id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_2089_0
|
I Norge var fisk en sentral ressurs for dem som bodde langs kysten. Selve fisket krevde heller ikke større investeringer i båt og utstyr enn det en familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikke bare for selvforsyning, men også som næring.
|
I Noreg var fisk ein sentral ressurs for dei som budde langs kysten. Sjølve fisket kravde heller ikkje større investeringar i båt og utstyr enn det ein familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikkje berre for sjølvforsyning, men òg som næring.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_5
|
For å få inntekter fra fisket måte fiskerne selge fisken til noen som kunne få den ut på det internasjonale markedet. På 1500- og 1600-tallet dro de selv hele den lange veien til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettigheter.
|
For å få inntekter frå fisket måte fiskarane selje fisken til nokon som kunne få han ut på den internasjonale marknaden. På 1500- og 1600-talet drog dei sjølve heile den lange vegen til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_10
|
Takket være justisprotokollen, som oppbevares ved Statsarkivet i Trondheim, finnes det en detaljert beskrivelse av hva som ble berget, og hvordan bergingsarbeidet foregikk. Ifølge datidens lover ble det holdt sjøforklaring den 12. desember 1725 ved Sunnmøre sorenskriveri. Sorenskriveriet var den domstolen som avgjorde lokale saker. Sorenskriverkontorene eksisterer fremdeles.
|
Takk vere justisprotokollen, som er lagra ved Statsarkivet i Trondheim, finst det ei detaljert oversikt av kva som vart berga, og korleis bergingsarbeidet gjekk føre seg. Ifølgje lovene den gongen vart det halde sjøforklaring den 12. desember 1725 ved Sunnmøre sorenskriveri. Sorenskriveriet var den domstolen som avgjorde lokale saker. Sorenskrivarkontora eksisterer framleis.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2089_10
|
Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.
|
Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vaks likevel gjennom heile perioden. Grunnen var at mange flytta til byane eller tok arbeid som gjorde at dei ikkje lenger kunne vere sjølvforsynte. I tillegg førte krigføringa til etterspørsel etter billige matforsyningar til soldatane. Tørrfisk var òg viktig som matforsyning til den stadig veksande slavebefolkninga i Karibia, også i dei dansk-norske koloniane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2089_0
|
I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, så alle kunne hente den opp av havet. Bergen var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen.
|
I Noreg var fisk ein nesten uuttømmeleg ressurs for dei som budde langs kysten. Fisken var ikkje eigedommen til nokon, så alle kunne hente han opp av havet. Bergen var hovudsetet for fiskeeksporten gjennom heile perioden 1500–1800 og hadde vore det heilt frå mellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_meta_2089_0
|
I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten, fisk var en viktig eksportvare.
|
I Noreg var fisk ein nesten uuttømmeleg ressurs for dei som budde langs kysten, og fisk var ein viktig eksportvare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2080_0
|
Den økonomiske stormakten i Europa på 1600-tallet var Nederland. Landet markerte seg også med handelsposter i Asia og kolonier i Amerika.
|
Den økonomiske stormakta i Europa på 1600-talet var Nederland. Landet markerte seg også med handelspostar i Asia og koloniar i Amerika.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_8
|
I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. Tørrfisk, og etter hvert klippfisk, var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. Før reformasjonen, da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Heller ikke i uken før påske eller i forbindelse med dåp fikk de lov til å spise kjøtt.
|
I løpet av 1700-talet blei Sør-Europa ein viktigare marknad. Tørrfisk, og etter kvart klippfisk, var etterspurd der. Skiftet i marknaden kan forklarast med reformasjonen. Før reformasjonen, då Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å ete på fastedagar, altså onsdagar og fredagar. Heller ikkje i veka før påske eller i samband med dåp fekk dei lov til å ete kjøtt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_2
|
Med gården som fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det ble dårlige tider.
|
Med garden som fast utgangspunkt hadde familiane litt å greie seg med frå jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi forteneste nok til å sikre nødvendige matvarer og reiskapar, men òg til å skaffe seg luksusvarer. Eller ein kunne legge noko til sides til neste gong det vart dårlege tider.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_4
|
Nye fiskevarer kom til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Trana ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rogna ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.
|
Nye fiskevarer kom til ut gjennom perioden. Tran og rogn blei viktige eksportvarer. Trana blei brukt både som smurning, til dømes til hjul og akslingar, men òg som olje i lamper. Rogna blei eksportert til Frankrike. Der blei ho brukt som agn i den franske fiskerinæringa. Tilarbeidinga av fiskevarene skjedde i fiskeværa og blei ofte utført av kvinner og barn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_1
|
Innenfor den såkalte sirkumferensen hadde verket utvidede rettigheter til naturressursene og overfor befolkningen. Sirkumferens kommer av det latinske ordet cirkum som betyr «omfang/omkrets». Denne ble målt fra funngruven som var Gamle Storwartz i en radius på ca. 44 km.
|
Innanfor den såkalla sirkumferensen hadde verket utvida rettar til naturressursane og overfor befolkninga. Sirkumferens kjem av det latinske ordet cirkum som tyder «omfang/omkrins». Denne vart målt frå funngruva som var Gamle Storwartz i ein radius på ca. 44 km.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2080_0
|
I Europa bygget nederlenderne seg opp som fraktere, og gjennom sin strategiske beliggenhet ble landet også en omfordelingshavn. Varer som tømmer fra nord og vin fra sør, korn fra øst og tekstiler fra vest i Europa ble losset om og sendt ut igjen. Nederland ble en viktig mottaker av norsk tømmer, fisk og kobber, og i retur kom det mer luksuspregede varer som vin fra Sør-Europa. Nederlenderne begrenset likevel ikke handelsaktivitetene sine til Europa. De var aktive også i både Asia, Afrika og Amerika.
|
I Europa bygde nederlendarane seg opp som fraktarar, og gjennom at dei låg strategisk til, vart landet også ei omfordelingshamn. Varer som tømmer frå nord og vin frå sør, korn frå aust og tekstil frå vest i Europa vart lossa om og sende ut igjen. Nederland vart ein viktig mottakar av norsk tømmer, fisk og kopar, og i retur kom det meir luksusprega varer som vin frå Sør-Europa. Nederlendarane avgrensa likevel ikkje handelsaktivitetane sine til Europa. Dei var aktive også i både Asia, Afrika og Amerika.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_9
|
Utover våren og sommeren ble det funnet ulike varer og vrakrester fra dypet og fra strendene. Pengekistene var av størst interesse, og konsulen i Bergen var raskt ute med å kreve retten til verdiene som ble berget. Det ble berget fem kister med gull og sølvmynter, to av disse ble sendt til konsul Weinwech i Bergen før de var registrert av amtmannens menn. Den som organiserte arbeidet utover våren og sommeren, var Ole Olsen Hoxholmen Wiig.
|
Utover våren og sommaren vart det funne ulike varer og vrakrestar frå djupet og frå strendene. Pengekistene var av størst interesse, og konsulen i Bergen var raskt ute med å krevje retten til verdiane som vart berga. Det vart berga fem kister med gull og sølvmyntar, to av desse vart sende til konsul Weinwech i Bergen før dei vart registrerte av amtmannen sine menn. Han som organiserte arbeidet utover våren og sommaren, var Ole Olsen Hoxholmen Wiig.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2078_0
|
Den 8. mars 1725 forliser skipet Akerendam utenfor Runde på Sunnmøre. Skipet var eid av Det nederlandsk-ostindiske handelskompani.
|
Den 8. mars 1725 forliser skipet Akerendam utanfor Runde på Sunnmøre. Skipet var eigd av Det nederlandsk-ostindiske handelskompani.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_1
|
Bøndene langs kysten var oftest fiskerbønder, altså både bønder og fiskere. Det innebar at kvinnene ble igjen på gården og tok seg av husdyrene og dyrkinga av jorda, mens mennene dro til havs når det var sesong for fiske. Først dro de til relativt nære fiskebanker, men ut over 1600-tallet kunne for eksempel vestlandsfiskerne reise så langt nord som til Lofoten.
|
Bøndene langs kysten var oftast fiskarbønder, altså både bønder og fiskarar. Det innebar at kvinnene blei att på garden og tok seg av husdyra og dyrkinga av jorda, medan mennene drog til havs når det var sesong for fiske. Først drog dei til relativt nære fiskebankar, men utover 1600-talet kunne til dømes vestlandsfiskarane reise så langt nord som til Lofoten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2091_0
|
I løpet av 1500- og 1600-tallet ble mye av Norge avskoget. Tømmeret skulle møte europeisk etterspørsel etter trevirke.
|
I løpet av 1500- og 1600-talet blei mykje av Noreg avskoga. Tømmeret skulle møte europeisk etterspørsel etter trevirke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2089_7
|
På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av hanseatene. Men norske kjøpmenn, spesielt i Bergen, fikk etter hvert stadig større kontroll over fiskeeksporten.
|
På 1500- og 1600-talet gjekk fiskeeksporten til landa rundt Austersjøen. På 1500-talet var denne handelen framleis delvis kontrollert av hanseatane. Men norske kjøpmenn, spesielt i Bergen, fekk etter kvart stadig større kontroll over fiskeeksporten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2080_0
|
Den økonomiske stormakten i Europa på 1600-tallet var Nederland. Landet markerte seg også i andre deler av verden med handelsposter i Asia og kolonier i Amerika.
|
Den økonomiske stormakta i Europa på 1600-talet var Nederland. Landet markerte seg også i andre delar av verda med handelspostar i Asia og koloniar i Amerika.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2080_1
|
Nederlendernes suksess bunnet i måten de organiserte handelen på. De store, oversjøiske handelsekspedisjonene var kostnadskrevende og svært risikofylte. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var farefull. Det kunne ofte ta flere år før skipene, hvis de returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene. En viktig forutsetning var å spre den finansielle risikoen som ekspedisjonene utgjorde, på flere hender. Slik ble risikoen spredd, samtidig som handelskompaniet sikret seg penger til å sende ut flere ekspedisjoner.
|
Suksessen til nederlendarane botna i måten dei organiserte handelen på. Dei store, oversjøiske handelsekspedisjonane var kostnadskrevjande og svært risikofylte. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkjast, og ferda var farefull. Det kunne ofte ta fleire år før skipa, om dei returnerte, kom i hamn med varer som kunne dekkje utlegga. Ein viktig føresetnad var å spreie den finansielle risikoen som ekspedisjonane utgjorde, på fleire hender. Slik vart risikoen spreidd, samstundes som handelskompaniet sikra seg pengar til å sende ut fleire ekspedisjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2080_3
|
Når man snakker om europeernes aktivitet i Asia på denne tiden, er det viktig å huske at de var få sammenlignet med det store antallet, både lokale og andre, som var aktive i handelen i Asia. Hvilken betydning europeernes aktiviteter hadde i Asia på 1600- og 1700-tallet, diskuteres fremdeles av historikere. Det er klart at europeerne kom til som en ny aktør, og de hadde i mange tilfeller overlegne våpen, men siden de var få, måtte de hevde seg på andre måter. Innflytelsen de hadde, var derfor helt avhengig av deres evner og muligheter til å posisjonere seg i lokale konflikter. En vanlig brukt taktikk var å love våpen og krutt til en part i en lokal konflikt, i bytte mot privilegert handel med varer som det var etterspørsel etter i Europa.
|
Når ein snakkar om europearane sin aktivitet i Asia på denne tida, er det viktig å hugse at samanlikna med det store talet som var aktive i handelen i Asia, både lokale og andre, var europearane få. Kva europearane sine aktivietetar hadde å seie i Asia på 1600- og 1700-talet, blir framleis diskutert av historikarane. Det er klart at europearane kom til som ein ny aktør, og dei hadde i mange tilfelle overlegne våpen, men sidan dei var få, måtte dei hevde seg på andre måtar. Påverknaden dei hadde, var difor heilt avhengig av evnene og høva deira til å posisjonere seg i lokale konfliktar. Ein vanleg brukt taktikk var å love våpen og krut til ein part i ein lokal konflikt, i byte mot privilegert handel med varer som det var etterspurnad etter i Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2080_2
|
Det nederlandsk-ostindiske kompaniet etablerte utover 1600-tallet handelsposter i Asia, hvor Batavia i Indonesia var den fremste. Derfra styrte kompaniet all sin handelsaktivitet i Øst-Asia og sørget for at særlig laster med krydder og silke, og etter hvert te og porselen, kom tilbake til Europa. Det konkurrerte også blant annet med portugisere, engelskmenn og fra slutten av 1600-tallet også med skip sendt ut av Det dansk-ostindiske kompani; på dansk hetende Ostindisk Kompagni. Nederlenderne tapte terreng fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. England tok over som økonomisk stormakt, både i Europa og i fjerne strøk, og holdt den posisjonen til langt ut på 1800-tallet.
|
Det nederlandsk-ostindiske kompaniet etablerte utover 1600-talet handelspostar i Asia, med Batavia i Indonesia som den fremste. Derifrå styrte kompaniet all handelsaktiviteten sin i Aust-Asia, og sytte for at særleg laster med krydder og silke, og etter kvart te og porselen, kom tilbake til Europa. Det konkurrerte også mellom anna med portugisarar, engelskmenn og frå slutten av 1600-talet også med skip sende ut av Det dansk-ostindiske kompani; på dansk heitande Ostindisk Kompagni. Nederlendarane tapte terreng frå slutten av 1600-talet og byrjinga av 1700-talet av. England tok over som økonomisk stormakt, både i Europa og i fjerne strok, og heldt den posisjonen langt ut på 1800-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2094_3
|
Røros kobberverk hadde egne lover og eget rettsapparat som gjaldt innenfor sirkumferensen. Dette fikk ikke bare innvirkning på selve driften av verket, men også på livet til menneskene som bodde innenfor verkets område. Pliktarbeidet var lønnet, men betalingen var ofte varer som ble prissatt av kobberverket. Dette førte flere ganger til konflikter mellom verksledelsen og arbeiderne.
|
Røros koparverk hadde eigne lover og eige rettsapparat som gjaldt innanfor sirkumferensen. Dette fekk ikkje berre innverknad på sjølve drifta av verket, men også på livet til menneska som budde innanfor verksområdet. Pliktarbeidet var lønna, men betalinga var ofte varer som vart prissette av koparverket. Dette førte fleire gonger til konfliktar mellom verksleiinga og arbeidarane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2078_11
|
De 200 døde etter forliset er tildelt liten plass i justisprotokollen. Samtlige døde etter forliset ble funnet nakne. Dette er underlig, da man kan anta at mannskapet på Akerendam var godt kledd for en vinterstorm i Nordsjøen. Vrakrestene etter Akerendam lå inntil kysten av Runde på mellom 10 og 18 meters dyp.
|
Dei 200 døde etter forliset er tildelt liten plass i justisprotokollen. Alle døde etter forliset vart funne nakne. Dette er underleg, då ein kan rekne med at mannskapet på Akerendam var godt kledde for ein vinterstorm i Nordsjøen. Vrakrestane etter Akerendam låg inntil kysten av Runde på mellom 10 og 18 meters djupn.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2094_0
|
Kobberverket var selve grunnlaget for framveksten av bergstaden Røros. I 1644 ble det satt i gang prøvedrift, og i 1646 fikk verket sine første privilegier. Gruvedriften fortsatte helt fram til 1977. Disse 300 årene skulle sette varige spor i Rørosområdets befolkning og landskap.
|
Koparverket var sjølve grunnlaget for framveksten av bergstaden Røros. I 1644 vart det sett i gang prøvedrift, og i 1646 fekk verket sine første privilegium. Gruvedrifta held fram heilt fram til 1977. Desse 300 åra skulle setje varige spor i befolkninga og landskapet i Rørosområdet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2075_8
|
Selv om engelskmennene var de dominerende kolonistene i Nord-Amerika, var også andre land engasjert. Nederland sendte tidlig kolonister, det samme gjorde Sverige og Frankrike. De nederlandske og svenske koloniene ble etter hvert tatt opp i de engelske, mens de franske koloniene ble det som vi i dag kjenner som Canada.
|
Sjølv om engelskmennene var dei dominerande kolonistane i Nord-Amerika, var òg andre land engasjerte. Nederland sende tidleg kolonistar, det same gjorde Sverige og Frankrike. Dei nederlandske og svenske koloniane blei etter kvart tekne opp i dei engelske, medan dei franske koloniane blei det som vi i dag kjenner som Canada.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2046_1
|
Den norske kongefamilien begynner å bli en mektig familie. Kong Håkon 6. styrer Norge og Vest-Sverige, og dronning Margrete styrer Danmark for sønnen Olav.
|
Den norske kongefamilien tek til å bli ein mektig familie. Kong Håkon 6. styrer Noreg og Vest-Sverige, og dronning Margrete styrer Danmark for sonen Olav.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2075_0
|
Freden med spanjolene reduserte også faren for sjørøvere og kapring. Det gjorde reisen over havet mindre farefull. Kontinentet ble dermed mer attraktivt for de nye bosetterne, som ønsket å søke lykken eller rømme fra den «gamle verden», som Europa ble kalt.
|
Freden med spanjolane reduserte òg faren for sjørøvarar og kapring. Det gjorde reisa over havet mindre farefull. Kontinentet blei dermed meir attraktivt for dei nye busetjarane, som ville søkje lykka eller rømme frå den «gamle verda», som Europa blei kalla.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_5
|
Flere alvorlige konflikter mellom eierne og arbeiderne tvang til slutt myndighetene i København til å opprette det Nordenfjeldske bergamt. Bergverket fikk da nye eiere som hovedsakelig besto av storkjøpmenn i Trondheim.
|
Fleire alvorlege konfliktar mellom eigarane og arbeidarane tvinga til slutt styresmaktene i København til å opprette det Nordenfjeldske bergamt. Bergverket fekk då nye eigarar som hovudsakleg var storkjøpmenn i Trondheim.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2089_6
|
Ut over 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.
|
Utover på 1700-talet blei det meir vanleg at kjøpmennene sjølve drog dit fisket gjekk føre seg. Dei kunne òg sende representantar som slo seg ned som gjestgivarar eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskarane slapp dei lange reisene. Men kjøpmannen fekk stor makt, sidan han var den einaste folk kunne selje fisken til, eller kjøpe nødvendige varer frå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_7
|
Kundene som kjøpte jordbruksprodukter, var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.
|
Kundane som kjøpte jordbruksprodukt, var då dei som hadde gardar som var for små eller karrige til å vere sjølvforsynte. Kundane kunne òg vere folk som valde å engasjere seg i ei av dei framveksande næringane og derfor ikkje sjølve hadde tid til å produsere nok mat til å vere sjølvforsynte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_intro_2091_0
|
De første skriftlige kildene om norsk trelasteksport stammer fra 1200-tallet. Men det er først fra 1500-tallet at vi kan snakke om noe særlig omfang. I løpet av 1500- og 1600-tallet ble mye av Norge avskoget. Tømmeret ble felt for å møte den europeiske etterspørselen etter trevirke.
|
Dei første skriftlege kjeldene om norsk trelasteksport stammar frå 1200-talet. Men det er først frå 1500-talet at vi kan snakke om noko særleg omfang. I løpet av 1500- og 1600-talet blei mykje av Noreg avskoga. Tømmeret blei felt for å møte den europeiske etterspørselen etter trevirke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_4
|
Om bord på Akerendam antar man at det var rundt 200 personer. Mannskapet utgjorde en tredel av disse. De andre skulle til Ostindia i kompaniets tjeneste, hovedsakelig som soldater. Vanlig tjenestetid for matroser og soldater i kompaniet var tre til fem år. Bare en tredel av de som reiste ut, overlevde sin tjenestetid. De fleste av de som døde, døde av sykdom.
|
Om bord på Akerendam reknar ein med at det var rundt 200 personar. Mannskapet utgjorde ein tredel av desse. Dei andre skulle til Ostindia i teneste for kompaniet, hovudsakleg som soldatar. Vanleg tenestetid for matrosar og soldatar i kompaniet var tre til fem år. Berre ein tredel av dei som reiste ut, overlevde tenestetida si. Dei fleste av dei som døydde, døydde av sjukdom.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2098_5
|
I samme periode kom det også forbedringer i jordbruksteknologien. Blant annet ble det utviklet bedre redskaper og bedre metoder for vanning, gjødsling, dyrkingsrutiner og lagring av korn og såkorn. Forbedringene ser vi i økt kornproduksjon, men også i økt produksjon av melk og kjøtt.
|
I samme periode kom det òg forbetringar i jordbruksteknologien. Mellom anna blei det utvikla betre reiskapar og betre metodar for vatning, gjødsling, dyrkingsrutinar og lagring av korn og såkorn. Forbetringane ser vi i aukande kornproduksjon, men òg i aukande produksjon av mjølk og kjøtt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_9
|
I 1977 begjærte Røros kobberverk seg konkurs. Røros kom på UNESCO sin verdensarvliste som første industristed i 1980. I dag er turisme den viktigste næringen i Rørosområdet, en næring som er tuftet på over 300 år med gruvedrift.
|
I 1977 melde Røros koparverk seg konkurs. Røros kom på UNESCO si verdsarvliste som første industristad i 1980. I dag er turisme den viktigaste næringa i Rørosområdet, ei næring som er tufta på over 300 år med gruvedrift.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_8
|
Kobberprisene ble stadig lavere i takt med dårlige tider og økte arbeiderlønninger utover på 1900-tallet. Bortsett fra et stort oppsving i kobberprisene under første verdenskrig, var det vanskelige tider for verket.
|
Koparprisane vart stadig lågare i takt med dårlege tider og auka arbeidarlønningar utover på 1900-talet. Bortsett frå eit stort oppsving i koparprisane under fyrste verdskrigen, var det vanskelege tider for verket.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_intro_2098_0
|
Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntektskilde.
|
Jordbruk var det viktigaste levebrødet for hovuddelen av den norske befolkninga gjennom heile perioden 1500–1800. Gardane kunne vere meir eller mindre sjølvforsynte, men for mange var sal av overskot frå jordbruket også ei viktig inntektskjelde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2091_6
|
Hvem som fikk selge trelast til utlandet, ble fra 1688 begrenset av «sagbruksprivilegiet». I denne ordningen lå det at bare eiere av en av de 700 sagene med «privilegium» (spesiell tillatelse) for å sage tømmer til eksport, fikk selge til utlandet. I praksis innebar sagbruksprivilegiet at det vokste fram en mektig gruppe handelsmenn som kontrollerte utenrikshandelen i byene. Som eneste salgsledd for tømmer kom de også i en maktposisjon overfor bondebefolkningen. Sagbruksprivilegiet ble opprettholdt fram til siste halvdel av 1800-tallet.
|
Kven som fekk selje trelast til utlandet, blei frå 1688 avgrensa av «sagbruksprivilegiet». I denne ordninga låg det at berre eigarar av ei av dei 700 sagene med «privilegium» (spesielt løyve) for å sage tømmer til eksport, fekk selje til utlandet. I praksis innebar sagbruksprivilegiet at det voks fram ei mektig gruppe handelsmenn som kontrollerte utanrikshandelen i byane. Som einaste salsledd for tømmer kom dei òg i ein maktposisjon overfor bøndene. Sagbruksprivilegiet blei halde oppe fram til siste halvdel av 1800-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_0
|
Hvem som eide skipene, varierte over tid. I den tidligste perioden var det stort sett utenlandske skip som kom til Norge. På 1700-tallet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter fra frakten sørget dermed for fortjeneste for norske eiere. Lønnen gikk til norske matroser, og bestillinger på leveranser av proviant, tauverk eller skipsbygging gikk i større grad til norske produsenter og handelsfolk.
|
Kven som åtte skipa, varierte over tid. I den tidlegaste perioden var det stort sett utanlandske skip som kom til Noreg. På 1700-talet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter frå frakta sytte dermed for forteneste for norske eigarar. Lønna gjekk til norske matrosar, og bestillingar på leveransar av proviant, tauverk eller skipsbygging gjekk i større grad til norske produsentar og handelsfolk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2091_9
|
I løpet av noen år ville inntektene bli store nok til å kjøpe et mindre gårdsbruk. Det er likevel viktig å presisere at langt fra alle hadde tilgang til skog. Det var bare de skogeiende bøndene, eller de som var leilendinger med rett til å drive hogst, som kunne ta ut tømmer. Andre måtte eventuelt nøye seg med å ta seg arbeid hos skogeierne.
|
Det er likevel viktig å presisere at langt frå alle hadde tilgang til skog. Det var berre dei skogeigande bøndene, eller dei som var leiglendingar med rett til å drive hogst, som kunne ta ut tømmer. Andre måtte eventuelt nøye seg med å ta seg arbeid hos skogeigarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2099_0
|
Sjøfarten var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland.
|
Sjøfarten var viktig fordi han frakta varene frå produsentane til marknader både i inn- og utland.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_6
|
Langs kysten gikk det også mindre båter som sørget for vareutveksling og leveringer mellom de norske havnene. Denne innenriksfrakten var viktig for å fordele varer fra Danmark og utlandet videre i Norge.
|
Langs kysten gjekk det òg mindre båtar som sytte for vareutveksling og leveringar mellom dei norske hamnene. Denne innanriksfrakta var viktig for å fordele varer frå Danmark og utlandet vidare i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2101_1
|
Derimot ser det ut til å ha vært lite kontakt mellom de større regionene. Dette kan delvis forklares ved at Trøndelag og Bergen gjennom mye av 1700-tallet hadde privilegert tilgang til å handle med Nord-Norge. Dette gjorde at folk i nord ikke reiste til for eksempel Østlandet for å kjøpe varer, men heller til Bergen eller Trondheim.
|
Derimot ser det ut til å ha vore lite kontakt mellom dei større regionane. Delvis kan vi forklare dette ved at Trøndelag og Bergen gjennom mykje av 1700-talet hadde privilegert tilgang til å handle med Nord-Noreg. Dette gjorde at folk i nord ikkje reiste til til dømes Austlandet for å kjøpe varer, men heller til Bergen eller Trondheim.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_5
|
Frakten til andre deler av Danmark-Norge foregikk gjerne med mindre skip. Reisen til Danmark var kort, og skipene kunne ta flere turer i løpet av en sesong. Østlandet og Sørlandet hadde mye kontakt med Danmark, mens Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Fra Bergen gikk flere skip til og fra Island. Mellom Norge og de dansk-norske koloniene i Karibia gikk det få skip, men de som gikk, ser ofte ut til å ha startet i Arendal.
|
Til å frakte varer til andre delar av Danmark-Noreg brukte ein gjerne mindre skip. Reisa til Danmark var kort, og skipa kunne ta fleire turar i løpet av ein sesong. Austlandet og Sørlandet hadde mykje kontakt med Danmark, medan Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Frå Bergen gjekk fleire skip til og frå Island. Mellom Noreg og dei dansk-norske koloniane i Karibia gjekk det få skip, men dei som gjekk, ser ofte ut til å ha starta i Arendal.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2091_7
|
For bøndene i skogsområdene var arbeidet i skogen en binæring, det vil si en næring som de kombinerte med gårdsdriften. Tømmerhogsten fungerte altså som en ekstrainntekt ved siden av jordbruket. For bonden var dilemmaet at dersom han felte all skogen, ville det ta mange tiår før trærne vokste opp igjen. I denne perioden ville han ikke få inntekter. Mye tyder på at mange skogeiere først og fremst tenkte på å hente ut et stort utbytte med en gang, snarere enn å tenke på skogvern og planlagt uthogging. Særlig på slutten av 1700-tallet var det også mange som spekulerte i skogeiendom. De kjøpte da skogsområder, snauhogde dem for eksport, og så solgte de eiendommene videre.
|
For bøndene i skogsområda var arbeidet i skogen ei attåtnæring, det vil seie ei næring som dei kombinerte med gardsdrifta. Tømmerhogsten fungerte altså som ei ekstrainntekt ved sida av jordbruket. For bonden var dilemmaet at dersom han felte all skogen, ville det ta mange tiår før trea voks opp att. I denne perioden ville han ikkje få inntekter. Mykje tyder på at mange skogeigarar først og fremst tenkte på å hente ut eit stort utbytte med ein gong, snarare enn å tenkje på skogvern og planlagd uthogging. Særleg på slutten av 1700-talet var det òg mange som spekulerte i skogeigedom. Dei kjøpte då skogsområde, snauhogde dei for eksport, og så selde dei eigedommane vidare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_0
|
Bergverksbyen vokste fram der det i 1644 var fem gårder. Etter hvert som byen ble utvidet, kom befolkningen til å bestå av innflyttere. I hovedsak var disse fra naboregionene, men det var også innslag fra fjernere steder. Arbeiderne kom fra bonde- og småkårsbefolkningen. Verksadministrasjonen, bergverksspesialistene og embetsfolkene kom i hovedsak fra overklassen og bykulturer i Danmark og Tyskland.
|
Bergverksbyen voks fram der det i 1644 var fem gardar. Etter kvart som byen vart utvida, kom befolkninga til å bestå av innflyttarar. I hovudsak var desse frå naboregionane, men det var også innslag frå fjernare stader. Arbeidarane kom frå bonde- og småkårsbefolkninga. Verksadministrasjonen, bergverksspesialistane og embetsfolka kom i hovudsak frå overklassen og bykulturar i Danmark og Tyskland.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2094_0
|
Kobberverket var grunnlaget for framveksten av bergstaden Røros. Gruvedriften startet på midten av 1600-tallet og fortsatte i 300 år.
|
Koparverket var grunnlaget for framveksten av bergstaden Røros. Gruvedrifta starta på midten av 1600-talet og held fram i 300 år.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_0
|
Som jordbruksland er Norge karrig. Karrig betyr at jorda ikke er dyrkbar eller gir lite avkastning. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på Østlandet, på Jæren og i Trøndelag. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.
|
Som jordbruksland er Noreg karrig. Karrig vil seie at jorda gir lite eller inga avkastning. Berre om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. Dei beste jordbruksområda finn vi på Austlandet, på Jæren og i Trøndelag. I desse områda har det vore mykje korndyrking, særleg av bygg og havre. Overskotskorn frå desse områda blei selt til andre delar av landet og var dermed ei god inntektskjelde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2100_0
|
Dette var blant annet tanken bak korn- og jernmonopolene. Danmark hadde bedre forutsetninger for korndyrking, mens Norge hadde jern. Handel mellom rikets deler var også beskyttet ved at den ikke var pålagt toll, slik handel med utlandet var.
|
Dette var mellom anna tanken bak korn- og jarnmonopola. Danmark hadde betre føresetnader for korndyrking, medan Noreg hadde jarn. Handel mellom delane i riket var også verna ved at denne ikkje var pålagd toll, slik handel med utlandet var.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_4
|
Fra 1500 til 1800 økte jordbruksproduksjonen kraftig og klarte dermed å holde tritt med befolkningsveksten. Dette var mulig fordi folk igjen tok i bruk landområder som hadde ligget brakk etter svartedauden på 1300-tallet.
|
Frå 1500 til 1800 auka jordbruksproduksjonen kraftig og greidde dermed å halde tritt med folkeveksten. Dette var mogleg fordi folk igjen tok i bruk landområde som hadde lege brakk etter svartedauden på 1300-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2094_2
|
Privilegiene innebar at verket hadde rett til å utvinne samtlige malmforekomster og til naturressurser som gruvedriften var avhengig av. Dette var skogvirke til fyrsetning i gruvene og til smelteovnene. Videre retten til å utbygge vassdrag for å drive vannhjul. Disse drev heiser og pumper. Det mest drastiske var dessuten pliktarbeidet som menneskene innenfor sirkumferensen måtte utføre.
|
Privilegia innebar at verket hadde rett til å utvinne alle malmførekomstar og til naturressursar som gruvedrifta var avhengig av. Dette var skogvirke til fyrsetjing i gruvene og til smelteomnane. Vidare retten til å byggje ut vassdrag for å drive vasshjul. Desse dreiv heisar og pumper. Det mest drastiske var dessutan pliktarbeidet som menneska innanfor sirkumferensen måtte utføre.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_article_2094_6
|
Bortsett fra et nytt krigsoverfall fra svenskene i 1718, var det overskudd ved verket gjennom hele 1700-tallet. Under revolusjons- og Napoleonskrigene steg overskuddet til store høyder, og bergverket var kanskje den beste forretningen i datidens Norge. I tråd med økt drift vokste også arbeidsstokken til et par tusen mann. Dette var igjen medvirkende til Trondheims økonomiske framgang på 1700-tallet.
|
Bortsett frå eit nytt krigsoverfall frå svenskane i 1718, var det overskot ved verket gjennom heile 1700-talet. Under revolusjons- og Napoleonskrigane steig overskotet til store høgder, og bergverket var kanskje den beste forretninga i Noreg på den tida. I tråd med auka drift voks også arbeidsstokken til eit par tusen mann. Dette var igjen medverkande til den økonomiske framgangen for Trondheim på 1700-talet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2101_4
|
Noen tollsteder ser ut til å ha vært omlastningspunkter enten for utenlandske varer, for varer som kom fra Danmark, eller fra andre deler av Norge. Med et stort antall skipsanløp, peker særlig Langesund, Arendal og Risør seg ut som slike havner. Fra disse havnene ble varene så fraktet videre til andre steder i Norge, og muligens også Danmark.
|
Somme tollstader ser ut til å ha vore omlastingspunkt anten for utanlandske varer, for varer som kom frå Danmark, eller frå andre delar av Noreg. Med eit stort tal skipsanløp peikar særleg Langesund, Arendal og Risør seg ut som slike hamner. Frå desse hamnene vart varene så frakta vidare til andre stader i Noreg, og moglegvis også Danmark.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_7
|
Når folk skulle handle utenfor egen region, måtte de kjenne de lokale mål- og vektenhetene. Eller de konverterte til enten «københavnsk» eller «kølnsk» vekt (vektenhet brukt i Köln). Konverteringen var særlig brukt i forbindelse med betaling av skatt. Men det var lett å regne feil, ta høye gebyrer eller kanskje stikke noe i egen lomme når man konverterte. Det skjedde særlig når personen som skulle samle inn pengene, hadde sterkest lojalitet til den lokale lensherren, og ikke til kongen.
|
Når folk skulle handle utanfor eigen region, måtte dei kjenne dei lokale mål- og vekteiningane. Eller dei konverterte til anten «københavnsk» eller «kølnsk» vekt (vekteining brukt i Köln). Konverteringa var særleg brukt i samband med betaling av skatt. Men det var lett å rekne feil, ta høge gebyr eller kanskje stikke noko i eiga lomme når ein konverterte. Det skjedde særleg når personen som skulle samle inn pengane, hadde sterkast lojalitet til den lokale lensherren, og ikkje til kongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2104_0
|
Her kan du se en kort undervisningsfilm som viser en enkel oversikt over handelen i Norge på 1700-tallet.
|
Her kan du sjå ein kort undervisningsfilm som viser ei enkel oversikt over handelen i Noreg på 1700-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_3
|
Med svartedauden fikk vi en stor befolkningsnedgang, som det tok lang tid å bygge opp igjen. Med færre folk ble mange gårder ikke lenger drevet og ble såkalte ødegårder. Men fra 1500-tallet fikk vi en eksplosjon i befolkningsveksten. Mellom 1500 og 1650 tredoblet folketallet seg.
|
Med svartedauden fekk vi ein stor befolkningsnedgang, som det tok lang tid å bygge opp igjen. Med færre folk blei mange gardar ikkje lenger drivne og blei såkalla audegardar. Men frå 1500-talet fekk vi ein eksplosjon i befolkningsveksten. Mellom 1500 og 1650 tredobla folketalet seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2099_0
|
Sjøfarten var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland. Som næring vokste sjøfarten alt fra 1500-tallet, men særlig sterkt på 1600- og 1700-tallet, i takt med økt handelsaktivitet i Europa og ellers i verden.
|
Sjøfarten var viktig fordi han frakta varene frå produsentane til marknader både i inn- og utland. Som næring voks sjøfarten alt frå 1500-talet, men særleg sterkt på 1600- og 1700-talet, i takt med større handelsaktivitet i Europa og elles i verda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_article_2094_7
|
I 1878 ble Rørosbanen åpnet, og en ny epoke startet for bergverket. Man gikk dessuten over fra trekull til steinkull og koks til smelteprosessen. Dermed ble det slutt på kullbrenningen og kullkjøringen, noe som hadde vært en viktig næringskilde for flere hundre gårdbrukere.
|
I 1878 vart Rørosbanen opna, og ein ny epoke starta for bergverket. Ein gjekk dessutan over frå trekol til steinkol og koks til smelteprosessen. Dermed vart det slutt på kolbrenninga og kolkøyringa, noko som hadde vore ei viktig næringskjelde for fleire hundre gardbrukarar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_4
|
Utenrikshandelen krevde store skip og mye kapital, for skipene måtte ofte være på havet i lang tid. Handelen hadde en særlig stor oppgang på 1700-tallet, fordi Danmark-Norge var en av få nøytrale stater i et Europa preget av ufred. Dansk-norske skip fikk dermed tilgang til havner i de landene som lå i krig, mens konkurrenter som deltok i krigene, ble holdt utenfor. De norske skipene utnyttet dette ved å ta på seg fraktoppdrag for de krigførende landenes varer.
|
Utanrikshandelen kravde store skip og mykje kapital, for skipa måtte ofte vere på havet i lang tid. Handelen hadde ein særleg stor oppgang på 1700-talet, fordi Danmark-Noreg var ein av få nøytrale statar i eit Europa prega av ufred. Dansk-norske skip fekk dermed tilgang til hamner i dei landa som låg i krig, medan konkurrentar som var med i krigane, blei haldne utanfor. Dei norske skipa utnytta dette ved å ta på seg fraktoppdrag for varer frå dei krigførande landa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_2
|
Sjøfarten sysselsatte særlig unge menn fra kysten, men mange fra innlandet søkte også lykken som sjømenn. Siden sjøfarten hovedsakelig sikret arbeid i sommermånedene, måtte de finne annet arbeid om vinteren. Noen av dem søkte da tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. En del ble også igjen langs kysten og fikk arbeid ved skipsverftene, som vokste fram utover 1700-tallet.
|
Sjøfarten sysselsette særleg unge menn frå kysten, men mange frå innlandet søkte òg lykka som sjømenn. Sidan sjøfarten i hovudsak sikra arbeid i sommarmånadene, måtte dei finne anna arbeid om vinteren. Nokre av dei søkte då tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. Ein del blei òg verande langs kysten og fekk arbeid ved skipsverfta, som voks fram utover 1700-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_article_2108_4
|
Baltikum og Nord-Tyskland leverte korn også til sønnenfjelske Norge når Danmark ikke var i stand til det, og kongen hadde gitt dispensasjon.
|
Baltikum og Nord-Tyskland leverte korn også til sønnafjelske Noreg når Danmark ikkje var i stand til det, og kongen hadde gitt dispensasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2101_3
|
Øst- og Sørlandet og de andre regionene hadde heller ikke mye kontakt med Vest- og Nord-Norge, eller Trøndelag. Fra vest til øst ble det fraktet noe fiskevarer, samt talg og tran som særlig ble brukt til produksjon av lys. I retur kom det blant annet jernvarer.
|
Aust- og Sørlandet og dei andre regionane hadde heller ikkje mykje kontakt med Vest- og Nord-Noreg, eller Trøndelag. Frå vest til aust vart det frakta noko fiskevarer, samt talg og tran som vart brukt særleg til produksjon av lys. I retur kom det mellom anna jarnvarer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_article_2102_0
|
Det var fire stiftamt i Norge: Akershus, Stavanger (fra 1682 Kristiansand), Bergenhus og Trondheim. Under stiftamtene lå amtene. I 1670 var det 12 amt, i 1814 var antallet økt til 18. I tiden etter 1660 holdt kongen og sentraladministrasjonen hardt på kontrollen, men utover 1700-tallet ble det etter hvert mer lokalt selvstyre.
|
Det var fire stiftamt i Noreg: Akershus, Stavanger (frå 1682 Kristiansand), Bergenhus og Trondheim. Under stiftamta låg amta. I 1670 var det 12 amt, i 1814 hadde talet auka til 18. I tida etter 1660 heldt kongen og sentraladministrasjonen hardt på kontrollen, men utover 1700-talet blei det etter kvart meir lokalt sjølvstyre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_5
|
Nederland, og da særlig Amsterdam, var en viktig handelspartner for Norge gjennom hele 1600-tallet, og også 1700-tallet (se undervisningsopplegg 1). Fra Østlandet og Sørlandet ble det skipet ut tømmer, da særlig bjelker som nederlenderne selv saget til stokker som ble brukt til å bygge diker, havner, hus og møbler i Nederland. Gjennom 1600-tallet hadde Vestlandet også solgt mye tømmer til Nederland, men på 1700-tallet var denne delen av kysten så avskoget at det ikke lenger var mulig. Fiskevarer hadde tatt over i Bergen, mens man fra Trondheim i tillegg til fisk, også eksporterte kobber til nederlenderne. Fisken og kobberet ble delvis brukt i Nederland, men en del ble solgt videre.
|
Nederland, og då særleg Amsterdam, var ein viktig handelspartnar for Noreg gjennom heile 1600-talet, og også 1700-talet (sjå undervisningsopplegg 1). Frå Austlandet og Sørlandet vart det skipa ut tømmer, då særleg bjelkar som nederlendarane sjølve saga til stokkar som vart brukte til å byggje dike, hamner, hus og møblar i Nederland. Gjennom 1600-talet hadde Vestlandet også selt mykje tømmer til Nederland, men på 1700-talet var denne delen av kysten så avskoga at det ikkje lenger var mogleg. Fiskevarer hadde teke over i Bergen, medan ein frå Trondheim i tillegg til fisk også eksporterte koppar til nederlendarane. Fisken og kopparet vart delvis brukt i Nederland, men ein del vart også selt vidare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2101_2
|
Mellom Bergen og Trondheim var det heller ikke mye kontakt. Noe av årsaken kan være at de produserte mange av de samme varene, og derfor ikke trengte kontakten.
|
Mellom Bergen og Trondheim var det heller ikkje mykje kontakt. Noko av grunnen kan vere at dei produserte mange av dei same varene, og derfor ikkje trong kontakten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_3
|
Allmennskolen i Norge er nøye knyttet til forskriftene om konfirmasjon, som kom i 1736. Gjennom konfirmasjonsundervisningen ville staten sørge for at den oppvoksende slekten hadde samme forståelse av kristendommen. Forståelsen skulle selvsagt falle sammen med den forståelsen av troen som kongen og staten hadde. Sentrale undervisningsmål var derfor troskap til kongen, fedrelandet og autoritetene i samfunnet. Med autoriteter menes statens embetsmenn, men også foreldre.
|
Allmennskulen i Noreg er nøye knytt til forskriftene om konfirmasjon, som kom i 1736. Gjennom konfirmasjonsundervisninga ville staten syte for at den oppveksande slekta hadde same forståing av kristendommen. Forståinga skulle sjølvsagt falle saman med den forståinga av trua som kongen og staten hadde. Sentrale undervisningsmål var derfor truskap til kongen, fedrelandet og autoritetane i samfunnet. Med autoritetar meiner vi staten sine embetsmenn, men òg foreldre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_article_2102_6
|
Litt forenklet kan vi si at før eneveldet hadde hver region hatt sitt eget målesystem. I Norge hadde for eksempel kornmålene variert. Kjøpte du en tønne korn i Bergen, fikk du ikke den samme vekten som i Trondheim eller Oslo. Og ingen av dem var like det de brukte på Sjælland eller på Island.
|
Litt forenkla kan vi seie at før eineveldet hadde kvar region hatt sitt eige målesystem. I Noreg hadde til dømes kornmåla variert. Kjøpte du ei tønne korn i Bergen, fekk du ikkje den same vekta som i Trondheim eller Oslo. Og ingen av dei var like det dei brukte på Sjælland eller på Island.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_4
|
Konfirmasjonen ble et ritual som de unge måtte igjennom for å kunne tre inn i de voksnes rekker. De fikk undervisning i kristendom, men for å få bedre kjennskap til Bibelen måte de også kunne lese! Fra 1739 ble det derfor innført en lov om allmueskoler på landet. Loven innførte et skolesystem der alle fikk undervisning i kristendom og lesing, og dessuten i skriving og regning. De to siste fagene var frivillige. Det ble også undervist i geografi og historie, og der det var aktuelt, også i morsmål.
|
Konfirmasjonen blei eit ritual som dei unge måtte igjennom for å kunne tre inn i dei vaksne sine rekkjer. Dei fekk undervisning i kristendom, men for å få betre kjennskap til Bibelen måte dei òg kunne lese! Frå 1739 blei det derfor innført ei lov om allmugeskular på landet. Lova innførte eit skulesystem der alle fekk undervisning i kristendom og lesing, og dessutan i skriving og rekning. Dei to siste faga var frivillige. Det blei òg undervist i geografi og historie, og der det var aktuelt, også i morsmål.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2102_0
|
I løpet av tiårene etter innføringen av arveeneveldet satte kongen i verk store endringer i administrasjonen av riket.
|
I løpet av tiåra etter innføringa av arveeineveldet sette kongen i verk store endringar i administrasjonen av riket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2100_1
|
Handelen med Danmark var særlig tett på Øst- og Sørlandet. Disse områdene handlet også mye med hertugdømmene Slesvig og Holstein. Avstanden til disse delene av riket var kort, så det å reise fram og tilbake i årets varme måneder var enkelt. At kornmonopolet påla Sør-Norge å kjøpe kornet sitt fra Danmark eller hertugdømmene, motiverte også mye av denne handelen. For Vestlandet og lenger nordover, der man fritt kunne kjøpe korn på det internasjonale markedet, og der reiseveien til broderlandet og hertugdømmene var mye lengre, var kontakten også langt mindre.
|
Handelen med Danmark var særleg tett på Aust- og Sørlandet. Desse områda handla også mykje med hertugdømma Slesvig og Holstein. Avstanden til desse delane av riket var kort, så det å reise fram og tilbake i dei varme månadene i året var enkelt. At kornmonopolet påla Sør-Noreg å kjøpe kornet sitt frå Danmark eller hertugdømma, motiverte også mykje av denne handelen. For Vestlandet og lenger nordover, der ein fritt kunne kjøpe korn på den internasjonale marknaden, og der reisevegen til brorlandet og hertugdømma var mykje lengre, var kontakten også langt mindre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2105_0
|
Noe av det var laget i Europa, annet kom fra Asia, Karibia eller Amerika. I bytte gikk det fiskevarer, tømmer, jern og skinnvarer ut av landet. Slik endte norsk fisk på spanske bord, norsk tømmer som britiske gulv og norsk jern som spiker på skip som reiste til den andre siden av kloden.
|
Noko av det var laga i Europa, anna kom frå Asia, Karibia eller Amerika. I byte gjekk det fiskevarer, tømmer, jarn og skinnvarer ut av landet. Slik enda norsk fisk på spanske bord, norsk tømmer som britiske golv og norsk jarn som spiker på skip som reiste til andre sida av kloten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2101_0
|
De fleste norske havner handlet i all hovedsak med andre deler av landet og ofte med havner som lå i nærheten.
|
Dei fleste norske hamner handla i all hovudsak med andre delar av landet og ofte med hamner som låg i nærleiken.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2100_0
|
I Danmark-Norge skulle hver landsdel produsere det den var best egnet for og deretter bytte varer med andre deler av riket.
|
I Danmark-Noreg skulle kvar landsdel produsere det han var best eigna for og deretter byte varer med andre deler av riket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2100_0
|
Danmark-Norge førte en helstatspolitikk, dvs. at den så alle rikets deler som en helhet som sammen skulle støtte hverandre. I handelen og produksjonen innebar det at hver landsdel skulle produsere det den hadde naturlige fortrinn for, og så bytte disse med andre deler av riket.
|
Danmark-Noreg førte ein heilstatspolitikk, dvs. at staten såg alle delane av riket som ein heilskap som saman skulle støtte kvarandre. I handelen og produksjonen ville det seie at kvar del skulle produsere kva dei hadde naturlege fortrinn for, og så byte desse med andre delar av riket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2100_4
|
Ingen av de norske havnene hadde direktekontakt med Asia. Alle varer som skulle mellom Norge og Asia, kom via København. For Bergen og Trondheims del kom også noen asiatiske varer via andre utenlandske havner.
|
Ingen av dei norske hamnene hadde direktekontakt med Asia. Alle varer som skulle mellom Noreg og Asia, kom via København. For Bergen og Trondheim sin del kom også nokre asiatiske varer via andre utanlandske hamner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2099_3
|
Skipsfarten gikk mye til utlandet, men også til Danmark og til ulike havner langs norskekysten.
|
Skipsfarten gjekk mykje til utlandet, men òg til Danmark og til ulike hamner langs norskekysten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_2
|
I Norge har vi hatt jordbruk helt siden yngre steinalder, 2500 f.Kr. Bosetning og jordbruk startet på kysten, spesielt i sør, men etter hvert ble det vanlig over hele Sør-Norge og også noe lenger nord.
|
I Noreg har vi hatt jordbruk heilt sidan yngre steinalder, 2500 f.Kr. Busetnad og jordbruk starta på kysten, spesielt i sør, men etter kvart blei det vanleg over heile Sør-Noreg og òg noko lenger nord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_intro_2101_0
|
I dag er Norge å regne som ett marked. Med det menes at det er fri flyt av varer og tjenester mellom landets regioner. Å få til dette var en lang prosess, og mange av de viktige, første skrittene ble tatt sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet.
|
I dag er Noreg å rekne som éin marknad. Med det meiner vi at det er fri flyt av varer og tenester mellom regionane i landet. Å få til dette var ein lang prosess, og mange av dei viktige, første stega vart tekne seint på 1700-talet og tidleg på 1800-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2102_0
|
I løpet av tiårene etter innføringen av arveeneveldet satte kongen i verk store endringer i administrasjonen av riket. Lensordningen ble gjort om. Lenene ble omdøpt til «amt», med «stiftamt» som den overordnede enheten.
|
I løpet av tiåra etter innføringa av arveeineveldet sette kongen i verk store endringar i administrasjonen av riket. Lensordninga blei gjord om. Lena blei omdøypte til «amt», med «stiftamt» som den overordna eininga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2099_1
|
Skipsfarten på 1500-tallet og fram til 1800-tallet var styrt av været og sesongene. For Norges del var høysesongen de varme og rolige sommermånedene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaken var til dels faren for vinterstormer, men også at mange havner var utilgjengelige på grunn av is. Det gjaldt blant annet havnene i indre Oslofjord.
|
Skipsfarten på 1500-talet og fram til 1800-talet var styrt av vêret og sesongane. I Noreg var høgsesongen dei varme og rolege sommarmånadene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaka var til dels faren for vinterstormar, men òg at mange hamner var utilgjengelege på grunn av is. Det gjaldt mellom anna hamnene i indre Oslofjord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2098_6
|
Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjø-området, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.
|
Gjennom heile perioden var likevel Noreg avhengig av å importere korn. Dei norske gardane greidde rett og slett ikkje å produsere nok til å mette befolkninga. Importkornet kom frå Austersjø-området, men òg frå Danmark. Frå 1735 blei kornmonopolet innført. Det sikra dansk korn privilegert tilgang til marknader i Sør-Noreg (frå Agder til svenskegrensa, og i fjellområda innanfor). Vestlandet og Trondheim var ikkje omfatta av kornmonopolet og fekk dermed kjøpe korn fritt på den internasjonale marknaden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_8
|
I nord var særlig handelen med Russland viktig. Denne handelen har fått navnet pomorhandelen. Den sørget for utveksling av varer mellom de to landene. For Nord-Norge var Russland en viktig leverandør av både korn- og linvarer.
|
I nord var særleg handelen med Russland viktig. Denne handelen har fått namnet pomorhandelen. Han sytte for utveksling av varer mellom dei to landa. For Nord-Noreg var Russland ein viktig leverandør av både korn- og linvarer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2105_4
|
For å utvikle særskilte næringer og beskytte innenlandsk produksjon innførte også Danmark-Norge tollsystem som favoriserte handel med andre deler av riket. I praksis betydde det at tollen var høyere på utenlandske varer enn på varer produsert for eksempel i Danmark eller på Island. Egne privilegier ble også gitt til produsenter og handlende innen næringer som staten ønsket å utvikle, slik som glassproduksjon. Sammen ga dette næringene og foretakene beskyttelse mot konkurranse.
|
For å utvikle særskilde næringar og verne innanlandsk produksjon, innførte også Danmark-Noreg tollsystem som favoriserte handel med andre delar av riket. I praksis betydde det at tollen var høgare på utanlandske varer enn på varer produserte til dømes i Danmark eller på Island. Eigne privilegium vart også gitte til produsentar og handlande innan næringar som staten ønskte å utvikle, slik som glasproduksjon. Saman gav dette næringane og føretaka vern mot konkurranse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
},
{
"type": "writer",
"name": "Norsk lokalhistorisk institutt"
}
] |
nbnn_meta_2105_0
|
Det var særlig gjennom 1700-tallet at handel begynte å knytte land og regioner tettere sammen. Med økt kontakt over grenser ble markedene større.
|
Det var særleg gjennom 1700-talet at handel byrja å knyte land og regionar tettare saman. Med auka kontakt over grenser vart marknadene større.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2100_2
|
De ulike norske regionene handlet imidlertid ikke bare med Danmark. Kontakten mellom Bergen og Island var jevn. Bergen fungerte som en omlastingshavn for islendingene; viktige varer som korn og tobakk ble ført via Bergen til Island, og islandsk fisk kom via Bergen til Europa.
|
Dei ulike norske regionane handla likevel ikkje berre med Danmark. Kontakten mellom Bergen og Island var jamn. Bergen fungerte som ei omlastingshamn for islendingane; viktige varer som korn og tobakk vart førte via Bergen til Island, og islandsk fisk kom via Bergen til Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2105_2
|
Utviklingen i det norske handelsmønsteret viser tydelig hvordan markedet ble større, også for norske produsenter og handlende. Særlig viser veksten i skipstrafikk til og fra norske havner fra 1731, til 1756, 1786 og 1794 at kontakten økte både utenlands og innenlands gjennom 1700-tallet. Også utvalget og mengden av varer tok seg opp gjennom denne perioden, både med tanke på det som ble solgt i Norge, og norske varer som ble solgt i utlandet.
|
Utviklinga i det norske handelsmønsteret viser tydeleg korleis marknaden vart større, også for norske produsentar og handlande. Særleg viser veksten i skipstrafikk til og frå norske hamner frå 1731 til 1756, 1786 og 1794 at kontakten både utandands og innanlands auka gjennom 1700-talet. Utvalet og mengda av varer tok seg også opp gjennom denne perioden, både med tanke på det som vart selt i Noreg, og norske varer som vart selde i utlandet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_6
|
Tilbake fra Nederland kom mange av de samme varene som fra de nordtyske områdene; ferdigvarer som klær, men også finere tekstiler og eksotiske matvarer. Til Sør- og Øst-Norge kom det også mye nederlandsk ost.
|
Tilbake frå Nederland kom mange av dei same varene som frå dei nordtyske områda; ferdigvarer som klede, men også finare tekstilar og eksotiske matvarer. Til Sør- og Aust-Noreg kom det også mykje nederlandsk ost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2108_0
|
For Norge var de viktigste utenlandske handelspartnerne på 1700-tallet England, Frankrike, Nederland, landene rundt Østersjøen og Russland. Dette var viktige eksportmarkeder, men også områder som mange av importvarene stammet fra.
|
For Noreg var dei viktigaste utanlandske handelspartnarane på 1700-talet England, Frankrike, Nederland, landa rundt Austersjøen og Russland. Dette var viktige eksportmarknader, men også område der mange av importvarene stamma frå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2105_3
|
Norge var på denne tiden en del av det dansk-norske riket. Dette la flere føringer på handelen, deriblant hvem og hva nordmennene kunne handle med. Fra 1735 til 1788 var Sør-Norge pålagt å kjøpe det kornet som trengtes (men som regionen ikke selv klarte å produsere), først og fremst fra Danmark eller andre steder i riket. Bare dersom Danmark ikke kunne levere det nødvendige kornet, kunne man kjøpe dette fra andre land. Dette fortrinnet ble kalt kornmonopolet, og tanken var at broderlandet Danmark, som i utgangspunktet hadde godt med korn, skulle forsyne nordmennene som ikke klarte å dyrke tilstrekkelig mat – selv i gode år. Et tilsvarende monopol gjaldt for norsk jern i Danmark mellom 1730 og 1794.
|
Noreg var på denne tida ein del av det dansk-norske riket. Dette la fleire føringar på handelen, mellom anna kven og kva nordmennene kunne handle med. Frå 1735 til 1788 var Sør-Noreg pålagd å kjøpe det kornet dei trong (men som regionen ikkje sjølv greidde å produsere), først og fremst frå Danmark eller andre stader i riket. Berre om Danmark ikkje kunne levere det naudsynte kornet, kunne ein kjøpe dette frå andre land. Dette fortrinnet vart kalla kornmonopolet, og tanken var at brorlandet Danmark, som i utgangspunktet hadde godt med korn, skulle forsyne nordmennene som ikkje greidde å dyrke nok mat – sjølv i gode år. Eit tilsvarande monopol gjaldt for norsk jarn i Danmark mellom 1730 og 1794.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2101_0
|
Skipsanløpslistene og toll-listene viser at norske tollsteder tidlig på 1700-tallet først og fremst handlet med andre norske havner som lå i nærheten. Med «i nærheten» menes da ikke bare langs kysten, men også på tvers av fjorden.
|
Skipsanløpslistene og toll-listene viser at norske tollstader tidleg på 1700-talet først og fremst handla med andre norske hamner som låg i nærleiken. Med «i nærleiken» meiner vi då ikkje berre at dei låg langs kysten, men også på tvers av fjorden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2105_1
|
Det var særlig gjennom 1700-tallet at handel begynte å knytte land og regioner tettere sammen. Med økt kontakt over grenser ble markedene større. I praksis betydde det at de som produserte ting, kunne nå ut til flere potensielle kunder. Dette gjorde at mulighetene for fortjeneste og profitt vokste.
|
Det var særleg gjennom 1700-talet at handel byrja å knyte land og regionar tettare saman. Med auka kontakt over grenser vart marknadene større. I praksis ville det seie at dei som produserte ting, kunne nå ut til fleire potensielle kundar. Dette gjorde at det i større grad vart mogleg å hauste forteneste og profitt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_6
|
De frie bøndene var forpliktet til å stille soldater i kongens hær og var også de som sto for hoveddelen av skattene i normalår. De hadde likevel rett til å protestere dersom skattene ble økt urettmessig. I mange europeiske land var det få frie bønder, så storparten av bøndene var mange steder i praksis ikke med i tredjestanden.
|
Dei frie bøndene var forplikta til å stille soldatar i den kongelege hæren og var òg dei som stod for hovuddelen av skattane i normalår. Dei hadde likevel rett til å protestere dersom skattane blei auka urettmessig. I mange europeiske land var det få frie bønder, så storparten av bøndene var mange stader i praksis ikkje med i tredjestanden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2125_0
|
Adelsveldet var blitt dominerende som styreform i mange av de europeiske statene i løpet av middelalderen. Mange steder fortsatte adelsveldet å være en vanlig styreform gjennom 1500- og 1600-tallet, men med svært ulike lokale tilpasninger.
|
Adelsveldet var blitt dominerande som styreform i mange av dei europeiske statane i løpet av mellomalderen. Mange stader heldt adelsveldet fram med å vere ei vanleg styreform gjennom 1500- og 1600-talet, men med svært ulike lokale tilpassingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_0
|
Til England, Skottland og Irland eksporterte Norge i all hovedsak tømmer. Det var særlig Østlandet som sto for dette, og alle havnene fra Halden til Stavanger var involvert. Også Trondheim eksporterte tømmer, først og fremst til Irland. I England var den industrielle revolusjon i startfasen, og stadig flere folk flyttet til byene. Derfor var det en jevnt voksende etterspørsel etter tømmer til hus og møbler, infrastruktur som havner, reisverk til fabrikker og kullgruver, og kasser til å transportere varene i. Det norske tømmeret hadde faktisk omtrent 80 % av det sivile britiske tømmermarkedet.
|
Til England, Skottland og Irland eksporterte Noreg i all hovudsak tømmer. Det var særleg Austlandet som stod for dette, og alle hamnene frå Halden til Stavanger var involverte. Også Trondheim eksporterte tømmer, først og fremst til Irland. I England var den industrielle revolusjonen i startfasen, og stadig fleire folk flytta inn til byane. Derfor var det ein stadig veksande etterspurnad etter tømmer til hus og møblar, infrastruktur som hamner, reisverk til fabrikkar og kolgruver, og kassar til å transportere varene i. Det norske tømmeret hadde faktisk om lag 80 % av den sivile britiske tømmermarknaden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_2
|
Det gamle lenssystemet var kjennetegnet av at adelen og lensherrene satt som mellommenn mellom kongen og befolkningen. Ikke bare ga dette adelen mye makt, men det innebar også at det var store ulikheter mellom de ulike delene av riket og lite kontakt mellom dem. Under eneveldet var det et poeng å flytte befolkningens lojalitet fra regionene og adelen til kronen og riket. Flere tiltak ble satt i verk for å få dette til. Blant annet ble det innført et felles skolesystem, der undervisningen la vekt på troskap til kongen. Også innføringen av et felles system for mål og vekt, som erstattet regionale systemer, var viktig for å binde de ulike delene av riket tettere sammen.
|
Det som kjenneteikna det gamle lenssystemet, var at adelen og lensherrane sat som mellommenn mellom kongen og befolkninga. Ikkje berre gav dette adelen mykje makt, men det innebar òg at det var store ulikskapar mellom dei ulike delane av riket og lite kontakt mellom dei. Under eineveldet var det eit poeng å flytte lojaliteten til befolkninga frå regionane og adelen til krona og riket. Fleire tiltak blei sette i verk for å få dette til. Mellom anna blei det innført eit felles skulesystem, der undervisninga la vekt på truskap til kongen. Også innføringa av eit felles system for mål og vekt, som erstatta regionale system, var viktig for å binde dei ulike delane av riket tettare saman.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_12
|
Hvor mye makt og innflytelse de ulike stendene hadde på styringen av landet, varierte fra land til land, og over tid. I Polen på 1500-tallet hadde adelen uvanlig mye makt. Gjennom et eget parlament og råd valgte de kongen. Kongens handlingsrom var begrenset, og han var bundet til å lytte til adelens råd. De andre stendene var i stor grad skjøvet ut av styringen av staten.
|
Kor mykje makt og innverknad dei ulike stendene hadde på styringa av landet, varierte frå land til land, og over tid. I Polen på 1500-talet hadde adelen uvanleg mykje makt. Gjennom eit eige parlament og råd valde dei kongen. Handlingsrommet til kongen var avgrensa, og han var bunden til å lytte til råda frå adelen. Dei andre stendene var i stor grad skovne ut av styringa av staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2108_0
|
For Norge var de viktigste utenlandske handelspartnerne på 1700-tallet England, Frankrike, Nederland, landene rundt Østersjøen og Russland.
|
For Noreg var dei viktigaste utanlandske handelspartnarane på 1700-talet England, Frankrike, Nederland, landa rundt Austersjøen og Russland.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_8
|
I 1683 innførte derfor kongen et nytt mål- og vektsystem, som alle delene av det dansk-norske riket skulle bruke. Som del av systemet ble det også innført rutiner for å sikre at måle- og veieredskapene som ble brukt, var riktige. Nå ble det enklere å handle mellom regionene. Handelstransaksjoner ble mer forutsigbare, og det ble vanskeligere å gjøre underslag eller motarbeide statens økonomiske interesser.
|
I 1683 innførte derfor kongen eit nytt mål- og vektsystem, som alle delane av det dansk-norske riket skulle bruke. Som del av systemet blei det òg innført rutinar for å sikre at måle- og vegereiskapane som blei brukte, var rette. No blei det enklare å handle mellom regionane. Handelstransaksjonar blei meir føreseielege, og det blei vanskelegare å gjere underslag eller motarbeide dei økonomiske interessene til staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2102_5
|
Allmueskolene fra 1739 gjorde at vanlige folk i Danmark-Norge var bedre til å lese enn det som var tilfellet i mange andre europeiske land. Fra allmueskolene kunne flinke elever gå videre til de mer spesialiserte latinskolene i byene, og etter hvert også til universitetet i København.
|
Allmugeskulane frå 1739 gjorde at vanlege folk i Danmark-Noreg var betre til å lese enn det som var tilfellet i mange andre europeiske land. Frå allmugeskulane kunne flinke elevar gå vidare til dei meir spesialiserte latinskulane i byane, og etter kvart òg til universitetet i København.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_1
|
Kongen ble valgt av riksrådet, som besto av representanter for adelen. Riksrådet forhandlet også fram avtalen som kongen skulle styre etter. Avtalen kaltes «håndfesting». Medlemmene av riksrådet var dermed i en posisjon der de kunne forhandle seg fram til betingelser som var til deres fordel, for eksempel at de skulle tas med på råd i styringen av riket.
|
Kongen blei vald av riksrådet, som var samansett av representantar for adelen. Riksrådet forhandla òg fram avtalen som kongen skulle styre etter. Avtalen blei kalla «handfesting». Medlemmene av riksrådet var dermed i ein posisjon der dei kunne forhandle seg fram til vilkår som var til deira fordel, til dømes at dei skulle takast med på råd i styringa av riket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_1
|
Administrativt var Norge på 1500-tallet delt inn i fire hovedlen, eller slottslen. Lenene fikk navn etter slottene eller festningene som var midtpunktet i det geografiske området: Baahuslen (Båhuslen og ytre Oslofjord), Akershus len (Østlandet og en del av Agder), Bergenhus len (resten av Agder og Vestlandet) og Trondheim (Trøndelag, Jemtland og Herjedalen). Nord-Norge ble etter hvert regnet som en del av Bergenhus len, på grunn de tette økonomiske båndene mellom de to landsdelene. Hvert av slottslenene besto så av mindre enheter, som ble kalt «smålen» eller «godslen». Ved midten av 1600-tallet ble strukturen endret. Slottslen het nå hovedlen, og det var blitt ti av dem. Antallet smålen og godslen var gått ned fra 30 til ti.
|
Administrativt var Noreg på 1500-talet delt inn i fire hovudlen, eller slottslen. Lena fekk namn etter slotta eller festningane som var midtpunktet i det geografiske området: Baahuslen (Båhuslen og ytre Oslofjord), Akershus len (Austlandet og ein del av Agder), Bergenhus len (resten av Agder og Vestlandet) og Trondheim (Trøndelag, Jemtland og Herjedalen). Nord-Noreg blei etter kvart rekna som ein del av Bergenhus len, på grunn dei tette økonomiske banda mellom dei to landsdelane. Kvart av slottslena var så samansette av mindre einingar, som blei kalla «smålen» eller «godslen». Ved midten av 1600-talet blei strukturen endra. Slottslen heitte no hovudlen, og det var blitt ti av dei. Talet på smålen og godslen var gått ned frå 30 til ti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.