id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_intro_2367_0
|
I denne oppgaven skal du forske på egne slektninger, og hvordan kriger opp gjennom historien har påvirket deres liv.
|
I denne oppgåva skal du forske på eigne slektningar, og korleis krigar opp gjennom historia har påverka livet deira.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_intro_2314_0
|
Hvordan kunne man fram til slutten på 1960-tallet tvangssterilisere friske jenter med myndighetenes samtykke? Jentene var tatere og tilhørte en gruppe som myndighetene ikke klarte å integrere i samfunnet. I det følgende skal vi fortelle historien til noen av disse jentene.
|
Korleis kunne ein fram til slutten på 1960-talet tvangssterilisere friske jenter med samtykke frå styresmaktene? Jentene var taterar og tilhøyrde ei gruppe som styresmaktene ikkje greidde å integrere i samfunnet. I det følgjande skal vi fortelje historia til nokre av desse jentene.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2314_12
|
Lailas søster ble heller ikke informert om steriliseringen. Hvilken operasjon Laila hadde gjennomgått, fikk de først vite etter at de hadde kommet i kontakt med en sykepleier ved Strinda sykehus, hvor inngrepet ble utført.
|
Søstera til Laila vart heller ikkje informert om steriliseringa. Kva slags operasjon Laila hadde gått gjennom, fekk dei først vite etter at dei hadde kome i kontakt med ein sjukepleiar ved Strinda sjukehus, der inngrepet vart utført.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2367_0
|
I løpet av en 200-årsperiode har Norge vært direkte involvert i krigshandlinger flere ganger – som en del av Danmark-Norge under Napoleonskrigene på 1800-tallet, som okkupert territorium under andre verdenskrig, og som medlem av Natos innsatsstyrker i Irak, Libya og Afghanistan på 2000-tallet.
|
I løpet av ein 200-årsperiode har Noreg vore direkte involvert i krigshandlingar fleire gonger – som ein del av Danmark-Noreg under Napoleonskrigane på 1800-talet, som okkupert territorium under den andre verdskrigen, og som medlem av innsatsstyrkane til Nato i Irak, Libya og Afghanistan på 2000-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_5
|
På denne måten ble norsk nøytralitet vannet ut, og Norge ble nærmest en motvillig alliert av vestmaktene.
|
På denne måten vart norsk nøytralitet vatna ut og Noreg vart som ein motvillig alliert av vestmaktene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2367_6
|
Bruk gjerne Digitalarkivet for å søke etter personer eller finne historiske bilder.
|
Bruk gjerne Digitalarkivet for å søke etter personar eller finne historisk bilete.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2367_9
|
Dersom du bruker tid på dette arbeidsoppdraget, lærer du garantert mye om din egen familie, men også mye om hvordan krig og konflikter påvirker enkeltpersoners liv og det samfunnet de er en del av.
|
Om du bruker tid på dette arbeidsoppdraget, lærer du garantert mykje om din eigen familie, men også mykje om korleis krig og konfliktar påverkar livet til einskildpersonar og det samfunnet dei er ein del av.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2315_9
|
Det var sterke grupper som ivret for en steriliseringslov utover 1920–30-tallet. Store deler av befolkningen var positive til en lov som kunne frarøve forplantningsevnen hos mennesker som lå samfunnet til byrde.
|
Det var sterke grupper som ivra for ei steriliseringslov utover 1920–30-talet. Store delar av befolkninga var positive til ei lov som kunne frårøve forplantingsevna hos menneske som låg samfunnet til byrde.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2314_11
|
Laila ble ikke informert om hvorfor hun skulle gjennomgå en operasjon. Men det ble sagt henne at hun måtte opereres før hun kunne bli utskrevet fra skolehjemmet. Også etter inngrepet ble hun sparsommelig informert. Det eneste de sa var at hun hadde menstruasjonssmerter som gjorde et inngrep nødvendig. Laila opplyste at hun ikke hadde noen slike smerter.
|
Laila vart ikkje informert om kvifor ho skulle gå gjennom ein operasjon. Men det vart sagt henne at ho måtte opererast før ho kunne bli utskriven frå skuleheimen. Også etter inngrepet vart ho sparsamt informert. Det einaste dei sa var at ho hadde menstruasjonssmerter som gjorde eit inngrep nødvendig. Laila opplyste at ho ikkje hadde nokre slike smerter.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2392_8
|
Etter krigens slutt var det oppstått en stor gruppe millionærer her i landet. I Oslo var det før krigen bare noen få med millionformuer, men ved slutten av krigen var tallet steget til over femti. Hvordan hadde det blitt slik?
|
Etter krigens slutt var det oppstått ei stor gruppe millionærar her i landet. I Oslo var det før krigen berre nokre få med millionformuar, men ved slutten av krigen var talet stige til over femti. Korleis hadde det vorte slik?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_2
|
I utgangspunktet hadde ingen av de krigførende partene noe ønske om å trekke de nordiske landene inn i krigen. De hadde hver for seg nok av andre utfordringer og problemer. Men Norge ble mer ettertraktet utover krigen. Den norske handelsflåten var en av verdens største og hadde stor betydning for frakt av varer mellom landene. Dessuten var Norges betydelige råvareressurser ettertraktet av de krigførende landene.
|
I utgangspunktet hadde ingen av dei krigførande partane noko ønske om å trekke dei nordiske landa inn i krigen. Dei hadde kvar for seg nok av andre utfordringar og problem. Men Noreg vart meir ettertrakta utover krigen. Den norske handelsflåten var ein av verdas største og betydde mykje for frakt av varer mellom landa. Dessutan var dei store råvareressursane i Noreg ettertrakta av dei krigførande landa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2315_7
|
Også kristne grupper ivret for en steriliseringslov. Det var særlig omstreifere misjonen ønsket å kontrollere. De så på omstreiferne som parasitter, og deres levemåte sto i sterk kontrast til de fastboendes livsform og levesett. Omstreiferne eller taterne ble sett på som en trussel mot samfunnets sosiale, kulturelle og moralske orden. Misjonen hadde også egne virkemidler i kampen mot omstreiferne, de etablerte barnehjem for omstreiferbarna. Her ble barna plassert med eller uten foreldrenes velsignelse. Ofte hadde vergerådene grepet inn for å frata tatere foreldreretten til sine barn.
|
Også kristne grupper ivra for ei steriliseringslov. Det var særleg omstreifarar misjonen ønskte å kontrollere. Dei såg på omstreifarane som parasittar, og levemåten deira stod i sterk kontrast til livsforma og levesettet til dei fastbuande. Omstreifarane eller taterane vart sedde på som ein trugsel mot den sosiale, kulturelle og moralske ordenen i samfunnet. Misjonen hadde også eigne verkemiddel i kampen mot omstreifarane, dei etablerte barneheimar for omstreifarbarna. Her vart barna plasserte med eller utan velsigning frå foreldra. Ofte hadde verjeråda gripe inn for å ta frå taterar foreldreretten til barna sine.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2392_16
|
I kjølvannet av den russiske revolusjonen erklærte Finland seg selvstendig i desember 1917. En blodig borgerkrig mellom de hvite og de røde fulgte. De hvite seiret, men borgerkrigen førte til mye vondt blod som det tok lang tid å kvitte seg med.
|
I kjølvatnet av den russiske revolusjonen erklærte Finland seg sjølvstendig i desember 1917. Ein blodig borgarkrig mellom dei kvite og dei raude følgde. Dei kvite sigra, men borgarkrigen førte til mykje vondt blod som det tok lang tid å kvitte seg med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2392_1
|
Men de tre landene innså at de måtte stå sammen for å unngå å bli trukket inn i den store europeiske krigen. På trekongemøtet i Malmø i desember 1914 møttes de tre nordiske kongene og understreket enigheten om å verne en felles nøytralitet.
|
Men dei tre landa såg at dei måtte stå saman for å unngå å bli trekte inn i den store europeiske krigen. På trekongemøtet i Malmø i desember 1914 møttest dei tre nordiske kongane og understrekte at dei var samde om å verne den felles nøytraliteten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2392_3
|
Den norske opinionen var ved begynnelsen av krigen nøytral, men mest engelskvennlig på grunn av den tradisjonelle tilknytningen vi hadde hatt til Storbritannia. Båndene til Tyskland var imidlertid også sterke, både kulturelt og politisk. Men den tyske ubåtkrigen førte etter hvert til store tap av norske skip og menneskeliv, og dette fikk konsekvenser for norske holdninger. Særlig etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig i 1917, og de norske tapene steg dramatisk, svingte pendelen avgjørende i favør av vestmaktene.
|
Den norske opinionen var ved starten av krigen nøytral, men mest engelskvenleg på grunn av den tradisjonelle tilknytinga vi hadde hatt til Storbritannia. Banda til Tyskland var også sterke, både kulturelt og politisk. Men den tyske ubåtkrigen førte etter kvart til store tap av norske skip og menneskeliv, og dette fekk konsekvensar for norske haldningar. Særleg etter at Tyskland erklærte uinnskrenka ubåtkrig i 1917, og dei norske tapa steig dramatisk, svinga pendelen avgjerande i favør av vestmaktene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_meta_2367_0
|
Lag en historisk framstilling av hvordan hverdagslivet til din familie har blitt påvirket av krig i flere generasjoner.
|
Lag ei historisk framstilling av korleis kvardagslivet til familien din har blitt påverka av krig i fleire generasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2367_4
|
Let på nettsidene til
|
Leit på nettsidene til
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_intro_2315_0
|
I mellomkrigstida ble det utarbeidet en sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalte «laverestående individer». Dette mente man var tatere, sigøynere, prostituerte, seksualforbrytere, psykisk utviklingshemmede, sinnssyke og moralsk laverestående mennesker, som enslige mødre.
|
I mellomkrigstida vart det utarbeidd ein sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalla «lågareståande individ». Dette meinte ein var taterar, sigøynarar, prostituerte, seksualforbrytarar, psykisk utviklingshemma, sinnssjuke og moralsk lågareståande menneske, som einslege mødrer.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2367_2
|
Du skal nå lage en tidslinje ved hjelp av verktøyet H5P Timeline som framstiller hvordan din familie, eller dine nærmeste, har blitt påvirket av krig gjennom generasjoner. Husk at beretninger fra hverdagslivet er like interessante som beretninger om modige krigshelter.
|
Du skal no lage ei tidslinje ved hjelp av verktøyet H5P Timeline som framstiller korleis familien din, eller dine nærmaste, har vorte påverka av krig gjennom generasjonar. Hugs at forteljingar frå kvardagslivet er like interessante som forteljingar om modige krigsheltar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2421_6
|
I slutten av november 1942 ble samtlige trønderske jøder transportert sørover. De ble deportert med skipet MS Donau sammen med over 500 andre norske jøder fra hele landet. Det endelige bestemmelsesstedet var Auschwitz i Polen.
|
I slutten av november 1942 vart alle trønderske jødar transporterte sørover. Dei blei deporterte med skipet MS Donau saman med over 500 andre norske jødar frå heile landet. Den endelege framkomststaden var Auschwitz i Polen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2421_3
|
I oktober 1942 erklærte rikskommissær Josef Terboven sivil unntakstilstand i Midt-Norge. Unntakstilstanden skulle gjelde fra 6. oktober til 12. oktober i Trondheim, deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred (kommune) i Nordland. Tyskernes begrunnelse for unntakstilstanden var en rekke sabotasjeaksjoner. Flere mer eller mindre tilfeldig utvalgte personer ble arrestert og sendt til Falstad fangeleir der de ble henrettet som såkalte sonoffer for disse aksjonene. Altså at de skulle sone for andres skyld.
|
I oktober 1942 erklærte rikskommissær Josef Terboven sivil unntakstilstand i Midt-Noreg. Unntakstilstanden skulle gjelde frå 6. oktober til 12. oktober i Trondheim, delar av Sør-Trøndelag, heile Nord-Trøndelag og Grane herad (kommune) i Nordland. Grunngivinga til tyskarane for unntakstilstanden var ei rekke sabotasjeaksjonar. Fleire meir eller mindre tilfeldig utvalde personar blei arresterte og sende til Falstad fangeleir der dei blei avretta som såkalla sonoffer for desse aksjonane. Altså at dei skulle sone for andre si skyld.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_11
|
Mange danske forretningsfolk skaffet seg stor rikdom under krigen som følge av de gode tidene for handel. Disse ble på folkemunne kalt gulasjbaroner. Det siste krigsåret ble det imidlertid varemangel, og danskene så seg nødt til å innføre rasjonering. Dette førte til sosial uro.
|
Mange danske forretningsfolk skaffa seg stor rikdom under krigen som følgje av dei gode tidene for handel. Desse vart på folkemunne kalla gulasjbaronar. Det siste krigsåret vart det likevel varemangel, og danskane såg seg nøydde til å innføre rasjonering. Dette førte til sosial uro.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2392_7
|
Den britiskvennlige holdningen holdt seg etter krigen, på samme måte som den negative holdningen til Tyskland. Det førte til at vi ved utbruddet av andre verdenskrig hadde langt mer britiskvennlige og tilsvarende antityske sympatier enn da første verdenskrig startet.
|
Den britiskvennlege haldninga heldt seg etter krigen, på same måte som den negative haldninga til Tyskland. Det førte til at vi ved utbrotet av andre verdskrigen hadde langt meir britiskvennlege og tilsvarande antityske sympatiar enn då første verdskrigen starta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2392_10
|
Danmark klarte, som Norge, å holde seg nøytralt gjennom hele krigen. Landet eksporterte varer til begge krigførende parter, men mistet mange skip og sjøfolk på grunn av ubåter og miner.
|
Danmark klarte, som Noreg, å halde seg nøytralt gjennom heile krigen. Landet eksporterte varer til begge dei krigførande partane, men mista mange skip og sjøfolk på grunn av ubåtar og miner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2287_1
|
De to markante lederskikkelsene på samelandsmøtet var Elsa Laula Renberg og Daniel Mortensson. Samekvinnen Elsa Laula Renberg var opptatt av samenes livsvilkår, barns oppvekstkår, opplæring på samisk og undervisning tilpasset samisk kultur. Daniel Mortensson hadde hele sitt liv arbeidet for samenes rettigheter og var kanskje mer diplomatisk enn Renberg. Han var videre mer opptatt av å fremme generelle krav enn å fronte særinteresser.
|
Dei to markante leiarfigurane på samelandsmøtet var Elsa Laula Renberg og Daniel Mortensson. Samekvinna Elsa Laula Renberg var oppteken av livsvilkåra til samane, oppvekstkåra til barna, opplæring på samisk og undervisning tilpassa samisk kultur. Daniel Mortensson hadde heile livet arbeidd for samerettar og var kanskje meir diplomatisk enn Renberg. Han var vidare meir oppteken av å fremme generelle krav enn å fronte særinteresser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_14
|
Etter Finlands selvstendighet i 1917 og borgerkrigen mellom de hvite og de røde tok Sverige parti for de hvite. Men Sverige ga ikke den våpenhjelpen de ble bedt om. Etter krigens slutt ble landet preget av stor arbeidsledighet og mye sosial uro. Men i den nære etterkrigstiden så også flere store sosiale reformer dagens lys.
|
Etter Finlands sjølvstende i 1917 og borgarkrigen mellom dei kvite og dei raude tok Sverige parti for dei kvite. Men Sverige gav ikkje den våpenhjelpa dei vart bedne om. Etter slutten på krigen vart landet prega av stor arbeidsløyse og mykje sosial uro. Men i den nære etterkrigstida oppstod også fleire store sosiale reformer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2392_12
|
En del av Danmark hadde kommet under tysk herredømme i den dansk-tyske krig i 1864, og over 30 000 soldater av dansk avstamning ble innkalt til den tyske hæren. 5000 av disse nordslesvigerne ble drept i løpet av krigen. Ved fredsslutningen i Versailles fikk Danmark tilbakeført de landområdene som i 1864 var blitt avstått til Tyskland.
|
Ein del av Danmark hadde komme under tysk herredømme i den dansk-tyske krigen i 1864, og over 30 000 soldatar av dansk avstamming vart innkalla til den tyske hæren. 5000 av desse nordslesvigarane vart drepne i løpet av krigen. Ved fredsslutninga i Versailles fekk Danmark tilbakeført dei landområda som var blitt avståtte til Tyskland i 1864.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2421_10
|
De som kom tilbake, hadde mistet alt, og det var bare sin faste eiendom de fikk tilbake. Løsøre og formue var det verre med. Alt gull og sølv var sendt til Tyskland. Verdien av dette skulle dekke kostnadene nazistene hadde med å sende jødene til Auschwitz. Quisling-regjeringen hadde beslaglagt all annen formue eid av jøder. Mange jøder sto derfor med tomme hender når de kom tilbake etter krigen, enten fra Sverige eller Tyskland/Polen.
|
Dei som kom tilbake, hadde mista alt, og det var berre den faste eigedomen sin dei fekk tilbake. Lausøyre og formue var det verre med. Alt gull og sølv var sendt til Tyskland. Verdien av dette skulle dekke kostnadene nazistane hadde med å sende jødane til Auschwitz. Quisling-regjeringa hadde beslaglagt all annan formue eigd av jødar. Mange jødar stod derfor med tomme hender når dei kom tilbake etter krigen, anten frå Sverige eller Tyskland/Polen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2367_7
|
Skriv små fortellinger om hva de ulike familiemedlemmene opplevde, og plasser dem på tidslinja. Det blir ekstra fint dersom du også legger inn bilder fra gamle fotoalbum, avfotografering av gamle dokumenter, eller bilder fra de hendelsene som dine slektninger ble involvert i. Du kan også gjøre korte lyd- og videoopptak og publisere disse som en del av framstillingen din. Husk å spørre medvirkende om lov før du gjør dette.
|
Skriv små forteljingar om kva dei ulike familiemedlemene opplevde, og plasser dei på tidlinja. Det blir ekstra fint om du også legg inn bilete frå gamle fotoalbum, fotografi av gamle dokument, eller bilete frå dei hendingane som slektningane dine vart involverte i. Du kan også gjere korte lyd- og videoopptak og publisere desse som ein del av framstillinga di. Hugs å spørje medverkande om lov før du gjer dette.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2424_2
|
i februar 1940 varslet at krigen var kommet til Norge. Da britene minela norske farvann i begynnelsen av april, var det klart at Norge ville bli trukket inn i stormaktenes krig. Men Hitler-Tysklands invasjonsplaner var forlengst satt i verk. Den 9. april landsatte tyskerne troppestyrker i de største norske byene i henhold til Operasjon Weserübung, som var kodenavnet for invasjonen.
|
i februar 1940 varsla at krigen hadde komme til Noreg. Då britane minela norske farvatn i byrjinga av april, var det klart at Noreg ville bli trekt inn i stormaktskrigen. Men Hitler-Tysklands invasjonsplanar var forlengst sette i verk. Den 9. april landsette tyskarane troppestyrkar i dei største norske byane i samsvar med Operasjon Weserübung, som var kodenamnet for invasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_6
|
Selv om Norge forble nøytralt og unngikk å komme med i krigshandlingene, fikk krigen likevel store følger for landet. Importhindringer på mange varer førte til at vi måtte begynne å produsere disse varene selv, og etterspørselen etter norske varer økte sterkt internasjonalt. Vi bygde ut jordbruket og styrket selvforsyningsgraden betydelig.
|
Sjølv om Noreg vart verande nøytralt og unngjekk å komme med i krigshandlingane, fekk krigen likevel store følger for landet. Importhindringar på mange varer førte til at vi måtte begynne å produsere desse varene sjølve, og etterspurnaden etter norske varer auka sterkt internasjonalt. Vi bygde ut jordbruket og styrka sjølvforsyningsgraden betydeleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_article_2420_1
|
I løpet av krigen ble det bygget flere gasskamre i Auschwitz. Det anslås at minst 1,1 millioner mennesker ble drept i konsentrasjonsleiren. Flesteparten av disse var jøder fra hele Europa, men også sigøynere, funksjonshemmede, homofile og politiske fanger ble drept. Auschwitz har blitt stående som det fremste symbolet på holocaust, det statsledede folkemordet under andre verdenskrig.
|
I løpet av krigen vart det bygd fleire gasskammer i Auschwitz. Ein reknar med at minst 1,1 millionar menneske vart drepne i konsentrasjonsleiren. Flesteparten av desse var jødar frå heile Europa, men også sigøynarar, funksjonshemma, homofile og politiske fangar vart drepne. Auschwitz har blitt ståande som det fremste symbolet på holocaust, det statsleidde folkemordet under den andre verdskrigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2392_9
|
Nøkkelen ligger i yrket disse millionærene hadde, de var nemlig alle skipsredere. Norge hadde verdens fjerde største handelsflåte, og med krigen forsvant konkurransen fra den britiske og tyske handelsflåten. Den norske handelsflåten ble den største aktøren for forsyning av varer på havene og kunne nærmest diktere sine egne priser. Det var stor knapphet på skip, og profitten steg til himmels når fraktratene eksploderte.
|
Nøkkelen ligg i yrket desse millionærane hadde, dei var nemleg alle skipsreiarar. Noreg hadde verdas fjerde største handelsflåte, og med krigen forsvann konkurransen frå den britiske og tyske handelsflåten. Den norske handelsflåten vart den største aktøren for forsyning av varer på hava og kunne nærast diktere sine eigne prisar. Det var stor mangel på skip, og profitten steig til himmels når fraktratane eksploderte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2420_3
|
Du kan se filmen om deportasjonen med M/S Donau i 1942 her på NDLA: M/S Donau : deportasjonen av norske jøder til Auschwitz 26.november 1942
|
Du kan sjå filmen om deportasjonen med M/S Donau i 1942 her på NDLA: M/S Donau : deportasjonen av norske jødar til Auschwitz 26.november 1942
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2424_5
|
Mye av bygninger og infrastruktur var nedslitt og mangelfullt vedlikeholdt i okkupasjonsårene. Men samtidig var det også bygd opp mye nytt. Okkupasjonsmakten hadde drevet med omfattende veg- og jernbanearbeid (Nordlandsbanen) og satt i gang store industriprosjekter for eksempel på Vestlandet.
|
Mykje av bygningar og infrastruktur var nedslite og mangelfullt vedlikehalde i okkupasjonsåra. Men samstundes var det òg bygd opp mykje nytt. Okkupasjonsmakta hadde drive med omfattande veg- og jernbanearbeid (Nordlandsbanen) og sett i gang store industriprosjekt til dømes på Vestlandet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2424_7
|
Landssvikoppgjøret var i forhold til folketallet et av de mest omfattende i Europa. 92 000 saker ble reist mot dem som på en eller annen måte hadde gått i okkupasjonsmaktens tjeneste. 50 000 ble dømt, de fleste til bøter, men 17 000 til fengselsstraffer. 25 nordmenn ble henrettet.
|
Landssvikoppgjeret var i høve til folketalet eit av dei mest omfattande i Europa. 92 000 saker vart reiste mot dei som på ein eller annan måte hadde gått i okkupasjonsmakta si teneste. 50 000 vart dømde, dei fleste til bøter, men 17 000 til fengselsstraff. 25 nordmenn vart avretta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2421_9
|
Av alle de norske jødene som ble deportert til dødsleirene, kom bare 37 tilbake.
|
Av alle dei norske jødane som blei deporterte til dødsleirane, kom berre 37 tilbake.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2392_15
|
Finland var i 1914 en del av det russiske imperiet, men finner ble ikke innkalt til den russiske hæren. Over 100 000 russiske tropper ble i 1917 sendt inn i Finland for å hindre en eventuell tysk invasjon mot Russland gjennom landet.
|
Finland var i 1914 ein del av det russiske imperiet, men finnar vart ikkje kalla inn til den russiske hæren. Over 100 000 russiske troppar vart i 1917 sende inn i Finland for å hindre ein eventuell tysk invasjon mot Russland gjennom landet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2425_4
|
"… det blir en forferdelig pris de kvinner får betale for resten av sin levetid, som ikke avviser tyskerne."
|
"… det blir en forferdelig pris de kvinner får betale for resten av sin levetid, som ikke avviser tyskerne."
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_2392_0
|
Norge, Danmark og Sverige klarte å holde sammen i felles nøytralitet gjennom hele første verdenskrig. Men de store handelsflåtene til Norge og Danmark ble viktige aktører, og den finske borgerkrigen preget Sverige. De nordiske landene endte ved krigsslutt opp med både tap og gevinst.
|
Noreg, Danmark og Sverige klarte å halde saman i felles nøytralitet gjennom heile første verdskrigen. Men dei store handelsflåtene til Noreg og Danmark vart viktige aktørar, og den finske borgarkrigen prega Sverige. Dei nordiske landa enda ved krigsslutt opp med både tap og gevinst.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2421_8
|
Fire jøder fra Trondheim overlevde oppholdet og kom tilbake til byen etter krigen. I alt ble 130 personer i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim drept i Auschwitz. I 1945 var det bare 123 medlemmer som var tilsluttet menigheten i Trondheim, før krigen hadde de vært cirka 260 personer.
|
Fire jødar frå Trondheim overlevde opphaldet og kom tilbake til byen etter krigen. I alt vart 130 personar i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim drepne i Auschwitz. I 1945 var det berre 123 medlemmar som var tilslutta forsamlinga i Trondheim. Før krigen hadde dei vore cirka 260 personar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragna Marie Tørdal"
}
] |
nbnn_intro_2421_0
|
Allerede i mai 1940 startet tyskerne forfølgelsen av jødene i Norge. Svært mange norske jøder ble deportert. De fleste ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der nesten alle ble myrdet.
|
Allereie i mai 1940 starta tyskarane forfølginga av jødane i Noreg. Svært mange norske jødar blei deporterte. Dei fleste blei sende til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der nesten alle blei myrda.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2392_4
|
Norge leverte viktige råvarer til den tyske våpenindustrien. I tillegg var begge de krigførende partene interessert i den betydelige norske sildeeksporten. Norge var samtidig sterkt avhengig av kulleveranser fra England. Britene ga i julen 1916 beskjed om at de ville stanse disse leveransene, hvis ikke Norge stanset sitt salg av sild til Tyskland og ellers sterkt begrenset råvareeksporten til tyskerne. Den norske regjeringen ga etter for trusselen. Norsk Rederiforbund forhandlet samtidig fram en avtale der mesteparten av den norske handelsflåten ble stilt til disposisjon for Storbritannia. Til gjengjeld skulle Norge bli sikret britiske leveranser av kull, olje og andre nødvendige varer.
|
Noreg leverte viktige råvarer til den tyske våpenindustrien. I tillegg var begge dei krigførande partane interesserte i den store norske sildeeksporten. Noreg var samstundes sterkt avhengig av kolleveransar frå England. Britane gav i jula 1916 beskjed om at dei ville stogge desse leveransane, dersom ikkje Noreg stogga salet av sild til Tyskland og elles sterkt avgrensa råvareeksporten til tyskarane. Den norske regjeringa gav etter for trusselen. Norsk Rederiforbund forhandla samstundes fram ein avtale der mesteparten av den norske handelsflåten vart stilt til disposisjon for Storbritannia. Til gjengjeld skulle Noreg bli sikra britiske leveransar av kol, olje og andre nødvendige varer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2421_5
|
Mennene led forferdelig på Falstad, de ble behandlet mye verre enn de andre nordmennene fordi de var jøder. Daglig terror og tortur tok knekken på flere av dem. Det føltes særlig hardt at dette skjedde i deres eget land, i deres eget nærområde.
|
Mennene leid forferdeleg på Falstad. Dei vart behandla mykje verre enn dei andre nordmennene fordi dei var jødar. Dagleg terror og tortur tok knekken på fleire av dei. Det kjendest særskilt hardt at dette skjedde i deira eige land, i deira eige nærområde.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_meta_2392_0
|
Norge, Danmark og Sverige klarte å holde sammen i felles nøytralitet gjennom hele første verdenskrig.
|
Noreg, Danmark og Sverige klarte å halde saman i felles nøytralitet gjennom heile første verdskrigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2421_14
|
Fagerberg, I. (u.å.). Unntakstilstanden i Trøndelag og Grane herred (oktober 1942) . Fanger.no. Hentet 6. desember 2024 fra https://www.fanger.no/stories/unntakstilstanden-i-trondelag-og-grane-herred
|
Fagerberg, I. (u.å.). Unntakstilstanden i Trøndelag og Grane herred (oktober 1942) . Fanger.no. Henta 6. desember 2024 frå https://www.fanger.no/stories/unntakstilstanden-i-trondelag-og-grane-herred
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2425_6
|
Det er usikkert hvor mange norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater og offiserer under krigen. Kildene opererer med tall fra 30 000 til 100 000. En dansk undersøkelse viser at omtrent 10 prosent av tilfellene i Danmark resulterte i barnefødsler. I Norge ble det født cirka 12 000 krigsbarn med tysk far.
|
Det er usikkert kor mange norske kvinner som hadde forhold til tyske soldatar og offiserar under krigen. Kjeldene opererer med tal frå 30 000 til 100 000. Ei dansk undersøking viser at om lag 10 prosent av tilfella i Danmark resulterte i barnefødslar. I Noreg vart det fødd cirka 12 000 krigsbarn med tysk far.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2421_1
|
Den 21. april 1941 beslagla tyskerne synagogen i Trondheim. De kastet de hellige skriftene ut på gata og brukte lysekronen som skyteskive. Davidsstjernene i vinduene ble byttet ut med hakekors. Bedesjal og bønnebøker ble slengt ut av vinduene, og alle benkene ble fjernet. Så satte de inn køyesenger, og galleriet ble brukt som barbersalong. Men til tross for at alle skap ble brutt opp, lyktes det forstanderen å redde de hellige torarullene og enkelte bøker.
|
Den 21. april 1941 beslagla tyskarane synagogen i Trondheim. Dei kasta dei heilage skriftene ut på gata og brukte lysekrona som skyteskive. Davidsstjernene i vindauga vart bytte ut med hakekors. Bedesjal og bønnebøker vart slengde ut av vindauga, og alle benkane vart fjerna. Så sette dei inn køyesenger, og galleriet vart brukt som barbersalong. Men trass i at alle skap vart brotne opp, greidde forstandaren å redde dei heilage torarullane og nokre bøker.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2420_4
|
Den 27. januar 1945 rullet tanks fra Sovjetunionens røde armé inn i Auschwitz. Soldatene møtte et forferdelig syn. De fant 7 500 fanger i live, utsultede og kalde. I tillegg fant de døde i likstabler, mange hundre tusen klesplagg og nærmere 50 000 par sko. Eiendeler som var igjen etter alle de drepte i leiren.
|
Den 27. januar 1945 rulla tanks frå den sovjetiske raude armé inn i Auschwitz. Soldatane møtte eit forferdeleg syn. Dei fann 7 500 fangar i live, utsvoltne og kalde. I tillegg fann dei døde i likstablar, mange hundre tusen kledeplagg og nærmare 50 000 par sko. Eigedelar som var igjen etter alle dei drepne i leiren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2420_8
|
Fra Norge deltok statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon og to overlevende, Herman Kahan og Edith Notowicz. Begge er ungarskfødte jøder, men har bodd i Norge etter krigen. Herman Kahan mistet hele sin familie i Auschwitz. Edit Notowicz var en av de som ble plukket ut til å bli forsket på av den beryktede legen, Josef Mengele. Mengele ble også kalt "dødsengelen". Han utførte umenneskelige eksperimenter på fanger i leiren, og Notowicz har fortalt at hun ble tvangssterilisert uten bedøvelse av Mengele.
|
Frå Noreg deltok statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon og to overlevande, Herman Kahan og Edith Notowicz. Begge er ungarskfødde jødar, men har budd i Noreg etter krigen. Herman Kahan mista heile familien sin i Auschwitz. Edit Notowicz var ei av dei som vart plukka ut til å bli forska på av den berykta legen, Josef Mengele. Mengele vart også kalla "dødsengelen". Han gjorde umenneskelege eksperiment på fangar i leiren, og Notowicz har fortald at ho vart tvangssterilisert utan bedøving av Mengele.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2421_0
|
Allerede i mai 1940 inndro norsk politi jødenes radioapparater etter ordre fra tyskerne. Forfølgelsen av jødene i Trøndelag startet i 1941, alle måtte da ha en J stemplet i passet . I resten av landet ble dette pålagt jødene fra januar 1942. Jødene måtte også fylle ut et skjema med personopplysninger. I tillegg ble alle eiendommer jødene hadde, spesielt registrert.
|
Allereie i mai 1940 inndrog norsk politi radioapparata til jødane etter ordrar frå tyskarane. Forfølginga av jødane i Trøndelag starta i 1941, alle måtte då ha en J stempla i passet. I resten av landet blei dette pålagt jødane frå januar 1942. Jødane måtte òg fylle ut eit skjema med personopplysningar. I tillegg blei alle eigedommane jødane hadde, spesielt registrerte.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2421_11
|
Menigheten i Trondheim ble reorganisert i juli 1945. Man satte straks i gang med å sette i stand synagogen og få menigheten på beina igjen. I 1947 ble det reist et minnesmerke over dem som omkom i Auschwitz, på den jødiske gravlunden på Lademoen. I dag teller menigheten litt over hundre personer. En av årsakene til at det ikke er flere, er at mange av dem som b le drept i Auschwitz, normalt ville ha fått barn på førti- og femtitallet.
|
Den jødiske forsamlinga i Trondheim vart reorganisert i juli 1945. Ein sette straks i gang med å setje i stand synagogen og få forsamlinga på beina igjen. I 1947 vart det reist eit minnesmerke over dei som omkom i Auschwitz, på den jødiske gravlunden på Lademoen. I dag tel forsamlinga litt over hundre personar. Ei av årsakene til at det ikkje er fleire, er at mange av dei som vart drepne i Auschwitz, normalt ville ha fått barn på førti- og femtitalet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2421_13
|
HL-senteret. (2024, 26. november). Deportasjonen av de norske jødene . https://www.hlsenteret.no/undervisning/kunnskapsbasen/Ulike%20folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html
|
HL-senteret. (2024, 26. november). Deportasjonen av de norske jødene . https://www.hlsenteret.no/undervisning/kunnskapsbasen/Ulike%20folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2421_4
|
Med unntakstilstanden startet også arrestasjonen av jødene. Samtlige jødiske menn over 15 år ble hentet av norsk politi og fraktet til Falstad fangeleir. Kvinnene og barna ble tvangsflyttet til et par leiligheter. Samtidig inndro tyskerne all jødisk eiendom og formue.
|
Med unntakstilstanden starta òg arrestasjonen av jødane. Alle jødiske menn over 15 år vart henta av norsk politi og frakta til Falstad fangeleir. Kvinnene og barna vart flytta med tvang til eit par leilegheiter. Samstundes inndrog tyskarane all jødisk eigedom og formue.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2420_0
|
Auschwitz var en nazistisk konsentrasjonsleir i Polen under andre verdenskrig. Auschwitz brukes ofte som en samlebetegnelse på Auschwitz I som var hovedleiren, Auschwitz II-Birkenau som var utryddelsesleiren og Auschwitz III-Monowitz som var en arbeidsleir. Leiren ble først bygget som en fangeleir, men ble altså siden utvidet og ble den største utryddelsesleiren under krigen.
|
Auschwitz var ein nazistisk konsentrasjonsleir i Polen under den andre verdskrigen. Auschwitz blir ofte brukt som ei samlenemning på Auschwitz I som var hovudleiren, Auschwitz II-Birkenau som var utrydjingsleiren og Auschwitz III-Monowitz som var ein arbeidsleir. Leiren vart først bygd som ein fangeleir, men vart altså sidan utvida og vart den største utrydjingsleiren under krigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2420_5
|
Etter frigjøringen av Auschwitz, ble det oppdaget og frigjort mange konsentrasjonsleirer i løpet av våren.
|
Etter frigjeringa av Auschwitz, vart det oppdaga og frigjort mange konsentrasjonsleirar i løpet av våren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2426_5
|
Etter at Blücher sank, ble Oscarsborg angrepet av tyske bombefly. Tyskerne klarte snart å nedkjempe all norsk motstand, og rykket inn i Oslo. Men takket være Oscarsborgs forsvar ble Hitlers slagplan utsatt med ett døgn. Dermed klarte kongefamilien og den norske regjeringen å flykte nordover i landet og derfra videre i sikkerhet til England og USA.
|
Etter at Blücher sokk, vart Oscarsborg angripen av tyske bombefly. Tyskarane klarte snart å kjempe ned all norsk motstand, og rykte inn i Oslo. Men takka vere forsvaret på Oscarsborg vart slagplanen til Hitler utsett med eitt døgn. Dermed klarte kongefamilien og den norske regjeringa å flykte nordover i landet og derfra vidare til tryggleik i England og USA.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2424_1
|
I de første månedene av 1940 kom det flere illevarslende meldinger om fiendtlig interesse for Norge, men regjeringen tok ikke signalene alvorlig. Den norske NS-lederen Quisling hadde samtaler med Hitler i Berlin, der han drøftet en eventuell tysk inngripen i Norge. Storbritannia forberedte væpnet hjelp til Finland med styrker landsatt i Norge. Men den finsk-russiske våpenhvilen i mars kom før planene kunne settes i verk.
|
I dei første månadene av 1940 kom det fleire illevarslande meldingar om fiendtleg interesse for Noreg, men regjeringa tok ikkje signala alvorleg. Den norske NS-leiaren Quisling hadde samtalar med Hitler i Berlin, der han drøfta om tyskarane eventuelt skulle gripe inn i Noreg. Storbritannia førebudde væpna hjelp til Finland med styrkar landsette i Noreg. Men den finsk-russiske våpenkvila i mars kom før planane kunne setjast i verk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2424_9
|
Forbudt kjærlighet: Historien om "tyskerjentene"
|
Forboden kjærleik: Historia om "tyskarjentene"
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_intro_2424_0
|
Etter invasjonen i april kapitulerte Norge allerede 10. juni. Til tross for bombeangrep over enkelte norske byer, slapp de fleste områdene fra det med få ødeleggelser. Unntaket var Finnmark og Nord-Troms. Tiden etter krigen var preget av landssvikoppgjør, varemangel og bolignød.
|
Etter invasjonen i april kapitulerte Noreg allereie 10. juni. Trass i bombeåtak over enkelte norske byar, sleppte dei fleste områda frå det med få øydeleggingar. Unnataket var Finnmark og Nord-Troms. Tida etter krigen var prega av landssvikoppgjer, varemangel og bustadnaud.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2424_11
|
Bolignøden var stor, og folk bodde tett. Men en sterk vekst i økonomien førte etter hvert til at forholdene bedret seg. En streng planøkonomi lå til grunn for oppbyggingen av landet.
|
Bustadnauda var stor, og folk budde tett. Men ein sterk vekst i økonomien førte etter kvart til at tilhøva betra seg. Ein streng planøkonomi låg til grunn for oppbygginga av landet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vera Komissar"
}
] |
nbnn_article_2425_14
|
Aftenposten morgen. (1945, 14. mai). Seieren over oss selv. Hentet fra https://www.nb.no/items/3d95031a4c425bf884590a8126a5a956?page=1
|
Aftenposten morgen. (1945, 14. mai). Seieren over oss selv. Henta frå https://www.nb.no/items/3d95031a4c425bf884590a8126a5a956?page=1
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2425_1
|
Problemet var at man ikke kunne stille dem for retten, for hva slags lovbrudd hadde de begått? Det å ha en tysk soldat som kjæreste var ikke straffbart etter loven. Likevel kom oppgjørets time også for tyskerjentene. I ukene etter frigjøringen tok folk seg til rette. Det var lynsjestemning, og hat og hevnlyst fikk utløp. Å gå løs på kvinnene var en enkel sak: De var svake, vergeløse og hadde ingens sympati. I hele Europa ble nå kvinner utsatt for voldelige og ydmykende handlinger.
|
Problemet var at ein ikkje kunne stille dei for retten. For kva slags lovbrot hadde dei gjort? Det å ha ein tysk soldat som kjærast var ikkje straffverdig etter lova. Likevel kom oppgjerstimen òg for tyskarjentene. I vekene etter frigjeringa tok folk seg til rette. Det var lynsjestemning, og hat og hemnlyst fekk utløp. Det var ei enkel sak å gå laus på kvinnene. Dei var svake, verjelause og hadde ikkje sympati nokon stad. I heile Europa vart no kvinner utsette for valdelege og audmjukande handlingar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_2425_2
|
"Vårt folk kan i framtiden med løftet panne se tilbake på oppgjørets dager i bevissthet om at vi ikke har noen utskeielse å skamme oss over – ingen overgrep."
|
"Vårt folk kan i framtiden med løftet panne se tilbake på oppgjørets dager i bevissthet om at vi ikke har noen utskeielse å skamme oss over – ingen overgrep."
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2425_8
|
De fleste soldatene var unge menn, utkommandert i krigen. Skal tro i hvilken grad de hadde lyst til å tilbringe fem år borte fra hjemsted og familie? Fra personlige beretninger og vitnesbyrd forstår vi at de tyske soldatene var høflige og komplimenterende og gjorde alt de kunne for å bli kjent med de norske jentene. På mindre steder kunne soldatene være i flertall. De levde tett på befolkningen, og slik utviklet det seg vennskap og kjærlighetsforhold. Det var ikke til å unngå at unge kvinner midt i "forelskelsesalderen" ble betatt.
|
Dei fleste soldatane var unge menn, utkommanderte i krigen. Skal tru i kva grad dei hadde lyst til å vere fem år borte frå heimstad og familie? Frå personlege forteljingar og vitnesbyrd forstår vi at dei tyske soldatane var høflege og komplimenterande og gjorde alt dei kunne for å bli kjende med dei norske jentene. På mindre stader kunne soldatane vere i fleirtal. Dei levde tett på befolkninga, og slik utvikla det seg vennskap og kjærleiksforhold. Det var ikkje til å unngå at unge kvinner midt i "forelskingsalderen" vart sjarmerte.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2420_7
|
Den største markeringen var i Auschwitz hvor 300 overlevende og deres familier, statsoverhoder og kongelige deltok i en sterk minneseremoni. Både seremonien og besøket i leiren i forkant var svært tøft for de overlevende. Mange har aldri vært tilbake, og mange mistet sine kjære her.
|
Den største markeringa var i Auschwitz der 300 overlevande og deira familiar, statsoverhovude og kongelege var med i ein sterk minneseremoni. Både seremonien og besøket i leiren i forkant var svært tøft for dei overlevande. Mange har aldri vore tilbake, og mange mista sine kjære her.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2425_9
|
Det var problematisk å straffeforfølge jentene. De hadde ikke begått noe lovbrudd. Flere av jentene ble skamklippet på åpen gate, og det antas at det skjedde med cirka 5000 kvinner. Stort sett ble nok skamklippingen utført av menn og gutter som ikke hadde fått vist sitt "heltemot" og "rette nasjonale sinnelag" under krigen. Mange mente kvinnene fikk som fortjent, men etter hvert vekket klippeaksjonene avsky i befolkningen.
|
Det var problematisk å straffeforfølge jentene. Dei hadde ikkje gjort noko lovbrot. Fleire av jentene vart skamklipte på open gate, og ein reknar med at det skjedde med cirka 5000 kvinner. Stort sett vart nok skamklippinga utført av menn og gutar som ikkje hadde fått vist sitt "heltemot" og "rette nasjonale sinnelag" under krigen. Mange meinte kvinnene fekk som fortent, men etter kvart vekte klippeaksjonane avsky i befolkninga.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_2426_0
|
Krysseren Blüchers oppdrag var, sammen med seks andre marinefartøy, å innta Oslo og ta regjeringen og den norske kongefamilien til fange. Om bord på skipet var flere tyske nøkkelpersoner som skulle overta viktige funksjoner i hovedstaden. Det var 1400 mann om bord.
|
Oppdraget til kryssaren Blücher var, saman med seks andre marinefartøy, å innta Oslo og ta regjeringa og den norske kongefamilien til fange. Om bord på skipet var fleire tyske nøkkelpersonar som skulle overta viktige funksjonar i hovudstaden. Det var 1400 mann om bord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2305_5
|
I mellomkrigstida var de fleste vestlige land opptatt av mennesker som lå samfunnet til byrde. Leger og andre hevdet at dette ikke nødvendigvis var rasebetinget, men var rettet mot personer med "mindreverdige" arveanlegg. Bak dette sto både samfunnsøkonomer, leger, politikere og kristne organisasjoner. Løsgjengerloven av 1900 og sterliseringsloven av 1934 var blant annet resultater av denne tankegangen.
|
I mellomkrigstida var dei fleste vestlege land opptekne av menneske som låg samfunnet til byrde. Legar og andre hevda at dette ikkje nødvendigvis var knytt til rase, men var retta mot personar med "mindreverdige" arveanlegg. Bak dette stod både samfunnsøkonomar, legar, politikarar og kristne organisasjonar. Lausgjengarlova av 1900 og steriliseringslova av 1934 var mellom anna resultat av denne tankegangen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2314_15
|
Både mannlige og kvinnelige tatere ble sterilisert i kjølvannet av steriliseringsloven av 1934, men hvor mange det var, er det vanskelig å beregne. Bastrup og Sivertsen beregner i boka En landevei mot undergangen at så mange som ca. 500 taterkvinner ble sterilisert fra 1934 til 1970-årene. I den senere tid har man moderert dette tallet noe. Men i denne saken er det vanskelig å komme med talldata. Dokumentasjonen er ufullstendig, og det er et svært betent tema for myndighetene og kirken.
|
Både mannlege og kvinnelege taterar vart steriliserte i kjølvatnet av steriliseringslova av 1934, men kor mange det var, er det vanskeleg å berekne. Bastrup og Sivertsen bereknar i boka En landevei mot undergangen at så mange som ca. 500 taterkvinner vart steriliserte frå 1934 til 1970-åra. I den seinare tida har ein moderert dette talet noko. Men i denne saka er det vanskeleg å komme med taldata. Dokumentasjonen er ufullstendig, og det er eit svært betent tema for styresmaktene og kyrkja.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2441_0
|
Den 25. september 1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å "nyordne" det norske samfunn i tråd med sin ideologi.
|
Den 25. september 1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakta NS til det einaste lovlege partiet i Noreg. Gjennom fem krigsår freista partiet å "nyordne" det norske samfunnet i tråd med ideologien sin.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2426_3
|
På motsatt side av sundet begynte også kanonbatteriet på Kopås å avfyre skudd, og Blücher havnet dermed i en kryssild. Men det fortsatte å seile sakte innover fjorden. Oscarsborg skjøt to torpedoer mot skipet, begge traff, og skipet begynte å synke.
|
På motsett side av sundet byrja også kanonbatteriet på Kopås å avfyre skott, og Blücher hamna dermed i ein krysseld. Men det heldt fram med å seile sakte innover fjorden. Oscarsborg skaut to torpedoar mot skipet, begge traff, og skipet byrja å søkke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2425_7
|
Begreper som "tyskertøs", "tyskerjente" og "tyskerhore" ble brukt som betegnelser på kvinnene. Bare det å ha snakket med en tysker kunne være nok til å bli stemplet. Relasjonene kunne variere fra en kortvarig flørt eller et tilfeldig bekjentskap til rene seksuelle forbindelser eller langvarige kjærlighetsforhold. Det fantes også prostituerte kvinner som dro økonomiske fordeler av tyske kontakter. Majoriteten av kvinnene var under 30 år. De hadde sjelden en politisk agenda, men på grunn av omgang med tyskere ble de betraktet som politiske aktører.
|
Omgrep som "tyskartøs", "tyskarjente" og "tyskarhore" vart brukte som nemningar på kvinnene. Berre det å ha snakka med ein tyskar kunne vere nok til å bli stempla. Relasjonane kunne variere frå ein kortvarig flørt eller ein tilfeldig kjennskap til reine seksuelle relasjonar eller langvarige kjærleiksforhold. Det fanst også prostituerte kvinner som drog økonomiske fordelar av tyske kontaktar. Majoriteten av kvinnene var under 30 år. Dei hadde sjeldan ein politisk agenda, men på grunn av omgang med tyskarar vart dei rekna som politiske aktørar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_meta_2305_0
|
Taterne, eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Romanifolket/taterne er i dag en av våre nasjonale minoriteter.
|
Taterane, eller dei reisande, er ei grein av romanifolket i Noreg og Sverige. I dag er romanifolket/taterane ein av våre nasjonale minoritetar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_meta_2425_0
|
"Tyskerjentene", kvinner som hadde forhold til tyske soldater, ble utsatt for lynsjestemning etter at andre verdenskrig sluttet.
|
"Tyskarjentene", kvinner som hadde forhold til tyske soldatar, vart utsette for lynsjestemning etter andre verdskrigen slutta.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_2426_4
|
Soldatene om bord på Blücher hoppet i vannet med full oppakning. Det var bare 2 grader i vannet denne morgenen, og det gjorde det svært vanskelig for dem å svømme. Over 600 tyske soldater døde. Mange av disse er begravet på den tyske gravlunden ved Alfaset. Skipet sank 3 km nord for Askholmene. Det ligger i dag på rundt 90 meters dyp og lekker fortsatt olje.
|
Soldatane om bord på Blücher hoppa i vatnet med full oppakking. Det var berre 2 gradar i vatnet denne morgonen, og det gjorde det svært vanskeleg for dei å symje. Over 600 tyske soldatar døydde. Mange av dei er gravlagde på den tyske gravlunden ved Alfaset. Skipet sokk 3 km nord for Askholmene. Det ligg i dag på rundt 90 meters djup og lek framleis olje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_intro_2425_0
|
Da freden kom 8. mai 1945, var jubelen i gatene enorm. Men ikke alle var velkomne til å ta del i feiringen. Nazister, profitører og angivere ble arrestert og straffet i det vi i Norge kaller "landssvikoppgjøret". Hatet mot tyskerjentene var like sterkt.
|
Då freden kom 8. mai 1945, var jubelen i gatene enorm. Men ikkje alle var velkomne til å ta del i feiringa. Nazistar, profitørar og angivarar vart arresterte og straffa i det vi i Noreg kallar "landssvikoppgjeret". Hatet mot tyskarjentene var like sterkt.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2441_0
|
Nasjonal Samling var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Det var sterkt preget av fascisme og etter hvert nasjonalsosialisme.
|
Nasjonal Samling var eit politisk parti stifta i 1933 av Vidkun Quisling. Det var sterkt prega av fascisme og etter kvart nasjonalsosialisme.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2441_13
|
«Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking.»
|
«Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking.»
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2425_11
|
Interneringsleirer ble opprettet over hele landet. I Oslo ble i alt 1100 tyskerjenter plassert i tyskerleiren på Hovedøya utenfor byen. Oppholdet på øya kunne variere fra noen uker til inntil et år. Flere barn var internert med mødrene sine, men forholdene i leiren gjorde at den ble avviklet sommeren 1946.
|
Interneringsleirar vart oppretta over heile landet. I Oslo vart i alt 1100 tyskarjenter plasserte i tyskarleiren på Hovedøya utanfor byen. Opphaldet på øya kunne variere frå nokre veker til inntil eit år. Fleire barn var internerte med mødrene sine, men forholda i leiren gjorde at han vart avvikla sommaren 1946.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2441_5
|
Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets eneste lovlige parti. Den 1. februar 1942 ble Quisling utnevnt til "ministerpresident" og sjef for en "nasjonal regjering" av ministre som alle var medlemmer av NS.
|
Okkupasjonsmakta erklærte likevel i september 1940 NS som einaste lovlege parti i landet. Den 1. februar 1942 blei Quisling utnemnd til "ministerpresident" og sjef for ei "nasjonal regjering" av ministrar som alle var medlemmer av NS.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_2426_2
|
Øverstkommanderende på Oscarsborg var Birger Eriksen. Han hadde ingen kontakt med sine overordnede i Oslo, og måtte dermed selv ta bestemmelsen om de skulle angripe de fremmede skipene eller la være. Han bestemte seg for å angripe. Oscarsborg avfyrte to skudd mot Blüchers styrbord side, og skipet ble satt i brann.
|
Øvstkommanderande på Oscarsborg var Birger Eriksen. Han hadde ingen kontakt med dei overordna i Oslo, og måtte dermed sjølv ta avgjerda om dei skulle gå til åtak på dei framande skipa eller late vere. Han bestemte seg for å gå til åtak. Oscarsborg fyrte av to skott mot styrbord sida på Blücher, og skipet vart sett i brann.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2441_11
|
Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) var inndelt i en guttehird og jentehird. Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt. Jentehirden, eller Gjentehirden, som ordet ble skrevet, var opptatt av det som gjaldt som tradisjonelle kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i ungdomsbevegelsen til NS, måtte fylle ut et skjema med mange punkter. Der måtte man bevise at man var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.
|
Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) var delt inn i ein guttehird og ein jentehird. Namnet hird skulle knytte organisasjonane til gammal norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det eigenskapar som mot og hardheit som gjaldt. Jentehirden var oppteken av det som samfunnet såg på som tradisjonelle kvinnelege verdiar. Dei som ønskte å melde seg inn i ungdomsrørsla til NS, måtte fylle ut eit skjema med mange punkt. Der måtte ein bevise at ein var av arisk avstamming og ikkje hadde jødar i familien.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2441_8
|
Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte fra statskassen. Dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943 da det hadde 43 400 medlemmer.
|
Før okkupasjonen var NS eit lite parti, men etter den tyske okkupasjonen auka medlemsmassen mykje. Partiet fekk også økonomisk støtte frå statskassa. Dette gjorde det mogleg å bygge opp eit stort partiapparat. Det høgste medlemstalet oppnådde partiet i 1943, da det hadde 43 400 medlemmer.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ida Lützow-Holm"
}
] |
nbnn_article_2441_9
|
Nasjonal Samling var under okkupasjonstida satt sammen av folk fra hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av funksjonærer og forretningsfolk var høyere enn blant de øvrige innbyggerne. Sammenliknet med andre partier hadde NS en stor andel kvinner: ett av tre NS-medlemmer var kvinne. I tillegg var over 30 prosent av medlemmene i perioden 1940–45 under 30 år.
|
Nasjonal Samling var under okkupasjonstida sett saman av folk frå heile befolkninga, men middelklassa var sterkast representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høgare utdanning enn resten av befolkninga. Delen av funksjonærar og forretningsfolk var høgare enn mellom innbyggarane elles. Samanlikna med andre parti hadde NS ein stor del kvinner: ein av tre NS-medlemmer var kvinne. I tillegg var over 30 prosent av medlemmene i åra 1940–45 under 30 år.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_2441_0
|
Nasjonal Samling var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Det var sterkt preget av fascisme og etter hvert nasjonalsosialisme. Partiet fikk ikke noe stortingsmandat ved valgene på 1930-tallet. I 1940 erklærte okkupasjonsmakten NS som det eneste lovlige partiet i Norge.
|
Nasjonal Samling var eit politisk parti stifta i 1933 av Vidkun Quisling. Det var sterkt prega av fascisme og etter kvart nasjonalsosialisme. Partiet fekk ikkje noko stortingsmandat ved vala på 1930-talet. I 1940 erklærte okkupasjonsmakta NS som det einaste lovlege partiet i Noreg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2441_7
|
Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet, kommunistfrykt, rasisme og anti-semittisme, og den var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, og i land der demokratiet var kvalt alt før det fikk en sjanse.
|
Europa var i mellomkrigstida prega av frammarsjen av nazistiske og fascistiske rørsler. Nasjonal Samling kan sjåast som ein norsk utløpar av dette. Fascismen var prega av sterk nasjonalisme, arbeidarfiendtlegheit, kommunistfrykt, rasisme og anti-semittisme, og han var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retninga slo gjennom i europeiske land som tapte første verdskrigen i 1918, og i land der demokratiet var kvelt alt før det fekk ein sjanse.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2464_14
|
Den økte spenningen og den kalde krigen hadde bare vart i noen få år, men allerede var det store endringer på gang i Europa – både geografisk, militært og politisk. Etter hvert skulle disse endringene også påvirke områder i andre verdensdeler.
|
Den auka spenninga og den kalde krigen hadde berre vart i nokre få år, men allereie var det store endringar på gang i Europa – både geografisk, militært og politisk. Etter kvart skulle desse endringane også påverke område i andre verdsdelar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_4
|
I mars 1947 uttalte den amerikanske presidenten Harry S. Truman at "Jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteters eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse."
|
I mars 1947 uttalte den amerikanske presidenten Harry S. Truman at "Eg går inn for at det må vere Sambandsstatanes politikk å støtte frie folk i deira kamp mot væpna minoritetar eller forsøk på undertrykking frå framande makter."
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2420_0
|
Den 27. januar 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen frigjort av soldater fra den sovjetiske røde armé.
|
Den 27. januar 1945 vart konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen frigjort av soldatar frå den sovjetiske raude arméen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2392_0
|
Ved krigsutbruddet var alle de nordiske landene nøytrale, bortsett fra Finland, som var et storfyrstedømme under Russland. Norge så fremdeles på Sverige som den største potensielle trusselen mot norsk selvstendighet, og var også skeptisk til Russlands hensikter i nord.
|
Ved krigsutbrottet var alle dei nordiske landa nøytrale, bortsett frå Finland, som var eit storfyrstedømme under Russland. Noreg såg framleis på Sverige som den største potensielle trusselen mot norsk sjølvstende, og var òg skeptisk til Russlands hensikter i nord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2425_10
|
Selv om det ikke var straffbart å ha tysk kjæreste, satte også hjemmefronten og politiet i gang aksjoner mot tyskerjentene. Det ble nødvendig å fatte vedtak som gjorde dette mulig. Helsedirektoratet og Justisdepartementet slo fast at kvinnene måtte innbringes 1) fordi de trengte beskyttelse 2) fordi de mest sannsynlig var smittebærere av kjønnssykdommer og måtte isoleres fra resten av befolkningen. Folk ble oppfordret til angiveri. Kvinner som var registrert i helserådets arkiv, og de man ellers klarte å oppspore, ble arrestert og innbrakt til forhør. De ble utspurt i detalj om sine forhold og sin seksuelle aktivitet, før eventuell reaksjon ble fastsatt. Mange kvinner mistet både jobb og husleiekontrakt. Kvinner som var gift med sin tyske soldat, mistet sitt norske statsborgerskap. Det samme skjedde med kvinnene som giftet seg rett etter krigen.
|
Sjølv om det ikkje var straffverdig å ha tysk kjærast, sette òg heimefronten og politiet i gang aksjonar mot tyskarjentene. Det vart nødvendig å gjere vedtak som gjorde dette mogleg. Helsedirektoratet og Justisdepartementet slo fast at kvinnene måtte innbringast 1) fordi dei trong vern 2) fordi dei mest sannsynleg var smitteberarar av kjønnssjukdommar og måtte isolerast frå resten av befolkninga. Folk vart oppfordra til angiveri. Kvinner som var registrerte i helserådet sitt arkiv, og dei ein elles klarte å oppspore, vart arresterte og tekne inn til forhøyr. Dei vart spurde ut i detalj om forholda sine og seksuell aktivitet, før eventuell reaksjon vart fastsett. Mange kvinner mista både jobb og husleigekontrakt. Kvinner som var gifte med sin tyske soldat, mista den norske statsborgarskapen sin. Det same skjedde med kvinnene som gifta seg rett etter krigen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2441_2
|
Vidkun Quisling var en offiser og politiker som levde fra 1887 til 1945.
|
Vidkun Quisling var ein offiser og politikar som levde frå 1887 til 1945.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2421_7
|
Av over 772 norske jøder som nazistene deporterte, overlevde bare noen få de tyske konsentrasjonsleirene. Resten ble enten sendt direkte i gasskammer, ble drept på andre måter eller døde av sykdom.
|
Av over 772 norske jødar som nazistane deporterte, overlevde berre nokre få dei tyske konsentrasjonsleirane. Resten vart anten sende direkte i gasskammer, vart drepne på andre måtar eller døydde av sjukdom.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_9
|
Høsten 1962 bygget Sovjetunionen opp en rakettbase på Cuba med den hensikt å plassere atomraketter der. Cuba ligger midt i det som gjerne blir omtalt som "USAs bakgård". At Sovjetunionen nå hadde raketter som kunne nå USA i løpet av få timer, gjorde trusselen mye mer reell. Tidligere ville USA hatt tid til å svare på et angrep fra Sovjet. Dette på grunn av de store avstandene. Etter at amerikanerne den 16. oktober hadde fått bevis på at mellomdistanseraketter var under utplassering på Cuba, vedtok president John F. Kennedy å omdefinere blokaden til å være en streng karantene, for å hindre militært utstyr på vei til Cuba med sovjetiske skip.
|
Hausten 1962 bygde Sovjetunionen opp ein rakettbase på Cuba med den hensikta å plassere atomrakettar der. Cuba ligg midt i det som gjerne blir omtalt som "USAs bakgård". At Sovjetunionen no hadde rakettar som kunne nå USA i løpet av få timar, gjorde trusselen mykje meir reell. Tidlegare ville USA hatt tid til å svare på eit angrep frå Sovjet. Dette på grunn av dei store avstandane. Etter at amerikanarane den 16. oktober hadde fått bevis på at mellomdistanserakettar var under utplassering på Cuba, vedtok president John F. Kennedy å omdefinere blokaden til å vere ein streng karantene, for å hindre militært utstyr på veg til Cuba med sovjetiske skip.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_4
|
Koreakrigen varte til en avtale om våpenhvile ble underskrevet 27. juli 1953. Man regner med at mellom to og tre millioner mennesker, både sivile og militære, omkom i løpet av den tre år lange krigen.
|
Koreakrigen varte til ein avtale om våpenkvile blei underskriven 27. juli 1953. Ein reknar med at mellom to og tre millionar menneske, både sivile og militære, omkom i løpet av den tre år lange krigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_3
|
I juni 1950 gikk nordkoreanerne over 38. breddegrad og angrep Sør-Korea med store styrker, og med støtte fra Stalin. USA svarte med å gi militær støtte til Sør-Korea. Også FN oppfordret medlemsland til å støtte sørkoreanerne, og etter flere måneder hvor sørkoreanerne var presset tilbake til et lite område, gikk amerikanerne til angrep blant annet med strategiske bombefly. I oktober krysset FN-styrken, ledet av general MacArthur, 38. breddegrad. Dette førte til at også det kommunistiske Kina gikk inn på nordkoreansk side.
|
I juni 1950 gjekk nordkoreanarane over 38. breiddegrad og angreip Sør-Korea med store styrkar, og med støtte frå Stalin. USA svarte med å gi militær støtte til Sør-Korea. Også FN oppfordra medlemsland til å støtte sørkoreanarane, og etter fleire månader der sørkoreanarane var pressa tilbake til eit lite område, gjekk amerikanarane til angrep blant anna med strategiske bombefly. I oktober kryssa FN-styrken, leia av general MacArthur, 38. breiddegrad. Dette førte til at også det kommunistiske Kina gjekk inn på nordkoreansk side.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_5
|
I 1955 ble Vietnam midlertidig delt i to under fredsforhandlingene etter frigjøringskampene mot den gamle kolonimakten Frankrike på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet. Nord-Vietnam var kommunistisk og ønsket å samle landet under kommunistisk styre, og på slutten av 50-tallet ble Sør-Vietnam invadert av Nord-Vietnam. På samme bakgrunn som under Koreakrigen – frykten for spredning av kommunismen – gikk USA inn med støtte på sørvietnamesisk side. Amerikanerne hadde en teori de kalte "dominoteorien", som gikk ut på at hvis et land falt for kommunismen, ville nabolandene rundt også komme under kommunistisk styre.
|
I 1955 blei Vietnam mellombels delt i to under fredsforhandlingane etter frigjeringskampane mot den gamle kolonimakta Frankrike på slutten av 40-talet og byrjinga av 50-talet. Nord-Vietnam var kommunistisk og ønskte å samle landet under kommunistisk styre, og på slutten av 50-talet blei Sør-Vietnam invadert av Nord-Vietnam. På same bakgrunn som under Koreakrigen – frykta for spreiing av kommunismen – gjekk USA inn med støtte på sørvietnamesisk side. Amerikanarane hadde ein teori dei kalla "dominoteorien", som gjekk ut på at viss eit land fall for kommunismen, ville nabolanda rundt også komme under kommunistisk styre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2441_14
|
I løpet av sommeren 1940 ble alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling forbudt. Ut over høsten opptrådte partiets kamporganisasjon, "Hirden", stadig mer truende i bygatene, der de marsjerte rundt i sine svarte uniformer. Etter at publikum hadde begynt å pipe da en tysk propagandafilm ble vist som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gikk Hirden løs på folk de mente hadde deltatt i dette. De provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsatt formannen der.
|
I løpet av sommaren 1940 blei alle andre politiske parti enn Nasjonal Samling forbodne. Ut over hausten tedde partiets kamporganisasjon, "Hirden", seg stadig meir trugande i bygatene der dei marsjerte rundt i dei svarte uniformene sine. Etter at publikum hadde byrja å pipe då ein tysk propagandafilm blei synt som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gjekk Hirden laus på folk dei meinte hadde delteke i dette. Dei provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsett formannen der.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_11
|
Skipene snudde i tide, og fredag 26. oktober kom det beskjed fra sovjetlederen Krustsjov som lovet å fjerne rakettene på Cuba. Til gjengjeld måtte USA love ikke å angripe Cuba, samt trekke tilbake raketter fra Tyrkia. På bakgrunn av Cubakrisen ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Moskva og Washington.
|
Skipa snudde i tide, og fredag 26. oktober kom det beskjed frå sovjetleiaren Krustsjov som lova å fjerne rakettane på Cuba. Til gjengjeld måtte USA love ikkje å angripe Cuba, og i tillegg trekke tilbake rakettar frå Tyrkia. På bakgrunn av Cubakrisa blei det oppretta ei direkte telefonlinje mellom Moskva og Washington.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.