id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nno_Kaupangen i Skiringssal_145543
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.686
|
Fil:Kaupang,_Vestfold_model_22jun2005.jpg|mini|Kartmodell av Kaupangen i Skiringssal i Vestfold. '''Skiringssal-kaupangen''', oftast kalla berre '''Kaupang''', var ein handelsplass, ein kaupang, som låg ved Kaupangkilen i Viksfjord fem kilometer utanfor noverande Larvik sentrum. Hamnebyen låg godt verna bak Lamøya, og ligg i tidlegare Tjølling kommune. Skiringssal-kaupangen er rekna som den første byen i Noreg. Ein går ut frå at det kan ha budd 400–600 menneske der på 800-talet. Fil:Ottars_reise.jpg|mini|Ottar frå Hålogaland si ferd langs norskekysten på 880-talet. Ottar var innom blant anna Skiringssal og Hedeby, før han kom til Alfred av England i London der han fortalde om reisa. I ''Ynglingesoga'' i Heimskringlas finst eit hint om ei geografisk deling av Vestfold, som før rikssamlinga var eit eige kongedømme. Det skulle bestå av Borre i nord og Skiringssal i sør. Borre kjende ein godt, og like så gravhaugane ved kyrkjestaden. For dei gamle polyhistorane var likevel Skiringssal eit mysterium. Det blei lagt fram mange forslag, blant anna av Gerhard Schøning. Han trekte fram at Skiringssal må ha vore eit viktig stad med kongesete og «tempel», men han greidde ikkje å stadfesta det. I 1802 kopla den svenske historikaren Jakob Frederik Neikter Skiringssal i sogene til Ottar-soga som blei skriven ned i England ca. 900. Han nemnar nemleg ein stad kalla ''Sciringes heal''. Uavhengig av Neikter kom Nikolai Grundtvig til same konklusjon nesten 20 år seinare. Men i 1815 konkluderte Rasmus Rask at Sciringes heal måtte vera identisk med Konghelle i Bohuslän. Då Rask seinare blei kjend med synet ti Neikter, sa han seg samd i at Sciringes heal utan tvil var identisk med Skiringssal. Men allereie i 1800 antydde Henric Gabriel Porthan at Sciringes heal kanskje måtte søkjast i Kristiansands stift. Seinare er dette spørsmålet teke opp av Alvar Ellegård, Einar Gunnar Birgisson og Kjell-Olav Masdalen. I dag kan det ikkje sjåast på som vitskapleg dokumentert at Sciringes heal var identisk med Skiringssal. I 1822 kom likevel Jens Kraft over to gamle dokument frå 1400-talet; det eine oppfører at garden Guri i Tjølling er sagt å liggja i ''Skirikx Saal'', det andre var ei oppteikning over gods tilhøyrande Tønsbergs Hospital, der ei mengd gardar i Tjølling ligg i ''Skirisall''. Det er òg Kraft som for første gong fatta interesse for gardsnamnet Kaupang, og meinte at det må ha lege ein handelsplass ein stad innanfor grensene til namnegarden. Den første som vitja Kaupang og såg det med eit historisk blikket var Gerhard Munthe. Han la merke til dei store gravfelta på staden, og kopla dei til ein mogleg marknadsplass nettopp ved Kaupangkilen. På midten av 1830-talet var malaren Johannes Flintoe på Kaupang og tok skisser som han seinare laga eit særs fantasifullt bilete av staden i vikingtida etter. I 1845 kom målaren Christian Zeuthen til staden på initiativ av historikaren Christian Lange. Han laga fleire skisser av fortidsminna på Kaupang, mellom dei ei kartskisse. I 1850 skreiv historikaren Peter Andreas Munch ein lengre artikkel der han oppsummerte diskusjonane om Skiringssal og den moglege handelsstaden ved Kaupang. Han foreslo òg at dei mange gravhaugane på staden burde gravast ut. Utsikt frå gravfeltet på Bikjholberget utover Kaupangkilen. Det grøne jordet til høgre utgjer noko av busetjingsområdet. Gravfeltet på Bikjholberget. Midt på biletet eit gravkammer som har lege i sentrum av ein liten gravhaug. Nicolay Nicolaysen tok han på ordet. I 1866 hadde Stortinget sett av ei årleg løyving til arkeologiske undersøkingar. Sommaren 1867 grov han ut 71 av dei 115 gravhaugane på Kaupang og tre på nabogarden Søre Huseby. Sett med samtidige auge var undersøkingane ei skuffing, ettersom det ikkje blei funne store og innhaldsrike gravleggingar. I 1902 tok Gustav Storm opp problemstillingane kring Skiringssal/Kaupang, og dette kan ha eggja Gabriel Gustafson til nye utgravingar på Kaupang. Her grov han ut tre eller fire mindre gravhaugar på Lamøya austom Kaupangkilen. Men han gjekk ikkje vidare med undersøkingar her, sannsynlegvis fordi han vart oppteken med Osebergfunnet ei årrekkje framover. Deretter skulle det gå mange år før det var nokon arkeologisk aktivitet på staden. Historikarane heldt likevel fram å diskutera. Sjølv om ein strengt tatt ikkje hadde funne noko konkret bevis for at det hadde lege nokon handelsstad på Kaupang, byrja ein no å ta det for gitt. Halvdan Koht byrja i 1921 å diskutera kva som skjedde med handelsverksemda i området etter at Kaupang var blitt nedlagd. Han meinte at det var blitt flytta til Sem utanfor Tønsberg. Etter krigen var det søskenparet Astri og Hans Christian Jahnsen som dreiv Nordre Kaupang gard. Dei hadde eit ope auge for kulturminna på garden, og dei tok stadig vare på gjenstandar som kom fram ved jordarbeidet. I 1947 fekk dei bruk for ein stad å lagra turnips for vinteren, og dei grov ei grop på høgdedraget Bikjholberget, like søraust for tunet. Her kom det fram fleire gjenstandar som låg tett saman, blant anna fem bronsespenner og eit sverd. Dette blei sendt inn til Universitetets Oldsaksamling. To år seinare grov dei ein ny grøft, ikkje langt unna, og fann ei mannsgrav med fullt våpensett og naglar etter ein båt. Då drog Bjørn Hougen, den dåverande understyraren ved Oldsaksamlingen, på synfaring til Kaupang. Han kunne berre konstatera at syskena Jahnsen hadde teke opp det som var av gjenstandar, gav dei løyve til å grava vidare og vende tilbake til Oslo. Det varte likevel ikkje lenge før det kom fram fleire gjenstandar. Hougen sende då konservator Charlotte Blindheim for å ettergrava funnstadane. Ho kunne konstatera at det dreidde seg om ei kvinnegrav frå vikingtida, og ho reinska og ettergrov funnstaden. I løpet av dette arbeidet kom ho over ei tredje grav som viste seg å vera den langt rikaste av dei tre. Blindheim vende attende til Oldsaksamlingen med funna, og det blei avgjort at det måtte gravast meir på Bikjholberget. Dette skulle bli byrjinga på eit mangeårig utgravingsprogram. Arbeidet byrja våren 1950, og det heldt fram kvar sommar fram til 1957. Då hadde Blindheim og assistentane hennar avdekt i alt 540 m² og funne 74 graver, dei aller fleste av dei låg under flat mark utan nokon haug eller anna markering på overflata. Likevel meiner Frans-Arne Stylegar at det enno kan liggja eit åttitals graver i område som Blindheim ikkje har dekt. Dateringa av graven er ifølgje Blindheim i perioden 760 til 940. Bikjholberget er i dag den staden som vitjande bllir slusa fram til. Her er der godt oversyn over terrenget, og det er sett opp informasjonstavle og eit plastisk kart over gravfelta og busetjingsområdet. I analysen sin av gravskikken på Bikjholberget peika Blindheim på eit par trekk som avveik frå det generelle biletet av Vestfold i vikingtida. Tolkinga henne er at dette er graver for ein folkesetnad som har vore busett i ein annan kontekst enn bondefolkesetnaden, og at dei har drive hovudsakleg innan ein tradisjon basert på handel og handverk. Spørsmålet blei då kor dei hadde budd. I løpet av utgravingane hadde Blindheim gjort seg godt kjent i området. Ho la merke til at det austvendte jordet vest for Bikjholberget hadde påfallande mørkt jordsmonn. Kunne det vera same fenomen som på Birka, der busetjingsområdet allereie frå gammalt av var kjent som «Svarta Jorden»? Sommaren 1956 opna ho dei første små prøvesjaktene, og sommaren etter blei heile verksemda lagt over til å flategrave eit mindre felt. Utgravingane føregjekk fram til 1967, og blei supplerte med eit mindre felt som blei grave i 1974. Totalt blei 1,4 da blottlagt, og avslørte fem komplette bygningar og delar av ein sjette, to brygger med tilhøyrande gangvegar og seks brønnar og groper. Ein av bygningane blei tolka som ein heilårsbustad, dei andre som verkstader og lager. Arbeidet med Kaupangmaterialen tok lang tid. Grunnen var hovudsakleg at Blindheim måtte kombinera arbeidet som fylkesansvarleg konservator for Vestfold med forskingsarbeidet. Gradvis kom ho og medarbeidarane hennar fram til eit heilskapleg bilete av Kaupang, og ikkje minst omlandet. Ein førebels presentasjon av utgravingane blei gjeven ut i ''Viking'' i 1969, men den fullstendige publikasjonen fanst ikkje fullt før i 1999. Blindheim sin hypotese var at Kaupang kom opp som handelsstad rundt 800, at busetjinga var nokoleis stabil fram til ho gjekk gradvis ned gjennom 900-talet, og at verksemda blei overført til Tønsberg. Ho fall altså ned på same konklusjon som Koht, men med den skilnaden at Blindheim gjorde det på basis av konkrete funn. Handelsstaden voks fram med bakgrunn i ei lokal kongemakt, truleg for heile Vestfold, som hadde økonomiske og strategiske interesser der. Denne kongemakta koplar Blindheim opp mot Ynglingeætta, og forklarer funn av austleg opphav med deira kontaktar mot Sverige. Nabogarden nord for Kaupang heiter Huseby, og Blindheim meiner m.a. med bakgrunn i historikaren Asgaut Steinnes sine teoriar at dette er konggarden. Vidare, i tråd med Steinnes, går ho ut frå at namnet Huseby er av relativt ny dato, og at det er denne garden som er den eigenlege Skiringssal. Det er verd å merka seg at ein av medarbeidarane til Blindheim var usamd med henne på eit punkt. Ellen Karine Hougen, som arbeidde med glas- og keramikkfunna frå Kaupang, hadde ei avvikande oppfatting om dei politiske høva. Ho såg Vestfold som ein del av dansk overherredøme. På den bakgrunnen ville framvoksteren av handelsstaden vera eit resultat av dansk påtrykk, og må sjåast som ein integrert del av bydanningane i Sør-Skandinavia. Charlotte Blindheim heldt fram arbeidet med Kaupang òg etter at ho formelt hadde gått av med pensjon. Men i 1997 var publikasjonen nær komplett, og ho overlét ansvaret til Dagfinn Skre. Då var det gått 23 år sidan siste spadetak på Kaupang. Fil:Redskaper_fra_Kaupang.jpg|mini|Reiskapar og avfall frå Kaupang. Biletet viser smeltediglar, barre av messing, barre av bly, blyklumpar og støypeform i kleber. Foto: Kulturhistorisk museum. Då Skre overtok leiinga av Kaupang-undersøkinga, gjorde han opp forskingsstatus. Sidan Blindheim sine utgravingar 1950-73 var det gjort fleire viktige undersøkingar av tidlege bydanningar i heile Norden, m.a. i Ribe og Birka. Store mengder material var kome til, mykje var blitt publisert, og feltmetodane var blitt betre utvikla. Dei problemstillingane som forskarar arbeidde med rundt 2000 kunne ikkje svarast på ut frå Blindheim sine undersøkingar. Det blei klart at det var behov for nye undersøkingar i svartjordområdet på Kaupang. Skre sette opp fem punkt som skulle belysast gjennom utgravinger i svartjordområdet i Kaupang-undersøkinga: Det er vanleg at ein før sjølve utgravinga undersøkjer området som skal gravast ut. Det gjev seg sjølv at ein såg for seg eit langt og komplisert feltarbeid, og la mykje vekt på den innleiande fasen. Arbeidet byrja med å gå over heile busetjingsområdet og leita etter lausfunn i overflata av dyrka mark visuelt (såkalla field-walking), og med metalldetektor. I tillegg nytta ein òg magnetometer for å finna anomaliar i jordsmonnet. Dette viste seg problematisk sidan deler av berggrunnen på staden er naturleg magnetisk. Ein brukte òg georadar (Ground Penetrating Radar; GPR) og fann anomaliar som kunne vera menneskeskapte. For å sjekka djupna av jordsmonnet over undergrunnen vart det stukke systematisk med jordbor. Resultata frå registreringsfasen blei brukte for å planleggja sjølve utgravinga. Sjølve utgravingane byrja allereie i 1999, først med sjakting i forkant av anlegg av gang- og sykkelveg og vannledning. Dette fann stad som ei ordinær forvaltingsgraving, men i regi av prosjektet. Gravingane innanfor sjølve forskingsprosjektet gjekk over tre feltsesongar frå 2000 til 2002. I 2003 blei det gjort ei avgrensa undersøking i hamneområdet frå vikingtida. Gjenstandsmaterialet speglar eit vidt spekter av handverk, handel og hushaldsavfall. Bevaringsforholda for bein, gevir og metall var generelt dårlege. Likevel kunne ein samanlikna desse materiala med det som er kjent frå til dømes Ribe, Hedeby og Birka. Handel og handverk lèt seg etterspora gjennom levetida til heile Kaupang. Det vanlege Kaupanghuset var relativt lite, med to par takberande stolpar, sentral eldstad og jordgolv. Nokre av bygningane har eit fråskilt rom i den eine enden. Inngangane er stort sett i gavlane, som vende mot sjøen. Nokre av bygningane har slåande likskap med hus som er funne i den norrøne busetjinga i Dublin. Brønnane er bygde på ulike måtar, med avstiving av flettverk, men òg med lafta plank. Dette er nokre av dei aller tidlegaste døma på lafting som er funne i Noreg. Brygga var truleg bygd av tømmer og plank. Det Blindheim tolka som steinbrygger var truleg steinsette gangvegar over den leirete fjøra. Utgravingane stadfesta at Kaupang blei etablert rundt år 800, på eit område der det ikkje hadde vore ei slik busetjing tidlegare. Busetjingsområdet strekkjer seg langs dåtidas strandlinje, som låg ca. 3,5 m over dagens. På det største var busetjinga 750 m lang og breidda varierte mellom 20 og 90 m. I alt dekte ho ca. 54 da. Dei sentrale delane var organiserte i parsellar. Dei meir perifere var lausare organiserte, og verker ha hatt annan funksjon enn dei sentrale. Kanskje var dei i bruk berre periodevis eller i sesongar. Dei nordlegaste delane av området blei ein gong i siste halvdel av 800-talet, eller i byrjinga av 900-talet, lagt ut til gravplass. Kaupang var i bruk fram til kring 930. Då opphøyrde aktiviteten, tydelegvis ganske raskt, men det ser ut til å ha vore ei viss verksemd rundt 950-70-åra. Området voks deretter til med skog. Mot slutten av mellomalderen blei størsteparten av staden dyrka opp. Som nemnd ovanfor har forskarar i mange år bite seg merke i at nabogarden til Kaupang heiter Huseby. Namnet deler han med 53 andre gardar i Noreg, og endå fleire i Sverige og Danmark. Stort sett har dei til felles at dei er større enn gjennomsnittet, og ligg sentralt i bygda. Historiske kjelder viser at dei påfallande ofte spelar ei viss rolle i tilhøve til det tidlege kongedømet. Namnet tyder «garden med mange og/eller store hus», og etymologisk sett er ordet relativt nytt. Ein er samd om at desse gardane opphavleg har hatt eit anna namn, og at dei har fått namnet Huseby i det dei får ei ny rolle gjennom det nye rikskongedømet. Filologen Kåre Hoel føreslo i 1986 at det eigentlege namnet til Huseby var Skiringssal, 'lysande eller skinnande sal'. Prosjektleiaren for Kaupang-undersøkinga 1998-2003, Dagfinn Skre, valde tidleg å undersøkja terrenget nærare også på Huseby. Under dei innleiande registreringane våren 1999 kom eit av registreringslaga over ein stor, planert flate på toppen av Husebyhaugen, like ved tunet på garden. Denne var 36 m lang og opp til 13 m brei, orientert grovt sett nord-sør. Flata blei identifisert som ein mogleg husterrasse. Slike finst det ein del av i Sverige, blant anna på Helgö, ved Gamla Uppsala og på Hovgården ved Birka, men hittil hadde dei vore ukjende i Noreg. Fjellplatået der spora etter hallbygningen blei funne. For å forsikre seg om at dette verkeleg var eit kulturminne, blei det same sommar gjort ei prøvegraving. Funn av skjørbrent stein og brunnen leire indikerte at det verkeleg kunne vera spor av ein bygning frå jernalderen. Sommaren 2000 blei plattforma graven ut, og resultata var oppsiktsvekkande. Ein gong på 3-400-talet blei det bygd ein gravhaug på staden. I siste halvdelen av 700-talet blei denne haugen delvis utplanert og danna delar av husterrassen. Her blei det reist ein stor hallbygning som må ha stått der gjennom heile 800-talet. Seinare, kanskje på 1000-talet, blei det reist ein stor laftebygning her. Sjølve hallen var det no lite igjen av, men på basis av dei stolpehola som var verna, og av steinfundamenta langs veggene meinte ein å konstatera at hallen var maksimalt 11,5 m brei og kring 35 m lang. Slike hallbygningar blei berre bygde for og av det øvste aristokratiet; ein verkeleg kongeleg bygning. Frå Husebyhaugen er den direkte sikta sørover mot busetnaden på Kaupang, og vidare ut Kaupangkilen. Bygningen må ha verke særs kraftig i det lettkuperte landskapet. Det verkar nærliggande å tru at dette kanskje verkeleg er Skiringssalen. Blindheim si forklaring på at Kaupang blei nedlagt var at landheving og gjenslamming gjorde hamna i Kaupangkilen ubrukande, og at verksemda difor måtte flyttast. Dagfinn Skre ser heller historiske og politiske grunner til nedlegginga. Etter ein lengre gjennomgang av sagalitteraturen, både ut frå eiga lesing og tolkingane ved historikaren Claus Krag, konkluderte Skre med at Vestfold i merovingartida var under dansk overherredøme (dette inneber at dei lokale makthavarane hadde gått i forbund med danekongen og anerkjend han som overordna; ikkje at vestfoldingane var etnisk danske.) Det var difor på dansk initiativ at Kaupang blei grunnlagd i åra rundt 800. Dette overherredømet ser ut til å gå tilbake i løpet av første halvdel av 900-talet. Dette igjen må vera ein viktig grunn til at verksemda på Kaupang forsvann gradvis, og heilt kring 950. Når det danske kongedømmet, særleg under kong Harald Blåtann, igjen vann terreng, ville danskane igjen opna handelsstadar i Noreg, men denne gongen ikkje ved Kaupang. Mot slutten av 900-talet ser ein nemleg sakte, men sikkert oppkomst av byar i Skien og i Oslo, men denne gongen bydanningar av ein annan og meir regulert art enn det ein ser i Kaupang. Dette er byar som er anlagt ved direkte kongeleg initiativ. Landhevinga etter vikingtida har gjort at busetjingsområdet no ligg eit stykke frå vasskanten. På området har vernestyresmaktene gjeve forbod mot fulldyrking. Det blir difor dyrka gras, og store område er lagt ut som beitemark for sauer. *''Denne artikkelen bygger på «Kaupangen i Skiringssal» frå , den 11. mars 2021.'' *Dagfinn Skre (red): Kaupang in Skiringssal. ''Kaupang Excavation Project Publication Series, Vol. 1. Norske Oldfunn XXII''
|
wikipedia_download_nbo_Superman Returns_39980
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.89
|
'''''Superman Returns''''' er en amerikansk spillefilm basert på figuren og superhelten Supermann. Filmen kom i 2006, og ble regissert av Bryan Singer. Rollen som Supermann/Clark Kent spilles av Brandon Routh. Lois Lane spilles av Kate Bosworth, mens Kevin Spacey spiller Lex Luthor. Handlingen til filmen er lagt noen år etter hendelsesforløpet i ''Superman II'' fra 1980. Clark Kent/Supermann/Kal-El har vært borte fra jorden i fem år. Når han kommer tilbake til jorden har mye blitt forandret. Hans store kjærlighet Lois Lane har gått videre i livet og giftet seg. Verden ser ut til å greie seg uten Supermann. I mellomtiden er skurken Lex Luthor sluppet fri fra fengselet og har dratt for å finne Supermanns borg, kalt ensomhetsborgen, hvor han lærer om Supermanns opphav. Han stjeler avansert teknologi som han bruker til å lage et nytt kontinent og setter USA under oversvømmelse. Det ser ut til at verden trenger mannen av stål nok en gang.
|
maalfrid_930e63d8e40c8acc79406c51e50fe7630d1f01b7_49
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.73
|
(111) (151) 2008.01.25 (180) 2018.01.25 (210) 200809731 (220) 2008.08.07 (300) 2007.10.11 IT MO2007C000743 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) The mark consists of a sign depicting the wording BREVINI FLUID POWER (translated: BREVINI POTENZA FLUIDA) in fancy characters and placed on two lines, the word BREVINI being of a larger size and placed above the words FLUID POWER, this wording being flanked by two identical pairs of oblique bands parallel with one another and one pair in an upside down position with respect to the other, each of which is composed of two oblique segments extending horizontally, the outer ones being of a smaller size while the inner ones of a larger size, the latter being overlapped by an illustration of a stylized drop containing inside another ilustration of a drop of a smaller size. (730) Brevini Fluid Power SpA Abbreviabile In BFP SpA, Via Natta, 1, 42100 REGGIO EMILIA, IT (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) Klasse:7 Machines and machine tools; motors and engines (except for land vehicles); machine coupling and transmission components (except for land vehicles); agricultural implements other than hand-operated; incubators for eggs. Klasse:9 Scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signalling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers, recording discs; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; cash registers, calculating machines, data processing equipment and computers; fire-extinguishing apparatus. 2009.07.07 (450) 29/09, 2009.07. (111) (151) 2008.07.25 (180) 2018.07.25 (210) 200811225 (220) 2008.09.11 (300) 2008.02.19 FR 083556986 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Hermes International, 24, rue du Faubourg Saint Honoré, 75008 PARIS, FR (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (511) Klasse:18 Leather or imitation leather goods (excluding cases adapted to the products for which they are intended, gloves and belts), namely: handbags, travelling bags, rucksacks, school bags, beach bags, shopping bags, wallets, leather purses, card cases and holders (wallets), attaché cases, key cases (leather goods), trunks and suitcases, cases intended to contain toiletry articles (empty). 2009.07.06 (450) 29/09, 2009.07.
|
maalfrid_935b83e909fb8242816f2a368eb90679746a7faf_24
|
maalfrid_nfi
| 2,021
|
no
|
0.669
|
15 elektroniske nyheitsbrev frå MEDIA Desk Norge. I tillegg informerer MEDIA Desk Norge i egen spalte i bransjebladet Rush Print. Bransjen og særlig produsentar vert inviterte til informasjonsmøte i forkant av kvar aktuell søknadsfrist. I Oslo ble det halde fire slike infomøte i 2009 i tillegg til møte for bransjen i Bergen, Tromsø og Trondheim. Fleire europeiske bransjetiltak med MEDIA-tilskott vart halde med Noreg som vertsland i 2009; i januar produsentkurset Production Value, i april/mai manusworkshopen eQuinox, i juni manusworkshopen Sources 2 og i september finansieringsforumet Cartoon Forum med 800 deltakere, hvorav mange norske. Den norske bransjen deltar også aktivt i andre profesjonelle møtestader innan MEDIA Training, Promotion og Festivaler med stort utbytte utan at verdien av dette lar seg kvantifisere. Tabell 3.10.3 a) Norsk deltaking på kurs og kompetansebygging i regi av MEDIA Kurs/workshopar 2009 Talet på norske deltakarar Sources2 9 EAVE 2 Berlinale Talent Campus 3 Cartoon Movie 1 Cartoon Forum 10 Ekran 3 eQuinoxe 3 (+ 3 ekspertar) Screen Leaders 4 Mega Plus 1 FOCAL Digital Production Challenge 2 FOCAL Production Value 1 (+ 1 ekspert) Kjelde: MEDIA Desk Norge Dei omtala kursa gjelder: Sources2: Manusutviklingskurs for spelefilm- og dokumentarprosjekt, både på tv og kino. EAVE: Prosjektutviklingskurs for produsentar som jobbar med spelefilm og dokumentar, film og tv, tre ukesworkshopar gjennom eitt år. Berlinale Talent Campus: Seksdagars samling for 350 unge filmskaparar frå heile verd under Berlinalen. Workshopar, seminar, ekskursjonar og nettverksbygging. Cartoon Movie: Co-produksjonsforum for heilaftans animasjonsfilm. Cartoon Forum: Co-produksjonsforum for animasjonsprosjekt for tv og nye plattformer. Ekran: Prosjektutviklingskurs for spelefilm med heile det kreative teamet som deltakarar: regissør, produsent og manusforfattar. eQuinoxe: Ukeslang workshop for manusforfattarar med ein-til-ein-møte med ekspertar. Screen Leaders: Strategisk firmautvikling, retta mot eigarar og leiarar av audiovisuelle selskap.
|
maalfrid_5dd8bcf433d7f37fd33cea5b079155f708a6ea81_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.147
|
13.4 Oppsummering ......................................................................................................................... 14.1 Innledning ................................................................................................................................. 85 14.2 Forholdet til unntaket for utvidet egenregi i artikkel 12 nr. 1 og 3 .......................................... 86 14.2.1 Kontrollkriteriet ........................................................................................................................ 86 14.2.1.1Innledning ................................................................................................................................. 86 14.2.1.2Det interkommunale selskapets organisatoriske selvstendighet ............................................... 86 14.2.1.3Det interkommunale selskapets markedsorientering ................................................................ 89 14.2.2 Særlig om kravene til felles kontrollutøvelse ........................................................................... 89 14.2.2.1Innledning ................................................................................................................................. 89 14.2.2.2Nærmere om kravene til felles kontrollutøvelse i IKSet .......................................................... 90 14.2.3 Aktivitetskriteriet ...................................................................................................................... 92 14.3 Forholdet til unntaket for ikke-institusjonalisert (horisontalt) samarbeid i artikkel 12 nr. 4 ........................................................................................................................................... 93 14.4 Oppsummering ......................................................................................................................... 15.1 Innledning ................................................................................................................................. 93 15.2 Forholdet til unntaket for utvidet egenregi i artikkel 12 nr. 1 og 3 – eneeier og forholdet til aksjeselskapet ....................................................................................................... 94 15.2.1 Kontrollkriteriet ........................................................................................................................ 94 15.2.1.1Innledning ................................................................................................................................. 94 15.2.1.2Aksjeselskapets organisatoriske selvstendighet ....................................................................... 95 15.2.1.3Markedsorientering ................................................................................................................... 97 15.2.2 Aktivitetskriteriet ...................................................................................................................... 98 15.3 Forholdet til unntaket for utvidet egenregi i artikkel 12 nr. 1 og 3 – flere deleeiere og forholdet til aksjeselskapet ....................................................................................................... 98 15.3.1 Innledning ................................................................................................................................. 98 15.3.2 Forholdet til private eiere .......................................................................................................... 99 15.3.3 Kontrollkriteriet ...................................................................................................................... 100 15.3.4 Aktivitetskriteriet .................................................................................................................... 102 15.4 Forholdet til unntaket for ikke-institusjonalisert (horisontalt) samarbeid i artikkel 12 nr. 4 ......................................................................................................................................... 103 15.5 Oppsummering ....................................................................................................................... 17.1 Innledning ............................................................................................................................... 105 17.2 Forholdet til unntaket for utvidet egenregi i artikkel 12 nr. 1 og 3 ........................................ 106 17.3 Forholdet til unntaket for ikke-institusjonalisert (horisontalt) samarbeid i artikkel 12 nr. 4 .........................................................................................................................................
|
maalfrid_97f1d4bd3320438a6369284ba7d4098f6e257c92_0
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Indikatorrapporten Årets rapport består av åtte kapitler. De tre første tar for seg status og utviklingen for utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og næringsrettet FoU. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon. Det siste kapitlet gir et overblikk over hovedtrender og innhold i øvrige kapitler og trekker frem noen samfunnsrammer som FoU og innovasjon virker innenfor, nærmere bestemt internasjonal økonomisk utvikling og bærekraftsmål. Tema som går på tvers av kapitler er også samlet under noen felles tematiske overskrifter. Flere av kapitlene inneholder fokusartikler, som er signerte og står for forfatternes egen regning. Forskningsrådets forord Den gode gamle katalogen med indikatorer og statistikk for utviklingen i det norske – og internasjonale – forsknings- og innovasjonssystemet er nå historie. Isteden har vi fått et levende og innholdsrikt nettsted som byr på de samme informasjonene og analysene – og mere til. Årets utgave har blitt til og oppdatert fortløpende gjennom året, og representerer på den måten en ny tid hvor aktualitet og tilgang på relevant og korrekt informasjon blir stadig viktigere. Det ser vi ikke minst gjennom den pågående pandemien, hvor informasjonen om smitteutbredelse oppdateres så godt som i sann tid. Like hyppig informasjon om forskning og innovasjon som om koronasmitte kan vi ikke forvente. Prosesser som handler om å utvikle og ta i bruk ny kunnskap tar tid. Likevel har forskningsmiljøer over hele verden kastet seg rundt og kommet opp med forslag til løsning på imponerende kort tid. Hvordan kan det ha seg? Svaret er at det eksisterer en kapasitet og grunnleggende kompetanse som setter oss i stand til å reagere som vi gjør. Grunnleggende usikkerhet knyttet til både samfunnsutviklingen generelt og forskningen gjør at vi er avhengige av å bygge og vedlikeholde en bred forskningskapasitet som kan hjelpe oss til å agere når en krise oppstår. Dette er et hovedmål for Forskningsrådet, og i Indikatorrapporten får vi en god oversikt over status for norsk forskning og innovasjon. Kapasitet og kompetanse bygges over tid. Det er de lange linjene som gjelder, og det er generelt små endringer fra år til år. Over lengre tidsperspektiver ser vi imidlertid tydelige forskyvninger i omfang, innretning, intensitet og lokalisering av forskning og innovasjon. Det får vi hjelp fra Indikatorrapporten til å følge med på. Så gjenstår det å se hvilke endringer og tilpasninger inneværende krise avstedkommer. Det er det blant annet opp til Forskningsrådet og de forskningsutførende institusjonene og bedriftene å bidra til. Rapporten publiseres som et samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet. Også Innovasjon Norge, SIVA og Universitetet i Oslo er representert i redaksjonskomiteen. Det er et stort arbeid som er nedlagt og redaksjonen og øvrige bidragsytere fortjener en stor takk for innsatsen.
|
maalfrid_6a0f420a869da747d4ba227c9c028a1311f030e4_1
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021
|
no
|
0.844
|
deler av sørøst Norge hvor ask forekommer naturlig. Også på Vestlandet var mange bestand berørt. De nordligste funnene på Vestlandet ble gjort i tre kommuner nord for Sognefjorden, i Fjaler, Gaular og Hyllestad. Det gikk mange år før en visste hva som var årsaken til den pågående askevisninga. Først i 2006 ble det anamorfe stadiet som vokste fram i kultur beskrevet som Dette stadiet dannes på overflatemycel, eller på litt nedsenka hyfer. Det anamorfe stadiet er nesten aldri observert i naturen. I 2010 ble det teleomorfe stadiet beskrevet, en liten sekksporesopp med små, lyse fruktlegemene som dannes på bladstilken til fjorårets askeblad på bakken. Fruktlegemene kommer til syne i månedsskifte junijuli, og en kan finne fruktlegemer til langt ut i september. Sporespredningen er mest rikelig rundt månedsskifte juliaugust, da millioner av sporer spres fra infiserte askeskoger. Sporene er vindspredd, og de spres i store mengder tidlig om morgenen. Infeksjonsprosessen er fremdeles ikke helt klarlagt, men en regner med at sporer infiserer blad og bladstilker gjennom stomataåpninger. Om soppen hadde holdt seg i bladene og bladstilken hadde denne sjukdommen ikke vært noe problem. Men den gjennomvokser hele bladstilken, og kommer seg forbi bladfeste før bladfall om høsten. I skudd og på grener, eller også på stammen om vannris angripes, utvikler soppen seg i løpet av vinterkvilen både i bark og ved. I barken ser en da typiske nekroser, mens det blir misfarging i veden under. Ofte dør alt over nekrosen da vanntransporten stopper opp, og det typiske symptomet med skudd- og grenavdøing oppstår. Den nærstående arten, har vært kjent lenge og ble beskrevet allerede midt på 1800-tallet. Også den danner fruktlegemer på fjorårets askebladstilker på bakken. Dette er en vidt utbredt sopp i Europa, sjøl om det ikke finnes så veldig mange herbariebelegg av den. I Norge er ett funn av soppen belagt fra Salhus i Bergen. Undersøkelser i de senere årene viser imidlertid at soppen er vanlig på Vestlandet. I Sveits har man analysert eldre materiale av det som er belagt som . Noen av disse var faktisk den nybeskrevne arten . Det eldste belegget av var fra 1978, så soppen har vært til stede i Sveits i nesten 30 år før det første sjukdomstilfellet ble oppdaget. Askeskuddbeger kan være en introduksjon fra et annet kontinent, men det er ennå for tidlig å si noe om soppens opprinnelse og utvikling før den ble patogen. I land hvor sjukdommen har vært lengst er enkelttrær og hele skogbestand blitt angrepet og drept. Også i parker og byområder har asketrær blitt infisert. Det er imidlertid store variasjoner i enkelttrærnes motstandskraft. Noen trær dør forholdsvis raskt. Dette gjelder først og fremst mindre trær, men også store trær kan bli drept etter hvert, enten av askeskuddsjuka alene eller ved at de er blitt så svekket at for eksempel honningsopp tar livet av dem. Skog og landskap har fem overvåkningsflater i tre fylker hvor sjukdomsutviklingen følges nøye med årlige kronetilstandsregistreringer. Det er store individuelle forskjeller mellom trærne. Noen er nesten helt uberørt, mens andre har svært lite bladverk igjen. Mange av de små trærne har dødd, mens det ikke har skjedd så stor negativ utvikling i de store trærne de par siste årene. Årsaken til dette vet vi ikke, men det kan skyldes de to kalde vintrene, 2009-10 og 2010-11. Selve sjukdomsutviklingen skjer i trærnes vekstkvile så en kort vinterkvileperiode med fordelaktige temperaturer for soppvekst kan ha påvirket sjukdomsutviklingen i gunstig retning for trærne. Stagnasjonen er trolig bare midlertidig og sjukdomsutviklingen vil sannsynligvis gå sin gang til det verre for asketrærne. Angrepne asketrær danner mye vannris for å kompensere for løvverket som er tapt. Dette kan føre til en midlertidig økning i bladmassen. Fruktlegemene dannes i store mengder på gamle, nedfalne bladstilker. I et askebestand med mye infeksjon kan det være tusenvis av fruktlegemer. Infeksjonspotensialet er således svært stort. Dette må også til da soppveksten gjerne stopper opp etter en sesong. Så nye infeksjoner må til om sjukdommen skal utvikle seg videre i trekrona. Alle sideskuddene er drept av askeskuddbeger og langs hovedgrena er det dannet vannris.
|
maalfrid_015e4837c9f62a99b1280ac86ec3660b7406a244_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
es
|
0.781
|
ÍNDICE GENERAL Introducción ..................................................................................... 7 PRIMERA PARTE ENCUENTROS ENTRE LA HISTORIA Y LA LITERATURA EN COLOMBIA (1824-1960): EMERGENCIA Y ESTABLECIMIENTO DEL CONCEPTO OFICIAL DE HISTORIA Y LITERATURA NACIONAL 1. Canon, nación e historia: origen de las historias y literaturas nacionales de Europa y su incidencia en la formación de la historia y la literatura de Colombia ................................................................. 45 2. Canon, nación y literatura: construcción e institucionalización de la tradición literaria nacional ........................................................ 79 3. Los usos políticos de los lenguajes iconográfico, arquitectónico y musical como formas alternativas en la construcción oficial de la nación: una lectura semiótica ........................................................ 93 4. Construcción del canon literario nacional: ¿Jiménez de Quesada, fundador de la literatura colombiana? ........................................... 105 5. Urdiendo tramas literarias e históricas: el poema apócrifo "El Romance de Ximénez de Quesada" y 'la verdadera historia' del conquistador ...................................................................................... 117 6. El discurso de Jiménez de Quesada en la instauración del dominio imperial español en la Nueva Granada y la invención de la patria cultural como sustituto de la nación .............................................
|
maalfrid_70321c86a826e4211e4e268de41f7ab7ff59f36f_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.665
|
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur Forslag til statsbudsjett 2016 Finansieringsgrad 98 % -100 %: 180 mill. kr. Legger til rette for styrket bemanning i ikkekommunale barnehager Endringar i bl.a. i tilskudd til pensjons- og kapitalkostnader: Samlet innsparing for kommunene på 338 mill. kr. Bedre samsvar mellom kostnader og tilskudd. Innsparinga finansierer satsing på likeverdig behandling og økt kvalitet i barnehagene.
|
wikipedia_download_nbo_23. serierunde i OBOS-ligaen 2020_520311
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.982
|
'''23. runde i OBOS-ligaen 2020''' ble spilt onsdag 28. oktober 2020 og avsluttet med – .
|
wikipedia_download_nbo_Slaget ved Chotusitz_200988
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.943
|
'''Slaget ved Chotusitz''' eller '''Chotusice''' ble utkjempet den 17. mai 1742 mellom Østerrike under fyrst Karl Aleksander av Lorraine og Preussen under Fredrik II av Preussen. De hadde om lag like stort styrkegrunnlag, men det stødige prøyssiske infanteriet klarte til slutt å slite ut østerrikerne slik at de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Krigens utfall var i favør Preussen, og østerrikerne etterlot seg 18 kanoner og 12 000 krigsfanger. De drepte og skadede skal ha vært på om lag 7000 på hver side, og østerrikerne tok med seg 1000 fanger. Det prøyssiske kavaleriet gjorde flere desperate og mislykkede fremstøt, men ble nesten helt ødelagt under forsøket. * Friedrichs, Hanns Joachim. ''Weltgeschichte. Eine Chronik.'' Naturalis, München (1992). * Koch, Hannsjoachim W. ''Geschichte Preußens.'' Pawlak, Herrsching (1986).
|
maalfrid_00c71ea797a0997d44e0e452d3a04303ca193960_82
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.242
|
Herav smalt spor Midi. driftslengde Km. alt Banelengde Km. Sørlandsbanen Dr.men distr. 101,4- 101 56 026 896 552 533 205. 48 855 639 425 943 220,9 220,9 1)
|
maalfrid_ed10c886ffc2abd3d83c96c9a42a473b13d0f384_32
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.715
|
Som en del av kommunedelplanvedtaket ligger det en forutsetning om at Statens vegvesen skal erstatte 100 % av dyrka marka som bygges ned som følge av ny E18. Erstatningsarealene skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrka marka som bygges ned. I tillegg skal tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser vurderes som en del av reguleringsplanarbeidet. Fra kommunedelplanarbeidet ble det anslått at omfanget av arealer som skulle nydyrkes lå rundt 350 daa. Arealene foreslås regulert til jordbruk, jfr. pbl § 12-9, pkt. 5. Arbeidet med å finne erstatningsarealer går på tvers av kommunegrensene. Utredningsoppgavene for «ny jord»-prosjektet er beskrevet i kap. 5. Statens vegvesen vil utarbeide reguleringsplaner for alle områder hvor det skal nydyrkes. Det tas sikte på å utarbeide en felles reguleringsplan for hele prosjektet. Reguleringsplanen vil også omfatte arealer for midlertidig massedeponi av matjord, samt anleggsveger for transport. Reguleringsplanen skal vedtas i både Ås og Ski kommune. Ihht. forskrift om Konsekvensutredning § 3 skal nydyrkingsarealer som overskrider 50 daa konsekvensutredes. Statens vegvesen vil se på nydyrkingsprosjektet samlet, og således gjennomføre full konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning på alle arealer som kan være aktuelle nydyrkingsarealer. Arbeidet med «Ny jord»-prosjektet startet opp før sommeren i 2013. Statens vegvesen gjennomførte grunneiermøter for å identifisere hvilke arealer de berørte grunneierne selv anså som hensiktsmessige å dyrke opp. I tillegg har Statens vegvesen fått henvendelser fra ikke berørte grunneiere om mulige oppdyrkingsarealer/deponiarealer. Enkelte arealer er også vurdert av Statens vegvesen på eget initiativ. I etterkant av denne kartleggingen har det blitt gjennomført en grov silingsprosess hvor hensikten har vært å sile ut de arealer som på en eller annen måte har åpenbare konflikter med andre viktige tema som kulturmiljø/kulturminner, naturmiljø og vannmiljø. I tillegg har dyrkningspotensialet, dvs. egnethet for dyrking, vært en del av vurderingen. Metoden for grovsilingen dokumenteres i egen rapport. Resultatet av grovsilingsprosessen viser hvilke arealer som kan være aktuelle å dyrke opp som erstatningsareal. Statens vegvesen vil utarbeide en felles reguleringsplan for alle områder som det kan være aktuelt å dyrke. Som en del av reguleringsplanarbeidet vil det gjennomføres konsekvensutredning for arealene som er aktuelle for nydyrking.
|
maalfrid_1164bdc172212ca361a836dd56d60a3283a99569_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.756
|
Side 3 slagord: Putting energy efficiency first. Norge kan ikke bli en betydelig leverandør av såkalt ren energi til kontinentet uten at naturen vår påføres omfattende skader. Effektivitet og sparing i energisektoren må bli våre hovedgrep. Dette må inngå som viktige elementer i vurderingen av behovet for landbasert vindkraft. DNT anbefaler at arbeidet med å etablere rutiner for tidlig avslag i konsesjonssaker forseres, og ikke legges på vent til nasjonal ramme er utarbeidet. Tidlige avslag i åpenbart konfliktfylte saker vil helt klart kunne bli arbeidsbesparende for alle parter og bidra til å dempe konfliktnivået. Vindkraftsektoren står for store naturinngrep i intakt/urørt natur, og særlig de visuelle virkningene og samlet effekt av dette påvirker opplevelsen av landskapet sterkt. Det er natur- # og landskapskvalitetene som er reiselivets grunnlag i Norge, og derfor har DNT nylig gjort innspill til både regjering og storting om at det må utarbeides en strategi for bevaring av intakt natur i et friluftslivs- og reiselivsperspektiv. Nasjonal ramme må innarbeide dette. En bred tilnærming til nasjonal ramme bør også inneholde en omtale av eiendomsmessige forhold i vindkraftbransjen. Innen vannkraft har vi et regelverk som sikrer offentlig eierskap av våre felles naturressurser, mens dette mangler i vindkraft. Prosjekter finansieres/eies av utenlandske investorer i økende grad, og vi ser at prosjekter utvikles nettopp med videresalg som hensikt. Dette frembringer en del prinsipielle spørsmål som vi mener bør belyses i denne sammenhengen, slik at konsekvensene og mulige endringer i lovgivningen kan vurderes. Med hilsen (sign.)
|
maalfrid_bd3ccba0768cd83aabba0e698cc051a8407e9193_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.782
|
A. Hensiddende iste Juli 1897 2). o M. K. h. femmes. Den tidligere Livsstilling hommes. 5) 1897 - 98 . i) Métiers et professions. 2) Restants au 1 Juillet 1897. 3) Total des hommes. 4) Femmes. 5) Total. nommés par le roi. 9) Autres fonctionnaires publics. Io) Commerçants et manufacturiers. rI) Artisans. classe des artisans. 15) Domestiques. 16) Ouvriers de fabrique. 17) Tenanciers. 18) Pêcheurs. 19) Marins. 23) Autres personnes.
|
maalfrid_e61d9cce96be4dea94ea6484a8966d17a6cd4e59_17
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.719
|
Dokumentasjon fra tilskuddsmottaker skal registrewS og oppbevares i sekretariatet. Det skal fores regnskap for prosjektet som er tildelt stotte. Regnskapet skal være underskrevet og legges frem for siste del av midlene utbetales. For stottebelop over kr 100 000 skal regnskapet være revidert av registrert eller statsautorisert revisor. •• Sekretariatet skal foreta en generell formalia- og rimelighetskontroll ay rapportene. Det vil si kontrollere at disse er datert og signert og at tallmaterialet ikke virker usannsynlig. Dersom det er vesentlige uklare forhold i rapporteringen må tilskuddsrnottaker bes om en nærmere redegjorelse. Det skal som stikkprovekontroll foretas en vurdering av regnskapet mot budsjett og finansieringsplan, for blant annet kontrollere at statstilskuddets andel av planlagt finansiering er i henhold til faktisk del. ELB, Kultur- og kirkedepartementet og Riksreyisjonen kan kontrollere at tilskudd fra FLB nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets beyilgningsreglement § 17. Bestemmelsen har folgende ordlyd: "Når det av statsmidler ytes rilskudd eller bidrag til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt departememets kontroll, skal det, hvis ikke annet bestemmes, overfor mottakeren tas forbehold om adgang for den forvaltningsgren som4er bidrag eller tilskudd, og for Riksrevisjonen, til i iverksette kontroll med ar midlene nyttes etter forutsetningene." Endret ved forskrift 14 mai 2002 nr. 475. Styret for FLB gir melding til deparrementer og rettighetshaverorganisasionene om foregående års virksomhet innen fastsatt frist hvert år. Endret ved forskrift 14 mai 2002 nr. 475. Forskriften trer i kraft fra kunngjoringstidspunktet.
|
maalfrid_bf8c247b56208756d377949845208480added316_14
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
no
|
0.555
|
Type dokument: Utarbeidd av: Godkjend av: Godkjend dato: Gjeld frå: Revidert dato: Arkivsak:- # Side 15 av 16 Planarbeidet skal skje i tråd med reglane i Plan og bygningslova for regionale planar, jamfør § 4-1 med krav til planprogram og §§ 8-1 til 8-4 som omtalar regionale planar. Medverknad i planlegginga er ein sjølvstendig bestemmelse i Plan- og bygningslova og er beskrive i kapittel 5 i lova. Skal fylket bidra til ei heilskapleg samfunnsutvikling, må det skje ei samordning og vere ein samanheng mellom ulike regionale planar og temaplanar. Det vil vere avgjerande at fylkeskommunen i denne samanhengen tek i vare si forsterka rolle som samfunnsutviklar. I det vidare arbeidet blir det difor lagt opp til samråding og samordning med andre parallelle planprosessar. Regional plan for innovasjon og næringsutvikling må kunne påverke andre område fylkeskommunen. Motsett må denne planen også kunne ta inn over seg innspel frå og samordne seg med andre regionale planprosessar. Samstundes ber vi om at høyringsinstansane i høyringsrunden adresserer korleis andre regionale planar kan leggje til rette for berekraftig innovasjon og næringsutvikling. Medverknad skal mellom anna: sikre gode løysingar som tek omsyn til ulike behov legge til rette for at alle berørte og interesserte aktørar kan kome til orde fremje eit godt beslutningsgrunnlag § 4-1 Planprogram i Plan- og bygningslovaslår mellom anna fast at: Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Som det går fram av framdriftsplanen blir det lagt opp til to høyringar, ein av planprogrammet og ein for sjølve planen med tilhøyrande handlingsprogram. Høyringsrundane vil bli viktige for å få gode og grundige uttalar frå dei involverte partane. Det vil bli fokusert på formidling undervegs i prosessen - # etablere møteplassar og gjennom publisering av informasjon og dokument på vlfk.no Problemstillingar og spørsmål dei einskilde aktørane har vil kunne påverke planen. I arbeidet med planprogrammet har vi lagt vekt på å avgrense tal tema for å målrette prosessen mest mogeleg. Dette er også i tråd med valet om å nytte "smart spesialisering" som metode. Høyringsrunden må avklare kva tema ein skal ha hovudfokus på. Eit førebels utkast til planprogram har alt vore drøfta med Næringsforum Vestland og Regionalt planforum då Regional plan for innovasjon og næringsutvikling er partnarskapen sin plan. Gjennom ei slik drøfting med sentrale aktørar i partnarskapen har ein forankra forarbeidet med planprogrammet i viktige institusjonar i fylket. I tillegg til Næringsforum har fylkeskommunen også ansvar for Kompetanseforum som det kan vere aktuelt å trekke inn i dialogen rundt planprogrammet.
|
hardanger_null_null_19891014_77_76_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 1,989
|
nn
|
0.621
|
Utmarkskonsulent Gunnar Elnan i Eidfjord går inn for at det skal verta felles fiskekort for Veig frå Valurfossen og inn til statsallmenningen. Repre sentantar for dei sju grunnei garlaga har i eit møte sagt seg positive til ei slik ordning. Men ei slik endring må opp i årsmø ta til dei ulike grunneigarlaga. Gunnar Elnan meiner eit fel les fiskekort vil letta tilgangen for stangfisket i området og gje re det meir attraktivt.
|
maalfrid_2280ecd7bbcb4ea70a09a16946b359aa01ad2e38_662
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.473
|
Rapport fra generalkonsulen i Rio de Janeiro, dateret 3dje august 1903.
|
wikipedia_download_nbo_Fylkesvei 839_41977
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.87
|
'''Fylkesvei 839''' ('''Fv839''') går mellom Vega og Horn i Brønnøy. Veien (unntatt fergestrekningene) er 11 km lang.
|
maalfrid_4351e7a80beb1e85bfc81aaf2905b0979b9de693_22
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.791
|
Vi har gjennomført 13 enkeltintervjuer og 3 gruppeintervjuer. Til sammen har vi snakket med 26 fastleger. 15 av disse er menn, 11 er kvinner. Informantenes alder varierer mellom 37 år og 69 år, med et gjennomsnitt på 50 år. Fastleger med kort erfaring er ikke representert i utvalget vårt. Alle i utvalget er forøvrig etnisk norske. Informantenes erfaring som allmennlege varierer mellom 8 år og 38 år, med et gjennomsnitt på 20 år. De nyutdannede fastlegene er altså ikke representert i utvalget vårt. Alle informantene unntatt tre er spesialister i allmennmedisin. To er spesialister i både allmennmedisin og samfunnsmedisin. Begge gruppeintervjuene og syv av enkeltintervjuene fant sted i Oslo eller i nær omegn av Oslo. Vi har gjort intervjuer med fastleger i to andre byer (Bodø og Hammerfest) og i fem mindre distriktskommuner spredt rundt i landet. Når det gjelder størrelse på legekontorene, dekker vi både små og store legekontorer. Intervjuere har vært Gøril Groven og Therese Opsahl Holte. Ved to av gruppeintervjuene har både Groven og Holte vært tilstede. I Oslo har intervjuene foregått på legekontorene. Gruppeintervjuene har bestått av fastleger fra samme legekontor. Intervjuer med fastleger utenfor Oslo har vi gjennomført på telefon. Intervjuene varte fra 15 minutter til en time. De fleste varte ca 30 minutter. Som en forberedelse til intervju utarbeidet vi en felles intervjuguide med antatt viktige temaer. Intervjuguiden hadde vi laget med utgangspunkt i litteraturen. Før oppstart av intervjuet ble fastlegen informert om undersøkelsens overordnede mål og om de etiske aspektene frivillighet og konfidensialitet. Vi hadde en åpen tilnærming under intervjuene, men hadde intervjuguiden i bakhånd (se vedlegg 2). Vi startet intervjuene med å be fastlegene fortelle om sine erfaringer med DPS og forfulgte de temaene som dukket opp og ba om eksempler. Intervjuene har i all hovedsak vært informantstyrt. I intervjuprosessen erfarte vi at særlig de litt misfonøyde og frustrerte fastlegene syntes det var godt å få fortelle om erfaringene sine. Mot slutten av hvert intervju hadde vi et skjema for registrering av bakgrunnsvariabler. Helt til slutt i intervjuene ba vi også fastlegene angi hva de så på som de tre viktigste aspektene eller forbedringsområdene ved DPS. Under noen av de første intervjuene og under alle gruppeintervjuene brukte vi båndopptaker. Ellers skrev vi notater. Hvert intervju er blitt skrevet ut i etterkant. Vi har fortløpende lest hverandres intervjuer og blitt enige om tolkninger.
|
maalfrid_0da27b70b6f7d308fb9ab54df5bf08e9b2e88b73_647
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.796
|
Vedlegg 3 Domstolene i samfunnet * Fordelingen som ligger til grunn for denne tabell er den som er fremstilt i høyre kolonnen i tabell 9. Endelig kan vi registrere at det forekommer enkelte forskjeller i den gjennomsnittlige bredden i dommernes eksterne engasjement avhengig av hvilken rettsinstans den enkelte dommeren er tilknyttet. Spesielt viste høyesterettsdommere og dommere knyttet til Frostating dommerembetet en tendens til å rapportere en bredere engasjementsportfølje enn sine kolleger i andre rettsinstanser. Forskjellene er imidlertid av en mer beskjeden art, og ikke store nok til å være statistisk signifikant under vanlige forutsetninger.
|
maalfrid_16fb5fd212de779afaa498f266038bb67d6ba224_20
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Evje og Hornnes har over tid færre elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket.
|
maalfrid_fdef41ce2ddf23ada21fdfa37e423872f59a8536_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.808
|
Bedriften skal ha tilstrekkelig kunnskap om avfallet og regelverket til å kunne vurdere om avfallet kan mottas, lagres og behandles. I tillegg til om det kan skje uten at det oppstår ulovlige utslipp eller fører til skader på miljøet. Bedriften skal råde over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for sin virksomhet og om gjeldende regelverk overholdes. Alle som håndterer farlig avfall og EE-avfall i bedriften skal ha dokumentert nødvendig opplæring i slik håndtering. Bedriften skal ha en oppdatert driftsinstruks og føre daglig driftslogg for de deler av anlegget der dette er nødvendig for å sikre forsvarlig drift. Bedriften skal gi kundene forsvarlig informasjon om hvilke typer avfall som er tillatt å motta ved anlegget. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet som til en hver tid skal være korrekt dimensjonert for anlegget. Bedriften skal følge anvisninger fra kommunen for håndtering av sanitæravløpsvann.
|
maalfrid_fd684a7cafdc8402b0e67bc473d936265f06bec2_1493
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
da
|
0.272
|
Stikkordregister 1462 Lignings-ABC 2010 Registrering i verdipapirregister Gebyrer til banker, verdipapirregister mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 589 Registrert partnerskap Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere . . . . . . . . . . . . 361 Regjeringsmedlemmer, skattemessig bosted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1046 Regnefeil, tilleggsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . 1135 Regnskap Regnskap – foretak med bokføringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 883 Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 886 Regnskap – revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . 889 Regnskapsfører, autorisasjonsgebyr . . . . 810 Regnskapsligning Bil – fradrag for bilkostnader. . . . . . . . 163 Bolig – regnskapsligning (direkte ligning) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Regnskapsplikt, kunstnere. . . . . . . . . . . . . 734 Regnskapsplikt, tidfesting Tidfesting av inntekter og kostnader – realisasjonsprinsippet . . . . . . . . . . . . . 1105 Regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital Aksjer – realisasjon av aksjer mv. . . . . 12 Rehabiliteringspenger, personinntekt. . . 859 Reinbeitedistrikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 896 Reindrift Reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 891 Reindrift, beregnet personinntekt ved gjennomsnittsligning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 Reineierfond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 899 Reinvestering Betinget skattefritak. . . . . . . . . . . . . . . . 151 Reise Merkostnader – besøksreiser til hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 763 Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet. . . . . . . . 768 Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting . . . . . . . 782 Merkostnader – skattyter med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i annen EØS-stat. . . . . . . . . . . 786 Merkostnader – skattyter med arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 788 Reise – allment om gruppering av transport- og oppholdskostnader . . . . 902 Reise – avgrensning av arbeidsreiser . 905 Reise – fradrag, godtgjørelse mv. for arbeidsreiser (reise mellom hjem og fast arbeidssted) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 917 Utland – standardfradrag, fradrag for merkostnader samt særskilt fradragsrett for skattytere med begrenset skatteplikt . . . . . . . . . . . 1318 Reise dekket av arbeidsgiver, grense mot velferdstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1368 Reise hjem-arbeidssted, bilgodtgjørelse ved arbeid for veldedig organisasjon eller politiske verv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 927 Reiser Merkostnader – besøksreiser til hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 763 Reiser, privat reise dekket av arbeidsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 811 Reiser, velferdstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1369 Reklamasjonskostnader Garanti- og reklamasjonskostnader . . 579 Reklame Reklameinntekter/-kostnader. . . . . . . . 928 Rentebærende fond Verdipapirfond. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1374 Rentefordeling for innenlandsboende med formue/inntekt i utlandet . . . . . . . . . 1251 Renteinntekter, ekstrabeskatning ved lån til aksjeselskap, Lån til aksjeselskap, skattlegging av renteinntekter. . . . . . . . . . 931 Renteinntekter fra utlandet. . . . . . . . . . . . 1245 Renter Renteinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 929 Renter av gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 935 Renter av kapitalandel til deltaker i deltakerlignet selskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Renter av premiefond, foretakspensjonsordning . . . . . . . . . . . . . . 845 Renter, etterbetaling Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn . . . . . . . . . . . . . 442 Renter, fradrag for utenlandsboende med inntekt i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1276 Renter på skatt, fradragsrett . . . . . . . . . . . 936 Renter på skatteøkning i endringssak . . . 386 Renter, tidfesting av fradrag for renter ved mislighold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 938 Renter, tidfesting av renteinntekt ved mislighold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 933 Renter til Lånekassen Tidfesting av inntekter og kostnader – kontantprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . 1101 Rentestøtte, arbeidsforhold. . . . . . . . . . . . 758 Renteswap Finansielle instrumenter – terminkontrakter – valuta- og renteswapavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 Reparasjon Bolig – arbeid på bolig/fritidsbygg . . . 186 Vedlikehold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_dfcba378aaeac1b4ac0387eeef917bd710a98eb6_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.574
|
Tabell 5. Sparebankene fordelt etter rente og diskontosatser fylkesvis. 1 1% 1 2 4%1Ialt 2 1/4 IIalt 2 1/2 3 13% 1%1% 2 2Y2 Ialt 3%; 29 29 6 22 30 2: Herav med rente 1«/4 pst. = Herav 2 banker med rente 2 pst. Herav 1 bank med diskonto på 2./ 2 pst.
|
maalfrid_4feb2e803cbcd5939220861357db1d5ccc40773f_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.731
|
Klagen gjelder krav etter forskrift 2009-12-22 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (kompensasjonsforskriften) og krav etter forskrift 2004-12.02 nr. 1563 om billighetserstatning. Xxxx Xxxxxxx, heretter kalt skadelidte, deltok i FN-tjeneste i Xxxxxxx xxxx xxxxxxx x XXXX og xxx xxxxxxx x XXXX. Etter tjenesten har skadelidte hatt ulike småjobber og mottatt sosialstønad. Fra 2000 fikk skadelidte innvilget 50 % uførepensjon. Han jobber 50 % og er aleneforsørger for to barn. I 2005 ble skadelidtes søknad om menerstatning avslått. Begrunnelsen var at hans psykiske problemer ikke er oppstått som følge av FN-tjenesten. Klage over vedtaket førte ikke frem. Ved søknad datert 28. november 2010 ble det fremsatt krav om kompensasjon for senskader etter FN-tjenesten. I den anledning ble det utarbeidet spesialisterklæring av psykiater Peter Kjær Gravgaard i samsvar med mandat fra FD. Dr. Gravgaard kommer til at skadelidte oppfyller kriteriene for diagnosen agorafobi med panikklielse og fastsetter den varige medisinske invaliditeten til 25 %, men kommer til at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom FN-tjenesten og de psykiske plager. Dr. Gravgaard konkluderer med at skadelidte ikke oppfyller kriteriene for diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). På bakgrunn av dette blir skadelidtes krav om kompensasjon og billighetserstatning avslått av SPK. I rettidig klage har skadelidte anført at det er FN-tjenesten som er årsak til hans psykiske plager og uførhet. Han er uenig i at han ville ha hatt de samme psykiske symptomene også uten å ha tjenestegjort i Xxxxxxx. Skadelidte er ikke representert ved advokat og deltok ikke ved Klagenemndas behandling av saken. Det har ikke kommet merknader til saksfremstillingen og saken står derfor i samme stilling som ved SPKs vurdering. Det legges innledningsvis til grunn at skadelidte lider av en psykisk lidelse. Spørsmålet i saken er om skadelidte i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at denne springer ut av tjeneste i internasjonale operasjoner. Kravene til årsakssammenheng utledes av betingelseslæren. Etter betingelseslæren vil tjenesten være årsak til den psykiske belastningsskaden skadelidte lider av, dersom den har vært en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for uførhetens inntreden. Det er den skadelidte som bærer bevisbyrden for at det foreligger en slik nødvendig og tilstrekkelig årsakssammenheng. Årsakskravet mellom en handling og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer, jf. eksempelvis Rt. 1992 s. 64. Kravene til bevis for å konstatere årsakssammenheng er lempeligere etter kompensasjonsordningen, jf. Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22.11.2010, hvor det heter: «Da de fleste kravene under kompensasjonsordningen ligger langt tilbake i tid, skal beviskravet praktiseres lempeligere enn etter et krav under det alminnelige erstatningsmessige grunnlag.» I den innhentede spesialisterklæringen konkluderer dr Gravgaard med at det er få holdepunkter for at tjenesten i Xxxxxxx har hatt noen betydning for utviklingen av skadelidtes psykiske plager.
|
maalfrid_c9de815fc29bccf307cb9aac20ec5122d60f56af_5
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.46
|
Når soppen angriper hvete… :
|
maalfrid_3984104c513d6eaa7847a188124f5d552393a757_10
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.777
|
– 9 – mjøldoggsoppen store mengder konidier på overflaten av planter, og slike sporer sprer seg lett med luftstrømmer og vind. Eggsporesoppenes vegetative sporer kaller vi zoosporer. De kan svømme i vann eller i en tynn vannfilm ved hjelp av svingtråder (flageller). Zoosporer sprer seg derfor effektivt i veksthus med vanningsvann og vil favoriseres ved bruk av flo-fjøre-vanning og resirkulerende næringsløsning. Sporene spirer med utvikling av hyfer (sopptråder), som kan trenge inn i for eksempel et blad eller en rot på planta og føre til sjukdom. Etter hvert danner det seg et tett nettverk av hyfer, det vi kaller mycel. Mycelet kan vokse utenpå eller inne i alle deler av planta, både over og under jorda. Vi kan ofte se det som et hvitaktig belegg på planta. Soppene har ulike krav til temperatur, men med noen unntak trives de fleste ved høy luftfuktighet. Aggressive plantepatogene sopper i veksthus har ofte tilpasset seg dyrkingsforholdene der og kan for eksempel trives godt ved høyere temperaturer enn sopper som finnes på friland. I ugunstige perioder der vertsplantene ikke dyrkes, eller ved kulde overlever soppene som hyfer eller sporer på døde eller levende planterester, eller de kan danne ulike hvileorganer. Det kan være sklerotier (hardpakkede hyfebunter) eller tjukkveggede hvilesporer (klamydosporer, eggsporer). Disse organismene tåler blant annet lav temperatur og tørke og kan overleve i flere år. Soppangrep kan gi mange typer symptomer på planta, avhengig av planteart og hvilken sopp som angriper. Brunaktige flekker på blader, visne blader, oppsvulmede partier i barken på greiner og stamme (kreft), visning av hele planta, råtning av blader, stengel, rot og knoller og stagnasjon i veksten er eksempler på symptomer soppene kan forårsake. Plantepatogene sopper kommer som oftest inn i veksthuset med innkjøpte planter som er infisert med soppen. Fra noen få planter kan soppen effektivt spres med sporer til alle de andre plantene i veksthuset med luftstrømmer, vannsprut, vann, jord, redskap, mennesker (klær) eller dyr (insekter). Soppsporene kan også spres med vind eller på annen måte til nærliggende veksthus og angripe mottakelige planter der. Sporangier og zoospore, eggsporesopp Mycel (forgreina sopptråder)
|
maalfrid_0443a6e959ab2aa6447bf596b8679510b70941de_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Isolert sett er slike utslipp uønskede for omgivelsene/nabolaget og for resipientene. Den største miljøpåvirkningen fra Akvafarm Rjukan AS vil være utslipp av organisk materiale og næringsholdig prosessavløpsvann i form av fiskeekskrement og fôrrester til Vestfjorden og Tinnsjøen. Formålet med vilkårene i tillatelsen er i størst mulig grad å hindre, minimalisere og forebygge skader og ulemper for miljøet som følge av utslipp fra virksomheten. Utslippene skal ikke føre til vesentlig endring av naturtilstanden i miljøet i vann eller på land. Ved gode rensetiltak, god utslippskontroll og jevnlig overvåking av resipienten skal man sikre at vannforekomsten har en god økologisk og kjemisk tilstand. Fylkesmannen ser positivt på bruken av renseteknologi som beskrevet i søknaden. Det er i Norge relativt lite erfaring og kunnskap med en innsjø som resipient for så stor produksjon. Det er derfor satt krav til gjennomføring av resipientovervåking i Vestfjorden for å kunne dokumentere at innsjøen tåler påvirkningen. Utslipp til vann I følge søknaden vil den planlagte produksjonen medføre store mengder forurenset vann og slam (prosessavløpsvann/slam). Etter Fylkesmannens vurdering er forurensingsproduksjonen betydelig. Den maksimale forurensningsproduksjonen som er angitt i søknad jf. tabellen nedenfor, er i størrelsesorden sammenlignbar med produksjonen fra ca. 120 000 personer. I søknaden er det angitt utslippsverdier for total fosfor, total nitrogen og suspendert stoff fra RAS- # anlegget (dvs. i slam fra filtre i RAS og fortynningsvann utløp RAS). Følgende mengder er i søknaden angitt som maksimale utslippsverdier per døgn og maksimale konsentrasjoner for parameterne total fosfor (Tot-P), total nitrogen (Tot-N) og suspendert stoff (SS): Slam fra filtre i RAS-anlegget skal behandles i slambehandlingsanlegg. Rejektvann fra slambehandling og fortynningsvann fra RAS-anlegget skal deretter gjennomgå en kjemisk rensing med felling av fosfor før det slippes ut i Vestfjorden. Totalt fra disse prosessene vil det tas ut inntil 30 m slam per døgn med ca. 25 % tørrstoff som skal fraktes bort til godkjent mottak eller godkjent gjenbruk. Følgende mengder er i søknaden angitt som maksimale utslippsverdier, dvs. utslippsverdier etter rensing, per døgn og maksimale konsentrasjoner for parameterne total fosfor (Tot-P), suspendert stoff (SS) og total nitrogen (Tot-N):
|
nordlandsavis_null_null_19531208_60_93_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
no
|
0.536
|
Bustadbankgarantier i Nesna. Nesna formannskap har i mote i går blant tinnet behandlet Øog anbefalt gitt garanti for folgende som har sokt om lån i Bustadbanken: Harald Johansen, Vikholmen, for 8000 kroner i pantelån Øog 2000 kroner i sto m.dslån, Sigurd Johansen, Horn, h.h.v. 9000 Øog 6000. Erling Riksen, Saura, 10 000 Øog 5000, Ragnvald Lillevik, Nesna 2000 Øog 2000 i tilleggslån), Anders Skog heim, Øbo, 3000 stonadslån (tillegg), Anders Steinslett, Nesna 13 000 Øog 5000, Gunvald Hauknes, Nordsjona, 15 000 Øog 7000 (brukslån), Hilmar Antonsen, Obo, 10 000 Øog 5000, Arvid Karlsen, Bardal, 12 000 Øog 10 000 ( brukslån), Harald Ja kobsen, Nordsjona, 8000 Øog 5000, Alf Hansen, Flostrand, SOOO Øog 6000. Kommunen vedstår sin garanti på SOOO Øog 2000 kroner etter overdragelsen av tienrlommen Sellotoy fra Ragnar Ras mussen til Johan Hågensen. Kommunen vedstår også sin garanti for 8000 Øog 7000 kroner etter overdrag elsen av eicndommen Moen i Bardal fra Reidar Moen til Erling Angel. Amsterdam (PT): — Kjærlighetssorg drev en 23-årig dame i Scheveningen til a klatre til topps i den 50 meter hoyo radiomasten. Hennes forlovede betraktet med forferdelse hennes forehavende. Så begynte han resolutt å klatre etter. Til skuerne kunne se de to i heftig samtale på det luftige stade under himmelhvel vet. Samtalen endte med et kyss, hvor etter de to forsonede begynte nedstig ningen. Da den unge dame folte fast, grunn under fottene, besvimte hun. — Politiet har nå en etterregning for paret.
|
maalfrid_8df02ae23fc3b1d05895415fc9491cfc66fc0a83_75
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Sedimentasjonsforholdene i Glomma er sterkt bestemmende for hvor avhengig grunnvannsmagasinet i Rena er av elvas vannstand. Egenskaper til elvas bunnsedimenter er avgjørende når det gjelder grunnvannets oppholdstid og kvalitet. Massetransport og erosjonsprosesser kontrollerer mektigheten og sammensetningen til bunnsedimenter og dermed infiltrasjonsgraden. Ved lav vannføring etter større flommer vil sedimentasjon kunne redusere permeabiliteten kraftig og dermed infiltrasjonen av vann fra eller til akviferen. Høyere sedimentasjon kan bety større mektighet av bunnsedimenter og/eller avsetning av finere partikler (lavere permeabilitet). Vannutvekslingsmengder er en funksjon av gradient mellom elva og grunnvannet, samt permeabilitet og mektigheten til elvas bunnsedimenter. Lavere mektighet har samme effekt som høyere permeabilitet. En reduksjon av mektigheten til bunnsedimenter fra 10 til 1 m har, i modellen, samme effekt som en økning av permeabilitet fra 10 til 10 m/s. Dette gjør at man kan analysere samtidig effekt av endring i mektigheten og permeabilitet til sedimenter. Effekt av sedimentasjon i Glomma analyseres derfor i utgangspunktet ved å beregne effekt av endring i permeabilitet til bunnsedimenter (Ks i lag 2). Endringene utføres kun i den nordligste delen av Glomma (fra Glomma bru og oppover: vannbalansesoner A og B). Det er i disse sonene det er registrert største dyp av fluviale sedimenter bestående av siltig sand (se figur 3, og resultatene fra georadarundersøkelser i rapport 2). Disse sedimentene antas å være avsatt relativt nylig, etter de forskjellige vassdragsinngrepene som fant sted i Glomma (regulering, bygging av flomverk, etter 1995-flommen; se rapport 2). Endringer i egenskapene til bunnsedimenter (mektighet og permeabilitet) har stor betydning for utvekslingsmengder mellom Glomma og grunnvannsmagasinet. De største effektene oppstår i den nordligste delen av elvesletta (sone A og B) hvor egenskapene er endret. Figur 45 viser effekten på total daglig vannutvekslingsmengder i sone B, mens figur 46 viser utvekslingsmengder ved normal vannføring, flom og rett etter flom under Glomma i hele modellområdet. I figurene 47 til 49 presenteres konsekvenser av endringer i egenskaper til bunnsedimenter i forhold til referansetilstand i de 5 ulike vannbalansesonene (endringer i utvekslingsmengder, rom- og tidsfordelingen). 5 I Renas modell simuleres vannutvekslingen som en lekkasje gjennom bunnsedimentene (lag 2).
|
maalfrid_0fc8f2239afa7c1a8577f5bb2c506f9e13f06862_0
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
1.0
|
Hva må kommunene gjøre, og hva kan staten gjøre for kommunene?
|
maalfrid_7379e00b95c7b73aa1b072751d7c6b0501a2d802_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.376
|
9* Understøttelse i naturalier (herunder medregnet frit hus, klær og kost til barns skolegang) . 7.0 pet. G. pet. 5.9 pet, 5.3 pct. Iøvrig (herunder begravelse, hjemsendelse) . 6.0 - 3.8 - 4.1 - 3.9 - 100.0 pet 100.0 pet. 100.0 pet. 100.0 pet. Fattiggaarder eller f attighjem i landdistrikterne. Oplys- 'linger herom er første gang meddelt i Fattigstatistikken for 1895. Der fandtes da i 12 forskjellige amter 47 saadanne gaarder, hvilket antal i 1907 er steget til 104 fordelt paa 17 amter (se tabel 10). De amter, hvor de fleste fattiggaarder findes, er Smaalenene, Akershus, Bratsberg og Nedenes Det samlede antal av de her forsørgede hovedpersoner er for aaret 1907 beregnet at utgjøre ca. 2 500 A, 3 000. Opgaverne herom tor dog være noget usikre. Fattigd istrikternes antal var ved utgangen av 1907: 1. Fattigdistrikter paa landet, bestaaende av herreder eller dele derav 673 2. Verker og bruk med eget fattigvæsen . 14 3. Fattigdistrikter, bestaaende av kjøbstæder eller ladesteder . . 61 Tilsammen 748 fattigdistrikts -inddelingen er der i 1906 og 1907 foregaat følgende forandringer 1906 : Frøien delt i 2 : Sørfrøya, Nordfrøya. 1907 : Hustad og Røra fraskilt Inderøen, Lavangen fraskilt Ibbestad. Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania 22 mars 1910. A. N. Kiaar. Jonas Haanshus.
|
maalfrid_b19318573455c97ff8626cefa4f2e3b50e0ccd15_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.82
|
2020–2021 41 Endringer i domstolloven (domstolstruktur) oppgaver som blant annet utvikling av samisk som rettsspråk og kvalitetssikring av samiske rettskilder. Sør-Varanger kommune slutter seg til Vadsø kommunes høringssvar. Også Øst-Finnmark tingrett er sterkt imot forslagene, og mener særlig forslaget om å innlemme Sør-Varanger kommune under Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett vil få alvorlige konsekvenser for rettsstedet i Vadsø, uansett om en velger å opprettholde Øst-Finnmark tingrett som egen rettskrets eller et som et rettssted under Ytre Finnmark tingrett. Tingretten viser blant annet til at Sør-Varanger kommune utgjør om lag halvparten av befolkningsgrunnlaget for dagens rettskrets til Øst-Finnmark tingrett, og at ved en innlemming av Sør-Varanger kommune under Indre Finnmark tingrett vil om lag 50 prosent av sivile saker og straffesaker forsvinne fra rettsstedet i Vadsø, i tillegg til at sakene fra NAV Innkreving vil forsvinne. Troms og Finnmark statsadvokatembeter mener større rettskretser er nødvendig, og at det er vanskelig å forstå at en slik forbedring ikke skal bli den samiske befolkningen til del i form av en større rettskrets for domstolen som særlig skal ivareta den samiske dimensjonen. I stedet for kommisjonens og departementets forslag foreslår statsadvokatembetet at det i tidligere Finnmark fylke kun bør være to tingretter, hvor én av dem tildeles det særlige ansvaret for ivaretakelse av samisk kultur som i dag ivaretas av Sis-Finnmárkku diggegoddi/ Indre Finnmark tingrett. Statsadvokatembetet mener domstolen som skal ivareta den samiske dimensjonen bør lokaliseres i Alta. Sør-Østerdal tingrett og Nord-Østerdal tingrett bemerker i sitt felles høringssvar at det sørsamiske området i Engerdal er en del av Nord- Østerdal tingretts rettskrets, og at Nord-Østerdal tingrett har et særansvar for den sørsamiske befolkningen innenfor rettskretsen, «et ansvar som må ivaretas og videreføres i tråd med strategisk plan og de forpliktelser som domstolene er bundet av iht. lov og internasjonale forpliktelser». Mange høringsinstanser uttaler seg ikke generelt om domstolstrukturen, men kun om den lokale rettskretsen. Namsskogan kommune vil for eksempel sterkt understreke at Namdal må beholdes som egen rettskrets og Namdal tingrett som førsteinstansdomstol. Ringerike kommune aksepterer ikke en nedleggelse av Ringerike tingrett, ved at den slås sammen med Asker og Bærum tingrett. Flere av høringsinstansene, for eksempel Lillehammer kommune, mener at den lokale rettskretsen bør bestå, og peker for eksempel på at den lokale tingretten når Stortingets mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid eller har et tilstrekkelig stort fagmiljø i henhold til kommisjonens anbefalinger. Disse høringsinstansene mener derfor at det ikke er behov for endringer i strukturen lokalt, slik at tingretten i deres region bør beholde sin rettskrets, selv om det kan være behov for endringer i rettskretsene andre steder. Andre høringsinstanser peker på store reiseavstander i sine regioner. Noen høringsinstanser påpeker at forslaget til nye rettskretser ikke følger fylkesgrensene eller forvaltningsstrukturen for øvrig. Nordland politidistrikt (se Politidirektoratets høringssvar) mener for eksempel det er uheldig at kommisjonen foreslår å etablere en tingrett på tvers av politidistriktsgrensene (Nordland politidistrikt og Troms politidistrikt ved Trondenes tingrett). Politidistriktet bemerker at geografisk plassering av dagens fengsler ikke er hensyntatt, noe som spiller en viktig rolle i forbindelse med avvikling av hovedforhandlinger hvor tiltalte er fengslet eller soner dom. Aarborten tjïelte/Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune peker på at regjeringen ikke følger opp intensjonene i regionreformen når det foreslås at store deler av befolkningen i Nordland fylke skal sogne til en tingrett eller jordskifterett i et annet fylke. Disse høringsinstansene vil derfor anbefale å tilpasse grensene for rettskretsene slik at de sammenfaller med fylkesinndelingen. Flere høringsinstanser har gitt konkrete innspill til rettskretser og lokalisering som avviker fra kommisjonens eller departementets forslag. Disse innspillene gjengis i det følgende, med utgangspunkt i rettskretsene kommisjonen har foreslått, og i alfabetisk rekkefølge. Enkelte høringsinnspill som er positive til de konkrete rettskretsene er også gjengitt i det følgende. Ettersom rettskretsene Østfold og Romerike i utgangspunktet ikke var en del av høringen, er disse behandlet for seg i punkt 3.5. Høringsinstansenes konkrete innspill til disse foreslåtte rettskretsene er gjengitt der. Høringssvar som gjelder rettskretsene i Finnmark er gjengitt over i punkt 3.3.12, og gjentas ikke her. Dersom det opprettes en ny Agder rettskrets, ber Tvedestrand kommune om at hovedsetet legges til Arendal.
|
maalfrid_b8fe1aa4842218ee524e3fe42f8dc953e618c5be_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Særskilt om bygge- og leiekontrakter I Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, fastsatt i kongelig resolusjon den 20. januar 2012, med senere endringer, gis det en samlet oversikt over ansvarsforhold, fullmakter og krav til saksbehandling i virksomhet og i departementet ved lokalanskaffelser. Særskilt om ny sikkerhetslov Ny lov om nasjonal sikkerhet med tilhørende forskrifter trer i kraft 1. januar 2019. SRF skal implementere det nye regelverket i eget ansvarsområde. Departementet vil sende ut nærmere informasjon om identifisering av virksomheter og skjermingsverdige verdier, og Statens sivilrettsforvaltning må påregne aktiviteter som følge av dette. Oppfølging av merknader fra Riksrevisjonen og uttalelser fra Sivilombudsmannen skal ha høy prioritet. SRF skal utvikle en konkret plan for oppfølging av eventuelle feil og mangler som er pekt på av Riksrevisjonen. Oppfølgingsplanen skal være tema i styringsdialogen og omtales i årsrapporten. Inkluderingsdugnad, og utvikle rutiner og arbeidsformer i personalarbeidet med sikte på å nå målene for dugnaden Statens sivilrettsforvaltning skal arbeide systematisk for å realisere regjeringens inkluderingsdugnad, og utvikle rutiner og arbeidsformer i personalarbeidet med sikte på å nå målene for dugnaden. SRF skal i årsrapporten redegjøre for hvordan rekrutteringsarbeidet har vært innrettet for å nå 5 %- målet og de øvrige målene for inkluderingsdugnaden. Har SRF hatt nyansettelser i rapporteringsperioden, skal andelen som har nedsatt funksjonsevne eller hull i CV'en rapporteres i årsrapporten. Har SRF færre enn fem nyansettelser i perioden, skal prosentandelen ikke rapporteres i årsrapporten, for å sikre personvernet til de nyansatte. Det kan være aktuelt å ha en lengre måleperiode (enn ett år) før måltallet rapporteres. I årsrapportens kapittel 4 skal alle virksomheter vurdere arbeidet opp mot målene for dugnaden; hva som har vært vellykkede tiltak, hva som har vært utfordringer, og hvorfor virksomheten eventuelt ikke har lykkes med å nå målene for dugnaden. jf. Rundskriv H-3/18. Motvirke arbeidslivskriminalitet Offentlige oppdragsgivere har som innkjøpere av varer og tjenester et særskilt ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet. Det forventes at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. SRF skal ved tildeling av oppdrag og i oppfølging av inngåtte kontrakter sikre at deres leverandører følger lover og regler.
|
maalfrid_400490687eefeeb7fc168e63c41945a1a43b7ee5_76
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.667
|
Alternativene kan samles i fem "grupperinger", der netto nytte pr. budsjettkrone er omtrent i samme størrelsesorden. Seks alternativer har positiv netto nytte (NN) pr. budsjettkrone: C6D og C5D har positiv verdi på hhv. 0,52 og 0,47 C6K og C5K har tilsvarende verdier på hhv. 0,29 og 0,25 F1D og F3D har verdier på 0,18 og 0,14 F1K og F3K har samme verdi, og er svakt negative på -0,07. B3, B4 og B6 har negative verdier fra -0,31 til -0,33. C- korridoren kommer best ut i netto nytte- beregningene. Alle daglinje- variantene av ny veg på utvidet fylling rundt sørsiden av flyplassen, er bedre enn tilsvarende kulvert-varianter. Daglinje- variantene C6D og C5D er klart best men nokså like. C6D har likevel noe bedre netto nytte pr. budsjettkrone og har også best netto nytte. C6D rangeres derfor som beste alternativ for prissatte konsekvenser, med C5D som det nest beste.
|
maalfrid_d93073004bea94f3f3f8e40dac6550466f886ee3_50
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.775
|
forutsetningene i kostnadsanalysen endre seg. På nåværende tidspunkt er dette mest sannsynlig for benralizumab og evt. for mepolizumab pga. subkutan administrasjonsmåte. Budsjettet som er beregnet er usikkert og spenner fra 90 til over 350 millioner NOK i år fem. Dette skyldes hovedsakelig usikkerhet i estimert pasientantall. Statens legemiddelverk, 03-07-2018 Elisabeth Bryn (e.f.)
|
friheten_null_null_19691124_30_45_1_MODSMD_ARTICLE77
|
newspaper_ocr
| 1,969
|
no
|
0.803
|
«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra president Johnson. Snart skal vi høre de kjente ordene om og om igjen, om underet som skjedde i en by kalt Betlehem i et okkupert land, langt, langt borte et barn født i en krybbe fordi det ikke var rom nok for dem i herberget. Over stallen lyste en ny, ukjent stjerne. Fortellingen -om "Menneske sønnen" kan en lese i ei bok som vel fins i de fleste "respektable" Sniffing er å inhalere damp fra forskjellige opplø sning smidler, som for eksempel lynol, slik at det oppstår en rus. Ved sniffing kan livs viktige organer som hjerte, nyrer, lunger, lever, beinmarg og hjerne ødelegges. Sniffing kan også føre til svekket hu kommelse og tap av konsentrasjonsevnen. Sniffing kan føre til døden! Det er legene som sier dette. Det er særlig gutter og piker i de første tenårene som sniffer. Også foreldre må være klar over de farer sniffing fører med seg.
|
maalfrid_7952c928760605b33df7297d7a493ec2538fcc84_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.282
|
6. Tonnage carried, by commodity. 1993-2001. Mill. tonnes 1 Innenlandsk godstransport. Domestic transport of goods. Varene er gruppert i samsvar med varestandarden for transportstatistikk, NST/R. The commodities are classified according to the NST/R (Nomenclature Statistique de Transport). I alt Total Landbruksprodukter og gjødsel Agricultural products and fertilisers Næringsmidler og fôr Foodstuffs and animal foods Kull, koks, olje- og kjemiske produkter Coal, coke, oil and chemicals Stykkgods, metallprodukter, bearbeiddede varer, ubearbeiddede industrivarer mv. General goods, metal products, manufactured goods, crude industrial products etc. Grus, sand, sement, jord, stein mv. Gravel, sand, cement, soil, stone etc. 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176,3 15,9 21,8 15,2 34,6 88,8 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186,0 14,4 22,1 14,8 42,3 92,4 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188,3 13,0 24,9 18,5 47,1 84,8 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206,1 19,0 28,6 19,0 40,1 99,3 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217,7 14,8 29,9 22,6 45,6 104,9 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221,3 14,0 29,0 23,8 44,6 109,9 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225,8 14,2 27,9 20,5 47,6 115,6 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225,2 14,6 26,2 22,9 39,6 121,9 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115,5 12,8 11,6 10,6 22,9 57,5 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121,6 12,3 11,9 10,7 25,4 61,3 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126,1 10,6 14,2 15,8 28,3 57,2 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136,2 16,1 17,2 14,4 26,1 62,4 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142,2 11,6 18,1 16,7 30,8 64,9 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143,5 10,9 19,2 15,6 30,1 67,6 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168,6 12,8 19,8 17,3 34,9 83,8 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156,5 13,5 17,1 18,0 30,7 77,2 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_5eb39c34f6236298cf9b21ed88928a996eac6850_84
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.572
|
(111) (151) 2017.03.20 (180) 2027.03.20 (210) 201706023 (220) 2017.05.11 (300) 2016.10.13, DE, 302016109288 (540) (546) (730) KONCI Marketing GmbH, Baerler Strasse 100, DE- 47441 MOERS, Tyskland (511) Klasse 34 Tobacco goods (luxury articles), in particular cigarettes and filter-tip cigarettes; smokers' articles; matches. 2017.09.18 (450) 2017.09.25 (111) (151) 2017.03.17 (180) 2027.03.17 (210) 201706024 (220) 2017.05.11 (300) 2017.01.18, DE, 30 2017 100 438 (540) (541) (730) TPR Fiberdur GmbH & Co. KG, Industriepark Emil Mayrisch, DE-52457 ALDENHOVEN, Tyskland (511) Klasse 17 Pipe muffs, not of metal; pipe fitting couplings, not of metal; pipe connectors, not of metal. Klasse 19 Gutter pipes, not of metal; branching pipes, not of metal; drain pipes, not of metal; penstock pipes, not of metal; pipes and pipelines for building purposes, not of metal; water pipes, not of metal; drain-pipe valves, not of metal or plastic. Klasse 20 Water-pipe valves of plastic; plastic fastening clips for cables and pipes; containers, tanks, not of metal and not of masonry. 2017.09.18 (450) 2017.09. (111) (151) 2017.03.17 (180) 2027.03.17 (210) 201706025 (220) 2017.05.11 (300) 2017.01.18, DE, 30 2017 100 430 (540) (541) (730) TPR Fiberdur GmbH & Co. KG, Industriepark Emil Mayrisch, DE-52457 ALDENHOVEN, Tyskland (511) Klasse 17 Pipe muffs, not of metal; pipe fitting couplings, not of metal; pipe connectors, not of metal. Klasse 19 Gutter pipes, not of metal; branching pipes, not of metal; drain pipes, not of metal; penstock pipes, not of metal; pipes and pipelines for building purposes, not of metal; water pipes, not of metal; drain-pipe valves, not of metal or plastic. Klasse 20 Water-pipe valves of plastic; plastic fastening clips for cables and pipes; containers, tanks, not of metal and not of masonry. 2017.09.18 (450) 2017.09.25 (111) (151) 2016.06.02 (180) 2026.06.02 (210) 201706026 (220) 2017.05.11 (300) 2016.05.10, EM, 015425481 (540) (546) (730) Bawaria Window System GmbH, Zeppelinstrasse 73, DE-81669 MÜNCHEN, Tyskland (511) Klasse 17 PVC profiles for windows and doors. Klasse 19 Windows and doors of plastic and wood, including combined with wood and/or plastic; glass facades; ventilated facades; garage doors; roller shutter; sun protection systems of glass, plastic or wood, including combined with glass and/or wood and/or plastic, for use outdoors and indoors; window sills; insulating glass. Klasse 37 Installation of windows and doors of plastic, wood or aluminium, or a combination thereof; installation of aluminium-glass facades and ventilated facades. 2017.09.19 (450) 2017.09.
|
hardanger_null_null_19771116_65_84_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.578
|
Trafikksikring i Eidfjord! Årsmøtet i Eidfjord Høgre vil oppmoda Eidfjord kommune til aktivt arbeid for trafikksikring. Rundt i bygdene er det mange trafikkfeller, og ein ber kom munen gjere sitt for å få desse bort. Me tillet oss å peike på ein del aktuelle oppgåver: 1. Fortausstubben i Lægreid svingen representerer ei trafikkfelle som alt har ført til fleire trafikkuhell. Me meiner at fortauet må lengjast heilt ned til krysset med riksvegen. Ned Sandbrekka må det også setjast opp rekkverk, slik at dei eldre har noko å halda seg i. I påvente av dette arbeidet blir gjort, markerar ein fortaus kanten med måling, og målar kvit stripe frå fortauet til riks vegen. Dei vedtekne fartsgre skilta må setjast opp straks. 2. Krysset Hereidsvegeri Simadalsvegen maTleggjastom. 3. Det bør setjast opp gjerde mot riksvegen mellom gangvegen ned frå skulen og HSD. 4. Ein bør få fotgjengarfelt over riksvegen. 5. Ein må ta opp med vegstellet å få fartsgrense på Simadals vegen. (i. Ein må få ei opplisting over trafikkfeller på riksveg 7, og på verka vegstellet til å utbetra desse. 7. Det bør veljast eit trafikk sikringsutval. Me vonar at kommunen vil ta opp saka straks. Eidfjord Høgre John L. Myklatun formann Gunnar Steiro sekretær.
|
lovdata_cd_26934
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.58
|
Forskrift om fredning av kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk, Kongsberg kommune, Buskerud. Fastsatt ved kgl.res. 15. mai 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner §20, jf. §16, §17, §18 og §21. Fremmet av Miljøverndepartementet.
|
maalfrid_af95ec97f59c4cefc1140f7ced535519cc274b50_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.63
|
Utgiftskapitler: 600–667, 2470, 2541–2542, 2620–2686 Inntektskapitler: 3600–3642, 5470, 5571, 5607, 5701–5705 Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet 20. september 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
|
nordlandsavis_null_null_19730928_80_72_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.767
|
Som det vil være kjent har Hem nes kommune lagt ut et område på Johanna Præstengs eiendom, på nordsiden av riksvei 808 fra Juvik krysset Øog innover, til industriom råde. Det er imidlertid visse van skeligheter med å få godkjent dette hos landbruksmyndighetene, Øog en rekke spørsmål er vanskelig å løse. Hemnes formannskap behandlet saken i sitt møte tirsdag, Øog man gjorde et vedtak som går ut på at «Hemnes kommune ved formann skapet Øog industrutvalget finsker å få drøfte jordstyrets vedtak i sak en mgd v T fylkets landbrujksstyre». For Hemnes kommune er disse ut pekt til å møte: Hele formannskap et Øog industriutvalget, samt j byg ningssjefen, kommuneingeniøren, formannen i jordstyret Øog herreds agronomen.
|
lovdata_cd_61654
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.825
|
Publisert: Sombu-1994-1 (1994 s 10) Sammendrag: 1. Saksbehandlingsreglene for granskingsutvalg. Departementets rundskriv G-18/75 av 4. mars 1975 «Regler for granskingskommisjoner» inneholder veiledende regler om saksbehandlingen for granskingsutvalg oppnevnt i statlig regi, herunder bestemmelser om rettigheter til dem som får sitt forhold gransket av granskingsutvalget. Klagesaker som ombudsmannen har hatt til behandling har imidlertid vist at det er behov for en gjennomgang og klargjøring av saksbehandlingsreglene. Særlig gjelder det hvilke krav som skal stilles til kontradiksjon og partsoffentlighet. En sak som er referert i årets melding (kap. VI 35), gjaldt et granskingsutvalg som var nedsatt av Forsvaret for å undersøke påstander om omfattende misligheter i forbindelse med innhenting av anbud og utførte taktekkingsarbeid ved Vestlandet Sjøforsvarsdistrikt. Selv om mandatet for utvalgets arbeid i utgangspunktet var rettet mot Forsvarets interne forhold og tjenestemennenes handlemåte, fant utvalget grunn til å vurdere A's ansvarsforhold nærmere. A var tilsatt i et firma som hadde inngått kontrakter med Forsvaret. I granskingsutvalgets rapport ble A kritisert, og det ble også gitt en anbefaling om anmeldelse til påtalemyndigheten. Jeg fant grunn til å kritisere granskingsutvalgets og Forsvarsdepartementets saksbehandling, idet de krav som må stilles til kontradiksjon, ikke var fulgt i tilstrekkelig grad. A var ikke blitt gjort kjent med eller gitt mulighet til å imøtegå det grunnlag/beviser utvalget bygget sin sterke kritikk på. Videre fant jeg grunn til å kritisere departementet for å ha offentliggjort en politianmeldelse i saken. De opplysninger som tilfløt offentligheten, gjorde det klart at A var politianmeldt og forholdet måtte således anses å være i strid med taushetspliktsbestemmelsene i forvaltningsloven §13 første ledd nr. 1 og god forvaltningsskikk. En annen klagesak som er refert i årets melding (kap. VI 44), gjaldt Smith- utvalgets gransking av påståtte misligheter i Olso kommune. I utvalgets avsluttende rapporter ble en ledende person (A) i kommunens politiske ledelse utsatt for sterk kritikk. Saken ble behandlet av setteombudsmann. Han konkluderte med at utvalget kom på kollisjonskurs med partsoffentlighetsreglene i Justisdepartementets rundskriv om saksbehandlingsregler for granskingsutvalg, når A ikke fikk anledning til å være til stede under samtaler hvor hennes forhold ble tatt opp, samtidig som hennes anmodning om innsyn i de protokollerte referatene av samtalene ble gjort betinget av samtalepartnerens skriftlige samtykke. Det som har kommet frem i klagesakene for ombudsmannen, viser at det hersker stor usikkerhet når det gjelder den nærmere tolkingen og anvendelsen av de saksbehandlingsprinsippene som er nedfelt i rundskrivet. Klagesakene har bl.a. vist at det er uklart overfor hvem, og hvor langt, reglene om kontradiksjon og innsyn gjelder, og i hvilken utstrekning det er adgang til å gjennomføre fortrolige samtaler for å få et saksforhold belyst. På denne bakgrunn har jeg tatt et initiativ overfor Justisdepartementet og bedt departementet vurdere behovet for en gjennomgang og klargjøring av regelverket som gjelder for granskingsutvalg. Justisdepartementet opplyste i brev 27. oktober 1995 følgende om arbeidet med nye regler for granskingsutvalg: «- - - Justisdepartementet arbeider fortsatt med å vurdere omfanget og arten av de spørsmål som bør berøres i en gjennomgang av regelverket. Den nærmere fremgangsmåten eller tidsperspektivet er det dessverre fortsatt for tidlig å si noe om. Vi vil orientere ombudsmannen så snart det er avgjort om saken skal videreføres som departementsutredning eller ved nedsettelse av et utredningsutvalg. Sombu-1994-2 2. Saksbehandlingsrutiner og rettssikkerhet i ligningsforvaltningen.
|
nordlandsavis_null_null_19601213_67_94_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
no
|
0.909
|
Prøvebruka på Helgeland høstet gode erfarlnger i sommer. Det har vært en fornøyelse å bla gjennom inspeksjonsrapportene :cra prøvebruka i høst, konstaterer land bruksbladet «Norden». Over alt blir det slått fast at make til sommer —. Bladet tar utdrag av rapporter fra 10 bruk Øog blant disse nevnes: Bjarne Andreassen, Alstahaug. Prøver med raps < siloråstoff) ga ca. 4000 kilo rå masse pr. dekar. Det ble i år hostet 38 dekar eng som frø. Avlingen ble meget god Øog kom vel berget i hus. Her er i alle fall en produksjon som kan utvidos uten fare for overskuddsproblemer. Ma skinstasjonen har grøftel Øog dyrket 16 dekar nybrott, som skal tilsåes til våren. De 4 N.R.F. kvigene som ble kjøpt i fjor høst, kom alle med kvigekalver. I løpet av to ar går bu skapen opp til 8 voksne kyr av ren rase Øog kanskje blir det 3 4 kvige kalver i vinter også. Edv. Bråten, Hattfjelldal. 1959 var et rent katastrofear for dette bruket - med kolossale tap av dyr på beite. I år har det vært felles saudrift Øog gjeting i området. Resultat: Av 600 dyr ble bare 4 meldt saknet — Øog en har ikke gitt opp håpet om å finne dem i live. Bjarne Einrem, Vefsn. Raps. Det ble høstet to prøvefla ter, som viste henholdsvis 8100 — 5000 kilo pr. dekar. Dette var nok atskillig over gjennomsnittsavling på feltet. Det var leid bulldozer til kanal- Øog grøftegraving på nybrotts feltet. Til våren blir det tilsådd 13 dekar. Einrem har i år sått ut 10000 granplanter. Johs. Haugaløkken, («rane. Et nybrott på 16 dekar ferdig til såing. I alt er det nå plantet 63 000 granplanter på dette bruket, eller ca. 230 dekar. Geit Øog gran går jo ikke sammen, sier skogsfolkene, men ved nærmere ettersyn viser det seg at beiteskadene hittil er übetydelige. Johan Hjartland, Leirfjord. Det ble store vinterskader i jord bærfeltet, men Hjartland gar på med friskt mot. Neste år skal det prøves med plastdckke. Til alt hell ble det brukbar avling av bringebær Øog nesten toppavling av solbær.
|
maalfrid_a11a5a1459733025b08f17f1e5349919a27d2d53_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Dette tilskuddet forvaltes av NAV og har en todelt organisering av forvaltningsansvaret, hvor man har valgt å bruke Fylkesmannen som mellomledd. Her har Fylkesmannen en rolle som søknadsbehandler som etter behandling sender sine innstillinger til forvalter. I tillegg kan Fylkesmannen bistå kommunene i søknadsarbeidet samt anbefale kommuner å søke tilskudd. Tildelinger foregår på bakgrunn av møter mellom NAV og Fylkesmennene. Rapporteringen foregår gjennom questback-fil. Denne inneholder et bredt spekter av momenter fra målgrupper, samarbeidsflater, organisering til regnskap. Forvalter av tilskuddet Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Involverte ledd i forvaltningen Arbeids- og sosialdepartementet, NAV, Fylkesmannen, Husbanken Etableringsår Usikker Antall mottakere 2013 (kommuner) Geografisk område Alle kommuner Kort beskrivelse av mål/formål Styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Viktige innsatsområder er å bidra til redusert bruk av midlertidige botilbud, legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen. Totalsum 310 000 000 Type tilskudd Formål Volum- og effektivitetsfremmende Tilskudd 2010 62 000 000 Priseffekt Prisnøytral Tilskudd 2011 62 000 000 Målgruppe Kommuner og brukerne Tilskudd 2012 62 000 000 Lovpålagt oppgave? Søknadskrav (K) Det er ikke et direkte krav om politisk vedtak for å søke tilskuddet. Men det er et krav at kommunen viderefører prosjektet og da må den politiske ledelsen inkluderes. Det er et krav i søknaden at de må opplyse om egenfinansiering og i de tilfellene det gjelder så må den politiske ledelsen inkluderes. Opplysningskrav (K) Søknader skal sendes til Fylkesmannen og må inneholde: formål med tilskuddet, hvilke tjenester tilskuddet skal bidra til å styrke og utvikle, hvordan kommunen vil arbeide for å gi brukerne som tiltaket er rettet mot et samordnet og helhetlig tjenestetilbud, hvordan kommunen vil videreføre tjenestetilbudet etter endt tilskuddsperiode, hvilke planer tiltak er forankret i, målgruppe, samarbeid med andre organisasjoner, rutiner for brukermedvirkning, måloppnåelse, søknadsbeløp, budsjett, egenfinansiering, om kommunen har søkt/mottar andre tilskuddsmidler til tiltak mot samme brukergruppe. Arbeidsinnsats (K) Tilskuddsmottaker oppgir at denne ordningen ikke kan omtales som arbeidskrevende, utover det som er å forvente når man mottar tilskudd. Mål og målformuleringer (K) Mål og målformuleringer går igjen i søknadsarbeidet. Formelle attester (K) Lite attester legges ved. Må vedlegges rapport. Informasjonsbehandling (F) Informasjonen legges inn og arkiveres Behov/nytte (F) Det er behov for innholdet i søknaden for å kunne vurdere søknadene. Denne jobben er det Fylkesmannen som foretar. Bruk av informasjon (F) Informasjonen gir et bilde av tjenesten der ute, hvilke utfordringer som finnes og hvordan de kan løses. Søknadene gir innspill til problemnotater og interne dokumenter. I tillegg sender forvalteren oversikt over tilskuddsforvaltningen til departementet. I tillegg sender forvalter ut en pressemelding på hjemmesiden og informasjon til Husbanken.
|
altaposten_null_null_20120509_44_106_1_MODSMD_ARTICLE89
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.764
|
Forsikringsselskapet nektet siidaen forsikring, fordi de hev det området var oversvømmet av grunnvann. Trolig var dette eneste punktet i forsikringsav talen med liten skrift, som ville gjøre forsikringsselskapet ska defri i saken. Berit Eira slo seg ikke til ro med If forsikring sin awisning. Hun har derfor hyret konsulentsel skapet Rambøll til å undersøke saken nærmere og deres kon klusjon er klar. To stikkrenner i området har ikke fungert som de skal, derfor har vann blitt stå ende inne på siidaens område. - Med en rapport om dette fra Rambøll, regner jeg med at If forsikring må forandre på sitt vedtak om å nekte oss forsik ring, sier Berit Eira.
|
maalfrid_2fa0f0c5c215ead81fd330bef2ae14bd48c5c800_7
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Selv om kapasiteten på disker og nettverk er blit stor med årene virker det merkelig om en velger å sløse med med kapasistet på en slik måte. En annen faktor som er enda viktigere, er hvordan dette vil bety større utfordringer for aktørene og leverandørene. En slik detaljering av tjenester vil kreve en helt annen mekanisme til å håndtere CPP/CPA enn hva som trengs om det skal vrimle med helt like CPP/CPA. Når flere CPP er helt like og innholder sertifikat-informasjon, betyr det at et legekontor som skifter sertifikat må opprette og oppdatere AR med en CPA pr lege. Dette blir mye mer sårbart enn om legekontoret har bare 1 CPP å oppdatere. En slik helt unødvendig komplisering er uforståelig for oss. Vi har meldt våre bekymringer tilbake til CPP/CPA prosjektet og skal bl.a. behandle temaet i et møte med prosjektet den 18.05.2017. Hensikten med adresseregisteret er bl.a. å beskrive helsesektoren på en slik måte at en effektivt kan slå opp og finne frem til samhandlere en ønsker å utveksle meldinger mot. Det bør være forståelig for de fleste at det er vanskelig å beskrive helsesektoren med bare 2 nivå. Resultatet blir at enhver struktur som er mer enn 2 nivå må forflates og tvinges inn på 2 nivå. Dette kreves ofte mye kreativitet. Samtidig er dette ofte en enveis forflating, da det er vanskelig å se den virkelige strukturen som er nødvendig for forståelsen og å finne frem til korrekt valg. Vi håndterer og bidrar ofte i organisasjonsendringer for våre kunder. De ber om hjelp til å foreslå hvordan organisasjonen kan beskrives i AR med alle begrensningene der, i forhold til å reflektere den reelle organisasjonsstrukturen. Uten å gå i detalj her vil vi påstå at 3 nivå i AR antakelig vil løse 95% av alle utfordringer. Det er derfor vårt håp at dette blir vurdert videre. 3 nivå vil fungere svært godt for de fleste typer organisasjoner, fra små legekontor til store helseenheter med mange avdelinger og tjenester. I dag opplever vi at det må "trikses" veldig mye for å får dette presset inn på 2 nivå i AR. I ettertid klarer en ikke å forstå den virkelige strukturen. Vi kan fremskaffe gode eksempler på dette om det er ønskelig. Med 3 nivå kan legene ligge på nivå 3 slik: legekontor -> tjeneste –> lege. Vi setter stor pris for muligheten til å gi tilbakemelding på en slik høring. Vi håper våre tilbakemelding kan være til nytte. Gjennom vår daglige kontakt med samhandling i praksis har erfart mye gjennom mange år og mange tanker om hva som er viktig for suksess og hvilke tuer som kan velte meldingene av sporet på veien fra tjeneste til tjeneste. Standardisering – noen nøkler... Vellykket standardisering ligger i detaljene. En liten misforstått detalj kan skape store problemer. Et begrep skal ikke ha flere oppgaver/roller. Forenkling, tydelighet og entydighet er viktig og grunnleggende for god standardisering. Kompliserte regler gir komplisert beskrivelse – resultatet er ofte uklart.
|
maalfrid_2f88899cc9bbfbd1c8281d23e6f46ca356ee724f_127
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.561
|
f3 Fiskere i .
|
altaposten_null_null_20031218_35_293_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 2,003
|
no
|
0.754
|
Hovedentreprenør Ulf Kivijervi hevder at Loppa kommune må ta sin del av ansvaret for at helsesenter-utbygginga er kraftig for sinket. - Vi har flere ganger bedt kommun en gjøre framstøt mot tekniske en treprenører, men uten at noe har skjedd. For oss har det vært en ulykke både framdriftsmessig og økonomisk, sier Ulf Kivijervi i «Ulf Kivijervi AS». Én rørlegger Han hevder at hans bedrift har over levert det som skal overleveres før jul, men at forsinkelsene i stor grad skyldes entreprenøren for rørpro sjektet. leggerbedriften de har gitt VVS-en treprisen til. - Rør-entreprenøren har satt kun en rørlegger på et så stort prosjekt og det er selvfølgelig alt for lite. Klart det forsinker alle oss andre. Det som har skjedd er beklagelig for alle part er, men kommunen må også ta sin del av ansvaret for at det har blitt slik, sier Kivijervi. Han hevder at hans bedrift har ivaretatt sin del av prosjektet på en god måte. - Det er entreprenører på teknisk side som har forsinket oss. parter der vi har påpekt dette, men uten at det har hjulpet. Derfor er alt forsinket, sier Ulf Kivijervi. - Hva tenker du om framdrifta framover? - For Vår del har vi 14 dagers ar beid igjen i sokkeletasjen. Som sagt har vi overlevert det vi skulle over levere for å nå innflytting til jul. Lærdommen vi har trukket er at vi ikke kan ha slike side-entreprenører flere ganger. Det har vært en ulykke for oss, sier Ulf Kivijervi. FORTVILET: Entreprenør UlfKivijervi erfortvilet over at side-entrepre nører har forsinket ferdigstillelsen av helsesenteret i Øksfjord. (Foto: Vidar Kristensen)
|
maalfrid_0a84db868b22ea0f2cae5952b937d91d2d104dd9_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.119
|
3.1. Brukergrupper ............................................................................................................. 6 3.2. Besøksfrekvens........................................................................................................... 6 3.3. Aldersfordeling ............................................................................................................ 6.1. Lett å forstå? ............................................................................................................. 11 6.2. Lett å finne fram? ...................................................................................................... 12 6.3. Hva med relevansen? ............................................................................................... 13 6.4. Hvor fornøyd er du med ssb.no? ............................................................................... 14 6.5. Hvem er minst fornøyd? ............................................................................................ 14 6.6. Er de som bruker ssb.no oftest, mest fornøyd?......................................................... 15 7.1. Hvilken plattform har de mest fornøyde brukerne? ................................................... 16 7.2. Hvilke formål har mobilbrukerne? .............................................................................. 17 7.3. Hvordan er aldersfordelingen? .................................................................................. 17 7.4. Hvilke brukergrupper benytter mobil? .......................................................................
|
maalfrid_4a1f571053df2868169a2bcf2e3d135cc43e4dfb_39
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.925
|
g. Act concerning the entry of foreign national into the Kingdom and their presence in the realm (The Immigration Act) h. Act of 16 June 1989, No. 59 relating to the Pilotage Service, etc., i. Act of 26 June 1998, No. 47 relating to Leisure Boats and Small Craft, Chapter 3, and j. The Norwegian Maritime Code of 24 June 1994, No. 39, Chapter 6 A. The police competence in accordance with Section 145 and the rules laid down pursuant to this Act, shall apply correspondingly the Coast Guard. The same applies to provisions issued in accordance with the Act of 17 July 1925, No. 11 relating to Svalbard that governs matters other than those mentioned in Section 9, second subsection and Section 11, second subsection. The Coast Guard may exercise control over persons, vessels or fixed installations carrying out scientific studies or other research activities. The provisions of this Act do not restrict the authority that is by statute or other provision vested in other control authorities, the police or the prosecuting authority. Unless otherwise decided by the King, the control exercised by the Cost Guard pursuant to Sections 10-12 shall as far as possible be exercised at the request of the appropriate control authority pursuant to Sections 10-12. Control in the internal waters and territorial sea of Svalbard shall in all cases be exercised in accordance with instructions issued by the Governor of Svalbard. Coast Guard officials may, notwithstanding any duty of secrecy, give the appropriate control authority, the police or the prosecuting authority any information naturally pertaining to the tasks of the Coast Guard pursuant to this Act. The duty of secrecy to which officials or other control authorities, the police and prosecuting authority are subject shall not prevent them from disclosing such information as specified in the first subsection to the Coast Guard. The King may issue further provisions relating to the exchange of information pursuant to the first and second subsection.
|
maalfrid_2a027b1b757cac7d7c3da891e67ca3b5cd45790d_9
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Utfordringer som vi har opplevd – og løst En av de største utbruddene våre skjedde i sommerferie avvikling, og det var begrenset tilgang til personell Vi manglet et system for oppfølging av nærkontakter når det var påkrevd med to tester Vi fikk ufullstendige og ukomplette gjestelister fra selskap Det var mange nærkontakter, det var viktig å få dem analysert raskt Samarbeid med sykehuset og laboratoriet.
|
maalfrid_678e04ad9ad947e9b0582f3c2dab472c3ba85d2c_97
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.414
|
Bakgrunn for slettelsen er en overdragelse av samtlige varer til int.reg.nr.
|
wikipedia_download_nbo_Terje Vigen (1917)_293000
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.644
|
'''''Terje Vigen''''' er en svensk stumfilm fra 1917 regissert av Victor Sjöström. Den er basert på Henrik Ibsens dikt med samme navn, som først ble publisert i ''Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for 1862''. Ibsen skrev det episke diktet ''Terje Vigen'', inspirert av fortellinger han tidligere hadde hørt i Grimstad mens han var apotekerlærling der. Filmen var den til da dyreste av AB Svenska Biografteaterns produksjoner med en kostnad rundt 60 000 kroner. Filmen hadde premiere 29. januar 1917 samtidig i Stockholm, Göteborg, Malmö samt København, med et fyldig programblad med Ibsens dikt in extenso, plakater av kunstneren Eigil Schwab og spesialkomponert musikk. Filmen fikk flere gode anmeldelser og ble vist på kinoer over hele Sverige. Historien om skyld og tilgivelse utspiller seg nesten utelukkende ved og på havet. Havet spiller nesten en hovedrolle som protagonist. Det er ikke bare en bakgrunn, men også et speilbilde til de menneskelige aktørenes sjeleverden. Havet blir herved ikke bare framstilt som naturens poetiske skjønnhet, men også som en kraft som protagonisten må kjempe mot og bestå. Filmen ble restaurert i 2006. Den er tintet i flere farger, har en lengde på 1160 meter og en varighet på 59 minutter. Mellomtitlene inneholdt ikke handlingsbeskrivelser eller dialoger, som ellers var praksis, men siterte kun utsnitt fra Ibsens dikt. Det finns også tre tyske filmer basert på Terje Vigen, utgitt 1910, 1920 og 1933. Filmen forteller den melodramatiske historien om den norske fiskeren Terje Vigen og hans familie. I begynnelsen ser vi en gammel mann, som fra sin hytte ser ut mot brenningene. Hans livshistorie blir nå fortalt i et tilbakeblikk: Den unge Terje Vigen er fisker. Havet gir ham, hans kamerater og også familiene et godt utkomme. Terje bor sammen med sin kone og lille datter i en liten hytte ved sjøen. Det går noen år. I 1809 har krigen mot Napoleon nådd den lille fiskerlandsbyen. Mennene kan ikke lenger utføre sitt arbeid, fordi kysten er blokkert av britene. Snart hersker det sult og nød i landsbyen. Terje våger seg på et utbrudd, for å hente korn i Danmark til de sultende i landsbyen. På tilbaketuren blir han tatt til fange av en nådeløs engelsk kaptein, en lord. For ham spiller Terjes motiver ingen rolle. Blokadeskipet tar med seg Terje til England. Han sitter arrestert der helt til krigen er slutt i 1814 og har med lengsel tenkt på sin familie. Gråsprengt reiser han tilbake til fiskerlandsbyen. Der må han bare konstatere at kona og datteren sultet i hjel på et fattighus. Atter går årene. Vi er nå tilbake til filmens begynnelse. Den eldre Terje titter ut mot brenningene og det stormfulle havet fra sin hytte. I denne stormen kommer en engelsk yacht i havsnød. Han iler til for å hjelpe og oppdager at båtens eier er den samme mannen som hadde tatt ham til fange og ødelagt hans liv. Han stilles overfor et valg: Skal han hevne seg på denne mannen, hans hustru og datter - eller vil han redde dem? Filmen avsluttes med et glimt fra den gamle kirkegården under en nedadstigende sol. Der ligger Terje Vigen begravet. File:"Terje Vigen". "Nei den som frelste, da værst det kneb, det var nok den lille der" - no-nb digifoto 20160512 00103 blds 08199.jpg|«Nei den som frelste, da værst det kneb, det var nok den lille der. File:"Terje Vigen". "Tilbage, Mylord! Et eneste skridt og det koster dig barn og viv." - no-nb digifoto 20160512 00102 blds 08198.jpg|«Tilbage, Mylord! Et eneste skridt og det koster dig barn og viv. File:"Terje Vigen". "To kraftige armer var ingen til gavn, for døren stod sot og død." - no-nb digifoto 20160512 00104 blds 08200.jpg|«To kraftige armer var ingen til gavn, for døren stod sot og død. File:"Terje Vigen". Til Fladstrand kom han i god behold og hented sin dyre last - no-nb digifoto 20160512 00101 blds 08197.jpg|«Til Fladstrand kom han i god behold og hented sin dyre last.
|
maalfrid_cfdc7f9e1c30a916e3fd731171c4c159aa71bed5_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Kapasitetsutnyttingen for godstransport på vei, målt både som andel kjøretøykilometer uten last (tomkjøring) og gjennomsnittlig godsvekt per tur, viste en positiv utvikling til og med 2002 (figur 2.21). Etter dette viser disse målene liten endring i kapasitetsutnyttingen. Mens tomkjøringsprosenten var på 29,0 prosent i 1996 viser statistikken for 2013 at 25,2 prosent av kjøretøykilometerne var uten last. I samme tidsom økte den gjennomsnittlige godsvekten for turer med last fra 11,3 tonn til 12,5. Samtidig fraktes godset over lengre distanser, også etter 2002.
|
maalfrid_55534678baf0fd481eb0cb827ff820bf5fb20541_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
cs
|
0.303
|
Iežas barggus proposišuvnnain lea departemeanta atnán vuođđun láhkalávdegotti evttohusa ja ráđđádallamiid mat leat leamaš Sámedikkiin ja NBR:in. Dán kapihttalis čilget movt departemeanta árvvoštallá Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa iešguđet beliid. Dan oktavuođas ovdanbuktojuvvojit ja komenterejuvvojit muhtun oainnut mat leat ovddiduvvon ráđđádallamiin ja gulaskuddamis. Dálá boazodoalloláhka mearriduvvui 1978:s. Láhka ođasmahttojuvvui 1996:s. Ođasmahttinbarggu duogážin ledje resursadilálašvuođat Finnmárkkus, riektedilálašvuođat Lulli-Trøndelága/ Hedmárkku boazodoalloguovllus ja sámepolitihkalaš ovdáneapmi man mielde Sámediggi galggai nammadit miellahtuid stivrenorgánaide. Lei unnán sáhka stivrejumi, hálddašeami ja siskkáldas dilálašvuođaid birra. Nugo čilgejuvvo 2. kapihttalis ovdalis, de mearriduvvui šiehtadallanjagi 1998–99 boazodoallošiehtadusain ahte galgá nammaduvvot lávdegoddi mii dárkileappot árvvoštallá siskkáldas dilálašvuođaid. Eaktuduvvui ahte vuđolaš rievttálaš gažaldagaid galgá ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi guorahallat. Nugo namuhuvvon, de ii sisttisdoallan lávdegotti mandáhtta buot beliid dálá lágas. Liikká sisttisdoallá dát proposišuvdna mearkkašahtti ođasmahttima, mii dál ovddiduvvo evttohussan. Dat guoská sihke lága sisdollui ja struktuvrii. Vaikko lea gollan áigi dan rájes go lávdegoddi ovddidii iežas čielggadusa, de lea departemeanta válljen doalahit iežas daidda ráddjejumiide mat ledje lávdegotti mandáhtas. Dasa leat máŋga siva. Vuosttažettiin gáibidivččii stuorát láhkarevišuvdna ođđa čielggademiid ja árvvoštemiid. Dasto ferte vuhtii váldit ahte dál lea bargu jođus ođđa Sámevuoigatvuođalávdegotti olis, mas sáhttá leat mearkkašahtti mearkkašupmi daidda láhkagažaldagaide mat leat báhcán. Dát mearkkaša ahte evttohusaid, mat gusket boazodoalu siskkáldas dilálašvuođaide, ferte ain maŋidit. Departemeanta áigu dan oktavuođas čujuhit ahte ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi galgá čielggadit gažaldagaid sámi álbmoga rievttálaš eananvuoigatvuođadili hárrái, ja eatnamiid ja čáziid geavaheami hárrái sámi geavahanguovlluin olggobealde Finnmárkku fylkka. Lávdegoddi galgá maiddái čielggadit ja evttohit movt galgá nannet sámi álbmoga vejolašvuođaid geavahit luondduriggodagaid iežaset geavahanguovlluin, seammás go doahttala sin beroštumiid geat eai leat sápmelaččat. Erenoamážit galget boazodoalu eanangeavaheapmi ja vuoigatvuođat árvvoštallojuvvot, dainna ulbmiliin ahte bisuhit ja ovddidit guoddevaš boazodoalu. Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta lea reivves Sámevuoigatvuođalávdegoddái konkrehta jearran sáhttet go boazodoallolága mearrádusat vahátovddasvástádusa birra guorahallot Sámevuoigatvuođalávdegotti barggu olis. Dás lea sáhka oalle stuora buhtadusovddasvástádusas man sáhttá leat ulbmillaš geahčadit dábálaš buhtadusovddasvástá- duslaš ovdáneami oktavuođas. NBR ja Sámediggi leat ráđđádallamiid oktavuođas čujuhan ahte lea dárbbašlaš farggamusat rievdadit dáid mearrádusaid. Departemeanta oaidná ahte Sámevuoigatvuođalávdegotti bargu sáhttá dahkat dárbbašlažžan árvvoštallat fas ođđasit rievdadit boazodoallolága. Go Sámevuoigatvuođalávdegotti evttohus ovddiduvvo, de áigu departemeanta fas geahčadit boazodoallolága ja čuovvolit daid beliid mat eai ođasmahttojuvvo dán háve. Boazodoalloláhkalávdegotti árvalan modealla almmolaš hálddašeami birra ii leat árvvoštallon dán háve. Čujuhit dán oktavuođas kapihttalii 8.21. Vuollelis čuvvot departemeantta árvvoštallamat sihke lága struktuvrra ja huksehusa birra, eavttut maid departemeanta lea atnán vuođđun barggustis, ja láhkalávdegotti ovttaskasevttohusaid árvvoštallamat. Nugo namuhuvvon álggahusas, de áigut iešguđet čuoggáin čilget gulaskuddanásahusaid oaiviliid ja ráđđádallamiid bohtosiid. Muhtun gulaskuddanásahusaid komentárat leat maid čadnon evttohusa 10. kapihttala iešguđet mearrádusaid mearkkašumiide. Dát leat eanas detaljaáššit ja eanet teknihkalaš gažaldagat.
|
maalfrid_795b3f67a9727dd0c38e7b372b82b785afe2ace9_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Gresskarfamilien Bærer jevnt og gir stor totalavling Danner normalt kun hunnblomster og fruktene utvikles uten pollinering og frødannelse. Bindes opp Formering: frø Hører opprinnelig til i India allerede for 3000 år siden. Velkjent grønnsak i salater, til pålegg, innlagt i eddik, dressinger med mer. Hører opprinnelig til i NordAmerika. Lakrisduftende blad og nektarfylte fiolette blomsteraks. Te av nye blad og blomster, ferske eller tørkede. Brukes i salater og desserter. Den kan smaksette snaps og likør.
|
maalfrid_4f1e08a393f6465e3827a631df38d7a8d40c814f_213
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.858
|
Power analysis Statistical test Results and outcome assessment a.No information b.4 (condition/treatment) by 3 (time) analysis of variance. Tukey's post hoc testing used as needed. Statistical significance set at p≤0.05). Results presented as mean±SEM. c.None reported a significant adverse event. No differences in compliance to capsule intake. Results only for placebo vs caffeine are listed below. Urine analyses: pH: time effect week 6 < Pre No other significant findings. Serology: Advanced oxidation protein products (AOPP): caffeine > placebo (p=0.005) Potassium: caffeine>placebo (p=0.003) CO2: time effect week 12 > week 6 (p=0.02) No other significant findings. Cardiovascular effects: No significant findings. Diet: No significant findings.
|
maalfrid_fa38fcc0568ea6de9df64693a44687e3c27f7bb4_0
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.244
|
E39 Smiene - Harestad Kommunedelplan med konsekvensutredning RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Region vest Ressursavdelingen Planseksjonen 1.
|
maalfrid_74737a308a1338827d4cd0e03701fa999d906420_17
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.69
|
Variabel (prissone) Koeff St.avvik T-verdi P-verdi Konstantledd (utgangspunkt) 8,21361 0,03696 222,21 <0,0001 Oslo (Sentrum, Frogner, Ullern, St.Hanshaugen) Referansekategori Oslo (Grünerløkka, Gamle Oslo, Sagene, Nordre og Vestre Aker) -0,06498 0,01089 -5,97 <0,0001 Oslo (Østensjø, Nordstrand, Bjerke) -0,12822 0,01994 -6,43 <0,0001 Oslo (Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner, Alna) -0,14471 0,02091 -6,92 <0,0001 Bergen sentrum -0,16187 0,01684 -9,61 <0,0001 Bergen (Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Åstad) -0,33677 0,01803 -18,68 <0,0001 Bergen (Arna, Ytrebygda, Åsane) -0,40225 0,03328 -12,09 <0,0001 Trondheim (Midtbyen, Østbyen, Nedre Elvehavn) -0,19932 0,01728 -11,53 <0,0001 Trondheim (Lerkendal, Heimdal) -0,31296 0,02540 -12,32 <0,0001 Stavanger kommune -0,17381 0,02045 -8,50 <0,0001 Kristiansand kommune -0,34610 0,02435 -14,21 <0,0001 Tromsø kommune -0,32603 0,02401 -13,58 <0,0001 Akershus (Nærliggende Oslo kommuner) -0,23469 0,01635 -14,35 <0,0001 Utkant Akershus -0,41532 0,01952 -21,27 <0,0001 Tettsteder med 20 000 innbyggere eller flere -0,41393 0,01331 -31,10 <0,0001 med unntak av kommunene nevnt ovenfor Tettsteder med 2 000 -19 999 innbyggere med unntak av kommunene nevnt ovenfor -0,52543 0,01374 -38,25 <0,0001 Tettsteder med 200 - 1 999 innbyggere samt spredtbygd strøk -0,73735 0,01742 -42,32 <0,0001 Regresjonsmodellen dekker en rekke andre forklaringsvariabler utover beliggenhet. Fortegnet på koeffisientestimatene antyder om husleien øker eller avtar når leieobjektet har det aktuelle kjennetegnet, som for eksempel balkong. Fortegnene på de ulike priskoeffisientene virker fornuftige, dvs. at de forklaringsvariablene vi forventer skal bidra til høyere eller lavere husleie også gjør det i regresjonsmodellen. Modellen er basert på et stort spørreskjema og skjemaet blir fylt ut i ulik grad. Vi har valgt å estimere for manglende verdier for enkelte forklaringsvariable som antall rom og boligareal. Vi har også valgt å korrigere opplysningene om boligtype ettersom det er mye feilaktig informasjon i denne variabelen. Vi har valgt å se boligtype (dvs. enebolig, leilighet osv.) opp mot logiske arealstørrelser for å dermed redusere feilrapportering. 6 For å omgjøre estimatet til kronebeløp for en månedlig husleie må vi eksponensiere parameterestimatet: e=3 691 kr. Dette beløpet er en utgangsleie før påslag knyttet til beliggenhet, størrelse, tilleggstjenester med mer.
|
maalfrid_b84a6b1056354e2cfb612e79c577579b4f7aec37_7
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.637
|
PLAN 1:50 A OppL D C B B FB B BTB HEB Stiv A A SNITT 1:50 A OppL HEB BTB +0.00 Stiv FB SNITT 1:50 B +0.00 C A B D Statens vegvesen Tegn.nr/ Byggverksnummer Godkjent av Kontrollert av Utarbeidet av: SVV Region Midt Arkivnummer Produsert av SOM VIST 11155-4 Saksnr. Morten Søvde Godkjent som standardtegning i følge vedtak i Vegdirektoratet 15/207905-9 16.03.2017 27.11.2015 0 INN DIY 06.12.2017 SFE Rev. dato Kontr. Utarb. Vekt av konstruksjonsdeler 9x22-BRV 2279.9 Brurekkverk - Oversikt og perspektiv 9x22-BTB 4096.9 Bakre tverrbjelke - Oversikt og perspektiv 9x22-FB 6750.5 Frontbjelke - Oversikt og perspektiv 9x22-FEN 0.0 Fendere - Oversikt og perspektiv 9x22-GRV 1193.0 Gangrekkverk - Oversikt og perspektiv 9x22-HEB 2749.6 Heisebjelke - Oversikt og perspektiv 9x22-HOB 25845.7 Hovedbjelke - Oversikt og perspektiv 9x22-LAK 1857.5 Landkar - Oversikt og perspektiv 9x22-PLD 31011.2 Platedekke - Oversikt og perspektiv 9x22-RUP 119.4 Rulleport - Oversikt og perspektiv Totalvekt for denne ferjekaibru: 75903.6 BEMERKNINGER: 1. Dimensjoneringsgrunnlag: SVV Håndbok N400, Bruprosjektering (2015). 2. Utførelse, kontroll og toleranser iht. SVV Håndbok R762, Prosesskode 2. 3. Stålsort og kontrollklasse er angitt på tegninger av de respektive konstruksjonsdeler. 4. Alle skruer som skal forspennes skal spennes opp til 70% av bruddlast, dvs. 0.7xfubxAs. Skruene skal forspennes ved bruk av kombinert metode iht. SVV Håndbok R762, Prosesskode 2, prosess 85.25. For oversikt over skruer som skal forspennes, se tegn. -TYP-2. 5. Alle stålprofiler og stålplater skal varmforsinkes som klasse C som angitt i SVV Håndbok R762, Prosesskode 2, prosess 85.342. Dette med unntak av dekkeplater m/ underliggende tverrprofiler, samt plater i endene av gjengestag som skal støpes inn på landkar. Innstøpte plater skal leveres ubehandlet. Nødvendig hulltaking for varmforsinkingsprosessen bestemmes av entreprenør i samarbeid med varmforsinker. Hull tettes i etterkant med sveis og påføres kaldsink. Tykkelsen på sinken på varmforsinkede kontaktflater i friksjonsforbindelser skal være som angitt i prosess 85.25. Gjelder alle skrueforbindelser der skruene spennes opp. Undersiden av dekkeplater m/underliggende tverrprofiler skal overflatebehandles med system 1 iht. SVV Håndbok R762, Prosesskode 2, prosess 85.3. Dekkeplatens kontaktflate mot overflens på hovedbjelker skal kun påføres varmesprøytet sink etter avfetting, vask og blåserensing. 6. Overside av dekkeplater og overgangsplater mot landkar skal påføres friksjonsbelegg type Safegrip PU 3/5 eller tilsvarende. Dette med unntak av tåreplater som beskytter skruehoder i skjøt mellom dekkeplate og hovedbjelke, se tegn. -PLD-KOMP. Tåreplatene skal kun være varmforsinket. Etter innsveising påføres kaldsink der varmforsinkingen er skadet. 7. Jordingspunkt. 8. Alt stål der overflatebehandlingen skades ifm. montasje og/eller reparasjoner skal påføres vedlikeholdssystem 3 iht. prosess 88.37 i SVV Håndbok R762, Prosesskode 2. 9. Hver konstruksjonsdel angis med en forkortelse på to eller tre bokstaver som benyttes i tegningsnr, sammenstillingsnr. og posnr. Disse forkortelsene brukes også som aksebetegnelser på oversiktstegninger for å markere typiske systemlinjer for disse konstruksjonsdelene. Alle forkortelser er vist i tabellen under. 10. Tegningsnummerering: Oversiktstegninger for hele ferjekaibrua inneholder en bokstavkombinasjon som angir at alle konstruksjonsdelene er med og har nummerserie fra 9x22-ALL-01 til 9x22-ALL-03. Tegninger for de forskjellige konstruksjonsdelene av brua er delt opp i oversiktstegninger, sammenstillingstegninger og komponenttegninger. Oversiktstegningene for hver konstruksjonsdel inneholder en bokstavkombinasjon som angir hvilken del av ferjekaibrua som er vist, og har følgende tegningsnummer: Brurekkverk: 9x22-BRV Bakre tverrbjelke: 9x22-BTB Frontbjelke: 9x22-FB Fendere: 9x22- FEN Gangrekkverk: 9x22-GRV Heisebjelke: 9x22-HEB Hovedbjelker: 9x22-HOB Landkar: 9x22-LAK Platedekke: 9x22-PLD Rulleport: 9x22-RUP Sammenstillingstegningene for hver konstruksjonsdel har i tillegg til tegningsnummeret på oversiktstegningene et tall i tillegg, eksempelvis: 9x22-BRV-200. Det kan være flere sammenstillingstegninger innenfor hver konstruksjonsdel. Komponenttegningene for hver konstruksjonsdel har i tillegg til tegningsnummeret for oversiktstegningen en bokstavkombinasjon i tillegg, eksempelvis: 9x22-BRV-KOMP. Er det flere komponenttegninger har disse et nummer i tillegg, eksempelvis: 9x22-BRV-KOMP-1. De generelle tegningene utarbeidet i AutoCad har nummerserie 9x22-TYP-1 til 9x22-TYP-4. 5883 1370 10670 (UTV. HEISEBJELKE) KLARING 9300 (UTV. HOVEDBJELKER) 9300 (UTV. HOVEDBJELKER) 10670 (UTV. HEISEBJELKE)
|
maalfrid_4f071d5498994243d3fc05c2bb7007486c3ebe29_0
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.175
|
237087 180996 Adapter belte sittemodul Netti Dynamic S sb25 88806 237088 180996 Adapter belte sittemodul Netti Dynamic S sb30 88807 237089 180996 Adapter belte sittemodul Netti Dynamic S sb35 88808 237090 180996 Armlene sittemodul Netti Dynamic S hø 88023 237091 180996 Armlene sittemodul Netti Dynamic S ve 88024 237092 180996 Armlenepad sittemodul Netti Dynamic S 3D polstret 88875 237093 180996 Belte Fix Lock sittemodul Netti Dynamic S sett 88890 237094 180996 Belte hofte Evoflex sittemodul Netti Dynamic S xlite 45021 237095 180996 Benstøtte Dynamic sittemodul Netti Dynamic S 3D hø 88449 237096 180996 Benstøtte Dynamic sittemodul Netti Dynamic S 3D ve 88450 237097 180996 Benstøtte Dynamic sittemodul Netti Dynamic S sb25 m/fotbrett 88173 237098 180996 Benstøtte Dynamic sittemodul Netti Dynamic S sb30 m/fotbrett 88174 237099 180996 Benstøtte Dynamic sittemodul Netti Dynamic S sb35 m/fotbrett 88175 237100 180996 Benstøtte Dynamic System sittemodul Netti Dynamic S sb25 3D 88454 237101 180996 Benstøtte Dynamic System sittemodul Netti Dynamic S sb30 3D 88455 237102 180996 Benstøtte Dynamic System sittemodul Netti Dynamic S sb35 3D 88456 237104 180996 Brakett gassylinder rygg sittemodul Netti Dynamic S 86797 237105 180996 Bremsepedal sittemodul Netti Dynamic S sb25 88103 237106 180996 Bremsepedal sittemodul Netti Dynamic S sb30 88104 237107 180996 Bremsepedal sittemodul Netti Dynamic S sb35 88105 237108 180996 Bremsespak sittemodul Netti Dynamic S hø 85001 237109 180996 Bremsespak sittemodul Netti Dynamic S ve 85002 237110 180996 Drivhjul 16" sittemodul Netti Dynamic S hø 88088 237111 180996 Drivhjul 16"
|
wikipedia_download_nno_Charles Perrault_140456
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.547
|
'''Charles Perrault''' () var ein fransk embetsmann og forfattar. Perrault var ein innflytelsesrik person i det litterære Frankrike på slutten av 1600-talet, og var medlem av Académie française, det franske akademiet. Han var leiar for den moderne fraksjonen under den heftige debatten ''querelle des Anciens eit des Modernes'', strida mellom dei antikke og moderne. I ettertida er han best kjend for eventyrsamlinga ''Contes de ma mère l'Oye'', som inneheld kjende eventyr om Raudhette, Oskepott, Katten med støvlane og Tornerose. Fil:Charles.Perrault.jpg|mini|venstre|Perrault måla av Philippe Lallemand i 1671/1672. Clarles Perrault var fødd i Paris. Han hadde ein tvillingbror som døydde i spedbarnsalder, og voks opp som den yngste av fire brør i ei velståande slekt med fleire medlemmar i det parisiske jurist- og høgare embedsmannsmiljøet. Dette var krinsar som den gongen hella mot jansenismen. Ein av brørne hans, Claude Perrault (1613–1688), var arkitekten for austvengen av Louvre. Perrault studerte jus, og fekk advokatløyve i 1651. Han var fullmektig hjå bror sin Pierre Perrault, som var generalskatteoppkrevjar. I 1664 overdrog Colbert oppsynet med dei kongelege bygningane og avgjerda av offentlege innskrifter til han, og dermed det som la grunnlaget for ''Académie des inscriptions et belles-lettres''. I 1671 blei han medlem av Académie française. Her feira han i 1687 at Ludvig XIV var blitt frisk frå sjukdom med opplesing av eit dikt, ''Le siècle de Louis le Grand'', som gav støytet til ein langvarig krig mellom det klassiske og det moderne. Tittelblad frå ''Contes des fées de Charles Perrault'' Perrault la grunnlaget for ein ny litterær sjanger, eventyret, med tekster avleidde frå eldre folkesoger. Perrault sitt ry skriv seg først og fremst frå ei tynn bok med åtte forteljingar som kom ut i 1697: ''Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye''. Perrault, som då var 69 år, gav ut boka i namnet til sonen Pierre ettersom han frykta latterleggjering. Forteljingane omfattar blant anna ''Le Petit Chaperon rouge'' (Raudhette), ''Cendrillon'' (Oskepott), ''Le Chat Botté'' (Katten med støvlane), ''La Belle au bois dormant'' (Tornerose) og ''La Barbe bleue'' (Riddar Blåskjegg). Mange av forteljingane til Perrault, som blei gjenfortalde av brørne Grimm på tysk, heldt fram å vera populære og utgjevast på nytt. Dei er blit tilpassa til opera, ballett (som ''Tornerose'' av Tsjajkovskij), teater, og film og teiknefilm (som i mange Disney-verk). Hundre år seinare blei desse eventyra kalla folkeeventyr av forskarar i Tyskland og andre stadar, men sannsynlegvis er det Perrault sine eventyr som har gjenutvandra til folket. Suksessen til boka kjem av Perrault si sikre språkkjensle, sjølv om dagens lesarar kanskje vil finna stilen noko høgtideleg. I 1820 kom eventrya ut på dansk ved N.T. Bruun, men den mest kjende danske utgåva er nok Christian Winther si omsetjing frå 1873 med Gustave Doré sine dramatiske teikningar frå 1862. Sjølv om Perrault gav eventyra ein moral på vers blei desse utelatne i omsetjingane. Niesa hans var Marie-Jeanne L'Héritier skreiv òg fleire eventyr. * (1687): ''Poème sur le siècle de Louis le Grand''. * (1688–1697): Parallèles des anciens et des modernes en ce qui regarde les arts et les sciences. * (1690): ''Le cabinet des beaux arts ou recueil d'estampes gravées d'après les tableaux d'un plafond où les beaux arts sont representés : avec l'explication des ces mêmes tableaux''. Edelinck, Paris. ( Digital utgave) * (1697): ''Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye''. * (1755): ''Mémoires de C. Perrault''. * (1682): ''Labyrinte de Versailles''. * (1696): ''Les hommes illustres qui ont paru en France pendant ce siècle - avec leur portraits au naturel'' * (1701): ''Les hommes illustres qui ont paru en France pendant ce siècle - avec leur portraits au naturel'' *''Denne artikkelen bygger på «Charles Perrault» frå , den 1. mai 2020.'' * Kortum, Hans (1966): ''Charles Perrault und Nicolas Boileau.'' ''Der Antike-Streit im Zeitalter der klassischen französischen Literatur''. Rütten & Loening, Berlin. * Soriano, Marc (1968): ''Les Contes de Perrault: Culture savante et traditions populaires''. Gallimard, Paris. * Soriano, Marc (1972): ''Le Dossier Charles Perrault''. Hachette, Paris. * Zarucchi, Jeanne Morgan (2003): ''Seventeenth-Century French Writers'', Detroit:
|
wikipedia_download_nbo_Pointe du Hoc_370558
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.951
|
'''Pointe du Hoc''' er en 25–30 m høy klippe ved Den engelske kanal på vestkysten av Normandie i det nordlige Frankrike. Dette er det høyeste punktet mellom Utah Beach i vest og Omaha Beach i øst. Området ble fortifisert av den tyske hæren med betongkasematter og skytestillinger. På D-dagen (6. juni 1944) ble stillingen overfalt og tatt av en styrke fra «Ranger Assault Group» i den amerikanske hæren, som klatret opp klippen. Pointe du Hoc ligger 6,4 km vest for Omaha Beach. Den markante klippen ble fortifisert av tyskerne som en del av Atlanterhavsvollen. Batteriet ble opprinnelig satt opp i 1943 med seks franske kanoner fra første verdenskrig som tyskerne hadde erobret. Disse 155 mm GPF-kanonene, av tyskerne benevnt «GPF 15,5 cm K418(f)», ble satt opp i åpne betongskytestillinger. Stillingen var bemannet av 2. batteri fra den tyske hærens kystartilleriregiment 1260 (2/HKAA.1260). Deler av den tyske 352. infanteridivisjonen var utplassert ved batteriet for nærforsvar. For å øke forsvarsevnen begynte tyskerne våren 1944 å forbedre stillingen med overbygde R671 kasematter (se Regelbau). Planen var å bygge seks kasematter, men to var ikke ferdige da stillingen ble angrepet. Kasemattene ble bygd på over- og fremsiden av hver av de runde kanonstillingene for 155 mm kanonene. Man bygde også en H636 observasjonsbunker og flere L409a stasjoner for 20 mm Flak 30 luftvernkanoner. Dersom stillingen hadde blitt ferdig ville 155 mm kanonene vært en trussel mot den allierte landgangen på Omaha og Utah, og man kunne risikert store tap. Posisjonen ble bombet i april 1944. Etter dette fjernet tyskerne 155 mm kanonene. Under forberedelsene til operasjon Overlord ble det bestemt at Pointe du Hoc skulle angripes av bakkestyrker for å hindre at tyskerne kunne bruke stillingen som observasjonspost. De amerikanske avdelingene 2. og 5. ''Ranger Battalion'' ble gitt i oppdrag å angripe stillingen tidlig på D-dagen. Deler av 2. ''Ranger Battalion'' angrep Pointe du Hoc, men forsinkelser gjorde at resten av styrken ble satt i land på deres sekundære landgangsposisjon, Omaha beach. Selv om tyskerne hadde fjernet hovedskytsene fra Pointe du Hoc ble brohodene beskutt fra det nærliggende batteriet ved Maisy. Gjenoppdagelsen av dette batteriet har vist at det beskjøt de allierte brohodene inntil 9. juni 1944. Fil:Preinvasion bombing of Pointe du Hoc.jpg|thumb|Bombing av Pointe du Hoc av amerikanske bombefly (9.'' Air Force'') Pointe du Hoc lå i teigen til general Leonard T. Gerows 5. armékorps. Oppdraget ble gitt til 1. infanteridivisjon og videre ned til angrepsstyrken på dens høyre flanke, 116. infanteriregiment (som var detasjert fra 29. infanteridivisjon). I tillegg fikk de avgitt 2 jegerbataljoner for angrepet. Jegerbataljonene ble ledet av oberstløytnant James Earl Rudder. Planen gikk ut på at tre jegerkompanier (D, E og F fra 2. ''Ranger Battalion'') skulle bli satt i land under klippen og klatre opp ved hjelp av tau, stiger og kastekroker for deretter slå ut fienden på toppen av klippen. Dette skulle utføres før hovedinvasjonen. Soldatene trente på klippeangrepet på Isle of Wight med instruksjoner av britiske kommandosoldater. Jegere fra 2. ''Ranger Battalion'' Ti landgangsfartøy fraktet angrepsstyrken og ytterlige to fraktet utstyr, i tillegg ble fire DUKW amfibiekjøretøy brukt for å frakte 30 m lange stiger som var rekvirert fra brannvesenet i London. Et av fartøyene som fraktet soldater sank og alle ombord, bortsett fra en, druknet, et annet fartøy ble fylt med vann. I tillegg sank et av fartøyene som fraktet utstyr, og det andre fartøyet kastet lasten overbord for å holde seg flytende. Et av amfibiekjøretøyene ble senket av tysk bombekaster- og maskingeværild. Den problematiske starten førte til at landsettingen ved foten av klippen ble 40 minutter forsinket og de britiske landgangsfartøyene nådde frem rundt kl 0710, men da med bare rundt halvparten av den opprinnelige styrken. Landgangsfartøyene var utstyrt med rakettutskytningsrør for å skyte tau med kroker opp klippen, men klippen viste seg å være høyere enn stigene. De allierte jagerene «USS Satterlee» og «HMS Talybont» ga dem ildstøtte og sikret at de tyske forsvarerne på toppen av klippen ikke kunne skyte ned på angriperne da disse forserte klippen. Den opprinnelige planen hadde inkludert at åtte jegerkompanier (A og B fra 2. og hele 5. ''Ranger Battalion'') skulle følge opp det første angrepet dersom dette var vellykket. Lyssignaler fra klippetoppen skulle signalisere at den andre bølgen skulle kaste seg inn i angrepet. Men på grunn av den forsinkede landsettingen kom signalet for sent og de andre jegerene ble satt i land på Omaha Beach i stedet for på Pointe du Hoc. Styrken på toppen av klippen fant også ut at kommunikasjonsradioene deres ikke var gode nok. Da man kom frem til bunkerne fant man ut at hovedmålet for angrepet, artilleribatteriet, hadde blitt fjernet. Styrken regrupperte og noen mindre patruljer ble sendt ut for å lete etter kanonene. Fem av kanonene ble lokalisert av to ulike patruljer og avfyringsmekanismene ble ødelagt med termittgranater. Den sjette kanonen var under reparasjon et annet sted. Drivkraften til de rundt 500 ekstra jegerne som ble satt i land på Omaha Beach kan ha avverget en katastrofal utvikling der, siden disse bidro til å få angrepet videre fra stranden ved å utmanøvrere de tyske forsvarerne. For soldatene ble den verste delen av kampen om Pointe du Hoc dagene etter det suksessfulle angrepet. Siden de var fast bestemt på å holde den vitale posisjonen, men avskåret fra andre egne, ble de nødt til å slå ned flere motangrep fra det tyske 914. ''Grenadier Regiment'' alene. Avdelinger fra 5. ''Ranger Battalion'' og deler av 116. infanteriregiment forsøkte å ta seg frem mot Pointe du Hoc fra Omaha Beach, men de oppnådde ikke dette iløpet av den første dagen. Iløpet av natten tvang tyskerne soldatene inn i en enda mindre enklave langs klippekanten. Soldatene klarte å holde stillingen blant annet ved hjelp av ildstøtte fra allierte skip. På kvelden 7. juni beordret general Dietrich Kraiß 352. divisjon om å trekke seg tilbake. Det var ikke før midt på dagen 8. juni at soldatene ved Pointe du Hoc endelig ble forsterket da stridsvogner og infanterister fra 116. infanteriregiment, sammen med 6. jegerbataljon, nådde frem til de overlevende. Den opprinnelige allierte styrken på 225+ mann hadde etter to dagers kamp blitt redusert til rundt 90 «kampdyktige menn» (uskadde eller lett sårede). Etter slaget var endel av soldatene overbevist om at franske sivilister hadde deltatt i kampene på tysk side. En rekke franske sivilister som ble beskyldt for å ha beskutt de amerikanske styrkene, eller for å ha fungert som artilleriobservatører, ble henrettet. 0639 – «H-Hour» - D, E og F kompaniene til 2. ''Ranger Battalion'' nærmer seg kysten til Normandie i en flåte på tolv landgangsfartøy. 0705 – Sterk tidevannstrøm og navigasjonsfeil gjør at den første angrepsbølgen blir forsinket, og 5. ''Ranger Battalion'' sammen med A og B kompaniene fra 2. blir landsatt på Omaha Beach i stedet. 0730 – Soldatene forserer klippen, når toppen og tar opp kampen mot tyskerne. De finner ut at kasemattene er tomme. 0815 – Rundt 35 soldater oppnår det sekundære målet om å opprette en veisperring. 0900 – Tyske kanoner blir lokalisert og ødelagt ved bruk av termittladninger. Resten av dagen slår soldatene ned flere tyske motangrep. Iløpet av kvelden når en patrulje av jegerne som ble satt i land på Omaha Beach Pointe du Hoc. Soldatene fortsetter å forsvare et stadig mindre område på Pointe du Hoc mot tyske motangrep. Ettermiddag – En tropp jegere ankommer på et stort landgangsfartøy (LST), skadde blir evakuert. Kveld – Jegerne blir avløst av styrker som ankommer fra Omaha Beach. På Pointe du Hoc er det nå et minnsted og et museum om slaget. Mange av de originale bunkerne er fremdeles på plass og området har fremdeles mange bombekratre. Den 11. januar 1979 ble det 13 hektar store området overført til amerikansk kontroll. File:Normandy4.jpg|Foto tatt på D+2, etter at forsterkningsstyrken har nådd Pointe du Hoc. Det amerikanske flagget har blitt lagt ut for å forhindre angrep fra egne stridsvogner. File:President Reagan giving speech on the 40th Anniversary of D-Day at Pointe du Hoc, Normandy, France, 1984.jpg|USAs president Ronald Reagan taler i forbindelse med 40-års markeringen av hendelsen. File:02_Pointe_du_Hoc.jpg|Del av dagens område med restene av en kanonstilling i forgrunnen. File:01_Pointe_du_Hoc.jpg|Pointe du Hoc, senere tid, sett fra sørøst. File:PointeduHoc.JPG|Dagens Pointe du Hoc med monumentet oppe til høyre. Angrepet på Pointe du Hoc brukes som bakgrunn i videospillet ''Call of Duty 2'' og Call of Duty ww2 der spilleren er en soldat i kompani D i 2. ''Ranger Battalion'' og skal ta ut artilleribatteriet og slå ned motangrep. Pointe du Hoc er også et av kartene i strategispillet ''Company of Heroes''.
|
maalfrid_f0e209ccce287927fdb03a63d987260b569b4747_0
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.865
|
2013-0034 2013 Bolyst 2013 Det gode liv i Steinkjer, Åpen Lys Glad - bygdebyen Prosjektet er en fremtidsrettet satsing for å forsterke optimisme og bolyst blant unge, slik at Steinkjer framstår som et attraktivt bysentrum med sterke grendesentra omkring – en bygdeby –, hvor unge voksne ønsker å bo, flytte til og etablere seg. Prosjektet inneholder koordinering av flere parallelle stedsutviklingsprosesser fra ide til gjennomførte tiltak med elementer fra både Cultural planning og sosiokulturell stedsutvilkling. Prosjektet har sterk fokus på prosesser, virkemidler og metodikk for å automatisere samhandling og nettverking både i Steinkjer kommune og hos alle de øvrige sentrale aktørene innen stedsutvikling. - Kommunen - Andre offentlige aktører - Næringslivet - Eiere av en rekke arrangement - Lokale organisasjoner, grupper og ildsjeler - FoU-institusjoner Prosjektet skal videreføre de positive effektene vi allerede har oppnådd i Steinkjer gjennom: - Bevisst og synlig koordinering av ulike prosjekter og prosesser - Metodisk fokus på medbestemmelse og begeistring Se ellers detaljert beskrivelse i vedlagt prosjektplan.
|
maalfrid_41a01a34be3ed1873c5323889f019169a59ae2ca_60
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.867
|
(111) (151) 2011.04.05 (180) 2021.04.05 (210) 201106673 (220) 2011.06.16 (300) 2010.12.22, DE, 30 2010 074 756.0/12 (540) (541) Merket er et Ordmerke i standard font (730) Volkswagen AG, 38436 WOLFSBURG, Tyskland (DE) (511) Klasse:12 Vehicles for locomotion by land, air, water or rail and their parts, included in this class; motorized land vehicles; motors and engines for land vehicles; propulsion mechanisms for land vehicles; clutches for land vehicles; couplings for land vehicles; vehicle chassis; vehicle bodies; pneumatic tires; inner tubes for pneumatic tires; non-skid devices for vehicle tires; repair outfits for inner tubes; adhesive rubber patches for repairing inner tubes; tires for vehicle wheels; spikes for tires; skid chains for vehicles; rims for vehicle wheels; tires; solid, for vehicle wheels; vehicles wheels; automobile wheel hubs; suspension shock absorbers for vehicles, shock absorbing springs for vehicles; head-rests for vehicle seats; vehicle seats; rearview mirrors; antitheft alarms for land vehicles, anti-theft devices for vehicles; motor cars, cars, automobiles; locomotives; motorbuses, trucks, caravans, trailers and semi-trailers for vehicles, trailer hitches for vehicles; tractors; motorcycles, bicycles, cycles, mopeds, scooters (vehicles); chairlifts; funiculars; cable transport apparatus and installation; wheelchairs, carts, trolleys; omnibuses; airplanes; seaplanes; aircrafts; boats, ferry boats, ships, yachts. Klasse:28 Scale model vehicles, scale model automobiles and toy automobiles; toy vehicles for children (included in this class; scooters (toys for children); playing cards, stuffed toy animals and other stuffed toys, apparatus for electronic games including apparatus for video games, other than those adapted for use with external screens or monitors. Klasse:35 Retail and wholesale services concerning motor vehicles and their parts and fittings; retail and wholesale services for mail-order business concerning motor vehicles and their parts and fittings; retail and wholesale services via Internet concerning motor vehicles and their parts and fittings; retail and wholesale services via teleshopping concerning motor vehicles and their parts and fittings; bringing together, but not transporting, a variety of motor vehicles and parts and fittings for the benefit of others, enabling customers to view and purchase the goods in a retail outlet; negotiation of contracts for the benefit of others about sale and purchase of motor vehicles and their parts and fittings; business administration and organizational management of vehicles fleets for others. 2011.12.02 (450) 2011.12. (111) (151) 2011.02.10 (180) 2021.02.10 (210) 201106686 (220) 2011.06.16 (540) (541) Merket er et Ordmerke i standard font (730) Automobiles Citroën, 6 rue Fructidor, 75017 PARIS, Frankrike (FR) (511) Klasse:7 Motors, other than for land vehicles; machine coupling and transmission components (except for land vehicles). Klasse:12 Vehicles; apparatus for locomotion by land, air or water; engines for land vehicles; suspension shock absorbers for vehicles; bodies for vehicles; anti-skid chains; vehicle chassis or bumpers; sun-blinds adapted for automobiles; safety belts for vehicle seats; electric vehicles; caravans; tractors; mopeds; bicycles; frames, kickstands, brakes, handlebars, wheel rims, pedals, tires, cycle wheels or saddles; pushchairs; goods handling carts. 2011.12.07 (450) 2011.12.
|
maalfrid_ad6f69aada8b3e4e8a37b906723d57c538fd832c_38
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.513
|
Nykirke-Barkåker Side: Dok.nr: Rev: Dato: 39 av 45 ICP-34-A-11105 00-2 18.12. Det er planlagt en ca. 1,1 km lang bergtunnel mellom ca. km 100,49- til 101,56, med kortere betongportaler i begge ender av tunnelen. Bergoverdekningen for tunnelen er i størrelsen 10 - 35 m, generelt over 15 m med unntak av en forkastningssone ved ca. km 100,95 hvor overdekningen er mindre enn 10 m. Plan og profiltegninger for tunnelen er vist i vedlegg 3. Sålen for nordre påhugget (se Figur 9-1) ligger på kote +67, tunnelen stiger mot sør, med en tunnelsåle på kote +73 ved søndre påhugg. I området langs traseen er det ingen boliger eller gårder innenfor estimert influensområde på 200 m. Basert på Miljødirektoratets database Miljøstatus, er det ingen verneverdige naturområder innenfor estimert influensområdet 200 m fra tunnelen, men det er registrert områder med eldre skog på søndre del av åsen (Gråmunken) som tunnelen går under. Ingen brønner er registrert innenfor influensområdet langs traseen, i Granada-databasen eller i forbindelse med utsendt spørreskjema fra Bane NOR.
|
maalfrid_79b49a76a64c9677a14c8abc92f478144d04797a_16
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.437
|
Ve ge t a s j on e n på Aus t l a nd e t e r godt und e r s økt , og d e t e r l a ga f l e i r e k l a s s i f i ka s j on s s ys t em s om pa s s a r godt i und e r s @ki ng s omr d e t (He s j eda l 1973 , Ki e l l a nd - Lund 198 1) . Kl a s s i f i ka s j on en s om e r br ukt h e r f Øl g j e r He s j eda l ( 1973 ) og koda ne d e r i f r a e r br ukt , me n omt a l a ne ' bygge r be r r e p ut f or mi nga ne omr a d e t . Pl a s e r i nga i a s s os i a s j ona r og s uba s s o s i a s j ona r bygge r på Ki e l l a nd - Lund ( 1982 ) . Fi g . 5 . Fur u s kog domi n e r e r opp t i l 700 m o . h . .
|
maalfrid_8f9de6e71d6138f9a68ad19800a4a7311730f93c_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Standardforskrift for doktorgrader med krav om organisert forskerutdanning ved NTNU – dr.art., dr.ing., dr.med., dr.polit., dr.scient gjelder for kandidater som ønsker å få tildelt disse gradene (innen 1. juli 2008). Utfyllende regler for gradene er tilgjengelig på følgende nettside: Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Studiet har et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt med en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå som mål. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom studiet skal kandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid. For å bli opptatt til en doktorgradsutdanning må søkeren ha oppnådd eksamen av høyere grad innen det fagområdet vedkommende søker opptak til, eller ha annen utdanning godkjent av avdelingen som grunnlag for opptak. Det kan stilles krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak. Søknaden om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdelen, tidsplan for studiet, finansieringsplan og forslag til veileder(e). Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av metode. Beskrivelsen bør angi framdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet. Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til reglementets §5, 7. ledd, skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet. Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner og planen for doktorgradsstudiet, herunder tidsplan, finansieringsplan, godkjent(e) veileder(e) og søkerens tilgang til andre nødvendige faglige og materielle ressurser ved den forskningsinstitusjon vedkommende skal være tilknyttet. Godkjenning av opplæringsdelen innenfor studiet skjer i henhold til utfyllende bestemmelser og de krav som stilles til komponentene i denne delen av programmet. Søknad om opptak skal sendes til den avdelingen som i henhold til utfyllende bestemmmelser avgjør opptak, godkjenner søkerens plan for studiet og oppnevner veileder(e). Avgjørelsen om opptak skjer etter innstilling fra det aktuelle fagmiljø. Avdelingen fastsetter kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere i tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten.
|
maalfrid_60d7c985300417871c3f75dbf246c9da1787fc30_6
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.705
|
Fôring foregår enten med fôringsrobot eller minilaster påmontert utlasterskuffe. Alle dyr blir appetittfôret, som betyr at de til enhver tid har tilgang til grovfôr. blir det lagt inn resepter på pc, hvorpå en datastyrt kran (via pc) laster fôringsroboten automatisk. Mineraler og kraftfôr fra egne tanker kan også blandes inn i grovfôret via et påfyllingsrør. Fôrbrettet blir rengjort etter faste rutiner gjennom uka, slik at det til enhver tid er friskt grovfôr tilgjengelig. På løsdrift nord sikrer 40 fôrkrybber data for individuell registrering av grovfôropptak, som loggføres automatisk. Disse blir fylt med minilaster påmontert utlasterskuff, ved behov. Fôrkarene blir rengjort etter faste rutiner.
|
maalfrid_fa54bc544ef6fa9e0af5bb8bb14f94b18c55c992_98
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.362
|
2015.11.09 (450) 2015.11.16 (111) (151) 2015.06.08 (180) 2025.06.08 (210) 201509359 (220) 2015.07.30 (540) (541) (730) Verweij Fashion B.V., Keienbergweg 103, NL-1101GG AMSTERDAM, Nederland (511) Klasse 25 Shirts for suits, shirts, blazers, polo shirts, pants, jeans, trousers, sweaters, vests, scarves, overcoats, jackets, t-shirts, body warmers, gilets, suits, boxer shorts, bermuda shorts, swimwear; outerclothing for men; headgear. 2015.11.10 (450) 2015.11. (111) (151) 2015.06.02 (180) 2025.06.02 (210) 201509360 (220) 2015.07.30 (300) 2015.06.01, BX, 1311372 (540) (546) (730) REMY COINTREAU LUXEMBOURG S.A., 7, rue de la Déportation, LU-1415 LUXEMBOURG, Luxembourg (511) Klasse 33 Spirit drink of Greek origin with added honey. 2015.11.10 (450) 2015.11.16 (111) (151) 2015.03.25 (180) 2025.03.25 (210) 201509468 (220) 2015.08.06 (300) 2014.09.25, EM, 013299987 (540) (546) (730) Creativ Company A/S, Rasmus Færchs Vej 23, DK- 7500 HOLSTEBRO, Danmark (511) Klasse 16 Instructional and teaching material (except apparatus); educational material; modelling materials; printed matter; handbooks [manuals];
|
maalfrid_3a933474014091d672048c2f546bdee9d4b6e1dc_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Analysen er basert på en fulltelling. I hovedsak er person analyseenhet, men visse metoder vil basere seg på forløpstilfelle som analyseenhet. En person som mottar økonomisk sosialhjelp etter Lov om sosiale tjenester. En person som mottar økonomisk sosialhjelp sammenhengende i seks måneder eller mer. Den perioden som langtidsmottaket er påbegynt, det vil si fra 1. januar 1997 til 31. desember 1999. I denne analysen gjelder dette de perioder en person sammenhengende mottar sosialhjelp i seks måneder eller mer. Den delen av sosialhjelpsperioden som overlapper med andre hendelser. Perioden 1. januar 1994 og frem til første langtidsmottak i utvalgsperioden. Fra siste langtidsmottak i utvalgsperioden og ut det etterfølgende året (2000). En ytelse som gis til personer som ikke kan sørge for eget livsopphold gjennom arbeid. Ytelsen er behovsprøvd og midlertidig, og den enkelte kommune er ansvarlig for å tildele denne. En ytelse fra folketrygden som gis til personer for å sikre inntekten, og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet som skyldes sykdom, skade eller lyte. En ytelse fra folketrygden som gis til personer mellom 18-66 år (16-66 år før 1. januar 1998) for å sikre inntektsgrunnlaget dersom de har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. En frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. En ytelse fra folketrygden som gis til personer som er 67 år og eldre for å sikre deres inntekt. En ytelse fra folketrygden som gis for sikre inntekt for gjenlevende ektefelle. En ytelse fra folketrygden som gis for å sikre inntekt for barn når en av eller begge foreldrene er døde. En ytelse fra folketrygden som gis til de personer som mister sitt inntektsgrunnlag allerede før de har fått en avgjørelse på sin søknad om uførepensjon.
|
maalfrid_902c1511d236de0b08d241b9e4af462e522b545c_91
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.852
|
Tjenesteplikten i Sivilforsvaret kan g jennomføres slik at belastningen på den enkelte, familier og arbeidsgiver er lavest mulig, og motivasjonen for tjenesten holdes på et høyt nivå Sivilforsvarets ansatte og tjenestepliktige har den nødvendige kompetanse for å løse de pålagte oppgaver og ivareta personellets sikkerhet. Sivilforsvarets oppdragsportefølje, organisering og økonomiske rammer er i balanse og har forutsigbare investerings-rammer Sivilforsvaret som organisasjon tilfredsstiller alle internasjonale og nasjonale lover og avtaler.
|
maalfrid_231e331575c9bd050c2a658384e91fcbd072632f_17
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.608
|
16 2018–2019 Endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samleproposisjon) netegner et fullverdig leirskoleopphold, kan bli reduserte eller forsvinne helt. Det er uheldig, og det gir ikke ro rundt leirskoletilbudet slik lovfestingen er ment å gjøre.» Også Utdanningsforbundet er skeptisk til denne delen av forslaget og uttaler: «Utdanningsforbundet støttar forslaget om å pålegge kommunane plikt til å tilby leirskuleopphald eller tilsvarande som ein del av grunnskuleopplæringa. […] Når det gjeld departementet sitt forslag til lovtekst, vil denne ikkje ivareta retten til leirskule for elevane, sidan den også opnar for annan type skuletur. Utdanningsforbundet meiner at eit opphald på ein bemanna eller ubemanna leirskule, eller eit tilsvarande opplegg, bør lovfestast. Eit leirskuleopphald omfattar læreplanmål både i generell del/overordna del og i læreplanar for fag, og omfattar tverrfagleg læring og utvikling av heile mennesket. Leirskule handlar om elevaktivitet, handlingskompetanse og praktiske ferdigheiter, både for den einskilde og i samarbeid med andre. Fellesopplevingar gir sosial trening og styrker klassemiljøet. Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturen som læringsarena er viktige stikkord. […] Å legge til rette for eit leirskuleopphald eller tilsvarande for elevane betyr ikkje at andre typar turar er utelukka. Desse kan kome i tillegg. Lovteksten bør difor vere: Kommunen skal tilby elevane eit leirskuleopphald eller eit tilsvarande opphald.» Norsk Leirskoleforening støttar heller ikkje forslaget om å likestille tradisjonelle leirskoleopphald og andre skoleturar. Dei viser til at eit fullverdig leirskoleopphald har gevinstar på mange område, blant anna fysisk og psykisk folkehelse, vidareføring av den norske friluftstradisjonen, tverrfagleg djupnelæring, sosial utjamning/tilhøyrsle, kulturformidling, fellesopplevingar og styrkt sjølvbilete/ livsmeistring. Foreininga viser til at det unike særpreget og gevinstane ved leirskoleopphaldet byggjer på bruk av naturen som læringsarena, lengda på opphaldet (samanhengande skoleveke) og det at elevar frå ulike skolar oppheld seg saman i eit nytt miljø. Dei uttaler: «Forslaget åpner for andre typer skoleturer, utenlandsopphold eller kortere lokale varianter. Det kan i noen kommuner bli noe helt annet enn leirskole, for å spare penger, og forslaget blir en utvanning av leirskolebegrepet. De unike gevinstene ved et fullverdig leirskoleopphold kan svekkes eller gå tapt.» Enkelte høyringsinstansar meiner at forslaget ikkje samsvarer med fråsegnene i Jeløya-plattforma (som no er ført vidare i ny regjeringsplattform), der berre leirskole, og ikkje annan skoletur, er nemnd. Eit klart fleirtal av kommunane som har gitt innspel, har ikkje innvendingar mot alternativet annan skoletur. Herøy kommune er ein av desse og uttaler: «Vi vil støtte forslaget som gir skuleeigar handlingsrom til sjølv å vurdere og ta ansvar for det faglege og sosiale innhaldet i leirskuleopphaldet. Det vil vere uheldig om godkjenning av leirskuleopphald, vert knytta kun til bemanna leirskular. […] Lova må utformast slik at det gir kommunane handlingsrom til sjølv å velje kva type leirskule/skuletur med pedagogisk innhald dei vil tilby – samt på kva årssteg i grunnskulen. Departementet påpeika i høyringsnotatet at eit leirskoleopphald eller ein annan skoletur er ein del av grunnskoleopplæringa, og at utgangspunktet er at alle skal delta. Fleire av høyringsinstansane har uttrykt kor viktig det er å leggje til rette for at også elevar med særlege behov skal få eit reelt høve til å delta på leirskoleopphald eller annan skoletur. Blant desse er Rælingen kommune, Bufdir, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Skolenes landsforbund og OdinStiftelsen. Når det gjeld gruppa med særlege behov, er det fleire som trekkjer fram elevar med nedsett funksjonsevne. OdinStiftelsen trekkjer òg fram dei med psykiske utfordringar og uttaler: «OdinStiftelsen ser utfordringer ved tilpasningene skolen skal gjøre for at alle elever skal kunne delta på leirskole. Som kjent, øker elevenes psykiske helseutfordringer raskere enn noen gang, noe som har betydning for hvilke typer tilpasninger plikten vil omfatte. Eksempelvis, vil en lengre tur, både for elever med nedsatt funksjonsevne eller utsatt for (langvarig)
|
maalfrid_4fdf217431e01fedca4ebd5ba52a16624b35276c_61
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Forslag til forskningsaktivitet: Mulige forskningsoppgaver knyttet til en videre utvikling av Nullvisjonen som grunnlag for det langsiktige transportsikkerhetsarbeidet i Norge er blant annet: Vegtrafikkloven (§ 3) legger hovedansvaret for sikkerheten på vegene på trafikantene. En nullvisjon basert på de samme elementene som den svenske innebærer en endring i dette. Vegholder skal i større grad enn i dag ta ansvar for at vegens kvalitet er i tråd med forventet standard. Hva vil dette innebære av utredninger, investeringer og oppfølging for de offentlige myndigheter innenfor transportsektoren? Hvilken oppslutning er det om Nullvisjonen blant trafikantene? Er trafikantene rede til å ta sin del av ansvaret for å realisere visjonen? Støtter trafikantene de øvrige tiltak som har sitt utspring i Nullvisjonen? Hva er den samfunnsøkonomisk billigste måten å bevege seg i retning av Nullvisjonen på? I hvilken grad kan visjonen realiseres innenfor rammen av dagens ressurstilgang på samferdselssektoren? Nullvisjonen inneholder også ansvarsavklaring knyttet til yrkestransportens rammebetingelser. Hvilke krav skal stilles til yrkessjåførens arbeidsmiljø? Et aktuelt tema er utvikling av kvalitetssystemer for yrkestransport, som sikrer arbeidstakerens mulighet til å jobbe innenfor rimelige tidskrav, sikrer nødvendig tid til dokumentbehandling og sikring av last. Problembeskrivelse: Utvikling av et forbedret kvalitetssystem innen transportsystemene skaper et behov for at arbeidet med trafikksikkerhet også blir satt bedre i system. Styring av trafikksikkerhetsarbeidet er en del av kvalitetssystemet og må følge de samme retningslinjer som den generelle kvalitetsstyring. I denne sammenheng er det er behov for å gi trafikksikkerhetsarbeidet et konkret innhold med hensyn til å utvikle mål, arbeidsmetoder og hjelpemidler/verktøy. Arbeidsmetoder og verktøy for å ivareta sikkerhet finnes det allerede mange av i vegetaten, men det må foretas en vurdering av det totale sikkerhetsarbeidet og eventuelt utvikles nye styringsverktøy og aktiviteter for å kunne oppfylle krav til sikkerhet som en kvalitetsegenskap innen et system for total kvalitet. Kunnskapsoversikt: Utgangspunkt for arbeidet vil være de overordnede føringene som nå legges i etatenes kvalitetssystemer. Uten slike systemer vil ikke etatene ha godt nok kjennskap til eller muligheter for å oppfylle de kriterier som revisjonsvirksomheten vil arbeide etter. Styringssystem for trafikksikkerhet er dermed en viktig forutsetning for at revisjonssystemet skal virke etter sin hensikt. Kvalitetsrevisjonene bør heller ikke fokusere ensidig på kvaliteten av produkter og tjenester (produktkontroll), men også ta for seg kvaliteten av selve trafikksikkerhetsarbeidet ved etaten (prosesskontroll), i tråd med moderne kvalitetstenkning. Forslag til forskningsaktivitet: Utvikling av et kvalitetsstyringssystem forutsetter forståelse for hva kvalitet innebærer i forbindelse med trafikksikkerhet. Best mulig "kvalitet" på trafikksikkerhetsarbeidet kan defineres som "størst mulig effekt på trafikksikkerheten i forhold til innsatsen". Dette oppnås gjennom innsats på det strategiske og taktiske (operasjonelle) nivå:
|
maalfrid_ebaa6d6f196b13e53ab12b2eff91ac01a87d9c5c_43
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.891
|
AU: 08.04.2008 OR: 29.04.2008 200604146- /505 Norske Felleskjøp har lagt fram regnskap for Opplysningskontoret for brød og korn for 2007. Regnskapet på kr 3 010 354 ligger innenfor budsjettet for 2007 vedtatt av Omsetningsrådet. Norske Felleskjøps styre har godkjent regnskapet 20.02.2008 Regnskapet er attestert av revisor. Norske Felleskjøp søker om å få overføre kr 989 646, tilsvarende underforbruket i forhold til budsjett for 2007, til budsjettåret 2008. Forskrift 25.09.1991 nr. 1018 om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet § 2. Brev fra Norske Felleskjøp av 05.03.2008 Revisjonsberetning av 07.03. Omsetningsrådets vedtak av 06.12.2007 om kr 4 mill. i budsjett for 2008, hvorav inntil kr 2 mill. kan belastes Fondet for omsetningsavgift korn, berøres ikke av dette vedtaket.
|
maalfrid_2dd09203c3dce77a52b7c18799df65f8a6b85d58_237
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Det er god ankerplass i i dybdeområdet 10 til 30 meter, leirbunn. Breen har trukket seg mye tilbake og kalver ikke lenger til sjø, men bukta er utsatt for sydlige vinder som typisk blåser nordover sundet. Det er urent mot land og ilandstigning er i praksis umulig. (se havneskisse) strekker seg over hele Forlandsundet og har dybder mellom 1-3 m, med unntak av en 5 kbl bred passasje med 4 m vann. Jessiefoten overett med Aurtangen, 021,5°-201,50°, leder midt i passasjen. Under vanskelige forhold, for eksempel med drivis, bør man passe seg vel for å komme for langt W da det er steinet her, mens det på E-siden er jevn sandbunn. Det kan være relativt kraftig tidevannsstrøm i sundet, 2-4 knop, og man bør ta seg forsiktig gjennom passasjen, spesielt medstrøms, da man lett kan bli satt inn på de grunne områdene på begge sider. Det er oppsatt båker på begge MURRAYPYNTEN BÅKE (2009) Foto:
|
maalfrid_b630931636f902ac10bc740fe001f0ad412be70a_29
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Lokalitetsbeskrivelse Nord-sørgående steingjerde i vestlige del av Frestadåsen i en liten utstikkende del med skog. Gjerdet ligger rett vest for tomtegrensen mellom Frestad søndre (gbnr 31/1), og Bakker (gbnr 32/1), og kan være del av et eldre grensegjerde. Den sørlige enden på steingjerdet ligger ca. 2 m fra dagens åker. Mot vest er det ca. 20 m til dagens åker. Mot øst skråner terrenget oppover. Den samme østgående skråningen fortsetter mot nord. Skråningen er bevokst med grantrær. Ca. 60 m øst for steingjerdet, ovenfor skråningen, er det en trasé med høyspentmaster hvor det er lavere vegetasjon med løvskog, bregner og bringebærkratt. Gjerdet er ca. 10 m langt, ca. 0,5 m på det høyeste og ca. 1,4 m bredt. Et par steiner har rast ut mot vest. Funnsammendrag område 3 De høyestliggende områdene av Frestadskogen vil ha vært en øy i tidlig eldre steinalder. Det ble prøvestukket på aktuelle flater, men det ble ikke gjort funn fra tidsperioden. Prøvestikkene viste imidlertid til dyrkningsaktivitet fra nyere tid på to lokaliteter, id 173843 og 173345 og dyrkningsaktivitet fra middelalder og nyere tid fra lokaliteten id 173776. Deler av kongeveien går også gjennom område 3, id 136378. Veien framstår i dag som et kulturminne fra nyere tid med oppbygging og grøfter, men følger sannsynligvis et eldre veifar forbi det store gravfeltet på Nordre Frestad, id 29137, nord for planområdet. Det ble også påvist et steinuttak, id 173851, og et steingjerde, id 173838, fra nyere tid på Frestadåsen. Arealet med dyrket mark innenfor område 3 bestod for det meste av terreng med forholdsvis kraftig helling mot vest og Kråkstadelva. Undergrunnen bestod av tung leire og siltblandet leire, og det ble gjort få funn av lokaliteter under dyrket mark. Det ble påvist to kokegroplokaliteter på to flate platå innenfor planområdet, id 175120 og 175118, og en enkeltliggende kokegrop som ble utgravd ved utvidet registrering, id 175119.
|
maalfrid_454fa78e6bcd39a7a7cfb83da1067a082188c1ed_53
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
no
|
0.625
|
Inntekt fra bevilgning fra overordnet departement* 91 989 91 359 Inntekt fra bevilgning fra andre departement, belastningsfullmakt* 78 018 69 782 - brutto benyttet til investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler -8 927 -4 615 + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger)
|
maalfrid_2520c0ffa7726fb0c322d37870a3095d997f6dc9_24
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.542
|
- andre Fremstilling fra: - garn av kokosfibrer, - naturfibrer, - syntetiske eller kunstige stapelfibrer, ikke kardet eller kjemmet eller på annen måte bearbeidd for spinning, - kjemiske materialer eller spinnmasse, eller - papir ELLER Trykking samt minst to forberedende eller ferdig- og etterbehandlende operasjoner (f.eks. rensing, bleiking, mercerisering, varmebehandling, ruing, pressing, anti-krympebehandling, sluttbehandling, dekatering, impregnering, stopping og nupping) hvor verdien av den ikke-trykte vevnaden ikke overstiger 47,5% ferdigvarens pris fra fabrikk ex kapittel 51 Ull, fine eller grove dyrehår; garn og vevnader av tagl; unntatt: Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon 51.06 til 51.10 Garn av ull, av fine eller grove dyrehår eller av tagl Fremstilling fra: - råsilke eller silkeavfall, kardet eller kjemmet eller på annen måte bearbeidd for spinning, - naturfibrer, ikke kardet eller kjemmet eller på annen måte bearbeidd for spinning, - kjemiske materialer eller spinnmasse, eller - materialer til fremstilling av papir 51.11 til 51.13 Vevnader av ull av fine eller grove dyrehår eller tagl:
|
maalfrid_2710c4a88f80987eb97dc15af9e39d7ab870ba21_3
|
maalfrid_nynorskbok
| 2,021
|
nn
|
0.855
|
Dersom de ikkje kan sjå på dansesnuttane på same rommet som de skal danse, er det lurt å sjå småfilmane først på klasserommet, før de går i gymsalen, ut på gangen eller ut på skuleplassen. Det går også an at læraren har med ein mobil eller eit læringsbrett dit ein skal vere, slik at ein kan sjå på instruksjonsfilmane undervegs. I boka er dei to vennene fulle av futt og fart, steller i stand fest og moro sjølv om kongen har forbode «alt til den minste trudelutt». Visste du at før brukte mange dans som ein måte å vise kor tøffe og sterke dei var? I lausdansen halling var det om å gjere å sparke hatten ned frå eit kosteskaft høgt oppe i lufta, medan spelemannen spela og alle sto rundt og klappa og beundra dansaren. Vi skal no lære nokre motiv frå halling, som ikkje handlar om å sparke ned hatten, men som er triks som utfordrar styrke, balanse og koordinasjon. • Motiv frå halling, til dømes kruking: http://www.folkepedia.no/kruking • Fleire hallingmotiv: http://www.folkepedia.no/hallingmotiv Har de meir tid, kan de gjerne gjere danserørslene som «Rørslelotto»: http://www.folkepedia.
|
maalfrid_65dce68a56107e9a3f7ef7423a06d7e58a23444c_66
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.831
|
skole, samtidig som de motiverer de unge til å forsøke å gjennomføre. Tjenestene forstår med andre ord hva de unge ønsker, men de kan ikke alltid tilby dette innenfor de rammene de må operere innenfor. I de to foregående kapitlene har vi presentert to ulike perspektiver på utfordringer knyttet til utenforskap blant unge i utsatte boområder: de unges perspektiv og de ansatte i tjenestene sitt perspektiv på hvilke utfordringer og behov de unge har. Selv om de unge og de ansatte i stor grad er enige om at det de unge trenger, er å oppleve trygghet, tilhørighet og mestring, er de litt uenige om hvor lett dette er å få til, og hvordan dette best skal gjøres. Et viktig funn fra samtalene med de unge er nettopp at det er vanskelig for dem å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få hjelp. De ser på seg selv som ett individ som har noen utfordringer, men føler likevel ikke at de er kravstore i ønskene sine. De ønsker seg ikke penger og status, men i all hovedsak å bestå skolen og å ha et sted å være. At å tilrettelegge for dette er vanskelig i velferdsstaten Norge, er vanskelig for dem å forstå. Det som går igjen i intervjuene med de unge, er at for at de skal føle seg trygge nok til å be om hjelp, trenger de ikke mange ulike tjenester som gjør seg selv til kjenne for dem – de trenger en person de kan stole på. Jo mer «nøytral» denne personen er, jo bedre er det. Det betyr at personen helst ikke bør representere NAV, politi eller barnevern, for eksempel, da ungdommene har hatt varierende erfaringer med disse tjenestene. I tillegg bør personen ikke kunne ta fra dem ressurser, som å føre fravær på dem eller sette ned karakterene deres, altså være en lærer. De må oppleve at personen er på deres lag. Mandatet deres bør være at de skal hjelpe dem som hele individer – og ikke at de skal hjelpe dem med en konkret ting som å bestå en eksamen, slutte å røyke hasj eller å møte presis til timen. Når det er sagt, så hjelper det ikke å ha tilgang på en slik person dersom denne personen ikke vet hvem andre som skal kontaktes for å få riktig hjelp raskt. Betror de seg til personen og ber om hjelp, forventer de at hjelpen kommer nå – og ikke om fem måneder. En konsekvens av dette er at de unge trenger voksne som er tett sammenkoblet i en koordinerende enhet, som er til stede og fanger opp når de unge trenger hjelp, og som har ressurser og kontakter til å kunne agere raskt når de unge mener de har behov for hjelp. De ansatte i tjenestene er ikke nødvendigvis uenige i dette perspektivet, men for dem fortoner det seg likevel annerledes. Uavhengig av hvor «basale» ønskene og behovene til de unge er, så representerer de likevel en koordineringsutfordring.
|
maalfrid_db6d08f01b6b21b87e5de866730bda3d713e04a6_15
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.141
|
VANNINNHOLD OG SKJÆRFASTHET TERRENGKOTE +10,3 m- L.L.J KONSISTENSGRENSER n 0 p Su kN/m? ) 8 >- . . GRUS. sandig ? SAND. grusig C C 7) LEIRE, siltig enk. skjellrest er 6 ( !) ID r K ' 0 - SILT. leirig % meget tynne finsandlag PR PRØVESERIE 0 NATURLIG VANNINNHOLD - POROSITET 7 KONUSHUF' S K SK SKOVLEBORING n SKJÆRFASTHET PG = PRØVEGROP FLYTEGRENSE ONa - HUMU SNNH OLD 0 TRYKKFORSØK VB VtNGEBORING 0 - K0NUSMETODE 0g GL00ET AP ,s DEFORMASJON VED BRUIJD 23685 PLASTISITETSGRENSE p - DEN SITET BORBOK NR: + VINGEB0RING LAB.BOK NR: 2067 S, SENSITIVITET Ø = ØDOMETERFORSØK P = PERMEABILITETSFORSØK K = KORNGRADERING T = TREAKSIALFORSØK Boring nr. 11 egningens lilnavn GEOTEKNISKE DATA 2 Hull Sør- Trøndelag fylkeskommune IBorJ)lan nr. II - 1 Thora Storm VGS Borel dala, Grunn undersøke! ser II Dalo 17.03.2011 Tegnel jt upporagsnr. T egningsnr. Rev. TRONDHEIM 414126 10 Tlf.:
|
maalfrid_6f865c5cb13cc297ecd790d6d179cc38ba78ba86_3
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.385
|
(21) 20100999 (22) 2010.07.12 (41) 2003.04.16 (30) 2000.08.31, US, 229,398 2001.03.21, US, 277,641 (62) 20030928, med inndato 2003.02.27 (62) 20030928, med inndato 2003.02.27 (86) 2001.08.31 (86) PCT/US01/026008 (24) 2001.08.31 (68) 20030928, med inndato 2003.02.27 (71) Vertex Pharmaceuticals Inc, 130 Waverly Street, MA02139-4242 CAMBRIDGE, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Shu-Hui Chen, 3807 Steeplechase Drive, CARMEL, IN46032, US Xicheng David Sun, 923 Grays Peak Drive, SUPERIOR, CO80027, US Robert Edward Babine, 19 Concetta Way, FRANKLIN, MA02038, US Jason Eric Lamar, 2027 North Bolton Avenue, INDIANAPOLIS, IN46218, US Nancy June Snyder, 3830 West 850 North, LIZTON, IN46149, US Mark Joseph Tebbe, Volksdorfer Weg 32, HAMBURG, 22391, DE Frantz Victor, 4855 North Tuxedo Street, INDIANAPOLIS, IN46205, US Q May Wang, 12345 Moon River Court, INDIANAPOLIS, IN46236, US Yvonne Yee Mai Yip, 1441 Badger Drive, INDIANAPOLIS, IN46260, US Ivan Collado, C/Santa Barbara 21, 2C, MADRID, 28220, ES Cristina Garcia-Paredes, C/Arroyo de la Elipa 1, 4 Drcha, MADRID, 28017, ES Raymond Samuel Parker III, 511 Hayfield Court, DOYLESTOWN, PA18901, US Ling Jin, 3750 Power Drive, CARMEL, IN46033, US Deqi Guo, 5747 Aqua Marine Drive, CARMEL, IN46033, US John Irvin Glass, 625 Bryn Mawr Drive, INDIANAPOLIS, IN46260, US (54) (21) 20090848 (22) 2009.02.24 (41) 2010.08.25 (30) Ingen (24) 2009.02.24 (71) SafetyHose Ltd, 788-790 Finchley Road, NW117TJ LONDON, GB (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Kenneth Bertheussen, Urskjellveien 9, HOMMERSÅK, 4310, NO (54) høytrykks sikkerhetsslange (51) (21) 20090808 (22) 2009.02.20 (41) 2010.08.23 (30) Ingen (24) 2009.02.20 (71) Parat Halvorsen AS, Postboks 173, 4402 FLEKKEFJORD, NO (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Martin Løvland, Allegaten 8, FLEKKEFJORD, 4400, NO (54) Elektrokjel (51) (21) 20090829 (22) 2009.02.23 (41) 2010.08.24 (30) Ingen (24) 2009.02.23 (71) Roxar Flow Measurement AS, Postboks 2364 Solheimsviken, 5824 BERGEN, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Morten Ivar Andersen, Nordåsvegen 239, RÅDAL, 5235, NO (54)
|
maalfrid_9429fac024c7b6a704f4710766a9d688412035e1_8
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.88
|
Det finnes en rikholdig litteratur om bevarings- og kassasjonsteori, men det finnes heller lite om praksis. For å finne mer ut om hvordan det praktiske arbeidet er lagt opp ulike steder, foretok utvalget en reise til to europeiske land som har gjort seg bemerket med en særlig satsning på bevaring og kassasjonsarbeidet. Valget falt på Nederland, internasjonalt kjent for sitt PIVOT-prosjekt, som allerede har virket i ti år, og Danmark som har hatt en ny giv med dette arbeidet siden midt på 1990-tallet. I tillegg har vi innhentet stoff fra Canada, Sveits og Sverige. Praksis ved bevarings- og kassasjonsarbeidet har både en organisatorisk og en faglig side. Felles for alle de fem landene, men særlig for Canada, Nederland og Danmark, er at det har vært satset sterkt på bevarings- og kassasjonsarbeidet. Prosjektene og programmene har som oftest vært innledet av en eller annen form for krise. Det kunne være at de offentlige myndighetene følte seg nær drukningsdøden i store arkivmengder, at publikums rettigheter til adgang til informasjon ble krenket, eller at arkivinstitusjonene merket at de kom til kort på grunn av etterspørselsstyring fra arkivskaperne. Det førte til at mindre viktige arkiv ble behandlet til fortrengsel for bevarings- og kassasjonsvurdering av arkiver fra store og tunge institusjoner. Den bevaringspraksis vi først og fremst har studert, er den som utføres på nasjonalt plan, altså fra riksarkivenes synsvinkel. Med unntak av våre skandinaviske naboland, henviser alle landene til at de bruker en funksjonsorientert tilnærming.,og man møter begreper som makro og mikrovurdering. I sine retningslinjer skriver danskene riktig nok både om makro- og topdown tilnærming. Kanadierne synes å bruke begrepene makro og funksjon om hverandre. Men hvor forskjellig er praksisen bak teoriene? Som det fremgår av rapporten fra Nederland, arbeider man der med en erklært funksjonsbasert metode ved å definere såkalte policy-fields eller politikkområder, dvs alle de områdene hvor myndighetene møter befolkningen. Se vedlegg nr. 2. Grunnen til å velge denne innfallsvinkelen fremfor å gå rett på arkivskaperne, var at man mente at politikkområdene var mindre flyktige. Innenfor hvert politikkområde beskrives så aktørene og deres funksjoner i en boklignende rapport. Mye av informasjonen i rapportene vil være nyttig for senere bruk av arkivmaterialet. Avgjørelsen om hvilke arkivsaker som faktisk skal bevares, er imidlertid ikke avgjort med dette. Rapportene danner utgangspunkt for det som kalles "basic appraisal documents", som spesifiserer de ulike funksjonene innenfor hvert politikkområde, og angir om de skal kasseres eller bevares. Men heller ikke her skjer en kobling mot det faktiske arkivmaterialet. Konfrontasjonen med det faktiske arkivmaterialet finner først sted enda senere, ved en egen enhet, CAS, som vi ikke besøkte. Vi har imidlertid fått informasjon av våre danske kolleger, som har foretatt et par besøk til Nederland. CAS er lokalisert til Nord-Holland, til et område med høy arbeidsløshet. Mange av de ansatte er der på sysselsettingstiltak. CAS har det vanskelige arbeidet å "matche" kassasjonsbestemmelsene med de virkelige arkivene. Det betyr altså at CAS arbeider på et detaljert nivå når arkivmaterialet skal kobles mot funksjoner.
|
maalfrid_05548be2eaf5174f0e88589173981d4d5ea08d9c_19
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.766
|
Krynkelen er som sagt ein fjelltange der det meste av fjellsidene er svært bratte (figur 7). Det ser ut til at reinsdyra trakk eller vart jaga opp frå områda i aust. Oppe på platået var dei så godt som fanga på den måten at dyra måtte attende same vegen som dei kom for å sleppe unna. Det er fleire fonner, spesielt på toppen av fjellskråningane, på nordsida av Krynkelen, og dei kan ha medverka til at reinen ville opp hit på varme dagar. Men det vart truleg ikkje drive jakt på sjølve fonnene her, sidan alt ligg til rette for å kunne organisere jakta meir effektivt i dei smale terrengpartia. Dei to anlegga skil seg frå kvarandre ved at det eine anlegget har vardesteinar medan det andre er utan det. Vardesteinane er restar av eit leiesystem som har styrt flokken mot midten av anlegget. Talet på bogestillingar er og noko ulikt men byggemåten er temmeleg lik. I det austlege anlegget er det rettnok nokre skytestillingar som er bygd meir i ein rund fasong, men dei har likevel mest stein røysa opp i ein typisk halvmåneform. Det austlege jaktanlegget er plassert på den snevraste delen av tangen opp mot Krynkelenplatået (figur 34).
|
maalfrid_ed245e9b1f4d7b7ff426f9039b3994c109b2f6ba_64
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
oc
|
0.124
|
Av Råvarer, År og unntatt Tommer, Malmer og Brenselsmåned brenselstrelast og avfall av stoffer stofferkork metaller Bearbeidde Av Kjem. Plastråstoffer Tekstilgarn, varer , unntatt matvarer, drikkevarer , grunnstoffer og og -stoffer og , tobakk forbindelser fabrikata -varer 1985 9 666 1 567 4 810 11 606 100 404 2 216 2 539 3 342 1986 8 792 2 083 3 664 8 860 122 125 2 337 2 903 3 745 1987 9 400 2 539 3 627 8 054 122 098 2 466 3 249 3 853 198811 493 2 067 5 826 5 541 111 426 3 183 3 131 3 539 198913 278 1 767 7 896 6 369 108 808 3 408 3 164 3 276 199013 882 1 765 8 814 7 516 125 882 3 074 3 341 3 460 1991 12 682 1 666 7 871 7 090 124 962 3 132 3 249 3 357 1992 11 524 1 710 6 705 5 513 128 271 2 994 3 317 3 340 199312 021 1 692 7 159 5 661 131 964 3 357 3 339 3 411 1994 15 104 2 965 8 216 6 600 151 195 4 103 3 832 3 731 1995 16 570 3 690 8 514 6 535 166 483 4 533 4 384 3 899 950 97 612 420 8 640 223 230 231 816 111 464 477 10 480 245 248 298 Mars 767 146 322 373 12 198 310 302 345 1 286 178 832 479 9 976 305 256 273 Mai 758 138 403 375 10 322 262 266 239 1 187 144 807 532 10 783 306 332 281 1 040 98 722 482 9 575 280 245 203 944 115 614 575 10 641 267 266 266 1 037 145 601 394 12 486 314 316 328 874 131 436 503 11 868 256 303 343 1 321 167 830 429 12 478 305 304 328 1 040 221 517 621 12 518 283 272 276 1 020 151 608 424 10 474 294 256 258 1 343 167 849 520 11 735 301 312 299 Mars 1 174 191 581 690 13 164 360 316 353 1 121 222 604 660 12 045 376 296 297 Mai 1 293 272 675 522 11 675 375 314 302 1 002 291 428 590 12 427 367 378 306 1 697 237 1 214 456 12 558 340 244 228 1 355 249 784 598 12 505 339 336 291 1 287 337 561 574 13 574 363 354 361 1 216 327 567 546 14 037 307 358 394 1 192 277 574 494 12 756 344 335 321 1 404 245 769 526 14 245 339 334 321 1 306 275 680 455 12 875 396 354 308 950 298 279 453 13 139 396 362 332 Mars 1 626 402 863 611 14 523 367 427 388 1 243 285 662 439 13 017 310 326 299 Mai 1 675 342 890 861 14 382 454 422 342 1 532 392 815 620 13 290 352 398 300 1 096 229 568 434 11 801 348 280 239 1 457 304 712 601 14 008 384 392 312 1 502 245 819 589 14 237 393 400 359 1 417 312 776 635 16 314 428 393 381 1 565 305 901 433 15 549 411 354 371 1 200 302 550 405 13 347 293 275 267 1 407 275 760 535 13 483 398 331 309 1 387 252 732 400 14 099 356 341 343 1 644 235 933 769 15 282 423 358 381 1 353 294 718 770 14 122 360 354 359 Mai 1 418 267 852 781 13 966 453 378 325 1 435 286 841 785 15 212 349 372 305 Juli 1 623 204 1 008 998 13 524 343 305 271 1 013 212 456 939 13 463 341 366 320 1 249 302 587 1 077 14 907 405 364 354 1 673 293 1 026 1 414 16 932 440 393 458 1, side 64.
|
maalfrid_c2c94053e970328fc65b96095617060e5af8ee17_19
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.93
|
Dette prosjektet har altså som siktemål å kartlegge hvor ekstern barnehagevurdering praktiseres, hvilke lokale praksiser som finnes, og hva som er erfaringene med ulike måter å gjennomføre ekstern barnehagevurdering. Vi har valgt et todelt metodisk design: i) En telefonkartlegging med sikte på å gi en oversikt over hvilke kommuner/regioner som benytter seg av ekstern barnehagevurdering, og hvordan dette praktiseres lokalt. ii) En kvalitativ undersøkelse basert på besøk i tre utvalgte geografiske områder. Dette ga mulighet til å undersøke tre varianter av ekstern barnehagevurdering i dybden samt å samle erfaringer med ekstern vurdering slik dette oppleves av de som vurderer, de som blir vurdert (styrere og ansatte), samt foreldre. Både telefonintervjuer, individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer er benyttet. Sitater fra intervjuene er anonymisert om ikke annet er avtalt med respondentene. Før prosjektet startet opp, forelå det ingen nasjonal komplett oversikt over hvilke kommuner/regioner som brukte ekstern barnehagevurdering. Første del av data - innsamlingen ble derfor å gjennomføre en kartlegging av hvilke kommuner og regioner som benytter ekstern vurdering i barnehager. Dette ble gjort gjennom telefonhenvendelser til samtlige fylkesmannskontor, hvor vi hadde kontakt med utdanningsdirektør eller barnehageansvarlige. De færreste fylkesmannskontorer hadde informasjon om ekstern barnehagevurdering tilgjengelig. I de fleste tilfellene ble henvendelsen sendt videre til de barnehageansvarlige i kommunene, som kom tilbake med informasjon, eller henvendelsen ble sendt direkte til de enkelte barnehagene. Kontakten til fylkesmannskontorene ble fulgt opp med henvendelser på telefon og e-post ved behov. Vi kontaktet også Marianne Meling som leder arbeidet med ekstern barnehagevurdering i Hardanger/Voss regionen, og som vi visste hadde hatt kontakt med andre kommuner og regioner som tok metoden i bruk.
|
maalfrid_a77be0948ee394012134ce87a5601ee0ed4f0ff9_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.683
|
7.Oppslagsformen til 'ðrum' er 'annarr'. Forklar denne vokalvekslingen og gi flere eksempler på det samme fenomenet. (Eksemplene trenger ikke være hentet fra teksten.)
|
maalfrid_9b0a1c15f8b6a43e7766048594c6436c46e85bae_22
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.956
|
For three, the engine of integration shifted from the law-making process (precisely at the time at which that was becoming potentially democratic with the direct election of the Members of the European Parliament) to the constitutional adjudication process into which preliminary requests were progressively transformed into the path of review of the European constitutionality of national statutes. If one endorses Cassis de Dijon and Centros, one is endorsing not a process of juridification (as these are matters which are within the realm of the law anyway) as a process of judicialisation. For four, as the shape of economic freedoms as constitutional standards became progressively specific, the negative move in mutual recognition was harder to combine with the positive move of re-regulation, because the combined effect of European constitutional decisions by the European Court of Justice was to foreclose the realm of national legislative autonomy. Centros is, indeed, a poignant case. The "optimistic" interpretation put forward by Joerges seems to me rather naïve. The best illustration of how far the judgment re-inforced the structural power of capitalists and weakened the taxing and regulatory grip of the state as longa manus of the public interest is provided by the 400% increase of the number of "shell" companies constituted in England after Centros, most of which were German. It should be added that the more the Court has developed its jurisprudence, the more it has foreclosed the actual realm of re-regulatory discretion on the side of the Member States. This is, in my view, fully illustrated by the tragic and rather foolish case law of the Court on personal taxation, where the much maligned harmonisation has, to a large extent, progressed thanks to the iron fist of market adaptation accelerated by the ECJ. The price of substituting politically-led harmonisation by market-led harmonisation is always paid in the hard currency of (a lesser modicum) of distributive justice, in flat contradiction with the basic principles of the Sozialer Rechtstaat. My two favourite cases to illustrate that the "obstacle" conception of breaches of Community law leads structurally to an untenable constitutional position are Schwarz and X. Schwarzrevolved around the pretense of a German couple to be granted a deduction from their income tax liabilities on account of the cost of sending their children to Cademuir International School, a private (and expensive: 23400 sterling pounds full board a year in 2004/2005, or circa 34281euros) school in Scotland. The Schwarzs may have obtained the deduction if the school was established in Germany, and had been certified by the tax authorities. Germany claimed that even if the policy was articulated through a tax norm, the policy remained education. Deduction was 38 The figures are taken from INITIAL. Becht, C. Mayer & F. Wagner, "Where do Firms Incorporate? Deregulation and the Cost of Entry", (2008) 14 Journal of Corporate Finance, pp. 241-56. 39 See Agustín José Menéndez, "The Unencumbered European Taxpayer as the product of the transformation of personal taxes by the judicial empowerment of 'market forces'", in: Letelier & Menéndez note 29 supra, pp. 157-268. 40 C-76/05, Schwarz;
|
maalfrid_283df133797d5ce759c5d43cd59dd31ce72f7dff_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.781
|
12* - - - I Hvalfangsten under Island og Færøerne deltog 37 Dampskibe med en samlet Drægtighed af 1 025 Tons og ca. 1 003 Mand. Ialt fangedes 1 614 Hval, der gav ca. 48 005 Fade ----= ca. 72 007 Tønder Tran. Bruttoværdien anslaaes til ca. 3 050 000 Kr. Priserne paa Hvaltran opgives til 21, 19, 17 og 15 pr. Ton for henholdsvis No. 1, 2, 3 og 4, Guano Kr. 9 og Kraftfoder Kr. 14 pr. 100 kg. Barder af Finhval 60, af Blaahval L 65, af Seihval C 200 og 30 pr. Ton. Nebhvalolje L 29, Sæltran Rm. 43, Ungskind 4.50, gamle Skind og Klapmyds gjennemsn. Kr. 6. Disse Priser var for Hval- og Sæltran væsentlig de samme som i 1901, for Barder, Sælskind og Nebhvalolje derimod gjennemgaaende høiere. Sælfangst under Jan Mayen og i Havet mellem Island og. Grønland Sydostkanten af Landet dreves af 6 Dampskibe med en samlet Drægtighed af 1 305 Tons og ca. 249 Mand. Bruttoudbyttet anslaaes til 415 000 Kroner mod ca. 145 400 i 1901 (8 Dampskibe) og ca. 470 000 i 1900 (7 Dampskibe). Priserne paa Sælskind var bedre end i 1901. Nebhvalfangsten dreves af 57 Fartøier, hvoraf 5 Dampskibe, samlet Drægtighed af 4 752 Tons og ca. 824 Mand. Størsteparten af Fartøierne hørte hjemme paa Sydostkanten af Landet, 11 i Aalesund og 1 i Tromso. Værdien af Bruttofangsten anslaaes til ca. 650 000 Kroner mod ca. 668 000 i 1901 (58 Fartv,ier) og ca. 670 000 i 1900 (56 Fartøier). Om Udbyttet af Silde- #og Torskefisket ved Island savnes brugbare Opgaver. Det skal imidlertid have været ganske godt. Nedenfor sammenstilles de udenfor Kystfiskerierne omhandlede Fangstværdier: Dorgefisket efter Makrel i Nordsøen 457 000 Kr. Bankfisket fra Romsdals Amt 1 525 000 Drivgarnsfisket efter Sild i Nordsøen 100 000 Haakjærringfisket fra Finmarkens Amt 36 000 Fangst og Fiske i Polaregnene 458 000 Hvalfangsten i Finmarkens Amt 1 069 000 Hvalfangsten ved Island og Færøerne 3 050 000 Sælfangst under Jan Mayen og i Havet mellem Island og Grønland 415 000 Nebhvalfangsten 650 000 Ialt 7 760 000 Kr. imod 3 272 000 Kr. i 1901, hvori dog Hulfangsten ved Island og Færøerne ikke iberegnet. 1900 404 Hval til en Værdi af 498 000 1901 504 504 000 '
|
maalfrid_8d298d634e8598ec322adb8c1a578920efa12993_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.662
|
13 Opplever du at behandlingen har vært tilpasset din situasjon? 286 3.8 5 6 23 38 27 3.7 14 Har du hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg? 276 3.4 8 16 27 31 19 3.4 15 Har du hatt innflytelse på medisineringen din? 261 3.4 11 13 25 28 23 3.
|
maalfrid_39a1ec1ef685ec3b3c4f72eb19c61e862dd4f23a_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
de
|
0.965
|
keln nur einen Arrektor- und Depressoreinfluss auf den Marginalstrahl ausuben. Bei wird dies insofern verdeutlicht, als die be id en Artikulationsstel len des Propterygiums im latero-dorsal orientierten Abschnitt der hinteren Begrenzung des Mittelstuckes von einer gemeinsamen Bindegewebshulle umgeben sind. Hierdurch entsteht eine Art von Scharnier, das nur mehr horizontale Bewegungen des Marginalstrahls erlaubt. Sofern diese Doppelartikulation bedeutet, dass das Propterygium sich aus zwei ursprunglichen, vor deren Radien zusammensetzt ( Mollier 1 897, p. 24) , konnen die Marginalmuskeln sich entsprechend jeweils aus zwei Radialmuskeln entwickelt haben. 4; Muller 1909, pp. 493-496, Tafelfig. 30) umfasst, wie bei den behandelten Actinopterygiern, zwei anta gonierende Komplexe. Diese bestehen uberwiegend aus selbstandigen Radialmuskeln (Jarvik 1965, Fig. 8 A D; vgl. wohlgetrennte Radialmuskelanlagen bei Elas mobranchier-Embryonen, Dohrn 1884, Rabl 1892 ; Mollier 1893 ; Braus 1899; Goodrich 1906; Muller 1 9 1 1 ; und die besonderen Auffassungen hierzu bei Schneider 1890) . Wie durch Sezierungen gepruft wer den konnte, besitzt der obere Muskelkomplex eine un vollstandig abgetrennte, vordere Muskelpartie, die am antero-dorsalen Flugel des Propterygiums inseriert. Die Fasern dieser Muskelpartie entspringen am endoske lettalen Schultergurtel sowie an den Faszien der Kor permuskulatur und verlaufen als ein ausseres, schich tenformiges Muskelbundel unter deutlicher Winkel bildung mit den ubrigen Radialmuskeln zum Proptery gium. Bei den oberen Radialmuskeln entspringen die ausseren Fasern am endoskelettalen Schultergurtel und die inneren am Endoskelett der Flosse. In jedem Radialmuskel gehen diese beiden Fasergruppen distaI warts fiederartig in ein sehniges, intramuskulares Bin degewebe uber, das an den proximalen Enden der Ceratotrichia inseriert. Ahnlich verhalten sich die ven tralen Radialmuskeln. Ferner hat der untere Muskel komplex ebenfalls eine den Radialmuskeln angeglie derte, vordere Partie Marinelli Strenger 1959, p. 195 ) , die in einer an tero-ventralen Vertiefung des Propterygiums inseriert. Die Fasern dieser Partie, die wesentlich kraftiger ist als die entsprechende obere Muskelpartie, entspringen ausschliesslich am endoskelettalen Schultergurtel. Die Brustflossenmuskulatur von hat somit gewisse allgemeine Dbereinstimmungen mit den Verhaltnissen bei den behandelten Actinopterygiern. Allerdings ist es zweifelhaft, ob die beiden vorderen Muskelpartien den Marginalmuskeln der letzteren entsprechen. 1m Gegen satz zu den aktuellen Actinopterygiern haben sie eine aussere Plazierung und besondere Ursprungsgebiete am endoskelettalen Schultergurtel sowie ( obere Mus kelpartie ) an Faszien der Korpermuskulatur. Andere Divergenzen bezuglich der Brustflossenmuskulatur sind die besonderen U rsprungsgebiete der ausseren Radial muskelfasern am endoskelettalen Gurtel und die ln sertationsweise der Radialmuskeln an den proximalen Enden der Ceratotrichia. Die beiden antagonierenden Muskelkomplexe diirften eine ahnliche Adduktor- und Abduktortatigkeit ( Marinelli 1946, p. 135 ) wie bei ausuben. Die vorderen Muskelpartien haben ausserdem eine gewisse Arrektor- und Depressorein wirkung auf den vorderen Abschnitt der Flosse. Die grosste Bewegungsfreiheit der Brustflosse liegt zwei felsohne in der konzentrierten Flossenartikulation. Zu sammenfassend kann festgestellt werden, dass es wenig Muhe bereitet, die Brustflossenmuskulatur bei von der bei den behandelten Actinopterygiern zu un terscheiden.
|
hardanger_null_null_19470131_35_9_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.433
|
ill æresmiime på Bømoen. Jakob t Utnf bt.*kr. 5 og utf Tomas T. Reisæter, Torgils Rå en og Per Utne, Olav K. Svartveit bt. kr. 5 og utf. Guttorm Svartveit, Helge Svartveit og Severin Hamre. Torgils J. Utne bt. kr. 5 og utf. Lars J. Råen, Ragnvald Rå en og Anders Reisæter. Johan Slåttelid bt. kr. 5 og utf. O. A. Aarhus og Bjarne Knudsen. Lærar E. Sekse, Vines bt. kr, 5 og utf. Arnljot Bleie, Jon Mo, Gunnar Lothe alle adr, Vines. Torstein Aivsåker bt. kr. 5 Trygve Hauso Kvalvik bt. kr. 5 Henrik Emmerhoff bt. kr. 5 og utf. Kornelius Rørheim og Bjarne Eik. Olav Kaldestad bt. kr. sog ulf. Johs. Mage og Trygve Eik. Knut J. Bu bt. kr. 5 Jakob O. Bu bt. kr. 5 og utf. Johs. Bjotveit, Olai Fossdal, og 1-rbjørn Bjotveit. Tor Tokheim bt. kr. 5 Nils Tveisme bt. kr. 5 og utf. - dal, Sverre Bjotveit Helge Oppedal bt kr. 5 og utf - Alfred Hellevang, Edvard Mælen Johs. E. Ringøen. Øystein Tveisme bt. kr. 5 og utf. Johs. J. Ringøen, Ottar Op ■ pedal og Endre Bjotveit. Olav Midtun Djønne bt. kr. 5 og utf. Br. Vikane og Gunnar E. Kaiand, båe adr. Djønno. Albert Kaiand Djønno bt. kr. 5 og utf. Gunnar Vikane og Sverre Fosse båe adr. Djønno og Asbjørn Haustveit, Grimo. Johannes O. Djønne bt. kr. 5 eg utf. Olaf Erdal Djønne, As bjørn Eidnes, Lofthus, og Olav Flatabø, Ulvik. Lars Storegraven bt. kr. 5 og utf. Edvard Kaiand, Utne og Torvaid Kvandal, Kvandal.
|
maalfrid_78d0a804ffcd03ffb6660d14832a0052f10bedad_175
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
de
|
0.201
|
Hvis I.O. VÆR NØYAKTIG. SPØR TILBAKE OM USIKKER. BRUK FONETIKK OM NØDVENDIG (S for Sierra eller F for Ferrari. . . ?) Noter e-postadresse (bekreftes!): Noter e-postadresse: Bekreft e-post: Sluttidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid brukt i sekunder . . . . . . . . . . . . . 18-24 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 25-39 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 40-59 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 60 år+ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_a312b7f658ae7591bb39ccc785942cfbaa624185_14
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Åpne festetappen på det sammenleggbare hengslet Første steg for å legge sammen sykkelen er alltid å ta av setet. Deretter demontere evt støttehåndtak og speil. På den måten får du sykkelen mest mulig kompakt og du unngår skader på delene. Vær obs på at dette kun bør gjøres når det er absolutt nødvendig. Sammenlegging av sykkelen kan utsette flere komponenter for risiko og skade og bør utføres ytterst forsiktig. Bruk denne instruksjonsvideoen for best mulig resultat:
|
maalfrid_304faf5806d34f28b1e86f5d897fdaa578bef2dc_20
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.92
|
500 30.9 18.5 12.1 35.2 0.8 2934 1000 26.1 21.1 10.8 30.6 0.6 2934 For series 1-9 with one week delay in initial period. The table shows the within subject variation in discount rates by future amount (magnitude) levels across time horizons and across the sample. One CL was used to assess the existence of present bias (Table 3 below). Table 3 inspects the distribution of present bias in the sample based on the choice list with immediate payout compared to the choice list with one week payout, The diminishing impatience in Table 1 is not due to present bias. Present bias appears from Table 3 to be concentrated in a subsample only as evidenced by the p90 and p95 discount rates. Table 3. Inflation corrected annual discount rate assessment of present bias, 100 ETB with 12 months horizon Initial time delay Mean Median p25 p75 p90 p95 St. Sample size One week 33.3 25.6 16.5 48.7 48.7 91.6 1.0 978 No delay 42.4 25.1 16.2 47.7 89.8 89.8 1.2 978 The table shows the within subject variation in discount rates by varying the front end point in time (effect of present bias). p90 and p95 rates are added to show that present bias is evident for only a sub-sample. Overall, the tables provide strong evidence of significant diminishing impatience (hyperbolic discount rates), magnitude effects and present bias and that present bias can be ruled out as the main source of hyperbolic discount rates. Figure 2 shows the distribution of the three risk preference parameters from the structural model estimated with the DFT contextual utility models. The figure shows that there is a strong tendency towards overweighting of small probabilities for the large majority of the sample as the Prelec 2 alpha parameter distribution has its peak around 0.6 and few have an alpha close to or above one. There is a tendency towards optimism as the Prelec 2 beta parameter distribution has its peak below one. The utility curvature parameter distribution (CPRRA-r) shows more variation but the large majority have coefficients that indicate 7 The distribution is very similar with Wilcox (2011) contextual utility (CU).
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.