id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
solabladet_null_null_19920305_2_10_1_MODSMD_ARTICLE83
|
newspaper_ocr
| 1,992
|
no
|
0.745
|
-Interne møter Måndag 09.03: Tirsdag 10.03: -Tjenestereise Onsdag 11.03: -Eksternt møte Torsdag 12.3.03: har møte 12. mars 1992 kl. 18.00 i kommunestyresalen, Sola rådhus. - Arealutnyttelse i bamehagene - normer for leke-og oppholdsareal m.v.- godkj. (2.g. beh.) - Utvidelse av el-verkstyre (2. g.beh.) - Endring av godtgjørelse til kommuneplanutv. leder og medlemmer. - Valg av representanter til Jæren Museumsråd og styret i stiftelse Jærmuseet. - Oppnevning av representanter til barnehagestyrene. - Stavanger Lufthavn, Sola: Lufthavnpålan 1090. - Feriepenger ordfører. - Utvidelse av dagsenterdrift - ansvarsreformen. - Organisering av feiervesenet. - Skriv fra Rogaland Fylkesfråholdsnemd. - Bevillingspolitikk 1992 -1996. - Søknad om forny, av skjen kenbev. - Søknad om fornyelse av salgsbev. for øl kl. II. - Reguleringsplan for Skiftesvik. - Ressursrammer i grunnskolen 1992/93 - kommunestyrets godkj. av rammetimetallet. - Sola sjukeheim - bygging av tilbygg - forsl. til finans.plan m.v.. - Forslag til helse-og sosialplan - høringsuttalelse og vider beh. og søkn. om ny bestyrer for skjenkebev. - Søknad om konsesjon til overtak, av gnr.25 bnr. 23. - Skatteregnskapet for 2. halvår 1991.
|
maalfrid_26d1e048c204923e92e079f5870d2bdc58be960d_66
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.815
|
De fleste byggverk har utstyrskomponenter som må tas med i registreringen. Noen av de viktigste elementene er omtalt nedenfor,samt elementer som kan suppleres med typekoder/ detaljbeskrivelser. Elementet benyttes for det mest brukte utstyret, samt utstyr som er nødvendig for konstruksjonens funksjon og for sikkerheten til brukerne. De viktigste elementtypene er lagre, fuger og rekkverk. Et lager har til formål å tillate en eller flere frihetsgrader/ bevegelser for å sikre at konstruksjonen eller elementet får sin tiltenkte statiske virkemåte, samt å regulere overføringen av krefter og bevegelser mellom konstruksjonsdeler/ elementer. derfor viktig at lagerets funksjon opprettholdes over byggverkets levetid. Lagre benyttes i hovedsak mellom underbygningselementer og overbygningselementer, men andre plasseringer kan også forekomme som i bjelkefelt, mellom utkragerbjelker og innhengte midtspenn, mellom fundament og søylefot for pilarer osv. Buekonstruksjoner kan ha lagre/ ledd ved buefot og ved toppen av buen. Element H11Lager m/ lageravsats kan suppleres med følgende typekode, se kap. V-8.4: • Detaljbeskrivelse av : Lagertyper Lager kan være av typene fastlager, deformasjonslager, glidelager, rullelager eller annet lager. De vanligste lagermaterialene er betong, stål, støpejern og neoprene/ gummi.
|
maalfrid_b049c1a25050aca081969cb41d7d415417262142_133
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.636
|
2018.09.12 (450) 2018.09.17 (111) (151) 2017.11.28 (180) 2027.11.28 (210) 201801291 (220) 2018.02.01 (300) 2017.10.06, US, 87637273 (540) (546) (571) The color(s) black, white and green is/are claimed as a feature of the mark; the mark consists of the stylized word ORGANICOTT with the letters O, R, G, A, N, I, C, T and T appearing in black and the letter O appearing in green in the center of which is a cotton ball in green and white. (730) Himatsingka America Inc., Suite 1400, 261 Fifth Avenue, US-NY10016 NEW YORK, USA (511) Klasse 22 Cotton fiber. Klasse 23 Cotton yarn. Klasse 24 Bed covers; bed linen; bed sheets; bed spreads; comforters; cotton fabric; duvet covers; duvet inserts; duvets; fabrics for textile use; pillow covers; pillow inserts; pillowcases; quilts; towels. Klasse 25 Blouses; dress shirts; dresses; jeans; t-shirts; undergarments. 2018.09.12 (450) 2018.09.17 (111) (151) 2018.02.12 (180) 2028.02.12 (210) 201808117 (220) 2018.06.21 (300) 2017.12.13, CH, 712800 (540) (546) (730) Cryo-Save AG, Churerstrasse 92 k, CH-8808 PFÄFFIKON, Sveits (511) Klasse 39 Packaging and storage of merchandise, particularly of blood samples and stem cells. Klasse 42 Scientific services in the field of stem cell extraction and storage; scientific research on stem cells. Klasse 44 Medical services; umbilical cord blood collection services. 2018.09.12 (450) 2018.09.
|
lovdata_cd_11020
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.705
|
Deling av Tune prestegjeld, Sarpsborg prosti, Borg bispedømme, Østfold.. Fastsatt ved kgl.res. av 27. september 1985. Fremmet av Kirke- og undervisningsdepartementet.
|
maalfrid_011ec778889739d0c460d434bc5a1ad1ac923282_68
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
en
|
0.58
|
Jannach, D., Zanker, M., Felfernig, A. & Friedrich, G. (2011). Recommender Systems an Introduction, Cambridge University Press, Cambridge. Johnson, D., & Samora, D. (2016). The potential transformation of higher education through computer- based adaptive learning systems. Global Education Journal, 2016(1), 1–17. Jones, A., Bull, S. & Castellano, G. (2017). "I Know That Now, I'm Going to Learn This Next" Promoting Self-regulated Learning with a Robotic Tutor, International Journal of Social Robotics, doi.org/10.1007/s12369-017-0430-y. Kay, J. (1997). Learner Know Thyself: Student Models to Give Learner Control and Responsibility, International Conference on Computers in Education, AACE, 17-24. Kitto, Kirsty, Cross, Sebastian, Waters, Zak, & Lupton, Mandy (2015) Learning analytics beyond the LMS : the Connected Learning Analytics toolkit. In Proceedings of the 5th International Learning Analytics and Knowledge (LAK) Conference, ACM, Poughkeepsie, New York, USA. Kynigos, C. (2019). Digital Technologies for Mathematics Education: A Meta Review. SLATE Research Report 2019-2. Bergen: Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE). Lamprecht, D., Strohmaier, M., & Helic, D. (2017). A method for evaluating discoverability and navigability of recommendation algorithms. Computational social networks, 4(1), 9-35. Lillejord, S. (2003). Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget Læringsteknologi - Metadata for læringsressurser NS 4180 (2017). Lu, J., Wu, D., Mao, M., Wang, W., & Zhang, G. (2015). Recommender System Application Developments: A Survey, Decision Support Systems 74, 12-32. Mabbott, A. & Bull, S. (2006). Student Preferences for Editing, Persuading and Negotiating the Open Learner Model, Proceedings of Intelligent Tutoring Systems, Springer-Verlag, Berlin Heidelberg, 481-490. Malterud, K. (2012) Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health. Volum 40 (8), 795-805 Misiejuk, K. & Wasson, B. (2017). State of the Field report on Learning Analytics. SLATE Report 2017-2. Bergen: Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE). ISBN: 978-82-8088-417-6 Mitrovic, A. & Martin, B. (2007). Evaluating the Effect of Open Student Models on Self-Assessment, International Journal of Artificial Intelligence in Education 17(2), 121-144. Nkambou, R., Bourdeau, J. & Mizoguchi, R. (Eds) (2010). Advances in Intelligent Tutoring Systems, Springer-Verlag, Berlin Heidelberg. Park, D.H., Kim, H.K.,Choi, I.Y, Kim, J.K. (2012). A Literature Review and Classification of Recommender Systems Research, Expert Systems with Applications 39, 10059-10072. Pelánek, R. (2017). Bayesian Knowledge Tracing, Logistic Models, and Beyond: An Overview of Learner Modeling Techniques, User Modeling and User-Adapted Interaction, 27(3-5), 313-350. Pérez-Marín, D. & Pascual-Nieto, I. (2010). Showing Automatically Generated Students' Conceptual Models to Students and Teachers, International Journal of Artificial Intelligence in Education 20, 47-72. Ricci, F., Rokach, L., Shapira, B. & Kantor, P. (Eds) (2015). Recommender Systems Handbook, Springer, Boston MA. Pu, P., Chen, L. & Hu, R. (2012). Evaluating Recommender Systems from the User's Perspective: Survey of the State of the Art, User Modeling and User-Adapted Interaction 22, 317-355. Reimann, P., Bull, S., Kickmeier-Rust, M., Vatrapu, R. & Wasson, B. (Eds) (2016). Measuring and visualising competence development in the information-rich classroom.London: Routledge. Ricci F., Rokach L. & Shapira B. (2015) Recommender systems: introduction and challenges. In Recommender systems handbook, 2nd Edition, 1–34. Boston: Springe. Riofrio-Luzcando, D., Ramirez, J., Moral, C., de Antonio, A. & Berrocal-Lobo, M. (2018). Visualizing a Collective Student Model for Procedural Training Environments, Multimedia Tools and Applications, Springer Link. doi.org/10.1007/ s11042-018-6641-x. Rueda, U., Larrañaga, M., Ferrero, B., Arruarte, A., & Elorriaga, J.A. (2003). Study of Graphical Issues in a Tool for Dynamically Visualising Student Models, LeMoRe Workshop, AIED03 Supplemental Proc. Vol 5, 268-277. Sadler, D.R. (1989). Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18(2), 119-144. https://doi.org/10.
|
wikipedia_download_nbo_Anitta Suikkari_368952
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.863
|
'''Anitta Suikkari''' (født ca. 1956 i Karelen i Finland) er en norsk skuespiller. Hun en av initiativtakerne til Sampo Teater som ble grunnlagt i Oslo i 1983. Teateret flyttet ganske snart til Tromsø, hvor hun fungerte som skuespiller og kunstnerisk rådgiver. Hun har i sin karriere medvirket på flere scener, blant annet på Perleporten, Hålogaland Teater, Agder teater, Dramatikkens hus, Ice Globe Theater i Jukkasjärvi og Giron Sámi Teater. Fra 1990 har hun vært en del av ensemblet ved Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Hun har også medvirket i flere filmer og TV-produksjoner, blant annet ''Havlandet'' (1985), ''Stol på Ministeren'' (1996), ''Bázo'' (2003) ''Macbeth'' (2004). I 2004 ble hun nominert til Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle i filmen Bázo . I 2013 ble hun nominert til Heddaprisen i klassen beste kvinnelige birolle. * beaivvas.
|
maalfrid_bd21c942d5beefd1fd5c2aa71092900a8b419e07_39
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.903
|
Seibestanden nord for 62°N var på et relativt høyt nivå historisk sett i 2001–2007, deretter ble det registrert en bratt nedgang i både umoden bestand og gytebestand fram til 2011 (figur). Siden har bestanden vært på et stabilt nivå. Årsklassene 2002 og 2007 var gode, og 2005- og 2010-årsklassene over snittet for 1960–2015, men ellers har rekrutteringen i seinere år vært under middels eller svak. Kysttoktet høsten 2017 viste en nedgang i mengden sei, men det ble målt oppgang i de yngre aldersgruppene (1- og 4-åringer), noe som gir håp om bedre rekruttering de nærmeste årene. I 2007 blir det innført en ny høstingsregel for nordøstarktisk sei, som ICES fant å være i tråd med føre-var-tilnærmingen. Ifølge høstingsregelen vil gytebestanden med rekruttering rundt eller under langtidsgjennomsnittet være rundt eller under føre-var-nivå (220 000 tonn). Havforskningsinstituttet tilrådde derfor at beskatningsgraden ikke ble satt høyere enn beskatningsgraden for maksimalt langtidsutbytte, og Fiskeri- og kystdepartementet justerte i 2013 beskatningsgraden i høstingsregelen fra føre-var-nivå til dette nivået. Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt kvoten for 2018 til 172 500 tonn, som er det samme som ICES tilrådde som maksimal kvote. Utbyttet av seifisket nord for 62°N var på 130 000 tonn i 2014, 131 765 tonn i 2015 og 140 392 tonn i 2016 (figur). Gjennomsnittsutbyttet for 1960–2016 var på 160 800 tonn. Kvoten for 2017 ble fastsatt til 150 000 tonn, og estimert total fangst ble på rundt 137 000 tonn. 2018-kvoten på 172 500 tonn er 15 % større enn 2017-kvoten og 7 % høyere enn gjennomsnittsutbyttet for 1960–2015. Norge dominerer fisket med over 90 % av landingene de siste årene, og norsk utbytte i 2017 ser ut til å bli på rundt 127 000 tonn. Det gjennomsnittlige norske utbyttet i perioden 1960–2016 var på 136 000 tonn. De ti siste årene har trålfisket stått for vel 42 % av de norske landingene, not knapt 25 %, garn 20 % og line, snurrevad og jukse vel 13 %.
|
altaposten_null_null_19990807_31_178_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
no
|
0.535
|
LØRDAG 08.06: 3 MIN. FINNMARKS NYTT 10.03: 3 MIN. FINNMARKS NYTT 11.03: NORDAFØRR LØRDAG Nordnorsk samsending med nyhe ten reportasjer, musikk og konkur ranse. Programvert fra Bodø. 12.03: 3 MIN. FINNMARKS MÅNDAG 06.04: GOMORN FINNMARK! 3. min. Finnmarksnytt. Avisrun den, service, reportasjer og mu sikk. 07.04: FINNMARKSNYTT 25 min. nyheter. Service og pro graminformasjon. 08.05: ÅTTE-TIL-NITIMEN v/Geir Samuelsen. 3 min. Finn marksnytt. Service, konkurranse, reportasjer og gjester. 09.03:2 MIN. FINNMARKSNYTT 10.03: 2 MIN. FINNMARKS NYTT 11.03: NORDAFØRR Nordnorsk samsending med nyhe ter, reportasjer, musikk og konkur ranse. Programvert fra Tromsø. 13.03: 2 MIN. FINNMARKS NYTT 14.03: 2 MIN. FINNMARKS NYTT 15.03: 2 MIN. FINNMARKS NYTT 16.03: GOD ETTERMIDDAG, Finnmark! v/Susanne Hætta. 3 min. Finnmarksnytt. Service, re portasjer, musikk og programin formasjon. 16.33: FINNMARKSNYTT. Nyheter. 17.03: «HALLO FINNMARK» Ønskeplater og hilsninger. 18.03: 2 MIN.
|
solabladet_null_null_20090428_19_24_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.929
|
Ifølge henne er den fore byggende fasen den viktigste. Her spiller skolens kontakt lærere en betydelig rolle, da de vil være i stand til å kunne se faresignaler hos elever som kan komme inn under gjernings mannens profil. - Vi må gjøre hva vi kan for å hindre at noe slikt skjer hos oss. Det tror jeg vi best gjør ved å ta vare på ungdommene våre slik at de ikke havner i en slik situasjon, sier hun. Handeland peker videre på antimobbearbeid, oppfølging av elever og nær kontakt med hjemmene deres.
|
maalfrid_95017d8f8eacbab98bc41da08a7b994602794e6c_20
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.874
|
gjennom prosjekter, oppdrag og kurs. Vi tilbyr virksomheter hjelp i arbeidet med å ta forskjellighet på alvor bl.a. gjennom mentorordninger, samspill og selvledelse, karriere- og livsfaseperspektiv, nettverk, lederutvikling og rekruttering. Noen eksempler på tiltak innenfor mangfold og mangfoldsledelse er: . I dette nettverket deltar om lag 15 virksomheter, som arbeider aktivt med å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Nettverket har bestått i ca. tre år, og har møter tre til fire ganger i året. Statskonsult arrangerte en topplederkonferanse i mai 2006 hvor 70 toppledere deltok. Bakgrunnen for konferansen var å forankre mangfoldsarbeidet hos topplederne. I forkant av konferansen gjennomførte Statkonsult en enkel undersøkelse for å kartlegge hva som hindrer rekruttering av innvandrere, hva som skal til for å rekruttere og hvilke tiltak som er viktige for å få dette til. Resultatet av kartleggingen ble presentert på konferansen. : Statskonsult har også gjennomført en kartlegging av hvilke krefter og motkrefter som er medvirkende for at personer med innvandrere får ansettelse på ledernivå. Statskonsult har utarbeidet et lederrekrutteringsprogram for å få fram potensielle ledere som har innvandrerbakgrunn basert på denne kartleggingen.
|
maalfrid_c0e799e7bd07d314e81bc54e4541a33c642a8b19_17
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.88
|
b) Internasjonalt: - Seksjonen vil delta i Eurostats arbeidsgruppe for lønn- og arbeidsmarkedsstatistikk (LAMAS) (2 møter i året). - Seksjonen vil fortsatt delta i EUs Statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC) hvor seksjonen årlig utarbeider inntektsmodulen. a) Nasjonalt: - For klassifikasjon for leveringssektor blir det kun normalt vedlikehold. - Seksjonen vil fortsette arbeidet med å dokumentere sine Statistikkbank-variabler i Vardok. - Gruppen som skal samordne bearbeidingsnivå mellom korttidsstatistikker for industrien og KNR (Kvartalsvis Nasjonalregnskap) fortsetter sitt arbeid. b) Internasjonalt: - Seksjonen vil delta i arbeidsgruppen for PPP (Kjøpekraftsparitet) og Harmonisert Konsumprisindeks i Eurostat. Både PPP og Harmonisert KPI bruker COICOP, og det jobbes med endringsforslag (nytt detaljeringsnivå). Nytt detaljeringsnivå er ikke fremmet overfor arbeidsgruppene a) Nasjonalt: - Kvalitetssikring av yrkeskoding. SSB vil gi opplæring og delta i utvikling av kvalitetskontroller for NAVs arbeid med yrkeskoding i Aa-registeret. - Arbeidet med sluttføring av Standard for gruppering etter yrkesstatus ligger som et lavt prioritert prosjekt. - Seksjonen vil legge inn flere AKU-variable i Vardok etter hvert som de pubslieres. - Seksjonen vil oppdatere og forbedre dokumentasjon av registerbasert sysselsettingsfil og jobbfil på forskningssidene på ssb.no. - Seksjonen vil forberede overgang til ny næringsstandard. b) Internasjonalt: - Det vil bli gitt innspill til Eurostats arbeid med implementering av en revidert yrkesstandard. - Seksjonen vil delta på et ekspertmøte i april om en ny internasjonal (ILO) definisjon av arbeidstid og på et ILO-møte høsten 2008 hvor definisjonen skal vedtas. - Seksjonen vil bidra i SSBs arbeid med utvikling av en sosioøkonomisk standard når dette blir aktuelt. Framdriften vil bli koordinert i forhold til arbeid i EU. a) Nasjonalt: - Seksjonen er samarbeidspartner for TAD (Toll- og avgiftsdirektoratet) vedrørende endringer i vareinndelinger nasjonalt (årlig) og internasjonalt. - Seksjonen har kontakt med TAD, Standardiseringsforbundet og Utenriksdepartementet mht. å avgjøre behovet for å ta i bruk nye koder for landområder som den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) utarbeider. Dette er generelt oppfølgingsarbeid. - Seksjonen deltar i rådgivende utvalg for IKT-statistikk. - TADs nye valutaregister ble satt i drift i 2005. Arbeidet med å etablere egne registerløsninger som sikrer en maksimal utnyttelse av valutaregisterdata, pågår, men IT-løsningen mangler ennå. - Seksjonen vil formidle endringer i EUs Geo-nomenklatur til Stabas. - Seksjonen vil starte å dokumentere variabler i Vardok våren 2008.
|
maalfrid_aa3d741a743dffa5348586a26f82db05b5dc5314_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.689
|
Regel La m = min (r, k), da vil - # d - m • Av regelen ser vi ikke tilfredstiller vårt krav om målet skal være +1 eller -1 når observasjoner ligger på en diagonal. m-1 Vi setter )/ f.o.m. -1 t.o.m. +1 men den uheldige egenskap ytterverdiene oppnås hvis pij = l/m celler på en diagonal. Vi anser det for naturlig å kreve avhengighetsmålet gir +1 eller -1 hvis alle celler med sannsynlighet ligger på en diagonal selvom ikke cellene på den samme sannsynlighet. Vi anbefaler målet y ved: P((X, - X )(Y - Y )) > 0 (X PUX., - Y )(Y - Y ) < 0 (X - X )(Y - Y ) 0). ikke hvis alle celler med positive sannsynligheter ligger på samme rad eller i samme kolonne for da = 1. y tilfredstiller de krav vi hvis celler med sannsynlighet ligger på en diagonal. Hvis de variable uavhengige, så blir y = Siden 1 y . ( - # +en hvis 1 for = 0 og -1 for = Dette viser y kanskje et noe mål f. i tabellen P P 0 0 P P så 1. 0P og i tabellen P 00 P 00 så P32 Når beregnes av én tabell så kan vi tolke tallverdien ved hjelp av men det vil som regel være vanskelig å seg om graden av sammenheng på det ene tallet. Nytte av og lignende mål vi og fremst når vi skal undersøke sammenhengen mellom variable i ulike Da kan beregnes og en kan foreta en sammenligning. Et moment ved slike sammenligninger de marginale fordelinger i tabellene en sammenligner, ikke bør avvike for meget fra hverandre. følsom for forandringer i marginalene i den forstand hvis en ut fra én tabell en ny ved f. å multiplisere radene med ulike positive tall, så vil kunne bli forskjellig for de tabellene. I en del tilfelle dette en egenskap ved og mange assosiasjonsmål. I en 2x2 tabell vi P11P22 P1221 P11P22 P12P21 = P11 22 Pl2P21 P11P22 P12P21 -1)/(6 +1) når lo en størrelse som i seg selv et interaksjonsmål. kan tolkes som varians. En del avhengighetsmål utledet ut i fra tankeom varians.
|
maalfrid_c199f5619ef1a2460b3a2031bdebbb33437be0a3_12
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.88
|
men med en rett til å fullføre og bestå kan man anta at elever som er «langt fra» å gjennomføre vil kreve betydelig mer ressursinnsats enn gjennomsnittselevene. En innføring av retten til fullføring og mer tilpasning til den enkelte elevs forutsetninger må antas å bidra til at aldersfordelingen i videregående blir noe mindre konsentrert om de tre årskullene 16-18 år enn i dag. Retten til fullføring vil kunne trekke aldersspennet noe oppover og gi en høyere andel elever over 18 år enn i dag. Det legges opp til flere tiltak for å styrke oppfølgingen av lærlinger og søkere til læreplass. Fylkeskommunene skal blant annet tilby kvalifiseringstiltak for elever som ikke får tilbud om læreplass. Dette medfører at fylkeskommunene må bruke mer personalressurser rettet mot denne gruppen. Dette kan tilsi at en i arbeidet med inntektssystemet bør analysere i hvilken grad tiltakene overfor lærlinger gir endringer i alderssammensetningen eller andre kjennetegn som vil påvirke utgiftsforskjellene mellom fylkeskommunene. Det bør også gjøres en analyse av vektingen av det nåværende kriteriet for søkere til læreplass. Det foreslås flere tiltak for å forbedre tilbudet til voksne. Det foreslås at fylkeskommunene skal få en tydeligere plikt til å gjennomføre realkompetansevurdering for voksne søkere. Det foreslås også obligatoriske kvalifiserende opplæring i norsk, engelsk og matematikk for voksne, i likhet med unge søkere. Forslagene tilsier at ressursbruken overfor voksne søkere vil øke. En bør derfor analysere hvorvidt endringer i alderssammensetningen eller andre kjennetegn ved denne målgruppen påvirker utgiftsforskjellene mellom fylkeskommunene. I utgangspunktet ser det ut til at beregningene av kostnader er gjort på en solid måte. Spesielt er det bra at man har skilt mellom direkte kostnader for det enkelte tiltaket og de samfunnsøkonomiske gevinstene under hvert punkt. Kort oppsummert omfatter dette innføringsfag og rett til ny opplæring underveis, utvidet alternativ vg3 i skole, kvalifiseringstiltak for læreplass og støtte underveis i læretiden. For denne kategorien tiltak er det anslått at merkostnadene gradvis vil øke over en periode på fem år, fra 715 mill. kr (i 2019-kr) første år til 975 mill. kr femte år, og at kostnadsnivået deretter antas å stabilisere seg. Det meste av merkostnadene er knyttet til innføringsfagene. Beregningene av kostnader er basert på at gjennomsnittskostnaden for en yrkesfagelev er kr. 173 163 og for studieforberedende utdanningsprogram kr. 141 203. Det ser ut som om dette er 2018-kostnad justert med 3 pst. Utvalget benytter gjennomsnittskostnaden på de studieforberedende utdanningsprogrammene for å beregne kostnaden for innføringsfagene. I tillegg har de tatt høyde for at målgruppen krever noe mer ressursinnsats eller høyere lærertetthet enn det ordinære videregående tilbudet. Utvalget skisserer et noe høyere nivå på kostnadene ut over dette. Det kan være hensiktsmessig å undersøke om man tenker å justere dette nivået slik at man tar utgangspunkt i de reelle kostnadene nærmest mulig innføringstidspunktet. Konsekvensen av å ikke gjøre en justering vil være at reformen i praksis vil være underfinansiert. I tillegg nevnes det også et behov for tilbud på som ikke er beregnet. Dette må følges opp i en innføringsfase. Også her har man tatt utgangspunkt i prisjusterte 2018-kostnader i utredningen.
|
maalfrid_c791156066740c1d952f4d5c5ee99365fb83ac15_622
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
624 Kapittel 20 Utenfor og innenfor programsamarbeid best mulig kan håndteres i den norske budsjettprosessen. Utvalget vil også understreke den utfordring som ligger i at dette er et område med stor utvikling og at det er betydelig kompleksitet i EUs kunnskapspolitiske virkemiddelapparat. Det foregår også et omfattende europeisk ordskifte om forskningens rolle og organisering i EU og Europa. Norges forbindelser er mange og det er tidvis vanskelig for norske aktører og holde seg informert om utviklingen og den norske deltakelsen. Opparbeidet kompetanse og kapasitet er heller ikke direkte overførbar til nye ordninger og virkemidler. Den sammensatte naturen ved samarbeidet gjør det også vanskeligere å føre en bredt engasjert debatt om Norges stadig tettere sammenveving med EU i kunnskapspolitikken. Utvalgets mindretall, Dag Seierstad, er enig i mye av beskrivelsene i dette kapitlet, men finner at vurderingen av forskningssamarbeidet er gjennomgående for ukritisk. Det er tungvinte administrative prosedyrer og samtidig kan deltakelsen dreie den norske forskningsinnsatsen vekk fra prioriteringer som ville vært de naturlige ut fra norske hensyn og målsettinger. EØS er dessuten ikke noen forutsetning for samarbeid med EU om forskning. Samarbeidet mellom Norge/EFTA-landene og EU startet flere år før EØS-avtalen ble inngått, bl.a. med bakgrunn i Luxembourg-erklæringen fra 1984. Norge var for eksempel – uten EØS – fullt medlem av programmene for medisin- og helseforskning, naturvitenskap og teknologi (SCIENCE) og miljøforskning (STEP). Finansnæringen i Norge er i sterk vekst og andelen av verdiskaping i Norge som genereres i denne næringen har økt markant siden begynnelsen av nittitallet. Næringen er samtidig sterkt berørt av EØS-avtalen som omfatter en rekke direktiver rettet mot næringens aktører. Tradisjonelt har den offentlige reguleringen av finansmarkedet vært et nasjonalt anliggende, som har tiltrukket seg betydelig politisk interesse. Dette skyldes finansmarkedets viktige samfunnsøkonomiske funksjon, som i korthet er å formidle kreditt og egenkapital til næringsliv og privatpersoner, samt omfordeling av risiko. I takt med en økende globalisering og fri bevegelighet av kapital, har reguleringen av finansmarkedene i økende grad blitt et internasjonalt anliggende. For Norges del har EØS-avtalen vært den sentrale «koblingssentralen» for gjennomføringen av de internasjonale normene for finansmarkedet, hva enten normene kommer fra EU selv eller fra mer globale standardsettere. Dette har medført at EØS-avtalens vedlegg om finansielle tjenester er blant de mest omfangsrike i hele avtalen. Utviklingen av EU/EØS regelverket på finansområdet er også grundig analysert i «Ny finanslovgivning» fra Banklovkommisjonen. Her fremgår det at den norske lovgivning på finansområdet er utformet i samsvar med de krav som følger av EØS-avtalen. Dette innebærer at norsk finanslovgivning til enhver tid må være utformet i samsvar med de relevante bestemmelser i EF-traktaten og de krav til nasjonal lovgivning som stilles i EUs omfattende sekundærlovgivning. Dette gjelder ikke bare i forhold til de direktiver på finansområdet som forelå da EØS-avtalen ble inngått. Et betydelig antall av nye lovtiltak fra EUs side er siden fortløpende blitt tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk lovgivning. Norske finansmarkeder hadde på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet vært gjennom en svært turbulent periode, med en kraftig kredittvekst og etterfølgende bankkrise. På denne bakgrunn ble det i samme periode gjennomført omfattende reformer av finansmarkedslovgivningen. Norge hadde også etter EU-rettslig forbilde – allerede gjennomført for eksempel alminnelige soliditetskrav og nye minstekrav til ansvarlig kapital i finansinstitusjoner. I møtet med EØS-avtalens regler om finansmarkedet, fremsto derfor norsk lovgivning som relativt moderne og fremtidsrettet. Verken EØS- avtalens hoveddel (reglene om fri flyt) eller de mer detaljerte direktivene utløste noen omfattende reform av norsk lovgivning. Ved selve tilslutning til EØS-avtalen førte det til få lovendringer i Norge. Tilpasningsarbeidet besto – grovt sett – av å fjerne opplagt diskriminerende bestemmelser fra lover og forskrifter. Dersom man i 1994 hevet blikket og så fremover, fremsto det nok heller ikke som særlig sannsynlig at EUs lovgivning for finansmarkedet ville medføre behov for større reformer for norsk lovgivning i tiden fremover. EU hadde nettopp fått på plass de sentrale direktiver som skulle skape et indre marked for finansielle tjenester, og uansett var EU-reglene på området minimumskrav som 61 For en nærmere beskrivelse og analyse av dette feltet, se Mydske, T. (2011) EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 1994 – 2011, Europautredningen, rapport nr. 17. 62 NOU 2011: 8.
|
maalfrid_31c087b70ccec63399c20f1264fcd3dafa50ba19_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.612
|
0,5 mill. kroner til Handlingsplan antibiotikaresistens. 0,2 mill. kroner til utredningsarbeid for å få og spre kunnskap om aldringen av samfunnet, som skal inngå i oppfølgingen av "Flere år – flere muligheter", se også omtale under kap. 761 post 21. 1 mill. kroner til veiledning til anbefalingene om fysisk aktivitet – særlig for barn og unge, oppstart av arbeid med utvikling av anbefalingene i lys av utfordringer knyttet til muskel- og skjelett- og psykisk helse, og til oppdatering av Aktivitetshåndboken, samt vurdere fysisk aktivitet i relevante faglige retningslinjer. Helsedirektoratet kan overskride tildelingen over kap. 714, post 21 mot tilsvarende merinntekter over kap. 3718, post 04. Kap 714, post 60 Kommunale tiltak, kan overføres Helsedirektoratet tildeles totalt 78,9 mill. kroner, herunder: 46,1 mill. kroner til tilskuddsordning for program for folkehelsearbeid i kommunene, herunder 4 mill. kroner til videreføring av tilskudd til kommuner som allerede er en del av tilskuddsordningen til rus og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT). 4,5 mill. kroner til folkehelsetiltak i ny områdesatsing i Groruddalen. Det vises til Prop. 1 S (2016-2017). Direktoratet gis ansvar for tilskuddsforvaltningen og skal bidra med faglig ressursinnsats i programstyregrupper i satsingen. Oppdraget vil om nødvendig konkretiseres i eget brev. 0,7 mill. kroner til nettverk av Sunne kommuner. 17 mill. kroner til pågående utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse, herunder understøtte tiltak for sosial bærekraft. 3,2 mill. kroner til tilskuddsordning for tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet. 7,4 mill. kroner øremerket driftsstøtte til Rustelefonen. Kap 714, post 70 Rusmiddeltiltak mv. Helsedirektoratet tildeles totalt 116,788 mill. kroner fordelt på følgende tiltak: 61,488 mill. kroner til de to tilskuddsordningene for driftstilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner og frivillig rusmiddelforebyggende innsats. 14,3 mill. kroner øremerket driftstilskudd til rusfeltets samarbeidsorgan Actis. 16 mill. kroner øremerket driftstilskudd til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. 3 mill. kroner øremerket Frivillighet Norge for å gjennomføre kampanje for fellesskap og sosial støtte, jf. også tildeling over post 21. 7,5 mill. kroner øremerket driftstilskudd til Antidoping Norge og drift av Dopingtelefonen. 14,5 mill. kroner øremerket driftstilskudd til Akan kompetansesenter. Kap 714, post 74 Skolefrukt Helsedirektoratet tildeles 20,151 mill. kroner til skolefruktordningen. Skolefruktordningen videreføres i henhold til formålsendring, jf Prop. 1 S (2016-2017).
|
maalfrid_083621995523b1270558451d38ab9bce1b7d5fec_20
|
maalfrid_traumebevisst
| 2,021
|
no
|
0.799
|
«en hendelse eller vedvarende betingelser som overvelder personens kapasitet til å integrere den emosjonelle opplevelsen, og som oppleves som en trussel mot eget, eller nære andres, liv eller kroppslige integritet». (Saakvitne og kolleger, 2000)
|
maalfrid_2da4ad8f0d26f858ec4ad861fb2a7e3bcaa45844_210
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
en
|
0.592
|
Abram K. M, Teplin L. A,King, D.C., Longworth, L.S., Emanuel, K.M., Romero, E.G , McClelland, G.M., Dulcan, M. K, Washburn, J.J., Welty, L.J. & Olsen, N.D. (2013). Washington, DC: Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention, Office of Justice Programs, U.S. Department og Justice. Adams, Z. W., McCart, M. R., Zajac, K., Danielson, C. K., Sawyer, G. K., Saunders, B. E., & Kilpatcrick, D. G. (2013). Psychiatric Problems and Trauma Exposure in Nondetained Delinquent and Nondelinquent Adolescents. (3). doi: 10.1080/15374416.2012. Ardino, V. (2012). Offending behaviour: the role of trauma and PTSD. (1). doi: 10.3402/ejpt.v3i0.18968. Beaudry, G., Yu, R. Långström, N. & Fazel, S. (2020). Mental Disorders Among Adolescents in Juvenile Detention and Correctional Facilities: An Updated Systematic Review and Metaregression Analysis, doi: https://doi.org/10.1016/j.jaac.2020.01. Branson, C. E., Baetz, C. L., Horwitz, S. M., & Hoagwood, K. E. (2017). Trauma-informed juvenile justice systems: A systematic review of definitions and core components. (6), 635–646. https://doi.org/10. Brosnan, R., & Carr, A. (2000). I A. Carr (Red.), What works with children and adolescents?: A Critical Review Of Psychological Interventions With Children, Adolescents And Their Families (s. 131-154): Taylor & Frances/Routledge. Bræin, M. K., Andersen, A., & Simonsen, A. H. (2017). Traumebevissthet i Barnevernet. (10) Burrell, S. (2013). Trauma and the environment of care in juvenile institutions. Retrieved from http://www.nctsn.org/sites/default/files/assets/pdfs/jj_trauma_brief_environofcare_burrell_final. Chen, X. (2009). The linkage between deviant lifestyles and victimization: An examination from a life course perspective. (7), 1083-1110. Cohen, A. J., Mannarino, A. P, Jankowski, K., Rosenberg, S., Kodya, S., and Wolford, G. L. (2016).
|
maalfrid_d371f31721e5ebc388132ab6c78fa69167325f5b_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.687
|
Barth, Erling, Bernt Bratsberg and Oddbjørn Raaum (2004)Identifying the Earnings Assimilation of Immigrants under Changing Macroeconomic Conditions. 106, 1-22. Blume, Kræn, Bj¨orn Gustafsson, Peder J. Pedersen and Mette Verner (2006)At the Lower End of the Table - Determinants of Poverty among Immigrants to Denmark and Sweden. forthcoming in. Borjas, George J. (1985)Assimilation, Changes in Cohort Quality and the Earnings of Immigrants. 3, 463-489. Borjas, George J. and Lynette Hilton (1996)Immigration and the Welfare State: Immigrant Participation in Means-Tested Entitlement Programs, 111: 575-604. Borjas, George J. and Stephen Trejo (1991)Immigrant Participation in the Welfare System, 44: 195-211. Chiswick, Barry R. (1978)The Effect of Americanization on the Earnings of Foreignborn Men, 86:897-921. Galloway, Taryn Ann. (2006)The Labor Market Integration of Immigrant Men and Women, Discussion Paper 483, Statistics Norway. Galloway, Taryn Ann and Rolf Aaberge (2005)Assimilation Effects on Poverty among Immigrants in Norway, 18:691-718. Galloway, Taryn Ann and Magne Mogstad (2006)Kronisk og˚arlig fattigdom i Norge: En empirisk analyse fra perioden 1993-2001 (Chronic and Annual Poverty in Norway: An Analysis of the Period 1993-2001). Rapporter 2006/20, Statistics Norway. Hansen, Jorgen and Magnus Lofstrom (2003)Immigrant Assimilation and Welfare Participation. 38(1), 74-98. Hayfron, John E. (1998)The Performance of Immigrants in the Norwegian Labor Market. 11, 293-303. Heckman, J. and B. Singer (1984)A Method for Minimizing the Impact of Distributional Assumptions in Econometric Models for Duration Data. , 52(2), 271-320. Lie, Benedicte (2004)Fakta om ti innvandrergrupper i Norge. (Facts on Ten Immigrants Groups in Norway), Nr. 14, Statistics Norway. Longva, P˚al and Oddbjørn Raaum (2003)Earnings Assiimilation of Immigrants in Norway - A Reappraisal. 16, 177-193. Skrondal, Anders and Sophia Rabe-Hesketh (2004) , Boca Raton, FL: Chapman and Hall /CRC. Statistics Norway (2001)Classification of Economic Regions, , C 634.
|
maalfrid_b5816945d1a02c48ee7ca1fcf85d58110d16dd06_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.57
|
2003/11 F.R. Aune: Fremskrivinger for kraftmarkedet til 2020. Virkninger av utenlanskabler og fremskydet gasskraftutbygging. 2003. 35s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6372-7 2003/12 J. Lyngstad og J. Epland: Barn av enslige forsørgere i lavinntekthusholdninger. En analyse basert på registerdata. 2003. 96s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6377-8 2003/13 D. Fredriksen, K. Massey Heide, E. Holmøy og N.M. Stølen: Makroøkonomiske virkninger av endringer i pensjonssystemet. 2003. 91s. 180 kr inkl.mva. ISBN 82-537-5173-7 2003/14 B. Aardal, H. Valen, R. Karlsen, Ø. Kleven og T.M. Normann: Valgundersøkelsen 2001. 2003. Dokumentasjon- og tabellrapport. 183s. 260 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6408-1 2003/15 A. Finstad, G. Haakonsen og K. Rypdal: Utslipp til luft av partikler i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater. 2003 45s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6424-3 2003/16 A. Snellingen Bye, G.I. Gundersen og J.K. Undelstvedt: Resultatkontroll i jordbruk 2003. Jordbruk og miljø. 2003. 95s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6429-4 2003/17 R. Straumann: Exporting Pollution? Calculating the embodied emissions in trade for Norway. 2003. 33s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6487-1 2003/18 O. Vaage: Yrkesliv eller pensjonisttilværelse. Levekår og tidsbruk i aldersgruppen 62-66 år. 2003. 64s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 6499-5 2003/19 T. Bye og P.M. Bergh. Utviklingen i energiforbruket i Norge i 2002-2003. 2003. 42s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6508-8 2003/20 B. Halvorsen og R. Nesbakken: Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? En fordelingsanalyse på mikrodata. 2003. 23s. 155 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6511-8 2003/21 T. Bye, P.V. Hansen og F.R. Aune: Utviklingen i energimarkedet i Norden i 2002-2003. 2003. 39s. 155 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6513-4 2003/22 Y. Lohne og H.Nome Næsheim: Kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet. 2003. 61s. 180 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6521-5 2003/23 A. Snellingen Bye, O. Rognstad og L.J. Rustad: Klassifisering av driftsenhetene i jordbruket etter driftsform og størrelse. 2003. 61s. 180 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6529-0 2003/24 R. Nygaard Johnsen: Konsumprisindeks for Svalbard 2003. 2003. 36s. 155 kr inkl.mva. ISBN 82-537-6532-0 2003/25 T.P. Bøe. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. 2003. 47s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6543-6 2004/1 B. Lie: Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge. 2003. 120s. 210 kr inkl.mva. ISBN 82- 537-6550-9 2004/2 J. Epland, V. Pedersen, M.I. Kirkeberg og A. Andersen: Økonomi og levekår for ulike grupper, 2003. 2004. 90s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82.537-6556-8 2004/3 D. Spilde og K. Aasestad: Energibruk i norsk industri 1991-2001. 2004. 52s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6562-2 2004/4 A. Gillund: Prisindeks for kontor- og forretningseiendommer. 2004. 31s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6566-5 2004/5 A. Finstad, K. Flugsrud, G. Haakonsen og K. Aasestad: Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Resultater fra Folke- og boligtellingen 2001. Levekårsundersøkelsen 2002 og Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo 2002. 78s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-6568-1 2004/6 R.H. Kitterød og R. Kjelstad: Foreldres arbeidstid 1991-2001. 2004. 78s. 180kr inkl. mva. ISBN 82-537-6574-6 2004/7 A. Rolland, Ø. Brekke, B.M. Samuelsen og P.R. Silseth: Evaluering av kommunale brukerundersøkelser. Prosjekt utført for Kommunal- og regionaldepartementet av Statistisk sentralbyrå og Handelshøyskolen BI. 2004. 103s. 210 kr inkl.mva.
|
maalfrid_d3e6b31ce8e34d018beaa16c643fcbd08828d477_169
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.697
|
Kunnskapsverdier Naturreservat med gammelskog i området, ellers ikke vurdert. Inngrep Flere veier i området. Spredte hytter og bolighus. Hytteområde i Selvikvågen avsatt i Sandnes kommunes kommuneplan. Tre 132 kV kraftledninger fra Lysebotn går gjennom området, og en 50 kV ledning går nordover forbi Dyrafjellet. Utstrekning Stor utstrekning. Potensiell bruk Ikke vurdert utover dagens bruk. Tilgjengelighet God tilgjengelighet fra flere veier i området, og særlig fra P-plass ved Rv. 508. Mange stier i området. Friluftsliv: Reiseliv: - - # - 0 + ++ Friluftsliv Reiseliv Generelt Alternativ 4.0 medfører at ny 420 kV ledning vil gå fra Høgsfjorden til Tengesdalsvatnet og Dyrafjellet der det ikke går kraftledning i dag. Traséene går ikke gjennom arealer registrert som regionale friluftsområder, men vil være synlig fra nordlige deler av det regionale friluftsområdet Kvelvafjellet-Bynuten. Bruksmuligheter Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag. Barriære Den nye kraftledningstraséen vil ikke medføre noen vesentlig fysisk barriære, men traséen kan oppleves som en visuell barriære for utsikt fra Rullefjellet (0,5 km), Nonsknuten (0,6) og Dyrafjellet (0,8 km). Attraktivitet Ledningen kommer nært opptil merket sti ved Dyrafjellet og går over en sti fra Selvikvågen. Opp for Selvikvågen blir det altså en ny, stor kraftledning som erstatter en av de to ledningene som allerede går over dalen i dag. Ny 420 kV ledning vil være høyere og bredere enn eksisterende 132 kV ledning, og vil derfor fremstå mer synlig og ruvende. Opplevelsesverdien av landskapet og omgivelsene som har betydning for rekreasjon kan bli noe redusert, og området kan derfor bli noe mindre attraktivt å ferdes i. Identitet Området der ny ledning kommer vil til en viss grad endre identitet fra å være et område uten særlige tekniske inngrep til område med tyngre tekniske inngrep. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv vil bli redusert som følge av tiltaket. Områdene nær traséen vil bli mindre egnet til friluftsliv og reiseliv. Verditapet er først og fremst knyttet til opplevelseskvaliteten og et nytt, stort teknisk inngrep mellom Høgsfjorden og Tengesdalsvatnet. Inngrepet vil gjøre dette området mindre egnet til friluftsliv- og reiselivsakitviteter. Friluftsliv: Reiseliv: - - # - 0 + ++ Friluftsliv Reiseliv Generelt Alternativ 4.1 medfører at ny 420 kV ledning vil dreie nordover fra eksisterende trasé fra Lyse og gå parallelt med eksisterende 50 kV kraftledning forbi Tengesdalsvatnet. Bruksmuligheter Bruksmulighetene vil ikke endres i forhold til i dag.
|
maalfrid_1abbc5e12ac76a318c3c5e6cde2a81998051b3ec_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.871
|
Søknad om endrede grenseverdier for støy i tillatelser etter forurensningsloven for UDK 01, UDK 02 og UDK 33 Side: Dok.nr: Rev: Dato: 11 av 61 UVB-04-A-95040 00A 06.03.2020 Løsmassetunnelen skal bygges under bebyggelsen på Danvik. Byggingen av løsmassetunnelen kan grovt deles inn i tre hovedfaser: 1. Grunnforsterkning og tetting av massene rundt tunnelen. 2. Driving og arbeidssikring av løsmassetunnelen. 3. Utstøping av tunnelen med permanent armert betongutforing inkludert vanntett membran. En grunnforsterkning må gjennomføres i forkant av selve tunneldrivingen og dette gjøres mest effektivt fra terreng. Grunnforsterkningen utføres for at løsmassene omkring tunnelen skal få økt styrke og tetthet, slik det blir mulig å drive tunnelen. Grunnforsterkningen utføres med jetpeling. Når grunnen rundt tunnelen er forsterket og tilstrekkelig tettet, vil tunnelen kunne drives med bruk av sekvensiell (oppdelt) utgraving. Denne tunnelmetoden, som er mye brukt i Europa, innebærer at heng og vegger sikres midlertidig før tunnelen graves ut. Tunnelen graves ut i seksjoner og sikres med sprøytebetong og stålbuer. Etter at tunnelen er drevet gjennom, bygges en armert betongutstøping som permanent sikring av tunnelen. Før utstøpingen skjer, monteres en vanntett membran i hele tunnelperiferien slik at betongkonstruksjonen blir vanntett. Veidekkes støykalender for arbeidene for UDK 02 er vist i Tabell 4. Av støyende arbeider vurderes spuntearbeider som en av aktivitetene med størst potensiale for å forårsake støyplager. Av denne grunn har det blitt gjennomført en prøvespunting hvor det ble undersøkt hvorvidt vibrasjonshammer kunne brukes, da dette er en mer støysvak løsning. Det ble konkludert med at for etablering av støttekonstruksjon med spunt så vil det i hovedsak benyttes beltegående spuntmaskin med fastmontert vibrasjonshammer. Prøvespuntingen dekket imildertid ikke hele området hvor det planlegges støttekonstruksjon med spunt, det kan derfor være nødvendig å benytte tradisjonell fallhammer i området mellom Professor Smiths Alle og Smithestrømsvegen. Det vil kun bli aktuelt hvis ramming med vibrolodd ikke gir planlagt resultat. Bruk av fallhammer vil kun bli i korte perioder. Feb 20 - # Mars 20 Sundland Riving, graving, pigging, opplasting og utkjøring av massejr fra riving av to boliger. Ikke forventet vesentlig med støy fra rivearbeider, utover vanlig støy fra anleggsarbeid. Ingen spesielle tiltak planlagt. Arbeid innenfor arbeidstid. Mars 20 - # Apr 20 Sundland Graving, opplasting og utkjøring av masser fra utgraving av omkjøringsveg. Ikke forventet vesentlig med støy utover generell "Anleggsstøy", ingen spesifikke tiltak planlagt Mars 20 - # Juli 20 Sundland Spunting ved bruk av vibrolodd og eventuelt fallhammer. Forventet vesentlig støy fra spunting. Det er gjennomført prøvespunting for å velge metode for å slå ned spunten. Vibrohammer prioriteres, noe som gir mindre støy enn fallhammer, men fallhammer benyttes ved behov. Støyskjerm er etablert på området.
|
maalfrid_6afa06fd3c2dcc10d2426db9680f5b79b6321c8f_42
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.937
|
stakeholder has the potential of disrupting or even stopping the implementation of a project that could have benefited thousands of vulnerable people in the community. In future, for similar sensitive emergency programmes, SC should engage the government at all levels and ensure that the necessary approval and documentation is available which will guarantee smooth flowing of the project activities at implementation and make certain that intended beneficiaries are not robbed of their benefits. The concept of the Zunde raMambo is evidently an effective strategy for enhancing food security of vulnerable and child headed households. However the dynamic environment that exists in the different communities in Zimbabwe poses challenges in the implementation of such a programme. A Zunde raMambo programme is grounded on the following conditions, i.e., positive relationships, common visioning, commitment and sense of belonging that exists in a given community. If these conditions are not met then it will be difficult to implement such a programme. If Zunde raMambo is to be implemented as a main programme, it is important to conduct a situational analysis in each community to determine the situation as regards the Zunde raMambo, especially people's perceptions, opportunities and threats for such a programme and suggestions of improving community participation. This will ensure that the design of the programme take into consideration the different dynamic situations possible thereby increasing its chances of success. SC should consider decentralizing the Zunde raMambo to headman or village level as part of scaling up of the Zunde raMambo programme in the two districts. This will ensure micro management of the Zunde whilst achieving a fairly extensive reach of vulnerable households and OVC that benefit out of such a programme. This strategy has the potential of greatly reducing food insecurity among vulnerable households in both districts. For authenticity purposes, future programming should consider using a thumb print as a signature for beneficiaries who are unable to write their signature other than using an 'X'. There is need to find ways of motivating young adults to find value in participating in community-driven projects such as the Zunde raMambo. Most parents and SDCs fail to pay for ECD education and ECD para-professional teachers respectively. SC should lobby the MoESAC to consider paying for ECD para-professional staff, the same way it supports temporary teachers. The rolling out of ECD trained teachers should be expedited so that each school should at least have one ECD trained professional. Currently all visited schools have no ECD trained professionals.
|
maalfrid_257cf93dbbe7098a1ed8afe9eaaf59db71ab1f01_201
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.286
|
Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2020 Kommune 5047 Overhalla 5049 Flatanger 5052 Leka 5053 Inderøy 5054 Indre Fosen 5055 Heim 5056 Hitra 5057 Ørland 5058 Åfjord 5059 Orkland 5060 Nærøysund 5061 Rindal 5401 Tromsø 5402 Harstad 5403 Alta 5404 Vardø 5405 Vadsø 5406 Hammerfest 5411 Kvæfjord 5412 Tjeldsund 5413 Ibestad 5414 Gratangen 5415 Lavangen 5416 Bardu 5417 Salangen 5418 Målselv 5419 Sørreisa 5420 Dyrøy 5421 Senja 5422 Balsfjord 5423 Karlsøy 5424 Lyngen 5425 Storfjord 5426 Kåfjord 5427 Skjervøy 5428 Nordreisa 5429 Kvænangen 5430 Kautokeino 5432 Loppa 5433 Hasvik 5434 Måsøy 5435 Nordkapp 5436 Porsanger 5437 Karasjok Overføring AC Møller skule Kompensasjon for endringar i regelverket for eigedoms- Innlemming av tilskot til auka lærartettleik Frivilligsentralar Sum saker med særskild fordeling 2020 (kol. 1 til 10) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)
|
maalfrid_5cbb15758cf78d92f3e47b2a615dafc8eadd3821_4
|
maalfrid_dirmin
| 2,021
|
no
|
0.899
|
«Vi viser til ovenstående sak og gjør oppmerksom på at Eidefoss Nett har et høyspent- # og lavspentanlegg innenfor/ i grensa mot planområdet. Sjå vedlagte kart. Det forutsettes at «Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg» fortsatt oppfylles ved en endring av terrenget i planområdet. Terrenget i nærheten/under høyspent- og lavspentanlegg må ved behov sikres mot endringer fra endringene i nærliggende terreng. Før endringer/ blant annet nedsetting av gjerde i planområdet (grense), må Eidefoss Nett kontaktes for kabelpåvisning. Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. I henhold til mineralloven § 43 krever samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse og ethvert uttak av naturstein, driftskonsesjon fra DMF. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. En konsesjonssøknad skal underlegges en skjønnsmessig prøving før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis skal det legges vekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten. Dette innebærer at det skal legges vekt på om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også legges vekt på hensynene angitt i mineralloven § 2. DMF kan fastsette vilkår for en driftskonsesjon. Vurderingstemaet ved avgjørelsen av hvilke vilkår som skal stilles, vil i stor grad falle sammen med de hensyn som er relevante ved vurderingen av om konsesjon skal gis. DMF har foretatt følgende vurdering av konsesjonssøknaden: Mineralforekomsten som skal utvinnes tilhører kategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver er ikke grunneier til konsesjonsområdet, og det kreves derfor avtale med grunneier om utvinningsrett til forekomsten. Tiltakshaver har i søknadsprosessen fremlagt avtale med grunneier for gbnr. 93/1 i Dovre kommune, som dokumentasjon for utvinningsrett. DMF opplyser om at gbnr. 93/2 ifølge grunnboksbladet ble opprettet som matrikkelenhet fra 93/1 i 2012. Grunneier har hatt eiendomsretten til gbnr. 93/1 siden 1993 ifølge grunnboka. DMF har på bakgrunn av avtale om utvinningsrett på gbnr. 93/1 i Dovre kommune har rett til å ta ut masser innenfor det omsøkte konsesjonsområdet i avtaleperioden.
|
maalfrid_5a560953ea440fa6d07e5f8e3623102d1353dc14_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Fisketid i sjøen bør være 20.6 – 25.7. Det bør være en ordning med midtsesongevaluering i sjøen, med mulighet for å justere sesongen. Ønsker fiske etter dato, ikke etter ukenummer. Fangstdagboka bør inneholde en kolonne der man kan registrere rømt oppdrettslaks. Laget mener at sjøfisket er strengere regulert enn elvefisket, og at det er skjev fordeling av beskatning mellom elv og sjø. I 2010 ble det gjort kraftige innstramminger i både elv og sjø, men siden da har flere av elvene fått utvidet fisketiden og fått større kvoter. I tillegg har sesongen i flere av elvene blitt utvidet etter midtsesongevalueringen de siste årene. Laget mener det er forsvarlig og riktig med en forsiktig økning for sjøfisket i regionen. De ønsker også mulighet for utvidet fisketid ved midtsesongevaluering i sammen med elvene i regionen. Laget mener en sesongøkning i sjøfisket ikke vil bidra til en sterk økning i antall fiskere som vil sette ut kilenot. Nedgangen i antall fiskere begynte før de harde reguleringene på starten av 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for de utøvende fiskerne er såpass høy at man i årene som kommer kan forvente at frafall av fiskere vil være høyere enn rekrutering av nye fiskere. Laget er klare på at de vil beholde nåværende ordning med at man fisker fra dato til dato, og støtter ikke forslaget om fisketid etter ukenummer. Laget påpeker at fangstdagboken ikke skiller mellom villfisk og oppdrettsfisk, og mener dette gir misvisende tall på den reelle beskatningen av ville bestander i sjøfisket. Dette er allerede på plass i rapporteringen i elvefisket, og bør være en selvfølge også i sjøfisket. Vest-Agder grunneier- og sjølaksefiskerlag mener det er forsvarlig å utvide sesongen med 1 uke, og viser til at sjøfisket er strengere regulert enn elvefisket og at dette gir skjev beskatning mellom elv og sjø. I følge retningslinjene skal regler i elv og sjø stå i rimelig forhold til hverandre. I 2010 ble det gjort innstramminger i reglene i både elv og sjø. Siden da har flere av elvene fått større kvoter/lenger fiskesesong, i tillegg til at de har hatt mulighet til å øke beskatningen i forhold til midtsesongsevalueringen. Samtidig vil en utvidelse på en uke i sjøen gi en prosentvis større økning i totalfangst enn samme utvidelse i elvene. Vi er usikre på om fiskebestandene tåler en økning i sjøfisket innenfor dagens bestandssituasjon. Fisket må være tilpasset den svakeste bestanden som inngår i fisket. I den nyeste rapporten fra VRL er målet nådd i alle elvene i regionen, bortsett fra Lygna, Tovdalselva og Søgne- og Songdalselva. På bakgrunn av tall fra fisketelleren i Tovdalselva mener vi at målet er nådd her også, og at bestanden trolig tåler høyere beskatning. I Lygna og Søgne- og Songdalselva kan også bestandssituasjonen være bedre enn VRL har beregnet, men dette vet vi ikke sikkert. Føre-var prinsippet tilsier derfor at beskatningen ikke bør økes før vi har bedre kunnskap om oppvandring og beskatningsrater i disse elvene. Vi er enige med laget om at det bør innføres midtsesongevaluering i sjøfisket. Fangsttall fra kilenøtene vil være verdifulle tall for å vurder blant annet innsig. Hvis systemet med midtsesongevaluering viser seg å fungere bra kan man vurdere om det skal åpnes for mulighet til utvidet fisketid. I så fall må det settes klare kriterier for når det er aktuelt å utvide fiskesesongen.
|
maalfrid_829ed5c1ae6ce2eaf3898a0964fa3a89e6b782c2_71
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.951
|
was divested from NSB AS and placed under the Ministry of Transport and Communications in April 2017. Entur carries out tasks linked to the sale of travel and ticket solutions for the rail sector, ticketing for public transport in areas where there are fare partnerships between rail operators and county councilfunded public transport services and basic services within electronic ticketing for all public transport services. The company also provides services which make it easy to plan, compare and purchase seamless travel across all public transport companies in Norway, including train, bus, ferry, underground and tram services. Entur's head office is situated in Oslo. The state's goals behind its holding is to offer services on competition-neutral terms for journey planning and ticketing for the public transport sector. During 2017, Entur completed much of the modernisation process concerning ticket systems and provision to enable such systems to handle new operators which become established in the Norwegian market. In 2017, Entur launched a national journey planning service. Entur has also taken over services which were previously supplied by Norsk Reiseinformasjon AS, along with ownership of Interoperabilitetstjenester AS, which provides basic services within electronic ticketing for the public transport sector. Entur has prepared a report on corporate social responsibility for 2017, which describes how the company operates within key areas. The company's work relating to corporate social responsibility is based on the results of a stakeholder and materiality analysis. In 2018, Entur will continue to develop goals and indicators for the company's work relating to corporate social responsibility. Through the modernisation and restructuring of the railway's ticket systems in 2017, Entur helped the sector to offer services on competition-neutral terms. In 2017, Entur also helped to make it easier to travel by public transport by launching services linked to a national stopping place register, the collection and sharing of timetable data and the launch of a national journey planner. The services that Entur offers are regulated in an agreement with the Norwegian Railway Directorate and are funded via the National Budget. Sales and ticketing for the rail sector are fully funded through the affiliation agreements. The affiliation agreements are appendices to the state's traffic agreements with the rail operators and the costs are therefore covered by the state through the fees paid to the rail operators. Services within journey planning, etc. for all public transport services are financed through appropriations via the National Budget. During 2017, the quality of Entur's services fulfilled the requirements stipulated in applicable contracts with the rail operator NSB AS and the Norwegian Railway Directorate. In partnership with NSB, improvements were carried out which resulted in the streamlining of services, and an option concerning a price reduction regarding Entur's services was triggered. Entur reported a positive financial result for 2017. Operating revenues 430,5 Operating expenses 384,2 Net financial items 2,9 Tax charge 12,1 Fixed assets 333,6 Equity 114,3 Provision for liabilities 63,2 Current interest-bearing liabilities 0,0 Current interest-free liabilities 214,0 Operating activities 206,8 Investment activities -0,5 Financing activities 42,2 Capital employed 328,3 Gross operating margin (EBITDA) 18 % Operating margin (EBIT)
|
maalfrid_305a68ff67ffc545271cc082271f72af2b1eb357_33
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Side av hvor villreinen har viktige funksjonsområder. Dette vil gi øvrige søkere en berettiget forventning om tillatelse til utvidelser av sin bygningsmasse også i andre sårbare områder. Del av næringsdrifta på gården Klager opplyser i klagen at fisket i Elgevatnet er av stor betydning for familieøkonomi og trivsel og at omsøkt tiltak og bygninger ved Elgevatnett er en del av næringsdrifta på eiendommen og derfor mer å sammmenlinge med sæterfjøs enn med fritidshus. I søknaden ble det opplyst at bruken av bua var som kvilebu i forbindelse med beitetilsyn og vedhogst, i tillegg til fiskebu. Sekrertariatet har forsøkt å få kontakt med klager for få ytterligere informasjon om fisket er av næringsmessig betydning (epost datert 26. september 2019 og brev sendt i vanlig post 25.oktober 2019) uten å få tilbakemelding innen oppgitt frist. I kontakt med Folldalkommune bekreftet kommunen at det var godt fiske i Elgevatnet, men at de ikke hadde kjennskap til om dette ga næringsinntekt for rettighetshaverne. Det er derfor noe uklart for sekretariatet hvorvidt fiskebua ved Elgevatnet er en del av næringsgrunnlaget på gården – utover sin funksjon som kvile- og rastebu ved beitetilsyn og vedhogst, samt fiske som bidrar i familieøknomien. Størrelsen på utvidelsen og påvirkning av landskapets art og karakter Sammenlignet med Frydalen og Grimsdalen LVO er Dørålen LVO et område hvor vernefomålet omfatter naturlandskapet og ivaretakelse av viktige arealer for villreinen. Kulturlandskapet med seterbebyggelse og setervoller er ikke en del av formålet slik som det er i de to andre landskapsvernområdene Dette har vært utgangspunktet for vurderingene gjort i saken, både når det gjelder ivaretakelse av landskapets art og karakter og presedensvurderinger. Naturlandskapet er vurdert å tåle mindre av tiltak som bygninger, tilbygg og andre faste installasjoner sammenlignet med landskapsvernområder der kulturlandskapet er en del av vernefomålet. Dette er vurdert ig lagt til grunn i behandlingen av søknaden, jf. vurderinger i saken som førte frem til vedtak i epostmøte den 12.juli 2018. Hva gjelder utvidelsen av fiskebua har sekretariatet tatt utgangspunkt i størrelsen på fiskebua som var oppgitt i søknaden for å komme frem til at utvidelsen utgjør 46 % av bua sin størrsel. Det totale bruksarealet av alle bygningene som ligger i parsellen er ikke utgangspunktet. Dette ut fra forvaltningsplanens retningslinjer der det står (s. 42) I seteromrdåder/kulturlandskapsområder sier retningslinjene i forvaltningsplanen videre at arealet på nytt tilbygg ikke skal utgjøre mer enn 30% av arealet til bygningen på vernetidspunktet. i Grimsdalen og Frydalen LVO er tilsvarende sagt om hytterområder/fritidshus. Praksis har vært at denne 30 % utvidelsen har vært praktisert strengt (jf. følgende saker 2019/10387, 2019/5107, 2019/3017.) i disse områdene hvor kulturlandskapet er en del av verneformålet. Det vil være uheldig å endre denne praksisen ved å tillate større utvidelser i et landskapsvernområde der naturmiljøet og landskapets art og ikke kulturmiljøet er formålet med vernet. Vurdering av beliggehet/eksponering og størrelse/lengde i landskapet er vurdert i forbindelse med vedtaket av 12.juli 2018. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har gitt tillatelse til oppføring av et tilbygg på 6 m for å dekke behov for toalett og vedlagring.
|
maalfrid_756cbc52f2363d068e0c3df3007fbf4f1596ef29_40
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.89
|
28 | During the calendar year 2011, the Kenya Shilling weakened considerably against the USD while the Norwegian Kroner strengthened significantly against the USD. This resulted in a sizeable amount of extra funds for the project. In addition, an extra 150,000 NOK was availed to the project for activity implementation. Consequently, an addendum to the original contract was prepared to take into consideration the extra Kenya shillings gained from both sources. Funds transfer was in two categories namely from Norway to Project finance office in Nairobi (Table 10) and from Nairobi to the field (Table 11) Transfer requested WWF-Norway transfer Funds received by project finance office Date Amount (NOK) Date Amount (KES) 2nd Transfer 2010 For Mara River Basin 5021/GLO-08/449-4/9F0749) 31-Aug-10 16thSep2010 1,062,000 3rd and Final Transfer 2010 for Mara River Basin from WWF Norway (5002/GLO- 08/449-4/9F0749) 24-Nov-10 Dec2010 1,907,976 Opening Balance 1-Jan-11 180,447 1st Transfer 2011 for Mara River from WWF Norway 5002 GLO 08 449/4/9F0749 400,000 Feb2011 27,595 2ND TRANSFER 2011 FOR MARA RIVER BASIN FROM WWF NORWAY 20-May-11 419,554 March2011 890,637.50 ESA/MARA RIVER 2011 NORAD 1-Sep-11 962,634 June2011 490,086 4TH TRANSFER 2011 FOR MARA RIVERE BASIN FROM WWF NORWAY 10-Nov-11 368,070 Nov2011 3,540,608 Opening Balance 1-Jan-12 380,205 April2012 852,361 1st Transfer 2011 for Mara River from WWF Norway 5002 GLO 08 449/4/9F0749 18-Jan-12 378,000 Feb2012 1,612,521. As shown in Table 10, during the three year period of the project, first transfers of funds was done in January of each year. This ensured consistency in commencement of activities every year and according to plan. Funds transfer to the field is shown in Table 11.
|
maalfrid_b5152799b741be07519ac72095a68634d022e36b_435
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.159
|
Economic affairs (5.5 %) Expenditure not classified by group (8.5 %) Health (17.0 %) Social (25.9 cro) Education (31.7 %) General services (11.3 %) 117 177 177 273 436 117 580 128 285 194 449 171 614 142 168 . 2 572 7 248 9 169 8 110 8 296 146 471 174 003 284 699 394 551 437 513 302 517 344 134 422 436 500 470 615 295 105 111 144 679 209 985 297 950 295 404 187 447 211 974 221 190 214 232 216 943 122 838 143 835 199 253 199 175 216 434 . debt, 296 360 330 944 441 353 446 024 543 789 26.2 26.8 30.1 29.2 35.
|
maalfrid_64885cc53f409712f5f33e51d8396806db833df8_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.664
|
26. Positiv eller negativ endring? Nei 27. Positiv eller negativ endring? Endringer i oppgave og ansvarsfordeling 28. Positiv eller negativ endring? Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under 29.Er det i 2013 gjennomført utadrettet aktivitet, informasjonstiltak eller arrangementer (møter, dugnader, vandringer/omvisninger, erfaringsutvekslinger e.l)? Legg gjerne ved aktivitetsliste. X 30.Har det i 2013 vært lokale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler X 31.Har det i 2013 vært regionale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler X Har det i 2013 vært nasjonale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler X 33.Har evt. mediaoppslag, etter fylkets vurdering, hatt positive vinklinger? X 34.Har det i 2013 vært formidling/kunnskapsoverføring og/eller erfaringsutveksling med andre UKL-områder eller fagmiljøer mv.
|
solabladet_null_null_20110203_21_10_1_MODSMD_ARTICLE117
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.668
|
Godjenta vår, Andrea, blir 5 år i dag. Hun koser seg til daglig sammen med vennene sine på Furustubben i Skadberg barnehage, danser ballett og er ei strålene storesøster for lille Maya. Mamma, pappa og Maya gratulerer med dagen. Ase Marie Mæland Hipp, hurra for godjenta som er 13 år 2. februar. Anne Fernanda, Marius, mor og far gratulerer så mye med dagen.
|
maalfrid_0ee8b5dad2e7f0aedf1940c2fbe1b53b69a8a727_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Når 18 embeter i 2019 blir slått sammen til 10 embeter – de fleste med nye navn – følger også behovet for å skilte om kontorstedene. Mange lokaler skal i tillegg tilpasses de nye kravene til aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsket derfor å få utviklet et felles profilprogram – først og fremst for alle bygningsfaste elementer, slik som ekstern og intern skilting samt foliering av innvendige glassflater m.m. Behovet for foliering er rent praktisk: Glassvegger og dører må ha en markering som forhindrer folk i å kollidere med glassene. I tillegg vil det være ulike behov for skjerming av rommene. Det er derfor utviklet mønstre som skal begrense innsyn. Dette kunne ha vært en ren folie som kun hadde en praktisk funksjon. Vi ønsket oss noe mer. Mange embeter har hatt egne profilhåndbøker. Disse ville også måtte revideres for å passe til de sammenslåtte embetene. Kulturer skal smeltes sammen, og nye felleskap skal oppstå. På engelsk heter det «Timing is everything». For fylkesmennene var det hensiktsmessig å benytte anledningen til å få et felles visuelt uttrykk, som skaper gjenkjennelse og bygger omdømme nasjonalt. Introduksjon 2 Symbol/ lille Riksvåpen 4 Primærlogo 5 Språkvarianter 6 Sekundærlogo 7 Språkvarianter 8 Primærlogo positiv/ negativ 9 Primærlogo: alle regionskontorer 10 Primærlogo: 2-språklig (norsk/ engelsk) 11 Sekundærlogo: Alle regionskontorer 12 Stempel 13 Logo til FM fellesadministrasjon 14 Profilfont Open Sans 15 Erstatningsfont: Calibri 18 Farger 19 Mønster: Mennesker og miljø 20 Illustrasjon: Norgeskart 26 Mønster:
|
wikipedia_download_nbo_Riksvei 80_17016
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.862
|
'''Riksvei 80''' ('''Rv80''') er en 53,8 kilometer lang riksvei mellom Fauske og Bodø i Nordland med fergeforbindelse til ytre Lofoten. Riksveien følger nordsiden av Skjerstadfjorden og Saltfjorden og passerer tettstedene Valnesfjord og Løding. Fergeforbindelsen til Røst, Værøy og Moskenes er del av riksveien og representerer de fire lengste fergestrekningene i Norge:
|
maalfrid_505b65a2f0126cc94bc1e14570626db34b48a9cc_5
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.79
|
Tabellen viser saker som ved utløpet av kvartalet ikke har endelig vedtak uavhengig av stadier i saksbehandlingsprosessen i NVE, OED eller kommunen. Dette inkluderer meldinger, konsesjonspliktvurderinger, søknader, innstillinger og vedtatte saker som ikke er endelige i form av at de påklaget. Noen sakstyper er ikke inkludert. Dette gjelder saker stilt i bero, vindkraftsaker etter havenergiloven, og saker om revisjon av vilkår for vannkraftverk. I tillegg vises saker hvor utredningsprogram er fastsatt. Vær oppmerksom på at saker til behandling altså omfatter flere stadier og myndigheter i saksbehandlingen. Tabellen viser innkomne saker under behandling i NVE for godkjenning i elsertifikatsystemet samt godkjente og avslåtte anlegg i henholdsvis gjeldende kvartal og år. Vedtak som er påklaget vises ikke i tabellen. Se også NVEs nettsider for en prosjektvis oversikt.
|
maalfrid_757f768a346e19a333a803c3c444bb943884861c_8
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
en
|
0.211
|
Summary_rep_2008 24.04. 1.1 PURPOSE AND LIMITATIONS....................................................................................................................................................................1 1.2 OBJECTIVES .............................................................................................................................................................................................1 1.3 IMPORTANT LIMITATIONS........................................................................................................................................................................1 2.1 DATA QUALITY........................................................................................................................................................................................2 2.2 THE QUALITATIVE STUDY.......................................................................................................................................................................2 2.3 RISK INDICATORS ....................................................................................................................................................................................3 2.4 QUALITATIVE STUDY ..............................................................................................................................................................................6 2.5 GENERAL CONCLUSION........................................................................................................................................................................... 3.1 IMPLEMENTATION OF PHASE 7 OF THE PROJECT.....................................................................................................................................8 3.2 USE OF RISK INDICATORS........................................................................................................................................................................9 3.3 TRENDS IN ACTIVITY LEVEL .................................................................................................................................................................10 3.4 DOCUMENTATION.................................................................................................................................................................................. 5.1 GENERAL COMMENTS ON HESFACTORS .............................................................................................................................................12 6.1 PAINTERS...............................................................................................................................................................................................14 6.2 ELECTRICIANS .......................................................................................................................................................................................15 7.1 ACTIVITY INDICATORS ..........................................................................................................................................................................16 7.2 EVENT INDICATORS...............................................................................................................................................................................16 8.1 DFUS RELATED TO MAJOR ACCIDENT RISK.........................................................................................................................................18 8.2 RISK INDICATORS FOR MAJOR ACCIDENTS...........................................................................................................................................18 8.3 TOTAL INDICATOR FOR MAJOR ACCIDENTS .........................................................................................................................................22 9.1 BARRIERS IN THE PROCESS AREA .........................................................................................................................................................24 9.2 BARRIERS RELATING TO MARINE SYSTEMS..........................................................................................................................................26 9.3 BARRIERS AGAINST STRUCTURAL FAILURE..........................................................................................................................................26 10.1SERIOUS OCCUPATIONAL ACCIDENTS,PRODUCTION INSTALLATIONS ................................................................................................27 10.2SERIOUS OCCUPATIONAL ACCIDENTS,MOBILE UNITS ........................................................................................................................27 10.3COMPARISON OF ACCIDENT STATISTICS BETWEEN THE BRITISH AND THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF ................................27 11.1NOISE WITH POTENTIAL FOR IMPAIRING HEARING...............................................................................................................................29 11.2CHEMICAL WORK ENVIRONMENT.........................................................................................................................................................31 12.1DFU21FALLING OBJECT ......................................................................................................................................................................33 12.2OTHER DFUS......................................................................................................................................................................................... 14.1DEFINITIONS ..........................................................................................................................................................................................35 14.2ABBREVIATIONS ....................................................................................................................................................................................
|
maalfrid_d28a2f27572765eb100773f4019232e16474d68d_10
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.823
|
Utvidet ledergruppe ledes av instituttleder og består av instituttets ledergruppe supplert minst med: 2 valgte representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for teknisk-administrativt tilsatte 2 valgte studentrepresentanter Instituttstyre og instituttråd kan ledes av instituttleder, eller en ekstern styreleder blant de to eksterne medlemmene. Der instituttstyre eller instituttråd ledes av ekstern styreleder, fungerer instituttleder som sekretær for instituttstyret/-rådet. Sammensetning for instituttstyre eller instituttråd: De interne medlemmene velges i henhold til NTNUs valgreglement. De fast tilsatte velges for 4 år, studentrepresentantene og de midlertidig tilsatte for ett år. I tillegg skal hvert institutt ha følgende medvirkningsorganer: Personalmøte som omfatter alle tilsatte ved instituttet. Møtet skal særlig gi råd ved utarbeidelsen av strategiske bemanningsplaner og årsplaner. Forum for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Forumet skal særlig gi råd vedrørende forskningssatsinger, emneportefølje og studieprogram Disse fora møtes minst én gang i semesteret og kommer med tilrådning før behandling i utvidet ledergruppe, instituttstyre eller instituttråd. Instituttlederen er enhetens daglige leder. Vedkommende skal påse at virksomheten drives innenfor rammer gitt i regelverk, overordnet nivås beslutninger og instituttstyrets vedtak og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker, med de begrensninger som følger av NTNUs delegasjonsreglement. Instituttlederen rapporterer til sitt styre i saker som inngår i styrets fullmakter og for øvrige til sin dekan. Instituttleder inngår i dekanens ledergruppe. Instituttleders viktigste oppgaver er å:
|
maalfrid_001227ca06efc5ab2cf392de7b894eef32086d8d_22
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
de
|
0.42
|
Modellen Styrkeanalysen:
|
maalfrid_b50c5ce693132a0eb6d42adcf83e4dfa52e6cc60_3
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Kommunenes ansvar for å yte tjenester overfor innbyggerne, også personer med psykiske lidelser, følger av kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og barneloven. Tjenestene finansieres gjennom rammetilskuddet fra staten og andre ubundne kommunale inntekter som skatter og avgifter mv. I tillegg til rammetilskuddet er det fra og med budsjettåret 1995 bevilget et øremerket tilskudd til kommunene over statsbudsjettets kap.761 post 62 til tilbud til personer med psykiske lidelser. Ansvaret for tjenestetilbudene er delt mellom forvaltningsnivåene. Kommunene har drifts- og planleggingsansvar for alminnelige helse- og sosialtjenester (førstelinjetjenesten), fylkeskommunene har tilsvarende ansvar for spesialisthelsetjenester (andrelinjetjenesten), mens staten har det overordnede ansvaret for tjenestenes juridiske og økonomiske rammebetingelser. Staten har dessuten ansvar for utdanning av personell på universitets- og høgskolenivå, for trygdeytelser, og for arbeidsmarkedstiltak. Fra 1985 har alle fylkeskommunene i landet hatt en egen barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste. I tillegg til de fylkeskommunale helsetjenestene som ytes til innbyggerne i det enkelte fylke, er en del høyspesialiserte helsetjenester organisert slik at de dekker en eller flere av landets fem helseregioner eller hele landet. Det har lenge vært enighet om at det er behov for styrking av tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Nedbyggingen av de store psykiatriske institusjonene som startet på midten av 60-tallet, medførte et økt kommunalt ansvar for å utvikle tilbud som også denne gruppen kunne dra nytte av. I rundskriv til kommunene i 1981 fra Helsedirektoratet, undertegnet av daværende forbruker- og administrasjonsminister, kirke- og undervisningsminister, kommunal- og arbeidsminister og sosialminister, ble kommunene bedt om å ta sin del av ansvaret for utvikling av tilbud i nærmiljøet /lokalmiljøet for personer med psykiske lidelser. Personer med psykiske lidelser ble videre høyt prioritert av det første Lønningutvalget. Anbefalingene ble fulgt opp i Nasjonal helseplan, og i 1991 startet Regjeringen en femårig Handlingsplan for statlig stimulering av psykisk helsevern og mental helse. I perioden 1991–94 ble det brukt om lag 230 mill kroner på handlingsplanen, og en rekke tiltak på problemområder som var 1Jf utgiftene til kommunenes helse- og sosialtjeneste kap 571, post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet. 2 St meld 25 (1996–97) Åpenhetog helhet s. 33 og 67. 3 NOU 1987:23 Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste. 4 St meld nr 41 (1987–88) Helsepolitikken mot år 2000.
|
firdafolkeblad_null_null_19760819_71_62_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,976
|
nn
|
0.637
|
Men folk som bruker den nye TV-omformaren ma snu antennene og justere apparata. ment-kiosken på kring 2,5x3,5 m. Mandag kjem montørane som skal montere sjølve apparaturen både til TV og FM. Kring midt i neste veke skulle prøvesendingane kun ne ta til, dersom alt går etter pla nen. I neste omgang, og vonleg som eit framhald av arbeidet pa Brandsøyåsen, kjem turen til om formarstasion i Norddalsio; den. setjpst ut av a: ift. Men folk må snu antennene sine mut Brandsøy åsen og dei bør ogso justere appa rata sin . Den nye omformaren, får ein antenneeffekt pa 55 watt. FM-omformaren far ein utgangs effekt på antenna på 20 watt, og den blir a finne på 93.6 Mhz. (Bre manger sender pa 93.6 Mhz.). Men eit vilkår for å kome på lufta neste veke er at YFK får fram elektrisk kraft. Tidleg i som mar fekk dei mastene til lina på plass, men sjølve lina vart ikkje strekt då. Det skulle likevel vere god von om å få straumen fram til den tid det er bruk for den.
|
maalfrid_7a26e03ea899de2c4e988142ff0dad32c137ca41_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
nn
|
0.517
|
3. Dagens situasjon 3.1 Lokalisering Planområdet byrjar ved kommunegrensa mot Balsfjord og strekk seg med lengde 6600 meter fram til første kryss på Hatteng. Dei tre første kilometrane ligg veglinja like ved eksisterande veg for så å dreia ned mot og følgjer denne til den har passert nytt kryss E6/fv. 868. Vegen går vidare på nedsida av Lyngskroa for så å kryssa Signaldalselva omtrent parallelt med dagens bru. Veglinja kjem deretter inn på eksisterande veg og følgjer denne til første kryss på Hatteng der parsellen vert avslutta. 3.2 Dagens- og tilstøytande arealbruk Eksisterande veg er dominerande i dagens arealbruk innanfor planområdet. Første del av strekninga består av landbruksområder. Vidare mot Oteren og gjennom sentrum av Oteren består planområdet av randbebyggelse, offentleg bygg og diverse næringsverksemd. På slutten av strekninga går riksvegen rett ved Signaldalselva sitt utløp mot fjorden. Figur 6: Bilete av eksisterande veg i retning Oteren. 3.3 Trafikktilhøve Strekninga Balsfjord grense til Oteren har ein trafikkmengde på 1800 køyrety i døgeret. Fram til år 2040 er det venta at trafikken vert auka til 2150 køyrety. Andelen tungtrafikk utgjer omlag 13 prosent. Tettstaden Oteren er eit trafikknutepunkt for E6 nordover/sørover og fv. 868 til Lyngseidet. Sidan 2002 er det registrert sju ulukker på strekninga. Av desse ulukkene var det ei dødsulukke mellom bil og motorsykkel (påkøyring bakfra)
|
maalfrid_be67ad45b227e1ab17680f3661bc7da15b8ee9f8_58
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.796
|
Kalkulasjonsrenten er fastsatt av samferdselsdepartementet. Det ses ingen begrunnelse for å avvike fra den normale kalkulasjonsrenten på 4 %. Det er benyttet en reallønnsvekst på 1,4 %. Dette har innvirkning på verdsettingen av reisetid, helsevirkninger som følge av økt gang og sykkel(det antas at overført biltrafikk vil gi økt gang og sykling) og verdi av statistiske liv. Ny stasjon på Kolbotn har få prissatte effekter i seg selv. Problemet som søkes besvart i denne analysen er derfor hvor langt sør på Østfoldbanen det er optimalt å kjøre doble togsett i rush (dagens stasjon kan kun håndtere enkle togsett i rush). I grunnrute(4 tog i timen) går pendelen helt til Ski. I driftskonsept 1 ser vi på 6 doble togsett i rush til henholdsvis Kolbotn og Myrvoll mens vi i driftskonsept 2 ser på 6 doble togsett i rush til Rosenholm. NSB er i ferd med å bytte ut sitt lokaltogmateriell, og togsett av type 75 legges til grunn for analysene. Dagens stasjon): 4 regulære avganger per time «vest for Oslotunnelen» - Ski, enkle togsett (pga korte plattformer) 4 regulære avganger per time «vest for Oslotunnelen» - Ski, doble togsett (plattformer 250 m) 14 Bygging vil iverksettes etter Follobanens åpning, i denne analysen anslått til 2018. Variasjon på noen år vil ikke gi innbyrdes forskjell for konseptene.
|
altaposten_null_null_20100604_42_123_1_MODSMD_ARTICLE43
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.644
|
De har jobbet som renholdere i mange år: Aud Pedersen liker job ben sin godt. Lønna er derimot ikke høy nok. - Jeg har jobbet her i 17 år. Og jeg trives veldig godt, det er et kjempe fint arbeidsmiljø, sier Pedersen. Lønna synes hun imidlertid ikke er mye å skryte av. - Vi krever bedre lønn, og like lønn. Vår årslønn ligger på rundt 300.000. tjene mindre enn 320.000, sier Holten. Hun synes tilbudet fra KS (Kommunenes Sentralforbund) er helt elendig. - Jeg mener absolutt at KS har råd til å gi oss mer. Det er jo dette regje ringa gikk til valg på. Nå, når det kommer til stykket er de helt fra værende! Streikegeneralen er nokså bestemt, Renholderne har stor streikevilje. Denne gangen ble 24 av Fag forbundets medlemmer ved Alta videregående tatt ut. Oppnås ikke enighet, vil man gå over til fase tre. - Da vil samtlige av våre 30 orga niserte i Alta bli tatt ut, sier Holten. Og det kan fort skje. Det er per i dag nemlig ingen antydning til at partene skal møtes.
|
altaposten_null_null_20110623_43_141_1_MODSMD_ARTICLE107
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.638
|
FEIRETPå PUB: Ikke allefeiret i Altaelva. Petter Larsen, Jacob Nilsson og Eirik Erlandsen feiret seieren på Alta PP sammen med Steinberget. (Foto: Magne Ek)
|
government_nb_prp_id2594659
|
government_nb
| 2,021
|
no
|
0.828
|
Arbeids- og sosialdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-3 slik at det blir åpning for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av en stilling. Tilsvarende endring forslås i lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) § 13. Endringen foreslås i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet foreslår videre to endringer i arbeidsmiljøloven § 17-2. Det foreslås for det første å klargjøre at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. Dernest foreslås det en klarere regel for når søksmålsfristen etter paragrafens tredje ledd begynner å løpe. Til sist foreslås det å flytte fristreglene for å fremme sak for Tvisteløsningsnemnda fra forskrift til selve arbeidsmiljøloven. Det foreslås videre oppdateringer i arbeidsmiljøloven §§ 1-2, 13-1 og 18-9 som følge av ny statsansattelov, ny likestillings- og diskrimineringslov og endringer i plan- og bygningsloven. Arbeids- og sosialdepartementet legger også fram forslag til endringer i folketrygdloven § 19-9 a. Forslaget innebærer at tillegget til alderspensjonen som i dag gis til personer født i 1944–1951 som mottar uføretrygd ved fylte 67 år, gis virkning også for uføre født i 1952 og 1953. Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-6. Forslaget om videreføring av skjermingstillegg for to nye årskull fremmes i påvente av at departementet høsten 2018 tar sikte på å sende på høring et forslag om en fremtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår videre, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i folketrygdloven § 25-6 (tap av retten til å praktisere for trygdens regning) og § 25-7 (utelukkelse fra å utstede legeerklæringer). I proposisjonen foreslås følgende presisering i loven: Vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning i de mest alvorlige sakene skal gis virkning for hele folketrygdloven, det vil si på tvers av ansvarsområdene til Arbeids- og velferdsetaten og Helfo. Det betyr at et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ikke lenger vil være begrenset til å gjelde stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, men også omfatte de øvrige stønadsområdene i folketrygdloven. Og motsatt vil et vedtak innenfor de øvrige stønadsområdene som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten gis rettsvirkning for stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Forslaget innebærer at det skal treffes ett vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter folketrygdloven ny § 25-6 og ny § 25-7 første ledd. Vedtak etter bestemmelsenes øvrige ledd får bare virkning innenfor organenes respektive ansvarsområder. det åpnes for å reagere med en formell advarsel på mindre alvorlige tillitsbrudd innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets forvaltningsområde i ny § 25-7 a. For å rette opp en inkurie, foreslås det også endringer i aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-35. Høringsnotat med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser ble sendt på offentlig høring 31. juli 2017 med høringsfrist 31. oktober 2017. Det ble ikke samtidig foreslått endring i bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte i lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven). Dette forslaget har derfor ikke vært på høring. Departementet mener likevel at tilsvarende endring som i arbeidsmiljøloven bør gjøres i denne loven, da disse bestemmelsene bør være like i hele arbeidslivet. Departementet mottok 43 høringssvar innen fristen. Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke ville gi uttalelse i saken, eller at de ikke hadde merknader til forslaget: Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte 14. mars 2017 på høring forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 25 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer (folketrygdloven § 25-6 og § 25-7). Høringsfristen var 30. juni 2017. I tillegg har en enkeltperson avgitt uttalelse, som er anonymisert fordi den inneholder personsensitive opplysninger, se offentleglova § 13 og forvaltningsloven § 13. Regler om rett for deltidsansatte til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelse i virksomheten kom inn i arbeidsmiljøloven i 2005 etter forslag fra Bondevik II-regjeringen, og et samlet Storting sluttet seg til forslaget. Fortrinnsretten for deltidsansatte er begrunnet ut fra likestillingshensyn, og det ble vist til at flere kvinner som jobber «uønsket deltid» gjennom denne vil kunne få økt sin stillingsandel. Det ble således understreket at fortrinnsrett for deltidsansatte kan styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet og fremme deres muligheter til reell økonomisk selvstendighet. Før fortrinnsretten ble lovfestet, fantes det bestemmelser om fortrinnsrett for deltidsansatte i flere tariffavtaler. I en dom fra 2016 (HR-2016-867-A) kom Høyesterett til at fortrinnsrettbestemmelsen ikke åpner for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling. Dommen fraviker Tvisteløsningsningsnemndas langvarige praksis for det motsatte. For at formålet med fortrinnsretten skal ivaretas best mulig, foreslås det å presisere i loven at deltidsansatte etter omstendighetene også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling. Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 første ledd har deltidsansatte rett til å få utvidet sin stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er ikke absolutt. Etter § 14-3 andre ledd er det et vilkår at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen. I lovforarbeidene er det forutsatt at kvalifikasjonskravet skal forstås på samme måte som tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 14-2 første ledd, dvs. den «alminnelige» fortrinnsretten til gjenansettelse den første tiden etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. Det innebærer at det ved vurderingen av om en arbeidstaker er kvalifisert for stillingen kan tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger eller kvalifikasjoner. Det kreves ikke at kvalifikasjonene ligger på et høyere nivå enn det som må anses som gjennomsnittlig for stillingen. Det følger videre av § 14-3 andre ledd at fortrinnsretten er betinget av at den kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som skal til for at det foreligger «vesentlig ulempe» beror på en konkret vurdering av om utøvelse av fortrinnsretten i det enkelte tilfelle vil gi urimelig utslag for virksomheten. Om «vesentlig ulempe» heter det i Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) side 227: Det følger av paragrafens siste ledd at tvister om fortrinnsrett for deltidsansatte kan bringes inn for en tvisteløsningsnemnd for avgjørelse. Et særlig spørsmål har vært om en deltidsansatt arbeidstaker kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling, for eksempel ved at en arbeidstaker i halv stilling krever fortrinnsrett for halvparten av en utlyst fulltidsstilling. Hverken lovtekst eller lovforarbeider gir noe klart svar på spørsmålet. Tvisteløsningsnemnda har imidlertid, inntil Høyesteretts avgjørelse, hatt en langvarig praksis der deltidsansatte i slike tilfeller prinsipielt sett kunne hevde fortrinnsrett. Hvorvidt fortrinnsretten kunne kreves gjennomført i det enkelte tilfellet, var således avhengig av at arbeidstaker etter en konkret vurdering ble ansett kvalifisert for stillingen og at fortrinnsretten ikke ble ansett å være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Når det gjelder det særlige spørsmålet om fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling, har Tvisteløsningsnemnda lagt særlig vekt på at «reststillingen» arbeidsgiver vil bli sittende igjen med, ofte i seg selv vil kunne innebære en «særlig ulempe», for eksempel fordi det vil være vanskelig å rekruttere søkere til reststillingen, eller at det er vanskelig å innpasse reststillingen i virksomhetens turnusplanlegging. Etter Tvisteløsningsnemndas tidligere praksis, har derfor terskelen for å vinne fram med et krav om fortrinnsrett vært særlig høy i saker som gjelder bare en del av en stilling, se nærmere om dette nedenfor. Tvisteløsningsnemnda har siden 2006 behandlet en rekke tvister etter arbeidsmiljøloven § 14-3. Tabellen nedenfor viser at arbeidstaker har fått medhold i kravet om fortrinnsrett i 22 prosent av sakene som Tvisteløsningsnemnda behandlet fra 2006 til og med 2016, mens arbeidsgiver har fått medhold i 55 prosent av sakene. 23 prosent av sakene har blitt avvist, hovedsakelig på grunn av fristoversittelse. Langt de fleste avgjørelsene er enstemmige. I mange av de sakene hvor arbeidstaker ikke fikk medhold, var situasjonen at arbeidsgiver ble sittende igjen med en liten stillingsandel. Saken for Høyesterett gjaldt en sykepleier i 75 prosent stilling som ønsket utvidelse til 100 prosent da det ble lyst ut en annen stilling med 75 prosent stillingsandel. Sykepleieren ble ikke tatt i betraktning fordi virksomheten anså en stillingsstørrelse på 75 prosent som en forutsetning for å rekruttere/beholde nye søkere. Saken ble fremmet for Tvisteløsningsnemnda som konkluderte med at ansettelsen av en ekstern søker i den aktuelle stillingen var i strid med den deltidsansattes fortrinnsrett. Arbeidsgiver etterkom ikke vedtaket, og sykepleieren reiste krav om erstatning for domstolene. Sykepleieren fikk medhold i kravet om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i Oslo tingrett, men ikke i kravet om erstatning for ikke-økonomisk skade. Sykepleieren vant også fram i lagmannsretten, som tilkjente sykepleieren erstatning både for tapt arbeidsfortjeneste og for ikke-økonomisk skade. På bakgrunn av en grundig gjennomgang av lovtekst og lovforarbeider, konkluderte imidlertid Høyesteretts flertall med at arbeidsmiljøloven § 14-3 ikke åpner for at en deltidsansatt arbeidstaker kan gjøre krav på å tre inn i en del av en utlyst stilling. I høringen ble det foreslått å presisere i arbeidsmiljøloven § 14-3 at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til en del av en stilling. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er bekymret for inngrep i styringsretten generelt. De påpeker også at interesseavveiningen som må gjøres vil skape diskusjoner og usikkerhet, og være prosesskapende. Dersom forslaget videreføres, mener NHO det må fremkomme tydelig at det skal stilles små krav til arbeidsgivers konkretisering av negative virkninger. Ulempevurderingen må ikke bindes til tidligere praksis. KS mener forslaget ikke vil fremme en heltidskultur, og viser til «heltidserklæringen» som innebærer at det skal lyses ut heltidsstillinger. De mener ledige deltidsstillinger bør brukes til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte. KS mener også at forslaget er prosesskapende ettersom det kan være vanskelig å fastslå hva som er en vesentlig ulempe. Dersom en hel stilling er ledig, må arbeidstaker som krever fortrinnsrett bytte sin egen stilling mot den hele stillingen – da er det ikke nødvendig med ulempevurdering. Arbeidstaker må oppnå hel stilling dersom det ikke er en full stilling som er ledig. Virke mener at fortrinnsretten bare skal kunne gjøres gjeldende for hele den utlyste stillingen, og at den fortrinnsberettigede må ta «alt eller ingenting». De mener forslaget vil innebære at et allerede uoversiktlig regelverk vil bli enda mer komplisert, konfliktnivået mellom partene vil øke og at det vil medføre omfattende merarbeid i rekrutteringsprosesser. Arbeidsgivere vil sitte igjen med små reststillinger som det vil være vanskelig eller umulig å besette. Dersom forslaget videreføres mener de innholdet i ulempevurderingen må begrenses, og at det må vurderes andre begrensninger – for eksempel at fortrinnsretten begrenses til tilfeller hvor summen av eksisterende og utlyst stilling overstiger 100 %. Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) mener forslaget ikke er egnet til å løse deltidsutfordringen. Hvorvidt ledige stillinger skal deles opp, bør bestemmes av arbeidsgiver etter drøftinger med lokale tillitsvalgte. SAMFO mener forslaget innebærer et vesentlig inngrep i arbeidsgivers mulighet til å organisere sin virksomhet, og peker på at gjeldende rett ikke er til hinder for at partene kan avtale løsninger som innebærer at en stilling besettes delvis. Spekter (og Helse Sør-Øst) peker på at forslagene kan føre til mer deltid, og dermed ha motsatt virkning av hva som er ment. De peker også på at forslaget kan føre til lavere kvalitet på blant annet pasientbehandlingen i sykehusene, ved at de ikke klarer å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse. Flere saker hvor det må foretas ulempevurderinger og avveininger vil dessuten føre til merarbeid i virksomhetene. Finans Norge mener det kan bli vanskelig å skaffe kvalifiserte søkere til «reststillingen», etter at en allerede ansatt har plukket sin del av den utlyste stillingen. Ulempevurderingen vil medføre økt konfliktnivå. Også Finans Norge foreslår at det kan presiseres i lovteksten at arbeidstakere bare kan få fortrinnsrett for å kunne oppnå 100 % stilling. Halden kommune mener forslaget vil medføre utfordringer og uønskede konsekvenser for kommunen. Arbeidsgiver vil miste muligheten til å velge den som er best kvalifisert til stillingen dersom bare det er en del igjen. Behovet for innleie og vikarbruk vil øke fordi ansettelsesprosessene dras ut i tid, og alt i alt vil forslaget innebære merarbeid for virksomhetene. Hvis forslaget skal videreføres, ber Halden kommune om at ulempevurderingen fjernes. Norges Lastebileier-Forbund peker på at forslaget vil kunne føre til mer bruk av deltid, og at arbeidsgiver trenger styringsrett for å gjøre bedriften så organisatorisk velfungerende som mulig. Oslo kommune støtter forslaget og viser til at en skikkelig ulempevurdering vil sikre at bruk av fortrinnsretten ikke får negative virkninger. Alle arbeidstakerorganisasjonene (Akademikerne, LO, Unio, YS, Sykepleierforbundet, Nito, Delta, NJ, Norsk Fysioterapeutforbund og Norges Farmaceutiske Forening) støtter forslaget om at det skal være mulig å ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling, og mener Høyesteretts avgjørelse har innskrenket fortrinnsretten slik den opprinnelig var ment å være. LO, Unio og Sykepleierforbundet mener fortrinnsrett til en del av en stilling bør fremgå av arbeidsmiljøloven § 14-3 første ledd og at vilkårene fremgår av andre ledd, slik som i dag. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter høringsforslaget og påpeker at det er viktig å øke ansattes stillingsbrøker i bransjer med høy andel deltidsstillinger. Av andre høringsinstanser som støtter forslaget, påpeker Arbeidstilsynet at det vil være urimelig at deltidsansatte skal være avskåret fra å kreve fortrinnsrett til en del av en stilling der dette ikke medfører ulempe, Universitetet i Oslo (UiO) mener de negative konsekvensene for arbeidsgiver er begrensede og Høyskolen i Oslo mener det bør tas inn en tilsvarende bestemmelse i statsansatteloven. Jussbuss mener det er fullt mulig å ha en slik regel og likevel ivareta arbeidsgivers interesser. Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) støtter forslaget fordi det gir deltidsansatte økt stillingsvern. Rettspolitisk forening påpeker at Høyesteretts avgjørelse innebærer en begrensning i deltidsansattes fortrinnsrett slik den var tiltenkt ved innføringen. Også Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Døveforbund støtter forslaget. I høringsnotatet ble det redegjort for at Høyesteretts avgjørelse i sak HR-2016-867-A innebærer en begrensning i deltidsansattes rett til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelse, i forhold til den praksis som var etablert av Tvisteløsningsnemnda. Høyesterettsdommen betyr altså at deltidsansatte ikke er i posisjon til å kunne kreve fortrinnsrett, med mindre vedkommende kan tre inn i hele den utlyste stillingen. Nemndas tidligere praksis innebar at deltidsansatte kunne ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling, men kun i den utstrekning utøvelse av fortrinnsretten ikke var til vesentlig ulempe for arbeidsgiver og den fortrinnsberettigede var kvalifisert for stillingen. I saken som var til behandling for Høyesterett var situasjonen at arbeidstakeren allerede satt i en 75 prosent stilling. En konsekvens av Høyesteretts avgjørelse vil være at deltidsansatte med en slik stillingsandel vil være avskåret fra å kreve fortrinnsrett, med mindre det lyses ut en stillingsandel på 25% eller mindre, fordi vedkommende ellers vil nå taket på 100 prosent. Slik departementet ser det, vil dette kunne gjøre fortrinnsretten mindre reell enn under tidligere praksis, særlig for deltidsansatte med en relativt høy stillingsandel. En deltidsansatt med 25 prosent stilling vil således, i en sak lik den Høyesterett hadde til behandling, i prinsippet kunne kreve fortrinnsrett og derved oppnå full stilling. En konsekvens av dommen vil således være at ansatte med små stillingsbrøker ved hjelp av fortrinnsrettsbestemmelsen vil kunne komme i en bedre posisjon enn kollegaer med større stillingsandeler. Etter departementets oppfatning, fremstår ikke et slikt resultat uten videre som rimelig. Det er også mulig at rettstilstanden i noen grad kan invitere til «omgåelse» av fortrinnsretten. Departementet er enig med arbeidsgiversiden i at utøvelse av fortrinnsrett til bare en del av en stilling etter omstendighetene kan være problematisk. I høringsnotatet la departementet derfor vekt på å beskrive at utøvelse av fortrinnsrett til en del av en stilling ofte vil by på særlige utfordringer for virksomhetene, typisk ved at arbeidsgiver blir sittende igjen med en «upraktisk» stillingsandel. Det ble i den forbindelse vist til en uttalelse fra Tvisteløsningsnemndas sak 4/2013 [TLN-2013-4] som illustrerende for problemstillingen. I denne saken oppsummerte nemnda sin praksis i tilfeller hvor det kreves fortrinnsrett til bare deler av en stilling. Sitatet er også gjengitt i høyesterettsdommens premiss 89: Departementet slutter seg til denne uttalelsen, og mener den gir uttrykk for hvordan rettstilstanden etter den foreslåtte bestemmelsen skal forstås. Slik departementet ser det, viser uttalelsen at det er fullt mulig å ha en regel om fortrinnsrett også til en del av en stilling, og samtidig ivareta virksomhetenes behov. I høringsrunden har arbeidsgiversiden påpekt at utøvelse av fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling i noen tilfeller vil kunne medføre at virksomheten blir sittende igjen med flere og ikke færre deltidsstillinger. Det vil for eksempel kunne være tilfelle hvis det lyses ut en full stilling, og en arbeidstaker i 80 prosents stilling, ved hjelp av fortrinnsretten ønsker å øke sin stillingsandel til 90 prosent. Dersom arbeidstaker får medhold, vil resultatet bli to 90 prosent stillinger i stedet for en heltidsstilling og en deltidsstilling. En slik praksis vil etter departementets oppfatning være til hinder i arbeidet med å skape en heltidskultur, i tråd med formålet med bestemmelsen. Departementet legger til grunn at et slikt resultat etter omstendighetene i seg selv vil kunne være en vesentlig ulempe. Med de forutsetninger som er beskrevet her, mener departementet at deltidsansatte skal kunne ha fortrinnsrett også til en del av en stilling, og foreslår at det fastsettes en slik rett i arbeidsmiljøloven § 14-3 første ledd. Departementet mener at tilsvarende endring bør gjøres i lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og forslår samme endring i denne lovens § 13 første ledd. Det følger av arbeidsmiljøloven § 17-2 at tvister etter enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven kan bringes inn for en tvisteløsningsnemnd for avgjørelse. Det var Arbeidslivslovutvalget som i sin tid foreslo å utvide de tidligere nemndsløsningene knyttet til tidskonto- og utdanningspermisjonsordningene. Formålet med den utvidede nemndsløsningen var å innføre en raskere, smidigere og mer spesialisert behandling av enkelte tvister av privatrettslig karakter, både sett i forhold til domstolsbehandling og til tradisjonell administrativ håndheving ved enkeltvedtak, med påfølgende klagerett etter forvaltningslovens regler. I forarbeidene er det vist til at det å føre en sak for domstolene ofte vil være en langvarig prosess hvor tidsforløpet i seg selv kan medføre at saken blir uinteressant fordi den ikke lenger har aktualitet. Det følger videre av forarbeidene (Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) side 290): Det fremgår også av forarbeidene at departementet la betydelig vekt på at det skulle etableres en effektiv og betryggende ordning hvor partene skulle kunne få løst sine konflikter. Likeledes fremgår det at det er et mål med ordningen at flest mulig tvister som ligger innenfor nemndas kompetanse faktisk finner sin løsning der. Dette var bakgrunnen for at det ble presisert i loven at det ikke kan reises sak for domstolene før tvisten har vært behandlet i Tvisteløsningsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 andre ledd. En tvist kan bringes inn for domstolene innen åtte uker fra det tidspunktet nemndas avgjørelse foreligger, jf. § 17-2 tredje ledd. Som hovedregel skal nemndas avgjørelse gjelde mens saken er under domstolsbehandling, jf. § 17-2 andre ledd. Dersom dette finnes urimelig, kan retten likevel, etter begjæring fra en av partene, fastsette en annen midlertidig ordning. Det fremgår av § 17-1 tredje ledd at forliksmekling ikke skal finne sted for saker som har vært behandlet i Tvisteløsningsnemnda. Det er tvisten mellom partene, og ikke vedtaket som bringes inn for domstolene. Det er således arbeidsgiver eller arbeidstaker som er rett saksøkt, og ikke nemnda. Med hjemmel i lovens § 17-2 er det fastsatt regler om nemndas sammensetning, oppnevning og organisering, frister m.m, se forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven. Nemnda har en leder, to nestledere og seks ordinære faste medlemmer. Tre av de seks ordinære medlemmene oppnevnes etter forslag fra arbeidstakersiden og tre etter forslag fra arbeidsgiversiden. Organisasjoner som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 har forslagsrett. I den aktuelle saken hadde arbeidstakeren fått medhold i Tvisteløsningsnemnda om at vedkommende hadde fortrinnsrett til en del av en utlyst stilling. Arbeidsgiver brakte saken inn for domstolene, men hadde, på grunn av særskilte omstendigheter oversittet åtteukersfristen i arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd. Høyesterett måtte således ta stilling til om en arbeidsgiver som ikke har brakt tvisten inn for retten innen søksmålsfristen, i en etterfølgende erstatningssak anlagt av arbeidstakeren, kunne bestride nemndas konklusjon om at fortrinnsretten er overtrådt. Eller sagt på en annen måte; Høyesterett måtte ta stilling til om nemndas avgjørelse skulle anses for å ha negativ rettskraft. I sine resonnementer rundt dette (premiss 52), viser førstvoterende innledningsvis til at det etter tvisteloven § 19-15 tredje ledd jf. § 19-14 første ledd følger at domstolsavgjørelser har negativ rettskraft. Førstvoterende viser videre til at: Det vises videre til at Tvisteløsningsnemnda er et forvaltningsorgan, og at: Dommen viser til at flere typer nemndsvedtak uttrykkelig er gitt rettskraftvirkninger. Dette gjelder blant annet Forbrukertvistutvalget, Pasientskadenemnda og Husleietvistutvalget. Etter en samlet vurdering kom Høyesteretts flertall til at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser ikke skal anses for å ha rettskraftvirkninger. I denne forbindelse synes det også å ha blitt lagt vekt på at utformingen av søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-2 bød på særskilte utfordringer, se nedenfor under kapittel 3.3. I høyesterettsdommen er det vist til flere lover hvor det er gitt bestemmelser om rettskraft for nemndsavgjørelser. Det er blant annet vist til forbrukertvistloven § 11 som uttrykkelig fastsetter at dersom sak ikke er reist innen fristen, har Forbrukertvistutvalgets vedtak samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forbrukertvistloven ble fra 1. mars 2017 erstattet av forbrukerklageloven, som i § 7 femte ledd har en tilsvarende regel for Forbrukerklageutvalgets vedtak. Det samme er tilfellet for Pasientskadenemndas vedtak etter pasientskadeloven, jf. lovens § 18 andre ledd og for Husleietvistutvalgets vedtak, jf. forskrift om Husleietvistutvalget §§ 14 og 15. Også av den nye diskrimineringsombudsloven § 16 følger det uttrykkelig at Diskrimineringsnemndas vedtak skal ha samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter de regler som gjelder for dommer. I høringsnotatet ble det foreslått å presisere uttrykkelig i arbeidsmiljøloven § 17-2 at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft, slik tilfellet er blant annet for de nemnder og utvalg som det er vist til ovenfor. Av arbeidsgiverorganisasjonene støtter NHO, KA, KS, Halden kommune, Oslo kommune og NLF uttrykkelig forslaget om at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. Også Samfo ser at det kan være fornuftig at nemndas avgjørelser har rettskraft, men mener at rekkevidden bør begrenses slik at arbeidsgivers innsigelser vedrørende vedtakets konklusjon beholdes i tilfelle at arbeidstaker etterfølgende anlegger et erstatningssøksmål mot arbeidsgiver. Virke er skeptisk til at nemndas avgjørelser gis rettskraft, og viser til at avgjørelsene allerede i stor grad etterleves. Virke fremholder at dersom avgjørelsene likevel skal gis rettskraft, må det fremgå tydelig hvilke virkninger det har. At nemnda er et godt og viktig lavterskeltilbud, at medlemmene i nemnda har inngående kjennskap til det norske arbeidslivet og at den er partssammensatt taler likevel etter Virkes oppfatning for at avgjørelsene kan ha rettskraft. Spekter støtter ikke forslaget om rettskraft. Det gjør heller ikke Helse Sør-Øst. Akademikerne, LO, Unio, YS, Norsk sykepleierforbund, Nito, Delta, Lederne, Norges Journalistlag (NJ), Norsk Fysioterapeutforbund og Norges Farmaceutiske Forening støtter departementets forslag. LDO støtter forslaget, og fremholder at det vil gi nødvendig forutsigbarhet for begge parter og samtidig opprettholde autoriteten til nemnda. Arbeidstilsynet og Jussbuss støtter forslaget, men mener det bør klargjøres i lovteksten hvem søksmål skal rettes mot. Advokatforeningen støtter også forslaget, men mener det ikke er nødvendig å angi i lovteksten at det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som eventuelt må saksøkes og ikke nemnda. De mener det holder å påpeke det i forarbeidene. Advokatforeningen mener også regler om oppfriskning ved oversittelse av søksmålsfristen vil være en hensiktsmessig sikkerhetsventil dersom Tvisteløsningsnemndas avgjørelser gis rettskraft, og foreslår å ta inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd om at tingretten ved oversittelse av søksmålsfristen kan gi oppfriskning etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Det følger videre av Advokatforeningens høringsuttalelse: Rettspolitisk forening støtter også forslaget og mener det er naturlig å sammenlikne Tvisteløsningsnemnda med Forbrukerutvalget, Pasientskadenemnda, Husleietvistutvalget m.fl. Justis- og beredskapsdepartementet bemerker at det å gi forvaltningsvedtak virkning som rettskraftig dom, etter forholdene kan få inngripende konsekvenser for private parter, for eksempel ved fristoversittelser og ved at den private parten pålegges en søksmålsbyrde for å unngå at et vedtak som gjelder mellom partene blir rettskraftig. Jurk, UiO, Høgskolen i Oslo og Akershus, FFO og Norges Døveforbund støtter alle forslaget. Departementet mener, i likhet med de aller fleste høringsinstansene, at de beste grunner taler for at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. I dommens premiss 69, vises det på den annen side til at manglende rettskraft også kan være til fordel for arbeidstakeren: Etter departementets oppfatning er det klart uheldig at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser rettslig sett bare skal anses som rådgivende. Da Tvisteløsningsnemnda ble etablert som en «tvungen» tvisteløsningsform, var det et uttalt mål at tvistene i all hovedsak faktisk skulle finne sin løsning der. Dersom sakene regelmessig bringes videre inn for domstolsbehandling, svikter etter departementets oppfatning mye av begrunnelsen for hele nemndsordningen som en lavterskel tvisteløsningsmekanisme. Som det også vises til i høyesterettsdommen, har forutsetningene fra lovforberedelsen slått til; tvistene har i svært liten grad blitt bragt inn for domstolene. Departementet legger til grunn at dette i betydelig grad skyldes at Tvisteløsningsnemnda og dens avgjørelser gjennomgående har hatt stor autoritet i arbeidslivet. Etter departementets oppfatning vil denne autoriteten, i alle fall på sikt, kunne bli truet, dersom det sprer seg en allmenn oppfatning om at nemndas avgjørelser bare er av veiledende art. Videre er det etter departementets oppfatning et viktig poeng i seg selv at partene, når søksmålsfristen er gått ut, faktisk skal kunne innrette seg etter nemndas avgjørelse som gjeldende. Samtidig er det naturligvis et vesentlig hensyn at partene skal ha en reell mulighet til å få prøvd tvisten for domstolene, når det er behov for det. Dette fordrer klare og forutsigbare søksmålsfrister, jf. Høyesteretts merknader om dette og nedenfor i kapittel 3.4. For å sikre at nemndas avgjørelser også fremover skal ha nødvendig autoritet, og at partene skal ha nødvendig forutsigbarhet for sin rettsstilling, foreslår departementet å lovfeste at nemndas vedtak skal ha rettskraft. Forslaget innebærer at dersom søksmål ikke reises innen fristen, har nemndas avgjørelse samme virkning som en rettskraftig dom. At en avgjørelse er rettskraftig betyr at den er endelig og ikke kan overprøves. Det innebærer at sak mellom de samme partene om et krav som er rettskraftig avgjort skal avvises av retten av eget tiltak (negativ rettskraftvirkning). Videre skal en rettskraftig avgjørelse av et krav uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken. Det underliggende forholdet må legges til grunn uten ny prøving (positiv rettskraftvirkning). Som Justis- og beredskapsdepartementet påpeker, må de nemndene som skal kunne treffe vedtak med rettsvirkninger etter tvisteloven oppfylle visse minimumskrav til rettssikkerhet. Det vises blant annet til tvistelovens regler om oppfriskning, gjenåpning og dekning av saksomkostninger ved gjenåpning. Diskrimineringsombudsloven § 16 fastslår at det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen for å bringe saken inn for tingretten, dvs. at parten har mulighet til å bringe saken inn for domstolene selv om fristen er oversittet. Begjæring om oppfriskning skal behandles etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Bestemmelsens første ledd femte punktum fastslår at avslag på oppfriskningsbegjæring kan bringes inn for retten. Det følger av tvisteloven at oppfriskning blant annet kan gis en part som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget. Det følger videre av diskrimineringsombudsloven § 20 at likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak skal kunne gjenåpnes etter begjæring fra en part dersom det foreligger brudd på habilitetskrav i forvaltningsloven § 6, dersom det foreligger andre saksbehandlingsfeil og det ikke kan utelukkes at feilen var bestemmende for vedtakets innhold eller dersom opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at vedtaket høyst sannsynlig ville blitt et annet. Adgangen til gjenåpning er begrenset til rettskraftige vedtak. Dersom nemnda treffer vedtak om gjenåpning har parten krav på å få dekket saksomkostninger etter reglene i forvaltningsloven § 36 første ledd. Diskrimineringsombudsloven har også en bestemmelse i § 21 som fastslår adgangen til å rette en avgjørelse som har fått en utforming som ikke stemmer overens med nemndas mening og til å treffe tilleggsavgjørelse. Bestemmelsen tilsvarer tvisteloven §19-8. Rettingen skal ikke innebære at vedtaket får et annet innhold enn det som var nemndas hensikt på vedtakstidspunktet. Tvert imot skal formålet med rettingen være å sikre at vedtakets ordlyd samsvarer med det som var meningen, se Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestilling- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) side 110. Av rettssikkerhetshensyn foreslår Arbeids- og sosialdepartementet tilsvarende regler om oppreisning, gjenåpning og dekning av saksomkostninger som i diskrimineringsombudsloven. Dersom det ikke innføres tilsvarende regler vil partene ha svakere vern mot uriktige avgjørelser i nemnda enn i domstolene. Det følger av arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd at fristen for å bringe en tvist som har vært til behandling i Tvisteløsningsnemnda inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunktet Tvisteløsningsnemndas avgjørelse foreligger. Det fremgår av høyesterettsdommen (HR-2016-867-A) at nemndas avgjørelse i den aktuelle saken skal ha blitt datert, og derved ansett for å foreligge, den dagen saken ble behandlet i nemndsmøte 28. november 2012. Av helt spesielle grunner ble imidlertid denne avgjørelsen først gjort kjent for virksomheten 18. januar 2013, dvs. kort tid før utløpet av åtteukersfristen i arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd. I høringsnotatet la departementet vekt på at det er et viktig hensyn at søksmålsfristen på åtte uker i arbeidsmiljøloven § 17-2 skal være mest mulig reell. På bakgrunn av saken som var til behandling for Høyesterett, fant derfor departementet det hensiktsmessig å forslå å presisere ordlyden i fristbestemmelsen, slik at fristen først skulle begynne å løpe når vedtaket faktisk ble sendt ut. De fleste høringsinstansene støtter forslaget om å klargjøre når åtteukersfristen i arbeidsmiljøloven 17-2 skal begynne å løpe. Mens arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KA og Samfo mener søksmålsfristen bør begynne å løpe når vedtaket sendes ut, mener LO, YS, Nito, Delta, Lederne, NJ, Norsk Fysioterapeutforbund, Arbeidstilsynet, Advokatforeningen, Rettspolitisk forening og Jussbuss at den bør begynne å løpe når mottakeren er underrettet eller avgjørelsen har kommet frem. NHO, LO, YS, Advokatforeningen og Jussbuss har bedt departementet vurdere om avgjørelsen bør forkynnes for partene, mens Arbeidstilsynet mener det bør vurderes å sende avgjørelsen rekommandert. KS, Spekter, Halden kommune, Oslo kommune, NLF, Akademikerne, Unio, Norges Farmaceutiske Forbund, Norges Sykepleierforbund, DSS, UiO, FFO og Døveforbundet støtter departementets forslag slik det er formulert i høringsnotatet. Departementet legger vekt på at fristregelen skal gi partene informasjon og forutberegnelighet, samt tid til å vurdere vedtaket og forberede et eventuelt søksmål. Det er videre departementets oppfatning at det er viktig å i størst mulig grad unngå tvil om et søksmål er brakt inn for domstolen rettidig. Som Advokatforeningen påpeker, og som også høyesterettsdommen viser, kan det være vanskelig å fastslå tidspunktet for når en avgjørelse sendes ut. I premiss 71 i høyesterettsdommen er det vist til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 om retten til rettferdig rettergang om borgerlige rettigheter og plikter og at Grunnloven § 95 nå har fått en lignende bestemmelse. Det følger av premiss 71: I premiss 72 i dommen viser Høyesterett til at søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-2 således byr på åpenbare utfordringer, særlig sett i sammenheng med hvordan nemnda har lagt opp sin saksbehandling. Det er uklart når fristen begynner å løpe, og særlig hvis det skal regnes fra nemndas møtedato, kan man risikere at den er utløpt før partene blir kjent med vedtaket. Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at fristen bør begynne å løpe når parten er underrettet om avgjørelsen. Dette er samme regel som gjelder for Diskrimineringsnemndas avgjørelser. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven gir nærmere regler for oppnevning av nemndas medlemmer, om dens sammensetning, om frister for å fremme sak for nemnda og om øvrige regler om saksbehandlingen, jf. forskriftsfullmakten i arbeidsmiljøloven § 17-2 fjerde ledd. Forskriften er således gjennomgående av «administrativ» karakter, med unntak av dens § 4 som angir tidsfrister for å fremme en sak for Tvisteløsningsnemnda. Etter forskriften er hovedregelen at sak må reises for nemnda senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet fram til arbeidstaker. I tillegg gjelder to særregler for saker om utdanningspermisjon og delvis permisjon. Fristreglene i § 4 skiller seg tematisk fra forskriftens regler for øvrig, og er etter departementets oppfatning av særlig viktighet for brukerne av reglene. Dette taler etter departementets oppfatning for at fristreglene bør fremkomme direkte av loven. Høringsforslaget innebærer å oppheve fristbestemmelsen i forskriften § 4 og i stedet ta bestemmelsene inn som en ny § 17-2 a i loven. Samtidig kan siste punktum i arbeidsmiljøloven § 12-11 femte ledd om frist for å fremme sak ved tvist om utdanningspermisjon oppheves som overflødig. Endelig kan passusen om «frister» i forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 17-2 fjerde ledd tas ut. Alle høringsinstansene som uttaler seg om dette spørsmålet er positive til at fristen for å bringe en sak inn for nemnda flyttes fra forskriften til loven. Fristreglene er etter departementets oppfatning av særlig viktighet for brukerne av reglene og bør derfor fremkomme direkte av loven. Departementet viser til høringsforslaget og høringsinstansenes syn, og fremmer forslag om å flytte fristreglene for å reise sak for nemnda i § 4 i forskriften om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven til § 17-2 a i arbeidsmiljøloven. I arbeidsmiljøloven § 1-2 tredje ledd er det vist til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Denne loven ble opphevet ved lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven), og det foreslås derfor å endre henvisningen til någjeldende lov om statsanatte. I arbeidsmiljøloven § 13-1 om forbud mot diskriminering femte til sjuende ledd er det vist til diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Disse lovene er opphevet og erstattet med lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering, som trådte i kraft 1. januar 2018. Departementet fremmer forslag om å oppdatere bestemmelsene. I arbeidsmiljøloven § 18-9 om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning mv. er det i første ledd vist til at bestemmelsen gjelder for den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er «melde- eller søknadspliktig» etter plan- og bygningsloven. Ordningen med meldepliktige tiltak etter plan- og bygningsloven er opphevet og erstattet med søknadspliktige tiltak med eller uten ansvarsrett, eller tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. plan- og bygningsloven § 20-2. Det foreslås å oppdatere arbeidsmiljøloven § 18-9 i henhold til endringene i plan- og bygningsloven. Departementet foreslår å gjøre reglene om tillegg til alderspensjonen som i dag skjermer uføre født i 1944–1951 for deler av effekten av levealdersjusteringen, gjeldende også for årskullene 1952 og 1953. Forslaget fremmes i påvente av at departementet høsten 2018 tar sikte på å sende på høring et forslag om en fremtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon. Forslaget har ikke vært på høring. Personer som mottar uføretrygd har overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Av folketrygdloven § 19-9 a følger det at personer født i årene 1944–1951 som mottar uføretrygd ved fylte 67 år, skal få et livsvarig tillegg til alderspensjonen som skjermer for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjustering etter folketrygdloven § 19-6. Ved gradert uføretrygd reduseres tillegget forholdsmessig. I forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 er det fastsatt nærmere bestemmelser om fastsetting av skjermingstillegget. Det følger av forskriften at fullt skjermingstillegg framkommer ved at pensjonen ved 67 år (basispensjonen etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9) multipliseres med en prosentsats og divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år. Av forskriften fremgår det at prosentsatsen for beregning av skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet og 2,01 for 1951-kullet. For de årskullene som er omfattet, innebærer skjermingen at virkningen av levealdersjustering om lag halveres. Skjermingstilleggets størrelse vil variere med størrelsen på pensjonen og med årskull. Tillegget vil være høyere for yngre enn for eldre årskull. I 2017 var gjennomsnittlig, årlig skjermingstillegg per mottaker, alle årskull sett under ett, 2 026 kroner. Innføringen av en midlertidig skjermingsordning for uføre født i årene 1944–1951 ble begrunnet med at uføre ikke har de samme mulighetene som arbeidsføre til å kompensere for virkningen av levealdersjusteringen. Økt arbeidsinnsats blant arbeidsføre bidrar isolert sett til å øke alderspensjonen fra folketrygden for denne gruppen. En utvikling hvor eldre står lengre i arbeid, vil dermed øke arbeidsføres alderspensjon relativt til uføres alderspensjon, dersom uføre ikke skjermes for hele eller deler av levealdersjusteringen. Den midlertidige ordningen innebærer at utviklingen i uføres alderspensjon tilsvarer utviklingen i alderspensjonen for arbeidsføre som kompenserer for om lag halve effekten av levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. Departementet foreslo i Prop. 130 L (2010–2011) at en eventuell skjermingsordning for kullene født fra og med 1952 skal utformes ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre vektlegges, med mål om at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. I forbindelse med behandlingen av proposisjonen i Stortinget ble det presisert at målet måtte være at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til gjennomsnittet av arbeidsføres alderspensjon. Departementet tar sikte på å foreta en bred vurdering av uføres alderspensjon i et høringsnotat høsten 2018, med sikte på at eventuelle lovforslag kan behandles i Stortinget våren 2019. Fra januar 2019 og utover vil personer født i 1952 ha overgang fra uføretrygd til alderspensjon. Departementet foreslår derfor en forlengelse av dagens skjermingsordning, i påvente av en mer langsiktig løsning. Departementet foreslår på denne bakgrunn at dagens midlertidige skjermingsordning utvides til også å omfatte uføre født i 1952 og 1953. Departementet foreslår at prosentsatsen settes med samme formel som for tidligere kull, slik det ble redegjort for i boks 11.1 i Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Dette forslaget vil medføre at uføre født 1952 får et skjermingstillegg lik 2,27 prosent, og uføre født 1953 får et skjermingstillegg lik 2,52 prosent. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 19-9 a. Behandler og tjenesteyter kan på nærmere angitte vilkår utløse rettigheter etter folketrygdloven, som for eksempel et medlems rett til sykepenger og rett til stønad til dekning av utgifter til legemidler på blå resept. De som gir behandlingen er i hovedsak helsepersonell, som for eksempel lege, psykolog, tannlege og fysioterapeut. En tjenesteyter er en juridisk person som en apotekkjede eller et apotek, ortopedisk verksted og leverandører av hjelpemidler med videre. Folketrygden forvaltes i denne sammenhengen av Arbeids- og velferdsetaten (NAV Kontroll, NAV Arbeid og ytelser og NAV Familie og pensjon) og Helsedirektoratet (Helfo). Vedtak etter folketrygdloven (med unntak for kapittel 5) fattes formelt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere sin myndighet til underliggende organer. Dette følger av folketrygdloven § 21-11. Vedtak om ytelser etter kapittel 5 fattes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan delegere vedtakskompetansen til underliggende organer. Dette følger av folketrygdloven § 21-11 a. En persons rett til sykepenger krever dokumentasjon av arbeidsuførhet av lege, kiropraktor eller fysioterapeut med kompetanse innen manuellterapi. Leger og annet helsepersonell kan også utløse stønad til helsetjenester (helserefusjoner) etter folketrygdloven kapittel 5, som refusjon av utgifter til legehjelp og pasienters rett til stønad til dekning av utgifter til legemidler på blå resept. Behandlere og tjenesteytere som utløser rettigheter etter folketrygdloven må påse at de opplysningene de gir er korrekte, slik at det ikke fører til misbruk av trygdeytelser. Arbeids- og velferdsetaten og Helfo har ulike virkemidler å benytte seg av dersom behandleren eller tjenesteyteren ikke følger de lovbestemte pliktene. Helfos virkemidler går fra informasjon om hvordan takster skal forstås og pålegg om endring av praksis, til varsel om vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning dersom behandler ikke endrer sin praksis. Valg av virkemiddel avhenger av sakens alvorlighetsgrad. Arbeids- og velferdsetaten, herunder NAV Kontroll, har ikke de samme virkemidlene som Helfo. Etter gjeldende rett er det derfor en høyere terskel før det kommer en reaksjon fra Arbeids- og velferdsetaten i form av et varsel om vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Når det ikke er mulighet for en formell advarsel, har behandler eller tjenesteyter ingen mulighet til å endre egen praksis før vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning er fattet. Vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, som har hjemmel i folketrygdloven § 25-6 første ledd, er det sterkeste virkemiddelet trygden har til å reagere overfor en behandler eller tjenesteyter som gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser. Før helserefusjonsområdet ble skilt ut fra Arbeids- og velferdsetaten, medførte vedtaket etter § 25-6 første ledd at en behandler eller tjenesteyter mistet retten til å praktisere for trygdens regning på alle trygdens områder. Delingen av forvaltningsansvaret når det gjaldt praktiseringen av § 25-6 ble markert i lovteksten med at hver forvaltningsenhet skulle fatte vedtak etter § 25-6 «innenfor deres respektive ansvarsområder». Et vedtak fra etaten om å utelukke en behandler fra å utstede legeerklæringer som kreves for rett til trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, har ikke direkte virkning på en behandlers rett til å utløse trygderefusjoner etter folketrygdloven kapittel 5, som stønad til dekning av utgifter til lege, fysioterapeut, medisiner på blå resept med mer. Og motsatt, hvor en behandler ikke lenger kan utløse refusjoner etter kapittel 5 kan vedkommende likevel skrive sykemeldinger og funksjonsvurderinger på trygdens regning. Det følger av bestemmelsens siste setning at i slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra behandler eller tjenesteyter. Setningen peker tilbake på det øvrige innholdet i bestemmelsen og innebærer at det organ som har fattet vedtak i saken heller ikke plikter å yte stønad på grunnlag av erklæringer fra behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning. Et vedtak fra etaten om å utelukke en behandler fra å utstede legeerklæringer som kreves for rett til trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, har ikke direkte virkning på en behandlers rett til å utløse trygderefusjoner etter folketrygdloven kapittel 5, som stønad til dekning av utgifter til lege, fysioterapeut, medisiner på blå resept med mer. Og motsatt, hvor en behandler ikke lenger kan utløse refusjoner etter kapittel 5 kan vedkommende likevel skrive sykemeldinger og funksjonsvurderinger på trygdens regning. Vedtak etter folketrygdloven § 25-6 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning fattes av NAV Kontroll og Helfo innenfor deres respektive ansvarsområder. Vedtak fattet av Helfo etter § 25-6 kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, jf. § 25-6 andre ledd. Vedtak fattet av NAV Kontroll kan påklages til NAV Klageinstans. En avgjørelse i klageinstansene kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift 15. april 1997 nr. 324 om unntak fra anke til Trygderetten § 1. Førsteinstansen og klageinstansen har etter en helhetsvurdering anledning til å beslutte å gi vedtaket utsatt iverksetting, se forvaltningsloven § 42. Et vedtak gis vanligvis virkning fra ett til tre år, og i særlig alvorlige tilfeller i inntil fem år. Perioden fastsettes etter en konkret helhetsvurdering av momenter som blant annet utvist skyld, beløpets størrelse, varighet i tid, feilens art og grad og manglende innrettelse etter pålegg. Det sentrale vurderingstemaet er om NAV Kontroll eller Helfo kan ha tilstrekkelig tillit til at behandleren eller tjenesteyteren for framtiden vil forholde seg lojalt til regelverket. Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Bestemmelsen i § 25-6 første ledd regulerer tre situasjoner som kan føre til tap av retten til å praktisere for trygdens regning og vanligvis vil flere enn en av situasjonene være aktuelle i en og samme sak. Den første situasjonen er at en behandler eller tjenesteyter «gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden». Dette gjelder når behandleren eller tjenesteyteren har mottatt en uberettiget utbetaling, eksempelvis framsatt krav om betaling for arbeid som ikke er utført, eller kan ha medvirket til at medlemmet har mottatt eller forsøkt å motta en uberettiget utbetaling, for eksempel ved salg av legeerklæringer på et fiktivt grunnlag. Situasjonen kan også være at behandleren eller tjenesteyteren har brukt takstene feil. Den andre situasjonen er hvor behandleren eller tjenesteyteren «ikke overholder lovbestemte plikter». Alternativet gjelder generelt for alle lovbestemte plikter, selv om det primært dreier seg om plikter etter folketrygdloven, se NOU 1990: 20 Forenklet folketrygdlov side 755. For eksempel hvis behandleren til tross for pålegg fra Arbeids- og velferdsetaten ikke utleverer spesifiserte eller redigerte utdrag av pasientjournaler som kreves etter folketrygdloven § 21-4 og § 21-4 c, sykmelder uten konsultasjon, tilbakedaterer sykmeldinger uten gyldig grunn eller ikke foretar funksjonsvurdering ved arbeidsuførhet etter folketrygdloven § 8-7. Videre kan det være tilfeller hvor behandleren ikke møter til dialogmøter eller samarbeidsmøter etter § 25-5, eller ikke gir de erklæringene eller uttalelsene som Arbeids- og velferdsetaten eller Helfo finner nødvendig og har bedt om med hjemmel i folketrygdloven § 21-4. Manglende overholdelse av lovbestemte plikter etter helsepersonelloven kan være at en behandler ikke oppfyller sin plikt til å sørge for at helsehjelpen som ytes ikke påfører trygden og pasienten unødvendig tidstap eller utgift etter helsepersonelloven § 6, eller utsteder legeerklæringer og attester som ikke tilfredsstiller de innholdsmessige kravene etter helsepersonelloven § 15. Vurderingen av om en behandlers virksomhet er forsvarlig i helsepersonellovens forstand, faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde siden verken Arbeids- og velferdsetaten eller Helfo har den faglige kompetansen til å vurdere dette. Plikter eller pålegg som er gitt i medhold av andre lover enn folketrygdloven kan tas med som momenter i saken, men de kan ikke danne et selvstendig grunnlag for vedtaket. Det gjelder for eksempel brudd på helsepersonelloven § 6 og § 15. Den tredje situasjonen er hvor behandleren eller tjenesteyteren gir «misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til trygdemisbruk». Alternativet relaterer seg til de ytelsene hvor det er et krav om at de medisinske forholdene er dokumentert med en erklæring fra behandleren. Tidligere var alternativet omfattet av folketrygdloven § 25-7 første punktum. I forbindelse med lovendringen av 14. juni 2002 for å forebygge og avdekke trygdemisbruk var det et ønske om å skjerpe adgangen til å utelukke behandlere fra å praktisere for trygdens regning. Vilkåret ble derfor flyttet til folketrygdloven § 25-6, og ordlyden ble samtidig endret, se Ot. prp. nr. 60 (2001–2002) om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover. Situasjonene som dekkes under dette alternativet, er feilaktige opplysninger, mangelfulle eller manglende opplysninger som ikke viser det reelle bildet av medlemmets helsesituasjon eller opplysninger som på annen måte er egnet til å forlede trygden til å utbetale en uberettiget stønad til medlemmet. Det kan for eksempel dreie seg om en behandler som gir feil opplysninger på blå resept og søknad om stønad til legemidler, eller en behandler som sykmelder pasienten uten å ha sett ham eller henne, eller opplyser å ha henvist pasienten til en spesialist uten at dette er gjort. Behandleren kan også medvirke til at medlemmet mottar urettmessige utbetalinger ved at behandleren unnlater å følge opp behandlingsopplegget, men gir inntrykk av noe annet overfor Arbeids- og velferdsetaten. Misvisende opplysninger kan føre til at det ikke blir iverksatt nødvendige og hensiktsmessige tiltak med arbeidsrelatert aktivitet og at utbetaling til medlemmet opphører på feil grunnlag fordi Arbeids- og velferdsetaten ikke mottar tilfredsstillende dokumentasjon på at vilkårene for ytelsen er oppfylt. Det er tilstrekkelig at de misvisende opplysningene eller erklæringene som gis kan føre til urettmessig utbetaling fra trygden. Trygden trenger ikke dokumentere at opplysningene faktisk har ført til en urettmessig utbetaling. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringnotatet en presisering av at vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning skal gjelde med virkning for hele folketrygdloven og at skyldkravet skal være forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger. Det ble foreslått regulert i ny § 25-6 (Helsedirektoratet) og ny § 25-7 (Arbeids- og velferdsdirektoratet). Vurderingstemaet etter første ledd er om trygden kan ha tillit til behandleren eller tjenesteyteren framover i tid. Relevante momenter i vurderingen kan være: om behandleren eller tjenesteyteren tidligere har gjort seg skyldig i liknende handlinger eller unnlatelser. Varigheten av tapsperioden ble ikke foreslått lovregulert. Perioden vurderes ut fra de samme momentene som tillitsvurderingen. Jo grovere situasjon er, desto lenger kan varigheten fastsettes til. Departementene viste samtidig til at det kan forekomme tilfeller eller situasjoner som er så alvorlige at det er vanskelig på vedtakstidspunktet å vurdere om behandler eller tjenesteyter for framtiden skal få tilbake retten til å praktisere for trygdens regning. Det ble derfor foreslått en adgang til å fatte vedtak om at en behandler eller tjenesteyter taper retten til å praktisere for trygdens regning på ubestemt tid, samtidig som den vedtaket retter seg mot får en mulighet til å kunne søke på nytt etter en bestemt periode. Som redegjort for under punkt 4.2.2 er det tre situasjoner som kan føre til tap av retten til å praktisere for alle lovens stønadsområder at: Behandler eller tjenesteyter gjør seg skyldig i uberettiget utbetaling fra trygden. Vedkommende gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser. I den første situasjonen foreslo departementene at ordlyden ble endret fra «skyldig i misbruk» til «skyldig i uberettiget utbetaling». Endringen var ikke materiell, kun en presisering, for å gjøre det mer tydelig hva vilkåret omfatter. Med «uberettiget utbetaling» menes en utbetaling som behandleren eller tjenesteyteren enten selv har mottatt uten å ha krav på, eller en utbetaling som medlemmet har mottatt, men som vedkommende ikke har krav på. Behandleren eller tjenesteyteren må være skyldig i den uberettigede utbetalingen. Eksempler på handlinger som omfattes av den første situasjonen, «gjort seg skyldig i uberettiget utbetaling», er tilfeller der det kjøpes og selges legeerklæringer, der behandler har skrevet en erklæring som bekrefter en persons sykdom og helsetilstand samtidig som behandleren er kjent med at pasienten ikke er syk, eller behandleren har framsatt feil eller fiktive refusjonskrav av takster for erklæringer vedkommende ikke har skrevet. Andre handlinger vil være grove tilfeller av gjentagende feil takstbruk, og grovt overforbruk av takster utover hva som vurderes som medisinsk nødvendig. Fiktive refusjonskrav vil alltid anses som et alvorlig tillitsbrudd etter første ledd. Den andre og tredje situasjonen var foreslått som en direkte videreføring av gjeldende § 25-6. I mange tilfeller innebærer det et mindre alvorlig tillitsbrudd og vil vanligvis ikke falle inn under første, men andre ledd. Er handlingen utført med forsett, vil situasjonen uansett komme under første ledd, men er det grov uaktsomhet i handlingen kan både første ledd og andre ledd være aktuelle å vurdere. Uttrykket «lovbestemte plikter» gjelder generelt for alle lovbestemte plikter. Det framgår av NOU 1990: 20 side 755 Forenklet folketrygdlov at uttrykket primært retter seg mot overtredelser av plikter etter folketrygdloven, men at også mislighold av relevante plikter etter andre lover rammes av bestemmelsen, for eksempel der en behandler påfører trygden eller pasienten unødvendig tidstap eller utgifter, se helsepersonelloven § 6. Om en virksomhet er forsvarlig i helsepersonellovens forstand, faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde, da slike forhold skal vurderes av tilsynsmyndigheten. Et eksempel som vil falle inn under folketrygdloven, er når en behandler eller en tjenesteyter ikke oppfyller plikten etter folketrygdloven § 21-4 om å levere nødvendige opplysninger og erklæringer til trygden. Andre eksempler vil være brudd på plikter forbundet med å skrive erklæringer og uttalelser som beskriver et medlems diagnose og helsetilstand, medlemmets funksjonsevne, årsakssammenheng mellom diagnose og funksjonsevne eller arbeidsevne, generell dokumentasjon av arbeidsuførhet, brudd på plikten til å levere erklæringer og uttalelser innen rimelig tid og plikten til å møte i dialogmøter. Eksempler på «gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser» er erklæringer med feil innhold eller erklæringer som er mangelfulle. For dette handlingsalternativet er det tilstrekkelig at vedkommende har avgitt opplysningene eller erklæringen. Det er ikke nødvendig at de misvisende opplysningene eller erklæringen har ført til utbetaling fra trygden. Dersom behandleren eller tjenesteyterens handling eller unnlatelse omfatter en eller flere av de ulike situasjonene, og skyldkravet er oppfylt, kan forvaltningen fatte vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Tap av retten til å praktisere for trygdens regning er ikke klassifisert som straff etter norsk rett. Sivilombudsmannen har uttalt seg om spørsmålet i sak SOM-2002-30. Forholdet mellom folketrygdloven § 25-6 og straffesanksjoner er ikke vurdert av domstolene, men et lignende tilfelle har vært til behandling i Høyesterett i Rt. 2004 s. 1343. Saken gjaldt tap av autorisasjon som administrativ reaksjon. Høyesterett kom enstemmig til at tilbakekall av legelisens ikke er straff i forhold til forbudet mot dobbeltforfølgning, jf. EMK protokoll 7 artikkel 4 nr. 1. Formålet med å reagere med at behandleren eller tjenesteyteren taper retten til å praktisere for trygdens regning, er å hindre at trygden for framtiden skal være forpliktet til å utbetale refusjonskrav eller bygge på erklæringer som trygden ikke har tillit til er korrekte. Det framgår av Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.) punkt 11.6 og 14.5.4 og 14.5.5, at det i særlovgivningen, som folketrygdloven er, bør skilles tydelig mellom administrative rettighetstap som utgjør straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og dermed administrativ sanksjon, og andre tilbakekall av offentlige tillatelser. Departementene mener den vurderingen som ligger i tap av retten til å praktisere for trygdens regning er en vurdering av om behandlere eller tjenesteytere for framtiden er egnet eller skikket til å gi behandling eller yte en tjeneste for trygdens regning. Hvis trygden ikke lenger har den nødvendige tilliten til behandleren eller tjenesteyteren, vil tillatelsen kunne trekkes tilbake. Tap av retten er derfor ikke et administrativt rettighetstap som utgjør straff etter EMK, og rammes ikke av dobbeltstraff-problematikken. Departementene foreslo å forskriftsregulere hvordan effektueringen av vedtakene skal skje på tvers av Arbeids- og velferdsetaten og Helfo, slik at rettsvirkningen gjelder for alle lovens områder. Det ble ikke foreslått endringer i gjeldende klageadgang på vedtakene. Forslaget om rettsvirkning på tvers av organene betyr i praksis at det skal fattes ett vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, uavhengig av om det gjelder helsetjenester fra Helfo eller erklæringer knyttet til ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Organet som først treffer vedtaket må informere den andre om at vedtaket er truffet. Begge organene er i prosessen underlagt reglene som gjelder for registrering og lagring av personopplysninger, som følger av personopplysningsloven og de alminnelige reglene om taushetsplikt mv. når det skjer en samhandling. Det gjelder i prosessen fra saksbehandlingen til vedtaksfastsettelsen og klagesaksbehandlingen. Et vedtak som rammer behandleren får også konsekvenser for medlemmet ved at han eller hun selv må betale for hele behandlingen eller benytte en annen behandler. Dette er særlig utfordrende når det gjelder fastlegeordningen. Et vedtak kan også påvirke kommunenes mulighet til å tilby et forsvarlig fastlegetilbud, se også kapittel 4.4. Departementene foreslo at vedtak etter de nye bestemmelsenes andre ledd, som omfatter handlinger av simpel og grov uaktsomhet, ikke skal få virkning mellom Arbeids- og velferdsetatens og Helfos ansvarsområder, men kun innenfor det enkelte organs ansvarsområde. Dette innebærer at et vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten etter ny § 25-7 andre ledd ikke vil få konsekvenser for behandlerens eller tjenesteyterens adgang til å utløse trygderefusjoner etter kapittel 5 i folketrygdloven. Tilsvarende vil et vedtak fattet av Helfo etter § 25-6 andre ledd ikke få konsekvenser for behandlerens eller tjenesteyterens adgang til å utstede legeerklæringer som har betydning for retten til trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I bestemmelsenes andre ledd er det tre situasjoner som svarer til de tre situasjonene som første ledd regulerer. Det avgjørende for hvilket ledd som kommer til anvendelse er graden av utvist skyld. Skyldkravet etter andre ledd er uaktsomhet. Det vil si at skyldgrader fra simpel til grov uaktsomhet omfattes. Departementene foreslo at bestemmelsen primært burde brukes i de situasjonene hvor det er tvil om det foreligger grov uaktsomhet. De klare tilfellene av simpel uaktsomhet vil vanligvis ikke komme under andre ledd. Dette er i tråd med dagens praktisering av § 25-6, der kun tilfeller av grov uaktsomhet og forsett har ført til tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Er handlingen utført med grov uaktsomhet, subsumeres situasjonen under første ledd dersom handlingen i tillegg representerer et alvorlig tillitsbrudd. Dersom handlingen faller inn under en eller flere av de situasjonene som andre ledd oppstiller, og det foreligger uaktsomhet i handlingen, kan forvaltningen fatte vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning innenfor den respektive forvaltningsorgans ansvarsområde. Det sentrale vurderingstemaet er, i likhet med første ledd, om Arbeids- og velferdsetaten eller Helfo kan ha tillit til at behandler eller tjenesteyter vil forholde seg lojalt til trygden i framtiden. Vurderingen av hvilket av leddene som kommer til anvendelse gjøres ut fra en helhetsvurdering av den konkrete handlingen eller unnlatelsen som er begått, skyldgraden og tillitsbruddets alvorlighet. Jo mer alvorlig tillitsbruddet er, desto større grunn er det til å vurdere behandleren eller tjenesteyteren etter første ledd, som etter lovforslaget skal få virkning for hele folketrygdloven. Departementene foreslo å videreføre § 25-6 siste punktum i lovforslagene ny § 25-6 tredje ledd og ny § 25-7 tredje ledd. Departementene foreslo at den nærmere anvisningen på momenter for en saklig skjønnsvurdering for hvilke tilfeller som likevel skal bli utbetalt inntas i forskrift. Hvor Arbeids- og velferdsetaten eller Helfo ikke plikter å yte stønad på grunnlag av erklæringer fra behandler eller tjenesteyter, innebærer det at medlemmet må henvende seg til en annen behandler eller tjenesteyter for å få gyldig dokumentasjon på at vilkårene for stønaden er oppfylt. Ordlyden «plikter ikke» tilsier imidlertid en adgang til å utvise skjønn i enkelttilfeller dersom det framstår urimelig, selv om utgangspunktet er at forvaltningen ikke har tillit til behandleren eller tjenesteyteren. Denne adgangen skal være en form for sikkerhetsventil slik at reglene åpner for å ta rimelighetshensyn i enkelte tilfeller ovenfor enkelte medlemmer. Departementene foreslo å innta en presisering om at også uttalelser fra en behandler eller tjenesteyter skal være omfattet, slik at leddene samsvarer med folketrygdloven § 21-4 andre ledd hvor helsepersonell plikter å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige. Forslaget innebærer at Helsedirektoratet eller underliggende organ ikke plikter å yte stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning etter første og andre ledd i lovforslaget § 25-6. Det innebærer at det underliggende organet kan la være å utbetale stønad til medlemmet på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra vedkommende behandler eller tjenesteyter, som for eksempel søknad om individuell refusjon og blå resept. Tilsvarende for Arbeids- og velferdsetaten hvor det er fattet vedtak etter første og andre ledd i lovforslaget § 25-7, hvor en behandler eller tjenesteyter er fratatt retten, plikter heller ikke etaten å yte stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra vedkommende. Det vil si at behandleren for eksempel ikke vil kunne skrive ut sykmelding på trygdens regning. Den norske tannlegeforening viser til at det er viktig å ivareta rettssikkerheten til behandlere, og at opplysninger om rette klageinstans bør framgå av loven. Norges optikerforbund støtter også forslaget og mener det er viktig å etablere systemer i sanntid som viser hvilke helsepersonell som har rettigheter og ikke, og ved behov stenge det aktuelle helsepersonellet ute fra aktuelle datasystemer etc. Skal misbruk forebygges må det være kjent for alle parter hvilke helsepersonell som har restriksjoner på sin yrkesutøvelse. Oslo kommune byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester mener forslaget vil kunne forenkle saksbehandling, trygge pasienters rett til forsvarlig legetjenester og styrke kommunens plikt til å sikre god kvalitet av legetjenester. Stavanger kommune framhever viktigheten av et godt informasjonsarbeid om hvilke vurderinger som skal ligge til grunn, og at virkemidlene blir forutsigbare og forholdsmessige, transparente og like for hele landet. Statens helsetilsyn støtter departementenes forslag, som etter deres vurdering vil gjøre ansvarsfordelingen mellom direktoratene og virkningen av et vedtak tydeligere. Akademikerne mener forslaget kan bidra til en tydeliggjøring av ansvarsforholdene, dette kan unngå dobbeltarbeid og uklarhet i regelverket. Det framheves at det bør utarbeides en veileder eller et rundskriv hvor innholdet og de konkrete vurderingene er nærmere beskrevet, herunder konkretisert hvilke tidsbegrensning som er aktuelt for de ulike tilfellene. Behandlers rettssikkerhet er det viktig at ivaretas i slike saker. Blant annet betyr dette at det sikres medisinskfaglig kompetanse (f.eks. at leger innenfor aktuelle spesialiteter uttaler seg) og at begrunnelsene er grundige, tydelige og etterprøvbare. Det samme mener Den norske legeforening, som viser til at bestemmelsen framstår noe vanskelig tilgjengelig, og den kan med fordel forenkles og tydeliggjøres. Det bør utarbeides en veileder eller et rundskriv hvor innholdet og konkrete forslag beskrives nærmere med hvilke tidsbegrensninger som er aktuelle for de ulike tilfellene. Datatilsynet viser til at det kun på et overordnet nivå er pekt på personvernopplysningsloven og reglene om taushetsplikt når det gjelder lagring, registering og ved samhandling og uttalt at dette gjelder i prosessen fra saksbehandling til vedtaksfastsettelse og klagebehandling. Eventuelle personvernkonsekvenser er ikke belyst og det stilles noen overordnede spørsmål om forslaget går klar av personvernprinsippene etter personopplysningsloven/personverndirektivet, for eksempel krav til dataminimering/proporsjonalitet. Personverndirektivet artikkel 13 åpner opp for å gjøre unntak fra prinsippene i artikkel 6. Tilsynet kommer deretter med noen bemerkninger knyttet til krav til rettslig grunnlag etter forordningen. Behandlingen som følger av lovforslaget må forholde seg til de rammer som følger av personverndirektivet og tilsynet mener departementene bør gjøre dette i det videre lov- og forskriftsarbeidet. Helsedirektoratet tiltrer høringen i det vesentligste, men har noen merknader. Det vises til at tap av retten til å praktisere for trygdens regning er et svært inngripende virkemiddel og for å sikre ensartet praksis bør departementene regulere i forskrift når et vedtak omfattes av første ledd, hvilke momenter det skal legges vekt på ved vurderingen av varigheten av vedtaket og hvordan effektueringen av vedtakene skal skje på tvers. På bakgrunn støtten fra instansene, opprettholder departementene hovedsakelig innholdet i lovforslagene til ny § 25-6 og ny § 25-7, med de presiseringene som følger. Departementene viser til de momentene det kan legges vekt på i vurderingen av om skyldkravet er oppfylt. Listen viser de mest sentrale momentene i vurderingen. Departementene viser samtidig til at listen ikke er uttømmende. Departementene legger til grunn at de momentene det kan legges vekt på i vurderingen, er: I tråd med høringsnotatet er det fastsatt en grense på tap av retten i inntil tre år for behandlere og tjenesteytere som uaktsomt gjør seg skyldig i de forhold som omfattes av lovbestemmelsens andre ledd. Varigheten for de grovere tilfellene etter bestemmelsenes første ledd ble ikke foreslått lovregulert i høringsnotatet. Departementene mener det likevel er hensiktsmessig å ta inn en tidsanvisning på varigheten etter første ledd. Det foreslås ikke å innføre en adgang til å fatte vedtak på ubestemt tid, som det ble foreslått i høringsnotatet. Varigheten av utelukkelsesvedtaket blir tidsavgrenset, med virkning for inntil fem år. Det kan deretter eventuelt fattes et nytt vedtak i en ny sak. Man unngår dermed en søknadsprosess som ville blitt resultatet med et tidsubestemt vedtak. Hvor lenge vedtaksperioden bør være vil være en konkret vurdering, og slik som i dag være opp til forvaltningen å vurdere. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 25-6 første og andre ledd og § 25-7 første og andre ledd. Departementene viste i høringen til at i saker som gjelder vedtak etter første ledd, er begge de underliggende organene underlagt reglene som gjelder for registrering og lagring av personopplysninger, som følger av personopplysningsloven og de alminnelige reglene om taushetsplikt mv. når det skjer en samhandling. Det gjelder i prosessen fra saksbehandlingen til vedtaksfastsettelsen og klagesaksbehandlingen. Datatilsynet etterlyste i sin høringsuttalelse at personvernkonsekvensene ikke var nærmere belyst. Departementene møtte Datatilsynet i forbindelse med den høringsuttalelsen de avga. I møtet ble personverndirektivet og den nye personvernforordningen og den virkningen dette får for den foreslåtte lovendringen, særskilt drøftet. Tilsynet orienterte om at det særlig var artiklene 5, 7 og 8 som var relevante. På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Datatilsynet har departementene også innhentet ytterligere opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten og Helfo knyttet til etatenes rutiner for behandling av personopplysninger. Tilbakemeldingene viser at begge etater både har de nødvendige hjemler og gode rutiner for behandling av personopplysninger. Etatene mener deres behandling av personopplysninger er i tråd med ovennevnte artikler i personverndirektivet. Som hjemmelsgrunnlag vises det til folketrygdloven § 21-4, § 21-4 a og § 21-4 c. I tillegg gjelder § 21-11 a for Helfo. Videre opererer begge etater med fysiske og tekniske hindre for å unngå at opplysninger gjøres tilgjengelige for andre enn de som trenger det i utføringen av sitt arbeid (sikre soner og tilgangsstyring). Departementene mener at disse tiltakene og de avveininger som ligger til grunn for aktuelt regelverk på en god måte ivaretar personvernet også i saker om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Departementene mener de foreslåtte endringene er en videreføring av gjeldende rett. Departementene mener dagens regelverk på en god måte balanserer personvernhensyn og hensynet til en effektiv forvaltning av folketrygdloven. Når det gjelder deling av informasjon, gjelder offentleglova. Det vises til lovens § 3, som lyder: Det innebærer at opplysninger om at det er opprettet sak der en vurderer å fatte et vedtak om tap av retten, i utgangspunktet er offentlig og kan deles mellom organene og eventuelt andre som krever innsyn i saken. Unntak gjelder for taushetsbelagte opplysninger som følger av lov eller i medhold av lov, jf. offentleglova § 13. Det vises for eksempel til forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt. Taushetsplikten i § 13 er ikke til hinder for å utlevere opplysninger etter § 13 b. Imidlertid gjelder ikke bestemmelsene i § 13 b nr. 5 og 6 for verken for Arbeids- og velferdsetaten eller Helfo, jf. NAV-loven § 7 første ledd, tredje punktum og folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd. For Arbeids- og velferdsetaten og Helfo gjelder NAV-loven § 7 tredje ledd om at opplysninger til andre forvaltningsorganer kan gis blant annet når det er nødvendig for å fremme etatenes oppgaver eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler. NAV Kontroll og Helfo kan dermed utveksle opplysninger i saksbehandlingsprosessen før vedtak etter § 25-6 første ledd og § 25-7 første ledd er fattet. Vedtak etter andre ledd gjelder kun innenfor hver etats område. Flere innspill trekker fram at det er viktig at rettssikkerheten i disse sakene blir godt nok ivaretatt, med en god klageadgang, transparens, varsling av alle parter mv. Dette viser blant annet Akademikerne, Den norske legeforening og Den norske tannlegeforening til. Sistnevnte framhever at opplysninger om rette klageinstans bør framgå av lovforslaget. Departementene har på bakgrunn av innspillet endret begge lovforslagene så det framgår i et eget ledd at klageinstansene er henholdsvis Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og NAV Klageinstans for Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 25-6 femte ledd og § 25-7 femte ledd. Departementene presiserer samtidig at de samme kravene som i dag gjelder til rettssikkerhet, også skal gjelde med de nye bestemmelsene. Den norske legeforening viser til at bestemmelsen framstår noe vanskelig tilgjengelig, og den kan med fordel forenkles og tydeliggjøres. Departementene har derfor gjennomgått bestemmelsene på nytt med tanke på å gjøre de mer tydelige for behandlerne som må sette seg inn i regelverket. Første og andre ledd er derfor omskrevet til en mer aktiv form, og for å øke lesbarheten er de tre situasjonene som reguleres i første ledd delt inn under bokstaver. Siden det ikke bør være avgjørende hvilket organ som har mottatt misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser, er adressaten for opplysningene tatt ut av lovforslagenes første ledd bokstav c. I situasjoner hvor behandler eller tjenesteyter er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning, er hovedregelen at det ikke skal ytes stønad på grunnlag av erklæringer eller uttalelser avgitt av dem. Det kan likevel ytes stønad dersom det vil framstå som urimelig å pålegge medlemmet å innhente annen dokumentasjon. I forhold til høringsnotatets forslag er bestemmelsene forenklet noe. I punkt 4.2.5.5 er det gitt et eksempel på når sikkerhetsventilen kan benyttes. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 25-6 første, andre og tredje ledd og § 25-7 første, andre og tredje ledd. Departementene foreslo å forskriftsregulere hvordan effektueringen av vedtak på tvers av Arbeids- og velferdsetaten og Helfo skal skje, der hvor rettsvirkningen gjelder for alle lovens områder. Akademikerne framhever at det bør utarbeides en veileder eller et rundskriv hvor innholdet og de konkrete vurderingene er nærmere beskrevet, herunder konkretisert hvilke tidsbegrensning som er aktuelt for de ulike tilfellene. Helsedirektoratet ønsker av hensyn til likebehandling at vurderingene av skyldkravet etter første og andre ledd tas inn i forskrift. Videre at det bør framkomme i forskrift eller rundskriv hvilke momenter det skal legges vekt på ved den fornyede tillitsvurderingen, hvem som skal foreta vurderingen og momenter i vurderingen av tapsperiodens lengde. Flere kommuner har uttalt at de er opptatt av at de som avtalepart må få tilstrekkelig informasjon om selve vedtaket og om at trygden vurderer å frata en fastlege eller fysioterapeut refusjonsretten. I høringsnotatet foreslo departementene at avtalemotpart skulle varsles samtidig med at behandleren får et varsel om at trygden vurderer å frata vedkommende retten til å praktisere for trygdens regning. Når det gjelder deling av informasjon vises det til punkt 4.2.5.3. I en sak som er til vurdering, vil det ikke alltid konkluderes med et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Vi mener derfor informasjonsutvekslingen med kommunen må vurderes konkret i hver enkelt sak, jf. i så henseende også offentleglova § 5. Departementene vil vurdere hvordan innspillene til forskriftsreguleringen skal følges opp og samtidig vurdere hva som vil være bedre egnet for regulering i rundskriv eller retningslinjer i dette arbeidet, hvor det spesielt dreier seg om den enkelte etats interne praksis. Departementene mener det ikke er en forutsetning for at lovbestemmelsene kan tre i kraft at det er fastsatt en egen forskrift med hjemmel i bestemmelsene. Rundskriv eller retningslinjer vil være mer hensiktsmessig at er utarbeidet for å sikre en lik og god forvaltningspraksis. Det kan herunder være naturlig å utarbeide retningslinjer og eksempler for skjønnsutøvelsen som ligger i sikkerhetsventilen etter bestemmelsenes tredje ledd. Denne sikkerhetsventilen kan eksempelvis benyttes i et tilfelle der en pasient beviselig er og har vært syk, men legen som har skrevet ut sykmeldingen er fratatt retten til å skrive legeerklæringer fordi det er avdekket at han har skrevet ut falske sykmeldinger til pasienter. En ny lege har ikke rett til å tilbakedatere en sykmelding i andre tilfeller enn der pasienten «har vært forhindret fra å søke lege», jf. folketrygdloven § 8-7. Det vil derfor være nødvendig at etaten godkjenner sykmeldingen for at pasienten skal få sine rettmessige sykepenger. Departementet foreslår ikke å innskrenke eller utvide lovens rekkevidde ved en særskilt forskriftshjemmel som gir myndighet ut over det som kan fastsettes i medhold av § 25-6, § 25-7 og § 25-7 a. Dersom departementet vurderer behov for det, kan forskrift fastsettes i medhold av folketrygdloven § 21-17, som gir hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om behandling av saker etter denne loven. For at samhandlingen mellom etatene skal gå bedre er det behov for å registrere den aktuelle informasjonen i Helsepersonellregisteret (HPR). At informasjonen om tap av retten til å praktisere for trygdens regning registreres der, er i samsvar med formålet med registeret. Det er Helfo og Arbeids- og velferdsetaten som fatter vedtak i sakene, og som melder inn vedtakene. Det er mulig å legge inn informasjon om «Tap av retten til å praktisere for trygdens regning» i HPR. Departementene foreslår at det i første omgang utvikles en løsning i HPR som gir informasjon om at det er fattet et vedtak etter §§ 25-6 og 25-7 første ledd. Denne informasjonen vil kun være tilgjengelig for NAV og Helfo. Departementene ønsker imidlertid på sikt å lage en løsning som også gir kommunene, innbyggerne og apotekene tilgang til disse opplysningene. Helfo har ulike virkemidler hvis en behandler eller tjenesteyter har misligholdt sine plikter. Valg av virkemiddel avhenger av sakens alvorlighetsgrad. Dette kan være spesifikk informasjon om hvordan takster skal forstås eller pålegg om endring av praksis, som varsel om at dersom behandler ikke endrer sin praksis vil Helfo kunne fatte vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Arbeids- og velferdsetaten, herunder NAV Kontroll, har ikke tilsvarende virkemidler som Helfo har. Det vil derfor være en høyere terskel hos NAV Kontroll før det kommer en formell reaksjon ved misligholdte plikter. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet foreslo en adgang til å reagere med en formell advarsel på mindre alvorlige tillitsbrudd innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvarsområde, men det ble ikke foreslått en tilsvarende advarsel innenfor Helsedirektoratets ansvarsområde, som har et godt utviklet virkemiddelapparat. Formålet med forslaget er å få behandlere og tjenesteytere til å forholde seg lojalt til trygdens regler. En formell advarsel følger etter en overtredelse som ikke vurderes som så alvorlig at Arbeids- og velferdsetaten har mistet tilliten til at behandleren eller tjenesteyteren vil opptre lojalt overfor trygden framover i tid. Med «mindre alvorlige tillitsbrudd» menes tilfeller der det er foretatt mindre regelstridige handlinger eller unnlatelser. Det kan for eksempel vedtas en formell advarsel hvor det foreligger brudd på opplysningsplikten etter folketrygdloven og manglende eller mangelfull funksjonsvurdering ved krav om sykepenger eller andre helserelaterte ytelser. Vedtaket innebærer at behandleren eller tjenesteyteren fremdeles kan praktisere for trygdens regning, men at praktiseringen vil bli fulgt særskilt framover. En forutsetning for at den formelle advarselen skal få virkning, er at den blir registrert på en slik måte at behandleren eller tjenesteyteren kan følges opp og advarselen gjenfinnes ved eventuelle senere overtredelser. Vedtaket skal ikke ha noen umiddelbare rettslige konsekvenser for behandler eller tjenesteyter, men denne skal bli gjort oppmerksom på den praksisen som må endres. Dersom behandleren eller tjenesteyteren ikke korrigerer praksisen innenfor et angitt tidsrom, kan det føre til en ny advarsel dersom det vurderes som mer hensiktsmessig enn å sanksjonere med vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. En formell advarsel er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og skal følge forvaltningslovens regler om saksbehandling, herunder reglene om kontradiksjon. Den formelle advarselen kan påklages til NAV Klageinstans eller det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. En avgjørelse i klageinstansene kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten av 15. april 1997 nr. 324 § 1. Departementene foreslo at reguleringen av når en formell advarsel skal kunne benyttes, saksbehandlingsregler mv., inntas i forskrift. Stavanger og Trondheim kommune støtter forslaget om å innføre en formell advarsel. Trondheim kommune vurderer at kommunen som kontraktspart må få informasjon umiddelbart om at det er gitt en formell advarsel eller vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Statens helsetilsyn mener forslaget framstår som hensiktsmessig, og at det vil gi et mer nyansert reaksjonssystem. Den norske tannlegeforening støtter forslaget og uttaler at det er betryggende at behandlere får informasjon om forståelsen av regelverket og en sjanse til å rette opp sin praksis før det eventuelt fattes vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedirektoratets innspill. Selv om det er behov for et mer nyansert reaksjonssystem innenfor Arbeids- og velferdsetatens område, foreslås det ikke en tilsvarende formell advarsel for Helfo. Vi viser til at Helfo har etablert en praksis med bruk av andre metoder enn den formelle advarselen, se under gjeldende rett, så foreløpig kan ikke departementene se at det er et behov for en formell advarsel tilsvarende den som etaten har for å få til et mer effektiv og nyansert reaksjonssystem. En formell advarsel er som utgangspunkt en tilbakeskuende reaksjon mot mindre alvorlige tilfeller av tillitsbrudd i motsetning til et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, som er en vurdering av om etaten kan ha tillit til behandler eller tjenesteyter framover i tid. En advarsel kan komme ved pågående eller opphørte tillitsbrudd. Dersom formelle advarsler er benyttet gjentakende ganger uten at forholdet er rettet opp eller det dreier seg om ulike forhold, kan etaten vurdere vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Departementene har i forhold til høringsnotatet valgt å skille ut forslaget om formell advarsel til en egen paragraf. Dermed kommer det tydelig fram at formell advarsel er en reaksjonsadgang som kan benyttes uavhengig av et eventuelt vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Arbeids- og velferdsdirektoratet eller underliggende organ kan i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd, gi behandler eller tjenesteyter en formell advarsel om at retten til å praktisere for trygdens regning kan bli fratatt dersom praksisen ikke endres innen en viss tid. Formell advarsel kan benyttes dersom behandler eller tjenesteyter uaktsomt eller forsettlig gjør seg skyldig i uberettiget utbetaling fra trygden, ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir Arbeids- og velferdsetaten misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser, jf. henvisningen til § 25-7 i lovforslaget til ny § 25-7 a. Det kan for eksempel vedtas en formell advarsel når det foreligger brudd på opplysningsplikten etter folketrygdloven og manglende eller mangelfull funksjonsvurdering ved krav om sykepenger eller andre helserelaterte ytelser. Behandleren eller tjenesteyteren får en mulighet til å korrigere sin praksis. En slik advarsel innebærer at behandleren eller tjenesteyteren fremdeles kan praktisere for trygdens regning, men at praktiseringen vil bli fulgt særskilt framover. Det er ikke en plikt for etaten til å fatte vedtak om formell advarsel før en strengere reaksjon eventuelt benyttes. Departementene vil vurdere om det er hensiktsmessig å forskriftsregulere de nærmere saksbehandlingsreglene av når en formell advarsel skal kunne benyttes eller om dette vil være bedre egnet for rundskrivsregulering. Slike forskrifter kan gis i medhold av § 21-17. Se også omtalen av forskrift og rundskrivsregulering under punkt 4.2.5.5. Folketrygdloven § 25-6 omfatter alle behandlere og tjenesteytere som enten direkte eller indirekte bidrar til utbetalinger fra folketrygden. Mange av de tjenesteyterne som taper retten til å praktisere for trygdens regning har også en avtale med henholdsvis kommunen eller regionale helseforetak om å yte tjenester på deres vegne. Et vedtak etter folketrygdloven § 25-6 kan få betydning for disse avtalene, men § 25-6 regulerer ikke hvilke rettsvirkninger et vedtak etter bestemmelsen skal få for driftsavtalen. Spørsmålet er hvorvidt det bør lov- eller forskriftsreguleres at et vedtak etter § 25-6 automatisk skal føre til at vedkommende tjenesteyter mister sin avtale om å yte tjenester på vegne av det offentlige. Problemstillingen er særlig aktuell for fastleger, i og med at de har et særskilt ansvar for sine listeinnbyggere. En avslutning av en fastlegeavtale er forbundet med flere praktiske utfordringer enn for øvrige behandlere med offentlig avtale. Verken fysioterapeuter eller avtalespesialister (leger/psykologer) har et så klart definert ansvar, men også for disse er problemstillingen høyst reell. For behandlere som ikke har en driftsavtale, så som tannleger, er ikke denne problemstillingen relevant. Rettslig ligger problemstillingen i skjæringspunktet mellom offentligrettslige- og privatrettslige regler. I medhold av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 er det kommunen som skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert en fastlegeordning. Dette kan kommunen gjøre selv eller gjennom å inngå avtale med private tjenesteytere. Tilsvarende gjelder for de regionale helseforetakene, se spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-1 og 2-1 a. Leger, psykologer og fysioterapeuter har en privatrettslig avtale om å yte tjenester på vegne av kommunen eller regionalt helseforetak. Avtalen inngås etter en forutgående utlysning. De individuelle avtalene er supplert med rammeavtaler inngått mellom de ulike profesjonsforeningene og henholdsvis KS og de regionale helseforetakene. Det å tildele en fastlegehjemmel og tildele en avtale om driftstilskudd er imidlertid å anse som et enkeltvedtak, se forvaltningsloven § 2. Inngåtte avtaler er personlige og kan ikke overdras. Videre regulerer forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) §§ 30 flg. forhold knyttet til fastlegeavtalen, inkludert bortfall og oppsigelse av avtalen. Tilsvarende forskriftsregulering finnes ikke for fysioterapeuter eller avtalespesialister. Bestemmelsene og forarbeidene er tause når det gjelder konsekvensene for fastlegeavtalen dersom vedkommende taper retten til å praktisere for trygdens regning. I merknadene til forskriften § 32 står det at bestemmelsen er en forskriftsfesting av et punkt i rammeavtalen mellom Legeforeningen og KS i perioden 2010–12. Rammeavtalen mellom nevnte parter er ikke vesentlig endret på dette punktet i den senere tid, og er tilsvarende taus om konsekvensene for fastlegeavtalen dersom en lege taper refusjonsretten. Legeforeningen har inngått en tilsvarende rammeavtale med de regionale helseforetakene. Denne rammeavtalen løser heller ikke denne problemstillingen. Begge avtaler og fastlegeforskriften har imidlertid en generell henvisning til mulighet for å heve avtalen med umiddelbar virkning ved vesentlig mislighold på legens hånd. I nylig framforhandlet rammeavtale mellom regionale helseforetak og Legeforeningen er vesentlig brudd på lover, forskrifter og bestemmelser relatert til drift av praksis ansett som saklig grunn til oppsigelse med seks måneders frist. Regionale helseforetak har en tilnærmet lik rammeavtale med Psykologforeningen. KS har på sin side inngått en egen rammeavtale med Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF). I den gjeldende rammeavtalen står det følgende i punkt 21 Opphør uten oppsigelse: Et vedtak etter folketrygdloven § 25-6 gir ifølge avtalen kommunen en mulighet til å avslutte avtalen med fysioterapeuten med umiddelbar virkning. Tap av retten til å utløse refusjon fra folketrygden likestilles med å tape autorisasjon. For avtaler med legene blir det derimot en konkret helhetsvurdering av om forholdet er å anse som et vesentlig mislighold av avtalen. Forvaltningslovens regler om omgjøring av vedtak, se § 35, og avtalerettens regler om mislighold og vesentlig mislighold, vil følgelig være utgangspunktet for vurderingen av om en avtale kan avsluttes dersom en behandler taper refusjonsretten. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet mener det kan være gode grunner som taler for å gi vedtak etter folketrygdloven § 25-6 en direkte konsekvens for øvrige avtaler vedkommende har med det offentlige. Det er imidlertid også gode argumenter mot en slik løsning. Det er viktig at myndighetene, enten det er på kommunalt nivå eller regionale helseforetak, har tillit til det helsepersonellet som yter tjenester på deres vegne. Således er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om dagens regulering av forholdet mellom tap av refusjonsretten og driftsavtalen er tilfredsstillende regulert. Tap av retten til å praktisere for trygdens regning brukes kun i de alvorligste tilfellene, og det er en forutsetning at vedkommende har handlet grovt uaktsom eller forsettlig. Når forvaltningen så klart gir uttrykk for at de ikke lengre har tillit til en behandler, taler det for automatisk å gi denne vurderingen rettsvirkninger for avtaler inngått med det offentlige på andre områder. Tilliten til helsetjenesten som sådan, og hensynet til pasientsikkerheten trekker også i retning av å gi en slik automatisk virkning. Videre kan det synes som om det er en forståelse blant sentrale aktører om at et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning både kan, og bør, få en konsekvens for avtalen vedkommende har med henholdsvis kommunen og regionalt helseforetak. Departementene er kjent med flere enkeltsaker der både kommuner og regionale helseforetak har avsluttet en avtale når behandleren har mistet retten til å praktisere for trygdens regning. Gitt dagens system for å finansiere enkelte helsetjenester i kommunen og de regionale helseforetak, vil et vedtak om å miste retten til å kunne utløse trygderefusjoner opplagt være av interesse for den som har inngått avtale med vedkommende. Rammeavtalen mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) viser tydelig hvor viktig refusjonsretten er for kommunene i denne typen saker. Et vedtak etter folketrygdloven § 25-6 har imidlertid begrensninger både når det gjelder forhold knyttet til helsepersonellets egnethet og når det gjelder hvilke hensyn som er relevante for vurderingen. I forarbeidene til bestemmelsen er det blant annet vist til tilsynsmyndighetene, når det gjelder å vurdere om et helsepersonell er skikket til å utføre pasientbehandling. Egnethet står ikke sentralt når trygden foretar sine vurderinger knyttet til § 25-6. Videre er folketrygdloven en finansieringsordning (tredjepartsfinansiør), og har således ikke et «sørge-for-ansvar» for helsetjenestene. Trygden er heller ikke avtalepart i driftsavtalene mellom behandlere og kommuner eller regionalt helseforetak. For Helfo vil det for eksempel ikke være relevant å ta hensyn til hvorvidt en kommune fortsatt kan sørge for allmennlegetjenester til sin befolkning i vurderingen av om en fastlege skal miste refusjonsretten. For en kommune er dette et høyst relevant hensyn å ta dersom de skal gå til det skrittet å avslutte en fastlegeavtale. Dette taler for at det bør åpnes opp for en individuell vurdering i det enkelte tilfelle og ikke en automatisk avslutning. Både kommuner og regionale helseforetak har dessuten et ansvar for å sikre forsvarlige og tilgjengelige tjenester, som det vil være uheldig å uthule gjennom denne typen «overstyring». Akademikerne, Tannlegeforeningen og Legeforeningen støtter forslaget om å ikke forskriftsfeste at tap av retten til å praktisere for trygdens regning automatisk skal føre til bortfall av individuell avtale. De uttaler videre at det må tas individuelle vurderinger av i hvilken grad vedtak etter folketrygdloven skal ha konsekvenser for driftsavtaler med kommuner og regionale helseforetak, og at dette ansvaret bør fortsette å ligge på kommunene og de regionale helseforetakene som avtalepart. Tannlegeforeningen påpeker i sin uttalelse at tannlegene ikke har driftsavtaler med det offentlige, men likevel er omfattet av folketrygdloven §§ 25-6 og 25-7. Bergen kommune støtter departementenes forslag, og ser ikke at det er behov for å regulere dette i forskrift. Bergen kommune uttaler videre at et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer mot en av kommunens fastleger, får umiddelbar konsekvens for kommunens mulighet til å gi et fastlegetilbud til denne legens listepasienter. For kommunen er imidlertid ikke det viktigste spørsmålet om legen automatisk skal miste fastlegeavtalen, men hvordan pasientenes rett til et fastlegetilbud skal ivaretas. Det er ikke mulig å erstatte en fastlege på dagen. Det er derfor helt avgjørende for kommunen at det blir fastsatt en plikt for trygdens organer om å varsle kommunen når de vurderer å frata refusjonsrett eller rett til å utstede legeerklæringer. Kommunen får da tid på seg til å planlegge hvordan legens eller fysioterapeutens pasienter skal ivaretas dersom fratakelse av refusjonsrett eller rett til å utstede legeerklæringer blir vedtatt. Drammen kommune anbefaler at det fremgår tydelig og formelt i forskriftsverk at individuell fastlegeavtale automatisk skal sies opp når en fastlege mister retten til å praktisere for trygdens regning. En fastlege som ved å ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt har mistet tillit fra det offentlige, bør ikke fortsette det svært betrodde arbeidet det er å være fastlege, selv om det er mangel på leger. Stavanger kommune uttaler at det er viktig å informere helsepersonellets lokale avtalemotpart (kommunen) tidligst mulig når inngripende vedtak er under utforming. Trondheim kommune mener at kommunen, som kontraktspart, må få informasjon umiddelbart om det er gitt en formell advarsel eller vedtak om tap av rett til å praktisere for trygdens regning. Kommunens «sørge for ansvar» krever at kommunen raskt må kunne sette inn kompenserende tiltak i form av veiledning til tjenesteyter, vikar for tjenesteyter eller annen nødvendig ivaretakelse av pasienter og brukere som kan bli rammet. Trondheim kommune mener at hovedregelen bør være at tap av retten til å praktisere for trygdens regning lengre enn et år medfører opphør av fastlege-/driftsavtalen med kommunen og regionalt helseforetak. De fleste høringsinstansene støtter departementenes forslag i høringsnotatet på dette punktet. Departementene fastholder vår konklusjon om at rettsvirkningene av et vedtak etter folketrygdloven §§ 25-6 og 25-7 for individuelle driftsavtaler ikke bør reguleres nærmere i lov eller forskrift. Departementene mener ovenfor siterte punkt i rammeavtalen mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF), som et godt bilde på den riktige interesseavveiningen mellom ulike hensyn. Teksten er tydelig på at den gir kommunen en rett til å avslutte avtalen, men ingen plikt, og den viser til at ved midlertidig bortfall kan kommunen utvise skjønn. Departementene mener i likhet med KS at hovedregelen bør være at tap av refusjonsretten medfører et nokså umiddelbart opphør av fastlege-/driftsavtalen med kommunen og regionalt helseforetak. Det er ikke en oppsigelsestid i slike tilfeller. Vedtaket om å tildele en hjemmel eller avtale vil kunne omgjøres ettersom det bygger på forhold som ikke lenger er til stede, se forvaltningsloven § 35 siste ledd. Når det gjelder vurderingen knyttet til «midlertidig bortfall», og muligheten til å innta vikar mener departementene at denne muligheten kun bør brukes der tapet er for kortere enn ett år. Departementene merker seg at flere av kommunene som har uttalt seg er opptatt av at de som avtalepart må få tilstrekkelig informasjon. Det gjelder både informasjon om selve vedtaket og om at trygden vurderer å frata en fastlege eller fysioterapeut refusjonsretten. I høringsnotatet foreslo departementene at avtalemotparten skulle varsles samtidig med at behandleren får et varsel om at trygden vurderer å frata vedkommende retten til å praktisere for trygdens regning. Se omtale av deling av informasjon med kommunen i punkt 4.2.5.5. Når et vedtak etter første og andre ledd er fattet, skal Helsedirektoratet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet, som i dag, fortsatt informere arbeidsgiver og andre relevante organer om vedtaket. Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdloven § 25-7, som regulerer utelukkelse fra å utstede legeerklæringer. Vedtak gitt med hjemmel i bestemmelsen har ikke betydning for legens rett til refusjon etter folketrygdloven i andre sammenhenger, som refusjon gjennom direkteoppgjørsordningen eller pasienters rett til medisiner på blå resept. Første punktum i bestemmelsen gjelder i en situasjon hvor en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføringsrettede tiltak og uføretrygd. Andre punktum gjelder hvor legen gjentatte ganger ikke følger bestemmelser gitt i eller i medhold av folketrygdloven om sykmelding og funksjonsvurdering. Etter gjeldende praksis omfatter første punktum sykepenger og uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Medisinsk rehabilitering og attføringsrettede tiltak er erstattet med arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Andre punktum omfatter sykepenger, men ikke arbeidsavklaringspenger, uføretrygd mv. Som rimelig tid regnes inntil tre uker for erklæringer som ikke krever egen legeundersøkelse av pasienten, og inntil seks uker for erklæringer som krever slik undersøkelse. Dette følger av rundskrivet til folketrygdloven § 21-4 andre ledd. Svartidene framgår også av vedlegg 1 til § 21-4 – Honorartakster for legeerklæringer m.m. (L-takster). Etter langvarig praksis er det et vilkår at legen gjentatte ganger leverer erklæringer for sent, også etter en dialog mellom Arbeids- og velferdsetaten og legen, slik at han eller hun har fått muligheten til å endre praksisen først. Hvis legen ikke klarer å skrive erklæringen innenfor tidsrammen, skal han eller hun kontakte etaten for å gjøre en avtale om en annen leveringstid. Arbeids- og velferdsetaten skal likevel ikke akseptere at en lege rutinemessig tilsidesetter sin plikt til å overholde tidsfristene ved å vise til en travel arbeidssituasjon. Det følger av § 25-7 andre ledd at Arbeids- og velferdsetaten kan utelukke en lege fra å utstede legeerklæringer også dersom han eller hun gjentatte ganger ikke følger bestemmelser gitt i eller i medhold av folketrygdloven om sykmelding og funksjonsvurdering. Adgangen benyttes i liten grad fordi § 25-6 dekker det samme behovet. I perioden 2012–2016 er det fattet kun ett vedtak med hjemmel i bestemmelsen. Det følger av § 25-7 at vedtak kan gis virkning for en periode på opptil ett år. De forholdene som kan danne grunnlag for å fatte vedtak om utelukkelse fra å utstede legeerklæringer, vil også være brudd på helsepersonelloven § 6. Vedtak etter folketrygdloven § 25-7 kan påklages til NAV Klageinstans. En avgjørelse i klageinstansen kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten av 15. april 1997 nr. 324 § 1 bokstav d, med hjemmel i § 21-12. Førsteinstansene (NAV Kontroll, NAV Arbeid og ytelser og NAV Familie og pensjon) og klageinstansen kan beslutte utsatt iverksetting av vedtaket (oppsettende virkning), se forvaltningsloven § 42. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet foreslo å oppheve gjeldende § 25-7 for å unngå dobbeltregulering i lovverket. Plikten til å svare innen rimelig tid som følger av gjeldende § 25-7 første punktum, kan også hjemles i § 21-4 andre ledd første punktum, der retten til å kreve erklæringer og uttalelser fra helsepersonell er hjemlet. Plikten til å gi erklæringer og uttalelser innen rimelig tid er dessuten omfattet av begrepet lovbestemte plikter i gjeldende § 25-6. De situasjonene som det kan reageres mot en lege etter gjeldende § 25-7 andre punktum vil være omfattet av gjeldende § 25-6, som foreslås videreført i lovforslaget ny § 25-7. Gjeldende § 25-7 har vært benyttet kun i et tilfelle de seneste årene, og begrepsbruken i bestemmelsen er utdatert. Begrepet «medisinsk rehabilitering» passer for eksempel ikke lenger etter at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble erstattet av arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010. Etter gjeldende praksis er det også andre behandlere enn leger som har rett til å dokumentere sykefravær. Det foreslås derfor å oppheve gjeldende § 25-7 fordi behovet i all hovedsak vil dekkes av gjeldende § 21-4 og lovforslaget § 25-7. Ingen av høringsinstansene har merknader til forslaget om å oppheve gjeldende § 25-7. Siden bestemmelsen kun har vært benyttet ved en anledning de senere årene og innholdet i den kan hjemles i folketrygdloven § 21-4 og ny § 25-7, foreslår departementene at gjeldende § 25-7 utgår for å unngå dobbeltregulering i lovverket. Arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer er blant annet regulert i aksjeloven, i allmennaksjeloven og i den såkalte representasjonsforskriften (forskrift 24. august 2017 nr. 1277). I 2014 ble det gjort endringer i dette representasjonsregelverket, jf. Prop. 73 L (2013–2014). Endringene innebar blant annet å redusere kravet til lokale fagforeningers representasjonsgrad (fra to tredjedeler til et flertall av de ansatte) for å kunne fremme visse krav. Endringen ble gjennomført i relevante lov- og forskriftsbestemmelser, men ved en inkurie ikke i aksjeloven § 6-35 andre ledd og allmennaksjeloven § 6-35 andre og fjerde ledd. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre disse bestemmelsene, slik at de blir i overenstemmelse med regelverket for øvrig. Forslaget om at en deltidsansatt arbeidstaker vil kunne ha fortrinnsrett til en del av en stilling, vil innebære en materiell utvidelse av fortrinnsretten iht. gjeldende rett. I realiteten vil forslaget bringe rettstilstanden tilbake til situasjonen før høyesterettsavgjørelsen (HR-2016-867-A). Det er således grunn til å anta at noen flere arbeidstakere enn i dag vil hevde fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-3 og statsansatteloven § 13. Administrativt vil forslaget innebære noen flere fortrinnsrettssaker å håndtere både for virksomhetene og for Tvisteløsningsnemnda. Departementet finner i den sammenheng grunn til å understreke at deltidsansattes fortrinnsrett, her som ellers, er betinget av at den kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten. Det vises videre til at fortrinnsrett til bare en del av en stilling ofte vil innebære særlige ulemper, jf. drøftelsen under punkt 3.1.7. Det ligger således i selve lovbestemmelsen at byrden for virksomhetene skal være relativt beskjeden og håndterbar. Det er da også departementets inntrykk at Tvisteløsningsnemndas tidligere praksis i overveiende grad ble håndtert og akseptert av partene i arbeidslivet. Departementet legger til grunn at forslagene om rettskraft og søksmålsfrist ikke vil ha betydelige administrative eller økonomiske konsekvenser. Opprettingene i arbeidsmiljøloven som følge av ny statsansattelov, ny likestillings- og diskrimineringslov og endringer i plan- og bygningsloven vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder endringene i aksje- og allmennaksjeloven. Departementet viser til at gjeldende skjermingsordning gjelder for årskullene 1944–1951 og gir et livsvarig tillegg til alderspensjonen for uføre som tilhører disse årskullene. Det vil dermed bli innvilget nye skjermingstillegg fram til alle uføre født i 1951 er overført til alderspensjon. Videre vil det gjeldende skjermingstillegget innebære utgifter til alderspensjon i hele den gjenværende levetiden til uføre i disse årskullene. Tabell 6.1 viser utgiftene knyttet til dagens skjermingstillegg, samt merutgiftene dersom årskullene 1952–1953 også skal skjermes for deler av levealdersjusteringen i tråd med departementets forslag. Departementets forslag innebærer ikke utvikling av nytt regelverk eller nye administrative rutiner for Arbeids- og velferdsetaten. De administrative konsekvensene av forslaget anses derfor å være ubetydelige. Det foreslås ikke endringer i ansvarsområdene til Helsedirektoratet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vedtak om tap av retten til å praktisere for hele folketrygdlovens område vil gjelde for de mest alvorlige sakene av tillitsbrudd. Forslaget innebærer at det skal treffes ett vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter folketrygdloven ny §§ 25-6 og 25-7 første ledd. Vedtak etter bestemmelsenes øvrige ledd får bare virkning innenfor organenes respektive ansvarsområder, tilsvarende som i dag. Det har vært behandlet relativt få saker etter gjeldende § 25-6. I perioden 2011–2016 fattet Helfo 37 vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. I perioden 2011-2016 fattet NAV Kontroll 14 vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Refusjon for erklæringer som en behandler eller tjenesteyter har krevd etter folketrygdloven, unntatt kapittel 5, dekkes av stønadsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten. Kravene fra behandlere og tjenesteytere blir sendt inn via den elektroniske oppgjørsordningen (KUHR). Helfo mottar disse kravene og utbetaler refusjonene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Bare i 2015 forvaltet Helfo 21,7 milliarder kroner i refusjoner og legeerklæringer knyttet til behandlingsrefusjoner. Forslaget om å lovfeste rettsvirkningen på tvers etter bestemmelsenes første ledd, innebærer likevel at etatene fortsatt må gjøre de samme vurderingene som i dag. Etter at et vedtak om tap av retten er fattet av Helfo, vil Arbeids- og velferdsetaten motta informasjon om vedtaket. I dette ligger det trolig en administrativ besparelse. Departementene mener forslaget verken vil medføre økonomiske eller administrative merkostnader av betydning. Forslaget om en formell advarsel innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighetsområde skal gjøre det enklere for etaten å reagere overfor behandlere og tjenesteytere i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd. Departementene mener det er rimelig å anta at det vil bli en økning i antall vedtak, men at det kan håndteres innenfor de ressursene og rammene som er gitt. Ny § 25-6 er en videreføring av gjeldende § 25-6. I overskriften vises det til at bestemmelsen gjelder Helsedirektoratets myndighetsområde. Helsedirektoratets myndighet kan delegeres til underliggende organ, jf. § 21-11 a. Første ledd første punktum er en videreføring av gjeldende § 25-6 første punktum, men med en presisering fra praksis om at skyldkravet skal være forsett eller grov uaktsomhet. Begrepet «bestemme» i gjeldende lov er erstattet med «vedtak». Bestemmelsen er omskrevet til et mer aktivt språk og de tre situasjonene som følger av gjeldende rett er inndelt i bokstaver. Første ledd andre punktum er nytt og angir at vedtak etter dette leddet gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Det betyr at vedtak fattet av Helsedirektoratet eller underliggende organ også gis virkning for Arbeids- og velferdsdirektoratet eller underliggende organ (Arbeids- og velferdsetaten). Det er i første ledd tredje punktum inntatt en anvisning på vedtakets varighet i loven. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år. Andre ledd første punktum svarer innholdsmessig til første ledd første punktum i gjeldende § 25-6. Skyldkravet er uaktsomhet. Vedtak etter dette leddet gis kun virkning for Helsedirektoratets ansvarsområde. Andre ledd andre punktum inneholder en tidsbegrensning for vedtaket, som er med virkning for inntil tre år. Tredje ledd er innholdsmessig en videreføring av gjeldende § 25-6 andre punktum, men er omskrevet. Første punktum angir hovedregelen om at det ikke skal ytes stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning. Andre punktum angir unntak fra hovedregelen, slik at stønad kan gis dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil, og innebærer en mulighet til å utvise skjønn i enkelttilfeller der det vil framstå som urimelig å pålegge medlemmet å innhente annen dokumentasjon. Fjerde ledd bestemmer at rette klageinstans for vedtak fattet etter første og andre ledd er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Ny § 25-7 er en videreføring av gjeldende § 25-6 for Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighetsområde. Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighet kan delegeres til underliggende organ, jf. § 21-11. Første ledd første punktum er en videreføring av gjeldende § 25-6 første punktum, men med en presisering fra praksis om at skyldkravet skal være forsett eller grov uaktsomhet. Begrepet «bestemme» i gjeldende lov er erstattet med «vedtak». Bestemmelsen er omskrevet til et mer aktivt språk og de tre situasjonene som følger av gjeldende rett er inndelt i bokstaver. Første ledd andre punktum er nytt og angir at vedtak etter dette leddet gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Det betyr at vedtak fattet av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller underliggende organ også gis virkning for Helsedirektoratet eller underliggende organ (Helfo). Det er i første ledd tredje punktum inntatt en anvisning på vedtakets varighet i loven. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år. Andre ledd første punktum svarer innholdsmessig til første ledd første punktum i gjeldende § 25-6. Skyldkravet er uaktsomhet. Vedtak etter dette leddet gis kun virkning for Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvarsområde. Andre ledd andre punktum inneholder en tidsbegrensning for vedtaket, som er med virkning for inntil tre år. Fjerde ledd bestemmer at rette klageinstans for vedtak fattet etter første og andre ledd er NAV Klageinstans eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Paragrafen er ny og regulerer en adgang til å vedta en formell advarsel for Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighetsområde. Første ledd regulerer en adgang til å vedta en formell advarsel ved mindre alvorlige tillitsbrudd, som nevnt i § 25-7 første og andre ledd. Vedtaket innebærer at behandler eller tjenesteyter får en mulighet til å rette opp sin praksis, men fortsatt kan praktisere for trygdens regning. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Andre ledd bestemmer at rette klageinstans for vedtaket er NAV Klageinstans eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Kravet til lokale fagforeningers representasjonsgrad endres fra to tredjedeler til et flertall av de ansatte. Det presiseres at med fagforening menes lokal fagforening. Det innebærer at selskapet og lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan avtale at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. aksjeloven § 6-4. Om begrunnelsen for endringen av representasjonsgraden, vises det til Prop. 73 L (2013–2014) punkt 8.6.3. Kravet til lokale fagforeningers representasjonsgrad i andre og fjerde ledd endres fra to tredjedeler til et flertall av de ansatte. Det presiseres at med fagforening menes lokal fagforening. Andre ledd innebærer dermed at selskapet og lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan avtale å ikke ha bedriftsforsamling, jf. aksjeloven § 6-4 tredje ledd. Etter fjerde ledd andre punktum kan lokale fagforeninger som representerer et flertall de ansatte beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen. Om begrunnelsen for endringen av representasjonsgraden, vises det til Prop. 73 L (2013–2014) punkt 8.6.3. Endringen innebærer at en kvalifisert deltidsansatt i prinsippet kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling, forutsatt at fortrinnsretten kan gjennomføres uten at den er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. At arbeidsgiver blir sittende igjen med en reststilling det vil kunne være vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere til, kan innebære en slik vesentlig ulempe. Det samme vil kunne være tilfellet dersom gjennomføring av fortrinnsrett til bare en del av en stilling innebærer at virksomheten får flere, og ikke færre, deltidsansatte. Det presiseres at søksmålsfristen begynner å løpe fra det tidspunktet parten blir underrettet om vedtaket. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som diskrimineringsombudsloven § 16. Bestemmelsen fastslår at dersom søksmål ikke reises innen åtteukersfristen, skal avgjørelsen ha rettskraft. Med det menes at avgjørelsen er endelig og at den ikke kan overprøves. Bestemmelsen fastslår at det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen for å bringe saken inn for domstolen. Begjæring om oppfriskning skal behandles etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Avslag på oppfriskningsbegjæring kan også bringes inn for domstolen. Av opplysningshensyn er fristen for å reise sak for Tvisteløsningsnemnda flyttet fra forskrift om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven til selve loven. Dette innebærer ingen materielle endringer i forhold til gjeldende rett. Beslutning om gjenåpning – både innvilgelse og avslag – er et forvaltningsvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a, jf. bokstav b. Bestemmelsen i andre ledd om at saken ikke kan gjenåpnes av grunner som ble forkastet ved sakens behandling og av grunner som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, bygger på tvisteloven § 31-5. Avslag på begjæring om gjenåpning kan bringes inn for tingretten. Tvisteloven gis tilsvarende anvendelse så langt den passer. Det gjelder nærmere bestemt §§ 31-6 til 31-9 som regulerer fristene for gjenåpning, krav til begjæringens innhold og hvor den skal sendes, samt nemndas nærmere behandling av begjæringen. Første ledd fastslår adgangen til å rette en avgjørelse som har fått en utforming som ikke stemmer overens med nemndas mening og til å treffe en tilleggsavgjørelse. At nemnda kan rette en avgjørelse dersom det har skjedd feil ved formuleringen av avgjørelsen, tilsvarer tvisteloven § 19-8 første ledd. Rettingen skal ikke innebære at avgjørelsen får et annet innhold enn det som var nemndas hensikt på avgjørelsestidspunktet. Tvert imot skal formålet med rettingen være å sikre at avgjørelsens ordlyd samsvarer med det som var meningen. Det er et vilkår at feilen er klar; for eksempel skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelser eller lignende klare feil som har medført at avgjørelsen har fått en utforming som ikke stemmer med nemndas mening. Det kan for eksempel være vist til feil lovbestemmelse. Det gjelder ingen tidsfrist for retting. Nemnda kan også foreta retting av eget tiltak. Andre ledd fastslår adgangen til å fastsette tilleggsavgjørelse, og tilsvarer tvisteloven § 19-9 første ledd første punktum. Tilleggsavgjørelse kan være aktuelt dersom nemnda har forsømt å behandle spørsmål som skulle vært avgjort. Tilleggsavgjørelse forutsetter at det fremmes begjæring om det. Siste ledd fastslår at tvistelovens regler om saksbehandling ved retting og tilleggsavgjørelse, samt reglene om hvordan dette praktisk skal gjennomføres gjelder tilsvarende for nemnda. Endringen innebærer på samme måte som forslaget til endring i arbeidsmiljøloven § 14-3, at en kvalifisert deltidsansatt i prinsippet kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling, forutsatt at fortrinnsretten kan gjennomføres uten at den er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Det vises for øvrig til merknaden til arbeidsmiljøloven § 14-3 første ledd. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2018). Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover i samsvar med et vedlagt forslag. Personer som er født i 1944 til 1953 og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen. Tillegget skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6. c) gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser. Vedtak etter første punktum gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år. Helsedirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år. Det ytes ikke stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-7. Helsedirektoratet kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad. Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak som kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år. Det ytes ikke stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-6. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad. Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd som nevnt i § 25-7 første ledd og andre ledd, treffe vedtak om å gi behandler eller tjenesteyter en formell advarsel om at retten til å praktisere for trygdens regning kan bli fratatt vedkommende. Vedtak om formell advarsel er enkeltvedtak som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende. (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. (3) To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. I vedtektene kan valgretten overføres til andre, også til de ansatte i selskapet eller i et konsern eller en gruppe som selskapet tilhører. Valgrett etter annet punktum kan ikke overføres til bedriftsforsamlingen selv eller styret, eller til medlemmer av disse organene. Mer enn halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal velges av generalforsamlingen. (4) En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvdel av de ansattes medlemmer. (3) Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14, 15, 16 og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) eller som er embetsmenn. (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. (3) Fristen for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunktet parten ble underrettet om nemndas avgjørelse. (4) Reises det ikke søksmål innen fristen, har vedtaket virkning som en rettskraftig dom, og det kan fullbyrdes etter reglene som gjelder for dommer. Nemnda kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Et vedtak om oppfriskning kan bringes inn for tingretten. (5) Departementet kan gi forskrift om oppnevning av nemndas medlemmer og om nemndas sammensetning og saksbehandling. (1) Det må reises sak for Tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker. Fristen beregnes og avbrytes etter reglene i domstolloven kapittel 8. (2) I utdanningspermisjonssaker kan det fremmes sak senest fire uker etter utløpet av arbeidsgivers svarfrist etter § 12-11 femte ledd dersom arbeidsgiver ikke har svart innen fristen. (3) Saker om rett til delvis permisjon etter § 12-6 skal tas til behandling selv om fireukersfristen er utløpt dersom oversittelsen av fristen skyldes en fødsel eller overtakelse av omsorg for et adoptivbarn eller fosterbarn. Saken må i så fall fremmes snarest mulig etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. c) opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt et annen. c) dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at ny en behandling av saken ikke vil lede til en endring av betydning for parten. (4) Et avslag på en begjæring om gjenåpning kan bringes inn for tingretten. For øvrig gjelder reglene i tvisteloven kapittel 31 så langt de passer. (5) Dersom nemnda treffer vedtak om gjenåpning, har parten krav på å få dekket saksomkostninger etter reglene i forvaltningsloven § 36 første ledd. Forvaltningsloven § 36 andre ledd gjelder ikke. (1) Nemnda kan rette et vedtak som på grunn av en skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med nemndas mening. (2) Er det ikke truffet avgjørelse om noe som skulle vært avgjort, kan det avsies en tilleggsavgjørelse dersom det fremmes en begjæring om det innen fristen for å bringe saken inn for tingretten, jf. § 17-2 tredje ledd. (3) Nemndsleder kan treffe vedtak etter første og andre ledd. (4) For øvrig gjelder tvisteloven §§ 19-8 og 19-9 tilsvarende. (1) Den som vil oppføre en bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og som skal brukes eller vesentlig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.
|
wikipedia_download_nbo_Apostelen Paulus' omvendelse_14278
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.956
|
Fil:Caravaggio-The Conversion on the Way to Damascus.jpg|thumb|Caravaggios maleri av «''Paulus omvendelse'' '''Apostelen Paulus' omvendelse''' (på norsk også kalt '''Pålsmesse''', '''Pål med bogen''' og '''Pål skytter''') er en kristen festdag som feires 25. januar. Dagen markerer den senere apostelen Paulus' omvendelse til kristendommen. I norsk folketro het det at arbeide som ble påbegynt denne dagen ville mislykkes. Viste sola seg denne dagen, ble det en god sommer. Den er merket av på primstaven. Festen har sin opprinnelse i Frankrike på slutten av det 6. århundre. Den ble innstiftet i forbindelse med translasjon av noen av hans relikvier dit. Før dette fantes det en annen translasjonsfest, i forbindelse med overføringen av relikvier fra katakombene til kirken St. Paulus utenfor murene i Roma. Men fra det 6. århundre utviklet den seg i en slik retning av tranlasjonen ble skjøvet i bakgrunnen, og omvendelsen ble satt i sentrum. I Roma ble festen innført i det 11. århundre. Internasjonalt har festen markert slutten på Bønneuken for kristen enhet. Norge har stått utenfor dette, da man valgte en annen uke de årene et slikt arrangement fant sted. Paulus omvendelse (Pålsmesse)
|
maalfrid_c08173d5414bd8d8f2ccdc1c6449cc4f239591d7_97
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.936
|
196. The ISC rate is set on a biennial basis as part of the Management Plan. summarizes the methodology used. The latest available audited financial statements should be analyzed to determine actual PSA expenditures incurred as a percentage of the direct expenditures and this should be used as the "baseline" starting-point for setting the ISC rate. The baseline rate should then be adjusted for any changes to planned indirect expenditures: while indirect expenditure remains relatively fixed over the biennium, changes in the overhead structure of the organization are usually incorporated into the Management Plan. The baseline rate should therefore be adjusted to consider the difference between the indirect cost structure in the baseline period, and the plan period. The baseline rate should also be adjusted to reflect forecasted contribution levels: the level of funded operations will be a big determinant of ISC income for the plan period. Therefore the baseline rate should be adjusted to consider the difference between the actual contribution income in the baseline period and the forecasted income level of the plan period. The baseline rate should be adjusted to reflect the expected opening balance in the PSA equalization reserve and the target level of the PSA equalization reserve. Based on the above analysis, as part of its decisions on the Management Plan, the Board should set the ISC rate for the biennium. 197.Applying this methodology for 2010–2011 resulted in an ISC rate of 7.06 percent which the WFP Board determined to maintain, as for the previous biennium, at 7.0 percent. 198. When the principle of full-cost recovery was adopted by WFP in 1996 it reflected the commodity-based assistance on which WFP focused, and provided a transparent and reliable way of ensuring that all WFP costs were covered, especially where in-kind commodity contributions or contributions designated solely for the purchase of a commodity were received. 199.Although the principle of full-cost recovery is no less relevant today, there is an increasing demand to use contributions for non-commodity activities, such as cash and voucher transfers, local production of nutritionally enhanced food, and local capacity development, as outlined in the WFP Strategic Plan (2008–2013). 200.As with commodity activities, such activities have costs that can be directly attributed to them and other costs that are related to them as part of the overall project support structure. 201.In the past the practice of embedding non-commodity activities in the commodity-based cost structure resulted in non-commodity inputs not being properly defined and categorized. This created significant difficulties in planning, controlling, managing and implementing such activities. The practice also created difficulties in benchmarking across projects, developing performance metrics and evaluating the impact of activities.
|
maalfrid_8f11ee8065c26810b1c6842fc21108cbfe766cb0_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.959
|
under de andre artene. Innkjøp av bedriftshelsetjenester er nevnt under art 270 i Kostra veilederen, og innkjøp av HMS-tjenester vil kunne anses å være bedriftshelse-relatert.
|
maalfrid_7907333e558968b077be32213bba64ef0eabd738_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.305
|
Med lager for gjødsel fra geit/hest i alt Med gjødselkjeller for bløtgjødsel Med gjødselkum for bløtgjødsel Med gjødselkjeller for fast gjødsel Med fast gjødsel utendørs direkte på bakken Med fast gjødsel utendørs på tett bunnplate Med landkum/ landtank Med innendørs talle/ dypstrø Med utendørs talle/ utegard ........................... Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold .............. 840 : - : 630 (110) - : (110) Hedmark og Oppland .............. 820 150 - 180 390 (70) - 190 (90) Agder og Telemark ................. (430) : - : 220 : - : : Rogaland ............................... (320) : - : (190) : - : : Vestlandet ............................. 850 (270) - (190) (180) - - (200) : Trøndelag .............................. (510) : : : (240) : - : : Nord-Norge ............................ 500 (190) - (160) 180 : - : : Planteproduksjon ................... 270 : : (50) 170 : - : : Storfe, mjølk .......................... 540 (100) - : 240 : - (110) (80) Storfe, kjøtt ............................ 440 : - : (140) : - (150) (90) Sau og andre grovfôretende dyr 2 210 570 - 460 1 040 (180) - 360 (340) Svin og fjørfe ......................... (140) - - : (80) : - : : Plante- og husdyrproduksjon ... (230) - - : 130 : - : : Økologisk produksjon .............. 410 : - : 220 : - (90) : Med husdyr, uten areal ........... : - - : : - - - - 1 - 49 .................................... 510 (100) - : 130 : - (180) (90) 50 -99 ................................... 810 : : 140 420 : - (170) : 100 -499 ................................ 1 930 290 - 300 1 110 170 - 220 400 500- ...................................... 1 020 330 - 250 380 (110) - (210) (120) Med lagring av gjødsel fra verpehøns i alt Med gjødselkjeller/hus o.l. I alt Uten tak Med tak I alt Uten tak Med tak ............................ : : Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold ............... 260 (30) 170 150 : : : : Hedmark og Oppland ............... 220 (90) 110 110 - (20) (20) - Agder og Telemark .................. : : : : : - - - Rogaland ................................ 220 140 (90) : : : : - Vestlandet .............................. : : (300) (250) : - - - Trøndelag ............................... 230 (130) (100) (100) - : : - Nord-Norge ............................. : : : : - : - : Planteproduksjon ..................... : : : : - - - - Storfe, mjølk ............................ : : : : - : : - Storfe, kjøtt ............................. : - : : - - - - Sau og andre grovfôretende dyr (440) : (310) (260) : : : - Svin og fjørfe ........................... (240) 180 (70) (50) : : : : Plante- og husdyrproduksjon .... 220 80 130 110 : : : : Økologisk produksjon ............... (180) (50) 130 (110) : : : - Med husdyr, uten areal ............. 110 50 (60) (50) : : : - 1 - 9 ....................................... 530 : 460 410 : - - - 10 -99 ..................................... 440 : 300 300 - : : - 100 -4 999 .............................. 180 (120) (50) : : : : - 5 000- ..................................... 380 210 170 130 : (50) (40) :
|
maalfrid_5234d52eab8ed0c6d7b69cbc899098d3e26ad428_618
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.901
|
BFU 7/2016 gjaldt en konsernfusjon hvor både aksjonæren i det overtakende selskapet og det overtakende selskaps morselskap eide aksjer i det overdragende selskapet med hhv. 18 % og 82 %. Den personlige aksjonæren eide 100 % av aksjene i morselskapet og skulle motta vederlagsaksjer i morselskapet. Morselskapet skulle motta vederlagsaksjer i det overtakende datterselskapet. Fusjon med oppskriving av pålydende uten verdsetting ble her ikke godtatt, siden eiersammensetningen i det overdragende og det overtakende selskapet ikke var den samme, se . Det var ikke tilstrekkelig at det var samme indirekte eiersammensetning. Fusjonsvederlag i form av aksjer i annet datterselskap i et konsern, godtas ikke skattemessig som annet enn tilleggsvederlag, jf. sktl. § 11-2 første ledd siste punktum. 5.6.7 Selskaper med deltakerfastsetting Deltakere i overdragende selskap får vederlag ved at de mottar andeler i overtakende selskap. Dersom deltakerne eier andeler i det overtakende selskap fra før får deltakeren vederlag ved at andelen i overtakende selskap øker i verdi som følge av tilførte midler fra overdragende selskap. Der det er ulik eiersammensetning i overdragende og overtakende selskap, vil eiere som før fusjonen var eier av overtakende selskap, få endret eierbrøk. Der det er identisk eiersammensetning i de to fusjonerende selskapene, vil eierbrøken være den samme i det overtakende selskapet etter fusjonen. Se SKD 1. mars 2019 i Utv. 2019/308. Maksimalt tilleggsvederlag til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting framgår av sktl. § 11-3. Deltakerne som mottar vederlag ved fusjon av selskaper med deltakerfastsetting, kan i tillegg til andeler i det overtakende selskapet, bare motta et tilleggsvederlag som utgjør maksimalt 20 % av det samlede vederlaget. 5.6.8 Samvirkeforetak Om fusjonsvederlaget ved fusjon av samvirkeforetak, se . 5.7.1 Grunnlaget for selskapsutdelinger Grunnlaget for selskapsutdelinger må være likt før og etter fusjonen. Størrelsen av innbetalt aksjekapital og overkurs som kunne vært utdelt uten beskatning for aksjonæren, skal videreføres hos det overtakende selskapet. 5.7.2 Skatteposisjoner, overtakende selskap Det overtakende selskapet må videreføre sine egne og overta det overdragende selskapets skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkter. Har begge selskapene samlesaldoer i saldogruppene, a, c eller d, skal disse slås sammen for hver av gruppene. Tilsvarende gjelder dersom selskapene før fusjonen eide hver sin andel i samme driftsmiddel som inngår på egen saldo eller hver sin andel i samme driftsmidler som inngår i saldogruppe j (faste tekniske installasjoner i samme bygning). Det overtakende selskapet overtar også det overdragende selskapets øvrige skatteposisjoner. Overføring av skatteposisjoner som f.eks. betinget avsatte gevinster, negative saldoer, tomme positive saldoer, gevinst og tapskonto og fremførbart underskudd, skal skje til skattemessig verdi. 5.7.3 Skattemessig verdi på fordring utstedt av overtakende selskap ved trekantfusjon Ved trekantfusjon der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap benyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi av fordringen settes lik skattemessig verdi av den egenkapitalen som det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, jf. sktl. § 11-7 annet ledd. Om verdien av underskudd til fremføring, se FIN 21. november 2016 i Utv. 2016/2172. Se også . 5.7.
|
maalfrid_bc7b48c5334841512f51c3c7c016d40037bf20ad_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.977
|
16 / Fatal Footprint: The Global Human Impact of Cluster Munitions within villages accounted for 12 percent (99). More than three quarter of female casualties (122) occurred in livelihood areas. Nearly 40 percent (329) of all cluster submunitions casualties reported that they were involved in an incident causing multiple casualties. Submunitions caused 33 percent (1,275) of all recorded landmine/ERW casualties (3,914), and accounted for 50 percent where the item was known in available data from 1973 to 2006 for Vietnam. Between 2003 and 2005, the rate of casualties known to be caused by cluster submunitions was 55 percent. This corresponds closely with the rate of cluster submunitions casualties among ERW casualties generally in both Lao and Tajikistan.Therefore, it is likely that cluster submunitions cause a similar proportion of incidents where the device type is unknown. According to estimates provided by the Ministry of Labor, Invalids and Social Affairs there were 104,701 civilian landmine/ERW casualties between 1975 and 2000, 38,849 people were killed and 65,852 injured.If cluster submunitions casualties constituted 33 to 50 percent of total recorded casualties, they could account for an estimated 34,550 to 52,350 civilian casualties between 1975 and 2000. Without nationwide data collection, insufficient data exists to establish a reliable annual landmine/ERW casualty rate, but estimates indicate that there are between 1,200 and 3,000 each year.Taking the low estimate into account, this could mean there are between 396 and 600 cluster munitions casualties annually in Vietnam. Given the estimate of nearly four million Vietnamese civilians and 1.5 million military personnel killed during 30 years of conflict, and nearly a decade of use of cluster munitions in 55 of 64 provinces, a significant portion of those casualties were certainly caused by cluster submunitions. However, the extent of these casualties will likely never be known. Ho Van Lai was injured in a cluster submunitions incident in August 2000, which killed two cousins and slightly wounded a sibling. The boys were playing among the pine trees near their homes, where the village children often play, when they found what looked like a small metal ball in the sandy soil – a ball which exploded minutes later as they were kicking it back and forth. Lai was blinded in one eye and lost partial vision in the other. He lost a leg, part of the remaining foot, one hand and the thumb of the other, and was terribly scarred by the blast. After his initial recovery, he faced three surgical revisions to be fitted for prosthetics, spending months in recovery and rehabilitation. As with many young boys, playing football was Lai's passion, and something he thought he would never be able to do again. Eventually he returned to school and some three years later was again seen playing football.
|
maalfrid_d2b9eb1066c31e446ad54976323cd49170d1b22f_92
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.742
|
at det er vanskelig å si med sikkerhet om det skyldes naturlige prosesser eller er et resultat av opphørt hevd. Mellom tuene er overflata ganske jamn, dette kan tyde på tidligere slåttepåvirkning. En veg går øst og sør for lokaliteten, men ser ikke ut til å ha stor innvirkning på hydrologien. Forekomsten av brunskjene er liten, og arten trues av gjengroing med takrør. Sjøl om vi ikke kan slå fast at dette er ei slåttemyr vil vi anbefale rydding og slått for å opprettholde og utvide det åpne myrarealet. En skjøtsel med slått for eksempel hvert tredje år tror vi vil bidra til å sikre denne rødlistearten, og det vil generelt være gunstig for et flertall av rikmyrartene på lokaliteten. Før eventuell skjøtsel starter opp må det utarbeides en skjøtselsplan. : Myra ligger på grensa mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, den er lite påvirka, og er artsrik med forekomst av brunskjene. Samtidig er den nokså lita, i sterk gjengroing, og ligger i et område som har en del andre myrer av tilsvarende karakter. Vi har derfor gitt den verdi B - viktig. A05 Rikmyr Oppsøkt: AL 15.08.2013 Kommune: Nedre Eiker UTM: NM 59,19 Hoh: 320-330 m Verdivurdering: B Lokaliteten består av to atskilte men nærtliggende myrer mellom Bremsetjern og Lauvåsen i Nedre Eiker. Berggrunnen er rik: Kalkstein, leirskifer, mergelstein. Lokaliteten ligger på grensa mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone og mellom klart oseanisk og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Dette er to minerotrofe myrkompleks som er atskilt av et omtrent 50 m bredt skogparti. Begge myrkompleksene tolker vi som å bestå av ett flatmyr-myrmassiv, men den østlige delen av den nordligste myra har i mindre partier så stor helning at den kunne vært tatt som bakkemyr. Ekstremrik og middelsrik vegetasjon er dominerende, men intermediær fastmattevegetasjon forekommer også. Fastmattevegetasjon dominerer den sørlige myra, mens skog-/krattbevokst myr er vanligst på myra i nord. Blåtopp og bjønnskjegg ( ssp. ) er dominerende arter i myrvegetasjon. I tillegg er det notert noen interessante rikmyrarter: Klubbestarr, særbustarr, gulstarr, engstarr, kornstarr, kvitbladtistel, skavgras, myrsnelle, småsivaks, breiull, stortveblad, jåblom, dvergjamne, sveltull og myrsauløk ( ). Det er en del krattoppslag på begge myrene, særlig i østlige deler av den nordligste. Dette tror vi er gjengroing som et resultat av opphør av slått, men vi har ikke historiske kilder som kan bekrefte om dette er tidligere slåttemyrer. Myrene krysses av en sterk og mye brukt sti, og det er delvis lagt klopper/kavler for å prøve å bøte på tråkkskader. Tråkkskadene er etter vår mening betydelige, men ikke ødeleggende for verdien på myrene enda. Det kan med fordel legges mer og bedre klopper for å unngå at tråkkskadene i forbindelse med stien griper om seg. Myrene vil egne seg godt for skjøtsel (slått); de har rik vegetasjon og er lett tilgjengelige. : Myrene ligger på grensa mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, de er noe påvirka og er artsrike. Samtidig er de nokså små, i gjengroing, og ligger i et område som har en del andre myrer av tilsvarende karakter. Vi har derfor gitt de verdi B - viktig. A05 Rikmyr Oppsøkt: DIØ 16.08.2013 Kommune: Kongsberg UTM: NL 35,99 Hoh: 415-420 m Verdivurdering: C Lokaliteten ligger like nord for Hoensetra i området nord for Skrim-Sauheradfjella naturreservat. Berggrunnen er rik: skifer og slamstein i veksling med kalkstein. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Dette er et stort flatmyrkompleks som er sterkt påvirka av grøfting og kanalisering av bekken som renner gjennom området. En skogsveg deler myrkomplekset i en østlig og en vestlig del.
|
maalfrid_22652b7ec24272337628302bb144fc2b76f1bade_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.942
|
two days. There is an argument favouring =, though, which means that the dayto-day difference in overall conditions can be well explained by the difference alone. Suppose for example that the conditions are a bit worse on Sunday. This leads to somewhat larger values than values, and somewhat larger values than values, by about the same factor; the two slopes in question would be approximately the same. In the analysis I therefore put = in (2.2). Data support this assumption, see Section 4. This reduction from five to four mean parameters is not overly important; results based using all five parameters give very nearly the same results. I have similarly tested whether it is necessary to have different and parameters in (2.1)–(2.2), but data again have supported the simpler model with =. Another suggestion, in the present quest to employ as few parameters as naturally possible, is to let =, =, and =, with a factor envisaged to be quite close to 1. The = parameterisation is however easier and more effective. There is a rather simple alternative way of obtaining an estimate of, based on the observed differences; = +() +() 2 2 (24) Here the individual capability parameters disappear, and one circumvents the need for binormal analysis; ordinary linear regression gives, say, in addition to, , and, where =. The estimate based on all pairs will be slightly more precise, however, as discussed in Section 3.3 below. To carry out outlier testing and a part of the final overall analysis, to be discussed in Section 5, it is necessary also to estimate, on which the (2.4) differences throw no light. In addition it is of course preferable to have as precise estimates of all parameters involved as possible, and, in particular, is more precisely estimated in the full model than in the simpler differences model. We also note that the binormal (2.2) model, with = =, is equivalent to stochastic independence between difference and average = ( +)2, and with ¯¯ +¯+2 where ¯ = ( +)2 +() 2 2 (25) In this section the parameter estimation procedure for models of the type (2.2) is outlined. We also include analysis of the precision of the parameters, caring particularly about the estimators.
|
maalfrid_4e021401d4ec7cb419afc428be4826fd72b705e5_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Nidelva Nytt bekkeløp plastres med stein i bunn og sider. Bekken gis en naturlig utforming med varierende bredde og fall Steinfylling metttes med stedegen jord. Elvekantvegetasjon reetableres vha. tilbakeføring av frøbankjord Natursteinsmur med rekkverk rundt utløpet Utløp Fredlybekken Motfylling (3D modell under) Varierende fall Nye koter over motfylling og opp mot eksisterende terreng tilpasses med myke overganger, uten skape kanter og rette linjer og med variert helning Sjiktet i høyde mellom 5-200 års flomgrense dekkes med kokosmatter eller annen erosjons-stabiliserende tiltak, og revegeteres med mellomlagret vegetasjon, eller "plugg"-planter Snitt/oppriss B - B' Snitt/oppriss A-A' Dagens elvekant (blå strek) Steinfylling under 5-års flom Dagens Pilegrimsleden Eksisterende koter Nye koter 1m Steinfylling (under 5-årsflomnivå) Vann/Nidelva Nye trær TEGNFORKLARING Eksisterende vegetasjon Steinfylling stabiliseres mot erosjon med kokosmatter og med revegeteres med stedlig beplantning/"plugger" Steinfylling revegeteres med stedlig beplantning/"plugger" tegn.nr. saksbehandler tegnet av dato rev. godkjent kontrollert NvE NvE LA_19010_03_C_03 Utomhusplan Utforming motfylling utløp Fredlybekken NvE AvE 05.03.2019 A B C D E F G H I filnavn O-tegning Motfylling Fredlybekken.dwg målestokk i A1 1:200 status Byggeplan prosjekt Fredlybekken lukket produsert for produsert av Dato Rev Revisjonen gjelder - Henvisning:
|
maalfrid_676ca99e814056ec49680b62cbb5587323238e96_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.869
|
Samlet sett oppfylte Fiskeridirektoratet samfunnsoppdraget på en tilfredsstillende måte i 2018. Samtidig ser vi at samfunnets interesse for hvordan de felles marine ressursene og kystområdene blir forvaltet øker og at utviklingstakten i næringene er stor. Dette setter stadig økte krav til vår kunnskap og hvordan vi løser samfunnsoppdraget. I 2018 økte vi ressursbruken innenfor akvakulturforvaltning. Vi har fortsatt relativt sett høy innsats innen digitalisering, mens vi har redusert ulike administrative funksjoner. Videre oppsummerer vi de ulike delmålene som er satt for direktoratets virksomhet. Målet for virksomhetsområdet er at Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som skaper langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene, og slik ivareta både næringsinteresser og miljøhensyn. viser utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene. Naturlige svingninger vil påvirke utviklingen, mens god forskning og forvaltning vil kunne dempe svingningene. Gytebestanden av både bunnfisk og pelagiske arter gikk i mange år oppover, men har de siste årene blitt redusert.
|
maalfrid_cfbc8585bca4ab2c7b366b3f57b43eec403ee9dc_155
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.835
|
Kapittel 6 156 Om norsk landbruk og matproduksjon Bruk av kunstgjødsel og avløpsslam og andre organiske jordforbedringsmidler er under stadig vurdering. Regelverket harmoniseres med internasjonale avtaler, og omforenes med human-, plante-, dyrehelse og miljøhensyn. Gjødsel og jordforbedringsmidler basert på avfall er regulert i gjødselvareloven. En arbeidsgruppe med representanter fra landbruks-, miljø- og helsemyndighetene vurderer en samordning av regelverket knyttet til organisk avfall. Norge har klimatiske og geografiske forutsetninger for begrenset forekomst og smittepress av skadedyr og sykdommer på planter. Regjeringen har fra 1999 påbegynt en større satsing for ytterligere å sikre og heve standarden på norsk plantehelse. Formålet med satsingen er å gjøre norsk planteproduksjon mer robust og konkurransedyktig og fri for viktige plantesykommer, og bidra til redusert bruk av plantevernmidler og dermed lavere miljø- og helserisiko. Hovedelementet i satsingen er oppbygging av et system for innenlands produksjonskontroll. Systemet innebærer at det stilles krav til produsentenes sikringstiltak i produksjon og håndtering av plantemateriale, og at det føres et offentlig tilsyn med dette. Landbruksdepartementet legger vekt på å styrke generell overvåking med farlige skadegjørere og å føre optimalt tilsyn med importen av planter. Plantevernmidler er et viktig bidrag til å sikre et stabilt høyt avlingsnivå i planteproduksjonen. De er samtidig de innsatsvarene som forbrukerne er mest skeptiske til. Plantevernmidlene er underlagt streng toksikologisk vurdering før godkjenning. Godkjenningsmyndigheten er tillagt Statens landbrukstilsyn med et faglig råd (Rådet for plantevernmidler), der både miljø- og helsemyndighetene er representert på lik linje med landbruksmyndighetene. Rådet gir anbefalinger om godkjenningen. Resultater fra overvåkingsprogrammer på fremmedstoffer i matvarer har vist at i gjennomsnitt for de siste fem årene har 0,7 prosent av prøvene fra norskproduserte vegetabiler overskredet de fastsatte grenseverdier, mens 2,0 prosent av prøvene fra importerte vegetabiler viser overskridelser. Gjennom jordsmonnovervåkingsprogrammer er det i tillegg påvist rester av plantevernmidler i bekker, elver og brønner. Selv om det ikke er grunn til å tro at plantevernmiddelrester i de mengder som gjenfinnes, gir registrerbare helseeffekter, er resultatene ikke akseptable. Restene av plantevernmidler som er påvist i bekker, elver og brønner, overstiger i enkelte tilfeller antatt faregrense for miljøeffekter. Både med hensyn til helse- og miljøeffekter knytter det seg en usikkerhet til mulige kombinasjonsvirkninger mellom ulike reststoffer. Resultatene brukes aktivt som grunnlag for de vurderingene som utføres i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler og de bruksbestemmelsene som gis for det enkelte preparat. Det legges til grunn en svært restriktiv holdning ved godkjenning og utarbeidelse av bruksbestemmelser for håndtering av disse stoffene. Landbruksdepartementet mener det er både ønskelig og mulig å redusere risiko ved bruk av plantevernmidler ytterligere. Landbruksdepartementet la i 1998 fram «Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler». Departementet vil prioritere oppfølgingen av handlingsplanen i de nærmeste 7) Satsingen på plantehelse er inkludert i statsbudsjettet for 1999 (og 2000). Regjeringen tar sikte på at den nødvendige opptrapping til totalrammen på 20 mill. kr. (1998) sluttføres i statsbudsjettet for 2001 og videreføres i påfølgende statsbudsjett.
|
maalfrid_a0ad6a42e07321b3b9f52f1f001a227d9c61a68f_188
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.666
|
83089000 1988 ---- # Knepplåser, bøyler og rammer med knepplås, spenner, samt perler og paljetter, av uedelt metall Kg 699-33 83091000 1988 ---- # Crowncorks, ("øl/bruskork")av uedelt metall Kg 699-53 83099000 1988 ---- # Propper, kapsler, lokk, flaskekapsler, gjendede spunser o.l. emballasjetilbehør, unnt "crowncorks", av uedelt metall Kg 699-53 83100000 1988 ---- # Skilter, navneplater, adresseplater o.l., samt tall, bokstaver og andre tegn, unnt lysskilt, av uedelt metall Kg 699-54 83111000 1988 ---- # Elektroder av uedelt metall, overtrukket eller fylt med flussmiddel, for elektrisk lysbuesveising Kg 699-55 83112000 1988 ---- # Fylt tråd til elektrisk lysbuesveising, av uedelt metall Kg 699-55 83113000 1988 ---- # Overtrukne stenger og fylt tråd til lodding, slaglodding el sveising med flamme, av uedelt metall Kg 699-55 83119000 1988 ---- # Tråd, stenger, rør, plater, elektroder o.l. til sveising el metallsprøyting, ikke til lysbue- el flammesveisning Kg 699-55 84011000 1988 ---- # Kjernereaktorer Kg,stk 718-71 84012000 1988 1997 Maskiner og apparater for separering av isotoper, samt deler dertil Kg,stk 728-47 84012000 1998 ---- # Maskiner og apparater for separering av isotoper, samt deler dertil Kg 728-47 84013000 1988 ---- # Ubestrålte brenselselementer Kg,stk 718-77 84014000 1988 ---- # Deler til kjernereaktorer Kg 718-78 84021100 1988 ---- # Vannrørskjeler med dampproduksjon over 45 tonn/t, unntatt sentralvarmtvannskjeler Kg,stk 711-11 84021200 1988 ---- # Vannrørskjeler med dampproduksjon høyst 45 tonn/t, unntatt sentralvarmtvannskjeler Kg,stk 711-11 84021900 1988 ---- # Andre dampkjeler, herunder hybridkjeler, unntatt vannrørskjeler og sentralvarmtvannskjeler Kg,stk 711-11 84022000 1988 ---- # Hetvannskjeler, unntatt sentralvarmtvannskjeler Kg,stk 711-12 84029010 1988 ---- # Fyrganger, korrugerte Kg 711-91 84029090 1988 ---- # Deler til dampkjeler og hetvannskjeler, unnt fyrganger, korrugerte Kg 711-91 84031001 1988 ---- # Sentralvarmekjeler av støpejern, unntatt vannrørskjeler, dampkjeler og hetvannskjeler Kg,stk 812-17 84031009 1988 ---- # Sentralvarmekjeler ikke av støpejern, unntatt vannrørskjeler, dampkjeler og hetvannskjeler Kg,stk 812-17 84039000 1988 ---- # Deler til sentralvarmekjeler, unntatt vannrørskjeler, dampkjeler og hetvannskjeler Kg 812-19 84041000 1988 ---- # Hjelpeapparater for damp- og sentralvarmekjeler (forvarmere, overhetere, sotfjernere, rekuperator o.l.), unnt kondensatorer Kg,stk 711-21 84042000 1988 ---- # Kondensatorer til dampmaskiner Kg,stk 711-22 84049000 1988 ---- # Deler til hjelpeapparater for damp- og sentralvarmekjeler, og deler til kondensatorer til dampmaskiner Kg 711-92 84051000 1988 ---- # Generatorer for generatorgass/vanngass, også med renseanl; acetylengassgeneratorer o.l. vanngassgen, også med renseanl Kg,stk 741-71 84059000 1988 ---- # Deler til generatorer for generatorgass/vanngass, også med renseanlegg; acetylengassgeneratorer o.l. vanngassgen, også med renseanl Kg 741-72 84061000 1996 ---- # Dampturbiner for fremdrift av fartøyer Kg,stk 712-11 84061100 1988 1995 Dampturbiner for fremdrift av skip Kg,stk 712-11 84061900 1988 1995 Dampturbiner, unntatt de som brukes for fremdrift av skip Kg,stk 712-19 84068100 1996 ---- # Dampturbiner, unntatt de som brukes for fremdrift av fartøyer, m/ytelse over 40 MW Kg,stk 712-19 84068200 1996 ---- # Dampturbiner, unntatt de som brukes for fremdrift av fartøyer, m/ytelse maks 40 MW Kg,stk 712-19 84069000 1988 ---- # Deler til dampturbiner Kg 712-80 84071000 1988 ---- # Motorer for luftfartøy, med gnisttenning, frem- og tilbakegående eller roterende stempel Kg,stk 713-11 84072101 1988 ---- # Utenbordsmotorer for fartøyer, med gnisttenning, under 30 kW (40 ehk) Kg,stk 713-31 84072102 1988 ---- # Utenbordsmotorer for fartøyer, med gnisttenning, 30 kW (40 ehk) eller derover Kg,stk 713-31 84072900 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med gnisttenning, frem- og tilbakegående el roterende stempel, unnt utenbordsmotorer Kg,stk 713-32 84073100 1988 ---- # Motorer med gnisttenning, med frem- og tilbakegående stempel, til motorkjøretøyer, med sylindervolum høyst 50 kubikcm Kg,stk 713-21 84073200 1988 ---- # Motorer med gnisttenning, med frem- og tilbakeg. stempel, til motorkj.tøy, med syl.vol over 50 kubikcm, men høyst 250 kubikcm Kg,stk 713-21 84073300 1988 ---- # Motorer med gnisttenning, med frem- og tilbakeg. stempel, til motorkj.tøy, med syl.vol over 250 kubikcm, men høyst 1000 kubikcm Kg,stk 713-21 84073400 1988 ---- # Motorer med gnisttenning, med frem- og tilbakegående stempel, til motorkjøretøyer, med sylindervolum over 1000 kubikcm Kg,stk 713-22 84079000 1988 ---- # Stempeldrevne forbrenningsmotorer med gnisttenning og med frem- og tilbakegående eller roterende stempel, i.e.n. Kg,stk 713-81 84081001 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), under 22 kW (30 ehk) Kg,stk 713-33 84081002 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), 23 kW (30 ehk) - 74 kW (100 ehk) Kg,stk 713-33 84081003 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), 75 kW (101 ehk) - 150 kW (203 ehk) Kg,stk 713-33 84081004 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), 151 kW (204 ehk) - 370 kW (500 ehk) Kg,stk 713-33 84081005 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), 371 kW (501 ehk) - 1100 kW (1488 ehk) Kg,stk 713-33 84081009 1988 ---- # Fremdriftsmotorer for fartøyer, med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), 1101 kW (1489 ehk) eller derover Kg,stk 713-33 84082000 1988 ---- # Motorer med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), til motorkjøretøyer Kg,stk 713-23 84089000 1988 ---- # Motorer med kompresjonstenning (diesel- eller semidieselmotorer), unnt motorer til fartøyer eller motorkjøretøyer Kg,stk 713-82 84091000 1988 ---- # Deler til motorer for luftfartøyer (forbrenningmotorer)
|
maalfrid_a40f34865d58b9ab356641f226281dee565f28ff_42
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.392
|
Region Sør-Øst 98 97 100 97 100 99 95 100 96 101 Vest 102 98 99 98 86 87 96 97 100 86 Midt-Norge 102 105 98 105 111 109 112 101 100 99 Nord 104 115 108 115 113 120 120 102 120 130 Totalt (prosent) 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Totalt per 1000 innbyggere 353 319 74 311 68 41 9 786 217 88 Sør-Øst Under 5000 innb. 105 102 112 102 137 146 137 104 96 111 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 100 97 103 97 110 117 94 103 104 113 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 103 105 112 105 110 117 89 103 104 96 Over 20000 innb. - lengre reiseavstand 97 92 100 91 97 98 82 102 108 99 Over 20000 innb. - kort reiseavstand 103 103 109 103 109 112 91 102 102 105 Storby ekskl Oslo 96 92 98 91 100 95 89 99 102 97 Oslo 93 99 87 99 77 63 102 95 73 89 Vest Under 5000 innb. 108 106 110 107 119 126 150 100 105 92 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 105 99 102 98 91 97 81 99 118 98 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 107 108 108 109 93 97 82 101 106 75 Over 20000 innb. 101 96 100 96 78 80 75 97 105 75 Storby 99 96 93 95 77 74 100 95 87 82 Midt-Norge Under 5000 innb. 108 113 109 113 144 149 166 104 96 116 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 100 106 98 106 110 116 113 101 102 101 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 103 109 102 110 102 119 83 101 105 98 Over 20000 innb. 101 112 99 112 108 112 93 100 110 90 Storby 100 92 89 91 95 68 99 101 93 94 Nord Under 5000 innb. 110 115 118 116 141 146 169 104 141 130 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 107 110 112 110 118 127 113 103 124 135 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 112 129 123 130 113 125 122 104 119 138 Over 20000 innb. 98 117 100 118 102 112 96 100 106 138 Storby 90 101 81 100 67 70 65 98 99 102 1) Data fra Norsk pasientregister 2) Data fra SSB -IPLOS. 3) Data fra KUHR-HELFO. Total tall vil avvike fra sumtall da det ikke er tatt høyde for flyttinger i løpet av året. * Tall for KMF-aktivitet i dette kapittelet kan være høyere enn det som kommunene delfinansierer. Dette skyldes at finansieringsgrunnlaget beregnes ut fra data for Innsatsstyrt finansiering, mens data i dette kapittelet inkluderer alle data fra Norsk pasientregister.
|
maalfrid_4cf49bca12e9ee159ab515962bc70b699f4cf21c_155
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.342
|
1304. Sverige 1305. Vest-Tyskland 1331. Belgia og Luxembourg 1361. Nederland 1481. Storbritannia og Nord-Irland 20 45 13 2 12 244 278 514 598 737 135 297 79 47 135 272 040 543 904 131 699 07 Bolter, andre skruer enn nevnt ovenfor, nagler, muttere, klinkplater og ringer, 13 mm og under i diameter 902 834 4.43 3 997 190 180 5671 590 1303. Sveits 4 190 122 414 1304. Sverige 177 890 883 329 1305. Vest-Tyskland 352 031 1 255 312 1341. Danmark 12 877 79 474 1351. Frankrike 184 247 352 475 1361. Nederland 19 436 146 677 1481. Storbritannia og Nord-Irland 143 293 1 034 473 3191. Sambandsstatene 7 151 95 732 699 07 Bolter, andre skruer enn nevnt ovenfor, nagler, muttere, klinkplater og ringer, over 13 mm i diameter 1 138 932 2.91 3 316 869 91 1151 591 1304. Sverige 189 831 805 164 1305. Vest-Tyskland 274 435 738 114 1351. Frankrike 131 944 234 708 1361. Nederland 195 885 322 132 1481. Storbritannia og Nord-Irland 320 808 989 232 3191. Sambandsstatene 18 209 185 384 699 07 Spiker, stifter, bolter m. v., av kopper, messing m. v. 95 572 13.82 1 320 711 38 2291 651 1303. Sveits 1 995 52 576 1304. Sverige 19 754 305 117 1305. Vest-Tyskland 27 702 365 256 1341. Danmark 2 937 56 300 1481. Storbritannia og Nord-Irland 40 367 494 278 699 07 Skruer av kopper, messing m. v. 138 731 12.81 1 777 255 55 4921 651 1303. Sveits 5 499 102 672 1304. Sverige 6 780 103 630 1305. Vest-Tyskland 50 057 669 144 1331. '$elgia og Luxembourg 62 294 679 996 1341. D>inmark 2 063 63 911 1481. Storbritannia og Nord-Irland 11 306 130 509 699 08 10 Sy-, broder-, stoppe- #og heklenåler av stål 4 607 41.49 191 126 138211 612 1305. Vest-Tyskland 1 989 77 218 1481. Storbritannia og Nord-Irland 2 544 105 571 699 08 Strikkepinner, hårnåler, knappendler, sikkerhetsnåler m. v. av forskjellige metaller 21 491 13.63 292 830 42 9821 557 1305. Vest-Tyskland 8 082 132 411 1481.
|
maalfrid_6598f08a5dc4fe2fcc1b12b7768c204bf2a9e2bc_24
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Tilsyns- og kontrollmyndighet Gjennomføring av kontroll på vei DSB fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes. Statens strålevern er fag- og tilsynsmyndighet for klasse 7 radioaktivt materiale. DSB, Statens vegvesen, politi og tollvesen kan kontrollere transport av farlig gods på vei. DSB, politi og tollvesen kan kontrollere transport av farlig gods på jernbane. DSB kan hos virksomhet kontrollere forhold med direkte tilknytning til landtransport av farlig gods. Statens vegvesen og politiet kan hos virksomhet kontrollere farlig gods kjøretøy. DSB kan benytte anerkjente kontrollorganer og annen sakkyndig bistand i forbindelse med kontrollen. Kontroll skal gjennomføres som stikkprøver over en så stor del av veinettet som mulig. Stedet der kontrollmyndigheten anser det nødvendig å holde kjøretøy tilbake eller henvise kjøretøyet til, skal være egnet for formålet og ikke innebære uakseptabel risiko. Kontroll av kjøretøy skal gjennomføres i henhold til sjekklisten i direktiv 95/50/EF vedlegg I. Kontrollmyndigheten skal gi fører av kjøretøyet et eksemplar av sjekklisten eller en attest som viser resultatet av kontrollen. Sjekklisten/attesten skal på anmodning fra kontrollmyndigheten fremvises ved senere kontroller slik at ytterligere kontroll kan forenkles eller så vidt mulig unngås. Kontrollmyndigheten kan kreve fremlagt de dokumenter som skal følge med ved transport av farlig gods, og kreve innsyn i lasten. Dersom det ikke innebærer uakseptabel risiko kan kontrollmyndigheten ta ut prøver av godset for nærmere undersøkelser i laboratorier anerkjent av DSB. Kontrollen skal ikke overstige rimelig tid. Ved overtredelse av bestemmelser i denne forskriften, og særlig ved overtredelser som listet i direktiv 95/50/EF vedlegg II, kan kontrollmyndigheten enten holde tilbake kjøretøy eller henvise kjøretøy til et passende sted inntil kjøretøyet er brakt i overensstemmelse med reglene. Avhengig av omstendighetene eller av hensynet til sikkerheten kan kontrollmyndigheten også pålegge andre nødvendige tiltak før transporten kan gjenopptas. Kontrollmyndigheten kan på stedet trekke tilbake en godkjenningsattest for et norskregistrert kjøretøy dersom det er i en slik forfatning at fortsatt bruk er uforsvarlig.
|
maalfrid_a2c4178b236317137763d8808823ad0e2275553e_9
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.681
|
for dette profilet, da det er her det er påvist kvikkleire. Tabell for vurdering er gitt i Bilag. 4. Den aktuelle skråningen har en lav L/H-verdi på 8. Basert på denne vurderingen vil et skred som går i skråningen ikke påvirke tiltaket, da tiltaket er plassert lenger enn en lengde på 8 ganger høyden av skråningen unna skråningsfoten, se tegning G209. I henhold til rapport 14-2016 [9] vil L/H-forholdet angi den maksimale utbredelsen av et retrogressivt skred. Det anses derfor at det ikke er nødvendig med stabilitetsberegninger for tiltaket. Den globale stabiliteten skal være ivaretatt uten forverring av dagens situasjon. Den lokale stabiliteten av byggegropene må fortsatt vurderes, men denne problemstillingen vil ikke være avhengig av kvikkleireforekomsten. Et eventuelt skred i området vil følge ravinen sør for tiltaket. Ravinen heller svakt nedover mot vest, med en terrenghelning på ca. 1:60. Dalsidene av ravinen vil forhindre at et skred sprer seg sørover, se Figur 2. Den tette vegetasjonen i ravinen vil bremse rask utglidning av masser. Det vil sannsynligvis bli en oppdemming av skredmasser i ravinen, ved et eventuelt skred. Anslått løsne- # og utløpsområde er angitt i tegning G211. Vurderingen er gjort som en kombinasjon av metodikk i NIFS-rapport [9] og vurdering av terrenget og dets helning. Den mest sannsynlige skredutviklingen vil likevel i dette tilfellet være et rotasjonsskred. Da kvikkleiren ligger relativt dypt vil skredmassene over kvikkleira i et slikt rotasjonsskred mest sannsynlig demme opp for videre skredutvikling. Faresonen angis å ha samme utstrekning som løsne- og utløpsområdet. Gravedybden for byggegropen kan bli opp mot 3 meter. Det er derfor viktig å sikre god stabilitet i byggegropen for hele traseen. Det er utført beregninger for lokalstabiliteten til tiltaket. Dette er utført for profil D, se G210. Det er lagt på en terrenglast som skal tillatte for mellomlagring av masser. Graveskråningene skal ikke være brattere enn 1:1.5. Byggegropen skal for det meste ligge i tørr, fast leire. Om det avdekkes bløtere lag skal disse dekkes til med filterduk og belastes med en 0,5m tykk steinpute. Kanten av skråningene skal ikke belastes unødig. Det anbefales at det ikke mellomlagres masser innenfor en sikkerhetssone mot skråningstopp. Det er utført stabilitetsvurdering for området. Vurderingen gir at det gitte tiltaket ikke påvirker stabiliteten i området, og at det ikke er nødvendig med stabilitetsberegninger. Det er dermed ikke nødvendig med særegne tiltak mtp. områdestabilitet i forbindelse med prosjekteringen av bygget.
|
maalfrid_be2ce2e27eb89b4b755a9676b99a57554d3dfcd7_1019
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.813
|
ovenfor vedrørende uttak fra en første ledd-virksomhet vil kompensasjonsmessig også gjelde ved uttak fra en annet ledd-virksomhet. [Etter merverdiavgiftsloven § 3-22 er det ikke lenger uttaksplikt for tjenester innenfor den samlede virksomhet.] 3.4 Til loven § 4 – Begrensninger i kompensasjon Innledning Etter kompensasjonsloven § 4 ytes kompensasjon bare i den utstrekning en anskaffelse skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Det ytes ikke kompensasjon når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. I kompensasjonsforskriften § 8 er det inntatt en bestemmelse om forholdsmessig kompensasjon ved fellesanskaffelser til kompensasjonsberettiget bruk og annen bruk. Videre er det i forskriften § 9 fastsatt en særskilt bestemmelse om ubetydelig bruk (5 %) av en anskaffelse utenfor kompensasjonsberettiget virksomhet. I slike tilfeller ytes det full kompensasjon. Det ytes ikke kompensasjon for anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 22 første ledd [nå § 8-3 og § 8-4], idet dette dreier seg om anskaffelser hvor fradragsrett ville ha vært avskåret. Salg og utleie av fast eiendom faller utenfor merverdiavgiftslovens område, og for å unngå at kommuner mv. oppnår en betydelig konkurransefordel som følge av kompensasjonsordningen, ytes det heller ikke kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom som kommunen leier ut eller selger. For anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål, ytes det likevel kompensasjon. Dette gjelder ikke dersom denne type boliger selges eller leies ut til andre enn de personer som har spesielt behov for slike boliger, jf. forskriften § 7. For private eller ideelle virksomheter ytes det bare kompensasjon for anskaffelser til bruk i slik virksomhet som nevnt i kompensasjonsloven § 2 bokstav c, det vil si lovpålagte oppgaver. Dersom for eksempel en privat skole driver både lovpålagt videregående opplæring og annen type opplæring (for eksempel danseskole), skal merverdiavgift på anskaffelser som foretas under ett til slike virksomheter fordeles, se nærmere forskriften § 8. Vilkåret om at anskaffelsen skal være til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet, loven § 4 første ledd Som nevnt ovenfor, stilles det krav om at anskaffelsen som det kreves kompensasjon for merverdiavgiften på, er til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten, se kompensasjonsloven § 4 første ledd. Eksempelvis vil merverdiavgiften på anskaffelser gjort av en barnehage ikke kompenseres dersom disse anskaffelsene brukes privat. Videre er det et krav at subjektet som har foretatt anskaffelsen selv står for bruken. Når eksempelvis en kommune oppfører et bygg må bruken av bygget stå for kommunens regning og risiko for at kompensasjonsordningen skal gjelde. Departementet antar at dette utgjør et minstekrav i denne forbindelse. Dersom en kommune oppfører et bygg som helt ut overla- Kapittel 23. Kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Merverdiavgiftshåndboken 16.
|
wikipedia_download_nbo_James May_223429
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.64
|
'''James Daniel May''' (født 16. januar 1963 i Bristol) er en engelsk journalist, forfatter og programleder i ''The Grand Tour'' og tidligere ''Top Gear'' (2002-). May har også en fast ukentlig spalte i avisen ''The Daily Telegraph''. Han har skrevet en rekke bøker om biler og andre emner, blant annet om vin sammen med Oz Clarke. Han har fått kallenavnet «Kaptein Treig» (fra engelsk «Captain Slow») av sine med-programledere i ''Top Gear'', Jeremy Clarkson og Richard Hammond, på grunn av sin forsiktighet under testing av biler. May har, til tross for sitt kallenavn «kaptein treg», slått verdensrekorden for verdens raskeste personbil, i en Bugatti Veyron 16.4 på Volkswagens testbane i Tyskland. May bor i Hammersmith vest i London med danseanmelderen Sarah Frater, som han har vært sammen med siden 2000. May mottok en æresdoktorgrad fra Universitetet i Lancaster den 15. juli 2010. Han er en ivrig fløytist og pianist og studerte i sin tid musikk ved Pendle College ved Universitet i Lancaster. * ''May on Motors: On the Road with James May'' (2006) * ''Oz and James's Big Wine Adventure'' (2006) * ''Notes from the Hard Shoulder'' (2007) * ''James May's 20th Century'' (2007) * ''James May's Magnificent Machines'' (2008) * ''Oz and James Drink to Britain'' (2009) * ''James May's Car Fever'' (2009) * ''James May's Toy Stories'' (2009) * ''James May's Toy Stories: Lego House'' (2010) * ''James May's Toy Stories: Airfix Handbook'' (2010) * ''James May's Toy Stories: Scalextric Handbook'' (2010) * ''How to Land an A330 Airbus'' (2010) * ''James May's Man Lab: The Book of Usefulness'' (2011) * ''James May: On Board'' (2012) * på ''Top Gear.com'' * ''Telegraph Motoring''
|
maalfrid_5ea05dbd6ee9a8d206a6c16438aa74fe1694d35c_14
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Chiesi har utført et systematisk litteratursøk i følgende databaser: MEDLINE® In-Process & Other Non-Indexed Citations MEDLINE, 1946 to present Embase, 1980 to present The Cochrane Library, incorporating: The Cochrane Database of Systematic Reviews (Cochrane Reviews) The Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE) The Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) The Health Technology Assessment (HTA) Database The National Health Service Economic Evaluation Database (NHS EED) OVID EconLit, 1961 to present (for economic review only) Søkestrategi, søkeresultat og seleksjon av studier er dokumentert i innsendt dokumentasjon. Det ble totalt identifisert 19 publikasjoner, som til sammen beskrev 16 unike studier. 10 studier omhandlet ulike behandlingsintervensjoner for alfa-mannosidose, og seks studier omhandlet behandling av følgetilstandene ved alfa-mannosidose. Blant behandlingsstudiene var det tre studier som handlet om enzymerstatningsterapi. Det ble ikke funnet noe relevant litteratur innenfor økonomi. Fem publikasjoner omtalte velmanase alfa, som alle var basert på de to kliniske studiene rhLAMAN-05 og -10 (7-11). Legemiddelverket er kjent med at det er tilkommet ytterligere publikasjoner om velmanase alfa i 2018 (12-14) om de samme kliniske studiene. Når det gjelder effekten av velmanase alfa er denne dokumentert gjennom det kliniske utprøvingsprogrammet som lå til grunn i MT søknaden: rhLAMAN- programmet. Det ble utført flere kliniske studier i programmet på til sammen 34 pasienter. RhLAMAN-02, -03 og -04 var dosefinnende studier. Pasienter som hadde deltatt i disse studiene kunne gå videre til fase III studien rhLAMAN-05 eller til oppfølgningsstudiene rhLAMAN-07 og -09 eller et «After Care Program». Det er etter det Legemiddelverket er kjent med, ikke publisert data fra rhLAMAN-07 og -09, da hensikten med disse først og fremst var å la pasienter som hadde deltatt i tidligere studier få fortsette med velmanase alfa behandling. I rhLAMAN-10 ble det samlet inn data fra pasienter som hadde deltatt i de ulike tidligere studier med velmanase alfa, samt i «After Care» programmet. Dokumentasjon for å vise relativ effekt av velmanase alfa hentes i liten grad fra rhLAMAN-05 og rhLAMAN-10 som omtales nærmere i kapittel 2.1. De relative effektestimatene som benyttes i metodevurderingen baseres på anslag gjort av kliniske eksperter. Dette blir beskrevet i kapittel 2.2 Følgende studier ble identifisert, og er relevante for metodevurderingen:
|
wikipedia_download_nbo_Tidsskrift_46838
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.809
|
'''Tidsskrift''' er en type periodikum, det vil si en publikasjon som kommer ut med regelmessige mellomrom. Begrepet dekker flere ulike typer publikasjoner. Et vitenskapelig tidsskrift, også kalt akademisk tidsskrift eller noen ganger fagtidsskrift (engelsk: ''academic journal''), trykker vitenskapelige artikler som bidrar med ny vitenskapelig kunnskap. Denne type tidsskrifter er som regel trykket i sort-hvitt og inneholder sjelden andre illustrasjoner enn eventuelle figurer som inngår i de vitenskapelige artiklene. Vitenskapelige tidsskrifter er tekstintensive og leses svært sjelden fra perm til perm. Mange tidsskrifter omfatter et relativt bredt fagområde og det er ofte ingen særlig sammenheng mellom artiklene som trykkes i hvert nummer. En vitenskapelig artikkel er et omfattende arbeid, i mange tilfeller på rundt 20 sider, som gjerne har gjennomgått en omfattende kvalitetskontroll med mange revisjoner før artikkelen ble antatt, som det ofte ligger rundt et årsverk forskning bak, og som presenterer funn eller tolkninger som er nye for vitenskapen. Et typisk vitenskapelig tidsskrift trykker 4-5 vitenskapelige artikler i en vanlig utgave. Et vitenskapelig tidsskrift kan i tillegg inneholde ikke-vitenskapelige bidrag, slik som kortere debattartikler, anmeldelser av vitenskapelige bøker og annet fagrelatert stoff. Forfatterne får så å si aldri betalt av tidsskriftet for bidragene; vitenskapelige artikler er som regel finansiert av forskningsinstitusjonen hvor forfatteren jobber. Arbeid som redaktør, redaksjonsrådsmedlem eller referee er også som regel ubetalt. Utgiverne av tidsskriftene er likevel i mange tilfeller store akademiske forlag, som tar seg svært godt betalt for abonnementer. Derfor er de viktigste abonnentene på vitenskapelige tidsskrifter institusjoner (forskningsinstitusjoner, universitetsbiblioteker osv.), ikke enkeltpersoner. Siden årtusenskiftet er elektroniske abonnementer til hele tidsskriftarkiver i praksis viktigst. Et vitenskapelig tidsskrift omtales ofte bare som et tidsskrift, men i noen sammenhenger vil man føye til vitenskapelig eller akademisk for å understreke forskjellen fra andre typer periodika som også omtales som tidsskrifter. Uttrykket tidsskrift brukes alene om en type periodikum som gjerne holder et visst intellektuelt nivå eller har en intellektuell ambisjon, uten å være et akademisk tidsskrift. Eksempler på denne type tidsskrifter er ''Samtiden'' og ''Prosa''. Slike tidsskrifter har gjerne en bredere leserkrets enn et akademisk tidsskrift. Artiklene er adskillig kortere, beregnet på et allment publikum og oppfyller ikke vitenskapelige krav. Tidsskriftene har gjerne en mer leservennlig innpakning enn vitenskapelige tidsskrifter. Fagblad, fagmagasin, eventuelt bare blad eller magasin (engelsk: ''magazine''), er en type publikasjon som dekker et bestemt fagområde eller tema, men ikke er vitenskapelig eller har noen intellektuell ambisjon. Det redaksjonelle innholdet er mindre preget av aktualiteter og allmenne nyheter, men heller nyheter tilknyttet fagområdet. Ofte er feature-stilen benyttet på grunn av utgivelsesfrekvensen. Formatet er mindre enn tabloid som er vanlig for avis, mens kvaliteten på papiret ofte er bedre. Noen fagblad trykker alle sider i farger. Fagblad utgis av forlag, bedrifter eller organisasjoner. Fagblader ses noen ganger omtalt som tidsskrifter, men denne betegnelsen er strengt tatt ikke korrekt. Overgangen til publikasjoner som minner mer om reklame (f.eks. NæringsEiendom) kan være flytende; endel slike publikasjoner består for en stor del av reklame, med enkelte intervjuer, kortere nyhetssaker eller featureartikler. Det første norske tidsskriftet antas å være ''Aggerhusiske Acter'' i 1644 (et slags utenrikspolitisk skrift), etterfulgt av ''Ridende Mercurius'' i 1721, som ble forbudt etter kort tid fordi det var et rent ettertrykk av det danske ''Extraordinaire Relationer''. Først med ''Ugentlige Afhandlinger'' i 1760 og ''Trondhiemske Samlinger'' 1761 startet utviklingen av en ubrutt tidsskrifttradisjon i Norge. I femtiårsperioden 1820-70 kom det om lag femti nye tidsskrifter i Norge, mens det i femtiårsperioden 1870-1920 dukket opp om lag fem hundre. I 1870 fantes det 87 norske tidsskrifter. I 1880 ble det utgitt 152, og tallet var steget til 314 i 1900. Tidsskriftene var å regne som en medierevolusjon i samtiden. De minnet mye om det vi i dag kaller ukeblader, og kunne etableres uten spesiell tillatelse fra kongen, slik man måtte ha for å starte aviser. I prinsippet kunne hvem som helst få sine meninger på trykk, og akademisk utdannelse var ikke lenger et kriterium. Tidsskriftene ble derfor møtt med mye kritikk fra eliten og de etablerte forfatterne. I komedien ''Den politiske kannestøper'' gjør Ludvig Holberg narr av vanlige folk som diskuterer politikk. Det finnes et stort antall tidsskrifter i Norge. Nasjonalbibliotekets database over norske aviser og tidsskrifter på internett inneholder over 2 700 titler, hvorav et par hundre er aviser.
|
maalfrid_c6049507bac1b6b32645be978b0f7fcfe46fd341_19
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.479
|
1. Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper 2. Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene 3.
|
maalfrid_fd566abd21e109d0dc377da6baa12121d43bc146_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
You will store images that will be used for more detailed analysis using IDL in the next exercise. Use a USB memory stick to save the images you need. You can use the Windows machine in the terminal room 116 on the ground oor to upload your data to your home directory. The images from the Edmund Optics USB cameras are saved as bitmaps, extension, and can be imported into IDL. Use the diraction pattern in the live view of the camera to measure the width inm of the pixels of the sensor and calculate the uncertainty in your measurement. Use the formula for single-slit diraction, where is the slit width, and the order of the minimum. To record a proper image, one needs to make sure that the image is well exposed the signal level should be as high as possible in order to minimize noise but one should avoid over-exposure. One should avoid to get too close to the maximum exposure level in order to avoid non-linear behavior of the sensor. Record a well exposed image of the diraction pattern. Note the exposure time, frame rate and pixel clock of this image. Standard operations to process raw images are corrections for, , and. The bias level is measured in total darkness and with the shortest exposure time possible. One would expect this level to correspond to a pixel value of 0 but in practice this level is set to a small value to account for digitization noise. In theory, the bias level should be identical for each pixel since no photoelectrons nor thermal electrons are generated. In reality, the bias level varies from pixel to pixel caused by various sources of noise. A dark current is generated during integration due to generation of thermal electrons. The dark current is measured by blocking the light and exposing with the same integration time as the data that is to be corrected. Flateld correction compensates for sensitivity variations over the eld of view. These sensitivity variations are due to pixel-to-pixel variations of the quantum eciency a uniform ood of photons on the sensor generates a different number of electrons for the dierent pixels. In addition, large scale variations in the sensitivity are caused by imperfections in the optical system such as uneven illumination and dust at various optical surfaces. A at-eld frame records the response of the entire optical system to a uniform (or at) eld of light. Whereas correcting for bias and dark current is trivial and straightforward, obtaining a good at eld can be a dicult and involved process. It is often not trivial to have a feature-less eld of light going through the same optical path as for the science observations.
|
maalfrid_e4576bceb56b24943044eadc930440243eeada4a_15
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.603
|
o —— Sand silty sand . ' Sensitivefine grained(11) Sensitive grained (11) Sensitive fine grained (11) Sensitive fine grained (11) Location: (Position: Ground level: ) 0 3 Project Dale: Scale: 20110607 1 : FIGUR Project: Page: Fig: ( Cone 3259 (cm2]:
|
maalfrid_d0d4f1e3c7b72e6fe0c7b79368c1ff75a1d3fb5a_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.728
|
Anker over beslutning og andre saker overført til avdeling 0 saker Forkastet 130 saker Tatt til følge/opphevet 15 saker Anken nektet fremmet 45 saker Anken avvist 27 saker Hevet 0 saker Annet 8 saker 225 saker Sivile anker over dom Ikke avgjorte saker ved periodens start 28 saker Saker tillatt fremmet til behandling i avdeling 51 saker Avgjort uten realitetsbehandling (hevet e.l.) Behandlet i storkammer 1 saker Behandlet i plenum 1 saker Behandlingstid over seks måneder fra innkommet Høyesterett til ankeforhandlingens start 32 saker Behandlingstid under seks måneder fra innkommet Høyesterett til ankeforhandlingens start 24 saker Sivile anker over kjennelse/beslutning og andre saker Ikke avgjorte saker ved periodens start 3 saker Saker overført til behandling i avdeling 5 saker Avgjort uten realitetsbehandling (hevet e.l.)
|
wikipedia_download_nbo_Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor_532947
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.979
|
Teksten til «Kved opp, Guds folk», ble skrevet av Elias Blix (1844–1902) i 1875. '''«Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor»''' er en pinsesalme av Elias Blix. Den ble skrevet i 1875 og bruker en melodi skrevet av Louis Bourgeois i 1551. En annen melodi som brukes er en anglikansk melodi skrevet i 1789 i London. I noen kilder blir melodien kalt for «TRURO», som er skrevet av Thomas Williams, og prentet i «Psalmodia Evangelica». Opprinnelig hadde salmen ti strofer, men strofe fem og ni ble sløyfet da de ble tatt med i Landstad og NoS. * Kved opp Guds folk (Salmebloggen.no)
|
maalfrid_d2390fa2d2e83a19a2003b7806caca4e54226faf_22
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.746
|
Sivil-militær samordning og sivil-sivil samordning «Sivilt situasjonsbilde» Koordinerer sivil deltakelse i planlegging og gjennomføring av øvelsen (CPX)
|
maalfrid_0f1ad81205ed7b8fb78844e98240f5414c1ccf1d_2
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.575
|
For mer informasjon kontakt Senter for livslang læring: Adm. ansvarlig: Faglig ansvarlig: Kommunikasjonsrådgiverstudiet er finansiert ved studieavgift og koster kr 20.000,- for studieåret 2013/2014. Individuell nedbetalingsplan er mulig (se teksten). I tillegg kommer kostnader til pensumlitteratur og kostnader knyttet til reise og opphold på Lillehammer i forbindelse med studiesamlingene. Studentene må også betale semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oppland for hvert semester hvor de er student.
|
maalfrid_7ead3b39e2845dad77f3a91014b3df96a73ddcf2_59
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
fi
|
0.401
|
Regionála plánaeiseváldi ásaha regionála plánafora. Dat stáhta ja regionála orgánat ja gielddat maidda guoskevaš ášši guoská, galget oassálastit. Guoskkahuvvon beroštusaid eará ovddasteaddjit sáhttet bovdejuvvot searvat plánafora čoahkkimiidda. Regionála plánaeiseválddis lea ovddasvástádus joĎihit plánafora ja doaibmat dan čállingoddin. Váldi ovddidit vuosttaldeami plánaevttohussii Áššáiguoski stáhta ja regionála orgána sáhttet ovddidit vuosttaldeami gielddaplánaevttohusa areálaoassái ja muddenplánii dakkár áššiin, main lea nationála dahje stuorra regionála mearkkašupmi, dahje main eará sivaid geažil lea stuorra mearkkašupmi guoskevaš orgána áššesuorgái. Eará gielddain lea vuosttaldanvejolašvuohta go plánas lea stuorra mearkkašupmi gieldda ássiide, gieldda ealáhusaide dahje luonddu- dahje kulturbirrasii, dahje gieldda iežas doibmii dahje plánemii. Sámediggi sáhttá ovddidit vuosttaldeami dakkár plánaid vuostá main lea stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii dahje ealáhusdoaimmaheapmái. Jus plánaevttohus gártá vuostálagaid mearrádusaiguin lágas, láhkaásahusas, stáhta plánanjuolggadusain dahje regionála plánamearrádusain, dahje bajimus plánain, de sáhttá ovddiduvvot vuosttaldeapmi. Vuosttaldeapmi galgá ovddiduvvot nu árrat go vejolaš ja maŋimusat ovdal dan áigemeari mii lea biddjojuvvon plánaevttohusa gulaskuddamii. Vuosttaldeapmi galgá ákkastuvvot. Ráddjehusat vejolašvuoĎas ovddidit vuosttaldeami Ii sáhte ovddiduvvot oĎĎa vuosttaldeapmi dakkár diliid vuostá mat leat mearriduvvon ulbmiliin ja mearrádusain go ovdal lea ovddiduvvon vuosttaldeapmi daid vuostá, ja mat leat mearriduvvon maŋimus logi jagis. Ii ge sáhte ovddidit vuosttaldeami diliid vuostá plánaáššis, maid vuostá lei sáhttit ovddidit vuosttaldeami ovddeš ášši oktavuoĎas seamma dili birra mii lea mearriduvvon maŋimus logi jagis. Go gielddas ja vuosttaldanorgánas lea sierramielalašvuohta das lea go vejolaš ovddidit vuosttaldeami dán mearrádusa vuoĎul, de mearrida departemeanta ášši. Dain dáhpáhusain mat leat namuhuvvon vuosttaš laĎĎasa goalmmát dadjosis, boahtá gieldda plánamearrádus fápmui easkka dalle go departemeanta lea mearridan ahte vuosttaldanvejolašvuohta lea gildojuvvon. Go departemeanta gávnnaha ahte vuosttaldanvejolašvuohta lea rabas, de meannuduvvo ášši viidáseappot dábálaš láhkai. Vuoigatvuohta ovddidit vuosttaldeami manahuvvo jus gáibádus beassat oassálastit plánaprosessii § 3-2 goalmmát laĎĎasa vuoĎul ii leat ollašuhttojuvvon, dainna eavttuin ahte plánaeiseváldi lea ollašuhttán iežas dieĎihangeatnegasvuoĎa ja guoskevaš plánašlája dieĎihangáibádusaid. Departemeantta soabaheapmi ja meannudeapmi Jus gielda ii gávnnat sáhttit vuhtiiváldit vuosttaldeami, de galgá dábálaččat geahččalit soabahit beliid. Jus ii juksojuvvo ovttamielalašvuohta, de dahká gielda plánamearrádusa ja sádde plána ja vuosttaldeami, oktan soabaheaddji rávvagiin, departementii. Departemeanta mearrida galgá go vuosttaldeapmi dohkkehuvvot ja plána rievdaduvvot. Gonagas mearrida gii dat galgá leat soabaheaddji.
|
maalfrid_6e7b244c4708c2e6f4d29ca69c81b623f74f4ac7_45
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.321
|
SÆTHRE BJØRN ROBIN 22.06.1957 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE CHRISTER 24.05.1990 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE EIFRED 28.12.1964 8392 SØRVÅGEN B-Hovedyrkefisker SÆTHRE FRODE 10.01.1977 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE JØRN ERIK 05.09.1963 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE MIKAL 26.12.1990 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE ROBERT MIKAEL 07.07.1962 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE RONNY 18.01.1979 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE SVEIN LEONHARD 21.12.1951 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE THOMAS ANDRE 30.09.1970 8390 REINE B-Hovedyrkefisker SÆTHRE TONNY 31.03.1978 8390 REINE B-Hovedyrkefisker TENDVALL JIM STÅLE 25.03.1972 8390 REINE B-Hovedyrkefisker TENDVALL JOHAN JOHNSEN 15.09.1997 8390 REINE B-Hovedyrkefisker TENDVALL SANDER 28.07.1998 8392 SØRVÅGEN B-Hovedyrkefisker TENNES MARGRETE 04.11.1985 8390 REINE A-Biyrkefisker TINDSLETT JOHN ASBJØRN 10.05.1998 8392 SØRVÅGEN B-Hovedyrkefisker TUEAPRAKHON AMNUAI 15.04.1960 8390 REINE A-Biyrkefisker WINDSTAD GEIR BJØRNAR 17.05.
|
wikipedia_download_nbo_Abanycha pulchricollis_450616
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.713
|
'''''Abanycha pulchricollis''''' er en bille av slekten Abanycha som tilhører den artsrike underfamilien Lamiinae i familien trebukker (Cerambycidae). <!-- --> Arten er utbredt i Guatemala.
|
maalfrid_eb579fa0f9372bfe628f1c8cb6f91fecd776e1ed_44
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.718
|
(S1K2) For elevene er det viktig å være en del av gruppen og ikke skille seg ut siden dette skaper stor oppmerksomhet. Elever kan tas ut av klasserommet sammen med spesialpedagog eller assistent, men får vanligvis hjelp innenfor ordinær undervisning. Det råder en samstemmighet i intervjuene at ressurser i form av ekstra bemanning i klasserommet er den beste løsningen når elever har ekstra behov. Det er imidlertid ulike oppfatninger i staben om det beste løses innenfor den ordinære undervisningen. Skoleledelsen viser til at skolen ikke har nok personalressurser til å møte elever som er utagerende eller blant de som er stille og trekker seg tilbake. Skolen har et felles kartleggingssystem hvor de prøver å fange opp de som har ekstra behov. En type kartlegging skolen benytter er relasjonskartlegging som lærerne er ansvarlig for. Denne kartleggingen skal fange opp alle som har ekstra behov, men på grunn av manglende ressurser så påpekes det at 'noen går under radaren'. Dette forklarer lærerne gjennom mangel på tid og kapasitet til å følge opp elevene slik de selv ønsker. Likevel kommer tydelig frem i lærerintervjuene at elevene kommer fra ressurssterke hjem der mye blir tilrettelagt av foreldrene. Elevene får angivelig god hjelp til hjemmelekser og følger læreplanen hver uke. Foreldrene beskrives som svært delaktige i elevenes skolehverdag, der de setter krav til både skolen og elevene. Med press fra både kommunen, foreldre og skoleledelsen forklarer lærerne hvordan deres ansvarsoppgaver har økt gjennom de siste 10-15 årene. Dette har angivelig bidratt til mer rapportering, spesielt når det gjelder elever som har behov for ekstra hjelp og i arbeid med henvisninger og sakkyndige vurderinger. I dag har lærerne hovedansvaret for alle elevene sine, noe som innebærer tett arbeid opp mot alle elevene og foreldrene. Lærerne har i dag en lovpålagt meldeplikt om å sende inn en henvisning om lærer mener elever har behov for ekstra hjelp utenfor den ordinære undervisningen. På skole 1 jobber lærerne tett sammen med spesialpedagog og ledelsen før slike beslutninger tas. Her har de tydelige rammer for hva som skal henvises og ikke til PPT, der angivelig foreldre støtter opp skolens beslutninger. Skolen følger hovedsakelig de formelle retningslinjene PPT har før, i og etter henvisning og sitt 'fagteam' der også ansatte i hjelpetjenesten inngår før de eventuelt inkluderer øvrige byråkratiske ledelse i kommunen.
|
maalfrid_8383889bde577ff979c0938f0b23ae72ac9c9aa9_19
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Neste påstand tester hypotesen om at eldre arbeidstakere har problemer med å følge med i den teknologiske utviklingen, spesielt med å mestre data og PC. Derfor ble det formulert en påstand med negativ ladning som lød . Dette spørsmålet er stilt overfor lederne for første gang i 2007, men har vært med i befolkningsundersøkelsen tidligere. Vi får faktisk en svarfordeling på dette spørsmålet som ligner mye på den vi fikk da vi spurte den yrkesaktive delen av befolkningen. Det er 57% som sier seg enig blant lederne, noe som er en lavere andel enn det vi fant i befolkningsundersøkelsen (61%). Selv om påstanden nok genererer en høyere andel enige enn det som er reelt (pga. enigeffekten), er det etter vår mening bekymringsfullt at så mange av lederne er enige. Som vi ser, var det en forholdsvis kraftig endring i ledernes holdninger mellom 2010 og 2011. Og endringen er i positiv retning, sett i et seniorpolitisk perspektiv. Den samme tendensen fant vi i undersøkelsen blant yrkesaktive, så kanskje ser vi en endring i den holdningen at data og PC er for mest de yngre, selv om det er et godt stykke igjen? Ledere i offentlig sektor er i høyere grad enn ledere i privat sektor uenige i påstanden.
|
maalfrid_beeb929b2ab5b3b0a7a82d9118fd321910d23a10_32
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.879
|
tilstrekkelig at miljøverdier registreres i forbindelse med søknadsregistreringen. Dette vil utgjøre et kontrollgrunnlag for kommunen. mener at beitelagene bør ha frist 15. november. De har tidligere satt frist 1. november, men opplevde stort press på dispensasjonssøknader fordi man fortsatt drev med ettersanking. støtter dette. Det er en fordel om beitelaget kan ha en samling med medlemmene før søknadsfristen. ber om at søknadsfristen settes til 10 eller 15 november for beitelagene slik det er i dag. Erfaringsvis bruker man noe tid på sankinga og å sammenstille tall for tapte dyr i løpet av beitesesongen. har på bakgrunn av høringsinnspillene endret søknadsfristen for beitelagene til 15. november for å begrense antall dispensasjonssøknader. I høringsnotatet er det gitt adgang til dispensasjon dersom det foreligger «særlige tilfeller». I merknadene er det vist til at det bare kan gis dispensasjon til tiltak utenfor foretakets kontroll kan gi adgang til dispensasjon. Villedelse om søknadsfrist er ikke et «særlig tilfelle». mener at det foreliggende utkastet til forskrift gir snever adgang til å gi dispensasjon, særlig med tanke på ekstraordinære situasjoner. Tørkesommer og behov for utvidet frist til gjødselspredning bør være til ettertanke og diskusjon. viser til at nettopp forhold som tørke og andre klimatiske forhold vil være utenfor foretakets kontroll, og dermed sortere under «særlige tilfeller». Dette kan presiseres nærmere i merknadene. skriver at det kan bli utfordrende for kommunen å kontrollere måloppnåelsen slik det er lagt opp til. Da er det enklere for kommunen å kontrollere om vilkårene er oppfylt, selv om enkelte av disse også kan være krevende å kontrollere. Det også uklart hvilket grunnlag kommunen har for å kunne sanksjonere med avkorting, hvis et foretak har fulgt alle vilkår og skjøtselsråd, selv om kommunen vurderer måloppnåelsen som ikke tilfredsstillende. Slik de vurderer det kan § 47, avkorting ved feilopplysninger, ikke benyttes i dette tilfellet. De mener derfor at kontroll av måloppnåelsen medfører derfor ingen forenkling. Fylkesmannen må heller utforme vilkår som ut fra tilgjengelig faglig kunnskap kan bidra til en god miljøeffekt, og som lar seg gjennomføre i praksis. viser til punkt 2.1.4 når det gjelder innføringen av skjøtselsråd. Vi mener at god veiledning er avgjørende for god måloppnåelse, og at ved å fokusere på helhetsinntrykket av skjøtselen har man mulighet til å vurdere om den har vært tilfredsstillende. Dette i kontrast til svært detaljerte vilkår i forskriften som kan være utfordrende å bevise at ikke er overholdt av søkeren for kommunen. Viser også til at dersom måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende, vil dette være en avslagsgrunn for tilskudd. Vurderingen blir da om skjøtselen er gjennomført slik at eksempelvis det biologiske mangfoldet i naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. I etterfølgende kontroll kan sviktende måloppnåelse utgjøre grunnlag for tilbakebetaling av tilskudd, ved manglende oppfyllelse av vilkår for tilskudd. I høringsnotatet ble det foreslått tilsvarende avkortingsbestemmelse som i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd.
|
maalfrid_c5bbb01eed9e6858e3a3e43d59647cb82644cc96_9
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Finansiering av FoU for nettselskaper Et virkemiddel for å stimulere til forskning og utvikling som kan bidra til mer effektiv drift, utvikling og utnyttelse av kraftnettet. Må være godkjent av tilskuddsinstitusjon Inntil 0,3 % av avkastnings-grunnlag*, 255 mill. kr (2017) * Avkastningsgrunnlaget er målt ved nettselskapenes bokførte verdi inkl. 1 % arbeidskapital https://www.nve.
|
maalfrid_26852c6652c6bd572cfa6d5772d783984f73016c_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.556
|
- Stykket Straff nemnt tidlegare er retta mot heile folket, men er og eit stykket for innsette - Stykket Cut handlar om sjølvskading blant unge jenter og vart berre spelt for denne målgruppa - Hordaland Teater har satt opp ordlause figur- og objektteater som og kan forståast av innvandrarar, innvandrarborn og samstundes demente. Når det gjeld det geografiske nedslagsfeltet har Hordaland Teater lagt særleg vekt på å tilby noko som ingen andre kulturinstitusjonar i fylket tilbyr. Formatet skal vere lite og intimt. Alle framsyningar vert planlagd ut frå eit publikumsmengde på 60-120 per framsyning. Dette er og eit turnévenleg format, som sikrar at ein når ut til flest mulege i fylket. Som nemnt har ein i perioden søkt å vise non verbale framsyningar for ikkje etniske nordmenn, og eldre. I Hordaland finns og gruppa Fargespill. Hordaland Teater skal ikkje gjere det same som gruppa Fargespill som er et inkluderande teater for mellom anna innvandrarborn. Hordaland Teater samarbeider med Fargespill og frigjer profesjonelle ressursar frå teateret til denne gruppa. Strategiar: Hordaland Teater har i heile periode fortsett strategien om å spele nonverbalt teater. Dei viktigaste stykka her er Heksestrekar, og Egget. I perioden har ein produsert ei ny non-verbal framsyning for dei minste kvart år. Desse vil vi kunne spele for alle born i rett alder. Ved å spele i barnehagar vil vi og treffe på born med annan kulturell bakgrunn og språk. Elles har teateret vald ein «spissa» strategi, ta opp aktuelle problemstillingar for barn og unge. Problemstillingar som utfordrar dei og som kan vere utgangspunkt for vidare samtale og diskusjon i skolen. Ved å spele i skulen gjennom DKS så treff vi alle typar av born og det dei får oppleve gjennom vår kunst er det same for alle. Planar: Hordaland teater har i perioden vore bevisst vår mulegheit til å opne teatret for dei som kan ha nytte av å få eit innblikk i ein slik arbeidsplass. Det finns mange unge menneske som kan ha problem med å finne sin plass i arbeidslivet og det å jobba på teater er noko annleis enn å arbeide i butikk eller på ein fabrikk. Hordaland Teater har vore klar på at vi kvart år skal gje nokre unge denne mulegheita hjå oss. Tiltak: Hordaland Teater har i heile perioden hatt ein ung mann med Asbergers syndrom i arbeid gjennom ei ordning hos NAV. Han har jobba ved produksjonsavdelinga. Vi har og hatt fleire ungdommar med sosiale utfordringar til utplassering og arbeidspraksis hos oss i varierande varigheit.
|
wikipedia_download_nbo_Atle Kittang_293023
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.925
|
'''Atle Kittang''' (født 20. mars 1941 i Flora, død 1. juni 2013) var en norsk litteraturviter og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Kittang gikk ut av Firda offentlege landsgymnas i 1960, studerte tysk og fransk ved Universitetet i Bergen og ble ''mag. art.'' i 1966. Han tok doktorgraden i 1973 på en avhandling om den franske lyrikeren Arthur Rimbaud Han var førstelektor ved Universitetet i Bergen fra 1970 til 1974 og siden professor. Han ble den første professoren i litteraturvitenskap da faget fikk sitt eget institutt ved Universitetet i Bergen i 1974. Senere ble instituttet slått sammen til Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag. Han skrev flere bøker, blant annet om Knut Hamsun, Henrik Ibsen og Sigmund Freud, og utgav flere antologier. Atle Kittang døde 1. juni 2013 etter lengre tids sykdom. Kittang var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1988) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2000). Han fikk Møbiusprisen for fremragende forskning i 2003. for «sin fremragende og brede forskningsinnsats innen allmenn litteraturvitenskap, og for sin evne til å skape dynamiske og kreative miljøer rundt seg». * På høyden, 18.
|
maalfrid_936347a86d57e2518a5e6f9c779eea50486fe450_80
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.946
|
The objective of this doctoral thesis was to reveal the advantages, limitations and possible areas of applications of Ground Penetrating Radar. The research was conducted as part of efforts to improve the efficiency of infrastructure inspection and rehabilitation strategies in Norway. Special attention was given to Norwegian problematics. The conclusions that can be drawn from this study are as follows: - GPR has an extensive range of applications and the potential to become an integral part of rehabilitation strategies of infrastructures. - It can be used as a stand-alone tool, but should be used in combination with other NDT for a complete diagnostic. The technology, in its current state, is limited by the electrical properties of the investigated material. - In the situation where distances and depths must be determined, calibration with ground-truth is indispensable. Expenses involved in field measurements can be overcome by using the technology at a network level. - To get the most out of GPR surveys, it is important to carefully select the type of GPR system and antenna. Criteria such as speed of data collection, manageability, and size of the equipment have to be taken into account. - GPR is ready for routine use in pavement thickness determination and forensic investigations. Data can be incorporated into Pavement Management Systems and improve the efficiency of rehabilitation strategies. - GPR is ready for routine use in QA/QC and tunnel inspections, provided that the cost of implementation and equipment is assessed. It has the potential to substantially reduce the frequency of invasive interventions. - The development of GPR in Norway is conditioned by the increase in skills and practical knowledge in GPR. The implementation of Ground Penetrating Radar on a project or network level will require training in both the theoretical understanding of the technology, the evaluation of the feasibility of the project, the field operation and the interpretation of the data.
|
wikipedia_download_nbo_Maunder minimum_290133
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.632
|
'''Maunder minimum''' (også ''prolonged sunspot minimum'') er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715. Fenomenet er oppkalt etter den engelske astronomen Edward Walter Maunder som i to artikler fra 1890 og 1894, idet han siterte tyske Gustav Spörer, bemerket det beskjedne antallet solflekker i perioden 1645–1715. Den amerikanske astronomen John A. Eddy (1931–2009) fikk i 1976 publisert en artikkel ''Science'' med tittelen «The Maunder Minimum» der han bekreftet til da spekulative og stort sett ukjente astronomiske observasjoner som dokumenterte at solen var unormalt rolig i årene 1645–1715. Maunder minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene i den lille istiden, en periode da det for Europa, Nord-Amerika og Kina er dokumentert mange svært kalde vintre, spesielt var vinteren 1708–1709 ekstremt kald. Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment har bekreftet en årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet og kalde vintre. Lavere solflekkaktivitet gir lavere strålingsintensitet og dermed kjøles jorda litt ned. Fil:Carbon-14 with activity labels.png|mini|upright=1.6|C14-målinger av solflekkaktivitet de siste 1 100 årene. Ved hjelp av klimamodeller er det simulert hvilken innflytelse et solflekkminimum av samme størrelse som Maunder minimum ville hatt på det framtidige klimaet. Dersom økte utslipp av drivhusgasser varmer jorda opp rundt fire grader innen slutten av 2000-tallet, vil en tilsvarende svekket strålingsintensitet bety at den globale oppvarmingen blir ca 0,3 grader lavere enn «normalt». Det var også sterkt redusert solflekkaktivitet i årene 1010–1050 (''Oort minimum''), 1280–1340 (''Wolf minimum'') og 1420–1530 (''Spörer minimum''). * Strassmeier, Klaus G., ''Aktive Sterne. Laboratorien der solaren Astrophysik'', Wien / New York 1997, s. * Willie Wei-Hock Soon and Steven H. Yaskell: ''The Maunder Minimum and the Variable Sun-Earth Connection'' * NASA Earth Observatory (2006): ''Chilly Temperatures During the Maunder Minimum''
|
maalfrid_2c72a83d43066e103f2843370319da9f9335e629_17
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.962
|
Parallelt med dette var både forprosjektet for veg- og transportsystemet og skisseprosjektet for Hafrsfjord bru på en begrenset høring hos aktuelle myndigheter. Totalt er det mottatt ni merknader fra offentlige instanser og kommunene, og 28 innspill i form av brev eller oppmøte på åpne kontordager fra privatpersoner, til forprosjektet veg- og transportsystemet. Tilsvarende er det mottatt ni merknader fra offentlige instanser og privatpersoner til skisseprosjektet for Hafrsfjord bru. Alle merknadene ble behandlet som del av forprosjektet og skisseprosjektet, og finnes oppsummert i eget hefte, som var del av førstegangsbehandlingen. Gjennom videre bearbeiding av geometrien i prosjektet, etter innspill og politisk behandling forprosjektet, er det Statens vegvesen sin oppfatning at alle merknader og forhold som er spilt inn til prosjektet har blitt vurdert og hensyntatt i tilbørlig grad. Forprosjektet for veg- og transportsystemet og skisseprosjektet for Hafrsfjord bru ble behandlet i Sola kommune 26.11.14 (Utvalg for arealsaker, UFA) 26.11.14, sak 149/14 og i Stavanger kommune 20.11.14 (Kommunalstyret for byutvikling, KBU) 20.11.14, sak 308/14. Vedtakene gjengis ikke her. Reguleringsplan 2479 Transportkorridor vest, Madla bydel, ble førstegangsbehandlet i Kommunalstyret for byutvikling (KBU) den 17.09.15, og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Det ble avholdt folkemøte den 13.10.15 på menighetshuset ved Revheim kirke. Reguleringsplan 0527 Transportkorridor vest ble førstegangsbehandlet i Utvalg for arealsaker den 23.09.15, og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Det ble avholdt folkemøte den 19.10.15 på Haga skole og åpen kontordag i rådhuset i Sola den 20.10.15. Videre oppfølging fra førstegangsbehandlingen er omtalt i kapittel 4.
|
maalfrid_6da353cd5e450d19444ad836ded1c2aac70cbebd_119
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.688
|
Kapittel 7 120 Nasjonal transportplan 2002-2011 Som transportkostnader anses oftest drivstofforbruk (egen bil), billettkostnad (kollektive transportmidler) eller mer generelt, kostnaden målt i kr for å få gjennomført transporten. Her vil også forhold som avhenger av transportstrekningen, som slitasje på transportmidlet, regnes med. Det er likevel en del kostnader som det ikke betales for direkte, men som bør tas med i et generelt transportkostnadsbegrep. Tiden som brukes til å reise vil ha en alternativ verdi, f.eks. i forbindelse med arbeidsreiser. Også tiden som brukes til reiser i fritiden vil ha alternative anvendelser, og dermed en verdi. TØI har gjennomført en norsk tidsverdistudie (TØI-rapport 379/1997). Foruten tidsverdien vil f.eks. ferje medføre ulempekostnader på grunn av manglende fleksibilitet som bl.a. følger av at reisetidspunkt må tilpasses ferjeavganger (skjult ventetid). Verdien av tid og skjult ventetid er inkludert i generaliserte transportkostnader. Generaliserte transportkostnader er altså den kostnaden den enkelte trafikant direkte og indirekte legger til grunn ved vurdering om en reise skal gjennomføres, eventuelt hvilken reiserute og transportmiddel som blir valgt. Avstandsulempene viser seg som rene transportkostnader og i tidsbruken som følger av transport. Dessuten kommer ulempekostnader som følger av at reisetidspunkt blir påvirket f.eks. av ferjenes rutetider. Et samlebegrep som dekker alle disse kostnadene er (se boks 7.1). Et transporttiltak som f. eks. bedrer vegstandarden kan redusere den generaliserte kostnaden både ved å korte inn reisetiden og redusere den direkte kostnaden ved transporten. Lokale effekter av tiltak i transportsektoren kan være betydelige. Det må imidlertid skilles mellom lokale omfordelingseffekter av et prosjekt innenfor en region, og nettoeffekter for regionen. Det må også skilles mellom kortsiktige og langsiktige effekter. Bedret tilgjengelighet til et regionsentrum kan ha negativ effekt for deler av næringslivet som ligger utenfor regionens sentrum, særlig når det gjelder tjenesteytende næringer og varehandel. Dette kan på den annen side bidra til å styrke næringslivet i sentra i regionen og gi et bedre og bredere tjenestetilbud for andre deler av næringslivet, fordi tjenesteytende næringer krever en viss størrelse på markedet. En bedret transportinfrastruktur vil derfor kunne føre til en utvidelse av markedet, samtidig som det kan lede til en regional sentralisering. På kort sikt kan dermed sentralisering medføre reduksjon i arbeidsplasser, men på lengre sikt kan dette bety en struktur som kan gi grunnlag for å etablere nye arbeidsplasser. I tillegg til å redusere avstandsulemper, kan transporttiltak i distriktene bidra til økt sikkerhet, både i betydningen trafikksikkerhet og sikkerhet for å kunne nå fram til ønsket sted til forutsigbar tid. Departementet vil i planperioden sette inn tiltak som reduserer de alvorligste ulykkene. Innen vegsektoren vil tiltakene blant annet avhenge av vegtype, fartsnivå, omfanget av blandet trafikk og sikre kryssingsmuligheter.
|
maalfrid_362283df4e47152e356c07a348b82dd54a0110a8_7
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.573
|
Mye dårligere enn forventet 2 Noe dårligere enn forventet 8 Som forventet 45 Noe bedre enn forventet 24 2 Alt i alt, hvordan er erfaringene dine med tilbudet ved poliklinikken? 135 Mye bedre enn forventet 21 Nei 24 Ja, men ikke lenge 59 Ja, ganske lenge 10 4 Måtte du vente for å få tilbud ved poliklinikken? 134 Ja, altfor lenge 7 Under 1 måned 3 Fra 1 til 6 måneder 39 Fra 7 til 12 måneder 15 Fra 13 måneder til 3 år 26 5 Hvor lange har du hatt tilbud ved denne poliklinikken? 134 Mer enn tre år 17 Bare én gang 11 2-5 ganger 49 6-12 ganger 37 6 Hvor mange ganger i løpet av de siste tre månedene har du hatt poliklinikktime? 130 Mer enn 12 ganger 3 Passe antall konsultasjoner 72 Litt for få koonsultasjoner 24 7 Hva synes du om antall konsultasjoner du har fått ved poliklinikken? 124 Altfor få konsultasjoner 4 Ja 83 17 Har du den behandleren du ønsker deg? 85 Nei 17 Ja 33 26 Har du fått informasjon om klagemuligheter på behandlingen? 128 Nei 67 Ja 40 27 Har du fått informasjon om din rett til innsyn i journalen din?
|
maalfrid_d78689b26b61dbf71cef6fd2f7327fa1133dfdbb_22
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart og feltobservasjoner er det registrert 25 lineamenter i nærheten av planlagt tunneltrasé. Det er ikke utført geofysiske undersøkelser ved noen av lineamentene. Alle registrerte lineamenter er orienter sørvest-nordøst. Ved mer detaljerte studier kan det identifiseres flere mindre forsenkninger med samme orientering. Lineamentene er markert langs overflaten i 3d-modell i Figur 20 og Figur 21. Lineament 1-3 er synlige som forsenkninger i terrenget som følger langs Innerfjellets sør-østside. Lineament 1 er vanskelig å følge mot sørvest da den etter hvert går parallelt med den mektige breelvavsetningen, men forsenkningen er antatt til å krysse over tunneltraséen i profil 10890. Lineament 2 krysser over tunneltraséen i profil 11220.
|
maalfrid_da9afabf9bffbaeaba638ef7bee7891c14c239d1_50
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.624
|
Side 1: Faktisk deltakertall ved skolen i fengsel. Heltid = elev/deltaker som har over 15 timer opplæring pr. uke Deltid = elev/deltaker som har under 15 timer opplæring pr. B. Videregående studieprogram Her registrerer du elever på studieprogram fra videregående skole, deltakere i mer tilpassede studieprogram og privatister meldt opp i enkeltfag. Her skal du også registrere elever som deltar i kortere tilbud som kun avsluttes med kompetansebevis i et studieprogram/fag. Her finner du forklaringer på kompetansebevis, standpunktkarakterer og generell informasjon om vitnemålsføringer.
|
maalfrid_4bd3c9f052609b1573ccc5ca18ce133f3a279533_0
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 11. juni 2004, godkjent i statsråd samme dag. Fylke: Vest-Agder Kommune: Kvinesdal, Hægebostad Nedbørfelt: 230,5 km Urørt natur: 30 % SP-kategori/gruppe: II/12, I Nasjonale laksevassdrag: - # Litleåna har utløp i Kvina ved Liknes, i bunnen av Fedafjorden. Vassdraget som har en avlang form i nord-sørgående retning, er generelt rikt på små og mellomstore vann. Høyeste punkt ligger i nordøst, rett sør for Knaben. Vassdraget karakteriseres som et typisk sørlandsvassdrag. Landskapet gir særpreg og stor variasjon ved at det strekker seg fra hei til fjord. Heiområdene i nord har innslag av mange vann og myrer. Denne delen av vassdraget har preg av urørthet og opplevelsesmulighetene er store. Elva veksler mellom rolige løp og stryk, med konsentrerte fossefall enkelte steder. Deler av feltet har stort biologisk mangfold knyttet til meanderløp, flomløp og kroksjøer. Myrflater langs disse oversvømmes ved høy vannføring. Vegetasjon og flora er svært variert, ikke minst fordi vassdraget strekker seg nesten ut til kysten. Både typiske og sjeldne fuglearter finnes. Litleåna har zoogeografisk interesse ved at arter med østlig og vestlig utbredelse møtes. Flere våtmarksområder har regional betydning. Vassdraget har svært store kulturminneinteresser. Disse er nært knyttet til vassdraget, og elver og vann er viktige elementer i et særpreget kulturlandskap. Nordlige del av feltet er ikke påvirket av tekniske inngrep. To myrområder lenger sør i feltet, øst for Galdalsvatn, er fredet som naturreservater. Vassdraget er svært godt egnet til tradisjonelle friluftsaktiviteter. Denne aktiviteten har økt de ti siste årene. Øvre del av feltet inngår i "sentralsonen" i verneområdet Setesdal Vesthei og har nasjonal verdi. Landbruket er en viktig næring med store jord- # og skogbruksarealer. Styringsgruppens vurdering: Litleåna er ikke berørt av kraftutbygging, i motsetning til hovedvassdraget Kvina som er svært mye berørt. Spesielt nordlige del av feltet har preg av urørthet. Det er store landskapsverdier og biologiske verdier knyttet til vassdraget og på dette grunnlag foreslår styringsgruppen at vassdraget tas inn i verneplanen. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling. Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune går imot vern av vassdraget, og Kvinesdal understreker at lokal forvaltning etter gjeldende lovverk er tilstrekkelig for å ivareta verdiene i vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder går inn for vern. Agder Energi Produksjon ønsker ikke vern av vassdraget. Norges Bondelag Agderkontoret går imot vern, mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. Litleåna var også vurdert i Verneplan IV, men ble ikke vernet med henvisning til at konsesjonsbehandling ville kunne ivareta verneverdiene.
|
maalfrid_18fcfd3b0e4e35dd1a1446ec8a34a31e7fbcdd9f_14
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.955
|
Rapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse blant tre viktige brukergrupper av kysten: fastboende, hyttefolk og dagsbesøkende. Båtfolket inngår i spørreundersøkelsen gjennom de andre brukergruppene, fordi de i spørreskjemaet lar seg identifisere som båteiere eller med tilgang til båt. I rapporten vil de tre ulike delundersøkelsene bli analysert og rapportert for seg, før de tre delundersøkelsene vil inngå i en samlet vurdering. Spørreskjemaet for de fastboende og hytteeierne er identisk (se vedlegg). Det gikk til innbyggere i Kragerø, Bamble og Larvik kommuner fordi kystlinjen her i større eller mindre grad ble direkte berørt av oljeforurensningen fra Full City. Ettersom befolkningen i de to folkerike bykommunene Skien og Porsgrunn i stor grad er brukere av kysten i de tre foran nevnte kommunene, ble disse inkludert i dette utvalget. Spørreskjemaet for de dagsbesøkende (se vedlegg) inneholder noen av de samme spørsmålene som for hyttefolket og de fastboende, men er i stor grad tilpasset en undersøkelse som dette var. Når det gjelder fastboende og hyttefolk ble disse på vegne av NINA vervet over telefon av firmaet NorFakta. Utvalget som ble oppringt ble trukket tilfeldig fra Eniro som står bak noen av de mest brukte digitale telefonkatalogene. Vervingen ble foretatt med kvotert aldersfordeling pr. kommune og med forutsetning om at hver enkelt respondent hadde besøkt den aktuelle kyststrekningen i løpet av sommeren 2010. De personene som oppfylte kriteriet om kystbesøk og som takket ja til å delta oppga sin e-post adresse på telefonen. De mottok så en e-post med en link til surveyen. Undersøkelsen blant de fastboende og hytteeierne ble gjennomført som en nettsurvey. De mottok så en e-post med en link til en digital utgave av spørreskjemaet som kunne besvares på internett. Hovedårsaken til at en såkalt nettbasert spørreundersøkelse ble valgt når det gjelder fastboende og hytteeiere, lå i de økonomiske rammebetingelsene for studien, og en nettsurvey er vesentlig rimeligere enn en postal undersøkelse. Ettersom ikke alle har tilgang til internett eller er fortrolig med bruken av det, vil en nettbasert survey kunne gi et skjevt bilde av befolkningen som helhet. For eksempel vet en at det er færre databrukere i gruppen av eldre enn i befolkningen ellers. Dette har vi prøvd å oppveie ved å definere utvalget ut fra alder. I gruppen av respondenter, altså de som har besvart spørreskjemaet, er det derfor en ganske jevn aldersfordeling. Det er generelt for spørreundersøkelser at de som svarer har en høyere inntekt og utdanning enn gjennomsnittet av befolkningen. Dette gjelder også utdanningsnivået denne undersøkelsen. Vi må nok også gå ut fra at de som har besvart dette spørreskjemaet om friluftsliv har en større interesse for og er mer aktive utøvere av friluftsliv enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er også vist at spørreundersøkelser om friluftsliv gjerne har en overdrivelsesfaktor i seg, ut fra at friluftsliv har høy status og dermed er noe vi "burde ha gjort". På den måten kan omfanget av friluftsliv synes større gjennom spørreundersøkelser enn det i virkeligheten er. Dette har vi prøvd å oppveie på flere måter. En ting er at vi i innledningsteksten til spørreskjemaet presiserte at de som anser seg som friluftslivsutøvere spesielt ble bedt om å svare. Vi var også bevisste på ikke å bruke begrepet friluftsliv i spørreskjemaet, fordi dette har svært ulikt meningsinnhold for ulike personer. I stedet var vi heller mer konkret på deltakelse i ulike aktiviteter. 2.1.1 Det ble til sammen vervet 2 000 fastboende, likt fordelt på de fem kommunene. Av disse svarte 988 personer på spørreskjemaet, slik at svarprosenten er 49,4 % i forhold til antall vervede . 15 % av de fastboende opplyser at de har hytte i området. Denne andelen inngår altså i utvalget av fastboende og i utvalget av hyttefolk.
|
maalfrid_8a5f2d8a800e2039f5cb02f3b908872c835cce79_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har ingen økonomiske eller andre bindinger til vaksinen.
|
maalfrid_3a0209ab3f5019e70633f5d5500fc3cd9f4a4898_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.424
|
Etter vårt syn er § 9 og 11 ikkje relevant i denne saka. Vi meiner fiskeforbodet er avgrensa og lokalisert på ein slik måte at tiltaket får god effekt, samtidig som ein kan drive fiske i tilgrensa område, jf. § 12. Med helsing Kjell Kvingedal e.f. Monika Haugland seksjonssjef rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.
|
maalfrid_4276997ca0a7646739cd701ca4ec390e212779d9_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.697
|
E1..c. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i kommunen Her føres opp det gjennomsnittlige antallet som kommunen har brukt på saksbehandlingen. Dersom kommunen har fått en sak tilbake fra fylkesmannen og behandler denne på nytt, regnes det som to saker (se veiledningen til kolonne E1..d nedenfor), og beregningen av tid skal ta utgangspunkt i dette. Den tida som fylkesmannen har brukt på sin saksbehandling, skal ikke regnes med. E1..d. Antall klager med saksbehandlingstid over lovpålagt frist Her skal oppgis antallet saker hvor frister for saksbehandlingstida ble overskredet. Tidsfrister for kommunal klagesaksbehandling er hjemlet i byggesaksforskriften kapittel 7. Normal klagebehandlingsfrist for kommunen er 8 uker, se forskriftens § 7-1 bokstav d E2..e. Antall kommunale vedtak som fylkesmannen har fattet vedtak om Her oppgis totalantallet klager som kommunen har behandlet. Dersom antallet klager av en bestemt sakstype er større enn 0, skal antallet fordeles på de ulike utfallene i kolonnene e1 – e2b. Dette skjer i to trinn: 1.Cellene i kolonnene e1, e2a og e2b fylles ut. 2.Dersom én av disse cellene er fylt ut, blir tallene summert automatisk til kolonne e2. Dersom ingen av cellene er fylt ut, blir summen blanket. E2..e1. Antall kommunale vedtak som ble STADFESTET Her føres antallet vedtak fylkesmannen har gjort som opprettholder eller stadfester kommunens vedtak. E2..e2. Antall kommunale vedtak som BLE OPPRETTHOLDT Dette er en automatisk summering av de to alternativene som fylkesmannen har for sin behandling; (kolonne e2a) eller (kolonne e2b). Det kan ikke skrives i cellene. E2..e2a. Herav: Antall kommunale vedtak som ble OMGJORT Her føres antallet vedtak fylkesmannen har gjort som har omgjort kommunens vedtak. E2..e2b. Antall kommunale vedtak som ble OPPHEVET OG SENDT TILBAKE TIL KOMMUNEN for ny behandling Her føres antallet saker der fylkesmannen ikke har gjort noe endelig vedtak (selv om det kan være gitt en anbefaling), men heller har bedt kommunen om å gjøre en ny vurdering / behandling av klagesaken.
|
maalfrid_2aea2c3c077e32232df094f3e4ed4cde9ece6e71_14
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.936
|
Ved BI er forskningsstrategien for juridiske fag knyttet til næringslivsrettet og næringslivsforankret juridisk forskning, herunder evaluering av lovgivning, innenfor fagområder som er sentrale for en handelshøyskole. Retten, og prinsippene om grunnleggende rettigheter, demokrati og rettsstat, har alltid vært helt sentrale elementer i utviklingen av det moderne samfunn og av en samfunnsstyring som har vært oppfattet som legitim, åpen og rettferdig. Demokratiske og moderne nasjonalstater har vært basert på konstitusjoner og tette koblinger mellom rett og politikk gjennom lovgivningsprosesser og rettigheter som har vært utviklet over tid knyttet til den enkelte stats sosiale, økonomiske og historiske kontekst. Globaliseringen av viktige sosiale og økonomiske trekk, og internasjonaliseringen av sentrale rettslige områder har bidratt til betydelige endringer i de rettslige og politiske institusjoner, i de rettslige regimer og i rettslige virkemidler. Sentrale deler av lovgivningen er i dag sterkt knyttet til internasjonale traktater, se nærmere om dette i kap. 2 foran, særlig om EØS- og menneskerettighetslovene. Det har også ført til at inter- og overnasjonale domstoler har en viktig innflytelse på visse områder av norsk rett. Det er et stort behov for forskning både om de nye institusjonene og grunnlaget for deres legitimitet og om innholdet av retten under mer inter- og transnasjonale betingelser. I de senere år har det også utviklet seg en sterk rettsliggjøring av samfunnet og en ekspansjon av retten med en økning i bruken av lovgivning, rettigheter og kontrakter på de aller fleste områder. Svært mange områder og sosiale relasjoner er blitt rettslig regulert på mer omfattende og intensive måter enn tidligere, ikke bare ved lovgivning, men også ved en gjennomgående bruk av rettigheter og kontrakter. Dette trekk ved samfunnsutviklingen ble det lagt stor vekt på i Makt- og demokratiutredningen (1998-2003), NOU 2003: 19, og det ble mer utførlig gjort rede for i den etterfølgende St. meld. nr. 17 (2004-2005) kap. 3, se mer om dette ovenfor. Rettsliggjøringen har flere trekk. Den økte bruken og relevansen av internasjonale og overnasjonale domstoler er ett trekk. De internasjonale forpliktelsene kan legge bånd på nasjonale politisk-demokratiske og rettslige institusjoner. Et annet trekk er det økte fokus på rettigheter for individene, både grunnleggende menneskerettigheter og kontraktsrettigheter. Også staten anvender i større grad enn før både markedsorienterte rettslige virkemidler og rettighetsbasert regulering. I tillegg til de ordinære domstolene er det opprettet flere andre klage- og konfliktløsningsorganer. Nye områder og problemstillinger, som for eksempel bruk av nye teknologier, er også blitt stadig raskere rettslig regulert. Utviklingen av en omfattende rettslig og rettighetsbasert regulering har av noen vært betraktet som begrensninger for en politisk-demokratisk styring og av andre som en del av viktige demokratiseringsprosesser ved at individene mektiggjøres. Å sikre individenes grunnleggende rettigheter er et viktig bidrag til å trygge individenes aktive deltakelse i samfunnet. Det har også vært stilt spørsmål ved om internasjonale avtaler, organisasjoner og domstoler fungerer på en tilstrekkelig demokratisk måte. Samtidig kan de sees som nødvendige politiske og rettslige responser på den økonomiske og teknologiske globalisering samt de globale miljø- og klimaendringene mv. Det tar likevel tid å skape rettslige og politiske institusjoner på regionale og internasjonale nivåer. De omfattende konsekvensene for norsk rett spesielt knyttet til EØS- og menneskerettighetslovene innebærer viktige rettslige endringer og også en betydelig rettsusikkerhet, også på områder med stor betydning for enkeltindividene.
|
maalfrid_dd577df4c41e7151ffd5c459ff3c811353dd3777_143
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.787
|
144 2016–2017 Nasjonalbudsjettet 2017 til de tre største bankene på mellom 5 og 15 prosentenheter. For en bank er egenkapital dyrere finansiering enn gjeld fordi egenkapitalen bærer mer risiko. Men det er ikke gitt at finansieringskostnadene øker med en høyere egenkapitalandel, siden risikoen ved å eie aksjer og gjeld utstedt av banken går ned. Dersom innskuddsgarantiordninger eller forventninger om statlig støtte har redusert risikoen for bankens eiere og kreditorer, kan bankens kostnader øke fordi effekten av risikoreduksjonen allerede er tatt ut. Høyere krav til egenkapital bringer i så fall en samfunnsøkonomisk gevinst, på samme måte som når subsidier fjernes fra et ellers velfungerende marked. Det er altså neppe en veldig stor kostnadsforskjell for en bank om den har høy eller lav egenkapital. Det kan imidlertid være betydelige midlertidige effekter av å øke egenkapitalen. Når en bank skal øke sin rene kjernekapitaldekning kan den øke sin egenkapital eller redusere virksomheten. I gode tider har bankene større overskudd, og det er typisk god tilgang på ny egenkapital i markedene. Da kan økningen gå raskt og til lave kostnader for bankene, slik at virkningen på utlånsrenter og kredittilgang blir mindre. I dårligere tider er resultatene svakere, og det kan være dyrere og vanskeligere å hente inn ny egenkapital i markedene. Da kan virkningen på utlånsrenter og kredittilgang blir større. I gode tider kan dette være en ønsket bivirkning ettersom den kan bidra til å dempe oppbyggingen av finansielle ubalanser, mens den kan gjøre vondt verre i dårligere tider. Norsk økonomi tok seg raskt opp igjen etter den internasjonale finanskrisen, og analyser fra både Norges Bank og Finanstilsynet tyder på at det har vært videre oppbygging av finansielle ubalanser i de senere årene. Innføringen av de nye kapitalkravene i perioden 2013–2016 skjedde derfor på et gunstig tidspunkt. Norsk økonomi er i dag 26 Baselkomiteen for banktilsyn (2010), «An assessment of the long-term economic impact of stronger capital and liquidity requirements» fant et optimalt nivå på den rene kjernekapitaldekningen på mellom 10 og over 15 pst., mens Miles, David, Jing Yang og Gilberto Marcheggiano (2011), «Optimal bank capital» (Bank of England Discussion Paper) konkluderte med at den rene kjernekapitaldekningen bør ligge mellom 16 og 20 pst. Sveriges Riksbank (2011), «Appropriate capital ratio in major Swedish banks - an economic analysis», fant et optimalt nivå på mellom 10 og 17 pst. (denne studien har også konvertert tallene i de to andre studiene til en nyere definisjon av ren kjernekapitaldekning). Se også Shin, Hyun Song (2016), «Bank capital and monetary policy transmission», Bank for International Settlements, 7. april 2016. Den norske studien er Kragh- Sørensen, Kasper (2012), «Optimal kapitaldekning for norske banker», Norges Bank Staff Memo, nr. 29, 2012. 27 Når bankens egenkapital og gjeld blir tryggere investeringer, går den forventede avkastningen på dem ned i markedet. Dette er kjernen i Modigliani-Miller-teoremet, som sier at de samlede finansieringskostnadene til et foretak er uavhengig av kapitalstrukturen, altså av forholdet mellom egenkapitalen og gjeld. Forutsetningene for teoremet gjelder neppe fullt ut, men studier har vist at Modigliani-Millereffekten er betydelig for banker, se boks 2.9 i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011. 28 Bankene kan likevel ønske å ha lav egenkapital, særlig i markeder der det er sterk konkurranse om å tilby enkle lån til lavest mulig pris. Undersøkelser tyder på at dette kan være bedriftsøkonomisk viktigst for større banker, se f.eks. Hanson, Samuel G., Anil K Kashyap og Jeremy C. Stein (2011). «A Macroprudential Approach to Financial Regulation». Journal of Economic Perspectives, vol. 25, nr. 1. Kapitalkrav for banker kan litt forenklet forstås som minstekrav til bankens egenkapital i prosent av dens eiendeler. Eiendelene skal vektes ut fra antatt tapsrisiko. Egenkapital kalles «ren kjernekapital» i bankregelverket, og ren kjernekapital i prosent av de risikovektede eiendelene kalles «ren kjernekapitaldekning». Minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 4,5 pst. er det sentrale soliditetskravet for bankene, men det finnes i tillegg høyere minstekrav til summen av ren kjernekapital og andre kapitaltyper i prosent av risikovektede eiendeler. På toppen av disse kapitalkravene kommer «mykere» kapitalbufferkrav som skal oppfylles med ren kjernekapital. Risikovektingen av eiendelene har mye å si for den enkelte banks reelle kapitalkrav. Tidligere var det fastsatt i regelverket hvilke risikovekter som skulle benyttes for ulike typer av eiendeler, for eksempel slik at et typisk boliglån skulle vektes 50 pst., mens et typisk bedriftslån skulle telles med fullt ut (altså en risikovekt på 100 pst.). Fra 2007 ble det internasjonalt og i EU/EØS åpnet for at bankene kunne bruke egne modeller til å beregne risikovekter etter godkjenning fra nasjonale tilsynsmyndigheter (IRB-metoden, «Internal Ratings Based»). Det innebærer at risikovektene for ulike typer av utlån og andre eiendeler kan variere mye fra bank til bank, avhengig blant annet av den enkelte banks tapshistorikk og metoder. Mange banker, særlig mindre banker, bruker imidlertid den såkalte standardmetoden, som ligner på det sjablongmessige systemet med faste risikovekter som gjaldt før 2007.
|
maalfrid_a84180c2d012bb68fad6787c31dc04acf9b47fac_36
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.467
|
2016-752/1 Thailand Pacific Cod Fillet/muscle 1.7 < .0007 0.028 < .004 2016-754/1 Thailand Pacific Cod Fillet/muscle 5.6 < .0008 0.037 < .005 2016-755/1 Chile Atlantic salmon Fillet/muscle 0.37 < .002 0.005 < .009 2016-758/2 Norway Atlantic mackerel Fillet/muscle 1.8 0.007 0.025 < .008 2016-765/1 Sri Lanka Mangrove red snapper Fillet/muscle 0.48 0.018 0.036 < .007 2016-766/1 Sri Lanka Barramundi Fillet/muscle 0.86 < .001 0.038 < .007 2016-767/1 Sri Lanka Indian anchovy Fillet/muscle 1.4 0.015 0.018 0.006 2016-768/1 Sri Lanka White sardinella Fillet/muscle 1.8 0.023 0.028 0.079 2016-769/1 Vietnam Whiteleg shrimp Peeled 0.44 0.001 0.014 0.011 2016-816/1 Sri Lanka Swordfish Fillet/muscle 0.63 0.004 0.29 < .005 2016-817/1 Thailand Whiteleg shrimp Peeled 0.22 < .0006 0.051 0.008 2016-838/1 New Zealand Oil Birdbeak dogfish oil < .006 < .003 < .003 < .02 2016-843/1 Thailand Skipjack tuna Canned 1.3 0.009 0.056 < .009 2016-844/1 Thailand Yellowfin tuna Canned 0.8 0.007 0.026 < .005 2016-845/1 Turkey Skipjack tuna Canned 0.45 0.024 0.11 < .01 2016-846/1 Thailand Pacific mackerel Mackerel in tomato sauce 1 0.014 0.011 0.008 2016-847/1 Thailand Skipjack tuna Canned 0.84 0.011 0.044 0.017 2016-848/1 Thailand Skipjack tuna Canned 1.1 0.019 0.08 < .005 2016-849/1 Thailand Yellowfin tuna Canned 0.75 0.006 0.027 < .01 2016-850/1 Thailand Skipjack tuna Canned 1.3 0.013 0.03 < .005 2016-851/1 Turkey Skipjack tuna Canned 0.35 0.017 0.12 < .004 2016-852/1 Turkey Skipjack tuna Canned 0.36 0.017 0.11 2016-853/1 Thailand Yellowfin tuna Canned 1.1 0.005 0.
|
maalfrid_885d3da9993243f41c8736bdb7790f597b8d9d46_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.894
|
rette for at KHMs samlede IT-ressurser samles i et felles IT-miljø. Forutsetningen er at overføringen ikke resulterer i lavere kvalitet i IT-støttefunksjonene over KHMs seksjoner og ansatte. Med sistnevnte endring vil administrasjonens hovedansvarsområder spisses mot økonomi, personalforvaltning, drift og virksomhetsstyring. En optimalisering av kompetanse og stillingsressursene forutsetter god og enhetlig styring, jfr. forslaget om oppretting av en egen prosjektdesk. Det forutsetter også at administrasjonen ikke splittes ytterligere opp og at oppfølgingen av ansvarsporteføljen som følger av ovennevnte justeringer kan ha fremlagte organisatoriske modell som sin ramme. Det foretas en intern overføring av kantinedriften og kantinemedarbeider fra avdeling for personal/drift til avdeling for økonomi. En ny stilling som utstillingsrådgiver/kreativ fasilitator legges inn under administrasjonen på lik linje med forskningsrådgiver, og med ass.direktør som nærmeste leder. Stillingen vil få oppgaver i tilknytning til administrasjonens hovedansvarsfelt, men plasseres her i stedet for i Publikumsseksjonen grunnet en premiss om uavhengighet i forhold til apparatet rundt utstillingsproduksjonene. Plasseringen vil også sikre at det etableres et godt grunnlag for et ønsket og nødvendig samarbeid med forskningsrådgiver. Organisasjonskartet er endret iht. styrevedtak og forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene høsten- 2013; i tillegg er det foretatt justeringer av benevnelser og grafisk uttrykk. Kjerneområder i administrasjonens ansvars- og oppgaveportefølje vil være: Støttetjenester innen økonomi, personal, drift og prosjektstyring. Virksomhetsstyring, kvalitetssikring og rapportering. Koordinering og lederstøtte. HMS, bygningsdrift og prosjektutvikling nytt museum vil bli overført til den nye sentrale stabsenheten.
|
maalfrid_23ddd823ef188c330f69bde2ec6713f8b51e6e63_62
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
2019–2020 63 Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning nr. 152/2018 6. juli 2018 om innlemming i EØS-avtalen av direktiv (EU) nr. 2014/61 utredning på oppdrag for Samferdselsdepartementet: «Bredbåndsutbyggingsloven – om løsninger, kostnader og finansiering av informasjonstjeneste, tilsyn og tvisteløsning». I denne utredningen anslår Analysis Mason blant annet hvilket ressursbehov/ kostnader etablering og drift av en tvisteløsningsfunksjon hos Nkom vil medføre. Vurderingene er basert på opplysninger om ressursbruk for tvisteløsning etter bredbåndsutbyggingsdirektivet i våre nordiske naboland, samt i de europeiske landene som hadde implementert direktivet på tidspunktet for Analysis Masons utredning. Kostnader for tvisteløsning vil ikke kun avhenge av antallet saker, men også av sakens kompleksitet og i hvilken grad det er behov for en nemndslignende behandling hvor en ekspertgruppe med representanter fra andre sektorer trekkes inn. Analysis Mason har anslått årlige driftskostnader for Nkom ved opprettelse av tvisteløsningsfunksjonen til 2– 3 årsverk. I tillegg vil det påløpe noen kostnader i forbindelse med opprettelse av tvisteløsningsorganet, særlig knytter dette seg til ansettelse av eventuelle ekstra ressurser i Nkom, samt i forbindelse med opprettelsen av en ekspertgruppe. Disse kostnadene anses imidlertid ikke å være av vesentlig betydning. Ansvar for opprettelse, drift og forvaltning av den sentrale informasjonstjenesten foreslås i bredbåndsutbyggingsloven lagt til Nkom. Departementet anbefaler en utvidet minimumsløsning, jf. kapittel 9. I ovennevnte rapport fra Analysis Mason estimerer selskapet at det er behov for 3– 4 årsverk for den sentrale informasjonstjenesten og tilsyn etter loven. Analysis Mason har valgt å se tilsynsoppgavene og produkteierrollen for den sentrale informasjonstjenesten i sammenheng, da det antas at den viktigste og mest ressurskrevende tilsynsoppgaven etter bredbåndsutbyggingsloven vil være å sikre at nettoperatører som har plikt til å gi opplysninger til den sentrale informasjonstjenesten, oppfyller sine plikter. Etableringskostnaden for den sentrale informasjonstjenesten anslås av Analysis Mason til om lag 6 millioner kroner for en utvidet minimumsløsning. Etablering av tilsynsfunksjonen antas ikke å medføre ekstra kostnader. Samlet mener Analysis Mason at det er behov for 5–7 nye årsverk hos Nkom som følge av implementering av bredbåndsutbyggingsloven. Etter departementets vurdering og etter nærmere dialog med både Nkom og Analysis Mason har departementet kommet til at et noe lavere anslag for ressursrammer kan legges til grunn. Etter en samlet vurdering mener departementet derfor at det er behov for fem nye årsverk til Nkom, herunder to årsverk knyttet til produkteierrollen for den sentrale informasjonstjenesten, ett årsverk knyttet til tilsyn etter loven og to årsverk knyttet til tvisteløsningsorganet. I tillegg anslås etableringskostnad for den sentrale informasjonstjenesten på om lag 6 millioner kroner og helårlige driftskostnader på om lag 3,8 millioner kroner. Direktivet åpner for brukerfinansiering av de ulike tjenestene, jf. artikkel 10 nummer 2. Departementet mener at det er hensiktsmessig å finansiere både etablering og drift av den sentrale informasjonstjenesten, tilsyn og tvisteløsning gjennom sektoravgiften til Nkom. Det foreslås derfor i lovforslaget at myndigheten gis kompetanse til å gi forskrift om gebyr og sektoravgift slik at Nkom kan kreve sektoravgift fra nettoperatørene til dekning av utgiftene for tilsynsoppgavene og for oppsett og drift av tvisteløsningsorganet og den sentrale informasjonstjenesten. Den foreslåtte reguleringen vil føre til økt tilgjengelighet og utbredelse av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon som følge av reduserte utbyggingskostnader. Lavere kostnader ved utbygging kan videre føre til at eldre infrastruktur raskere erstattes med infrastruktur av høyere kvalitet, og at tjenestetilbudet bedres for norske bedrifter, organisasjoner og forbrukere. Lavere kostnader ved utbygging kan gi lavere priser for tilkobling for den enkelte sluttbruker. Lavere utbyggingskostnader kan gi økt konkurranse med flere tilbydere i samme område. Økt konkurranse vil også kunne føre til lavere priser for sluttbrukere. Den foreslåtte reguleringen har som formål å redusere kostnader for utbyggere av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Dette skal skje blant annet gjennom økte muligheter til anvendelse av allerede eksisterende infrastrukturer til etablering av høyhastighetsnett. Bestemmelsene om samordning av anleggsarbeider vil videre føre til reduserte kostnader for ekomtilbydere. Bedre informasjonstilgang vil også kunne redusere kostnader knyttet til planlegging og prosjektering. Den foreslåtte reguleringen kan videre bidra til redusert risiko for graveskader.
|
maalfrid_e1382c50d58e25ac91753d7ca7b2f1fcea0684ca_35
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Fra 2014 til 2015 viser tallene en økning i andel førstestillingskompetanse av UFF rett i underkant av ambisjonen satt for 2014. Fra 2012 og frem til i dag har institusjonen hatt en stabil økning på dette måltallet. Universitetet har lykkes godt med å rekruttere personer med førstekompetanse på de fagområdene hvor det har vært utlyst ledige stillinger, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen til realiseringen av ønsket kompetanseprofil. I flere år har det vært et uttalt mål for Universitetet i Nordland å øke andelen kvinner i professorstillinger, og beklageligvis har institusjonen ikke kunnet vise til gode tall på dette området. Det er derfor svært positivt å registrere at institusjonen fra 2014 til 2015 kan vise til en ikke ubetydelig økning i andelen kvinner i professorstillinger. Tatt i betraktning at institusjonen har en høy andel kvinner i de faglige rekrutteringsstillingene og i stillingskategorien førsteamanuensis og postdoktor (jf. omtale i avsnitt om likestilling, diskriminering og tilgjengelighet), ligger forholdene til rette for en ytterligere økning av andelen kvinner også i de faglige toppstillingene i de kommende årene. På tross av en god utvikling siste år er måloppnåelsen på dette området alt for lav, og det vurderes som nødvendig med ytterligere tiltak dersom institusjonen skal lykkes på dette området. LADU (Likestillings- og antidiskrimineringsutvalget) har utarbeidet nytt utkast til Handlingsplan for likestilling og antidiskriminering i 2015, men som en følge av fusjonen vil ikke denne bli tatt i bruk. Det vil bli opprettet nytt LADU våren 2016 og da vil utkastet til handlingsplan fra UiNs gamle LADU danne en del av grunnlaget for arbeidet med ny handlingsplan for den nye institusjonen. I regi av LADU er det gjennomført en undersøkelse blant alle ansatte knyttet til status i likestillingsarbeidet. Resultatene fra denne undersøkelsen ble lagt til grunn for arbeidet med handlingsplanen og synliggjorde at det var behov for å sette økt fokus på tiltak knyttet til diskriminering av ulikt slag. I det videre arbeidet er det derfor viktig å i større grad integrere målsettinger knyttet til mangfold i arbeidet. I flere år har Universitetet i Nordland hatt som målsetting å redusere bruken av midlertidige stillinger, og sammenlignet med øvrige institusjoner i sektoren har UiN kunne oppvise høy grad av måloppnåelse. De siste par årene har det imidlertid vært en negativ utvikling i andelen midlertidige stillinger i støttestillingene til undervisning, forskning og formidling og i andelen midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Innen kategorien undervisnings- og forskerstillinger har andelen midlertidig ansatte gått opp fra 12,33% i 2014 til 15,16% i 2015. For saksbehandler- og utrederstillinger er andelen midlertidig ansatte redusert fra 12,5 % i 2014 til 11,57% i 2015. Kategorien støttestillinger for undervisning, forskning og formidling viser en marginal økning fra 22,22 % i 2014 til 22,35 % i 2015. En gjennomgang for årene 2008-2015 viser at andelen midlertidig ansatte innen støttestillingene har variert mye ved Universitet i Nordland. Omfanget årsverk i denne stillingskategorien er relativt sett liten. Det innebærer at selv et lite antall midlertidig ansatte gir store utslag ved relative beregninger. Andelen ansatte i denne kategorien stillinger vil også i fremtiden variere med størrelsen på institusjonens prosjektportefølje.
|
maalfrid_33bcc0240f3b89f8d38f2df01b816e607d9ed6f9_40
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.426
|
ling ••• • • • ••• •• 50 2 283 (2627) (2 095) ••• Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar ......... 89 1 640 (1 829) 1 569 (1 642) ... Tabell III (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter næringsgruppe og handelsfelt An- Måneds - fortjesatte neste Månedsfortjeneste i: Ostre SOndre Vestre Midtre Nordre Oslo h.felt hanhanhanhanellers dels- dels- dels- delsfelt felt felt felt 777777Kr. r. Kr. r. MENN Detaljhandel (forts.) Biler og rekvisita.. 1 454 1 406 1 717 1 377 1 331 1 387 1 341 1 252 Kontorfunksjonærer 321 1 491 1 797 1 430 (1 360 1 426 1 456 (1 454) I ledende stil- Med kvalifisert arbeid 132 1 321 (1 521) 1 2591 301 1 352 (1 274) Med mer rutinepreget arbeid • 50 884 (912) ... (889) ... Butikkfunksjonærer 543 1 214 1 444 1 204 1 191 1 211 1 HAyere butikkfunksjonmrer121 1 5691 564 ... (1 558) 1 553 (1 632) Lavere butikkfunksjonearer422 1 113 (1 338) 1 110 1 132 1 105 1 090 1 059 Transportarbeidere 63 1 078 (1 234) (996) Salgsfunksjonærer. 380 1 732 2 091 1 703 1 525 1 689 1 618 1 433 Brensel og smOreoljer .............. 1 264 1 210 1 336 1 157 1 175 1 169 1 153 1 187 Butikkfunksjonærer 923 1 209 1 350 1 172 1 172 1 158 1 159 1 123 HOyere butikkfunksjonErer92 1 492 (1 685) 1 425 ... (1 475) (1 456) Lavere butikkfunksjonærer831 1 177 1 315 1 146 1 163 1 123 1 118 1 077 Transportarbeidere 272 1 173 1 218 1 178 (1 118) 1 149 (1 097) (1 282) Ansatte i alt ...... 31 523 916 1 103 859 777 840 843 775 Kontorfunksjonærer 8 381 1 050 1 172 955 879 941 931 850 747 803 809 751 Lagerfunksjonserer. 434 1 025 1 096 1 014 (759) 916 855 (889) ENGROSHANDEL Ansatte i alt ...... 6 943 1 046 1 156 950 865 919 924 834 Kontorfunksjonmrer 5 864 1 062 1 167 965 879 941 937 829 Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Med kvalifisert arbeid ......... 238 1 606 1 650 (1 485) ... (1 508) (1 460) 2 414 1 207 1 270 1 133 1 047 1 096 1 120 1 072 Med mer rutinepreget arbeid .. 3 170 897 995 821 800 806 803 74' Lagerfunksjonærer. 360 1 029 1 097 1 011 (759) 877 902 (916)
|
maalfrid_54abc5ec4dfef240353b8eacc048acf550954841_12
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.333
|
Al 0. rAl 0. rCa 0. rFe 0.01 0. K 0.01 0. rK 0.01 0. Mg 0.01 0. rMg 0.001 0.01 0. Mn 0.001 0.01 0. rMn 0.01 0.1 Na 0.01 0.1 rNa 0.01 0. P 0.01 0. rP 0.01 0. Ti 0.01 0. rppmBa 0.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.