id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_2464_1
|
Det fins ikke én forklaring på hvorfor forholdet ble så spent. Vi må i stedet se på flere forskjellige årsaker. Fra 1945 ble de ideologiske forskjellene mellom Sovjetunionen og USA tydeligere. Sovjetunionen var kommunistisk, mens USA var et demokrati. Sovjetunionen hadde planøkonomi, mens det økonomiske systemet i USA var kapitalistisk.
|
Det finst ikkje éi forklaring på kvifor forholdet blei så spent. Vi må i staden sjå på fleire forskjellige årsaker. Frå 1945 blei dei ideologiske forskjellane mellom Sovjetunionen og USA tydelegare. Sovjetunionen var kommunistisk, mens USA var eit demokrati. Sovjetunionen hadde planøkonomi, mens det økonomiske systemet i USA var kapitalistisk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_12
|
Det er nå det såkalte våpenkappløpet mellom øst og vest virkelig starter. Det ble en kamp om å lage de mest moderne og de mest effektive våpnene. På grunn av dette fikk vi etter hvert også en maktbalanse, eller våpenbalanse. Både USA og Sovjetunionen ble i stand til å utslette hverandre med atomvåpen og langdistanseraketter. Det betydde igjen at landene vegret seg for å bruke våpnene i frykt for hva svaret ville bli.
|
Det er no det såkalla våpenkappløpet mellom aust og vest verkeleg startar. Det blei ein kamp om å lage dei mest moderne og dei mest effektive våpena. På grunn av dette fekk vi etter kvart også ein maktbalanse, eller våpenbalanse. Både USA og Sovjetunionen blei i stand til å utslette kvarandre med atomvåpen og langdistanserakettar. Det betydde igjen at landa vegra seg for å bruke våpnena i frykt for kva svaret ville bli.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_2466_0
|
På 1950-tallet ble den kalde krigen global. Kriser og kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisen satte sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen.
|
På 1950-talet blei den kalde krigen global. Kriser og krigar som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa sette sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2441_1
|
I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser, kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) hjalp dem etter hvert med det. Men hvordan fikk man rekruttert medlemmer til NS?
|
I løpet av dei aller første dagane av okkupasjonen tok tyskarane kontroll over aviser, kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) hjelpte dei etter kvart med det. Men korleis fekk ein rekruttert medlemmer til NS?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_3
|
I USA, på den annen side, gjaldt demokratiske prinsipper og en kapitalistisk økonomi. Forskjellen fra planøkonomien er slående. Under kapitalismen kan folk selv velge hva de vil jobbe med, og bedriftene eies av det private. Overskuddet av produksjonen går til eierne. Arbeiderne har streikerett. I USA var det, og er det fortsatt i dag, religionsfrihet og tale- og trykkefrihet. Det er tillatt med flere partier, og det avholdes frie valg. Samtidig hadde ikke USA noen problemer med å samarbeide med diktaturer så lenge de var motstandere av kommunismen.
|
I USA, på den andre sida, gjaldt demokratiske prinsipp og ein kapitalistisk økonomi. Forskjellen frå planøkonomien er slåande. Under kapitalismen kan folk sjølve velje kva dei vil jobbe med, og bedriftene er eigde av det private. Overskotet av produksjonen går til eigarane. Arbeidarane har streikerett. I USA var det, og er det framleis i dag, religionsfridom og tale- og trykkefridom. Det er tillate med fleire parti, og det blir halde frie val. Samtidig hadde ikkje USA nokre problem med å samarbeide med diktatur så lenge dei var motstandarar av kommunismen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2464_0
|
Hvorfor ble det kald krig? Etter andre verdenskrig oppstod det et spenningsforhold mellom øst og vest. Dette til tross for at USA og Sovjetunionen ved krigens slutt var allierte som samarbeidet om krigens avslutning og Europas framtid både på Jaltakonferansen i februar 1945 og på Potsdamkonferansen i juli 1945. Grunnen til at vi kaller det for kald krig, er at konflikten aldri førte til direkte væpnet kamp mellom Sovjetunionen og USA. Men i stedet involverte de seg i såkalte stedfortrederkriger, der de engasjerte seg økonomisk og militært på hver sin side i andre kriger og konflikter, som Koreakrigen og Vietnamkrigen.
|
Kvifor blei det kald krig? Etter andre verdskrigen oppstod det eit spenningsforhold mellom aust og vest. Dette trass i at USA og Sovjetunionen ved slutten av krigen var allierte som samarbeidde om avslutninga av krigen og Europas framtid både på Jaltakonferansen i februar 1945 og på Potsdamkonferansen i juli 1945. Grunnen til at vi kallar det for kald krig, er at konflikten aldri førte til direkte væpna kamp mellom Sovjetunionen og USA. Men i staden involverte dei seg i ein slags vikarierande krigføring, der dei engasjerte seg økonomisk og militært på kvar si side i andre krigar og konfliktar, som Koreakrigen og Vietnamkrigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_5
|
Denne setningen er en del av uttalelsen som siden har blitt kalt for Trumandoktrinen . Sagt på en enklere måte betydde den at amerikanerne ville støtte regjeringer som var truet av kommunismen. Den umiddelbare bakgrunnen for dette var at i første omgang Hellas, men også Tyrkia, sto i fare for å komme under kommunistisk kontroll, noe amerikanerne ville unngå. De var redde for en kommunistisk revolusjon som ville ta over Europa.
|
Denne setninga er ein del av fråsegna som sidan har blitt kalla for Trumandoktrinen. Sagt på ein enklare måte betydde det at amerikanarane ville støtte regjeringar som var trua av kommunismen. Den direkte bakgrunnen for dette var at i første omgang Hellas, men også Tyrkia, stod i fare for å komme under kommunistisk kontroll, noko amerikanarane ville unngå. Dei var redde for ein kommunistisk revolusjon som ville ta over Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_8
|
Bakgrunnen for krisen var mangesidig. Cuba hadde i 1959 fått en ny leder, Fidel Castro, etter en krig som endte med at diktatoren Fulgencio Batista ble styrtet. Castro satte i gang med å gjøre om Cuba til den første sosialistiske stat på den vestlige halvkule og knyttet etter hvert sterke bånd til Sovjetunionen. Våren 1961 ble Grisebukta på Cuba invadert av eksilkubanere med støtte av USA. Denne invasjonen ble mislykket, og etter bare et par døgn hadde Castros hær slått tilbake. I februar 1962 igangsatte USA en økonomisk blokade av Cuba fordi Cuba hadde begynt å nasjonalisere industrien.
|
Bakgrunnen for krisa var mangesidig. Cuba hadde i 1959 fått ein ny leiar, Fidel Castro, etter ein krig som enda med at diktatoren Fulgencio Batista blei styrta. Castro sette i gang med å gjere om Cuba til den første sosialistiske staten på den vestlege halvkula og knytte etter kvart sterke band til Sovjetunionen. Våren 1961 blei Grisebukta på Cuba invadert av eksilkubanarar med støtte av USA. Denne invasjonen blei mislykka, og etter berre eit par døgn hadde Castros hær slått tilbake. I februar 1962 sette USA i gang ein økonomisk blokade av Cuba fordi Cuba hadde byrja å nasjonalisere industrien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_1
|
Koreakrigen, som varte fra 1950 til 1953, var den første krisen som fant sted utenfor Europa under den kalde krigen. Krigen, som i utgangspunktet var en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Korea, hadde støtte hos henholdsvis Sovjetunionen og USA og var det vi kan kalle en stedfortrederkrig. USA og Sovjetunionen kriget ikke direkte med hverandre, men hadde en tredjepart som de støttet med penger, utstyr og personell i stedet.
|
Koreakrigen, som varte frå 1950 til 1953, var den første krisa som fann stad utanfor Europa under den kalde krigen. Krigen, som i utgangspunktet var ein borgarkrig mellom Nord- og Sør-Korea, hadde støtte hos høvesvis Sovjetunionen og USA og var det vi kan kalle ein stadfortredarkrig. USA og Sovjetunionen kriga ikkje direkte med kvarandre, men hadde ein tredjepart som dei støtta med pengar, utstyr og personell i staden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_8
|
I 1948 førte et sovjetstøttet kupp til at kommunistene tok over makten i Tsjekkoslovakia. Landet ble da erklært å være en sosialistisk republikk, og i realiteten en ettpartistat. Tsjekkoslovakia var et sentraleuropeisk land og hadde året før takket ja til Marshallhjelpa uten å konferere med Sovjetunionen. Etter kuppet ble dette trukket tilbake. At kommunistene nå hadde all makt, virket illevarslende for USA og Vest-Europa.
|
I 1948 førte eit sovjetstøtta kupp til at kommunistane tok over makta i Tsjekkoslovakia. Landet blei då erklært å vere ein sosialistisk republikk, og i realiteten ein eittpartistat. Tsjekkoslovakia var eit sentraleuropeisk land og hadde året før takka ja til Marshallhjelpa utan å konferere med Sovjetunionen. Etter kuppet blei dette trekt tilbake. At kommunistane no hadde all makt, verka illevarslande for USA og Vest-Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2421_2
|
Etter å ha holdt til i ulike lokaler en periode fikk menigheten fra våren 1942 lov til å benytte lokaler i Metodistkirken. Metodistkirken var også behjelpelig med å gjemme unna de gjenstandene jødene hadde brakt dit, til krigen var over.
|
Etter å ha halde til i ulike lokale ein periode fekk den jødiske forsamlinga frå våren 1942 lov til å nytte lokale i metodistkyrkja. Metodistkyrkja hjelpe også til med å gøyme unna dei gjenstandane jødane hadde bringa dit, til krigen var over.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_9
|
Etter at Berlinmuren falt i 1989, ble spørsmålet om ytterligere utvidelse aktuelt.
|
Etter at Berlinmuren fall i 1989, vart spørsmålet om ytterlegare utviding aktuelt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_1
|
Med kull- og stålunionen ble den første spiren til europeisk integrasjon sådd. For første gang i historien ble en sammenslutning opprettet, der de gamle nasjonalstatene frivillig ga avkall på sin rett til å råde over egen økonomi, mot å få innflytelse i nabostatenes økonomi. Samtidig var dette samarbeidet i utgangspunktet sterkt begrenset i forhold til hva som kom senere.
|
Med kol- og stålunionen vart den første spira til europeisk integrasjon sådd. For første gong i historia vart ei samanslutning oppretta, der dei gamle nasjonalstatane frivillig gav avkall på sin rett til å råde over eigen økonomi, mot å få innverknad på økonomien til nabostatane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2466_0
|
Kriser og kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa satte sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen fra 1950-åra.
|
Kriser og krigar som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa sette sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen frå 1950-åra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_12
|
Lundestad, G. (2004). Øst, vest, nord, sør: Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 . Universitetsforlaget
|
Lundestad, G. (2004). Øst, vest, nord, sør: Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 . Universitetsforlaget
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2494_16
|
I 1991 ble Maastricht-avtalen vedtatt og den europeiske unionen (EU) etablert. I tillegg til opprettelsen av EUs indre marked, ble EU-landene enige om å føre en mer samordnet utenriks- og sikkerhetspolitikk enn tidligere.
|
I 1991 vart Maastricht-avtalen vedteken og den europeiske unionen (EU) etablert. I tillegg til opprettinga av den indre marknaden i EU, vart EU-landa samde om å føre ein meir samordna utanriks- og sikkerheitspolitikk enn tidlegare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_6
|
USA satte inn store styrker med det mest moderne som fantes av våpen og utstyr. Et av de viktigste og meste grufulle våpnene som ble brukt under Vietnamkrigen, var bomber med napalm. Napalm er en brennende væske som klistrer seg fast til huden og brenner mennesker i hjel. Utover i krigen, som varte helt fram til 1975, fikk også nordvietnameserne støtte både økonomisk og militært fra Sovjetunionen.
|
USA sette inn store styrkar med det mest moderne som fanst av våpen og utstyr. Eit av dei viktigaste og mest grufulle våpna som blei brukt under Vietnamkrigen, var bomber med napalm. Napalm er ei brennande væske som klistrar seg fast til huden og brenn menneske i hjel. Utover i krigen, som varte heilt fram til 1975, fekk også nordvietnamesarane støtte både økonomisk og militært frå Sovjetunionen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_2
|
Våren 1957 utvidet de seks medlemslandene samarbeidet. 25. mars ble to nye traktater undertegnet i Roma, og to nye fellesskap så dagens lys: Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskapet.
|
Våren 1957 utvida dei seks medlemslanda samarbeidet. 25. mars vart to nye traktatar underteikna i Roma, og to nye fellesskap såg dagens lys: Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskapet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2464_10
|
Blokaden gjorde at jernbane, veier og kanaler inn til Vest-Berlin ble stengt. Vestmaktenes løsning var å opprette ei såkalt luftbru til Berlin. De fløy inn alt av viktige varer, også kull. Ingen av partene ønsket å bruke makt i frykt for krig. Sovjetunionen hevet blokaden i mai året etter.
|
Blokaden gjorde at jernbane, vegar og kanalar inn til Vest-Berlin blei stengde. Løysinga til vestmaktene var å opprette ei såkalla luftbru til Berlin. Dei flaug inn alt av viktige varer, også kol. Ingen av partane ønskte å bruke makt i frykt for krig. Sovjetunionen heva blokaden i mai året etter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_10
|
Nye EU-medlemmer
|
Nye EU-medlemmer
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_8
|
I 1973 ble Storbritannia, Irland og Danmark medlemmer av det europeiske samarbeidet. Hellas ble EF-medlem i 1981, deretter Portugal og Spania i 1986.
|
I 1973 vart Storbritannia, Irland og Danmark medlemmer av det europeiske samarbeidet. Hellas vart EF-medlem i 1981, deretter Portugal og Spania i 1986.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_11
|
1990: Øst-Tyskland
|
1990: Aust-Tyskland
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_17
|
For å tilrettelegge for fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer ble en felles valuta EURO (2002) og en felles sentralbank etablert i 1999. Dette forpliktet medlemslandene til å samordne sin økonomiske politikk for å oppnå lav inflasjon, lav rente, lavt underskudd på statsbudsjettet, liten offentlig gjeld og stabile valutakurser.
|
For å leggje til rette for fri flyt av varer, tenester, kapital og personar vart ein felles valuta EURO (2002) og ein felles sentralbank etablert i 1999. Dette forplikta medlemslanda til å samordne den økonomiske politikken sin for å oppnå låg inflasjon, låg rente, lågt underskot på statsbudsjettet, lita offentleg gjeld og stabile valutakursar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_2
|
Etter andre verdenskrig vedtok de allierte at Korea, som hadde vært annektert av Japan, skulle bli en selvstendig nasjon, men landet ble først delt i to okkupasjonssoner. Den kunstige grensa ble opprettet ved 38. breddegrad. Området nord for grensa ble okkupert av Sovjetunionen, mens området i sør ble okkupert av USA. Begge okkupasjonsmaktene styrte gjennom lokale regjeringer i sine soner.
|
Etter andre verdskrigen vedtok dei allierte at Korea, som hadde vore annektert av Japan, skulle bli ein sjølvstendig nasjon, men landet blei først delt i to okkupasjonssoner. Den kunstige grensa blei oppretta ved 38. breiddegrad. Området nord for grensa blei okkupert av Sovjetunionen, mens området i sør blei okkupert av USA. Begge okkupasjonsmaktene styrte gjennom lokale regjeringar i sine soner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_19
|
Sommeren 2016 holdt Storbritannia en folkeavstemning om fortsatt medlemskap i EU eller ikke. Flertallet stemte for å melde seg ut av EU, og Storbritannia er dermed det første medlemslandet som har gått ut av EU.
|
Sommaren 2016 heldt Storbritannia ei folkerøysting om framleis medlemskap i EU eller ikkje. Fleirtalet røysta for å melde seg ut av EU, og Storbritannia er dermed det første medlemslandet som har gått ut av EU.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2466_10
|
I internasjonal politikk er likevel en blokade sett på som en krigserklæring. Blokaden av Cuba ble fysisk kontrollert av den amerikanske marinen i havet utenfor Cuba. Hvis sovjetiske skip valgte å bryte blokadegrensa, ville amerikanerne være i sin rett til å angripe skipene. Samtidig foregikk det hemmelige forhandlinger mellom representanter fra USAs og Sovjets regjeringer. Amerikanerne trodde de hadde nådd igjennom til Sovjetunionen, at ingen ønsket en krig ut av dette, men selv to dager etter at Kennedy kom med uttalelsen om karantenen, fortsatte sovjetiske skip sin kurs mot Cuba. Var dette en krigserklæring, eller hadde ikke skipene fått beskjed om å snu?
|
I internasjonal politikk er likevel ein blokade sett på som ei krigserklæring. Blokaden av Cuba blei fysisk kontrollert av den amerikanske marinen i havet utanfor Cuba. Dersom sovjetiske skip valde å bryte blokadegrensa, ville amerikanarane vere i sin rett til å angripe skipa. Samtidig gjekk det føre seg hemmelege forhandlingar mellom representantar frå USAs og Sovjets regjeringar. Amerikanarane trudde dei hadde nådd igjennom til Sovjetunionen, at ingen ønskte ein krig ut av dette, men sjølv to dagar etter at Kennedy kom med utsegna om karantenen, fortsette sovjetiske skip kursen mot Cuba. Var dette ei krigserklæring, eller hadde ikkje skipa fått beskjed om å snu?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2466_7
|
I løpet av 13 dager høsten 1962 fulgte hele verden med på en av de mest spente situasjonene i løpet av den kalde krigen. Mange var virkelig redde for en storkrig med bruk av atomvåpen.
|
I løpet av 13 dagar hausten 1962 følgde heile verda med på ein av dei mest spente situasjonane i løpet av den kalde krigen. Mange var verkeleg redde for ein storkrig med bruk av atomvåpen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_2497_0
|
I filmen Olja – Et norsk eventyr får du høre om utviklingen fra funnet av olje til den store produksjon av olje utenfor kysten av Norge. Du får også høre om hvordan oljen påvirket økonomien og velferden i Norge.
|
I filmen Olja – Et norsk eventyr får du høyre om utviklinga frå funnet av olje til den store produksjonen av olje utanfor kysten av Noreg. Du får òg høyre om korleis olja påverka økonomien og velferda i Noreg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2497_0
|
Film om det som ofte kalles oljeeventyret i Norge. Du får lære om utviklingen i oljenæringen i Norge og hvordan dette har påvirket norsk økonomi.
|
Film om det som ofte blir kalla oljeeventyret i Noreg. Du får lære om utviklinga i oljenæringa i Noreg og korleis dette har påverka norsk økonomi.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_7
|
Frankrike ønsket gjennom den europeiske integrasjonen å være det ledende landet i Europa. Frankrikes mektige president Charles de Gaulle (1890–1970) var av den grunn mot britisk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Etter at De Gaulle gikk av som fransk president i 1969, ble spørsmålet om utvidelse av det europeiske samarbeidet igjen aktualisert.
|
Frankrike ønskte gjennom den europeiske integrasjonen å vere det leiande landet i Europa. Den mektige franske presidenten Charles de Gaulle (1890–1970) var av den grunn mot britisk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Etter at De Gaulle gjekk av som fransk president i 1969, vart spørsmålet om utviding av det europeiske samarbeidet igjen aktualisert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jostein Saakvitne"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stein Ugelvik Larsen"
}
] |
nbnn_article_2522_0
|
Den som vil bli kjent med andre, må lære seg å hilse og spørre andre hvem de er, hvor de kommer fra og hvordan de har det. Småprat er ikke uviktig, tvert om. Den skaper god kontakt og danner grunnlaget for videre kommunikasjon. Derfor er hilsener og høflige spørsmål og fraser gjerne noe av det første vi lærer på et nytt språk.
|
Den som vil bli kjent med andre, må lære seg å helse og spørje andre kven dei er, kvar dei kjem frå og korleis dei har det. Småprat er ikkje uviktig, tvert om. Han skapar god kontakt og dannar grunnlaget for vidare kommunikasjon. Derfor er helsingar og høflege spørsmål og frasar gjerne noko av det første vi lærer på eit nytt språk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2522_1
|
I de fire tysktalende landa Tyskland, Østerrike, Sveits og Liechtenstein bruker folk litt ulike hilsemåter. Alle skriver og kan snakke det tyske standardspråket, men ordforrådet kan variere litt. Uansett vil folk sette pris på det om du hilser på lokalt vis!
|
I dei fire tysktalande landa Tyskland, Austerrike, Sveits og Liechtenstein bruker folk litt ulike helsemåtar. Alle skriv og kan snakke det tyske standardspråket, men ordforrådet kan variere litt. Uansett vil folk sette pris på det om du helser på lokalt vis!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_2524_0
|
Gloseliste tysk-norsk.
|
Gloseliste tysk-norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2494_0
|
Et mer forpliktende økonomisk samarbeid mellom europeiske land etter Marshallhjelpen la forholdene til rette for en sterkere europeisk integrasjon.
|
Eit meir forpliktande økonomisk samarbeid mellom europeiske land etter Marshallhjelpa la forholda til rette for ein sterkare europeisk integrasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2494_18
|
Opprettelsen av EUs indre marked skapte nye utfordringer. Derfor ble et felles politikontor (Europol) opprettet for å bekjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme. Gjennom Schengen-avtalen ble grensekontrollen mellom medlemslandene opphevet. I tillegg har medlemslandene opprettet en egen militær styrke på 60 000 mann, som skal kunne benyttes til humanitære oppgaver, og til fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner.
|
Opprettinga av den indre marknaden i EU skapte nye utfordringar. Derfor vart eit felles politikontor (Europol) oppretta for å motkjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme. Gjennom Schengen-avtalen vart grensekontrollen mellom medlemslanda oppheva. I tillegg har medlemslanda oppretta ein eigen militær styrke på 60 000 mann, som skal kunne brukast til humanitære oppgåver, og til fredsbevarande og fredsopprettande operasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_13
|
2004: Malta, Kypros, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Litauen, Latvia og Estland
|
2004: Malta, Kypros, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Litauen, Latvia og Estland
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2523_0
|
Lær å hilse og presentere deg.
|
Lær å helse og presentere deg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2494_12
|
1995: Finland, Sverige, Østerrike
|
1995: Finland, Sverige, Austerrike
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2494_3
|
EEC-samarbeidet ble konkretisert gjennom Romatraktaten i 1957. Målet for traktaten var å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene og felles utvikling av kjernekraften. Utover i 60-årene ble EEC-landene også enige om en felles landbrukspolitikk.
|
EEC-samarbeidet vart konkretisert gjennom Romatraktaten i 1957. Målet for traktaten var å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarknad, fri kapitalrørsle mellom landa og felles utvikling av kjernekrafta. Utover i 60-åra vart EEC-landa også samde om ein felles landbrukspolitikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2529_0
|
Lær å hilse på tysk.
|
Lær å helse på tysk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2441_12
|
I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk, og dette ble formidlet fra Kirkedepartementet. Dette vakte sterke reaksjoner blant lærere og foreldre.
|
I februar 1942 blei medlemskap i NS Ungdomsfylking gjord obligatorisk, og dette blei formidla frå Kyrkjedepartementet. Dette vekte sterke reaksjonar mellom lærarar og foreldre.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2531_0
|
Lær å spørre hvordan andre har det. Lær å fortelle hvordan det går med deg.
|
Lær å spørje korleis andre har det. Lær å fortelje korleis det går med deg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2464_7
|
Marshallplanen bidro til enorm økonomisk vekst, og Vest-Europa ble også mer stabilt politisk sett. Likevel kom det etter hvert kritikk av planen. Historikere på 60- og 70-tallet mente at planen var et uttrykk for økonomisk imperialisme og et forsøk på å kontrollere Vest-Europa slik Sovjetunionen kontrollerte Øst-Europa. Senere har det også blitt hevdet at Marshallhjelpa spilte en mindre rolle i gjenoppbyggingen av Europa enn først antatt.
|
Marshallplanen bidrog til enorm økonomisk vekst, og Vest-Europa blei også meir stabilt politisk sett. Likevel kom det etter kvart kritikk av planen. Historikarar på 60- og 70-talet meinte at planen var eit uttrykk for økonomisk imperialisme og eit forsøk på å kontrollere Vest-Europa slik Sovjetunionen kontrollerte Aust-Europa. Seinare har det også blitt hevda at Marshallhjelpa spelte ei mindre rolle i attreisinga av Europa enn det ein først trudde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_intro_2538_0
|
Eine Sprache – viele verschiedene Grüße! Wie grüßt man in Deutschland, Österreich, Liechtenstein und in der Schweiz?
|
Eine Sprache – viele verschiedene Grüße! Wie grüßt man in Deutschland, Österreich, Liechtenstein und in der Schweiz?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2553_0
|
Substantiv
|
Substantiv
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_intro_2522_0
|
En hyggelig hilsen og litt småprat er starten på en god samtale. Lær å hilse på tysk!
|
Ei hyggeleg helsing og litt småprat er starten på ein god samtale. Lær å helse på tysk!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2557_0
|
Nedlastbare dokumenter: Muntlig fremføring og kapittelprøve leksjon 1
|
Nedlastbare filer for muntlig framføring og kapittelprøve leksjon 1.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "John Skjæran"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2553_3
|
Forklar hva slags ord som hører til ordklassen verb. Ta utgangspunkt i disse eksemplene:
|
Forklar kva slags ord som høyrer til ordklassen verb, med utgangspunkt i desse døma:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2550_0
|
Øv på å uttale lydene au, ei, ie og w.
|
Øv på å uttale lydane au, ei, ie og w.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2425_3
|
(Aftenpostens morgenavis, 14. mai 1945)
|
(Fra Aftenpostens morgonavis, 14. mai 1945)
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2569_0
|
Tysk
|
Tysk
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2526_0
|
Lær å spørre hvor noen kommer fra. Lær også å spørre etter fornavn og etternavn.
|
Lær å spørje kvar nokon kjem frå. Lær òg å spørje etter fornamn og etternamn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2559_0
|
Lær å fortelle om alder, bosted, hobbyer, utdanning og språkkunnskaper.
|
Lær å fortelje om alder, bustad, hobbyar, utdanning og språkkunnskapar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_intro_2562_0
|
Gloseliste tysk–norsk.
|
Gloseliste tysk–norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2558_0
|
Lær å fortelle om deg selv og si litt om hobbyer og ting du liker.
|
Lær å fortelje om deg sjølv og å seie litt om hobbyar og ting du liker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2538_0
|
In Deutschland Erwachsene sagen Guten Tag . Freunde sagen oft Hallo . In Norddeutschland sagt man nicht Guten Tag , man sagt Moin oder Moin-Moin. In Süddeutschland sagt man Grüß Gott . Freunde sagen gern Servus . In Österreich Erwachsene sagen Grüß Gott . Freunde sagen Servus oder Grüß dich . In der Schweiz Erwachsene sagen höflich Grüezi oder Grüessech . Freunde sagen Salü oder Sali , oder Tschau oder Hoi. In Liechtenstein Erwachsene sagen Grüaß Gott oder Grüezi . Freunde sagen Hoi , Tschau , Salü oder Servus . Alles klar?
|
In Deutschland Erwachsene sagen Guten Tag . Freunde sagen oft Hallo . In Norddeutschland sagt man nicht Guten Tag , man sagt Moin oder Moin-Moin. In Süddeutschland sagt man Grüß Gott . Freunde sagen gern Servus . In Österreich Erwachsene sagen Grüß Gott . Freunde sagen Servus oder Grüß dich . In der Schweiz Erwachsene sagen höflich Grüezi oder Grüessech . Freunde sagen Salü oder Sali oder Tschau oder Hoi . In Liechtenstein Erwachsene sagen Grüaß Gott oder Grüezi . Freunde sagen Hoi , Tschau , Salü oder Servus . Alles klar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2548_0
|
Lær om verb: infinitiv, presens, personbøyning og tidsbøyning.
|
Lær om ordklassen verb: infinitiv, presens, personbøying og tidsbøying.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2557_0
|
Vedlegg: muntlig framføring Elevene jobber i grupper på to, maks tre. Hver elev deltar i minst tre dialoger. Vedlegg: digital kapittelprøve (manus) Dokumentet inneholder oppgaveforslag som kan brukes i oppgaveverktøyet i Fronter og itslearning. Oppgavene kan også løses skriftlig dersom en tilpasser oppsettet.
|
Vedlegg: munnleg framføring Elevane jobbar i grupper på to, maks tre. Kvar elev deltar i minst tre dialogar. Vedlegg: digital kapittelprøve (manus) Dokumentet inneheld oppgåveforslag som kan brukast i oppgåveverktøyet i Fronter og itslearning. Oppgåvene kan også løysast skriftleg dersom ein tilpassar oppsettet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2549_0
|
Lær om ordklassen pronomen: Personlig pronomen, ubestemt pronomen og høflig form.
|
Lær om ordklassen pronomen: Personleg pronomen, ubestemt pronomen og høfleg form.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2528_0
|
Glosekort tysk-norsk.
|
Glosekort tysk-norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2551_0
|
Glosekort norsk - tysk, med gloser fra hele leksjonen.
|
Glosekort norsk-tysk, med gloser frå heile leksjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_intro_2563_0
|
Lær å fortelle om hobbyene dine.
|
Lær å fortelje om hobbyane dine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2553_1
|
Pronomen
|
Pronomen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_13
|
die Frage (flertall: die Fragen)
|
die Frage (flertall: die Fragen)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2569_12
|
kvinnelig elev
|
kvinneleg elev
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2538_0
|
Lær hva slags hilsener folk bruker i Tyskland, Østerrike, Sveits og Liechtenstein.
|
Lær kva for helsingar folk bruker i Tyskland, Austerrike, Sveits og Liechtenstein.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_meta_2545_0
|
Oppgave til teksten Was sagt man zum Abschied?
|
Oppgåve til teksten Was sagt man zum Abschied?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2569_21
|
Hast du Zeit für fünf schnelle Fragen?
|
Hast du Zeit für fünf schnelle Fragen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2553_4
|
Hvilken ending har denne grunnforma
|
Kva ending har denne grunnforma
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_3
|
rundspørring, enkét, undersøkelse
|
rundspørjing, enkét, undersøking
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_7
|
kvinnelig reporter
|
kvinneleg reporter
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2558_1
|
Å lære et språk er mer enn å lære ord. Språket er en del av en kultur, og kulturen hører hjemme i et land. Det tyske språket hører til og med hjemme i flere land. I denne leksjonen blir du kjent med hovedstedene i Tyskland, Østerrike, Sveits og Liechtenstein.
|
Å lære eit språk er meir enn å lære ord. Språket er ein del av ein kultur, og kulturen høyrer heime i eit land. Det tyske språket høyrer til og med heime i fleire land. I denne leksjonen blir du kjent med hovudstadene i Tyskland, Austerrike, Sveits og Liechtenstein.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2553_5
|
Når bruker vi presensform av verbet? Ta utgangspunkt i eksempelsetningene nedenfor og forklar.
|
Når bruker vi verbforma presens? Ta utgangspunkt i setningsdøma nedanfor og forklar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_1
|
Norsk
|
Norsk
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2552_0
|
Øv på gloser fra hele leksjonen.
|
Øv på gloser frå heile leksjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2562_0
|
der Wohnort bosted das Alter alder die Ausbildung utdanning die Sprache, -en språk Ich bin ... Jahre alt. Jeg er ... år gammel. das Hobby, -s hobby die Schülerin kvinnelig elev der Schüler mannlig elev ich spreche jeg snakker die Zahnspange regulering viel Humor mye humor das Fahrradfahren sykling der Lehrling lærling arbeiten å jobbe, å arbeide bei der Firma ... i firmaet ... / hos bedriften ... Fußball spielen å spille fotball Deutsch tysk Englisch engelsk Norwegisch norsk der Spitzname kallenavn das Zeichnen tegning, det å tegne sie ist, er ist hun er, han er es ist, das ist det er, dette er ein wenig litt das Auto, -s bil Was macht er? Hva gjør han? / Hva jobber han med? Wer ist das? Hvem er dette? Wie alt ist sie? Hvor gammel er hun? Wo wohnt er? Hvor bor han? Welche Sprachen spricht er? Hvilke språk snakker han? Was ist dein Hobby? Was sind deine Hobbys? Hva er hobbyen din? / Hva er hobbyene dine?
|
der Wohnort bustad das Alter alder die Ausbildung utdanning die Sprache, -en språk Ich bin ... Jahre alt. Eg er ... år gammal. das Hobby, -s hobby die Schülerin kvinneleg elev der Schüler mannleg elev ich spreche eg snakkar die Zahnspange regulering viel Humor mykje humor das Fahrradfahren sykling der Lehrling lærling arbeiten å jobbe, å arbeide bei der Firma ... i firmaet ... / hos bedrifta ... Fußball spielen å spele fotball Deutsch tysk Englisch engelsk Norwegisch norsk der Spitzname kallenamn das Zeichnen teikning, det å teikne sie ist, er ist ho er, han er es ist, das ist det er, dette er ein wenig litt das Auto, -s bil Was macht er? Kva gjer han? / Kva jobbar han med? Wer ist das? Kven er dette? Wie alt ist sie? Kor gammel er ho? Wo wohnt er? Kvar bor han? Welche Sprachen spricht er? Kva for språk snakkar han? Was ist dein Hobby? Was sind deine Hobbys? Kva er hobbyen din / Kva er hobbyane dine?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2553_0
|
Sjekk hva du husker om substantiv, verb og pronomen.
|
Sjekk kva du hugsar om substantiv, verb og pronomen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2547_0
|
Lær om ordklassen substantiv: egennavn og fellesnavn, stor og liten forbokstav.
|
Lær om ordklassen substantiv: eigennamn og fellesnamn, stor og liten forbokstav
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_9
|
Reporteren gjør/gjennomfører ei rundspørring.
|
Reporteren gjer/gjennomfører ei rundspørjing.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_22
|
Har du tid til fem kjappe spørsmål?
|
Har du tid til fem kjappe spørsmål?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2464_2
|
Kommunismen var preget av planøkonomi. Det gikk ut på at staten bestemte hva som skulle produseres av varer og tjenester, hvor mye som skulle produseres av hva, og hvordan det skulle distribueres. Bedriftene var statseide, og overskuddet skulle tilbake til samfunnet. Innenfor dette systemet var alle garantert arbeid, men man måtte arbeide der staten bestemte. Arbeiderne hadde heller ikke streikerett. I Sovjetunionen var bare kommunistpartiet tillatt, mediene var under streng kontroll, og også religionsutøvelse var underlagt kontroll.
|
Kommunismen var prega av planøkonomi. Det gjekk ut på at staten bestemte kva som skulle produserast av varer og tenester, kor mykje som skulle produserast av kva, og korleis det skulle distribuerast. Bedriftene var statseigde, og overskotet skulle tilbake til samfunnet. Innanfor dette systemet var alle garantert arbeid, men ein måtte arbeide der staten bestemte. Arbeidarane hadde heller ikkje streikerett. I Sovjetunionen var berre kommunistpartiet tillate, media var under streng kontroll, og også religionsutøving var underlagt kontroll.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2464_11
|
Opprettelsen av NATO i april 1949 var en direkte følge av Berlinblokaden. NATO var en forsvarsallianse mellom ti vesteuropeiske land, USA og Canada. De vedtok at et angrep på et av medlemslandene var det samme som et angrep på alle. Sovjetunionen svarte noen år senere med å lage sin egen militærallianse med landene i Øst-Europa, Warszawapakten. Pakten ble underskrevet i mai 1955 og trådte i verk måneden etter.
|
Oppretting av NATO i april 1949 var ei direkte følge av Berlinblokaden. NATO var ein forsvarsallianse mellom ti vesteuropeiske land, USA og Canada. Dei vedtok at eit angrep på eit av medlemslanda var det same som eit angrep på alle. Sovjetunionen svarte nokre år seinare med å lage sin eigen militærallianse med landa i Aust-Europa, Warszawapakta. Pakta blei underskriven i mai 1955 og tredde i verk månaden etter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_15
|
fragen
|
fragen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_19
|
Hva liker du godt?
|
Kva liker du godt?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_38
|
Hun liker karate bedre enn yoga.
|
Ho liker karate betre enn yoga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2558_0
|
Du har kommet i prat med noen som du vil bli litt bedre kjent med. Da er det kjekt å kunne spørre etter mer enn navn og alder – for eksempel etter bosted og nasjonalitet, og etter hobbyer og ting samtalepartneren din liker eller ikke liker. Da kan du allerede føre en kort, hyggelig samtale!
|
Du har komme i prat med nokon som du vil bli litt betre kjent med. Då er det kjekt å kunne spørje etter meir enn namn og alder – til dømes etter bustad og nasjonalitet, og etter hobbyar og ting samtalepartnaren din liker eller ikkje liker. Då kan du allereie føre ein kort, hyggeleg samtale!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2464_13
|
Før den kalde krigen var Tyskland én stat. Men etter at landet ble delt i okkupasjonssoner, og med den økende spenningen mellom vest og øst, ble det en endring i dette. Vestmaktene slo sine tyske soner sammen i 1949 og opprettet med det en ny tysk stat: Forbundsrepublikken Tyskland, oftest kalt Vest-Tyskland. Selv om Vest-Berlin lå i den sovjetiske sonen, ble det erklært at denne delen også skulle tilhøre Vest-Tyskland. Sovjetunionen svarte raskt med å etablere Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland) i sin sone.
|
Før den kalde krigen var Tyskland éin stat. Men etter at landet blei delt i okkupasjonssoner, og med den aukande spenninga mellom vest og aust, blei det ei endring i dette. Vestmaktene slo dei tyske sonene sine saman i 1949 og oppretta med det ein ny tysk stat: Forbundsrepublikken Tyskland, oftast kalla Vest-Tyskland. Sjølv om Vest-Berlin låg i den sovjetiske sona, blei det erklært at denne delen også skulle høyre til Vest-Tyskland. Sovjetunionen svarte raskt med å etablere Den tyske demokratiske republikken (Aust-Tyskland) i si sone.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_34
|
Jeg liker pizza bedre enn tacos.
|
Eg liker pizza betre enn tacos.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2567_0
|
Lær å spørre hva folk foretrekker av to ting. Lag en enket!
|
Lær å spørje kva folk føretrekker av to ting. Lag ein enket!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2569_11
|
mannlig elev
|
mannleg elev
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_20
|
Hva foretrekker du?
|
Kva føretrekker du?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_meta_2537_0
|
Oppgaver til teksten Deutsch in Europa.
|
Oppgåver til teksten Deutsch in Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_40
|
Hvem liker rap bedre enn rock?
|
Kven liker rap betre enn rock?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_46
|
sommer
|
sommar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2569_36
|
Han liker maki bedre enn nigiri.
|
Han liker maki betre enn nigiri.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2569_50
|
sofa
|
sofa
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_58
|
fylt maistortilla
|
fylt maistortilla
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_article_2569_42
|
zum Beispiel
|
zum Beispiel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marion Federl"
}
] |
nbnn_article_2466_0
|
Flere av krisene var så alvorlige at folk fryktet utbruddet av en tredje verdenskrig. Vi skal her se på de tre eksemplene nevnt ovenfor.
|
Fleire av krisene var så alvorlege at folk frykta utbrotet av ein tredje verdskrig. Vi skal her sjå på dei tre eksempla som er nemnde ovanfor.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
nbnn_intro_2570_0
|
"Alle" kennen Berlin und Wien, aber wer kennt Bern und Vaduz? Lern die vier Hauptstädte kennen!
|
"Alle" kennen Berlin und Wien, aber wer kennt Bern und Vaduz? Lern die vier Hauptstädte kennen!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Maria Holvik"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.