id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_469e7e18f76c0176aa7a03be307ec0980d246270_150
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.893
|
sammenlignet med 1990 samt Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Forslaget retter seg også mot regjeringens målsetninger om at Norge skal bidra til den globale kunnskapsdugnaden knyttet til endringer i klima og miljø og om å styrke Norges faglige ledende rolle på Svalbard. For å nå målene om det grønne skiftet, med utslippsreduksjon og opptak av klimagasser kombinert med tilpasning til klimaendringer, trengs mer kunnskap om potensialet for endringer via politikk, teknologi og atferd og samspillet mellom disse. Det vil kreve en omstilling av samfunnet som må være kunnskapsbegrunnet. Det er behov for mer integrasjon av kunnskap om teknologi og ikke-teknologiske barrierer og virkemidler for grønn vekst i sektorer med betydelig eksportpotensial. Det trengs mer kunnskap om sammenhengen mellom politiske virkemidler og faktisk atferd og totaleffekten av enkeltvirkemidler i sektorer som betjener sluttbrukere, som transport, landbruk, energiforsyning og avfall, der norske myndigheter har et betydelig spillerom. Det trengs forskning som gir informasjon om klimaendringer på tids- og romskalaer som gjør det mulig for privat og offentlig sektor og samfunnet forøvrig å møte utfordringene og utnytte de mulighetene klimaendringene medfører. Her er jordobservasjonsdata fra satellitter viktig siden det gir meget effektiv innhenting av informasjon om klimaparametere, gjennom større geografisk dekning, observasjoner av nye klima parametere og gjentatte målinger med høy frekvens. Volumet på norsk klimaforskning i 2014 var ca. 2 mrd. kroner, hvorav ca. 80 prosent var offentlig finansiert og omlag 30 prosent gikk via Forskningsrådet (NIFU, 2015). Evalueringen av norsk klimaforskning (2012) og bibliometriundersøkelsen av norsk forskning (2014) viser at norsk klimaforskning i internasjonal sammenheng har et stort volum og er av høy kvalitet. Bibliometriundersøkelsen konkluderer med at norsk klimaforskning er på topp internasjonalt når man vurderer produksjon, spesialisering, siteringer og vekst (2003-2012) under ett. Dette bildet bekreftes videre av at 4,4 prosent av alle midler i delprogrammet Miljø inkl. klimaendringer under EUs 7. rammeprogram gikk til norske deltakere. Kartleggingen av norsk polarforskning (2014) viser i 2014 et volum på ca. 1,8 mrd. kroner, hvorav ca. 70 prosent var offentlig finansiering (ca. 19 % via Forskningsrådet). En treddel av den totale norske polarforskningsinnsatsen er knyttet til Svalbard. Tre av fire norske polarforskningsartikler hadde i perioden 2012-2014 medforfattere fra andre land. Svalbard har en unik lokalitet for klima- og miljøstudier og er derfor sentralt i polarforskningen. Slik forskning vil bidra til å forstå endringene som skjer regionalt og globalt. For å fremme både utslippsreduksjon og tilpasning til klimaendringer bør det prioriteres å integrere teknologirettet og naturvitenskapelig forskning med samfunnsfaglig kunnskap og brukerinvolvering. På den måten kan anvendeligheten av nye løsninger forbedres og bidra til at de raskere blir tatt i bruk. Det er behov for å styrke kvaliteten og kapasiteten i norsk svalbardforskning.
|
wikipedia_download_nbo_Jiu Wudaishi_319270
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.875
|
'''''Jiu Wudaishi''''' (kinesisk: 旧五代史, ofte bare 五代史, ''Wudaishi'', «Krøniken om de fem dynastier») er et av de 24 historieverker, en samling offisielle kinesiske historiekrøniker. Wudaishi handler om den kaotiske perioden mellom Tangdynastiets fall i 907 og Songdynastiets grunnleggelse i 960. I de femti årene derimellom avløste De fem dynastier og ti riker hverandre, mens Tang- og Songtilhengere kjempet om kontrollen over det kinesiske rike. Wudaishi egner en del til hvert dynasti. Verket ble sammenstilt under ledelse av Xue Juzheng, på oppdrag av Songregjeringen, og er derfor egnet til å begrunne det keiserhusets rett til tronen. Xue Juzheng hadde selv opplevd alle de fem dynastiene og dessuten arbeidet i administrasjonen for tre av dem. Etter at en ny krønike over samme tidsperiode (''Xin Wudaishi'', «Ny krønike om de fem dynastier») ble kompilert i 1053 av Ouyang Xiu gikk imidlertid Wudaishi i glemmeboken, og i løpet av 1100-tallet forsvant de siste eksemplarene helt. På 1700-tallet kunne forskere i Qing-dynastiets Kina gjenskape deler av verket ved å sammenstille sitater funnet i andre verk, ikke minst i Yongle Dadian.
|
maalfrid_a2c7e68e022a27eaa1401bea85059529721d0870_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.449
|
HPLC-FLD Yes No HPLC-FLD Yes No HPLC-FLD Yes No HPLC-FLD No No HPLC-FLD Yes Incidental GC-MS/MS No No GCxGC-TOFMS No No LC-MS/MS No n.a.
|
maalfrid_ba9d86ec87649933dd50e8dd59461fb02ad7704c_85
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.573
|
-C7.) T-4 cX) . ,... . . • • • 4,. . • . • 0 0 . 4.
|
maalfrid_e55f041dfacc323e3352a2d0c5d9f9d0a5aa1720_34
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.838
|
fra Cirkus Xantis mobile sirkuslandsby som får tre-årig prosjektstøtte fra støtteordningene for barn og unge, rom for kunst og scenekunst. foto:
|
maalfrid_dffaa68d089761a56ab97a3243e1f1d50103b251_160
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.973
|
Appendix A Algal toxins PTXs occur together with toxins from the DSP complex and.until recently, PTXs were included in this group. They were detected for the first time in 1984 in scallops in Japan and are produced by algae in the family. The effect mechanism is unknown, but the cytoskeleton is affected. No observations of toxic effects of PTXs have been reported in humans. The toxological base is too weak at present to establish an ARfD or TDI for pectenotoxins. The condition referred to as 'neurotoxic shellfish poisoning' (NSP) has been known to exist in/near the Gulf of Mexico since the end of the 1980s. The toxins are mainly produced by the algae . Both the consumption of shellfish and the inhalation of aerosols can cause NSP. Nausea, diarrhoea and stomach pains as well as neurological symptoms such as hot-cold sensations, reduced coordination and slow heart rhythm have been observed in humans. The incubation time is approximately three hours, and the symptoms last for several days. No fatalities have been reported. Brevetoxins have not been detected in Norwegian shellfish. No ARfD exists. This group includes spirolides, gymnodimine, prorocentrolides, etc. The group was discovered when, in a test on mice for DSP toxins, high acute toxicity occurred in mice injected with shellfish extracts (MBA). Spirolides are found in Norwegian mussels and are produced by the algae . The effect mechanism is unknown. Other spirolides are far less toxic. The cyclomine group is important for toxicity. Little is known about the incidence of the other cyclomines, but they are probably not present in the Nordic countries. No observations of human poisoning from cyclomines in shellfish have been reported. There is insufficient information to establish ARfD and TDI values for cyclomines.
|
maalfrid_15f78a4791dedcab5f14543f80f12d2ba7d4180a_189
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.905
|
Studieprogrammer ved UMB - 190 Study programme Master 2-year English Agroøkologi English. 120 Department of Plant- and Environmental Sciences (IPM), www.umb.no/ipm You can find general information on admission to UMB here: http://www.umb.no/study-options/article/ admission Applicants must hold a Bachelor\'s degree or equivalent qualification from university-level studies in agriculture, ecology, biology or a relevant social science. For admission to English-language Master´s programmes, one of the following special admission requirements for English apply: a) foundation/level 1 course in English at upper secondary school (5 weekly periods) with the mark 4 or better (alternatively, a pass in the English Advanced course I and/or II) b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) with a result of at least 550 points for the Paper-based test (PBT), or 80 points for the Internet-based test (IBT) c) International English Language Testing Service (IELTS) with a score of at least 6.0 d) other approved documentation following an individual assessment Farming and food systems are ecologically, economically and socially important in all societies. Worldwide there is a need for graduates who can deal with such systems, which are characterised by complexity, multifunctionality and rapid change. The Master#\'s degree programme in Agroecology provides a scientific and holistic basis for describing, analysing, and improving farming and food systems. Topics include environmental, production-related, economic and social challenges in farming and food systems; interdisciplinary approaches to dealing with complex processes of change; sustainable development in a local and global context; ecological organic agriculture. The programme prepares students for a wide range of positions within conventional and organic agriculture and food systems, e.g., within the advisory service, development projects, industry sales and technical support, management of agricultural and natural resources, environmental protection, and education. Master Graduates may be employed in the agricultural, rural development, resource management or educational sectors. The programme is part of the NOVA University network cooperation and two evaluation- and planning meetings are held annually with Nordic partners. There are good opportunities for students to study abroad within the normal time frame of the programme. The second and third semester of the programme can be completed in Norway or another country. NOVA and Erasmus offer courses that may be integrated into the elective part of the programme in the second and third semester. The most important cooperating universities are in Sweden, Denmark, Finland, Wales, Italy, Germany, France, Netherlands and the USA.
|
maalfrid_df864cef47636b41da84fc1becc5c3de25bc1633_10
|
maalfrid_nkom
| 2,021
|
en
|
0.955
|
that a hypothetical monopolist cannot price the services independently of each other, there can still be reason to include the services in the same market. 24. One assessment criterion in market definition is also how the products are viewed by the operators on the demand side. If those demanding the products to a great extent view the pricing of the products on an overall basis, and it is therefore the overall price that has an impact on demand, any such common pricing constraint might indicate that the products are in the same market. 25. An approximation whereby the market is defined solely on the basis of substitution assessments can lead to products that are normally sold bundled and/or that cannot be used independently of each other, and must therefore be deemed to be closely complementary products, not constituting elements of the same market. A market definition based solely on assessment of demand and supply side substitution between, for example, access to the mobile network and origination of calls on the mobile network, will lead to these services not being part of the same relevant market. That products are not fully adequate substitutes, that they are complementary services and that the services are rarely consumed separately, may indicate that the definition of the relevant product market should be performed by identifying the services that are normally sold and consumed together. 26. The Commission opens up for other conditions to justify that products are included in the same market, even though this is not indicated by the substitution assessments. In the Commission's original Recommendation, the market for access and call origination on public mobile communication networks also included services that are not substitutable. In the Explanatory Note from November 2007, the Commission states that in some cases end-users may prefer to purchase a bundled product instead of purchasing the products separately, and that the bundled product is thus the relevant product market: 27. Reduced transaction costs from purchasing products together, plus the convenience of being able to receive many services via the same handset and SIM card, have been cited as factors for arguing that the bundled product constitutes the relevant product market. 28. However, the Commission emphasises that the bundled product will still not constitute the relevant product market if a sufficient number of end-users will purchase the products separately in the event of a marginal, but significant and non-transitory, relative price increase for the bundled product. 29. After the relevant product market has been determined, the geographical market is defined. In accordance with the Guidelines, paragraph 57, the geographical market may be defined as the area in which the relevant product is offered on virtually equal and sufficiently homogeneous competitive terms. 30. However, the Guidelines, paragraph 60, point out that geographical markets within electronic communications have traditionally been defined on the basis of the relevant ▬ 12 Commission Explanatory Note ,13 November 2007, Chapter 3.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19591106_31_258_1_MODSMD_ARTICLE32
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.895
|
3600 haldensere får nå sjansen til å se filmen om Haldenreakto ren. filmen med det spennende eng elske navnet «The Secret of the Moon Mountain» Månefjellets hemmelighet. Den ble vist her for spesielt innbudte i forbindelse med Kp ningen av anlegget, men nå for teller kinosjef Trygve E n 3li at filmen blir vist på ordinære fore stillinger mandag og tirsdag. Først kjøres den i forbindelse med Filmavisa, som det i den anled ning blir to forestillinger av. Si den vises reaktorfolmen som for film til «Flommen» mandag og tirsdag. Det blir seks tr2mvi3nlii ger 1 alt, og av det følger altså at 3600 mennesker får anledning til å 36 filmen. En snekke-eier fra Fredrikstad bar saksøkt en Bkipsrs6sr i Haugesund med Krav om erstatning for tap av motor snekke etter kollisjon med trakte fartøyet «Tandur» av Haugesund 9. juli i fjor i X^K^ivsun6.
|
wikipedia_download_nbo_Storrådet_319789
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.959
|
Fil:Jun Ji Chu.jpg|thumb|right|Storrådets bygning i Den forbudte by i Beijing. '''Storrådet''' eller '''Junjichu''' (; mandsjuisk: 50px ''coohai nashūn i ba''; egentlig «Rådet for militære hemmeligheter») var et viktig politisk organ under Qing-dynastiet i Kina. Det ble etablert i 1733 av Yongzheng-keiseren. Rådet forestod opprinnelig militære anliggender, men fikk etterhvert rollen som keiserlig geheimråd og overgikk også Storsekretariatet i funksjon og betydning. Dette er grunnen til at det på ikke-kinesiske språk gjerne er blitt kalt ''Storrådet''. Til tropss for sin sentrale betydning i styringsverket var og forble Storrådet et uforment politisk byrå i et indre hoff, og medlemmene innehadde andre samtidige verv i Qing-regjeringen. Opprinnelig var de fleste av medlemmene mandsjuer, men etterhvert fikk flere og flere han-kinesere innpass. En av de første han-kinesiske mandariner som fikk plass i Storrådet var Zhang Tingyu. Storrådets kanselli ble huset i en beskjedent utseende bygning rett vest for porten til Den himmelske renhets palass i Den forbudte by. Under Qing-dynastiets første del var mye politisk makt samlet i ''Rådet for fyrster og høyere embedsmenn'' (議政王大臣會議). Det bestod av åtte keiserlige fyrster som samtidig var keiserlige rådgivere. Det var også med noen mandsjuiske embedsmenn. Dette rådet ble etablert i 1637, og fattet beslutninger i særlig viktige saker i den keiserlige regjering. Rådets beslutninger hadde presedens foran Det keiserlige kabinetts beslutninger. Under regler fastlagt av Nurhaci hadde dette rådet også myndighet til å avsette keiseren. I 1643 utvidet Shunzhi-keiseren rådets slik at også noen han-kinesiske embedsmann kom med, og mandatet ble utvidet til alle beslutninger som berørte staten. Men Rådets myndighet tapte seg etter at ''Det sørlige studiekammer'' ble opprettet, og det ble helt avskaffet i 1717. ''Det sørlige studiekammer'' (南書房, ; mandsjuisk: ''Julergi bithei boo'') ble opprettet i 1677, og innehadde deretter den høyeste besluttende myndighet. Navnet henspiller på institusjonens beliggenhet. Kangxi-keiseren hadde det bygd i sørvestre hjørne i Den himmelske renhets palass. Det besto helt til 1898. Medlemmer av Hanlinakademiet, utvalgt på grunnlag av litterære prestasjoner, ble postert til Studiekammeret slik at keiseren skulle ha lett tilgang til dem får råd og drøftelser. Når embedsmenn ble postert dit, het det at de hadde «tilgang til det sørlige studiekammer» (南書房行走). På grunn av sin nærhet til keiseren ble de meget innflytelsesrike. Etter at Storrådet ble etablert forble Det sørlige studiekammer en viktig institusjon, men da uten politisk beslutningsmakt og mer som en offisiell tankesmie. Embedsmenn anså utnevnelse til Det sørlige studiekammer som en ærefull anerkjennelse av deres litterære prestasjoner. På kinesisk benyttes fremdeles som uttrykk «tilgang til det sørlige studiekammer», og betyr i moderne språkbruk eat personen har betydelig innflytelse på regjeringsmedlemmer uten å benytte seg av de formelle kanaler. I 1729 lanserte Yongzheng-keiseren et militært felttog mot djungarene. Man ble bekymret for at Det keiserlige kabinetts møtested (utenfor for Den høyeste harmonis port) ikke garanterte sikkerheten av militære hemmeligheter godt nok. Derfor ble ''Junjichu'' etablert i Den forbudte bys indre hoffområde. Pålitelige medlemmer av kabinettstaben ble utpekt til å virke i de nye kontorene. Etter at djungarene var nedkjempet kom keiseren til at Rådet for militære hemmeligheter unngikk problemene knyttet til byråkratisk ineffektivitet. Dermed bøe rådet omgjort fra noe midlertidig til noe fast. Dette «Storrådet» fikk raskt mer myndighet enn både det tidligere ''Rådet for fyrster og høyere embedsmenn'' og ''Det sørlige studiekammer'', og ble keiserrikets viktigste politiske organ. I 1736 avskaffet den nylig innsatte Qianlong-keiseren Storrådet. Men allerede to år etter hadde han gjort seg den erfaring at dette ikke hadde vært så lurt, så Storrådet ble rekonstituert i 1738. Antall rådsmedlemmer varierte over tid, fra så få som tre til så mange som ti. Vanligvis var de imidlertid fem personer: to mandsjuer, to hankinesere og én prins av keiserens eget blod, som funderte som president. Den eldste av dem ble kalt hovedrådmann (''Lǐngbān jūnjī dàchén,'' 領班軍機大臣), men dette var ikke en offisiell tittel. *Beatrice S. Bartlett: ''Monarchs and Ministers: The Grand Council in Mid-Ch'ing China, 1723–1820. '' Berkeley, CA: University of California Press, 1991. *Ho, Alfred Kuo-liang Ho : «»The Grand Council in the Ch'ing Dynasty», i ''The Far Eastern Quarterly'' 11, no. 2 (1952): 167–82.
|
firdafolkeblad_null_null_19410801_36_57_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 1,941
|
da
|
0.428
|
• Til all e Dykk som kom meg ihug Øog sende meg kjære, gode helsingar til 70 årsdagen min sen der eg hermed mi hjartelege takk ! Tru meg. Det gjorde meg øye godt — ! Gud signe Dykk alle for «Blomane» D e gav medan eg lever —! Ludvik Horne.
|
maalfrid_7082db6a3bba6db3f6e57a8e08c8eedcca3a085e_401
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.652
|
Beregnet Beregnet årlig folketilvekst. Hele verden 4 450 4 837 5 246 6 122 8 206 1,7 1,6 1,6 1,5 1,0 I-land 1 137 1 174 1 210 1 277 1 396 0,6 0,6 0,6 0,5 0,3 U-land 3 313 3 663 4 036 4 845 6 809 2,0 1,9 1,9 1,8 1,1 Europa 485 492 499 512 524 0,3 0,3 0,3 0,3 0,0 Nord-Europa 82 82 83 84 84 0,2 0,1 0,1 0,1 -0,1 Vest-Europa 154 154 155 156 150 0,1 0,1 0,1 0,1 -0,2 Sør-Europa 140 143 146 152 159 0,4 0,5 0,5 0,4 0,1 Ost-Europa 109 112 115 120 131 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 Sovjetunionen 265 279 292 315 368 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 Afrika 479 555 645 872 1 617 2,9 3,0 3,0 3,0 1,9 Vest-Afrika 144 169 199 277 558 3,1 3,3 3,3 3,4 2,2 Ost-Afrika 143 166 196 272 537 3,1 3,2 3,3 3,3 2,1 Nord-Afrika 108 123 140 176 261 2,6 2,6 2,4 2,2 1,3 Sentral-Afrika 52 60 69 92 170 2,7 2,8 2,9 3,0 1,9 Sør-Afrika 33 37 42 54 91 2,5 2,6 2,6 2,5 1,6 Amerika 613 668 726 844 1 124 1,7 1,7 1,6 1,4 1,0 Nord-Amerika 252 264 275 297 345 0,9 0,9 0,8 0,7 0,5 Latin-Amerika 361 405 451 546 779 2,3 2,2 2,0 1,8 1,2 Tropisk Sør-Amerika 198 222 248 301 429 2,4 2,2 2,0 1,8 1,2 Mellom-Amerika . . . . 92 105 119 149 223 2,7 2,5 2,3 2,1 1,3 Temperert Sør-Amerika 42 46 49 55 70 1,5 1,4 1,3 1,2 0,7 Karibiske øyer 30 32 35 41 58 1,5 1,7 1,7 1,6 1,2 Asia 2 564 2 818 3 058 3 550 4 535 1,7 1,6 1,6 1,4 0,8 Ost-Asia 1 176 1 250 1 324 1 475 1 721 1,2 1,2 1,1 1,1 0,5 Kina 996 1 060 1 124 1 256 1 475 1,2 1,2 1,1 1,1 0,5 Japan 117 121 124 130 132 0,7 0,5 0,5 0,5 -0,1 Ost-Asia ellers 63 69 76 89 114 1,9 1,9 1,7 1,5 0,7 Sør-Asia 1 408 1 568 1 734 2 074 2 814 2,2 2,0 1,9 1,7 0,9 Sentrale Sør-Asia . . 949 1 056 1 165 1 387 1 855 2,1 2,0 1,8 1,7 0,9 Sørøst-Asia 361 400 439 520 688 2,1 1,9 1,8 1,6 0,9 Sørvest-Asia 98 113 130 168 271 2,8 2,8 2,6 2,5 1,6 Oceania 23 25 26 30 38 1,5 1,4 1,3 1,2 0,7 Se 1984.
|
wikipedia_download_nbo_Randers Amtsavis_291504
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.911
|
'''''Randers Amtsavis''''', grunnlagt 3. juli 1810, er en dansk regional dagsavis, som dekker Kronjylland - Randers, Mariagerfjord, Norddjurs, Syddjurs og Favrskov kommuner. Historisk har Randers Amtsavis vært en konservativ avis, men definerer seg i dag som en uavhengig borgerlig avis. I 1998 fusjonerte Randers Amtsavis og søsteravisen Dagbladet Djursland med Århus Stiftstidende, noe som avstedkom en rekke omlegginger av Randers Amtsavis, blant annet ny layout, som avisen fortsatt bruker. Layouten er forøvrig den samme som de andre stiftstidender (Nordjyske og Fyens) og JydskeVestkysten bruker. Dagbladet Djursland ble lagt ned 1. november 2001. Lokalstoffet fra Djursland ble fremover å finne i både Randers Amtsavis og Århus Stiftstidende. I forbindelse med fusjonen lanserte Randers Amtsavis i en søndagsutgave. Den opphørte imidlertid allerede i 2002 og dekning av det nordligste av avisens område ble dessuten avsluttet , noe som førte til at lokalredaksjonene i Hadsund og Hobro ble nedlagt. Områdene dekkes nå bare av Nordjyske Stiftstidende. I 2002 ble dessuten ukeavisen ''Randers Posten'' nedlagt, og Randers Amtsavis' onsdagsutgave distribueres til de fleste husstander i avisens dekningsområde. Randers Amtsavis kommer ifølge Dansk Oplagskontrol ut i 12 532 eksemplarer (1. kvartal 2006), mens onsdagsutgaven kommer ut i 46.058 eksemplarer.
|
maalfrid_0796028c5606a0fc4867aa0799de7d4c0faf8474_44
|
maalfrid_npe
| 2,021
|
no
|
0.658
|
Størrelsen på den totale utbetalingssummen varierer fra år til år. Dette skyldes blant annet hva slags skader sakene gjelder, de økonomiske konsekvensene skadene har fått i hver enkelt sak og hvor mange saker det er gjort utbetalinger i. Et år med flere store utbetalinger, for eksempel fødselsskader, vil ende med en høyere totalsum enn et år med færre saker av denne typen. Tilgangen på saksbehandlerressurser spiller også inn. En andel på 54 prosent av erstatningsutbetalingene i den aktuelle perioden gjelder Helse Sør-Øst, mens 20 prosent er knyttet til Helse Vest. Helse Nord representerer en andel på 13 prosent, og Helse Midt-Norge tolv prosent.
|
firdafolkeblad_null_null_19770331_72_26_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.746
|
Lydia Terøv er død. Ho var ei av dei eldste her på staden. Den 6. april ville ho ha fylt 92 år. Lydia var ei velkjend kvinne her, eit dugande arbeidsmenneske som særleg var ettertrakta som kokke, anten det no var i bryllaup eller andre lag og tilskipingar, forutan at ho var til stor hjelp kringom i mange heimar. Og der ho kom, vart det alltid triveleg, — ho hadde eit slikt strålande humør. Slik vil dei fleste hugse henne. — No hadde ho i mange år vore på Flora gamle heim, og alderen sette nok ettei kvart sine merke på Lydia også Ho vart gravlagd frå Florøkyrkja tysdag.
|
wikipedia_download_nbo_Idrettsklubben Start i 1967_279840
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.982
|
Sven Otto Birkeland debuterte på 3. september mot . Han ble med dette første sørlending på A-landslaget, selv om landsdelen tidligere hadde vært representert på U- og B-landslag. Frivold 2, ? ''Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 1967''
|
maalfrid_f06724b4f4baaf642a80d9a843f1a8dde60e625b_30
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
zh
|
0.175
|
n"_<Q ?
|
wikipedia_download_nbo_Akademik Lomonosov_487944
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.947
|
'''''Akademik Lomonosov''''' () er et flytende atomkraftverk oppkalt etter den russiske akademikeren Mikhail Lomonosov. * Kjølen på ''Akademik Lomonosov'' ble strekt 15. April 2007. Byggingen startet på Sevmash skipsverft i Severodvinsk, og kostet 6 milliarder rubler ($232 millioner US dollar). * August 2008: Skroget ble overført til St. * 28. april 2018: Atomkraftverket ble slept fra St. Petersburg langs norskekysten til Atomflots base i Murmansk. * 19. mai 2018: Vellykket ankomst Murmansk#17Плавучая атомная электростанция#cite%20note-18|18. * 24. juli 2018: Kjernefysisk brensel ble innført i kraftverket. * 24. april 2019: Reaktor 1 på kraftverket ble startet. . * 24. august 2019: Kraftverket starter slepet til Pevek, på Tsjukotka-halvøya øst i Russland fra Murmansk. * 30. juni 2020: Atomkraftverket ble tilknyttet det elektriske forsyningsnettet i Pevekdistriktet og er hovedkilden til strøm i området.
|
maalfrid_6763bf251b9e55174fc847539b4b7a0d2a240328_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.783
|
Med avdekking av hva massedeponier og forurensede masser på land og i sjø skjulte av miljøgifter fra hundre års industrivirksomhet, har Arendal kommune ryddet opp i avfallsdeponier og forurenset sjøbunn. Dette har vært et svært omfattende miljøtiltak som sikrer at forurenset masse ikke lekker giftstoffer som medfører helserisiko knyttet til ferdsel, opphold og bruk av områdene, samt sikrer at områdene ikke påvirker eksisterende artsmangfold negativt. Tiltakene var nødvendige for å bygge ut Arendal Havn og legge til rette for ny næringsvirksomhet på det gamle industristedet Eydehavn i Arendal kommune. I dag er ny havn etablert, og nye industrivirksomheter etableres i området. Miljøstatus for arealer på land og sjø er i samsvar med vedtatte miljømål for Arendal kommune: Bunnsedimenter i Arendalsområdet skal ikke være til hinder for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv, fritidsfiske og -fangst, yrkesfiske og havnedrift.
|
maalfrid_b73a8bb70786b8f3dfc86510bff16328abbdeee5_13
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
nn
|
0.628
|
Uklar rolle- og ansvarsdeling Mangla samordning, rutinar og system, særleg knytt til desse områda:
|
maalfrid_93e7fc3d2c9fe0f812a582664c010ff2754319ab_1
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Det var kommet et par forslag til endringer som er lagt inn et nytt referatutkast: I sak 28/14 er det presisert at utvalget tok stilling bytte av «sentral FoU- koordinator» med «ØFAS», og at en vil diskutere evt. endringer i rutinene på dagens møte. I sak 31/14 er «FoU-koordinatorforum» erstattet med «FoU- koordinator-/FoU-lederforum». H-indeksen er altså en parameter/måltall som egner seg til å måle kvantiteten av kvalitets-publiseringer. En H-indeks på X betyr at man har minst X publikasjoner som er sitert minst X ganger hver. Det er stor forskjell mellom fagområdene på hvor «korrekt» bilde en slik H- indeks gir. Biblioteket har gjort noen undersøkelser slik at FoU-utvalget kan vurdere om denne indeksen er nyttig å ha som måltall. Ketil Isaksen fra biblioteket orienterte om undersøkelsen. Ut fra presentasjonen og diskusjonen konkluderte en med at tiden ikke er inne for å ha H-indeksen som måltall, men Biblioteket tar sikte på å holde FoU- utvalget årlig (på våren) orientert om oversikter som viser hvordan H-indeksen utvikler seg, totalt for HiØ, avdelingsvis, og for relevante fagområder. Det foretas en vurdering om å ha H-indeksen som måltall om 2-3 år. Noen avdelinger bruker tittelen FoU-leder, mens andre bruker FoU-koordinator på sine representanter i FoU-utvalget. Muligens har dette sammenheng med at rollen/funksjonen har litt forskjellig innhold i avdelingene. Iht. til vedtak i høgskolestyret skal alle avdelinger bruke betegnelsen FoU-leder på den rollen/funksjonen som har vært ivaretatt av den lokal FoU- koordinatoren. Det ble diskutert om FoU-lederrollen burde gjøres om til en stilling à la studieleder, der en bl.a. får en høyere lønnsplassering så lenge en innehar stillingen. Denne problemstillingen må løftes til ledelsen ved HiØ, via dekaner og «ledermøtet». Sentral FoU-koordinator sørger for at betegnelsen (lokal) FoU- koordinator erstattes av FoU-leder i alle relevante sammenhenger/dokumenter.
|
altaposten_null_null_20080903_40_204_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.762
|
- Handlingsplanen går ut på å hjelpe mødrene, slik at de har råd til å holde barna sine trygge, sier trekløveret, og forklarer at fattig dom gir et notorisk problem med menneskehandel, der særlig jen tene er utsatt. -1 slike mannsdominerte land er utdannelse grunnlaget for å bryte sirkelen og sørge for at også kvin nene får verdsettelse. Det handler om hjelp til selvhjelp, tilføyer de tre, som i anledning innsamlingen har bestilt vester. - Folk er alltid hyggelige mot oss, og givergleden er stor, seiv om vi ser at bankkort overtar mer og mer. Vi får ofte høre at vi burde hatt med oss kortterminal, sier ildsjelene. Maks ti prosent I fjor sarnlet de inn 30.000 kroner, noe som var en drøy firedobling av første årets resultat på 7.000. Ulovlig motorferd sel på Auskarnes En leser har merket seg tra fikk av biler og til dels cam pingvogner utover på Auskarnes, og ser helst at denne aktiviteten opphører av seg seiv. Vedkommende viser til at motorisert ferdsel ikke er tillått i det aktuelle området, og at det for øvrig ligger innunder landskaps vern. gjelder fiske eller bålkos i fjæra, bør derfor foregå så skånsomt som mulig, opp fordres det.
|
maalfrid_b70f0ab856619c6b76e0c795bcc53fd3254a97c6_52
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
en
|
0.863
|
(v) a coronary angiogram if indicated; (2) Regular cardiological evaluations should be carried out. ANTICOAGULATION Applicants taking anticoagulant medication which requires monitoring with INR testing, should measure their INR on a 'near patient' testing system within 12 hours prior to flight and the privileges of the applicable licence(s) should only be exercised if the INR is within the target range. The INR result should be recorded and the results should be reviewed at each aero-medical assessment. MITRAL VALVE DISEASE (a) Minor regurgitation should have evidence of no thickened leaflets or flail chordae and left atrial internal diameter of less than or equal to 4.0 cm. (b) The following may indicate severe regurgitation: (1) LV internal diameter (diastole) > 6.0 cm; or (2) LV internal diameter (systole) > 4.1 cm; or (3) Left atrial internal diameter > 4.5 cm. (c) Doppler indices, such as width of jet, backwards extension and whether there is flow reversal in the pulmonary veins may be helpful in assessing severity of regurgitation. VENTRICULAR PRE-EXCITATION Asymptomatic applicants with pre-excitation may be assessed as fit if they meet the following criteria: (a) no inducible re-entry tachycardia; (b) refractory period > 300 ms; (c) no induced atrial fibrillation; (d) no evidence of multiple accessory pathways. (a) Examination (1) A spirometric examination should be performed on clinical indication. Applicants with a forced expiratory volume in the first one second (FEV1)/forced vital capacity(FVC)ratio of less than 70 % should be evaluated by a specialist in respiratory disease. (2) Posterior/anterior chest radiography may be required if clinically or epidemiologically indicated. (b) Chronic obstructive pulmonary disease Applicants with only minor impairment of pulmonary function may be assessed as fit.
|
maalfrid_c22396e70544058ff911047e8295148fc9293e03_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.262
|
1 Det 2. konsultasjonsmøtet ....................................................................................... 3 2 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og KS' forventninger til kommuneopplegget for 2013 ......................................................................................... 4 2.1 TBUs situasjonsforståelse ................................................................................. 4 2.2 Innspill fra KS til det økonomiske opplegget for 2013 .................................... 5 3 Innspill fra KS om kvalitet i kommunal tjenesteyting ............................................ 6 4 Kommunesektorens oppgaver og tjenester ............................................................. 8 4.1 Helse- og omsorgsdepartementet ...................................................................... 8 4.2 Kunnskapsdepartementet ................................................................................ 11 4.3 Arbeidsdepartementet ..................................................................................... 13 4.4 Kommunal- og regionaldepartementet ........................................................... 15 4.5 Olje- og energidepartementet ......................................................................... 17 5 Kostnadsberegninger ............................................................................................. 18 5.1 Kunnskapsdepartementet ................................................................................ 18 6 Evaluering av bilateral møterekke ......................................................................... 19 7 Orienteringssaker .................................................................................................. 20 7.1 Helse- og omsorgsdepartementet .................................................................... 20 7.2 Kommunal- og regionaldepartementet ........................................................... 22 7.3 Arbeidsdepartementet ......................................................................................... 24 7.4 Kulturdepartementet .......................................................................................
|
maalfrid_bc4bfc5f52da7cfbcd24a3100829e8735d206a67_2
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Fra desember 2018 til mai 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet en spørreundersøkelse blant fastleger om deres vurdering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). I denne institusjonsrapporten gjengis resultater for Psykiatrisk klinikk Førde og Florø i 2018. Resultatene fra denne undersøkelsen vises også i en annen rapport, hovedrapporten. Hovedrapporten legger mest vekt på resultater for landet samlet og har en kort beskrivelse av metoden i undersøkelsen. I hovedrapporten presenteres resultater som indikatorskårer for 2018 for alle DPS, helseforetak og regionale helseforetak og landet samlet, samt utvikling over tid for landet samlet. Prosjektgruppen i Folkehelseinstituttet har bestått av:
|
maalfrid_cb9c77f14275f15c4edde8a7bc5b9734481717cd_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.821
|
Side På anleggsareal bør det ikke sås til med fremmede frø. Der torv tas bort bør den lagres i anleggstida for å legges tilbake som øverste sjikt etter ferdigstillelse. Det kan også legges på ferskt kuttet utvokst gras og vegetasjon fra tilgrensende områder for at det skal gro raskere igjen. Ved anleggsarbeid ved våtmark bør en unngå å sette igjen kj ørespor på våtmark. For alle vassdragene med fossekall er minstevannføring et viktig avbøtende tiltak. Fossekallen som er Norges nasjonalfugl er også en del av naturopplevelsen i et vassdrag. Generelt Fylkesmannsembetet har en rekke ansvarsområder som bl.a. omfatter natur- og miljøvem, landbruk, reindrift og samfunnssikkerhet. Alle disse ansvarsområdene omfattes av Fylkesmannens helhetlige beslutning i uttalelsen. Samfunnssikkerhet Vi har på bakgrunn av søknadene vurdert småkraft og mulig magasinering for større kraftaktører og eventuelle interessekonflikter sett i forhold til stabil vinterleveranse der de kritiske samfunnsfaktorene har størst verdi på tjenesteleveranse og tjenesteproduksjon på kommunalt og regionalt nivå. Fortsatt er det slik at Troms fylke har underskudd på kraft i vinterhalvåret ved en eventuell stopp i leveranse av ulike årsaker. Noen objekter har gjennom faste avtaler med bransjen krav til leveranse selv når en hendelse oppstår, dette medfører ofte et underskudd av kraft som rammer deler av Troms samfunnet. Målet må være at dette forholdet elimineres til et minimum i fremtiden. Avdeling for Plan og samfunnssikkerhet har vært i dialog med Troms Kraft og det eksisterer ingen interessekonflikter i dette området for utvikling av 7 småkraftverk i de tre kommunene. På plansiden vil vi gjøre oppmerksom på at all aktivitet i områder med mulig skredfare i aktsomhetskart, samt inngripen med anleggsveier og rørgater så kan dette øke faren for jordskred (flom i sidevassdrag). Ved fjeming av skog kan dette endre utløsningsområder for snø- og steinskred. Klimaendringer medfører gjerne kraftigere og hyppigere nedbørsmengder slik Lyngen og Balsfjord opplevde høsten 2014, dette må en ta høyde for i gjennomføringen ved en eventuell godkjennelse. Aktivitetene i anleggsfasen og driftsfasen inå forankres i en ROS analyse gjennom sivilbeskyttelsesloven §14 og etter plan og bygningsloven § 4-3 for hvert av anleggene. Analysene sendes til respektive konimuner og objekt eier(e) før oppstart av aktiviteten.
|
digibok_2009102300008
|
books
| 1,997
|
no
|
0.858
|
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1996 en postal spørreundersøkelse om barns helse og velferd. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag for Statens institutt for folkehelse blant foresatte til et utvalg på 3000 barn i alderen 2-17 år. Undersøkelsen var en del av et nordisk samarbeidsprosjekt: «En studie om barns och ungdomars halsa och vålbefinnande i de nordiska lånderna». Samme type undersøkelse ble også gjennomført ti år tidligere. Formålet med undersøkelsen nå var å få et helhetsbilde av barns helse og velferd i de nordiske land i 1996 sammenliknet med ti år tidligere. Feltarbeidet ble gjennomført mellom april og august 1996. Spørreskjema ble første gang sendt ut 1 . april. Alle som var trukket ut til undersøkelsen fikk så et påminnings/takkebrev som ble sendt ut 3. mai. Den 27. juni ble det sendt ut et purrebrev med nytt spørreskjema til 1235 personer som det ikke var mottart svar fra. Det kom skjema i retur gjennom hele sommeren, og siste innkomne skjema ble registrert 16. september. Spørreskjemaene ble sendt til Nordiska hålsovårdshogskolan i Goteborg for optisk lesing. Statistisk sentralbyrå har derfor ikke tilgjengelige datafiler fra undersøkelsen. I alt ble det trukket ut 3000 personer i alderen 2-17 år (alder pr. 1 .4.96). Utvalget av personer ble trukket som et systematisk, tilfeldig utvalg på landsbasis som er stratifisert på geografi og alder. Sendingene ble adressert til barnets foresatte og skjemaet skulle fylles ut av foresatte eller andre voksne som kjente barnet godt. Fordi resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen, men tabell 1 viser størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Tabell 1: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Innsamlingsfeil kan komme av at respondenten avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. Av de 3000 personene som var trukket ut til å delta i undersøkelsen, var 2 døde eller flyttet til utlandet. Disse tilhører derfor ikke målpopulasjonen og er utelatt. Bruttoutvalget utgjør dermed 2998 personer. Av disse fikk vi svar fra 1936 personer, noe som tilsvarer en svarprosent på 64,6. Frafallet utgjør dermed 1062 personer eller 35,4 prosent. 4 av svarskjemaene kom imidlertid inn etter at innsjekkingen var avsluttet ved Statistisk sentralbyrå. Frafallsanalysen er derfor basert på 1932 gyldige skjema og 1066 frafall. Av det totale frafallet på 1066 personer var det 936 personer, eller 88 prosent som vi ikke hørte noe fra. Denne gruppen omfatter alle typer frafallsårsaker, både nekting, sykdom og at intervjupersonene ikke er truffet på oppgitt adresse. Hoveddelen av disse 936 må likevel regnes å være nektere. Det kom inn 107 skjema med opplysninger om at IO ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Dette utgjør 10 prosent av frafallet. I tillegg kom det inn 14 blanke spørreskjema og vi fikk melding fra postverket om 9 personer som hadde flyttet til ukjent adresse. Frafall oppstår når det mangler verdier på en eller flere observasjonsvariable i en undersøkelse. Dersom en mangler alle opplysninger om en respondent, kan vi snakke om objektfrafall. I tillegg vil det som regel være et visst frafall på enkeltspørsmål blant de respondentene som har deltatt i undersøkelsen. Dette omtaler vi som partielt frafall. Omfanget av partielt frafall regnes å være høyere ved postale selvadministrerte undersøkelser enn ved intervjuundersøkelser. Denne analysen vil avgrenses til å behandle objektfrafall - altså frafall av personer som ikke deltar i undersøkelsen. Frafall i utvalgsundersøkelser kan utgjøre et problem på flere måter. For det første er det et problem at frafall fører til økt utvalgsvarians. Som vist i avsnittet over, vil usikkerheten på estimatene basert på en utvalgsundersøkelse øke når utvalgsstørrelsen blir mindre. Jo større frafall man far, jo lavere blir nettoutvalget, og usikkerheten vil øke. I tillegg er det et problem at at frafallet kan føre til utvalgsskjevhet. Utvalgsskjevhet oppstår dersom frafallet gjør at fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant dem som ble forsøkt intervjuet (bruttoutvalget). I analyser velger man i utgangspunktet som regel å se bort fra frafallet, og basere resultater og estimater på de dataene en har fatt inn. Dersom personene i frafallet er omtrent like som dem som har svart med hensyn på det fenomenet man undersøker, er ikke dette noe stort problem. Hvis det derimot er stor forskjell på disse to gruppene, vil en få dårligere estimater dersom frafallet ignoreres. Hovedformålet med denne frafallsanalysen er å undersøke om frafallet har ført til slike utvalgsskjevheter. Utsagn om utvalgsskjevhet kan ikke utformes generelt, men må knyttes til bestemte kjennemerker. Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttouvalget for ett eller flere kjennemerker ikke noen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. I denne analysen vil vi undersøke om det har oppstått utvalgsskjevheter i forhold til en del sentrale kjennetegn. Vi kan gruppere disse kjennetegnene i tre hovedgrupper: Kjennetegn ved barnet, kjennetegn ved barnets foreldre og kjennetegn ved barnets familie. Opplysningene om barnet vil bare i liten utstrekning ha direkte betydning for svartilbøyeligheten, da det er barnets foresatte som i hovedsak bestemmer om skjemaet skal fylles ut eller ikke. Likevel vil kjennetegn ved barnet kunne ha indirekte betydning for foresattes tilbøyelighet til å svare. Foreldres tid til og interesse for å besvare slike spørreskjema kan tenkes å henge sammen med barnas alder. Samtidig kan opplysninger om barnas fødeland si noe om særtrekk ved barn som har utenlandsk bakgrunn. Om barna er bosatt i tettbygde eller spredtbygde strøk, vil dessuten være et kjennetegn som også gjelder for barnas foresatte. Tabell 2 viser svarprosent samt fordeling i bruttoutvalget, nettoutvalget og frafallet etter kjønn. Det var en viss overvekt av gutter i bruttoutvalget, og denne overvekten finner vi også igjen i nettoutvalget. Svarprosenten var i praksis like stor blant gutters og jenters foresatte. Frafallet har med andre ord ikke ført til noen skjevheter med hensyn til barnets kjønn. Tabell 2: Bruttoutvalg, netto utvalg, frafall og svarprosent, etter kjønn. Når vi deler inn utvalget i tre aldersgrupper, ser vi at det er en viss sammenheng mellom svartilbøyelighet og barnets alder (tabell 3). En noe høyere svarprosent blant foreldre med barn i alderen 0-6 år, har ført til at denne gruppa er overrepresentert med 1,5 prosentpoeng i nettoutvalget i forhold til i bruttoutvalget. Aldersgruppa 7-11 år er overrepresentert med 0,3 prosentpoeng mens aldersgruppa 12-17 år er underrepresentert med 1,8 prosentpoeng. Dette mønsteret kan være en mulig effekt av at undersøkelsens tema appellerer sterkest til småbarnsforeldre. Tabell 3: Bruttoutvalg, netto utvalg, frafall og svarprosent, etter alder. Tradisjonelt er det vanskeligst å rekruttere personer bosatt i urbane strøk til å delta i undersøkelser. Tabell 4 viser at det i denne undersøkelsen var like stor oppslutning i tettbygde strøk som i spredtbygde. Andelen bosatt i tettbygde strøk utgjør dermed 73 prosent i både bruttoutvalget, nettoutvalget og frafallet. Tabell 4: Bruttoutvalg, netto utvalg, frafall og svarprosent, etter bosettingstetthet. Det er en sammenheng mellom barnets fødeland og foreldrenes deltakelse i undersøkelsen. Svarprosenten blant foreldre til barn født utenfor Norge er bare på 48,4 prosent. Det har dermed oppstått en viss skjevhet mellom brutto- og nettoutvalget med hensyn til fødeland. Barns fødeland henger sammen med foreldres landbakgrunn, og det er trolig denne effekten som kommer til syne her. Foreldre med utenlandsk opprinnelse kan ha større praktiske vanskeligheter med å fylle ut et norsk spørreskjema, noe vi kommer nærmere tilbake til. Tabell 5: Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter fødeland. Det er foresatte, som regel mor, far eller begge foreldrene som har hatt ansvaret for utfyllingen av spørreskjemaet. Sammenhengen mellom kjennetegn ved foresatte og svarprosent kan derfor sies å være mer direkte enn for kjennetegn ved barnet. Barnets mor har som oftest daglige omsorgsoppgaver for barnet, og det er grunn til å anta at spørreskjemaene i stor grad er fyllt ut av mødrene. I tillegg til dette, gjør praktiske årsaker med hensyn til muligheter for påkobling av registeropplysninger, at vi i hovedsak vurderer frafallet i forhold til kjennetegn ved mor. Dessuten er det ofte slik at mor og far har en del felles kjennetegn, for eksempel med hensyn til bosted, alder og utdanning. Opplysninger om barnets foresatte er hentet fra Statistisk sentralbyrås Inntektsregister 1 ved hjelp av familienummer. Da familienummer er knytta til bostedsadresse, betyr dette at en ikke har koblet til opplysninger om foreldre som barna ikke bor sammen med. Ved å bruke familienummer oppnår en ganske god dekning av barnas mor, men noe større mangler vedrørende opplysninger om barnets far, selv om far bor sammen med barnet. Dersom barnets mor er gift, vil både mor, (ste-)far og barn ha fars fødselsnummer som familienummer, og vi har dermed opplysninger om både mor og far. I de tilfeller hvor barnets mor er ugift, har mor og barn felles familienummer (dersom barnet bor sammen med mor), så vi får tak i opplysninger om mor. Barnets far har derimot eget familienummer, og vi kan ikke knytte opplysninger om far til barnet. For alle foreldrepar som er samboere, vil vi i hovedregel bare ha opplysninger om barnets mor. Fra det opprinnelige bruttoutvalget på 3000 barn, er det 89 barn hvor vi mangler registeropplysninger om barnets mor. 83 1 barn mangler opplysninger om far, mens 32 barn har verken mor eller far i følge registeret. I tillegg til disse manglene som skyldes registrenes muligheter for kobling, er det også en del tilfeller av manglende verdier for de aktuelle opplysningene vi henter ut. Tabellene er beregnet for den delen av bruttoutvalget hvor vi har gyldige opplysninger i hvert enkelt tilfelle. Alder er vanligvis negativt korrelert med deltakelse i spørreundersøkelser. Denne sammenhengen er imidlertid sterkest hvis utvalget har et vidt aldersspenn som også omfatter personer over 67 år. Særlig er eldre kvinner vanskelig å rekruttere til undersøkelser. I denne undersøkelsen er eldste mor 60 år, og en kan dermed forvente at alder ikke vil slå så sterkt ut på deltakelsen. Tabell 6 viser at svarprosenten var lavest blant barn med de yngste mødrene (57,1). Oppslutningen var høyest med 69 prosent i aldersgruppa 30-34 år. Mødre i alderen 35-39 år ligger også noe over gjennomsnittet i svarprosent, mens de eldste ligger noe lavere enn gjennomsnittet. Disse variasjonene i svarprosent har ført til en underrepresentasjon på 1,7 prosentpoeng av barn med mødre i alderen 18-29 år. Barn med mødre i alderen 30-34 år er tilsvarende overrepresentert med 1 ,6 prosentpoeng. De to eldste aldersgruppene har avvik mellom brutto- og nettoutvalget på under 1 prosentpoeng. Tabell 6: Bruttourv alg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter mors alder. Mors sivilstatus kan tenkes å være en relevant variabel for å forklare variasjoner i svarprosent. Vi ser også at barn av gifte mødre har en svarprosent på 67,9 som er langt høyere enn både ugifte og førgifte mødre. overrepresentert med 3,5 prosentpoeng. Det vi ikke far vite ut fra denne tabellen, er i hvilken grad enslige mødre har en lavere svarprosent enn andre. Både gruppen av ugifte og av enker/skilte/separerte inneholder samboende mødre. Tabell 7: Brattoutvalg, nettoutv alg, frafall og svarprosent, etter mors sivilstatus. Som vi så i avsnitt 4.1.4 var oppslutningen om undersøkelsen lavere blant barn født i utlandet enn blant barn født i Norge. Opplysninger om mors fødeland vil mer direkte fange opp eventuelle effekter av landbakgrunn. Mens svarprosenten var på 65,9 prosent blant barn med norskfødt mor, var den bare på 50,7 prosent blant barn med utenlandskfødt mor. Det har dermed oppstått en underrepresentasjon på 1,6 prosentpoeng av sistnevnte gruppe. Forklaringer kan ligge dels i rene språklige barrierer, men også i ulik grad av integrering i det norske samfunnet som kan påvirke undersøkelsens appell. Tabell S: Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter mors fødeland. Utdanningsnivå er tradisjonelt positivt korrelert med svarprosent i spørreundersøkelser. Dette mønsteret ser vi også i denne undersøkelsen. Det er bare oppnådd svar fra under halvparten av barna med mødre med grunnskoleutdanning. I motsatt ende av skalaen er det en svarprosent på 79,5 blant barn med mødre med utdanning fra universitet og høgskole. Mødre med videregående skole kommer i en mellomposisjon med en svarprosent noe under gjennomsnittet. Ulikhetene i svarprosent har som vi ser, ført til skjevheter mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder mors utdanning. Mødre med utdanning på grunnskolenivå er underrepresentert i nettoutvalget med 3,2 prosentpoeng, mens mødre med universitets- eller høgskoleutdanning er overrepresentert med hele 5,7 prosentpoeng. Tabell 9: Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter mors utdanning. Det samme mønsteret som for mors utdanning, ser vi også når det gjelder fars utdanning, om enn i noe svakere grad. Her mangler vi i hovedsak opplysninger om utdanning for alle ugifte fedre. Likevel ser vi at svarprosenten korrelerer positivt med fars utdanningsnivå. Skjevhetene har ført til en underrepresentasjon av barn med fedre med utdanning på grunnskolenivå på 1,9 prosentpoeng. Samtidig er barn av fedre med universitets- eller høgskoleutdanning overrepresentert med 3,7 prosentpoeng. Tabell 10: Brutto utvalg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter fars utdanning. I tillegg til de individuelle kjennetegnene ved barnets foresatte, vil vi vurdere frafallet i forhold til familiens samlete inntektsnivå. Disse opplysningene er på samme måte som resten av familieopplysningene koblet på ved hjelp av familienummer. Når det gjelder samlet familieinntekt, far dette den åpenbare svakhet at foreldrepar som er ugifte bare far påkoblet inntektsopplysninger om en av partene - i hovedsak mor. Det betyr at inntektsopplysningene her korrelerer så sterkt med sivilstatus, at en ikke kan bruke inntektsmålene direkte i vurderingen av frafall. For å kontrollere for effekten av sivilstatus, har vi derfor utelatt alle barn som har ugifte foreldre. Den gruppa vi sitter igjen med har dermed inntektsopplysninger fra både mor og far, og vi kan da se om oppslutning om undersøkelsen henger sammen med ulike inntektsnivå. En kunne tenke seg tilsvarende tabeller for ugifte og førgifte foreldre, men problemet her er at disse gruppene inneholder både eneforsørgere og samboende foreldre. Samlet inntekt inkluderer alle lønns-, nærings- og kapitalinntekter samt sosialhjelp og overføringer fra barnetrygden. Tabell 1 1 viser en klar, positiv sammenheng mellom inntektsnivå og deltakelse i undersøkelsen. Svarprosenten varierer fra 42,4 prosent i gruppa med familieinntekter på under 200.000,- til 72,7 prosent i gruppa med inntekter på 500.000,--eller mer. Nettoutvalget er dermed noe underrepresentert av familier med inntekter under 400.000,- og overrepresentert av familier med inntekter på 400.000,- eller mer. Tabell 11: Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og svarprosent, etter familiens samlete inntekt. Disponibel inntekt er lik samlet inntekt fratrukket faktisk betalt skatt. Dette inntektsmålet får ikke så sterke utslag i svarprosent og utvalgsskjevheter. Men det er fortsatt en klar, positiv sammenheng mellom inntektsnivå og svarprosent. Her er inntektsnivået naturlig nok noe lavere, og skillet mellom grupper som er henholdsvis under- og overrepresentert går nå på kr 300.000,- i disponibel inntekt for de inntektskategoriene vi har valgt å bruke. Tabell 12: Brutto utvalg, netto utvalg, frafall og svarprosent, etter familiens disponible inntekt. Vi har nå vurdert hvorvidt frafallet i undersøkelsen har ført til utvalgsskjevhet i forhold til en del sentrale kjennemerker. Når det gjelder kjennetegn ved barnet, fant vi ingen skjevheter for kjønn og bosettingstetthet, men en viss skjevhet for alder og fødeland. Kjennetegn ved barnets foresatte vurderes åha mer direkte betydning for svartilbøyelighet enn kjennetegn ved barnet selv. Analysene viste en viss utvalgsskjevhet for mors alder og sivilstatus og noe skjevhet i forhold til mors fødeland. Mors utdanning var den variabelen hvor frafallet hadde skapt størst utvalgsskjevheter, og barn av mødre med universitets- eller høgskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget med 5,7 prosent. Det var også en viss skjevhet i forhold til fars utdanning, også her i favør av foreldre med høyere utdanning. Inntektsmålene viste en viss overrepresentasjon av personer med høye familieinntekter. Analysene har altså vist at frafallet har ført til visse skjevheter mellom brutto- og nettoutvalget for enkelte av kjennemerkene vi har kontrollert for. De neste spørsmålene er da hvorvidt en skal gjøre noe for å korrigere for disse skjevhetene, hvordan en eventuelt kan gjøre det og om korreksjonene får noen effekt på resultatene fra undersøkelsen. Det vi har sett er at de som har deltatt i undersøkelsen, på visse kjennmerker skiller seg fra dem som ikke har deltatt. Det kan derfor innebære problemer å trekke slutninger om hele gruppa som undersøkelsen omfatter (populasjonen) på grunnlag av svarene fra de personene som faktisk har deltatt. Men dette er et problem bare dersom nettoutvalget skiller seg fra frafallet også på de analysevariablene som inngår i undersøkelsen. Når vi her har funnet skjevheter i forhold til sentrale bakgrunnskjennetegn, kan en vurdere å vekte resultatene på analysevariabler som korrelerer sterkt med disse bakgrunnskjennetegnene. En vil da søke å oppnå mer korrekte estimat for hele populasjonen. Vekter kan konstrueres med grunnlag i svarfordelingene i brutto- og nettoutvalget. Tabell 13 viser et eksempel på hvordan en kan lage vekter for å korrigere for skjevheter i forhold til mors utdanning. Målsetningen er å fa de 182 mødrene med grunnskoleutdanning i nettoutvalget til å utgjøre 13,1 prosent, på samme måte som de 368 personene i samme gruppe gjør det i bruttoutvalget. (Tilsvarende korreksjoner gjøres innenfor hver av de andre utdanningsgruppene.) Først kan en beregne hvor mange personer med grunnskoleutdanning det burde ha vært i nettoutvalget. 13,1 prosent av 1 844 personer er 241,2 personer. Deretter ser en hvor mye de 1 82 mødrene med grunnskoleutdanning må ganges opp med for at de skal utgjøre dette antallet på 241,2. Da sitter vi igjen med en vekt på 1,3255. Vi ser altså at barn av mødre med grunnskoleutdanning med disse vektene vil telle som vel 1,3 i analysene, barn av mødre med videregående utdanning vil bare svakt bli vektet noe opp, mens barn av mødre med utdanning på universitets- eller høgskolenivå hver vil telle bare som 0,82 personer. I dette tilfellet ser vi at det mangler opplysninger om mors utdanning for en del av utvalget. I slike tilfeller bør en gi en vekt lik 1 for alle barn som mangler opplysninger på vektevariabelen. Dette vil gjelde relativt mange enheter, særlig på vektevariable som inkluderer opplysninger om far. Effekten av vektingen blir dermed mindre, men samtidig vet en ikke hvor store utvalgsskjevhetene hadde vært dersom en hadde hatt opplysninger for alle enheter. Når det gjelder inntektsopplysningene som er koblet på til dette formålet, bør de bare brukes for barn med gifte foreldre, mens resten av utvalget bør få vekter lik 1 . Ofte kan det være ønskelig å bygge opp vekter som korrigerer for skjevheter på flere kjennemerker samtidig. Da kan en først lage vekter for hver enkelt variabel som vist over. Deretter kan man for hver undergruppe i utvalget som blir dannet ved kryssing av to variabler, gange de to vektene med hverandre. Hensikten med vekting av analysene må være å korrigere for skjevheter på kjente kjennemerker, slik at man oppnår mer korrekte estimat på populasjonens sanne verdier. Ved å sammenlikne analyser med og uten vekting, ser man hvorvidt korreksjonene fører til andre resultat enn man ville fått uten vekting. Da Statistisk sentralbyrå ikke har datamaterialet fra denne undersøkelsen tilgjengelig, kan vi ikke vise noen eksempler på dette. Erfaring fra andre undersøkelser, viser imidlertid ofte at vekting med grunnlag i utvalgsskjevheter av den størrelse som vi har her, bare fører til små eller ingen endringer i resultatene. Det er relativt sjelden at korreksjonene fører til utsagnskraftige endringer i resultatene som er større enn den tilfeldige usikkerheten som er knytta til utvalgsvariansen. Det ligger dessuten forutsetninger bak vekting som er viktig å være bevisst ved bruk av vekter. Vekting gjøres for å korrigere for at grupper i nettoutvalget er enten for små eller for store i forhold til det de burde ha vært. det samme som dem man har fått svar fra. Dersom dette er en riktig antakelse, oppnår man å få mer korrekte estimat for populasjonsverdiene. Dersom de som ikke har svart derimot skiller seg fra dem som har svart, oppnår man tvert i mot å forsterke de utvalgsskjevhetene som allerede finnes i materialet. Pass på at alle svarene gjelder det barnet som er ført opp øverst på informasjonsbrevet. Spørreskjemaet kan besvares av den av foreldrene som brevet er adressert til eller av en annen voksen som kjenner barnet godt. Vi ser gjerne at barnet er med under utfyllingen. Les nøye gjennom spørsmålene og svaralternativene før du besvarer disse. De fleste av spørsmålene besvares gjennom å krysse i det alternativ som passer best. Bare dersom det står angitt kan du sette flere svar under samme spørsmål. Dersom spørsmålene savner ferdige svaralternativer, kan du skrive ditt svar på den reserverte linjen. Visse spørsmål er lettere å besvare enn andre. Skulle det være vanskelig å svare på noen spørsmål, gå heller videre istedenfor å helt avstå fra å fylle ut spørreskjemaet. Det er viktig at nummeret står på spørreskjemaet for at vi skal vite hvem som har svart, og eventuelt slippe å purre de som har svart eller ikke vil være med. (Ett kryss for hver mulighet) Helsestasjon (lege eller sykepleier/helsesøster) Dersom andre, i så fall hvem ? Ønsker å delta. Les nøye gjennom veiledningen under før du starter med første spørsmål. O Ønsker ikke å delta. Vennligst returner skjemaet i den vedlagte svarkonvolutten som slipper du å bli purret på. Her begynner spørsmålene. En del spørsmål er til deg som først og fremst svarer på spørsmålene, en del er til begge som eventuelt har omsorg for barnet Vi ser gjerne at familien svarer på spørreskjemaet sammen, altså også sammen med barnet. Ta god tid til dette og anvend gjerne anledningen til en felles diskusjon i samvær med familien. (bare ett kryss) (f. eks. adoptivmor, adoptivfar, stemor, stefar, barnet selv osv.) (ett eller flere kryss) LJ Sammen med moren/faren/samboer (stryk det som ikke passer) □ Sammen med en annen, og i så fall hvem? 2a. Barnets alder : 2b. Er barnet født i Norge eller utenlands? Dl I et land utenfor Norden (hvilket?) 2c Hvor gammelt var barnet da han/hun flyttet til Norge? 3a. Barnets kjønn: 3b. Barnets lenge? (mål barnet uten sko) 3c. Barnets vekt (uten klær)? sammen) der barnet bor: a) Voksne (over 18 år): b) Barn 0 - 18 år (det barnet det spørres om inkludert). c)Hvilket barn i søskenrekkefølgen er barnet som er utvalgt for denne undersøkelsen? (det eldste barnet er nr. 1). Det etterspurte barnets rekkefølge er nr.: d) Hvilke voksne bor barnet sammen med ? (flere kryss kan settes) 1^ Barnet bor vekselvis hos mor og far nj Søsken over 18 år (i så fall hvor mange): ri Stemor (fars nye ektefelle eller samboer) ri Stefar (mors nye ektefelle eller samboer) Er foreldresituasjonen forandret etter barnets fødsel ? Hvor mange år var barnet da ? fl Ja, en forelder er kommet til Hvor mange år var barnet da ? Dersom barnets biologiske foreldre bor fra hverandre, omtrent hvor ofte treffer barnet den andre av foreldrene ? Spørsmålene 7-11 gjelder barnets helse. 7. Har du, din ektefelle/samboer noen gang i løpet av de siste 3 måneder vært borte fra jobben eller studier på grunn av sykdom hos barnet eller besøk hos helse- og sykehuspersonell ? Ba. Har barnet i løpet av de siste 3 måneder noen gang vært borte fra daghjem, dagmamma, førskole, skole, arbeid eller tilsvarende på grunn av svkdom eller på grunn av besøk hos helse- og svkehuspersonell ? Bb. Dersom ja, hvem passet barnet under siste sykdomstilfelle? Har barnet noen langvarig sykdom eller funksjonshemning, dvs. en tilstand som i vesentlig grad har påvirket barnets daglige liv i løpet av minst 3 måneder i løpet av det siste året ? Dersom ja, anser du at barnets sykdom/handikap er : a) Sykkersyke(diabetes) LJ □ b) g) Mage/tarmplager h) (MBD/DAMP/ADHD/ADD(H)) n) I så faH hva? Har barnet noe eller noen av følgende plager ? Kryss bare dersom det gjelder hver eller hver annen uke. Dersom ja, anser du at barnets plager er: 10a. Har barnet i løpet av det siste året vært utsatt for skader/ulykker/forgiftning ? 10b. Hvor inntraff ulykken/skaden? Medførte ulykken: LJ Et annet sted G Hvor ? 1 la. Anvender barnet nå noe reseptbelagt legemiddel ? LJ Nei LJ Ja. I så fall hvilke medisiner? Hvor lenge? (Antall måneder) (Ett kryss i hver rad) nedenstående i løpet av de siste 3 måneder ? (Har barnet event. ringt selv ?) Dersom annet helsepersonell: Hvilke? 13. Har barnet i løpet av de siste 3 måneder vært til helsekontroll hos: 14a. Har barnet i løpet av de siste 3 månedene søkt eller vært besøkt av noen av de nedenstående ? (Helsekontroller ved helsestasjon eller skolehelsetjenesten inngikk i det forrige spørsmålet, og skal ikke medregnes i dette spørsmålet). Spesialist(lege) Sykepleier ved spesialistsenter, f.eks. (f.eks. sosionom, ergoterapeut) Hvilket annet helse- og sosialpersonale?. 14b. Har du/ektefelle/samboer (event barnet selv) for barnets skyld i løpet av de siste 3 måneder kontaktet noen utenfor den vanlige helsetjenesten - såkalt alternativ medisin - f.eks. homøopat, kiropraktor, soneterapeut osv. □ Nei □Ja Hvilke(n)? 14c Hva var grunnen til at dere oppsøkte denne behandlingsform? 15. Hvor skjedde barnets siste legebesøk ? □ Ved annen helsetjeneste, hvilken ? 17. Brukte legen tilstrekkelig tid for barnets problem ? 18. Hvor viktige anser du de forskjellige spørsmål er når man søker lege for barnets helseproblem. Angi for hvert synspunkt under hvor viktig du anser saken. Jo viktigere, desto høyere siffer krysser du av for. c) At legen er lett å treffe (kort reise, kort ventetid osv.) Har barnet vært innlagt på sykehus i løpet av de siste 12 måneder ? Dersom barnet har vært innlagt på sykehus i løpet av de siste 12 måneder ? a) Ble barnet innlagt (siste gang) b) Fikk dere (siste gang) være hos barnet over natten? c) Fikk dere (siste gang) besøke barnet så ofte dere ville? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de kontakter du har hatt med helse- og sykehusvesenet for barnets skyld i løpet av de siste 12 måneder med henblikk på følgende forhold (Om ingen kontakt gå til spørsmål 22): d) Kommunikasjon (evne til å lytte på barnets og foreldrenes behov) e) Informasjon (om f.eks behandling, sykdommer, helsetilstand) f) Kvaliteten av f.eks. g) Samråd mellom helse-personell og de som søkte hjelp ang. h) Oppfølging av barnet (samme lege/sykepl.) 22. Hvor oppholder barnet seg på dagtid ? (sett evenL flere kryss) LJ Passes hos slektninger, f.eks. □ Går i grunnskole/ungdomskole (1-9) LJ Går i videregående skole (10-12) □ Annet og i så fall hva ?. 23. Pleier barnet å gjøre noen av følgende aktiviteter? (Ett kryss i hver rad) Aldri pr.år i mnd. a) Gå på kino, teater eller på idrettsstevne b) Lese bøker (utover skolebøker) c) d) Spille musikkinstrument e) f) Delta i foreningsarbeid g) k) Andre aktiviteter (gi eksempel nedenfor) 24. Hvor mange timer sammenlagt i løpet av en uke driver barnet med idrett eller mosjon utenfor skoletid (så mye at han eller hun blir andpusten og/eller svetter)? 26. Hvordan oppfatter du barnet sammenlignet med andre barn på samme alder? Nedenfor angis en liste med par av egenskaper som er motpoler til hverandre. Sett ett kryss for hvert par av egenskaper. Jo lavere siffer det er i ruten du krysser for jo mer gjelder egenskapen til venstre. Jo høyere siffe: jo mer gjelder egenskapen til høyre. egenskapene domi-nerer. Skriv raskt ned din første oppfattelse uten å tenke for lenge. Etter din oppfatning er han/hun nå: 27. Hvor mange nære venner (bestevenner/venninner) har barnet nå. 30. Får barnet regelmessig spesialundervisning i barnehage/førskole/skole? 31. Det hender i blant at flere barn slår seg sammen for å plage/mobbe et annet barn (f .eks. slåss med han/henne, gjør narr av han/henne.) Har ditt barn noen gang vært med på å mobbe andre ? 33. På hva slags sted bor du/dere ? 36a. Er du, og ektefelle/samboer født i Norge eller i utlandet ? II I land utenfor Norden Hvilket? Gl I land utenfor Norden Hvilket? 36b. Hvor gammel var du/ektefelle/samboer da du/dere kom til Nor; 37. Hvilken skoleutdannelse har du, din ektefelle/samboer ? Angi bare den høyeste utdannelsen (i parentesen finnes det totale antall utdannelsesår). begge fylles ut Kvinne: gymnas (12 år) n Folkehøgskole, minst 2-årig videregående skole eller tilsvarende (10-11 års utdannelse) fl Grunnskole/ungdomskole (9 år eller mindre) □ Annen skoleutdannelse Hvilken annen utdannelse? fl Annen skoleutdannelse Hvilken annen utdannelse? nåværende hovedyrke. (En person regnes ifølge Statistisk sentralbyrå som å ha yrkesaktiv innsats om hans/hennes arbeidsinnsats er kontinuerlig /stadig og minst 16 timer pr. uke. En person som arbeider sporadisk eller lite angir sin hovedarbeidsoppgave f.eks. studier). LJ Pensjonist (inkl. uføretrygdet) LJ Arbeidsløs (hvor lenge __|_jmndr.) LJ Arbeidsløs (hvor lenge I Imndr.) LJ Sosialhjelpmottaker d Annet, i så fall hva? Hvilket yrke/stilling har du? Kan du, ektefelle/samboer kortfattet angi arbeidsoppgavene: Kvinne: Mann: 39. Hvis du, ektefelle/samboer er yrkesaktiv, hvor mange timer pr. uke (medregn også overtidstimer, ekstratimer, ekstraarbeid, eventuelt ekstrajobb, ikke husholdningsgjøremål): Er hele eller deler av din ektefelle/samboers arbeidstid lagt til "übekvem tid", f.eks. mor gener eller kvelder, (tid utenfor tidsrommet 07.00-18.00) samt lørdager eller søndager ? Hvor lang er den sammenlagte reisetid til og fra arbeid. Hvilken disponibel inntekt har husholdningen pr. måned? Regn med den sammenlagte inntekt etter skatt for alle i husholdningen. Med inntekt mener vi lønn, pensjon, inntekt av egen bedrift/jordbruk samt bidrag av forskjellige typer, f.eks. og grunnstønad. 43a. Om familien plutselig skulle havne ien uforutsett situasjon der du/dere på en uke måtte fremskaffe 13.000 norske kroner, skulle du/dere klare det ? 43b. Har det i løpet av de siste 12 måneder hendt at familien har hatt vanskeligheter med å klare de løpende utgifter for mat, husleie, regninger m.m. 44. Hvordan bor familien ? LJ Leilighet i flerfamiliehus (blokk) 46. Har barnet eget soverom ? a) For kvinnen: (Gi eksempel nedenfor) b) For mannen: ir. år i mnd i uken dagli; Er dine muligheter for å få tilfeldig barnevakt tilstrekkelige? 49. Hvordan løses ditt behov for tilfeldig barnevakt? Hvem gir deg denne? (Flere alternativ kan krysses av) LJ Annet tilsynsalternativ; (hvilket?) 50. Synes du at du får den hjelp og avlastning med hjem og barn som du behøver? Dersom ja: Hvem gir deg den hjelpen? (Sett ett eller flere kryss) Dersom nei: Hvordan vil du ha ordnet hjelp og avlastning med hjemmearbeid og barn ? barns helse, oppdragelse m.m.? barnehagepersonell, lærere osv.) krets, slektninger eller arbeidskolleger? 52. I hvilken utstrekning deltar du sammen med din ektefelle/samboer i fritidsaktiviteter utenfor hjemmet uten barn? LJ En eller flere ganger pr. år LJ En eller flere ganger pr. 53. Har familien hatt en feriereise i løpet av de siste 12 månedene? 54. Har du/dere i løpet av de siste årene hatt ett tillitsverv ien forening eller organisasjon? 55. Har du eller din ektefelle/samboer noen av følgende plager? (Kryss bare av dersom det gjelder hver eller hver annen uke eller oftere?) I så fall hvilke/hvilken? Har du, din ektefelle/samboer vært sykmeldt noen gang i løpet av de siste 12 månedene? LJ Ja. Hvor lenge? (Ett kryss i hver rekke) 58. Bruker du åse en løsning på problemer og vanskeligheter som andre finner håpløse? 59. Bruker du å føle at ditt daglige liv er en kilde til personlig tilfredsstillelse? 60. Bruker du å føle at ting som hender deg i ditt daglige liv er vanskelig å forstå? Andre viktige opplysninger eller synspunkter: Vær vennlig å kontrollere at du ikke har glemt å svare på noen enkeltspørsmål, og legg så spørreskjemaet inn i svarkonvolutten og post det så raskt som mulig. Takk enda en gang for hjelpen! Statens institutt for folkehelse skal gjennomføre en undersøkelse om barns helse og velferd. Samme type undersøkelse ble foretatt for 10 år siden og den gjennomføres i alle de nordiske landene. Hensikten med undersøkelsen er å få et helhetsbilde av barns helse og velferd i de nordiske land i 1996 sammenlignet med 10 år tidligere. Derfor ønsker vi både opplysninger om positive og negative trekk ved barnas livssituasjon. Vi stiller også en del spørsmål om forhold i familien som påvirker barnas hverdag. Det er trukket et tilfeldig utvalg av 3000 foreldre til barn i alderen 2- 1 8 år til undersøkelsen. Du er en av dem som er trukket ut. Det framgår av teksten øverst på dette brevet hvilket barn spørsmålene gjelder. Vi ber deg eller en annen voksen som kjenner dette barnet godt om å besvare spørreskjemaet. Det er frivillig å delta, men vi håper selvsagt at så mange som mulig vil være med. Vi kan ikke erstatte noen av dem som er trukket ut med andre. Når noen ikke blir med, blir det vanskeligere å danne seg et korrekt helhetsbilde av barns helse og velferd i Norge. Statistisk sentralbyrå står for datainnsamlingen i undersøkelsen og påser at personvernet blir ivaretatt. Personregisterloven og Statistisk sentralbyrås rammekonsesjon fra Datatilsynet regulerer behandlingen av personopplysninger. Statistisk sentralbyrå vil ha en liste over dem som er trukket ut i undersøkelsen. Spørreskjemaet har et identifikasjons-nummer som gjør det mulig å kontrollere hvem som har svart og at samme person ikke telles mer enn en gang i undersøkelsen. Ansatte i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt og brudd på taushetsplikten er straffbart. Navnelisten og svarene i spørreskjemaet vil alltid bli holdt atskilt og navnelisten vil bare finnes i Statistisk sentralbyrå. Når dataregistreringen er ferdig og kontrollert for feil, vil navnelisten bli tilintetgjort. Det vil skje senest 6 måneder etter at opplysningene er samlet inn. Mer informasjon Assistentlege Else-Karin Grøholt eller overlege Rannveig Nordhagen ved Avdeling for samfunnsmedisin, Folkehelsa, kan kontaktes på telefon 22 04 25 51 dersom du ønsker mer informasjon om spørsmålene i skjemaet. Seksjon for intervjuundersøkelser, Statistisk sentralbyrå, som har telefonnummer 22 86 46 67, svarer gjeme på spørsmål om den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Statens Institutt for folkehelse har ansvaret for gjennomføringen av den norske delen av undersøkelsen om helse og velferd blant barn og unge I de nordiske land. For et par måneder siden sendte vi ut spørreskjema og orienteringsbrev for undersøkelsen til et tilfeldig utvalg på 3000 foreldre med barn i alderen 2-18 år. Oppslutningen om undersøkelsen har til nå vært meget bra. Vi kan imidlertid ikke se å ha fått noe utfylt spørreskjema fra deg, og sender derfor nytt skjema som vi ber om at du tar deg tid til å fylle ut. Det er svært viktig at vi får opplysninger fra flest mulig av de som er valgt ut til å delta, slik at det kan foretas korrekte sammenligninger av barn i ulike grupper og landene i mellom. Sammenligning med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse for 10 år siden kan gi svar på en rekke spørsmål om endringer i barns velferd og helse over tid. Legger storsamfunnet forholdene bedre til rette for barn og barnefamilier? Er barns helse blitt bedre eller dårligere enn for 10 år siden? Slike spørsmål kan vi bare få svar på ved å henvende oss direkte til barnefamiliene. Statistisk sentralbyrå står for datainnsamlingen i undersøkelsen og påser at personvernet blir ivaretatt. Opplysningene du gir vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk. Mer informasjon om undersøkelsen kan du få ved å kontakte assistentlege Else-Karin Grøholt eller overlege Rannveig Nordhagen på telefon 22 04 25 51, Seksjon for interjvuundersøkelser, Statistisk sentralbyrå, som har telefonnummer 22 86 46 67, svarer gjerne på spørsmål om den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Vi håper fortsatt at dere er villige til å delta og ber igjen om at du fyller ut spørreskjemaet og returnerer det så snart som mulig i vedlagte frankerte svarkonvolutt. På forhånd takk! Vi vil gjeme takke alle dere som allerede har svart på skjemaet om helse og velferd blant barn og unge i de nordiske land. Så langt har vi fått inn mange svar. Dersom du ennå ikke har rukket å fylle ut skjemaet, vil vi sette stor pris på om du tok deg tid til det. Det er frivillig å delta, men det er svært viktig for resultatet av undersøkelsen at så mange som mulig svarer. Vi vil være meget takknemlig dersom du kan fylle ut spørreskjemaet og sende det inn så snart som mulig. Som tidligere nevnt er alle svar undergitt taushetsplikt. Ifølge bestemmelsene om personvern, har vi ikke lov til å offentliggjøre opplysninger på en slik måte at de kan føres tilbake til hva den enkelte har svart. Har du spørsmål om undersøkelsen, kan du ringe assistentlege Else-Karin Grøholt eller overlege Rannveig Nordhagen, Folkehelsa, telefon 22 04 25 51. Trenger du nytt spørreskjema, kan du kontakte Statistisk sentralbyrå, telefon 22 86 46 67. 97/5 1 J.E. Sivertsen: Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 1996. 38s.
|
maalfrid_13f35f7b486774d17fd45254db9eeb79f36b7a10_9
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.523
|
Alternativ 0, dagens veg Kartutsnitt: Delstrekning Midt Prognoseår 2040 Støysoner h = 4 m Rutenett: 5 x 5 m Indikator: Lden 55 < ... <= 60 60 < ... <= 65 65 < ... <= 70 70 < ... <= 75 75 < ... <= 80 80 < ... Lden [dBA] Skiltet hastighet Målestokk A3 1:5000 Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kontr Godkjent Rev. dato 1 ÅDT korrigert, støybidrag i endene utelatt FRAT TOKV 11.05.17 0 FRAT TOKV 31.01.17 Tegningsdato 11.05.17 Bestiller H.
|
altaposten_null_null_20120618_44_138_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.977
|
I politiloggen fra fredag kveld og natt til lørdag fremkommer det at en politipatrulje måtte bistå ambulanse og legevakta i Alta etter at det ble meldt i fra om en kvinne i 20-årene som ikke var i stand til å ta vare på seg seiv. Hun ble hentet av politi og am bulanse på bopel, og deretter kjørt til undersøkelse på lege vakta. Litt før klokken halv seks fredag ettermiddag ble en mannlig motorsyklist målt til 129 kilome ter i timen i en 90-sone i Lang fjorden. Mannen i begynnelsen av 40-årene erkjente de faktiske forhold, og samtykket i at poli tiet beslagla førerkortet hans. Det er opprettet sak på forhol det, og mannen kan vente seg en reaksjon fra påtalemyndig heten.
|
wikipedia_download_nbo_Liste over flaggbærere for Botswana under OL_391451
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.938
|
'''Liste over flaggbærere for Botswana under OL''' er en liste over botswanske idrettsutøvere som har båret det botswanske nasjonale flagg ved åpningsseremoniene i sommer- og/eller vinter-OL.
|
maalfrid_e7e75258d0a0642d47955f4ac3f8835e8595d6b3_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.222
|
703 — TIL EGET BRUK — ANDRE: 702 — TIL EGET BRUK 704 — — TIL SALG 709 VEGOLJE 850 SMØREOLJER OG FETT 851 — MED INNHOLD AV OVER 5 PROSENT FORSEPBARE BESTANDDELER 852 — ANDRE 855 SMØREFETT 900 ANDRE OLJER OG OLJEPRODUKTER 901 — OLJER TILSATT EMULGERINGS- MIDLER; OLJER I VANDIG EMULSJON 909 — ANDRE OLJER OG OLJEPRODUKTER 2711 JORDOLJEGASSER OG ANDRE GASSFORMIGE HYDROKARBWIER, KAPITTEL 28. KJEMISKE GRUNNSTOFFER; UORGANISKE KJEMISKE FORBINDELSER; ORGANISKE OG UORGANISKE FORBENDELSER AV EDLE METAS, SJELDNE JORDNfEA:,— LER, ISOTOPES I KJEMISKE GRUNNSTER 2801 HALOGENER (FLUOR, KLOR, BROM OG .TOD): 200 KLOR 900 ANDRE 2802 000 SVOVEL, SUBLTMERT ELLER UTFELT; KOLLOIDALT SVOVEL 2803 000 KARBON (HERUNDER CARBON BLACK) 2804 HYDROGEN, EDELGASSER OG ANDRE IKKE- METALLER: S.KUB.M. S.KUB.M. P S.KUB.M. P S.KUB.M. P GJORT FLYTENDE: 100 — METAN; — TIL VIDERE BEARBEIDING I EGEN BEDRIFT I GASSFORM: 310 — PROPAN OG BUTAN SAMT BLANDINGER AV DISSE 311 — — TIL SALG 312 — TIL EGET BRUK SOM BRENSEL 313 TIL VIDERE BEARBEIDING I EGEN BEDRIFT - NATURGASS PRODUSERT PA NORSK KONTINENTAL- SOKKEL: 321 — VOLUM 1000 S.KJB.M. 322 — — ENERGIINNHOLD TJ - TIL SALG (MALT VED INN- GANG TIL RØRLEDNING): 323 — VOLUM 1000 S.KUB.M. P 324ENERGIINNHOLD TJ P — TIL EGET BRUK SOM BRENSEL: 325 — — VOLUM 1000 S.KUB.M. P 326ENERGIINNHOLD TJ P 390 — ANDRE S.KUB.M. R 391 — TIL SALG S.KUB.M. P 392 — — TIL EGET BRUK SOM BRENSEL 393 — — TIL VIDERE BEARBEIDING I EGEN BEDRIFT S.KUB.M. P 100 HYDROGEN (VANNSTOI-PE) 200 EDELGASSER 300 OKSYGEN (SURSTOFF) 500 NITROGEN (KVELSTOFF) 600 FOSFOR 800 SILISIUM 900 ANDRE 2805 000 ALKALIMETALLER OG JORDALKALIMETALLER; SJELDNE JORDMETALLER, YTTRIUM OG SCANDIUM SAMT INNBYRDES BLANDIrEq ELLER TNTTSYNTDJ LEGERINGER DERAV; KVIKKSOLV KG- II UORGANISKE SYRER OG FK-YGENFOR- 2806 HYDROGENKLOREO OG SALTSYRE; KLORSVOVEL- SYRE: 200 HYDROGENKLORID OG SALTSYRE 100% HCL KG P R 300 KLORSVOVELSYRE KG P R R R 2808 SVOVELSYRE; OSEUM KG P R KG P R KG P R KG P R KG P R KG P R KG P R KG P R 2712 000 VASELIN 2713 PARAFINVOKS, MIKROKRYSTALLINSK VOKS, "SLACK WAX", OZOKERITT, MONTANVOKS, TORVVOKS OG ANNET MINERALSK VOKS, OGSÅ FARGET: 100 PARAFINVOKS 900 ANNET 2714 JORDOLJEBITUMEN, PETROLKOKS OG ANDRE RESTSTOFFER FRA JORDOLJE ELLER FRA OLJER UTVUNNET AV BITUMINØSE MINERALER: 100 JORDOLJEBITUMEN 200 PETROLKOKS 900 ANDRE 2715 000 BITUMEN OG ASFALT, NATURLIG; BITUMINØS SKIFER; ASFALTHOLDEGE BERGARTER SAMT TJÆRESAND 2716 000 BITUMINØSE BLANDINGER PA BASIS AV NATURASFALT, NATURLIG BITUMIN JORDOLJEBITUMEN, MINERALSK TJÆRE ELLER MINERALTJAREBEK (F.EKS. BITUMINOS MASTIKS, "CUT—BACKS")
|
maalfrid_32d54a05e0116cffaad861e8f35a4540fb4f62a3_30
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.679
|
16-ulayer Microlayer 03/08/13 16 boat 17 Surface sw 04/08/13 17 17a DOC only 17-ulayer Microlayer 04/08/13 17 boat 18 Surface sw 05/08/13 18 18a TOC, DOC 18-ulayer Microlayer 05/08/13 18 boat 18-boat BLK Boat blk 05/08/13 18 boat 19 Surface sw, break through test 06/08/13 19 19a DOC only 19-ulayer Microlayer 06/08/13 19 boat 21 Surface sw, break through test 09/08/13 21 21a TOC, DOC 21-boat BLK Boat blk 09/08/13 21 boat BLK 3 Blank: 2 a,b,c 1 18/07/13 2 2b 4 a,b,c 2 20/07/13 4 4b 5 a,b,c 3 21/07/13 5 5b 7 a.b.
|
maalfrid_b4ae73823ee08cd519d0a102269082f7bebd3707_26
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.836
|
I 2006 ble det også opprettet en rekke formidlingsenheder for å styrke arbeidsformidling av personer med nedsatt arbeidsevne. Disse formidlingsenhetene har ifølge Cabi oppnådd gode resultater i formidlingen til fleksjobber, blant annet fordi de la stor vekt på å få til en god jobbmatch for den fleksjobbvurderte, det vil si å finne jobber som var best mulig tilpasset deres arbeidsevne. Formidlingsenhetene hadde også en tettere dialog med personene på ulike ledighetsytelser og klarte i større grad å bidra til en styrking av deres restarbeidsevne gjennom å få dem til å delta i relevante kommunale tilbud. De erfaringene formidlingsenhetene har høstet, drar nå de nye jobbcentre nytte av. Evalueringen av de store og gjennomgripende reformene på førtidspensionsområdet fra 2000 har vist at de ikke har virket etter hensikten. Hver tiende danske i yrkesaktiv alder er i 2012 enten på førtidspension (uførepensjon) eller i en fleksjob, og det danske samfunnet bruker over 8,6 milliarder DKK mer på de to ordningene i dag enn hva som var forventet da reformen ble vedtatt i 2000. I juni i 2012 inngikk derfor den sosialdemokratiske regjeringen en bred politisk avtale med Venstre, Konservative og Liberal Alliance om en ny reform av førtidspensions- og fleksjobsordningene. Avtalen berører i første rekke yngre arbeidstakere, men vil også ha konsekvenser for eldre arbeidstakere siden flertallet av de fleksjobansatte er eldre. Fleksjobordningen skal nå i større grad målrettes mot grupper med svært begrenset arbeidsevne, slik at de med størst behov får bedre tilgang til ordningen. Reformen berører likevel ikke dem som alt er tilkjent uførepensjon (med mindre de flytter utenfor EU/EØS-området), eller personer som alt har en fleksjob (med mindre de mister den eller skifter til en annen fleksjobb). Videre blir ytelsene endret: Tilskuddene skal ikke lenger primært gå til fleksjobansatte med de høyeste lønningene, men til fleksjobansatte med de laveste lønningene og den minste arbeidsevnen. Lønn og tilskudd skal, med andre ord, i større grad avspeile den enkeltes arbeidsevne. Videre blir fleksjobbene etter reformen midlertidige. De tilkjennes for fem år av gangen. Når perioden utløper, skal kommunen vurdere om man har rett til en ny femårsperiode med fleksjob. Det gjelder likevel ikke dem over 40 år. De kan få en 29 http://www.cabiweb.dk/om+cabi 30 http://bm.dk/da/Aktuelt/Pressemeddelelser/Arkiv/2012/02/Reform%20af%20foertidspension%20 og%20fleksjob.aspx 31 Avtalen innebærer at unge under 40 år i utgangspunktet ikke skal ha førtidspension. I stedet skal de få det myndighetene kaller en individuell og helhetsorientert innsats under ressursforløpet, som tar utgangspunkt i den enkeltes muligheter og behov. Ressursforløpene erstatter i framtida førtidspensjon for personer under 40 år. Det kan likevel ennå tilkjennes førtidspension til personer under 40 år hvis det er åpenbart at den enkelte ikke kan komme i jobb igjen.
|
maalfrid_94c42b9a43e1305824a6c7a6a659fb98a5e585c1_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Bristol-Myers Squibb Co, 345 Park Avenue, New York, NY 10154, US AS Bergen Patentkontor, Postboks 1998 Nordnes, 5817 Bergen Farmasøytiske preparater for behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer, sykdommer i det sentrale nervesystemet, hjerneslag, kreft; betennelser og betennelsessykdommer, sykdommer og infeksjoner i åndedrettssystemet, autoimmune sykdommer; antibiotika. US, 2002.06.14, 78/135699 2003.07. Bristol-Myers Squibb Co, 345 Park Avenue, New York, NY 10154, US AS Bergen Patentkontor, Postboks 1998 Nordnes, 5817 Bergen Farmasøytiske preparater for behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer, sykdommer i det sentrale nervesystemet, hjerneslag, kreft; betennelser og betennelsessykdommer, sykdommer og infeksjoner i åndedrettssystemet, autoimmune sykdommer; antibiotika. US, 2002.06.25, 78/138585 2003.07.
|
maalfrid_1a1cd3e6b6f4171163bd86bcc67393a05322fcd2_216
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.886
|
11. Where appropriate, indication that the participation is restricted to a specified profession. 12. Criteria to be applied in the evaluation of the projects. 13. Indication whether the jury's decision is binding on the contracting authority. 14. Payments to be made to all participants, if any. 15. Indication whether any contracts following the design contest will or will not be awarded to the winner or winners of the design contest. 16. Date of dispatch of the notice. 17. Any other relevant information. (as referred to in Article 79(2)) 1. Name, identification number (where provided for in national legislation), address including NUTS code, telephone, fax number, email and internet address of the contracting authority and, where different, of the service from which additional information may be obtained. 2. Type of contracting authority and main activity exercised. 3. Where appropriate, indication whether the contracting authority is a central purchasing body or that any other form of joint procurement is involved. 4. CPV codes. 5. Description of the principal characteristics of the project. 6. Value of the prizes. 7. Type of design contest (open or restricted). 8. Criteria which were applied in the evaluation of the projects. 9. Date of the jury decision. 10. Number of participants. (a) Number of participants who are SMEs. (b) Number of participants from abroad. 11. Name, address including NUTS code, telephone, fax number, email address and internet address of the winner(s) of the contest and indication whether the winner(s) are small and medium enterprises. 12. Information whether the design contest is related to a project or programme financed by Union funds. 13. Date(s) and reference(s) of previous publications in the Official Journal of the European Union relevant to the project(s) concerned by this notice. 14. Date of dispatch of the notice. 15. Any other relevant information. EN L 94/216 Official Journal of the European Union 28.3.
|
maalfrid_e08aee1c9d04bff61939a4b00737cc21966e9ea3_26
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.922
|
Meld.St. 11 (2011-2012) (whitepaper) GlobalhealthinforeiGnanddevelopMentpolicy 27 One of the research projects at the Knowledge Centre, "Skilled Attendants at Every Birth", aims at contributing to increased understanding of factors that determine whether a skilled birth attendant is present at birth. One output is a systematic review of factors promoting and/preventing the presence of skilled birth attendants. Summarizing research findings in systematic reviews is the cornerstone of the work at the Knowledge Centre. But the realization that this work is of limited value if not used has led to increased attention towards developing methods for improved availability of summaries of research findings. One example is the SUPPORT database with short versions of systematic reviews specifically aimed at supporting health bureaucrats and others who contribute to political decision-making processes. Another example is the database PDQ-evidence ("Pretty Darn Quick"), which provides quick, simple and free access to a large number of systematic reviews about public health interventions and strategies for health systems strengthening. In the project "Supporting the Use of Research Evidence for Policy in African Health Systems" (SURE), a number of different strategies are being developed, tested and assessed, such as "rapid response units" which shall assist the ministries of health on short notice. Uganda is one country where this is currently being tested. WHO through the "Evidence-Informed Policy Network" initiative is one of the partners in this project. One central question is: To what extent can research findings be relied upon, and how can pros and cons of an intervention be weighed against each other? The Knowledge Centre led the work that resulted in the GRADE system for grading of reliability of research findings – a system which is now routinely used by WHO, and several other agencies involved in development of guidelines. Magne Nylenna www.kunnskapssenteret.
|
maalfrid_0730573e6e40eee6d0c9f8c0463d3749632dd0f7_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.964
|
inside the Muslim Brothers after the crushing defeat of the Islamist uprising in that country in 1982. Already in 1969 the top leadership in the Brotherhood had made known a sharp criticism of Qutbian radicalism (albeit without mentioning his name), where they especially condemned all ideas of takfir (denouncing other Muslims as infidels). Under Umar al-Tilmisani's period as murshid from 1973 the basis was laid for a strategic choice in the direction of rejecting the use of violence as a method for internal reform in Muslim societies. At the same time it was decided that the MB would try to win influence through participating in political elections where possible, a strategy that was put into practice for the first time in the parliamentary elections of 1984. It was of decisive importance that the majority of the large Islamist student movement that emerged in the 1970s eventually joined the MB and gravitated towards Tilmisani's line. Many of the student leaders from the 1970s later became instrumental in pushing for a more explicit and principled acceptance of democracy as the preferred system of rule in Egypt. Yet a minority within the student movement had, inspired by Sayyid Qutb, declared an armed jihad against the authorities, and were, especially in the late 1980s and the early 1990s, involved in low intensity warfare with the police and security forces, which entailed attacks against police stations, but also in some cases attacks against Christian institutions in the country and against foreign tourists. However, even before the late culmination of this in the massacre of 58 tourists in Luxor in November 1997, the imprisoned leadership of the most important jihadist organisation, al-Jama'a al-Islamiyya, had called for an end to armed struggle. In the years that followed, they went on to publish a comprehensive revision of their ideology, in which even they now declared themselves to be supporters of democracy and peaceful political work. It is noticeable that after 1997 no armed attacks took place based in the Jama'a (when armed jihadist actions re-emerged in the mid-2000s, they almost exclusively happened in Sinai, and were mostly rooted in a combination of Beduin grievances, Palestinian militancy, and global jihadi networks, and represented a new phenomenon, largely separate from earlier Egyptian jihadism). All the main groups in the Alliance to Support Legitimacy have, in their official declarations, continued their defence of democracy and of peaceful methods, also in the fight against the coup. That is true for the Brotherhood and its party, as well as for Hizb al-Wasat, the salafi party Hizb al-Watan, and Hizb al-Bina' wal-Tanmiya, which has its roots among the former jihadists of al-Jama'a al-Islamiyya. Nevertheless, since the coup Egypt has seen a surge in the number of armed attacks against police stations, government institutions, gas pipelines, and in some cases against military posts. There have also been violent clashes in connection with demonstrations, and there have 53Hizb al-bina' wal-tanmiya, 'Duktur Ahmad 'Umran: al-bina' wal-tanmiya yas'a ila intisar al-thawra wal-hifaz 'ala al-watan wa mukawwanatihi fi itar al-silmiyya', n.d., benaaparty.com/ViewActivity.aspx?ID=387&CategoryID=1, Mu'tazz al-Hadidi, 'Al-bina' wal-tanmiya: al-silmiyya shart baqa'ina bi-da'm al-shar'iyya', Bawwabat al-Qahira, 29 August 2014, www.cairoportal.com/story/93783/, 'Yusri Hamad yuqaddim 4 nasa'ih lil-shabab li-tawhid kull al-tayyarat', Rasd, 29 August 2014, rassd.com/1-110092.htm.
|
solabladet_null_null_19910321_1_9_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,991
|
no
|
0.826
|
Det har blitt mye jubel i Tanangerhallen denne vinteren og våren. Både på håndball- og vol leyballbanen. Tanangers herrelag i volleyball er faktisk klare for spill i 2. divisjon neste sesong. Målsettingen om opprykk ble innfridd etter en svært så spennende seriefinale mot Kopervik på hjemmehane. Etter 2 timer og 45 minutters intenst ballspill kunne lykkelige Tananger-spillere gå av banen med en fortjent 3-2-seier. Tanangers volleyballag som er Mare for 2. divisjon. Foran fra venstre; fan Christian Wikse, John Bogen, Lars Endre Tholo og Bård Hogne Kjosås. Bak fra venstre; Oddbjørn Kvammen, Per Frode Lien, Harry Harestad, Rolf Olsen, Terje Rugland og Kjetil Roaldkuam.
|
maalfrid_1e2a606aa74e1eff4fb7210863e87aff5d97cf91_6
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
no
|
0.777
|
NAV 52/ Inf. 3 Investigation on LED navigation lights MSC satte "developement of performance standards for naviation lights, navigation light controllers and associated equipment" på agenda for NAV 52 etter forslag fra Norge (MSC 80/21/8). Kvaliteten på LED lys (Light Emitting Diodes) har forbedret seg de siste årene, og LED har blant annet blitt brukt i navigasjonslys (helst for mindre fartøy). COMSAR 10 behandlet et forslag om å endre IEC standard 61097-2 for å tillate bruk av LED istedenfor "tube strobe lights". LED pærer har vanligvis lengre levetid enn glødepærer. Japan Ship-Machinery Quality Control Association (JSMQA) har forsket på LED lys og fremsetter resultatene i annekset til dette dokumentet. Annekset i dette dokumentet fra Norge/ Danmark inneholder konkret forslag til "performance standards for navigation lights, navigation light controllers and associated equipment". Bakgrunnen for forslaget er at navigasjonslys på SOLAS skip i stor grad baseres på "best practice" istedenfor krav i en performance standard. Vi introduserer blant annet krav til følgende: Spesifikke krav til lanterne kontroll tavle Lanterner (duplisering og lignende), inkl. linse Strøm tilførsel/ nødstrøm Interface/ merking Pærer Installasjonskrav Dokumentet referer til MSC 80/21/8, og tar utgangspunkt i problemstillinger rundt valg av korrekt lyspære for bruk i lanterner. Det er vanskelig for sjøfolkene å velge korrekte pærer siden det ikke eksisterer noen internasjonal performance eller test standard for lanterne pærer. Valg av korrekt pære er vesentlig for å ha den korrekte lysintensiteten i en lanterne. Korea refererer til sin egen nasjonale standard som en input til dette arbeidet (tabell 1 i dokumentet) samt reproduserer en korrelasjonstest mellom lysintensitet og effekten (effektiv kraft) til lyspærer (annekset). Korea konkluderer med at lysintensiteten vil variere i takt med ulike pærer med ulik effektiv kraft, og at det derfor er viktig at det benyttes pærer med tilstrekkelig effekt i de ulike lanternene. Diskusjon/Konklusjon: Plenum oversendte dokumentene til arbeidsgruppe 2 med beskjed om å utarbeide en revidert versjon, hvis tiden tillot dette.
|
maalfrid_550b2023f88f9e5c4d6b1d2dbc1727581f76d994_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.748
|
Deres ref Vår ref Dato 200806371 04.11. Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. Forslagene omfatter endringer på følgende områder: plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.-4. årstrinn bestemmelsene om organisering av elevene i grupper – om sosial tilhørighet plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innenfor grunnopplæringen minoritetsspråklige elevers rett til utvidet opplæring i videregående opplæring plikt til foreldresamarbeid i grunnskole- og videregående opplæring rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen bestemmelsene om private skoler for funksjonshemmede skolepenger for særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett Høringsnotat og lovforslag er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: . Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges for underordnede organer som ikke er særskilt nevnt på listen.
|
maalfrid_f492dd445ccf9f51ea740b654668e879642e2f9e_16
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.833
|
17 NBIM chart 6: source: Msci, FTsE, Russell, Kenneth French's website, nBiM calculations chart 7: source: Msci, FTsE, Kenneth French'
|
maalfrid_a780259261f54709432a88670b7fe7c2e1edb12a_10
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.942
|
Kodeverk er ferskvare Kodebøker bør ikke benyttes Kodebøker er sist trykket opp i 2011, og det er endringer i ICD-10 etter dette Kodebøker har derfor bare verdi som historisk materiale Lokale kodelister bør bare benyttes dersom det er rutiner for årlig revisjon av disse Bruk informasjon om kodeverk fra web, og i siste utgave:
|
maalfrid_0684b22d949404870c42de02a74b156d447bf36f_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.741
|
innbyggere avtar noe når de nye bosettingsindikatorene inkluderes i modellen. Det samme gjelder for koeffisienten for psykisk utviklingshemmete barn. Vi finner imidlertid at modellens forklaringskraft er tilnærmet upåvirket av de forskjellige spesifikasjonene. Dette gjelder også for de øvrige sektorene i modellen som ikke er rapportert i tabell 4.1. I forbindelse med analysen til Aaberge og Langørgen (1997) er det testet ut alternative funksjonsformer for å fange opp smådriftsulemper. Vi finner der at variabelen invers folkemengde ikke har en statistisk signifikant effekt på kommunenes utgifter per innbygger i utdanning, uansett om vi kontrollerer for dummyvariabelen for småkommuner eller ikke. Derfor har vi bare inkludert dummyvariabelen i referansemodellen. Når vi kontrollerer for dummyvariabelen finner vi fortsatt ingen effekt av invers folkemengde i modellversjoner der de nye bosettingskriteriene er inkludert. Dummyvariabelen og invers folkemengde vil imidlertid konkurrere om oppmerksomheten når begge er inkludert. I modell 9 har vi derfor erstattet dummyvariabelen med invers folkemengde, mens modellen ellers tilsvarer modell 8. I modell 9 finner vi at effekten av invers folkemengde er statistisk signifikant, slik at denne variabelen alternativt kan benyttes til å fange opp smådriftsulemper. Ved valget av modellspesifikasjon kan en legge vekt på både teoretiske og statistiske egenskaper ved de ulike modellene. Gjennomsnittlig avstand til senterpunktet er bedre teoretisk begrunnet enn den nåværende indikatoren gjennomsnittlig reisetid. Gjennomsnittlig avstand til nærmeste nabokrets viser høyere statistisk signifikans enn andelen bosatt tettbygd. Det er imidlertid noe uklart hvor velegnet gjennomsnittlig nabokretsavstand er som en indikator for bundne kostnader i utdanning ut fra teoretiske antakelser. Siden modell 8 ikke gir noe særlig lavere forklaringskraft enn modell i og modell 7, kan en ved å legge vekt på teoretiske vurderinger velge modell 8 (eller modell 9) som den foretrukne modellen. Modell 8 representerer også en forenkling ved at antall bosettingskriterier i modellen er redusert sammenliknet med de øvrige modellene. Ettersom modell 8 gir noe lavere forklaringskraft enn modell i og modell 7, vil det likevel være nærliggende å vurdere disse som aktuelle alternativer. Med tanke på implementering i inntektssystemet vil det også være relevant å vurdere den økonomiske betydningen av å bytte ut bosettingskriteriene. Hvis fordelingsvirkningene av å endre på inntektssystemet er relativt små, vil dette tale til fordel for å beholde systemet slik det er. 14 Invers folkemengde er multiplisert med 1000 i analysen i tabell 4.1.
|
maalfrid_91f98957b3a8e9436f58aa9d58b16e2da4d02f3c_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.457
|
145 Nr. 3. Gjennemgående må man således få det inntrykk at landkommunene anser trygden for en besparelse. I byene faller svarene noget anderledes : Ingen besparelse 7 Mindre utgifter 4 Storre 16 Ubestemt 4 Byene anser således i mange tilfelle trygden for dyrere. Enkelte opgir anslagsvise beløp for de økede utgifter eller procentvis stigning. Men — som nevnt -- #er det ikke mulig på grunnlag av disse svar å få rede på hvorvidt trygdordningen virkelig betyr en merutgift for kommunene eller ikke. Pensjonister som samtidig har f a t tighj elp forekommer meget sjelden. Det er i alt bare 13 kommuner som har opgitt at pensjonister samtidig kan få fattighjelp. 67 kommuner hadde svart nei og 41 hadde latt spørsmålet ubesvart. 4 av de kommuner som hadde svart ja på spørsmålet, hadde ikke opgitt hvor mange pensjonister som fikk fattighjelp. I de andre 9 kommuner var det samlede antall 121, altså hoist ubetydelig i forhold til det hele antall pensjonister. Ved undersøkelsen i 1930 blev antallet opgitt til 145, men ved undersøkelsen i 1932 blev antallet anslått til «ikke å overstige 500». Forskjellen mellem 1932 og 1935 kommer vesentlig av at opgavene fra Oslo og Trondheim er opgitt på forskjellig måte i de 2 år. For Oslo blev i 1935 ikke opgitt noget antall, da det, når det gjelder pensjonister med fattighjelp, bare dreier sig om litt tilfeldig hjelp. I 1932 blev antallet av pensjonister med fattighjelp opgitt til 48. I Trondheim blev intet antall opgitt i 1935. I 1932 blev oplyst at pensjonsinnretningen når pensjonister innlegges på gamlehjem og sykehus, utbetaler pensj onen til fattigvesenet. Men da utgiftene som regel ligger høiere enn pensjonen, betales det overskytende av fattigvesenet. Antall pensjonister på gamlehjem og sykehus i årets løp blev opgitt til ca. 160. Antagelig er denne ordning fremdeles gjeldende i Trondheim selv om spørsmålet i år er ubesvart. Det blev også spurt om det ved siden av pensjonen blev ydet annen understøttelse for pensjonsinnretningens regning. I 19 byer blev spørsmålet besvart med ja, i 4 med nei, og 8 hadde ikke besvart spørsmålet. ahnindelighet er det da begravelsesbidrag, tilskudd til gamle-, pleie- og sykehusutgifter, lægehjelp, medisin o. 1. Av landkommunene har 38 besvart spørsmålet med ja, 22 med nei og 30 ikke svart. Det dreier sig her om bidrag av lignende art som i byene. Det almindeligste er begravelsesbidrag.
|
maalfrid_1173cedcd1ea9c4cfc23ab3891d63c9c9fb6a2ec_118
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.191
|
1Future changes in the population components are based on assumptions about fertility, mortality and immigration and emigration. 2Incl. Åland. Nordic statistical institutes. Nordic Statistical Yearbook, http://www.norden.org/pub/ Denmark Finland Iceland Norway Sweden 2011 . . . . . . . . . . . . . 5 560 628 5 375 276 318 452 4 920 305 9 415 570 2020 . . . . . . . . . . . . . 5 723 492 5 635 938 341 367 5 532 233 9 976 292 2030 . . . . . . . . . . . . . 5 911 483 5 850 097 370 924 6 076 507 10 342 036 2040 . . . . . . . . . . . . . 6 040 032 5 985 356 396 793 6 385 800 10 530 749 2050 . . . . . . . . . . . . . 6 139 618 6 090 038 417 236 6 635 895 10 726 370 2011 . . . . . . . . . . . . . 995 087 887 677 66 592 921 709 1 564 959 2020 . . . . . . . . . . . . . 972 938 937 331 70 222 1 032 845 1 757 623 2030 . . . . . . . . . . . . . 1 019 882 942 715 69 666 1 143 678 1 749 402 2040 . . . . . . . . . . . . . 1 047 026 926 800 72 046 1 123 482 1 686 018 2050 . . . . . . . . . . . . . 1 034 247 948 367 75 530 1 131 729 1 751 890 2011 . . . . . . . . . . . . . 693 925 659 864 46 831 642 640 1 250 621 2020 . . . . . . . . . . . . . 704 287 605 777 44 183 675 770 1 066 201 2030 . . . . . . . . . . . . . 679 566 642 503 49 475 713 089 1 212 974 2040 . . . . . . . . . . . . . 700 652 656 930 48 814 784 851 1 237 978 2050 . . . . . . . . . . . . . 735 383 639 890 49 695 779 787 1 170 617 2011 . . . . . . . . . . . . . 1 857 139 1 726 017 110 216 1 701 598 3 092 427 2020 . . . . . . . . . . . . . 1 772 779 1 730 706 111 792 1 878 110 3 231 801 2030 . . . . . . . . . . . . . 1 778 510 1 743 232 115 991 1 972 463 3 187 640 2040 . . . . . . . . . . . . . 1 860 690 1 738 299 122 210 1 988 045 3 226 140 2050 . . . . . . . . . . . . . 1 852 653 1 758 907 126 736 2 016 431 3 313 769 2011 . . . . . . . . . . . . . 1 080 696 1 160 677 55 640 912 115 1 770 317 2020 . . . . . . . . . . . . . 1 131 714 1 071 981 62 708 1 013 875 1 841 128 2030 . . . . . . . . . . . . . 1 102 848 996 492 63 747 1 089 034 1 848 225 2040 . . . . . . . . . . . . . 957 390 1 055 559 68 381 1 101 845 1 862 081 2050 . . . . . . . . . . . . . 1 055 462 1 062 237 70 310 1 198 040 1 931 175 2011 . . . . . . . . . . . . . 705 276 685 129 28 194 521 090 1 240 342 2020 . . . . . . . . . . . . . 877 875 959 107 39 962 704 890 1 540 496 2030 . . . . . . . . . . . . . 923 881 994 713 53 781 812 607 1 556 347 2040 . . . . . . . . . . . . . 1 002 583 936 868 57 417 936 854 1 675 143 2050 . . . . . . . . . . . . . 895 391 954 621 61 579 949 636 1 612 350 2011 . . . . . . . . . . . . . 228 505 255 912 10 979 221 153 496 904 2020 . . . . . . . . . . . . . 263 899 331 036 12 500 226 743 539 043 2030 . . . . . . . . . . . . . 406 796 530 442 18 264 345 636 787 448 2040 . . . . . . . . . . . . . 471 691 670 900 27 925 450 723 843 389 2050 . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_979ecfe88da47dc351beeeb9e9846df7f676bf70_1
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Side 2 av 2 institutt, eksempelvis i forbindelse med fordeling av veiledningsoppgaver. være faglig kontaktperson i spørsmål som gjelder undervisning, veiledning og eksamen,hvor kursansvarlig ikke er rett adressat. Den undervisningsansvarliges oppgaver og myndighet må ses i sammenheng medkursansvarliges oppgaver og ansvar, samt med instituttleders myndighet.Undervisningsansvarlig er primært en koordinator, tilrettelegger og inspirator innad med vektpå instituttets samlede kurstilbud. Det er instituttet som er den faglig ansvarlig enheten for kurstilbudet. Des.
|
maalfrid_f79fc79c66b7944a9d76fd3abc5d9f26edee5c1b_61
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.217
|
810 11 12 13 9 Steder, hvorfra ankomne: de enkelte udenrigske Steder. Russiske Havne: Tyske Havne : Toiasteaer, hvortil ankomne ved Østersøen. ved det sorte Hav. ved Østersøen. Hamburg. Bremen. andre Havne ved Nordsøen. Tonnage. Tonnage. Tonnage. Tonnage. Tonnage. Tonnage. - - 42 - - 244 Fredrikshald. - - 49 - - - Sarpsborg. - - - - 322 Fredrikstad. 5 263 4 387 5 909 420 - 72 MOSS.• - - 156 Drøbak. 15 195 34 327 46 408 48 391 15 270 7 772 Kristiania. - 284 607 - 1 025 Drammen. - - Holmestrand. - - - - - - Horten. 339 - - - Tønsberg. - - - - - Sandefjord. 591 3 453 1 205 235 - 170 Larvik. 106 102 142 Kragerø. - - - - - Langesund. _ - - - Brevik. - - - 135 - 651 Porsgrund. - - - 123 162 742 Skien. - - - - Østerrisør. - - - 157 Tvedestrand. 544 458 - - 70 Arendal. - - - Grimstad. 422 .. 562 - - - Lillesand. i 008 1 237 1 529 - 375 471 Kristiansand. _ - - Mandal. - - 47 - - Farsund. _ _ _ - - Flekkefjord. _ - - - - Sogndal. 45 - - - - Egersund. - - - - Sandnes. 663 4 241 1 135 374 78 - Stavanger. - - - - Skudeneshavn. - - - - - - 55 - - Haugesund. 993 40 988 23 161 22 540 72 281 - Bergen. Florø. _ _ 566 43 - - Aalesund. 44 - - Molde. 60 - 215 328 - - Kristiansund. 6 830 14 235 18 342 445 128 Trondhjem. _ .. _ - Levanger. _ _ _ - - StenkjEer. - - - - Namsos. - - - - - - Mosjøen. _ 339 - - Bodo. 262 _ -_ -_ 300 - - - Tromso. Hammerfest. 349 _ - Vadsø. _ _ - 442 393 - - Vardo. Tilsammen.
|
maalfrid_05e592bac1b2efeb358f9c7e0c73561055d47598_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.931
|
these were discussed and the study was reread to determine the final scores of each criterion. Taken together, these 11 criteria provide a measure of the extent to which we can be confident that a particular study's findings can make a valuable contribution to the review. The grading of each of the 11 criteria was done on a dichotomous (''yes or ''no) scale. The results of the quality assessment are shown in, in which a ''1 indicates ''yes (or OK) to the question, while ''0 indicates ''no (or not OK). Because we only included research papers in this review, all included studies were rated as OK on the first screening criterion. However, two of the included studies still did not have a clear statement of the aims of the research. All studies had some form of description of the context in which the research was carried out. For three of the studies, the chosen research design did not seem appropriate to the aims of the research. As many as 25 out of the 33 primary studies did not have a recruitment strategy that seemed appropriate for the aims stated for the research. Ten of the studies included one or more groups with which to compare agile methods. As many as seven and eight studies, respectively, did not adequately describe their data collection and data analysis procedures. In only one study was the recognition of any possibility of researcher bias mentioned. We frequently found the following: methods were not well described; issues of bias, validity, and reliability were not always addressed; and methods of data collection and analysis were often not explained well. None of the studies got a full score on the quality assessment and only two studies got one negative answer. Twenty-one studies were rated at two or three negative answers, while 10 studies were rated as having four or more negative answers. The highest number of negative answers was seven. 4.4. Introduction and adoption of agile development methods Several studies addressed how agile development methods are introduced and adopted in companies; see . We characterized these studies as falling into three broad groups: those that discuss introduction and adoption, those that discuss how the development process is changed, and Table 8 Quality assessment Study 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Total Research Aim Context R. design Sampling Ctrl. Grp Data coll. Data anal Reflexivity Findings Value S1 1 1 1 0 0 0 1 1 0 1 1 7 S2 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 10 S3 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 6 S4 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S5 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S6 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S7 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S8 1 1 1 1 0 0 1 0 0 1 1 7 S9 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S10 1 0 1 1 0 1 1 1 0 1 1 8 S11 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 6 S12 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S13 1 1 1 1 0 0 0 1 0 1 1 7 S14 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S15 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S16 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S17 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S18 1 1 1 1 0 0 1 0 0 1 1 7 S19 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S20 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S21 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S22 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S23 1 0 1 0 0 0 0 0 0 1 1 4 S24 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S25 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 6 S26 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 6 S27 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 8 S28 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 10 S29 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S30 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 9 S31 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 1 6 S32 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 S33 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 9 Total 33 31 33 30 8 10 26 25 1 33 33 842 T. Dyba˚, T. Dingsyr / Information and Software Technology 50 (2008)
|
maalfrid_a5dce419f75d189ae9119036c84c9ad96e8de1d7_20
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Utvikling av studiekvaliteten i det enkelte studieprogram på en systematisk og målrettet måte er en kontinuerlig prosess. Resultatene fra Studiebarometeret er én av flere kilder til informasjon som er viktig i denne sammenhengen. Avdelingen tar del i det løpende kvalitetsarbeidet innen rammen av KS på emnenivå, studieledernivå og dekannivå, og rapporterer i tilknytning til dette. På grunnlag av de positive resultatene på overordnet nivå – herunder de positive avvikene, arbeider vi systematisk med erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom de ulike utdanningene slik at vi sikrer at det «vi er gode på» får en positiv spredningseffekt i hele avdelingen – da med enda høyere opplevd studiekvalitet på alle utdanninger som mål. Spesielt med tanke på signalene knyttet til medvirkning, er det grunn til å vektlegge betydningen av gode strukturer/arenaer for dette og kort vei fra ervervede «klasseromserfaringer» til mulige endringer (dvs nær ledelse). Det er viktig å bli enda bedre på å inkludere studentene i dette arbeidet på studieprogramnivå (jevnlige evalueringer med fokus på læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsmåter, samt evalueringsformer og sammenhengen mellom disse). Dette arbeides det kontinuerlig med å forbedre. Samtidig er det aller viktigste trolig å gjennomføre gode og tydelige forventningsavklaringer med studentene. Dette fordi det kan være at studentens forventninger til medvirkningsmuligheter er urealistiske i forhold til deres mulighet for påvirkning av egen studiehverdag/ studieplan mm. Dersom forventningsavklaringene ikke er tydelige nok fra starten av studiet, vil en kunne risikere å aldri innfri studentenes forventninger til medvirkning. Ut i fra dette er det ytterligere presisert fra dekan- og studielederhold at det skal gjennomføres grundige forventningsavklaringer i alle studier ved studiestart. Røstad 31.08.
|
hardanger_null_null_19891028_77_80_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,989
|
nn
|
0.543
|
Ny drift i hellebrotet i Solesnes? Kan det verta ny drift i hellebrotet i Soles nes? Dette er det for tidleg å seia noko om i dag, men tysdag var representantar for fire danske firma i helle brotet på synfaring. Det er firmaet Picea a.s. i Norheimsund som har formidla kontakten mellom Jondal og dei danske selskapa. Picea a.s. er eit salsselskap som mellom anna driv sal av bork til an leggsgartnarar i Danmark. Det er fire av Picea a.s. stein til steinsetjingar og mu rar. I dag importerer dei skifter frå Alta og Oppdal. Dei er inter esserte i å utvida vareutvalet sitt, og derfor ville dei ta skif teren i Solesnes i nærare augne syn. Verka fornøgde Rådmann og teknisk sjef i Jondal var med på synfaringa. Hos teknisk sjef Svein Kristen sen får me opplyst at det verka som danskane var nøgde med kvaliteten på skiferen i helle brotet. Dei meinte det var skif ter med god styrke og fin farge. Men teknisk sjef vil åtvara mot for stor optimisme i første om gang. Det som først og fremst vil avgjera om det vert noko meir av denne kontakten, er om skifteren frå Solesnes kan leve rast til konkurransedyktig pris. Investeringar vurderast Det som no skal skje, er at dei fire danske selskapa skal un dersøkja meir om kor stor marknad det kan vera i Dan mark og Tyskland for skiferen frå Solesnes. Ei arbeidsgruppe samansett av teknisk sjef i Jon dal, folk frå Tiltakskontoret for Ytre Hardanger og firmaet Pi cea a.s. skal prøva å finna ut kor store investeringar som må til i Solesnes for å få produksjonen i gang. Svein Kristensen seier at det vil vera snakk om til dels store summar. Ein må byggja omlag 500 meter veg, god vass forsyning må sikrast i tillegg til maskiner og utstyr. Det vil i til felle vera snakk om å opna eit nytt felt.Arbeidsgruppa skal ha klar si innstilling til I.desem ber. Foredla her Svein Kristensen opplyser at viss det vert sett i verk produk sjon, er det snakk om ferdig til skorne heller på 30 x 30 cm. Foredlinga vil og skje på Soles nes. Eit avgjerande spørsmål for om prosjektet skal vera liv laga eller ikkje, er om ekspor ten kan skje utan for mange mellomledd. Den eksporten som skjer frå Noreg i dag, må gjennom mange ledd før han kjem fram til kunden. her, verka positive. Etter dei opplysningane han har fått, er dette solide og veletablerte fir ma med stor marknadsdekning i heimlandet. Eit av selskapa er og etablert i Tyskland Men Ei keland framhevar og at eigara ne av hellebrotet må vera interesserte om noko skal koma ut av saka. 15000 kroner Jondal kommune har føre bels ikkje hatt så store utlegg på å få danskane hit. 15000 kro ner kosta det å få dei på synfa ring. Teknisk sjef reknar ikkje med at Jondal vil ha så store ut legg på arbeidsgruppa som er sett ned for å vurdera eventuel le investeringar. Sin del av ar beidet reknar han med å gjera innanfor arbeidstida.
|
maalfrid_65f28d6cfc5f66c1e026d08956fe16279649dd05_20
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.958
|
The sea ice thickness data will be released following final processing after the cruise in the PANGAEA database and international databases like the Sea Ice Thickness Climate Data Record (Sea Ice CDR). Characterization of the sea ice cover is crucial for an assessment of the state of the polar climate system. Sea ice thickness datasets are sparse and rarely combine high resolution thickness information and high spatial coverage. Furthermore instrument design and processing techniques are usually based on a simple 1D representation of the sea ice layer and the ice cover is interpreted as level ice. A multi-frequency device (GEM-2) was used during this expedition. Similar to the AEM measurements, GEM-2 surveys during are made to resolve with different sounding depths complex and small-scale sea ice thickness and conductivity structures. Snow and sea ice thickness were measured to resolve the thickness distributions on individual floes. Data from the small footprint instrument GEM-2 will be compared to the larger footprint device EM-Bird. A focus is on the identification of ice and snow thickness values over the 100 x 100 m² transect grid that is surveyed by the ROV from under the ice. In doing so, a later assessment of light transmission through the ice, which is highly dependent on sea-ice and (mainly) snow thicknesses, can be ensured. We used the ground-based electromagnetic device GEM-2 to measure sea ice plus snow thickness. The method is based on the contrast of electrical conductivity between ocean water and sea ice (including snow). The instrumentation consists of two coils with separation of 1.67 m. The device was used by pulling it over the sea ice mounted in a plastic sled. For calibration purpose a wooden ladder was used. The snow thickness during GEM-2 surveys was measured with a MagnaProbe instrument with approximately 2 m spacing. The device measures the depth and records it on a data logger for later downloading to a computer. The measurement is made by means of a sliding basket and magneto-strictive device. The combined GEM-2 and MagnaProbe measurements were started immediately after the ROV light transmission measurements were finished to ensure that the snow surface remains undisturbed. GEM-2 surveys were made during all 8 ice stations along and across the ROV transects, but also on the entire floe. Due to an instrument failure of the MagnaProbe after ice station 6, snow thickness could not be measured during ice stations 7 and 8. With the recorded GPS position data points were corrected for drift and rotation of the floe relative to the ship's position. The resulting grid data as total thicknesses (ice+snow) are shown in Figure 3.3. After the MagnaProbe measurements are interpolated to the nearest respective GEM-2 data point the total thickness can be separated into snow and ice thicknesses. In general, the frequency distributions for snow and ice thickness differed substantially between the ROV sites on the ice stations, reaching from a mean total thickness of 1.01 m on ice station 1 to 1.95 m on ice station 5 (Fig. 3.4).
|
maalfrid_848cdd153410c6a1e45c41eb4d02780bdc7eaced_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Konkurransetilsynets årsrapport 2018 3.4Forbud mot samarbeid som begrenser konkurransen Konkurranselovens § 10 forbyr samarbeid som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Eksempler på typer samarbeid som kan være omfattet av forbudet er samarbeid om priser, informasjonsutveksling, oppdeling av markeder og begrensninger i produksjon eller salg. Ved overtredelse av forbudet kan Konkurransetilsynet ilegge foretak overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av foretakets omsetning, og/eller pålegge opphør. Videre kan personer straffes med bøter eller fengsel. Konkurransetilsynet vil også prioritere saker der det kan bli aktuelt med personstraff for å sikre at dette er en type sanksjon som oppfattes som en reell trussel for individer som har vært aktive i ulovlig adferd. Ulovlig samarbeid er svært skadelig. Det koster samfunnet store summer og gjør at innkjøpere og forbrukere må betale mer for varer og tjenester. Etterforskning og overvåking i et bredt spekter av markeder Konkurransetilsynet arbeider i tråd med tildelingsbrevet aktivt for å avdekke og forebygge konkurransekriminalitet. For å oppnå best mulig etterlevelse av konkurransereglene anvender tilsynet bestemmelsene i konkurranseloven på ulike typer saker i et bredt spekter av markeder. I 2018 gjennomførte tilsynet to bevissikringer hos til sammen ni foretak i bok- og dagligvaremarkedet. Etterforskning i begge saker handler om mulig ulovlig utveksling av konkurransesensitiv informasjon. Tilsynet etterforsket flere saker i 2018. Disse sakene er unntatt offentlighet i etterforskningsfasen, men det er offentlig kjent at tilsynet i 2017 sikret bevis hos foretak i alarm- og sikkerhetsmarkedet. Inkludert etterforskning i dominanssaker, har tilsynet i 2018 gjennomført 34 forklaringsopptak med personer tilknyttet 17 forskjellige selskap. I tillegg ble to saker klagebehandlet. Tilsynet overvåker markeder gjennom meldeplikt og mer digitaliserte og kvantitative metoder, og markedsfører tips- og lempningsordninger. Konkurransekriminalitet forebygges gjennom veiledning om regelverket og synliggjøring av tilsynets saker. Målrettet informasjonsvirksomhet øker den faktiske og den opplevde oppdagelsesrisikoen, og styrker dermed insentivet til etterlevelse og å søke lempning. Flere viktige tiltak har blitt iverksatt i den sammenheng. For det første har Konkurransetilsynet etablert et 'EXIT-prosjekt' som innebærer en proaktiv tilnærming til kartellavdekking og informantbehandling, samt bruk av innovativ metodikk for søk i åpne informasjonskilder på internett, såkalt OSINT (Open Source Intelligence) og webscraping. Et annet viktig tiltak er å bruke såkalt screening-metoder. Dette innebærer å analysere anbudsdata fra offentlige innkjøp for å avdekke budgivningsmønstre som kan indikere ulovlig anbudssamarbeid. Konkurransetilsynet har opparbeidet kompetanse på bruk av denne metodikken. En utfordring er imidlertid å få tilgang på anbudsdata fra offentlige innkjøp på et slikt format at det egner seg for analysemetodikken. Konkurransetilsynet har i 2018 hatt en god dialog med flere sentrale aktører på innkjøpsområdet for å få tilgang til datagrunnlag fra offentlige innkjøp for analyse av mistenkelige anbudsmønstre. Dette arbeidet vil videreføres i planperioden. Markeder med konkurranseutfordringer overvåkes, og tilsynet vurderer løpende om særskilte markeder reiser behov for egne overvåkingsordninger. I 2018 overvåket tilsynet markeder for bla. dagligvare, innenriks fly, kraft og drivstoffgjennom dataanalyse av informasjon som aktører er pålagt å melde til tilsynet direkte, eller andre kilder. Tilsynet gjennomfører jevnlig kontakmøter med ulike sektormyndigheter og bransjeorganisasjoner for å ha et godt grunnlag for sine vurderinger av enkeltmarkeder. Tilsynet vurderer utviklinger i markeder kontinuerlig, og følger for eksempel også med på medieoppslag i flere markeder.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19460121_14_17_1_MODSMD_ARTICLE56
|
newspaper_ocr
| 1,946
|
no
|
0.522
|
I dag kom ølet. Vi <n»r tor hørt at pilsnerølet skulle komme i slutten av måne den, og etter trafikken i slutszl» get å dømme kan det ikke være tvil om at dagen må være i dag. Trafikken av tørstige skeler lig ger langt over det vanlige.
|
maalfrid_711a45a7dd8be87bce32cc71c886896fc4e6e533_6
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
de
|
0.266
|
Eggen.
|
maalfrid_783e65b60db9eaf64e30dcc7597b59514871c109_200
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
fr
|
0.45
|
Helse Sør-Øst 4,0 -0,1 3,8 -0,1 4,9 -0,1 Helse Vest 4,3 -0,1 3,9 -0,1 5,6 -0,2 Helse Midt-Norge 4,2 -0,1 4,0 0,0 4,9 -0,2 Helse Nord 4,2 -0,1 3,8 -0,1 5,3 -0,2 TOTALT 4,1 -0,1 3,8 -0,1 5,1 -0,2 Sykehuset Østfold HF 3,5 0,0 3,3 0,0 4,5 0,2 Akershus univ.sykehus HF 3,9 -0,1 3,5 -0,1 5,5 0,0 Oslo univ.sykehus HF 4,5 -0,1 4,0 -0,1 5,5 0,0 Sunnaas sykehus HF 13,9 -1,6 13,9 -1,6 - - Sykehuset Innlandet HF 3,8 -0,2 3,7 -0,1 4,3 -0,3 Vestre Viken HF 3,9 0,0 3,7 0,0 4,5 -0,2 Sykehuset i Vestfold HF 3,8 -0,1 3,6 -0,1 4,2 -0,1 Sykehuset Telemark HF 3,9 0,0 3,7 0,0 5,0 -0,3 Sørlandet sykehus HF 3,6 -0,1 3,3 0,0 4,3 -0,2 Diakonhjemmet sykehus 4,0 -0,1 3,8 0,1 4,6 -0,5 Lovisenberg Diakonale sh. 3,8 -0,2 3,9 -0,2 3,6 -0,1 Martina Hansens hospital 4,5 -0,4 2,8 -0,6 5,2 -0,3 Revmatismesykehuset 6,0 -1,1 6,0 -1,1 - - Betanien hospital 4,3 0,3 4,1 0,3 5,4 0,6 Helse Stavanger HF 4,4 -0,2 4,1 -0,1 5,2 -0,4 Helse Fonna HF 3,8 -0,1 3,6 -0,1 5,1 -0,1 Helse Bergen HF 4,4 -0,1 3,8 0,0 6,2 -0,2 Helse Førde HF 4,1 -0,1 3,7 -0,1 5,5 0,0 Haraldsplass Diakonale sh. 4,1 0,0 4,0 0,0 4,4 -0,3 Haugesund sanfor. revm. 7,5 0,0 7,6 0,1 6,8 -0,5 Møre og Romsdal HF 4,1 -0,1 4,0 -0,1 4,5 -0,1 St. Olavs Hospital HF 4,5 0,0 4,2 0,1 5,3 -0,3 Helse Nord Trøndelag HF 3,7 -0,1 3,6 -0,1 4,3 -0,2 Helgelandssykehuset HF 3,8 -0,2 3,8 -0,1 3,9 -0,8 Nordlandssykehuset HF 4,1 -0,1 3,9 0,0 4,9 -0,3 Univ.sykehuset i Nord-Norge HF 4,5 -0,1 3,9 -0,2 6,0 0,0 Helse Finnmark HF 3,7 0,1 3,6 0,2 3,9 -0,1 1) Sum liggedager dividert med sum opphold 2) Eksklusive Oslo legevakt, Bergen legevakt, Stiftelsen Betanien Bergen, avtalespesialister og private sykehus. I 2013 rapporterte rusakutten under Haukeland, mens denne aktiviteten var rapportert under Bergen legevakt i 2012. Aktiviteten ved rusakutten er ekskludert i både 2012 og 2013.
|
solabladet_null_null_20130129_22_8_1_MODSMD_ARTICLE45
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.65
|
FligtSafety skulle egentlig startet opp sitt treningssenter på Sola i februar, men først i juli blir simulatoren til Sola klar. (Foto: FlightSafety) som mulig etter ankomsten. for Sikorsky S-92, den mest bruk te helikoptertypen for å transpor tere personell ut til norsk sokkkel.
|
maalfrid_0f061f9b1f4e5b7144717d25be3f53d98d520c9c_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.576
|
Kirvil Stoltenberg frå Miljødirektoratet viste til målsetjinga om at norske klimagassutslepp skal reduserast frå om lag 10,5 tonn pr. innbyggjar i 2013 til om lag 1 tonn pr. innbyggjar i 2050 (foto Synnøve Valle). Klimasats - 100 millionar i ny støtteordning til klimatiltak i kommunane Miljødirektoratet har nyleg lyst ut den nye støtteordninga «Klimasats», med ein søknadspott på 100 millionar kroner til utsleppsreduserande tiltak i kommunane. Intensjonen er at det skal komme nye 100 millionar kvart år over ein 5-årsperiode. Miljødirektoratet, representert ved Kirvil Stoltenberg kom til Molde for å orientere om den nye tilskotsordninga, som ein også finn informasjon om på nettstaden Miljøkommune.no. Det kan i utgangspunktet søkast på alle typar klimatiltak, men der klimavenleg areal- og transportplanlegging og klimavenlege transporttiltak er heva fram. Det blei presisert at ordninga er meint å fange opp tiltak som det ikkje er eigne støtteordningar for i dag, gjennom til dømes Enova eller Statens vegvesen sine støtteordningar. Det er spesielt ynskjeleg med søknader som har stort potensial for kutt i utslepp, som har stor overføringsverdi og som er innovative. Det kan også søkast støtte til forprosjekt og interkommunale nettverk. Midlane vil ha ei varigheit på minst 5 år, slik at det ikkje er naudsynt at tiltaka blir gjennomført i løpet av 2016. Støtteordninga dekkjer inntil 50 % av totalkostnaden, slik at kommunen må rekne med ein betydeleg eigeninnsats. Det er verdt å merke seg at meirkostnader ved klimavenlege innkjøp kan dekkjast med inntil 75 %. Fylkesmannen får ei rolle i å gje råd om handsaming av søknader, samt gje utfyllande informasjon om tiltaket som det blir søkt støtte til.
|
maalfrid_9b638255a91109a31c599b9eb4d2b51037f5524a_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Dette prosjektet ligger nå an til å ha en samlet økonomisk ressurs på 8,5 mill kroner, og er i samsvar med KHMs vikingtidssatsning. EAA: Hvis søknader til ulike offentlige instanser ikke slår til, må det arbeides med sponsorfinansiering. I tillegg til prosjektene som er nevnt i vedlegget, pågår det et forprosjekt knyttet til digitalisering av topografisk arkiv. Det vil i etterkant bli søkt om midler til et hovedprosjekt for alle 5 universitetsmuseene. Lokalisering av nytt museum er nå kun et politisk spørsmål. Saken må forelegges styret som en vedtakssak. Styret ønsker at 3 alternativer utredes som grunnlag for styrets beslutning, basert på løsningsuavhengige kriterier. Disse 3 er: 1) Opprettholde dagens laboratorium i brakka, Fredriksgt 3, 2) Laboratorium innredes på Økern, 3) Gydas vei 8. Museumsdirektøren orienterte om saken. Et forslag fra et styremedlem om å erstatte ordet "repatriering" med "tilbakeføring" ble bifalt av styret. Det arbeides for øvrig med et policydokument som skal omhandle KHMs holdning ved framtidige saker omkring tilbakeføring av menneskelig skjelettmateriale. Dette vil bli framlagt for styrebehandling senere. Vedtak: Styret slutter seg til museumsdirektørens forslag om at et menneskekranium av maoriopprinnelse, med katalognummer EM 36110, tilbakeføres til New Zealand gjennom Te Papas Karanga Aotearoa Repatriation programme. Styret ønsker at administrasjonen kommer med konkrete forslag til møtedatoer på neste styremøte 27.8.2010.
|
maalfrid_61654b9d6654955537d928f1c915d0b631bca1b3_112
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.75
|
barnevernets undersøkelse nå frem som en styring gjennom teknologier som er ment å sikre undersøkelsene en bestemt form. Det innebærer samtidig et barnevern hvor problemet ikke lenger er hvorvidt barnevernet som system oppfyller sine oppgaver, men den likegyldighet som finner sted som følge av den funksjonelle differensiering (Skov Henriksen 2001). Det økonomiske systemet ser ikke det sosialfaglige perspektivet, og det rettslige systemet er kun interessert i rettslige problemstillinger. Når funksjonssystemene fremstår som skarpt adskilte, autonome og lukkede (Luhmann 1994 i Skov Henriksen 2001), vil de kun bekymre seg for hva de selv fastsetter som et problem, og dermed ikke se hvordan problemer alternativt kan både håndteres og forstås (Skov Henriksen 2001). I denne studien er det de ulike maktteknologiene som en særlig form for iakttagelse som er blitt analysert frem og hvor spørsmålet har vært hvordan maktteknologiene, med sine bestemte iakttagerblikk, skaper bestemte forskjeller som det deretter styres etter (Andersen og Thygesen 2004). Når styring består av forskjells minimering, er styring å forstå som den prosessen barnevernets ansatte vedvarende beskjeftiger seg med (Luhmann 2002a). Styring er dermed den daglige praksisen. Det er tale om den daglige håndteringen av forskjellen mellom det definerte målet og praksisens avvikelse fra dette mål. Styring er dermed ikke en ytre påvirkning eller ledelse. Som jeg har vist, inneholder barnevernet som organisasjon en rekke maktteknologier som styrer med sine bestemte forskjeller og hvor enhver styring handler om å innsette en forskjell som deretter skal minimeres (Luhmann 2002a). Det enkelte blikk styrer hva man får øye på og dermed hvordan man skal handle, samtidig som andre muligheter usynliggjøres. Teknologiene styrer praksis samtidig som teknologiens styring i seg selv ikke er synlig. Dermed sees heller ikke den alternative praksisen. Man ser kun det teknologiene tillater oss å se (ibid.). Jeg har imidlertid ikke bare analysert frem de maktteknologier som blir bestemmende for barnevernets praksis, men jeg har også analysert frem den styringsteknologien som ligger de ulike makt-teknologiene. Dispositivet «Barnets beste», med sitt bestemte iakttagerblikk, trer frem som et generelt blikk som er å finne bak de ulike teknologienes virke. Dispositivet blir det iakttagerblikket som produserer de teknologiene som er å finne som forskjeller på formen nåtid / fortid, barnets deltakelse / barnets beskyttelse, undersøkerplan/ faglig skjønn, sikkerhet/ risiko, barnet / omverden, hjelper/ kontrollør, hjelp/ kontroll osv. Som styringsteknologi skaper dispositivet betingelser for hvilke maktteknologier det skal styres etter og dermed hvilken praksis som skal gjelde.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19621003_34_228_1_MODSMD_ARTICLE120
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
no
|
0.51
|
Hjertelig takk for all oppmerksomhet ved min 75 års dag. Anna Gulbrandsen, Folkvang.
|
maalfrid_a3d2584fe47707c2f064cefdb5f5ecec990a50d3_21
|
maalfrid_forskningsetikk
| 2,021
|
en
|
0.96
|
have acquired the user rights to entire basic research institutes at certain universities. Secondly, research policy has begun to view basic research as an integral part of targeted commitments in fields where, based on political criteria, an increase in knowledge is desired; the EU speaks for instance of 'targeted basic research'. Thirdly, a fundamental reorganization of the entire research process is currently taking place in selected fields and across traditional institutional and disciplinary boundaries. Certain philosophers of science speak in this context of 'mode 2-science' (Gibbons et al. 1994) or 'post-academic science' (Ziman 1978, 1984, 1994, 1996). All these tendencies apparently contribute to blurring the assumed clear-cut differences between researcher-controlled (basic) research and contract research. In today's research, therefore, there are often a number of parties besides the researcher that steer, or want to steer, the research more or less directly towards their own practical objectives and interests. Though these tendencies can only to a certain extent be seen in Norwegian research, the situation here is also relatively complicated. In addition to the college and university sector, which has research as a primary task, Norway has a relatively large institute sector. There are also innovations such as research centres and regional and local research foundations, as well as international agreements on cooperation. A significant part of Norwegian research includes participation in international projects and programmes. The so-called unrestricted grants from the Research Council have been considerably reduced in favour of programme funds and funds for projects with user participation. In addition to business and industry, the public sector, represented by ministries, directorates and local authorities, has become an important instigator and funding source for research projects at institutes, colleges and universities. In pace with the increasing importance of research aimed towards commercial and social development, ever more powerful interests are linked to research projects, and research grants are allocated that presuppose either short-term or long-term contributions to interest-based research objectives. At the same time, Norwegian research is characterized by commercial interests being more prevalent in research environments than has previously been customary.
|
maalfrid_1b1a438a07d7a68b78616a97c475f995f1b89c72_268
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.426
|
Der indkjøptes i Nederlandene i 1911 for norsk regning følgende utenlandske fartøier: et engelsk seilskib, en tysk rhindamper, et engelsk dampskib. Nederlandske Utbyttet for de betydeligste nederlandske dampskibsselskaper har i de sidste 3 aar været følgende: Holland—Amerika-linjen Koninkl. Hollandsche Lloyd (Syd-Amerika-linje) Stoomvaart Maatschappij Nederland (Java-linje) Rotterdamsche Lloyd (Java-linje) Koninkl. Paketvaart 1VIaatschappij (Ostindien) Java—China—Japan-linjen Koninkl. West Indische Maildienst Koninkl. Nederlandsche Stoomboot Maatschappij Hollandsche Stoomboot Maatschappij Wm. H. Muller So :Cos Algemeene Scheepvaart Maatsch. . Nederlandsche Scheepvaart Unie (de indiske linjers union) 2den styrmand 75-90, 3dje styrmand 65--80, bedstemand 65-80, baadsmand 65-70, tømmermand 65 --90, matros 54-55, letmatros 36-40, jungmand 30.-35, dæksgut 25, seilmaker 60-75, stuert 90-110, kok 45-85, kokkegut 35, messegut 15-20, kah3rtsgut 20-36; iste maskinist 180-260, 2den maskinist 110-160, 3dje maskinist 90, donkeymand 60-70, fyrbøter 55-65, kullemper 35-40. 1909. 1910. 1911. 0/ o/ 0/ 10 15 12 0 0 6 3/4 8 8 6 7 1/2 8 6 10 9 5 5 6 1/ 5.6 6.6 7 6 1/2 7 7 7 7 6 6 6 1/ 1/ 1/ Av Java—Bengal-ruten, der underholdes av Stoomvaart Maatschappij Nederland'> og Rotterdamsche Lloyd , i fællesskap, gjordes der i 1911 17 rundreiser. Koninkl. Paketvaart Maatschappij, der i juli 1908 hadde begyndt en dampskibsrute mellem Java og Australien, skal siden oktober 1911 nyte en statssubvention av hoist fl. 150 000 om aaret, paa betingelse av, at der ikke gjøres mindre end 12 reiser i dette tidsrum. Holland—Amerika-linjen underholder for regning av de forbundne kontinentale dampskibslinjer Paa Nordamerika en fast rute mellem Hamburg og Kanada, med anlop av Rotterdam og Bremen, for 3dje klasses passagerer og gods; i 1911 gjordes der i denne rute 19 reiser. Den over Rotterdam stedfundne emigranttr af i k til Nordamerika var betydelig ringere end i det foregaaende aar; den beløp sig til 40 373 personer, mot 60 897 i 1910. Av disse tal gik henholdsvis 38 551 og 55 214 ad direkte vei, medens de øvrige reiste via Antwerpen eller britiske havne. Den nederlandske bestod den 31. december 1911 av 428 seilskibe dr. 42 312 tons og 347 dampskibe dr. 523 301 tons, tilsammen 775 fartøier dr. 565 613 netto registertons; for 1910 var totalantallet 764 fartøier og 534 291 netto registertons. For sjogaaende skibe betaltes i 1911 følgende fragter: I. Indgaaende fragter: Skaaren trælast fra svenske Ostersjohavne pr. std. fl. Archangelsk Trwmasseved pr. favn m. St. Petersburg og Finland Pitehpine fra den Mexikanske Golf pr. std. Korn fra Donau pr. «unit» » » Az off ........... Odessa . . . . Riga . pr. 320 lbs. Stenkul fra Tyne pr. ton Englands vestkyst Kobber- #og jernmalm fra Narvik » Oxel6sund Bilbao Huelva Santander 1218 1925 3238 2228 72/6 87/6 7/6 14/6 7/3 15/6 6/9 12/9 2/95/- 4/66/6 4/7 1/2 4/71/2 4/35/3 5/1 1/2 5/11/2 4/1 1/2 6/6 7/-7/6 4/36/11/? Lavest. Høiest. II. Utgaaende fragter: Stenkul til Chantenay pr. ton St. Nazaire La Rochelle Rochefort ........... . Bordeaux Lissabon Barcelona . . . . Marseille Genua Porteferrajo Neapel Bagnoli .......... 4/-6/6 1 1 1 1 Ire. 7.50 13.
|
maalfrid_16b76e7292d4ce660c597eeeca6239a7686932c3_144
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.585
|
a80 Andel i befolkningen 80 år og eldre i helseforetaksområdet lokal Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste lokalsykehus for kommunene i helseforetaksområdet sentral Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste «sentralsykehus» for kommunene i helseforetaksområdet regional Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste «regionsykehus» for kommunene i helseforetaksområdet land Gjennomsnittlig reisetid til landsfunksjoner for kommunene i helseforetaksområdet rtks Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenter for kommunene i helseforetaksområdet Som for analysen av luftambulanse er det inkludert fire variabler som fanger opp reisetid til sykehus; altså gjennomsnittlig reisetid til nærmeste henholdsvis lokalsykehus, «sentralsykehus», «regionsykehus» samt gjennomsnittlig reisetid til landsfunksjoner. De regionale helseforetakene har også finansieringsansvar for pasienttransport til primærlege. Koeff t-verdi Sig. Konstant 899,331 0,802 0,441 a0–18 -66,630 -1,936 0,082 a67–79 118,036 1,275 0,231 a80 -14,802 -1,268 0,233 lokal 6,607 2,898 0,016 sentral 0,553 1,390 0,195 regional 1,231 5,279 0,000 land -0,023 -0,189 0,854 rtks 59,166 3,049 0,012 R justert: 0,961 Antall observasjoner = 19 foretaket. Variabelen er hentet fra SSB sine nettsider. Resultatet fra analysen er vist i tabell 9.5. I og med at analysen er basert på kun 19 observasjoner er resultatene følsomme for hvordan modellen spesifiseres og hvilke variabler som inngår.
|
maalfrid_5b85d59042167bc019d9b74a8d2a2db72d1bab68_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.323
|
LEDER LEDER = = MANN MANN EN EN KVINNE KVINNE ER ER IKKE IKKE MANN MANN ((NOK NOK))
|
maalfrid_e6a7ae3177cafae8c095f00d68bf5a1a51118f67_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Hvor mange rom disponerte De/husholdningen i boligen? (Regn ikke med kjekkeiTT–Ead, gang, kott, kjeller, loft o.l.) Hva slags eiendomseller leieforhold hadde De/husholdningen til boligen? Ble De i noen særlig grad sjenert av støy i boligen? Måtte De/dere selv ta særlige hensyn for ikke å forstyrre naboene? 65. Hva synes De alt i alt pm de boligforholdene som De/husholdningen hadde for flyttingen? 0-3 minutter 2 Ca. 5 min. (4-7 min.) 3 (8-12 min.) Ca. 10 min. Ca. 15 min. (13-17 min.) Ca. 20 min. (18-24 min.) Ca. i time - Ca. 3 kvarter Ca. Bodde på internat 2 Hadde tjenestebolig 3 Bodde på framleie Vanlig leieforhold uten innskudd Andelseier i borettslag eller aksjeeier i boligselskap Vanlig leieforhold med innskudd 7 Selveierleilighet Eier av huset Annet eie- #eller leieforhold, (spesifis4r): 67. det tilvanlig å komme til nærmeste 2 barneskole? [DERSOM DET ER FLERE SENTRA, VELGES DET 5 NÆRMESTE. MED KOM- MUNESENTER MENES HER 6 ET STED I KOMMUNEN 7 HVOR LIKNINGSKONTORET, TRYGDEKONTORET, FOR- 8 MANNSKAPSKONTORET ELLER ANDRE KOMMUNALE KONTOR LIGGER] 75 69.Hva syntes De alt i alt om kommunika- - sjonsforholdene på stedet; var de dårlige, ganske bra eller gode? 0-3 minutter Ca. 5 min. (4-7 min.) Ca. 10 min. (8-12 min.) Ca. 15 min. (13-17 min.) Ca. 20 min. (18-24 min.) Ca. i time Ca. 3 kvarter Ca. 1 time eller over 0-3 minutter Ca. 5 min. (4-7 min.) Ca. 10 min. (8-12 min.) Ca. 15 min. (13-17 min.) Ca. 20 min. (18-24 min.) Ca. i time Ca. 3 kvarter Ca. Fantes noe av det folgendei boligen? Innlagt vann Vannklosett Varmtvannsanlegg Bad eller dusj Oppvarming med elektrisitet eller flytende brensel, event. sentralfyring Kjøleskap Vaskemaskin, vaskeri 70. Deltok De noen gang 1 i lags- eller foreningsmøter i løpet av 2 det siste året før De flyttet? 71. Hvor ofte deltok De i lags- eller foreningsmøter? Minst 2 ganger pr. uke Minst 1 gang pr. uke Minst 1 gang hver 14. dag Minst 1 gang pr. måned Minst 4 ganger pr. De spørsmålene som kommer nå gjelder noen sider ved Deres arbeidsforhold før De flyttet. Korttype 040. Kol. 9-11 12 Inntektsgivende arbeid (medregnet arbeid i egen bedrift) 73 Arbeid som familiemedlem uten fast avtalt lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsarbeid utført av gårdbrukers hustru) 73 Verneplikttjeneste91 Husarbeid for egen familie ---> 84 Skolearbeid,studier --> 86 Pensjonist, trygdet (ikke arbeidsledighetstrygd) 91 Hjemmeværende91 Arbeidsledig, arbeidssøkende 87 (VIS KORT NR. 13) 72. Hva var Deres viktigste gjøremål eller viktigste kilde til livsopphold , umiddelbart før De flyttet?
|
wikipedia_download_nbo_Jekk_335142
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.818
|
'''Jekk''' er en innretning som brukes for tunge løft. Jekker er enten mekaniske eller hydrauliske.
|
maalfrid_701382c578a69a30464627627ebe966a9fb34c82_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.474
|
ND Telemark 4.4x Tabell T. Person- #og varebiler. Kjørte kilometer etter reiseformål og kvartal. 1980 Reiseformål Kvartal Kjøring til Kjøring Kjøring og fra skole, I alt til og fra i barnehage, arbeid arbeid butikk, off. kontor o.l. Kjøring til 1) og fra fri- #Helge- , luftsområde, og ferie.`:- besøk hos kjøring k'ente o.l. Annet formål/ Uoppgitt Vognkilometer i alt Hele året 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1) Se note 2, tabell 3. 2) Se note 3, tabell 3. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 21,8 24,2 17,7 19,5 27,6 16,3 17,4 15,7 16,0 16,2 Prosent 12,4 13,2 11,6 11,5 14,1 20,0 15,4 22,1 22,4 18,4 12,5 8,4 14,3 15,5 10,0 17,0 21,3 18,6 15,2 13,7 1 000 648 640 135 588 175 888 197 591 139 573 Tabell 8. Person- #og varebiler. Kjørte kilometer etter reiseformål og kommunetype. 1980 Reiseformål Kommunetype Kjøring til Kjøring Kjøring og fra skole, I alt til og fra i barnehage, arbeid arbeid butikk, off. kontor o.l. Kjøring til og fra fri- #Helge2) Annet luftsområde, og ferie- - formål/ besøk hos kjøring Uoppgitt k'ente o.l. Vognkilometer i alt Prosent 1 000 I alt 100,0 21,8 16,3 12,4 20,0 12,5 17,0 648 640 av dette: Landbrukskommuner 100,0 17,5 21,1 14,2 20,49,6 17,271 491 Mindre sentrale blandede landbruks- og industrikommuner 100,0 25,6 12,1 19,7 20,3 10,5 11,9 33 645 Mindre sentrale industrikommuner 100,0 24,7 11,6 14,4 16,2 16,5 16,7 150 116 Mellomstore bykommuner 100,0 19,2 18,9 10,8 21,0 12,2 17,9 311 842 Mindre by- #og industrikommuner 100,0 20,5 14,5 12,3 24,59,0 19,152 155 Andre kommuner 100,0 38,4 (4,1) 9,0 16,8 15,6 16,018 601 1) Se note 2, tabell 3. 2) Se note 3, tabell 3.
|
maalfrid_a9db9d613832294932fc4b7092b6fc12e5ca43d4_255
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.757
|
258 Kapittel 11 Mellom effektivitet og personvern som åpner for at politiet kan iverksette kroppskontroll av enhver fører som er stanset i trafikkontroll, er i ny utforming plassert i dette kapitlet. (1) Med fjernsynsovervåkning forstås iakttakelse og bildeopptak mot allmennheten uten konkret mistanke om forberedelse av straffbar handling. (2) Politiet kan gjennomføre vedvarende eller regelmessig fjernsynsovervåkning av et bestemt offentlig sted. (3) Det skal med skilt tydelig angis at det foregår teknisk overvåking, og hvor den foregår. (4) Beslutningen om bruk av fjernsynsovervåkning skal fattes av politimesteren. Kamera kan bare settes opp på sted med særlig risiko for krenkelser av enkeltpersoners eller av allmennhetens sikkerhet, og bare når slik overvåking anses nødvendig for å ivareta sikkerheten på stedet. § 9-1 åpner for at politiet kan gjennomføre vedvarende eller regelmessig gjentatt fjernsynsovervåkning av offentlig sted når overvåkingen er varslet. Fjernsynsovervåkning er definert i § 8-1 (1) som "generell iakttakelse og bildeopptak mot allmennheten uten konkret mistanke om forberedelse av straffbar handling". Paragrafen regulerer uttømmende politiets adgang til fjernsynsovervåkning. Politiet kan således ikke ta i bruk fjernsynsovervåkning med hjemmel i personopplysningsloven. (1) definerer fjernsynsovervåkning som en form for teknisk observasjon når det ikke foreligger konkret mistanke om at det er begått eller forberedt noen straffbar handling, se kapittel 7.2.3.1. Metoden avgrenses mot spaning ved at politiets interesse ikke er rettet konkret mistanke om straffbar handling, se kapittel 7.2.4.2. Utenfor anvendelsesområdet for § 9-1 faller derfor politiets generelle iakttakelser i det offentlige rom uten bruk av slik apparatur. Slik overvåking kan politiet gjennomføre i kraft av den alminnelige handlefrihet. (2) slår fast at det er "vedvarende eller regelmessig" fjernsynsovervåkning som krever tillatelse. Av dette følger det antitetisk at politiet ikke trenger lovhjemmel selv om det benyttes fjernbetjent eller automatisk virkende apparat, forutsatt at apparatet benyttes "kortvarig" som for eksempel i forbindelse med en spesiell begivenhet som påkaller spesiell årvåkenhet hos politiet, se Ot prp nr 22 (1994-95) side 36. (2) angir også hvor fjernsynsovervåkning som politimetode kan tas i bruk. Metoden kan bare anvendes på offentlig sted, se under § 8-4 (1). Det ligger dessuten en begrensning i "bestemt sted". Kameraet må begrenses til å dekke et klart avgrenset område som ikke må være for stort. Noe bestemt utstrekning kan ikke angis. Det må i utgangspunktet være bestemt av utstrekningen av det forhold som har begrunnet kameraene. I begrensningen til bestemt sted ligger også at kameraene ikke kan innrettes slik at de sporer et kjøretøys bevegelser mellom to steder, for eksempel ved at flere apparater settes i forbindelse med hverandre. (3) angir varslingsplikten. Overvåkingen skal være varslet tydelig med skilt. Jo tydeligere varslet er, jo større er den forbyggende effekt. Varslet skal gi informasjon om at det foregår fjernsynsovervåkning. Å angi at det foregår automatisk "trafikkovervåking", er ikke tilstrekkelig. Videre må skiltingen være innrettet slik at personer som kommer inn på stedet hvor man risikerer å bli fotografert, med vanlig aktpågivenhet skal bli oppmerksom på risikoen for å bli overvåket. Det må benyttes både tekst og symbol som er lett forståelig. Skiltet skal angi hvor overvåkningen foregår. Hvis et større område skal overvåkes, følger det av kravet om tydelig varsling at alle adkomster til stedet må varsles. For trafikkameraene fører dette til at varslingen må komme tett innpå overvåkingsstedet. Forslaget innebærer ikke annet enn en presisering og understrekning av det som følger av gjeldende rett, se nærmere Ot prp nr 56 (1989-90) side 57. (4) første punktum angir at den personelle kompetanse til å beslutte bruk av fjernsynsovervåkning ligger hos politimesteren. Hvem som i tillegg har kompetanse til å gi tillatelse, fremgår av § 5-3 (2). Kompetansen kan delegeres etter § 5-5. (4) annet punktum stiller opp et indikasjonskrav. På stedet som skal overvåkes må det være "særlig risiko" for at enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet skal bli krenket. Stedet må atskille seg fra steder flest ved at risikoen for krenkelser ligger klart over det vanlige for lignende steder. Det er ikke noe vilkår at det har forekommet krenkelser. Det er tilstrekkelig at de stedlige eller trafikale forhold er slik at det er en nærliggende risiko for krenkelse. Eksempler kan være steder i en by der et bestemt voldelig klientell samler seg. Det kan også legges vekt på erfaringer som for eksempel at det faktisk har skjedd flere ran på et sted. Men årsaken må skrive seg til stedet. Tilsvarende for trafikkameraene. De kan settes opp på steder der de stedlige forhold gjør det særlig påkrevd å få ned farten for å hindre ulykker som for eksempel foran skoler, elgoverganger og på andre steder med særlig stedlig risiko for trafikantene.
|
maalfrid_f48af06f7d677f8e662833fc2c67d593252f5903_437
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.758
|
1909. 289 b) meslinger og kikhoste, c) smitsom øienbetændelse, skurv, skab og herpes tonsurais (ringorm) blir likeoverfor skolerne folgende at iagtta: 1. Barn, der lider av nogen av de nævnte sygdomme, tilstedes ikke adgang til skolen. 2. Det samme gjælder for friske barn, naar nogen av de under a) nævnte sygdomme er optraadt i den husstand, hvortil de hører. Skoleforbudet kan av sundhetskommissionen utstnekkes til samtlige i et hus værende skolepligtige barn. 3. Barn, hvem det efter ovenstaaende har været forbudt at søke skole, maa ikke tilstedes adgang til den, for der fremvises attest fra læge for, at sygdommen er ophørt eller den syke er indlagt paa sykehus eller paa anden tilfredsstillende maate isolert, samt for at et tidsrum, svarende tit sygdommens inkubation, efter den tid er forløpet. Likeledes maa fremvises attest for, at fornøden desinfektion av hjem og klær er foretat. Barn, der har lidt av de under b) nævnte sygdomme, maa ikke søke skole, saalenge der er avskalling eller hyppige kighoste-anfald. 4. Ovenstaaende bestemmelser om skoleforbud gjælder ogsaa lærere og pedel, i hvis hjem smitsom sygdom er optraadt. Bor lærer eller pedel paa skolen, og den syke ikke kan isoleres paa betryggende maate, kan skolen fordres lukket efter sundhetskommissionens nærmere bestemmelse, ialfald saalænge, indtil den syke er fjernet, og fornøden desinfektion er foretat. Skolen er pligtig at hjemsende ethvert barn, om hvilket der er grund til at tro, at det lider av smitsom sygdom. § 5. Personer fra fremmede kommuner maa ikke mottages til forpleining, uten at de er forsynt med lægeattest for, at de ikke lider av smitsom sygdom. § 6. I henhold til lov av 8de mai 1900 § 3 skal det meldes sundhetskommissionens ordfører, naar en tæringssyk forandrer bopæl. Pligten til at gi meddelelse om saa,dan flytning skal paahvile eieren av det hvorfra den syke flytter, eller, hvis eieren ikke selv bor i huset, den, som paa hans vegne har tilsyn med det. § 7. Ved sygdomstilfælde, der indtræffer blandt reisende i hoteller, losjihus, fartøier ete. skal vedkommende vert søke at skaffe sig underretning om, hvorvidt sygdommen er av smitsom eller farlig art og i saa fald straks underrette sundhetskommissionen. § 8. For ethvert fartøj, der kommer ind paa havnen med sygdom ombord, skal der straks gjøres anmeldelse til havnefogden: kan sygdommen tænkes at være epidemisk eller smitsom, maa hverken den syke eller andre forlate fartøiet, for sygdommens art er konstatert efter sundhetskommissionens foranstaltning. Gangog sengklær m. in., der har været benyttet av en saadan syk, maa ikke bringes fra fartøjet uten sundhetskommissionens tilladelse. Fartoier, der ligger paa byens havn, og deres besætning, er med hensyn til renlighet ete underkastet sundhetskommissionens bestemmelser. § 9. Tins-, gang- #og sengklær, møbler i boliger, hvor der har været smitsom sygdom, blir at desinficere paa den av sundhetskommissionen foreskrevne mante. For dette er skedd, maa de ikke benyttes eller overlates andre til bruk eller eiendom. § 10. Lik av en utenfor byen av smitsom sygdom avdød, maa ikke uten med sundhetskommissionens tilladelse og kun under opfyldelse av de bestemmelser, denne maatte træffe, bringes ind i byen. Lik maa ikke henligge saa længe, at der ved stank og forraadnelse forvoldes ulemper. § 11.
|
maalfrid_69f0049fc30151ba89f15d2a4d44dadd90f81bcf_28
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
Statens Havarikommisjon for Transport Side 28 De to ICAO-dokumentene ACJ OPS 1.037 henviste til, er i dag erstattet eller konsolidert av ICAO Doc 9859 "Safety Management Manual". I denne håndboken vektlegges blant annet betydningen av at en operatør foretar risiko- eller sikkerhetsvurderinger av sin egen virksomhet. I kapittel 13 fremholdes at: "Safety Assessments provide another proactive mechanism for identifying potential hazards and finding ways to control the risks associated with them". I kapittel 5.3.6 listes nøkkelaktiviteter for at organisasjoner skal lykkes i å praktisere sikkerhetsprogrammene/-ledelsessystemene sine på en god måte. En av disse er sikkerhetsvurderinger ved endringer, 5.3.6 (b): "Safety assessments: They systematically analyse proposed changes to equipment or procedures to identify or mitigate weaknesses before change is implemented". 1.17.8.2Krav til kunnskaper om ising på fly Krav til teorikunnskaper for trafikkflygersertifikat (ATPL) og instrumentrettighet (IR) når det gjelder ising på fly er gitt i JAR-FCL 1, Seksjon 1, kapittel J, punkt 050 09 00 00 "Faremomenter i forbindelse med flyging" i tabelloversikten. Elementene ising, værforhold for isoppbygging, topografiske effekter, typer av isoppbygging, farer ved isoppbygging og hvordan man skal unngå farene er pensum. Tidligere ble læreboken Flymeteorologi benyttet ved de norske flyskolene (Dannevig, P. 1969). Denne læreboken er ikke tilgjengelig lenger. Dagens lærebøker i ATPL-teori er oftest på engelsk og ikke så omfattende som Dannevigs bok. Boken Flymeteorologi var skrevet for norske flygere og omhandler norske flyforhold som ofte er forbundet med mer ekstreme vinterforhold enn det som kan oppleves i andre land. Blant annet har boken et kapittel som heter "Isingsforholdene langs vanlige flyruter" der Folgefonna-området er nevnt. Følgende tekst er hentet fra boka: "…Kart over nedbøren i Norge viser en sterk økning fra kysten mot fjellskråningen, men så en minking innover det sentrale fjellparti. Vi finner denne maksimalsone så langt nord som i Troms, men den er særlig markert mellom Vestfjorden og Fosna og fra Stadlandet til Rogaland. Avstanden fra kysten kan være 25 til 50 km, noe varierende med terrengforholdene. Her kan årsnedbøren jevnt over gå opp i det dobbelte, ja enkelte steder det tredobbelte av den vi får ytterst ved kysten. Dette gir seg synlig uttrykk i de store breene som gjerne avspeiler gunstige terrengforhold for nedbør. Nå er det ingen direkte sammenheng mellom ising og nedbørsmengde. Men prosessen som resulterer i nedbør, vil i et visst stadium også betinge ising. Der hvor skyene aktiviseres, vil de bli rikere på underkjølt vann. Mange tilfeller da ising har gitt vanskeligheter, er kjent fra strekningen Bodøområdet til Namdalseid, nær Stadlandet og omkring Folgefonnen…" "…På luvsiden av fjell kan det finnes stasjonære isingssoner av ganske stor utstrekning. Det kan ise i samme høyde gjennom lengre tid, intensiteten er normalt lett til moderat. Men når varm og ustabil luft heves, kan det frigjøres store mengder vann som fører til sterk ising. Særlig ille kan det bli hvis et aktivt skysystem forsterkes mot fjellet.
|
maalfrid_88ad6048da36c83c8ef23a4bdc27d7a66289c1f8_52
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.837
|
For at omsorgspersonene skal kunne bidra med støtte og hjelp, både til ungdommene og til kurslederne, er det en forutsetning at de har fått nok informasjon både om hva TRT-kurset går ut på og om de ulike teknikkene. Informasjonen som gis om TRT gjennom foreldremodulene er det viktigste redskapet i denne formidlingen. Mange kursledere har også benyttet andre kanaler for å informere om TRT. Vi går her gjennom variasjoner i informasjonsflyt, utfordringer som aktørene peker på og mulige måter å tilrettelegge for bedre informasjonsflyt. I flere organisasjoner opplever ansatte god informasjon og sier at de ble jevnlig oppdatert om hva som skjedde på TRT-kursene. En ansatt understrekte at konsekvensene av å ikke få all denne informasjon ville vært at hun ikke hadde forstått betydningen av kurset. Hun ville tenkt på det som bare en samtale der man lærer teknikker, og forteller her at hun med god informasjon hadde mulighet til se ungdommene, fordi hun visste hva hun skulle se etter. Vi fikk informasjon, alltid. Underveis, etter hvert møte, teamtid, så kom hun [kursleder] og forklarte hva som har skjedd, hvilke tema de har tatt, hvordan [deltakerne] reagerte, om det var noe spesielt, passe på at vi ikke får med oss hvem [den enkelte deltakeren er], men at det skjedde en utvikling, at her var en reaksjon, at [deltakeren] ikke har skjønt helt, så vi har fått med oss hele tiden informasjon (ansatt). Kurslederne ga informasjon til sine kollegaer gjennom flere kanaler, som nyhetsbrev, mailer, formelle og uformelle møter, informasjonsskriv og annet materiale. En ansatt forteller at kurslederen laget en plakat som visualiserte noen av teknikkene, og gjorde den tilgjengelig for de øvrige ansatte i organisasjonen. Kursleder har laget[plakat med] muskelavspenning, ja, sånn på hvordan man gjør muskelavspenning, den henger på begge kontorene, og det bruker vi med mange av ungdommene. Et par som ikke har vært med på kurset, som har veldig godt av det. Det er spesielt en som blir veldig sint og synes ting er veldig vanskelig, han går og venter på svar, og er veldig spent i hele kroppen, og en som ble 18 som og er veldig spent i kroppen. Og dem bruker vi det med. Sitter jeg og gjør det, også hermer han etter. Det hjelper. Det at det henger på tavla på kontoret gjør at jeg husker det, ser det liksom hver dag, hele tiden (ansatt). Andre steder var ikke informasjonsflyten like god, og dette gikk ut over de ansattes engasjement og muligheter til å bistå ungdommene med teknikkene. I utgangspunktet er jeg veldig positiv til opplegget, men jeg synes jeg har fått for lite informasjon (ansatt). Hadde ikke kunnet hjelpe med teknikker. Jeg kunne ikke, jeg har ikke lært noen av de teknikkene der sånn at jeg kunne lære, sånn at jeg kan være forlenget til de, det har jeg ikke. Det bør det jo være. Det er jo ofte vi som ser hvis de sliter (ansatt). Andre ansatte har fått informasjon, men ikke sett sin rolle i prosjektet. En av kurslederne tenker at mye av dette handler om organisering og utfordringer med en dialog mellom TRT-kurset og ungdommenes hjem. Hun mener at kurslederne kanskje tror at de andre ansatte ikke støtter dem i arbeidet, men at det kanskje heller handler om at de øvrige ansatte ikke ser sitt ansvar oppe i det. «Jeg tror de tenker at dette er et kurs der ungdommen skal lære noe, også blir det ordnet her, ikke nødvendigvis at de skal gjøre noe hjemme». Dette samsvarer med hva noen av de øvrige ansatte forteller oss.
|
maalfrid_c95c27b00020e71cb4372237668c68ba08a179b4_32
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.945
|
Driftsbudsjettet til friomsorgskontorene har blitt styrket perioden etter at ABE-reformen ble innført. At friomsorgskontorenes driftsbudsjett har blitt styrket etter 2014 skyldes blant annet at de er pålagt nye oppgaver. Figur 5-1 viser utviklingen i driftsutgifter ved friomsorgskontorene. Prosentvise endringer sammenlignet med 2014 er vist i Tabell 5-1. Når det gjelder utviklingen fra 2014 til 2017 er økningen i driftsutgiftene størst for region sør, med en økning på 13,4 prosent. For region vest har det vært en økning i driftsutgifter over post 01 på 6,7 prosent. For region øst har det vært en økning på 6,9 prosent, mens driftsutgiftene for region sørvest og region nord har hatt en vekst i utgiftene på henholdsvis 1,5 og 3,6 prosent fra 2014 til 2017.
|
maalfrid_8222b4b299fabc19eb3b2362b90b2e8407b322aa_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Regelverket om islandske kommunevåpen er inntatt i den islandske kommuneloven art. 6. I engelsk oversettelse lyder bestemmelsen: Each municipal council may decide on a logo for the municipality. Registration of a municipal logo grants the municipal council the sole right to its use. Municipal logos shall be registered with the Icelandic Patent Office, which shall accept applications and examine whether the logos are suitable for registration. The appropriate Minister shall set further rules on the registration of municipal logos, including as regards applications and how they are handled, conditions for registration, invalidation, publication and fees for applications and certificates from the municipal logo registry. Kommunevåpen registreres hos patentmyndigheten som kontrollerer om våpenet oppfyller krav i lov eller reglement. Kriteriene for vurderingen av utformingen av kommunevåpenet i forbindelse med registreringen framgår av forskrift. I forskriften art. 4 fremgår det blant annet at motivet på våpenet må ha en enkel og tydelig symbolikk for å oppfylle vilkårene for registrering.. I art. 5 fremgår det (i norsk oversettelse) at kommunevåpenet ikke kan registreres i visse tilfeller: Kommunevåpen kan ikke registreres dersom våpenet uten tillatelse inneholder: 1.Nasjonalflagg, nasjonalsymbol, et offisielt internasjonalt symbol, våpenskjold eller annet tegn er egnet til å forveksles med de ovennevnte merker; 2.Offisielle sertifiseringsmerke eller offisielt stempel eller annet som er egnet til å forveksles med ovennevnte merker, eller 3.Registrert merkevare, logo [for eksempel symbol knyttet til fotballklubb eller lignende] eller kvalitetsmerke [for eksempel svanemerket] eller -navn, merke som andre tidligere har søkt om registrering for eller annet som er egnet til å forveksles med de ovennevnte merkene. Registreringen koster ISK 40 000, dvs. om lag kr 3000. Hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at kompetansen til å fastsette kommunevåpen, segl og fylkesvåpen bør ligge hos den enkelte kommunen og fylkeskommunen. Utforming av kommunevåpen handler om identitetsbygging og profilering som er særlig viktig i forbindelse med kommunesammenslåinger. Departementet mener derfor at dette er et område som kommunene bør ha kompetanse til å styre på egenhånd. Det kan ventes at omfanget av søknader om kommunevåpen vil øke i forbindelse med kommunereformen.
|
maalfrid_9475ac79bd7def3dc46f2c8ced14487f91fcbce3_8
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
en
|
0.879
|
You can add a licence if you wish, or skip this part. A creative commons license will help readers determine what they are allowed to do with your thesis. For more info about Creative Commons licenses, go to: http://creativecommons.org/. We recommend you use CC BY, which allows others to use and modify your work, as long as they credit you; click "yes" and "yes" once you have chosen a Creative Commons from the drop down menu.
|
maalfrid_a8ec21e28ab4e7ca213b4082741b4c78c5e61a98_92
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.671
|
I St.meld. nr. 38 (1999-2000) Om statens eierskap i Kreditkassen la departementet til grunn at det statlige eierskapet bør konsentreres i én nasjonal enhet bygd rundt DnB. Departementet la også til grunn at det opprettholdes en statlig eierandel på minst en tredjedel i DnB. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1999-2000) sluttet flertallet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 245 (1999- 2000). Det vises til at ansvaret for Statens Bankinvesteringsfond er overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. Kgl. res. 21. desember 2001 pkt. 6.4 overføring av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet. Statens innenlandske verdipapirer omfatter blant annet verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. For 2003 foreslås det bevilget 100 000 kroner under post 82. Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Statens regnskapsførere skal i stor grad delta i statens konsernkontoordning. I den grad regnskapsførerne inkluderes i ordningen, vil renteinntektene under post 83 falle bort og i stedet føres som renteinntekter fra foliokontoen under kap. 5605, post 86. Statens utestående til enkelte av regnskapsførerne har gått opp den siste tiden. Dette gjelder i (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2001 Saldert budsjett 2002 Forslag 2003 90 Salg av aksjer 7 749 967 0 0 Sum kap. 5352 7 749 967 0 0 (i 1 000 kr)
|
maalfrid_95302931a80fe93425dd3ef5b5932cefeafe3e6c_130
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.961
|
132 2014–2015 Open og opplyst § 11 NRK skal fremje borns rett til ytringsfridom og informasjon, og skjerme borna mot skadelege former for innhald. NRK skal ha norskspråklege program for born under 12 år, jamlege norskspråklege program for unge, og jamlege program for born og unge på dei samiske språka. § 12 NRK skal leggje til rette for at styremaktene kan nå ut til befolkninga med informasjon over kringkastingsnetta ved nasjonale kriser og katastrofar.
|
maalfrid_745ea263ae47a1e19352aaacc834ebe579b844e4_30
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.673
|
\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\sandvika\516\43\5164317\5 arbeidsdokumenter\52 landbruk\2018\132 kv gilja - # seldal fagrapport landbruk j03. Kraftedningstrasé i skog medfører et ryddebelte og tilsvarende tap av produksjonsskog. Det vil kreves en ryddegate på ca. 30 meter for den planlagte mastetypen. I skog vil dermed arealet som går ut av produksjon være om lag 30 meter multiplisert med aktuell lengde. Over dyrka mark vil derimot direkte arealbeslag i driftsfasen begrenses til mastepunktene. Slike kan også medføre noen driftsulemper for jordbruket, slik at indirekte arealbeslag ikke nødvendigvis begrenses av selve mastepunktene. For innmarksbeitene kan kraftledningstraseen medføre båndlegging av areal utover det som blir direkte beslaglagt. I Rogaland er det vanlig praksis at innmarksbeite godkjennes som spredeareal for husdyrgjødsel. I henhold til fylkesmannens veileder (Fylkesmannen i Rogaland. Handbok for godkjenning av beite som spreieareal - Rettleiing. 2010) kan imidlertid ikke arealer under en kraftledning godkjennes som spredearealer. Tap av spredeareal er således ikke bare en driftsulempe for landbruket, men kan også være et økonomisk tap, dersom det er knapphet på spredeareal på den aktuelle eiendommen/i området. Dette kan føre til at produsentene må redusere antall dyr eller leie spredeareal andre steder. For øvrig viser sau og storfe ingen aversjon mot kraftledningstraseer, og arealene under spenningssatt ledning vil kunne beites på samme måte som før en eventuell utbygging. Dersom det foregår naturgjødsling med kanoner på innmarksbeiter, kan imidlertid tekniske installasjoner medføre driftsulemper for landbruket også utover det direkte arealbeslaget som følge av redusert spredeareal. Delstrekning 4-C vil beslaglegge mindre arealer med innmarksbeite, anslagsvis 1-3 mastepunkt på østsiden av hovedveien gjennom Søredalen (tabell 7). Tiltaksområdet blir ikke gjødslet med naturgjødsel, slik at driftsulempene vil være helt marginale utover det direkte arealbeslaget, da eventuell gjødsling vil foregå med kunstgjødsel fra traktor (figur 6-1). I overkant av 300 meter av kraftledningen går over arealer registrert med barskog av høy bonitet. Anslagvis to mastepunkt vil beslaglegge skog, samt eventuelt behov for ryddegate avhengig av sikkerhetsavstanden mellom gjenstående skog og line. Omfang vurderes å være liten til middels negativt og konsekvens vurderes å være for delstrekning 4-A. Større deler av delstrekningen er beliggende på utmarksbeite. Tiltaket medfører beslag av mindre arealer med løvskog, uten at dette påvirker omfanget vesentlig da det er snakk om løvskog på middels bonitet med svært begrenset verdi for skogbruk.
|
maalfrid_62f469b278be09564996f04e34478d34e0dbab8c_10
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
en
|
0.949
|
Needs to be active not just passive – not just observers or eavesdroppers Need a balance between things the person currently enjoys which may be passive (watching the sun going down, having a massage) and new things in which the person is more actively involved. Ideally should be age appropriate and real – something that improves quality of life Doesn't have to be a whole task or interaction – can be brief or partial, stop-start, leading or just joining in.
|
wikipedia_download_nbo_Christian Bale_66520
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.829
|
'''Christian Charles Philip Bale''' (født 30. januar 1974) er en britisk skuespiller. Han er kjent for sine roller i ''Terminator Salvation'', ''American Psycho'', ''Solens rike'', ''Batman Begins'', ''The Dark Knight'', ''The Dark Knight Rises'', ''The Fighter'' og ''American Hustle''. Bale er kjent for sin mangfoldighet innen skuespilleryrket, samt at han har gått opp og ned i vekt til forskjellige roller (spesielt til filmene ''Maskinisten'' (''The Machinist'', en rolle han gikk ned 30 kilo for å spille, og ''Batman Begins'', en rolle han la på seg 40 kilo for å spille). Under Oscar 2011 fikk Bale Oscar for beste mannlige birolle for rollen som Dicky Eklund i ''The Fighter'' (2010). Han ble også nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle i 2014 for sin rolle i ''American Hustle'' (2013). Bale ble født i Haverfordwest i Pembrokeshire i Wales, og er yngst av fire barn. Han tilbragte barndommen i flere land, inkludert Storbritannia, Portugal og USA. Selv om han ble født i Wales har han uttalt at han anser seg selv som engelskmann. I 1984 debuterte han på scenen i West End-stykket ''The Nerd'', der han spilte mot Rowan Atkinson. Bale hadde sin debut som filmskuespiller i rollen som Aleksej Nikolajevitsj, kronprins av Russland i TV-filmen ''Anastasia: The Mystery of Anna'' i 1986. I 1987 spilte Bale i filmen ''Mio min mio'' etter Astrid Lindgrens bok, og samme år anbefalte Amy Irving Bale til sin ektemann, Steven Spielberg. Spielberg ga Bale hovedrollen i filmen ''Solens rike'', da Bale var 13 år gammel. Han spilte her en britisk gutt som blir separert fra foreldrene sine og etter hvert havner i en japansk interneringsleir under andre verdenskrig. Bale mottok gode kritikker for sin rolle i filmen, samt den aller første prisen for «beste skuespillerprestasjon av en ung skuespiller» som ble delt ut av National Board of Review of Motion Pictures. Vant Critics' Vant Oscar for beste mannlige birolleVant Golden Globe for beste mannlige birolle i film (drama) ''Public Enemies'' Gjeninnspilling av ''3:10 to Yuma'' ''Maskinisten'' ''Ildens herskere'' ''Kaptein Corellis Mandolin'' Walter Wade jr. ''Mary, Mother of Jesus'' ''All the Little Animals'' ''Prince of Jutland'' ''A Murder of Quality''
|
maalfrid_be9404ad3732f17bf2713b93058cfdaa4744d597_19
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Denne posisjonen omfatter papir som er bestrøket, impregnert eller fremstilt på annen måte, i ruller eller ark. Vedrørende dimensjoner for varer som hører under denne posisjonen, se note 8 til dette kapitlet. Papir som ikke oppfyller disse betingelser hører under. Se kommentarene til posisjon 48.16 når det gjelder en mer detaljert beskrivelse av dette papir. a. Pregefolier (). b. Papir som er sensitivt for lys eller annen bestråling (vanligvis).
|
maalfrid_daf6e73cb641e525c34190632919842e30d1ae12_17
|
maalfrid_unit
| 2,021
|
no
|
0.671
|
Henvisning i teksten: Innførsel i referanselista: … (Steenberg, referert i Spangen, 2005, s. 59). Evt. Ifølge Steenberg (referert i Spangen, 2005, s. 59) … Spangen, I. C. (2005). En nøkkel til biblioteket blir til: Katalogen og katalogiseringsreglene i historisk perspektiv. Oslo: Høgskolen i Oslo. I eksemplet over skal Steenberg ikke oppføres i referanselista fordi denne kilden ikke er sjekket. Bruk den fullstendige navneformen i teksten for å sikre at det ikke oppstår misforståelser. Den Norske Turistforening skrives derfor fullt ut, ikke bruk forkortelsen DNT. Det Norske Travselskap bruker også DNT som forkortelse. Noen institusjonsnavn er svært lange, mens forkortelsen kan være godt kjent og entydig. I slike tilfeller kan man introdusere forkortelsen ved første henvisning og deretter vise til kortformen. Ved første gangs sitering (når det fulle navnet og forkortelsen er i samme parentes): ... (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet [NTNU], 2018). Alternativt (når det fulle navnet er utenfor parentes): Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU, 2018)… Ved senere siteringer: ... (NTNU, 2018). I referanselista skal kun fullstendig navneform føres opp. Henvisning i teksten: Innførsel i referanselista: ... (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet [NTNU], 2018) Deretter: ... (NTNU, 2018) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. (2018). Kunnskap for en bedre verden: NTNU strategi 2018–2025. Hentet fra … (Helsedirektoratet, 2018) Helsedirektoratet. (2018). Næringsstoffanbefalinger. Bibelen er systematisk inndelt og nummerert. Hver del har en fulltittel og en kjent forkortelse. Se Bibelens innholdsfortegnelse for forkortelsene. Evangeliet etter Lukas forkortes for eksempel Luk. I eksempelet nedenfor henvises det Evangeliet etter Lukas, vers 2:7. Bruk de forkortelsene og den nummereringen som publikasjonen har. Identifiser hvilken utgave av Bibelen du har brukt første gang du siterer verket hvis dette er vesentlig informasjon i ditt arbeid. Deretter kan du nøye deg med å vise til kapittel, vers osv. Reglene over kan også anvendes på andre hellige skrifter.
|
maalfrid_70283830f177e3f269c9d5322651410c32798527_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.421
|
API: Lag egne datasett (http POST) API: Ferdige datasett (http GET) Lagret spørring mot Statistikkbanken (sq)
|
maalfrid_ccd86e288b67f3315e71ca175cd6ba4126ffdf69_62
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.776
|
64 2004–2005 Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) mv. Departementet deler Kredittilsynets vurdering av at forslaget i proposisjonen her om supplerende krav til kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert grunnlag for de be rørte norske finansgrupperingene, i praksis kun vil medføre begrensede økonomiske og administrati ve konsekvenser. Norske finanskonsern oppfyller i det alt vesentlige de krav som stilles. Forslaget om å utvide virkeområdet til konsolideringsplikten for finansinstitusjoner og verdipapirforetak som ikke er en del av et konsern, vil imidlertid medføre visse tilleggsbyrder for slike finansgrupper. Departementet anser at forslaget om utvidelse av virkeområdet for kravet om at transaksjoner og engasjementer innen en finansgruppe skal være i samsvar med forretningsmessige vilkår og prinsip per, ikke vil ha administrative konsekvenser av be tydning. Forutsatt anvendelse av forslagene om adgang til å pålegge rapporteringsplikt til utenlands tilsyns myndighet og opplysningsplikt for enkelte enheter som ikke er underlagt tilsyn, vil dette kunne med føre visse administrative tilleggsbyrder for de be rørte foretakene. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Spare bankforeningen har i høringen pekt på at en bør unngå en vesentlig utvidet plikt til å rapportere transaksjoner innen en finansgruppe. Departemen tet legger til grunn at slike rapporteringsplikter for finansinstitusjoner og verdipapirforetak kan fastset tes i medhold av gjeldende bestemmelser i kredit tilsynsloven. Det foreslås derfor ikke lovregler om dette i proposisjonen her. Departementet legger her vekt på at rapporteringspliktene skal begrenses til signifikante transaksjoner og engasjementer slik konglomeratdirektivet og forsikringsgruppedirekti vet tillater. Kredittilsynet antar at direktivets intensjoner oppfylles ved at enheter under norsk tilsyn skal oppfylle reglene per 1. januar 2005, slik at første rapportering fra eventuelle konglomerater kan skje etter første halvår. Selskapene vil da ha mulighet til eventuelt å innhente mer kapital, dersom dette er nødvendig. Forslaget er en oppfølging av lov nr. 77/2002 (i kraft 1. januar 2004) som åpnet for kredittforetaks utstedelse av obligasjoner med pantesikkerhet i en utlånsportefølje. Det vises til nærmere omtale av de økonomiske og administrative konsekvensene i Ot.prp. nr. 104 (2001–2002) kapittel 6 side 55. De justeringer som foreslås i denne proposisjonen an tas ikke å ha økonomiske eller administrative kon sekvenser av betydning. De foreslåtte lovendringene antas å ikke medføre vesentlige ekstra kostnader eller nye arbeidsoppga ver for myndighetene. Det vil imidlertid være et behov for utfyllende regler til lovteksten, og utarbei delse av disse vil kreve noen ressurser. Videre vil myndighetene måtte vurdere om det er grunnlag for å unnta filialer som er medlem av garantiord ning i hjemlandet fra medlemskap i den norske ga rantiordningen, herunder om ordningen dekker kontrakter i tilnærmet samme utstrekning som den norske ordningen. For skadeforsikringsselskapene som faller inn under regelverket, vil de nye reglene først og fremst kunne innebære at bidragsplikten som på hviler medlemmene kan bli redusert som følge av at dekningsomfanget til ordningen reduseres. En kelte skadeforsikringsselskaper vil dessuten få re dusert kravet til avsetninger, ettersom det ikke lenger skal foretas avsetninger for forsikringer som unntas fra garantiordningens dekningsområde. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomis ke konsekvenser for vanlige forbrukere.
|
maalfrid_5f63633354118be3918ad0f6db6f4348d2c78d9a_206
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.542
|
Saldo pr. 31.12.07: 5 801 Budsjettert innbetalt i 2008: 66 954 Budsjettert refusjon i 2008 (utbetalingar frå fondet): -67 642 Budsjettert saldo pr. 31.12.08: 5 113 Budsjettert innbetalt i 2009: 68 219 Budsjettert refusjon i 2009 (utbetalingar frå fondet): -69 642 Budsjettert saldo pr. 31.12.09: Viltfondet blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til dei stipu lerte inntektene for fondet same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og kapitali serast i fondet, og gi grunnlag for eventuelle større refusjonar kommande år. Refusjonane frå Viltfondet som blir førte under kap. 4425, kap. 4410 og kap. 3904, finansierer utgif ter til vilttiltak og viltforvaltning over kap. 1425, for sking på viltressursar over kap. 1410 post 50 og utgifter til drift av Jegerregisteret i Brønnøysund registra over kap. 0904 under Nærings- og handels departementets budsjett, jf. St.prp. nr. 1 (2007 2008) for Nærings- og handelsdepartementet. I budsjettet for 2009 gjer ein framlegg om at 4,7 mill. kroner blir refunderte til Brønnøysund-registra over kap. 3904. Planlagt bruk av refusjonane frå Viltfondet går fram av tabell 13.5. Sentrale fallviltutgifter (kap.1425.01): 1 000 Drift villreinnemndene (kap.1425.01): 2 615 Prosjekt, administrasjon, jaktstatistikk mv. (kap. 1425.01): 17 227 Kommunal viltforvaltning (kap.1425.61): 3 500 Hjortevilttiltak (kap. 1425.71.1): 7 750 Villreintiltak (kap. 1425.71.2): 3 350 Lokale vilttiltak (kap. 1425.71.3): 20 000 Viltovervaking (kap. 1425.71.4): 6 500 Sum refusjon frå Viltfondet under kap. 1425, jf. kap. 4425: 61 942 Viltforsking, NINA (kap.1410.50 jf. kap. 4410.50): 3 000 Drift av Jegerregisteret (kap 0904 jf. kap. 3904): 4 700 Sum refusjon frå Viltfondet i 2009: Sjølv om kommunane har fått primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for alt fallvilt, er det likevel nasjonale oppgåver innan desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjortevilt jegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar til finansieringa av nød vendige nasjonale oppgåver. Når det gjeld fallvilt, er det framleis eit behov for å gjennomføre sentrale analysar av individ som blir funne igjen som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar må gjennomførast av Direktoratet for naturforvalt ning. Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt er derfor budsjetterte under kap. 1425 post 01 Driftsutgifter. Lisensfelling av rovvilt vart innført i 2005. I 2006 vart det innført ei ordning slik at dei som deltek i lisensfelling registrerer seg særskilt i Jegerregiste ret. Det er førebels ikkje lagt opp til at denne gruppa jegerar skal betale særskilde avgifter slik som hjorteviltjegerar.
|
maalfrid_50fd406c49ad98cd09ccdcf22e985cc01be2bdd6_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Vedlegg 2 37 Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 av 25. juni 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI (telekommunikasjonstjenester) sonopplysninger om vedkommende som den behandlingsansvarlige har til hensikt å behandle med henblikk på markedsføring, eller å bli underrettet før personopplysningene videreformidles første gang til tredjemann eller anvendes på tredjemanns vegne med henblikk på markedsføring, og til å få uttrykkelig tilbud om kostnadsfritt å gjøre innsigelse mot slik videreformidling eller anvendelse. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at de registrerte er kjent med den rett som er nevnt i bokstav b) første ledd. Automatiserte individuelle beslutninger 1. Medlemsstatene skal innrømme enhver person rett til ikke å bli undergitt en beslutning som har rettsvirkning for vedkommende eller berører vedkommende i vesentlig grad, og som utelukkende er truffet på grunnlag av elektronisk behandling av opplysninger med sikte på å vurdere visse personlige forhold som arbeidsinnsats, kredittverdighet, pålitelighet, atferd osv. 2. Uten at det berører andre bestemmelser i dette direktiv, skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om at en person kan undergis en beslutning av en slik art som nevnt i nr. 1, når beslutningen a) er truffet i forbindelse med inngåelse eller oppfyllelse av en kontrakt, forutsatt at den registrertes anmodning om inngåelse eller oppfyllelse av kontrakten er blitt etterkommet, eller at det er truffet hensiktsmessige tiltak for å verne den registrertes berettigede interesser, f.eks. vedkommendes mulighet til å gjøre sitt synspunkt gjeldende, eller b) er tillatt i henhold til en lov som fastsetter garantier for vern av den registrertes berettigede interesser. Fortrolighet ved behandlingen Enhver person som er underordnet den behandlingsansvarlige eller databehandleren, herunder databehandleren selv, og som får tilgang til personopplysninger, må behandle dem bare etter instruks fra den behandlingsansvarlige, bortsett fra i tilfeller fastsatt i lovgivningen. Sikkerhet ved behandlingen 1.
|
maalfrid_e5ce0f104c2a2b3c6d9a12a47350566dafd81e88_14
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
da
|
0.529
|
Midden forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles Ved vanlig skabb behandles pasienten og alle i samme husstand samtidig – selv om de ikke har kløe Husk eventuelle seksualkontakter!
|
maalfrid_71f4ff71fe25175de964d7c70a7db2d1f569d521_186
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
192 2003–2004 Om lov om straff (straffeloven) anmoder derfor Departementet om å finne en annen ordlyd i utk § 1-8. Departementet slutter seg i utgangspunktet til Straffelovkommisjonens forslag, og foreslår at det som § 6 inntas en bestemmelse som gjør norsk straffelovgivning anvendelig på handlinger forøvet i utlandet når Norge er folkerettslig forpliktet til å la straffelovgivningen gjelde for dem. Det er ikke noe krav at staten der handlingen er forøvet også er til sluttet den aktuelle konvensjon. En slik bestemmel se er foreslått både i delutredning II, V og VII, og har i det alt vesentlige fått tilslutning fra høringsin stanser med en særlig kompetanse og innsikt på rettsområdet. En slik bestemmelse finnes også i den danske straffelov. Departementet er imidlertid enig i at ordlyden bør endres fra «forfølge» til «strafforfølge». Selv om ordlyden som er foreslått av kommisjonen neppe ville blitt misforstått, bør lovteksten gjøres så presis og entydig som mulig. Slik departementet oppfatter uttalelsen fra Utenriksdepartementet, uttrykker departementet bekymring for at Norge som følge av kommisjo nens utkast til § 1-8 må ta forbehold før en slutter seg til overenskomster som statuerer en plikt til strafforfølgning. Slik Justisdepartementet ser det, er dette ikke et problem som følger av den foreslåt te bestemmelse i straffeloven. Den folkerettslige plikt oppstår som følge av at Norge slutter seg til overenskomsten. Etter dagens regulering må Nor ge i tilfelle ta forbehold fordi man ikke er villig til å endre straffelovens § 12 slik at den gir straffeloven den nødvendige rekkevidde. Etter utkastet til ny straffelov må man på tilsvarende måte ta forbehold hvis man ikke er villig til å bruke den adgang som den generelle bestemmelse åpner for. Behovet for forbehold følger i tilfelle av at overenskomsten in neholder forpliktelser som Norge ikke er villlig til å oppfylle, og ikke av hva straffeloven gir eller ikke gir adgang til. Departementet kan derfor ikke se at Utenriksdepartementets merknad gir grunnlag for å endre bestemmelsen. Departementet finner heller ikke grunn til å en dre den foreslåtte bestemmelsen slik at den omfat ter flere tilfeller, slik Norge Røde Kors foreslår. Formentlig vil det ytterst sjelden være naturlig og hensiktsmessig at strafforfølgningen finner sted her i riket, uten at kravet om dobbel straffbarhet er oppfylt eller handlingen omfattes av lovens bestem melsen om krigsforbrytelser mv. (kommisjonens utkast til kapittel 16), bestemmelsene om barneek teskap, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, samtidig som det er uklarhet om Norges folkeretts lige forpliktelser. Det faktiske behov for å gi straffe lovgivningen større rekkevidde er derfor meget be grenset. Departementet er ellers enig med Uten riksdepartementet i at man her bør være varsom med å overskride de utvilsomt aksepterte folke rettslige grenser for den nasjonale lovgivningskom petanse. Men departementet foreslår også at det skal være adgang til å straffe i Norge handlinger forøvet i utlandet, uten krav om dobbel straffbarhet, når det i overenskomst med fremmede stater eller av folkeretten forøvrig foreligger en rett til å forføl ge handlingen. En slik adgang bør imidlertid bru kes med forsiktighet. Det er derfor særlig med hen blikk på slike tilfeller at bestemmelsen i § 5 i femte ledd om allmenne hensyn er gitt tilsvarende anven delse. I vurderingen av allmenne hensyn foreligger, kan det blant annet legges vekt på om gjerningsper sonen eller handlingen har noen slik særlig tilknyt ning til Norge som gjør straffeforfølgning her na turlig og hensiktsmessig. Det kan også tas i be traktning om gjerningspersonens hjemland er bun det av samme overenskomst som utløser den nor ske jurisdiksjon. Straffeloven § 12 a setter visse begrensninger i ad gangen til å strafforfølge i Norge forhold som er på dømt i utlandet, ut over det som følger av § 12. Be grensningene gjelder bare overfor avgjørelser truf fet i land som Norge har inngått nærmere angitte konvensjoner med, blant annet innenfor Schengen samarbeidet. Bestemmelsen er foranlediget av to forhold. For det første er det et grunnleggende prinsipp at man bare skal straffes eller strafforfølges en gang for det samme forhold. Det uttrykkes slik at en avgjørelse om straff har negativ materiell rettskraft, og derfor sperrer for en ny forfølgning. Som hovedregel gjel der dette likevel bare innenfor den enkelte stat, jf. EMK protokoll 7 artikkel 4, og SP artikkel 14 nr. 7, som uttrykkelig knytter slike virkninger til avgjø relser innen den enkelte stat. Jurisdiksjonsreglene er på den annen side gjer ne utformet slik at et betydelig antall straffbare handlinger kan forfølges i to eller flere land. En handling som sett fra Norge er forøvet av en nord mann i utlandet, er på handlingsstedet forøvet på landets territorium. Og den handling som er for øvet av en tysk statsborger i Spania (utlending i ut landet), men som nå oppholder seg i Norge, vil fra tysk lovgivningsside være en handling forøvet av en borger fra eget land i utlandet.
|
maalfrid_fba97979b9c3e7dcbd5876b4371c3457433eeafe_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.582
|
dei mest perifere områda, og vektlegge det som kan definerast som grunnleggjande tenester innanfor Merkur. Det er også vedtatt at MerkurBok vert vidareført. Midlane skal elles nyttast i samsvar med Stortinget sin intensjon, jf. Prop. 1 S (2015 – 2016). Styret for Merkur- programmet og sekretariatet konkretiserer korleis føringa om å fokusere sterkare på butikkar i dei mest perifere områda og vektlegging av grunnleggjande tenester kan operasjonaliserast, og kjem attende til departementet med forslag innan 15. april 2016. Departementet vil i sin styringsdialog med Merkur finne fram til gode grep for å støtte opp om dei justeringane i innretting på midlane som departementet har signalisert, i tråd med Prop. 1 S. Dette vert tema på vårens halvårsmøte. Departementet stiller i 2016 inntil 5,5 millionar kroner til disposisjon for Mentor AS til forvaltning og administrasjon av Merkur-programmet, styret for Merkur- programmet og investeringsstøtteordningane. Arbeid knytt til utøving av sekretariatsfunksjonen og drift og administrasjon av investeringsstøtteordningane er inkludert i desse midlane, herunder alle utgifter til dagleg drift og reisekostnader. Direkte kostnader knytt til styret er ikkje mva-pliktig, og desse kostnadane må synleggjerast, jf også pkt 7.2. Midlane som er stilt til disposisjon i tilskotsordningane skal nyttast til direkte tilskot til tiltak i butikkane. Departementet stiller i 2016 til disposisjon inntil 37,3 millionar kroner til Merkur- programmet og investeringsstøtteordningane. Frå 2016 kan styret for Merkur-programmet fordele midlar mellom dei ulike virkemidla Merkur rår over. Styret kan ut frå sine strategiske vurderingar fordele innsatsen mellom kompetansedelen av programmet og investeringsstøtteordningane. Korleis fordelinga blir, vert presentert i rapporten til vårens halvårsmøte. Merkur- programmet er eit kompetanseutviklingsprogram for butikkar i område med små marknader. Hovudmålet for Merkur-programmet er å medverke til at daglegvarebutikkar i område med små marknader kan gje eit kvalitativt best mogleg tenestetilbod til folk i desse områda. Merkur-programmet skal bidra til å styrkje den butikkfaglege kompetansen og butikken si stilling i lokalsamfunnet. Kompetansetiltaka kan til dømes vere hovudprogram, regionale konferansar, og besøk av Merkurkonsulentar i butikkane. Ein viktig del av arbeidet i Merkur-programmet er å få ulike tilleggsoppgåver til butikkane, slik som til dømes Post i butikk, tipping, reiselivstenester og ulike offentlege tenester. Programmet arbeider også med å utvikle samspelet mellom butikken og lokalsamfunnet.
|
maalfrid_ba0c1e6037b24f9f4cebb324f5cf9c8cece723d1_63
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Informasjon om nyfødtscreening for fire av de aktuelle medfødte stoffskiftesykdommene (PKU, TH1, MCAD og CAH) ble oppsummert i systematiske oversikter publisert i 2007. Disse fire er blant de mest vanlige av de sjeldne medfødte stoffskiftesykdommene vi har vurdert i denne rapporten. Resultatene fra studier av disse sykdommene ble oppsummert i systematiske oversikter av høy kvalitet, men dokumentasjonsgrunnlaget (informasjonen i studiene som inngikk i de systematiske oversiktene) er sparsomt og av veldig lav kvalitet. Når det gjelder de 17 øvrige medfødte stoffskiftesykdommene, vet vi at det publiseres mye om nyfødtscreening for medfødte stoffskiftesykdommer. Hvor mange av disse publikasjonene som er screeningsstudier med bruk av referansetest og som måler effekten av nyfødtscreening med tanke på helsegevinst, vet vi ikke. Sundhedsstyrelsen i Danmark utga i juli 2007 en rapport med redegjørelser og anbefalinger om nyfødtscreening(). Sundhedsstyrelsen fant også at det fantes sparsomt med dokumentasjon om helseeffekten av nyfødtscreening. Der som blant annet skiller de to rapportene er at Sundhetsstyrelsen går lengre enn vi gjør, ved at de trekker konklusjoner og formulerer anbefalinger. Disse anbefalingene er basert på annen informasjon og flere faktorer, verdier og vurderinger i tillegg til den sparsommelig dokumentasjonen om effekten av screeningen. Vi har i vår rapport avgrenset oss til å belyse etiske vurderinger i tillegg til oppsummeringen av dokumentasjonen om helseeffekter. Det ligger ikke i Kunnskapssenterets mandat å komme med anbefalinger. Denne rapporten er tenkt benyttet av Sosial- og helsedirektoratet som del av bakgrunnsmateriale ved vurdering av utvidelse av nyfødtscreening i Norge. Som nevnt i innledningen til denne rapporten finnes det internasjonale kriterier som kan benyttes når det vurderes å innføre nye screeningstester. Denne rapporten gir informasjon om to av de ti kriteriene – rettere sagt: om mangelen på informasjon om disse kriteriene: testens egenskaper og eventuell effekt av behandlingstiltak. Det finnes tester, MS/MS og immunoassays, men tilgjengelig systematisk oppsummert dokumentasjon om egenskapene ved disse er sparsom. Når det gjelder forskningsresultater som kan si noe om hvorvidt screeningen kan forventes å føre til positive helseutfall, er materialet enda tynnere. Tilgjengelig effektiv behandling er et viktig kriterium for ethvert screeningprogram. Vi har ikke gjennomgått dokumentasjonen som finnes med tanke på behandling for hver tilstand. Vi har lagt til grunn at effektive behandlingstiltak vil resultere i at barn som oppdages gjennom screeningprogram oppnår en målbar helsegevinst sammenliknet med barn som ikke screenes.
|
maalfrid_de8d7768896e8b2ee548eef50e8095504842dd84_17
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.598
|
Når det gjelder tilsvarende kostnader til særskilt tilrettelegging (direkte kostnader til drift inkl. administrasjon), er fordelingen mellom kommunene som vist i Figur 2. Variasjonen går fra kr 0 til ca. kr 144 000 pr. plass, men bare to kommuner ligger høyere enn kr 45 000 pr. plass. To kommuner hadde negative kostnader til særskilt tilrettelegging, og i figuren har vi satt kostnadene til 0 for disse kommunene. Medregnet disse to er det 47 av 422 kommuner som ikke har kostnader til særskilt tilrettelegging. Gjennomsnittskostnader pr. heltidsplass (store barn) er på kr 12 688. Medianen er her kr 8 479. Medianen avviker med andre ord vesentlig fra gjennomsnittskostnaden. Dette tilsier at medianverdien kan gi et bedre mål på kostnadene til særskilt tilrettelegging, enn gjennomsnittsverdien. Samtidig er det naturlig at driftskostnadene til særskilt tilrettelegging varierer mellom kommuner, både på grunn av ulikt behov på kommunalt nivå og ulik fordeling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Figur 2 Variasjonsområdet for driftskostnader inkl. administrasjon til særskilt tilrettelegging pr. heltidsplass i kommunale barnehager. N = 422 2.2Kapitalkostnader Kapitalkostnadene består av kapitalslit og kapitalavkastning. I Rundskriv Udir-7-2014 om forskrift om likeverdig behandling er kapitalkostnadene definert slik: Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kapitalkostnadene er skilt ut fra den øvrige kostnadsberegningen fordi dette er kostnader som ikke er fullstendig dokumentert i kommunale regnskaper. Renter er ikke fordelt på de ulike tjeneste- og ansvarsområdene, og er derfor vanskelig identifiserbare. Rentekostnaden omfatter dessuten, som tekstutsnittet ovenfor viser, mer enn renteutgiftene på lån. Alle investeringer medfører rentekostnader, uavhengig av finansieringsmåte. Investeringer finansiert med egenkapital medfører at potensiell alternativ avkastning blir lavere, og dette må regnes med som en kostnad. 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 0 100 200 300 400 Kroner pr.
|
maalfrid_4bee306166465b26380ff6b60044d6a8371f90be_18
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.849
|
og Norge. Uavhengige irske rapporter, som i stor grad har basert seg på det samme datamaterialet, har kommet med ulike resultater og tolkninger av lakselusens betydning (Jackson m.fl. 2013; Krkošek m.fl. 2013b). Dette har ført til en viss forvirring angående betydningen av lakselus når det gjelder marin dødelighet hos laks. En ny rapport imøtegår nå at lakselus har liten betydning, og konkluderer med at når materialet re-analyseres med en forbedret statistisk metode, så blir resultatene fra de ulike studiene mer sammenfallende (Krkošek m.fl. 2013a). Ifølge det siste anslaget har ca. en tredjedel av smolten som har vandret ut fra ulike lokaliteter på Irlands vestkyst i tidsrommet 2001 til 2009 dødd som følge av lakselus. Denne rapporten har også blitt kritisert (Jackson m.fl. 2014), men forskjellene i syn på metodikk etc. rokker ikke ved at alle de irske studiene viser en tydelig negativ effekt av lakselus i flere av utsettingsgruppene. I Norge ble det sluppet smolt av Orklastamme i Trondheimsfjorden fra 1996 til 1998 (Hvidsten m.fl. 2007). Smolten som var behandlet mot lakselus hadde en betydelig fordel i ett av de tre årene, 1998, som samsvarte med en forhøyet infeksjon av lakselus på vill laksesmolt i fjorden det samme året. Slike forsøk har også blitt gjennomført i Vosso og i Daleelv (Vaksdal kommune) i Hordaland fra 1997 til 2014. Resultatene fra Dale fra 1997 til og med 2009 har blitt sammenfattet av Skilbrei m.fl. (2013). Statistisk holdbare forskjeller mellom behandlet smolt fra Daleelva og kontrollfisken er funnet i det ene slippet i 1997, i ett av tre slipp i 2001 og ett slipp i 2007. Effekten av behandlingen mot lakselus var spesielt tydelig i 1997, noe som samsvarer med observasjoner av høye lakselusinfeksjoner på laksefisk i fylket det året. Erfaringene med slipp av behandlet smolt har vist at risikoen for at smolt kan bli infisert med lakselus varierer betydelig, både mellom lokaliteter, tidspunkt på året og ikke minst mellom år. Dette tyder på at lakseluslarvene ikke er homogent fordelt i sjøen, men at de har en "flekkvis" fordeling i rom og tid. Denne type variasjon representerer en av de metodiske utfordringene når en skal bruke slipp av behandlet smolt til å lage estimater for effekten av lakselus på vill smolt, spesielt hvis det bare er ett slipp per lokalitet per år. I tidsserien fra Daleelva fra og med 1997 har både vekst og overlevelse også variert kraftig mellom ulike år. Årsaken er etter all sannsynlighet betydelige endringer/fluktuasjoner i det marine økosystemet som har medført at forholdene ikke har vært optimale for laks i havet gjennom deler av perioden. Dette var spesielt tydelig for smolten som vandret ut i 2007 og 2008, som vokste usedvanlig dårlig i havet. Imidlertid hadde smolten som ble satt ut i 2009 svært god overlevelse, noe som samsvarer med utviklingen ellers på Vestlandet. Dette førte til en god oppvandring av flersjøvinter laks i mange elver i 2011 og 2012. Resultatene har vært mer variable for smoltgruppene etter 2009. Størrelsen på laksen som har kommet tilbake de siste årene indikerer, som for 7–8 år siden, at forholdene i Norskehavet ikke har vært optimale. Det er spesielt smolten som vandret ut i 2011 som er preget av dette. De var små som smålaks i 2012 og som mellomlaks i 2013, og mellomlaksen var også liten i 2014. I 2014 økte imidlertid gjennomsnittsstørrelsen på den merkete smålaksen som kom tilbake. Fangstene i 2015 vil vise om dette var en kortvarig effekt eller en indikasjon på forbedrete forhold i Norskehavet. Det gjennomsnittlige tapet av dalesmolt pga. lakselus ble estimert til ca. 15 % i perioden fra 1997 til 2009. Det var også en tendens nesten alle årene til at ubehandlet smolt var litt mindre (~0,1 kg) når den kom tilbake som smålaks etter ett år i havet. Dette antyder at det har vært lakselus til stede i utvandringsruten de fleste årene, også når det ikke har vært noen signifikant forskjell i overlevelse mellom gruppene. Samtidig tyder dette på at mange smolt har overlevd påslaget av lakselus, men hatt dårligere vekst i havet. For smolten som ble sluppet i Daleelv i 2010 er estimatet at 27 % døde pga. lakselus. Den store forskjellen i marin overlevelse mellom behandlet og ubehandlet smolt dette året skyldes muligens at det var lite ferskvannsavrenning, og at lakselusa dermed kom lenger inn i fjordsystemet og ga økt marin dødelighet grunnet lengre eksponeringstid for smolten. I de to neste årene har det vært en tydelig effekt av lakselus, men den har blitt gradvis redusert. De foreløpige tallene fra slippene av smolt i 2013, som kun inkluderer gjenfangster av smålaks i 2014, indikerer ikke at lakselus hadde negativ betydning for overlevelsen i havet. I Vossoprosjektet har også effekten av lakselus variert mellom ulike år og mellom utsettingssteder og tidspunkt, men effekten har vært litt mer forutsigbar – og er også litt tydeligere enn i Dale-prosjektet. I perioden fra 2000 til 2011 har ca. 20–25 % av smolten som har blitt satt ut, sannsynligvis dødd som følge av infeksjon av lakselus (Barlaup 2013). Påslag av lakselus kan føre til at laksen utsetter kjønnsmodningen og kommer seinere tilbake fra havet. En oppsummering av alle dataene fra Vosso- og Daleelvprosjektene viste nemlig at det vanligvis er smålaksen som mangler når det kommer mindre fisk tilbake fra kontrollgruppene, mens antallet flersjøvinter-laks gjerne er sammenlignbart. I tillegg til at noen smolt dør av lakselus, så kan dette tolkes som at noen smolt bruker ett ekstra år på å oppnå energioverskudd til å kjønnsmodne på grunn av redusert veksthastighet (Vollset m.fl. 2014a). Det er nylig blitt gjennomført en sammenfattende analyse/reanalyse av alle norske slipp med lakselusbehandlet smolt, hvorav Vosso- og Dale-forsøkene utgjør ca. 70 % av totalmaterialet (Vollset m.fl. 2014b). Det er blitt brukt en metaanalyse med mange potensielle forklaringsvariable for å forsøke å forbedre estimatet for hvilken effekt lakselus kan ha samt å finne årsaker til variasjonen mellom ulike utsettingsgrupper. Prosjektet konkluderer med en gjennomsnittlig ekstra dødelighet på grunn av lakselus på nærmere 18 %. I tillegg ble det konkludert med at effekten av lakselus var knyttet til den generelle overlevelsen til utsettingsgruppene i havet. Når overlevelsen var høy, hadde ikke lakselus noen statistisk negativ effekt, men når overlevelsen var lav i utgangspunktet, ble de gjenværende kraftig redusert i antall av lakselus (opptil 70 %) (Vollset m.fl. 2014b). I henhold til foreslåtte terskelverdier for vurderinger av den populasjonsreduserende effekten av lakselus (Taranger m.fl. 2012), innebærer en økt dødelighet på 15–20 % at påvirkningen har vært moderat over tid. De underliggende dataene viser imidlertid at påvirkningen på ulike smoltårsklasser, og på ulike smoltslipp innen år, varierer fra lav (eller ingen) til høy estimert populasjonsreduserende effekt. Både det at tilbakevandringen av større flersjøvinter-laks blir mindre påvirket av lakselus enn smålaksen, og at høy dødelighet på grunn av lakselus synes å være korrelert med generelt dårlig overlevelse i havet, kompliserer vurderingene av hvordan lakselusen påvirker de ville bestandene. I motsetning til laks hvor smolten vandrer til oppvekstområder i havet og først returnerer til kysten når de er kjønnsmodne, oppholder sjøørret og sjørøye seg i fjordene og på kysten gjennom en lengre periode. De er derfor normalt utsatt for luseinfeksjon i mye lengre perioder enn laksesmolten. Sjøørret smoltifiserer gjerne ved 12–25 cm kroppslengde og vandrer ut i fjordene på beitevandring seint på våren og om sommeren.
|
maalfrid_23f27f7bca03700dd3a5f3ed6bd83adfee27fe93_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.177
|
Handel 1927. Varesort. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 . I gjennemsnitt: I årene: 1908- 1910. 1911- 1913. 1914- 1916. Kjøtt, urøkt, ellers • . . . 559 500 358 1 153 1 623 3 577 4 316 2 180 1 429 Flesk, urøkt,ellers . . . . 200 183 529 585 501 2 371 2 664 1 315 535 Andre matvarer av dyr 825 875 912 1 963 3 205 3 322 2 718 2 217 2 406 Malt 819 617 178 253 627 811 743 381 148 Andre kornvarer m. v.. . 1 786 1 980 1 893 486 234 264 219 254 3 947 Frukter, grønnsaker m. v 1 160 1 362 1 716 3 021 4 738 7 491 7 212 7 057 7 845 Kaffe 3 914 3 860 4 776 4 709 5 429 6 684 7 416 7 743 7 875 Te 187 152 168 144 190 330 343 319 317 Sukker, alle slags 8 997 8 805 10 921 11 943 12 781 17 693 . 22 237 21 810 22 220 Tobakk, alle slags . . . . 4 801 5 180 6 078 7 136 7 878 11 586 12 652 10 200 8 680 Andre kolonialvarer. . . 874 978 724 1 521 1 539 2 930 2 681 2 338 2 353 Brennevin og spiritus. 5 615 7 558 4 367 1 335 1 812 1 395 271 982 4 570 Vin 1 180 1 363 2 266 3 916 4 693 4 353 6 435 5 171 2 880 Manufakturvarer 5 153 6198 8 243 13 566 11 560 20 272 19 805 20 123 20 274 Arbeider av skinn. . . 198 384 499 2 030 2 153 2 754 2 422 3 059 3 337 Metaller i arbeide 1 232 1 849 2 918 3 533 3 291 4 195 4 044 3 521 3 840 Maskiner, alle slags. . . . vognm.arb. Tobakk, alle slags. Kg. 3.30 1.90 1.15 3.49 2.36 1.20 3.74 2.59 0.85 3.52 3.01 0.81 3.86 4.91 0.90 4.70 5.23 0.85 5.23 5.67 0.76 5.50 6.01 0.80 5.57 5.06 0.87 6.13 3.24 0.90 6.70 5.25 1.04 6.36 5.20 0.78 5.63 5.47 0.92 5.84 24.67 5.66 0.83 5.91 25.03 5.01 0.
|
maalfrid_ead677a7359b7794cdcc7cd8a5a88e6a407bfb59_56
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.747
|
(111) (180) 2014.11.26 (891) 2005.03.07 (210) 200507078 (220) 2005.07.28 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) VEENMAN (730) Veenman BV, Lylantse Baan 11, 2908LG, CAPELLE AAN DEN IJSSEL, NL (511) 9 Optical, weighing and measuring apparatus and instruments; apparatus for transmission and reproduction of images, faxes, printers, photocopiers and their parts; projection apparatus, projection screens, overhead projectors, apparatus for slides. 16 Paper, cardboard and cardboard goods (included in this class); adhesives for stationery use, franking machines and envelope sealing machines, for offices; document shredders. 35 Advertising, administration of retail outlets, management and marketing consulting; market study, research and analysis; information and consulting in connection with aforesaid services; sales consulting. 37 Services of repair and maintenance of apparatus; information services concerning the aforesaid services. 41 Education; training; entertainment; sports and cultural activities; information services in connection with aforementioned services; technical consulting concerning use of apparatus for reproducing images, printers, photocopiers and their parts, projection apparatus, projection screens, overhead projectors and apparatus for slides; technical consulting concerning use of audio and image transmission apparatus. 42 Architecture; technical consulting concerning use of optical, weighing and measuring apparatus and instruments, faxes, printers, photocopiers and their parts, franking machines, office machines for sealing letters and document shredders. 2006.03.29 (450) 14/06, 2006.04. (111) (151) 2004.07.26 (180) 2014.07.26 (210) 200501749 (220) 2005.03.03 (300) 2004.02.24 BX 1050470 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) FERM (730) Ferm BV, Lingenstraat 6, 8028PM, ZWOLLE, NL (740) Acapo AS , Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (511) 7 Machines not included in other classes and machine tools, with the exception of riveting machines; motors and engines (except for land vehicles); transmission couplings and belts (except for vehicles); large agricultural tools; incubators. 8 Hand tools and instruments, except for riveting tools and apparatus; cutlery products, forks and spoons; side arms. 9 Scientific, maritime, geo-topographic, radiotelegraphic, photographic, cinematographic and optical apparatus and instruments; electric apparatus and instruments included in this class; weighing, measuring, signalling, control (inspection), assistance (rescue) and teaching apparatus and instruments; automatic prepayment dispensing machines cash registers; small calculators; fire extinguishers; batteries; battery chargers. 2006.03.28 (450) 14/06, 2006.04.
|
maalfrid_97a277419a4f3b18969829f44abadd7c190596b4_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.78
|
salgssystemer, prissystemer og forbrukskategorier til Eurostat, som kan offentliggjøre opplysninger i sammenfattet form for å bidra til bedre prisgjennomsiktighet. Rådsforordning nr. 736/96 om innberetning til Kommisjonen om investeringsprojekter av interesse for Fellesskapet innenfor olje-, naturgass- og elektrisitetssektorene pålegger på sin side medlemsstatene å innberette til Kommisjonen årlig om investeringsprosjekter med en fellesskapsdimensjon innen produksjon, transport, lagring eller distribusjon av olje, naturgass eller elektrisitet. Sett i lys av de omfattende rapporteringsforpliktelsene som følger av nyere sekundærlovgivning i energisektoren, er nok denne forordningen i dag av mindre praktisk betydning enn tidligere. Ved siden av sekundærlovgivningen behandlet i avsnittene ovenfor, utgjør opprettelsen av samarbeidsfora på fellesskapsplan et viktig virkemiddel for utviklingen av det indre energimarked. De må derfor omtales i sammenheng med den formelle sekundærlovgivningen. Firenze-forumet (Electricity Regulatory Forum of Florence), Madrid-forumet (the Gas Regulatory Forum of Madrid) og ERGEG (the European Regulators Group for Electricity and Gas) har spilt og spiller sentrale roller, til tross for at foraene ikke har formell lovgivningsmyndighet og at deres beslutninger krever enstemmighet. Firenze-forumet ble etablert i 1998 for å diskutere etableringen av et fungerende indre elektrisitetsmarked, mens Madrid-forumet ble etablert året etter for å diskutere tilsvarende problemstillinger med hensyn til etableringen av det indre gassmarkedet. Deltakerne omfatter medlemsstater, regulatorer og kommisjonsrepresentanter, så vel som representanter fra markedsdeltakere som systemansvarlige nettselskap, tradere, sluttbrukere og energibørser. Aktører fra både EUs medlemsstater, øvrige EØS-stater, kandidatland og øvrige relevante land som Russland deltar på møtene. Foraene samles om lag hvert halvår. En rekke forskjellige tema har blitt diskutert på møtene, hvor deltakerne har klart å komme til enighet på flere punkter. 153 Rådets forordning (EF) nr. 736/96 af 22. april 1996 om indberetning til Kommissionen om investeringsprojekter af interesse for Fællesskabet inden for olie-, naturgas- og elektricitetssektorerne, EFT L 102/1, 25.04.1996. Se også Kommissionens Forordning (EF) nr. 2386/96 af 16. december 1996 om gennemførelsesbestemmelser til Rådets forordning (EF) nr. 736/96, EFT L 326/13, 17.12.1996. Se for øvrig forskrift 11. desember 1992 nr. 1065 til energiloven, hvor den tidligere forordningen nr. 1056/72 om innberetning er inkorporert. 154 Dokumenter fra møtene til foraene publiseres av Kommisjonen på nettsidene og . 155 Se Peter Cameron, Competition in Energy Markets (Firenze, 2001) s. 283 flg. for en nærmere beskrivelse av Firenze-forumet og Madrid-forumet, samt Burkard Eberlein, Regulation by cooperation: The "third way" in making rules for the internal energy market, side 59-88, i Legal aspects of EU energy regulation, Peter Cameron (ed.) (Oxford, 2005) for en mer oppdatert beskrivelse av Firenze-forumet. Se også Jens Weinmann, Agglomerative Magnets and Informal Regulatory Networks:
|
maalfrid_3c614fe7fa56a25bbb8b435589a2ebc829d5b652_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.188
|
Gjet (Espece caprine) Svin (Espèce porcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjærfe — (Volailles) Andre dyr (Animaux divers) w --,-"-- cl.) g '''',,, '-' .. Cd derav cp /-,,-; cp g ',4 c- derav ci) --,-,', 'rE-.5 2, ,--'") a) g EZ n . ca--' derav cu ',--,', ,) , F= E,, g .c. m'--' derav (1) '-c;z' 17Z P---' g Eg*. ca ts) o rcs o w ., a■:!--t r7S a)rt -t No., .-c, E. t`' cu c4 ,a o r= --; cp c. P-4 -4--- a) --c%, `D .2 -al( ) --t-. cl)t ;-4 ,..z r= t cu c"-' 7, t' mc. r.. ,_., 'c,- r:).:44t r.c: ,--, ,- 'tt mc:, ,-,z,s:',..'._.s. -- $1))gz:I--? cut ;-, psz 7._ (3)q' rt-.'4r. zsa ,-c5 .._, ---- ci, ''''- -5.,' a)t ;-, ,..c, r= t .---. cp c. rzs r i,.,;. 39 536 5 36 8 - - 5 - 1)40 2)22 11 - 2 190 2 16 376 i 4 3 - - - - - - 11 - - 198 5 24 264 - 38 3 - 8 13 - - 8 1 1 590 25 75 186 14 65 4 1 2 114 72 - - - - - 123 G. '2 432 - - 22 - - - - - - 1 - - 14 4 4 - - - - - - - - - - 1 1 - 246 62 43 35 11 - - - - - - - - • - - - 2 - 1 6 . - - - - - - - - - 1 - - 39 5 3 6 1 - - - - - - - 4 - - 7562 527 38 365 3 - 3 - - 59 - - - 116 - - 628 5 - 581 11 2 16 - - — - 3 - 1 - 2W - - 28 - - I - - - - - - - - - 4 - - 411 31 - 12 24 - 60 - - - 1226 • - 1152 - - 1716 - - 6 3 - 207 15 3) 28 - 18 - 1 247 45 6 115 12 7 9 2 - - - - . 1 • - - 2 1 1 14 11' 1 1 - - - - - I_ - - 25 16 2 - - - - - - - - - - - - - 1 1 - 1 1 - - - - - - • - - 13 2 - 1 - - - - - - - - • - - '
|
ruijankaiku_null_null_20070601_13_4_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 2,007
|
no
|
0.552
|
Ruijan Kaiku far ikke se alt mate riale denne gangen, men blant de vi ser, er det mange brev til fattigstyre. Vi ser brev skrevet med pen skrift. Noen skrev seiv, mens andre brev var signert med påholden penn. Den eldste er fra 1867, "Fatikassan Regingista", av rodemester Samuel Mikkelsen som kunngjør hvor mye skal betales ut. En annen kommune ansatt som skrev på kvensk, var Ole Thomassen. - Han var opprinnelig fra Skibotn. Han var leder for fattigkassa og bodde i Indre Billefjord, forteller Lindbach. Skatt for forskere I 1898 skrev Johan Fredrik Aronsen fra Børselv et krav til kommunen for stell av fattige i fire år. "Ollema hæytynet hoitat Niddæ nelljæ votta ja Mie Bittaisin Saja sitte 40 kr." Også Bestabel Samuelsen etterly ser betalinga: "ja se raha jonka tet olitta låhåttan heet sita mie en oie sannut ja kirjoita mulle vastauksen." - Her kan vi se at kvensk ikke bare er noe som forskere har funnet på, humrer Maliniemi Lindbach.
|
maalfrid_567156997181bb0c3332c2a24b45ccf72f5747da_443
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.762
|
opsjonen realiseres ved avhendelse, innløsning eller bortfall av opsjonen, herunder stengningshandel. Gevinst hos utsteder ved innløsning eller bortfall av opsjonen, er skattepliktig inntekt og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder selv om opsjonen ikke er utstedt som ledd i næringsvirksomheten. Dette gjelder selv om skattyteren ikke ville vært skattepliktig for gevinst eller fått fradrag for tap vedrørende salg av det underliggende objekt. Frafaller innehaver sin rett etter opsjonsavtalen med endelig virkning overfor utsteder før utløpet av opsjonsperioden/innløsningsdato, anses opsjonen bortfalt. Derimot anses opsjonen ikke bortfalt om den faktisk blir verdiløs for innehaveren, f.eks. fordi utstederen går konkurs eller fordi det underliggende objekt er aksjer i et selskap som går konkurs. Dør utstederen før opsjonen innløses eller bortfaller, kan opsjonspremien ikke skattlegges hos avdøde. Om skattlegging av gjenlevende ektefelle når opsjonspremien var felleseie, se stikkord «Arvelater/etterlatte/dødsbo». Arvingene kan ikke skattlegges for opsjonspremien. 5.3.1 Utsteders utgangsverdi Opsjonens utgangsverdi for utsteder er opsjonspremien redusert med eventuelle transaksjonskostnader betalt av ham. 5.3.2 Innløsning av kjøpsopsjon, utsteder Innløser innehaveren opsjonen ved å kjøpe det underliggende objekt beregnes opsjonsgevinst/-tap for utstederen ved at en fra utstederens utgangsverdi (opsjonspremien), trekker inngangsverdien, dvs. differansen mellom det underliggende objekts markedspris på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen ifølge opsjonsavtalen (eventuelt det beløp utsteder betaler innehaveren ved avregning i forhold til en referansestørrelse). 5.3.3 Innløsning av kjøpsopsjon, gevinst/tap vedrørende det underliggende objekt I tillegg til beregning av gevinst/tap på kjøpsopsjonen må en ta standpunkt til skatteplikt/tapsfradrag hos utsteder for det underliggende objekt som utsteder selger ved innløsning av kjøpsopsjonen. Gevinst/tap vedrørende det underliggende objekt settes til differansen mellom markedsverdien som er brukt ved skattlegging av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objekt. Eksempel på innløsning av kjøpsopsjon Talleksempel på gevinst-/tapsberegning hos utsteder ved innløst kjøpsopsjon: A (innehaver) har inngått en kjøpsopsjon med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X for kr 100 000. B's kostpris for disse aksjene er kr 55 000. Ved inngåelsen av opsjonsavtalen betaler A kr 10 000 i opsjonspremie (utsteders utgangsverdi) til B. Innen opsjonens bortfallsdato stiger markedsverdien på aksjene i selskap X til kr 120 000.
|
maalfrid_e7986872ab7cd6557d5277802fde5b6e221d33c1_3
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.881
|
Han tar også sterk avstand fra anførselen om at sorenskriveren skal ha ventet på en sterk applaus fra saksøkte på grunn av partisk holdning. Anførselen har ingen ting med de faktiske forhold å gjøre. Klagen fremstår etter dette som åpenbart ubegrunnet. Embetsleder - sorenskriver E – har i hovedsak uttalt følgende: Han ser ikke behov for å avgi supplerende bemerkninger til hva angår den konkrete saken. Sorenskriver B var tidligere sorenskriver ved Y tingrett. Denne tingretten ble, sammen med Z tingrett, slått sammen til X tingrett. Sorenskriver B påtar seg dømmende oppgaver tilsvarende stillingsandel på 50 % ved X tingrett etter avtale med DA. Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf. domstolloven § 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf. domstolloven § 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Klagen knytter seg delvis til sorenskriver B's prosessledelse under rettsmøtet til behandling av begjæringen om midlertidig forføyning. Advokat A har blant annet vist til at han ble avbrutt gjentatte ganger av sorenskriveren under innledningsforedraget, og at han også ble avbrutt under utspørringen av saksøkte. Klager anfører at sorenskriver B var partisk og usaklig i sin prosessledelse. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt. I kravet til upartiskhet ligger at både parter, prosessfullmektiger og øvrige aktører har krav på tilbørlig respekt, og at dommeren skal være objektiv og nøytral i sin fremtreden, spørsmålsstilling og behandling av aktører og parter. Utvalget vil først bemerke at det er beklagelig at advokat A, og hans klienter i den angjeldende saken, opplevde sorenskriver B som partisk og usaklig til fordel for saksøkte under rettsmøtet. Utvalget legger til grunn ut fra uttalelsene i saken, at sorenskriver B avbrøt advokat A oftere enn han avbrøt saksøktes prosessfullmektig. Videre legger utvalget til grunn at sorenskriveren fremstod som mer aktiv under saksøkers partsforklaring enn under saksøktes partsforklaring. Utvalget vil imidlertid bemerke at dommeren har rett og plikt til å styre forhandlingene. Dommeren skal blant annet påse at saken konsentreres om det rettslig relevante, og at forhandlingene foregår i de riktige former. Dommeren har rett til å avbryte både advokater, parter og vitner dersom han eller hun mener at forklaringen er irrelevant i forhold til det saken gjelder, at det er unødvendige gjentakelser eller andre forhold som gjør det nødvendig å gripe inn.
|
maalfrid_92a5e5353158b58dd0f3b9687173ff02c7d07059_3
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Det er hensiktsmessig å organisere arbeidet med ROS-analysen som et prosjekt med en prosjektgruppe og prosjektleder. Som for andre prosjekter er museets eierskap og forankring av arbeidet avgjørende. Det bør derfor opprettes en styringsgruppe knyttet til prosjektet, hvor museets ledelse og direktør er representert. Prosjektgruppen bør være tverrfaglig sammensatt for å sikre kompetanse om museet. I tillegg bør prosjektgruppen ha kompetanse om og erfaring fra og med gjennomføring av ROS-analyser. Dersom ikke denne kompetansen finnes i organisasjonen, bør den hentes inn eksternt. Prosjektgruppen må vurdere hvilke interne og eksterne aktører det er relevant å involvere i arbeidet, og når i prosessen det er hensiktsmessig å trekke dem inn. Formålet med analysen beskrives og eventuelle avgrensninger angis. Det gis også en kort beskrivelse av hvilken metode som er brukt i analysearbeidet, som for eksempel «Veileder ROS-analyse i norske museer» eller NS 5814:2008. Forholdet mellom ROS-analysen og museets sikringsplan bør også kommenteres. En del av forarbeidet er å innhente informasjon om museet. Ut fra informasjonen som er hentet inn og generell kunnskap om museet, utarbeider prosjektgruppen en beskrivelse av egenskaper og forhold som kjennetegner museet og som er relevante i en sikkerhetssammenheng. Beskrivelse av museet bør inneholde følgende punkter:
|
maalfrid_3135c8c9d57b792a78abe7e125f8f126f4f36964_13
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.881
|
For å kunne vurdere endringer i skipstrafikken og risikobildet fra 2008 til 2011 er det også viktig å se på skipsstørrelsen og fordeling på ulike størrelseskategorier (Figur 5-3). Tendensen i Norskehavet er en utvikling mot større skip målt i bruttotonn. Denne utviklingen er den samme som registreres i andre havområder. Større skip har normalt mer bunkers om bord enn mindre skip. Større fartøy bruker også i større grad tungolje. Skip over 5000 BT i internasjonal transitt bruker TSS. Grensen på 5000 BT er satt ut i fra at bunkerskapasiteten på skip i denne størrelsen normalt er over 300 tonn. Akutte utslipp av bunkers i slike mengder utgjør en forurensningsfare. Skip i størrelseskategorien større enn 5000 bruttotonn representerte ca 15% av totalt utseilte distanse i 2008. Denne andelen økte til 18 % i 2011.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.