id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_fc6d44d07935dc979c3677e8de758cdfaa788f10_25
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.794
|
noen som bruker Nitelva som drikkevannskilde, verken i dag eller i tidligere tider. IFE går ut ifra at det er voksne individer som vil få de største stråledosene fra utslipp til vann. Barn har riktignok en høyere effektiv dosekoeffisient når det gjelder inntak av radioaktive nuklider, men de antas også å ha et lavere konsum av fisk enn voksne. IFE har for Nitelva antatt en gjennomsnittlig årlig vannføring på 1,5710 m/år og en mengde suspendert materiale på 1,510 tonn/m. IFE har videre antatt en oppholdstid på 100 timer i året ved elvebredden, og et fiskekonsum på 20 kg per år. En mer detaljert redegjørelse for betingelsene finnes i vedlegg 3. Utslipp til luft Strålevernet har tatt utgangspunkt i standardverdier for gjennomsnittlig omfang av værforhold i innland, og har antatt en uniform fordeling i de forskjellige vindretningene. I tillegg til utslipp av nuklidene tritium, argon-41 og jod-131, har Strålevernet vurdert utslipp av krypton-85. Utslippene antas å ha skjedd i en høyde på 15 m. Strålevernet har i tillegg til de eksponeringsveiene som IFE har vurdert, inkludert konsum av storfekjøtt og -lever, samt sauekjøtt. Vi antar at konsum av andre melkeprodukter enn melk er inkludert i det anslåtte melkekonsumet. Modellen regner med at alle konsumerte matvarer blir produsert i nærområdet, og dette gir en overestimering av dosebidragene. Strålevernet har beregnet dosebidrag for de aktuelle nuklidene for hver eksponeringsvei og for hver aldersgruppe (små barn 0-2 år, barn og voksne). Strålevernet har antatt de samme inhalasjonsratene som IFE, med 1900 m/år for spedbarn, 5500 m/år for barn og 7300 m/år for voksne. Strålevernet har i likhet med IFE antatt at utendørsopphold for den kritiske gruppen er 50 % (et mer sannsynlig utendørsopphold er 10 %). Utslipp til vann Strålevernet har på samme måte som IFE tatt utgangspunkt i en enkel fortynningsmodell med gjennomsnittlig vannføring og mengde suspendert materiale som viktige parametere. Strålevernet har beregnet doser til alle aldersgrupper for konsum av fisk og opphold på strand ved Sogna, i tillegg til eksponeringsveier som bading, samt ufrivillig inntak av vann og jord/slam. Aktuelle nuklider har vært tritium, fosfor-32, svovel-35, kobolt-60, sink-65, strontium-90, jod-129, jod-131, cesium-134, cesium-137, plutonium-238, plutonium-239 og americium-241, der utslippstall har vært tilgjengelige. I en tidlig fase er det nuklidene tritium, fosfor-32, strontium-90, jod-131, cesium-137 og plutonium-239 som har vært grunnlag for doseberegningene. Strålevernet har for Sogna antatt en årlig gjennomsnittlig vannføring på 0,1 m/s (i motsetning til IFEs estimat på 5 m/s for Nitelva) og en mengde suspendert materiale på 1,010 tonn/m. For perioden etter at NALFA-ledningen kom i 1967 har Strålevernet på samme måte som IFE benyttet verdier for Nitelva. Strålevernet har antatt en oppholdstid på 300 timer i året ved elvebredden og 100 timer i året bading i det aktuelle området for barn og voksne. Det har ikke blitt antatt noe bading for spedbarn. Videre har Strålevernet gått ut ifra et ufrivillig inntak av 2 liter elvevann i året, samt et jordinntak på 44 gram i året for spedbarn, 18 gram i året for barn og 8,3 gram i året for voksne. Det årlige forbruket av fisk har blitt satt til 1 kg i året for spedbarn, 5 kg i året for barn og 5 kg i året for voksne. Dette er lavere enn IFEs estimat for voksne, men siden beregninger er foretatt for Sogna, antar vi at konsumet av fisk fra fiske i Sogna var svært begrenset. Strålevernet har brukt standardverdier i modellen for distribusjonsfaktorer i sediment og konsentrasjonsfaktorer i fisk.
|
maalfrid_5ea99243df760422df7a46644485700ab1e15ff5_36
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Jernbanedirektoratet har redegjort for sine vurderinger i forhold til kostnadsreduserende tiltak og alternativ utbyggingsrekkefølge for hele strekningen Haug-Seut-Sarpsborg/ Klavestad gjennom sitt svar på supplerende tildelingsbrev 8/2019. Kommunedelplanen for Seut–Rolvsøy og Rolvsøy - Klavestad forventes vedtatt 2020. Avtalt ibruktagelse er 2026. Kommunedelplanen for parsellen Stokke-Sandefjord er vedtatt, med rettskraftig planvedtak, og parsellen er klar for videre planlegging gjennom detalj- og reguleringsplan. Bane NOR har innsigelser til kommunedelplanen for Sandefjord-Larvik som ble vedtatt i andre tertial. Innsigelsene skyldes blant annet at vedtaket vil gi økte kostnader sammenlignet med Bane NORsanbefalte alternativ. Meklingen ble avlyst av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, og saken er sendt direkte for avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Planarbeid for parsellen Tønsberg-Stokke vurderes videre etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved behandlingen av planprogrammet for Tønsberg-Larvik ga tydelige signaler om at det skal vurderes nedskalerte løsninger i Tønsberg. I henhold til gjeldende planer skal det vurderes om det er hensiktsmessig å bygge ut dobbeltsporstrekningen Tønsberg-Larvik trinnvis fram mot 2032. Bane NOR arbeider med å ferdigstille detaljplan, og planlegger for oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS2). Framdriftsplanen er basert på en investeringsbeslutning i statsbudsjettet for 2021, og ibruktagelse i 2026 som er i henhold til planen. Siste estimat for strekningen viser at kostnadene vil bli høyere enn tidligere forventet. Det jobbes nå med kostnadsreduserende tiltak og kvalitetssikring av basisestimatene før oppstart av usikkerhetsanalyse. I samarbeid med Hamar kommune arbeides det med en tilleggsutredning og nytt planprogram etter bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skal gjennomføres ny kommunedelplanprosess i Hamar med sikte på endelig beslutning i løpet av 2020.
|
maalfrid_4e81cb2e2fba4d15c16fa63f7f335060e2d5234d_13
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.964
|
12 Evaluation of Norwegian Development Cooperation 2007 Norway has granted power-related assistance to more than 70 countries with the objective of developing infrastructure (power stations, transmission grids etc.), creating institutional expertise and capacity, and establishing frameworks (legislation, plans etc.) for this sector. From 1980 onwards more than NOK 10 billion has been spent on this form of assistance. To a great extent these funds have been concentrated to a small number of countries. The evaluation had three main objectives: to chart the results of this assistance, to evaluate its quality and to establish an overview of the present situation (baseline), so that we will be better able to evaluate the results of future work. Mozambique and Nepal are the two countries that have received most support in Africa and Asia, in the sum of 20 per cent of the total budget. The evaluation has focused particularly on the power-related assistance to these two countries, and is based on a systematic review of in all 19 different projects, in addition to the regional power cooperation in SADC. This has been supplemented by studies from Angola and Uganda. The evaluation confirms to a great extent the Norwegian principles of "good practice" in development assistance generally. The main findings are: • The results achived through Norwegian power-related assistance in Mozambique and Nepal are substantial. Long-term, extensive and predictable Norwegian support, in which measures have complemented one another, has contributed to positive results. • Implementation of infrastructure projects has been successful, with the completion of planned projects, even if this was often accompanied by cost overruns and delays. Planning and follow-up have been of varying quality. • Institution-building in public administration has been weak, and this is also the conclusion in reports from Angola and Uganda. The National Electric Utility (EDM) in Mozambique has not achived financial sustainability. Cost control, lack of a needs analysis and defective adaptation along the way, as well as weak recipient capacity in partner countries, are the main problems. • Systematic and long-term development of sector expertise from the grass-root level and up to university level has given substantial results in Nepal. Support to knowledgbuilding in general, through studies and research, has been an important supplement. • Analyses of economic, political and environmental risk have been deficient or non-existent. Cross-cutting topics like the environment have been neglected. • Local poverty has been substantially reduced following long-term projects bringing electrical power to a rural district in Nepal. This is not due to the power supply alone, but also due to income from considerable labour emigration, plus the establishment of irrigation systems that have contributed to increased agricultural production and more harvests per year. Higher income have not been documented in two other evaluated study areas, but there are signs of a positive change in standards of living. 90, plus 10 appendices are published at www.norad.no/evaluation 978-82-7548-238-7 Scanteam, in cooperation with Energidata and Chr. Michelsens Institute (CMI)
|
altaposten_null_null_20090722_41_166_1_MODSMD_ARTICLE68
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.766
|
Ett år fikk vi kun 17 smålaks. Det poengterer Mathisen. 800 kilo er et dårlig år for Mathi rødrene. De vet ikke nøyaktig, istykket fra fangstboka må legges len først. Men de tar likevel det led et smil. -t kan hende fangstene er mye neste år. Da har vi glemt at slitet ir. Dette er en utrolig spennende r som vi gleder oss stort til hvert år, ;er Oskar. Årets sesong ga en av de største laksene de noen gang har fått i nota. -Den største var på 19,5 kilo. 18 sløyd. Vi har aldri fått noen over 20 kilo, påpeker Sigurd.
|
maalfrid_ff8c804acc6ec93804a1553268f3718f10275cc7_1
|
maalfrid_hvl
| 2,021
|
no
|
0.607
|
2 av 5 NSF stiller spørsmål om måltal for HVL i 2020. Rektor oppklarer problemstillingar knytt til studiepoeng per fagleg tilsett og strategi for auka resultat på studiebarometeret. NSF stiller spørsmål om ambisjon for 2025 om del administrative tilsette. Rektor viser mellom anna til effektiviseringskutt initiert frå KD, HVL må finne fleire moglegheiter for å effektivisere. FF spør om FOU tid til vitskapleg tilsette på grunnlag av auka ambisjon innan forsking. Rektor svarer at alt må vere i balanse. Retningslinjer om FOU tid vert implementert på fakultetsnivå, og det må sjåast mot undervisning og FOU tid. UDF stiller spørsmål til om HVL sine målsettingar utjamnar kvarandre i høve til tap av studiepoeng når studentar tek utveksling i utlandet, samt ønskjet om auke i studiepoengproduksjonen. Rektor viser til at vi må arbeide for å rekruttere studentar slik vi oppnår god studiepoengproduksjon. NTL stiller spørsmål om desentraliserte utdanningstilbod utafor campus. Rektor svarer at ein skal sjå nærare på dette. HVL har som primærambisjon å utvikle tilboda på campus. Akademikerne spør om studieplassar knytt til ingeniør der ein ikkje klarer å fylle studieplassane. Rektor svarar at det vil bli eit intensivt opplegg for studentrekruttering mot ingeniørområda. HVL har ikkje råd til å la studieplassar stå tomme, må ha moglegheit til å vere fleksible og få flest studieplassar i omløp. NSF stiller spørsmål om verksemdsmål 4.2 og risikobildet når fagtilsette ikkje fører arbeidstid. Organisasjonsdirektøren svarer at fusjon, leiing på tvers og det generelle bildet på arbeidsmiljø har innverknadar på verksemdsmål 4.2. Det er behov for gode faglege og administrative miljø på kva campus. HVL jobbar systematisk med arbeidsmiljø gjennom leiarutvikling og viser til arbeidsmiljøundersøkinga (ARK- undersøkinga) som vil bli gjennomført i 2020. Verneombod er oppteken av at tilsette er på campus og at HVL jobbar mot dette, viktig for at studentar og tilsette skal trivst. Rektor viser til at ein skal fremme nærvær på campus. Det er viktig å utvikle eit kollegafellesskap på campus, på tvers av fagmiljø. FF stiller spørsmål om korleis vi vurdere måloppnåing på det nasjonale styringsparamter på masterutdanningane. Rektor viser til kandidatundersøkinga som kartlegg kven som får arbeid. Det er kommunikasjon som held i dette. Men kan bruke alumni meir systematisk. Rektor orienterte. Rektor orienterte.
|
maalfrid_b40a0c3df5c94170dc5b9900cbb3e7e84eb694e5_51
|
maalfrid_nkom
| 2,021
|
no
|
0.811
|
overkompensasjon. Denne skulle eventuelt ha blitt hentet før LLUB kom som et produkt. Telenor mener at en overgang fra HCA til CCA ikke representerer en overkompensasjon, men tvert imot en delvis reversering av underkompensasjon som fulgte av forrige metodeskifte fra 2006. Ettersom verdsettelsesmetode allerede har blitt endret flere ganger i løpet av LLUB- produktets eksistens, vil ikke bruk av HCA i fremtidig regulering medføre noen bedret konsistens. Telenor viser videre til at en hovedmålsetning ved regulatorisk inngripen i markeder som antas ikke å fungere, er å tilstrebe de utfall som ville fremkomme i et fungerende marked. Dette tilsier at CCA skal brukes fremfor HCA ettersom CCA bedre reflekterer de kostnader og økonomiske beslutninger aktører i et marked må forholde seg til. Blant disse beslutningene er beslutning om å kjøpe tilgang eller investere selv (såkalt «build or buy»). Telenor mener at Nkom argumenterer at korrekte «build/buy»-signaler ikke bør veklegges i den norske bredbåndsmarkedet. Nkom begrunner dette med at pristak på LLUB har liten påvirkning på utbygging av fiber og underbygger påstanden med å vise til at fiberutbygging har fortsatt jevnt i hele perioden etter at pristaksregulering basert på HCA ble innført i 2006. Telenor mener at fortsatt fiberutbygging ikke viser at LLUB-pris ikke har innvirkning på «build/buy»-besluninger. Det er ingenting som tilsier at fiberutbyggingstakten ikke hadde vært høyere i et scenario der LLUB-prisen var basert på CCA. Telenor mener også det er uheldig at Nkom gjennom reguleing har favorisert kobber fremfor andre aksessteknologier og videre vil fortsette med en slik favoriserig i fremtidig regulering. Videre mener Telenor at Nkom, tilsynelatende systematisk, har gjort metodevalg som reduserer dagens kostnadsresultater fra modellen. Dette inkluderer valg som er internt inkonsistente og valg som bryter med EUs anbefaling, f.eks. inkludering av kobberkabel i RAB, bruk av HCA for å beregne verdi av infrastrukturnettverket i RAB og bruk av CCA for å beregne kompensasjon i fremtidige år for infrastruktur i RAB. Telenor viser også til at Nkom i varselet har sett hen til Kommisjonens 2013-anbafaling og vektlagt at tilgang for LLUB i kobbernett i Europa bør ligge i intervallet 8-10 euro. Det kan dermed synes som at Nkom har tatt utgangspunkt i resultatet man ønsker og deretter søkt å tilpasse metodene slik at dette resultatet oppnås. Telenor mener Kommisjonen kun legger frem en prediksjon om at metodologien som anbefales vil gi gjennomsnittspriser i et gitt intervall. Formålet med å angi et slikt intervall er gi en pekepinn på hvor hurtig man bør implementere modeller som følger anbefalingen, og det er ikke Kommisjonens intensjon å pålegge nasjonale regulatører å sette LLUB-priser som er innenfor intervallet 8-10 euro. I sine kommentarer til høringsinnspillene viser Telenor til at Broadnet mener at LRIC-modellen er uegnet siden den bruker gjenanskaffelseskost på en døende aksessteknologi. Telenor viser til Kommisjonens anbefaling og påpeker at Nkoms modell foretar en betydelig nedskriving av gjenbrukbar infrastruktur. Gjenanskaffelseskost benyttes ikke på denne delen av kostnadsabsen, og Nkom går betraktelig lengre enn anbefalingen ved å inkludere kobberkabler i denne nedskrivingen.
|
maalfrid_a7d4c15351b897f66a7ca52a2a031447d0d74d33_98
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.131
|
82 (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste' (unnt. betaling for helge- og høytidsdager) for voksne menn i bergverksdrift og industri. Norsk Arbeidsgiverforenings kvartalsstatistikk 17) Skofabrikker 18) Trelastbruk 19) Sponplatefabrikker 20) Trehusfabrikker 21) Trevarefabrikker 22) Møbeli°,idatsrteri 23) Papirindustri 24) Wallboardfabrikker 25) Konvolutt-, poseog papi fabrikker 26) Eskefabrikker Kr 1974. . . 18,16 19,44 20,22 20,96 20,63 18,62 21,46 21,98 20,45 21,21 1975. . . 21,06 22,94 23,99 25,07 23,76 21,96 26,42 25,36 23,78 24,85 19762 . . 24,28 27,21 28,27 29,97 27,95 25,95 30,45 29,68 28,24 29,54 1977. . . 27,33 30,05 31,47 33,35 30,46 29,11 33,25 33,31 30,63 33,02 1978. . . 28,80 31,81 33,79 36,19 33,28 31,12 35,75 35,56 33,24 34,94 1979. . . 29,99 32,70 34,38 37,26 34,16 31,92 36,86 36,18 33,72 35,93 1980. . . 32,80 36,33 37,93 40,17 36,66 34,78 41,19 39,86 38,28 40,37 1981. . . 35,52 39,51 41,06 44,02 39,84 37,96 44,81 43,70 41,69 43,54 3. kv. 3 . 34,33 39,14 37,20 41,62 38,45 36,36 41,71 41,60 40,58 42,69 4. ». . . 33,88 38,03 43,14 42,62 37,58 36,29 44,39 41,13 39,42 42,46 1. kv. . . 33,57 37,98 39,62 41,99 37,57 36,39 42,59 41,50 39,97 41,97 2. ». . . 34,20 38,65 40,37 42,68 39,60 36,85 44,33 42,74 40,68 42,69 3. » 3 . . 37,54 40,79 41,71 45,14 40,75 39,59 45,48 45,18 43,06 44,78 4. ». . . 37,60 40,71 4271 46,20 41,25 39,65 46,82 45,47 43,22 44,97 1. kv. . . 38,11 40,71 42,29 47,52 41,80 39,16 46,51 44,85 42,16 45,36 2. ». . . 39,80 41,57 43,92 48,96 43,26 40,22 49,05 46,47 45,13 49,62 3. ». .. 40,88 46,64 46,48 52,33 48,70 43,54 50,57 50,98 48,12 50,62 4. ». . . • • • • .. .. • • .. • • • - .. .. 27) 28) 29) 30) 31) 32) Kjemisk-teknisk industri Boktrykkerier a) b) c) d) e) Avistrykkerier, Oslo i alt og trykkerier avis- Litotrykkerier Bokbinderier Klisjé- #og dyptrykkbedrifter I alt Malingog lakk- Plast- . Oljem011er, fettraff., Forskj . kjemiskutenfor Oslo industri industn tranindustri teknisk industri Kr 1974. . . 32,40 -, 23,18 23,05 21,42 24,88 21,05 21,32 20,40 22,64 20,87 1975. . . 39,08 27,28 27,22 25,45 29,44 24,30 24,30 23,71 25,19 24,53 1976 2 . . 50,06 32,11 32,83 29,77 35,98 28,39 28,77 27,32 29,24 28,89 1977. . . 60,31 37,66 37,87 34,15 42,07 32,01 32,71 30,82 32,27 32,77 1978. . . 64,90 41,55 41,15 37,09 46,60 34,32 34,72 33,19 34,66 35,21 1979. . . 66,33 42,25 42,66 37,69 47,46 35,23 35,85 34,04 35,60 36,00 1980. . . 72,98 46,97 46,50 41,41 52,20 38,09 38,33 37,07 39,48 38,43 1981. . . 79,59 52,18 52,51 45,65 55,53 41,72 42,33 40,42 42,15 42,55 3. kv. 3 . 78,64 49,77 49,32 44,28 55,97 40,12 38,98 39,57 41,19 41,01 4. » . . 77,02 49,50 48,57 42,96 53,75 39,62 39,28 39,13 40,98 39,72 1. kv. . . 75,89 50,39 50,38 44,35 55,50 39,98 40,38 38,65 41,17 40,61 2. ». . . 81,78 51,08 49,69 43,36 55,74 40,78 41,42 39,11 42,32 41,43 3. » 3 . . 82,15 53,48 54,85 47,18 55,50 43,09 43,81 42,12 42,19 44,07 4. » . . 79,12 53,74 55,07 47,83 55,36 42,95 43,91 41,74 43,00 43,69 1. kv. . . 79,44 53,34 53,86 47,39 56,77 43,11 43,67 42,16 43,85 43,41 2. » . . 82,36 58,43 60,28 49,50 62,50 44,76 45,94 43,51 46,08 44,77 3. » . . 97,10 61,52 64,55 53,31 64,88 48,29 48,98 46,47 49,50 49,21 4. » . . .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • Se note 1, side 98. 2 Se note 3, side 98. 3 Se note 4, side 98.
|
maalfrid_0a776d56f46da08b639c934381ec412357a1ebfa_150
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.864
|
Etter retningslinjer for gjennomføring av markedsregulering av epler, matpoteter og honning, fastsatt av Omsetningsrådet 23. juni 2009, kan følgende avsetningstiltak iverksettes: GPS har ført forhandlinger med HOFF om leveranse av reguleringspoteter som råstoff i deres produksjon. HOFF er den eneste industribedriften i Norge med produksjon av potetsprit, potetmel og glukose. HOFF har i forhandlingene oppgitt å ha begrenset lagring- # og produksjonskapasitet for potetsprit. Derfor er levering med tanke på produksjon av potetmel det som synes å være mest aktuelt i forbindelse med etablering av et eventuelt avsetningstiltak. HOFF har i dag 3 anlegg for produksjon av potetmel, i Brumunddal, på Jæren og i Trøndelag. Erfaringsmessig har en mest ledig kapasitet i månedene januar til mars ved disse anleggene. HOFF stiller seg positiv til å delta i forbindelse med en markedsregulering av potet. På grunn av store avlinger av potet i 2014, har HOFF allerede store forpliktelser knyttet til planlagt mottak av poteter til egen produksjon. Dette betyr at det bygger seg opp lager av potetstivelse, og mottak av reguleringspoteter medfører ekstra lageroppbygging av varen. En slik lagring vil medføre et utvidet finansieringsbehov for HOFF. GPS har vært i kontakt med TINE for å drøfte aktuell pris for reguleringspoteter utnyttet som fôr i storfebesetninger, i melkeproduksjon eller kjøttproduksjon. I storfebesetninger med fullfôringsanlegg, kan det være aktuelt å bruke poteter som fôr. Med en pris på kr 0,35 pr. kg potet, vil en fetningsfôrenhet (ffe) i form av potet koste omtrent like mye som en ffe i form av kraftfor. En regulering av matpotet til fôr vil være mer kostnadskrevende å administrere pga. at det blir langt flere mottakere enn ved regulering til fabrikk. Kvalitetskontroll, farging av potetpartiene og transport/distribusjon vil være ressurskrevende prosesser. En stor del av reguleringspotetene befinner seg på Østlandet. Her er det imidlertid relativt lite storfe, noe som medfører utvidet transport av poteten. Det er også betenkelig å spre poteter til mange gårdsbruk da dette representerer en fare for spredning av potetsykdommer, blant annet potetcystenematode (PCN) som Norge har et strengt forvaltningsregime for. Med en pris på reguleringspotet til fôr som ikke overstiger bruk av poteter som råstoff til potetmel, foreslår GPS i første omgang å utnytte reguleringspoteten som råstoff til potetmelproduksjon. I retningslinjene for markedsregulering av matpotet er tatt inn at søknad skal inneholde foreslått kvantum og hvilke potetsorter som skal omfattes av reguleringen.
|
maalfrid_6598f08a5dc4fe2fcc1b12b7768c204bf2a9e2bc_921
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.615
|
Kapittel 4.4 Bruk av tanker av fiberarmert plast (faste tanker, løstanker, tankcontainere og vekseltanker) For multimodale tanker og UN-MEGC se kapittel 4.2, for faste tanker (tankkjøretøyer) jernbanetankvogner, løstanker og tankcontainere og vekseltanker, med tankskall fremstilt av metallisk materiale, samt batterikjøretøyer og multi-element gasscontainere (MEGCer) se kapittel 4.3, for slamsugere, se kapittel 4.5. a) Stoffet er klassifisert i klasse 3, 5.1, 6.1, 6.2, 8 eller 9; b) Stoffets maksimale damptrykk (absolutt trykk) ved 50 °C overstiger ikke 110 kPa (1.1 bar); c) Transport i tanker av metall er tillatt i henhold til 4.3.2.1.1; d) Beregningstrykket som er fastsatt for stoffet i del 2 i tankkoden i kolonne (12) i tabell A i kapittel 3.2 er ikke over 4 bar (se også 4.3.4.1.1) og, e) Tanken er i samsvar med de bestemmelsene i kapittel 6.9 som har anvendelse for transport av stoffet. Bestemmelsene i 4.3.2.1.5 til 4.3.2.2.4, 4.3.2.3.3 til 4.3.2.3.6, 4.3.2.4.1, 4.3.2.4.2, 4.3.4.1 og 4.3.4.2 får anvendelse. Stoffets temperatur ved fyllingen skal ikke overstige høyeste driftstemperatur som angitt på det skiltet som er omtalt i 6.9.6. Når de får anvendelse for tanker av metall, gjelder også de spesielle bestemmelsene (TU) i 4.3.5, slik det er angitt i kolonne (13) i tabell A i kapittel 3.2.
|
maalfrid_5633c2e9ea3cd2e9a93db2f84b775ffa1d4d6159_21
|
maalfrid_forskningsetikk
| 2,021
|
no
|
0.822
|
taksrud forsker på medieregulering og sensur. Den internasjonale organisasjonen jobber med regulering av innhold på nett. Blant annet har de frontet et tvilsomt innholdsfilter som Staksrud ønsker å se nærmere på, men når hun ber om informasjon, får hun ikke svar. Folk i organisasjonen er lite villig til å snakke, med ett unntak. Når Staksrud tar kontakt med en sentral person hun har truffet tidligere, svarer han: «Hør her, dette er den offisielle versjonen, og dette er det som egentlig skjedde.» Etter hvert nærmer doktorgraden seg ferdigstillelse. Staksrud tar på ny kontakt med informanten for en sitatsjekk, og hun foreslår at uttalelsene hans kan gjengis anonymt. Fra informanten kommer det umiddelbart og kontant: «Nei, ikke anonymisér meg.» Staksrud blir overrasket: Står han frem, risikerer han å miste jobben. Sitatene kan dukke opp ved søk på nett, så det kan også påvirke mulighetene hans på jobbmarkedet. Han forsikrer at har reflektert over det samme, og han ønsker uansett ikke å forbli i bransjen. – Han var opptatt av det som hadde skjedd, og mente det måtte ut i offentligheten. Ettersom han hadde sittet i kjernen av organisasjonen, visste han at hans sitater ville bli oppfattet med tyngde, forteller Staksrud. Som forsker skal du imidlertid ikke bli et instrument for andres agenda. Noen kan for eksempel ønske å fremstå med navn for å få oppmerksomhet om sitt syn i en politisk sak. Staksrud måtte selv ta avgjørelsen. – Jeg så ikke at han kunne ha noen åpenbar agenda utover det altruistiske. Han ønsket å varsle om en sensurpraksis som ikke var kjent blant dem som ble utsatt for den. Men jeg tenkte samtidig: Er det slik at han må beskyttes mot seg selv? Og – hvis jeg mener det, da er han vel strengt tatt ikke i stand til å gi et kompetent samtykke? Hun diskuterte problemstillingen med flere kolleger. Det ga en større erkjennelse av at anonymisering aldri bør skje uten refleksjon. – I forskningsetiske diskusjoner opplever jeg ofte at samtykke og anonymitet blir koblet sammen. Men samtykke handler ikke primært om anonymitet. Det handler om respekt for informanten, påpeker Staksrud. Anonymisering bør være en aktiv og gjennomtenkt handling, ikke en fast regel. Staksrud konkluderer med at informanten i høyeste grad er kompetent til å samtykke, og publiserer navnet hans. Hun har hatt kontakt med ham senere, og han har ikke sagt noe om represalier. Men han jobber ikke lenger i bransjen. Selv har Staksrud, som nå er professor, brukt eksempelet flittig i undervisning. Ofte er studentene delt i synet på rett og galt. – Det er jo nettopp det som kjennetegner et dilemma, det finnes ingen fasit. Men det er viktig å snakke om disse avveiingene, slik at vi som forskere gjør bevisste og forhåpentligvis informerte og reflekterte valg. oral er ikke noe «man bare kan lære seg», påpeker Dag Slotfeldt-Ellingsen, men noe som kommer gjennom bevisstgjøring av hvordan moral direkte spiller inn i en forskerhverdag. Det er nettopp hva boken hans bidrar til. Her finnes en kobling mellom forskningsetikk og yrkesetikk i en erkjennelse av at å være forsker også er et yrke. Boken har en spesielt praktisk tilnærming til forskningsetikk og dekker alt man trenger å vite om tematikken. Den er godt og lett skrevet og bør være pensum for både forskere og studenter. Boken vil også kunne tjene som verktøy for dem som administrerer forskning, og for dem som måtte være involvert i behandling av mistanke om brudd på forskningsetiske normer. Ikke minst synes den uvurderlig for god prosjektledelse, som kanskje er det viktigste kunnskapshullet i forskningsmiljøer der det har skjedd vitenskapelig uredelig praksis. I undervisning av nye forskerspirer på masterutdanning får de gjerne råd om å bruke en time eller to på innholdsfortegnelsen. Sjelden har det rådet vært bedre egnet enn til denne boken. Den er meget ryddig organisert i tre deler, og innholdsfortegnelsen stekker seg over hele tolv sider. Det gjør den helt suveren som oppslagsverk for enhver som raskt måtte trenge å finne frem informasjon om en bestemt type forskningsetisk problemstilling. Bokens tredeling er også meget god, da de enkelte delene kan synes rettet mot lesere med ulike behov og forskjellig forkunnskap om forskningsetikk. Del 1 er en generell omtale av forskningsetikken, med oversikt over gjeldende lovverk og retningslinjer. Den synes skredders ydd for studenter som skal starte en forskerkarriere, og for ledere som selv ikke er forskere. Del 2 handler om praktisk forskningsetikk som den enkelte forsker og stipendiat vil møte under planlegging og gjennomføring av et prosjekt. Del 3 tar for seg forskningsetisk forvaltning og forløp ved brudd og mistanke om brudd på god forskningsetisk praksis. Boken er virkelig oppdatert om vår tid. Den tar for seg dagsaktuelle problemstillinger knyttet til internettforskning, brukermedvirkning, åpen publisering og bortkastet forskning. Der det er fagspesifikke retningslinjer, går den ikke alltid i dybden, men henviser til de relevante kildene. Dermed skal det være mulig å finne frem i en økende mengde lover, regelverk, retningslinjer og anbefalinger. Forskning er i dag langt på vei prosjektbaserte samarbeid mellom ulike aktører, og boken kommer også inn på internasjonale anbefalinger for god forskningsetisk praksis. Det vanligste forskningsetiske konfliktområdet i Norge i dag handler om medforfatterskap. Etter min erfaring er dette langt vanskeligere å forstå og forvalte enn de ryddige retningslinjene skulle gi grunn til å tro. Boken inneholder en fin utdypning om forskjellige krav til medforfatterskap i forskjellige disipliner og hvilket ansvar det innebærer å være medforfatter. Gjennom sin anvendelighet og bredde er boken en solid berikelse til litteraturen om forskningsetikk.
|
maalfrid_3e01512540098cb59beef5af3c76ad4d1a6dbbfb_13
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Se endringene illustrert ved sammenligning av døgnmiddel vannstander og vannstandens flerårsmiddel i perioden 1928 til 1951 og 1978 til 2006, fig. 3.9 og fig. 3.10ab. I fig. 3.11 er det vist flerårs maks, min og middel for vannstanden i Vågåvatn i to perioder, 1978 til 1998 og 1999 til 2006. Dette sier ingenting om varigheten av vannstander i enkeltår, men inkluderer forekomsten av alle vannstander i disse to periodene. Forholdet mellom vannføring i Otta ved Lalm (stnr 2.25 Lalm) og vannstand i Vågåvatn har gjennomgått en endring siden de første tilgjengelige vannstandsregistreringene i Vågåvatn i 1928, se fig. 3.12. Vannstander lavere enn kote 360.5 er ikke målt etter 1942, se fig. 3.2, fig. 3.9 og fig. 3.12 (SK høydegrunnlag korrigert i 2007). Under dagens regime (etter 1978) stiger ikke vannstanden like raskt ved økning av vannføringen som før 1951. Også ved høyere vannstander er vannføringen under dagens forhold større enn det som var normalt før 1951. Større kapasitet ved utløpet kan være forklaringen på at vannstanden ikke stiger like mye som tidligere og at vannstander over kote 363 inntreffer mer sjelden i dag enn før 1951. I perioden rundt 1970 ble det gjennomført ulike tiltak i vassdraget, bl.a. masseuttak nedstrøms brua ved Vågåmo i regi av Statens vegvesen. I etterkant av masseuttakene ble det foretatt hydrologiske målinger og beregninger (utført av NVE) for å kvantifisere innvirkningen på vannstanden i Vågåvatn. Disse undersøkelsene viste at (sitat fra rettsbok 1976): "Ved en vannføring på 20 m/s ved utfallsosen i Vågåvatn blir senkningen av vannstanden i Vågåvatn 10 cm, ved 100 m/s ca 35 cm og ved 400 m/s ca 55 cm". I rettsdokumenter står det imidlertid også at disse senkninger ikke er bevirket av masseuttak alene. Tiltak som har vært foretatt i Finna som opprenskninger og forbygninger har også hatt en medvirkende årsak. Det er korrigert for disse endringene og reprodusert et datasett som beskriver forholdene slik de ville vært uten senkning, se varighetskurver i fig. 3.6. Se også maks og minimumsvannstandene med innlagte korreksjoner i fig. 3.7. Det fremgår at det allikevel ville vært kortere varighet på de høyeste vannstandene sammenliknet med uregulerte forhold. Se varighetskurver i fig. 3.8 som viser konstruert kurve sammenlignet med kurve for perioden 1928 – 1952. I perioden etter 1942 økte minimumsvannføringen i Otta (stnr 2.25 Lalm) fra i underkant av 10 m/s til opp mot 40 m/s. Det har imidlertid vært store variasjoner fra år til år, jfr. fig. 3.3. Flerårsmiddel ved samme stasjon viser endringen i tre perioder, 1906 – 1941, 1941 – 1969 og 1970 -2006, se fig. 3.13. Dette viser økningen i vintervannføring, men også en gjennomsnittlig lavere sommervannføring etter 1941. Endringen i vannføringsregime skyldes tilsigsendringer fra Øvre Otta og Tessa.
|
maalfrid_57c7ac9785f48a6ab75b3c864db300fd5f99d062_30
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Figur 43 Plott som viser vassføringsvariasjonar i eit tørt (1996) år i Slettelva like oppstraums samløp med Støylselva (før og etter utbygging). Figur 44 Plott som viser vassføringsvariasjonar i eit middels (1997) år i Slettelva like oppstraums samløp med Støylselva (før og etter utbygging).
|
maalfrid_b63583153a6259611b077754797b9000b51b8b3f_8
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
en
|
0.961
|
We were commissioned by the Directorate of Integration and Diversity (IMDi) to conduct a systematic scoping review. The review summarizes studies on teaching strategies for second language training of adult immigrants. We conducted a comprehensive search and screened about 1100 studies in full-text. We included 66 studies, with about 79,000 participant (77,060 of the participants are from one registrybased study from Sweden). Most of the studies were qualitative, but we included 12 controlled studies. Three quarters of the studies were published in the last decade. The majority of the studies are from Europe, including 21 studies from Scandinavia. The included studies address many different interventions and methods for second language training of adult immigrants. The key findings across the studies are: Technological/digital language training tools are perceived as beneficial. Workplace- and service-related language training is considered valuable. The use of storytelling, drama and roleplay may make the participants more comfortable using the target language. Economic incentives (performance bonuses) does not seem to further participants' language acquisition. Adaptation of language training can enhance the possibilities for language learning and acquisition. There is a vast number of qualitative studies on language training of adult immigrants. However, there is limited documentation on which methods of language training are effective for immigrants. There is a need for more studies on the effect of interventions and teaching methods for immigrants.
|
maalfrid_18166080df01f9780088e0e73b720615240a2673_192
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.961
|
• In 2004, net expenses for land use planning accounted for 0.7 per cent of total net municipal operating expenses. • The size of fees increases with the size of the municipality, measured by population. This may be because more interests are affected by cases involving regulation or building in larger municipalities. There may be more objections, resulting in an increase in the administrative load. It is also likely that the initial processing of these cases must be conducted more thoroughly because there are more considerations to be taken into account, and in order to avoid or be better prepared for subsequent objections or other complaints. • The low level of fees compared to expenses in small municipalities may, in addition to less complicated administration, be partly related to the use of low fees as an incentive to attract new businesses. • Case processing time is longest in the largest municipalities. This may be due to higher case complexity. However, this has not been further analysed.
|
maalfrid_4d79f7dc6b07389a5a120326c7075e7046d43183_21
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
nn
|
0.78
|
frå den opne, vennlege og til tider innpåslitne Middelhavskulturen som det er råd å kome. Her er lite påtatt gjestfridom, men den ekte finst. Brikt Jensen tapte hjartet sitt til Korsika og skildrar korsikarane som «ei gåte som ingen kan rekne med å forstå». Dei er mistenksame, hemnlystne, stolte og ærekjære individualistar. Det tek ei lang natt å reise med ferja frå Marseilles til Bastia, der vi hoppar på det første toget på reisa. Den smalspora jernbanen vert også kalla Blomstertoget eller Skakaren. Visst ristar det. Skyvedøra inn til togføraren fyk att og fram heile tida. Hovudlina opna i 1894 og går tvers over øya frå Bastia i nord via Ponte Leccia til hovudstaden Ajaccio i sørvest. Frå Ponte Leccia går òg ei line vestover til kystbyen Calvi. Den 13 mil lange strekninga langs austkysten frå Casamozza til Porto-Vecchio vart bomba i filler under andre verdskrigen og aldri sett i stand att. Kring 50 bruer forserer kløfter og elver i eit spjerra, opprive landskap. To av dei er teikna av sjølvaste Gustave Eiffel. Naturen er like krunglete som historia til øya. Vi har aldri før høyrd om kong Theodore til dømes. Den tyske eventyraren Theodore von Neuhoff vart krona til konge over Korsika i 1736, då han klarte å fri øya frå Genova. Men kongedømmet vart knust etter nokre månader. Vi passerer Corte, som var hovudstad den korte tida Pascal Paoli erklærte sjølvstende og skipa den første republikanske konstitusjonen i verda på Korsika. Kvinnene fekk stemmerett, og universitet i Corse vart etablert i 1763. Sjølvstendet varte frå 1755 til 1769. Vi hoppar av på det høgste punktet. Vizzavona ligg så nær midt på øya ein kan kome. Her skal det bu kring hundre menneske, men kvar er dei? Dei få husa er enten ruinar eller lukka med lemer. Jernbanekafeen er stengd og Che Guevara heng oppunder taket saman med det korsikanske flagget – ein svart mann med panneband. Men ein altmoglegmann sel billettar, reparerer takrennene etter styrtregnet i førre veke og gjer stasjonen klar for sommarsesongen. Vi har tinga rom på U Castellu. Eit skilt peikar på ein smal sti inn i skogen. Etter tre-fire hundre meter skimtar vi eit gult hus bak trea og høyrer bildur. Sivilisasjon! Ein skogstur til Dei engelske kaskadar imponerer ikkje ein vestlending, men smeltevatnet i elva er grønt, furu- og bøkeskogen mektig og krokusen blømer. Om kvelden vert vi trollbundne av bruset. Som eit heilt hav buldrar der oppe i furukronene, som vaiar sakte, sakte. Dagen etter slingrar vi vidare sørvestover. Ein kvit lastebil smett framfor toget på ein av dei mange utrygde planovergangane, og togføraren fløytar iltert. Ein kraftig regnskur i førre veke har etterlate seg leire, småstein og kvistar på lina, og toget må stadig seinke farten på grunn av arbeid på lina. Endestasjonen Ajaccio er fødebyen til Napoleon. Ein fallert vektløftar går sine turar att og fram mellom rådhuset og busstasjonen og sjekkar søppelspanna. Leiter han etter sprengstoff? Her i Ajaccio sprang fleire bomber seinast i 2008, og ustabiliteten skremmer investorar. Difor kan du framleis ha kilometervis med sandstrand heilt åleine. Difor er vi dei einaste turistane blant passasjerane på bussen til Propriano og vidare til Sartène.
|
maalfrid_9267b49658898c946e8c1f19529e347ca3eb265f_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.901
|
Ørretene i fangsten fra Volbufjorden oppnådde en størrelse på 47 mm i gjennomsnitt det første året og hadde en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 49 mm fram til seks års alder (Tabell 25). I Figur 17 er de tilbakeberegnede lengdene sammenliknet med tilsvarende resultater fra tidligere undersøkelser. Ørret Leveår N Lengde (mm) Tilvekst (mm) 1. år 159 47 ± 3 - 2. år 159 88 ± 9 41 ± 7 3. år 159 134 ± 16 46 ± 11 4. år 103 184 ± 19 51 ± 11 5. år 76 234 ± 19 54 ± 12 6. år 33 283 ± 22 52 ± 13 7. år 5 343 ± 21 41 ± 16 8. Det ble undersøkt mageinnhold fra 55 ørret og 30 abbor fra Volbufjorden (Figur 18). For ørreten hadde vannlopper utgjort mer enn ¾ av dietten. Vannloppene var for det meste -arter og liknende, men det var også en del av arten . Overflateinsekter utgjorde den nest største byttedyrgruppen for ørret. I motsetning til Øyangen og Heggefjorden ble det funnet bare noen få individer av russeflue () i magene til ørret fra Volbufjorden. Sju av de 30 magene fra abbor inneholdt fisk, og volummessig var fisk den største byttedyrgruppen for abbor. Ellers var vannlopper en viktig del av dietten også for abbor.
|
maalfrid_741a4531bd69ae4ee99dbfe91c696feb1d099858_7
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.875
|
persons kvalifikasjon og kompetanse. Både institusjoner og enkeltpersoner kunne misbruke sine rettigheter og dermed utsettes for sanksjoner, som f. eks. tap av privilegier, bøter og fengelsstraff. Med samfunnets økende krav til formell kunnskap utover 1900-tallet blir utdanning avgjørende for et lands økonomiske og politiske utviklingsmuligheter, men også en betydelig del av BNP. En kraftig ekspansjon av utdanningskapasiteten i store deler av den vestlige verden fører til at lærestedene ikke lengre bare samler ungdomskullenes elite, men appellerer til stadig bredere grupper med varierte interesser og behov. Dette gjenspeiles også i utviklingen av universitetsfagene og i undervisnings- og arbeidsformer, samt studentenes frihet til å påvirke sammensetningen av en universitetsutdanning og dermed innholdet i en akademisk grad. Europeiske utdanningstradisjoner er generelt ganske ensartet både i formål og oppbygning, med en sterkere profesjons- og forskningstilknytning sammenlignet med f. eks. amerikanske tradisjoner, men utvides nå mot en mer generell arbeidslivstilpasning og får derved en mer allmenndannende karakter. En slik endring kan vel ikke kalles ny, men heller en tilbakevending til enda eldre europeiske tradisjoner, eller som Tsaoussis (1999) utrykker det: …preparing undergraduates for citizenship in a democracy are one of the oldest aims of education. Denne utviklingen fører til økende oppmerksomhet i forhold til utdanningskvalitet i stadig flere land, spesielt på postsekundært nivå, parallelt med krav om mer relevant utdanning i forhold til samfunnets behov og systematisk arbeid for mer effektive utdanningssystemer. I 2000 blir verdens ledere for første gang enige om felles mål for arbeidet med utdanning (Dakardeklarasjonen, der seks mål formuleres). UNESCO får ansvaret for å utforme en strategi for å nå disse målene. To av målene er: gratis og obligatorisk primærutdanning for alle (mål 2) og forbedret kvalitet på utdanning (mål 6). UNESCO peker på det ansvaret som høyere utdanning har for at målene skal kunne nås samt for utvikling av demokratiske samfunn og samfunnsborgere. Den store oppbygningen av postsekundær utdanning i Europa fører til et stadig mer kompleks utdanningslandskap; mer markedstilpasset og konkurransedrevet men også mer labilt og med betydelig vekst i private tilbydere. Parallelt med denne utviklingen trappes utdannings- og forskningsaktiviteten opp også i USA og Asia, og utover 1990-tallet blir internasjonalisering en stadig tydeligere formulert del av utdanningspolitikken i mange land. I Europa starter arbeidet med harmonisering av utdanning for å øke konkurranseevnen i regionen og utdanningskvalitet blir et av nøkkeltemaene. Arbeidet med å kvalitetssikre utdanning har flere formål. Et av disse er å sjekke at institusjoner og studietilbud tilfredsstiller spesielle kriterier, krav eller standarder som er satt, eller oppnår definerte mål. Dette arbeidet kalles ofte akkreditering og er inspirert av en akkrediteringstradisjon som har utviklet seg i USA. Begrepet brukes både om prosessen for ekstern vurdering av minimumskvalitet og om resultatet når kvaliteten er funnet å være akseptabel, som gjerne markeres med en merking/ sertifisering. Andre betegnelser som brukes internasjonalt om denne type arbeid er lisensiering, autorisering, registrering, listing, validering (og på engelsk brukes også begrep som chartering, assessment og recognition). 4 Med kvalifikasjon menes her en formell skolering som medfører visse rettigheter (for eksempel en grad med rett til bruk av tittel), og med kompetanse menes her den faktiske kunnskap og erfaring som en person besitter (hvor godt en person er i stand til å bruke sin samlede erfaring, formell og uformell, i en profesjonell sammenheng). 5 Investering i utdanning, alle nivå (primær til tertiærutdanning) som del av total offentlig forbruk for 2008, varierer fra 9,4 % (Italia og Japan) til 20,6 % (Mexico), med et gjennomsnitt på 13,3 % for G20-landene og 12,9 % for OECD-land. Education at a glance 2011. OECD indicators. 6 7Postsekundært nivå er nivået etter grunnutdanningen (postsekundært nivå i Norge tilsvarer videregående opplæring)
|
maalfrid_b62a1686f2a85c63e1d8c0075be8b9ec7dfd73ed_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
regelendringer. Det er viktig at spørsmålet om kompensasjon blir reist og avklart tidlig i statsbudsjettprosessen. Det finansielle ansvarsprinsipp betyr at det forvaltningsnivået som er tillagt ansvar og beslutningsmyndighet for en oppgave, også har ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Departementenes sektoransvar innebærer at ansvarlig fagdepartement har ansvaret for å skaffe inndekning til reformer og tiltak også når disse skal finansieres over inntektssystemet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dersom et tiltak eller reform ikke innføres fra 1. januar er departementet ansvarlig for å sikre finansiering av helårseffekter som påløper i neste budsjettår. Dette gjelder også dersom tiltaket finansieres gjennom inntektssystemet. Veilederen slår fast at det bør tas kontakt med Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet om egnet arbeidsform når arbeidet med en reform konkret starter opp. Det kan i mange større saker være fornuftig å organisere arbeidet internt i statsforvaltningen i arbeidsgrupper med representanter fra berørte fagdepartement. Utvalg og arbeidsgrupper som skal vurdere økonomiske og administrative forhold mellom staten og kommunesektoren bør ha representasjon fra Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det må også tas stilling til om det er andre departementer og statlige instanser som blir berørt og som bør kontaktes. Det bør vurderes om også KS bør delta. KS bør eventuelt holdes løpende orientert om innhold og framdrift i arbeidet gjennom konsultasjonsordningen og/eller gjennom bilateral kontakt. Det er viktig at saker med konsekvenser for sektoren tas opp i konsultasjonsordningen slik at det på et tidlig tidspunkt gis anledning til å komme med synspunkter på innretningen av oppgave- eller regelendringer mv. Dette gjelder også selv om kommunesektoren gjennom høring eller på annen måte er gjort kjent med saken. KS kan gjennom ordningen bidra med informasjon til og om kommunesektoren, for eksempel bidra med relevante bakgrunnsdata som grunnlag for konsekvensberegninger, bidra til en lettere vei for implementering av reformer og endringer i statlig styring og målsetting for tjenesteproduksjon. I veilederen gjennomgås forhold som bør behandles i en konsekvensutredning av tiltak som berører kommunesektoren. Blant annet gjennomgås elementer som må vurderes i forhold til å klargjøre tiltakenes kostnads- og nyttevirkninger, og at det må være et opplegget for å kompensere kommunesektoren for eventuelle merutgifter. Veilederen revideres høsten 2006.
|
maalfrid_d72baf8d14d1b123b600e8ac3c712c3ec02bcf9b_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.701
|
Fylkesrådmannen vil anbefale at Finnmark fylkeskommune har et ufravikelig krav om samfunnsmessig styring av fiskeressursene. Organet som bør brukes i ressursstyringa, slik Finnmark fylkeskommune har flere vedtak på, bør være regionale kvoteselskaper. Tidsavgrenset strukturering på 15 år med tilbakefallsrett og avkorting av kvote på 20 % som går til regionale ressursselskap, vil være en hensiktsmessig måte å fylle de regionale kvoteselskapene med Fylkesrådmannen vil påpeke fellestrekkene mellom den planlagte distriktskvoteordninga og regionale kvoteselskaper. Sentralt i begge ordningene er at det er samfunnsbinding på fiskeressursene, og at det regionalpolitiske nivået har innflytelse. Fylkesrådmannen er meget kritisk til gruppe 2 sitt forslag som går på at avkortinga av kvoten og tilbakefallsretten skal gå tilbake til lengdegruppen. Fiskeressursen kommer ikke under mer samfunnsmessig kontroll ved at kvotene går tilbake til gruppen. Den blir bare fordelt på færre fiskere og befester privatisering av fiskeressursene. Fiskere har først og fremst bedrifts- og privatøkonomiske preferansene som kan være i konflikt med hensynet til verdiskaping i hele Ved at avkortinga og tilbakefallsretten går til et regionalt kvoteselskap, vil man ha kontroll på når og hvordan fisken fiskes. Råstoffleveransene kan derfor meget enkelt tilpasses markedes/forbrukemes krav og landindustriens behov. På denne måten vil en kunne oppnå optimal pris i sluttmarkedet, noe som vil generere størst mulig verdiskaping i samfunnet. Tidsavgrensing på struktureringskvota samt at avkorting går tilbake til et organ med samfunnsmessig styring, vil også gi et lavere og mer forutsigbart prisnivå på strukturkvoter, lavere gjeldsbelastning og en fremtidig flåte skapt på likhet og rettferdighet i forhold til adgang til ressursene. Lavere pris på strukturkvoter vil redusere den bundne kapitalen i rederiene. Lavere kvotepriser vil også forenkle rekruttering av nye fartøyeiere. En tidsavgrenset strukturkvoteordning, samtidig som en sakte men sikkert vil overføre fiskeressursene til et samfunnsstyrt organ, vil avprivatisere fiskeressursene, og gi myndighetene bedre styringsmuligheter i forhold til fremtidige fiskeripolitiske mål. Kvotetak på 2x Fylkesrådmannen vil anbefale at Finnmark fylkeskommune går inn for et kvotetak i reguleringstida på 2x hjemmelslengde, strukturering innenfor samme fylke og innefor samme lengdegruppe. Det bør settes begrensinger på handel med kvoter. Handelen med kvoter skal kun kunne foregå innen de definerte regulerings- og lengdegrupper. Dette for å sikre at ikke flåten homogeniseres i for stor grad. Hvert fartøy bør ha maksimalt en kvote som er lik to ganger hjemmelslengdekvoten innen hvert fiskeri. Fylkesbegrensingene fra den tidligere strukturkvoteordningen bør opprettholdes. Fylkerådmannen er oppmerksom på at det i dag er mulig, ved flytting å overføre rettigheter mellom fylker. Fiskeri- og kystdepartementet bør derfor ha særdeles oppmerksomhet på disse forholdene slik at hensikten med regelverket om fylkesbegrensninger på fiskekvoter blir oppfylt.
|
altaposten_null_null_20101118_42_266_1_MODSMD_ARTICLE110
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.585
|
Kjære lille skatten vår, idag har du og vi gra tulerer deg så masse med dagen. Når du er blitt ett år er det mye du vil lære deg, og da er storesøster Julie god til å hjelpe. kake, og kommer til deg i selskap. Masse gode ønsker og gra tulasjonerfra bestemor og bestefar, Anine, Mathias, Charles Andreas, Stian, tanter og onkier.
|
maalfrid_167957c944ebecd6f71c2f14fec78d7f51e7a1a3_75
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.796
|
Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet som forvalter av planlovverk og særlover for jordbruket. I tillegg rår kommunene over de økonomiske miljøvirkemidlene; Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Hver kommune skal ha en tiltaksstrategi som grunnlag for prioritering ved fordeling av midlene til forurensningsbegrensende tiltak og kulturlandskapstiltak. Det kan også gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter som involverer flere grunneiere og sikrer god forankring av miljøtiltak i et område. Kommunene har med innføring av regionalt miljøprogram, fått et større ansvar for å bruke økonomiske virkemidler strategisk for å nå landbrukspolitiske mål. En viktig målsetting for jordbrukets miljøarbeid i Østfold, er at det skal lønne seg å drive miljøvennlig jordbruk. Tiltak for å redusere forurensinger er et satsingsområde i Østfold. Tilskudd til endret jordarbeiding er den viktigste ordningen her. For tre vassdrag i Østfold (Morsa-, Halden- og Isesjøvassdraget) er det fastsatt forskrift om bestemte jordarbeidingsrutiner. Kommunene i disse områdene har et ekstra ansvar for å følge opp med kontroll av arealene. Landbruksnæringen står på sin side overfor store utfordringer med kostnadskrevende tilpasninger til stadig strengere miljøkrav og knappe økonomiske rammer. Det er stort behov for veiledning/rådgivning og felles satsing på utvikling. Tabell 7.3.1 viser hvordan tilskuddsmidler til spesielle miljøtiltak er fordelt på kommunene i Østfold - for årene 2003-2009. Østfolds ramme for midler til Regionalt miljøprogram er 39 mill kroner i 2010.
|
maalfrid_5b6675a5871287dad4573de0850bda472bd8bcd3_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.941
|
CSMN has initiated collaboration with Professor Virginia Valian, a leading expert on gender equity in academia and the professional world. The main purpose of our collaboration is to develop and implement a clear strategy for ensuring gender equity at CSMN. Virginia Valian is a Distinguished Professor at the Department of Psychology, Hunter College, CUNY, and Co-director of The Gender Equity Project, also at Hunter College. In her highly influential book, 'Why so Slow?' (MIT Press, 1998), as well as in subsequent work, Valian has presented a compelling argument – supported by a considerable body of empirical evidence (experimental and observational data from laboratory and field studies of children and adults, as well as statistical documentation) – for the following claim about the key reasons for gender inequality in academia and the professions. The claim is that men and women alike have implicit hypotheses about gender differences – gender schemas – that create small sex differences in characteristics, behaviours, perceptions, and evaluations of men and women. Those small imbalances accumulate to advantage men and disadvantage women. The most important consequence of gender schemas for professional life is that men tend to be overrated and women underrated. That being so, although most men and women in academia sincerely hold egalitarian beliefs, those beliefs alone cannot guarantee impartial evaluation and fair treatment.
|
maalfrid_689f6996c59c3487839284c2fd0fd89528855df6_132
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.419
|
Arbeidertall Gj.sn. stipulert lønn Gj.sn. timefortj. på akkord Overtidstillegg pr. time Bet. for beveg. helged. 1. og 17. mai Gj.sn. timefortj. Kr. 4,20 I Kr. Kr. I Kr. Kr. 4,47 (4,43) 1 779 4,02 5,59 520 3,68 6,01 313 3,81 5,96 118 4,44 5,71 717 4,22 5,81 391 5,01 6,46 (6,42) 517 5,06 6,75 175 4,61 5,69 11977 3,49 5,68 (5,60) 1 033 3,42 6,20 (5,94) 359 3,37 6,21 (6,07) 396 3,43 6,33 (6,12) 227 3,34 5,27 (5,22) 397 3,37 5,03 545 3,47 5,83 (5,78) 3 065 3,53 5,47 (5,41) 1 108 3,52 5,54 (5,51) 335 3,41 5,83 496 3,40 5,88 (5,81) 117 3,70 6,12 (5,99) 110 3,52 5,67 (5,63) 451 3,37 5,89 (5,84) 230 3,41 5,57 (5,54) 281 3,47 5,75 413 3,48 6,04 (5,72) 1 375 3,55 5,66 (5,63) 354 3,34 5,01 260 3,78 5,73 (5,70) 288 3,60 5,60 (5,51) 10085 3,46 5,16 (5,14) 480 3,32 5,87 (5,73) 70 3,07 4,83 (4,80) 49 3,41 4,18 185 3,51 5,48 590 3,54 4,72 (4,70) 1 889 3,98 5,47 2 864 3,15 5,05 158 4,10 5,04 (4,93) 1 157 3,32 5,46 (5,41) 127 3,40 5,72 (5,41) 471 3,46 4,90 376 3,80 4,40 188 3,90 4,17 (4,15) 1 384 3,34 5,07 Ak- #Overkord- tidstimer timer I Pct. Pct. 0,8 • • 1,6 3,2 3,2 1,5 3,8 3,5 1,8 2,4 2,2 3,0 3,4 1,3 1,4 3,1 1,2 1,9 2,1 4,8 1,2 3,6 5,0 2,5 0,8 2,2 1,9 2,4 0,2 3,1 1,9 3,1 3,3 1,8 4,5 1,5 2,4 2,5 3,4 7,2 3,2 1,8 2,4 3,6 1,7 3,7 Treskipsbyggere Snekkere Rørleggere Blikkenslagere, kopperslagere Salmakere Malere Vognreparatører Lokomotivreparatører Andre fagarbeidere Spesialarbeidere Ved jern-, stål- og smelteverk » varmvalseverk » kaldvalseverk » nagle- #og spikerfabr. » blikkemballasjefabr. . . » våpen- og ammun.fabr. » andre metallvarefabr. . » mek. verksteder Platearb. ved skipsbyggerier Ved støperier : Maskinformere Smeltere ved elektroovn Kupolovnsmenn Pussere og sandblåsere Beslageriarbeidere Ved radiofabrikker » kabelfabrikker » andre elektrotekn. bedr. » sykkelfabrikker » galvaniseringsverkst. Andre spesialarbeidere . . . Hjelpearbeidere Ved jern-, stål- og valseverk » nagle- #og spikerfabr. » blikkemballasjefabr. » våpen- og ammun.fabr. » andre jern- #og metallvarefabrikker » mek. verksteder o.l. . • jernskipsbyggerier . . . » flyfabrikker » støperier » kabelfabrikker » andre elektrotekn. fabr. >> bilverksteder » treskipsbyggerier Andre hjelpearbeidere Se note 1 sid'e 100.
|
maalfrid_ced5cd9283d794a66fdc9ba21abe8f02d08e98fd_216
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.268
|
PAGE SHIPSHAPE - VERSION 5.23.0005, DATE : 2014-06-16 / Project : MS Finnøyglimt File : FinGlimt Freeboard to Deck ----------------- Loading Condition no. : 24 ,Som 23 med "tank" over forsk. sand Freeboard No. X Y Z Starboard Port (m) (m) (m) (m) (m) - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - # 1 -1.700 0.000 5.477 1.974 1.974 2 -1.300 0.885 5.451 1.890 1.987 3 -0.843 1.388 5.421 1.822 1.974 4 -0.385 1.811 5.391 1.758 1.957 5 0.530 2.392 5.331 1.645 1.908 6 1.625 2.901 5.273 1.534 1.852 7 1.780 2.953 5.265 1.519 1.843 8 2.680 3.256 5.217 1.434 1.792 9 3.755 3.541 5.161 1.337 1.727 10 4.830 3.767 5.105 1.244 1.658 11 5.905 3.955 5.058 1.162 1.597 12 6.980 4.091 5.011 1.083 1.532 13 8.056 4.170 4.983 1.026 1.484 14 9.131 4.215 4.955 0.970 1.433 15 10.206 4.240 4.921 0.910 1.376 16 11.281 4.250 4.888 0.851 1.318 17 11.399 4.250 4.884 0.845 1.312 18 11.400 4.250 4.110 0.072 0.539 19 12.356 4.250 4.098 0.038 0.505 20 13.430 4.250 4.084 0.000 0.467 21 15.580 4.250 4.059 -0.076 0.391 22 17.730 4.250 4.037 -0.147 0.320 23 19.880 4.250 4.024 -0.209 0.258 24 22.030 4.250 4.023 -0.261 0.206 25 24.180 4.250 4.053 -0.280 0.187 26 26.330 4.250 4.084 -0.299 0.168 27 28.480 4.250 4.135 -0.298 0.169 28 29.555 4.250 4.166 -0.292 0.175 29 30.630 4.250 4.215 -0.268 0.199 30 31.705 4.246 4.263 -0.244 0.222 31 32.780 4.215 4.317 -0.214 0.249 32 33.855 4.182 4.373 -0.182 0.278 33 34.930 4.130 4.442 -0.134 0.320 34 36.006 4.054 4.518 -0.079 0.367 35 37.081 3.933 4.613 -0.003 0.429 36 37.900 3.789 4.725 0.099 0.515 37 37.901 4.051 5.851 1.208 1.653 38 38.156 4.031 5.870 1.222 1.664 39 39.230 3.864 5.948 1.284 1.709 40 40.305 3.562 6.041 1.369 1.760 41 41.380 3.195 6.134 1.457 1.808 42 42.455 2.752 6.247 1.568 1.871 43 43.530 2.300 6.359 1.681 1.933 44 44.605 1.386 6.444 1.791 1.943 45 45.500 0.000 6.515 1.917 1.917 Freeboard is vertical distance from deck point to sea at equilibrium.
|
maalfrid_6dcfec02f49cb43ae0605f2c8dba8e133e90db4e_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.597
|
En ny porsjon av kalsiumhypoklorittløsningen sammen med en platinaelektrode utgjør den ene halvcellen av en galvanisk celle. Den andre halvcellen består av en tinnelektrode i en 1,0 mol/L vandig løsning av tinn(II)klorid. h) Skriv ned den balanserte reaksjonsligningen for redoksreaksjonen som finner sted i cellen. i) Hva er standard cellepotensialet til den galvaniske cellen? j) Gitt følgende standard dannelsesentalpier, hva er standard entalpiforandring for redoksreaksjonen som finner sted i den galvaniske cellen? ΔH f(ClO - (aq)) ΔH f(Cl - (aq)) ΔH f(Sn 2+ (aq)) ΔH f(Sn(s)) ΔH f(OH - (aq)) ΔH f(H2O(l)) Sammenhengen mellom endringen i standard Gibbs fri energi for redoksreaksjonen og standardpotensialet til cellen, er ΔG = -FE, der er stoffmengden elektroner per mol reaksjon, F er Faradaykonstanten og E er standardpotensialet. k) Hva er standard entropiforandringen for reaksjonen når temperaturen i cellen er 25°C?
|
maalfrid_e4c1785de67741370d5360e96765e05acfaefcb3_16
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.708
|
Planter pisk eller 2.årig tre Pisk blir normalt toppa 90 cm 2.
|
maalfrid_30075e554c05db7210f83e4767527a34152e7573_16
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.784
|
§ 2-1 første ledd rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp. kommunehelsetj. 62 10 34 § 2-1 andre ledd rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 134 46 72 § 2-2 rett til vurdering innen 30 dager 25 19 5 § 2-3 rett til fornyet vurdering 3 2 4 § 2-4 rett til valg av sykehus 15 15 9 § 2-5 rett til individuell plan 12 5 11 § 2-6 rett til syketransport 314 56 42 kap. 3 rett til medvirkning og informasjon 22 7 11 kap. § 2-1 rett til nødvendig tannhelsehjelp 1 1 1 *831 252 423 * Den totale saksmengden behandlet etter paragrafene i tabellen ovenfor var 754 saker. Dette er noe mindre enn tabellens sum-linje viser. Årsaken er at samme sak i noen tilfeller kan være behandlet ift. flere rettighetsbestemmelser. Klager til Helsetilsynet i fylkene etter bestemmelser i pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven viser en tydelig økning. Antall saker avsluttet i 2005 var 754 mot 361 i 2004. En stor del av økningen kommer av nye regler i pasientrettighetsloven om rett til syketransport. Median saksbehandlingstid for disse klagesakene skal være 3 mnd. ved 450 nye behandlede saker. Til tross for stor økning av sakene har Helsetilsynet i fylkene oppnådd denne målsettingen. 90 % av sakene behandles innen tre måneder. Det er gitt helt eller delvis medhold i 252 av sakene, noe som tilsvarer 33 %.
|
maalfrid_c234d71f75c939a5c33f34aa92ca6bcfb991a275_23
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Det fremgår at den forventede samlede statlige kostnadskonsekvensen av EURO 2016 er 5,5 mrd NOK. Dette beløpet er i reelle 2009-kroner, justert for forventet realprisutvikling for de enkelte kostnadspostene i modellen. Figuren viser også at det er 85 prosent sannsynlighet for at den statlige kostnadskonsekvensen vil være innenfor 6,3 mrd NOK. EKS bemerker at dette beløpet ikke sier noe om kvaliteten på arrangementet, men kun er et uttrykk for den beregnende statlige kostnadskonsekvensen ved å gjennomføre arrangementet med det risikobildet og de kapasitetsutfordringer EKS har identifisert. Illustrasjonen i Figur 3.4 under viser forventet kontantstrøm over tid, uten statlige midler. Den midtre kurven viser den forventede utviklingen, mens øvre og nedre kurve viser et usikkerhetsspenn det er 80 prosent sannsynlighet for at kontantstrømmen vil ligge innenfor. Vi ser at hovedtyngden av behovet for statlige midler påløper i perioden fra og med andre halvår 2011, til og med første halvår 2014, da arenaene etter planen skal ferdigstilles. Deretter er det kun behov for relativt beskjedne beløp før første halvår 2016, hvor størsteparten av den statlige garantikonsekvensen innenfor sikkerhet og logistikk er forventet å påløpe.
|
maalfrid_e773f59b40e5dc4bd861f75d21d83541352db176_61
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.172
|
(51) (87) EP2295638 (86) 10008649.5 (86) 2010.08.19 (87) 2011.03.16 (80) 2016.03.30 (30) 2009.08.28, DE, 102009039230 (73) Zürcher, Ralf, Binzenweg 1277974 Meissenheim, DE- Tyskland (72) Zürcher, Ralf, Binzenweg 1277974 Meissenheim, DE- Tyskland (74) Plougmann Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Method for creating a track body (51) (87) EP2617912 (86) 13152278.1 (86) 2013.01.22 (87) 2013.07.24 (80) 2016.04.20 (30) 2012.01.23, SE, 1250045 2012.01.23, US, 201261589644 P (73) Vastint Hospitality B.V., Hettenheuvelweg 511101 BM Amsterdam, NL-Nederland (72) Malakauskas, Giedrius, Koninginneweg 150-21075 ED Amsterdam, NL-Nederland Baltramiejunas, Marius, Prinses Margrietlaan 161182BG Amstelveen, NL-Nederland Müller, Harald Dieter, Ul. Wileska 4280-215 Gdansk, PL- Polen Andersson, Erik Roger, Bielawaul. Czeslawa Niemena 2605-520 Konstancin Jeziorna, PL-Polen Hattig, Thomas, Drève d'Argenteuil 521410 Waterloo, BE- Belgia Sodemann, Steen Torben, Sijsjeslaan 133080 Tervuren, BE-Belgia Müller, Philip, Ul. Wilenska 4280-215 Gdansk, PL-Polen (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2483487 (86) 10788127.8 (86) 2010.10.01 (87) 2012.08.08 (80) 2016.03.23 (30) 2009.10.02, IT, MI20091696 (86) 2010.10.01 (86) PCT/IB2010/002498 (73) Caboni, Michele, Via Adua 5509170 Oristano, IT-Italia (72) Caboni, Michele, Via Adua 5509170 Oristano, IT-Italia (74) Orsnes Patent ApS, Forskerparken 10, DK-5230 ODENSE, Danmark (54) A BUILDING CONSTRUCTION FOR MAKING TRANSPIRABLE WALLS AND FLOORS (51) (87) EP2217775 (86) 08851947.5 (86) 2008.11.19 (87) 2010.08.18 (80) 2016.05.18 (30) 2007.11.23, BE, 200700567 2008.06.26, DE, 202008008597 U 2008.04.17, US, 71201 P (86) 2008.11.19 (86) PCT/IB2008/003133 (73) Flooring Industries Limited, SARL, 10b, Rue des Mérovingiens (ZI Bourmicht)8070 Bertrange, LU- Luxembourg (72) CAPPELLE, Mark, Cardijnlaan 8B-8840 Staden, BE-Belgia (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) FLOOR PANEL (51) (87) EP2730717 (86) 13192656.0 (86) 2013.11.13 (87) 2014.05.14 (80) 2016.03.30 (30) 2012.11.13, DE, 202012010799 U (73) Schuchardt GmbH Kreatives Dachdesign, An der Cent 32a36355 Grebenhain, DE-Tyskland (72) Schuchardt, Sven, An der Cent 3236355 Grebenhain- Crainfeld, DE-Tyskland Schuchardt, Armin, An der Cent 2936355 Grebenhain- Crainfeld, DE-Tyskland (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54)
|
wikipedia_download_nbo_Aleutians East Borough_77282
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.962
|
'''Aleutians East Borough''' er en bykommune i den amerikanske delstaten Alaska. Den ligger sørvest i staten og det grenser til bykommunen Lake and Peninssula i øst. I vest ligger statistikkområdet Aleutians West. Aleutians East utgjør den vestlige halvdelen av Alaskahalvøya, øyene øst for Amukta Pass og Shumaginøyene. Det totale arealet er på kvadratkilometer, hvorav km² er vann. Bykommunen ble grunnlagt i 1987, etter at statistikkområdet Aleutian Islands ble oppløst. I 2013 hadde bykommunen innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Sand Point.
|
maalfrid_e415ca20c45fb5dfa9b867af83414a6500c6bb69_11
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.21
|
(51) (87) EP2413703 (86) 10716633.2 (86) 2010.04.01 (87) 2012.02.08 (80) 2014.03.12 (30) 2009.04.01, ZA, 200902273 (86) 2010.04.01 (86) PCT/IB2010/051436 (73) Freddy Hirsch Group (Proprietary) Limited, Cnr. 11th Avenue and Voortrekker Road Maitland7405 Cape Town, ZA-Sør-Afrika (72) LE ROUX, Anton Schutte, 8 Piet my Vrou RoadHelicon Park1760 Randfontein, ZA-Sør-Afrika JOHNSTON, Roy Andrew, 146 Trichardt Street1459 Parkrand, ZA-Sør-Afrika SCHULTZ, Hermann August, 14 Nautilus CircleAtlantic Beach Golf Estate7441 Melkbosstrand, ZA-Sør-Afrika ROUX, Daniel, 22 Monte Pascali StreetSonstraal HeightsDurbanville 7550, ZA-Sør-Afrika UYS, Taylor, 3 Uitsig10 Geneva CrescentOosterbergDurbanville 7550, ZA-Sør-Afrika (74) Curo AS, Industriveien 53, 7080 HEIMDAL, Norge (54) System, framgangsmåte og apparat for prosessering av matprodukter (51) (87) EP2416683 (86) 10715771.1 (86) 2010.04.08 (87) 2012.02.15 (80) 2014.03.05 (30) 2009.04.09, EP, 09157751 (86) 2010.04.08 (86) PCT/EP2010/054621 (73) Nestec S.A., Avenue Nestlé 551800 Vevey, CH-Sveits (72) DENISART, Jean-Luc, Ch. du Vigny 2CH-1096 Cully, CH- Sveits AZOUZ, Ahmed, Ch. Du Grand-Champ 1CH-1008 Prilly, CH-Sveits BAUDET, Larry, Sacha, 34 RionziCH-1028 Préverenges, CH-Sveits SPIEGEL, Akos, Rte de Praz-Veguey 22CH-1022 Chavannes-pres-Renens, CH-Sveits (74) Plougmann & Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2525692 (86) 11701040.5 (86) 2011.01.12 (87) 2012.11.28 (80) 2014.03.05 (30) 2010.01.19, EP, 10151020 (86) 2011.01.12 (86) PCT/EP2011/050323 (73) Nestec S.A., Avenue Nestlé 551800 Vevey, CH-Sveits (72) ROGNON, Vincent, Grand'rue 121417 Essertines-sur- Yverdon, CH-Sveits EPARS, Yann, Le Cheminet 41305 Penthalaz, CH-Sveits DENISART, Jean-Luc, Ch. du Vigny 21096 Cully, CH- Sveits (74) Plougmann & Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) FREMGANGSMÅTE FOR LEVERING AV INFORMASJON TIL EN BRUKER FRA EN KAPSEL FOR TILBEREDNING AV EN DRIKK VED ANVENDELSE AV EN KODE (51) (87) EP2498740 (86) 10788435.5 (86) 2010.11.12 (87) 2012.09.19 (80) 2014.04.23 (30) 2009.11.13, US, 261074 P (86) 2010.11.12 (86) PCT/US2010/056549 (73) Ferno-Washington, Inc., 70 Weil WayWilmington, OH 45177-9371, US-USA (72) MAGILL, Brian, M., 213 East Mechanic StreetCincinnatiOH 45215, US-USA OZ, Kemal, Burc, 5679 Barney LaneColumbusOH 43235, US-USA KARTH, Andrew, 327 Hanford StreetColumbusOH 43206, US-USA (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54)
|
maalfrid_7a0911f0f7e94dcd5f334a566dbfde0e5da98394_10
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
en
|
0.474
|
E-mail: Internet: Org no 971 454 075 Contacts: Chief executive officer Tel: + 47 48 40 23 33 E-mail: Lead R&D/technology development Tel: + 47 40 88 17 07 E-mail:
|
maalfrid_e8f67c70ee6043102f26c8bd12dd612e5b15e791_97
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.494
|
(111) (151) 2010.10.01 (180) 2020.10.01 (210) 201011474 (220) 2010.11.04 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Dynamic Tire Corp, 155 Delta Park Blvd., L6T5M8 BRAMPTON, CA (511) Klasse:12 Tires. 2011.02.18 (450) 2011.02.28 (111) (151) 2010.09.24 (180) 2020.09.24 (210) 201011476 (220) 2010.11.04 (300) 2010.03.25 EM 008980369 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Vafo Praha sro, Chrástany 94, 25219 CHRÁSTANY, CZ (511) Klasse:5 Vitamin and mineral supplements for pets. Klasse:29 Meat and meat derivatives. Klasse:31 Dry, semi-moist, wet complete and complementary pet food; pet treats. 2011.02.22 (450) 2011.02. (111) (151) 2010.10.04 (180) 2020.10.04 (210) 201011480 (220) 2010.11.04 (300) 2010.07.28 IT BO2010C 001097 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) BAG SpA, Via dell'Industria, 11, 63010 MONTE SAN PIETRANGELI, IT (511) Klasse:18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials and not included in other classes; animal skins, hides; trunks and travelling bags; umbrellas, parasols and walking sticks; whips, harness and saddlery. Klasse:25 Clothing, footwear, headgear. 2011.02.17 (450) 2011.02.28 (111) (151) 2010.08.23 (180) 2020.08.23 (210) 201011498 (220) 2010.11.04 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Topphälsa i Halmstad AB, Norra vägen 11, 30231 HALMSTAD, SE (511) Klasse:5 Health food supplements for people with special dietetic needs; health food supplements mainly made of minerals; health food supplements mainly made of vitamins; food supplements in the form of vitamins and minerals. Klasse:28 Elbow guards (sport articles); knee guards (sports articles); protective padding (parts of sports suits); lower abdomen guards for sporting purposes; jockstraps for sporting purposes; boxing gloves; skin guards (sport articles); tape for stabilization of body parts for sports purposes. Klasse:29 Food supplements in the form of proteins. 2011.02.21 (450) 2011.02.
|
maalfrid_a7e44c9d53e0657d0574daba731acc58f21218c8_1
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.914
|
Endringer Behov for å sette HMS på dagsorden Stortingsmelding Samarbeid og ansvarliggjøring 16.02.
|
nordlandsavis_null_null_19580603_65_42_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,958
|
no
|
0.813
|
Den første del av det 19. århund re fikk noe av sin mest fornøyelige underholdning med kvelstoffoksyd eller lystgass. En plakat på en ut stilling kunne fortelle at de som innåndet gassen måtte le, synge, danse, snakke eller slåss. I denne ti den uten bedøvelesmidler, var det neppe noen som tenkte på at de som innåndet lystgassen også ville kunne ligge stille uten smerter på operasjonsbordet eller i tannlege stolen. Det var heller ingen som tenkte seg at Joseph Priestleys opp dagelse av lystgass kulle få noen betydning for moderne kjemi. Et møte med Benjamin Frankiin gav den unge engelskmannen mot til å gi ut sitt første vitenskapelige r.rbeid «Elektrisitetens historie, men i 1770 oppgav han dette studi et til fordel for kjemi. To år senere innledet han en ny epoke i viten fckapen med sitt skrift «Om forskjel lige arter av luft». Til tross for util fredsstillende eksperimenter Øog man ge uriktige konklusjoner, åpnet det seg nye veier ved Priestleys oppda gelse av saltsyregass Øog en rekke kveltoffoksyder, hans beskrivelse av hva han kalte «fiogistisk luft:> (rent kvelsoff), Øog hans eksperi ment som viste plantenes evne til å fornye luft som var tappet for sur stoff ved forbrenning eller ånde drett. Priestley var en mann med gren seløs energi. Han gjorde f. eks. in genting av ågå 3 —4 mil før fro- j kost. Hans ry som vitenskapsmann vokste, han ble tilbudt gåver Øog sti pendier, Øog hans venner overgikk hverandre i å hjelpe ham i hans ar beid. Den berømte pottemaker Jo siah Wedgwood laget apparater til eksperimentene hans, Øog en optiker i London gav ham alt han trengte av glassinstrumenter. Av alle tilbu dene som kom satte Priestley mest pris på den hjelpen han fikk av «Vi tenkapens Øog frihetens venner». — Hans liberale sympatier, som kunne ha bragt Parismobbens vrede over ham under den franske revolusjon, var like velkjent som hans vitenska pelige arbeider som innbragte ham belønning fra The Royal Society, medlemsskap i det franske viten skapsakademi Øog utallige æresbe visninger fra Torino til St. Peters burg. Joseph Priestleys mangel på vir kelig bakgrunn i kjemistudiet gjor de ham dessverre ikke istand til å aalysere Øog vurdere sine eksperi menter til bunns. Men med utgangs punkt i Priestleys arbeider gikk La voisier i gang med å beskrive for brenningens sanne natur Øog egen skapene til den nye gassen, surstoff. Priestley hadde merket seg at det ble dannet dugg når en blanding av vannstoff Øog surstoff eksploderte, men det var Cavendish som fant ut at denne duggen var vann. Hans utrettelige nysgjerrighet i den fysiske verden la grunnlaget for moderne kjemi. tilfeldig het, oppdaget verdien av kvelstoffoksyd (lystgass) som be oøvelsemiddel. En amerikansk tann lege hadde sett en mann falle Øog skade benet sitt under innflytclse av lystgass, Øog den skadede hadde tilsynelatende ingen smerter. Tann legen prøvde gassen på seg seiv Øog trakk en tann uten at det gjorde vondt. Dermed åpnet han hva de dengang kalte «en ny æra i tannut trekningens historie». Det 20. århundre har gitt mindre Øog mindre rom for en uskolert for sker Øog den nysgjerrige dilettant. Men de skrifter som disse menn har etterlatt seg er fremdeles av betyd ning. Nylig er det oppdaget en helt ny type bedøvelsesmiddel som heter Viadril. Det er utledet av hormoner Øog brukes sammen med lystgass. Viadril er en foredling som gir en bedre avslapning av musklene Øog et mer normalt åndedrett under en operasjon, Øog det gjør også oppvåk ninger etter narkosen behageligere. Et fullstendig nytt felt i den medi sinske forskning er innledet, Øog vi kan uten tvil takke Priestley for dette. Den forskning som foregår i våre aagers laboratorier, som hos Pfizer hvor Viadril ble oppdaget, er i hen dene på moderne team av forskere med stor fagkunnskap Øog med de samme mål som Priestley definerte som vitenskapens hensikt, nemlig «å oppfatte tingene klart, utnytte dem i vitenskapens tjeneste, Øog å sammenfatte så mye kunnskap som mulig i konsentrert form».
|
maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_291
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.748
|
samme gjelder areal som på dagtid disponeres til barnepass/familiebarnehage i eget hjem, og som for øvrig brukes som egen bolig. 8.4.2 Brukt i lønnet erverv Er hjemmekontor brukt i lønnet erverv, anses skattyter å ha bodd også i denne delen av boligen. Hva som er en naturlig arrondert tomt, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, der en bl.a. tar hensyn til bebyggelsen, atkomst, topografi, bygningen(e)s beliggenhet på tomten, hvordan området er regulert i kommuneplanen, samt hva som er vanlig størrelse på tomter i området. Består eiendommen av flere bygninger, må den naturlig arronderte tomten omfatte de bygningene som naturlig utgjør én enhet, f.eks. bolighus og garasje. Se f.eks. HRD i Utv. 1975/87 (Rt. 1974/1141), HRD i Utv. 1996/1029 (Rt. 1996/932), LRD 28. juni 1975 (Agder) i Utv. 1975/669 og URD 26. april 1984 (Oslo byrett) i Utv. 1984/358.Se også emnet , . Med obligasjonsleilighet forstås leid boligenhet hvor boretten er tilknyttet en obligasjon (lån til eieren). Om realisasjon av bolig eid av selskap med deltakerfastsetting og som bebos av deltaker i selskapet, se emnet , . Med selveierleilighet forstås ideelle andeler av eiendom med eksklusiv disposisjonsrett til en leilighet, hvor den ideelle eierandelen tilsvarer leilighetens andel av eiendommen. Når selgeren eier en slik del av eiendommen, regnes hans boligdel i forhold til den andelen han eier av eiendommen. Dette gjelder selv om bygningen vurdert under ett er avskrivbar. 9.1.1 Generelt Som utgangspunkt begynner eiertiden å løpe når eieren for det vesentlige har fått overført de juridiske og faktiske beføyelser. Om når eierbeføyelser er gått over, se emnet , . Har skattyteren selv stått for oppføring av boligen, tas det utgangspunkt i det første av tidspunktene da bygningen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Ved realisasjon av eiendom/selveierleilighet som tidligere var leid av selgeren og leieretten var tilknyttet obligasjon, regnes leieperioden med som eiertid. Er en ideell andel av bolig, herunder fritidseiendom, ervervet i flere etapper, regnes eiertid spesielt for hvert erverv. Ved påbygging tas normalt utgangspunkt i det opprinnelige ervervet. Har det vært brudd i eierforholdet, må eiertiden regnes fra siste erverv, se FIN 19. mai 1982 i Utv. 1982/381. Eiertiden godskrives frem til det som inntrer først av realisasjon eller avtale om realisasjon. Visse ufullstendige avtaler der alle vilkårene ikke er fastlagt, kan etter omstendighetene også avbryte eiertiden, se FIN 30. november 1998 i Utv. 1999/216. Om realisasjon, se emnet . Eiertid regnes fra dato til dato. 9.1.2 Ektefeller, generelt Ektefeller skal godskrives hverandres eiertid under ekteskapet. I tillegg skal eiertid for den ene ektefellen før ekteskapets inngåelse telle med ved avgjørelsen av om vilkåret for eiertid er oppfylt for den andre. (Dette gjelder ikke for meldepliktige samboere.)
|
maalfrid_63cc6770b2c51c4909962d6cf022d42f6163dd6a_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.553
|
+ Ofte ein eldre sentrumsdel som har kvalitetar i plassering, landskapstilpassing, materialbruk, vegetasjonsvolum, bygningsmasse, plassar, gaterom og kontakt mot gamle hagar og dyrkbare område. + Der finst ofte «bakevjer» med kvalitetar som kan utviklast og lyftast fram; som t.d. bekkedalar, vassfront, gamle beite og gamle hagar. – Ikkje tett nok; breier seg fort utover naturlege rammer. Dette gjev lange avstandar i sentrum og utflytande grense mot omlandet. – Liten tradisjon for å tenkje heilskap. – Mangel på identitet i nye delar. – Mangel på grøne rom og gode møteplassar. – Lite haldningar til grøne rammer. – Bilar og veg dominerar. Omkøyringsvegar kan koma inn og bryte kontakt mot vassfront og omland. – Dårleg skilje mellom fotgjengar- og opphaldsareal og trafikkareal. – Fleire vel å bu i tettstaden. Det stiller krav til tilrettelegging for kvardagslivet i sentrum. Styrke avgrensing og rammer om staden; ta vare på overordna landskapsdrag, terrengformer og sihuettar, siktliner og landemerke ta vare på grøne (og blå) strukturar (alle pustehola!) ta vare på dyrka mark. Skape gode møteplassar og romdanningar i sentrum; byggje nye «grøne rom» (parkar, plassar, gaterom), ta vare på naturlege grøne strukturar, gjera trafikkareala grønare, gje rom for innhald og fleirbruk, opne bekkar att.
|
maalfrid_a2dcfbc310a1e8020913224e8f1f2e979ad7c82d_31
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Kap. 6 Utsikter maritim klynge 35 Oljeprisfall ned mot 50 USD pr fat kan i verste fall skje i løpet av kort tid, med følgende fall i virksomhetsnivået for petroleumsaktivitet offshore. Dersom oljeprisen skulle bli liggende på et lavt nivå over en lengre periode, så vil dette gi ringvirkninger i form av fall i seilingsrater for offshore serviceskip og stans i nykontrahering av skip. Dermed vil vår maritime klynge rammes på alle områder – ganske snart også de som leverer utstyr og tjenester til skipsverftene. Det som gjør det vanskelig å tro på dette scenarioet på kort sikt er tregheten i petroleumsnæringen. Lete- og boreaktivitet kan stanses på kort varsel, og utbygging av nye felt kan utsettes. Felt med igangsatt utbygging og produksjon har imidlertid lang horisont. Kontrakter knyttet til utbygging og drift kan ha både fem og ti års horisont. Manglende kostnadsmessig konkurranseevne kan være en annen trussel for den norske delen av næringen, i et marked med stor overkapasitet internasjonalt. Nedbygging av industri og utflytting av rederi kan bli konsekvensen av en slik utvikling. Maritim klynge har tidligere vist stor overlevelsesevne og vil kunne klare seg gjennom nye nedgangsperioder dersom disse ikke blir langvarige. Verre blir det dersom vi opplever en mer langvarig internasjonal krise. Status for den maritime klyngen i Møre og Romsdal i 2012 er god. Aktørene er i god posisjon for å konkurrere internasjonalt på sine virksomhetsområder, som er dominert av offshore servicetjenester knyttet til olje- og gassutvinning. Dette markedet har lyse utsikter for årene som kommer, og vår industri er i god posisjon for å ta del i et nytt markedsoppsving i årene fram mot 2020. Vår klynge har vist stor omstillingsevne, og har vært ledende på utvikling av de mest krevende offshore servicetjenestene. Utfordringene blir som før knyttet til det å utnytte et sterkt internasjonalt marked til egen fordel, med sterk fokus på innovasjon, kompetanseutvikling, produktivitetsforbedring og smarte logistiske løsninger for å kompensere for vårt høye kostnadsnivå.
|
maalfrid_022d3c891c250d245cbdaadc4398f38d5d214f51_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Side 23 av 35 andre måter, kan en spare mye av energibruken. Årsaken til det er at bekreftelsen på at innholdet er autentisk, ikke kan beregnes ved hjelp av en algoritme, men må avdekkes gjennom prøving og feiling. Det er denne massive innsatsen i håp om å vinne den neste «premien» minerne eller graverne bidrar med, som sikrer blokkjeden. Bitcoin ble skapt som et desentralt pengesystem uten myndighets- eller organisasjonskontroll, og med en fast pengemengde på 21 millioner bitcoins. Av disse er det bare 2,6 millioner som ikke er funnet eller «utvunnet» ennå. Når alle bitcoins er utvunnet, må systemet videreføres med en eller annen form for transaksjonsbetaling, og det er usikkert hvilke konsekvenser slike endringer vil få. Det er også antatt at 3 til 4 millioner bitcoins er tapt for alltid fordi eierne har mistet «lommeboken» med tilgang til dem, noe som viser noe av systemets sårbarhet. Utviklingen på feltet innebærer at det må forventes at domstolene vil bli berørt av dette, både fordi aktører som samhandler med domstolene, tar det i bruk, og fordi domstolene trenger kompetanse på området for å kunne håndtere fremtidige saker. Mange vil mene at bitcoin i seg selv neppe har noen direkte anvendelse innen domstolsystemet på kort sikt, annet enn som mulig konfliktmateriale, men siden bitcoin antakelig er det sikreste åpne IT-systemet verden har sett, og fordi andre aktører vil vurdere denne typen løsninger, er det likevel gode grunner til å undersøke mulige bruksformer nærmere. Den mest brukte blokkjeden som er basert på bitcoin, er Ethereum, en plattform for kryptovaluta og smarte kontrakter som så dagens lys i 2015. Ethereum ble etablert på en måte som gjorde at en også kan lagre kode, det vil si dataprogrammer, i kjeden i tillegg til transaksjonsdataene. Programmene som blir lagret i blokkjeden, blir kalt smarte kontrakter. I prinsippet fungerer smarte kontrakter på samme måte som andre kontrakter, med den forskjell at de er skrevet i et formelt programmeringsspråk og dermed i kode og ikke i klarspråk. En smart kontrakt er en innebygd algoritme som kan iverksette hendelser basert på triggerdata fra tiltrodde tredjeparter, ofte kalt orakler, i systemet. Disse kontraktene definerer regler, håndhever reglene og gjør handlinger basert på reglene ugjenkallelige. Det kan for eksempel bety at en ønsker å selge en aksje dersom verdien går utenfor et forhåndsdefinert intervall, eller at inntekter som kommer i et Ethereum-system, automatisk deles på flere parter ut fra en gitt fordelingsnøkkel. En tjeneste som gjør bruk av dette, er Emanate, som bygger på blokkjedeprotokollen EOS.IO. I denne tjenesten kan betaling for bruk av musikk på nettet automatisk fordeles mellom involverte aktører og utbetales i sanntid som følge av bruken av smarte kontrakter. Alle avtalemessige forhold er programmert i blokkjedens smarte kontrakt. Dette er teknologi som kan brukes i de fleste royaltybaserte og regelbaserte avtalesystemer, og i domstolene er det flere mulige anvendelsesområder. Mens Ethereum bare kan håndtere 15 transaksjoner per sekund, og hver transaksjon tar 16 sekunder, er EOS.IO lagd for å kunne håndtere millioner av transaksjoner på samme tid. Til sammenlikning håndterer VISA om lag 2000 transaksjoner per sekund, men har kapasitet til å ta spissbelastninger på over 50 000 transaksjoner per sekund. Nyere blokkjedeteknologier har derfor ikke de samme begrensningene med hensyn til kapasitet, ressursbruk og bruksområder som for eksempel Bitcoin og Ethereum har. Det er imidlertid vanskelig å opprettholde både en desentralisert arkitektur, høy grad av sikkerhet og høy kapasitet samtidig, og blokkjeder som fokuserer på kapasitet, vil da ofte ofre den desentrale løsningen 53 https://www.digi.no/artikler/ny-rapport-nesten-1-av-4-bitcoin-kan-vaere-tapt-for-alltid/412954. 54 https://emanate.live/. 55 https://eos.io/. 56 https://www.bitdegree.org/crypto/tutorials/eos-vs-ethereum.
|
maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_1197
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) 1164 Lignings-ABC 2006 – fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kap. 14 og – tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden. Dagpenger under arbeidsløshet, uføretrygd, rehabiliteringspenger og attføringspenger anses ikke som lønnsinntekt i denne sammenheng. For andre substitutter for arbeidsinntekt må det foretas en konkret vurdering av hvorvidt inntekten kan anses som lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet. Lønnsinntekt for arbeid utført i Norge omfattes ikke av regelen selv om arbeidet er utført under tillatt opphold her. Skattenedsettelsen vil gjelde uansett om lønnen blir utbetalt fra norsk eller utenlandsk arbeidsgiver. Det har ingen betydning om inntekten er beskattet eller ikke i utlandet. Lønn og feriepenger som er opptjent i Norge, men utbetalt under utenlandsoppholdet, omfattes ikke av skattenedsettelsen. 9.1.4 1-årsregelen, krav til oppholdets art Oppholdet i utlandet må være et arbeidsopphold, det vil si at hovedformålet må være å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i næringsvirksomhet. I utgangspunktet vil kravet om arbeidsopphold være oppfylt dersom skattyter er i et ansettelsesforhold og arbeider minst 50 pst av full stilling. Se FSFIN § 2-1-3 (1). Oppholdet vil fortsatt være et arbeidsopphold selv om: – skattyter har arbeidsfrie dager på linje med det som er vanlig i oppholdsstaten – skattyter avvikler normale ferier under utenlandsoppholdet, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier – skattyter har avspaseringsperioder i utlandet såfremt avspaseringen er opptjent ved arbeid i utlandet som kvalifiserer for skattenedsettelse – skattyter bytter arbeidsgiver – det samlede arbeidsoppholdet foregår i flere land utenom Norge Oppholdet anses ikke som arbeidsopphold: – når skattyter har et ansettelsesforhold, men etter avtale med arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utføre noe arbeid eller – når skattyter arbeider mindre enn femti prosent av full stilling eller – når hovedformålet med utenlandsoppholdet er studier eller ferie som arbeidsgiver gir lønn for eller – ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, fødsel eller adopsjon når skattyter, før utreisen, visste eller burde ha visst at vilkårene for å motta sykepenger, fødsels- eller adopsjonspenger i forbindelse med utenlandsoppholdet var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet, se FSFIN § 2-1-3 (2). Et utenlandsopphold kan skifte karakter underveis, f.eks. kan oppholdet skifte fra studieopphold til arbeidsopphold hvis en student avslutter eller tar en lengre pause fra studiene for å arbeide. 9.1.5 1-årsregelen, krav til oppholdets lengde Arbeidsoppholdet utenfor Norge må ha vart sammenhengende i minst 12 måneder. Fristen regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge, se FSFIN § 2-1-4 (2). Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av de nevnte frister. Arbeidsopphold i utlandet mens Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten, og det derfor ikke kan gis fritak for norsk skatt på denne inntekten, kan regnes med ved beregningen av om det totale arbeidsoppholdet har vart i minst 12 måneder.
|
wikipedia_download_nbo_Jan Tore Klovland_42061
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.872
|
'''Jan Tore Klovland''' (født 3. februar 1949) er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Hans spesialfelt er monetær økonomi og valutaspørsmål. De siste årene har han særlig arbeidet med makro-historiske problemstillinger, herunder spørsmålet om rollen monetære forhold har spilt for konjunkturimpulser mellom land.
|
maalfrid_9db126e2922b471a319890f96c7c9c40f4d52d61_214
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
nn
|
0.511
|
kan ikkje ha regien på utviklinga. Omgrep som berekraftig utvikling og berekraftige reisemål må innan 2020 ha anna innhald enn ord og tankar. Forvaltninga av verdsarvfjordane – både land og marin del - er fordelt på fleire styresmakter som har sitt avgrensa ansvar for sin sektor/ sitt område. Eit bokstaveleg tala fragmentert forvaltningsmessig landskap vert opplevd som svært utfordrande i høve til å ivareta ei heilskapeleg og langsiktig utvikling i verdsarvområdet. Verdsarvstatuen er ein framifrå ressurs og kjelde til positiv utvikling og verdiskaping. Vi meiner det ligg store mogelegheiter i nytte verdsarvfjordane og statusen som òg aktiv drivar i ei klima – og miljøvenleg utvikling. Selskapet The Fjords si sjølvgåande og medvitne satsing og innfasing av den nye hybridbåten "Vision of the Fjords" er eit godt døme på dette. Vi er i utgangspunktet samde i at ein skal greie ut/ arbeide for nasjonale ordningar, men skal det bli meir enn ord og tankar lyt ein ta ein posisjon, tore byrje ein stad for å kome i gang, prøve ut og erfare. Start difor i verdsarvfjordane men ha nasjonale ordningar som ambisjon og målsetjing. Det ligg vel til rette for å nytte Geirangerfjorden og Aurlands-/Nærøyfjorden som forsøksfelt/ pilotar for utprøving av eit regime der reiarlaga, for å få tilgang til fjordane, må konkurrere om å vere best på miljø – og lokal verdiskaping. Oppsummert lyt framtidig forvaltning av og rammevilkår for fartøy i verdsarvfjordane vere tufta på felles mål om å vere best på: - Klima og miljø. - Lokale verdiskaping. - Framifrå opplevingar for gjestene våre. - Positive og levelege kvardagar for innbyggarane. Dette må på kort sikt leie til eit regime på minimum regionalt nivå som har naudsynt mandat til å: - Avgrense tilgang, fastsetje tolegrense/ makstal for kor mange fartøy det er plass til i fjordane på same tid og som tek omsyn til andre brukargrupper på og ved fjordane. - Fastsetje mål om (innan 2025?) null klima- og miljøskadeleg utslepp til sjø og luft, inkl. visuell og audio. - Fastsetje av fartsgrenser som hindrar washing/ erosjon. - Pålegge overvaking/ målingar, bygge kunnskap om status og utvikling. - Etablere ein norsk versjon av Alaskamodellen: 10-årig avtale om tilgang til verdsarvfjordane. Hans Erik Ringkjøb Jan Ove Tryggestad sign. sign. - Kommunane Aurland, Vik, Voss , Lærdal, Stranda og Norddal. - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal. - Miljødirektoratet.
|
maalfrid_71b7a8c61c948ecdfcf7782fdf427bf75689f9ee_1
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.897
|
nøytralitet mellom produsenter, kraftomsetning og forbrukere av kraft slik det legges til rette på sentralnettets nivå. På samme måte som sentralnettet vil de lokale distribusjonsnettene, i henhold til energilovens bestemmelser, ha ansvar for fysisk levering(-splikt) av kraft med tilhørende måling og avregning av uttak. En stor andel av distribusjonsnettene er i dag eid av kraftprodusenter noe som representerer en alvorlig svakhet med hensyn til nøytralitet. Distribusjonsnettene må organiseres på en måte som sikrer en nøytral rolle, tilsvarende som for sentralnettet. Forbrukerrådet vil i denne omgang ikke ta stilling til om dette vil kreve eiermessige eller organisatoriske endringer eller om nøytraliteten kan sikres gjennom andre tiltak, for eksempel rammene for den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Men Forbrukerrådet legger til grunn at de grunnleggende markedsfunksjoner knyttet til måling, avregning og forbrukertilpasset informasjon om strømbruken må kunne bli ivaretatt av en nøytral infrastruktur for kraftsektoren. Forbrukerrådet mener det er viktig at sluttbrukere får tilgang til kraftpriser som gir kostnadseffektive signaler om verdien av å endre sitt forbruksmønster og investering i energieffektiv teknologi. Med innføring av AMS og timesmåling av strømbruken vil forbrukerne om få år kunne gi viktige bidrag til en effektiv drift og utvikling av det norske kraftsystemet. Dette gjelder både i sentral- og distribusjonsnettet, produksjonsapparatet og ikke minst gjennom elektrisk utstyr og styringssystemer som vil bli installert både i næringslivet og hos vanlige husholdninger. Forsyningssikkerhet er sentralt. Det vil være behov for fornyelse og oppgradering av nettene, både for å minske de naturlige tapene som er i nettene og øke leveringssikkerheten. Forbrukerrådet vil understreke at et godt samspill mellom kraftmarkedets økonomiske insentiver og en økonomisk utvikling og drift av distribusjons-, regional- og sentralnett har stor betydning for de samlede kostnadene for forbrukernes strømutgifter. Nettkostnadene utgjør allerede rundt 40 % av de samlede strømutgiftene. På NVEs årskonferanse i oktober 2014 ble det fra NVE varslet en forventet økning i tariffene for nettet på opp mot 40 % de kommende årene. Dette bekymrer Forbrukerrådet. Forbrukerrådet mener derfor at det må legges økende vekt på kostnadseffektiv utvikling av infrastrukturen for strøm og legger til grunn at de foreslåtte endringene som foreslås i høringsbrevet er et tiltak i denne retningen.
|
maalfrid_c5a38d11f7adac1380554408fd71f92343223820_29
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.911
|
For å fremme samarbeidet internt i virksomhetene, vektlegger flere av informantene at kommunikasjon er viktig: Jeg bruker mye tid på det relasjonelle både internt og ekstern. Jeg går rundt og prøver å smøre maskineriet, og bruker relativt mye tid på å snakke med enkeltmedarbeidere, få tak i stemning, se hva er det vi må gjøre her, bruke mine mellomledere også i en sånn sammenheng. Så jeg bruker relativt mye tid på det relasjonelle, ikke minst i forhold til de utfordringer vi har ved å formidle hva det er politikerne er opptatt av, og hva vi må være opptatt av i lys av dette. Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å skape godt samarbeid med interne og eksterne aktører. Da er det viktig å kommunisere klart og tydelig. I tillegg er det viktig for flere av informantene å kunne lytte til andre og sette pris på andre typer innspill. Samarbeid er nødvendig for å nå virksomhetens kortsiktige og langsiktige mål: Du sitter ikke alene. Det er andre som er avhengige av deg. Derfor må man tenke hvordan man samarbeider med andre, hvordan kan du spille andre gode, og hvordan kan man som gruppe fremstå sånn at andre mennesker får fylt sine behov. I tillegg til å fremme samarbeid og kommunikasjon internt i virksomheten, vektlegger noen av informantene behovet for å fremme samarbeid med eksterne aktører. Dette for å fremme effektiv oppgaveløsning og unngå dobbeltarbeid. Dette blir spesielt viktig for statlige virksomheter der det finnes virksomheter med tilsvarende arbeidsoppgaver. Figur 4: Figuren viser hvor mange toppledere og mellomledere som vektlegger samarbeid og kommunikasjon.
|
maalfrid_2610a583ef35f29beb9f1bf502f52d9c44851bf7_28
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.622
|
Søk 1. Søketreff 211 TITLE‐ABS‐KEY ( ( "hydrogen peroxide" OR "ultra violet" ) AND disinfect* ) AND ( LIMIT‐TO ( DOCTYPE , "review" ) ) Søk 2. Søketreff 304: TITLE‐ABS‐KEY ( ( "hydrogen peroxide" OR "ultra violet" ) AND ( disinfect* OR de‐ contaminat* ) AND ( automat* OR robot* OR "no touch" OR "non‐manual" OR mo‐ bile OR intelligent OR technol*) ) AND ( LIMIT‐TO ( DOCTYPE , "article" ) OR LIMIT‐TO ( DOCTYPE , "conference paper" ) ) Ingen relevante treff. Søk 1: disinfect* Søk 2: hydrogen peroxide Søk 3: decontaminat* Søketreff: 16 Advanced search Søk 1: disinfection AND hydrogen peroxide Søk 2: disinfection AND ultra violet Søketreff: 11 Simple search Søk 1: disinfect* AND hydrogen peroxide Søk 2: disinfect* Vi fant 68 studier som undersøkte effekten av automatisert desinfeksjon med hydro‐ genperoksid eller UV‐lys uten et klart beskrevet kontrolltiltak i sammendraget. De fleste studiene er tidsserier eller før‐og‐etterstudier som har målt effekten av manuell desinfeksjon etterfulgt av automatisert desinfeksjon i samme rom. Det er mulig at even‐ tuelle kontrolltiltak nevnes i artiklenes fulltekst. 1. Zonta W, Mauroy A, Farnir F, Thiry E.
|
maalfrid_de21c61ce74eb14408a7852287edd4ecb4542227_15
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.778
|
Må tilpasses etterbruk av området. a). Vekstlag (der reguleringsplanen gir føring for planteproduksjon) eller b) Tett eller semipermeabelt fast dekke, eventuelt bygninger (der reguleringsplanen gir føring for bygg og annen infrastruktur) Rene, inerte materialer som ikke bidrar til forurensning av nedbørsvannet. Skal gi grunnlag for planlagt etterbruk. Skal hindre ødeleggelse av dreneringslag og underliggende tettelag. > 1 meter vekstlag. Laget økes ytterligere ut fra planlagt arealbruk som deponiet skal tilbakeføres til Skal hindre at vann blir stående over tettingslaget, samt redusere mengden vann som kan trenge ned i avfallet. Skal til dels også tjene som beskyttelse for tettingslaget under. > 0,5 meter Må for øvrig tilpasses til arealet som skal dreneres Impermeabelt minerallag Skal redusere vanngjennomstrømningen i deponiet og hindre ukontrollert utslipp av deponigass > 0,5 m leire eller en leiremembran (bentonitt), som gir en hydraulisk konduktivitet på K < 1 x 10 m/sek Skal bidra til oppsamling av deponigass. Skal også bidra til å drenere bort sigevann som presses ut av avfallet, særlig i skråninger. * Geomembraner eller lignende skal etter behov legges for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid. For celler avsatt til deponering av asbest, skal det endelige toppdekket være egnet til å hindre spredning av fibrer. For deponiområder som inneholder organisk avfall, skal utformingen av toppdekket sikre at det skjer en tilstrekkelig vanntilførsel til å opprettholde nedbrytningsprosessene i deponiet og oppsamling av produsert gass, samtidig som utvasking av avfallet begrenses til et minimum. Det skal legges til rette for biologisk metanoksidasjon i lekkasjepunkter og som supplement til ordinær gassoppsamling. Overdekkingen skal være egnet til å hindre utslipp av gass både av hensyn til klima og lukt. Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til avrenning og håndtering av overflatevann. Når tilgjengelig deponivolum i henhold til reguleringsplan er utnyttet eller tillatelsen ikke lenger har gyldighet, skal deponiet avsluttes med mindre det gis tillatelse til å utvide deponiet. Senest 1,5 år før avfallsdeponeringen skal opphøre, skal virksomheten i melding til Fylkesmannen legge frem en plan for endelig avslutning og etterdrift. Det vil si at det skal sendes inn en plan for avslutning av deponietapper når disse skal avsluttes, selv om nye deponiområder settes i drift.
|
maalfrid_d6ff153b002c2dd11c3cbf399434c86c474bce5e_114
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.731
|
84-115 innretninger for vannet eller luten. B.. Disse maskiner består som regel av en roterende, perforert trommel, utstyrt med bankeinnretninger. C.. D. fra solbær, rips, stikkelsbær, kirsebær, druer etc. E.. F. G. H.. IJ. til bruk ved fremstilling av marmelade og syltetøy, sauser, tomatpuré etc. er presser til fremstilling av fruktsaft (for eksempel av ferskener, grapefrukt og tomater) (). a. Apparater til skrelling av frukt eller grønnsaker ved hjelp av strålevarme). b. Maskiner til blanchering av frukt, maskiner med varmesylindrer til fremstilling av potetflak samt andre maskiner og apparater som hører under. c. Sorteringsmaskiner til frukt eller grønnsaker (). Denne gruppen omfatter: 1. hoder, haler, bein etc. 2.. 3.. 4. til fremstilling av fiskemel fra tørket fisk. Posisjonen apparater til steking, røyking eller tørking etc. eller andre maskiner og apparater som hører under. Denne gruppen omfatter: 1. (brukes ved fremstilling av eddik). 2. (av sylinder-, skål- eller bladtypen). 3., for ekstraksjon av flyktige oljer fra appelsiner, hvor den arbeidende del (med pigger) roterer. 4..
|
maalfrid_b9d1fcc5690c76b8ce8670d68f09df23575d3427_16
|
maalfrid_ceres
| 2,021
|
no
|
0.911
|
Utvalgt samling på nesten 6.000 e-bøker Utvalgskriterier: årstall (2000 og nyere),forlag (manuelt utvalgt), språk (engelsk) Import til Bibsys i slutten av april Første 2 uker: 29 bøker kjøpt → deretter overgang til kjøp etter 2 lån (lån på 1 dag) Status slutten av 2012: 72 titler kjøpt og 138 titler lånt Brukere fra både NTNU og St.Olavs (sykehus)
|
maalfrid_ad73a387059bfc6c4b4c45b630cf0070b70bc6ef_34
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.719
|
c. Det tredje alternativet er basert på den andel av skipets nyttbare volum som er knyttet til transport av henholdsvis passasjerer, biler og gods. Utslippet fordeles i henhold til det relative volum. Forholdet mellom plass i skipet benyttet av passasjerer, biler og last på de enkelte hurtigruteskipene samt antall rundturer Bergen-Kirkenes-Bergen er vist i tabellen nedenfor. For passasjeravdelingen er tallene gitt i m. For å beregne det totale volum er mellomdekkshøyden satt til 2,5 m. Det volum som framkommer er benyttet i utslippsberegningene i dette alternativet. Nordstjernen 450 - 653 150 19 Lofoten 450 - 670 170 20 Lyngen 788 1400 1234 356 14 Vesterålen 788 1400 1234 356 33 Kong Harald 1977 1700 768 270 26 Richard With 1977 1700 768 270 33 Nordlys 1977 1700 768 270 29 Polarlys 2047 1780 1100 447 31 Nordkapp 2047 1780 1100 357 14 Nord Norge 2047 1780 1100 357 12 Trollfjord 2935 1800 1078 357 33 Finnmarken 2935 1800 1000 343 32 Midnatsol 2935 1800 1078 357 21 Det totale årlige utslipp for det enkelte skip er basert på årlig utseilt distanse, bunkersforbruk og type drivstoff, og fordeles i henhold til forholdene beskrevet ovenfor. Når transportarbeidet for passasjerer, biler og gods er kjent kan utslippet pr. passasjerkm., bilkm. og tonnkm. (evt knyttet til paller) beregnes. Den totale distanse for en rundtur Bergen – Kirkenes – Bergen er 2776 n. mil eller 5141 km. Når det gjelder passasjertransport møter Hurtigruten konkurranse med tog, buss og fly på strekningen Bodø-Trondheim. Mellom Tromsø og Trondheim er fly i realiteten det eneste realistiske alternativ til Hurtigruten, selv om det er mulig å reise med buss til Fauske og tog, evt. buss videre til Trondheim. På alle strekninger vil Hurtigruten møte konkurranse fra personbiltrafikken. Reisetiden med Hurtigruten er 25 timer mellom Trondheim og Bodø og 50 timer mellom Trondheim og Tromsø. Til sammenligning er flytiden henholdsvis 55 minutter og 2 timer 5 minutter med SAS Braathens.
|
maalfrid_7304ad2c3c966dedeb8cd4585e8959552b74e1ed_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.747
|
Formål: Digital administrering på iPad- og nettbasert plattform Kort beskrivelse: Digital testplattform Årslisensen for Q- interactive inkluderer: ● Tilgang til digitale versjoner av alle deltestene i WISC-V ● Tilgang til en øvelsesmodus der du kan administrere tester ubegrenset uten kostnad ● Rabatt på forhåndskjøp av deltester ● Kontinuerlige oppdateringer med forbedringer og nye funksjoner ● Opplæring i Q-interactive, inkludert selvhjelpsveiledninger, webinarer og brukertips ● Ubegrenset tilgang til teknisk support ● Sikker datalagring på Pearsons servere Målgruppe: Avhengig av hvilke deltester som administreres Kompetansekrav: Autorisert psykolog, cand.ed, cand.paed med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgivning og cand paed spes (UiO), masterprogrammet i spesialpedagogikk og masterprogrammet i pedagogikk med studieretning pedagogisk-psykologisk rådgivning fra UiO, sertifisert bruker av evnetester *Laben har vi årslisens for 1 bruker (fra oktober 2018)
|
maalfrid_1c26ccc192b9ff11a988bbf62df268bb53d072d9_41
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.387
|
Arbeidskultur - HMS – hygiene Nina Jernberg - Oslo 10.10.
|
wikipedia_download_nbo_Arkivalier_159610
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.697
|
'''Arkivalier''' er medier som inneholder informasjon som er samlet inn eller opprettet i forbindelse med en offentlig myndighets virksomhet, eller opprettet i en offentlig eller privat virksomhet av en hvilken som helst slags art. Det kan altså gjelde alt fra et departement til en forening eller butikk. Arkivalier kan ha form som papir, kart, tegninger, planer, fotografi, mikrofilm, grammofonplate, lyd- og videobånd, optiske og elektroniske medier (f. eks. CD-ROM, platelager, diskett, dvd mv).
|
maalfrid_a9806b40a7e7414da42bdf03f65760758a54fe6b_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
es
|
0.867
|
1. Autoridad Aeronáutica Civil 2. Autoridad de Protección al Consumidor y Defensa de la Competencia 3. Autoridad de Turismo de Panamá 4. Autoridad del Tránsito y Transporte Terrestre (note 1) 5. Autoridad de la Micro Pequeña y Mediana Empresa 6. Autoridad de los Recursos Acuáticos de Panamá 7. Autoridad Nacional de Aduanas 8. Autoridad Panameña de Seguridad de los Alimentos 9. Autoridad Marítima de Panamá 10. Autoridad Nacional de los Servicios Públicos 11. Dirección General de Contrataciones Públicas 12. Autoridad Nacional del Ambiente 13. Banco de Desarrollo Agropecuario 14. Bingos Nacionales 15. Superintendencia del Mercado de Valores 16. Defensoría del Pueblo 17. Instituto de Investigación Agropecuaria 18. Instituto de Mercadeo Agropecuario 19. Instituto de Seguro Agropecuario 20. Instituto Nacional de Cultura 21. Instituto Nacional de Desarrollo Humano 22. Instituto Panameño Autónomo Cooperativo 23. Instituto Panameño de Habilitación Especial 24. Instituto para la Formación y Aprovechamiento de Recursos Humanos 25. Pandeportes 26. Registro Público de Panamá 27. Sistema de Ahorro y Capitalización de Pensiones (SIACAP) 28. Superintendencia de Bancos 29. Universidad Autónoma de Chiriquí 30. Universidad Especializada de las Américas 31. Universidad Tecnológica de Panamá 32. Zona Libre de Colón 1. Instituto de Acueductos y Alcantarillados Nacionales 2. Empresa de Transmisión Eléctrica 1.
|
maalfrid_0219e8b3b3ac2846a6d4095ffb60de0bb98643d2_100
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.955
|
• Crown density is an indicator of the forest's state of health. Decreasing crown density was the trend from the first survey in 1989 and up to 1997. Since then, crown density of both spruce and pine has improved, with the exception of a small setback for both species in 2005. • Mean crown density was 83.9 per cent for spruce and 84.0 per cent for pine in 2005. • The crown colour of spruce was greener in 2005 than the year before. Pine showed a significant improvement in crown colour status, and an improvement was also recorded for birch. • The numbers of forest-living cervids have risen considerably in the last 20- 30 years, particularly as a result of clear-cutting and selective shooting. • The grazing pressure exerted by large populations of cervids influences the vegetation, and this can affect the landscape and biological diversity. • The total yield in 2005 was 4 765 tonnes of moose meat, 1 585 tonnes of venison and 167 tonnes of wild reindeer meat (see also Appendix, table C3).
|
maalfrid_de6dd4eae26820ca568b86bb929fbb7b53632d25_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.904
|
Figur 8. Målt konsentrasjon av kalsium fra 2019 og 2020.
|
maalfrid_ff8d66677e13179bf22422528a2af09d239f1880_95
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.954
|
Waste can be classified in many ways, for instance according to its origin, composition or environmental impact. The result is a wide variety of terms, some of which have overlapping meanings. In the Pollution Control Act, waste is divided into three categories: consumer waste, production waste and special waste (including hazardous waste). This classification is now being revised. Statistics Norway classifies waste according to its origin, as household waste or industrial waste. In addition, the term municipal waste has been used for waste treated or administered in the municipal system. Often, waste fractions consisting of particular materials are discussed separately (paper, glass, metal, etc.). These may form part of any of the previously mentioned categories. Waste may also be classified according to product type (packaging, electronic products, household appliances, etc.). These may also belong to any of the above-mentioned categories. Ordinary waste, including large items such as fittings and furnishings from private households, shops, offices, etc. Waste from commercial activities and services which is significantly different in type or amount from consumer waste. Waste which cannot appropriately be treated together with municipal waste because it may cause serious pollution or a risk of injury to people and animals. Waste from normal activities in private households. Waste from economic activities, both private and public. Statistics Norway further subdivides industrial waste according to the branch of industry from which it originates (for example manufacturing waste). The degree of aggregation in the classification varies. All waste treated or administered in the municipal system, i.e. almost all household waste and a large proportion of industrial waste.
|
maalfrid_2914ffc21cb71cc8e9e9732022d74386dfb0cc8c_27
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.758
|
Mæland (1988) anfører Rt. 1935 s. 330 som prejudikat for dette, men avgjørelsen innehar ingen klare uttalelser om spørsmålet. I en kjennelse av Borgarting lagmannsrett slutter domstolen seg uforbeholdent til en rettsoppfatning om en dom ikke kan tilsidesettes "bare av den grunn at den er materielt feilaktig, uansett om feilen gjelder prøvingen av faktiske forhold eller rettsanvendelsen". Det kan også nevnes en beslutning fra Vardø namsrett hvor det uttales at: "Når saksøkte har valgt å la dommen bli rettskraftig kan ikke retten se at det kan gjøres innvendinger mot dommens materielle innhold ved tvangsfullbyrdelsen". En tredje begrensning er at ugyldighetssøksmål bare kan fremmes innen tre måneder etter at voldgiftsdommen er mottatt av parten. Preklusjonsvirkningen gjelder for både de relative og absolutte ugyldighetsgrunner. Uvirksomhetsgrunnene kan imidlertid alltid prøves i forbindelse med et fullbyrdelsessøksmål. New York-konvensjonen (og Modelloven) skal tolkes uniformt. Dette anses som den sentrale måte konvensjonens overordnede målsetninger kan nås, og de nasjonale domstolene har her en helt sentral rolle. Dette tilsier også at domstolene bør legge betydelig vekt på rettskilder fra andre konvensjonsland. Ved bruk av utenlandske domstolsavgjørelser må man imidlertid ha øye for eventuelle forskjeller i den nasjonale lovgivning, da konvensjonen ikke stenger for at det innføres et mer voldgiftsvennlig regime enn det konvensjonen krever. 111 RG 2007 s. 1461 112 Beslutning av Vardø Namsrett av 10. juli 2002, TVARD-2001-284 113 Voldgiftsloven § 44 første ledd første punktum, Modelloven artikkel 34 (3) 114 Jfr. NOU 2001:33 s. 101 og s. 150, Ot.prp.nr 27 (2003-2004) s. 76. Slik også etter ML art. 34 jfr. Binder (2009) p. 7-025 115 Jfr. NOU 2001:33 s. 101. 116 Moss (2008) s. 154 og van den Berg (1981) s. 1-5 117 van den Berg (1981) s. 5 med videre henvisninger i note 9. 118 Jfr. Eksempelvis Supreme Court of Hong Kongs avgjørelse av 2. mars 1991, Shenzhen Nan Da Industrial and Trade United Co. Ltd. v. FM International Ltd., inntatt i Yearbook of Commercial Arbitration XVIII (1993) s. 377, jfr. avsnitt 27.
|
maalfrid_8d6ece465c9bcdd47002300a9030cfdaa01e6b14_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
lt
|
0.219
|
1. kvartal 43289 1. kvartal . . 2. a 3.-4. . ...
|
wikipedia_download_nno_Betong-distriktet_131026
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.817
|
'''Betong''' (, uttalt ; malayisk ) er eit distrikt lengst sør i Yala-fylket i Thailand. Distriktet har ein grenseovergang til Perak-staten i Malaysia. I 2017 hadde distriktet 800 000 turistar frå Thailand og andre land. Dei brukte rundt 3 milliarder baht, i følgje Bangkok Post.
|
maalfrid_51a2040b61b678856f9a7704d9cd0a763105d32a_68
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.943
|
feile i sine leveranser til etaten. Så lenge prosjektet aksepterer bortfallet av bonus ved dårlig sluttresultat, kan ikke ledelsen i samme grad som tidligere benytte andre sanksjoner mot prosjektledelsen. I en slik situasjon blir det helt kritisk hvordan de ansatte i etaten oppfatter innføringen av incentivmekanismer i prosjektorganisasjonene. Dersom det blir oppfattet som en fiendtlig handling, kan resultatet bli at motivasjonen i prosjektet faller. Bruk av prestasjonsbasert lønn for prosjektledelse stiller store krav til utøvelse av lederskap. Dersom dette formidles galt, kan prosjektsyringen bli negativt påvirket (selv når vi ser bort fra andre problemer nevnt ovenfor knyttet til feil fokus). 9 Denne effekten er dokumentert empirisk – om enn i en bransje fjernt fra prosjektledelse. Travle småbarnsforeldre opplever ofte en "kamp mot klokken" for å nå frem til barnehagen før stengetid. Mange barnehager sliter med foreldre som stadig kommer for å hente ungene først etter stengetid, med den konsekvens at de ansatte må jobbe overtid (ubetalt). Noen forskere i Israel fikk bruke slike barnehager som et laboratorium for å teste effekten av økonomiske incentiver. En rekke steder ble det hengt opp informasjon om at det nå var innført en ordning der foreldrene skulle betale en bot av en viss størrelse dersom de kom for sent til barnehagen. Resultatet ble at omfanget av problemet økte. Mange foreldre tolket dette som en legitimering: Bare de gjorde opp for seg, var det ok å hente sent. Prisen de betalte for å hente sent var dermed redusert i disse foreldrenes øyne. Tidligere besto prisen av det å måtte se irriterte barnehageansatte i øynene når de omsider ankom, og dette ble oppfattet som langt mer kostbart. Se også Brekke mfl. (2003).
|
maalfrid_e7ba6ef2c3c99a024300eaac8e367b23787f3c70_30
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.915
|
29 Donor definitions of and practices in providing budget support Conditionality/ Conditions based on mutually agreed performance assessment Conditions based on mutually agreed performance dialogue frameworks, which are based on national development plans (PRSP). assessment frameworks focusing on the Key dialogue issues are e.g. PRSP-budget linkages, budget execution, implementation of the sector strategy or sector budget transparency, quality of PFM. policies funded. Key dialogue issues also include issues like quality of PFM. FRANCE Purpose Macroeconomic support for poverty reduction policy. Support for sector programme. Disbursement/ Additional programme and financial monitoring and Accountability reporting formats and procedures may be required. Non-aligned with budget cycle, may require additional external audit. Earmarking Non-earmarked. Either Direct Budget Support (non-earmarked) or sector budgetary common fund. Conditionality/ PFM, fiduciary risk, sector results. dialogue GERMANY Purpose Support to partner country's overall programme (PRS). No SBS programmes until now. Disbursement/ Accountability Funds transferred to treasury by use of country's own PFM system, alignment in commitment and disbursement, no additional programmespecific and financial reporting requirements. Earmarking Non-earmarked.
|
maalfrid_402818ce8c8e6cbf798c62dbdb534fe8a22bcdfc_52
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.56
|
Young, C. M. and Tyler, P. A. 1993. Embryos of the deep-sea echinoid require high pressure for development. – (1): 178–181. Zenkert, C., Takahashi, T., Diesner, M.-O. and Özbek, S. 2011. Morphological and molecular analysis of the cnidom. – (7): e22725. Yamashita, K., Kawaii, S., Nakai, M. and Fusetani, N. 2003. Larval behavioral, morphological changes, and nematocyte dynamics during settlement of actinulae of , Allman 1871 (Hydrozoa : Tubulariidae). – : 256–269. Östman, C., Piraino, S. and Kem, W. 1991. Nematocysts of the Mediterranean hydroid –: 607-613. Östman, C. and Hydman, J. 1997. Nematocyst analysis of and (Scyphozoa, Cnidaria). – (3): 313–344. Östman, C. 2000. A guideline to nematocyst nomenclature and classification, and some notes on the systematic value of nematocysts. – : 31–46. Östman, C., Kultima, J. R. and Roat, C. 2010a. Tentacle cnidae of the sea anemone (Linnaeus, 1761) (Cnidaria: Anthozoa). – : 511–521. Östman, C., Kultima, J. R., Roat, C. and Rundblom, K. 2010b. Acontia and mesentery nematocysts of the sea anemone (Linnaeus, 1761) (Cnidaria: Anthozoa). – : 483–497. Östman, C., Borg, F., Roat, C., Kultima, J. R. and Wong, S. Y. G. 2013. Cnidae in the sea anemone (Muller, 1776) (Cnidaria, Anthozoa); A comparison to cnidae in the sea anemone Metridium senile (Linnaeus, 1761) (Cnidaria, Anthozoa). – (4): 392–409.
|
maalfrid_7fbe736440f1615c4467160812cdb5da67834adc_6
|
maalfrid_sykehusinnkjop
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Når felles løsning er valgt, testet og klar til drift kan ressurser og avdelinger overføres gradvis og på en kontrollert måte. Den tekniske hovedutfordringen vil sannsynligvis være å sikre at alle fortsatt har tilgang til nødvendige ERP-systemer i avgivende region. Parallelt med konsolidering og drift på felles løsning må det arbeides med den innkjøps- og logistikkfaglige IKT-utviklingen i tråd med teknologistrategien fra -prosjektet. Dette er IKT- aktiviteter som må ledes av det nye selskapet.
|
maalfrid_380162e0f16eef64d00906fc472987340fbcc711_83
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.78
|
den som har krav på taushet samtykker (§22 samtykke til å gi informasjon). Det betyr at hvis pasientopplysninger skal formidles til andre enn de som defi neres som helsepersonell, for eksempel innen frivillig sektor eller kommersielle treningssenter, så kan det bare skje ved informert samtykke fra pasienten (19). Ved rådgivning og informasjon til pasient (skriftlig og muntlig) skal dette journalføres. Tilsvarende skal oppfølgingstiltak av mer omfattende karakter, som for eksempel organisert og veiledet treningsopplegg, journalføres og tilba kemeldes til henvisende instans i sammenfattet form som epikrise eller sluttrap port. Journalføring og rapportering ved FaR–opplegg bør i omfang og innhold tilpasses slik at det blir hensiktsmessig både for henvisende og behandlende instans. Det er utviklet og etablert modeller for fysisk aktivitet på resept i andre nor diske land også. I Sverige under navnet «Fysisk aktivitet på recept» (FaR). I Danmark brukes begrepene «Motion som lægemiddel» og «Motion på recept», mens Finland bruker «Recept for fysisk aktivitet». Så langt er det store variasjoner mellom fylker, regioner og kommuner i de nordiske land mht. innhold og struktur på oppfølgingssystemene. Det konkrete arbeidet med oppfølging av pasienter som får resept på fysisk aktivitet er fore løpig relativt lite utviklet. Forskjellene gjenspeiler ulikheter i struktur og orga nisering av helsetjenesten i de ulike land. Det er likevel bred enighet om nytten av fysisk aktivitet som helsefremmende, sykdomsforebyggende og behandlende virkemiddel i helsetjenesten. For nærmere beskrivelser av de ulike modeller hen vises til følgende internettadresser: www.sbu.se, www.fhi.se www.sst.dk www.folkhalsan.fi www.helsedir.
|
maalfrid_3cdf6627613460c942383ed25cb071dd4749f953_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.408
|
Geography, University of Oslo. Antonsen, Marie Auensen. 2017. "(U) Mulige medborgere: Engasjement, etikk og emosjoner i styring av human bioteknologi i Norge." Doctoral thesis, Department of Interdisciplinary Studies of Culture, Norwegian University of Science and Technology. Antonsen, Marie Auensen, and Nora Levold. 2014. "Bioteknologinemnda og jakten på hybride praksiser." In Biopolitikk: Kropp, kunnskap og politikk, edited by Nora Levold, 97-127. Bergen: Fagbokforlaget. Antonsen, Marie. 2014. "Å styre gjennom å føle? Emosjonenes politikk i debatten om tidlig ultralyd i Norge 2011–2012." In Biopolitikk: Kropp, kunnskap og teknologi, edited by Nora Levold, 129-160. Bergen: Fagbokforlaget. Bioethics, Nordic Committee on. 2017. Legislation on biotechnology in the Nordic countries – an overview 2017. edited by Sirpa Soini. Oslo: NordForsk. Bogner, Alexander, and Wolfgang Menz. 2005. "Bioethical controversies and policy advice: The production of ethical expertise and its role in the substantiation of political decisionmaking." In Democratization of expertise?, 21-40. Springer. Bogner, Alexander, and Wolfgang Menz. 2010. "How politics deals with expert dissent: The case of ethics councils." Science, Technology & Human Values 35 (6):888-914. Edwards, Jeanette, and Carles Salazar. 2009. European kinship in the age of biotechnology. Vol. 14: Berghahn Books. Ellingsæter, Anne Lise; Jensen, An-Magritt and Merete Lie, ed. 2013. The Social Meaning of Children and Fertility Change in Europe. London and New York: Routledge. Engeli, Isabelle, and Christine Rothmayr Allison. 2016. "When doctors shape policy: The impact of self-regulation on governing human biotechnology." Regulation & Governance 10 (3):248-261. Førde, Kristin Eng. 2017. "Intimate Distance. Transnational, Commercial Surrogacy in India." Doctoral thesis, Institute of Health and Society, University of Oslo. Hajer, Maarten. 1995. The politics of environmental discourse: ecological modernization and the policy process. Oxford: Clarendon Press. Hajer, Maarten. 2003. "A frame in the fields: policymaking and the reinvention of politics." In Deliberative policy analysis: Understanding governance in the network society, 88-110. Cambridge University Press. Hajer, Maarten, and Hendrik Wagenaar, eds. 2003. Deliberative policy analysis: understanding governance in the network society, Theories of Institutional Design: Cambridge University Press. Jasanoff, Sheila. 2004. States of knowledge: the co-production of science and the social order: Routledge. Jasanoff, Sheila. 2011. Reframing rights: Bioconstitutionalism in the genetic age: MIT Press. Jasanoff, Sheila. 2012. Science and public reason: Routledge. Jasanoff, Sheila. 2016. The ethics of invention: technology and the human future: WW Norton & Company. Koch, Lene. 1995. "Forplantning, køn og teknologi." In Fosterdiagnostik og risikotænkning, edited by Bente and Robin May Schott Rosenbeck. København: Museum Tusculanums forlag. Kvale, Halvard, 2016: "Mor med annens livmor" Kvande, Lise. 2008. "Bilete av svangerskap - bilete av foster: ultralyddiagnostikk i norsk svangerskapsomsorg 1970-1995." Doctoral thesis, Department of Interdisciplinary Studies of Culture, Norwegian University of Science and Technology. Kvande, Lise, and Nora Levold. 2014. "Klinisk bruk av ultralyddiagnostikk på 1980-tallet: medisin, politikk eller etikk?" In Biopolitikk: Kropp, kunnskap og teknologi, edited by Nora Levold, 33-60. Bergen: Fagbokforlaget. Levold, Nora, ed. 2014. Biopolitikk: kropp, kunnskap og teknologi. Bergen: Fagbokforlaget. Levold, Nora. 2014. "Å sortere eller ikke sortere - er det spørsmålet: kontroverser om prenatal diagnostikk i norsk bioteknologilovgivning." In Biopolitikk: Kropp, kunnskap og teknologi, edited by Nora Levold, 61-96. Bergen: Fagbokforlaget. Levold, Nora, and Marie Antonsen. 2011. "Effektive representasjoner? Forventninger til og bekymring for forskning på befruktede egg." Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics 5 (1):97-125. Lie, Merete, Malin Noem Ravn, and Kristin Spilker. 2011. "Reproductive imaginations: Stories of egg and sperm." NORA - Nordic Journal of Feminist Gender Research 19 (4):231-248. Lie, Merete; Lykke, Nina, ed. 2017. Assisted reproduction across borders: feminist perspectives on normalizations, disruptions and transmissions. Vol. 19, Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality. New York: Routledge. Lov om ekteskap [ekteskapsloven] av 2009, Barne og likestillingsdepartementet. . Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, Helse og omsorgsdepartementet. 2017. . Melhuus, Marit. 2012. "Hva slags mening gir sorteringssamfunnet? – En hendelse og noen refleksjoner omkring kunnskap, likhet, valg, individ og samfunn i Norge." Norsk antropologisk tidsskrift 23 (01):33-47. Melhuus, Marit. 2012a. Problems of conception: Issues of law, biotechnology, individuals and kinship: Berghahn Books. Melhuus, Marit. 2015. "Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap. Noen antropologiske perspektiver (foredrag på møte i Bergen 5.11.2015)." In Det norske vitenskapsakademi - # årbok 2015. Nielsen, Torben Hviid, Arve Monsen, Tore Tennøe, and Are Eriksen. 2000. Livets tre og kodenes kode : fra genetikk til bioteknologi : Norge 1900-2000. Oslo: Gyldendal akademisk. The Norwegian Biotechnology Advisory Board. 2015. Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2. . Ravn, Malin. 2005. "A matter of free choice? Some structural and cultural influences on the decision to have and not to have children in Norway." In Barren states. The population 'implosion'
|
wikipedia_download_nbo_Geirfugl_5628
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.923
|
'''Geirfugl''' er en utdødd pelagisk dykkende sjøfugl som tilhørte gruppen med alker i alkefuglfamilien. Den levde i tilknytning til Nord-Atlanteren og landene rundt. Den ble opptil 70 cm høy, men kunne ikke fly. Mens den levde var den den største av alle kjente alkefugler. Geirfuglen hadde likheter med dagens pingviner, men den var ikke i slekt med disse. Hodet var nesten helt svart, med unntak for en hvit flekk på begge sider av pannen, mellom øyne og nebbet. Nebbet var kraftig og den ytre delen kileformet. Fjærdrakten var generelt svart, men buken var hvit. Vingene var korte og underutviklet for flyging, men de fungerte ypperlig som luffelignende svømmeredskaper i vannet. De lengste vingefjærene var kun cirka 10 cm lange. Geirfuglen var omkring 75–85 cm høy og veide cirka 5 kg. Egget var omkring 12,4 cm langt og gulaktig eller lys okerfarget med små grå, sorte og brunaktige prikker, flekker og stripemønstre. Geirfuglen var en dyktig svømmer som levde av fisk langs kysten av Nord-Atlanteren. Den var en flokkfugl som hekket i spredte kolonier, på egnede steder langs kysten av Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene, Færøyene, Island, Grønland, Labrador, Baffinøya og Newfoundland. Geirfuglen svømte lynraskt gjennom vannet og fanget fisk, mens den var ganske klumsete og lett å fange på land. Ute på havet kunne man finne fuglene svømmende i store flokker, men de var raske til å dykke under overflaten hvis man nærmet seg dem. Det norske navnet på denne fuglen stammer trolig fra det norrøne uttrykket ''geirr'', som betyr ''kile-'' eller ''vinkelformet spydodd''. Det viser sannsynligvis til det spisse, kraftige nebbet som har en karakteristisk «knekk» som gir den ytre delen et kileformet preg. I møddinger (avfallsdynger) fra boplasser langs kysten fra steinalder og bronsealder har man funnet mange levninger etter geirfuglen. Den er også godt kjent fra vikingtiden og middelalderen. Imidlertid begynte geirfuglen å forsvinne fra fuglekoloniene i Nord-Europa allerede i middelalderen. På grunn av stort jakttrykk ble den nesten utryddet på 1400-tallet. I andre deler av Nord-Atlanteren var den vanlig så sent som på 1700-tallet. Geirfuglen hadde overlevd på Island og Grønland, og særlig på Newfoundland, der den hadde fått være i fred for europeernes fuglefangst. Da europeerne oppdaget Newfoundland på slutten av 1400-tallet, ble også geirfuglen gjenoppdaget. Langt ute i havet, nordøst for Newfoundland, var det en isolert øy med en svær koloni med store mengder geirfugl. Øya med kolonien ble kalt «Penguin Island» av britiske fiskere som kom over havet for å utnytte de svære torskebankene i området. Øya heter i dag Funk Island. «Penguin» (''pingvin''), som er det opprinnelige engelske navnet på geirfuglen, mener man har sin opprinnelse i det walisiske ordene ''pen'' (''hode'') og ''gwyn'' (''hvitt''). Man kan tenke seg at det var walisiske fiskere som så fuglen og så gav den et navn som siden ble hengende ved den. Det siktes da til den hvite flekken fuglen har på hodet. Ifølge en nyere teori om navnets opprinnelse var det ikke fuglene, men øya ved Newfoundland som ble omtalt som ''Penguin''. Fuglekolonien på øya lå nemlig på en odde som stakk ut som et hode, og mengden fugleskitt var så stor at den farget berget hvitt. Slik kan man tenke seg at øya ble omtalt som «øya med hvitt hode», Penguin Island. Bakgrunnen for teorien er at det er navnet på øya som er den første kjente bruken av ordet Penguin. Den hvite flekken på fuglens hode er ikke så stor at den kan ses på avstand. Bortsett fra denne flekken er hodet svart, og det skulle derfor ikke være så nærliggende å omtale fuglen som «hvitt hode». De første dokumenterte omtalene av fuglen var som ''penguin fowles''. Man kan tenke seg at fuglene ble omtalt som «fuglene fra Penguin Island». Fiskerne oppdaget raskt at geirfuglene var lette å fange. Store mengder av dem kunne omringes, bord ble lagt fra berget og over i fiskebåtene, og så kunne geirfuglene drives rett ombord. Slik ble tusener av geirfugler fanget og brukt som skipskost, ikke bare blant fiskerne, men også blant andre langveisfarende som trengte forsyninger underveis. Særlig aktiv var denne formen for anskaffelse av forsyninger på 1700-tallet. Helt på slutten av århundret var det nesten ingen geirfugler igjen på Penguin Island. De siste geirfuglene på Penguin Island ble drept i 1801–1802. Da geirfuglene forsvant fra Newfoundland og også var blitt sjeldne andre steder, var det klart at fuglen kom til å bli utryddet. Da startet et absurd kappløp mellom de naturhistoriske museene i Europa om å skaffe seg en utstoppet geirfugl før det var for sent. Store summer ble utlovt for å skaffe til veie en død geirfugl som så kunne konserveres. Jakten på de siste geirfuglene ble intensivert, og hvis det i det hele tatt hadde vært en viss mulighet for at bortgjemte grupper av geirfuglen skulle kunne overleve, var fuglen dødsdømt nå. Den siste populasjonen med geirfugl hekket på Eldey (Island). Ubekreftede observasjoner av geirfugl ble gjort i Vardø i 1848, da 25-åringen Lauritz Odin Brodtkorb muligens drepte den siste i Norge, og på Grønland flere ganger i 1850-årene. Det siste paret som ruget på et egg ble drept på Eldey den 3. juni 1844, da islendingene ''Jon Brandsson'' og ''Sigurdur Islefsson'' vred om nakken på begge foreldrene, og ''Ketil Ketilsson'' ved et uhell trampet i stykker egget. Den siste sikre observasjonen av levende geirfugl skjedde på Newfoundlandsbankene i 1852. Navnet «Penguin» lever videre hos pingvinene. Det var Francis Drake som gav de flygeudyktige fuglene i Sørishavet dette navnet da han så dem ved Ildlandet i 1578. Navnet gav han dem da han syntes de lignet på Nord-Atlanterens pingviner, nemlig geirfuglen. * Om geirfuglens utryddelse, nrk.
|
maalfrid_b8483747a28849c2ea27f77fd994fe8f6b24bbc1_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.736
|
Oppdatert 22.mai 2020 Dersom klagen blir funnet rettkomen av klageinstansen, blir standpunktkarakteren opphevet og klagen sendt tilbake til skolen for ny behandling. Rektor og faglærer gir ny vurdering med utgangspunkt i de punktene klageinstansen har pekt på i vedtaket. Rektor setter endelig karakter. Den nye avgjørelsen skal begrunnes. Denne avgjørelsen kan det ikke klages på. Orientering om endelig karakter og rektors begrunnelse skal sendes klageren med kopi til Fylkesmannen. Dersom karakteren blir endret for elever på 10. trinn, må rektor sende melding om dette til inntakskontoret for videregående opplæring.
|
maalfrid_5148ae69b1e9e03392618fdd2f280a7f53834a4b_30
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.273
|
Handel 30 1945. deling på tollsteder avhenger nemlig av hvilke varer som framstilles i vedkommende by med oppland. Da nedgangen i utforselen ikke har vært like stor for alle varer, vil særlig de tollsteder som eksporterer fisk og gjødning ha økt sin andel pd de andre tollstedenes bekostning. Inn- #og utførsel 1943-1945 fordelt pd tollsleder. Halden 2 615 2 608 5 9331 8 664 5 936; 8 594 Sarpsborg 12 783 16 154; 8 865 23 886 18 348 ; 13 430 Fredrikstad 53 410 20 081; 16 4311 1 575 1 1021 2 734 Oslo sjotollsted 349 743 295 060 485 004; 43 499 41 274 , 35 403 Oslo jernb 78 712 59 991 90 187 42 537 36 059 9 472 Drammen 17 035 13 043 28 656, 9 974 6250, 16 184 Skien 16 730 10 398 15 880, 25 682 9 829; 15 193 Arendal 10 052 7 468 9 632 16 584, 10 344 358 Kristiansand 20 742 16 737 27 448 19 582 25557, 11 963 Stavanger 43 689 17 107 64186' 13 649 19 608 7 547 Haugesund 5 054 4 477 30354 21 509 24 1751 12 234 Bergen 111 638 64 336 137 544 46 405 53 670: 33 779 Ålesund 10 487 7 999 12 579 6 424 11 258 1 9 706 Kristiansund 3 141 2 094 4 268 3 971 4 240 1 809 Trondheim . 70 841 44 374 81 648 43 876 40 201 15 430 Bodo 13 042 6 440 6 506; 27 485 31 940, 12 145 Tromso 10 322 8 616 13 651 1 935 1 153, 307 Andre tollsteder • I alt . Halden 0.26 0.36 0.49 1.61 1.15' 2.65 Sarpsborg 1.27 2.24 0.74' 4.43 3.55 4.12 Fredrikstad 5.30 2.78 1.36 0.29 0.21 0.84 Oslo sjotollsted • • • 34.69 40.90' 40.23 8.07 7.98 10.85 Oslo jernb. 7.81 8.31' 7.48 7.89 6.97 2.90 Drammen 1.69 1.81 2.38 1.85 1.21 4.96 Skien 1.66 1.44 1.32 4.76 1.90 4.66 Arendal 1.00 1.04 0.80 3.07 2.00 0.11 Kristiansand 2.06 2.32 2.28 3.63 4.94 3.67 Stavanger 4.33 2.37 5.32 2.53 3.79 2.31 Haugesund 0.50 0.62 2.52 3.99 4.67 3.75 Bergen 11.07 8.92 11.41 8.61 10.38 10.36 Ålesund 1.04 1.11 1.04 1.19 2.18 2.98 Kristiansund 0.31 0.29 0.35 0.74 0.82 0.53 Trondheim 7.03 6.15 6.77 8.14 7.77 4.73 Bodo 1.29 0.89' 0.54 5.10 6.18 3.72 Tromso 1.02 1.19 1.13 0.36 0.22 0.09 Andre tollsteder 17.67 17.26 13.84 33.74 34.08 36.75 Ialt. 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.
|
maalfrid_02bc6e6f45f687f961ef4722d97c7247de9dd514_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.918
|
For alle typer familieinnvandring må man ha i mente at endringer fra år til år er svært avhengig av både søknadsmengde og saksbehandlingstid i UDI. På de fleste figurer i dette kapitlet ser vi at det var et stort hopp i 2002. Dette året la UDI ned en ekstra innsats i å behandle familieinnvandringssøknader som hadde hopet seg opp. Økningen i innvandringer skyldes altså hovedsakelig administrative forhold i direktoratet, heller enn en særlig stor tilstrømming. I tillegg ble skillet mellom familieetablering og familiegjenforening gjort i UDI sine register fra og med 2005, slik at registreringene trolig er mer korrekte de to siste årene enn tidligere år (Daugstad 2006:64). Endringer i familieinnvandringen skyldes også at sammensetningen av innvandrergruppa i Norge forandres over tid, og ulike innvandrergrupper får opphold for sine ektefeller og familie i ulike perioder. I dag kommer det for eksempel få familieinnvandrere fra Vietnam og Sri Lanka, mens relativt mange kommer til flyktninger fra Irak og Somalia, og til arbeidsinnvandrere, først og fremst fra Polen.
|
altaposten_null_null_20131223_45_297_1_MODSMD_ARTICLE102
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.317
|
07.45 Distriktsnyheter (r) 10.10 Vitenskapens verden (r) 11.10 Bli meir kreativ (r) 12.05 Australias villmark (r) 12.35 Bibelen (r) 13.20 Lett på tråden 14. Advent i prestegarden (r) 15.25 Hvem tror du at du er? (r) 16.05 Med hjartet på rette staden: Jule spesial (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Rod Stewarts White Christmas (r)
|
wikipedia_download_nno_1788 Kiess_40061
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.779
|
'''1788 Kiess''' er ein hovudbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Themis. Han blei oppdaga den 25. juli 1952 av Indiana Asteroid Program ifrå Goethe Link Observatory i Brooklyn i Indiana. * '' 1788 Kiess - baneparametrar hjå JPL Solar System Dynamics''
|
maalfrid_e2227c2c27c5cfba3de05fca8cfae5c667579f52_66
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.328
|
1605 Direktoratet for økonomistyring 01 Driftsutgifter A, C 599 495 000 597 440 462 2 054 538 1605 Direktoratet for økonomistyring 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald A, E 25 359 000 20 806 493 4 552 507 0540 Kommunal- og moderniseringsdep. 25 Medfinansieringsordninga A, F 500 000 278 588 1633 Nettoordning, statleg betalt mva.
|
maalfrid_71dbff6db7741ec7b220c46f616e0d9d55c3897a_47
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.912
|
skaper behov for undersøkelser med sikrere metoder. Forskjellene kan peke mot at noen regioner rekrutterer med belastete grupper enn andre, at de som har størst vansker faller ut i noen områder eller at det gis en bedre behandling slik at symptomreduksjonen avspeiler klinisk praksis. Forklaringen kan imidlertid også være så enkel som at registreringene er usikre og systematisk forskjellige. Det hadde vært ønskelig å kunne undersøke dette nærmere. Dette hadde forutsatt personbaserte data slik at man kunne analysere i forhold til karakteristika ved den enkelte pasient og den behandlingen denne hadde fått. Det er søkt om slik tillatelse men dette er avslått. Rapporteringen av om fysisk sykdom eller skade har påvirket livsførsel eller livskvalitet de siste 4 ukene viser at en høy andel har relativt alvorlige tilstander. Andelen angitt ukjent var bare 5,7 % (2007: 8,9 % (2006: 6,8 %) og det er da et viktig funn at så mye som vel en fjerdedel, 27,3 % undret fra 2007 er beskrevet med slike tilstander. Det tegnes derfor et bilde av en populasjon som i tillegg til betydelige psykiske vansker også har kroppslige sykdommer og plager i så stor grad at det svekker utfoldelse og livskvalitet. Figur 30 viser at andelen med alvorlige fysiske helseplager stor i alle sentrene. Det er likevel noen tydelig forskjeller. Sentrene i Region Vest ligger imidlertid i denne som i fjorårets undersøkelse lavest mens Region Øst har en andel på 35 % og Sør ligger like under 30 %. Om dette avspeiler forskjeller i sykelighet, er usikkert. Funnene trekker imidlertid i samme retning som undersøkelsen av psykisk helse. Andelen som er HIV positiv er også høyest i disse regionene, særlig i Region Øst.
|
maalfrid_75c2845387a6e3e8419ec6f9586cb47981cba8a2_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Discrete choice consumer theory suggests that individuals obtain utility from attributes of a good as opposed to the whole good (Lancaster, 1966). The DCE approach is consistent with this idea and can be used to monetize marginal changes in attributes of environmental goods and ecosystem services (Adamowicz et al., 1998). Choice set questions provide respondents with several response alternatives with varying levels of attributes, which define the environmental good, and then ask respondents which alternative they prefer. Let the indirect utility function of respondent , which implicitly is based on an additive separability assumption, be expressed as the following function: where TURB refers to additional wind turbines to be installed in Norway, is a vector of other nonpriced attributes of a wind power development scenario, C is the cost attribute, E refers to exposure (familiarity; exposure) and household characteristics, and is a vector of parameters that relate the exogenous factors to deterministic indirect utility. Respondent 's WTA or alternatively WTP for additional wind turbines can be expressed as: Eq. 2 represents respondent 's acceptance of additional wind turbines in monetary terms. In the equation, exposure and familiarity are important factors for explaining variation in acceptance. We now formulate six hypotheses based on the literature review: H1: People have positive WTP for the production of additional renewable energy in general. H01: People have zero WTP for the production of additional renewable energy in general. H2: People have positive WTA for additional WPDs. H02: People have zero WTA for additional WPDs.
|
maalfrid_75b205e5b7403320a38acbb145b7af32ac726393_112
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.32
|
316 Arbeids- og sosialdepartementet (2005) Ot.prp. nr. 49 (2004-2005), om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingvern mv. (Arbeidsmiljøloven). http://regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/otprp/20042005/otprp-nr-49-2004-2005- .html?id=396602 317 Gran H, Fysisk aktivitet i arbeidslivet – fra tilfeldighet til systematikk; s 3. Høgskolen i Vestfold, 2010 318 Hettema J et.al. Motivational interwieving. Annu Rev Clin Psychol nr. 1 2005 319 Rubak S, et.al. Motivational interviewing: a systematic reviw and metaanalyse. British Journal og Generel Practice nr. 33, 2005 320 American Journal of Health promotion, Vol. 22, no.1, 2007. Impact of Health Promotion Program on Employee Health Risk and Work Productivity 321 Niessen MA, Kraaijenhagen RA, Dijkgraaf MG, Van Pelt D, Van Kalken CK, Peek N. Impact of a Web-Based Worksite Helath Promotion Program on Absenteeism. J Occup Environ Med: Vol 54, No 4. Institute for Prevention and Early Diagnostics (NIPED) 2012. 322 Ommundsen,Y. Aadland, A. Fysisk inaktive voksne i Norge. IS-1740. s. 64-74. Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Bedriftsidrettsforbundet 2009. 323 Proper K I, van den Heuvel S G, De Vroome E M, Hildebrandt V H, Van der Beek A J, Dose–response relation between physical activity and sick leave Br J Sports Med 2006;40:173–178. 324 Proper KI, Van den Heuvel SG, De Vroome EM, Hildebrandt VH, Van der Beek AJ, Dose-response relation physical activity and sick leave. Br. J. Sports Med 2006;40;173-78. 325 Lahti L et. al. The effect of physical activitey on sickness absence among middle aged employees. Department of Public Health, University of Helsinki 2008. 326 Karpansalo M. et.al. Cardiorespiratory fitness and the risk of disability pension: a prospective population based study in Finnish men. Occupational and Environmental Medicine 2003;60(10): 765-769. 327 World Health Organization (2004) Global Strategy on Diet, Physical Activity and Health 328 Finansdepartementet (2003) Regeringens proposition 2002/03:123 Beskattning av vissa förmåner, Sverige. 329 Personlig meddeles 22.08.2012 fra saksbehandler Birgitta von Euler, Skatteverket, Uppsala Sverige. Tlf. +46-105 748 027. 330 (lastet 21.08.2012) 331 (lastet 21.08.2012) 332 Proper K I, van den Heuvel S G, De Vroome E M, Hildebrandt V H, Van der Beek A J, Dose–response relation between physical activity and sick leave Br J Sports Med 2006;40:173–178. 333 334 Center for Spatial Economics (2007) Economic benefits of an adult fitness tax credit. Canada. 335 Helsedirektoratet (2013). Reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer – nasjonal oppfølging av WHO's mål. Anbefaling fra ekspertgruppe. IS-0373. Oslo, Helsedirektoratet. 336 Brandt HH, Bjerregaard J, Hagemann I, Pilgaard M, Kirkegaard KL. Skattefri arbejdsgiverbetalt motion. Estimat of effekterne af indførsele af skattefrie arbejdsgiverbetalte motionsordninger på danske arbejdspladser ; 4-17. Idrættens analyseinstitut 2009. 337 http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78175 338 WHO/WEF Report of a joint event. "Preventing noncommunicable disease in the workplace through diet and physical activity". Geneva. World Health Organization /World Economic Forum, 2008. 339 Kool J, de Bie R, Oesch P, Knussel O, van den Brandt P, Bachmann S. 2004. Exercise reduuse sick leave in patients with non-acute non-specific low back pain: a metaanalysis; J Rehabil Med 36:49-62 340 Proper KI, Koning M, van der Beek AJ et al. "The effectiveness of work site physical activity programs on physical activity, physical fitness and health". Clin J Sports Med 2003; 13:106.-17; Shepard R. "Worksite fitness and exercise programs: e review of methodology and health impact" Am J Health Promot 1996; 10:436-52 341 European Guidelines for prevention in low back pine. 2004;
|
maalfrid_cd6f4de1b7c57e292b222d2c0392e658712a9fc4_59
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
sv
|
0.52
|
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 1992 1996 1998 Strömstad Årjäng Eda Kilde: Handeln i Sverige, Handelns Utredningsinstitut, Sverige. 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 1997 1998 1999 Strömstad Årjäng Eda Kilde: Statistiska Centralbyrån, Örebro, Sverige. 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 1998 1999 2000 Strömstad Årjäng Eda Kilde: Systembolaget, Stockholm.
|
maalfrid_a4640fdb3ba0dd9b6894ac2619879b0ea9129864_116
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Litteratur: -prosedyrer og tidsfrister ved utarbeidelse av årsoppgjør for de forskjellige selskapstyper, og eventuelt krav til innsendelse til Regnskapsregisteret Aktuelle lover og regnskapsstandarder -Aksje- og regnskapslovgivning -Gjeldende regnskapsstandarder utgitt av Norsk Regnskaps- Stiftelse -Foreløpige regnskapsstandarder utgitt av Norsk Regnskaps- Stiftelse -Gjeldene anbefalinger til god regnskapsskikk, utgitt av NSRF Arsoppgjøret i teori og praksis I Jens-Erik Huneide m. fl. - Rasta: Økad forlag., siste utgave. (oppdateres årlig) NSRF: Utvalgte artikler fra Revisjon og regnskap - REGNSKAP NSRF: Revisors håndbok. - siste utgave (oppdateres årlig). Kursstatus: Det er valgfritt å skrive kandidatoppgave i øk.adm.studiet. Studenter som planlegger å fortsette sine studier i økonomisk administrative fag (siviløkonomutdanning/andre påbyggings studier) anbefales ikke å skrive oppgave på dette trinnet. En kandidatoppgave vil da naturlig høre hjemme i påbyggingstrinnet. Studenter som skal ta påbygging i revisjon må skrive oppgave. Vekttall: 2 Forkunnskaper: Alle obligatoriske kurs fra 1. år i studiet må være bestått før sensur av oppgaven. Studentene må også være faglig ajour med obligatoriske kurs i 3. semester. Oppgave kan bare skrives av studenter som er tatt opp ved studiet. Tid: Vårsemester (4. semester i studiet). Undervisning: Det blir utpekt en faglig veileder for oppgaven. Inntil tre studenter kan slå seg sammen og samarbeide om en oppgave. For å få tildelt veileder må studentene melde seg opp til oppgave skriving i høstsemesteret på lik linje med kursoppmeldingen til vårsemesteret. Studenter som ikke melder seg opp får ikke tildelt veileder. V ed fagpåmeldingen må studentene registrere hvilket fagområde de ønsker å skrive om (se innhold under). Formål: Formålet med kandidatoppgaven er først og fremst å gi trening i selvstendig prosjektorientert arbeid for de studentene som plan legger å fortsette med revisjon.
|
friheten_null_null_19621009_22_242_1_MODSMD_ARTICLE43
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
no
|
0.369
|
Og i en uttalelse fra AUF's dist riktslag i Oslo heter det:
|
maalfrid_6741898918a265f5fdbae7fd70486d346054d6cd_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.798
|
10 2015–2016 Endringer i konkurranseloven (Konkurranseklagenemnda, kartellforlik mm.) enkelte sak. Det vil i så fall være naturlig å vurdere om elementer fra prosessen ved de alminnelige domstolene bør kunne tas i bruk av klageorganet. Utvalget bes i denne forbindelse særlig om å se hen til domstollignende organer i andre deler av norsk forvaltning og andre land, som eksempelvis Sverige og Frankrike. Slike organer kjennetegnes som forvaltningsorgan med karakter av en domstol. De har en betydelig grad av faglig uavhengighet og har kompetanse til å fatte bindende avgjørelser som løser rettslige konflikter i samfunnet. Avgjørelsene som treffes kan imidlertid bringes inn for og overprøves av de alminnelige domstolene. Domstollignende organer er organisert utenfor det ordinære forvaltningshierarkiet, og kan bare i begrenset utstrekning instrueres av overordnede forvaltningsorganer. Eksempler på slike organer i Norge er blant annet Trygderetten, Utlendingsnemnda og Markedsrådet. Utvalget bes videre å vurdere om det kollegiale klageorganet skal avgjøre alle klager over Konkurransetilsynets vedtak, eller om det skal være begrensninger. Herunder nevnes om det kollegiale klageorganet bør være klageinstans for vedtak om opplysnings- og utleveringsplikt etter konkurranseloven § 24. Videre om Konkurransetilsynets vedtak om avslag på innsyn etter konkurranseloven, forvaltningsloven og offentleglova bør legges til det kollegiale organet eller om disse klagesakene fortsatt bør ligge til departementet og tingretten, jf. konkurranseloven § 26. Utvalget bes også å vurdere nødvendige bestemmelser for at klageorganet får kompetanse til å behandle klager over vedtak der Konkurransetilsynet håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54, jf. konkurranseloven § 9 første ledd bokstav d. Likeledes må utvalget vurdere hvilke saksbehandlingsfrister som skal gjelde for klageorganets saksbehandling. Herunder er det særlig viktig å se hen til fristene som gjelder for behandlingen av saker om foretakssammenslutninger etter konkurranseloven i dag og søksmålsfristen for vedtak om overtredelsesgebyr. Videre bes utvalget å vurdere regler om habilitet og taushetsplikt for medlemmene av klageorganet. Utvalget må også ta stilling til om vedtakene til klageorganet skal underlegges de alminnelige reglene for domstolskontroll, herunder om det skal være et vilkår at klageadgangen er benyttet før Konkurransetilsynets vedtak kan bringes inn for domstolene. Videre bes utvalget å vurdere om det kollegiale klageorganet skal kunne forelegge prejudisielle spørsmål for EFTA-domstolen. I ODA artikkel 34 har EFTA-domstolen kompetanse til å gi rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS- avtalen etter forespørsel fra nasjonale domstoler i EFTA-statene når disse skal avgjøre tvister hvor EØS-retten har betydning. Domstolloven § 51a gjennomfører ODA artikkel 34. I bestemmelsen er foreleggelsesretten lagt til den alminnelige domstol og særdomstolene som nevnt i lovens §§ 1 og 2 første ledd. Etter domstolloven § 51a andre ledd åpnes det også for at andre domstollignende organer i norsk forvaltning kan be EFTA-domstolen om en uttalelse. Til sammenlikning nevnes at eksempelvis Markedsrådet kan forelegge prejudisielle spørsmål for EFTA-domstolen i samsvar med domstolloven § 51a annet ledd. Om det kollegiale klageorganet bør behandle Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr og lempning samt om tvangsmulkt: Utvalget bes å vurdere utformingen av hensiktsmessige kontroll- og sanksjonsmidler for å sikre en effektiv håndheving av konkurranseloven. Herunder om det bør gjøres endringer i tingrettens kompetanse i saker om overtredelsesgebyr og lempning etter konkurranseloven §§ 29- 31. Spørsmålet er om kompetansen for overprøving av Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr og lempning bør kunne legges til det kollegiale klageorganet for konkurransesaker. Utvalget bes å vurdere om det er rettslige skranker ved å legge denne kompetansen til et slikt organ, herunder særlig forholdet til Den Europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), spesielt artikkel 6 nr. 1, og forholdet til Grunnloven § 96, når forutsetningen er at klageorganets vedtak kan prøves for domstolene som i dag. Utvalget bes også å vurdere om klageorganet skal få kompetanse til å behandle Konkurransetilsynets vedtak om tvangsmulkt, som i dag ligger til departementet. Adgangen til politisk overprøving av Kongen i statsråd etter konkurranseloven oppheves: For å oppnå formålet med å etablere en politisk uavhengig klagesaksbehandling, skal den eksisterende adgangen i konkurranseloven §§ 13 og 21 for overprøving av Kongen i statsråd i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning oppheves. Utvalget bes å utrede konsekvensene av at den politiske overprøvingen av Kongen i statsråd etter konkurranseloven §§ 13 og 21 oppheves. Videre bes utvalget å foreslå nødvendige tilpasninger i konkurranseloven som reflekterer denne endringen.
|
altaposten_null_null_20171006_49_164_1_MODSMD_ARTICLE84
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.86
|
Så langt går Norge i front for slukking av FM-nettet, mens Storbritannia, Sveits og Danmark kan bli de neste. Langli er helt sikker på at dette er rett vei å gå. - Radioteknisk er det helt uten tvil rett. For oss som lyttere betyr det klarer radio uten skurr og et ter å få velge det, vil du ikke trykke på FM-knappen. Når man har opplevd det, så vil man ikke tilbake. Det kan godt sammenlignes med telefoner som det var på 90-tallet når man fra NMC til GSM, da var det også mye diskusjon, men en kan ikke tenke seg å gå tilbake nå, sier han. - Tror du folk blir klare til 13. desember? - Noen etterd.ønninger vil man nok få, og det vil nok ta seg opp med folk som legger om når det nærmer seg desember, avslutter Langli.
|
maalfrid_75c9be6ac8645318552064ba98e0f6164e8f213e_2
|
maalfrid_hvl
| 2,021
|
en
|
0.904
|
You have the right to object to the processing of your personal data if you have a reason which indicate that the processing of personal data must stop. Examples might be situations where you have a need of protection, confidential address, or similar. The right to object is not an unconditional right, and it will depend on the legal basis for the processing and if you have a need for protection. If you object the processing of personal data, we will consider whether the legal conditions are fulfilled. If the conditions are fulfilled, we will stop the processing of your personal data. You may also request erasure of your personal data. Please note that in some cases we may make exceptions of erasing the data, for example if we are obliged to store data in order to fulfil a task which is required in accordance with national legislation (e.g. Universitets- og høyskoleloven), or to safeguard interests such as archiving, research and statistics. If you believe that we have processed your personal data incorrect and illegal, or if you believe that we have failed to fulfil your rights, you have the right to lodge a complaint. You will find our contact information below this section. If we do not meet your complaint, you have the right to lodge your complaint with a supervisory authority, the Data Protection Authority (Datatilsynet). If you want to exercise your rights set out in section 5 ("Your rights"), or you have questions or comments regarding this privacy policy, please contact us at . The Data Protection Officer at HVL can be contacted about questions regarding the processing of your personal data and your rights. The Data Protection Officer can be contacted at .
|
maalfrid_50dcafe6fc31464780a1f52c6673115a2f99fbe4_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.183
|
27 527. 25 250. 74 808. 15 585. 18 487.5. 15 054. 38 164. 48 018.
|
maalfrid_0939a1dc365d32841060aaeb689225889473d41a_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.647
|
Kapittel 4 13 Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m. Ordninga med refusjon av dokumentavgift vart avvikla frå 1. januar 1999, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99). Det vart gitt ei løyving på 615 mill. kroner i 1999 knytt til søknader om refusjon som vart fremja innan utgangen av 1998, jf. St.prp. nr. 67 og Innst S. nr. 236 (1998-99). I tillegg vart det overført 190 mill. kroner frå 1998, slik at dei samla disponible midla i 1999 utgjorde 805 mill. kroner. Av dette beløpet vart 660 mill. kroner utbetalt, og resterande 145 mill. kroner vart overført til 2000 for å dekkje opp allereie gitte tilsegner. For 2000 vert det no budsjettert med utbetalingar på om lag 35 mill. kroner. Vidare er det rekna ut at det vil gjenstå resttilsegn på om lag 60 mill. kroner som vil komme til utbetaling i 2001. Dette inneber at om lag 50 mill. kroner av tilsegnene så langt er eller truleg blir fråfalne. Det blir gjort merksam på at tala er usikre.
|
wikipedia_download_nbo_Darkhan_136055
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.961
|
'''Darkhan''' (Дархан) er hovedstaden i provinsen Darkhan-Uul i Mongolia. Byen, som ble bygd fra 1961 og fremover, er tredje største i landet og har totalt 65 791 innbyggere(2000).
|
maalfrid_e3bea7c5d5c71a41105f6557c31d62c2e2bd712c_223
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
es
|
0.969
|
226 RELATOS MÁGICOS EN CUESTIÓN después por evitar ser absorbidos por el expansionismo norteamericano, luego por promulgar nuestra Constitución y expulsar al Imperio Francés de nuestro suelo, después la dictadura porfirista nos negó la aplicación justa de leyes de Reforma y el pueblo se rebeló formando sus propios líderes, surgieron Villa y Zapata, hombres pobres como nosotros a los que se nos ha negado la preparación más elemental para así poder utilizarnos como carne de cañón y saquear las riquezas de nuestra patria sin importarles que estemos muriendo de hambre y enfermedades curables, sin importarles que no tengamos nada, absolutamente nada, ni un techo digno, ni tierra, ni trabajo, ni salud, ni alimentación, ni educación, sin tener derecho a elegir libre y democráticamente a nuestras autoridades, sin independencia de los extranjeros, sin paz ni justicia para nosotros y nuestros hijos. Pero NOSOTROS HOY DECIMOS ¡BASTA!, somos los herederos de los verdaderos forjadores de nuestra nacionalidad, los desposeídos somos millones […] PUEBLO DE MÉXICO: Nosotros hombres y mujeres íntegros y libres, estamos conscientes de que la guerra que declaramos es una medida última pero justa. […] [P]edimos tu participación decidida apoyando este plan del pueblo mexicano que lucha por , , , , , , , , , y . Declaramos que no dejaremos de pelear hasta lograr el cumplimiento de estas demandas básicas de nuestro pueblo formando un gobierno de nuestro país libre y democrático. INTÉGRATE A LAS FUERZAS INSURGENTES DEL EJERCITO DE LIBERACIÓN NACIONAL Comandancia General del EZLN. Año de 1993. (Marcos . I: 33, 35). Este comunicado militar fue emitido desde la antigua capital de Chiapas, San Cristóbal de las Casas, por el Comité Clandestino Revolucionario Indí- gena, Comandancia General (CCRI-CG) del EZLN: lugar geográfico y entidad revolucionaria que revelan la agencia ideológica del mensaje. El comunicado tiene tres partes: a) una enumeración de injusticias sufridas por los mexicanos (indígenas, mestizos y criollos) durante más de quinientos años de su historia, lo cual rememora la práctica escritural colonial del "memorial de agravios" al rey por las injusticias sufridas; b) una indignación colectiva plasmada en una demanda comunal de cese a las injusticias infligidas: "hoy decimos ¡basta!"; y c) una declaración de "guerra justa" al Estado de México y el consecuente llamado al pueblo mexicano para que se levante en armas y forme un gobierno democrático.
|
maalfrid_b9aaf14cac16c8856ff52471a3ef08227e46d03a_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.745
|
7* Udforselen af Brændevin og Sprit har ligeledes gjennem Aarene været op- #og nedgaaende. I 1896 —1898 var der en Overskudsudforsel, der i 1896 udgjorde over 1/2 Mill Liter og i de to følgende Aar endog gik op til omkr. 1'/2 Mill. Liter aarlig. I 1901-1903 er, som Tabellen viser, Udførselen igjen aftaget, medens den fra og med Aaret 1904 paany er steget, saa Overskudsudførselen i 1906 var over V2 Mill. Liter. Aar. Indførsel af Brændevin og Sprit. Samme omsat til 100 Pct. Styrke. Udførsel af Brændevin og Sprit. Samme Overskudsomsat til 100 udførsel af 100 Pct. Styrke. Pct. Styrke. 1901 1902 . . 1903 . . 1904 1905. .. 1906 . . Liter. 501 000 1 482 000 1 361 000 1 407 000 1 269 000 1 367 000 Liter. 821 000 809 000 734 000 762 Q00 688 000 731 000 Liter. 729 000 838 000 737 000 1 155 000 1 368 000 1 809 000 Liter. 528 000 679 000 630 000 890 000 1 031 000 1 267 000 Liter. 293 000 130 000 --i-- 104 000 128 000 343 000 536 000 Den indenlandske Pr oduktion har i det sidste Femaar udgjort, angivet i Liter à 100 Pct, : i 1902 3 967 000 Liter, i 1903 3 866 000 Liter, i 1904 4 182 (100 Liter, i 1905 3 672 000 Liter og i 1906 4 374 000 Liter. Det indenlandske Forbrug af Brændevin svarer efter Beregningen for det sidste Aar til ca. 3 373 000 Liter à 100 Pct. eller 1.47 Liter pr. Indbygger (2.94 A. 50 Pct.) mod 1.33 Liter à 100 Pct. i 1905. Af Lysolier (Petroleum og Paraffinolie) indførtes i 1906 41 546 000 Kg. til en Værdi af 3.4 Mill. Kr. mod i 1905 43 860 000 Kg. til en Værdi af 3.2 Mill. Kr., i 1904 50 543 000 Kg. til en Værdi af 4.0 Mill. Kr. og i 1903 58 889 000 Kg. til en Værdi af 4.7 Mill Kr. Der er altsaa en betydelig Nedgang i Indførselen i de sidste Aar. Det indenlandske Forbrug er for de sidste seks Aar beregnet saaledes : 1901 . . ..... 46 303 000 Kg. 1902 44 466 000 1903 . . . • • • 58 564 000 1904 50 217 000 190543 544 000 1906 . . . . ...... 41 267 000 Forbruget er siden 1900 i det hele gaaet op. Sin største Høide naaede det i 1903 med en Stigning fra 1902 af ca. 32 Procent. I 1904-1906 er Forbruget, regnet efter Importmængden, igjen gaaet gradvis ned.
|
maalfrid_c05cef48ad4a6047f61d90e9c635a4a596d9b098_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.746
|
året med hekking i overvåkningsområdet – kom vårflommen svært seint. Hekkeplasser for dverglo i Steinsfjorden i perioden 1992-2001. Herøytangene 1992, 1993, 1994 Svendsrudvika 1992, 1993, 1994 Suserudskjæret 1997 Actitis hypoleucos Denne arten hekker spredt i hele våtmarkssystemet, helst på øyer eller nes. Vi fanger bare opp en liten del av hele bestanden – de som hekker i tilknytning til sjøfuglkoloniene. Ut fra dette synes bestanden å være temmelig stabil. I hele Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble det registrert 17-19 par i 1998 (Larsen m.fl. 1999b), men trolig ligger bestanden totalt på nærmere 30 par. Vi har ikke data på hekkesuksess når det gjelder strandsnipe. Larus ribibundus Den mest tallrike sjøfuglen både i Steinsfjorden og Tyrifjorden, og det er svingninger i denne bestanden som gjennom hele overvåkningsperioden har bestemt endringene i det samlede antall hekkende sjøfugler i systemet. Hekkebestanden var noenlunde stabil fram til en kraftig økning skjedde i 1997 – fra 250-350 par til over 500 par. Siden har bestanden stabilisert seg mellom 300 og 400 par, med unntak av i 2000 da det hekket i underkant av 500 par i området. Perioden sett under ett har ikke bestandsstørrelsen endret seg vesentlig. (Furuøyene ble ikke undersøkt før i 1998, og det er i Tabell 2 og Figur 10og 11 gjort et anslag på at mellom 25 og 50 par hekket her i perioden 1992-1997). Steinsfjorden har gjennom hele overvåkningsperioden vært det viktigste hekkeområdet for hettemåkene i systemet (Figur 15), mens Østbråtaskjæret sørvest for Åsa har utmerket seg som den mest stabile kolonien i siste halvdel av overvåkningen – både i antall og mht til god ungeproduksjon. Også Furuøyene har vist seg å være en stabil og god hekkeplass for hettemåkene. Antall par med hekkende hettemåker i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2001. Prosentvis fordeling mellom antall hekkende hettemåkepar i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1992-2001. Ungeproduksjon hos hettemåke i Steinsfjorden og nordre deler av Tyrifjorden i perioden 1992-2001. Andre kolonier er mer ustabile, men som regel er det alltid en større koloni på Vestre Småøya eller på Steintangen rett sør for denne.
|
altaposten_null_null_20051012_37_236_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,005
|
no
|
0.923
|
Huset har stått her som et spøkelseshus, men plutse lig var det lys i vinduene. Det var som i gamle dager! Første sesong med leirskole er allerede over, men først i går ble Rognsund eks kursjonssted offisi elt åpnet. Til applaus fra skoleelever, ansatte, politikere og andre såtte ordfører Geir Ove Bakken offisielt i gang drif ta ved leirskolen i Rognsund. - Det er godt å være her ute, og se at vi er på vei. Det gjør meg kjempe glad. Jeg er veldig stolt over det vi har fått til, ikke minst fordi dere som bor her ute var med og sto på. Og hittil har det kommet utrolig mange gode tilbakemeldinger fra de som har brukt ekskursjonsstedet, sa Bakken til de oppmøtte, før han erklærte ekskursjonsstedet for offisielt åpnet. Første sesong over Men den offisielle åpningen, som i tillegg til Bakkens tale inneholdt flere rosende innlegg fra både politi kere, bygdefolk og ansatte ved leir skolen, kommer i grunn noe sent. For leirskolen har allerede gjennom ført en sesong med besøk fra elever i kommunen. Det har gått sånn rimelig bra, skal vi tro rektor Øystein Hansen. Positive tilbakemeldinger - Tilbakemeldingene har vært vel dig positive, og de gangene vi har fått kritikk, så har den vært kon struktiv med forslag til hvordan vi kan gjøre det bedre. Det er ypperlig, for det gjør det lettere for oss å fort sette med å utvikle leirskoletilbu det, sier Hansen. Erfaringene de har gjort seg så langt er ikke skremmende. Tvert imot ser rektoren veldig positivt på tiden som kommer. Lys i vinduene Også noen bygdas ildsjeler, med Petra Steffensen i spissen, hadde møtt opp for å hedre leirskolen. Hun kunne røpe at hun først hadde vært skeptisk til hele greia. - Men det var vel mest fordi jeg var misunnelig over at jeg ikke fikk være med i utviklingsgruppa. Men når sjalusien var gått over og man så at det begynte å skje ting, da snudde man. Huset har stått her som et spø kelseshus, men plutselig en dag jeg og mannen min var ute og kjørte så vi at det var lys i vinduene. Det var som i gamle dager, sa Steffensen i sin tale, før hun fortsatte: - Plutselig en dag så var det unger som lekte i fjæra og utenfor skolen, og da tenkte jeg at det måtte vært fint å ha leirskole her hele året Gavedryss Steffensen overrakte på vegne av Hakkstaben og Altnes bygdelag en gave til leirskolen. Det gjorde også kommunen, ved å overrekke nyres taurerte bilder. De ansatte på Mjånes hadde fått tak i ei skipsklok ke for anledningen, som de ga i gave til skolen. Alle gåvene ble gitt med lykkeønskninger for framtiden, noe rektor Øystein Hansen såtte tydelig pris på: - Vi føler vi er blitt hørt her ute, og at ting skjer og fortere enn ventet. Vi er ikke levnet ute i bekmørket her i Rognsund, og setter veldig pris på den oppmerksomheten vi har fått i anledning oppstarten. Omvisning Etter at høytidelighetene, talene, overrekkinger og kakespising var over, fikk kommunen en omvisning på leirskolen. Denne var det drifts koordinator Merete Bergly som sto bak. Her kunne kommunepolitikere og medlemmer av administrasjo nen seiv få se hva som hittil er gjort og hva som må gjøres for å få ting helt på stell. - Det er noe som er litt på halv tolv, seiv om en del er blitt gjort for å få standarden opp. Noe gjenstår fort satt, sa Bergly under omvisningen. Både soverom og andre fasiliteter ble gjennomgått. Men det mest imponerende fant de på leirskolens eget lille «museum». Her har gjen stander med historisk verdi blitt samlet opp gjennom årene. Historie Her finner du alt fra gamle øsekar og glassblåser til utgåtte sko og avkap pede bukkehorn (!) år siden. Bilder fra gamle dager vakte stor interesse blant politikerne. Utearealene ble også vist fram med en gjennomgang av aktiviteter leirskolen har lagt opp til. - Det er slik man trenger for ung ene i kommunen i dag. At de får et innblikk i hvordan fivet er også utenfor bygrensa. lutt er verdt å satse på, konstaterte ordføreren overfor Altaposten før hjemturen startet. HISTORIE: Bildematerialet som er samlet opp gir sammen med de mange gjenstandene et nyttig innblikk i hvordan livet i hav gapet var i gamle dager. GRATULERER: Rektor Øystein Hansen fikk gratulasjoner og lykkeønskinger av både ordfører Geir Ove Bakken og andre gjester. I går ble leirskolen offisielt åpnet. ILDSJEL: Hva hadde Rognsund vært uten ildsjelene? En av dem, Petra Steffensen, fikk overrakt blomster av kommunen under åpningsseremonien.
|
maalfrid_55f24b51a7bd8ad512715641931f2d275c58c0bd_88
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.797
|
I forrige kapittel så vi at både langtidssykmeldte, tillitsvalgte og verneombud generelt erfarer at tidlig oppfølging av sykmeldte er viktig. I dagens rigide system er det ikke overraskende at mange langtidssykmeldte opplever at rutinene ikke passer helt for deres eget sykefraværstilfelle og de etterlyser et mer fleksibelt system. Samtidig kommer det frem at forholdet eller relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har stor betydning for utfallet av sykmeldingen. I dette kapittelet skal vi se på hvordan dette står i forhold til arbeidsgivers erfaringer med dagens oppfølgingsregime. Vi starter først med å se på forskning rundt arbeidsgivere og arbeidsplassens rolle når ansatte blir sykmeldt. Generelt er det gjort lite forskning på arbeidsgivers rolle når folk blir sykmeldt og særlig er det gjort lite i Norge. Vi har derfor gått gjennom den internasjonale litteraturen for å finne relevant forskning. Som i forrige kapittel, havner vi raskt inn i Return to Work (RTW) litteraturen. Den handler om hvordan folk som blir syk og sykmeldt skal komme tilbake i arbeid. Fordi dette er mer enn begrepet "friskmeldt" som ligger i det å komme tilbake til arbeid, velger vi å omtale prosessen som RTW. Prosessen med å komme tilbake i jobb etter sykmelding kan oppleves som vanskelig på flere måter, og spesielt med redusert arbeidsevne. Flere studier påpeker betydningen av sosiale forhold, som støtte fra arbeidsgiver og kolleger for at man skal lykkes med å komme tilbake til arbeidsplassen (Haugli, Maeland, og Magnussen 2011; Amir, Neary, og Luker 2008; Lysaght et al. 2012; Marhold, Linton, og Melin 2002; Wynne‐Jones et al. 2011; Muijzer et al. 2011). Redusert arbeidsevne, problemer med å møte forventninger på jobben og et mer anspent forhold til kollegene kan bidra til å gjøre det vanskelig å være på jobb (Lysaght et al. 2012). I det følgende skal vi se på hva forhold på arbeidsplassen betyr i forhold til RTW og inkludering på arbeidsplassen, betydningen av arbeidsgiver og kolleger ‐ og hvordan disse opplever prosessen. Interessant nok er det gjort få studier på arbeidsgivere og kollegers syn på sykefravær og RTW. Arbeidsgiver kan ha økonomiske incentiver til å la langtidssykmeldte fortsette å være sykmeldt. Ettersom det er NAV (eller mer korrekt folketrygden) som bærer kostnadene ved fravær utover 16 dager er det mer lønnsomt for arbeidsgiver med én sammenhengende lang sykmeldingsperiode framfor flere sykmeldinger avbrutt av korte perioder med arbeid (Fevang, Markussen, og Røed 2011). I perioder med økonomisk nedgangstid, eller lavere arbeidspress i virksomheten, kan det også være lønnsomt å la NAV bære kostnaden ved "midlertidig overflødig arbeidskraft" (Markussen, Mykletun, og Røed 2012). Moral hazard er dermed et potensielt problem både for ansatte og arbeidsgivere. En norsk studie ser på ulike lederstiler og egenskaper hos ledere slik de oppfattes av ledere og langtidssykmeldte (Aas et al., 2008). Studien er basert på intervjuer med ledere og ansatte i 19 forskjellige virksomheter. Forskerne identifiserer ulike lederstiler og ser på hvordan disse oppfattes av langtidssykmeldte ansatte. De mest nevnte lederkvalitetene er kontaktevne, evne til å vise omtanke, vise forståelse, sette pris på den ansatte, og vurderingsevne. Ulike lederstiler er blant annet lederen som beskytter (forståelsesfull, empatisk, beskyttende, hjelpsom), tillitvekker (imøtekommende, forutsigbar, diskré)
|
maalfrid_e5317d8d13fcb242f7c206065969b562e16212bd_1183
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Utland – allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet 1150 Lignings-ABC 2008/09 3.1.4 Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, regnskap/revisjon Om bokføringsplikt, se emnet , . Om årsregnskapsplikt, se emnet , . Aksjelovenes særlige regler om revisjonsplikt gjelder ikke selskaper stiftet i utlandet. Om revisjon og revisjonsplikt generelt, se emnet . 3.1.5 Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, selskapsrettslige regler Om selskapsrettslige regler for aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet, se , . 3.1.6 Deltakerlignet selskap mv. Etter norsk intern rett regnes hver enkelt deltaker i deltakerlignet selskap som eget skattesubjekt. Det har derfor normalt ikke betydning for skatteplikten å fastslå hvor selskapet som sådan er hjemmehørende. Om hvor den enkelte deltaker anses bosatt/hjemmehørende, se ovenfor. Om norske deltakere i utenlandske ansvarlige selskap mv., se emnet , . Om norske deltakere i norsk-kontrollert utenlandsk aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning i lavskatteland (NOKUS), se emnet , . Om når utenlandske deltakere i deltakerlignet selskap som driver virksomhet i Norge blir skattepliktig til Norge, se emnet , . Hovedregel i NSA er at et selskap er hjemmehørende i en stat hvis det i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av «sete for foretagendets ledelse eller annet lignende kriterium», se art. 4 nr. 1. Når et selskap mv. etter vedkommende staters interne regler blir ansett hjemmehørende i flere stater, skal selskapet mv. regnes for hjemmehørende i den stat hvor setet for den virkelige ledelsen befinner seg, jf. NSA art. 4 nr. 3. 4.1.1 Personer Skattekontorene kan gi bekreftelse på at en person er skattepliktig til Norge som bosatt her etter norsk intern skatterett. Ved innflytting kan slik bekreftelse først utstedes etter at personen har oppholdt seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode eller personen har oppholdt seg her mer enn 270 dager i løpet av en 36 måneders periode, jf. sktl. § 2-1 (2). Når en person ber om en slik bekreftelse i forbindelse med at han skal oppholde seg i utlandet, kan bekreftelse først utstedes etter at det med virkning for ligningen for vedkommende år, er vurdert at skatteplikten til Norge ikke er opphørt etter reglene i sktl. § 2-1(3) til (6). For personer som har bodd minst ti år i Norge kan bekreftelse også utstedes før ligningen for vedkommende år er avsluttet i perioden fram til og med tre år etter utløpet av det året vedkommende tar fast opphold i utlandet. Om skattekontorenes utstedelse av bekreftelse på at en person har vært bosatt i Norge i relasjon til norsk intern rett og skatteavtalen med Storbritannia, se SK nr. 9/1996 pkt. 26.6 i Utv. 1996/869.
|
maalfrid_5b2877bd3de8c167c8dcc785e4b6530869919f11_95
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.265
|
Folketelling 1930. Tabell 2 (forts.). Personer 15 år og over, fordelt efter erhverv. Riket. Bygder. Byer. Erhvervsgrupper. M.K. M. K. M. K. Detaljerte opgaver (forts.). [II. 12. Beklædningsindustri m. v. (forts.). 1. 2 3 4 5 6 C.-D. Funksjonærer i alt. Employés, total 569 505 1.64 80 405 425 C. 1. Direktører, disponenter o. 1. Directeurs, gérants, etc. 144 13 43 3 101 10 C. 2. Kontorchefer. Chefs de bureau 27 6 7 2 20 4 C. 3. Bokholdere. Comptables, etc.. 99 59 24 14 75 45 C. 4. Alm. kontorfunksj. Employés de bureau 133 420 39 58 94 362 D. 1. Ingeniører og teknikere. Ingénieurs et techniciens D. 2. Andre fagfunksj. Employés spécia- 13 - 4 - 9 listes, autres 153 7 47 3 106 4 E. Formenn og arbeidere i alt. Contremaî- tres et ouvriers, total 10 403 25 446 3 596 9 728 6 807 15 718 E. 1. Håndverksformenn. Contremaîtres artisans 200 - 105 - 95. - E. 2. Andre formenn. Autres contremaî- tres 326 244 85 34 241 210 E. 3. Maskinister. Mécaniciens ... 23 - 8 - 15 E.4. Fabrikkhåndverkere. Artisans de fabrique ... 40 - 9 - 31 - E. 5. Andre håndverkere. Autres artisans 5 538 - 2 244 - 3 294 - E. 6. Andre arbeidere. Autres ouvriers 4 276 25 202 1 145 9 694 3 131 15 508 De enkelte industrigrener. Les différentes branches d'industrie. III. 12. 1. Skofabrikkindustri i alt.Fabrication de chaussures, total 2 667 1 710 787 358 1 880 1 352 A. Selvst. næringsdr. Chefs d'établissement 62 5 24 1 38 4 B. Selvst. arb. Travailleurs isolés 1) - 2 - 1 - 1 C.-D. Funksjonærer. Employés 212 107 58 17 154 90 E. 1. Formenn o. 1. Contremaîtres, etc. 170 30 46 2 124 28 E. 2. Fabrikkhåndverkere. Artisans de fabrique 8 - 1 - 7 - E. 3. Andre arbeidere. Autres ouvriers 2 215 1 566 658 337 1 557 1 229 III. 12. 2. Håndskomakeri i alt. Cordonnerie à la main, total 7 583 39 5 099 12 2 484 27 A. 1. Skomakermestere. Cordonniers patrons 859 8 482 2 377 6 B. 1. Selvst. arb. skomakere. Cordonniers, travailleurs isolés 1 ) 5 000 10 3 '752 5 1 248 5 A. 2. Selvst. næringsdr. Chefs d'établissement 7 - 2 - 5 B.2. Finnskoog tøffelmakere u. leiet hjelp. Cordonniers de pantoufles et de mocassins de peau de renne 2 - 1 - 1 C.-D. Funksjonærer. Employés 1 1 - - 1 1 1 )Voir note 1 )page no. 53.
|
hardanger_null_null_19890819_77_60_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,989
|
nn
|
0.617
|
Som eit resultat av omleg gjinga av pleie-og omsorgste nesta i Jondal, har ein no fått ei organisert fylgjeteneste på am bulansen. Det er sjukepleiarar og hjelpepleiarar som deltek i denne tenesta. Denne tenesta er innbakt i den oppsette turnusen, slik at ein har bakvakter på am bulansen. For å dekka eventuel le ekstra utgifter i samband med denne tenesta, har alders- og sjukeheimen fått ei ekstra løy ving på 40-50.000 kroner.
|
maalfrid_2a137cce01cc76d5a4ad82db95d55dbca4b0646b_26
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.939
|
Applicable to , species, ecosystems, env. compartments and habitats The method provides as common language. advice to risk managers when the same agro-environment is expected to be exposed to different types of potential stressors Contributes to transparency, clarity and openess in debate.
|
maalfrid_a966de443d71e2c753966ec357bb438888cba2e3_96
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.078
|
50-59 år 7a11-i-t---------- Gjennompå innsnittlig tektsnntekt takere Kr Kr Kr 270 56400 231 64000 1 36 66300 42 59200 239 58200 206 65800 122 67900 36 60000 31 43000 25 49100 14 52500 6 54600 135 59400 136 65000 77 70500 15 50600 1 25 60900 125 66800 76 70900 14 52100 57 51900 35 58100 28 61200 17 59400 48 53100 _ 27 61200 22 61800 14 58900 73 53800 55 65700 26 63300 8 73900 61 55900 49 66400 20 67100 6 79700 1034 56600 19066 66700 1490 73000 1058 72800 938 57600 1771 68000 1413 74200 1028 73300 96 46500 135 50200 77 5 2300 30 55400 1 42 63200 325 69300 1 38 71700 75 67300 1 34 64000 310 70000 130 73000 66 70200 139 51500 144 61100 42 59200 9 58100 99 54400 103 65000 26 62300 5 60200 40 44100 41 51300 16 54300 4 55500 46 51000 36 59400 1 54400 2 52300 44 51300 34 59700 1 54400 2 52300 667 57000 1362 67100 1285 73700 958 73400 627 57500 1285 68100 1234 74600 944 73600 40 49300 77 50200 51 52100 14 62900 11 45200 19 57300 15 67300 8 69300 749,849 4762 54600 3604 67100 2491 74800 1265 73200 75,85 461 4 54900 3504 67600 241 5 75500 1252 73400 1 48 44800 100 47900 76 51500 13 50400 312 52700 227 62700 207 72590 79 75800 751,851 2 89 53000 214 63300 191 7'
|
maalfrid_584eb2dcb35f333565e78388ade7a6de2ab99375_30
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
nn
|
0.538
|
er ein i gang med sluttføringa av strekninga mellom Stuvane og Seltun. Det som då står att før ein har fullgod standard på E16 gjennom Lærdal er strekninga Håbakken – Stuvane. I NTP 2010 – 19 står det: " Prosjektet Seltun – Stuvane – Håbakken fekk oppstartsløyving gjennom handsaminga av St.prp. nr. 37, 2008-2009 (Tiltakspakken). I Handlingsprogrammet for 2010-2013 (2019) er det lagt inn 145 mill kr for strekninga Seltun – Stuvane – Håbakken i perioden 2010-2013. Det er ikkje lagt inn midlar i perioden 2014 – 2019. Seltun – Stuvane er kostnadsrekna til 95 mill. kr. Resterande 50 mill. kr på strekninga vidare til Håbakken er ikkje tilstrekkeleg til å fullfinansiere ny vegline på strekninga. Fylkesplan, "Vegen vidare for Sogn og Fjordane" frå 9.juni 2004. Her står det at for fylket er det ei av mange viktige utfordringar innan infrastruktur å jobbe for "Snarleg ferdiggjering av stamvegen Aust/Vest (E16)". Kommuneplan for Lærdal Gjeldande kommuneplan for Lærdal kommune består av langsiktige mål og retningslinjer 1999-2010, og arealdel 1991-2002. Viktige tema i langsiktige mål og retningslinjer er næringsutvikling, arealbruk, - då spesielt busetnadutvikling, ivaretaking av natur- og miljø, og kommunen som tenesteprodusent. I arealdelen til kommuneplanen er mesteparten av arealet på plankarta lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde. Plankartet er i storleik 1:50 000. På grunn av målestokken, eignar ikkje oversiktskartet seg til å visa meir detaljert arealutnytting. Det vart difor utarbeida delplanar for dei områda der dette var aktuelt. Det er utarbeidd plankart (kommunedelplanar) i målestokk 1:5000 som fastlegg arealbruken for følgjande område: Steinklepp, Ljøsne, Tønjum, Lærdalsøyri, Erdal, Sluppen, Sæltostavkyrkja. I 2005 vart det og vedteke kommunedelplan for Filefjell. Kommunedelplan for Tønjum (vedtak 1991, rev. 1995)
|
maalfrid_bb114c5f01ff49222cb0453e1e48d30f30bdd157_138
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.214
|
Fv. 2076 Åsnes/Våler - Ø. Tverrå bru 0.300 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2076 Ø. Tverrå bru - Magneså x kv. 6.793 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2076 Magneså x kv. - Eid sør x fv. 210 1.015 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2076 Sjurderudmoen V - Sjurderudmoen 0.605 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2080 Våler/Åsnes - Sjøli Lille x fv. 2084 3.434 BkT8/50 Bk10/50 B 19.50 Fv. 2084 Morønningen - Åsnes/Våler 0.132 BkT8/40 B 19.50 Fv. 2088 Sønsterud x fv. 206 - Åsnes/Våler 0.000 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2088 Åsnes/Våler - Rokkerud x rv. 2 7.019 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2094 Braskereid x fv. 210 - Gravberget 36.276 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2094 Braskereidfoss x fv. 2094 - Braskereidfoss x rv. 2 0.179 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2094 Gravberget x fv. 2094 - Flisbrua x fv. 206 6.936 Bk10/50 B 19.50 Fv. 2096 Lundbyvollen x fv. 2094 - Våler/Elverum 7.333 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2098 Kvernhaugen x fv. 2088 - Ranum x fv. 2100 3.933 BkT8/50 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2098 Ranum x fv. 2100 - Skjæret 1.657 BkT8/40 B 19.50 Fv. 2098 Skjæret - Tørråsen x fv. 2094 3.379 BkT8/40 B 19.50 Fv. 2100 Våler x fv. 2116 - Rivenes S x rv. 2 0.836 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2100 Rivenes x rv. 2 - Strætkvern V x fv. 2088 4.121 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2100 Strætkvern Ø x fv. 2088 - Holtsjøen x fv. 2094 8.974 BkT8/50 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2102 Stræte x fv. 2088 - Strandli x fv. 2094 4.724 BkT8/50 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2104 Gisti x fv. 2106 - Vidarvoll x fv. 2094 1.794 BkT8/50 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2104 Vidarvoll S x fv. 2104 - Braskereidfoss Ø x rv. 2 0.113 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2106 Rokkerud Ø x fv. 2088 - Haugrønningen 3.790 BkT8/50 Bk10/50 A 19.50 Fv. 2108 Fjeld x fv. 2112 - Rudstad x fv. 210 0.806 Bk10/50 A 19.
|
wikipedia_download_nbo_Pavlo Usjkvarok_404957
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.879
|
'''Pavlo Usjkvarok''' (født 6. juli 1983) er en ukrainsk orienteringsløper som representerer den svenske orienteringsklubben OK Denseln. Usjkvarok har i flere sesonger plassert seg noe bak de aller beste i internasjonale orienteringsløp. Han debuterte i VM i orientering allerede i 2003 og har per 2015 deltat i hele 11 verdensmesterskap. Ukrainerens beste individuelle mesterskapsløp gjennomførte han i ungarse Miskolc i 2009. Da ble han nummer ni på sprintdistansen. Han har ellers 11.-plass på mellomdistanse fra Kive i 2007 og 13.-plass på langdistanse fra Trondheim i 2010 som sine fremste resultater fra VM i orientering. Høydepunktet i hans karriere kom i finske Vuokatti i 2013, da han tok bronse på stafetten sammen med Oleksandr Kratov og Denys Shcherbakov. Ushkvarok løp første etappe på det ukrainske laget som ble slått av Russland og Sverige.
|
maalfrid_800f49790dc6ebf2adc9109f1dba35a277e7c17d_29
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Terramar / Oslo Economics Side 30 av 72 10.10. Beslutningen høsten 2012 om å sette ut prosjekteringskontrakter, samt at prosjekteringen er kommet svært langt, tilsier at dagens handlingsrom for valg mellom ulike kontraktstrategier er vesentlig redusert for prosjektet. Som begrunnelse for beslutningen er følgende gitt: Videre konkluderes det med at totalentreprisekontrakt/-er for strekningene E134 Damåsen – Saggrenda og fv. 72 Nedføringsveg Darbu ikke er aktuelt og at avventing av vedtak om utbygging og finansiering ville forsinket oppstart på utbyggingen med 1 – 2 år. Beslutningen fremstår som en prioritering av fremdrift uten at økonomiske konsekvenser var grundig utredet. I målprioriteringen i prosjektbestillingen [U1] er økonomi prioritert foran fremdrift. Totalentreprise er relativt lite brukt av Statens vegvesen og innebærer en strategisk beslutning ut over prosjektet. Et valg av totalentreprise bør derfor være et samarbeid mellom prosjekt, regionen i Statens vegvesen og Vegdirektoratet for å kunne være et realistisk alternativ. Beslutning om å benytte totalentreprise må komme på et vesentlig tidligere tidspunkt. EKS sin vurdering; Styringsdokumentet og ettersendt notat [U5] beskriver de viktigste elementene i en kontraktstrategi. Det er gitt en tilfredsstillende beskrivelse av hvordan kontraktstrategien er fremkommet gjennom analyse og vurdering av egenskaper ved prosjektet. Markedsanalysen kan synes noe snever ved at hovedsakelig tilbakemeldinger fra de store riksentreprenørene er vektlagt. Kravet om at det skal foreligge utredet minst to prinsipielt ulike kontraktstrategier er ivaretatt. Det er vurdert flere ulike former for kontrakter; totalentreprise(r) og enhetspriskontrakter med regulerbare mengder (en stor, faginndelte eller geografisk inndelte) Beslutningen høsten 2012 om å sette ut prosjekteringskontrakter, samt at prosjekteringen er kommet svært langt, tilsier at dagens handlingsrom for valg mellom ulike kontraktstrategier er vesentlig redusert for prosjektet. Beslutningen fremstår som en prioritering av fremdrift uten at økonomiske konsekvenser var grundig utredet. I målprioriteringen i prosjektbestillingen er økonomi prioritert foran fremdrift.
|
maalfrid_17601327624094278dd4a2b3c35373d9ffb1828c_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.872
|
foran i forlengelse av departementets høring må fungere samlende og ikke splittende, og det i den grad at det oppnås betydelig grad av oppslutning om den valgte løsning. Behovet for en konsensusorientert tilnærming til den videre håndtering av stat-kirkespørsmålet kan knapt nok overvurderes. Alle de siste tiårenes stat-kirke-utredninger - offentlige og kirkelig - har løftet fram dette anliggende. I flertallsvotumet i Sivertsenutvalget fra 1975 uttrykkes det slik: "Flertallet er oppmerksom på at den ordning vi nå har, fungerer brukbart, og at det derfor ikke er nødvendig med en umiddelbar overgang. Statskirkeordningen for Den norske kirke står meget sterkt i folks omdømme. Dette synes å gå fram av det materialet utvalget har gjennomgått. Utvalgets flertall mener imidlertid at det er så sterke grunner som taler for en endring, at den vil måtte komme før eller senere. Men flertallet mener også at dette er sak som må søkes løst uten opprivende strid. Så dypt som disse spørsmål går i vår nasjon, er det meget om å gjøre at løsninger ikke presses fram, men at endringene skjer gradvis i takt med kirkelig og allmenn opinion. Flertallet vil derfor ikke foreslå noe tidsskjema for overgangen til en selvstyrt folkekirke. I stedet har utvalget ... foreslått en rekke reformer som kan gjennomføres nå innenfor statskirkeordningen." (side 199). (-, ) . i 1975. . Mine innspill i det følgende tar i stor grad sikte på å gå i dialog med noen av de argumenter som blir gjort gjeldende mot et oppbrudd fra statskirkeordningen, forsøksvis som et bidrag til den konsensusprosess som nå vil være avgjørende. Folkekirkeperspektivet spiller en viktig rolle i Gjønnes-utvalgets utredning. Det er grunn til å legge merke til at alle tre modellene beskrives som folkekirkemodeller, henholdsvis Grunnlovsforankret folkekirke, Lovforankret folkekirke og Selvstendig folkekirke. På denne måten løfter alle tre modeller fram noe grunnleggende i Den norske kirkes selvforståelse, når det i kirkens overordende målsetting heter: "Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke." Ikke uventet har det vært mye engasjement i debatten i forlengelse av Gjønnes-utvalgets utredning omkring kirkens folkekirke-karakter og hvordan denne kan sikres når statskirkeordningen avvikles. Jeg ser ikke bort fra at mye av den skepsis om kommer til uttrykk i mange menighetsråd mot en avvikling av statskirkeordning, her henter mye av sin næring: At endrede relasjoner mellom stat og kirke svekker kirkens folkekirkekarakter. Eller mer eksistensielt uttrykt: Nå er det fare for at kirken tas fra meg. Slike opplevelser er ikke bare legitime. Det er opplevelser som kirken må ta på stort alvor. Det sier mye om de nære bånd mellom folk og kirke, utviklet og videreført gjennom generasjoner. Det er opplevelser som først og fremst må møtes der hvor folkekirken står sin prøve, i det levde liv i menighet og lokalsamfunn.
|
maalfrid_bfbd276b3003a3036d4ced79f8552cb2f107d776_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.96
|
8 Joakim Parslow ethnic and religious minorities, feminists, and Islamists, whose claims to legitimate political representation combine particularistic interests with global discourses of universal rights (Gülalp 2001; Rumford 2000; 2002). These changes undoubtedly have their roots in a combination of economic, cultural, and political opening towards the Western world. At the level of party competition, though, it has been argued that it is the prospect of EU membership, and in particular the process of adapting to the economic and political conditionality of the EU, that has been the decisive factor in reshaping Turkey's political culture (Duran 2006; Kubicek 2005; Müftüler- Baç 2000; Öni 2003a; Senem and Keyman 2004; Tocci 2005; Wood and Quaisser 2004). The EU, it is argued, has provided the needed external impetus to initiate reforms; in addition, it has functioned as a political "anchor," allowing parties to lay their antagonisms aside to the extent needed for going through with many of the required democratization measures (Ugur 1999). The result has been a moderation across the spectrum of political parties, and a shift from conflicts associated with the center-periphery cleavage to more universalist themes. In particular, considerable interest has lately been devoted to the party currently in government, the Justice and Development Party (Adalet ve Kalkınma Partisi, JDP). The JDP has roots in the Islamist National Outlook (Milli Görü) movement, but has moderated the religious stance of its predecessor parties in favor of what has been called "enlightened self-interest" (Özel 2003: 174). In its public discourse, the JDP has articulated what it calls its ideology of "conservative democracy," a mix of liberal "third way" economic reforms and an appeal to the inherent value of democratization. According to some, its justification of the EU-related reforms have been in the nature of universally acceptable rights-based arguments, as against both the state-centered arguments of the "center" and the particularistic interests traditionally associated with the "periphery" (Avcı 2006). This shift in discourse, combined with the current government's success so far in negotiations with the EU, may signal a broader change to come in the tone of political competition. However, this process has by no means been frictionless, and is not over yet. Despite overall support for EU membership in the population, 5 the largest political parties remain to a large degree bound by their traditional ideological 5 Note, however, that support for membership seems to have diminished since the accession negotiations commenced. Between the Eurobarometer polls of October 2001 and May 2005, overall support for membership sank from 59% to 50%. See Eurobarometer (2001; 2005).
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.