id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_f43022df7fb165380692be84f23cfab18ad3af1a_54
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.873
|
«Tidligere har det vært arbeidsgivers ansvar å gi de ansatte den stillingsstørrelsen de vil ha. Nå er det tydelig at det er et samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og ansatte å jobbe mot større stillinger. Alle må bidra. Arbeidsgiver kan legge forhold til rette med alternative arbeidstidsordninger og se mulighet i hver enkelt stilling. Tillitsvalgte skal være med og godkjenne turnusene. De må også være åpne for nytenkning. Den ansatte har ansvar med å være villig til å tenke alternative arbeidstidsordninger og se muligheter ved å endre arbeidssted for å få større stilling. Ansatte som klager på at de ikke får større stilling, opplever i større grad å få spørsmål fra sine kollegaer om hva den ansatte selv har gjort for å få økt stilling.» Bedre kompetanse om hva som skal til for å skape heltid: «Ansatte er blitt utfordret i å tenke hva som skal til for å oppnå heltidskultur, og at alle må bidra for å få dette til. Økt kompetanse innen turnusplanlegging har gjort at ansatte ser muligheter på en annen måte. Forhandlingsturnus er et godt virkemiddel for å få endret måten for de ansatte å tenke på. Her må alle ansatte bidra for å få turnus til å gå opp.» «Har innført «min vakt», som gir oss bedre oversikt over ansatte og kompetanse i deltidsstillinger. Om man bruker denne informasjonen riktig, kan man spare penger samtidig som ansatte får mer forutsigbar arbeidstid.» «Bruk av regnearket «Heltidsmodellen» og kartlegging av deltid/heltid.
|
maalfrid_57edab1a0eb56ae37c3f4e8251b306b59b0b5f79_25
|
maalfrid_konkurransetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Figur 2: I Figur 3 er de 1000 titlene til venstre i Figur 2 tatt ut. Det er vanskelig å se at noe av salgsøkningen fra 2004 til 2005 gikk på bekostning av smal litteratur. Figur 3: Salgsdistribusjonen av de 1000 mest solgte titlene vitner heller ikke om noen umiddelbare endringer, unntatt for den absolutte bestselgeren («Da Vinci-koden», Dan Brown, 2005, mot Norges Lover, 2004). Det er allikevel antakelig en del tilfeldige variasjoner i bestselgerne fra år til år som er uavhengig av endringer i bransjeavtalen, men som slår kraftig ut vertikalt i venstre ende av distribusjonen.
|
maalfrid_6965df73fa0b644eee017c6be61163d6d7c79f16_150
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.359
|
06 VENERISKE SYKDOMMER 090-099 060 Syfilis 090-097 061 Gonokokkinfeksjoner 098 07 ANDRE INFEKSIØSE OG PARASITTÆRE SYKDOMMER OG SENFØLGER AV INFEKSIØSE OG PARASITTÆRE SYKDOMMER 100-139 070 Ikke-syfilittiske spirochetesykdommer 100-104 071 Soppsykdommer 110-118 072 Schistosomiasis 120 073 Ekinokokksykdom 122 074 Filariose og dracontiasis 125 075 Ancylostomiasis og necatoriasis 126 076 Andre ormesykdommer 121,123,124,127-129 077 Senvirkninger av tuberkulose 137 078 Senvirkninger av akutt poliomyelitt 138 08 ONDARTET SVULST PÅ LEPPE, I MUNNHULEN OG SVELGET 140-149 09 ONDARTET SVULST I FORDØYELSESORGANENE OG BUKHINNEN 150-159 090 Ondartet svulst i spiserøret 150 191 Ondartet svulst i magesekken 151 092 Ondartet svulst i tynntarmen, inkl. tolvfingertarmen 152 093 Ondartet svulst i tykktarmen 153 094 Ondartet svulst i endetarmen, overgangen tykktarm-endetarm og anus 154 095 Ondartet svulst i leveren, spesifisert som primær 155.
|
maalfrid_88865bb596ed8e2f5346a05ce31727e98d7e810b_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.85
|
3.3 Sideelver til Moelva Figur 4 og tabell 7 viser beliggenheten til to undersøkte sideelver til Moelva. Moelva renner sør-vestover og har utløp til Mjøsa nær Moelv sentrum. drenerer et betydelig område fra øst, fra øst for Maurudputten og gjennom Vestrumsmyra før den kommer ned til prøvestasjonen. Vannet der har kraftig brunfarge pga. de store myrområdene i nedbørfeltet. Lystilførselen er begrenset, og stasjonen framstår som temmelig mørk. Bunnsubstratet er stein med varierende størrelse, og forholdene er gode for innsamling av bunndyr. Det er noe bebyggelse i øvre del av Fallbekken, men ellers beveger den seg i et terreng med lite menneskelig aktivitet. Det samfunnet av bunndyr vi fant indikerte da også et upåvirket system med et betydelig antall forurensningsfølsomme EPT-arter til stede (bl.a. , fig. 5). Grønnalgen og rødalgen finner vi ofte på stasjoner med dårlige lysforhold, og så også her. Utenom disse to slektene ble kun grønnalgen registrert. Med så få indikatorarter blir klassifiseringen usikker. har en relativt høy PIT-verdi, og trakk dermed stasjonen ned til «god» tilstand (tab. 8). Vår faglige vurdering er helt klart at tilstandsklassen «svært god» passer bedre på denne stasjonen.
|
maalfrid_9146dc96541ee2743e7aa105ea02d9db960913f6_53
|
maalfrid_matematikksenteret
| 2,021
|
no
|
0.782
|
Her er det min vurdering at læreren kommuniserer med Ole gjennom en mini-IC-modell, en IC-modell der ikke alle elementene er til stede (Alrø & Skovsmose, 2002). Læreren ser først over hva Ole har gjort, og slik kommer de to i kontakt (linje K.55). Slik begynner hun også å lokalisere hva hun tror at han har tenkt. Læreren mener at Ole har antydet et system og lurer på om han klarer å uttrykke det med ord. Ole klarer ikke det (linje K.56). Helt alene er altså ikke Ole i stand til å uttrykke, verken skriftlig eller muntlig, det mønsteret han har sett. Jeg vil dermed si at eleven på det aktuelle utviklingsnivået som definert av Vygotsky (1978) ikke klarer å beskrive systemet han ser. Læreren gir Ole en oppgave: Hva hvis x var lik tre? (linje K.57). Ole mener at det sikkert ville blitt seks da, siden de andre var dobbelt så mye (linje K.58 og K.60). Ole tenker høyt mens han snakker med læreren, og de diskuterer om det kan stemme at det blir seks. Ved at læreren gir Ole en konkret oppgave og deretter følger opp med det undersøkendespørsmålet: "Hvorfor tenkte du det?", hjelper hun eleven med å sette ord på det mønsteret han ser. Slik fasiliterer hun elevens forsøk på å forklare (Yackel, 1995). På det potensielle utviklingsnivået klarer Ole altså å uttrykke systemet han ser (Vygotsky, 1978). Jeg tolker data som om læreren retter undervisningen inn mot den nærmeste utvikingssonen til eleven. Gjennom undersøkende spørsmål (linje K.57 og K.59) hjelper hun Ole til selv å kunne gi uttrykk for hvilket mønster han ser. Jeg tolker data slik at læreren bidrar med stillasbygging. Ole bruker støtten fra læreren mens han bygger en solid forståelse (Wood, Bruner & Ross, 1976). I denne samtalen finner jeg igjen elementene: Å komme i kontakt, lokalisere og høyttenkning (Alrø & Skovsmose, 2002). Min vurdering er at lokaliseringsfasen er den mest sentrale. Ole har egentlig sett et mønster, men har vanskeligheter for å uttrykke det. Gjennom at læreren fungerer som en fasilitator og stiller undersøkende spørsmål, hjelper hun eleven å uttrykke sine matematiske tanker og ideer. To ganger i løpet av samtalen forteller læreren Ole at han har funnet et system (linje K.61 og K.65). Det viser at hun noen ganger kan være litt rask med å konkludere at eleven allerede har funnet en løsning, noe som i følge Yackel (1995) ofte kan skje når læreren hjelper elevene å utvikle mulige løsninger. Et annet kjennetegn på kommunikasjonen er at læreren utfordrer elevene videre og oppmuntrer dem til å se egne system, slik følgende situasjon viser: Situasjon 6: K.66 Lærer: Har du den her x i tredje her? [ser på skjermen] K.67 Håvard: Da ble den tre.
|
maalfrid_b7d57affd6be1e2f8cd786d127ba65ad1e5d9254_44
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.792
|
Sirkulasjonssystemet Musklene Knoklene Sirkulasjonssystemet består av hjerte og blodårer. Blodårene danner to kretsløp til resten av kroppen. Blodårene i lungekretsløpet er store og ligger tett, mens blodårene i det store kretsløpet, f.eks. i muskler, bukorganer og hud, stort sett er mindre og ligger mer glissent. Hjertet og lungene fyller hele brysthulen. Når man åpner et dødt dyr, har imidlertid lungene falt sammen, slik at det ser ut som om det er et tomrom i brysthulen. Ett skudd som treffer hjertet eller store blodårer, medfører døden i løpet av kort tid, først og fremst p.g.a. oksygensvikt i hjernen. Hjernen er ekstremt følsom for akutt oksygensvikt, og det tar bare 5-10 sekunder fra blodstrømmen til hjernen opphører til bevisstløshet inntreffer. Oksygensvikt i hjernen hos påskutte dyr kan inntreffe ved at: - blodtilstrømningen til hjernen opphører øyeblikkelig ved treff i hjertet, aorta eller halspulsåre, og dyret faller etter 5-10 sekunder, - blodtilstrømningen til hjernen blir gradvis dårligere p.g.a. kraftig blødning i f.eks. lunger, og dyret faller etter 10-20 sekunder, - blodets oksygeninnhold synker p.g.a. langvarig opphold i åndingsbevegelsene eller punktering av brysthulen med påfølgende kollaps av lungene. Skuddskader i det store kretsløpets blodårer forårsaker vanligvis ikke livstruende blødninger, men det er noen unntak. Leveren og nyrene inneholder en del store blodårer, og skader i disse kan føre til at dyret forblør. Det kan imidlertid ta forholdsvis lang tid, og dyret rekker å flykte og gå sårleie. Skudd som treffer muskler uten å skade større blodårer, er sjelden akutt livstruende·. Blødningen opphører forholdsvis raskt, men derimot vil det nesten alltid oppstå betennelse i såret. Det medfører smerter, nedsatt funksjon og vanførhet, og kan også være dødelig. Treff i knokler utenom hjernekasse og ryggrad vil aldri ha rask dødelig men dyret kan senere dø p.g.a. nedsatt førlighet, tørst, sult eller betennelse.
|
maalfrid_2b5e4b6fbad583372fb09de0bd8184b37f6f1392_24
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.941
|
Because of the large difference in the snow depths in the western and eastern parts of Hardangervidda, it was interesting to look at the statistical parameters separately according to the areas. Such statistics is shown in Table 3. For this statistics the boundary was chosen to be in the middle of Profile 2. In other words, the first 40 km belong to the western part and the second 40 km – to the eastern.
|
maalfrid_83ad006374c3e6346aea6974466284d0cc05d2a1_13
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
fr
|
0.138
|
15 Møre og Romsdal Surnadal 330 310 288 275 264 292 Sykkylven 249 226 205 193 178 200 Tingvoll 179 162 154 147 141 149 Ulstein 250 233 219 212 198 226 Vanylven 251 236 224 211 205 218 Vestnes 247 229 209 204 191 201 Volda 349 323 305 292 267 276 Ørskog 95 88 88 79 73 74 Ørsta 498 473 438 403 384 404 Ålesund 1 235 1 160 1 090 1 045 983 1 098 16 Sør-Trøndelag Agdenes 147 144 135 125 120 126 Bjugn 263 254 235 223 205 222 Frøya 293 263 246 233 201 218 Hemne 233 224 211 219 198 219 Hitra 242 227 217 211 191 214 Holtålen 144 134 124 111 100 101 Klæbu 84 80 78 80 81 87 Malvik 245 231 231 236 219 250 Meldal 235 210 190 180 165 184 Melhus 479 464 443 424 406 465 Midtre Gauldal 353 323 306 290 267 288 Oppdal 326 304 280 268 252 289 Orkdal 405 376 370 355 333 373 Osen 84 77 70 70 67 76 Kilde:
|
wikipedia_download_nbo_Jeremia_31831
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.894
|
'''Jeremia''' (hebraisk: – ''Yirmĕyā́hû'', også – ''Yirmĕyâ''; gresk: – ''Ieremías''; i bibeloversettelsen fra 1930 ''Jeremias'') er en av de fremste profetene i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Han virket i den siste tiden før kongedømmet Judea falt for Babylonia og tilskrives den boken som har fått navn etter ham, ''Jeremias bok'', men boken har vokst i omfang i de miljøene som har tatt vare på den, og finnes i to versjoner. Den lange versjonen står i Tanakh og i bibler fra de fleste kristne trossamfunn, bortsett fra den gresk-ortodokse kirke som gjør bruk av ''Septuaginta''. Jeremias er den av profetene vi vet mest om. Han var sønn av presten Hilkia i Anatot i Benjamins land. I 626 f.Kr ble Jeremia til sin fortvilelse kalt til profet. Et sted forbanner han den dagen han ble født. Han forteller hvordan han kjempet mot profetkallet, men måtte gi opp, og til sist stod han frem og rådet Judeas konger til å underkaste sig babylonerne. Flere ganger prøvde Jeremias' motstanderne å ta livet av ham (kapitel 11 og 18). Han talte særdeles skarpt mot de som satte sin lit til tempelet i Jerusalem som et bevis på Jahves gunst. Til sist ble han arrestert og unngikk såvidt dødsstraff etter at det ble påpekt at profeten Mika hundre år tidligere hadde sagt det samme som Jeremias, uten at det skjedde noe med ham - en unik bevitnelse av en profetoverlevering i Det gamle testamente. Under Jerusalems beleiring ble Jeremias arrestert som landsforræder, men satt fri etter at babylonerne hadde erobret byen. Judea var ikke helt avfolket. En lutfattig befolkning strevde videre i det herjede landet under babylonsk administrasjon. Det gamle testamente forteller ingenting om forholdene i Judea for de som ble tilbake. Den babylonske stattholderen Gedalja bosatte seg i Mizpa - antagelig lå Jerusalem i ruiner - men få år senere ble han snikmyrdet av nasjonalister som etterfølgende flyktet til Egypt og tok med seg Jeremias og hans skriver Baruk ben Neria, trass i Jeremias ord fra Herren om å bli værende. Trolig fantes det alt en jødisk bosetning i Egypt, der mange hadde søkt tilflukt. Etter eksilet hører vi ofte om jødiske kolonier i Egypt. Jeremia, som også kalles «den gråtende profet», var i henhold til jødisk tradisjon i tillegg til boken med hans navn, også forfatter av ''Kongebøkene'' og ''Klagesangene'', hvorav ordet «jeremiade» - en klagesang. Han fikk støtte av sin skriver og disippel, Baruk ben Neria, som trolig også redigerte tekstene. Jeremias bok forteller om hans domsprofetier, og hvordan han møtte til dels sterk motstand for sin forkynnelse. Den forteller hvordan han uttalte domsord mot de siste kongene i Kongedømmet Israel. En av hans viktigste venner var Baruk, som skrev ned mye av det han sa. Blant Dødehavsrullene har man funnet rester av to Jeremia-ruller. Disse viser den hebraiske originalen til ''Septuagintas'' versjon av ''Jeremias bok'', som er 15 prosent kortere enn den utgaven som finnes i Det gamle testamente. På makkabéertiden har det altså vært to hebraiske versjoner av Jeremias bok i omløp, men ulik lengde.
|
maalfrid_1dd056ad5b57b69c537cb78f699fdf89c00a704d_61
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.507
|
Foretak Millioner NOK Prosent av omsetning fra: Foretak Millioner NOK Prosent av omsetning fra: A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ....... 249 34 399 1 0 1 24 2 289 19 1 17 B05-09 Bergverksdrift og utvinning ......... 289 722 782 2 1 1 27 437 403 3 2 1 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler ...................................... 878 157 313 12 3 8 200 88 436 21 6 15 C11 Prod. av drikkevarer ..................... 26 17 414 13 12 2 9 7 905 29 26 4 C13 Prod. av tekstiler ......................... 110 3 789 8 2 7 20 1 297 24 5 19 C14 Prod. av klær .............................. 47 2 445 16 3 13 19 1 493 27 6 21 C15 Prod. av lær og lærvarer .............. 9 173 14 11 4 2 101 25 19 6 C16 Prod. av trelast og varer av tre ...... 470 23 868 12 4 8 65 7 413 39 13 26 C17 Prod. av papir og papirvarer ......... 43 15 060 19 10 9 7 12 126 23 12 12 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak ..................................... 297 8 659 1 1 1 26 1 340 9 5 4 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprodukter, kjemikalier og kjemiske produkter ................................ 86 41 555 19 14 5 41 21 991 35 26 9 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater ............................................ 18 8 081 3 1 3 5 1 944 13 2 10 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 158 10 235 8 2 7 44 4 046 21 4 17 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter ................................... 255 27 913 6 2 5 58 12 305 14 4 11 C24 Prod. av metaller ......................... 74 68 775 18 9 9 13 45 368 27 14 13 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr ................................. 805 33 352 6 3 3 122 14 295 14 8 6 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter ............ 120 20 053 25 7 18 76 15 030 33 9 24 C27 Prod. av elektrisk utstyr ................ 146 16 301 10 4 6 56 12 859 13 5 8 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk ........................................ 412 71 267 9 5 4 137 45 394 14 8 6 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere ............................................. 81 6 680 8 4 3 21 2 753 19 11 8 C30 Prod. av andre transportmidler ...... 213 69 207 13 5 8 50 15 883 55 22 33 C31 Prod. av møbler ........................... 212 8 915 11 4 7 69 3 690 26 9 17 C32 Annen industriprod. ..................... 165 5 212 17 9 8 41 2 837 30 16 15 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr ................................. 376 26 483 16 14 3 36 9 495 45 38 7 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning ............................. 283 128 733 3 1 2 14 11 087 36 11 25 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet .......................... 327 24 786 10 5 5 27 3 821 64 33 31 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet ..... 1 553 176 532 2 2 1 52 24 871 15 11 5 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner .................................. 3 912 591 479 4 2 3 674 97 712 27 12 15 H49-53 Transport og lagring ................... 696 207 853 3 1 2 36 43 253 13 3 10 J58 Forlagsvirksomhet ........................ 636 42 500 8 3 6 255 17 592 20 6 14 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak ............................. 143 4 500 1 1 0 17 135 27 23 4 J60 Radio- og fjernsynskringkasting ..... 41 8 855 0 0 0 1 12 1 1 0 J61 Telekommunikasjon ..................... 171 57 333 9 4 4 50 31 978 16 8 8 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi ............................ 813 42 017 9 4 5 334 9 674 37 15 22 J63 Informasjonstjenester ................... 136 5 473 7 2 5 47 1 791 22 7 16 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet ............................. 567 232 995 7 5 2 78 63 516 25 17 8 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning ......................... 364 6 703 5 2 3 79 1 355 23 9 14 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse ................................................ 1 263 75 553 10 4 6 221 40 839 19 8 12 M72 Forskning og utviklingsarbeid ....... 67 1 281 22 2 20 25 539 52 4 48 M74.9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ................................ 122 2 188 21 5 16 50 1 320 34 7 27 N82.9 Annen forretningsmessig tjenesteyting ......................................... 230 8 183 3 1 2 33 545 39 7 32 Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2010.
|
maalfrid_9a0b27916c5963fe0ba9e0220f000ec9da158ea0_54
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.925
|
historiske kilder om fangstanlegg. Sett i lys av dette forslår derfor ikke sekretariatet å åpne for organiserte turer til Digerronden, Midtronden og Høgronden. Vassberget og Gråhøe er områder hvor reinen trekker opp på sommerstid og det vurderes som uheldig å åpne opp for organisert ferdsel her om sommeren. Turer til Trolltind anses som problematiske da denne toppen ligger langt inn i nasjonalparken og botndalene i Langholet. Stien hit ble på samme måte som stien opp Bråkdalen lagt ned for å styre ferdselen bort fra området.
|
maalfrid_3861ea9a7b6f5744c64ec6cc4baabd3084bad0ef_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Disse selskapene leverer sine regnskaper til Brønnøysundregisteret. Informasjon fra regnskapenes balanse og resultatregnskap utgjør regnskapsstatistikken. Det betyr at informasjon som står i noter til regnskapet ikke er med i regnskapsstatistikken. Vi er i stand til å dele inn kapitalen i 2 arter; Bygninger og eiendommer som antas å ha en lang levetid (40-60 år), og andre varige driftsmidler, maskiner, inventar o.l., som antas å ha betydelig kortere levetid (3-10 år). Se Statistisk sentralbyrå (2000a) for nærmere beskrivelse av regnskapsstatistikken. Statistisk sentralbyrås industristatistikk består av alle bedrifter i industrinæringen. Industribedrifter kan imidlertid tilhøre foretak utenfor industrien. Fra og med 1996 lages det industristatistikkfiler både for bedrifter og foretak. Vi har valgt å benytte bedriftsfilene som grunnlag slik at det for alle årene blir det samme beregningsopplegget. Vi aggreger bedriftene innefor samme foretak til ett foretak. Til beregningene av kapital i løpende priser henter vi investeringer i varige driftsmidler i fra industristatistikken. Mer informasjon om industristatistikken finnes i Statistisk sentralbyrå (2000b). Databasen omfatter alle aksjeselskaper i industrien som er med i Statistisk sentralbyrås utvalg for beregning av statistikk for industrien. I 1993 stod foretakene i databasen for 65 prosent av bearbeidingsverdien og timeverkene i hele industrien. I 2001 er denne andelen 80 prosent. Varige driftsmidler i løpende priser beregnes ved å ta utgangspunkt i bokførte verdier fra regnskapsstatistikken i startåret 1993. Vi antar at bokførte verdier i 1993 er lik løpende priser, noe som er en sterk antagelse og innebærer at vi undervurderer verdien i løpende priser. Dette vil spesielt gjelde for bygninger da disse har lang levetid. I tillegg har det vært en sterk prisøkning på bygninger i perioden opp til 1993. Vi har ikke gjort noe forsøkt å gi noe anslag på størrelsen av undervurderingen av kapitalbeholdningen i løpende priser som følge av denne antagelsen. Videre har vi informasjon om investeringer i året og bokførte verdier ved slutten av året. Denne informasjonen gjør at vi kan beregne reduksjonen (depresiering pluss salg) i året. Vi beregner så en reduksjonsrate som reduksjonen i kapitalen som andel av kapitalbeholdningen ved starten av året tillagt årets investeringer.
|
maalfrid_e71473525a239875e5053cf20cad1ca5be293226_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.946
|
2017 har vært preget av arbeidet med å implementere vedtakene fra ESAs ministerrådsmøte i Luzern (CH) 1. - 2. desember (CM16), spesielt knyttet til nye og videreførte programaktiviteter. Arbeidet med å forberede veien videre og de vedtak som skal tas ved neste korsvei, på ministerrådsmøtet senhøsten 2019 (CM19), er også startet. ESA har i 2017 arrangert uformelle arbeidsmøter knyttet til videre utvikling av organisasjonen og enkelte programområder, spesielt knyttet til utforsking av verdensrommet, og forventninger medlemslandene har til CM19-vedtak. Etter flere år med diskusjoner knyttet til behovet for flytting eventuelt oppussing av ESA-hovedkvarteret i Paris, ble oppussingsalternativet vedtatt sommeren 2017. Våren 2018 flytter storparten av administrasjonen midlertidig til lokaler i nærheten. De andre ESA- sentrene vil også få noe økt belastning i oppussingsperioden som ventes å vare rundt 4 år (?) En revidert bidragsskala for obligatoriske programmer for perioden 2018-2020 ble vedtatt høsten 2017. Norges andel ble redusert fra 2,81 % til 2,72 %. Det ble valgt Formenn og Viseformenn for ESAs ulike komiteer for toårsperioden som begynte 1/7-2017. Norge har nå viseformannsvervet i Administrative & Finance Committee (AFC) og Programme Board for Human Spaceflight, Microgravity and Exploration (PB-HME).Romsenterets administrerende direktør ble takket av som Co-Chairman i Council. På CM16 ble det besluttet å etablere en Artic Task Force, og denne hadde sitt kick-off møte i Tromsø under Arctic Frontiers i januar 2017. Formålet er todelt; å utarbeide mulige mission-forslag med fokus på Arktis til ESAs neste ministerkonferanse høsten 2019. å legge til rette for bedre georetur for de nordiske land, ved tidlig involvering i mission-studier. Arctic Task Force ligger rett under ESAs råd, med deltakere fra ulike ESA-direktorater og nasjonale romsentre. Aktiviteten i 2017 har i stor grad vært relatert til innsamling av brukerbehov og gjennomgang av mulige nyttelaster. Mer konkrete studier med norsk involvering vil trolig komme i gang i løpet av 2018. Ved utgangen av 2014 ble ESAs returstatistikker nullstilt. Dette vil si at landene ble enige om å stryke tidligere skjevheter i returstatistikken. Norges industriretur var på dette tidspunkt 0,99. Vedtaket innebærer likevel at de fleste deklareringer gjort på ministerrådsmøtet i 2012 inngår i statistikken fra og med 2015.Returkoeffisienten pr 31.12.17 er 0,84, en økning fra 0,82 ved utgangen av 2016. Ved utgangen av 4. kvartal 2017 var returen i de frivillige programmene om lag 0,90, mens den var 0,75 i de obligatoriske programmene. Norge har i 2017 høstet resultatet av en betydelig innsats knyttet til retur i vitenskapsprogrammet. Langsiktige utviklingskontrakter rettet mot norsk industri er bokført, bla rettet mot leveranser til PLATO (Planetary Transits and Oscillations of stars), som skal lete etter exoplaneter. En betydelig kontrakt til norsk industri iJUICE (Jupiter Icy Moon Mission) ble bokført i ESAs returregnskaper i første kvartal.Følgemidler er benyttet for å posisjonere norsk industri i tråd med føringene i tildelingsbrevene. Med bakgrunn i den for lave ESA-returen og en offisiell prognose for industriretursituasjonen ved utgangen av 2019, ble det vedtatt tiltak til fordel for Norge i størrelsesorden 8 mill. euro. Norge har et kontinuerlig fokus fra ESAs side og Norsk Romsenter har løpende kontakt med industriavdelingen i Paris i dette spørsmålet. ESA vil de neste to årene foreslå konkrete tiltak til fordel for industrien bl.a. i form av rettede kontrakter. Returen i de frivillige programmene forventes å bedre seg, ettersom norsk industri er lavere i verdikjeden og får kontrakter tildelt senere fra de større satsingene som ble vedtatt på CM16. De to store oppstrømsbedriftene Kongsberg Space Systems og Kongsberg Norspace har oppbemannet siste år for å levere på store kontrakter de vant i 2016 knyttet til neste generasjons værsatellitter. Norspace vant samme år betydelig kontrakter for leveranser til Inmarsat. Samlet sett ble det lagt inn ordre på nærmere 500 mill. kroner til de ledende oppstrømsbedriftene i 2016. I 2017 har Norspace fulgt opp med store ordre for leveranser til nye Galileosatellitter. Kongsberg Space systems har fokusert på å posisjonere seg for oppdrag knyttet til Ariane-6. Industri-medfinansierte følgemidler har sentrale roller knytte til utvikling og dokumentasjon av nøkkelteknologi og "bakgrunns IPR". Norsk Romsenter evaluerer alle ARTES-prosjektsøknader, og har i 2017 utstedt støttebrev til 14 prosjekter (herav 5 søknader på nye ESA-utlyste prosjekter) for totalt 20 norske aktører. Samlet støttebeløp er begrenset til omlag 5,7 mill. euro. I tillegg er det gitt mulighet for inntil 12 IAP Kick-start-prosjekter på 60.000 euro hver. Søknader evalueres deretter av ESA og ved aksept tegnes det kontrakt mellom ESA og de norske aktørene. Endelig status for 2017 er foreløpig ikke kjent, men det ser ut til at kontrahert støttebeløp vil summere seg til drøyt 5 mill. euro. Størstedelen av ARTES-støtten er gjennom programelementet Core Competitiveness - CC (med komponentene «Advanced Technology - AT» og «Competitiveness and Growth - C&G»)
|
maalfrid_1d663bab81539aa89a9cfd33bd6642a79d3670a9_42
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
no
|
0.722
|
Under dette: a)Er det etablert rutinar for å gje tilsette opplæring i informasjonstryggleik? b)I kva grad har dei tilsette kjennskap til ev. retningslinjer og rutinar for informasjonstryggleik? c)I kva grad blir ev. retningslinjer og rutinar for informasjonstryggleik følgt? Fylkeskommunen er i eForvaltningsforskrifta § 15 forplikta til å ha ein internkontroll basert på anerkjende standardar for styringssystem for informasjonstryggleik. Departementet har peika ut direktorat for forvaltning og IKT (Difi) som ansvarleg for å gje tilrådingar knytt til kva styringssystem for informasjonstryggleik som bør nyttast, og Difi tilrår at offentlege verksemder baserer seg på ISO/IEC 27001:2013. Kapittel 7.2 i standarden seier at fylkeskommunen skal: a) fastslå hvilken kompetanse som er nødvendig for personen(e) som utfører arbeid under organisasjonens styring, og som påvirker dens informasjonssikkerhetsprestasjon; b) sikre at disse personene har kompetanse tilegnet gjennom passende utdanning, opplæring eller erfaring; c) der det er relevant, treffe tiltak for å erverve nødvendig kompetanse og evaluere virkningen av tiltakene som er truffet; og d) oppbevare relevant dokumentert informasjon som bevis på kompetanse. I merknaden til punkt 7.2, står det at «Aktuelle tiltak kan for eksempel omfatte å sørge for opplæring, veiledning eller omplassering av nåværende ansatte eller innleie av eller kontraktinngåelse med kompetente personer.» I Datatilsynet sin rettleiar Internkontroll og informasjonssikkerhet omhandlar mellom anna oppfølging og opplæring. Her går det fram at målet med brukaropplæring er å syte for at brukarane er merksame på truslar mot personvernet og informasjonstryggleiken generelt, og at dei er gitt høve til å etterleve dette i sitt daglege arbeid. Opplæringa bør vere tilpassa dei ulike målgruppene sitt behov for opplæring og fordelast over tid. Brukarane bør få opplæring i rutinar, tryggleiksprosedyrar og riktig bruk av informasjonssystem for å redusere potensielle risikoar. I tillegg til tilrådinga om opplæring av tilsette som følgjer av ISO-standarden, kan ein utleie eit krav om opplæring og kjennskap til system, rutinar og regelverk blant tilsette frå kommunelova § 31-3 a), som seier at fylkesrådmannen skal «sørge for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll.» Denne paragrafen er ei overgangsbestemming fram til internkontrollføresegna i kapittel 25 i kommunelova trer i kraft 1. januar 2021. Fylkesrådmannen skal med andre ord sikre intern kontroll med forvaltninga si. Eit sentralt tiltak i eitkvart internkontrollsystem vil vere at det er på plass tilstrekkeleg opplæring til at dei tilsette er i stand til å gjennomføre sine arbeidsoppgåver i samsvar med lover, krav og forventningar. Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. 51Datatilsynet. Publisert 23.06.2018. https://www.datatilsynet.
|
maalfrid_755484c7b99ee893b0f697f2cc7587a13116d799_3
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.928
|
nutrient requirements, response curves, individuals/groups, feed intake Describe and compare math models describing digestion and metabolism Describe and compare feed planning and evaluation tools (NorFor and others) Apply the NorFor tool in a real life situation of feed budgeting and planning Discuss and relate feed ration optimisation to optimal production level, cost minimisation, diminishing returns Feed ration planning in dairy cattle herds is an area of close Nordic cooperation through the NorFor organization. Since 2007 NorFor develops and supplies a feed evaluation system called the NorFor Model. The system is currently in use in Denmark, Sweden, Norway and Iceland on approximately 9,000 dairy farms with some 1,000,000 head of cattle. This common approach to feed ration planning in dairy cattle herds forms the basis for running a joint Nordic university course on the topic. Such a course is not currently being offered at any of the NOVA or the Nordic agricultural universities due to critical mass of students on this specific topic, but we have identified both the interest for such a course among students and a request for the competences given by the course from the industry. There is a clear added value from gathering expert teachers from the NOVA universities and the Nordic dairy industry.
|
maalfrid_e11ff86a2e672c0118d6eafcbb2e43caf52b764a_12
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.639
|
Fra inntaket i Stordalselva vil vannet bli ført i en drøyt 5 km lang tilløpstunnel fra inntaket på kote 360 og fram til kraftstasjonen. Tunnelen får et tverrsnitt på 20 m.
|
maalfrid_783b461d44f6ba01e1b7fca9d46f6349d55f50ad_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.906
|
Minekonvensjonen av 1997 og konvensjonen om klaseammunisjon av 2008 er sentrale bidrag som styrker internasjonal humanitærrett. Disse to konvensjonene er de eneste multilaterale nedrustningsavtalene som er inngått i løpet av det siste tiåret. Etter at Minekonvensjonen trådte i kraft i 1999, har bruken av landminer nærmest opphørt. Ingen aktører, verken stater som står innenfor eller utenfor avtalen, kan bruke våpenet uten politiske konsekvenser. Landminer er nå regnet som et illegitimt og uakseptabelt våpen. 156 stater har sluttet seg til forbudet, og det blir stadig flere. Men det er fremdeles flere utfordringer. Anti-personnellminer er et betydelig humanitært problem i mange land. Derfor er det viktig å fortsette minerydding og å bistå mineofre. Flere stater har fremdeles ikke sluttet seg til seg konvensjonen, bl.a. USA, Russland, Kina og India. Konvensjonen om klaseammunisjon er også et godt eksempel på effektiv forbygging av humanitære katastrofer. Den hindrer spredning av klaseammunisjon til nye land og områder. De humanitære organisasjonene har spilt en viktig rolle for å sette saken på den internasjonale dagsorden. Håndvåpen og væpnet vold er et svært omfattende problemkompleks. De fleste ofre for vold dør ikke i krig, men av voldshandlinger i eget samfunn. Norge støtter tiltak for å hindre ulovlig handel og spredning av håndvåpen, herunder arbeidet med en egen konvensjon om våpenhandel. være en pådriver for implementeringen av Minekonvensjonen, med vekt på rydding av landminer og assistanse til mineofre, styrke nasjonalt eierskap og kapasitet, og videreutvikle og spre kunnskap om effektive mineryddingsmetoder fortsette å støtte det arbeidet humanitære organisasjoner gjør for å overvåke at statspartene overholder sine forpliktelser arbeide for rask ikrafttreden og full implementering av Konvensjonen om klaseammunisjon arbeide for å etablere konvensjonen om klaseammunisjon som en norm også for ikke-statsparter og delta aktivt i å utvikle rammeverket rundt konvensjonen videre arbeide for bedre kontroll med produksjon, handel og spredning av håndvåpen bl.a. gjennom FNs handlingsprogram og videreføre innsatsen i felt i samarbeid med nasjonale, regionale og internasjonale humanitære aktører.
|
maalfrid_92a338ea9a40b5d6b3043decd2b62598d21d5e98_0
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.843
|
I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med en helsestasjon i løpet av de siste 12 månedene. Hvis du har både personlig erfaring som bruker og erfaring som pårørende, ber vi deg svare ut fra din erfaring som personlig bruker. Noen spørsmål vil kanskje være vanskelige å svare på, og i så fall kan du krysse av for "Vet ikke". Spørsmålene har svaralternativer gradert fra -3 til +3, der -3 er dårligste poeng og +3 er beste poeng. Sett et kryss i den ruten som best passer med det du mener. Bruk blå eller sort kulepenn. Slik:Ikke slik:Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Regn med alle former for kontakt: Både det å oppsøke en helsestasjon, det å gå inn på helsestasjonens nettsider, det å sende brev/e-post til helsestasjonen og det å ringe til helsestasjonen. Snakket med de ansatte på helsestasjonen (konsultasjon) Snakket med de ansatte på telefonen Sendt/mottatt brev på papir til/fra helsestasjonen Sendt/mottatt brev over nett (sikker digital post) Sendt/mottatt e-post, melding fra webskjema eller lignende til/fra helsestasjonen Benyttet helsestasjonens selvbetjeningsløsninger på nett Benyttet selvbetjeningsløsninger på helsenorge. Kontakt med din lokale helsestasjon ansikt til ansikt (konsultasjon) Telefonkontakt Brev på papir Brev over nett (sikker digital post)
|
maalfrid_b8674efbd2200feca0b23ca179a6f65baaf849c1_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.809
|
friluftsliv ha noen negativ effekt på barskogvernet. De ber derfor om at deres forslag til endringer også tas i betraktning i de andre 10 områdene i planen. Norsk Ornitologisk Forening uttaler i brev av 27.8.2007 at de er positive til verne-forslagene i Møre og Romsdal. Spesielt verdifullt er lauvskog med ulik alder og god kontinuitet for flere hakkespettarter. Til verneforskriftene påpekes det at uttak av fremmede treslag må foregå etter en godkjent skjøtselsplan der målsettingen må være en mer naturlig og flersiktet skogstype, og med stedegne og naturlig tilhørende treslag. Riksantikvaren forutsetter at detaljerte kommentarer til verneplanen mhp. kulturminneforvaltningen ivaretas av de regionale ledd i fylkeskommunen og Sametinget. Sametinget har foreløpig ingen merknader, og avventer høringsrunden og vil evt. komme tilbake til saken senere i planprosessen. De vil da vurdere evt. behov for konsultasjoner om saken med DN og/eller MD. De ber om at Fylkesmannen oppsummerer, gjerne i et eget notat, evt. samiske interesser som fremkommer i høringsrunden. Norges fjellstyresamband (NFS) viser til at vern av skog på statsallmenning i Sør- og Nord- Trøndelag berører private bruksretter. De har derfor bedt Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren om at verneprosessene gjennomføres som frivillige verneprosesser. De har ikke merknader til vern av rene statlige eller private areal. For lokalsamfunn med bruksrett på statsallmenning vil vern være like omfattende og ha de samme konsekvensene som vern av privat grunn. Fjellstyrene er generelt ikke motstandere av vern på statsallmenning, men det er viktig at vern ikke må komme i veien for ei eventuell aktiv setring/beiting i framtida. Fjellstyrene er videre opptatt av at bruksrettene må få anledning til å utvikle seg med "tida og tilhøva". En forutsetning for at vern ikke skal bli oppfattet som problematisk er at avgrensningene blir gjort i samsvar med lokale ønsker og at nødvendige lokale behov blir ivaretatt i så stor grad som mulig i verneforskriftene. Det er viktig at verneforskriftene bare regulerer aktiviteter som er en direkte trussel mot formålet med vernet. Vernemyndighetene må bli mer kritiske i valg av verneområder i forhold til biologiske kvaliteter og påpekte mangler ved skogvernet. Statsallmenningene kan i utgangspunktet bidra med større sammenhengende områder over 10 km². Delplan II skiller seg fra delplan I ved at det i denne planen blir foreslått vernet mange små arealer, til og med under 1000 dekar. Flere av disse fyller ingen påviste mangler i skogvernet. Formålet med verneplanen er å verne barskog med påviste mangler, og ikke for for eksempel å utvide Forollhogna nasjonalpark. De får inntrykk av at det er viktigere å oppnå en verneprosent for produktiv skog på 4,6 % enn faktisk å verne barskogareal som har etterlyste kvaliteter. I forbindelse med opprettelse av skogreservater på statsallmenninger forutsetter NFS at eventuelle nye oppsynsoppgaver blir lagt til fjelloppsynet. Oppsyn vil løses mest rasjonelt ved å bruke et oppsynsapparat som allerede finnes i verneområdene. En styrking av SNO kan resultere i en uønsket nedbygging av fjelloppsynet. NFS mener det er viktig med lokal forvaltning av de foreslåtte naturreservatene. NFS mener at det foreslåtte vernebestemmelsene er for strenge og at de innebærer en unødvendig detaljstyring av bruken av områdene. Generelt mener NFS at vernereglene må utformes og praktiseres slik at intensjonen i fjelloven blir ivaretatt. Det må legges til rette for beiting og aktiv bruk av setrer, der slike eksisterer. Bruk av virke i forbindelse med vedlikehold/restaurering av eksisterende bygninger må tillates, likeså hogst av ved til setrer, hytter og buer som ligger i verneområdene. I § 5 må det tas inn et punkt der det blir åpnet for oppsetting av nybygg i forbindelse med oppstart av setring innenfor barskogreservat. I områder med seter bør det også være et mål at setervollen kan holdes åpen og at bygningsmassen kan vedlikeholdes og oppgraderes.
|
maalfrid_2df009370690b6331c9193c430385433b9c752bf_14
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.871
|
Presentasjoner i dag Vi ønsker med denne konferansen å gi et innblikk i hvordan vi arbeider og hvilke resultater vi har så langt. Det som blir presentert her i dag er det enkelte konsulentfirmaets oppfatning og representerer ikke nødvendigvis prosjektledelsens endelige oppfatninger Det er ennå ikke trukket noen konklusjoner.
|
maalfrid_0b0a7d8ca8cef472494fd20ed6fd307d9369383d_7
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.877
|
målefysikk, modellering, sensorteknologi, elektronikkutvikling og signalbehandling utvikles nye måleinstrumenter til det kommersielle marked. Michelsen-senteret, et Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen måleteknologi, er tilknyttet virksomheten. utvikler programvare innen informasjonsteknologi med særlig vekt på visualisering dataanalyse. Målet er å utvikle nye systemløsninger som kan bidra til økt verdiskapning gjennom bedre analyse, kommunikasjon og beslutninger i bedrifter og offentlig forvaltning. utfører teknologisk oppdragsforskning innen miljøvennlig energiteknologi. To forskningssentre innen miljøvennlig energi (FME); Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), samt Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER), er tilknyttet virksomheten. I tillegg har CMR 3 heleide datterselskaper med kommersielle formål: utvikler og produserer finmekaniske prototyper og spesialutstyr for internasjonal romvirksomhet, olje- og landbasert industri, samt produkter innen energi- og miljøsektoren. Kraftproduksjon basert på brenselceller er et hovedområde. tilbyr innovative tjenester og produkter for det globale markedet innen teknisk sikkerhet generelt og eksplosjonssikkerhet spesielt. Selskapet utvikler internasjonalt ledende beregningsverktøy innen gass-spredning og eksplosjoner. forvalter CMRs patenter og CMRs eierandeler i nye spin-off selskaper. CMR bidrar aktivt til regional næringsutvikling i Hordaland/Vestlandsregionen gjennom rådgivning og teknologiformidling i samarbeid med kompetansemiljøer og virkemiddelapparat regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Den samlede kompetanseressursen i Bergen innen petroleum/energi, miljø/klima og marine ressurser har et betydelig omfang og potensial for økt og bedre samarbeid med næringslivet. Foruten tverrfaglig samarbeid innad i CMR er UiB, Uni Research, Høgskolen i Bergen og Havforskningsinstituttet sentrale samarbeidspartnere inn mot næringsliv og forvaltning. CMR ble tildelt grunnbevilgning på til sammen 6,842 mill. kroner for 2012. Grunnbevilgning har blitt benyttet i henhold til gjeldende retningslinjer innenfor enhetene CMR Energy, CMR Instrumentation og CMR Computing. I tillegg har noe av midlene blitt benyttet til deltagelse i ulike fagnettverk. CMRs bruk av grunnbevilgningen for 2012 har i sum bidratt til å oppnå økt egenkompetanse og sterkere nettverksrelasjoner. Dette vurderes som avgjørende faktorer for at CMR skal kunne få til den nødvendige fornyelsen av egen kompetanse- og teknologiplattform og derigjennom opprettholde og styrke konkurranseevnen framover.
|
maalfrid_9058a917522e9ca14cdc568dc6d7860a3546ddc5_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.555
|
Handelsekspertkomiteen Komiteen for tekniske handelshindringer Ekspertkomiteen for opprinnelsesregler og tollspørsmål Jordbruks- og fiskerikomiteen Den økonomiske komité Komiteen for økonomisk utvikling Parlamentarikerkomiteen Den konsultative komité Budsjettkomiteen Kontrollkommisjon Portugalfondets styringskomité Komiteen for forbindelser med tredjeland Komiteen for frø (vedlegg E) Komiteen for økologiske produkter (vedlegg F) Komiteen opprettet etter vedlegg I Komiteen for bevegelighet for personer (vedlegg K) Komiteen for landtransport (vedlegg P)
|
maalfrid_6220ea9752d848a5a588041b3dade2f6b3fe4315_134
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.376
|
http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Gender%20Gap/index. http://fafo.no/pub/rapp/20068/index.html http://www.regjeringen.no/se/dep/nhd/tema/handelsavtaler/ordbok-ogfaq.html? http://udi.no/upload/StatistikkNY/Familieinnvandring/Innvilgede_familieinnvandringstillat elser_2008x. http://www.ssb.no/innvandring/ http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvgrunn/tab-2009-09-24-07.html http://www.ssb.no/samfunnsspeilet http://www.ssb.
|
maalfrid_607f7e5a51a5a20c09693b07bbec98d78c738a77_80
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
de
|
0.182
|
(111) (151) 2005.02.10 (180) 2015.02.10 (210) 200503828 (220) 2005.04.28 (300) 2004.10.19 IT MI2004C 10325 (540) (111) (151) 2005.02.10 (180) 2015.02.10 (210) 200503829 (220) 2005.04.28 (300) 2004.10.19 IT MI2004C 10324 (540)
|
maalfrid_3cad5959ed9ff95374430267a916b711c20d5853_51
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.863
|
| forebyggende tilpasningstiltak, kan søke kommunen om tilpasningstilskuddet for å tilrettelegge boligen med tanke på alderdommen». Muligheten for at tilskuddet går til personer som kunne finansiert tilpasningen på egenhånd og/eller på tilpasninger som i ettertid viser seg å være unødvendig – f.eks. fordi de flytter, kommer på sykehjem eller dør – har dermed økt. Vi har imidlertid for lite empiri til å vurdere betydningen av dette i dag. Asplan Viak/Agenda Kaupang gjennomførte imidlertid en spørreundersøkelse med landets kommuner i sin evaluering av tilpasningstilskuddet i 2011. Respondentene ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om effekter. De skriver følgende:
|
maalfrid_05c3bc4eb3572070cf5d1ccfc8344fd2d5f86384_0
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.7
|
Klima- og miljødepartementet legg med dette fram forslag til endring av verneforskriftene for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde blei oppretta ved kgl. res. 5. desember 1980 med heimel i naturvernloven 19. juni 1970 nr. 63. Forskrifta for Jotunheimen nasjonalpark er seinare endra, sist 16. november 2004. Verneforskrifta for Utladalen landskapsvernområde er ikkje endra sidan verneområdet blei oppretta. Endringsframlegget er grunna i behovet for å modernisere dei gjeldande verneforskriftene og tilpasse dei til nye forskriftsmalar for nasjonalparkar og landskapsvernområde i samsvar med naturmangfaldlova. Forskriftene er no endra slik at mellom anna vanleg vedlikehald av bygningar m.m. er direkte tillate, det er presisert at jakt og fiske er regulert av anna lovverk, at kulturminne er verna og at transport av personell og av gjester som ligg fast, til turisthytter er tillate etter søknad. 1.1 Heimel til å endre verneforskriftene går fram av naturmangfaldlova § 77 , jf. naturmangfaldlova §§ 35 og 36. Naturmangfaldlova §§ 8–12 har prinsipp for offentlege avgjersler. Etter naturmangfaldlova § 7 skal prinsippa bli lagt til grunn som retningsliner når det offentlige treff avgjersler som omfattar naturmangfaldet. Forvaltningsmåla i §§ 4 og 5 skal også trekkast inn i skjønnsutøvinga. Det skal kome fram av avgjersla korleis prinsippa er vurdert i saka. Prinsippa er lagt til grunn som retningsliner i arbeidet med endringar av verneforskriftene for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde.
|
maalfrid_c5db2a7d46c012d6886790b1e09e2efd4d52b117_0
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
en
|
0.203
|
Swift Mobile Swift Mobile 160 Swift Mobile 160S Swift Mobile Tilt Swift Mobile Tilt 160 Swift Mobile Tilt 160S Swift Mobile 24" Swift Mobile 24"
|
altaposten_null_null_20130219_45_42_1_MODSMD_ARTICLE47
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.966
|
Alta Helselag minner om for middagstreff torsdag 21. februar klokken 11 på Helsebo - Jubileumsalbumet er kom met og vil bli solgt under treffet, opplyser Alta Helselag. Navnefeil i reportasje I artikkelen fra lørdagens fore stilling i Nordlyskatedralen ble det noen navnefeil i artikkelen. Navnet på personen som ble in tervjuet var Tore, ikke Tor Turi.
|
maalfrid_c453fc491c0e1ada935151f874ab3aeed1684928_76
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.233
|
K.L.M.N.O. I. J. P. Råstål Aluminium Kopper Nikkel Sink Svovel Sement Kvelstoff' 555 886 526 187 85 837 184 592 812 124 599 1950 81 704 160 669 450 Jan.—aug 1955 84 574 44 028 8 745 12 384 28 212 58 839 549 155 134 940 1956 168 646 60 408 9 596 13 168 31 523 63 194 611 741 126 285 552 897 555 2 871 10 780 70 280 17 70 285 14 950 12 657 5 243 117 1 683 4 012 6 633 71 743 17 178 Sept 18 308 5 641 591 3 950 10 098 70 952 17 194 Okt. 17 969 7 325 1 305 1 653 4 132 10 485 68 702 17 036 Nov 20 574 9 197 187 1 587 3 905 10 335 70 671 16 007 Des. 24 161 8 769 916 283 3 987 10 689 70 989 17 773 1956. Jan 21 285 7 921 519 3 942 10 280 67 305 17 442 Feb 21 696 7 613 1 142 1 475 3 593 10 065 60 432 15 596 Mars 16 922 7 468 1 199 1 590 3 929 10 192 72 315 15 646 April 22 246 7 390 _ 272 1 624 3 631 10 160 72 218 7 897 Mai 18 641 7 744 1 284 1 803 3 781 10 409 76 789 14 540 Juni 21 311 7 887 1 282 1 797 4 016 9 090 73 677 17 561 Juli 20 834 7 102 1 076 1 635 4 253 2 998 97 290 18 567 Aug. . . . • • 25 711 7 283 1 135 1 725 4 378 91 715 19 036 Sept Okt. Nov. . De3 Se note 1 side Produksjon tonn.
|
maalfrid_83ef9735ccf6d58e309f8fa7bc070c9747f1e5fe_6
|
maalfrid_forsvaret
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Når uniform eller uniformseffekter ikke lenger skal benyttes, skal de kasseres. Når uniform eller uniformseffekter kasseres, skal det sørges for at distinksjoner, merker, båndstriper og uniformsknapper fjernes, og at uniformen eller uniformseffekten klippes i stykker eller destrueres på annen måte. Militært tilsatte med uniformsplikt kan selge pent brukte uniformer eller uniformseffekter til andre militært tilsatte. Dette for å hindre at uniform eller uniformseffekter misbrukes av utenforstående, jf. pkt. 1.4. Sommerperioden varer fra 1. mai til og med 30. september. I denne perioden kan Sommerantrekk benyttes til erstatning for Tjenesteantrekk 2 og Kontorantrekk 1 og 2. Vinterperioden varer fra 1. oktober til og med 30. april. I denne perioden kan ikke Sommerantrekk benyttes, verken ute eller inne. Hvis ikke annet er bestemt, kan skjerf og yttertøy brukes av den enkelte avhengig av årstid og værforhold. Ved oppstilling eller andre formelle anledninger, vil eventuelt bruk av yttertøy bli beordret. Jakke-, kappe- eller frakkekrage kan unntaksvis brukes oppslått ved særlig dårlig vær. Lettelser i antrekk tillates ikke ved anledninger av formell eller representativ art. Militært tilsatte kan hele året gi lettelser i antrekk for sitt personell for enkelttilfeller innenfor et avgrenset område, avhengig av tjenesten som utføres og forholdene for øvrig. Avdelingssjef kan fastsette endringer i antrekk og bruk av vernebekledning for enkeltpersoner og grupper av personell med utgangspunkt i vernebestemmelser for den enkelte arbeidsplass, eller i situasjoner der det å følge uniformsbestemmelsene innebærer en risiko for skader eller uønskede hendelser. Gravide kan bruke egne uniformer under graviditeten. Sivile klær kan nyttes i stedet for uniform når forholdene tilsier det. Tillatelse gis av nærmeste foresatte. Militært tilsatte som har plikt til å holde seg med uniform etter forsvarsgrenenes regler tilkommer uniformsgodtgjøring med en månedlig sats for ivaretakelse av denne plikten. Uniformsgodtgjøringen tilstås både ved tjeneste i inn- og utland. Uniformsgodtgjøringen er ment å dekke ca. 2/3 av de uniformspliktiges gjennomsnittsutgifter til å anskaffe og vedlikeholde pliktige uniformseffekter. Godtgjøringen reguleres på grunnlag av Forsvarets uniformsutsalgs priser på avtalt tidspunkt. Det er fastsatt slitingsterminer for de enkelte plagg. Utgifter til skifte av distinksjoner, samt eventuelt hodeplagg, skal dekkes av den avdeling som disponerer militært tilsatte. Det samme gjelder ved tilbakeføring i grad. 4 Jf. Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret - kvarterbestemmelser med mer. 5 Jf. Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret - kvarterbestemmelser med mer.
|
maalfrid_2264fe7edc1aafca8bb5d4e4d382fa59332218ef_12
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
no
|
0.918
|
De 2D-seismiske dataene innsamlet i 2007 ble i sin helhet prosessert om bord på seismikkfartøyet. Avbildningen på disse prosesserte dataene er middels god. Dataene er senere blitt reprosessert og det er også utført testprosessering. Det antas å være et potensial for å forbedre avbildningen ytterligere. De ferdig prosesserte dataene var et viktig bidrag til planleggingen av seismikkinnsamlingen i 2008. Under innsamlingen av 2D-seismikken i 2008 ble prosesseringen startet om bord på seismikkfartøyet og ferdigstilt i land. Denne prosesseringen gav ikke tilfredsstillende kvalitet. Årsaken er at de geologiske forholdene i store deler av det dekkede området i Nordland VII gjorde prosesseringen utfordrende, og det viste seg å være tidkrevende å oppnå gode resultater. 2453 linjekilometer av innsamlingen sør i Nordland VII ble reprosessert i 2009 med betydelig forbedret avbildning. Dette tyder på at det kan være mulig å forbedre datakvaliteten vesentlig også på de øvrige dataene fra 2008. De to 3D-seismiske undersøkelsene i Troms II ble prosessert med et tilfredsstillende resultat. Avbildningen er god, med unntak av områder med grunt vann der havbunnen har høy refleksjonskoeffisient. De vestlige delene av den 3D-seismiske undersøkelsen i Nordland VII dekker områder hvor de sedimentære bergartene er gjennomsatt av vulkanske bergarter (basalt). I disse områdene er det ikke oppnådd avbildning av lagene under basalten. Utenom basaltområdene er avbildningen i den grunne delen av seismikken god, men OD forventer at det kan være mulig å oppnå bedre kvalitet mot dypet. For alle de seismiske datasettene ble det benyttet industristandard prosesseringssekvenser for å forsøke å løse de prosesseringstekniske utfordringene. Områder med hard havbunn, grunt vanndyp og/eller basaltlag gjorde det utfordrende å få gode tolkbare seismiske data. Det er begrenset hvor effektivt dataprosesseringen vil fungere ved slike geologiske betingelser. Spesielt var det vanskelig å prosessere fram gode data fra midtre del av Nordland VII. Havbunn med høy refleksjonskoeffisient kombinert med grunt vanndyp fører til kortperiodiske og kraftige multiple refleksjoner som overskygger reelle refleksjoner. Der vanndypet er grunnere enn ca. 200 meter og havbunnen har høy refleksjonskoeffisient, var det svært utfordrende å redusere multippelstøyen. Her var det viktig at riktig metode for å redusere multippelenergi ble benyttet. Basaltlag er utbredt i kontinentalskråningene og i dyphavet. Det er høy akustisk impedanskontrast mellom vulkanske og sedimentære bergarter. De høyreflektive vulkanske bergartene gjør at lite energi når ned til de eldre sedimentære bergartene. Dårlig reflektivitet i dype lag medførte at det var krevende å finne riktige stakkehastigheter, og hastighetsplukkingen ble stort sett utført manuelt. Basaltlag og vulkanske intrusjoner gjorde også hastighetsarbeidet krevende. To CSEM linjer (CSEM står for Elektromagnetisk undersøkelse med kontrollert kilde, se vedlegg 2) ble i 2006 innsamlet i Troms II (figur 4.3). Totalt 25 mottakere (noder) ble lagt ut langs to parallelle profiler ca. 600 meter fra hverandre. Havdypet langs innsamlingsprofilene varierte fra 80 meter til 340 meter. Dataene ble prosessert og invertert i 2007 og 2009. Profilene krysser et område med strukturering på paleocen nivå innenfor letemodellen BPC-1 (figur 3.20).
|
maalfrid_b2175796ab011074e5d24ac3f8d14ebeead8a083_116
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.86
|
Dersom Galera blir godkjent i blomkål viser forsøket i 2013 at det er grunn til å vurdere om det skal gjennomføres A-sprøyting dersom tidlighet er viktig. Sannsynligvis er det i hvertfall ikke riktig å ha med Boxer som standard når Galera eventuelt kommer på markedet. B+C-sprøyting med Galera aleine (ledd 5 og 6) og heller ikke ved å blande med Lentagran (ledd 7), ser ut til å gi så god ugrasvirking som A- sprøyting med Centium. Ledd 8 i forsøket til NLR Viken i 2013 er interessant, men bør prøves i flere forsøk. Figur 1. Avling og antall hoder høstet til ulike tider. Bioforsk Rapport vol. 8 nr.
|
maalfrid_b946124632ca557efcfda4018c571dd1481c9239_4
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Qualicon, LLC, Wilmington, DE 19898, US Bryns Patentkontor AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Kjemiske reagenser for bruk i deteksjon, analyse og identifikasjon av genetisk materiale eller kjemiske forbindelser, nemlig biologiske preparater, enzymatiske preparater for bruk i lysering, nedbrytning og amplifikasjon av biologiske prøver, nukleiske prober og primerer, sterilt vann, elektroforetiske geléer for bruk i elektroforetiske separeringer, kjemiluminiserende immunoanalysereagenser for bruk til hjelp for deteksjon av biologiske materialer og kjemiske forbindelser, buffere og fargestoffpreparater. Automatiserte instrumenter for deteksjon, analyse og identifikasjon av genetisk materiale eller kjemiske forbindelser, nemlig instrumenter for karakterisering av mikrober, termiske sykleringsapparater, mikrobiske screeningsinstrumenter, koloniplatelesere, varmebehandlingsenheter, fluorometere og tilknyttet laboratorieutstyr, nemlig prøveholdere, prøverør, kontrollrør, plater og DNA-transportmembraner, datamaskinprogramvare for bruk i diagnostikk, dataanalyse, datastyring og instrumentkontroll. Genetisk og kjemisk testings- og konsultasjonstjenester, nemlig deteksjon, analysekvantifisering og identifikasjon av genetisk materiale eller kjemiske forbindelser i biologiske, miljøeller industriprøver. 13.12. Indena SpA, Viale Ortles, 12, I-20139 Milano, IT Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0259 Oslo Ekstrakter og aktive stoffer fra medisinalplanter for bruk i farmasi-, kosmetikk- og næringsmiddelindustrien. IT, 1997.05.16, MI97C004455 13.12.
|
maalfrid_eb74dd1278a030d906728a35187396bda2e94c32_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
(note that the given solution can be obtained by rewriting into a common fraction.) (c) Denoteand and approach as above. is clearly strictly decreasing for, so an inverse exists, but we can take the latter for granted from the problem.) is defined on the range of. and the limit as, which is zero (but zero is not attained by).
|
maalfrid_64e384e90365bf35538ba4a9d830d1bc50314fc9_40
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.768
|
Vi har registrert at pensjonistenes kapitalinntekter har vokst i løpet av 80-tallet. Det er derfor naturlig at grunnlaget for kapitalinntektene - formuen - også har økt i perioden. I gjennomsnitt hadde pensjonisthusholdningene en formue' i 1990 på 278 600 kroner, mens gjennomsnittet for alle var 204 700 kroner. Målt i faste kroner økte pensjonistene formuen med 70 prosent fra 1982 til 1990. For husholdningene i alt Ate formuen i samme periode med 49 prosent. Det har også blitt flere pensjonisthushold som har formue. 11990 var det bare sju prosent av pensjonisthusholdningene som ikke hadde formue. Tilsvarende andel i 1982 var 28 prosent. Variasjonen i formue innen pensjonistgruppen følger samme monster som for tilleggsinntektene. Det er klare formuesforskjeller mellom eldre og yngre pensjonister, mellom enslige og ektepar og mellom tilleggspensjonister og minstepensjonister. De fleste husholdninger der hovedpersonen er minstepensjonist, har liten formue. Over halvparten av disse (52 prosent) hadde i 1990 en formue som er mindre enn 100 000 kroner. Tilsvarende er det bare en liten andel (8 prosent) av minstepensjonistene som har over 500 000 i formue. For husholdninger der hovedpersonen ikke mottar særtillegg (tilleggspensjonist) er det derimot bare 30 prohar under 100 000 i formue, mens hver femte husholdning har over 500 000 kroner i formue. Formuen stiger videre med størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Blant hushold som mottar folketrygd på over 140 000 kroner, har f. eks. 41 prosent en formue på over 500 000 kroner. Formuesstatistikken for husholdningene i alt viser at formuesforskjellene har blitt større de siste årene (Statistisk ukehefte 26/92). Det ser likevel ut til at det er blant hushold der hovedpersonen er i yrkesaktiv alder, at det har blitt stone formuesforskjeller. Blant pensjonistene har det tvert imot blitt mindre formuesforskjeller. Deler vi igjen husholdningene inn i fire like store grupper (kvartiler) etter storrelsen på formuen, ser vi at for husholdninger der hovedpersonen var yngre enn 67år, har den firedelen av husholdningene med størst formue (kvartil 4) okt sin relative andel av formuen fra 76 prosent i 1982 til 83 prosent i 1990. Blant husholdninger der hovedpersonen er 67 år og over er tendensen motsatt. Her har den rikeste firedelen fått redusert sin andel av formuen fra 72 prosent i 1982 til 67 prosent i 1990, mens den firedelen med lavest formue, som var helt uten formue i 1982, i 1990 disponerte to prosent av pensjonistenes formue. Formuen oker blant annet som folge av årelang sparing. Det er derfor naturlig og vil vel de fleste mene - rimelig at eldre husholdninger har stone formue enn yngre. Det er likevel tegn som tyder på at forskjellene i formue mellom eldre og yngre husholdninger har økt i løpet av 80-årene. I 1982 disponerte husholdninger der hovedpersonen var 67år og eldre en firedel av all formue. Opp gjennom 80- tallet har denne andelen blitt stadig større slik at de eldre i 1990 disponerte 37 prosent av all formue. Rett nok har det også blitt flere eldre ibefolkningen iløpet av 80-årene, men ikke nok til at dette kan forklare økningen i formue. Andelen hushold der hovedpersonen er 67 år og eldre har bare okt fra 21 til 24 prosent mellom 1982 og 1990. Pensjonistenes økte formue skyldes først og fremst økning i finansformuen (bankinnskudd ol.). Med en mer realistisk vurdering av verdien på realkapitalen enn det ligningstakstene gir, ville formuesforskjellene mellom yngre og eldre husholdninger trolig bli mindre enn det figur 4 viser.
|
maalfrid_3d0bfe385128ca635b60919091ff2cb2a95de7d8_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.866
|
innvandrere gikk svakt tilbake. Tegn tyder likevel på at innvandrere med tiden tilpasser seg et norsk bomønster. Den største flyttestrømmen mellom bydelene for ikke-vestlige innvandrere gikk f.eks. fra indre øst til de nye drabantbyene nordøst og sør i byen. Innvandrere som har skiftet statsborgerskap, er likeledes mindre tilbøyelig til å bli boende i indre øst. Et forsøk på å analysere årsakene til at innvandrere bosetter seg i bestemte bydeler, viser at både økonomiske og ikke-økonomiske faktorer er bestemmende for bostedsvalget. Politisk-administrative styringsprosesser påvirket også bostedsvalget for mange innvandrere. Selv om det fins enkelte mindre områder i noen bydeler hvor innvandrerandelen når opp i 50 prosent, er det ingen områder i byen hvor én bestemt innvandrergruppe er i flertall. Det er således ikke berettiget å tale om ghettoer i Oslo. En referansegruppe med deltakere fra Innvandringsavdelingen og Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet og Oslo kommunes Seksjon for plan og analyse har gitt verdifulle kommentarer under arbeidet. En takk rettes også til Liv Hansen som har laget figurer og tabeller, Håkan Løvkvist som tilrettela datafilene, og Ann Marit Kleive Holmøy som gav gode råd angående logistisk regresjon, alle medarbeidere i Statistisk sentralbyrå.
|
maalfrid_68b0529978209c12992384e0f356198394aa5267_242
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.495
|
etter komplekse sykdomsbilder med multiorgansvikt og med kombinert rejeksjons- og infeksjonsproblematikk [21.2]. peroperativt (under selve transplantasjonen) [21.3]. kort tid (< én måned) etter retransplantasjonen [24.1]. hhv. 22 og 24 måneder etter retransplantasjonen [24.2]. Når former frå preteritumssystemet er nytta, er det også i stor grad i aktivsetningar med «pasientene» som subjekt (jf. [21.2] og [24.1] ovanfor). Det er altså ikkje den potensielle narrative aktøren sine handlingar som er plasserte i eit «fortid-notid»-perspektiv. Den mest frekvente kollokasjonen av subjekt og verb i aktivsetningar er elles «pasientene døde». Resultatavsnittet er altså også organisert. Det potensielt temporale og narrative er transformert til til i form av tal og tekst som er underlag for tabellar og figurar. Vi finn altså også her deskriptive strukturar med utgangspunkt i Tema. Desse deskriptive Temaa samsvarar som i metodeavsnittet bra med dei mellomtitlane forfattarane har valt (sjå ovanfor), vel å merke om vi det overordna Temaet «Pasienter», som ikkje er nemnt i nokon av mellomtitlane.
|
wikipedia_download_nno_Aker_11377
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.783
|
:''For det norske industrikonsernet, sjå Aker-konsernet.'' Fil:Grensestein1.JPG|mini|Grensestein mellom tidlegare Aker og Oslo fylka, plassert mellom Vålerenga og Etterstad. '''Aker''' (frå norrønt ''akr'', åker) er eit tidlegare herad i Akershus fylke. Aker kommune vart 1. januar 1948 innlemma i Oslo kommune. Kommunen hadde då 135 000 innbyggjarar og omfatta soknekommunane Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand. Akershus festning, Akershus fylke og det tidlegare lenet og amtet er oppkalla etter Aker, som har vore namnet på ein storgard i nærleiken av Gamle Aker kyrkje i noverande St.Hanshaugen bydel i Oslo. Kyrkja fekk namn etter garden og gav i sin tur namn til soknet og kommunen. Aker omkrinsa Oslo kommune fullstendig. Kyrkjesoknet Aker vart første gong delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og i 1906 vart Ullern og Nordstrand utskilt som eigne sogn. Frå byen Christiania vart skipa i 1624, måtte Aker fleire gonger avstå område til utviding av byen. Første gong då mange gardar vart lagt ut til bymark i 1629. Bymarka låg under den sivile administrasjonen i byen, men høyrde i kyrkjeleg samanheng til Akers sogn. Aker si grense mot Bymarka var på vestsida Skillebekken, på austsida Akerselva. Heile Bymarka og delar av Aker aust for Akerselva vart i 1859 innlemma i byen, og ved ei ny byutviding i 1878 vart grensa flytta der ho gjekk til 1948. Etter at kommunalt sjølvstyre vart innført, bygde Aker herad i 1850-åra sitt administrasjonsbygg på adressa Trondheimsveien 5. Bygget vart fornya i 1941.
|
maalfrid_e0dab5e8cd1e4eb0b99650b17b2d1ad95f5f0556_26
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.926
|
på bunkringshastighet for hydrogen, energitetthet for hydrogen tanksystem samt evne til å håndtere andre driftskrav. Prosjektlederen for dette prosjektet beskrev tildelingskriteriene som håndverket i anskaffelsen. Hun mente at dersom man skulle utnytte handlingsrommet i konkurransepreget dialog var det viktig å rigge tildelingskriteriene godt, slik at prosjektet fikk den beste løsningen. Det rådet allikevel stor usikkerhet for oppdragsgiver omkring tildelingskriteriene og hvorvidt disse kunne påvirkes og endres gjennom prosessen. Særskilt juridisk usikkerhet, og tilhørende rettspraksis. På grunn av juridisk usikkerhet og politiske beslutninger fastsatte oppdragsgiver kriteriene i forkant av dialogen, selv om man er innenfor rammene av konkurransepreget dialog. Overskrifter og overordnet prosentfordeling for tildelingskriteriene ble forberedt før prekvalifiseringen og ble sendt ut som en del av konkurransegrunnlaget, og det var få justeringsmuligheter under dialogen. Anskaffelseslovverket ble tolket slik at dette var nødvendig. De mente de gjennomførte en trygg prosess, selv med bakgrunn i liten tid til rettslige tvister og en fremdriftsplan for prosjektet satt av regjeringen. Det som tok mest tid for oppdragsgiver og enkelte tilbydere var den juridiske usikkerheten. Prosjektlederen følte at «anskaffelseslovverket var som en tvangstrøye», og at de var bundet av jussen. Oppdragsledelsen pekte på at det er behov for veiledning og rettspraksis knyttet til konkurransepreget dialog, for å få fullt utnyttet anskaffelsesverktøyet og handlingsrommet. Etter vårt intervju med Fagdirektør for Innovative anskaffelser i DIFI merket vi oss muligheten til å sette åpne tildelingskriterier. Åpne tildelingskriterier har som formål å gi oppdragsgiver frihet ved evaluering av endelige tilbud i konkurransen. Fagdirektøren pekte på kriterier som pris, kvalitet og gjennomføringsevne for å nytte seg av muligheten til å åpne handlingsrommet. Oppdragsgiver kan beskrive hva de evaluerer på, og holde det så åpent som mulig og unngå å spesifisere i detalj for tidlig. Eksempelvis ved å sette løsningens kvalitet opp mot behovsbeskrivelsen, og benytte innovasjonshøyde i løsningen. Her kan man benytte runde og grove, uspesifiserte tildelingskriterier, som kan utvikles underveis i dialogen og frem til endelig konkurransegrunnlag sendes ut. I dette prosjektet ble det benyttet relativt lukkede og spesifikke tildelingskriterier. Pris var fastsatt til 70%.
|
maalfrid_1363b580a695eabf02dcb1e34a3c256c66214116_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.967
|
Kapittel 3 Alkoholpolitikken i endring 22 stilte, og bevegelsen gikk således ovenfra og nedover i samfunnet i motsetning til det som senere kom til å gjelde for totalavholdsbevegelsen. Denne første avholdsbevegelsen nådde sitt høydepunkt på midten av 1850-tallet, da telte den omlag 30 000 medlemmer. Fra da av gikk imidlertid oppslutningen forholdsvis raskt tilbake, og i 1869 ble Den norske forening mot brennevinsdrikk nedlagt etter at Stortinget samme år hadde inndratt sin bevilgning til edruskapsarbeid i avholdsregi. Årsakene til tilbakegangen for den første avholdsbevegelsen var flere, og som den viktigste nevnes gjerne at det, i en tid hvor bruk av vin og øl som beruselsesmiddel ble mer og mer vanlig, var vanskelig å ha et avholdsstandpunkt bare knyttet til brennevin. Andre grunner til tilbakegangen for brennvinsmotstanderne var det faktum at forbruket av brennevin hadde gått ned. Denne nedgangen skyldtes for en stor grad avholdsfolkets egen virksomhet, de hadde vunnet betydelig tilslutning for sine holdninger til bruk av brennevin, og de hadde også oppnådd støtte for sine forslag til virkemidler i den offentlige alkoholpolitikken. Mange mente det nå var bedre å beskjeftige seg mer direkte med utformingen av den offentlige alkoholpolitikken, enn å gå veien om å bygge opp brede, folkelige organisasjoner. Dette førte igjen til manglende rekruttering fra de ledende samfunnslag og en lederkrise i hele organisasjonen, ikke minst manglet en karismatiske ledere med det glødende engasjementet for «saken» som slike ledere må ha. De siste viktige endringene i lovene som påvirket produksjonen av brennevin i den perioden hvor det viktigste målet med alkoholpolitikken var å bekjempe brennevinsdrikkingen, skjedde på stortingene i 1845 og 1848. I 1845 ble det vedtatt forbud mot å benytte mindre kjeler enn 100 potter (i praksis 200 potter fordi for brenningsapparater med bare én kjele måtte kjelen minst romme 200 potter), og det ble nedlagt forbud mot å brenne om sommeren (fra 1. mai til 30. september). Gjennom en tilvirkningslov av 1848 ble «sommerforbudet» utvidet til et halvt år, og det ble lagt så høye avgifter på brennevinsproduksjonen at det i praksis ble innført forbud mot hjemmebrenning. Som et resultat av denne loven sank antall registrerte brennerier fra omlag 700 til 40 på to år. Men brennevinsproduksjonen ble også forsøkt ytterligere begrenset ved å øke avgiftene på produksjonen: fra 1851 til 1869 steg produksjonsavgiften fra 4 til 12 skilling pr. pott brennevin med alkoholstyrke 50 prosent. Tollen på utenlandsk brennevin ble også økt i samme takt. Som nevnt var det allerede i 1837 innført særavgifter på salg av brennevin og regler som nødvendiggjorde kommunal bevilling for å kunne selge eller skjenke brennevin på landsbygda. Kravet om kommunal bevilling ble i 1845 også utvidet til å gjelde byene, men her ble systemet slik at rett til det ene automatisk også ga rett til det andre, enhver bevilling gjaldt altså både salg i smått og skjenking. De som hadde løst handelsborgerskap før 1845 fikk beholde sin rett til småsalg av brennevin. Like viktig som innføringen av krav om kommunal bevilling for å selge eller skjenke brennevin, var lovendringen om at de som solgte brennevin i smått, ikke kunne selge noen andre varer. Begrunnelsen for dette forslaget var at det ellers ville bli helt umulig å benytte brennevinsavgiftene som et effektivt alkoholpolitisk instrument. Kommisjonen som fremmet forslaget hevdet nemlig at dersom brennevinshandlere også solgte andre varer, ville de benytte lave brennevinspriser som et virkemiddel i konkurransen for å trekke til seg kunder. Den alkoholpolitiske gevinsten av å innføre særavgifter på småsalget av brennevin, avhang altså av at en fikk en egen bransje som bare skulle selge brennevin i smått og skjenke brennevin. Ved lovendringen i 1845 ble grensen for avgiftsfritt salg hevet fra å være alt salg over 5 potter til alt salg over 40 potter. Dette skulle utvide avgiftsgrunnlaget for brennevinssalget, og gjøre det vanskeligere for folk å unndra seg salgsavgiften. Men likevel var det ikke uvanlig at flere gikk sammen om å kjøpe et brennevinsanker.
|
maalfrid_fdc34fb3de16242067bbf06df56cf3641e7b5c00_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.761
|
bestemmelse skal også gjelde for den administrativ myndighet som har blitt kontaktet av den anmodede myndighet selv om den sistnevnte myndighet ikke har hjemmel til selv å yte bistand. Anmodninger om bistand skal utføres i samsvar med den anmodede medlemsstats lover, forskrifter og andre juridiske bestemmelser. Tjenestemenn som er spesielt utpekt av en medlemsstat kan med den annen berørte medlemsstats samtykke og på vilkår fastsatt av denne, fra den anmodede myndighet eller annen myndighet som den anmodede myndighet er ansvarlig for, få tilgang til opplysninger som knytter seg til overtredelse av tollovgivningen og som den anmodende myndighet har behov for i forbindelse med en undersøkelse, i samsvar med formålet for dette vedlegget. Tjenestemenn fra en medlemsstat kan, med samtykke fra den annen involverte medlemsstat og på vilkår fastsatt av sistnevnte, være til stede når undersøkelser blir foretatt på sistnevntes territorium. Den anmodede myndighet skal meddele resultater av foretatte undersøkelser til den anmodede myndighet i form av dokumenter, attesterte kopier, rapporter og liknende. Dokumenter omhandlet i nr. 1 kan erstattes av databasert informasjon produsert i enhver form for det samme formål. Medlemsstatene kan nekte å yte bistand i samsvar med bestemmelsene i dette vedlegget når dette : antakelig vil være til skade for suverenitet, offentlig orden, sikkerhet eller andre vesentlige interesser; eller vil omfatte valuta- eller skatteregler som ikke vedrører tollovgivningen; eller vil krenke en industriell, handelsmessig eller faglig hemmelighet. Dersom den anmodende myndighet anmoder om bistand som denne myndighet på forespørsel ikke selv ville ha vært i stand til å yte, skal den gjøre oppmerksom på dette i anmodningen. Det er da opp til den anmodede myndighet å avgjøre hvordan det skal reageres på en slik anmodning. Dersom bistand blir nektet, skal vedtaket og grunnene til dette umiddelbart meddeles den anmodende myndighet.
|
maalfrid_bc6da1eff4089f0eb501fa9d16f6a2ca79b604fd_0
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.236
|
Gjerstadveien 398, Brokelandsheia, 4993 Sundebru, tlf + 47 37 11 99 50 E-mail: post@picomed.
|
altaposten_null_null_20160816_48_155_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.504
|
Firmmarks nye karriereveilede re vil gi individuell veiledning for voksne over 19 år. - Det kan være ungdommer, men også eldre, og så kan vi gå inn og bistå en bedrift som er i en omstillingsfase, forteller Trine. De kan også bistå i å få kartlagt kompetansen til flyktninger.
|
maalfrid_b169eaa83433bfea19c58c13c11d2f940e5908b3_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.158
|
(11) (21) 20060345 (22) 2006.06.29 (43) 2006.08.14 (15) 2006.11.20 (45) 2006.12.18 (18) 2011.06.29 (55) (74) Albihns Göteborg AB, Box 142, 40122 GÖTEBORG, SE (54) Ornament for husholdningspapir. (51) 99-00 (73) SCA Hygiene Products AB, 40503 GÖTEBORG, SE (72) Åsa Rudberg, Gibsons väg 31, 43361 SÄVEDALEN, SE Ann Wessblad, Husargatan 33, 41122 GØTEBORG, SE Eva-Li Saarväli, Vjörnåsgatan 5, 42653 VÄSTRA FRÖLUNDA, SE (30) 2006.02.
|
maalfrid_714097fab6852ff423e80bfe34f5fbf3c337e9da_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.935
|
The assessment for SOSGEO2800 - Migration, diversity, and inequality consists of a 4-day home exam. The evaluation of the assignment will constitute the final grade for the course. In the evaluation of the assignment, importance is placed upon the following points: • all parts of the assignment have been answered • the candidate describes clearly their understanding of the question and its limits. • the assignment demonstrates the candidate's ability to present both theory and empirical material • the assignment makes use of relevant parts of the syllabus literature (literature not on the syllabus may also be used) • the assignment sets out interesting points of discussion and proceeds from these points. To pass the assignment the candidate must show sociological understanding of the topics the course covers; be able to discuss theories, concepts and empirical knowledge; and be able to connect concepts to each other and to the material being discussed. The examination paper is published in Inspera at 10:00am on the first day of the exam. The completed answer must be submitted in Inspera before 2:00 pm on the last day of the exam. Inspera closes the examination automatically at precisely 2 pm, so in practice you must have uploaded your file by 1:59 pm. • The assignment should be within the range 3000 - 4000 words. • Use 12 point font size and a line spacing of 1 1/2. • The assignment must start with a summary of approximately 10 lines. • The assignment shall have numbered pages. • The reference list must conclude with the statement "All sources used in this assignment have been declared". • For guidelines on reference use, see: . • The following information should appear on the front page of the thesis: 1. The course code and name 2. Date of submission 3. Candidate number (your name should not be included anywhere in the assignment) 4. The total number of words in the assignment (front page, summary, bibliography and any attachments are not included)
|
maalfrid_38ae2f3f703dc7b3b281d8692d013a2c6a2bc6b6_7
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.869
|
grunn økt melkeytelse i melkekuproduksjonen, noe som reduserer behovet for antall melkekyr. I referansebanen reduseres antall melkekyr fra 2017 med 11 prosent fram mot 2030 og med 15 prosent fram mot 2050. Befolkningsvekst gir økt etterspørsel av storfekjøtt fram mot 2050, men ettersom melkekuproduksjonen går ned, dekkes etterspørselsveksten av økning i spesialisert storfeproduksjon med ammeku. I referansebanen ligger det inne en økning i ammekuproduksjon på om lag 45 prosent innen 2030 og 57 prosent innen 2050. Utvikling i antall storfe er vist i Figur 5. I referansebanen er det også lagt inn en forventning om at økt tilgang på husdyrgjødsel til en viss grad erstatter bruk av mineralgjødsel. Det er også antatt at alt pelsdyrhold avvikles fra og med 2025, men dette har marginal utslippseffekt. Figur 6 viser historiske og utslippsframskrivningen for NH3 fra jordbrukssektoren.
|
wikipedia_download_nbo_Signe Marie Stray Ryssdal_142788
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.941
|
'''Signe Marie Stray Ryssdal''' (født 22. juli 1924 i Arendal, død 18. mai 2019 i Arendal) var en norsk jurist, politiker og fylkesmann. Hun var den tredje kvinnen som ble høyesterettsadvokat. Hun hadde egen advokatpraksis i Oslo 1956-1972 og ble i 1960 den tredje kvinnelige høyesterettsadvokaten. Nummer to var hennes mor, Sigrid Stray, som ble høyesterettsadvokat i 1929. Hun var også politiker for Venstre, vararepresentant til Stortinget fra 1965 til 1973 og var første kvinnelige rådmann i Oslo. Hun var sosialrådmann i Oslo fra 1972 til 1983. I 1968 ble hun utnevnt til styreformann for Rikstrygdeverket, et verv hun hadde til 1980. Fra 1983 til 1993 var hun fylkesmann i Aust-Agder. Som pensjonist var hun også aktiv i Norsk Pensjonistforbund. I hele sitt liv arbeidet hun for likestilling og kvinners rettigheter, blant annet for at kvinner skulle få odelsrett og for full barnehagedekning. Hun var datter av høyesterettsadvokatene og Venstre-politikerne Sigrid Stray (1893–1978) og Christian Stray (1894–1981). Hennes mor var norges andre kvinnelige høyesterettsadvokat. Hun overtok eierskapet av gården Sofienlund på Tromøy etter at faren døde i en bilulykke i 1981. Hun var gift med høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som døde i 1998. Hun hadde tre barn, Rolv Erik Stray Ryssdal, Anders Christian Stray Ryssdal og Kristine Elene Stray Ryssdal.
|
maalfrid_8eacbd5ca17935531f44b3a4b3fa3fc2ac3cbfab_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.904
|
The points in parentheses indicate the maximum score for each problem or subproblem. The maximum score is granted for a correct and complete solution to the respective question. If you are unable to solve a subproblem, you may assume the result of that problem when solving later problems. E.g., if you cannot solve problem 2a, you may assume the result of 2a when solving 2b. Let (Ω) be a measurable space and let be two measures on (Ω). Define a map : [0] by () =() +() (weight 10 points) Show that is a measure on (Ω). (weight 10 points) for all-measurable functions : Ω [0]. Use bootstrapping.
|
maalfrid_d406bdb890fdac51ddea38fe9eb336fdfd034e7e_37
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.666
|
landskapet lokalt, men på grunn av omgivelsene rundt, og områdets frodighet vil den over tid absorberes i det store landskapet. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. |‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|omfang Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite til middels negativt. Dette gir Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. |‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|omfang Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite til middels negativt. Vegen i dette delområdet går i nytt terreng inn mot påhugget til Rakkenestunnelen. På vestsiden av Rakkenestunnelen ligger den nye vegen høyt i terrenget med tosidig fylling, på tross av sidebratt terreng. Fyllingen på nedsiden av vegen blir stor. Videre går vegen inn mot et skrått påhugg med forskjæringer på begge sider av vegen. Økt vegstandard gir store utslag i terrenget, men områdets frodighet og landskapets store skala vil redusere og absorbere den negative virkningen av vegen. Et masseuttak er foreslått på sørsiden av eksisterende E6, i Klokkarsteinsvingen. Avhengig av endelig massebehov vil dette medføre et permanent skjemmende sår i terrenget. På grunn av mangel på masser lar det seg vanskelig reparere, og vil derfor svekke helheten og verdien av delområdet. Det vil skape en ny barriere i landskapet. Fjernvirkningen vil være liten. Stort neg. Middels neg. Lite neg 0 Lite pos. Middels pos. Stort pos. |‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐|omfang Delområdet er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket er vurdert til lite negativt. Fra Karvik mot Rakkeneset vil den nye vegen i stor grad følge dagens trasé. Mellom Karvika og Bukta er endringene små, og påvirker landskapet i mindre grad. I Bukta gir økt vegstandard utslag i terrenget. Vegen krysser over det bratte terrenget i bukta på en høy tosidig fylling. Lokalt vil dette forringe omgivelsene rundt Bukta, men det har ingen negativ påvirkning på storskalalandskapet.
|
maalfrid_2dc94d9fe3faefe9c525f7c0484ec5ae2d59c5f4_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.735
|
Olav Hevrøy, overlege, palliativt team, Kirurgisk serviceklinikk (fra august 2016) Månedlige møter med hele komiteen samlet à 2 timer (unntatt i juli og august). Dette året har vi hatt flere hastesaker som resulterte i fem hastemøter utenom angitte møtetidspunkt. Flere uformelle møter med pårørende/andre i forkant/etterkant av møter. Ukentlige eller hyppigere møter mellom leder/stedfortredende leder og sekretær. Ved behandling av konkrete saker etterstreber komiteen å få til møte med berørte parter i saken, herunder pasient eller pårørende. Vi forsøker at alle som kan informere komiteen om saken møter samtidig. I de sakene der dette ikke er mulig etterstreber komiteen at flere av medlemmene møter pasient eller pårørende der de ønsker det, eller snakker med dem på telefonen i forkant. Alle som blir invitert til komiteen blir informert skriftlig og muntlig om komiteen og dens funksjon og arbeidsmøte i forkant av møtet og/eller saksbehandlingen. Alle involverte parter som har vært i kontakt med komiteen får tilsendt uttalelsen fra komiteen og gis mulighet til å ta kontakt med komiteen igjen dersom noe er uklart eller feil. Det blir behandlingsansvarlig lege/kontaktperson i avdelingen som får ansvar for videre håndtering av notatet i pasientens journal i de tilfellene der det er aktuelt. For drøfting av saker brukes 7-trinns etisk analyse: Innhent relevant informasjon. Om utilstrekkelig; spør mer! 1. Hva er det etiske dilemma og hva er alternative løsninger? 2. Hva er kunnskapsgrunnlaget for alternative utfall? 3. Hvilke lover/retningslinjer regulerer beslutningene? 4. Hvem er involverte parter? 5. Hva er eventuelle goder og byrder for involverte parter? 6. Hvilke/hvem sine interesser er i konflikt? 7. Hvilke verdier og prinsipper står på spill? Diskuter hva som er viktigst å legge vekt på, klargjør avveininger og foreslå akseptabel løsning (-er)
|
maalfrid_1c002b757f6c347032ff62bc6ca816af17561e54_18
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.822
|
Rapport 2008 total rev1b 23.04.2009 storulykkespotensial viser en liten stigning i 2008 sammenlignet med 2007. Dersom vi kombinerer frekvens og potensial for tap av liv knyttet til de samme tilløpshendelsene observeres det også en økning i snittverdien for de siste tre år sammenlignet med foregående treårs periode, men samlet sett er en nå på et signifikant lavere nivå enn i gjennomsnittet i perioden 2001-2007. Vi observerer at utviklingen i indikatorene relatert til storulykker er sammenfallende med inntrykket informantene gir vedrørende utvikling og fokus på storulykker og risikonivå. I 2009 har det vært flere alvorlige helikopterulykker i petroleumsvirksomheten. Den 12. mars omkom 17 personer da et Sikorsky S-92 styrtet i havet utenfor New Foundland og 1. april omkom 16 personer da en Super Puma L2 maskin styrtet utenfor Skottland. Den 18. februar gjennomførte flyverne på en Super Puma EC-225 en kontrollert nødlanding i havet på ETAP feltet utenfor Skottland. Alle 18 personen om bord ble reddet. I Norge ble det gjennomført en kontrollert nødlanding med en Sikorsky S-92 en på Tor den 8. april. Helikopterrelatert risiko utgjør en stor del av den totale risikoeksponering en arbeider på sokkelen utsettes for. Disse hendelsene viser med all tydelighet viktigheten av å ha meget høy fokus på helikoptersikkerhet. Det er en generell utvikling i industrien å fokusere mer på proaktive (ledende) indikatorer, det vil si indikatorer som kan si noe om robustheten med tanke på å motstå hendelser i fremtiden. Våre barriereindikatorer er et eksempel på slike. Barriereindikatorene viser at det er store nivåforskjeller mellom innretningene. Noen innretninger har relativt sett dårlige resultater for enkelte barrieresystemer – et nivå som tilsier øket oppmerksomhet på barrierens tilstand. Samlet sett ligger gjennomsnittsnivået for alle innretninger rundt forventningsnivået, men det understrekes at indikatorenes verdi i hovedsak ligger på innretningsnivå. Alvorlige personskader har på samme måte som storulykkesindikatorene vist en positiv uvikling de senere år. Skadefrekvensen er nå 0,86 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Det er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårs periode. Skadefrekvensen på flyttbare innretninger er mer enn dobbelt så høy som på produksjonsinnretningene. Indikator for støyeksponering viser ikke forbedring for 2008, men noen innretninger har oppnådd et tydelig bedre resultat i løpet av 2008. Det planmessige arbeidet for å redusere risiko for støyskader er markert svekket for produksjonsinnretninger, mens det er noe forbedret for flyttbare innretninger. Antall innrapporterte støyskader er foruroligende høyt, selv om det må tas høyde for at det høye tallet delvis skyldes endrede rapporteringskriterier.
|
maalfrid_95a926f43661d3b682a99df2eb75a08e1294ce1d_205
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Ofte studerer man en kohort av individer, alle født til samme tid, S(x) er kohortoverlevelse, og l(x) er andelen av startkohort som overlever til start av neste alder x. g(x) er sannsynligheten for å overleve fra alder x til alder x+1. Forskjellige arter kan ha av type I (høy overlevelse hos unge individer, lav hos eldre) , II (konstant overlevelse med økende alder) eller III (lav overlevelse for unge individer og økt overlevelse med økende alder). Man kan beregne R0, gjennomsnittlig antall hunnlige avkom produsert per hunn gjennom hele livsløpet. Hvis R0>1 er det netto tilskudd av hunnlig avkom i generasjonen. R0=1 er en populasjon i balanse, som verken øker eller minker. R0<1 er en populasjon som går mot utryddelse (ekstinksjon). R0 tilsvarer lambda (λ) i den eksponentielle vekstmodellen, økningsraten per tidsenhet. G brukes om populasjoner med kontinuerlig vekst, gjennomsnittsalderen til foreldre til avkom laget av en kohort, måleenhet tid. Generasjonstiden G>1 og for vekstrate r får man for en populasjon som vokser eksponentielt, hvor NG/N0 er ca. lik reproduktiv rate R0, får man et estimat av r: kan brukes til å bestemme r mer nøyaktig, den eneste ukjente i ligningen.
|
maalfrid_582fb689085b3caf0d25b517a30cc4a22f1eeb30_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.543
|
Fyrst og fremst bør ei kulturmelding sikre eit rikt kulturmangfald, der smalare uttrykk også får kome til orde. Ved å gje gode stipendordningar til utøvande og skapande kunstnarar oppstår det mykje spanande kunst- og kulturopplevingar. Ved å gje gode stønadsvilkår til lokale og regionale arrangørar sikrar ein konsertscene, galleri og framsyningsarenaer også på mindre stader i Distrikts-Noreg. Ei kulturmelding bør også seie noko om korleis vi byggjer publikum i åra som kjem. Kultur utan publikum vekkjer ikkje nokon, skapar korkje glede eller provokasjon. Då blir kulturen utan sprengkraft, og eit samfunn i endring treng kulturell sprengkraft. Vi treng meir kultur inn i skulen. I dag må ein ha fire i matematikk for å studere til lærar, men det er ingen som snakkar om kompetansekrav i praktisk- estetiske fag. Dermed er det svært ulik kvalitet på den opplæringa som skjer i skulen. Grunnskulen er staden der alle born må være, uavhengig av foreldra sin økonomi. Der treng dei også å møte kultur. Dei treng også høg pedagogisk kompetanse i praktisk estetiske fag. Håpet er difor at vasstette skott mellom ulike departement dei neste 20 åra blir bygde ned, slik at meir kultur kan kome inn i skulen. Vi er heilt avhengig av dette for å få fantasifulle, oppfinnsame born og unge! Vegval kan også øydelegge det som har blitt bygd opp over år. Eit av dei mest dramatiske politiske vegvala for folkemusikken og folkedansen har i så måte vore nedlegginga av Rikskonsertene, fyrst kveldskonsertordninga i 2010, og så skulekonsertordninga i 2017. Det er dei store, riksdekkande institusjonane som stadig er under press, og blir truga med fragmentering og oppsplitting. Nedlegginga av Rikskonsertene er kanskje det svartaste kapittelet såleis. Fyrste skaden var nedlegginga av kveldskonsertordninga. Dette var ei ordning som sendte konsertproduksjonar med musikarar frå mange sjangrar og land ut i distrikts-Noreg. Etter kveldskonsertordninga fall frå, får vi aldri meir realisert produksjonar som t.d. Frå Setesdal til Senegal, eller at eit spent publikum kan gå på konsert med Det norske kammerorkester og Leif Ove Andsnes. I Vågå kulturhus. Slike produksjonar er det ikkje bedriftsøkonomisk grunnlag for å lage. Det er trist for innbyggarane i Vågå og andre kulturinteresserte kommunar. Det er også synd at vi ikkje har nokon til å lage produksjonar vi som publikum ikkje visste at vi hadde behov for.
|
maalfrid_4e9ab7bb8adb10d5b13ea83229cf097cd801ac5e_82
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.67
|
Forslag til tillegg til reguleringsbestemmelsene pkt 2.3.2: , krav om detaljregulering. Her må det inn et krav om detaljregulering av Avtjernaområdet før anleggsstart. Området må reduseres i omfang og tverrslag som ikke skal brukes må fjernes. Nordre avkjøring fra E-18 må fjernes om dette tverrslaget ikke skal brukes. Viltkorridoren må omtales nærmere og midlertidig anleggsområde med mellomlagring av masser etc., kan ikke tillates i denne korridoren. Forslag til ordlyd : arealformål. Under 4.5.1 landbruks- natur og friluftsformål (L) må det inn en ny bestemmelse der det vises til at når det gjelder behandling av matjord skal kapitel 4 i overordnet plan for massehåndtering( som må være et vedlegg til planen), følges. Endring av kap.4 i massehåndteringsplanen foreslås som beskrevet i vedlegg. . Det må settes krav om at alle overskuddsmasser som tas ut fra tunneler i tverrslag i Bærum skal leveres til godkjente mottaksanlegg eller byggeprosjekter i Bærum og at masser som er gjenbrukbare som byggeråstoff ikke tillates lagret permanent i LNF-områder. Det bør foreligge utbyggingsavtaler for å sikre dette. Medfølgende massehåndteringsplan må nyansere dette ytterligere. Begrepet «naturlige masser» bør ikke brukes når det gjelder hva som kan lagres permanent. Naturlige masser kan også inneholde forurensning (f.eks. alunskifer eller plast og nitrogen fra sprengning, høyt kalsiuminnhold som forrykker økobalansen på lagringsstedet m.m). Begrepet naturlige masser bør således nyanseres. #1-2 som skal være viltkorridor, må ikke ligge inn under midlertidige anleggsområder, men være LNF-område. Fjern #1-2 på plankartet og erstatt med LNF -1 og bestemmelsen i 5.3. Vedlegg: Forslag til endringer til kapitel 4 i Overordnet plan for massehåndtering.
|
maalfrid_38f52816ba14910aa8bc50fc774871c2d31a952e_24
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.862
|
Installert effekt Søknaden oppgir maksimalt 2,7 MW. Nøyaktig installert effekt kan justeres ved detaljplan. Antall turbiner/turbintype Søknaden oppgir 1 peltonturbin. Antall turbiner og turbintype kan justeres ved detaljplan. Annet Anleggsarbeid skal gjennomføres med henblikk på å unngå skadelig partikkelavrenning til elva, og særlig i gytesesongen for laks.
|
maalfrid_f70c99ae9c562a9706626568a12cd88f68cb0c08_45
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Oppsummert kan vi altså si at kvinner viser noe større tilbøyelighet enn menn til å gi opp sin nystartede selvstendige næringsvirksomhet, og at denne trenden var gjennomgående i løpet av alle de tre første årene etter oppstart av den nye selvstendige næringsvirksomheten. I figur 5.10a vises på tilsvarende måte hvor stor andel av selvstendig næringsdrivende, inklusive de i primærnæringene, som startet opp sin selvstendige næringsvirksomhet i 2002, men som ga opp sin virksomhet akkumulert over tidsperioden 2003-2005, også her målt etter kjønn. På landsbasis ser vi at kvinner som startet ny selvstendig næringsvirksomhet i 2002 også nå hadde noe sterkere akkumulert avgang enn menn gjennom den påfølgende tre års perioden, men avgangen var litt lavere og de kjønnsmessige forskjellene noe mindre enn i perioden på 1990-tallet. Av alle kvinner som startet ny selvstendig næringsvirksomhet i 2002 hadde drøyt 56 prosent forlatt sin status som selvstendig næringsdrivende når vi kommer frem til 2005. Eller med andre ord at snaut 44 prosent av kvinnene klarte å opprettholde sin selvstendige næringsvirksomhet tre år etter oppstart. kommer frem til 2005. Dette var omtrent på linje med avgang og opprettholdelse hos menn på 1990-tallet. På regionalt nivå var det enkelte forskjeller i det samlede avgangsmønsteret hos menn og kvinner. Størst forskjeller i samlet avgang ble også nå observert i regionale sentre med universitet, der kvinner viste en samlet avgang fra ny selvstendig næringsvirksomhet på drøyt 59 prosent, eller at drøyt 40 prosent av de kvinner som startet ny selvstendig næringsvirksomhet i 2002 fortsatt drev sin virksomhet i 2005. Forskjellen i avgangsprosent mellom kvinner og menn var også klart synlig i andre regionale sentre, mellomstore byer og regioner, i mikro arbeidsområdene og til dels i regionale metropoler. I de øvrige regiontypene var det mindre kjønnsmessige forskjeller, og i hovedstadsregionen viste menn og kvinner nesten lik samlet avgang på om lag 59 prosent av utgangsbeholdningen av nye selvstendig næringsdrivende. I figur 5.10b vises mer detaljert hvor stor andel av de selvstendig næringsdrivende, inklusive de i primærnæringene, som startet opp sin virksomhet i 2002, men som ga opp sin virksomhet etter henholdsvis ett, to og tre år. På landsbasis var det nå litt større forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til korttidsavgang fra ny selvstendig næringsvirksomhet sammenliknet med perioden på 1990-tallet.
|
wikipedia_download_nbo_Araeohoplia_440911
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.761
|
'''''Araeohoplia''''' er en slekt av biller som hører til familien oldenborrer (Melolonthidae). Arten blir ofte plassert i slekten ''Macroplia''. ******** ''Araeohoplia dekindti'' (Nonfried, 1895)
|
maalfrid_69ddac42edad95e3d6eff2b585f7c35acb90a294_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Til Samfunnsgeografi Vi foreslår at SGO4502 går nå i høst, og at SGO4501 går neste høst. Vi har gjort betydelige endringer i pensum, uten å endre læringsmål. Grunnen til endringene er at nyordningen på Master medfører at utviklingsteori splittes opp over to år, slik vi nå ikke kan forutsette 4501 kjent når vi kjører 4502. Begge kurs må altså stå på egne ben. Så til høstens kurs. Vi har delt pensumlista i to deler, med den mest abstrakte teorien (imperialisme, globalisering og arbeidsregimer) først, og arbeidsgeografi etterpå. Arbeidsgeografi-artiklene inneholder mye teori, og refererer ofte til den mest abstrakte teorien. De er valgt ut av Hege, Ann Cecilie, Annika og Sylvi. Første del består stort sett av de samme 'classics' som før, men vi har føyet til Braverman (36sider) Polanyi (24 sider) og Marx og Engels (9 sider) og tatt Petras inn (igjen). Vi har tatt inn Jonas om arbeidsregimer (15 sider), og redusert antall sider av Bhagwati og Harvey mye. Titlene i den andre delen er alle nye. Det ble plass til mange nye titler under arbeidsgeografi fordi vi reduserte antallet 'contemporary debates'. (Dette valget må ses i sammenheng med at SGO4501 Development Theory 1 (Classics) vil inneholde langt flere debatter.) Endringene i det pedagogiske opplegget er som følger: Læringsmålet er som før, og de leser (grand) teori i original fra flere epoker. Tidligere ble teorienes relevans tatt opp i forelesningene, med eksemplifiseringer, og (grand) teori drøftet på seminarene. Nå har vi tenkt at forelesningene (til Sylvi) går enda grundigere inn i diskursene, og på seminarene (til Annika) skal studentene legge fram arbeidsgeografi-artiklene og komme fram til (forskbare) problemstillinger. Derfor er forelesningene ferdige når seminarene starter. Det er fortsatt skole-eksamen (i oktober, som studentene i hvert fall tidligere foretrakk, da de har flere eksamener i november).
|
maalfrid_d4a1a88c477a6e26de68289544b0a21dffbdabd1_40
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
en
|
0.382
|
km 240 km 241 km 242 km 243 km 244 km 238 km 239 km 245 km 246 km 247 km 248 km 249 km 250 km 251 km 252 km 253 km 254 km 255 km 256 km 257 km 258 km 259 km 260 km 261 km 262 km 263 km 264 km 265 km 266 km 267 km 268 km 269 1:50 000 Date Drawn by Inspected by Approved by Scale for A3 paper What the revision applies Rev. Scale: Company Company Drawing number: Rev.: THE NORWEGIAN HIGH SPEED RAIL ASSESSMENT PROJECT - CORRIDOR WEST D1 ALIGNMENT BERGEN - SANDVIKA 245 - 262.5 KM 1.1.2.15 SWECO PÖYRY 1:50.
|
maalfrid_c61daaf06843103c1e3d9f305ea9233074df781a_127
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.756
|
Levende språk er alltid under forandring. Språk utvikles gjennom kontakt med andre språk og ved å låne inn ord til ulike formål. Norsk språk har i tidligere tider lånt mye fra latin, gresk, fransk, engelsk og tysk. I denne oppgaven har jeg sett på lånord som er i bruk i norsk talespråk. Jeg har fokusert på hva som lånes, hvem som låner, og hvordan lånene integreres. Oppsummering Hovedfokuset i oppgaven har vært den formelle integreringen av nyere lånord i norsk talespråk. Som en avgrensning for hvor gamle lånord som skal diskuteres, har jeg latt avgjøre skillet mellom gamle og nye lånord. Jeg har benyttet meg av Norsk Talespråkskorpus - Oslodelen (NoTa-korpuset) og Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS). Informantene i NoTa er jevnt fordelt på kjønn, alder og utdanning. For å se på som lånes inn i norsk, studerte jeg i kapittel 5 funnene i NoTa-materialet på ulike måter. Ved å telle antall lånord, se på de mest frekvente lånordene, språkene det lånes fra, innlånsstrategiene som var brukt og ordklassefordeling, fikk jeg trukket sammenligninger til andre verk om lånord i skandinaviske språk. En første oppdagelse var at det finnes særdeles få lånord i norsk talespråk. Jeg fant i mitt materiale 812 lånord og fraser (etter at utenlandske varenavn, filmer og musikkgrupper var tatt bort). Gjennomsnittlig er kun 0,11 % av ordene i NoTa lånord. Språkene det lånes fra, er for det meste engelsk (92,2 %), og ellers forekommer noen ord fra tysk, fransk, arabisk, berbisk og urdu. Franske lånord benyttes kun av informanter over 33 år, og ikke-vestlige lånord (bortsett fra )brukes kun blant de yngste informantene. Når det gjelder innlånsstrategier, er det hovedsakeligsom tas i bruk. Hele 80,2 % av lånene er enkeltstående ord. Det finnes også en del hybrider (5,3 %)
|
altaposten_null_null_20120730_44_174_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.537
|
Det var heldigvis ingen hjemme i huset, hvor hun, barna og bro ren bodde sammen, da det tok fyr. Seiv var hun på ovemat tingsbesøk på Thomasbakken. - Broren min, Kevin, ringte og fortalte om brannen. Det var en kompis av ham som hadde kom met kjørende langs E 6 og så at det kom røyk fra eiendommen. Da han kom til huset, så han flammehavet, forteller Romsdal som satte seg i bilen og hastet til huset. Da hun ankom boligen var både stua og kjøkkenet full stendig overtent. - Det er tøft å se alt du eier brenne opp rett foran øynene dine. Alt er borte. SOVEROMMET: Kathrine Romsdal bor for tida i en campingvogn på branntomta med sine to sønner, Leo og Liam på 3 og 1,5 år. (Foto: Merete Arnesen)
|
maalfrid_91cff00132ff45c6732f6d5bb7cabf1e3876324c_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.822
|
Per 1.1.2015 vil miljøet ha 2 FVA. Ingen avganger 2015–2018. Miljøet var for lite til å inngå i 2013 faglige prioriteringer. Førstevalgssøkere per studieplass (bachelor) 2014 Italiensk: 0,55. Årsenhet 4,00 (blant de høyeste på fakultetet). Frafall: 88 %. Det arbeides for felles mastergrad med universitetet i Göteborg, ev. UiB. Det finnes SAK- avtale med UiB om veiledning på MA. Miljøet har i samarbeid med andre nordiske miljøer potensial til å bli et robust undervisnings- og forskningsmiljø. Søkertallene for italiensk årsenhet vitner om meget stor interesse. Fellesgrad master er på plass. Miljøet har – i samarbeid med Göteborgs Universitet og ev. Universitetet i Bergen – Nordens mest robuste bachelor- og masterutdanning i italiensk, med god gjennomføring. Mange studenter fortsetter på BA etter ferdig årsenhet. FVA er involvert i forskningsprosjekter. I stillingsplanen: 1 førsteamanuensis. Ledelsen foreslår at stillingen defineres inn mot kultur-området i bred forstand. Tett samarbeid med italiensk-miljøet i Göteborg. Utvikle en robust master. Professor i fransk Trond Kruke Salberg er innvilget omstillingspakke 2014-15 for å kvalifisere seg til å utvikle et MA-emne romansk filologi/vulgærlatin (samarbeid med øvrige romanske språk). Legge til rette for å kvalifisere universitetslektor til førstelektor. Utvikle differensiert samarbeid med Det italienske kulturinstitutt i Oslo.
|
maalfrid_a8ee1565d6ea2717aada8d9a28e8d16133289643_3
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Denne rapporten ble utarbeidet etter en studietur til Sveits. Studieturen startet hos fabrikk/hovedkontor til Geobrugg nord i Sveits. Deretter fortsatte turen sørover i Sveits med en snartur innom Italia, før turen endte opp i Luzern, som ligger omtrent midt i Sveits. Vi hadde med oss en representant fra Geobrugg som guidet oss på hele turen. Ved de ulike lokalitetene var det informanter som hadde god kjennskap til skredsikringsprosjektene. Denne rapporten er utarbeidet av Vegdirektoratet og Region sør i Statens vegvesen og inngår som en del av NIFS-prosjektet. NIFS er et tverretatlig samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, NVE, og Jernbaneverket. Se: Problemstillingene som har blitt belyst i denne rapporten er med på å synliggjøre nye utfordringer, tanker og idéer knyttet til sikring mot vannrelaterte skred i Norge. Vi ønsker å takke Geobrugg v/Andreas Schoop som tok godt imot oss, og sørget for at vi fikk et fantastisk opphold de dagene vi hadde sammen i Sveits. I tillegg ønsker vi å takke Kenneth Cappelen som er daglig leder i Fjerby AS som hjalp oss med få tak i de rette kontaktpersonene i Sveits. Vi ønsker også å takke Mauro Pini, Eric Pointner, Alban Brigger og Damian Steffen som stilte opp som informanter ute på de ulike lokalitetene.
|
maalfrid_8ece1a5fe832a4f3b937e2a13c3e6b3105f29b37_98
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.862
|
I forrige kapittel viste vi at antall studieplasser per innbygger er svært ulikt fordelt mellom regionene, noe som kan forklare mye av disse forskjellene. Gitt at karakternivået er noenlunde likt fordelt mellom regionene, vil søkere fra UiO sitt geografiske område få opptak ved de andre studiestedene. Mangelen på studieplasser på Østlandet/UiO fører altså til at de tre andre fakultetene tar opp medisinstudenter fra østlandsområdet i langt større grad enn vanlig studentmobilitet skulle tilsi, og at det ikke er en balansert flyt av medisinstudenter mellom fylkene i forhold til studiestedene. I tillegg er Oslo og Akershus overrepresentert blant utenlandsstudentene (37 % av studentene mot 24 % av folketallet). Tallene kan også gi et grunnlag for å si noe om hvordan en i et samfunnsperspektiv strategisk kan planlegge dekning av legebehov i Norge. Det vil være viktig her å vektlegge forutsigbarhet, og et nasjonalt perspektiv. I en eventuell økning av medisinutdanningen i Norge, og hvilke utdanningsmodeller som bør velges (både lokalitet og studiemodell) ser utvalget at det å ha rekrutteringsperspektivet med seg i drøftingene kan tilføre merverdi for samfunnet. Det handler ikke bare om hvem som skal bli medisinstudent, men også om studentens egenskaper og hvor de kommer fra. Utvalget vil i denne forbindelse bare drøfte den geografiske plasseringen av studieplassene, og går ikke inn på drøftinger om opptakskrav, ulike kvoteringer eller utvalgsmekanismer. For utvalget synes det som at alle parter ser på tilgang til praksisplasser som en begrensende faktor for en økning i antall studieplasser, men er innstilt på å finne løsninger. Alle etterspør gode og klare rammebetingelser. De nødvendige rammebetingelsene synes å være at utdanning og veiledning av studenter skal være en tydelig oppgave i tjenestene og at denne oppgaven er gitt ressurser i form av tid, areal og personell. Helsetjenestene ønsker å bidra i planlegging av innhold og struktur i praksisstudiene. Utvalget ser det som en mulighet til å finne gode løsninger som kan sikre studentene læringsutbytte og at praksisstudiene blir innpasset i driften av helsetjenestene. Dette gir muligheter for økning av antall studieplasser i medisin i Norge med bred praksis både i spesialist- og primærhelsetjenesten spredt utover landet, noe som på sikt kan bedre rekrutteringen av leger flere steder i landet.
|
maalfrid_b002f93556bd9f92c30609cb0ca2e309e1af4a91_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.672
|
Inntekter 43,8 (43,1) Kostnader 60 (55,4) Netto bidrag fra UiO prosjekter 6,8 (4,5) Basis Årets resultat -9,5 (-7,8) Prosjektinntekter 17,5 (16) Prosjektkostnader 11,6 (12,5) Netto bidrag fra FI prosjekter 3,9 (3,1) Basis resultat -16,2 (-12,3) Netto bidrag fra sentere 2,9 (1,4)
|
maalfrid_916763a4165654531563e52360be1b5b0d8f9c0c_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.774
|
Store og små tall Store tall som potenser av 10: 100 = 10 1 000 000 = 10 Regel: 1 (fulgt av n nuller) = 10 Sola veier ca. 2 · 10kg ( = 2 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kg)
|
maalfrid_b3c27724f5db7f581ce15d75fbbb928bbd058137_52
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.564
|
Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) er eit forvaltingsorgan med særskilte fullmakter underlagt Samferdselsdepartementet. SOMM skal være eit nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling. Senteret skal fremme vitskapeleg og erfaringsbasert kunnskap og vere ein pådrivar for utvikling av kostnadseffektive og miljøvennlige teknologiar, metodar og tiltak for oljevern og mot marin forsøpling. Kystverket er ein etat underlagt Samferdselsdepartementet og er forureiningsmyndigheit ved akutt forureining og fare for akutt forureining på land og sjø, ut til og med Noregs økonomiske sone. I dette ligg det at Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forureining, inkludert å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i eit nasjonalt beredskapssystem. Kystverket har som oppgåve å identifisere, forhindre eller avgrense akutt forureining, og sjå til at ansvarleg forureinar eller kommune sett i verk naudsynte tiltak når akutt forureining inntreff. Ved større tilfelle av akutt forureining eller fare for akutt forureining kan Kystverket overta leiinga av arbeidet med å bekjempe hendinga. Vidare skal Kystverket vurdere å gi pålegg om opprydding og fjerning av skip som er å rekne som avfall, og som kan virke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet. Kystverket har tilsvarande ansvar for Svalbard, på land og på sjø, og i fiskevernsona. Kystverket og SOMM har inngått ein samarbeidsavtale for å styrke samhandlinga mellom organisasjonane. Vi utarbeidar også ein årleg handlingsplan som synliggjer samarbeidsområde. Kystverket inviterer SOMM med i relevante nasjonale og internasjonale fora. Det forventast at SOMM ved behov hjelper Kystverket med råd under statlege oljevernaksjonar. Av instruksen til SOMM går det fram at senteret skal ha jamleg kontakt og koordinere verksemda si med andre myndigheiter. SOMM skal ikkje drive forsking sjølv, og ikkje dublere eller utføre oppgåver som gjerast av relevante fagmyndigheiter. Dette gjeld spesielt myndigheiter som har eit overordna ansvar for eit spesielt område, som Kystverket. Kystverket ser fram til den vidare prosessen med å prosjektere og etablere testfasilitetar på Fiskebøl. Gode testfasilitetar for utvikling av oljevernteknologi og – utstyr er avgjerande for nasjonal oljevernberedskap, og etterspurt med tanke på oljevern i isfylte farvatn. Driftsmodell og organisasjonsform for testfasiliteten er viktige moment for Kystverket, både med tanke på framtida for testhallen vår i Horten, men også i høve kostnadane for å bruke fasilitetane. Fleire interessentar må involverast i prosjekteringa, som mellom anna NOFO, Akademia, leverandørar, produsentar og forskingsmiljø.
|
maalfrid_067d71886210c4723f3b167f1e6c6411cf0343a9_62
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.932
|
De nederste 800 metrene av sideelva fra Sleipdalen har stri strøm og blokkbunn. De neste 700 metrene opp til Faulvassfossen har imidlertid gode gyte- og oppvekstforhold. Det ble brukt elektrisk fiskeapparat på 3 stasjoner (se kart fig. 28), i alt 850 m2.Totalfangsten ble 23 laks- og 32 ørretunger (tabell 42). I hovedelva dominerte laksen på stasjon 1, mens ørreten var dominerende lenger opp i elva på stasjon 2. På stasjon 3 (i Sleipdalselva) ble det bare funnet ørret. Alle årsklasser av både laks og ørret var representert i fangsten. Beregna tetthet av ørret- og laksunger (>0+) på grunnlag av el-fiskeresultatene var under middels, gjennomsnittlig 5,2/100 m2.Lengdefordelingen av laks- og ørretunger er vist i figur 27.
|
maalfrid_77c2c8b3f704fdb389a2d5b2660419679446b19d_25
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Både metode og kildene for beregning av potetforbruket har variert noe siden 1959. F.o.m. 1999 beregnes omsetning av norskproduserte poteter på grunnlag av oppgaver fra Landbruksdirektoratet, der tall er angitt ihht. avlingsår (dvs. det året poteten er dyrket/produsert). Potet er en lagringsvare som gjør at deler av produksjon først omsettes påfølgende år. Nettoimporten er imidlertid basert på kalenderår. Tallene for norsk produksjon er beregnet som «nettoproduksjon», noe som innebærer at lagringssvinn er trukket fra. Nytt av året er at volumet av statskontrollerte settepoteter er inkludert i nettoproduksjonen (jf. tabell 2.15). Dette volumet inngår imidlertid ikke i selve engrosforbruksberegningen, da dette ikke går til konsum. I år har vi imidlertid inkludert bruk av potet til sprit. Dette tallet inngår i engrosforbruksberegningen (jf. tabell 2.16), samt i samletabeller under gruppen «potetmel» (f.o.m. 1999). Tabell 2.15 viser total anvendelse av nettoproduksjon av norskproduserte poteter i mill. kg for perioden 1959 til 2017, samt anslag for 2018. Selv om det forekommer variasjoner fra år til år, viser utviklingen fra 1959 til 2017 at nettoproduksjonen går ned over tid. Av den totale nettoproduksjonen i 2017 på 287 mill. kg, ble 63 mill. kg benyttet som matpotet (inkluderer 3 mill. kg til hjemmeforbruk). Hovedandelen på 126 mill. kg gikk imidlertid til bearbeiding av potetprodukter (herunder potetchips, potetmospulver og pommes frites. Videre gikk 39 mill. kg til potetmel, og 8 mill. kg til sprit. Det øvrige av nettoproduksjonen på 51 mill. kg gikk til fôr og settepoteter (m.a.o. ikke til menneskelig konsum). 1959 1969 1979 1989 1999 2009 2016 2017* 2018** Poteter til bearbeiding Potetchips – 12 8 37 39 54 47 48 52 Potetmospulver – 6 10 21 19 20 15 13 10 Pommes frites .. 2 12 17 36 38 49 55 53 Div. potetprodukter .. .. .. Øvrig Settepoteter (statskontrollert) .. .. .. .. Hjemmeforbruk: Matpoteter 121 95 73 29 4 3 3 3 3 Fôrpoteter 358 178 70 43 53 24 20 22 17 Settepoteter 154 84 60 51 32 27 20 19 19 1. Herunder vakuumpakkede poteter, potetlomper. 2. Før 1999 ble total avrensmengde (omregnet til tonn potetråvare) oppgitt som forbruk av poteter til spritproduksjon. Imidlertid kommer store deler av råvarene til spritproduksjonen i form av reststivelse (et potetbasert avfallsprodukt ved industriell foredling). Fra og med 1999 oppgis derfor bare mengden med poteter som brukes direkte til sprit.
|
maalfrid_90db0e73c962275daefd86187be0b674c517fb78_27
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.247
|
= approved establishment/godkjent virksomhet α Lensbygda 2850 LENA HESTEKRAFT DA NO18052159 Innlandet Østre Toten N Øvre Havnås gård 1852 MYSEN HESTELIV INNEHAVER GABRIELLE SEVERINSEN NO18052418 Viken Indre Østfold N Tokkevegen 17 3733 SKIEN HESTESPORT-CENTERET AS NO15051572 Vestfold og Skien MO Homme 4480 KVINESDAL HESTETERAPEUT JANICKE REIERSEN NO18052025 Agder Kvinesdal MO Stallabrotet 5640 EIKELANDSOSEN H.I.Berge Transport AS NO11050437 Vestland Bjørnafjorden Q Marumveien 41 3231 SANDEFJORD HILDE JENNINGS NO18052204 Vestfold og Sandefjord N Hellenvegen 1 2022 GJERDRUM HILLS PET NUTRITION NORWAY AS NO13050993 Viken Gjerdrum M 5284 TYSSEBOTNEN HJELLE LILLE KONDITORI AS AVD TYSSEBOTNEN NO20053044 Vestland Osterøy I Leknesvegen 389 5915 HJELMÅS Hjelmås handel NO18052250 Vestland Alver M Hagen 1827 HOBØL HOBØL ASVO AS NO18051984 Viken Indre Østfold J Øivinds veg 16 6429 MOLDE HOEM SIGMUNN NO16051708 Møre og Romsdal Molde Q Breiland 8890 LEIRFJORD HOFF KRAFTFOR AS NO11050761 Nordland Leirfjord P Lalandsvegen 21 4353 KLEPP STASJON HOFF SA AVD JÆREN NO17051871 Rogaland Klepp I Bryggevegen 3 2821 GJØVIK HOFF SA AVD POTETFOREDLING GJØVIK NO11050504 Innlandet Gjøvik H Gamlegata 1 2380 Brumunddal Hoff SA avd Brumunddal NO12050870 Innlandet Ringsaker I Stormyrvegen 52 6475 MIDSUND HOFSETH BIOCARE ASA AVD MIDSUND NO11050720 Møre og Romsdal Molde GP Bjørgen 7387 SINGSÅS HOGNABRYGG AS NO18051950 Trøndelag Midtre Gauldal N Kvame 6817 NAUSTDAL HOGNE ARVE BJØRKELUND NO18052192 Vestland Sunnfjord N Holli 1821 SPYDEBERG HOLLI MØLLE AS NO15051506 Viken Indre Østfold N Kveldsrovegen 32 2849 KAPP HOLMEN CRISP AS NO19052823 Innlandet Østre Toten I Hagavegen 629 1929 AULI HOLMØY MARKUS NO14051178 Viken Nes (Ak.) R Kalvås-E6 151 8540 BALLANGEN HOLST JAKT OG HESTESPORT AS NO19052892 Nordland Narvik M Myggveien 26 9514 ALTA HOLTEN TRANSPORT AS NO11050518 Troms og Alta Q Lilleakerveien 2B 0283 OSLO HOLTERMANN SOLUTIONS AS NO14051165 Oslo Oslo kommune N Odden 4876 GRIMSTAD HOLVIK TRANSPORT & SPEDISJON AS NO12050936 Agder Grimstad Q Dyrskuv.
|
wikipedia_download_nbo_Republikken Krim_366029
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.752
|
'''Republikken Krim''' (russisk: Республика Крым) omfatter størstedelen av Krimhalvøya ved Svartehavet og er ''de facto'' et av føderasjonssubjektene i Russland. Krim grenser til Ukraina i nord og halvøya er omgitt av Azovhavet og Svartehavet. Av FN-landene er det kun Russland selv som anerkjenner republikken. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. I en omstridt folkeavstemning på Krim den 16. mars 2014, stemte 97% for å være en del av Den russiske føderasjon, noe som resulterte i at Krim ''de facto'' ble en russisk republikk. Republikken Krim dekker det samme området som Den autonome republikken Krim, Ukrainas administrative enhet. Sevastopol har en spesiell status i Ukraina, og er direkte underlagt myndighetene i Kiev. Etter den russiske annekteringen er denne byen blitt en ''føderal by'' i Russland. Republikken har et areal på 25 500 kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Hovedspråket er russisk. Hovedstaden er Simferopol. Folketellingen fra 2001 viste at det er innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya. Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka i 1991 til i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra fra 1990 til i 2000. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt personer (62,7 %) i byene, og personer (37,3 %) på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer. Store byer er Simferopol (342 500 innbyggere i 2005), Sevastopol (russisk base for Svartehavsflåten, 360 000 innbyggere ), Kertsj (152 200 innbyggere ), Eupatoria ( 105 200 innbyggere), Jalta (90 000 innbyggere) og Feodosija (69 200 innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre. Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 %), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), hviterussere (1,44 %), tatarer (0,54 %), armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper på under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerbajdsjanere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og mariere. Det er ca. 1200 krimtjaker og 800 karaimer. Hovedspråket er russisk (77 %), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ). De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere) er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen. Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939, hadde Krim innbyggere, hvorav 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia. Republikken Krim har fortsatt å bruke den administrative inndeling fra Den autonome republikken Krim, og er administrativt delt inn i 25 regioner: 14 rajoner og 11 bykommuner. Sevastopol har spesiell status som ''føderal by''. Området er dekket av 56 tettsteder og 957 landsbyer. '''Rajoner''' Per 18. mars 2014 har én FN og tre ikke-FN-stater anerkjent Republikken Krims uavhengighet: Russland, Sør-Ossetia, Abkhasia og Nagorno-Karabakh-republikken. Dulber Palace. Комплекс споруд Воронцовського палацу. Yalta-catholic church. St. Volodymyr's Cathedral, Chersones.jpg|St. Vladimir-katedralen, dedikert til heltene av Sevastopol. Sevastopol Crimea-4856.jpg|Sevastopolkysten. Swallow's Nest (Crimea) 2007.JPG|Svaleredet, en av de nygotiske slottene i nærheten av Jalta.
|
maalfrid_ba16453ede7b6c2f86f1e948e92bb9dd122cb5af_3
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.493
|
kvarandre. Framlegg til vedtak frå Venstre vert tilrådd til kommunestyret mot ei røyst (KrF). Masfjorden kommune rår til at avbøtande tiltak knytt til minstevassføring og omsyn til fugle- # og dyrelivet bør vere del av eventuelle konsesjonsvilkår, og har følgjande fråsegn til dei seks konkrete konsesjonssøknadane: Masfjorden kommune rår til utbygging av Sandneselva kraftverk. Av omsyn til bekkekløftsamfunn, fossekall og strandsnipe må høgare minstevassføring vurderast. Det må takast omsyn til friluftslivet under anleggsperioden. Masfjorden kommune rår til utbygging av Nørlandselva kraftverk. Av omsyn til naturmiljøet må det setjast krav om minstevassføring i perioden 1. mai til 15.september som ivaretek kvaliteten til vassdraget for raudlisteartar, for vasskvaliteten og for omsynet til naturmiljø og landskap. Utanom denne perioden må minstevassføringa vera minimum 0,15 m3/s. Alternativ 1 vert tilrådd som røyrgatetrase. Denne må leggjast langs eksisterande skogsbilveg der det er mogeleg, og god landskapstilpassing for denne og for kraftstasjon må ivaretakast. Masfjorden kommune rår i frå utbygging av Bjørneklettbotn kraftverk grunna samla belastning på landskap og miljø langs elva. Bakgrunnen er at redusert vassføring får store konsekvensar for opplevinga av natur- og kulturlandskapet i dalføret. Omsynet til friluftsliv og raudlistearter må og vektleggjast, samt at prosjektet tidlegare er vorte avslått i samband med Samla Plan. Masfjorden kommune rår til utbygging av Fossdalen kraftverk. Av omsyn til naturmiljøet må høgare minstevassføring vurderast, og av omsyn til spettefugl må tidspunkt for anleggsarbeid og endeleg val av røyrgatetrase til Dyrkollelva vurderast på nytt. Røyrtraseen langs Fossdalselva må planleggjast og byggjast slik at kommunevegen vert ivareteken på ein god måte. Det må setjast vilkår om at kommunevegen vert sett i stand og asfaltert før kraftverket kan byrja å produsera. Masfjorden kommune rår til utbygging av Sulelva kraftverk. Av omsyn til landskapsverdien til fossen ved Kalhovda bør ei høgare minstevassføring vurderast i sommarhalvåret for Svaelva.
|
altaposten_null_null_19990122_31_18_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
no
|
0.786
|
12 unge menn skal til våren delta på den aller første militære sesjon på Svalbard melder Aftenposten den 10. januar 1999. Hittil har alt militært personell og forsva rets offiserer holdt seg unna Svalbard fordi de har respektert Svalbardtraktatens demi litariserte innhold. Vernepliktsverket forbereder seg nå på å sende en offiser og tre vernepliktige til Longyearbyen der 12 unge menn skal males og vurderes for førstegangstjenes ten. Vi har ikke fått endelig klarsignal fra de partementet, men har fått signaler om at alt er klart for Svalbard-sesjon, sier oberst løytnant Lars Frantzen i vemepliktsverkert til Forsvarets Forum. Svalbardtraktaten tillater ikke militære in stallasjoner eller baser i øygruppen. I Nor ge har de ulike regjeringene i alle år etter traktatens inngåelse holdt fast ved våre selvpålagte begrensninger knyttet til trak taten og tolket reglene på strengest mulig måte. tjenestereise i sivil etter råd fra Forsvars departementet. For to år siden prøvde man også å avholde sesjon i øygruppen. Men da offiserene sto reiseklare, grep Utenriksdepartementet inn og avlyste det hele. Det forventes nå at Forsvarsminister Jo stein Fjærvold eller Utenriksminister Knut Wollebæk før Statsminister Kjell Magne Bondeviks forestående besøk i Russland stanser Vernepliktverkets fremstøt rettet mot våre selvpålagte begrensninger knyt tet til Svalbardtraktaten. Vår anbefaling for det forestående norsk/russiske toppmø tet er at møtet tar opp følgende sentrale og tillitskapende spørsmål: 1. Den russiske Dumas ratifisering av SALT H-avtalen og perspektivene for SALT 111-avtalen, herunder en global avta le om ikke-bruk av krysserraketter. 2. Nordisk Råds anbefaling nr. 4/94 på Åland om å opprette Norden som atomvå penfri sone. 3.
|
maalfrid_8a21e482e9a859e4794c1eb183835fc8f2950206_94
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.19
|
forts. Svolvær Vågan . . . . Moskenes .. Lofoten Hadsel . • • • Øksnes . . . . Langenes .. Sortland .. Vesterålen Troms fylke Hillesøy. . . . (Kvaløy- Malangen) Skjervøy .. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Finnmark f. Uoppgitt herredsvis Finnmark . . i alt . . . . More og Romsdal f. Ålesund. . Sande Haram . • • Sunnmøre Sandøy . . . . (Romsdal) Bremsnes . . (Nordmøre) Nordland f. Langenes . . (Vesterålen) Verdi kr. 20 I 44° 160 I 620 2 884 8o 400 2 000 3 598 I 593 7 591 I 776 I 320 360 3 45 6 10' I 240 30 800 32 990 0 922 J Fjordane 2. 36 4 4 1 81 2 83 20 15 15 15 12 77 36 17 6 6o IO 50 90 4° 190 44 33 9 86 Nordland f. Vega Vevelstad Herøy . . . Nordvik . S.-Helgeland Dønnes . . (N.-Helgel.) Bodø 90 Gildeskål . Leiranger . . 235 Hamarøy . . Ofoten 310 Verdi kr. forts. 6 440 More og 53 000 Romsdal f. 6o Heresy Vatne . . . . 560 30 7or 33 948 16o Kr.sund . , • • Bremsnes . Kornstad . Surnadal Aure Brattvær Hopen . . . . Nordmøre S.-Trondel.f. Nord-Frøya Kvenvær . . Frøya-Skeia Jøssund . .. (Fosen) Rissa (Ytre Trondheimsfj ord) N.-Trondel. f Flatanger Nærøy .. Vikna, Leka . . . • • Gravvik. • • Kolvereid • • Namdal Dønnes . . . Lurøy . . . 165 Rødøy . . . N.-Helgel. 2 420 360 3 000 I 100 6 88o 400 8o 732 500 2 712 56o 3 600 6o 3 66o 8 225 2 697 Rogaland f. Skudenesh. (N.-Rogal ) Hordaland I Sund (Nordhordl.) Sogn og Fjordane I. Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy . . Mengde Verdi hikr. Fjordane f Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy . . Fjordane More og Romsdal f. Herøy . . . . Haram . . . . Sunnmøre Fræna . . . . Nord-Aukra Sandøy . . . . Hustad . . . Bud Romsdal Bremsnes . . Kornstad Aure Hopen . . . Nordmøre S.-Trondel.f. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra . . . . Roan . . . . . Stoksund Fosen N-Trondel. f. Flatanger Nærøy . . . 57o Sømna . . . Vega Vevelstad Herøy . . . Nordvik S. Bodø . . . . . - Gildeskål . Salten-Folla Leiranger .. Steigen . . . . Sunnmøre Fræna . . . Sandøy . . . . Hustad . . .
|
hardanger_null_null_19540123_42_7_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
no
|
0.41
|
For fyrste gong har Rikssty ret sett seg nøydd til å leggja fram eit underskotsbudsjett for Stortinget. Til denne tid har det kvart år vore so stort over skot på driftsbudsjettet at ein fekk dekkjing både for anleggs utgiftene og gjeldsavdragi. Men budsjettframl. for 1954—55 vi ser eit driftsoverskot som er mindre enn halvparten av driftsoverskotet på det budsjett framlegget Riksstyret kom med ifjor. Der med blir det naudsynt å nytta lånemidlar på i alt 244 millionar kroner. Det vil segja at so stort er foudsjettunder skotet. Den samla budsjettsummen er mest like stor som if ]or — vel 4,3 milliardar kroner. Det er ein nedgang på 2 millionar kroner, mindre enn ein halv prosent. No er det so at statsbudsjettet alltid stig ein god del før Stor tinge er ferdig med det ut på sumaren, og samanliknar ein med det fullferdige statsbud sjettet for ifjor, so er det nye budsjettframlegget 132 millio nar kroner lågare. Men ingen veit i dag korleis budsjettet for vil sjå ut når Stortin get skal gjera det opp om eit halvt år. Det tryggaste er difor å samalikna sluttsummen i budsjettframlegget i år med den Riksstyret kom fram til ifjor. Det er lett å finna grunnen til at budsjettet viser underskot Utlogene har stige noko alt i alt, trass i nedgang i forsvars utgiftene, og samstundes er det ein svikt i driftsinntektene på kring 250 mill. kroner. Vil ein få oversyn over mili tærutgiftene, inå ein slå saman dei-som er tekne med på mid £ jettet for Forsvarsdepartemen tet, og løyvingane til omframt militære vernetiltak. I alt blir det 960 millionar kroner, 170 millionar mindre enn det som er løyvt for dette året. Men samstundes minkar tilskotet frå NATO til flyplassbyggjing osb. med 105 mllionar kroner. Netto blir då nedgangen berre 65 millionar kroner. Det er nokre få departement som får mindre å rutta med i det nye året. Budsjettet frå Landbruks departementet går ned med 12 millionar kroner, og det same gjer budsjettet til Kommunal departementet. Noko nedgang er det elles for Utanriksdeparte mentet og Industridepartemen tet. Største auken har Sosialde partementet. Til det er ført opp 54 mill. tinget ytte ifjor. Det meste av dette fell på alderstrygdi, som får høgare minstesatsar. Skatt ytarane skal bera utgiftsauken. Riksstyret vil auka alderstrygd avgfti so inntektene av den stog med 52 mill. kroner. Budsjettet for Samferdsle departementet aukar med 42 mill. kroner. Utgiftene til veg vedlikehald stig med 17 millio nar kroner, og løyvingi til veg bygg er sett opp med 9,5 mill. kroner. Her kan det høva å neinna at den serskilde løyvingi til forretningar og anleggsdrift er skori ned med 34 mill. kroner samanlikna med budsjettfram legget ifjor, til 261 mill. Det skal brukast 15 mill. kroner mindre til kraftverk og 2,6 mill. mindre til jarnbanebygg. Den siste ned skjeringi går ut over elektrisi fiseringsarbeidet. Løyvingi til hamnebyggjing stig med innpå 2 mill. kroner. Skulebudsjetti viser stigning for det meste. Størst er auken for folkeskulen — 20 mill. kro ner, for yrkesskulane er auken 3,4 mill., for den høgre skulen 2 mill. og for lærarskulane 1,5 mill. Kyrkjebudsjettet går ned med 1 mill. kroner. Netto stig budsjettet for Kyrkje- og Un dervisn.departementet med 31 mill. kroner.
|
maalfrid_fe86736ebf1a2a40201682f1150df64112c529df_84
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.798
|
86 2012–2013 Endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene) Etter straffeloven 1902 § 262 første ledd er fremstilling, innførsel, salg, utleie og andre nærmere angitte former for befatning med dekodingsinnretninger i vinnings hensikt straffbart når formålet er å skaffe noen uautorisert tilgang til en vernet tjeneste. Strafferammen etter første ledd er bøter eller fengsel inntil ett år. Etter § 262 tredje ledd omfatter dekodingsinnretning «ethvert hjelpemiddel, enten dette er teknisk utstyr eller programvare, som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang i forståelig form til en vernet tjeneste». Vernet tjeneste omfatter etter § 262 fjerde ledd fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker, når tilgang i forståelig form er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling. Vernet tjeneste omfatter også selve tilgangskontrollen til slike tjenester, når den må regnes som en egen tjeneste. § 262 annet ledd rammer den som ved bruk av dekodingsinnretning påfører den berettigede tap eller skaffer seg selv eller andre en vinning ved å få uautorisert tilgang til en vernet tjeneste. Strafferammen etter annet ledd er bøter eller fengsel inntil seks måneder. Straffeloven 1902 § 262 er i all hovedsak videreført i straffeloven 2005 § 203. Etter straffeloven 2005 § 203 er imidlertid strafferammen ved både bruk og andre former for befatning med dekodingsinnretning, bøter eller fengsel inntil ett år. Straffeloven 1902 § 262 og straffeloven 2005 § 203 ble ikke behandlet i høringsnotatet. I høringen har Canal Digital, Kabel Norge, RiksTV, STOP – Nordic Content Protection og Telenor Broadcast tatt til orde for at det bør innføres en utvidet strafferamme i straffeloven 1902 § 262 på bøter eller fengsel inntil tre år ved særlig skjerpende omstendigheter, slik at strafferammen blir lik den som ble foreslått for industrielle rettigheter. Disse høringsinstansene tar dessuten til orde for at påtalen etter straffeloven 1902 § 262 bør være ubetinget offentlig. Telenor Broadcast uttaler: «Straffeloven § 262 fungerer som et rettsvern for betal-tv-bransjen i Norge. Tv-distributører betaler store beløp for å hindre angrep mot sin virksomhet, i form av investeringer i tekniske installasjoner, bidrag til bransjeorganisasjonen STOP mv. Illegal kortdeling rettet mot for eksempel Canal Digital vil ofte være knyttet til organisert virksomhet; kriminaliteten er grenseoverskridende, økonomisk motivert og deles over internett. Dersom man øker rettsvernet for andre industrielle rettigheter i Norge, men samtidig utelater det for betal-tv-aktørene, vil de kriminelle kunne spekulere i hvor straffen er lavest. Videre har kortdeling lav oppdagelsesrisiko og inntektspotensialet er meget stort. Det er derfor meget viktig at straffenivået og rettsvernet er likt uavhengig av type industriell rettighet. Når departementet her foreslår å øke strafferammen ved særlig skjerpende omstendigheter med inntil 3 års fengsel, bør derfor endringen også gjelde straffeloven § 262. …. De hensyn som Justisdepartementet angir som begrunnelse for å skjerpe straffenivået ved overtredelser av varemerkelov m.v. har tilsvarende relevans for en endring i § 262, av samme årsak. Med mulighet for økonomisk inntekt på flere titalls millioner på eksempelvis kortdeling vil ett års strafferamme, ikke offentlig påtale m.v., ikke gi tilstrekkelig preventiv effekt mot «bakmennene». Tilsvarende synspunkt gjør seg gjeldende der departementet sammenlikner med straffenivået for overtredelse av åndsverksloven ved særdeles skjerpende omstendigheter (kapittel 7), men uten at kortdelingsproblematikken tas opp.» Kabel Norge og Telenor Broadcast tar også til orde for at straffeprosessloven § 216 b bør endres slik at kommunikasjonskontroll skal kunne besluttes ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven 1902 § 262.
|
maalfrid_bacf4e80e06efeb7895ac001ea7f5ec4851044c9_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.801
|
2011–2012 9 Endringer i plan- og bygningsloven Norges Konge, s t a d f e s t e r : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i plan- og bygningsloven i samsvar med et vedlagt forslag. I I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer: § 31-2 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. § 31-2 nytt femte ledd skal lyde: For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. II Loven trer i kraft straks.
|
wikipedia_download_nno_Ariadne_135416
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.79
|
'''Ariadne''' er ein gresk sogefigur som var dotter av kong Minos på Kreta. Ariadne blei forelska i den attiske helten Thesevs då han kom til Kreta for å kjempa mot Minotauros. Ho gav han råd om korleis han kunne finna vegen ut av labyrinten (ariadnetråd). Etterpå tok Thesevs henne med seg bort frå øya, men lét henne så bli igjen på øya Dia (eller Naxos). I ei av sogeformene blei ho så drepen av gudinna Artemis her. Ei anna sogeform fortel at ho blei gift med guden Dionysos. Den forlatne, sovande Ariadne er ofte blitt framstilt i kunst frå oldtida.
|
maalfrid_55a2ed1e08b7c24a778daacefaeb97760c3cadc9_1
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.93
|
1. Kjell Bernstrøm om fremtiden og prosjektet 2. Brukerhenvendelsesprosjektet v/Anne Marit Solberg Pettersen 3. Status for prosjektet v/Ellen Lien 4.
|
maalfrid_a91744235828cb2f581a75006eb4ff0a22abf8f8_23
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.9
|
NTNUs Årsrapport HMS 2009, versjon 1, 04.03.2010 en individuell oppfølgingsplan utarbeides for å få sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. 32 av de 93 rapporterende enhetene svarer at de har gjennomført samtaler og lagt til rette for, og i dialog med, den enkelte sykmeldte. Enhetene nevner en lang rekke tiltak som er iverksatt for at ansatte har kunnet komme raskere tilbake i arbeid etter sykmelding: 32 av enhetene har lagt til rette ved å ha fokus på arbeidsoppgavene, tilby alternative, færre og tydeligere/mer avgrensede oppgaver. Ni enheter rapporterer at de har sørget for fysisk tilpassing av arbeidsplassen. 18 enheter har tilrettelagt ved å være fleksible ift arbeidstid, de har lagt til rette for at ansatte har kunnet jobbe hjemmefra eller annet sted utenfor fast arbeidsplass, eller at de har hatt økt fleksibilitet ift når og hvor lenge ansatte skulle være til stede på arbeidsplassen. 29 av enhetene svarer at dette har vært en uaktuell problemstilling. 19 enheter rapporterer at de har lagt til rette for at ansatte over 60 år kunne ta ut ekstra fridager som tiltak for å ivareta denne aldersgruppen. 14 av enhetene sier de har lagt til rette etter ønske fra og i dialog med den enkelte. 57 enheter rapporterer at dette har vært en uaktuell problemstilling i 2009. 14 enheter rapporterer at de har iverksatt fysiske tiltak for å legge til rette for ansatte med varig funskjonsnedsettelse. 12 enheter har lagt til rette ved å tilpasse arbeidsoppgaver og arbeidsmengde. 65 enheter rapporterer at dette har vært en uaktuell problemstilling i 2009. I 2009 har 45 (2008: 37) personer gått ut i hel eller delvis uførepensjon. 41 (2008:32) personer har gått ut i avtalefestet pensjon Innkjøp, energi/vann, transport og avfall er sentrale satsningsområder i NTNUs miljøarbeid. I årsrapporten fikk alle enheter spørsmål om hvorvidt de hadde iverksatt sentralt anbefalte tiltak. For å undersøke hvorvidt enhetene har iverksatt tiltak for å begrense papiravfall, ble det fokusert på dobbeltsidige utskrifter, kodebekreftelse av utskrifter og muligheter for elektronisk innlevering av studentoppgaver. Rapportene viser at enhetene i stadig høyere grad har innført tiltak for å redusere papirbruken. 48,4% av enhetene rapporterer at skrivere i høy grad er satt opp med standard dobbeltsidig utskrift (2008:42%, 2007: 21%). Andelen enheter som rapporterer at deres skrivere ikke er satt opp med standard dobbeltsidig utskrift i det hele tatt, har sunket fra 30% i 2007 og 2008 til 19% i 2009. Det kan se ut som om kodebekreftelse av utskrifter benyttes i noe større grad i 2009, færre enheter svarer at dette ikke har forekommet i det hele tatt (2009:75,3, 2008:80,6). Det ser også ut som om mulighet for elektronisk innlevering av studentoppgaver har foregått i noe større omfang i 2009 enn i 2008, dette ved at færre svarer at det ikke har foregått i det hele tatt (2009:7,5%, 2008:11,2%). For å undersøke hvordan enhetene ivaretar ytre miljø gjennom transportreduserende tiltak, ble de spurt om å vurdere hvorvidt enheten benyttet telefon-, video- og/eller andre former for elektroniske møter. Det kan se ut som om elektroniske møteformer ble benyttet i mindre grad i 2009 enn i 2008 og 2007, se diagram 11.
|
maalfrid_6d76a2e1156f9863b479a3627a948215cec66ff2_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
dispensasjon fra departementet etter loven her og reguleringsplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser Kap VII. Kravet til reguleringsplan gjelder ikke kraftproduksjonsanlegg som skal konsesjonsbehandles. Vedlikehold eller utbedring av tiltak etter første ledd kan utføres uten tillatelse etter denne lov. Til § 7 Første ledd stiller krav om dispensasjon og planbehandling etter plan- og bygningsloven for etablering eller utvidelse av veier, kraftproduksjonsanlegg, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv. Slike tiltak vil også rammes av det generelle forbudet i § 4, men departementet har valgt å behandle slike tiltak etter en egen bestemmelse av oversiktshensyn. Dersom det gis dispensasjon etter § 10 må tiltakene uansett behandles etter plan- og bygningsloven. Behandlingen av saken etter markaloven og plan- og bygningsloven bør være parallell. Vanligvis er det ikke aktuelt å gi dispensasjon for slike store tiltak som det er tale om etter § 7, slik at kravet til dispensasjon innebærer et unntak fra dette prinsippet, se kommentarene til § 10. Det er departementet som behandler søknader om dispensasjon etter § 7, jf. § 11 første ledd tredje punktum. Vedtaket kan påklages til Kongen. Første ledd andre punktum kraftproduksjonsanlegg fra kravet til reguleringsplan. I stedet skal slike tiltak konsesjonsbehandles etter den aktuelle lovgivning. Andre ledd medfører at vedlikehold eller utbedring av tiltak etter første ledd kan utføres uten tillatelse etter markaloven. I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt med mindre annet følger av loven her eller forskrift gitt i medhold av loven her. All motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag mv. skal foregå varsomt og foregå på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget og forstyrrelser på dyrelivet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser ved forskrift. På disse vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med a)politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov b)offentlig post- og teletjenester c)person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks- og skogbruksnæring. Jakt, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse. d)skånsom transport av felt elg e)drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmennheten f)forsvarets øvelser, forflytninger og transporter g)transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg h)
|
maalfrid_c9508bf4bac45ec9475907e70439d7042a0d391e_116
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.507
|
19.7 19.8 19.9 19.10 (54) Sets of flooring boards (51) 25-02 (55) 20.1 20.2 20.3 20.4 20.5 20.
|
maalfrid_4fdbae28c8def00082f0c32df1dc0275df84a75e_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
fr
|
0.159
|
Contents Setting the Paper Size or Type . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting the Paper Orientation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selecting a Renderer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting the Resolution . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting the Axes Ticks and Limits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting the Background Color . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting Line and Text Characteristics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting the Line and Text Color . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setting CMYK Color . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Excluding User Interface Controls . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Producing Uncropped Figures . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frequently Used Graphics Formats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Factors to Consider in Choosing a Format . . . . . . . . . . . . . . . . Properties Affected by Choice of Format . . . . . . . . . . . . . . . . . Impact of Rendering Method on the Output . . . . . . . . . . . . . . Description of Selected Graphics Formats . . . . . . . . . . . . . . . . How to Specify a Format for Exporting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Types of Printer Drivers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Factors to Consider in Choosing a Driver . . . . . . . . . . . . . . . . . Driver-Specific Information . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . How to Specify the Printer Driver to Use . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Printing Problems . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Exporting Problems . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . General Problems . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Information on Specific Graphics Objects . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_53932abc2302a0b470bb3741f243e7db92496973_110
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
nn
|
0.554
|
Språkrådet tilsette i 2011 ein teiknspråkrådgjevar. Språkrådet har slik utvida arbeidsfeltet sitt frå tidlegare å vera konsentrert om norsk språk, til no å arbeida aktivt for å styrkja teiknspråket sin posisjon i Noreg. Språkrådet er aktiv deltakar i fleire sentrale fora der teiknspråk vert bruka og diskutert, til dømes i arbeidet som har vore gjort med å laga ein teiknspråkhandlingsplan for døvekyrkja, og på drøftingsmøte arrangerte av Deltasenteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om teiknspråktolking på offentlege tilskipingar. Språkrådet har teke initiativ til møte og seminar, mellom anna gjorde styret i Språkrådet eit studiebesøk ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i Ål i Hallingdal den 1. september 2011. Språkrådet har knytt til seg kontaktar på feltet både i Noreg og nordisk og internasjonalt. Språkrådet har òg auka merksemd på å gjera eigne arrangement tilgjengelege for teiknspråkbrukarar. Språkrådet har vore invitert av Kunnskapsdepartementet til å drøfta tiltak for å fremja bruken av norsk teiknspråk i skulen. Språkrådet har òg vore invitert av Nasjonalbiblioteket til å delta i eit utval som vurderer søknader om støtte til ulike teiknspråklege kulturtiltak. I ulike fora har Språkrådet òg vore involvert i drøftingar av ulike tolkefaglege emne, til dømes korleis tolking ved offentlege tilskipingar bør organiserast (møte arrangert av Deltasenteret ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2012 på bakgrunn av ein rapport frå Rambøll). Når det gjeld dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes og språka til nyare innvandrargrupper, er Språkrådet i gang med å greia ut korleis det skal arbeida med desse språka. Språkrådet har hatt møte med brukargrupper for dei nasjonale minoritetsspråka for å arbeida fram ei plattform for samarbeid. Det er lyst ut ei stilling for ein rådgjevar i minoritetsspråk, og tilsetjing vil skje i løpet av 2012. Førebels er arbeidet som Språkrådet driv innanfor desse språka, avgrensa til kvensk gjennom namnetenesta for kvenske stadnamn. Språkrådet forvaltar ikkje samisk språkpolitikk, ansvaret ligg til Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Norsk teiknspråk er eit språk som vert oppfatta ved hjelp av synet (visuelt) og uttrykt ved hjelp av synlege rørsler med hendene, andletet og overkroppen (gestuelt). Dette kjenneteiknar teiknspråka til skilnad frå talespråka, som vert oppfatta ved hjelp av høyrsla (auditivt) og uttrykte ved hjelp av høyrbare rørsler i stemmebanda og andre delar av andingsorgana (vokalt). Norsk teiknspråk og andre teiknspråk er altså heilt uavhengige av høyrsla, sidan dei ikkje er bygde opp av noko lydsystem. Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg og har to hovudvariantar som er knytte til høvesvis Trondheim og Oslo. Det var i desse to byane at døve barn fyrst kom saman for å gå på skule og veksa opp saman frå fyrste halvdelen av 1800-talet.
|
maalfrid_0906c80bd8344427ad3303bf735f983fd0c022b2_180
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.811
|
186 2010–2011 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) spare enkeltmennesker for sykdom og lidelse og å spare samfunnet for kostnader på sikt. Stortinget sier i Innst. 212 S (2009-2010) på side 27 følgende: "Komiteen deler fullt ut regjeringens ønske om å styrke det forebyggende helsearbeidet. Dette er en viktig del av begrunnelsen for en samhandlingsreform som gir kommunene et større ansvar. Investering i forebyggende helsearbeid og tidlig intervenering vil over tid gi sparte helsekostnader, men det er likevel ikke slik at effekten kan hentes ut gjennom årlige budsjetter." En bedre balanse mellom behandling og forebygging over tid kan føre til en reduksjon i kostbar behandling som overstiger utgiftene til forebygging. Folkehelsearbeid og forebygging kan gi vesentlige menneskelige og velferdsmessige gevinster, i tillegg til de økonomiske gevinstene. Mange forebyggingstiltak kan forebygge svært alvorlige sykdommer og unngå tap av mange leveår med god helse. Tilsvarende vil manglende oppfølging av helseutfordringene i kommunene medføre tap av mange leveår med god helse. Ivaretakelse av smittevernarbeid, beredskapsarbeid og arbeid med miljørettet helsevern vil ha direkte betydning for liv, helse og sikkerhet. At folkehelse tas hensyn til i planlegging, vil kunne ha betydning også i forhold til folks rettssikkerhet og minoriteters rettigheter. Kommunene skal etter lovforslagets kapittel 3 fortsatt føre tilsyn med virksomheter som omfattes av miljørettet helsevern, for eksempel barnehager og skoler. Dette innebærer at kommunen godkjenner og fører tilsyn med sin egen virksomhet. Manglende oppfyllelse av krav til miljørettet helsevern i skoler og barnehager kan medføre at barn har et arbeidsmiljø som er helseskadelig, for eksempel i form av dårlig inneklima som følge av mugg eller radon. Som nevnt over, viste en kartlegging foretatt 2010 at kun 68 % av skolene er godkjente, 11 år etter at de skulle vært godkjente. Departementet foreslår at kommunene i lovforslaget § 30 får et forsterket dokumentasjonskrav for at deres tilsynsansvar gjennomføres på en måte som sikrer uavhengighet og likebehandling. Med bakgrunn i de risiko- og sårbarhetsvurderinger som er omtalt over, mener departementet at det fortsatt bør føres statlig tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid, herunder kommunens tilsynsansvar for miljørettet helsevern. Tilsvarende forhold som for kommunen gjelder også for fylkeskommunen. Departementet mener fylkeskommunens ansvar for folkehelse er av vesentlig betydning og foreslår på bakgrunn av dette at også fylkeskommunen skal omfattes av tilsynsbestemmelsen. Også fylkeskommunene har mange av de samme oppgaver og virkemidler som kommunen, slik at de samme prinsipper gjelder. Dette gjelder for eksempel fylkeskommunens ansvar for veg og videregående skole, og det kan være risiko for at helsehensyn ikke blir nødvendig ivaretatt på disse områdene. Noen høringsinstanser peker på at fylkesmannens tilsyn med fylkeskommunen kan være forstyrrende for partnerskapssamarbeidet i fylket. Departementet er enig at dette taler mot en slik tilsynsordning, men ikke tilstrekkelig til å unnta fylkeskommunen fra tilsyn. Det veier tyngre at fylkeskommunens ansvar skal sees på linje med kommunens ansvar, og at det er viktig med en helhetlig regulering av området også fra et tilsynsperspektiv. Etter at fylkeskommunen fikk et lovfestet ansvar for folkehelse gjennom lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet i 2010, ble fylkeskommunens rolle ikke lenger definert ut i fra partnerskapsstrukturen som en frivillig oppgave, men ut fra sitt lovfestede ansvar. Andre kontrollmekanismer enn statlig tilsyn kan være økt krav til rapportering fra kommune til stat (KOSTRA), klagebehandling innen miljørettet helsevern, oppfølging etter plan- og bygningslovens bestemmelser (innsigelsesinstituttet), kommunenes egenkontroll etter kommuneloven § 23, politisk kontroll, interesseforeninger og andre pressgrupper, media, mv. Politisk kontroll er vurdert over i omtale av risiko for lovbrudd, jf. manglende politisk press innen folkehelse. Det er ingen ordinær rapportering innen folkehelse i dag og slike kartlegginger er krevende både for kommuner, som må sette av tid til å rapportere særskilt, og for de som utfører kartleggingen. Departementet mener kartlegginger regionalt eller nasjonalt fortsatt kan være et virkemiddel for statlig kontroll, men at det i seg selv ikke ivaretar kontrollbehovet og derfor må være et supplement til andre kontrollordninger. Blant annet sier slike rapporteringer lite om kvaliteten på for eksempel miljøet i skoler. Klagebehandling innen miljørettet helsevern er viktig, men vil gjelde få bestemmelser i folkehelseloven, og ikke de som er fremhevet i risikovurderingen.
|
maalfrid_bf46bed6a90e9fa3f6310e54d028be313d3d797e_3
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.559
|
Radiomerking og GPS baserte studier;
|
maalfrid_c925c076b5ce28d91b60f15b4a3f7b3421c48188_59
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.78
|
beregnet samlet nåverdi av selskapets forsik ringsforpliktelser (foran avsnitt 3.3), –Forsikringsloven fastsetter minstekrav til et skadeforsikringsselskaps egenkapital og annen ansvarlig kapital. Selskapskapitalen, slik den fremgår på passivasiden i balansen i årsregn skapet, må være tilstrekkelig til å oppfylle kra vene til ansvarlig kapital/solvensmarginkapital (foran avsnitt 3.5), –Skadeforsikringsselskapet må følgelig til en hver tid ha en formuesmasse, verdsatt etter gjeldende regnskapsregler og oppført på akti vasiden i balansen i årsregnskapet, som minst motsvarer summen av minstekravene til de for sikringstekniske avsetninger og minstekra vene til ansvarlig kapital/solvensmarginkapi tal. Er ikke dette tilfellet, er det egenkapitalen som må reduseres slik at det oppnås balanse mellom aktiva- og passivasiden i balansen, men dette vil få den virkning at de lovfastsatte krav til ansvarlig kapital/solvensmarginkapital ikke er oppfylt. –Om et skadeforsikringsselskaps kapitalgrunn lag er tilstrekkelig til å oppfylle kravene i forsik ringsloven med tilhørende forskrifter, vil derfor bero på om selskapskapitalen slik den fremgår i selskapets balanse, er stor nok til å oppfylle minstekravene til ansvarlig kapital. Hovedelementet i dette soliditetssikringssystemet er det omfattende regelverket om beregning av kravene til de ulike forsikringstekniske avsetnin ger (foran avsnitt 3.3). Avsetningsstrukturen og de forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningene, er utformet slik at det så å si ikke skal knyttes usikkerhet til beregningsresultatet for de samlede forsikringstekniske avsetninger. Det er sikkerhetsavsetningens oppgave å fjerne mulige grunnlag for slik usikkerhet (foran avsnitt 3.3.4). Til tross for sin utførlighet vil imidlertid regelver ket, praktisk sett, ikke helt stenge for valg av beregningsforutsetninger og skjønnsutøvelse. Dessuten dreier det seg om beregninger for å fast legge minstekrav til avsetningene, og de fleste sel skapene vil, ut fra kommersielle vurderinger, normalt foretrekke å ha en del høyere avsetninger – og høyere egenkapital og ansvarlig kapital – enn det regelverket krever. Det gjelder ikke noe forbud mot å ha forsikringstekniske avsetninger godt ut over minstekravene, noe som – sammen med god egenkapital – styrker tilliten til et selskaps soliditet og betalingsevne. Ved vurderingen av dette soliditetssystemet, er det vesentlig å ta i betraktning at regelverket om minstekrav til de forsikringstekniske avsetninger tar utgangspunkt i det enkelte skadeforsikringssel skaps virksomhet i egen regning. Dette innebærer at det ved beregningene er gjort fradrag for den del av selskapets bruttoforpliktelser etter forsikrings kontraktene som er dekket via selskapets gjenfor sikringer (foran avsnitt 3.3.1). Gjenforsikringene medfører i praksis en reell begrensning av selska pets risikoeksponering, men prinsipielt medfører gjenforsikring derimot ingen begrensning av sel skapets ansvar i henhold til de forsikringsavtaler som virksomheten til enhver tid omfatter (foran avsnitt 3.2.5). Det er derfor en klar forutsetning for at soliditetssystemet skal virke på en tilfredsstil lende måte, at selskapets gjenforsikringer til enhver tid er betryggende og at reassurandørenes soliditet er utvilsom. Dette gjelder selv om selska pets minstekrav til reassuranseavsetning er utfor met med henblikk på fjerne den soliditetstrussel som betalingssvikt hos reassurandører represente rer (foran avsnitt 3.3.5). Disse forhold er bakgrun nen for forsikringsloven § 6-8 som generelt krever at et forsikringsselskap til enhver tid skal ha gjen forsikring som er betryggende sett i forhold til sel skapets risikoeksponering og økonomi, og at styret skal sørge for at det foreligger retningslinjer for arten og omfanget av gjenforsikringer og at disse blir fulgt opp i praksis. De større skadeforsikringsselskapenes kapital grunnlag og økonomiske stilling blir regelmessig vurdert av et av de internasjonale ratingbyråene. Formålet er å få en upartisk vurdering av selska pets soliditet og betalingsevne i langsiktige kreditt forhold og som skadeforsikringsselskap. Resulta tet av den allsidige vurdering ratingbyrået foretar, kommer til uttrykk i form av plassering av selska pet i en bestemt kategori (en rating) innenfor en skala som går fra – med utgangspunkt i Standard & Poor's rangering – beste rating AAA via AA og A og deretter faller på tilsvarende måte innenfor grup pene B og C. En rating i kategori enkel A anses å være tilfredsstillende for forsikringsselskaper. Et skadeforsikringsselskaps rating er av stor betyd ning for hvor gunstige rente- og lånevilkår selska pet kan oppnå ved låneopptak i markedet. Ved sin vurdering av et skadeforsikringssel skap vil et internasjonalt ratingbyrå legge vekt på en rekke forhold vedrørende selskapets økono miske forhold, virksomhet og fremtidsutsikter. I vurderingen inngår selvsagt de forhold som omfat tes av de offentligrettslige soliditetskrav, særlig selskapets kapitalreserver ut over lovfastsatte min stekrav.
|
maalfrid_7e595624c286796e6eae2845c91600875638a926_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.795
|
bakgrunnen for at vi fant det nødvendig å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å vurdere spørsmålet i forkant av vårt vedtak, jf. brev av 15. desember 2016. Departementet konkluderte i brev av 10. januar d.å. med at plan- og bygningsloven gir hjemmel til en slik bestemmelse. Fylkesmannen la dermed denne rettsoppfatningen til grunn i vårt vedtak. Rettstilstanden som departementet gav uttrykk for skulle tydeliggjøres og presiseres i forbindelse med Prop. 39 L (2016-2017) om ny eierseksjonslov. Stortingets nylige behandling av proposisjonen medførte at departementets forslag ikke ble tatt til følge. Fauna Eiendom AS har på vegne av Hankø Utvikling AS bedt Fylkesmannen omgjøre sitt eget vedtak i omgjøringsbegjæring av 3. juni d.å. Omgjøringsbegjæringen er hovedsakelig begrunnet med at forutsetningen i vedtaket om at seksjoneringsforbudet i reguleringsplanen har hjemmel i plan- og bygningsloven, ikke lenger er til stede etter Stortingets behandling av ny eierseksjonslov, jf. Innst. 308 L (2016-2017). Fylkesmannen har i e-post av 7. juni d.å. på ny tatt kontakt med departementet for å avklare dets syn på gjeldende rett etter stortingsbehandlingen. I brev av 15. juni 2017 legger departementet til grunn at dets tidligere rettsoppfatning ikke lenger kan opprettholdes, og at reguleringsbestemmelsen om forbud mot seksjonering må anses for å være ugyldig, Fylkesmannen varslet på denne bakgrunn partene i saken den 16. juni d.å. om omgjøring av vårt vedtak av 13. februar d.å. i medhold av forvaltningsloven (fvl.) § 35 første ledd bokstav c. I varselet gav Fylkesmannen en frist til 29. juni d.å. for eventuelle merknader. Fauna Eiendom AS har i e-post av 16. juni d.å. avgitt merknader på vegne av Hankø Utvikling AS. Det er i hovedsak påpekt at: - Fylkesmannens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil, og må anses ugyldig - Klagers anførsler knyttet til vann- og avløp samt parkering, er tidligere avklart i tidligere tillatelse, og må avvises - Klagerne har ikke rettslig klageinteresse Det vises for øvrig til merknadene. Advokat Asbjørnsen har på vegne av klagerne fremsatt merknader i brev av 29. juni d.å. Det er i hovedsak anført at: - Fylkesmannens vedtak av 13. februar d.å. er gyldig - Seksjoneringsforbudet i reguleringsplanen er gyldig - Dersom seksjoneringsforbudet er ugyldig, bortfaller planen - Prosjektet er i strid med arealplanformålet Det vises for øvrig til merknadene. Vi refererer ikke ytterligere fra sakens dokumenter fordi vi forutsetter at disse er kjent. 1. Er Fylkesmannens vedtak av 13. februar d.å. ugyldig? Som omtalt ovenfor, la Fylkesmannen til grunn i vårt vedtak at seksjoneringsforbudet i reguleringsplanen har hjemmel i plan- og bygningsloven, og følgelig er gyldig.
|
maalfrid_68b196c18bfd855071d6a80eb65066b6c6924299_42
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
da
|
0.688
|
Hva er spesielt med denne teksten?
|
altaposten_null_null_20101110_42_259_1_MODSMD_ARTICLE70
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.82
|
De fleste er glad i hjemkommunen sin. Det handler om å ha en nær og god skole til barna, et nært omsorgstilbud til de som blir pleie trengende og et nært helsetilbud av god kvalitet. Nøkkelordet er nærhet, og kommunene, som er bærebjelken i det norske velferds samfunnet, er garantisten for at vi får det tilbudet vi trenger. Nå lanse rer byråkrater, lobbyister og sen trale politikere løsninger som kan skape enda større avstander mellom folk og velferdstilbud, mellom de som utøver makt og befolkningen. Vi skal ikke grave oss langt ned i argumentasjonen før det blir tydelig at noen av de som er pådrivere for kommunesammen slåinger også ser muligheter for å omgjøre kommunesektoren til et marked. De siste ukenes debatt viser oss en sentral elite som har det svært tra velt. Det er avgjørende ved store reformer og omstillinger at man spør de som blir berørt. byggerne må tas med på råd. sterke synspunkter på hva de ønskerseg. For å sikre at kommunene skal ha mulighet til å innfri forpliktelsene sine, må det være en sammenheng mellom inntektene og oppgåvene som skal løses. en sin på kommunene. Siden 2005 har det for eksempel vært en vekst i antall årsverk på 40 000. rene, verken for kommunene eller for de rødgrønne. Utfordringer knyttet til klima, fattigdom og mat vareproduksjon vil kreve sterke kommuner også i framtida. Sett i lys av disse, og andre utfordringer er det klart at å videreføre tre for valtningsnivåer, og en lokaldemo kratistruktur med sterke kommu ner, vil gi best resultat. IKKE TRAVELT: NHO-direktør John Bernander hevder at en effektiv offentlig sek tor med høy kvaliteten på tjenes tene er et viktig konkurransefor trinn for norske bedrifter. Til det er å si; vi har kostnadseffektive kom muner i dag. Derfor er det viktig å ikke gjennomføre reformer før vi er sikre på at resultatet blir enda bedre. Fagforbundets råd er å ikke forhaste seg med å gjennomføre kommunesammenslåinger.
|
maalfrid_6dc5dacede5a677838089a8f4145ce894120595c_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.349
|
jeg målte terrassene fra hamna og op til det høgeste punkt av Giske, nær Ørnebakken nemlig ste trin. Der er en skrånende terrasseflate opover forbi kyrkja, som ligger 5.9 m o. t. Terrassens øvre grense er 8.75 m, hvad der må opfattes som tapestidas m. g. Men der er tegn som tyder på, at under stor sjø har bølgenes virksomhet strakt sig til 9.66 m høgd. Herfra er en bratt steilskrent til 2net trin, som er en stor terrasseflate 20.77 m o. t. Dette er den høgeste stand, havet har nådd under den 3dje istids djupeste senking, dens m.g. det også kun er under storm, at havet har nådd hitop. Dette framgår gan ske tydelig av et profil, som var blottet i kanten av terrassen på gd, hvor der var et ganske betydelig grustak. Hele den opkastede grusgrav hadde et djup av 1.7 m. De eldre glaciale eller interglaciale avleiringers øvre grense lå 17.79 m o. t. Det mørke, forvitrede og oksyderte steinlaget her, som tyder på en denudasjonsgrense, må ha ligget en lengere tid i dagen, før de yngre diskordante lagene er blitt avleiret øverst. Som det framgår av lagenes mektighet og beliggenheten av det steinbundne laget i 17.79 m høgd, nådde ikke grustakets øvre lag fullstendig toppen av terrassen. De "senglaciale" avleiringer må der følgelig antas å ha en noget større mektighet. 3dje trin, 24.18 m o. t. Det danner en mere rund aktig forhøgning nord eller nordvest for ovennevnte grustak. De store steinblokkene, som stikker fram på mange steder, tyder med sikkerhet på en gammal morenerest, som senere er omleiret havet i en eller flere glacialtider. På sydsida av Giske, nærmere bestemt på vestsida av var det gravet en 5 m djup kanal, tvers gjennem den ytre strandvollen, tapestidas strandvoll1• Skjæringen skråner naturligvis noget ut mot havet;
|
maalfrid_f331dc28b1e87873f33de795175c31e3d36dd7e8_89
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
nn
|
0.712
|
Unge som er registrerte arbeidslause to år seinare, fordelt på alder og året dei vart arbeidslause. Langtidsledige og ikkje langtidsledige, tiltaksdeltakarar og ikkje tiltaksdeltakarar. Prosent Kjelde: 2002 2006 2009 2002 2006 2009 Under 20 år 20 - 24 år Var langtidsledig Var ikkje langtidsledig Var tiltaksdeltakar Var ikkje tiltaksdeltakar Unge som er registrerte arbeidslause to år etter at dei meldte seg ledige, fordelt på alder, året dei vart arbeidslause og om dei har vore arbeidssøkjarar tidlegare. Prosent Kjelde:
|
maalfrid_f6a4983de9f7d7c544229044be3a3b74651e97ab_59
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.642
|
røykere, «røyken som en liten del av det gode liv» og «high end i tobakkshierarkiet» om den andre. Olav og Alexanders beskrivelse av ulik røykestatus for dagligrøykere og av-og-til-røykere er gjennomgående. Emilie beskriver røykeren som personen som går med sigaretten i bar hånd i 20 minus. Han som har et liv som ser for hardt ut, han man helst ikke vil være. Mens Line sier det slik: Jeg tror røyking kan ha en forsterkende effekt, særlig negativt, men jeg velger jo sammenhengen jeg røyker i. Jeg må innrømme at det kommer veldig an på hvem som røyker. Er det en veldig kul fyr som røyker så gjør det ingenting, men ser jeg en litt kjip, taperaktig en, så tenker jeg at det ser skikkelig skittent ut. Det er jo litt å generalisere og tenke at røykerne som gruppe er svake, men det at de er avhengige og lar seg styre av en teit ting som røyk.. At ikke de klarer å tenke helse som er mye viktigere. (Line) I informantfortellingene deklasseres dagligrøykeren av avhengigheten. Å bruke stereotyper for å markere avstand til andre grupper er en vanlig mekanisme i en subkultur (Gelder, 1995). Thornton (1997) beskriver i en studie av klubbmiljøer hvordan klubbdeltakerne stigmatiserer arbeiderklassejenter ved hjelp av begrepet «Traceys»- en konstruert stereotyp. Den tillagte stereotype oppførselen har lite å gjøre med arbeiderklassejentenes faktiske oppførsel (Thornton, 1997:203). Distinksjonene kan tenkes å fortelle vel så mye om de kulturelle verdiene og den sosiale posisjonen til gruppene som utformer stereotypene. Fastrøykeren? He he, jeg tenker jo det er camping, det er FrP-ern, Per Sandberg og sånn... Det blir campingfolket på en måte. Huff, dette er kjempestigmatiserende, men jo, arbeiderklassekultur; immediate gratification – det at du ikke tror du har noen framtidsutsikter, så man kan ikke tenke at bare jeg selger disse aksjene får jeg råd til det huset i Provence på en måte. Det blir heller de små gledene i hverdagen, kortidsinvesteringer. Derfor blir det mer av det. (Pia) Han på gølvet med fysisk krevende jobb, han røyker en del. (William) «Røykeren» er en forestilling informantene tillegger en rekke stereotype egenskaper.
|
maalfrid_15f78a4791dedcab5f14543f80f12d2ba7d4180a_355
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Emnebeskrivelser - 351 Høstparallell FYS101, FYS102, FYS103, MATH111, MATH112, MATH113 FYS220 (5 sp), FYS135 (2 sp) Undervisningsperioden består av 14 uker (pluss 2 uker til eksamensavvikling). Det vil bli tilbudt tilsvarende 13 ukers organisert undervisning. Forelesninger: 2 x 2 timer x 13 uker = 52 timer. Regneøvelser: 1 x 2 timer x 13 uker = 26 timer Forelesninger: Fire timer i uken der sentrale temaer i emnet belyses. Regneøvinger: To timer i uken, studentene arbeider inividuelt eller parvis med øvingsoppgaver, og faglærer hjelper til ved behov. Emnet har to hovedtema. - Elektromagnetisme med bruk av vektorfelt: Coulombs lov, Gauss\' lov, dielektriske materialer, Poissons og Laplaces likninger, Biot-Savarts lov, Faradays lov, Maxwells likninger på differensiell form, elektromagnetiske bølger. - Statistisk mekanikk: Energi, temperatur, multiplisitet, termodynamikkens 2. lov, entropi og orden, Einstein-krystall, Boltzmann-statistikk, kanoniske sannsynlighetsfordelinger, partisjonsfunksjonen, kjemisk potensial, Helmholtz og Gibbs fri energi, Forstå hvordan elektromagnetismen kan beskrives ved hjelp av vektorfelt som redskap. Forstå hvordan omgivelsenes atomære oppbygging ligger til grunn for vår naturforståelse og forstå grunnleggende oppbygging av enkle gasser, væsker og faste stoffer når de betraktes som statistiske mangepartikkelsystemer. Avsluttende Skriftlig A-F Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpemidler. Hydrodynamics 10Norsk Peder A. Tyvand/ IMT Vårparallell Vårparallell 11 laboratorieøvelser i løpet av 8 uker. En rapport for hver øvelse skal godkjennes. Rapporten skrives i fellesskap av studentene på en laboratoriegruppe. Det gis minst to obilgatoriske innleveringer med alle hjelpemidler tillatt. Minst to av disse må være godkjent med 60% riktige svar. FYS101, MATH111, MATH112 og MATH113 TFY220, 9 stp. Forelesninger: 2x2 timer per uke i 13 uker = 52 timer. Regneøvelser: 1x2 timer per uke i 13 uker = 26 timer. Laboratorieøvelser: 16 timer. Innhold: Beskrivelse av væsker i bevegelse (kinematikk).Kontinuitetsligningen, energi- og impulsligningen. Stasjonær strømning av inkompressibel væske i rør og åpne kanaler. Tap av mekanisk energi. Turbulent strømning. Laboratorieøvelser illustrerer viktige strømningsfenomener. Studentene skal kunne forstå og beskrive prinsippene i strømningslæren og anvende disse til å løse praktiske problemer. Studentene skal kunne anvende enkle fysiske lover på en fluid i bevegelse, og ut fra dette gi en matematisk beskrivelse av enklere strømningsfenomener. Dette skal kunne brukes til å løse problemer knyttet til væskestrøm i rør og kanaler. Studentene skal kunne utføre praktiske forsøk knyttet til væsker i bevegelse. Avsluttende Skriftlig A-F Skriftleg prøve som varar 3 timar. Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpemidler.
|
maalfrid_71ed7b9b8e493aaf7d5e44bc5413088d4d9fe51c_126
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.768
|
me ner at det bør innføres et tilsvarende krav til kon trakter om uprioriterte tjenester over EØS-ter skelverdiene som stilles til andre anskaffelser over EØS-terskelverdiene. Dette medlemmet foreslår således å innføre en minimumskarenspe riode på 15 dager også for uprioriterte tjenester. Det vises for øvrig til utvalgets vurderinger i kapittel 7. Håndhevelsesdirektivet artikkel 2b åpner for å innføre en rekke unntak fra kravet om karens, se kapittel 7.5. Dette gjelder: – ved lovlige direkte anskaffelser – der det bare er én berørt leverandør, og denne tildeles kontrakten – ved tildeling av kontrakter basert på en ram meavtale eller en dynamisk innkjøpsordning anbefaler å innføre alle disse unntakene for kontrakter omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser del III, se kapittel 7.5. Utvalget ser det som uaktuelt å innføre stren gere regler for kontrakter omfattet av anskaffel sesforskriften del II enn hva som gjelder for kon trakter omfattet av forskriftens del III. Utvalget an befaler derfor at de unntakene som er relevante for uprioriterte tjenester også innføres i anskaffel sesforskriften del II. Det gjelder unntaket for tilfel ler der det bare er én berørt leverandør, og denne tildeles kontrakten, og unntaket for tildeling av kontrakter basert på en rammeavtale eller en dy namisk innkjøpsordning. Når det gjelder unntaket ved lovlige direkte anskaffelser, er ikke dette relevant for kontrakter omfattet av forskriftens del II. Dette er fordi del II ikke inneholder bestemmelser om kontrakter som kan tildeles direkte uten kunngjøring. Slike kontrakter omfattes utelukkende av forskriftens del I, jf. § 2-1 annet ledd, der det uansett ikke gjel der krav om karensperiode. anbefaler ikke å innføre bestemmelsen i håndhe velsesdirektivet artikkel 2 nr. 3 om at det skal inn tre suspensjon ved klage til håndhevelsesorganet, for kontrakter om uprioriterte tjenester. Flertallet peker på at reglene i forskrift om of fentlige anskaffelser del II, som gjelder for uprio riterte tjenester og kontrakter under EØS-terskel verdiene, gjennomgående er mer fleksible enn re glene i del III. Dette kommer for eksempel til ut trykk ved mer fleksible frister og ved at det alltid er mulig å benytte konkurranse med forhandling. Denne fleksibiliteten bør videreføres. Samtidig til sier hensynet til proporsjonalitet at bestemmelsen om suspensjon ikke bør innføres for kontrakter med lav verdi. I tillegg stiller den automatiske inntreden av suspensjon store krav til håndhevelsesorganet, og flertallet mener at de alminnelige reglene om mid lertidig forføyning i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til leverandører som ønsker å stoppe an skaffelser av uprioriterte tjenester. fore slår at de nye suspensjonsreglene også gis anven delse for uprioriterte tjenester. Mindretallets utgangspunkt er at håndhevel sesreglene ikke må forskjellsbehandle leverandø rers praktiske og juridiske mulighet til å gjenopp rette opprinnelige kontraktsmuligheter. Det må være et like egnet håndhevelsesregime for små bedrifter, som for de store bedriftene som kan trekke på juridiske ressurser. Suspensjonsmulig heten gir leverandører reelle muligheter til å kun ne få prøvet sin sak, og ikke bare bli avspist med eventuell erstatning. I Norge har innstilingen til prosedyreregelverket vært at de samme prosedy reregler i prinsippet skal gjelde for både prioriter te og uprioriterte tjenester. I tillegg kommer at an skaffelsesverdiene under EØS-terskelverdiene og for uprioriterte tjenester kan regnes å stå for en vesentlig del av alle offentlige anskaffelser, kan skje så mye som over 80 prosent. Kontrakter om uprioriterte tjenester kan utgjøre store beløp. Det er derfor av konkurransemessige og samfunns messige grunner viktig at leverandører kan gjøre seg nytte av håndhevelsesregler der hvor det er etablert prosedyreregler. Mindretallet mener at håndhevelsessystemet i hovedsak må være likt for like brudd, og derfor i størst mulig grad følges opp med like virkemidler og rettsgarantier. Det vises for øvrig til utvalgets vurderinger i kapittel 8. anbefaler at sanksjonen «uten virkning» ikke innføres i anskaffelsesforskriften del II.
|
maalfrid_9161851cc4ac465c25564f8d77f6a47899f0c2fd_2
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.591
|
Saksansvarlig: Saksbehandler(e): Arkiv nr: Styreleder vil holde en innledning hvor det inngår 2 dokumenter: 1.Kunnskapsdepartementets veileder for styremedlemmer innen Universitets- og høgskolesektoren (veilederen er bestilt og vil bli delt ut i møtet) 2.Universitets- og høyskoleloven (vedlagt)
|
maalfrid_18316d0f874af66e23c8d7f1d82a278e462c322f_6
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.621
|
0660 Krigspensjon 1 1 -24% 14 0% 58 300 11 0% 6 100 0667 Supplerende stønad 1 1 -8% 9 0% 97 800 7 0% 9 900 2670 Alderspensjon 1 065 1 015 5% 4 765 20% 223 500 4 475 18% 19 800 2680 Ytelser til gjenlevende 10 11 -10% 161 1% 62 900 143 1% 5 900 * * * * * Side 5 av 72 Kilde:
|
maalfrid_62c84b6a8552c65cccfc16f1fdbf9a1548ee5343_95
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.794
|
506. Om tilbud til mindreårige asylsøkere, flyktningbarn og deres foreldre, jf. kap. III B, pkt. 145 - 165, og kap. III D, pkt. 212 i denne rapporten. Jf. Barnekomitéens merknad 48/anbefaling 49 og 50. 507. Komiteen er bekymret over behandlingen av søknader fra asylsøkende barn, og anbefaler at barn gis tilstrekkelig anledning til å ta del i beslutningsprosessen og si fra om forhold som opptar dem. Komitéen anbefaler en bedre fungerende vergeordning overfor barn som kommer alene, bl.a. gjennom opplæring av verger. Komitéen er videre betenkt over at behandlingen av asylsøknader tar lang tid og at noen asylsøkende barn ikke integreres i skoleverket. Den anbefaler å undersøke grunnene til forsinkelser i behandlingen og tiltak for å sikre rask integrering i det ordinære skoleverket. 508. Barn som kommer til Norge som asylsøkere eller som flyktninger gjennom FNs Høykommissær for flyktninger (overføringsflyktninger), er som regel i følge med sine foreldre eller andre familiemedlemmer med foreldreansvar. Når voksne gis asyl eller oppholdstillatelse i Norge, får deres barn samme status. Barn som er i følge med sine foreldre kan også gis asyl på eget grunnlag, uten at foreldrene får innvilget asyl. I slike tilfeller vil den nærmeste familien til barnet få innvilget familiegjenforening i Norge. Mange medfølgende barn får også sammen med sine foreldre avslag på søknad om asyl. Det anses å være til barnets beste å være sammen med sine foreldre, uavhengig av utfallet av søknaden. Dette er også i tråd med anbefalingene fra FNs Høykommissær for flyktninger. 509. I 2002 kom det 3688 barn under 18 år i følge med sine foreldre som asylsøkere til Norge. Tallene inkluderer ikke enslige mindreårige asylsøkere. De siste tre årene har det i gjennomsnitt kommet i overkant av 550 enslige mindreårige asylsøkere i året til Norge. I 2002 kom det 894 enslige mindreårige asylsøkere. Pr. 1. mars 2003 har det kommet om lag 130 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Jf. kap. III A, pkt. 155 - 165 i denne rapporten. 510. Det har i 2001 – 2002 vært en generell nedgang i saksbehandlingstiden i asylsaker. Asylsøknader fra enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd.
|
maalfrid_501debb3f21babf6f351e8197ed19e3743aeccf4_44
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Prinsippet om konfidensialitet innebærer at jeg må anonymisere aktørene jeg observerte, gjennom hele prosjektet. Dette gjelder både direkte og indirekte opplysninger som kan være med på avsløre aktørenes identitet. Jeg må ha et bevisst forhold til oppbevaring, elektronisk lagring og makulering av informasjon (Kvale, 2009; Thagaard, 1998). I et forskningsarbeid som inkluderer personer og elektroniske hjelpemiddel, har forsker meldeplikt. Dette gjøres gjennom et meldeskjema til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), og omhandler blant annet lagring og makulering av datamaterialet. Meldeskjemaet ble sendt inn og godkjent av NSD før datainnsamlingen startet, og alle opplysninger og datamateriale vil bli makulert så snart det foreligger sensur av oppgaven (vedlegg 4). Jeg har et ansvar for å beskytte aktørenes integritet, så ikke deltakelse i prosjektet medfører negative konsekvenser for dem, eller gruppen de representerer (Kvale, 2009; Thagaard, 1998). Det asymmetriske maktforholdet mellom forsker og de som ble observert, kan føre til at aktørene føler seg mistolket, og provosert. Jeg som forsker definerer temaene og perspektivene i analysen, noe som kan være med på å fremmedgjøre observasjonene for aktørene. Av den grunn vurderer jeg det som avgjørende at det gjennom hele prosessen, ikke blir tvil om hva som til enhver tid er observert og hva som er mine tolkninger. Jeg vurderer det også som viktig at jeg er bevisst på å bruke et nyansert og respektfullt språk. Ikke minst må jeg være oppmerksom på hvordan aktørene har prøvd å løse praksisutfordringer, gjennom å åpne for et mangfold av tolkninger og ikke bare påpeke eventuelle problem i praksis. De etiske sidene ved observasjon er særlig knyttet til hvordan forskeren forholder seg til aktørene som observeres (Thagaard, 1998). Videre sier Thagaard (1998) at på grunn av forskerens faglige ståsted, vil ofte forskerens tolkning avvike fra informantens forståelse. Det blir derfor ekstra viktig å behandle aktørene med respekt i teksten, og ikke se på seg selv som en ekspert, men som en lærende på lik linje med forskningsdeltakerne (Postholm, 2005). Jeg må også være bevisst på at jeg ikke tolker deler av datamaterialet løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng, men beskriver konteksten rundt observasjonen, slik at det ikke oppstår mistolkninger av den grunn. Siden jeg ikke intervjuer lærerne, slik at de får forklart hvilke refleksjoner og forståelse som ligger bak den observerte situasjonen, kan dette kanskje føre til en ekstra risiko for å bli mistolket. Dette kan oppleves som konfliktfylt for aktørene som blir observert, analysert og tolket og det er forskerens ansvar å behandle aktørene med respekt. Det kan føre til reaksjoner fra informant at man i det ene øyeblikket etablerer relasjon, for i det neste øyeblikket trekker seg tilbake til forskertilknytning.
|
maalfrid_c1b3e3fc85cbedfc505aef64daacd72406ed8746_117
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.29
|
ndre inntekter av aktiver øvrige inntekter Overført fra 1937 Overført fra øvrige reserver og avsetninger Tilsammen Underskudd Overført fra Premiereserve I Erstat- • lungsreserve Reservefond øvrige reserver og avset - ninger 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Kr.Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 445 540 881 550 8 995 495 12 500 502 288 833 115 159 a 18 585 85 558 2 360 024 2 750 211 116 075 190 000 — 2 341 9 264 405 — 31 611 33 201 — 2 684 a 6 619 247 947 153 928 1 070 g 3 261 127 643 119 688 — 3 833— 98 285 563 018 — 1 11 037 361 881 2 398 012 969 — 714 7 175 600 1 000 — 12 885 3 880 97 608 18 638 6 725 — 3f33. 57 528 21 094 2 20290G 2 250 5 315 61 380 2 115 487 — 19 611 13 179 74 267 2 1 177 650 72 388 13 508 194 379 2 1 096 689 43 013 3 421 29 114 10 000 30 000 ' 380 535 2 950 15 825 51 758 54 300 19 604 a 95 496 504 968 813 937 — 324— 12 291 891 773 222 G 7 117 117 112 2 42 949 5 752 31 482 25 000 — 500 8— 2 85 037 — 527 124 9 461 258 19 215 518 2 8 366 499 4 013 41 442 439 656 2 697 671 614 1 300 4 100 326 a 28 979 500 14 500 11 719 a 1 213 35 959 2 307 180 — 38 398 15 927 69 900 2 775 428 — — 84 066 20 045 1 860 651 2 1 458 247 87 000 4746O a 33 807 439 641 2 1 450 919 — 70 289 a 17 455 455 464 2 3 960 552 8 — 8 205 — 4 932 667 — ikke offentliggjøres i N. 1. 2 Inkl. premiereserve for transportforsikring. Inkl. overskudd fra forrige regnskapsår. selskap. 5 Underskudd overfort til neste regnskapsår. Overskudd overfort fra forrige regnskapsår. 7 Herav kr. 80 000 aksjekapitalen. 9 Herav valutagevinst kr. 333 080. 10 Se beretningens kapitel III foran. 11 Regnskapet ikke offentliggjort.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.