id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_376ae30127b19835cae285b9b9716abf028c0029_5
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.756
|
Grensesnitt sentral/lokal administrasjon Høring av valgt modell Vedtak: org. Vedtak: revidert styringsreglement 28/04/2016 Vedtak: ny organisasjonsmodell 21/01/2016 10/03/2016 Vedtak: ansatt/valgt rektor 23/02/2016 Vedtak: gjennomføre OU prosess Vedtak:
|
maalfrid_7e80b70aa1fc0cdb56c1f4bb92a305a834e2176c_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.418
|
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 Afrique du Sud Kenya Liban Cambodge Pakistan Indonésie Myanmar Népal Soudan Zimbabwe Inde Liberia Rép. Dem.
|
altaposten_null_null_20110622_43_140_1_MODSMD_ARTICLE83
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.606
|
For Pettersen var det ingen tvil om hvor han ville legge konser ten. - Det er Elvebakken kirke som er det beste lokalet for klassisk sang. Der er akustikken veldig god. Det blir gøy å gi et tilbud som dette, siden det vel ikke er så vanlig som mange andre steder å holde Sankthans-konserter sier han. Blant salmene som framføres er en svensk sommersalme og En blomstertid nå kommer. Etter sommeren begynner Petter sen på videre musikkstudier i Tromsø med lærere fra konserva toriet. Han skal imidlertid ikke forandre adresse, men pendler fra Alta til Tromsø. - Det blir for mye styr å flytte. I stedet skal jeg konsentrere meg om studiene og få ut det jeg kan fra gode lærere på toppnivå. Jeg gleder meg sinns sykt, sier musi keren som blant annet har fått veiledning fra Einar Dølør i Alta.
|
maalfrid_0e96d765fd7c6616639b18d81211d09ef78e9609_30
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.938
|
Fast rygg med medium kontur på 8 cm Leveres i flere høyder og bredder Kan ved behov kompletteres med ulike kiler for å tilpasse ryggen til ulike brukeres individuelle kurvatur Hodestøtte og faste eller utsvingbare sidestøtter kan monteres på ved behov, på rygger fra h. 42 cm Hurtigkoplingsbrakett gjør det enkelt å ta av og sette ryggen på rullestolen. Fra rygghøyde 42.
|
maalfrid_64b66114df29a3808cecd30e4cb3220b698dca2f_5
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.27
|
(K = digitalt kompendium) Gustave Flaubert, norsk oversettelse v. Birger Huse, Aschehoug, Oslo, 2001, 2007 Virginia Woolf, . Oxford Worlds Classics, Oxford U.P., 2008. Marcel Proust, . 1. Gyldendal. Overs. Anne- # Lisa Amadou, Oslo 2000. Franz Kafka, Oversetting Jon Fosse. Skald forlag 2016. Toni Morrison, Vintage 2004. Henrik Ibsen, Gyldendal, Oslo 2016. August Strindberg, . Natur och Kultur, Sthlm., 2005 Anton Tsjekhov, . Solum, Bergen, 1985 Eugene Ionesco, . (DK) Bertholt Brecht, . engelsk oversettelse, Methuen, London 1997. Samuel Beckett,. engelsk original, Faber & Faber, London 1991 Elfriede Jelinek, Overs. Alf B. Glad, Solem forlag, Oslo 2006. (Originaltekst/oversettelse som i Haarberg & Skei, , Ad Notam, Oslo 2002) William Wordsworth, "Composed upon Westminster Bridge", "The Solitary Reaper". John Keats, "Ode on a Grecian Urn". Walt Whitman, "I hear America singing". Charles Baudelaire, "L'Albatros" (Albatrossen), "Correspondances" (Korrespondenser), "Le chambre double" (Det dobbelte rom) (). Paul Verlaine, "Il pleure dans mon coeur…" (Det regner i mitt hjerte) Arthur Rimbaud, "Voyelles" (Vokalar), "Après le dèluge" (Efter syndafloden) (K). Mallarmé, Stephane: "Le tombeau d'Edgar Poe" (The Tomb of Edgar Poe) Emily Dickinson, "341", "712". Rainer Maria Rilke, "Herbst" (Haust) Velimir Khlebnikov, "Besvärjelse genom skratt" Ezra Pound, "In a Station of the Metro" T. S. Eliot, "The Love Song of J. Alfred Prufrock" Edith Södergran, "Dagen svalnar", "Vierge moderne" Rolf Jacobsen: "Byens metafysikk" Gunnar Ekelöf, "En verklighet", "blommorna sover i fönstret" (K), Sylvia Plath, "Mushrooms" (K) Allen Ginsberg, "A Supermarket in California" Paul Celan, "Todesfuge" (Dødsfuge) Bob Dylan: "The lonesome death of Hattie Carrol" (K) Tomas Tranströmer, "Upprörd meditation" (DK), "Allegro" (K) Seamus Heaney, "Viking Dublin: Trial Pieces" (K)
|
maalfrid_60db58bebf4d168946947811ce6809a8efe00aa6_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.137
|
og Flytting til og fra utlandet Innflyttings- Innflyttingsoverskott ( ) Utflyttingsoverskott (—) overskott i alt ( ) Utflyttingsoverskott i alt (--) Folkemengde pr. 1/1 1958 Nr. M. K. M. K. 379 726 419 787 288 523 204 451 231 378 214 351 24 50 34 57 18 42 29 38 11 29 15 26 29 82 51 121 87 189 118 204 37 99 46 102 64 112 47 87 12 30 24 46 90 192 102 200 94 161 89 182 12 31 17 38 30 48 43 62 14 24 15 31 33 72 52 79 63 207 75 178 22 28 26 17 30 57 37 79 120 167 138 154 67 87 49 71 48 91 38 76 446 605 310 476 40 78 34 66 9 28 18 43 68 114 90 138 73 117 68 163 10 27 20 40 9 39 17 21 9 20 12 22 94 184 120 211 23 78 45 104 41 47 55 98 12 37 15 40 33 62 69 83 281 365 220 322 18 45 36 51 23 46 40 73 23 43 23 43 48 81 60 94 16 37 26 46 36 46 50 60 38 59 25 53 22 45 30 47 19 26 21 26 86 102 85 119 1 2 34 46 44 55 9 9 27 24 32, 38 36 46 K. M. 1 K.M. K. I alt 11 8 9 - + + 48 88 20 - + + 72 80 18 9 3 8 021 569 010 10 4 8 026 256 795 19 7 16 047 825 805 01 02 03 11 8 1 051 919 1 970 11 11 + 4 733 728 1 461 12 4+ 3 510 482 992 13 2 22 37 1 591 1 429 3 020 14 4 30 11 3 658 3 708 7 366 15 4 9 7 1 659 1 607 3 266 16 1 + 17 + 24 1 842 1 788 3 630 17 12 16 584 584 1 168 18 3 10 5 2 807 2 947 5 754 19 5 + 5 26 2 787 2 888 5 675 20 1 6 6 634 615 1 249 21 13 14 904 903 1 807 22 7 639 635 1 274 23 19 7 1 116 1 194 2 310 24 16 + 28 1 418 1 550 2 968 25 4 + 11 539 502 1 041 26 5 9 27 828 875 1 703 27 2 20 + 11 2 463 2 356 4 819 28 3 + 16 + 13 1 014 940 1 954 29 3 + 8 + 12 1 197 1 205 2 402 30 12 + 122 + 117 7 924 7 904 15 828 31 ± 6+ 11 1 437 1 419 2 856 32 9- 15 749 714 1 463 33 23 24 2 528 2 424 4 952 34 2 + 6 44 1 840 1 896 3 736 35 10 13 680 638 1 318 36 8 + 18 559 564 1 123 37 3 2 212 220 432 38 3 34 30 1 723 1 909 3 632 39 2 19 24 817 878 1 695 40 4 19 55 1 190 1 137 2 327 41 3 3 702 731 1 433 42 3 37 24 1 170 1 108 2 278 43 4+ 67 + 47 3 314 3 520 6 834 44 18 6 1 058 970 2 028 45 1 15 26 919 832 1 751 46 1 1 272 1 254 2 526 47 14 - 13 1 776 1 628 3 404 48 10 9 840 761 1 601 49 14 14 1 193 979 2 172 50 13 + 6 1 180 1 010 2 190 51 8 2 985 861 1 846 52 2 380 344 724 53 2 3 19 2 665 2 589 5 254 54 1 76 59 135 55 1 9 8 894 842 1 736 56 2 17 13 388 376 764 57 1 5 9 847 819 1 666 58 I M.
|
maalfrid_0a5e8547a99e0b4484c98c47084c37c025abe184_9
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Transport i buss/tog etter gjeldende regler for kollektivtransport i h.h.t FHIs gjeldende anbefalinger. Felles bruk av brenner innad i kohortene. En person har ansvar for matlaging. Alle stiller med personlig utstyr + alt av tørrmat. Opprettholde 1 meter avstand til enhver tid. Organisere flere bålgrupper hvis det er mulig. Alle ha med håndsprit som de bruker i forbindelse med, matlaging, toalettbesøk og underveis i løpet av dagen da det er naturlig for å begrense smittespredning.
|
maalfrid_20b265d0c48b1d4e5130af814d42747044a72c20_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.73
|
24 1999-2000 Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet går inn for at ledsager til personer som innehar ledsagerbevis kan reise gratis med riksvegferjene fra 1. januar 2000, jf. nærmere omtale under vegformål. Innledning Samferdselssektoren er fortsatt en vesentlig kilde til flere miljøproblemer. Dette gjelder særlig innen tre av Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder; vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer og klimaendringer, luftforurensning og støy. Samferdselsdepartementet legger betydelig vekt på å begrense samferdselssektorens bidrag til disse problemene. Et element i Regjeringens politikk for å understreke sektorenes miljøansvar innenfor rammene av en sektorovergripende politikk er utarbeidelse av sektorvise miljøhandlingsplaner. Samferdselsdepartementet presenterte i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 miljøhandlingsplan for sitt ansvarsområde. Samferdselsmyndighetene har også pågående et arbeid med å utvikle et system for resultatoppfølging av miljøvernarbeidet i samferdselssektoren. Systemet er en del av et nasjonalt system miljøvernmyndighetene bygger opp. Samferdselsetatene har overlevert Samferdselsdepartementet et utkast til en sektorvis tilpasning til miljøvernmyndighetenes system. Det vil arbeides videre med å implementere resultatoppfølgingssystemet i samferdselsetatene. I det følgende gis en sammenfatning av miljøproblemene knyttet til samferdsel og den politikk Regjeringen vil føre for å begrense disse problemene. Beskrivelse av miljøtilstanden i samferdselssektoren Luftforurensninger Utslippene til luft har for flere forurensningskomponenter vist en gunstig utvikling de siste årene. Luftkvaliteten i norske byer er vesentlig bedret gjennom de siste tiårene ved at utslippene av SO2, CO og bly er kraftig redusert. Svevestøv og NO2 bidrar imidlertid fortsatt til lokale helse- og miljøproblemer. Transportsektoren bidrar til klimaproblemet først og fremst gjennom utslippene av karbondioksid (CO2). Klimagassutslippene fra transportsektoren har økt 20 pst. i perioden 1990-98, noe som har sammenheng med økningen i transportomfanget. I 1998 var transportsektorens andel av de totale norske klimagassutslippene ca. 24 pst. Vegtrafikken har også bidratt til at utslippene av NMVOC (flyktige organiske forbindelser, unntatt metan) fra transportsektoren er redusert med over 30 pst. for perioden 1990-98. Transportsektorens andel av de totale norske utslippene av NMVOC var i 1998 på ca. 16 pst. Transportsektorens utslipp av SO2 er for perioden 1990-98 redusert med nesten 60 pst. I 1998 sto transportsektoren kun for 11 pst. av de totale norske SO2-utslippene. Det totale norske utslippsnivået tilfredsstilte i 1998 den norske forpliktelsen som gjelder fra 2000 under ECE-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Transportsektorens SO2-utslipp bidrar ikke lenger til lokale helseproblemer. De totale norske NOx-utslippene ligger klart innenfor forpliktelsene i dagens NOx-protokoll under ECE-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Innenfor transportsektoren er NOx -utslippene redusert med ca. 7 pst. i perioden 1990-98, og det er vegtrafikken som i størst grad har bidratt til denne reduksjonen. NOx bidrar til sur nedbør og til lokale miljøproblemer ved at NOx omdannes til NO2. Vegtrafikkens NOx-utslipp er redusert med over 20 pst. i perioden 1990-98. Bedre motorteknologi bl.a. som følge av skjerpede avgasskrav og krav til rensing kan bidra til ytterligere reduksjoner i transportsektorens NOx-utslipp i framtida.
|
maalfrid_fc820f2c7487a2ea11b7639e7b9da5d0124c7427_94
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.705
|
BYGNINGSDEL BESKRIVELSE TILTAK/VEDLIKEHOLD Slett himling av pusset og hvitmalt betong. Store ventilasjons- og kabelføringer langs himlingen. Oppmaling med tilsvarende maling/ farge regnes som vedlikehold, inngrep i overflate og konstruksjon er søknadspliktig. Pussede betongvegger, hvitmalte. Pusskader utbedres med sementmørtel og males med tilsvarende hvit maling (kode ikke oppgitt). Opprinnelige metallvinduer på østveggen. Glasset holdes på plass av en eikelist fastskrudd til metallrammen. Metallrammene kan pusses, rustbehandles og males, eikelister kan ev. skiftes med tilsvarende ved behov, men øvrige endringer/utskiftinger er søknadspliktige. Enfløya, slette finérdører ut til korridorene på vestsiden. Pussing og lakkering med egnet lakk i samme farge og glans regnes som vedlikehold, endring av overflatebehandling eller utskifting av døren er søknadspliktig. Nyere linoleumsbelegg, gråmelert. Belegget er fra 2002, men er likevel omfattet av fredningen. Utskifting er søknadspliktig. Nyere, hvite radiatorer under vinduene. Radiatorene har lav verneverdi, men kan ikke fjernes uten godkjenning fra Riksantikvaren. Takhengte, rektanguære lamper med doble lysstoffrør. Lampene er av nyere dato, og har lav verneverdi.
|
maalfrid_8e6cc68ae4657624fb8e5a6320779c8bad2d7111_109
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.85
|
ekstraordinære skjønnsmidler (611 000 kr). I tillegg kommer egenandeler knyttet til skadene som dekkes gjennom ovennevnte ordninger. Direkte bevilgninger over statsbudsjettet til Statens vegvesen for riksveier og Jernbaneverket er heller ikke tatt med i dette tallet, hverken til reparasjon eller sikring. I samme periode ble det satt av 598 344 kr til sikringsarbeid over NVEs ordning. En studie av Stavanger og Tromsø har forsøkt å tallfeste gevinsten ved å forebygge mot skader fra høyere havnivå og urban flom fram mot slutten av inneværende hundreår. For Stavanger er innsparingene når det gjelder havnivåstigning antydet til sju milliarder kroner, mens for Tromsø er innsparingene når det gjelder urban flom antydet til 1 milliard kroner (COWI, 2017) Det fins flere statlige støtteordninger med relevans for arbeidet med klimatilpasning; i hovedsak knyttet til ordninger for erstatning, gjenoppbygging og/eller forebygging etter klimarelaterte naturskadehendelser. Tabellen under viser disse ordningene. Under omtaler vi disse, med unntak av Norsk naturskadepool, som er en omfordelingsmekanisme av privat forsikring – og derfor ikke involverer statlige bevilgninger. Bygninger mm. Infrastruktur, jordbruksareal og annen privat eiendom som ikke kan forsikres Gjenoppretting. Kommunal og fylkeskommunal infrastruktur som ikke blir dekket av andre ordninger Gjenoppretting. Eksisterende bygninger og infrastruktur Forebygging, men også gjenoppretting ved reparasjon etter skade er forvaltet av Landbruksdirektoratet. Ordningen tilbyr erstatning på objekter som det ikke lar seg forsikre gjennom privat forsikring, og er hjemlet i lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven). Figuren under viser utviklingen av antall erstatningsutbetalinger.
|
maalfrid_826a9619adf16b5ad2d50e15f3962782c65a16ce_156
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.794
|
(111) (151) 2008.06.13 (180) 2018.06.13 (210) 200809491 (220) 2008.07.31 (300) 2008.04.09 CH 573026 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Davidoff & Cie SA, 2, rue de Rive, 1200, GENÈVE, CH (511) 34 Raw or manufactured tobacco, cigars, cigars with pre-cut ends, cigarettes, cigarillos, tobacco for hand-rolling cigarettes, pipe tobacco, chewing tobacco, snuff, tobacco substitutes (for non-medical use); smokers' articles, paper for cigarettes, cigar and cigarette tubes, cigarette filters, tobacco boxes, snuff boxes, cigar and cigarette cases, tobacco product humidors, tobacco pipes, tobacco pipe cleaners, pipe tampers, cigar cutters, cigar and cigarette holders, smokers' ashtrays, pocket machines for rolling cigarettes, smokers' lighters; matches. 2008.11.12 (450) 47/08, 2008.11.17 (111) (151) 2008.06.18 (180) 2018.06.18 (210) 200809495 (220) 2008.07.31 (300) 2008.04.03 CH 573371 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Société des Produits Nestlé SA, 1800, VEVEY, CH (511) 29 Vegetables and potatoes (preserved, frozen, dried or cooked), fruits (preserved, frozen, dried or cooked), mushrooms (preserved, dried or cooked), meat, poultry, game, fish and seafood products, all these products in the form of extracts, soups, jellies, spreads, preserves, cooked, deep-frozen or dehydrated dishes; jams; eggs; milk, cream, butter, cheese and milk products; milk substitutes; milk beverages, with milk predominating; desserts made of milk and desserts made of cream; yoghurts; soya milk (milk substitutes), preserved soya beans for human consumption; edible oils and fats; protein preparations for human consumption; whiteners for coffee and/or tea (cream substitutes); sausages; charcuterie, peanut butter; soups, concentrated soups, soup, bouillon cubes, stock, consommés. 30 Coffee, coffee extracts, preparations and beverages made with coffee; iced coffee; artificial coffee, artificial coffee extracts, preparations and beverages made with artificial coffee; chicory; tea, tea extracts, preparations and beverages made with tea; iced tea; malt-based preparations for human consumption; cocoa and cocoa-based preparations and beverages; chocolate, chocolate products, chocolatebased preparations and beverages; confectionery, sugar confectionery, sweets; sugar; chewing gum not for medical purposes; natural sweeteners; bakery goods, bread, yeast, pastries; biscuits, cakes, cookies, wafers, toffees, desserts (included in this class), puddings; edible ices, water ices, sorbets, ice confectioneries, iced cakes, ice-creams, ice desserts, frozen yogurts, powders and binding agents (included in this class) for making edible ices and/or water ices and/or sorbets and/or ice confectioneries and/or iced cakes and/or ice-creams and/or ice desserts and/or frozen yogurts; honey and honey substitutes; breakfast cereals, muesli, corn flakes, cereal bars, ready-to-eat cereals; cereal preparations; rice, pasta, noodles; foodstuffs made with rice, flour or cereals, also in the form of cooked dishes; pizzas; sandwiches; pasta and ready-to-bake cake dough preparations; sauces, soya sauce; ketchup; products for flavouring or seasoning foodstuffs; edible spices, condiments, dressings for salads, mayonnaise; mustard; vinegar. 2008.11.11 (450) 47/08, 2008.11.
|
maalfrid_b0d0705f77c6034211cb142f459b66a4e9939786_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.14
|
Tangen, Brynjulf, 50 år. ....................................................................................................... . 232 9 Thorvik, Åsmund Jon, 70 år ................................................................................................. . 612 24 Valle, Brynhild Ree, 70 år ............ ." ....................................................................................... . 484 19 V aller, Helga, 80 år ............................................................................................................ . 356 12/13 Winsvold, Aslaug, 80 år ....................................................................................................... . 96 4 Winther, Aslaug, 80 år ........................................................................................................ . 384 14115 Wirsching, Louise Marie Heiberg, 80 år ................................................................................... . 293 Wold, Gudrun Steen, 75 år ................................................................................................... . 356 12/13 Wold, Jens Kristian, 50 år ..................................................................................................... . 612 24 Aabel, Rolf, 70 år .............................................................................................................. . 24 l Aasness, Siri, 60 år ............................................................................................................. . 384 14115 side: nr. Giftkartoteket skifter navn ................................................................................................... . 452 18 Godt faglig utbytte av cruise-kongress ..................................................................................... . 574 23 side nr. God ekspedisjonspraksis i apotek ........................................................................................... . 113 5 Kampanje ........................................................................................................................ . 597 24 Tilleggsmerking, GEPA sak nr. 7 ........................................................................................... . 252 10 side nr. Ennå usikkerhet for Helsedirektoratet .................................................................................... . 478 19 Haukeland sjukehusapotek; endring av status frå filialapotek sjølstendig sjukehusapotek ................. . 46 2 Hedersbevisning ................................................................................................................ . 41 2 Hoggormbitt hos hund ........................................................................................................ . 480 19 Hovedfagsforelesninger våren 1981 ........................................................................................ . 95 4 Hovedfagstudenter ............................................................................................................. . 374 14/15 Hovedstyret valgt på landsmøtet 1981 ..................................................................................... . 462 19 Hørt i farten ..................................................................................................................... . 66 3 side nr. Innstilling om faste vaktapotek, utvalg nedsatt av NAF, NATFog NFF .......................................... .. 12 6 Innstillingen kommenteres av apotekdekningsutvalgets formann ................................................... . 60 3 Innstilling om opprettelse, nedleggelse og flylling av apotek, fra apotckdckningsutvalget ..................... . 51 3 President- og hovedstyrekandidater ........................................................................................ . 245 10 side nr. Arendal, Svaneapoteket, mars 1981) .................................................................................. . 117 5 Arendal, Løveapoteket, januar 1982) ................................................................................. . 586 23 Bekkestua, Bekkestua apotek, (l. februar 1982) ........................................................................ . 586 23 Bergen, Apoteket Nordstjernen, mars 1981) ........................................................................ . 117 5 Flekkefjord, Flekkefjord apotek, november 1981) ................................................................. . 538 21 Hamar, Svaneapoteket, (l. juni 1981) ..................................................................................... . 262 10 KristiansandS, Elefantapoteket, (l. april1981) ......................................................................... . 23 l Laksevåg, Laksevåg apotek, aprill982) ............................................................................... . 586 23 Nordfjordeid, Nordfjordeid apotek, (l. november 1981) .............................................................. . 482 19 Oslo, Apoteket Nordstjernen, august 1981) ......................................................................... .. 290 11 Oslo, Apoteket Idun, juli 1981) ......................................................................................... . 290 11 Oslo, Lambertseter apotek, april198l) .............................................................................. .. 207 8 Ringebu, Ringebu apotek, juni 1981) ................................................................................. .. 262 10 Sandefjord, Apoteket Hvalen, august 1981) ......................................................................... . 381 14115 Skårer, Lørenskog apotek, oktober 1981) ............................................................................ . 457 18 Trondheim, Elgesæter apotek, (l. mars 1982) ................................................................. ....... . 482 19 Ørsta, Ørsta apotek, (l. september 1981) ................................................................................. . 434 17 side nr. Jatrokjemien .......................................... ·····:· ................................................................... . 183 8 Jubileumsball, Veneficus ..........................•....• _;; .. ,,, .............................................................. . 483 19 Julekort og julehilsen .......................................................................................................... . Juletrefest for etatens barn ................................................................................................... . Juletrefest for etatens barn ................................................................................................... . Juletrefest for etatens barn ................................................................................................... . Kampanje ........................................................................................................................ . Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helseinstitusjoner .................................................. . Komiteer og utvalg i NAF .................................................................................................... . Agder krets, fellesmøte for NAF og NFF medlemmer ................................................................. . Agder krets, fellesmøte for NAF og NFF medlemmer ................................................................. . Agder krets, referat weekend-kurs på Hamresanden ................................................................... . Agder krets, weekend-kurs, tema: smerter og smertelindring ........................................................ . Bergen krets, Etterutdanningsutvalget arrangerer regional temadag ............................................... . Bergen krets, påmelding til temadag ....................................................................................... . Bergen krets, regional temadag ............................................................................................. . Forelesninger i fysiologi med anatomi i Bergen våren 1982 ............................................................ . Kurs i personalledelse og kundebehandling, Hadeland Turisthotell ................................................. . Ledige plasser på KFFE-kurs ................................................................................................ . Ledige plasser på KFFE-kurs ................................................................................................ . Nytt fra KFFE ................................................................................................................... . Nytt fra KFFE, forelesningsserie i Bergen, høsten 1981, våren 1982 ................................................ . Nytt telefonnummer ........................................................................................................... . Oslo og Akershus krets, etablerte studiegrupper ........................................................................ . Oslo og Akershus krets, nye studiegrupper ............................................................................... . Oslo og Akershus krets, studiegrupper .................................................................................... . Oslo og Akershus krets, forelesningsrekke i mikrobiologi. ............................................................ . Påmeldingsblankett, nest-siste omslags-side .............................................................................. . Påmelding til nordisk etterutdannelseskurs, Helsingør ................................................................. . Påminnelse ....................................................................................................................... . Påminnelse, kurs i personalledelse og kundebehandling ............................................................... . Regionale kurs: Legemidler ved rheumatiske lidelser, Varebehandling i apotek, Farmakokinetikk og klinisk farmakologi, Påmeldingsblankett ............................................................................................. . Regionkurs i Tromsø, mars 1981 ............................................................................................ . Rettelse Stavanger, tema-dager; kartlegging av skade- og sykdomsbildet hos sjøfolk ...................................... . Stavanger,tema-dager; nye skipsmedisinforskrifter i 1982 ............................................................ . Stavanger, tema-dager; offshore-medisin og skipsmedisin ............................................................ . Stavanger, tema-dager; på en Aker H-3 borerigg ........................................................................ . Stavanger, tema-dager; skipsmedisin, sammendrag av innlegg ....................................................... . Temadager i Stavanger ........................................................................................................ . Temadager i Stavanger ........................................................................................................ . Apotekarsocieteten, Sverige, Farmacevtiska foreningen, reologi, kurs på Lidingø og i Saltsjøbadcn, polymerer ................................................................................................................... . Apotekarsocietetcn, farmacevtiska foreningen, kurs for høsten 1981.. .............................................. . Apotekarsocieteten, Kurs i farmakologi, Statens kursgård Sjudarhøjden i Sigtuna .............................. . Kurs i liikemedelsviirdering, hotell Europa. Gøteborg ...................................... . Apotekarsocteteten, Temadag om filmdragering ........................................................................ . potekarsocieteten, <<Workshop», Lidingø .............................................................................. . 1potekarsocieteten,- Farmacevtiska foreningen, kurs i Yl- och kolloidkemi .................................... . H 13. nordiske symposium på Vettre i Asker ................•......................... awau Pan Pactftc Il Conference Hawaii l -the lmpact of Computer Technology on O rug Information i Uppsala ................................... . 1 ;st. for BMC_. Uppsala, i social_farmaci ....... : .............. _. .................................... . IX lnternaltonaler Fortbtldungskurs fur prakttsche und Wtssenschaftltche Pharmazie der Bundesapothekerkammer i Meran, Syd-Tyrol ............................................................................... . 560 22 66 3 563 22 588 23 side nr. 597 24 30 2 532 21 side nr. 383 14/15 453 18 535 21 435 17 405 16 435 17 292 611 24 516 20 94 4 141 6 588 23 405 16 404 16 435 17 292 69 3 612 24 20 231 9 263 10 539 21 536 21 46 2 612 24 491 20 497 20 500 20 487 20 494 20 499 20 142 6 167 7 side nr.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19630601_35_123_1_MODSMD_ARTICLE73
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
no
|
0.64
|
Flåløkken, faren min driver et småbruk i Flåløk ken. Martin forteller om det første landsmøtet han var på i 1906 her i Oslo. Da var han 21 år, så Erling har igrunnen slått Tranmæl på det punktet. Det var avrutningssaken som opptok den kongressen mest, etter ordningen med Sverige i 1905, forteller Tran mæl. Hva anser så Erling for den viktigste saken på dette landsmøtet Jo, han vil nok si at han er sterkt engasjert i nedrustnings-spørsmålet, og mener tida er inne til å myke opp vår utenrikspoli tikk slik at vi som nøytral stat bedre kan formidle kon takt mellom stormaktene i nedrustningsspørsmålet. Men for øvrig er Erling interes sert over hele det vide spek ter av saker som landsmøtets dagsorden bærer bud om. Han har vært det lenge, Bare 15 år gammel reiste han et arbeiderungdomslag i Melhus. Da det var kommet godt i gang, gikk han seh inn i studiearbeidet i laget og overlot formannsvervet ti sin eldre bror. Noen ai medlemmene vil bare bråke og danse, sukker Erling. Slik er de nå i den al deren, trøster Tranmæl, de gjelder bare å holde på dei til tida kommer da de bli] mer interessert. Den parti løse ungdommen blir gjern< den mest konservative, sie: Tranmæl. Erling går i fjerde klasse i gymnaset på Katedralsko len i Trondheim. Han vil ikke bo på hybel i byen, men ståi heller opp klokka 6 om morg enen, går en 4—5 km til buss holdeplassen og kommer til skolen på den måten. Hj em me igjen er han langt utpå ettermiddagen. Det er et spørsmål om v: ikke kan vente oss mer godi fra Melhus.
|
maalfrid_77843d1a1856f091673a651b9e1731b0edf9e7ed_34
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
da
|
0.48
|
Forslag om redusert beregningsrente til 2 pst fra 1.1.2014 – ned med 0,5 prosent. Finanstilsynet vil fastsette beregningsrenta før 1. juli 2013 Hva betyr dette for kommunesektoren? En redusert beregningsrente på 0,5 prosent vil medføre en kraftig økning i kommunesektorens pensjonspremier i 2014.
|
maalfrid_06f7983bf0ce3a56212831cb72f36e55a16461e1_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.79
|
drift. Driften er begrenset, og den driften som foregår kan tilpasses. Driften kan også ivaretas ved ferdselsforbud i konkrete situasjoner der dette viser seg nødvendig. Ankemotparten har nedlagt slik : 1.Anken forkastes. 2.Staten v/Klima- og miljødepartementet tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. bemerkninger: Spørsmålet for retten er om grunneierne har rett til å nekte ferdsel på den gamle anleggsveien som går over deres eiendom med hjemmel i friluftsloven § 3 a. Utgangspunktet etter denne bestemmelsen er at allmennheten har rett til ferdsel på vei eller sti i innmark som fører til utmark med mindre ett av unntakene nevnt i bestemmelsen er til stede. Partene er enige om at kriteriet i friluftsloven § 3 a skal forstås slik at veien går fra innmark og over i utmark, uavhengig av hvilken vei den faktiske ferdselen går. Når det gjelder de rettslige utgangspunkter for øvrig viser lagmannsretten til tingrettens redegjørelse på side syv til ni i dommen som lagmannsretten slutter seg til. Prinsipalt har grunneierne påberopt at ferdselen går over deres hustomt eller gårdsplass. Lagmannsretten behandler hustomtbegrepet først. Etter Rt. 1998 side 1164 (Furumoa) legger lagmannsretten til grunn at med hustomt menes den mer private sone rundt bolighus. Den nærmere avgrensning beror på tomtens størrelse, terrengforhold, arrondering og plassering, jf Rt. 2005 side 805 (Hvaler). Avgrensningen skal med andre ord skje etter de konkrete forhold på eiendommen, herunder de naturlige utnyttelsesmulighetene på eiendommen for øvrig. Det vises her til Rt. 2008 side 803. De ankende parter har anført at ved fastleggelsen av begrepet hustomt på jordbrukseiendommer må det sees hen til at det tradisjonelt har vært opparbeidet større hageareal på slike eiendommer. Samtidig er det grunnlag for etter praksis å hevde at grunneier i strandsonen må akseptere at den private sonen rundt hytter og hus er mindre fordi allmennhetens behov for ferdsel er større der. Lagmannsretten er ikke enig i at dette er å anse som generelle prinsipper, men vil påpeke at begge momenter kommer inn ved den konkrete fastleggelsen av hva som skal regnes som hustomt i den enkelte sak. Ved vurderingen skal retten legge til grunn den bruk av eiendommen som er i dag, dog slik at det skal sees bort fra privatisering og bruk som fremstår som ren tilpasning, jf. Rt. 2012 side 882.
|
maalfrid_847693a138ce982612ee22b2ed012496d5ffd65c_98
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.22
|
GruppeTonn 1000 kr. 127 Nederland 455 557 131 Polen 256 225 132 Portugal 281 721 Sovjet 135 3 070 2 292 137 Spania 146 110 139 Storbritannia 35 522 23 893 141 Sveits 5 31 144 Tyskland 17 280 13 067 Br Øst-Afrika 236 122 99 262 Nigeria 186 132 282 Tanganyika 185 153 350 Hong Kong 59 33 351 India 34 101 U S A 16 34 27225 533 831 3 392 234 96 659 474 953 398 39 030 099 8 999 399 4 915 445 47 324 722 6 988 62 84851 795 990 1 573 103 275 226 105 20 34 909 8 699 190 6 417 127 152 103 131 273 289 132 100 85 364 3 484 685 15 198 142 Tsjekkoslovakia 377 344 144 Tyskland V 11 985 9 993 151 Tyskland 0 6 459 5 273 545 Chile 35 38 675 Bånd av jern el. 101 103 106 112 117 127 139 142 144 490 Utførsel i alt 101 Danmark 103 Finland 106 Sverige 122 Hellas 131 Polen 132 Portugal 137 Spania 353 Irak 355 Iran 490 U SA Innførsel i alt 45 321 101 Danmark669 103 Finland 362 106 Sverige8 101 112 Belgia Lux 1 607 117 Frankrike 4 059 123 Italia 73 127 Nederland 2 485 131 Polen 70 Storbritannia 10 032 15 09 Sveits 847 140 Tyskland V 16 491 31 74 Tyskland35 3 Ungarn 77 10 Østerrike354 72 U SA 47 26 Utforsel i all 19 846 26 76 101 Danmark890 242 103 Finland 378 92 105 Island 432 62 106 Sverige4 845 533 112 Belgia Lux71 32 115 Eire 801 84 117 Frankrike12 8 17676 123 Italia 984 3 29 9 802 137 Spania 36 4 266 139 Storbril anni a 119 56 39 143 Tyrkia 15 6 3 770 144 Tyskland V 1 339 149 3 132 236 Br Ost-Afrika 237 32 645 240 Etiopia 86 11 1 127 257 Kongo Leopold 26 3 107 258 Liberia 133 16 528 262 Nigeria 340 41 491 263 Port V Afrika 563 62 265 Port Ø Afrika 38 4 278 Sudan 154 18 280 Sør-Afrika25 2 282 Tanganyika18 2 18 2 33 5 33 5 Uganda 289 334 39 334 39 Aden 330 Bahrein Katar 157 19 157 19 332 22 2 22 2 Britisk Borneo 335 55 6 55 6 Burma 340 86 9 86 9 Ceylon 341 182 20 182 20 China 342 11 2 11 2 India 351 125 16 125 16 Irak 353 2 608 269 2 608 269 355 Iran 485 59 485 59 367 Kuweit 122 12 122 12 368 Kypros 86 5 86 5 371 Libanon 491 48 491 48 380 Saudi Arabia 382 Syria 149 9 149 9 51 3 51 3 383 Thailand 442 Trinidad Tobago 50 66 261 27! 261 27! 445 Canada 2 857 292 2 857 292 490 U S A 99 545 Chile 33 4, 33 4, 550 Ecuador Innførsel i alt 174 77, 106 Sverige 54 4t 117 Frankrike16 6! 139 Storbritannia 42 11' 144 Tyskland V56 13, Utførsel i alt 3 227 7 43 101 Danmark68 341 103 Finland 24 11! 679 Andre ubearb. varer av stål Innførsel i alt 174 77, 106 Sverige54 4t 117 Frankrike 16 6! 139 Storbritannia 42 11' 144 Tyskland V 56 13, Utførsel i alt 3 227 7 43 101 Danmark 68 341 103 Finland24 11! Gruppe Tonn 1000 kr. Gruppe Tonn 1000k Nederland Polen Storbritannia Tsjekkoslov Tyskland Østerrike Japan Canada USA Utforse/ i alt Danmark Finland Island Sverige Frankrike Nederland Polen Portugal Sovjet Storbritannia 127 32 131 4 139 90 142 1 144 41 153 11 358 2 490 3 101 1 106 10 117 8 135 4 139 17 15 26 977 4 283 976 290 821 93 1 902 15 2 822 44 82 27 708 310 619 14 98 154 750 6 139 101 171 996 1 656 261 294 35 345 32 204 434 35 139 141 144 151 152 153 490 el. stål Inn/ei-sel i alt 9 411 15 334 Danmark 36 Finland 51 Sverige 2 934 Belgia Lux 5 189 Frankrike 884 Nederland 565 Storbritannia 1 891.
|
maalfrid_292f974b8ef88e35c135c679e2cfc1040898084a_4
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Deres ref: — Vår ref: 2016/049881 — Dato: 17. desember 2019 Side 5 av 8 Det har den senere tid vært flere utbrudd av både ILA og PD i Ryfylke, og det er også et luseproblem i området. Lokalitetene Kjeahola og Jørstadkjera har nylig fått påvist ILA. Lokalitetene Langavika og Atlatveit ligger begge i en ILA observasjonssone. PD (SAV 2) er påvist på lokalitet Halsavika og foreløpig mistenkt på lokalitet Ringja ca. 20 km nord for lokalitet Langavika. Lokalitetene Langavika og Atlatveita ligger i et foreløpig forslag til ny PD observasjonssone. PD (SAV 2) er en subtype som ikke skal være til stede sør for Stadt, og det er en ny og alvorlig utvikling i PD-status for området. Flere lokaliteter har for høye lusetall, og det er generelt et problem å behandle lusene med tilfredsstillende effekt og holde lusetallene under grenseverdi. Nåværende sykdomsstatus for området må tas med i vurderingene i denne saken. Alvorlighetsgraden og omfanget av både ILA, PD og et generelt luseproblem er bekymringsfull særlig nord for lokalitetene. Det kan også få betydning for lokalitet Langavika og andre lokaliteter med tanke på biomasse på et senere tidspunkt, dersom utviklingen går i negativ retning med mer sykdom og mer lus. Etableringsforskriften § 6 f) stiller krav om at søknaden skal inneholde et: «Internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves.». Kravene i etableringsforskriften § 7 fjerde ledd innebærer at Mattilsynet skal vurdere virksomhetens internkontroll, inkludert beredskapsplaner, når vi behandler søknader om nyetablering eller utvidelse av eksisterende anlegg. I søknaden oppgir selskapet at de disponerer brønnbåter og har også avtaler med aktører som kan bidra dersom det skulle oppstå krevende situasjoner. I tillegg ligger Mowi sitt slakteri på Hundsnes like i nærheten, om lag 6-7 km i luftlinje fra Langavika. Regionen oppgir at de både kjenner til internkontrollsystemet til virksomheten, og vet at dette har fungert godt. De har videre ikke hatt innsigelser på dette punktet under deres behandling av søknaden. Hovedkontoret forventer at Mowi har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere uønskede smittesituasjoner, og forutsetter at dette tas høyde for at man har tilstrekkelig beredskap som gir mulighet til å tømme anlegget raskt ved eventuelle sykdomsutbrudd. Hovedkontoret vil ta stilling til om en godkjenning innebærer uakseptabel økning i smittepress mot lokal villfisk. Etableringsforskriften § 7 fastslår at vi skal undersøke om godkjenning av sammenslåingen ikke fører til «uakseptabel risiko for spredning av smitte» til anleggets «omkringliggende miljø». En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. naturmangfoldsloven § 10. I tillegg må det tas stilling til om sammenslåingen vil medføre vesentlig skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 9.
|
maalfrid_acd4093d651186a8ba8ed8d21a3740399553835e_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.162
|
7:1 ',-á c'-e' ; 4 `,4,24) -tt,---02,9,, • 4 0.) rf:t.) i 'D fl E tilp gl l .P.: ó c' ,5., E -f=1•-it, — F-4 k Fl E '-'' ca i-- ,-w 'ai ",,3 8,04' g3 ,-, ,t, '''
|
maalfrid_abe1f66b3cb16cdff4019508d93621327327de61_47
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.463
|
(51) (21) 20072322 (22) 2007.05.03 (41) 2007.07.19 (30) 2004.11.10, US, 60/626,617 2005.09.08, US, 60/715,020 (86) 2005.11.09 (86) PCT/US05/40550 (24) 2005.11.09 (71) Incyte Corp, Experimental Station, Building E336, Route 141 & Henry Clay Road, DE19880 WILMINGTON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Wenqing Yao, 748 Meadowbank Road, KENNELL SQUARE, PA19348, US Brian Metcalf, 297 Lakefield Place, MORAGA, CA94556, US Jingcong Zhuo, 17 Forwood Drive, BOOTHWYN, PA19061, US Meizhong Xu, 8 Fritze Court, HOCKESSIN, DE19707, US Chunhong He, 34 Overlokk Circle, BOOTHWYN, PA19061, US Ding-Quan Qian, 10 Donald Preston Drive, NEWARK, DE19702, US Colin Zhang, 309 Daniel Drive, AMBLER, PA19002, US David Burns, 7525 Claridge Street, PHILADELPHIA, PA19111, US (54) Laktamforbindelser og anvendelse derav som farmasøytiske midler (51) (21) 20072122 (22) 2007.04.24 (41) 2007.07.20 (30) 2004.10.22, GB, 0423551.1 2005.07.15, GB, 0514619.6 (86) 2005.10.21 (86) PCT/EP05/011344 (24) 2005.10.21 (71) Novartis AG, Lichtstrasse 35, 4056 BASEL, CH (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Roger John Taylor, c/o Novartis Horsham Research Centre, Wimblehurst Road, HORSHAM, WEST SUSSEX, RH125AB, GB Robin Alec Fairhurst, c/o Novartis Horsham Research Centre, Winblehurst Road, HORSHAM, WEST SUSSEX, RH125AB, GB Paul Singh, c/o Novartis Horsham Research Centre, Wimblehurst Road, HORSHAM, WEST SUSSEX, RH125AB, GB (54) (51) (21) 20072188 (22) 2007.04.27 (41) 2007.07.19 (30) 2004.11.03, US, 60/624,655 2005.05.05, US, 60/678,099 2005.10.11, US, 11/247,697 (86) 2005.10.12 (86) PCT/US05/36859 (24) 2005.10.12 (71) Bristol-Myers Squibb Co, P O Box 4000, NJ08543-4000 PRINCETON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Prasad V. Chaturvedula, 190 Lancaster Way, CHESHIRE, CT06410, US Haiquan Fang, 304 County Road, MADISON, CT06443, US Stephen E Mercer, 62 Sisk Street, MIDDLETOWN, CT06457, US (54) Bundne forbindelser som CGRP-reseptorantagonister (51) (21) 20073156 (22) 2007.06.20 (41) 2007.07.19 (30) 2004.12.22, GB, 0428020 (86) 2005.11.18 (86) PCT/GB05/004448 (24) 2005.11.18 (71) GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, 0401 OSLO, NO GE Healthcare Ltd, Amersham Place, HP79NA LITTLE CHALFONT, BUCKINGHAMSHIRE, GB (74) GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, 0401 OSLO, NO (72) Nigel John Osborn, c/o GE Healthcare Ltd, The Grove Centre, White Lion Road, AMERSHAM, BUCKINGHAMSHIRE, HP79LL, GB Anthony Wilson, c/o GE Healthcare Ltd, The Grove Centre, White Lion Road, AMERSHAM, BUCKINGHAMSHIRE, HP79LL, GB Lill Torild Wickstrøm, c/o GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, OSLO, 0401, NO Dirk in't Veld, c/o GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, OSLO, 0401, NO Jukian Griggs, c/o GE Healthcare Ltd, Amerham Place, CHALFONT, BUCKINGHAMSHIRE, HP79NA, GB (54)
|
maalfrid_0dcaf28378579b646111d6ec06f7bbfc11080e37_101
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.647
|
102 2012–2013 Ta heile Noreg i bruk viser at høgskulane på Vestlandet primært rekrutterar frå eige region og mykje større grad enn høgskulane i Oslo og Akershus. Svært mange av studentane arbeider i same fylke/region etter avslutta studium. Viktige eksport- og næringsklyngjer er avhengige av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft for å sikre vidare vekst og utvikling. Når ein stor del av dei nyutdanna får sin første jobb i regionen der utdanningsinstitusjonen ligg, vil nærleik til institusjonar som tilbyr relevant utdanning, vere viktig for mange næringsmiljø for å sikre langsiktig rekruttering. Det er viktig med samarbeid regionalt mellom lokale og regionale styremakter, utdanningsmiljø og næringsliv for å sikre utvikling av utdanningstilbod tilpassa den regionale arbeidsmarknaden. Det finst i dag fleire ulike samarbeidsarenaer for dette. Med utgangspunkt i budsjettmidla frå Kommunal- og regionaldepartementet organiserer fylkeskommunane regionale partnarskap for regional utvikling. Fylkeskommunane har samstundes ansvar for vidaregåande opplæring og fagskuleutdanninga. Universitet og høgskular har, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-råda). Råda skal bidra til auka samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, regionale styresmakter og næringslivet. I tillegg samarbeider klyngje- og utdanningsmiljø om å utvikle tilbod. Som ledd i arbeidet med å utvikle eit meir kompetansedyktig næringsliv har Kommunal- og regionaldepartementet avsett 20 millionar kroner på budsjettet for 2013 til næringsretta kompetansebygging. Tiltaket skal gjere kunnskapsinstitusjonane betre i stand til å levere kompetent arbeidskraft tilpassa behovet til det regionale næringslivet. Midlane skal gjennom eit fåtal strategiske satsingar bidra til å styrkje næringsmiljø og verksemder, særleg i Distrikts-Noreg, og vere eit supplement til eksisterande ordningar. Midlane skal nyttast til godt tilpassa, praksisnære og næringsretta tilbod i fagskule, høgare utdanning og/eller etter- og vidareutdanning. Departementet ynskjer god forankring og etterspurnad i næringslivet, som sjølv må bidra med ressursar i lag med andre regionale aktørar. Innovasjon Noreg arbeider, i samarbeid med andre relevante aktørar, med å utvikle innhaldet i ein satsing på næringsretta kompetansebygging. Det at mange fullførar vidaregåande opplæring er særs viktig for å ta vare på dei menneskelege ressursane i samfunnet på ein best mogleg måte. For heile landet er det om lag 70 prosent av elevane som har fullført vidaregåande opplæring fem år etter at dei starta. Etter ytterlegare fem år er talet oppe i om lag 80 prosent. Denne utfordringa er høgt prioritert politisk og Kunnskapsdepartementet har gjort fleire analysar av årsakene. Element som er trekte fram for å forklare høgt fråfall, er mellom anna mangel på læreplassar, svakt grunnlag frå grunnskulen, utdanningsnivået til foreldra og avstand til lærestaden. Mange tiltak er allereie sette i gang. Kunnskapsdepartementet sitt treårige prosjekt Ny GIV starta i 2010 og er retta mot å auke gjennomføringa av vidaregåande opplæring. Prosjektet legg grunnlaget for ein forsterka innsats regionalt. Fleire fylkeskommunar melder at Ny GIV alt har ført til tettare samarbeid med kommunane om overgangen mellom grunnskule og vidaregåande skule. Prosjektet har også gjeve ny innsikt i innsatsen og verkemåten til skulane. Det er gjennom prosjektet skapt felles kunnskap og større forståing hjå partane for å finne og følgje opp gode tilbod til kvar einskild ungdom. Mange vidaregåande skular har alt god kontakt og samarbeider med bedrifter og arbeidsliv i lokalmiljøet. I mange mindre arbeidsmarknader vil vidaregåande skule vere ein kompetansebase, spesielt innan yrkesretta fagutdanning. Skulen kan her vere ein viktig utviklingsaktør i lokalmiljøet gjennom å samarbeide med det lokale næringslivet. Kunnskapsdepartementet og alle hovudsamanslutningane i arbeidslivet har underteikna ein samfunnskontrakt for å sikre fleire læreplassar. Det er eit mål å auke talet på læreplassar med 20 prosent i 2015 samanlikna med 2011, og å auke talet på vaksne som tek fagbrev. I kvart fylke skal det vere kontakt mellom fylkeskommunen som skuleeigar og lokalt arbeidsliv om oppfølginga av kontrakten på fylkesnivå. Partane skal møtast kvart år for å vurdere kor langt dei har kome i å nå målet. 3 Gythfeldt, K. og Heggen, K. (2012). Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Likheter og ulikheter mellom høgskolene på Vestlandet og i hovedstadsregionen. Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for profesjonsstudier.
|
maalfrid_f9fc23b27a7b5a15184d1fe42bceca96c8b2b387_654
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Kapittel 8 Naturgrunnlaget for samisk kultur 655 råder er det etter utvalgets syn særlig viktig at vedtaksorganet er oppmerksom på at samiske interesser kan gjøre seg gjeldende, og at det må avklares før planen utformes eller før vedtak etter reglene om konsekvensutredninger treffes. Det kan derfor synes som det er behov for å få inn bestemmelser som understreker hensynet til å bevare naturgrunnlaget for samekulturen også i plan- og bygningsloven. Dette kan gjøres ved at det tas inn vektleggingsregler som skal gjelde der det treffes vedtak om plan og vedtak etter reglene om konsekvensutredninger. Vektleggingsregler rettet mot slike vedtak vil medføre at vedkommende plan- eller vedtaksmyndighet må trekke inn samiske aktører i forberedelsesfasen og når vedtaket eller planen utformes. En vektleggingsregel vil også kunne bidra til at allerede gjeldende høringsregler blir nærmere konkretisert i forhold til samiske aktører. En slik endring i plan- og bygningsloven vil dessuten kunne utfylle de forslag som er lagt frem for enkeltvedtak og forskrifter. Med en slik regel vil utvalgets forslag i dette kapitlet gi et sett med regler som trygger naturgrunnlaget for samekulturen ved alle de vedtakstypene som blir brukt når grunnen og naturressursene forvaltes. På bakgrunn av det som her er sagt, foreslår utvalget at hensynet til å sikre naturgrunnlaget for samekulturen også tas inn i plan- og bygningsloven. Hovedbegrunnelsen ligger i den sentrale stilling loven har for natur- og ressursforvaltningen i samiske bruksområder. Det har også vært viktig at gjeldende regelverk ikke synes å gi et tilstrekkelig vern for samiske interesser i forhold til slike vedtak. Utvalget går inn for at endringene innarbeides ved at det gis et tillegg til § 2, rettet mot planlegging etter loven, og et tillegg til § 33-1, som skal dekke de vedtak som treffes etter reglene om konsekvensutredninger. For å ta endringen i § 2 først, så går lovens allmenne formål frem av § 2 første og annet ledd. Her heter det at planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og utbygging, og sikre estetiske hensyn. Målet er at arealbruk og bebyggelse blir til «størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet». I tredje ledd er det gitt en regel som fremhever et særskilt formål for arealplanlegging etter loven. Her heter det: «Ved planleggingen etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.» Et samlet utvalg ønsker en lignende prinsippbestemmelse for å fremheve hensynet til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Bestemmelsen foreslås tatt inn som fjerde ledd i § 2, jf. merknader i i punkt 10.8. Berg, Kåven, Owe og Rørholt går inn for at det i den foreslåtte bestemmelsen gis en tilføyelse som trekker frem reindriften særskilt. Selv om en slik bestemmelse kan virke overflødig ved siden av den foreslåtte endringen av § 2, kan den medføre visse fordeler. Den gir en særskilt påpekning av at reindriftens interesser skal stå sentralt ved vedtak om planer, og den kan ha en prinsipiell verdi for reindriften ut over det som følger av den allmenne henvisningen til samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Også det faktum at reindriften er en næring som strekker seg over flere kommuner, kan tale for en særskilt henvisning til reindriftshensyn. Reindriftsutøverne vil kunne ha vanskeligheter med å nå frem til alle de aktuelle planmyndigheter med sitt syn, og en markering av at det skal tas særskilt hensyn til reindriften, kan derfor være nyttig, ikke minst for kommunale planmyndigheter. Flertallet ser at en slik tilføyelse kan ha sin hensikt, men mener det ut fra en totalvurdering ikke skulle være nødvendig med et slikt tillegg for at reindriftsinteressene skal få en forsvarlig vurdering ved vedtak om planer.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19491014_17_238_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.725
|
Johnny Belinda. «Johnny Belinda» er en av hø stens storfilmer. Den kjøres til og med søndag. Pressen: «Det var x en uforglemmelig filmkveld! «Belinda» setter tilskuerens sinn i bevegelse og gjør ham varm om hjertet.» På Teatret først wild-westfil men «En gentlemann i sadlen», så «Kjære Ruth», et lunt og hyg gelig lystspill som har gått sin seiersgang over hele verden. Kjære Ruth.
|
maalfrid_dbe53999af13d63ed1546214eee41b6dbc85e58e_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.856
|
4. Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden. 5. Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. 6. Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): A. Ektefelle, registrert partner, jf. § 2 nr. 8, eller samboer, jf. § 2 nr. 9 (se dog bokstav B). B. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller samboer, jf. bokstav A. C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. FAD fastsetter nærmere regler. 7. Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende. Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. 8. Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte: 15-29 % medisinsk invaliditet 1 G 30-70 % medisinsk invaliditet 2 G Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G 9. Det totale erstatningsbeløpet etter nr. 7 og 8 kan ikke overstige 15 G. Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn. 10. Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdom ble konstatert etter 1. mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringsloven § 5 til grunn. Med virkning fra 1. november 1998 er deltidstilsatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere, utbetales deltidstilsatte erstatning etter de samme regler som for heltidstilsatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidstilsatte på det tidspunkt. 11. Den samlede utbetaling til etterlatte etter §§ 23 og 24 kan ikke overstige 18 G. Begrensningen gjelder ikke hvis § 23 alene gir høyere utbetaling. I slike tilfeller utbetales ytelse etter § 23. Deltidstilsatte med flere stillingsforhold i staten eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling til tilsatte i heltidsstilling eller deres etterlatte. 12. I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter,utbetales erstatning etter lovens regler. Dersom erstatningen etter § 24 i fellesbestemmelsene er høyere enn etter yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven. For arbeidstakere som fratrer med rett til straks begynnende pensjon, skal pensjonen minst svare til en pensjon basert på et pensjonsgrunnlag beregnet etter lov om Statens pensjonskasse, kapittel 3 - måneden før siste regulering av grunnbeløpet i folketrygden og tillagt denne regulering. Avtalefestet pensjonsordning (AFP) omfatter arbeidstakere og undervisningspersonalet i stillinger som går inn under lov om Statens pensjonskasse og har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. Arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. Arbeidstakeren må videre i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltidstilsatte gis rett til å ta ut avtalefestet pensjon etter bestemmelsene i punktet her. Arbeidstakere i staten og undervisningspersonalet har rett fratre med straks begynnende pensjon fylte 62 år. Pensjonen beregnes etter de regler som I tillegg til denne pensjonen utbetales et skattepliktig tillegg på 1 700 kroner pr. mnd. som tilsvarer det skattefrie sluttvederlag i LO/NHO-området. Arbeidstakere som fratrer med AFP tilstås en ytelse slik at ingen får mer enn 70 % av løpende lønnsinntekt på årsbasis. Ved fylte 65 år vil pensjonen bli omregnet etter reglene i pensjonsloven kapittel 5. Det særlige kronebeløpet faller bort for pensjoner som beregnes etter pensjonslovens bestemmelser. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er , utbetales differansen i tillegg til pensjon etter pensjonslovens regler. Arbeidstakere som fratrer med AFP i en alder av 65 eller 66 år får pensjonen beregnet etter reglene i pensjonsloven kapittel 5. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er utbetales differansen i tillegg til pensjon etter pensjonslovens regler.
|
maalfrid_a24b1762cef4b3752e29625ebd27a47cff988af4_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Til: Fakultetetsstyret Fra: Dekanen Sakstype: Vedtakssak Saksnr: V-sak 9 ePhortesak: Møtedato: 27.09.2019 Notatdato: 20.09.2019 Saksbehandler:ggr Normalregler for sentre og programmer ved UiO TIKs administrasjonsreglement ble sist revidert 25. september 2014. Ved utarbeidelse av forslag til nytt administrasjonsreglement for ARENA var noe av hensikten med forslaget om endringer i styresammensetningen å øke kunnskapen om og ansvaret for fakultetets sentre og integrere disse bedre i fakultetets øvrige virksomhet. Fakultetet vurderer at det samme bør gjelde for TIK. Fakultetet utarbeidet før sommeren et forslag til revisjon av §§ 2, 5, 6 og 7 i administrasjonsreglement for TIK. Forslaget ble oversendt TIK den 28. juni 2019. Fakultetet foreslo ingen endringer med hensyn til valgte representanter (faste og midlertidige ansatte, administrative ansatte og studenter velges som før). I tillegg til de valgte foreslås det at fakultetet oppnevner fire representanter til styret: To blant vitenskapelige ansatte ved fakultetets øvrige enheter pluss to fra samarbeidende fakulteter: De mest aktuelle for tiden ville trolig være Det humanistiske fakultet og Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. Det ble foreslått at styreleder/nestleder utpekes av fakultetet blant disse fire. Dermed sitter det ikke lenger noen UiO eksterne representanter i TIKs styre. Det ble i stedet foreslått at behovet for et blikk på sentret utenfra, samt faglig og fagstrategisk utvikling dekkes av et faglig råd (Strategic Advisory Board), oppnevnt av TIKs styre. Med dette forslaget har senteret 9 representanter (studentene er også representert i styret). Styret ved TIK behandlet forslaget til revidert administrasjonsreglement i møte 17. september 2019. Styret fattet følgende vedtak:
|
altaposten_null_null_20131107_45_258_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.876
|
Uansett svar, så ønsker i al lefall vi som bor her å få en tydelig avklaring på hvor dan dere vil bidra til, og på hvilke måte vi som bor i Altadalen vil bli varslet der som noe skjer med demnin gen. Det er ikke første gang dette spørsmålet reises. Spørsmå let blir da om Alta kommu ne og fylkesmanne vil gam ble med oss som bor her i Altadalen.
|
maalfrid_10a2b69f741dee1b9b579e2db096b48747a34b43_16
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
de
|
0.323
|
NLM Miljø AS NO/19-988 997 943 03.07.2019 03.07.2021 TOA Nobina Norway AS NO/18-917 099 839 27.10.2016 28.09.2023 TOA Noble Harvest AS NO/17-911 705 907 25.08.2017 25.08.2022 TOA Nofir AS NO/18-992 695 706 16.06.2013 16.06.2023 TMN NOHA Norway AS NO/20-945 429 070 08.02.2008 07.04.2025 TVN Nomek AS NO/20-980 653 102 26.04.2013 29.04.2025 TMN Nopco paper Technology AS NO/17-914 666 236 27.04.2007 26.04.2022 TSN Nopla AS NO/20-897 985 152 03.09.2020 03.09.2025 TØN Nor Seafoods AS NO/17-979 557 272 14.08.2007 14.06.2023 TVN Norac AS NO/17-979 376 626 27.03.2007 27.03.2022 TSN Noratel AS NO/17-987 209 933 08.06.2007 07.06.2022 TSN Norautron AS NO/16-951 555 282 20.11.2009 16.12.2021 TSN Norbit EMS AS NO/19-944 679 286 02.07.2019 02.07.2024 TMN Norbit ITS AS NO/19-994 469 312 28.11.2012 17.12.2024 TMN Norbit Subsea AS NO/16-994 353 098 19.11.2014 19.11.2021 TMN Norcable AS NO/18-918 400 567 19.09.2018 19.09.2020 TVN Norcell AS NO/19-997 539 028 23.04.2019 23.04.2024 TMN NorDan AS NO/17-979 776 233 14.08.2007 13.06.2022 TVN Norden Insulasjon AS NO/16-986 795 693 29.09.2014 20.09.2021 TMN Nordhordaland Fisk AS NO/18-988 409 065 31.01.2017 13.11.2023 TVN Nordic Door AS NO/19-966 820 152 09.07.2007 08.07.2022 TSN Nordic Fish AS NO/19-918 600 957 29.06.2017 20.05.2024 TOA Nordic Group AS NO/17-976 578 988 07.08.2012 07.08.2022 TMN Nordic Halibut AS NO/17-974 526 441 19.09.2012 06.07.2023 TVN Nordic Marine Holding AS NO/15-979 616 368 27.07.2010 19.10.2020 TMN Nordic Paper AS NO/20-983 633 080 10.04.2013 10.04.2025 TØN Nordic Products Comfort AS NO/16-913 861 698 13.06.2012 17.11.2021 TMN Nordic Seaco AS NO/17-976 719 492 16.08.2007 13.06.2022 TVN Nordic Seal AS NO/19-866 621 152 30.08.2007 05.10.2024 TSN Nordic Seatrade AS NO/20-917 860 564 29.09.2017 06.01.2025 TMN Nordic Wildfish Sales AS NO/17-914 549 434 01.01.2015 17.02.2022 TVN Nordisk Aviation Products AS NO/17-947 301 624 09.07.2007 08.07.2022 TSN Nordisk Reinskinn Compagnie DA NO/19-993 325 538 17.10.2014 30.08.2024 TOA Nordkost AS NO/19-911 686 228 28.06.2019 28.06.2021 TOA Nordlaks Oppdrett AS NO/19-955 750 802 28.10.2009 05.12.2024 TMN Nordlaks Produkter AS NO/19-976 725 859 28.10.2009 28.10.2024 TMN Nordox AS NO/17-914 720 958 14.03.2008 24.08.2022 TOA Nordpeis AS NO/19-957 329 330 13.01.2017 13.01.2024 TSN Nord-Reker AS NO/16-962 136 583 09.02.2014 09.02.2021 TMN Nordvestvinduet AS NO/17-910 930 540 07.08.2017 07.08.2023 TVN Noreko AS NO/17-976 652 398 01.12.2017 01.12.2022 TØN Norfolier Greentec AS NO/15-999 139 124 21.10.2013 22.10.2020 TØN Norfolier GreenTec AS NO/20-999 139 124 22.10.2020 22.10.2025 TSS Norfra Eksport AS NO/17-975 971 546 13.04.2012 14.04.2022 TNN Norfrakalk AS NO/19-987 151 196 06.08.2009 19.08.2024 TMN Norges Råfisklag NO/17-938 469 148 22.08.2012 15.08.2022 TNN Norges Sildesalgslag NO/17-951 206 091 15.08.2007 12.06.2023 TVN Norgeskjell AS NO/20-986 842 020 09.11.2020 09.11.2022 TSS Norgesplaster AS NO/17-995 011 727 23.03.2010 23.03.2022 TSN Norgesvinduet Bjørlo AS NO/18-910 646 168 29.09.2016 28.06.
|
maalfrid_af90518d5603ef604b5ec12010d11e7a3744e987_46
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.712
|
Følgende tabell beskriver definisjonene av sannsynlighet og konsekvens: Denne risikoen er mulig men det har ikke oppstått før i sektoren, eller det har vært engangstilfeller der denne risikoen har oppstått. Denne risikoen har oppstått noen få ganger med ujevne mellomrom før. Denne risikoen har oppstått flere ganger før. Denne risikoen oppstår som regel i denne type prosjekter i sektoren, eller har oppstått som regel i prosjekter vi har gjennomført før, eller er en helt ny risiko som er overhengende for prosjektet. Risikoen har ingen betydning for konseptets kostnad, fremdrift eller leveransekvalitet. Risikoen påvirker ikke kostnadsbudsjettet, men vil medføre at fremdriften blir forsinket. Risikoen vil ikke ha negative konsekvenser for kjernevirksomheten sammenlignet med dagens situasjon. Risikoen vil påvirke både kostnadsbudsjettet og fremdriften, men vil ikke ha negative konsekvenser for kjernevirksomheten sammenlignet med dagens situasjon. Risikoen vil ha negative konsekvenser for ytelsen av helsehjelp og vil påvirke både kostnadsbudsjettet og fremdriften. Denne konsekvensgraden brukes også for beslutningsrisikoer som innebærer at tiltaket ikke bør igangsettes.
|
maalfrid_2302f1dd735dcae6cba239813df8758bd1530593_244
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.762
|
For DOS- og Mac-brukere kreves en viss innsats for a komme i gang. For disse brukerne kan komme i gang med programmene ma maskinene vaere koplet til nettet og ha installert nettprogramvare. Dette arbeidet er det vanligvis lokal IT- ansvarlig eller personell fra USIT som utforer. Nettprogramvaren for Mac heter MacTCP. Installasjon og konfigurering av MacTCP er beskrevet i «Kommunikasjonstjenesterfor Mac-bruker ved Universitetet i Oslo». For DOS heter den PC- NFS. Installasjon og konfigurering er beskrevet i «ABC om PC-NFS. Installasjonshdndbok». MacTCP er gratis, mens PC-NFS koster noen hundrelapper og ma kjopes fra Innkjopsseksjonen. I begge tilfeller er det pakrevet at lokal IT-ansvarlig eller USIT-personell installerer og konfigurerer programvaren, i alle fall den forste gangen. MacPub er en felles AppleShare-tjener for Mac-brukere ved universitetet. Tjeneren finner man i AppleTalk-sonen pa tjenermaskinen Her logger man seg inn med det brukernavn og passord som man far tildelt ved installasjonen av MacTCP. Med unntak av den programvaren som ma kjopes, ligger alle omtalte DOS/PC- NFS-programmer klar til installasjon pa som er en fil tjener med dokumenter og gratisprogrammer for DOS-brukere ved universitetet. Denne tjenesten finnes som P:-driven pa DOS-maskiner med PC-NFS. AH programvare installeres ved hjelp av programmet C:\> p P:\> n e t i n s t Brukeren far na opp en meny og velger programvare for installasjon derfra. Etter at installasjonsprogrammet er ferdig, er programmet klart til bruk. Advanced Telnet er det eneste programmet, ved siden av PC-NFS, som ma kjopes. Det koster i underkant av tusen kroner og bestilles gjennom Innkjopsseksjonen. Programmene er jevnt over godt dokumentert bade skriftlig og maskinlesbart. De fleste programmene har dessuten gode online hjelpefunksjoner, hjelpefunksjoner inne fra programmet. Vanligvis er de kontekstsensitive, det vil si at man far hjelp pa det punkt man er i programmet. Det forste man som ny bruker bor gjore seg kjent med i et program er disse hjelpefunksjonene. Pa UNIX-maskinene har alle de omtalte programmene egne manualsider. Manualsiden til et program kan man lese ved a oppgi navnet pa programmet som argument til % man program Manualsiden kan man skrive ut pa en skriver med folgende kommando:
|
maalfrid_9d2823b1909cdb0d30019d41140240153581e899_12
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.985
|
considered as not functioning appropriately. The schools in the villages visited were not mobile any more, although some of them still occupy tents. All the visited villages had road connections, but some remain isolated at long distances from the main road and with difficult access. Few villages had motorized vehicles. Most people rely on walking and donkey transport, which is slow and can be risky in urgent situations for example when travelling with sick persons to medical service. It is common to walk to the main road for hitchhiking, and a visit to the nearest town may take several days. About 50% of the villages have access to good quality water mainly pumped from boreholes. All villages of course have access to water, and the remaining ones draw from low quality sources like rivers. Some water sources also lack sufficient capacity in the dry season, so that animals have to walk long distance and there is not enough for gardening. On the Kunene River problems were reported of crocodiles representing danger both for people and livestock when approaching the river for water. Shops were present in almost half of the villages. Mobile networks with good connection were reported in about 35%, and with sporadic connection or at certain locations in another 35%. People seem to acquire mobile phones once networks are available, and it is considered a priority in many villages. Mobile phone banking is also introduced in Namibia. Only about 30% of the visited villages had health stations on their premises, and some were reported insufficiently equipped with medicines etc. Resettlement areas are regularly equipped with health stations but few other villages are. The most common illnesses were reported to be malaria, coughing, back pains, diarrhoea (in particular, in children), while AIDS was not highlighted specifically in most villages. Many places have sanitation facilities installed by Government programs. A major flaw here seems to be the lack of organized maintenance of the facilities, with the result that villagers often have stopped using them. Electricity was present in less than 20% of the villages visited; still this is a high coverage in the context of African countries. On the Kunene River there is a hydroelectric power station at Ruacana also supplying parts of the local area, and the new one is planned at Baynes. Installations of solar panels were present in many places, mainly for water pumping, most of which were reported to function well and also used for charging mobile phones. Other solar panels for lights in schools etc. were frequently observed out of operation. The installation of solar panels requires follow up routines for maintenance. Electricity from the main grid was in priority with villagers. There is need for baseline data from the HIPO area (Annual Plan 2012, page 5). The Government conducted a national census on household and person level in 2011 and statistics were expected available by mid-2012. The Evaluation Team had difficulties with access to such data, but HIPO could hopefully succeed through a more formal approach.
|
maalfrid_217c825c18861e28083cc52d4e75fdc9cc507219_44
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.961
|
Marbekken er en liten sjøørretbekk som er definert til vannforekomst-id 122-341-R, som er en samlekategori av tilløpsbekker til Gaula på strekningen Singsås-Kjellen. Bekken er ikke undersøkt siste 25 år, og har ukjent status, men økologisk tilstand oppgis som God iht I 1986 (Byskov mfl. 1986) ble bekken beskrevet som produktiv, og hadde gode tettheter av ungfisk ørret. Marbekken ble problemkartlagt høsten 2014. Bekken krysser Rv 30, og det ble etablert en stasjon nedstrøms og to oppstrøms veien. I tillegg ble det gjort omfattende søk med elektrisk fiskeapparat for å påvise fisk i hele bekkens lengde. Resultatene fra undersøkelsene () viser at bekken er fisketom ovenfor Rv 30, og at årsaken til dette skyldes veikrysningen her. Veikrysningen () er utført med delvis steinbasert stikkrenne ved innløpet, som går over i rillet blikk-kulvert (under veien) ved utløpet. Ved inngangen til stikkrenna ligger en stor stein (), og dette har bidratt til at kulverten er tett i forkant av veien, og ikke passerbar for oppvandrende fisk, uansett fiskestørrelse.
|
maalfrid_7cb4a9fd46fd6cb5d8435e4661cd3d797afadf14_187
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.744
|
Delområde 5 er et kulturmiljø bestående av Ytre Arna kirke, og er en del av det kulturhistoriske landskapet delområde 3 – Ytre Arna. For en mer generell beskrivelse av kulturhistorien til tettstedet Ytre Arna, se kapittel 10.5. Ytre Arna kirke er en listeført fra 1899 (Askeladden ID 85890). Byggverket er i tre og har 250 plasser. Kirken er en kopi av Berger kirke fra 1895 i Svelvik i Vestfold. Kirkene har samme arkitekt, Schak Bull, og er fra samme tidsperiode. Årsaken til at disse kirkene er like, har sin bakgrunn i industrihistorien til de to stedene. Bygdene Ytre Arna og Berger ble endret til industristeder og ble begge bygget opp omkring tekstilindustrien. Peter Jebsen stod for oppbygningen i Ytre Arna, mens broren Jürg Jebsen stod for oppbygningen i Berger (Wikipedia). Kulturmiljøet, som kun består av Ytre Arna kirke, har arkitektonisk og kulturhistorisk verdi i seg selv, men har også verdi som del av det kulturhistoriske landskapet i Ytre Arna, og industrihistorien knyttet til dette. På denne bakgrunn, er det vurdert at den kulturhistoriske verdien til delområde 5 – Ytre Arna kirke er .
|
maalfrid_a8d0c846782ea9a8014e64cc70227ecf431a2f70_44
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.692
|
8.6.1Registreringsusikkerhet Personene som utførte registreringene har lang felterfaring samt god artskunnskap og økologisk kunnskap innen de fleste aktuelle organismegruppene. Totalt sett vurderes registreringsusikkerheten til å være liten. 8.6.2Usikkerhet i verdi Det er liten usikkerhet i verdivurderingene. 8.6.3Usikkerhet i omfang Omfangsvurderingene bygger på forslag til planprogram fra utbygger. De biologiske verdiene er godt kartlagt. Omfangsvurderingene vurderes dermed til å ha liten usikkerhet. 8.6.4Usikkerhet i vurdering av konsekvens Det er liten usikkerhet knyttet til vurderingene om biologisk mangfold rundt tiltaket.
|
maalfrid_b8d41a71905d1cc2641ea672b6d6f02ed46d047c_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.876
|
Kapittel 1 Lærerutdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte 31.10.95 fire grupper for å utrede spørsmål knyttet til lærerutdanning. Formålet med utredningsarbeidet var å bringe lærerutdanningen best mulig i samsvar med de endrede forholdene i utdanningssektoren for øvrig. I planverket har disse endrede forhold først og fremst kommet til uttrykk gjennom den generelle delen av ny læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, og gjennom nye separate planer for grunnskole og videregående opplæring. Fullstendig beskrivelse av bakgrunnen for arbeidet, mandat for de ulike gruppene, sammensetning av gruppene og organiseringen av arbeidet følger som vedlegg 1. Gruppene som ble nedsatt, omfattet en utredningsgruppe med følgende medlemmer: Fylkesopplæringssjef Kristin Hille Valla (leder), Lillehammer Professor Trygve Bergem, Bergen Adjunkt Anne Marie Brendmo, Korgen Rektor Albert Einarsson, Oslo Rektor Trond Herland, Oslo Direktør Ellen Inga Hætta, Kautokeino Leder Merete Jørstad, Oslo Rektor Arne Kvaal, Horten Førsteamanuensis Bjørn Monstad, Kristiansand Rektor Stein Pettersen, Bjørkelangen Rektor Peder Magne Solheim, Sunndalsøra Studieleder Aud Marie Stundal, Sogndal Førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug, Trondheim Rektor Ingeborg Tveter Thoresen, Tønsberg Rektor Arvid Vada, Levanger. Utredningsgruppen har hatt det overordnede ansvaret for arbeidet. Det er således denne gruppen som alene er ansvarlig for den offentlige utredningen. I tillegg til utredningsgruppen ble det nedsatt tre såkalte utdanningsgrupper med seks til sju medlemmer i hver gruppe. Gruppene var satt sammen slik at hver av utdanningsgruppene hadde minst to medlemmer som samtidig var medlem av utredningsgruppen. De tre utdanningsgruppene hadde som oppgave å bistå utredningsgruppen med arbeid knyttet til henholdsvis allmennlærerutdanning og videreutdanning for småskoletrinnet, praktisk-pedagogisk utdanning og faglærerutdanning. Etter planen skulle det i tillegg til utredningsgruppen og utdanningsgruppene også opprettes faggrupper for å utarbeide forslag til rammeplaner for de ulike fagene innenfor hver enkelt lærerutdanning. Etter endring av mandatet 08.05.96 ble det ikke aktuelt å opprette disse gruppene (jf 1.2). I tillegg til gruppene som er nevnt foran, ble det også etablert en departementsintern oppfølgingsgruppe med representanter fra de impliserte avdelingene i Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet.
|
maalfrid_faa42a8671a894680fa9573c712a0db9c20c7383_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.269
|
Tabell 17 (framh.). Sivile saker ayslutta ved by- og heradsrettane, etter avgjerd. Domsokn Civil cases disposed of at the city and district courts, by decision. Primary court district Domsokn Tvistemål Akkord- Konkursar forhand- Tvangs- I alt likt eller Fråvære- Vanleg lingar auksjonar heva elles domdom Dalane 9333 23373 2 Jæren 9937 13492 1 2 Sandnes 15545 25856 6 Ryfylke 10437 7602 4 Karmsund 12139 11714 3 Haugesund 9540 12435 1 Stavanger 418 158 611997 3 Sunnhordland 9431 18454- 4 Voss 309 219- - 3 Midhordland 17349 33912 - 5 Nordhordland 4110 14173 1 8 Hardanger 6120 4374- 1 Bergen 698 339 121 23854 4 7 Indre Sogn 4110 7241 - - Ytre Sogn 4021 118-- - Sunnfjord 9340 17367 1 3 Nordfjord 5624 9234- 1 Søre Sunnmøre 8125 23332- 2 Nordre Sunnmøre 11947 23497 2 4 Romsdal 13352 33485 3 11 Nordmøre 7718 35244 1 7 Kristiansund 8625 273412 1 5 Ålesund 90 365417 - 6 Fosen 5824 13213 - 8 Orkdal 8323 27334- 9 Gauldal 5620 11255 1 1 Midt-Trøndelag ....
|
maalfrid_f837c8a075590155e5245dc9654f190def7777e3_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.859
|
Utformingen av lederrollene på fakultetet skal arbeides med som oppfølging av ledelsesundersøkelsen i år. I tillegg til klarere beskrevet ansvar er løsninger for å skjerme og tilstrekkelig belønne de som tar på seg slike verv et sentralt oppfølgingspunkt. Vi inviterer IFIKK til å ta del i dette arbeidet også med tanke på justeringer i instituttets ledelsesmodell. Som vi har lagt vekt på i denne tilbakemeldingen er spørsmålet om IFIKKs ledelsesmodell del av en felles diskusjon på fakultetet om best mulig ledelse. Vi vil derfor i høst legge fram modellen, egenevalueringen og vår tilbakemelding til diskusjon blant instituttlederne. Vi håper også at punktene vi har tatt opp kan gi grunnlag for en fruktbar diskusjon mellom fakultetsledelsen og IFIKKs lederteam.
|
maalfrid_b0078def7a93f4f939a31e031538fc4afc1ccf38_31
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.928
|
This is the Janus Face of the arts, and summarises their bisected and yet united raison d'être. They live and move between tradition and provocation; provocation in the sense of "evocation" or visualisation. One side of the face is the of the art form. As a constant, the institution becomes a meeting place for the past and the present, where the known facilitates the unknown, a place where the individual characteristics of the art form can be both maintained and continued. Continuity ensures refinement. Tradition must be mastered before something new can be created. To recast an old saying, the point is to conserve in order to change. Or, put another way: I expect that the Aborigine's son will not dance exactly the same dance as his father. To institute may mean to . A better, albeit looser, definition may be . This is what an institution is – a framework. In our context, this means a framework that protects the ability to take risks and ensures diversity and continuity. By definition, institutions have access to guaranteed or predictable resources although this guarantee often seems debatable. This allows us to take risks. Risk-taking is the essence of the arts. Even pure entertainment pieces constantly aspire to something hitherto unseen.
|
maalfrid_17413225f7d1670e775ae3d04b588ab0293d7656_209
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.509
|
Master, forvaltningsinformatikk, toårig 739909 Master, framandspråk i skolen (tysk/engelsk), toårig 711130 Master, fransk, toårig 711125 Master, funksjonshemming og deltaking, 1½-årig 762905 Master, funksjonshemming og deltaking, toårig 762904 Master, funksjonshemming og samfunn, toårig 762903 Master, fysikk, toårig 752113 Master, fysiologi, toårig 769922 Master, fysioterapivitskap, toårig 765204 Master, fysisk planlegging, toårig 757110 Master, førskole-/barnehagepedagogikk, toårig 721104 Master, gender and development, toårig 713911 Master, gender studies, toårig 739918 Master, genetisk rettleiing, toårig 751912 Master, geofag, toårig 756901 Master, geofag, toårig 756901 Master, geofysikk, toårig 756213 Master, geologi, toårig 756107 Master, geovitskap, toårig 756901 Master, gerontologi, toårig 769939 Master, gresk, toårig 711508 Master, grunnskoledidaktikk, toårig 723802 Master, grunnskolelærarutdanning, 1.-7. trinn, femårig 722105 Master, grunnskolelærarutdanning, 5.-10. trinn, femårig 722106 Master, grunnskolens matematikkfag, toårig 722102 Master, grunnskolens norskfag, toårig 722101 Master, handel og marknadsføring, toårig (ikkje godkjend høgskoleutdanning) 542901 Master, havbruk, femårig 771111 Master, havbruk, toårig 771110 Master, havbruksbiologi, toårig 751508 Master, health economics, policy and management, toårig 769927 Master, helse- og sosialfag - meistring og myndiggjering, toårig 769923 Master, helse- og sosialfagleg arbeid med barn og unge, toårig 769923 Master, helse- og sosialfagleg arbeid, toårig 769923 Master, helse, miljø og tryggleik, toårig 782909 Master, helseadministrasjon, 1½-årig 769919 Master, helsefag, toårig 769915 Master, helsefagvitskap, toårig 769915 Master, helsefremjande arbeid og helsepsykologi, toårig 769924 Master, helsefremjande arbeid, toårig 769924 Master, helseinformatikk, toårig 754129 Master, helseleiing og helseøkonomi, toårig 769914 Master, helseleiing og økonomi, 1½-årig 769919 Master, helselogistikk, 1½-årig 769932 Master, helsetenester til eldre, toårig 769923 Master, helsevitskap, toårig 769915 Master, higher education, toårig 729904 Master, historie, toårig 713107 Master, historiedidaktikk, toårig 713109 Master, hotell- og reiselivsadministrasjon, toårig 744203 Master, human fysiologi, toårig 769922 Master, human right practice, toårig 739910 Master, humanistisk informatikk, toårig 719906 Master, humanistiske og estetiske fag, toårig 719909 Master, husdyrbiologi, toårig 751909 Master, husdyrbygg, toårig 779911 Master, husdyrfag, toårig 779911 Master, høyrelære med didaktikk og praksis, toårig 723106 Master, Ibsen studies, toårig 712104 Master, idéhistorie, toårig 713506 Master, idrett/kroppsøving, eittårig 668107 Master, idrett/kroppsøving, toårig 768105 Master, idretts-/rørslevitskap, toårig 768106 Master, idrettsfysioterapi, toårig 765205 Master, IKT i læring, toårig 724905 Master, IKT-støtta læring, toårig 724905 Master, indigenous studies (urfolksstudiar), toårig 738107 Master, industridesign, femårig 716104 Master, industriell matproduksjon, 1½-årig 758104 Master, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, femårig 754121 Master, informasjonssystem, femårig 754126 Master, informasjonssystem, toårig 754105 Master, informasjonstryggleik, toårig 782902 Master, informasjonsvitskap, toårig 735115 Master, informatikk, 1½-årig 754123 Master, informatikk, femårig 754116 Master, informatikk, toårig 754115 Master, innovasjon og kunnskapsutvikling, toårig 741145 Master, innovasjon og verksemdsutvikling, 1½-årig 741139 Master, innovation management, eittårig 641157 Master, innovation management, eittårig, , FEIL KODE, SJÅ 641157 741134 Master, intercontextual theology, toårig 714219 Master, internasjonal marknadsføring og leiing, toårig 742203 Master, internasjonal tryggleik, etterretning og etikk (ISEE), 1½-årig 731119 Master, internasjonale miljøstudiar, toårig 751418 Master, international community health, toårig 769918 Master, international health programme, eittårig 769929 Master, international social welfare and health policy, 1½-årig 769930 Master, IT - språk, logikk og psykologi, toårig 711729 Master, IT og leiing, 1½-årig 754130 Master, italiensk, toårig 711126 Master, japansk, toårig 711311 Master, jordmorfag, toårig 761107 Master, journalistikk, toårig 735203 Master, kinesisk, toårig 711310 Master, kjemi, toårig 752214 Master, klinisk ernæring, femårig 769937 Master, klinisk farmasi 766105 Master, klinisk fysioterapi, toårig 765207 Master, klinisk helsearbeid, toårig 761905 Master, klinisk sjelesorg, toårig 714104 Master, klinisk sjukepleievitskap, toårig 761104 Master, komposisjon, toårig 715135 Master, konflikt, tryggleik og fleirkulturell forståing, 1½-årig 731115 Master, koreografi, toårig 715301 Master, kriminologi, toårig 737203 Master, kristendomskunnskap, 1½-årig 714223 Master, kristendomskunnskap/-studiar, toårig 714216 Master, kroppsøving, toårig 768105 Master, kroppsøvings-, idretts- og friluftsfag, toårig 768105 Master, kultur- og idéstudiar, toårig 713413 Master, kultur og profesjon, toårig 738109 Master, kultur- og språkfagas didaktikk, toårig 713417 Master, kulturhistorie og museologi, toårig 713424 Master, kulturminneforvaltning, toårig 713420 Master, kulturvitskap, toårig 713412 Master, kunnskaps- og innovasjonleiing, 1½-årig 741127 Master, kunstfag, toårig 716907 Master, kunsthistorie, toårig 713203 Master, kunstkritikk og kulturformidling, toårig 713423 Master, kunstvitskap, toårig 713204 Master, kvantitativ biologi, toårig 751909 Master, kyrkjeleg undervisning - kateket, toårig 714101 Master, kyrkjelydspedagogikk, toårig 714101 Master, kyrkjemusikk, toårig 715130 Master, landskapsarkitektur, femårig 757206 Master, landskapsarkitektur, toårig 757207 Master, latin, toårig 711509 Master, leiing og organisasjonspsykologi, toårig 741141 Master, leiing og organisasjonsvitskap, 1½-årig 741132 Master, leiing, 1½-årig 741132 Master, lektorutdanning, Det teologiske Menighetsfakultet, femårig 723105 Master, lektorutdanning, kultur-, språk- og samfunnsfag, 5.
|
maalfrid_691ad855189f66ea2c02f40807ecf6d3bee9482b_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Kilde: Statistisk sentralbyrå, AKU. rer og sjåfører. I høgskoleyrkene finner vi både mange kvinner og mange menn. Figur 3.4 gir en sammenligning av utvalgte yrkesgrupper fra 1986 til 2006. Innenfor høgsko leyrker finner vi sykepleiere, grunnskolelærere og førskolelærere som domineres av kvinner og inge niører som domineres av menn. Andre typiske mannsdominerte yrker er vaktmestere, industriar beidere og bygge- og anleggsarbeidere. Typiske kvinneyrker er også butikkmedarbeidere og ren gjøringspersonale. Sammenligner vi endringer i yrkessammenset ning over tid, ser vi at det har skjedd en liten tilnær ming mellom kjønnene i de fleste yrker. Det har vært en liten økning av mannlige førskolelærere og sykepleiere, og en liten økning av kvinnelige ingeniører de siste 20 årene. Blant bedriftsledere har kvinneandelen økt med rundt ti prosentpoeng de siste 20 årene, til 19 prosent i 2006. Blant grunn skolelærerne har utviklingen derimot gått i mot satt retning. Dette yrket er enda mer kvinnedomi nert i 2006 enn det var i 1996. I 1999 var 64 prosent av grunnskolelærerne kvinner, mens kvinneande len i dag er oppe i 76 prosent (St.prp. nr. 1 (2007– 2008) side: 50). Hva så med kvinner og menn som tar utdan ning i vår tid – finnes det tegn til at elever og stu denter velger mer utradisjonelt i forhold til kjønn? I en kunnskapsoversikt fra 2006 konkluderer Tei gen med at det finnes visse tegn til at kjønnssegre geringen er avtagende innenfor høyere utdanning. For det første har kvinneandelen blant studentene økt, fra 48,1 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2006. Tabell 3.1 viser at også fagvalgene har endret seg. Stadig flere jenter studerer økonomiske og administrative fag. Her har kvinneandelen økt fra nesten 25 prosent i 1980 til godt over 50 prosent i dag. Tabellen viser at også innen naturvitenskap lige og tekniske fag er kvinneandelen nær fordo blet de siste 20 årene. En tredjedel av studentene på disse fagfeltene er nå kvinner. Økningen i kvin nelige medisinstudenter er også påfallende: Ande len kvinnelige leger økte fra 12 prosent i 1970 til 32 prosent i 2001 (Jensen og Storvik 2006:9). I sum viser tabell 3.1 relativt store endringer i menn og (særlig) kvinners utdanningsvalg hva angår høyere utdanning de siste 25 årene. Som vist i tabell 3.2 finner vi derimot en ekstrem og vedvarende kjønnsdeling på de yrkes rettede fagene innenfor videregående opplæring. Særlig gjelder dette fagene helse og sosial, bygg, elektrofag og mekaniske fag. På helse- og sosial linja har andelen jenter stått nesten stille på rundt 95 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet, noe som betyr at bare rundt 5 prosent av elevene på denne linja er gutter. Tilsvarende stabilitet ser vi på elektrofag, hvor jenteandelen har holdt seg på 3,4 prosent i samme tidsrom (Teigen 2006:18).
|
maalfrid_19c71b50e4caa19225430296bf7629d16d4539e7_30
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.119
|
Crit Q1000 = 185 m3/s WS Q1000 = 185 m3/s Crit 150 m3/s WS 150 m3/s Crit 120 m3/s Crit 100 m3/s WS 120 m3/s WS 100 m3/s WS Q = 25 m3/s Crit Q = 25 m3/s Ground Levee Bank Sta .05 .05 .
|
maalfrid_41f8da87ef19a103964653ae47404ac8932dd225_218
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sr
|
0.26
|
■■• pi4 'El ca c.) , 1:4 2 --sa ci.) o -d '
|
maalfrid_89981e95d1d6761e404f26657820541bcbdc90d0_140
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.8
|
(111) (151) 2007.12.21 (180) 2017.12.21 (210) 200811581 (220) 2008.09.18 (300) 2007.06.29 EM 006052534 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Hansgrohe AG, Auestrasse 5-9, 77761, SCHILTACH, DE (511) 9 Thermostats for water supply apparatus and sanitary installations; regulating and control apparatus for water supply apparatus and sanitary installations; programs (included in class 9) for operating water supply devices and sanitary installations, parts of the aforesaid goods. 11 Apparatus for water supply and sanitary purposes, water storage tanks and heat accumulators, mixing valves being parts for sanitary installations, manually or automatically controllable fittings for water inlets and outlets; taps for washstands, bidets and sinks, taps for tubs and showers; sanitary tubs and basins, bath tubs, shower trays, whirlpool tubs, bidets, shower systems and shower cubicles; combination showers, shower sets with attachments; preassembled multifunction showers; showers and shower fittings, shower combinations, body showers, overhead showers, lateral-jet showers, flexible tubes for showers, spray nozzles, being parts of sanitary installations, showers and baths; shower holders; pre-assembled multifunction showers; baths, massage baths, spa baths, whirlpools; water jet aerators; intake and outlet fittings for sanitary basins, washstands, sinks, bidets, bath tubs and shower trays; siphons (traps), pipes for supplying and removing water, water-pipe fittings of metal being parts for sanitary installations; parts of the aforesaid goods; fittings for the aforesaid goods, namely installation parts and fixings for sanitary installation. 2008.12.11 (450) 52/08, 2008.12. (111) (151) 2008.02.19 (180) 2018.02.19 (210) 200811584 (220) 2008.09.18 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Osram GmbH, Hellabrunner Strasse 1, 81543, MÜNCHEN, DE (511) 9 Radiation apparatus for industrial purposes, especially for the processing of material and the analysis of material, for heating and drying, for sterilization, for research purposes and for criminalistics (included in this class). 10 Electric lights for medical purposes. 11 Lighting apparatus, especially electric lamps and luminaires; parts of the aforementioned goods, included in this class. 2008.12.12 (450) 52/08, 2008.12.
|
maalfrid_3b0e90e31722165e8400eb556eac31e25f29e88b_105
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.408
|
Skip, nybygde og eldre 3,3 0,1 22,1 12,0 19,8 5,5 1,1 3,9 12,1 Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre . . 11,1 4,8 19,6 4,4 3,4 7,7 Oljevirksomhet, diverse varer 0,5 9,6 10,3 10,5 4,8 6,2 6,7 6,6 11,0 Andre varer 13,6 15,1 8,1 4,4 5,9 7,0 5,0 -1,7 5,2 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske 1,7 11,4 5,8 -1,0 8,3 11,3 0,0 0,3 -7,9 Råolje 38,0 66,3 24,5 2,9 3,1 3,8 6,6 -50,3 33,3 Bergverksprodukter 8,0 14,6 21,3 4,8 3,7 4,7 4,1 -10,5 -5,4 Industriprodukter 12,7 11,7 6,9 4,7 5,9 6,9 5,2 -0,3 5,6 Nærings- og nytelsesmidler 8,8 6,2 9,2 2,9 5,8 10,8 1,5 1,9 2,0 Tekstiler, bekledningsvarer og 8,4 2,8 5,0 5,5 9,5 9,7 6,8 3,6 Trevarer 10,2 16,3 7,2 -1,1 7,0 12,1 3,5 2,5 10,2 Treforedlingsprodukter 9,6 17,7 7,6 2,5 3,6 10,8 7,7 4,7 8,9 Grafiske produkter 7,4 6,5 4,1 -0,9 5,9 5,4 2,4 4,4 6,4 Raffinerte oljeprodukter 48,4 27,6 19,0 6,5 2,0 9,2 3,3 -40,5 -6,1 Kjemiske råvarer mv. 17,7 17,4 7,6 1,8 3,7 7,6 -0,6 -6,6 2,2 Kjemiske og mineralske produkter7,5 12,4 4,3 1,9 7,7 6,7 5,3 7,4 4,8 Metaller 21,2 15,0 4,4 3,7 2,0 8,6 5,0 -5,4 -0,6 Verkstedprodukter 3,9 7,4 4,2 5,3 7,5 4,6 4,9 6,0 9,2 Andre industriprodukter 8,8 7,9 3,2 7,7 5,2 4,7 8,9 9,7 5,2 Transportmidler mv. u. tilsv. norsk prod. 3,7 -1,0 9,8 8,2 12,8 5,2 7,5 13,2 8,9 Elektrisk kraft -11,8 16,7 -8,0 23,5 -11,3 -26,4 20,9 -4,3 ' -35,0 Driftsutgifter ekskl. bunkers, skipsfa 20,7 13,5 11,0 10,6 6,0 9,2 -17,7 17,3 Oljevirksomhet, diverse tjenester 1,4 10,2 10,9 10,7 4,7 7,4 6,5 6,7 11,3 Driftsutgifter ekskl.
|
maalfrid_1a402675bcbadd1dd966816176220a3fe7e3b2f9_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.91
|
Reconsider the efficient type mimicking an inefficient type (that is, pretending to be inefficient by lying) = = + ∆ = is what the inefficient earns under the contract designed for him = 0 under complete information (it's the participation constraint) By mimicking, the efficient type earns a profit ∆ 0 ∆ 0 is an:
|
maalfrid_24e03d783a027e58e2e37c7119d30f384f6b1407_5
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.471
|
Klima- og miljøministeren har invitert kommunene til å:
|
wikipedia_download_nbo_Skjettenfjorden_178440
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.842
|
'''Skjettenfjorden''' er en fjordarm av den sørvestlige delen av Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 7,5 kilometer sørvestover fra innløpet mellom Bjørneset på Engeløya og Dyping på fastlandet. Fra Oterneset går Flagsundet vestover og gir forbindelse til Vestfjorden. På østsiden, nord for Vinsnes, begynner fjordarmen Holmåkfjorden. Den strekker seg videre sørvestover til Skjelvareid. En rekke holmer og skjær ligger i innløpet her, hvorav Storøya er den største (litt over 40 dekar). Fv835 går langs østsiden av fjorden, videre sørover og rundt Holmåkfjorden, før den igjen går ca. 1,5 kilometer langs vestsiden av Skjettenfjorden.
|
maalfrid_ba8ff486d5bfb4b0a4ddba4453570212704ec1fe_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.861
|
Side 2 arbeidsdelingen mellom Norges Bank og Etikkrådet evaluert, med bakgrunn i vurderinger fra de to institusjonene. I meldingen skrev departementet blant annet: «Når det er gått mer tid, vil en gjennomgang også kunne vurdere om den nye organiseringen har bidratt til en god og enhetlig ansvarlig forvaltning av SPU. Evalueringer vil skje regelmessig og omtales i de aktuelle fondsmeldingene.» I Meld. St. 26 (2016-2017) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016 var det en omtale av erfaringer med kullkriteriet og klimakriteriet, også da på grunnlag av brev fra Norges Bank og Etikkrådet. Finanskomiteen tok begge disse to omtalene til orientering. I andre runde føyde komiteen til at den la til grunn at «(…) Norges Bank og Etikkrådet fortløpende vurderer og forbedrer dette arbeidet i tråd med den forventningen som ligger i Stortingets vedtak.» På denne bakgrunn bes Norges Bank redegjøre for arbeidsdelingen mellom banken og Etikkrådet, herunder hvordan informasjonsutvekslingen og samarbeidet fungerer. Departementet ber i denne sammenheng om at banken redegjør for hvordan det arbeides med å oppnå en felles forståelse av kriteriene i retningslinjene. Videre bes det om en gjennomgang av hvordan det arbeides for at kommunikasjonen med selskaper fremstår enhetlig. Departementet ber også Norges Bank om å vurdere hvordan organiseringen bidrar til å ivareta formålet om tydeligere ansvarslinjer, bedre samspill mellom Norges Bank og Etikkrådet samt en mest mulig sammenhengende kjede av virkemidler. Det følger av retningslinjene at banken også kan vurdere om andre virkemidler, herunder eierskapsutøvelse, er bedre egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd eller av andre årsaker kan være mer hensiktsmessig. Norges Bank skal se de ulike virkemidlene den har til rådighet i sammenheng og benytte dem på en helhetlig måte. En slik helhetlig vurdering kan i noen tilfeller innebære at banken beslutter å benytte et annet virkemiddel enn det Etikkrådet har gitt råd om. Norges Bank bes vurdere hva som er en hensiktsmessig kommunikasjon i slike saker, herunder om hensynene banken har vektlagt i sin beslutning. Norges Bank bes om å belyse også andre forhold som vurderes som relevante i denne sammenheng. Det bes om at Norges Bank oversender sine vurderinger innen 21. desember 2018. Tilsvarende brev er sendt Etikkrådet. Med hilsen Espen Erlandsen e.f.
|
maalfrid_353dfcb428b3e5752e4a9c0d18e7ca45fde5f62e_1
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
no
|
0.914
|
har ønske om og erfaring fra å bidra til studentenes oppgaver på bachelor-, master og doktorgradsnivå, og legge til rette for at kunnskapen som blir utviklet i slike oppgaver blir formidlet og delt i fagpersonalet ved praksisinstitusjonen Samarbeider med USN om hospiteringsordningen og kombinasjonsstillinger Funksjon som universitetsvirksomhet etableres ved USN i 2018, og avtalen vil normalt vare i fire år fra inngåelsestidspunktet. Det vil bli etablert relativt få avtaler som universitetsvirksomheter den første fire-årsperioden. I løpet av denne perioden skal ordningen evalueres. Når avtalen som universitetsvirksomhet inngås skal det i denne spesifiseres ansvar og roller som avklarer gjensidige forventninger mellom organisasjonen/virksomheten og USN. Avtalen skal regulere ansvar, roller, antall praksisplasser og profesjons- og kompetansekrav. For utdanninger med studietilbud på flere campus kan det bli opprettet avtaler mellom USN og flere virksomheter. En ser gjerne at flere utdanningsprogram kan være tilknyttet den samme universitetsvirksomheten og slik bidra til tverrprofesjonelt arbeid. På sikt er det ønskelig følgende utdanningsprogram ved USN er tilknyttet en universitetsvirksomhet: Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
|
digibok_2010111205001
|
books
| 1,952
|
da
|
0.453
|
Handlingen kan foregå i Kina i dag. I India i morgen. I Palestina for to tusen år siden. Det er mørke og storm og regn. En fakkel kaster sitt gule, flakkende skjær over mange mennesker som ligger eller sitter innover rummet. Ansiktene er hvite og forpinte. Flommen rev mitt hus med sig. Mine marker blev oversvømmet, og mitt liv lagt øde. Ve over de fremmede! Sykdom kom, og mitt barn døde ved brystet. Det blev befalt i landsbyen at alle våre unge menn måtte gå i krigen. Det var ikke vår krig, og den var forbannet. Langt, langt borte ligger min sønn, og blir ett av gribbene. Mor, gi mig mat. Jeg sulter. Din mor er død, du tåpe. Hun flyter i den samme flom, som tok mitt hus, mine marker med sig. I år skulde fikentrærne bære frukt for første gang, og så hendte dette. Mor, mor. Stille nu! Vær stille selv! Måtte pest og forråtnelse slå dig som ikke akter mine grå hår. Hvad? Du også? Satan straffe dig, du barnløse mor, for din hån mot en gammel mann. Måtte din melk bli til galle i all evighet, og dine bryster bli diet av skjeletter. Onde er dine ord. Ond var du bestandig. Har han ennu korn igjen? Han er troende til alt. De kaster seg over oldingen, men finner intet. Hun bedro oss. Djevelen ta henne. Sparker henne. til henne. Forbannet være du som intet har, der kan bli forbannet. Ditt skjød er goldt som stenen, og den yngel du fødte, er nu ufødt. Men Herre, hør mig, og la gribbene i denne stund ete øinene på hennes sønn, den eneste. Gribbene har sin føde, men ikke vi. Mine sår er åpne og væskende. Det metter å slikke dem. Gjør som jeg. Vi sulter, vi forgår. Det sies at Barrabas vil reise oprørsfanen. Ingen kan gjøre det uten han. Han er som løven i luften, lynsnar og forferdelig. De fremmede frykter ham. Han skal ikke kjenne skånsel. Han kommer til en by, og går fra en ruinhop. Mennene dreper han, kvinnene skjender han. Det er krigen! Han skåner heller ikke sig selv. Hvem er den første i angrepet? Alltid Barrabas. Han kunde redde oss. Med Barrabas i spissen kunde vi gå mot de fremmede! Ve over dem! Deres blod skulde strømme i gatene, og deres lik råtne i tusentall. Elsker hverandre! Elsker hverandre! Er det ikke noe hun har fra denne Jesus? Hvem er egentlig Jesus? Jeg kjente hans mor. Hun var ikke som vi andre. Men Jesus er god. Hvad hjelper det oss? Kanskje hjelper det oss. Jeg vet ikke. Det sies at han vil avkaste åket. Han taler om våre liv. Så har vi også hørt. Det er oprørsord han taler. Kanskje det er ham som vil føre folket til seier. Mor, mor, jeg sulter. ANNEN MANN Kanskje Jesus er frelseren. DEN UNGE KVINNE Hans øine har hvilt på mig. Jeg tror, Herre. til barnet. En av de fremmede soldatene ga mig et brødstykke Han var snild. Du skal få det av mig. Se! Barnet har brød! Vi sulter, og de fråtser for våre øine. Drep dem! Jesus står plutselig midt iblandt dem. synker ned, ansiktene er ikke hatefulle mer. ANNEN KVINNE Det er et lys på hans ansikt. TREDJE KVINNE Det er som det er en trøst bare i det. _.. FØRSTE MANN Vi var nær ved å fortapes. ANNEN MANN Våre hender var løftet for å drepe. DEN GAMLE MANN Men vi var fortvilte, og visste ikke hvad vi gjorde. Se, Jesus gråter. Han gråter for oss. Vi er det ikke verd. Herre, tal til oss. Våre hjerter lengter. Ja, tal til oss. De bleke, ulykkelige ansiktene stirrer mot ham. En klagende, hungrende bønn er i deres stemme. Jesus løfter sitt ansikt, det lyser av uendelig godhet og medlidenhet og sorg. Herre, frels oss. Vi forgår! Demring som går over til blendende, blåsende blått. En hvit fjellskråning. Kvinnene fra første scene, og noen av mennene. Så underlig det var i natt. FØRSTE KVINNE Plutselig var det som vi glemte hvad sult var. ANNEN KVINNE Men det kan ikke ha vært meget han ga oss å spise. TREDJE KVINNE De sier at det var bare fem brød og to små fisker. Stans nu. Lyv med måte. Jeg har ført hus i over firti år. DEN UNGE KVINNE Det var hans ord som var vår føde. Husker dere ikke hvad Mine ord er livets brød. han sa: DEN TÅPELIG UTSEENDE GUTT Livets brød, ja. DEN GAMLE KVINNE Du spiste nu ganske kraftig. Jeg husker det tydelig. Fnising blandt kvinnene. Han ler ikke av mig. Nei, han gjorde stor stas på dig, hvis jeg ikke tar feil. Salige enfoldige, sa han, og så bort hvor du satt. Var det bare mig han mente? Tro dem ikke. Det er ikke rett av dig, dette. Det er så rart når han ikke er her. gjesper. Jeg er sulten. og ophissede rop. Vi er forrådt! Hvad annet kunde vi vente. Hvad er hendt? Soldatene! De fremmedes soldater er her. trekker på skuldrene. De kommer for å kreve keiserens skatt. De kom i rette tid! Vi har nektet før. Vi skulde ha væbnet oss. Vær tålmodig under byrden, sier Jesus. Er det riktig å være tålmodig når de tar det siste vi eier. Mens vi lyttet til hans ord kom soldatene inn i byen. Hvad kan vi gjøre? Salige er de saktmodige. Og det våger du å si til oss nu? TREDJE MANN peker plutselig. Se! De slåss nede i byen! Ja! Gud være lovet! De fremmede møter motstand. De drives tilbake! Gud har ennu ikke glemt oss. Hvem er i spissen for våre? Mine øine kan ikke se. Det er som tyve sverd lyner i solen fra hans hånd. Han går som en storm mot deres rekker! De flykter, de flykter! Hvem er han, helten? styrter inn. Jeg vet det; jeg så alt. Det er Barrabas. 2 — Nordahl Grieg, 11. Ja, ja! Barrabas er det! Hvem andre kunde det være. Det begynte slik: De fremmede kom for å kreve skatt på horehuset «Krigerens glede». Der var Barrabas, han hadde vært der og drukket hele natten. Ti av sine menn hadde han med sig. De sprang på de fremmede, og hugget dem ned for fote. Da kom hundrer av soldater til. Men Barrabas grep et horn og blåste til angrep. Hvem går med mig til helvede? skrek han, og sprang alene mot de fremmede. Da fulgte hele byen ham. Slik var det han seiret. Han er befrieren! Han stanser ikke med dette! Fra hele sletten strømmer der menn mot byen. Oprøret er begynt! Han kommer, han kommer! Se, smilet på hans ansikt! Han lo mens han gikk frem! Tennene gliste hele tiden. Han skrek av fryd for hver fiende han slo. Barrabas! Hill dig, Barrabas! Tal til oss, Barrabas. En stor, praktfull skikkelse er sprunget op på skråningen. Bannerne smeller i blesten omkring ham. Der er sagt til dere: Bøi dere, vær tålmodige. Men jeg sier dere: Reis dere, vær fri! Elsk deres fiender, er det sagt. Hat dem, sier jeg. Hat dem til den siste fremmede er jaget bort. Hat dem til vårt folk er fritt! Hvem går med mig i hatet? Hvem følger mig? Sverdene flyver op, horn klinger. Med dig til døden! Alle strømmer ut med Barrabas. Bare den unge kvinne og gutten blir tilbake. Kvinnen skjuler ansiktet i sine hender. Gutten står uviss der hvor de andre er gått ut, og skotter bort til henne. Nei, nei. Han mente ikke dig; slik. Nei, ikke sant? Jeg visste det. Jeg visste det. En far og sønn. Det er aftenlys. Faren sitter i skumringen. Sønnen står i det siste, klare, hvite dagsskjæret. Går du med denne røver og mordbrenner? Det er en bedre måte å elske sitt folk på. Du tenker på Jesus nu. Måtte du også tenke på ham. Far, folk lider. De sulter og fryser og stønner under byrden. De trenger mitt sverd. Kan du stille deres sult med sverdet? Kan du varme dem med det? Læges deres sår, om du dreper? Hjelp dem med godhet. Gå til dem, og lær dem og del med dem. Følg i hans fotspor. Løft dem mot lyset. De fremmede kjenner intet annet bud enn sverdets. Så vær tålmodig. Bygg langsomt, bygg stille, bygg med kjærlighet, så står ditt land en dag så stort, så herlig at friheten behøver ikke å kjøpes med blod og jern. SØNNEN Det vil ta århundrer. Derfor sa jeg: tålmodig. Men det er nu vi lever, ikke om århundrer. I Guds øine er tusen år bare som i går. Hvad hjelper det oss at vår skjensel, vår sorg og nød teller så lite for ham? Du tåpe! Hvem tror du lider mest med folket, Barrabas eller Jesus? Barrabas har ikke tid til å lide! Han stormer til kampen, blesten fosser i hans lunger, blodet jager i hans årer. Hans tanker er ikke så skjønne! Drikk og svir og dårlige kvinner, det er Barrabas. Og en slik mann følger du. Ja. Det som du forakter, er bare utslag av hans kraft. Hans skamløse netter, hvad annet er de enn skygger av dager i übendighet og mot. Det er livet i ham, som er så veldig, så vidunderlig. Har din tanke intet høiere mål? Ikke enn livet! Far, det er skjønt, dette liv. før den setter av gårde i sanseløs, svimlende fart. Da skriker jeg mot stormen: jeg lever! Intet høiere kan jeg tenke mig. Intet godt gjør jeg, jeg kjenner bare livet gjennem mig, dets herlighet. Slik føler jeg når hornene kaller, og fanene smeller over Barrabas. Min sønn, min sønn, du er faret vill! Taler ikke Jesu milde ord til ditt hjerte? Jeg er ung! ung! ung! Jeg hører til blandt styrken, sunnheten og livet. Solskinnet, blesten og bølgene, de er mine brødre. Hvad har Jesus å si mig? Jesus er for de svake, de gamle og de bedrøvede. Jesus er trøsten i sorgen, lyset i natten og håpet i døden. Men Jesus er ikke lyset som ler mot mig i stormen, han er ikke i den ville avgrunn av fryd hvor jeg kan synke hos en kvinne, han er ikke i latteren som ler av ingenting, eller kanskje av en skamløs spøk, fra venn til venn! Du forferder mig. Du er rå. Jeg kjenner dig ikke igjen. Jeg er en mann nu far. Livet er ikke lenger noe som leder mig eller som venter mig. Livet er mig selv. Men du skal også bli gammel. Sykdom skal slå dig, sorger skal ramme dig. Tror du da det er nok at livet er dig selv. Sykdom, sorg og alderdom. Alle skal vi møte dem. Også jeg frykter dem. Men skal vi bygge livet på dem? Det er det Jesus gjør. Stille, saktmodige ord, kjølige hender over en brennende panne. Vent, vent, så skal alt bli bedre. Men vi bygger livet på styrken, på sunnheten, på utålmodigheten i vårt blod. Vi venter ikke, men går på. Far, Jesu ansikt er blekt av å våke i natten; men Barrabas' ansikt er brent av solen. Du sa: Jesu hender læger de syke. Men, elendige, ser du ikke at den annens hender er røde av blod. Stans, mens der ennu er tid, eller du fortaper ditt evige liv. Hvis jeg blir, fortaper jeg dette liv. Det er ikke et liv, det som vi lever nu. Hat, skjensel, undertrykkelse, senkede øine, skamfulle kinner under de fremmedes ansikt. Nød, sult, elendighet. Skulde vi ikke erobre vårt liv tilbake? Alle vi unge går med Barrabas. Du kan dø der ute. Hvad har Barrabas da å gi dig, du blinde og forherdede. Men Jesus har lovet dem som følger ham, et rike som ikke er av denne verden. Men mitt rike er! Far, der ligger landet! Se, kornet gynger gyllent i aftensolen. Det lyser av bergenes sne. Elven glimter mellem markene. Røk stiger op fra et hjem, blå gjennem kveldsluften. Det går mennesker på veien. Far, det er nok for mig! Mitt land, mitt folk! Du går? Vit du går til ham uten en fars velsignelse. Med din forbannelse på min panne må jeg gå. Blendende klart dagslys. Nei, jeg sier Dem: Jeg liker på ingen måte situasjonen. Den blir verre og verre dag for dag. DEN NYUTNEVNTE EMBEDSMANN Hvor lenge har konflikten vart? Vårt styre har aldri vært populært her ute. Nu mener folket at de kan klare sig selv. Bevegelsen vokser og vokser. Jeg har underrettet myndighetene hjemme for lenge siden. Jeg toer mine hender. Har De sympati for bevegelsen? Jeg mener er den rettferdig? Selvfølgelig er den rettferdig. Men vi har så store økonomiske interesser her ute at vi kan ikke trekke oss tilbake. Dessuten — det er gått for vidt. Vi har imperiets prestisje å tenke på. Er det intet håp om å komme til en forståelse? Vårt håp har vært at den moderate fløi av bevegelsen skulde seire. Med andre ord Jesus. Der nevnte De det navn som jeg har hatt på leppene siden jeg traff Dem. Jeg skal si Dem: jeg syslet en del med religionsfilosofi hjemme. Jeg gleder mig meget til å treffe ham. Jeg skal si Dem en annen ting: hjemme gleder man sig til så meget. Den har optatt mig sterkt, hans merkelige forkynnelse av dette rike som skal komme. Mig har det optatt ikke mindre. Jesus er selvsagt i bunn og grunn anti-imperialistisk. Hvilket menneske som trekker ånde i dette land, er ikke det! Hans ideer om å avskaffe krig og makt og denne verdens mektige, er først og fremst rettet mot oss. Men under de nuværende forhold må man være takknemlig for en opposisjon som tar en så abstrakt og avventende form. Gi keiseren hvad keiserens er. Det er ingen ting å si på det. Dette interesserer mig umåtelig. Jeg må tilstå at det for øieblikket er andre ting som interesserer mig vel så meget. Jeg har i dag gitt ordre til evakuering av alle våre kvinner og barn. Ser De så mørkt på situasjonen? Barrabas har vunnet seier på seier. Hvis ikke den moderate fraksjon får overtaket i den ellevte time, vilde jeg i Deres sted sende alle religionshistoriske optegnelser til skibene. Hvem er denne Barrabas? Er det på noen måte en verdifull personlighet? Fra et imperialistisk synspunkt forsikrer jeg Dem at han er alt annet enn verdifull. En alminnelig oprører? Han kan selvfølgelig ikke ses som et isolert fenomen. Det er et stort parti bak ham, alle de intellektuelle som har fått sin utdannelse vestpå og som har lært knepene av oss. Det er deres propaganda som er bakgrunnen for Barrabas. Men selv er han tilstrekkelig tapper og brutal og sagnomsust til å ha makt over folket. Men Jesu makt! Hans overordentlige etiske og religiøse styrke. Ingen skal beskylde mig for å undervurdere religiøsitetens betydning. Den er selvsagt imperialismens første og viktigste hjelpemiddel. Men, men! Av og til tror jeg at hver gang man har bruk for den, i skjebnetimen, feies den vekk som en demning av vårflommen. Har De rett, er det i sannhet trist. Det er trist. Meget trist. Barrabas har vunnet en ny seier. Til ordonnansen. Noe nytt fra byen? Ah! Endelig et lyspunkt! Varmt, gyllent eftermiddagslys. Faren sitter med en venn. Han er eldet. For en kveld av fred! Se, mesteren taler til de små barn. Se, smilet på hans ansikt. De vilde hindre dem i å løpe til ham, de sa: Jesus har andre ting å tenke på. Men han svarte: la de små barn komme til mig! Se gutten der, hvor øinene tindrer mot Jesus! Ja, jeg ser ham. Kjenner du den gutten? Stillhet. Aftenklokken begynner å ringe. De siste, gylne stråler av solen, barnene, og Jesu ord. Er det ikke som det klinger sammen til én tone av fred og godhet. Kan du se det? Den gutten der borte. Hvor han ligner min sønn. Slik var han som liten. Ja, ja. Når du sier det. Har du hørt noe fra ham. Jeg hører de nærmer sig egnen her. Så er mig også fortalt. De seirer over de fremmede, sies det. Men landsbyene står i flammer hvor de rykker frem. Blod og redsler og jern, å venn, slik var det ikke det skulde skje. Han forstod mig ikke. VENNEN Nei, de forstår oss ikke. Det ene nødvendige er det som de ikke forstår. Den fred som er over all forstand. Vi lider under åket, det er så. Men det blir en kveld som denne for de trette hjerter, full av mildhet og kjærlighet. Lukker øinene. Solstrålene. De møter våre øine og de læger våre sår. Og de lærer oss at det ikke er brannskjæret fra byene som er godt for menneskene, men at det er det stille lys. Og lyset skinner, skinner. Håpet skal ikke dø. Vi skal ikke dø. For hans ord skjelver gjennem lyset. Venn, når vi vet det, da er det ikke ondt å høre aftenklokken i vårt liv. (Klokken som har ringt dempet og langsomt til nu, hugger plutselig i med en vill, rasende kiming. Det mørkner. Snart efter flammer et brannskjær over himmelen.) Hvad er det? Noe forferdelig skjer. Herre, hjelp oss! Til våben! Hjelp, de dreper dem. Vi kommer, vi kommer! Plutselig er scenen full av menn. Noen kvinner i bakgrunnen. I Guds navn, tal! Hvad er det som skjer? De dreper dem, de dreper dem! En flokk av Barrabas' menn våget sig for langt frem. De fremmede soldater kom over dem. De hugger dem ned, hvis ikke vi hjelper. Men vi hjelper dem. Vi kjenner stien ned gjennem kløften, og angriper i flanken. De fremmede er ikke mange. Når vi kommer, er seieren vår. Fremad! Fred, fred! Det er våre venner de dreper. Det er folk her fra egnen. Den som griper til sverdet, skal omkomme ved sverdet. Så la oss omkomme. Vi kan ikke stå stille og se dette skje. Jesus er her. Han vil tale til dere. Men de dreper dem. Din sønn er iblandt dem. Min sønn. Jesus kan ikke forlange så meget av oss. Vi er menn, og må handle som menn. Se, de slåss like der nede. De er nådd til broen! Død over de fremmede djevlene! Av sted, av sted! De styrter over scenen, stanser plutselig. Jesus står på fjellskråningen. Herre, våre brødre slaktes ned. De fremmede er over dem. Vi har grepet til våben. Gjorde vi ikke rett? Gi oss din velsignelse, og la oss gå. Har jeg ikke sagt eder: Elsk eders fiender, velsign den som forbanner eder? Sverdene synker ned. Mennene står med bøide hoder. Strekker hånden ut mot der kampen foregår. La oss be for dem. Menneskemengden kneler i bønn, alle uten Jesus som står med ansiktet løftet mot himmelen; og faren. Min sønn! jeg ser ham! Er det ingen som vil redde ham? Hvad gagner det å be for ham, han skulde hatt dere ved sin side. De dreper ham! Vender sig. Ve dere som sviktet ham! Hvad hjelper det at dere gjorde rett! For der er en rett som er større enn Guds rett, og det er motets rett, det er mannens rett. Større fordi vårt liv blir en skjensel uten den. De små barn, vi gamle mennesker. Livets morgen og livets aften. Ja. Men dagen — er ikke med dere. Min sønn! Forbannet gikk du fra mig, og du gikk til blod og synd, og dette liv var dig nok. Men jeg sier dere: Han er mere verd i sin urett enn dere som gjorde rett i Guds navn. En del av mennene har reist sig. De ser sky på hverandre. I lite troende! Herre! Min bror var med der nede. Velsignet være ditt navn! Gå bort i fred. Din tro har frelst dig. Et mørkt purpurskjær over himmelen. Den unge kvinnen er alene på scenen. Plutselig farer hun sammen. En mann står foran henne. Det er Barrabas. Han er såret. Det er ikke meget igjen av Barrabas. fortred. synker ned. En liten flenge. Skal jeg hjelpe dig? Ja. Vil du hjelpe mig? Du er vakker, vet du det? Er det ondt? BARRABAS kysser henne. Nei. Det er godt. reiser sig lynsnart. Du er et dårlig menneske. Ja. Men hvorfor har du fått en nakke som er skapt til å kysses? Jeg går nu. Ikke gå. Jeg skal ikke si noe om nakken din mer. Jeg lover dig. Vær god og stell med såret. Vær snild pike. Kvinnen steller med ham igjen. Du er en av Jesu, ikke sant? Du har det blanke dådyrblikket. Han var begynnelsen til nederlaget. Han hindret at mine folk blev hjulpet. Han lot dem bli slaktet ned. Hvad synes du om det? Jeg så ham. Han stanset mennene som vilde gå til undsetning. Han frelste deres evige liv ved det. Men han døde med dem. Jeg så hans hvite lidelsesfulle ansikt mens det stod på. Hvert hugg, hvert stønn, hver kval som de led, led også han. Bak hans panne skalv de i dødskampen, og bak hans panne tror jeg de gikk frem til opstandelsen og livet. Jeg liker å høre dig snakke. Du er underlig. Jeg har aldri møtt en slik en som dig. Men jeg tror ikke på dig. Han led ikke så meget. Ligger du med en avhugget fot, skal en mann som står på sine to friske ben vanskelig lide som du. En smerte som du føler, bare sånn i hjertet, tror du den rykker så uutholdelig som koldbranden i et sår? j — Nordahl Grieg, 11. Men du fatter ikke hans grenseløse kjærlighet. Han vil gi sitt eget liv for deres, om så blev krevet. Han er rede til å dø for menneskenes skyld. Dør ikke mine menn? De er ikke gode og alt det, men jeg ser ikke annet enn at de ligger og vrir sig av smerte og stønner og biter tennene i gresset og dør så det gyver om dem. Barrabas hugger henne over armen, reiser sig plutselig og forsvinner. En flokk fremmede soldater kommer. Har du sett en flyktning? En såret mann? Kvinnen svarer ikke. Forstår du ikke. En av oprørerne? Ah. De henger sammen, alle og en. Det er ikke mulig å få sannheten ut av dem. Jeg kjenner dem. Begynn og let. Nei. Hun lyver ikke. Jeg har sett henne før. Hun er en av Jesu. ANFØREREN Så? Er en av dette forbannede folk i stand til å tale sant? Men det mørkner, så hvorfor ikke tro det. Videre. Soldatene går. En liten stund efter kommer Barrabas til syne. Du gjorde det eneste som var ordentlig. Man kan ikke gi en mann op på den måten. Jeg takker dig ikke. Hørte du ikke hvad han sa? Forstår du ikke dette forferdelige. Jeg løi i Jesu navn. Bønnlig. Gå nu. De søker efter dig. De tar mig før eller senere så allikevel. Jeg skal selge livet så dyrt som jeg kan; men jeg er ikke redd for å dø. Selv om jeg ikke dør for menneskenes skyld Og nu vil jeg bli her. Så må jeg gå. stiller sig i veien. Vet du jeg føler mig bedre efter at du stellet med såret? Hvad heter du? Ester. Er du redd for mig? River henne til sig. Se på mig. Hater du mig? Jeg har ikke lov til å hate noen. Bøier sig over henne. Så du har ikke lov til det. Men du er redd, Ester. Angst og skjelvende. Det er slik jeg vil ha dig. Forstår du det: da jeg hadde kysset dig isted, da visste jeg hvad jeg vilde. Jeg vilde hugge tennene i nakken på dig og bore ansiktet nedover huden og slite tøiet av dig, til du stod der naken. skjelver og er kvinne. Kysser henne vilt. Ester. Deilig er du. Men du vet ikke hvad hat er? Vet du det ikke? Hater du mig ikke? Svar mig. Hater du mig ikke? svakt og skjelvende. Jo, jeg hater dig. Et skarpt, giftig-gult lys. Dette er skjebnetimen. Barrabas er fanget, oprøret er ved å bryte sammen. Det lar sig ikke nekte: vi står på terskelen til en ny fase, og det er Jesus, ikke vi, som vil ha makten i den. Det skal aldri skje. Det betyr at den revolusjonære linje vil bli opgitt. Det betyr at vi er tilbake igjen til saktmodigheten, håpet, og håpløsheten. Får han råde, vil de fremmede ha fritt spill. Det er ikke for ingenting. Pilatus har sympati for ham. Ennu er det håp. Det er den mulighet at Jesus ikke vil være her når hans time slår. NIKODEMUS langsomt. Hvem sa mord? Intet kunde være tåpeligere. Heldigvis — det finnes delikatere måter å ordne den slags på. Jeg mener: Pilatus får ordne det for oss. Ganske riktig! Og nettop derfor — Hans regjering kjenner meget vel til den anti-imperialistiske tendens i Jesu forkynnelse. Han står for dem som selve symbolet av bevegelsen. Kan vi derfor på sett og vis få Pilatus provosert til å fengsle ham, må han også dømme ham. Han må. Ellers vil han bli mistenkeliggjort hjemme. Vi klarer det. Jeg har en forbindelse blandt hans nærmeste. En misfornøiet. Hans ideer faller i virkeligheten sammen med våre. Jeg er sikker på det: Han kan bli overtalt til å gi Jesus op. Vi er selvfølgelig villig til å betale. Det er selvsagt aldri av veien. Men som sagt: jeg tror hans meninger er opriktige. Fortreffelig. Jeg elsker folk med opriktige meninger. De er alltid billigere å bestikke. Nei. Nei. Dette går jeg aldri med på. Det er usselt dette. Jeg kjenner ingen som brenner for sitt folk som Jesus. Hvem har nektet det? Hvem har nektet det! Og allikevel vil dere la ham dømme av de fremmede! Det er uundgåelig som taktikk. Der falt ordet! Taktikk. Det er det høieste som dere kan tenke dere. Jeg ser deres tynne, fine smil rundt bordet: hvad er dette? er dårlig taktikk. Men allikevel vil jeg tale nu. Jeg orker ikke å tie lenger. Jeg har sett et folk i oprør, jeg har sett dem gå til kampen under fanene, og mitt hjerte gikk ut med dem. Jeg var lykkelig ved å få være her. Det var stort å være i selve hjertet av bevegelsen, syntes jeg. Men det var ikke hjertet. Det var ikke et hjerte som slo i varme og begeistring og medlidenhet. Kulde, kulde, kulde. Kloke, krumme smil. Tusener av våre blev slaktet ned, smertet det dere et øieblikk? Menneskeliv — brikker i deres hender. En mor som mistet sin eneste sønn, en kvinne sin elskede, et barn sin far, alle disse fortvilede, forferdelige skjebner — et sjakktrekk, gjort med rolige, ufølsomme hender. Men jeg er ferdig med dere! Deres smil er som brukne glasskår, og jeg har revet mig til blods på dem. FØRSTE FARISEER Vær trygg for mig i fremtiden! Det har interessert mig meget å høre hvad det nyvalgte medlem hadde å si. Ikke fordi det på noen måte er nytt, men fordi det gir mig anledning til å si noen ord om dette problem som han formulerte så beundringsverdig klart. Vår venn nevnte at Jesus brente for folket. Det er riktig. Og det er derfor han må bekjempes. Det er to måter å føre et folk fremover på; ved kjærlighet eller ved hat. Merk Dem: målet, folkets lykke, er det samme. Jesus tror det er godheten som vil føre frem. Be så skal dig gives. Vi mener at denne arbeidshypotese spiller fallitt hver dag, og vil fortsette å gjøre det. Den appellerer i det høieste til individet, man kan ta en mann for sig og si: vær god. Han vil muligens være det. Men man kan ikke reise en talerstol og rope det utover til tusener: vær god. Da må man rope: Hat! Gå ut og drep! Og menneskehavet er i flammer i samme øieblikk. Det er den appell vi tror på. Kjærligheten arbeider med mosaikk. Hatet arbeider med massene. Så hater menneskene, så dreper de. Javel. KAIFAS Javel. Der er det vårt arbeide for folkets vel kommer inn. Dere leder, dere skaper, dere lar — ! Mener dere at den veldige bevegelse av ungdom, av offervilje og begeistring ikke er sprunget op fra folket? Mener dere at den er brygget sammen her? Med rette mener vi det. Det er vår propaganda som har skapt alt. Når menneskene går i krigen, tillater de sig bestandig den illusjon at de går til kamp for en idé som er født i deres egne hjerter. I virkeligheten har de alltid fått ideen fra noen få menn rundt et bord. Det er en nyttig illusjon, den gir kraft og glød. Hvad er slagordet for tiden i dette land: anti-imperialisme. Mennene rundt bordet har arbeidet i mange år med å få dette vanskelige ord til å fenge. Nu flammer det. Det flammer, fordi folket elsker friheten og hater de fremmedes åk. Flammer det hos dem som lytter til Jesus? Hos dem er undertrykkelsen blitt et stille vemod, en sorg til å lutre sinnet, intet mer. Det er blandt våre det er en ild. Se, disse ansikter! Er de en ild? Nei, de er en kulde. Det er en leders første plikt å være kold. Skal lægen være medlidende på hånden? Og her er cirkelen sluttet: her er vi tilbake igjen til dette at Jesus ikke kan lede vårt folk. Han er for god, han forbrenner av kjærlighet til de enkelte, han kan ikke annet enn appellere til det beste i menneskene. Det fører ikke frem. Men vår kulde er bålet som skal fortære de fremmede i sin flamme. Forstår De nu at vi må ofre Jesus? Jeg tror dere ikke! Jeg tror dere ikke! Jeg tror dere mangler den ild, den sol i hjertene som deres verdensrum av kulde skulde bevege sig rundt. Jeg tror dere horer med deres forstand, jeg tror dere velter dere i iskalde ideer, i planer og taktikk med en grusom vellyst som har sitt mål nok i seg selv. Tilgi mig at jeg lar et lite glasskår falle på Deres vei. Men dere seirer ikke allikevel! Dere kjenner ikke folket. Deres hat kan fengsle ham, folkets kjærlighet vil sette ham fri. Den som lever, får se. Nikoderaus går, De andre ser på hverandre; og smiler. En terrasse i skyggen. I bakgrunnen aner man et menneskehav under en brennende blå himmel. Nikodemus og hans sønn. Nikodemus vandrer frem og tilbake i angst og ophisselse. Pilatus kommer inn. Hvad nytt? De skulde være vel underrettet. Hvorledes er stemningen? Mengden er begynt å bli urolig. Den venter på avgjørelsen. Man har spilt sine kort godt. En av de to er jeg nødt å gi fri i anledning av høitiden. Men hvem? Hvis jeg gir Jesus fri, står jeg som imperiets fiende. Hvis jeg gir Barrabas fri, er jeg imperiets fiende. Ah! Er ikke valget lett? Går ikke verden alltid efter skinnet, bryr den sig noensinne om å søke sannheten som ligger under, og dessuten: hvad er sannhet? Og allikevel! Jeg kan ikke dømme Jesus og gi Barrabas fri. Jeg vet det vil vekke forbitrelse både her og hjemme, hvis jeg ikke følger folket. Men jeg kan ikke. Det er nu min form for idealitet. Også på Dem har Jesus gjort et sterkt inntrykk. For all del, nei! Jeg smigrer mig med at jeg er den eneste vantro i dette meget troende folk. Men å dømme Jesus er å dømme måteholdet. Å gi Barrabas fri, er å slippe løs revolusjonen, våbenmakten, folkehatet, alt det som er virkelig farlig for mitt land. Det kan synes Dem latterlig, men jeg har virkelig denne svakhet: en drøm om vårt imperium, en tro på dets storhet i verden. En visjon som har fulgt mig helt siden jeg var et ungt menneske. Og det synes mig at hvis jeg gir Barrabas fri, er det undergangen på mitt livsverk. Uro i menneskemassen. Det er noe übehagelig med uroen der ute. Det synes ikke som det er Jesus som er i den. Jeg vil la begge, både ham og Barrabas føres frem for folket. Når de ser disse to, den ene grov, stor, blodbesudlet, en rå mann, vant til å drepe og henrette, den annen, mild, god, med ord av uendelig kjærlighet — . Jeg nekter å tro det. Måteholdet har ennu sin chance. Og jeg vil tale til dem. Uroen stiger. Men selvsagt: lig, enstemmig, og min stilling altså står på spill, så vet De jo. Pilatus ut. Min sønn, min sønn, hvis de velger Barrabas, da er det hatets rike som de slipper løs på jorden. Faren fra tredje og femte scene kommer inn. Ulykkelige! Jeg har hørt om din skjebne. Din sønn, den eneste, mistet du under oprøret. Du har sett dets forbannelse klarere enn noen. Du velger vel Jesus. Min sønn døde for Barrabas. Jeg velger som min sønn. Faren går videre ut. Forblindet, forblindet! Den unge kvinne kommer inn. Men du, du! Jeg vet det som er hendt dig. Du var en av Jesu trofaste, du satt ved hans føtter og han elsket dig. Men Barrabas møtte dig på flukten, han tok dig med vold, og sparket dig bort for den første skjøge som passet ham bedre. Du velger ikke Barrabas! Du hater ham! Han var god mot mig en liten stund. Går videre. Ingenting fatter jeg mere. Hvad er denne forferdelige Barrabas eier over menneskene. Se hans hvite, sorgfulle ansikt! At de ikke kneler ned og ber ham velsigne sig. Men de likegyldige. med skinnende øine. MENNESKEMENGDEN i et jublende gjenkjennelsesrop. Vel møtt. Dette er forferdelig — Det beste i menneskene — er det bestandig dømt til å lide nederlag? Bestandig. Det beste i menneskene — har De gjort Dem den umak å tenke over hvad det er. Det beste i menneskene er mildheten, medlidenheten, kjærligheten. Men det er ikke styrken, motet, eventyrlysten! Det er ikke det som bruser veldig gjennem årene, det er ikke det som handler og kjemper når livet er sterkest i et menneske. Det beste i menneskene, det er det dempede i livet. Hvorfor ikke si det avfeldige. Det våger De å si om kjærligheten. Ja. Det er begjæret som er det sunde. Drømmen om en kvinne er bestandig maskert impotens. Og slik er det overalt. Det som er det sterkeste i livet, det gir ikke Jesus livets rett. Det som ikke er det sterkeste, det kan heller ikke seire. Men kloke er de som kaller på livshungeren, på lidenskapene, på kraften, på alt det som river i sønder deres milde slør av «det beste i menneskene», og som dere derfor kaller for hat. Kloke er vi. Far, Pilatus vil tale til folket. Min sønn, glem aldri denne dag. Du har sett et uskyldig menneske bli ofret. Det beste menneske som har levet. Stirrer utover mengden. Men det forferdelige er: der er et lys over dem. Det er som det er selve livet som fosser frådende, uimotståelig i de løftede ansikter, i kravet på Barrabas. Hadde han rett? Har ikke livets sterkeste krefter bruk for sin frelser, før styrken er brutt? Min sønn, min sønn, for første gang føler jeg dette underlige: å eldes. Hvor godt at du er her. sjø og seil og fjerne land, det er elskov, det er kvinner, nakne i blesten, som jager med i det sitrende, ville lys over disse ansikter, men mest er det våben, det blinker i sverd, det er faner som smeller i blå, blå luft, horn som isner gjennem blodet! Jeg frykter dere, jeg hater dere som er unge og som ikke gjør det som er rett. Jesus, Jesus! Stans dine ansikter, stans disse stumme rop som tordner mot mig. Slår hendene for ansiktet. Engang, engang, Herre, vil timen komme da det vil være et annet lys på menneskenes ansikt, ikke dette ville, sterke lys som er Barrabas, men et mildt, saktmodig lys som er Jesus. Engang vil timen komme, da ropet vil lyde ikke på styrke og mot og menns bedrifter, men på godhet og fred. som har stått anspent og lyttet til Pilatus, roper plutselig: Gi oss Barrabas fri! Gi oss Barrabas fri! En kiste dekket av et norsk flagg med krans av tang og siv: Den falne norske sjømann. Orkestret spiller cSyng mig hjem». Musikken sprenges plutselig i vill dissonans, som en eksplosjon. Årstallet «1917» flammer imot oss. Teppet går til side. Skibsrederkontoret. Høit over havnen, med fredelig sollys strømmende inn vinduet. Ditlef S. Mathiesen står, der hvor kisten sank, i full utfoldelse, frodig og robust, omkring 35 år. Han snakker bred dialekt, som uttrykk for gemyttlig suverenitet. Sekretæren, frøken Berents, sitter og følger ham med øinene, diskret hengivent. Når utløper certepartiet for «Vargefjell», frøken Berents? Sjette mars, ka? Og for «Blåeggen» — tiende? England har rekvirert de begge til fart mellem Newcastle og franskehavnene. 45 shilling, det e ikkje nokke å si på det! Dernere blir tonnasjemangelen verre for hver dag. I går gikk «Ole Viig» på en mine, og i dag hører eg at Birgeren sin nye e blitt torpedert, åtte mann strøk dessverre med. Det skulde ikkje undre meg om fraktene snart kommer op i femti shilling. Ikke det spor. Eg vet der e de så betenker seg på å sette skibene sine i den farten. Men eg mener: Vi har forpliktelser som sjøfarende nasjon. Og dét vet De — eg har aldri vært redd for å ta en risiko. Stanser ved vinduet. 4 — Nordahl Grieg, 11. Kor skjønt det e i dag! Denne våren før våren — den finnes bare her. Ingen andre steder i verden. Tror De ikkje gartneren sendte inn sneklokker fra haven på Milde i dag. De kan tro eg e blitt gla i det stedet, frøken Berents. Alle de andre landstedene mine kan De få beholde for meg. Eg må se havet. Gammelt sjømannsblod, ser De! Og De kan tro barnene trives derute! De må komme ut en dag, når barnene e der, og leke med de. Ja, va det ikkje for det at De va så uundværlig på kontoret, så sa eg til Dem: legg Dem til barn, frøken Berents. Det e no det beste på jorden! Han har satt sig, trommer fornøid på bordet. Femti shilling for tonnet. De e ikkje dårlig, ka? Kan De huske — før krigen va vi gla om vi fikk fire. Det e et eventyr vi e med på. Rett og slett et eventyr. Det gjelder bare ikke å tape hodet. Og det må eg si at disse folkene i Matros- og Fyrbøter-unionen gjør. Forlange, forlange, tenker de på ant? Kor bærer det hen? De skulde hørt ka min bestefar fortake dengang da han var til sjøs. Det va andre greier, det. Misforstå meg ikkje! For eksempel et tillegg på to kroner dagen for mannskap som går i faresonen har eg ingenting imot. Eg vil gjerne gi de den påskjønnelsen selv om det kan komme te å løpe op. Men en lønnsforhøielse for matroser fra 70 til 120 kroner måneden plus 25 pct. dyrtidstillegg! Det kan gå i dag, men ka vet vi om morgendagen? Usikkerhet på alle kanter. Der e ikkje tider til det. Skriv inn at eg ser på det med stor skepsis. Eg liker Dem ikkje frøken Berents! Blek om nebbet! Vårluften, da? No ska eg si Dem én ting, og De ska være lydig: Når eg reiser til Kjøbenhavn, reiser De til Geilo og hviler Dem ut. Her er 300 kroner. Spar ikkje på nokke; eg vé at De skal ha det riktig godt. Hyggelig å kunne gjøre Dem en glede. Å ha anledning te det. Ditlefs svoger kommer inn. Han er samme alder som Ditlef, pen, distingvert, engelsk snitt. God aften, Freddy. Ja no kan De bare gå, frøken Berents. Det e goe greier det, Freddy. To hundre tusen til hver. Det e eg åpen for. God forretning, men ikke så god som de sier i byen. To hundre for hver av oss klarer sig. Nu ligger det slik an at jeg har sikret mig tegningsrett for hundre til. Hvad sier du om vi lar Konrad få dem? Gjerne for meg. Han vil betrakte det som en enestående velgjerning. Og han kan bli nyttig en dag. Konraden! Han e nokke for seg sjøl. Koselig gutt i grunnen. Har du hørt det siste? I natt altså. Vi blev bare så sørgelig fulle! Du må ikkje snakke! Du vet Konraden e verdens mest umusikalske menneske, og så veddet han med Birgeren om femti tusen at han på en måned skulde lære å spille Gubba Noah med bass og diskant. Ka gir du meg? I dag har han hyrt seg spillelærerinne og sitter nerfor. Konraden e all right, han. Tja. — Konrad har jo aldri hørt til vår krets, selv om vi gikk i samme klassen. Dog erindrer jeg at han ved et par anledninger fikk komme til oss når jeg hadde guttebesøk. Og jeg vet at Konrad satte nesten rørende pris på det. dunker bort i ham: Ja du har no fortsatt vært rørende mot hele familien Særlig søsteren, ka? Du skal nu være så morsom, du. Korledes har Edith det? Pen småpike. Het. Ka? Edith skal på skole i England. Forresten er det en historie som forlengst er forbi. Ferdig med det. Og det står bra til oppe hos Statsråden? Når skal du gifte deg? Når Margrethe kommer hjem. Mykje å bedrive før den tid, ka? Ja her e virkelig adskillig pent å se på. Og det e småpiker som har fått sansen for å feste. En kan visst få mesteparten. Men de må være unge. Ja, du Freddy! Der e visst foregått adskillig ombord i seilbåten din. Pass dig selv du. Med leiligheten i Oscarsgate. Det synes jeg forresten var skammelig av dig. Skammelig. Hvorledes har Augusta det? Å din søster var jo stri til å begynne med, etter at hun fikk greie på det. Men no det er bestemt at hun skal reise til Sverige, til sin kusine godseierinnen, så vet du det står til liv. Det verste e at hun tar barnene med sig. Eg vet ikkje kordan eg skal klare de månedene uten barnene. Ikkje få si godnatt til de, Freddy! Mr. Cummingham vilde gjerne få tale med Dem. Eg e alltid inne for mr. How are you, gentlemen? Very fine indeed. Always glad to see you. England ska no vel ikkje rekvirere nokken av båtene mine i dag og? I dag skal De få slippe. Jeg har en anmodning til Dem. Og jeg snakker fritt ut i nærvær av mr. Bang. Jeg vet at i ham har England en trofast venn. Vi har gjort forretninger med ham. Til saken, Mr. Mathiesen. Jeg vil be Dem innskjerpe Deres kapteiner og mannskap at de oprettholder den strengeste taushet om hvad de ser over Nordsjøen. Miner, U-båter, krigsskib. Og De er kanskje så elskverdig å la denne ordre — denne henstilling — gå videre til Deres kolleger ennu i dag. Den slags oplysninger kan lett falle i urette hender. De — på den andre siden — er begynt å vise en litt plagsom interesse for disse ting. Stol å mig. Det ska bli gjort. Så var det oplysningene til mig. Det er ikke nok at jeg får rapportene om hvad der er observert i sjøen. Jeg må ha dem hurtig. Her spiller, som De vil forstå, minuttene en rolle. Mere var det ikke. Ellers noe nytt, mr. Cummingham? A nei. Vi begynte i eftermiddag en stor offensiv ved Marne, men det har vel neppe større interesse, jeg mener det står i avisen. Personlig er jeg for tiden en del optatt av den norske kobbereksport til Tyskland. Et interessant kapitel. Et bittert kapitel for en venn av Deres land. Det er ikke alltid lett å være nordmann, mr. Cummingham. Å vite at slikt foregår. tar sin hatt: følger ham til døren: Herlig aften. Fredelig. Ka? Før eller siden. Men vi venter litt. De stiger hele tiden. Og de er overført så behendig, om jeg selv skal si det, at ingen djevel kan ane at vi har en finger med i spillet. Eg liker det ikkje. Og jeg liker ikke å ta et fullkommen unødvendig tap. Nei, så va det, Freddy. Så va det. Du, eg får inn til Johnsen for å snakke om den beskjeden Cummingham skulde ha rundt. Venter du? Så går vi hemover sammen. Ditlef går ut. Freddy er et øieblikk alene. FREDDY hjertelig: God dag, Konrad. Vet du ka en skulde gjøre med deg? Skyte deg ner! Ditt svin der du står. Tror du vi gikk glipp av særlig meget, om du uttrykte dig noenlunde dannet? Ka e det du har gjort med Edith? Ka e det du har gjort med det stakkars uskyldige barnet? Det er utmerket det, Konrad. Men hvad sier du om vi istedenfor prøvde å hjelpe henne? Siden ulykken engang har vært ute. Eg har hørt om den hjelpen, din sleipe faen. Å sende henne til en av de fikse doktorvennene dine i London, ka? Så dét var colleget for unge piker som Edith absolutt skulde til? Når inngrepet er gjort, kan hun vel ennu komme på college. Det ene utelukker ikke det andre. Men jentungen blir her, hon. Og du gifter deg med henne. Forstår du? Det bedrøver mig at du tar feil der, Konrad. Vi e kanskje ikke fine nok! Konrad! Du vet like godt som jeg, at jeg skal gifte mig med Margrethe Harmens. Hon visste ikkje det, søsteren min. Visste, visste! Man er da ikke én om en sånn sak. Glem ikke det. Så du vé ikkje. Da ska du få opleve en skandale, du far! Det skal vi også bli to om. For det tør du ikke. Hvem tror du taper? Det e rart med deg. Du fusker i alt du. Og allikevel er du en hedret mann. Der sa du endelig et fornuftig ord. Hedret. Ah! Men fryktet. med en plutselig overgang fra kulde til charme: Hør her, Konrad! La oss få denne saken ut av verden. Nei, men dét skal de. La oss ikke skilles som uvenner. Det må ikke skje. Husk på skoledagene sammen, husk på minnene. — La oss slå en strek over hele denne pinlige episoden, Konrad. Aldri! Aldri! hører du. Ditlef og jeg snakket nettop om dig. I anledning en forretning vi mente vilde interessere dig. Det gjør mig ondt om det nu faller bort. Ka slags forretning? Siden du spør mig: Det var «Vøringen». Å nei far. Der e ikkje en mekler her i byen som kan skaffe meg «Vøringen». Eg har prøvet i hele dag. Er du åpen for hundre tusen? No ska du gje deg, Freddy! smeller papirene i bordet foran ham. Ja, så hunen! Husk Edith er ung, Konrad. Bare seksten år. Ja, det e vel nettop det gale det. Se det fra den andre siden, Konrad. Du med ditt lyse sinn. At hun har hele livet foran sig. Hold Edith utenfor, så meget du vet det! Ka fikk du de for? Men der e ikkje nokke å si på det! Her er det business. I morgen står de i 200. Det gjør de! Ikkje tvil om! Og du vet et godt sted for Edith, Freddy? Et sted hun kan få kjærlig pleie? Omhu? Et betryggende sted, Konrad. Ta mitt ord på det. Betryggende! De sier hun gir 50 pst. bare på første trippen. Visst faen e eg åpen. Kommer inn med overfrakk og hatt: God morgen, Konrad. Koselig å se deg. Korledes går det med Gubba Noah? Konrad blir med oss, Ditlef! Kan begripe Konraden blev med! Klart at vi må holde sammen, ka? Eg og deg og Freddyen! Takk for ditt vennskap, Ditlef. Og for ditt også, Freddy. Her er noen enkeltheter vi kanskje får ordne, Ditlef. Ikkje tale om! I morgen. No må eg hemover. Klokken syv bader jo barnene. Tror du eg vil møsse det synet! Dokker skulde se Hannemor når hon åker hele barneværelset rundt på potten. Ja, Gud velsigne de! Så gikk vi. Ka? Agenthjemmet. Mørk, klam stue; utenfor blendende lys dag. Ansiktene lyser hvite her inne i halvmørket. sitter forfrossen og trekker en strikkejakke på sig. Hennes mann, agent Eilif Olsen, luvslitt, i firtiårene, hastende inn: Så du de? Så du de to bilene? ASLAUG apatisk: Ka e det du snakker om? De kom innover fra Milde, Mathisen og nokken utenbys folk. De skulde til møte på «Norge» klokken tre for å legge ut tegningsinnbydelsen til den nye banken. veien traff de folk som vilde være med. Så var det å stoppe og gå inn kor det falt seg, og ordne med tegningen. Eg står inne hos Grønsæter då fire-fem av de kommer inn. Ikkje før Grønsæteren hører ka det dreier seg om, tegner han seg for femogtyve tusen. Han e jo en holden mann, satt med et pent varelager da krigen brøt ut og disponerte fornuftig. Og for to hundre og søtti tusen blev der tegnet bare der på disken. Så kjørte de videre til de blev stoppet igjen. Vet du kor mykkje det var tegnet for, da de kom til «Norge», kor det egentlig skulde begynne? Åtte millioner! Ka kommer det oss ved? Nei. Det kan være nokke i det. Hadde eg bare nokken hundre kroner, så skulde du få se, eg forlanger ikkje mer. Det e nok til den første innbetalingen, 10 pct. Eg traff Konraden i formiddag. Han sa han kunde overlate meg nokken aksjer i «Vøringen» til rimelig kurs. For gammelt vennskaps skyld, sa han. Eg e sikker på at eg skulde gjøre det godt. Selge i rette øieblikk, kjøpe nye, selge igjen, få meg fler, og så en dag va eg med! ASLAUG bittert: Kor ska du få penger fra? Har du solgt varer i dag? Du tror visst det er lett du, når en har agenturet for et firma på sortelisten. — Der ska ha vært en tysker opom i dag og spurt etter meg. Han vilde komme opom her siden. Ja, skuffelser har vi hatt nok av Du får gå ner og tømme bossbøtten. Der ser ut på kjøkkenet. Va det for mykkje om det blev gjort før eg kom hem! Eg som sliter hele dagen for dokker. i et plutselig utbrudd: Å, eg e for go te dette. Eg var bestemt til nokke bedre. Her lukter mugg av denne stuen, her er så mørkt og kaldt . . . Har du ikkje såpass penger at eg kan få gå på kinon i eftermiddag? Det er Psilander. Eg tror eg får penger i morgen. Der e ikkje ant for. I kveld får du nok nøie deg med meg. Ja, du e også nokke! Der e jo ikkje tak i deg. Eg synes du e akkurat sånn, som eg ser deg når eg slår øinene op kvar morgen: du står i halvmørket borte ved servanten, med bukseselene hengende ner, slapt og sjaskete. Det e deg, det! Du kunde jo stå op. Så slapp du det synet. Ka ska eg stå op etter? Eg vet jo det aldri e nokke å håpe på. Men kofor kunde ikkje nokken av de vi kjenner, tenke litt på andre? Kofor kunde ikkje en av de for eksempel sende meg fem hundre kroner? Anonymt. Du skulde gå mer ut, Aslaug. I det fine været. Du synes eg kan gå ut og vise meg blandt folk i den kåpen! Den ejo så gammel at den e grønn. Eg hater solskinnet. Eg vé ikkje ut. Du kunde kanskje få skredder Vårdal te å snu an. Han ska være så rimelig. åtte år, kommer inn. Har du no slåst igjen, Leif? Fy skamme deg! Å sånn som du ser ut. Her sliter vi for å holde deg frem, og hele dressen i filler! Du dreper meg! rusker i gutten: Ve du svare! Kem har du slåst med? Ja, du ser meg ut som du e fotografert! Men e det nokke svar! Det var Eilerten som fant på det. Ka fant han på? Jo vi blev fotografert på skolen og så skulde vi gi bildet til læreren, for han hadde gebursdag, og så hadde ikkje eg penger te å være med, og så skrev de: «Til herr lærer Berg fra klassen minus Leif en.» Ja, og så slåst eg med Eilerten etterpå i Bømeparken. Så det va sånn det var! Kofor kom du ikkje til meg? Eg visste du hadde ikke solgt varer. Det gjorde eg vel. Du ska nok få komme te å fotografere deg, Leifegutt. Stol på det. Han går bort i frakken og tar frem en pakke. Minus Leifen. Eg synes det e minus deg og minus meg også. E ikkje det hele livet vårt? Ser at mannen står med en flaske: Har du kjøpt brennevin, enda vi knapt har matsmulen i huset? Eg måtte no det, når det kommer kunde vel. Ja, det seier eg: Du e ordentlig! Eg vet kordan du e når du har drukket. For då begynner du bare å tøise. Og eg ve ikkje ha flere barn. Leifemann, gå ut og lek. Ve du se og skynte deg! Eg vé ikkje. Så vanskelig så du e. Så du ska være orntlig! kommer inn, han er i tredveårene, halter. Han snakker norsk på en sympatisk, gebrokken måte: Mitt navn er dr. Wegener. Jeg vilde gjerne få tale noen ord med Dem. AGENT OLSEN Olsen. Min hustru. En fornøielse. Aslaug — du finner gjerne frem nokken glass! Ikke for min skyld. Jeg drikker ikke. Til Aslaug, som går ut: På gjensyn, frue! De snakker godt norsk, herr Wegener. Jeg studerte i Kristiania ved Universitetet i to år. Fra nitten hundre og en til tre. Jeg har tatt min doktorgrad på norsk litteratur. Ibsen. AGENT OLSEN mistenksomt: Eg ser De trekker på det ene benet. De har formodentlig vært med i krigen? Til oktober ifjor. Nu er det morsomt for mig å komme tilbake hit, efter alle disse år. Jeg har fått et fyldigere og rikere billed av Deres land denne gang. Jeg var så ung sist. Så va det! Når jeg har tenkt på Norge, nu i disse årene da menneskene gjennemgår så meget fryktelig, har det vært med en slik lykke. Jeg følte: Dette land er til; det er blitt skånet for krigen. Vi andre er kanskje blinde, våre øine er tilsmurte av blod; men der er noen øine som ser. Dette land med sine store ånder, vil gi menneskene en ny klarhet, en ny viden. Dere vil kunne det, fordi dere har lidt med verden; og den største visdom er den som kommer fra en stor sorg. Slik tenkte jeg. Så kom jeg tilbake. Eg kjenner det. Over inngangsporten holdt en arbeider på med å hugge inn i stenen årstallet: «1917». Han satt i solskinnet og svang hammeren mot meiselen. Det klang så lystig. Og jeg syntes der var vokset op mange prektige hus omkring, på nesene og stupene, og alle hadde visst samme muntre innskriften. Da måtte jeg tenke på noen ord av min gamle venn Ibsen. Ka sier han? Han sier i et brev, at han tror ikke hans folk har «den løftelse i sjælen som kræves for å kunne sørge». Og bare så lenge et folk kan sørge, kan det leve, sier han. Og dét synes De e godt sagt! Eg synes ikkje det, eg. Tror De Mathiesen og de karene sørger? Men leve gjør de; og det godt også! De beundrer meget den slags mennesker? Smarte folk. De burde slå følge med dem. Efterhånden blir ordene hans preget av en bitter glede over å snakke direkte og foraktelig ut. Ve De kanskje gjøre forretninger? Kjøpe hermetikk. Prima vare! 5 — Nordahl Grieg, 11. Kunde tenke mig det. Eg synes det snakket va litt underlig. Ka e De, egentlig? Jeg er for eksempel pressemann som skal arbeide for en bedre gjensidig nyhetstjeneste mellem våre to land. Her er det jeg har bruk for Dem. Så dét har De! De har forbindelser. De vanker på kafeene nede ved havnen. Jeg ønsker De skal skaffe mig meddelelser om hvad sjøfolkene ser på turene sine. Eg kunde nesten tenke meg det. Ånei, dette lukter det av. Hvad er Deres pris? Pris! Eg sier jo at eg ikkje vil. For det er uriktig! Behøver vi å spille tiden med den slags? I et land hvor ansette menn triumferende hugger inn årstallet 1917, smertens og dødens år, over sine portaler, er vel finfølelse unødvendig. De får 200 kroner måneden. Men dette e straffbart. Det finnes en paragraf, det er riktig. Men den overtres hver dag, straffritt. Engelskmennene får alle oplysninger de kan ønske sig. Men dokker e det som senker skibene våre. Fordi dere støtter fienden; fordi dere er med på den andre siden, skjønt dere ved givne leiligheter kaller dere nøitrale Dere har én statsmann i Norge, en eneste. Han har sagt bitre ord om oss som senker deres skib. Men han har også sagt en annen ting: Engelske myndigheter, sier han, skalter og vaker her i landet, som om norsk myndighet og den norske stats suverenitet ikke eksisterte. Og han tilføier: For mitt personlige vedkommende har jeg ofte hatt vanskelig å avgjøre hvad der har oprørt mig mest. Meg også oprører det. Riktig! Det oprører Dem. Hør her. Menneskene i dette land tror engelskmennene vinner; de handler efter det. Såvidt jeg forstod Dem, vil De gjerne være med og spekulere. Spill på at vi vinner! Spill på oss. Spill dristig, spill høit. Vinner vi, glemmer vi Dem ikke. Det e no eg ve være med. bøier sig plutselig fremover: Gir De meg tusen kroner? Nei. Vi har ikke unødvendige penger å gi bort. Vi har mange å betale. De skal få to måneders forskudd. Fire hundre. Eg tar de. Her er adressen som De skal sende meldingene til. Her er koden. Brenn papirene når De har lært det utenat. Farvel. Jeg reiser i aften. Men jeg skal holde mig i kontakt med Dem. Vær trygg. Han går: ASLAUG i døren: No? Blev det te nokke? Eg har fått en chanse, Aslaug. Og eg ska bruke an. Eg kan få kjøpt meg to aksjer. Eg e ikkje lenger utenfor. Vi skal komme vekk fra dette, både du og eg og Leifegutt. Eg tenker eg e ikkje mindre smart enn de andre! No e eg med i spillet. Penger, penger, penger! Foran teppet. På vei nedover mot havnen. Ditlef og Freddy kommer gående. Det er klokken seks «Vargefjell» går. Ikke sant? Det va meningen. Kapteinen er kanskje så elskverdig å ta med et brev fra mig. Jeg er kommet i en meget pinlig situasjon. Da «Lyderhorn» blev torpedert mistet jeg fire nye dresser som jeg hadde fått sydd i London. Ka ska eg si som hadde ombord seks kasser med whisky — så fin at den ikkje føres i handelen! Jo det e tider vi lever i! Som du vil erindre er det ikke den første übehagelighet jeg har oplevd i så måte. Eg sier som eg gjør bestandig: Det e ikkje ant for, vi får spenne livremmen inn, og ta det med godt humør. God aften, Berg! Det ser ikkje verst ut, ka? Bare fineværet! Været er der ikke noe å si på. Men De husker kanskje hvad jeg fortalte Dem. Da vi blev stoppet på siste turen og jeg rodde bort til U-båten med papirene, sa chefen til mig: Neste gang De går med kis til England, senker vi Dem. Neste gang, det er i dag, det. Nordsjøen er stor den, far. Og De finner nok en plass så De kan smite ut og lure tyskeren. Lær av meg De, Berg. Se ikkje så mørkt på det! De går videre og ut, alle tre. Matroser og fyrbøtere med sjøsekker kommer nedover mot havnen. Kvinner og barn følger. En legger merke til to unge mennesker, Ingolf og Berly; dessuten en eldre mann, forhenværende sjømann, og sønnen, Alf, sytten år. Langsommere enn de andre kommer Henry og Lillian. Henry er en ung fyrbøter, et følsomt, klart ansikt, fylt av sørgmodig eftertanke. i armen hans. HENRY stanser: Kor pent her e! Siste kvelden. Men du kommer snart hem igjen til meg og Smatten. Det lover du! smiler til henne: Det lover eg. Her e fint. Her kan eg gjøre doble håvve. Du hakkje gjort dasset. Hakkje eg det! Han gjør doble håwe. Den vakkje verst, ka? Va det nokke då? Begge setter sig på huk, og sylspillingen fortsetter. Eg va ordentlig go te å spille syl. Ser på Henry. No e visst tankene dine langt borte. Nei, de ekkje det. Eg tenkte på guttene her. Kor mykkje glede der e i de. Alt e jo bare glede i en sånn gutt, fra han tømer ut på dørken om morgningen. Kor mykkje liv, kor mykkje mot. Eg synes at menneskene e for goe te det som venter de. Du har sett så mykkje ondt, Henry. Torpederinger, krigen som du fortalte om. Ka e det du ikkje blir vant te då? Deg. Å reise fra deg. Det blir eg ikkje vant te. Hun kysser ham. Å du Henry! De kjøsser hverandre. Så du? De kjøsste hverandre. At de ikkje skjemst! Ja. Vi kjøsste hverandre. Og vi skjemst ikkje. Gjør vi, Henry? Ikkje det spor. De går videre, ut. Nei se på Leifen! Kor fin han e blitt. Nye klær, ka? synger med hendene halvveis for munnen: men det har ikkje vi, for det har bare de. stanser trullebåndet og vender sig Vé du passe trynet ditt! Ja, fikk eg fatt i dokker, så skulde dokker få! GUTTENE utenfra: Tror du vi e redd deg kanskje? til Leif: Og du skulde riktig skamme deg nokke! Ve du ha deg hemover, og det strakst! Ka e det du reker etter meg for? Det e ingen som har bitt deg være med her. Før de går til høire, er Cummingham og en mann i regnfrakk kommet inn på vei mot kaien. nikker bortover mot Olsen: Der er den mannen som jeg nevnte for Dem. Så det er vår nye venn. Han sendte sin første rapport i dag. Dekkadresse Stockholm. Den gamle. Good gracious. De er som barn. Hvad inneholdt den? Fem jagere observert utenfor Marstenen. Ah! Det er det vanlige. De lyver dem huden full. Hvem det fra? Fra en matros ombord på «Jøtun». Vi får se hvad han driver det til. Så knekker vi ryggen på lusene. går ut til høire. står midt på scenen. Teppet går til side. Det er havnen med et skib ved kaien. Sjøfolk driver i bakgrunnen sammen med på- rørende. Ditlef og Freddy står i samtale med kaptein Berg. Cummingham går inn i billedet. God aften, mr. Cummingham! Ja, i kveld går der en last som eg håper vil komme godt med. Kis til Newcastle. Kanoner, ka? Fortreffelig. Der går forresten en annen last også herfra i kveld. Ka slags last? Kobber til Tyskland. De vet ka eg mener om saken. Kor oprørt eg e. Det kobberet som eksporteres fra Norge, blir brukt til fremstilling av de granater som dag efter dag lemlester og dreper våre soldater. Og hvad var dette land uten oss? Der er også en annen side ved saken som egentlig ikke kommer mig ved, men som dog har en slags interesse. De vet kanskje at norsk kobber — gravet ut i norske gruber — brukes til konstruksjon av de U-båter som uavbrutt senker norske skib og dreper norske sjøfolk. Vender sig mot dem: Den inflaterte pris på norsk kobber er en pris på blod. God aften, mine herrer! Sånn har eg aldri sitt han før. Jeg må si jeg foretrekker ham slik som han er til daglig. Og ikke så übalansert, så uengelsk. Jeg hørte oppe på konsulatet, at han fikk et telegram i eftermiddag, som det vel ikke var lett å få. Nei, ka sier De! Skulde han også ha spekulert seg bort! Det hadde jeg aldri trodd. Nei, det var visst et annet slags telegram. Sønnen hans skal være falt, sier de. kommer bort til ham. Et øieblikk, herr skibsreder! Snakker med Chiefen. til Ditlef: Sønn eller ikke sønn. Når en så kall faen tar slik på vei, betyr det noe. England kommer til å nedlegge eksportforbud på norsk kobber. Vi får selge aksjene, og det fort. Jeg går opp og tar rikstelefon. Eg kommer straks efter. Vender sig til kapteinen, sier beveget: Så ønsker eg Dem alt godt, kaptein. De skal vite at mange varme tanker følger Dem. Og De skal huske én ting: De går med en last som er viktig; og De bringer den til et land som kjemper for civilisasjonen. Tenk på det. Å — De vet: Når en er skipper ombord, har en så meget annet å tenke på. De håndtas. Ditlef går, kaptein Berg vender sig igjen til Chiefen. Ja, her står eg. Mannen måtte på sykehus og eg vet om ingen andre. De får gjøre hvad De kan. Om ti minutter går vi. Går ombord. Sjøfolkene og de som følger har samlet sig i en liten klynge. Det er: Ingolf og Berly. Faren og Alf. Henry og Lillian. Det e rart å være her nere igjen, når en har bodd så lenge oppe på bondelandet. Her borte gikk eg engang med min far, dengang eg skulde ut på første turen. Det e femogfirti år siden no. Må eg ikkje ombord snart? Det haster visst ikkje. Smiler til ham: En flokk sjøfolk, bleke og medtatte, kommer innover. guttene og agent Olsen. De e visst de torpederte fra «Lyderhorn». De kom nettop inn med Englandsbåten. Tenk om vi blev torpedert! Sånn som du snakker, gutt! Dokker tar gjerne et glass beger med meg, ka? ÅLESUND en matros: Det kan vi vel! Kor lenge va dokker i livbåten? To døgn, hørte du vel! Kord an va det? Fikk dokker ingenting berget? Det eneste va trekkspellet. Tar et tak i radene. Eg kan ikkje ant enn Sengevalsen. Gud så han snakker! spiller en smektende sjømannsvals. Eg ska vingrise deg, eg, din kjokke faen. Hør her. Eg står aldeles oprådd. En av fyrbøterne har dotte ner leideren, drita full altså, og her mangler eg en mann på dørken. Vi har no fart sammen før, og bedre fyrbøter kan eg ikkje ønske meg. Kankje du ta jobben? forarget, men hemmelig henrykt over å være midtpunktet: Vet du ka du e? Du e frekk som en flatlus. Her hakkje eg gått tyve meter bortover piren, og så ve du ha meg ut igjen. Ska eg ikkje få komme op i byen engang og se på jentene? Atten pund har eg i avmønstring og de må vel eg få spenne først, vet eg! Å, der e no greie jenter i Newcastle også. Jentene e ens, ka plass en treffer de. Men unner du meg ikkje en dram då, din jævel! Ja, skaffer du dram, så e ikkje eg mer knuslete enn at eg tar trippen. Går oppover landgangen, sier farvel til kameratene: Ja, takk for turen, Ålesund, adjø med deg, Larvik, og du får hilse Luse-Astri, Doggen! går ombord efter ham: Dette skal eg ikkje glemme deg. Trekkspillet høres borte fra bakken. Nei, han va ikkje knuslete av seg, den karen' Der har vi en té. Å stakkars han! kommer støttet av konen sin, Alma. Den ene armen henger ned; han halter. Ansiktet er hvitt, lidelsesfullt. Gjør det så ondt? Å. Det går. De fortsetter ut. Han fikk torpedosplintene i håvve og beinet og armen. Vi trodde først han va gåen. Han lå på dekket, blodig, aldeles livløs. Hon kan være glad, kjerringen hans, at hon fikk han hem. At det ikkje va presten som kom i kveld. No går vi op på kafeen, ka? Lyderhorn-folkene og deres flokk går. Det blir ødslig og stille igjen på kaien. som for første gang føler avskjeden, det frysende gufset av ensomhet: Ja, no e mor heme snart. Det va nok trist for henne ikkje å kunne være til slutt, men hun måtte hem til kveldsstellet, vet du. No e toget kommet til Stend stasjon. INGOLF Så får du hilse Anton og Ruth så meget fra meg. Ja, det skal eg nok. Og du får skrive. Ja, og det må du og. Så får du skikke dig vel. Ja far. Og husk at du må skrive. Nei, nei. Ikkje si nokke. Nei, då e det som eg alt må begynne å reise fra deg. Då e det som all uroen her, alt det som ikkje e oss, begynner å skille oss, ennu mens eg e her, skjønner du? — Eg har hatt det så godt disse tre ukene, det har bare vært oss, ingen andre på jorden. Ikkje si nokke, la de ukene få vare til siste sekunden, bare deg og meg. La meg få stå og være stille og se på deg. Skjønner du ka eg mener, Lilian? De står hvite i ansiktet og ser på hverandre. Ja, takk for denne gangen då, Berly. Farvel far. Eg orker det ikkje! Ta no tørn, Berly! Du har jo vært så grei hele tiden! Men eg vet det jo! Eg føler det — Denne gangen. Ja, det er ikke annet for, karer. Ikkje gå! Du må ikkje gå! Du hørte ka han sa. Det e ikkje ant for. Han river sig løs og går ombord. Klar ved fortøiningen akter! sig ombord. Nesten hviskende, mens øinene ikke slipper ansiktet hennes: Ja. Du får ha det. urørlig, stirrende på ham: Takk i like så. Han går hurtig ombord, uten å vende sig. Dampfløiten skingrer. Foran teppet. Alma og Berly kommer hastende inn i regnværet. Ka e det du e så nervøs etter. Du vet jo: Du vilde få vite det først. Du behøver ikkje å se i avisen. Men eg har jo vært i flere timer ute hos far og mor i Viken, alt kan jo være hendt på den tiden. Bare vær rolig du, Berly. Ja, du har lett nok for å snakke, som har Malvinen heme. med vått, glinsende regnslag, synger ut i den vedtatte rytmen: Folkets Avis! har trevet en avis til sig: Jo. En Tønsbergbåt senkt uten varsel. Seks mann omkom. Uten varsel, Alma. Der sitter tyskerne, trygge, rolige nere i U-båten; ingen ser de, der de sniker sig innpå. Og så dreper de våre, Alma. Gongongen smeller. Teppet går op for übåten. Kommandanten og løitnanten står ved periskopet. To matroser står ved hver sitt ratt og styrer. Alle i arbeidsklær. Rummet er trangt med et uhyggelig oljegult lys. Det gir den stemningen som menneskene er preget av: dirrende, dødstrette nerver. gir ordre: Femti grader. sveiver på rattet: til løitnanten: Her skal være en norsk damper forut. Radiotelegrafisten fikk nettop melding. Det blir vår fem-og-tyvende på de fire månedene siden vi gikk ut fra Wilhelmshafen. Et smukt lite jubileum. Til matrosen: I aften vanker der ekstrarasjon. Det skal smake? Javel, herr kommandant. Vi leder med syv. U. 40 har bare senket sytten, von Miihlen kommer til å ergre sig. Vi har ikke hørt fra U. 40 på flere dager. Radioen må være i ustand. skjærende: Radioen må være i ustand. Vi må snart finne på noe for å muntre oss. Når vi kommer op til Shetlandsøene, ror vi i land og stjeler sauer. Husker du den natten utenfor Homborsund i Norge — ? Jeg husker det luktet så godt av høst og jord. Der var morild i sjøen, den sorte himmelen var full av stjerner. Det var så høit til værs, det var godt å puste. Ikke mer! ser i periskopet: Vi skulde snart ha skibet nu. Skal vi gå op og kontrollere papirene? Nei. Vi senker uten varsel. Må det være slik? Husk på «Baralong». «Baralong» gikk også med nøitralt flagg, og da våre dukket op og forlangte papirene til kontroll, slo de lemmene ned, kanonene stod der og de skjøt båten i senk. Herwart — min venn — var blandt de firti som hev sig i sjøen og svømte for livet. Men ombord på «Baralong» stod englenderne og skjøt dem ned, plukket dem ned som alker i sjøen. de gikk efter dem og drepte dem hvor de fant dem. Der er mer enn én «Baralong» på havet. Det vrimler av dem. Skulde jeg stole på et skib fordi om det ser nøitralt ut? Men derfor behøver du ikke hevne dig på vergeløse. Du skjøt på sjøfolkene i livbåtene i går, og der var barn ombord. Det er løgn! Jeg trodde det var en fiendtlig U-båt som dukket op; i den sjøen så det slik ut. Og jeg hadde ingen tid å tape. Ah, Erwin. Det er mig som er chejen. Det var mig som gjorde dig urett. Fikk du brev med depotskibet, Seger? De sulter, herr kommandant. Det er englendernes krig! Og vi svarer med å sulte ut engelske kvinner og barn. Det er vår krig. Din og min. Vi har fått en opgave, vi har å utføre den, ikke å tenke. Dessuten: det er det beste. Sulter vi dem ut, får vi hurtigere fred. Alle hjemme forlanger det: Fred med are! Matrosen smiler bittert og hånlig. Andre steder vilde du blitt stillet for krigsrett, for det smilet. Men ikke ombord hos mig. Her er vi alle ett. Det var mig som smilte. Jeg er kommandant ombord, jeg har lov å smile når jeg vil. Ser i periskopet Skib forut. 70 grader. Norsk flagg, norske nasjonalitetstegn. Åtti grader. Han sveiver på rattet. Gunther. Gi dem en chance. Om de ikke får tid på sig fryser de i hjel i båtene. Hvis de kommer så langt. Jeg stoler ikke på utseendet av det skibet. Jeg tør ikke. Husk på den ongen vi skjøt i livbåten. Hvad skal dette være godt for? Jeg prøver å berge mig selv som menneske. Arme Erwin! Jeg er lykkeligere stillet. Jeg er en død mann. Den som har gjennemgått det som jeg har, han er ferdig. Han har hverken hustru eller barn lenger. Jeg vet bare én ting. Jeg har ansvar for mine joik. Jeg tør ikke. med en plutselig mildhet: Jeg forstår dig, Giinther. Legg merke til ordene mine: tør ikke, redd for, frykter. Man kaller mig modig, min paradeuniform viser det, min keiser har sagt mig det, men jeg kjenner bare én lov, og den handler jeg efter: Angst. Gir ordren: Klar ved styrbord torpedorør. Vel klart. Ruffen ombord i cVargefjell». Alf går op og ned på dørken med redningsvest på. Vingrisen og Ingolf sitter ved bordet og spiser. Henry ligger oppe i sin køi og leser gamle brev. Bak to køigardiner hører vi det tunge pustet av sovende. Eg forstår ikkje ka dokker tenker på. Dokker må ta redningsvestene på. Ka ska vi ved redningsvestene etter? Går vi, så går vi. Men hørte dokker ikkje ka eg fortake. Det e då hunen så den fyren tramper der oppe! Då hørte vi plutselig et smell nere i sydøst og så flammen slå op. No har vi gått i denne farten en måned, og vi klarer oss vel i kveld og. Det kan ha vært en mine, og den minen går ikkje nokken på, engang te. Hvis du absolutt ska tenke, så tenk på det. Du e en grei gutt, Alf, det e sant du e, men du har gått der oppe på bondelandet og tenkt på sjøen, tenkt på torpederinger; og tenke blir en bare nervøs av. Ikkje tenk på nokke. Gi alt blanke faen. U-båt va det, det e eg sikker på. Du Henry, fortalte eg om den U-båten som hon svenske-trisen tok og fikset? Eg traff hon sjel i Newcastle. De har jo triser ombord på båtene sine, de jævla svenskene; ja hadde eg en her! Skibet var senkt altså, og de va rodd bort til U-båten. Så kom der en engelsk jager med 40 mil i timen rusende nerover. te å dukke, men då tok trisen en plankeende som lå og fløt, og kjørte den ner i mannholl-lokket på U-båten, så de ikkje fikk stengt. Ja, til slutt kom tyskeren seg under, men då va jageren der i full fart, og droppet en bombe ner etter an. De eneste som fløt op, var nokken matroshuer og litt olje. Ja, så va det. Gjerne for meg, om vi gikk'an i kveld. Så eg kunde komme meg hemover. Eg mangler bare én torpedering, og så kan eg begynne på maskinistskolen. Alle pengene vi får når vi mister klærne, har eg lagt op hver gang, og eg har regnet ut at hvis eg e forsiktig, ska eg greie meg når vi er torpedert femte gangen. Så du ska ende på midtskibet, du. Eg hadde tenkt meg det. Eg ska si deg én ting eg, Vingrisen. Eg husker den dagen då min far kom hem og va kibbet etter han hadde vært firti år på lageret hos Simonsen på Vågsalmenningen. De måtte ha yngre joik, sa de. Far, han tok sin død av det. Men den gangen forbante eg meg på at meg skulde de ikkje få, eg skulde frem, eg, og en dag være fri mann, eg. Har du aldri tenkt å gå skolen, Vingrisen? Eg har liksom aldri komt te å tenke så langt. Du vet eg va lausonge, og det e så rart med det. Dempet så ikke Alf hører det: Men hémover kan du komme før du vet ordet av det. Eg talte med chiefen nettop; — ombord på det engelske vaktskibet som praiet oss i eftermiddag, mente de det var godt med U-båter forut. Det e goe greier det. har reist sig lyttende: No e skrittene stanset der oppe. Hørte dokker? No ser han nokke. Eg synes du skulde sette deg, eg, Alf. Så tar vi et slag kort. Syv glass e enda ikkje gått. Kan han ikkje få lov å stanse skrittene sine! Han står vel og tenker på kjerringen. rekker ut efter trekkspillet inne i køien: Ja, ja. Det kan eg vel. Spiller og synger: Farvel du moder Norge, nu drager jeg fra dig, men du skal så mange takk for du opfostret mig. Du var for knapp i kosten imot din arbeidsflokk, men dine lærde sønner du giver mer enn nok. Nu drager jeg som svalen alt ut til fjerne land, alt over verdens haver, det store, brede vann. Der kan vi finne føden om vi vil bruke flid. Vi takke må Columbus, som har vist oss veien hit. Kapteinen kom på broen, maskinen var i gang, vi vinkede med hatten til dem som stod på land. Da må jeg riktig tilstå mitt hjerte stod i brand, når Norge det gikk under i horisontens rand. Han legger trekkspillet fra sig, sier til Alf: No kan du vel høre at han tramper igjen der oppe? Ka e det du ligger og tenker på, Henry. Akkurat som det e nødvendig å spørre om! Det e då hunen at alle behøver å se så dum ut, fordi om de tenker på kjærligheten! Kofor ska en kjøpe ku, når en kan kjøpe melk? Å du vet: eg kjente én, eg også. Hon arbeidet på hermetikkfabrikken oppe i Viken. Men så satt hon seg en dag på reimen i middagspausen, og då fløiten gikk, ble hon tatt med og mast altså. Men der e mange greie jenter i verden. Halvblodsjentene nere i Nord-Afrika, det e snilde jenter. Mediamediajentene så de heter. Og så lidenskapelige de e! Hvis du holder deg med én, og så en dag tar en annen, kan du lett få en kniv i ryggen. Ja, det e snilde jenter. Men jentene nere i Montevideo, de liker eg også; Katid tror dokker vi e inne? Ja, spør du meg, så spør eg deg! Vi slarker avgårde med ikkje mere enn syv mil. De bønderne der nere holder ikkje steamen! Dette e hunen ikkje mer enn hundre og femti pund. Det e vi så får jobben, for det skakje sies om vakten vår at vi ikkje holder toppsteam. Vi e no ikkje inne, før i morgen ut på kvelden. Bare vi kommer inn, før husene stenger. Så eg treffer jenten min, Gabbi altså. Hon holder seg med meg hele tiden eg e i havnen. Og så snild hon e! En gang då eg hadde skjemt dressen min, fikset hon an for meg, satt nerfor i flere timer. Denne gangen ska eg ta deg med meg. Du vil få en sånn ro i deg, at du vil ha godt av det en hel vikke. De sier der e kommet en ny ordning. Husene ska være stengt for andre enn soldater fra seks til ti om kvelden, og så først kommer andre inn. Det e ingenting å si på det. Eg synes ikkje det. Husk ka de går te! støtter sig på armen: Det e rart med de guttene, arbeidsfolk som vi, nesten alle sammen. Ka de har gjennemgått dag etter dag, disse årene! Der e folk som sier at menneskene bare er dårligdom, eg tror menneskene er nokke så stort at vi ikkje fatter det. Tror dokker det e nokken sak for sånne som har klart ka de har klart, å lage en bere verden? Rive alt ner og bygge alt bere op igjen. Etter krigen ska dokker få se. Ikkje nokke e umulig når de kommer tebake. Han legger stille til: Det e bare det. De kommer ikkje tebake. gjentar det hviskende: Kommer ikkje tebake. Han reiser sig og går op og ned på dørken, så setter han sig på sin plass inne i halvmørket. Du Henry. Du må ikkje snakke om sånne alvorlige ting. Du vet: Ingolf en og eg og du e voksne folk; men Alf en e jo så sørgelig nervøs. Eg ska si deg en ting, og eg vet ka eg snakker om. Det eneste som nytter i en sånn situasjon, det e å snakke om kvinnfolk. har igjen reist sig, dirrende, lyttende. skriker oppe fra bakken: Dampsirenen går; skingrer hele resten av scenen. Henry og to andre hiver sig ut fra køiene. Ja, vi hører deg. Det va då hunen te hast de badegjestene har denne gangen! Men ska det være, så ska det være. Bare hold deg med meg du, Alfen. Eksplosjon. Lampen slukkes. Et skrik høres. inne i mørket: Kem va det? Skriket stiger til et stønnende, jamrende dødsskrik. I samme øieblikk teppet går sammen, smeller orkestret i med en revymelodi. En skuespiller kommer ilende frem, frodig, full av humør og synger jobbetidsvisen: tHvem kommer der? Hvem kommer der?» I siste vers har han med sig seks chorus-girls, maskert som muntre gaster. Selskapsværelse i en restaurant. Ditlef, Freddy, Birger, flere andre. Dessuten den russiske fiolinist Sascha Erdman. Konrad sitter ved flygelet. Mine herrer! Hurra for Konraden! Op og bukk! På utallige opfordringer har han innvilget i å tolke for oss det mest gripende av sine numre som overalt har henrevet publikum: nemlig Gubba Noah. Som dommer og opmann i dette veddemål mellem herr Konrad Heggland og herr Birger Meyer har vi vært så heldige å sikre oss den ikke mindre verdensberømte russiske fiolinist, Harmoniens gjest — herr Sascha Erdman. Med hår på. No e dokker altså stille som mus E du klar Konrad? En — to — tre! Under dødsstillhet spiller Konrad Gubba Noah. Derefter snakker alle i munnen på hverandre. løfter hånden: Herr Erdman har ordet. ERDMAN smiler: Ikke en feil, mine herrer. Konraden klarte det! Leve Konraden! lysende av lykke: Va eg ikkje god? Om du va god? Der e ingen som Konraden. Han dirigerer i rasende tempo Han skal leve! flår en seddelbunke op: Tar du de i tusenlapper, Konrad? Eg e ikkje nøie på det, Birger. Det ska ikkje sies om Konraden. til Freddy, amper efter tapet: Ka hunen e det Ditlef har fått han russeren herop for? Akkurat som vi ikkje kunde klare det sjel. Ka ska vi være sammen med sånne gjøglere etter? Han er ingen alminnelig gjøgler, Birger. Han skal tjene gode penger. til Erdman: De synes kanskje det e rart å se kordan vi slår oss løs, ka? Men De må huske ka slags tider vi gjennemgår. Spenning, ansvar, dag og natt. Vi trenger til å avspenne nervene. I mitt land har en bestemt art mennesker avspent sine nerver på denne måte, i flere hundre år. krakilsk til Erdman: De tror visst at femti tusen spiller nokken rolle for meg, De? Då ska eg få lov å nevne et eksempel. I går kjøpte eg en Tønsberg-båt klokken elleve om formiddagen for tre og en halv million, og solgte den klokken ett for fire. Og kordan kunde eg gjøre det, tror De? Fordi der e nokke som heter personlig initiativ. Skål for det, Birger. Se på Ditlefen, se på Konraden. Og se på Freddyen! Va det ikkje hans vidsyn, hans påpasselighet som gjorde at han i 14 kjøpte inn så store melbeholdninger at han kunde bestemme sin egen pris? Hold mig utenfor dine betraktninger, Birger. Jeg tør gjøre dig opmerksom på at vår familieformue skriver sig fra Krimkrigens tid. Hvem vant? Konrad? Hurra for Konrad! ser Konrad stappe sin seddelbunke i lommen: Gi oss noen penger da vel? Ja dokker ska få penger. Gode norske sedler. Men då ve vi ha valuta. Hørte dokker den? Den va go altså. Vi får vel valuta, ka? Ka ska vi gi småpikene å drikke? Negerblod, ka? Porter og champagne. sig. Det fosser av alkohol. Jeg er egentlig ikke begeistret for den slags eksesser som det her trekker op til. Jeg foretrekker det mere intimt, bortsett fra at de nyankomne ikke er av min type. viser Freddy med et nikk annen pike som er blottende ung: En forbindelse som eg har der nere sier at hon ska være überørt, som det heter. Utrolig som det høres. Jeg skal være opmerksom på henne, Ditlef. smaker, sier dypt anerkjennende: Der e ikkje usmak på an. Til Konrad: Eg setter deg te å stå for bålen! Du får øse, Konrad! Eg skulde ha lyst å vise Dem nokken russiske helgenbilleder som eg har. Eg fikk de i sin tid av en forbindelse. De vet: eg begynte først for alvor under den russisk-japanske krig. Morsomt å få vite ka de kan være verd. Et telegram til herr Bang. Det e ikkje fred å få! Han går ut med Erdman. Freddy står i bakgrunnen med telegrammet. Et danseorkester begynner å spille i sideværelset. No danser vi dokker! Han og Birger danser ut med dansepikene i en grotesk dans. er kommet inn, han kommer fremover med Freddy. skjærende: Svindel. Telegram fra vår mann i Rio at hele sporvognsprosjektet er svindel. Sumper der hvor vi blev forespeilet bystrøk. Fire hundre tusen tapt for hver av oss. Disse innbyderne skulde liksom være blandt våre første menn, de. Jeg tenkte på en mulighet: Konrad — . Riktignok har han i det siste tapt meget alvorlig. Så de vilde svindle oss. Så dét vilde de! Eg ve si deg nokke, Freddy. Eg husker den tiden min far va i vanskeligheter, eg va bare barnet den gangen, men eg husker den bøiete ryggen hans. Han hadde de også svindlet, det sa han bestandig siden. Og kem va det så hjalp han? Det va ingen, det. Eg lærte litt om menneskene den gangen. Taper du, — så forlater de deg, så tar de livet av deg. Men vinner du, kan du tråkke bortover trynene på de, og de ve takke te. Eg husker det bleke ansiktet te min far, der han lå på dødsleiet, det va som det vilde si te meg: Du, Ditlej, må aldri bli av de som taper! Et moment til. Du har også dine barn å ta hensyn til, Ditlef. Å gjøre fremtiden tr ygg °g lykkelig for dem. De ordene ska du ha takk for. Dessuten må vi ikkje glemme, Freddy: Et sånt telegram kan være forhastet. Det anser jeg som meget mulig, Ditlef 7 — Nordahl Grieg, 11. Aksjene kan enno vise sig meget innbringende. Jeg deler fullt ut din opfatning! Nu kaller jeg Konrad her inn. Etterpå ska eg op og bade deg. Og tørke deg, ka? FØRSTE DANSEPIKE rekker glasset frem: vinker Konrad hen til sig. Pikene går inn til dansen. Vil du være med på en større ting, Konrad? Sporveiene i Rio. Våre første navn som innbydere. Eg ve si det som det e: Eg har drukket altså. Og då e eg ikkje lysten på det. Va det sporveier dokker sa? Husker dokker ka Smitten, som vi hadde i norsk, fortalte oss? Om eg husker Smitten! Men vi tre va no ofte fæle mot han, og du va no verst, Konrad. Vet dokker ka vi gjør: Vi sender han nokken tusen fra oss tre, fra tre gamle elever! Det kan du vel være med på, Konrad? Ved eftertanke tror jeg neppe Konrad vil ha anledning til å delta i Rio-projektet, Ditlef. Det dreier sig om meget betydelige summer. Åtte hundre tusen. Og dokker tror ikkje Konraden e god for åtte hundre tusen? Det får du sandelig selv avgjøre, Konrad. Kom med papirene, Freddy! Klart at eg ve ha trikkeaksjer. Eg og Ibsen, altså. Å, kan De ikke få ham til å spille! Han skal være så vidunderlig. De vet: en check skal det ikkje stå på. Godt. Jeg skal spille. Jeg vil gjerne gi de pengene til barn hvis far er falt i krigen. Bare bløff, altså. tar fiolinen og spiller en sørgmodig russisk folketone. Hvor deilig det var! Kor godt det e å være her, Ditlef. Blandt vennene. mer og mer amper: Eg synes du fyrer dårlig, Ditlef. Eg fryser. Kan du fryse med alle disse småpikene i nærheten? Ja, eg fryser. Kor mykkje kan en sånn fiolin koste? smadrer fiolinen: Pinlig, herr Erdman. Pinlig. med et ringeaktende nikk bortover mot Birger: Første generasjon. står dødsstille og ser på Erdman. Der er mange som dere i verden; én dag, tror jeg, skal samme skjebne. vrenger pengene op: Her er to tusen pund og vel så det! Han e gått. Gå du ned på hotellet i morgen, Birger. Han tar pengene med kysshånd. Nei no må vi få stemningen op, dokker. No drikker vi. Du må ikkje glemme å øse, Konrad! er stupt ned på en sofa med en pike. velter sig ned samme stedet med fiolinstumpene i hånden: Nu går vi inn og fyrer med Beethoven og Mozart og Schubert's ufullendte, ka — ? Ikkje gje deg, Konrad! Det va jo du som skulde øse, mann! Hold ut, sier eg. Øs, Konrad, øs! Orkestret spiller med engang scenen er forbi «Siste Reis», satt ut som jazz. Efter et minutt går det over til den virkelige melodien, spilt med hele sin orgelsmerte, og lyset demrer langsomt for livbåten på havet. De døddrukne skikkelsene fra festen, har et slags ekko i de ihjelfrosne i båten. Livbåten ute i sjøen med en seilstump satt. Tre ligger ihjelfrosne. Kapteinen styrer. Ved siden av Vingrisen, som øser, sitter Henry. Storm og sjø. en matros i bunnen av båten: ØS, øs! No må du hvile deg, Vingrisen, du har jo øst hele tiden. Nokken må jo gjøre det. Gi meg vann. Vi har ikkje vann, Laksevåg. No får du ta din tørn og øse, Gustav. Eg årker ikkje. Ve du ta deg sammen. Ellers ska eg knoffe te deg! Eg kan ikkje. Ve du kanskje gå samme veien som de tre som ligger stivfrosne ved siden av deg? Øs, din forbannede bonde. til Laksevåg: Kor e det du har det verst? Her har du sjøtrøien min. Men det sier eg: du e forsiktig med an. til kapteinen: Kor langt e vi komt no? Eg får det te åtti kvartmil av land. Og ka tid kan vi være inne? Om et døgn, hvis vi ikkje får motvind. Den blev trist, den siste reisen til «Vargefjell». Ja, Dere sier nokke. Av fyrbøterne er det bare meg og Henryen som e igjen. Bare oss to, Henry. Men vi gir oss ikkje. Gjør vi vel, Henry? Eg tenker på Alfen, —eg skjønte han kom te å drukne, for han hadde tatt redningsvesten på. Korledes har du det, Henry? stønner bare. Kofor svarer du ikkje? Kjenner du meg ikkje igjen, Henry? Det e meg, det e Vingrisen! Vi ser land, Henry. Vi ser en båt som ve ta oss op, Henry! Nei. Han e nok gåen. Eg kan ikkje mer. Visst faen kan du. Eg fryser slik. Ja, sidemannen din, han Tromsø fryser ikkje, hvis det e det du mener. Men no e vi snart inne, Gustav! Tenk på det. Tenk på det at vi ska hem. Søng då, Vingrisen. VINGRISEN synger og øser: Jau, Lina va min kjæreste og allerbeste venn, den skjønneste fra Torget og ut te Tollbuen. Og Lina hadde øger og Lina hadde hår, og den som har sitt Lina, min hjertesorg forstår. For: Eg har forlotte Bergen for bestandig. Ka e det du sier, Henry? Han fantaserer nu. No går trommene, det e meg som bærer fanen, det e Skutevikens bataljon — Du ska ha takk for auriklene, Lillian. Du vet: denne dagen må der aurikler te. Kor glae alle mennesker ser ut. Ikkje gå fra meg. Ikkje gå fra meg! Du må sønge Vingrisen. Ellers orker eg ingen ting. Men akk så altfor snarlig de barndomsdage svandt, i Nykjerken en søndag vi sto som konfirmant. Å ingen va som Lina så nydelig og skjønn — et smil som frydet hjertet mitt hon sendte meg i lønn. For: Eg har forlotte Bergen for bestandig. Tar Henry i armene: Henry, Henry! Jaja, Henry. Ja, no e Henry gått samme veien som de andre. E det nokke å bale med? Gjør en ende på det. synger mot vindkastet som pisker innover båten: Så gikk der mange Herrens år med møkke bal og strev, til slutt så var der ingen som sendte meg et brev. Og så en dag te Bergens by eg kom som torpedert, men då va hon en annens brud, min lykke va skamfert — For: Eg har forlotte Bergen for bestandig. Foran teppet. Ditlef og Freddy. Eg må si det som det e, Freddy. Eg liker ikkje riktig stemningen blandt folk. Alle disse torpederingene går de på nervene. Straks e opviglerne ute med strekene sine Og kem e det som må holde for? Det e vi det. Jeg tror saken med spionene er kommet akkurat i det psykologiske øieblikk. Den gir folk noe annet å tenke på. Jeg gikk i morges tilfeldigvis forbi, da agent Olsen og de andre blev ført fra politibilen op i lagmannsretten. Jeg trodde faktisk menneskemassen vilde rive dem i sønder. Vet du ka som oprører meg mest, Freddy? At de har vært så billige. Slår op en avis: Eg må være enig i det som avisene skriver. Hør på «Verdens Gang»: «Det er en målestokk for gemenheten i forbrytelsen, at den ikke engang har det svake skinn av rettferdiggjørelse som kunde ligge i et anstendig honorar.» Og «Sjøfartstidende» sier: «Man skulde ha forsvoret at nordmenn vilde innlate sig på dette skitne håndverk for de lumpne tyske drikkeskillingene de har fått.» Og her skriver en mann i «Tidende»: «Uten samfølelse med det folk av hvilket de er rundet og i hvilket de er opfødt, selger de dets liv og eiendommer for — 200 kroner måneden. folder rystet avisen sammen: Og sånne skal kalle sig nordmenn! CUMMINGHAM kommer inn. Vi står nettop og snakker om spionsaken, mr. Cummingham. Interessant å høre Deres opfatning. Disse folk — hvad har de gjort? I dette tilfelle: Praktisk talt intet. Men har de ikkje meldt skibenes avgang til tyskerne? Har de ikkje sendt uskyldige sjøfolk i døden? Jeg skjønner De gjerne vil tro det, mr. Mathiesen. Men dét foreligger der intet om. England interesserer sig altså ikke for denne sak. Vi ser meget gjerne at der statueres et eksempel. Utmerket at det innskjerpes: det er galt, forbryterisk å spionere — selv i übetydelig målestokk. For andre enn oss. Cummingham går videre. Han e ikkje særlig omgjengelig for tiden. Men eg tror det e riktig, ja en samfundsplikt, Freddy, å skrive en artikkel te avisene om spionene. All sund harme må samles mot de, vi må kreve strengeste straff; her må alle rettenkende mennesker kunne stå sammen. Jeg tror du er inne på noe riktig, Ditlef. Trang gate, skrånende nedover mot havnen. Utenfor de små husene er der trapper, her foregår meget av handlingen. Et stykke oppe i bakken skjærer hovedgaten forbi. sitter og snakker med sin far, Ludvigsen: Nei. Eg har det ikkje greit. Du vet Malvinen va det snildeste menneske du kunde tenke deg. Men etter han kom hem, e han ikkje te å kjenne igjen. Den va nokke forferdelig, den siste torpederingen. Å han så ut; blodig, jernsplinter hadde han i håwe, overalt. Så lenge han va syk, va det ikkje nokke å si på an. Det e etter han e blitt frisk, han e blitt så rent umulig. Han ska ut igjen snart no? Det e dét som e. Vi har snart ikkje flere penger igjen. Han kommer nok å gå ut igjen neste uken; det e ikkje ant for. Eg tror det e dét, som går slik inn på an. Ikkje det at han e redd; men han e blitt så bitter. Grubler; snakker nesten aldri te meg; mistenker alle, mest meg; E det deg, John! E ikkje du i kondisjonen? Jo, men eg va like her borte med en pakke. Og så tenkte eg eg kunne spørre deg, om du kanskje hadde en skive. Eg e så sulten. Men Herregud — eg står jo oprådd eg også. Kankje du komme tebake i morgen? er kommet ut: Her er femogtyve øre, John! Gutten takker og går. Han skulde no ikkje gå fra oss uten nokke. Det ska no være galt, alt eg gjør, Malvin. Du synes eg ikkje har rett te å gi han femogtyve øre? Du synes eg ikkje har tjent nok på det siste? Nei. Nei. Du ska ikkje plages lenge med meg. Har eg sagt nokke? Eg forstår det godt. Du vilde gjerne hatt de tyve tusen som de får, enkene! Ikkje redd, Alma. Bare vær litt tålmodig! Kofor piner du meg slik? gar opover gaten. EN OPHISSET MANN kommer hastende inn. Ka e det du har slik hast etter, Siggen? Eg ska ner i «Tidende» med en notis; om at eg ikkje e i slekt han Olsen som e spion. Rett gjør du, Siggen! iler videre. De spionene skulde henges etter benene med håvve ner. Ja, du leste ka Ditlef Mathiesen mente! kommer ut på trappen med barnet på armen. Hun står og lytter: Hører dokker! Den fine tynne tonen i luften! Det e alle barnene som e ute med trullebåndene. No løper de i alle gatene, over hele byen. Det e våren. Det sa Henry bestandig. Det e våren — like godt som det første lyse løvet, sa han, den rare syngingen av trullebåndene en slik kveld. Hører du den lyden, Smatten? bøier sig over barnet: Smile te mannen! Ja va vi alle som deg, va det ingen sak. E hon ikkje go? Gjør sånn med det lille munnehuset! Kor klok hon e, du! Henry sa nokke rart då han va heme, å han sier mykkje rart Henry. — Den første tiden då hon bare va et par månter, då visste hon mykkje, mykkje mer, sa han. Då låg hon bare og fulgte oss med de blå øgene, då var der ingenting skjult for henne i verden, sa han. Har du hørt nokke slikt? Men no, sa han, e hon nok blitt mer for seg, hon lærer fra dag til dag, hon gråter og glemmer og smiler og blir utålmodig og gla igjen; og en dag vet hon ikkje nokke lenger, og då e hon voksen sånn som deg og meg, sa han. Ja, den Henryen! Hører du nokke fra han? Han tror han kommer hemover til sommeren. Ska vi gå med far og finne smørblomster ute i Hellen gullet, ska vi det? Lillian ser ham. Ja, det er Dem jeg søker. Vil stryke barnet varsomt over håret. Rør det ikkje! Jeg kommer med tunge nyheter. Den tyngste. med monoton, sløv stemme: Gud, Gud! Der e ikkje nokken Gud når slikt kan skje. Sånt må De ikke si. Kanskje Gud har bruk for melen. Han har no fått mange op te seg, disse årene! Hvem tør si han kjenner Guds vilje? går inn i huset, presten efter. ALMA E der ikkje nokken Gud! Hadde kanskje Malvin vært trygt meg, om ikkje Gud hadde hindret han i å gå ut? Hun klynger sig til Malvin. Gå inn til Lillian, du! ÅLesund og Johanne, konen hans, kommer nedover gaten. Efter dem: En messegutt og moren, Andrea. Et lavt dyreaktig ul høres inne fra huset. Alle stanser. Det e presten. Han går rundt. Ka for en båt e det som e gåen? Gikk der mange med? Du ska ut igjen i kveld, Ålesund? Ja, med «Blåeggen». kommer ut igjen. Åtte omkom da skibet gikk under; seks frøs i hjel, for de var i livbåtene fem dager i kulde og hårdt vær, før de kom til lands. Fire ble reddet. Ser på listen: Kan noen si mig hvor Nøstesmuget 6 er, — Berly Magnussen. Det er like her nere. Takk, takk. Han går videre. Gråten tar henne. Andrea gråter også. Mennene står tause og bleke. er kommet ut på sin trapp. Han er gammel, hvithåret, kraftig. Han skriker plutselig: Det e spionene! Spionene har gjort det! Ordene flammer i menneskene som petroleum på et ulmende bål. Ja, det e spionene! Spionene har skylden! Der e kanskje andre å gi skylden! Vet du ikkje at skibene må gå ut, for å skaffe oss det daglige brød! Kor mange skib tror du det e som går med daglig brød, med korn og kull? Det e ikkje i den farten skibene våre går. Det blir vi tvunget te. Men de tjener på det. De. Men vi som gjør jobben, kaslags liv, kaslags håp e det de gir oss? 8 — Nordahl Grieg, 11. No ska du ikkje være for urimelig heller, Malvin! Rederne kan være leie, det e sant og visst. Men for tiden e det ikkje nokke å si på de. Eg e gammel i Junion. Eg husker alle de årene, kor tungt det var å slite seg te den minste rett. No e det anderledes! Der e for eksempel aldri plønder med overtiden. Du får det du skriver op. Og de gir tillegg. Du får to kroner dagen for å gå i faresonen. Eg vet ikkje kem som e verst av dokker. Der e nokken ting som e for store te å handle med! To kroner meg her og to kroner meg der! Vi tenkte ikkje sånn då eg var ung. Vi tenkte at det var stort å få vise flagget rundt jorden. Eg har vært skipper i femogtredve år, eg har sett folk stanse op i havnene fra nord til syd, og ka va det de så? De så flagget. Då va eg stolt. Det var nok for meg. Eg har også sett flagget. En av de gangene eg husker va ikkje lenge siden, ute i Atlanteren, vintersdag. Eg lå og svømte mellem vrakstumpene, og då såg eg flagget bli sudd ner, då akterskibet gikk under. Og eg har sett flagget nokken ganger te. Det e kanskje ikke riktig at de bruker flagget mot oss, at de slår oss ner med flagget, hver gang vi krever menneskeligere liv. Men en dag ska vi ta flagget fra de. For det e vårt flagg. Du kan spare deg ordene dine. For eg forstår deg, eg. Du ska ut igjen snart no. Det e et stygt ord det som eg no kommer å bruke; men eg bruker det allikevel. Du e redd, du far! Eg tror du ska gå inn igjen til seilskutebildene dine og skibspartene som stiger så godt. Redd. Ja, eg tror vi ska være redd for å dø, når vi ikkje mener det e riktig, det vi ska dø for. Men der ska nokke te for å kjennes ved den redslen. Og du kan være rolig. Eg ska ut igjen. Der ser du. Selv går du ut. Ka ve du vi andre ska gjøre. Eg har mistet to gutter på sjøen siste året, no følger eg den yngste, han ska være messegutt på «Blåeggen». Ka ve du eg ska gjøre, Malvin? Drep spionene. Nokken e tatt, flere e igjen. De sier agent Olsen leder de fra fengslet. Konen hans er på fri fot, og sønnen hans. Spionene har greie på alt. De har trådløse stasjoner! Vær sikker på at der e gått melding te alle U-båtene at i natt går «Blåeggen». Vi kan hate de, straffe de, utrydde de. Sette skrekk i de som enda ikkje e tatt. Jage de som rotter tilbake til hullene sine. Der er Leifen. Sønnen til spionen! Den verste av de alle! Det e oss han e ute etter denne gangen! Stans han! Stein han! Ikkje! Ikkje!! De kaster sten på ham. Så dokker! Den traff! Dokker e gale! Ve dokker drepe barnet! ÅLESUND skamfull: E det bedre at han dreper oss? kommer gående opover hovedgaten den motsatte veien. Ska dokker steine nokken, så stein heller han! Rett ska være rett, Malvin. Eg syr for frøken Berents som e hos han på kontoret. Hon sier han e et sjeldent menneske, et hjertemenneske, storartet mot barnene. Men mot oss har han et hardere hjerte. Ka e det det heter? Et hjerte av gull. Eg skjønner at her e elementer iblandt oss som helst vil dekke over spionene. De om det. Eg ve bare si at te mitt siste åndedrag ve eg kjempe mot de som sender våre heltemodige sjøfolk til bunns. Ja, Dem herr skibsreder, takker vi for Deres mandige ord! ser sig beveget i speilet, mens han retter på sin St. Olavs-orden: Ja, en god mann har du vært for Norge, Ditlef! Koselig at du vilde hjelpe Augusta med plaseringen, Freddy! Jeg må si bordet ser meget pent ut. Smakfullt. Og eg har selv satt sammen menyen. Eg tror du vil like an. Begynner med ristede østers. Eg synes det va morsomt å gi en liten fest på denne dagen. Avisene va pene, ka? Borgersinn, samfundssyn, kultur! Det var også en enestående gave. En helt ny sal av kunstmuseet med fransk kunst! Billeder med verdensry, Ditlef! Eg tror eg har vært heldig. Her er ett av de som eg har beholdt personlig. Delikat, ka? E ikkje den huden malt, så en kunde ha lyst til å bite i an? Fortrolig og tilfreds: Og så en ting te: Monrad Henriksen som skulde ha vitt på det, sier eg har fått de så rimelig. Eg tror eg har hatt et sikkert skjønn, sett det riktige tidspunktet. Der er mange dernere som ikke har anledning å sitte med slike billeder for tiden. Du, denne Monrad Henriksen, er det ikke ham som skriver om social kunst og maler alle slags propagandabilleder mot krigen? Skyttergravscener med titler som: Getsemane, Golgata og lignende! Er han ikke egentlig mot det bestående? Eg svermer ikkje for sånne billeder, det være langt ifra. E der ikkje nød og elendighet nok i verden? Eg liker sånne kunstnere, som maler hud. Men om han no av og til maler litt anti-krigs, så betyr det ingen ting! Kem e det han e avhengig av, kem e det som gir han bestillinger? Det e oss, det! Han kommer pilende bare eg vinker på han, både han og de andre malerne. Forresten e det ikkje ondt skapt i de. Koselige folk! Og de e så flinke te å synge ved nattmaten! Jeg tror din gave, Ditlef, har en særlig betydning i en tid da der er så mange opløsende krefter på ferde, både ute og hjemme. Den understreker at kulturen er på vår side. Det er den samme tankegang jeg prøver å følge, når jeg som du vet så konsekvent ser åndslivets menn i mitt hus. Og jeg synes det er morsomt at jeg nu i større utstrekning kan åpne mitt hjem for dem, efterit Margrethe og jeg er blitt gift. Og dere har det fremdeles godt? Det har vi, Ditlef. Harmonisk! Jeg skal si deg: Margrethe hadde én angst hele sitt liv. Meget naturlig som datter av en så formuende mann. Hun var angst at noen skulde ta henne for pengenes skyld. I grunnen har samme følelsen ofte streifet mig, op igjennem årene. Min økonomiske stilling var jo omtrent av samme karakter. Jeg tør si, at Margrethe og jeg nettop fant hverandre i den trygge vissheten, at pengene ikke spilte inn. Jeg er falt til ro, Ditlef. Jeg tror jeg kan si jeg er vokset ved dette ekteskap. Slektsfølelsen, som jeg alltid hadde sterk, er blitt dypere. Jeg føler forpliktelsen ved å bevare og øke de verdier, som er blitt mig betrodd. Det er et stort ansvar vi har, Freddy. Men med bekymring ser jeg på forholdene rundt mig. Kravene vokser, lønningene stiger. Ennu har vi muligens anledning til å betale disse summer. Men vær opmerksom på ett forhold, Ditlef! Hver eneste dag krigen varer, blir tusenvis av unge menn krøplinger. De får en liten pensjon; med iver kommer de til å se sig om efter arbeide. bare å tenke på mine egne. En krøpling, en mann uten ben eller med bare én arm, klarer det utmerket. Disse mennesker vil være takknemlige for en ganske liten lønn, de vil aldri tenke på streik, misnøie, krav! Forat vi her hjemme skal kunne møte denne konkurranse, må lønningene ned. Men tror du våre norske arbeidere vil forstå det? De har ingen horisont, Freddy! Ser ikke sammenhengen. Jeg tror den dag vil komme, da vi vil bli fristet til å investere våre midler i denslags foretagender utenlands. Bedrifter hvor der er fred, stabilitet. Tanken høres sund ut, Freddy. Og det er samtidig tiltalende å kunne støtte disse så hårdt rammede. kommer inn: Herr Cummingham vilde gjerne tale med Dem. Han skal jo være så nervøs blitt. Der sies, at han søker sig til fronten. Det høres nu ikke trolig. Trygt og godt som han har det her. Jeg er kommet for å be Dem yde all mulig hjelp til min efterfølger, mr. Edwards. Han kan ventes når som helst. Og De selv, mr. Cummingham? Der kommer en jager inn og henter mig. Kanskje i dag, kanskje i morgen. Det er sikrest ikke å vite når. Vi kommer alle til å savne Dem. Håper De tar med Dem bare gode minner. Det må jo ha vært en interessant, en beveget tid. Det har vært en interessant tid. Jeg har fått se meget. Dere vet begge hvad jeg har fått se. De må ha hatt et overmenneskelig arbeidspress! hører ham ikke: Og dog! Dere var utenfor. Dere hadde ingen skyldighet overfor noen, ingen nevneverdig skyldighet. Jeg så på dere som fremmede. Men som dere vet: Også mine landsmenn gjør forretning. smittes av den andres rolige, makabre selvfølgelighet: De tenker på nikkeleksporten — ? Ja. Jeg tenker på at mine landsmenn selger nikkel, via Norge og Sverige, for å holde de tyske ammunisjonsfabrikker i gang. Og jeg tenker på våre krigsgraver i Frankrike, de ligner barnegraver; titusener! — Der tjenes godt på dem. Der tjenes godt på dem, mine herrer! Mr. Cummingham! igjen ganske monotont: Jeg kjente en ung mann engang. En venn av ham skrev fra skyttergraven til guttens far, efter at han var falt: «han hørte til dem som ikke gikk ut for å drepe, men for å bli drept.» Og han tilføide: «der er mange av dem her ute.» Efterhånden forstår jeg bedre hvad han mente. Ja. De er slitt nu, mr. Cummingham. En dag vil De forstå hvor dypt unaturlig en sånn tankegang er. Selvopholdelsesdriften er nu sterkere enn alt! Tror De ikke man undertiden kan se slik på menneskeheten, at selvopholdelsesdriften føles som noe uanstendig? Han står og ser et øieblikk fremfor sig. nikker, han sier: God aften! Og han er gått. Han som gikk ut døren der, var en ferdig mann. svarer ikke. Det er som han får et grøs gjennem sig. Telefonen ringer. Javel. Takk skal De ha. Legger røret ned. Det var «Blåeggen» som er torpedert. I Kanalen. Den var innkjøpt for fire millioner? Nesten hviskende: Ja. Eg likte an ikkje. Far! Far! Far, korfor har du ikkje vært oppe og sagt god natt? Hadde du glemt det? Nei, det hadde du ikkje? Far er så snild. løfter henne op, beveget: Gud velsigne deg for de ordene, Hannemor! Eg tror ikkje at de blå øgene dine kan ta feil. Og du sier far er snild. Å du vet ikkje for en lykke der er med barn, Freddy. Å få sitte oppe ved de hvite små sengene, når du kommer hem om aftenen! Du får ny tro, nytt mot. Så du synes at far er snild, du Hannemor! Kor godt det er å få stryke deg gjennem krøllene! Alt ondt som de sier om far, alle anklager, all ufred, får eg likesom strøket av, i det lyse silkehåret ditt. Mor sier du skal holde tale. Kan du ikkje holde an for oss? Å, gjør det, far! Si ja, far! Eg kan ikkje nekte dokker nokken ting. Dokker ska få slutten. Altså: Mine damer og herrer! Herrene det e onkel Freddy og Lyder og Lille-Ditlef. Og damen e deg, Hannemor! La oss gi tilbake til dette land, hvorfra våre skib går ut, noen av de goder vi innvinner. La oss smykke landet med skjønnhet, kunst og kultur. Et nytt, vakrere Norge. En lykkeligere fremtid. Og hvis krigen fortsetter, tror jeg vi kan se en slik fremtid i møte, med trygghet, tillit og håp. Kor flink du va, far! Og no til sengs med dokker! Eg skai bære deg, Hannemor! For no kommer der snart mange mennesker. han har gitt de billeder. De synes også at far er snild! sig i fremmedlosjen. Jeg føler trang til å si et par ord. hjemme. Men la oss være ærlige: Det er neppe mange av oss som med glede tenker tilbake på denne tid. Vi mistet balansen dengang, vi profiterte av krigen, og vi gjorde kanskje ikke dét som vi skulde, for dem som våget livet under vårt norske flagg. Men alt det ligger bak oss. I dag ser vi sammenhengen og sannheten, og vi føler også takknemligheten. La én ting bli slått fast: der er ingen som står vårt hjerte nærmere enn den norske sjømann. Vi har lov å si til de ukjente heltene fra dengang: vi har ikke glemt dere. Jeg synes vi alle, mine damer og herrer, skulde reise oss i hyldest til disse menn. det går til side for Husvilleherberget. Vi ser seks senger, men aner mange innover. Veggen bærer i store bokstaver innskriften: Kom til mig alle som er besværede og jeg skal gi eder hvile. Gustav sitter på sin køi. Stavanger ligger, likeledes en syk mann, som av og til hoster voldsomt. Utenfor er det snestorm. tyveårig, bitter og hånsk, kommer inn. til Gustav: Han kompissen din kom ikkje inn. Han manglet femogtyve øre. Det e da hunen at ikkje de slipper en mann inn, fordi om han mangler femogtyve øre. Om du mangler fem øre, kommer du ikkje inn. Eg går ner og henter han. Kan han ikkje fekte femogtyve ører då? Det e bere eg går. Han ska ikkje gå ute i dette været ikkje mere enn ti øre. Eg har fem. EN STEMME innover i salen: Her har du de ti som eg har. henter dem og går: Han Roalden slapp heller ikkje inn. Men han får no hus over hodet, like forbanna. Det var kjøbmann Simonsen som var ute etter han: «Bli med mig,» sa han, «jeg har drikkevarer,» sa han. «Du e en sånn pen gutt,» sa han. Åja, de holder sig her utenfor både den ene og den andre. Både han Ole Lufter og Sjofelist-Nilsen i Leppen. Men Simonsen han er den sieste av dem, han har støtt sin gang på kaien. For dér er han sikker at han finner nokke. Ja, det sier de. Vinden rister gjennem huset. Gustav og Vingrisen kommer inn. E du der! Jævli e det å ligge ute, og jævli e det å ligge her, men det va no bra Gustaven fant deg. varmer sig ved ovnen: Ja du snakker om liv! Ikkje har du lov te å fekte. Ikkje har du lov te å stele. Ikkje har du lov te å drepe deg. Ikkje e der arbeid. Ka ska en mann gjøre? Ka en mann ska gjøre, sier du. Eg ska si deg en ting. Du ska drikke det du kommer over. Det ska du gjøre. For det tror eg e riktig altså. Tror du det e meningen at vi ska gå fastende og huske kordan vi har det? Vi får køien her og et mål mat før vi tømer ut herfra. Så får vi ikkje mat før neste morning. Ut av huset e det å være klokken åtte. Så e det å gå i gatene, slenge innom varmestuen for å lunke seg litt, så e det å gå i gatene igjen. Time etter time, te de åpner her på kvelden. Dag efter dag. År efter år. Ska du gå og huske det? Men hvis du drikker husker du kanskje at du har hørt te blandt de andre, at du har vært en mann engang. Du har kanskje lov te å huske det. Ja eg må si det som det e Jappen. Eg drikker også undertiden for ikkje å glemme at eg e skapt i Guds bilde. Men drikker en støtt — så lite mat en får, — går det ikkje. Se på Osken som lå her for fjorten dager siden. Han endte der kor han måtte ende. Ute i Svingen. På Nevengården altså. Peker mot den syke: Kordan har han det? Det e longebetendelsen. Og du vet: han har ikkje mange kreftene å stå imot. Det gikk fort unna med han Ljugarlars også. Du va ikkje her i går natt då han daue. Det va eg og Émilen som opdaget det. Vi var godt fulle begge to. Lyset var sløkt, vi hadde politur med oss og drev på med å riste Jakobben. Eg skulde ut, og då såg eg Ljugarlars ligge så rart te med armene klin ner på dørken. Du e no vel ikkje dau, din jævel, sa eg, for han var helt kall altså. Du må ikkje gjøre nokke mer jungel med han, sa Émilen, du kan no vel se at han e dau. Og om morningen så vi at dét va han. Jo! Det e akkurat det verste. Å daue. Og sånn har det vært siden tidenes morgen, som de sier. Å eg vet ikkje eg. Husker du den gangen i livbåten, Vingrisen. Du sa vi ikkje skulde gi oss. Eg synes vi e i livbåten no også eg. Det er bare verre dennegangen. Fire år har eg gått arbeidsløs, du i tre. Det er bare det at dennegangen kommer vi aldri te land. Hørte dokker. Tre lange. Det e Spanskelinjen. «Stromboli». Nei, det der var «Stromboli». Eg kjenner han på låten. Har eg hørt en båt en gang, kan eg han. Ja, no går «Stromboli» te Middelhavet. Eg kjenner en av fyrbøterne ombord, Menneskeæteren som de kaller han, for han e alltid ute etter kvinnfolk. Om det gjaldt kvinnfolk, vilde han gå fra Bergen og te Jesu grav. Han e på B—l28 — 12 vakten; Få komme seg nerover på varmen. Ikkje gå her og hoste livskiten av seg. Ka e det dokker klager etter? Dokker har ikkje arbei no, men dokker har engang hatt arbei. Dokker har nokke å huske, dokker har sitt sjøen, sotte i ruffen sammen, treft kvinnfolk, dokker har fått være med. Men eg har aldri vært med, eg har aldri hatt arbei, eg ska aldri få det. Eg ska aldri få det. Eg ska aldri få prøve meg, aldri leve. reiser sig op i køien: Der kan hende mykkje for deg enno. Du e så ong. Tenk på meg som e femogførti år. Det e mykkje for en fyrbøter det. Eg ska si deg én ting: Det e ikkje bare aske de hiver op fra dørken, og dumper overbord. Kor gammel e du? Tyve år. Ånei. Du behøver ikkje å miste motet. Eg har ikkje mistet motet. For eg tror eg ska leve den dagen då vi e mange nok så vi kan få sport de: Ka har dokker gjort med oss? 9 — Nordahl Grieg, 11. Nei, dét kunde ikkje være så domt å få sport om. — Du ligner en som eg kjente då eg sto ombord i gamle «Lyderhorn». Malvin Monsen. Ja Malvinen var det. Han gikk'an med «Skuld» i nitten-atten, ikkje sant? Krigen. Ja det var dager. Eg skulde ikkje ha nokke imot at de kom igjen. For då var der arbei, då var der ingen som krøsset deg, då var den ene like god som den andre. Det mener du ikkje, Gustav. Ja, ja. Så får jeg slukke da. God natt folkens. En fiendtlig knurring. Han slukker og går. i halvmørke og snakke. Va eg skipper ombord på den skuten kor han e løitnant, skulde han få gå overbord før vi va komt te Knarven. Eg merker at soving blir det lite av. Dokker vet kordan det e: på fastende hjerte. lovermorgen kommer «Dover Castle» innom. Og da får vi et måltid mat. På de engelske båtene — ja de tyske også — der e det ute-jolk, de vet kordan livet e. De vet at når du kommer ombord på den tiden, då e det ingenting å spørre om. De setter bare matbakken frem. Eg e så sulten. Nei, no får vi sove karer. Husk vi skal på arb ei i morgen tidlig. Foran scenen. Et gustent, angstfullt lys. Ditlef og Freddy. Eg skjønner ikkje nokke lenger. Vi vil da alle folk vel, og ka e det blitt til? Arbeidsløshet, bitterhet, hat. Eg får ikkje sove om natten, Freddy. Det har aldri hendt meg før. Eg synes det e som jorden skjelver under oss, vi famler i mørke, kor bærer det hen? Eg e ofte fristet te å si som Lille-Ditlef: Har vi ikkje en mann? Jeg har mistet gleden ved forretningen. Ufrihet og organisasjon overalt. Bestandig krav, Ditlef. Og det i en tid da alle utgifter må ned. Eg behøver bare nevne det ene ordet: forsorgen. Disse summer er ikke lenger høie, Ditlef. De er astronomiske. Kor e redningen? Eg e angst, Freddy. Eg ser med sympati på den bølgen av religiøsitet som går over verden. Eg synes tanken i og for seg er riktig. I denne tid må vi ikkje la nokke uforsøkt: vi må la kjærligheten få en plass i vårt liv. Grublende: Men e det nokke å bygge på? Det fører ikke frem, Ditlef. Tro du mig. Eg gikk min morgentur rundt havnen, i dag som ellers, Freddy. Et skib var kommet ut av oplaget, det lå inne ved kaien, to av sjøfolkene hang utfor skutesiden og pikket rust, det klang som et løfte, det gjorde meg glad, Freddy. Men utpå havnen så eg de oplagte skibene, de lå rad etter rad, med baugen vendt utover. Eg syntes de lengtet mot havet, lengtet etter å høre liv og travelhet ombord. Men der lå de til ankers, og der vil de bli liggende. Avisgutten kommer. åpner avisen: Hørte du ka eg sa, Freddy? Der er bare én ting som må til Her står det: Det lysner for skibsfarten. Blir det krig i Østen? En vill, uhyggelig trommehvirvel setter inn. Teppet flerres til side, det er som hele stykket eksploderer i en atmosfære av børs og krig. På et rullende bånd kommer soldater imot oss, med stålhjelm og bajonett. Hele scenen ligger i et grågrønt og likgult lys. På begge sider av soldatene er der bygget op to menneskegrupper. Til venstre: Ditlef, Freddy, Ludvigsen, skipper Meydell og en mann med iskold, upersonlig uhygge over sig. Han symboliserer børsen; han står og leser på strimmelen som hele tiden kommer ut av et tikkende telegraf-apparat. Han står øverst i gruppen. Til høire: Vingrisen, Ottar, en ung arbeider og en kvinne som inntar samme plass i denne gruppen som børsmennesket i sin. Mellem de to grupper er der en stilisert jernkonstruksjon, som ennu ligger i mørke. BØRSMENNESKET leser på strimmelen: Aksjemarkedet stiger. Skibene går av oplag. Hjulene settes i gang. Det er våre kamerater i alle land som skal ut og bli drept. Arbeidsgiverne blir så rimelige. Aldri plønder med overtiden. Ve du vi ska være med og holde krigen i gang? Vi som husker? Nye hender får arbeide. Nye munner kan mettes. Men ska verden aldri få bli bedre? Alltid den samme, alltid skjendsel, undertrykkelse, blod? Vi skal vise flagget på havene, vi er de som våger oss ut. Ingen går fri denne gangen. Gjør ikke vi vårt til å stanse krigen, dreper den oss. Der er en evig drift i menneskene. Stans ikke joretagsomheten! Det personlige initiativ. Fra to mitraljøser som er opstilt bak i salen, begynner skytingen. Noen soldater faller. De andre marsjerer videre, evig fremover mot oss. OTTAR skriker: Skytingen stanser. Jeg er et menneske. Jeg er livet. Jeg har groende stjerner inne i mig, og andre stjerner skal strømme dit inn, og jeg skal gi nytt liv. Jeg har vekst å gi, jeg har ømhet og styrke, jeg må fullbyrdes, slik som kornet drømmer under vårregnet og sommersolen, om å fullbyrdes. Jeg er et menneske, og er ikke dette loven? Krupp: 300 procent. Armstrong Vickers: 400 procent. Bethlehem Steel: 500. Kjemiske Koncern: 600. Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes? For vi vet hvad fred er. Jeg har sett ærfuglen svømme med ungene sine i kveldsblanke sund. Jeg har gått blandt de lyse bjerkene, dypt i hjertet av dette landet, og jeg har lagt mig inn til en sølvhvit stamme og grått av hjemlengsel, fordi jeg elsket landet så høit at jeg syntes jeg aldri kunde komme hjem. en lengsel, fred. Glittertind: 200 procent. Kvittingsøy: 300 procent. Tanaelv: 400. Mitraljøsene begynner igjen. Soldatene stuper. Under skytingen går lyset langsomt op for jernkonstruksjonen mellem de to grupper. Vi ser det er et stilisert akterskib, med et norsk flagg smellende i vinden. Der oppe står nu Ottar, Vingrisen og den unge arbeideren. Det lysner på markedet. Blir det krig i Østen? svarer i et skrik: I det samme skingrer fabrikkfløitene: Generaldirektør Bertram Sten. Celine, hans hustru. Sir Henry Lewis \ Dr. Miihlenberg f Styremedlemmer i «Nationalt de Montclair f Kjemisk Koncern». David Børs / Direktør Håvind. Ingeniør Eikrem. Haraldsen. Fru Haraldsen. Arvid, deres sønn. Fru Rud. En kvinne som roper i sommerkvelden. Hallen i generaldirektør Stens hjem, et stort prektig rum, preget av rikdom og forfinelse. På veggene henger gamle gobeliner med religiøse motiver, flere madonnabilleder og krusifikser. Der er også en samling med våben. Blandt maleriene merkes et stort Sydhavs-billede av Gauguin. En bred trapp fører op til annen etasje. Under trappen en dør ned til laboratoriet. I bakgrunnen et veldig vindu ut til et vårlandskap med snefjell i aftensol. Fru Celine Sten står selskapsklædd og ordner orkideer i en vase. Hun er omkring firti år, slank, høi, vakker. Hennes mann, generaldirektør Bertram Sten, 43 år, statelig, kommer inn. Det ser ut til litt av hvert. Vi har nettop måttet postere hundre politifolk ekstra nede ved havnen, for å beskytte streikebryterne. I et bittert utbrudd: Det er mig likefrem motbydelig å skulle beskytte den slags pakk, men hvad annet er der å gjøre? De skulde vite bedre, arbeiderne, enn å gå til streik nu! De burde forstå at når der blir lønnsnedslag i flere av de landene vi konkurrerer med, må vi slå følge, enten vi vil eller ei. Men vinner arbeiderne her hjemme, vinner kanskje de ute, også. Hvem sier det? Går du til dem i disse dagene? Man kan ikke la alt streike. Ikke en følelse av menneskelighet. Vel? Det er riktig det, Celine. Men de vinner ikke, ser du. Det er bare så dumt å streike nu! Tenk dig: i disse dagene har vi hele direksjonen, alle utlendingene på besøk. Tror du jeg kan foreslå noen utvidelse av driften når de med sine egne øine kan se den usikkerheten vi arbeider under? Bryter plutselig av, tar henne om armene, Kort sagt. Hvad nytt her i huset? Så han trenger penger nu igjen. Hør, Bertram. Kunde der ikke være andre grunner for at en gutt kommer hjem. For eksempel ingen grunn? Jeg kjenner disse besøkene. Jo, det er en fin virksomhet han har valgt sig. Aksjemegler. Plyndrer litt hvor andre bygger. Hva er det det heter? Fiks fyr, smart. Kan han noe? Vet han noe? De slenger noen tips til ham fra New York og Amsterdam. Undertiden går det. Undertiden kommer han hjem. CELINE Tenker du ofte sånn? Det hender at den tanken streifer mig: Hvorfor slåss vi? Vi kapitalister som det heter. Hvorfor kjemper vi for dette systemet med privat eiendomsrett og arv? Er det muligens fordi vi forakter våre barn? Vi har ikke tillit til at de skal klare sig. Det er frykt vi føler! Så får vi verge dem, slå til; utsette nederlaget. Si mig en ting: forakter du Matti også, fordi vi må verge henne? BERTRAM smertelig: I dypet av ditt hjerte, Bertram? Du vet hvor jeg holder av henne, og du vet at jeg om mulig er mer knyttet til Matti, nettop fordi hun er blind. Hvordan kan du si en sånn ting til mig? Slår det dig ikke at en bitterhet over barna er en bitterhet mot mig? Celine, dig elsker jeg slik, at jeg aldri behøvde å ha barn med dig. Kysser henne. Hvor er Matti? Hun sitter oppe og leser. Hun har nettop fått Paul Berners roman i punktskrift. Skriver han bøker lenger? Jeg trodde han bare skrev oprop for freden. Du kan jo spørre ham. Han kommer hit i aften. Eigill tar ham med. De har truffet hverandre i London. Er det Eigills forslag? Nei. Mitt. Jeg tror det vil interessere Matti å møte ham. Er han noe passende omgang for Matti? Han har ikke noe godt ord, når det gjelder kvinner. Karakterløs, så vidt jeg forstår. Der sies så meget. Det eneste vesentlige er at han har et sinn. Matti er mer enn andre mennesker henvist til en indre verden. Synes du for eksempel Eigills krets kan virke noe opkvikkende på henne? omkring femti år, liten og jovial, kommer inn. Hilser på Celine og vender sig mot Bertram: Nå, hvordan føles det å ha direksjonen på besøk? Dere er et av de kors man får bære. Du likte ikke at selskapet gikk over på utenlandske hender. Nei vel! Men én ting får du nå medgi: gasjen din er nå blitt internasjonal, den også. Det er pinlig å måtte si det. Men for mig er ikke pengene det avgjørende. Neida. Men efter min opfatning skal en mann i stor stilling ha førsterangs betingelser. Ikke for sin egen, men for bedriftens skyld! Det gir sikkerhet. Han skal ha bil med uniformert chauffør ventende ved døren, han skal ikke tenke: rekker jeg bussen? Det skal være noe dyrt, eksklusivt over kjøttet og nervene hans, når han setter sig i chefsstolen, for å ta avgjørelsen! setter sig: Kom hit og la mig få mer av Deres livsvisdom. De er så fengslende! Tilgi mig, fru Sten. Men jeg hadde tenkt mig ut i haven. De skjønner: Det er min siste aften hjemme, jeg må nyte den til siste åndedrag. Det lyse brudesløret over bjerkene, fjellenes majestet. For et land! Men De som er Deres egen herre — De kan da bli her lenger. Umulig! Jeg har vært her i fire måneder, og dette er siste frist. Hvad gir De mig, fru Sten, for slike sjikanøse bestemmelser. Blir jeg her én dag lenger, må jeg betale skatt! Kjenn lukten av muld og sevje! Alt blir likesom vakrere, fordi en skal si farvel! Og hvor går reisen hen? Er De så glad i å bo der nede? Glad i? Jeg hater å bo der, og det gjør min hustru også. Alt, klimaet, menneskene mishager oss. Men vi har dessverre noen sperrede mark som vi ikke kan få ut — dem gjelder det å få benyttet. Stæren! Stæren i Norge! Å, Herregud. Kan haster ut i haven. Jeg må høre om der er noe nytt. Du får underholde utlendingene. Vær sikker. Jeg skal utfolde mig. De smiler til hverandre. før han går. femti-seksti år, den fullkomne engelske gentleman, med militær holdning og ridderlighet, kommer inn. går strålende mot ham: Det var en slik glede å se Dem til hest imorges, mrs. Sten. En vakker hoppe! Hun minnet mig om min egen «Queen». Ikke bare bygningen, men uttrykket også. Man kunde se at det var en hest som aldri hadde kjent et slag eller et grusomt ord. Er De meget glad i hester? Ja. Skjønt det er ikke riktig formet. En mann skal bare holde av én hest og én kvinne — sin hustru. Slik holder jeg av «Queen». Dette er ting jeg nødig snakker om. vennlighet, mrs. Sten. Jeg tror De vil forstå. Ja. Slik har jeg følt for «Queen» — fra den dag for femogtyve år siden, da hun kom til å tilhøre meg, og la mig tilføie: jeg henne. Det er sjelden at et menneske og en hest får være så lenge sammen. Jeg er glad over at jeg kan gjøre hennes livsaften lys og lykkelig! Nu går hun på de grønne engene i Sussex og stirrer over Kanalen, mot Frankrike, hvor hun for tyve år siden var med og skapte historie. Hadde De «Queen» med i krigen? I 1914 besluttet jeg som alle engelskmenn å sette alt inn, liv, formue og barn. Og skjønt «Queen» var bare tre år, tok jeg henne med. Jeg visste hun vilde hatet å bli hjemme. Tapre «Queen». Ofte var det bare et sammenskutt skur jeg kunde by henne til stall. Og der var meget hun måtte overvinne, særlig lukten av blod, som hester avskyr mer enn noe annet vesen. Allikevel: hvor fryktløs var hun ikke mellem benene mine, skjelvende av kamplyst efter å gå løs på fienden! En ting har ofte optatt mig, mrs. Sten. «Queens» far blev før krigen solgt til den tyske regjering som avlshingst — å ham skulde De ha kjent! Jeg er så glad at «Queen» får hvile riktig godt ut nu. Men husk én ting: når den nye krigen bryter ut, vil det igjen være hesten det kommer an på. Mekaniserte arméer — jeg hater det ordet. Menneskene skal og må huske at krig kan være noe ridderlig! Glemmer vi det, hvor står vi da? Dessuten: motoriseringen taper enhver betydning efter de første dagenes regnvær. I gjørmen blir det hesten som får dra kanonene frem og ambulansene tilbake. Og viktigst av alt: hesten er praktisk talt immun for giftgass, den bærer rytteren over gassen, tenk på det. Men blir det krig igjen? Jeg sier: glem ikke hesten! På alle måter prøver jeg å opmuntre avlen. slørte jeg et monument over hester som falt i krigen. Krig er ikke til å undgå, men la oss sette alt inn på å gjøre den til hestens krig, til en chevaleresk krig! Børs kommer inn fra haven. Samtidig kommer Bertram inn med to andre direksjonsmedlemmer, dr. io — Nordahl Grieg, 11. dempet til Bertram: Jeg håper å få anledning til å følge dere innover imorgen, mine herrer. Situasjonen synes å tillate det. Jeg så i avisene at du var innkalt til møte i Nobel-komitéen. full av eleganse og charme: Le prix Nobel! Det har alltid forekommet mig som noe smukt, noe patetisk at et lite land slår vakt om freden. Alminnelig tilslutning. Det torde på forhånd være nok med konfliktstoff i verden. Hvad jeg har hevdet bestandig! La oss for Guds skyld holde fredsvennene utenfor! henvendt til Børs: Hvorfor denne evige animositet mot mitt land? De tar feil der! J e g gjø r ikke det, frue. Den jødiske? De undervurderer oss, frue. ramme. Det kapitalistiske system — som sikkert er det de tilstedeværende helst vil leve under — rummer motsetninger som er uforenlige for tanken. Kornet brennes, mennesker sulter. Vi kan trygt formulere stillingen slik: tenking = oprør. Istedenfor fornuften setter vi da det ugripelige, blod og ære! Det er det geniale ved vår linje. Bittert er det at vi møter så liten forståelse rundt i verden. Tor det er også for dere, vi kjemper, mine herrer! Jeg har fra første stund sett med sympati på Deres bevegelse! Jeg har også på et tidlig tidspunkt hatt den glede å kunne støtte den økonomisk, fordi jeg hadde slik tro på dens muligheter. Mitt resonnement var: et selvbevisst, fedrelandselskende Tyskland — et forsvarsberedt Frankrike. Det vil tjene begge lands industri, og i siste instans: også freden. La mig få understreke Deres siste ord av fullt hjerte! At forsvarsvilje og fred hører uløselig sammen. Jeg noterer med tilfredshet at en mann som nettop var besjelet av disse idealer — en engelsk politiker, sir Henry — nylig fikk fredsprisen. Jeg kjenner ham som en sund realitetens mann. Han sitter i flere av de engelske rustningsfirmaer, hvor jeg har interesser. hvis syn — det er min faste tro — er fremtidens. Middagsgongongen går. Det blir utbrudd som: Det er sannelig på tide. Vi får op og bytte. Alle herrene går. Celine blir alene igjen. Hun går bort til vinduet. Hallo, Matti! Så yndig kjolen er! Du blekblå erteblomsten min! Er det ikke vakkert i kveld! Snefjellene lyser som rosenblad i kveldssolen. Er det noe nytt fra streiken? Ikke la oss snakke om den! Nei. Så snakker vi ikke mer om den. Er det Paul Berners bok du har sittet oppe og lest? med en undertone: Ja. Det var så snildt av dig å skrive den av for mig. Hvordan liker du den? Jeg liker den ikke. Ja, men ikke idag. Idag leker jeg blindebukk med mig selv. Å nei, Matti. Liker damene ham så godt? De gjør visst det. Da skal jeg vise ham øinene mine og spørre om han synes pent å være blind. Matti, pm mig ikke så forferdelig. Straff mig ikke sånn! Pinte jeg dig. Jeg trodde det var mitt, jeg. Du kloke moren min. smiler gjennem tårer: A, jeg er nok ikke klok, Matti. Jo, du vil jeg skal trøste dig, for at jeg skal bli hjulpet selv. Hun kysser moren. De reiser sig og går, arm i arm, utrolig jevnaldrende, bort til flygelet. MATTI lytter: spiller videre. Eigill (21 år) og Paul Berner (29 år) kommer inn. reiser sig. Goddag og velkommen! Det er Paul Berner — min datter. Dere har sannelig kjørt fort. Vi ventet dere ikke før om to timer. Og enda mistet vi minst fem minutter her nede, da vi kjørte gjennem byen. Der var kjukt av folk. CELINE til Paul: Jeg tror ikke jeg egner mig til å kjøre bil. Ved hver sving vilde jeg tenke: nu farer en onge rett under hjulene. Men om en annen kjører, er det vel like trist for barnet? Det får våge sig. Jeg har i hvert fall fått være -passiv. Nå har jeg hørt det også! Jeg husker engang i Frankrike. Jeg var oppe med et lite sportsfly. En bardun røk, og føreren skrev til mig på en lapp: gå ut på vingen °g gJØ r den fast, ellers detter vi ned. Nei! tenkte jeg og blev sittende: vel er det fælt å dø — men verre er det å gå ut der og redde livet. MATTI smiler: Døde dere da? De har visst reist meget, herr Berner. Jeg har det inntrykk at jernbanekupéen og dampskibslugaren har for Dem vært høidepunktet av hjemlig hygge. Men kunde De allikevel ikke tenke Dem å slå Dem ned hos oss en dag eller to? Tusen takk! Hvor er far? Han klær sig. Hvad slags humør er han i? Jeg synes du skulle skaffe Paul Berner en drink, Matti. Han har sannelig fortjent det. Matti og Paul går mot bakgrunnen, hvor der står cocktail shaker og glass. Hvor meget, Eigill? Selvfølgelig! Du skal lage regel av det. Husker du: for tre måneder siden tok jeg inn firti tusen på en dag. Men så bruker du altfor uvettig med penger, Eigill. Det er nå vel nu de skal brukes, vet jeg. Jeg sier som en amerikansk venn av mig: Men derfor behøver du vel ikke å legge oss i graven! Hør. Din far har meget å stå i, disse dagene. Kanskje jeg kunde hjelpe dig, isteden. Jeg ber ikke om hjelp. Lån. Så sier vi det. Hvor meget? Åtte tusen. Det er verdens sikreste forretning. Ja da så. Jeg kjører tilbake i natt. Jeg har visst checkboken i vesken. andre siden av hallen. i et andedrag av lykke: Her er godt å være! Jeg kjenner forresten denne stuen godt fra før. Jeg har sett billeder av den i et magasin. Leser De sånt? Det hender. stanser foran Sydhavs-billedet og peker: Kan De se hvem som har malt det. MATTI muntert: Ja, det måtte man! Jeg kjenner det! Menneskene snakker om øine i annen hver setning, og verst blir det når de begynner å passe sig! Hjelper De mig nu? Skulde ikke jeg kunne hjelpe? går nær bort til henne, med varme: Jo, det kunde De nok. reiser sig og ringer. Til Paul og Eigill: Dere skal få et kvarter til å bytte og bade. Klarer dere det? Fort dere alt dere kan! Vis herr Berner hans værelse. Tjeneren går. Eigill har stått ved chatollet og stukket checken i lommeboken. Idet han skal gå opover trappen, møter han faren som kommer fra høire, i kjole og hvitt. God dag, Eigill. Nå, hvordan går det? slår ham tilfreds på skulderen: Du overgår dig selv! Rapp dig, gutt. løper op trappen. BERTRAM til Matti: Nå, hvordan liker du dikteren? Å, du vet: Du har arvet din mors gode smak, du Matti. Å, dere er to ordentlige gjøker! BERTRAM stanser: Var det en bil? Ja, det var direktør Håvinds. Venter du ham. Direktør Håvind. kommer inn. En kraftig, noe brutal mann på Bertrams alder: God aften, fru Sten. God aften, Matti. Jeg må få tale et øieblikk med Dem. Han og Bertram taler sammen i bakgrunnen. Gå bare inn, Celine. Vi kommer straks efter. Kom, Matti — hjelp mig med omplaseringen, er du snild. Vil du ha Paul Berner til bords? De går ut. Her er ikke übetinget gode nyheter. Arbeiderne har plutselig samlet sig utenfor byen; i løpet av en halv time kan man regne med at de går til storm på avsperringen. Det er selvsagt bare én tig å gjøre: å utkommandere militær. Hvad jeg har hevdet hele tiden. Hvad er Deres opfatning, dr. Sten. Jeg liker ikke å bruke militær mot mine arbeidere. De forbauser mig, dr. Sten. Når vi i Frankrike investerte betydelige summer her oppe, var det fordi vi hadde übetinget tro på bedriften, og dens ledelse. Jeg er sikker på at De ikke vil skuffe vår tillit. Slå til, eller bli slått. Det er valget. hugger med en håndbevegelse diskusjonen over: Jeg tar det ikke så lett som dere, mine herren Jeg skal arbeide videre med mine folk, efterpå. Men der er ikke annet for. Tar telefonen på skrivebordet. Gi mig Forsvarsdepartementet. Legger røret på og venter. Det er godt at militærvesenet hertillands ikke er fullstendig nedlagt! Det er en selvopgivelsens ånd her hjemme som ofte har smertet mig dypt. Telefonen ringer. Bertram tar røret. De taler med generaldirektør Sten i «Nationalt Kjemisk Koncern». Vi frykter for at arbeiderne i løpet av en halv time vil angripe avsperringene nede ved havnen. Det er påkrevd å rekvirere militær. Det skulde klare sig. Takk. Legger røret fra sig. Vi får øieblikkelig tusen mann, utrustet med håndgranater og maskingeværer. Sehr gut! Trés bien! Very well. peker mot snefjellene som blusser op i kveldsolen, idet han utbryter henrevet: Og dette landet skulde vi ikke forsvare! Sommerdag. I parken omkring generaldirektør Stens hus. Et hjørne av tennisplassen til venstre. Når vinden går gjennem trærne i bakgrunnen, skimtes fabrikkenes hvite konstruksjoner opover fjellsiden. Eigill og Paul sitter tennisklædde i makelige havestoler, begge med aviser. Du som er psykolog — forklar mig en ting! Husker du de Montclair, som var her i vår? En gris efter unge gutter. PAUL nikker. En venn av mig er begynt å reise rundt med ham som privatsekretcer. Skjønner du slikt? Bortsett fra naturlige anlegg som jeg ikke kan dømme om, kan du få en god grunn: forfengelighet. Legg merke til hvordan folk tér sig, når han kommer. Alle dører slåes op på vid vegg, våre fineste og mest moralske familier lar ham smilende kurtisere sine sønner. Han har jo innflytelse, mann! Han er rik! Han kan skaffe dem innpass til det Europa som teller. Det kunde han vel ikke stå for, vennen din. Forfengelighet er en lidenskap, som ikke er til å le av. Du høres sakkyndig ut. Jeg er det. Og du kan vel ikke si dig fri, du heller. Tender en cigarett. Mig behøver du ikke å hykle for. Hykle pleier man ikke å si jeg gjør. Så tenk dig om. Jeg husker engang i vinter i Jotunheimen. Mellem to av hyttene kom jeg i følge med en fyr, som faktisk sprengte mig. Ellers pleier jeg å kunne gå fra de fleste, men denne mannen var en ren jævel. Av og til ventet han på mig, men i samme sekundet jeg hadde nådd ham igjen, mer dau enn levende, gliste han til mig og satte av gårde. Du har nå avlurt ham det gliset, kjenner jeg dig rett. Jeg gikk efter den fordømte ryggen folran mig, med blodsmak i kjeften, det kokte i mig av hat og raseri, jeg kunde ha drept ham! Senere traff jeg ham igjen. Og det falt sig slik at jeg kom til å ta kjerringen hans. Jeg må si det som det er: annen grunn enn den du nevnte, kan jeg vanskelig tenke mig. Hvordan gikk det siden med dere? Det varte akkurat så lenge til hun spurte mig om jeg elsket henne. Og hvad sa du? Hvad jeg sa? «Nei, for faen. Det var fremmelig svart! Du høres imponert ut? Jeg har aldri vært noe flink til å avvikle. Tross alt: Du synes det var sårt for dem at de måtte miste dig? Nettop! Formodentlig har jeg vært arvelig belastet med det som kan være ti ganger råere og sjoflere enn brutalitet: finhet i tankegangen. — Og så blir de liggende og råtne inne i en, alle de opgjørene en ikke har tatt. En sånn som dig eier fremtiden! Han begynner å lese igjen. Hvad er det du leser? Skatteligningen! Jaså. Sten, Bertram, generaldirektør, formue to millioner, inntekt tre hundre tusen. Si mig hvorfor forsøker du dig ikke heller på en av døtrene til brukseier Monrad, formue fire millioner. Fem barn; flere å dele på. Og her er det bare mig. Ja, her er det dessverre dig. En ting må man late dig: du gjør dig ikke bedre enn du er. I hvert fall ikke når du snakker med mig. Men med Matti er du forståelsesfull, fytehelvete, og sjelfull som bare fan, sammen med mor. Jeg har vel to-tre slags mennesker inne i mig; de dukker frem eftersom de blir ropt på. Overfor deg er det naturlig at jeg viser meg fra den verste siden. Et sett til! Jeg må ha revanche. Gider ikke. Du taper så allikevel. Bare vent! Jeg skal nok slå dig. Du er begynt for sent. Du har vel ikke hatt stor anledning til å spille før. Barndommen min i én sum: tennisracket jeg ikke fikk. Er det min skyld kanskje? Å. Gud vet. Jeg kommer fra folk som var dumme nok til å tro på den dyden dere har innprentet dem, for at de skulde holdes nede: sparsomhet. Men nå skal der ikke spares lenger. Nå har du innfunnet dig her. Akkurat. Kom nu. Nei, sier jeg. II — Nordahl Grieg, 11. kommer inn i ridedrakt: Imorgen må De ride med mig, Paul. De skal få «Cinderella», henne vil De like! Tror du ikke, Eigill? til Paul: Kan du ri da? Trodde din barndom var i én sum: ridehest du ikke fikk. Jeg går bort i stallen, jeg mor; for dere skal vel snakke åndelig. Morn så lenge. Han går ut. Hvor har De gjort av Matti? Hun er oppe og prøver klær. Men må ikke De være med da? Matti har alltid vært meget selvstendig, og hun er ikke blitt det mindre siden De kom. Hun vil helst være alene med den motedamen som tok kjolene her ut. Det påståes at de har ikke noen kunde som er så nøie på det som Matti. Hun er i virkeligheten ytterst forfengelig. Er ikke det eiendommelig — ? For en blind? Nei. Hun er henvist til andres øine, og hun må nære dem. Ser menneskene noe likegyldig, sier de ikke noe. Ser de noe vakkert, får Matti vite det. Da lever verden for henne. Hun må være lykkelig som har Deres øine å se med. Jeg har prøvd iallfall. Og jeg synes det har gjort livet rikere for mig selv. Jeg har mattet se — for Mattis skyld; jeg vet om en verden av farver, lys, bevegelse, som kanskje ikke mange andre. Har De alltid kunnet føle det sånn? Den første tiden var forferdelig. Den tiden da vi ennu håpet. Den desperate viljen til å håpe — det er det verste! De skjønner: Matti fikk hjernebetendelse ett år gammel, og da hun blev frisk, opdaget vi det — langsomt. Dengang var det som jeg mistet Gud. Tror De på Gud? Man må være en mann for å spørre om Gud er til. I hvert fall for å spørre slik, så uten undring og forferdelse! En kvinne som har gjennemgått miraklet — dette ikke-noe, dette usynlige, som vokser inne i en og nærer sig der og får gjeller og lunger og en dag sprenger sig ut, blodig og pipende, et bitte lite menneske som ennu må få mat av kroppen, men nu utvendig fra! — helt til det får små bukser på sig — å en kvinne vet mer! Hun vet i det minste at det er grufullt og rystende å tvile på mysteriet, Gud. Men så fant De Gud igjen? En dag skjønte jeg det! Gud er som oss, det er ikke for ingenting at det står: vi er skapt i Guds billede — han kjemper og lider som oss, tviler, får det ikke til. Og så plutselig lykkes det for ham! Og Gud er som en tindrende blå sommerdag. Men hvordan kom De til det? Ethvert menneske har sin vei til Gud, og det er kanskje det dypeste, hemmeligste i oss. Jeg skal ikke spørre mer. Jo. Jeg har lyst å fortelle Dem det. Det var fordi jeg elsket. Fordi jeg efter årelang fortvilelse fant igjen min mann, mitt menneske i verden. Fordi jeg var fullbyrdet. Løfter armene i lykke. Vender sig plutselig. Nu De! Fortell om Dem selv. Hvad skriver De på? Jeg skriver ikke. Men neste gang? Jeg har ikke tenkt å skrive mer. Hvorfor skulde jeg? Nu ruster verden, nu kommer krigen. La oss holde oss til det vesentlige. generasjon skal dø på sottesengen. Nettop nu er det bruk for mennesker som forteller at livet er edelt og godt. Som sier: krenk det ikke! Har jeg ikke skrevet? Har jeg ikke ropt ut? Vi vil ikke! Men de som har avgjørelsen, har viktigere ting å tenke på enn livets ukrenkelighet. De skal bevæbne de millionene som vil! tar avisen. Her står nettop et lite telegram om ungdommen. Unge engelske arbeidsløse stormer hvervingskontorene: gjør oss for Guds skyld til soldater! Vi kan trøste oss. Mesteparten var så underernært at de ikke kunde brukes. Dette er ulykkelige mennesker som er drevet til desperasjon. De andre er de farligste. De sunde! De lever hver dag foran krigen. Men angst passer dem ikke. De kan ikke være unge og være redd bestandig. Så blir angsten til forventning, så marsjerer de syngende. Utbruddet — det blir befrielsen! Verden skal få se et mot som aldri før. Har De lest om den torpedoen som har en mann inne i sig, for å styre den mot målet? Slik vil de dø, jage inn i smellet! Elsker De håpløsheten? Nei. Men jeg vet at nu kommer volden. Og den kan ikke stanses? Bare med ny vold. De vil gjøre op regnskapet. De har krefter til det. De vil kunne leve efterpå. Jeg har røttene blandt det som skal dø. Jeg går under med skibet. Sånn har ikke et menneske lov å tenke! Så tenker jeg ikke sånn! Så tenker jeg ikke; det var jo utgangspunktet. Så lever jeg som alle fornuftige mennesker fra dag til dag. Skjønner De ikke — det er det jeg vil? Det eneste jeg vil! De vil helst gjøre verden til en dødscelle hvor menneskeheten venter på å bli avlivet, og De er så flink til å finne nye sprinkler for vinduet. Men jeg bærer over med Dem. For De behøver bare å se Dem om, og De vil se at sprinklene er ikke mer ugjennemtrengelige enn en solstråle, og det er ikke døden vi venter på, men livet. Håpet! I mange måneder var her bare hardhet og kulde nede i markene her; men nu har den grønne klorofyllen strømmet ti meter til værs — op fra døden! og suser i varm sommervind. Og blomstene — hvor var de? Nu er de sprunget op for å takke lyset. Selv fabrikken der borte — den tar salpeter ut av luften, den tar styrke ut av ingenting, for at gresset og kornet skal gro — her og i land langt borte! Hvem er De som våger: ikke å håpe? Mor! Paul! Nei, ikke hjelp henne. Hun liker det best sånn. Matti kommer langsomt nedover havegangen. Men hvad er det for drakt de har gitt barnet på — ? Det er nyeste mote, skapt av krigen i Afrika. Jeg skjønner ikke hvad de tenker på! Det kan kanskje passe for aktive, sportende mennesker; CELINE til Matti: Sett dig her, Matti. Jeg synes ikke om den kjolen. Absolutt ikke. Snittet. Hvad snakket dere om? med en viljeanspennelse: Å, om livet. Om hvor alle sorger blir små på en slik dag! Jeg kommer til å huske en samtale jeg engang hadde med sir Henry — vår engelske venn. Han fortalte om krigen. Ikke et ord nevnte han om sine to sønner som jeg vet falt. Han snakket bare om en hest som hadde vært med ham hele tiden og ennu levde. Dens strabaser, dens lidelse, og dens lykke ved å gå på de grønne markene idag. Det var som han elsket den dypere enn de to døde, og kanskje er det så. Han og hesten er bundet sammen med et sterkere bånd: livet. De lever begge! Han kan legge kinnet sitt inn til det som er nærere enn minnet: den varme, vennlige mulen! Dengang syntes jeg det var komisk, hvad han sa. Men det slår mig bestandig at vi kan lære noe av alle mennesker. Hvad tenker jeg på! Jeg skal hente Bertram. Matti, vet du om bilen er inne? Nei, Nordbø kjørte nettop av gårde med blomster til dine syke. Så tar jeg Eigills. Hun går. lener sig fremover mot Matti: Eigill — hvordan er ditt forhold til ham. Jeg kjenner ham ikke stort. Han har vært meget borte, på skole, i utlandet. Det er meget jeg liker ved ham. Jeg vet hvor jeg har ham. Han har den sundes uvilje mot et menneske med en skavank. Stans nå. Hvorfor det? Han er naturlig. Jeg husker en gang jeg gikk en tur med hunden min, plutselig vilde den ikke gå lenger. Og en mann fortake mig at her kom alle dyr tilbake. Der lå en overkjørt hund lenger fremme i veien. Hvad er i veien med kjolen min. setter i å le: Sånn skal det være! Det er ingenting å le av. For dere hvisket. Jeg følte at der var noe som jeg skulde holdes utenfor. Mor er det beste og kjærligste menneske i verden, det er bare det at jeg føler bestandig under all naturligheten en godhet som aldri vil slippe mig! — Hun aner det ikke selv, men jeg forstod fortellingen hennes om engelskmannen og hesten: vi må være lykkelige over livet — hvad vi har mistet og hvem vi er. Stryker sig nedover kjolen. Nå, hvad er det med den? Den har et slags militært snitt; den minner om krigen. Og du, Matti, må bare minne om det som er skjønt og godt i livet: fred. halvt bitter, halvt smilende: Jeg vet ikke hvordan en uniform er. Jeg har aldri følt på noen soldat. Jeg skal lære dig å føle på noen, jeg. Han ler mot henne. Matti ler tilbake. Han kysser henne: Du, Matti min. Men er du min? Men jreden din tror jeg nå ikke jeg vil være. Jeg har lest hvad du skriver om damene dine — jeg er sikker på at de var vemmelige — : du måtte alltid skape dem om efter ditt eget hjerte, skriver du, du tok meter på meter av dig selv og klædde dem op, og til slutt var de akkurat sånn som du vilde ha dem, og da var de ikke til å holde ut. Det er usselt å anføre mine verker mot mig. — Matti! Når skal vi reise? Mor sier hun kan ikke tenke sig huset uten mig. Og far: tidligst om et halvår. grøsser: Jeg skal prøves! Ja, det var sant, jeg skulde ha spurt dig: Tar du mig for pengenes skyld? Ja, nærmest. Endelig et svar! Hvor skal vi reise? Siam, China, Stillehavet. Sol. Het sandstrand. Salt på huden din når jeg kysser den. Alltid desember hjemme? Ja, alltid. Lukt av blomster med vinden. Sus av brenningen. Evig. Og hele marerittet langt borte: hat, blod, myrderi. Vi to — utenfor. Fjernt fra menneskene. Nær livet. Sus og lukt. Nå skal du få lov til å se. Nå har du sett nok! Bryster — Kom nå! Jo, du er mig en fin en! tar henne om håndleddene: Og du vil være freden min, allikevel? vender sig mot ham: Jeg vil det som du vil, jeg, Paul. De går opover mot huset. Du, Paul! stanser, mens Matti langsomt fortsetter alene: gjør en bevegelse bortover mot fabrikken: Jeg satte dem like godt i Nationalt Kjemisk Koncern. Så du nu kan føle familiformuen på pulsen. Takk for dét. vil gå opover. Du vil ha glede av den aksjen din. Den stiger alt. Papirer i bedriften har nemlig en eiendommelighet. De går alltid op når det mindre fredelig ut i verden. Dette har jeg ikke visst. Dette har jeg ikke bedt dig om. Har du bedt mig om å tape pengene dine, kanskje? Nå? Si mig: er det ikke her du vil høre hjemme? ser ham inn i øinene: Jo, jeg vil høre hjemme her. Han går hurtig opover mot Matti. Sommerkveld i arbeiderstrøket. Rekke av egnehjem med haver foran. Scenen foregår utenfor Haraldsens hus; et lavt hvitt stakitt til høire mot nabohaven. Fru Rud, ung, blek og slitt, står der inne og henger op klæsvask, mens hun holder et øie med barnevognen. I bakgrunnen går veien forbi. Vi skimter, som i forrige billede, fabrikkene opover fjellsiden, men denne gang nærmere. Nede på jordet høres rop av gutter som spiller fotball, og det bløte dunket av ballen mot gresset. femti år, kommer vaggende ut og henter aftenavisen som er kilt inn i havegjerdet, sier til fru Rud: Fælt med denne krigen! Godt at den er så langt borte. Åssen har ongen det? Han kommer sig nå. Jeg trur det var den lange streika før han blev født som gjor'n så ussel. Å, han var glupsk inne i mig, men det var så lite å ta av. Bra at streika er slutt nå! Måtte den til, når vi tapte allikevel? Tre småpiker kommer løpende inn, og leker pakkeball på Haraldsens trapp. messer, mens hun slår ballen: jeg liker ikke Bjarne, jeg liker ikke Oskar, jeg liker ikke Henry! Hun liker bare Hans! De to løper leende ut, pakkeballspillersken efter. Ja, disse onga! 21 år, kommer ut på trammen. Har du nå sittet og lest i hele dag, Arvid! Gjør du ikke nok av det oppe på Høiskolen! Jeg kjenner den så vel, den siste stunden, når det tok til å mørkne nede på jordet! Da var det ikke råd å gå hjem, selv om vi knapt kunde se ballen; da var det eneste i verden: ikke å miste et minutt! Dom er aldeles som svalene, kvitrer og farer omkring når sola går ned; vil ikke legge sig! kommer inn haveporten: Han er en eldre, traust arbeider; glad og stolt over sønnen: Nå, du står på farten. Jeg tror jeg skal få en jobb som assistent for resten av ferien. Det er det jeg skal bort og snakke om. på lørdan. eller sånn. Nei, nå får du komme og legge dig, Hans! Ikke legg dig, Hans! Ja, det er en kjekk gutt! Og han skal jo være så begava. soler sig: Ja, dom sier det. Jeg vet nå ikke, jeg. Og han er ferdig til jul! Han ender sikkert der oppe i sydbakken, i en av ingeniørvillaene, får se sola om våren en måned før far'n og mora si. Det er nå vel ikke det verste som kan hende'n. God aften, fru Haraldsen! God aften, fru Rud. Jeg skal bort og se til Helene Haugen. hvordan det står til? Det er visst det samme. Og hvordan har vesle Leif det? Hun husket navnet! Jo takk, bedre. De ser blek og sliten ut, fru Rud. ser på henne: De vet: vi har hatt en vanskelig tid. Men nu sier alle vi går bedre dager i møte. Tar sin tilflukt hos barnet: Så skjønn han er! Sånne store, skinnende blå øine! Der er mange slags urett i verden. Jeg kjenner kanskje til det, jeg også. De skal tro mig, fru Rud. Jeg vilde bytte i dette øieblikk med Dem, hvis jeg hadde et barn som så. Farvel! Hun går videre. Hun er makeløs! en ung arbeider har stått ute på veien ved porten inn til Haraldsen. Nu kommer han inn: Jeg syntes det var fært det hun sa, jeg! Hun vilde bytte! oppe. Vi misunner dem ikke. Vi vil ha dem vekk, for å lage en rettferdigere verden. Prøv nå å være litt menneskelig, du au! Det er lenge siden jeg har sett dig, Steinbø. Jeg så dig nedpå brua i middags. Har du fått ferien din? STEINBØ smilende: ser på ham: Ble du ikke tatt inn igjen? Det er det gamle. Rasjonaliseringen. De begynte med de yngste, hørte jeg. De begynte med de farligste. Men nå er det viktigere ting det gjelder. Nå gjelder det solidariteten som aldri før. Dere vet det: de legger driften om til krigsproduksjon. Å, dom sier så mye. Men du som er tillitsmannen vår, har vel øine å se med! Så du ikke, at de installerte nye apparater? Du vet nå vel hvordan de ser ut! Du arbeidet jo her under krigen. Jeg kan si så mye: jeg likte ikke akkurat det jeg så idag. Der er bare ett svar: streik. Skyt da, Hans! Jubel nede på jordet. Ingen av oss liker vel det arbeidet. Men vi får huske: gjør ikke vi det, gjør andre det. Ja. Slik tenkte dere under den siste krigen også. Hvor mange procent av det sprengstoffet som gikk med, var det dere leverte? Dere tjente jo så godt den gangen at dere kunde bygge nytt Folkets hus. Med litt hjelp av bedriften! Det måtte være fint å se det røde flagget folde sig ut åpningsdagen og vite at blodfarven var ekte nok, blodet fra alle dem som dere hadde hjulpet med å sprenge i filler. Sånn tenkte ingen den gangen. 12 — Nordahl Grieg, 11. Men vi skal tenke sånn! Vi vil ha fred! Men åffer skal vi som har det tyngst, alltid ta den største børen? Er det det vi er skapt til? Ja. Det er det vi er skapt til. Jeg skal si dig noe, jeg, Steinbø — Sånn snakka du ikke, hvis du hadde arbe'. Og ikke hvis du ikke hadde andre å tenke på. Barn som skulde frem. Ongene mine skulde ikke frem, dersom de måtte svikte det som de andre slåss for. Og du veit godt hvorfor jeg ikke har arbe': fordi jeg ikke holdt mig i bakerste rekken under streiken. Men nå skal jeg nevne for dere en som hadde arbe'. Husker dere 'n Ottar som lå her med den Bergens-båten i våres. Igår fikk han fem års tukthus i Tyskland, for å ha utdelt flyveblad. Veit dere hvem som hadde skrevet et av de opropene om fred? Han Paul Berner som holder sig med den blinde dattera oppe hos generaldirektøren. Han og noen andre forfattere gir fem kroner hver om måneden, for å arbe' for freden, i Tyskland. Men 'n Ottar fikk fem år, og den tyskeren han gav blaene til, blev halshugga, med handøks. Glem ikke én ting: der er mange som stoler på oss. De venter -på oss. Jeg har vært med på streiker før du blev født. Jeg tenker jeg har tatt min tørn så godt som noen. Men jeg er ikke så ansvarsløs at jeg sier til kameratene mine: Nå har vi kjempet i fire månter og tapt. Nå gjelder det å tape en streik til. Her er det ikke en vunnet eller tapt streik det står på. Det er livet for alle mennesker det gjelder. Det er siste kneiken opover bakken. Så er vi oppe, mann! Det kan kanskje være langt igjen ennå. Vi har hatt følge hittil, Steinbø. Men her tenker jeg vi får skille lag. Om jeg så skal gå fra hus til hus i hele byen, så skal jeg få skreket det ut: at det er en forbrytelse vi er med på! Du skal komme til å skjønne det, du og. Vi må ta en kamp på dette, — verre, hardere enn noen gang før. En ung lysklædd pike sykler langsomt forbi med hånden på en ung gutts skulder. Der er en sånn fred og lykke over dette billedet, at alle uvilkårlig ser ut på veien. følger dem med blikket, vender sig så til Steinbø: Men vil dere vi aldri skal få leva da? Jo. Det er jo det vi vil. hauker opgitt ut i sommernatten: Nei. Nu må du komme, Hans! Generaldirektør Stens kontor; i bakgrunnen et veldig vindu, hvor fabrikk-anlegget som vi ante i de tidligere scenebilledene, plutselig rykker oss rett inn på livet. BERTRAM avslutter en diktat til sin I sekretær, da direktør Håvind kommer inn: Und fiir nåchsten Monat haben wir Vorbereitungen getroffen die Produktion noch mehr zu erhbhen. Mit vorziiglicher og så videre. Takk skal De ha. Står De i meget livlig brevveksling med Miihlenberg i Berlin? Som teknisk direktør sender jeg ham selvsagt rapporter som jeg tenker kan ha interesse. De strekker Dem meget langt i Deres tro på hvad som interesserer ham. Hvad mener De? Det hender at jeg rådfører mig med Dem og andre medarbeidere før jeg treffer en beslutning. Jeg har en følelse av at Berlin kjenner mine betenkeligheter — eller skal vi si: übesluttsomhet, direktør Håvind? lenge før avgjørelsen foreligger. Det kunde jo tenkes at Miihlenberg bygger på sine egne iakttagelser. Han festet sig muligens ved at De nølte med å utkommandere militær under streiken. Ja, jeg gjorde det. Går et slag, vender sig: Er det ikke på tide, Håvind, å glemme det som er roten til all uoverensstemmelse mellem oss? En måtte bli den første; og jeg har latt mig fortelle at det var på faglig basis jeg blev utpekt. Om Deres faglige overlegenhet er ikke jeg den rette til å uttale mig. Nei. De er ikke det. Men det er kanskje ikke faglig dyktighet det kommer an på, for en leder idag. De har vennet Dem til et system med arbeidskamper som til syvende og sist vil ødelegge industrien. De ser ikke at en ny tid er i anmarsj, med en eneste jernhard vilje på arbeidsplassen: vår. Men jeg gjetter nesten hvem som ser den. Hør. Jeg gir Dem en advarsel. Enten vil jeg kunne drøfte bedriftens anliggender med Dem i full tillit, eller jeg er nødt til å skaffe meg en annen medarbeider. Er det klart? tar hustelefonen: La ingeniør Eikrem komme inn. en ingeniør i tredveårene, utpreget fagmenneske, kommer inn. Vær så god! Jeg har en anelse om hvorfor De kommer, Eikrem. Har De fått se på det som jeg har gjort? Det er utvilsomt et betydelig arbeid. Som kjemiker kan jeg si Dem at jeg har gjennemgått det med interesse og respekt. Ikke sant . . . De ser for en uhyre betydning min metode vil ha for hele produksjonen. Når vil De innføre den ved fabrikken? Den vil ikke bli innført. Samme grunn som sist? Her er så stor kapital investert i det maskineriet vi har, at det må forrentes først. Men vi vil selvsagt kjøpe opfinnelsen av Dem. For å låse den inn i jernskapet — inn til de andre? Det er kanskje én grunn til — for ikke å gjøre bruk av den. Anstill Dem ikke moralsk, når De ikke mener det. Jeg trodde da jeg blev ingeniør, at jeg skulde tjene produksjonen, ikke profitten. En illusjon som mange av oss har hatt. Men nu vil jeg ikke lenger! De får betrakte denne samtalen som en opsigelse. Jeg gjør Dem opmerksom på at det er en klausul i Deres kontrakt som hindrer Dem i å ta ansettelse annetsteds, før to år er gått. Men dette er livegenskap! Det står Dem fritt for å uttrykke Dem slik. Jeg vil kalle det: lojalitet mot Deres bedrift. De får en check på ti tusen kroner, og et tillegg på to hundre kroner måneden. Men skjønner De ikke! Jeg er i mine beste år nu! Jeg må ikke stanses på denne måten, jeg må få prøve mig! Se tiden an! Så skal vi se hvad vi kan gjøre for Dem, Eikrem. Nei! Hun sa det til mig, konen min, før jeg gikk hjemmefra imorges. Stå fast, Einar! sa hun. Ellers går du til grunne på det, sa hun. La mig enda en gang få gjøre Dem opmerksom på at her foreligger ikke noe valg. Checken skal bli sendt bort til Dem i løpet av dagen. Han reiser sig og strekker hånden frem. trykker den mekanisk og går. Bertram står et øieblikk ved vinduet. Hustelefonen ringer, han tar den. La ham komme inn. God dag, Haraldsen. God dag. Det er det: vi liker ikke det som foregår på fabrikken om dagen. Noe spesielt, eller i sin alminnelighet? Å, det er nok noe spesielt vi ikke liker: ammoniumnitraten. Vi vil ikke være med på å produsere noe som lukter av krig. Svar mig på én ting, Haraldsen. Tror De jeg ønsker krig? Godt. Jeg vil gå lenger: nevn mig den industrimann i dette land som ikke med glede gav avkall på alt øket utbytte, hvis det bare kunde være fred. Ja. Allikevel! Vi kan ikke produsere hvad vi vil, men hvad vi kan få solgt. Det er det eneste vi kan holde oss til. Ennu er ikke krigen kommet. Ennu ruster man bare, for å avverge den. Ingen skulde det glede mer enn mig, om verden vilde ta fornuften fangen; men vår opgave er å tilfredsstille en efterspørsel, ikke å preke moral. Å nei; jeg tror ikke vi vil tilfredsstille den efterspørselen. Vi krever krigsproduksjonen stanset. Jeg går inn på Deres tankegang. Vi stanser fabrikkene, vi avskjediger hver eneste mann for godt. Er De så fornøid. Sånn hadde jeg nå ikke tenkt det. Men sånn hadde jeg tenkt det! Vi er nettop kommet i gang efter en streik som jeg på forhånd fortalte dere at dere vilde tape. Det var ikke bare harme jeg følte, Haraldsen, i de månedene, men sorg også over en slik meningsløshet. Ingen ba dere! Ingen tvang dere! Men De skal vite: Her har gang på gang vært forslag om å overføre hele produksjonen til utlandet, hvor vi kan kjøpe billigere arbeidskraft. Men jeg har kjempet mot med nebb og klør. Jeg har villet seire, og jeg har seiret. For jeg har vært med å bygge dette stedet fra grunnen, jeg husker som det var idag den sommerkvelden jeg kom her første gang; her var bare ville fjellsiden og fossen, og nede ved fjorden noen fatttigslige gårder. Jeg var også med fra begynnelsen. Husker De den natten, det første anleggsåret, da raset gikk oppe ved Juvass-demningen. Husker De hvor vi slet med å få steinene vekk. Til min siste dag vil jeg høre skrikene fra dem som lå under. Jeg har ennu arr i hendene mine fra den natten. Jeg minte Dem om det ifjor da De fikk tyveårsmedaljen, og De husker kanskje også jeg sa at den høieste lov i verden er alle menneskelige interessers solidaritet. Jeg kjenner bedre solidariteten med kameratene mine hele jorden over, hvis en krig skulde bryte løs nu. For det har alltid vært slik: det er dem som kommer under steinene. Behøver De absolutt å anlegge slike perspektiver, Haraldsen? Det er ikke alle som gjør det. Jeg kan nevne en episode for noen tid siden: Mannskapet på en norsk båt gikk fra borde, fordi de nektet å føre krigsmateriell til Afrika. Men deres egen organisasjon sendte dem et telegram: gå ombord igjen. Hvad vi har å avgjøre, er det som skal skje her. Jeg vil en eneste ting: holde fabrikken i gang, gi arbeid til mine folk. Hvad vil De? De vil katastrofe. Tør De ta ansvaret? Jeg skal legge det frem for foreningen. Nei! Det er noe annet De skal legge frem. Jeg akter ikke lenger å arbeide under denne utryggheten. Vi kan vente oss angrep i avisene som krever at krigsproduksjonen skal stoppes. Jeg forlanger at arbeiderne henstiller til regjeringen at produksjonen holdes i gang. Det gjør vi aldri, generaldirektør Sten. Jo, dere gjør det. Pleier jeg å holde det som jeg lover? Så skal jeg gi Dem et løfte. Hvis dere ikke av all kraft støtter bedriften i denne tiden, legger jeg hele byen øde innen seks måneder. Det er mitt eget liv, femogtyve år av søvnløse netters bekymringer, av dagers slit og glede, som jeg raserer, men jeg må. Hvert eneste menneske her er avhengig av bedriften; når vi bryter op, kommer butikkene, skolene, hjemmene til å spikre døren igjen. Ingenting blir tilbake, ikke engang forsorgen! Jeg skal gjøre denne byen utdødd som et nytt Pompeii. Dere vil bli et tog av titusen hjemløse langs landeveiene, dere vil ligne flyktningene i den krigen som kanskje aldri bryter ut! Forstår De mig nu? De to mennene står og ser på hverandre. Tør De allikevel ta en kamp? svarer ikke, senker blikket. Hallen. Over midnatt. Paul og Eigill sitter og drikker. Ansiktene er hvite og anspente. Paul reiser sig og går et slag rundt i værelset. Det er godt med krusifikser her i huset. Ikke ualminnelig i rike hjem. Jaja. Det må være tiltalende å se Ham som pisket pengevekslerne, så omhyggelig spikret fast. Skal du snakke om religion, kan du holde dig til mor. Du har ikke arvet stort av gudfryktigheten hennes. Narr mig ikke til å le. Hvad er det egentlig mellem dig og din mor? Raker det dig? Det interesserer mig fordi hun er et så usedvanlig fint og yndig menneske. Ja, det må man late henne. Hun har fylt hele huset med ynde plus martyrium. Hun har vært så tapper at her ikke var til å puste. Hun har vært så god at alle andre tapte lysten. Og samtidig! Jeg husker noe hun sa til far ute i haven engang, de visste ikke jeg var der. Hvad sa hun? Ja, det vilde du ha likt. Ånei! Men har du hele livet ditt svømt omkring i en varm gjørme — for mor lager stemning av alt, hun, — kan du komme til å tenke: en stein er en anstendig ting. Alt som er hardt og kaldt, er godt. Nikker mot krusifiksene: Det passer dig vel godt som ung, lovende forretningsmann også. Folk av din klasse vet at de er truet, farligere enn noengang før. Nu er det ikke lenger Gud, men vold, dere har bruk for. Min klasse! Men du er utenfor. Du vil ikke slåss. Du vil bare snylte og stikke oss i ryggen. Jeg har lest boken din. Kapitlet om de prostituerte. Først har du ligget med jentene, efterpå har du spurt dem hvordan de blev slik, var det samfundsf or holdene? Og så har du skrevet, med ditt hjerteblod, for å få penger til bedre, dyrere kvinnfolk. Er det ikke sånn dere gjør det, dere med sosial harme? Jeg tror du har overdrevne meninger om sosial harme; om hvor meget den innbringer. Ta imot en prøvet manns råd: velg dig en annen levevei! Stol på: Jeg vil heller jobbe på min måte enn på din. Av alle grunner! Sånne som du spekulerer i folks utilfredshet. Men tenkte folk mindre, hadde de det bedre! I én retning har du drevet det langt. I mangel på fantasi. Å være uvitende om andre — det gir styrke. Bødlene i verden er ikke de grusomme, men de fantasiløse. Børs-spekulanten, statsmannen, generalen. De som ingenting vet om menneskeskjebnen bak! De har den rette morderkulden. Skål! Én ting skulde jeg gjerne vite: myrdes her mer enn vi kjenner til? Selve grunnmalingen, morderfarven, har vi alle sammen, den er likegyldigheten. Er dette menneske levende eller død? Det er mig knekkende likegyldig! I selve likegyldigheten ligger der en dødsdom. Men hvor mange utfører den? For eksempel i gode hjem, hvor det kan gjøres i kultiverte former, og uten risiko for mistanke? Dannede, stillferdige mord med presentable motiver: griskhet, kalkylen efter å få mest? Siden vi sitter i et godt hjem, — hadde du mot på et mord? Det er håndgrepet det kommer an på. Det gjelder å redusere håndgrepets motbydelighet til det minst mulige. Og der skulde jeg kanskje ha betingelser. Det sies at for å være en god forfatter, må man huske godt. Jeg er ikke forfatter lenger, jeg er her. Men kanskje kunde jeg bruke fantasien til å glemme usedvanlig godt. Å koncentrere alle evner om å skyve en handling ut i et grenseland: gjorde jeg det? gjorde jeg det ikke? Tar en liten flaske med sovemidler op av lommen. Stanser og lytter. Hører du de arbeider nede i laboratoriet. Vet du hvad det er? Nei. Men det er nå hyggelig å vite at de arbeider for oss, dag og natt. For oss, sa jeg. Tror du det er for dig, kanskje? Er det sovemidler du skal ta? Hyacin morfium. Jeg vil til sengs. Heller en tablet ut: Dette er en ypperlig vane som du også skulde legge dig til. Takk, jeg sover utmerket. Det gjør jeg også. Men jeg tar ingen unødig risiko. Nei vent. Det kunde være et par ting jeg hadde lyst å snakke om. Men vi går op til mig. Nu har vi far og mor snart, særlig mor. Jeg hadde nemlig tenkt at denne kvelden skulde være den siste du var her i huset. Så det hadde du. Det passer mig ikke. Er det femogtyve tusen du skal ha om året når du overtar Matti? Er du overveldet? Jeg har regnet det grundig igjennem, og jeg er snarere bekymret. Vi er to, vi skal reise, se fremmede land, dyr sol, kostbare stjerner, luksusbrenninger. Det er i virkeligheten i knappeste laget. Det blir ingenting av! Når den tid kommer, må det gå an å få Matti gift med en innenfor vår egen krets som kan forsørge henne. Har du utnevnt dig til eneste barn her i huset? Du glemmer jar! Alle vet vi at du tar ikke Matti for hennes smukke øines skyld. Men far hater dig. Det er riktig hvad du sier om din far. Han trenger bare et lite puff. Imorgen tidlig snakker jeg med ham. Så er det: ut! Gå tilbake dit du kom fra. Begynn på skrivingen igjen! ser sig om: Her var godt å være. Her var fred. Jeg er langt borte, når jeg er her. Jeg har ikke noe å skrive om. Ingen har noe å skrive om! Jeg vil være her. Du vil? Å nei. Jeg har bruk for pengene selv. Du synes her er én for mange av oss? Om jeg synes det samme! Kanskje jeg ikke har trang til å dele, jeg heller. Kanskje jeg har tilpasset ærgjerrigheten min efter det som har verd her! Å få mest! Jeg har vært lærvillig! Du har trengt dig hit inn, og nå blir du lempet ut igjen. Mer er det ikke. Jeg er ikke en fremmed! Skiller jeg mig ut? Jeg har næringsvett, jeg også, — jeg har sviktet livet mitt, det vil jeg ha noe igjen for. Er jeg ikke begynt å ligne dig kanskje? Det er ansiktet ditt jeg ser, når jeg ser mig i speilet. Da må du vel være glad! Ja! Jeg er glad! Akkurat så glad at jeg har lyst til å knuse speilet. Så det er sånn det føles — når man skal gå fra de pengene man forakter! Det er nå liv i pengene ennå, later det til. Be for dig, men det skal ikke nytte dig! Slikk føttene mine, for faen! Ta seltersen. Så tar jeg flasken og glassene. Eigill går op trappen. Paul tar sovemidlet op fra bordet, står et øieblikk og ser fremfor sig. Så følger han efter. Bertram og Celine kommer inn. Selskapsklædd. Så du stjerneskuddet. Hvad ønsker du dig? legger armen om henne: Jeg har fått dét, som jeg ønsker mig. går fra ham: Det er noe jeg gjerne vil snakke med dig om. Jeg skal komme til dig om en halv time. noe arbeide. Skal du inn på kontoret? BERTRAM ser på henne: Hvad er det som foregår der nede? Viktige forsøk. Jeg skjønner de er viktige — og hemmelige — når du foretar dem her. Er det så at hele driften er lagt om til krigsproduksjon? 13 — Nordahl Grieg, 11. De har bøiet sig. Men du, Bertram! Sett dig her, så skal jeg forklare dig alt. Nei, jeg vil ikke høre dette! Vil du eller vil du ikke? Si det. Som du vet tilhører bedriften her et kjemisk kartell som består av en rekke fabrikker rundt om i Europa. Alle sammen er i fredstid innstillet på fabrikasjon av kvelstoffgjødning. I dette øieblikk er der behov for store mengder sprengstoff. Hør nu. Der trenges også gjødningsstoffer. I aller høieste grad! Jorden må dyrkes dobbelt intensivt, ved at så megen arbeidskraft tas bort fra landbruket. Til krigen. Ja til krigen! bestemme vår egen pris. Men hvorfor holder du dig ikke til det! Riktig! Det er problemstillingen. Det hele er et skjønnsspørsmål, en teknisk fordeling av oppgavene. Noen fabrikker må brukes til gjødning, andre til sprengstoff. Det er ikke et moralsk spørsmål. Det er grovt hykleri å anlegge den målestokken på det. Under disse omstendigheter er den produksjon som resulterer i et kornaks, ikke det spor bedre enn den som resulterer i et kors. Gå fra alt, Bertram. Og la en eller annen Håvind slippe til? Nei! Dessuten, Celine! Vi hører til i dette samfunnet. Det er meget i det som kan fylle oss med smerte og gru. Men det er vårt. Det har gitt oss mange lykkelige ting, skjønnhet, en egen verden hvis sprog vi forstår; det har gitt mig dig. Vi får være trofaste mot det til slutten. Resignasjon! Den likegyldigste følelsen i livet. Er der ikke noe som heter kamp? Vil du jeg skal gå over på den andre siden? Jeg blir her. Og kamp blir her nok gudbedre på den posten jeg står. Jeg forakter dig. Nei. Det gjør du ikke. Da måtte du ha foraktet mig hver dag vi har levet sammen. For det vi snakker om i natt er bare en konsekvens av mitt arbeid gjennem mange år. Jeg trodde du visste veien. At du mestret alt og alle. Men det gjør du ikke. Derfor forakter jeg dig. Og jeg elsker dig. Jeg elsker det ville sinnet ditt som reagerer sånn. Nu flammer du mot mig i forakt. Men hvad betyr det mot at du flammer? ser på ham: Vær ikke så sikker. Skal dette fjerne oss fra hverandre, Celine. Fjerne oss? Jeg har hatt aktelse for dig. Nu vet jeg bedre. Men det har ikke jjernet mig fra dig. Det er som jeg er kommet nærere til dig. Til dig, Bertram. Aktelsen er ikke mellem oss lenger, nu er du bare min. Skamløst! Kysser ham. Nu er det bare oss. Du ville Celine! De går sammen bortover, på vei inn til sig selv. stanser og peker på bordet, hvor askebegeret står: Her har Paul sittet. BERTRAM med kulde: Savner du ungdommen. foran speilet: Så dum en mann kan være. Jeg så dere sammen ute i parken imorges. Skal jeg si dig noe. Jeg kom fra dig. Da falt der kanskje en glans av lykke, av forelskelse! på ham også. Det vilde være en overdrivelse om jeg sa: Jeg føler ingenting. Jeg tror dig ikke. Husk du har bedratt mig engang. Det vet jeg ingenting om. Jeg husker ikke det sludderet. Engang trodde du mig. At det var for din skyld jeg gjorde det. Alt vilde jeg gjøre for dig, for min kjærlighet til dig! Var jeg borte fra dig, kunde jeg gå i sneen med nakne føtter tusen mil for å finne dig. Dengang jeg hadde fått Matti, elsket du mig ikke lenger. Først ammelukten, melkelukten, jeg var mor, ikke det du vilde ha. Så kom hjernebetendelsen, jeg var sykepleierske, du glemte at jeg var kjønn. Derfor var det jeg gjorde det, jeg vilde du skulde vite at jeg var elskerinne. Jeg ville vekke lysten din. Jeg elsket dig. Du. Min! Celine. Han slukker lyset. De går. Månestrålene faller på krusifikset. kommer inn. Hun setter sig for å vente på noen. Plutselig hører vi det går i trappen. i et gisp: Er det dig, Matti? Blev du skremt? Skal jeg tende lyset for dig? Du er ikke noe flink å finne frem, synes jeg. Ikke tend. Visste du ikke jeg kom? Jeg sa jeg la mig, for da tenkte jeg du blev fortere ferdig med Eigill. Sover han? Hyss. Hører du? Jeg hører ikke noe. Matti — skal vi gå op, og se — ? Vet du hvad jeg gjorde mens dere satt her. Jeg leste om igjen noen av artiklene dine om freden, Paul. Jeg har fått dem skrevet av, alle sammen. Hvorfor først i natt? Vet du hvad som skjer under føttene våre, Paul? Jeg hørte noen av ingeniørene snakke sammen ute i haven, de var oppe for å trekke frisk luft. Det er en ny giftgass de eksperimenterer med. Er det ikke forferdelig? Det er som hele huset er forgiftet. Hele barndommen min, mors godhet, fars penger, alt er forgiftet! Er du redd for noe? Nei. Nu er det stille ovenpå. Gå ikke fra mig. Hvad er det med dig i kveld, Paul. Ingenting. Ingenting! Jeg lengter bare efter dig, Matti. Å, du min egen. kysser henne: Jeg elsker dig sånn. Gi mig fred, Matti. Ja, Paul. Neste formiddag. Hallen. Et vell av blomster. Bertram står, mørkklædd, ved vinduet. Kjære Sten. Jeg hører jeg kommer på en sorgens dag. Min inderligste deltagelse! Så plutselig. Uten forutgående sykdom? Eigill hadde alltid et dårlig hjerte. Kommer du sydfra Noe nytt? Miihlenberg var meget bekymret. Som du vet menej han at der rundt i Europa forberedes en rekke konkurrerende bedrifter, som bygger på fabrikkhemmeligheter herfra. Jeg vil ikke skjule for dig at han er meget opbragt over at det ikke er lykkes å komme spionasjen til livs. Det er lykkes mig. Jeg fikk rapporten fra vårt politi for en time siden. Jeg skal slå til. Men er det verd? Jeg har tenkt over mitt liv og min stilling i disse morgentimene. Jeg har bare et eneste ønske: å gå fra alt. Jeg kan forstå dig. ser forbauset på ham: Kan du det? Det var merkelig! Hvad er det som bringer dig på disse kanter? Jeg trodde du skulde være borte dine åtte måneder. Der kommer dager da man slår en strek over de meningsløsheter og overgrep som man har vært gjenstand for. Da blir landet som en gammel mor hos hvem man vil dele onde og gode dager. Hvad er hendt dig? Du gjør dig ikke noen forestilling om hvordan det står til ute i Europa. Jeg var nylig i Miinchen, da et aeroplan falt ned i en av gatene. Lujtbomber! skrek folk, og styrtet bortover i panikk. Like efter så jeg en nattmanøvre over Paris — dér var samme følelsen: nå bryter det ut! hver dag kan det komme! Og tenk dig — disse byene fulle av millioner mennesker som vil trampe av gårde lik rasende bøfler! Nei, da vender man hjem — til überørtheten og ensomheten! Hvor vil du slå dig ned? I en norsk fjelldal! Jeg vil dyrke jorden, jeg vil kare min egen ull. Jeg vil kunne skaffe det nødvendige til mig og mine. Og hvis det ikke går verre denne gang enn under verdenskrigen, hvis det bestående samfund enda en gang viser sin livskraft — godt, da vender jeg tilbake, og ikke som en fattigere mann. Men hvis det verste skulde skje, er det godt håp om å overleve det i de bramfri forhold jeg akter å leve under. Som gammel venn sier jeg til dig og Celine: følg mitt eksempel! Dette anlegget blir noe av det første bombeflyene tar. Få dig en liten gård, noe å falle tilbake på. Vær sikker på at min hustru og jeg vil sende dere mange varme tanker, der vi sitter oppe i ødemarken! Jeg forstår ikke uttrykket i ansiktet hans. Jeg har sett døde før. Jeg husker min mor. Det var som ansiktet fikk et klart, overjordisk lys, dagene efter hun var død. Ansiktet var som et løfte. Men Eigills uttrykk, det er så bittert, så hånlig. Og det er likesom han gjennemskuer noe. Lov mig, Celine: ikke gå mer dit. Nei, det løfte kan jeg ikke gi dig. For jeg synes det er som Eigill vil si noe. Og jeg vil vite hvad det er. Jeg ringte med hans kompagnon nettop. Eigill hadde spekulert ganske meget i det siste og hadde hatt betraktelige tap; men ikke av en ekstraordinær natur. Så lite vi vet om hverandre! Han har ikke tordet gå til oss, Bertram. Han har vært ydmyket, skamfull. Hvorfor visste vi ikke at det var slik han var. Vi skjønte for lite. Vi er kommet til kort, Celine. Dette kan ikke være slutten! Igår levet han, spilte tennis, snakket, tenkte, skulde våkne imorges, komme ned til frokost, han skal ikke ligge slik, med den bitterheten, som aldri, aldri hører op. For dette er jo ikke døden! Det er en misforståelse! Paul — De var den siste som var sammen med Eigill. Merket De noe usedvanlig på ham? Nevnte han noe for Dem at han led av søvnløshet? Ikke nu. Men jeg husker han snakket om det i England. Ja; det var i England sovemidlet var kjøpt. Var Eigill bekymret for sine forretninger, vet De det? Han var kanskje ikke helt fornøiet. Kan De gi oss noen forklaring, Paul? Det må ha vært en plutselig, uoverveiet innskytelse. Han syntes kanskje det ikke var så skremmende å gå over grensen mellem liv og død. Mener De at Eigill trodde? Trodde på et liv efter døden? Det var kanskje et liv før døden han ikke trodde på. De var ikke Eigills venn! Nei, nei, Bertram! Nu gjelder det å forstå! Vi er tvert imot meget lykkelige, Paul, over at De er her. At De kan støtte Matti denne tunge tiden. Du har rett, Celine. Jeg har kanskje hatt imot Dem, Paul. La det være glemt! Det er sjelden jeg ber om hjelp, men nu gjør jeg det. Vet De mer enn oss? For det mest tragiske for Eigills far og mor er dette at han i siste øieblikk ikke vilde dø. Han har krøpet fra sengen og bort mot døren. Han har villet rope om hjelp, men har ikke hatt krefter til det. Hørte De ingenting? Selvbebreidelser kaller ikke gutten til live. Det er et billede jeg ikke får bort. Eigill døende oppe i værelset sitt — fortvilet, å så ensom! Han lå like ved den vesle bokhyllen, med alle de slitte guttebøkene, og på veggen den utstoppede tiuren — den første han skjøt! Det var hans barndom som var omkring ham, da han bestemte sig. Sa ikke den ham noe? Nei, Bertram! Den sa ham ikke noe. Ikke noe om tillit og trygghet, ikke noe om kjærlighet. Det var kjærlighet som han ropte på, da han prøvde å komme sig bort til døren. Han lå der og vilde leve. Men dette døde, store, forferdelige huset hørte ham ikke. Hvad hjelper rikdommen oss? Den svarte ikke Eigill, da han skulde dø, og den svarer ikke mig. med jernro: Det er bare en del av eksperimentet. Er du sikker? Ikke mer nu. Ikke mer. Jeg må gå ned, og delta i avslutningen. Jeg skal ikke være lenge. De får bære over med mig. Gi mig bare noen dager! Skal De reise . . . langt? Ja. Langt og for bestandig. Hvad sier Matti? Matti forstår det. Men elsker De henne ikke? Jeg kan ikke elske. Ikke nok. Ikke varig. Det er noe som er sterkere, noe som roper på mig. Hvorhen vil De? Er det ikke Dem som alltid har skrevet om fred. I natt forstod jeg det. Hver gang det så fredelig ut i verden, følte jeg det som en uutholdelig byrde blev lagt på mig: du skal leve — på lang sikt! Men hver gang det mørknet til, da ropte jeg triumferende ut advarselen! Jeg, jredshtsseren! Jeg hjalp med å holde angsten vedlike, for den var vissheten om at det skulde komme dager da all skam, all svik skulde gå under. Da vilde det bli fred. Derfor sier jeg: velsignede krig! De stakkars grusomme menneske — frykter De ikke døden? Det er bedre å styrte døden i møte, enn å bli innhentet av den. Jeg kunde kanskje forstå noe — hvis det var en sak De vilde dø for. En sak? Det er for meget. Et menneske nu kan bare opna en eneste lykke: å vite hvilken side han skal dø på. Det privilegiet har ikke jeg fortjent. Nu gir De svaret på noe jeg spurte Dem om engang: er det håpløsheten De vil? Men jeg vil ikke! Mot Deres tilintetgjørelse setter jeg det som jeg tror på: barmhjertigheten! Mot Deres mørke setter jeg et brennende lys: vår gode vilje. Har De lest i avisene om rødekors-lasarettene som er blitt bombardert. Der ute i den krigen De går til, vil De treffe kvinner og menn som ikke vil øke grusomheten, men utrydde den. Jeg har gitt noen penger, jeg har arbeidet litt, for å få ambulansene dit ut. Ingenting har jeg gjort! Men fra denne dagen skal jeg gi alle kreftene mine til det arbeidet. Jeg skal prøve på å være blandt motstanderne Deres; bestandig skal De møte det som jeg tror på. Dere heiser et flagg over noen telter; og drepes et menneske der inne, roper verden op i avsky. Midt i en krig, hvor titusener blir blindet, sønderrevet, gasskvalt, blir der skapt en løgn om at et menneskeliv betyr noe. Bamhjertigheten gjør at krigen blir tålt, krigen er ikke bare ond! Alt tjener det samme, hat og barmhjertighet, kampen for fred, kampen for krig, slenges inn på det store bålet hvor alt brenner! De mener: der skal ikke være plass for godheten i verden? Er det dét De vil? Jeg har mistet en sønn idag. Han er gått ut av livet, kanskje fordi vi ikke holdt nok av ham. Jeg vilde så gjerne gjøre noe godt igjen mot livet; er det min vilje De prøver å ta fra mig? Hun setter sig. Plutselig slår hun hendene for ansiktet. Jeg skal gi Dem en gave. Eigill tok ikke livet av sig. Det var jeg som drepte ham. har reist sig: Jo. Jeg hatet ham. Det er ikke nødvendig at De går til politiet med dette. Det vil bare skaffe Dem übehageligheter; mig kommer man, i tilfelle, ikke å få tak i. Hvad kommer Deres skjebne mig ved. Gå! Gå til krigen, til morderne — der hvor De hører hjemme. Et lavt stønn høres fra kjelleren, det stiger, uutholdelig i sin angst og smerte, det fyller rummet, det er krigen. Så dør det langsomt bort. Celine har stått stiv og lyttet, nu går hun mot døren ned til laboratoriet. Bertram står i døråpningen. Han river gassmasken av sig. Han er likblek; går fremover og synker ned i en stol. med vanskelighet: Tre drepte. Giftgass. Du hadde rett, Celine. Du kan anklage mig. Jeg anklager dig ikke. Det var to av mine beste folk, og en tredje som aldri skulde ha vært der, en sønn av Haraldsen. Arbeidet blir nedlagt ved fabrikken. Haraldsen har en død sønn idag, men det har vi også. For arbeiderne finnes der ikke noe objektivt. Ikke sorgen, døden. Dessuten: vi har bare en død sønn, Haraldsen en drept. Eigill blev drept. Paul fortalte mig det. Han gav gutten vår gift. Han hatet sa han. Hvor er han? Han er reist. Har du varslet politiet? Bertram tar røret. Celine stanser ham. Husk på Matti. Vil du vi skal slepe henne gjennem rettssak? Men skal denne morderen gå fri? Det var ikke til frihet han gikk. Jeg så det på ham. Fabrikksirenen høres igjen. Men nu er det dig. De får ikke gjøre dig noe ondt. Er det noe mer som kan ramme oss, Celine? Du skal kjempe. Var det ikke dig som vilde jeg skulde gå fra alt. 14 — Nordahl Grieg, 11. Ikke nu lenger! De vil tilintetgjøre oss. Vi har et blindt barn, en drept sønn, men de har ikke barmhjertighet med oss. Vi vil vise vår gode vilje til å sone, men de tar ikke imot den. De vil bare drive oss utfor stupet, men der stanser vi. BERTRAM reiser sig: Husk: Kvad du gjør, står jeg ved siden av dig. kommer inn fra laboratoriet. henne deltagende i hånden, vender sig halvt mot Bertram: Dette var forferdelig. Går bort til Bertram og sier dempet, med trang til å pine: Men tillat mig et faglig spørsmål: arbeidet ikke gassen altfor hurtig? Den virket såvidt jeg forstår på mindre enn et kvarter, og den burde bruke flere timer. Dens hensikt er jo ikke utelukkende å drepe, men å terrorisere. Slik at man betenker sig på å begynne krig. De har fullkommen rett. Men det kan bøtes på ved å fortynne med CO 2 . Så vil den ta flere timer. Så vil det aldri mer bli krig. Arbeiderne samler sig til et demonstrasjonstog. De akter sig hit. Jeg tenkte at De i denne tiden, som er så tung for Dem, kunde trenge en viss avløsning. Jeg tror ikke De kan yde mig noen hjelp, direktør Håvind, der hvor De kommer til å opholde Dem. Hvor, mener De? De har solgt våre fabrikkhemmeligheter til utlandet. Tjeneren inn. Kjenner herrene hverandre? Vi har arbeidet sammen. Ja! Dere har arbeidet sammen. Her ligger bevisene. Dere har sveket bedriften og landet Deres. Enn De? Som solgte aksjemajoriteten til utlandet? 95 procent. Derav navnet Nationalt Kjemisk Koncern. Herrene kan få lov å fortsette denne samtalen på tukthuset. Jeg er ferdig med dere. Men det var Dem, generaldirektør Sten, som drev mig til det. De tok fra mig min rett til å arbeide, til å skape noe nytt. De fikk betaling for det. Og så kom Håvind med dette forslaget om å gå i utlandets tjeneste? Jeg har fulgt Deres virksomhet med adskillig interesse, Håvind. De rapporterte til hovedkontoret at den konkurrerende metoden måtte skyldes lekkasje herfra, og De antydet at bare en ny sterk ledelse kunde rydde op. Samtidig tilbød De våre konkurrenter Eikrems metode med Dem som chef. Ja, slik var det. Og nu er det slutt på Dem, Håvind. Jeg hadde ingen aktelse for Dem. Jeg trodde De var humanist. Jeg visste at jeg var den lederen fremtiden trenger. Derfor hadde jeg rett til å handle som jeg gjorde. Ytret De ikke engang et ønske om én eneste vilje på arbeidsplassen? Nu skal De få føle den. Politiet venter på Dem. Dette kan De ikke mene. Det er en skam jeg ikke kommer til å overleve. Det vil tiden vise. Men De, fru Sten, kan ikke De legge et barmhjertig ord inn for mig. Jeg forstår min mann fullt ut. Det slår mig at De har rett, Eikrem. Det vil ikke være helt hensiktsmessig å straffe dere. Det er billigere å tilintetgjøre dere. Sett Dem, Håvind. Håvind setter sig ved skrivebordet. Skriv at dere begge erkjenner dere skyldige i fabrikkspionasje, har mottatt deres avskjed på dagen, og forplikter dere aldri å ta noen som helst stilling innenfor den kjemiske industri. De får to minutten Skriv. begynner å skrive. Men det er jo det eneste jeg kan. Jeg er ikke et helt menneske hvis jeg ikke får arbeide. Når en rev sitter i fellen, hender det at den biter beinet komme fri. Til Håvind: Nå, er De ferdig? Jeg skal være ferdig straks, hvis jeg ikke blir forstyrret. Jeg går ut fra at De sikter til sjelelige forstyrrelser; fra skal De ikke bli forstyrret. Nå De, Eikrem. tar en cigarett op av etuiet: Direktør Håvind — jeg vil sette pris på om De venter med å røke til De kommer ut. åpner døren. Håvind og Eikrem går. Celine legger armene om halsen på Bertram. Uhyggelige, jagende bilsirener høres plutselig utenfor. Det er forsterkninger til politiet. Matti kommer nedover trappen. Det er Matti! Vi må skåne henne, Bertram. Hun må aldri få vite at det er en morder hun har vært glad i. Vi kan ikke øke byrden for henne. Matti, kjære dig. Jeg skjønner at på denne dagen da vi alle er så uendelig bedrøvet, har du din egen skuffelse. Men det var best slik. Og husk: for din mor og mig er hver dag du blir hos oss en lykke. I dag er det som vi eier dig, Matti, mer enn vi har gjort på lenge. Så du eier mig. Men om jeg ikke vil høre til blandt eiendelene dine? Jeg vet at du er oprevet, Matti. Vi er alle det. Men la oss glemme alle anklager, om bare den ene dagen da Eigill ligger død der oppe. Er dere begynt å holde av Eigill også? Til faren: Du pleide å forakte ham, i hvert fall når han kom hjem med tap. Du tålte ham når han hadde tjent godt. Har Eigill gjort sig fortjent til din sorg? Det er i orden, Matti ? at du er bitter mot mig, men tenk på din mor. Jeg vet: jeg har vært det korset mor har fått å bære. Aldri, Matti! Men du har brukt det korset. Du har dekket dig bak det. Det har vært reist over huset her som et røde-kors-flagg: angrip oss ikke, trekk oss ikke til ansvar, vi har et blindt barn! Dere har gått forbi lidelsen og urettferdigheten i verden — med mine blinde øine. Nu er det slutt. Nu eier dere mig ikke lenger — ikke blindheten, ikke mig. Jeg hørte døds-stønnene fra dem nede i laboratoriet. Snart skal kanskje millioner stønne sånn. Alt som lever! Jeg vet at det er mange som har skylden. Men skylden kommer herfra også. Derfor vil jeg ikke høre hjemme her. Meget av det du sier nu, har du ikke fra dig selv. Nei. Jeg har det fra det mennesket som har gitt mig mer enn noe annet. Stakkars dig. Ynker du mig fordi Paul gikk fra mig? Det behøver du ikke. Din far og jeg vilde gjerne at du ikke skal nevne det navnet mer. MATTI på vakt: Det er noe vi føler, og vi vil be dig respektere det. går like hen til moren: Vet du noe om ham, noe som jeg ikke vet! Hvad er det du skjuler for mig. CELINE kjærlig: Ingenting, Matti. Nei, Matti. Det er ingenting å si. Jo. Jeg kjenner dig. Du vil skåne mig. Det skal være meningen med livet ditt: å skåne mig. Men mishandl mig ikke lenger med den forferdelige godheten din. Jeg vil ikke være blind! Jeg vil ikke være beskyttet! Jeg vil kjenne livet, hvor grusomt det enn er. går bort til henne og stryker henne over håret: Livets grusomhet kan du tidsnok komme til å kjenne, Matti. Der kommer de. Så mange visste jeg ikke de var. Trampingen av tusen føtter kommer nærmere. Forrest av alle går Haraldsen. Og sammen med ham går Steinbø. Idag kommer de for å hente sine døde. Musikken setter i med en sørgemarsj. Matti reiser sig, og går famlende bortover mot den. Et hav av røde faner slår op mot vinduet. Louis, snekker. Marie, konen hans. Kjøpmann Brigeau. Verten. Martin, bakersvenn. Lucien. Michel, kusk. Maurice \ Guy \ barn. Rose ) Gabrielle Langevin, lærerinne. Pierre. Madame Lasalle, Pierres og Paulines mor. Laura, bordell vertinne. Schu7ze } bokbindere. Krigs k røplingen. Oberst Rossel. Beslay, mekaniker. Politik ommissæren. Første kone. Annen kone. Rene Segur ) ... Rigault ) medisinere. Felicités mor. En politimann. Gustave Courbet. Suzanne, hans modell. Delescluze, journalist. Thiers, Frankrikes president. Elise, hans hustru. Ministeren. Officeren. En katolsk prest. Pellertn ) ... n , > politiagenter. Brunet ) En ung pike. N asjonalgardek ap t einen. Erkebiskopen. Debrun, Thiers' utsending. Vakthavende ojficer. En herre. En dame. En nasjonalgardist. General Galliffet. Sylvie Gerard, danserinne ved operaen. Løitnanten. En hvithåret mann. Arbeidere, officerer, Versailles-soldater, kvinner. Gate på Montmartre. Mars-eftermiddag 1871. Trapper fører ned i orkestergraven på begge sider; det er gaten som fortsetter nedover. Til venstre på scenen en liten kafé med bordene utenfor. Til høire en pantelånersjapp. Mellem husene går gaten i trapper opover. Til høire i denne midttrappen et bordell. Kjøpmann Brigeau, en mann på de femti, sitter utenfor kafeen. Foran pantelånersjappen er en lang kø. Nede i trappen til høire sitter en klynge rundt et kloakkhull. Maurice, en gutt på ti år, fisker med et snøre. Kusken Michel, seksti år, ser tålmodig på. To barn på 9 — lo år, Guy og Rose, kikker undertiden ned; så faller de tilbake i sløvhet. En ung gutt, Pierre, ligger apatisk ved siden av. Inne i halvmørket skimtes en sovende liten pike, Felicité. Alle er bleke, utsultede og forpinte. En ung arbeider, Louis, og Marie, konen hans, kommer langsomt opover. Nei, jeg kan ikke. Jeg kan ikke stampe høvlen min. Vi har jo ikke annet igjen, Louis. Sagen og jernene — det var galt nok å gå med dem. Men høvlen skjønner du ikke. Vent bare én dag! Kanskje får jeg arbei i morgen. Det har du sagt hver dag i to måneder. Men gir jeg høvlen fra mig, er det slutt! Ingen har bruk for en mann uten verktøi. Da kan jeg aldri få arbei mer. Aldri! Men gutten vår må ha mat idag. Venter vi til imorgen, bærer det på kirkegården med ham. Lutende går de opover, over scenen, og slutter sig til køen utenfor pantelånersjappen. Utenfor kafeen: ophisset til verten: Ser De henne ikke? Pauline Lasalle er navnet. Svart, mager, ung. Ganske ung. Å vi kjenner henne godt nok her i gaten. Ser De ikke moren hennes heller? De skulde være her klokken fire. Fått penger på forskudd. Å de skal vokte sig. Martin, en bakersvenn, vender sig mot Marie og Louis som står bak ham. peker utover: Dér ser vi leirbålene til tyskerne! Der koker de, svinene. Kjøtt og poteter og mel, så mye de orker. Ja nå er han Bismarcken deres tilfreds. Nå har han fått oss dit han vilde. Samler hele gaten i et blikk: Ja. Nå er det fred. Får gutten leve op, skal han hevne oss. Ikke sant, Marie. Er det derfor du selger høvlen? Gutten skal hevne oss. I midttrappen: Lucien og Pauline, han tyve, hun femten år nedover; bråstanser ved synet av Brigeau. Der sitter han! Se hvor han glor efter dig, den gamle grisen. Ikke bry dig om ham! Henger sig om halsen på Lucien. Nå flyr vi på kirkegården. Hånd i hånd løper de opover trappene. Var det napp? haler snøret op: Tror ikke det. Her er visst utfisket. Prøv litt til! Jo så faen! Har de ikke vært borte og tatt agnet. Der ser du. Her skal du få nytt agn, riktig et lekkert stykke. Han kan være så lur han bare vil, men dette står han ikke for. satanen der nede. en ung lærerinne, kommer gående op trappen til høire, stanser og bøier sig over Maurice som nettop slipper kroken ned: Fisker du! Hvad fisker du for noe? Med krok! Skjønner du ikke at det må gjøre forferdelig vondt for dem. reiser sig op på armen, og sier skjærende: Å hold snavlen din. Ikke snakk sånn til henne. Hun er svært rar; men snild. Tror De ikke vi har det vondt — vel så vondt som rotten når hun blør i kjeften! setter sig i trappen blandt dem. Du — om du får en rotte, gi den til mig da vel. Skal du spise den sjel? Tror du jeg har råd til det, kanskje? Jeg skal selge den. Tre francs. Du har nå solgt én før idag. Jeg legger op. Den gutten blir der noe av. Han legger opp, sier han. Rotte på rotte. Begynner med to tomme hender. Ser De noe til henne? Å den vesle tasken! Ja, det er en bra gutt, kan De tro. Skjønner ikke hvad jeg skulde ha gjort uten ham, siden jeg mistet Marthe. Var Marthe Deres hustru? Det var ikke så vel. Det var hesten hans. Måtte slakte henne. Kunde ikke skaffe for. Til slutt var det bare skinn og bein. Store åpne sår. Siste uken stupte hun i gaten hver dag. Men nå sier Maurice vi skal samle til hest. Er dere i slekt dere to? Han hadde ikke noe sted å være efter at faren hans var falt mot tyskerne. Og så lå han i stallen med Marthe; om dagen var han på bukken med mig. Og nu kommer du aldri mer til mig for å lese og skrive? Du var jo så flink! Kom når du vil. Kanskje kan jeg lære dig noe, det er nyttig å lære, ser du, for at du engang kan bli en fri og sterk mann. Jeg har ikke stunder. Jeg samler til hest. til Guy og Rose: Men dere barn! Jeg vil så gjerne hjelpe, og dere samler kanskje ikke til hest! Hvad gjør dere? Vi er arbeidsløse. 15 — Nordahl Grieg, 11. Vi er sagt op på spinneriet. Men er det ikke bedre å komme til mig enn å holde til i gaten? Det er bedre å ligge her. Da merker vi det ikke så mye. At dere ikke får mat? Å barn — at jeg ingenting har å gi dere. Sover den vesle piken der borte? Ja. Hun har ligget der siden vi kom. Så tynn og liten hun er! vil reise sig, men setter sig igjen: Nei jeg skal ikke vekke dig. kommer full og nynnende opover trappen til høire. Guy og Rose springer ned til henne. Gi oss noe å drikke da vel. Hit med flasken! Vær nå litt grei. Unn andre en dram da, for faen. La henne være. Det er rett! Det er en god sønn som forsvarer mor sin. Hold kjeft. Å er det for et ansikt du setter op, gutt? Unner du ikke mor din å være glad. Syns du hun har det for godt, kanskje? Kom dig hjem. Ja hardhjertet har du vært bestandig. er nu styrtet bort til madame Lasalle: Hvor er hun henne? Jeg har sittet og ventet i flere timer. Full er De også! Enda De lovte å holde Dem edru og passe på henne. Møkk full. De unaturlige mor. Syns De ikke en mor har lov til å drikke sig full den kvelden datteren hennes skal begynne på horehus? Men jeg skal ha henne først. De har fått tyve francs for at jeg skal være den første. De skulde passe på henne, sa De, og nå renner hun rundt med en fyr, troende til litt av hvert, riktig et ungt svin. Finn henne til mig, kanskje er hun ute og snyter mig. Hun gjør nok ikke annet enn det mor vil. Jo, alle snyter mig. Betaler folk husleien sin kanskje? Staten gav dem henstand, så lenge det var krig. Men nå er det fred, kom med pengene! Folk har fått det i blodet at de vil snyte, de spotter lov og orden. Kom med Pauline! på vei inn til kafeen: Bare gi tål! Det skal nok ordne sig. Steller De Dem ikke ordentlig, skal De miste plassen Deres. Kan ikke bruke et fyllesvin til å skure trappene mine. Setter sig ophisset ved bordet. Var det søsteren Deres de snakket om? Forstår De: Dette må De ikke la skje! Hold kjeften, sier jeg. Å kunde De gi til ongene? Kunde De gi dem brød? bare gi dem hjertelag. Kyss mig midt i hjertelaget. Å kan jeg gi til søsteren min? Akkurat det samme. henne ikke med det. til Martin: Å er det De går med? Men jeg går med høvlen min. Jo, De må gjerne se den. Den er ikke dårlig, hva'? Lønn. Vi har hatt mange gode stunder sammen. du og gutten kom enda med matspannet i det fine været. Jeg holdt på å fuge en bordplate; meterlange silkespån hvislet op av høvlen og krøllet sig rundt hånden. Ser på høvlen, derefter nesten i håp, på Marie; bøier så hodet. Foran kafeen: kjører madame Lasalle ut: Nei, her er ikke noe å få. Og vi skal ikke ha tigging her. Skaff mig jenten. Fort på flekken! Oppe i midttrappen: Foran bordellet står Laura, horemammaen. Å var det han herremannen vilde? Er det Pauline han er ute efter? Han blev gift med en gammel enke, stakkar, og nå skal det absolutt være noe ungt. Bare la ham komme! Men nå vil jeg si Dere et alvorsord, madame Lasalle! Å er det med Pauline og den gutten hun reker med? Jeg vil ha en bra, stø pike som passer arbei sitt og ikke tenker på andre ting. Kundene er nøie sånn. Hun må forstå at det er en velgjerning jeg gjør, når jeg tar henne inn, så dårlig med penger og så lite med krefter folk har nå for tiden. Og husk: dette er et ordenshus. Klokken syv ikveld skal hun være på pletten. Hun skal være på slaget. Men jeg skulde så gjerne ha et lite forskudd. Du ser ut til å ha fått nok. Hun går inn i huset, madame Lasalle rusler videre opover. Trappen til venstre: Schulze kommer opover. stanser og ser bortover mot barna: Ach mein Gott! Die armen Kinder. Ach mein Gott. De setter sig ved et bord, og får to porsjoner suppe. Det er to tyskere! De snakker tysk. Det er tyskere! Forbannet pakk. To tyskere. En krigskrøpling, uten ben, aker sig nedover ved hjelp av to stålbørster i hendene. Hiv tyskerne i Seinen! Hiv dem i elven! lidenskapelig tyngde over sig, har reist sig: Noen kjenner mig. Ja, jeg kjenner ham. Det er en god mann. Men han andre er tysker. Ja, men han er en venn. Våre egne går arbeidsløse. Han kan mer enn oss. Det er nødvendig å lære. Ingen tysker er en venn. Vi skal hate dem. Jeg hater dem ikke. Hører dere! Han er bestukket. Han har fått tysk gull. De tyske soldatene, hvem er de? De er folk som oss. De har drept og pint og hatet oss som vi har hatet dem, og vi er begge ført vill. Jeg har lest om at venner, som ikke kjente hverandre i mørket, er blitt egget til kamp på liv og død, av krefter som vilde dem ondt. Slik har soldatene slåss på begge sider — venner i mørket. Vi har ikke bruk for Internasjonalen din! Vi har fedrelandet. For det har jeg gitt liv og lemmer, og det skal andre gjøre, de også. Alle andre! Vil du vi skal ha lidt forgjeves? Ja, min venn. Helst vilde jeg det. Best var det om du blev glemt. For du er æren, lidelsen og neste krig. Reis til vennene dine! Til Berlin med ham! Til Berlin! Hvorfor roper dere slik? Er det for ikke å tenke? Men hvis vi tenker, kan vi redde oss. tiden på mig. For nu kommer fienden. MARIE i angst: Kommer de. Men det er jo fred. Da hærene våre brøt sammen og keiserdømmet falt, svor vi å verge byen til siste mann. Vi — du og jeg — folket i Paris. Men generalene brukte oss ikke, de lot tyskerne slutte oss inne og langsomt lot de en by av uvirksomme menn sulte ihjel. Det er sant. Politikommissæren kommer inn fra høire, og står nu ved barnas trapp. Fordi: hadde folket seiret, var folket blitt en trusel mot generalene og de mektige. Da vilde vi vite at der bor krefter, farlige krefter i oss. Derfor måtte vi ikke seire, vi måtte kreftes av, gjøres fortvilet og motstandsløse. Nu har vi nådd bunnen, nu har vi tapt krigen, og nu akter fedre landet å seire over oss. Han lyver. Oberst Rossel er kommet nedover under Varlins ord. Der er ikke den skjensel som vi ikke kan tiltro generalene. Jeg har deltatt i krigen, jeg kjenner udueligheten, feigheten og hovmodet som de har forrådt oss med. Jeg har engang vært stolt over å være en officer i den franske hær. Nu skammer jeg mig. Han setter sig ved et bord. Hvad kommer nu til å hende, Varlin? Igår kom republikkens president tilbake til Paris. Det sies at herr Thiers skal gjenoprette ordnede forhold. Det betyr: at penger skal kreves inn. All husleie, all gjeld som vi har fått henstand med under beleiringen, skal betales innen fjorten dager. Det er rett. Lov og orden må der til! Nei, vi orker ikke mer. Heller slåss. Heller dø. Vi må slutte oss sammen. Vi må bli så mange at de ikke kan bryte oss ned. en gammel mekaniker, hederligheten og sindigheten selv, kommer op trappen til venstre: Vi må skape respekt for oss. Det er det første Ikke sant, borger Varlin. Samfundet er som en fin mekanisme; det må kunnskaper til for å stelle den. De som har makten idag, vil ikke gi oss kunnskaper. De vil holde oss nede. Godt, så får vi lære oss selv. Vi skal vise at vår vilje er sterkere enn deres, og når vi er jevnbyrdige, kan de da nekte å dele? Det spørres ofte: når kommer morgenen for proletariatet? Jeg skal si dere det. Hver sen kveld når arbeidere sitter rundt lampen og studerer og samtaler, da er morgenen underveis. Det høres fint ut, men når skal jeg sitte med kameratene mine? Straks jeg har fått stampet ringen min, skal jeg stå i bakeriet til imorgen tidlig. Hver kveld, år ut og år inn, er det å tørne ned i det gloheite hølet, aldri en natt fri. Du vilde vel heller elte kjerringen din, kan jeg tenke. A pass trynet ditt! Jeg skulde gjerne lese, jeg. Måtte være fint å være baker. Kjenne lukten av brød. går over scenen, stanser foran Varlin, og sier dempet: De har før sittet i fengsel for Deres forbryterske snakk, min gode Varlin. De skal vokte Dem. Er det en forbrytelse å se og erkjenne? Også Dem, Beslay, gir jeg en advarsel. Sånn skal de ha det! til Rossel: Tør jeg spørre om Deres navn. Det tør hende at De får høre fra mig. går tilbake igjen og ut til høire. KRIGSKRØPLINGEN åker ut samme vei: Til Berlin med dem! bøid i angst over barnet inne ved muren: Våkn da! Men hun er jo kold. Våkn, våkn! Nei. Hun er død. Våkn! Løp efter en læge. Du! barn! Hvem er det som er død? Det skal være en av ongene. bak Marie: Hold plassen Deres! Men der er død et barn. Går De ut av køen, mister De plassen. Å stakkars liten, så mager og utpint. Å denne linjen rundt Jeg holder ikke livet ut, Varlin. Vi har langt igjen. Han har bit! Der er en rotte på! Der måtte den til! EN ANNEN KONE har sluttet sig til: Å er det for noe? Det er død et barn. De har fanget en rotte. Kommer der ikke en læge? som er død. Å skal du med læge da? Den tiende denne uken? Gutten dør! Begge går over terskelen. Rigault og Rene Segur kommer op trappen til høire. De er begge medisinere. Rigault har et åndfullt, hårdt, bittert ansikt. Rene er blek, spinkel, brennende av livshunger og mindreverdighet. La mig få se på henne. Hun har vært død i flere timer. Underernæring. Naturligvis! Til Guy: Kjenner du moren hennes? Hent henne. gjør intet tegn til å gå. Spring da, for faen! Guy går. er kommet bort til Maurice og byr på rotten: To francs. To francs og femti. Tre. Jeg må holde min faste pris. Her er pengene, din vesle blodsuger. Kommer De på møtet ikveld? Nytter noenting, Varlin? Hun setter sig ved siden av barnet. Beslay og Schulze går tilbake til bordet. rister på hodet: er blitt tilbake med Rigault og Rene: Borger Rigault, De som kjemper for fremskritt — De vil gjøre oss så glad om De kom til et av våre møter. går bortover mot kafeen, sammen med Varlin og Rene: Jeg er ikke arbeider, og dere kjeder mig. Dere prater om oplysning og alle slags forbedringer. Det er ikke dét det kommer an på. Hvad kommer det an på? Kan et menneske leve for det? Hvem har sagt at et menneske skal ha noe å leve for? Han vender sig brått til Rene. Varlin går til sitt bord. Har du plakatene? Vi må vente litt med å klistre dem op. Ser du den mannen der borte? Og han i køen? Begge to er politiagenter. Å, de skal bli nidkjære nu, når Thiers er kommet tilbake! Men vi er kanskje litt for lure for dem. Jeg kunde meget vel tenke mig at de ikke skal få kloen i en eneste av våre plakat-klistrere. Meget vel! I køen. Nye folk har sluttet sig til. Det er en av ongene til madame Rivot som ligger død der nede. Det er moren som har drept henne. Hun har fire barn, men to av dem hev hun ut på gaten. For et udyr. Nå kommer hun vel snart sjel, skjønt Gud veit. Ja, hun nektet henne mat. Lite hadde de, men hun vesle der fikk ingenting. Her er det alvor. For de rike er nøden bare et nytt raffinement. Det er blitt så morsomt på restaurantene efterat rovdyrene fra Zoologiske Have blev slaktet og kom på menyen. Jeg stod utenfor en kafé igår, og da hørte jeg en officer si til Sylvie Gérard, mens han hjalp henne ut av vognen: Idag skal De få en rett som De burde spise til daglig: tigerhjerte, sa han. Å, en dag skal vi riste hjertet hans. Men Sylvie Gérards hjerte — hvad skal vi gjøre med det? Hun er kunstner, Rigault! Hun er enestående. Hver kveld når hun danser på Operaen, sitter jeg der. Jeg kan gå uten mat, men se henne m å jeg- Jeg kan fryse, men jeg må ha skjønnhet. Forleden var jeg aldeles blank, jeg tagg og truet kontrollørene om å få komme inn. Nei. De hev mig nedover trappene. Da visste jeg hvad det var å være utenfor; i den tomme gaten var jeg plutselig sammen med alle de millionene som aldri får brød, godhet, skjønnhet, og det var som et skrik i mig: hat, stjel, myrd, men kom innenfor. Hat er en egenskap jeg ikke stoler på. Jeg vil aldri hate. Jeg vil drepe. Det vil bli bruk for mig. En omveltning krever at en del mennesker utryddes, systematisk og hensiktsmessig. Den som forstod det best under den store revolusjon, var Marat. Han er min lærer. Muligens betyr det noe at jeg, som han, er medisiner. Jeg hemmes ikke av noen mystisk opfatning av menneskeliv. Hvor feig er ikke avskyen for Marat. Han torde erkjenne. Han erklærte: Gjør mig til diktator for å drepe, men med en kanonkule bundet om foten for at folket bestandig kan få tak i mig. Jeg skal fortsette hvor Marat slapp. Felicités mor kommer nedover trappen, fulgt av Guy. Det er moren. Det er utmerket. Dette kan vi benytte. Nu kan vi få op plakatene. Under det følgende får de op plakatene på pantelånersjappens vegg, til venstre for døren, fullkommen skjult av massen som alle ser på moren. Hun ligger der nede. Ja, nå har De fått det som De vilde. Ja, nu har jeg fått det som jeg vilde. Det skulde være straff for en sånn mor som jager det uskyldige barnet sitt ut for å dø. Nei, jeg jaget henne ikke ut. Å du min egen. Nu skal du komme hjem med mig, og så skal vi snakke sammen. Men mat gav De henne ikke. Jeg hadde ikke. Jeg prøvde å holde liv i dem alle, men jeg hadde ikke mat. De fikk drikke av brystet mitt, men der var ikke melk. Jeg bad til Gud om å la dem få spise av kroppen min, la den bli som ditt legeme! Så skjønte jeg at kanskje kunde to av dem leve, de to som var sterkest, hvis de fikk alt vi hadde av mat. Og jeg sa det til de to andre: dere kan ikke få mat, sa jeg, i Guds den allmektiges navn forstå at det er for kjærlighetens skyld jeg gjør dette. Marcelle døde fort, men for Felicité drog det lenge ut. Hver stund jeg har, sa jeg til henne, skal jeg legge mig hos dig, og du skal få være i armen min, for det er dig jeg elsker mest av alle. Og hun forstod det, hun var så tålmodig, men igår var hun krøpet ned trappene, hun trodde kanskje at noen ute kunde gi henne mat. Jeg gikk og søkte efter henne, men jeg fant henne ikke. Du skulde ikke ha ligget her, alene; du skulde ha vært hos mor, du min egen. Hun vil løfte barnet op, men orker det ikke. og fulgt av moren og Gabrielle går han opover trappen. Nu viker menneskene til siden, og for første gang blir de røde plakatene synlige på muren. får øie på plakatene, skriker nesten som i angst: Se plakatene. Hvad er det der står, Varlin. «Borgere! Bøddelen Thiers vil besette arbeiderstrøkene og avvæbne vår siste beskyttelse, Nasjonalgarden. Husk hvad våre forfedre gjorde under den store revolusjon. De skapte Kommunen, et rødt Paris, som slo all reaksjon ned. Følg deres eksempel. Vær forsiktig, — men når øieblikket er inne, da slå til! Det begynner nu å mørkne. er kommet ut fra pantelånersjappen Ja! Leve Kommunen! Leve Kommunen. er kommet inn fra høire, går hen til plakaten. Det blir stille. Det står et par ord her som jeg gjerne vil innprente dere: Vær forsiktige. Enhver meningsytring vil kunne få de mest alvorlige følger. De, herr Rigault, som har gjort politivesenet til Deres spesielle studium, vil kunne bevidne at politiet ikke kan sies å være fraværende her idag. Herr politikommissær, der stod også noen andre ord på plakaten såvidt jeg kunde se: Når øieblikket er inne, stod der. Maleren Gustave Courbet, tykk, hjertelig, vital, overveldende selvoptatt, iler opover trappen til venstre, fulgt av sin modell og elskerinne Suzanne. Hvad er det som går for sig her? Ned med Thiers! Mester Courbet, jeg vil for Deres egen skyld be Dem være forsiktig. Politiet er her. Vi kan vente at regjeringen vil slå til. Jeg takker Dem. Men når jeg har en overbevisning, hvisker jeg ikke. Jeg brøler! De nevnte regjeringen. Behøver jeg å minne Dem om hvad jeg svarte Napoleon den tredjes regjering dengang den uttrykte sitt mishag med min kunst. Hils myndighetene, sa jeg, og si at jeg er en regjering selv. Ned med autoriteten. EN POLITIMANN til politikommissæren: Skal jeg ta ham? Vi får holde oss mest mulig passive til hjelpen kommer. Dessuten: han er kunstner. Verten har nu tendt gassblusset inne i kafeen. Lyset faller utover bordene, sterkest på Courbet. Louis og Marie er kommet ut fra sjappen. 16 — Nordahl Grieg, 11. Det var galt dette. Det måtte være så. Louis setter sig som lamslått, i midttrappen. som nu sitter sammen med Suzanne ved et bord, roper ut: Man har forfulgt mig, forhånet og fortiet mig, og vet De hvorfor? Fordi jeg helt enkelt maler, kvad jeg ser. Ingen andre gjør det, fordi det er farlig. Det er nemlig det! Å se, ikke å lukke sine øine til, det er i vår tid å anklage, å true! Jeg har malt de fattige steinpukkerne hjemme i Ornans, bøid over sitt usselt betalte arbeid, så det blev et rop om rettferdighet. Jeg har malt de lidderlige og fordrukne prestene som utsuger folket; og borgerskapets sleskeste, dovne kvinnfolk, svulne av fett og luksus. 01! igjen hos barna. Men jeg har også malt sundheten og lykken; for sånn er verden at det å se er også å tro. Ja takk for mine øine og takk for det jeg fikk se! Faste gode jenter med bryster og lår og bein akkurat sånn de skal være, jeg har malt gleden ved det, sånn at hyklerne vrei sig av forskrekkelse, for det var ikke synd og skam, det var bare så inn i helvete godt. Og skog og elver og fjell har jeg slengt inn i denne byen her, det veldige åndedraget av jorden — som knuser deres usle lille verden av griskhet og børs og penger. Og nå kommer jeg fra havet, å det skal disse borger kjeltringene ikke slippe ustraffet fra! Havet — det er i slekt med mig; det er aldri lite. Skal jeg si dere hvad havet er? Det er faen skjære mig revolusjon. Vi er stolte, mester Courbet, over at en stor kunstner som De, står på folkets side. Ja, det gjør jeg. Gjennem tykt og tynt! For mig er kunstneren og mennesket ett; slik må det være for en mann som kaller sig realist. Jeg vil at mine øine skal befri menneskene, men er ikke det nok, så velan! Så har dere resten av mannen også! Mine meninger fører om det trengs like på barrikaden. Leve Courbet! Du er faen for tjukk til å stå på barrikaden. Fikk jeg dig i fem minutter, skulde du bli så tynn som en fjøl. Kanskje min bredde har vært til gagn, når det gjaldt å bære forfølgelse og ensomhet. Kanskje det har vært byrder — ikke alene for mig selv, men for hele århundret som jeg har hjulpet med å bære. Suzanne, er jeg blitt tykkere? Nei, ved Gud! fremdeles rugende til Suzanne: Det var ikke ordene. Det var klangen i stemmen hans som smertet mig. Skal heller ikke folket forstå mig? Gustave, én ting skal du love mig. At du ikke blir tynnere. Da er det likesom du stjeler av alt det deilige som er mitt. Å min Suzanne, jeg tviler ikke på mig selv. Men kanskje vil jeg nå seierrik frem med mitt budskap, slik som soldaten fra Marathon: død. Tal ikke sånn! Du vet alle elsker dig. første gang jeg så dig: der er noe ved profilen som minner om mig. Min egen! Ingenting kan stanse den mann som kjemper mot urettferdighet. En lyktetender tender nu gassblusset over trappen til høire. skriker til Courbet: Hold op, for faen. Hold op! til Courbet: Javel. Det er glimrende det. Men her er noe i gjære som jeg ikke liker . . . Urettferdighet — de bruker det som det var et sånt fint fett ord. Men urettferdighet er sult og lus og fyll, det. Derfor må vi kjempe mot den. Vi som er fattige lever som griser. Og de som får penger lever også som griser. Alt blir det samme. Tror De ikke det fins fremskritt i verden? De sitter på kafeen der hver dag og snakker om urettferdighet. Fikk de makten, vilde de sitte på en finere kafé. Visst faen tror jeg på fremskritt. Jeg vilde gjerne De engang skulde treffe sammen med min bror. Han er læge. Han kunde fortelle Dem om hvad for eksempel videnskapen utretter i disse årene. Det er storartet. Men han er ikke her nu. Å er han henne da? Ja, da får vi vente lenge, før han kan fortelle oss noe. Marie kommer inn fra venstre. Louis reiser sig fra midttrappen og haster stakkåndet imot henne. Gi mig pengene igjen! Jeg vil gå inn og løse inn høvlen. mig, Marie. Og jeg jår arbei imorgen. Aldeles sikkert. Jeg har ikke pengene. Jeg har kjøpt brød til gutten. Nei, jeg ser ikke sånn på krigen, mester Courbet. Jeg sier som vår store Victor Hugo: «Tyskerne vant seieren, franskmennene æren. vender sig til Suzanne, dempet: Den store Victor Hugo! Den store .... Skal man da aldri slutte med å forfølge mig? På midtscenen: Nå dør vi. Når dette er spist op, dør vi alle sammen. Har du penger igjen? Få dem. Jo, for helvete. Nå dør vi. Nå vil jeg drikke. Se på mig. Det er du og jeg. Ikke sant, Louis. Nå går vi hjem til gutten. De går ned trappen til venstre. døren og gått inn igjen. inn til ham: Du, jeg er glad i dig. Jeg vil være hos dig. Jeg vil ikke dit inn. La bare mor komme i fengsel, fordi hun har fått penger på forskudd. Det gir jeg blanke faen i. Jeg er glad i dig, jeg. Nå kommer våren, og det blir varmt i været, og vi kan ligge ute. Og så stæler vi sammen. Du det skal bli moro å stæle sammen! springer op og innhenter dem da de skal ned trappen til høire: Er det folkeskikk å la folk vente time efter time! Men pen er du, pen og mager og ung. Plutselig mistenksom, griper henne om håndleddet. Hvor har du vært? På kirkegården vel. Har du snytt mig? Å de svinene, de har snytt mig. Tror dere jeg gikk og sparte op for dere kanskje? Å nei, da kjenner dere ikke guttene i gaten! Jaså du. Men jeg skal sørge for at mor din skal få ligge resten av livet der hvor hun hører hjemme: i rennestenen. Jeg skal få henne sparket ut av værelset sitt, og det fort også. Politi! Vi har annet å tenke på. med en plakat i hånden er sprunget op på midttrappen, med en soldat på hver side. De var nylig så foretagsomme å slå op en plakat. Jeg har også en plakat, denne gang fra regjeringen, som det er mig en særlig glede å gjøre dem bekjent med. Leser: For å sikre fullkommen orden har regjeringen idag latt militæret besette visse urolige strøk av Paris og avvæbne befolkningen. Lov og orden skal trygges. Eiendomsretten vil bli verget, uten skånsel. Paris 18. mars 71. Thiers. Leve Thiers! springer op: Nei! Nu er øieblikket kommet! Op begge trapper kommer soldater med bajonetter på geværene. Arrester disse mennene! Soldatene går frem og stiller sig ved siden av fangene efter hvert som politikommissæren utpeker dem. Meget vel. De har vunnet første trekk. Dette er en oprørende vilkårlighet! POLITIKOMMISSÆREN peker på Courbet: Ja. Ham også. «Ham også»! Er det en måte å arrestere Gustave Courbet på? Forbannede bødler som vil tvinge en fri sjel! Men det skal aldri lykkes dere. Aldri! Og denne karen her. Nå tenker jeg vi skal få knekken på de revolusjonerende meningene Deres. Når der er rettferdighet og frihet på jorden, skal jeg ikke lenger være revolusjonær. Hold den skitne kjeften Deres. Hvor kommer dette til å ende, Varlin. Hvad betyr dette. Det betyr at fremskrittet er satt tilbake noen år. Det vil ta litt lenger tid. Før dem bort! Nå vil de knekke oss. Vi er forrådt! Vi er fortapt! seksti år, hvithåret, gusten av tropefeber, står plutselig oppe i midttrappen: Ennu ikke! taler med sin hese, besettende, lidenskapelige stemme: Thiers har vært for seierssikker. Han sier at han har situasjonen i sin hånd. Men situasjonen er dere, er oss. Der er ting som er tusen ganger verre enn nederlaget, og det er uvirksomheten. Grip ham! river frem en revolver: Et øieblikk! Jeg snakker ikke godt for mig, lungene mine er dårlige, jeg er nettop sloppet ut fra et av herr Thiers' fengsler. Men la denne fengselsstemmen minne dere om noe: slik vil friheten bli kvalt, hvis dere blir slått ned nu. I et skrik: Soldater, vil dere skyte på oss? Varlin omfavner soldatene som vokter ham; arbeidere og soldater fraterniserer med hverandre. Lucien, Pierre, Maurice og flere går løs på politiet. Musikken setter inn. En stormbølge av mennesker velter op trappene. Er ikke dette übesindig. Det måtte gå slik. Det er rett! Ja! Jeg er med dere! For folket — mot forræderne. Bevæbnede arbeidere stormer ut av husene. styrter op trappen til høire: Til våben! Jeg vil ha høvlen min igjen. I Thiers' bibliotek. Sterk aftensol. Rummet er fylt av kopier og avstøpninger av kjente renessanseverker. En stor globus. På bordet en mengde karter. Thiers samtaler med en av sine ministre. Thiers er spenstig, rødmusset med hvitt, stritt, opstående hår. Han har en utrolig vitalitet for sine 72 år. Hans selvfølelse er uten mål og måte. Ministeren lytter til ham i ydmyk beundring. Ingenting blir gjort, hvis jeg ikke gjør det selv. Jeg har jaget gjennem Europa fra London til Sankt Petersburg, for å skaffe Frankrike en ærefull fred. Jeg har sittet ved forhandlingsbordet i Versailles og drevet herr von Bismarck tilbake fra hans umenneskelige krav; jeg har gjort nasjonalforsamlingen i Bordeaux til et redskap for min vilje. Idag fant jeg Paris på randen av oprør; hvem måtte slå til? Jeg forsikrer Dem: Paris' Famler efter ord, bryter av med en håndbevegelse. Hvis De ikke selv hadde avbrutt Dem, måtte jeg ha gjort det. Det vil være vanskelig å finne et område hvor De ikke er hjemme. Det tør være en kjerne av sannhet i dét De der sa, min kjære kollega. Jeg gjentar: dette opgjøret mellem oss og de besiddelsesløse har jeg lenge forutsett. På en av mine reiser så jeg i Holland at insekter eter hull i dikene. Det er dét som skjer i Frankrike idag. Insekter borer sig inn i samfundets fundamenter; forgiftede tanker eter sig inn i de mest anerkjente sannheter. Hvis ikke vaktmannen våker, kan hele havet velte inn. Hvem våger å dra i tvil et geometrisk aksiom, at en rett linje er den korteste vei mellem to punkter? Men en likeså ophøiet grunnsetning: at mennesket har rett til å eie, blir skamløst bestridt. Men disse mennesker har funnet sin læremester. vei mellom to punkter: fra rettferdighetens hånd til lovløshetens hjerte. Smekker sitt ur op: Innen tyve minutter venter jeg en kurer med endelig melding om seieren. Igår angst og bekymring. Idag redningen. Kan vi virkelig tro det? Jeg har selv lagt planen for troppenes fremstøt mot de urolige strøk. Mine planer pleier ikke å slå feil. Det er som et lykkelig løfte at den feltseng, hvor jeg vet De pleier å sove, engang har tilhørt den store Napoleon. Måtte våre generaler undertiden ha sovet i den! Jeg tør si at jeg har studert strategi ikke uten grundighet. Muligens var det mitt egentlige kall. Men alt hvad jeg har og kan, kalles på i disse dager. Det er som Frankrikes grenseløse ulykke skal være en prøvesten på min ungdommelige kraft. Hvilken mann på tredve vil kunne ta på sine skuldre de byrder jeg bærer! Nu farvel, min kjære kollega. Jeg venter Dem og de øvrige ministre her om to timer. Hvor de enn befinner sig i Paris, skal de kunne kjøre hit gjennem en by preget av fullkommen orden. Ministeren går. studerer nynnende kartene på bordet: Femten tusen mann mot Montmartre Ti tusen mot Montrouge. Ti tusen mot Belleville. Planen er sund. Madame Elise Thiers kommer inn. Hun er meget yngre enn sin mann; vakker, bitter og utilfreds. Ung og charmant som alltid! Kan jeg få slippe? Hun går mot vinduet, slår hendene for øinene, blendet av lyset. studerer kartene: Er du urolig? Ganske unødvendig. Jeg har situasjonen i min hånd. Kunde du tenke dig noe usannsynlig. At der fins noen uro — som du ikke har i din hånd? " , Trekker et gardin for. Rue Cassagnac. Rue Boilieu. — Nå, jeg er spent? Det er ingenting. Det er våren. Jeg har hodepine. Jeg liker ikke å bli forulempet av solskinn, knopper og blomster. Vinteren er bedre. Den passer min måte å leve på. sjon: Det er en spirituell tanke du der gir uttrykk for. Vinteren er også min årstid, den er ikke anmassende, men klar og stringent. Det har ofte slått mig at vinteren stiller menneskenes fortjenester i det rettferdigste relieff. Kulde, sne og regn trekker op de skarpe grenselinjer som et levedyktig samfund må ha. De underste lag drives da tilbake til takkammeret og kjelleren, de flittige og sparsomme får en andel i tilværelsens komfort, men de som har utmerket sig ved fødsel, formue og geni erobrer selve lyset. Skinnende saler, hundre kandelabrer, ild fra hvite kaminer! En fest om vinteren med farver og lys — hvad annet er det enn kjøpt sommer? Det er, min kjære Elise, den eneste anstendige sommer. Derimot gir selve sommer-årstiden en falsk og skadelig målestokk for tilværelsen. - " Det er alltid med übehag jeg ser folk myldre ut i gaten og sette sig til i solen, selv i de enkleste kvarterer. De eier solen! Det er et eneste stort gratisteri. Hvad blir følgen, dypest sett? Svekkelse av eiendomsrespekten. De får i blodet at de vil eie uten å betale for det. Alle slette lidenskaper yngler overhodet frem i solskinnet; tøilesløshet og lidderlighet, man spotter familiens hellige institusjon. Alle angrep på det bestående kommer erfaringsmessig med våren. Slår triumferende ned på kartet: Place de Montmartre! I dette øieblikk har mine soldater besatt de mest forvorpne strøk. Det har ofte slått mig om ikke ditt hat til underklassen er din form for lidenskap. Jeg kommer selv fra folket. Jeg er født i kaos, under den store revolusjon, ovenikjøpet utenfor ekteskap. Jeg har kjempet mig op fra sumpen, jeg har befridd mig fra slektninger som vilde holde mig nede, jeg har overvunnet fattigdom og ensomhet. Jeg er nådd frem. Jeg vet hvad kaotisk liv vil si, derfor elsker jeg orden. Jeg vet hvad forsakelse er, derfor har jeg rett til å eie. Jeg kjenner ydmykelsen, derfor har jeg villet ha makt. Den vei jeg har gått har vært umenneskelig hård, den har krevet jernflid og jernvilje. Ikke én blandt millioner har kraft til å gå min vei; jeg vil ikke korte den av for andre. Avstanden mellem massen og mig, det er min storhet, det er mitt evige monument. Jeg krever respekt for mitt livsverk. I toogsytti år har jeg bygget det op, sten for sten. Engang nevnte min mor at hun hadde opdradd mig utelukkende med henblikk på dig. Hun elsket dig som en sønn, minst; hun vilde sikre dig et godt parti. Mitt liv — har det vært annet enn en sten i bygningen din? Husk to ting: betroelser om dine private følelser har jeg aldri bedt om. Dernest: Jeg har gjort dig til den første dame i Frankrike. For det har jeg takket dig så varmt som man pleier i vår krets. Hvorledes, tør jeg spørre. Jeg har aldri gjort dig latterlig. Tilgi mig at jeg også må tenke på Frankrikes skjebne. Herr president. Melding fra general Vinoy. Stillingen foruroligende. Paris har reist sig. Soldatene nekter å skyte på massen. Mine planer er blitt slett utført. Hvorfor har ikke generalen latt trommene gå og mobilisert den pålitelige del av Nasjonalgarden. Det er femti tusen mann. Nasjonalgarden blev mobilisert. Hvor mange meldte sig? Flere gode nyheter! Generalene Lecomte og Thomas er tatt til fange. De vil formodentlig bli skutt. Menneskemassen er som avsindig. Hesten blev skutt under kaptein le Fort. I samme øieblikk styrtet en flokk kvinner sig over det ulykkelige dyr og hugget det i sønder med sine kniver. ringer på klokken: Elise! Gå inn og gjør dig reiseklar. Øieblikkelig. Betyr det at vi skal flykte fra Paris? Det heter ikke flykte når en general begir sig til et slag. Jeg venter dig her. Tjeneren åpner døren for madame Thiers, som går ut. til tjeneren: Vognen skal være for døren om fem minutter. Pakk ned bare de aller nødvendigste ting. De er ansvarlig for vår eskorte. roper efter tjeneren: Glem ikke feltsengen! Timen er kommet. Nu er det: de eller vi. Min plan er lagt. Mitt hovedkvarter blir i Versailles. Derfra skal mine arméer knuse disse niddinger. Jeg har Frankrike bak mig. Alle fedrelandssinnede krefter vil flokke sig omkring mig, i en nasjonal enhet om fedrelandet. De glemmer at soldatene ikke er til å stole på, herr president. Jeg glemmer ingenting! Jeg ser utveien, hvor De bare ser forvirring og håpløshet. Hvilken utvei sikter De til? Herr von Bismarck. Tyskerne vil hjelpe oss. Jeg vil forlange hundre tusen franske soldater fra de tyske fangeleirer og jeg vil få dem. I dette øieblikk er gamle stridigheter glemt, for her trues verdier som går utover landegrensene: eiendommen og loven. Madame Thiers og tjeneren inn. Slå skoddene for. Steng huset efter oss. Er vognen for døren? Tjeneren hjelper ham med frakken, lukker derefter skoddene. Dette minner om julidagene i 48. Jeg husker du kom hjem en aften fra en folkemengde som hadde antastet dig. Da gråt du av frykt. Ikke for mig selv, men for Frankrike! Hvad er det du våger å si til mig? Ja. Det må være våren du ikke tåler. Det er våren som har gjort dem der ute vanvittige. Tjeneren slår nu den siste skodden for. mørkt på scenen. Jeg skal gjøre våren blodig for dem. 17 — Nordahl Grieg, 11. En skjermbrettaktig dekorasjon, delt i tre rum, i forkant av scenen. Her foregår viktige avsnitt av kommunens tilværelse; men den mest avgjørende foregår i rummet bak, hvor aktens siste scene (VIII) blir utspilt. Første rum (til venstre). Et hjørne av et værelse på rådhuset. Det er mørkt. Klokken slår 12. Varlin kommer inn og tender et gassbluss. Beslay ligger fullt påklædd på en feltseng. Varlin setter sig til bordet og begynner å arbeide. Begge har kommunens røde bånd over brystet. Borger Varlin, prøv å få Dem litt søvn. Jeg kan ikke sove. Jeg har ikke tid. Er De mer enn tredve år, Varlin? Men hvit i håret er De blitt. De knekker sammen på denne måten. Pass Dem selv, borger Beslay. De har ikke vært av klærne i fjorten dager. Ja, konen min sa det nettop, hun også, da hun var her med maten. Er det ikke godt at vi ikke ligger i graven, Beslay. Vet De den dypeste følelsen jeg har i disse dagene? Takknemlighet — mot hver dag, hver time, hvert minutt. Vi har fått en mulighet. Bruk den! Bruk den! Det begynner å se litt rimeligere ut, ikke sant! Det hjalp godt da folk fikk sakene sine ut av pantelånersjappene og slapp angsten for gjelden sin, — og bedre skal det bli nå når vi gir de strenge fabrikkene over til arbeiderne. Vi skulde bare hatt mere hjelp. Vi er så få! Jeg var oppe i arbeidsdepartementet idag for å få noen viktige oplysninger; der var ikke én igjen av de gamle funksjonærene, alle var rømt til Versailles. Da tenkte jeg: disse menneskene som ikke vil hjelpe oss — hjelpe oss nu! er ikke våre motstandere, de er forbrytere. Men noen bra folk er det nå blandt dem også! Guvernøren i Frankrikes bank som jeg har å gjøre med dagstøtt er et prektig menneske. Samvittighetsfull og bestandig elskverdig, enda det ikke akkurat er småsummer jeg krever av ham! Men igår skremte han mig, selv om det helst var for spøk. Kan jeg nå gi Dem disse pengene, sa han, hvem garanterer mig at ikke hvert eneste medlem av Kommunen ligger skutt innen fjorten dager? Den angsten kan han spare sig. Revolusjonen er ferdig, arbeidet er begynt. Versailles-troppene har ikke angrepet ennå; for hver time som går blir det mere innlysende umulig at de vil gjøre det. Tror De det så helt sikkert, borger Varlin? Soldatene vil ikke gå mot oss, fordi vi viser vår vilje til rettferdighet. Jord for bonden, verktøi for arbeideren, arbeid for alle — hvem vil gi sitt liv mot det? Jeg tror som De, borger Varlin, at arbeidet vårt skal være vårt vern. De andre skal få aktelse for oss. akkurat det som en flink arbeider kan tjene. Og det er nå ministeriet vi bestyrer, de fleste av oss. Så kan de kalle oss røvere og banditter, så meget de vil. Folk vil forstå at det er ikke vi som plyndrer dem! Og det slår en pel gjennem den stygge løgnen som menneskene så lenge er blitt forgiftet med: at det er griskhet som er drivfjæren til alt godt arbeide. Å nei, historien forteller noe annet, og jeg har nå lest litt jeg også. Alt fremskritt er skapt i uselviskhet. Og for en glede, for et håp, det ligger i dette: at arbeidsfolk kan klare å styre sig selv. Vi må klare det, Varlin. Nei, nå er det ikke tid til å ligge her. Mens jeg husker det. I regnskapene idag fant jeg noe som De må ha oversett. De har under dette arbeidspresset kommet til å godkjenne et altfor lavt anbud på uniformsplagg for Kommunens soldater. Jeg husker det meget godt. Jeg anså det for riktig å vise den strengeste økonomi. De glemmer at syerskene som før fikk seks francs for et plagg, nu bare får fire. De kunde såvidt leve av seks francs. For fire er det umulig. Borger Varlin. I denne tid må vi alle gjøre ofre. Budsjettet vårt må være preget av sindighet og måtehold. Vi trygger stillingen ved det. Folket i Paris har reist sig mot utbytterne og fordrevet dem. Vi kan ikke gi dem en lønn som ikke engang de fordrevne våget å by. Hensikten min var den beste. Det vet jeg! Jeg kjenner intet mer rettskaffent menneske enn Dem. Imorgen håper jeg vi kan sette tre av de nedlagte fabrikker i gang. Er De ikke glad? Det betyr syv hundre mann i arbeide, syv hundre hjem får menneskelig liv, syv hundre hjem som ved dét forsvarer freden! Ved vinduet: For en vidunderlig natt. Ikke et skudd. Ikke en av våre er lemlestet. Ingen kvinne gråter. Det er fred. Å om jeg kunde få alle mennesker til å skjønne hvad fred er. Det er ikke noe dere eier, det er noe dere må erobre. Barnet som vagger over gulvet i sine første skritt, trærne som grønnes ute i gaten, hustruen din som puster i mørket ved siden av dig, alt må du bestandig tilkjempe dig. Det er alltid truet; hver dag må du gjøre det ukrenkelig ved strid for mere menneskeverd. Har du hatt en død dag, da har du forrådt alt det du elsker. Da er du krigen. Freden, Beslay, må være det mest hvileløse i verden. Det er en ting jeg gjerne vil slå et slag for, borger Varlin. Det er bakersvennene. Tenk Dem, de har aldri kveldene fri når andre skal nyte godt av utviklende samvær. Hvad var det? Det er umulig. Så skulde det skje allikevel Borgerkrigen er begynt. Avgjørelsen er kommet. Versailles-troppene går til angrep. Nu er det for oss alle bare å tenke på en eneste ting: å slåss. Om bakersvennene begynner klokken fem om morgenen, skulde ikke det klare sig, borger Beslay. Vi har det. Når hæren stormer byen, hvad så? Men dennegang er det nye soldater fra de tyske fangeleirene. De er blitt fødd vel, og har lært å lystre og hate under Thiers' personlige opsikt. I ytterste nød får vi si til soldatene: Gå inn i våre hjem! Her er våre verksteder! Vi har gjort alt så godt som vi kunde. Kan dere hate oss? Delescluze, er det ikke mulig, for en gangs skyld, å seire, ikke ved å drepe eller dø, men ved å skape rettferdighet. Utelukkende skape! Det er dér seiren ligger, den vanskeligste. Vår kamp blir blodigere. Da taper vi. Vi som vil fremskritt, kan aldri seire med våben. Det er vår tragedie, og det er vårt lysende, fortvilede håp. Vi vil gå splittet til krigen, mellem menneskeverd og mord. Vi får ikke gjort vårt fredelige arbeide godt nok og vi blir dilettanter til å drepe. La oss aldri glemme: de som vil krigen av hele sitt vesen, de seirer! Jo! — inn på mordet: de gir sin ungdoms beste år for å bli spesialister i tilintetgjørelse. Hvem kan stå dem imot? Å Delescluze, de vil komme til å seire stort — over en livløs verden, rundt sig og inne i sig. Hvad er det for en forferdelig verden De har sett inn i? også håpet. Vi må bare ha det klart at verden står overfor valget: våben være vold eller menneskeverd? Den som velger begge deler, taper. DELESCLUZE i et utbrudd: Taper? Nei. Ikke det ordet. Jeg har hatt ett metier i firti år. Å være overvunnet. Et nederlag til hverken kan eller vil jeg overleve! Fortsett De Deres arbeide, Varlin. Men De utsetter Dem for én fare. Når Versaillestroppene trenger inn i byen og dreper nedfor Deres kjempende kamerater, kan det hende at De blir skånet. Den faren får jeg altså undgå. Kanskje jeg ikke er så redd for å dø. Det visste jeg om Dem! Å, men barbari er det! Motet til å dø — det er noe så annenklasses. er å få noe gjort. omfavner ham: Men vi skal seire! Vi skal seire for livets og fremtidens skyld, og for Deres skyld, De gale menneske! Jeg synes planen Deres er fortrinlig, borger Beslay! Skal vi si at arbeidet begynner klokken fem, så får vi ferskt brød en time senere. Det klarer sig! Deigen kan de sette, før de går hjem om middagen. Så har de kvelden fri til å drøfte tidens spørsmål. Jeg vil fremsette forslag om det så snart råd er. Ennu i natt! Jeg skal støtte Dem så sterkt jeg kan. For en befrielse det vil bli for dem! eller har tid til å dø? Kanontordenen blir sterkere. Mørke. Trappen til høire. Sårede og slagne kommunarder kommer opover. De vender hjem fra det første sammenstøtet med Versailles-troppene utenfor Paris. En klynge og kvinner, deriblandt Lucien, Pauline og Louis står og venter dem øverst på trappen. Første kone (fra åpnings-scenen) ser dødsredd og forskende på hver som kommer. stanser Martin: Hvor er mannen min! Dere var jo sammen. Hvor er han? med bandasje om hodet: Han blev der ute. Konen står et øieblikk i ordløs fortvilelse, vender sig og går. LUCIEN til Martin: Måtte dere flykte? Ingen kunde gå frem mot den ilden. Det var ikke kanonene som var det verste, det var mitraljøsene. Vi forsøkte igjen og igjen, men vi blev meiet ned, sopt tilbake. Det går vel an å springe frem og ta mitraljøsene fra dem. Du vet ikke hvad du snakker om. Å jo, noen av oss kommer vel frem til mitraljøsen, og da skal de selv få kjenne smaken av den. Skal vi prøve, karer? Ja ! Mot Versailles! Han elsker friheten, som jeg elsker ham — heller i ære dø enn leve i skam! Fremover alle selv om vi må falle for han elsker friheten som jeg elsker ham! Annet rum (i midten). Lyset går op. Det er en fortau-restaurant like ved Vendomeplassen. Skyggen av Vendome-søilen med Napoleonskikkelsen faller på veggen. Studenter drar utenfor forbi under ropet: Leve Courbet! Courbet og Beslay sitter vet et bord. reiser sig og står i all sin velde, med sitt røde skjerf, i solen: Takk, mine venner! Setter sig igjen. For en lykke det er å leve nu, Beslay. Vet De, den har faktisk vært perioder av mitt liv hvor jeg var omgitt av slik uforstand at jeg sa til mig selv: Gustave, studer ikke mer, utvikl dig ikke mer, eller du blir for ensom! Nå skal jeg få vei i vellingen. Som medlem av Kommunen, som president for kunstnerne! Vekk med jury og myndighet og autoritet. La unge mennesker få finne sig selv, Gud velsigne dem, ut i solen med dem! Autoritet! Jeg skal si Dem noe jeg, Beslay. Det er når en mann ikke er god lenger for en kvinne at han legger sig til autoritet. Hvorfor faen skal vi la oss styre av impotente? Livet er jo bevegelse og vekst, menneske! Bruk naturen til læremester, den vet alltid det riktige. Joda, en bisk vinterdag kan kanskje forsøke sig med autoritet, men så kommer våren med grønt løv og brune bekker og gale jenter og gir den et godt spark bak i autoriteten. 01! Nå skal vi rive ned litt av den styggedommen som er full av autoritet og hindrer menneskene i å tenke. Vekk med krigsmonumentene. Vekk med Vendome-søilen, for den er den verste. Kan De tenke Dem en sånn avskyelig idé. Få støpt en søile av tolv hundre kanoner, tatt fra andre folk, med relieffer av mord og lidelse som skrur sig til topps, og øverst sin egen støtte. Skru hele dritten av, sier jeg, og gi Napoleon ris på bronserompen sin, når han ligger nede på bakken. Herregud, Beslay, menneskene er jo gode, de vil elske og arbeide og puste i ren luft, hvorfor skal de læres op til å myrde hverandre? Og det er det som Napoelon står der oppe og gjør med sin forbannede autoritet. De vet vel hvad nevøen, Louis Bonaparte, sa før han blev valgt til keiser og han kunde få begynt på krigene sine? «Han der oppe,» sa han, «er min beste velger.» Og sånn vil det være bestandig, han vil stå og velge krig og ære og svineri, hvis vi ikke stagger ham. Jeg vilde hatt ham ned for lenge siden, jeg. De leste vel mitt brev under beleiringen til den tyske armé? Ja, det kan De tro jeg gjorde! Kom med kanonene Deres, skrev jeg, så smelter vi dem sammen med våre, og så lager vi en ny søile på Vendome-plassen, en søile for Tyskland og Frankrike, for folkene, for freden. Kan De tenke Dem noe enklere og riktigere? Men denne Bismarck var uforskammet nok til ikke å svare. Han er nøiaktig av samme slaget som den banditten der oppe. Men ellers er tyskerne aldeles glimrende mennesker, Beslay, fremskrittsmennesker, de setter min kunst meget høit, der henger billeder av mig i Berlin, Miinchen og Diisseldorf. Gudbevare Dem vel, jeg gjorde fantastisk lykke da jeg var i Tyskland, på alle måter, fullkommen fantastisk. En dag kommer en ung baronesse opp på atelieret mitt, blek, stakkåndet, men meget sky. «Jeg måtte se Dem!» utbrøt hun, «jeg kunde ikke vente lenger. De ser ut som en assyrisk fyrste. Det var om henne jeg sa min berømte replikk: «Jeg skal ha henne om jeg så skal bruke spett.» Hvorfor skal vi være uvenner med tyskerne? Nei, det er fred vi vil! Når vi river søilen, borger Courbet, blir det et slag mot militarismen, som vil høres over hele verden. Det er sannheten om Versailles-generalene vi forteller når søilen faller. For dét vi vil, er bare godvilje og rettferdighet. Og så smelter vi hele stasen om til kobbermynter, millioner, og for dem skal onger få kjøpe brød som er varmt og lukter godt. Ja, vi skal få utrettet store ting! Det er bare én ting som er trist: jeg får ikke malt noe. Nu er det vår hjemme i Ornans. Jeg har et esel der oppe som drar malersakene mine på en liten kjerre. ved kunstakademiet. Jeg skulde ha vært i skogen idag, rådyrene står på sprang inne i det grønne mørket. Når jeg lengter efter dem her i Paris, pleier jeg å blåse på horn, da ser jeg dem aldeles tydelig mellem trærne, vil De høre, Beslay? Idag tok jeg hornet med op i ministeriet, på kontoret mitt, jeg kunde ikke annet. Blåser på horn: Ser De ikke rådyrene for Dem? Det er noe så patetisk ved rådyr, som jeg føler sterkere fra år til år. De er så spede. Støtter hodet i hendene, sier med smertelig lengsel: Så tynne. For en fred der er i en sånn skog, Beslay. Jeg elsker den. En granat slår ned, ikke langt borte. Borger Rossel kommer nettop tilbake fra fronten. Det er rystende ting han forteller. Borger Beslay, her må De hjelpe. De må bruke all Deres innflytelse som Kommunens president. Vi trenger alles støtte, Deres også, Courbet. Det går ikke lenger. Jeg må få utvidet myndighet, hvis jeg skal redde Paris. Våre tropper eier ikke disiplin. Hvis soldatene ikke liker sine befalingsmenn, avsetter de dem, helt enkelt. Det er deres rettighet efter Kommunens bestemmelse; denne rettighet må tas fra dem. Jeg må ha officerer som kan måle sig med fiendens. Og jeg har ingen. Ingen. Hvorfor er det slik at ingen officerer vil slåss for oss; for rettferdigheten? En hær er bygget på autoritet; og autoriteten tåler nødig å foruroliges av nye, uferdige tanker. Å tenke er å tvile. Det er ikke heldig — hverken for dem som skal kommandere eller dem som skal lystre. Derfor har vi ingen hær, og ingen officerer. Autoritet — skal vi aldri bli ferdig med det ordet? Men nå forstår jeg plutselig hvorfor mange mennesker har lyst til å bli officerer. Det er de talentløses store chance til å være gud. De golde kan snyte sig til en følelse av å herske; derfor hater de oss som vil at bare de som skaper, som øker — skal bli hørt. Lykkelig er De, borger Rossel, fordi De står i spissen for menn som kan ha sine feil, men som dog er frie, tenkende mennesker. Jeg har en opgave, borger Courbet; å slå Versailles-troppene tilbake. Og den nekter dere mig å løse. Til helvete med frie, tenkende mennesker, bare de kan brukes til å slåss. Dette er übesindige ord, borger Rossel. Men vi må forstå ham! Jeg skal si dere sannheten like op i ansiktet: hvis ikke soldatene våre lystrer autoriteten, like blindt som Versailles-troppene, er Kommunen fortapt. Nu kan dere velge. Hvad mener han? En annen revolusjon frembragte engang sin Bonaparte. Det var det han mente. Det skal aldri skje! Vil han forråde det vi kjemper for? Så lenge jeg er i live: Nei. Trappen til venstre. Skumring. En nasjonalgardist står på vakt på vollen. Pierre sitter og røker. Mitt liv for Kommunen! Borger Lasalle, De var blandt dem som forlot Deres post i går aftes, uten tillatelse. reiser sig trevent: Hvor var De? Jeg gir Dem idag en siste advarsel. De må begripe at vi kan ikke slåss uten disiplin. Disiplin! Å, jassa. Så det er det vi skal slåss for. Det het ikke det her om dagen. Da het det: friheten. Menneske, vi holder på å tilkjempe oss friheten. Jeg trodde vi hadde fått den, jeg. Å var det ellers dere gikk rundt og skrek hurra for? Alt er bare store ord og fett flesk. Dere vil jeg skal ligge her ute og slåss og kanskje krepere; men jeg skal ikke få eie friheten en eneste dag, prøve om jeg kan bruke den, se om den er noe tess. Tilkjempe! Tilkjempe hvad? Jeg er ferdig her. Vil gå. river revolveren op: Da fikk De nok skyte mange av oss. Det er ikke Versailles, dette her. stikker revolveren ned igjen: Dere er gale. Men dere er i overmakt, og jeg skal ta konsekvensen av det. Visst faen går jeg. Jeg vil se litt på denne friheten først Jeg vil vite hvad jeg skal slåss for. Han går ned trappen. Tredje rum (til høire). Chambre separée i en restaurant på Champs Elysée. Rigault sitter og spiser. En katolsk prest står foran bordet. I bakgrunnen, i halvmørket, sitter to av Rigaults politiagenter, Brunel og Pellerin. Tjeneren åpner err ny flaske champagne og skjenker for Rigault. tørker sig med servietten og blader gjennem noen papirer: Guds tjener. Deres arbeidsgivers bopel? Ja. Den merkelige løsgjengeren som De angivelig er ansatt hos, har virkelig store, gode hus overalt — i den ynkeligste landsby og det elendigste fattigkvarter. Hos ham kan man bestandig gjøre regning på å finne rikdommer skjult — og i enkelte tilfeller også våben. I fengsel med presten! Pellerin fører presten ut på gangen, hvor vi skimter bevæbnede nasjonalgardister. Han kommer straks efter inn igjen. Det kommer klager over at du mishandler fangene. Beslay, Varlin og halve Kommunen er fra sig av raseri. Ja takk! Jeg vet hvad du vil si: at du blev pisket selv da du var i straffekolonien. Men spørsmålet er: har jeg gitt dig ordre til det? RIGAULT truende: Og allikevel! Det er aldeles merkelig hvor sikkert instinkt du har. Litt mishandling nu, ryktene ovi det, var aldeles ikke av veien. Men nå er det stopp, og dette er alvor! Skjønner du. Disse idiotene som jeg sitter med i Kommunen, begriper ingenting av hvad det dreier sig om. De tror at jeg utelukkende skal straffe de forbrytelsene som borgerskapet gjør. Men det er de forbrytelsene som folk ennu bare tenker på, vi har å utrydde. Sanne ord. Var det sanne ord du sa? Vinket ham hen til sig: Du tror kanskje at dine små tricks hører hjemme i min plan? I formiddag under husundersøkelsen stjal du tre tusen francs. Hold kjeft. Jeg hadde mine angivere efter dig, ingen skal føle sig trygg. Jeg har svoret å holde Paris fri for kriminelle forbrytelser. Arrester ham! Hvis du ikke er musestille, smeller det. Brunel fører Pellerin til døren, hvor to nasjonalgardister tar imot ham. til Brunel: Se å skaff mig et kvinnfolk. La henne vente på mig til jeg kommer. Men det skal ikke være noen av dem der ute i restauranten. Ikke noen som kjenner mig. Sørg for at hun er frisk. Den negerjenten du kom drassende med forleden, måtte jeg øieblikkelig sende på hospitalet for syfilis. Skjer det en gang til, skal jeg få dig skutt for attentat mot den offentlige sikkerhet. preget av godt, borgerlig hjem, trenger sig inn i rummet: Borger Rigault, jeg må tale med Dem. BRUNEL med et flir: Brunel går. Min far blev arrestert for en uke siden. Vi har ikke hørt noe fra ham. Mor gråter hele dagen. Nu kommer jeg til Dem. Forsvinn. Deres far er en stor skurk. Nei, det er han ikke! Og De kjenner ikke hans navn engang. Behøver ikke å vite det heller. De kan ikke la oss lide sånn. Jo, det er min minste kunst. De skal få alt jeg har. 18 — Nordahl Grieg, 11. Er det Dem selv kanskje? Gjettet jeg det ikke! Synes De det er mye da? Jeg skal ikke være martyr. Få se på Dem. Jeg tror gjerne De snakker sant. Men synes De ikke det er litt for mye velgjerninger mot en enkelt familie om jeg både slipper løs en stor skurk og skaffer datteren hans en morsom natt. Kjør dette vesle lokket på porten. Nasjonalgardistene fører henne ut. Tjeneren skjenker konjakk og gir fyr til Rigaults eigar. Sett dig. Jeg hører du er flyttet inn hos ditt gamle svermeri Sylvie Gerard. Sånn kan det gå for den fattige student, bare det blir revolusjon! Det er så vakkert at jeg kunde gråte! Det mest opløftende i denne affæren din, er at mitt arbeide ikke har vært forgjeves. De merker det, de også — selv i dét miljøet som bare tenker på å more sig. Hvad merker de? Kunde det ikke være for min egen skyld? Hvad er det hun vil opna? Er det skriftefaren sin hun vil ha fri? Meget morsomt! Kom med rapporten din. Jeg er virkelig spent. Av dig forlanger jeg kvalitetsarbeide. Maurice Verrier spionerer for Versailles. Portneren i huset hans. Det skadedyret må vi tilintetgjøre, Rigault. Han er rik, han utbytter andre. Det er heslig, pleier vi å si, men det er ikke sant! Det er skjønt, det er det sjofle. Han sitter på den engelske fullblodshesten sin, elegant og spenstig, fordi andre for hans skyld går bøide og forpinte. Henry Bergeron støtter Thiers med penger. Tjeneren hans har angitt ham. smatter på det: Sympatisk, frisinnet, mæcen — . Nuvel, der hvor hans skatter er, er også hans hjerte. Sa du mæcen? En ussel-tyv er han. Han har stjålet av det som skulde være alles eie, og nu utdeler han det med fin verdighet. For en smigrende bakgrunn han har skaffet sig av snyltende, ydmygede genier. Er han ikke uimotståelig — ironisk, ensom, misbrukt — genienes overmann! I det nye samfundet, Rigault, skal vi ære tusen ganger mer den elendigste og mest forsumpete kunstner som idag snyter ham for hundre francs. Jeg skal fullføre listen din Guy Martinac. Nei! Ikke Marcel Barrés. Joda. Også Marcel Barrés. Alle sammen har de vært Sylvie Gerards elskere. Piner hun dig sånn? Det er straffen fordi du har så vulgær smak. Det er Paris' vakreste kvinne du snakker om. Nettop. En virkelig kjenner samler på uopdagede malerier og uopdagede kvinner. Forfengeligheten bærer sin straff i sig; det anerkjente forutsetter anerkjenner e. De har kjøpt henne for sine forbannede penger. Utrydd dem! Der skal ikke sitte noen med lidderlige minner og eie. De skal ikke se på henne og smile og huske. La mig få drepe dem! Og med det følelseslivet våger du å komme hit med 4 — fire — navn? Du har en hel bys sladder og smil til å hvesse hatet ditt på, og du klarer ikke å lyve sammen mer enn dette? En nasjonalgardist inn. Rene bøier hodet: disse fire borgere. Han gir ham listen, nasjonalgardisten ut. Til dig har jeg ikke tillit, men mademoiselle Gerards forretningssans stoler jeg på. Har hun sin frie vilje, tror jeg hun fortrinsvis ligger med klassefienden. Hvorfor skal du også pine mig? Fordi jeg forakter dig. Dette arbeidet skulde være lidenskapsløst som matematikk, og du kommer med ditt stakkars personlige griseri. Jeg er ferdig med dig. Gå. Det er ikke med glede jeg finner Dem her. Si ikke det. Vær glad med glade. De er en uhederlig mann, borger Rigault. Vi har bestemt at Kommunens medlemmer skal ha femten francs om dagen. De bruker tusen. De stjeler fra småfolk! De bringer oss i vanry ved Deres samvittighetsløse liv. Vanry hos hvem? Si det like ut: hos borgerskapet. Jeg handler som jeg finner det riktig. Mitt mål er ikke først og fremst å være sparsommelig, men effektiv. Så overlater jeg til Dem og Deres å renne rundt i komitémøter og ingenting få gjort. Kan De ikke fylle Deres stilling uten å bedra? Storartede Varlin, uangripelige, bunnhederlige Varlin! Hvis De brukte en sous mer en femten francs om dagen, skulde jeg få Dem arrestert. De skal arbeide for bakersvennenes kår, De skal sove trett inn om kvelden med god samvittighet; alt i Deres tilværelse roper med én røst: femten francs. Mitt arbeide er noe anderledes. Mine nerver skal være nakne, min mistenksomhet hvileløs, jeg skal vite og foregripe alt som hender i Paris. For å kunne løse denne opgaven trenger jeg ikke sindig arbeidsglede som De. Jeg trenger brennevin og luddere, og det akter jeg å fortsette med. Jeg skammer mig over Dem. Et av Kommunens mål er å avskaffe prostitusjonen. Det er oprørende at en av våre egne medlemmer kynisk utnytter disse ulykkelige. Avskaff alt De bare orker, bare der er nok igjen til mig. Hvad slags kvinnfolk vil De anbefale mig? Der er nok av dem som vil opna noe hos mig; de er utelukket. Og jeg akter ikke å misbruke en rørende bøddelhustru som gjerne vil «dele» mine bekymringer! Mitt arbeide er å være ensom. Altså: luddere. Når jeg hører Dem snakke sånn, borger Rigault, må jeg spørre Dem med forferdelse: har vi ikke gjort denne revolusjonen for å skape menneskeverd? Nei og atter nei! Vår første plikt er å tilintetgjøre. Deres småborgerlige prektighet forlenger i virkeligheten det gamle. Om jeg bare er en mikrobe som skaper forråtnelse, er jeg en nyttigere mann. Er forråtnelse målet? Når alt er ødelagt, skal fornuften bygge en ny verden op fra bunnen. Dét får jeg ikke være med på. Bør ikke. Hvad er det De vil? Jeg stevner Dem øieblikkelig inn for Kommunen, borger Rigault. Dag og natt får jeg klager over Deres vilkårlige og urettferdige arrestasjoner. De skal ha skutt folk uten lov og dom. De skal få merke at Kommunen er imot terror og blodsutgydelse. Si mig, borger Varlin, kunde De tenke Dem å dø for Kommunen? Og allikevel våger De å fortelle mig at De er imot blodsutgydelse? De vil utgyde Deres eget blod, men ikke andres. Det torde muligens slå Dem at det er en meget gammel og meget reaksjonær forestilling De sitter fast i, nemlig den kristne? De kan være så frimodig De bare vil og stemme for nedrivning av kirker og avskaffelse av presteskap, men De har den umettelige appetitten på nederlaget, på selvdøden. Skulde det ikke være på tide at vi kom videre? Det er vel uimotsigelig at under en revolusjon er visse mennesker uten mulighet for å forstå. De er så lidenskapelig knyttet til eiendommen og tradisjonen, at de ved første anledning vil reise sig til motstand på liv og død. Det mest hensiktsmessige er å likvidere dem. Nei! Dette er umenneskelig tale. Borger Varlin. Jeg er vokset op i et særlig hyklerisk miljø, og denne angst De nu gir uttrykk for, kjenner jeg inntil vemmelse. Det borgerlige samfund godtar krigen, den blinde forvirrede tilintetgjørelse av ukjente skjebner. Men terroren — den logiske ødeleggelse av bestemte fiender — omfattes med avsky. Hvorfor? Fordi mennesket ikke tør kjenne sitt eget vesen; når det myrder, vil det myrde i mørket. Men jeg vil myrde i det fulle dagslyset av min forstand. Ingen kan hate krig i enhver form mer enn jeg. Fordi all vold skaper vold. Det vilde være riktig om De hadde sagt: svak vold skaper vold. Men sterk, tilintetgjørende vold skaper fred. De aner ingenting om hvor farlig stillingen er. Tror De våre soldater klarer å holde fronten? Nei. Og bak sig har de en by, hvor forræderiet ikke er enkelt episode, men en næringsvei. En bataljon av våre folk tilbys Versailles for fem tusen francs, en byport for ti tusen. Hatet og hevnen venter bare på sammenbruddet for å slå til. Jeg må ikke bli stanset for hvert skritt jeg gjør. Jeg skal klare dette hvis jeg får være i fred. For jeg har ikke bare viljen til å ta ansvaret for min egen død — som De — men også for andres. Stanser plutselig op foran Varlin: Vokt Dem! Det har hendt før at revolusjonen drepte sine egne. Jeg skal bekjempe Dem til mitt siste åndedrag, for Deres linje er dødens. Det er for Deres skyld at selv våre venner mister all sympati for revolusjonen. Si det engang til. Det er storartet. Sympati for revolusjonen! Den gjengse opfatning av livets største øieblikk er timen når kvinnen føder et barn. Det hender at hun remjer av smerte, vræler som et dyr og hugger tennene i den hånden som vil vise henne sin sympati. Alt nytt liv fødes i blod. Erkebiskopen av Paris og flere geistlige, omringet av nasjonalgardister; noen av soldatene med brennende fakler. Borger erkebiskop. De er arrestert i Kommunens navn for å ha konspirert med Versailles-regjeringen. Mitt barn, De skal høre på mig. Hold kjeft. Her er ikke barn, her er borgere. griper om sitt krusifiks: Den korsfestede vil tilgi Dem. Jeg husker den gangen min far blev dømt til døden av krigsretten i 48. Da hang der et kjempekrusifiks over hodet på den officeren som leste dommen op. Den korsfestede skulde velsigne mordet, og han gjorde det. Slik har det vært hver gang friheten og håpet skulde slåes ned. Og idag marsjerer den korsfestede strunk og stram i spissen for Versaillestroppene. De naglene han fikk gjennem hendene, skal brukes til å gjennembore hjertet på oss og våre barn. Ånei. Vi kjenner dere. Erkebiskopen føres nedover trappen, mellem soldatene. Oberst Rossel, fanget mellem nasjonalgardister. til nasjonalgarde-kapteinen, som står med et papir i hånden: De kan spare Dem for Deres oplesning. Hils borger Rigault og si at jeg ønsker mig intet bedre enn en celle i fengselet. De innrømmer altså at De ved forræderi har overgitt fortene til Versailles-officerene. Til Deres tidligere kolleger, borger Rossel. Ingen kan slåss uten soldater. Ingen kan føre krig når alle snakker og ingen adlyder. Når jeg lengter efter cellen, er det fordi der er en svak mulighet for at murene vil holde kjeft. kommer op trappen. Lykkønsk mig, Delescluze. Jeg skal i fengsel. Jeg skal få fred. Hvem skal overta kommandoen? Kommunen har bestemt det. Jeg hadde unt Dem en bedre skjebne. De vil bli tvunget til det. De er den eneste som alle stoler på. Jeg kan ikke ta dette forferdelige ansvaret. Jeg forstår mig jo ikke på krigsførsel. Dét er Deres lykke. Hvis De forstod Dem på det, vilde De bli skutt av Deres egne. Rossel føres ned trappen. roper efter ham: Rossel! De må hjelpe mig, Rossel! Under siste scenen på trappen glir hele skjermbrettdekorasjonen til side. Inne i mørket hører vi Rigaults stemme, søkende, hissende, avbrutt av trommehvirvler. Arrester ham! Foreta husundersøkelse! De er en forræder. Han også. Han også. Alle er forrædere. Jeg skal få Dem skutt . . . Det blir dødsstille. Lyset blir slått på. rum, med søiler. I gullskrift lyser over søilene: «Banque de France». Det er guvernørens kontor. En rød løper fører fra skrivebordet fremover det skinnende, hvite gulvet. I dette umåtelige, stille, fornemme rummet sitter to menn i samtale. Det er viceguvernøren for banken, marki de Ploeuc, og den hemmelige utsending fra Versailles-regjeringen, herr Debrun. Herr Thiers skal selvsagt få det som han ønsker. Vi må gå frem med største forsiktighet, men jeg tror jeg kan love at de hundre millioner francs skal være i Versailles i løpet av natten. Herr Thiers bad mig si til Dem: aldri har noen sum fra Frankrikes bank ydet fedrelandet større tjenester enn denne som organiserer en hær for å knuse socialismen. Hils herr Thiers og si at hans armé bør ikke vente for lenge. Om åtte dager er oprøret knust. Våre officerer og soldater har bare en vilje: seieren. De tror muligens at vår skjebne avgjøres om åtte dager av vår tapre og seiersikre armé. I hvelvene her ligger verdier for to og en halv milliard francs. I det øieblikk Kommunen legger hendene på disse penger, er det ute med oss. Da har de midler til alt: til våben, til storslåtte sociale eksperimenter, og viktigst av alt: til bestikkelser. Vår skjebne blir avgjort innenfor disse fire veggene; her er fronten, og det er jeg alene som holder den. Marki, jeg beundrer Dem for at De er blitt på denne utsatte post i en tid da så mange er flyktet. For mig har det ikke vært noe valg. Og for hver dag blir jeg dypere og inderligere knyttet til dette sted. Tenk Dem at én eneste mann plutselig får på sine skuldrer ansvaret for alt som består, for samfundets ordnede liv, for sitt lands civilisasjon. Det ansvaret er mitt. Det er forferdende, men det er også en lykke. Det er også en utvelgelse som blir få til del. Ja. Imidlertid er der et lyspunkt: Da Kommunen skulde utpeke sin delegerte til Frankrikes bank, valgte de den hederligste mann de hadde, gamle Beslay. Det har reddet oss, i hvert fall hittil. For hvad skaffer en mann ry for hederlighet innenfor dette fattige miljøet som Kommunen er sprunget op av: respekt for små summer. Å, gamle Beslay er en bunnhederlig mann. Han har ført pinlig regnskap hele sitt liv for hver sous han har tjent, han er full av engstelig høitid når han forlanger en million francs. Men han får dem ikke. Jeg skaper katastrofestemning omkring hvert av hans krav, ikke fordi en million er av betydning for Frankrikes bank, men fordi jeg vil sperre ham inne i tanken på små beløp. Jeg forsikrer Dem, herr Debrun, hver aften ber jeg den gode Gud om at han lar mig beholde gamle Beslay. Det er en prektig mann som vil skape en rettferdigere verden, men han aner ikke hvad en milliard er. Han kaller sig socialist, men han har ikke den fantasi som kreves for å omstyrte et samfund. dommen av med våre idealer for småfolk: sparsommelighet og rettskaffenhet. Vi har gitt ham angsten for lovløsheten. Undertiden, i optimistiske stunder, tenker jeg at det bestående samfund har én uovervinnelig forbundsfelle: socialistenes egen angst for socialismen. Men igjen tenker jeg: en ny mann eller bare en desperat beslutning, og det er ute med oss. Er der noen frykt for at Beslay vil bli trukket tilbake? Jeg vet at Rigault er lysten på stillingen. Men jeg tror ikke de slipper ham til. De anser ham ikke for hederlig nok, han røker cigarer til flere francs stykket. Foreløbig er han heldigvis optatt av sin nokså harmløse virksomhet, å drive terror og arrestere gisler. Harmløs er ikke ordet. To av mine slektninger sitter i fengsel og venter kanskje på døden. Vår ærverdige erkebiskop står foran samme skjebne. Jeg mente ikke å krenke Deres følelser. Og la mig for ordens skyld tilføie at min egen bror og flere av mine nærmeste er blitt fengslet. Jeg tenkte under en større synsvinkel, og jeg vet at også herr Thiers ser det på samme måte. Herr Thiers er tvert imot overordentlig oprørt over Rigaults redselsherredømme. Selvsagt. Men rører han en finger for å redde gislene? Han kan få dem fri i denne stund, hvis han vil gi Kommunen noen fangne oprørere i bytte. Jeg forstår herr Thiers. Jeg er enig med ham. Vi kan føle smerte og harme når vi tenker på de ulykkelige i fengselet, og en dag skal vi hevne dem, men vi må ikke la tanken på dem bestemme våre handlinger. Hvis vi opfyller noen av Kommunens krav, vil de reise nye og farligere fordringer. Da kan de komme til å forgripe sig på de eneste virkelige gislene, og det er gullbarrene i Frankrikes bank. Dem skal jeg verge med mitt liv. Men si til herr Thiers at han må skynde sig med hjelpen. lingen kan ta en ny retning, terroristene kan være over oss. Og i det sekundet er herr Thiers' arméer knust. Farvel, herr Debrun. Gud være med Dem. av det gamle regime, kommer inn. Herr Beslay. Beslay inn, officeren trekker sig tilbake. Hvilke ulykkesbud kommer De med idag. Jeg har en ordre til Dem fra borger Rigault. Ta plass. Han forlanger at bankens almindelige vakt opløses, besettes med en bataljon av våre folk. Tillat mig med engang å si: Det er en ordre. Fra regjeringen. Jaså. Dette hadde jeg ikke trodd om Dem. Jeg har stolt på Deres lojalitet, jeg har gått god for Dem, igjen og igjen. Nu tilstår De at De tar Deres ordre fra Versailles. Det er en annen regjering jeg sikter til. Overrekker Beslay et dokument: Les. Det er reglementet for bankens bevoktning. Og det er datert 4. mars 1792. Danton! på dette papiret har Danton skrevet. Ja, denne ordren blev gitt under den store revolusjon — den epoken alt bygger på, som er av verd i Frankrike idag. Jeg tilstår at jeg skammer mig ikke ved å adlyde borger Danton mer enn borger Rigault. Personlig har jeg den største respekt for Deres følelser, og jeg vil forelegge reglementet for Kommunen ikveld. Jeg takker Dem, og jeg stoler på Dem. Kommunen rekvirerer i dag en million francs. Denne sum kan jeg ikke gi Dem, hvor dypt jeg beklager det. I en fortrolig stund nevnte De for mig at De tilhørte noe som kaltes for Internasjonalen. Det gjør jeg også. Frankrikes bank er organisk sammenvevet med hele verdens økonomiske liv. Gjør dere et overgrep her vil det merkes i samfundslivet jorden over. Fabrikker vil stanse ikke bare i vårt eget land, men i London, Wien og New York. Mennesker som De kaller kamerater vil stå arbeidsløse og brødløse og forbanne dere. De har ansvar for Kommunen; jeg har ansvar overfor verden. Vi er begge menn av ideer; jeg vil be Dem respektere min. De kan ikke få mer enn fem hundre tusen francs. Kommunen trenger en million. Tenk Dem om. Har jeg -personlig interesse av å være imøtekommende mot Dem? På det må De übetinget svare: Ja. De skal tale min sak for Kommunen ikveld. Men jeg kan ikke gi Dem de pengene som De ber om. Allikevel: skjønt det er mot min helligste overbevisning, skal jeg la Dem få seks hundre tusen. For å vise min gode vilje. Gi mig pengene. Jeg skjønner at De ikke har det lett, borger de Ploeuc. De sa et ord: den gode vilje. Ja, det er den jeg tror på. Det er den gode vilje som skal redde verden. Nettop. Samarbeidet! Her er anvisningen. lener sig tilbake i stolen: Det er ikke for å krenke Dem, men jeg skal være glad når denne tiden er over. Da vil jeg gå langs en stille elv i Torraine og fiske ørret. En tidlig sommermorgen. Rart at De sier det. Ørretfiske er jeg også glad i. GUVERNØREN interessert: Si mig: hvor pleier De å fiske. Jeg vet om flere små elver i nærheten av Paris. Der fisker jeg om søndagen. Om søndagen! De skulde skamme Dem. Borger de Ploeuc. De glemmer jeg er fritenker. Engang, under lykkeligere omstendigheter, skulde jeg ønske at De vilde komme og fiske hos mig. Ofte må vi nødvendigvis være uenige, men jeg har lært å høiakte Deres übestikkelige rettskaffenhet. Jeg kan love Dem pene fisk, det slumper at jeg tar dem på optil åtte merker. Det kan nok bli lenge til. Men én ting vil jeg gjerne si Dem: de stundene her oppe hos Dem, er ikke de verste jeg har. Her føler jeg noe som det er godt å huske nettop i disse dagene: at vi er alle mennesker. Det er Nasjonalgarden; den vil besette banken. De må forhindre dette. Husk Deres løfte. Jeg har vært imot det fra første stund. Er De maktesløs? Hvis jeg er det, hvad vil De gjøre? Slåss til siste mann. Vi er fire hundre som jeg stoler på som på mig selv. Vi vil slåss — først ved porten, så på gårdsplassen, så i trappene, til slutt i hvelvene. Vi har sperret portene. En kaptein fra Nasjonalgarden forlanger å få tale med borger Beslay. Før ham her op under eskorte. til Beslay: Jeg frykter ikke døden, men De vil få mange menneskers blod over Deres hode. Og en ting skal De huske: når den siste av oss er falt, da har dere tapt. Jeg kommer med ordre fra borger Rigault. Banken skal besettes. Banken vil bli forsvart til siste mann. Tror De, borger marki, at Deres liv er så dyrebart, at før vi utsetter det for fare, går vi heller pent hjem? Borger Rigault har gjort kål på høiere herrer enn Dem. Jeg mener vi skal vente til jeg får fremlagt nye og viktige oplysninger til Kommunen. Vi venter ikke. De var inne på en uriktig tankegang nettop: at mitt liv ikke gjør fra eller til. Tror De jeg appellerer til Deres sentimentalitet, at jeg sier til Dem: drep mig ikke, for mine barn vil gråte over mig? Jeg har noe viktigere å si: myrder dere mig, da er ikke en tyvefrancs-seddel verd det papiret den er trykt på. Det er tilliten som gir papirpengene deres verd. Myrder dere mig, myrder dere tilliten til Frankrikes bank. 19 — Nordahl Grieg, 11. Da vet alle: nu rår ikke lovmessigheten lenger, men volden, og i ordets dypeste forstand: verdiløsheten. Dere sier at dere vil arbeidernes vel; men når dere efter min død utbetaler arbeiderne deres lønninger, da er sult det eneste de kan få kjøpt for dem, og dere som utbetaler er blitt svindlere. Gå i gang. Storm Banken, myrd ned for fote, bedra arbeiderne! Borger kaptein: som president for Kommunen befaler jeg Dem å dra soldatene tilbake. NASJONALGARDE-KAPTEINEN Og hvis jeg ikke lystrer? Så får De drepe mig også. Jeg tar ansvaret. Kapteinen går. Ikveld trekker jeg mig tilbake fra Kommunen. Jeg er en mann, og jeg orker ikke slike optrin mer. De har ikke rett til å unddra Dem Deres borgerplikter; sette Deres myndighet inn på å stanse denne lovløsheten. De lover mig ikke å trekke Dem tilbake. Hører De! Jeg kan simpelthen ikke undvære Dem. En stor barrikade, i to høider, sperrer gaten. Lucien, Pauline, Louis, Marie, Michel, Martin, Rene og mange andre arbeider oppe på barrikaden. Ytterst til høire er der en trang passasje inn til husveggen. Her holder Maurice vakt med gevær, i altfor stor uniform. En herre og dame vil haste innover, overordentlig nervøse. MAURICE stanser dem: En stein! Du hører vel at skytingen kommer nærmere. Vi må kerhet. En stein! Alle skal legge en stein. som står nesten over hodet på paret Var det sikkerhet du sa? For du er vel med oss, — hvad? Jeg er for folket! Übetinget! La oss få gå. En stein, for faen! Herren legger hurtig sin stein på. kommer farende" inn. Varme granater! Kjøp varme granatstomper! der borte! vettskremt til herren: Jeg klarer ikke mer. Du må komme nu! Bare to francs! PAULINE hermer: Hun klarer ikke mer, hører du. Jeg synes riktig dere skulde kjøpe. Souvenir! er ferdig med steinen: Pass dig gutt. Geværet ditt kunde gå av. Det er nå vel meningen med et gevær. gir en mynt til Rose: Hvad var det du sa? Jeg tenker det var: Engang til! Det er rett. En gang til! Iler ut sammen med damen, fulgt av latter. LUCIEN til Rene: Lang op noen steiner her. Rene lemper op. Jeg tenker det får klare sig dette. Nå kan de bare komme. Sleng op geværet, Maurice, så jeg får prøve hvordan det ligger. Legger geværet an: Det er fint. Her vil jeg stå. Og jeg her. Får jeg stå ved siden av dere? Det kan du vel. Er du ikke sulten, Lucien. Du sier noe. Og det kan bli en stund til vi får spise igjen. Finn frem maten. De aller fleste setter sig. Noen står vakt oppe på barrikaden. deler ut: Skal det være et stykke pølse som jeg har beslaglagt i folkets navn. Kom her, onger! Så trivelig det er å være hjemme i gatene igjen. Ja, hvad faen lignet det å måtte ligge ute på vollene og se ut på det dumme, glanende bondelandet, dag ut og dag inn. Jeg blev så inderlig glad da Delescluze sa vi skulde gå tilbake. Ja, her er det pent. Og her er så greit med det, at en ikke er langt hjemmefra Jeg kan lett stikke hjem til gutten. Fortsetter det på denne måten, så er vi snart hjemme i gaten vår. Å, hold kjeften på dig. Ja, det sier jeg også! til Rose og Guy: Skal de vel få oss drevet herfra? Dere sier kanskje noe annet når de begynner med mitraljøsene sine. Det stod i bladet at generalene begynte krigen mot tyskerne fordi mitraljøsen nettop var opfunnet og de hadde lyst å prøve den. Tyskerne var for smarte for dem; men nå øver de sig på oss. Og de er blitt flinke til å bruke den på disse ukene. Vi kan bruke den, vi også. Vi har én eneste! Men den er god for oss. Louis er gutten sin, han. Vil du se hvor fort jeg kan skifte patronbelte, kanskje. La mig få lov da vel? MAURICE demonstrerer: Det er rett, Maurice. Og jeg kan skyte også, om det kniper. Så faller de svinene, en efter en. degger for mitraljøsen: Ja, du er snild du! Når soldaten stormer mot oss blir han liggende igjen. Mitraljøsen, mitraljøsen er vår far og bror og venn! Når jeg blir stor, vil jeg bli mekaniker. Så jeg kan selv. Skal du ikke bli kusk da? Jeg skal si dig noe, Michel. Jeg tror ikke der blir tider til det. Du skulde drikke litt mindre, du. For nå gjelder det. med en latter: Ja, nå gjelder det. Hold op med den latteren. Med denne bandasjen blir jeg skutt, hvor de finner mig. Det er like bra her. Skjønner du ikke at det er det største i verden vi slåss for? Retten til å arbeide. Så vi slipper å bli opsagt. Og retten til å krepere. Ja, heller dø enn å få det sånn som vi hadde det før. Skytingen nærmere. Alle lytter. De slåss nede på Vendomeplassen. Se efter geværene, karer. Alle går til sitt. Louis steller med mitraljøsen. Lucien, Pauline, Rene blir sittende til høire med geværene. Barna rundt Michel. Maurice pusser Michels gevær. LUCIEN lytter: Ja, nå går det for sig! Men en sånn krig er så dyr! De sier den koster flere millioner om dagen! De brenner hus og dreper folk for de pengene. Men tenk om folk vilde sig selv litt bedre! Om de brukte de pengene til å kjøre i skogen for. Det er så grønt og fint der ute nå. Vi pleide å ha mange turer der ute om våren, Marthe og jeg. Alt vi bare kunde overkomme. Og så stakk de inn i buskene; og vi stod ved veikanten og ventet. Ofte var det svært lenge å vente. Men det hører nå vel ungdommen til. Å sier du, Pauline? Det låter ikke verst. Nesten som på kirkegården. Men vi hygget oss nå godt, vi også. Jeg hadde mat og vin med, og Marthe fikk havre, riktig velsignet mett blev hun. Og så gikk halen til værs, det lyste som gull, og så dret hun så inderlig godt. Den tiden kommer vel aldri igjen. Er du gærn? Vi skal slåss for Marthe, alle mann. Vi blir ikke til å stå imot, når vi tenker på Marthe. Og på skogturene. Legger sig over Pauline og kysser henne. Til Rene: Du skulde hatt en jente med dig, du og. Har du ikke noen, kanskje? Jeg hadde en. Men hun rømte til Versailles. Å, var hun av den sorten. Ja da skal jeg si dig akkurat hvordan hun var! Vi pinte hverandre sånn. Maurice, hjelp heller denne fyren med geværet hans. Til Rene: Du er en ordentlig kløne, skal jeg si dig. Maurice tar hånd om geværet. PAULINE til Rene: Du var sjalu, tenker jeg. til Pauline: Sjalu? Hvis du bedro mig, skulde jeg kjøre kniven i dig. Heller kniven enn noen annen. Det var likesom . . . fortiden hennes jeg var skinnsyk på. Fortiden? Hadde du tid å tenke på den, da. Du måtte da være kar om å få henne til å miste pusten, så hun glemte den og mer til. Synes du her er stunder å tenke på fortiden? Du skjønner: Menneskene skulde aldri ha lov til å være alene med sitt eget sinn. De vil mishandle det, pine det, forvri det, hvis de bare slipper til. Derfor er det godt å være her. Her er vi mange. Her er det liv og død. Granatene er jeg redd for, men de har ett gode: de er viktigere enn mitt eget sinn. I det er det beskyttelse; og frihet. Jeg er fri for mig selv. Hold op med det tullpratet. Se å få dig en god jente, du far. Der er nok av dem, og de vil alle sammen. Ja, med dig så. Vi lå en kveld ved den blanke elv, og aftenen var så stille. Da gav du mig først den store skjælv, og så den berømte lille. Faen skulde sitte og fikle lenger med dette geværet. Griper trekkspillet og river ut av det en vill kankan. Pauline farer op og danser, alle de andre slår takten. Nå går de til angrep nede på Vendome-plassen. Men den barrikaden tar de aldri. Den er som et fjell. Nei, nå har jeg hørt det også! Jeg tror faen plager dig, jeg, Louis. til Maurice: Du er en hel kar, det er sant. Men de to vesle der. Dere har en tante, det vet jeg. Tror du vi vil sitte inne og vente på at soldatene kommer og stikker oss med bajonettene? A, nei takk, vi blir hos Maurice, vi. Det kan du forbanne dig på. Tror du soldatene kommer med bajonettene sine? Skal jeg gå hjem til gutten? Å, om det bare var fred, Louis! Alt annet, bare fred. Sånn at gutten fikk vokse op ... kommer inn med gevær over skulderen. Er det dig, Pierre? Å i svarte helvete er det du har vært? Kommer du for å slåss? Noen sa du var rømt. Det var greit du kom! Jeg blev så luta lei av de officerene vi hadde utpå vollen. De skulde absolutt lage soldater av oss. Spurte du: hvad er det egentlig vi slåss for, svarte de: venstre om. Og sa du, hvad skal det bli til når vi har seiret, var det: høire om! Og det var ikke det jeg vilde vite. Har du fått greie på dét du vilde vite nå, da? Ja. Derfor kom jeg tilbake igjen. Jamen er du rar. Du skal likesom være gløgg av dig, men de funderingene dine gir jeg ikke stort for. Det er vel klart som dagen åffer vi slåss. Det er for å få et levelig liv, for faen. For dig selv? Det er klart. LUCIEN forarget: Så. Det var merkelig! Det er gode chancer for at det levelige livet ditt skal bli å dø om en halv time eller å være krøpling resten av tiden din, ligge ti, tyve, tredve år med to benstomper i sengen og vente på at naboen skal komme fra arbei og hjelpe dig på potten. Det må være noe annet vi slåss for, noe mer. Og nå vet jeg at det fins. Si det da, Pierre. Det er vanskelig å forklare det. De spilte noe, og så skjønte jeg alt sammen. Spilte de noe? Musikk? Fint skal det være. Det er visst Courbet, han tjukke maleren dere vet, som har fått i stand disse koncertene. Alle kan bare gå inn. Først var det en som sang, og så begynte orkesteret. Nei, dere aner ikke hvad slags orkester det var, mye over hundre mann. Femti, seksti fioliner, og fløiter, og blåsere, og harper. Og så spilte de. Og da var det jeg skjønte alt sammen. Det blev mening i ordene jeg ikke hadde forstått før: frihet og menneskehet . . . Det er noe som er stort, som er verdt alt. Kanskje ikke du oplever det, men det er der. Og da var det ikke vanskelig å dø lenger, for noe skulde bli igjen bestandig. Og så blev jeg glad over at vi var mange som hørte på, der var tusener, og alle visste det samme som jeg, det så jeg på dem. For vi må være mange, men da skal vi klare det. Og en dag skal menneskene leve dét, som vi bare hørte igår. Åssen var den musikken? Det skal være en tysker som har laget den. Det var visst noe på von. Dette her har nå jeg skjønt hele tiden. Det er vi. Mot de andre. Det er så enkelt som det kan få bli. Nå er skytingen hørt op! Versailles er kastet på det. Kan det ikke bety . Er du sikker, Louis? Ja, hører du! Hvad skulde det ellers bety? Ja, for faen! oppe på barrikaden: Det er Delescluze! Han kommer kjørende. farer op. Men han smiler! en stokk. Leve Delescluze! En stein, borger Delescluze! En stein! En stein! En stein! legger smilende steinen op på barrikaden: Dette ser bra ut. Åssen er stillingen? Bedre enn noensinne. Og nede på Vendomeplassen? Med våre egne brosten under føttene og foran oss, er vi uovervinnelige. Våre egne gater som vi elsker og er hjemme i, de har reist sig, de også, de er blitt barrikader og kjemper sammen med oss. Fra mennene på tusen barrikader kan jeg hilse dere, kamerater. De er lykkelige som jeg, fordi kampen er blitt så enkel, så klar. Nu er det bare å bli stående, nu er det bare det letteste i verden: å seire eller dø. har fanget et flyveblad som daler ned gjennem luften: Det er et flyveblad fra Versailles! Alle skoddene er for. De svinene lar nok høre fra sig når Versailles-vennene deres rykker frem. «Landsmenn. Befrielsens time er nær. De skyldige skal bli straffet uten skånsel. Thiers, Frankrikes president. Slik skal det være. Bare en eneste mulighet skal vi eie: seieren. Du, Delescluze! På dette flyvebladet står akkurat de samme ordene som på Kommunens plakater: «Frihet, likhet, broderskap», står det her også. Er ikke det rart? Nei, gutten min, det er ikke det spor rart. Det som mennesker engang blødde for og fortvilet for — selv det blir noe som de griskeste og goldeste stjeler. I deres verden blir alt — før eller siden — til eiendom. Disse skjønne ordene: Frihet, likhet, broderskap blev erobret en gang for menneskeheten under den store revolusjons kamper og lidelser. Dén revolusjonen elsker herr Thiers, han har skrevet et digert verk om den og tjent mange tusen francs pr. bind. Men vår revolusjon er for ham bare fremskritt, ikke eiendom; derfor sender han soldater mot oss. Du skjønner: enten kan man tjene penger på sannheten og forråde den, og da sitter man i Versailles, eller man kan føre sannheten videre, og da havner man her. Ja. Da havner man her. Engang trodde jeg at sannheten kunde kjempe sig frem på en annen måte; men det var galt. Det ender her. Er der ingen annen måte, borger Delescluze? I helvete heller! Jeg husker mangen kveld på Djevle-øya, passaten strøk inn fra havet, sydkorset lyste. Hvor en lengter hjem, hvor en elsker, når en er langt borte! Undertiden tenkte jeg: hvor må ikke stjernene elske jorden, de har så lang vei å lengte. Disse kveldene trodde jeg på det umulige. Jeg syntes at bare jeg fikk komme hjem og fikk si det som jeg visste, vilde alt bli godt. For hjemme var jorden så god og solen og menneskenes smil; jeg syntes at for alle, nesten alle, måtte rettferdighet og brorskap være som en befrielse. Jeg kom hjem og skrev om dette. Jeg skrev det igjen. På ny fengsel. Nu vet jeg det: det er bare to makter i verden. Fangevokterne og de fangne. Mellem dem er det kampen må stå. Fangevokterne, det er verdens mektige: bødlene fra Versailles, og deres hjelpere som er enda mer forferdelige: de likegyldige. Og de fangne? Det er alle millionene i verden som er innesperret i sult og fornedrelse. Av og til slippes de ut fra fabrikkene og arbeidet, for å føres over i et nytt fengsel: krigen. Men det er mer, det er selve mennesket, dets verdighet og storhet, som er lenket fast. Fra vi er små innprentes vi den menneskelige naturs usselhet; griskheten blir forkynt som den edleste egenskap; og langsomt mures fengselet op rundt mennesket. Og langt, langt herfra er rettferdigheten blitt innesperret; det fengselet kalles himmelen, og tusen svartskjørtete fangevoktere passer på at rettferdigheten ikke kommer løs. Ja! Selv Gud er i fengsel. Men den dagen vi befrir oss selv, skal vi befri Gud også, og da skal rettferdigheten, da skal Gud gå fri og glad rundt på jorden! Jeg er gammel og syk nu. Fangevokterne har kommet langt med mig. De har gjort selve legemet mitt til et fengsel, jeg er innesperret av tropesykdommer; gjennem et gitter av feber ser jeg ut; å, men jeg ser dere og den varme maisolen. Reiser sig plutselig: Seier, mennesker, seier! Når jeg kom ut av fengselet — og jeg har vært i fengsel og landflyktighet tyve år av mitt liv, — pleide folk å si til mig: De er en martyr for friheten, Delescluze. Men hver gang de roste mig, følte jeg vemmelse og skam. Menn skal ikke være martyrer. Menn skal være seierherrer. Derfor hatet jeg bestandig fengselet, fordi fengselet var nederlaget. Men denne gang skal de som er skyldige i rettferdighet for en gangs skyld ikke straffes. En ny tid skal begynne: mennesket skal ikke brukes lenger. Det skal være. 20 — Nordahl Grieg, 11. lytter til skytingen: Vær stille. Nå går de på igjen. Det er ikke noe angrep, dét der nede. Skuddene kommer så regelmessig! Det kunde høres ut — som de skjøt fanger. Det var en snikskytte fra huset der. Dekk dere! LUCIEN ser på Michel: Sånn går det når jeg ikke passer på! Vi må sette ild på huset! Versailles-troppene kan sette sig fast der. Det er akkurat en jobb for mig. Hvad skal vi gjøre når du går, Maurice? Nei, gutt! Det er døden å gå ut fra barrikaden nå. Det skal to til det arbeidet. Pauline og jeg klatrer over takene. Du skal få geværet mitt, du, Maurice. Og her er patronene. Det er vel fint. Kom snart igjen. Er du ikke redd? Nei. Er vi vel, Lucien? Det er vi vel ikke. For vi er to om det. Og det har vi avtalt: dør den ene, skal den andre smette fort efter. Ja, det kan du stole på! Morn da, Pierre! Morn da, Maurice! De stikker ut fra barrikaden. En flokk nasjonalgardister kommer inn, noen er såret. Barrikaden på Vendome-plassen er tatt! De hadde mitraljøser på takene. Ikke noe menneske kunde stå imot. drar til ham så han stuper over ende. De skyter alle de får tak i — barn og kvinner også. Men denne barrikaden skal de ikke ta. Gjør dere klar! i spissen for en flokk kvinner kommer inn og vil gjennem passasjen ut på gaten foran barrikaden. Tilbake, mennesker! Det er dit ut vi skal. Er de fra forstanden. Det er den visse død. Vi må gå. Jeg forstår hvad De vil! Men det nytter ikke å fraternisere med soldatene. De vender kanskje kolbene op og later som de ikke vil skyte, men hele tiden går de nærmere og når de er kommet ganske nær, skyter de. Vi kjenner dette bedre enn De. Det er ikke det vi vil. Hvad vil dere! Vi vil gå imellem dere. Vi er noen kvinner, hundre kanskje, som har bestemt å gjøre det. Kom, mine venner, nu går vi. Det er bare å gå rolig, bestandig fremover, fremover, til vår gjerning er gjort. Stans dem! De er avsindige. Borger Delescluze, hvad har De å gi menneskene? Kravet om å verge sig til siste mann. De vil gjøre byen til en blodpøl. Vi vil redde den. Ingen kan stanse oss. Kan de? Skyt henne. Om dere skyter oss eller de skyter oss, det gjør ingen forskjell for oss. Vi vil bare én eneste ting: stanse krigen. Fred med bødlene! Det er underkastelse. Skjønner De ikke det? Trodde vi at hver mann blandt Versailles-soldatene var en bøddel, hadde De rett. Men vi tror at nesten alle er vill-ledte og fortvilete mennesker. Jeg har en bror blandt dem. En bror blandt Versailles-troppene! Skyt henne for helvete! til Delescluze: Tror De at enhver motstander er en fiende? Da har De en ussel tro på menneskeheten. Jeg vet at en soldat er et menneske som ikke lenger har lov til å tenke. Han er innesperret slik som De har vært det. Og vi vil ikke drepe de fangne, vi vil befri dem. For hver mann som dere eller de andre skyter, blir det ny hevn. Men blir vi drept, skal vi ikke hevnes! Vi har bare ett eneste krav: hevn oss ikke! Se på oss når vi er døde og si: hvem drepte disse? Kanskje jeg, kanskje min fiende. Og si: de vilde dø, fordi hevnen skulde stanses. De døde fordi to fiender skulde kunne se hverandre i øinene for første gang, uten hat og hevn. Og det blikket fra fiende til fiende, er begynnelsen til fred. MARIE i et rop: Jeg går med dere. Det er riktig det hun sier. Dere prøver å stanse fienden med å dø. Det gjør hun også. Jeg tror det er sikrere slik som hun vil det. Jeg tror jeg kan redde gutten vår Louis. Og dig også. Det er nederlaget dere tror på! Dere gir Versailles-troppene nytt mot, ny grusomhet. De vil ikke se opofrelse i dette, bare desperasjon. griper et gevær og sikter på Gabrielle Forbannete borgerjudas. Hat oss ikke, fordi vi forsøker. Nu går vi. En granat slår ned på barrikaden. Louis og andre faller. De har drept mannen min. Louis, det er mig, prøv å se på mig. De djevlene har drept mannen min. Og skulde vi slutte fred med dem? Jeg skal ta plassen din, jeg, Louis. Jeg skal klare mitraljøsen for dig. Marseillaisen setter inn. Se dere om! Her er sårete. Våre egne har det ondt. Er det ikke bedre å hjelpe dem? Noen av kvinnene haster hen til de sårete; andre griper geværene fra de falne. Gabrielle står alene igjen. Se, huset brenner! De har klart det. Lucien og Pauline har klart det! skyter med mitraljøsen. Det er rett. La dem få kjenne mitraljøsen. Vent med geværene til de kommer nærmere kan se det hvite i øinene på dem. Jeg vet De mente det vel. Men nu er det blitt slik i verden at godhet er det samme som forræderi. Et rum i Thiers' hovedkvarter. Presidenten taler til en gruppe officerer, lynende av gull og ordener. Mine herrer, jeg går ut fra at De deler mitt oprør over den skjendige interpellasjon i Nasjonalforsamlingen igåraftes. Man våget virkelig å forespørre om det var sant at jeg aktet å åpne Paris' porter i åtte dager for å la Kommunens ledere slippe bort og således skape en fredelig løsning. Jeg går ut fra at De allerede kjenner mitt svar, båret av en tilintetgjørende forakt. I samme ånd har jeg svart bandittene fra Paris, da de ønsket frigitt noen av sine folk som vi har i fangenskap. De har tilbudt mig alle sine egne gisler i bytte — deriblandt erkebiskopen av Paris som de ellers truer med å henrette. Officerene og Thiers korser sig: Mitt svar var et kategorisk nei. Vi vil ikke gi dem en eneste innrømmelse. Og skyter de erkebiskopen, nuvel, det vil ophisse stemningen enn ytterligere mot dem. Å vise den ringeste undfallenhet vilde være et forræderi mot fedrelandet, og, mine herrer, mot hæren. Det har lykkes mig å organisere en av de smukkeste arméer som Frankrike har sett; jeg er fast besluttet på at dens seier skal bli minneverdig. Den dag kan komme da vi skal ta vår neste krig med tyskerne, det tør da være av betydning for hæren at dens siste minne ikke er et nederlag, men en lysende seier. Herr president. Det er en lykke for hæren at dens øverste fører har dette vidsyn. Personlig trodde jeg at en kolonikrig var påkrevet for å styrke troppenes moral. Jeg vet fra Marokko og China at dét er den riktige krig. Å slåss mot innfødte skaper en prektig ånd hos en armé. Min kjære general, fornærm ikke innfødte ved å sammenligne dem med bandittene i Paris. Nei! Jeg behøver ikke å sende min hær over havet for å gi dem dette dyrebare: seiersikkerheten. Men jeg kan si Dem, mine herrer, det som skjer i Paris nu, har et dypere, mer løfterikt perspektiv enn de fleste aner. Med en ganske særlig interesse har jeg under mine inspeksjoner ved fronten fulgt mitraljøseavdelingenes arbeide. Har De helt klart for Dem hvad dette våben vil bety for det bestående samfund? I sin tid var det muligens for opviglerne en viss overensstemmelse mellem hans idé og hans våben; han kunde være en farlig mann med sitt gevær på barrikaden. Idag er et gevær en rørende ting, og det er alt den eiendomsløse kan skaffe sig. En mitraljøse er et meget kostbart våben; altså vårt. De andres frekkhet eller begeistring nytter dem ikke lenger; de blir meiet ned, hundre mann i minuttet, av en eneste soldat, fornuftig utrustet av oss. Mot mengdens forvirrede aspirasjoner taler da mitraljøsen et språk som kan være heldig for dem å tilegne sig, nemlig orden og punktlighet. Det er et grenseskille i historien som jeg øiner: vi vet for første gang at massen kan kuskes. Det er en dyp rettferdighet i dette: i det øieblikk eiendommen trues, frembringer den en krigsteknikk, preget av sin egenart: tilintetgjørelsesmidler som ved sin pris er utilgjengelige for massen. La mobben rive op brustein og gå på barrikaden og smelle av sitt gevær. De har tapt. La dem reise sig nu og i fremtiden; de har tapt en gang for alle. Det er vår plikt, det er vår barmhjertighet overfor både oprørerne og deres efterkommere å innprente dem denne sannhet. Begynner bandittene å begripe dette? De virker nærmest likegyldige, når de blir skutt. Ja. De vil heller dø enn å arbeide og leve. Det er beklageligvis ikke bare menn blandt dem, men også kvinner og barn. Deres deltagelse i oprøret er en fornærmelse mot den armé som jeg har den ære å tilhøre. Man har kalt mig hårdhjertet, når jeg har holdt på barnearbeide i fabrikkene. Hvem hadde rett? Hvem kjente den menneskelige natur? Nu må hele verden innse hvad jeg har hevdet bestandig: i det øieblikk da barn mister den trygge beskyttelsen som arbeidet — ved siden av religionen — gir dem, forfaller de til forvorpenhet. Herr president. Hæren har en bønn til Dem: la oss få storme de siste bydelene idag og slå oprøret definitivt ned. Slik ønsker jeg det ikke gjort. Her er min plan: Hæren skal rykke frem i fire avdelinger, meget langsomt og meget grundig. Hver gate skal . . . gjøres fredelig før De rykker videre. Det kan ikke nektes at denne fredelig-gjørelse virker noe enerverende på de unge og uprøvede blandt soldatene. Herr general, jeg antok at De holdt disiplinen fullkomment i Deres hånd? skjorten bli tatt av bandittene og får tegnet med kritt en hvit ring rundt venstre brystvorte. Da føler soldatene sig mer på hjemlig grunn, det er som en skyteskive, og de blir igjen stø på hånden. Men jeg kan ikke innse annet enn at et stormangrep vil være barmhjertigere. Men jeg kan i høi grad innse at det vil være mindre effektivt. Jeg ønsker at ingen skal undkomme og angripe troppene i ryggen. Alle mine studier bekrefter mig i dette syn. De har, som alltid, rett, herr president. Almindelig tilslutning. Jeg har, tør jeg si, mestret adskillige av livets områder. Det vilde glede mig om jeg heller ikke har vist mig uduelig på dette. Og la mig tilføie: det har vært mig en større tilfredsstillelse å lede et felttog enn å skrive ti bøker. Mine herrer — Frankrike og jeg hilser Dem. haster inn: Jeg kommer med en smertelig nyhet til Dem personlig. Jeg har ingen sorger uten Frankrikes. Kommunen har gjort alvor av sin skjendige trusel. Deres hus i Paris er blitt revet ned. De skal komme til å blø. Elise. Ta dette med fatning. Barbarene har ødelagt vårt hus. Våre salonger, Elise, hvor Frankrikes makt og skjønnhet samlet sig, er ikke mer. De er blitt tatt vare på. Courbet har fått magasinert Deres samlinger. Ser man det! Selv denne kjeltringen som har revet ned Frankrikes heder, Vendome-søilen, har måttet bøie sig for min smak. griper avisen: Så det våger han. Så det våger han. Til ministeren: Si til min adjutant at jeg vil til fronten. Den hvite hoppen skal føres frem. Mine sporer! Tjeneren ut. Hvad var det Courbet skrev? Han kaller mine samlinger for redselsfullt skrammel. Han behager å spøke, den gode herr Courbet. Det tør være mulig at han kan komme til å opfatte ... en eller annen form for alvor. Mine kopier og avstøpninger av verdenskunstens mestre morer han sig med å forhåne. Han liker formodentlig bedre sine egne svinske smørerier. Nei. Der er noe ved billedene hans. Du synes tidspunktet er heldig valgt? Tjeneren kommer atter inn. Thiers setter sig og får sporene på. Mine kopier — de representerer kulturen, det som er anerkjent og respektert av alle. Tusen ganger heller en kopi av et klassisk verk, sier jeg, enn en nymodens original. Århundrene har prøvd mine verker; der er slektledds sum av nøktern vurdering i hvert enkelt av dem. Nu er de vår åndelige eiendom. De er en del av vår arv, vårt bolverk, vår autoritet. Der sa du ordet: kanskje. Husk en ting: det eneste, min beste Elise, som vi ikke kan eie, er fremtiden. Å tro på «fremtiden» er en utglidning fra det eksakte, det bestående. Tjeneren er nu ferdig og går. rundt for å prøve støvlene: Hvilken glede vil jeg ha av at min eventuelle spekulasjon i fremtid viser sig vellykket om hundre år? Hvis noe godt brøt gjennem om hundre år, var det da for sent? Jeg tillater mig å mene det ja. Nokså for sent for mig. Kanskje så du det anderledes, hvis du ikke var barnløs. Så det er jeg som er barnløs! Tror du det er min skyld kanskje? Det er glimrende. Aldeles glimrende. Har du ikke hatt elskere, og har du kanskje fått barn med dem? Du behøver ikke å si noe. Jeg tror dig. Du har ikke gjort det jeg tilla dig. Det skulde også bare mangle! Men hvad om jeg kan bevise at jeg har flere barn utenfor ekteskap? Motsi mig ikke! Denne samtale er avsluttet. Ånei. Din sterilitet går til selve roten av ditt vesen. Du elsker dig selv så dypt, at du kan ikke tenke at noe skal leve efter at du er død. Dét er din barnløshet. Det som ligger under denne oprørende samtalen, er at du faktisk tar bandittene i forsvar i mitt eget hus. Nei! Ikke i mitt eget hus, men der hvor vi har søkt tilflukt, mens de jevner vårt eget hus med jorden. Jeg kjenner dem ikke. Men undertiden tror jeg at der må være noe godt i dem — noe som vil varme og liv. Tør man spørre hvorfor? Fordi de hater dig. Vi hører ropet: presenter gevær! Hornsignaler som fortsetter i militærmusikk frem til neste billede. Samme scene som første akts åpning. Husene er sønderskutte. Noen lik ligger i gaten. Rigault kommer opover trappen til venstre, men blir stanset av nasjonalgardekapteinen som kommer op trappen til høire. Borger Rigault. Om ti minutter har Versailles-troppene omringet fengselet. Hvad skal jeg gjøre med fangene? Skal jeg skyte dem? Før dem hitop. De kan gjøre sin nytte enda en stund. Versaillestroppene kan kanskje stanse den sanseløse myrdingen sin når de vet at her oppe er erkebiskopen og andre av deres kjære. Nasjonalgarde-kapteinen haster ned igjen. Rigault ut til venstre. En del kommunarder, blodige og svertet av kruttslam kommer flyktende opover begge trappene. Delescluze, Pierre som er såret i skulderen, og Gabrielle Langevin er iblandt dem. Skal vi kaste op en barrikade her, borger Delescluze. Vi er omringet. De kan angripe oss i ryggen. Så forskanser vi oss på kirkegården. Gå ikke med oss. Skjul Dem. Hvor er barnene blitt av. Jeg må finne barnene. Alle haster opover midttrappen. Delescluze går langsomt og besværlig; stanser et øieblikk og hviler. inn fra høire: De kommer, de dreper ned for fote, hvad skal jeg gjøre, Delescluze. Hjelp mig, De som er sterk og klok, Delescluze. Min venn, jeg er redd at ingen kan hjelpe Dem. De står øverst på listen av dem som officerene hater, fordi De rev Vendome-søilen. Jeg vilde aldri rive den. Skru den av, sa jeg. Jeg mente: flytt den til et annet sted. For øvrig skal jeg ta mitt fulle ansvar overfor efterslekten. Forstå at De må ta det nu. Ta ansvar for hvad? For blod og brann og lik? Jeg har hatt en drøm om rettferdighet, og dere har utført den talentløst. Se på dette billedet av Paris idag, og se på mine egne lerreter, og svar mig så: er dette billedet av mig, kan jeg stå inne for det, kan jeg signere det, G. Courbet. Aldri, sier jeg. Det kan også uttrykkes enklere: Når jeg forkaster et av mine malerier, når jeg maler over det som ikke er et sant uttrykk for min personlighet, kaller jeg det jorrcederi? Er De her, borger Courbet? Er De i live? Det var underlig. Det er aldeles ikke underlig. Hvad er det De mener, mann? Jeg hørte noen rop nede fra plassen, hvor Versailles-troppene skyter fangene. Død over Courbet, skrek de. Og jeg så en mann som lignet Dem bli stilt op mot husveggen. Jeg trodde det var Dem som falt. De har skutt en feil mann. Dér er min chance! De har skutt en annen. Nu ser de ikke lenger efter mig. Jeg kunde dø, men ikke slik, ikke i en massegrav. Jeg er frelst. Lykkønsk mig, mine venner. En feil mann! Det ligner dette uvitende pakket. De skulde vite: der er bare én Courbet. Jeg er redd for at De har rett: der er bare en Courbet, og soldatene vil finne den rette. Også jeg frykter for at han er drept forgjeves — den ulykkelige, hvis død De gleder Dem over. Nei. Jeg vil ikke tro dere. Nu søker de ikke lenger efter mig. Han er død for menneskeheten. Bare en ting kan kanskje redde Dem. Hvad? Si mig hvad? At De ikke blir tatt alvorlig. Jeg kan skaffe vidner på det! Ingen tar mig alvorlig. Skrythalsen Courbet sier de, han er tykk og komisk, han kan ikke stå på noen barrikade. Betyr selvaktelsen ingenting? Hvad kjenner kadaveret til selvaktelse? Men jeg har billeder inne i mig som krever å bli malt, det er min selvaktelse. Det er bare jeg som kan male dem! Og de billedene vil jeg redde for verden. Menneske, jeg vil leve! Jeg vil se Ornans enda en gang. Jeg vil kaste meg ned på jorden, jeg vil ta muldklumpene i hendene, kysse og velsigne dem. Her er min hånd, Courbet. Farvel, min venn. Man sier gjerne at en slik mann er feig. Er han det? Finnes der overhodet feige mennesker? Feighet — hvad annet er det enn å se en handling foran sig og tvile på den tvingende nødvendighet til å utføre den. Han tvilte, det var nødvendig for ham. Selv det eventyrlige skrytet hans — har det vært annet enn en nødvendig selvhevdelse, i en tid som kunde knuse ham ved sin uforstand? Alt godt for dig, Courbet! Varlin, min venn. De er ung, De er edel, livet har bruk for Dem. De skal ikke gå under i dette slakteriet. Prøv å komme Dem bort. De selv, Delescluze? il — Nordahl Grieg, 11. Med mig er det anderledes. Jeg har overkommandoen, jeg må få soldatens skjebne. Hvor er de andre? Vet du hvor Maurice er blitt av. Nei, barnet mitt. Maurice er død! Hvad skal vi gjøre? Maurice er død. Barn, prøv å gjemme dere. Nei, vi vil til de andre. De løper opover midttrappen. ser efter dem: Om vi skal dø, Varlin, har vi en tro: Vår kamp er ikke dem som kommer efter oss. Barna der vil bli drept. Selv om hvert barn, hvert eneste, blev drept, vilde jeg allikevel tro på fremtiden. Og nu farvel. Enda en stund må jeg holde ut. opover trappen. kommer inn fra venstre: Hvorfor har De ikke Deres røde bånd på, Varlin? Jeg pleier ikke å gå med det til daglig, men på denne festdagen tok jeg det på. Tenker De kanskje å flykte som Deres venn Beslay. Hvor er Beslay? På vei mot den sveitsiske grense. Det er godt. Han hørte ikke hjemme her. Han blev reddet av guvernøren for Frankrikes bank. De to var uadskillelige. Jeg er ikke sikker på om ikke Beslay nettop hørte hjemme her — : mot muren der borte. Jeg skulde med glede skyte ham egenhendig. Men godhet er en forbrytelse! Erkebiskopen, tre andre geistlige og to sivilklædde fanger kommer under eskorte op trappen til venstre. En truende menneskemengde er rundt fangene. setter sig dødstrett med hodet i hendene ved et av de sønderskutte bordene foran kafeen. betrakter fangene en stund mens de passerer, går derefter inn i kafeen som er i ruiner. Samtidig er Lucien, Pauline og Rene kommet styrtende op trappen til høire. Pauline, jeg har ikke flere patroner. Jeg har vært gal, jeg har skutt i ørske. To patroner for satan! Han kaster sig over likene og undersøker dem; til Rene: Har ikke du patroner? Ditt svin, kom med patronene! Jeg vil skyte når de tar oss, de får ikke lov å slepe oss hen til muren, Jesus Kristus, går det ikke an å finne to patroner. Vi er sammen, Lucien. Jamen, de får ikke slakte oss. Vi må fly op på kirkegården. Jeg tror de omringer oss nå. Vi vil være sammen med våre. Jeg er redd for å dø sånn. Jeg vil ikke stå der oppe og vente uten patroner på at de skal komme. Jeg vil ikke dø. Husker du kirkegården vår? hen til henne: La mig få være hos dig, Pauline. Ja, du skal få komme til mig, du. Vi skal finne en fin plass, vær du trygg. Jeg skal gjøre dig rolig, min egen. Hvor går dere? Gå ikke fra mig. Vi vil ikke ha dig med. Dra til helvete! Lucien drar til ham, skynder sig opover med Pauline. er kommet ut med en kognakflaske, står med ryggen til og følger fangetransporten med øinene. Nu vender han sig. Rigault, det var godt du kom. Jeg er så alene. skjenker sig et glass: Vilde ikke folket vite av dig? Alle er gått fra mig. Du snylter på massen, fordi du ikke orket ditt eget selskap. Du vilde at massen skulde beskytte dig mot dig selv. Nu er det ingen masse lenger. Nu får" du gjøre regnskapet op. Hvad har du å fare med? Hvem er du? Lær mig å dø, Rigault! Forakt noe. Skrap sammen det du har av lidenskap til en forakt. Det hjelper kanskje. Vil gå ut til venstre. bort til ham: Hvor går du? Ta ikke sånn på mig, for faen. Jeg er ikke noen Sylvie. Hvor hovmodig jeg har vært, Rigault. Jeg har vært bitter mot henne. Jeg har latt et levende menneske gå fra mig! Jeg behøvde kanskje ikke å ha vært alene nu. Kunde jeg få leve, skulde jeg være ydmyk mot livet. Jeg skulde ta vare på det. Et skudd smeller. Rene stuper, skutt gjennem brystet. Versailles-tilhengerne blir modige nå. Skriker op mot et hus: Men det er litt for tidlig, og vi skal sette en stopper for det. I et sprang op til venstre: Skyt fangene! Kommunarder på flukt styrter op trappen til høirc og ut dit hvor fangene er. Ja! Drep dem! Vis Versailles at vi kan gjøre gjengjeld. Så slipper de å angi oss! Hevn våre døde! prøver å stanse dem: Nei. Dette er mord! slenger ham til side: Vekk med Dem! De har lagt Dem i veien for mig før. Kanskje var ti tusen liv blitt reddet, hvis jeg hadde fått lammet Versailles med terror. Se hvad Deres menneskekjærlighet har ført til, De godfjottede bøddel. Skyt dem ned til siste mann! For en krig. Der stupte erkebispen! Har jeg ikke gjort noe annet godt i verden, så har jeg gjort dette. Jeg har vist at vi likviderer en erkebiskop likeså likegyldig som Versailles dreper en arbeider. å dra på. De vil bringe hevnen dobbel grusom over oss. Tvert imot. Det vil stagge disse morderne fra Versailles når de ser at vi endelig — begynner å gjøre gjengjeld på gislene. Og De våger å snakke om morder? Ja. Jeg våger å bruke min forstand. Jeg forbeholder mig rett til å skjelne mellem den hensiktsmessige utryddelse og den stupide. Nå kan de ikke gjøre skade mere! Leve Kommunen! Opover midttrappen. Selv er De ødelagt. Men tenk på disse som De har hisset til å myrde vergeløse. Er dette det siste billedet de skal ha med sig når de stilles mot muren! Taper de noe ved det? De vet at verden bare var blod. Det blir ikke noe savn å forlate den. Kan man forlange noe mer? Nu kommer de. Flykt, borger Varlin, flykt! Jeg har ikke noe å flykte til mer. Og jeg har fortjent å dø. Angrer De på dødsleiet? Svikter De Kommunen? Er det det De tar sats til? Jeg er likeså skyldig som De i redslen. Det er mitt eget liv som anklager mig, alle døde, uvirksomme stunder i det. Det er alt hvad jeg ikke har fått utrettet, som har dømt mig. Det er rettferdig. Versailles-soldater stormer trappene: bak dem følger ophissete sivile; Det er Rigault! Ja! Jeg er Rigault. Det er Varlin, medlem av Kommunen. Er De Varlin? Menneskemassen vil lynche de to fangene. Få pakket av veien. Skyt dem. Rene, som ligger såret ved muren, har reist sig halvveis op og ser på i vanvittig redsel. Rigault og Varlin står op mot veggen. Soldatene legger an. Ned med morderne! Hvor vidunderlig du er! Å, min elskede. ser henne: Sylvie! Hjelp mig, Sylvie! Er du kommet til mig, Sylvie? Mademoiselle Gerard, det er en av oprørerne som øiensynlig kjenner Dem. Jeg kjenner ingen av dem. Ingen! trekker revolveren og skyter Rene gjennem hodet. Drep disse udyrene! De vil ta alt fra oss, religionen og gleden, drep dem! Syns du jeg er pen? Har jeg ikke rett til å ha mer skjønnhet rundt mig enn andre? Disse djevlene vilde at vi alle skulde være like. Først fattige og så gamle. Det var det livet de vilde by oss. Du —la mig få være hos dig, når du skyter dem! Det er så godt når de stønner og dør, sånn vilde de at vi skulde stønne og gispe av lykke under dem og ingenting hadde de å gi oss igjen. Hevn oss du. Jeg elsker dig. Soldater! Vær forsiktig. Rør ikke maten deres Gå ikke inn i husene. De sprenger dem i luften. gift i den. Erkebiskopen er myrdet. Alle korser sig. Før vi går videre får vi rydde op. Vi vil ikke ryggen. peker på en mann: Han var med å drepe gislene! Og hun holdt sig alltid med kommunardene. Jeg er uskyldig! peker på en ny mann: Og han! Jeg hater Kommunen. Gud er mitt vidne. Men han dér skal straffes. Skån dem ikke! Erkebiskopen er drept. Still mobben op i en rekke. Vis frem hendene. Jeg vil se om det er kruttslam på dem. peker på første kone: Før henne bort. Jeg har to små barn, jeg er uskyldig. Frue, jeg har besøkt alle Paris' teatre, og denne scene kjenner jeg godt. De er en velgjører, general. stanser ved en liten, meget stygg mann: Hvilket usannsynlig heslig ansikt! Før ham bort. Han føres bort. Peker med ridepisken på en hvithåret mann: Jeg har ikke vært med! av Kommunen. Riktig. Alle over seksti år, tred frem. Fem-seks trer forhåpningsfullt frem. De behøvde ikke delta i oprøret; allikevel har de gjort det. De skal skytes først av alle. Et skudd fra et vindu mot Galliffet. General, han skjøt Dem gjennem luen! Til sersjanten: En snikskytte i dét vinduet der. Ta fem mann og skyt ham. GALLIFFET stanser dem: Han skal ikke straffes. Jeg har alltid opmuntret skyteferdighet, og denne mannen var ikke så verst. Leve Galliffet. Det står nu bare igjen å ta kirkegården, så er målet nådd: Orden, fred og civilisasjon har seiret. Kirkegården, tett ved muren. I en grop, bak noen graver ligger Pauline og Lucien. Gabrielle forbinder Pierres skulder. Guy og Rose sitter sammenkrøpet i angst. Noen sårete og døde. En mann ligger bak en grav til høire med geværer i anleggsstilling. Skyting lenger borte. Scenen gir et overveldende billede av vårens grønne frodighet. Åssen går det med dig, Pierre? Å, det slenger i vei. til Gabrielle: Hør nå. De skal ikke bli her. Prøv å komme Dem unda. Bruk heller lommetørklæet til å vifte med. Gå fremover mot dem. Kanskje blir De ikke skutt. Jeg hører hjemme her. Nei, det gjør De ikke. Jo. Det har jeg gjort bestandig. Og nu er det så lett. For nu er det bare de andre som dreper. Men dere barn — forsøk engang til! Ta Rose i hånden, Guy, og løp fremover. Kanskje gjør de dere ikke noe. De skjøt så fælt da vi prøvde isted. Bare bli her dere, onger. Hvor tror du det er blitt av Maurice? Han kommer nok. Jøss da. Maurice klarer sig bestandig. Vi var aldri redd når Maurice var her. Og han kunde lese for oss bokstavene på korsene. Skal jeg gjøre det for dere? De krabber tilbake igjen til sin plass. til Lucien: Nå blir det en stund mellem hvert skudd. Nå har guttene våre snart ikke mer ammunisjon igjen, tenker jeg. Bare la de drittsekkene komme. Jeg har det så godt hos dig, Pauline. Det er så fint å ligge her med hodet i magen din og se opover mot brystene dine. De er blitt mye større den siste måneden, kan du tro. De strutter aldeles mot solen. Har du det godt. Men jeg har det best. Er du bedrøvet for det? Men det er ikke du som har det best, da? Det var bra. Likte du det? Ja- Vet du hvad jeg tror? At det med dig og mig, som er så godt, er opfunnet for å fortelle oss åssen døden er. Alt blir så stille inne i en, du har ikke et ønske mer; sånn tror jeg det er å dø. Skyting, enkelte kuler rammer muren. Å er dette for manér. Kan de ikke komme sig nærmere og skyte ordentlig. Dette er bare til å bli nervøs av. Det er Maurice! Maurice kommer frem i byks og dukker sig bak graven. Gledesrop fra alle. Jeg trodde faen ikke jeg skulde ha funnet dere. Det var så fælt å være alene. Ikke sant! Men så var det noen som sa at dere var borte ved muren. Den som blev glad, var jeg. Men det var såvidt de ikke traff mig, gutt. Kommer de å drepe oss nå? De dreper jo rubb og stubb; da vilde det bare bli utrivelig å være igjen. Å vil du gjøre i gaten når alle guttene er borte og det er ingen å være med? Men gjør det ikke ondt? Ikke hvis du står stille og lar dem sikte godt på dig. Jeg er redd. Jeg er redd. Å er det du bærer dig efter! Er det takken fordi du får være med Guy og mig. Du skal huske at det er ikke alle jenter vi vilde hatt med oss. Det skal du, faen skjære mig, tenke på. peker på et kors: Du, les bokstavene for oss. Har du lyst, så skal jeg gjøre det. Her står Josef Andrée, bakvendt Eérdna Fesoj, født 1862, død 1870, åtte år bare, ikke eldre enn dig! Han Josef ligger nå bedre til enn mange av guttene våre midt ute på gaten. Han har blomster og gress over sig. Men det får vi også, om vi blir liggende her. Det er bare et spadetak som skal til. Så skal Josef bli godt overrasket når han får hele gjengen ned til sig. Nei, se på maurene, gutt. Å er de hvite tingestene de drasser på. Det er eggene. Å skal de med dem efter. De flytter dem hele tiden, så det kommer sol rundt hele egget. Har du sett på maken til fikse faener! Og se edderkoppen på korset dér. Der spant den sig en lang tynn tråd og slapp sig ned i den. Nå lar den vinden føre sig bort til den kvisten der, nå gjør den fast. Nå har den rammen ferdig . . . bøid over forbindingen: Er det bedre nå? Ja, mye bedre. Nå føler jeg mig fiks og ferdig til å bli skutt. Gi Dem nå! Gud velsigne Dem, om fem minutter er allting forbi. Alt, min venn, er forgjeves hvis vi ser det med dødens øine. Barnet som en kvinne føder, er dømt til å bli et skjelett. Blomstene skal visne, ingenting er sikrere. Men vi kan også velge blomsten og barnet som det eneste; og da er alt liv. Det er vår vilje det kommer an på. Ja, vi kan se gresset og himmelen og solen, slik at vi er udødelige. Mannen som lå med geværet, reiser sig i et stønn og stuper. Er han død? En skulde tro at du aldri hadde sett en mann dø før! Ja, død som en sild. Men dette må du se på. Det er jaggu det rareste jeg har sett. En dump, uhyggelig musikk setter inn. Likesom drevet tilbake av den, kommer Delescluze og andre vikende inn. Musikken hører op. Dette er slutten. De venter på general Galliffet. Så rykker de frem. Slik endte Kommunen. Mer enn noen annen har jeg ansvaret for redsel og død. Hater dere mig? Du har alltid vært grei, du Delescluze. Studerer edderkoppen videre. Det er sant, det. De skjønner, Delescluze. Hjemme i gaten var det bare slit og angst for imorgen og slit igjen og fyll, og så kom døden, det unyttigste og sjofleste av allting. Men nå er det anderledes. Nå er livet blitt noe stort, som det er ondt å forlate. Da går det an å dø. Ja, slik er det. Mine venner, hjelper dere mig nå? Nu skal vi dø. Jeg er ikke kristen. De kristne sviker jorden, for å gå til sitt skinnende håp. Men vi kan gå herfra, rolig, fordi vi vil at vart håp skal bli igjen. Håpet blir igjen på jorden! De der borte kan svi gresset av med sine granater, men de kan aldri drepe jordens evne til å grønnes. Men de som kommer efter oss, må ha bedre våben! Neste gang gjelder det å seire, seire, seire. Godheten kan bare seire ved vold, det er det bitre vi har lært. Våre hevnere, våre barn må bli en slekt av umenneskelig styrke. Delescluze, gi mig et større krav til mennesket enn at det skal være umenneskelig. Forferdelige tider må slektene efter oss kjempe sig igjennem. Skal de lemlestes? Skal de blindes? Ja. Skal de dø? Ja. Tror De at slektene efter oss må drepe, må dø for å skape rettferdighet? Kampen kommer. Der er en lovmessighet som er sterkere enn oss. Så får vi gjøre mennesket sterkere enn lovmessigheten. Hvad kan ikke ånd gjøre? Den kan få de undertrykte til å tro og undertrykkerne til å tvile. En svak besettende trommemusikk begynner i det fjerne, hvor Versailles-troppene holder til. Synes De det idag er noen grunn til å tro på en forsoning, fra menneskesinn til menneskesinn? Men det er det uforsonlige jeg tror på. Hver som tenker og arbeider efter oss, — skal vite at der er bare ett vern mot redselen, mennesketankens uforsonlighet mot uretten. 22 — Nordahl Grieg, 11. Ja. Det skulde jeg gjerne ha vært med på. En sånn edderkopp er jaggu det klokeste Dette her er noe til spinneri dét! Også så pent det skinner i solen. Nå begynner de å røre på sig. Vet du hvad jeg er glad for. At vi ikke har noen patroner igjen allikevel. Hadde vi skutt, hadde de kanskje stormet og tatt oss på bajonettene. Nå er det bare å stå stille. DELESCLUZE reiser sig: Den taktfaste, mørke musikken kommer nærmere. Dypt under høres motivet fra Beethovens niende. Nå vil de drepe oss. Guy vil rive edderkoppspinnet ned, Maurice stanser ham. La være! Nå dreper de oss. Nå river vi spinnet i stykker. Nei. Han skal få gjøre det ferdig. Reiser sig, sier til de to andre: Bare hold dere til mig, dere. Endelig! Aldri angst mer, aldri nederlag, aldri fengsel. Nu kan jeg bare stå og se himmelen og huske og håpe, beskyttet av døden. Ingenting mer skal gjøres. Takk for nå da, Pauline. tar hånden hans: Takk selv. Delescluze, ennu er det noe vi kan få sagt. Til dem som dreper oss. Kom barn, vi skal fortelle dem om fremtiden, om vår uforsonlige tro. De skal kjenne den i vårt smil. Å skal vi smile efter? Vi føler nu at soldatene som rykker frem, er stanset. Nå er det bare å stå rolig og ikke skape sig. Nå får de forte sig litt. Det er rett. Sånn skal det være. Skyggen av eksekusjonsavdelingens geværer faller på muren. En trommehvirvel. Mørke; i samme øieblikk befrir Beethoven- motivet sig fra trommene og toner ut i en ren, mektig akkord. Mest mulig har jeg forsøkt å bygge denne fremstilling på dikternes egne arbeider, deres diktning, brever og dagbøker. For første dels vedkommende har det biografiske materiale vært uhyre rikt. Men de diktere som tilhører vår egen tid, eies ennu i meget av mennesker som lever. Charles Sorleys brever er utgitt av hans foreldre; men av Rupert Brooke finnes bare et utvalg, samlet av hans venn Edward Marsh i hans «Memoir», i samarbeide med den dødes mor; Wilfred Owens korrespondanse er bare tilgjengelig i bruddstykker, som hans mor og Siegfried Sassoon har stillet til Edmund Blundens rådighet. Dette er det som for øieblikket ansees riktig å offentliggjøre. Under utarbeidelsen av denne bok er jeg kommet i dyp takknemlighetsgjeld til Edward Thomson og Edmund Blunden, begge fremragende diktere, kritikere, Oxford dons. Stor takk skylder jeg også min lærer og venn ved Wadham College, Reginald Lennard. Det britiske verdensrike blev skapt i et stormvcer av genialitet. Det var elizab ethanernes tid, deres ville lidenskapelige krefter kjente ingen hindring, det samme vågemotet som seilte Atlanterhavet, styrer op mot stormen i deres dramaer; dåden og diktningen var som to brødre kjempende ved hverandres side, undertiden byttet de leende roller, disse mennesker kunde alt. Slik er den engelske renessanse, erobringer på vidt forskjellige felter, og allikevel bare én triumferende sang. Ennu den dag i dag reiser deres diktning sig i en velde, ikke som ord, men som et landskap over England. Men selve folkets lynne har mattet betale prisen for å eie et verdensrike. Eventyret skulde administreres, drømmen var blitt en besiddelse. Det blev ikke lenger villskapen, fantasien, frodigheten som fikk utfolde sig, makten krevet ansvarligere egenskaper, likevekt, ro, besluttsomhet. Den engelske mentalitet lukket sig langsomt, den blev defensiv. I begynnelsen av det nittende århundre hendte det som er kalt «■den annen renessanse*. Det er tre av dens diktere som skal skildres her. Nu var ikke lenger selve virkeligheten i genial utfoldelse, skaperkraften måtte bryte sig vei, eruptivt, som lava gjennem jordskorpen. Forstøtt døde alle tre i et fremmed land. Den tid de levde og forbrente i, var preget av N apoleonskrigene. Soldatene vendte hjem til arbeidsløshet, maskinene syntes å ta -makten fra menneskene, der var nød, sult, fortvilelse; i de rikes hus gikk dansen. Revolusjonstanker kunde hentes ikke langt borte; kongedømmet, kristendommen, ekteskapet føltes av mange som døde, uten mening. Det kan ha sin interesse å se hvorledes disse tre diktere gjennem slike år forsøkte å fullbyrde sig selv. To av dem brukte sin tid, de gikk inn i den, skapte, kjempet; og én drømte mot dens stormfulle bakgrunn, stille som mot en mørk gobelin. I et av sine brever skriver John Keats: «En nogenlunde verdifull manns liv er en evig lignelse, og meget få mennesker kan se mysteriet i hans liv, — et liv som skriftstedene billedlig . . . Lord Byron er malerisk, men ikke billedlig. Shakespeares liv var en lignelse; hans verker er kommentarene til den. Et slikt liv, allegoriens liv, levde også Keats. Det inneholder ikke store hendelser; hans ungdom var et liv på fattigslige hybler, litt flakking omkring i England, en ufullbyrdet kjærlighet. Men under gråheten skjer en reise, virkeligere, farligere enn verdensdelene kan gi, fra strålende ung demring til fortvilelsens mørke. Han er født 31. oktober 1795. Hans far var en bondegutt som var kommet inn fra landet til London. Han blev stallkar i en vognmannsforretning, og arbeidet sig traust opover, endog til eierens datter. I deres hjem over stallen blev John født. Senere kom der til to gutter og en pike. Det var et lykkelig hjem, en sterk, glad manns fremferd med sig og sine. Barnene skulde ha alt; der var store planer om å sende John til en av Englands berømteste skoler, til Harrow; der hvor den unge Byron noen år før hadde dratt sin klumpfot over lekeplassen. Det blev for dyrt, de måtte nøie sig med en billigere skole i nærheten. Like efter døde faren. Han styrtet med hesten mot et kirkegårdsgjerde, blev spiddet på spydene. Moren giftet sig fort igjen; hun var full av ømhet, livshunger, latter; hun tok den nærmeste, en ny mann fra stallen. Det gikk ille denne gang; senere lot hun sig strigle av mere tilfeldige elskere, før hun syk flyttet hjem til foreldrene. Imens bodde guttene ute på skolen. De holdt meget av hverandre. George, den nest eldste, var den trauste av dem; Tom var snild og vek. John hadde morens brus i årene, han sydet av liv. mørke øine, håret tett, brungyllent, trekkene levende og lattermilde. Han vilde gå til sjøs, han hadde en morbror som var fregattkaptein, det var Nelsons tid. Men da han var fjorten år, stod en ny drøm som en stormflod innover ham, bøker, vers. Det er en krise som hender ofte i engelske gutters liv. Kostskolen er en hård aktiv verden, de er lukket inne i et larmende kameratskap. Da kan de søke til verset som til en hemmelig stillhet, et møte med lengselen; en strofe kan stryke dem som noget kvinnelig mildt. Og John gikk til møtet med hele sitt sinns hunger. Hans store kjærlighet var Spenser, elizabethaneren, med sin blide, berusende musikk. Da han var femten år døde moren. Tæringen tok henne, hun varslet inn skjebnen i brødrenes liv. John hadde elsket henne, han satt ved sengen hele den bitre siste tiden, kokte all maten hun skulde ha, ingen andre fikk stelle henne. Da hun døde, sørget han grenseløst. I timevis satt han dag efter dag, i et tomt klasseværelse, krøpet sammen under katetret. Barnene fikk en formynder; det blev bestemt at John skulde slutte skolen og bli apoteker. Han blev lærling hos en læge utenfor London, hans plikter var å selge piller og holde hesten når doktoren var inne og tappet blod. Det var uglade år. Senere reiste han til London og gjorde hospitalstjeneste. En og tyve år gammel tok han apotekereksamen; men bare for å bestemme sig til ikke å bruke den. Han vilde bli dikter. Han var kommet sammen med en krets av unge journalister og forfattere; de var unge og überømte, de hørte ennu på hverandre. De likte «vesle Keats», leste hans første vers og trodde på ham. Det er et slikt lykkelig, blussende varmt skjær over denne tiden, han nød å være innenfor livet igjen, ikke stå i regnet ved det lutende hestehodet. Han elsket deres sammenkomster rundt på hyblene, og var stolt over å innvies i deres jargon; å drikke het: farve skarlagen; å få et barn: slå ut et eple. Hvor livet var godt. De var radikale alle mann; dønningen av den franske revolusjon gikk ennu i engelsk ungdom. Flere av dem kjente Leigh Hunt som var fengslet for majestetsforbrytelse; ivrig drøftet de en annen oprører, Byron; mørk, smertelig, foraktfull skimtet de ham langt borte, i en hvirvel av vers og utskeielser. I vinduskarmen på hybelen satt Keats, der holdt han til bestandig, det var «Keats' plass». Også han ville være med på en ny tid, gi verden et annet hjerte. Men meninger, frisinn, oprør vinket han til side; det var ikke det egentlige. Det var skjønnheten som skulde frelse menneskene; å vise skjønnhetens idé i alle ting var hans mål; da vilde hat og undertrykkelse synke ned døde, meningsløse. Hans gjerning var bare å skape; å gi jordens liv rikere tilbake i sine ord. Tydelig ser vi grunntonen i de tre unge dikterne, Keats, Shelley, Byron i deres møte med den dømte Leigh Hunt; hans celle blir selve prøvestenen på deres dikteriske karakter. Leigh Hunt stod i brennpunktet av sin tid, kjent som journalist, forfatter og frihetsmann. Han satt to år i fengsel for et angrep på prinsregenten; artiklen gir et godt billede av tidens stormfulle journalistikk: en fet mann på femti, — en krenker av sitt ord, en libertiner opover ørene i skjensel, en forakter av hjemmets bånd, en venn av spillere og demimonder, en mann som nettop har avsluttet et halvt århundre uten et eneste krav på sitt folks takknemlighet eller eftertidens respekt . . . Lord Byron besøkte Hunt i fengslet sammen med sin venn, den glade Tom Moore. Han gikk for å gi sin hyldest til mannen som torde trosse; men også med en følelse av sensasjonen, det selsomme ved å sette sig til bords og spise middag i en celle, han skulde nu ha gjort det også. Shelley kom fordi der var gjort en brennende urett, den største han visste: å straffe en fri tanke. Det var et vennskap som varte livet ut; det var Leigh Hunt han besøkte da han satte ut på sin siste seilas. For Keats var politikeren dypt uvesentlig, han uttrykte sin konvensjonelle beundring; så skjøv han friheten til side, for bestandig; der var bare én ting han gikk efter: dikteren. De blev venner. Hunt var blitt løslatt og Keats fikk gå og komme i hans hjem. Der var vidunderlige aftener da de leste vers, og undertiden skrev dikt over samme emne. Om natten var der redd op for Keats i biblioteket, han lå i mørket, lykkelig, med skatter rundt sig, bøker, byster, en lokk av Miltons hår. Som dikter tilhørte Leigh Hunt den fronten som vilde tilbake til naturen. Men han hadde ikke det ene som kreves for den drømmen, en natur inne i sig, åkrer og hav og skyer, som lengtet hjem. Hans sjel hørte hjemme i forstaden; og han vendte tilbake til naturligheten. Hans innflytelse er tydelig i Keats' første dikt, de er beruset av lykkelig letthet, de er ikke trukket op med smerte, der er ikke skygger nok til at vi kan elske lyset. Som rimelig kan være er de spinkle i sin følelse. For det synes å være en evig paradoksal lov at den første stormende ungdom næsten bestandig uttrykker sig som spedhet. Der kreves kanskje forfall i ens indre for å fatte livsprakten som så bitterlig snart skal dø, en skygge av fordervelse for å skape primitivitet. Men dypt i Keats' sinn arbeidet allerede nu et veldigere forbillede, en dikter som ikke hadde et program, men som skapte en verden, han som elsket hat og kjærlighet, lys og mørke — Shakespeare. Og som i en blendende demring var den greske diktning steget frem for ham. Der lå Hellas i luften, Parthenonfrisene var nettop bragt til England. En sommerkveld kom han over Chapman's Homeroversettelse, han blev sittende og lese hele natten; i den tidlige sommermorgen skrev han åndeløst ned disse linjer: I gylne riker har jeg flakket om! Tidt senket jeg mitt seil mot solefall, ved en Apollos ø, ved kyster som en dikter holder som hans tro vasall! Dog aldri dit jeg på min vandring kom, hvor fyrsten er Homer, den blinde skald, før Chapman åpnet mig hans helligdom, en marmorfryd mot luftens blå krystall. Da blev jeg astronomen som en kveld får se en ny planet i himlens rum! Da blev jeg Cortez da han hvit og stum var nådd til alle drømmes grenseskjell, og blikket fløi som ørnens, fra hans fjell, mot Stillehavets blå mysterium! Slik står han på selve ungdommens forbjerg og stirrer med lysende øine til havs. Hans første bok kom ut våren 1817. Det var grunn til å ha forventninger, det var versets tid. Det var diktsamlingene som kom i kjempemessige oplag, og det var dem forleggerne tjente sine formuer på. Nettop i dette året forhandlet Byron om honoraret for Childe Harold, 3dje sang, det er ikke mange sidene, en pjes å regne. Han blev budt 1 500 guineas, en formue i den tids penger. Jeg tar det ikke, skriver han til forleggeren. Jeg vil ha 2 500 . . . Og han avskjærer enhver diskusjon, det er en prestisjesak for ham, han har god greie på hvad både den ene og den annen har fått . . . Men det var i skyggen av slike blendende, sensasjonelle begavelser at Keats bok kom ut og blev glemt. Brødrene George og Tom var dypt skuffet; de syntes det var den beste bok de hadde lest. Sammen skrev de et bittert brev til forleggeren og sa sin mening om ham. Men John selv var ikke skuffet. Leigh Hunts blad roste ham, og flere provinsaviser. Han leste anmeldelsene til han kunde dem utenat, han var begynt, han var dikter. Den tanken fylte ham med ydmyk, strålende henrykkelse: enn andre menn, jeg ser jo hvor stort det er, og hvad stort som kan vinnes ved det, og hvad det er å være på berømmelsens leber . . . En venn av ham, maleren Haydon, har malt ham i denne tiden, han har brukt ham som modell i sitt store billede, Kristi inntog i Jerusalem: blandt mengden ser vi Keats, Voltaire og Wordsworth. Der er en veldig kraft over det unge ansiktet, han har hodet slengt tilbake, og han skriker. Nu dirret han utålmodig efter å gå videre. Ute hos Hunt hadde han truffet Shelley. Han stod usikker overfor ham. Shelley kom ham hjertelig i møte, han var den minst stolte, minst reserverte av dem; for han var baronettens sønn, Keats var stallkarens. Men motsetningen mellem dem gikk til selve dypet av deres vesen. Keats var så nær livet, hans slekt hadde slitt med jorden, hans første åndedrag hadde drukket inn den varme, dampende lukten av dyr. Han så Shelley som fantasten, prekeren; hans hender gestikulerte, de formet ikke. Men disse to blev enige om samtidig å sette ut på hver sitt stordikt; Shelley gikk i gang med «Laon og Cythna», et emne av brennende, trossig oprør; Keats begynte på «Endymion», hentet fra stillheten i den greske mytologi. Brødrene fulgte ham med glad spenning. Han skriver i et brev: «Mine brødre ivrer for at jeg skal reise alene på landet — de har alltid vært forferdelig glad i mig — og nu da Haydon har pekt på hvor nødvendig det er at jeg blir alene for å arbeide på mig selv, gir de foreløbig avkall på gleden å bo sammen med mig, for det store gode som jeg håper vil følge . . . I året som fulgte, flakket han rundt i Syd-England. Når et sted begynte å klebe sig til ham, måtte de dra videre, han og diktet. «Det vil bli en prøve på min fantasi og særlig på min opfinnsomhet, jeg skal skape fire tusen linjer av en enkel hendelse og fylle dem med poesi ... Hans sinn var lykkelig, bristeferdig fylt. «Jeg finner jeg kan ikke eksistere uten poesi — uten evig poesi, halve dagen strekker ikke til — hele dagen — jeg begynte med lite, men vanen har gjort mig til Leviathan . . . Hans lesning var Shakespeare, han levde og åndet i hans verden; han syntes det undertiden var som den store udødelige våket over ham. En tid bodde han ved havet; han kjente det fra før: han hadde følt det mørke bruset av sjøen i «Kong Lear». Han avsluttet diktet våren 1818 i Devonshire, nedråtnet i regnvær. Han opsummerte bittert den engelske vår: primlene springer ut, men da må en selv springe inn . . . 23 — Nordahl Grieg, 11. Mellem hvert arbeidsrykk var han hjemme på Hampstead; Tom og George renskrev. Han hadde valgt et vidunderlig emne, sagnet om Endymion, den unge hyrden som var elsket av månegudinnen. I evig ungdom lar gudene ham ligge sovende på fjellet Latmos, hvor hans elskede hver natt stiger ned og streifer ham med sitt kyss. Det er et blendende, blåhvitt lys over denne myten, drømmen om en kjærlighet som stråler med marmorets klare, ujordiske skjønnhet. Det er som selve navnet, Endymion, til slutt er blitt gjennemtrukket av måneskinn. Keats' angrep på stoffet forteller meget om ham selv; glubsk springer hans heftige, jordiske ungdom løs på urørligheten. For en ung mann på to og tyve er det ikke evigheten som er det største ved å elske; det er nøiaktig det motsatte, opbruddet, den åndeløse drømmen om bestandig nye muligheter. Slik er det at Keats, brennende og utålmodig, smadrer marmoret, splintrer evigheten. Hans Endymion gjør det meningsløse: å våkne. Han savner sin elskede og drar ut for å finne henne. Det blir en lang fantastisk reise, det myldrer av billeder, det er som Endymion kjemper sig frem gjennem en het dampende jungel av ord, innfallene vikler sig grådig omkring ham. Der finnes ikke måneskinn. Det er sin egen rastløse vandring efter skjønnheten som Keats skildrer her. Der er veldige krefter i dette diktet; men der er ikke strid strøm som bærer oss gjennem dets fire bøker; hans fantasi flommer utover som veldige, oversvømmede marker. Han hadde ennu ikke forstått loven, skjønnhetens energi. Farvespillet hos en leopard er skjønt fordi det er vevet sammen med bevegelsen, det lyser som en flamme over spente, dirrende nerver. Slik er skjønnheten i Shakespeares diktning, den er ett med handlingen, den funkler i spranget. Hans felle i kappestriden, den evig rettferdige og edelmodige Shelley så meget som var stort i diktet; men han måtte undertiden undres om det hadde vært Keats' mening at ikke en levende sjel skulde komme igjennem dets fire tusen linjer . . . Og det var akkurat Keats' mening. «Poesien skal overraske ved en fin overdådighet,» sier han etsteds. Han ønsket at menneskene skulde gå sig vill i diktet, finne bestandig nye stier, nye landskaper. Han uttalte sig med overveldende forakt om dem som drev sin diktning med strikt økonomi, jammerlige husmødre som gnikket på messingen og holdt regnskap med hvert strå som de feiet fra sin dør. Han var blitt sig sine krefter bevisst, han var begynt å eie sig selv. Vennskapet med Leigh Hunt stryker med denne tiden, det kunde ikke være anderledes, han var vokset, næsten hatefullt krever han plass omkring sig. Det syntes ham som Hunt aldri glemte at han i deres samvær hadde vært lederen, veiviseren. Han smittet av sin personlighet på ting som skulde stå ensomme, rene og ueiede, han tok prosenter av skjønnheten. For Keats stod frihetsmannen plutselig som undertrykkeren; men det skulde ikke skje. «Han forstår meget som er vakkert,» skriver Keats, — «men istedenfor å tro at andre sinn har den samme grad av erkjennelse som han selv, begynner han å forklare på en så underlig måte at vår smak og selvfølelse krenkes uophørlig . . . Gjennem ham er jeg blitt likegyldig for Mozart, jeg bryr mig ikke om hvite byster, og meget som er skjønt, blir i forbindelse med ham til intet . . . Han var vokset dette året. Mens han arbeidet med diktet, hadde diktet arbeidet med ham. Og livet var begynt å dra sine smertelige plogfurer i hans sinn. Hans beste venner, søskenflokken, syntes å måtte gå fra hverandre. Det hadde vært hans største lykke å dele med dem alt stort og skjønt han nådde frem til. Søsteren, den femtenårige Fanny, bodde hos formynderen, som Keats var uvenner med, hun levde som i fiendeland. George var blitt arbeidsløs og vilde dra til Amerika med sin unge hustru for å ta land. Han hadde vært den praktiske av dem og verget John på mange måter. Men Tom, skjønte de, skulde ut på en mørkere reise; han hadde fått tæring som moren. Nu står ikke Keats lenger strålende på forbjerget, han sitter med senket panne i et mørkere landskap, lyttende. Han taler i et brev om menneskelivet som et hus med mange værelser: det første rum er tankeløshetens, det annet de første tankenes, hvor vi beruses av lyset og luften og vi ser bare vidunder og ønsker å bli der bestandig. Men mens vi ånder der, blir vårt syn skjerpet for menneskets hjerte og vesen, våre nerver forstår at verden er full av nød, brutte hjerter, smerte, sykdom og undertrykkelse. Slik blir dette rum langsomt formørket, og på samme tid åpnes mange dører på alle sider — men alle mørke — alle fører til mørke ganger. Vi ser ikke likevekten mellem godt og ondt, vi er i tåken, vi er nu i den tilstand, vi føler «mysteriets byrde» . . . Keats blev i det mørket; han søkte ikke inn i en av de dunkle, anelsesfulle korridorer; han eide evnen til å stå foran dem alle, og ånde sammen med natten, og vente på at mysteriet skulde tale til ham. «Plutselig slo det mig hvilken egenskap der kreves for å forme en mann av høieste begavelse, særlig i litteraturen, en egenskap som Shakespeare eide så grenseløst — jeg mener den negative evnen, det er når en mann har evnen til å eksistere i mysterier, uvissheter, tvil, uten å måtte søke efter kjensgjerninger og fornuft.» Og han summerer op sin mening: Den mann vil aldri nå en sannhet, som bestandig prøver på det. Slik bøiet han sig ydmykt under livet. Dager og netter, muld og himmel gav sin mening til ham. Han tok imot, han skjønte dens dype hemmelige vekst. En blek februarmorgen med mild blest sitter han ved vinduet ute på Hampstead og hører en trost i trærne. «Og trosten sa jeg hadde rett, og den syntes å si: O, du hvis ansikt har følt vintrens vind du som i skodden har sett snegrå skyer og sorte almetrær blandt frosne stjerner, for dig vil våren bli en grødens tid. 0, du hvis bok har bare vært det lys av veldig mørke som du levde på, natt efter natt, når solen ikke var der, for dig vil våren bli en trefold morgen! Søk ikke efter kunnskap! Jeg har ingen, og dog: med varmen blir den født, min sang. Søk ikke efter kunnskap! Jeg har ingen, men kvelden lytter til mig . . . Den som sørger fordi han intet gjør, gjør ikke intet. Og den er våken, som tror selv han sover. Forsommeren 1818 utkom Endymion. I ventetiden, før kritikken, drog han på fottur til Skottland. Det skulde være «en prolog til det liv jeg akter å føre — det er å skrive, utvikle mig, se hele Europa på billigste måte . . . Han fulgte først Amerika-farerne på båten til Liverpool, så drog han videre med Charles Brown, sin beste venn. I årene som fulgte kom Brown til å være ham i Georges sted, han hjalp ham å ordne op. Han var litterat, og hadde gjort en viss lykke med et skuespill. Han var rund og glad og gikk sine, egne veier. Han tilhørte den store mengden av menn, som gjerne vil ha et barn, men nødig en hustru; godt, han ordnet sig med en irsk bondejente; sammen slo de ut et eple. Senere i livet levde han med barnet i Italia. Denne turen var Keats' siste lykkelige tid. Han følte ikke så meget for landskapet, det var goldt, mørkt, øde, og han var livets mann. og én vidunderlig munn. Jeg har aldri vært så nær den store fedrelandskjærligheten. Sånt liker jeg bedre enn natur. De gikk i storm og regn, slet vondt, blev kjed av hverandre som man skal; hver aften tok Brown omstendelig ut av ryggsekken først skrivepapiret, så pennen, derefter blekkhuset. Med et bittert stønn skriver Keats: Om han bare av og til vilde ta pennen ut først . . . Efter en slitsom dag følte han ondt i halsen; det er det første tegnet på sykdommen. Da han kom tilbake til Hampstead i august, fant han Tom dødssyk. Og nu begynner prologen, ikke til livet han drømte om, men til lidelsen, og den langsomme, langsomme død. I september skriver han: «Jeg skulde ønske jeg kunde si Tom var bedre. Hans identitet presser slik på mig hele dagen, at jeg er tvunget til å gå ut. Jeg er nødt til å skrive og styrte mig ut i abstrakte billeder for å skyve fra mig ansiktet hans, stemmen, svakheten . . .» Hans identitet presser slik på mig . . . Her er vi ved selve grunnelementet i Keats vesen; hans geni som blir til hans tragedie. Han visste at han eide «den negative evnen»; nu var den vokset i ham til smertelig fullkommenhet. Han var blitt væbnet som dikter, og forsvarløs som menneske. «Den poetiske karakter, skriver han i et brev — den er ikke sig selv, har intet selv, den er alt og intet . . . Den har like megen fryd ved å skape Jago som Imogen. Det som forferder den rettenkende filosof gleder den kameleonaktige poet ... En poet er det mest upoetiske som eksisterer, fordi han har ingen identitet; bestandig skal han fylle et annet vesen. Solen, månen, havet, menn og kvinner som er mennesker av impuls, er poetiske og har over sig en uforanderlig egenskap, poeten har ingen, ingen identitet . . . Når jeg er i et værelse sammen med andre mennesker, og hvis jeg ikke tenker på det som min hjerne har skapt, da går ikke mitt jeg hjem til mitt jeg; men enhver i værelset presser sin identitet på mig, så jeg er tilintetgjort efter en liten stund ...» Det var hans geni å utslette sig selv, å motta. I sin edleste form kan vi ane denne evnen i Vigelands Wergelandshode, dette ansiktet innånder tilværelsen, det er mottagelsens mysterium. Det er en egenskap som i sin lyseste, ømmeste tone kvinner ofte eier. Hundre år efter Keats skriver Rupert Brooke til sin elskede: Men lidelsesfullt, heroisk kan det være bestandig å måtte åpne sig; ikke som andre mennesker forvandle inntrykkene i selvforsvar. Den hårde, gode, årvåkne forfuskning er det som gjør menn skikket for livskampen, og som gir motstandskraft, vilje, karakter. Keats var vergeløs; når livet i hele sin lidelse fylte ham, tok han imot til han stupte. Slik blev han splintret, først av broren, senere av Fanny Brawne. Han led overmenneskelig, mens han satt dag og natt ved sykesengen. Han tok den hjelpeløse, livshungrige gutten som lå der, inn i sitt eget sinn; Tom døde inn i ham. Da så slutten endelig kom, var han selv merket. Det var ikke lenge til han selv skulde begynne å dø, og det var forferdelig; for det var for annen gang. Ved tilbakekomsten fra Skottland fant han de første store anmeldelser av sine Dikt og Endymion. Englands to ledende tidsskrifter «Blackwood» og «The Quarterly» omtalte ham samtidig. Han hadde hatt en viss ond anelse; for han var kjent som venn av tukthusfangen Hunt. Men han hadde ikke ant nok. Blackwood skriver: «Vi våger å gjøre en liten spådom — hans forlegger vil ikke en annen gang sette på spill 50 pund for noget han kommer til å skrive. Det er bedre og visere å være en forsulten apoteker enn en forsulten poet. Så tilbake til butikken, John, til plaster, piller og salvekrukker . . . The Quarterly vegrer sig ved å tro at Keats virkelig kan være forfatterens navn; «for vi tviler næsten på at nogen mann ved sans og samling kan låne sitt navn til en slik rapsodi . . . I sitt minnedikt over Keats har Shelley fremstillet det som disse angrepene knekket ham. Byron omtaler ham hånlig i «Don Juan» som den der blev pustet ut av en artikkel, og et annet sted skriver han: «Jeg vet av egen erfaring at en rå anmeldelse er gift for en forfatter som ennu ligger ved brystet; den mot mig slo mig til jorden; men jeg kom op igjen. Istedenfor å la springe et blodkar, sprettet jeg tre flasker rødvin ... De hadde begge urett. Keats tok anmeldelsen med ro og visdom: «Jeg begynner å bli litt kjent med min egen styrke og svakhet,» skriver han. «Ros eller refselse har bare et øieblikks virkning på en mann hvis kjærlighet til selve skjønnhetens vesen gjør ham til en hård dommer over sine egne arbeider. Min egen kritikk har gitt mig uendelig større smerte enn Blackwood og The Quarterly nogen gang kan tilføie mig. Likedan: når jeg føler at jeg har rett, kan ingen ros utenfra tende i mig en slik glød som min egen ensomme opfattelse og bekreftelse av hvad som er godt ... berømmeisens leber; men han sier det som er mer: «Jeg skal være blandt de engelske diktere efter min død.» Og han fikk rett; han er evig blandt de største. Men om kritikken ikke kan nå en manns ånd, kan den ramme ham i hans kår. Om lykken er god, kan den hindre ham i å skape. Her hadde anmelderne sin seier; de hadde fått ham satt utenfor som dikter; hans siste tid blev fylt av nerveslitende, fortvilende pengevanskeligheter. Der var en liten arv efter morfaren, men den var låst uhjelpelig fast; der var evige fruktesløse kamper med boet. Han måtte leve på lån. Byron og Shelley hadde også sine desperate situasjoner slik. Byron gikk en tid omkring i sitt hus som en tiger i bur, mens rettens folk holdt vakt natt og dag; Shelley var engang i gjeldsfengsel. Men det var vanskeligheter i den store stil, og der var tross alt veldige ressurser bak dem. Men Keats' bekymringer var grå, ydmykende, håpløse, det var næringssorger, tuberkulosen blandt sorgene, den som langsomt eter sig inn i selve skaperevnen. Denne høsten, da han blev tre og tyve år, traff han Fanny Brawne. Han hadde ikke meget tilovers for kvinnene i sin krets. «Når jeg er mellem kvinner,» skriver han til en venn, «har jeg onde tanker, bitter spott, spleen, og kan ikke snakke eller tie stille, jeg er fylt av mistenksomhet og hører derfor ikke på noget, jeg vil helst bare gå. Du må bære over med mig og undskylde denne skakkjørtheten med at jeg har vært skuffet siden jeg var gutt . . . Men det han hadde imot disse kvinner, var at de ikke var kvinner nok. De var åndelige, der fløt litteratur i deres årer, der var gått cellulose i deres kjønn. De vilde, for å bruke hans egne ord, helst gifte sig med et dikt, og bli ført til alteret av en roman. En kvinne av natur, en skjønn kvinne tendte ham bestandig; hunpanterens lynende prakt slo ned i hver fiber av ham. Han visste at der var to slags verdier i livet, de sjelelige og de verdslige. Til de verdslige vidundere regnet han en slik kvinne, Byron og Napoleon . . . Men bindes vilde han ikke. «Jeg håper jeg aldri skal gifte mig,» skriver han til sin bror og svigerinne. «Min lykke vilde ikke være så stor som min ensomhet er sublim. Bruset av vinden er min hustru og stjernene gjennem vinduet er mine barn. Den mektige abstrakte idé jeg har av skjønnheten i alt, kveler den mere splittede og hårfine huslige lykke — en kjærlig hustru og søte barn betrakter jeg som en del av den skjønnheten, men jeg må ha tusener, av slike skjønne atomer for å fylle mit hjerte. hvert som min fantasi blir sterkere, at jeg lever ikke i denne verden alene, men i tusen verdener. Efter Toms død var Keats flyttet sammen med vennen Brown; de bodde i et dobbelthus på Hampstead, i den andre delen bodde mrs. Brawne og hennes tre barn. Den eldste av dem var Fanny. «Skal jeg gi dere miss Brawne?» skriver han i samme brev til familien i Amerika. «Hun er omkring min høide, med et fint ansikt av den avlange sorten, hun mangler følelse i hvert trekk, hun får håret til å se bra ut — hennes nesebor er fine, skjønt litt smertelige — hennes munn er god og dårlig, profilen er bedre enn ansiktet rett mot, som er blekt og tynt, uten å være benet. Hennes skikkelse er grasiøs, og det er bevegelsene også — hennes armer er gode, hendene ille, benene går an — hun er ikke fylt sytten — men hun er uvitende — forferdelig i sin opførsel, flyr ut i alle retninger, kaller folk, så jeg var nylig nødt til å gjøre bruk av ordet villkatt ...» Slik begynte hans kjærlighet, halvt en motvilje, en irritasjon; en nål som begynte å vandre rundt i blodet, og blev til skjebne. Vennene var bekymret. Hun var kokett, sa de. For det var dengang, da det ordet ennu hadde sin levende, farlige mening. Det var den egenskapen som fikk Byron til å bryte ut i forbitret beundring, da han så Shakespeares Kleopatra: «Hun slår mig som selve essensen av sitt kjønn — svak, glad, trist, øm, ertende, ydmyk, hovmodig, skjønn — den satanen! — kokett til det siste — så vel med slangen som med Antonius ... I vår tid er ordet livløst, det betyr i høiden noget tåpelig og tapende, et ord i falsett. Vi har fått redelige, kjønnsgreie kvinner; hvirvlende, lynende, seirende kokette er de ikke mer. I vår egen litteratur er vel Edvarda i Pan den siste spennende kvinneskikkelse. Og kanskje var det nettop som Edvarda at Fanny Brawne var. Keats var redd kjærligheten. Han hadde så meget på skuldrene fra før, dårlig helbred, pengesorger, en ukjent fremtid. Der er vill hunger i brevene han skriver til henne, men bestandig også reservasjoner. Hans lidenskap var sønderrevet fra første stund av: hvad kunde det bli til? «Hvor selvisk jeg enn kan føle, er jeg sikker på jeg aldri kan handle selvisk,» sier han i sitt første brev til henne. «Hvis det verste som kan hende, skjer — kommer jeg fremdeles til å elske dig, men hvor jeg skal hate en annen . . . Det var et bittert brev å få. For en kvinne er kjærligheten det enkleste på jorden, den skal fullbyrdes. det næsten bestandig i uselviskhetens navn. Men Keats hadde rett til ikke å være enkel. Han vilde så meget, drømte så stort. Han kunde ikke som andre menn forsørge ved sin vilje til arbeide. Man kunde ikke gå til et kontor, en maskin, en jordflekk, hvor en opgave ventet ham; han gikk til ingenting; ut av luften skulde han slite en ny virkelighet. Han skulde forsørge med sin skaperevne, den som kanskje er håpløse, uvirksomme år, den som er vokset sammen med avmakt, feber og fortvilelse. Alene var det en byrde; men en bitter, vidunderlig byrde. Med henne var det hans plikt å få feberen til å bære sig, avmakten skulde føre hus. Hans lidenskap blev full av mørke og håpløshet. I sin sykdom skulde han hatt en kvinne med en følelse av moren i sig, men i Fannys magre, ville unge legeme var det ikke ro nok til det, ikke ømhet; hun var ikke sløvet av livet til å forstå, hun eide uskyldens friske grusomhet. Keats har skildret sin dømte, kvalfulle kjærlighet i et dikt med motiv fra den franske middelalder; balladen om «La Beile Dame Sans Merci»: «O, riddersmann, hvad feiler dig, så blek, så ensom på din gang. Alt sjøens siv er visnet bort, stum er hver sang. O, riddersmann, hvad feiler dig, så herjet smerteslått og svak. Nu er hver ekorns rede fylt; korn under tak. En lilje gror på pannens hvelv, med feberdugg fra sorgens sjø. «En kvinne møtte jeg på vang; så skjønn hun kom, så stolt hun bar sitt lange hår . . . Men hennes blikk så vilt det var. Jeg bandt en krans i hennes hår blandt gresset, duftende og bløtt. Hun stirret som i kjærlighet, og stønnet søtt. Jeg satte henne på min hest og så blott henne dagen lang. Hun bøide sig mot mig og kvad en alfesang. Hun fant mig røtter til behag og honning, manna, langs vår vei. Og i sitt sprog så sa hun visst: Jeg elsker dig. Hun tok mig til sin alfehaug og klaget der, som sår musikk. Der lukket jeg med fire kyss det ville blikk. Der vugget hun mig blidt i søvn, der drømte jeg — ve, hvad er hendt? den siste drøm mitt liv har drømt — på iskold skrent. De skrek: La Beile Dame Sans Merci er du i vold! med redslens varsel, mot mig vendt. på iskold skrent. Og derfor må jeg flakke her, så blek, så ensom på min gang, skjønt sjøens siv er visnet bort, og stum hver sang. Fra Toms dødsleie og i et år fremover skaper han sine vidunderligste dikt. Hans nakne, blodige nerver stod spent som fiolinstrenger, bristeferdige; musikken kom. Han skriver «Hyperion, en visjon», en lidenskap som hugget i sort marmor; «Sankt Agnes kvelden» og «Isabella», malt i dype, glødende farver; og odenes edle, lysende skjønnhet. Han arbeidet som i en tung bedøvelse; han følte poesien stige som en kvelende blodflom i brystet, et dikt var som en årelatning, en befrielse. Hans største lykke var den fullstendige utmattelse, når legemet tok makten over sinnet; en dyreaktig sløvhet fylte ham. Det var ikke lenger den svangre uvirksomhet fra et år tilbake: «Den som sørger fordi han intet gjør, gjør ikke intet; Det var en utslettelse, dyp som dødens. Han lengtet efter den endelige, det måtte være «rikt å dø». Selve hans form for geni bar fra første stund tragedien i sig. Skaperkraften hos de fleste, næsten alle, har et budskap, et kampelement til å falle tilbake på og bli sporet videre av. Det som i en dikters verk ser ut som fronten, er vel oftest en hvilestilling, kanskje en maskert retrett. Keats kjente ingen slik hjelp. Hans diktning kom som en av naturens blinde, smertelige krefter — skjønt og meningsløst «som løvet til et tre». Der er like meget håp som fortvilelse, like meget vår som høst i et sinn som skaper slik. Om naturen har sine mørke hemmelige reserver, som gjør den i stand til å bære sin byrde, har det menneskelige sinn det ikke. Et slikt geni som bare har skjønnhet til sitt mål, må bære navnløse kvaler i sig; det er dømt til nederlag. Diktningens egen smerte er nok til å bryte ned en dikter. Mot Keats var det som også verdens ytre bitterhet hadde samlet sig, for at undergangen skulde skje. Han brydde sig ikke lenger om sine dikts skjebne; en vårmorgen fant Brown nogen papirflak strødd omkring i haven, hvor vennen hadde sittet under et tre; det var oden til en nattergal. Han skrev for mennesket inne i sig; de andres dom var han ferdig med: «En trommeslagergutt som holder sin hånd familiært ut til en feltmarskalk — denne trommeslagergutten er for mig publikums velvilje og gunst . . . Hvem kan ønske å være i den tarvelige flokken av småberømtheter, hvor hver enkelt er tapt i den trengselen som de selv utgjør. Han visste at hans vers aldri vilde bli solgt; men kanskje et skuespill kunde redde ham. Det blev et sorgmuntert intermezzo i hans liv, da han og Brown sommeren 1819 reiste på landet for sammen å skrive et drama, en tragedie om Otho den Store. De to venner satt mot hverandre ved et stort bord; Brown som den kyndige teatermann skisserte op en scene. Keats skrev den ned på vers. Ingen av dem visste hvad der skulde komme siden. Brown så ganske klart at, da som nu, vilde sukcessen avhenge av om de kunde innføre et levende dyr på scenen. Han bestemte sig for en elefant. «Da Brown nevnte det, tok jeg det først for en spøk, men han bringer så alvorlige grunner og snakker så overbevisende om den dramatiske virkning, at jeg nu tenker alvorlig på det . . . De hadde håpet at den store Kean vilde ta Othos rolle, han var deres eneste chance. Den høsten reiste han til Amerika; arbeidet hadde vært forgjeves. Nu var alle utveier stengt; han fikk opgi diktningen. Han bestemte sig for å prøve avisarbeide, eller gå tilbake til utgangspunktet: apoteket. Det var en tragisk lov som Keats her måtte se i øinene. Verden har sin stigende skala for å vurdere rutine, omsetning, administrasjon, bare det egentlige, den lysende smerten, som øker livet, er utenfor. Han forstod som tusen menn av ånd, før ham og efter ham, at de er ikke nyttige i samfundet uten at de gir avkall på sine høieste evner. Han reiste til London for å søke arbeide, han skulde kjempe nu: «De bekymringer som fantasien gir en mann, nagler ham fast i lidelse som til et kors; de virkelige driver ham til handling.» Det måtte, det skulde gå. «Når jeg føler at jeg blir hypokonder,» skriver han i et brev, «reiser jeg mig, vasker mig, tar ren skjorte på, børster håret og klærne, binder skolissene med omhu, kort sagt forskjønner mig som jeg skulde gå ut. Derefter, ren og på stell, setter jeg mig ned for å skrive . . .» Men han klarte det ikke, han brøt sammen. Igjen .fant han sig i dobbelthuset ute på Hampstead, vegg i vegg med sin skjebne. Denne vinteren fikk han sin første blodstyrtning. Han hadde nettop lagt sig da hosteanfallet kom. «Bring lyset, Brown, og la mig se dette blodet.» Efter å ha sett rolig på det, så han op på mig, skriver vennen, med en fasthet som jeg aldri skal glemme, og sa: Jeg kjenner farven på det blodet, det er arterieblod — jeg skal dø. Og han la til hårdt, rolig: dette var uheldig. Og han skriver til Fanny Brawne: det var dig jeg tenkte på . . . Han kunde ikke arbeide mer; nu stod det bare tilbake å gjøre regnskapet op. Han hadde trodd at skjønnheten kunde frelse verden; kunde den frelse ham selv? Hans trosbekjennelse finner vi kanskje i oden til en gresk vase: Du stillhetens jomfruelige brud, du barn av fred og tidens sene gang, du sagaskriver som kan bære bud om det du kjenner, skjønnere enn sang! Hvad er det sagn som løvkranst går igjen omkring din form, med guder eller menn, i hyrdens bjerge eller dalens skjød? Hvem er de piker her som styrter vekk? Hvad røber jaktens lyst? Og fluktens skrekk? Og disse fløiter? Den ekstasens glød? De toner som vi hører, elsker vi, men elsker dem vi bare aner, mer! Spill derfor videre den melodi som evig, blide fløiter! er oss kjær! Du skjønne yngling, du skal aldri gå bort fra ditt spill, og aldri skal du nå o elsker, til ditt mål, til kyssets lønn! Så nær ved målet! Grem dig ikke dog! Du elsker evig. Hun må bli her og . . . Kan aldri falme, men er alltid skjønn! O lykkelige trær som blomstrer nu, og ingen gang skal visne, ingen gang! Og lykkelige, lykkelige du, hvis fløite alltid skjelver ny av sang! O, mere lykke, mere kjærlighet! Så full av løfter, mens i fryd den vet at den er åndende og søt og ung! Så ulik den vi andre får til del som herjer med sin lede i vår sjel og gjø r v år panne brennende og tung! Hvem kommer hit til dette offersted? Til hvilket alter fører du, o prest den kvige her som rautende går med mens grønne kranser smykker den til fest? Hvor er den lille by, ved flod, ved kyst, på fjell måskje, som ligger ganske tyst og folketom i offermorgnens skjær? O lille by, der kommer ingen hjem til dine gaters døde ro, av dem som visste hvorfor det er øde her! Du barn av Attika! Med evig liv av marmormenn og piker risset inn, med skogens løv og stier gjennem siv! Du stumme form! Du svimler for vårt sinn som evigheten; kolde pastoral! Vi skal forgå. Blandt nye slekters kval blir du igjen, du har ditt liv, du er; en venn som sier til dem disse ord: «Alt skjønt er sant, alt sant er skjønt.» På jord er dette alt I vet. Vit ikke mer! Her er øieblikket stanset. fullbyrdelsen, menneskene går til offerstedet, i uforgjengelig liv. sig: den lille byen som ligger i morgensolen, — folketom; mennesker er på vasen. Her er skjønnheten blitt til sannhet, sannere enn livet som ødes og dør og fødes omkring dens form. Årtusener føles som et andedrag. Dette var Keats' verden. De store udødelige var hans heroer, de som er Stemmene på jorden; mennesker som har fastholdt sitt eget øieblikk, sin egen kval og lykke, i så brennende anspennelse, at de ennu, over fjerne hav og døde riker, taler til oss i vår ensomhet. Verden er skapt, men nye skapere skal bestandig øke dens liv; død og favntak, vekst og hav og stjerner har ennu grenseløse hemmeligheter; menneskeånden skal løfte dem. Evig uerobret er jordens evighet. Slik er livets religion, en evig hungrende gotisk lengsel. Men den har ikke kristendommens bitre viden om menneskenes svakhet: at alt liv ender i angst. Den gir ikke det ene: tryggheten. Der kreves en visjons velde til å fatte skjønnhetens idé i alle ting; der kreves skaperkraft til å underkaste sig. *Vi skal forgå. Blandt nye slekters kval blir du igjen, du har ditt liv, du er . . . Men dét er livsdyrkerens tragedie at når sinnet brytes, brytes også vasen. Keats hadde ikke lenger krefter til sin tro. Han klarte ikke anspennelsen: skjønnheten som visjon. Nu klynget han sig til den som nærhet, det uskrevne, übetalte diktet, mennesket, henne. Alt liv blev Fanny. Alt annet blev dødt og klamt mot mennesket som stod der. Isted et tomrum, en matt, grå luft å stirre inn i, nu glødet og åndet varme, bevegelse, det uventede. En ung pike som så på en syk mann, men han så tilbake i brennende hunger, han følte mysteriet, blodet roterte i hennes legeme, satt i gang av ukjente krefter, melken steg i dunkle årer, øinene skulde skape ved å se: det grønne sløret av knoppene, gater i regnet, menn som hastet forbi. Som en skygge i kjolen ante han skjødet som skulde elske og føde i smerte; inne i henne lå ufødt latter, barnegråt, fjerne favntak, bestandig nytt liv, ny død, omspent av hud, vev, pulser, det evigste på jorden, en kvinne. Han skriver at luften som han innånder blir usund uten henne, den smaker som kalk i munnen på ham, for hver time fyller hun ham mer og mer. Hun lever inne i ham, hennes sytten år, hennes feber av sundhet raser i ham. Han er vill, avsindig sjalu: smiler hun ikke til andre menn, hvad er der mellem henne og Brown? i dette øieblikk vilde være uten en øre om det ikke var for ham, vil jeg aldri se ham eller snakke til ham, før vi begge er gamle menn, om vi skal bli det . . .» Og han skriker ut til henne: «Jeg skulde ønske du kunde gi mig litt tillit til den menneskelige natur, jeg kan ikke opdrive nogen. Verden er for brutal for mig — jeg er glad der er et sted som graven — jeg vet jeg ikke skal få fred før jeg kommer der . . . Jeg ønsker at jeg enten var i dine armer og trodde, trodde, eller at lynet skulde ramme mig . . . Det var det siste brevet han skrev til henne. Lægene hadde erklært at han klarte ikke en vinter til i England. De mente ikke sykdommen var dødelig; men arbeidspresset, sorgene, hans nerver, hadde slitt ham ut. Shelley skrev og bad ham bo hos sig i Pisa; Keats bestemte sig for Rom. Like før han drog skrev han til sin venn, Haydon: «Jeg hører du arbeider på et nytt billede. Ja, arbeid. Jeg er redd for at jeg skal sprette bort, nettop nu, når mitt sinn kunde klare å gå alene . . . Han hadde intet håp om å bli frisk; han følte sig som en soldat som marsjerer mot et batteri. Sammen med en ung maler, Severn, reiste han i september 1820 sjøveien til Italia. Fra skibet skriver han i Kanalen til Brown, som han aldri vilde tale til mer og som han holdt så meget av: «Jeg ønsker mig døden dag og natt, for å befri mig for disse lidelser, og så ønsker jeg døden borte, for døden vilde tilintetgjøre disse lidelser, som er bedre enn intet. Land og hav, svakhet og forfall, er store adskillere, men døden er den største, for bestandig. Når smerten ved denne tanken har gått gjennem mitt sinn, kan jeg si at dødens bitterhet er borte . . . Jeg er i en tilstand hvor en kvinne som kvinne ikke har mer makt over mig enn stokk og sten, men allikevel, når det gjelder miss Brawne og min søster, føler jeg det forunderlig anderledes. Den ene absorberer den andre i en utrolig grad ... Mens de lå vindstille i Kanalen, skrev han ferdig sin «Siste sonett». Det var et dikt til aftenstjernen, den som engang Sappho hadde sunget om: Aftenstjerne du bringer alt det samme som den lyse morgen har spredt, du bringer lammet, du bringer kjeet, du bringer gutten tilbake til hans mor . . . Men Keats skulde den ikke bringe hjem, og dog faller dens bleke skjær over det mørknende havet i hans sinn, som en drøm av stillhet, en smertelig fred: O, stjerne, var jeg evig som du er! Men ikke ensom og for alltid gitt det hverv å stirre med et øde skjær, som allnaturens våkne eremitt, på havet når det skyller viet vann med syndsforlatelse omkring sin jord, og se hvor sneen over golde land kan gi en fred, umenneskelig og stor. O nei! Dog evig! Evig å få se mot hennes unge, jomfrublide bryst, få føle evig i en lengsels vé hvor åndedraget svulmer ømt og tyst, få leve der og våke fra det fjerne . . . Hvis ikke: Slukne. Slukne som en stjerne! Men stjerneskuddet falt som en uendelig langsom smerte, en hvit nervestripe, nølende slitt over. I november skriver han til Brown fra karantenen i Neapel: «Vissheten om at jeg ikke skal se henne mer, vil drepe mig. Kjære Brown, jeg skulde hatt henne, da jeg var frisk, og jeg vilde ikke blitt syk. Jeg kan klare å dø, jeg kan ikke klare å forlate henne . . . Silkeforet som hun sydde i reiseluen skalder hodet mitt. Min fantasi er grufullt levende når det gjelder henne. Jeg ser henne, hører henne. Jeg er redd for å skrive til henne — å motta et brev fra henne — å se hennes håndskrift vilde slite hjertet i sønder, endog å høre om henne, se hennes navn skrevet, vilde være mer enn jeg kunde bære . . . Når du skriver til mig, og det må du gjøre med en gang, skriv til Rom (poste restante) Noen uker senere skriver han sitt siste brev; det er hans avskjed med Brown. Det ender slik: Jeg kan dårlig si farvel til dig, — ikke engang i et brev. Jeg bukket alltid keitet . . . Ennu levde han i næsten tre måneder. Det blev en hård strid; der var så meget som skulde dø. Han hadde intet håp om et liv efter dette. Hvit, uttæret lå han borte i sengen, tennerskjærende: Å, jeg elendige — denne siste billige trøst som enhver tåpe og kjeltring eier, er nektet mig i mine siste øieblikk, — hvorfor, hvorfor, jeg har tjent alt med min ytterste evne, hvorfor er det slik — jeg kan ikke forstå det . . . Hver dag spurte han lægen: Doktor, når vil dette mitt posthume liv ta slutt? Brevene fra hans elskede kom og kom; han klarte ikke å se dem. Selv i graven fryktet han sin ville, drepende kjærlighet; han vilde bare ha med i kisten noen småting han hadde fått av søsteren og en lokk av hennes hår. Men i timevis lå han og holdt i hånden en hvit oval kamelia som Fanny Brawne hadde gitt ham. Og da han blev roligere, like før han skulde dø, bad han Severn om å legge hennes brever, de leste og de uåpnede, under liksvøpet over hans hjerte. Han fikk Severn til å undersøke for sig hvor han skulde begraves. Graven var tatt ut på den engelske kirkegård, nær Caius Cestuspyramiden. Her lå Shelleys lille gutt; her skulde snart Ariel også finne sin hvile. Fiolene blomstret der ute, fortalte Severn. Det var godt. I disse dagene bestemte han sin egen gravskrift: «Her ligger én hvis navn var skrevet i vann. Det lakket mot enden. Han fulgte selv hver fase med uhyggelig viden; hans læreår på hospitalet kom ham til bitter hjelp. Å, jeg kan føle den kolde jord på mig — tusenfrydene gror over mig — stillhet, stillhet — det vil være for første gang ... Slutten kom 23. februar 1821. Langsomt sank han inn i døden, stille som om han sov. Han var da litt over fem og tyve år. Allegorien var endt. Hans liv hadde vært en vandring efter skjønnheten, fra lyse, lykkelige marker gjennem øde, mørknende land. Engang hadde han spurt sig selv i henrykt takknemlig undren om hvorfor han skulde være dikter mere enn andre menn. Nu hadde han betalt prisen; hans evne til å skape og til å lide sprang fra samme blodige kilde i hans sinn. Han hadde satt alt inn på sin tro; og den frelste ham ikke. Han døde som en martyr for skjønnheten. For bare den er martyr, som lider og ikke tror. 24 — Nordahl Grieg, 11. 0 gråt for ham! Hans drømmes unge hjord skal aldri mere flakke over fjell, og aldri skal hver lys og skjønn akkord som klang så smektende rundt drømmen selv, 1 andres sinn få tendt et toneveld! Nu legger hjorden sig, i sorg, i nød omkring den arne som blev kold en kveld, og klager over hyrden som er død, og vet den aldri finner dalens skjød. Slik synger Shelley i «Adonais, en elegi ved John Keats død». Det er som han i dette dikt har villet gi sin døde venn alt det som han elsket. Dets verden er den greske mytologi, allnaturens sorg over en ung hellener, rytmen er den spenserianske, hvis melodier innvidde Keats i hans guttedager til diktningen. Byron, Moore, Leigh Hunt og Shelley selv står klagende ved båren, og han er gitt plass blandt de unge udødelige, sir Philip Sidney og Thomas Chatterton, «en arving til det uopfylte ry». I lys, sorgfull musikk strømmer diktet fra åpningen, vers efter vers: Han våkner ikke mer — o aldri mer! Men plutselig skjærer et stormkast inn i sørgmodigheten, Shelley husker at dette menneske har lidt urett, han er jaget ut av livet. Og i brennende harme vender han sig mot dem som vilde drepe et sinn, her er ingen sorgens stillhet lenger, det koker, hvirvler, sjøen går hvit. Og som bestandig: kampen mot underkuelsen løsner krefter i hans eget sinn, den er selve stormcentret i hans geni. Han vender tilbake til klagesangen med håpets jubel, Shelleys ville vær er sprunget op, og brusende som en fullrigger går diktet over stag: Han lever! Døden, ikke han, er død! Og «Adonais» slutter med at han ser sig selv styre ut i den siste mørke storm, fryktløs, lykkelig, mot den stjerne som er hans døde venn. Ett år efter fulgte Shelley sitt dikt til havs. Percy Bysshe Shelley er født 4. august 1792. Han tilhørte en gammel, fornem godseierslekt, hans far var en av de rikeste menn i Sussex. Det syntes som om livet var bestemt til å fare varsomt med barnet som lekte i haven her, en sped, pikeaktig gutt med gyllent krøllet hår og blå øine, en ynde som malt av Gainsborough. selve sin diktnings ånd, en mild utemmelighet, en hvirvel av lys. Han hadde en altomfattende, en indisk naturfølelse, blomstene levde og led i hans verden; det laveste, giftigste kryp hadde hans ømhet. Ormer elsket han; av alle de optredende i Paradisets have følte han størst godhet for slangen, den trengte ham mest. I sin diktning gir han dette dyr en sen opreisning; det legemliggjør varme og hjertelag. Bysshe lekte helst med sine yngre søstre, men hadde samtidig en blid glede av det livsfarlige. Allerede på forskolen hadde han undertiden dynamitt med sig i klassen; interessert sprengte han pultlokket i luften. Kjemi var hans tidligste lidenskap, han blev gjerne funnet omspent av flammer i sitt værelse; en tid håpet han det skulde lykkes ham å fremmane djevelen. Han gikk på Englands berømteste skole, Eton. Han var ensom; å hevde sig blandt andre, sportens og konkurransens mening, brydde han sig ikke om. Kanskje så han med undring under skolens kricketkamp med Harrow, en blek, haltende gutt på det fremmede laget, en krøpling, hvis brennende ærgjerrighet det var for enhver pris å være med, Byron. Hans lesning i skoledagene var filosofi og dikt. Den franske revolusjon var for ham selve Genesis, han drømte om at ånden fra Frankrike skulde dra sitt ørnebrus innover England. Der lød rop i nærheten; det var hans kamerater på Etons lekeplasser, som — ifølge Wellingtons senere ord — var i ferd med å vinne seieren ved Waterloo. Han var lite forstått i sitt hjem; moren var kjærlig, men snever; og gutten hatet sin far. Engang eiter en hjernebetendelse fikk han den mistanken at faren vilde sperre ham inne på et galehus. Og som i en feberredsel steg farens skikkelse for ham, truende, drepende. Timothy Shelley hørte sikkert langt mer hjemme i en farse enn i en tragedie; dog var det hans sønn som skulde skape den forferdeligste far all diktning kjenner, Francesco Cenci. Sin bitre følelse som sønn har Shelley flyttet over på hele sitt verdensbillede. All autoritets hensikt var å kvele menneskets sinn; og i religionen hadde han ingen tillit til en jar i himmelen, det var en makt som hatet, pinte og forfulgte sine barn. Der har kanskje aldri levd et vesen med en så dirrende følsomhet for menneskesinnets ukrenkelige frihet som Shelley. Hele hans liv er fortellingen om en mann som følger driften i sitt indre, desperat til det ytterste. Er der tvang, bryter han igjennem hensynsløst gang på gang; han skaper sig frihet, et roms velde til å ånde i, inntil den tragiske lovmessighet til slutt skjer fyldest, friheten lukker sig om ham. Ikke tvangen, ikke underkuelsen, men selve friheten skrur seg som en jernjomfru rundt hans blodige sinn. Atten år gammel drog Shelley til University College, Oxford. Selve universitetslivet hadde lite å gi ham; lærerne ved dette lærdomssete var dorske, bigotte geistlige som åt og drakk sig til doms; og tonen blandt studentene: vi var to mann om åtte flasker burgunder. I søsteruniversitetet, Cambridge, brukte Byron all sin flid til å lære den. Åndelig liv blev, som så ofte blandt ungdom, terrorisert; der er år av vaghet og nervøsitet, hvor goldheten synes det sterkeste i livet, fordi den har én egenskap: den er sikker. I Oxford-dagene lærte Shelley å kjenne de tomme, kolde sinn som «får hjertet til å fornekte det ja som det ånder . . . Men han var lykkelig, han hadde sine bøker og sin frihet; og han fikk en venn. Det var den kloke, åndfulle Thomas Hogg, som senere har skrevet sine erindringer om denne ungdomstiden, vittige, fulle av vemodig ironi. Her oppe ser vi Shelley folde sig ut, hans hvitglødende sinn, hans hvileløse vilje til å nå inn til tingenes hjerte. Han følte timene som levende vesener han hadde ansvar for, de truet og forkastet ham, han anroper dem i sine dikt, de optrer endog i hans skuespill. Han skrev og leste seksten timer i døgnet. «Engang var hungrige timer hunder som jaget dagen lik en såret hind . Han slet hensynsløs på sine krefter og nerver, hele hans system var dirrende spent, han syntes å ferdes i menneskesinnets grenseland. Han kunde ile hen til et spebarn på gaten og rette utålmodige spørsmål til det, det var hans tro at det nettop var kommet fra en annen verden, det var ferskt, lå ved brystet, det måtte huske noget. Om natten vandret han ofte på kirkegårdene, hans eget sinn var så angstfullt rede, vilde de døde tale til ham? Han gikk bestandig med ladde pistoler, noget kunde hende! Han visste ikke hvad. Denne spede, hastende skikkelsen hadde intet av den legemlighet som kan få hans to store samtidige til å føles så nær. I sine brever er Byron bestandig ivrig optatt av fysiologiske ting, han kan sitte i sitt øde italienske hus og betro sig til Tom Moore, han er så deprimert, han kan ikke arbeide, vin og opium stimulerer ikke lenger, det eneste er engelsk salt, men han kan ikke ta det for ofte og det er synd, for han dikter så godt utpå eftermiddagen når det har virket . . . Keats fastholder bevisst sin åndende virkelighet; når han skriver til sin bror i Amerika, forteller han om alt i stuen, hvor langt lyset er brent ned, hvad som ligger på bordet; det er ikke uten betydning for ham at han har den ene foten «på skrå over kaminmatten og den andre med hælen litt løftet fra gulvteppet», han ber broren fortelle lignende ting om sig, og han undres på hvordan Shakespeare satt da han begynte «Å være eller ikke være». Denne følelse av forgjengelighet, som Keats i sitt geni gjorde til evighet, finnes ikke hos Shelley. Han hadde ikke tid hverken til å forgå eller til å bevare sin forgjengelighet. Hans ånd hadde så uoverkommelig meget å kjempe for; hvem kunde tenke på skjeden når sverdet var lynende i bruk? I Oxford forberedte han sig til sin kamp mot kristendommen. Religionen var for ham livets mest demoraliserende makt; den holdt menneskene nede med sin lære om vår skrøpelighet. Mørket av Gud lå over jorden. Det måtte bli lys! Hjemme i Sussex blev man bekymret over Bysshes brever. I dette hvitglødende svelg bestod intet lenger; i forbitret samfølelse med Faderen merket Timothy Shelley at det luktet av svidd skjegg. De begynte å øve press på ham. Han var glad i en ung pike, sin kusine Harriet Grove. Hun fikk ikke lenger lov å motta brever fra gudsbespotteren; hennes slekt arbeidet med henne, det var synd å elske et menneske som ham; til slutt giftet hun sig med en annen. Det var et hårdt slag for Shelley. Men han reagerte helt anderledes enn Byron i samme situasjon, da han mistet Mary Ann. Der døde noget i Byron den natten da en annen tok henne. Shelleys smerte vakte krefter i ham til live, han følte som der var krenket noget som var større enn ham selv. Det var retten til fri tanke som de hadde forsøkt å ramme, den synd som mystikeren William Blake kaller å «korsfeste Kristus med hodet ned». Og de hadde brukt en menneskeskjebne som våben. Her måtte handles når slikt kunde skje. «Jeg vil knuse intoleransen,» skriver han i et brev hjemmefra til Hogg. «Jeg vil i det minste prøve på det; næsten i hele natt har jeg gått op og ned på en kirkegård ... Korstoget begynte, sammen skrev de to venner en liten brosjyre, fire små sider: «Nødvendigheten av Atheisme». De planla at avhandlingen skulde sendes til alle biskoper i landet; Shelley ventet sig fruktbare diskusjoner. Tyve minutter efter den var utstillet i Oxfords bokhandlervinduer, blev den beslaglagt: lynsnart blev Shelley og Hogg relegert fra universitetet. Allerede næste morgen satt de i diligencen til London. Guds sak; hans sønn var urokkelig. Om han i det minste vilde skille lag med den onde Hogg? Heller ikke det. Så levde Shelley på lån i London, han var arving til en baronetts titel og formue, han sultet ikke. Hans blide, saktmodige søstre betraktet ham på avstand med forferdet beundring. Alt de fikk av lommepenger sendte de sin ville bror med en skolevenninne, Harriet Westbrook, som mellemmann. Hun var seksten år, blond, yndig, vakker. Men hennes meninger gav i frisinn en del tilbake å ønske; og «P. B. Shelley, Atheist», som han undertiden kalte sig, kastet sig med brennende, religiøs iver over opgaven: å vende hennes tanker fra Gud. Et brev fra ham blev opdaget av lærerinnen på pikeskolen; Harriet sendtes hjem. Hun møtte ingen forståelse; hennes far hadde tjent sin formue som kneipevert og stod klippefast på kristendommens grunn. I sin nød vendte hun sig til Bysshe. Han var i samme stund flammende av harme og medfølelse. Han hadde i sitt korte liv sett én Harriet som offer for intoleransen, han skulde verge den annen. I et brev til Hogg, som nu var dradd til York for å studere juss, skriver han: «Hennes far har forfulgt henne på det grusomste, han har formådd å tvinge henne til igjen å gå på skolen. Hun bad om mitt råd; motstand var svaret; på samme tid prøvde jeg å formilde mr. Westbrook, forgjeves! Og som følge av mitt råd har hun gitt sig under min beskyttelse . . . Hvor smigrende en utmerkelse! Jeg tenker på tusen ting samtidig. Hvad har jeg sagt? At det var meningsløst. Jeg rådet henne til å stå imot. Hun skrev og sa at motstand var unyttig, men at hun vilde flykte med mig . . . Vi skal ha 200 pund om året; når de er opbrukt, antar jeg vi må leve av kjærlighet. Takknemlighet og beundring fordrer at jeg skal elske henne for evig. Vi ser dig i York. Jeg vil høre dine argumenter for ekteskap, jeg er nu næsten overbevist ... Hele den unge Shelley er i dette brevet. Hans hender farer gjennem håret, hans store, strålende øine stirrer fremfor sig, begeistret og forvirret. Han elsket ikke Harriet; men han elsket den ideen han så i henne: at mennesket ikke må undertrykkes. Den følelsen var han rede til å følge, hvor den så bar hen. En skolepikes forurettelse skulde kjempes for, om det så endte i desperat skjebne. Med sorg opgav han tanken på å leve med henne i fri kjærlighet; Hogg og Harriet overtalte ham hver på sin kant; De rømte til Skottland og blev viet i Edinburgh, han nitten, hun seksten år gammel. Sammen drog de ut for å gi sitt liv til friheten. De bodde en tid i York med kamerat Hogg, inntil han forsøkte å forføre Harriet. Før de forlot ham, måtte han tåle et pinlig opgjør med sin venn; dette minnet er muligens kjernen i hans ironi. Kort tid efter dukket de op i Irland. De irske katolikker hadde ingen statsborgerlige rettigheter på grunn av sin religion, her var igjen en mening som blev krenket; endog en villfarelse som religionen måtte bare bekjempes med ånd. Shelley optrådte på folkemøter og undsa sine landsmenn, han skrev brosjyrer som han og hans hustru utdelte i gatene. Harriet «holdt på å dø av latter». Mens Shelley ilte rundt i Dublins gater denne våren 1812, gav den andre store frihetsdikter saken sin stemme i Overhuset. Det er en annen ånd som møter oss i lord Byrons optegnelse i sin dagbok: «Jeg blev sendt bud efter i stor hast på et ball som jeg forlot — i sannhetens navn med adskillig motvilje — for å frigjøre fem millioner mennesker ... Efter Dublin-tiden flakket Shelley og Harriet rundt i England, der var mange ting å ta vare på, trykkefriheten blev krenket, republikanere blev kastet i fengsel, Shelley skrev oprop. Og nu fullførte han også sitt første store arbeid, «Dronning Mab, et filosofisk dikt.» Det var skapt av krigen, Napoleonskrigene som raste over Europa i sine siste blodige år. Det er et forsøk på å skildre de krefter som übønnhørlig fører menneskeheten til kaos, en vill undsigelse av det samfund som består den dag idag. Han gikk farlig til verks. Når Byron angriper krigen, nøies han med å skildre lidelsen og redslene. Shelley brennemerker den moral som forvandler drapet fra en forbrytelse til en samfundsgjerning. Religionen, kongedømmet, pengeveldet, rettsvesenet, det var de fire makter, de fire ryttere i Apokalypsen som rir jorden som en mare. Han skildrer Gud som makthavernes gigantiske inkarnasjon av sitt eget vanstyre, deres egen grusomhet, hevn, blindhet, projektert ut i himmelrummets øde. Og se! Han kommer tilbake til dem og fører dem i deres kriger. Med flammende hån fordømmer han den kirke som velsigner menneskene når de går ut for å drepe. Kongedømmet spiller en lignende rolle, det gir glans, mysterium til defileringen, det er med og suspenderer menneskeånden så lenge krigen varer. Den tredje makt er pengeveldet. Det kapitalistiske samfund vurderer kjøp og salg som sin høieste anspennelse. åndelig liv er skadelig for omsetningen; og triumferende glir samfundet mot verdiløsheten, blindheten, jordskredet. Og som den fjerde forbundsfelle skildrer han loven, rettsvesenet, som sender mennesker i fengsel fordi de har en samvittighet. Der var for Shelley ingen billigere vei til fred: disse fire makter måtte avskaffes. Menneskene måtte bli ensomme med sin samvittighet. Og her kommer Shelleys brennende tro: «Hvert hjerte har fullkommenhetens kime.» En ensom mann, berøvet suggestionens og autoritetens løgne, vilde handle edelt. Det er på mange måter et uhjelpelig dikt; men selve Shelleys syn på dikterens opgave lever i det. Mange år senere gav han uttrykk for det i sitt «Forsvar for poesien». Det er fantasi samfundet trenger. Der er fremskritt nok; han betraktet — allerede den gang! — tiden som sprengt av sine mekaniske triumfer: «Våre beregninger har overgått vår fatteevne. Menneskene som har gjort elementene til sine slaver, er selv forblitt slaver.» Her har dikteren sin gjerning: «Vi trenger den skapende evne til å fatte visjonært det som vi vet; vi trenger den edle impuls til å handle det som vi fatter. Vi trenger livets poesi. Der er storm av revolusjon i «Dronning Mab». Der er den samme appell til de undertrykte masser som i hans kampsang til arbeiderne fra senere år: Våkn av søvnen, og gå på! I er mange — de er få! Og fordi Shelley elsket meget, er der hat i diktet. Det er en egenskap som langsomt er dødd ut i det engelske folk; og det føles som savnet av en høi etisk verdi. Det er ikke arbeidsløsheten som virker uhyggeligst i England idag, det er den grå tålmodighet. I denne dumpe ro kan én lengte efter en vill, høi skinger stemme, en ild, en storm, Shelley. Han er forstummet; han er ordnet på, i det århundre som er gått. Nu hviler han mild, kastrert, yndefullt død i engelsk litteratur, slik man kan se ham på statuen i University College, hvor han i sin tid blev utstøtt fordi han levde. Hans samtidige forfulgte ham til hans siste dag, den rettferdighet gjorde de ham. Hans arbeider blev slått prinsipielt ned. Hele sitt liv var han praktisk talt ulest. Hans personlighet blev stemplet som en skjensel og ryggesløshet. Han blev med rette betraktet som en langt farligere mann enn Byron. Der var bestandig et element av brøde i Byrons oprør; Han var et av de uhyre få mennesker som har rett til sine meninger; de var selve lungene han åndet med. Alt hvad han eide delte han med andre. Ikke av godhet, men av plikt. Hans liv var spartansk; denne millionærsønns middag var gjerne et brød som han kjøpte og spiste på gaten mens han gikk. Når han arbeidet brukte han te som stimulans, men aldri sukker i teen, det var høstet ved slavearbeide . . . I disse vandreårene hadde Harriet vært ham en god kamerat. hvis blikk jeg stirret kjærlig i og elsket menneskene mer. De hadde fått en liten pike, lanthe, som Shelley elsket. Men det uundgåelige kom. Han sprengte Harriet, han skulde bestandig videre. Hun hadde sysselsatt sig med oversettelser, hun hadde lest filosofi, hun var bare nitten år. Nu kunde hun ikke mer. Hun begynte å se på hatter. Shelley fikk nye venner. Han pleide ofte å skrive brever til mennesker som han beundret; blandt dem var filosofen William Godwin. Nu traff han ham i London. Det var et nytt avsnitt av sitt liv Shelley trådte inn til da han gikk over terskelen i filosofens hus. Her fant han mennesker som delte hans tanker, de blev til skjebne for ham, de levende og døde i dette hjem. Godwin var en dristig tenker, en flammende angriper av politisk reaksjon, kirke og ekteskap. Han hadde hatt innflytelse på Shelley i hans tro: at menneskene kunde fullkommengjøre sitt eget liv. Men han selv var blitt luvslitt som menneske. Han hadde forstått dette bitre at han aldri kunde forsørge sig, om enn aldri så kummerlig, ved sin høieste hederligste anspennelse; og som det ofte går, var han slått over i den motsatte ytterlighet, han var blitt ansvarsløs, forsjoflet. Han hadde et umettelig forbruk, langt større enn de venner som han under bitterhet og anklage flådde for deres siste penger. Hver dag våknet han for å bruke sine ytterste evner, ikke som tenker, men som parasitt. Der var noe tragisk over møtet mellem ham og Shelley; det var sin egen varme troende ungdom Godwin så. Han vurderte den til flere tusen pund. Men det merkeligste menneske Shelley traff i huset her, var ikke lenger blandt de levende. Det var Godwins døde hustru, Mary Wollstonecraft. Hun var en av sin tids selsomste kvinneskikkelser, Englands Camilla Collett, bare av et langs vågsommere og lidenskapeligere sinn. Hennes bleke, brede ansikt synes levende og nært, der er noget muleaktig over det grådige underansiktet, hunger i de store lysebrune øinene. Hennes hovedverk er «En hevdelse av kvinnens rettigheter». Der er ekko efter det i meget av Shelleys diktning. Hun betraktet ekteskapet som en utlevd institusjon, en hindring for åndelig liv. Vi ser henne tydelig i hennes brever. Hun var en tid lidenskapelig optatt av en gift mann, godt, hun skrev til hans hustru og forlangte å bli optatt i deres hjem, hun hadde rett til det. «Min anmodning kommer av den opriktige hengivenhet jeg har for Deres mann; for jeg føler at jeg ikke kan leve uten den tilfredsstillelse å se og tale med ham daglig . . .» Senere levde hun i Paris i fritt forhold med en amerikaner; med ham hadde hun datteren Fanny. Han var uopphørlig utro; hennes siste forsøk på å skape et fellesskap mellem dem er patetisk: i 1795 reiste hun alene på forretningsreise for ham til Norge og lå på kysten i månedsvis. Hun har skrevet en bok om reisen, ypperlig, levende, hun skildrer norske barnemordersker, tjenestepikenes slavelønn og det triste åndsliv i Tønsberg. Da hun kom tilbake skjønte hun at reisen hadde vært forgjeves. Kort tid efter flyttet hun sammen med William Godwin; før hun skulde ha et nytt barn, giftet de sig. Hun døde i barselseng da hun fødte datteren Mary. Godwin var nu gift igjen; hans annen hustru bragte datteren Claire med sig fra et tidligere ekteskap. Blandt disse sammenbragte barnene levde plutselig Shelley sitt liv. Han var en farlig mann å slippe løs på dem, han hadde det sjeldneste av alt, et genis utseende, et ansikt fylt av skjønnhet, lys, hellig galskap. Det synes som den eldste av de unge pikene, den ensomme sørgmodige Fanny, blev glad i ham. Da han senere rømte med hennes halvsøster, Mary, skrev stemoren at «Fanny kom ikke over det». Der er et forunderlig skjønt, lengselsfullt lys over hennes brev senere til Shelley og Mary, som da var ute i friheten: «Det er umulig å fortelle dikterne alt det gode de gjør for sine medmennesker, i det minste for dem som kan føle. Når jeg leser, er jeg dikter.» En annen gang har hun truffet en mann som kjente hennes mor: «Jeg har besluttet at jeg i mitt liv aldri skal bli en vanære for en slik mor. Jeg tror at hvis jeg prøver på å overvinne min feil, skal jeg finne mennesker som kan være glad i mig og ha respekt for mig . Men hun fant visst ingen som kunde være glad i henne, hun følte sig håpløst utenfor livet; kort efter dette var skrevet drepte hun sig. Shelley har i et dikt skildret deres siste møte, han merket den brutte stemmen, men ikke det brutte hjertet den kom fra ... Det var han som måtte reise ned til Bristol da farvelbrevet kom. Han fant jhenne død på et hotellværelse, med giftflasken tømt ved siden av sig. På et annet ensomt hotellrum hadde hennes mor engang sittet i Tønsberg og tenkt på sitt barn, sin Fanniken: «Jeg frykter for å folde hennes sinn ut, så hun blir uegnet for den verden hun skal leve i. Ulykkelige kvinne! For en skjebne som er din . . .» Det var Mary Godwin Shelley elsket, en ny sekstenåring i hans liv. Hun var en åpenbaring for ham; alle hans dristige tanker delte hun som en selvfølge. Men om hun hadde arvet sin mors meninger, eide hun ikke hennes lidenskap. Hun var dypest inne en konvensjonell natur; det hadde falt sig slik at hun var opvokset i et hjem hvor det konvensjonelle var oprøret. Sommeren 1814 pleide de å møtes på Mary Wollstonecrafts grav. Kanskje husket de et ord av den døde: Det som kalles for dyd, er ofte en mangel på mot. De kom til å tilhøre hverandre. Bestandig fulgte Shelley det mest levende i sitt eget sinn; han nektet å stanse fordi om veien førte til en kvinne. Han som aldri strupte en tanke, vilde ikke strupe en kjærlighet. Han var hensynsløst polygam i kraft av hele sin livsfølelse. Han kjente bare én lov: at et menneske eier sitt eget sinn. Den fulgte han blindt. Han rømte med Mary. De foreslo at Harriet skulde slå følge, med samme tillitsfullhet til trekantens muligheter som Marys mor engang hadde hatt. Harriet følte sig ikke fristet. Horace Walpole hadde engang kalt Mary Wollstonecraft «en hyene i skjørter», det var nøiaktig Harriets mening om datteren. Fruktsommelig blev hun tilbake. Shelley og Mary drog over kanalen sammen med Marys fjerneste søster, Claire. I et brev fortalte de om sin lidenskap til Godwin, den brennende forkjemper for fri kjærlighet. Hans jammer kjente ingen grenser. Karakteristisk nok var det hans største kreditor som først fikk vite om hans sorg: «De er alt fortrolig med navnet Shelley, den mann som for over tolv måneder siden påtok sig å redde mig ut av mine pengevanskeligheter. For ikke lengere å holde Dem i spenning: min datter. Jeg kan ikke tenke mig en begivenhet, hvor gru til den grad hoper sig på gru ... Slik finner jeg mig forlatt, samtidig uten barn og uten penger; en stilling som er egnet til å fylle selv det sterkeste sinn med fortvilelse . . . Da datteren og hennes elsker vendte tilbake var han bittert uforsonlig. Han skriver til Shelley om sin krenkelse, intet skal få ham til å fravike den beslutning han har truffet: ikke å motta en øre, uten gjennem en mellemmann. I denne tid blev Shelley farlig syk. Lægene trodde det var tuberkulose og dømte ham fra livet. Han kom seg; men bestandig senere hadde han den dirrende, ekstatiske følelsen: det er snart slutt. I sitt dikt «Alastor» holder han sitt opgjør med sig selv foran døden, han så sitt liv som en blind selvisk reise efter et mirakel han aldri fant. Alastor, ensomhetens onde ånd, hadde besatt ham, og døden vilde komme før han fikk befri sig, som menneske blandt menneskene. Ufullbyrdet skulde han gå bort, en tragisk Endymion, det var en kval, «for dyp til tårer». Men op fra håpløsheten stiger en lidenskapelig anropelse, som Wergelands til foråret: Jord, hav og luft — mitt elskte broderskap! Her søkte han redningen som så ofte siden. Det meste av sitt liv levde han under åpen himmel. Han er som ingen annen det store brusende rums dikter. Luften var hans landskap, hans frihetsfølelse fant sitt gigantiske billede i atmosfærens hvileløshet. Hans diktning fulgte solopgangens og skyenes liv mere enn menneskenes; han levde med lyset og stormene, de var hans hjem. Næsten alle hans arbeider er skrevet utendørs, i båt på Englands stille elver, eller på Genfersjøen, — mellem ruinene av Caracallas termer, i brusende furuskoger ved Florens, på taket av hans hus under brennende middagssol, — for han kunde aldri få nok lys og hete — , og til slutt den siste tiden på dekket av «ArieU med Middelhavet blånende og gnistrende omkring. Han trodde med grekerne at samlivet med lyset var det viktigste for all kunst. De levde i templer og teatrer som var åpne for været, deres skuespill fikk buen av solens gang over himmelen, deres statuer blev formet av sannheten i Attikas klare luft. «Å, hadde det ikke vært for den kristne religion, som gav antikken dødsstøtet — hvilken storhet kunde ikke menneskeheten ha nådd frem til! Nu under sykdom og motløshet hjalp naturen ham. Han bodde en tid i Sveits, og han følte kreftene stige i sig fordi fjellene steg. blev bekreftelsen på glemte makter inne i ham selv. Han forstod, fordi han eiet. Bjergene i hans eget sinn kaltes langsomt til live igjen ved møtet; også han hadde storm og morgenrøde å gi verden. Det er alpene som svimler i hans «Ode til åndelig skjønnhet» som han skrev i denne tiden; han visste at hadde vi alltid krefter til å føle skjønnhetens forferdelige velde, vilde mennesket være allmektig og udødelig. Forferdelig er det ord som Shelley ofte bruker om skjønnheten; det gir selve høispenningen i hans geni, det jagede, angstfulle. Han kjente ikke den ventetiden som får mulden langsomt til å grønnes og som skapte den rike jordiskhet i Keats' diktning. For Shelley blev dikterne de besatte, seerne: «Speilet for de gigantiske skygger som det fremtidige kaster på det nuværende, ordene som uttrykker det som de ikke forstår, trompetene som syngende kaller til kamp, og ikke føler hvad de inspirerer . . .» I Sveits, hvor Shelley bodde sammen med Mary og den uundgåelige Claire, traff han for første gang Byron. Det var ikke et tilfeldig møte; i London, nogen tid før, hadde Claire opsøkt Byron under påskudd av å ville bli skuespillerinne. Marys eksempel hadde gjort henne hvileløs; hun vilde ha sig en dikter. Hun hadde ikke vært til å stagge, og Byron hadde besvangret henne, efter hvad han selv sier med bitter ulyst. Det blev til vennskap, dette møtet mellem de to menn, begge store diktere og begge svogre i fri kjærlighet med familien Godwin. Snart skulde de møtes i Italia, begge utstøtte, i sin siste store landflyktighet. Ved tilbakekomsten til England denne høsten 1816 begynte tragedien i Shelleys liv. Han hadde vært innfiltret i et annet menneskes skjebne, nu skulde han strupes av båndene han hadde hugget over. Det begynte som et mørkt forferdelig forspill med Fanny Godwins selvmord; tre uker senere drepte Harriet sig. Økonomisk hadde hun vært vel sørget for; men hun var rykket ut av sitt miljø, hun fant ikke veien tilbake. Hun gikk fra mann til mann, den siste var en stallkar. Da han forlot henne skulde hun ha et barn. Hun orket ikke mer. I en dikters arbeider finnes bestandig sporene av hans levede liv; merkeligere er det at hans fremtid også finnes der. Han kan ha skapt konflikter, skildret som fantasteri, angrep, forakt, uten det fjerneste element av forutanelse; men pisken smeller, han må leve dem. Året før hadde Shelley skrevet et dikt, «Balladen om den unge presten Richards». krigen. En kvinne kommer til presten med sitt barn, de er begge døende av sult. Barnets far hadde hatt en natts vellyst, så forlot han henne. Hun skriker til presten som står og mater sine hunder, at han kan ta henne, om han kan ha glede av dette utpinte legeme, bare hun får hundenes brød. Da hun synker død om med barnet ser presten at det var henne han engang svek. Der er en brennende samfundsanklage i dette dikt; menneskevennen Shelley var rystet til dypet av sin sjel. En mørk håpløs novemberdag 1816 skrev Harriet til sin søster Eliza: «Når du får dette brev, tilhører jeg ikke lenger denne fortvilede verden . . . Jeg har ikke skrevet til Bysshe. Å nei, hvad vilde det nytte, han vilde ikke høre på mine bønner og ønsker; og dog, skulde han se dette, vilde han kanskje opfylle min bønn om at lanthe alltid skal være hos dig . . . Kjære Bysshe, la mig besverge dig ved minnet om våre lykkelige dager, at du opfyller mitt siste ønske . . . Nekt ikke det siste jeg ber dig om, jeg kunde aldri nekte dig noget, og hvis du ikke hadde gått fra mig, kunde jeg kanskje ha levd, men slik som det er tilgir jeg dig alt, og gid du må glede dig ved den lykken som du har tatt fra mig. Nu kommer det triste hverv å si farvel. Å, jeg må skynde mig. Gud velsigne og våke over dere alle. Kjære dig, Bysshe, og kjære dig, Eliza. Må dere få all lykke, det er det siste ønske av henne som har elsket dere mer enn nogen annen . . . De fant henne en måned efter, drivende i dammen i Hyde Park. Livet hadde tvunget Shelley inn i hans dikt; han hadde vært refseren, nu var han anklaget, loven hadde skjedd fyldest: Slaget var forferdelig. Han gikk alene med det. Mary måtte ikke være med her, da blev hun medskyldig. Slik blev der en død stripe i hans sinn, vendt mot henne. Han hadde bare en bitter, tennerskjærende trøst i ulykken, han hadde skapt den selv. Der blev prosess om barnene, han elsket lanthe, den lille piken sin: angstfulle uker fulgte. I denne tiden var det han traff Keats, og skrev «Laon og Cythna». Hans egne moralske ideer var blitt anvendt mot ham i prosessen, koblet var hisset på ham, det var best å være forsiktig nu, kanskje vike. «Laon og Cythna» er et dikt om oprør, inspirert av den franske revolusjon, det er ikke bare en politisk utfordring, men også en moralsk. Samfundet hadde nettop reist sig mot Byron og hans halvsøster; Shelley lot de elskende i sitt dikt være søsken. Blodskammen angikk ham ikke, men fordommen, fordømmelsen desto mer. Livets egentlige iskalde synder var velsett blandt menneskene, hvorfor så skånselløst hate en lidenskap? Barnene blev fradømt ham, i domspremissene het det at han ikke var egnet til å opdra dem: han hadde forlatt sin hustru og skrevet «Dronning Mab». Han fryktet for at hans barn med Mary også vilde bli tatt fra ham; våren 1818 forlot han England for bestandig. Han har selv brukt et billede om sitt sinn denne tiden, en ørn som jager over avgrunnen med en slange bitt fast i brystet. Han og Mary slo sig ned i Italia; her fullbyrdes han som dikter. Der gikk verdier tapt i ham ved hans landflyktighet; han kom utenfor livets hårde grå strid, han blev ikke den skapende fantasi som han visste maskinalderen så bitterlig trengte. Men utenfor kampen kunde han aldri komme; maktene i hans sinn reiste sig, gigantiske av ensomhet. Han skapte sitt drama «Den løste Prometheus»; det blev til under den blendende italienske himmel, og han gav det hele rummet til skueplass. Det er som skrevet av en mann med årene fylt ikke med blod, men med lys. Han åndet i «et element av smerte»; dog hadde han krefter til å skape som sin livstro denne veldige sang om håpet. Den løste Prometheus er et pasjonsskuespill. Men han vilde ikke ha vært Shelley om han hadde sett den sanneste menneskelighet i dramaet på Golgatha, hvor Guds sønn, innviet, bøier sig under lidelsen. Han skapte opgjøret mellem den korsfestede og den Gud som pinte ham. Shelley har tatt sitt emne og dets navn fra en av de første tragedier som mennesker overhodet kjenner, en del av Aischylos' Prometheustrilogi; den er nu gått tapt. Men vi vet at den ender i forsoningen mellem Jupiter og oprøreren. Shelley forkastet denne løsning. Verden kan bare frelses om menneskesønnen seirer over Gud. Titanen Prometheus hadde bragt ilden til menneskene; som straff lot Allfaderen ham lenke til et bjerg i Kaukasus. Det var menneskesinnets egne muligheter, flammen, det hellige, som religionen vilde ramme i sin mørke skinnsyke. Hans korsfestelse varte i årtusener. Ørner hugget i hans innvoller, Gud lot ham hver dag heles til nye lidelser. Snestormer isnet, solen brant. Men blodig, martret, hånet stod mannen der übeseiret. Dog er jeg konge i mitt sinn og styrer den lidende og ville trengsel i mig . . Selve torturen gjorde han til sin bitre, stolte eiendom: Tre tusen år av søvnberøvde timer, og øieblikker, delt av smertens hugg, til hvert blev som et år, kval, ensomhet, tvil og forakt — er mitt imperium, mer strålende enn det du hersker over høit fra din umisunte trone, Gud! I denne ukuelige vilje til å lide, trosse, håpe, ser Shelley frelsen. Og miraklet skjer, menneskesinnets eget under. Han visste fra sin egen skapergjerning at sinnets lov er den langsomme, smertelige, fortvilede anspennelse, og så plutselig bruset. Dette hender i dramaet. Op av menneskesinnet lyner plutselig det overmenneskelige, genialiteten, «de udødelige timer». Slik er Shelleys visjon av dem: Gjennem purpurnatten suser vogner, dradd av regnbuevingede hester som tramper vindene; i hver står der en villøiet hissende kariotér. Nogen ser sig tilbake som blev de forfulgt; men der er ingen uten stjernene. Andre, med brennende øine, lener sig forover på stormen, og drikker med grådige leber bruset av sitt eget jag, som om det de elsket fløi foran dem og de grep det nu, nettop nu! Deres lyse lokker flommer som en komets blendende hår. Alle suser fremover. Det er de udødelige timer . . . I en brusende Beethovensk jubel synger Shelley om den nye jord. Det var i efterligning av maktbryndens, allmektighetens idé at menneskene hadde begått sine villfarelser, tyranni, pengevelde, krig; ser de sannheten. av tro, begjær og håp — er flerret bort! masken er falt, men mensket blir igjen — scepterløs, uomskåret, fri — blott menske! Lidelsen finnes ennu; men menneskene kan bære den, fordi den er skapt og eies av dem selv. Og lik en ung vår driver kjærligheten, jordens strålende varme, som hadde ligget bundet i mørk gudstro, utover verden. Mennesker og hav og stjerner ånder op i en ukjent lykke. Jeg hører, føler! langs disse marmornerver, livets fryd! Dypt i min visne, gamle, frosne form pulserer varmen av en evig ungdom . . . Fra nu skal mine mange vakre barn, som disse armer holder, — alle planter og kryp og insekter med regnbuvinger, fugler og dyr og fisk og menskeslekten, som diet sykdom av mitt gustne bryst og drakk fortvilelsens gift — bli næret av safters sødme, sterke i sin vekst . . . Dugg-tåken av min dunkle søvn skal flyte som balsam under stjerner. Nattens blomster skal suge inn uvisnelige farver; og menn og dyr i lykkelige drømmer skal samle kraft til dagen og dens fryd. Og døden skal bli hennes siste favntak som tar det liv hun gav, en mor som sier til barnet sitt: Gå ikke fra mig mer! Det vidunderligste i denne diktning er kanskje følelsen av Altet, verdener stormer og stråler omkring titanens fjell. Med blendende billedprakt er rummet skildret, stjernene svinner for morgensolen inn i blået, som var de drevet av en hastende hyrde, eller som bleke dådyr, flyktende for leoparden . . . En høi blå dag funkler i ordene, musikken er drevet op i en næsten ufattelig lyshet, linjene springer som protuberanser fra en hvitglødende sol. I løpet av samme år skrev Shelley sitt annet store drama, «Cencierne». Det er det samme emne, menneskesinnets frigjørelse, det ildsverdet som er hele hans diktning. I sitt kosmiske skuespill hadde han skildret oprøret mot Gud, spunnet uløselig sammen med hans følelse som sønn. I «Cencierne» angriper han motivet i sin nakne, blodige jordiskhet; det er en familietragedie av forferdelig bitterhet. Francesco Cenci, faren i hans renessansedrama, sprenger all menneskelighets mål, han blir til selve ondskapen, mordet, den iskolde, rasende brunst. Han er gammel og skal dø, men livet skal dø med ham. Han føler sig som far i mystisk forbund med Gud; han vet at det er Herren velbehagelig at mennesker skal ydmyges, at sinn skal brytes. Han vil være Faderen over en avfolket jord. Med bloddrukken gammeltestamentlig lidenskap fører han kampen mot sine barn. 25 — Nordahl Grieg, 11. Han har alderdommens uovervinnelige krefter med sig, makt, penger, kulde — hvad kan varme og ømhet nytte mot dem? Han har forbannet sine to sønner, Rocco og Cristofano; der kommer bud at begge er døde. Han samler Rom til fest, Herren har straffet de ulydige; med vill, triumferende fromhet forkynner han sønnetapet: Gud er mitt vidne at jeg taler sannhet, Gud som har vist sin gunst og nåde mot mig i måten som de døde på. lå knelende ved messen mellem mengden da taket falt og smadret ham til intet; de andre frelstes! blev drept feilaktig av en skinnsyk mann, hvis elskede da horte med en annen — Og alt i samme time, samme natt. I Cenciernes hus er der bare én som tør reise sig mot ham, hans datter, den blide, skjønne Beatrice. Hun er risset op med all Shelleys lysende ømhet; det er hans eget sinn som brenner, mildt og ukuelig, i hennes spinkle skikkelse. Hun har våget å krenke selve maktens idé; undsier faren henne: Jeg tror du aldri mer med fryktløst øie, med løftet panne, kinn som ikke rødmer, og leber skapt for ømhet og forakt, vil slå det laveste av liv med stumhet . Hennes milde blikk som stråler mot de ulykkelige i dette hjem, kleber som slim omkring ham; han får bare én lidenskap: å tilintetgjøre mere enn livet — renheten i henne. Dog, her må selv han nøle, før han hisser sig videre: Slik sitter menn på elvens bredd og skjelver og prøver vannet med sin fot . . . styrt uti! Der stråler sinnet, gispende av fryd! Han voldtar datteren. Ikke av begjær, men av hat, han skal se henne ligge naken, jamrende under Gud. Han tigger himmelen på sine knær at hun skal bli besvangret, slik at hun i hat og gru skal se farens billede diende ved brystet, en minnelse om at Guds vrede i mange ledd hjemsøkes på hver den som krenker ham. Vold mot ånd, Shelley kjente selv den kampen. ikke, hennes sinn er ikke drept. Men hun samler slekten rundt sig, og dømmer sin far til døden; i livets og kjærlighetens navn må han utryddes. Men evig videre føres «den store krig mellem alderdom og ungdom». Beatrice og hennes slekt slepes for retten i Rom; nu er det paven, «II papa», som tar op Francesco Cencis gjerning. Det er den store far på jorden som dømmer dem til pinsler og død. Lysende skjønn er den siste scenen før Cencierne skal dø. Der er sorg, angst, fortvilelse i fengslet; bare Beatrice er rolig; hun må trøste endog kardinalen som skal føre henne til skafottet. Gjør eder ingen unødvendig sorg, min kjære Herre Kardinal. Her, mor, knytt beltet for mig, og sett håret mitt op i en enkel knute; det blir bra. Ditt faller ned . . . Hvor har vi ofte gjort dette for hverandre! Nu skal vi aldri gjøre det igjen. Min Herre, vi er rede. Godt, det er meget godt . . . Med disse stille ord ender tragedien om «Cencierne». En kvinne som rolig stryker sin hånd over håret, hvor bøddeløksen skal sprenge gjennem kjøtt og blodårer, et siste smil: godt, det er meget godt. Her er ikke undergang, men seier; et menneskesinn som reiser sig uovervinnelig mot døden. Shelley sendte sin tragedie inn til et engelsk teater; der blev svart at den dessverre ikke egnet sig til å leses av en skuespillerinne. Den venter ennu på sin opreisning. Hans to dramaer hadde handlet om menneskesinnets frihet; det er den samme ild som brenner i hans store dikt «Epipsychidion»: friheten i kjærlighet. Hans tragiske erfaringer hadde intet lært ham. I et dikt har han engang identifisert sig med skyen; og det er som prosessene i hans sinn formes, mørkner og taper sig i blået med naturfenomenets übønnhørlighet og skyldfrihet. Han var glad i Mary, men han følte at hun «strålte, men varmet ikke»; hun hadde ledet ham til «en kysk, kold seng». Han søkte til andre kvinner; det har mange menn gjort før og efter ham; men Shelley forkynte det som en høi etisk verdi. «Epipsychidion», som er skrevet både på engelsk og italiensk er rettet til en ung pike, Emilia Viviani. far i et kloster; tross nonnene lyktes det henne å finne sig flere elskere. Kort tid efter giftet hun sig med den mann hennes far valgte for henne. Men i klostertiden elsket Shelley henne lidenskapelig. Der er alltid et element av befrielse i hans erotikk, han må sprenge en celle før favntaket kan skje. Men bort over dette givne tilfelle suser diktet som et aeroplan op fra sletten, det jager i skinnende blå luft. Det er selve livsutvidelsen han synger om, det hatefulle ved bare å dyrke én form, ett mål. Kan ikke en mann være trofast mot flere? Dette dikt er selve polygamiets bibel, med et udødelig skriftsted: «Å dele — det er ikke å ta bort. Her har det sin interesse å se hvorledes Byron, denne bitre, ofte grusomme menneskekjenner, bedømte Shelley. Selv hadde han alltid en følelse av skyld i sine kjærlighetsforhold, han var puritaner midt i ryggesløsheten, dette var godt, men galt. Han måtte av hele sin natur føle mistenksomhet overfor en mann som gikk fra kvinne til kvinne med en visshet om lysende rett. Forbitret måtte han bøie sig overfor Shelley; han var ekte. Han kaller sig selv en mann av verden, Shelley en mann utenfor den. Han fikk anledning til å sette sin opfatning på en hård prøve. Der gikk det rykte i Italia at Shelley hadde drevet det svogerskap som allerede bestod mellem de to diktere, lovlig vidt, han skulde ha et barn med Claire. Byron trodde på ryktet, i hvert fall at der var et forhold: «akkurat likt dem. Men det forandret ikke hans syn på mannen, han var gal, umulig, hinsides alle ting, men han var Shelley. Der var toner i hans livs ville musikk som gikk skingrende høit for menneskelige ører; men selv trodde mannen på sine harmonier. Byron følte at Shelley var en mann som verden tok «hatefullt, uvitende, brutalt feil av — det beste, minst selviske menneske jeg har møtt i mitt liv». Vi vet ikke om der var sannhet i dette ryktet om Claire; selv skrev hun engang til Byron at Shelley var «den mann jeg har elsket og for hvis skyld jeg har lidt meget . . . Men der var i hvert fall andre kvinner i denne villøide mannens liv. Til en ung engelsk pike, Sophia Stacey, har han skrevet nogen av sine lyseste, lykkeligste kjærlighetsdikt; man må huske hans eget billede om ordene, de faller som fine, klare duggdråper fra en badende skognymfes lemmer og hår. I «Kjærlighetens filosofi» påkaller han verdensaltet for å få bukt med Sophia, en brusende, pantheistisk forførelse: Hver kilde strømmer mot elven, som elven mot bølgeskummet, — i samme forelskede skjelven som blest møter blest med, i rummet! Se loven fra Gud! at intet skal være spredt! Så, elskte, hvorfor forenes vi ikke til ett? og blomsten, beruset av duften, synker mot sin venninne! sitt kyss over hav og hei — hvad gavner at alle kysser, når du ikke mig? mann ved nattetid talt sin sak med en enn Shelley i sitt Godnatt-dikt: God natt! nei dårlig kjære du, er timen da farvel blir tatt. Men la oss ikke skilles nu — da vil det bli god natt. Du ønsker: La hans natt bli god, la fly den stund han er forlatt! da vil det bli god natt. For hjerter som har samme hjem fra kvelden dør til dag tar fatt, er natten god, ti mellem dem blir aldri sagt god natt! Hans siste kjærlighet var Jane Williams. Hun og hennes elsker, løitnant Williams, var dradd på en slags pilgrimsgang til Shelley; senere kom deres venn, sjømannen og eventyreren Trelawney. Disse tre var størstedelen av det publikum Shelley hadde i livet, og i en liten villa med fem værelser ved Speziabukten, like ved Livorno, flyttet de inn alle sammen, Englands store dikter, hans hustru og hans lesekrets. De halte vindebroen op efter sig; som Shelley engang ropte: adgang kun for republikanere og atheister. Jane var vakker, enkel, varm; ingen særpreget personlighet som kunde stanse Shelleys drømmer om henne; übetydelig og anelsesfull, skapt til å elskes av en dikter. Hun pleide å sitte ved harpen og synge på terrassen utenfor huset i de sorte, hete sommernettene, under dem bruste brenningen. En aften da hun og Shelley hadde vært på en fiesta i landsbyen, gav hun sig til ham. Det hele blev umulig, hennes elsker var Shelleys venn, dag efter dag levde dette lille samfundet nær inn på hverandre. Når Shelley forlot huset var det for å seile med Williams. Han elsket havet, og han visste at han en dag skulde bli der ute. I dikt efter dikt merker vi dette dragsuget av hans skjebne. Sammen med Williams hadde han latt bygge en liten seilbåt. Byron hadde døpt den for «Don Juan» og latt navnet male på seilet. I dager slet de to eiere med å skrubbe det ut, til slutt måtte de klippe seilet i stykker. Båten skulde hete «Ariel». Kanskje gikk underlige tanker gjennem Shelley mens han stod med Williams nede i fjæren og prøvde på å få bort Byrons navn, ansvarsløshetens, ødeleggelsens. Tvilte han på sig selv? Han visste bare at han var slitt ut av sitt eget vagabonderende hjerte, han var i filler. Han hadde gjennemført dette desperate å være tro mot sig selv; han var trett til døden under byrden. Av alle ting: Det er Polonius som sier disse ordene; Hamlet i sin bitre, sørgmodige viden kunde aldri ha sagt dem. Menneskene er ensomme med veksten i sig. Der kommer tider i ethvert menneskes liv da det må stå stille og vente på et annet. Der kan være resignasjon i denne ventetid, skjønnhet, opofrelse; det er trofasthet mot andre. Men det er ikke trofasthet mot sig selv, mot drømmene, fornyelsen. D. H. Lawrence, en mann som Shelley på mange måter vilde ha forstått, har skildret den andre slags trofasthet: som ilden er det. Trofasthet mot sin egen foranderlighet, det var selve kjernen i Shelleys kjærlighetsliv. Her utfoldet han den poetiske karakter, som Keats har skildret, den fullkomne mottagelighet for livet. Og hver gang hadde det fulgt, som natten dagen, at han måtte være falsk mot nogen annen. Og hardt hadde han fart mot sig selv. Han hadde vevet sitt eget vesen sammen med andre mennesker; når han gikk var det to sinn som blodig blev flerret over, der hang andres nervetråder igjen i bruddet, godhet, sorg de hadde delt. Han, den frie, var ufri som ingen annen. Hans eget hjerte var blitt splittet sammen med skyen, han var som ilden, men han forbrente også, og han hadde ikke vannets usårlighet. Det var ikke samfundet som hadde påtvunget ham nederlaget, men en evigere, übønnhørligere lov: at intet menneske eier sitt eget sinn. Han, hvis hele diktning hadde vært en eneste påkallelse av kjærligheten, endte med å skrive til sin elskede: Ett ord er blitt krenket for tidt at jeg skulde krenke det . . . «Elske» — kan ikke jeg. den drøm som fra sorg og bedrag flyr hjem til det fjerne? Han hadde kjempet sig frem til den erobring som er elskerens: den evige besiddelsesløshet. I et dikt summerer han op livets bitreste viden: all glede, engang tapt, er kval. Han hadde forsøkt et eksperiment i ny moral, skapt av hans store, ømme livsfølelse, nu følte han et blodig merke over sin panne — «var det Kains eller Kristi? Å, at det måtte være så! Han var slitt i sønder også som dikter. Å skape er å holde et sår åpent, en kamp om lykken, sundheten, livet som vil la det gro. Shelley brøt det alltid op, hans skaperevne var vill, overmenneskelig. Fred var et ord han ikke kjente. Hans nerver var ødelagt, hans skrik i søvnen vekket undertiden hele huset, han levde mellem røster og syner. En dag så han i en hallusinasjon sin egen skikkelse komme mot sig — den hadde noget å spørre ham om: er du tilfreds? Der skulde ikke være et øieblikk av stillhet i hans liv; demonen inne i ham løftet sin ville, hånlige anklage, — er du tilfreds? Så blev han jaget videre til ny anspennelse, ny smerte; hundene rev i dådyret. Livet hadde ikke skånet ham: hans to barn med Harriet var tatt fra ham, tre barn med Mary var døde som små. Han var hvitnet i håret. Siste dagen han levde sa han: «Hvis jeg dør imorgen har jeg levd lenger enn min far. Jeg er nitti år.» Han hadde bare én lengsel, å dø. Han hadde søkt friheten hele sitt liv, døden var den siste, den største. Der er ingen tragedie over hans død, selv om den skjedde før han var tredve år. Han døde ikke uopfylt; og han håpet. Det var ikke fra et hvilested i hans sinn at håpet kom; alltid taler han om det som en pine, ja i Cencierne sier han: «Verre enn fortvilelse, verre enn dødens bitterhet, er håpet.» Det betydde kvalfullt, kjempende liv, der hvor bedøvelsen vilde ha vært en lykke. Men i striden følte han også livets triumf, det var ikke et tapende menneske som sang i den ville, stormende oden til vestenvinden: O, vestenvær hvis vintren kommer, da er våren nær! Slik var det ikke i tretthet, men i lidende, vill lengsel at han påkalte døden. Han hadde krefter, rastløshet inne i sig, som hørte til i Altets veldige uro; det var liv mot liv. Å dø var for ham ingen trøst; det var en siste skapergjerning. Frykt eide han ikke. Han trodde på kreftenes evighet, en brennende kilde som våre liv kom fra og vendte tilbake til. Mennesker og blomster og skyer var bare funker av en grenseløs ild, et gjenskjær som lengtet hjem. I et vidunderlig vers i «Adonais» har han skildret sin følelse av døden: Det ene blir, de mange viker plass. Er lyset slukt, om dager slukkes her? til døden splintrer glasset! Dø må hver som vil bli ett med drømmen i sitt sinn. Følg alt som dør, forgå som alt, og dér — bak ords og templers sønderrevne spinn — skal skjønnheten du lengtet mot, bli din! Sin siste dag tilbragte Shelley som Beatrice Cenci, med å hjelpe og støtte dem som han holdt av. Leigh Hunt var kommet ut fra England med hustru og seks barn; avis. Men Byron gremmet sig over medarbeiderskapet, han orket ikke å se Hunt og hans «krål av hottentotter», så var det Shelley som måtte gå imellem, skape forsoning. Den 8. juli 1822 seilte Shelley tilbake til Speziabukten. Som reiselektyre gav Hunt ham en liten bok, Keats' siste dikt. Shelley pleide bestandig å lese mens han styrte, han hadde en teori om at det meget vel gikk an, det ene var åndelig, det annet mekanisk. Trelawney skulde ha slått følge ombord på Lord Byrons yacht, men blev ikke ferdig. Så stakk «Ariel» til sjøs alene; Shelleys ledsager var, som alltid, Williams. Fra land så hans venner «Ariel» seile utover, det var en tung, lummer dag. Plutselig sprang stormen op, sjørøiken drev, havet gikk hvitt, de øinet ikke båten lenger. Shelley var seilt ut i sitt siste brusende dikt. En brennende het augustdag 1822 kom lord Byron kjørende med sitt firspann, omgitt av dragoner, langs stranden fra Livorno. Sammen med ham i vognen var Leigh Hunt; de skulde begrave Shelley. Liket var skyllet op på stranden, det var ett av fiskene, men blev identifisert på en bok i jakkelommen: Keats' diktsamling, vrengt om på «St. Agneskvelden». Det syntes som Shelley hadde stukket den hastig i lommen da stormkastet kom. Trelawney var allerede på stedet. Et veldig bål blev tendt, her la de liket. Trelawney øste vin over den døde og leste sitt eget private begravelsesritual: «Jeg gir gjennem ilden tilbake til naturen de elementer som denne mann var skapt av, jord, luft og vann, alt er forandret, men intet tilintetgjort; han er nu en del av det han tilbad.» Luften dirret av hete over sanden og Middelhavet som drog sin døsige dønning op mot bålet. Hunt orket ikke å se på, han satt sammensunken oppe i vognen, mens hestene holdt på å stupe under middagssolen. Byron og Trelawney stod og så sin døde venn fortæres av ilden. En måke kretset hele tiden over flammene med skingre skrik. Asken blev til slutt lagt i en urne; Byron og Hunt tok den med sig da de kjørte hjem. Den hviler nu nær Keats, på Roms protestantiske kirkegård, med innskriften: Cor Cordium, Hjertenes hjerte. Byron satt med Shelleys støv; han begynte å synge, han skrålte, huiet, reaksjonen var kommet, Hunt sang med, en vill, rasende makaber munterhet, mens vognen skramlet gjennem solsteken. Byron hadde meget å le av. Hele hans liv hadde vært bygget på to ting, ungdom og dåd. Nu satt han der i vognen, 34 år, han begynte å bli fet, vikene åt sig op i håret, tennene var måtelige; og hvem kom han fra? Det hadde vært et møte mellem ham og de to andre store diktere i hans generasjon, Shelley og Keats, deres tanker hadde kanskje vært ett det øieblikk da «Ariel» krenget over. Begge to var yngre enn han, nu satt han trygt i vognen, bittert i live, med en annen levende ved sin side. Byron hadde fått Hunt ut fra England, han hadde trang til aktivitet, han vilde grunne en avis. Vel og bra, men de andre hadde gjort en større ting enn å stelle med et tidsskrift, de var døde. Å dø ung er som en handling, å dø mens det ennu er noget å dø fra. Hestene travet, solen brente ned over vognens plysj. Han kjørte til velkjente bedrifter, den evige Teresa, «den lille tomhet kjærligheten er». Byron skrålte og sang. George Gordon Byron er født i London 22. januar 1788. Hans far, gærne Jack Byron, døde da gutten var tre år, efter et kort, forrykende liv. Han var spiller, hensynsløs, besatt; alle lidenskaper i hans liv tjente denne ene. Som ung stod han i forhold til en engelsk adelsdame, hennes mann opdaget sannheten ved å åpne et ømt, lidenskapelig pengebrev fra henne til elskeren. Hun drog da med kaptein Byron til Frankrike; her fødtes deres datter Augusta. Hustruen døde, han reiste hjem, fikk fatt i en skotsk arving, Kitty Gordon, ektet og ruinerte henne før han drog tilbake over Kanalen. Her døde han; det sies drepte sig, han gikk under som i en hvirvel. Hun og barnet av dette ekteskap reiste tilbake til Skottland. Hun hadde vært rik, tilhørte en av sitt lands første slekter, også hun hadde spilt og tapt. I en liten leilighet i Aberdeen forfalt hun til fedme og bitterhet. Her vokste gutten op. Han hadde farlig blod i sig, lidenskaper, voldsomhet. Men også en evne til hengivelse, ømhet, dirrende følsomhet. Hans dypeste barndomsinntrykk var religiøse, en mørk helvedesangst som jog innover det lille, bitre kalvinistiske samfundet sammen med vinterstormene fra Nordsjøen. Og stoltheten blandet sig med brøden som ville, rykende kjemikalier i hans blod. Byron var halt. Han kom aldri over det. Han kunde spøke med det, kunde endog tale naturlig om det, men det var en hård, smertelig naturlighet, det var selve krøplingens pinefullt lette gang. Hans mor lot ham aldri glemme det, hun brukte det mot ham i sine anfall av rå nervøsitet, når han stod og blev iskold, hemmelig seirende, så farlig en motstander som bare et barn er. Mange år senere, den gang han skulde felles, skrev «The Morning Post» at han var vanskapt av sinn og legeme; i et brev gjengir Byron denne setningen, og tilføier, med et tragisk perspektiv over en barndom: «dette siste er ikke særlig nytt for en mann som har gått fem år på en kostskole . . . Hans legemsfeil gjorde ham ensom, han slapp ikke folk inn på sig, de skulde ikke se den lille pinefulle linjen i ansiktet når han gikk. Han kom bestandig til å tenke på sin diktning som fjernt forbundet med sin legemsfeil, han vilde ikke ha skrevet med sin fulle førlighet. av sine dramaer: All vanskapthet er dristig. Dens vesen er å nå igjen de andre ved sinn og hjerte, og bli deres like, ja overmann! Der er en blodig spore i vanskapthetens halte skritt: bli alt de andre ikke kan, på alle felter, hvor der kan ennu kappes, og råd bot på naturens stedmorsgjerrighet fra først. Men i sitt innerste vesen resignerte Byron aldri, ordene fra «Keiser og Galileer» kunde ha vært krysset i hans sinn. Julian: Hvorledes skal jeg kunne ville det umulige? Maximos: Er det møien verdt å ville det mulige? Hele livet var det hans fysiske bedrifter som optok ham mest. I skoledagene var det hans største oplevelse at han spilte for Harrow i kricketkampen mot Eton, senere i livet dvelte han bestandig lykkelig ved de points han hadde vunnet for sitt lag; eftersom årene gikk blev de fler og fler. I Cambridge fikk han op boksere fra London som sparring-partnere, til å drikke og slåss med, han største interesser ellers var ridning og svømning. Og ingen triumf i livet satte han så høit som at han på sin første utenlandsreise svømte over Hellesponten. Men dette er bare symptomer på det som var lengselen og avmakten i hans liv, drømmen om handling. Da han var ti år gammel arvet han titelen og godsene efter sin grandonkel, han var nu sjette lord Byron. Med ett var han nærmere sin oprinnelse; nede på Newstead Abbey levde de døde usynlig omkring ham, menn av mørk, smertelig skjebne. Hans stolthet reiste sig, han var en av dem. I feriene hjemme på godset oplevde han sin første dype kjærlighet. Det blev hele hans ømhets innsats, den unge troende Kain som tok markens frukt og ofret. Han var glad i Mary Ann Chaworth, datteren på nabogodset. Hun var lys, av en kjølig ynde, en madonna av kulde. Hun var to år eldre; for henne var han bare «den halte gutten», sikkert med et forakteligere eftertrykk på gutt enn på halt. Hun giftet sig med en annen, en råtamp, ordinær, men eldre. Den dagen følte han som sin bryllupsdag, en blodig dato i en ung manns liv. Han så henne igjen senere som ung mor, og han kysset «det barn som skulde ha vært mitt». Bittert følte han det som i ungdommen synes som en lov, at det var selve ømheten, den grenseløse hengivelsen som måtte lide nederlag. Han har skildret sin første smertelige erfaring i Kain — han hadde gitt sin rene, glade, våbenløse kjærlighet, og Gud så ikke til hans offer. Det var blod, brutalitet, livet vilde ha; godt, det skulde få sin vilje. Slik innvidd gikk han inn i mennenes rekker, han sier selv: en av de dødeligste og tyngste følelser i mitt liv. Der blev en vill blanding i ham, ømhet som aldri døde, og snerrende, grusom forakt. Han besnærte og frastøtte mennesker med lidenskapelig bråhet. Vi får et inntrykk av hvorledes han virket på andre, i to brever som Trelawney, hans felle på den greske ekspedisjon, skrev like efter Byrons død. Begge gir sikkert et uttrykk for den dypeste overbevisning. I det ene brevet skriver Trelawney: «Jeg føler nu mitt ansikt brenne av skam over at en slik svak og ussel sjel så lenge har hatt makt over mig. Det er et nedverdigende minne, og vil alltid være det. I det andre brevet: «Verden har mistet sin største mann, jeg min beste venn. Året efter Mary Arms giftermål utgav Byron sine første dikt, noen spinkle, melankolske vers «I ledige stunder». De fleste var skrevet i hans studenterdager i Cambridge. I forordet anslo han den tonen sem lå så dypt i hans sinn hele livet igjennem, apologien for hans forfatterskap. «I kraft av min stilling og mine interesser er det meget usannsynlig at jeg engang til skal tvinge mig inn på publikum . . .» Her talte mannen som drømte dåd, kritikken hørte bare lorden. Det blev til en jublende hudfletning i «Edinburgh Review». Byron var som bedøvet ved lesningen, rammet i selve nerven av sin stolthet. Så kastet han sig snerrende ut i arbeidet, hevnen. Han raser ned på papiret satiren «Engelske diktere og skotske anmeldere», hans forakt kjenner ingen grenser, den eter som en præriebrand omkring sig, hele åndslivet stryker med. noen vennlige linjer var hans onkel, lord Carlisle: «Blott én Apollo gir sitt smil». Men Carlisle krenket ham like efter ved ikke personlig å ville introdusere ham i Overhuset; det skjedde heldigvis under korrekturen, Byron fikk strøket det skrevne, og innsatt en rekke lynende injurier. Ja, én mot alle. Han hadde intet hjem hvor han møtte godhet, hans mor holdt nok av ham på sin måte, hun klistret inn de få gode anmeldelsene i en liten bok, til raserianfallet kom og hun veket limkrukken og ropte haltepinks. Han var hånet i sin diktning, bedradd i sin kjærlighet, han følte sig som «et venneløst dyr». En og tyve år gammel satte han ut på sin første store reise: Farvel, farvel! nu svinner bort mitt land bak bølgens blå! Det bryter hvitt, det kuler sort, snart faller natten på! Med kurs langs solens aftenvei er alle seil blitt satt. Farvel en stund til den og dig — mitt fedreland — godnatt! Snart stiger sol av sjøens skum fra morgenrødens rand. Og jeg skal se det øde rum, men ikke dig, mitt land. Forlatt blir nu min gode hall, grodd til blir parkens grunn, og vandreren som kommer, skal blott møtes av min hund! «Min lille pasje — kom du hit — si, hvorfor gråter du? Men tro mig — le du trygt på ny, vår bark kan le igjen! Din beste falk kan ikke fly mer lystelig enn den! «I stormens angst skal glad jeg stå, i havs og natts og vinds. Men Herre, undr Jer ikke på at jeg er tung til sinns. En far forlot jeg i mitt hjem, en mor som er mig kjær. Av venner har jeg bare dem, foruten Gud og Jer. Min far — han tok mig ømt i favn, men kunde lite si; «Nok, nok, min gutt! Jeg ser det nu — den sømmer sig din gråt! Hvis jeg var skyldfri slik som du — min kinn var også våt. Men du min tjener — dine trekk er hvite — gi mig svar: Har stormen fylt ditt sinn med skrekk, har fiendens man o' war? » — «I tror jeg frykter for mitt liv? I dømmer mig for vek. Tett ved Jer hall, i skogens snar, der bor hun med de små. Og når de roper på sin far, hvad svar skal da de få? — » «Nok, nok, min tjener! Du har rett! du føler dypt og smukt . . . Men jeg hvis sinn er mere lett, må le ved skibets flukt. For hvem må ikke dra i tvil de tårer som en ser! Snart smiler der nok nye smil hos viv og hjertenskjær! Jeg byr den livets lyst som kom foruten sorg farvel. Min sorg — min sorg bad ingen om. Det er min sorg i kveld. Så ensom, ensom går min vei alt på det vide hav; men ingen får et sukk fra mig, som ingen holder av! ved hjemmets egen port! Med dig, mitt skib, vil nu jeg gå mens skummet fosser hvitt! Mot hvilket land er i det blå, blott ikke hjem til mitt! Vel møtt, I bølger, hvor vi flyr, og hav! er du forlatt — vel møtt — I Østens eventyr! Mitt fedreland — godnatt! I to år var han borte. Han reiste i Spania hvor han opdaget at den hellige jomfru visstnok var den eneste i sitt slag, han satt ved bålet i Albanias netter og hørte suliotenes ville krigssang, han utvekslet gaver med pasjaer. Han svømte Hellesponten, og hugget sig over brystet med sitt sverd for å vise sin lidenskap for en gresk pike; resten av dette folk foraktet han, de var treller, de fortjente å være under åket. Men selve landet hadde en dyp, selsom tiltrekning for ham, havet og fjellene, det var et slags klassisk Skottland, en lysende forklaret barndom. Midt i hvirvelen av reise, eventyr, nye mennesker var han bestandig ens(j>m; han har skildret denne trossige hjemløsheten i «Childe Harolds pilgrimsgang» som han skrev to kantoer av underveis. Like rastløs som han drog ut, vendte han tilbake. Noget å leve for hadde han ikke søkt og ikke funnet. Ombord, på vei opover Kanalen, skrev han: «Jeg vender hjem uten et håp, og næsten uten et ønske. Da han kom tilbake til Newstead lå moren lik. Han hadde følt bitterhet mot henne, nu husket han Grays linjer om at vi bare kan ha én mor. Han følte sig ensom som aldri før: «Tre og tyve år gammel er jeg alene, og hvad mer kan vi være når vi er sytti? I ørkesløshet gikk han omkring på godset, «Childe Harold» var ennu i setteriet, det var høst med regn og tåke. Spleenen, hans evige følge, gled efter ham som en hai i kjølvannet, han hadde vennet sig til et liv som rev i nervene; ingenting hendte. Men langsomt forstod han at der hendte noget like utenfor godsets murer, blinde, fortvilede krefter som ropte om frelse, i virkeligheten et større møte med historien enn hans ferd senere til Grekenland. Det var vevernes år. Titusener av arbeidere var blitt overflødige, da dampvevstolene blev innført. Ingen hjalp de arbeidsløse, de sultet, i sin fortvilelse gikk de på og smadret maskinene. Militsen blev kommandert ut, i spissen red Mary Anns mann, Byron følte sabelrappet. Regjeringen satte i kraft tukthuslover, dødsstraff blev foreslått i parlamentet. Da holder Byron sin første tale i Overhuset. Før møtet skriver han til de liberales fører: «Hvor meget vi må glede oss over forbedringer som kan være til gagn for menneskeheten, må vi ikke la menneskeheten bli ofret til maskinfremskrittet. Han begynte talen med å si at han er fremmed iblandt dem; så fortsetter han: engang nyttigste del av folket har glemt sine plikter og blitt forbrytere, skjønt mindre enn sine representanter? Men mens den høitstående lovbryter har midler til å spotte loven, må nye dødsstraffer uttenkes, nye dødelige snaier stilles for den ulykkelige arbeider som er blitt skyldig ved sult — . Jeg har reist i nogen av de mest underkuede tyrkiske provinser; men aldri under det mest despotiske og gudløse styresett har jeg sett en så smussig elendighet som jeg har sett ved min tilbakekomst, i selve hjertet av et kristent land. Og hvad er deres botemidler? Efter måneder av uvirksomhet, og måneder av handling, verre enn det første, kommer endelig det store, ufeilbarlige middel, som alle lægekyndige statsmenn har brukt fra Drakos dager til vår egen tid. Efter å ha tatt pulsen, rystet på hodet, og foreskrevet det vanlige, varmt vann og åreladning — varmt vann fra deres motbydelige politi og lansetter fra deres soldater, skal krampetrekningene ende i døden . . . Hvorledes vil dere håndheve denne lov? Kan dere sende en hel landsdel i fengsel? Vil dere decimere befolkningen (og det må dere, skal bestemmelsen bli effektiv), erklære krigstilstand, avfolke og legge øde alt omkring dere, og gi Sherwood skog tilbake til Kronen i dens tidligere skikkelse: et kongelig jaktterreng og et tilfluktssted for fredløse? Er dette botemidler for et sultende og fortvilet folk? Her stod Byron overfor et vendepunkt i sitt liv, og han følte det. Han kunde ha vendt sitt oprør innover, blitt en brennende leder i den sociale kamp. Men denne talen var den eneste av betydning han holdt i sitt liv. Hans samtidige, den store kritiker Hazlitt som Keats beundret så dypt, taler i forbindelse med Shakespeare om en arvesynd i poesien, dikteren elsker urettferdighet, til sitt arbeide har han bruk for farver, blod, gull. Ett er sikkert, Byron som søkte hele sitt liv efter et oprør, forlangte at der skulde være reisning over det, det skulde være dekorativt, det skulde en dag stå stampende ved porten, og han skulde bestige det. Han klarte ikke tanken på å skape det selv, ut av grå masser, svett og slit, han prøvde uophørlig, men hver gang refuserte han, nølende, som en hest foran hinderet. To dager efter hans tale i Overhuset utkom «Childe Harold». Det var da han våknet en morgen og fant sig berømt. Det var en generasjon med krigen i sine nerver som hilste Byron velkommen. Deres mentalitet var preget av stormangrepet, byttet, døden; pulsslagene var hisset op, de kjente igjen det desperate i denne mann som kom i seilas til ripen. Han skildret eventyr, nye land, det som verden bestandig vil kreve efter en stor krig, grensene har vært sperret, sinnet lengter efter reisen. Han var dagens mann i London, berømt, demonisk vakker; med et bittert smil så han verden ligge for sin klumpfot. Men han husket selv nu, at dette var ikke det egentlige; han nektet å ta betaling for sitt forfatterskap, det var bare distraksjon, ventetid. Dypt i sitt hjerte foraktet han at han skrev. Hemmeligheten ved Byron, den store oprører, er at han hele sitt liv var en kuet mann, kuet av dåden. Han hadde selv drømmer om handling, men han tilhørte en tid som tok pusten fra ham, en storm av gigantisk aktivitet. Det var Napoleons år, hans dagsmarsjer skapte stater, hans pennestrøk var skjebne for millioner. Intet menneske, ingen av hans kvinner, betydde så meget i Byrons liv som Napoleon. Byron og mange av hans samtidige så ham ikke som keiseren, for dem var han frihetshelten fra underkanten av rhundret, oprøret legemliggjort, revolusjonen til hest. Det er ikke bare i Byrons diktning at Bonaparte optar ham brennende, hans brever og dagbøker er fylt av tilbedelse, stolthet over denne Englands fiende; men også av dump avmektighet: hvor likegyldig blev ikke all annen gjerning, og fremfor alt, hvor umulig blev det ikke å stelle med ord! Vår tid kan forstå Byron; også vi er kuet av handlingens overmakt. Vi har gjennemlevet en periode hvor den innsats som blev krevet av millioner, var livet, det egentlige, det eneste. Selve motet blev spent så dirrende, at det syntes som buen aldri kan spennes mer. Intet er vel så typisk for våre dagers litteratur som den uophørlige beskjeftigelse nettop med begrepet mot. Det er kanskje de gjenlevendes mindreverdighetsfølelse, motet må omlegges, eller justeres ned, det må bli brukbart igjen. Byron gjorde i slutten av sitt liv et desperat forsøk i så måte, hans kamp mot krigen i Don Juan, han skildret andre, mere lysende verdier i livet; så orket han ikke redeligheten lenger, han grep til våben. Men i London 1812 følte han bare det billige, annenklasses ved sitt ry, og ingen mulighet så han til å fullbyrde sig, han fikk ikke lyne ut. Dernæst skuldertrekket; han kunde like godt ta det som bød sig, livet lå på rygg for ham. Så fulgte hvirvelen av hans Londoner-år, ikke eventyret, men dette ords tristere flertallsform; kvinne efter kvinne. Hans hjerte var ikke med, det var nervenes og blodets lykke. ikke ømhet; for det var ikke slik kjærlighet var. Så fulgte spleenen, det latterlige ved sengeseirene. Undertiden, helt utpå morgenen når han kom hjem, rev han av sig et nytt dikt, det gjorde bestandig stormende lykke; endog det! Og så videre, for hastighetens, ikke for målets skyld. «Jeg kan ikke tenke mig nogen tilværelse som ikke vil bli trettende om den varte. Hvordan ellers falt englene?» Et annet sted sier han: «Det store mål i livet er sensasjonen, — å kjenne, om i smerte, at vi er til. Han hadde drevet sitt krav til sensasjonen høit op; vi får et glimt av hans sinn i hans skildring av en henrettelse, hvor han så tre forbrytere bli halshugget: «Den første gjorde mig ganske het og tørstig, og fikk mig til å skjelve, så jeg knapt kunde holde kikkerten (jeg var ganske nær, men hadde bestemt mig til å se — som man bør se alt — engang og opmerksomt); jeg er skamfull over å måtte bekjenne at den annen og tredje (det viser hvor forferdelig fort ting blir likegyldige!) hadde, som redsel, ingen virkning på mig. Det var med et slikt sinn han møtte halvsøsteren Augusta. Tidligere hadde han sett henne lite, hun var gift på landet, det var en kvinne som kom imot ham, for første gang. Han gikk på, han skulde nu ha prøvet dette også. Hun virket på ham som kanskje ingen annen, han har selv gitt en forklaring av hensynsløs opriktighet i «Manfred», hvor han skildrer den kvinne han «elsket og ødela»: Hun var mitt eget billed; hennes øine og hennes hår og trekk, ja selve klangen av hennes stemme, sa de, lignet mig . . . Han skildrer videre hvordan de hadde samme ensomme, jagede tanker, men hun hadde medynk, smil og tårer, og selsomst av alt, mest ukjent: ydmykhet. «Hennes feil var mine, hennes godhet hennes egen. Det blev for Byron et mystisk møte med sig selv, spaltningene i hans sinn stod plutselig legemliggjort, konfliktene i ham sank inn i hverandre som mann og kvinne. Hans blod som gikk i hvirvelen og dyndet, skapt av generasjoner og hans eget liv, var i et avsindig øieblikk forenet med den kilde av stillhet som det strømmet fra. Men puritaneren i ham klarte det ikke, blodskamsnavnet reiste sig mørkt, forferdelig i hans fantasi. Han prøvde døive sig med arbeide. «Hadde jeg ikke gjort noget i denne tiden, måtte jeg ha blitt gal av å spise mitt eget hjerte — en bitter diet! Denne undergangshvirvelen i Byrons liv faller sammen med katastrofen ute i Europa. Napoleonsveldet holdt på å ryke, det er som Byron i desperat lojalitet følger sitt forbillede, han sprenger sitt liv i filler, siden der ikke skal være noen mening mer. Fire dager efter at hans barn med Augusta var født, skriver han i dagboken: «For ikke som en hund å vende tilbake til spyet av minnene, river jeg ut de gjenværende blader av dette bind, og skriver: Bourbonerne er kommet til makten! Og han slutter sine optegnelser som i et skrik: «Jeg blir gal!» Men han måtte bestandig vende tilbake. Han hadde vært uforsiktig, betrodd sig til andre, stormen trakk op. Så gjorde Byron det som egentlig var brøden: han forsøkte å dekke sig, han beskyttet sig med respektabilitet, han giftet sig med en ung pike. For ham stod ekteskapet i et kummerlig, komisk lys. Like efter at han hadde gjort sin halvsøster fruktsommelig, skriver han i et brev: «Joda, vi må alle ende i ekteskapet; jeg kan ikke tenke meg noget mer fortryllende enn å være gift på landet, lese lokalavisen og kysse sin kones tjenestepike.» I dagboken: «Jeg har aldri sett nogen bli synderlig forbedret ved ekteskaper. Alle mine gifte samtidige er skallede og misfornøide. W. og S. har begge mistet både håret og humøret. Men under de omstendigheter betyr det vel mindre, hva der faller av en manns tinninger ... Det var slutten på friheten, utferden, drømmene; slutten på ungdommen med dens grenseløse* muligheter, den som er jordens forgjengelige evighet. Byron visste med grekerne at vi dør to ganger, og at ungdommens død er den som egentlig er til å gråte over. «Jeg blir snart seks og tyve,» skriver han i dagboken. «Er det noget i fremtiden som kan trøste oss for dette, at vi ikke bestandig er fem og tyve år?» Nu følte han horisontene falle ned som jernvegger omkring sig. Hans hustru Annabella var rolig, samvittighetsfull, av et bunnløst edruelig sinn. Hun talte ikke meget, men — sier hennes mann — til gjengjeld så hun ut som en forelesning. Byron hadde engang kalt sig det ensomme dyr; nu så han sig som en uhyggeligere skikkelse: den ekteskapelige kentaur. Selv under normale omstendigheter hadde forholdet sikkert endt i elendighet. Hun vilde forstå denne vanskelige mannen, satt og fulgte ham med øinene. Han følte sig befingret, og begynte å knuse møblene. Men det som fremskyndet katastrofen, var hans egen selvforakt. Han hadde begynt ekteskapet som et alibi, han hadde hyklet, veket for første gang i sitt liv. Det kunde han ikke tilgi sig selv, og han fant en vill, pinefull tilfredsstillelse i å flerre hykleren av sig, vise det verste, hvese sannheten til henne. Det blev slutt, hun reiste med Adah, deres lille pike. Så brøt kulden innover Byron. Det skyldtes ikke skandalen alene; hans politiske meninger var begynt å vekke forbitrelse, han hadde skrevet et vers av blodig hån mot prinsregenten. Samme forbrytelse sendte Leigh Hunt i fengsel. Feberaktige, impotente planer arbeidet i Byrons sinn denne tiden: «Handlinger, handlinger, handlinger, sier jeg, ikke skriving, allerminst vers. «Gi mig en republikk, eller en manns despoti, heller enn en blandet regjering av en, to tre. Å være den første mann — ikke diktator, ikke Sulla, men Washington eller Aristides, lederen i ånd og sannhet er nærmest guddommen . . . Jeg skal aldri bli til noget, eller rettere alltid være ingenting. Det meste jeg kan håpe er at nogen vil si: Han kunde, om han hadde villet. Men undertiden håpet han på mer, der er en følelse av høi skjebne i denne tankeforbindelsen som plutselig lyner gjennem hans hjerne: «Vi trenger mer enn en forandring av ministre, og en dag vil vi få det. Jeg husker at da jeg red fra Chrisso til Castri (i Grekenland) langs skrentene av Pamassos, så jeg med ett seks ørner i luften . . .» Shelley har skildret Byron i forordet til sitt dikt «Julian og Maddalo»: «Han er et menneske av det mest fullkomne geni, og hvis han vilde bruke sine krefter til det, kunde han bli befrieren av sitt nedverdigede fedreland. Men det er hans svakhet å være stolt; ved å sammenligne sitt usedvanlige sinn med de ynkelige evner rundt sig, får han en intens følelse av at menneskelivet er ingenting. Hans ærgjerrighet slår tilbake på sig selv, fordi den savner mål han finner den verdig å vies til.» Dog hvis Byron hadde drømmer om å bli frihetshelt, ikke i Grekenland, men i England, sviktet han i den første prøven. Han som skulde holde ut i sumpene ved Missolonghi, vek i krenket stolthet for kulden i den engelske societet. I april 1816 forlot han England; han kom aldri tilbake. Han landet i Belgia, og i sin store reisevogn, kopiert efter Napoleons, drog han til slagmarken ved Waterloo. Siden reiste han til Sveits. Han var nedfor, men 10, for ikke å gråte. Hans unge doktor — for Byron var den mann som reiste med livlæge — bebreidet ham hans følelsesløshet. «jeg uten hjerte! Man kan like godt si at glass ikke er skjørt, efter at det er kastet utfor et stup, og det ligger smadret ved foten!» Han var av de menn hvis lidelse bestandig reduseres, fordi de er verdslige. De er på den brede vei, livets blå, forrykende, strake vei, skapt for hastighet og fare. Men her er det nervene slites ut, her skjer ulykken, jammeren, blodet. Mild og vennlig synes i sammenligning den trange vei, med sitt stille løv og sine mørke kilder. Har ikke Wilfred Owen rett når han hundre år efter kunde skrive fra skyttergravenes bitre nød: I sine gleder lider mannen mest. Shelley som Byron nu traff, forstod smerten i dette liv, det evige ufullbyrdede. Han fattet den allegorien bak all blendende verdslighet som Keats ikke kunde se. Han har risset et billede av Byron i to ord: evighetens pilgrim. Shelleys innflytelse er tydelig denne tiden ved Genfersjøen. Byron var i filler, han prøvde å tråkle sig sammen med de fine trådene av Shelleys tro. Der er en ny atmosfærisk tone i den nye sangen av «Childe Harold» som han skriver her; og det er næsten med et smil at vi i «Manfred» hører oprørerens mørke smerte briste i en velkjent lyshet: «Å, om jeg var det usynlige ekko av en skjønn klang, en åndende harmoni, en legemløs glede, som fødes og dør ved den velsignede tone som gav mig liv! Men ellers er der intet klingert i «Manfred», det er blodskammens tragedie, gjenoplevd blandt Alpene, den er befolket ikke med mennesker, men med avgrunner. Den er Byrons ville bønn om livets eneste lykke, glemselen, og hans smertelige klagesang over sig selv: Han kunde ha vært edel; for han har den energi som vilde bygget op et sinn av sterke, skjønne elementer, om de var riktig blandet; som det er, er det et grufullt kaos, lys og mørke, begjær og rene tanker, sinn og støv, som strider uten ophør eller orden, som sover eller dreper. Han går under; og dog det må han ikke . . . Men Manfred går under; likesom næsten alle Byrons selvportretter forkastes han smertelig av sin dikter. Men der er krefter til opstandelse i et sinn som aldri trettes av å dømme sig selv til døden. Fra Sveits reiste han til Venedig. ludditerne, de mest pågående av arbeiderne, «ved Gud, blir det ballade skal jeg være blandt dere», skriver han til Tom Moore, og han vedlegger en opsang til maskinstormerne: vev ferdig veven deres, og farv den i undertrykkernes blod. Nogen tid senere skriver han: «Hvis jeg lever i ti år til skal du se det ikke er forbi med mig — jeg mener ikke i litteraturen, for det er ingenting; det kan synes rart at jeg sier det, jeg tror ikke det er mitt kall. Men du skal få se at jeg skal gjøre et eller annet . . .» Slik ventet han på at noget skulde skje; men han skjedde ikke selv. Så selvforakten, døivingen, vilt liv. «Jeg vil arbeide ut min ungdoms grube til dens siste årer av metall, og så — godnatt. Jeg har levd og er tilfreds. Han hadde en ustanselig rekke av historier her i Venedig; efter Shelleys misbilligende utsagn luktet alle hans grevinner av løk. Claire, fra London og Genfersjøen, var forlengst sendt hjem for å føde, resten av livet orket han ikke synet av henne. Han hvilte ut i disse kvinners fullkomment enkle lidenskap; beundrende gjengir han i et brev hvorledes en av dem uttalte sig om hans europeisk berømte sjeleliv: «Hvis du elsket mig helt igjennem vilde du ikke gjøre så mange fine refleksjoner, som bare egner sig til å pusse sko med. Her traff han den siste kvinne i sitt liv, Teresa Giuccioli. Hun var sytten år, nettop sluppet ut av klostret, og inn i et ekteskap med en olding. Hun var vakker, blond, «men ikke av en engelsk blondhet, mer som en svenske eller en norsk». Byron blev hennes elsker, frimodig levde han, Teresa og ektemannen under samme tak. Til slutt blev skandalen selv efter italienske forhold så livlig at hun blev skilt. Men den pavelige avgjørelse bestemte at hun for fremtiden skulde bo hos sin far. Faren, grev Gamba, var revolusjonær, han deltok i sammensvergelser mot østerrikerne og blev stadig forvist, fra Ravenna til Pisa, siden til Genua. Byron drog med, og leide et palass i nærheten. Han følte sig æresforpliktet til å holde fast på Teresa, han levde med henne, for å bruke hans egne ord, i den strikteste utukt. Sikkert var det en stor hjelp at han var av et fremmed sprog, der blev store, enkle flater i deres følelsesliv, ikke de grusomme nyansene, de små umerkelige sprekkene i sproget hvor det er så interessant for en god stilist å kjøre spettet ned, og triumferende skape en konflikt. Byron og hennes familie fant hverandre i revolusjonen; var det Italias kamp for frihet som skulde bli hans skjebne? I hans hus pleide de sammensvorne å samle sig, her var våbnene lagret. hestehover galopperte gjennem natten, tumulten steg, nu brøt det løs! Hver gang gikk det over. År fulgte år, bestandig gikk det over. Sannelig, her hadde skjebnen tegnet en blendende, ondskapsfull karikatur av hele Byrons liv: den store elsker innesperret, dømt til å bruse på livstid, mens han ventet på et oprør som aldri kom. Der falt en slags stillhet over hans liv, Alpene med sin demoniske velde stormet ikke lenger i hans blod, den store italienske slette lå foran ham. Ensom, som bare elskeren er det, satt han i et av disse øde palassene; Der syntes bestandig å være kulde, råhet omkring ham i brevene fra disse årene, Sydens frysende, grelle vinter. Det er sin forlegger han oftest skriver til, han er begynt å ta imot honorarer efter sin landflyktighet, men mest er det for å ha en å snakke med. Mr. Murray får høre alt, revolusjonsplanene, betroelser om Teresa («særlig bysten er usedvanlig god»), betraktninger over samtidens litteratur. Han gripes av utlendighetens fortærende uro, postsyken, hvor brever blir en nødvendighet, hele ens nervesystem er innstillet på det, selv en regning hjemmefra virker opmuntrende, som en vennlig tanke. Murray må skrive. Men nyhetene er kummerlige, en reisebok-forfatter har redusert Byrons svømning over Hellesponten, svømmet han ikke den letteste vei, med strømmen? Intet kunde såre Byron dypere, hans svar offentliggjøres i alle engelske aviser, han tilbakeviser beskyldningen og anfører at han nylig i Venedig var i vannet 4 timer og 20 minutter. Der er også andre ting å gremme sig over, hans ry er ikke så altoverskyggende lenger, riktignok kan han anføre at han har mottatt et hyldningsbrev fra Trondhjem * Norge, han er meget optatt av dette, det er så langt borte, det er som en berømmelse efter døden. Men det hjemlige åndsliv gir en del tilbake å ønske, han vil utslette det, fullkomment, totalt, kort sagt han vil ikke lenger motta post. Han setter op strenge regler for sin korrespondanse med forleggeren: «De skal sende mig selterspulver, tannpasta og tannbørster som før. eller utenlandsk. Men han holdt meget av Murray, han sendte ham gaver, en gang en bibel. Det vakte uhyre opsikt, Byrons forhold til religionen optok bestandig sinnene brennende, var denne sjel frelst? Med smerte opdaget Murray at i lidelseshistorien hvor det står: Men Barrabas var en røver, hadde Byron strøket over dette siste ord og skrevet «forlegger» i steden. Som årene gikk, øket ensomheten omkring Byron. Hans barn med Claire, Allegra, døde i 1822. Han vilde ikke det skulde opdras hos moren i det Shelleyske hus, «barnet skal ikke forlate mig for å dø av sult og grønnsaker, eller bli lært at det ikke finnes nogen Guddom». Han sendte istedenfor den lille piken til et katolsk kloster. Han holdt på sin måte meget av Allegra, i et av sine brever planlegger han allerede hennes giftermål; hun skal få minst fem tusen pund i medgift, og han tilføier, uten den ringeste selvironi: hvis hun opfører sig korrekt. Barnet døde i klostret; kisten blev sendt hjem til England, og hun blev begravet på Harrows kirkegård. Som gravskrift valgte hennes far ordene om det døde barn i annen Samuels bok: «Jeg farer til det, men det kommer ikke tilbake til mig.» Shelley døde, hans beste venn i Italia, den eneste han kunde snakke med. Året før hadde Byron skrevet til ham : «Kunde ikke du og jeg treffes denne sommeren? Kunde du ikke se å komme alene? Og de hadde møttes, mange netter hadde de sittet oppe sammen, leende, lykkelige, de to store elskere med permisjon fra sin kjærlighet. Bestandig ødsligere blev det rundt ham. Han var ikke ung lenger. Hans gjerninger hadde ikke vært øieblikk, de hadde som han selv sier i «Manfred», vært epoker. Han følte forfallet, fulgte det med bitter iakttagelseslyst. En dag efter et besøk på en kirkegård, reflekterer han over at hår og tenner, som først stryker med i livet, holder sig så ypperlig på likene, og forarget utbryter han: Man må dø for å bevare dem. Hele livet hadde han anlegg for korpulense. Trelawney som alltid var på vakt overfor Byron, må gjøre ham en innrømmelse: «Han var det eneste menneskelige vesen jeg har møtt som har hatt viljestyrke nok til å beseire sin tendens til fedme. Og han beskriver Byrons diet, i dagevis levde han bare på kjeks og selters, så plutselig laget han sammen en rett av kolde poteter, ris, grønnsaker, flommende i eddik, og dette slubret han i sig som en utsultet hund. Slik levde Byron i Italia. Han hadde drømt dåd, nu hadde han i hvert fall en aktivitet, kampen mot fedmen. Alle disse årene skrev han uophørlig. «Å skrive blir en vane likesom en kvinnes lettferdighet; der er kvinner som aldri har hatt et eventyr, men få som bare har hatt ett. Slik er der millioner av menn som aldri har skrevet en bok, men få som bare har skrevet én. Således, efter å ha skrevet en gang, fortsatte jeg. Hans dramaer, Sardanapalus, Marino Farneri, Kain, synes hvirvlet ned, han rettet aldri, «jeg er likesom tigeren, feiler jeg i første sprang, går jeg knurrende tilbake til min jungel». Det er et mørkt, lidenskapelig oprør over denne diktning, den fortsetter den tonen av gigantisk tross som går gjennem hele Byrons ungdomsverk; den når sitt praktfulle høidepunkt i Kain. Det er interessant å sammenligne Kain med det andre store oprørsdrama i Byrons generasjon, Den løste Prometheus. Kain går ut av tragedien, lutende under forbannelsen, sammen med sin kvinne, — som så ofte hos Byron: samtidig hans elskede og hans søster. I Shelleys verdensbillede står menneskene nakne mot hverandre, lykkelige, sterke, mens glade antiloper parrer sig i bakgrunnen, mann og kvinne på en skinnende gudløs jord. Byrons oprør minner om fjell-landskapene på hans samtids kobberstikk, knugende, mørke, tåkede, hvor spinkle klopper spenner over sortnende avgrunner, de er sanne, men de har en tone av underlig elde over sig. Kanskje det er vår tids vilje til å finne sig hjemme i tilværelsen, som får Byrons ungdomsdiktning til å føles så fjern. Den er så håpløst uerobret, så skummel av uavrystelig brøde, en kalvinists avmektige strid med sin Gud. Der finnes ikke lys eller varme i den, livet gror ikke; det er brenningen og jøklen, den golde storm. Men ennu mens han skrev sine siste oprørsdramaer, forsøkte han en ny tone, den vokste triumferende, til slutt fylte den hele hans diktning, «Don Juan». Det er tredveårene som Byron her har funnet sig til rette i, han reiser sig ikke lenger trossig mot det umulige, der er kommet en liten antydning av fedme over hans sinn. Han har satt sig ned, forsonet sig med verden, man får betrakte det hele med interesse den lille stunden man er til. Han kan bli betatt av renheten, godheten, ømheten, men han har også en opriktig glede av forråtnelsen, den river som fin roquefort. Den ytre ramme er Don Juans vandring gjennem Europa, han oplever kjærlighet av alle sorter, han er i havsnød, utholder heltemodig alle et felttogs strabaser, men bryter sammen som Katharina den annens elsker, blir diplomat og slippes løs på den engelske societet i siste sang. Ingenting teller særlig meget, men som Byron skriver i et brev: «I min diktning er alt lidenskap, endog likegyldigheten.» Det gnistrer i disse versene av ømhet, forakt, patos, munterhet, tårer, det er overflate, men overflaten er i litteraturen sikkert den mest forsømte del av havet, dog er det den som blåner, grønnes, mørkner, går hvit; og alle kan ikke sende sine bøtter ned på mere tungsindige dyp. Han er i ånde hele tiden, skifter, forbløffer, den edleste tanke knalles av med et frekt rim. Diktet er i en blodtørstig innledning tilegnet den frafalne liberale, Southey, Englands poet laureate som han efter samvittighetsfull overveielse rimer på Iskariot; Ben Jonson svarte: Men det er ikke rim, utbrøt Sylvester. — Nei, svarte Jonson, men det er sant. Reaksjonen i Europa angripes med glubsk henrykkelse, Englands statsminister slipper billig som «intellektuell evnukk». Men der hvor diktet stiger til vill, bitter anklage, er i sangene om krigen. I vers efter vers maler han krigens grusomhet; kanskje med en for barbarisk, blendende prakt. En by stormes, de sårede ligger på gaten, en av dem setter tennene i en soldats fot, hodet hugges av; mannen går videre med hodet bitt fast i hælen. Og Byron kan ikke nekte sig en skildring av en skare kvinner i den ulykkelige by, særlig yngre enker, som spør forbitret om ikke voldtekten snart skal begynne. Men der er høit, lidenskapelig alvor over hans forkynnelse av fredens verdier: Der er mere ærlig ry i å tørre en eneste tåre, enn å utgyde et hav av blod. Og ingen stor dikter i våre dager har vel våget å angripe sitt lands helt slik som Byron går løs på Wellington; dog har billedet, den menige som efter seiren sulter utenfor feltherrens rike hus, ikke tapt sin bitterhet. Disse kantoene i Don Juan er sprunget op fra det dypeste i Byron; han hatet krigen; han hadde ikke selv vært med. Byron hadde nu en europeisk berømmelse som kanskje ingen annen dikter før eller siden. Selv den gamle Goethe hyldet ham, han hadde lest «Manfred», som har en fjern likhet med Faust, og rykket ut med en begeistret anmeldelse, et herlig verk, umåtelig påvirket av mig, interessant å sammenligne med originalen. Han uttalte sig beundrende om Byrons vitalitet, og ymtet med ærefrykt at han visstnok skulde ha drept en mann i Florens. Ja, ungdommen kunde dikte. Men Byron selv var bittert utilfreds. Han visste at han levde ikke i den verdenen som han har skildret i «Childe Harold»: hvor ord er ting. Han må forsvare sig: «Jeg kan aldri få folk til å forstå at poesien er uttrykket for opflammet lidenskap, og at der finnes ingen slik ting som et lidenskapelig liv, likeså litt som et uophørlig jordskjelv eller en evig feber. Ennu drømte han om dåden, denne d'Annunzio i sitt øde palass. Den var ilden som flakket mellem attityden og avmakten. Så kom befrielsen. Grekerne reiste sig; det var ikke bare handlingen som kalte på ham; de var selve hans ungdom. Allerede i 1821 hadde han skrevet til Moore: «Grekerne! Hvad tror du? De er mine gamle kjenninger — men hvad jeg skal tenke vet jeg ikke. La oss håpe, hvorsom allting er.» Men størstedelen av brevet handlet om en greve i Ravenna som hadde mishandlet sin hustru, fordi hun hadde vært troløs mot sin vanlige elsker. Nogen måneder efter skriver han: Det er et forferdelig slit, denne kjærligheten, og kommer i veien for alle en manns planer om godhet og heder. Jeg ønsket å dra til Grekenland — for her er visst alt forbi — men tårene fra en kvinne, og ens eget hjertes svakhet er sterkere enn alt . . . Men efter Shelleys død stiger uroen i ham. Han får forespørsel fra en komité i London om å yde hjelp til frihetskampen, han er rede med en gang, han tilbyr sig å seile over for å se hvad der kan gjøres. Sammen med Trelawney, Teresas bror, og et lite følge seilte han i juli 1823 til Grekenland. Han var nedtrykt, nervøs den siste tiden før, han hadde onde anelser, han vilde aldri vende tilbake. Men da skibet var stukket til sjøs falt der som en vekt fra hans hjerte. Havet veltet sin endeløse frihet rundt skibet, han drakk den inn i et dypt åndedrag. Hans liv skulde allikevel fullbyrdes, versene som hadde hengt som en tung kappe omkring ham, falt ned, han stod beredt til dåden. Om han måtte gi sitt liv, hvad så. «Det er ikke en mann som teller, ikke en million, det er frihetens ånd som må bli spredt. Bølgene som jager mot stranden, blir brutt, en efter en, men havet seirer!» For en lykkelig dag i hans liv, da han fikk landkjenning med den greske kyst! Det var hans tapte ungdom som steg av havet, skjebnen hadde vært god mot ham: han fikk gå i land. Desillusjonen kom øieblikkelig. Han hadde hatt sine drømmer om en revolusjons storhet: «Ut av kaos skapte Gud verden, og ut av høie lidenskaper kommer et folk. Men det kaos han så, var usselhet, intriger, misunnelse. Han husket sin ungdoms erfaring, stol ikke på grekerne! Nu da han kom for å gi dem sitt liv, gjentar han det, snerrende: «Jeg er enig med Paulus, der er ingen forskjell på jøde eller greker, de er like motbydelige i sin karakter. Men var han først kommet, skulde han holde ut til slutten. Disse siste månedene av Byrons liv viste stoffet han var gjort av, han hadde hatt rett til sin drøm. Det dikteriske ved dåden feide han bittert til siden, Hellas, søilene, friheten. «Jeg har ingen poetisk humbug i mig. Jeg er for gammel til det.» Istedenfor gikk han til arbeide, det gjaldt å skaffe artilleri, ammunisjon, proviant. Alt hvad han kunde stampe frem av penger, gav han til felttoget, summer som til en Napoleonsk krig. Hans navn blev til et eventyr, en inspirasjon, et håp. I Missolonghi hvor grekerne var mest truet av tyrkerne, spurte menneskene hverandre dag efter dag: Kommer ikke lord Byron? Han kom. Han blev utnevnt til øverstkommanderende — archistrategos — over troppene. Han håpet å lede dem mot tyrkerne til våren. Tiden i Missolonghi blev et helvete, grekerne var på mytteriets rand, regnet styrtet ned, sumpene drev av feber. Hans engelske artillerister forlot ham. Han følte håpløsheten langsomt sive inn i sig, med regnet som aldri hørte op, disse menn kunde aldri slåss eller seire. I april blev han syk, først et epileptisk anfall, han fryktet for sin forstand; siden sumpfeberen. Sykdommen brøt ned hans konstitusjon som var herjet fra før av hårdt liv; obduksjonen skulde vise at mannen var slitt fullkomment ut. Den 18. april forstod lægene at slutten var nær. Klokken tre om eftermiddagen stod Byron op, gikk over gulvet, prøvde å lese. Han stupte om, og blev båret tilbake til sengen. Febervillelsene kom: «Fremad! Fremad — mot! Følg mig! Senere blev han roligere: «Gå til min søster, si henne —gå til lady Byron — . Han fikk ikke ordene frem, bare lå og hvisket: Min søster, mitt barn . . . Senere sa han: «Jeg er ikke redd for døden, men hvorfor reiste jeg ikke hjem, før jeg kom hit ...» Og så på italiensk, på Teresas sprog: «Jeg forlater noget kjært i denne verden.» Til slutt klokken seks om eftermiddagen: «Jeg skal sove nu. Han lå bevisstløs et døgn. Den 19. april 1824 døde han. Hans død vakte landesorg i Grekenland, der var gudstjenester i alle kirker, 36 kanoner, en for hvert av hans år, gav salutt i Missolonghi. Kort tid efter blev byen stormet av tyrkerne, en forferdelig massakre fulgte. Men Byrons siste dager hadde gjort den til hellig jord for menneskene, den europeiske opinion reiste sig, i 1827 ødela stormaktene den tyrkiske flåte ved Navarino. Og op av Missolonghis ruiner steg friheten, slik som Delacroix har malt den, blek, blodig, triumferende. Men Byron i sitt livs siste kvalfulle øieblikk så bare håpløsheten. Mellem anfallene skimtet han i det rå, fuktige, skumrende rum en flokk bøiede, angstfulle menn. Han var deres leder, og han gikk fra dem før han hadde fått slått sitt første slag. Slik ble slutten. Følte han da en siste bitterhet gjennem sitt hjerte? Han var så nær dåden som noget menneske kan; og han fikk den ikke. Han var dikter, tross alt. Den annen renessanses menn døde langt fra England. Deres gjerning kom ikke til å bli en levende makt i deres joik; ennu fortsatte den hårde, herskende, ureflekterte linjen som den dypeste i det engelske folkelynne. Krisen kom med boerkrigen. I Rudyard Kiplings diktning får man en levende idé om det som foregikk dengang. Han skildrer opmarsjen i hvirvlende, praktftdle vers, kanadierne kommer fra sine skoger, londoner guttene er underveis, australierne stimer over havet, hvor er inderne? Sammen står de, det er det britiske imperium i kamp. Men det som skulde kjempes mot var et lite bondefolk, nogen få nøisomme, gudfryktige mennesker på Afrikas sletter. De blev kverket til slutt; men der døde noget i seierherrene. Kipling selv er typisk, hans sinn sprengtes av hans egen skingrende imperialistiske musikk, han kom ikke til å skape lenger, han var ferdig. Ungdommen som vokste op i England følte ikke mere besiddelsens triumferende glans. Århundrers motkrefter hadde satt inn, de unge mennene fant ikke lenger den dypeste verdi i det å herske, de vilde vende tilbake til sitt eget liv. De blev redelige, klare, socialt interesserte, deres øine blev våkne, de vilde forstå. De gikk til sitt arbeide med lykke, de så sitt dagsverk foran sig, og de visste at dagen var lang. Deres dikter blev fremfor nogen Thomas Hardy, hans ru, muldete hjemstavnsdiktninger. Dypt optatt var de av hans bitre, gjennemtrengende analyse av en krig, «Dynastene», dette gigantiske drama i nitten akter, som handler om «den store historiske ulykke, sammenstøtet mellem folkene, kunstig frembragt for hundre år siden». Hvor føltes ikke N apoleons krigenes slagmarker langt borte! Den engelske ungdom hadde i sitt sinn gjort sig ferdig med krigens problem, de forstod at det ikke var en virkelighet lenger, de var på vei videre. Så brøt krigen ut. Her skal fortelles om hvorledes tre unge engelske diktere møtte den. 27 — Nordahl Grieg, 11. Rupert Brooke er født 3. august 1887. Hans far var lærer på Rugby, dr. Arnolds og Tom Browns berømte skole. Her vokste gutten op. Han var en født seirer; fra første øieblikk syntes han å ta livet lykkelig med storm. Han var lysende vakker, et ansikt samtidig preget av følsomhet og energi. Han var en ypperlig idrettsmann, han spilte fotball og kricket på skolelaget; han var den første i samfundet med foredrag og vers. Han hadde den umulige opgaven å være gutt blandt de andre, og samtidig lojalt lærerens sønn. Han klarte det; det syntes å være hans særpreg at han klarte alt i livet. Charles Sorley skrev engang en linje om Ibsens Peer Gynt: Vi hatet ham, for han var meget sterk. Denne innstilling har undertiden vært anvendt overfor Rupert Brooke. Det kan synes umoralsk i en verden av nød og avmakt, å se et menneske som har alt, som seirer blendende, lykkelig. For en slik mann selv betyr det vel først og fremst at han har et problem mer enn andre å slite med: seieren. Selve ekspansjonen i ham vil gremme sig over medgangen, i ny og ne vil han føle sig forpliktet til å rive sitt liv i filler på egen hånd. Der er glimt av dette i Rupert Brooke. Men stort sett var han allikevel helleneren, med blodet og sinnet gyngende i én tone; det var ikke uten mening at han til slutt blev lagt til hvile på en ø i Egeerhavet. Siste år han var på Rugby skriver han i et brev: «Jeg er uendelig lykkelig. Jeg skriver ingenting. Jeg er tilfreds med å leve. Når dette semestret er ferdig venter verden. Men jeg bryr mig ikke om å vite hvad som vil komme. stor at jeg frykter de skinnsyke guder vil hjemsøke mig med en forferdelig straff, døden kanskje — eller livet.» Da han var nitten år gammel drog han til Cambridge, med stipendium ved King's College. Han gikk inn i en verden hvor alt i hans vesen kunde utfolde sig, fritt, fullkomment. Der er en tone av Hellas over livet i de to engelske søsteruniversiteter. Fra små, iskalde, forblåste hokk tømer studentene ut tidlig på morgenen; så følger nogen timers arbeide, på forelesning eller på egen hånd; hele eftermiddagen drives der sport. Om kvelden vender de tilbake, de går mot grå muldrende bygninger som løser sig op i skumringens perlemorsfarvete luft. Det er som en sjel av visdom lyser i kvelden, blekt skinnende århundrer. Og med ett begynner kapellklokkene å ringe, fjerne blide sølvtoner, en melodi av skumring, eller huggende, mørke stormklokker: det er nu det gjelder, eventyret, livet! Og ånd blir ingen uvirkelig ting for disse unge mennene i genser og skjerf slengt rundt halsen, mens de dukker inn i tåken, collegets gjenferdsaktige arkitektur. De er beskyttet disse tre årene; de mister kanskje for tidlig den veldigste av all skaperdrift: usikkerheten. Men de får vekst, harmoni, reserver; efterpå kan de klare ødemarken, utposten. Nettop i denne tiden satt T. E. Lawrence i Oxford på sitt kaminteppe og leste, som Shelley, seksten timer av døgnet. Han drev lite sport, men satte sig allikevel i respekt; når han løp hundremeter var det på hustakene, og når han svømte var det fra råk til råk under isen. Med sitt ville, bitre ansikt satt han bøiet over bøkene, han utdannet sig for Arabia. I Oxford var også Julian Grenfell, lord Desboroughs unge sønn, praktfull som atlet og dikter; og James Elroy Floecker som skulde gi sin mørke sensuelle musikk til engelsk poesi, innen han døde av tuberkulose ensom i Sveits den våren 1915, da næsten hele hans generasjon blev utslettet. I Cambridge blev Rupert Brooke en førerskikkelse. Han hadde geni for liv, han åndet i vennskaper, ideer, aktivitet. Der er et slikt skinnende lykkelig skjær over disse ungdomsårene, de driver som hvite svaner på strømmen ovenfor Niagara. Han var socialist som så mange av sine kamerater; en tid var han formann i universitetets socialistgruppe. Men han eiet dikterens evige arvesynd, han fryktet rettferdigheten, kulden, klarheten, de knivskarpe økonomiske lover. I et brev til en venn bekjenner han sin tvil om verden overhodet kan forbedres, er ikke summen av godt og ondt uforanderlig? er bare én bitterlig usocialistisk frelse, evnen til å kunne se verden som den er: «Botemidlet er mystisisme, eller livet, jeg vet ikke hvad . . . Bli ikke vettskremt over ordet mystisisme. Jeg mener ikke noget religiøst eller nogen slags tro. Jeg brenner og piner fremdeles kristne daglig. Det er bare følelsen . . . Den består i å betrakte mennesker og ting som det de er, hverken som nyttige eller moralske eller heslige, men bare med følelsen: de er der. Det som hender er at jeg plutselig føler den usedvanlige verdi og betydning av alle jeg møter og næsten alt jeg ser ... Jeg går omkring — igår gjorde jeg det endog i Birmingham — og sitter på tog og ser den dype herlighet og skjønnhet i alle jeg treffer. Jeg kan i timevis betrakte en sjofel middelaldrende kjøbmann i en jernbanekupé, og elske hver sjofel, fettet, muggen fold i hans veke hake og hver knapp i hans flekkete, urenslige vest. Jeg vet det står ille til med deres sinn. Men jeg er så optatt med det at de overhodet er der, at jeg ikke har tid til å tenke på det. Jeg skal si dig en ting: en giktisk, femteklasses forretningsmann fra Birmingham er praktfull og udødelig og ønskverdig . . .» Disse ordene er som en moderne parafrase over et av Keats' brever. Men Rupert Brooke hadde ikke, kunde ikke ha, offerviljen til å betale den pris som Keats visste mottageligheten koster: en poet er det mest upoetiske som eksisterer. Selv sa han engang: Der er bare tre ting i verden, å lese poesi, å skrive poesi og å leve poesi. Men levet diktning er aktivitet; slik fikk han en stripe av Byrons problem i sig, bare vennligere, omgjengeligere, almindeligere. Der var gått hundre år, der var blitt trangt om plass i demokratiet, uten det samme alburum for en gestus. Men da handlingen kom, styrtet han sig uti «som svømmeren i havet». Hans største interesse i Cambridge var teater. Det passet hans aktive natur å utforme diktning med mennesker, kulisser, lys, å slite med ånd i overalls. Selv kom han bare til å skrive en liten enakter senere, «Lithauen», den handler om den hjemvendte sønn som blir rovmyrdet, der er kraft i stykket, det tar strupetak. Han betraktet selv teatret som sin fremtid, men der var også meget annet å gjøre; og han hadde god tid. Han og hans kamerater fant i Cambridge en tradisjonell studenterkomedie; de skapte en forsøksscene for det poetiske drama. De viet den til Christopher Marlow, den unge banebryteren for Shakespeare, hvis dager var som et stormkast av krig, flakking, diktning, inntil det blåste ut selve hans liv i en duell. Rupert Brooke var brennende optatt av elizabethanerne, deres ømhet, villskap, sønderrivende selvmotsigelser. De er så nære, det kan synes som energien i deres diktning øker bestandig. Likesom tusen sinn dirrende mot en kvinne i rampelyset kan gjøre henne mere skjønn, eggende, attråverdig, slik er der akkumulert op i disse vers generasjoners åndeløshet, det gnistrer omkring dem. Den ypperste forestilling Brooke var med på, var Marlows drama om Faust, kanskje mest berømt for linjen om en kvinnes øine, den skjønne Helenas: «blikket som skjøv de tusen skiber ut». Det er så karakteristisk for Rupert Brooke: det elizabethanske drama hvor han optrådte, malte kulisser og hadde det storartet, gav ham siden emnet for den videnskapelige avhandling som gjorde ham til fellow ved King's College. Han hadde den lykkelige harmoni som menneskene visstnok skal ha hatt før syndefallet, og som Shelley bestandig drømte om, for ham var lek og arbeide ett. Feriene tilbragte han ofte i utlandet, Frankrike, Tyskland, Italia, på ski i Sveits. Fra Miinchen skriver han i 1911: «Tysk kultur må aldri, aldri få overtaket! Jeg er vilt stemt for nitten nye dreadnoughter . . . Men helst var han i England. Han visste intet kjærere enn fotturene, bålet, nettene ute. I sitt dikt «Den store elsker» skildrer han de ting han har holdt av: den blå bitre røken av ved, det grove mannfolkkjærtegn av ulltepper . . . Der var latter, lykke over disse turene, vers i fremmedbøker, kanskje en meddelelse til en annen vandrer langs veiene: To menn gikk nettop fra dette brød som enhver kan ta. Han og de vil snart være døde. Be for dem som efterlot brødet! Da han hadde tatt sin eksamen — klassisk sprog og litteratur — bodde han et par år i landsbyen Grantchester, utenfor Cambridge. Her fikk han kjærligheten til Englands jord som skulde bli en slik øm tone i hans diktning. Der er ingen fred som i en engelsk landsby, slettens rolige vennlighet synes å ha gitt den sitt sinn. Der er en mild gråhet over husene og menneskene, en tid av uro og bitterhet har glemt dem, de drømmer som et Atlantis under tusen favner av sølvblekt lys. I denne blide uforanderlighet gikk Rupert Brooke op, hans hjerte hadde hørt til her lenge. spurt om hvilken vekst hans hjemstavn kunde fremvise. Han måtte svare at Grantchester hadde talt 300 innbyggere på Julius Cesars tid, var derpå vokset hektisk til 400 under Vilhelm Erobreren, for så å synke raskt til 350 i våre dager . . . Han bodde i «Den gamle prestegård», like ved elven som strømmer stille avsted under mørke, susende almetrær. Han var en lidenskapelig svømmer; om morgenene badet han i den kulpen like ved huset, som Byron pleide å galoppere ut til i sine Cambridgedager. Herute i Grantchester gjorde han ferdig sin første diktsamling og sitt arbeide om det elizabethanske drama. De belyser hverandre på en interessant måte. Det er et portrett av sin egen utvikling han gir i sin skildring av elizabethanerne: «Renessansens glede over skjønnheten, tidens romantiske ungdommelighet var forbi. Guttedagene var forbi. Fantasien våknet plutselig til liv. Forstanden blev tvunget inn i følelsenes tjeneste, og følelsene blev pisket til fantastiske former av forstanden, menneskenaturen blev plutselig komplisert og bitter ved sin egen kompliserthet. Begjæret efter berømmelse og udødelighet blev radbrukket av en hunger efter bare utslettelse. Det synes som all tanke og all kunst blev sprengt av den dirrende umenneskelige energi inne i dem» . . . Det er ut fra dette syn at Brooke tyder «Den utilfredse» av Marstone, Websters dramaer, Donnes dikt, og mest typisk Shakespeares Hamlet. Det er selve overskuddet ved prinsen av Danmark som gjør at han ikke handler, han blir selve vitalitetens tragedie, mannen som har råd til å gå under. Dette er nøklen til Rupert Brookes egne første dikt. Han var en erobrer, sterk, ung, pågående. forfallet, alderdommen. Han var usedvanlig vakker, men en nogenlunde velutrustet narcissus blir ikke stående lenge for å betrakte sitt eget speilbillede, han begynner å kaste med sten, han spytter forbitret i kulpen. Der er en grum, fremstormende erobrerglede i disse dikt, sannelig hans følelser blir pisket av hans forstand. Der er en besk henrykkelse i hans skildringer av dvaske, slappe legemer; med snerrende energi dveler han ved den dag da favntaket blir velkjent og: «forundring ikke mer i hånd og skulder». I dikt efter dikt følger han den bitre prosess, når «kjærlighet blir vennlighet,» og til slutt senilitetens rasende impotens. må hun høre på den avfeldige Menelaus som plyndrer hundre Trojaer i løpet av eftermiddagen. Ofte gråter hun, og hennes tørre knær rykker til når hun mumler Paris' navn. Så skjenner Menelaus, og Helena snøfter. Og Paris sover videre ved bredden av Skamander . . . Diktene blev en seier; og med avhandlingen erobret han sig en plass som fellow ved sitt gamle college. Men bare én gang skulde han skride i lang, sort flyvende kappe gjennem hallen, mellem studentenes lange rekker ved spisebordene, op mot forhøiningen hvor de lærde sitter blandt gammelt sølv og ærverdig utseende mat. Han var blitt kjent som dikter; i London var der mange mennesker som gjerne vilde treffe denne unge mann med det ivrige, lyse ansikt under en flamme av gyllenrødt hår. Alle dører stod åpne for ham, hans omgang blev berømte statsmenn, diktere, skuespillerinner. Det er interessant å se fotografiene av ham fra denne tiden. Hans uttrykk er blitt forandret, der er kommet et søkende lengselsfullt skjær over trekkene, et smertelig ømt drag om munnen. Det er de andres, de eldres inntrengende forventninger som stråler ut fra ham; med sine blikk er de begynt å modellere dette ansikt slik som de vil ha det. Han er blitt ung. Wilfred Owen skrev nogen ord under krigen, at berømmelse var den siste form for invaliditet han ønsket sig. Rupert Brooke undkom i siste øieblikk. Han hadde hatt en skuffelse i kjærlighet; han var lite lykkelig. Han skrev senere at han hadde laget et rote av alt; det tyvende århundres form for kjærlighetssorg. Det var best å komme sig bort; han drog som journalist til Amerika og Stillehavet. I mai 1913 reiste han til England. Hundre år før hadde Byron stått på dekket med sitt mørke, trossige farveldikt. Men menneskenes uttrykksform siden da var blitt slentringen, den vennlige anonymitet; Rupert Brooke som skulde få Byronske minnelser i sitt liv, skildrer i et brev sin avreise, han følte sig ensom, hele kaien var full av folk som vinket til kjente ombord. Han gikk i land, fant en liten gutt som het Williams og tilbød ham sixpence for å vinke til sig. Disse to vinket da flittig til hverandre mens skibet gled ut. Hans brever fra reisen er ypperlig journalistikk, men de gir også løfter for hans fremtid som dikter. Han har opfattet inntrykkene ikke bare med sin forstand, men også med sitt legeme. Han bruker sin egen ungdom, han bekjemper den ikke lenger, han er ikke så ung mer. Hans mottagelighet er av en ny tid, eller av antikken, den er atletisk. Når han for eksempel skal skildre Kanadas særpreg, dets hemmelige, übegripelige atmosfære, da er det hans legemes møte med strømmen i de stride kanadiske elver som skaper hans visjon, fornemmelsen av vannet, hvis make han ingen steds før har oplevd: «Denne fornemmelse, og ikke noget man ser eller hører, er det som preger sig som tegnet på Kanada, landet. Enhver svømmer kjenner til den. Den berører legemet uophørlig med friskhet, og synes å være full av skarp, übrukt energi. Den er farveløs, svakt stikkende, hård og grå som klippene omkring, vital, fersk. Den har skjæret og følelsen av en blek demring før solen er oppe. Slik er Kanadas ødemarker . . .» Og fra sitt liv på Sydhavsøene skriver han: «Legemet blir mere aktivt, sansene og opfattelsen edlere, skarpere . . . Time efter time kan en flyte i de varme lagunene, bevisst i hele sitt legeme for hver strøm, hver liten trevl i det mangfoldige vann; eller en kan dukke under i et forgjeves forsøk på å gripe blendende sommerfuglfarvete fisk. En kan gå op med en syngende, blomsterkranset flokk til en skyggefull kulp, kjølig av fjellene ... En hvit mann som lever med dem, føler hurtig at hans sinn er like sørgelig grått som hans hud er blek og usund mellem disse praktfulle, gyllenbrune legemer. Men selv han lærer hurtig å være sitt legeme (og således sitt sanne sinn) istedenfor å bruke det som en bekvemmelighet for sin personlighet, et øieblikks opslått paraply mot verden . . .» Denne kongruens mellem sinn og legeme, den funklende atletiske oplevelse av dagen, er sikkert en verden som skal erobres for diktningen. Den har intet med hektisk livshunger å gjøre, den er gresk, likevektig. I Rupert Brooke var den. Men selv han visste hvor vanskelig det var å forene de to maktene, ånd og vitalitet, i et liv som dikter. «Hjemme er allting så enkelt,» skriver han bekymret fra Fiji til den gamle Edmund Gosse, «og valget tar ingen tid for en forstandig mann. Der er bare valget mellem å skrive en sonett og tjene en million pund. Hvem kunde nøle? Men her er valget mellem å skrive en sonett og klatre op en rak hundre fot høi kokuspalme eller stupe firti fot fra en klippe ned i gjennemsiktig blågrønt vann. Hvad er her den bedre del? Ens europeiske litterære sjel begynner å bli hjemsøkt av underlige tvil og rystes av dype fantastiske bekymringer. Jeg får visst komme hjem . . . Det er skrevet med et smil, men ment i dypt alvor. Han var ung, gnistrende av liv, han tilhørte begynnelsen av en tid da hastigheten, hvirvlen skulde gå menneskene i blodet. Han følte herute mellem solen og brenningen hvor smertelig udikterisk en dikters verktøi er blitt, hvor lite det dekker bevegelsen i hans sinn å sette sig til papiret. For en god hård lykke billedhuggeren må føle som kan slite fysisk med sitt stoff, — hvis hender tar form av leren og hvis legeme kanskje til slutt brytes ned av den rå fuktigheten som selve hans arbeide krever! I et brev til en venn skriver han: «Spillet er tapt. Jeg vilde være dikter. Es ist voriiber. Es ist unwiederruflich zu Ende. Jeg er det som jeg kom her ut for å bli. Hård, helt, helt hård. Jeg er bare blitt en biperson i en fortelling av Kipling . . . Hans største oplevelse på reisen var ikke det fremmede, eventyret for ham, det ukjente, blev England. Som så ofte blev selve fraværet en skaperprosess; i hans lengsel steg landet frem, og han så det sannere, ikke lenger «blindet av sine øine». Det var et landskap formet av århundrer, befolket av døde og besjelet av diktning som hans sinn vandret i. Nogen år før hadde han i Tyskland skrevet sitt smilende ømme dikt til Grantchester, allerede her følte han de usynlige gi sin virkelighet til sommernatten. som styrter uti med et byks og prøver tak som han har lært i Hellesponten, eller Styks . . . Nu under vandreåret blev hans visjon dypere. I en skildring av Kanada ånder der gjennem et sølvgrått sjelfullt billede av hans eget land. Han skriver om Rocky Mountains: «En europeer kan ikke finne noget som kan tilfredsstille hungeren i sitt hjerte. Han trenger skoger hvor det spøker, det vennlige nærvær av gjenferd. Englands åndeaktige jord er tung og fruktbar av smuldrende, svunne årstider og slektledd. En kanadier vilde føle våre skoger og marker knugende av fortiden og det usynlige, og lide kvelningsdøden under det forferdelige press av de udødelige. For hans egne villmarker er forbleste og øde. Du kan ligge våken hele natten uten å føle onde vesener gli forbi, eller høre sporløse føtter; heller ikke synker du inn i søvnen med den gode bevisstheten om vennlige våkere som usynlig sitter hos en ensom sovende under en engelsk himmel . . . Lønnen og bjerken skjuler ingen dryader, og Pan har aldri vært hørt mellem sivene her. Se hvor lenge du vil på en foss i den nye verden, og du vil ikke se en hvit arm i skummet. Et gudløst sted. Og de døde vender ikke tilbake. Det er grunnen til at der er intet dulgt i hjertet av skyggene, og intet menneskelig mysterium i farvene, og ikke samme glede eller samme slags fred i gry og solnedgang som i eldre land. Sannelig, det er en ny verden. Hvor langt borte synes ikke de gressklædte månelyse steder i England hvor der har vært romerske leire eller veier, hvor der alltid er høi ro, og ånden av en vilje som hviler, og hvor solskinnet glimter i mer enn flint! Her kommer en bestandig for første gang . . . Det er hemmeligheten ved en europeers utilfredshet. For uten guder er det til nød mulig å klare sig, men en savner de døde.» Dog også efter de levende lengtet han hjem, han så sine venner uutholdelig nære, hans brever til dem er hungerhallusinasjoner. I ett utbryter han: «Der er ingenting i verden som vennskap. Og ingen mann har slike venner som jeg» . . . Og han fortsetter i en lovsang: «Vennskap er alltid spennende, og dog bestandig trygt. Der er intet begjær i det, og derfor ingen gift. Det er renere enn kjærlighet, og eldre. For barn og meget gamle folk har venner; men de elsker ikke. Det gir mer og tar mindre, det er herlig å leve med, og uten smerte når det er borte, og det efterlater bare gode minner ... I kjærlighet ender all latter med en smerte; men latter er selve kransen om vennskapets hode. Jeg vil ikke elske og jeg vil ikke bli elsket. Men jeg vil ha venner rundt mig bestandig, alle mitt livs dager, og i hvilket land jeg er. Så skal vi le og spise og synge, og gå på store reiser til fots og til båts og skrive skuespill og opføre dem og vedta utallige lover som tar pengene fra de rike ...» Men selv om han ikke vilde elske, gikk hans tanker mot henne han var reist fra. I sonetten «En dag», skrevet på Stillehavet, har det som var skjebne løst sig glitrende op i det blå, strålende rum: Idag har jeg vært lykkelig! Idag var du i hjertet mitt fra gry til kveld! Din latter fløi i skummets lyse jag! Små skyer drev ... og sa goddag, farvel! som du sa før! Og det var du, du, du, som skinnet mot mig fra hver bølges brem! Og op av sjelens støv, av minners gru skjøt glade blomster. Og jeg lo til dem! Så lett gikk leken med de minners hær som barnets med en sten i sommervær, en selsom sten som gløder flammetendt . Kan barnet skjønne i sin leks idyll at kjærlighet blev sviktet, byer brent og store konger myrdet for dens skyld? Og på Malalia skrev han i januar «Tilbakeblikk», det er over givelsen, «elskerens triumferende hjelpeløshet»: I dine armer var der fred, som stillheten når sol går ned; og drømmen om dig suste stum som løvet i et dunkelt rum, som nattens skyer, husker jeg. Din kjærlighet drog gjennem dig, som fuglen gjennem luftens hav, et sus du ikke visste av; og uten spor fløi fuglen vekk fra himlen selv, fra dine trekk . . Et spill dør hen, en fred står inn, slik var din enfold for mitt sinn. Men mest av alt var du det lys som skjelver svakt i gryets lys: Begjær — var solens skjulte ild, og fryd — den dag som nu blev til, med lydløst sus fra tre til tre, et nynn at noget skulde skje . . . Og visdom drømte i ditt hår, langmodighet med spilte år. Og i din kjoles svai du bar en ømhet du blev aldri var. Og når du tenkte, o min Gud da fikk det grenseløse bud: Slik var det alt i ham som strømmet fra det fremmede mot England. Han var full av vill, berusende forventning på reisen hjem, ingen måtte vite at han kom, plutselig vilde han stå inne i stuene. 5. juni la Amerikabåten i skumringen inn til kaien i Plymouth. To måneder efter var krigen brutt ut. Rupert Brooke forstod ikke tragedien; han kom aldri til å forstå den. Han satt bare en lys sommerkveld og så utover landet som han hadde lengtet mot, kornåkrene, stillheten; og han følte et ord han ikke pleide å bruke, komme op i sitt hjerte: hellighet. Det var frykt for tysk invasjon på kysten, Belgias skjebne truet markene her. Det skulde ikke skje! det var godt å skulle kjempe for dette, det var vel verd. Det var med denne følelse at Englands ungdom gikk i krigen, der var skjedd en urett som deres fantasi kunde fatte; de følte trygghet for sin sak. Collegene i Oxford og Cambridge lå forlatte som grå ruiner da oktobersemestret kom. Der er en tone av blid sommerstillhet i det diktet «Skatten» som Rupert Brooke skrev like efter krigsutbruddet. Han visste at han kanskje måtte dø; men mild som en skumring, dyp som en fred er døden han drømmer om her: og det som har født dem, tar inn i sitt skjød rosen og regnbuens glød: Kan tiden dog eie et gyllent rum, hvor skatten som sank, vil møte mitt blikk med ansikter, blomster, lys og musikk! Og her kan jeg telle den rike sum . . . Slik som en mor der har dagen lang fulgt sine barn gjennem lekens gang, men sitter og ser på de sovende små, med rolige hender mens natt faller på. Men hans følelser stanset ikke ved denne milde fortrøstning. Han var lykkelig over krigen. Han hadde ikke egentlig funnet en hensikt med sitt liv. Han hadde kjent konflikten mellem å leve og skape; eventyret hadde hamret sine knoker tilblods mot den celle diktningen alltid er. Å kjempe var befrielsen, det var levet poesi. Og dypest under lå dødslengselen, han var over den alle første ungdom, hans fantasi fortake at det gikk ikke opover. Denne følelsen er sikkert en av de evigste, uovervinneligste farer for freden, der vil bestandig være menn, lysende, verdifulle menn som bare lengter efter å brenne sin ungdom av, dødelig praktfull, den heroiske tilintetgjørelse. Men det er ikke uten interesse å se, hvorledes krigsdeltagelsens dikteriske verdi var blitt forringet siden dengang en annen engelsk dikter følte lykken ved dåden. Da Byron seilte avsted ensom, usikker, for å bygge op sitt greske felttog, var det et fullkomment uttrykk for hans personlighet, hans skaperuro. Rupert Brooke måtte opheve sin individualitet. I en avisartikkel, «En ualmindelig ung mann», har han skildret denne følelse, den har en tynn novellistisk forklædning, han skriver om en venn av sig, en ung musiker, det er meget tydelig det er en ung dikter. Hans venn hadde bestandig trodd at han var en ualmindelig ung mann: «Til sin store avsky merket han at de mest ordinære følelser fant uttrykk i ham. Samtidig var han usedvanlig lykkelig.» Han kom til å tenke på lysene på Traf algar Square: «Det forekom ham at det måtte være det attråverdigste i verden å blande sig med og tale med mange, mange engelskmenn. Og hele tiden vedblev han å si til sig selv, — for han følte sig dunkelt skinnsyk på de unge menn i Tyskland og Frankrike: Godt, hvis det først skal være Armageddon, skal man vel være der . . . Her er dikteren i demokratiets tidsalder, han må gjennemgå en prosess av almindelighet, han går i krigen lykkelig ordinær. Rupert Brooke meldte sig straks som frivillig; hans bror gikk også med; han falt ved Vermelles i juni 1915. På Rugby hadde Rupert gjennemgått det militære treningskursus som holdes på alle de store engelske kostskoler; han blev utnevnt til løitnant i Marinedivisjonen. Næsten alle de unge engelskmenn som kom fra kostskolen og universitetet, gikk i krigen som officerer. De fikk muligheter til å eie verdier selv i skyttergraven, samtale, bøker, ensomhet. Men de betalte prisen fullt ut. De var de første over «kanten» og de første på dødslisten. Der finnes en tilføielse til næsten alle navnene i Rupert Brookes liv: «falt i kamp». I oktober blev Marinedivisjonen sendt til Antwerpen; en åndeløs natt gikk ryktet at de skulde holde stillingen til siste mann. «Jeg tenkte ikke (som jeg hadde ventet) for en fordømmede idiot jeg hadde vært som ikke hadde skrevet mer og gjort forskjellige ting bedre og vært mindre selvisk. Jeg bare tenkte hvor helvedes det var at jeg ikke skal ha nogen barn — nogen sønner — jeg var aldeles rasende over det i flere timer ...» Og senere: «Min eneste uro er at jeg ønsker å gifte mig fort, og få et barn før jeg forsvinner . . . Det er spørsmålet — uløselig, og ukene går. Det ender vel med at jeg lager et rote av det, som jeg har laget et rote av alt annet». Og slik blev det. ningenes endeløse rekker, hvite, håpløse ansikter i mørket, og bak dem flammehavet, eksplosjonene. På permisjon hjemme i England skrev han sine «1914-sonetter». Titelen på den første gir i en sum hans holdning til krigen, han hadde fått retten til hederlig, handlende, aktivt å utslette sitt eget sinn, det var fred. Ha takk, o Gud, som gav oss denne dag og bød vår ungdom, sløvt i søvn begravet, med nyfødt vilje i hvert ansiktsdrag å styrte sig som svømmeren i havet, bort fra en verden, gold i sin forstening hvor æren ikke ildnet hjertet mer, og menn var ikke menn, og livets mening: den lille tomhet kjærligheten er! O, vi som har kjent skam, vi fant et sted her, hvor hver en kval er slukket når vi sover og alt vårt håp — et andedrags forøden, og intet ryster hjertets glade fred her, uten en krampe som går hurtig over . . . Vår verste venn og fiende er kun døden! Blandt alle dem som føler lykke nu, er ingen dog velsignet slik som de, som fattet i en tid av angst og gru vårt dunkle budskap: Hvem er trygg som vi? Vi leser trygghet i en evig skrift av blesten, morgenen og menskerøsten, i nattens stillhet og i skyers drift, i søvn og fuglesang og land om høsten. Vårt er et hus som tiden ikke ryster. Vår er en fred hvor smerten ikke når oss. Hvad makter krig? Trygg går vi^ hvor vi lyster, beskyttet hemmelig når døden slår oss! Trygg, hvor trygghet taptes, trygg, hvor alle falt, og dør vårt stakkars legeme — da tryggere enn alt. Blås, I trompeter, for de rike døde! Ti ingen var så arm og kummerfull — de gav oss, døende, langt mer enn gull! og rike ungdomsvin, de gikk fra hjem og smil og arbeid i de år som kommer, de ofret sønner av sin tapte sommer, og nektet sig sin evighet ved dem! Trompeter, blås! Vår fattigdom var stor, men de har gitt oss kjærlighet og smerte. En konge lik, går æren over jord, og gir oss gavmildt mere enn vårt tarv. Og edelhet får leve i vårt hjerte. Og vi er kommet til vår fedrearv. De hjerter her var skapt av sorg og glede hvor efter gråten smilet skalv på ny; og mildhet kom med år og dages kjede. De eide farver, solefall og gry. De hørte toner, så på alt som levet, de sov og våket, elsket, lo som vi, og satt, av ensomheten gjennembevet. De strøk en kinn, en blomst. Det er forbi. De var som sjøen bragt i lek av blåsten og tendt av himlene. Men så kom frosten og stanset på sitt bud den bølgedans. Men se! den strenge Gud har efterlatt den som hvite verdener av übrutt glans, en fred som skinner evig under natten. Tenk bare dette om mig, hvis jeg dør: der er en stripe av en fremmed jord, som er for alltid England. Mer enn før er støvet rikt ved dette støv som gror, et støv som England skapte og gav sans, og gav å elske sine blomsters duft, en del av England, åndende dets luft, døpt av dets elver og dets solskinnsglans. du gi til England dine tankers vrimmel, dem England gav dig, engang det var fred, med latter, drøm og smil fra venn til venn, i milde hjerter under Englands himmel! Med ett slag var Rupert Brooke berømt som ingen annen ung engelskmann. Han hadde skildret skjønnheten ved det å kjempe og dø, han hadde slått regnbuen over krigen. Han gav sin trøst til dem som hadde mistet, og gav sin tro til dem som skulde gå ut. Det er ingen tilfeldighet at det var Winston Churchill, en av krigens store organisatorer, som skrev nekrologen i The Times ved hans død: «Han var alt en kunde ønske sig av Englands edleste sønner i disse dager da intet offer uten det dyrebareste kan mottas, og det dyrebareste er det som friest blir gitt ...» Der var ennu glans over krigen; samme vår som Rupert Brooke offentliggjorde sine 1914-sonetter, skrev hans samtidige, Oxfordmannen Julian Grenfell, «Før kampen». Grenfell vant boksemesterskapet for arméen en dag, skrev diktet en annen, og blev dødelig såret en tredje, i spissen for sine indiske husarer. Han skildrer en vårdag, den brusende samfølelsen med alt naturens kjempende liv, gress og løv som strir sig frem mot solen: Og alt er farve, lys og glød og evig kamp at så må skje; og den som ikke slåss, er død; Hele rummet blir for soldaten et høit, lykkelig våbenbroderskap. Og stjernene i himmelteltet de hilser ham som kamerat. Orion har sitt sverd i beltet — er du parat? Og diktet slutter med stormangrepet, da kampjubelen «tar ham om strupen, gjør ham blind». Rupert Brooke fikk beholde glansen like til det siste. I slutten av februar 1915 innskibet Marinedivisjonen sig for Dardanellene; få av hans kamerater skulde komme tilbake fra tragedien ved Gallipoli. «Jeg trodde ikke skjebnen kunde være så god,» skriver han i et farvelbrev til en venninne, en datter av Asquith. «Tror ikke du det kanskje blir nødvendig å kverke fortet på hjørnet av Asia, og vil ikke de gjøre utfall og møte oss på de trojanske sletter? Det forekommer mig strategisk så mulig. Skal vi ikke ha en hospitals-basis (og kunde ikke du stå i spissen?) på Lesbos? Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig i mitt liv. Jeg forstår plutselig at mitt livs ærgjerrighet — fra jeg var to år — har vært å delta i en militærekspedisjon mot Konstantinopel. 28 — Nordahl Grieg, 11. sulten eller søvnig eller verket efter å skrive et dikt — det var hvad jeg virkelig blindt ønsket. Dette er sludder. Godnatt. Snart seilte Rupert Brooke mellem de greske øer i Byrons kjølspor; og her fant han også Byrons skjebne. Utenfor Skyros, i april, fikk han plutselig akutt blodforgiftning; lægene forstod der var intet å gjøre. Hans menn bragte ham døende over på et fransk hospitalskib. Han nikket mot sine kamerater: «Hallo» . . . Det var hans siste ord; ungdommens og vennskapets glade tilrop blev hans farvel til livet. Han døde om ettermiddagen 23. april med Egeerhavet blånende omkring. Han blev syv og tyve år gammel. Samme kveld blev han begravet høit oppe på øen. Det var en vidunderlig natt med måneskinn mellem drivende skyer da marinesoldatene kom med kisten. Bønnen blev lest, geværsalven smalt over graven, trompetene hvirvlet ut sin ville bittert-lykkelige sang. På korset stod en gresk innskrift: «Her hviler Guds tjener, løitnant i den engelske flåte, som døde for Konstantinopels befrielse fra tyrkerne.» Her fant han sin hvile denne unge krigsdikter, som blev skånt for å kjenne krigen, i det greske landskaps høie, lysende fred. Hans kamerater famlet sig ned stien gjennem mørket. Eskadren skummet videre mot Dardanellene. «Jeg så Rupert Brooks død i «The Morning Post». «The Morning Post» som hittil aldri har anerkjent ham, roser ham nu høilydt fordi han passer for deres tåpelige litterære aksiom at den eneste poesi er voldsom fysisk oplevelse ved å dø i aktiv tjeneste. Hans siste sonetter finner jeg overvurdert. Han er altfor optatt av sitt eget offer, han betrakter dét at han (og andre) går i krig som en overmåte intens, merkelig og opofrende gjerning; i virkeligheten er det bare den opførsel som forlanges av ham (og andre); opfylte de ikke dette forlangende blev livet uutholdelig . . . Han har klædt sin holdning i fine ord; men han har tatt den sentimentale attityden.» Det er løitnant Charles Hamilton Sorley som våren 1915 skriver hjem til sin mor. Han selv ønsket ingen trøst; han gikk i krigen — for å bruke hans egne ord om A. E. Housman — uten tro, men visselig uten frykt. Han kom aldri til å offentliggjøre noget; utgav hans far og mor en diktsamling og senere hans brever; og en av de edleste skikkelser i engelsk litteratur lever blandt oss. Han er født 19. mai 1895 i Aberdeen; hans foreldre er begge skotske. Da han var fem år gammel blev faren, William Sorley, utnevnt til professor i filosofi ved Cambridge universitet, og her vokste Charles op. Det var et lykkelig hjem; av brevvekslingen får vi et inntrykk av hvor levende foreldrene tok del i guttens interesser, på et plan av høi jevnbyrdighet; og ennu mer, hvor klokt de holdt sig tilbake når gutten trengte plass omkring sig, prøven for en far og mor. Her fikk han fra første stund av respekten for tanken, en übrytelig troskap mot verdier, et grunnfjell som intet jordskred kunde ta. Denne viljen til selv å sette målestokken møter vi i hans skoledager på Marlborough College, hvor han vant et stipendium da han var tretten år. Hans rektor som holdt meget av ham, skriver at han i meget var en oprører, det var næsten ugjørlig å få ham til å arbeide med noget han ikke likte, hans samtale var lynende begavet, men ofte vill. Hans kritikk av prekenen efter gudstjenesten trengte ofte til å bremses . . . Charles Sorley på sin side hadde en opriktig glede av å sjokkere sin lærer; hans motsigelseslyst («en av mine få laster») feirer alltid triumfer i brevene til ham; selv ute fra skyttergravene finner han et synspunkt å forferde rektoren med for siste gang. Han hadde en stor sorg på Marlborough. Da han var femten år gammel døde hans beste venn. Der kan være en merkelig dyp hengivelse i disse kostskole-vennskaper. To gutter kommer sammen dag efter dag, uten hjemmenes forskjellige miljøer til å skille dem, de har én verden, samme liv, samme ensomhet; der blir innsats i møtet mellem deres sinn. Fire år senere da han utdannet sig for fronten skriver han på vennens dødsdag til hans mor: «Han var et av de få mennesker som var uselvisk i store ting (eller det som vi da betraktet som store ting) i den tilstand av kampen for tilværelsen som preger en kostskole. Og at han blev tatt bort og vi andre blev latt tilbake, synes som en slags fullbyrdelse av hans muntre, tilbakeholdende selvfornektelse. Jeg ser nu meget klarere at han deltok i livet bestandig som en mann og en kristen. Han hadde skuffelser som fotballspiller (det synes lite nu, men det var en stor ting da), allikevel syntes han alltid å være glad når det gikk godt med dem som hadde tatt hans plass på laget . . . naturlig ved ham, og ingen vilde blitt mer forundret enn han, hvis han visste at han blev brukt som et eksempel); og slik er der én, foruten Dem, som han aldri kan være død for. Sikkert var det minnet om hans Marlborough-venn som fikk ham til å elske den bitre skjønnhet i Achilles' ord: «Også Patrokles døde, en langt bedre mann enn du.» Det var ord som burde bli lest over hver død; selv ønsket han sig ingen annen gravskrift. Fra denne sorg skriver sig kanskje hans kjærlighet til nederlaget, det som vennen hadde gjort så edelt. Det brøt ut, smertelig, under krigen; men allerede i skoleavisen på Marlborough skrev han et dikt «Taperne», de som nekter å vinne racet, fordi det aldri går til de svake og ydmyke; bare de stolte kommer inn. I skolesamfundet tok Sorley ivrig del; i et foredrag om John Masefield som han elsket, gav han sitt syn på dikterens opgave. «Det mest tragiske i historien er at poesien helt til vår tid har vært hovedsakelig av og for de høiere klasser . . . Vi vet alle hvad menneskeånden oplevde i det sekstende århundre, det blev kalt renessansen. Det som slår mig mest ved denne renessansen er at det var en riktig liten og undermåls renessanse. Ridderen blev ridder av pennen som av sverdet; men de som slet med jorden var uforandret. . . . Den kjærligheten til det edle uttrykk for edle tanker — opdagelsen av veien, bygget av store menns ord, frem mot Gud, — som blev født for lenge siden under glede og klokkeringning, blir nu født i de mange, i massene, med tårer og svett og bitter uro — alvoret ved et fullere, rikere liv. Og videre: «Vi står ved et vannskille i engelsk poesi; velden og vidunderet ved vår tid krever at menn skal vite hvad de skriver om. Bak oss har vi fantasiens diktere; foran oss kjensgjerningenes. Han hadde brennende sociale interesser. Straks han var ferdig på Marlborough var det hans plan å bli lærer på en aftenskole for arbeidere på Londons østkant. Motstrebende blev han overtalt til å forberede sig grundigere; og høsten 1913 vant han et stipendium ved det Oxfordcollege, hvor Shelley blev utstøtt. Men dit kom han aldri. Hans dypeste oplevelse på Marlborough var intet menneske; det var landet omkring. Der har kanskje aldri levd en gutt med en sterkere naturfølelse enn Charles Sorley; eller rettere med en lidenskapeligere hunger efter et bestemt slags landskap. Han var skotte, i sitt blod hadde han minnet om hårde, øde vidder, hvor dagene stryker som grå stormkast fra Nordsjøen til Atlanterhavet. Kanskje var det noget i ham som bestandig lengtet hjem, stoff i ham som måtte næres med hardhet. Her fant han den; golde og nakne strekker heiene sig rundt Marlborough. Så ofte han kunde komme vekk fra skolen drog han innover, i shorts og genser, helst i blåsende, regnfullt vær. I et dikt har han skildret en romersk leirplass inne på heien, han ser legionærer befeste vollen, isnet av stormkast, pisket til manndom av regn. Og efterat de falt, vet han at Gud har sendt dem tilbake hit, han kunde ikke huse disse ville, desperate mennene, vidden skal være deres himmel og helvede. De skufler op jorden, brytes og slåss, men når regnet kommer og tåken velter op fra sletten, da springer de på vindvognene, jager gjennem verden efter brødre de aldri finner, sønner av blesten og vannene, et skrik i blesten: Vi som var menn! I et annet dikt er denne visjon blitt hårdere, bundet til jorden, ru som stenene han ser foran sig: Her ligger marken hvit av sten som kveler alt som tørstig gror. Og under, vet jeg, hvitner ben, og rundt er gold og livløs jord. Og du hvis hjerte er tilfreds med vårens friske, lyse skjær, gå bort. Søk lykken annet steds. Der finnes ingen sommer her. Dog er det som min lengsel vet: fra denne stengrunns golde favn går der igjen en rastløshet, i dunkelt og avmektig savn. befester de sitt hvilested. Å, deres liv var hvitt av sten! God grøde lot de aldri gro. Men lik den barske viddens vind som stryker ødet med sitt sverd, blev deres vilje, grum og blind, en vill, brutal og bitter ferd. Med sjel og hjerne gagnløst grå, lik stedet som de hviler i, sterile, stumme, steile, rå — men djerve! djervere enn vi! I dette strenge romerske vær blev Charles Sorley innviet til livet. Heiene blev den hårde, krevende målestokken for hans vilje, det uopnåelige billede på hans sinn, hans religion. «I regnet fant jeg min Gud.» Der blev en bittert stridende vevning i hans indre, han hadde samtidig den kristnes kjærlighet til nederlaget og romerens forrykende aktivitet. Hele hans holdning i 1914 blev preget av denne sammensatte følelsen. Han gikk i krigen som offeret i et pasjonsdrama, men også som en legionær. Slik blev han en fremstormende martyr, en korsfestet, parat med en nagle i hver knyttet hånd. Hans lidenskap for regn og blest har gitt et nytt ord til det engelske sprog, «Sorleys vær», det er hans våbenfelle Robert Graves som har brukt det i et dikt fra 1917. Og et stoltere epitaf kunde ikke han selv ha ønsket sig enn å bli husket i drivende regnbyger over øde land. Med geologisk tydelighet bygget lag sig på lag i Sorleys indre. Dypest var heilandskapet, strengheten, hans religiøsitet; så stripen hvor hans sinn blev brutt i lyset fra verden, fra andre mennesker: diskusjonstrangen, meddelsomheten, iveren; og øverst det strålende glitret av hans humor. Der var som en skinnende sommermorgen over hans vesen da han atten år gammel drog ut i verden for første gang. Han var ferdig på Marlborough, det var et halvt år før Oxfordstipendiet trådte i kraft, han blev sendt til Tyskland for å lære sproget. Henrykt vandrer han omkring i gatene i Schwerin, Mecklenburg, et vær av latter, lykke, ungdom, det er vår, 1914. Han er fylt av den første utlendighets glade, halvt åndssvake forvirring; han skildrer et besøk i en bokhandel, til hans fortvilelse utbryter mannen bak disken i høie, inntrengende, hjertelige tilrop. «Til slutt forstod jeg at han spurte mig: Var jeg svenske? Jeg trodde den beste måten å stille stormen på var å si: «Ja, ja, jeg er svenske,» og det sa jeg. Da begynte tumulten igjen, bare meget høiere og uforståeligere — en forferdelig angst kom over mig, kanskje var hans kone svensk, og jeg vilde offentlig brennemerkes som løgner. Men heldigvis var dette ikke tilfelle — jeg fant til slutt ut at han bare sa at jeg formodentlig hadde mange prektige svenske venner. Hurtig forlot jeg butikken, mens jeg på gebrokkent tysk mumlet de varmeste lovord om mine mange svenske venner. Jeg er meget optatt av mine svenske venner, og tenker på å skrive en bok om dem. Begeistret kaster han sig over sin vert, herr doktor Bieder, — den tyske embedsmann, gemythg, intens, bigott. «Han optrer overfor sin kone nøiaktig som Thorvald Helmer og kaller henne «søte mus» og «komiske barn». Han kommer sent ned til frokost og roper «Liebling» i fistel straks han får øie på henne, svetter av anstrengelse, setter sig tungt ned, og idet han griper om kniven med knyttet hånd, meddeler han oss at han føler sig «frisk som dugg» ... Uutholdelig intenst blir familielivet da herr Bieder, «Du lieber Karl» som han heter i Sorleys brever, får en orden. Grunnen var hans trofasthet. «I hele eftermiddag har vi måttet drikke vin, og ikke å drikke fort var en krenkelse mot Karis trofasthet.» «Du må komme og se,» skriver han til en venn, «mannen som får en orden for trofasthet og ikke skammer sig over det. I din fredelige, nøkterne engelske påske skal du tenke litt på mig som må juble over Karis orden og skåle for Martin Luther og høre Karl lese høit av «Lykkelige Timer» eller «Kristus og latteren» og bli spurt skarpt ved hver pause. «Har Mr. Sorley forstått? Lo Mr. Sorley? Å, Mr. Sorley skjønner ikke vittigheter!» Å jo, han gjør det. Han er selv meget vittig undertiden. «Mr. Sorley (hører han efter?) vi liker vittigheter i Tyskland . . . Men hustruen i dette hjem blev ett av de mennesker i livet som han kom til å bli mest hengiven. Han har tegnet et ømt billede av henne i brevene hjem, et fint, ensomt, lengtende menneske, hun minnet ham om grantreet hos H. C. Andersen, det er glemt i kjelleren, men det er dog et riktig grantre. Hun gav ham timer i litteratur; han lærte å elske Faust, den evige utilfredse; men hans største oplevelse var Ibsen, det isgråeste av alle hans dramaer, John Gabriel Borkman. I alle hans brever optar det ham brennende, og da han senere ser «Kjøbmanden i Venedig», tragedien om Shylock og den golde, lettvinte, hjerteløse Portia, husker han Ibsens ord: «Det var snarere kulden som drepte ham . . . Kulden, sier du, kulden. Den drepte ham for lenge siden ... Ja, hjertekulden.» Og han legger til: dette er vel nøklen til næsten alle tragedier. I denne tiden skrev han også «To sanger fra Ibsens dramatiske dikt», åndfulle studier over Brand og Peer Gynt. Han kom til å holde av Tyskland. Han fikk venner; varmen, hjerteligheten, begeistringen i dem rev ham med. Til sin rektor på Marlborough som så med skepsis på tyskerne og som under ingen omstendigheter burde skånes, gir han en skildring av en vårkveld, da soldatene kom hjem fra utmarsj. Hundre unge struper sang: Vaterland, mein Vaterland es gibt auf Wiedersehen! «Og da jeg kom hjem, følte jeg at jeg var tysker og stolt over å være tysker; da stormen av sangen var på det høieste, følte jeg at jeg kanskje kunde dø for Deutschland — og jeg har aldri hatt skyggen av en slik følelse for England og kommer aldri til å få det. Og hvis følelsen døde da sangen hørte op, godt jeg hadde den, og det er første gang jeg har hatt den vakeste følelse av hvad patriotisme betyr — og det i et fremmed land. Det er fine greier, hvad?» I april forlot han Mecklenburg. Fru Bieder skriver på skoleengelsk til hans hjem i Cambridge: «Jeg kommer til å savne Deres sønn så meget, han var med mig som en virkelig venn. De kan være stolt av ham, hans forstand, hans hjerte og hans optreden . . . Jeg vil bare tenke på hvor lykkelig disse tre månedene har vært og tro at vi kanskje vil møte Charlie næste år i England . . . Han var nu meget stolt over å være stud. philol. C. H. Sorley ved Jena universitet. Det blev ny lykke, — bøker, teater, vennskaper, han så med beundring frodigheten rundt sig, uengelsk, ureservert, han kaller tyskerne nutidens elizabethanere, de eier Shakespeare med rettens grunn. Lojalt optrådte Sorley som tysk student, ikke minst overfor sin tidligere rektor. Han skriver i juli om hvor ille han liker studenterkorpsene, men, tilføier han: «tro ikke de er typiske for oss, de fleste av oss er ferdige med ånden fra Sedan . . . I disse lykkelige dagene var det som selve hans hjemlands strenge heier steg i hans sinn med et mildere, ømmere skjær. Han skrev sitt store dikt «Marlborough» som senere gav hans diktsamling dens navn, han husket hvorledes alt hadde fått mening derute i ødemarken, han hadde vært Jakob og kjempet med Gud i natten, ansikt til ansikt, og han var blitt Israel. Og i skinnende, gyllen solopgang lå landet, hele livet for hans øine: Gud hadde kjempet med ham og var gått, Han stirret rundt, og alt var bare Gud. Med en Marlborough-venn var han på fottur i Moseldalen, da krigen brøt ut. De blev arrestert i Trier, en franskmann som hadde prøvd å sprenge en bro i luften, blev nettop skutt, menneskemassen omringet engelskmennene: «Totschiessen!» De blev frigitt (han selv gir en frekk forklaring: «jeg utspredte et rykte om at England hadde erklært Russland krig») og slapp hjem over Antwerpen med siste båt. Det hele var hvirvel, spenning, eventyr; opriktig gledet Sorley sig over en døddrukken østerriker som de hadde i kupeen gjennem Tyskland, han stirret lenge kjærlig på dem, før han utbrøt: «Ihr sind gewiss Hamburger Jungen ... Den sjette august om kvelden kom Sorley tilbake til Cambridge, med et par sandaler og en tysk ølmugge som sin eneste bagasje; næste morgen meldte han sig som frivillig, efter hvad han selv beretter, med ordene: «Mit Gott fiir Kaiser und Vaterland, jeg mener fiir Konig und Mutterland . . . Der var i Sorley uhyre meget av neisigerens ville stridighet, han hadde den lidenskap som kan gjøre nektelsen til en skapergjerning. Men der var ingen tid til å akkumulere op en motstand i sinnet, han visste bare at der blev handlet et steds, menn kjempet, led, døde, hans plass var der. Men bitter til dypet av sitt hjerte var han over krigen; i et brev til en venn bryter han ut: «For en orm man er under kjerrehjulene, de store, klossete, skranglende kjerrehjulene av den offentlige mening. Jeg kunde ha gitt mitt sinn for å kjempe mot dorskhet og tåpelighet; istedenfor gir jeg mitt legeme (ved et forfinet kujoneri) for å kjempe mot det mest foretagsomme folk i verden.» Han forstod hele tragediens smerte og håpløshet. Det var en ny krig som hadde tatt makten over Europa, det var ikke lenger nok med krigerne, menn med dåd og eventyr i blodet. Det var demokratiets blodige triumf: alle måtte dø. Drømmerne, de saktmodige, de hvis liv var ånd, alle måtte grave sig ned i jorden til rottene, og utslette civilisasjonen i sitt sinn. Det var nødvendig; de skulde kjempe for den. I et dikt i september 1914 skildrer han gruen ved å være blinde, ukjente, meningsløse krefter i vold, han er en av millioner midd som drives frem over en evig slette, der lyder hymner og forbannelser, ingen vet mot hvem. Og som angstropet fra et hvitt, hjelpeløst ansikt begynner og slutter diktet: Men hans sinn kunde aldri overgi sig til avmakten. Krigen var der, han fikk bruke den som han hadde brukt heiene ved Marlborough. Den fikk vise hvad stoff han var gjort av. I denne tid av patriotisme og begeistring tok han sig bare én bitter rett: å beholde sin egen målestokk. «For det spøkefulle ved å se en oplagt rettferdig sak tape,» skriver han i september, «håper jeg at Tyskland vil vinne. verden godt, og vise at virkelig tro er ikke den som sier: «vi må vinne, for vår sak er rettferdig,» men den som sier: «vår sak er rettferdig, derfor behøver vi ikke å ense nederlag.» Og videre: «Det er en stor tid å leve i. Men jeg vet ikke om den egentlig er heldig for nasjonen. Den får folk til å tenke for meget på de synlige gode egenskaper, tapperhet, utholdenhet, og de oplagte former for selvopofrelse, som blir lagt merke til og får sin belønning. Det er en tid da det næstbeste blir forherliget.» Det er hans kjærlighet til nederlaget som går under disse ordene; i et dikt har han fulgt linjen helt ut. Han er blandt dem som i en verden av høilydte, glansfulle, seierrike bedrifter, holder fast på de stumme ting, Gud. «Vi har bare én bønn: å bli forkastet. Vi er hungrende bare efter en umettelig hunger; uhørte, unevnte, usette venter vi, korsfestede til vår usigelige tro.» Han er blitt sekondløitnant i Suffolk regiment; i mange, uendelig lange måneder lå han på moen hjemme før han blev sendt til fronten. Tyskland optok ham brennende, i brev efter brev drøfter han dets psykologi med sine kamerater. Det er den edleste siden av engelsk lynne som lyser i disse unge mennenes rolige vilje til å forstå, det er som en vid, hvilende slette under høit, klart lys. Til sin venn fra fotturen skriver han: «La oss snakke sammen som to pro-tyskere, eller næsten pro-tyskere — som har vandret på Tysklands veier, badet i dets moseler og tilbragt en halv dag i dets celler. Jeg betrakter krigen som en krig mellem søstre, mellem Martha og Maria, den dyktige og intolerante mot den tilfeldige og sympatiske. Hver part har sin gode egenskap som den kjemper for, og hver den egenskapens tilsvarende feil. Og J e g håper at hvad som enn blir det synlige resultat av konflikten, vil den rense de dårlige egenskaper bort fra de gode, og at dyktighet og toleranse ikke lenger vil bli uforenlige. Men jeg tror at toleranse er den største egenskap av disse to, og dyktighet må være hennes tjener. Så jeg er ganske glad ved å bekjempe denne oprørske tjener. Jeg ser slik på det: Sett at min peletong var verden. Da vilde min sersjant representere dyktighet og jeg toleranse. Og jeg passer alltid godt på å bremse min sersjant! Jeg beundrer krigsministeriet når det i sin visdom setter uduelige officerer til å herske over sersjanter. Adsit omen. Ja, nu vet du hvad Sorley mener om det.» Og han slutter med at det var godt å få tale ut; for: Wir sind gewiss Hamburger Jungen . . . I et brev til sin rektor ser han Tyskland som den evig søkende, evig utilfredsstillede Faust; og han skriver: trekkes mellem Faust og historien idag (med Belgien som Gretchen). Og Faust fant sin sjels frelse til slutt.» Ved juletider får han besørget et brev gjennem Harald Høffding til Bieders i Schwerin. «Jeg ler ofte for mig selv,» skriver han til sin far og mor, «når jeg ser Karis store hundesmil . . .» Endeløst slepte tiden sig i treningsleiren: «Den forferdelige enstonighet hvormed dag følger dag er verre enn nogen såkalte grusomheter; for folk liker kval, det eneste uutholdelige er kjedsommelighet. Jeg begynte å lese igjen, jeg har opdaget en mann som heter D. H. Lawrence, han kan skrive, og jeg er trofast mot Hardy. Vi ser ikke ut til å vinne, hvad? Det ser ut som det skal ta år. I så fall gi Gud mig et vakkert lite kulesår (rent og pent) i skulderen. Det er stedet. Jeg har ikke mer å skrive om, det hadde heller ikke Lots hustru da hun halvveis var blitt til salt . . .» En annen gang skriver han at de belgiske flyktninger har fortalt ham at ved forræderi var deres egne granater fylt med sand og han utbryter: «Måtte den granat som først treffer mig være fylt således!» Hans egen overførsel til fronten nærmet sig nu, men bestandig nektet han sig nogen illusjoner, nogen hjelp. I et av de siste brevene han skrev til sin far før han drog til Frankrike, sier han: «Jeg ønsker at folk ikke vilde bedra sig med å snakke om en rettferdig krig. Der finnes intet som heter en rettferdig krig . . . I mai sendte han henne nogen nye dikt, blandt dem var hans soldatersang, en dødsvise for mennene som skulde gå ut. Der er skramling og oppakning, av svingende ujevn takt i disse versene, men også en følelse av evighet, en bitter jubel over det som bestandig blir: Jorden, den som kjenner død men ikke tårer, tvil og nød, den som blomstret og var glad ved det kors hvor Kristus bad . Det er et rop til det evige, fra dem som skal mistes: bevar oss! Syng, syng på marsjen, menn, til all jord gir svar igjen. Syng med all din gledes glød, husk mann, du går til din død. Jorden vil ta vare på all den glede du kan så — Så, til jorden høster din glede, da blir du glad, om ikke til stede. Strø din glede i jordens skjød. Slik vær glad, slik vær død. I slutten av mai blev hans divisjon endelig sendt til Frankrike. Hans sinn denne siste tiden skifter mellem to verdener, den intense lykkelige fornemmelsen av nuet, og den mørke strengheten i ham, det brå, veldige spill av sol og skyer over hans egne heier. Første juni skriver han til en venn, den tidligere engelske lektor ved Jena universitet, fra en fransk landsby: «Drikk dens sider og padl på dens elver, og se om det interesserer dig om du dør imorgen. Der bringes frem en ny side av en selv, slentreren, som hverken forakter eller begjærer gleder, som driver apatisk gjennem minuttene fra måltid til måltid, lik elven gjennem sivene, eller stille og vennlig, som sideren her, uutgrunnelig gyllen, i skjønn, høi ro, uten indre frykt. Og om åtti timer skal vi ta oss sammen og slåss. Disse timene vil ha glidd over mig, og jeg skal marsjere hissig mot ildlinjen, avvekslende kritiker, skuespiller, helt, kujon og lykkeridder, kanskje endog for et øieblikk kristen, ydmyk: Skje din vilje. Så sammenstøtet, feberen og krisen: liv eller død; og så tilbake til det gamle sludderet. Månen kommer sent op i kveld, men der er en slik rolig tretthet i all den svangre jorden, at jeg må gå ut og se. Jeg har ikke vært' «auf dem Lande» på mange år: man muss den Augenblick geniesen. Leb wohl. Jeg tenker ofte på dig og Jena, hvor jeg var for første gang på egen hånd, og fant frihet. Leb wohl.» Fjorten dager efter skriver han fra skyttergravene: «Hvor er du om tolv måneder? Jeg er undertiden i Mexico og selger klæde, eller i Russland og gjør Gud vet hvad, i Serbia eller på Balkan, i England aldri. England er drømmen, bakgrunnen, samtidig minnet og idealet. Sorley betyr vandreren på gælisk. Jeg har hatt en konvensjonell opdragelse, Oxford vilde ha korket den. Men dette har frigjort ånden, pris og takk! Gi mig Odysseen, og jeg returnerer Det nye testamente. Fysisk og åndelig: gi mig veien. som bittert lenket oss til kvernen. Nu så han plutselig livets mening i selve lykkens aktivitet, det var hans romerske rastløshet, gjennemfunklet av brennende intenst lys. Han visste med William Blake at den som kan gripe gleden når den flyr, lever i evighetens solopgang. I leende, praktfull, hensynsløs handling drømte han om at hans generasjon skulde vende tilbake til verden: «Vi, lykkelige sønner av en dag!» Det mest tragiske ved krigen var kanskje at den ville, lysende inspirasjonen, den uimotståelige viljen til rikt liv som brente i tusen hjerner foran døden, er gått tapt for bestandig. ny styrke, en ukjent renessanse, som stupte og boret et dødt ansikt ned i mudderet. Herute ved fronten oplevde Sorley dager, høispente av nuet. I et brev utbryter han: «Hvor kjedsommelige vil ikke alle menn være i august om tyve år! Ennu var det sommerstillhet ved fronten. «Hvad jeg har sett av krigen til nu,» skriver han til sin søster 17. juni, «er følgende. En kornåker: du tror det er en almindelig kornåker til du ser en lang, smal skyttergrav i hver ende av den; foran hver grav er der piggtråd mellem kornet. Du kunde betrakte denne åkeren hele dagen, og hvis du var døv vilde du aldri falle på at begge disse skyttergravene var fylt med fiender. Du vilde undres over hvorledes disse underlige haugfolkene tilbragte tiden og hvorfor de ikke torde vise hodet over jorden. Bare om natten blir troppene ustanselig flyttet, frem og tilbake, nord og syd. Staben vet at med en sans for humor vilde man ikke lenge klare denne sittingen rett mot hverandre uten at begge parter kom ut og forbrødret sig, det hendte ofte for få måneder siden.» En uke senere skriver han til sin rektor, han har funnet en virkelig god setning å glede ham med: «De franske her er for størstedelen umåtelig snilde. Jeg kunde næsten si tyske i sin gjestfrihet.» Det var på ekspedisjoner ut i ingenmannsland at Sorley utfoldet sin dristigste aktivitet som soldat. Han var fremrakende tapper; i august blev han utnevnt til kaptein. Han hadde foraktet dette slags mot, det var oplagt, annenrangs, han hadde en desperatere målestokk for sitt livs innsats. Nu passet det ham, nettop derute var «en frihet og en spore». «Bevæpnet med bomber og utstyrt med natt,» skriver han 7. august til sin mor som han alltid gav et opkvikkende billede av krigen, «kan én foreta razziaer med overordentlig sikkerhet, meget til bochens ergrelse, eller til hans morskap når et bombeparti kryper op til hans piggtråd med uendelig omhu, og med dødelig virkning begynner å bombardere sig selv. Sånt har hendt mer enn én gang.» En av hans kamerater har utdypet skildringen av en slik episodes overordentlige sikkerhet. Tyskerne arbeidet på en skanse rett overfor, artilleriet hadde ikke ammunisjon å undvære, Sorley tilbød å forsøke sig. Sammen med tre andre krøp han en mørk natt gjennem gresset og kløveren, endelig var de fremme ved fiendens piggtråd, sikringene var tatt ut av håndgranatene, da mistet en av mennene sin helvedesmaskin i gresset, den eksploderte under ham. Sorley fikk kastet sine håndgranater og drog den sårede med sig ned i et eksplosjonskrater, mens tyskerne feiet jorden med maskingeværer. «Næste morgen, en strålende julidag,» skriver vennen, «møtte jeg Charles på skyttergravspatruljering. Han var i sommeruniform, gummistøvler, ridebukser, skjorteermer, sambrown-belte og pistol. Han hadde en bandasje rundt hodet, men bare en liten skramme fra en bombesplint. Han vandret bortover, mens han leste i sin tyske lommeutgave av «Faust». Han tok alt på sin lykkelige, sorgløse måte ...» Men til sin venn fra Jena, som han åpnet sitt hjerte for denne tiden, skriver Sorley om skrikene, stønnene ute fra ingenmannsland. «Så døden, og den grufulle takknemlighet når man ser at mannen ved ens side er død. Vi behøver ikke å bære ham inn under ild, Gud være lovet; å dra klarer sig. Og så slepingen av det store motstandsløse legeme i mørket, dunkingen av det smadrete hodet; lettelsen, lettelsen at tingen har ophørt å stønne, at kulen eller granaten som gjorde mannen til et dyr, nu har gjort dyret til et lik. En er herdet nu; renset for all falsk medlidenhet; kanskje mere selvisk enn før. Det åndelige og det animalske blir så meget skarpere adskilt i fektningens timer, de tar legemet i besiddelse i hurtige omskiftelser.» Men det var i diktene han søkte ned til grunnfjellet i sitt sinns strenge landskap, «mitt evige og indre jeg». I et dikt «Døden og heiene» gir den natur som han hadde elsket, også det siste billede på hans liv. et hjemløst land og øde, men et land jeg ikke kjente og jeg måtte se. I en annen sonett om døden skildrer han den barmhjertighet som utsletter ufullkommenhet og nederlag, og gir en ny vekst: Ditt lyse løfte, visnet i sin glød, berøres, åpnes, reises, vokser rikt, og blomstrer og er dig, når du er død. Alle disse diktene sendte han hjem til sine foreldre. De tok så levende del i hans diktning, de opmuntret ham til å utgi en samling fra fronten. Han vilde ikke det: dette er ikke tiden for olivenlunder og vingårder . . . Men ett dikt sendte han ikke hjem. Det viser hvor bunnløst bittert krigen, tross alt, hadde rammet ham; der er en dump smerte i dette diktet som velder hinsides døden. Her nektet han sig den siste trøst: å bli sørget over. Der var blitt en avgrunn mellem soldaten og de derhjemme, for hvis skyld han led. De eide ikke lenger sine døde. Når du ser døde millioner gå som bleke bataljoner i din drøm, si ikke da som andre, sorgfull, øm, at du vil huske. Du kan ingen nå. Hedr ikke dem. De kunde tro måskje, med smadret hode, det var hat som lød. Gråt ikke. De kan ingen tårer se. Dessuten: det er lett å være død. Si bare: «De er døde.» Dernæst si: «Men før dem døde mangen bedre mann.» Og hvis du i kolonnens mørke rand ser en du elsket, og du hvisker: bli — er det et gjenferd. Det går stumt forbi. Det hører til i dødens fedreland. Der er en tung-øiet, stivnet ro over dette diktet som gjør det bitrere enn lidenskapeligere anklager. Det er selve viddens hårde, frysende smerte, ensom under høstnatten. Hans foreldre fant det i hans bagasje da den blev sendt hjem, efter at sønnen var falt. Snart kom slutten. Femte oktober skriver han sine siste brever. Til sin far forteller han om den siste skyttergravs-spøk som summerer op stillingen: «Krigen kan ende hvilket som helst år nu.» For sin Jena-venn beskriver han inngående de to beste måltider mat han har hatt i sitt liv, det ene var i Yorkshire, det andre \ Mecklenburg, begge var uforglemmelige. Så er han tilbake igjen i virkeligheten, det som venter: «Å være i stand til å vise sig selv at en ikke er kujon, det er stort, hvis det går; men sett at en ikke klarer prøven? Jeg frykter for mitt eget kritiske jeg i kampen som kommer; og jeg har en stor fysisk angst for smerte. Dog, en god egg er gitt til sverdet her.» Natten til den trettende oktober 1915 overtok hans bataljon de forreste skyttergraver ved Loos; næste eftermiddag deltok den i offensiven. Hans kompanichef blev såret, selv ledet han sine menn i angrepet. Her falt kaptein Sorley, skutt gjennem hodet. tyve år. Bestandig videre gikk det endeløse tog av menn gjennem mørket ut mot de forreste skyttergraver. Det syntes som det var i et fjernt århundre at Rupert Brooke var død en blå eftermiddag i Egeerhavet. Nu hørte hans vers til hos dem der hjemme, ikke hos mennene ved fronten. Og mellem disse to verdener øket fra måned til måned den mørke avgrunnen som Sorley hadde følt, og som Edmund Blunden har skildret i sine linjer: Det var mitt land, det er det kanskje ennu; men noget fløi imellem det og solen. Bitterheten vokste til et rop av anklage; i skyttergravene stod der frem diktere som vendte sig mot en ny front, de der hjemme. Den merkeligste blandt disse menn var kanskje Wilfred Owen. Han er født i Plas Wilmot i Wales 18. mars 1893. Hans slekt var valisisk på begge sider. Hans far hadde vært jernbanemann ute i India, men var nu vendt tilbake til sine fjell. Valiserne er det eldste, dypeste stratum i det engelske folk, og de har beholdt en stripe av fortid i sig, en dunkel primitivitet. De er et grubefolk, og de kjenner grubemørkets mysterium, de er hjemme i jordens elde. De er drømmere, født med musikk i sjelen, deres verden er eventyret. Det har ofte vært antatt at Midtsommernattsdrømmens dikter hadde valisisk blod i sig. Wilfred Owen hadde hele sitt folks sinn, drømmen, den dunkle tonen, samtidig blid og vill. Han gikk alene med sin verden. Han kom ikke til å følge linjen kostskolen — colleget, hvor karakteren må ta stilling til kampen for tilværelsen, seier eller nederlag. Hans miljø var anonymere, han gikk på skole i Liverpool og studerte senere filologi i London. Da han var ferdig var han først nogen år lærer på landet; i 1913 fikk han ansettelse ved en korrespondanseskole i Bordeaux. Han var en sped, svakelig skikkelse, men der var krefter i ham. «Jeg blev holdt varm av livets fyrighet inne i mig,» skrev han senere en isnende vinterdag ved fronten. «Jeg glemte hungeren for hungeren efter livet ... Alle ungdomsårene skrev han dikt, de var hans virkelige liv; som Keats følte han skjønnheten, undrende, ydmyk, henført. Keats var den dikter som han elsket fremfor nogen, og utvilsomt var der et dypt fellesskap mellem dem. å ha samme preg, brede, jordiske, men gjennemlyst av ånd, løftet som Endymions mot månen. De hadde samme glødende, sensuelle kjærlighet til jordens ting, og samme rytmen i sin skaperprosess, fra sløv indolens til høispenthet. Hans første store forsøk var en parafrase på 78 vers over «Den lille havfrue» av H. C. Andersen, det var valiseren i ham som gikk med på leken, ynden, fantasteriet. I hans tidligste dikt var det vellyden som optok ham mest, de var eksperimenter i musikk. Han var i Bordeaux da krigen brøt ut. Han så katastrofen fra sitt eget, estetens, synspunkt: «Nu begynner hungersnøden for følelse og ånd. Han hadde ingen hast med å melde sig. Han var utenfor kostskoleånden som rev sine folk med, lik en strid strøm. Han var så alt annet enn soldat, han blev ruslende ved sitt institutt. Hans dikterdrømmer vokste i denne tiden, han formet teorier for sin arbeidsmåte, først studium, så samvær med beslektede ånder, så ensomhet. Endelig i slutten av 1915 gikk han med. Det blev noget abnormt ved å være ung våbenfør civil i Bordeauxs gater, og Wilfred Owen hadde ingen trang til et ytterliggående standpunkt. Det eneste han ønsket var fred i sitt arbeide, det fikk han ikke; så var det best å få krigen undagjort. Éfter et utdannelsesår hjemme drog han i januar 1917 til fronten som sekondløitnant ved Manchester regiment. «Der er en fin heroisk følelse ved å være i Frankrike igjen, og jeg er ved ypperlig mot . . .» Det er artisten, esteten i ham som er fremherskende i hans første brever fra skyttergravene. De fleste er til hans mor, som han var dypt knyttet til. «Da jeg redde op min fuktige seng hørte jeg kanonene for første gang. Det var en lyd ikke uten sublimitet.» Senere: «Vi holdt vår linje fire dager (og fire netter) uten avløsning under åpen himmel, i sneen. Ikke en time gikk uten en granat sprang mellem oss. Jeg holdt mig i live på konjakk, frykten for døden og det vidunderlige synet av katedralbyen like under oss, glitrende i morgenen. Med kikkerten kunde jeg lett følge kirkens arkitektur i store trekk ... I februar: «Jeg formoder jeg kan greie kulde og slit og ansikt til ansikt med døden like godt som nogen annen; men ekstra for mig er den hesligheten som gjennemtrenger alt. Grimme landskaper, grufulle lyder, fælt sprog, alt bare fælt, selv fra ens egen munn (for alle er redne av djevelen), alt er unaturlig, brutt, smadret; det forvridde ved de døde, hvis lik ikke kan begraves, de sitter utenfor dug-outen hele dagen, hele natten, de avskyeligste syn på jorden. 29 — Nordahl Grieg, 11. kaller vi dem de herligste. Men å sitte med dem hele dagen, hele natten — og komme tilbake en uke efter og finne at de fremdeles sitter der i übevegelige grupper, det er det som sapperer soldaterånden. Da løitnant Owen, hvis hemmelige drømmer ingen kjente, en dag satt bak kanonene for å venne sig til dem, blev han slått av en episode: «Majoren som kommanderte batteriet, var virkelig en behagelig mann. Han tok mig til sitt hovedkvarter og gav mig å lese en diktsamling — som om det var det naturligste av verden!» Senere så Wilfred Owen at poesi var med mennene overalt i skyttergravene. Foran kampen hadde de ikke tid til langsomt å lese sig frem til en mening i annet bind, den måtte være der, besvoret inn i en strofe. Vers og våben har ofte hørt sammen i det engelske folk. Elizabethanerne førte bestandig ordet med sig på sine felttog. Deres unge hærfører, sir Philip Sidney, blev engang tilegnet et angrep på diktningen; den var blitt overflødig i eventyrets og Atlanterhavsseilasenes tidsalder. Han svarte med sitt «Forsvar for poesien», hvor han gir dikteren rang næst Gud. To århundrer efter stod den unge general Wolfe i båten som tok ham over St. Lawrence-floden, natten før han erobret Kanada for England i det slaget hvor han selv falt; og ut i det mørke bruset av elven sa han frem for sig Grays skjønne elegi «På en landsens kirkegård», og han utbrøt: «Jeg vilde heller ha skrevet det enn å ta Queebec. Også verdenskrigen fikk sin hærfører som hadde diktningen til sin siste reserve. Da Lawrence førte beduinerne i deres kamper i ørkenen var det under desperate strabaser, ofte næsten uten mat, men tre bøker hadde han bestandig bundet fast til sadelknappen, Aischylos' tragedier, Morte d'Arthur, og en antologi av engelske vers. Edmund Blunden har fortalt i sin merkelige, skjønne bok «Krigens undertoner» hva ord, ord, ord kan bety for en mann. Det er skildringen av Ypres 1917, han ligger i en «pill-box» i forreste linje, granatene eksploderer rundt ham, ilden øker bestandig, hans bataljon holder på å utslettes. «På dette tidspunkt blev min gjeld til en dikter fra det attende århundre enorm. I ethvert ledig øieblikk leste jeg i Young's Nattetanker om livet, døden og udødeligheten, og jeg følte det velgjørende ved denne alvorlige, intellektuelle stemme som talte til mig ut av en dyp attende århundre stillhet, ofte i en metafor som rar slående selv i en «pill-box». Bare gleden ved å opdage linjer som kunde anvendes på vår krise, hindret mig fra å fortvile.» Wilfred Owen hadde strofer av Keats å ta frem i sitt sinn; siden, hjalp et annet hjerte på de isnende, blodige sneørkener ved Beaumont Hamel. Snart skulde denne unge dikter bli hjulpet av en annen slags sang: «Følelsen ved å gå over kanten,» skriver han hjem, «er omtrent like opkvikkende som de drømmer hvor du faller utfor et stup, og du ser klippene fra bunnen fråde op mot dig. Jeg våknet uten å være knust; andre ikke. Der var en merkelig ekstase ved å gå langsomt fremover, helt udekket. Der var ingen trompeter eller trommer, og det var jeg lei for. Jeg drev hele tiden på med en slags sang: Hold linjen rett! Ikke så fort på venstre! Ganske stødig på venstre! Ikke så fort! Så blev vi tatt av en tornado av granater.» I et annet brev hjem har han skildret en utpost han holdt ute i Ingenmannsland. «Jeg har vært i det syvende helvede. Jeg har ikke vært ved fronten. Jeg har vært foran fronten.» Han skildret mudderet de måtte krype gjennem, «ikke bløtt mudder, men en polypp av sugende ler». I femti timer holdt han og hans menn en dug-out, hvor tyskerne hadde besluttet at de ikke skulde være. «Hver ti minutter søndag eftermiddag syntes som en time. Jeg var nær ved å bryte sammen og la mig drukne i vannet som nu langsomt steg over mine knær. Henimot klokken seks da du formodentlig gikk til kirke, blev granatilden mindre intens og mindre nøiaktig, så jeg blev barmhjertig hjulpet til å gjøre min plikt: å kravle, vade, klatre og velte mig frem over Ingenmannsland til min andre post. Det tok mig en halv time å komme 150 yards. Jeg blev vesentlig plaget av våre egne maskingeværer bakenfra. Kulenes si-ing, si-ing, minnet mig om Marys kanarifugl. Stort sett klarer jeg Marys kanarifugl bedre. . . . Jeg holdt mine skiltvakter halvveis nede i trappen under det mer forferdelige bombardement. Tross dette blev en av guttene sopt ned, og jeg frykter for blindet ... Jeg hører at den officer som avløste mig, efterlot sine 3 maskingeværer da han vendte tilbake. (Han hadde bare 24 timer demte.) Han blir stillet for krigsrett.» Der er en tydelig prosess å følge i hans diktning denne tiden, den unge esteten fra Bordeaux er kommet nordover, i et bitrere klima. «Først i januar 1917 skrev jeg de eneste av mine linjer som bærer preg av modenhet.» Det er diktet om Lykken — guttedagenes lykke, da han kunde smile av intet, uten å behøve kjærtegn. lykke vender aldri tilbake. Guttens sorg er ikke sørgmodig som ungdommens lengsel. Gutten har ingen tristhet, tristere enn vårt håp. Vi som har lekt med menneskers lidenskaper, vi har forstått: Der er en øm dempet tone i dette diktet, en klang som ikke sjelden finnes i skyttergravenes vers. De blev skrevet av menn som måtte, i Rupert Brookes ord, holde sine hjerter travle med stillhet. Men fra denne januar 1917 vender Owen blikket aldri tilbake, han er tatt av én virkelighet, krigen. I mars skriver han sin sonett «Til min venn — med et identitetsmerke»; her er han blitt soldaten, lojal mot hans skjebne. Engang hadde han håpet å hvile under de samme hellige cypresser som Keats; og i en uforglemmelig linje summerer han op det han tenkte å skjule der, alt hvad verden kan gi en dikter: Nu ønsker han sig bare ett minnesmerke: soldatens kjenningstegn. Han skriver sitt første store krigs-dikt, «Utsatthet»; i lange, ru strofer maler han slettens strenge øde, den isnende blesten som kniver mennene. De ligger og venter på angrepet, dag efter dag; men intet hender. Bittert sier han at de må være der, «siden vi tror at på ingen annen måte kan vennlige ildsteder brenne, eller sol skinne med mening på barn og marker og frukt.» Slik skildrer Owen morgenens frembrudd: Demringens bitre elendighet tar til å gry. Vi^ vet bare krig varer, regn pisker bortover nakne moer. Håpløse rykker fra østen daggryets bleke arméer, og går til angrep med rekkene, skjelvende, grå, men intet hender. Her får man en svak antydning av Owens tekniske eiendommelighet. Han anvender ofte ikke almindelige rim, han bruker assonansen, han lar vokalene kalle på hverandre, gry rimer således på grå, søvn for eksempel på savn. Utvilsomt har Owen her lært meget av fransk poesi; men i engelsk diktning var det en ny musikk som blev skapt nogen frysende hvilestunder bak fronten. Det er en virkning av stor suggestiv styrke som kan opnåes ved denne form for rim. er en håpløs, angstfull ventetid, vil almindelige rim uvilkårlig gi et visst holdepunkt, de er i hvert fall sikre. Med assonanser kan usikkerheten utdypes, rim finner ikke engang rim, ingenting bekreftes, der svares bare i en dump gjenklang. I natt vil Guds kulde krave sølen og oss, mange hender skal skrumpe, panner skal stivne, sprøde. Graverpatruljen skal hakke i jordskorpens frosne sprede, stanse ved trekk de kjente. men intet hender. . .To ganger denne våren var Wilfred Owen på hospitalet, første gang for en hjernerystelse, senere brutt ned av skyttergravsfeber. Efter siste sykdom blev han sendt tilbake til England; han hadde da vært et halvt år ute. Krigen hadde gått forferdelig inn på ham. Hans store gave i livet var hans følsomhet; den var ikke lett å eie ved fronten. Han var et menneske hvis respekt for åndelige verdier var usedvanlig; nu kjempet han for dem, hans uttrykksform var avrevne lemmer, knuste hoder, blindete øine. Han visste ikke hvor han stod, hvad han skulde gjøre, da han i juni 1917 blev sendt hjem. Han skriver et dikt disse dagene, en brennende anropelse som Keats kunde ha skrevet, til skjønnheten, om å frelse ham. Han skildrer de fire angiverne til skjebnen, som heter hell, tilfeldighet, nødvendighet, død, de iakttar ham; hvis han beveger sig, gjør de det også. Der er bare én vei å undkomme, én port: dine øine, skjønnhet. «Og når ringen av spionene snevrer omkring mig, la dine øines nære iris vides ut ... Men han følte samtidig at han ikke kunde undkomme den vei, han var innesperret av krigen, var der en annen mulighet: «Jeg har forstått et lys som aldri vil sive inn i nogen statskirkes dogme,» skriver han en dag i juni, «nemlig at et av Kristi første bud var: passivitet for enhver pris. Finn dig i vanære og nedverdigelse, men grip aldri til våben. Bli hånet, bli skjendet, bli drept, men drep ikke. Det er muligens et kimærisk og foraktelig prinsipp; vel, der er det. Det kan bare bli oversett, og jeg synes at de profesjonelle på prekestolen har oversett det med overordentlig dyktighet og hell. meget øm samvittighet? lockhardt krigshospital utenfor Edinburg. Her møtte han den mann som kom til å bety mest for hans liv, kaptein Siegfried Sassoon. Sassoon hadde denne våren utgitt sine krigsdikt, bittert realistiske billeder av skyttergravene. Han hadde utfylt den ikke fullstendige sannhet, som kalles å dø for sitt land; det er også å drepe. Men han blev drevet videre, døde og drepte ikke mennene derute for en løgn, var det når alt kom til alt, for det lille krenkete Belgien, eller var det for besiddelser, handelsvelde, oljen? Når man mange, mange år efter krigen går på en engelsk krigskirkegård i Frankrike, kan en føle det store, det smertelig skjønne ved disse menns innsats. Her er blomster, hvite kors, stillhet, det er som å gå i et dikt av Rupert Brooke. Her hviler «de rike døde». En minnetavle er viet dem, der er hugget inn at det franske folk har gitt denne jord til de engelske døde, og der står tilføiet et gavmildt ord: «gratuitement» ... De falne får hvile her gratis. Og det er som denne ukjente stilist med sin magi har manet op de lutende rekker av menn som gikk utover mot sin død i mudderet med tvilen i hjertet; nu har de fått som en bekreftelse, man har stedt dem til hvile under kommersialismens edelmodigste ord. Det er en siste spøk som de vilde ha gammet sig over i skyttergravene, hvor besk humor stod i høi kurs. Der er en linje å huske av Wilfred Owen: «Disse menn er verd eders tårer. I er ikke verd deres munterhet. Siegfried Sassoon som tvilen fylte til han ikke kunde tie lenger, var ikke bare en av krigens første diktere, han var også berømt som soldat. Han hadde fått militærkorset for tapperhet. I 1917 blev han sendt hjem, såret, han var da blitt innstillet til Victoria-korset, en orden av en slik sjeldenhet, en belønning for et slikt mot, at bare navnet går som en frysning gjennem hver engelskmann. Denne sommeren 1917 innleverte kaptein Sassoon en skrivelse til sine foresatte, hvor han efter nøie overveielse erklærte at han nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner: «Jeg avgir denne erklæring som en handling av overlagt tross mot militær myndighet, fordi jeg tror at krigen med vidende og vilje blir forlenget av dem som har makt til å ende den. Jeg er soldat, og overbevist om at jeg handler på vegne av soldater. Jeg tror at denne krig som jeg gikk med i, som en forsvars- og befrielseskrig, nu er blitt en angreps- og erobrings-krig . . . Jeg har sett og gjennemlevd troppenes lidelser, og jeg kan ikke lenger være delaktig i å forlenge disse lidelser, for mål som jeg anser for uriktige og urettferdige. På vegne av dem som lider nu, gjør jeg denne protest mot det bedrag som øves overfor dem; videre tror jeg at jeg kan hjelpe til å ødelegge den ufølsomme, tilfredse ro, med hvilken de fleste hjemme betrakter fortsettelsen av en jammer som de ikke deler, og som de ikke har tilstrekkelig fantasi til å forstå. Myndighetene ønsket for enhver pris å undgå å stille Sassoon for krigsrett. Andre som nektet å gå ut igjen, blev skutt som desertører. Ved overhodet å røre Sassoon kunde der slippes løs krefter som kunde bli skjebnesvangre, han brente av energier, større enn ham selv, her var høispenning, livsfare. Der blev funnet en løsning. En annen krigsdikter, Sassoons venn, kaptein Robert Graves, blev anmodet av de militære om å optre som mellemmann. Og ut av sitt opriktige vennskap, for å frelse desertøren fra døden, fortalte Graves ham at han aldri, under nogen omstendigheter, vilde bli stillet for krigsrett, han vilde i all stillhet bli erklært sinnssyk. Slik mistet Sassoon troen, det var dom, død, skrik over England han vilde. Han tok intet tilbake, men han adlød ordren om å la sig undersøke av militærlægene. Diagnosen var lynsnar: offer for et nervesammenbrudd. I august blev han sendt til hospital i Skottland; her traff han Wilfred Owen. Hvis der om hundre år skal skrives et drama om verdenskrigen slik som Hardy har gjort det om Napoleonskampene, hvor krigens dypestgående episoder skal skildres, blir der kanskje en scene i Craiglockhardt krigshospital, et møte mellem disse to menn. Sassoon gav Wilfred Owen en mening med hans liv. Han fortalte ham at han aldeles ikke skulde være et offer for nogen krig, et løfte som gikk tapt. Han skulde være krigen selv; til våben. Det var ikke tyskerne som var fienden; vilde forstå hvad krig var. «Du har festnet mitt liv, hvor kort det enn blir,» skriver Owen senere til sin venn. «Du tendte mig ikke: jeg var alltid en gal komet; men du festnet mig. Jeg spant rundt dig som en drabant i en måned; men snart skal jeg svinge ut som en mørk stjerne i den bane hvor du vil flamme. Og i samme brev gir han anslagsvis uttrykk for sin personlige beundring for Sassoon, han betrakter ham «som Keats + Kristus -j- Elias + min oberst + min skriftefar + Amenophis IV i profil. Hvis du betenker hvad de ovennevnte navn hver for sig har gjort for mig, vil du vite hvad du gjør nu ... Sammen førte disse to soldaterdiktere sin kamp mot krigen. Owen var den største dikter av dem, han hersket over dunkle harmonier, han kunde fremfor nogen stille sammen ord. Og han døde. Hans mørke stjerne skjøt ut i rummet med alle sine ville makter i behold. Sassoon fikk leve, en edel, men trett skikkelse, der er et vemodig smil over hans erindringer. De dekker ikke hans ungdoms ville anklage; men kanskje det er godt slik. Det er en del av livet, at det må være så. Dog er en glad over at Shelley ikke kom til å skrive sine memoarer. Wilfred Owens dikt blev delvis offentliggjort dette året han var hjemme; men det var først efter hans død at hans produksjon blev samlet, og hans folk visste at en stor dikter hadde levd blandt dem. Mot dette folk vendte han sig i dikt efter dikt. Sitt syn på krigen samlet han i en sum: «Lignelsen om de gamle menn og de unge. Og Abraham stod og kløvet veden og han tok ilden med sig og en kniv. Og mens de begge gikk tilsammen, talte den førstefødte Isak og han sa — «Min far, se alt er rede, ild og jern, men hvor er lammet for ditt brennoffer?» Da stanset Abraham og bandt den unge, og bygget vern og skyttergraver der, og løftet kniven for å slakte sønnen. Men se! en engel ropte ut av himlen og sa til ham: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham intet. Her i denne busk er viklet inn en vær ved sine horn. Ofr du din stolthets vær og ikke ham!» Men faren nektet det, og slaktet sønnen. Dog er det i sine skildringer fra skyttergravene at han fører sin bitreste anklage. I et forord som blev funnet efter hans død, skriver han: «Fremfor alt har jeg intet å gjøre med poesi. Mitt emne er krig, og sorgen ved krigen. Poesien er i sorgen.» I «Inspeksjon» har han risset et billede av den menige, den anonyme kjemper for fedrelandet, mot en håpløs, grå horisont. De! Hvad mener De med dette, mann. De våger komme på parade slik! Soldaten får sin straff, efterpå forklarer han at flekken på uniformen var blod, hans eget. «Well, blod er dritt. «Ja, blod er dritt! I «Dulce et decorum est» skildrer han gassen, et kompani er på vei tilbake fra skyttergravene, dødstrette, lutende, mange har mistet støvlene, men halter videre, blod-skodde, med ett begynner gassbombene å falle bløtt bak dem. Så den ekstatiske ville famlingen efter maskene; de får dem på, men én skriker ennu, snubler, raver, og gjennem glasset, som under en grønn sjø, ser de ham drukne. Han slenges op på en vogn, øinene vrir sig i det hengende ansikt, og for hvert støt av vognen kommer blodet gurglende fra hans skumsprengte lunger. Diktet ender med det romerske ordsprog at det er søtt og stolt å dø for fedrelandet. I S. T. S. — selvtilføiete sår — hugger han minnerunene over en annen død. (Bruken av initialer istedenfor ord er karakteristisk for engelsk lynne, de skaper fortrolighet, innvielse, kode; i skyttergravene lukket de av en verden.) Han skildrer en kjekk kar, en almindelig mann uten reserver, bestandig under fare, slit, påkjenning; «og motet lekket som sand fra den beste sand-sekk efter år av regn». Og aldri nogen hjelp, aldri sår, feber, sjokk, permisjon; ikke et øieblikk undkom han. Og så et daggry fant de ham ute ved piggtråden, skutt gjennem munnen. Sammen med ham begrov de det bøsseløp som hans tenner hadde kysset, og skrev sannferdig hjem til moren: «Tim døde smilende. Mange av diktene handler om invalider; i «A Terre» skildrer han en mann hvis legeme næsten er skutt helt bort, bare et skrik efter liv er igjen. Alt som skal leve, blir attråverdig å bytte med, rottene i skyttergraven, mikrobene som har sine gleder og deler sig og ikke dør. Her er endelig menn, sier Owen, som mer enn Shelley hungrer efter å bli ett med Altet . . . Det blir en hjelp for dem å presse sig inn på det sterke mennesket som står ved sengen, deres sjel vil knuge ham om brystet, stige som en hulken gjennem halsen, og jage fri, båret på en renere blest enn de kan nå ut til ... Også til den siste grufulle jammer gir Owen røst, de som krigen har gjort sinnssyke. De kan aldri skyve fra sig det som de har sett: Derfor synker ennu deres øine, pinte inn i hjernens groper, deres sanser føler solen som en blod-grøt; natten kommer blodsort, gryet brytes åpent lik et sår som blør . . . Bare én gang forsøkte han sig på et arbeide som ikke handlet om krigen. I februar 1918 forteller han sin mor at han har holdt på med et dikt om den store grubeulykken, «men på slutten kom krigen inn allikevel». I dette dikt møter vi valiseren som føler slektskapet med sitt lands mørke sjakter gjennem jord og tid; selve ordenes fremmede virkninger søker å gå uhindret mot fjernheten. Det hvisket i min kull-ilds glød, en drøm, et kall, som fjernt mot jordens urtid gled, før liv blev kull. Jeg lyttet mot en sang av løv, og solhett vær, og bregneskogens sky, brå liv, før rådyr var. Er det som ildens fantomer summer, dunkle å fatte, før fugler bygget i trær mot sommer, og kvinner fødte? om menn som kvaltes der, mens de grov, i kold, vridd søvn. Og jeg så bleknende glemte ben her i min aske, for hjerter taptes i grubens bunn men få kan huske. Jeg husket nogen i krigens gruber, menn som i nød håpet på sjakter av fred, og grov der, før de sank ned. Smilende år skal strekke sig glade ved ild vi gav, og føle den rolige varmen gløde fra vårt livs rav. Vår kval skal brenne for fjerne år, vennlig og mild; trygt skal de lytte til dempede ord, sanger i moll; men ingen vil huske oss gutter, som er tapt under muld. Under dette årets rekonvalesens skrev han hele tiden; samtidig begynte han å lære sig tysk, for å kunne komme i møte mennene på den andre siden. . Sommeren 1918 var han igjen ute av hospitalet. Der var forskjellige forslag fra innflytelsesrike venner om å skaffe ham en stilling hjemme, i krigsministeriet eller som kadett-instruktør. Der er vidnesbyrd om den umenneskelige påkjenning det var for soldatene å bli sendt tilbake til krigen fra hospitalet, hvor de hadde levd i en hvit stillhet, men allikevel med alle offerne rundt sig. Kanskje det uforglemmeligste i Sassoons erindringer er en halvside, hvor han skildrer en ung læge, som har en sadistisk nydelse av å få beordret mennene tilbake til fronten så snart som mulig. Han frydet sig når tilsynelatende sterke soldater gikk hulkende fra hans kontor. Joseph Conrad visste: fantasien er fryktens far. Men fantasien kan undertiden bli så stor at den sprenger frykten. Wilfred Owen hadde i måned efter måned beskjeftiget sig med redslene, han hadde følt krigen så forferdelig at han måtte kjøpe sig den siste blodige rett til sin anklage. Han så bare en mulighet: å gå tilbake til fronten. Før ham var Siegfried Sassoon dradd ut igjen. Han hadde sveket sin overbevisning fordi han følte der var én ting som var fortvilende større: lojaliteten mot dem som kjempet og led. Synene fulgte ham dag og natt, han orket dem ikke; han har skildret i et dikt hvorledes han ligger en natt «i bitter trygghet», og hører de andre kalle påsig. såret ennu engang. Sassoon var gått ut som sine kameraters kamerat, Wiltred Uwen gikk som dikter, for å kunne skrive sannere, smerteligere, bitrere. ' I et brev til sin mor hadde han nyttårskvelden til 1918 skrevet nogen linjer som kanskje vil huskes: «Ifjor på denne tid (det er akkurat midnatt, og nu er det selve vendepunktets uutholdelige øieblikk), ifjor lå jeg våken i et forblåst telt midt i en umåtelig grufull leirby. Det var likesom hverken Frankrike eller England, det var som en slags innhegning hvor dyrene blir holdt et par dager før slaktningen . . . Mest tenkte jeg på det underlige uttrykk på alle ansikter i den leiren, et ufattelig uttrykk som intet menneske vil se i England, skjønt kriger burde være i England, heller ikke kan det sees i kamp. Men bare i Étaples. Det var ikke fortvilelse, og ikke redsel, det var mer redselsfullt enn redsel, for det var et blindet uttrykk, uttrykksløst, som en død kanins. Det vil aldri bli malt, og ingen skuespiller kommer til å fange det. Og for å beskrive det, tror jeg at jeg må gå tilbake igjen og være med dem. vet at han må tale for mennene demte som ikke har evnen selv, og nei! heller ikke viljen. Og jeg må gå. I slutten av august var han tilbake igjen i Frankrike. Da han var ved fronten i 1917, var han ikke særlig fremragende som officer. Han blev det nu. Han betraktet, likesom Sorley, krigens mot som annenrangs, men han vilde kunne møte sine motstandere på deres egen grunn, dér skulde de ikke få lov å stanse ham. Praktisk talt alene tok han flere tyske maskingeværer. «Jeg skjøt bare én mann med min revolver (på tredve yards avstand), de andre tok jeg med et smil,» skriver han 10. oktober i et brev til Sassoon. «Jeg er glad jeg er blitt innstillet til militærkorset, for den tiltro det kan gi mig hjemme ...» Han fikk dekorasjonen like efter. Under hele sin desperate innsats og sitt arbeidspress, — for han var blitt kompanichef nu, — skapte han uophørlig. Miraklet blandt disse diktene er det som heter «Selsomt møte». Her har han brukt sin form til dens ytterste mulighet, for å skape mystikk, uvirkelighet, et mørke som alltid viker. Det blev det siste diktet Wilfred Owen skrev, det blev funnet ufullendt efter hans død, han hadde slitt inntil slutten med å tvinge smerte og musikk ut av ordene. Dette dikt ender med at mannen som kommer mot ham gjennem dug-outens skumrende tunneler, taler til ham: Jeg er den fiende du drepte, venn Nu skal vi sove. Det allegoriens liv som Keats krevde av alle verdifulle menn, ser vi nu lyse gjennem Wilfred Owens blodete, sølete kaki. Der finnes et relieff av Seiren i Nike Apteros-templet på Akropolis. Det er en kvinneskikkelse som i en linje av øm, edel styrke bøier sig ned; snart skal hun storme til kampen, hun skal finne sitt Samothrake, men her gir hun sig tid til stillhet, skjønnhet: Seiren binder sin sandal. Det er denne ånd som møter oss i Wilfred Owen, bøiet over ordene. Den fjerde november 1918 var hans kompani i offensivens første linje. Under voldsom ild fra de tyske maskingeværer prøvde han å sette over Sambre-kanalen. Her falt han, en uke før våbenstillstanden. Wilfred Owen hadde ført sitt angrep mot krigen, han hadde skildret redslene, han hadde måttet det. Men hele tiden visste han at han av skjebnen var tvunget inn på en snever front, denne kamp var ikke den egentlige. Det var livet, troen på livet, som måtte erobres for menneskene, slik at de aldri mer kunde krenke det. Selv trodde han. Han stod med sin mor den siste dagen han var hjemme, og så utover landet, og han sa med en linje av Tagore: «Når jeg går herfra, la dette være mitt siste ord, at hvad jeg har sett, kan aldri overgåes.» Sitt testamente har han efterlatt oss i sitt dikt, «Den næste krig». Her slår han en strek over all gru som han selv har skildret, det var ikke tingen. «Døden var aldri vår fiende», sier han, «vi har sittet og spist med ham, og tilgitt ham når han slo spisekarene ut av vår hånd, vi har kjent hans grønne, tykke ånde, men vi skremtes ikke, vi har plystret når han barberte oss med sin ljå. Vi lo fordi vi visste at der skulde komme større, bedre kriger, hvor menneskene kjempet — ikke for flagg, men for livets velde, mot døden, ikke mot menn» . . . Det er til denne kamp at skyttergravenes tapte menn som fra sin smerte skimtet en rikere, rettferdigere, skjønnere jord, kaller menneskene.
|
maalfrid_d3439da2fd07fff59ce791612795963eb96616c7_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
2019–2020 23 Endringer i vannressursloven og energiloven mv. (administrative reaksjoner og sanksjoner) Advokatforeningen bemerker at de allmen- og individualpreventive hensyn som har begrunnet innføringen av overtredelsesgebyr gjør seg sterkest gjeldende når overtredelsesgebyr ilegges bevisste eller uaktsomme handlinger. Etter Advokatforeningens syn bør kravet om skyld beholdes som vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr, også der overtredelsesgebyret ilegges foretak. Også Energi Norge, Norges Bondelag og Lyse er kritiske til innføring av et objektivt ansvar for ileggelse av overtredelsesgebyr for foretak. NHO har sluttet seg til Energi Norges høringsinnspill på generelt grunnlag. Etter Distriktsenergis mening er en innskjerping av reaksjonsapparatet og reaksjonsadgangen betenkelig fra et rettssikkerhetsperspektiv, som i liten grad synes å være begrunnet med et reelt behov for sterkere virkemidler. Distriktsenergi uttaler det er meget viktig å beholde den subjektive vurderingen for ileggelse av overtredelsesgebyr. På den annen side fremhever Statens vegvesen at det er positivt at regelverket blir harmonisert når det gjelder administrative sanksjoner, og støtter blant annet innføring av objektivt ansvar for foretak. Miljødirektoratet uttaler seg ikke spesifikt om skyldkravet ved overtredelsesgebyr, men støtter generelt forslagene og mener det er fornuftig og ryddig å samordne reglene om sanksjoner og reaksjoner. Advokatforeningen påpeker at begrensningen i skyldkravet ved at hendelige uhell og force majeure-lignende forhold skal være fritatt ikke er reflektert i forslaget til lovtekst. Videre bemerker Advokatforeningen at bruk av hendelige uhell/ force-majeure som kriterier for når ansvar er utelukket er reguleringsteknisk problematisk, da det vil kunne oppstå uklarheter ved anvendelse av reglene. Det vises til at handlingsnormene som kan sanksjoneres er nokså overordnet og vagt formulert. Advokatforeningen mener at terskelen for ansvarsfrihet ikke bør settes så høyt at avbrudd eller liknende som følge av naturhendelser utover det anleggene med rimelighet kan forventes å være dimensjonert for, skal kunne medføre overtredelsesgebyr. Energi Norge er kritisk til at departementets forslag om «tilnærmet objektivt ansvar» og mener dette kan gi urimelige beskrankninger for vannkraftprodusenter som må ta høyde for naturgitte variasjoner i meteorologi og hydrologi. En planlegging av driften som baseres på alle framtidige scenarier kan bety at det må tas urimelige sikkerhetsmarginer. Etter Energi Norges syn kan dette bety at verdien av den fornybare energiproduksjonen beskrankes, som kan berøre fleksibiliteten til regulerbar vannkraft negativt. Det kan også bli konflikt med evnen til flomdempning i magasinene. Også Energi Norge viser til at handlingsnormer i lovgivningen er utformet slik at vurderingen av om det foreligger et brudd i enkelte tilfeller kan være krevende. Energi Norge understreker at overtredelsesgebyrer og andre administrative sanksjoner anses som straff etter EMK, og viser til en storkammerdom fra den Europeiske menneskerettsdomstolen av 28. juni 2018 i saken G.I.E.M. S.R.L. and others v. Italy. Etter Energi Norges syn må EMK art. 7 tolkes dithen at straff ikke kan ilegges på rent objektivt grunnlag. Energi Norge mener i likhet med Advokatforeningen at det ikke bør innføres et tilnærmet objektivt ansvar for foretak. Lyse ber departementet vurdere nærmere om en utvikling hvor det administrativt kan ilegges sanksjoner uten at det kan konstateres forsett eller uaktsomhet, er riktig sett fra et rettsikkerhetsperspektiv. Lyse mener at en slik regulering kan gi uheldige og utilsiktede konsekvenser. Vannkraftproduksjon og transport av energi gjennom strømnettet er i stor grad påvirket av ekstremvær og naturhendelser. Når departementet ser ut til å mene at kun fore-majeure lignende hendelser faller utenfor det objektive ansvaret kan det innebære at man stiller urimelig høye krav for ansvarsfritak. I likhet med Advokatforeningen mener Lyse at terskelen for ansvarsfritak ikke må settes så høyt at det ikke harmonerer med hvordan anleggene er dimensjonert eller hvordan en fornuftig og allment akseptert driftssituasjon håndteres. Lyse tar også opp at unntaket fra et rent objektivt ansvar ikke fremgår av lovteksten, og mener at hensynet til forutberegnelighet tilsier at det bør være nærmere lovregulert. Norges Bondelag er kritisk til forslaget om et tilnærmet objektivt ansvar for foretak ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter vannressursloven. Norges Bondelag mener prinsipalt at dagens skyldkrav bør videreføres. Subsidiært mener organisasjonen at det må gjøres unntak for enkeltpersonforetak i landbruket, for eksempel etter mønster fra forurensningsloven § 8. Norges Bondelag slutter seg til Advokatforeningens merknader til forslaget om tilnærmet objektivt ansvar for foretak. Norges Bondelag peker videre på at for enkeltpersonforetak, som er uløselig knyttet til en privatperson, vil en sondring mellom privatpersoner og foretak kunne fremstå som tilfeldig og urimelig.
|
maalfrid_15e884f7466bfc840bc366fa5ac6d555671e7457_5
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.78
|
Nedre Romerike vannverk (NRV) søker om konsesjon til å legge ned dam Tientjern. Dammen er tidligere en del av reservevannforsyningen til Nedre Romerike Vannverk AS (NRV). NRV overdro alle dammer som inngikk i produksjonen til Nedre Romerike Vannverk IKS pr 1. januar 2008. Tientjern er i dag dermed overflødig som drikkevanns- og reservevannkilde. Dammen ligger i Fet kommune og tilhører vannforekomsten 002-2791-R Bergerbekken bekkefelt som er antatt å være i moderat tilstand. Dammen som er en gravitasjonsdam i betong, er i konsekvensklasse 2. En eventuell nedleggelse av dammen vil føre til en senkning av vannstanden i Tientjern med ca. 3 m, og vannets areal reduseres fra 0,041 km til 0,035 km. mener dammen bør opprettholdes og stiller seg positive til å overta ansvaret, men ønsker at NRV setter dammen i forskriftsmessig stand før overtakelse. Kommune skriver at Tientjern har stor verdi for friluftslivet. vurderer at nedleggelse av dam Tientjern vil ha liten betydning på naturmangfoldet. De mener at tiltaket vil ha liten påvirkning på vannkvaliteten. skriver at nedleggingen mest sannsynlig vil gi konsekvenser for den store fiskebestanden i vannet og anbefaler å gjennomføre et utfiske som et avbøtende tiltak for å redusere mengden fisk før nedtapping. skriver at nedleggingene av dammer på Nedre Romerike vil gå ut over deres beredskap ved skogbrann. fraråder også å legge ned dammene fordi Tientjern kan ha stor verdi for naturmangfold. De mener at når Tientjern har eksistert i minst 50 år kan de i dag ses på som en integrert del av naturen. ogmener at dam Tientjern må opprettholdes slik den er i dag, da tjernet er svært viktig for lokalbefolkningen. De mener en senkning vil frata tjernet mange av dagens kvaliteter. De største negative konsekvensene ved tiltaket er at dammen reduseres i størrelse og at det under rivningen vil anleggsarbeid påvirke det attraktive tur- og friluftsområde. Dammen ligger i et viktig friluftsområdet i Fet ved Garderåsen, og er mye brukt av lokalbefolkningen. Resultatet av nedleggelsen av dammen er at friluftsliv knyttet til vannspeilet, som bading og fisking, vil reduseres noe som følge av nedleggingen. Vannets funksjon som biotop for dyr og innsekter vil trolig bli lite påvirket av nedleggingen. NVE vurderer allikevel at det må foretas utfisking for å redusere bestanden av abbor, med bakgrunn i en allerede stor fisketettheten. Fisketettheten vil øke øker når vannet reduseres med 3 meter i vannhøyde og at overflatearealet går fra 0,041 km til 0,035 km. I henhold til vannressursloven § 41 skal nedleggelse innvilges om ikke særlige grunner taler imot.
|
wikipedia_download_nbo_Björneborg lufthavn_291681
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.617
|
'''Björneborg lufthavn''' er en flyplass tre kilometer fra byen Björneborg i Finland. * Finavia Flight Connections *
|
maalfrid_f242acf52ba3c54a16b260af5cad8d3ed74cd647_2
|
maalfrid_nysgjerrigper
| 2,021
|
no
|
0.734
|
1. (B) 6. Liam bruker stemplene med tallene 0, 1, 2, 3, 5 og 8. 2. (B) 3. (E) 20 år 4. (A) 5. (C) 2. Eneste mulighet med tre tall og sum 7 er 1 2 4. Sum 8 har to muligheter: 1 2 5 eller 1 3 4. Uansett mulighet så vil to tall være felles. 6. (A) 15 km. Veiene mellom Anna og Mary og mellom Nick og John dekker alle strekninger på kartet. Sammenlagt blir det 16 km 19 km = 35 km. Da vil veien mellom Mary og Nick og mellom Anne og John også være 35 km til sammen. Veien fra Anna til John er derfor 35 km – 20 km = 15 km. Nysgjerrigper 4-2018 1. (D) 2. (B) 7. 22 35 = 57, 2 5 = 7 3. (B) Den marihøna som har 7 prikker må fly avsted. 4. (C) 8 5. (C) 10 dager. Kista til venstre øker med 1 mynt om dagen og den til høyre med 2 mynter om dagen. Etter 10 dager har den venstre kista 10 10 mynt, og den til høyre har 0 20 mynt. 6. (B) 4. Klara trenger 3 kors, 12 sikler og 3 striper for å lage 3 kongekroner. Hun trenger 2 stk. av det første arket for å lage 3 striper og får da 4 sirkler og 2 kors. I tillegg trenger hun 1 kors og 8 sirkler, og det får hun dersom hun tar 2 stk. av det andre arket. Til sammen har hun 12 sirkler, 4 striper og 8 kors. Nysgjerrigper 3-2018 1. D 2. C (3). Vi kan bare se de ringene som er større enn de ringene som disse ligger over. 3. D (18). Når Lisa er ferdig med å dele papirarkene har hun 6 hvite, 4 blå og 8 røde papirbiter. 4. B (4). For å kjøpe så få poser som mulig, må Marit kjøpe poser med mange ballonger i. Hun kan kjøpe 2 poser med 25 ballonger i hver. Da mangler hun 20 ballonger og kjøper 2 poser med 10 ballonger. 2 · 25 stk 2·10 stk = 70 stk, dvs. 4 poser. 5. A (3). Hvis det skal være dobbelt så mange hvite som grå, skal 2/3 av de 24 rutene være hvite og 1/3 av de 24 rutene være grå. 4/3 = 8, 8 ruter skal være grå og 5 er grå fra før av, så 3 ruter må fargelegges. 6. A (2468642) 2222 = 2 · 1111, og da må det riktige svaralternativet være det dobbelte av 1234321 Nysgjerrigper 2-2018 1. (E) 2. (D) Pilen som peker opp til høyre 3. (C) 2 4. (C) Når alle ekornene har løpt til den nærmeste nøtta, er det ekorn C som er nærmest den siste nøtta. 5. 5. (C) 24. Den største summen Torbjørn kan få, er når både timetallet og tallet for minutter har størst mulig siffersum, og det er når klokka er 19.59. 6. (E) 12 klosser. Klossen er bygget av 5 · 4 · 4 klosser, det vil si 80 klosser. Det ytterste laget på klossen består av 68 klosser, og da er det 12 blå klosser som ikke er synlige. Nysgjerrigper 1-2018 1. (B) Sidene frå 1 til 9 gir 9 siffer. Frå 10 og oppover er det berre tosifra sidenummer.
|
maalfrid_e2735fe7878d2c5ca6bc09696118fef2661feb57_6
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.665
|
Vedtak: Fakultetsstyret tilsetter Anne Bremer i 50 % fast stilling som forsker (1109) fra og med 01.01.2019 i ELSA-programmet CCBIO og NFR-prosjektet Res Publica. Gjefsen forlot møtet under behandling av saken. Vedtak: Det humanistiske fakultet oppnevner følgende komitémedlemmer for å vurdere søker Keld Hyldig for opprykk til professor innenfor fagområdet teatervitenskap med spesialisering innenfor Henrik Ibsens dramatikk og norsk teaterhistorie: Professor Frode Helland, Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo Professor Siemke Bönisch, Institutt for visuelle og sceniske fag, Universitetet i Agder Professor Hanna Korsberg, Helsingfors universitet Professor Frode Helland oppnevnes som leder for komiteen. Fakultetsstyret ønsker en muntlig orientering om dosentordningen på et senere tidspunkt. Vedtak: Det humanistiske fakultet oppnevner følgende komitémedlemmer for å vurdere søker Benedicte Mosby Irgens for opprykk til dosent innenfor fagområdet japansk lingvistikk: Docent Riikka Länsisalmi, Humanistinen tiedekunta, Helsingfors universitet Professor/Docent Yasuko Nagano-Madsen, Institutionen för språk og litteraturer, Göteborgs universitet Prof. Dr. Docent Riikka Länsisalmi oppnevnes som leder for komiteen. Visedekan for utdanning og internasjonalisering, Claus Huitfeldt, fratrer fra 01.08.19. Dekanen har startet arbeidet med å få på plass en erstatning.
|
lovdata_cd_38539
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Folketrygden yter ikke stønad til allmennlegehjelp til beboere i alders- og sykehjem. Det er kommunens ansvar å dekke utgifter til helsetjenester som går inn under kommunens ansvarsområde etter lov om helsetjenesten i kommunene, herunder til beboere i alders- og sykehjem. Når det gjelder fylkeskommunale tjenester, spesialisthelsetjenster, yter imidlertid folketrygden stønad også for beboere i alders- og sykehjem. Institusjonen skal dekke eventuelle egenandeler.
|
maalfrid_8a84c3077f5fd026404d00e495749a560ed8eb37_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.934
|
Hva skiller asylsøkere, flyktninger og innvandrere fra øvrig befolkning ? Krysskulturelle erfaringer Migrasjonsrelaterte erfaringer som skaper muligheter utfordringer "Person med krysskulturelle og migrasjonsrelaterte erfaringer" mer beskrivende enn "flyktning", "innvandrer"
|
maalfrid_12dcf604c4e655495bc8ac5594c30d4732accc91_5
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.827
|
1.1 Bakgrunn Forurensningsforskriftens kapittel 2 omhandler opprydding i forurenset grunn ved bygge- # og gravearbeider. I henhold til § 2-3a i forskriften regnes "grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft" også som "forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert". Alunskifer er en av flere leirskifre med syredannende egenskaper som det har vært fokus på i forbindelse med grave- og byggearbeider. Ettersom forurensningsforskriftens § 2-3a er ment å dekke alle typer syredannende bergarter, har Miljødirektoratet, som forvalter forurensingsforskriften, sett behovet for å presisere begrepet "syredannende bergarter" utover forskriftsteksten og definere hvilke typer grunn som er inkludert i begrepet og hvordan slik grunn og genererte masser skal identifiseres. 1.2 Hensikt Hensikten med veilederen er å gjøre det enklere for entreprenører, konsulenter, planmyndighet, samt miljøvernmyndigheten i fylker og kommuner å treffe de riktige beslutninger med hensyn til syredannende bergarter og redusere skadevirkningene på menneske, eiendom og miljø til et minimum. Det har vist seg å være vanskelig for de involverte i bygge- og gravesaker å utføre korrekt identifisering og klassifisering av syredannende bergarter som danner grunnlag for riktig vurdering og håndtering av disse massene. Veilederen er ment å bidra til å øke forståelsen for utfordringene knyttet til disse bergartene og sikre en enhetlig håndtering. Veilederen vil i hovedsak være fokusert på syredannende leirskifre, ettersom disse er de mest vanlige syredannende bergartene i Norge. Samtidig vil metodene for karakterisering, identifisering og håndtering av syredannende leirskifre, som er beskrevet her, også kunne benyttes for andre syredannende bergarter. 1.3 Veilederens oppbygging Veilederen har som formål å gi retningslinjer for å identifisere og karakterisere syredannende bergarter slik at prosjektering og påfølgende håndtering og tiltak skal kunne foregå på en forsvarlig måte. Oppbygningen av veilederen er som følger: 1. Beskrivelser av alle de ulike følger og skader som kan oppstå ved en uheldig eller feilaktig bruk og disponering av syredannende bergarter. 2. Hva er de, hvordan oppstår de og hvilke geografiske områder bør en være aktsom?
|
maalfrid_82d97b04e5722515cce1c54e66d7f9bd6df95056_0
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.713
|
Universitetet i Bergen mener arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme i UH- sektoren er viktig, og støtter opp under forslaget som foreligger. Vi har følgende kommentarer til det Beredskapsrådet ber om tilbakemelding på: Vi vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging. Når det gjelder ift tiltakspunkt nr. 3 Sikkerhetsrettede tiltak, tiltak d og e, har vi følgende presisering: UH-institusjonenes ansvar knyttet til radikalisering og ekstremisme må være av forebyggende karakter, herunder å sørge for et inkluderende læringsmiljø. I tillegg bør institusjonene ha ansvar for å varsle ved bekymringsfull adferd knyttet til radikalisering og ekstremisme hos studenter. Det forutsettes at oppfølging av eventuelle personer med bekymringsfull atferd skal være politiets/PSTs oppgave. For øvrig vil vi bemerke at det høringsfristen gitt av Beredskapsrådet var i knappeste laget.
|
maalfrid_01982013715240c2bee7e33f72eb1999066d1f65_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.934
|
While this project requires methods that provide in-depth information about the interaction between different actors in the music sector, it also demands theoretical competence regarding their specific operations and developments. We will therefore strive for an interdisciplinary approach which 'draws on disciplinary perspectives and integrates their insights to produce a more comprehensive understanding' (Repko 2008: 12). The investigation of our research questions will involve the engagement of scholars in media technology and economy and copyright, and each research question will suggest a specific combination of these branches of knowledge. The starting point for answering RQ1 is insight into how new technologies of production and distribution enable actors to evolve and relate to one another in new ways. Mobile studio tools and online publication platforms allow artists and small record labels to carry out projects that previously required major-label partnership (Spilker 2012). In the absence of such alliances, however, negotiations with international music distribution services are correspondingly harder (Burkart and McCourt 2006). Our study of these negotiations will involve analysis of the economic models of online music services (which are sorely under-researched). In an early key contribution, Maasø (2014: 5) demonstrated that streaming services have based themselves on a pro-rata model, whereby 'all subscription fees are divided by the collected streams from all users', though they could also have chosen a user-centric model, whereby 'a share of each user's contribution goes directly to the artists this user is listening to'. These alternative logics for monetizing copyrights assign value to, respectively, streaming hits versus individual listening preferences. As many artists run into difficulties making money from their recorded work online, they have shifted from considering live concert tours to be marketing for record sales, to considering record releases to be marketing for concert ticket sales (Wikstrøm 2013). In an environment where the value of music is under pressure, collecting societies have a key role in establishing cooperation between different parties and maintaining a just allocation of rights-based revenues (Towse 2012). The agency of collection societies, however, is limited by the contracts which artists have already signed with record labels. This project will therefore account for both the negotiations around signing contracts and the subsequent interpretation of how they apply across media outlets, in both economic and copyright terms. The starting point for our investigation of RQ2 is the use of new digital media to transcend national borders, of which the music sector is a leading example (Mjøs 2011). Here, technological insights will be coupled with research into the encounter between national and international markets, and into the ways in which actors and companies relate to global networks of commercial (and non-commercial) partners and competitors (Arsenault and Castells 2008, Kjus 2009). Such a macro perspective will enable the identification and analysis of the operations of individual countries—for example, Norway imports a large proportion of its sold music (about 75 per cent), while its exportation of music is low in comparison to neighbouring countries. Interestingly, however, the imported share is decreasing while exportation is (slowly) increasing (Kulturrådet 2015). Even small and medium-sized labels, management groups and studios (such as Waterfall and Propeller) are succeeding in promoting their artists abroad, operating via formal as well as personal networks. Going beyond national borders also entails negotiations concerning other countries' copyright law. For instance, while Norwegian copyright favours the interests of the author/creator, copyright in the United States (the world's largest music market) emphasises the opportunity of others to 'promote . . . useful arts' and thereby allowing commercial actors greater leverage (Torvund 2013: 20). The study of the ways in which Norwegian actors negotiate international music markets will therefore also benefit from an analysis of the encounters between juridical cultures. Although the future success of Norwegian artists is increasingly dependent upon the international music industry, national authorities are not without influence on the interests of those artists, as well as their audience. Based on democratic ideals of freedom of expression, diversity and participation, Norwegian cultural politics has long provided technological infrastructure (including libraries, performance venues and broadcasting outlets), economic support and juridical protection (Syvertsen et al. 2014). These key areas of backing are all changing, but at different speeds and with overlaps at different levels.
|
maalfrid_40b9bc0dbb39dbecbb9369c8e3fa2c8302e99f5f_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.856
|
Området nær det planlagte tiltaket framstår i dag som sterkt endret fra naturtilstanden, hvor Nidelva tidligere var en sterkt meandrerende elv som har skiftet elveløp utallige ganger opp igjennom historien. I dag er Nidelva steinsatt og har dermed fått et fastsatt løp. Videre meandrering vil ikke forekomme. Kantsonevegetasjonen er i de nedre delene erstattet med tett bebyggelse tett på elva, eller høye parklignende steinsettinger for å hindre erosjon og graving i elvebankene. Dette har gjort miljøet mer fattig og statisk, sammenlignet med et tidligere dynamisk og variert miljø. Særlig har miljøet langs land blitt forringet da det ikke eksisterer noen form for kantsone som blant annet kunne gitt viktige skjuleffekter. Nidelva framstår også svært «ryddet» uten særlig innhold av store steiner og steinansamlinger som skaper nødvendig variasjon i elvemiljøet i brakkvannssona.
|
maalfrid_037a225d68c8f34ed4fdf37a37fdff4034745769_77
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.697
|
NILF har i 2014 utarbeidd driftsgranskingar for 2013 med rekneskapsstatistikk frå 888 gardsbruk og 33 samdrifter i mjølkeproduksjon over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er mellom anna basis for referansebruksutrekningane som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane viser saman med spesialundersøkingar både gjennomsnittstal for og variasjonar i lønsemd mellom ulike bruksstorleikar, produksjonsformer og regionar. NILF har utarbeidd grunnlagsdokument for mellom anna nasjonalbudsjettet og nasjonalrekneskapen, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar. Som sekretariat for budsjettnemnda for jordbruket har NILF i 2014 utarbeidd grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingane. I 2014 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet også hatt oppgåver knytte til mellom anna førebuing og deltaking på OECD- møte, dokumentasjon av prisutviklinga på ulike ledd i matvarekjeda, oppfølging av internasjonale råvareprisar, rapportering om utviklinga i næringsmiddelindustrien og vurdert statlege lagringstiltak for sikker matkornforsyning. Rapport og budsjettframlegg for forskinga ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking er omtalt under kap. 1137, post 51. Norsk institutt for skog og landskap har i 2014 ført vidare dei nasjonale ressursundersøkingane. Desse undersøkingane gir viktige data om tilstand og utvikling av arealressursane og er såleis eit viktig grunnlag for næringsutvikling og politikkutforming både i landbruket og innanfor andre sektorar. Dei nasjonale oppgåvene er knytte til kartlegging og overvaking av arealressursar, som også omfattar jordsmonn, utmarksbeite, kulturlandskap og skog. Instituttet tek gjennom klimasenterfunksjonen del i rapporteringa frå Noreg til Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Gjennom metode- og modellutvikling har instituttet auka kunnskapen om historisk og framtidig opptak av karbon i skogen i Noreg. Arealressurskarta ligg mellom anna til grunn for produksjon av tenesta Gardskart på internett. Dette detaljerte kartverket gir næringsdrivande og forvaltninga fri tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet. Arealressurskarta blir nytta ved søknad om og kontroll av arealtilskotta i landbruket. Karta blir også brukte i forvaltning og planlegging innanfor andre sektorar. Kartbasen over markslag og arealforhold er ajourført for alt jordbruksareal. Jordsmonndata blir mellom anna nytta til å fremje auka og kostnadseffektiv matproduksjon, redusere erosjon, styrkje jordvernet, fremje nisjeprodukt og arbeide med klimatiltak. Om lag halvparten av jordbruksarealet er no kartlagt.
|
maalfrid_6d927545c88d26f9fcab3dad39642fb54cb6b24d_223
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.601
|
2005– 2006 225 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 Inntekter: 1 000 kr Kap. Post Formål Gul bok Endringer pga. ny departementsstruktur Endringer ifm. MVA Øvrige endringer Status etter endringene 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) 2 Gebyr – lotterier 800 – – 43 121 43 921 3 Refusjon 50 061 – – -40 121 9 940 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 1 Rettsgebyr 1 148 988 – – -55 400 1 093 588 4 Lensmennenes gebyrinntekter 342 – – -342 0 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 7 Gebyr – sivile gjøremål 776 579 – – 77 342 853 921 3511 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 511) 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter 72 552 -72 552 – – 0 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 1 Retur og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter 9 130 -9 130 – – 0 2 Gebyr for nødvisum 96 -96 – – 0 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 13 769 -13 769 – – 0 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter 333 731 -333 731 – – 0 3526 Nasjonale minoriteter (jf. kap. 526) 71 Avkastning av Romanifolkets fond 3 700 -3 700 – – 0 3540 Sametinget (jf. kap. 540) 51 Avkastning av Samefolkets fond 4 650 -4 650 – – 0 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)
|
maalfrid_9619b153ff2291b35d78408d1004fb914652312c_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.266
|
Disponerte utlån i alt og kreditorsektor 31/12 1985 31/12 1986* Ihendeh.- obligasjoner, 31/12 31/12 1985 1986* Bankinnskott på 31/12 31/12 19851986* Tabell 7. Postgiro. Ihendehaverobligasjoner, disponerte utlån, på anfordring, etter sektor. 31. 1985 og 1986. Mill.kr I alt 1 271,1 772,9 22 502,0 26 426,8 24 988,1 27 472,8 A. Offentlig forvaltning 1 097,2 619,8 22 500,0 26 425,0 18 083,2 18 992,4 1. Statsforvaltningen 1 021,6 553,5 22 500,0 26 425,0 14 784,7 16 234,1 2. Trygdeforvaltningen - - - 2 342,3 1 712,3 03. Kommuneforvaltningen og kommuneforetak 75,6 66,3 - - 1 046,0 31. Fylkeskommuner 3,6 2,8 -- 373,2 32. Kommuner 31,4 26,2 -- 368,4 396,1 033. Kommuneforetak 40,6 37,3 - _ 292,6 276,7 B. Finansinstitusjoner 170,8 150,5 - - 3 427,4 5 232,7 04. Norges Bank - - _ 2 623,8 4 138,0 5. Postgiro og Postsparebanken -- - -50,3 80,2 6. Forretningsbanker - -261,9 441,3 07. - -- 195,1 316,4 9. Statsbanker 30,6 25,1 --139,9 111,0 kredittforetak 140,2 125,4 -0,70,7 finansieringsselskaper --38,5 25,1 12. Livsforsikringsselskaper mv -- --57,7 46,7 13. Skadeforsikringsselskaper -- --59,5 73,3 C. Andre innenlandske sektorer .. . 3,12,62,01,8 3 454,5 3 224,5 14. Statsforetak 3,12,6 -- 1 407,7 1 252,0 141. Statens retningsdrift -- 1 186,8 1 011,5 142. Selvstendige 3,1 statsforetak -220,9 240,5 foretak --2,01,8 16. Personlige foretak - - - 17. Personlig nærings- 2 046,8 1 972,5 drivende -- - - 18. Lønnstakere -- - - 20. Andre sektorer .. __ _ _ D. Utlandet -- - -23,0 23,2 211. Utenlandske sektorer _ _ _ 212. Utlandet ellers __ - -23,0 23,2 Foretak, kommuner og privatpersoner sektor 03 og 14-20)
|
altaposten_null_null_20040515_36_110_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
no
|
0.72
|
hotellplan i Kautokeino. Samtidig ble det gjort klart at andre hotellpro sjekter var ønsket velkommen, fort setter Eira. Han er svært fornøyd og positiv etter møtet denne uka. - Jeg har nå tro på at vår sak, som er oversendt Goahtebeallji fra kom munen, vil bli behandlet skikkelig. Kommunen har ikke råd til å støtte oss, men det har Midttun og Goahte beallji til en viss grad. Jeg har tiltro til dem, sier Eira. Hotelldrømmen I forhold til hotellplanene til Kautokeino Eiendom AS SUS, er det nå opp til finanseringsinstitu sjoner.e å fatte vedtak, samt for part ene Norlandia og Kautokeino Eien dom AS SUS å enes om overtakels en. Eira forteller at han er i dialog med de ulike partene, men mener det hele trekker unødvendig ut i tid. - Våre planer er å bygge opp et hot ell som kan åpnes ganske snart. Kautokeino lider under hotellmang elen. Kautokeino Eiendom AS SUS var denne uka i møte med styreleder Evy-Ann Midttun og daglig leder Leif Halonen i Goahtebeallji. Duoen gjorde det klart for eierne av Kautokeino Eiendom at deres pro sjekt vil bli møtt med en positiv holdning. Hintet om urent trav - Møtet ble trommet sammen av Midttun etter at jeg gikk ut i Sagat med kritikk av Goahtebeallji sin be handling av vår sak. Jeg uttalte i avisen at behandlingen bar tydelig preg av at Goahtebeallji hadde egen interesser sammen med Gullik Hansen. Jeg hintet dermed om at Goahtebeallji ikke kjørte rent løp i saken, forteller Mikkel Isak Eira til Altaposten. - Midttun følte det übehagelig at Goahtebeallji var havnet i et slikt lys og ville rette opp i saken i et møte med oss. lenge til åpningen av de dørene. Jeg mener vi må gjøre noe nå, sier Eira og utdyper: - I dag holdes de fleste møter i Alta. Infrastrukturen er lik null i bygda, og Kautokeino har ikke hot ell med kurs- og konferansefasilitet er å lokke med. Bytte penger Kautokeino Eiendom AS SUS søker om en million kroner i støtte av kommunen. sjekt med god avkastning for kom munekassa. - Vi vil ansette mellom tolv og femten personer fra bygda. Kom munen vil med andre ord få sine penger tilbake ganske raskt i form av skatter og avgifter, sier Eira og avslutter: - Får vi dette i orden nå, kan vi åpne deler av hotelldrifta allerede i sommer. Restauranten, kjøkkenet og diskoteket er intakt. Det er ikke mye som skal til for å komme i gang. Dessuten er det på tide å ta tak i noe av arbeidsledigheten i bygda. Kjapp løsning Ordfører Klemet Erland Hætta sier han på ingen måte ser på Mikkel Isak Eira som en konkurrent til Goahtebealljis planer. - Det som er viktig, og for så vidt altoverskyggende, er å få opp et hot ell i Kautokeino, Mikkel Isak er en aktør, og det kan godt være at det er han som til slutt bygger hotellet vi trenger. Den kjappeste løsningen ville utilsomt vært Mikkel Isak, kon kluderer Hætta. JTÅLMODIG: Mikkel Isak Eira og Kautokeino Eiendom AS SUS mener parterte trekker forhandUngene ut i tid tg at Kautokeino lider unødvendig mye.
|
maalfrid_809c3790c76e4da1d66fe60c82262dee952ba99c_52
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.757
|
tilstrekkelige kommunikasjon både mellom enhetene i ytelseslinjen, samt mellom ytelseslinjen og arbeid- og tjenestelinjen. Den 19. desember 2018 informerer Ytelsesavdelingen klageinstansen om at de nå har vært i kontakt med departementet. Direktoratet skal sende departementet et brev om saken. Internrevisjonen har fått opplyst at NAV Klageinstans bisto med å utarbeide brev og vedleggene. Den 20. desember 2018 informerer direktoratet departementet i brev om at Trygderetten har varslet om at de vurderer å forelegge spørsmål om artikkel 21 i trygdeforordningen 883/2004 for EFTA- domstolen for en rådgivende uttalelse. Det er spørsmål om artikkel 21 innenfor EØS-området. Det gjelder ankesak 18/00741 og 18/3099. Direktoratet ønsker dialog med departementet om de to sakene før de svarer Trygderetten. De ønsker også å diskutere sakens materielle side, herunder eventuelt behov for lovendring. Brev fra Trygderetten, kjennelsene, forslag til spørsmål til EFTA-domstolen (utarbeidet av klageinstansen), samt klageinstansens notat av 5. juli 2018 er vedlagt. Brevet sendes per e-post for å få problemstillingen til departementet så raskt som mulig. Det informeres samtidig om at Trygderetten har gitt utsatt frist for tilbakemelding fra NAV til 31. desember 2018, og man ber om rask tilbakemelding om et møte. Internrevisjonen ser at sakene 18/00741 og 18/3099 gjelder for opphold innenfor EØS-området på henholdsvis 4 uker, og 7 måneder og 6 dager. Den 18. januar 2019 avholdes møte med departementet om saken. Internrevisjonen får opplyst av Ytelsesavdelingen at direktoratet la frem bakgrunn for problemstillingen, hvilke saker Trygderetten ønsket å be om rådgivende uttalelser om, forordningens artikkel 21, folketrygdloven § 8-9, § 11-3 og § 14-2, samt forslagene til spørsmål til EFTA-domstolen fra NAV Klageinstans (disse spørsmålene er listet i vedlegg 4 i direktoratets brev av 20. desember 2018 til departementet). Vi er blitt informert om at det ikke finnes referat fra møtet. Praksis på AAP, sykepenger og pleiepenger innhentes via fagpersoner i Ytelsesavdelingen og Arbeids- # og tjenesteavdelingen. Fagpersonene og enhetene får meget kort tidsfrist. Fristen er satt til utløpet av 23. januar 2019, og e-post forespørselen blir sendt ut 22. januar 2019 kl. 11.21. Korrekt mottaker i Arbeid- og tjenesteavdelingen, som igjen må ta kontakt med enhetene ute, får forespørselen 22. januar 2019 kl. 12.31. Styringsenhetene i Ytelseslinjen, som også må ta kontakt med sine enheter, mottar e-posten den 22. januar 2019 kl. 22.55. Internrevisjonen ser at Sykefraværskontorets fortolkningsansvar for forordningen ikke er tydelig for mottaker i Sykefraværskontoret, og mottaker er heller ikke kjent med NAV-kontorenes praksis rundt denne vurderingen. Internrevisjonen mener også at så korte tidsfrister er uheldig og kan innvirke på kvaliteten og representativiteten på tilbakemeldingene.
|
maalfrid_858cd9de19cbf4bc62535bee67f5394c9aa7c06e_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.923
|
Let Ω be an open set and = + : Ω be a real-differentiable function. Thinking of Ω as a subset ofand as a map = () : Ω, the real derivative of is given by its Jacobian matrix : In either case, :is a real-linear map, meaning that( +) = () +() for all,. But since is justwith the additional structure of multiplication, we can ask when the derivative of, thought of as a map :, is. That is, when do we have ( +) =() +() for all ? Since is already real-linear, this reduces to asking when() =() for all. If = + = (), then = + = (). Then if is holomorphic we have () =() = + + = + + =() showing that is complex-linear. Conversely, if is complex-linear then in particular for = 1 = (1 0) we have((1 0)) =(1 0). But ((1 0)) =(0 1) and (1 0) showing that is holomorphic. Thus, is holomorphic if and only if is complex-linear. So, for : Ω, = +, the following are equivalent. is holomorphic (complex differentiable), that is,() exists for all Ω. is real-differentiable and satisfy the Cauchy-Riemann equations on Ω. is real-differentiable and is complex linear at every point of Ω.
|
maalfrid_2501c1f41bb168fdb31153df7f052c6926cbecee_13
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.131
|
Format: A1 Filnavn: O:\A055000\A058685\Plandata\tegning\D-tegn\LAY_R02-D110-120.dwg Xref: T_geom_e01_sideveger.dwg A_LP_e01_sideveger.dwg A_tegningsrammer_e01_D-tegn.dwg T_Kart_Tekst_NTM11_tranfsformert_LSLD.dwg T_Geom_e01_hovedveg.dwg T_Konst-omriss_e01.dwg T_viltgjerde.dwg T_J_e01_rekkverk.dwg T_Kart_2D-SOSI_kun_hatch.dwg T_Kart_2D-SOSI.dwg Tittelfelt_Regplan-R02_fast.dwg T_Geom_Vipsnummer.dwg T_Sikt_e01_sideveger.dwg T_Anleggsgrense.dwg T_Kart_bygg-riveplan.dwg T_O_Stabekken_koter.dwg T_O_Kjurrudaleni_koter.dwg T_O_Kroksti_koter.dwg T_O_Smedbakken_koter.dwg T_O_Spangenvegen_koter.dwg T_Regplan_R2_NTM11.dwg Plot: lsld 01.04.2016 12:
|
maalfrid_2053ea68b682c8ec033dac5d87ed42136546dc73_34
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.795
|
Roche Diagnostics GmbH, Sandhofer Strasse 116, D-68305 Mannheim, DE In-vitro medical diagnostic products; chemicals for controlling the results of in-vitro medical diagnostic examinations. Apparatus for carrying out in-vitro diagnostic examinations in all medical fields. Joker, 895, rue des Frères Lumière, F- 71000 Mâcon, FR Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0259 Oslo Beer; mineral and sparkling water; non-alcoholic beverages and preparations for making beverages (except those based on coffee, tea or cocoa and milk beverages); fruit drinks and fruit juices, syrups. Alcoholic beverages (except beer). Metro Dienstleistungs-Holding GmbH, 1, Leonhard-Tietz Strasse, D-50676 Köln, DE Bread, pastries and confectionery, tarts and cakes, fresh, preserved as well as frozen. Legrand Snc, 128, avenue du Maréchal de Lattre-de-Tassigny, F-8700 Limoges, FR og Legrand, Limoges, FR Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo Electrical fittings and wiring accessories, including electric switches, switches with illuminated indicators, two-way switches, badge or card-operated switches (in particular for hotel rooms), timer switches or time delay switches, intermediate switches, push-button switches, key-operated switches and key-operated pushbuttons, indicator lamps, signal lamps, cable outlets; cutouts, circuit-breakers, blanking plates, self-contained indicator units, dimmers, light dimmers, power dimmers, potentiometers, speed regulators, power supply units, transformers, repeaters, thermostats, detectors, access control readers, electric control devices, control switches and devices for rolling shutters, blinds and/or ventilation, auxiliary contact interfaces (electricity), relay interfaces for telephone transmitters, transmitters, receivers, telephone apparatus and switchboards, buzzers, intercom apparatus, telephone and intercom handsets, electric sockets, television sockets, telephone sockets, loudspeaker sockets, microphone sockets, computer connectors, lightning arrester sockets, electric sockets for vacuum cleaning installations; electric control apparatus, including electric or radio controlled bus units, transmitters and receivers (remote control), in particular infrared transmitters and receivers, radio transmitters (remote control), single or multiple function electric control units, remote controls, remote control relays; power supplies (electricity); electric conductors; trunking for electric conductors and/or electrical fittings and wiring accessories; electric batteries and battery cases; gas detectors, smoke detectors, high temperature detectors, flood detectors, electric contacts; electric relays;
|
maalfrid_f9ec8aa25f0834fd4ca9d607b4b29375f30950e9_42
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.822
|
• Hovederfaringene? Hva har dere fått ut av dette? Pluss og minus? • Forankring? Prosessen? Ressurser, ressursutnyttelse? • Lærernes interesse, engasjement, motstand? • Bedre opplæring? Arbeidsrettings gevinst? • Veiledningsgevinst? Ulike grupper og ulike behov – utbytte? • Skjæringspunktet mellom norskopplæring/begrepslæring, kunnskap om arbeidslivet (kulturen) og veiledning? Bevisstheten rundt dette? Ref starten på prosjektet. • Deltakernes læringsutbytte? Igangsetting av prosess for utdanning og jobb? Hjelp til yrkesvalg? • Oppfølging? Hva nå? Har deltakerne spørsmål og vet de hvor de kan gå? • Hvis dere, uavhengig av økonomi, kunne ønske dere noe for å bedre veiledning og undervisning med tanke på at deltakerne skal ut i utdanning og jobb, hva ville dere ønske dere? • Kommentarer? Anbefalinger?
|
maalfrid_426ce1a82cd6a0fc7d51d653429a2cf907358d04_3
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.95
|
Det er spennende med sosial bærekraft, det fysiske miljøet skal forebygge mobbing, hvordan få det til konkret når de overordna prinsippene er lagt? Jobbe sammen med de gruppene som skal bruke dem. Eks: for introverte mennesker kan åpne løsninger være utfordrende, legge til rette for restorasjon, bruk gjerne miljøpsykologiene på Lillehammer, de har mye god kunnskap. Møtet påpekte at det er viktig med en plan for hvordan innspill og diskusjoner skal tas i Høgskolens linjer samlet. Andre enheter enn fakultetene må involveres. Dette blir ivaretatt da det er lagt opp til åpne prosesser. De som ønsker å involveres/ gi innspill har mulighet til det. 77/19 Vedlegg: styresak, rapport om studiestart, bestilling til fakultetene Saken legges fram for LMU slik at møtet skal være kjent med evalueringen, resultatene prosessen på institusjonsnivå med å tilrettelegge for en god studiestart 2020. Møtet tar saken t.e og imøteser videre informasjon når alle styringsgrupper på studiestedene er på plass, fadderledere ansatt og studiestart uka planlegges videre ila vårsemesteret 2020. Prorektor Stine Grønvold og involverte saksbehandlere 78/19 Eksempel fra Rena; Bachelor in Music Business Management Bakgrunn: Studieprogrammet ble opprettet med Interreg midler, Rena fikk midler til å utvikle studieprogrammet som et prosjekt med midler utenfra høgskolen, derfor ble internasjonalisering en integrert del og premiss for studieprogrammet. Studentene skal jobbe internasjonalt. Derfor ble internasjonalisering en integrert del og premiss for opprettelse og utviklingen av studieprogrammet. Johannessen har vært ansvarlig for programmet siden 2010.
|
maalfrid_1c6df80fe8dfb64977500e822be16ca2520f64f1_82
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
fr
|
0.462
|
0. Nei 82,1 % 82,0 % 85,3 % 75,7 % 82,9 % 81,9 % 1. Ja 12,3 % 7,3 % 13,3 % 17,2 % 15,8 % 14,4 % 9. 0. Forsørget av andre 0,0 % 0,4 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 0,3 % 1. Arbeidsinntekt 14,7 % 8,3 % 9,1 % 8,0 % 6,2 % 8,2 % 2. Studielån/stipend 0,0 % 0,4 % 0,1 % 0,0 % 0,2 % 0,1 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,8 % 1,5 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 0,8 % 1,1 % 0,4 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 24,4 % 28,8 % 23,2 % 25,0 % 27,4 % 25,7 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 47,4 % 40,8 % 54,8 % 38,7 % 50,8 % 48,2 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,0 % 0,2 % 0,1 % 0,8 % 0,3 % 0,3 % 8. Sosialhjelp 6,7 % 6,6 % 7,9 % 16,5 % 10,6 % 10,4 % 10. Annet 1,0 % 3,4 % 0,8 % 2,1 % 0,7 % 1,3 % 9. 0. Ingen bolig 2,4 % 3,6 % 2,4 % 4,5 % 2,9 % 3,1 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 2,8 % 3,2 % 1,7 % 3,0 % 3,8 % 2,9 % 2. Institusjon 2,6 % 1,3 % 3,5 % 4,2 % 9,8 % 5,7 % 3. Fengsel 1,8 % 2,8 % 1,6 % 2,5 % 1,0 % 1,7 % 4. Hos foreldre 2,8 % 5,1 % 4,2 % 4,2 % 4,3 % 4,2 % 5. Hos andre 1,6 % 3,0 % 2,9 % 2,7 % 4,9 % 3,5 % 6. Egen bolig 82,9 % 73,1 % 81,5 % 71,9 % 72,1 % 75,5 % 10. Annet 0,6 % 1,3 % 1,4 % 3,1 % 0,7 % 1,4 % 9. 0. Ikke smittet 81,5 % 85,9 % 90,5 % 72,8 % 89,1 % 85,2 % 1. Smittet 1,0 % 0,6 % 1,6 % 2,7 % 2,8 % 2,1 % 9. 0. Ikke smittet 23,4 % 38,0 % 32,5 % 30,7 % 33,0 % 32,0 % 1. Smittet 59,7 % 44,7 % 54,1 % 48,7 % 53,3 % 52,4 % 9. 0. Metadon 28,0 % 29,1 % 42,9 % 30,3 % 48,4 % 39,8 % 6,7 % 41,1 % 32,9 % 45,4 % 33,8 % 34,4 % 2. Buprenofin/nalokson(Suboxone)
|
maalfrid_24eb810a96a16762f7d5698206a8b3c425d7b67a_18
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.741
|
Totalt sett, utgjorde helsetjenester (primærleger, somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og TSB, reseptbelagte legemidler) nesten 60 prosent av de samlede estimerte kostnadene til helse- og omsorgstjenester, mens omsorgstjenester utgjorde 40 prosent. Korttidsopphold, avlastning, omsorgslønn, og aktivitet utgjorde alle mindre enn 3 prosent av kostnadene. Hjemmesykepleie og praktisk bistand sto for nesten 10 prosent hver, mens langtidsopphold sto for 15 prosent av kostnadene. Primærleger utgjorde mindre enn 5 prosent, mens reseptbelagt medisin sto for mellom 5 og 10 prosent. Psykisk helsevern og TSB utgjorde under 15 prosent og somatiske spesialisthelsetjenester står for den klart største delen, om lag 35 prosent. Om lag en tredjedel av de estimerte helse- og omsorgskostnadene ble brukt på henholdsvis aldersgruppene under 45 og over 74. Den yngste aldersgruppen utgjorde nesten 60 prosent av befolkningen, mens personer 75 år og eldre utgjorde 7,5 prosent. Kostnadssammensetningen i de ulike aldergruppene viser et klart livsfasemønster. Kostnadene knyttet til omsorgstjenester er høye i alderdommen, mens kostnader til helsetjenester dominerer i yngre aldersgrupper. Dersom vi ser på kostnadssammensetningen innen aldersgruppene for de ulike deltjenestene, kaster det ytterligere lys på hvordan kostnader for ulike tjenester varierer med livsfase. Kostnader til somatiske helsetjenester er høy i den yngste aldersgruppen. Dette er først og fremst kostnader knyttet til fødsel. Kostnader til omsorgslønn og avlastning er størst hos barn og ungdom, det samme er kostnader til psykisk helse og rus. Ser vi bort fra de yngste, avtar kostnadsandelen til psykisk helse og rus med alder, mens kostnadsandelen til somatikk og reseptbelagt medisin øker med alder, går litt ned igjen for de aller eldste. Andel kostnad til praktisk bistand, som omfatter opplæring av daglige gjøremål, er høyest blant unge voksne. Kostnadsandelen til hjemmesykepleie og korttidsopphold øker derimot med alder, men andelen er relativ lik for de to eldste gruppene (over 74 år). Andelen kostnader til langtidsopphold øker derimot kraftig blant de eldste, til nesten 60 prosent for gruppen 90 år og eldre. Analysen viser at omtrent en tredjedel av kostnadene til helse- og omsorgstjenester til personer i alderen 75-89 år går til spesialisthelsetjenester (somatikk og psykisk helsevern), omtrent 40 prosent går til institusjonsopphold i omsorgstjenesten (korttid og langtid) og omtrent 20 prosent går til hjemmesykepleie og praktisk bistand. Blant de eldste (90 år og eldre) går 12 prosent til spesialisthelsetjenester, 63 prosent til institusjonsopphold og 21 prosent til hjemmesykepleie og praktisk bistand. De største fremtidige utfordringene knyttet til bærekraft for helse- og omsorgstjenesten vil derfor trolig komme for kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon.
|
maalfrid_460ffeb14c355832c157f5eafb83cc01e8f9a62b_3
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.364
|
S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) PSY1004/1 Examen Philosopicum - for psykologi 10 O 10 PSY1005/1 psykologiens historie 20 O 20 PSY1006 Innføringsemne II/Examen facultatum (psykologi) 10 O 10 PSY1007 Psykologiske forskningsmetoder I 10 O 10 PSY1008/1 Sosialpsykologi 10 O 10 PSY2201 Utviklingspsykologi 15 O 15 PSY2202/1 Arbeids- og organisasjonspsykologi 15 O 15 PSY2203/1 Psykologiske forskningsmetoder II 15 O 15 PSY2204/1 Personlighetspsykologi 15 O 15 PSY2301/1 Biologisk psykologi 10 O 10 PSY2302/1 Kognitiv psykologi 10 O 10 PSY2303/1 Helse- og miljøpsykologi 10 O 10 PSY2304/1 Pedagogisk psykologi 10 O 10 PSY2305 Abnormal psykologi 10 O 10 PSY2306/1 Bacheloroppgave - psykologi 10 O 10 Sum: 30 30 30 30 30 30 *)
|
maalfrid_551cce7ab42004c35221027a46a069e95621162b_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.322
|
g ,,3 2 z -.) so-ci, 78.
|
maalfrid_984f735013d06ee7427c8d0d2a161b38f72a39a6_32
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Prøvestasjon er plassert ved innløp til Buvatnet i et bebygd område. Nedbørsfeltet har utspring fra begge sider av E6 og drenerer hovedsakelig skogsområder men går også gjennom myr og urbane områder (infrastruktur, industri, annen bebyggelse). Tabell 35 gjengir informasjon fra NEVINA og Vann-nett Portal. 122-210-R Buvatnet små, moderat kalkrik, humøs RMM1321 Skog 1,6 (72% skog) 0,6 Svært god Middels Ukjent Økologisk: oppnås Kjemisk: Plassering av prøvestasjon for resipient 13 med foto er vist i Figur 15.
|
maalfrid_6c87844d9da5dca55f4586de9a6cbfe98f968625_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.573
|
lçw-g /.t4ú¡P' It Rettsforgjengerne til Nils Anders Eiras m/sgnner på lesjokskaidi. Oversikten bygger på dokumentasjon fra riksarbeidet, samlet og satt sammen av Kirsti StrÉm Bull i rapport 2005 s Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet¡r og Ørnulf Vorrens e< Finnmark samenes nomadisme log llm. Oversikten viser at våre forfedre har hatt tilhold i området i ca. 100 år Oversikene gir ett tidsbilde på hvor siidaen var på en bestemt tidspr:nkt, men gir ikke en bilde av beitebruken i hele vinterbeiteperioden" Ënerkomrnerne etter Davld Davidsen Sara og etter Mathis Aslaksen Eira er mange flere enn de som er med i denne oversikten- Til sammen er det over 100 etterkornmere av disse i reindrifta i dag, men når det gjelder det området som vi i dag bruker om vinteren så representerer vi kontinuiteten i bruken av området. 1 David Davidsen Sara f. 1852 1.8. Asl¿k Davidsen Sara f. 1886 1.8.4 Marit Berit Sara Eira f.1917 1"8"4.1Nils Anders N Eira, f.1943 1"8.4.1.1Anders Aslak N Eira, f.1970 1"8.4.1"3 Mathis Rasrnus N E¡re, f" 1!175 1912 \linter Roancejavri Vår: Noaidatjohkmunningen 1914 Vinl.er: Vuhculþhka Vår Calbrnebealjeaggi 1918 Vinter: lesjohka til Sadeþhk-njålbmi til Assebaktíi 1924 Vinter:Basevuovdi r953-57 Vinter: Beahcecielggejohka og Karasjohka i øst og mot herredsgrensen mot Kãuto¡keino og vestover til Viercadat Vinter: lesjakskaidi Vår: Loddenjarga 1916 Vinter: Roancejavrí 1918 Vinter: Salcu og Buollannjarg-roawi 1924 VinÌer: Suolggaskaidi 1953- #57 Vinter: Beahcecielggejohka og Karasjohka i Ést og mot herredsgrensen 1 Mathís Asl¿ksen Eira, f" 1869 1.1 Aslak Mathisen Eira f" 1890 1.1.2 Nils Aslaksen Eira, f" i.917 1914 1.1.2.1 Nils Anders N Ëira, f"1943 1.1.2.1.1Anders Aslak N Eira. f" 1970 1.1.2"1.3 Mathis Resrnus H Eira, f.
|
wikipedia_download_nno_Sias_37913
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.852
|
'''Sias''' (russisk Сясь, finsk ''Säsjoki'' eller ''Sääsjoki'') er ei elv i Novgorod og Leningrad oblast i Russland. Elva er 261 km lang og har eit nedslagsfelt på . Elva startar i myrområda nordvest for Valdajhøgdene og renn frå der mot nord og munnar ut i innsjøen Ladoga rundt 11 km aust for elva Volkhov. Byen Siasstroj ligg ved munningen. Den største sideelva er Tikhvinka. Sias frys til i november (nokre gonger seinare) og er islagt under isen til i april. Middelvassføringa er 53 m³/s målt 27 km før munningen. I slutten av vendeltida og tidleg i vikingtida var Sias mykje nytta som ei alternativ rute i staden for Volkhov for trafikk frå Austersjøen til Volga. Festninga Alaborg vart bygd av væringane for å forsvare tilgangen til Sias-stryka. Bruken av ruta hadde minska på 900-talet. * ''Denne artikkelen bygger på «Sias» frå , den 29. oktober 2008.''
|
maalfrid_50f1b23d8913b9fb4d27614eb02a37f773fa6c9f_6
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.918
|
tilsvarende, kan konseptvalg og beslutning om videre planlegging ha blitt tatt på et feilaktig grunnlag. De siste 10-15 årene har vi hatt en sterk økning i bevilgningene til veg og jernbane. Hvis disse økte ressursene brukes til å dekke (unødvendige) kostnadsøkninger kan det være en kilde til ineffektivitet og føre til at samfunnets mål for ressursbruken ikke blir oppfylt. Det kan heller ikke utelukkes at kostnadsøkninger gjennom tidlige planfaser ikke bare gjelder de største prosjektene, omfattet av KS-ordningen, men også små og mellomstore prosjekt. Odeck (2004) viste eksempelvis at kostnadsoverskridelsene i gjennomføringsfasen var størst for de minste prosjektene. I sum vil derfor dette kunne utgjøre betydelige beløp for storsamfunnet. Alle studiene referert til over har vært gjort av prosjekter som ikke har vært gjenstand for KS1. Hensikten med ekstern kvalitetssikring er å unngå underestimering på grunn av manglende kompetanse, overoptimisme eller taktiske hensyn. En hypotese er derfor at KS1 har avdekket urealistisk lave kostnadsestimat og at videre kostnadsendring derfor vil være begrenset. En annen mulig hypotese kan gi det motsatte resultat. Hvis regjeringen, basert på KS1, anbefaler at ett eller flere konsept videreføres til forprosjektfasen kan det oppfattes som et «grønt lys» for standardhevinger og andre kostnadskrevende endringer. Den politiske belastningen ved å avvise et prosjekt på grunn av kostnadsøkning siden KS1 kan være stor. Tyholt Grindvoll (2015) viste at av de prosjektene som hadde vært gjennom KS1 ble et stort flertall (79 %) av de studerte prosjektene videreført til forprosjektfasen med ett eller flere konsepter. Kun 9 % av prosjektene ble avvist eller trukket etter gjennomført KS1. Det kan tilsi at innholdet i KS1 har stor betydning for den politiske beslutningen om videreføring. Både produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) og Børmer-utvalget (NOU 2015:14) har det siste året vært opptatt av problematikken med kostnadsvekst i prosjekters tidligfase – begge har uttrykt bekymring over uforpliktende tidligfaseestimater og har gitt anbefalinger i retning av «kostnadsstyrt prosjektplanlegging». Vi er kjent med at både Statsbygg og transportetatene nå har et pågående internt arbeid med å identifisere kostnadsdrivere og generelt bli bedre på kostnadsestimering i tidligfasen. I løpet av de siste årene har det vært mye fokus på mer effektive planprosesser, særlig innenfor transportsektoren, og både Statens vegvesen (2012) og Samferdselsdepartementet (2012) har gjennomført utredninger med sikte på å redusere dagens planleggingstid som for store prosjekter gjerne er rundt 10 år. En av årsakene er at planlegging i seg selv er kostbart og at lang planleggingstid kan føre til at tidlige kostnadsestimat mister sin relevans gjennom en lang planprosess. 1 Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) skriver blant annet: «Tendensen til «scope creep», dvs. at prosjektene utvides under planprosessen, bør reduseres ved å påse at det er bedre samsvar mellom konseptet som legges til grunn for videre planlegging etter gjennomført KS1 og det ferdig planlagte prosjektet som vurderes realisert etter gjennomført KS2. Kostnadsanslagene på tidlig stadium må i større grad bli forventningsrette» (s. 372).
|
maalfrid_bd7702c991b400a3946ec4c4f3678c5b76e89807_121
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.587
|
9a Er målgruppen for tiltaket ansatte eller personer uten arbeid? 9a1 Dersom ja i 9a, beskriv målgruppen: 9b Er målgruppen for tiltaket arbeidslivet/arbeidsgivere/arbeidsplass? 9b1 Dersom ja i 9b, hvilke segmenter av/deler av/bransjer i arbeidslivet er studert? (organiserte versus uorganisert)? 9c Er målgruppen hjelpe- og støtteapparatet? 9c1 Hvis ja i 9c, hvilke deler hjelpeapparatet? 10a Studien er på overordnet nivå (strukturer/nasjonalt nivå) 10b Studien er på regionalt nivå 10c Studien er på lokalt/virksomhetsnivå 10d Studien er på individnivå 11a1 Hovedsakelig kvalitativ studie? 11a2 Hovedsakelig kvantitativ studie? 11a3 Mixed studie? 11b1 Er det en eksplorerende, utforskende eller utviklende studie? 11b2 Er det en uttestende eller utprøvende studie? 11b3 Er det en RCT eller annen effektstudie (kvasieksperimentell)? 11c1 Har stuiden et praksisnært fokus eller praksis relevant fokus (fokus på det spesielle)? 11c2 Har studien et mer overordnet eller teoretisk orientert fokus (fokus på det generelle)? 11d1 Er studien deskriptiv? 11d2 Er studien drøftende/problematiserende? 12a Hovedproblemstilling for studien: 12b Forskningsspørsmål: 13 Hva slags data er samlet inn/valgt ut? Beskriv: 14a1 Data er samlet inn gjennom kvalitative observasjoner? 14a2 Data er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer? 14a3 Data er samlet inn gjennom kvalitativ(e) spørreundersøkelse(r)? 14b1 Data er samlet inn gjennom kvantitativ(e) survey/spørreundersøkelse(r)? 14b2 Data er samlet inn gjennom registerdata 14c Data er tekst hentet fra dokumenter (Dokumentstudie)? 15a1 Data er analysert kvantitativt gjennom tverrsnittstudier? 15a2 Data er analysert kvantitativt gjennom tidsforløp/longitudinelle studier? 15a3 Data er analysert kvantitativt gjennom andre statistiske analyser eller registerdatanalyser enn 15a1 og 15a2? 15b1 Data er analysert kvalitativt gjennom narrative/etnografiske tilnærminger? 15b4 Data er analysert kvalitativt på andre måter enn alternativene 15b1-3 ovenfor?
|
maalfrid_d860730e3ac2b2e2af930f0a4897844fe90a99b0_13
|
maalfrid_npe
| 2,021
|
no
|
0.857
|
I forbedring av sikkerheten kan den kirurgiske avdelingen øve seg som et team på ulike case som etterligner senarioer som kan forekomme i virkeligheten, gjerne utfordrende oppgaver. Målet med slik øvelser er å bedre sikkerheten for pasienten. Feil og skade som skjer med pasienten har man sett er forårsaket av manglende kommunikasjon mellom medlemmer i teamet, fremover individuelle ferdigheter. Hvilke form og fokus casene skal ha kan bestemmes ut ifra resultatene fra analysen. Om det blir å fokusere på individuell trening eller hele temaet (Vincent, 2010, s. 361). Slik senariotrening kommer opprinnelig fra anestesi-trening (ACRM), men kirurgene har fulgt etter. Sykehus A kan se på helseforetakets kvalitets- og avviksmeldesystem, og etterlevelsen av å melde. Målet må være å skape en god rapporteringskultur, som ønsker å identifisere og redusere feil uavhengig av hvordan det har påvirket sikkerheten til pasienten direkte. Sykehus A sin over gjennomsnittet høye Standardiserte sykehusmortalitet kan ha andre årsaker enn andre sykehus med tilnærmet lik rate. Meldesystemene kan hjelpe til å identifisere ulike årsaker til sykehusmortaliteten. Sykehus A kan se på eventuelle 3-3a meldinger, for å se om det gjenspeiler den høye mortalitetsraten på Sykehuset. Det kan og kartlegges om flere av meldingen kommer fra den kirurgiske avdelingen med høy komplikasjonsrate, eller fra andre avdelinger på sykehuset. Samtidig kan det hende etterlevelsen av å melde ikke er oppfylt, og at meldingene ikke speiler hvor problemet egentlig ligger. Å bruke meldesystemer som mål på avvik er problematisk da etterlevelsen av å melde ikke er kjent. Om kulturen og prosedyrene ved å melde er god ved avdelingen eller sykehuset kan tallene hentet fra meldesystemene være relevant. Å gjennomføre en HFMEA ved den kirurgiske avdelingen med høy komplikasjonsrate kan hjelpe til å finne feilene som forårsaker komplikasjonsratene, og forbedre disse. Fordelen ved et tverrfaglig team bestående av for eksempel kirurger, administrasjon, risikoavdelingen med flere, er at personer alene har vanskelig med å forstå hele prosesser (Vincent, 2010, s. 169-164).
|
maalfrid_a549e8c05e5e13fe952d385d61ce43688690ce23_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Kunnskapsdepartementet Norsk mal:Tekst med kulepunkter 10.10.2016 3 • Voksne uten videregående opplæring • - 20% mellom 25 og 66 år • Voksne med svake grunnleggende ferdigheter • 12% mellom 16 og 65 har svake leseferdigheter • Innvandrere med svak kompetanse/svake norskferdigheter • 26% av innvandrere har ikke vgo.
|
maalfrid_6a21767943733959042e8b6c9c78ec63f7997164_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.98
|
1. The verifiability principle and its consequence. Keynes put great emphasis and effort into specifying his ideas so that they could be verified and tested. He worked hard to define all his variables in operational terms, relating them whenever possible to actual or potentially available data. 2. Induction is the logical structure of scientific theories. Logical positivists generally use the method of induction. However, Keynes did not think much of induction, but admitted that it was justifiable in certain circumstances, only "because there has been so much repetition and uniformity in our experience that we place great confidence in it" (Keynes (1921), p. 290). Nevertheless, although he called his theory a general one, it is no doubt that it was influenced by his own observations. For example, in the years preceding the publication of The General Theory Keynes was greatly concerned with the unprecedented high unemployment rates in the late 1920s. Most importantly, he was troubled by the fact that employment did not seem to catch up, not even after long periods of reduced real wages.
|
maalfrid_8161519c95b97a006a6ad484ed91594207c47d67_62
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.86
|
Rektorene er ikke bedt om å spesifisere hva som inngår i «annet»-kategorien. Derfor må denne kategorien brukes til å synliggjøre bredden i aktivitetene, ikke spesifisere ytterligere. I så fall viser tallene at 42 prosent av rektorene på barnetrinnet oppgir at de har deltatt i andre opplæringsaktiviteter som skal støtte deres virke som rektor, mot 33 prosent på ungdomstrinnet og 22 prosent på videregående trinn. Rektorene på barnetrinnet som deltok, brukte i snitt 5,9 dager på slike andre aktiviteter, mens rektorene på ungdoms- og videregående trinn brukte henholdsvis 8,3 og 7,8 dager. Samlet sett viser resultatene at rektorene på videregående trinn i minst grad deltar i opplæringsprogrammer som ikke er kurs, konferanser eller skoleobservasjoner. Når rektorene først deltar, bruker de omtrent like mye tid på aktivitetene, selv om det er en viss tendens til at rektorene på ungdomstrinnet bruker mest tid. I figur 3.15 er andelen rektorer som oppgir å være «enig» eller «svært enig» i at forskjellige typer hindringer er avgjørende for deres deltakelse i forskjellige opplæringsprogrammer, presentert.
|
maalfrid_a0ed371888816e40ffa00653a4e3e76483eb6321_66
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.938
|
the direct normal approximation (i.e. the delta method) and for the Wilks based method of Schweder and Hjort (2016): [xx to come here. it's somewhat technical, whether one attempts path 1 or path 2 or path 3. point to Schweder and Hjort (2016, Appendix). linear algebra things come into the bargain. i decide that in the course it's good to understand the basic ideas also for the proof, and it isn't very mysterious, but it's even more important to understand it and use it in practice, with the cc( data) among its features. xx] The setup here is that of i.i.d. observations from a data-generating mechanism(), fitted to a parametric model(), with the associated log-likelihood function () = minimising the Kullback–Leibler distance(). We have also seen, in Exercise 83, that () N(0) with N(0) and =Elog(). Here we analyse associated and their limits. (a) Consider first () = 2() We have seen in or via Exercises 80 and 83 that () = a quadratic function of a multivariate vector, with mean= Tr(). Show that under model conditions, =, and (b) Now consider a one-dimensional focus parameter =(), where the ML estimator is = (). Our task is to examine the random deviance function () = 2() Note that this is a function which can be computed and displayed, with minimum value zero at the precise location. Explain indeed that max which also can be expressed as =() =() (c) It is useful to work with a Taylor approximation of() around the ML estimator. Let = ()
|
maalfrid_cef0e96adfc6a8451d6606bce2a47dfc25790f8f_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Avinor er et selskap og Norges største . Selskapet driver 45 flyplasser, hvorav 12 eies av Forsvaret. I tillegg eier selskapet sikkerhetsinstallasjoner av ulike slag, eks. radarer, radiofyr, fjernstyrte basestasjoner for flyradiosambandet og kontrollsentraler. Siden 2001 har Avinor, Vegdirektoratet, Kystverket og Jernbaneverket vurdert klimaendringenes påvirkning på egen virksomhet gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). I tillegg har Avinor utført egne risiko- og sårbarhetsanalyser. Bane NOR er et statsforetak med ansvar for den nasjonale Bane NOR har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring og forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom. Bane NORs ambisjon er å støtte opp under nasjonale miljømål og arbeide for å forebygge klimaendringer og tilpasse jernbaneinfrastruktur til kommende klimaendringer. Jernbanedirektoratet skal i Norge som del av det samlede transportsystemet. Direktoratet skal sørge for at jernbanesektoren drives mest mulig effektivt, sikkert og miljøvennlig - til beste for de reisende, godstransporten og samfunnet. Kystverket er en nasjonal etat for mot akutt forurensing. Kystverket arbeider aktivt for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringas behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket driv forebyggende arbeid og reduserer skadeeffektene ved akutt forurensing, og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsona. Statens jernbanetilsyn er for tog, trikk og T-bane og for taubaner og fornøyelsesinnretninger i Norge, og markedsovervåker innen jernbane. Den fremste rollen er å være pådriver for sikkerhet innen virksomhetene på tilsynsområdet. SVV har og for at det er tilpasset et endret klima. SVV har gjennom FoU-prosjekter, som «Klima og transport» og NIFS (Naturfare-Infrastruktur-Flom-Skred), bygget opp kompetanse på klimatilpasning. Stadig oppdatering av regelverket (håndbøker) og kvalitetssystemet. Klimatilpasning integreres i SVVs vanlige oppgaver. Vegtilsynet er et selvstendig forvaltningsorgan som skal med at krav om trygghet knyttet til riksveiinfrastrukturen er ivaretatt av Statens Vegvesen og Nye Veier AS. Disse har ansvaret. for utbygging/drift av noen motorveier. VY er et norsk transportkonsern eid av staten ved SD. Persontransport med tog og buss samt godstrafikk på jernbane, eiendomsvirksomhet og togvedlikehold utgjør hovedvirksomheten.
|
maalfrid_3ebc81ade0b96812ab836398bb1da3af84ed12b5_138
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
es
|
0.156
|
- a.o,L- - - - -----1-= c... ,,sLL - - - -----1 _ 3.o,L.J....- - - -----1 - ,,s;W...... -4h!HllfL-4,----=---.::--.,:o...._ r,--L GeoStrøm Gron.uundm oktlse Boring - _ la.aowlalkilall.still»tl Heogsrud,•<ieo 855. 3 176 Undrumsdal Dato:
|
maalfrid_a794c0d2d03c494a8e8f67bcef8ea2ad9c2f690f_162
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.909
|
relevant position. Therefore, the next sections discuss at a concrete level what right, if any, a TLD holder acquires through a successful application for a TLD. The next hypothesis to be examined is that TLD holders might get a contractual license to a TLD. We know of licenses in many comparable contexts, including, for example, the use of a frequency in the electromagnetic spectrum for purposes such as broadcasting or wireless telephony. Government agencies can use licenses as a form of regulation that allows the agency some control over a licensee. These notions of "license" fit well with a dictionary definition of "license" as permission granted by a competent authority to engage in a business or occupation or in an activity otherwise unlawful. In addition, we use the term license outside the regulatory context, for example when certain usage rights in intellectual property are licensed. The concept of license is attractive in the domain name context, because it could enable us to conceptualize ICANN as analogous to a regulatory agency for the domain name system. Much of ICANN's management of the domain name system shows similarities to government regulation, despite ICANN's legal form as a private, non-profit corporation established under the laws of California. Moreover, the gTLD Registry Agreement also includes some language that could be interpreted to award a license. According to its section 2.1, a Registry Operator shall be entitled to provide specified "Approved Services". An entitlement to provide Approved Registry Services could be interpreted as a license. It could signify that the TLD holder is licensed to provide Approved Services, and this could potentially be the entitlement for which TLD applicants are prepared to pay large amounts of money. However, a detailed reading of this license might be slightly disappointing for prospective TLD holders. Initially, we should note what is not included amongst the Approved Services: The Registry Agreement does not offer the TLD holder a general license to use the TLD. Instead, the Registry Agreement lists a number of very general services, such as the receipt of data from registrars, the dissemination of zone files and the operation of DNS servers. 36 Flanagan A, 'Authorization and Licensing' in Walden I (ed), Telecommunications Law and Regulation (Oxford University Press 2012). 37 «License.» Merriam-Webster. Merriam-Webster.com. Last visited 23 Sept. 2013. <http://www. merriam-webster.com/dictionary/license>. 38 ICANN is sometimes compared with a government authority, and Weber and Gunnarson have even suggested to embed ICANN in a constitutional framework, see Weber RH and Gunnarson RS, 'A Constitutional Solution for Internet Governance' 14 Colum Sci & Tech L Rev 1. 39 ICANN, New Gtld Registry Agreement (2013), Section 2.1.
|
maalfrid_adb32ca21140c7bc20dda1dbd91a5123448e1eaa_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.757
|
De største investeringene er i skolesektoren og vann og avløp. Bykassen inkludert Bergen kommunale bygg (BKB) og Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) sine samlede investeringer for 2014 er budsjettert til i underkant av 3 ½ mrd. Avgiftsfinansierte investeringer til vann og avløp utgjør av dette ca. kr. 0,9 mrd. Investeringene blir i hovedsak finansiert med låneopptak (ca. kr. 2,8 mrd. ) og momskompensasjon. En mindre del av investeringene blir finansiert av overføring fra netto driftsoverskudd, statlig investeringstilskudd m.m. Lånegjeld ved utgangen av 2013 Bykassen sin langsiktige lånegjeld var ved utgangen av 2013 kr. 12533 mill. Det er medregnet den langsiktige gjelden til Bergen kommunale bygg (BKB ), som er en del av bykassen. Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB ) og andre kommunale foretak sin gjeld er ikke medregnet i dette beløpet. Bykassen sin langsiktige lånegjeld utgjør om lag kr. 46.100,- pr. innbygger ved utgangen av 2013. Pensjonsforpliktelser er ikke regnet med i dette. I gjelden inngår også avgiftsfinansierte lån. Gjelden kan bli fordelt mellom investeringslån (ca. 4/5 ) og formidlingslån (ca. 1/5 ). Den langsiktige lånegjelden har øket relativt mye sammenlignet med nivået ved utgangen av 2012 (kr. 40.900,- pr. innbygger). Økningen er vesentlig større enn det som følger av den ordinære prisstigningen. Formidlingslån og avgiftsfinansiert gjeld skal være fullt ut selvfinansierende. For andre deler av gjelden gis kompensasjonstilskudd etter Handlingsplanen for eldre, rentekompensasjon fra tidligere og nåværende kompensasjonsordning for skoleinvesteringer m.m. Bergen Bolig og Byfornyelse KF sine investeringer i omsorgsboliger og utleieboliger skal være selvfinansierende med statlig investeringstilskudd, leieinntekter og bostøtte. Kommunen har opparbeidet et høyt akkumulert premieavvik for pensjon ved at det er betalt mer pensjonspremie enn det som er kostnadsført i regnskapene. Kommunen sitt akkumulerte premieavvik for pensjon var ved siste årsskiftet ca. kr. 2,0 mrd. Det må ses i samanheng med gjeldsnivået. Premieavviket svekker kommunen sin likviditet, og dette medfører et rentetap for kommunen. Akkumulert premieavvik må bli utgiftsført i regnskapene fremover. Premieavviket er redusert noe i forhold til ved utgangen av 2012 og det kan komme til å gå ytterligere ned, jfr. omlegging til kortere amortiseringstid for premieavvik. Finansiering av premieavviket er hovedårsaken til at kommunen sitt lånefond har høyere langsiktig gjeld enn anleggsmidler, som i hovedsak er utlån til bykassen (investeringslån og formidlingslån ). Lånefondet sin langsiktige gjeld er om lag kr. 1,8 mrd. høyere enn samlet utlån fra fondet til bykassen, kommunale bedrifter og kommunale foretak ved utgangen av 2013. Høyere innlån til lånefondet medfører større renteutgifter. Låneopptak i budsjett og økonomiplan - netto driftsresultat For 2014 er det for bykassen, inkludert BKB, planlagt å ta opp lån med om lag kr. 3,0 mrd. Budsjetterte låneopptak kan bli fordelt mellom (i mill. kr.): - Bykassen - med BKB kr. 1,6 mrd. - Avgiftsfinansierte lån (vann og avløp) kr. 0,9 mrd.
|
maalfrid_996dd9f25bd12bc61adc8051cbf615d4bd0000f3_129
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.93
|
I aldergruppen 45-54 år er innvandrere relativt sterkt representert med mer enn 40 prosent av innbyggerne i bydelen. Gamle Oslo atskiller seg sammen med bydel Grünerløkka fra resten av Oslo øst ved at høyeste andel innvandrere er blant bosatte omkring 50 år. I Groruddalen kommer toppen i 30-årene. Også i høyere alder er innvandrerandelen i Gamle Oslo klart høyere enn i Oslo og i Groruddalen. Av innbyggerne i alderen 75-79 år er flere enn én av fire innvandrere. Dette henger sammen med at mange av de første arbeidsinnvandrerne (omkring 1970) slo seg ned i Oslo indre øst, og bor der fortsatt. Også i Gamle Oslo er flertallet av innvandrerne i den mest yrkesaktive alder: 72 prosent er mellom 25 og 54 år. De uten innvandrerbakgrunn utgjør flertallet i alle aldersgrupper unntatt 10-19 år. Det er såpass mange innvandrere som er mellom 10 og 19 år at selv med relativt lave andeler norskfødte med innvandrerforeldre, utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre flertallet her. I mange bydeler er det stor forskjell mellom andelen med innvandrerbakgrunn i delbydelene. I Gamle Oslo bydel er det Grønland som utmerker seg. Her er innbyggerne med innvandrerbakgrunn i flertall. Lavest andel finner vi i Kampen delbydel, hvor 1 av 4 innbyggere har innvandrerbakgrunn. Kampen er bydelens minst folkerike delbydel. I den mest folkerike delbydelen, Helsfyr, har en av tre innbyggere innvandrerbakgrunn. Høyest andel innvandrere har Grønland med 41 prosent, mens 13 prosent av innbyggerne er norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerandelen på Grønland er likevel klart lavere enn i mange delbydeler i Groruddalen. Også i delbydelene Enerhaugen og Nedre Tøyen har mer enn hver tredje innbygger innvandrerbakgrunn og mer enn hver tiende er norskfødt med innvandrerforeldre.
|
maalfrid_e58ab882b6d8a314d710004326f5b8566cea1fa7_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.61
|
Sommersel. G.-A. 2012. Skjøtselplan for Skardalen 05, slåttemark. Kåfjord kommune, Troms fylke. Ecofact rapport 239, 14 s. Geir Arnesen Sølvbunkeeng i Skardalen, område 05. Foto:
|
wikipedia_download_nbo_Den sentralafrikanske republikk under OL_310951
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.872
|
'''Den sentralafrikanske republikk''' deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Den sentralafrikanske republikk har aldri vunnet noen medalje. * Den sentralafrikanske republikks OL-statistikk på Sports-reference.
|
maalfrid_2ae724760c86812858aef62838ddfc0e7f3336c4_17
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.852
|
Finansforetak.enes virksomhet, 2000 19 Kapittel 1 ling, organisering m.v. av finansinstitusjoner, dvs. spørsmål som har nær sammenheng med den nye aksjelovgivningen. Utredning 5 vil omhandle regler om finansinstitusjoners virksomhet samt regler om finansmeglerforetak o.l. En samlet utredning som opprinnelig tenkt ville blitt svært omfattende, særlig etter at det nå viser seg at de institusjonelle spørsmål blir mer omfattende enn opprinnelig lagt til grunn, og håndteringen vil bli enklere ved en slik oppdeling. Kommisjonen er innforstått med at det ved en slik oppdeling vil kunne oppstå enkelte avgrensningsproblemer i skjæringspunktene mellom utredning 4 og 5, men ikke større enn at det lar seg håndtere. I brev av 10. desember 1997 ber departementet kommisjonen utrede nærmere spesifiserte temaer. Det legges til grunn at temaene nevnt i punktene 1, 2, 3 og 6 i all hovedsak vil bli behandlet i utredning 4. De øvrige punktene vil i hovedsak bli behandlet i utredning 5. Kommisjonen har vedtatt en tids- og møteplan for våren 1998 hvor det tas sikte på å ha utredning 4 ferdig trykt i løpet av sommeren 1998. Kommisjonen er innforstått med at oppdelingen av de gjenstående temaer gjør det nødvendig med en koordinering av den avsluttende lovbehandling. En går ut fra at disse spørsmål best kan avklares i departementet, bl.a. i lys av fremdriften i kommisjonens arbeid med utredning 5. Kommisjonen antar at det i alle tilfelle til slutt vil være aktuelt å foreta en samlet redigering av lovstoffet i disse to utredningene og lovgivningen om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. En skisse slik samskriving vil kunne utarbeides i tilknytning til utredning 5.» I brev av 6. mars 1998 til Banklovkommisjonen uttaler Finansdepartementet følgende om status i kommisjonens arbeid og videre fremdriftsplan: «Det vises til brev fra Banklovkommisjonens leder, prof. dr. jur. Erling Selvig, av 16. januar 1998. Finansdepartementet har merket seg at det planlegges å splitte den (planlagte) siste utredningen opp i to utredninger som avgis på to ulike tidspunkter. Departementet forutsetter at kommisjonen i tilfelle organiserer de to utredninger på en slik måte at den første utredningen kan sendes på høring, og lovproposisjon fremmes, uten å måtte avvente den siste utredningen.» I brev av 18. mai 1998 fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen, skriver departementet følgende om krysseiebestemmelsene i beregningsforskriften § 7 e og f: «Det vises til vedlagte innstilling fra finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 166, vedrørende forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen i dokument 8:57 om å unnta forsikringsselskapene for §§ 7e og 7f (krysseiebestemmelsene) i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften), slik at disse ikke får fradrag i sin egen ansvarlige kapital for investeringer i andre finansinstitusjoner. Dokumentet ble stortingsbehandlet 14. mai 1998 hvoretter Stortinget fattet følgende vedtak: «Regjeringen bes snarest sette i gang en egen utredning av krysseiebestemmelsene for finansinstitusjoner og senest i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1999 legge fram forslag om endringer i beregningsforskriften.» Departementet har uttalt seg om problemstillinger knyttet til fradragsbestemmelsene om krysseie i beregningsforskriften §§ 7 e og 7f, blant annet i brev av 4. mars og 23. april 1998 til finanskomiteen og i brev 28. april 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedrørende forslaget i dokument 8:57 (1997-98). Kopi av brevene følger som vedlegg til finanskomiteens innstilling. Blant annet i brevet 4. mars 1998, jf. vedlegg 1 (s. 6), uttalte finansministeren: er gjort kjent med at dette spørsmålet drøftes i forbindelse med Banklovkommisjonens delinnstilling som er forventet å ville bli framlagt i løpet av mai/juni i Finansdepartementet imøteser Banklovkommisjonens vurdering, som vil inngå i det videre arbeid med spørsmålet, jf. ovenfor.» Finansdepartementet ba ved brev av 10. september 1998 Banklovkommisjonen om å vurdere om det skal legges til rette for innføring av obligasjoner med særskilt sikkerhet og/ eller verdipapirisering, og i den forbindelse eventuelt vurdere om gjeldende investeringsgrenser for finansinstitusjoner bør endres. Ved brev av 22. juni 1999 ba Justisdepartementet kommisjonen foreta en nærmere vurdering av spørsmål knyttet til oppkjøp av fordringer. Brevet er sendt i forståelse med Finansdepartementet. På bakgrunn av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger i NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen, oversendte Finansdepartementet i brev av 13. juli 2000 Banklovkommisjonen følgende mandat:
|
maalfrid_10e5115c144fb84c9bb38d78cb88ae418ebf3fe2_47
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.77
|
Drivis eller isflak drifter inn i normale isfrie områder og er meget utfordrende for boreoperasjoner siden dette er vanskelig å oppdage i tide.. Diagrammene på neste side er iskart som viser tilstedeværelsen av havis per måned i lisensområdene i Barentshavet sørøst. Lisensområde C er ikke med på diagrammene da det ikke har vært observert sjøis i dette området. Dataene er hentet fra tidsrommet 1967-2012. Alle tre diagrammer viser tilstedeværelsen av is i lisensområde A, B og D gjennom alle månedene i året. Grønne felter i figuren illustrerer mangel på data Hvite områder betyr at det er isfritt Blå markør illustrerer > 40 % is konsentrasjon Røde markører illustrerer <40% is konsentrasjon. Innenfor område A ser vi at det innenfor måleperioden ikke er registrert sjøis i perioden fra juli og frem til midten av november. Vi ser også at tilstedeværelsen av sjøis er hyppigere innenfor måleperioden enn i de to andre lisensområdene som har is forekomster (B og D). Siden 2004 er det bare registrert is i området i en kort periode i 2011 mellom mars og juni.
|
maalfrid_0e976add4c31bb4168fc65a6dc13709050b01924_8
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.373
|
(51) (21) 20171926 (22) 2017.12.04 (41) 2017.12.04 (86) 2015.07.07 (86) PCT/US2015/039353 (24) 2015.07.07 (71) Halliburton Energy Services, Inc., 3000 N. Sam Houston Parkway East, TX77032 HOUSTON, USA (US) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Kyriacos Agapiou, 1804 Anita Street, TX77004 HOUSTON, USA (US) Samuel J Lewis, 3 Dahlia Trail Place, TX77382 SPRING, USA (US) Thomas Jason Pisklak, 14122 Cellini Drive, TX77429 CYPRESS, USA (US) (54) Plugging and abandoning a well using extended-life cement compositions (51) (21) 20171978 (22) 2017.12.11 (41) 2008.11.03 (30) 2006.04.27, GB, 0608334.9 (62) 20084575, med inndato 2008.11.03 (62) 20084575, med inndato 2008.11.03 (86) PCT/GB2007/001547 (24) 2007.04.26 (68) 20084575, med inndato 2008.11.03 (71) Weatherford Technology Holdings, LLC, 2000 St. James Place, TX77056 HOUSTON, USA (US) (74) Murgitroyd & Company, Mannerheimsvägen 12 B, 5tr, FI- 00100 HELSINGFORS, Finland (72) Daniel Purkis, 10 Whinnyfold, AB420QH CRUDEN BAY, ABERDEENSHIRE, Storbritannia (GB) (54) (51) (21) 20171959 (22) 2017.12.08 (41) 2017.12.08 (86) 2015.07.14 (86) PCT/US2015/040284 (24) 2015.07.14 (71) Halliburton Energy Services, Inc., 3000 N. Sam Houston Parkway East, TX77032 HOUSTON, USA (US) (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Peter D W Inglis, 25 Kilmaron Loan, DD53TD DUNDEE, TAYSIDE, Storbritannia (GB) Rory Archibald Napier, Broomley Mews, DD109LQ MONTROSE, ANGUS, Storbritannia (GB) Steven Alistair Ledingham, 24 Binghill Crescent, AB13OHP ABERDEEN, ABERDEENSHIRE, Storbritannia (GB) (54) HIGH PRESSURE REGULATION FOR A BALL VALVE (51) (21) 20171786 (22) 2017.11.10 (41) 2017.11.10 (86) 2015.07.02 (86) PCT/US2015/039085 (24) 2015.07.02 (71) Halliburton Energy Services, Inc., 3000 N. Sam Houston Parkway East, TX77032 HOUSTON, USA (US) (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Joseph Eli Hess, 8314 Crescent Knolls Drive, TX77406 RICHMOND, USA (US) Thomas Earl Burky, 2501 Blossom Trail, TX76063 MANSFIELD, USA (US) Andrew John Cuthbert, 135 Rush Haven Drive, TX77381 SPRING, USA (US) (54)
|
maalfrid_be3e2362da355fc002c4c89e159598e5685358db_64
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.949
|
innbygger i Oslo fra basisåret 2014 og frem til 2025 gitt de tre alternativene når endringene måles i faste 2014-kroner. Sammensetningen av befolkningsgruppene bak totalen gir derimot klart større utslag, ved at menn reduserer sin totale personskatt per innbygger mens kvinner viser om lag tilsvarende økning. Som vi så i kapittel 5.2.1, har dette sammenheng med at menn reduserer sin andel av formueskatten noe mer enn kvinner. Kvinner øker sin andel av inntektsskatten samtidig som menn utgjør en litt større andel av befolkningen i Oslo i 2025 enn i 2014, noe som får betydning når skattene måles per innbygger. Menn vil imidlertid fortsatt betale høyere personskatt per innbygger enn kvinner, dog med en svak konvergerende utvikling fra 2014 til 2025, med om lag kr. 48 000 per mann og drøyt kr. 30 000 per kvinne målt i 2014-kroner. Ser vi på hver av landgruppene, skiller ikke-innvandrere (landgruppe 0) seg ut med en reduksjon i totale personskatter per innbygger fra 2014 til 2025 både blant menn og kvinner, men med størst nedgang blant menn. Dette kan blant annet tilskrives endret aldersstruktur, der flere kommer opp i aldersgrupper med relativt lavere yrkesdeltakelse, noe som i litt større grad berører menn i denne gruppen enn kvinner. I tillegg kommer de små fødselskohortene i Norge på 1970- og 1980-tallet opp i aldersgrupper med høy yrkesdeltakelse, noe som reduserer antall ikkeinnvandrere her i forhold til forgjengerne. Innvandrere fra landgruppe 1 skiller seg ut i motsatt retning, ved at total personskatt per innbygger øker fra 2014 til 2025 både for menn og kvinner, men mest for menn. Denne landgruppen skiller seg også ut ved å gå fra svakt lavere personskatt per innbygger i 2014 enn for de i landgruppe 0, til en høyere personskatt per innbygger sammenliknet med landgruppe 0. Dette gjelder i samtlige tre befolkningsframskrivingsalternativer for 2025. Viktige faktorer er at gruppen fortsatt vil ha mange i aldersgrupper med forholdsvis høy yrkesdeltakelse, samtidig som gruppen får en klar vridning av antall personer med videregående utdanning over til kort og lang høyere utdanning. Innvandrere fra landgruppe 2 skiller seg også fra de øvrige landgruppene, men her på grunn av små kjønnsmessige forskjeller i total personskatt per innbygger. Menn viser svakt høyere personskatt per innbygger enn kvinner i basisåret 2014, men denne forskjellen jevnes ut i framskrevne tall for 2025, der lavalternativet gir litt høyere inntektsskatt per kvinner. Innvandrere fra landgruppe 2 skiller seg også ut med forholdsvis lav total personskatt per innbygger, noe som blant annet har sammenheng med lav formueskatt i denne gruppen. Innvandrere fra landgruppe 3 viser, i likhet med de øvrige innvandrergruppene, en klar økning i total personskatt per innbygger fra 2014 til 2025. Dette gjelder både for menn og kvinner, men for kvinner dog ikke mer enn at disse fortsatt har lavest samlet personskatt per innbygger ved utgangen av 2025. En viktig forklaringsfaktor til at samlet personskatt per innbygger øker for innvandrergruppene, mens tendensen går i motsatt retning for ikke-innvandrere, er å finne i alderssammensetningen. Aldringen i befolkningen gjør seg mer gjeldende blant ikke-innvandrere enn blant innvandrere, slik at relativt flere ikke-innvandrere kommer opp i aldersgrupper med noe lavere yrkesdeltakelse ved utgangen av 2025. I tillegg kommer altså virkningen av at de små fødselskohortene i Norge på 1970- # og 1980-tallet kommer opp i aldersgrupper med høy yrkesdeltakelse. Innvandrere blir fortsatt sterkt representert i aldersgruppene fra 25 til 50 år, og da spesielt innvandrere fra landgruppene 2 og 3 (jfr. figur 4.3 i kapittel 4). I tillegg har vi sett i kapittel 4.5, at botiden for innvandrere øker gjennom framskrivingsperioden i alle framskrivingsalternativene, og der mange nye innvandrere som innvandrer etter 2014 vil øke sin botid fra kort til middels lang botid i løpet av framskrivingsperioden.
|
maalfrid_1cc19c3c3a6e9f4a46a01085bff4f539f364271e_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.757
|
41% 32% 23% 4% (n=199) 37% 4% (n=2067) 39% 4% (n=5548) Nordre Land. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Kjønn Mann 42% 35% 17% 5% (n=99) Kvinne 39% 29% 29% 3% (n=100) Alder 15-20 år 27% 33% 20% 20% (n=15) 21-24 år 50% 25% 25% (n=12) 25-34 år 48% 28% 20% 4% (n=25) 35-44 år 41% 24% 31% 3% (n=29) 45-54 år 38% 38% 21% 3% (n=39) 55-64 år 30% 48% 18% 3% (n=33) 64 år og eldre 44% 26% 26% 4% (n=50) Utdanning Grunnskole 39% 43% 14% 4% (n=28) Videregående skole 46% 34% 18% 2% (n=83) Universitet/høyskole (1-3 år) 38% 21% 34% 6% (n=47) Universitet/høyskole (4 år eller mer) 36% 33% 25% 6% (n=36) Botid 5 år eller mindre 24% 43% 19% 14% (n=21) 6-10 år 67% 33% (n=6) 11-19 år 21% 38% 29% 13% (n=24) 20 år eller mer 29% 23% 1% (n=149)
|
maalfrid_f09d00bea3018e4beeb466f274c8fd7176bb3153_2
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.775
|
rapporten: "Den tokken han fær av alt dette skrivne, kann lett vildra noko meiningi hans um talemålet òg."Gustav Indrebø (1889-1942) var en norsk filolog og historiker. Landry og Bourhis mener altså at graden av tilstedeværelse av et språk på skilt i det offentlige rommet indikerer om språket har høy eller lav status i et område. Språk som dominerer på skilt i et område, dominerer derfor antakeligvis også muntlig i det samme området. Når svenske skilt overtar for de norske på riksgrensa til Sverige, er det fordi svensk språk også dominerer muntlig der. På den måten kan man si at skilt indikerer maktrelasjonene mellom språk i et område. Et språk som er mye representert på skilter i et område, har høy status i det samme området, mens det motsatte er tilfelle for språk som ikke får plass på skilter. Særlig er eksklusjon fra offentlige skilter, altså skilter som det offentlige setter ut, noe som bidrar til å nedgradere statusen til et språk. I forskningslitteraturen går det et sentralt skille mellom det som kalles ovenfra-og-ned-skilting og nedenfra-og-opp-skilting. Ovenfraog-ned-skilting er hovedsakelig offentlige skilter, mens nedenfra-og-opp-skilter er de private skiltene. Det er nedenfra-og-opp-skilter som vil være tema i denne rapporten. Både i Oslo og på Voss har jeg dokumentert det lingvistiske landskapet ved å ta bilder av sentrale handleområder (mer eksplisitt geografisk avgrensning kommer i analysedelen). Når man dokumenterer byrommet på denne måten, er avgrensning nesten umulig, både i tid og rom. Avgrensning i tid er vanskelig fordi det lingvistiske landskapet i en by forandrer seg minutt for minutt. Plakater tas opp og ned, flyttes og endres. Det kommer og går biler med reklameskilter, og selv mer permanente skilt dekkes plutselig til av store biler, presenninger, stillaser e.l. Hvis man besøker samme sted på to forskjellige tidspunkt, har også garantert minst én butikk blitt bytta ut i mellomtida – i tillegg til alle plakatene som endres hele tida. Når det gjelder avgrensning i rom, er bare det å velge ut et sted for analyse en metodologisk utfordring, samtidig som det er vanskelig å avgrense stedet man velger. Valg av et sted for lingvistiske landskapsundersøkelser er mye diskutert i forskningslitteraturen.En utfordring i større byer er at ulike språk ofte er representert på ulike steder i større byer. Et eksempel er Chinatown i New York, som er mye mer prega av kinesisk enn andre steder i byen. Selv om ikke Oslo eller Voss har områder med en sånn overrepresentasjon av ett språk, vil valg av sted for analyse ha mye å si for resultatene. En analyse av lingvistiske landskap som er utført på Universitetet i Tromsø (UiT), avgrensa studien til bare å omfatte UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).En slik avgrensning er ikke like aktuell i en sammenlikning av to forskjellige steder, som Oslo og Voss. En sånn tilnærming hadde vært mer aktuell dersom tema for undersøkelsen hadde vært språkbruk i offentlige helsebygg eller universitetsområder. Valg av område for analyse i Oslo i sammenlikning med Voss er egentlig mer metodologisk problematisk.
|
maalfrid_56078676f47a4470e53c04de48e0dbaa9931186b_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.715
|
Det antas at større tilbydere som kan fordele sine ekstrakostnader over mange kunder, lettere kan bære en lagringsplikt enn små tilbydere med langt færre kunder. På den annen side vil virkningene avhenge av om tilbydere med færre kunder kan kjøpe tjenesten som en integrert løsning i tilgangstjenesten. En sentral del av formålet med lovforslaget er å legge til rette for at politiet skal kunne innhente IP-informasjon i de sakene de faglig sett har behov for det i kampen mot alvorlig kriminalitet. Politiet har opplyst at de forventer at antall anmodninger om uthenting av IP-informasjon vil øke betydelig ved innføring av lovforslaget, og det vil derfor være en forutsetning for oppfyllelse av formålet med lovforslaget at politiet kan innhente IP-informasjon i flere saker enn i dag. Departementene forutsetter at politiet begrenser uthentingen av IP-informasjon til det som er nødvendig for politiets arbeid, slik at hensynet til kommunikasjonsvernet ivaretas i enkeltsaker. Som det fremkommer i neste kapittel om økonomiske og administrative konsekvenser, er det relativt stor variasjon i prisingen hos tilbyderne ved utlevering av IP-informasjon til politiet. Dette kan blant annet indikere at det er betydelig variasjon i hvor kostnadseffektive systemer og prosesser de ulike tilbyderne har. Det er derfor en målsetting for departementene at det blir implementert forenklinger i systemene slik at uthentingskostnadene kan gå ned til et rimelig nivå, særlig gjelder dette hos de største tilbyderne som mottar flest uthentingshenvendelser. Automatisering og forenkling kan være aktuelt på to nivåer – for det første på tilbyders hånd for å finne frem den aktuelle informasjonen, og for det andre ved selve utleveringen/overleveringen til politiet (for eksempel en API-lignende ordning). Departementene har gjennom uformelle henvendelser til markedsaktører fått forståelse av at det til en viss grad kan være mulig å forenkle fremskaffelsen av den aktuelle informasjonen i tilbydernes systemer uten at det vil gå på bekostning av sikkerheten og kvaliteten. Departementene vurderer om dette skal utredes i samarbeid med tilbyderne og politiet, og ber særlig om synspunkter til mulighetene for automatiseringer/forenklinger. Departementene mener at det er viktig å gi insentiv til etablering av kostnadseffektive løsninger og minimere uheldige konkurransevridende effekter i ekommarkedet når kostnadene fordeles mellom stat og tilbyder etter en fordelingsnøkkel. I alle modeller er det lagt til grunn at staten dekker uthentingskostnadene. For å sikre at valg av systemløsninger også ivaretar kostnadseffektivitet knyttet til uthenting av IP-informasjonen, kan man tenke seg at tilbyder dekker de nye investeringene som må til for å oppfylle lagringsplikten basert på det utstyret tilbyder allerede har, og som de nye investeringene skal passe sammen med, mens staten dekker eventuelle investeringer som vil føre til automatisering av drift og lavere uthentingskostnader. Det medfører en forutgående dialog mellom tilbyder og politi, eventuelt med hjelp av Nkom, og en enighet om investeringene som foretas.
|
maalfrid_f2f6934a68ea7395053d1aefe07f7088ea693b9c_10
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.391
|
Det er tvillaust ein samanheng mellom førestillinga om den fridomssvangre 'bonden' på ei side og den norske adelen sitt fall og degradering ned i bondestanden gjennom seinmellomalder og tidleg nytid på den andre. Førestillingar om kulturoverføringar frå adel i mellomalder til bønder i nytida er Koht og Rian dei mest uttrykkelege talspersonane for. Brynjulv Gjerdåker – , band 3, Oslo 2002, Oscar Alberg Johnsen – , Kristiania 1919, Halvdan Koht – , Oslo 1964, Halvdan Koht – , Oslo 1965, Kåre Lunden – , band 2, Oslo 2002, Kåre Lunden i innlegg på SHP-sem., HVO, 4. sept. 2008, Jostein Nerbøvik – , Oslo 2004, Øystein Rian - #, Oslo 2007, Øystein Rian – , Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapp. nr. 68, juni 2003, Johan Ernst Sars – , 3. del, Kristiania 1912, Jens Arup Seip – , første del, Oslo 1974, Rune Slagstad – , Oslo 1998, Sverre Steen – , bind 4 i verket Det frie Norge, Oslo 1957, Åsmund Svendsen, innlegg på fagseminar, Hist. inst. NTNU 17.
|
maalfrid_6dbc3079fa103d8f132b2a7bcf77a0e7c9d20a6a_194
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.844
|
22 Oppslag i samemanntall OSAME 12 Oppdatering av samemanntall SAME Passord for oppdatering av folkeregisteret må være oppgitt både for oppslag og oppdatering. Samemanntallet er ikke tilgjengelig for eksterne brukere av folkeregisteret, med mindre Kommunal- og regionaldepartementet skulle bestemme noe annet (§ 2-6 nest siste ledd). Brukerveiledning er inntatt i Brukerhåndboken.
|
ruijankaiku_null_null_19990416_5_4_1_MODSMD_ARTICLE91
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
fi
|
0.944
|
Kaånnoksen ovat tehneet kaksi inkerilåistå, Karjalan tiedekeskuksen kielen, kirjalli suuden ja historian laitoksen filologian tutkija Eino Kiuru ja runoilija Armas Mishin. Kåånnos on saanut tunnustusta Karjalan ja Suomen kirjallisuuden tuntijoilta. Kalevalan venåjånnos ilmestyi 1888. Venåjåntåmiseen osallistuivat suomenkieliset ja venåjånkieliset runoilijat ja kirjallisuuden tutki jat Nikolai Laine, Aino Hurmevaara, Aleksei Titov ja Marat Tarasov. runouden tutkimuksen parissa. tamaån Kalevalaa he kåansivåt yhdessa låhes kahdeksan tuhatta rivia Perttusen runoja. eeppisiå lauluja, jotka julkaistiin Inkerilåinen eeppinen runous - kokoelmana. Juuri kansanrunouden syvå tunteminen olikin edellytyksena menestyksekkååtle yhteistyolle Kalevalan venajåntåmisen paris sa. Kalevalan juhlavuonna 70 vuotta tåyttånyt Eino Kiuru tun netaan karjalaisen ja inkerilaisen runouden tuntijana. Hånelta on ilmestynyt useita kirjoja, tutkimuksia ja lahes 60 tieteel lista artikkelia kansanrunouden ja kansatieteen eri aiheista. Myos Armas Mishiniltå on ilmestynyt runokokoelmia venåjan ja suomen kielellå.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.