id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_68011ec496ffbe783a373b8201d1d0a6f64990bc_2
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.867
|
Begrepet jegerprøvegebyr brukes om eksamensavgiften. Vi foreslår å modernisere språket og innføre begrepet eksamensavgift i stedet for jegerprøvegebyr. Overskriften i § 11 skal lyde: Det kreves autorisasjon fra Miljødirektoratet for å undervise som jegerprøveinstruktør, jf. forskriften § 12a. Autorisasjon gis på bakgrunn av fullført utdanning, og Miljødirektoratet kan sette vilkår for autorisasjonen. Ved brudd på vilkårene kan Miljødirektoratet trekke autorisasjonen tilbake, jf. forskriften § 12a annet ledd. Vi foreslår å ta inn i forskriftsteksten muligheten til å trekke tilbake autorisasjonen til også å gjelde brudd på overtredelse av viltloven eller annet relevant regelverk. Vi foreslår også å forskriftsfeste at utdanning for jegerprøveinstruktører må gjennomføres på nytt dersom Miljødirektoratet trekker autorisasjonen tilbake. Tidligere har dette gått fram av vedtak om tilbaketrekking. For at tilbaketrekkingen skal gi et reelt rettighetstap, foreslår vi at det i vedtaket skal angis når utdanningen tidligst kan påbegynnes. For å samle reglene som gjelder ved utstedelse av autorisasjon foreslår vi å flytte første punktum i annet ledd til første ledd. Annet ledd vil da samle bestemmelser om tilbaketrekking av autorisasjon. § 12a første punktum i annet ledd flyttes til første ledd, nytt tredje punktum: Miljødirektoratet kan sette vilkår for autorisasjon etter denne paragrafen. § 12a annet ledd skal lyde: Miljødirektoratet kan trekke tilbake autorisasjonen dersom jegerprøveinstruktøren er straffet for overtredelse av viltloven eller annet relevant regelverk, eller ved brudd på gjeldende bestemmelser om jegerprøveopplæringen eller vilkår satt ved utstedelse av autorisasjonen. For å få ny autorisasjon, må vedkommende gjennomføre utdanning for jegerprøveinstruktør på nytt. Det må i vedtaket om tilbaketrekking angis når denne utdanningen tidligst kan påbegynnes.
|
maalfrid_e6692a5a5e1a4924c18e2bb49450f58d89ee50e9_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.97
|
At the start of a trial in the Supreme Court the (a person who helps the judge) will read out the to the accused and will say, "How do you plead, or Then the accused will answer. He might answer "guilty." Or he might answer "not guilty." When there is more than one , the judge's associate will arraign the accused for each charge. This means the judge's associate will read each charge and the accused must answer for each charge. At the start of a in the the judge's associate will arraign the accused. This means she will read out the charges to the accused and will say, "How do you plead, or Then the accused will answer. He might answer "guilty." Or he might answer "not guilty." When there is more than one , the judge's associate will arraign the accused for each charge. This means the judge's associate will read each charge and the accused must answer for each charge.The date when the accused is arraigned is called the 'arraignment date'.
|
wikipedia_download_nno_Retamim_116978
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.921
|
'''Retamim''' (hebraisk skrift רְתָמִים) er ein kibbutz sentralt i Negevørkenen sør i Israel. Han ligg tre kilometer nordvest for Revivim og høyrer til Ramat HaNegev regionale kommune. Samfunnet vart grunnlagd av ei gruppe demobiliserte IDF-soldatar og nye immigrantar som starta å samle seg i kibbutzen Be'eri i 1978. Ei anna gruppe vart grunnlagd i Revivim tidleg i 1979. Dei to gruppene slo seg saman i 1979 og flytta til ein campibgplass ovanfor det som no er Park Golda etter Tlalim hadde flytta til sin permanente stad i desember 1979. På grunn av mangel på støtte frå Kibbutzrørsla, vart ikkje kibbutzen utvida, og rørsla rørsla kasta ut medlemmane. Somme flytta då til Revivim, andre til andre kibbutzar, og resten til byar, fram til berre ein av dei opphavlege medlemmane var att. I 1983 vart kibbutzen omsider grunnlagd på den noverande staden, med støtte frå Nahal-soldatar frå den hebraiske speidaren. I 1994 vart han slått saman med kibbutz Revivimen etter å ha slite med sosiale problem og medlemmar som flytta. Somme av husa vart omgjort til ein ferielandsby kalla '''Rotem BeMidbar''', men denne vart nedlagd i 2000. Han er no eit absorpsjonssenter for immigrantar, hovudsakleg frå Etiopia. *''Denne artikkelen bygger på «Retamim» frå , den 12. september 2015.''
|
maalfrid_800e690cee7d812e6bf72161b64af04f1416385e_35
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.881
|
To avgjørende forutsetninger for at kunnskapsgrunnlaget i meldingene skal forbedres med tanke på tidlig siling er: 1.Mer ensartet kvalitet 2.Innføring av en minstestandard til innhold og krav til utsjekk av offentlig tilgjengelige databaser: åpning for avvisning av meldinger p.g.a. mangelfull informasjon er et viktig element i dette I tillegg kunne krav til økt innhenting av innspill fra sentrale berørte parter, allerede før innsending av melding, bidratt til styrket kunnskapsgrunnlag. En metode som blant annet er brukt i Sverige og som også kommer som anbefaling fra NINA/CEDREN og i Riksrevisjonens rapport, er bruk av samrådsmøter i forbindelse med utarbeidelse av melding. Her får man tidlig opp aktuelle problemstillinger og muligheten til å gi betydelig mer detaljerte beskrivelser av mulige virkninger enn en generell beskrivelse basert kun på tiltakshavers egne vurderinger. OED svarer på Riksrevisjonens anbefalinger på dette området at det ikke er energimyndighetenes oppgave å stille krav til dialog mellom ulike parter, men at det bør legges til rette for slik dialog i veiledere og retningslinjer. Også erfaringer som er innhentet gjennom bruk av innsigelser i vindkraftsaker (se kap. 3.2.3) tyder på at det kan være behov for virkemidler for å øke dialogen mellom involverte parter. Konsesjonsdokumentene har blitt mer presise og relevante gjennom de siste årene, men det er fortsatt et klart utviklingspotensial. Ikke minst gjelder dette kravene til etterundersøkelser. Miljødirektoratet har vurdert vedtakene i lys av konsekvensutredningene (kap. 3.1.2), hvordan miljøkonsekvenser er omtalt i NVEs begrunnelse for vedtak og i hvilken grad gjeldende styringsverktøy har hatt betydning for de vurderingene som er lagt til grunn for konsesjonsvedtak. Videre gjennomgår vi praksis for pålegg om avbøtende tiltak og etterundersøkelser. NVEs vektlegging av samfunnsmessige fordeler og ulemper tar utgangspunkt i energilovens formål om å sikre at produksjon av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. I dette ligger også at det skal tas hensyn til allmenne og private interesser. Flere tema som inngår i «allmenne interesser» er i tillegg omfattet av bestemmelser i lovverk som kulturminneloven, forurensingsloven og naturmangfoldloven. Etter Miljødirektoratets vurdering er det vanskelig å se noen gjennomgående konsistens i når konsekvenser for miljøverdier har betydning for konsesjonsspørsmålet eller ikke. Dette forsterkes av at de positive virkningene ved en utbygging (kraftproduksjon, infrastruktur og arbeidsplasser) ikke blir like grundig belyst som de negative virkningene. Det blir dermed uklart hva som ligger bak begrunnelsen for vedtaket. I omtalen av konsekvensene for miljøverdiene vises ofte til utredninger og ikke til miljømyndighetenes vurderinger, uten at det begrunnes. Miljødirektoratet mener at valg av kilder i slike tilfeller bør drøftes. Vurderingene av samfunnsnytten er til sammenligning relativt overordnet og det kan være vanskelig å se hvilke forhold som tillegges vekt i avveiingene, noe som gjør at utfallet av avveiingene da fremstår som uforutsigbare. Dette støttes av følgende merknad fra Riksrevisjonen: 53 Bevanger et al. (2114); «Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL)» (www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1012.pdf) 54 Riksrevisjonen, Dokument 3:5 (2013–2014), s.
|
maalfrid_dedee6547104a331b67a2e36f43e534cefd2400a_61
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.892
|
Perioden fra begynnelsen av 1980-årene og frem til i dag er preget av sterke svingninger på arbeidsmarkedet, med et mer stabilt bilde i siste halvdel av 1990-årene. Tydeligst kan vi se dette i statistikken over endringer i arbeidsledighet. Men de vekslende konjunkturene i perioden har også medført store endringer i sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering. Frem til 1984 var det samlede antall sysselsatte tilnærmet stabilt, mens det i perioden 1984-1987 økte med om lag 160 000 personer. Deretter sank sysselsettingen frem til 1993, da den lå på samme nivå som i 1985. Fra 1993 økte sysselsettingen igjen, for første gang på syv år, og veksttakten økte frem til 1997. Deretter er veksten blitt lavere, og har flatet ut de to siste årene. Utviklingen har vært ulik for kvinner og menn (25-66 år) i perioden som helhet. En svak nedgang i andelen sysselsatte blant menn i årene 1980- 1983 ble avløst av en fireårsperiode med stabil sysselsetting, hvoretter vi igjen fikk en periode med relativt kraftig nedgang. Fra 1993 til 1998 var det imidlertid en økning i sysselsettingen blant menn, og for første gang i perioden hadde de en sysselsettingsutvikling omtrent på linje med kvinner. Andelen sysselsatte menn i 1998 var likevel ikke kommet opp på samme nivå som i 1987, året før den kraftige nedgangen startet. Fra 1998 til 2000 har sysselsettingen gått noe ned for menn, fra 85,8 til 84,6 prosent. For kvinner var det imidlertid fortsatt en økning i sysselsettingen, og sysselsettingsnivået i 2000 var høyere enn noen gang før. Perioden som helhet (1980-2000) kjennetegnes for øvrig av en sterk og relativt jevn sysselsettingsutvikling blant kvinner. Riktignok var vi vitne til en nedgangsperiode etter 1987 også for kvinner, men den var svakere og mer kortvarig enn for menn. Samlet har sysselsettingsutviklingen blant kvinner og menn fra 1980 og frem til 2000 resultert i at kjønnsforskjellen er sterkt redusert. Mens forskjellen i andelen sysselsatte kvinner og menn var på 28 prosentpoeng i 1980, var den i 2000 redusert til 8 prosentpoeng. De sysselsatte mennene hadde i gjennomsnitt en noe kortere faktisk arbeidstid i 2000 enn i 1980. I første halvdel av 1980-tallet arbeidet sysselsatte menn ca. 41 timer per uke i gjennomsnitt. I årene 1985-1986, en periode da sysselsettingsnivået blant menn var høyt og stabilt, økte den faktiske arbeidstiden til henholdsvis 41,5 og 41,9 timer. I 1987 ble det innført en arbeidstidsreform som innebar en generell nedsettelse av den avtalte arbeidstiden til 37,5 timer, noe som bidro til at den faktiske arbeidstiden for menn sank fra 41,9 til 41 timer i gjennomsnitt per uke. På grunn av brudd i tidsserien er tallene før og etter 1988 ikke helt sammenlignbare. Vi ser imidlertid en klar tendens til nedgang i arbeidstiden for menn også fra slutten av 1980-årene og frem til i dag. I 2000 var den på 38,2 timer. For kvinner har den faktiske arbeidstiden imidlertid økt siden 1980 og er i dag på 30,6 timer i gjennomsnitt per uke. Sysselsatte kvinner har i gjennomsnitt om lag 1,5 time lengre arbeidsuke i 2000 enn i 1980, med forbehold om noe usikkerhet på grunn av brudd i tidsserien. Forskjellen i arbeidstid mellom kvinner og menn er dermed blitt redusert med om lag 3,5 timer i perioden.
|
maalfrid_d7d544f68bf63d1f7ab0216124642494cf19a801_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.812
|
200 000 personer innvandret fra utlandet til Oslo-regionen i perioden 2000- 2009, og 122 000 utvandret til utlandet, det gir en nettoinnvandring på 78 000 (se tabell 1). Dette er bare 34,5 prosent av nettoinnvandringen til Norge fra utlandet, som betyr at regionen ikke fikk mer enn «sin» del av nettoinnvandringen i forhold til folketallet. Samtidig hadde regionen innenlands nettoinnflytting på 46 500, og innvandrere og norskfødte barn av innvandrere som opprinnelig har bodd i andre deler av landet, sto for en stor del av denne innflyttingen. Det er spesielt mange flyktninger med en slik flyttehistorie. Innvandrerne og deres norskfødte barn sto for 69 prosent av befolkningsveksten i Oslo-regionen fra 2000 til 2010. For landet som helhet sto imidlertid denne gruppen for hele 71 prosent av veksten. Så selv om de med innvandrerbakgrunn sto for en så stor andel av veksten i Oslo-regionen, var gruppens andel av det som er av vekst i resten av landet, faktisk enda større. Det som skiller Oslo-regionen fra andre deler av landet som har befolkningsvekst, er altså ikke en større vekst blant innvandrere og deres barn. Regionen som helhet skiller seg ut med større vekst i den øvrige befolkningen. Her er det imidlertid store forskjeller mellom kommunene i regionen (se figur 4). Tallene viser videre at innvandere og deres norskfødte barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er mer konsentrert i Oslo-regionen enn dem med bakgrunn fra EU etc. De med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. utgjør en større del av innvandrerne og deres barn i kommuner som har tettsted av en viss størrelse, enn kommuner som ikke har et slikt tettsted. Andelen er høy i Kongsvinger (67 prosent), Hønefoss (57), Horten (66), Moss (68), Fredrikstad (69), Sarpsborg (69), Askim (74) og Oslo (73), mens den er betydelig lavere i mange kommuner med små tettsteder. I slike kommuner finner vi en større andel med bakgrunn fra europeiske land, som stort sett er arbeidsinnvandrere. Innvandrere som kommer til landet for å jobbe, slår seg ned der det finnes arbeid, også på små steder og utenfor Oslo-regionen. Av landets øvrige befolkning – de uten innvandrerbakgrunn – bor 33 prosent innenfor ti mil fra Oslo. De med innvandrerbakgrunn er altså langt mer konsentrert om Oslo enn resten av befolkningen. Figur 4 viser mye informasjon på en gang. Fargen på kommunene viser hvor stor del av befolkningsveksten innvandrerne og deres norskfødte barn har stått for i perioden 2000-2009. Tallene på kartet viser hvor stor andel av de bosatte med innvandrerbakgrunn som hadde bakgrunn fra EU etc. per 1. januar 2010. For eksempel kan vi se at i både Fredrikstad og Sarpsborg besto 80-99 prosent av veksten fra 2000 til 2010 av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Videre ser vi at tallet at i begge kommunene hadde 31 prosent av de bosatte med innvandrerbakgrunn per 1. januar 2010 bakgrunn fra EU etc. Altså hadde 69 prosent bakgrunn fra Afrika, Asia etc., da de som ikke har bakgrunn fra EU etc., har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Kommunene med den mørkeste fargen på kartet har hatt nedgang, eller ville hatt nedgang i folketallet i perioden hadde det ikke vært for veksten i antall innvandrere og deres barn. De fleste av disse kommunene ligger i utkanten av regionen. Både Lørenskog, Kongsvinger og Ringerike (Hønefoss)
|
maalfrid_46627b3543a2f5935e1a43805dc2ff8d4a9a2ef2_2
|
maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet
| 2,021
|
no
|
0.956
|
Selvmord: 11 per 100 000, utgjør om lag 600 personer Selvmordsforsøk:
|
lovdata_cd_54634
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.759
|
11 Skipsføreren, offiserer og mannskaper skal være klar over de alvorlige virkningene av forurensning av det marine miljøet som skyldes skipets drift eller uhell, og skal ta alle mulige forholdsregler for å hindre slik forurensning, særlig innenfor rammen av relevante internasjonale regler og havneregler.
|
maalfrid_d4e7ed08068102f338927831eca96fc7fe2142e2_2
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.873
|
- Ferdighetssenteret – samarbeidet med HUS har vært forsinket inneværende semester, PUM må oppdateres i kommende møte. - Trivselsundersøkelse for kull 08a – Solveig Mo orienterte om den undersøkelsen som er gjennomført. Svarprosent på 84,7 prosent! - Studiekvalitetsprisen MOF – fristen for å melde inn kandidater er 15. mai. Hvis PUM ønsker å fremme forslag drøfter utvalget innspill pr mail kommende uke. - Opptakstall ved MOF 2011 – søkertall for medisinstudiet UiB er meget bra i år: økning på 22,8 % primærsøkere, mens det på landsbasis er en nedgang på 1,8 %. Eivind Meland, ISF, tok opp ønske om endring av opplegg for fredagsforelesningene f.o.m. høsten 2011. Manglende oppmøte av studenter etter omlegging til Medisin 2005.
|
maalfrid_4233520c44f5a63885784f45a694f3b6f6ca84d3_373
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.632
|
Lægedistrikter. Levende Fødte. Døde Dødfødte. Omkomne ialt. 0-1 Aar. i iste Døgn. paa Bar - selseng. ve d librk J - kelige Hamdelser. ved Selva mort" , -yea Drab.
|
wikipedia_download_nbo_Tennis under Sentralamerikanske og karibiske leker 1974_408806
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.867
|
'''Tennis under Sentralamerikanske og karibiske leker 1974'''. Tennis var en av flere sporter i de tolvte sentralamerikanske og karibiske leker som ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i perioden 27. februar til 13. mars 1974. Det var ellevte gangen som tennis var med i de sentralamerikanske og karibiske leker. Det var fem turneringer; single- og double for både menn og kvinner og en mixeddoubleturnering. Mexico ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Cuba med en.
|
maalfrid_50d5c09232b3d1b08dbd16190a8d911cf6017dbf_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.904
|
TA6 Liquan Li Recent studies have made significant advancement in understanding how infants utilize audio and visual information to explore and learn from the ambient environment. In this talk, I will present a number of experimental studies illustrating human perception of visual or audiovisual input from the third trimester to the first year after birth. In the prenatal stage, I will examine empirical evidence on music, language, and face processing. In the postnatal stage, I will discuss infant response to silent talking faces, their areas of interest, and how the shape of mouth may affect perception. Furthermore, I will review infant perception of faces across races as well as of emotions across cultures. The effects of multilingualism are discussed where relevant.
|
maalfrid_2999f11681958b9a9f7d990d0990db3850f524c7_35
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.781
|
36 2000–2001 Skatte-, avgifts- og tollvedtak grunnlag for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis, noe som i så tilfelle vil bidra til en vesentlig forenkling av skattesystemet. Dette forutsetter imidlertid at satsforskjellene mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter reduseres. I et slikt system vil en oppnå en bedre balanse mellom hensynet til rettferdig fordeling av skattebyrden og hensynet til å ha effektive og nøytrale skatteregler, både sammenlignet med gjeldende system og med et system med klassisk utbyttebeskatning. Ved å benytte de økte skatteinntektene fra en slik skatt til å redusere andre vridende skatter, kan en slik skatt gi grunnlag for å bedre den samlede effektiviteten i skattesystemet. Målet bør derfor være å innføre et enklere og mer rettferdig skattesystem, som også sikrer en større grad av reell skattemessig likebehandling av ulike investeringer, virksomheter og organisasjonsformer enn i dag. Regjeringen vil på denne bakgrunn utrede en slik modell, med sikte på å fremme forslag om en reform av næringsbeskatningen ifm. budsjettet for 2002. Nedenfor gis en kort oversikt over enkelte sentrale problemstillinger som departementet ser behov for å drøfte nærmere i denne utredningen. Departementet vil vurdere om en slik KAF-modell bør utformes som en uttaksmodell, der utbytte utover normalavkastningen beskattes på aksjonærens hånd, eller som en kildemodell, der overskudd ut over normalavkastning beskattes hardere på selskapets hånd på opptjeningstidspunktet. I en uttaksbasert KAF-modell vil den økte skatten bli utlignet på aksjonærens hånd på utbytter som overstiger den fastsatte normalavkastningen. Det innebærer at den økte skatten betales av eieren direkte, og at den derfor blir synliggjort i eierens ligning. En slik modell kan i utgangspunktet ikke innføres for deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommanditt-selskaper, indre selskaper og partsrederier) og énmannsforetak, ettersom disse foretakene ikke deler ut utbytte på samme måte som i aksjeselskaper. I en uttaksbasert KAF-modell må en derfor vurdere alternative måter å identifisere uttak av midler på, slik at en unngår skattemessig forskjellsbehandling mellom disse foretakene og aksjeselskaper. En mulig løsning på dette kan være å videreføre en delingsmodell for enmannsforetak og deltakerlignede selskaper, mens den oppheves for aktive aksjonærer. På samme måte som ved klassisk utbyttebeskatning vil det i utgangspunktet kunne oppstå kjedebeskatning ved utdelinger mellom selskaper. Problemet er mindre enn ved klassisk utbyttebeskatning, siden det kun er utbytter utover normalavkastning som skal ilegges en høyere skatt. Slik kjedebeskatning er imidlertid likevel uheldig, og det bør derfor innføres tiltak som fjerner eller begrenser problemene knyttet til dette. I en kildebasert KAF-modell vil hele skatten bli utlignet på selskapet, slik at aksjonæren fortsatt vil få full godtgjørelse for skatten betalt av selskapet. Økt skatt på selskapets hånd bidrar på den annen side til at selskapenes grunnlag for utbytte reduseres, slik at skatteøkningen indirekte kommer til syne i eierens ligning ved at det blir utdelt mindre utbytte enn tidligere. En kildebasert modell innebærer at det innføres to grunnlag i selskapsbeskatningen: (i) alminnelig inntekt som vil fastsettes på samme måte som i gjeldende regler, og (ii) avkastning utover normalavkastning, der en i tillegg til fradrag for alle relevante kostnader også får et kapitalavkastningsfradrag som tilsvarer normalavkastningen. En kildemodell kan i prinsippet innføres for alle foretak, og kan således gi grunnlag for å oppheve delingsmodellen helt. Ved en eventuell opphevelse av delingsmodellen må en imidlertid vurdere regler og rettigheter knyttet til at eierne av enmannsforetak og deltakere i deltakerlignede selskaper tar ut lønn, bl.a. i forhold til å opptjene pensjonspoeng. I motsetning til i en uttaksbasert modell, blir skatteplikten uavhengig av foretakenes utbyttepolitikk. En helt sentral del av vurderingen er knyttet til hvordan en bør fastsette kapitalavkastningsfradraget. Det skyldes at det er en forutsetning for å sikre et nøytralt skattesystem at kapitalavkastningsfradraget er fastsatt slik at det kun er avkastning utover normalavkastningen som ilegges en høyere skatt. Dette krever at skattegrunnlaget svarer til avkastningen utover normalavkastningen når alle relevante kostnader er trukket fra. I det skisserte systemet blir normalavkastningen beregnet på grunnlag av et kapitalavkastningsgrunnlag multiplisert med en relevant sats for avkastningen. Etter departementets vurdering tilsier dette at kapitalavkastningsgrunnlaget i prinsippet bør gi uttrykk for verdien av den investerte kapitalen på beregningstidspunktet, dvs. hvor mye av den opprinnelig investerte kapitalen som gjenstår etter kapitalslitet. Videre bør satsen gi uttrykk for den avkastning investoren kunne fått ved en alternativ investering som ikke gir avkastning utover normalavkastning.
|
maalfrid_2fa3e68e3faef5614c43b1d05deb19c2f59ef228_1
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.924
|
The Research Council of Norway is a national strategic planning and funding agency for research. The council distributes roughly NOK eight billion for research and innovation activities each year. The Research Council is the chief source of advice and input on research policy for the Norwegian Government, the government ministries and other key institutions and circles affiliated with research and innovation. The council is also responsible for following up the government's long-term plan for research. The Research Council implements national research-policy decisions by means of a wide array of funding schemes. The council works together with the research community, trade and industry and the public administration to increase funding for Norwegian research activities, enhance quality in research, and to promote innovation and knowledge-building. The Research Council seeks to increase international cooperation and expand participation in the EU framework programme on research and innovation. The council also creates meeting places and provides a platform for dialogue between researchers, users of research and research funders. About the Research Council of Norway Photo:
|
maalfrid_17f13a6443abb43421b74bc00efe6f5789c8e0da_32
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Skogreisingen omfattet både etablering av ny skog på tidligere «snaue» arealer (for eksempel lyngmark, grøftet myr, tidligere dyrka mark og beite) og treslagskifte i eksisterende lauv- og furudominert skog. I følge Øyen og Nygaard (2007) utgjør treslagskifte fra furu- eller lauvskog til gran om lag 75 prosent av det skogreiste arealet. Skogreisingen har i det alt vesentlige funnet sted på middels rike og rike vegetasjonstyper (Øyen og Eriksen 2008). Skogreisingsarealene består først og fremst av vanlig gran (). De introduserte granartene, som omfatter først og fremst sitkagran () og lutzgran (), utgjør litt over 500 000 dekar (Rune Eriksen, pers. medd.). Sitkagran har vært anvendt i ytre og dels midtre strøk langs hele kysten opp til Troms, mens planting av lutzgran har hatt størst omfang i kyst- og fjordstrøkene i Nord-Norge (Øyen 2008). I følge Øyen (2008) finner vi også noe lutzgran plantet i høyereliggende fjordstrøk på Vestlandet. Skogreisingens betydning for skogressursenes utvikling kan illustreres ved dagens situasjon i de fire vestlandsfylkene. Data fra Landsskogtakseringen (2007–2011) viser at grandominert skog (inkludert introdusert gran) per 2009 utgjør 13 prosent av det totale skogarealet i disse fylkene, 31 prosent av stående volum (kubikkmasse uten bark) og 43 prosent av den årlige tilveksten. I definisjonen av grandominert skog forutsettes at granandelen er minst 70 prosent, regnet på basis av kronedekning i ungskog (hogstklasse II) og volum i eldre skog (hogstklasse III–V). Både blandingsskoger med innslag av gran og granplantinger med stort innslag av lauv- og/eller furuforyngelse faller dermed utenom denne definisjonen. Ved å sette en grenseverdi på 10 prosent granandel vil en for eksempel få et samlet «granareal» som omfatter nær 22 prosent av den produktive skogen på Vestlandet. En stor del av den plantede granskogen er nå i sin mest produktive fase (hogstklasse III–IV), og kulturskogens andel av både stående volum og tilvekst har vært sterkt økende de senere årene. Betydelige arealer med granskog vil de nærmeste tiårene nå hogstmoden alder, først på Vestlandet og fra og med rundt 2040 i Nord-Norge. I følge mandatet skal vi identifisere en bruttoliste av hvilke nye arealer – åpne arealer og gjengroingsarealer med underoptimal skogproduksjon – som kan egne seg for tilplanting. Å etablere en entydig definisjon av gjengroingsskog er vanskelig, da store deler av den eldre lauv- og blandingsskogen kan antas å ha vært utnyttet langt mer intensivt enn i dag, ved en variert utmarksbruk der både beiting, vedhogst til husbruk og seterdrift var viktige elementer. I tillegg kommer ordinær tømmerdrift som fram til midten av forrige århundre primært ble utført som plukkhogst (Tveite 1964). Samtidig er det ut fra de tilgjengelige data i Landsskogtakseringen ikke mulig å si noe detaljert om skogens utvikling og behandling på arealene lenger enn noen få tiår tilbake i tid. Vi har derfor landet på underoptimal produksjon og mindreverdig virke som hovedkriterium for arealutvalget på områder som i dag fyller skogdefinisjonen. For å identifisere arealer under gjengroing i en tidligere fase vil andre kriterier måtte legges til grunn. I det følgende beskrives forutsetningene vi har lagt til grunn ved utarbeidelsen av bruttolista. I utgangspunktet kan både åpne jorddekte arealer, og skog som per i dag har en tetthet eller treslagssammensetning som ikke utnytter markas produksjonsevne fullt ut, gi grunnlag for økt karbonbinding ved etablering av skog på nye arealer og treslagsskifte. Treslagsskifte i eksisterende 6 Nye arealer er i St. meld. nr. 39 (2008–2009) og i Klimakur 2020 definert som gjengroingsmark med underoptimal tetthet og mindreverdig virke.
|
maalfrid_af8fcdbe138ea69dcd25bdbec8d75df6f26fa740_59
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.772
|
Tarmslyng er enklere, her kan vi gå til kapittel IX som inneholder sykdommer i fordøyelsessystemet, og finner ganske raskt ulike typer ileus under . Lipom er en type godartet svulst. Siden svulster alltid kodes i kapittel II skal vi heller ikke nå til hudkapitlet, men til kategoriblokken D10-D36 som inneholder godartede svulster. Her finnes koder for lipom i ulike lokalisasjoner under . Før vi går videre tar vi med at medfødte tilstander oftest kodes i kapittel XVII (Q- koder). Både skader som er forårsaket av traumer (fall, slag osv.), brann- eller frostskader, etseskader, forgiftninger eller behandlingskomplikasjoner, inkludert bivirkninger av medisiner har oftest koder i kapittel XIX, men det finnes også koder i andre kapitler for noen behandlingskomplikasjoner eller bivirkninger. For både komplikasjoner, bivirkninger og følgetilstander brukes en kombinasjon av to eller flere koder for å beskrive tilstanden fullt ut, som nevnt tidligere i dette kapitlet i avsnitt 4.2.5 , side 33. Det samme gjelder de skader som ikke skal rapporteres til NPR ved hjelp av felles minste datasett (FMDS). Symptomer og andre unormale funn som ikke er egne sykdommer har koder i kapittel XVIII. Hvis man vet hvilken sykdom eller skade som forårsaker symptomet skal selve symptomet ikke kodes, med mindre det er et uvanlig symptom/funn ved tilstanden eller er så viktig at man vil fremheve det særskilt. Hoste eller feber skal for eksempel ikke kodes hvis pasienten er forkjølet eller har lungebetennelse. Smerter kodes ikke ved skader. Feberkramper har imidlertid også kode her, , og det kodes i tillegg til infeksjonen som forårsaker feberen, siden det er et viktig og uvanlig symptom som kan betraktes som en egen tilstand. Hvis tilstanden hverken er en sykdom eller skade av ulike typer, symptom eller unormalt funn skal den sannsynligvis klassifiseres som en kontaktårsak eller annen faktor med betydning for helsetilstanden, og kodes i kapittel XXI. Som tidligere nevnt finnes koder for en lang rekke ulike kontaktårsaker/helseopplysninger her. Det er to viktige unntak fra fremgangsmåten som er beskrevet over. 1.Tilstander hos kvinner som er gravide, føder eller er i barseltid skal i utgangspunktet kodes i kapittel XV (O-koder), hvis tilstanden har noen betydning for disse situasjonene eller omvendt. Symptomer og vanlige skader skal imidlertid ikke kodes med O-koder, men på vanlig måte. 2.Tilstander som oppstår i perinatalperioden (fra 22 fullgåtte svangerskapsuker til og med 7 dager etter fødsel) kodes generelt i kapittel XVI (P-koder). Også her er unntaket vanlige skader, men også svulster og infeksjoner som er ervervet etter fødselen. I tillegg kodes medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik i kapittel XVII (Q-koder). Når man mener å ha funnet den mest riktige koden for en tilstand er det viktig å se etter om det finnes noe i underteksten til koden eller på høyere nivå, helt opp til kapittelinnledningen, som forteller at man skal velge en annen kode i stedet, eller som gir annen informasjon om bruk av koden.
|
wikipedia_download_nbo_Mayenne_37583
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
da
|
0.599
|
'''Mayenne''' er et fransk departement i regionen Pays de la Loire. Hovedbyen er Laval. Det er tre arrondissementer, 32 kantoner og 261 kommuner i Mayenne.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19541008_83_64_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
sv
|
0.506
|
Måløy Privatbank 25 år i dag.
|
maalfrid_3026015fa0fe3c6d7dd550b09b78c2cc48ea669c_3
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse, avhengig av funksjonsnivå (ROP retningslinjen, 2012)
|
maalfrid_b02151aee5ba11bf637b0666c8acae2f184073f6_217
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.162
|
Tabell A.13.5 Fylke Totalt Næringslivet Instituttsektoren Universitets og høgskolesektoren Totalt FoU personale Forskere/ faglig personale Med doktorgrad Totalt FoU personale Forskere/ faglig personale Med doktorgrad Totalt FoU personale Forskere/ faglig personale Med doktorgrad Totalt FoU personale Forskere/ faglig personale Med doktorgrad Østfold 1 431 841 185 656 314 58 435 225 51 340 302 76 Akershus 8 131 5 984 1 548 4 828 3 784 397 1 945 1 159 613 1 358 1 041 538 Oslo 20 214 14 562 5 562 6 116 4 435 421 3 667 2 778 1 410 10 431 7 349 3 731 Hedmark 682 521 146 207 99 15 122 99 24 353 323 107 Oppland 1 270 794 227 531 232 28 232 143 56 507 419 143 Buskerud 2 416 1 711 216 1 997 1 360 73 121 83 28 298 268 115 Vestfold 1 833 1 171 226 1 318 772 119 236 161 49 279 238 58 Telemark 1 433 1 053 280 794 543 129 142 109 35 497 401 116 AustAgder 669 332 87 413 157 8 123 63 25 133 112 54 VestAgder 1 792 1 156 339 963 496 64 147 133 57 682 527 218 Rogaland 4 040 2 544 713 2 282 1 191 119 390 293 119 1 368 1 060 475 Hordaland 8 921 6 084 2 580 2 276 1 383 142 1 542 925 543 5 103 3 776 1 895 Sogn og Fjordane 743 405 88 430 129 20 77 62 18 236 214 50 Møre og Romsdal 2 030 1 058 210 1 330 484 30 197 133 44 503 441 136 SørTrøndelag 10 215 7 484 3 044 2 845 2 064 390 1 911 1 429 799 5 459 3 991 1 855 NordTrøndelag 735 484 99 291 117 9 152 102 32 292 265 58 Nordland 1 352 963 291 474 260 25 213 161 59 665 542 207 Troms 3 817 2 600 1 246 481 321 72 518 314 198 2 818 1 965 976 Finnmark 308 199 52 74 16 0 83 68 19 151 115 33 Svalbard 68 55 32 .. .. ..
|
maalfrid_7663540b751a425a91f4b2779b32197055263267_8
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.901
|
blødninger fra et sår på vestre side av pannen. Setet var trykket ned mot gulvet og seteryggen presset framover. Observatøren spurte hva som hadde skjedd og sa at han hadde smerter i ryggen. Bakkemannen var fortsatt meget bekymret for brann og spurte om kollegaen kunne bevege seg. De ble enige om at med hjelp så kunne han komme seg ut. Observatøren ble trukket ut så skånsomt som mulig og lagt på bakken et stykke unna helikopteret. 1.1.28 Etter fartøysjefens anvisning fant bakkemannen fram helikopterets førstehjelpsskrin og startet med å gi førstehjelp. Fartøysjefen hadde også ryggsmerter, men ellers ingen større synlige skader. 1.1.29 Etter hvert kom andre medarbeidere fra de nærliggende mastepunktene til og bistod ved havaristedet. 1.1.30 Kundens medarbeidere på lasteplassen hadde oversikt over det meste av området. Da de hørte den kraftige lyden og så at helikopteret forsvant, forstod de at det måtte ha skjedd en ulykke. Under ett minutt etter ulykken prøvde de først å ringe nødnummeret 113 uten å få kontakt, og ringte derfor 112 og fikk gitt beskjed om at det var behov for luftambulanse. 1.1.31 Luftambulansen ankom ca. 20 minutter etter havariet og landet litt ovenfor havaristedet. Både passasjer og fartøysjef ble transportert til Helgelandssykehusets avdeling i Mo i Rana og hvor det ble konstatert at begge hadde fått betydelige ryggskader. 1.1.32 Både politi, brann og ambulansepersonell kom relativt raskt frem til havaristedet tatt i betraktning at det var tre kvarters gange fra lasteplassen og opp gjennom vanskelig terreng. 1.1.33 Fartøysjefen forklarte kort tid etter ulykken at han mente vindforholdene kunne ha vært årsak til at helikopteret drev for nærme traversen. I ettertid har han blitt fortalt at det første hivet hadde rullet nærmere masten, og han mener derfor i ettertid at dette kan ha blitt en referanse som dermed var for nær masten.
|
maalfrid_66ad3682490416d91ff9a61589808ae00306fd86_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.94
|
Byråprofilen 1/99 på beina som 28-åring, med det begynte en lang og pinefull prosess." Første Norgesbesøk var en haiketur i de norske fjell og på Vestlandet i begynnelsen av 1960-årene. På slutten av 1960-tallet var han norsk gift, og i full gang med magistergraden i sosiologi på Blindern. Sosiologien hadde han påbegynt i Kobenhavn, etter å ha tatt en annen avgjørende avgjørelse: Han konverterte til sosiologien etter å ha lagt en full cand.real.-grad bak seg. Det må ikke forlede noen til å tro at brente broer og dramatiske brudd er signifikante innslag i hans karriere. For et drøyt år siden fikk Arne blomster, gaver og pene ord etter 25 sammenhengende år i SSBs tjeneste, han begynte her rett før EF- avstemningen i 1972. Og her i Byrået har han heller ikke vimset rastløst fra oppgave til oppgave, og fra avdeling til avdeling. Fortellingen om Arne Andersens liv hos oss er på mange måter fortellingen om levekårsundersøkelsene i Norge. På fritiden spiller han annenfiolin i tradisjonsrike Bryn Orkester, på jobben er han definitivt levekårenes førstefiolinist. Den første levekårsundersøkelsen ble foretatt i 1973 på regjeringens initiativ, med SSB i en mer underordnet rolle. Andersen var med på datainnhentingen, han jobbet på intervjukontoret den gangen. Levekårsundersøkelsen fra 1973 ble ikke etterfulgt før i 1980. I mellomtiden holdt Arne kontakten med levekårsfeltet ved å jobbe med en analyse av kårene til grupper med lav inntekt. Fra 1980 til 1995 kom levekårsundersøkelsene stort sett hvert fjerde år. SSBs første egen levekårsundersøkelse i 1980 skilte seg på mange måter fra den første i 1973, først og fremst fordi den inngikk i OECDs forsøk på å lage en internasjonal sammenliknbar levekårsundersøkelse. Forsøket var bare delvis vellykket, og ble ikke fulgt opp. Men forsøket la grunnlaget for seinere sammenlikninger av levekår i Norden. Undersøkelsene ble imidlertid inspirert av Levekårsundersøkelsen i 1973 ved at de hele tiden har vært sammenkoblet med data fra inntektsundersøkelsene. Det var framsynt og har vært nyttig, påpeker Andersen.
|
maalfrid_f0c585e92d4b5b04a1c6dc30af134453c7516a67_24
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.826
|
administrativ assistanse som ikke involverer offentlig myndighetsutøvelse og er "outsourced" av Kommisjonen gjennom ad-hoc tjenestekontrakter. Merknader Budsjettposten har hjemmel i Traktaten om den europeiske unions virkemåte, særlig artiklene 45 om fri bevegelighet for arbeidstakere) og 48 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet. Videre hjemler er bl.a. Europa- og rådsforordningene (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning 883/2004 og (EU) nr. 1231/2010 om utvidelse av bestemmelsene i forordningene 883/2004 og 987/2009 til tredjelandsborgere, som utelukkende på grunn av sin nasjonalitet, ikke er omfattet av disse bestemmelsene, samt (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet for arbeidstakere. Forordningene 883/2004 og 987/2009 er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS- komitébeslutning nr. 76/2011 som trådte i kraft 1. juni 2012, mens forordning 1231/2010 ikke er funnet EØS-relevant. Forordning 492/2011 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 52/2012 som trådte i kraft 1. februar 2013. En innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett. En eventuell beslutning om deltagelse i budsjettposten vil bli tilføyd i Protokoll 31 til EØS-avtalen. Budsjettposten er noe redusert i EUs budsjett i forhold til tilsvarende poster for 2013. EØS/EFTA- landenes andel er imidlertid noe større for 2014, noe som skyldes at EØS/EFTA-landenes BNP får innvirkning på størrelsen av denne andelen, som nå er økt fra 2,80 prosent til 3,03 prosent. Budsjettpost 04 03 01 03 anslås å beløpe seg til € 5 000 000 (foreløpige tall i EUs budsjett for 2014). EFTAs andel (3,03 prosent) beløper seg til € 151 500 hvorav Norges andel (95,26 prosent) utgjør totalt € 145 834 (foreløpige tall oppgitt av EFTA-sekretariatet) for 2014. Kostnadene vil bli dekket innenfor de ordinære rammer for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sakkyndige instansers merknader Relevante organer på departements- og direktoratsnivå har vurdert budsjettposten, og deltagelse vil kunne være til særlig nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal administrere trygdekoordineringen og især det nye systemet med elektronisk utveksling av trygdeopplysninger som var planlagt tatt i bruk fra mai 2012, men som er blitt og blir ytterligere utsatt fordi det tekniske systemet ikke er ferdigutviklet. Deltagelse i budsjettposten vurderes som EØS-relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
|
maalfrid_41b90f90a0fc6a7a4bacd21dfb909b69c136c6fe_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.127
|
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING .................................................................................................................. 5 2 ESTIMERING OG USIKKERHET .................................................................................... 7 2.1 Kostnadsestimat som beslutningsunderlag .............................................................. 7 2.2 Estimeringsprosess ......................................................................................................... 8 2.3 Estimeringsmetoder ........................................................................................................ 9 2.4 Benchmarking ................................................................................................................. 10 2.5 Prosjekteierperspektivet og forutsetninger ............................................................. 12 2.6 Usikkerhetsanalyse ........................................................................................................ 15 2.7 Internasjonale standarder ........................................................................................... 18 2.8 Veiledere fra Finansdepartementet ........................................................................... 20 2.9 Definisjoner ..................................................................................................................... 23 3 BENCHMARK FRA REFERANSEBEDRIFTER ............................................................. 25 3.1 Oppsummering av presentasjon fra Statoil ............................................................. 25 3.2 Oppsummering av presentasjon fra Telenor Norge ............................................. 34 4 DAGENS PRAKSIS ........................................................................................................ 37 4.1 Dagens praksis i Statens vegvesen ............................................................................ 37 4.2 Dagens praksis i Jernbaneverket ................................................................................ 43 5 VURDERINGER OG ANBEFALINGER ........................................................................ 52 5.1 Store avvik fra NTP til sluttkostnad ............................................................................ 54 5.2 Usikkerhetsspennet er for lavt.................................................................................... 57 5.3 Avvik på porteføljenivå er for høyt og høyreskjevt ................................................. 60 5.4 Benchmarking utføres i liten grad .............................................................................. 60 5.5 Mangelfull dokumentasjon og lite transparens ...................................................... 61 5.6 Oppsummerende tilrådninger .................................................................................... 62 5.7 Økonomiske og administrative konsekvenser ........................................................ 63 6 LITTERATURLISTE ........................................................................................................
|
altaposten_null_null_20111101_43_253_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.783
|
STENGTE I DAG: Studentbokhandelens eier håper det skal være mulig å starte ny virksomhet i butikkens lokaler.
|
wikipedia_download_nbo_Jeff Dunn_103737
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.558
|
'''Jeffrey «Mantas» Dunn''' er en engelsk gitarist. I 1979 stiftet han heavy metal-bandet Venom med Tony «Abaddon» Bray. Mantas var medlem av Venom fram til 1985, før han forlot bandet etter å ha fått mononukleose. Han returnerte til Venom i 1988 og fortsatte som gitarist helt fram til 2004. Han forlot bandet på grunn av musikalske forskjeller. I 1992 spilte han gitar for Warfare, et britisk heavy metal-band. Mantas har gitt ut to soloalbum, ''Winds of Change'' i 1988, og ''Zero Tolerance'' i 2004. Mantas har også spilt med Scooter på Who's Got The Last Laugh Now?-turneen deres. ''Prime Evil'' * Mantas'
|
maalfrid_2b73133a46f73cd1e64dbd7f62d20cf7c33ddda4_9
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
nn
|
0.687
|
Prinsippet som ligg til grunn for alternativ 1 er å utbetre dagens E39 til ein firefeltsveg med fartsgrense 80 km/t. Vegen får standard i samsvar med normal for veg- og gateutforming sin dimensjoneringsklasse H7 («Nasjonale hovudvegar og øvrige hovudvegar, ÅDT > 12 000 og fartsgrense 80 km/t»). Dersom ein ser på dette alternativet frå Valvatnavågen og i retning mot aust, så startar veganlegget med fire felt i same trasé som eksisterande veg, før ein kjem til eit toplanskryss på vestsida av utbyggingsområda på Heiane / ved Djupadalen. Også vidare frå dette krysset føl ein dagens vegtrasé over Heiane-området, men denne vert både breiddeutvida og geometrien vert justert slik at utforming er i tråd med dei aktuelle standardkrava. På denne strekninga er det parallelle lokalvegar på begge sider av E39 gjennom dei omkringliggjande utbyggingsområda. På grunn av knappheit på areal til ny E39, kan det truleg ikkje vidareførast løysing med gang- og sykkelveg langs denne, men i staden må dei mjuke trafikantane leiast via lokalvegnettet. Sidan dagens veg og ny veg ligg på same staden og det er nokså knapt med areal til vegbygginga, må det på dette vegpartiet reknast med at det vert vesentleg redusert framkomst for trafikantane i anleggsfasen. Som nemnd over, så har ein altså landa på å plassere kryss i Heiane-området ved Djupadalen. I tillegg til denne kryssplasseringa har det vore vurdert ei plassering aust på Heiane, noko som ville vore gunstig for at E39 i størst mogeleg grad skulle fange opp overordna lokale trafikkstraumar. Ulempa er at all lokaltrafikk til og frå områda vest på Heiane då måtte leiast gjennom lokalvegane i området fram til E39. Fordi det vil vere tale om store trafikkmengder når desse områda er ferdig utbygt, ville ei plassering aust på Heiane vore dårleg med tanke på trafikktryggleik. Det har difor blitt konkludert med plassering av krysset ved Djupadalen. Frå om lag 300 meter aust for dagens toplanskryss på Heiane vil ny E39 bli lagt på nordsida av eksisterande europaveg. Dette gjeld til og med Skiphaugen. Frå rundkøyringa ved Meatjørna vert det etablert ein ny lokalveg som vil krysse på bru over E39 aust på Heiane. Denne lokalvegen får langsgåande gang- og sykkelanlegg og det etablerast kryss mot eksisterande lokalvegnett på sørsida av brua. På denne måten vert det kopling mellom lokalvegnettet og gang- og sykkelvegnettet på nord- og sørsida av ny E39 også aust på Heiane, sjølv om alternativet inneber at dagens toplanskryss og overgangsbrua ved Meatjørna vert sanert. Vidare austover vil dagens E39 verte omgjort til lokalveg og det er lagt opp til at det etablerast gang- og sykkelveg langs denne.
|
maalfrid_75fcd649ab64a62b70a2b2ab352ebb0b82907d88_9
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.867
|
Diagrammene over viser at på y leverer alternativ 0 (Brattøra) og I-sentralt (Trolla) best score, Midtsandan og Hell får lavest, mens Torgård, Søberg og Muruvik ligger på middels score. På har Muruvik og Hell fått best score, mens Torgård får noe bedre enn Søberg og Midtsandan. Trolla får noe lavere score enn Torgård, Søberg og Midtsandan, mens 0-alternativet får lavest score. På får Hell best score, med Torgård og Midtsandan like bak. Både Søberg og Muruvik er vurdert over middels. Trolla og 0-alternativet får lavest score på dette kriteriet. Ingen score er endret etter høringsrunden, selv om det ble mottat merknader om score. Innspill var for eksempel at fjellhall egentlig er fleksibel fordi det bare er å sprenge ut. Hell er av Jernbaneverket selv vurdert å være ufleksibel med tanke på jernbaneteknikken med låste kurvatur og for kort lengdemellom Stjørdalselva og Gjevingåsen. Mange mener noe om ytre miljø. Det er mange miljøtema innenformiljø kriteriet, og temaet vil bearbeides videre i en mer tradisjonell konsekvensutredning. Jernbanverket har likevel valgt å beholde de evalueringene som ble utført høsten 2010 med et bredt sammensatt faglig panel. Usikkerhet knyttet til disse kriteriene håndteres i følsomhetsanalysen, se kapittel 8.5.
|
maalfrid_2e44457e2ece2ead6ceed8a3ef2b008f3ef8acfa_58
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.898
|
Myrna Moncada/Jorge Cusicanqui et.al. 58 - Community-based Organisational Structure. The mechanisms for taking decisions, planning, information flows, and the delegation and coordination of tasks. - Establish the degree of relevance of Local Organisms and local groups for attaining the objectives planned in the PDDR-II. - Establish the degree of participation and coordination by different institutional stakeholders with local entities for developing the Plan. - Self-management and sustainability capacity. The organisation of NMA-B and its work methods will be evaluated to see whether they are relevant for achieving the objectives planned in the PDDR-II. - The organisational structure of Area IV. - Coordination of activities between Programs. - Organisational changes during execution of the PDDR-II. - Resources unit: how are the human, technical and financial resources used. - The capacity of the human resources to delegate administrative tasks and financial resources. General evaluation report, specifically focusing on the following points. 1.- At the institutional level a)A written report presented according to the points specified in the Terms of Reference. b)A workshop-seminar to present the conclusions and recommendations to the personnel of Area IV of NMA- B. c)Recommendations for strengthening of the PDDR-II. 2.- At the community level a)A workshop - seminar in which the conclusions and recommendations are presented to local authorities and local groups. b)A written summary report for the community. Organisation The evaluation will be carried out by a group of external consultants who have been directly invited. This team must be composed of consultants who know the context and the structure of the peasant / land-settler communities. For coordination purposes, the team will be accompanied by 2 institutional members and 1 representative of the community for each program. The evaluation will be participatory, with the participation of consultants and the people involved in the development processes in the intervention area. Desk activities: Revision of the documentation, project documents, logical framework, statistical reports and narrative reports. Degree of compliance in reporting. Analysis of the information based on the general proposals, measurement of the achieved goals based on the results and goals specified in the logical framework.
|
maalfrid_f22e086a61801319634866b1db53b2785c537dce_23
|
maalfrid_aldringoghelse
| 2,021
|
da
|
0.363
|
http://ksinnovasjon.laboremus.pl/#! http://www.digst.dk/digital-velfaerd https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi# ta-i-bruk-velferdsteknologi-i-kommunene Nedenfor ser du linker til et utvalg strategier fra de deltakende kommunene. Ta gjerne kontakt med kommunene direkte for å få vite mer. Dere finner flere eksempler på nettstedet vårt: www.nordicwelfare.org/connect Har en strategi for velferdsteknologi i tillegg til andre veiledningsdokumenter. Disse er tilgjengelige på www.odense.dk/cfv – Ta direkte kontakt med Odense Kommune hvis dere ønsker tilgang til det faktiske strategidokumentet. (Se i kontaktlisten.) Det interkommunale helsesamarbeidet mellom de seks kommunene i Lister-regionen har lastet opp strategien sin på sin egen hjemmeside: http://lister.no/helse/370-helsenettverk-lister Samarbeidet «Eksote» i Sør-Karelen har også formalisert en skriftlig strategi som er tilgjengelig på nettstedet deres: http://www.eksote.fi/eksote/strategia-jajohtaminen/Sivut/default.
|
wikipedia_download_nno_Studioalbum_22041
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.722
|
Eit '''studioalbum''' er eit musikkalbum innspelt i eit platestudio. Det inneheld vanlegvis ikkje konsertopptak eller remiksar, og i dei tilfella ein finn slike spor vert dei ofte kalla «bonusspor». Tidlegare, i grammofonplate-tida, var ofte LP (Long Play record) synonymt med studioalbum, sjølv om ein LP òg inkluderer samlealbum og konsertalbum, som ein reknar som to andre former for musikkalbum. Studioalbuma vert som regel rekna som dei «verkelege» albuma til ein artist, og plar vere den typen musikkalbum som sel mest. Eit studioalbum er (som regel) over 25 minuttar langt, men det finst døme på album som er kortare. Lengda på studioalbum har vore avgrensa av mediumet dei er gjevne ut på. For ei grammofonplate var som regel den øvre grensa 45-46 minutt fordelt på to sider. På ei kompaktplate (CD) er grensa opp mot 80 minutt, sjølv om ein sjeldan finn studioalbum med desse lengdene. Studioalbum har som regel god lydkvalitet sidan dei er spelte inn og arbeidde med i ofte avanserte studio med profesjonelle produsentar og lydteknikarar. Dei første studioalbuma som kom vart derimot spelte inn med primitive teknikkar, og gjerne berre med eitt til fire spor. Etter kvart som teknikken har utvikla seg har ein derimot kunne leggje på fleire og fleire spor på ein song, slik at songen i praksis ikkje lèt seg gjenskape på konsertar slik som på plate. For å promotere eit studioalbum vert det ofte gjeve ut musikksinglar, gjerne med musikkvideoar føre albumsleppet. Ein stor hit kan hjelpe til at sjølve studioalbumet sel meir. I tillegg vert det ofte gjeve såkalla «promosinglar» til radiostasjonar, for at songane skal verte spelte på radio. Det er blitt stadig vanlegare at desse singlane som kjem i etterkant er remiksar av låtane på albumet. Dei siste åra har derimot singelsalet minka kraftig på grunn av auka nedlasting av musikk (både lovleg og uloveleg) over Internet.
|
maalfrid_f547045b22397985a61e420f796fba8a8d5d0633_22
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
da
|
0.845
|
Jeg sprakk! Alt er ødelagt Jeg hater dette! Jeg er sulten og får ikke lov til å spise og må begrense meg Hvis jeg bare spiser litt av det som er godt mister jeg kontrollen og alt er ødelagt Dette var bra/forferdelig, jeg fortjener denne påskjønnelse Jeg orker ikke bekymre meg nå, jeg tar det i morgen. Jeg kan ikke overlate alt til en diett heller Jeg gir blaffen! Mat er nytelse!
|
maalfrid_d07bbe5dc6be3cb63f72be5d75d68eeaa83f046f_45
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.198
|
(11) (21) 20131210 (22) 2013.11.15 (15) 2013.11.15 (24) 2013.11.15 (43) 2014.05.16 (15) 2014.05.22 (45) 2014.06.10 (18) 2018.11.15 (73) Swatch AG (Swatch SA) (Swatch Ltd), Jakob-Stämpfli-Strasse 94, CH-2502 BIEL/BIENNE, Sveits (50) Registreringen gjelder samregistrering.Designene er i farger. (54) Wristwatches (51) 10-02 (72) Danilo Sala, Swatchlab, Via Archimede 6, 20129 MILANO, Italia (IT) (50) Designet er i farger. (55) 1.1 1.
|
altaposten_null_null_20120623_44_143_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.788
|
UNDERSØKER ULOVLIGE VEIER: Kautokeino kommune mistenker et 20-talls ulovlige hytteveier i Autsi- og Silis-området. Denne veien, som er noen hundre meter lang, er en av veiene som undersøkes nærmere. (Foto: Kautokeino kommune) Et 20-talls hytteei ere i Autsi og Silis mistenkes for å ha bygd ulovlige veier. De verste tilfellene trues med politian meldelse. Foreløpig har ikke kommunen oversikt over hvor mange veier det dreier seg om, men Norvoll anslår at det i hvert fall dreier seg om over 20 tilfeller. - Mange av veiene er under bygging, og det så veldig stygt ut, sier han. For de mindre grove tilfellene antyder Norvoll at det ikke tren ger å bli politianmeldelse, men bruk av pålegg og gebyrer via det kommunale systemet. - Vi må undersøke veiene nær mere. Vi har lagd en regulerings plan for området, og der er det ikke lagt opp til at man skal ha veier til hyttene. Noen kan selv følgelig ha søkt om dispensa sjon, og det er slike tilfeller vi må undersøke nærmere før vi går til anmeldelse, sier han. - Noen av veiene er på flere hun dre meter, og overtredelsene er grove, sier fungerende enhetsle der for tekniske tjenester i Kau tokeino kommune, Pål Norvoll. Ifølge den samiske avisa Åwir varsler kommunen politianmel delse av de verste tilfellene av ulovlige hytteveier i Autsi- og Silis-området. For tiden føres det strøm til flere hytter i området, og ifølge Nor voll kan det tyde på at noen har benyttet denne anledningen til lage seg vei. Nylig var planutvalget og admi nistrasjonen på befaring i hyt teområdet, og ifølge Norvoll må det flere befaringer til. - Jeg er ikke sikker på om vi fikk med oss alle. Mot slutten hadde vi ikke tid til flere befaringer, og måtte nøye oss med å ta hilder fra bilvinduet, sier han. - Generelt skal du søke om du ønsker å bygge noe, minner Nor voll om. foreløpig ikke se å ha mottatt slike søknader, sier han. Bakgrunnen for befaringen er tips til kommunen om ulov lige hytteveier. Norvoll forteller at det også er kommet tips om ulovlige hytteveier i andre hyt teområder i kommunen, blant annet i Vuorasjåvri. -Vi blir å befare også der, vars ler han. Tar ingen ansvar Leder i Autsi-Silis Hytteforening, Egil Kivijervi, tar ingen ansvar for ulovlige veier. - Det er de som har bygd de ulov lige veiene som seiv må stå for dette. De vet om lover og regler. Hytteforeningen har ingen over sikt over hvem som har bygd, og er ingen part i saken. Vi har sett at det bygges veier, men vet ikke om de har fått tillatelse. Det er myn dighetene som må styre dette, og hytteforeningen kan ikke blande seg inn, sier Kivijervi. Derimot forteller hyttelederen at det er stor mangel på parke ringsplasser for hytteeieme, og at det har vært jobbet i flere år med å forbedre situasjonen. om å løse problemene. Det er for få parkeringsplasser, -Vi jobber med åfå parkerin- og dette er et stort problem. Vi gen i ordentlige former, og ikke har dialog, men erfarer at ting minst brøyting om vinteren, tar tid, sier han.
|
maalfrid_4a6a9063eec83856c6dbb087e73aa0500f0b901c_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
de
|
0.161
|
Side 25 (28) AKKQ60AG24 __________________________________________________________________ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven E-post: Måleprinsipp: HRGC-HRMS Rapporteringsgrenser: Metode: intern metode Måleprinsipp: HPLC-FLD Rapporteringsgrenser (LOQ): C10-Alkylbensensulfonat: 0,0050 mg/l C11-Alkylbensensulfonat: 0,0050 mg/l C12-Alkylbensensulfonat: 0,0050 mg/l C13-Alkylbensensulfonat: 0,0050 mg/l C14-Alkylbensensulfonat: 0,0050 mg/l Måleusikkerhet: Metode: Alle parametere med EN 12673-F15 Alle parametere med SPE, derivatisering Alle parametere med ISO 18857 Rapporteringsgrenser: Fenol 0,10 µg/l o-Kresol 0,10 µg/l m-Kresol 0,10 µg/l p-Kresol 0,10 µg/l 2,5-Dimetylfenol 0,10 µg/l 3,5-Dimetylfenol 0,10 µg/l 2,4-Dimetylfenol 0,10 µg/l 4-Etylfenol 0,10 µg/l 2-n-Propylfenol 0,10 µg/l 2,4,6-Trimetylfenol 0,10 µg/l 4-t-Butylfenol 0,10 µg/l 4-iso-Propyl-3-metylfenol 0,10 µg/l 2,6-Di-iso-propylfenol 0,10 µg/l 2-t-Butyl-4-metylfenol 0,10 µg/l 4-t-Butyl-2-metylfenol 0,10 µg/l 2,5-Di-iso-propylfenol 0,10 µg/l 4-n-Butylfenol 0,10 µg/l 2-t-Butyl-4-etylfenol 0,10 µg/l 4-n-Pentylfenol 0,10 µg/l 6-t-Butyl-2,4-dimetylfenol 0,10 µg/l 2,4-Di-s-butylfenol 0,10 µg/l 2,6-Dimet-4-fen + 4-2-met.fen 0,10 µg/l 4-n-Heksylfenol 0,10 µg/l 4-t-Oktylfenol 0,10 µg/l 2,6-Di-t-butylfenol 0,10 µg/l 4,6-Di-t-butyl-2-metylfenol 0,10 µg/l 2-Metyl-4-t-oktylfenol 0,10 µg/l 2,6,Di-t-butyl-4-metylfenol 0,10 µg/l 4-n-Heptylfenol 0,10 µg/l 4-n-Oktylfenol 0,10 µg/l 4-n-Nonylfenol 0,10 µg/l Måleusikkerhet: Nadide Dönmez 2017.11.15 10:36:02 Client Service nadide.donmez@alsglobal.
|
altaposten_null_null_20170913_49_154_1_MODSMD_ARTICLE126
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.528
|
- Jeg har i mange år kompo nert ulike joiker og fant derfor ut at tiden nå var moden for å gi noen av dem ut på plate. Joi kene er i hovedvekt personjoi ker som betyr at de er tiltenkt eller handler om en bestemt person med en liten histo rie i bunnen, sier Hætta Sara, som har opptrådt flere gan ger under den tradisjonsrike musikk-konkurransen Sami Grand Prix. - Han er nå 16 år, men da han var liten ville han ha et eget reinmerke og joiken handler om hans fine forhold til rein kalver og reindrifta som han er så glad i, sier Hætta Sara. - Jeg håper folk setter pris på joikene. Dette er min debut, så jeg er selvsagt ekstra spent.
|
lovdata_cd_22926
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.621
|
Orkdal kommune har vedtatt forskrift 25. september 1998 nr. 1030 for forsøk med alternativ rapportering av økonomi og tjenestedata (KOSTRA - kommune stat rapportering). Denne erstatter forskrift av 27. oktober 19931 for kommunale og fylkeskommunale budsjetter.
|
maalfrid_c425aaefc8a0b365a8eaf1f148eac9c6d854f1ed_86
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.58
|
Statskonsult notat 2002:6 Modernisering av den norske departementdirektoratsrollen Statskonsult rapport 2006:10 Utviklingstrekk i forvaltningspolitikken og forvaltningen fra ca. 1990 Statskonsult rapport 2006:13 EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom Statskontoret, 2005:29 Statliga myndigheters reglering av kommunal verksamhet Agenda Kaupang AS. Rapport 24.06.2013. Kommunenes syn på direktoratenes styring og veiledning. Resultater fra spørreundersøkelse i norske kommuner Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 2012. Fylkesmannsrollen ECON Rapport 2006 – 084: Rikdommens dilemma. Utarbeidet for KS. NIBR- rapport 2009:19 Fylkesmannen mellom lokalt folkestyre og statlig styring NIBR- rapport 2011:28 Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode NIBR- rapport 2012:26 Hvordan påvirker statlige juridiske og pedagogiske styringsvirkemidler prioriteringen i den kommunale omsorgssektoren? NIBR – rapport 2013:17 Kommunal variasjon i statlige veiledere og retningslinjer NIBR – rapport 2013:20 Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret? SØF-rapport nr. 05/09 Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren. Lars – Erik Borge, Senter for økonomisk forskning AS Telemarksforsking, 2011. Rapport nr.281. Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling KS. FoU. Forholdet mellom stat og kommunesektor. KS 2011. KS – BTV. Problemnotat: Oppgaver uten grenser. Om kommunens oppgavemangfold og konsekvenser av sterkere statlig styring. Yngve Carlsson, 2010 KS FoU, Telemarksforsking og NIBR: likeverdighet mellom stat og kommune, 2012 Sigrid Stokstad og Signe Bock Segaard, KS, KRD og Institutt for samfunnsforskning 2013: Forsvinner det kommunale selvstyret i statlig klagebehandling? Forskningsrådet, 2012. Demokrati, styring og planlegging. Funn fra forskningen 2005 - 2010 Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom storting, statsforvaltning og kommunene. Sigrid Stokstad, Doktoravhandling, 2012. Tom Christiansen and Per Lægreid (red.):
|
maalfrid_ea7688ee40652f265245b93a02929eadf32d1437_40
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.633
|
Elektrisk ledningsevne i metaller I et materiale med metallisk ledningsevne er enten valensbåndet ikke fullt, eller det overlapper med ledningsbåndet. Et resultat av dette er at vi har svært mange elektroner som kan bevege seg uten at de trenger å få tilført noe særlig energi. Dersom valensbåndet ikke er fullt kan valenselektronene bevege seg i valensbåndet siden det da er mange ledige plasser å hoppe til (eller ledige energinivåer å bruke). Dersom valensbåndet er fullt, men overlapper med ledningsbåndet, kan valenselektronene hoppe over til ledningsbåndet hvor de kan bevege seg. Dersom vi øker temperaturen vil atomene i materialet få mer energi og bevege seg mer, noe som skaper større vibrasjoner i gitteret av atomene. For et materiale med metallisk ledningsevne vil elektronene "kollidere" med disse gittervibrasjonene. Dette fører til at elektronene bremses og ledningsevnen blir dermed mindre. For et materiale med metallisk ledningsevne vil derfor ledningsevnen avta med økende temperatur. Den gjennomsnittlige avstanden et elektron beveger seg mellom to kollisjoner kalles den midlere frie veilengde, Lm, og er et mål for hvor fritt elektronene kan bevege seg. Elektronenes midlere frie veilengde kan bestemmes fra formelen: ( 1) der e er elektronets ladning (elementærladningen), n er antall ledningselektroner per m, ue er elektronets mobilitet, . me er elektronets hvilemasse, og vF er den hastigheten som tilsvarer Fermienergien. For Cu er Fermienergien 7,05 eV og vF kan beregnes fra denne, som m/s 10 6,1 2 2 6 2 c m E c m E v e F e F F . Vi antar ofte at antall ledningselektroner i et metall tilsvarer antall atomer (dvs. at ett elektron i hvert atom bidrar til ledning). n er derfor lik atomtettheten til materialet som måles. Elektrisk ledningsevne i halvledere og isolatorer Dersom et materiale har fullt valensbånd og båndgapet, Eg, er mellom 0,5 og 3 eV karakteriseres materialet vanligvis som en halvleder. Ved temperaturer over det absolutte nullpunkt vil elektronene kunne eksiteres termisk fra valensbåndet til ledningsbåndet. Det blir da dannet frie elektroner i ledningsbåndet og elektronhull i valensbåndet. Disse er ladningsbærerne i materialet og sørger for den elektroniske ledningsevnen.
|
maalfrid_8239089682e0fecd9758053fb746681e9fd13ca5_260
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.846
|
deltakere og 400 tilreisende fra 40 land. Delta kerne bekreftet betydningen av CCS som en sen tral klimateknologi i kampen mot global oppvar ming. Norge fikk vist frem et av sine CO-lagrings prosjekt gjennom en ekskursjon til Sleipner. Konfe ransen drøftet potensialet til karbonfangst og -lag ring samt hvordan teknologien kan finansieres og gjennomføres forsvarlig med hensyn til miljø, helse og legalt rammeverk. Forurensende utslipp fra kullkraft, særlig i uland, må gjøres renere for å nå globale klimamål. Norge legger vekt på at arbeidet for spredning og bruk av fangst og lagring av CO også må skje i partnerskap med fremvoksende økonomier og utviklingsland. Derfor har Norge avsatt 35 millio ner kroner til kapasitetsbygging på CCS, og det er aktuelt å kanalisere bidraget gjennom Verdensban kens Det internasjonale energibyrået utarbeider årlig World Energy Outlook (WEO) som i 2008 bl.a. konsentrerte seg om Post-Kyoto-mekanismer og implikasjoner for energisektoren samt energi fattigdom for afrikanske land. Norge støttet i 2008 både WEO-rapporten og et forberedende seminar i Mosambik om energifattigdom med 1,2 millioner kroner. WEO-rapportene styrker grunnlaget for å forklare Norges rolle som klimabevisst energistor makt. Prognosene for energietterspørsel skaper dypere forståelse for Norges rolle som olje- og gassprodusent samtidig som utslippsprognosene skaper økt trykk på klimapolitikken verden over. I 2009-utgaven av WEO vil klima stå meget sentralt for å styrke det analytiske grunnlaget opp mot COP 15 i København, og Norge tar sikte på å vide reføre sin støtte til WEO. Norge arbeider for å fremme bærekraftig utvikling på alle relevante områder i Verdens handelsorgani sasjon (WTO) og i forhandlinger om andre han delsavtaler. I Doha-forhandlingene har WTO for første gang et mandat på miljø: om forholdet mel lom spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEA) og WTO-regelverket, om for mer for informasjonsutveksling/samarbeid MEAs- WTO, og om nedbygging av tollbarrierer på miljø varer. Norge fremmet et utkast til ministererklæ ring som et ledd i arbeidet for å sikre at handelsre gelverket og MEAer er likeverdige og gjensidig støttende i WTO i mai 2008. Dette er nå er en del av det foreliggende forhandlingsgrunnlaget. Arbeidet med å få til tollreduksjoner på miljøva rer har stått sentralt i arbeidet under miljømanda tet i WTO. Det er imidlertid ulike syn og motstri dende interesser mellom medlemsland, særlig mellom utviklingsland med få eksportinteresser og OECD-land, som har godt utbygde miljøsektorer. Utviklingsland som Kina, India, Brasil og Sør- Afrika har en voksende eksport av miljøvarer. Norge har stått sammen med OECD-land i arbei det med å få redusert/fjernet tolltariffer. Vi har samtidig fra norsk side finansiert utredninger for å bidra til at enkelte utviklingsland får utviklet egne posisjoner. Med den uformelle dialogen for handelsminis tre på Bali i desember 2007 ble handel og klima satt i sammenheng på høyt politisk nivå. Det vil være store utfordringer forbundet med å få på plass tilstrekkelige og effektive klimagassreduse rende tiltak etter Kyoto-protokollens utløp, bl.a. knyttet til lands konkurransesituasjon. Dette understreker behovet for å sikre at klima- og han delsregimet er gjensidig støttende i tiden framover. Arbeidet med å se nærmere på slike problemstillin ger er i gang i forskningsmiljøer og blant myndig heter. Fra norsk side deltar vi aktivt i ulike utred ningsprosesser. De nordlige havområder skal bevares som verdens reneste og rikeste. Det betyr å innta en ledende rolle innen overvåkning og forskning på havmiljø, klima og miljøgifter i nordområdene. Dette gjøres på en bred front, i bilateralt samarbeid med nabo land i nord, i regionale og internasjonale fora og i internasjonalt prosjektsamarbeid. Se også boks 9.1 for nærmere omtale. Arktisk råds klimastudie (ACIA) viste at klimaendringene kom mer først, og kraftigst, i nord. Gjennom formann skapet i Arktisk råd i perioden 2006-2009 har Norge ledet arbeidet med oppfølging av ACIA-rap porten. Det er igangsatt prosjekter for å øke kunn skapen om havisens tilbaketrekking, smelting av permafrost og reduksjon av innlandsisen på Grøn land. Rådet har også innledet et arbeid for å øke kunnskapen om effekten av andre faktorer enn CO, som for eksempel sot. Arktisk råd har under det norske formannskapet videre arbeidet med spørsmål vedrørende tilpasning til klimaendrin gene, som i særlig grad påvirker de arktiske urfolk. Det er påvist høye nivåer av miljøgifter og tung metaller i Arktis. Løsning av de problemer dette skaper for det arktiske miljøet er derfor et viktig satsingsområde for Arktisk råd. Rådet har de siste årene også arbeidet med spørsmål vedrørende oljevernberedskap ved olje- og gassvirksomhet i de arktiske områder og med sjøsikkerhet.
|
maalfrid_a7d23679d64e3bf4b64049c0a9b01360b390be9e_0
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
en
|
0.936
|
The employer shall ensure that the employees comply with the infection control provisions laid down by the authorities. The purpose of these guidelines is to clarify which provisions apply regarding employees' physical presence on campus. The Director of the Department of Personnel and Organisation is responsible for these guidelines. The guidelines shall be used by all employees who are physically present on one of USN's campuses. Thorough hand hygiene and good cough etiquette, combined with physical distancing, are the most effective measures to prevent transmission of COVID-19. Everyone has an individual responsibility for knowing the hygiene rules. Wash and/or disinfect hands on arrival and when leaving the campus. In addition, thorough hand washing or disinfection should be carried out: After coughing or sneezing. Before preparing food, and before and after meals. Cough or sneeze into a tissue or your elbow. Avoid touching your mouth, nose or eyes. Maintain a minimum distance of one metre from others, and pay special attention to keeping your distance in public areas: Maintain a safe distance when moving in and out of teaching rooms and meeting rooms, in corridors, canteens and lifts, etc. It is recommended to avoid borrowing equipment such as pens, office supplies, PCs, phones, tablets, tools, etc. from others. Offices and work stations must be kept clean and tidy in order to enable thorough cleaning. Employees who develop should not go to the campus.
|
maalfrid_c3fae6796233d97bb032e8abb090be247160fd41_14
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.872
|
ARMG Antibiotic resistance marker gene BC Backcross. Backcross breeding in maize is extensively used to move a single trait of interest (e.g. disease resistance gene) from a donor line into the genome of a preferred or "elite" line without losing any part of the preferred lines existing genome. The plant with the gene of interest is the donor parent, while the elite line is the recurrent parent. BC1, BC2 etc. designates the backcross generation number. BLAST Basic Local Alignment Search Tool. Software that is used to compare nucleotide (BLASTn) or protein (BLASTp) sequences to sequence databases and calculate the statistical significance of matches, or to find potential translations of an unknown nucleotide sequence (BLASTx). BLAST can be used to understand functional and evolutionary relationships between sequences and help identify members of gene families. Body condition scoring Body condition scoring (BCS) serves as a useful, easy-to-use management tool to determine the nutritional needs of a cow herd. bp Basepair Bt CaMV Cauliflower mosaic virus Codex Set by The Codex Alimentarius Commission (CAC), an intergovernmental body to implement the Joint FAO/WHO Food Standards Programme. Its principle objective is to protect the health of consumers and to facilitate the trade of food by setting international standards on foods (i.e. Codex Standards). Concentrate Feeds that contain a high density of nutrients, usually low in crude fibre content (less than 18% of dry matter (DM)) and high in total digestible nutrients. Cry Any of several proteins that comprise the crystal found in spores of . Activated by enzymes in the insects midgut, these proteins attack the cells lining the gut, and subsequently kill the insect. Cry1F Cry1 class crystal protein from var. Provide protection against certain lepidopteran target pests.
|
altaposten_null_null_20131009_45_233_1_MODSMD_ARTICLE62
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.763
|
KRYSTALLKLAR: Venstres Trine Noodt har sammen med resten av hovedutvalget for oppvekst og kultur levert inn et forslag til administrasjonen hvor de blant annet foreslår å kutte 15 skoleklasser og å utvide skolekretsene, for åfå neste års budsjett i balanse. (Foto: Jarle Mjøen) - Om du har en klasse på 17 elever eller 23 elever, så vil en klasse på 23 elever frigjøre mid ler blant annet til å styrke sko lens materiell, og til å gi lærerne bedre muligheter for etter- og videreutdanning. Vi mener at dette heller vil styrke kvaliteten i skolen. Vi skal ikke forandre kun for forandringens skyld. Målet er også at vi skal kunne satse på skolen. uløste oppgåver fremdeles som vi ikke har frie midler til å satse på og da må det gjøres grep, sier hun videre. Skaper usikkerhet? Noodt avviser at forslaget i prak sis vil si at en elev som tror hun skal begynne på en skole, plut selig får en kontrabeskjed og må busses til naboskolen. grenser i dag også. Det nye er bare at disse kretsgrensene ut vides. Det er alltid noen som går på en annen skole i et nær område, for eksempel i Gakori og Bossekop. Vi har god oversikt over hvor folk bor i kommunen og hvor gamle ungene er. - Derfor har vi nå gitt admi nistrasjonen beskjed om at vi ønsker en utredning på hvor de nye kretsgrensene burde gå. Det vil ikke skape uforutsigbar het i det hele tatt. Elevene skal få vite i god tid hvilken skole de skal begynne på. For eksempel vil kommunen ved å bare ha én førsteklasse framfor to på Aron nes skole, spare mellom 1,2 og 1,5 millioner kroner, som det koster å opprette en helt ny klasse. Da er det mer fornuftig å fylle opp ledig kapasitet for eksempel i Bossekop, avslutter Noodt.
|
maalfrid_aa7c2f603d26a6ea126e8c6189ce597b4b7135c2_13
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.31
|
(21) 20076064 (22) 2007.11.26 (41) 2008.05.05 (30) 2005.08.09, US, 60/706,740 (86) 2006.05.02 (86) PCT/US06/16702 (24) 2006.05.02 (71) ExxonMobil Upstream Research Company, P. O. Box 2189, Corp-urc-sw348, TX77252-2189 HOUSTON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Brian J Fielding, 6511 Canyon Point Lane, RICHMOND, TX77469, US Tracy A Fowler, 2414 Canno's Point Drive, SUGAR LAND, TX77478, US (54) Vertikalt ringroms- og pumpesystem med integrert pumpedeksel og ledeplate (51) (21) 20065023 (22) 2006.11.03 (41) 2008.05.05 (30) Ingen (24) 2006.11.03 (71) Rune Freyer, Vålandsgaten 12, 4010 STAVANGER, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Rune Freyer, Vålandsgaten 12, STAVANGER, 4010, NO (54) (21) 20082071 (22) 2008.05.02 (41) 2008.05.02 (30) 2005.10.07, US, 11/203,057 (86) 2006.08.23 (86) PCT/US06/033343 (24) 2006.08.23 (71) Weatherford Canada Partnership, 4200 150-6th Avenue S.W., ABT2P3Y7 CALGARY, CA (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Larry Wayne Thompson, 5330 Montego Cove, WILLIS, TX77318, US Michael Louis Larronde, 15022 Seahorse Drive, HOUSTON, TX77062, US Christopher W Konschuh, #1 606 4th Avenue N.E., CALGARY, ABT2E0K1, CA Macmillan M Wisler, 1322 Golden Bear Lane, KINGWOOD, TX77339, US (54) Fremgangsmåte og anordning for å sende sensorresponsdata og kraft gjennom en slammotor (51) (21) 20081187 (22) 2008.03.06 (41) 2008.05.05 (30) 2005.08.08, US, 60/706,321 2005.08.08, US, 60/706,323 2005.11.21, US, 60/738,431 2005.11.21, US, 60/738,453 (86) 2006.08.07 (86) PCT/US06/030830 (24) 2006.08.07 (71) Halliburton Energy Services Inc, 10200 Bellaire Boulevard, TX77072 HOUSTON, US (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Shilin Chen, 34 W Prairie Dawn Circle, THE WOODLANDS, TX77385, US (54)
|
maalfrid_e73ae4b5defa0df3d602f6e3e538477666ac00cd_379
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.388
|
0 1 2 3 4 5 Ingen/meget liten liten Liten/middels Middels/stor Stor meget stor Kriterier Ubetydelig konsekvens for landskap Liten negativ konsekvens for landskap Liten/middels negative konsekvenser for landskap Middels negativ konsekvens med begrensede muligheter for konsekvensreduksjon Stor negativ konsekvens med gode muligheter for konsekvensreduksjon Stor negativ konsekvens med begrensede muligheter for konsekvensreduksjon Meget store negative konsekvens for landskap Tabell E-24: NVEs vurdering av konsekvenser for landskap i utredningsområdene. Konsekvensene er angitt på en skala fra 0 (ingen konsekvens) til 5 (meget stor konsekvens). Det kan være interne forskjeller i konsekvenser innenfor hvert utredningsområde. I så tilfelle er alle konsekvensklassene som gjelder for utredningsområdet oppgitt.
|
maalfrid_ad38613098f672beb026bd009d817bc380a4c7e3_4
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Vi har i samarbeid med Statens helsetilsyn utarbeidet et tilsynsopplegg for å kontrollere hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar for at personalet i barnehage, skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten melder fra til barnevernet når det er grunnlag for det. Fylkesmannen skal i tillegg undersøke om barneverntjenesten gir tilbakemeldinger til offentlige meldere. Tilsynsopplegget består av en felles veileder for gjennomføring av tilsyn, kontrollskjema for fylkesmannen, egenvurderingsspørsmål til kommunen og maler. av barnehager til den som ønsker å søke om godkjenning kommunene ikke tar hensyn til uttalelser og eventuelle vilkår fra andre myndigheter når de vurderer om de skal godkjenne barnehager kommunene ikke vurderer om barnehagene er egnet etter barnehageloven §§ 1, 1a og 2. 34 av tilsynene på barnehageområdet var egeninitierte. 13 av disse var stedlige. De besto av 9 forskjellige temaer. Det ble avdekket brudd på regelverket i om lag 55 prosent av kontrollspørsmålene. Kommunene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud og kommunene skal fatte vedtak om tilrettelegging. Fylkesmennene har avdekket følgende brudd på regelverket knyttet til innholdet i enkeltvedtakene:
|
maalfrid_83cfed8466d995d8d0b0cc25e1f9e3d694058492_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.513
|
Statens vegvesen Aksershus / Jernbaneverket Sammendragsrapport Illustrasjon 5:
|
maalfrid_ab752e7b3d10ecc16c68c273c6a8a4960b03b929_14
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.971
|
Emerging market inclusion The benchmark index composition within the regions has changed over time. The initial 1998 equity benchmark index allocation was to 21 developed OECD countries' equity markets. These markets were all part of the FTSE World index. The strategic direction has since been towards a gradual inclusion of the equity markets of emerging market economies at various stages of development. The reasoning have been to achieve better representation of the global economy and to improve overall diversification. The Ministry implemented the first expansion of the benchmark index in January 2001, based on advice provided by Norges Bank in August 2000, and their discussion in the 2001 national budget. The decision at this point was an allocation to all markets included in the FTSE World plus some additional equity markets of large emerging market economies. These were Brazil, Korea, Mexico, Taiwan and Turkey. Later, a smaller change took place in the benchmark index in January 2004, when South Africa was added and Turkey removed from the benchmark index. In 2008, the Ministry implemented a broadening of the benchmark index, based on Norges Bank's advice of February 2008, after gaining parliamentary consent. All markets, classified as developed, emerging or secondary emerging by FTSE was now included in the benchmark index. Consequently, 19 new equity markets in emerging market economies with less developed institutional frameworks for equity investing were added to the benchmark index. The initial 2001 inclusion of new markets amounted to slightly less than 2 percent of the overall market capitalisation of the benchmark index. The following 2008 broadening with 19 new markets increased the share of new constituents by about 3 percentage points. The excess performance of these markets drove an increase in the share of new markets in the equity benchmark index, which reached close to 12 percent in 2010. When the 2012 system with factor weights was introduced, the US and Canada received a lower factor, partly to reduce concentration risk in the North American markets. The share of the Americas additions increased as a consequence. Emerging market equity return The markets which were added to the index had considerable higher returns leading up to the global financial crisis. At this point the emerging markets, often perceived as financially riskier and more cyclically exposed, substantially underperformed. After the financial crisis, returns varied. The American and Asia and Oceania additions, as opposed to the European additions, regain their former position quickly. The 2013 to 2015 period is one where European and American emerging markets lag substantially as earnings dropped with the commodity cycle. At the end of 2016 the overall accumulated return of the chosen strategic path did not deviate substantially from one based on a narrower market distribution confined to developed markets. The share of additional markets in the overall benchmark index increased due to their high performance. Consequently, shocks such as the 2013 to 2015 hit to emerging markets, had a larger impact on the returns to the decision to include emerging markets in the benchmark index.
|
maalfrid_dbaacc4a2df4e7fe8d68bc27c27668b926adab84_98
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.637
|
dette kapitel er der trykt et sammendrag av disse opgaver med de tilsvarende tall for de tidligere tellinger, helt tilbake til 1875. På grunn av tellemåten i 1920 har man efter alt å dømme fått langt fullstendigere opgaver, især for a r b e i d e r n e i offentlig tjeneste. Den stigning man får frem ved sammenligning med de tidligere tellinger blir derfor noget for sterk. Alt i alt blev der tellet 100 356 personer i offentlig tjeneste i 1920, derav 52 720 i statens tjeneste og 47 636 i kommunal eller fylkeskommunal tjeneste. Opgavene er noget så nær fullstendige for funksjonærene, men ikke for arbeiderne. For enkelte arbeidergrupper som skogsarbeidere var det ikke mulig å få skilt i originalopgavene mellem dem som arbeidet for det offentlige og dem som var i privat tjeneste. Efter våre opgaver var der flere arbeidere enn funksjonærer i offentlig tjeneste, nemlig henholdsvis 57 480 arbeidere og 42 876 funksjonærer, og stigningen fra 1910 til 1920 synes å ha vært meget sterkere for arbeiderne enn for funksjonærene. Omkring/b av alle i offentlig tjeneste i 1910, eller 10 807, var kvinner. Kvinnenes andel var gått litt frem fra 1910 til 1920, da de i alt utgjorde 22 917 (av 100 000). I sammendraget har man funnet det riktig å skille den offentlige tjeneste i 3 hovedgrupper : A. Administrasjon, kulturformål og forsorg. B Almenbehov tilfredsstillet ved monopolisert offentlig drift og C. Almindelig næringsdrift. Av sammenstillingen ser man at stigningen fra 1910—20 er sterkest for den monopoliserte offentlige virksomhet (post, jernbaner o s. v.), nemlig 129 pct., og for offentlig almindelig næringsdrift, 115 pct., og mindre for administrasjonen, 44 pct. Om de enkelte undergrupper merkes: Nedgangen fra 1910 til 1920 for funksjonærer ved forsvarsvesenet beror på tellingsmåten. Ved å ta med en rubrikk for bierhverv og legge vekt på å få den viktigste inntektskilde angitt som hovederhverv har man fått med i opgavene forholdsvis langt færre av officerene og underofficerene i 1920 enn tidligere. Også nedgangen i gruppen religiøs virksomhet beror til dels på det samme forhold (kirkesangere og kirketjenere). Men det har vært en faktisk nedgang i antallet av prester, som man også får frem ved å summere antallet efter statskalenderen i de 2 år 1910 og 1920. I undervisning og videnskapelig virksomhet var der i 1920 ansatt ikke mindre enn 15 516 personer mot 10 603 i 1910, vel 8 000 i 1900, vel 6 000 i 1890 og 4000 i 1875. Stigningen henger vesentlig sammen med skolevesenets raske utvikling, men det har også virket sterkt inn at det offentlige har overtatt en del private skoler i dette tidsrum. Bare fra 1910—20 er antallet av dem som var knyttet til privat undervisning gått ned til næsten det halve, fra 2 400 til vel 1 300.
|
maalfrid_ceed3e4ddfd8c03c8b6470403b24111ee4024765_1
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.476
|
2 KYSTBRISLING 2.1 TRENDER I KYSTBRISLINGFISKET Tabell 1 gir en oversikt over fangster i det norske kystbrislingfisket i årene 2007-2017. 2007 847 1 643 2 490 2008 2 293 894 3 187 2009 2 818 670 3 488 2010 2 612 912 3 525 2011 1 612 709 2 320 2012 747 482 1 228 2013 447 817 1 264 2014 1 451 257 1 708 2015 336 296 632 2016 1 205 341 1 546 2017 230 31 261 Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 11. oktober 2017 Tabell 2 gir en oversikt over deltagende fartøy i det norske kystbrislingfisket i årene 2007-2017. 2007 17 8 2008 21 15 2009 31 8 2010 25 6 2011 22 4 2012 9 4 2013 3 4 2014 12 5 2015 7 5 2016 10 4 2017 7 2 Kilde: Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister pr. 11. oktober 2017 Den langsiktige trenden beskrevet i figur 1 viser en bestand i kraftig fall i hele landet. Øst for Lindesnes har denne trenden fortsatt de siste ti årene (tabell 1); også antall aktive fartøy har falt (tabell 2) tilsvarende. Fangster øst for Lindesnes tas hovedsakelig i Oslofjorden i siste kvartal – stort sett i november. Anvendelsen av kystbrisling tatt øst for Lindesnes de siste årene har for det meste blitt levert til krydring eller eksportert for konsum.
|
maalfrid_4a2a3aad0ec3e196370bf33d991d9afc4b049003_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.916
|
Utviklingen i nivået og spredningen mellom kommuner i driftsutgiftene pr elev siste seks år er vist i Tabell 3.12. Trenden med økende nivå siden 2004 er allerede omtalt i kapittel 3.1. Her fokuserer vi på utviklingen i forskjeller mellom kommuner. Generelt sett er det stor grad av stabilitet i ulikheten og de fire målene viser til dels forskjellige endringer fra år til år. Ser vi først på de uvektede kommuneforskjellene finner vi at økte de noe fra 2007 til 2008. Mens kommunen med høye utgifter brukte 30,5 % mer enn gjennomsnittet i 2008, var forskjellen noe lavere året før (27 % i 2007 for de samme kommunene). Kommunen med lave utgifter brukte 12 % mindre enn snittet, sammenliknet med 11 % i 2007. Likevel er hovedbildet stabilitet når det gjelder forskjeller i utgifter mellom kommuner. Tabell 3.12 illustrerer også et annet viktig trekk ved ressursvariasjonen i norsk skole. Forskjellene mellom kommuner er langt større enn forskjellene sett fra elevenes side. Elevtallsvektede tall viser variasjonen i kommunale skoleutgifter, slik den oppleves for elevene. Kommuner med høye utgifter har gjennomgående langt færre elever. For de elevtallsvektede driftsutgiftene hadde kommuner med store utgifter 16,5 % høyere enn gjennomsnittet i 2007, og dette var uendret (16,4 %) i 2008. Mens utviklingen fra 2003 til 2006 viste en svak økning i ulikheten, har forskjellene mellom kommunene vært noe lavere de to siste årene. En betydelig del av forskjellene i driftskostnader pr elev mellom kommuner skyldes ulikheter i størrelse (antall elever) og utstrekning (reiseavstander). Mønsteret for kommunevariasjon blir dermed ikke like tydelig for de strukturjusterte utgiftene, se Tabell 3.13.
|
maalfrid_01e4ba9a171dc387d9b407204e5d39af91a9fb81_10
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
en
|
0.912
|
English language Evaluation using mid-term and final surveys. Students are also encouraged to participate in the central quality surveys. Take-home examination (individual)
|
maalfrid_c344e88d3240b2a50d8f4e6183d41b4275c9496d_166
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.906
|
Angående negativt tall for andre inntekter i 2009: Andre inntekter omfatter bl.a. fratrekk for store investeringer / varige driftsmidler / driftstilskudd og i 2009 ble 23 mill. registrert her.
|
maalfrid_24a01ec9aeef539ca4550d25a7baa401d3fb33bb_5
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.93
|
Hva innebærer det å bli en merittert underviser? Kunnskapsnettverk 29.01.
|
maalfrid_d745b7d674e7d7d203e9b1df1b2d198b5ec4e875_13
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.712
|
Bestemmelser, middelalderkirker og -kirkegårder, kommuneplan Både middelalderkirke og middelalderkirkegård XX middelalderkirke og -kirkegård er automatisk fredet. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan virke inn på den automatisk fredete kirken og kirkegården med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Innenfor middelalderkirkegården er gravlegging kun tillatt i gravfelt som har vært i kontinuerlig bruk etter 1945. Gravfelt som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til gravlegging. Alle tiltak innenfor kirkestedet skal vurderes av kulturminneforvaltningen opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Ved all planlegging av tiltak i kirkens omgivelser skal det tas hensyn til kirkens plassering og virkning i landskapet. For middelalderkirkegård i bruk uten middelalderkirke: Den middelalderske kirkegården er et automatisk fredet kulturminne. Innenfor middelalderkirkegården er gravlegging kun tillatt i gravfelt som har vært i kontinuerlig bruk etter 1945. Gravfelt som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til gravlegging. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet er ikke tillatt med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Nedlagte kirkesteder fra middelalderen: De(n) nedlagte middelalderske kirkegården(e) er automatisk fredet(e) kulturminne(r). Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på de(t) automatisk fredete kulturminne(ne) er ikke tillatt med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Bestemmelser til hensynssone d) (plan- og bygningsloven § 11-8), eventuelt generelle bestemmelser (plan- og bygningsloven § 11-9), i kommuneplan/ kommunedelplan for bygninger/anlegg/kulturmiljø fredet etter kulturminneloven Vedtaksfredete/forskriftsfredete bygninger/anlegg XX bygning(er)/anlegg/kulturmiljø (stryk det som ikke passer) er fredet ved vedtak etter kulturminneloven og skal forvaltes i henhold til bestemmelsene i fredningsvedtaket, eventuell forvaltningsplan og kulturminneloven.
|
maalfrid_007500e0942e869efafc6d23d0564e13659e5d66_9
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.614
|
Presisere og utdype verneforskriften - både verneformålet (§ 2) og de enkelte bestemmelsene (§ 3) Oppsummere (kort)
|
maalfrid_1e5569958e4bac653bfc435b59823087ea3fdc0d_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.728
|
av kravene om tilrettelegging, og oppfordrer kringkasterne om å utvikle og tilby tjenester som sørger for bedre universell utforming av innholdstilbudet. Det er på det rene at forslaget vil kunne påføre tv-kanalene kostnader. Både i særlovgivning og i diskriminerings- og likestillingsloven (§ 13 tredje ledd) er det lagt til grunn et prinsipp om at offentlige og private virksomheter har en plikt til å legge til rette for universell utforming så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Departementet viser til TV-kanalenes betydning for den offentlige opiniondannelsen og det offentlige ordskiftet. Det er ikke mulig å prissette nytteverdien av at personer med nedsatt syn og hørsel tar del i grunnleggende demokratiske prosesser. Departementet legger likevel til grunn at den ikke-økonomiske verdien er betydelig og at de foreslåtte endringene er forholdsmessige. I Meld. St. 15 (2016-2017) drøftet departementet behovet for en overgangsordning i tilknytning til en ny finansieringsmodell for NRK. Departementet varslet her at det ville sende på høring et forslag om å oppheve privatpersoners adgang til å plombere fjernsynsmottaker og/eller antenneinntak med sikte på fritak for kringkastingsavgiften. Stortingsflertallet hadde ikke konkrete merknader til forslaget. Etter § 9 fjerde ledd i forskrifter av 23. oktober 1980 nr. 8798 om fjernsynsmottakere kan man bli fritatt fra kringkastingsavgift dersom fjernsynsmottakeren plomberes. Regelen har vært praktisert slik at man får en installatør til å fysisk sette tv-apparatets antenneinngang ut av funksjon og dokumentere at dette arbeidet er utført. Den teknologiske utviklingen har ført til at plombering ikke er noe effektivt virkemiddel for å blokkere en mottaker fra å vise kringkastet innhold. Selv om man har plombert mottakeren er det ikke noe i veien for at den kan benyttes som monitor for å vise strømmet innhold fra kringkasterne. Det fremstår som urimelig at man kan omgå betaling av kringkastingsavgiften ved å plombere mottakeren samtidig som den kan benyttes til å få tilgang til et fullgodt fjernsynstilbud. Departementet viser i Meld. St. 15 (2016-2017) til at en eventuell overgang til en medieavgift vil innebære at alle må betale uavhengig av om man har tilgang til NRK sitt tilbud. Å fjerne adgangen til plombering vil kunne redusere risikoen for at mange plomberer fjernsynsmottakeren for å slippe å betale, før de om få år vil bli omfattet av en medieavgift. Forslaget vil også kunne bidra til at overgangen til en ny finansieringsmodell blir mindre krevende, og at inntektsgrunnlaget blir opprettholdt i noe større grad i overgangsperioden.
|
maalfrid_d55c364dff06bb9f27347795c88add372862d677_6
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.889
|
TABELLREGISTER Side ELEVER 1. oktober 1979 1. Elever etter kjønn og skoleslag. 1977 - 1979 24 2. Elever etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art (fagfelt). 1977 - 1979 25 3. Mannlige og kvinnelige elever i prosent av registrert årskull. Bostedsfylke. 1978 og 1979 26 4. Elever etter skoleslag. Bostedsfylke 27 5. Elever etter skoleslag. Skolefylke 28 6. Elever etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art (enkeltutdanning) 29 7. Elever etter alder, kjønn og utdanningens art (faggruppe) . 45 8. Elever etter bostedsfylke og skolefyike 50 9. Elever etter kjønn/bosted og skoleslag. Skolefylke . 51 10. Elever etter kjønn/skolested. Bostedsfylke 57 11. Elever etter alder og deltidsutdanning. Bostedsfylke 58 12. Elever etter kjønn, heltids-/deltidsutdanning og utdanningens art (fagfelt) 59 13. Elever etter skolens eierforhold, heltids-/deltidsutdanning og skoleslag 60 14. Mannlige og kvinnelige elever i ulike typer bostedskommuner, etter utdanningens art (fagfelt). Prosent 61 ELEVER OG PRIVATISTER SOM AVSLUTTET EN UTDANNING, skoleåret 1978/79 15. Elever og privatister som aysluttet en utdanning, etter kjønn, utfall og skoleslag 63 16. Elever og privatister som aysluttet en utdanning, etter kjønn, utfall og utdanningens art (enkeltutdanning) 64 17. Elever og privatister soo fullførte en utdanning skoleåret 1976/77, 1977/78 og 1978/79, kjønn og utdanningens art (faggruppe) 82 18. Elever og privatister som fullfOrte en utdanning, utdanningens art (fagfelt). Bostedsfylke 84 19. Elever og privatister som fullførte treårig allmennfaglig linje (gymnasutdanning), etter kjønn/skolested. Bostedsfylke 85 20. Elever og privatister som fullførte treårig allmennfaglig linje (gymnasutdanning), etter alder, utdanningens art (enkeltutdanning) og kjønn 86 21. Beståtte fag- og svenneprOver og inngåtte lærlingekontrakter, etter fag 1976 - 1979 88 SKOLER, 1. oktober 1979 22. Skoler etter skoleslag og eierforhold. Skolefylke 89 23. Skoler etter elevtall og skoleslag 91 24. Skoler under lov om videregående opplæring, etter tallet på studieretninger. Skolefylke. 1976 og 1979 92 LÆRERE, 1. oktober 1979 25. Lærere etter hel stilling/timelærerstilling, kjønn og skoleslag. Skolefylke 93 26. Lærere etter stilling og skoleslag 97 27. Lærere etter skolens eierforhold, hel stilling/timelærerstilling og skoleslag 98 ELEVER UNDER LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, 1. oktober 1979 28. Elever etter kjønn, skoleslag og utdanningens art (studieretning) 1978 og 1979 99 29. Elever etter klassetrinn, kjønn og utdanningens art (studieretning) 100 30. Elever etter utdanningens art (studieretning).
|
maalfrid_9298a5cdce5add7ac8751ac3c6821c03e37f80c2_74
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.45
|
Finansieringsansvar plasseres hos RHF-ene 1.12.
|
maalfrid_5d8abc50459cbd24de33d1b090a1376fbb7b3cfb_19
|
maalfrid_nodnett
| 2,021
|
no
|
0.674
|
Initialfasen Avklare samband/TG 11X-sentralene og skal lytte på aktuell felles TG. All tidskritisk informasjon gis i felles TG (SAR, BAPS, SAMVIRKE) Enhetene bruker etatsspesifikke TG for egen oppgaveløsning. koordinerer bruken av felles TG i innsatsområdet. TMO / DMO (eks DMO BAPS/SAMVIRKE)
|
altaposten_null_null_20080124_40_20_1_MODSMD_ARTICLE135
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
pl
|
0.124
|
HAJKSCOOTERSLEDE s. kr 5.000,-. Ok stand. Tlf.
|
maalfrid_e9fc072cfb18132296c616c5c2d7e549077d7833_2
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.797
|
gulvsystem. Samtidig stiller et korridorsystem større krav til finstyring av reservene i banksystemet enn et gulvsystem. Under finanskrisen måtte sentralbankene i mange land tilføre store mengder reserver til sine banksystemer. Det har gjort at den kortsiktige markedsrenten har falt ned mot innskuddsrenten. Mange land har dermed i praksis nærmet seg et gulvsystem, men i de fleste av landene er dette trolig midlertidig. I Norge har staten sin likviditet plassert på konto i Norges Bank. Når det foretas inn- # eller utbetalinger til staten, flyttes reserver mellom statens konto i Norges Bank og bankenes konti i Norges Bank. Innbetalinger til staten trekker reserver ut av banksystemet. Utbetalinger fra staten virker motsatt. Inn- og utbetalingene til staten gir derfor store svingninger i bankenes samlede reserver i Norges Bank. Norges Bank motvirker dette ved å tilby F-lån. Det er imidlertid en betydelig feilmargin i prognosene for endringene i banksystemets reserver som følge av statens transaksjoner. Markedsrenten i et gulvsystem påvirkes i utgangspunktet mindre av slike prognosefeil enn den gjør i et korridorsystem. Det skyldes at i et gulvsystem er det uansett så mye reserver i banksystemet at selv om tilbudet av reserver skulle endres noe, vil markedsrenten holde seg nær styringsrenten. Gjennom finanskrisen var rentepåslagene (pengemarkedsrenten minus forventet styringsrente over samme horisont) generelt høyere i Norge enn i andre land. De har også holdt seg høyere i Norge enn i andre land i etterkant av finanskrisen, se figur 2. Figur 3 viser utviklingen i rentepåslaget for NIBOR "tomorrow-next" og tremåneders NIBOR. Påslagene har vært høye og volatile også gjennom det siste året, og ligger høyere enn det som må antas å være et normalt nivå. Høye påslag er et uttrykk for at pengemarkedet i norske kroner fungerer dårlig. 5 Se T. Bernhardsen og A. Kloster (2010) "Liquidity management system: Floor or corridor?", Staff memo 4/2010, for en grundigere diskusjon av egenskapene til gulv- og korridorsystemer. Hvordan de to systemene fungerer i praksis drøftes kort i appendiks 2.
|
altaposten_null_null_20090508_41_104_1_MODSMD_ARTICLE40
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.838
|
Å bygge ut Thon Vica har vært en årelang drøm. Onsdag møtte hotellkongen Olav Thon seiv naboene i Bossekop. rune@altaposten.no - Jeg var ikke seiv med på møtet, men Thon understreket at møtet var utelukkende positivt, kommen terer direktør ved Thon Vica, Knut Rydningen. Allerede før Rydningen og kona Gunvor solgte Quality hotell Vica og ble en del av Thon-kjeden, har det eksistert planer om utvidelse. Under Olav Thons deltakelse ved reiselivskonferansen i Kautokeino, åpnet det seg muligheter for å dis kutere oppkjøp av nabotomten bak Thon Vica i Alta. - Det er snakk om to tomter på til sammen over to mål. Den ene eier jeg seiv og selger selvsagt straks det blir nødvendig. Møtet med en annen nabo foregikk hjemme hos naboen med kaffe og kaker. Svært hyggelig og med gjensidig respekt og forståelse for hverandres behov, oppsummerer Rydningen. BLIR ENIGE: Olav Thon møtte naboene til hotellet i Bossekop personlig denne uka. Nå kan det gå mot tomteoppkjøp og utvidelse med 40 nye rom. (Arkivfoto)
|
maalfrid_3f39520c5e13994f4874b63145fd341e1552f3a6_112
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
en
|
0.388
|
Anchor Environmental C.A.L.P. 2003. Literature Review of Effects of Resuspended Sediments due to Dredging Operations. June 2003. pp. 1 – 49. Becker J, van Eekelen E, van Wiechen J, de Lange W, Damsma T, Smolders T and van Koningsveld M. 2015. Estimating source terms for far field dredge plume modelling. , Volume 149, pp 282-293, ISSN 0301-4797, Blokland, T. 1988. Determination of dredging-induced turbidity; Terra et Aqua, No. 38. Brørs B and Rye H. 2007. Mudring og deponering av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad. Numerisk modellering av strøm og sedimenttransport. Collins MA. 1995. Dredging-induced near-field Resuspended Sediment Concentrations and source strengths. MP D-95-2. Vicksburg, MS: U.S. Army Engineer Waterways Experiment Station. Daae RL, Rye H, Ellingsen I and Broch OJ. 2012. Deponering av løsmasser på fra mudring av Røsvikrenna. Daae RL and Skancke J. 2015. Modelling of sedimentation and spreading after dredging and discharging operations at Borg 1 and 2. Daae RL and Skancke J. 2016. Modelling of spreading of fine particles during dredging operations at Borg 1 and 2. Model re-runs. DHI. 2015: Malmporten Luleå. Beräkning av spridning av spill vid muddring och dumping. Rapport. Eekelen E. 2007. Experimental research on dynamic dredge overflow plumes. MSc-thesis, Delft University of Technology Erftemeijer PLA, Riegl B, Hoeksema BW, Todd PA. 2012. Environmental impact of dredging and other sediment disturbances on coral. Marine Pollution Bulletin 64: pp 1737 – 1765 Environmental Protection Authority of Australia. 2001. Best practice environmental management; Guidelines for Dredging; publication 691; ISBN 0 7306 7578 5 Faafeng B, Berge JA, Helland A, Holtan H, Holtan G, Kjellberg G, Källqvist T, Moy F, Skulberg O, Sørensen K, Walday M. 1996. Flommen på Østlandet våren 1995. Sammenstilling av NIVAs undersøkelser med spesiell vekt på måleprogrammet i Glomma og Vorma. Research report. Gordon RB. 1974. Dispersion of dredge spoil dumped in nearshore waters. ., 2 (1974), pp. 349-358 Johansen Ø., 2003: Development and Verification of Deep-water Blowout Models. Marine Pollution Bulletin, Vol. 47, pp. 360-368.
|
firdafolkeblad_null_null_19820812_77_59_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
nn
|
0.424
|
Styret i Sogn Øog Fjordane Fis karlag har gjort vedtak om at det snarast vert kalla inn til eit møte med Fiskeridirektoratet, Fiskerisje fen, Sogn Øog Fjordane Fiskarlag Øog representantar for fiskarlaga i Flo ra kommune for å drøfte dei spørs mål som er oppstått omkring tare tråling, Øog peike ut felt for tare tråling. Om det er uklåre spørsmål med omsyn til taretråling i Gulen, So lund Øog Askvoll, så må dette takast opp på møtet. Frå eit sammøte mellom dei seks lokale fiskarlaga i Flora-området er det kome brev til fylkeslaget, der det vert peikt på dei problem Øog skadeverknader det vil få for fiske rinæringa Øog kystfiskarane etter at det er starta opp med heilt ukon trollert taretråling i Flora-området. Og dette på dei lokale Øog tradisjo nelt beste fiskeplassane i distriktet. Laga bed om at Fylkeslaget må ta dette spørsmålet opp med dei rette instansar. skeridirektoratet, der ein viste til brevet frå fiskarlaga i Flora området, Øog bad om at det snarast vart utarbeidd forslag til felt for ta retråling i dette området. Ein viste elles til tidlegare førehaving i spørsmålet om taretråling Øog forskning på dette området.
|
maalfrid_03e15189329633a72099d3d310a008a60bf23de6_86
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.878
|
På Skagerrakkysten er kysttorsken strukturert i separate kyst-/fjordbestander, som bare i begrenset omfatning blander seg med hverandre. Dette innebærer at bestandsutviklingen i stor grad påvirkes av lokale forhold, og dette bør det tas hensyn til i forvaltningen av kysttorsken og ved utarbeiding av lokale og regionale planer for kystbruken. På Vestlandet, der man så langt har hatt en mindre omfattende genetisk kartlegging, viser foreløpige resultater fra tre områder i Hordaland minimal eller ikke detekterbar genetisk variasjon mellom områdene, i alle fall i de genetiske markørene som ble benyttet. Disse områdene ligger imidlertid geografisk sett relativt nær hverandre og resultatene har begrenset informasjon med hensyn til å evaluere genetisk struktur hos kysttorsken på Vestlandet i et større perspektiv. Generelt bør fisketrykket tilpasses rekrutteringsgrunnlaget i den eller de lokale bestandene, og viktige lokale gyte- og oppvekstområder bør identifiseres og sikres mot utilsiktede inngrep. Videre viser resultatene at torskeyngel fra Nordsjøen bunnslår seg i hele Skagerrak, og vi antar at dette også skjer langs Vestlandskysten. Da vi imidlertid ikke vet hvor vanlig og regelmessig dette fenomenet er, vet vi foreløpig lite om hvilken forvaltningsmessig betydning denne larvedriften har. En oppsummering av mange merkeforsøk av torsk på Vestlandet viser at de fleste gjenfangstene blir tatt mindre enn 10 km fra utsettingsstedet, og at fisken vandrer lenger når den blir eldre. Torsk i ytre strøk vandrer mer enn torsk i indre fjordstrøk. Torsk merket på gytefeltene om vinteren vandrer mer enn fisk merket om sommeren. Villfisk og pollprodusert fisk har stort sett samme vandringsmønster. Vandringene skjer hovedsakelig langs kysten. Kun 10–15 fisk er rapportert gjenfanget i Nordsjøen – de fleste fra utsettinger i ytre strøk på Møre. På Vestlandet er det imidlertid noe utveksling mellom forskjellige fjordbestander, og også mellom Møre og Vestlandet. Utvekslingen av voksen torsk mellom Vestlandet og områdene fra Møre og nordover er adskillig større enn utvekslingen med Nordsjøen. Merkeforsøk av kysttorsk i Skagerrak viser at den er meget stasjonær gjennom året, og beveger seg kun få kilometer. Noen få individer beveger seg over Skagerrak til Danmark, men ingen er dokumentert å foreta vandring andre veien. Også i Skagerrak vandrer torsk i ytre områder noe mer enn fisk inne i fjordene. Genetiske undersøkelser og merkeforsøk tilsier derfor at torsken på Vestlandet mellom Stad og Lindesnes bør forvaltes tilsvarende som øst for Lindesnes, dvs. separat fra torskebestanden i Nordsjøen/Skagerrak. Drift av larver og yngel fra Nordsjøen inn til kysten kan styrke de lokale torskeforekomstene, men vil sannsynligvis vandre ut igjen når de blir kjønnsmodne. De vil således ikke styrke de lokale stammene, men kun bidra til økte forekomster av ungtorsk. Resultat fra merkeforsøkene tyder imidlertid på liten vandring av voksen fisk mellom Skagerrak og Vestlandet.
|
maalfrid_c24cd1688031d1e99d5678feae0226d3ede2248b_37
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.445
|
(74) ABC-Patent, Siviling. Rolf Chr. B. Larsen AS, Postboks 6150 Etterstad, 0602 OSLO, NO (54) Inhalator (51) 24-04 (73) Cipla Ltd, 289 Bellasis Road, Mumbai Central, 400008 MUMBAI, MAHARASHTRA, IN (72) Amar Lulla, 131, Maker Towers L, 13th floor, Cuffe Parade, 400005 COLABA, MUMBAI, IN Geena Malhotra, 4, Anderson House, Opposite Mazgaon Post Office, 400010 MAZGAON, MUMBAI, IN (30) 2006.06.
|
maalfrid_502a85a23491cdc6195df8de75f92cf88ac9b46d_43
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.16
|
FOR DE RiKELTE AKSJERANKER 1951. Bankens navn Forv.- kapital Aksj ekapital Fond Intl skott fra alm• - heten Utl An. Inntekter i aLt2 Utbytte 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 hr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. A.s Vikedal Privatbank 1 100 56 1 199 19 4 Stavanger ogRogaland Bank A,s 89 212 6 000 2 400 341 2 460 Sauda Kreditbank ii.s .. 5 112 400 125 4 273 2 107 106 12 A.s Skudenfas Privatbank 2 418 210 80 2 131 632 Raugesund Ferretningsbank A.s 32 729 1 000 985 23 20 855 682 50 A.n Trams Privatbank 1 051 100 21 919 270 20 3 WI, Valestrand Privatbank 617 100 26 483 54 10 3 A.s SkLn.evik Privatbank 3 316 400 g78 2 554 A• s Sunnhorollands Privatbank 5 215 VO 127 4 417 474 103 16 Os Privatbank 400 207 5 824 2 354 136 20 Kvams Privatbank ....... 8 556 VO 612 2 122 127 15 Odda By- #og Bygriebank 166 5 1 968 115 12 Ullemsvang Privatbank 12 153 400 343 10 987 2 612 198 PA) A.s Arne Privatbank 2 455 129 70 1 981 4 A,s Voss Vessel, og Land - mandsbank 2 814 308 10 Bergens Privatbank 1 108 .25 22 Berns Kreditbank A.s 26,7 245 7 700 4 850 187 642 124 824 A " s Bergens Skill ingsbank . a/ 411 1 800 1 180 43 2)4 26 865 1 90 Vestlandsbanken LA129 000 1 900 44 008 65 486 1 401 150 Fjerlands Privatbank WE 1 463 100 49 1 3 4.0 Vadheim Privatbank 6 400 215 124 20 a Yjardetnes Kreditbank 6 358 400 182 4 843 A.s Milloy Privatbank 6 651 loo 152 4 856 148 15 A.s lids Privatbank ..... 5 135 400 213 452 116 Ilemnd nye Kreditbank A.s 52 121 2 000 100 Svndmore Fiskeri- #og Handelsbank A s 3 252 160 100 2 433 902 8 Ørsta Aktiebank 4 983 TO 18) 4 08) 2 000 99 15 Mere Kreditbank A"s 7 518 450 131 4 194 22 Ålesund ogftøre Privatbank A. s 32 772 2 100 825 17 925 15 932 1 018 4.5 Romsdals Fellesbank 20 084 1 000 525 15 040 506 90 Kristians. og NOrdm, forretn. bank A.s 1 000 800 837 A.s Forretningsbanken 158 123 230 4 033 103 821 96 174 4 344 3)0 Den Nordenfjeldske Kreditbank 676 4 950 2 600 55 173 61 601 2 835 Fiskernes Bank A.s 18 303 2 000 272 8 967 13 020 510 A.,s Høylandet Privatbank 945 104 40 2 A.s Helgeland Fiskeri, og Handelsbank 225 146 2 119 11 A.s Sondra Helgeland Kreditb, 2 121 82 82 A.s Pauske Bank 3 454 400 19) 2 2 163 82 12 A.s Nordlands Privatbank 35 471 2 319 1 550 20 698 18 722 944 116 Å,s Narvik handelsbank 5 260 400 315 901 218 20 Harstad og Oplands Bank As " 14 487 400 4 279 2) Tromso Forretningsbank k"s 15 561 8 A.s Finnmarkens Privatbank 7 782 400 410 20 I alt riket 7 032 698 223 936 150 4 632 664 3 046 465 164 858 10 414 Nr. 46 . konteringer intienLa _s. a Fratrukket renter til innskytere, andre kreditorer og overfors ler.
|
maalfrid_00baf94aad3abda8b2f2053387ae2d0189f398d8_23
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.907
|
28 2005–2006 Kultur- og kirkedepartementet Utsmykkingsfondet for offentlige bygg skal bl.a. sikre at kunst av høy kvalitet preger offentlige rom, og formidle kunnskap om kunst i offentlige rom. Fondet organiserer sitt arbeid innenfor tre hovedområder: skape, forvalte og formidle. I 2004 fortsatte fondet satsingen på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og det ble igangsatt en evaluering av denne ordningen. Prosjekter som gir barn og unge tilgang til kunst, blir prioritert. Usmykkingsfondet styrket formidlingsvirksomheten gjennom løpende foredragsvirksomhet, publikasjoner, fagseminarer, utstillinger og rådgivning. Det ble spesielt prioritert å formidle kunstneriske prosesser tilknyttet utsmykkingsprosjektene, som f.eks. ved større prosjekter som utsmykkingen av nytt Operahus, Nobels Fredssenter, Holocaustsenteret, Wergelands hus på Eidsvollsenteret. Kultur- og kirkedepartementet innførte miljøledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet skal måle og følge opp sitt forbruk på utvalgte satsingsområder der departementet kan gjøre en innsats for miljøet. Kultur- og kirkedepartementets satsingsområder er papirforbruk, transport/reiser og innkjøp. De etablerte ordningene for kildesortering som er etablert i regjeringskvartalet og returordningene for kopi- og datautstyr blir benyttet. Kultur- og kirkedepartementets virksomheter arbeider med sikte på å innføre miljøledelse i løpet av 2005.
|
ruijankaiku_null_null_20050923_11_7_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 2,005
|
no
|
0.686
|
Arve Jacobsen, jordbruker: - De som har arbeid på Solbrått og hus og hjem, har ikke tid å vente at kanskje blir det nye arbeidsplasser om to år. kan ikke gjøre noe for Solbrått, fordi det er en privat bedrift. Børselv. Alle de er private! Kan han love det på vegne av disse bedriftene? - Alle fjorten som arbeider nå på Solbrått vil nok ikke flytte. Men de yngre vil nok flytte, og det er skummelt. het for oss i bygda, fordi der har vi fått medisinsk hjelp ved mindre skader. Bjørg Sivertsen, pensjonist: arbéidsplasser umiddelbart. Ordfører sier det tar tid, men mens gresset gror, dør kua. - De som bor på Solbrått nå, er sykehjemspasienter. I Lakselv har de ikke slike plasser ledig, og i omsorgbo ligene der har de ikke tid å ta seg av de gamle. Men hvis de gir dem sovetabletter på morgenen, går det vel greit.
|
wikipedia_download_nbo_Liste over fylkesordførere i Vestfold_201073
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.718
|
'''Liste over fylkesordførere i Vestfold''' etter at fylkeskommuneloven trådte i kraft den 1. januar 1964.
|
maalfrid_79dd77a1b69ebfdbfc44c2b7a4fdc865668e8d57_45
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Selbusjøen gir et effektivt stengsel i rimelig nærhet av områder hvor beitingen har vært tilstrekkelig intensiv til å begrunne beiterett. Da må det etter min mening være naturlig som avgrensning av området for beiteretten å fastslå at den strekker seg helt til Selbusjøen." Sjøen er en naturlig topografisk skillelinje for reinbeiteretten, som dermed omfatter all FeFo-grunn i feltet så sant området kan anses som "utmarksstrekning" med det innholdet dette begrepet har i reindriftsloven § 19. På grunn av presumsjonsregelen i reindriftsloven § 4 annet ledd vil for øvrig eventuell tvil om slike forhold gå i reindriftens favør. Det kan også vises til Høyesteretts uttalelse i Selbudommen om at det må utvises varsomhet med " å trekke slutninger av at man mangler konkrete opplysninger om [reindrifts] samenes tilstedeværelse i et område". Kommisjonen legger derfor til grunn at de reindriftsutøverne som tilhører distrikt 6/5D har hver sin andel i en kollektiv rett til reindrift som kan utøves innenfor de rammene som følger av reindriftsloven. Retten har grunnlag i alders tids bruk og gjelder på all FeFo grunn i Nesseby som er reinbeiteområde i henhold til reindriftslovgivningen, og som ligger innenfor de fastsatte distriktsgrensene. Når det gjelder den delen av feltet som er omfattet av andre reinbeitedistrikter vises det til punkt 7.3 nedenfor. Et annet spørsmål er hvilke bruksmåter retten omfatter. Høyesterett viser i Selbu-dommen til at der det med grunnlag i alders tids bruk er ervervet beiterett, vil reindriftsutøverne "som alminnelig regel" også ha ervervet "de tilknyttede rettighetene" til blant annet å oppføre anlegg, ta trevirke og drive jakt, fangst og fiske i forbindelse med reindriften. Det har ikke fremkommet noe som gir grunnlag for å avvike fra dette i Nesseby. Kommisjonen legger derfor til grunn at reindriftsretten her omfatter de bruksmåtene som er regulert i reindriftsloven §§ 19 flg., men slik at de tilknyttede rettighetene bare får betydning i den grad det er aktuelt å utnytte dem i den perioden utøverne i distrikt 6/5D har rein på lovlig beite i de ulike delene av kommunen, og innenfor de fastsatte beitetidene. Dette betyr likevel ikke at utøverne er forhindret fra å drive utmarksutnyttelse utenfor det distriktet hvor reindriften på det aktuelle 50 Som utgangspunkt omfatter "utmarksstrekning" i reindriftslovens forstand grunn som ikke kan anses som "innmark" etter definisjonen i friluftsloven § § 1 a. Se ellers NOU 2007: 13 s. 388-389. 51 Rt. 2001 s. 769 på s. 792-793. 52 Rt. 2001 s. 769 på s. 788. 53 Distrikt 5D er tillatt vinterbeite mellom 1. oktober og 1. mai, mens distrikt 6 er sommerbeite fra 15. april til 15. november, jf. Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2009/2010 s. 130. tidspunktet foregår, men slik utnyttelse vil måtte skje med grunnlag i finnmarksloven §§ 22 flg. og annen lovgivning, ikke med grunnlag i reindriftsretten. Det er foran lagt til grunn at Varangersiidaen i alle fall har ervervet bruksrett til reindrift til den delen av FeFogrunnen i Nesseby som er omfattet av det samiske reinbeiteområdet og som ligger innenfor distrikt 6/5D. Et annet spørsmål er om det foreligger særlige rettsforhold som innebærer at siidaen også har ervervet eiendomsrett til hele eller deler av grunnen i feltet. Også dette spørsmålet vil bero på den bruken som har vært utøvd og på hvilke rettsoppfatninger som ligger til grunn for bruken og hvilke rettsoppfatninger bruken har gitt opphav til. Regelen i reindriftsloven § 4 annet ledd innebærer ikke bare at det er det forholdet at reindriftsutøvernes rettigheter i visse områder er mindre omfattende enn det loven gir uttrykk for som må begrunnes særskilt, men også at det må anføres en særskilt begrunnelse for at utøverne har mer vidtrekkende rettigheter enn det loven gir uttrykk for. For å anerkjenne eiendomsrett for reindriften, må det derfor sannsynliggjøres ut over 50 % at vilkårene for erverv av eiendomsrett med grunnlag i alders tids bruk er oppfylt for hele eller deler av felt 2. Som fremholdt i punkt 6.2.1.2, er vilkårene for rettighetserverv med grunnlag i alders tids bruk fleksible. Blant annet kan kravene til brukens intensitet og eksklusivitet bli lempet om bruken har vært langvarig. Det stilles også strengere krav til eksklusiv bruk ved hevd enn ved alders tids bruk, selv om det også ved erverv av eiendomsrett etter reglene om bruk i alders tid gjelder et krav om dominerende bruk. For øvrig taler også ILO-konvensjon nr. 169 mot en streng anvendelse av ervervsvilkårene når det er spørsmål om rettighetserverv fra reindriften. For at bruken av et område skal kunne gi grunnlag for erverv av eiendomsrett med hjemmel i reglene om alders tids bruk, må den i ervervsperioden tilsvare den bruken som det ville vært naturlig at en grunneier hadde utøvd i denne perioden, jf. prinsippet i hevdsloven § 2. Reinbeitedistriktet har vist til at det dreier seg om beite med rein i svært lang tid, med jakt, fangst, fiske og bærsanking som tilleggsbruk. Både den sakkyndige feltutred- 54 Thor og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 6. utg. (2007) s. 325. Se også Rt. 1983 s. 569 (Vansjø) på s. 585.
|
maalfrid_1e65aa9b276cd734b7a070f8e4d10cd862725b40_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.951
|
Det ble gjort en skjønnsmessig vurdering av størrelsen av andre mulige påvirkningskilder på innsjøen enn avrenning fra veg langs en skala fra 1 til 5. 1 angir ingen påvirkning. Påvirkningstypene var: Bebyggelse, landbruk, industri, regulering og annet. Dataene er vist i vedlegg. Det ble utført søk i litteraturdatabaser etter andre undersøkelser i de samme innsjøer som i foreliggende undersøkelse, for om mulig å anvende dataene herfra i en analyse av tidsutvikling av saltkonsentrasjoner. Flere av innsjøene hadde data fra tidligere år. Det var imidlertid oftest sporadiske undersøkelser med data fra en kort periode. Det ble også vurdert data fra innsjøer i NIVAs database. For å undersøke mulige sesongvariasjoner ble 4 innsjøer i hver av reionene Øst, Sør og Vest prøvetatt vår/tidlig sommer og sent på høsten 2010. I rapporten fra 2006 (Bækken og Haugen 2006) ble det benyttet generalisert additiv modellering (GAM, Hastie and Tibshirani, 1990) for å belyse effekter av ulike årsaksfaktorer på saltingsrelaterte responsvariabler (klorid, natrium og konduktivitet). Denne tilnærmingen gir ofte modeller med god prediksjonsstyrke (for klorid var denne på 76 % i Bækken og Haugen 2006) samt belyser eventuelle ikkelineære effekter av de ulike prediktorvariablene. Svakheten med metoden er at den er semi-parametrisk noe som gjør det vanskelig for andre å bruke modellene til å generere prediksjoner. I nåværende rapport har vi lagt vekt på å tilpasse enkle parametriske modeller der eventuelle ikke-lineæriteter modelleres som polynomer. Disse modellene ble tilpasset ved bruk av generaliserte lineære modeller (GLM, McCullagh og Nelder 1989) eller lineære mixed-effekt modeller (LME, Zuur et al 2010). I motsetning til 2006- tilnærmingen, hvor bunnkonsentrasjonen av klorid ble prediktert fra overflatekonsentrasjonen, ble det funnet at prediksjoner av kloridgradienter ga mest fornuftige resultater dersom overflatekonsentrasjon og bunnvannskonsentrasjon ble modellert i separate modeller. De enkleste modellene ble plukket ut ved å følge rutinene som framkommer i Zuur et al (2010), dvs en kombinasjon av bruk av Akaikes Informasjonskriterium (AIC) og back-wards seleksjon av modellstrukturer. Grunnmodellen for kloridanalysene tok utgangspunkt i at konsentrasjonen av de ulike elementene er bestemt av tilførsel av salt i nedbørsfeltet og at det tilførte saltet modifiseres av prosesser i innsjøen og i nedbørsfeltet. Vi opererer således med to typer prediktorvariabler (x-variabler) som kan grupperes slik: 1.tilførselsrelaterte variabler a.saltingsmengde b.veg i nedbørsfelt c.veg langs vann 2.modifiserende variabler a.størrelse på nedbørsfelt b.innsjømorfologi (dybde/areal) c.teoretisk oppholdstid d.avrenningsmengde (m/år) e.trafikkmengde (ÅDT) Grunnmodellen for klolridanalysene så slik ut: ijk = i,11+…+i,nn + j,11+…+ j,nn + k + ijk (1)
|
altaposten_null_null_19991115_31_263_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
no
|
0.93
|
Flo og fjære: I dag, måndag 15. november, var det høyvann kl. 05.44 og lavvann kl. 11.48. Det er høyvann igjen kl. 18.06. Tirsdag er det lavvann kl. 00.34 og kl. 12.52. Det er høyvann kl. 06.49 og kl. 19.12. Sol og måne: 1 dag, måndag, var det solopp gang kl. 09.19 og solnedgang kl. 13.04. Tirsdag er det soloppgang kl. 09.25 og solnedgang kl. 12.57. I dag, måndag, gikk månen opp kl. 14.58. Månen går ned kl. 19.12. Tirsdag går månen opp kl. 14.47 og ned kl. 21.03. Været Det blir litt stigende temperatur i Finnmark. Værvarsel tor kyst- og fjordstrøkene i V-Finnmark: Litt sludd eller snø. Fra tirsdag min king til sørvestlig frisk bris. Skyet eller delvis skyet. Sludd eller snø byger. Finnmarksvidda: Sørlig bris. Delvis skyet, oppholdsvær. Tirsdag enkelte snøbyger.
|
lovdata_cd_47454
|
lovdata_cd_rundskriv_lovavdeling_2005
| 2,021
|
no
|
0.82
|
Sammendrag: Forvaltningsrett Forvaltningsloven §13. Offentlighetsloven §5a og §6. Vi viser til brev 26. mars 2001, der det tas opp en del spørsmål om fortolkningen av offentlighetsloven og arkivforskriften som reiser seg i Helsetilsynets og fylkeslegenes tilsynssaker. Vi beklager at vi ikke har svart tidligere. Det framgår av Helsetilsynets brev at dokumenter som helt eller delvis unntas fra offentlighet, hovedsakelig unntas med hjemmel i offentlighetsloven §5a, jf. forvaltningsloven §13 og offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5. Innledningsvis vil vi nevne at disse unntaksbestemmelsene er av forskjellig karakter, selv om de har et overlappende anvendelsesområde. Offentlighetsloven §5a gir ikke myndighetene bare en adgang, men også en plikt til å unnta opplysninger. Videre er unntaksadgangen knyttet til opplysninger, og utgangspunktet er at resten av dokumentet skal gjøres kjent. I motsetning til offentlighetsloven §5a gir offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5 myndighetene en rett, men ingen plikt til å unnta dokumenter fra offentlighet. I tillegg gir den hjemmel til å unnta hele dokumentet fra offentlighet, ikke bare opplysninger som er forholdet etter §5a. Når man vurderer å unnta et dokument etter offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5, vil man ha plikt til å vurdere hel eller delvis meroffentlighet. Så vidt vi kan se reiser brevet følgende fem spørsmål: 1. I hvilken grad har myndighetene plikt til å unnta dokumenter eller opplysninger i et dokument for å unngå at taushetsbelagte opplysninger røpes ved at opplysninger i dokumentet holdes opp mot opplysninger utenfor dokumentet som allerede er kjent eller som vil bli kjent senere (koblingsfare)? 2. I hvilken utstrekning gir offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5 adgang til å gjøre unntak fra offentlighet i tilsynssaker rettet mot enkeltpersoner? 3. I hvilken utstrekning er det adgang eller plikt til å unnlate å journalføre navn på helsepersonell i tilsynssaker? 4. I hvilken utstrekning er det adgang til å unnta dokumenter i tilsynssaker som retter seg mot helseinstitusjoner? 5. I hvilken utstrekning kan fylkeslegenes foreløpige rapporter i forbindelse med systemrevisjoner unntas fra offentlighet? 1.1 Den første problemstillingen som reises, er om det etter offentlighetsloven §5a, jf. forvaltningsloven §13 er plikt til å unnta opplysninger om taushetsbelagte forhold når vedkommende opplysningene gjelder, ikke kan identifiseres ut fra selve dokumentet fordi navn, stedsnavn og lignende identifiserende opplysninger er sladdet. Helsetilsynet peker i denne forbindelse på at de berørte personer, særlig på små plasser, ofte vil kunne identifiseres selv om slike opplysninger utelates i dokumentene. Etter forvaltningsloven §13a nr. 2 er taushetsplikt etter §13 ikke til hinder for at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at individualiserende kjennetegn utelates (anonymisering). Det er bare i den utstrekning beskyttelsesbehovet kan varetas gjennom anonymisering at §13a nr. 2 gjør unntak fra taushetsplikten, og anonymiseringen må i tilfelle foretas i en slik utstrekning at beskyttelsesbehovet oppfylles. Det avgjørende for om et dokument som inneholder taushetsbelagte opplysninger kan gis ut i anonymisert form, er om mulighetene for å knytte opplysningene til personen de gjelder derved reelt er fjernet, jf. Frihagen: Taushetsplikt etter forvaltningsloven (1979) side 98. Ved denne vurderingen kan det ikke bare ses hen til hvorvidt de berørte personer vil kunne identifiseres ut fra opplysninger i det aktuelle dokumentet isolert sett. Det må også tas i betraktning at opplysninger i dokumentet kan knyttes til den de gjelder ved at opplysningene sammenholdes med opplysninger utenfor dokumentet som allerede er kjent (koblingsfare). Det vil derfor være relevant å legge vekt på at opplysningene gjelder personer med tilknytning til et mindre sted hvor de lettere vil kunne identifiseres, jf. Woxholth: Forvaltningsloven (3. utg., 1999) side 219. 1.2 Helsetilsynet reiser dernest spørsmål om hvordan dette stiller seg hvis koblingsfaren ikke knytter seg til opplysninger utenfor dokumentet som foreligger på tidspunktet da innsynsbegjæringen skal avgjøres, men til opplysninger utenfor dokumentet som først vil bli kjent på et senere tidspunkt. Helsetilsynet peker som eksempel på at den som taushetsbelagte opplysninger i tidligere brev i saken gjelder, kan bli identifisert ved at opplysningene kobles med meldingen som går ut til berørte instanser hvis saken ender med tilbakekall av autorisasjon eller rekvireringsrett. Lovavdelingen antar at det i første rekke vil være aktuelt å vurdere om kobling mot opplysninger som allerede er kjent, vil føre til at det gis ut opplysninger underlagt taushetsplikt. Det vil ofte være usikkert hvilke opplysninger som vil kunne bli kjent i fremtiden, og det knytter seg derfor betenkeligheter ved en slik kobling. Vi presiserer imidlertid at en koblingsfare i forhold til taushetsbelagte opplysninger som er offentliggjort i anonymisert stand tidligere i saken, vil kunne gi plikt til å unnta opplysninger i senere dokumenter i saken, i den utstrekning opplysninger i senere dokumenter kan identifisere vedkommende de tidligere offentliggjorte anonymiserte opplysningene gjelder. I slike tilfeller vil koblingsfaren knytte seg til opplysninger som allerede er kjent. I forhold til den problemstillingen Helsetilsynet nevner vil det f.eks. kunne være nødvendig å opprette en ny sak når det gis melding til berørte instanser om tilbakekall av autorisasjon, slik at tilbakekallelse ikke kan kobles til tidligere opplysninger i saken ved saksnummeret i journalen. Vi vil imidlertid ikke utelukke at det kan tas hensyn til framtidige opplysninger, dersom det er sikkert at det vil forligge nye opplysninger i nær fremtid som vil ha betydning for vurderingen av taushetsplikten. Dette vil bl.a. gjøre det mulig å utøve et bredere skjønn i vurderingen av hvilke opplysninger (opplysninger i det nye eller det gamle dokumentet) det kan gis innsyn i. Offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5 gir adgang til å unnta "anmeldelse, rapport og annet dokument om lovovertredelse". Bestemmelsen omfatter bare dokumenter som direkte omhandler og er skrevet som en direkte følge av en konkret lovovertredelse, for eksempel for å klarlegge, stoppe eller sanksjonere den. Det forhold at et dokument inneholder opplysninger om en overtredelse, er altså ikke nok til å unnta det fra offentlighet etter §6 første ledd nr. 5. Det er ikke noe vilkår at lovovertredelsen er straffbar. Bestemmelsen omfatter også lovovertredelser som bare er undergitt administrative sanksjoner, som for eksempel tilbakekall av autorisasjon eller rekvireringsrett. Det må imidlertid være tale om et lovbrudd i betydningen brudd på formell lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i slik lov. Handlinger som bare strider mot for eksempel yrkesetiske normer som ikke er regulert i lov eller forskrift, vil derfor ikke omfattes av bestemmelsen. Det er antatt at bestemmelsen ikke bare omfatter dokumenter om fullbyrdede lovovertredelser, men også dokumenter i saker hvor det er uklart om det foreligger en lovovertredelse. Muligheten for at det er begått en lovovertredelse må likevel ikke være for fjern eller usikker. Hvis tilsynssaken har sitt utgangspunkt i en mulig lovovertredelse, vil for eksempel brev hvor den mulige lovovertrederen bes om å uttale seg om saken og brev hvor det innhentes opplysninger fra andre berørte, for eksempel pasienter og helseinstitusjoner, omfattes av offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5. Etter offentlighetsloven §6 første ledd nr. 5 kan dokumenter som omfattes av bestemmelsen unntas fra offentlighet i sin helhet. Vi presiserer imidlertid at forvaltningsorganet har plikt til å vurdere om dokumentet likevel skal gjøres helt eller delvis kjent, jf. offentlighetsloven §2 tredje ledd. Det må vurderes om det foreligger et saklig og reelt behov for å nekte innsyn, og i den utstrekning dette ikke gjør seg gjeldende, bør det gis innsyn i dokumentet. I vurderingen må det både tas hensyn til de hensyn som begrunner unntakshjemmelen, og til de hensyn som taler for offentlighet. Hensynet til å unngå spredning av sensitive opplysninger om helsepersonell og pasienter vil være et moment som taler mot offentlighet, selv om opplysningene ikke er så sensitive at de er taushetsbelagte. Det samme vil gjelde hvis det, for eksempel fordi saksbehandlingen er på et tidlig stadium hvor saken er dårlig/ensidig opplyst, er nærliggende fare for at dokumentet gir et skjevt eller uriktig bilde av saken. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at korrespondanse mellom påtalemyndighet/politi og Helsetilsynet vil kunne unntas fra offentlighet etter §1 tredje ledd, da saker på dette stadiet behandles etter straffeprosessloven. 3. I hvilken utstrekning er det adgang til å unnlate å journalføre navn på helsepersonell og pasienter i tilsynssaker? 3.1 Etter forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlige arkiv (arkivforskriften) §2-7 første ledd annet punktum bokstav c og d, er utgangspunktet ved registrering av et dokument i journalen at blant annet navn på sender og mottager og "opplysningar om sak, innhald eller emne" skal føres inn i journalen. Bestemmelsene i bokstav c og d fremstår som en presisering av hovedregelen i forskriften §2-7 første ledd om at innføring i journalen skal skje på en måte som gjør det mulig å identifisere dokumentet. Vi antar at dokumentene vil la seg identifisere uten at andre navn enn mottagerens og avsenderens tas inn i journalen. Etter arkivforskriften vil det derfor ikke være noe krav om at navn på helsepersonell eller pasienter som tilsynssaken knytter seg til, må føres inn i journalen i andre tilfeller enn der helsepersonell eller pasienter er avsender eller mottager av det aktuelle brevet, forutsatt at saken lar seg identifisere på annen måte. Vi antar imidlertid at identifisering pga. navn på helsepersonell er den enkleste måten å identifisere en tilsynssak, og at dette vil lette Helsetilsynets egen mulighet til å gjenfinne saken senere. Etter forskriften §2-7 første ledd første punktum gjelder plikten til å identifisere dokumentet bare så langt dette kan skje uten å røpe taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger som kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven §5 eller §6 . 3.2 Forskriften §2-7 tredje ledd regulerer adgangen/plikten til å skjerme opplysninger på kopien eller utskriften av journalen, som allmennheten har innsyn i. I forskriften §2-7 tredje ledd første punktum presiseres det at det bare kan brukes nøytrale kjennetegn, utelatelser eller overstrykninger i journalen dersom det ellers ikke er mulig å registrere dokumentet uten å røpe taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger som kan unntas fra offentlighet. Om det er adgang til å utelate eller erstatte navn på dette grunnlag må avgjøres konkret. Generelt peker vi imidlertid på at det må ses hen til hvilke opplysninger som allerede er kjent, for eksempel ved at det er gitt helt eller delvis innsyn i tidligere dokumenter i saken. Det må videre vurderes om det gjennom opplysningene om saken som tas inn i journalen, jf. §2-7 første ledd første punktum bokstav d, røpes taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger som kan unntas fra offentlighet hvis opplysningene om saken kobles med avsenderens eller mottagerens navn. Hvis taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger unntatt fra offentlighet kan røpes gjennom å koble opplysningene om saken som tas inn i journalen med avsenderens eller mottagerens navn, og dette kan unngås ved at enten opplysningene om saken eller navn utelates, antar vi at det som hovedregel vil være riktig å utelate navn og beholde opplysningene om saken fordi opplysninger om saken som oftest vil være best egnet som identifikasjonsgrunnlag. 3.3 I denne sammenheng vil vi også nevne at man allerede ved journalføringen bør vurdere sammenhengen mellom opplysningene i journalen, og i det underliggende dokument. Hvordan journalføringen har skjedd, kan ha betydning for i hvilken grad det kan gis innsyn i dokumentet, dersom det begjæres innsyn i dette. Hvis for eksempel pasientens eller helsepersonellets navn fremgår av den offentlige journalen, vil sladding av navnet i dokumentet ikke føre til at personen anonymiseres. Føring av navn i journalen vil dermed kunne begrense adgangen til å gi innsyn i dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger. Også angivelse av avsender/mottaker vil kunne føre til at det blir lettere å identifisere personen eller på annen måte føre til at taushetsbelagte opplysninger blir røpet. Etter vårt syn vil det være best i tråd med offentlighetslovens prinsipper å vise varsomhet når man journalfører dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger, for eksempel slik at dokumentet i den offentlige journalen bare angis med dokumentnummer og hva saken gjelder. På denne måten vil det bli lettere å gi innsyn i dokumentet i sladdet stand senere. Dette får forvaltningsorganet likevel avveie mot eventuelle ulemper dersom en slik journalføring gjør det vanskeligere å finne igjen dokumenter for organets saksbehandling. 4.1 Brevet inneholder i liten grad opplysninger om hva som særpreger tilsynssaker som retter seg mot helseinstitusjoner i forhold til tilsynssaker som retter seg mot helsepersonell. Vi legger imidlertid til grunn at det i tilsynssaker som retter seg mot institusjoner i mindre grad vil være tale om å knytte lovovertredelser eller andre uregelmessigheter til bestemte ansatte i institusjonen. Vi ser imidlertid ikke bort fra at dokumenter i slike saker vil kunne inneholde opplysninger av en slik art at de vil være taushetsbelagte hvis de knyttes til bestemte ansatte. Hvis det ikke er fare for at slike opplysninger kan knyttes til bestemte ansatte, og det heller ikke foreligger fare for at dette kan skje ved at opplysningene kobles med opplysninger utenfor dokumentet som allerede er kjent, jf. punkt 1.1 ovenfor, vil ikke slike opplysninger kunne unntas i medhold av offentlighetsloven §5a jf. forvaltningsloven §13. Inneholder dokumentene taushetsbelagte opplysninger som kan knyttes til bestemte pasienter, vil slike opplysninger kunne unntas uavhengig av om tilsynssaken retter seg mot institusjonen som sådan eller mot bestemte ansatte. 4.2 I de tilfeller hvor tilsynssaken mot helseinstitusjonen har sin bakgrunn i en lovovertredelse foretatt av institusjonen som sådan eller av helsepersonell som ikke har latt seg identifisere, kan dokumenter som direkte omhandler og er skrevet som en direkte følge av lovovertredelsen, for eksempel for å klarlegge, stoppe eller sanksjonere den, unntas etter offentlighetsloven §6 nr. 5 jf. ovenfor under punkt 2. Siden hensynet til å verne bestemte ansatte formodentlig ikke vil gjøre seg så sterkt gjeldende der tilsynssaken retter seg mot helseinstitusjoner, understreker vi imidlertid at det vil være mer nærliggende å praktisere meroffentlighet etter offentlighetsloven §2 tredje i slike saker enn i tilsynssaker som retter seg mot helsepersonell. 4.3 Etter offentlighetsloven §4 er vilkårene for å beslutte utsatt offentlighet i en sak strenge. Bestemmelsen krever at de foreliggende dokumenter antas å gi et direkte misvisende bilde av saken og at offentlighet derfor kan skade åpenbare samfunnsmessige eller private interesser. Det er dokumentene selv som må gi et direkte misvisende bilde av saken. En fare for at utenforstående gir en skjev fremstilling av saken uavhengig av hva som fremgår av dokumentene, kan ikke tas i betraktning. Det må videre være tale om et direkte misvisende bilde. At dokumentene kan gi et ensidig bilde, inneholde uklarheter eller enkelte feil er ikke tilstrekkelig. Det må dessuten foreligge noenlunde klare holdepunkter for at bildet dokumentene gir er misvisende. En potensiell fare uten særlige holdepunkter vil ikke være nok. Når det gjelder det annet vilkår, bemerker vi at faren for skade må være noenlunde konkret og reell, og at det må være tale om en skade av et visst omfang. Vi antar at offentlighetsloven §4 særlig vil kunne være aktuell der saken bygger på alvorlige beskyldninger fra en pasient mot bestemte ansatte uten at det foreligger andre holdepunkter for beskyldningenes riktighet enn pasientens egne utsagn. For ordens skyld nevner vi at dette selvsagt også vil kunne gjelde der tilsynssaker retter seg mot helsepersonell. I saker hvor eventuelle beskyldninger ikke er knyttet til bestemte ansatte, men til institusjonen som sådan, vil det neppe kunne være grunnlag for å beslutte utsatt offentlighet etter offentlighetsloven §4. Det opplyses ikke i brevet hvilke opplysninger slike rapporter vanligvis inneholder. Vi legger imidlertid til grunn at systemrevisjonene er av mer generell karakter, og at hovedformålet ikke bare er å avdekke lovbrudd, men har et videre siktemål, f.eks. å avdekke svikt i fastsatte rutiner generelt. Inneholder rapportene taushetsbelagte opplysninger om helsepersonell eller pasienter, skal disse på vanlig måte unntas fra offentlighet. Vi nøyer oss her med å vise til det ovenstående (punkt 1, 3 og 4.1). Det er som nevnt bare når dokumentet direkte omhandler, og er skrevet som en direkte følge av en konkret lovovertredelse at det er anledning til å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i §6 første ledd nr. 5. Dersom det i løpet av systemrevisjonen oppdages mulige lovbrudd og rapportene konkret omhandler dette, vil det imidlertid være adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet. Forutsatt at rapportene i de fleste tilfeller ikke inneholder sensitive opplysninger som kan knyttes til bestemte ansatte, minner vi om at det nok ofte vil være grunn til praktisere meroffentlighet i forhold til slike rapporter og det bør utvises meroffentlighet i de deler av dokumentet som ikke viser til lovbruddet. Idet vi forutsetter at de foreløpige rapportene bygger på undersøkelser/kontroller fra fylkeslegene, antar vi at det ikke vil være grunnlag for å utsette offentliggjøring av rapportene i medhold av offentlighetsloven §4, jf. punkt 4.3 ovenfor. JDLOV-2001-2870 Sammenslutningsrett Aksjeloven og allmennaksjeloven §1-4.
|
maalfrid_65dcecc5f07f35f02f7800872964ba8d99c1a21f_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.462
|
Q Vet ikke / Eventuelle andre ordninger: religionsfrihet? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Q Ingen tillegg Q De politiske bygger på; Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget Det humanistiske verdigrunnlaget Q At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke Q Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelt annet: 7. Hvem M Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd)
|
maalfrid_30db0637aa91846cb1c9a6af13f59f07994e6ab9_162
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.963
|
regions collaborate the most with Norway, and which clusters benefit the most from such collaboration. As can be seen, ARC scores tend to be higher for regions in developed countries, apart from Japan. Although regions in developing countries have been increasing their research output in most of the subject areas of interest (as shown above), they have not caught up with developed regions in terms of scientific impact. Interestingly, ARC scores are significantly higher when developing regions collaborate with Norway. However, ARC indicators for Norwegian collaborations can only be computed for a limited number of subject areas due to the small number of such papers. This finding, i.e. collaborating with Norway increases ARC scores, also applies to developed regions. In addition, this data can be used to identify the thematic areas where collaborating with Norway has the most impact. For example, Sao Paolo has an ARC of 0.86 for research on Health & Care (subject area 10), but this score rises to 7.49 when papers are co-authored with Norwegian researchers. Since the average ARC for all papers co-authored by Sao Paolo and Norwegian researchers is 6.99, this means that that collaborating with Norway has an especially strong impact in Health & Care.
|
maalfrid_45347117a70e805259e61fc7f65546eaefc5ad5d_1
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.69
|
Bygningsnr: 193096158 Gnr/bnr: 15/3 Oppført: -1920 AskeladdenID: 174924-2 Referanse i landsverneplanen: Omfang: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dør, og detaljer som dekor m.v. Formål: Formålet med fredningen er å ta vare på stabburet fra rundt 1920 med kulturhistorisk verdi som del av et bureisingsbruk i Finnmark. Formålet med fredningen er videre å sikre detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Stabburet har kulturhistorisk verdi som del av bygningsmiljøet til bureisingsbruket. Eksteriøret fremstår som opprinnelig. Stabbur var en viktig gårdsbygning. Stabburet er også av verdi som en bevart førkrigsbygning i Finnmark.
|
altaposten_null_null_20150813_47_153_1_MODSMD_ARTICLE116
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.496
|
06.00 Shake It Up (19) Am. dra maserie. 06.45 Top 20 Funniest (r) 07.30 America's Funniest Home Videos (r) 07.55 Cougar Town (r) 08.20 Ullared (r) 09.10 Sinnasnekker'n (r) 10.00 Millio nær søker kjæreste (r) 11.55 The Big Bang Theory (r) 12.50 Ameri- Funniest Home Videos (r) 13.20 Sinnasnekker'n (r) 14.20 Ullared (r) 15.20 Cougar Town (r) 15.50 Morn (r) 16.15 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r) 18. (6) Am. underholdningsserie. 20.30 Camping på Oiand (r) (6) Norsk underholdning. Brille er et ukentlig humorbasert panelshow hvor landets ledende komikere får bryne seg på tilsynelatende umulige spørsmål. Harald Eia er pro gramleder og Bård Tufte Johan sen er fast paneldeltaker. 23.30 CSI (r) (20) Am. krimserie. 00.25 Castle (r) TORSDAG IB.
|
wikipedia_download_nbo_Dinard_205240
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.752
|
'''Dinard''' er en kommune i departementet Ille-et-Vilaine i regionen Bretagne nordvest i Frankrike. Byen har bare drøyt innbyggere, men er berømt fordi velhavende mennesker, spesielt briter, har brukt byen som feriested om sommeren siden 1850-tallet. Byen er kjent for sine stripede badetelt på Plage de l´Ecluse, også kalt Grand Plage (plage betyr strand på fransk). Ved entreen til stranden står en statue av Alfred Hitchcock og hvert år i oktober arrangeres det en britisk filmfestival her. Stranden er omgitt av meget dyre hoteller og mange mennesker kommer hver dag med buss fra St. Malo for å bade. Det går daglig både busser og båter. Byen er kjent for sine store og mange private villaer som er oppført i jugendstil. Det finnes også minnesmerker over Picasso som var her mye.
|
maalfrid_0aad57af29223cf0a16cc1ad7e648a471bbbe8d5_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.167
|
Private aktiebanker 1924. Nr. Bankens navn. Når trådt i virksomhet. 1 1 234 Forvaltflingslcapital. Aktiver. Veksler og vekselobligasjoner. Pantgasi el-. obligasjoner. 'on Kassekreditt. og aktier. Tusen kr. Tusen kr. Tusen kr. Tusen kr. Tusen kr. Depositobanken, Oslo . . . . 1917 3 051 1 626 136 516 30 2 Kr.a Industri- og Handelsb.' . 1883 3 710 982 124 1 856 212 3 Wesmanns Bank, Oslo . . . 1917 1 625 1 7 132 54 4 Haldens Privatb., Fr.hald . . 1895 4 669 1 369 13 2 461 258 5 Østfold Privatb., Askim . . . 1917 2 803 773 - 1 760 37 6 Smålenenes Aktieb., Mysen . 1898 4 953 1 218 1 730 1 430 195 Fredriksstad Kreditbank . . . 1917 3 901 1 027 7 1 748 311 8 Græsvik Aktiebank, Onsøy . 1899 309 294 - - 5 9 Ringsaker Privatbank . . . . 1918 1 318 536 - 646 - 10 Fingsaker Kreditb. 1, Moelven 1918 1 334 231 - 775 - 11 Asnes Privatbank 1911 2 790 2 023 _ 682 8 12 Elverum Kreditbank . . . • 1918 3 897 2 105 - 1 461 22 13 Østerdalens Privatbank, Rena 1916 3 783 367 - 2 310 12 14 Trysil Privatbank 1887 2 078 703 202 855 25 15 Tolgen Privatbank 1917 857 396 91 339 19 16 Glommendalens Bank, Kgsv. 1918 4 696 2 094 - 2 149 47 17 Handels- #og Landm.b. i Gjøvik 1918 2 210 623 13 1 232 23 18 Totens Privatbank, Lena. . . 1919 3 586 1 960 - 1 351 4 19 Vestoplandenes Privatb., Dokka 1918 519 952 - 2 298 129 20 Valdres Kreditbank, Fagernes 1914 2 667 1 287 57 1 010 87 21 Røken Sparebank 1857 3 078 2 278 75 306 321 22 N. Ekers Aktieb., Mjøndalen* 1882 735 651 _ _ - 23 Kongsb og Oplands Privatb 1912 4 356 888 280 2 118 140 24 Skiens ørebank 1897 913 1 684 - 129 53 25 Porsgrunds Ørebank . . . . 1899 267 246 - - - 26 Porsgrunds Handelsbank **) • 1915 4 958 1 553 - 2 372 157 27 Krage ø og Omegns Privatb. 1917 3 649 1 329 38 1 507 168 28 Ovary Privatbank 1918 1 179 585 - 528 30 29 Notoddens og Opl.s Privatb. 1917 4 601 1 038 - 2 407 28 30 Grimstad og Opl.s Handelsb.**) 1916 1 887 114 - 179 7 31 Vinje Privatbank 1904 523 257 32 83 75 32 Tvedestrands Privatbank. . 1897 3 939 417 479 1 973 473 33 Lister Privatbank' 1914 2 139 501 - 889 298 31 Mandal og Opl.s Privatbank 1916 2 831 402 - 2 161 29 35 Privatbanken Flekkefjord. . 1916 4 333 571 - 3 172 167 36 Aensire Pengeforening . . . 1868 390 129 180 - 21 37 Privatbanken i Lund . . . . 1902 414 176 150 64 1 38 Heskestad Privatbank . . . . 1916 299 98 167 29 - 39 Nærbø Bank 1903 1 695 857 115 592 50 40 Klepp Almenbank 1896 633 305 77 90 28 41 Sandnes Privatbank **). . . . 1916 4 986 1 007 185 2206 168 42 jæderens Privatbank . . . 1906 2 299 1 390 196 472 75 43 Vikedals Privatbank1898 796 690 - 2 33 44 Sjernerø Privatbank1903 260 232 - 21 3 45 Rennesøybanken 1854 2 242 1 530 - - 461 46 Kvitingsø Privatbank . . . . 1908 429 194 88 - 55 47 Skudenes Privatbank") . . . 1882 834 566 171 396 221 48 Äkrehayns Privatbank . . 1916 1 100 352 82 401 5 49 Vats Privatbank 1867 428 258 90 51 14 50 Strandebarms Kreditbank . . 1917 389 89 60 212 28 51 Varaldsø Privatbank . 1906 483 164 75 48 125 52 Ølve og Hatlestrand Privaib. 1914 434 386 - - 8 53 Skåneviks Privatbank . . . . 1905 2 500 764 1 136 341 115 * Opgaven gjelder for 1923.
|
maalfrid_2a7611f41135b084a73215fbd0655259953ebbdb_227
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.351
|
g. 225 Innførsel. Januar—november 1937 Varegrupper og varer Natursilke, spunnet og uspunnet Kunstsilke —»— - --o— . Ullgarn, ufarvet — farvet, melert m. v. . . • • Bomullsgarn, enkelt: ublekt . . —»— blekt . . . to- eller flertrådet: ublekt. —»— blekt. enkelt: farvet eller trykt — to- eller flertr. : —»— Fiskenett (garn og water) av bomull. Lin- eller hampegarn, enkelt: ublekt - to- eller flerlagt: ublekt Kabelgarn, utjæret Tauverk, utjæret — tjæret Snorer og liner Fiskenett (not og garn) av lin, hamp o. lign. Silke: bånd av kunstsilke . . . . Varer av natursilke alene: strømper og sokker . . . - andre, hvoru. trikotasje. Andre varer av natursilke: - strømper og sokker . . . - andre, hvoru. trikotasje . Varer av kunstsilke: strømper og sokker . . . - andre, hvoru, trikotasje . Klær av silke, alle slags: uten pynt . med pynt Ull: - filt og presseduk til tekn. bruk — gulvtepper og gulvteppetoi — trikotasje: strømper og sokker —»— annen (hvoru. skjerf) - varer, hvorav V, m. 2 veier til og med 55 gr. . . .. — andre ullvarer, ellers • • • — klær, sydd uten pynt . . . — ---»--- med pynt. . - Bomull: presseduk til teknisk bruk -- seilduk m. v., hvorav 1/4 m. 2 veier minst 180 gr — toier, hvorav 1/ m. 2 veier minst 100 gr. dreiel, damask m v fløiels-vevde stoffer, hvoru. plysj. trikotasje, farvet og ufarv. m. v.: strømper og sokker . annen trikotasje andre varer, trykt . . . —»-- flerfarvet, ikke trykt . --0— ensfarvet ---»— blekte . . . . —»— ublekte, ellers . . . 1 774 38 367 155 246 40 242 273 866 5 181 111 652 8 617 9 021 16 192 35 994 54 059 78 690 61 863 61 024 5 389 4 598 4 656 1 796 365 1 871 3124 774 9 002 37 694 1 806 1 867 16 496 16 471 18 904 17 365 29 585 79 542 2 031 2 914 5 142 29 118 37 042 15 394 6 983 1 680 16 103 52 277 91 566 80 099 55 629 148 700 9 032 5 400 Statistisk nr. I llengdeenhet 18 723 410 518 1 169 449 338 053 3 059 073 45 614 1 619 244 101 541 83 602 197 958 216 606 726 780 689 304 742 745 1 083 883 54 748 26 330 27 824 17 676 1 919 9 346 9 698 5 294 74 772 553 447 21 927 10 633 195 884 168 065 116 496 134 921 615 244 1 011 913 38 554 38 013 67 813 439 348 364 949 95 063 55 326 53 551 266 812 584 558 820 287 1 064 363 806 370 1 743 107 94 833 36 544 1937 1938 1 808 17 532 41 913 V, 34 417 112 462 934 986 32 901 314 145 276 854 1 957 427 3 549 35 860 129 409 1 082 Z83 6 454 88 007 6 914 65 147 18 607 152 675 31 027 170 418 34 825 483 103 51 394 329 051 41 1Z9 633 712 79 042 446 837 902 53 321 1 741 30 403 1 156 25 754 1 800 19 547 243 3 337 875 15 799 1 324 16 591 510 5 469 5 850 78 304 45 305 478 171 2 411 19 758 1 684 12 871 17 067 124 731 21 874 145 062 17 194 105 490 17 934 125 834 35 128 558 007 60 729 1 051 694 3 493 34 526 3 913 49 446 4 292 54 765 43 900 353 777 35 379 300 530 13 474 103 838 7 489 47 607 1 075 44 877 17 381 237 202 45 233 537 266 65 817 757 619 72 935 802 603 53 870 643 227 119 279 1 462 490 9 695 124 880 3849 36 330 Tallet er rettet.
|
lovdata_cd_41507
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.819
|
- Reduksjon kap 12/§25-13. - Uføregrader fra 95 prosent og ned til 20 prosent. - Informasjon om friinntekt hovedregel gradert med restinntektsevne/hovedregel gradert uten restinntektsevne/varig skjermet attføringstiltak/tidsbegrenset attføringstiltak/uføregrad under 50 % etter forsøksordningen. - Hvilende pensjonsrett ordinært arbeid/lønnet arbeidstrening. UP 07 - Opphør av uførepensjon (sakstype R - resultat O)
|
altaposten_null_null_20090522_41_115_1_MODSMD_ARTICLE133
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
en
|
0.31
|
07.00 Lassie (r) 07.30 Ally Mcße al 08.30 TV-shop 09.50 Dr. Phil 10.50 Dawson's Creek 11.
|
firdafolkeblad_null_null_19490728_44_56_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
nn
|
0.739
|
v / — no er det slutt på Knoll Øog Tott. Teiknaren av denne bilet serien, Harald H. Knerr, døydde i førre veke 66 år gamal. Det er 35 år sidan han tok til med Knoll Øog Tott. — statsbudsjettet for 1949—50 er på 2.640.747.500 kr. — skuledirektør Aarseth talar i kringkastingi sundags kveld kl. 20.40 i programposten Familie kveld. — postsparebanken kjem i gong 1. oktober. — fylkessjukehuset i Molde stengjer den medisinske avdeling på grunn av skort på sjukesystrer. — eksportavgifta på tømmer er avteken. — 12.000 sydamer % ved mode ll us a i Paris gjekk til streik i går. — eit fly datt ned mellom Alex andria Øog Kairo i går, Øog 7 men neske vart drepne. — ein tjuv har lurt seg inn på slottet Øog stole nokre papir frå kronprinsen. — ein passasjer kom bort på «Stavangerfjord» på siste turen til New York, han har truleg falle på sjøen. — rundskriv nr. 2 om det nye lønsregulativet til lærarlønene no er sendt til prenting Øog er ven tande til skulestyra om ein 14 dags tid.
|
maalfrid_c3e6d900879e34cb9d34566dd00d9478fa57c47b_61
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.952
|
Det var ikke relevant å anonymisere planleggerne som ble intervjuet, dette da planprosessene er offentlige prosesser hvor krav om åpenhet er i samsvar med forvaltningsloven. Forvaltningsloven; (Justis og beredskapsdepartementet, 2013) og offentlighetsloven (Justis og beredskapsdepartementet, 2015). Det ble studert saksdokumenter, vedtak og utredninger i forbindelse med planprosessene både i Herøy kommune og i Ulstein kommune. Lover, forskrifter, odelstingsproposisjoner, veiledninger med mer ble også studert for å kunne beskrive og vurdere planprosessene. Dokumentene i kommunene ble studert som ett supplement til intervjuene, for å kunne få oversikt og helhet i prosessene og det som skulle studeres i prosessene. I Herøy kommune startet prosessen utad med ett åpent møte om samfunnsdelen av planen i kommunestyresalen i februar 2001. 09.03.2001 vedtok kommunestyret at følgende skulle være satsingsområder i kommuneplanen sin samfunnsdel.: Ungdom, sentrumsutvikling, identitet/sosiale møtesteder, infrastruktur, næring og utdanning og kvinner. Mars 29.03.2001 åpent møte om identitet og sosiale møtesteder April 17.04.2001 åpent møte om sentrumsutvikling. Kommuneplanen sin samfunnsdel ble vedtatt 12.10.2001. Øvrige dokument: Sammendrag fra fremtidsverksted 5. – 7. klasse. Analyse spørreundersøkelse 5. – 7. klasse Sammendrag av gruppearbeid Ytre Herøy ungdomsskole 8. – 10. klasse Sammendrag av gruppearbeid Stokksund ungdomsskole 8. – 10. klasse Referat fra SOFT-dugnad 09.02.2001. Oppstart av kommuneplanprosessen for samfunnsdelen i Ulstein kommune ble utført i 2007, gjennom at den ble varslet oppstartet. Juli 2007 ble det pekt ut politisk representanter til første del av prosessen vedtatt i kommunestyret.
|
maalfrid_844403187e2f151ba5273ef3ae028083f8cca47a_172
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.494
|
Vi har analysert følgende tiltak: – Boligsprinkleranlegg – Mobilt vanntåkeanlegg – Komfyrvakt – Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1 – Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2 – Konsekvensreduserende tiltakspakke 1 – Hjemmebesøk For hver av disse av disse tiltakene er det utført nyttekostnadsanalyser for opp til fire risikogrupper. For er det tatt utgangspunkt i en kostnad på kroner 700 inkl mva per m. Dette bygger på undersøkelser foretatt i reelt prosjekt (Stenstad & Ebbesen, 2004). I tidligere nyttekostnadsanalyser er det benyttet lavere investeringskostnader. SINTEF-NBL brukte eksempelvis en kostnad på kr. 125 per m i 2002 (Mostue & Stensaas, 2002). Dette kan muligens være oppnåelig, justert til 2011-kroner, i nybyggprosjekter.
|
maalfrid_ad280e004760f1f9f1d158e12d8f8c72c9b0b34f_74
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Kategori Arrangement Sted Publikumstall Film, fjernsyn, radio Drømmen om Norge NRK 6 020 000 Norge i 100 NRK P2 5 153 550 Alt for Norge (tv-serie) TV2 3 881 000 Norge slår gnister NRK 1 838 000 Jubileumsshow, Rådhusplassen, Oslo NRK 1 770 000 Superdok (kortfilmer) Kino 1 000 000 Åpningsforestilling, Drammen TV2 554 000 Avslutningsforestilling, Oslo Spektrum TV2 514 000 Stemmer fra 1905 NRK 477 000 Stortingets konsert TV2 225 000 Alt for Norge (film) Kino 30 000 Teater, konserter Frank Oslo 1 819 Det folk vil ha Oslo 47 165 Anastacia Bergen 10 000 Black Sabbath Bergen 13 000 Festivaler, utstillinger Hundreårsfestivaler 6 byer 700 000 MultiMela Oslo 70 000 EuroPride Oslo 125 000 Temautstillinger 9 utstillinger 408 800 Kyss frosken Oslo 117 000 Min hverdag – Min verden Oslo 100 000 Annet Hundreårsmarsjen Hele landet 84 000 Leseår 2005 Hele landet 300 000 VGs tegnekonkurranse Hele landet 45 000 TINE-stafetten Hele landet 90 000 Mat- og kulturlandskap Hele landet 90 000 1 Totalt seer-/lyttertall, inkl. repriser 2 Samlet for flere programmer Kilde: Kilde: Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, sluttrapport for virksomheten, 2001–2005. Måloppnåelse Styret legger i sin vurdering av resultatoppnå else følgende overordnete mål for virksomhe ten til grunn: Den offentlige investeringen i den feiring NORGE 2005 AS ble etablert for å fore stå, skulle som hovedprinsipp generere størst mulig aktivitet innenfor rammen av tildelte mid ler. Selskapet utviklet, og bidro til gjennomførin gen av, et offisielt program for feiringen, dels med egne arrangement, dels i samarbeid med andre, samt gjennom utstrakt koordinering. Sel skapet bidro til et høyt aktivitetsnivå med stor bredde, over hele landet og gjennom hele året, så vel som før 2005 og i noen grad etter 2005. Selskapet bidro til at hundreårsmarkeringen ble et kulturløft for landet som også bidro til verdi debatt, til økt kunnskap – og til utvidet perspek tiv innen flere områder og på flere nivåer. Sel skapet bidro til et sammensatt program og en bred feiring som inkluderte og involverte ulike miljøer og store lag av folket, og som skapte engasjement, innlevelse og deltakelse.
|
wikipedia_download_nbo_Toivo Oikarinen_496129
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.879
|
''' Toivo Oikarinen ''' (født 16. april 1924 i Sonkajärvi) var en finsk langrennsløper som konkurrerte på 1950-tallet. Han kom også på tiende plass på 18 km langrenn under Vinter-OL 1952 i Oslo.
|
maalfrid_a7dde36980aa9859f658f713c6f40f50eea06412_11
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.741
|
D O M : 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Firda Sjøfarmer AS til staten v/Skattedirektoratet 223 604 – tohundreogtjuetretusensekshundreogfire – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
|
maalfrid_caabe4fe32770fb1850d937c9eb64eba2004a6be_21
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.921
|
be phased out. It is felt that COs need to be federated in appropriate legitimated organizations for increased access to services from various other organizations and functions independently. g) All the information will be analysed from the perspective of gender and disadvantaged groups and specific strategy will be pursued to empower such groups and reap benefits accordingly. h) Locally managed service centres established by Community Based Organizations, NGOs, and private sectors will be mobilised as an alternative mechanism to deliver services of devolved sectors viz. agriculture, veterinary, and community health. Community managed service centres at local level will be strengthened through advance training to village expert. i) The VDP will be implemented in 662 VDCs and it will be expanded gradually to 1000 VDCs on the basis of assessment of coverage of other social mobilization agencies. a) Capacity building measures will be linked to the overall capacity development strategy (CDS) developed and to be piloted in collaboration with DFDP. DLGSP and DFDP will finalize a terms of reference for capacity development strategy based on which DFDP will work in 20 districts and DLGSP will work gradually to replicate CDS in other districts. A joint review of experiences will be carried out to implement the capacity development activities effectively in priority basis. Once the capacity development strategy is finalised based on field experiences, it will be implemented in all the 75 districts. b) A more focused support will be provided to Local Bodies (DDCs) in the technical areas (GIS, monitoring, internal administration and management, implement devolution guidelines etc.) c) VDCs capacity will be strengthened in the area of planning, reporting, record keeping and resource mobilization. d) Appropriate agencies will be contracted on a competitive basis to coordinate and implement the capacity building support of Local Bodies (DDCs and VDCs). e) The programme will be implemented in on‐going 60 districts and will be expanded to 75 districts in partnership with donor agencies. a) Support will be provided to the MLD /NPC in strengthening the institutional mechanism for policy and monitoring functions in collaboration with development partners. b) Coordination and harmonisation of policies and procedures between MLD, NPC and other line agencies to expedite the devolution of sector functions will be made. Focal points of each sector ministries will be assisted in the devolution process. c)
|
digibok_2017012448043
|
books
| 1,987
|
no
|
0.803
|
SFT anbefaler at bedriftene utarbeider rutiner for vedlikehold og kontroll av våtvaskere for å øke renseeffektiviteten og hindre unødige driftsavbrudd . For at bedriftsledelsen og myndighetene skal ha mulighet til å kontrollere at renseutstyret fungerer i samsvar med bestemmelser, må det i tillegg utformes en hensiktsmessig driftsjournal. Denne rapporten gir retningslinjer for utarbeidelse av driftskontrollprogram for våtvaskere. Et endelig driftskontrollprogram må tilpasses den enkelte bedrift da det finnes forskjellige utforminger av anlegg ,som awiker i detaljer og hovedutforming. SFT mener at de retningslinjene som er gitt, danner et godt utgangspunkt for å bygge opp et kontrollprogram for den enkelte bedrift. Rapporten trekker opp retningslinjer for utarbeidelse av driftskontrollprogram for våtvaskere. Det skisseres hvilke punkter som bør tas med i programmet, men konkrete programmer må utarbeides spesifikt for hver bedrift. Det angis også hva en driftsjournal bør inneholde. 3. DRIFTSKONTROLLPROGRAM FOR VÅTVASKERE 3.1. Generelt 3.2. 3.4.2. Vanlig oppstarting - Eksempel på rutine 3.5. Rapporten omhandler utkast til driftskontrollprogram for våtvaskere. Å skrive et generelt driftskontrollprogram er i utgangspunktet en langt på vei umulig oppgave. Det finnes et utall forskjellige utforminger av anlegg, som awiker i detaljer og hovedutforming. Et endelig driftskontrollprogram må derfor skreddersys for den enkelte bedrift. For bare å ta ett eksempel: Vedlikeholdsskjemaer må være så detaljerte at de angir bedriftens registreringsnummer for enheter som pumper, vifter etc. Når dette er sagt, må det legges til at det er mulig å gi visse generelle retningslinjer for drift og vedlikehold. Det er dette som er gjort i denne rapporten. Vi føler at de retningslinjene som er gitt, danner et utgangspunkt for å bygge opp et kontrollprogram for den enkelte bedrift. Spesielt burde disposisjonen gi et inntrykk av hvilke hovedkapitler som må med i driftsprogrammet. I kapittel 2 er det gitt en kort beskrivelse av hensikten med et driftskontrollprogram. Kapittel 3 gir en oversikt over svake punkter, oppstartings-, drifts- og nedkjøringsinstruks for våtvasker. Forslag til vedlikeholdsplan er også tatt med. slipp. For praktisk gjennoraførelse er det imidlertid henvist til diverse norske standarder. Kapittel 5 beskriver hvilke momenter som naturlig hører hjemme i en driftsjournal. Hensikten med et renseanlegg er å redusere uønskede utslipp fra en bedrift. Et renseanlegg vil imidlertid ikke fungere etter forutsetningene hvis ikke anlegget opereres forskriftsmessig, og tilfredsstillende vedlikeholdsrutiner er etablert. Det kan nevnes at overslag fra USA indikerer at over en tiårsperiode vil drift og vedlikehold stå for 70 % av de totale omkostningene ved bekjempelse av luftforurensning. Noe som ofte mangler for utstyret er: 1. Trening av operatører. 2. Dri ftshåndbok. Installering av pålagt renseutstyr er derfor bare første trinn i reduksjonen av utslipp. Det bør her i noen grad skilles mellom myndighetenes og bedriftenes interesser. Myndighetenes primære mål er å redusere skadelige utslipp mest mulig. Dette vil gjerne medføre kostnadsøkning, uten at dette er noe mål i seg seiv. Det viktigste er drift og vedlikehold av utstyret. For hver av disse fasene bør det finnes detaljerte sjekklister som operatørene følger. Vedlikeholdsdelen må omfatte en beskrivelse som klart definerer hvilke punkter rutinevedlikehold omfatter, og hvor ofte de enkelte punkter skal utføres. Det er viktig at faste rutiner utarbeides. Foruten drifts- og vedlikeholdsprogram må beskrivelsen inneholde et måleprogram for utslipp. Visse generelle retningslinjer er gitt i denne rapporten, men i siste instans må SFT godkj enne programmet. Bedrifter som installerer kontinuerlig registrerende instrumenter, bør slippe omfattende ekstern kontroll på disse kilder. Man vil her være avhengig av hvilken type anlegg som er installert, og av hvilket fabrikat de er. Dette forhindrer selvfølgelig ikke at visse generelle retningslinjer kan gis. Forutsetningsvis har man tilgang til følgende opplysninger for det aktuelle anlegget: Kunnskap om driftsforholdene i prosessen. Dersom utstyr modifiseres eller skiftes ut, må selvfølgelig driftskontrollprogrammene modifiseres i henhold til dette. til veie. Dette gjelder primært design- og driftsdata og prosedyrer for oppstarting og nedkjøring. Leverandøren kan også være behjelpelig med vedlikeholdsrutiner, men disse må normalt modifiseres utfra bedriftens generelle vedlikeholdsrutiner. Sikkerhetsspørsmål og kopling til driftsforhold i prosess faller naturlig på bedriften seiv. Det følgende kapittel behandler en type renseutstyr, med vekt på hva som bør gjøres under drift og vedlikehold. P.g.a. at såvel utstyr som rutinene innen bedrifter varierer, må beskrivelsene ta form av generelle retningslinjer. Detaljene må utarbeides i hvert enkelt tilfelle. Våtvaskere har på verdensbasis vært det mest brukte renseut styr. Det har også vært hevdet at det er det mest misbrukte Grunnlaget for denne påstanden er at våtvaskere tilsynelatende kan fungere uten tilsyn i lange perioder. Svært ofte er det imidlertid grunnlag for å hevde at utstyret ville fungert vesentlig bedre med bedre driftsovervåkning og vedlikehold. Dessuten kan driftsomkostningene - som er store for våtvaskere - reduseres. Kombinasjonen støv - vann kan skape store problemer, ikke minst dersom fuktet støv har en klebrig konsistens. I såfall kan groing bli et problem, spesielt dersom det er noe fuktighet tilstede, men ikke nok til å skylle bort støvet. Problemene er spesielt alvorlige for hygroskopiske støvtyper som kalsium - og manganforbindelser. Støv av f.eks. silisium, aluminiumoksyd og jern er mindre utsatt. Et spesielt kritisk punkt for groing er innløpet til vaskeren like før vanninnsprøyting. Hvis det ikke er mulig å holde dette absolutt tørt, må det overrisles med vann. Utstyr for indre mekanisk fjerning av groing har vært forsøkt, men med lite hell. Ved konstruksjon av vaskere bør horisontale kanaler unngås. Noe helning bør forekomme, slik at væsken kan ledes bort. Trykkfallsendringer indikerer problemer. Utstyret bør derfor være godt utstyrt med stusser for trykkfallsmåling. Pr. definisjon har vaskere i drift alltid fuktighet til stede. Korrosjon er derfor alltid en fare. Problemene forsterkes ved at sure gasser som CC> 2 , CO og H 2 S etc. ofte er tilstede i røkgassene. Disse komponentene absorberes i væsken og gjør den sur. Problemene motvirkes ved å belegge innsiden av vaskeren med plast eller gummi. Alternativt brukes spesiallegeringer. Deleggene må imidlertid kontrolleres med jevne mellomrom ettersom støvpartiklene virker slipende. Vifter kan plasseres både før og etter renseutstyr. Vanligvis foretrekkes plassering etter utstyret, ettersom dette reduserer støvslitasjer. For vaskere har imidlertid dette den ulempe at viften arbeider i fuktig miljø, noe som gir fare for groing/kjemisk avsetning, mekanisk slitasje og støy. Disse problemene blir dog ikke ansett for å være større enn at plassering etter utstyr normalt foretrekkes. Groing skyldes gjerne medrevede dråper fra vaskeren. P.g.a. oppvarming med vifter, kan vannet fordampe og oppløst stoff og støvpartikler settes da av på viften. Vanligvis skjer groingen jevnt over viftebladene slik at akutte problemer ikke oppstår. Man kan dog ikke se bort fra at groingen minsker virkningsgraden og øker energiforbruket for vifter. Større problemer oppstår når belegget delvis skaller av. Dette skaper en ubalanse som fører til støy og vibrasjoner. Problemet kan reduseres ved innsprøyting av ekstra rent vann ved inngangen til viften. Et annet problem er mekaniske spenninger. Det kan forekomme trykkfall på inntil 2000 mm H 2 0, noe som krever vifter med stor hastighet på viftebladspissen med samhørende store spenninger. Slike spenninger gjør bladene svært utsatt for korrosjon. Stor trykkøkning over viften medfører støy, noe som kan kreve støydemping av vifte og kanaler. Liksom vifter er pumper sårbare for korrosjon og slitasje. Under konstruksjon bør man derfor sikre anlegget mot at store mengder fast stoff resirkuleres i vasken. Dette forhindres ved tilstrekkelig avtapping av væske til fortykker/avløp o.l. Pumper får erfaringsmessig minst slitasje når de arbeider ved det mest effektive punkt på driftsstatistikken. Unødvendig strupning bør derfor unngås. mer gunstig fra et slitasjesynspunkt. Ved vaskere kan man ha et spesielt problem med slam - velling, i rrr - såfremt vaskevæsken resirkuleres. Dersom mye slam eller væske med fast stoff forekommer, må røropplegg, deler, ventiler etc. dimensjoneres med spesielt"hensyn til korrosjon og slitasje. Særskilt utsatte deler bør være lette å bytte ut. Korrosjon i ventiler er et problem hvis disse brukes til strupning av en væskestrøm. En empirisk regel sier at trykk fall over 0.3 atm krever spesielt motstandsdyktige materialer. Kanaler gir få problemer. Det finnes dog eksempler på at avsatt støv gjør kanalene så tunge at de har fått sammenbrudd. Sikkerhetssiden omfatter: Høytemperatur nødtiltak: 1. Høy temperatur starter en reserve pumpekrets for vasker. 2. Høy temperatur åpner en nødventil for ekstra ferskvann. 3. Vedvarende høy temperatur kobler ut vaskeren ved å åpne < bypass ventil, stoppe viften, eller isolere systemet ved hjelp av spjeld. Minimum væskestrømsalarm: Blir væskestrømmen for liten, koples reservepumpe inn. er derfor koplet automatisk til brennere, CO-målere, prosessutstyr o.1. Nødvendig instrumentering for driftsovervåkning vil være: Væskestrøm til avløp, fortykker slamtank etc. Effektforbruk, strømstyrke for vifte og pumper. Data for vaskevann (slaminnhold, pH, tetthet o.l.) Første gang anlegget startes opp, bør det utføres en serie spesielle kontroller, i henhold til listen nedenfor: Kontroller viftens rotasjonsretning ved kort innkopling. Kontroller pumpens rotasjonsretning ved kort innkopling. For vaskere med vaskeføding koples inntaket på pumpen til en ekstern væskekilde. - Monter sil i tilførselsledning og start opp anlegget med ren gass/væske. Juster alle gass- og væskestrømmer til ønsket driftsverdi og merk av innstillingen på spjeld/ventiler. Kontroller/avles alle trykkfall i anlegget. - Kontroller vibrasjoner i vifte. Utfør smøring i henhold til instruks. Stopp anlegget og fjern alle midlertidige tilkoplinger før kjøring under rene forhold. Mål gasshastigheter og støvkonsentrasjoner i innløp og utløp når anlegget kjøres med støvholdig gass under vanlige driftsforhold. Følgende punkter utføres: - Påse at alle inspeksjonsluker/dører, forbindelser etc. er lukket og i orden. Fyll systemet med væske hvis nødvendig. Start alle pumper inklusive eventuell resirkulasjonspumpe. - Kontroller eventuelle avstengningsspjeld "by-pass spjeld" etc. og koble inn renseanlegget. Start vifte og kontroller driftsforhold. Hvis mulig bør viften startes med høyt mottrykk - dvs. evt. spjeld stengt. Kontroller viktige driftsvariable: sås :.ii trykkfall over vasker og over kanaler, trykkøkning over vifte, vaskestrømmer, vaskenivåer og duggpunkt for gasser. - Åpne avløp til fortykkere, slamtank etc etter at vaskevæsken har fått normal konsistens, såfremt væskevann resirkuleres. Instrumenter bør avleses og resultatene registreres minst gang pr. skift. Avleste data varierer med instrumenteringen, men følgende liste danner et utgangspunkt: Væskestrøm til avløp, fortykker etc. Data for vaskevann (hvis påkrevet) Vibrasjoner i vifte. Unormale verdier kan være forårsaket av: Avtagende væskestrøm kan skyldes slitasje i pumpe eller tetning av rør. Økende væskestrømm kan skyldes slitasje ventiler eller forstøvningsdyser. Økt trykkfall kan skyldes gjengroing eller økt gjennomstrømning av gass og/eller væske. Trykkfall over viften er et mål på gasstrøm. Vibrasjoner i viften tyder på (ujevn) avsetning på viftebladene. Man bør også merke seg: - Temperatur og metningstemperatur måles for å sikre tilstrekkelig væsketilførsel. Endring i motoreffekter indikerer endring i væske eller gass-strøm. Nedkjøring bør skje i følgende rekkefølge: Stopp vifte (og evt. vanninnsprøyting). Koble vasker fra vanlig driftskrets. Hold vaskesystemet i gang lengst mulig for nedkjøling og reduksjon av fast stoff i væsker. - Steng av ekstern væsketilførsel og la væskesystemet tømme seg. Ved minimum væskenivå stoppes pumpene. Åpne inspeksjonsluker og rengjør anlegget. Anlegget spyles først med friskluft. Høyenergivaskere må inspiseres for slitasje på utsatte steder så som i dyser, venturier, bend, blender etc. Feil og sammenbrudd skjer oftest utenfor vaskeren. Utsatt er komponenter som vifter, pumper, spjeld, ventiler, røropplegg. Dråpefangere gir spesielle problemer; og må derfor overvåkes nøye. Trykkfallet sier mye, Økning indikerer groing, minking antyder hull eller lekkasje. Vifte bør inspiseres ofte for at man skal oppdage slitasje på blader og drivremmer. Smøreinstruks følges. Pumper åpnes etter f.eks. 1000, 3000 eller 5000 timer for å kontrollere slitasje. (Intervallene bør tilpasses regulær praksis ved bedriften). Pakkboks o.l. ettersees regelmessig. Væskeblandinger behandles i fortykker. Derved økes tørrstoffkonsentrasjonen til 30-60 % (for jernoksyd 40-60 %). Slammet awannes videre ved hjelp av vakuumfilter eller sentrifuge. Fuktig kake deponeres normalt, eller den kan - hvis hensiktsmessig - tilbakeføres til prosessen. 4. KONTROLLPROGRAM FOR UTSLIPP (AV STØV) Dette er et felt som etter hvert vil bli mer systematisert. Hovedprinsippet må være at bedriftene måler utslipp og rapporterer til SFT. Dette vil suppleres med stikkprøvemålinger utført av SFT, eller av uavhengig institusjon engasjert av SFT. Det er utarbeidet tre norske standarder for dette: NS4861, NS4862 og NS4863. Det vises til disse standardene for nærmere beskrivelse. henvises også til standard for måling av S0 2 (Norsk standard 4859). Driftsjournal betyr ikke nødvendigvis en innbundet bok, men det bør sørges for en samlet oppbevaring av rapportskjemaer. Journalen kan naturlig deles i én driftsdel og en vedlikeholdsdel. Her registreres alt som er av betydning for daglig drift. Avlesninger av alle instrumenter på renseutstyret minst éngang pr. skift. Visuell inspeksjon av utslipp, minst én gang pr. skift. (Kan erstattes av instrumentelle målinger). Relevante driftsdata for prosesser i fabrikken. Minimum informasjon er produksjonsrate. (Avgassmengden vil gjerne være relatert til dette). Angivelse av unormale driftstilstander ved renseanlegget. Eksempler kan være vibrasjon i vifter, uønsket gnistdannelse i elektrofilter, lekkasjer på poser etc. Utskrift fra kontinuerlige skrivere dersom instrumenter er utstyrt med slike. Hver bedrift bør utarbeide standardskjemaer med rubrikker for relevante data. Det bør fremgå av skjemaet hvem som har fylt det ut. For det meste utstyret skilles mellom daglig, ukentlig, månedlig, kvartalsvis og årlig vedlikehold. For hver av disse kategoriene bør det utarbeides oversiktsskjemaer som i detalj angir enheter som skal sjekkes og hvilke punkter på disse enhetene som skal utføres. Elektriker/mekaniker etc. krysser av for hvert punkt som er utført og signerer skjemaet, det siste som er kvittering for at arbeidet er utført. Hvis det under normalt vedlikehold fremkommer behov for større utbedringer, skal også dette registreres. Av journalen bør det også fremgå hvilke reparasjoner som er utført på anlegget utenom normal vedlikeholdssyklus. Rapportskjemaer for drift og vedlikehold oppbevares av bedriften på en slik måte at de lett kan legges frem ved inspeksjon fra SFT eller fra institusjonar engasjert av SFT. 4. Kolderup, H.; Design og drift av posefiltere, 1982. 6. Strauss, W.; Industrial Gas Cleaning, Pergamon. 7. Ross, R.D.; Air Pollution and Industry. Van Nostrand.
|
maalfrid_7f17b5ebd1f0fc2143b3c58cf7b34f53dab24d64_33
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.627
|
(111) (151) 2006.02.21 (180) 2016.02.21 (210) 200503818 (220) 2005.04.27 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) LAST ORDER (730) Kabushiki Kaisha Square Enix (also trading as Square Enix Co Ltd) , 3-22-7 Yoyogi, Shibuya-ku, TOKYO, JP (740) Håmsø Patentbyrå ANS , Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (511) 9 Datamaskinspillprogramvare; videospillprogramvare; lydopptak i form av optiske disker, magnetiske disker og bånd, halvledende ROM'er inneholdende musikk og/eller oppdiktede fortellinger; audiovisuelle opptak i form av optiske disker, magnetiske disker og bånd, halvledende ROM'er inneholdende musikk og/eller oppdiktede fortellinger som animasjon; forhåndsinnspilte kompaktplater inneholdende musikk; forhåndsinnspilte digitale videodisker inneholdende musikk og/eller oppdiktede fortellinger som animasjon; forhåndsinnspilte videokassetter inneholdende musikk og/eller oppdiktede fortellinger som animasjon; dekorative magneter; musematter; stropper for mobiltelefoner; solbriller; tomme minnekort; minnekortetuier; CD-etuier; datamaskintastaturer; styrespaker (joysticker); kontroller til videospill; nedlastbare bakgrunnsbilder for datamaskiner og/eller mobiltelefoner; nedlastbare skjermsparere (bakgrunnsmønstre) for datamaskiner og/eller mobiltelefoner; nedlastbare videoopptak; nedlastbare opptak av lyd og musikk; nedlastbare ringetoner for mobiltelefoner; elektroniske publikasjoner innen området datamaskinspill, videospill, tegnefilmer, tegneserier og generell underholdning. (450) 09/06, 2006.02. (111) (151) 2006.02.21 (180) 2016.02.21 (210) 200503819 (220) 2005.04.27 (300) 2004.10.27 US 78/506895 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) MOBILEMATE (730) SanDisk Corp , 140 Caspian Court, CA94089 SUNNYVALE, US (740) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 9 Computere; datalagringsenheter; computer software; computer periferiutstyr; eksterne computer diskettstasjons innretninger for overføring av data, bilder, audio og video mellom en computer og faststoff minnekort. (450) 09/06, 2006.02.27 (111) (151) 2006.02.21 (180) 2016.02.21 (210) 200502920 (220) 2005.04.01 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) CRISPMASTER (730) Lidl Stiftung & Co KG , Stiftsbergstrasse 1, 74167 NECKARSULM, DE (740) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 29 Snacksprodukter, spesielt potetskiver og potetstaver. 30 Ekstruderte snacksprodukter laget av hvete, korn, mais og ris, spesielt peanøttsnacks (konditorvarer). (450) 09/06, 2006.02.
|
maalfrid_303a44a86f58285a0cebfe162fd9442f8c15c9eb_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Pakkis ved Saltstein. Foto: Gunder Eidet Gjennomsnittlig julitemperatur (varmeste måned) på Jomfruland er 16,5 grader, og for februar (kaldeste måned) er -2,1 grader. Varmerekorden ble satt 24. juli 2014 med 28,6 grader. Gjennomsnittlig nedbør i løpet av året er 952 millimeter med april som tørreste måned (49 millimeter) og oktober som våteste (125 millimeter). Vekstsesongen er lang med 200–210 døgn. Kun i 50– 74 døgn er mer enn halvparten av bakken dekket med snø. er i stor grad preget av havstrømmene i Skagerrak og i noen grad av elvene som kommer ut i Oslofjordområdet. Hovedmønsteret er at vann fra Østersjøen med relativt lav saltholdighet legger seg i øvre vannlag. Det har lave temperaturer om vinteren og relativt høye om sommeren. Vann fra Tyskebukta går gjennom den Engelske Kanal og inn i Skagerrak via Vest-Jyllandstrømmen. Det er blandet med elvevann fra Frankrike, Nederland og Tyskland, men har vanligvis større saltholdighet enn vannet fra Østersjøen og vil som regel legge seg under det i Skagerrak. Kaldt og salt vann fra dypområdene i Nord-Atlanteren kommer inn i Skagerrak gjennom Norskerenna som går nær kysten på Sørlandet og forgreiner inn i Ytre Oslofjord mot Hvalerøyene. Det er også lokale forgreininger inn på Langesundsbukta. Dette vannet transporteres som regel i det dypeste vannlaget. I tillegg preger ferskvann fra de store elvene i Oslofjordområdet overflatelaget i det kystnære vannet, spesielt i perioder med flom. Da vil både Glomma, Drammensvassdraget, Numedalslågen og Skiensvassdraget påvirke. Det er vist i studier at en ikke ubetydelig del av ferskvannet fra Skiensvassdraget går sørover i overflatelaget på innsiden av Jomfruland Sirkulasjonsmønster i Nordsjøen og Skagerrak. Kilde: Havforskningsinstituttet Hovedstrømretningen i de øvre vannlagene i Skagerrak er fra Øresund og Storebelt og fra Nord- Jylland og inn i Skagerrak langs vestkysten av Sverige, sør for Torbjørnskjær og Færder og videre sørvestover langs norskekysten. Kyststrømmen på Telemarkskysten går som regel noen nautiske mil ut for Jomfruland med gjennomsnittlig hastighet på ca. en halv meter i sekundet. Gjennomsnittlig strømhastighet i meter pr. sekund (modellert). Kilde: Havforskningsinstituttet Både strømbane og hastighet kan variere.
|
wikipedia_download_nbo_Ingierstrand bad_37158
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.951
|
Stupetårnet ved Ingierstrand bad. Ingierstrand bad, danseplassen utenfor restauranten. Flyfoto over Ingierstrand bad ca. '''Ingierstrand bad''' er et sjøbad i Nordre Follo kommune på østsiden av Oslo. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av Ingier (slekt). Arkitektene uttalte selv at deres målsetting var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres». Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken. Hvalstrand bad og Ingierstrand bad var de to viktigste, offentlig tilgjengelige badene på hver sin side av Oslofjorden fra mellomkrigstiden og i de første tiårene av etterkrigstiden. I sine glansdager var det rundt besøkende i betalingsbadet per sesong. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen. «Her vokser det frem et badeetablissement av dimensjoner som hittil har vært ukjent i Norge», skrev Aftenposten, da siste byggetrinn av Ingierstrand bad sto ferdig våren 1934. Ingierstrand ble i samtiden kalt «fjordens Frognerseter». Badet representerte noe moderne og nytt, sammen med tilsvarende anlegg på Hvalstrand i Asker og Sundøya ved Tyrifjorden. Eksisterende offentlige bad ble mest brukt av velstående personer, som tok seg et bad for renslighetens og helsens skyld. Det var av samme grunn at folk badet i friluft, selv om enkelte også svømte bak lerretsforheng i kjønnsavdelte sjøbad lenger inn i fjorden for å få mosjon. De nye friluftsbadene hadde mer å by på. I en tid der rekreasjon og idrett ble sett på som noe som ga livet mening og der naturbegeistringen var enorm blant hovedstadens innbyggere, representerte Ingierstrand et svar på folks søken etter «det gode fritidsliv». Anlegget er bygget i funksjonalisme og var et resultat av at folk flest hadde begynt å få mer fritid. Rehabilitering av stupetårnet var ferdig i 2010,< og hele badet ble pusset opp og gjenåpnet i mai 2013. Den 2700 mål store tomten bestående av restaurant, danseplass og garderobeanlegg samt stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler ble solgt til Oslo kommune i 1936 for 1,8 millioner kroner. Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2012. * E. Mostue og O.L. Schistad: «Ingierstrand bad» i ''Byggekunst'' * Ingierstrand bad på Lokalhistoriewiki.
|
maalfrid_5ae8a5e67a86571082c9a4fda466d4e6b0a0a095_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.951
|
Short-term markets, notably intraday and balancing markets, must be at the core of an efficient electricity market design. They must be designed with the energy system of the future in mind – one with large-scale cross-border flows and high volumes of variable renewable production. In many Member States the market functioning could be significantly improved by introducing market coupling, improving cross-border flows, strengthening intra-day trading and demand response. Constraints on pricing should be removed, intraday lead times and trading intervals should be shortened and gate closure times should be brought closer to real time. Secure operation of the grid has become more challenging with the rapid growth of variable renewables, and both the demand side and conventional generation plants must be able and incentivised to respond to this flexibility challenge. Integrating storage in the electricity market would further increase the necessary flexibility: electricity should be stored when there is a surplus and prices are low; it should be released when generation is scarce and prices are high, smoothing out variable power production. To this end, most importantly, an EU-wide system for cross-border intraday trading needs to be set up – as has successfully been done already for day-ahead trading. To be more effective and efficient, balancing markets will have to cover larger areas than they do today. This will reduce the need for back-up generation and enable the European energy system to use the potential of renewable energies to the full. This should be complemented by common approaches to managing network congestion. A limited number of wider balancing regions should be defined in a European perspective by the needs of the network and not national borders. Similarly, wholesale electricity price zones should also reflect where there is transmission capacity and not simply the borders of Member States. 2.1.2.Foster long-term markets to enable investment From an investment perspective, long-term price signals are just as important as properly functioning short-term markets. Another important investment signal related to decarbonisation is the reformed European carbon market, with a functioning Market Stability Reserve and further measures as included in the ETS review proposal adopted alongside this communication. We must ensure that these markets are truly open to all market actors. Conventional producers, flexible demand, energy storage technologies, renewables, new energy service providers and not just incumbents, need effective access to long-term markets that signal what investment makes economic sense and where they should be located. In some markets, the large-scale shift towards capital-intensive electricity production from wind and sun with marginal costs close to zero has led to prolonged periods of low spot prices as well as reduced running hours of conventional generation. In such a situation, an essential condition for electricity markets sending the right price signals for investment in adequate capacity is to allow prices to reflect scarcity during demand peaks, and for investors to have confidence in this translating into long-term price signals. Allowing wholesale prices to rise when demand peaks or generation is scarce does not necessarily mean that customers are exposed to higher or more volatile prices.
|
maalfrid_8a5f76d60b420660791143ca34350187771e8b3b_37
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.832
|
En prosedyre skal registreres når den er utført. Normalt skal den registreres ved den avdelingen som har behandlingsansvaret for pasienten, selv om prosedyren er utført ved en annen klinisk avdeling eller for eksempel en billeddiagnostisk avdeling. NCMP er utviklet med tanke på relevans for statistikk. Administrative opplysninger som bruk av tid, ressursbruk og bruk av tolk skal ikke registreres. Enkelte slike opplysninger rapporteres via NPR-meldingen for oppholdet. Følgende prosedyrer er ikke ment å bli registrert og er derfor heller ikke med i kodeverket: Vanlig klinisk undersøkelse av pasienten Anamneseopptak eller senere samtaler med pasient eller pårørende Utfylling av skjemaer, attester eller annet administrativt arbeid Enkle og hyppig utførte prosedyrer som ikke er relevante for medisinsk statistikk, for eksempel blodprøvetaking og vanlig EKG. Prosedyrer som nødvendigvis må utføres under eller som følge av en annen prosedyre, f.eks. vedlikeholdsprosedyrer som stell/kontroll/rensing/skylling av utstyr. Det samme gjelder fjerning av enkle innretninger som sonder og katetere.
|
friheten_null_null_20100616_70_14_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.617
|
HILSEN FRA SVERIGES KOMMUNISTISKE PARTI TIL NKPS 27. Ledelsen i Sveriges Kom munistiske Parti sender dere de varmeste kamphil sener til deres 27. lands møte. Landsmøtet finner sted i en avgjørende tid, hvor den ver densomspennende økono miske krisen klart viser at kapitalismen er et døende system. Men samtidig vet vi at kapi talismen ikke forsvinner av seg seiv. et sterkt proletarisk interna sjonalistisk samarbeid. Vi håper og tror at diskusjo nene og beslutningene på de res 27. landsmøte vil styrke Norges Kommunistiske Parti i vår felles kamp mot den in ternasjonale kapitalismen, mot krig og imperiaiisme, for fred og sosialisme. Vi takker for det gode samar beid vi har hatt i mange år, så vel på Nordkalotten som i sør. Vi ser også fram til å møtes på den 5. håper å få møte mange gode kamerater fra NKP og Ung- Kom. Vi ønsker dere et godt lands møte! Sveriges Kommunistiske Parti 22. 05.
|
maalfrid_53b8120a175070ce13b2956a2f9ecd56ec343f8f_125
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.335
|
i med gummi tolltariffens 1.h) glassfibrer 70.20 syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 56.07 strå . 46 tolltariffens 1.g) lin eller rami 54.05 metalltråd klær, mObeltrekk 0.1 monofilamenter 51.04 papirgarn plastmonofilamenter 46 tolltariffens plaststrimler 46 tolltariffens 1.9) slipebelegg 68.06 tolltariffens 1.q) tagl 59.11 ull eller dyrehår tekstilfibrer ellers Vevskje.' 84.38 Vevskytler 84.38 Vevskytteldrivere lær 42.04 Vevskyttel drivere, Vibratorer, håndverktøy innebygd elektromotor til kurvmakerarbeider 14.01 Vifter, blåsere 0.1 84.11 husholdningsmed innebygd elektolltariffens 97, 1.f) 22 Vinberme Vindestilat Vindruer Vindusbeslag 83.02 Vinduspapir 48.11 Vinduspussere, elektriske, kjøretøyer 85.09 Vindusrammer: 76.08 jern eller stål 73.21 kopper 74.19 44.23 Vindusutstillingsgjenstander, 98.16 70.10 Vingjær 21.06 Vinkelstål 73.11 84.22 Vinstein, Vinsyre Vinterpryd ... 06.02, 06.04 Vinylacetat 29.14 Vinylklorid Vipper til tenningsutstyr 85.08 Viskosefilm 39.03 Viskosesvamp 39.07 81.04 Visper 82 04, 96.01 29.38, 30.03 Vitaminpreparater .. 30.03 22.09 Vognbelger til jernsporvogner 86.09 tolltariffens 86, 2.d) Vognbøssinger 84.63 Vogner eller 86.05-86.07 Voks: til dentalbruk 34.07 bivoks insektvoks 15.15 mikrokrystallinsk 27.13 27.13 reststoffer 15.17 34.04 27.13 eller 95.08 15. Voksduk 59.12 Voltmetre 90.28 til 90.29 Vortraps 84.31 Votter 60.02, 61.10 84.40 39.03 19.08 22.09 Whitecoatskinn 43.01 27.10 19.08 Wilkings Witheritt, brent 25.11 81.01 Wolframmalm Wormgut 50.07 Xylen (xylol) 27.07, 29.01 Xylenol og 29.06 Xylidin og derav 29.22 92.06 Xylol 27. eller 21.07 Yttersåler til fottøy 64.05 Yttertøy 61.02 Yttertøy 61.01 Yttertøy, trikotert 60.05 28.05 forbindelser 28.52 Zirkonium 81.04 Zirkoniummalm 26.01 82.01 Ol 22.03 82.14 Osterdalssokker 64.06 østers, konservert 16.05 østers, 33. Vrimaskiner Vulkanfibrer Vulkaniseringsakseleratorer, 38,15 Væskeelevatorer 84.10 Væskemålere 90.26 Væskespredningsapparater . 84.
|
wikipedia_download_nbo_København katolske bispedømme_29372
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.96
|
'''København bispedømme''' er et katolsk bispedømme som omfatter hele Danmark samt Færøyene og Grønland. Det bor 36 600 registrerte katolikker i bispedømmet, noe som utgjør en andel på 0,7 % av den totale befolkningen. Imidlertid regner man med at det lever et større antall katolikker i landet som ikke er medlemmer av kirken. Totalt er antallet katolikker i Danmark estimert til ca. 100 000. Danmark ble kristnet på 900-tallet. Landet lå den gang på det kirkelige plan under erkebiskopene av Hamburg-Bremen, som opprettet ni bispedømmer i Danmark: * Slesvig bispedømme (948 utskilt fra Hamburg-Bremen erkebispedømme; sete først i Hedeby, senere Slesvig; hovedsakelig i dagens Tyskland) * Ribe bispedømme (948 utskilt fra Hamburg-Bremen erkebispedømme) * Århus bispedømme (948 utskilt fra Hamburg-Bremen erkebispedømme) * Odense bispedømme (opprettet ca. 980) * Roskilde bispedømme (991 utskilt fra Odense bispedømme; inkluderte Rügen i dagens Tyskland) * Viborg bispedømme (1056 utskilt fra Ribe bispedømme) * Vendsyssel bispedømme (1059 utskilt fra Viborg bispedømme; sete først i Vestervig, fra 1134 Børglum) * Dalby bispedømme (1060 utskilt fra Roskilde bispedømme; 1066 opphevet og lagt til Lund bispedømme; i dagens Sverige) * Lund bispedømme (1060 utskilt fra Roskilde bispedømme; i dagens Sverige) Lund ble i 1104 opphøyet til erkebispedømme. Det innebar at de danske bispedømmene ble løst fra Hamburg-Bremens kirkeprovins og lagt som suffraganer under Lund. Inntil Nidaros og Uppsala ble opphøyet til erkebispedømmer i 1152 respektive 1164, var også de norske og svenske bispedømmene underlagt Lund erkebispedømme. Erkebiskopen av Lund ble omtalt som ''Nordens primas'' – en ærestittel som formelt ga ham høyere rang enn Nidaros' og Uppsalas erkebiskoper, men uten at dette hadde praktisk betydning. Kong Valdemar II opprettet med Lyndanisse (''Tallinn'') bispedømme i Dansk Estland et tiende dansk bispedømme i 1219. Selv om det i 1346 ble innlemmet i De tyske riddernes ordensstat, forble det et suffraganbispedømmet av Lund. Reformasjonen begynte å spre seg i Danmark fra 1521 og vant frem i en ublodig prosess i løpet av 1530-tallet. Kong Christian III brøt i 1536 endelig med den katolske kirke. De evangelisk-lutherske biskopene ble fra nå av utnevnt av kongen, ikke paven. Bispedømmene (og de fleste klostre) fortsatte å eksistere som Den danske kirkes bispedømmer, men ble av paven betraktet som oppløst. Danmark ble derfor lagt til det apostoliske vikariat i nord. Etter at andelen katolikker hadde begynt å øke igjen på 1800-tallet, opprettet paven i 1868 et apostolisk prefektur for Danmark (''Apostolica Praefectura Daniae''), som ble utskilt fra det apostoliske vikariat i nord. Prefekturet omfattet også Færøyene og Grønland, som før reformasjonen hadde hørt til Nidaros' kirkeprovins. Det apostoliske prefektur Danmark ble opphøyet til apostolisk vikariat i 1892 (''Apostolicus Vicariatus Daniae'') og til bispedømme i 1953, samtidig med Oslo og Stockholm katolske bispedømme. Josef Ludwig Brems O. Praem. Johannes Theodor Suhr O.S.B. Hans Ludvig Martensen S.J. Biskopen av København er medlem av den nordiske bispekonferansen. De nordiske landene har også en felles nuntius med sete i Stockholm, som siden 2008 er Emil Paul Tscherrig. * «Giga-Catholic Information» om Danmark (engelsk)
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.