id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_bda71bfb837b6eb8b4b8bc27d8dfe2c503d15d8b_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.734
|
Liste opp uønskete hendelser i som kan forekomme i løpet av tilskuddsomgangen Om behov: Sorter på type konsekvens – f.eks.
|
maalfrid_9a12f3cbfa5ab45f4f4743e17d1cecb793a5e340_3
|
maalfrid_skeivtarkiv
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Hun ble gift med en eldre enkemann og bodde på sammen med ham på en husmannsplass til han døde noen år seinere. Etter det bodde hun videre på husmannsplassen uten mann, men hun måtte ansette en tjenestepike som bodde og jobbet på gården… Homofili blir sett på som en sykdom på 1800-tallet. Men en annen sinnssykdom man kunne bli diagnostisert med var: hetrofil. Det å ha en seksualitet som ikke hadde til hensikt å lage barn, men sex mellom mann og kvinne bare for lystens skyld, ble altså sett på som en sykdom. Det hadde blitt sett på som perverst å ha sex bare for lystens skyld siden kristningen av Norge. Det skal vi se mer på om litt. Å se på homofili som en sykdom viser seg å være en seiglivet myte, fortsatt er det mennesker også i Norge som er sikker på at homofili er en sykdom som kan helbredes. Heldigvis er det ikke lenger en diagnose i psykiatrien slik det var frem til 1978. Men på 1800-tallet er det forbud mot homofili samtidig som det er en diagnose., I kriminalloven fra 1842 heter det: «omgjengelse mot naturen» Dette straffes med straffearbeid. Denne kriminalloven kommer av en viktig Norsk hendelse i 1814. Plenumsdiskusjon, hva har de kommet frem til Christierommet Hva skjer i 1814? Norge får egen grunnlov. Grunnloven er påvirket av strømninger i Europa og opplysningstidens politiske ideer. Mennesket og jordelivet settes i fokus og fornuften bli rettesnor i alle tilværelsens forhold. De naturvitenskapelige oppdagelsene 1500- og 1600-tallet, som viser at naturen og universet styres av naturlover. På bildet her ser dere Christie. Det var han som grunnla dette museet. Han var sentral i utformingen av den norske grunnloven i 1814. Nesten 30 år etter grunnloven får vi ny kriminallov. Dere vet at det er forskjell på grunnlov og straffelov? En grunnlov er en lov som står over vanlige lover. inneholder grunnleggende regler om statsformen og det politiske systemet. Grunnloven garanterer noen grunnleggende rettigheter for norske borgere, og setter grenser for hva staten kan gjøre. Grunnlover betraktes som lover av en «høyere orden». De skal skape stabilitet og forutsigbarhet i statsstyret og også regulere den måten vanlige lover vedtas og endres på. Straffeloven er et lovverk er ment å regulere adferd, og er underkastet krav til klarhet og forutberegnelighet for å kunne brukes mot mennesker og foretak. Denne loven gjelder straffbare handlinger som tyveri, hærverk og voldsbruk.
|
maalfrid_f19e203dd29a4f4a289657041c31d60638b27c80_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.89
|
I oppnevningsbrevet gis følgende føring for finansieringen av dobbelkompetanseutdanning: Arbeidsgruppen tolker mandatet slik at universitetene skal benytte deler av den eksisterende portefølje av universitetsstipend for tannleger til dobbelkompetansestillinger. Disse midlene forventes å dekke lønn og driftsmidler til 4 år av utdanningsløpet når plikttjeneste inngår som en del av utdanningen. Lønn for de øvrige 2 (4 for oral kirurgi) år må i så fall dekkes av tilskuddsmidler til spesialistutdanning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunn Spesialistutdanning ved fakultetene ble i sin tid igangsatt for å dekke eget rekrutteringsbehov uten at dette var særskilt finansiert. Etter hvert som behovet for utdanning økte innså man at omkostningene gikk langt ut over fakultetenes økonomiske rammer. Fakultetene har gjentatte ganger tatt opp finansieringsspørsmålet med myndighetene. Først i 2002 ble fakultetene gitt tilskudd for å drive spesialistutdanning. Etter fakultetenes syn dekker tilskuddet bare deler av kostnadene ved å drive slik utdanning. Det har heller aldri vært lønnsmidler ved fakultetene til spesialistkandidater, i motsetning til spesialistkandidater i medisin som ansettes i assistentlegestillinger ved sykehusene, eller for psykologikandidater der lønn er finansiert gjennom PP-tjenesten, helseforetakene eller andre. Universitetenes utgifter for å drive spesialistutdanning ble først kartlagt av Helsetilsynets arbeidsgruppe i 2001 basert på data fra fakultetene i Bergen og Oslo. For utdanningen i kjeveortopedi var kostnaden i Bergen og Oslo henholdsvis 385 000 og 466 000 kroner pr kandidat og år. I et notat fra Det odontologiske fakultet, UiO, til universitetsledelsen 23. mai 2005 om kostnader ved spesialistutdanning angis en gjennomsnittspris på 600 000 kroner pr kandidat og år. Utregningen var basert på en detaljert gjennomgang av timeplanene over en treårsperiode. I et møte mellom fakultetsledelsen i Oslo og daværende Sosial- og helsedirektoratet den 29.
|
maalfrid_b124cc4efa1d02fced88be733cba171fc4740582_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.96
|
In the Government's opinion, it is therefore sensible to reduce the corporate tax level in Norway to around the levels applied in comparable countries. At the same time, the Government does not want Norway to take the lead in an international race to the bottom with regard to corporate taxation. The level of taxes in Sweden and Denmark is particularly relevant, since these countries are close to Norway both socially and geographically. The effective tax rates on investments – which take into account both tax rates and tax bases – are relatively high in Norway compared to these two countries. If Norway is to offer good conditions for business activity, the total taxation of capital cannot be too high compared to other countries. The taxation of companies and shareholders, and of capital income and capital stocks, should therefore be considered together. A lower corporate tax rate will cut capital costs and make investing in Norway more attractive. This will promote higher labour productivity, higher real wages and higher returns on real capital, and thereby make an important contribution to transformation and growth. Unlike most other countries, Norway levies a net wealth tax that increases the overall capital tax burden. The net wealth tax has several weaknesses. It undermines incentives to save, and the skewed valuation of different assets distorts saving away from business activity to residential property. This reduces the total return on savings, and the level of total saving falls. The net wealth tax restricts access to investment capital for entrepreneurs in need of Norwegian equity to finance their investments. Accordingly, the net wealth tax may cause the cancellation of projects that would otherwise be beneficial to society and create new jobs. Moreover, Norwegian owners have to pay net wealth tax on the value of their businesses even if these have not produced a return or profit in the tax year in question. This can present liquidity challenges. The net wealth tax also makes it more difficult to keep businesses in Norwegian hands, since it is only levied on Norwegian owners. The overall tax burden on owners must be considered in a broader context. Under the Government's proposal, income taxation of Norwegian private owners will remain largely unchanged, while broad reductions are proposed for other taxpayers. To strengthen Norwegian private ownership, the Government wishes to reduce the net wealth tax further in the years ahead. The Government also intends to present an evaluation of targeted tax reductions for commercial capital at a later date.
|
wikipedia_download_nbo_Hubble 5_280182
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.845
|
'''Hubble 5''' er en planetarisk tåke som ligger rundet lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Tåken er bipolar og ble observert av Hubble-teleksopet 9. september 1997. * STScI-1997-38''' fra Space Telescope Science Institute.''
|
maalfrid_ad6a16f8bd2083784573c3a56bd924c0a03160ff_10
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
nn
|
0.654
|
Det blir arbeidd godt med dei fleste tiltaka.I 2015 hadde vi rekordstore kull av innreisande utvekslingsstudentar både til vår- og haustsemesteret. Talet på utreisande utvekslingsstudentar held seg på eit jamt nivå, men vi er ikkje nøgde med det. Vi har sett stort fokus på kvalitetssikring av utanlandske partnaruniversitet. Internasjonalt kontor har også blitt flinkare til å innhente rapportar frå studentar som har vore på utveksling. Arbeidet med å revidere avtaleporteføljen vart gjennomført hausten 2015. Resultatet vart vi har skilt ut nokre spesielt tette partnarskap og at nokre avtalar blir avviklast. Vi prioriterer bruk av Erasmus-midlar for samarbeid med utvalde partnaruniversitet. Vi er spesielt nøgde med at søknaden om Erasmus+ Strategisk Partnarskap vann fram (som ein av 5 i Noreg). Evalueringane syner at internasjonale studentar er godt nøgd med studia og opphaldet ved HVO, men det er alltids forbetringspotensiale. Diverre har vi ikkje fått til meir og betre engelskspråkleg informasjon på nett. Vi er heller ikkje nøgd med synleggjeringa av internasjonaliseringsarbeidet ved HVO. HVO er ein av høgskulane med størst grad av utveksling av studentar og tilsette, men vi har ikkje klart å presentere dette godt nok.
|
maalfrid_886e97334125db7c5df634c01d106a2097b47c2d_32
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.722
|
av samfunnets måte å virke på - makten gis en stabilisert og forutsigbar form, - det kan være , : - rettens grunnleggende , (følge loven og forutsigbarheten) (enighet) - : - retten skal gjennom lovgivning og kontrakter i samfunnet, (instrumentelt) - beskytte miljøet, regulere konkurransen, beskytte barns rettigheter, bidra til likestilling, regulere eiendomsforhold mv , (uenighet)
|
maalfrid_0a57481997e4752640b5aa738273c0de715766da_24
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Fagpersoner i BLD med ansvar for styring og oppfølging av bosettingsarbeidet Fagperson i KS med ansvar for temaet bosetting Fagpersoner ved IMDis regionkontorer med bosettingsansvar Fagpersoner i UDI med oversikt over samarbeidet mellom asylmottak, IMDi og bosettingskommuner Bosettingsansvarlige i et utvalg kommuner Mottaksledere/bosettingsansvarlige ved ordinære asylmottak Kommunale representanter fra Beregningsutvalget Representanter for politidistrikter Vi har benyttet en kombinasjon av møter (fokusgruppeintervjuer), individuelle intervjuer ansikt til ansikt, telefonintervjuer og skriftlig korrespondanse per e‐post. Til sammen utgjør det kvalitative utvalget 24 informanter. Kommunene som har deltatt gjennom intervjuer er valgt ut i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen med bakgrunn i at de har lang erfaring med bosetting og er fordelt på ulike regioner. Kommunene representerer ikke nødvendigvis et tverrsnitt av bosettingskommunene når det gjelder oppbygde systemer for bosetting, men representerer likevel ulike organiseringer innad i kommunene, ulik størrelse og ulike erfaringer. Vi var også til stede på en samling som ble arrangert i september 2012 for bosettings‐ ansvarlige i IMDi. I tillegg til å observere hadde vi en to timers lang diskusjon med deltakerne med fokus på tidsbruken i bosettingsarbeidet. Samlingen ga et godt innblikk i hvordan de ulike regionene jobber med dette feltet, og vi fikk innsyn i hvilke utfordringer deltakerne ser både innad i egen organisasjon og i de øvrige prosessene i bosettingsarbeidet. Vår deltakelse på samlingen la et godt grunnlag for den videre datainnsamlingen i prosjektet. Rapporten er inndelt i fire kapitler. Etter dette innledningskapitlet presenterer vi i kapittel to en kort kunnskapsstatus for bosettingsarbeidet. Vi ser her på utviklingen frem mot dagens bosettingsmodell, utfordringer ved dagens arbeid og lanserte forslag til ny bosettingsmodell. I kapittel tre gjennomgår vi prosjektets sentrale funn. Her deles kapitlet inn i de nevnte fire fasene, hvor vi etter hver fase oppsummerer hovedfunnene tilknyttet prosessen og tilhørende tidsbruk. I kapittel fire diskuterer vi noen av hovedtemaene fra prosjektet og gir deretter våre anbefalinger til det videre arbeidet innenfor de ulike fasene av bosettingsarbeidet. Til sist gjør vi oss noen tanker rundt det menneskelige aspektet ved bosettingsarbeidet. 6 Et fokusgruppeintervju er en godt planlagt gruppediskusjon, designet for å få tak i synspunkter på gitte temaer.
|
maalfrid_6f263e06e291e99bae885b014cd7fdd09c20b703_164
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
en
|
0.478
|
LOG904-133 Cross Cultural Management 2,5 Bernadette Hartl 34 SCM LOG904-109 Measuring and Managing Performance in Shipping, Logistics and Supply Chains 2,5 Photis Panayides 35 Trsp LOG904-115 Integer Optimization Models in Logistics 2,5 Irina Gribkovskaia 35 LA LOG904-119 Scheduling Models and Algorithms 2,5 Vitaly Strusevich 35 LA LOG904-110 Integrated Logistics and Operations: Learning Through Games 2,5 Glen Schmidt 36 General LOG904-126 Decision Modeling and Metaheuristics 2,5 Rafa Marti 36 LA LOG904-116 Offshore Upstream Logistics 2,5 Irina Gribkovskaia 37 PetLog LOG904-148 Stated preference methods – experimental design 2,5 Edoardo Marcucci 37 General LOG904-140 Service Industry Logistics 2,5 Ana Martins 38 SCM LOG904-152 Oil, gas and renewable energy logistics problems with uncertainty 2,5 Silvio Hamacher 38 PetLog LOG904-153 Big Data 2,5 Joao Carlos Ferreira 38 LA LOG904-114 Game Theory applied in Petroleum 2,5 Katerina Shaton 39 LA LOG904-130 Port Logistics 2,5 Harilaos Psaraftis 39 Trsp LOG904-150 Stated preferences – discrete choice modelling 2,5 Edoardo Marcucci 39 General Knowledge: 904-148 LOG904-101 Research Design 2,5 Arnt Buvik 40 Everyone LOG904-149 Arctic Logistics 2,5 Irina Gribkovskaia 41 PetLog LOG904-154 Data Mining 2,5 Tomàs Aluja-Banetna 41 LA LOG904-155 Lean Management 2,5 Bo Terje Kalsaas 41 SCM LOG904-122 Managing Channel Relationships 2,5 Rodney Stump 42 SCM LOG904-127 Last Mile Delivery: Data Analysis and Models 2,5 Jaume Barcelo 42 LA LOG904-128 Distribution Management 2,5 Gilbert Laporte 43 LA/Trsp LOG904-136 Business Model Innovation and Transformation 2,5 Christopher Wasden 43 SCM LOG904-146 Supply Base Logistics 2,5 Bjørnar Aas 43 PetLog LOG904-117 Business Intelligence 2,5 Agaraoli Aravazhi 44 SCM/LA Knowledge: IBE 700, max 25 students LOG904-142 Inter Modal Freight Transport 2,5 Rickard Bergkvist 44 Trsp Log904-156 Analytics and the Digital i Supply Chain 2,5 Frode Gjendem 45 SCM/LA LOG904-157 Quality Mangament 2,5 Lawrence D. Fredendall 45 SCM LOG904-131 Applied Dynamic and Stochastic Programming for Logistics 2,5 Pavel Popela 46 LA LOG904-124 Productivity Analysis 2,5 James Odeck 46 General LOG904-125 Transportation Infrastructure and Economic Development 2,5 James Laird 47 Trsp LOG904-151 Disaster Relief Operations Management:
|
maalfrid_5e8ad07b45d723cace5f9ee7683a7b3c367497b0_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.966
|
Two years ago, I visited Cornell University, who hosted an event to celebrate that 40 years had passed since they hosted the first 4S conference in a small room at campus. Since then, the annual 4S meeting has evolved into an academic mega event with thousands of delegates from around the world. This year, celebrations occur closer to home, as the STS Centre at NTNU, Trondheim reaches the age of 30. Thus, here too, STS has become a force to be reckoned with, as there are multiple STS centers in all Nordic countries, regular conferences, several journals and countless scholars who work under the banner within many disciplines. Hence, Nordic STS is growing up. This moment, resembling a rite-de-passage, would be a nice opportunity to engage in retrospective appraisal of achievements. While this would be warranted, I find it more fruitful simply to acknowledge the tremendous work of the generations before us. They have built a solid body of theoretical and empirical scholarship and trained countless students. Just as important, they have paved the way for many careers in STS and related fields, through opening up a series of institutional spaces in Nordic universities and other research institutions, where STS today is a legitimate and important field in its own right. Such stable institutional anchoring has been essential, because it has allowed for collective efforts of experimentation with regards scholarly practices, public engagement, and in the case of the Nordic Journal of Science and Technology Studies, publication practices. The current issue of NJSTS represents an effort to continue this experimentation. As usual, we have a nice selection of peer reviewed research articles, which addresses key concerns within and around contemporary techno-science. The topics this time ranges from digitalization to welfare technology and asking how Science talents become what they are. In addition, there is artwork and a book review and we do hope you find this eclectic collection of to be of interest. In other news, NJSTS is also in the midst of a transition, as this is my final editorial note. In fact, this issue has been co-edited together with a new editorial duo consisting of Roger Andre Søraa and Jenny Melind Bergschöld (Read more about Roger here: and Jenny here: ). I am confident that this transition in NJSTS will prove successful and that the journal under their management will become an even more exciting venue for Nordic STS research than it has been in the past. Editing NJSTS has been a great privilege. The community of reviewers has been overwhelmingly positive, rejecting requests only in rare occasions. This is tremendously important for the journal, and I do hope you all keep this spirit up, despite being busy with everyday academic life. It has been great to observe the diversity of Nordic STS work up close, and it is nice to see that the field is thriving. NJSTS has an important role to play over the next years in keeping this momentum up. Thus, I wish the new editors all the best, and I really look forward to following the journal further as an interested reader.
|
maalfrid_a6da9810df36722fa3c3976722dfcdda810978d4_91
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.543
|
Straffeanstaltkommisjonen (1841). Beretning om Beskaffenheden af Norges Strafanstalter og Fangepleie samt Betænkning og Indstilling om en Reform i begge: efter fremmede Staters Mønster. Hentet fra:http://www.hist.uib.no/faksimiliar/ straffeanstaltkommisjonen/ Svennevig, G. (2012). WayBack: Det er aldri for tidlig å angre. Oslo: Z-forlag. Sverdrup, S. (2013). Evaluering av tilbakeføringskoordinatorene:nalyse av implementeringsprosessen (Rapport 2013/8). Oslo: Diakonhjemmet Høgskole. Sykes, G. M. (2007). The society of captives. Princeton University Press.New Jersey Synovate (2011). Kartlegging av fengselshelsetjenesten i Norge 2010. Oslo. TAFU Rogaland (2012). Tilbakeføring av straffedømte til samfunnet gjennom arbeid, fritid og utdanning (Utdrag av årsrapport).Hentet fra:http://rogaland.tafu. no/files/2013/04/arsrapport_utdrag_2012.pdf Thorsen L.R, Lid S. & Stene R.J. (2009). Kriminalitet og rettsvesen2009. Oslo: SSB. Torgersen, U. (1994). Profesjoner og offentlig sektor. Oslo: TANO. Tranøy, B. S. & Østerud, Ø. (2001). En fragmentert stat? I Tranøy, B. S. & Østerud, Ø. (red.) Den fragmenterte staten: Reformer, makt og styring. Oslo: Gyldendal. Ugelvik, T. (2010). Å være eller ikke være fange: Frihet som praksis iet norsk mannsfengsel. Oslo: Universitetsforlaget van Meter, D. S. & C. E. van Horn (1975). The Policy Implementation Process: A Conceptual Framework. Administration and Society, 6 (4), 445–487. Velferdsetaten (2013). Ustabile brukere i Velferdsetatenslavterskeltilbud: Rapport fra arbeidsgruppe, mars 2013. Oslo: Oslo kommune. Hentet fra:www. velferdsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Velferdsetaten %20(VEL)/ Internett %20(VEL)/Dokumenter/Rapport %20Ustabile %20brukere %20i %20 Velferdsetatens %20lavterskeltilbud.
|
maalfrid_9ea866eab47599e0cb1475b9554fccaa35189d56_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.861
|
Forvalteren har drøftet saken med søker ut fra at det ikke er kurant å gi tillatelse for traktor til Tjønnglupen og at det burde vært mulig å ha planlagt vintertransport. Dette ble imidlertid ikke presisert i forrige dispensasjon, da saksbehandler gikk ut fra at transportbehovet ville la seg løse med den ene turen. Også i forvaltningsplanen er det lagt opp til at det ikke skal kjøres på bar mark til Tjønnglupen. Det er her ikke sagt noe om åpning for en tur i jakta. Det vises i tillegg til presedens, jf. vurderingen. Avgjørende for om dispensasjon etter § 48 kan gis er at tiltaket ikke kan stride mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Ved vernevedtaket aksepterte en at eksisterende bebyggelse ble liggende og følgelig må kunne vedlikeholdes. Nødvendig transport i den forbindelse vil da ikke automatisk være i strid med verneformålet, selv om urørthet er et mål. Alternativene, snøscooter eller helikopter, vil være minst like negative i forhold til urørthet. I forhold til formålet villrein bruker villreinen traseen til Tjønnglupen mer hyppig om sommeren enn om vinteren (satellittdataene viser dette) , på den annen side må det med snøskuter kjøres flere turer og det er vanskelig å si sjansen for å skremme rein er større med det ene enn det andre. Kunnskapsgrunnlaget er altså godt jf. NML § 8 og det er ikke noe som tilsier uventete effekter jf. § 9. En stor ATV med henger kunne vært et alternativ til traktor, men ettersom det tidligere kun er brukt traktor her, vil det i tilfelle gi et ekstra hjulspor pga. annen sporvidde, og i tillegg flere turer. Det er etablert en viss presedens for å tillate denne type kjøring for de aktuelle formål til Tjønnglupen, dette kan være betenkelig i forhold til samlet belastning, jf. NML § 10, men denne presedensen er allerede etablert. Dette bør drøftes nærmere i kommende revisjon av forvaltningsplanen etter befaring av traseen.
|
maalfrid_dcbf9086d8832ae1436f3656941d537bfa69c897_21
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.512
|
DSB ved BTS/BDO har i 2018 lansert "MinSide", ein app på mobilen eller på web for dialog med dei brukarorganisasjonane som blir drifta av BTS/BDO. Praktisk administrasjon og dialog med brukarorganisasjonane går no i all hovudsak føre seg digitalt via denne applikasjonen. Dette har effektivisert arbeidet og auka grannsemda og kvaliteten i våre leveransar til brukarane. Reformer og andre endringar hos organisasjonar som bruker Naudnett, kan medføre geografiske og organisatoriske endringar som kan krevje endringar i brukarutstyret. Nærpolitireforma har medført geografiske endringar av politidistrikta. For å sikre framleis effektiv og tydeleg kommunikasjon mellom brukarane i Naudnett var det nødvendig med ei endring av talegruppestrukturen på alle radioterminalar tilknytte Naudnett. Ein konsekvens av dette var at alle radioterminalar i Naudnett måtte programmerast om. DSB har derfor i 2018, i samarbeid med dei tre naudetatane og Hovudredningssentralane (HRS), etablert eit koordineringsforum som har arbeidd for å reprogrammere radioterminalane og ta i bruk nye talegrupper. Totalt har over 50 000 radioterminalar vorte reprogrammerte i samband med Nærpolitireforma. DSB fekk hausten 2017 i oppdrag frå JD å vurdere dagens finansieringsmodell, og sjå på moglege modellar for drift og forvaltning av Naudnett. Modellen skal sikre balanse mellom kostnader og inntekter, og skape handlingsrom og føreseieleg drift. DSB har levert eit innspel til JD der fire ulike modellar er vurderte. Modellane viser ulike finansieringsalternativ og gradar av brukarfinansiering. Det er gjeve ei tilråding for kva modell DSB meiner at varetek brukarar, direktorat og departement. DSB er fag-, forvaltnings- og tilsynsmyndigheit for farleg stoff og farleg gods. DSB skal vareta tryggleiken til befolkninga ved å sjå til at den lovlege handteringa av farleg stoff og farleg gods skjer utan uhell, og at ikkje farleg stoff og farleg gods kjem på avvegar og blir misbrukt til kriminelle handlingar. DSB skal vere ei oppdatert, aktiv og kompetent fagmyndigheit. Som fagmyndigheit for farleg stoff og farleg gods skal vi utvikle og fastsetje treffsikkert regelverk som er i tråd med samfunnsutviklinga og vere fagleg rådgjevar for departementet og kompetanseorgan for befolkning, næringsliv og andre styresmakter. DSB har i 2018 prioritert å byggje kompetanse på handtering av hydrogen som drivstoff, fangst, lagring og deponering av CO2 og mobil tilverknad av eksplosiv. DSB sin forskar på FFI har siste år fokusert på risiko knytt til ammoniumnitrat som innsatsfaktor ved produksjon av eksplosiv. Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt med bransjen og førebelse resultat ser ut til å kunne bidra til utvikling av regelverk og ny kunnskap om sikker handtering av ammoniumnitrat. Vi har også oppdatert kompetansen til direktoratet på kjende anleggstypar som kuldeanlegg, kjelanlegg og forbruksanlegg for gass. Desse aktivitetane er avgjerande for at vi skal kunne levere treffsikre regelverk og tilby fagleg rådgjeving.
|
maalfrid_48396f0efe620d96065cab9d72aff907a23965a5_86
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.911
|
studieplassene på de ulike programmene. Videre er det viktig med gode programmer, sammensatt av emner som undervises av aktive forskere som kan sikre at studentene får kunnskap om det fremste innenfor relevant forskning og erfaringskunnskap. Programmer som også er effektive i drift og har god rekruttering. Dette krever at HHN over tid også evner å rekruttere gode forskerkompetente ansatt, at fagansatte ved fakultetet gis rom og tid til å bedrive forskning og fagutvikling og at fagansatte får tilført formell pedagogisk kompetanse. I tillegg til dette kreves det en effektiv og god profesjonell administrasjon som sikrer at all aktivitet knyttet til utdanningene skjer innenfor regler, krav og forordninger som gjelder for de ulike studiene. I UH-loven er NOKUT gitt myndighet til å føre tilsyn med institusjonenes utdanningsoppdrag. I NOKUT's tilsynsforskrifter er det i mer detalj gitt beskrivelser av hvilke krav og forventninger som knytter seg til studieprogramtilbud på ulike gradsnivå. For HHN har det og vil fortsatt være viktig å sikre at vi drifter og utvikler studieprogrammene innenfor de normer som gjelder nasjonalt og internasjonalt, og at vi sikrer oss at vi over tid utnytter «kvalitetssikringssystemet» slik at kvaliteten på de ulike program stadig forberedes. Det kreves her et godt samspill mellom fagmiljøene, representert ved de ulike faggruppene, studentene på de ulike programmene, og arbeids- og næringslivet, gjerne representert ved tidligere kandidater i eksterne vurderinger av våre studieprogram. Det kreves også et godt tverr fakultært samarbeid med flere fakulteter ved universitetet. Det er vår vurdering at videreutviklingen av HHN må skje gjennom en kontinuerlig innsats for å styrke kvaliteten i utdanningene, for på denne måten å være en attraktiv institusjon for studenter innenfor våre fagområder. I løpet av 2000-tallet har oppmerksomheten og kravene til institusjonenes tilrettelegging for studentutveksling i løpet av studietida økt. Dette er også blitt en del av NOKUT's forskriftsverk i tilsynet med institusjonene. For oss på Nord universitet, og for HHN, er det en stor utfordring å gjøre våre studieprogram mer attraktiv for innveksling av utenlandske studenter, samtidig som vi må tilrettelegge bedre for utveksling av våre egne studenter til samarbeidsuniversitet i utlandet. Det europeiske programmet, Erasmus +, er «verdens største program for internasjonalisering av studenter», må i framtida utnyttes bedre av HHN (og andre fakultet ved Nord universitet) for å sikre at våre studier er internasjonalt relevante og at våre studenter blir aktive deltakere i «det felleseuropeiske utdanningssamfunnet». Slik det er ment politisk, og slik tilsynsmyndighetene har formulert det, vil dette være noe som vil bli prioritert for å oppnå en positiv kvalitetsutvikling av studieprogrammene ved HHN. De første PhD-studentene ved fakultetet ble tatt opp på forskerutdanningen i 2000, og PhD- utdanningen i bedriftsøkonomi har blitt utviklet parallelt med at doktorer har blitt uteksaminert og antall kandidater tatt opp i programmet har vokst over tid. Selv om vi de senere år har fått flere stipendiatstillinger knyttet til programmet, antall tilbudt doktorgradskurs har økt og på utdanningen har blitt styrket, antall ansatte med toppkompetanse knyttet til programmet oppfyller kravene, er det ennå utfordringer knyttet til gjennomstrømningen av kandidater. Det er vår vurdering at det framover må jobbes enda mer målrettet for å sørge for at kandidatene opptatt i programmet evner å gjennomføre sine studier innenfor normert tid. Av tall fra Tilstandsrapporten fra KD i 2018 ser vi at Nord universitet har hatt en nedgang i gjennomstrømningen av PhD-studenter det siste året, noe som også understreker at dette utdanningsområdet må gis høy prioritet framover, også på HHN. HHN har et særlig nasjonalt ansvar for trafikkfaglig opplæring på universitetsnivå tillagt oss av Stortinget. Fagområdet har betydelig utviklingspotensial både i forskningsfeltet og i utdanningsfeltet. Det fremtidige bildet er behov for rask, effektiv, utslippsfri og sannsynligvis også førerløs transport av folk og gods. På samme tid skal kjøreopplæringen moderniseres.
|
wikipedia_download_nbo_Darfo Boario Terme_459493
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.484
|
'''Darfo Boario Termen''' er en italiensk by. Den ligger i provinsen Brescia, og har 15 530 innbyggere på et areal på 36,07 kvadratkilometer. Byen arrangerte EM i terrengsykling 2017.
|
maalfrid_fa80391de413f2f98d7c5a4e0a1e6faedbd8b51e_4
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.587
|
Hvilke Nobelprisvinnere kunne du ha tenkt deg å ha på besøk? I desember 2001 kan NTNU få besøk av flere av verdens mest framstående forskere. En rekke Nobelprisvinnere er da invitert til universitetet. Bakgrunnen for besøket er 100 årsjubileet for utdelingen av den første Nobel-prisen. Dette skal markeres i både Sverige og Norge. Til jubileet har 250 tidligere vinnere blitt invitert, og over 200 har i skrivende stund takket ja. Universitetetene i Norge og Sverige har i denne forbindelse fått henvendelse om de kan tenke seg å få besøk. Nobelstiftelsen vil foreslå for de tilreisende vitenskapsfolkene et opplegg basert på ønskene fra universitetene i Sverige og Norge. Arrangementene vil foregå i perioden fra 4. til 7. desember, og de enkelte lærestedene skal selv være ansvarlige for sine lokale arrangement. Det kan f.eks dreie seg om symposier, seminarer eller foredrag. Dekanusene ved fem av NTNUs fakultetet har formelt fremmet ønskelistene på vegne av sine fagmiljøer. Dekanus ved SVT-fakultetet og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi, Jan Morten Dyrstad, ønsker enten prisvinneren fra 1992, Gary Becker, Amarty Sen (1998), eller R.M. Solow (1987). Han synes det vil være stas om han får et navn på ønskelista oppfylt. Det vil i så fall bli det første besøket av en Nobelprisvinner på fakultetet. – De tre personene er meget solide og anerkjente. For fagmiljøet vil dette bety veldig, veldig mye, da vi får mulighet til å flagge virksomheten på instituttet, sier Dyrstad. Han ser for seg noe i retning av en workshop hvor forskerne legger frem sine bidrag under nærvær av nobelprisvinneren. I hvert fall skal det bli plass til en forelesning. Om NTNU får besøk, og eventuelt av hvem, vil bli klart over nyttår. Jeg ville hatt Rigobertu Menchú, fordi hun er opptatt av menneskerettigheter, men også fordi hun er kvinne. Jeg kunne også ønske meg Nelson Mandela som symboliserer kampen i Sør-Afrika. Gary Becker er jo kontroversiell person innen økonomi og sosiologi. Ham ville jeg ha stilt noen kritiske spørsmål. Mange av de andre prisområdene blir for spesialisert for meg, men Günther Grass kunne sikkert holdt gode gjesteforelesninger om Tysklands samling. Toni Morrison og Günther Grass er dem jeg foretrekker aller mest. Morrison skriver veldig spennende om koplingen mellom kjønn og rase i Amerika. Günther Grass har gjort et veldig inntrykk på meg, og er nyansert i svart-hvitt-tenkningen om Tysklands samling. Mikhail Gorbatsjov har preget verdensbegivenhetene og et foredrag av ham hadde vært interessant. Og så er det Linus Pauling som har mottatt prisen i både fysikk og kjemi, men han er vel gått bort. Da må det bli Nelson Mandela for sitt engasjement for så mange. – Dersom Birralee International School vert lagt ned, så er det full krise for både oss og andre akademikarforeldre, seier May- Britt Moser ved NTNU. Førsteamanuensis May-Britt Moser og professor Edvard Moser ved Psykologisk institutt har ei dotter som går i første klasse på Birralee. Den internasjonale skulen har eksistert i over 25 år, og har vore mykje brukt av foreldre som av ulike grunnar ønskjer at ungane skal ha engelsk som skulespråk. Mange av foreldra er på tidsavgrensa opphald i Noreg og treng av den grunn ein skule med engelsk som undervisningsspråk. Men det finst også mange norske foreldre som vil at ungane skal få ha engelsk som hovudspråk på skulen. Men nå kan Birralee risikere å bli lagt ned, og Ailin må finne seg ny skule. Årsaka er at Trondheim kommunes rådmann i budsjettforslaget for neste år går inn for å krevje ei årleg husleige på 800 000 kroner. Fram til nå har skulen hatt gratis tilgang på lokalar. Men Birralee har ikkje desse pengane, forklarer konstituert rektor Barbara M. Buller. Dermed vil skulen bli nøydd til å innstille verksemda dersom forslaget vert vedteke. Rett nok blei det nyleg kjend at Høgre, Kr.f., Venstre og Sp vil støtte at Birralee får husleigekostnadene dekka frå kommunen slik at skulen vert sikra neste år. Men dette inneber ikkje ei permanent løysing. Birralee har i dag 95 elevar frå første til sjuande klasse. I tillegg driv dei ein barnehage med 55 ungar. Også tilskotet til drifta av barnehagen vil det bli kutta i, dersom budsjettforslaget går i gjennom. I dag er det på 820 000 kroner, medan Rådmannen vil redusere det med to tredjedelar. Dette vil føre til nedlegging av barnehagen. Skulen underviser barn heimehøyrande i til saman 30 land. Gjesteforskarar, dr.ing-studentar frå utlandet, ekspertar som er henta inn til næringslivet: Mange kjem hit saman med familiane sine. Men det er også mange norske som veljar å ha ungane sine på Birralee. May- Britt og Edvard Moser er blant dei. – Det er nok ein del akademikarar og forskarar ved NTNU og Sintef, som ønsker at barna deira skal beherske engelsk som skulespråk og dermed verta betre førebudd på å følgje foreldra når vi er gjesteforskarar ved lærestader i utlandet, seier May-Britt Moser. – At vi har denne skulen her, gjer det lettare for oss å reise ut – og det gjer det lettare å lokke gode forskarar til Norge og Trondheim. Derfor er det krise om Birralee ikkje får fortsetje, påpeikar Moser. – Vårt strukturelle problem er at vi ikkje kjem inn under loven om privatskular. Vi vert ikkje definert som ein livssynsskule, og har heller ikkje ein særeigen pedagogikk som til dømes Steinerskulane har, seier rektor ved Birralee, Barbara Buller. – Det er mange norske elevar her, og Birralee er ein fantastisk møteplass for barn, kor enn dei kjem i frå.Å ha denne skulen gir dei ein ekstra tryggleik som gjer det lettare for dei å gå ut i det norske samfunnet, seier Buller. Både universitetet og Samskipnaden støttar at Birralee må få fortsette. Rektor og universitetsdirektør skriv i eit brev til Birralee «at det er svært viktig for Trondheim at byen har en internasjonal skole som Birralee International School. Som følge av den økende globalisering av samfunnet, er den internasjonale dimensjon stadig viktigere for universitetet. Det har alltid vært viktig for kvaliteten av universitetet at vi kan rekruttere internasjonal kompetanse.» Hallvard Danielsen, informasjonssjef ved Studentsamskipnaden, seier at Birralee er særs viktig for studiebyen Trondheim. – For at Trondheim skal være på den internasjonale arena, er det heile tilbodet som tel, presiserer Danielsen. – Kultur, friluftsliv og så bortetter. Birralee er eit viktig element i totalpakken. VILLE GJERNE MØTT: Gary Becker (økonomi, 1992) • Rigoberta Menchú (fred, 1992) • Toni Morisson (litteratur, 1993) • Günther Grass (litteratur, 1999) • Nelson Mandela (fred, 1993) • Mikhail Gorbatsjov (fred, 1990)
|
altaposten_null_null_20130118_45_15_1_MODSMD_ARTICLE67
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.865
|
God markedsføring på net tet lokket Vera Henriksen og Jørn Are Abrahamsen til revyen. Det er et par år siden Vera Henriksen og Jørn Are Abrahamsen sist besøkte Altarevyen. Denne gangen ble hypen så intens at de bare måtte komme. - De har vært veldig flinke til å mar kedsføres seg på nettet. Det skapte forventninger og da måtte vi bare dra, sier Henriksen. Hun koste seg under showet og gir årets utgave av Altarevyen en sterk firer. - De lager tette og fine scener som er flotte å se på. Sceneskiftene går også glatt. Det eneste jeg savnet er et par ekstra høydare blant sketsjene, sier hun.
|
hardanger_null_null_19550129_43_8_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
nn
|
0.851
|
250000 kr. vart høgste person skadegodtgjering til no. gen, avdelingssjef J. Holst-Lar sen\ til Forsikringstidende. Dei mange trafikkulukkene og prisane på verkstadane har ført til at trygdelagi ifjor måtte revidera premiane sine i vogn skadetrygding. Tillegget reknar ein til 7% pst. av samla forret ning i ansvar og vognskade. Meldte skadar i 1954 trur ein vil ligsrja på ikring 70 pst. av pre miinnbetalingi. Godtgjeringssummane syner ein tendens til å gå over grensa for garantien. Stor åtgaum vek kjer eit par døme der dei skadde personane fekk tilkjent 172.000 og 250.000 kr. Desse sakene gjeld ikkje bilulukker, men i eit liknande høve vil altso det same godtgjeringsansvaret kunna ha råka ein bileigar. Etter opplys ning frå Regjeringi under ein spørjetime i Stortinget, kan ein og slutta seg til at garantisum men snart blir høgda i samsvar med fallet i pengeverdet.
|
wikipedia_download_nbo_Storkonvall_155556
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.741
|
'''Storkonvall''' (latin: ''Polygonatum multiflorum'') er en plante som blir 30-80 cm høy. Den har store, avlange blad langs en side av stengelen, de er spisse og bredt lansettformede. Slektningen kantkonvall derimot har butte blader. Og i motsetning til kantkonvall som har 1-2 blomster per stilk, så har storkonvall de hvite blomstene i klaser à 2-4 blomster, som henger ned fra stilken ved bladhjørnene. Nærbilde av storkonvall. Frukten, som utvikler seg fra blomsten og er et mørk blått bær, er '''giftig'''. Den er større enn hos kantkonvall, og storkonvallens frukt har to «sømmer» eller kanter som mangler hos kantkonvall. Storkonvall vokser vilt langs Oslofjorden og nedover kysten til Arendal, på skyggefulle og fuktige skogbunner. Den liker næringsrik jord og er en mye brukt hageplante.
|
maalfrid_11181b8706a0cad1a9027d1c30433a6db621c7cb_5
|
maalfrid_arbeidstilsynet
| 2,021
|
no
|
0.742
|
§ 31-2 Støv med asbestfiber Arbeidsgiver skal registrere arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for støv med asbestfiber. Registret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, stilling, dato for tilsetting, osv. Arbeidstilsynet foreslår at krav til registrering av fødselsdato erstattes med fødselsnummer. § 31-3 Biologiske faktorer Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4. Bestemmelsen krever ikke at registeret skal inneholde navn på arbeidstakerne, opplysninger om fødselsdato eller fødselsnummer. Arbeidstilsynet foreslår at det tas inn krav om at arbeidsgiver registrerer arbeidstakers navn og fødselsnummer slik det foreslås å stilles krav om i de øvrige bestemmelsene i kapitlet. § 31-4 Ioniserende stråling Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling. Registret skal ha opplysninger om navn, adresse, personnummer, nåværende arbeid osv. Registrering av personnummeret i seg selv gir ikke informasjon for å identifisere arbeidstaker, det er derfor mye som tyder på at henvisningen til personnummer er feil. Arbeidstilsynet foreslår at krav til registrering av personnummer erstattes med fødselsnummer. § 31-5 Helsefarlige stoffer ved bergarbeid Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er utsatt for helsefarlige stoffer. Registret skal inneholde opplysninger om navn, alder, stilling, arbeidsplass osv. Arbeidstilsynet foreslår at krav til registrering av alder erstattes med fødselsnummer. 3.Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget anses å være en harmonisering av bestemmelser i kapittel 31 som vil medføre en forenkling for virksomhetene når de skal registrere ulike eksponerte arbeidstakere. Hensikten med forslaget er å henvise til relevante produksjonsstandarder i produsentforskriften kapittel 4, å innføre en overgangsordning for produkter som er typegodkjent av Arbeidstilsynet, og innføre en ny bestemmelse som stiller krav om at sertifiseringsorganene skal kontrollere produsentene i sertifikatets gyldighetsperiode.
|
wikipedia_download_nbo_Sør-Helgeland prosti_130534
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.751
|
Fil:Brønnøy kirke-vinter.jpg|mini|Brønnøy kirke er bygd i 1870, men deler av muren er fra 1200-tallet. '''Sør-Helgeland prosti''' er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Brønnøysund. Prost er Sigridur Gudmarsdottir.
|
maalfrid_00beb6282fd685440196bfbf8b62232217bc405e_22
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.862
|
The general multiple linear regression model for the population can be written in the as: = + + + + + Where the subscript i indicates theof the n observations in the sample. The first subscript, 1,2,...,k, denotes the independent variable number. The intercept is the expected value of Y when all the X's equal zero. The intercept can be thought of as the coefficient on a regressor,, that equals one for all. The coefficient is the coefficient of, the coefficient on etc.
|
maalfrid_79cbb584c950a135150bffc11fcda7e29afdf7ab_135
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.735
|
UiN har forhandlet med Statsbygg om fornyelse av leiekontrakt for byggetrinn 1, 2 og 3 på Mørkved, samt kontorbrygga og feltstasjonen i Mørkvedbukta. Forslaget til kontrakt vil ifølge universitetet gi redusert husleie, mens kostnader til indre vedlikehold og brukeravhengige kostnader vil øke noe. Leiekontrakten vil løpe i 19 år, fra 1.1.2015 til 31.12.2033. Universitetet har videre en leiekontrakt med Statsbygg for byggetrinn 4, som også løper til 31.12.2033. UiN har sitt hovedcampus på Mørkved og ønsker å videreutvikle denne i tråd med campusplanen fra 2012, som er blitt utarbeidet i samarbeid med Statsbygg. Det er nylig blitt bygget ut på campus Mørkved, og det pågår videre oppføring av byggetrinn 6A. Kunnskapsdepartementet viser til UiNs campusplan og at universitetet jobber systematisk med å videreutvikle campus i tråd med denne. Departementet vurderer på denne bakgrunn at det er hensiktsmessig for UiN å videreføre dagens leiekontrakter med Statsbygg, for å opprettholde en samlet campus på Mørkved. Leieforholdet reguleres av "Instruks om bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor", av 20. januar 2012 nr. 39. Da summen av samlede leieforpliktelser overskrider 100 mill. kroner, jf. pkt. 2.4 i instruksen, er saken lagt frem for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt sin tilslutning til at fornyet kontrakt inngås med Statsbygg. Konklusjon Kunnskapsdepartementet gir med dette sin tilslutning til at UiN inngår de ovenfor nevnte leiekontrakter med Statsbygg. Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Martin Heitmann seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
|
maalfrid_591580b8d3df00e92e7707d1b3150454e5e5877f_352
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.627
|
KJM100. JORD101 reduseres med 3 stp mot JORD160. Forelesninger: 48 timer. Øvelser: 6 timer pr studentgruppe (3 timer pr uke i 2 uker). Arbeid på nettet (Classfronter): opp til 20 timer veiledning totalt. Forelesninger: Jord som del av økosystemet. Jordas bestanddeler. Organisk materiale i jord. Jordøkologi. Vann i jord. Jordkjemi. Plantenæringsstoffenes forekomst og reaksjon i jord. Jordsmonndannelse. Øvelser: Jordart og jordsmonndannelse. Annet: Kontakt med og veiledning av studentene også over nettet gjennom Classfronter. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om: oppbygging og omdanning av mineralmateriale og organisk materiale i jord, jordkolloidenes egenskaper og betydning for ionebytte i jord, faktorer av betydning for jordas vannbalanse, luftutveksling og temperatur, viktige næringsstoffsykluser i jord og forstå hvilke faktorer/prosesser som styrer jordsmonndannelse. Forstå at vårt jordsmonn er en begrenset ressurs og at en bærekraftig utvikling forutsetter en riktig bruk av denne ressurs. Langsgående. Lærer skal kunne dokumentere hvordan delaktivitetene skal evalueres, om det må være bestått, og hvor mye de skal vektlegges i den endelige sluttkarakteren for emnet. A-F Slutteksamen (3 timer) 60%. Langsgående eksamen - 2 stk - hver teller 20%. Slutteksamen og langsgående eksamen (begge to) må være bestått for at kurset er bestått. 5 Norsk Lars Egil Haugen/ IPM Line Tau Strand, Trond Børresen Juniblokk Juniblokk Utferder, øvelser inkludert besvarelser i ClassFronter. Grunnleggende kunnskaper i biologi. JORD160 reduseres med 3 stp mot JORD101. Forelesninger: 24 timer. Øvelser: 30 timer. Arbeid på nettet (Classfronter): opp til 20 timer veiledning totalt. Forelesninger: Jord som del av økosystemet. Jordas bestanddeler. Organisk materiale i jord. Jordøkologi. Vann i jord. Plantenæringsstoffenes forekomst og reaksjon i jord. Jordsmonndannelse. Øvelser: Jordart , jordstruktur og jordsmonndannelse. Annet: Veiledning av studenten gjennom Classfronter. Forstå at jorda, som en del av landskapet, spiller en viktig rolle på det økologiske og miljømessige plan, og at en riktig utnyttelse av jorda er en forutsetning for god landskapspleie. Identifisere viktige jordegenskaper i felt og vite hvordan egenskapene påvirker jorda som økosystem. Langsgående. Lærer skal kunne dokumentere hvordan delaktivitetene skal evalueres, om det må være bestått, og hvor mye de skal vektlegges i den endelige sluttkarakteren for emnet. Bestått/ikke bestått Eksamen i faget består av 2 deleksamener og 1 skriftlig slutteksamen. Slutteksamen er en flervalgstest på papir av 1 times varighet. 10 Engelsk ved behov Jan Mulder/ IPM Lars Egil Haugen, Trine Sogn. Vårparallell Vårparallell MATH010, KJM100, JORD101. Forelesninger og øvinger veksler og foregår i forelesningssal og datarom. Forelseninger: ca. 18 timer. Øvelser (data): ca. 54 timer. Selvstendig arbeid: 78 timer.
|
maalfrid_6ad06d3fc77b08ce83bcc88c8d1706f594e635e7_21
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.587
|
nancy. 40% of these used lamotrigine, 23% used carbamazepine, and 17% used valproate. • The proportion of women who used drugs for obstructive airway diseases were fairly stable during pregnancy, but in contrast to many other drug groups (for example antibiotics) the proportion of users in the 3 months period after pregnancy declined. The proportion of users of anti-asthmatic drugs remained quite stable around 2% during pregnancy and declined to 1.3% in the period after birth. This study is the first of several studies based on a link of two of the Norwegian Institute of Public Health's national health registers. The results demonstrated that a high proportion of women use prescription medicines shortly before and during pregnancy. Also every fourth expectant fathers use drugs shortly before the conception. We still do not know enough about risks that use of drugs in pregnancy may cause the mother and child. More research is needed to explore whether medicine use in pregnant women and expectant fathers has any teratogenic effects. It is important to follow up with new observational studies based on the data linkage of NorPD and MBRN to explore specific drugs' potential risks of deformities in the embryo. til behandling av epilepsi, i løpet av svangerskapet. 40 % av disse brukte lamotrigin, 23 % brukte karbamazepin og vel 17 % brukte valproat. • Andelen kvinner som brukte legemidler for obstruktive lungelidelser var ganske stabil i løpet av svangerskapet, men i kontrast til mange andre legemiddelgrupper (for eksempel antibiotika) sank andelen brukere i 3 måneders perioden etter svangerskapet. Andelen brukere av astmamidler lå stabilt på rundt 2 % i løpet av svangerskapet og falt til 1,3 % i perioden etter fødsel. Denne studien er den første av flere studier som baserer seg på en kobling av to av Folkehelseinstituttets landsomfattende helseregistre. Resultatene viste at en stor andel kvinner bruker reseptpliktige medisiner kort tid før og under svangerskapet. Også hver fjerde vordende far bruker medisiner kort tid før starten på svangerskapet. Om dette medfører risiko for mor og barn vet vi foreløpig ikke mye om, men det er viktig å følge opp med nye studier av enkeltlegemidler for å studere eventuell risiko for misdannelser hos fosteret. 1. Engeland A, Bramness JG, Daltveit AK, Rønning M, Skurtveit S, Furu K. Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106,000 pregnancies in Norway 2004–06. British Journal of Clinical Pharmacology 2008;65:653-60.
|
maalfrid_d757f4af1cae6f57f9e4e4140bce7743998e2dcc_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.926
|
Tilrådinga frå formannskapet vart samrøystes vedteken. 1. Ørskog kommune vel å følgje tidsløp 2 med kommunestyrevedtak om eventuell kommunesamanslåing innan 01.07.16. Eventuell ny kommune er gjeldande frå 01.01.20. 2. Det vert nedsett ei prosjektgruppe av ordførar (leiar), varaordførar (nestleiar) og rådmann som får fullmakt til å utarbeide aktivitets- og milepælsplan som sikrar involvering og informasjon. Prosjektgruppa rapporterer til formannskapet i kvart møte fram til 01.07.16. 3. Formannskapet er styringsgruppe, og skal konsulterast ved behov. 4. Det skal setjast ned ei referansegruppe med 2 representantar frå UK, 2 frå andre politisk oppnemnde råd og utval, 2 frå tillitsvalde, 2 frå næringslivet og 2 frå lag og organisasjonar i Ørskog. 5. Kommunereforma skal vere tema i kommunestyret i kvart møte fram til 01.07.16. 6. Rådmannen er kontaktperson og gir melding til Fylkesmannen.
|
maalfrid_12e05612dd16428b1fdf18cc2ca7f0716b393ba3_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.892
|
Fig 2. Antall sjøørret tilordnet de syv gytebekke. Givet er antall sjøørret som ble tilordet med høyere eller lik 90% sannsynlighet for tilhørighet og totalt antall sjøørret tilordnet lokaliteten. Gytelokalitetene navngitt etter Tabell 1. Copyright till alle figurer i notatet: K. Præbel og R. Knudsen. Kart anvendt som bakgrunn i figur 1, copyright ww.1881.no.
|
maalfrid_eb6fc8dba3e553fc97cf22f032e654f7c358d0e9_64
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.28
|
Tabell 28. Dødeligheten blant gutter og piker omkring fødselen og på de forskjellige alderstrinn i første leveår 1876 — 1955. Perinatal mortality and infant mortality by sex and age 1876—1955. År Years 1876—80 1881—85 1886—90 1891—95 1896—1900 1901—05 1906—10 1911—15 1916—20 1921—25 1926—30 1931—35 1936—40 1941—45 1946—50 1951—55 Dødfødte + levende fødte døde i Iste uke pr. 1000 Perinatal mortality Gutter Boys 56,1 52,5 47,1 47,9 46,4 42,9 40,9 40,5 40,9 38,8 45,8 44,6 42,1 35,7 33,1 28,8 Piker Girls 44,8 41,1 38,5 38,5 36,8 34,6 33,6 33,2 33,1 31,8 36,2 36,6 34,2 29,3 26,6 23,1 Ratio: G/P 100 125 128 122 124 126 124 122 122 123 122 126 122 123 122 125 125 Døde pr. 1000 levende fødte Deaths per 1000 live births 1 måned 1 month Gutter 39,4 39,3 36,0 36,8 39,5 31,9 29,1 27,9 28,7 24,4 27,6 25,5 23,8 20,3 18,2 14,9 Piker 30,8 30,0 29,0 30,0 29,9 25,2 22,8 22,5 22,4 19,7 21,2 19,4 18,5 16,5 13,6 11,4 Ratio: G/P 100 128 131 124 123 132 127 128 124 128 123 131 131 129 123 134 131 2—12 måned 2—12 months Gutter 70,4 67,5 67,0 6.8,7 66,0 56,3 47,3 44,4 39,7 32,4 27,8 25,1 20,5 20,3 17,0 10,4 Piker 61,2 60,0 60,4 59,2 55,4 47,3 40,2 37,2 32,7 26,6 22,1 19,5 15,7 17,1 13,0 8,4 Ratio: G/P 100 115 113 111 116 119 119 118 119 122 122 125 128 130 119 131 124 Hele Iste år Total first year Gutter 109,8 106,8 103,0 105,5 105,5 88,2 76,4 72,3 68,4 56,8 55,4 50,6 44,3 40,6 35,2 25,3 Piker 92,0 90,0 89,4 89,1 85,3 72,5 63,0 59,7 55,1 46,3 43,3 38,9 34,2 33,6 26,6 19,8 Ratio: G/P 100 119 119 115 118 124 122 121 121 124 123 128 130 130 121 132 128 Diagram 14. Dødeligheten blant gutter i forhold til dødeligheten blant piker i den perinatale periode og i det første leveår—1955. Dødeligheten blant piker = 100. Ratio of mortality rates males to females during the perinatal period and during first year of life 1876—1955. /Så /9// /92/ /93/ /94/ -/5 -25 -.
|
maalfrid_083d27a2a676ab15fd69bb7d25b7724b15f7ef84_1573
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.797
|
regler i sktbl. Ved forskuddstrekket skal det ikke tas hensyn til eventuelt fradrag for skjerming etter sktl. § 10-13. Selskapet er også ansvarlig for kildeskatten som faller på utenlandske aksjonærer, jf. sktl. § 10-13. Selskapet fritas imidlertid for disse pliktene når det gjelder kildeskatt på utbyttekompensasjonen. Når de lånte aksjene er videresolgt før utbyttedatoen, vil selskapet forholde seg til den tredjemann som har ervervet aksjene. Plikten til å foreta forskuddstrekk og innbetaling av eventuell kildeskatt på utbyttekompensasjon tilligger innlåneren, og han er ansvarlig for skatten som faller på den utenlandske (endelige) mottakeren av utbyttekompensasjonen, jf. sktbl. § 5-4 annet ledd. Eventuell kildeskatt av kompensasjon for utbytte skal svares med den satsen som følger av skatteavtalen med den staten hvor den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen (den opprinnelige utlåneren) er bosatt/hjemmehørende. Har Norge ikke skatteavtale med vedkommende stat, eller innlåneren ikke kjenner identiteten til den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen, skal det trekkes kildeskatt med den satsen som følger av Stortingets årlige skattevedtak (25 %), jf. skattevedtaket § 3-5 tredje ledd. Aksjelån (verdipapirlån) kan etableres i mange ledd (kjedelån). Trekk- og innbetalingsplikten, samt ansvaret for skatten skal i slike tilfeller i utgangspunktet bare plasseres hos ett subjekt. Disse pliktene skal bare tilligge innlånere som forestår utbetaling av utbyttekompensasjon til en utenlandsk kontraktsmotpart (utlåner). Dette innebærer at en norsk innlåner som står i et kontraktsforhold til en norsk utlåner dermed fritas for ovennevnte plikter. Dette gjelder selv om han er kjent med at hans norske kontraktsmotpart ikke er den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen. Trekk- og innbetalingsplikten, samt ansvaret for skatten, påligger imidlertid alle innlånere som etter en aksjelånsavtale forestår utbetaling av en kompensasjon for utbytte fra norske aksje- eller allmennaksjeselskaper til en utenlandsk kontraktsmotpart. Dersom vedkommende ikke kjenner identiteten til den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen, må det trekkes 25 % kildeskatt av brutto utbyttekompensasjon, jf. skattevedtaket § 3-5 tredje ledd. Når utbyttekompensasjonen defineres som utbytte på de utlånte aksjene, er Norge forpliktet til å refundere kildeskatt innbetalt til Norge utover det beløp som følger av skatteavtalen med bostedsstaten til den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen. Det bør stilles strenge krav til dokumentasjon ved søknad om refusjon av kildeskatt på utbyttekompensasjon. I tillegg til dokumentasjon av reelt eierskap og bostedsland kreves det at søkeren dokumenterer beløpet som er trukket i kildeskatt på kompensasjonen, og hvilket subjekt som har forestått trekket. Ved lån i mange ledd (kjedelån) vil dette som regel forutsette at hele lånekjeden blir dokumentert. Godtgjøres det at den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen er hjemmehørende i Norge, skal eventuell innbetalt kildeskatt refunderes i sin helhet. Kompensasjon som etter låneavtale svares for renter som i låneperioden er utdelt på utlånte rentebærende verdipapirer, behandles skattemessig på samme måte som den avkastningen de erstatter, det vil si som renter på de underliggende utlånte verdipapirene. Som rentekompensasjon anses et beløp lik de rentene som faktisk er utdelt på de underliggende utlånte verdipapirene i låneperioden. Dersom innlåneren har mottatt renter, og avtalen ikke inneholder bestemmelser om rentekompensasjon, skal slik rentekompensasjon anses å være ytet innenfor rammen av eventuell betalt premie e.l., se sktl. § 6-40 syvende ledd, jf. § 10-11 tredje ledd tredje punktum. Skattesubjekt for rentekompensasjon er utlåneren, dvs. den som endelig mottar kompensasjonen (den virkelige rettighetshaver til kompensasjonen). Innlåneren har krav på fradrag for utbetalt rentekompensasjon på lik linje med gjeldsrenter, jf. sktl. § 6-40 syvende ledd første punktum. Mellomliggende innlånere/utlånere anses ikke å oppebære rentekompensasjonen, og den skal ikke skattlegges eller fradragsføres på deres hånd. Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)
|
maalfrid_792a1f44b8b651661d59fbf7466c98a34f2c505d_31
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Prosjektet har i 2013 gjennomført undersøkelser av biota (bunndyr, blåskjell og fisk), samt toksisitetsanalyser. Resultatene viser forhøyde konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i bunndyr i områder med forhøyde konsentrasjoner i sedimenter. Enkelte blåskjellstasjoner viser forhøyde konsentrasjoner av spesielt PAH og PCB, mens i fisk er det funnet forhøyde konsentrasjoner av PCB i lever og spor av kvikksølv i filet. Mattilsynet har gjennomgått resultatene og har, med forbehold om lite prøvegrunnlag, ikke sett grunn til å utarbeide et særskilt kostholdsråd for HIH. Det er videre gjennomført oksygenundersøkelser (SPI og optisk O2 måler) som viser at det er dårlige oksygenforhold i store deler av HIH (under 8-9 meter). Undersøkelsene viser at det nesten ikke forekommer liv i sedimentene under dette dypet. Det er et stort fokus på å forhindre spredning av forurensninger fra land til sjø (kildekontroll). Basert på konklusjoner i en rapport som har kartlagt mulige landkilder, har de ulike ansvarlige gjennomført eller vil gjennomføre undersøkelser og eventuelle tiltak for å forhindre spredning av forurensninger. Horten kommune har i 2013 vedtatt miljø- og tiltaksmål for HIH. I tillegg har kommunen utarbeidet en bruksplan for området. Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide en tiltaksplan for HIH. Planen skal definere hvilket areal hvor (eller om) det er behov for tiltak basert på miljø- og tiltaksmålene, samt ved bruk av tilgjengelige undersøkelser og nye risikovurderinger. Denne er planlagt ferdigstilt i februar 2014.
|
maalfrid_ad1166131c22e0ef16b609a30127d4f5770cdbdd_12
|
maalfrid_sykehusinnkjop
| 2,021
|
en
|
0.747
|
If information in" taksten" is not given "Enhed pr. pakning" (unit per package), the supplier must type in "Enhed pr. pakning" (unit per package) on the basis of the "Enhed" (unit), that is given in the tender line and the stated packing size. If the information is not correct one can press" Nulstil" (reset) to start again. When all data are gone," to save the tender on the item. Item not in "taksten" If "the item does not exist in "taksten", "Varenummer" (item number) will state "Varenummer ej I taksten/ATC-gr) (item number does not exist in "taksten" / ATC-group) If the above pops-up, please check: 1)If the item number is correct or the item number does not belong to the specific ATC-code. If it is the case you can press the reset button and then enter the real item number, which belongs to the ATC- code in the field "Varenummer" (item number), and the remaining fields will be filled out automatically with data from "taksten" (cf. the description above). 2)In case the item does not exist in "taksten" you can specify the item number which you expect to come in "taksten" in the field "Forv. Varenr. (ikke I taksten)" (expected item number (does not exist in "taksten"), (cf. the description below).
|
maalfrid_5328cd831329b31790ddbe2b1d7382a68af79c80_58
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.084
|
27,3 04 Hedmark . . . ........ ... 33,3 05 Oppland _ . . .... .......... 1:: 118 70 44,0 06 Buskerud _ , . . .....,....... 205 127 78 38,031 1445,2 07 Vestfold .... • . , • . . . . . . . , . • . . 222 140 82 36,937 1848,6 03 Telemark . . . . . .......... .... 150 97 53 35,322 1359,1 UD Aust-Agder . . . ,.. ... ....... 136 84 52 38,221 1571,4 10 Vest-Agder , ... .......... .... 207 129 78 37,736 1438,9 11 Rogaland , • . .,... .......,...... 465 342 123 26,544 3068,2 12 Hordaland , " ., ,. ..... ... 207 120 87 42,034 1750,0 14 Sogn og Fjordane , . . ...,. , ..... 260 154 106 40,844 1329,5 16 og Romsdal . ......,_,...... 256 144 112 43,840 1025,0 16, Sor-Trondelag . . . . . .... • . 184 110 74 40,232 1959,4 17 Nord-Trøndelag ., . . .. ..,..... 218 143 50,0 18 Nordland . . .,.,, . ... ..... 91 48 43 47,316 16,3 Troms _ . ... ..... ... 272 166 106 39,047 1736,2 20 Finnmark.. . ......". .....
|
maalfrid_5a996912a6bc46fdf8f9a2e6d4cc6daab4a99ccc_26
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.89
|
Screening assessment for birds following GAP directed application of Agree 50 WP. a) Refers to Bta GC-91 (corresponding to 1 kg Agree 50 WP/ha) b) MAF according to 6 successive applications at intervals of 7 days provided in EFSA Guidance document 2009 c) As the acute TER value indicates no risk to birds and no adverse effects were observed in short-term toxicity studies, no long-term effects are to be expected upon field application of Agree 50 WP according to GAP. The TERA values exceed the Annex VI trigger value of 10, indicating that Agree 50 WP poses no risk to mammals following application according to the proposed use patterns. Screening assessment for mammals following application of Agree 50 WP. 1) Refers to Bta GC-91 (corresponding to 1 kg Agree 50 WP/ha) 2) MAF according to 6 successive applications provided in EFSA Guidance document 20092 3) Short cut value based on the 90th percentile of residues provided in EFSA Guidance document 20092 4) This scenario includes: orchards, grassland and vineyards.
|
maalfrid_3eadb1fdc87c2a434300aad56e3fd06d81eb0920_139
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.083
|
Tabell 4 a. (Framh.) Geografisk oversyn over telegramtrafikken med utlandet Terminaltrafikk. i budsjettåret 1950-51. Land Sende Komne Sum Auke i °/0 i siste budsjett år Telegram Ord Telegram Ord Telegram Ord Telegram Ord 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Romania: Vanlege 76 2 115 94 3 274 170 5 389 brevtgm. 28 883 42 1 279 70 2 162 104 2 998 136 4 553 240 7 551 +41,5 Sovjet-Samv. Vanlege 2 014 30 919 466 6 983 2 480 37 902 pressetgm. 2 2 658 2 2 658 brevtgm. 328 12 980 1 142 33 038 1 470 46 018 statstgm. 1) 2 509 184 938 2 887 96 593 5 396 281 531 4 853 231 495 4 495 136 614 9 348 368 109 +21,2 +16,9 Spania:Vanlege 4 787 92 180 5 355 90 819 10 142 182 999 brevtgm. 1 773 68 429 2 593 87 466 4 366 155 895 6 560 160 609 7 948 178 285 14 508 338 894 5,1 + Storbritannia: Vanlege 178 303 3 151 436 209 953 4 058 491 388 256 7 209 927 pressetgm. 946 62 974 153 79 895 1 099 142 869 brevtgm. 21 837 679 192 38 716 1 185 130 60 553 1 864 322 201 086 3 893 602 248 822 5 323 516 449 908 9 217 118 0,3 3,2 Sveits:Vanlege 8 385 143 685 5 952 99 574 14 337 243 259 pressetgm. 1 70 1 70 brevtgm. 1 225 38 959 2 118 63 465 3 343 102 424 9 611 182 714 8 070 163 039 17 681 345 753 Sverike:Vanlege 117 533 1 821 491 97 898 1 453 620 215 431 3 275 111 pressetgm. 1 290 2 435 3 725 brevtgm. 1 672 56 722 6 350 172 018 8 022 228 740 119 206 1 878 503 104 250 1 626 073 223 456 3 504 576 Bilettgm. (over 120 cm') 7 cm2 1 689 7 cm2 1 689 Tsjekkoslovakia: Vanlege 2 523 45 355 2 117 39 666 4 640 85 021 pressetgm. 1 266 1 78 2 344 brevtgm. 715 22 832 994 30 452 1 709 53 284 3 239 68 453 3 1121 70 196 6 351 138 649 +35,7 +38,1 Tyrkia:Vanlege 1 616 32 637 1 9321 31 114 3 548 63 751 +16,2 +21,2 Tyskland : Vanlege 54 724 916 773 48 873 763 528 103 597 1 680 301 pressetgm. 1 19 1 19 brevtgm. 7 340 231 917 11 281 340 898 18 621 572 815 statstgm. 1) 4 142 4 142 62 064 1 148 690 60 15911 104 587 122 223 2 253 277 45,3 39,1 Ungarn:Vanlege 690 12 243 515 8 925 1 205 21 168 brevtgm. 357 10 588 762 25 337 1 119 35 925 1 047 22 831 1 277 34 262 2 324 57 093 11,6 9,0 Vatikanstaten: Vanlege 12 222 4 67 16 289 brevtgm. 5 152 3 102 8 254 17 374 7 169 24 543 1,8 1) Statstgm. med minka takst.
|
maalfrid_feb880913ee4e911ba6031f065cd6440f4a03d3e_5
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.823
|
1. Alle porteføljeinitiativ rangeres etter lønnsomhet 2. Virksomhetskritiske prosjekter prioriteres opp, selv om de ikke er lønnsomme 3.
|
maalfrid_de9d8eac0cf39580c3fdc66a285cd40726bebaa5_488
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.533
|
Bratsberg Amt. 55 Antallet af abonnerede indenrigske Aviser har udgjort 9 140 700. Antallet af Postanvisninger tilligemed Belob udgjor i Femaaret : 1. Ankomne inden- og udenlandske henholdsvis 47 551 og 21 899 med respektive Kr. 2 534 308 og Kr. 1 373 548. 2. Afsendte inden- og udenlandske 101 558 og 32 422 med Kr. 3 174 022 og Kr. 713855. E. Skydsvæsenet. Ved Udgangen af 1905 var Antallet af faste Skydsstationer i Landdistriktet 47. Det aarlige Bidrag til disse udgjorde Kr. 15 954, hvoraf falder paa Amtskassen Kr. '2600.G. 2 af Stationerne underholdes helt for Statskassens Regning. A. Herredernes Formue og Gjæld ved Udgangen af 1905: Herreder. Formue. LaanegiEeld. Udestaaende Kapitaler, derunder Legate'' , Aktier o. 1. Faste Eiendomme. Tilsammen. ' Kr. Kr. Kr. Kr. Drangedal 10 646 142 000 152 646 76 311 Sannikedal 3 124 56 000 59 124 9 433 Skaato - 113 000 113 000 93 420 Bamle 14 680 189 000 '203680 60 438 Eidanger 22 750 99 130 121 880 47 125 Slemdal 170 49 160 49 330 12 802 Gjerpen 77 982 221 924 299 906 121 442 Solum 22 000 335 900 357 900 269 205 Hollen - 134 000 134 000 42 241 Lunde 15 610 60 600 76 210 34 270 Bo 16 666 109 000 125 666 103 446 Saude 1 649 36 000 37 649 10 550 Hitterdal - 65 200 65 200 34 662 Tinn 956 83 000 83 956 10 400 Hovin 738 34 000 34 738 14 450 Gransherred _ 34 700 34 700 3 900 Hjartdal 1 200 92 150 93 350 '23000 Seljord 5 621 130 340 135 961 37 900 Kviteseid - 125 800 125 800 22 612 Nissedal 3 240 44 880 48 120 4 451 Mo 14 570 60 800 75 370 14 454 Fyresdal 48 782 109 200 157 982 26 000 Laardal - 31 530 31 530 32 983 .
|
maalfrid_465df07d4633a4dd63c52114f866760c2576c693_52
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.702
|
52 Om inntektsoppgj-ørene 1988 men det vil ennå ta en tid før resultatene kan nyttiggjøres. I kapittel 1 er det gitt en oversikt over utvik lingen i husholdningssektorens disponible real inntekt og av hvordan hovedkomponentene på inntektsog utgiftssiden har bidratt til denne utviklingen i følge nasjonalregnskapets inn tektsregnskap. Husholdningssektoren er dess uten, på usikkert grunnlag, delt i tre grupper etter hvor hovedinntekten kommer fra. De tre husholdningsgruppene er lønnstakere, selvsten dig næringsdrivende og trygdede. Beregningsutvalget vil arbeide videre med å utnytte dette materialet til en sammenligning av nivåforskjeller og en analyse av utviklingen i disponibel realinntekt for gjennomsnittshus holdninger i de tre husholdningsgruppene når en tar hensyn til husholdningenes antall, sammen setning og yrkesaktivitet. Slike oversikter er antatt å være et nyttig bakgrunnsmateriale under inntektsoppgjørene, selv om de ikke vil inngå direkte i forhandlingene. Foreløpig er imidlertid datagrunnlaget for dårlig og meto dene for lite utviklet til at inntektsregnskapet kan utnyttes på en så detaljert måte. Vi mangler blant annet anslag for antall personer, antall husholdninger og omfanget av yrkesaktivitet fordelt på de tre husholdningsgruppene for de senere år. Nedenfor er derfor framstillingen begrenset til en analyse av utviklingen i disponi bel realinntekt pr. person for alle husholdnings grupper under ett. Det er dessuten presentert tall for inntektsutviklingen for lønnstakere, for selvstendig næringsdrivende og for alle hus holdninger under ett regnet pr. årsverk· samt strukturtall for sammensetningen av inntekter og utgifter etter Inntektsregnskapet kan bare brukes til å gi tall for gjennomsnittshusholdninger i de tre hus holdningsgruppene. De mer tradisjonelle bereg ninger av utviklingen av disponibel realinntekt for utvalgte typehushold, differensiert etter familietype og inntektsnivå, og med gjennom snittlig inntektsutvikling for bare en inntektsart er derfor fortsatt nyttige og nødvendige. Bereg- . ningsutvalgetvil vurdere i større grad også å trekke inn inntektsstatistikken i disse beregningene,· etterhvert som analyseverktøyet og datagrunnlaget forbedres. I nasjonalregnskapets inntektsregnskap er det lagt til grunn et forholdsvis bredt inntektsbe grep. Inntekt i husholdningssektoren er definert som lønn, driftsresultat (inntekt av selvstendig næringsvirksoµihet og beregnet avkastning på egen bolig), renteinntekter(renter på bank innskudd, pensjonsinnskudd o.l.), stønader (pensjoner og andre trygdeordninger) og andre inntekter (aksjeutbytte, forsikringserstatninger og overføringer fra utlandet). Som fradrag ved beregning av disponibel inntekt kommer direkte skatter og trygdepremier, renteutgifter og andre utgifter· (forsikringspremier, bøter og private overføringer til utlandet). Det ,er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig i følge nasjonalregnskapskonvensjoner regnes som konsumert i det år de anskaffes. Beregnet avkastning på konsumkapital (utenom bolig) inngår derfor ikke som inntekt i inntektsregn skapet. . Disponibel inntekt i husholdningssektoren regnet pr. person kan anslås til ca. 68 000 kr i 1987. Med 2,5 personer i gjennomsnitt pr. hus holdning blir den gjennomsnittlige disponible husholdningsinntekt om lag 170 000 kr i følge inntektsregnskapet. Som pekt på i kapittel 1 er datagrunnlaget usikkert, og tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Tabell 4a viser årlig prosentvis vekst i dispo . nibel realinntekt i husholdningssektoren regnet pr. person i perioden 1981-1987. Med et stabilt antall personer pr. husholdning vil vekstratene regnetpr. personogpr. husholdningblilike. I 1987 vokste disponibel realinntekt pr. person med 0,8 prosent, noe lavere enn året før, og betydelig lavere enn den gjennomsnittlige, årlige veksten i perioden 1981-1986 som var 1,7 prosent. Tabell 4b viser veksten i disponibel realinn tekt for selvstendig næringsdrivende, for lønns takere og for husholdningssektoren i alt, regnet pr. årsverk. En har vært nødt til å legge til grunn en funksjonell fordeling av utførte årsverk, dvs. 1) Se fotnote 3, tabell li. Tabell 4a. Vekst disponibel realinntekt pr. person Prosent. 1982* 1983* 1984* 1985* 1986* Disponibel realinntekt pr. person ....... . 0,7 1,7 3,4 1,8 1,1 0,8 Foreløpige tall. 1) Deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum. . Tallene for 1987 er beregnet av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Beregnmgsutvalget.
|
maalfrid_229b38dc65619f5c992be79abe50a9ac0c621ef4_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
nn
|
0.581
|
implementere revisjonane anten frå programrådet eller styret. Det er til sist programrådet som er ansvarlig for det vi endar på av revisjonar. Det kom til slutt opp spørsmål om eigenevalueringa ved PSI. Utdanningsleiar orienterte kort om innhaldet i desse. Fullstendig rapport litt tilgjengeleg på nett: Utdanningsleiar orienterte om framdriftsplanen for rapportane. Første kik på rapportene. Til 22. november skal utdanningsleiar og administrasjonen ha laga ein gjennomgang. Frå jul og fram til januar blir det diskusjon i leiargruppa. Administrasjonen vil lage ei skisse til mandat til programrådet. Er det mykje som framleis er uklart må vi bruke tida. Vi må lage ei gruppe som kan gjere det vi vil, gje den nødvendige ressursar og tida den har behov for. Gjerne invitere med UNIPED til diskusjonen og kunne stille spørsmål til nokon med erfaring frå programevaluering.
|
maalfrid_d0ff01c9738cf26fcc66722f39e25548759bd76c_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.956
|
The Regional Training Workshop began with a brief opening statement from the workshop organizer and the Dean of college of social sciences and Humanities, Dr. Nigussie Meshesha. Dr. Nigussie welcomed the participants of the workshop who came from government media organizations, public relation bureaus and cultural offices. He said the training was organized to give 6days training for media managers, journalists, and language, communication and culture experts with the financial support received from NORHED LCB project. He added that the training is believed to help the trainees to get insights on theories and paradigms regarding issues pertaining to the role of the media in the society; the interface between language, communication and culture so that the participants of the training will be able to do their job within the perspectives of what the job they do demands of them. Dr.Nigussie explained that during the six days training, the participants would be trained on topics related to media practice, communication theories, media management, development journalism, language use, media, culture and society, linguistic pluralism and folklore. Dr.Nigussie extended his heartfelt appreciation to NORHED for their financial support without which the training would have been impossible. Dr. Nigussie stated that Ethiopia is undertaking a number of development projects with the aim of transforming its economy in the coming decades and media and media practitioners play a very huge role in assisting the development programs. Media practitioners and public relation experts should have a good understanding on how to report communicate the development efforts of the country.
|
altaposten_null_null_20091214_41_290_1_MODSMD_ARTICLE85
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.714
|
NY BUL-SJEF? Stian Ingilæ kan blirßULs nye hovedtrener. (Foto: Steffensen) -Vi har en stamme på 12-14 spil- sesong. Men jeg kan love at den lere som fortsatt er i klubben, som blir hovedtrener for A-laget Noen utskiftninger blir det, men kommer til åha et sterkt mann slik har det vært i flere år.
|
maalfrid_b916d681548d3c880741c4066a7ca38f3fbe192c_74
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.918
|
76-(140) Behovet for holdeplass på dette stedet henger til en viss grad sammen med om det blir en Fjordtrikk og dens eventuelle trasé. Hvis den legges til Munkedamsveien (og ikke til Huitfeldts gt) er det foreløpig en hypotese at det ikke kan etableres holdeplass mellom Filipstad og Dokkveien. Da blir i tilfelle skisserte holdeplass øst for Dokkveien en svært viktig holdeplass. Kfr også pkt 4.1. Løsningen innebærer endringer i dagens svingefelt i de to kryssene, siden det ikke blir plass til egne svingefelt i noen retning inn mot kryssene. Det i dag eget høyresvingefelt for trafikk fra øst i Munkedamsveien som svinger opp Cort Adlers gate. Noe av denne trafikken skal østover i Operatunnelen og benytter rampen fra Dr. Mauds gate.
|
wikipedia_download_nno_Lac de Derborence_72055
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.767
|
'''Lac de Derborence''' er eit fjellvatn i kommunen Conthey i Valais i Sveits, nær grensa Derborence. Han vart danna etter steinras den 24. september 1714 og 23. juni 1749. I 1749 er det estimert at 50 mill. m³ stein blokkerte Derbonne elva slik at innsjøen vart danna. *''Denne artikkelen bygger på «Lac de Derborence» frå , den 4. februar 2012.'' *http://www.derborence.
|
digibok_2008031000084
|
books
| 1,995
|
no
|
0.831
|
Både brukere, helsearbeidere og politikere er opptatt av at helsetjenesten skal ivareta de sentrale velferdsverdiene som trygghet for liv og helse. Den raske faglige utviklingen utvider grensene for hva som er mulig å gjøre. Befolkningsutviklingen og endringene i sykdomsmønster forsterker utfordringene. En helsetjeneste som skal møte disse må være en kvalitetshelsetjeneste. Helsetjenesten vår er gjennomgående av høy kvalitet. Vi ser samtidig uønskede variasjoner mellom ulike deler av landet og mellom ulike befolkningsgrupper. Enkelte brukergrupper opplever tilbudet som utilfredsstillende. Feil og mangler forekommer. Vi kan derfor ikke slå oss til ro med det kvalitetsnivået vi har oppnådd. Mye gjøres allerede for å heve kvaliteten i helsevesenet. Vi må videreutvikle dette arbeidet. Vi må sette kvalitetsutviklingen inn i en samlet helhet, og gjøre en satsning for at alle deler av vår desentraliserte helsetjeneste skal trekke i samme retning. Denne nasjonale strategien er utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet sammen med Statens helsetilsyn. Den bygger på et bakgrunnsnotat som har vært ute på en bred høring. Ikke minst innspill fra yrkesorgansisasjonene har vært viktige. Høringen viste at det er stor enighet om de viktigste prinsippene i strategien. Målet er å sikre sammenheng i arbeidet med kvalitetsutvikling, og aktivisere alle i helsetjenesten til å tenke og handle kvalitet. Mitt håp er at den nasjonale strategien vil inspirere alle som planlegger, leder eller utøver helsetjenester til å sette kvalitetsutvikling i system innen sitt område. Lokalt engasjement er kjernen i å virkeliggjøre denne visjonen. 3.1 Hva er kvalitet ? 3.2 Begrepet kvalitetssikring 3. De enkelte virksomheters ansvar og oppgaver 5. 5.2 Ledelsens ansvar i den enkelte virksomhet 5. De statlige helsemyndigheters rolle 6.1 Sosial- og helsedepartementet 6. 7.1 Yrkesorganisasjonene 7.2 Utdanningsinstitusjonene 7. 15 Norsk helsetjeneste holder for det meste en høy standard. Helsetjenesten er regulert av et sett av lover, forskrifter og andre bestemmelser, og virksomheten er basert på allment aksepterte faglige og etiske normer. Vi har et system med offentlig godkjenning av de ulike grupper av helsepersonell. Alt dette er med på å sikre trygge helsetjenester i tråd med behov og forventninger. Gjennom tilslutningen til mål og strategier i Verdens helseorganisasjons strategi "Helse for alle ar 2000" (HFA 2000), har Norge forpliktet seg til å arbeide for at Europaregionens delmål blir innfridd. Delmål 31 i den norske versjonen av HFA 2000 forplikter oss til å utvikle effektive systemer som overvåker og garanterer kvaliteten i helsevesenet. Innenfor flere yrkesgrupper i helsetjenesten og i mange institusjoner er det stor interesse for kvalitetsutvikling. En rekke prosjekter og systematiske tiltak er satt igang. Dette er svært positivt, men det blir ikke en samlet og helhetlig kvalitetsutvikling for hele helsetjenesten uten at alle aktører i helsetjenesten deltar. Det er nødvendig med samarbeid på tvers av yrkesgrupper, nivåer og sektorer for å oppnå den ønskede kvalitet. Det er behov for en nasjonal strategi for å støtte disse aktiviteter og sikre sammenheng i arbeidet. Hensikten med denne nasjonale strategien er å beskrive overordnede mål, verdier, ansvar og oppgaver. Strategien er ikke en oppskrift i arbeidet med kvalitetsutvikling. Målet er at den skal klargjøre oppgavene og motivere alle aktørene til å delta etter en samlet plan. Utfordringene framover vil bl.a. være å videreføre arbeidet med prosjekter og enkelttiltak slik at kvalitetsutvikling blir en del av den daglige driften på alle nivåer innen helsetjenesten. Å sikre tilfredsstillende kvalitet står sentralt i målsettingene for helsetjenesten. Dette innebærer trygghet for brukerne ved at en oppnår de ønskede resultater med minst mulig risiko. Eksempler på slike resultater er sikker og rask diagnose, helbredelse og bedring i sykdomssituasjonen, lindring av smerter, og økt grad av mestring i forhold til kronisk sykdom. Hvordan den enkelte bruker selv opplever både resultater, behandlingen og kontakten med helsetjenesten for øvrig, er også uttrykk for kvalitet. I vårt desentraliserte helsevesen finner vi lokale variasjoner som skyldes ulikheter i lokale behov eller forhold forøvrig. Tilfeldige eller uønskede variasjoner mellom ulike deler av landet og mellom ulike brukergrupper må reduseres. tjenestetilbudet. Samvirke og sammenheng mellom deltjenester, med tjenester på andre nivåer og i forhold til andre sektorer når behovet er tilstede, er et viktig kjennetegn ved en kvalitetshelsetjeneste. Et slikt samvirke er avgjørende for at pasienten skal oppleve nødvendig helhet i behandlingstilbudet. Alle deler av helsevesenet må se på mulighetene til og behovet for forbedringer av kvaliteten. Kvalitetsutvikling blir dermed også et lokalt ansvar på alle plan. Den som har ansvaret for helsetjenester på de ulike nivåene har også ansvaret for kvaliteten. Det enkelte tjenestested må selv finne frem til forbedringsområder og utvikle kvaliteten på tjenestene. For å oppnå resultater må problemer og tiltak diskuteres ut fra ulike synsvinkler. Brukernes opplevelser gir nyttige holdepunkter for vurdering av tjenestenes kvalitet. Deres erfaringer og synspunkter vil være en viktig del av arbeidsgrunnlaget. De bør derfor trekkes inn i kvalitetsarbeidet gjennom en aktiv dialog. Ledere på alle nivåer må ta ansvar for arbeidet med kvalitetsutvikling. Dette innebærer blant annet å skape en kultur hvor alle personellgrupper kan inspireres til å delta aktivt i et bredt og tverrfaglig samarbeid. Det er viktig at denne kulturen blir preget av trygghet og tillit. Lederne må også oppmuntre og legge til rette for egenutvikling og personlig kvalitet. Alle ansatte må bli delaktige i satsingen på kvalitet: Det bør bli et motto å gjøre de riktige tingene riktig første gang. Den enkelte ansatte bør se det som sitt ansvar å bidra til forbedret kvalitet. En trygg og tillitsfull kultur oppmuntrer ikke bare den enkelte til å gjøre en best mulig jobb, men også til samarbeid, gjensidig åpenhet om problematiske forhold, endring av uheldige rutiner, og til å kunne gi og motta kritikk. Et tillitsfullt samarbeidsmiljø er nødvendig for å få til endringer. Kvalitet er et abstrakt og positivt ladet begrep som har to litt ulike dimensjoner. Derf ene er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved et produkt eller tjeneste. Den andre er knyttet til verdier og verdinormer. Ifølge Norsk Standard er kvalitet definert som " dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov som er antydet" (NS-ISO 8402) de fastsatte krav/behov eller krav eller forventninger til helsetjenester blir i hovedsak stilt fra fire ulike hold: - brukere (pasienter, pårørende) Ettersom kvalitet ikke bare er et objektivt begrep som er knyttet til målbare egenskaper ved et produkt eller en tjeneste, men også er knyttet til verdier, blir det avgjørende å være enige om målene for helsetjenestene. Det trenger ikke være noe motsetningsforhold mellom de ulike partene, men partene kan vektlegge og være opptatt av forskjellige egenskaper ved tjenestene. Arbeidet med kvalitet vil måtte ta hensyn til alle disse partenes interesser. Aktuelle spørsmål som bør drøftes er hvilke kjennetegn som en skal velge å legge til grunn når en skal bedømme kvaliteten på tjenestene, hvor listen skal legges og hva som er godt nok? Undersøkelser viser at bedre kommunikasjon og forventningsavklaring mellom pasient og behandler er med på å heve pasientenes opplevelse av kvalitet. I tillegg er det med på å redusere misforståelser og feiltolkninger. For helsearbeideren er det dermed viktig å avklare hvilke forventninger brukeren har og oppnå enighet om hvilke(t) mål som skal nås. Forventningsavklaring og konsensus kan eksempelvis dreie seg om hvilke kvalitetsmål som skal settes for behandlingen, (på individnivå eller for en hel avdeling). Målet for helsetjenesten er å sikre befolkningen behandling, pleie og omsorg etter behov innenfor tilgjengelige ressurser. Følgende elementer bør inngå i vurderingen og være tilstede, før en kan snakke om kvalitet: ønsket behandlingsresultat, pasienttilfredshet, akseptabelt risikonivå for pasientene, effektiv ressursutnyttelse og kvalifisert personale. Både Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn har prosjekter innen kvalitetsutvikling hvor en prøver ut ulike modeller. Etterhvert som resultatene fra disse prosjektene blir bearbeidet og publisert, vil det bli mulig å gi konkrete råd om forskjellige hensiktsmessige tiltak eller organisasjonsmodeller. Kvalitetssikring er en prosess som omfatter både planlegging, kvalitetskontroll, vurdering og sikring. I litteraturen er kvalitetssikring et begrep som er vel innarbeidet og definert som: " til at et produkt eller en tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet" (NS-ISO 8402) av kvalitetsegenskaper. Dokumentasjonen må beskrive hvorvidt det ferdige produkt eller den utførte tjeneste tilfredstiller angitte krav til kvalitet. Definisjonen forutsetter også at tiltakene som skaper tiltro er planlagte og systematiske. Ettersom kvalitet er definert som en helhet av egenskaper og kjennetegn, vil kvalitetssikring omfatte mange tiltak som griper inn i og kompletterer hverandre, alle med den hensikt å sikre og dokumentere kvaliteten på tjenestene. Helsetjenesten har ansvar for å sikre og dokumentere at virksomheten utøves i samsvar med krav i lover og forskrifter. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er med virkning fra 1.1.1994 endret. Paragraf 3 lyder nå som følger: eller forskrift " Med virksomhet menes her bl.a. institusjoner, helsesentra, pleie- og omsorgsavdelinger og offentlige og private praksisutøvere. Internkontroll er definert som: "Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes." Å etablere internkontroll innebærer at den enkelte virksomhet utarbeider prosedyrer og andre administrative tiltak for å sikre at aktivitetene planlegges, organiseres, utføres, vedlikeholdes og kontrolleres i samsvar med gjeldende myndighetskrav. En klar organisasjonsstruktur og en samling av innbyrdes avhengige prosedyrer vil utgjøre kjernen i virksomhetens internkontrollsystem. I praksis vil dette si at det skal være dokumentert hvem som er ansvarlig på forskjellig nivå, hva som skal gjøres og hvordan de viktigste arbeidsoppgavene løses. Internkontrollsystem er definert som: * systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer." Det lovpålagte internkontrollsystem alle helsetjenester må ha, vil utgjøre de bærende deler av virksomhetens kvalitetssystem. For de fleste helsetjenester vil første steg på veien mot et fullstendig kvalitetssystem, være å etablere et internkontrollsystem. Den nasjonale strategien har som ett av sine siktemål å bidra kommende femårsperiode. Nar det gjelder sykehus m.v., har Stortinget tiltenkt kvalitetsutvalgene en nøkkelrolle i dette arbeidet. Det er således med virkning fra 1.1. Tilsynsmyndighetene skal føre tilsyn med at virksomhetene har internkontroll. Statens helsetilsyn og fylkeslegene har kvalitetsutvikling som ett av fire innsatsområder i sine strategiske planer for perioden fram til utgangen av 1997. Disse planene utdyper tilsynsmyndighetenes oppgaver. Den statlige tilsynsmyndighet i fylkene har ifølge tilsynsloven $ 3 fått følgende oppgave: Fylkeslegens tilsyn vil bl.a. bestå i gjennomføring av systemrevisjoner og verifikasjoner. Erfaringer fra andre samfunnssektorer viser at det tar tid å bygge opp kvalitetssystemer. Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn har derfor sett det som nødvendig å utarbeide en nasjonal strategi for å synliggjøre målene og innsatsområdene. Disse vil bli beskrevet i kap. 4 - 7. Begrepet kvalitetsutvikling er benevningen på en kontinuerlig prosess der en hele tiden vurderer de aktiviteter som påvirker tjenestens kvalitet for derved å heve kvaliteten. Det innebærer at kvalitetskravene regelmessig vurderes med henblikk på om de er egnet til å beskrive tjenestens evne til å tilfredsstille brukernes behov. Det innebærer videre at kvalitetssystemet evalueres i forhold til oppnådde resultater for å se om systemet på mest effektiv måte sikrer at de fastsatte krav tilfredsstilles. Når vurderingen viser at systemet for kvalitetssikring bør endres, og slik endring iverksettes, foregår det en kvalitetsutvikling: kvalitetstenkning fra alle aktører i helsetjenesten. Dette forutsetter at alle tar del i utviklingsarbeidet. Prosessen kan beskrives på mange måter. Nedenfor har vi vist en måte å stille opp hovedelementene i arbeidet på. Trinnene eller fasene vil kunne endre rekkefølge, gjentas osv.. Hovedinnholdet i prosessen er følgende: Trinn 1: Hva er kravene og målene? For å velge innsatsområde bør en stille seg spørsmål som hva er kravene til virksomheten, hvor er det kjente kvalitetsproblemer, hvor alvorlige er problemene for pasienten, for samfunnet, hvor er det store uønskede forskjeller i behandling, pleie og omsorg osv. Det er ikke realistisk å favne alle aktiviteter i virksomheten. det er derfor nødvendig å velge hvilke områder som en skal starte med. Prioriteringen er et lederansvar, men må gjøres i samarbeid med medarbeiderne og ved å innhente brukererfaringer. Trinn 2: Hva gjør vi? Det må beskrives hva virksomheten utfører av tjenester. Kvalitetsindikatorer må defineres. Dette er en krevende og omfattende oppgave. Det er derfor en fordel å definere et begrenset antall kriterier og standarder. Indikatorene som velges bør kunne gjøre det mulig å sammenligne resultater over tid og med andre. Trinn 3: Når vi målet ? Det er ikke alle resultater som uten videre kan måles og tallfestes. I de tilfeller en ikke får til en tallfesting, er det viktig å tilstrebe kvalitative beskrivelser som forteller noe om kvalitet. Målet må være å finne frem til relevante metoder. Vurderingen må baseres på data fra ulike kilder, eksempelvis brukerundersøkelser, pasientjournal, faglig litteratur og offentlig statistikk og informasjonssystemer (SSB. SAMDATA, Styrings- og informasjonshjulet m.m.). Det er viktig å utnytte eksisterende data. Informasjon fra nye registre bør lett la seg integrere i det daglige arbeidet. Trinn 4: Gjennomføre og vurdere tiltakene for å utvikle kvaliteten Etter at tiltak er iverksatt må en analysere virkningen. Både positive, negative, ønskede og tilsiktede virkninger må registreres. Dersom ikke målet nås, må rutiner og metoder endres og tilpasses. Målene må også kontinuerlig vurderes og revideres på bakgrunn av erfaringer og ny viten. Tilbakemelding til de som har levert data, formidling av resultater og hvordan arbeidet skal følges opp er viktig for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Trinn 5: Oppfølging for å opprettholde og utvikle den definerte kvalitet Det er et nødvendig ledd i kvalitetsutviklingen å sikre at den definerte kvalitet opprettholdes. Ofte vil en måtte overvåke indikatorene over tid for å etterprøve at virksomheten stabiliserer seg på den definerte kvalitet. Løpende overvåking og oppmerksomheten omkring virksomheten er ofte i seg selv med på å opprettholde den ønskede kvalitet. Stortinget har vedtatt at alle som yter helsetjenester skal etablere internkontrollsystemer for å sikre at tjenestene har den kvalitet som er regelverket krever og som følger av allment aksepterte faglige normer. Internkontrollplikten trådte i kraft fra 1.1.1994. De fleste virksomheter har i dag begynt å utvikle systemer og rutiner som sikrer tjenestenes helsefaglige kvalitet. Utviklingen av kvalitetssystemer vil ta tid. Informasjon, opplæring, planleggingsarbeid og innføring av systemer må trappes opp de nærmeste årene. Dette arbeidet må gis prioritet på alle nivåer i helsetjenesten. etablert effektive og helhetlige kvalitetssystemer for sin virksomhet innen år 2000. De statlige helsemyndigheter vil ta ansvaret for å legge til rette for arbeidet fram mot dette målet, og derigjennom sikre at Stortingets pålegg om internkontroll i helsetjenesten og innfrielse av delmål 31 i Helse for alle år 2000 strategien blir virkeliggjort. * I løpet av 1995 skal de statlige helsemyndigheter gjennom informasjonsvirksomhet overfor de utøvende helsetjenester gjøre kjent plikten til internkontroll i helsetjenesten og Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling. Innen utgangen av 1996 skal alle virksomheter innen helsetjenesten å ha ferdig planer for etablering av kvalitetssystemer (internkontrollsystem). Innen år 2000 skal alle som yter helsetjenester ha etablert internkontrollsystem kvalitetssystem for hele virksomheten. De statlige helsemyndigheters innsats vil være knyttet opp til disse målene. Det regionale samarbeidet må videreutvikles i regi av det regionale helseutvalg. Kvalitetsrådgivere i helseregionene må trekkes inn i samarbeid om etablering av kvalitetssystemer i institusjonene. Pasientombudsordningen er foreslått bygget ut i alle fylkeskommuner. og helhetlige internkontrollsystemer/kvalitetssystemer. Kommuner og fylkeskommuner skal planlegge og bygge opp kvalitetssystemer for tjenester som går på tvers av sektorer og nivåer innenfor de samme tidsrammer. Ledelsen skal påse at det igangsettes tiltak som sikrer etablering av kvalitetssystemer innenfor det området lederen har ansvaret for. Oppfølging av kvalitet må bli en integrert del av ledelsesutøvelsen. En viktig ledelsesoppgave i institusjonen er å sikre og utvikle samarbeidet mellom avdelinger, institusjoner og tjenester utenfor institusjon. Ledelse omfatter følgende oppgaver i samarbeid med relevant personell: * I løpet av 1995 og 1996 skal ledelsen sørge for at alle medarbeidere gis opplæring i internkontroll og i kvalitetsutvikling. Innen utgangen av 1996 skal alle virksomheter ha formulert mål og kvalitetskriterier for sine tjenester. Innen utgangen av 1996 skal alle virksomheter ha lagt planer for oppbyggingen av sine kvalitetssystemer. å samle, bearbeide og ta i bruk informasjon om avvikshendelser (skader, uhell, ulykker og klager). Alle helsearbeidere skal innen 1. januar 1997 kjenne til kvalitetsutviklingssystemer/rutiner som etableres innen virksomheten. Helsearbeiderne har det direkte ansvar for pasientbehandling og pleie og er derfor nøkkelpersoner i arbeidet med kvalitetsutvikling av helsetjenesten. Det er avgjørende at hver enkelt ansatmedarbeider opplever at en har et medansvar og deltar aktivt i arbeidet med kvalitetsutvikling som en del av de daglige rutiner. Det er gjennom det daglige arbeidet at kvaliteten skal sikres og utvikles. Undersøkelse, behandling og pleie involverer flere personellgrupper. Et nært samarbeide over faggrensene er nødvendig for et godt resultat i kvalitetsutviklingen I større virksomheter er det viktig med et godt samarbeid mellom avdelinger! ulike enheter. sørge for kunnskap om hvilke krav som stilles til de tjenester den enkelte er involvert i (jfr. regelverk, overordnedes beslutninger og instrukser, profesjonskrav, krav/ forventninger fra pasienter! pårørende og kolleger) ta i opp i sin praksis oppdaterte kunnskaper og ferdigheter innen fagområdet og holde seg orientert om utviklingen av relevante allment aksepterte faglige normer. søke pasienters/pårørendes, samarbeidspartneres og lederes tilbakemelding på egen virksomhet og endre praksis på bakgrunn av slike tilbakemeldinger. Brukerne kan og bør være med på å definere, bestemme og bedømme kvaliteten av helsetjenester hvor dette er praktisk mulig. Helsetjenesten må derfor legge forholdene til rette, slik at brukeren kan delta aktivt og ivareta sine interesser og behov bedre enn i dag. Både Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn har prosjekter hvor en prøver ut modeller for brukermedvirkning. Etterhvert som resultatene fra disse prosjektene blir bearbeidet og publisert, vil det bli mulig å gi konkrete råd om hensiktsmessige modeller for brukermedvirkning. Pasient og andre brukere bør bidra med tilbakemeldinger om hvordan tjenestene fungerer. Her er god kommunikasjon mellom pasient bruker og tjenesteyter særlig viktig. Informasjon kan innhentes gjennom f.eks. forslagskasser, uformelle samtaler, spørreskjema, pasient-/ brukerundersøkelser, organiserte kontaktmater, forventningskonferanser, tilbakemelding fra pasientombud, klageorganer, formelle høringer fra pasient-/ brukerorganisasjoner f.eks. handlingsplaner, veiledere m. * Innen 1. juli 1996 skal det være etablert ordninger for tilbakemeldinger fra brukerne til enkeltpersonell og behandlingsenheter, slik at disse kan ta denne informasjonen i bruk i sitt arbeid. * Innen 1. januar 1997 skal det være etablert faste rutiner som sikrer at brukerne blir gjort kjent med klageordninger og systemer for tilbakemeldinger til helsetjenesten. 6.1. Sosial- og helsedepartementet (SHD) Sosial og helsedepartementet har ansvaret for å sikre at lov- og forskriftsverk understøtter kvalitetsutvikling. Det må fastsettes overordnede mål og strategier for kvalitetsutvikling. Departementet og Statens helsetilsyn vil samarbeide med utdannings- og forskningsinstitusjonene, samt yrkesorganisasjonene i helsetjenesten. Departementet skal initiere og finansiere forsøks- og utviklingsprosjekter i kvalitetsutvikling. Helsetilsynet vil utpeke særlige innsatsområder, bidra til opplæring, og iverksette prosjekter med overføringsverdi innen informasjonsutveksling, samarbeid og samordning I helsetjenesten. Helsetilsynet vil utvikle kontakten med de organer som har ansvaret for kvalitetsutviklingsarbeid innen andre samfunnssektorer på nasjonalt nivå. Statens helsetilsyn starter i 1995 et fireårig prosjekt som skal ha som mål å ta i bruk metoder for tilsyn etter internkontrollprinsippet. Statens helsetilsyn vil i samarbeid med fylkeslegene bygge opp rasjonelle metoder for effektivt tilsyn overfor virksomheter og helsepersonell. Helsetilsynet vil utvikle de nasjonale meldeordninger og prioritere arbeidet med gjennomgang av journalforskriftene og krav til dokumentasjon i helsetjenesten, samt arbeidet med å styrke pasientrettighetene. Statens helsetilsyn skal: gjennom tilsynsaktiviteten overvåke fremdrift og status for helsetjenestens etablering av internkontrollsystemer Fylkeslegene utøver det lokale tilsyn med helsetjenesten (se kap. 1). En viktig oppgave for fylkeslegene er å føre tilsyn med at helsetjenesten i fylket fungerer i samsvar med gjeldende rettslige, faglige og etiske prinsipper. Andre sentrale oppgaver er rådgivning. veiledning og informasjonsformidling. Fylkeslegene arrangerer kurs og driver informasjonsvirksomhet overfor helsepersonell. Veiledning og rådgivning er av stor betydning for helsetjenestens arbeid med å sikre kvalitet og for brukernes rettssikkerhet. Fylkeslegen kan gjennom tilsyn, erfaringsoverføring og informasjonsformidling bidra til at den faglige virksomheten utøves etter forsvarlig standard, og bidra til å forebygge svikt i helsetjenesten. Oppbygging av kvalitetssystemer i primær- og i spesialisthelsetjenesten er en prosess som vil foregå over flere år. Fylkeslegene skal føre tilsyn med at den instans som har ansvar for en tjeneste, planlegger og bygger opp sitt kvalitetssystenv/internkontrollsystem. Tilsynet vil i hovedsak utføres som systemrevisjon og verifikasjoner. føre tilsyn med at alle virksomheter innen utgangen av 1996 har planer for oppbyggingen av internkontrollsystemer som bl.a. omfatter: rutiner som samler og bearbeider informasjon om skader, uhell, ulykker og klager (avvikshendelser) overvåke fremdrift og status i arbeid med internkontroll og kvalitetsutvikling i helsetjenesten i fylket. De statlige helsemyndigheter vil legge stor vekt på å utvikle samarbeidet med yrkesorganisasjonene i det videre kvalitetsarbeidet. Organisasjonenes fagtidsskrifter bør bli viktig informasjonskanaler til bred informasjon om kvalitetssikring. Det arbeidet som foregår i yrkesorganisasjonenes regi, vil være spesielt betydningsfullt for medlemmer som arbeider i små virksomheter og overfor solopraktikere. Utdanningsinstitusjonene er med på å gi helsearbeiderne kunnskaper og ferdigheter og de påvirker holdninger. Opplæring i kvalitetsutvikling må derfor bli en integrert del i utdanning av helsepersonell. Opplæring i kvalitetsutvikling bør innføres både i grunn- og videreutdanningen av helsepersonell. Utdanningsplaner må sikre at helsepersonell får kunnskaper om begreper og metoder innen kvalitetsutvikling, slik at de er i stand til å yte og dokumentere kvalitet på egne tjenester. Det må være et kontinuerlig samarbeid mellom de ansvarlige departementer, (Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) og Statens helsetilsyn som overordnet godkjenningsorgan for helsepersonell, om innholdet i opplæringen av helsepersonell. En rekke forskningsmiljøer både på og utenfor universitetene vil spille en viktig rolle innenfor kvalitetsutvikling. Sentrale oppgaver vil være: evaluere kvaliteten på tjenestene og revisjon av allment Helsedirektoratets/Helsetilsynets utredningsserie: 6-190 Retningslinjer for inneluftkvalitet (IK-2322) 7-1990 Kvalitetssikring av laboratoriemedisinen i primærhelsetjenesten IK-2325) 4-1991 Sikring av kvalitet i helsetjenesten (IK-2342) 4-1992 Kvalitetssikring basert på meldinger om skader. uhell og klager i helsetjenesten (IK-2377) 4-1993 Forholdet mellom pasientkvalitet og behandlingsvolum (IK-2408) dokumentasjonen i somatiske sykehus (IK-2451) 1-1993 Pasienterfaringer i kvalitetsarbeid. Veiledning bygget på tre modellforsøk (IK-2407) 3-1994 Kvalitetsutvikling i helsetjenesten - Analyse - Tiltak - Evaluering (IK-2464) Rundskriv IK-40/93 Helseinstitusjoner får plikt til å opprette kvalitetsutvalg f.o.m. 1. Januar 1994 - Sykehusloven 18b. Helsedirektoratet. Rundskriv IK-41/93 Helsetjenesten og helsepersonell pålegges en lovbestemt plikt til å føre internkontroll f.o.m. 1. Januar 1994. Helsedirektoratet. Rundskriv IK-7/94 Vedrørende sykehusloven $18b. Opprettelse av kvalitetsutvalg ved helseinstitusjoner som er godkjent i medhold av sykehusloven $1 Retningslinjer for kvalitetsutvalgenes oppgaver, funksjon og sammensetning. Statens helsetilsyn. Pasienthenvendelser og -klager som grunnlag for læring og kvalitetssikring i helsevesenet. Senter for industriforskning. Rapport nr. 89 11 02 - 1. Sikring av kvalitet i somatiske sykehus. Rapport nr. Kvalitetsutvikling i helseregionene. Nasjonalt kvalitetsrådgiverprogram 1994-96 Statens helsetilsyn, desember 1994 (IK-2473) Spri-rapport 230. Stockholm 1987. Kvalitetssäkring i svänsk sjukvård - förslag til nationell strategi. Kvalitetssystem i sjukvården. Internationella erfarenheter. Kvalitetsrevision, Ackreditering, Kvalitetssäkring. Spri-rappport 328. Kvalitetssäkring i hälso- och sjukvård inklusive tandvård. Socialstyrelsens föreskrifter (SOSFS 1993:9) Sundhedsstyrelsen. Kvalitetsudvikling - hvorfor og hvordan. Sundhedsstyrelsen, Sundhedsministeriet (Danmark): Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sundhedsvæsenet København (1993) WHO-EURO, Sundhedsministeriet og Sundhedsstyrelsen. Continuous Quality Development - a proposed national policy. Planlegging og gjennomføring av revisjonsaktiviteter Div. off. The textbook of Total Quality in Health Care AF. AlAssaf, M.D. og June A. Schmele, Ph.D. Utvalg av Norsk Standard: NS ISO 9004-2 Des. 1992: Kvalitetsledelse og kvalitetssystem-elementer. Del 2. Retningslinjer for tjenester. I henhold til norsk standard i NS-ISO 8402 er aktuelle begreper definert slik (engelsk benevnelse i parentes) KVALITET (quality): "helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov som er antydet". Definisjonen innebærer at kvalitet har med tilfredsstillelse av beskrevne eller avklarte krav, forventninger og behov knyttet opp til en helhet av egenskaper og kjennetegn. Kravene kan komme fra myndighetene (i lover, forskrifter, rundskriv), fra eierne (f.eks. kommuner og fylkeskommuner), fra pasientene/pårørende /brukere. Forventninger og behov vil kan være uttalt fra såvel pasienter/brukere, fra helsepersonellet, fra ledere og eier og fra myndigheter. KVALITETSSIKRING (quality assurance): " Alle de planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å få tilstrekkelig tiltro til at produkt eller en tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet." Kvalitetssikring forutsetter en dokumentasjon av kvalitetsegenskaper og/eller av tiltak som leder til eller gir "tiltro til" kvalitet. Tiltakene skal være planlagte og systematiske. KVALITETSSTYRING (quality control): "Driftsmessige teknikker og aktiviteter som benyttes for å oppfylle krav til kvalitet." KVALITETSSYSTEM (quality system): " Organisasjonsstruktur, ansvar, prosedyrer, prosesser og ressurser ved gjennomføring av kvalitetsledelse." Enkelte store sykehus er nå i ferd med å innføre et totalt kvalitetssystem for sin virksomhet. KVALITETSREVISJON (quality audit): "Systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om kvalitetsaktivitetene og resultatene av disse stemmer overens med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene." Kvalitetsrevisjoner kan utføres INTERNT i en virksomhet, og utføres av personell som ikke har direkte ansvar for de områder der revisjonen utføres. Revisjoner kan også utføres av EKSTERNE instanser, f.eks. av tilsynsmyndighetene. AVVIK (nonconformity): "Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav." Definisjonen kan dekke avvik fra eller fravær av ett eller flere kvalitetskjennetegn eller kvalitetssystemelementer i forhold til spesifiserte krav. I tillegg til disse begrepene som er definert i Norsk Standard NS-ISO 8402, er det enkelte andre begreper som er viktig å kjenne til i kvalitetsterminologien: INTERNKONTROLL er i Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrift om internkontroll definert som: "Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes." Definisjonen retter seg med andre ord mot rettslige krav til en virksomhet. tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer." Man kan godt si at plikten til internkontroll innebærer at en virksomhet skal "sikre lovlydighet". Internkontrollsystemet skal dokumentere denne lovlydigheten. Etter bestemmelsene i internkontrollforskriften omfatter sikringen og dokumentasjonen av lovlydigheten kravene i de lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen som arbeidsplass. Plikten til internkontroll etter tilsynsloven §3 innebærer at sikring og dokumentasjon av "lovlydigheten" også gjelder de faglige sider av virksomhetens, d.v.s. de helsetjenester som leveres. Med AKKREDITERING menes at en tredjepart kontrollerer overensstemmelse mellom produkt, prosess eller tjeneste i forhold til kvalitetskrav eller fastsatte standarder. En akkreditering gir bekreftelse på at man oppfyller kravet om kvalitet og kompetanse. I USA er det utviklet et system for akkreditering av sykehus (Joint Commision on Accreditation of Hospitals - JCAH). Ulike former for akkreditering av sykehus er beskrevet i Spri-rapport 328. AUDIT innebærer en retrospektiv vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredsstillende eller utilfredsstillende forhold. Helsefaglig eller medisinsk revisjon anvendes av flere som oversettelse av audit-begrepet. Enkelte har også omtalt det som kollegabasert læring. Typiske vurderinger som brukes i slike tilfeller er en gjennomgang av pasienttilfeller ut fra vedtatte kriterier og standarder for kvalitet. STRUKTUR, PROSESS, RESULTAT. Uttrykkene skriver seg fra Donabedians grunntanke om utgangspunktet for kvalitetsvurdering av helsetjenesten (1966). Med STRUKTUR menes den organisasjon som tjenestene ytes innenfor og omfatter bl.a. ressurser, lokaliteter, utstyr, personell, kompetanse, økonomi- og ledelsessystem. Med PROSESS menes selve strømmen eller kjeden av handlinger som tilsammen utgjør den tjenesten som en pasient eller bruker mottar. Det omfatter de forebyggende aktiviteter, hygienerutiner, utredning og diagnostikk, behandling, rehabilitering, samhandlingen mellom virksomheter, avdelinger eller enheter som tilsammen skal gi forventet resultat. Med RESULTAT menes f.eks. det helsemessige eller funksjonelle resultat for pasienten/brukeren i forhold til krav, forventninger og behov Krav til kvalitet på leverte helsetjenester og plikt til å etablere og dokumentere kvalitetssystemer er i liten grad direkte regulert i gjeldende helselovgivning. Tilsynsloven Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten har imidlertid fra I. januar 1994 fått en ny bestemmelse som pålegger enhver som yter helsetjeneste plikt til å opprette internkontroll-system for virksomheten. Systemet skal dokumentere at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Etter denne bestemmelsen skal virksomhetens internkontrollsystem ikke bare omfatte forhold som angår helse, sikkerhet og miljø, men også den helsefaglige virksomhet. I samme paragraf i tilsynsloven er fylkeslegene pålagt å føre tilsyn med at virksomheter i helsetjenesten har etablert internkontrollsystemer for den faglige virksomheten. Som ledd i kvalitetsarbeidet er institusjoner som er godkjent i henhold til $ 3 i sykehusloven pålagt å melde til fylkeslegen tilfeller med "betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen"( § 18a). Videre fikk de samme institusjoner f.o.m. 1. januar 1994 plikt til å opprette kvalitetsutvalg (§ 18b). Kvalitetsutvalgene skal ha en sentral funksjon i internkontrollarbeidet og i arbeidet med å følge opp meldinger av avvikshendelser eller nesten-hendelser, og skal bidra til at institusjonen planlegger og iverksetter systemer som skal sikre kvalitet på tjenestene. Helsepersonellovene Helsepersonellovene (legeloven. tannlegeloven, lov om sykepleiere, lov om fysioterapeuter, lov om jordmødre, lov om psykologer, lov om pleiere i psykiatriske sykehus, lov om ortopediingeniører, lov om godkjenning av helsepersonell) med forskrifter fastsetter krav til godkjenning og autorisasjon for grupper av helsepersonell. Formålet er å sikre kvalitet på peronellets kvalifikasjoner, slik at de er istand til å yte helsetjenester på definert nivå. Lovene stiller også krav om at personellet skal drive sin faglige virksomhet på en forsvarlig måte (fr. bl. a, legelovens $ 25 og tannlegelovens § 25). Ifølge de samme paragrafer plikter leger og tannleger å informere pasientene og la pasientene medvirke under behandlingen i den utstrekning det lar seg gjøre. Det er også forskrifter som pålegger plikt til journalføring med spesifiserte krav til innhold. ytterligere forsterket i utkast til lov om helsepersonells rettigheter og plikter (NOU 1993:33). Ifølge lovforslagets $ 25 pkt. 3 foreslås at helsepersonell skal "føre kontroll med kvaliteten på sine tjenester og påse at virksomheten og tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer som gjelder for vedkommende yrkesutøver og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift Tiltakene skal dokumenteres."
|
maalfrid_f3ff0f5afab0d6814d67896ab8301d8994daeefa_103
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.734
|
\ .6!.•• C LL utføres i bygningsbrannklasse 2, mens garasjer med mindre bruttoareal enn 50m2kan ha bygningsbrannklasse som resten av bygningen. Krav til branncellebegrensende konstruksjon er avhengig av garasjens bruttoareal og bygningen som garasjen legges i. Kravene i tabell 34:431er minimumskrav. Tabell34: Skillekonstruk- MinstB30" MinstB60 Brannvegg sjoner Branndekke Merknad: " Forbindelse mellom garasje og boligrom må bare skje gjennom et mellomliggende rom som kan tjene som "sluse". Soveromsgang, entre, hall o.l. hvor dører kan bli stående i åpen stilling, samt trapperom, må betraktes som uegnet. Det mellomliggende rom må være ventilert slik at eksosgasser fra garasjen ikke kommer inn i bygningens øvrige rom. Dør fra garasje til det mellomliggende mm må være saaskilt tettsluttende, dvs, utført med tettningslist. Garasjens bruttoareal er bestemmende for krav til avstand fra annen bygning. Som alternativ til avstandskravet kan det stilles krav til skillekonstruksjonene mot annen bygning, se tabell 34:44.
|
maalfrid_8968a3c2b089db7f40bb04c4283522aa985878b9_11
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.596
|
Arkivsak-dok. 15/00804-1 Arkivkode. Saksbehandler Seunn Smith-Tønnessen Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetsstyret 11.02.2015 6/15 1.Styret vedtar Styrets beretning for 2014. 2.Styret gir rektor fullmakt til å ferdigstille øvrige deler av Årsrapport (2014-2015) i samsvar med de kommentarer som kom i møtet. Tor A.
|
maalfrid_a09f5c9257ef269e4a8f295ee1a3eb7089df4d11_76
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.925
|
By the end of the first semester, the student must choose a topic for the thesis. A master's degree agreement including a project description is drawn up by the student and submitted to the programme board within the first semester. The student must have passed all theoretical and methodological courses before he/she can submit the thesis. Credits: 7.5 Period: Autumn Teaching methods: Lectures and exercises. Exercises must be passed before admission to examination. The examination may change to oral if few students register. Recommended previous knowledge: High School Degree in Mathematics including differentiation and integration. Required previous knowledge: Master's degree or similar. The course is also open for medical and master's at the Faculty of Medicine. Candidates with a lower degree will be assessed individually. Compulsory activities: Group assignments and handing in exercise assignments Mode of assessment: 4-hour written examination Credit reductions due to overlapping courses: HLS3550: 7.5 credits KLH3004: 7.5 credits ST3000: 5.0 credits Host department: Department of Cancer Research and Molecular Medicine Course coordinator: Professor Eirik Skogvoll The students shall learn basic knowledge of descriptive and analytic medical statistics within the defined course contents. The calculus of probability, estimation, hypothesis testing, one and two sample problems, calculation of power and sample size, non-parametric methods. Credits: 7.5 Period: Autumn Teaching methods: Lectures, laboratory work, PBL. Approved practice report and written report. Entry requirements: Admission to MSc in Exercise Physiology and Sport Sciences Compulsory activities: 1. Written report 2. Approved practice report Mode of assessment: 4-hour written examination Host department: Department of Circulation and Medical Imaging Course coordinator:
|
maalfrid_68641236f9b03456ab57e73118773b3168726736_42
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
nn
|
0.54
|
Pkt. 1. Området i Ålvik, jf. vedlagt kart (område 1) vert vist som fleirbruksområde, inklusiv akvakultur, i frå Seianeset til Kjespso, område ved Floten vert spesifisert som område for akvakultur for botnkulturar. Pkt. 2. Området i mellom Fyksesund, Kvamsøy, Øystese og Norheimsund, (frå Nanes til Krossnes) jf. vedlagt kart (område 2) vert vist som regionalt viktig område for landskap, natur, friluftsliv og kulturmine, der det ikkje er høve til etablering av akvakultur. Pkt. 3. Område sør for Kvamsøy i retning mot Solesnes. Dette området går ut. Pkt. 4. Området (jf. vedlagt kart område 3) for akvakultur ved Stekka/Saltkjelen vert endra i samsvar med vedlagt kart pga. nærleik til viktige kultur- og friluftsområde på land. Området vert avgrensa i mot Stekka, men utvida i mot farleia midt i fjorden. Pkt. 5. Området (jf. vedlagt kart, område 4) for akvakultur ved Aplavika/Lingaholmane vert endra i samsvar med vedlagt kart pga. nærleik til viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne i Strandebarm og ved Lingaholmane. Området vert utvida sørover som vist på kartet. Pkt. 6. Fleirbruksområdet (jf. vedlagt kart, område 5) i Mundheimsbukta(innanfor tømmerkai, Nes og innerstedel av hyttefelt, Furhovde) Her vert akvakultur tatt bort inst i bukta pga av landskap og Kvam herad sine ynskje om redusert oppdrettsaktivitet i Mundheimsbukta. Pkt. 7. Fleirbruksområdet i frå Årsnes (mellom Dysvik og Oma) til kommunegrensa (jf vedlagt kart, område 6). I området ved Gravdal, bør akvakultur gå ut pga. dei nære kvalitetane og verdiane i strandsonen. Pkt. 8. Kvam herad støttar område for marint verneområde/ korallar ved Horjona. Pkt. 9. Heile området vist som område (jf. pkt. 8 på vedlagt kart) ved Tveitnes i Ytre Ålvik, bør vise fleirbruksområde, inklusiv akvakultur. Pkt. 10. Området for akvakultur, jf. ventemerde ved slakteriet på Bakka, må vera av eit slikt omfang at det tilfredsstiller arealet som er under regulering i sjø. Pkt. 11. Ta med setjefiskanlegg på land også i plankartet. Pkt. 12. Støtte til handlingsprogrammet om å registrera sjøbruksmiljø i Kvam herad. Pkt. 13. Ta med «Ytre Hardanger», jf. mellom anna side 40, der det har falle ut av planen, og der det er naturleg å ta inn i planen. Pkt. 14. For alle områder der det er stor djupne, må fortøyingssone komma i tillegg. Pkt. 15. Tømmerkaien, Nes ved Mundheim, kai ved Fosse, Tørvikbygd og Steinstø, bør tas med som industrikai regionalt viktig, under tema «Regionalt viktige næringsområde ved sjø».
|
maalfrid_34835dd688e19769f57149186ef7c4be735d1094_170
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.722
|
Spørsmålet som stilles til lærerne, er hvorvidt det er korrekt at sluttvurdering kun foretas i 10. klasse og innen videregående opplæring. Der er ett problem med spørsmålet, og det er at selv om påstanden er korrekt for de aller fleste fag, så kan skoler også avslutte opplæringen tidligere enn i 10. klasse. Eksempelvis er det vanlig å avslutte opplæringen i Mat og Helse på 9. trinn, og da foretas sluttvurderingen i dette faget på 9. trinn. Dette kan medføre at resultatene på spørsmålet er vanskelige å fortolke, siden påstanden bare delvis er korrekt. Det vi finner er at 37 prosent av lærerne er helt eller nokså enige i påstanden, 23 prosent er uenige, mens hele 40 prosent unnlater å ta stilling eller svarer "vet ikke". Andelen lærere som svarer "vet ikke" er hele 19 prosent og høyest blant lærere i videregående opplæring (28 prosent) og lavest blant lærere på ungdomstrinnet (6 prosent). Det at mer enn hver fjerde lærer innen videregående svarer "vet ikke" må først og fremst tolkes dit hen at de er usikre på om påstanden er korrekt når det gjelder 10. trinn. Når det gjelder lærere som er enige i påstanden, omfatter mer enn halvparten (53 prosent)
|
maalfrid_8ac996eac9bae61491c6fa7267eaba8741e354ee_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.877
|
eller andre nyskapende løsninger av stor betydning for brukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv og/eller utdannings- # og forskningsinstitusjoner skal gis et fortrinn. Alle søknader vil bli vurdert ut fra noen generelle tildelingskriterier. I tillegg blir søknader innenfor kategoriene kompetanseutvikling, BPA og innovasjon vurdert ut fra særskilte tildelingskriterier. Se reglverk for nærmere detaljer om tildelingskriterier. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling. Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel. Dersom kommunen mottar andre statlige tilskudd hvor det er lagt inn en forutsetning om kommunal egenandel, skal tilskuddsmidlene ikke benyttes til å dekke denne kostnaden. Resultatene av innovasjonsprosjektene skal dokumenteres og fylkesmannen skal gjøre en vurdering av i hvilken grad prosjektene har overføringsverdi til andre kommuner. Fylkesmannen skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling. Søknad skal fylles ut i vedlagte søknadsskjema. Det opplyses i tilskuddsbrevet om rapporteringsfrist og krav til rapportering for eventuelt tilskudd mottatt i 2015. Se vedlagt regelverk og søknadsskjema.
|
maalfrid_bb25203035bbf76924e7acd47b3f40081dfb89e2_35
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.955
|
Som det antydes i kapittel 6.1 er det relativt kostbart å gjennomføre prøvetaking og analyse i forbindelse med tilsyn av denne typen anlegg. Det var derfor av interesse å undersøke om enklere metoder kunne benyttes for å stadfeste anleggenes funksjon. Formålet med denne studien var å vurdere om turbiditet kunne benyttes som surrogatparameter for kontroll av renseanlegg i spredt bebyggelse. Det ble gjennomført en studie av 10 anlegg, 5 var Biovac anlegg og 5 var Odin anlegg. Turbiditet ble målt samtidig med uttak av prøver for analyse av Tot-P, SS og BOF5, og turbiditetsmålingene ble sammenlignet med analyseverdiene ved bruk av lineær regresjonsanalyse. Regresjonsmodellene viste at det var korrelasjon mellom turbiditet og samtlige parametere. Imidlertid var det ikke mulig å konkludere med at turbiditet direkte kunne erstatte noen av parameterne, noe figur 20 nedenfor illustrerer. Figur 20. Korrelasjonsdiagram for Tot-P vs turbiditet for begge anleggstyper. Datagrunnlaget ble analysert for samtlige anlegg, og delt opp etter anleggstype som vist i figuren over. Dette viste at det var forskjellige regresjonsmodeller for de ulike anleggstypene, og at hver for seg var korrelasjonen best på anleggsnivå, med unntak av turbiditet/BOF5 korrelasjonen. Dette taler for at dersom turbiditet skal benyttes som surrogatparameter bør det fortrinnsvis lages korrelasjonsmodeller for den enkelte anleggstype. I denne studien ble som nevnt kun anleggstypene Biovac og Odin undersøkt, og det betyr at tilsvarende modeller bør fremskaffes for andre anleggstyper. Følsomhetsvurderinger antydet at det er mulig å sette en grense for turbiditet, hvor man kan forvente at utløpsvannet har "godkjent" konsentrasjon med hensyn på tot-P og BOF5. Resultatene fra de ulike følsomhetsvurderingene er samlet i tabellen nedenfor. I tabellen vises resultatene som prosentvis andel av prøvene som hadde samtidig lavere verdi en angitt turbiditet og utslippsgrensene, representert ved 1,0 mg Tot-P/l, 25 mg BOF5/l og 25 mg SS/l. Tabell 3. Prosentvis andel av prøvene som hadde lavere konsentrasjon enn utslippsgrensene og samtidig lavere målinger enn angitt turbiditet.
|
altaposten_null_null_20021007_34_231_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 2,002
|
no
|
0.842
|
I den administrative gruppen som har anbefalt at hele selskapet selges, og ikke bare inntil 49,9 prosent som fylkestinget først besluttet, er det ingen frykt for at styringen av sel skapet flyttes ut av Finnmark. Og kanskje ut av landet. lederen for samferdselsektoren i Finnmark fylkeskommune. Han er også leder av den administrative gruppen som skal tilrettelegge for budrunde og et eventuelt salg. Blir kamp Mye tyder på at Fylkestingets vedtak om å åpne for salg av hele selskapet vil bringe enda flere aktører på ba nen. Ifølge avisen Nordlys spisser det seg til rundt salget av FFR. kan ende opp i en budrunde om til slaget på rederiet. Prisanslag er på rundt 200 millioner kroner, skriver Nordlys. Kan snu Tumultene i Finnmark Ap etter at fylkesordfører Evy-Ann Midttun og fire andre av Aps representanter i fylkestinget brøt med egen gruppe i FRR-saken er neppe over. nasjonale transportselskap fristes av den fylkes kommunale godbiten. Roger Hansen, fast at det som har skjedd nødvendigvis ikke betyr at FFR blir solgt. - Vedtaket i representantskapet står ved lag. Det gir bare våre represen tanter fullmakt til å gå inn for salg av inntil 49,9 prosent av selskapet. Et eventuelt salg skal godkjennes av Fylkestinget, og det er ikke sikkert at vi da vil ha det samme flertallet som nå åpnet for å seige hele selska pet, sier Hansen til Altaposten. SNUR: Leder av Finnmark Ap, Roger Hansen, mener at et salg av FFR langt fra er avgjort, seiv om det nå er ap net for å seige 100prosentav selskapet.
|
maalfrid_1dc70b27dfbc29a36c9dc8a9dbd6c9a505408f47_63
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.732
|
Norad (2003a), Cooperation for Development. Partnerships between private sector and civil society for activities in developing countries. Oslo. Norad (2003b), Helse i utviklingssamarbeidet. Prioriterte temaer og arenaer for NORADs arbeid. NORADs Rapport Nr. 1/2003. Norad (2003c), Guidelines for Norwegian Development Cooperation with Tanzania, 2002-2006. Oslo, May. Norad (2003d), Principles for Delegated Co-operation in Norad. Oslo. Norad (2005a), Gender and Development - a review of evaluation reports 1997-2004. Evaluation Report 3/2005. Norad (2005b), Women Can Do It – An evaluation of the WCDI program in West Balkan . Norad Evaluation 2/2005. NIBR, Oslo. Norad/MFA (2000), Development Cooperation Manual. Oslo Norad/MFA (2004), Guidelines for Norway's provision of Budget Support for Developing Countries. Oslo. Norad/MFA (2005), Development Cooperation Manual. Oslo. OECD/DAC (1999), DAC Peer Review Norway. Paris. OECD/DAC (2005a), Aid Activities in Support of Gender Equality. 1999-2003. OECD Statistics Volume 2005/6. Paris. OECD/DAC (2005b), Paris Declaration on Aid Effectiveness – Ownership, Harmonisation, Alignment, Results and Mutual Accountability. Paris, February – March. OECD/DAC (2005c), DAC Peer Review Norway. Paris. http://www.oecd.org/dataoecd/49/43/34622621.pdf Rakodi, C. (2005), Evaluation of the "Strategy for Women and Gender Equality in Development Cooperation (1997-2005)". Country case study – Zambia. September. Scanteam (2005a), Assessment, Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF). Oslo, March. Scanteam (2005b), National Solidarity Program. Joint Government and Donors Supervision Mission, Afghanistan. Oslo, May. Schancke, L. (2005a), May be the time is now right for action. Gender mainstreaming academic theories and policy papers or practical sector wise implementation. Oslo, May. Schancke, L. (2005b), Norad assistance to rapid assessment of gender mainstreaming in Malawi. Oslo, May. SGS (1999), GIDD: Evaluation Report 1998 (revised and abbreviated by E. Skjønsberg), Norway: Women in Development Consulting Sida (2000), Sida's Policy for Sector Programme Support and Provisional Guidelines. Sida (2001a), Discussing Women's Empowerment – Theory and practice. Sida Studies No. 3. http://www.sida.se/Sida/articles/10200-10299/10273/SidaStudies%20No3.pdf Sida (2001b), Mainstreaming Gender Equality. Sida's support for the promotion of gender equality in partner countries. Sida Evaluation Report 2001/02. By B. Mikkelsen et.al. http://www.sida.se/Sida/articles/11000-11099/11096/Utv02-01HRejoms.pdf Sida (2003), Reflection on Experiences of Evaluating Gender Equality. Sida Studies in Evaluation 2003/01. By T. Freeman, B. Mikkelsen et.al. http://www.sida.se/content/1/c6/01/88/28/44717%20UTV%20Studies%2003-01.pdf Sida (2004), Integrating Gender Equality into Development Co-operation - Drawing Lessons from the Recent Evaluations by Sida and the European Commission. Joint Seminar, Brussels, November 2003, Sida, UTV Working paper 2004:2. By M. Braithwaite, B. Mikkelsen et al. http://www.sida.se/content/1/c6/02/59/44/SIDA3801en_WP04-2.pdf St. meld. 19 (2002-2003), A world of opportunities- The age of globalisation and its challenges. Oslo. St. meld. 35 (2003-2004), Fighting Poverty Together. A Comprehensive Development Policy. Oslo. St. prop. 1, Budget. Ministry of Foreign Affairs. 2005. Sørvald, M. and S.M.N. Alam (2005), Evaluation of the "Strategy for Women and Gender Equality in Development Cooperation (1997-2005)". Country case study – Bangladesh. November. UN/OSAGI (2001), Important concepts underlying gender mainstreaming. Office of the Special Advisor on Gender Issues and the Advancement of Women, UN. August 2001.
|
maalfrid_be4f5b7f56432440fec047a2f39ecf1befd7f5f0_35
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.924
|
Key figures for the third quarter of 2006 Market value NOK 15.5 billion on 30 September Return for the period of 2.52 per cent in international currency Return for the period of 7.06 per cent measured in NOK Excess return 0.01 percentage point Claims paid NOK 2.4 million The fund's market value The market value of the fund's international portfolio was NOK 15.5 billion at the end of the third quarter of 2006. In addition, the balance on the working account was NOK 149.9 million. The market values of the Petroleum Insurance Fund's foreign exchange portfolios at the end of each quarter since September 2005 are shown in Table 5-1. Return on the fund The return on the fund in the third quarter of 2006 was 2.52 per cent measured in terms of the currency basket corresponding to the composition of the benchmark portfolio (see Table 5-2). Measured in NOK, the return was 7.06 per cent. The difference is due to the depreciation of the krone against the currencies included in the benchmark portfolio during the quarter. The return on the fund was 0.01 percentage point higher than the return on the benchmark portfolio.
|
maalfrid_e576fdabb423b87fcc8e285e0d7ddd7158faf258_196
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.649
|
Braa, J., Hanseth, O., Heywood, A., Mohammed, W., & Shaw, V (2007). Developing health information systems in developing countries: The flexible standards strategy.,(Special Issue), 1–22. Callon, M. (1991). Techno-economic networks and irreversibility. In J. Law (Ed.), (pp. 132–161). London: Routledge. Census. (2010).. Retrieved June 14, 2011, from http://stat.tj/population-census/ Edwards, P.N., Jackson, S.J., Bowker, G.C., & Knobel, C. (2007). . Report of a Workshop on "History & Theory of Infrastructure: Lessons for New Scientific Cyberinfrastructures". Garber, A.M. (2005). Evidence-based guidelines as a foundation for performance incentives. ,(1), 174–179. Georgiadou, Y., Puri, S.K., & Sahay, S. (2006). The rainbow metaphor: Spatial data infrastructure organization and implementation in India.,(4), 48–70. Hanseth, O. (2002). . Retrieved September 10, 2011, from http://heim.ifi.uio.no/~oleha/Publications/ib_ISR_3rd_resubm2.html Hanseth, O., & Lundberg, N (1999). Information infrastructure in use – an empirical study at a radiology department. In Fredrik Lundberg (Ed.), (pp. 255–281). Studentlitteratur: Lund, Sverige. Hanseth, O., & Monteiro, E. (2004). (forthcoming book). Retrieved September 10, 2011, from http://heim.ifi.uio.no/~oleha/Publications Heeks, R.B. (2002). . Development Informatics Working Paper no.11, University of Manchester, UK. Retrieved from http://www.sed.manchester.ac.uk/idpm/research/publications/wp/di/index.htm Heeks, R.B. (2003)., i- Government Working Paper no.14, University of Manchester, UK. Retrieved from http:// www.sed. manchester.ac.uk/idpm/research/publications/wp/igovernment/index.htm Kimaro, H.C., & Nhampossa, J.L. (2005). Analyzing the problem of unsustainable health information systems in less-developed economies: Case studies from Tanzania and Mozambique. , 273–298. Latour, B (1994). On technical mediation – philosophy, sociology, genealogy.,(2), 29–64. Latour, B., & Woolgar, S. (1986).. Princeton, NJ: Princeton University Press. Loevinsohn, B (2008). . World Bank Institute. ISBN-13: 978-0-8213-7536-5. Macome, E (2008). On implementation of an information system in the Mozambican context: The EDM case viewed through ANT lenses., 154–170. Rosenthal, M.B., & Frank, R.G. (2006). What is the empirical basis for paying for quality in health care? ,(2), 135–157. doi:10.1177/1077558705285291. PMID 16595409. Sahay, S., & Lewis, J. (2009). . Proceedings of the 10th International Conference on Social Implications of Computers in Developing Countries, IFIP 9.4, Dubai, United Arab Emirates, May 2009, Dubai School of Government. Sahay, S., Sæbø, J., Molla, S., & Asalefew, A. (2009). . Proceedings of the 10th International Conference on Social Implications of Computers in Developing Countries, IFIP 9.4, Dubai, United Arab Emirates, May 2009, Dubai School of Government. Stanforth, C. (2010). . Centre for Development Informatics, Institute for Development Policy and Management, SED University of Manchester, UK. Star, S.L (1999). The ethnography of infrastructure.,(3), 377–391. Tatnall, A., & Gilding, A. (1999).. Proceedings of the 10th Australasian Conference on Information Systems (ACIS), 955–966.
|
altaposten_null_null_20180806_50_90_1_MODSMD_ARTICLE87
|
newspaper_ocr
| 2,018
|
no
|
0.291
|
T AM n ek : årå?*yä*l?1å;;$€%£zä"
|
maalfrid_de77e010c2e771d6c3a7289672b17d8af182ba0d_77
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nn
|
0.559
|
tilbod som bør nemnast er ulike former for treningsgrupper til ulike alders- og målgrupper, bassengtrening, førebyggande heimebesøk til eldre, kvardagsrehabilitering, dagaktivitetstilbod til eldre heimebuande og for personar med demens, dagaktivitetssenter, friviljugsentral, aktiv på dagtid, gå- og turgrupper, ulike tilbod til personar med psykiske lidingar og rusvanskar, ulike tilbod til personar med demens og deira pårørande, ymse lågterskeltilbod til dei som allereie får behandling innanfor fysio- og ergoterapitenesta, ulike tilbod i regi av Raude Kross, turar i regi av turistforeiningar og friluftsråd, kvinnegrupper for innvandrarar og flyktningar og ulike typar lågterskel-kafear, som er opne på dagtid og anten blir drivne av eller er opne for ulike alders- og målgrupper. I tillegg er det kommunar som svarer individuell plan og tverrfagleg arbeid med individuell plan og koordinerande einingar som eit førebyggande tiltak. Fleire av kommunane som var med i undersøkinga har tilbod om ulike former for treningsgrupper for vaksne. Medan tilbodet er ope for alle innbyggjarane i nokre kommunar, kan det vere retta inn mot bestemte alders- og målgrupper i andre kommunar. Ofte er tilboda opne for alle i dei respektive alders- og målgruppene mot ein eigenandel, og opningstidene varierer noko. I nokre kommunar blir treningane gjennomført på kveldstid, medan i andre kommunar er det på dagtid. Det varierer elles kor mange dagar i veka tilbodet blir halde frå kommune til kommune. Innhaldet i treningsgruppene kan variere, men er ofte i form av saltrening med ulike styrke og førebyggande øvingar, styrke- og balansegrupper eller turgrupper. Det varierer òg noko frå kommune til kommune om tilbodet om treningsgrupper blir gitt i kommunal regi, i privat regi eller i regi av friviljuge lag og organisasjonar. I mange tilfelle kan òg tilbodet vere eit samarbeid mellom kommune og friviljuge lag og organisasjonar. Nokre av kommunane tilbyr Aktiv på dagtid, som er eit ikkje vedtaksbasert, lågterskel treningstilbod for alle som heilt eller delvis fell utanfor arbeidslivet. Dette kan vere eit samarbeid mellom kommunen, NAV, eit treningssenter eller idrettslag. Tilbod om treningsgrupper blei gitt i både i små og store kommunar som deltok i undersøkinga. Samstundes er det fleire kommunar som svarer at dei ikkje har dette tilbodet. Personellet som bidreg i desse treningsgruppene er ofte fysioterapeutar, gymnastikklærarar, personlege trenarar, folkehelsekoordinatorar og friviljuge utan formell kompetanse. Berre ein av kommunane med gruppetrening svarer at kvar enkelt deltakar gjennomfører ein oppstarts- og avslutningssamtale, slik som er vanleg ved deltaking på ulike tilbod ved frisklivssentralar. Mange av kommunane har òg bassengtrening for ulike grupper i den vaksne befolkninga. Som oftast er bassengtreninga retta mot bestemte diagnose- og målgrupper, som t.d. personar med kroniske sjukdomar og gravide. Tilbodet blir oftast gitt igjennom fysioterapitenesta til kommunen, og det er i all hovudsak personar som allereie mottar behandling i denne tenesta som deltar på tilboda. Tilbodet er som oftast ope ein til to gonger i veka, og det varierer frå kommune til kommune om det er på dag eller kveldstid. Her er det vanleg at fysioterapeutane sjølve gjennomfører treninga. Om lag halvparten av kommunane som var med i undersøkinga nemner kvardagsrehabilitering med tverrfaglege helseteam som eit helsefremjande og førebyggande helsetilbod i kommunane. Kvardagsrehabilitering skjer i eit tverrfagleg samarbeid der brukaren sjølv set måla for rehabiliteringa og arbeider saman med helseteamet mot å nå desse. Målgruppa for tilbodet er personar som mottek heimetenester og som har hatt eit funksjonsfall den siste tida.
|
maalfrid_36f19aef74402f424ede859da553bb5d39f6718e_6
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
nn
|
0.712
|
Innspela kan tyde på at både dei som bur i kommunen og dei som potensielt skal flytte hit er opptekne av eit godt barnehage- og skuletilbod med høg kvalitet. Innspela er ikkje eintydige på kva ein tenkjer er ein god skulestruktur, men at ein er einige om at trygge og gode oppvekstkår er viktig og for nokon avgjerande med tanke på om ein skal bu her eller ikkje. «Lag attraktive nærmiljø. Kvinnherad har fantastiske friluftsmulighetar i fjell og skog men mesteparten av livet brukar vi i umiddelbar nærleik til huset vi bur i. Born og unge har liten rekkevidde, spesielt gjeld dette når dei er små. Difor må ein ha gode kvalitetar i gangavstand frå bustadar og inne i bustadområder. I alle bustadområder må det vera leikeområder som er heilt eller delvis opparbeida, og som fungerar som uformelle møteplasser. I alle bustadområder må det vera snarvegar og gangvegar som sikrar mobilitet for mjuke trafikantar. I alle grender må det vera tilgjenge til strandsone, i form av eit område som er avsett til friområde eller friluftsområde.
|
maalfrid_cb256f9b08b21ef771c1f353fad6b74a3ade1f04_45
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.293
|
I alt Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M. Aktiv status ....................................... 65,4 77,2 66,7 52,7 71,2 Introduksjonsordning ......................... 3,8 0,2 2,2 11,2 0,1 Aktive i alt ......................................... 69,2 77,4 68,9 63,9 71,3 Helt ledige ........................................ 4,1 4,0 3,9 4,8 3,6 Arbeidsmarkedstiltak ......................... 1,2 1,0 1,2 1,4 0,9 Arbeidsavklaringspenger .................... 1,4 1,7 1,4 1,2 1,1 Varig uførepensjon ............................ 0,4 0,6 0,5 0,4 0,3 Nedsatt arbeidsevne .......................... 1,0 0,9 0,9 1,2 0,8 Sosialhjelp ........................................ 1,9 1,0 1,3 4,5 0,7 Enslig forsørgerst, ............................. 0,5 0,3 0,3 1,2 0,7 Kontantstøtte .................................... 0,9 0,7 0,9 1,2 0,5 Andre ytelser .................................... 1,4 1,0 1,4 1,7 1,1 Ukjent status ..................................... 17,8 11,5 19,3 18,6 19,1 Aktiv status ....................................... 72,1 80,7 76,2 57,1 77,7 Introduksjonsordning ......................... 3,8 0,2 2,0 10,4 0,0 Aktive i alt ......................................... 75,9 80,9 78,2 67,5 77,7 Helt ledige ........................................ 4,3 4,2 3,7 5,5 3,4 Arbeidsmarkedstiltak ......................... 1,0 0,8 0,9 1,4 0,5 Arbeidsavklaringspenger .................... 1,5 1,7 1,6 1,3 0,9 Varig uførepensjon ............................ 0,6 0,7 0,6 0,4 0,5 Nedsatt arbeidsevne .......................... 0,9 1,0 0,9 1,1 0,7 Sosialhjelp ........................................ 2,0 1,1 1,4 4,1 0,6 Enslig forsørgerst, ............................. 0,0 - - 0,0 - Kontantstøtte .................................... 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Andre ytelser .................................... 1,6 1,1 1,7 1,8 1,4 Ukjent status ..................................... 12,2 8,3 11,0 16,7 14,2 Aktiv status ....................................... 59,8 74,3 58,9 48,2 66,8 Introduksjonsordning ......................... 3,9 0,3 2,4 12,0 0,1 Aktive i alt ......................................... 63,7 74,6 61,3 60,2 66,9 Helt ledige ........................................ 4,0 3,8 4,0 4,1 3,6 Arbeidsmarkedstiltak ......................... 1,3 1,1 1,4 1,3 1,2 Arbeidsavklaringspenger .................... 1,3 1,7 1,3 1,0 1,3 Varig uførepensjon ............................ 0,4 0,4 0,4 0,3 0,1 Nedsatt arbeidsevne .......................... 1,0 0,8 1,0 1,4 0,8 Sosialhjelp ........................................ 1,8 0,8 1,1 4,9 0,8 Enslig forsørgerst, ............................. 1,0 0,6 0,6 2,3 1,2 Kontantstøtte .................................... 1,7 1,3 1,7 2,3 0,8 Andre ytelser .................................... 1,2 0,9 1,2 1,6 0,8 Ukjent status .....................................
|
maalfrid_e3c010f27ef1691d63561465621d254e3a0a0947_29
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.832
|
I den skriftlige innspillsrunden ble informantene oppfordret til å ta utgangspunkt i ett sett med spørsmål. Disse spørsmålene er strukturerende for dette delkapittelet. Enkelte av dem som har deltatt i pilotintervjuene har også valgt å komme med skriftlige innspill. Noen av temaene som trekkes fram under, er derfor svært like det som ble presentert over. I dette kapittelet har vi valgt å la innspillene stå under de overskriftene som informantene selv førte dem opp under. Dersom informanten ikke gjorde dette, har vi selv gjort en vurdering av hvor vi mener de passer. Enkelte steder har vi laget noen underoverskrifter for å lette lesbarheten. Kommuner Retningslinjen i oppleves av dem som jobber med reguleringsplaner, som nyttig, tydelig og god. Retningslinjen omhandler arealplanlegging, og er overordnet. Det er tydelig hvilken posisjon den har opp mot annet lovverk, at den ikke er en statlig planretningslinje, og det bør fortsatt være slik. Det skilles tydelig mellom etablering av følsom bebyggelse og luftforurensende virksomhet. Dersom retningslinjen er ment å gi mer dyptgående veiledning opp mot det faglige med hvordan håndtere luftforurensning i reguleringsplaner, hvilke krav som bør stilles til utbygger og hvordan håndtere klagesaker, mener rådgivere i kommunen imidlertid at retningslinjen er noe mangelfull. mener derimot at «». De håper den da blir tydeligere og mer pedagogisk. Slik den er nå er den lite konkret og derfor vanskelig å bruke. Veilederen anbefaler å ta hensyn til luftkvalitet, men samtidig sies det at det er andre hensyn som veier tyngre (fortetting i sentrale byområder). Det står et sted at hensynet til luftkvalitet underbygger at det skal - uten at det sies noe mer konkret om hva som menes med dette. Kommunens forståelse er at det betyr god plassering av uterom, kanskje også bruk av gatetrær og luft mellom byggene for utlufting. Her ønsker kommunen presisering av hva som ligger i begrepet . har inkludert i kommuneplanbestemmelsene at Retningslinje T-1520 skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1. Kommunen har også utarbeidet et luftsonekart iht. Retningslinje T-1520; dette ble utarbeidet i forbindelse med tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020, med grunnlag i tiltaksutredningens tilstandsberegning for 2013. Luftsonekartet er lagt inn i kommunekartet. Fylkesmann I Region vest er det sone 5 etter forurensningsforskriften, unntatt Bergen by som er bysone. I Stavanger kommune står det målestasjoner som skal være representative for hele Vestlandet. Det er i all hovedsak måledata fra disse målestasjonene som utløser tiltak. Men, det gir føringer for kommunen der målestasjonene står. Nabokommunene tar verdiene til orientering, men gjennomfører ikke tiltak basert på måleverdier i en annen kommune. På Nord-Jæren hvor det er mye regn og vind er det en generell oppfatning at det er god luftkvalitet.
|
maalfrid_926f1dfcfa6206f07e535c0e7bc8e3cff143266c_115
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Briksdalsbreen -dynamikk under breframstøt (norsk) (engelsk) GLASIOLOGI Hallgeir Elvehøy NVE PB. 5091 Maj. 0301 22959190 hae@nve.no Oslo Hallgeir Elvehøy, HB 72510 H1658 (gjelder både energi- og vassdragsprosjekter) 088.1c Oldenvassdraget 1996 2000 (årstall, uavhen i av NVE-bevil nin ) (årstall, uavhen i av NVE-bevil nin ) (beløp 1 1000 kr) 30 NVE Hall eir Elvehø hae@nve.
|
maalfrid_1c47625c348c9606b40fe8ea6ddfc6ede206aa37_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
sv
|
0.227
|
(11) (21) 20150613 (22) 2015.06.16 (24) 2015.06.16 (43) 2015.08.05 (15) 2015.08.07 (45) 2015.08.31 (18) 2020.06.16 (73) ABB AB, Kopparbergsvägen 2, SE-72183 VÄSTERÅS, Sverige (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO, Norge (50) Registreringen gjelder samregistrering. (54) Elektrisk kontakt (51) 13-03 (72) Matz Zetterqvist, Harspåret 11, 61197 STIGTOMTA, Sverige (SE) Hans Fredriksson, Råby Blommenhov, 61194 NYKÖPING, Sverige (SE) Alexander Rydberg, Almlöfs stig 4, 61335 OXELÖSUND, Sverige (SE) (30) 2015.02.05, EM, 002627125, 1, 2 (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.
|
maalfrid_0361b8561fa1935e83f251b1e2200dc65f403cb6_59
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.563
|
Grime, J.P. 1987. Dominant and subordinate components of plant communities: implications for succession, staLility and diversity. Pp. 413-428 in Gray, AJ., Crawley, M.J. Edwards, P.J. (eds.): Colonization. succession and stability. Blackwell Scientific Publications, Oxford. Grime, J.P., Hodgson, J.G. Hunt, R. 1988. Comparative ecology. A functional approach to common British species. Unwin Hyman, London. Hegna, K. 1986. Sammenlikning av vann- og sediment-kjemi me/lom et 6-9 ar gammelt skogbrannomrade og et ikke-brent skogsomrade i Telemark. Cand. scient. thesis. Univ. Oslo. 151 pp. Hester, AJ., Gimingham, C.H. Miles, J. 1991. Succession from heather moorland to birch woodland. Ill. Seed availability, germination and early growth. Ecol. 79: 329-334. Hill, M.O. 1979a. DECORANA - A FORTRAN program for detrended correspon dence analysis and reciprocal averaging. Comell Ur:iv., Ithaca, New York. 1979b. TWINSPAN - A Fortran program for arranging multivariate data in an ordered twoway table by classification of the individuals and attributes. Cornell University, Ithaca, New York. Hobbs, R.J. Gimingham, C.H. 1984a. Studies on fire in Scottish heathland commu nities. 1. Fire characteristics. 1. Ecol. 72: 223-240. 1984b. Studies on fire in Scottish heathland communities Post-fire vegetation development. Ecol. 72: 585-610. Kimmins, J.P. 1997. Forest ecology: A foundation for sustainable management. 2nd ed. Prentice Hall, New Jersey. Klingsheim, J.M. Wielgolaski, F.-E. 1997. Variasjoner i brannforl0P og effekter pa jordkjemi og vegetasjon. Skogforsk 2-97: 23-25. Klopatek, c.c., Debano, L.F. Klopatek, J.M. 1988. Effects of simulated fire on vesicular-arbuscular mychorrizae in pinyon-juniper woodland soil. PI. Soil 109: 245-249. Kozlowski, T.T. Ahlgren, C.E. 1974. Fire and ecosystems. Academic Press, New York. Krog, H., 0sthagen, H. T0nsberg, T. 1994. vflora. Norske busk- og bladlav. Uni versitetsforlaget, Oslo. Kutiel, P., Naveh, Z. Kutiel, H. 1990. The effect of a wildfire on soil nutrients and vegetation in an aleppo pine forest on Mount Carmel, Israel. Pp. 85-94 in Goldammer, J.G. Jenkins, M.J. (eds.): Fire in ecosystem dynamics. Mediterranean and northern perspectives. SPB Academic Publishing, The Hague. Legg, c.J., Maltby, E. Proctor, M.C.F. 1992. The ecology of severe moorland fire on the North York Moors: seed distribution and seedling establishment of Calluna vulgaris. Ecol. 80: 737-752. Lewis, J.M. Jr. 1974. Effects of fire on nutrient movement in a South Carolina pine forest. Ecology 55: 1120-1127. Lid, J. Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6th ed. by R. Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. Mallik, AU. Gimingham, C.H. 1983. Regeneration of heathland plants following burning. Vegetatio 53: 45-58.
|
maalfrid_b062593eaa5291319eb20ac0c321de651088b1dc_86
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.94
|
86 NORDISK TIDSSKRIFT FOR MENNESKERETTIGHETER 27:1 (2009) 17 On 26 October, 1962, and 7 May, 2001, respectively. 18 See NOU 1993: 18 Lovgivning om menneskerettigheter, 119-122, and Ot.prp. nr. 3 (1998-99), 36. 19 Additional Protocol to the European Social Charter Providing for a System of Collective Complaints, 1995 (CCP) (ETS 158). Norway ratified the Protocol on 20 March, 1997, as the third State Party. The Protocol entered into force on 1 July, 1998. 20 CCP Articles 1 and 2. 2. THE ESC AND COLLECTIVE COMPLAINTS Norway has ratified the European Social Charter (1961) as well as the Revised European Social Charter (1996) which superseded the former upon ratification.At the outset, there were only minor differences between the 1961 Charter and the ICESCR as far as their thematic scope is concerned. Now, the situation is different. The Revised Charter spans a broader spectrum of rights than those encompassed by the ICESCR. Further, the provisions of both Charters are generally framed in more detail and more precisely formulated than those of the ICESCR. Nonetheless, it was considered undesirable to include the European Social Charter among the human rights instruments being incorporated into domestic law by the 1999 Human Rights Act. The underlying reasoning is flawed and rather tenuous.It may however be perceived as an expression of reluctance to accept more precise and thus more binding norms into the universe of immediately applicable rules in domestic law. On the other hand, Norway has acceded to the specific complaints mechanism which is now a part of the supervisory machinery of the Charters, the Collective Complaints Procedure.Just like the Optional Protocol to the ICESCR, it spans the full scope of the Charter; the Collective Complaints procedure covers all of the substantive provisions of the relevant Charter. But there are other and quite significant differences between the two. Firstly, under the Collective Complaints procedure there is no requirement for anyone to be a "victim" of a violation of a protected right, as under Article 2 of the Optional Protocol to the ICESCR. On the contrary, collective complaints under the Charters are "collective". They cannot deal with alleged violations of rights of individuals, be they moral or legal persons. The procedure is reserved for "complaints alleging unsatisfactory application of the Charter" (Articles 1 and 4). Secondly, the Collective Complaints Procedure has no requirement of exhaustion of domestic remedies, which differs from Article 3(1) of the Optional Protocol. Thirdly, under the Collective Complaints Procedure the right of complaint is not vested in individuals or groups of persons. The right of complaint rests with national and international trade unions and employers associations and international (potentially also national) NGOs. This complaints procedure now has been in operation for more than ten years. By the end of 2008 a total of 53 collective complaints had been registered, 48 of which had been decided. The Collective Complaints Procedure can hardly be said to have caused trouble for Norway or domestic policy-making or the application of domestic law.
|
wikipedia_download_nno_Riella americana_35114
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.559
|
'''''Riella americana''''' er ein levermose som lever i vatn. Han veks vertikalt og vert 1-3 cm høg. Han veks i teppe på stein i ferskvatn. Som andre artar i slekta er ''R. americana'' thalloid. Thalluset har form som ei lang tynn vengje langs ein stilk. Langsetter stilken sit òg to rader med små bladliknande utvekstar. Anthiridia sit langs kanten av vengja i ei samanhengande rad. ''R. americana'' er særkjøna (antheridia og archegonia sit på kvar sin plante). Hoplanten har som regel 3-12 archegonia. Arten veks spreidd i det sentrale USA, i Mexico og Argentina. * NatureServe Comprehensive Species Index Vitja 28. juli 2008.
|
solabladet_null_null_20120911_22_66_1_MODSMD_ARTICLE89
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.834
|
viden kjent i TV-aksjonsmiljøet - for her er det familiene til alle kommunens 4. klassinger som er bøssebærere. Det gjøres effektivt hvert eneste år, og det er sjelden klager på at bøssebærerne ikke kommer. -Vår modell fungerer aldeles utmerket, og har gjort det i mange år. Engasjement fra skolene og fra elevene er viktig. Det øker opp slutningen, sier Evensen. TV-aksjonen er dyktig til å le vere undervisningsmateriell til skolene, tilpasset de ulike alders trinnene. Slik lærer elevene mer om årets TV-aksjonsmottaker. Dette er også digital veiledning og skolemateriell som skolene kan ha glede av lenge. -Amnesty og deres arbeid for å frigi fanger og arbeid for men neskerettigheter er kanskje ikke det letteste å formidle til barn i trygge Norge? -Det krever evne til å leve seg inn i andres situasjon skal man forstå hvor viktig arbeidet til Amnesty er. Men skolemateriellet bruker tema som rettferdighet og trygg het i barna sitt nærmiljø og deres nære relasjoner til venner. Da er det lettere å kommunisere bud skapet, sier Evensen. Kulturhuset TV-aksjonen er 21. oktober. Samme dag er det to forestillin ger av Pippi i kulturhuset. - Pippi har jo en hel koffert full med gullpenger. Kommer hun til å gi noetiltv-aksjonen? - Det tror jeg så absolutt. Hun har en logisk rettferdighetssans, og gjør det hun kan, på sin måte, for å rydde opp i urettferdighe ter rundt seg, sier André Foldøy. Pippi er nok en svært bruke lig ambassadør for TV-aksjonen, men TV-aksjonen og kulturhuset har flere ganger hatt samarbeid. - Røde Kors har fått billet ter til forestillingene våre for at barn som bor på mottaket på Dale skal få komme og se. Både til Hakkebakkeskogen og Sound of Music hadde vi besøk av dem, sier Foldøy. Nå gir han også vekk billet ter til solabuer som formidler sitt engasjement for Amnesty til kul turkontoret. Gode historier blir også trykket i Solabladet. Marianne Evensen har selve TV-aksjonen i Sola, men hun har medhjelpere, både i plan leggingsfasen og på selve dagen. I år er det Jorunn Gilje Blom vik, ap-politiker, Idar Møller, høyrepolitiker og Bjarte Kristi ansen ffa Tanangerlisten som er med ffa det politiske. Inger Marie Meling og Anne Lise Romme tvedt er engasjerte komitemed lemmer sammen med Marianne Evensen som er koordinator.
|
altaposten_null_null_20090822_41_193_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.711
|
Tor Harald Rasmusen mener dialogen med reindrifta har blitt dårli gere de siste årene. Rasmussen sier at etter at Iver Sara sluttet som leder for distrikt 23C, så har dialogen mellom reindrifta og hyttefolket blitt dårligere. - Vi hadde veldig god dialog med den tidligere distriktslederen, men de unge som er kommet til virker ikke interesserte i å snakke. veldig synd, for det hadde vært en naturlig anledning til å lufte syns punkter og eventuelle ting man er misfornøyde med, mener Rasmus sen. Han sier videre at reinbeitedis triktet adtid har blitt invitert til års møtene i hytteforeninga, men at de alltid har takket nei. - Det er beklagelig for det hadde vært en fin arena for dialog. vært fint med en gemyttlig tone på fjellet. Han ser ikke noen proble mer med at ikke hyttefolk og rei neiere skal kunne leve i fredelig sameksistens i Suoppat-området. - Overhodet ikke. Når de kommer inn i området 5. mai, så er vi for svunnet. Og 1. juli skal de være flyt tet med reinen.
|
maalfrid_e2a7bd28c58888861a2a883598cdc50e239d613a_32
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.73
|
1.13 Rolle samferdselspunkt 0 N FpSamferdselPunkt Rollen er en aggregering 1.14 Rolle restriksjon 0 N FpRestriksjonOmråde Rollen er en aggregering 1. Nr Navn / Rollenavn Definisjon - + Type Restriksjon 2 Objekttype FpGrense grense for fylkes (-del) plan (PBL § 19-1) 2.1 grense forløp som følger overgang mellom ulike fenomener 1 1 Kurve 2.2 Rolle (unavnet) Nr Navn / Rollenavn Definisjon - + Type Restriksjon 3 Objekttype FpArealbrukOmråde område med arealbruk i fylkes (-del) plan (PBL § 19-1) 3.1 område objektets utstrekning 0 1 Flate 3.2 posisjon sted som objektet eksisterer på 0 1 Punkt 3.3 arealbruk arealbrukskategori (PBL § 20-4, 1. ledd) 0 1 Arealbruk 3.4 arealbruksstatus status for arealbruk innen oversiktsplan (PBL § 20-4, 1. ledd og § 25) 0 1 Arealbruksstatus 3.5 områdenavn navn/feltbetegnelse på arealbruksområde innen oversiktsplan (PBL § 20-4, 1. ledd) 0 1 CharacterString 3.6 utnytting grad av utnytting (PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b og § 26, 1. ledd og forskrift TEK kap III) 0 1 Utnytting 3.7 uteoppholdsareal minste uteoppholdsareal (PBL § 26, 2. ledd og forskrift TEK kap III) 0 1 Integer 3.8 arealbruksutdyping utdyping av arealbrukskategori (PBL § 20-4, 1. ledd og 25) 0 1 CharacterString 3.9 Rolle avgrensning 0 N FpArealbrukGrense Rollen er en aggregering 3.10 Rolle (unavnet) Nr Navn / Rollenavn Definisjon - + Type Restriksjon 4 Objekttype FpArealbrukGrense grense for arealbruk i fylkes (-del) plan (PBL § 19-1) 4.1 grense forløp som følger overgang mellom ulike fenomener 1 1 Kurve 4.2 Rolle (unavnet)
|
maalfrid_38c243cad9a60423f34fcef974ad24fdffa98a9a_0
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
da
|
0.292
|
Oppstillingen på de følgende sider gir en oversikt over bankenes lån og innskudd i Norges Bank den nærmeste foregående perioden. I tillegg refereres det til de siste endringene i relevante forskrifter. All praktisk anvendelse av bestemmelsene bør skje på grunnlag av rundskrivene fra Norges Bank. Listen er ajourført pr. 10. januar 2001. D-lånsramme D-lån F-lån F-innskudd Folioinnskudd Periode % av beregnings- Låne- Faktiske Dagl.gj.snitt Nom. renteDagl.gj.snitt Nom. rente Dagl. gj.snitt grunnlaget potensiale trekk mrd.kroner mrd.kroner mrd.kroner mrd.kroner 1999 Juli 01.–15. 15,0 10,6 0,0 0,0 6,65 5,1 6,19 6,4 16.–31. 15,0 9,9 0,0 4,3 6,65 0,0 – 6,3 August 01.–15. 15,0 10,6 0,0 0,4 6,65 1,6 6,23 7,2 16.–31. 15,0 9,9 0,0 0,0 – 0,0 – 6,8 September 01.–15. 15,0 10,6 0,0 0,0 – 6,2 6,22 7,1 16.–30. 15,0 10,6 0,0 7,8 5,81 0,5 6,19 8,4 Oktober 01.–15. 15,0 11,3 0,0 7,9 5,56 0,0 – 9,8 16.–31. 15,0 10,6 0,0 9,1 5,56 0,0 – 9,5 November 01.–15. 15,0 11,3 0,0 0,3 5,57 5,4 5,66 8,4 16.–30. 15,0 11,3 0,0 21,1 5,55 0,0 – 6,6 Desember 01.–15. 15,0 11,3 0,0 14,2 5,55 – – 10,6 16.–31. 100,0 70,6 0,0 13,6 5,61 – – 18,3 2000 Januar 01.–15. 100,0 76,0 0,0 17,1 5,62 10,8 5,61 21,0 16.–31. 15,0 10,7 0,0 9,6 5,56 0,3 5,61 6,9 Februar 01.–15. 15,0 11,4 0,0 2,6 5,57 1,1 5,61 8,4 16.–29. 15,0 12,2 0,0 2,9 5,60 – – 7,0 Mars 01.–15. 15,0 11,4 0,0 – – 12,5 5,61 6,7 16.–31. 15,0 10,7 0,0 – – 2,2 5,61 8,6 April 1.–15. 15,0 11,8 0,0 3,6 5,72 – – 9,8 16.–30. 15,0 11,8 0,0 5,6 5,88 - - 7,1 Mai 1.–15. 15,0 11,8 0,0 3,7 5,83 - - 7,3 16.–31. 15,0 11,0 0,0 14,5 5,80 - - 7,5 Juni 1.–15. 15,0 11,8 0,0 7,6 5,80 - - 9,6 16.–30. 15,0 11,8 0,0 2,9 6,38 2,1 6,32 8,8 Juli 1.–15. 15,0 12,2 0,0 – – 16,9 6,38 11,6 16.–31. 15,0 11,4 0,0 – – 6,4 6,38 10,3 August 1.–15. 15,0 12,2 0,0 – – 9,1 6,55 10,8 16.–31. 15,0 11,4 0,0 – – 9,3 6,87 8,4 September 1.–15. 15,0 12,2 0,0 – – 20,3 6,88 9,8 16.–30. 15,0 12,2 0,0 – – 15,7 7,12 11,4 Oktober 1.–15. 15,0 12,7 0,0 5,0 7,05 2,6 7,06 10,5 16.–31. 15,0 11,9 0,0 3,2 7,05 0,3 7,12 8,0 November 1.–15. 15,0 12,7 0,0 – – 15,7 7,12 7,4 16.–30. 15,0 12,7 0,0 17,3 7,05 – – 6,8 Desember 01.–15. 15,0 12,7 0,0 12,3 7,04 – – 6,5 16.–31. 15,0 11,9 0,0 14,1 7,03 – – 11,5 1)Gjennomsnittlig rente ved tildelingen. Ved flere tildelinger i perioden, uveid gj.snitt av de enkelte tildelinger. Rentetall er ikke anført i perioder uten tildeling.
|
maalfrid_95420ae6719ed419bae520eaf773a5afba0ffd71_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.669
|
Strømkunden Uinteressert Ureflektert Uengasjert Uinspirert Uvitende Understimulert Uaktivert Ufleksibel Usynlig Ulønnsom Uviktig? Uønsket?
|
altaposten_null_null_20090406_41_81_1_MODSMD_ARTICLE45
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.975
|
I pressmeldingen som ble lagt fram, og som var undertegnet av både ordfører Geir Ove Bakken og rådmann Bjørn Atle Hansen, legger de nevnte herrer seg flate for kritik ken som har framkommet. Et resultatet av ydmykheten er at kommunen skal gjennomføre ny taksering av rundt 500 nærings eiendommer i kommunen.
|
maalfrid_7d8c935bf714aa4f4218932065fcc3caec3da59b_70
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.956
|
area of Norway, with priority for public service media, and support of grass roots initiatives. The rollout of DAB radio in Norway is a big investment for taxpayers and consumers, but may not lead to improvement. The critique in this article shows that: 1) Traditional radio qualities (like live hosted programs) may never get a foothold in the smartphone user context; and 2) DAB radio may not be able to incorporate the innovative genres and products of emerging media technologies, and become obsolete. Lars Nyre is a professor of media studies at the Department of Information Science and Media Studies, University of Bergen. His is a long time lecturer at the bachelor program in new media, and specializes in a research method called "media design". Nyre has collaborated with colleagues about building and testing media prototypes, and has published widely from these experiments. A good example is "Locative journalism: Designing a location-dependent news medium for smartphones" (2012). Nyre is concerned with research methodologies and researcher autonomy. See "Media Design Method" (2014) and "Normative Media Research" (2009). Nyre continues to address issues that are relevant for the emerging paradigm for Responsible Research and Innovation (RRI) Pål Nygaard During the 1970s industry in Norway suffered structural challenges. Since then oil production have put its mark on Norwegian economy. Oil and gas was not, however, evident to be a prominent feature, because the reservoirs mostly were found offshore on deep-water depths. At the time, there were no technology available to ensure cost-efficient extraction of the vast reservoirs. The Norwegian Institute for Energy Technology did however develop a technology, a multiphase flow system, that enabled the oil companies to transport oil and gas directly from the bottom of the ocean to the beach relieving them of the costly platforms. This technology have prolonged and widened the oil production worldwide. How and why this technology was developed is the theme of this paper. The multiphase flow system was originally developed at the Institute for Energy Technology (IfE) in their efforts to promote nuclear power in Norway. But during the 1970s it became evident that nuclear power was not going to be allowed by the politicians. The institute then searched for alternative uses of their technological expertise, an expertise that were developed since 1948. They investigated solar energy, wind energy and oil. Why did their efforts culminate in the oil industry? Today the institute has moved more into solar energy. Since the key actors in establishing the national oil corporation in Norway had background from IfE it is tempting to highlight the actors as an explanation. In order to analyze this question I wish to combine actor-network theory, systems of innovation approach and a perspective on how state-sponsored expertise has shaped the development and use of new technologies. Pål Nygaard, researcher II at BI Norwegian Business School. I have a PhD in Study of Professions from Oslo and Akershus University College of Applied Sciences with a thesis on the professional history of engineers. I have also written a book on the history of the Norwegian road department. My main research interest revolves around expertise and institutional conditions underlying technological and industrial development. Ingo Schulz-Schaeffer & Martin Meister There is a substantial amount of research showing that the paths of technological innovation can be influenced by ideas about future technology.
|
maalfrid_3aeb84ea2621d5f9b5f761bf0c54d16b09e93a5c_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.768
|
Rapporten inneholder således et «Measure of Norway's Progress» også på de områdene irene finner viktige for å måle samfunnets fremskritt. Mens ABS i Australia og CSO i Irland allerede har veletablerte programmer for måling av fremskritt, må Office for National Statistics (ONS) i Storbritannia sies fortsatt å være i startgropen. Dette fremgår av artikkelen «Measuring Societal Wellbeing» (måling av samfunnsmessig velvære) av Paul Allin (2007) i ONS' nye tidsskrift Economic & Labour Market Review. Det britiske byrået har imidlertid kommet til stadiet «innta plassene», for man har «signalisert måling av samfunnsmessig velvære som prioritert analytisk område» og «utvikler en plan for dette i lys av brukernes krav» (s. 51 i tidsskriftet). Brukerkrav mottar ONS både fra sine internasjonale og sine nasjonale omgivelser. Internasjonalt omtales spesielt OECD og det globale «Measuring Progress»- prosjektet. Nasjonalt mottar det britiske statistikkbyrået signaler fra en lang rekke hold om å prioritere «samfunnsmessig velvære». Behovet for slike mål fremgår således av den britiske regjeringens strategi for bærekraftig utvikling (s. 48, 50-1), av målene til «HM Treasury» (finansdepartementet) om å «øke raten for bærekraftig vekst, og oppnå økende velstand og bedre livskvalitet» (s. 47-8). Det fremgår også av arbeidet til departementet for «Environment, Food and Rural Affairs» med å fremskaffe en felles forståelse av velvære som samfunnsmål (s. 46), dessuten av «The Local Government Act 2000», som gir lokale myndigheter «makt til å fremme sosial, økonomisk og miljømessig velvære i sine områder» (s. 48), og så videre. Allin gjennomgår også enkelte eksempler på ONS- målinger av velvære. Artikkelens formål er imidlertid å bidra til diskusjonen om strategi og målemetoder, og gjennomgår derfor hva som har vært skrevet om dette i tidligere tider og andre steder, herunder arbeider som allerede er presentert i denne artikkelen. Det fremgår for øvrig at ONS deltar i en interdepartemental gruppe under navnet «Wellbeing Indicators Group». Som medlem av OECD er Norge automatisk eksponert for den globale fremskrittsbølgen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har den samme visjon og hovedmål som kjerneområdene for måling av fremskritt i prosjektet «Measures of Australia's Progress (MAP)», at offisiell statistikk skal gi kunnskap som «styrker demokratiet og gir grunnlag for bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling» (SSB 2002:7).
|
maalfrid_42b98c2f6625abd75a84ac8ab3d24bf260686a40_19
|
maalfrid_nidsenter
| 2,021
|
en
|
0.175
|
Postboks 8091 Dep., 0032 Oslo Telefon: 22 69 90 22 Org.nr: 996 879 828 postmottak@nidsenter.no www.nidsenter.no facebook.com/nidsenter twitter.
|
maalfrid_f45ddef4732954195809c0c28e67843f16ee53c0_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.699
|
og ledning må ikke kortsluttes. Ledninger som ikke går rett til spenningskilde eller jord bør ha . Spenningsforskjellen mellom og ledning bak en veggkontakt er stor nok til å drive en dødlig strøm gjennom et menneske.
|
maalfrid_b44f3323acb60a0487ec9f33f33ac4c32b210652_76
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.969
|
Figur 5.3 – Bruk av søkefunksjon, Spotify Figur 5. Neste del handler om søk i applikasjonene. Her spør jeg brukerne om søkefrekvens, hva de synes om søkefunksjonen, årsaker til søk, om de finner det de søker etter og hva de gjør med søkeresultatet. Her også har brukerne mulighet til å kommentere måten de søker på, og eventuelle tanker de har i forbindelse med søk i applikasjonene. Her finner vi store forskjeller på Spotify- og WiMP-brukerne, hele 60% av WiMP-brukerne søker ofte, mot 37% av Spotify-brukerne. Det er like mange som søker svært ofte (14%). Selv om det er en betydelig større prosentandel av WiMP-brukerne som ofte søker, opplever majoriteten av begge applikasjonene at søkefunksjonen er enkel i bruk. Det er svært få som synes søkefunksjonen er vanskelig. I gjennomsnitt er det flere WiMP-brukere som synes søkefunksjonen er svært enkel i bruk. Mellom 60% og 70% sier de ofte finner det de søker etter. Søk er også en funksjon som er ulikt utformet i de to applikasjonene. Spotify opererer med kategorisert søk mens WiMP har åpent søk. I WiMP er det også lagt inn en "search as you type" funksjon, som gjør at søkeresultatene kommer opp mens brukerne skriver. Det er blandede kommentarer på dette, men de fleste Spotify-brukerne ønsker åpent søk: "samle søk for låt/artist og album under en fane. kanskje få fram spillelister også" (Mann, 26-30 Spotify). Det går igjen både hos Spotify- og WiMP-brukerne at desktopversjonen er lettere å søke i: "Ikke like enkelt som på desktop, men det er ikke appen sin skyld. Det er relativt sett enkelt å søke, og presentasjon av treffene er oversiktlig og god" (Mann, 26-30 Spotify). Det viser seg at brukerne ikke alltid er enstemmige, og selv om flere av Spotify-brukerne ønsker et åpent søk, skriver Kvinne, 26-30 WiMP at hun ønsker kategorisert søk i WiMP: "Skulle gjerne kunne gjort spesifikt søk; velge om man vil søke på artist, sang eller liste" (Kvinne, 26-30 WiMP).
|
maalfrid_e98e3e092d0e356571c4941135b724b9b0d88a2e_102
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
da
|
0.379
|
4.7.1 Delmål 1 8 4.7.2 Delmål 2 8 4.7.3 Delmål 3 8 4.7.4 Delmål 4 8 4.8.1 Hennes (Fiskfjord-Kaljord) 9 4.8.2 Raftssundet 9 4.8.3 Fiskebøl 10 4.8.4 Melbu 10 4.8.5 Stokmarknes 10 4.8.6 Sandnes 10 4.8.
|
maalfrid_f76d95a1051ce1a6a0590b43f053bea46b60098d_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.648
|
Basert på en generelle risikovurdering av arbeidsprosesser på laboratoriet ved graviditet er det foretatt en individuell vurdering med påfølgende konklusjon. Laboratorium og/eller emnekode: Jeg bekrefter med dette at jeg er informert om og har lest og forstått de farer og risiki som er beskrevet ovenfor og i vedlagte generelle risikovurdering. Signatur: Navn (blokkbokstaver):
|
wikipedia_download_nbo_Max Schreck_48403
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.686
|
'''Maxmillian Schreck''', ofte bare kalt '''Max Schreck''', (født 11. juni 1879 i Berlin, død 26. november 1936 i München) var en tysk skuespiller. Max Schreck turnerte på scener over hele Tyskland og spilte i flere filmer. Han er mest kjent som den uhyggelige og mystiske Grev Orlok i F. W. Murnaus vampyrklassiker ''Nosferatu'' fra 1922. Sammen med Béla Lugosi og Christopher Lee blir Schreck ansett som en av filmhistoriens klassiske Dracula-tolkere. Max Schreck var gift med skuespilleren Fanny Normann.
|
maalfrid_1f0a3574533d4cd05bc55fee458df4201a6ea298_35
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Kravene til sakkyndige står oppført i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2. De sakkyndige skal vurdere om søknaden oppfyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning, jf. fagskoletilsynsforskriften kapittel 3. Den sakkyndige komité har bestått av følgende medlemmer: Rolf Greijer ble utdannet som lokomotivfører i 1976, og han har tatt en rekke eksamener som instruksjonsfører. I tillegg har han tatt lærerkurs 2 og i 2005 avla han eksamen ved Tuff ledarskapstrening i Ledarskapsprogrammet. Greijer har bred arbeidserfaring som lokomotivfører og har også hatt personalansvar for lokførere utenfor kontortid. Fra 1980-1992 arbeidet Greijer som lærer for lokomotivfører- og instruktørutdanningen ved SJ-skolan Mjölby. Han har også arbeidet med utdanningsspørsmål ved Järnvägsinspektionen. Greijer har vært sikkerhetssjef og utdanningssjef for Citypendeln AB. I 2006-2007 var han ansatt som utdanningssjef ved Utbildingscenteret i Malmö, hvor oppdraget var å bygge opp en utdanningsvirksomhet innenfor jernbanesektoren. Fra 2007-2016 var Greijer ansatt i TCC som utdanningsansvarlig for KY/YH-utdanningen i Hallsberg. I dag driver han en egen virksomhet med konsulent- og utdanningstjenester rettet mot jernbanesektoren. Greijer var sakkyndig for NOKUT da Norsk jernbaneskole ble revidert i 2011-2012. Arnfinn Tidemand Ruud ble utdannet som ingeniør i reguleringsteknikk i 1977, og tok siden hovedfag i kjernekjemi (cand. Scient) ved Fysisk institutt i 1984. Han har arbeidet som lærer ved Drammen Yrkesskole og som lektor ved Drammen Tekniske fagskole. Han har vært ansatt som ingeniør ved Fysisk institutt og som prosessingeniør ved Kværner Eureka, hvor han blant annet arbeidet med opplæring av personell på utstyret som Kværner leverte til papirindustrien. Fra 1997-2011 var Ruud ansatt som avdelingsleder/sjefingeniør i Arbeidstilsynet i Drammen. Her ledet han også et landsomfattende kompetansenettverk innen kjemi/støy/inneklima. I 2011 ble Ruud ansatt i NSB Persontog, hvor han arbeider med regelverk innen trafikksikkerhet og med revisjoner. Han er blant annet ansvarlig for å implementere kravdokument for opplæringen av togpersonell i Persontogs styringssystem, for oppfølging av sensorer på NSB Kompetansesenter, samt for å evaluere den interne opplæringen av togpersonell i NSB Persontog.
|
maalfrid_997fb278b5c86e3b51771b049c8d5eae6d1838fc_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.818
|
Side 4 Det er imidlertid først i Marginskvisvedtaket at det nærmere innholdet i REO-prinsippet ble klarlagt, noe som kan anses som en presisering av den underliggende forpliktelsen om ikkediskriminering. Dette innebærer at Marginskvistesten vil kunne få betydning for det prisnivå og de prismodeller Telenor kan ta av andre aktører i markedet og dermed utgjøre en rådighetsbegrensning. Marginskvisvedtaket vil derfor kunne være bestemmende for Telenors rettigheter og plikter. Departementet er etter en konkret vurdering av det ovennevnte kommet til at tilsynets marginskvisvedtak kan anses å være bestemmende for Telenors rettigheter og plikter. Departementet har lagt avgjørende vekt på at fastsettelse av prinsipper og metode for bruk av marginskvistester i marked 15 som verktøy for oppfølging av kravet til ikke-diskriminering, innebærer en presisering av den underliggende ikke-diskrimineringsplikten Telenor er pålagt. Departementet mener derfor tilsynets marginskvisvedtak er å anse som et enkeltvedtak jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og b. Det følger av ekomloven § 3-4 første ledd at tilbyder med sterk markedsstilling skal pålegges en eller flere særskilte plikter som følger av §§ 4-1 og 4-4 til 4-10. Videre fastsetter ekomloven § 4-7 annet ledd (ikke-diskriminering) at myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling "å tilby samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter". I henhold til ekomloven § 9-3 første ledd skal "et begrunnet forslag sendes til EFTAs overvåkningsorgan for konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering" når en avgjørelse etter §§ 3-2 annet ledd, 3-3, 3-4 første ledd, 4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd "vil kunne påvirke handelen mellom EØS-landene". Det følger av bestemmelsen at EFTAs overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter innenfor EØS-området kan kommentere forslaget. Etter fjerde ledd kan konsultasjonsprosedyren gjennomføres etter at vedtak er fattet, når det av "hensyn til å sikre konkurransen eller ivareta brukernes interesser er behov for en rask avklaring". Telenor anfører at det er en saksbehandlingsfeil at marginskvisvedtaket ikke er notifisert ESA. Det vises til at innføring av en ny marginskvistest basert på et REO-prinsipp er en endring av den materiellrettslige forpliktelsen selskapet er underlagt, og at dette støttes av ESAs rekommandasjon om notifikasjoner, tidsfrister og konsultasjoner i henhold til rammedirektivets artikkel 7. TDC og Tele2 viser til at Samferdselsdepartementet i klagevedtak 6. april 2011 fastsatte at ikke-diskrimineringskravet skal følges opp med utgangspunkt i en REO-basert marginskvistest, og endret Post- og teletilsynets markedsvedtak 8. august 2010 på dette punkt.
|
maalfrid_2d230d2511df541b4c23eaa4761873150abb8cca_52
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.933
|
En korall i familien Nephtheidae indet. Det ble observert flere sjøtrær () og risengrynkorall () sammen.
|
wikipedia_download_nbo_Nadiem Amiri_508215
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.575
|
'''Nadiem Amiri''' (født 27. oktober 1996) er en tysk fotballspiller som spiller for Bayer Leverkusen.
|
maalfrid_98ea128713b1a13ab8590e79749d07c75dcf8e98_92
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.509
|
Forretningsbankens navn og fylke C. III. 1 Innskott fra andre enn banker XVII Forvaltningskapital A. VII Utlån Østfold. A/S Fredrikshald Kreditbank Sarpsborg og Oplands Kreditbank A/S Fredriksstad og Omegns Bank A/S Moss og Opland Bank A/S Smålenenes Aktiebank A/S Østfold Privatbank Oslo. Christiania Bank og Kreditkasse Den norske Creditbank A/S Kristiania Hypotek- og Realkredit-Bank Kristiania Folkebank A/S Kjøbmandsbanken Bøndernes Bank A/S Fellesbanken A/S Andresens Bank A/S Arbeidernes Landsbank A/S Oslo Handelsbank A/S Samvirkebanken A/S Hedmark. Hamar Privatbank A/S Oplandske Kreditbank Elverum Kreditbank A/S Trysil Privatbank Oppland. Lillehammer og Oplands Kreditbank A/S Totens Privatbank A/S A/S Gjøvik og Opland Privatbank Buskerud. Hønefoss og Oplands Kreditbank A/S Drammen og Oplands Privatbank A/S Drammens Handelsbank A/S Røken Bank A/S Vest/old. Holmestrand og Oplands Aktiebank Horten og Omegns Privatbank A/S Tønsberg Industri- #og Sjøfartsbank A/S Privatbanken i Sandefjord A/S Telemark. Porsgrunds Ørebank Skiensfjordens Kreditbank A/S Notodden Bank A/S Aust-Agder. Agder Bank A/S Vest-Agder. Kreditbanken for Sørlandet A/S Kristiansands og Oplands Privatbank A/S Farsund og Oplands Bank A/S A/S Lister Bank 24,1 24,2 21,5 15,4 6,7 10,2 669,1 784,9 176,1 114,8 20,2 178,0 320,9 152,1 53,6 22,5 18,5 11,5 21,4 3,8 5,0 17,0 6,7 22,2 22,7 78,4 31,6 6,0 7,2 14,0 24,0 27,8 0,5 61,7 12,1 20,9 35,8 34,4 3,3 5,9 23,3 24,3 20,0 17,2 8.
|
maalfrid_2c5f4f52a04369eaca6815fe7ff9ebec761de267_18
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.95
|
Concept rapport nr. 43 the quality of roads, which for example lack the 'yellow line' or have unfortunate slope ratios and curvatures. The second-most important argument for the need of a road project is safety. The informants highlight this issue in particular in geographical areas vulnerable to landslides and in districts with bad road quality, even though these roads do not necessarily have many fatal accidents. Limiting greenhouse gas emissions is not considered vital. Informants point out the goal conflicts inherent in road building: while facilitating for increased traffic growth, on the one hand, the aim is to reduce such growth, on the other hand. Some informants argue that climate concerns should ideally have played a larger role in urban areas. Others believe that traffic would increase anyway. The informants describe the climate goal as an 'additional' dimension, i.e. climate concerns are incorporated only insofar as the urban road projects also improve the situation for bicyclists and pedestrians. They argue that even when for example bus lanes are not incorporated in new road projects, public transport also gains from such projects, as buses are normally in the same congested lanes as private cars. In rural areas reduction of greenhouse gas emissions is not considered important. The informants are more concerned with climate adaptation in rural areas. Civil servants in the Norwegian Public Roads Administration consider the goal of universal design as a requirement that they seek to incorporate into the design of road projects, rather than as a target. Universal design is therefore not considered important in the selection of which projects that they propose to include in the National Transport Plan. The informants perceive non-monetised impacts such as a landscape, local environment, outdoor recreation, culture and natural resources in the same way as universal design. Such aspects are important for project design, but are not considered important when selecting between different road projects in the proposal for the National Transport Plan. Local politicians, action groups, industrial interests and lobbyists at local or central level take initiatives to road projects. However, it is rare that a project without a long history will be prioritised in the proposal for the National Transport Plan. The 'age' of a project plays a role as to whether it is prioritised, but seniority is no guarantee for success (i.e. that it will be prioritised) nor for quick implementation.
|
hardanger_null_null_19880921_76_70_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 1,988
|
nn
|
0.565
|
Integrert fruktdyrking i Hardanger? Om fruktdyrkarane i Hardanger skal satsa fullt og heilt på integrert fruktdyrking, var spørsmå let etter Rudi Baeschlin sitt foredrag om nettopp integrert fruktdyrking på eit møte i Kinsarvik fredag kveld. Baeschlin er leiar for eit sveitsisk rettleiings- og varslingssenter for dei som har valt denne produksjonsforma. Møtet vart skipa til av Indre Hardanger Forsøksring. Integrert fruktdyrking er kan henda eit ukjent omgrep for dei fleste. Det er sveitsarane som laga det, og omgrepet vert nytta om ein produksjon bygd på øko logiske og andre vitskapleg haldbare metodar for dyrking av kvalitetsfrukt med minimal bruk av plantevernmiddel, ugrasmid del og kunstgjødsel, sa Baesch lin. Sjå alt under eitt Integrert plantevern er betre kjent blant fruktdyrkarane. I in tegrert plantevern freistar ein nytta ein type insekt som ikkje skadar frukttrea til å halda nede ein annan type insekt som ska dar frukttrea i staden for å nytta kjemikaliar. Til dømes kan ein nytta rovmidd mot frukttre midd. Den store skilnaden mellom integrert produksjon og inte grert plantevern, er at ein i den integrerte produksjonen ser alle faktorane i fruktdyrkinga i sa manheng, fortalde Baeschlin. -Me er mellom anna opptekne av tilhøva på staden, så som jordsmonn og klima, haustetida og kulturtiltak, til dømes gjøds ling, sa Baeschlin vidare. Han sa dessutan at integrert plantevern dg er ein del av det heile. I fylgje den sveitsiske konsu lenten er ikkje integrert frukt dyrking resultat av ei tilfeldig utvikling. -Produksjonsforma har vorte påverka av både biolo gisk og konvensjonelt jordbruk, sa han. Tre-delt målsetjing I integrert fruktdyrking er kje miske vekstregulatorar forbod ne, kunne Baeschlin opplysa, og ein sprøyter ikkje før ein har kontrollert, vurdert og varsla rettleiings- og varslingsstasjo nen. Det vert nytta så lite ugra smiddel som mogeleg, og ein freistar istaden å fjerna ugraset mekanisk. I Sveits nyttar dei til dømes raps-strå, barkbitar eller grovkutta flis under trea. Målsetjinga med denne pro duksjonsforma er tre-delt. Ein ynskjer høg kvalitet på pro dukta, lita eller inga forureining og ein økonomisk produksjon. Før vart det lagt stor vekt på den ytre kvaliteten på frukta, men Baeschlin rekna med at ein i framtida vil spørja meir og meir etter den indre kvaliteten. Visuell kontroll Baeschlin kunne fortelja at ein i den integrerte produksjonen i Sveits i stor grad nytta visuell kontroll i staden for bankehov for å finna ut kva for slag insek ter som var på trea. Han sa det var viktig å skriva opp resultata, og det er no utarbeidd eit notat blokksystem for visuell kon troll. På arka står det kva ein skal sjå etter i dei ulike vekstperioda ne. Dessutan står det den tilråd de skadeterskelen. sjonelle dyrking langt på veg til svarar det som i Sveits er inte grert dyrking. Torgeir Edland, forskar frå Ås, som og var tilsta des på møtet, sa etter Baeschlin sitt foredrag at spørs-målet no var om fruktdyrkarane i Har danger var viljuge til å taka skrittet fullt ut. Det ville mellom anna innebera at dei måtte føra bøker i større mon enn i dag, men han kunne lova at han og Kåre Hesjedal frå Ullensvang forsøksstasjon ville hjelpa til å utforma eit system. Lite gift i norsk frukt Edland sa vidare at me skulle vera glade for at giftnemnda er så restriktiv. -Det skal me spela på overfor forbrukarane. frukt er i dag sprøyta minimalt samanlikna med frukt frå andre land. Dersom det vert hevda noko anna, er det gale, slo han fast. 5 . Ned til eit minimum Poenget for norske dyrkarar vil i fylgje Kåre Hesjedal, som dg var tilstades på møtet, vera å få sprøyting med vidare ned til eit minimum. Dei omlag 60 fruktdyrkarane som hadde møtt fram, tykte det var vanskeleg å seia klårt ja el ler nei til integrert fruktdyrking, men dei nytta høvet til å stilla både Baeschlin, Edland og He sjedal spørsmål om både dette og hint. Den sveitsiske konsulenten Rudi Baeschlin vitja fredag Kinsarvik der han heldt eit foredrag om integrert fruktdyrking for medlemer i Indre Hardanger Forsøksring.
|
maalfrid_7c6255db4bb2a2b3263a48bba242dd6fa65e3a0a_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.309
|
(51) (11) (21) 20160890 (22) 2016.05.25 (24) 2016.05.25 (41) 2017.09.11 (45) 2017.09.11 (73) Einar Brattland, Ytre Høgåsvei 35, 8904 BRØNNØYSUND (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge (72) Einar Brattland, Ytre Høgåsvei 35, 8904 BRØNNØYSUND (54) Anordning for tilførsel av fôr under vann til en flytende oppdrettsmerd (51) (11) (21) 20160334 (22) 2016.02.29 (24) 2016.02.29 (41) 2017.08.30 (45) 2017.09.11 (73) GENTO AS, Postboks 1, 1921 SØRUMSAND (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge (72) Erik Hestvik, Stubben 4, 1920 SØRUMSAND André Sandvik, Vestbyvegen 38, 1920 SØRUMSAND (54) (51) (11) (21) 20065115 (22) 2006.11.06 (30) 2004.04.23, US, 60/565,214 2004.12.09, US, 60/634,736 (86) 2005.04.05 (86) PCT/US2005/11502 (24) 2005.04.05 (41) 2006.11.06 (45) 2017.09.11 (73) Zoetis Services LLC, 10 Sylvan Way, NJ07054 PARSIPPANY, USA (US) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Siao-Kun Wan Welch, 9087 South 6th Street, MI49009 KALAMAZOO, USA (US) Jay Gregory Calvert, 03400 22nd Street, MI49078 OTSEGO, USA (US) Shelly Lynn Shields, 12200 Pine Lake Road, MI49080 PLAINWELL, USA (US) David Ewell Slade, 7426 Marfield Street, MI49024 PORTAGE, USA (US) (54) In vitro fremgangsmåte for å fremme infeksjon i en virveldyrcelle med PRRSVog en fremgangsmåte for å måle tilbøyeligheten en testcellelinje har for å tillatePRRSV-infeksjon (51) (11) (21) 20082524 (22) 2008.06.02 (30) 2005.12.12, GB, 0525214.3 (86) 2006.12.08 (86) PCT/EP2006/012065 (24) 2006.12.08 (41) 2008.09.09 (45) 2017.09.11 (73) BioInvent International AB, 22370 LUND, Sverige (SE) (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge (72) N N Midlertidig Björn Frendéus, Kryddgränden 3, 26161 LANDSKRONA, Sverige (SE) (54)
|
firdafolkeblad_null_null_19780112_73_4_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,978
|
nn
|
0.568
|
Vi nemnde her i bladet sist it' Flora har bruk for meir hotellplass, Øog at dette var ei sak som bu-de loysast snarast. Same dag son- vi skreiv dette fekk vi vitjing av konsulent ingeniør Olav Elling sen som la fram situasjonsplan for eit større hotell i området vid Florø Lufthamn. Situasjonsplanen er utarbeidd av arkitekt Tore Mag ne Iden, Fure i Askvoll, som har praksis frå fleire store Øog «beslek ta» prosjekt. Saka er komen så langt at ing. Ellingsen har søkt bygningsrådet om omregulering av området ved flyplassen Øog han har likeeins søkt om å få overta eit område som kommunen eig, Øog som ligg natur leg til det tenkte hotellområdet. Største delen av området er det Aslaug Fimland som eig, Øog det har vore ført tingingar om over taking av dette. Ing av eit tiltak. Hotellet er tenkt i fylle 3 hovudfunksjonar : 1. Gje Flora ei «storstove». 2. snøgt som til Florø. Dette skjer med fly, ekspressbåtar Øog hurtig ruter. Byen har såleis del alternativ for møteverksemd. I tillegg vil eit slikt hotell un ne utvikle turistnæringa som kom munen har eit sers godt grunnlag for. I dokumenta som fylgjer no på det førebuande stadi i. det Øog gjort greie for ei f oi: for finansieringsopplegg som ik.-. < • urealistisk. Dersom alt kan gå etter den planen det er lagt opp til. an arbeidet på tomta kome i gar., not slutten av dette året, men er på vilkår av at alle Inst Øog enkeltpersonar med om tiltaket.
|
maalfrid_7cce824bfd96793c833621cbe44c47b9a944198d_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.843
|
Programmet bød på 20 faglige foredrag fra forskjellige områder, i hovedsak fra ruting svermintelligens distribuerte systemer nettverk Blant aktuelle anvendelsesområder kan nevnes kortdistansenett som forbinder komponenter i en datamaskin eller et cluster mulimultimedia (tale, video) Norsk nettforskningsseminar ble arrangert i Trondheim 21.– 22. oktober 2004. De forskjellige miljøene som driver med nettforskning i Norge hadde funnet ut at det var på tide å komme sammen og fortelle hverandre hva de holder på med. UNINETT var hovedarrangør. Til tross for relativt kort varsel samlet arrangementet 56 deltakere. Flest deltakere kom fra de fire institusjonene som hadde gått sammen om arrangementet: Senteret for kvantifiserbar tjenstekvalitet ved NTNU (Q2S),, Simulasenteret i Oslo, Institutt for telematikk ved NTNU og UNINETT. Videre kom det deltakere fra ßere høgskoler og fra industrien. Høydepunktet for de fleste var nok det innbudte foredraget fra internettveteranen Yngvar Lundh (bildet), som trakk opp utviklingslinjene fra han knyttet Kjeller-miljøet til Arpa-nettet i 1973 og frem til våre dager. Arpanettet var forløperen til Internett, og Kjeller var første tilknyttede punkt utenfor USA. Foredraget finnes på: Det er allerede klart at det blir nytt nettforskningsseminar. Simula-senteret i Oslo blir arrangør, og foreløpig dato er satt til 27.– 28. oktober 2005.
|
maalfrid_b8097551326447b2cb801daf5172f5fa78591107_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.453
|
Side 40 av 80 I helsepersonellova § 25 tredje ledd foreslår departementet å føye til tekst som tilseier at tilgangen til å gi opplysningar som er underlagde teieplikt til samarbeidande personell, gjeld tilsvarande når det er nødvendig å sikre behova til pasienten sine mindreårige søsken. Spesialisthelsetenestelova § 3-7 a første ledd pålegg helseinstitusjonar som er omfatta av denne lova, i nødvendig utstrekning å ha barneansvarleg personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonell si oppfølging av mindreårige barn av psykisk sjuke, rusmiddelavhengige og alvorleg somatisk sjuke eller skadde pasientar. Departementet foreslår å utvide ansvaret for helseinstitusjonane sitt barneansvarlege personell til også å omfatte mindreårige barn som pårørande og etterlatne barn og søsken av slike pasientar. I tillegg til forslaga til lovendringar foreslår departementet òg å endre forskrift om pasientjournal § 8 første ledd bokstav t. Departementet foreslår å føye til at det òg skal førast inn opplysningar i pasientjournalen om ein pasient med alvorlege helseproblem har mindreårige søsken, på lik linje med opplysningar om ein pasient med alvorlege helseproblem har mindreårige barn. bør etter begge føresegnene, som etter gjeldande § 10 a, tolkast vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon. Føresegnene omfattar derfor både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn. Også bør tolkast vidt, slik at det omfattar både biologiske søsken og andre barn som lever saman med pasienten som søsken i ein familie. Tilsvarande bør også tolkast vidt og omfatte alle omsorgsansvarlege for barn, både biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre, steforeldre og andre. bør på tilsvarande måte som i dag omfatte barn under 18 år. For at plikta etter § 10 a skal gjelde overfor søsken, vil det, tilsvarande som overfor barn av forelder, stillast krav om at pasienten har ein psykisk sjukdom, er rusmiddelavhengig eller har ein alvorleg somatisk sjukdom eller skade. Det som er avgjerande når ein skal vurdere om pasienten har dette, er om helsetilstanden til pasienten er slik at han gir eller kan gi vesentlege konsekvensar for nær familie, og søsken av pasienten spesielt. Terskelen for å vurdere kva behov søskenet har for informasjon og nødvendig oppfølging, skal vere den same som i dag overfor mindreårige barn av pasientar. Ei viktig rettesnor vil slik sett vere om helsetilstanden til pasienten er eigna til å gjere søskenet utrygt, sårbart, skape meistringsproblem eller redsel. Helsepersonell skal generelt ha ein låg terskel for å vurdere kva behov barnet har for informasjon og oppfølging. Normalt bør helsepersonellet bidra dersom forelderen ikkje sjølv er i stand til, eller ikkje ser seg i stand til å ta hand om behova til barnet. Vidare skal erfaringar delast med foreldra i tilfelle der dei sjølv søker råd om korleis dei skal ta vare på søskenet, eller i tilfelle der det er klart at dei vil ha nytte av råd. Kva som skal til for å dekke søskenet sitt behov, må vurderast i kvart enkelt tilfelle.
|
maalfrid_3b85b259edc3c320b58650497084aade71fe5f94_42
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.98
|
The GMF for QuikScat processing was improved in 2014. As a result, the complete 10-year QuikScat data has been re-processed at KNMI. Figure IV.7 shows that statistics of the old and re-processed QuikScat product are similar for low wind speeds, but the bias was reduced substantially for large wind speeds. These statistics are preliminary as evaluations are still on-going at the time of writing.
|
maalfrid_7dc2cf09c34df1ee67bfb14534296873077e008d_27
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Det har over lang tid vært en bevisst satsing på å stimulere allmennheten til og drive et tradisjonelt og enkelt friluftsliv i Skjækra. Ferdselen er styrt ved å merke stier, og tilrettelegge i tilknytning til fritidshyttene og utleiehyttene i området. Landskapsvernområdet ligger i tilknytning til Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark og vil være en sentral innfallsport for folk som vil ferdes innover mot fjellområdene i parken. Allmennhetens mulighet for ferdsel og friluftsliv er spesielt ivaretatt ved at det står nevnt i formålet for etableringen av nasjonalparken. I Skjækra kan allmennheten: Ferdes fritt hele året Ta kvist og trevirke til å fyre bål (NB! Tørrfuru/gadd er fredet!) Plukke blomster, bær og sopp Ri eller kløve hest Kjøre hundespann Slå opp telt eller leie overnatting i utleiehytte Arrangere turer til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Jakte, fangste og fiske (forutsetter gyldig jakt- og fiskekort) Det er, slik det er beskrevet i Friluftsloven , en forutsetning at all ferdsel skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I tillegg skal det vektlegges at Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde ligger i sentrale sørsamiske reindriftsområder. 11) LOV 1957-06-58 nr 16:
|
maalfrid_bad0501e3995e281ee43ac6ad1e7a09cc76735b2_2
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.9
|
Ikke aktuelt Sikkerhet Hvordan ivareta sikkerhetsaspektet? Prosjektplan 1.5 Ta høyde for koronasikkerhet Vurdere digital sikkerhet og robusthet Retningslinjer Hvilke lover og regler man må ta hensyn til i prosjektet? Prosjektplan 1.4 Retningslinjer i forbindelse med koronasmitte Retningslinjer GDPR HMS-lover og regler Retningslinjer hos vertskommunene Risker (5) Identifisere kjente risker og eiere. Spesifiser og henvis til analyser og vurderinger som skal utføres (eks ROS-analyse, HMS vurdering). Prosjektplan 5.1 Riskregister Usikkerhet som følge av COVID-19 virus. Leveransen Spesifiser alle delene som inngår i leveransen. Når dette er levert kan prosjektet avsluttes. Prosjektplan 1.3 Tidsplan Forslag til gjennomføring av studiestart. Gjennomføre studiestartuke. Evaluering. Beslutningspunkter Spesifiser alle BP som gjelder for prosjektet. Legg til de som eventuelt kommer i tillegg (BP 2.x og BP 3.x). Prosjektplan 3.1 Tidsplan BP 1: Godkjenne mandatet BP 2: Godkjenne prosjektplan med tilhørende dokumenter BP 3: Godkjenne leveransen BP 4: Godkjenne avslutning av prosjektet Milestolper Spesifiser milestolper. Prosjektplan 3.2 Tidsplan Milepæl 1: Beslutning om godkjennelse av forslag/alternativ Milepæl 2: Godkjenne åpningsseremoni Milepæl 3: Godkjenne planlagt åpningsuke Oppfølging Hvilke møter og rapporter som skal gjennomføres i prosjektperioden. Agenda og hyppighet. Prosjektplan 3.4 Statusrapport Statusmøte mellom prosjektgruppe og prosjekteier hver 14. dag. Prosjektleder kaller inn til møte etter lagt møteplan. Beslutningspunktmøter: Prosjektleder kaller inn prosjekteier som eventuelt inviterer prosjektstyret. Milepælsmøter: Prosjektleder kaller inn prosjekteier som inviterer prosjektstyret der det er aktuelt.
|
wikipedia_download_nbo_Helgelands Blad_6766
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.984
|
'''''Helgelands Blad''''' er en politisk uavhengig avis som utgis i Sandnessjøen i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1904 og utkommer tre ganger i uken. Ansvarlig redaktør er Morten Hofstad. Avisen dekker det som skjer på ytre Helgeland. ''Brønnøyposten'' ble opptatt i ''Helgelands blad'' fra 1916.
|
maalfrid_7de775e55c611a473dfb5debd8f779d02c05e265_112
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.792
|
I tillegg ser man av fig.56 at det er en generell øking av hastigheten nær fronten fra 1991 og fram til idag. Dette skyldes mest trolig et generelt høyt vannstandsnivå i Austdalsvatnet. Hastigheten nær fronten er sannsynligvis høyere enn figuren viser, fordi stake 1 som angir de sist målte hastighetene står m fra fronten (fig.55). Dette resulterer i at breen strekkes og at store tverrsprekker dannes nær fronten. Disse danner grunnlag for mulig økende kalving og ustabilitet i fronten. o 20 -.J o a: Fig.56 Målte brehastigheter på tre staker sammen med vannstanden i Austdalsvatnet. Stakeposisoner er vist i fig.31. ___ stake 5, stake 1, --- stake 92. Observed horizontal velocity (in cm/day) on 3 different stakes compared with the water level in Austdalsvatn (lower undulating curve). The stake positions are shown in Fig.31. The y-axis to the right indicates water level in m a.s.l.
|
maalfrid_174e36d7e5b155ba989d969247d287ce8f8e5582_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.836
|
(4.3.6.3) VPS Ei(XP + XPS ) kompensasjonsbeløp for husholdningstype 1 med totalutgift i, etter metode 3 XPS ,utgift til varegruppe j i beregningsåret, etter skatteomlegging og inntektskompensasjonhusholdningstype 1 med totalutgift nr. i. i basisdrets priser. XPSpå en annen måte enn i avsnitt (4.3.4). lages anslag for XP ved å ta utgangspunkt i forbrukstallene i beregningsåret, skatteomleggingen, og så benytte slutskyelastisitetene til anslå forbrukskvanta etter skatteomleggingen. Beregningene av XPS følger formelen , • DP12 ) (jfr. formel (2.10) (1975)) - der ESslutsky-elastisiteten for varegruppe j prisen på varegruppe k, husholdningstype 1 med totalutgift i. Beregninger etter formel (4.3.6.4) vil gi en tilnærmelse til de faktiske verdiene siden det en forenkling å anta slutsky-elastisitetene Beregning av slutsky-elastisitetene følger formelen (2.20) i avsnitt 2.3. Tolkningen av metode 3 vi utgangspunkt i det uveide gjennomsnittet av forbrukskvantaene i beregningsåret og etter skatteomlegging og kompensasjon. Kompensasjonsbeløpet VPS. viser hvor mye mer dette "gjennomsnittlige" forbruket vil koste som folge av skatteomleggingen. Kompensasjon i prosent beregnes som forholdet mellom kompensasjonsbeløpet VPS og den tilhørende totalutgiften. Kompensasjonsbeløpet beregnes etter formelen (4.3.6.5) VPSS = XPS• P1• (1 + DP12.) - YF som kan omformes til (4.3.6.6) VPSS" = XPS., • P2 "3" der VPSS kompensasjonsbeløphusholdningstype 1 med totalutgift i, etter metode 4 totalutgift i. Metoden altså utgangspunkt i det anslåtte forbruksmønsteret i beregningsåret, etter skatteomleg9- ing og kompensasjon. Differansen mellom av dette forbruket, i beregningsårets priser etter skatteomlegging, og totalutgiften skatteomleggingen utgjør anslaget for kompensasjonsbeløp etter metode 4. Størrelsen VPSS svarer til den som kalt Kl i avsnitt 2.2. En med metode 4 i forhold til metode 2 metode 4 innebærer et forsøk på å ta hensyn til substitusjonsvirkninger i konsumet som folge av prisendringene. Ulempen imidlertid vi må trekke usikre anslag for slutsky-elastisitetene. Dessuten vil antakelsen om slutsky-elastisiteter være en brukbar tilnærmelseved små prisendringer. Ved større prisendringer må det imidlertid antas substitusjonsvirkningene kan bli betydelige, og da vil metode 2 også gi mangelfulle anslag på kompensasjons- YF.
|
maalfrid_6539cb5158ff6eff9c4daf4436215d23ed16e184_60
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Posten dekker utgifter til gjennomføring av bygningsenergidirektivet og deltakelse i ulike internasjonale programmer og aktiviteter innen fornybar energi og energibruk, herunder utgifter til nasjonale eksperter som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon i EU-kommisjonen. Videre omfatter bevilgningsforslaget 10 mill. kroner til de strategiske konsekvensutredningene for fornybar energiproduksjon til havs. De strategiske konsekvensutredningene for fornybar energiproduksjon til havs som ble påbegynt i 2011 er en oppfølging av lov og strategi for fornybar energi til havs som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 8 L (2009-2010) i mars 2010. Utredningene skal gi en helhetlig vurdering av miljø- og arealinteresser forut for åpning av arealer for søknader om utbygging av fornybar energiproduksjon. Fra 1. juli 2010 ble det obligatorisk med energiattest ved salg, utleie og oppføring av bygninger. NVE har utviklet et webbasert energimerkesystem som genererer energiattest på grunnlag av opplysninger om bygningen. Ordningen skal gi informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygninger. Hoveddelen av den internasjonale aktiviteten er knyttet Intelligent Energy – Europe (IEE II). Det er EUs program for fornybar energi og energieffektivisering der Norge har deltatt siden midten av 1990-tallet. IEE II inngår i rammeprogrammet «Competitiveness and Innovation Framework Programme» (CIP). CIP er et rammeprogram der flere eksisterende programmer er samlet under en felles administrativ paraply. Intelligent Energy – Europe utgjør energipilaren i CIP og består av tre deler: – Energieffektivisering (SAVE), – fornybar energi (ALTENER) og – fornybar energi i transportsektoren (STEER). Programmet er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Prosjektene er rettet mot å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger. Programmet utfyller Norges satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Deltakelsen koordineres i et samarbeid mellom NHD, FAD og OED. Den operasjonelle oppfølgingen av Intelligent Energy – Europe i CIP, er fra norsk side delegert til Enova som er nasjonalt kontaktpunkt for programmet på vegne av departementet. Det foreslås bevilget 42,5 mill. kroner under posten for 2012, en reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Reduksjonen har sammenheng med at bevilgningen knyttet til Industriarena for gass og Lavenergiprogrammet er flyttet til kap. 1800, ny post 72. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Energifondets inntekter kan deles i tre. 21 Spesielle driftsutgifter 38 261 48 500 42 500 50 Overføring til Energifondet 955 051 976 000 1 016 000 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger 38 000 40 000 74 Naturgass 30 259 95 Kapitalinnskudd 5 000 000 Sum kap.
|
maalfrid_21cdb2f70e06164d78f9a4990e1d1d356730b972_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.963
|
2018–2019 19 Opplysningsvesenets fond I tiårene fram til rundt 1860 var omtrent alle bygselsgårdene solgt. Avkastningen av kapitalen som ble tilført det nydannete Opplysningsvesenets fond ved salgene, skulle i henhold til 1821- loven fordeles med 1/3 til det nye norske universitetet og 2/3 til Opplysningsvesenets understøttelsesfond. Understøttelsesfondet skulle benyttes til lønnsforbedring for prester og lærere, til pensjoner for prester, universitets- og skolelærere og til deres enker, og ellers til andre, mer allmenne opplysningsformål. Lovens bestemmelser om bruken av understøttelsesfondet ble opphevet i 1842. Bruken ble da bestemt av Stortinget gjennom ordinære budsjettvedtak. Den lovbestemte fordelen for universitetet ble opphevet i 1963, som var siste året det ble avsatt midler fra fondet til utdanningsformål. Ved salget av bygselsgårdene var det påheftet årlige jordavgifter til det presteembetet gården hadde tilhørt. Også de sivile og militære embetsgårdene som tidligere var skilt ut, skulle betale inn jordavgifter til vedkommende presteembete. Ved lov i 1851 ble det bestemt at jordavgiften frivillig kunne innløses med et engangsbeløp, som ble lagt til et nytt fond, Jordavgiftsfondet, som vedkommende embete ble utbetalt erstatninger (lønnstilskudd) fra. Loven fra 1851 ble avløst av en ny lov i 1939, som bestemte at jordavgifter som ikke tidligere var innløst, nå skulle innløses med et engangsbeløp og legges til Jordavgiftsfondet. Ved lov i 1845 ble det bestemt at også de rundt 290 gårdsbrukene som var enkeseter, skulle selges. Salgsinntektene ble lagt til et nytt fond, Pensjonsfondet for geistliges enker, senere delvis også til et nytt særfond, Det geistlige byggefond. Avkastningen av byggefondet skulle benyttes til byggearbeider på prestegårdene. Ved lov i 1882 ble det bestemt at også deler av prestenes embetsgårder skulle selges. Det meste av det opprinnelige prestebordsgodset var da avstått eller solgt, men embetsgårdene var fortsatt av betydelig størrelse. Loven fra 1882 påla en reduksjon i gårdenes størrelse og blir gjerne kalt reduksjonsloven. Gjennom fradeling og salg skulle gårdene bringes til normal størrelse, målt etter produktivitet. Også husmannsplassene på prestegårdene skulle reduseres i antall. Inntektene ved salget av de overflødige delene av prestegårdene gikk inn i et eget fond, Prestegårdsfondet. Fra prestegårdsfondet skulle det i første rekke gis lønnstilskudd som erstatning til de embetene som ble berørt av reduksjonsloven, men loven åpnet for at overskytende avkastning kunne gis som lønnstilskudd også til presteembeter som ikke var berørt av loven. Reduksjonsloven ga støtet til en omfattende debatt om eiendomsretten til prestegårdene. Ved lov i 1923 ble det bestemt at husmannsplasser som ikke var solgt i medhold av reduksjonsloven fra 1882, nå burde selges. Salgssummene skulle legges til Prestegårdsfondet. Det ble ved samme lov dannet et eget særfond av visse embetsinntekter som ikke trengtes til geistlig betjening i embetsdistriktet. Særfondet kunne benyttes til kirkelige formål etter bestemmelse av Kirke- og undervisningsdepartementet. Ved lov i 1963 ble en rekke særlover om de nevnte fondene – også kalt de sentralkirkelige fondene/de kirkelige sentralfondene – opphevet. Det gjaldt Jordavgiftsfondet, Pensjonsfondet for geistlige enker, Det geistlige byggefond og Prestegårdsfondet. Særfondene hadde ulik opprinnelse og formål, med detaljerte bestemmelser om bruken av dem. Med unntak av særfondet dannet ved lov i 1923, ble alle andre kirkelige særfond sanert og innlemmet i Opplysningsvesenets fond ved loven i 1963. Særfondet fra 1923 ble opprettholdt til det ved vedtakelsen av loven om Opplysningsvesenets fond i 1996 ble lagt inn i Opplysningsvesenets fond. Fisketiendefondet ble dannet i 1848 som følge av avviklingen i 1845 av den fisketiende (avgift) som fra eldre tider skulle tilfalle staten og kirken (presteembeter og enkelte kirker). Fisketiendefondet skulle utbetale erstatninger til prestene og til kirkene ved avviklingen av fisketienden. Fondets erstatninger skulle dekkes av en utførselsavgift på fisk, og i Fisketiendefondet ble det oppsamlet innløsningskapitaler for fisketiendeerstatninger til de enkelte presteembetene og kirkene som tidligere var tillagt fisketiende. Som del av den generelle forenklingen av de kirkelige særfondene i begynnelsen av 1960-tallet, ble Fisketiendefondet avviklet i 1962 og lagt inn i Opplysningsvesenets fond. Det nordlandske kirke- og skolefond, også kalt Misjonsfondet, ble dannet i 1715 av inntekter tilhørende enkelte kirker og prestegårder i Nord- Norge, opprinnelig med formål å drive misjon blant den samiske befolkningen, og var også eier av enkelte kirker, prestegårder og klokkergårder. Fondet ble etter hvert et fond som skulle tilgodese alminnelige kirkelige formål i Nord-Norge, og ga blant annet lønnstilskudd til presteembeter i Sør- og Nord-Hålogaland bispedømmer. Kapitalen i fondet var mot slutten av 1960-tallet oppbrukt, etter at fondet hadde bidratt til gjenreisning av kirker og prestegårder etter krigen i Norge 1940– 1945.
|
maalfrid_ed3b9c4a75022ca80f1958924bbe8cab5fa85a9a_136
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
nn
|
0.7
|
side 136 av138 7)Nordaust-passasjen kan bli aktuell som transportveg for gods frå Kina til Europa, ettersom havområda nord for Russland dei siste åra har blitt isfrie større delar av året. Det første konteinarskipet frå MAERSK gjekk denne ruta som ein forsøksseglas i september 2018, men det er enno store spørsmål rundt den kommersielle lønnsemda ved å velje denne vegen. Dersom dette likevel skulle bli utvikla som ei meir trafikkert rute, ligg hamnene på Vestlandet gunstig til, med tanke på å ta imot gods til Skandinavia.
|
wikipedia_download_nbo_Liste over veitunneler i Finland_383709
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
da
|
0.309
|
'''Liste over veitunneler i Finland''' Keskustan huoltotunneli (KeHu) Servicetunnel og adkomst til parkeringsanlegg. Makshastighet 30 km/t.
|
maalfrid_5e61d4a9925ca4c34e97c5160a12e4b768ba9ac0_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.896
|
Forskningsrådet skal: Gi støtte til samfunnsvitenskapelig forskning som gir kunnskap som kan bidra til rasjonell, langsiktig, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av norske energiressurser. Utvikling av samfunnsvitenskapelige og samfunnsøkonomiske metoder, rammeverk og modeller for energipolitikk, energisystem, energibruk og teknologi- og innovasjonspolitikk skal stå sentralt. Ettersom OED er sentral bruker av denne forskningen skal dialog med departementet om den samfunnsvitenskapelige forskningens innretning og resultater vektlegges. Det skal gjennomføres et årlig møte mellom OED og Forskningsrådet for å gjennomgå utviklingen i den samfunnsvitenskapelige porteføljen og diskutere fremtidige utlysninger. Gi støtte til forprosjekter innenfor strategiske områder for forberedelse av søknader til ny FME-utlysning i 2015 (1.1, 1.3, 1.5). Igangsette arbeid knyttet til ny FME-utlysning i 2015 (1.2, 1.3). I samråd med NVE, Gassnova og Enova, sørge for at det kostnadsfritt gis innsyn i, og eventuelt deltakelse i, hverandres programmer og prosjekter som finansieres av OED. Partene må selv avklare nærmere hvilke programmer og prosjekter dette kan gjelde og på hvilken måte dette skal foregå (2.3). Forskningsrådet skal: I samarbeid med Gassnova, løpende vurdere prosjektporteføljen og tilfang av potensielle prosjekter, fra grunnforskning til demonstrasjon, og ut i fra dette vurdere og gi råd om innretningen av satsingen på CCS (1.1, 1.2, 1.3) Prioritere prosjekter som øker prosjektporteføljens bredde innen innovative fangstteknologier (1.2, 1.3). Prioritere prosjekter med stort potensiale for å redusere kostnader knyttet til CO2- # håndtering (1.1). Prioritere prosjekter hvor internasjonalt samarbeid øker kvaliteten på forskningen (1.6). Forskningsrådet skal: Følge opp OECD-prosjektet Future of Ocean Economy, hvor Norge har besluttet å delta. OED har sammen med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidratt med finansiering til prosjektet. SINTEF Fiskeri- og havbruk er av OECD tildelt sekretariatsrollen i prosjektet, men vil kun få dekket deler av sine kostnader ved dette oppdraget. Innenfor tildelingsbrevets ramme bes Forskningsrådet dekke kr 150 000 av SINTEFs kostnader ved prosjektet i 2014. Forutsetningen er at SINTEF kobler inn andre relevante norske miljøer i arbeidet. Følge opp målet om bedre samordning mellom nasjonal, europeisk og annen internasjonal forskningsfinansiering ved å sørge for at nasjonale forskningsprogrammer/-aktiviteter ses i sammenheng med europeiske og internasjonale aktiviteter og finansieringskilder.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.