id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_6b23a9a8a43b4f1c0935aaa25a804be58aced6f3_45
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.764
|
over 75 år, mens konsept 5 minimum vest-øst netto nytte er beregnet til minus 280 millioner kroner. Konsept 4 kombinasjon øst innebærer utbedring av eksisterende trasé til H1-standard eller utbygging av H5-standard i ny trasé for hele den over 100km lange strekningen, samt utbygging av en rekke kryss og sanering av 35 avkjørsler. Til sammenligning innebærer konsept 5 mindre punkttiltak, som bredding av broer og kryss på strekninger med en samlet lengde på om lag syv km. På bakgrunn av dette er vår vurdering at reduserte ulykkeskostnader forbundet med konsept 5, dersom de lot seg måle, vil være langt lavere enn for kombinasjonsalternativet. Vi anser det derfor som tilstrekkelig dokumentert at minimumsalternativet ville vært samfunnsøkonomisk ulønnsomt med tanke på prissatte konsekvenser også dersom de potensielle nyttegevinstene ved konsept 5 hadde blitt prissatt. Dette utelukker imidlertid ikke at enkelte av punkttiltakene minimumskonseptet består av kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Å vurdere dette ligger imidlertid utenfor vårt mandat. I tabellen under vises differanse mellom KVUens og vår anslåtte netto nytte og rangering med hensyn på prissatte virkninger. Se Tabell C.1 i vedlegg C for en oppstilling av alle prissatte nytte- og kostnadsvirkninger, samt forutsetninger for anleggsperiode. NN KVU (40 år) 0 -16,6 -15,1 -16,8 -21,3 -15,8 -10,1 -0,3 NN KS1 (40 år) I både KVUens og vår analyse av prissatte virkninger har alle konsepter negativ netto nytte. Det finnes imidlertid grunner til å anta at netto nytten kan være underestimert. Vi har derfor testet robustheten av dette resultatet ved å gjennomføre følsomhetsanalyser der vi benytter ekstremt optimistiske forutsetninger, men kommer til at resultatet er svært robust.
|
maalfrid_9f0acfc688a6497fe652dd1cfacff3537a05bfcf_3
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.572
|
Målingar med bakkebasert radar er viktige både for kartlegging og dokumentasjon av bevegelsar og for permanent overvaking. Målekampanjane ved Nordnesfjellet er ein del av oppfølginga og kontrollen av høg-risikoobjekta Jettan og indre Nordnes.
|
maalfrid_a9a8c9fb6c8d5ca02278a6cf797016e88348bc0f_10
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.977
|
Illustration 8. The teachers decide which of the case situations students are able to see. Scenes faded out are not available to the students, but they can see that there is more to come.
|
maalfrid_c5d9182714786deceac03eeebd3455d97d59d910_11
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.83
|
83 % av de som foretrekker sammenslåing med én eller flere nabokommuner mener Giske kommune bør slå seg sammen med Ålesund kommune, 48 % oppgir Haram kommune, mens 41 % svarer Sula kommune.
|
maalfrid_a4f797a66dc4ae5d33f5d583d455ced6bdb28cac_4
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.94
|
There has been lots of investment in tunnel construction and in its developments in Norway because of Norway's rough topography. Many problems were reported during tunnel construction in the Oslofjord area and other parts of Norway. Draining of groundwater and rock fall in clay-bearing zones was reported in construction of Holmenkollen railway tunnel in Oslo (Kirkemo 2000). The marine clay above the tunnel subsided and was compacted due to lowering of the groundwater table and therefore damaged houses. Another example of a failed tunnel project was the railway tunnel through Lieråsen between Asker and Drammen, which was started in 1962, but only half of the tunnel was completed in five years (Huseby, 1968, Palmstrøm et al. 2003). The main problem in that area was clay alteration along linear weak zones resulting in rock fall. The original path of the tunnel was deviated to complete the tunnel construction. Water leakage and rock fall were also faced during the construction of the Romeriksporten and the Oslofjord tunnels. The additional cost in Romeriksporten tunnel amounted to approximately one billion NOK. The Geological Survey of Norway (NGU) started the GEOS Programme (Geology in the Oslo Region) in 2003 to provide geological information necessary to facilitate the large-scale urbanization process in the greater Oslofjord Region. The TIGRIS (The Integration of Geophysical Relations Into Society) research and mapping project was initiated within the framework of the GEOS programme to improve our understanding of how clay alteration formed and to develop a method to map such clay bearing zones. This resulted in an awareness map for tunnel planers ("aktsomhetskart for tunnelplanlegging"), and was first published in 2006 (Olesen 2006), with a refurbished and expanded version published in 2012 (Baranwal & Olesen 2012). Lipponen & Airo (2006) had produced an overview of airborne geophysical methods for hydrogeological investigations. They concluded that the combination of digital terrain data and aeromagnetic data was a powerful tool for mapping fracture zones in hard crystalline rocks in southern Finland. On the same line, Olesen et al. (2007) developed a geophysical method referred to as the AMAGER (AeroMAgnetic and GEomorphological Relations) to map the occurrence of deep clay-alteration in the bedrock of the Oslo Region. They related the coinciding depressions in topography and aeromagnetic data to clay alterations areas. The present map includes a westward extension of the map presented by Olesen (2006) with a methodological improvement using the automatic gain correction (AGC). The tectonic history of the Proterozoic Sveconorwegian terrain and the Permian Oslo Rift is described by Bingen et al. (2001), Olaussen et al. (1994) and Sundvoll & Larsen (1994). Ramberg & Larsen (1978) and Lutro & Nordgulen (2004) mapped fault and fracture zones within the greater Oslo Region. Lidmar-Bergström (1989, 1995) proposed that the joint valley landscape of Southwestern Sweden was formed during the Neogene exhumation of the Fennoscandian Shield. Erosion of a thick Jurassic/Early Cretaceous saprolite along regional fault and fracture zones formed extensive valleys in the Scandia Region.
|
maalfrid_eae28f1621119af159f1169da9f020454013f448_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.791
|
Kapittel 9 gir en konklusjon på arbeidet og setter opp noen prioriteringer fra Kriseutvalget for det videre atomberedskapsarbeidet. I planleggingen av beredskap er det alltid en utfordring at det er begrensede ressurser tilgjengelig, samtidig som det er et mål å forme en beredskap som i best mulig grad verner om og beskytter samfunnet. I mandatet for den norske atomberedskapen ligger det at alle hendelser skal håndteres, uansett sannsynlighet. Våren 2010 la regjeringen til grunn seks scenarier over ulike typer atomhendelser. for å kunne foreta en prioritering av behovene og planlegge en best mulig oppgradering av beredskapen. De dimensjonerende scenariene er basert på systematisering av erfaringer fra tidligere hendelser og vurderinger av eksisterende eller framtidig virksomhet. Noen hendelsesscenarier vil gi de samme typer utfordringer og dermed kreve en ganske lik håndtering og tilgang på de samme kapasitetene. Andre scenarier vil være mindre sannsynlige, mer særegne og håndteringen vil forutsette ressurskrevende kapasiteter som bare i liten eller ingen grad kan nyttiggjøres i andre sammenhenger. I utvelgelsen av dimensjonerende scenarier har det derfor blitt lagt vekt på sannsynlige scenarier som tydeliggjør generelle behov. Hovedmålet er å verne om liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. For å ha et grunnlag for å dimensjonere beredskapen slik at hele bredden av hendelser vi kan stå overfor dekkes, har regjeringen lagt til grunn seks scenarier over ulike typer atomhendelser. Scenariene er kategorisert ut fra de konsekvensene de kan medføre. Særpreg: Et stort utslipp til luft fra et anlegg i utlandet kan bli fraktet med luftstrømmer til blant annet Norge og komme som nedfall over store geografiske områder. Antatt transporttid før radioaktive stoffer når Norge er fra noen få timer opp til flere dager, avhengig av værforholdene og hvordan utslippet utarter seg. Slike hendelser vil ikke føre til akutte stråleskader i Norge, men kan føre til andre betydelige helseeffekter. Store geografiske områder kan bli forurenset. Eksempler: Alvorlige hendelser ved kjernekraftverk eller andre anlegg for behandling eller lagring av radioaktivt materiale i Europa, der store mengder radioaktive stoffer blir sluppet ut i atmosfæren. Noen eksempler er Tsjernobyl-ulykken i 1986 og mulige framtidige hendelser ved kjernekraftverk i vår del av verden, avfallslagre og behandlingsanlegg i Sellafield og avfallslageret i Andrejevbukta. Utfordringer: De største utfordringene vil blant annet være knyttet til informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse, informasjonsformidling, helsemessig oppfølging, store forurensede områder, utmarksbruk, næringsmiddelproduksjon, kosthold, eksportindustri og turisme. Særpreg: Et stort utslipp til luft fra et anlegg eller annen virksomhet med radioaktivt materiale av omfang i Norge kan ha store lokale eller regionale konsekvenser. Konsekvensene kan være umiddelbare og gi liten eller ingen tid til forberedelser. Avhengig av omfanget av radioaktivt materiale som slippes ut, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner og andre helseeffekter for deler av befolkningen i nærområdet. Eksempler: Alvorlige hendelser ved en av de norske forskningsreaktorene, alvorlig hendelse med et reaktordrevet fartøy ved havn i Norge, eller i form av brann eller lignende ved en virksomhet med en betydelig strålekilde.
|
maalfrid_c5f34af2549975b7f33e81081b2f1b215d5bf567_143
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Et fremtredende trekk ved sigarettrøyking er sammenhengen mellom de fleste mål på sosial ulikhet (utdanning, inntekt, arbeidssituasjon, sosial klasse) og tobakksbruk, både hvilke tobakksprodukter som brukes (sigaretter, rulletobakk, sigarer, snus, m.m.), men også hvordan de brukes (røykeintensitet, av-og-til-røyking, m.m.). Sosial ulikhet i røyking er et produkt av to prosesser: ulikhet relatert til røykestart og røykeopphør. Hvis man spesifikt også snakker om én form for tobakksbruk, for eksempel sigarettrøyking, kan forskjeller i bruk også være et resultat av at ulike grupper i ulik grad bytter ut sigarettrøyking med andre former for tobakk, for eksempel snus. I likhet med de fleste andre vestlige land er røyking i Norge i dag mest utbredt blant de med kort utdannelse, lav inntekt, de som står utenfor arbeidsstyrken og personer som jobber i manuelle yrker (Barbeau, Krieger and Soobader 2004; Huisman, Kunst and Mackenbach 2005; Layte and Whelan 2009; Lund and Lund 2005; Lund 1996;
|
maalfrid_c382d2219fe4a3842c26cfafa37f0974382c51cd_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.401
|
Øya Tautra med grenser for de ulike verneområdene. A. Naturreservat. B. Fuglefredningsområde. C. Dyrelivsfredning (omfatter hele Svaet).
|
maalfrid_5a52e79da1e49c26c883bd6021bf99c718a5c218_41
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.777
|
vil ansvarliggjøres i forhold til instituttet som helhet, og få delegert ansvar innen områdene fag, økonomi og personal. Instituttleder vil formelt sett være forsknings- og undervisningsleder, men altså delegere deler av oppgavene til faglederne. Dette vil for eksempel være undervisningsplanlegging, oppsyn og godkjenning av arbeidstidsregnskap, lesing av prosjektsøknader, medarbeidersamtaler med stipendiater og midlertidige på de forskjellige fagene. En av faglederne vil ha rollen som nestleder, Jfr. §1.3. i Styrings og administrasjonsreglementet for IFIKK. Rollene i forhold til programmene vil være uendret dvs. faglederne vil også være program- eller programlinjeledere. Fagleder fra exphil vil være leder for et emneråd. I forhold til IFIKKs normalregler innebærer den foreslåtte piloten ingen endring. Det ligger innenfor styrets myndighetsområde å vedta instituttets interne organisering i avdelinger, faggrupper eller lignende, innenfor de rammer som er gitt av overordnet organ. (Se , § 2.1 – kulepunkt 4. ). Det foreslåtte pilotprosjektet ansees å falle inn under denne paragrafen. Da det er ønskelig at faglederne er faglig aktive vil de få en kombinasjon av uttelling i pliktregnskapet på 450 timer og et B-tillegg på 25.000 kr i året. Nestleder vil få 450 timer og 50.000 kr i året. I forhold til dagens modell med fem fag/emnekoordinatorer, en undervisningsleder og en forskningsleder medfører dette en innsparing på to personer. Dette burde derfor også være en personøkonomisk balansert modell i et landskap der man ønsker faglig ledelse uten at man dermed tar ut halve staben i lederverv. Faglederne utpekes av instituttleder. Det må utarbeides tydelige rollebeskrivelser og teamet må få grundig opplæring. Dette vil være en viktig del av innkjøringsfasen. I begynnelsen må teamet møtes hver uke og deretter hver 14. dag. Tidsplan: Vi foreslår at prosjektet settes i gang høsten 2011 og evalueres etter ett år, altså våren 2012, med mulighet for forlengelse ut sittende instituttleders periode. Erfaringer skal deles med HF og organisasjonene underveis. Prosjektet vil også bli sett i sammenheng med og brukes aktivt i forhold til UiOs lederopplæringsopplegg med fokus på ledelse av storinstitutter ved HF og medisin (enkelte av de store instituttene ved medisin har allerede startet forsøk med en type mellomledere). Ressurser: IFIKK har fått penger fra HF til å drive pilotprosjektet. Disse midlene vil gå til kursing og oppfølging av teamet – et relativt omfattende oppstartsseminar og deretter minst to sesjoner utover høsten. Den generelle økonomien (antall timer frikjøp + B- tillegg) brukt på ledelse som belaster IFIKKs budsjett tenkes stabil eller litt bedre. IFIKK tenker å trekke inn ikke bare IML, men også OPA i denne prosessen.
|
maalfrid_a3b3b87f235da782b0c0c51437f629b362298218_39
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.821
|
Mobileway société par actions simplifiée, 4, Avenue Hoche, F-75008 Paris, FR Apparatus for sending, recording, transmitting or reproducing sound, images or data; telecommunication terminals; multimedia terminals; database server centres; computer and telecommunication transmitting and receiving apparatus; personal, portable, hands-free mobile, or voice-activated telephone and radiotelephone installations, apparatus and stations; radio paging apparatus; facsimile machines, particularly mobile or portable facsimile machines; satellites; computer servers; computer, data communication and telephone terminals, particularly for global communication networks (similar to the Internet) or private/restricted access networks (similar to Intranet networks); magnetic or optical recording media; recording discs; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; data processing apparatus; computers; computer memories; modems; magnetic tapes; calculating machines; electrical, electronic or optical cables; videodisks; CD-ROMs; laser equipment for non-medical use; computer keyboards; printed circuits, intercommunication apparatus; visual display units; audiovisual apparatus; information or data capture, storage, processing instruments; media for recording, and reproducing sound, images or signals; interconnection equipment; telecommunication apparatus and accessories thereto; message transmission equipment; calculators and process computers; data and word-processing computers; computer printers; magnetic and optical disks; microfilm readers and associated control components; printed circuit boards; electronic circuit cards; apparatus for the capture, metering, collection, storage, conversion, processing, entering and transmission of data, information and signals, sounds and images, memory cards or chip cards; magnetic cards; apparatus for writing and/or reading on memory or chip or magnetic cards, associated or not with a telephone appliance; apparatus and instruments for optical reading of coded information; multimedia servers; access identification systems; computer diskettes, apparatus, parts of apparatus for data and signal transmission by means of telephone, facsimile machine, telegraph, teletypewriter, telex, cable and satellite; data and image banks; software, particularly software for processing data and sending, recording, transmitting or reproducing sound, images or data, data base creation, management, updating and use software; software providing access to an electronic mail service; software for access to a computer or data transmission network, particularly to a global communication network (similar to the Internet) or private or reserved access networks (similar to Intranet networks); computer-gaming software; interface software; software packages. Business management assistance to industrial or commercial companies; consultancy in business information; information compilation; statistical and mechanical data processing tasks; consulting in telecommunication management; newspaper subscription services; subscriptions to a mobile telephone service; subscriptions to a radiopaging service; data communication subscriptions; subscriptions to a database; subscriptions to database servers; subscription to a data transmission or computer network provider, particularly for global communication networks (similar to the Internet) or private or reserved access networks (similar to Intranet networks); subscriptions to electronic journals; subscriptions to a telecommunication service; database updating services; computer file management services; data compilation and systemisation in a database; advertising services; services for distributing advertisements, publishing advertising texts, letting advertising space, sales promotion for third parties and billposting; sample distribution services; services relating to exhibition planning for commercial or promotional purposes; preparation of media plans; product demonstration services; newspaper subscription services for third parties; dissemination of advertising material (leaflets, brochure and printed matter); market study and research; statistical study, compilation, research and information; marketing services. Installation, start-up, maintenance and repair services for telecommunication terminals, apparatus for recording, transmitting, reproducing and processing data, sounds and images, telephone equipment, telecommunication, radiocommunication, mobile radiotelephone and radio paging equipment, telephone and radiotelephone apparatus and sets, receivers, telephone and radiotelephone transmitters, fax machines, for computers; information on installation, start-up, maintenance and repair services for such apparatus for recording, transmitting, reproducing and processing data, sounds and images, such telephone equipment, such telecommunication, radiocommunication, mobile radiotelephone and radio paging equipment, such telephone appliances and sets and radiotelephones, such receivers, such telephone and radiotelephone transmitters, such facsimile machines, such computers and such telecommunication terminals; installation, maintenance and repair services database servers, provider centres for access to computer or data transmission networks; information on installation, maintenance and repair services database servers, provider centres for access to computer or data transmission networks; information on installation of computer or telecommunication equipment; installation of management and computer systems; installation services for computer or telecommunication networks. Emission and reception of data, sounds, images and/or signals and information processed by computers or by telecommunication apparatus and instruments; telecommunication and radiocommunication services; computer transmission of terminal and code-accessible information; transmission of data of an on-line data service and/or telecommunication network; sending and transmission of computerised messages, dispatches and documents and encoded images;
|
maalfrid_9999b1f0f846f74f1c4781575f3cd5ed919da07e_82
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.939
|
oppgavedifferensiering. Vi har ikke gått nærmere inn på den problemstillingen her. Formålet med forsøket er å prøve ut en modell hvor kommunen har et helhetlig og sammenhengende ansvar for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. I mange tilfeller vil disse også være aktuelle for kvalifiseringstiltak for å gjøre dem i stand til å tre inn i arbeidslivet. Ved å samle ansvaret for ytelser og tjenester på ett forvaltningsnivå håper en å oppnå bedre utnyttelse av ressurser, samlet kompetanse og raskere og mer brukervennlig bistand til dem som trenger det. Målet er at dette skal føre til at flere bringes i arbeid. Forsøket innebærer slik sett en uttesting av hvordan en sterkere lokal samordning i kommunal regi kan bidra til arbeidslinjen i velferdspolitikken. Forsøket innebar i første omgang at to bydeler i Oslo (Sagene og Gamle Oslo) overtok vedtaksmyndigheten om tilbud om arbeidsmarkedsopplæring og arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Bydelen har dermed overtatt Aetats myndighet til å fatte vedtak om arbeidsmarkedstiltak og ansvaret for gjennomføring av disse. Forsøket innebærer dermed at sosiale og arbeidsrettete virkemidler er samlet under en organisatorisk enhet, i bydelene. Forsøket ble fra 2005 utvidet til å omfatte personer knyttet til introduksjonsprogram for flyktninger. I tillegg ble forsøket utvidet til å omfatte bydelene St. Hanshaugen og Alna. Målgruppene for tiltaket er heterogen. Hovedgruppen av brukere kommer fra sosialkontorene, men bydelene har også fått henvist brukere fra de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), barnevernet og bydelenes rehabiliteringssentra. I følge Oslo kommune er det noen brukergrupper i bydelene som vanligvis ikke tas inn i forsøket. Dette gjelder personer med tyngre rusproblematikk og/eller psykiske lidelser, personer som har supplerende sosialhjelp til en uførertrygd og personer med supplerende sosialhjelp til attføring. Det har likevel forekommet at brukere fra de siste gruppene har blitt inkludert i forsøket. De deltakende bydelene har hovedansvaret for gjennomføringen av forsøket. Det er bydelenes kvalifiseringssentre som ivaretar de konkrete oppgavene overfor brukerne.
|
maalfrid_2619a8a0c8f56acce3485e1a67222057923d886b_66
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.789
|
The following section will cover organic food consumption. By organic we mean a production process where, depending on the standard, fewer chemicals (i.e. pesticides, fertilizers, drugs, additives), if any, are used. ------------------------------------------------- # 1.Yes 2. 1.Fresh fruits and vegetables 2.Milk and other dairy products 3.Eggs 4.Meat and poultry 5.
|
maalfrid_9a21dd87e7df757a56e0586de7b44b4d571ad35b_38
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Prosjektet består av to hoveddeler: Det skal gjennomføres en teoretisk drøfting av hvordan man kan anslå utslippseffektene av ulike direkte virkemidler i klimapolitikken. I tillegg skal indirekte tiltak, som tiltak rettet mot kollektivtransport, fornybar energi og energibruk inkluderes i analysen. Fordeler og ulemper ved ulike metodiske valg skal drøftes. Drøftingen vil blant annet basere seg på den internasjonale litteraturen på temaet. Hvordan andre land evaluerer lignende politikkeffekter skal også diskuteres. Den norske virkemiddelbruken i klimapolitikken skal vurderes i lys av den prinsipielle drøftingen, og det skal gis anbefalinger om hvordan utslippseffektene kan anslås. Avgrensingen i forhold til hvilke politikktiltak som bør inkluderes i en samlet oversikt over effekten av nasjonale virkemidler i klimapolitikken, skal drøftes. Prosjektet skal munne ut i forslag om hvordan empiriske analyser av effektene av virkemidlene kan gjennomføres, gjerne med eksempler, men i utgangspunktet skal det ikke gjøres egne empiriske analyser.
|
wikipedia_download_nno_Ishaug_104757
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.758
|
Skisse av den antarktiske kysen med glasiologiske og oseanografiske prosessar, som syner ishaugar i isbremmane. Ein '''ishaug''' er eit tydeleg høgdedrag i ein elles heilt flat isbrem, typisk kuppelforma med ei høgd på 100 til 200 meter over isbremmen omkring. Ein ishaug oppstår der isbremmen tek ned i ein grunnare del av havbotnen. Om grunna stikk opp over havnivå vert det derimot definert som ei øy. Isbremmen flyt over grunna og dekkjer denne heilt med is, og dannar slik ein ishaug. Spenninga i isen fører til at det oppstår bresprekker kring ishaugen. Ei øy som ligg innanfor og er heilt dekt av ein isbrem kan òg sjå nøyaktig ut som ein ishaug. Det må utførlege målingar til for å skilje desse to geografiske landformene. Sjølv ishaugar typisk ligg inne i eit isbremområde, kan dei delvis vende ut mot det opne havet. Ishaugane finst berre i isbremmane i Antarktis, hovudsakleg Ronneisen. Dei største ishaugane er opp mot 200 km lange og 50 km breie og dekkjer 10 000 km². Somme ishaugar vert feilaktig kaklar øyar, men det finst òg nokre isdekte øyar i isbremmane som vert kalla ishaugar. Ishaugar, gruppert etter isbremmar, med klokka frå Aust-Antarktis og rundt: *'''Bruntisen''' *'''Lambert Glacier''' *'''Shackletonisen''' **Green ishaug (den nordlegaste ishaugen, ved 66°21'S) *'''Rossisen''' **Crary ishaug (den sørlegaste ishaugen, ved 82°56'S) *'''Crossonisen''' *'''Bachisen''' *'''George VI-isen''' *'''Wilkinsisen''' *'''Wordieisen''' *'''Müllerisen''' *'''Riiser-Larsenisen''' *'''Filchner-Ronneisen''' Henry og Korff ishaug er dei største ishaugane med areal på kring 1 500 til 1 600 km².
|
maalfrid_c5d4f14175636ceffe99da0a7c71d3ae3117c512_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.938
|
The HLA association in PSC poses particular challenges, and the collaboration with Prof. John Trowsdale and senior researcher James Traherne in Cambridge ( ) are invaluable for the progress of several of our functional genetic projects. In conjunction with the transformation of project activity from gene identification to translational efforts, Prof. Arthur Kaser ( ) is assigned as guest professor for 3 years and will help guide the establishment of novel methodologies. In 2011 he took up his appointment as Head of the Division of Gastroenterology and Hepatology at Addenbrooke's Hospital, Cambridge, UK. Several co-workers of Prof. Stefan Schreiber in the German excellence cluster ( ) are involved in technically advanced projects within the genetic and translational projects. Prof. Andre Franke is assigned as guest professor to participate in these projects ( ). Functional characterization of genetic variation of the bile acid receptor TGR5 is performed together with Prof. Dieter Häussinger and senior researcher Verena Keitel in Düsseldorf ( ). In collaboration with Prof. Michael Trauner and Dr. Peter Fickert, ongoing projects aim at cross-validating findings in mouse models of PSC with human data. Prof. Michael Trauner has extensive experience in animal models of PSC and serves as an important collaborator related to the development of a cholangiocyte specific Cre transgenic mouse. Collaborators in Helsinki ( ), Stockholm (), Gothenburg () and Copenhagen () are involved in several projects where data from the Nordic Liver Transplant Registry are required ( ). Associate professor Annika Bergquist is involved in several projects at NoPSC. The clinical data and blood samples that were collected by Dr. Ulrika Broomé over more than a decade, still serve as a valuable resource for these collaborative projects. Dr. Pietro Invernizzi and co-workers Carlo Selmi and Ana Lleo in Milan ( ) are involved in several collaborative projects at NoPSC. The main projects are related to characterization of the HLA association in PSC in Italy, as well as evaluating serum biomarkers for cholangiocarcinoma in PSC.
|
firdafolkeblad_null_null_19910111_86_4_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,991
|
nn
|
0.705
|
Ei gløymt kokeplate er etter alt å døme årsa ka til at kontorbrakka til Florø Forsyning vart totalskadd av brann onsdag morgon. Dette opplyser Flora Lensmannskontor til Firda Folkeblad. Kokeplata vart ikkje slått av, Øog etter ei stund tok det til å brenne i veg gen. Truleg gjorde bannen skade for over 100.000 kroner. FF: HARALD FØRDE WOLLEBÆK Flora Lensmannskontor slår der med fast at det ikkje ligg noko kriminelt bak brannen på Botna neset, etter at det vart klart at brannen starta frå innsida av byggel. Kokeplata stod på eit lite te-kjøkken like ved veggen, Øog det er herfrå Lensmannskon toret meiner brannen hadde spreidd seg. Administrasjonsbygget har imidlertid fått store skader. Eit av romma vart heilt overtend, medan resten av bygget tekk store røykskader. Store verdiar i datautstyr Øog interiør gjekk tapt i brannen. sjonsbrakka ligg tett inntil den store lagerhallen til Florø For syning, men til all lukke klarte ikkje flammane å spreie seg dit. Dette skuldast godt arbeid av brannvesenet Øog at sur stoffmangel hindra elden i å utvikle seg snøgt nok. Bran nen starta som kjent innan dørs, Øog alle dører Øog vindau ge var forsvarleg lukka då brannen tok til. Det hindra truleg at det heile hadde utvik la seg til ein storbrann. brakker. Det ser difor ikkje ut til at selskapet får noko større avbrekk i verksemda på grunn av brannen. Førebels er det uklart kor store verdiar som gjekk tapt i bran nen, eller kor mykje firmaet kan få att på forsikringa. vel grunn til å tru at verdiar for meir enn 100.000 kroner er gått tapt i brannen. Ei kokeplate vart ikkje slått av tysdag kveld. Det er etter alt å døme årsaka til at Florø Forsyning sitt admi nistrasjonsbygg fekk store skader i brannen onsdag morgon.
|
maalfrid_6c4044ef1475139482102a49c90a78a9939978ed_115
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.438
|
Alle med innvandrerbakgrunn 50 338 194 700 59 12 952 255 800 77 EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 20 954 197 300 60 891 308 500 93 Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand 29 384 193 100 58 12 061 253 900 77 Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå. Alle barn 0-17 år Barn 0-17 år tilhørende husholdningstypen: Antall personer Median inntekt etter skatt per forbruksenhet Andel av inntekten til de uten innvandrerbakgrunn Antall personer Median inntekt etter skatt per forbruksenhet Antall personer Median inntekt etter skatt per forbruks enhet Antall personer Median inntekt etter skatt per forbruksenhet Uten innvandrerbakgrunn 958 063 337 600 100 762 074 352 000 139 569 254 000 56 420 331 400 Med innvandrerbakgrunn 159 692 225 600 67 123 734 235 700 25 350 188 100 10 608 245 600 Norden unntatt Norge 7 073 299 200 89 5 754 316 200 1 054 219 700 265 267 200 EU/EØS/EFTA land før 2004, utenom Norden 10 582 279 200 83 9 130 292 300 1 142 203 900 310 249 800 EU/EØS/EFTA-land som ble medlemmer i 2004 og senere 30 014 231 500 69 26 216 236 100 2 948 191 200 850 250 600 Ikke EU-land i Øst-Europa 15 552 249 400 74 12 175 258 400 2 066 195 500 1 311 271 000 Asia med Tyrkia 60 942 226 400 67 47 770 231 700 7 801 193 100 5 371 249 400 Afrika 31 231 184 900 55 19 585 187 200 9 535 179 200 2 111 201 800 Sør- og Mellom-Amerika 3 037 261 900 78 2 086 285 900 654 205 900 297 270 500 Nord-Amerika og Oseania 1 261 330 300 98 1 018 371 700 150 167 700 93 259 200 Polen 15 704 234 600 69 14 035 238 700 1 305 194 600 364 252 400 Litauen 7 111 220 000 65 6 084 225 600 824 177 200 203 234 500 Somalia 13 900 166 000 49 8 349 164 000 4 590 167 300 961 183 900 Irak 10 435 189 400 56 8 269 189 400 1 566 180 100 600 232 700 Pakistan 8 843 214 800 64 6 716 213 900 735 185 000 1 392 237 700 Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå.
|
maalfrid_9250c9fe5d16af183978ccc3569d0cb1d0e3f535_40
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.291
|
Da57914_115 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_116 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_117 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_118 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_119 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_120 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_121 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_122 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_123 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_124 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_125 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_126 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_127 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_128 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_129 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_130 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_131 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_132 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_133 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_134 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_135 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_136 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_137 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_138 Fotogrammetribilde. RS 02.10.2014 - # Da57914_139 Arbeidsbilde, plantegning. Ragnar RS 02.10.2014 S Da57914_140 Planbilde, fragmentert gjenstand T 26353:4 , før opptak. CB 02.10.2014 VSV Da57914_141 Planbilde, fragmentert gjenstand T 26353:4, øvre del tatt opp. CB 02.10.2014 S Da57914_142 Oversiktsbilde, fure 1, 2 3, fragmentert gjenstand T 26353:4, øvre del tatt opp. CB 02.10.2014 S Da57914_143 Perspektiv, fragmentert gjenstand T 26353:4, nedre del . CB 02.10.2014 V Da57914_144 Planbilde, fragmentert gjenstand T 26353:4, nedre del , skygge. CB 03.10.2014 V Da57914_145 Planbilde, fragmentert gjenstand T 26353:4, nedre del , sidelys. CB 03.10.2014 V Da57914_146 Perspektiv, fragmentert gjenstand T 26353:4, nedre del , sidelys. CB 03.10.2014 V Da57914_147 Perspektiv, fragmentert gjenstand T 26353:4, nedre del , sidelys. CB 03.10.2014 VSV Da57914_148 Planfoto, T 26353:4, pakket i eske, som beskrevet på jf. prinsippskisse. RV 03.10.2014 - # Da57914_149 Arbeidsbilde, T 26353:1, framgraving av sverd før gips. Cecilie, Ingrid, Roy. RV 03.10.2014 SSØ Da57914_150 Arbeidsbilde, T 26353:1, framgraving av sverd før gips. Cecilie, Ingrid, Roy. RV 03.10.2014 N Da57914_151 Arbeidsbilde, T 26353:1, framgraving av sverd før gips. Cecilie, Ingrid, Roy RV 03.10.2014 N Da57914_152 Arbeidsbilde, T 26353:1, framgraving av sverd før gips. Cecilie. RV 03.10.2014 N Da57914_153 Arbeidsbilde, T 26353:1, framgraving av sverd før gips. Ingrid. RV 03.10.2014 N Da57914_154 Planfoto, sverd og skjoldbule, T 26353:1, 2 , før gips. RV 03.10.2014 V Da57914_155 Arbeidsbilde, lunsj i felt mens gipsen tørker. Roy, Ingrid, Cecilie. RV 03.10.
|
maalfrid_b73dfe96b069f42ee360e030ce2c9f23a5a25682_12
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Vi legger til grunn at å «fremme den enkeltes utvikling» krever at skolene inkluderer dette som en del av opplegget og at opplæringsinnholdet også inkluderer elementer hvor elevenes individuelle utvikling er relevant. Vi mener det ikke er gitt at en elev ved en skole som ikke har tilrettelagt innhold med mål om å fremme den enkeltes utvikling, vil utvikle seg i større grad enn eleven ville ha gjort uavhengig av ett år ved skolen. Sentralt i vår evaluering er at vi anser tilskuddsordningens innretning som både et volumfremmende og prisvridende tilskudd, i henhold til DFØ sine kategorier. Denne forståelsen har betydning for de overordnede vurderingene fra evaluator, gjengitt i kapittel 1.
|
maalfrid_c0b5d66d7b77945400bafbde8957920e82f8e442_4
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.242
|
(51) (21) 2003 5239 (22) 2003.11.25 (30) 2001.05.30, US, 871297 2002.05.23, US, 155362 (86) 2002.05.29 (86) PCT/US02/17077 (85) 2003.11.25 (24) 2002.05.29 (71) Satiety Inc, 604-D Fifth Avenue, Redwood City, CA 94063, US (72) Gary B Weller, Los Gatos, CA 95032, US Craig Gerbi, Mountain View, CA 94041, US James R Gannoe, Redwood City, CA 94063, US Mark E Deem, Mountain View, CA 94041, US Douglas S Sutton, Pacifica, CA 94044, US Gifford S Hanson III, Woodside, CA 94062, US Bernhard H Andreas, Redwood City, CA 94062, US Ronald G French, Santa Clara, CA 95050, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Anordninger og fremgangsmåter for behandling av overvekt (51) (21) 2003 5256 (22) 2003.11.27 (30) Ingen (86) 2001.06.14 (86) PCT/SE01/01345 (85) 2003.11.27 (24) 2001.06.14 (71) Cemvac System AB, Hackeforsvägen 1, S-589 41 Linköping, SE (72) Sören Jonsson, S-589 41 Linköping, SE (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes (54) Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av ben-sement (51) (21) 2003 5262 (22) 2003.11.27 (30) 2001.05.31, DE, 10126622 (86) 2002.04.23 (86) PCT/DE02/01486 (85) 2003.11.27 (24) 2002.04.23 (71) F Gottinger Orthopädie-Technik GmbH, Ilchinger Weg 1, D-85604 Zorneding, DE (72) Norbert G Günther, D-85599 Parsdorf, DE (74) Zacco Norway AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Leggortose (51) (21) 2003 5279 (22) 2003.11.27 (30) Ingen (24) 2003.11.27 (71) Kjell Røbech, Karlsvognen 25, 2315 Hamar, NO (72) Kjell Røbech, 2315 Hamar, NO (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 Oslo (54) Anordning for anbringelse mellom en stomiplate og en pasients hud (51) (21) 2003 5323 (22) 2003.11.28 (30) 2001.05.31, GB, 0113119 (86) 2002.05.30 (86) PCT/GB02/02275 (85) 2003.11.28 (24) 2002.05.30 (71) BSN Medical Ltd, Brierfield Mills, Briefield, Nelson, Lancashire BB9 5NJ, England, GB (72) John C Evans, Charlotte, NC 28270, US Keith Clapham, Nelson, Lancashire BB9 8DJ, England, GB (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 Oslo (54)
|
maalfrid_384812da3a0d43b61395093070bbcdae4818834b_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.776
|
ferdselstelling i Moutmarka, men ønsker videre å se på muligheten for å bruke mobildata til telling og analysering av ferdselsdata i samarbeid med Besøkssenter Færder nasjonalpark. I den grad det skulle oppstå konflikt mellom ulike typer brukere, kan det være aktuelt for forvaltningen å gå i dialog med berørte parter for regulering av forholdet mellom allmenhet og kommersiell bruk. I forvaltningsplanen er restriksjoner på visse typer organisert ferdsel tatt inn for å sikre en dialog mellom brukere og forvaltning og gi forvaltningsmyndigheten mulighet til å styre uheldig ferdsel slik at det ikke oppstår konflikter i forhold til dyreliv, sårbar natur og kulturminner. Brukerundersøkelsen fra Moutmarka, samt samtaler med reiselivsaktører har vist at besøkende og reiselivsaktører er opptatt av ferdsel og bruk på en skånsom måte. Nasjonalparkforvaltningen har derfor valgt å gjenta de retningslinjene som ligger i forvaltningsplanen: Forvaltningsplanen definerer ferdsel som organisert når personer, lag, firmaer e.l. planlegger, koordinerer eller arrangerer aktiviteten, samtidig som ferdselen omfatter grupper av deltagere eller foregår med en viss hyppighet over tidsrom. Organisert ferdsel er i dag på et moderat nivå, og oppfattes derfor ikke som en stor utfordring i forhold til verneformålet. Friluftsutøvere og andre skal i størst mulig grad kunne velge hvor han/hun vil ferdes innenfor nasjonalparken. Følgende typer av organisert ferdsel krever alltid tillatelser: • Grupper og arrangementer med minst 50 deltagere. Skoleklasser på tur omfattes normalt ikke av denne regelen, bortsett fra hvis antallet blir over 90 deltagere (tre skoleklasser). • Grupper og arrangementer med færre enn 50 deltagere, når aktiviteten planlegges gjennomført minst tre ganger pr. år på samme sted. Alminnelig turaktivitet i mindre grupper i regi av familie og venner krever likevel ikke tillatelse etter denne regelen. • Teltleire med minst 10 telt. Det anbefales alltid å informere grunneier om man er i tvil om grunneiers tillatelse må innhentes for aktiviteten. Faste arrangementer bør kunne få flerårig tillatelser hvis det ikke oppstår konflikter i forhold til naturmiljøet.
|
wikipedia_download_nbo_Johan Herman Lie Vogt_66362
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.844
|
'''Johan Herman Lie Vogt''' (født 14. oktober 1858 i Tvedestrand, død 3. januar 1932 i Trondheim) var en norsk professor, geolog og petrograf. Foreldrene var Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893) og Mathilde Eliza («Elise») Lie (1835–1893). Psykiateren Ragnar Vogt var en yngre bror. Han var far til Fredrik Vogt og Johan Vogt, og svigerfar til Martin Linge. Matematikeren Sophus Lie var bror av moren. Vogt var cand.min. fra 1880, og ble som ung ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde 1886-1912. Da NTH ble etablert i 1910 ble Vogt høgskolens første professor i geologi, og hadde stillingen 1912-28, hvoretter han ble etterfulgt av sin sønn Thorolf Vogt. Vogt brukte systematisk den fysikalske kjemiens metoder for å løse petrografiske problemer, en banebrytende perspektiv som fikk stor betydning for både petrografi og malmgeologi. Vogt tilhørte en generasjon som la vekt på praktisk tverrfaglighet og nasjonaløkonomisk nyttevirkning av forskningen, og hans yrkesrolle vekslet mellom professor, kartlegger og rådgivende ingeniør eller konsulent. Han samarbeidet tett med sin kollega W.C. Brøgger, og deres virksomhet blir av Anne Kristine Børresen karakterisert slik: «Rapportene var ikke bare holdt i et nøkternt vitenskapelig språk; professorenes politiske industribyggingsprosjekter skinte mang en gang tydelig igjennom: én ting var at en ny bergverks- eller steinindustri ville skape nye arbeidsplasser – det var gjennomgangstonen i nesten alle de positive rapportene. Men det nasjonale argumentet var minst like viktig. Vogt og Brøgger understreket i sine pamfletter svært ofte betydningen av at nye norske selskap skulle utnytte de naturressursene som landet var best forsynt med – stein – og ikke la utenlandske eiere få kloa i norske steinbrudd. Som en kuriositet kan nevnes at Vogt var kjent blant barne og voksne som skaperen av professor Tanke. Dette var en tegneserie om en distré professor som foretar seg underlige ting i møte med dagliglivets praktiske problemer. Mellom 1893 og 1897 satt han i hovedstyret for partiet Centrum. * Etterkommere etter Johan Herman Lie Vogt og Martha Johanne Abigael Kinck (1861–1908) ** Margit Vogt (1897-1975) *** Kari Gunhild Abigael Vogt Linge, gift med Borger Haavardsholm (1919–2007) Vogt ble tildelt Wollastonmedaljen i 1932. * Anne Kristine Børresen ''Bergtatt: Johan H.L. Vogt – professor, rådgiver og familiemann''
|
maalfrid_bb52a7adb9da7005df9296672ae0b3a6486a8a9d_56
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.893
|
De fleste undertypene av skadediagnoser for aldersgruppen 0-24 år var overflateskader (30 prosent), dislokasjon (26 prosent), åpne sår (23 prosent), eller bruddskader (16 prosent) (tabell 9). Figur 21 viser rate per 1 000 for ulykkesskader etter undertype av skadediagnose og relativt utdanningsnivå på boområdenivå.
|
maalfrid_2ad78fe85a85cac9daa292322819e1b853d0bb09_35
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Isgalt anses å være en fisk av høy kvalitet og med etterspørsel i restaurantmarkedet (se ogsåFjørtoft & Hellevik, 1999; Fjørtoft, 2001). Selv om det hovedsakelig er fersk fisk som etterspørres viser tidligere undersøkelser at forskjellen mellom fersk og fryst isgalt oppleves som liten (Fjørtoft & Hellevik, 1999). Fryst isgalt kan derfor være et alternativ til fersk i perioder med lav fangstaktivitet, uten at det nødvendigvis går på bekostning av kvalitet. Fryst fisk har samtidig lengre holdbarhet og er enklere å håndtere for restauranter som opplever ujevn etterspørsel. Fra gammelt av har fersk fisk vært ansett som kvalitetsmessig bedre enn fryst. Utvikling og forbedringer i fryseteknologi og fangstbehandling har imidlertid bidratt til å gjøre fryst fisk mer ettertraktet, og det tradisjonelle skillet mellom fersk og fryst er i dag mindre markant. Da det ikke drives kommersielt fiske etter isgalt i dag er det en utfordring å etablere forutsigbare leveranser. Det gjør det også problematisk for mange restauranter som ønsker å ta i bruk isgalt og sette den på menyen. Særlig problematisk er det for restauranter som utelukkende bruker fersk fisk. Forutsigbarhet i kvalitet og leveranser er avgjørende i kommersialisering av isgalt. Dersom markedet aksepterer fryst råstoff vil kravene om stabile leveranser være mindre påtrengende. Det har blitt påpekt at isgalten som restaurantene mottok var ujevne og små i størrelse. Det er uheldig i et marked som i liten grad er fleksibelt med hensyn til at hver porsjon bør være lik når den serveres. Den minste fisken vil derfor kanskje ikke egne seg i dette markedet, mens større fileter kan serveres som én porsjon. I en eventuell kommersialisering bør fisken uansett sorteres i størrelsesgrupper slik det er vanlig å gjøre for andre fiskearter. Hvilken pris som kan oppnås i markedet henger blant annet sammen med hvilket volum som tilbys og type kjøper. Direktesalg til butikker gir mindre volum og dyrere distribusjon, mens volumsalg gjennom grossist forenkler distribusjonen og reduserer kostnadene. Ujevne leveranser er markedshemmende, og fører blant annet til at restauranter vegrer seg mot å sette isgalt på menyen. Steven Jensen, Snorre Seafood, forteller at et ukentlig tilbud rundt ett tonn vil kunne bygge opp et mer stabilt norsk marked enn hva tilfellet er i dag. Dersom en selger til butikk, må en produksjonsbedrift ha 100 kr/kg, mens om en selger til grossist oppnår en 60 kr/kg. Dette er 5 kr/kg over torskepris (Jensen pers. med., 2011). Som beskrevet ovenfor er det fremdeles en viss usikkerhet rundt hvilken pris fersk isgaltfilet kan oppnå i markedet. Prisindikasjoner fra aktører i restaurantmarkedet tyder imidlertid på at isgalt fanget med teine kan oppnå høyere pris enn isgalt fanget med andre fangstredskaper, og også at de er villige til å betale mer for fersk isgalt enn for fryst. Årsaken til at teinefangst potensielt vil oppnå høyere pris, er at teiner anses å ivareta kvaliteten på råstoffet bedre da fangstmetoden er mer skånsom mot fisken. Bruk av teiner gir samtidig mindre belastning på havbunn og oppfattes av flere som mer miljøvennlig og er et foretrukket redskap fremfor andre. Per i dag er det mest aktuelt med fryst råstoff. Det er logistikkproblemer med fersk isgalt da landet kvantum er svært sporadisk og spredt på flere mottak langs kysten. Distribusjonen blir dermed svært vanskelig og usikker.
|
maalfrid_e16f5f302f3cab29554a877eb7364c9513744fb2_62
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.8
|
(111) (151) 2013.03.25 (180) 2023.03.25 (210) 201310229 (220) 2013.08.22 (300) 2012.10.18, BG, 125567 (540) (546) (730) Aktsionerno Droujestvo Bulgartabac-Holding, "Graf Ignatiev" Str. 62, BG-1000 SOFIA, Bulgaria (511) Klasse 16 Paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter; photographs; plastic materials for packaging (not included in other classes); paper and cardboard packages, especially cigarette packages; boxes of cardboard, wrappings and packages (stationery); packing paper, cigar bands; stationery; forms (printed); pamphlets; writing pads; placards of paper or cardboard; posters; decalcomanias; labels, not of textile; calendars; catalogues; folders (stationery); files (office requisites); bags (envelopes, pouches) of paper or plastics, for packaging. Klasse 32 Beers; mineral and aerated waters and other nonalcoholic beverages; fruit beverages and fruit juices; syrups and other preparations for making beverages. Klasse 34 Tobacco; smokers' articles; matches; cigarettes, cigars; cigarillos; lighters for smokers; tobacco-raw, manipulated or processed; tobacco products; cigarette filters; cigarette paper; ashtrays for smokers. Klasse 35 Advertising; business management; business administration; office functions; publication of publicity texts; radio advertising; advertising through posters; distribution of samples, models, patterns; dissemination of advertising matters; sales advertising; advertising agencies; TV advertisements; administrative activities and services for management of domestic and international commercial transactions; consultations connected with the business management; marketing surveys and researches; consulting services for business management; management of business or industrial enterprises assistance, support in business management; organization of exhibitions and fairs with commercial and advertising purposes; outdoor advertising with bill boards; advertising services using outdoor posters, advertising panel and wall surfaces, demonstration of goods; preparation and publishing of advertisements through printed, audio, video, radio, television and electronic media; advertising through the global computer network; actualization of advertisement matters, import-export agencies. 2014.01.09 (450) 2014.01. (111) (151) 2013.03.15 (180) 2023.03.15 (210) 201310230 (220) 2013.08.22 (540) (546) (730) Obshchestvo s ogranichennoy otvetstvennostyu Gamma, Bldg. 4, d. 28, Ul. Srednyaya Kalitnikovskaya, RU-109029 MOSKVA, Russland (511) Klasse 16 Paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter, namely embroidery designs [patterns]. Klasse 18 Leather and imitations of leather, goods made of these materials and not included in other classes, in particular bags. Klasse 23 Yarns and threads, for textile use. Klasse 24 Textiles and textile goods, not included in other classes; bed blankets, bed covers and tablecloths, not of paper. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear. Klasse 26 Fasteners and buckles for linen and clothing, lace and embroidery, ribbons and braid; buttons, hooks and eyes, pins and needles; artificial flowers. Klasse 28 Games, playthings; gymnastic and sporting articles not included in other classes, in particular scale model kits [toys]. 2014.01.13 (450) 2014.01.20 (111) (151) 2013.05.23 (180) 2023.05.23 (210) 201310231 (220) 2013.08.22 (540) (541) (730) Jiangsu Dongcheng Power Tools Co Ltd, Industrial Park, Tianfen Town, CN- QIDONG CITY, JIANGSU, Kina (511) Klasse 7 Electric lawnmowers; blades, parts of machine; saws, machines; engraving machines; electric food processing machines; concrete vibrators, machines; polishing glass machines; electric hammers; drilling bits, parts of machines; resinous grinding wheels, parts of machines; hoods, parts of machines; cutting machines; knives, parts of machines; circular saws; mechanical hand tools; hand-held gasoline tools, namely, gasoline saws, gasoline chain saws, gasoline lawn mowers, gasoline fence croppers, and parts therefore; hand-held pneumatic tools, namely, pneumatic nail guns, pneumatic drills, pneumatic sanders, pneumatic screwdrivers, pneumatic grinders, pneumatic polishers, and parts therefore;
|
altaposten_null_null_20170206_49_26_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.951
|
ikke gitt opp å få våre sentrale samferdselspolitikere til å endre vurderingen, klargjør Strifeldt og legger til: - Utvidelsen av rullebanen i Alta og Kirkenes har vært svært viktig sak for vår stortingsrepre sentant Jan Henrik Fredriksen.
|
maalfrid_e4d2772409eb6eebdd3dce2a185b0ea0e166ffc4_54
|
maalfrid_datatilsynet
| 2,021
|
no
|
0.939
|
Svarene i undersøkelsen viser en klart negativ holdning til en slik bruk av billedanalyse. Nær halvparten av respondentene oppgir at de er svært negative til dette. Det at flertallet er så negative til dette må nok først og fremst tolkes som uttrykk for en negativ holdning til at noen skal analysere ens fremtoning, og ut fra dette trekke slutninger om den enkeltes interesser og preferanser. I tillegg mener nok mange at kameraovervåking skal brukes for å fremme viktige hensyn, som kriminalitetsbekjempelse og ivaretakelse av trygghet. Rene kommersielle hensyn, som å selge mer varer, oppfattes av mange som en uønsket utvikling. Kvinner er litt mer negative enn menn til slik billedanalyse. Personer med lang utdannelse er klart mer negative enn personer med kort utdannelse. Aldersgruppen fra femti år og oppover er også mer negative enn de yngste, men her er det ikke så store forskjeller. Den neste spørsmålet om bruk av billedanalyse, handler om å bruke gjenkjenningsteknologi for å oppdage etterlyste personer. Teknologien gjør det mulig å bruke ansiktsgjenkjenning for å finne etterlyste personer i et overvåkingsbilde, uten hjelp fra det menneskelige øye. Denne typen bruk av gjenkjenningsteknologi ser ut til å ha solid støtte uavhengig av kjønn, alder og utdanningslengde. Tre av fire respondenter er positive til dette, og de fleste av disse er positive. Kun en av ti er negative. Bakgrunnen for at så mange er positive til dette, skyldes trolig flere forhold. Det ene er at mange nok oppfatter at denne typen overvåking i utgangspunktet er rettet mot andre enn seg selv. Et annet forhold er at respondentene opplever at det er i den enkeltes interesse at etterlyste kriminelle oppdages og stanses. En tredje årsak kan være at bruken av slik teknologi er avgrenset til to svært relevante steder for oppdagelse av etterlyste. I tillegg er flyplasser og jernbanestasjoner ofte forbundet med et opplevd behov for ekstra sikkerhetstiltak.
|
maalfrid_b847c8f1641c7e89320ef6e172bf9c076b98a52d_45
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.175
|
< - Snøpute CXMIN CXMAX CFR cv TX TS PK SK SYN MOH SYN NR SYN_NAVN CC Jroset 990 2.0 3.5 0.008 0.10 0.7 0.2 1.12 1.00 0.8 0.6 977 3162 Møsstrand CC Masi 272 1.0 3.0 0.008 0.10 0.3 0.5 0.74 1.00 0.8 0.6 374 9330 Solovomi Brunkollen 370 1.6 2.3 0.008 0.10 -0.4 1.9 1.00 1.02 0.9 0.6 528 1896 Tryvasshøgda Siccajavre 385 1.0 3.0 0.008 0.10 0.7 0.2 1.00 1.00 0.8 0.6 382 9390 Siccajavre ramokdalen 230 1.0 3.0 0.010 0.08 3.0 2.0 1.28 1.00 1.0 0.6 76 8935 Bardufoss s: Skippegurra 35 1.0 3.0 0.010 0.08 0.0 0.0 0.90 1.00 0.8 0.6 9 9680 Rustefjelbma Storstilla 565 1.4 3.4 0.008 0.10 0.3 1.7 2.00 1.30 0.9 0.3 81 8168 Saltdal O 3rasdalen 320 1.5 4.5 0.010 0.10 1.0 1.0 1.20 1.00 0.8 0.6 15 6050 Tafjord Kyrkjestølane 1000 l.S 4.0 0.010 0.08 0.0 -0.5 1.40 1.40 0.9 0.5 24 5412 Lærdal Fokstua 1000 1.0 4.0 0.010 0.08 -1.0 0.0 1.00 1.00 0.8 0.6 1000 1661 Fokstua Bakko 1020 1.0 4.0 0.010 0.08 0.0 0.0 1.20 1.00 0.8 0.6 810 2559 Geilo Fjalestad 1.5 2.0 0.010 0.08 1.0 1.0 1.15 1.00 0.8 0.6 252 3723 Tveitsund 330 -C lWre Leirbotn 190 1.0 3.0 0.010 0.08 0.0 0.0 1.10 1.40 0.9 0.4 3 9314 Alta Maurhaugen 660 l.S 3.0 0.010 0.08 1.0 1.0 1.00 1.10 0.8 0.6 668 6677 Maurhaugen Q) "famsvatn 460 1.0 2.5 0.008 0.08 1.0 0.5 0.80 1.00 1.0 0.6 370 7755 Fiplingvatn Duge 760 l.S 4.5 0.010 0.08 0.0 0.0 1.10 1.00 0.8 0.6 500 4292 Sirdal-Tjørhom Q) Hovden 855 l.S 4.0 0.010 0.08 0.0 0.0 1.00 1.00 0.8 0.6 836 4088 Hovden 3 Sognefjell 1435 2.5 4.1 0.010 0.08 0.0 0.0 1.20 1.50 1.0 0.5 664 1573 Bråtå Reimegrend 595 2.5 3.5 0.008 0.08 0.0 0.0 1.20 1.00 0.5 0.5 125 5159 Voss _._._----- CD ... ...
|
maalfrid_c99565522b89e10febc0448cc4b3759cfd5b3a59_32
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.187
|
AKF - eksamensoppgåver/ sensorrettleiingar - Vår 2020 X, 20/00287-10 TOD109 PRAKTISK eksamen NYNORSK U Journaldato: 30.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: AKF - eksamensoppgåver/ sensorrettleiingar - Vår 2020 X, 20/00287-12 TOD109 SKRIFTLIG eksamen NYNORSK U Journaldato: 30.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: AKF - eksamensoppgåver/ sensorrettleiingar - Vår 2020 X, 20/00287-13 TOD104 eksamensoppgave v2020 bokmål U Journaldato: 30.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: AKF - eksamensoppgåver/ sensorrettleiingar - Vår 2020 X, 20/00287-14 TOD104 eksamensoppgave v2020 nynorsk U Journaldato: 30.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_9db4be2ce4956c9cd1c1832628d866ef35f6058e_203
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.95
|
A Member may depart from the provisions in (a) above provided that consultations under paragraph 27 are conducted under the auspices of the Committee on Safeguards established in paragraph 36 of this Agreement and that clear demonstration is provided to the Committee that (i) imports from certain Members have increased in disproportionate percentage in relation to the total increase of imports of the product concerned in the representative period, (ii) the reasons for the departure from the provisions in (a) above are justified, and (iii) the conditions of such departure are equitable to all suppliers of the product concerned. The duration of any such measure shall not be extended beyond the initial period under paragraph 10 below. The departure referred to above shall not be permitted in the case of threat of serious injury. Safeguard measures shall be applied only for a period of time as 2466 may be necessary to prevent or remedy serious injury and to facilitate adjustment. The period shall not exceed four years, unless it is extended under paragraph 11 below. The period mentioned in paragraph 10 above may be extended pro- 2467 vided that the competent authorities of the importing Member have determined, in conformity with the procedures set out in this Section, that the safeguard measure continues to be necessary to prevent or remedy serious injury; that there is evidence that the industry is adjusting; and provided that the pertinent provisions of Sections III and VII below are observed. The total period of application of a safeguard measure including 2468 the period of application of any provisional measure, the period of initial application and any extension thereof, shall not exceed eight years. In order to facilitate adjustment, if the expected duration of a safe- 2469 guard measure as notified under the provisions of paragraph 25 is over one year, it shall be progressively liberalized at regular intervals during the period of application. If the duration of the measure exceeds three years, the Member applying such a measure shall review the situation not later than the mid-term of the measure and, if appropriate, withdraw it or increase the pace of liberalization. A measure extended under paragraph 11 above shall not be more restrictive than it was at the end of the initial period, and should continue to be liberalized. No safeguard measure shall be applied again to the import of a 2470 product which has been subject to such a measure, taken after the date of entry into force of the Agreement Establishing the WTO, for a period of time equal to that during which such measure had been previously applied, provided that the period of non-application is at least two years. Notwithstanding the provisions of paragraph 14 above, a safeguard 2471 measure with a duration of 180 days or less may be applied again to the import of a product if: 2472 at least one year has elapsed since the date of introduction of a safeguard measure on the import of that product; and 2473 such a safeguard measure has not been applied on the same product more than twice in the five-year period immediately preceding the date of introduction of the measure. A Member proposing to apply a safeguard measure or seeking an 2475 extension of a safeguard measure shall endeavour to maintain a substantially equivalent level of concessions and other obligations to that existing between it and the exporting Members which would be affected by such a measure under the GATT 1994, in accordance with the provisions of paragraph 27 below. To achieve this objective, the Members concerned may agree on any adequate means of trade compensation for the adverse effects of the measure on their trade.
|
maalfrid_ccebad79cf3b934f286c971501c206a0af9cf5a7_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.719
|
Veileder for regional kraftsystemplanlegging. PUBLIKASJON Nr. 25 1992 DATO 10.11.1992 ISBN 82-410-0161-4 Utarbeidet ved Nettseksjonen i Energiavdelingen. Seksjonssjef: Håkon Egeland ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Norges vassdrags- og energiverk legger med dette fram en veileder for regional kraftsystemplanlegging. Her klargjøres NVEs forutsetninger for en effektiv systemplanlegging, samtidig som det gis rammer for det videre plansamarbeid. Veilederen omfatter planlegging av elektriske anlegg i regional- og sentralnettet, samt omtaler samordning mellom regional- og distribusjonsnettet. Veilederen konsentrerer seg om formelle rammer for prosessen og om hovedtemaer i planen. Råd om valg av forutsetninger og annen innholdsmessig veiledning vil evt. bli gitt i andre sammenhenger. NVE vil supplere eller endre veilederen etter behov.
|
maalfrid_fa772439aa971390dde9d40b0b08c1290e4fab44_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.34
|
Myndighetsnummer Equinor: AU-TPD-PM673-00054-003 Kartet må eintydig vise stad og omfang av omsøkt tiltak. Både oversiktskart (1:50 000) og detaljkart (1:1 000) bør følgje med søknaden. Eventuelle prøvetakingspunkt må vere merkt på kart.
|
maalfrid_b329c7abf3a7f1a05a20c0ae7fbc4e0d07697049_136
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Norges handikapforbund har utformet en brosjyre om universell utforming av bygg og uteområder som kan brukes som mal. Kommunene har ansvar for sine krisesentertilbud (Ot.prp. nr.96). For kommunalt og interkommunalt drevne krisesentre er det kommunenes ansvar å påse at deres virksomheter er universelt utformet. En oppfølging av om krisesentrene og kommunene oppfyller sine forpliktelser vil være viktig for å understreke ansvaret. Med tanke på den revolusjon som har skjedd innen informasjonsteknologi hadde vi forventet å finne at informasjon til voldsutsatte på internett var tilpasset personer med ulike funksjonsutfordringer. Undersøkelsen viste imidlertid at tilbudet i dag var svært mangelfullt eller ikke-eksisterende. Dette gjelder gjennomgående nettsidene til alle de instansene som deltok i studien, og bekreftes også i evalueringen av volds- og overgrepsmottakene (Eide mfl. 2012). Generelt er informasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne mangelfull og vanskelig tilgjengelig. Fra 1. juli 2014 stilles det derfor nye krav om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som private og offentlige virksomheter må følge. Mangelfull informasjon handler også om type informasjon som gis. For personer med funksjonsnedsettelser er det viktig å finne informasjon om hvilke tilbud som finnes og om disse er universelt utformet, blant annet om det er mulig å ha med ledsager eller tjenestedyr. Dette er informasjon som må fremkomme på kommunenes, krisesentrenes og andre instanser/etaters nettsider. Informasjon som ellers bør fremkomme er prosedyrer i voldssaker: hvor man kan henvende seg, hva som skjer når man henvender seg til et hjelpetiltak, prosedyrer ved anmeldelse osv. Slik informasjon er viktig for voldsutsatte både med og uten funksjonsnedsettelser. 29 http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3689/Uu%20og%20likestilling.pdf 30 http://universellutforming.difi.
|
maalfrid_72bf40df606ab65a872257fdb492ab8eb275f187_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.898
|
All responses except confidential material will be published on the website In the interest of transparency and in accordance with the General Data Protection Regulation (GDPR), CEER: i. will list the names of the organisations that have responded but anonymise the personal data of any individual (such as members of the public) that has contributed. ii. requests that any respondent who does not wish their contribution to be published, to indicate this preference when submitting their response via the online questionnaire. CEER will publish all responses that are not marked confidential on the CEER website: This CEER public consultation is carried out in line with the Guidelines on . If you have any queries relating to this paper / or to the online consultation, please contact: CEER Secretariat Tel. +32 (0)2 788 73 30 Email:
|
maalfrid_7b3bbc37923f6f2d8c417f79b48d44599d28fce6_126
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.859
|
rapportene er unntatt offentlighet. Spitzberg Holding AS har i samarbeid med Scatec Solar AS fremmet et omfattende prosjektforslag for Nærings- og Fiskeridepartementet. Prosjektforslaget er vedlagt høringsuttalelsen. Prosjektforslaget omfatter blant annet bruk av solkraft som grunnlast og LNG/biogass og hydrogen som balansekraft og med batteripakke for spisslast og elektrifisering av maritime operasjoner med land- og ladestrøm, landtransport og bruk av maskiner. peker på at vintersportsentre bør driftes på 100 % fornybar energi, at lokal energiproduksjon bør vurderes å anbefales, og at fornybarenergigaranti bør knyttes til Miljøfyrtårnsertifisering av alpinanlegg.
|
maalfrid_b177a5f151de41116a4cb32663dc6679c47cefed_107
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
NIBR-rapport 2013:5 Tabell 4.6 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i kommuner med >40.000 innbyggere i 2012, 2008, og 2005 samt for hele landet i 2012. Prosent Inntektskilder 2012 2008 2005 Alle 2012 Arbeidsinntekt 3 5 2 4 Dagpenger ved arbeidsløshet 3 2 2 2 Sykepenger 2 2 1 2 Pensjon: alder/uføre/annet 21 22 22 19 Studielån/stipend 1 - - 1 Andre offentlige overføringer 33 16 15 28 Sosialhjelp 27 35 47 32 Ingen kjente inntektskilder 2 1 2 3 Annet 3 3 5 4 Vet ikke 6 14 4 6 Sum 101 100 100 101 Inntekt knyttet til arbeid slik som arbeidsinntekt, dagpenger ved arbeidsløshet og sykepenger utgjør den viktigste inntekt for en liten andel bostedsløse personer, til sammen åtte prosent i 2012. Dette er gjennomgående for i de tre siste kartleggingene, og for landet som helhet i 2012. Under kategorien "annet" finner vi for eksempel noen som har svart "lommepenger i fengsel". Her er det også noen som får introduksjonsstønad eller andre stønader som ikke er nevnt som svaralternativ. Noen av svarene under "annet" passer også inn i de gitte kategoriene. 32 I denne kategorien har vi slått sammen arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad. I 2008 hadde man med introduksjonsstønad og attføring/rehabiliteringspenger. I denne tabellen er disse ordningene slått sammen i felleskategorien "Andre offentlige overføringer" for å kunne gjøre sammenligninger på tvers av kartleggingene.
|
maalfrid_60f9df30f5fcb951e9dd2a22b1a9679beebd317e_45
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.981
|
Figur 10.2: Nasjonale resultater på enkeltspørsmål om hjelp fra kommunen du bor i. Prosentandeler for hver svarkategori. Figur 10.1. viser at 77 prosent oppga at de vurderte hjelp de tidligere hadde mottatt fra kommunen som «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende. Personen/instansen som flest oppga var viktigst for dem var ruskonsulent og fastlege (figur 10.2.). 26 prosent svarte «annet». De som svarte «annet» på spørsmålet om hvem/hvilken instans som hadde vært viktigst for dem ble oppfordret til å skrive hvem eller hva dette var. Mange forskjellige instanser eller funksjoner ble gitt som svar på dette åpne spørsmålet, flere instanser kan i prinsippet være de samme, og det er derfor vanskelig å gi noe sikkert estimat av akkurat hvor mange forskjellige som ble navngitt. De fleste ble nevnt av mellom én og fire personer, mens noen ble nevnt av flere. NAV generelt, inkludert spesifikke avdelinger og funksjoner, var nevnt desidert flest ganger. I tillegg ble distriktpsykiatriske sentre nevnt av mange. Videre ble psykolog, LAR, barnevernet, poliklinikk, PUT, og psykiatrisk sykepleier nevnt av noen. Noen oppga også svarene familie/venner, «meg selv» og «har ikke fått hjelp». I et av fritekstkommentarfeltene i spørreskjemaet stilte vi følgende spørsmål: "Skriv gjerne mer om dine tidligere erfaringer med hjelp fra kommunen du bor i (for eksempel i forhold til bolig, økonomi, arbeid/skole og helse- og omsorgstjenester)". Totalt skrev 123 av svarerne kommentarer i dette feltet. Dobbelt så mange kommentarer var udelt negative som de som var udelt positive. Noen beskrev positive erfaringer med hjelp fra kommunen generelt:
|
maalfrid_32388ba05d4087049c1d729e51a2efe14f983d90_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.929
|
(10) Undtagelsen bør gælde for et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, som er beskyttet af et certifikat, og den bør dække fremstilling på en medlemsstats område af det pågældende produkt og af det lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt. (11) Undtagelsen bør ikke omfatte markedsføring af et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, som udelukkende er bestemt til eksport til tredjelande eller til oplagring med henblik på markedsadgang i Unionen fra dag ét i en medlemsstat, hvor et certifikat er gyldigt, enten direkte eller indirekte efter eksporten, og den bør heller ikke omfatte genindførsel af et sådant produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, til markedet i en medlemsstat, hvor et certifikat er gyldigt. Desuden bør den ikke dække nogen handling eller aktivitet, der udføres med henblik på import af produkter eller af lægemidler, der indeholder de pågældende produkter, til Unionen alene med henblik på ompakning og genudførsel. Endvidere bør undtagelsen ikke dække oplagring af et produkt eller et lægemiddel, der indeholder de pågældende produkter, til andre formål end dem, der er fastsat i denne forordning. (12) Ved at begrænse omfanget af undtagelsen til at gælde for fremstilling til eksportformål uden for Unionen eller fremstilling med henblik på oplagring samt for handlinger, der er strengt nødvendige for denne fremstilling eller selve eksporten eller selve oplagringen, bør undtagelsen, der er fastsat i denne forordning, ikke være i konflikt med normal udnyttelse af produktet eller lægemidlet, der indeholder det pågældende produkt, i medlemsstaten, hvor certifikatet er gyldigt, navnlig med certifikatindehaverens absolutte eneret til at fremstille det pågældende produkt til markedsføring på EU-markedet i løbet af certifikatets gyldighedsperiode. Desuden bør undtagelsen ikke i urimelig grad indebære skade for certifikatindehaverens legitime interesser, samtidig med at der tages hensyn til tredjeparters legitime interesser. (13) Effektive og forholdsmæssige sikkerhedsforanstaltninger bør finde anvendelse i forbindelse med undtagelsen for at øge gennemsigtigheden, for at hjælpe en certifikatindehavere med at håndhæve sin beskyttelse i Unionen og kontrollere overholdelse af betingelserne i nærværende forordning og for at reducere risikoen for ulovlig omledning på EU-markedet i løbet af certifikatets gyldighedsperiode. (14) Denne forordning bør pålægge producenten, dvs. den person, der er etableret i Unionen, der direkte udfører eller på hvis vegne fremstillingen af et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, udføres til eksportformål eller med henblik på oplagring, en oplysningspligt. Det er muligt, at producenten selv udfører fremstillingen. Denne oplysningspligt bør bestå i, at producenten kræves at give visse oplysninger til den kompetente patentmyndighed eller en anden udpeget myndighed, der har udstedt certifikatet (»myndigheden« i den medlemsstat, hvor fremstillingen vil finde sted. Der bør til dette formål indføres en standardanmeldelses formular. Oplysningerne bør gives, inden fremstillingen af et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, påbegyndes for første gang i den pågældende medlemsstat, eller inden enhver beslægtet handling forud for denne fremstilling, alt efter hvad der kommer først. Oplysningerne bør ajourføres i nødvendigt omfang. Fremstillingen af et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, og beslægtede handlinger, herunder dem, der udføres i andre medlemsstater end den, hvor produktet fremstilles, i tilfælde, hvor produktet også er beskyttet af et certifikat i de andre medlemsstater, bør kun falde ind under undtagelsens anven delsesområde, hvis producenten har sendt de relevante oplysninger til myndigheden i den medlemsstat, hvor fremstillingen finder sted, og hvis producenten har underrettet certifikatindehaveren i den pågældende medlemsstat. Hvis fremstillingen finder sted i mere end én medlemsstat, bør der kræves en anmeldelse i hver af de pågældende medlemsstater. Af hensyn til gennemsigtigheden bør den kompetente myndighed være forpligtet til så hurtigt som muligt at offentliggøre de modtagne oplysninger sammen med datoen for meddelelse af disse oplysninger. Medlemsstaterne bør have mulighed for i forbindelse med anmeldelser og opdateringer af anmeldelser at opkræve betaling af et engangsgebyr. Dette gebyr bør fastsættes på et niveau, der ikke overstiger de administrative omkostninger i forbindelse med behandling af anmeldelser og opdateringer. (15) Producenten bør også med passende og dokumenterede midler underrette certifikatindehaveren om, at producenten i henhold til undtagelsen agter at fremstille et produkt eller et lægemiddel, der indeholder det pågældende produkt, ved at forsyne certifikatindehaveren med de samme oplysninger som dem, der er meddelt myndigheden. Disse oplysninger bør begrænses til, hvad der er nødvendigt og passende for certifikatindehaveren til at vurdere, om de rettigheder, der er knyttet til certifikatet, respekteres, og bør ikke omfatte fortrolige eller kommercielt følsomme oplysninger. Standardanmeldelsesformularen kan også anvendes til at informere certifika tindehaveren, og de meddelte oplysninger bør ajourføres, når det er relevant. 11.6.
|
maalfrid_90c10b7236edd4e83977b9f14760754828508bd6_5
|
maalfrid_sykehuspartner
| 2,021
|
no
|
0.913
|
De viktigste endringene er knyttet til bemanning, ledelse, styring og organisering. Dette gjøres gjennom - Ny ledelse av programmet. Arild Dregelid har hatt ansvaret de siste 2 årene, og blir delvis erstattet av Marianne Østvand. Hun har ansvaret for moderniseringsprosjektene i STIM. Disse inkluderer , , , samt . Hun har gjennom blant annet tidligere arbeid i Sykehuspartner HF tilegnet seg relevant erfaring, og har oppnådd gode resultater. Senest gjennom program ISOP, der hun gjennom det siste året har ledet programmet. - Det pågår arbeid med å engasjere en programleder for prosjektene som er i gjennomføringsfase innen telekom og arbeidsflate. Disse har ikke sterke avhengigheter til moderniseringsprosjektene, og det vurderes av den grunn å være en hensiktsmessig deling. - Styringslinjene kortes ned ved at programlederne rapporterer direkte til programeier og programstyringsgruppen, rollen som programdirektør videreføres foreløpig ikke når Arild Dregelid fratrer i juni. - Prosjekt Windows 10 vil overleveres til linjen pr. 1. juni 2020. Det gjennomføres også grep for å styrke koblingen mellom programmet og linjeaktiviteten, og å sikre at organisasjonen er klar til å overta prosjektenes leveranser. Prosjekteierskapet for de fleste prosjektene i STIM er overført til linjeledere. Dette skal ansvarliggjøre linjen for leveransene fra programmet, og styrke samhandlingen. For å sikre håndtering av de sterke avhengighetene mellom programmene STIM og ISOP planlegges det å legge prosjektene Privilegerte tilganger (PAM) og Styrket autentisering (SA) inn under program STIM fra 1. juni. Program ISOP vil avsluttes i løpet av 2. tertial 2020 som planlagt. Kvaliteten i planverket for både program og prosjekter skal bedres ved at det defineres tydelige mål, milepæler, leveranser og aktiviteter. Prosjektene skal ha milepæler og planer innen system/teknologi, nødvendige prosesser, organisering og opplæring som skal til for å drifte og forvalte løsningene som utvikles. Dette danner grunnlaget for god kommunikasjon og forventningsstyring, og legger også til rette for å løfte sentrale milepæler til programplanen, slik at denne har milepæler som er på et nivå som gir et godt grunnlag for rapportering og kommunikasjon. Planene skal utarbeides slik at det kan rapporteres på opptjent verdi og økonomien skal følges opp tett i både prosjekt og program. Konsernrevisjons følgerevisjon av STIM har i 1. tertial fokus på prosjektene og deres leveranseevne. Anbefalingene som kommer fra revisjonen vil kunne gi innspill til ytterligere tiltak. Det vurderes å knytte til seg en ekstern kvalitetssikrer som et supplement til dette. Per 1. tertial er ressursstatus for tildelt kapasitet til regionale prosjekter lavere enn resultatkravet totalt sett, men med en positiv utvikling fra årets første måneder. Arbeidet med å ansatte i nøkkelstillinger fortsetter, og dette vil på sikt bedre situasjonen for levert kapasitet innenfor de spesifikke fagmiljøene hvor ressursmangel har vært en utfordring for Helse Sør-Øst RHF. I er Sykehuspartner HF gitt i oppdrag å:
|
maalfrid_68586ffae8205acd71799907002328f759c4b300_0
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.929
|
Assessments of fiscal sustainability (FS) problems should be based on present values of government revenues and expenditures over an infinite horizon. The paper shows that realistic assumptions imply that the growth rate of government expenditure components may exceed both the steady state growth rate of the economy and the relevant discount rate, which makes the FS problem immeasurably large. The common practice of ad hoc exogenous alignment of government expenditures to the steady state growth path after some distant year may significantly diminish the FS problem, since the effective discounting is likely to remain low. Low effective discounting also makes the FS assessment highly non-robust, reducing its political relevance. It suggests that the fiscal sustainability should be improved by reducing the growth rates of government expenditures, a strategy followed in e.g. the Swedish pension reform. Fiscal sustainability, long run projections, discounting H30, H55, H62 I have benefited from discussions with Kim Massey Heide and Ingeborg Foldøy Solli. Heide also provided the model simulations used in this paper. Thanks also to Nils Martin Stølen for comments to an earlier version of the paper. The usual disclaimer applies. Address: Erling Holmøy, Statistics Norway, Phone: +47 21 09 45 80, e-mail: erl@ssb.no. Postal address: Statistics Norway, Research Department, P.O. Box 8131 Dep., N-0033 Oslo.
|
maalfrid_a1e2ecad2ce32e873f4c00f3b5484eed1a31ec89_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.584
|
155, 1 925 - #VIII nr. 87, 1929 VIII nr, 118, 1030 og 1941 og 1944 nr. 101, 1945 X nr. X nr. 185, 1 948 XI nr. 6, 1949 XI nr. 54. 26. Lønnsstatistikk 1950 XI nr.
|
maalfrid_51c9b15f9e0738ac184288f0c178c3220a11f0f2_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid er betydelig lavere nær tre år etter eksamen enn et halvt år etter eksamen. De med lavest mistilpasning nær tre år etter eksamen, er psykologer, siviløkonomer, andre mastere i økonomisk-administrative fag, jurister og sivilingeniører. (se fig.7.12) Halvparten svarte at de var svært fornøyd med utdanningens relevans for arbeidslivet, og åtte av ti er litt fornøyd eller svært fornøyd. Psykologene er de mest fornøyde, etterfulgt av siviløkonomene og juristene, mens humanistene og samfunnsviterne er de som er minst fornøyd. (se fig.7.1) Gode karakterer og erfaring fra relevant inntektsgivende arbeid før uteksaminering reduserer risikoen for å være mistilpasset, arbeidsledighet og irrelevant arbeid. Kvinner har lavere grad av mistilpasning to-tre år etter eksamen enn menn. Innvandrere, både de med «vestlig» og «ikke-vestlig» bakgrunn, har betydelig høyere risiko for arbeidsledighet enn ikke-innvandrere. Studium navn UiO Søknader 1.valg UiO 1. valg pr. plass. NTNU Søknader 1. valg NTNU 1. valg pr. plass UiB Søknader 1. valg UiB 1. valg pr. plass UiT Søknader 1. valg UiT 1. valg pr. plass OsloMet Søknader 1. valg OsloMet 1. valg pr. 12 NTNU og UiB har studieprogram i geografi under kategorien samfunn.
|
maalfrid_75f352b450ea237035e1751bf12b66ff179aa981_27
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.689
|
Vi forutsetter at flomverket beholder formen og ikke bryter sammen opp til 0,5meter under flomverkets topp. Området bak flomverket blir da definert som lavpunkt. Når vannet overskrider dette nivået forutsettes at flomverket bryter sammen og arealet bak flomverket defineres som ordinær flomsone (fig. 4.4). Figur 4.4 Prinsippskisse flomverk og sikkerhetsmargin Figurene 4.5 - 4.8 viser et lengdeprofil av flomverkene mot Folla og Glomma plottet sammen med vannlinje for 50-, 100-, 200-årsflom, samt plassering av aktuelle tverrprofiler langs flomverkene. Beregningen viser at flomverket mot Folla ikke har klaring mot 50-årsflom, (figur 4.5). Vannstanden ved laveste punkt ved P6 er 3 cm høyere enn toppen av flomverket. Tilsvarende differanse for 100-årsflom er 22 cm høyere enn flomverket. Figuren viser at vannstanden er høyere enn toppen av flomverk nedstrøms dette profilet også. Beregningene viser at flomverket mot Glomma har god sikkerhet mot 50-årsflom (figur 4.6). Sikkerheten mot en 100-årsflom er 23 cm på laveste punkt på flomverket (ved 479 m). Flomverket mot Glomma nedstrøms Steigen bru (fig.4.7) påvirkes av vannlinje fra Folla mot Glomma over en strekning på ca 180 m fra sør enden av flomverket. Sikkerheten mot en 100- årsflom er 12 cm under laveste punkt på flomverket. Flomverket mot Glomma ved Tynset camping er ca. 154 m langt (fig.4.8). I figuren vises naturlig elvekant som flomverk oppstrøms flomverket ved campingen. Sikkerheten mot en 100- årsflom er kun 35 cm under laveste punkt på flomverket.
|
wikipedia_download_nbo_Melker Hallberg_395733
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.662
|
'''Charles Melker Otto Hallberg''' (født 20. oktober 1995) er en svensk fotballspiller som spiller for den skotske klubben Hibernian FC. Han har tidligere spilt for svenske Kalmar FF.
|
maalfrid_57264bf47cb6eda6845de2cbfb07fa8bf4350f7f_1
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.885
|
sikte på å reflektere over betegnelsen praktisk kunnskap både som begrep og som fenomen. Det vil ta opp ulike perspektiver på hva praktisk kunnskap er og hvordan den utvikles og tilegnes. Sentrale tema vil blant annet være kunnskapsformer, vaner, intuisjon, rasjonalitet, kunnskapsutvikling, utøvelse, læring og kroppsliggjøring og teknologi. Disse tema vil tas opp i lys av perspektiver fra filosofi, sosialfag og kognisjonsvitenskap m. fl. Samtidig er det en vesentlig målsetning at diskusjon om praktisk kunnskap forholder seg tett til praktikerens egen levde erfaring slik at det blir en tydelig dialektikk mellom praksis og dens teoretisering. Slik forstått er det et mål at granskning av praktisk kunnskap skal tjene studentene i deres arbeid med sine forskningsprosjekter. Flere vitenskapelige medarbeidere fra Senter for praktisk kunnskap skal bidra i undervisning, og aktuelle tema som blir dekket skal inkludere: Praktisk kunnskap som gjenstandsfelt Den praktiske kunnskapens anatomi Kunnskapskilder og utvikling av praktisk kunnskap Kompetanseutvikling og læring Rasjonalitet, vaner, intuisjon Kunnskap og kroppen Ekspertise og intersubjektivitet Teknologi , kunstig intelligens og praksisutøvelse : En kandidat som fullfører kurset skal kunne forvente følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: : Kandidatene skal: kunne demonstrere kunnskap om ulike perspektiver på begrepet og fenomenet praktisk kunnskap i dens ulike aspekter bli kjent med viktige perspektiver og forskningsområder som gjelder forskning på og i praksis kunne integrere viktige debatter om praktisk kunnskap med viktige debatter i egen praksis : Kandidatene skal: kunne forankre profesjonsforskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i en teoretisk forståelse av hva praktisk kunnskap er, innenfor et høyt internasjonalt nivå kunne utfordre etablert kunnskap og praksis på sitt fagområde gjennom en refleksiv dialektikk mellom praksis og praktisk kunnskapsteori kunne formulere problemstillinger for gjennomføring av forskning ut fra en grunnleggende forståelse av praktisk kunnskap og profesjonsforskning som gjensidige og sammenflettede forutsetninger : Kandidatene skal:
|
maalfrid_156771737a7437f5f96d75453fc705d5bfe9d68a_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.859
|
Årsplan 2007 Side 5 av 6 IKOS vil: Arbeide videre med tiltak i forhold til UiOs seniorpolitikk (instituttleder og administrativ leder) Følge arbeidstidsregnskapet for hver enkelt for å balansere forholdet mellom undervisning og forskning (undervisningsleder og forskningsleder) Følge opp resultatene av HF's arbeidsmiljøundersøkelse (instituttleder og administrativ leder) Gjennomføre medarbeidersamtaler med alle ansatte (instituttleder, forskningsleder, undervisningsleder, administrativ leder) Videreføre arbeidet med å gjøre administrasjonen kjent med instituttets forskningsområder (administrativ leder) Gi fortløpende informasjon om og vurdere tiltak i forhold til arbeidsforholdene under ombygging av PAM (instituttleder, administrativ leder og ledelseskonsulent) Gjennomføre en vernerunde i høstsemesteret (instituttleder, administrativ leder og ledelseskonsulent) IKOS vil: Arrangere lunsjseminarer og faglig baserte utstillinger i samarbeid med UA'er og fagmiljøer (informasjonsrådgiver) Ha felles arrangementer for alle ansatte ved semesterstart og semesterslutt (instituttleder og administrativ leder) Arrangere et fagseminar i tilknytning til avslutningen av høstsemesteret (instituttleder og administrativ leder) Styrke kommunikasjonen ved å gjennomføre et kontaktmøte mellom ledelsen og studentene (instituttleder, administrativ leder) Styrke kommunikasjonen ved aktiv bruk av IKOS-info (instituttleder, administrativ leder og informasjonsrådgiver)
|
maalfrid_6a3ae9a10b359e0481519f3068090b7aeb917cc6_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.799
|
17 2008–2009 Om samtykke til godtakelse av rammebeslutning 2008/977/JIS om personvern i forbindelse med politi- og strafferettssamarbeid (videreutvikling av Schengen-regelverket) Medlemsstatene skal sikre at de kompetente nasjo nale tilsynsmyndigheter blir konsultert før behandling av personopplysninger som vil inngå i et nytt register som skal opprettes, dersom: a) spesielle kategorier opplysninger omhandlet i artikkel 6 skal behandles, eller b) typen behandling, spesielt anvendelse av nye teknologier, mekanismer eller framgangsmå ter, innebærer spesiell risiko for den registrer tes grunnleggende rettigheter og friheter og særlig dennes rett til privatlivets fred. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at denne rammebeslutningens bestem melser gjennomføres fullt ut, og de skal særlig fast sette sanksjoner som får anvendelse ved overtre delse av bestemmelser som vedtas i henhold til denne rammebeslutning; sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning. 1. Hver medlemsstat skal sørge for at én eller fle re offentlige myndigheter har til oppgave å vei lede og overvåke anvendelsen, innenfor dens territorium, av de bestemmelser medlemssta ten vedtar for å gjennomføre denne rammebe slutning. Disse myndighetene skal utøve de funksjoner de er tillagt i full uavhengighet. 2. Hver tilsynsmyndighet skal særlig ha: a) myndighet til å foreta undersøkelser, f.eks. få tilgang til opplysninger som er gjenstand for behandling og innhente alle opplysnin ger som er nødvendige for å ivareta sine til synsoppgaver, b) faktisk myndighet til å gripe inn ved f.eks. å kunne avgi uttalelser før behandling finner sted og sikre en hensiktsmessig offentlig gjøring av slike uttalelser, beordre sperring, sletting eller tilintetgjøring av opplysninger, forby en behandling midlertidig eller defini tivt, gi den behandlingsansvarlige en advar sel eller irettesettelse, eller forelegge saken for nasjonale parlamenter eller andre poli tiske institusjoner, c) myndighet til å innlede rettslige skritt ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til denne rammebeslut ning eller gjøre rettslige myndigheter opp merksom på slike overtredelser. Beslutnin ger truffet av tilsynsmyndigheten som er gjenstand for klage, kan bringes inn for en domstol. 3. Enhver person kan fremsette en begjæring til en tilsynsmyndighet om beskyttelse av sine ret tigheter og friheter i forbindelse med behand ling av personopplysninger. Den registrerte skal underrettes om utfallet av begjæringen. 4. Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om at tilsynsmyndighetenes medlemmer og ansatte er bundet av datavernsbestemmelsene som gjelder for den berørte kompetente myn dighet, og at de er underlagt taushetsplikt, også etter sin fratredelse, med hensyn til fortrolige opplysninger de har tilgang til. Denne rammebeslutning berører ikke forpliktelser som medlemsstatene eller EU har i henhold til bila terale og/eller multilaterale avtaler inngått med tredjestater som er gjeldende på det tidspunkt denne rammebeslutningen vedtas. Ved anvendelse av disse avtalene skal overfø ring til en tredjestat av personopplysninger innhen tet fra en annen medlemsstat skje i overensstem melse med artikkel 13 nr. 1 bokstav c) eller eventu elt artikkel 13 nr. 2. 1. Medlemsstatene skal senest 27. november 2013 avlegge rapport til Kommisjonen om de nasjonale tiltak de har truffet for å sikre at denne rammebeslutning etterleves fullt ut, og sær lig med hensyn til de bestemmelser som må være oppfylt allerede når opplysningene sam les inn. Kommisjonen skal særlig vurdere hvil ke konsekvenser disse bestemmelsene har for denne rammebeslutningens anvendelsesområ de i henhold til artikkel 1 nr. 2. 2. Kommisjonen skal innen ett år avlegge rapport til Europaparlamentet og Rådet om resultatet av evalueringen omhandlet i nr. 1 og skal sammen med rapporten fremsette egnede forslag til endringer i denne rammebeslutning.
|
wikipedia_download_nbo_Christian De Lorenzi_89861
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.67
|
'''Christian De Lorenzi''' (født 18. februar 1981 i Sondalo) er en italiensk tidligere skiskytter. De Lorenzi debuterte i verdenscupen i 2002, da han gikk på det italienske stafettlaget i Osrblie (9.-plass). Under OL 2006 i Torino deltok han i alle fem konkurransene, og kom for første gang blant de 10 beste i et individuelt renn (7.-plass på 20 km). Under VM 2007 i Antholz var han med på det italienske laget som tok en fjerdeplass på stafetten.
|
maalfrid_49073f2e92733157c159e2083da7b7442bf5a457_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.802
|
I denne tilsynsrapporten er det satt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 16. mai 2017. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtak pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne klages på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet.
|
wikipedia_download_nbo_Amadeus-sjøen_311150
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Amadeus-sjøen. '''Amadeus-sjøen''' er en større saltsjø i det sørvestlige hjørnet av Nordterritoriet i Australia rundt 50 kilometer nord for Ayers Rock. Saltsjøen er rundt 180 kilometer lang og 10 kilometer bred og er den største saltsjøen i Nordterritoriet. Den er vanligvis helt uttørket, men i perioder med mye regn kan den slutte seg til Finkeelva. Sjøen inneholder rundt 600 millioner tonn salt. Den første europeiske oppdageren som så sjøen var Ernest Giles som opprinnelig ga den navnet ''Lake Ferdinand'' etter hans velgjører Ferdinand von Mueller. von Mueller overtalte han til å navngi den etter Amadeus I av Spania som tidligere hadde gitt von Mueller en orden.
|
maalfrid_49933dea908a030c2dfc700fdbc5d4a4f14a620f_2
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
da
|
0.364
|
EIENDOM 2018 EIENDOM 2017 HINN 2018 HINN 2017 Nei 100 % 92 % 90 % 91 % Ja. I så fall hvorfor?
|
maalfrid_10cd1d1363c71c705598e344276bde252ecdce16_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.939
|
grupper elever faller ut av opplæringen. En del tiltak har gått på oppmykninger i den opprinnelige strukturen, slik at yrkesfagelever har fått møte praksisfeltet tidligere i opplæringen. Yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram kan øke elevenes motivasjon for faget og gi mer helhet og sammenheng for både lærere og elever. Elevene vil kunne oppleve opplæringen som mer tilpasset og relevant. FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans) har mange eksempler på at dette er mulig. Som en del av fagfornyelsen innfører vi nå en utdanningsprogramspesifikk del i fellesfagene matematikk og naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram og en yrkesfagsspesifikk del i fellesfagene norsk og engelsk. Det har vært mye forskning som kan forklare årsaken til gjennomføringen i videregående opplæring etter Reform 94. Det foreligger imidlertid ingen forskning som kan forklare hvorfor gjennomføringen har blitt bedre for det kullet det nå foreligger statistikk om. Det er store variasjoner mellom fylkene og store forskjeller mellom skolene i samme fylke. Skolebidragsindikatorene viser at det er forskjell i hvor mye den enkelte skoleeier/det enkelte fylke bidrar til at elevene fullfører opplæringsløpet. Dette gir skoleeiere viktig informasjon om kvaliteten på opplæringen i fylket totalt og ved spesifikke skoler. For skoleåret 2016–17 var det en markant nedgang i elevenes fravær i videregående skole sammenlignet med tidligere år. Etter denne nedgangen har fraværet i videregående skole stabilisert seg, men det er en liten økning i timefraværet. Vi kan knytte reduksjonen i fraværet til fraværsgrensen som ble innført i 2016. Delrapport 2 fra FAFO om evalueringen av den nye fraværsgrensen i videregående skole viser at fraværet er betydelig redusert for alle elevgrupper, men særlig for elever som i utgangspunktet hadde høyt fravær. Statistikken viser også at andelen elever som ikke får vurdering med karakter, er redusert fra skoleåret 2016– 17 til skoleåret 2017–18, men ikke så mye som forventet ut fra trenden tidligere skoleår. Det for tidlig å si noe direkte om sammenhengen mellom fraværsgrense og frafall. Flertallet av ungdommer som søker seg til læreplass, får tilbud om det. Ved utgangen av 2018 hadde 74 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt, noe som er den høyeste andelen siden målingene startet i 2011. I tillegg hadde 3 prosent av søkerne fått opplæringskontrakt og 3 prosent startet i fagopplæring i skole. Det er mange faktorer som kan ha betydning for hvorvidt en ungdom får læreplass eller ikke. Ungdom med svake karakterer og høyt fravær får i mindre grad lærekontrakt enn de som har høyere karakterer og lavere fravær. Søkere med innvandrerbakgrunn eller med foreldre som har utdanning på grunnskolenivå, får i mindre grad lærekontrakt enn andre søkere. Ved slutten av 2018 sto i alt 5667 søkere uten opplæring i bedrift eller fagopplæring i skole. Fra tidligere analyser vet vi at mange av søkerne uten læreplass får kontrakt i løpet av våren året etter at de søkte (Utdanningsspeilet 2018). For å øke antallet elever som får læreplass, har vi tjenester som finnlærebedrift.no og utdanning.no, som vi omtaler nærmere under mål 4.
|
maalfrid_95c3eb5f7d5a52d8c6b8162cb8560041041fec5c_291
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.863
|
sammensetningen av plante- og dyrearter blir annerledes enn i tilgrensende biotoper. En bred kantsone kan romme flere levesteder enn en smal kantsone. Mange forskjellige levesteder bidrar til et høyt artsmangfold. Kantsonen bør være bredest der påvirkning fra vind og sol er sterkest. Det er viktig at gamle og døde trær spares, selv om de står ytterst i kantsonen. Dersom trærne står slik at de kan falle ut i elva og gi opphav til økt erosjon, bør likevel felling vurderes. Bredden bør være minimum mellom 5 og 20 meter for å ivareta økologiske og funksjonelle hensyn. For å oppta avrenning fra landbruksarealer anbefales det å anlegge minimum 5– 10 meter brede soner avhengig av fall og helningslengde på avrenningsområdet. Nydyrkningsforskriften har vedtatt at det mot elveløp og bekker med årssikker vannføring skal være minst seks meter kantsone som ikke jordarbeides. Mot elveløp og bekker uten årssikker vannføring skal bredden være minst to meter. Dette miljøkravet gjelder alle jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd. Kravet om kantsoner for å motta produksjonstilskudd er bestemt i forskrift om produksjonstilskudd, men kantsoner er også omtalt i vannressursloven § 11. En stor del av åkerlandskapets plante- og dyreliv finnes i disse sonene. Kantsonene fungerer som korridorer for vilt i alle størrelser, og har ofte en rik forekomst av planter som gir gode leveforhold for insekter og fugler. Skog og krattbevokste bekkeløp er i tillegg viktige korridorer eller ferdselsårer for mange arter som lever i tilknytning til kulturlandskapet. Vegetasjonen i og langs vassdrag består av spesielle plantesamfunn som er tilpasset forholdene i og ved vann. Flomforholdene (størrelse, varighet og hyppighet) vil påvirke artsammensetningen. Ofte vil vi finne krattskog i forskjellige utviklingsstadier langs elvekanten på grunn av varierende flomtilstander. Krattskogen vil ha en frodig undervegetasjon på grunn av slammet flommen har lagt igjen. Flommark kan inneholde noen av de sjeldneste plantene vi har i Norge. Grusørene er i de fleste tilfeller ustabile voksesteder, og her vil plantedekket variere fra år til år. Mer stabile grusører har gjerne oreskog, vanlig er også hegg og store vierarter. Langs mer stilleflytende elver har vi de samme forholdene som i innsjøer, og her finner vi en mer innsjøpreget vannvegetasjon. Vegetasjonen langs og i et vassdrag vil være sterkt avhengig av de klimatiske, topografiske og jordbunnsmessige forholdene på stedet.
|
maalfrid_55f24b51a7bd8ad512715641931f2d275c58c0bd_145
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.849
|
og ikke‐gradert sykefravær. Innenfor de fleste enkeltdiagnosene finner de også at gruppen med gradert ytelse har vesentlig lengre fravær enn gruppen med full sykmelding og at det er betydelig geografisk variasjon i varighet. De konkluderer med at den store variasjonen innen en og samme diagnose peker i retning av at det er forhold utover selve sykdommen/diagnosen som varierer. En svensk studie basert på fire måneders sykmeldinger i 1995 og to måneders i 1996 (nær 60 000 sykmeldinger), finner at lokale strukturer er viktig for å forklare fylkesvis og geografisk variasjon i lengden på sykefraværstilfellene (Arrelöv et al., 2005). Studien finner sterke korrelasjoner mellom lokale forhold som kommunestørrelsenærhet til sykehus og gjennomsnittlig lengde på sykefraværstilfellene og konkluderer med at sykmeldingspraksis også er avhengig av lokale strukturer. Dette funnet støttes av en finsk studie av variasjoner i sykmeldingspraksisen til leger i primærhelsetjenesten, der et hovedfunn var at leger i større kommuner skriver ut kortere sykmeldinger (Kankaanpää, Franck, and Tuominen 2011). Foreløpig er det gjort få systematiske sammenligninger av sykmeldingspraksis på tvers av land. Et unntak er Godycki‐Cwirko og kolleger (2011), som sammenligner sykmeldingspraksis for pasienter med hoste og nedre luftveisinfeksjoner i Polen og Norge. Mens antallet sykmeldinger var stort sett likt i de to utvalgene ble en signifikant høyere andel av de polske pasientene anbefalt å ta fri fra jobb, og sykmeldingsperioden var lenger. Kun fem prosent av de norske sykmeldingene var på over sju dager. Dette funnet støttes av Halvorsen et al. (2011). Basert på tilbakemeldinger på casebeskrivelser (vignetter) fra henholdsvis 216 og 171 leger fra Polen og Norge, finner de at legene i Polen gir lenger sykmeldingsperiode enn de norske. En sentral del av legenes sykmeldingsarbeid handler om vurdering av funksjonsevne. I 2001 publiserte Verdens helseorganisasjon verktøyet ICF, et klassifikasjonssystem for funksjon. ICF legger særlig vekt på at funksjonsevne er et samspill mellom kroppsfunksjoner og aktivitetsnivå på den ene siden og miljøfaktorer på den andre. Det vil si at fysiske, sosiale og holdningsmessige trekk ved omgivelsene til en person spiller en viktig rolle i tillegg til trekk ved pasienten og pasientens sykdom. Vi skal se at særlig den delen av funksjonsvurderingen som går på miljø kan være vanskelig. Siden 1. mai 2002 inkluderer sykmeldingsblanketten et felt der legene skal vurdere den sykmeldtes funksjonsevne (forenklet funksjonsvurdering). Her skal legen svare på spørsmål om hvorvidt pasienten antas å kunne gjenoppta nåværende arbeid, om pasienten trenger tilrettelagt arbeid eller annet arbeid, hvilke arbeidsoppgaver pasienten ikke bør utføre eller utsettes for, og forhold som berører arbeidsmiljø. Disse opplysningene skal besvares innen fire uker etter at pasienten ble sykmeldt. En norsk studie basert på fokusgruppeintervju med 23 leger i 2003/2004 undersøkte hvilke holdninger norske allmennleger har til vurdering av funksjonsevne ved sykmelding (Krohne og Brage, 2008). De fant at funksjonsevne er et komplekst begrep som dekker både fysisk, psykisk og sosial fungering. Dette skal så relateres til pasientens evne til å møte jobbkravene. Legene opplever at de har lite kunnskap om hvilke faktiske arbeidsoppgaver pasienten harog dette kan være en barriere både i forhold til motivasjon og mulighet til å vurdere funksjonsevne. I tillegg fant de at kravet om diagnose for å få sykepenger også var forstyrrende i forhold til å skulle gjøre funksjonsvurderinger.
|
maalfrid_56f8104386fd1b51ef95bc0b7c60c3de4bdd192b_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.555
|
Partar, oppstart og organisering Vi ynskjer å starte med etablerte nettvevd samlokalisering straks mellom 110 sentralen i Hordaland/Sogn og Fj., Signal frå politiet er at vi vil vere samlokalisert fram til hausten 2017 i Sogn og Fj.?
|
maalfrid_29ab90973ceafcd20701a9f5b6231e10e806446d_237
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.839
|
§ 8-2 Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt 211 Skatteforvaltningshåndboken 1. Personer som har hatt et midlertidig opphold i landet, kan levere skattemelding før oppholdet opphører hvis de er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 2-3. Utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, har begrenset skatteplikt for lønn for arbeid utført i Norge. Ordningen med forhåndsfastsetting gjelder følgende arbeidstakere: – Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge maksimalt 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder eller – Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge i maksimalt 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder. Skatteavtaler som Norge har inngått med andre stater kan i visse tilfeller medføre at arbeidsinntekten ikke er skattepliktig til Norge. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Utland – allment om skatteavtaler» flg. Dersom arbeidstakeren ikke krever forhåndsfastsetting er vedkommende pliktig til å levere skattemelding innen den ordinære fristen. Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt fram til dagen for avreise. Det er bare lønnsinntekten som kan forhåndsfastsettes. Personer som har hatt midlertidig opphold i Norge og som krever forhåndsfastsetting skal levere «Skattemelding for forhåndsfastsetting av utenlandsk arbeidstaker / Tax return for advance assessment for foreign employee», RF-1038. Levering av skattemelding skal skje før bo sluttes eller selskap eller annen skattepliktig innretning oppløses. Ved er det skifteforvalteren, bostyreren, testamentsfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Se .
|
maalfrid_2e9d8c302cd9e7ec953aef60efad2fd04bc1a64f_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.965
|
Students by sex, grade, type of school and type of education (programme). 1 October 1.
|
wikipedia_download_nbo_Fylkesvei 2212_495284
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.986
|
'''Fylkesvei 2212''' går mellom Hornset og Kvernnesodden i Rendalen kommune. Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere fylkesvei 661 og fylkesvei 663.
|
firdafolkeblad_null_null_19590817_54_62_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
nn
|
0.565
|
ved Floro Folkeboksamline; har ; styret tilset i Karl Iversen. Det var 6 sokjarar. Statens Bibliotek tilsyn har iiodkjent tilsetjinga. Leif Bruland vart nr. 5 pa 400 m hekk i NM med 56,4. i ~ r:
|
maalfrid_e961f49daceb19ecb58ff33350e3cd9bb397f8e9_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.974
|
Eyvind Andersen, Helge A. Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte tilsyn med drikkevannsforsyningen på Bredford Dolphin i perioden 3.-5. desember 2014. Innretningen var i operasjon for Lundin da tilsynet ble gjennomført. Tilsynet, som er en del av en systemrevisjon, ble gjennomført med bistand fra Folkehelseinstituttet. Drikkevannsanlegget på Bredford Dolphin er basert på bunkring fra land, klorering i forbindelse med bunkring og UV desinfeksjon av vannet før distribusjon på nett. Bredford Dolphin, som eies av Dolphin Drilling, ble bygget i 1976 men oppgradert i 2007. Selskapet fikk Petroleumstilsynets samsvarsuttalelse for drift av innretningen 28.06. 2007 uten at det ble gitt noen langtids unntak fra regelverkets krav til drikkevannsforsyningen. Drift og vedlikehold av drikkevannsanlegget om bord ivaretas av teknisk sjef og maskinroms operatør. Sykepleier har faglig oppfølging og rådgiving, når det gjelder drikkevannskvaliteten. Konsulentfirmaet Ambio gir drikkevannsfaglig bistand etter behov. SANA AS bistår selskapet med faglig ansvarlig lege for innretningen.
|
maalfrid_1a12d9ad446de2e83488bd0ecd5fade84d9b1859_31
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.955
|
vector(), = 1. By assumption, the good project profile is homophily consistent and()()(). The profile also specifies the sets of agents who demand each project()()(). According to the MDPA and as a consequence of homophily (and the tie breaking assumption), projects are considered in the sequence. Abusing notation slightly, let() denote the demand for project when is considered by the algorithm i.e. has the least demand and is chosen after tie breaking. Thus() =() in the demand vector in the first step when project is being considered. When is being considered, all projects, have already been considered. Note that these projects have not necessarily been allocated to some pair; however for the purpose of the algorithm we can regard() = 0 whenever. Let(), denote the set of agents who have positive demand for project. Suppose's threshold project in the profile(), is, i.e. she has positive demand only for projects where. We begin with an important observation. Agent can manipulate only if she does not receive a good project when being truthful. This implies that() 3 for all. Moreover there are at least two agents in each set() who are ahead of in the order. Let be a project with. If has been allocated a project or is waiting when is being considered, she must be receiving or will receive an acceptable project. Therefore it must be the case that(). If() = 1, agent will be a waiting pair and by construction of the algorithm, must receive an acceptable project. If() = 2, gets. Hence() 3 so that project must be allocated when it is considered. There must therefore be two agents who are ahead of in the numerical order in the set() who are allocated. Agent can misreport in only one of two ways: (i) by announcing a threshold where , i.e by expanding the set of good projects and (ii) by announcing a threshold where 1, i.e. by contracting the set of good projects. We consider case (i) first. Let (), denote the demand of projects when project is being considered, i.e. these are the demands in the various stages of MDPA, when MDPA is run on the profile where misreports. Similarly () denotes the set of agents who demand at the misreported profile. We will track the project received by in this profile and show that it cannot belong to the set. Consider projects where. For such projects, () =() and () = (). Hence these projects if allocated, are allocated to the same agents in the truthful and misreported profiles. In addition, any agent, project pair who is waiting in one of the profiles is also waiting in the other. We now turn to the case where is being considered in the misreported profile. By assumption,(). Let that() = paragraph.
|
maalfrid_e183a02c9beb13cc4d0d234c7651c281ad4bc3cd_43
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.928
|
The CEI and Norfund hereby propose the establishment of the Norwegian Clean Energy Partnership between Norfund-Norad- Embassies. Norad views this as the best candidate mechanism for significantly and rapidly scaling up bilateral clean energy support and maximizing the leverage effect of this support. It also offers an opportunity for a genuine PPP, including an opportunity for an innovative role for ODA/Norad by means of the proposed first-loss mechanism. A potential strategic/scaledup partnership between ICH and Norad should also be considered under this umbrella partnership. . In relevant countries, technical assistance and institutional cooperation programs should be structured around the overall goal of hydropower projects. Assistance should be provided/timed so as to address critical barriers and thereby help move projects up the financing pyramid. Broadly speaking, this involves providing international expertise and capacity building to help realize the project(s) as well as maximize the benefits to the country. According to investors and Norad's own experience, this is a particularly relevant bottleneck on large projects. CEI should be provided some NOK30-50m per year and a mandate to target specific project opportunities (PPPs) in partner countries with scaled up and targeted assistance tied to the implementation of largescale projects, including cross-border power export projects. This should be a Norad facility, in cooperation with International Center for Hydropower, specific multilateral initiatives including PPIAF and ESMAP, and leading international expertise, by means of a framework agreement. . Embassies should diligently carry out an 'investment barriers analysis', in consultation with the private investor, and ask critical questions which cover each of the elements presented in the pyramid framework introduced in this report. Ensure that contributions are aimed at realizing economic benefits for the country into up-front financing – typically in the form of civil works. Alleviating upfront capital costs and providing enabling risk coverage will likely continue to be more relevant than OBA-type contributions for these types of projects. Embassies must take a commercial perspective when offering support to feasibility studies, river master plans, etc. Likewise, Norad should be critical and demand that i) Embassies or implementing partners demonstrate/document that the given project is among the most attractive sites/rivers for investors, and ii) the study is the natural next step in a defined program to bring the project forward towards financial closure. In many cases, if these elements are not present, support is better directed to either multilateral activities (e.g. CTF) or other donor supported projects. Carry out support activities only in the frame of country-wide rural energy programs, either in the form of support to a ´franchise program' (e.g. telecom proposal) or OBA support mechanisms. Discourage ad-hoc, opportunistic support to rural electrification projects. More generally, the embassies and Norad must collaborate to ensure that consecutive projects share lessons learned and Norwegian support should maintain an unwavering focus on innovation in rural energy solutions and progressing towards commercial viability – i.e. leveraging more and more private investment. Norad views the proposed first-loss facility concept as particularly interesting in terms of leveraging finance and innovation, as it allows for both risk mitigation while also providing up-front financing (instead of loss-reserves for a guarantee). This facility can be employed in a strategic partnership with and/or , and should be channelled through Norad on a project-by-project basis. Additionally, it could be included as a component of a PPP competition hosted by a NUMI/ENA (Norad) cooperation. It is noted that the CTF administrators claim a public:private investment ratio of about 1:3 – this should thus be the benchmark for bilateral initiatives. Based on the analysis in this report and a review of potential multilateral channels, increased contributions to should be considered.
|
maalfrid_3d3f185a37d47cb8309a5e1441946bf1ba8ccbbd_20
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.972
|
Svarene fra fakultetene viser at de forholder seg lojalt til retningslinjene, og arbeider systematisk med sensorveiledningene. Når det gjelder områder der det kan trenges videre bearbeiding, så nevnes for eksempel tilfeller der det ikke er hensiktsmessig å bruke sensorveiledninger. Saken blir fulgt opp med en grundigere gjennomgang til høsten. Utdanningsutvalget blir hvert år orientert om planene for opptaket til grunnutdanningene. Saken inneholder oversikt over milepæler for viktige hendelser i løpet av opptaket. Det er viktig at fakultetene gjør seg kjent med milepælene. Saken ble tatt til orientering. Etter ønske fra LMU, er det utarbeidet en brosjyre med informasjon om tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne både på norsk og engelsk. Brosjyren er sendt ut til fakultetene, og alle som underviser vil få et eksemplar. Brosjyren ble delt ut til medlemmene i Utdanningsutvalget.
|
nordlandsavis_null_null_19660125_73_7_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,966
|
no
|
0.769
|
J. Bang Holmslet, Korgen, 1,-premievinner i minneoppgaven for Nordland fylke. Nr. 2. Kr. Nordøy, Nordøyvågen Øog nr. 3. Markus Friis, Ramberg. Disse tre beretninger skal nå være med i en laiidskonkurranse. konservator Eivind Thorsvik, Bodo. - Interessant ]esning har det vært for dem, Øog det var vanskelig å avgjore livem som skulle premieres, da så mange hadde skrevet utmerkede be. . rctningcr. Besvarolser er kommet fra 1 holmer Øog fyr, fra gard Øog grend Øog fra gruvedriftene forste tid, sa Eivind Thorsvik. En enestående fortellergledo preger de lokale forfattere, Øog hukom melsen er finpusset hos dem, sa han. . Det er noe rolig Øog godt, ja, nesten : verdig over de enkle fortellinger, Øog i man folger fortellerne gjennom deres > barndom Øog ungdom, i kav og' slit, p;i ', skolen Øog på Lofothavet, på reisen ut ; i livet Øog til de gnlnende dager. Del ; stoff som er kommet inn vil få sir ■ plass i landsdelens lokalhistorie, op I originalmanuskriptene blir kopiert i I Oslo Øog siden betryggende oppbevart i her hvor de horer hjemme. Sondag ble det holdt en stilig r.ilstel riing på Grand Hotell i Bodo for dem j som hadde deltatt i minneoppgaven for eldre. Det var som kjent Nasjonal foreningen for folkehelsen som hadde utlyst konkurransen. Av de 70 som deltok i oppgavcn, var nærmere 20 med på lesten. Fylkesformannen i Nasjonalforcnin gen, høyskolerektor Karsten Laupstad, Kabelvåg, onsket velkommen. Han re degjorde for den historiske opptakten til denne konkurransen Øog" poengteile at det vesentlig var å få aktivisert de eldre. Oppgaveri som ble gitt til alle over 70 ur, gikk ut på at de skulle skrive ned beretninger fra dagliglivet den gang slik de kunne huske dem, Øog det var kommet inn en masse bidrag landet over. Komiteen har gjort sitt beste, Øog har gjort nøyaktig arbeide. Etter grundig vurdering ble I'olgende ti premiert: 1. J. Bang Holmslet, Korgen . 2. Kr. Nordøy, Nordoyvftgen 2. Markus Friis, Ramberg i. Anna Skog, Tønsberg 5. Anton E. Snefjellå, Ramnåga 6. Maren Husmo, Moldjord 7. Sigurd Nilsen, Vaag, Éidsvågneset 8. Tomas Johansen, Nesna 9. Sevald Ludvig Høiberg, Mosjoen 1 10. P. A. Sand, Sandnessjøen. i e! De av de 10 som var til stede ved . hoytideligheten ble overr-akt premien t et pengebeløp. Alle 70 som deltok fikk a diplom, Øog det ble opplyst at de tre be » ste vil delta L en landsomfattende kon g kurranse, der førstepremien er på kr, fi' 3000. t Ut over kvelden var det besptontng t ! o,? festlig samvær. Her fortalte bl. a, n J Bang Holmslet historier fra sitt fy]- g dige bidrag. Sevald Høiberg fra Mo i sjoen takket på vegne av de eldre for t det som var gjort for dem ved denne tilstelning.
|
friheten_null_null_20180412_78_9_1_MODSMD_ARTICLE42
|
newspaper_ocr
| 2,018
|
no
|
0.742
|
han sa jo ingen ting selv. Men han må jo i så fall ha levd under litt av et ! konstant presss, sier stedatteren i dag. Fra det eneste kjente bildet av Folden kjenner hun bare igjen nesen og hakepartiet fra mannen som plutselig ble borte. ; »Han var jo skallet, og på dette bildet har han hårs, sier 75-åringen og smiler svakt. »>Men ja, han var nok min mors store kjærlighet<«. Trygt sted å krysse grensa: Onsdag 4. familie at han skal på jobb litt sørover, på Skjervøy. Men i virkeligheten drar han øst fra Hammerfest. Antagelig tar han Hurtigruta til Kirkenes, noe som gjør at han kan gå i land der morgenen etter. Det er ikke kjent hvorfor han krysser grensa til Sovjetunionen søndagen 4 dager senere. grensemerke 183, 16 kilometer sør for Kirkenes (ny nummerering gjør at det nå er grensemerke 165). bebyggelse på norsk side av grensen.
|
maalfrid_78eb57d03ec58fbca972186fa2f4f65b6066e07d_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.553
|
Side 4 Landbruks- og matdepartementets budsjett. Endringene kan også medføre kostnader for næringsaktører som må tilpasse sine systemer til endringene. Det foreligger imidlertid ikke informasjon som tilsier at dette vil være omfattende kostnader. Med hilsen Ivar Ekanger (e.f.) avdelingsdirektør Silje Trollstøl seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg:
|
maalfrid_151d26632a18ece4d5bbb4418726cc8e92414fb4_190
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.962
|
SamhandlingSStatiStikk 2012–13 Figur 14.4 Mottakere av hab./rehabilitering i kommunene i løpet av 2012 per 1 000 innbyggere etter kommunestørrelse. Figur 14.5 Mottakere rehabilitering i spesialisthelsetjenesten per 1 000 innbyggere 2012 etter kommunestørrelse.
|
maalfrid_90b4ce2e9049f9e428896066cffecbe34e3d4445_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.935
|
Information from AFS is sent to Statistics Norway once a year (for the year n-1), specifically for the emission calculations: Year of import Tax rate group Tax amount Importer (name and business register number) Stiftelsen Returgass (SRG) is the name of the company collecting and burning HFCs and PFCs in Norway. According to the industry, emissions from the destruction process are insignificant. Collected amounts per type of chemical have been reported by SRG to Klif once a year (n-1) since 2004, and are also provided to Statistics Norway. No information about the application categories from which the chemicals are collected, is available. Since the amounts are small and hence of minor importance to the emission inventory, the origin of the chemicals are not tracked, but allocated to application categories by Statistics Norway according to assumptions about common use for each type of chemical This section gives a short description of the data sources providing input data for emission estimates for the years 1990-2009. Up until 2009, Klif collected annual reports from companies importing or exporting HFCs and PFCs in . The companies reported the amount imported/exported by type of chemical and use category: refrigeration, foam blowing, fire extinguishers, aerosols or laboratory analysis. In order to obtain adequate input data for the emission estimates, the bulk data collected by Klif had to be allocated to each of the relevant application categories listed in Table 2.1. This was done by using data from TAD for the years 2005-2006 to get information about the relative importance of each application category. For imports of HFCs and PFCs in bulk for use in production or refilling of stationary and mobile air conditioning, the data from Klif were not used. Amounts of chemicals were compiled from the TAD registers for the years 2005-2006 and 2010, and a linear interpolation was applied for the years prior to and after, assuming no imports in 1990. Haukås et al. (1999) gives a description of the query performed by Statistics Norway and the Norwegian Climate and Pollution Agency for the years 1995-1997. The query collected data on consumption and use of HFCs and PFCs in from major importers and exporters in Norway. Data from this query were used in combination with data from TAD for the years 2003-2004 and 2010, as described in Hansen (2007). Assuming imports started in 1990, the data were given a linear growth/decrease in the years between these data points (i.e. 1991-1994, 1998-2002, 2005-2009). Data on destructed amounts of HFCs and PFCs were provided by Stiftelsen Returgass, the company collecting and burning fluorinated substances in Norway. See description in section 3.1.2.
|
maalfrid_71879a7ec3e73a0ef4259adddc811aeece2ec1c0_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.531
|
– to varamedlemmer innstilt av Republikken Estland, Republikken Latvia, Republikken Litauen, Republikken Østerrike, Republikken Finland og Kongeriket Sverige i fellesskap, – to varamedlemmer innstilt av Republikken Bulgaria, Den tsjekkiske republikken, Republikken Kypros, Republikken Ungarn, Republikken Malta, Republikken Polen, Republikken Slovenia og Den slovakiske republikk i fellesskap, – to varamedlemmer innstilt av Kommisjonen.». EAF-traktatens artikkel 134 nr. 2 første ledd om sammensetningen av Den vitenskapelige og tekniske komité skal lyde: «2. Komiteen skal bestå av 41 medlemmer oppnevnt av Rådet etter samråd med Kommisjonen. I forfatningens artikkel III-157 nr. 1 skal siste punktum lyde: «Med hensyn til begrensninger i henhold til nasjonal lovgivning i Bulgaria, Estland og Ungarn skal den aktuelle dato være 31. desember 1999. Forfatningens artikkel IV-440 nr. 1 skal lyde: «1. Denne traktat skal gjelde for Kongeriket Belgia, Republikken Bulgaria, Den tsjekkiske republikken, Kongeriket Danmark, Forbundsrepublikken Tyskland, Republikken Estland, Republikken Hellas, Kongeriket Spania, Den franske republikk, Irland, Den italienske republikk, Republikken Kypros, Republikken Latvia, Republikken Litauen, Storhertugdømmet Luxembourg, Republikken Ungarn, Republikken Malta, Kongeriket Nederland, Republikken Østerrike, Republikken Polen, Republikken Portugal, Romania, Republikken Slovenia, Den slovakiske republikken, Republikken Finland, Kongeriket Sverige og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. 1. I forfatningens artikkel IV-448 nr. 1 skal nytt ledd lyde:
|
maalfrid_c0d3d5ae2347dfb8d4032446b87e7c60f54c3a75_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.315
|
Introduction to Geographic Information Systems (GIS) SGO1910 & SGO4930 Fall 2005 Karen O'Brien Harriet Holters Hus, Room 215 karen.obrien@sgeo.uio.
|
wikipedia_download_nbo_Afrotachys_525801
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.934
|
'''''Afrotachys''''' er slekt av små løpebiller. ********* ''Afrotachys brincki''
|
maalfrid_15c3a5b1c200a66bd574003c306f68771f1ac1e0_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Vi ser umiddelbart at det er til dels store forskjeller på flere av svarene fra elevene i grunnskolen og i videregående skole. En grunn til dette er at langt flere elever i videregående skole har tatt stilling til utsagnene enn det som var tilfelle i grunnskolen. På to utsagn er forskjellen mellom skoleslagene over 20 prosentpoeng (A4 og A18). På 11 andre er forskjellen over 10 prosentpoeng. I tabellen over seks av dem tatt med. Det er bare fem utsagn der forskjellen er på 5 prosentpoeng eller mindre. Det utsagnet der forskjellen er størst, dreier seg om politisk deltakelse. Langt flere elever på videregående skole mener det er bra for demokratiet at folk deltar i politiske partier. Dette kan være et uttrykk for en mer moden oppfatning av demokrati og politikk. Selv om også elever i videregående skole reagerer negativt på utsagn som inneholder politikk og politisk, ser langt flere elever nødvendigheten av politiske partier. Noe av forskjellen kan i tillegg kanskje forklares med et annet begrep i utsagnet, nemlig «påvirke». Ordet blir ofte brukt i en negativ sammenheng. Derfor kan det tenkes at den noe den relativt lave tilslutningen fra 9.-klassingene henger sammen med det.
|
maalfrid_a770bafbe8ffc9d9f58b21dfa0422401d5107cf8_141
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.981
|
: main reason for not consulting a specialist while needed : yes : not allowed : to be completed This question aims to capture the dimension of restricted access to health care by including not only formal health care coverage (by insurance or universal coverage), but also restrictions due to rationing, waiting lists, the ability to afford care, and other reasons. 'Not covered by the insurance fund' should be coded as 'could not afford to' if the respondent could not afford to pay for the treatment/examination himself or herself. The issue on the perception of "Could not afford to (too expensive)" should be tackled in order to not include reaction about "too expensive" which are relative (more expensive than before, etc.) but relate only to the fact that the person could not pay the price, not having money enough for this. The fact that the price is not covered by an insurance fund is in particular an important element to be taken into account. In the answer categories that are proposed, code 2 (length of the waiting list) should be used for people who were actually on a waiting list and were not helped, for respondents who were discouraged from seeking care because of perceptions of the long waiting lists, as well as people who have 'applied' and are still waiting to see a specialist.
|
maalfrid_c73cba157ba47b61f2132880fd8326458a96ae59_13
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.843
|
Det er ført tilsyn med nesten tre ganger så mange trekkhundehold som med andre hundehold i prosjektet. Mange i gruppen gjeter-, jakt- og andre hundehold ble dessuten plukket ut på bakgrunn av bekymringsmeldinger. Vi ser av resultatene våre at det var nesten tre ganger så stor sannsynlighet for å finne regelbrudd i hundeholdene som ble plukket ut på bakgrunn av bekymringsmeldinger. Dette er faktorer som kan bidra til å forklare at trekkhundehold har en lavere frekvens av regelbrudd enn de andre hundeholdene. Den store gruppen av trekkhundehold, hvor færre tilsyn er utført på bakgrunn av bekymringsmeldinger, gir trolig resultater som er mer representative for denne typen hundehold sammenliknet med den andre gruppen. Variasjonen i størrelse og risiko mellom de ulike gruppene hunder gjør at det ikke er grunnlag for å konkludere med at tilstanden i den andre gruppen er verre enn hos trekkhunder. Ut fra tallmaterialet vårt kan vi likevel anta at det er mer krevende å gi hunder som i utgangspunktet ikke er egnet til å bo ute, herunder de fleste gjeter-, jakt- og andre typer hunder, god nok velferd. Dersom oppstallingen ikke er god nok, vil dette ha betydning for andre faktorer, som god nok fôring, hundens hold og evne til å holde varmen, og generell helse og trivsel. Ut fra våre funn har størrelsen på trekkhundeholdene ikke betydning for antallet regelbrudd. For de andre hundetypene enn trekkhundene var det flest regelbrudd i små hundehold, det vil si en til ti hunder. Som nevnt i teksten ovenfor var stort sett alle disse hundeholdene små hundehold. Utvalget av hundene var også i større grad risikobasert. Vi kan derfor ikke generalisere disse resultatene. I våre funn skiller ingen av oppstallingsformene seg ut når det gjelder regelbrudd. Vår erfaring er at velferden til hundene er avhengig av at hundeholderen har kunnskap, holdninger, praktisk evne og vilje til å gi hundene det de trenger, og at dette har større betydning enn om hundene står bundet eller i hundegård. Her tar vi for oss sjekkpunktene , , , og . Regelverket for tilsyn og stell av hund som bor utendørs gis i dyrevelferdsloven § 24 om tilsyn og stell. I lovens § 9 om medisinsk og kirurgisk behandling, fastsettes det forbud mot å gjøre kirurgiske inngrep på dyr hvis du ikke er veterinær. Mattilsynets forståelse av disse kravene utdypes i vår veileder for hold av hund utendørs. Hunder er avhengige av godt stell for å ha god dyrevelferd. For å få godt stell må en hund bli sett til flere ganger om dagen. En hund må få fôring som er tilpasset den, og tilgang til nok drikkevann. Det er også viktig med gode rutiner for helsesjekk, for å oppdage så tidlig som mulig om en hund har behov for ekstra oppfølging. Kirurgisk og medisinsk behandling skal utføres av veterinær. For å forebygge spredning av sykdom er det viktig med forebyggende helsearbeid og god hygiene.
|
maalfrid_7d2203d721d055695170ffa24965c87a181d6bfe_4
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.896
|
Innkjøpsfunksjonen i sentraladministrasjonen (heretter kalt Innkjøpsseksjonen) er en del av Seksjon for innkjøp og styring i Økonomiavdelingen, og rapporterer til Økonomidirektøren. Seksjonen har det overordnete faglige ansvaret for anskaffelser ved NMBU. Innkjøpsseksjonen står for den operative koordinering av anskaffelsesvirksomheten og gjennomfører på NMBUs vegne de anskaffelsesprosesser som fremgår av dette reglementet. Innkjøpsseksjonen skal: Gjennomføre anskaffelser på vegne av behovshavere ved NMBU Sikre at anskaffelsesrutiner og prosesser er oppdaterte og i tråd med gjeldende lover og forskrifter Kommunisere prosesser og rutiner til alle berørte interessenter og holde kurs hvor dette er nødvendig og hensiktsmessig Gjøre informasjon tilgjengelig om planlagte, pågående og eksisterende avtaler Invitere enheter til å gi innspill og melde sine behov i forkant av en utlysning, og etablere interne brukergrupper hvor det er hensiktsmessig Følge opp eksisterende rammeavtaler på en god og profesjonell måte, heriblant ta initiativ til ny konkurranseutsetting ved kontraktsperiodens slutt Utarbeide og implementere styringsindikatorer for anskaffelser ved NMBU og presentere resultater regelmessig til enhets- og toppledelse Legge til rette for bruk av ehandel der dette er praktisk gjennomførbart, spesielt ved kjøp av varer på rammeavtale og enkeltanskaffelser Arkivere og dokumentere anskaffelsesprosesser i tråd med gjeldende regelverk Holde regelmessige møter med Innkjøpsskoordinatorer for å fremme og forbedre anskaffelsesaktiviteter ved NMBU Innkjøpsfunksjonen ved NMBUs enheter skal være organisert på en hensiktsmessig måte for å møte enhetens behov for varer og tjenester forbundet med drift, forskning og undervisning. Det skal settes av tilstrekkelig ressurser ved både lokale og sentrale enheter for å møte de presenterte forventningen og oppfylle forskrevne oppgaver. Ledere av budsjettenhetene er ansvarlig for at reglementet gjøres kjent for, og følges av de som får delegert budsjettdisponeringsmyndighet eller bestillingsrett. Leder av budsjettenhetene er ansvarlig for å etablere kontrollfunksjoner og rutiner ved enhetene som sikrer oppfølging av reglementet. Enhetslederne har ansvar for at NMBUs rammeavtaler blir benyttet. Leder av budsjettenhetene skal organisere innkjøpsvirksomheten i egen enhet i hht. gjeldende retningslinjer, slik at den gir en effektiv utnyttelse av enhetens ressurser. Ansatte med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) skal påse at alle innkjøp og anskaffelser godkjennes i forkant av kjøpet, at det er budsjettdekning for disse, at rammeavtaler og korrekt bestillingskanal benyttes når mulig samt at kontering er korrekt. Rekvisisjoner skal godkjennes i det elektroniske bestillingssystemet uten unødig forsinkelse, da dette medfører forsinkelser i effektuering av ordre og leveranse til organisasjonen.
|
maalfrid_408bf2378fbd34ef5de527b5fe9c38049d635085_20
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.821
|
utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur skal inngå i risiko- og sårbarhetsanalysen som kommunen er pålagt å ha. Tall fra denne utredningen viser at bare 1 av 3 kommuner har tatt høyde for strømbrudd i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. I tillegg hevder 1 av 3 kommuner at de ikke har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, mens 1 av 3 kommuner ikke har svart på spørsmålet. Figur 15: Har kommunen tatt høyde for strømbrudd i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen? En gjennomgang av de siste mottatte kriseplaner som Fylkesmannen har fra kommunene som deltok i utredningen, viser også at kommunene i liten eller ingen grad har tatt høyde for strømutfall i beredskapsplanverket. I forlengelsen av at dette viser funn fra denne utredningen at 66 % av lokalene til kriseledelsen ikke har nødstrøm, jf. figur 16. Figur 16: Har kriseledelsens lokaler nødstrøm? Når kriseledelsens lokaler ikke har nødstrøm, blir kommunens kriseledelse og krisehåndtering særlig utsatt ved strømbrudd. Beredskapsplanlegging er selve nøkkelen til en vellykket krisehåndtering. Tidligere hendelser med strømbrudd viser at kommunene alt i alt kommer seg gjennom krisen på en god måte, men selv om håndteringsevnen har vært godt, viser viktige læringspunkter fra tidligere hendelser at kommunene bør ha rutiner for å sikre gjennomføring og ajourhold av ROS-analysen slik at disse kan bidra til å danne basis for annen planlegging. Utredningen har kartlagt egenberedskapen til en rekke viktige samfunnsområder i tre kommuner i Nordland fylke, og viser at flere kritiske samfunnsfunksjoner er sårbare ved et strømbrudd. Spesielt omhandler dette kommunale samfunnsområder som berører kritiske samfunnsfunksjoner som kommunens kriseledelse og krisehåndtering, samt ivaretakelse av nødvendige helse- og omsorgstjenester. I tillegg møter kommunene innen sitt geografiske område utfordringer i forhold til forsyning av drivstoff og mat. Oppsummert vil et lengre strømbrudd kunne få alvorlige konsekvenser for samfunnsverdiene liv og helse, og i tillegg reises utfordringer i forhold til forsyning av drivstoff og mat, kommunens kriseledelse og til en viss grad deler av nød- og redningstjenesten. Ser vi rapporten under ett er det store forbedringspotensialer i egenberedskapen til flere viktige samfunnsområder i kommunene. Forsyningssikkerheten vil aldri bli 100 prosent, men sårbarheten kan reduseres ved at samfunnsområder som er kritisk avhengig av strøm vurderer hvordan sårbarheten kan reduseres i egen virksomhet, og hvilke tiltak som kan settes inn ved bortfall av strøm.
|
maalfrid_a99e1288d42c525efbd0a081aa3178dd47c757bb_204
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.956
|
animals imported to Finmarken from the arctic ports of Russia (the Murman coast), Norway must in every respect as concerns traffic in domestic animals, be regarded as a country isolated from the rest of 'Europe The exception made in favour of importation to Finmarken was found to be necessary in respect to the meat- #and milk-supply to this distant, and remotely situated portion of the land. The importation of Russian animals is also only to west Finmarken (Vadsø, Vardo, and the surrounding fishing stations) and has never as yet introduced any malignant contagious disease. Besides this the natural conditions of Northern Norway prevent all intercourse between domestic animals and their productions which convey contagion, and no traffic in domestic animals or fodder takes place from Finmarken southwards to the rest of Norway.* Finally there is published every quarter a report of the number of cases of contagious disease amongst animals throughout the country. This report is transmitted direct to legations, consulates and some foreign executive offices, amongst others to the board of Agriculture in London. An engagement has also been made, when necessary, to inform the Board by telegraph should any cases of cattle-plague or pleuro-pneumonia or foot- #and mouth-disease appear in Norway.
|
maalfrid_ba4b1df574ab1bbdcd7a1f60b00e46f189f72328_46
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.916
|
The formation consists of a variety of facies that characterise carbonate buildups. The bulk of the formation consists of bryozoan- and bryozoan/Tubiphytes-dominated wackestones and cementstones with abundant early marine cement (). Wackestones dominate the bioherm encountered in the type well, where a sparse assemblage of fenestrate bryozoans, brachiopods and crinoids formed a loose framework that trapped the carbonate mud. The wackestones also display Stromatactis-like cavities, which form a complex interconnected pore system. The cavities are often partly supported by fenestrate bryozoans and brachiopods, and are often filled by geopetal internal sediments with a grainstone or packstone fabric. The geopetal fabrics indicate that deposition occurred on primary slopes of up to 45 (Blendinger et al. 1997). The limestone is massive to thickly bedded, white to light grey, locally pinkish grey and light brownish grey in colour. In the lower part of the formation more thin bedded and silty limestones are locally present. The formation has a characteristic (very) low gamma ray response throughout, except for the thin units of silty limestones in the lower part (). Seismic data indicate that carbonate buildups belonging to the Polarrev Formation rim the shelf along the Loppa High and around the margins of the Nordkapp Basin (Gerard & Buhrig 1990; Nilsen et al. 1993). The buildups also form linear trends across central parts of the Finnmark Platform and across northern areas of the Bjarmeland Platform. Isolated buildup complexes occur in the Norvarg Dome-Mercurius High area and on a structural high on the northeastern Finnmark Platform. The distribution of the laterally extensive buildup complexes seems to be controlled by underlying tectonic elements and they are preferably localised to areas that experienced relatively high rates of subsidence. Therefore the best-developed buildup trends often coincide with pinch-out of salt in the underlying Gipsdalen Group. Isolated buildups have been seen to occur in the proximal parts of the basins where they form isolated patch reefs, apparently located on local palaeotopographic highs. Well data suggest that all drilled buildups have a very uniform composition although the buildups vary significantly in thickness. The base of the formation may represent a subaerial exposure surface on structural highs, while it is a correlative conformity on the outer part of the platforms and along the margins of the depositional basin. Fusulinids suggest a mid-Sakmarian age for the basal part of the formation in wells 7229/11-1 and 7121/1-1 and a late Sakmarian age near the top of the formation in the same Larssen et al. (2002)
|
maalfrid_dafaf97b78d704fde3c79d531d75ce7065d9d932_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.859
|
formuleringer. Departementet mener derfor at det er behov for en klarere forståelse av begrepet. Fagskoleutdanninger skal være innrettet mot arbeidslivet. Det innebærer at utdanningene skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere skolegang eller studier. Selv om det alltid vil være et avgrensingsproblem i forhold til forståelsen av begrepet "yrkesrettet", vil problemet bli mindre hvis man bare har én formulering og én drøfting av begrepet å forholde seg til, jf. de ulike formuleringene i forarbeidet til nåværende lov. Departementet foreslår derfor at det lovfestes i formålsparagrafen at fagskoleutdanning skal gi en kompetanse som kan brukes i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak, slik det nå er formulert i forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Departementet legger til grunn at fagskoleutdanninger ligger på et nivå overvideregående opplæring og skiller seg fra utdanninger ved universiteter og høyskoler ved at de ikke har krav om å være forskningsbaserte. Fagskoleutdanninger har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. At utdanningen er yrkesrettet, vil ikke nødvendigvis si at den er rettet mot et bestemt yrke, men at den gir en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Det skal være en avsluttet og selvstendig utdanning. Videre studier skal ikke være en nødvendig forutsetning for arbeid. Universitets- og høyskoleloven § 1-2 femte til syvende ledd innholder bestemmelser om lovens stedlige virkeområde. Fagskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelse. Departementet gjorde bl.a. følgende vurdering vedrørende behovet for å regulere universitets- og høyskolelovens stedlige virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) Om lov om universiteter og høyskoler, side 15: "<...> I lys av en økende internasjonalisering er det imidlertid naturlig å vurdere i hvilken grad institusjonene skal kunne bruke sine faglige fullmakter til å tilby studier og tildele norske grader utenfor Norges grenser. Departementet anser det som viktig å oppstille en hovedregel i loven der det slås fast at loven gjelder for virksomhet ved institusjoner i Norge. <...> Det vil heller ikke være til hinder for at deler av undervisningen ved norske institusjoner, som leder frem til norske grader, kan organiseres i utlandet. Det sentrale er at kvalitetssikringen av den virksomhet som norske institusjoner er ansvarlig for, må skje i Norge, og at tildeling av grader og avvikling av eksamen har et tydelig fundament i virksomheten i Norge.
|
maalfrid_334bd16ed4cc8c2fb6c5ead73007c9a4a677d77a_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.814
|
"kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv". Det siste omtales ofte som kommunens ansvar for nød- eller akuttbolig. I praksis skjøtter kommunene sitt ansvar for de vanskeligstilte gjennom forvaltningen av de boligsosiale virkemidlene: Husbankens støtte- og låneordninger (bostøtte, Startlån og boligtilskudd), kommunale boliger og oppfølgingstjenester (hjemmehjelp, støttekontakt, økonomisk rådgivning, helserådgivning, sosial trening etc). Husbanken oppfordrer kommunene til å sette sammen virkemidlene som individuelt tilpassede pakker til den enkelte vanskeligstilte. Ved å kombinere virkemidlene kan kommunene hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg i egen bolig, ifølge Husbanken (Pedersen 2009; Husbankens årsmelding 2007:5). Den kommunale friheten bidrar til at virkemidlene blir forvaltet og organisert på ulike måter fra kommune til kommune (Langsether m.fl. 2008; Sandlie m. fl. 2011). Størst variasjon er det i bruken og organiseringen av oppfølgingstjenestene. Selv om det eksisterer statlige tilskudd som gir visse føringer, bestemmer kommunene i meget stor grad arten og omfanget av oppfølgingstjenestene til de mest vanskeligstilte husholdene (Langsether m. fl. 2008:26). Kommunenes frihet og generelle lovforpliktelser bidrar til at det boligsosiale arbeidet i kommunene er preget av mange skjønnsmessige vurderinger. Slik Siri Ytrehus påpeker i en artikkel i , har vektleggingen av selektive, behovsprøvde virkemidler de siste tjue årene ført til at "spillerommet for det lokale skjønnet i det boligsosiale arbeidet har blitt større" (Ytrehus 2002:123). Kommunale byråkrater og lokalpolitikere har stor innflytelse på hvilke grupper som skal prioriteres, hvilke tjenestetilbud som utvikles og hvilke individer som defineres som "vanskeligstilte" (Ytrehus 2002). Husbanken er imidlertid ment som en veileder eller rettleder for den kommunale friheten. Den nye bolig- og velferdsetaten skal bidra med kunnskap og arenaer som legger til rette for at kommunene foretar velbegrunnede prioriteringer i den boligsosiale politikken (Husbanken 2010). Denne artikkelen setter primært søkelyset på endring. Det er likevel grunn til å minne om ett vesentlig stabilt kjennetegn ved norsk boligpolitikk de siste tjue årene: norske politikeres eiervennlighet. Etter 2. verdenskrig var det enighet mellom høyre- og venstresiden om å spre eiendomsretten i boligsektoren. Den norske eiervennligheten kom til uttrykk gjennom direkte statlige støtte via Husbanken, og indirekte gjennom fradragsrett, momskompensasjon og lav boligbeskatning. På 1970- og 80-tallet oppstod det riktignok politisk strid omkring hva som lå i selveierbegrepet. Høyre ønsket å tillate eierleiligheter i den gamle leiegårdsbebyggelsen og fjerne restriksjoner i borettslagssektoren. Arbeiderpartiet og SV argumenterte på sin side for å beholde statlige reguleringer av hensyn til grupper som stod utenfor boligmarkedet (Sørvoll 2008). På 1990- og 2000-tallet ble ideologisk strid avløst av politisk konsensus. Revisjonene av loven om eierleiligheter (Innst. O. nr. 57 1996-97) og borettslovene (Ot. Prp. Nr. 4 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Lovdata, Kopiert:22.01.2011. Inntil nylig var kommunenes ansvar for vanskeligstiltes boligforhold hjemlet i sosialtjenesteloven. 5 For en grundig beskrivelse av alle disse virkemidlene, se for eksempel: Langsether m.fl 2008:21-27. 6 Se følgende arbeider for oversikt og analyse av den boligsosiale organiseringen i kommunene. Disse arbeidene tar for seg organiseringen, gjennomføringen og planleggingen av det boligsosiale arbeidet på kommunalt nivå: Holm 2007; Langsether m.fl. 2008; Sandlie m. fl. 2011.
|
maalfrid_d4d3318b9b867192b8bcd982510c95d408866549_156
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.677
|
Figur 5.6: Spørsmål til studentene: «Hvor godt eller dårlig passer følgende utsagn: Bruk av digitale verktøy: ……………………………………………………………………………...107 Figur 5.7: Spørsmål til studentene: Hvilken type eksamen/sluttvurderingsform brukes i emner du studerer dette semesteret? Og Spørsmål til fagansatte: «Hvilken type eksamen/sluttvurderingsform bruker du i emner du underviser i dette semesteret? …...111 Figur 5.8: Spørsmål til studentene: «Har du deltatt på og/eller fullført et MOOC-kurs?» ……………………………………………….…………………………………………………….114 Figur 5.9: Spørsmål til fagansatte: «Hvilke av følgende utsagn om MOOC passer for deg?» prosent. …………………………………………………………………………………...114 Figur 6.1: Spørsmål til studentene: "Hvis du skal vurdere dine erfaringer med undervisningen dette studieåret, hvor mange av lærer/fagansatte.."……………………..
|
maalfrid_72afcbc088fb968c7cd9730f05eee610d0bb6832_26
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.638
|
opplevelsesverdi i nærområdet. For tema nærmiljø og friluftsliv avgrenser vi dette området til Løken og Nerdrum i sør, Ramstad i øst, Falleråsen – Tientjernet i nord og Vinsnesveien i vest. Influensområdet er nærmere inndelt i 14 mindre områder (delområder). For en nærmere beskrivelse av dagens situasjon for disse delområder vises det til kapittel 2.2 i Verdianalysen. Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), samt biologiske mangfold knyttet til disse. Influensområdet er området omkring tiltaket der dyr og planter kan tenkes å bli berørt. Normalt vil større dyr påvirkes i en bredere buffersone omkring tiltaket enn planter. Ny veg og bru planlegges her i et bynært område, der dyrelivet er tilpasset tett bosetting, mange veger og jernbane. Man har vurdert et område innenfor en grense ca. 500 m nord for det nordligste alternativet og ca. 500 m sør for det sørligste alternativet. Området der ny rv. 22 er planlagt er dominert av samferdselsårer, bebyggelse og innmarksarealer. Bare en mindre del av området er skog. På grunn av at jordsmonnet i området er rikt, og nærheten til Glomma og Øyeren har området allikevel mange områder med verdi for biologisk mangfold. Området vurderes som relativt godt kartlagt – både gjennom systematisk kartlegging av hele kommunen og flere kartlegginger i området i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Biofokus (Lønnve og Blindheim 2014)
|
maalfrid_563a639f7189ea61ca15b701e978745007a3435e_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.786
|
DYI Exercise 2 from the original and regression and the regression with scaled varaibles will be the same.
|
maalfrid_cb2ac59913c1d77fb081c7195227bf7d9116247f_4
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.744
|
Avklaringstiltak kan brukes til å kartlegge arbeidsevne, kompetanse og mulighetene på arbeidsmarkedet. Slike tiltak kan også brukes av personer som er sykmeldt for å kartlegge arbeidsgivers mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon slik at den sykmeldte kan komme tilbake i arbeid. Avklaringstiltak kan gis hos tiltaksarrangører NAV har avtale med, eller på en ordinær arbeidsplass med bistand fra en tiltaksarrangør. Avklaringstiltakene varer som regel i fire uker, men kan ved behov forlenges med inntil åtte uker. Oppfølgingstiltak kan omfatte veiledning ved jobbsøking eller ekstra støtte i begynnelsen av ny jobb. Noen av tiltakene kan også tilbys sykmeldte som ønsker å komme tilbake i arbeid. Eksempel på oppfølgingstiltak er «Arbeid med bistand», «Mentor», «Oppfølging» og «Jobbklubb». Tiltaket jobbklubb varer som regel i noen uker, mens de andre tiltakene ofte varer opp til seks måneder og kan vare så lenge som tre år ved særlige behov. Opplæringstiltak gis til personer som har problemer med å få jobb fordi de mangler kvalifikasjoner. Det vanligste opplæringstiltaket er arbeidsmarkedskursene (AMO-kurs), som er korte yrkesrettede kurs som arrangeres i regi av NAV. Man må være 19 år for å delta i AMO-kurs. Disse kursene kan vare i inntil ti måneder. For personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne kan også kvalifisering i en arbeidsmarkedsbedrift være et aktuelt opplæringstiltak. I enkelte tilfeller kan NAV også gi støtte til ordinær utdanning i inntil tre år for personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Aldersgrensen er 26 år, men opplæring i form av ordinær utdanning for tiltaksdeltakere under 26 år kan likevel gis dersom deltaker på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Arbeidspraksis gis til personer som ønsker å prøve seg i en bestemt type jobb, eller personer som har lite arbeidserfaring og trenger en referanse når de søker arbeid. Arbeidspraksis kan gis både i ordinær og skjermet virksomhet. Arbeidspraksis kan vare i opptil to år for personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskudd er en støtteordning hvor arbeidsgiver får dekket deler av lønnen til deltakeren. Det er arbeidsgiver som må søke om lønnstilskuddet. Vanlig lønnstilskudd gis i inntil ett år, men for personer med nedsatt arbeidsevne kan det gis i inntil tre år. Dersom arbeidsevnen er varig og vesentlig nedsatt, kan det også gis tidsubestemt lønnstilskudd. Tilrettelagt arbeid er aktuelt for personer som er uførepensjonister eller som sannsynligvis vil bli det. Tiltaket vil oftest foregå i skjermet sektor, men NAV kan også opprette tilrettelagte arbeidsplasser i ordinær virksomhet. Det er ingen tidsbegrensning på disse tiltakene. Kilde: nav.no og Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv.
|
maalfrid_120609447c7c3dc2a36decdaed846756762e43eb_114
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.827
|
hage. Aktiviteter og mat blir også tilpasset de ulike gruppenes vaner. Det finnes også en restaurant i landsbyen som også er åpen for allmenheten og et lite teater med regelmessige forestillinger. Institusjonen skal sørge for mat til beboerne. Det tilsvarer vanlig kosthold: 3 måltider per dag og nok drikke, som kaffe, te og brus. Betalingen dekker også noe frukt og snacks. Ønsker en tillegg til den vanlige mat og drikke? F.eks. ekstra drinker, snacks og alkoholholdige drikkevarer? Da betaler du kostnadene selv Bogruppen for 6 beboere består av et inngangsparti, gang hvor du kan henge fra deg klær, og en dagligstue på mellom 45 – 90 kvm, 6 soverom med vask, 2 store baderom med toalett, 1 toalett i gangen, kjøkken og vaskerom med vaskemaskin og tørketrommel. Møblering og inndeling av rom er foretatt etter de ulike livsstiler. Fordi gruppen er såpass liten gir det dimensjoner og uttrykk på rom som er kjente og som gir hjemlige assosiasjoner. Det benyttes akustisk monitorering i soverom og dagligstue på natt, for å lette tilsyn. Beboerne betaler avhengig av inntekt, men maksimalt 2200 euro. Man betaler for en slags grunnpakke, men har også mulighet for å kunne kjøpe tillegg hvis man ønsker det. Ved hjelp av akustiske sensorer er det kun fem nattevakter som passer på de 152 beboerne. Sensorer i bokollektivene utløser en melding på vaktrommet ved hovedinngangen, som viser hvilket rom og bokollektiv sensoren har slått ut. Sensorene løses ut på lyd og bevegelse. Da tar nattevaktene seg turen for å sjekke om alt er i orden, de forsøker å forstyrre minst mulig på natt da det gjerne utløser mer urolighet.
|
maalfrid_c05cef48ad4a6047f61d90e9c635a4a596d9b098_30
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
4. Diskusjon Sett i et noe lengre tidsperspektiv enn vår overvåking er mange av artene som hekker i Steinsfjorden og Tyrifjorden nye hekkefugler i området, eller har økt betydelig i antall de siste tiårene. Dette gjelder for eksempel knoppsvane, kanadagås, hettemåke og makrellterne – som i følge lokalkjente ikke er noen gammel hekkefugl i Steinsfjorden (K. Røine pers. medd.). Arter som stokkand, siland og fiskemåke derimot har trolig hekket i området over svært lang tid, og det finnes ikke belegg for å hevde at bestandene har endret seg vesentlig. I løpet av overvåkingsperioden kan vi dele de faste hekkeartene inn i følgende kategorier når det gjelder bestandsutvikling: Arter som har økt i antall: Arter som har stabile bestander eller ikke viser noen spesielle trend: Arter som har gått sterkt tilbake: Økningene i hekkebestandene til endene kan trolig tilskrives mildere vintrer. Dette fører til at endene er i bedre kondisjon når hekkingen tar til og sjansene for vellykket hekking øker. Mange av de stabile artene er også standfugler (knoppsvane, kanadagås og fiskemåke), men uten at bestandene har vist noen klar økning. Sett over et 20-års perspektiv har imidlertid knoppsvanebestanden økt betydelig i Steinsfjorden, mens kanadagåsa har etablert seg som hekkefugl i samme periode. Utviklingen i måkebestandene i denne tidsperioden vet vi for lite om til å si noe nærmere om. Hekkebestanden av hettemåke har gått markert tilbake i hele Sørøst-Norge i løpet av 1990-tallet. I artens viktigste hekkeområde i Sør-Norge – Indre Oslofjord – har bestanden avtatt fra 12 000 – 14 000 par i perioden 1983-1990 til 5 100 par i 2001 (Andersen & Bergan 2001). Også langs Østfoldkysten har tilbakegangen vært dramatisk; fra 300-500 par fram til 1997 til 10-60 par i perioden 1998- 2001 (Martinsen 2002). Også i Buskeruds del av Oslofjorden (Jensen m.fl. 2001) og i Oppland (Opheim 1997) har hettemåkebestanden avtatt betydelig i løpet av de siste 10-20 årene. Nordre Tyrifjorden er således et av svært få områder i Sørøst-Norge hvor hettemåkebestanden fortsatt er stabil – faktisk har det vært en svak tendens til økning de siste årene. Det er betegnende at det er rødlisteartene som sliter blant vannfuglene i overvåkningsområdet. Dverglo – plassert i kategori sjelden i den nasjonale rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999) – ser ut til å ha forsvunnet som hekkefugl fra selve overvåkningsområdet i løpet av perioden. Den siste sikre hekkingen ble registrert i 1997; før det hekket ett-tre par årlig. Fortsatt hekker den trolig årlig i Nordfjorden. I Indre Oslofjord forsvant dverglo som hekkefugl fra sjøfuglkoloniene på 1960- tallet, mens den fortsatt kan hevde territorium på Fornebulandet (Bergan 2000). Makrellterne – hensynskrevende/ hensynskrevende og fåtallig i Buskeruds liste over truete arter (Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 1997) – er den eneste av de mer tallrike artene som viser en markert bestandsnedgang. Dette bidrar til å styrke disse artenes stilling på rødlistene, og det er viktig at forvaltningstiltak i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem retter seg spesielt mot å bedre hekkeforholdene for disse artene. Makrellterna har problemer også i flere andre nærliggende områder hvor det utføres sjøfuglovervåking; både i Buskeruds del av Oslofjorden (Jensen m.fl. 2001) og i Indre Oslofjord (Andersen & Bergan 1999) er den langsiktige trenden negativ. Langs Østfoldkysten har antall hekkende par variert mye innenfor perioden 1974-2001, med en positiv tendens fra 1992 til 1997, men avtagende igjen fra 1998-2000 før det også her var en økning i 2001 (Martinsen 2002).
|
maalfrid_686cacfb94887db48f63bd97b3be4d7fdc93c106_2
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.578
|
1) Kun en pakning med samme virkestoff kan selges til en kunde. 2) Kun ett preparat inneholdende oksymetazolin, xylometazolin eller kombinasjonen xylometazolin og ipratropiumbromid kan selges til en kunde. Styrker og pakninger godkjent til behandling av barn under 1 år kan ikke omsettes i ordningen. 3) Kun reseptfrie pakninger godkjent til kortidsbehandling av obstipasjon/treg mage. 4) Styrker og pakninger med doseringsangivelse for barn under 6 år kan ikke omsettes i ordningen. 5) Salg av legemidlet forutsetter at barne- og voksenstyrke av slimhinneavsvellende legemidler uten ipratropiumbromid også er tilgjengelige i utsalgsstedet. Ved samtidig utlevering av pakning beregnet til voksne og pakning beregnet til barn kan begrensingen i mengden som kan utleveres per kunde per døgn overskrides med barnepakninger Nikotinholdige legemidler til røyeavvenning Alle reseptfrie pakninger Naturlegemidler eller tradisjonelle plantebaserte legemidler Alle reseptfrie pakninger til human bruk Preparater med innhold av Johannesurt ()
|
maalfrid_42995626bcddfcc53e7f92919985f1a2aa1df720_19
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.777
|
Det ligger en rekke ambisiøse forutsetninger bak realiseringen av et offshore kraftnett og kostnadene er betydelige. Et eventuelt første utbyggingstrinn vil trolig inkludere en regional utbygging i den sørlige delen av Nordsjøen, med investeringskostnader i størrelsesorden 30-40 milliarder kroner. En storskala utbygging som inkluderer nordlig Nordsjø og Norskehavet, har i følge Statnett (2008) et grovt kostnadsanslag på 150 milliarder kroner. Nettet skal da kunne legge til rette for inntil ca. 8 000 MW ny vindkraftproduksjon. I følge Statnett (2008) kan eventuell elektrifisering av oljeinstallasjoner i Norskehavet få ilandføring på Tjeldbergodden. Dette vil i så fall medføre behov for forsterkning av sentralnettet fra Tjeldbergodden til Trollheim, men Statnett antar at dette ikke vil bli aktuelt før tidligst 2020. Det kan bli aktuelt å føre i land gass fra flere felt til Nyhamna. Teknisk Ukeblad opplyste i sin nettutgave () den 24. oktober i år at Shell vurderer å ta gassen fra Onyx, som ligger ca. 40 km vest for Draugenfeltet, inn til Nyhamna og at Olje- og energidepartementet er gjort kjent med planene. Det utelukkes heller ikke at det ved en slik løsning kan bli aktuelt å ta i land gass fra feltene Marulk (Eni), Victoria (Total) og Luva (StatoilHydro) på Aukra, men her er det stor usikkerhet. I følge oppslaget er det ikke ledig kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gass fra de ovennevnte gassfeltene, og Gassco er i ferd med å se på muligheten for felles transportløsninger for gass fra nye felt i Norskehavet. Utbyggingsløsningen blir valgt i 2011. Gassco har fått i oppdrag å utarbeide løsninger knyttet til transport av CO2 fra fangstanleggene på Kårstø og Mongstad, og i samarbeid med Gassnova SF og Oljedirektoratet etablere grunnlag for investeringsbeslutning for transport og lagring av CO2 (). Syv industriselskaper skal gjennomføre studier for å vurdere transport av CO2 fra det enkelte selskap til oppsamlingssteder på Kårstø og Mongstad, samt transport og lagring av CO2 i geologisk langtidslager på norsk kontinentalsokkel. De syv selskapene er Fortum, Haugaland Kraft, Industrikraft Midt-Norge, Industrikraft Møre, Naturkraft, Pohjolan Voima Oy og Sargas ( 13.05.08).
|
maalfrid_c836c9e3e833793e51b8cee89433a0f04ea8d1bb_123
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.266
|
Innhold: Dagsorden - Seminaret på Hell .................................................... vii Deltakerliste - Seminaret på Hell ................................................ ix Gruppeinndeling mandag 20. november ..................................... x Gruppeinndeling tirsdag 21. november ......................................
|
maalfrid_32b28768b6c1d180fe2f7293db84c78e6c514c86_60
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.76
|
Vi må bruke norsk litteratur der vi kan da det er nok av engelsk litteratur. SeegetskrivsendtutavJonErik Det må finnes/ lages arenaer hvor Høgskolen kan selge seg inn til arbeidslivet og potensielle arbeidsgivere. Det kommer frem av undersøkelsen at arbeidslivet er for lite kjent med studiet. Forslag er publisitet i media. Vi må ta med de tilbakemeldingene som er kommet frem i møtet tilbake i arbeidet med 2. utkast som skal sendes Svein senest 20. mai. Svein sammenfatter rapporten med vedleggene. Siste samling er 3. juni. Vi må lande informasjon vi allerede har: Læringsutbytte, litteratur, internasjonalisering, gjennomstrømming og arbeidslivsrelevans. Ser vi på mandatet er vi godt i gang med det arbeidet vi har gjort så langt. Gunnar skriver litt om internasjonalisering. Alle sender 2. utkast til Svein innen 20. mai. 9.: Studieleder - Nita Ørmen – ikke tilstede : Dr. philos - Svein Sigurd Bøe fra Universitetet i Sørøst-Norge : Jon Erik Olsen - Fredrikstad kommune Tone Marie Svendsen - Sarpsborg kommune : Førsteamanuensis - Ragnhild Fugletveit Professor - Gunnar Vold Hansen : Tone Marie Svendsen : Rådgiver - Hedvig Maria Bergem Seniorkonsulent - Cathrine Nelson. 10.: Svein ber deltakerne i panelet om å se igjennom rapporten som er utarbeidet så langt for så å gi tilbakemeldinger ved feil.
|
wikipedia_download_nno_Applikasjonslaget_3581
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.606
|
'''Applikasjonslaget''' er lag sju i OSI-modellen. Protokollar for å oppnå ein spesiell teneste som filutveksling, e-post, eller nettradio høyrer til på dette laget. Eit velkjent eksempel er HTTP-protokollen som brukast av ein nettlesar for å utveksle data med ein tenar.
|
maalfrid_4475230dc9970126fc5abf8fc5dee4fbae985801_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ca
|
0.081
|
CL)C CL)CL) CL) 31634 358 31992 31328 418 31746 35957 650 36607 37986 619 38605 36214 462 36676 36737 357 37094 33201 323 33524 28014 487 28501 28854 409 29263 27874 257 28131 32881 416 33297 389130 5057 394187 32708 300 36871 299 36410 383 41847 474 41962 409 40433 423 41455 357 37973 338 33203 414 33775 369 31915 257 37591 354 446143 4437 33008 176884 115518 37170 184617 120836 36793 190833 122892 423211 197528 129896 42431 205950 131752 40856 205092 120275 41812 206139 123574 38311 180655 118289 '
|
maalfrid_6701a93f954a1d52e898f68e0d685eb523385b75_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.611
|
Actual error: 1.310 The root 4 is selected The relative errors using the approximation (10.4) are 0.0909090909091, 0.0434782608696, 0.0222222222222, 0.010989010989, 0.00552486187845, 0.00275482093664, 0.00137931034483, 0.000690131124914, 0.0003451846738, 0.000172622130157. The relative errors are 0.0277281758685, 0.0164659979557, 0.00563108895642, 0.00541745449962, 0.000106817228398, 0.00265531863561, 0.00127425070361, 0.000583716737605, 0.000238449754604, 6.58162631029e-05. These are seen to be quite close to the values from (a). False True The last alternative is correct. f (x) x 3. After one iteration we obtain the approximation 1. 3 1.7320508075688772935 with 20 correct digits). After 6 iterations we end up with the approximation 1.732050807568877. f (x) x2. f (x) lnx1. True False The last alternative is correct. The fourth alternative is correct. The second alternative is correct.
|
maalfrid_c8ee53d261399358965f4712bfdf2018f8f62cae_11
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.986
|
Hva gjør Difi for å tilrettelegge for datainnsamling og statistikk?
|
maalfrid_ebca37680328a163c4375150b037c917b5fe881e_4
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.645
|
Validation 1. Define «gold standard» Reference for construct validity 2. Construct your measure content validity, face validity 3. Apply your measure Internal validity, reliability (cronbachs alpha) Factor analysis - construct/content validity 4. Compare to other measures/outcomes Measurement invariance (CFA, SEM) Convergent validity w gold standard Discriminant validity (differentiating groups) Prediction (criterion validity)
|
altaposten_null_null_20120130_44_25_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.699
|
Frp presset ordfører alliansen til å si del vis nei til medfinan siering av Altapak ken. - Vi ønsket i utgangspunktet at kommunestyret skal komme med en klar markering. Vårt hovedbudskap er at verken Alta kommune eller innbyggeme i Alta vil bidra med bompenger eller annen form for medfinansi ering av veier som er et statlig ansvar. Det har vi fått delvis gjennomslag for hos våre samar beidspartier, klargjorde gruppele der Claus Jørstad, allerede før kommunestyret startet forhand lingene i dag. Tøffe forhandlinger Gruppelederen i Frp bekrefter at det måtte forhandles på overtid blant samarbeidspartiene Frp, Høyre, Venstre og Kystpartiet for å kunne fremme et felles forslag. Etter å ha møtt hverandre søndag kveld var det fortsatt et stykke fram til et felles forslag. Først da partiene samlet til gruppemøte mandag morgen kom en løsning på bordet. - Vi føler at vi har vunnet en halv seier. Medfinansieringen skalkun omhandle første trinn av avlast ningsveien Hjemmeluft - Alta sentrum. Alt som skal skje på E 6 og som er lagt inn i Altapakken mener vi er et rent statlig ansvar. lovet samferdselsministeren en medfinansiering på 150 millioner kr. Hvor mye er lovnaden redusert med i kroner og øre? - Jeg husker ikke eksakt beløp, men mener at medfinansiering en reduseres fra 150 til 50 millio ner kr for del 1, og at det ikke er aktuelt med medfinansiering for øvrige trinn, antyder gruppeleder jade@altaposten.no Claus Jørstad i Frp. Forslaget fra ordførerpartiene er underskrevet samtlige fire grup peledere. Det betyr at forslaget fra Frp, Høyre, Venstre og Kystpartiet har flertall i kommunestyret og dermed blir offisiell politikk for Alta kommune. Vedtaket slår fast at Alta kom mune ønsker et videre samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Det heter også at det ønskes en trinnvis utbygging av Altapakken hvor parsell Hjemmeluft - Alta sen trum prioriteres som trinn 1. I flertallsvedtaket heter det at Altapakken ønskes inn i NTP 2014- 2023. - Vi kan som sagt medvirke til bmkerfinansiering på første trinn av pakken. Trinn 2 og 3, som er ny bru over E 6 på og Aronnesveien, er lokal brukerfi nansiering uaktuelt, oppsumme rer Claus Jørstad. - Betyr nei til vei I opposisjonene er reaksjonene svært sterke på at ordførerparti ene er i ferd med «å rote til mulig heten» for å få inn Altapakken i NTP.
|
altaposten_null_null_20000313_32_61_1_MODSMD_ARTICLE76
|
newspaper_ocr
| 2,000
|
no
|
0.701
|
Ukrainas president har erklært to dagers landesorg etter gruveulykken som krevde 80 gruvearbeidere livet i en gasseksplosjon lørdag. Alle of fentlige bygninger vil flagge på halv stang, og alle lette underholdnings program blir fjernet fra tv-skjerme ne, kunngjorde talsmannen for pre sident Leonid Kutsjma søndag. Ulykken er den verste i Ukraina si den Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Oppskakede pårørende sam let seg i helga for å identifisere de omkomne. (Foto: Scanpix)
|
maalfrid_893b858f0f8c872cfb38c821947ad7295e8c5ddb_24
|
maalfrid_ldo
| 2,021
|
no
|
0.882
|
rammes ikke av straffelovens § 185, selv om de skulle bli oppfattet som krenkende. Høyesterett fremholdt at det stiller seg annerledes for personangrepene, som rammes av § 185, ved at slike ytringer nyter et «beskjedent grunnlovsvern» fordi de «ikke har noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte», nemlig det frie ordskifte. Høyesterett uttalte at det bare er ytringer som er kvalifisert krenkende som rammes av forbudet. Dette inkluderer således ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelse» og som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Forutsetningen er at den grove krenkelsen er fremsatt på grunn av personens «hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» eller de andre alternativene som er ramset opp i § 185. Høyesterett understreket at det gjelder «en relativt rommelig margin for smakløse ytringer» utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten. Høyesterett forklarte at det må kartlegges hvordan ytringen er å forstå, og at det avgjørende er hvordan den alminnelige leser vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng den er fremsatt i, jf. Dørvaktdommen. I vurderingen av ytringen fremsatt i den konkrete saken fant Høyesterett det utvilsomhet at den tiltaltes ytring var rettet mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, og at ytringen er en uttrykkelig referanse til Jirde Alis hudfarge og etniske opprinnelse. Den alminnelige leseren vil således klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som betydelig nedvurdering av Jirde Alis menneskeverd. Høyesterett understreket at ordet «kakerlakk» gir assossiasjoner til skadedyr, og kunne ikke tas til inntekt å ha noe annet enn negativ betydning slik forsvaret syntes å hevde. Høyesterett understreket videre at de aktuelle ytringene ikke var rettet mot et innvandringspolitisk tema, men at de gikk direkte på Jirde Alis person. Tilknytningen til politiske temaer er så svak at dette ikke kan påvirke tolkningen av ytringen. Høyesterett understreket også at § 185 rammer også grovt krenkende ytringer fremsatt mot noen i det som i utgangspunktet er en politisk debatt. Det ble understreket at tiltalte ikke kan holdes ansvarlig for de øvrige ytringene i kommentarfeltet, og høyesterett sa seg uenig i lagmannsrettens uttalelse om at den tiltalte hadde gitt sin «tilslutning» til de øvrige kommentarene da hun valgte å være med i den konkrete debatten. Høyesterett understreket derimot at de øvrige ytringene er egnet til å styrke den forståelse av tiltaltes ytring som kan utledes av de ordene hun selv valgte.
|
firdafolkeblad_null_null_19800825_75_64_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,980
|
nn
|
0.743
|
Det blæs kaldt. Det blæs utruleg kaldt i somme kristelege krinsar no. Sokneprest Sverre Magelsen i Høvik seier at han vil ikkje vere med på guds tenester i lag med den nye kalls kapellanen, Helge H ognestad. På eit medlemsmøte i Høvik In dremisjon er det vedteke å oppmo de folk om å ikkje møte fram der Hognestad preikar.
|
maalfrid_0f56bb7a60b1c6b2da1eda78f76d2c76d6009b26_10
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Det er de små tingene som teller Beboere ville gjerne fortelle oss om gode måltidsopplevelser, og det er tydelig at det er de små tingene som teller, det at de ansatte dekker på med det pene kaffeserviset, pynter med lys og friske blomster, eller serverer litt vin til maten i fine glass. «Noen ganger drikker vi vin og bestiller pizza. Da får vi fine glass, og sitter og koser oss. Det er gøy å gjøre noe litt utenom det vanlige. Det er en pleier som er flink med sånne småting, at hun gir oss fine glass og sånn. Det er hyggelig. De arrangerer jo ting for oss, men vi vil ikke alltid delta, så det er jo vår egen skyld. Jeg vil ikke spille bingo, bare fordi jeg er gammel. Vi vil heller sitte her i sofakroken vår, og snakke litt. Eller bare sitte stille». Åsta, 92 år «Jeg hadde selskap på rommet mitt i går, da tok pleierne frem de fine kaffekoppene. Det var hyggelig, gjorde det litt spesielt. Jeg inviterte tre andre beboere, fikk blomster også. Kjekt å gjøre noe litt annerledes i hverdagen». Gunhild, 82 år Det er følelsen av felleskap med de andre beboerne, og det å gjøre noe litt utenom det vanlige, som gjerne skaper en god opplevelse for beboerne. For eksempel om man får dekke på og invitere noen beboere til rommet sitt, eller sitte i sofakroken og spise pizza med andre beboere man går godt overens med – det er slikt som gjør det hjemmekoselig. Det gir en god følelse når de ansatte av og til legger litt ekstra til rette for kos og gjør litt stas på beboerne. Sitatene over illustrerer også at beboerne har svært individuelle behov, for eksempel så liker man ikke nødvendigvis bingo bare fordi man er gammel. Å ha beboere man trives sammen med og en sofakrok der man kan sitte og snakke litt, eller bare være stille sammen, er like viktig som formell aktivisering. Beboerne uttrykker også svært ulike behov for hva de ønsker. Noen synes det er for stille og skulle ønske det var mer prating og aktiviteter på sykehjemmet. Andre igjen har behov for stillhet. «Det er litt stille rundt måltidene, men det er helt greit for meg. Jeg er så svimmel hele tiden, aktiviteter er ikke noe for meg. Jeg vokste faktisk opp rett nedi gata her – da var det ikke noe sykehjem her. Ringen er på en måte sluttet».
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.