id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_9e807294d0db0b9664447447371ece9ce9fca947_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Faglærer: Professor Steinar Nordal Uketimer: Vår: 3F+3Ø+6S = 2,5Vt Tid: F ti 15-17 R52 Ø fr 11-12 R52 F fr 10-11 R52 2 timer etter avtale Eksamen: 30.mai Hjelpemidler: - Øvinger: O Karakter: TEØ Emnet skal gi bakgrunnskunnskaper, kompetanse og praktiske ferdigheter i bruk av datamaskinprogrammer for praktisk anvendelse på geotekniske problemstillinger. Emnet vil gi en innføring i hvordan moderne analyseprogrammer eksempelvis tillater oss å simulere en utgravning av en byggegrop fulgt av støping av fundamenter, pålastning på disse inklusive avsluttende tilbakefylling på en dataskjerm der visualisering av prosessen og beregningsresultatene gir en enestående mulighet til å forstå problemet og de faktorene som er bestemmende for en god design. Emnet bygger på SIB2010 Geoteknikk og geologi, SIB2015 Geoteknikk, beregningsmetoder og SIB2020 Geoteknikk, materialegenskaper. Emnet fokuserer på praktisk anvendelse av elementmetoden i geoteknikk. Hovedprinsippene bak beregningsmetodene vil bli kort dekket. Fokus vil bli lagt på problemdefinisjon og tilhørende vurdering av inputparametre, spesielt materialparametre. Videre vil vurdering og kontroll av beregningsresultater stå sentralt. Kontroll vil i stor grad skje ved overslagsberegninger basert på metoder fra SIB2010 og SIB2015. De numeriske analysene vil omfatte bl.a. bæreevne og setninger, stabilitet av naturlige skråninger og skjæringer, støttevegger for byggegroper, tunneler i fjell og løsmasser. I flere av problemene vil vannstrømning, konsolidering og tidsavhengige deformasjoner inngå. Stor vekt legges på eksemplene og både forelesningene og øvingene knyttes nært opp til disse. Forelesninger og øvinger knyttet opp til praktiske anvendelser av PC-programmer. Øvingene skal utføres i grupper, normalt med to studenter i hver gruppe, og teller 1/3 ved fastsettelse av karakteren. Kompendier fra Institutt for geoteknikk Muntlig + øvinger. Faglærer: Faglærere ved instituttet Uketimer: Høst: 36S = 7,5Vt Tid: Etter avtale. Eksamen: 11.desember Hjelpemidler: - Øvinger: O Karakter: TEØ Målet med emnet er å gi studentene innsikt og dybdekunnskaper innenfor fagområdet geoteknikk, og samtidig gi trening i selvstendig planlegging av prosjekter, skriftlig og muntlig fremføring, samt systematisk bearbeiding av faglig informasjon. Emnet inneholder et større prosjektarbeid og et antall emnemoduler som sammen skal bidra til fordypning i geoteknikk. Prosjektarbeidet forutsettes kombinert med inntil tre fordypningsmoduler fra eget eller andre institutter (2 A-moduler, samt 1 B-modul). Emnet bygger på SIB2010 Geoteknikk og geologi, SIB2015 Geoteknikk, beregningsmetoder, SIB2020 Geoteknikk, materialegenskaper og SIB2030 Geoteknikk, konstruksjoner. Forutsetninger for øvrig vil avhenge av prosjektet og fastsettes av faglærer. Fordypningsemnet ved Institutt for geoteknikk gjennomføres som en 3,75 Vt fagdel med valgbare 1,25 Vt emnemoduler og et 3,75 Vt fordypningsprosjekt i kombinasjon. Prosjektarbeidet vil enten kunne være av forskningsmessig karakter eller være lagt opp som en geoteknisk prosjekteringsoppgave, og vil normalt omhandle problemstillinger fra følgende fagprofiler: Anvendt, praktisk geoteknikk Geoteknisk analyse og materialmodellering Geotekniske undersøkelser i felt og laboratorium Miljøgeotekniske problemstillinger. Oppgavene kan omfatte eksperimentelle forsøksserier, utvikling og testing av beregningsmetoder og jordmodellert, utvikling og uttesting av regneprogrammer, litteraturstudier, samt temaer fra praktisk anvendt geoteknikk, gjerne som kombinasjon av flere elementer. Oppgavetypene kan gjerne legges opp i samarbeid med næringsliv og andre forskningsinstitusjoner. Emnemodulene som inngår i fordypningsprosjektet er: SIB20AA Elastoplastisitet - (1,25 Vt)
|
maalfrid_0a63902aeb7d36077c1585ab81c4e8c379d273cd_17
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.32
|
(51) (21) 20055369 (22) 2005.11.14 (30) 2004.11.12, US, 10/987,923 (24) 2005.11.14 (71) Halliburton Energy Services Inc , P O Box 819052, TX75381-9052 DALLAS, US (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Neal G Skinner, 1219 Indian Paint Trail, LEWISVILLE, TX75067, US Daniel D Gleitman, 637 Cortlandt Street, HOUSTON, TX77007, US Michael T Pelletier, 7826 Heather Heights Way, HOUSTON, TX77095, US Harry D Smith Jr, 18746 Grand Harbor Point, MONTGOMERY, TX77356, US Christopher M Jones, 5235 Cypress Spring Drive, MISSOURI CITY, TX77459, US (54) Borings-, perforerings- og formasjonsanalyse (51) (21) 20055373 (22) 2005.11.14 (30) 2003.04.15, EP, 03076115 (86) 2004.04.13 (86) PCT/EP04/50505 (24) 2004.04.13 (71) Shell Internationale Research Maatschappij BV , Postbus 302, 2596HR HAAG, NL (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Wilhelmus Christianus Maria Lohbeck, Volmerlaan 8, RIJSWIJK, 2288GD, NL (54) Pumpestempel (51) (21) 20055374 (22) 2005.11.14 (30) 2003.04.15, US, 60/463,021 (86) 2004.04.12 (86) PCT/US04/11192 (24) 2004.04.12 (71) Cabot Corp , Two Seaport Lane, Suite 1300, MA02210- 2019 BOSTON, US (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Michael J Harris, 1351 White Oak Bottom Road, 40 Loirston Manor, COVE BAY, ABERDEEN, AB12MD, GB (54) (51) (21) 20055389 (22) 2005.11.15 (30) 2004.11.17, US, 10/990,923 (24) 2005.11.15 (71) Halliburton Energy Services Inc , P O Box 1431, OK73536- 0431 DUNCAN, US (74) Curo AS , Postboks 38, 7231 LUNDAMO, NO (72) Terry H. McCoy, 4320 Ashland Street, DUNCAN, OK73533, US (54) Fremgangsmåte og system for akustisk testing av kveilrør (51) (21) 20055405 (22) 2005.11.15 (30) 2003.05.14, US, 60/470,341 (86) 2004.05.14 (86) PCT/EP04/05478 (24) 2004.05.14 (71) Schlumberger Technology BV , Parkstraat 83-89, 2514JG HAAG, NL (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Dominique Guillot, 5, rue Léon Bloy, FONTENAY AUX ROSES, 92260, FR Erik B Nelson, 10610 Willowisp Drive, HOUSTON, TX77035, US Keith Dismuke, c/o Etudes et Productions Schlumberger, 1 rue Henri Becquerel, CLAMART CEDEX, 92142, FR Sylvaune Le Roy-Delage, 15, rue Dulac, PARIS, 75015, FR (54) Selvtilpassende sementsystemer (51) (21) 20055406 (22) 2005.11.15 (30) Ingen (62) 19994593 21/09/1999 (62) 19994593 21/09/1999 (24) 2005.11.15 (71) Camco International Inc , 7030 Ardmore, TX77054 HOUSTON, US (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) David C. Turner, Austerheimkroken 2, SOLA, 4050, NO Dennis M Read Jr, 9102 Cadawac Drive, HOUSTON, TX77074, US David A G Christsmas, 35 Colthill Circle, MILLTIMBER, ABERDEEN, AB130EH, GB (54)
|
maalfrid_c796039675ba06af928b904a3c90bb2918795daa_11
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Hvor stor andel av alle reiser som foretas med sykkel varierer mye gjennom året, med høyest andel i sommermånedene. Samlet for månedene desember, januar, februar og mars har sykkelreisenes andel av alle reiser økt fra 1,1 i 2009 til 2,1 i 2013/14. Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14.
|
maalfrid_514a8a93f0c7a45a29a118f7d128fb8ccb261954_12
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
da
|
0.222
|
Læreplan i naturfag samisk Læreplankode: NAT2-03 Side 13 av 16 buerkiestidh dah vihkielommes energijevedtije fearoe-aamhth, dej kjemiske væhtah jïh buerkiestidh man åvteste dah vihkeles kråahpese vuesiehtimmieh vedtedh mah vitamijnh, mineraalh jïh sporstoff kråahpe daarpesje, jïh guktie maahta aktem jeereldihkie beapmoevuekiem hoksedh aelhkie kjemiske voejhkelimmieh darjodh juktie fearoe-aamhth vuesiehtidh beapmojne, jïh buerkiestidh maam vïhtesjamme åejviebiehkide buerkiestidh beapmoesjalkemen (fordøyelse)
|
maalfrid_e07b3506f9ccbb3404d285e45a40de120232440d_0
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nl
|
0.496
|
- Oppdrag nr : 6080214 Rapport nr.
|
wikipedia_download_nbo_Ryenbergveien (Oslo)_387480
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.939
|
'''Ryenbergveien''' (1–85, 4–70) er en vei som går fra Gamlebyen i bydel Gamle Oslo til Ryen i bydel Nordstrand, fra Konows gate til Enebakkveien. Navnet er et gammelt lokalnavn på øvre del av veien (over Ryenbergene til Ryen gård) som ble offisielt vedtatt i 1879. Før byutvidelsen året før het nedre del av veien ''Nye Ekebergvei''. Nedre del av veien har flere gamle trehus fra før byutvidelsen.
|
maalfrid_e1d1bd67d81d4a9cde1a0b549da69c778aea0cf0_25
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.684
|
bokstøtter; bokmerker; bøker; klistremerker; kalendere; tegneserier; crayons; julekort; kritt; krittbrett, krittavler; aktivitetsbøker for barn; bordskåner laget av papir; myntalbum; tegne- # og malebøker; tegne- og malesider; fargeblyanter; tegneseriebøker; tegneserier; kuponghefter; overføringsbilder; borddekorasjoner av papir; dagbøker; engangsbleier for babyer; tegnelinjaler; tusjtavler (dry erase writing boards); konvolutter; viskelær; filtpenner; kort med bilder eller gloser; gavekort; gavepapir; globuser; gratulasjonskort; gjestebøker; magasiner; kart; markører (markers); notatblokker; modelleringsleire; nyhetsbrev; aviser; brevpapir; notatbøker; papir til notatbøker; bilder; papir flagg; festgaver og festleker av papir (paper party favors); partyhatter av papir; kakedekorasjoner av papir; partydekorasjoner av papir; papirservietter; partyposer av papir; brevpresser; gaveinnpakningsrosetter av papir; vimpler av papir; spisebrikker av papir; bordduker av papir; bordovertrekk av plast, partyposer av plast; penn- og blyantholdere; blyanter; blyantspissere; penn og blyantpennaler og -bokser og -skrin; penner; periodiske tidsskrifter; fotoalbum; fotografier; billedtrykk; bildebøker; plastmateriale for innpakning (ikke inkludert i andre klasser); portretter; postkort; plakater; trykte diplomer; trykte attester; trykte invitasjoner; trykte menyer; oppskriftsbøker; gummistempel; smørbrødposer; scorekort; frimerkealbum; skrivesaker; stiftemaskiner; klistremerker og etiketter; byttekort; ugraderte linjaler; skrivepapir; skriveutstyr; graderte linjaler for kontor og skrivesaker. Klasse:18 Lær og lærimitasjoner samt varer av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser, skinn og huder; kofferter og reisevesker; paraplyer, parasoller og spaserstokker, sveper, seletøy og salmakervarer; allbrukssportsbager; idretts- # og sportsbager; ryggsekker til barn; ryggsekker; strandbager; bager til bøker; etuier for ringekort; punger til mynter og småpenger; portemoneer; bleiebager; duffelbager; rumpetasker; gymbager; håndbager; ransler; nøkkeletuier; nøkkelringer av lær; etuier for leppestifter; bagasjeartikler; bagasjemerker/tager; overnattingsbager; håndvesker; skuldervesker; shoppingvesker; handlevesker; paraplyer; beltevesker; lommebøker. Klasse:20 Møbler, speil, billedrammer, varer (ikke opptatt i andre klasser) av tre, kork, rør, rotting, kurvflettverk, horn, ben, elfenben, hvalben, skall og skjell, rav, perlemor, merskum og erstatningsstoffer for alle disse materialer, eller av plast; luftmadrasser for bruk ved camping; babykurver; senger; benker; bokskap og bokreoler; skap; stoler; klips for å holde og vise fotografier; knaggrekker; PC møbler; barnesenger, spinkelsenger; sofaer; dekorativt glitter; dekorative uroer; skrivebord; sugerør; graverte og tilkuttede stenplaketter og -skilt; små figurer og statuetter lagd av ben, gips, plast, voks eller tre; flaggstenger; fotskamler; gaveinnpakningsdekorasjoner av plast; håndvifter; håndholdte speil; nøkkelringfigurer (key fobs), ikke av metall; utemøbler; toseters sofaer (love seats); bladhylle/-stativ; madrasser; speil; pyntegjenstander av ben, gips, plast, voks eller tre, ikke julepynt; ottomaner; festpynt av plast; pidestaller; bilderammer; puter; støttesøyler for planter av ståltråd og metall; dekorative veggplaketter; plastflagg; navneskilt i plast; bilnummerskilt i plast (plastic novelty license plate); plastvimpler; kakedekorasjoner i plast; strandskjell: soveposer; bord; lekekister; paraplystativer; persienner; vindklokker. Klasse:21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt - beholdere; kammer og svamper; børste, materialer for børstebinding; gjenstander til rengjøringsformål; stålull; råglass eller halvfabrikata av glass, glassvarer, porselen og keramikk; grillvotter; kopper og glass til ulike drikkevarer (beverageware); drikkeglassartikler; fuglehus; boller; koster; kakepanner; kakeformer; kakefat; lysestaker, ikke av edelmetall; lyseslukkere; feltflasker, lommelerker; keramiske små figurer, statuetter; bordskånere, ikke av papir og ikke som duker; sammenleggbare bokser for husholdningsbruk; kakebokser; kakespade; korketrekkere; kopper; dekorative poser til konfekt; dekorative krystallprismer; dekorative glass; dekorative tallerkener; fat, asjetter, skåler; figurer laget av porselen (china), krystall, keramikk, glass eller porselen (porcelain); blomsterpotter; hårbørster; hårkammer; varmeisolerte beholdere; isolerende hylseholdere for drikkebeholdere; matbokser; mugger; serviettholdere; serviettringer, ikke av edelmetall; grytevotter og -kluter; papirkopper; papirtallerkener; paipanner; paifat; plastikkkopper; vannflasker av plast; tallerkener; såpekopper; tekanner; tesett; termisk isolerte beholdere for mat eller drikke; tannbørster; serveringsbrett; gryteunderlag, kokestativ (trivets); vakuumflasker; søppelbøtter; lysslukkere av edelmetall; lysestaker av edelmetall. Klasse:24 Tekstiler og tekstilvarer; senge- og bordtepper; tepper (afgahns); grillvotter; tekstilvarer til badet (bath linen); badehåndklær; sengetepper; sengehimler; sengetøy; laken; sengeskjørt; sengetepper; tepper; kaliko; tepper til barn; servietter og brikker av tekstil (cloth coasters and doilies); tøyflagg; tøyvimpler; dyner (comforters); tøykanter til vugger og barnesenger; gardiner; stofflagg; filtvimpler; golfhåndklær; håndklær; lommetørkler; håndklær med hette; husholdningslintøy og -håndklær; kjøkkenhåndklær; grytekluter og -votter; putevar; putetrekk; potteskjulere; vatterte sengetepper (quilts); babytepper (receiving blankets); silketepper; dekketøy (table linen); tekstilservietter; kuvertbrikker av tekstil; tekstilduker; tepper (throws); håndklær; vaskekluter; ulltepper. Klasse:25 Klær, fottøy, hodeplagg; sports- og idrettssko; bandanaer; baseballue; tildekningstøy for bruk på stranden; strandklær; belter; smekker; bikinier; blazere; støvler; tversoversløyfer; behåer; skyggeluer; skinnbukser; tøysmekker; kåper, frakker; kjoler; ørevarmere; hansker, vanter; golfskjorter; Halloweenkostymer; hatter; pannebånd; strømper; baby- og barnetøy; jakker; jeans; gensere (jerseys); hodetørkler; gymdrakter; leggvarmere; votter; slips; nattskjorter; nattkjoler; overaller; pyjamaser; bukser; strømpebukser; poloskjorter, pologensere; ponchoer; regntøy; morgenkåper, slåbroker; sandaler; skjerf; skjorter; sko; skjørt; shortser; slacks (lange ledige bukser); tøfler; nattøy; sokker; strømper; gensere (sweaters); treningsbukser, joggebukser; treningsgensere; badedrakter; ermeløse topper; tights; T-skjorter; undertøy, undertrøyer; vester; svettebånd, ermelinninger (wrist bands). Klasse:28 Spill og leketøy; gymnastikk- og sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; juletrepynt;
|
maalfrid_3d4f1c860c28fe65539efa2488f488571bab9ef7_6
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.935
|
"Six Thinking Hats" is a technique that helps us look at project ideas from a number of different perspectives (De Bono, 2010). It is also defined as a thinking tool for group discussion and individual thinking. It helps us make better decisions by pushing us to move outside our habitual ways of thinking. The technique is mainly developed for collaboration groups, in order to make the participants think more easily together. This way of organizing feedback within collaboration groups has a psychological effect, because the participants are more aware of the roles that they are playing, and therefore will not be afraid to give both positive and negative feedback to the other participants' work. De Bono defines the six thinking hats like this: White hat: Calls for information known or needed: This means that the participants give feedback on their understanding of the subject and input on known and needed information regarding the theme. Red hat: Signifies feelings, hunches and intuition: This means that the participants give feedback on their feelings, hunches and intuition towards the subject being presented. Black hat: Judgment -- the devil's advocate or why something may not work: This means that the participants give feedback on things regarding the subject on which they think will fail. In general: looking for problems and mismatches. Yellow hat: Symbolizes brightness and optimism: This means that the participants give feedback on what they like regarding the given theme and what positive (side) effects they assume the idea will bring. Green hat: Focuses on creativity: the possibilities, alternatives and new ideas: This means that the participants give feedback on what they mean are the possibilities regarding the subject and on new ideas they might have that might bring the project further. Blue hat: Is used to manage the thinking process: This means that the Project Owner tries to summarize the process this far and gives the participants the opportunity to give feedback on the big picture of the theme and on the content of what has been discussed. Introducing peer assessment in a course has effects both on the learner and the teacher. The conceptual rationale for peer assessment and peer feedback is that it enables the students to take an active role in the management of their own learning (Liu and Carless, 2006). The main argument here is that the learners monitor their work using internal and external feedback as catalysts. Falchikov (2001) argues that peer feedback enhances student learning as students are actively engaged in articulating the evolving understanding of the subject matter. Liu and Carless (2006) give some other relevant arguments. First, the learner would receive a greater amount of feedback from peers, and it happens quicker than when the feedback comes from the teacher. Second, the learning is to be extended from the private and individual domain to a more public domain. We learn more and deeper through expressing and articulating to others what we know or understand. Brown et al (1997) argue that the resistance by students to informal peer feedback is rare. The resistance to formal peer assessment for summative purposes is frequently based on three reasons: dislike of judging peers in ways that 'count'; a distrust of the process and the time involved. In our cases we, therefore, focused on the informal peer feedback and applied the tools in the assessment of a preliminary portfolio instead of the final portfolio.
|
firdafolkeblad_null_null_19590810_54_60_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
nn
|
0.479
|
Frå einskildlag til folkerørsle. Ei av dei folkerørsler, ja, vi kan vel seia den folkerørsla som har stade fremst i arbeidet med a lyfta menneskeverd Øog sosialt nivå, Øog kveikt ny livsvon hos tallause nedbrotne menneske, har nett passert ein ærerik milepel. Vi tenkjer på hundreårsjubileet til Det Norske Totalavholdsselskap. Den 29. desember 1859 skipa fråhaldskjempa Asbjørn Kloster Stavanger yngre Totalavholds forening. Hundreårsjubileet er no hogtida i Stavanger. I dette hovet er det all grunn til å stogge opp Øog minnast dei harde kampar frahaldsrorsla i Noreg har kasta seg inn i pa det samfunnsmessige plan. Men det er Øog mange einskildmenneske som vil tenkje med takksemd pa den rolle fråhaldsrørsla har spela, kanskje nett i deira eige tilvære. Retningslinene for eit so stort Øog viktig arbeid som dette å frem je folkeedruskapen har alltid vo re diskutert, Øog vil nok ogso bli det i framtida. Det som står fast. er at fråhaldsarbeidet i dag med rette har vunne vyrdnad Øog takk semd fra heile samfundet. Ved jubileumsfeiringa gav sosialmini steren klårt uttrykk for at ogso statsmaktene har syn for verdet av fråhaldsrorsla. Jamvel om frå haldsarbeidet i vår tid står midt oppi arbeidet med å loyse veldige oppgåver, har rorsla god grunn til å gle seg over dei mange Øog store framsteg som er gjort i denne sektoren når ein samanliknar med tilhova for hundre år sidan. Arbeidet i fråhaldsrorsla har vore naudsynt, Øog det har bore frukt. Fra å vere ein heller veik samskipnad, der leiarane tidt vart sett på som originalar fordi dei hevda tanken om totalfråhald, har Det Norske Totalavholdssel skap vakse seg fram til ei folke rorsle med ei royst som blir hoyrd Øog vyrd både av dei einskilde menneske som lever i vart sam fund Øog av samfundet sjolv. I dag star alle. einskildpersonar Øog samfundet. i takksemd til rorsla Øog til dei kvin ner Øog menn som har bore henne fram Øog forer henne vidare, skriv Venstres Pressekontor.
|
maalfrid_e7d200eb20dcbb4acfca8a10392056e20d99105c_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.74
|
2010–2011 9 Lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven) andelsklasser, men at det fastsettes nærmere regler om andelsklasser i forskrift, bl.a. om hvilke typer andelsklasser som kan benyttes (punkt 6.3). I punkt 6.4 om tegning og innløsning er det foreslått at verdipapirfond skal være åpent for tegning og innløsning av andeler minst to ganger i måneden. Etter gjeldende rett kan endringer i et verdipapirfonds vedtekter kun godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet antar at endringen er i andelseiernes interesse. Det foreslås (punkt 6.5) endring i reglene for vedtektsendringer slik at endringer kan godkjennes dersom: i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringen, ii) 75 prosent flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte, stemmer for vedtektsendringen, iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til gebyrfri innløsning og iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt. UCITS IV har harmoniserte regler for fusjon av UCITS-fond, både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Departementet foreslår i punkt 6.6 at dette regelverket gjennomføres i norsk rett. Departementet mener det er hensiktsmessig, og har derfor foreslått, at regler for fusjon av nasjonale fond (som ikke er UCITS-fond) følger de samme fusjonsreglene. Det er forutsatt at Finanstilsynet skal gi tillatelse til fusjon. Krav om tillatelse fra Finanstilsynet gjelder ikke der et norsk UCITS-fond er overtakende fond ved en grensekryssende fusjon. På samme måte som for vedtektsendringer er det lagt opp til at andelseiermøte skal samtykke til fusjon. Andelseierne vil ha rett til gebyrfri innløsning av sine andeler eller bytte til annet fond med tilsvarende investeringsmandat. Tilsvarende som etter gjeldende rett, skal Finanstilsynet kunne samtykke i at et verdipapirfond avvikles. Departementet foreslår at enkelte hovedprinsipper for avvikling fremgår direkte av loven, bl.a. at andelseierne skal gis informasjon, og at verken andelseieren eller fondet skal belastes kostnader. Departementet mener at lovens bestemmelser om plassering av verdipapirfonds midler blir mer oversiktlige ved at gjeldende bestemmelser deles opp i flere paragrafer. Det er foreslått enkelte endringer i disse bestemmelsene i forhold til gjeldende rett. Det vises til omtale i punkt 6.9. Vedrørende et verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter, foreslås ingen endring i lovbestemmelsen, men departementet vil på bakgrunn av merknader fra høringsinstansene vurdere forskriftsendring etter forslag fra arbeidsgruppen om en økning i adgangen til utlån gjennom samme verdipapirforetak. I tråd med direktivet foreslås i proposisjonen punkt 6.10 at UCITS-fond kan plassere sine midler fullt ut i ett annet UCITS- fond. Dette omtales i UCITS-direktivet som «master-feeder»-strukturer. I lovforslaget benyttes betegnelsene tilføringsfond og mottakerfond. Et tilføringsfond må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne tilføre sine midler til et mottakerfond. I tråd med direktivet er det foreslått bestemmelser som nærmere regulerer slike strukturer, bl.a. om avtale mellom fondene, opplysningsplikt, konsekvenser for tilføringsfond ved endringer i mottakerfond og nærmere regulering av revisor og depotmottaker for slike fond. Bestemmelser om verdipapirfond som ikke er UCITS, dvs. som er nasjonale fond, er omtalt i punkt 6.11, og særskilte bestemmelser for slike verdipapirfond er foreslått samlet i et eget kapittel i loven. Departementet foreslår videreført at nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den kan anses som en «ubestemt» krets. Departementet fremmer ikke forslag om at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets som foreslått av et flertall av arbeidsgruppens medlemmer. Departementet foreslår å videreføre adgangen til å samtykke til etablering av verdipapirfond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode, men departementet mener at det ikke bør åpnes for at verdipapirfond kan innrettes uten innløsningsrett for andelseierne. Det foreslås videreført at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår. I tillegg foreslås en dispensasjonshjemmel. Departementet mener at spesialfond inntil videre fortsatt bare skal kunne tilbys til profesjonelle kunder. Et sentralt tema i UCITS IV er informasjon til investorer. I kapittel 7 informasjon til investorer er det foreslått regler om et nytt informasjonsdokument kalt nøkkelinformasjon. Dette skal erstatte gjeldende regler om forenklet prospekt. Informasjonen skal være tilstrekkelig til at investor kan foreta en velfundert investeringsbeslutning, og nøkkelinformasjonen skal gjøre det enklere å sammenligne fond. Fra EUs side har det vært ønskelig med en fullharmonisering på dette området, og Kommisjonen har derfor i én av gjennomføringsforordningene til UCITS IV, kommisjonsforordning (EF) nr. 583/2010, gitt detaljerte regler om form og innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet (punkt 7.1).
|
maalfrid_50f183623437458a48972235da2a0ec0f4005739_57
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Som for utslaget til Beinhellervatnet vil påhugget til Langavatn ligge inntrukket og relativt skjermet til. Med mer bart fjell og flyttblokker vil kamufleringseffekten her bli noe større. Utslaget fra tunnelen fra Nedre Blåvatn vil bli lagt til den nordøstlige delen av vatnet, like nedstrøms utløpet av elva. Utslaget vil ligge inntrukket og skjermet til. Hovedformene er store og innslag av bart fjell og store flyttblokker vil ha kamuflerende virkning på utslaget.
|
maalfrid_c1392ee163884cbed400d9251ded0d6ae4efd4a5_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.921
|
Users include the Norwegian Agricultural Economic Research Institute (NILF), Norwegian Institute for Land Inventory (NIJOS), public enterprises at the municipal and county level, the Ministry of Food and Agriculture, the Ministry of Environment, in research and by agricultural organizations. The statistics comprise all properties in the Farm Register of the Norwegian Agricultural Authority with at least 5 decares owned agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area. The Farm Register of the Norwegian Agricultural Authority serves as the backbone of the statistics. The information from the Farm Register is combined with information at property level from different other data sources: The Official Ground Property, Address and Building register (GAB) The Central Population register The Cultural Heritage Register (SEFRAK) SSB's population of agricultural holdings The Register on Personal Tax Returns The Register on Tax Assessment for Personal Taxpayers. All data are collected from administrative registers. Data are checked by various machine controls. Some errors could occur due to late or missing updating and classification errors. For instance, an agricultural property may contain a cadastral unit recently transferred to non-agricultural use. To minimize this type of error, 363 agricultural properties with more than 20 persons inhabited are reduced by totally 21 000 persons. Figures are not presented if there is a risk of identifying any unit. Agricultural and forestry property: Property used for or could be used for agriculture and/or forestry and with at least 5 decares owned agricultural area and/or at least 25 decares productive forest area. All agricultural/forestry area belonging to the same owner within a municipality is considered as one property, irrespective of the number of cadastral units. Type of building: The standard classifies buildings according to the function of the building. Combined buildings, for instance combined dwelling and business buildings and storage and production buildings, are grouped by the function that occupies the main part of the utility floor space. In this statistics dwelling houses include buildings with the following codes in GAB; 111 – 199, excluding code 161, 171, 172, 181, 182 and 183. Agricultural buildings include buildings with the following codes in GAB; 231 – 290 and mountain farm huts, cabins for forest workers, boathouses etc. with codes 171, 172 and 183. Other buildings include the remaining codes and buildings missing code. Building activity last 10 years: Information is collected from the GAB register. Building activity last 10 years refers to construction of new buildings or extension of existing buildings in the period 1997-2006. Inhabitation: An agricultural property is inhabited when at least one person has the property as place of residence registered in the Central Population register.
|
solabladet_null_null_20111206_21_90_1_MODSMD_ARTICLE226
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.316
|
06.00 Coach (r) 06.30 Blush 07.00 Tvins 2011 08.30 Dr. Phil (r) 09.20 Ekstrem oppussing USA (r) 10.15 I gode og onde dager 11.05 Dr. Phil 12.00 Er du smar tere enn en tiåring? (r) 13.00 Oprah (r) 14.00 Top Model New Zealand (r) 15.00 Ekstrem oppus sing USA (r) 16.00 The Mentalist (r) 17.00 Luksusfeilen (r) 18.00 Alle elsker Raymond (r) 18.30 How I Met Your Mother (r) 19.00 Two and a Half Men (r) 19.30 Kongen av Queens (r) 20.00 Luksusfeilen Sverige 21. 22.00 Unforgettable 23.05 Two and a Half Men (r) 23.35 How I Met Your Mother (r) 00.05 Kongen av Queens (r) 00.35 NCIS (r) 01.35 The Menta list (r) 02.35 Law and Order LA (r) 03. Am./kan. romantisk drama fra 2006. 05.00-06.
|
maalfrid_3f6210222f4f580385f7a1e33803d979dd748747_70
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.983
|
possibility of obtaining advice on anything from taxation in Norway to the application for reintegration support. None of them recalled having received information on BIP at the airport upon return, but some had informed in their return interviews in Norway that they wanted to start a business, while others had been contacted by BIP over the phone after return. At first glance, the most striking interview finding as regards BIP's performance is that more than two-thirds of returnees to Iraq claimed never to have heard of the organisation. That said, a closer look shows a more nuanced picture. Several returnees remembered the Head of BIP's Iraq programme, Dr. Hussein, and the fact that they had been invited for training, yet confused BIP with IOM. It remains a challenge for BIP to make itself known to the returnees who contemplate establishing a business, and there are some indications that IOM is not doing enough to promote its smaller partner in this regard. We discovered that even among IOM staff involved in directly implementing the IRRINI programme, not everyone was actually familiar with BIP. The IOM representative in Duhok, for example, had never heard of BIP and had no idea what the organisation is doing. Iraqi Kurdistan is a region that is rapidly undergoing transformation. Although quite a number of respondents had not been long in Norway, 72 per cent expressed that the situation was very different from what was expected. Of those who thought that the situation was very different, more felt it is better (38 per cent) than worse (22 per cent). This is an important finding as those interviewed in Norway were of the opinion that they were well-informed about the situation in Iraq because they had access to media and were frequently in contact with relatives and friends at home. Ironically, that progress on development is more positive than anticipated might turn out negatively for the returnees; many have lost out on the economic opportunities while being out of the country. In order to understand the complex socio-cultural situation of the returnees, one needs to remember that for those who emigrate these days there is the risk of being returned without anything to show for it while neighbours and friends who have stayed behind and reaped the fruits of regional economic growth are the real "winners". A number of respondents mentioned this as one problematic aspect of their return. For some there also seems to be some kind of social stigma connected with return. According to one interviewer in Duhok, one returnee said he felt ashamed at having his photo taken by IOM at his workplace, comparing it to giving money to a beggar and taking a photo of him at the same time. On the other hand, Dr. Hussein of the BIP argued that being part of a business programme organized by the Norwegian government to some extent could offset such a stigma by associating the returnees with foreign assistance. When asked about their future plans, returnees typically answered one or more of the following in that order: 1) No particular plan; 2) to get a job; 3) to pursue an education; and; 4) to marry. Answers 2-4 are not surprising considering that the majority of the interviewees in Iraqi Kurdistan were single young males. However, that the majority does not have a particular plan gives rise to competing interpretations. On the one hand, it may indicate that returnees (again, the majority returned in 2009) have still not fully adapted to their current situation or are demoralized and do not see any way of changing it:
|
maalfrid_fbf7b57abe8fb371ae59f3f83f45fa17816b929d_16
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.931
|
I 2013 har Kulturrådet styrket arbeidet med utviklingen av museumssektoren. Det er satt i gang større samarbeidsprosjekter med utvalgte museer både innenfor samlingsforvaltning og kompetanseheving. I tillegg er det satt i gang prosjekter og initiativer innen forskning, formidling og fornying. Kulturrådet har i 2013 vektlagt rollen som koordinator og pådriver. Pilotprosjekter og samordning av fellestiltak sikter på å løfte sektorens grunnleggende kvalitet. Det strategiske arbeidet på museumsfeltet har foregått både med Kulturrådets egne ressurser, dels i samarbeid med det nasjonale museumsnettverket og dels i form av prosjekter i museene (post 77-satsinger). Det nasjonale museumsnettverket med driftstilskudd fra Kulturdepartementet består av 70 museer, og Kulturrådet koordinerer budsjettsøknader, rapportering og statistikkopplysninger fra disse. I 2013 ble det samlet inn statistikk for 2012 fra 128 museumsinstitusjoner. Kulturrådet henter inn data om samlingene, besøk, inn- og utlån, administrasjon, personalressurser og økonomi. Arbeidet gir innsikt i sektorens styrker og svakheter og gir et godt grunnlag for å se forvaltning og utvikling i sammenheng. Kulturrådet har i samarbeid med flere museer evaluert og besluttet å oversette den britiske standarden for samlingsforvaltning, SPECTRUM, til norsk. Kulturrådet har i tillegg utviklet og støttet utvikling av metoder for verdivurdering og prioritering av flere typer museumssamlinger, blant annet gjennom en satsing på bygningsvern. Fjorårets bidrag til utvikling av IKT-verktøy for konservering er fulgt opp med konkrete tildelinger, og Kulturrådet har bidratt til å lansere betaversjonen av nettstedet KulturNav. (Les mer i kapittelet om digital utvikling på side 120.) En stor satsing i 2013 var gjennomføringen av kurset «Det relevante museet». 70 deltakere fra museumssektoren ble kurset over en hel uke i tre parallellmoduler: formidling, dokumentasjon og bevaring. Kurset fikk svært god respons og vurdering fra deltakerne og vil bli fulgt opp i 2014. I 2013 ble prosjektet Forskning om museer og arkiv (Foma) evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Kulturrådet. Prosjektet hadde som mål å styrke forskningen ved museer og arkiv og bidra til å etablere institusjonene som aktører på den nasjonale og internasjonale forskningsarenaen. Evalueringen konkluderer med at programmet har vært et egnet kulturpolitisk virkemiddel for å styrke forskningen i institusjonene. På oppdrag fra Kulturrådet gjennomførte Arbeidsforskningsinstituttet også en evaluering av organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen. Evalueringen tar utgangspunkt i fire casestudier som sammenlignes gjennomgående. Disse museene er Jærmuseet, Musea i Sogn og Fjordane, Hedmark fylkesmuseum og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Rapporten viser at museene jevnt over utnytter ressursene sine i større grad, men at det fremdeles er til dels store utfordringer, blant annet i forholdet mellom drift og eierstyrer. Kulturrådet er ansvarlig etter § 23 i kulturminneloven, forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander, og deltok blant annet på Reiselivsmessen i Oslo 2013. I tillegg har Kulturrådet gitt innspill til en rekke forslag til retningslinjer på feltet. Kulturrådet forvalter den statlige tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.
|
wikipedia_download_nbo_Table Bay_115400
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.911
|
Fil:Pieter van der Aa Cape of Good Hope.jpg|thumb|right|350px|Overblikk over seilskip i Table Bay i 1727 med Table Mountain i bakgrunnen. '''Table Bay''' (afrikaans ''Tafelbaai'') er en naturlig, liten bukt ved Cape Town som er den nordlige enden av Kapphalvøya som strekker seg sørover til Kapp det gode håp. Den fikk navnet fordi den domineres av fjellet med den flate toppen, Table Mountain. Robben Island, hvor Nelson Mandela var fengslet i flere tiår, ligger i denne bukta. Selv om bukta var berømt i flere århundrer som havn for skip, er den egentlig en nokså dårlig naturlig havn og svært utsatt for storm fra både sørøst og nordvest. Mange seilskip som søkte tilflukt i bukta i løpet av de 17. og 18. århundrene ble drevet på land av storm. Nederlandske kolonister holdt fast ved sin koloni på breddene til Table Bay siden naturlige havner langs denne kystlinjen er sjeldne, og de eneste realitiske alternativene, Simon's Bay og Saldanha Bay, nesten ikke hadde ferskvann. Til slutt ble en havn bygget i Table Bay ved å bygge opp land og bølgebrytere for å beskytte skipene. Den eldre delen av denne strukturen kalles Victoria Dock. Den nyere delen kalles Duncan Dock.
|
maalfrid_2328c1d0233ce72bc51faa1f0a983afe204a004d_60
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Løn 161 446 312 159 058 124 Arbeidsgjevaravgift 25 839 763 24 115 274 Pensjonsutgifter* 24 872 433 14 630 728 Sjukepengar og andre refusjonar (–) –5 013 337 –4 797 735 Andre ytingar 2 956 699 1 976 664 Sum utbetalingar til lønn 210 101 870 194 983 055 Talet på utførte årsverk: 233 242** Husleige 17 151 971 16 693 120 Vedlikehald og ombygging av leigde lokale 204 224 26 931 Andre utgifter til drift av eigedom og lokale 5 501 687 5 969 962 Reparasjon og vedlikehald av maskiner, utstyr m.m. 135 726 37 881 Mindre utstyrsinnkjøp 195 615 49 191 Leige av maskiner, inventar og liknande 10 179 000 10 522 216 Kjøp av framande tenester* 5 285 240 11 045 864 Kjøp av konsulenttenester* 5 755 945 Kjøp av andre framande tenester*
|
wikipedia_download_nno_Fylkesveg 685 i Rogaland_63981
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.958
|
'''Fylkesveg 685 i Rogaland''' går mellom Erøy og Bogsund kai i Suldal kommune. Vegen er 3,9 km lang. * frå Bog til Jelsa (18,6 km)
|
maalfrid_4f49009ce9b046cb992a346e9d714c26f17a7555_50
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.214
|
(51) C 07 C 211/09 C 07 C 251/24 C 07 D 493/04 C 07 F 013/00 (11) 315701 (21) 1996 3247 (22) 1996.08.02 (41) 1996.10.02 (30) 1994.02.04, GB, 9402194 1994.02.04, GB, 9402200 1994.02.04, GB, 9402213 1994.06.15, GB, 9411936 1994.06.15, GB, 9411937 1994.06.15, GB, 9411957 (86) 1995.02.01 (86) PCT/EP95/00370 (85) 1996.08.02 (24) 1995.02.01 (45) 2003.10.13 (73) SmithKline Beecham Plc, New Horizons Court, 980 Great West Road, Brentford, Middlesex TW8 9EP, England, GB (72) David Bell, Harlow, Essex CM19 5AW, England, GB Frances Finney, Harlow, Essex CM19 5AW, England, GB Robin Patrick Attrill, Harlow, Essex CM19 5AW, England, GB Gillian Turner, Harlow, Essex CM19 5AW, England, GB David Miller, Harlow, Essex CM19 5AW, England, GB (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Fremgangsmåte for epoksydering av benzopyraner (51) C 07 C 211/09 (11) 315701 (51) C 07 C 251/24 (11) 315701 (51) A 61 K 031/75 (11) 315702 (21) 2000 2480 (22) 2000.05.12 (41) 2000.05.12 (30) Ingen (86) 1997.11.13 (86) PCT/GB97/03132 (85) 2000.05.12 (24) 1997.11.13 (45) 2003.10.13 (73) British Biotech Pharmaceuticals Ltd, Thames Court , Watlington Road, Oxford OX4 6LY, England, GB (72) Raymond Paul Beckett, Cowley, Oxford, England, GB Mark Whittaker, Cowley, Oxford, England, GB Andrew Miller, Cowley, Oxford, England, GB Fionna Mitchell Martin, Cowley, Oxford, England, GB (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 Oslo (54) Metalloproteinaseinhibitor, farmasøytisk preparat som omfatter den, samt anvendelse av forbindelsen ved fremstilling av et slikt preparat (51) A 61 K 031/505 (11) 315703 (21) 2000 4316 (22) 2000.08.30 (41) 2000.11.06 (30) 1998.03.04, US, 34270 (86) 1999.02.22 (86) PCT/US99/03281 (85) 2000.08.30 (24) 1999.02.22 (45) 2003.10.13 (73) G.D. Searle & Co, P O Box 5110, Chicago, IL 60680-5110, US (72) Thomas E Rogers, Ballwin, MO 63021, US Peter G Ruminski, Dardenne Prairie, MO 63366, US (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo (54)
|
maalfrid_5367fc8caa1494a01488c89f1ba458ea8946c11d_54
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.772
|
sitt menneskes livsverden. Og det gjelder for menneskenes samliv seg i mellom og med sitt samfunn. På hvert nivå finnes "agency", en kroppsbasert kraft til selvopprettholdelse. Et tegn betegner noe og må fortolkes av noen. Derfor er tegn ensbetydende med relasjon. Alt som er av interesse i den levende verden, handler om relasjoner. Og fordi essensen av liv handler om å tolke tegn med henblikk på mening, kjennetegnes liv med nødvendighet av valg og iboende verdier. Av det følger at alt levende er verdimettet, eller sagt på en annen måte: . Gyldig kunnskap om det levende må følgelig være etikkpreget, og produksjon av kunnskap om det levende må følgelig være etikkstyrt. Tor-Johan Ekeland sier det kort under henvisning til antropolog og systemteoretiker Gregory Bateson: Derved kunne vi trekke slutningen at vår fremtidige aktivitet i tenketanken styrte – nesten av seg selv - mot et meta-nivå: . Abduksjon er, slik som deduksjon og induksjon, allerede beskrevet av Aristoteles. Som en tredje vei kan den føre medisinsk forskning ut av et inadekvat metodemonopol og oss alle ut av den ufruktbare polarisering – og rivalisering – mellom in- og deduksjon, og ut av det påtvungne valget mellom å søke etter en forklaring etter en forståelse. I følge de svenske vitenskapsteoretikerne Alvesson og Sköldberg innebærer abduksjon at et enkelt kasus tolkes ut fra et hypotetisk overgripende som, hvis det var riktig, forklarer det aktuelle tilfellet. Tolkningen bør så styrkes gjennom nye iakttakelser. I løpet av prosessen utvikles det empiriske gyldighetsområdet, og teorien justeres og forfines. Utforskningen og analysen rettes mot underliggende . Abduksjon har altså en estetisk orientering eller intensjon. Abduksjon går ut fra empiriske fakta men innreflekterer teoretisk forforståelse. Abduksjon bidrar derfor med forståelse forklaring. En typisk abduktiv prosess i praksis er hvordan leger stiller diagnoser, hvordan ingeniører finner feil i maskineriet og hvordan litterater tolker lyrikk. Det har Elling Ulvestad allerede meget godt demonstrert i sin tekst "Frampeik frå ei faren tid", publisert i TDNLF 2009/24, der han i en viss forstand også har samlet tenketankens korte historie i en overbevisende anbefaling for medisinsk forskning: "Mennesket sitt handlingsmønster lyt vurderast ut frå tre tidsperspektiv; eit biografisk, eit evolusjonært og eit åndshistorisk." Men å bære slike tanker og kritiske ansatser inn i "medisinens hellige haller" er fortsatt en øvelse som krever mot og stahet og som straffes med reprimander. Det hadde flere av gruppens medlemmer erfart gjennom sin profesjonelle tid og karriere. Derved viste emnet for det sjette møtet seg selv: I essayet(I: Vetlesen AJ. Frihetens forvandling. Oslo: Universitetsforlaget, 2009) sier Vetlesen: "Med begrepet sikter filosofen Hegel til følgende fenomen: å gjøre en erfaring vil si å bli rammet, skaket, berørt. Subjektet forandres av og gjennom erfaringen det rammes av. Heri ligger erfaringens særegne negativitet: erfaring har karakter av brudd, av overrumpling, av å bli gjenstand for noe en som subjekt ikke selv har frembrakt eller intendert, ikke har valgt at skal skje. En erfaring i denne forstand er noe grenseoverskridende;
|
maalfrid_fd1828f177cdcaf593d18c892e17eeef13fbd941_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.326
|
Draw an asterisk at the stereocentra in aspartame (Nutrasweet®) as shown below. Teikn ei stjerne ved stereosentra i aspartam (Nutrasweet®) som vist nedanfor. When the deuterium labeled compound shown below is subjected to dehydrohalogenation using sodium ethoxide in ethanol, the only product is 3-methylcyclohexene. The product does not contain deuterium. Explain with mechanism and text. Når den deuterium-merka sambindinga vist nedanfor reagerar i ei natrium-etoksidkatalysert dehydrohalogenering med etanol som løysingsmiddel, er einaste produkt 3-metylsykloheksen. Produktet inneheld ikkje deuterium. Forklar med mekanisme og tekst.
|
maalfrid_a12e0bbe15b436f658bede9bc38f4a929b3f724c_30
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Logo Grått felt: Dersom Fylkesmannen har planlagt flere egenvurderinger enn minimumskravet for LOT, må teksten endres i tråd med fylkesmannens plan. Statens helsetilsyn har besluttet at landsomfattende tilsyn 2020 skal være med kommunens praktisering av tvungen somatisk helsehjelp. Denne orienteringen om tilsynet går ut til alle kommunene i …. . De kommunene som fylkesmannen skal føre tilsyn med blir varslet i eget brev om dette. I et landsomfattende tilsyn fører alle fylkesmennene tilsyn med ett tjenesteområde eller tema. Formålet er å avdekke svikt og bidra til forbedring, og å skape nasjonal oppmerksomhet om området. Landsomfattende tilsyn gjennomføres etter en veileder utarbeidet for formålet av Statens helsetilsyn. Veilederen ligger vedlagt. Fylkesmannen skal gjennomføre tilsynet som systemrevisjon og undersøkelsene er derfor rettet mot kommunens virksomhetsansvar og ikke det enkelte helsepersonell. I tilknytning til den ene systemrevisjonen skal minimum tre kommuner gjøre en vurdering av egen praksis. Både kommunen hvor fylkesmannen fører systemrevisjon og de kommunene som skal gjøre egenvurdering vil bli invitert til å delta på en informasjons- og veiledningssamling, samt en oppsummerende samling i etterkant av egenvurderingen. Formålet er at kommunene skal utveksle erfaringer og lære av hverandre. Gjennom tilsynet skal fylkesmannen undersøke om kommunen sikrer at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt det er mulig blir gitt uten bruk av tvang. Undersøkelsene omfatter om kommunen gjennom sitt styringssystem sikrer at: 1.Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp 2.Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitskapende tiltak 3.Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang 4.Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden Fylkesmannen kan velge om tilsynet skal rettes mot kommunenes hjemmebaserte tjenester eller sykehjem, eventuelt begge tjenesteområder. Det er pasient- og brukerrettighetsloven i kapittel 4 A som regulerer når helsepersonell har adgang til å gjennomføre somatisk helsehjelp med tvang. Formålet med bestemmelsene er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. For å oppnå disse formålene er det stilt særskilte vilkår for når tvungen helsehjelp kan gjennomføres og det er stilt strenge krav til saksbehandlingen.
|
maalfrid_6ffba8e1bae1fd288635a54d56caa5943a700b1f_5
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.935
|
1. Innledning Bruktbil har vært på klagetoppen hos Forbrukerrådet helt siden det ble slutt på bilrasjoneringen i 1960.1 Både når det gjelder tvister og henvendelser til Forbrukerrådet, har bruktbil holdt seg på topp hele tiden. Forbrukerrådet har forsøkt å hjelpe dem som kommer uheldig ut, men bruktbilmarkedet er komplekst og har vært vanskelig å gjøre noe systematisk med. Men nå er bilmarkedet i stor endring, og det kan gi muligheter for tiltak som kan dempe konfliktnivået på området. Antallet elbiler øker svært raskt, selv om elektrisitet har et godt stykke igjen for å bli den dominerende drivstofftypen. Forbrukerne har i tillegg fått flere reelle alternativer til det å eie sin egen bil, som leasing og bildeling. Det er for lengst blitt vanlig å ha biler som kjører langt på batteristrøm. Noen få biler lager i dag sin egen strøm av hydrogen, men når det gjelder selvkjøring, venter vi på revolusjonen. I tillegg til å kjøpe egen bil kan forbrukeren velge delingsøkonomiske tjenester, bilkollektiver og bilabonnementer. I denne rapporten ser Forbrukerrådet på sentrale utviklingstrekk i bil markedet fra år 2000 og til i dag, samt hvordan det står til med forbrukeren i dette markedet. Forbrukerrådet behandler over 8000 biltvister i året, og trender og særtrekk ved disse blir beskrevet sammen med markedet. Vi kommer også til å peke på enkelte undermarkeder der vi ser at det er særlige utfordringer. Batterielektriske personbiler er et slikt marked, og der ser vi at det er barnesykdommer hos merkene som har hatt størst vekst de siste årene. Markedet for leasing av bil er et annet som blir viet spesiell inte resse, på grunn av den store økningen i antall leasingavtaler de siste årene. Forbrukerrådet har identifisert bilmarkedet som problematisk, og har gjennomført et større innsiktsarbeid som har sett på både kjøper og selger. Innsikten viser at privataktørene i markedet både har høy og lav interesse i kjøpsprosessen, samtidig som de har høy grad av tillit til hverandre, kombinert med lavt kunnskapsnivå. Denne kombinasjonen fører jevnlig til uklare forventninger, noe vi går gjennom i en befolkningsundersøkelse som tar temperaturen på bruktbilomsetningen i Norge.2 1 Forbrukerrapporten nr. 6/93 s. 23–24 og 59–60. 2 Forbrukerrådets bruktbilbarometer (2019).
|
maalfrid_d02349653858d0d6400d2cff54215e603ef96731_1
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.915
|
manner. The article argues that in order to satisfy different styles of learning, the textbook and the eBook should not be seen as competitors but rather as complementary. Recent studies among 506 and 669 students enrolled, respectively in further education programmes in Denmark showed that in 2014, 79% of the students almost always preferred printed textbooks whereas 43% of the students attending further education prefer to read articles in digital format. Results from 2016 showed that 64 % of the students preferred printed textbooks (Fremtidens biblioteker, 2014; Fremtidens biblioteker, 2016). Further, 26% of students would typically choose digital study material such as articles and educational textbooks if these were available (Fremtidens biblioteker, 2014). Among the male students, 18 % preferred digital educational textbooks compared to 6% of the femalestudents (Fremtidens biblioteker, 2014). In 2016, the numbers comprised 22% and 15% for males and females, respectively (Fremtidens biblioteker, 2016). International studies have shown that the uptake of electronic textbooks has been slower than anticipated (Stone & Baker-Eveleth 2013), but studies also suggest that student satisfaction with e-books has improved over time (Gueval et al., 2015). Hence, it is no surprise that despite the recent trend towards digitalization in the educational environment in a number of countries, including Denmark, 79% (2014) respectively 64% (2016) of students still prefer the printed textbook. The printed educational textbook is a quite special form of literature, which is used to ensure that the syllabus is fulfilled. Studies show that there is a marked difference between students' preferences depending on whether they attend vocational education and training programmes or university college level programmes. Moreover, gender differences in preferences are evident: male students show a remarkably higher preference for digital textbooks than female students (Fremtidens biblioteker, 2014; Fremtidens biblioteker, 2016). Educational textbooks have for centuries been the cornerstone for teachers in planning, carrying out and evaluating their teaching (Hansen, 2006). The textbook may be considered an educational teaching aid, which, together with topics and targets, defines the knowledge and the skills specified in the syllabus. Thus, use of the textbook by students and teachers facilitates the fulfilment of the tasks in the syllabus.
|
maalfrid_a87d89bbd222e0332b78ccd58e119c2ccd5133b7_17
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.65
|
Kapittel 2 Etter inntektsoppgjørene 1998 18 Figur 2.3 Husholdningenes samlede renteutgifter . Vekst i prosent 1. Norges Banks beregninger avviker fra Statistisk sentralbyrås, som en følge av ulike metoder og forskjeller i datamaterialet. Veksten i renteinntekter og renteutgifter i i figurene 2.2 og i 2.3 vil derfor ikke samsvare helt med de tilsvarende tallene i tabellene 2.1 og 2.2. Forholdet mellom de ulike bidragene vil likevel være omtrent de samme. Kilde: Norges Bank Disponibel realinntekt og antall personer Inntektstall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke korrigerer for endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel realinntekt regnet per person kan for 1997 anslås til i underkant av 124 000 1997-kroner. Med omtrent 2,2 personer per husholdning (jfr. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) blir gjennomsnittlig disponibel realinntekt per husholdning rundt 272 000 1997-kroner. I tabell 2.3 vises årlig prosentvis vekst i disponibel realinntekt i husholdningssektoren regnet per person i perioden 1989-1997. De foreløpige nasjonalregnskapstallene innebærer en vekst på 3,5 prosent i 1997 som er ett halvt prosentpoeng høyere enn den gjennomsnittlige årlige veksten i syvårsperioden 1991 til 1997. 1) Basert på tall fra folkemengden ved utgangen av året. * Foreløpige tall. Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2.3: Vekst i disponibel realinntekt per person . Prosent 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996* 1997* Disponibel realinntekt per person 1.7 1.8 2.7 3.3 2.7 1.8 2.6 4.4 3.
|
maalfrid_11f2b63e32e12fa2cc4b549faec0d19ba8e821ab_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.769
|
I åra 1984-1986 vart altså all settefisk merka, totalt 15 000 individ. Dei fyrste individa nådde haustbar størrelse på 39 millimeter garn i 1988 (). Det året vart det fanga ein del treåringar (n=27), men dei fleste var fire år gamle (n=150). I 1988 utgjorde den merka fisken vel 36 prosent av totalen. I 1989 og 1990 dominerte settefisken i garnfangstane, og utgjorde respektive ca. 77 og 73 prosent av totalen. Fire- og femåringar var dominerande aldersgrupper. På 1990-talet gjekk innslaget av merka individ gradvis attende fordi fisken ikkje var merka etter 1986. I åra 2001-2007 og 2009 vart altså settefisken på nytt finneklipt. Dei fyrste av desse individa vart fanga på 35 millimeter i 2006 (). Seinare har settefisken frå desse åra berre utgjort 6,8-14,6 prosent av all fisk i haustbar størrelse (2007-2010). Dominerande aldersgrupper har vore seks- og sjuåringar. I 2008 vart det i tillegg gjort ei registrering av merka fisk i fangstane på 26 millimeter garn. Av totalt 32 kontrollerte individ, var ni merka (28,1 prosent). Fisken vart ikkje aldersbestemt. Ut frå størrelse og alder hjå ein del villfisk, var denne settefisken fire og fem år gamal. I 2009 vart det gjort eit prøvefiske med Nordiske oversiktsgarn (jf. Appelberg mfl. 1995). Det gav eit utbyte på 41 individ og av desse var fem merka, dvs. 12,2 prosent. Den merka fisken var to og tre år gamal, med respektive to og tre individ. I dei same aldersgruppene var det respektive fem og 17 villfisk. Alderen på villfisken elles var 4+ (n=9), 5+ (n=1), 6+ (n=2) og 7+ (n=2). Eit nytt prøvefiske med Nordiske garn i 2010 gav eit utbyte på 11 individ, men berre ein var merka (9,1 prosent). Den var fire år gamal og hadde ei lengde på 237 millimeter.
|
maalfrid_ab9433a61d116e671e5aa7a97aea4979ab704d05_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.775
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal utføre de oppgavene som er lagt til Ombudet i lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og i forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsforskriften). Oppgaver knyttet til dokumentasjon av situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne blir flyttet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til Barne- ungdoms- # og familiedirektoratet(Bufdir) fra 2013. Bevilgningen reduseres som følge av dette med 2 mill. kroner for 2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil etter overføringen fortsatt ha dokumentasjonsoppgaver knyttet til klager og veiledning ved diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsevne, språk, seksuell orientering og alder, jf. diskrimineringsombudsloven §3. Føre tilsyn med og håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljølovens ikke- # diskrimineringskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Sikre høy kvalitet i lovhåndhevingen / klagesaksbehandlingen. Kontroll av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Være et reelt lavterskelalternativ til domstolene. Bidra til effektiv gjennomføring av diskrimineringslovverket. Ombudet skal påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Offensivt og synlig pådriverarbeid for likestilling og bekjempelse av diskriminering rettet mot relevante myndigheter, kompetansemiljø og interesseorganisasjoner. Føre tilsyn med at arbeidsgivere og offentlige myndigheter arbeider målrettet, planmessig og aktivt for likestilling mellom kjønnene. Bidra til bevisstgjøring om likestilling og likebehandling. Være en pådriver for endringer i holdninger og atferd. Gi råd og veiledning om likestillingsfremmende arbeid. Gi råd og veiledning om rettigheter og plikter i diskrimineringslovverket. Være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for brukerne.
|
maalfrid_793b2b0fb0c5d5a890eb24207cfb8aa76177b253_8
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.795
|
I vinduet for førkunnskap kan man sette masse ting, men i dette tilfelle skal vi bare bruke defaultførkunnskap. Ønsker man det, trykker man derfor kun 'OK'. Man kommer så tilbake til hovedvinduet, der målingene blir vist både på tabellform og som plott.
|
maalfrid_813556a360308e0144a7a9f3ed6e2135af2f0239_26
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.936
|
Flyktningsituasjonen som har utviklet seg det siste året gjør det aktuelt for UiA å vurdere spesielle tiltak rettet mot denne gruppen. UiA skal ha handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. I samarbeid med landsdelens næringsliv, skoleverket, NAV, UDI og andre samarbeidspartnere, skal UiA utvikle utdanningstilbud for utdanningsgrupper som i perioder kan ha særlige behov for tilrettelagte tilbud. UiA skal utvikle sin organisasjon til å kunne bidra til å møte utdanningsbehov som melder seg i regionen, også på ganske kort sikt. UiA skal bli en viktig tilbyder av etter- og videreutdanning for arbeidstakergrupper som får særlige utfordringer i den økonomiske nedgangstiden som ventelig kommer. UiA skal også vurdere spesielle tiltak rettet mot flyktninger. UiA skal i undervisningsformer og undervisningsinnhold bygge opp rollen som en av de nasjonalt viktigste institusjonene for skole- og lærerutvikling. UiA skal oppfylle alle måltall for kandidatproduksjon i helse- og lærerutdanningene. UiA oppfordres til å gjennomføre funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus når det er behov for endringer. Se pkt. 4b. UiA bør intensivere arbeidet med likestilling. Se pkt. 4d. UiA er blant de offentlige universitetene og høyskolene med høyeste antall studenter per faglig tilsatte. Også antall produserte studiepoeng per faglige årsverk er blant de høyeste av de statlige universitetene og høyskolene, og klart høyest blant universitetene. Studenter (heltidsekvivalente) KDs styringsparameter knyttet til effektiv ressursbruk i utdanningene måler antall avlagte (nye) studiepoeng per årsverk i faglige stillinger ved institusjonene.
|
maalfrid_5edbd5ce2f2042f17d17610dcb997eb9f08ebd9a_7
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.84
|
empower youngsters to become active participants in developing our future, visual communication and drawing was strengthened in the Norwegian curriculum in 2006 (Kunnskapsløftet, 2006). In the subject Art and Crafts (A&C), the focus was on following four areas: Visual Communication, Design, Art and Architecture. Implementation of the curriculum has not, however, been satisfactory yet. The RTTD attitude among teachers may serve as one explanation of this gap between the formal and the operationalised curricula, as this RTTD- attitude has its fundament in the ideological curricula (Goodlad, 1979; Nielsen, 2009). The RTTD attitude has not helped to develop the education of youngsters to engage with multiple visual challenges in the future. In this context, I am thinking especially of the design literacy of future generations. I am sure that there are many instances like that of the eleven year old boy making drawings to build his stock car—so simple and still so complex, playful and yet very serious. It gathers the now and the future, and it goes to the very core of the education of future generations. For far too many years our planet has been troubled by an excessive consumer culture and increasing waste and pollution. We need new generations who can create new solutions—design-literate youngsters with the ability to create a better future. Debunking the RTTD attitude would be one small but significant step towards that education and that future. Ashton, Dore (Ed.). (1972). . New York: Da Capo Press. Aspaas, Kathrine. (2007, 05.10.07). Bilder for barn, tekst for voksne? [Images for children, verbal text for grownups?] . Davis, Jessica. (1997). Does the u in the u-Curve also Stand for Universal? Reflections on Provisional Doubts. (3), 179-185. Gardner, Howard. (1980). . New York: Basic Books, Inc., Publishers. Goodlad, John I. , Klein, M. Frances, & Tye, Kenneth A. (1979). The Domains of Curriculum and Their Study. In Thomas H. Quinn and Michael Hennelly (Ed.), (pp. 43-76). New York: McGraw-Hill Book Company. Joyce, Kelly A. (2006). From numbers to pictures: The development of magnetic resonance imaging and the visual turn in medicine. . 15(1), 1-22. Korzenik, Diana. (1995). The Changing Concept of Artistic Giftedness. In (Ed) Claire Colomb, (pp.1–31) Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum. Kunnskapsløftet. Knowledge Promotion] (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lowenfeld, Viktor. (1947). . New York: The Macmillan Company. Lowenfeld, Viktor & Lambert Brittain. (1973). . [] København: Gjellerup. Nielsen, Liv Merete. (2000). (Vol. 2). Oslo: Oslo School of Architecture. Nielsen, Liv Merete. (2009). . [Art and Crafts Education – yesterday, today, tomorrow]. Oslo: Universitetsforlaget. Nielsen, Liv Merete, & Brænne, Karen. (2013). Design literacy for longer lasting products. (9), 1-9 Nielsen, Liv Merete. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In Janne Beate Reitan, Peter Lloyd, Erik Bohemia, Liv Merete Nielsen, Ingvild Digranes & Eva Lutnæs (Eds.)
|
maalfrid_5e71e4df27649317f56fe6ae06f35007ee97df3a_47
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.784
|
5. Hvordan mener du Hitra kommune bør stille seg dersom én eller flere nabokommuner tar initiativ til kommunesammenslåing? Prosent, (N= 300). 4. Hvordan tror innbyggerne i Hitra at en ny og større kommune vil løse sentrale oppgaver sammenlignet med dagens kommune? Standardiserte gjennomsnitt for Hitra og Sør-Trøndelag totalt, der 0 = mye dårligere og 100 = mye bedre.
|
maalfrid_a182e62063fea8d5bf812a13e0c325b261af47df_51
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.725
|
Table 11: Different spatial controls Infant Mortality (1) (2) (3) (4) Drought*Female 11.9** 9.99* 11.9 9.40* (5.63) (5.56) (8.20) (5.47) Drought -3.62 -2.89 -3.48 -2.62 (4.62) (4.53) (6.39) (4.34) Flood*Female -0.44 -0.72 0.17 0.81 (3.07) (3.01) (4.17) (3.04) Flood 3.17 3.31 3.27 1.91 (2.17) (2.13) (3.04) (2.19) Fixed effect 1,566 1,566 1,566 1,566 Fixed effect 41,915 3,590 489,626 48,582 Observations 1,574,496 1,574,496 1,574,496 1,574,496 R-squared 0.044 0.017 0.322 0.054 are gender- and country-specific year-of-birth fixed effects, are gender-specific grid cell fixed effects, are gender-specific cluster fixed effects, are gender- and grid cell-specific month-of-birth fixed effects and are gender- and cluster-specific month-of-birth fixed effects. Standard errors clustered on the ERA-Interim grid level in brackets. * significant at 10 %, ** significant at 5 %, *** significant at 1 %.
|
maalfrid_667c79335b57d1a96b0d2e737dc9f88a636d3a0a_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.126
|
. Spesifikasjoner b) Sedler skille int. i 1968. 653S 3 091 1.969. 6 947. 3817 1970.. • ..7 689i 3 799 1971. 84) 507 1972 9 180' 5 864 1973.. 9 943 0 779 1974.. 11 314 6 553 1975...12 969 7 211 1976.. 14 850 6 315' 1977 4:— • ... 10 725. 7 797 50 (forts.). Norges Bank'. Mill. kr Passiva utenl. banker) dette 2) .rretn.- forvAt- #og spareng bamker2 1 8551 2 432 2 218 2 970 4 281 5 574 5 590 6 263 5 678 7 128 alt skott 760 474 351 481), 258 751 1291 472 304 2781 4) Sk.frie tonds- 'setn.' 4381 798' 1 131 491 1 234 1 018 769 351 202 150 24 26 205 4 479 144 28 669 5 551 655 53 27 1 156 6 709 1 049 47 39 1 610 9 017 1 450 45 97 1 490 10 092 1 414 46 67 1 424 10 234 1 363 371 241 1 336 11 124 1 418 701 81 1 254 13 556 1 214 70 37 856 12 177 738 150 2 708 1 231 12 221 3 536 regning med Annen •utenl. gjeld4,7 banker 5 452 7 555 7 089 7 551 1 339 9 832 0 106 8 732 7 532 o 539 8 317 7 797 0 914 9 238 9 502 0 024 2 631 .) 068 7 369 ° 7 191 6 920 6 602 1 8 079 87 82 80 74 69 150 71 10(1 101 95 90 99 343 142 118 194 140 127 518 148 141 152 152 171 723 150; 160 418 407 1421 169 321 1391 140 919 138 130 243 136 179 833 131 151/ i 1977. Januar 14 540 Febniar.14 394 Mars . 14 389 April 14 399 . 14 497 uni 15 205 Juli . .15 083 August .15 06 6 September15 871 Oktober . ktober .. 10 031 November15 870 Desemb e r* 16 725 19'78.4' Januar 16 193 Februar.15 979 Mars 15 430 April 15 467 Mai 15 480 Juni 16 118 Juli . 16 056 August .... 16 021 September16 887 Oktober _ . 17 041 November.. . 16 875 Desember . . . 6 807 149 246 6 572 78 240 5 580 163 236 5 595 284 232 6 899 395 229 6 153 382 224 3 418 437 216 6 436 438 211 5 678 304 202 4 814 301 191 6 931 268 184. 6 329 382 193. 6 734 465 189 .0 534' 409" 186 9 1331 281 182 9 058 690 177 8 088 279 175 6 796 381 113 5 864 292 163 7 730 259 157 7 128 278 150 4 441 7 373 7 202 522 ';) 79: 58 829 44 1 097 42 1 085 43 1 183 39 1 133 38 1 172 3 230 1 164 46 1 163 11 001 738 11 823 733 11 891 788 12 901 785 13 769 755 15 353 779 15 068 770 15 442 782 15 601 794 14 838 807 11 933 944 12 221 3 536 12 286 3 203 11 211 838 13 083 848 14 877 962 17 026 1 184 17 646 1 206 18 269 1 215 17 616 1 222 16 457 1 225 15 580 4 466 14 622 1 262 7 633 7 111 6 142 6 224 7 552 6 863 4 178 7 201 6 345 12 869 13 074 13 447 13 51.0 13 212' 13 904 14 389 14 095 14 850 801 74 1 I I H 13 136 1 076 72j 44 1 109 13 201 972 70 52 1 063 13 572 987 (i7j 32 1 067 13 990 942 45 70 930 12 891 884 42 88 887 1281)21 864 36 71 878 12 269 810 47 76 8011 i2451 790 70 37 856 12 177 738 1976, April . . Mai Juni August . . September Oktober November . Desember 1 Se note 1, side 64, Skattefri tning,er etter lov av i I. ía . er tuft med i kol. 11.h.4. 3 Etter lov av 14. des. i 062. Omfatter også frigitte skatt . i Isavsetning,er. 4 Omfatter bl. a. 1\1 I's beholdn_ av norske kroner. 6 Inkl. gullbeholdningen og udisponerte importremburser. Se også note 2, side 63. 6 Inkl. udisponerte eksportremburser, men ekskl. valuta på levering. 7 Den norske stats mellomvaTende med Det internasjonalo valutafond er overført til Norges Bank f.o.m. 31/5 1969.
|
maalfrid_2311e3e9dc676331b6b1ab6090a1dca21d15af1d_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.793
|
ST Godkjenning av møteinnkalling og valg av to styremedlemmer til å signere protokoll. ST Sak - Konstituering av nasjonalparkstyret, valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg samt delegering av myndighet til arbeidsutvalget 2016/1477 ST Referatsaker 2003/4333 RS Brev ang utbedring av vei i Haverdalen i 2015 2016/619 RS Brev ang etablerte lastelommer langs Grimsdalsvegen i 2015 2016/568 RS Brev ang vilkår i dispensasjon av 06.07.2015 2015/1316 ST Delegerte vedak 2003/4333 DS Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel - 2016 - Bruk av snøskuter til å utføre serviceoppdrag, varetransport m.m. - Norsk Folkehjelp Rena v/ Kristian Liberg 2016/932 DS Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel - 2016 - Transport med snøskuter til hytter i Nordre Raufjellsameie i Åmot - Ole Gustav Narud og Magni Melvær 2016/528 DS Hemmeldalen naturresrevat - Dispensasjon - Motorferdsel - 2016 - Bruk av skuter til transport av forsyninger til bu ved Bergesjøen - Anders Grønli 2015/8286 DS Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2016 - 2020 - Furusjøen rundttrippelen - Furusjøen Rundt AS 2015/6466 DS Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - 2016 - Bruk av fly og helikopter under telling av rein vinteren 2016 - Villreinutvalget for Rondane Nord 2016/1084 DS Delegert vedtak - Dispensasjon - Grimsdalen landskapsvernområde - Kjøring på Grimsdalsveien etter 01.12.
|
maalfrid_4cd97ae9979573dbdebc4705609d16f25c134139_15
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Metode og forutsetninger Utvidelse av rushtidsperioden på Østlandet 16 Dobbeltsporprosjektet Venjar – Eidsvoll – Langset: prosjektet er en utbedring av Dovrebanen som gjør at spor 1 ved Eidsvoll stasjon vil være uten vendemulighet til og med 2022. Dette legger begrensninger på mulighetene for økt antall vendinger av tog på Eidsvoll i denne perioden. Dobbeltsporprosjektet Drammen – Kobbervikdalen/Gulskogen: Drammen stasjon vil ha vesentlig redusert sporkapasitet (fra 6 til 3 spor) i perioden 2021-24, Det er planlagt at L13 skal vende ved Brakerøya i denne perioden og det vil ikke være kapasitet for øket trafikk til/ fra Drammen før Drammen stasjon ferdigstilles i 2024.
|
hardanger_null_null_19810620_69_45_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 1,981
|
no
|
0.519
|
Ved heimesjukepleien i Kvam er det ledig deltidsstilling for sjukepleiar/hjelpepleiar sna rast. Arbeidsområdet for trinnsvis indre delen av Kvam. Søkjaren bør disponera eigen bil, reisegodgj. etter reg. Nærare oppi. kan ein få ved å venda seg til sjukepleiesjefen, tlf. 51200.
|
maalfrid_b423312934e2a8733f51ffcf47e71d5b4f4c9d11_70
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.366
|
MEPSctrl 00+30 ME at observing sites (numbers in black) Model "climatology" 01.12.2018 − 28.02.2019 0.3 0.9 0. −0.2 0.7 0.2 0.8 −1.8 0.1 0.2 −0.1 0.3 0.6 0.3 0.5 1.1 0.4 −0.7 0.4 0.5 0.7 −1.3 0.9 −0.8 0.6 1.2 2.7 0.3 −0.1 0.1 0.1 0.2 −1.3 0 0.5 1.5 0 −0.5 −0.3 −0.1 0.5 0.1 0.1 0.2 0.4 0.4 0 0.9 0.2 0.3 0.4 0.1 0.4 0. 0.8 0.9 0.3 −0.1 0.4 0.8 0.4 −0. 0.2 0.4 −0.2 0.5 −0.7 −0.9 −0.2 −0.5 0.2 0.2 −0.3 −1.3 2.2 3.4 −0.1 −0.3 −0.4 −0.6 0.5 0.6 −1.1 0.9 0.2 −0.3 −0.8 −1. −1.2 −0.4 0.6 0 −0.3 −2.1 2.5 −1 −0.8 −0.7 2.52 −0.6 −0.5 −0.3 −0.4 −0.1 −1.7 0. 0.6 0.1 0.1 0.4 −0.4 1.5 0.1 0.
|
maalfrid_0043e5276bea346a971b4da04901da65ec58a062_151
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.898
|
This section covers changes associated with watersheds identified in the precoding agreement. A watershed, in contrast to a transition from one regime to another, marks a major change within a regime and divides the regime into distinct time periods. A watershed occurs if there is (i) a temporal discontinuity in the operation of the regime, or (ii) a significant restructuring of principles/key norms (the new principles need not necessarily be at odds with the old ones), or (iii) a significant change in the composition of the group of leading actors, or (iv) a significant expansion in functional scope (e.g. a radical deepening of regulative rules).
|
lovdata_cd_1578
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.686
|
Forskrift om grannegjerde, Lund kommune, Rogaland.
|
maalfrid_9fdb886be236335420cc88f6d980469e5b83a154_89
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Når oppdragsgiver først har valgt en konkurranseform, og kunngjort denne, vil oppdragsgiver være bundet av dette. Dersom oppdragsgiver ønsker å endre konkurranseformen, og det ikke unntaksvis er hjemmel for dette, må konkurransen avlyses før en igangsetter en ny. Det er flere forhold som kan ha betydning ved valg av konkurranseform. Nedenfor følger noen momenter oppdragsgiver bør vurdere (listen er ikke ment å være uttømmende): • Hva gjelder anskaffelsen? Hvilken konkurranseform som bør velges vil ofte avhenge av anskaffelsens art. Valget vil for eksempel avhenge av hvorvidt anskaffelsen er en enkel standardvare, eller en kompleks ytelse eller oppgave. Visse konkurranseformer er spesielt egnet for komplekse kontrakter. Dette gjelder for eksempel konkurransepreget dialog, plan- og designkonkurranser og i visse tilfelle konkurranse med forhandling. Derimot er åpen anbudskonkurranse egnet for kontrakter der tilbudene er enkle å sammenlikne. Ved blant annet standardiserte og gjentatte innkjøp kan det være hensiktsmessig å anvende dynamisk innkjøpsordning, elektroniske auksjoner eller rammeavtaler. • Hvordan er det aktuelle markedet? Markedsforholdene i en bestemt bransje har også betydning for valg av konkurranseform. Hvis det er mange aktører i et bestemt marked, kan dette i noen tilfeller tale for å velge begrenset anbudskonkurranse, slik at oppdragsgiver kan begrense antall leverandører som skal levere tilbud. Dersom det er få leverandører i det aktuelle markedet, kan derimot åpen anbudskonkurranse sikre en bredest og mest mulig effektiv konkurranse. Innkjøper må imidlertid alltid ta hensyn til arten av anskaffelsen. Hvis det dreier seg om en enkel kontrakt, der tilbudene lett kan sammenliknes med hverandre, kan det, uavhengig av antall aktører på markedet, være en fordel med åpen anbudskonkurranse. • Hvor ressurskrevende blir konkurranseformen? Ressurssituasjonen har stor betydning ved valget av konkurranseform. Dette er særlig relevant å vurdere ved valg mellom åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Ved åpen anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører levere tilbud, mens en ved begrenset anbudskonkurranse har mulighet til å avgrense hvor mange leverandører som skal være med i konkurransen. Dette vil begrense oppdragsgivers bruk av ressurser ved for eksempel utsendelse av konkurransegrunnlag og evalueringen av tilbudene.
|
maalfrid_e071c94829971ab72c5ba4b3b230e515402e2143_74
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.876
|
3.1 Offentlige utredninger I det følgende beskrives korte referater av norske og utenlandske offentlige utredninger med fokus på innovasjon i offentlig sektor. 3.1. Regjeringens digitaliseringsprogram signaliserer at nettbaserte tjenester, ikke papirpost, vil bli hovedregelen for forvaltningens møte med innbyggere og næringsliv. Regjeringen tar sikte på at innbygger skal: - tilbys flere, bedre og smartere digitale tjenester, - få post fra forvaltningen tilsendt til én sikker, digital postkasse, - slippe å oppgi kontaktinformasjon slik som e-postadresse og mobiltelefonnummer flere ganger til ulike etater. Regjeringen vil gjennomgå regelverket slik at lover og forskrifter ikke står i veien for utviklingen av digitale tjenester og digital saksbehandling. For det andre vil man utvikle noen felles IKT-løsninger, som offentlige virksomheter skal bruke til å lage flere gode digitale tjenester. Man vil fremme utbredelse av eID for tjenester som krever den høyeste sikkerheten, til hele befolkningen. Man vil tilby alle innbyggere en digital postkasse, og samle innbyggernes digitale kontaktinformasjon som epostadresse og mobiltelefonnummer i et felles register. Man vil også videreutvikle Altinn, samt forbedre grunndataregistre om personer (Folkeregisteret, bedrifter (Enhetsregisteret) og eiendom (Matrikkelen) for felles bruk i det offentlige. For det tredje vil man ha sikkerheten og personvern i fokus. De felles IKT løsningene i staten skal være effektive, robuste og ivareta sikkerheten, slik at opplysninger brukes til riktige formål og ikke kommer på avveie. Regjeringen vil legge frem nye nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten. Programmet regjeringen nå har lagt fram skal gi et langsiktig perspektiv for utviklingen av offentlige tjenester. Det vil ligge til grunn for utvikling av digitale arbeidsprosesser i forvaltningen. Og det vil være regjeringens plan for videre arbeid med digitalisering av offentlig sektor.
|
maalfrid_aa035194896223397be74f4faf9081b08b11484b_2
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
gl
|
0.078
|
Avsnitt: Rubrik: Sida: 1. Introduktion ...................................................................................................................................................4 2. Försäkran om överensstämmelse med EU-direktiv .........................................................................4 3. Avsedd användning - Tekniska data ......................................................................................................4 4.1 Mekanisk uppbyggnad ..............................................................................................................................5 4.2 Leveransmoduler ..........................................................................................................................................6 4.3 Kortlingshöjder, placering av eluttag, vatten och avlopp ..............................................................7 4.4 Elanslutning ....................................................................................................................................................8 4.5 Vatten och avloppsanslutning .................................................................................................................8 4.6 Montering av rak bänklyftare, 6200 .......................................................................................................9 4.7 Montering av bänklyftare i vinkel 45, serie 6201, 6202 .............................................................. 13 4.8 Montering av bänklyftare i vinkel 90, serie 6203 .......................................................................... 17 4.9 Montering av bänkfronter ...................................................................................................................... 20 4.10 Montering av manöverknapp ALU för infällnad ............................................................................ 20 4.11 Montering av bänkskiva .......................................................................................................................... 21 4.12 Montering av bakkantslist aluminium, 6940-06 ............................................................................. 21 4.13 Montering av heltäckande diskbänk .................................................................................................. 22 4.14 Montering av täckskivor ......................................................................................................................... 23 4.15 Montering av frisidor till täckskivor .................................................................................................... 25 4.16 Funktionsprov ............................................................................................................................................. 25 4.17 Justering av bänkplanets lutning ........................................................................................................ 25 5.1 Säker användning ..................................................................................................................................... 26 5.2 Säkerhetsutrustning ................................................................................................................................. 26 5.3 Lastfördelning och sidokrafter ............................................................................................................. 27 5.4 Åtgärder efter avslutad användning .................................................................................................. 27 5.5 Alternativa manöverdon ......................................................................................................................... 27 5.6 Rengöring .................................................................................................................................................... 28 5.7 Underhåll ...................................................................................................................................................... 28 6. Anvisningar för återanvändning .......................................................................................................... 28 7. Skyltar ............................................................................................................................................................ 28 8. Garanti ........................................................................................................................................................... 29 9. Driftbok - service & underhåll ............................................................................................................... 29 10. Felsökning .................................................................................................................................................... 30 11. Reservdelslista ............................................................................................................................................ 30 12. Elsystem / Elschema ................................................................................................................................. 31 13. EG-försäkran om överensstämmelse .................................................................................................
|
maalfrid_3a199b83a525c1431a5c4711bfcfb3e5c8dcd18c_73
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.671
|
Sveis 2014012976‐007 Fv. Tidligere skredaktivitet 1 1 Ingen kjent skredaktivitet Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde 2 2 ca. 25 m høyde ned i dal øst for Tanemsmyra >30 20‐30 15‐20 <15 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 0 OCR>4 1.0‐1.2 1.2‐1.5 1.5‐2.0 >2.0 Poretrykk, overtrykk 3 0 antatt hydrostatisk >+30 10‐30 0‐10 Hydrostatisk Poretrykk, undertrykk ‐3 0 antatt hydrostatisk >‐50 ‐(20‐50) ‐(0‐20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 1 Sensitiv leire i tynt lag oppe på myra. Antydning til mektig kvikkleirelag i dalen. >H/2 H/2 ‐ H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 2 >100 30‐100 20‐30 <20 Erosjon 3 0 Ingen vassdrag Aktiv/glidn. Tidligere skredaktivitet 1 2 Påvist skredaktivitet (overflateutglidning) ved befaring. Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde 2 0 ca. 10 m skråningshøyde >30 20‐30 15‐20 <15 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 1 OCR er ca. 2 fra borpunkt 233 1.0‐1.2 1.2‐1.5 1.5‐2.0 >2.0 Poretrykk, overtrykk 3 0 antatt hydrostatisk >+30 10‐30 0‐10 Hydrostatisk Poretrykk, undertrykk ‐3 0 antatt hydrostatisk >‐50 ‐(20‐50) ‐(0‐20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 3 Kvikkleire ligger under dalbunn. Antatt 5‐10 m kvikkleire >H/2 H/2 ‐ H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 3 >100 30‐100 20‐30 <20 Erosjon 3 1 Lite erosjon i vassdraget. Aktiv/glidn.
|
maalfrid_c0fedd34e7c6b77701ef70336216856ebc564694_68
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
nn
|
0.611
|
elevane ser ut til å oppleve når dei møter "systemet" i vidaregåande skole, kan berre betrast om skolen møter dei på ein annan måte. Det kan leiinga gjere noko med.I siste og avsluttande evalueringsrapport etter innføringa av Kunnskapsløftet, seier forskarane at det finst ei rekke faktorar påverkar elevane sine prestasjonar i skolen. Mellom anna har kjennteikn ved den skolen ein har gått på og kva for lærarar ein har hatt, betydning for korleis ein presterer (Strukturer og konjunkturer, 2012). Oppgåva si overordna problemstilling er kva for utfordringar skoleleiaren står overfor når elevane avbryt vidaregåande skole. Utfordringane er mange, og ikkje alle kan skolen og leiaren gjere noko med. Men det ein kan gjere noko med, må ein ta tak i om ikkje store grupper av "ungdommane våre" skal få eit vaksenliv dei ikkje finn meining i, og der samfunnet ikkje finn meining i dei. Skoleleiarens fremste utfordring og oppgåver, for å komme fråfallselvane i møte, vil i første rekke vere å skape ein inkluderande læringskultur i skolen. Ved at ein gjer den tilpassa opplæringa til skolen sin overordna visjon, kan fleire kjenne seg inkludert og kunne meistre dei krava skolen stiller. Å kjenne seg inkludert og akseptert, vil skape motivasjon og vilje til å lære. Dette studiet vil ikkje på nokon måte kunne gi eksakte "svar" på alle dei kompliserte spørsmåla fråfallsproblemet stiller oss overfor. Dei "svara" eg har komme fram til, må derfor underkastast grundig vurdering om kor vidt dei er truverdige i forhold til dei påstandane eg kjem med, og om det i utgangspunktet kan seiast å vere hald i dei påstandane eg bygger drøftingane mine på. Forteljingane, som dei sju unge fråfallselevane har delt med meg, er uansett med meg framover. Dei vil og vere ein del av dei erfaringane eg må ta utgangspunkt i, for å løyse utfordringane eg meiner skoleleiaren står overfor når han skal leie den skolen som skal vere for alle. Her er det systema som må tilpassast menneska. Da må særleg skoleleiaren, til ei kvar tid, sørge for å ha "hjartet på rette staden". Slik eg ser det, opnar funna mine nye og spennande dører som forskinga kan sette fokus på. Sjølv har eg eit ønske om å kunne få eit tydelegare svar på kvifor dei forskingsbaserte tiltaka, som er foreslått sett i verk for å redusere fråfallet i skolen, tydelegvis ikkje når elevane slik at dei kan gjennomføre vidaregåande opplæring. Kva skuldast det?
|
maalfrid_5959530b7ef7efeeb5742ef2f6782998c1d68955_4
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.604
|
Ved kontakt med departementet om utbetaling må tilsegnsnummeret som står øvst i dette brevet nyttast. Ved utbetaling av midlar er dette nummeret gitt på utbetalingsblanketten. Stadfesting på at prosjektet vert gjennomført og på at medfinansiering er på plass Behov for eventuell førehandsutbetaling Kontonummer og oppmodingar om utbetalingar (sjå under "Utbetaling"). Ved store endringar i prosjektet: Ny framdriftsplan Årleg rapport (innan 24. april kvart år) Ved prosjektslutt: Sluttrapport og rekneskap i tråd med retningslinene over. Kommunal- og regionaldepartementet ynskjer dykk lykke til med prosjektet. Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Knut Ove Nordås seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur til kopimottakerne. Vedlegg:
|
wikipedia_download_nbo_Lane Garrison_178261
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.91
|
'''Lane Garrison''' (født 23. mai 1980 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som ''Tweener'' i Prison Break som han begynte som i 2005. Den 21. mai 2007 erklærte Garrison seg skyldig i å ha kjørt i fylla, og drept en student som gikk på den videregående skolen i Beverly Hills. I retten ble det bestemt at han skulle sone 40 måneder i fengsel, som han begynte å sone den 31. oktober 2007. På grunn av god oppførsel er det mulig at han slipper ut i februar 2009. I 2001 kjørte Garrison også i fylla, og krasjet med et tre. Da hadde han både alkohol og kokain i blodet.
|
maalfrid_110d1593520e9dcf88d35fa5cb94e3478a1c0ea5_30
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.877
|
For Blåtind er verdiene for de fleste parametere også i 2014 normale for feltet, og uten større forskjeller mellom de forskjellige punktene. ligger i det basiske området. For punkt 6, som ligger i et annet nedbørsfelt (i øst) enn de øvrige målepunktene (i vest), er nivåene for og klart høyere. Under er variasjonen i kalsium vist (figur 16). Tilsvarende variasjon observeres for ledningsevne. Det vises til vedlegg 1 for fullstendig oversikt over resultater fra prøvetakingen i 2014 og tidligere.
|
maalfrid_080bac0c1aafbee7f0382bd618f4f77d087d4822_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.623
|
• God? – (divine right)
|
solabladet_null_null_20111006_21_73_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.734
|
Hvem taper på dette? En skulle kanskje tro at handball i elitedivisjon er blant dem som lider mest. Men opp tellingen fra 2010 viser at det kim var fire av 11 kamper hvor Sola HK hadde over 550 tilskuere - altså fortsatt innenfor dagens lovlige grense. Men da Larvik (les landslaget) gjestet Asenhallen A var det stinn brakke. 1022 klemte seg sammen på tribunen. Selvsagt ønsker vi en håndballhall som huser tusenvis av | elleville supportere, men de som vil lide mest og må I nekte sitt publikum adgang, er noen helt andre. Blant idrettene er det turnen. Når de har sine årlige oppvisninger med alle sine søte små og ungdomspartier, DA er det tribunemllt. Det gjelder også «knøtt- og knottecuper» innen fotball og handball. Eller når «lage damene» til PWC-messa leier hallene. Da står det biler parkert til Solakrossen. Eller yrkesmessen, boligmessen, eller andre store arrangement. Dette er arrangement som hallene tjener gode penger på. Dersom det ikke gjøres utbedringer for å tilfredsstille rømningskravene, så rømmer messearrangørene til andre haller. Det er definitivt surt tap for Asenhallene.
|
maalfrid_ddcdb0102962f5a688dac3630bfdf24db19332bd_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Tilsyn minimum en gang pr. uke, økt tilsyn ved risiko for rovdyrangrep Bruk av "slips" festet til bjølleklaven på søya med fargekode for antall lam Kriterier og skjønn følges for akutt tidlig nedsanking Ved innvilget tilskudd til tidlig nedsanking skal samtlige beitedyr sankes ned fra beiteområdet raskest mulig, og det skal føres en nøyaktig oversikt over antall dyr sanket ned pr. dag Beitedyr settes i et inngjerdet område eller beredskapsareal med tilstrekkelig fôrtilgang og tilsyn (se standard for beredskapsareal) Ved planlagt tidlig nedsanking skal tiltaket baseres på tidligere års erfaringer der sanking gjennomføres på et gitt tidspunkt pga.
|
wikipedia_download_nbo_Moloen i Bodø_351547
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.932
|
'''Bodømoloen''' er en molokonstruksjon bygd i Bodø for å verne Bodø havn mot bølger og uvær. Moloen var ferdigstilt i 1904, og var Norges første rausmolo. Rett på innsiden av moloen, mot havnebassenget, ligger Småbåthavna, samt brygger for fiskebåter. De første kravene om en molo i Bodø kom på 1880-tallet, da det store sildefiske pågikk i Bodø. Arbeidet, etter mye diskusjoner om blant annet plassering og bygningsmateriale, ble påbegynt i 1892, og arbeidet pågikk i tolv år.
|
maalfrid_7911b7226a5e7023d62279ccd3bd71a6865363a9_48
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Den stiplede kurven E-E er en fallende etterspørselskurve for elektrisk kraft i Norge, og PW er prisen på elektrisk kraft i utlandet. For enkelhets skyld antas prisen i utlandet å ligge fast. Det eksisterer kraftlinjer mellom Norge og utlandet med en kapasitet Z. For priser i Norge som ligger over PW vil importkapasiteten bli fullt utnyttet, og restetterspørselen rettet mot norske produsenter vil være den heltrukne ER-kurven. Dersom prisen i Norge er lavere enn PW vil det bli eksportert for full kapasitet slik at etterspørselen rettet mot norske produsenter fortsatt er gitt ved ER- kurven. Ved norsk pris lik prisen i Nord-Europa vil ikke overføringskapasiteten være bindende. Figuren inneholder tre eksempler på mulige tilbudskurver, T1-T3. De heltrukne tilbudskurvene illustrerer situasjonen før introduksjon av gasskraft, mens de stiplede angir tilbudskurven etter introduksjon av gasskraft. I tilfellet med tilbudsfunksjonen T2 vil ikke handelskapasiteten være fullt utnyttet og prisen i Norge vil være lik PW. I dette tilfellet vil økt produksjon ikke få noen virkning for norsk pris og norsk kraftetterspørsel vil være uendret, dvs. hele gasskraftvolumet eksporteres eller erstatter import. Med tilbudskurvene T1 eller T3 vil handelskapasiteten allerede være fullt utnyttet, og norsk gasskraft vil ikke få noen virkninger utenfor Norge på kort sikt. I Norge vil gasskraftproduksjonen føre til prisfall og økt forbruk. Jo brattere tilbudskurven er, jo større vil etterspørselsveksten bli. I den grad norsk gasskraft fører til endringer i krafthandelen mellom Norge og andre land vil markedssituasjonen i utlandet ha betydning for de effekter norsk gasskraft får for prisene og dermed kraftforbruk og -produksjon i utlandet, se figur 14. 4 Det kan oppstå effekter ved at vann lagres og tappes i senere perioder uten overføringsbegrensninger.
|
maalfrid_42e06836fd56c0cccf608d4ba3a3af150882cdbf_119
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.825
|
konkurransen om turistene øker. For å lykkes med å utvikle helhetlige reiselivsprodukter er det avgjørende med et godt samarbeid, både mellom det private næringslivet og offentlige myndighe ter, og mellom ulike offentlige myndigheter. Transportinfrastrukturen er særlig viktig i forbin delse med helhetlige reiselivsprodukter. Det er derfor nødvendig med grundige vurderinger av hvilke effekter ulike transportpolitiske tiltak har også på reiselivsnæringen i Norge. Statens vegvesen har ansvaret for at 18 unike kjøreruter gjennom det ypperste av norsk natur utvikles til turistattraksjonen Nasjonale turistve ger. Det gode samspillet mellom vegen og det uni ke landskapet er fundamentet for satsingen. Den opplevelsesrike og varierte kjøreopplevelsen sammen med nyskapende arkitektur på utsikts punkter og rasteplasser skal styrke Norge som fe riemål. Flere av byggene har allerede oppnådd in ternasjonal arkitektfaglig anerkjennelse og skapt stor interesse som turistattraksjon for vegfarende turister. Målet er å styrke næringsliv og bosetting, særlig i distriktene. De nasjonale turistvegene har fått mye positiv omtale fra flere hold. Det er lagt stor vekt på høy kvalitet både på rasteplasser og utsiktspunkt. Det vil bli lagt vekt på å holde både vegene og infra strukturen i tilknytning til disse godt ved like. Per 2009 har seks strekninger fått status som Nasjonale turistveger: – Sognefjellet – «over Norges tak» (rv 55) – Gamle Strynefjellsvegen – «langs steinmurer og stabbesteiner» (rv 258) – Helgelandskysten nord – «fra brefall til de yt terste øyer» (del av rv 17) – Hardanger – «fjell, fjord, foss og fonn» (del av rv 7 og rv 550) – Lofoten – «langs tindeveggen i storhavet» (del av E10) – Rondane – «langs blå fjell» (del av rv 27) De øvrige strekningene er Valdresflya, Jæren, Ry fylke, Aurlandsfjellet, Gaularfjellet, Geiranger- Trollstigen, Atlanterhavsvegen, Helgelandskysten sør, Andøya, Senja, Havøysund og Varanger.
|
maalfrid_edc7ac5f47854478d5dc0556f416bfb0f36f0fc4_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.758
|
eller utsetjingsprosedyrar, eller på grunn av konkurranse mellom årsklassar. Dersom tilgjengeleg areal for småfisk i strandsona er avgrensa, vil nye årsklassar av yngre fisk ikkje finne ledige område før dei eldre har vorte så store at dei forlet strandsona (Borgstrøm 1994). Då det har vorte sett ut somargamal fisk, vil denne effekten vere mindre enn i vatn med naturleg rekrutte- Ei alternativ forklaring kan vere at den minste fisken held seg rundt utsetjingsområdet dei første åra og vandrar mindre enn den større, og har vore mindre fangbar under prøvefisket. Skeiv bestandsfordeling i magasinet har som nemnd tidlegare vore forklart med at setjefisken har vore dårleg spreidd. Sidan nær heile prøvefiskematerialet er utsett fisk, kan ein ikkje forklare det låge innslaget av småfisk med at dei yngste aldersgruppene er å finne på oppvekstområde i rennande vatn. Veksten er god for å vere eit reguleringsmagasin i denne høgderegionen (4 cm per år), og er tilnærma lik veksten ved prøvefisket i 1981 (Sægrov 1982). Vekststagnasjonen etter alder 7 år ein naturleg følgje av at auren vert kjønnsmogen. Prøvefisket i 1987 viste ein årleg tilvekst på om lag 5 cm, medan vekststagnasjon den gongen ikkje vart påvist (Garnås & Enerud 1988). Den gongen hadde magasinet ein ung aurebestand med lite kjønnsmogning, og eldste påviste årsklasse 6 + utgjorde berre om lag 1 % av prøvefiskematerialet. Hovudinntrykket frå kvalitetsvurderinga er at aurebestanden er av god kvalitet. Kondisjonen er god for alle lengdegruppene, og gjev inntrykk av at næringstilgangen er tilstrekkeleg. Samanlikna med prøvefisket i 1987 har kondisjonsfaktoren vorte litt redusert. Forskjellen er likevel så liten at det ikkje er grunnlag for å seie at dette er ein konsekvens av at bestanden har vorte tettare. Kjønnsmogen hannfisk vart funne i alle lengdegruppene frå 16 cm, men det var først frå lengda 31 cm at hovuddelen av hannane var gytemognande. Låg del kjønnsmogning hos hofisken er med på å dra opp kvaliteten på bestanden totalt. Kjøtfargeanalysen er ytterlegare med på å styrke det positive kvalitetsinntrykket. Nyhellermagasinet må på bakgrunn av dette kunne seiast å ha ein høveleg tynn aurebestand av god kvalitet som gjev grunnlag for eit godt og attraktivt fiske. Ein sit ikkje inne med fangsttal for den delen av magasinet som ligg i Hol kommune (Store Øljuvatnet og om lag halve Volanuttjørnane). Med utgangspunkt i at det i gode år vert fanga inntil 1.000 kg aure i Aurlanddelen av magasinet og om ein set den tilsvarande fangsten i Hol-delen til 500 kg, vil avkastinga vere oppe i 750 g/ha. Dette er eit nivå som tidlegare er vurdert til å vere rimeleg i Nyhellermagasinet utifrå ei årleg utsetjing tilsvarande 24.000 1-somrige aurar (Garnås & Enerud 1988). Bestanden må som i dag oppretthaldast ved utsetjing av fisk. Nær sagt heile prøvegarnfangsten viste sikre ytre teikn på å ha vore i setjefiskanlegg. Det er ikkje dokumentert at tilstøtande elvar har potensiale til å produsere rekruttar av noko omfang. Elva frå Langevatnet til Kongshellervatnet er ei tilsynelatande fin elv som det er mogleg for aure å vandre opp i. Men her kan og vasskvaliteten vise seg å vere ein avgrensande faktor, då han er av dei dårlegaste i dette området. Det bør vurderast om vi skal sjå nærare på denne elva i samband med at andre reguleringsmagasin i vassdraget skal prøvefiskast i 1995. Utsetjingspålegget vart på bakrunn av prøvefisket i 1987 endra frå 15.000 1-somrig setjefisk til 8.000 1-årig, og det vart lagt opp til ein fordelingsnøkkel mellom dei ulike delane av magasinet. Prøvefisket i 1994 har vore ei evaluering av det gamle utsetjingspålegget, sidan hausten 1994 var første gongen det vart sett ut 1-årig (evt. 2-somrig) setjefisk.
|
maalfrid_2f0e72c9cc73dcb068cfd41239aa477475d9879f_77
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.937
|
Når det gjelder hvor stor plass de sakkyndige vier søkernes undervisningskompetanse, anvendes den samme målestokken som for søkerne, nemlig andel linjer i teksten som vies dette temaet(jf. kapittel 6). Det som sies om søkernes undervisningskompetanse i samlet vurdering er ikke inkludert. I tillegg til at det sies svært lite, er det også stort sett gjentakelser av det som er sagt tidligere i vurderingen. Fakultet A Fakultet B* Sett under ett viser tabellen at de sakkyndige vier den pedagogiske kompetansen begrenset plass i sine vurderinger. For nærmere 50 prosent av søkerne utgjør det som sies om undervisningskompetanse mellom 0-5 prosent, for nærmere 30 prosent ligger andelen mellom 6- 15 prosent. Sakkyndige som vurderer søkere til fakultet A skriver noe mer enn sine kolleger ved fakultet B og omfanget varierer noe både mellom og innen den enkelte komité (jf. vedlegg, tabell 8). Tekstomfanget varierer ikke med søkernes bakgrunn og kjønn, komitésammensetningen eller rangerte/ikke-rangerte søkere. Omfanget varierer heller ikke med søkernes undervisningskompetanse (har/ikke har slik kompetanse). En analyse av dokumentasjonsgrunnlaget hos de 34 søkerne som er utgjør grunnlaget for kapittel 6 viser at heller ikke omfanget av søkernes dokumentasjon har betydning for hvor mye plass de sakkyndige vier undervisningskompetansen. Her er noen eksempler på de knappeste omtalene ved UiTs to fakultet: She/he has co-supervised 2 Ph.d. 77 Se også tabellene 8 og 9 i vedlegg hvor omfanget er angitt pr. utlysning 78 Mer enn tre ord på linja ble ansett ble ansett som «en linje». Færre enn tre ord ble ikke regnet med.
|
maalfrid_1b68f85900c3165201e06934cf93fb9e6d3076d8_24
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Innsikten om internasjonalisering som en dimensjon i studietilbudet er dårlig forankret i lærerkollegiet per i dag, inkludert kjennskap til eksisterende utvekslingsavtaler og prosedyrer for opprettelsen av slike avtaler. Internasjonalisering har i stor grad blitt sett på som en administrativ ting, og bevisstgjøringen av faglærerne framstår derfor som en viktig oppgave. Kunsthistorie har per i dag kun én egen utvekslingsavtale, og det er derfor ønskelig å utvikle og etablere en avtaleportefølje. Faglærere blitt bedt om å komme med konkrete innspill til utvekslingsavtaler ved attraktive lærersteder for kunsthistoriemiljøet. Utvekslingsavtaler skal i første omgang initieres av lærere nettopp for å forankre avtalene i fagmiljøet. Det kan være med utgangspunkt i eget nettverk eller steder som av andre grunner ansees som attraktive å etablere et faglig samarbeid med. Hensikten er å samle seg om et knippe avtalepartnere som kan øke studentutvekslingen (inn og ut) og gavne fagmiljøet. Det er kommet forslag om blant annet Freie Universität Berlin og Royal College of Art i London, i tillegg til universiteter i England, USA, Tyskland, Sverige og Danmark. Det er allerede avtalt et Erasmus-samarbeid ved Universitetet i Uppsala. Programleder- og konsulent skal jobbe videre med dette sammen med hver enkelt lærer. Det finnes til sammen ti emner som tilbys/ kan tilbys på engelsk. Flere av de er opprettet dette semesteret, og det er nylig laget semestersider på engelsk til alle. For å skaffe avtaler med gode utdanningsutstitusjoner må vi ha noe å tilby, og det er en stor fordel å ha noe særegent norskt for tiltrekke seg utenlandske studenter. Det planlegges opprettelse av nytt emne på engelsk i "Nordisk design", og vi ønsker å se på hvordan vi kan utnytte potensialet som ligger i fagmiljøets Munch-kompetanse utover det som allerede tilbys i KUN2005E Munch. Hver høst tilbys emnene KUN1005E Introduction og KUN2005E Munch. Det har de siste par årene også vært mulig å ta KUN2305E slik at utvekslingsstudenter har hatt et tilbud om 30 sp i høstsemesteret. For å opprettholde tilbudet om 30 sp hvert høstsemester vil KUN2305E rulere med andre KUN-emner. Vi ønsker også å se på muligheten for å utvikle en nordisk pakke til innreisende studenter, der ett eller flere emner i denne pakken er åpne for både UiO- og innreisende studenter. Utover å kunne fungere som et trekkplaster, vil en slik pakke øke internasjonaliseringaspektet hjemme og å være et arbeidslivsrelevant tiltak der studenter får opparbeidet seg ferdigheter i diskusjoner og presentasjoner på engelsk. Samtidig vil dette forhåpentligvis gjøre det lettere for innreisende studenter å bli integrert i studentmiljøet.
|
maalfrid_a874bbdb974e72fab6a02725ef2d4a2ce7727e33_5
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.907
|
Since its licensure in 2001, European Union/European Economic Area (EU/EEA) member states have progressively introduced pneumococcal conjugate vaccines (PCV) in their national immunisation plans since 2006. Monitoring the performance of these vaccines in field conditions represents a high priority. Therefore many member states set up or reinforced surveillance systems to collect data to assess the health benefits of PCV vaccination in reducing the burden of invasive pneumococcal diseases (IPD) in all age groups. Between 2012 and 2014, the European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) funded SpIDnet, a pilot project on "Assessing the impact of vaccination with the conjugate vaccines on the epidemiology of the invasive pneumococcal disease in Europe" aiming at setting up an active IPD surveillance in children under five years to monitor the impact of PCV vaccination programmes and to improve comparability of IPD data across Europe. In 2014, ECDC funded "SpIDnet Complementary activities" project to collect surveillance data in all age groups. The SpIDnet2 project aims at enhancing IPD surveillance in all age groups. The current SpIDnet2 generic protocol, takes into account the lessons learnt during the pilot project and proposes a uniform approach for active IPD surveillance in children and enhanced surveillance in the other age groups. Public Health authorities can adapt the generic protocol to meet their specific needs. The document covers the description of the public health importance of IPD and rationale for surveillance, the surveillance objectives, case identification, data collection, monitoring indicators and feedback and supervision. Please note that this protocol covers neither the specific studies to measure the impact of vaccination programmes and PCV vaccine effectiveness nor the evaluation of the surveillance systems. Specific protocols will be developed for these aspects under the SpIDnet2 project and will be made available along the project. According to local needs and surveillance capacity, sites are invited to use these documents by developing specific surveillance protocols with the ultimate goal to strengthen the IPD surveillance systems and improve the comparability of indicators in the EU/EEA. is a Gram-positive diplococcus bacterium causing a wide spectrum of illness from otitis media to meningitis, representing a major public health problem worldwide. Invasive pneumococcal disease (IPD) is defined as the isolation of or the detection of nucleic acid or antigen from a normally sterile fluid and may present as meningitis, bacteraemic pneumonia, bacteraemia without focus, septic shock, and less frequently arthritis or peritonitis. is commonly found in nasopharyngeal carriage, particularly among young children, who form the main reservoir of pneumococci and their transmission to new hosts. Carriage thus plays an important role in the epidemiology of pneumococcus, as recent acquisition of is thought to precede episodes of pneumococcal disease.
|
nordlandsavis_null_null_19591113_66_87_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.667
|
Ved Betlehem Steels verft i USA er kjølen strukket til det største tankskip som noen gang er bygget, en oljetanker på 106 500 tonn. Dette tankskipet blir mer enn dobbelt så bredt Øog nesten dobbelt så langt som de vanlige T-2 tankerne. Skipet blir ca. 290 meter langt Øog 40 meter bredt, Øog måler vel 20 meter fra dekk til kjøl. Med last vil skipets to talvekt bli 130 000 tonn. 39 000 akselhestekrefter vil gi den en fart på 17,5 knop. Skipet er bestilt av et amerikansk selskap som hører under tankreder en Stavros S. Niarchos, forteller Oppi.kontoret for forsikring.
|
maalfrid_fd684a7cafdc8402b0e67bc473d936265f06bec2_123
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.871
|
Arbeider under utførelse i virksomhet Lignings-ABC 2010 89 3.3.2 Arbeid etter regning Utføres arbeidet etter regning, har oppdragstakeren normalt krav på oppgjør for det arbeid som er utført til enhver tid (løpende avregning). Verdien av utført, ikke-fakturert arbeid ved regnskapsårets utgang, omfatter også fortjeneste. Inntektsføring skal gjennomføres etter hvert som vederlaget tjenes opp. Utført, men ikke fakturert arbeid og innføyde materialer mv. ved regnskapsårets utgang, skal derfor normalt inntektsføres med en tilsvarende andel av salgsvederlaget. 3.3.3 Tjenesteyting når det ikke skjer tilvirkning av gjenstander, hovedregel Tjenesteytinger utføres hovedsakelig på fastpris eller regningsbasis. Kostnader skal føres til fradrag det år de pådras uavhengig av når betaling finner sted. Slik tidfesting skal foretas for tjenesteytende virksomheter uavhengig av om tjenesten gjelder enkeltstående eller faste oppdrag. Eksempelvis skal revisjonstjenester, advokattjenester, rådgivende ingeniørtjenester o.l. følge disse regler. Når tjenesteytingen ikke gjelder en tilvirkningskontrakt, vil det normalt foreligge krav på full avregning av vederlag for de tjenester som er ytet eller det arbeidet som er utført til enhver tid. Inntektsføring av vederlag skal gjennomføres etter hvert som vederlaget tjenes opp. Utført, men ikke fakturert arbeidet ved regnskapsårets utgang, skal derfor normalt inntektsføres med en tilsvarende andel av salgsvederlaget. 3.3.4 Vederlaget er avhengig av resultat av arbeidet Utsatt inntektsføring, helt eller delvis, kan unntaksvis innrømmes. Skattyter må i så fall kunne godtgjøre at vederlaget (eventuelt fortjenesteelementet) for det enkelte tjenesteoppdrag helt eller delvis, er avhengig av arbeidets utfall eller fullførelse. Se Ot.prp. nr. 19 (1994-95). Derimot vil oppdragsgiverens manglende betalingsevne ikke kunne føre til utsatt inntektsføring, men vil kunne føre til fradrag som tap på utestående fordringer, se emnet . Har skattyteren først krav på vederlag når oppdraget er fullført, eller oppnår avtalt resultat (no cure, no pay), skal inntektsføringen først foretas når oppdraget er utført eller resultat oppnådd. Dette vil typisk gjelde salgsoppdrag hvor vederlaget er avhengig av at salg oppnås, f.eks. eiendomsmeglers krav på provisjon ved oppnådd salg av eiendom eller agenturforretnings krav på provisjon for varesalg mv. Godtgjørelse til dekning av kostnader som oppdragstaker har krav på å få dekket av oppdragsgiver uavhengig av oppnådd resultat, f.eks. eiendomsmeglers kostnader til annonser, takster o.l. skal likevel tidfestes i kostnadsåret, selv om krav på provisjon ikke foreligger ved årets utgang. Det er ikke adgang til å utsette inntektsføringen i forhold til det fulle vederlaget pga. garantiansvar/reklamasjonsansvar for det utførte arbeidet eller tjenesten, jf. sktl. § 14-2 (2) annet punktum. Dette gjelder selv om oppdragsgiver holder igjen en del av vederlaget til dekning av slike arbeider. Det kan heller ikke gis fradrag for avsetning til dekning av eventuelle fremtidige kostnader til å gjennomføre garantiarbeid/reklamasjonsarbeid. Dette gjelder selv om det er erkjent at det skal foretas garantiarbeid. Korreksjon for eventuell reduksjon i vederlag på grunn av feil eller mangler i leveransen, kan først foretas når reduksjonen i vederlaget er endelig, f.eks. ved avtale eller rettskraftig dom.
|
maalfrid_4141ab50cce2a1baaabbbd95dd2b5c321eda49b9_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.938
|
In this paper we estimate a model of household labor supply using an econometric approch that allows simultaneous decisions of household members, complex and non-convex choice sets induced by tax and benefit rules, and quantity constraints on hours choice. The model is estimated using the 1993 Bank of Italy's Survey of Household Income and Wealth, and used to simulate three hypothetical tax reforms: namely, a flat tax and two versions of a negative income tax system, under the constraint of equal tax revenue. All these reforms contain both incentives to work less and incentive to work more. The incentives to work more seem to prevail, at least for the more productive: the labor supply elasticities, although modest, are sufficiently large (especially female participation elasticity), so that all the reforms produce a larger household average disposable income, without worsening much the equality of the income distribution as measured by the Gini index. A remarkable result is that no significant "poverty trap" effect is associated with the negative income tax reforms. All the reforms are supported by a majority of winners in the sample, although the proportion of winners varies considerably across income deciles. ______________________ We would like to thank Chris Flinn for many useful comments. We also own special thanks to Dino Rizzi (University of Venezia) for providing us with TBM, a tax-benefit simulation model. S. Strøm and R. Aaberge are thankful to ICER (Turin) for providing financial support and excellent working conditions. U. Colombino gratefully acknowledges financial support from CNR (research grants 96.01648.CT10 and 97.00977.CT10) and from MURST (research grants 1996 and 1997).
|
maalfrid_9794e70ae8991dad927b60baae6cb31bd2d573c1_52
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.145
|
Size classes in decares Total -249 250-999 1 000-4 999 5 000- 2003 ..................................... 79 68 73 80 85 2007 ..................................... 73 60 68 76 77 Østfold .................................. 86 86 84 87 88 Akershus/Oslo ....................... 88 71 88 88 91 Hedmark ............................... 89 73 82 87 91 Oppland ................................ 81 71 76 82 87 Buskerud ............................... 80 62 79 80 85 Vestfold ................................. 84 83 85 85 83 Telemark ............................... 78 71 76 76 88 Aust-Agder ............................ 74 64 72 77 72 Vest-Agder ............................ 66 50 68 67 63 Rogaland .............................. 53 47 53 54 100 Hordaland ............................. 50 51 52 41 57 Sogn og Fjordane .................. 49 46 51 44 66 Møre og Romsdal .................. 60 48 59 69 84 Sør-Trøndelag ....................... 70 57 67 74 71 Nord-Trøndelag ..................... 57 70 73 76 42 Nordland ............................... 60 53 58 63 64 Troms Romsa/Finnmark Finnmárku 47 45 47 61 40 1 According to forest owners' estimates. 2 Includes properties with at least 100 decares of productive forest area. Gross income exclusive value added tax, NOK 1 000 Properties with gross income in suplementary industries Proportion of properties with suplementary industry Total Selling hunting and fishing rights Accomodation, service, guiding etc. Østfold .................................. 442 13 27 593 4 999 : 1 897 13 235 2 973 : 4 052 Akershus/Oslo ....................... 1 003 31 40 128 9 449 86 4 461 10 907 2 886 349 11 990 Hedmark ............................... 2 639 36 127 282 36 778 2 882 13 528 28 029 13 874 248 31 944 Oppland ................................ 2 190 30 88 667 19 001 249 37 632 18 887 5 383 238 7 278 Buskerud ............................... 2 113 38 112 028 14 859 1 140 42 062 16 372 3 278 2 787 31 530 Vestfold ................................. 667 31 30 397 4 785 : 3 307 7 383 1 492 : 12 990 Telemark ............................... 1 239 25 86 296 7 998 4 325 14 086 12 614 6 823 4 771 35 679 Aust-Agder ............................ 714 22 29 436 5 308 408 2 516 13 933 1 628 1 716 3 927 Vest-Agder ............................ 387 9 29 825 2 425 : 3 087 7 176 4 546 10 637 1 796 Rogaland .............................. 762 29 30 170 3 259 752 3 171 3 180 1 128 10 387 8 293 Hordaland ............................. 528 10 21 190 1 098 166 1 479 2 610 1 410 603 13 825 Sogn og Fjordane .................. 826 20 55 850 10 725 3 456 8 870 876 2 533 433 28 956 Møre og Romsdal .................. 1 057 21 50 784 8 079 : 1 980 21 514 2 677 : 15 528 Sør-Trøndelag ....................... 2 195 40 47 054 19 502 2 855 6 117 8 540 3 361 182 6 497 Nord-Trøndelag ..................... 2 141 47 74 714 31 886 5 214 4 790 6 964 1 906 486 23 469 Nordland ............................... 753 11 29 403 6 232 5 429 967 5 987 5 625 172 4 990 Troms Romsa/Finnmark Finnmárku 399 7 15 130 3 601 : 928 5 444 773 : 3 459 - 249 decares ......... 5 122 16 115 992 17 499 : 20 727 19 114 : 2 417 55 290 250- 499 " .............. 4 378 20 143 261 13 921 : 39 208 53 272 : 14 712 11 547 500- 999 " .............. 4 904 33 197 376 27 853 5 796 44 050 23 794 15 011 10 871 70 001 1 000- 1 999 " .............. 2 947 38 112 301 26 410 5 792 7 687 19 533 11 634 3 607 37 637 2 000- 4 999 " .............. 1 819 54 93 337 24 299 3 305 8 510 14 861 6 107 1 970 34 285 5 000- 19 999 " .............. 685 75 67 059 23 267 2 995 9 591 16 573 3 916 378 10 340 20 000- #" ............... 204 92 166 620 56 733 9 556 21 104 36 503 15 216 405 27 103 1 Include properties with at least 100 decares productive forest area.
|
wikipedia_download_nbo_Tatung_16999
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.947
|
'''Tatung Company''' (), også kjent som '''Tatung''', er et internasjonalt elektronikkselskap. Selskapet ble etablert i 1918 og har sitt hovedkontor i Taipei, Taiwan. For det europeiske markedet produserer de LCD-TV i sin fabrikk i Plzeň i Tsjekkia.
|
maalfrid_8be4c1e2d988604c65eca1d5a74259d27af7b5cb_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.964
|
CLASSIFYING SPACES AND SPECTRAL SEQUENCES GRAEME SEGAL The following work makes no great claim to originality. The first three sections are devoted to a very general discussion of the representation of categories by topological spaces, and all the ideas are implicit in the work of Grothendieck. But I think the essential simplicity of the situation has never been made quite explicit, and I hope the present popularization will be of some interest. Apart from this my purpose is to obtain for a generalized cohomology theory k* a spectral sequence connecting A*(X) with the ordinary cohomology of X. This has been done in the past [i], when X is a GW-complex, by considering the filtration ofX by its skeletons. I give a construction which makes no such assumption on the interest of this is that it works also in the case of an equivariant cohomology theory defined on a category of G-spaces, where G is a fixed topological group. But I have not discussed that application here, and I refer the reader to [13]. the other hand I have explained in detail the context into which the construction fits, and its relation to other spectral sequences obtained in [8] and [12] connected with the bar-construction.
|
maalfrid_eb8b35ce1ff2bd7c1ace4e6893c067c4f8046cc5_21
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.493
|
Thank you awalley@bu.
|
maalfrid_e499a3a99c94c6502d51fb09ee42278044eac8a4_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Det er utført få vegetasjonsundersøkelser i utvidelsesområdet (figur 1). De eneste kjente er Resvoll-Holmsens (1914) studier av fjellvegetasjon i Folldal; for denne kommunens del av utvidelsesområdet savnes således moderne vegetasjonsundersøkelser. Moens (1976) undersøkelse i Innerdalen er, så langt vi har brakt på det rene, den eneste undersøkelse av vegetasjon som er foretatt i Tynsets del av utvidelsesområdet. Den er senere supplert av Brattbakk (1991) og etterundersøkelser i forbindelse med Innerdalsreguleringen (se kap. 2). Lids dagbøker (i 1947 og 1949) gir et generelt og ganske godt bilde av vegetasjonen i sørlige og austlige Tynset-delen av utvidelsesområdet, men er vanskelig å omsette i dagens vegetasjonstyper. I 1913 utførte Hanna Resvoll-Holmsen den hittil eneste større undersøkelsen av vegetasjon som vi kjenner til i søndre del av utvidelsesområdet (Resvoll-Holmsen 1914). Hun analyserte fjellvegetasjon på begge sider av Kakelldalen: Fatfjellet, Volen (Slettfjellkampen - Storvola på M711-kartet), Håneskletten, Grønhøi og Storhøi, og i øvre del av Kakelldalen og deler av Einunndalen. Fatfjellet var en av hennes viktigste lokaliteter. Foruten å gi en generell beskrivelse av området presenterer hun 64 analyser av ulike typer vegetasjon: furuskog, bjørkeskog, kratt, lyngmark, lavhei og fjellmark, snøleier, dyrket grasmark (setervanger), grasmark på fjellskråninger, myr og kilder. Materialet er til dels tungt tilgjengelig i og med at Resvoll-Holmsen grupperer vegetasjonstypene etter andre prinsipper enn de vi gjerne bruker i dag. En del opplysninger og analyser fra Folldal finnes også i sammenstillingen om fjellvegetasjon i det "østenfjeldske" Norge (Resvoll-Holmsen 1920). Fra Folldalen og oppover i høgda avløses furuskog av bjørkeskog som i sin tur viker plass for einer-dvergbjørkkratt, som dekker store arealer i lågalpin sone. Furu gikk i Resvoll-Holmsens tid til 960 m o.h. ved Svarthaugene. Tregrensen, som dannes av fjellbjørk, lå på Fatfjellet ved 1025 m, skoggrensen bare ubetydel~g lågere, og grensen for vier ved 1245 m. Andre steder angis tregrensen til rundt 1070. Skoggrensen gikk flere steder rundt 1040 m, men var over betydelige arealer blitt senket gjennom seterbruket; flere av setrene ligger ved ca 950 m. De angitte grensene oppgis i flere tilfeller fra steder med austlig eksposisjon. Nedbørfattig klima og lettdrenerte lausmasser gir tørre vekstforhold. Lavinnslaget er stort i flere av vegetasjonstypene, og en grågul farge preger vidstrakte områder. "Oversatt" til Fremstads (1997) vegetasjonstyper blir følgende vegetasjonstyper beskrevet av Resvoll-Holmsen (1914, 1920): Åpen, artsfattig furuskog med dominans av lav- og lyngarter, særlig kvitkrull ( Cladonia stellaris), fjellreinlav (Cladonia mitis), grå reinlav (Cladonia rangiferina), saltlav (Stereocaulon paschale), røsslyng (Calluna vulgaris), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), blåbær (Vaccinium myrtillus) og smyle (Deschampsia flexuosa). Skogtypen er nærmest en "karaktertype" for de lågestliggende, sørlige delene av utvidelsesområdet.
|
maalfrid_660fd37a412adaeab7aa2243d978a32d31be2ca5_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.878
|
accordance with the principles of protection of property rights under the Convention". (3) I samme avsnitt uttales imidlertid at "[i]t is not for the Court to specify how lessors' interests should be balanced against other interests at stake". EMD pekte under henvisning til rettspraksis omkring konvensjonen artikkel 46 på at "the State remains free to choose the means by which it will discharge its obligations arising from the execution of the Court's judgment." Det er altså staten selv som bestemmer hvorledes den vil innfri de forpliktelser som følger av Domstolens avgjørelse. (4) Regjeringen fremmet 14. september 2012 lovforslag med "bakgrunn i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge og tar sikte på å avklare rettstilstanden inntil endelig rettsavklaring foreligger", jf. Prop. 148 L (2011-2012) side 1. Forslaget gikk i korthet ut på å fryse rettstilstanden frem til 1. juli 2014 der festeavtaler som er forlenget i medhold av tomtefesteloven § 33, skulle løpe på samme vilkår som før inntil ikrafttredelsen av ny lovgivning om dette (forslagets § 2). Vilkår i strid med den midlertidige loven skulle heller ikke kunne avtales eller gjøres gjeldende (utkastet § 4). I proposisjonen på side 2 uttales: (5) Lindheim begjærte 30. oktober 2012 at Høyesteretts avgjørelse av hennes sak gjenåpnes. Hun har nedlagt slik påstand: (6) I begjæringen kommenterte Lindheim ikke forholdet til det lovarbeidet som da var satt i gang. (7) Bjørg og Ove Melsom innga tilsvar hvor de i lys av EMDs dom vedla en erklæring om at "[v]i … erklærer oss ubundet av plenumsdommen i sak 2007/410 og frafaller retten til å påberope oss rettskraftsvirkningen av dommen". Melsom nedla sammenfallende påstand med Lindheim i hovedspørsmålet og gjorde ut fra dette gjeldende at det ikke var nødvendig med gjenåpning for å reparere krenkelsen av EMK. Videre ble det anført at erklæringen også måtte medføre at søksmålsinteressen var falt bort. De har nedlagt slik påstand:
|
maalfrid_b4bcd09df38142700085e94cbf26b2d7d83c5daa_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.957
|
lopment assistance and the fight against poverty. The Storting (the Norwegian parliament) agreed and declared its willingness to consider financing mechanisms like carbon taxes. This position is also reflected in the white paper on development policy. However, as stated in the globalisation white paper, a shortage of mechanisms and facilities for financing public goods may not be the greatest obstacle to raising additional funding. Mobilising sufficient political support in OECD countries for the work that is already being done through existing international institutions and facilities may be just as big a challenge. The issue of global financing mechanisms is complicated, however, and requires more thorough technical and political discussions both on the need for financing and on the possibility of identifying or establishing new sources or mechanisms. On this basis the government will continue to participate constructively in the discussion on proposals for new global financing facilities that are robust and can attract sufficient international support. Over the last 10 years several large funds have been established that focus on specific issues of great importance for development and the fight against poverty, especially as regards improving the health situation in poor tropical countries. While these new bodies supply additional funding and technical assistance in connection with their respective areas of focus, they also pose a challenge with regard to the new policies of alignment with national poverty strategies, joint bud get support arrangements and participation in existing co-ordination and prioritisation mechanisms. This has implications for governments' and other donors' planning and the use of human resources in priority activities. The sustainability of disbursement modali ties that depend on voluntary contributions is also becoming urgent. If such funds become dependent on grants from ODA sources to keep up their level of activity, their addi tionality will be undermined. Norway participates in some of these funds and we have a dialogue with them on critical financing and operational issues. Norwegian participation in joint financing arrangements is on the increase. For example, budget support and support to sector programmes accounted for 16 per cent of the total funds allocated to NORAD, the Norwegian Agency for Development Co-operation, in 2003. The corresponding percentages in 2001 and 2002 were 8 and 11 per cent, respectively. However, only a limited number of budgetary allocations are relevant for these kinds of aid modalities, and the percentages do not therefore fully reflect the real importance attached to these aid modalities in Norwegian development co-operation. Budget support and sector programme support thus accounted for around 25 per cent of the volume of the relevant budget allocations in 2003. Norway is also participating to an increasing extent in other joint financing arrangements, especially with the Netherlands and Sweden. This also includes the most advanced and newest aid modality – delegated co-operation, or "silent partnership". The next step is to explore the possibilities of greater complementarity in the support provided by the different donors to a particular country. Norway will continue to seek to facilitate such co-operation. One example of alignment is the delegated co-operation IN Malawi, where Norway manages Sweden's support to the country as well as its own. The Norwegian embassy is the operative agent and Sweden acts as a silent partner in the sense that it does not burden the government of Malawi with its own meetings and requirements. Sweden does, however, maintain close contact with Norway on priorities, and actively supervises the way its funding is being used. This co-operation has recently been assessed and given very good marks. Similar partnerships are being considered for other Norwegian partner countries. Discussions are under way with Sweden to establish a delegated co-operation arrangement in Mali, with Sweden as lead donor. Mali has agreed to such an arrangement and an agreement between Sweden and Norway is expected to be signed before the end of 2004. Also with regard to specific sectors, Norway has agreed to or will establish similar arrangements with donors like the UK and Netherlands in Zambia and Malawi. According to Norwegian development policy alignment with partner country priorities also applies to financing through NGOs and through private sector co-operation. Service-providing NGOs are required to align their activities with a country's national poverty reduction strategy and other high priority national and sectoral plans in order to be eligible for Norwegian funding. Making the transition from donor-funded projects to participation in general harmonisation and alignment initiatives is an important part of the efforts to achieve the MDGs. Norway is co-operating with other donors and partner governments to find ways of reducing the administrative burden on partner governments. An example of this is the "Harmonisation in Practice" programme in Zambia, which aims to increase the use of sector programmes and budget support and develop common procedures for reporting, planning and control that are adapted to Zambia's administrative procedures. Norway has participated actively in the programme from the start, together with six other bilateral donors. The programme has so far proved to be successful and 11 donors have now signed an MOU for the programme. In Tanzania Norway is heading a group of donors who are planning to respond to the revision of Tanzania's national poverty reduction strategy with a Joint Assistance Strategy. The purpose is to align assistance more closely with the PRS. One of the main factors that contribute to increased aid effectiveness is untied aid, and Norway has long advocated that OECD member states should untie their aid.
|
maalfrid_eff5caeaf0add5244ee5b54240aee65232f709f1_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.189
|
I to ut oc ut 7?I oc IICI 00 7? 00I tO 7? tO NO ,-, -,m ot -. otc. do ,77,..roOCA,-.Notot CA C% NutNt:00001-0C%0C17?NNOCtC71407?c0,0c0c.cocCitccocorptcc0 c-,..cocct7hutoCN7?tCrttCs%MNoc,--ictc,cc7tq,-,7?r-cct-utccutoc7?ctcstm Zoc7NMMIANNMM7?ot,-.oO7?otm7?NutcAMctutNutM7?N7?r-otut ,..., ,__, ,-. oc ut cO) CA17?11111 ,7 01 ,. ,-. ,. MINI11 ot - IIIot 7. ,-.17. ,7117. CA 7.1 7?C-MtOCACACACAMCACAM,-,Not,-17-17ticqoAc-c,A,-tmoolitorolitCAC- McOCA--C--Act7?It-X,.COttc-IC)OCC-Ctt-7.0AOCCCC)Ic-ML-.GCAct00C-CtOC ,-i ,-, 7.i ■-i,..( ,. ci ot ot C) co) ,-. ut CC cs0 ut GC tC tt CA tt C) C) Ct ot CA u- ut cA tO ut 7? 7. 7? 7? t- C) OC lit Ct CC 00 7? ut OC tt 7? CA OC CA tt CA ,7 77 77 ot cc ,-.1 ,...., oc ,-. ct ut ,... ut CC CA ut ,. Cy ot cq ot ,. Act Gt r- CA 7. tt CA A-- C) LO 0, tsC CC, 0 00 CA CI C) r- #tO c% r- #0 cr) r- #o0 71 CA C- #C) tt 7? 00 CO 7? 7? Ot Ct ,. Ot CGC C- #c- #ot cA cs) r- c% ut cl 7? r- Cq cl cl CC C% tO cr ut co) ut r- #Co CC 714Cc0CCOCt-r-,-,t-tON7?,..C ,--iutmt-cicACNN7?7?tOt07., NC% 0C utoctO0c0ctc.uttococOcAr-c0c407?CzOmc... ,-,,-itONr-7. 10 107. 0C 7ric-Mn'IN7.7-1 ,-, MCAMNt0o)Notot7, 7? c.0.0=c%ott-Nut7hICA7.,-Im7?ocMC% A-'74 7? NC1714 M0017.IIINII1c.000o0NcD7NICI ,.7?1M7?IllIll M 7ri ,-,,70tt-Nu)7?CtcCm000',r-CIIrCcsCcrOI7.IC%utINNCttCccc0to r0c0N.mccutNC)mcOctc0Col octOutCt0-:,, cocc.C.Ntocnut ot7hCim,-,,,,-,occiciez,-, clcr CAtt CACA tt CA 7? CO CA sot Ot to) G.AtOUtC) ,-itO714 c.COCC-CtCe)[7MIICtCA ,..-tIGCIOOC',IMOCC-C- ,.CtCO 1-1 .4.4 CA.4 CA t- C1,..Nut-, c%t0 mocCCtt-C7?cCC)t-tC7?iNCIONC%cqCcr:,00 vt --, u. cl X M tc) Ct CA C) Gt Ot Ot Ct 7? Ut 7?r- #I- #ot Ct 7? 00 C) GC CA tO ,... CA Act Ct Ut 7FlutttMCA ,-1 ,-, MCAMCAutotCAMM.MCCAL-.,.CA71.1MMCA7?tOCAM 7.4 L't 7? CA 7? ,. Ot 7?I CA ot ut cstI col CC cl 7. ,. CA t) -7. CAGt Mc.0711 utocot7?cAC 1071.1 0tc-Cr-r07HCN7?COMmutm071q7.7?NCI tAottqtql7.7. ,-. ,-INCI-17?..,-,CAN,-,Nr0N71,t07.cAN,...,-.,-,-,c1 N t ot cc C% C% C% co) 11" ICZ op c- #,7 C) ut r- #ct OC GO 7. 00 CC ut GC 7. CI Ct Gt C. OC C- C- 77 CC'', tt 11 r. r.Ir. r.. CACA Ot,-1 CA77 GC CI) be "C 4 4-,,,cd -, l -cs,-,. .1_,) cl) -. cq cn 7ti to co,r- #OC Ct CO 7. CA Ot 7? r- 00 C% CC ,. CA ot 7? 1.-- OC Ct (= ,7 ot ,-1,-1,-1,-.,-,,-,,-i,-1,-.
|
maalfrid_3018b3f5b87a7f839cc89a15f6db365655337b31_93
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.114
|
Tabel XL (Forts.) Hest (Espèce chevaline) Ko (Espèce bovine) Sau (Espèce ovine) Sygdomme derav derav derav (Maladies) tu -,` 7) tl ,- -u T, Z ,--- 't ,-.•' -;>> o E ,,, z'',:.,. '' (1) $4:14',1.--> --", 1) -cs lz S0 . .-..i° 1)s=4:,,, a)-0 'tz ,s .._. ti 'a -% m c. -izi''' ■... c is '-'6' "2, 'V'. cl ,— El,d .z3 .- G o, -0. , Overfort (transport) 1668 11 60 415 99 35 4 I 3 'ordoielsessygdonime (indigestion,'nave- #og tarnikatanh, diarrhé) (Gastritis. Diarrhoe) 372 1 2 1160 41 12 4 - - [olik, forstoppelse (Colica. Obstructio) ikut diarrhé og blodgang (Diarrhoea acuta et dysenteria) . - - - - - 'rommesyke (Tympanitis) . . . 2 - - 185 6 15 - orgiftninger 1 )(Intoxicationes) 2 - - 44 - 6 - - ndvoldsorme (Helminthiasis) . 91 - 1 - )reiesyke (Hydrocephalus hydatideus) - - - - - - - Ourt hjernebetmndelse (Meningitis acuta) 2 - - 4 2 1 - - - 31odurin (Hcemoglobinuria. Ikemoglobinaemia) . . . . . . . 72 2 2 85 - 11 - - 3enskjørhet (slikkesyke) (Osteomalacia) 18 - - 190 18 - - - >veksot (Rachitis) 11 - - 32 1 - 9 - - Iudutslet (Eczema) 236 - - 117 - - 16 Zingorm(Trichophyton tonsurans) 16 _ - 511 - - - - - ,us (Pediculince) . . . . . 340 - - 265 - - - - Jregelmæssige fødsler (Partus irregulares) 9 2 - 265 14 1 8 - disfostre (Monstra) 1 - - 15 1 2 - - 3ørvraengning (Inversio uteri) . - 60 2 1 - - 3ørdreining (Torsio uteri) . . . - - 82 5 - - - Cilbageholdt efterbyrd (Retentio placentce) ...... . . . . 12 - - 631 3 5 2 - - -(astning (Abortus) 7 - - 321 2 - - - Kalvningsfeber (melkefeber) (Eclampsia puerperalis) . . . - - - 331 1 2 - - 3ørbetwndelse (Metritis) . . . 3 - - 161 - 11 2 - 1 lurbetændelse (Mastitis). . . . 27 - - 610 12 3 3 2 - Overføres 3164 24 72 5789 220 116 69 3 5 Arseuik, bly, fosfor, koksalt, salpeter, bomuldsfremel, aconitum.
|
maalfrid_b0047e9905acb9adb9ab309f70373ce8b21a34b7_50
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.5
|
Framdriftsrapport 2018 NordForsk-prosjekt - Nordic Sound and Music Computing Network ( Nordic SMC ) - Prosjektleder: Framdriftsrapport 2019 NordForsk-prosjekt - Nordic Sound and Music Computing Network ( Nordic SMC ) - Prosjektleder:
|
maalfrid_ec1b103841ba41dd5dec66ce3175aa5670e0656f_5
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.799
|
stand-alone systemer kan klodens største og nærmest eneste fornybare energikilde utnyttes, nemlig Solen, og det på en måte som gjør at en unngår varmekraftmaskiner - # og dermed tar hensyn til Carnot. Solinnstrålingen på jordoverflaten tilsvarer anslagsvis 20,000 ganger verdens energiforbruk så det er mer enn nok å ta av. Solcellepaneler, som er membranteknologi, montert på alle hustak, garasjetak og biltak, kan produsere enorme mengder elektrisk kraft til bilbatterier og lavspenningsutstyr i hjemmene. Det vil avlaste de store strømnettene betydelig, og gi enorme miljøgevinster i alle land, ikke bare de med vannkraft. Dette er ikke en naiv idé, industrien er for lengst i gang med å utvikle teknologien for markedet. Uansett, det vi kan lære av emeritus Asbjørnsen er at vi som skal gjøre konseptvalg må forstå systemene som konseptene blir en del av og ikke bare lete etter tekniske løsninger. Konseptvalget griper inn i systemet og får konsekvenser, både positive, negative, forutsette og ikkeforutsette. Om vi ikke allerede i utgangspunktet forsøker å forstå hva dette kan føre til, eller bedre, forsøker å beskrive systemet og hvilke krav systemet medfører før man vurderer de enkelte konseptene, så kan det lett gå galt. Slik en har sett i enkelte store statlige investeringstiltak. Og slik det gjorde med verdens energisystem da nesten alt ble basert på varmekraftmaskiner drevet av fossil eller fissil energi. Med massiv forurensning, kamp om ressurser, internasjonale konflikter og krig, og store inngrep i økologiske kretsløp. Ikke minst må man forstå prinsippene bakenfor. Prinsippene er som regel enkle, som vi lærte av Carnot – men konsekvensene er nesten alltid komplekse. Asmamaw Tadege Shiferaw har nylig disputert for doktorgraden ved NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport, med en avhandling om beslutningstaking og konseptvalg i statlige investeringsprosjekter. Shiferaw sammenligner ordningene i to europeiske land, Norge og Nederland, og ett afrikansk land, Etiopia. Han tar for seg de prosjektstyringsmodeller som eksisterer på nasjonalt nivå, og spør hvordan disse sikrer at relevant informasjon om behov og alternativer når frem til beslutningstakerne. Forfatteren finner at både Norge og Nederland i senere år har innført prosesser og strukturer i tidligfasen som styrker kvaliteten på beslutningsunderlaget. Et særtrekk ved den norske KS-ordningen er at Finansdepartementet hyrer uavhengige eksperter til å gjennomgå beslutningsunderlaget før det oversendes politikerne. I Nederland fokuserer man mer på åpenhet og bred involvering av interessenter i tidligfasen, i tillegg til at de enkelte departementene har innført standardiserte evalueringskriterier som prosjektene skal vurderes etter. Etiopia står foran store investeringer i årene fremover, og også her er det innført nye krav og strukturer i senere tid. Men prosessen er toppstyrt og prosjektmodellen har svakheter slik at det er lite som sikrer at de mest optimale konseptvalgene tas. Mer informasjon om doktorgradsarbeidet og lenke til selve avhandlingen finnes her.
|
maalfrid_30a304b7fd0fa984863a904ae2e2e1d145eb1581_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.851
|
One-stage selection Estimate t-value Estimate t-value Schooling 0.283 17.5 0.288 18.1 Experience 0.072 4.24 0.071 4.20 Experience/100 0.047 1.32 0.043 1.22 Urban dummy 0.065 0.972 0.06 0.90 #children 03 0.196 3.07 0.198 3.11 #children 46 0.141 2.15 0.135 2.07 #children 718 0.078 2.96 0.078 2.07 Non-labor income 0.149 4.25 0.157 4.54 Constant 2.07 3.81 2.63 5.62 1991q1 This model has a full set of break Dummies 0.429 2.32 1993q3 0.454 2.56 1995q1 0.441 2.46 1995q2 0.432 2.26 1999q2 2.26 2.26 2004q2 0.606 -2.4 2005q2 Chi-sq for full set of breaks 123.422 [0. Chi-sq for retained set of breaks 31.665 [0. No. of param. 91 15 No. of breaks 82 6 Log-likelihood 5,311.141 5,364.468 Target size Small (0.01) For better readability of the table, the estimated coefficient of the squared experience variable has been multiplied by 100. The variable is log transformed. Significance probability in square brackets. We next use Autometrics to select models that retain only a sub-set of statistically significant dummies. By using a target size of 1 percent, we expect to keep perhaps 1 dummy too many, under the null hypothesis of no significance. It is reasonable to think that identification of breaks is sample dependent, and therefore we also estimate the model on a second data set below (Section 6). The columns named shows the results when the individual explanatory variables are forced to be included as regressors, and Autometrics chooses only among the set of dummies for observation quarter (from one GUM only). The result is that only 6 calendar dummies are kept as significant and their estimated coefficients and t-values are shown in columns 4 and 5 of the table. Two of the retained dummies are from the early 1990s, two are from 1995, one is from 1999 and the last one is from 2004.
|
maalfrid_7ed42e4bc0bf9718fc694217e0e44308f60bc076_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.909
|
fullstendig uelastisk kollisjon: restitusjonskoeffisient: uelastisk kollisjon: ingen ytre krefter bevaring av bevegelsesmengde:
|
maalfrid_726e51e3f6e3d62066b99acb5f7aa00e7bdb72f9_27
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.592
|
Roche har i tillegg lagt inn kostnader ved tap av syn og ved ikke-dødelige slag. Estimatene er hentet fra hhv. Legemiddelverkets metodevurdering av Lucentis [18] og Kunnskapssenterets rapport om orale antikoagulantia [19]. Roche har antatt kostnader forbundet med diabetes over et livsløpsperspektiv. Kostnad per pasient var hentet fra et norsk studie av Sørensen m. flere [20]. Den direkte kostnaden er delt på antall unike pasienter fra Reseptregisteret og deretter konvertert til ukentlig kostnad, som tilsvarer sykluslengde i modellen. Kostnader i NOK. Kostnader for brudd er modellert som gjennomsnittlige enhetskostnader for ulike brudd. Kostnadene for ulike typer brudd har Roche hentet fra norske studier på denne typer brudd [21-23]. Se tabellen under:
|
maalfrid_b59748be23de96c999769f8ed3456339a21c6a12_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.551
|
Saksdokument: Notat fra instituttleder og adm.leder: Utkast til årsrapport om studiekvalitet: Vedtaksforslag: Styret vedtar foreløpig årsrapport om studiekvalitet 2008. Dersom tilsynssensors tilbakemeldinger tilsier at rapporten bør suppleres, vil den bli lagt fram for styret på nytt. Blindern, 23.02.09 Tellef Kvifte Instituttleder Ellen Wingerei adm.
|
maalfrid_613b766ee9dc98fd7f197e96dfea3c06d98dfb1d_17
|
maalfrid_justervesenet
| 2,021
|
no
|
0.79
|
programvare som kan anvendes til å manipulere opplysninger i taksameteret. Som nevnt under kapittel 5 om leverandører og produsenter av taksametre, hender det også at disse får forespørsel fra kunder om å utlevere servicekort som gir tilgang til taksameterets programvare. Det har også forekommet at skiftlapper har blitt forfalsket. Ved slik forfalskning av regnskapsbilag, er det ikke nødvendig å manipulere selve taksameteret. Dette er en av årsakene til at Oslo likningskontor ønsker en elektronisk overføring av inntektsopplysningene direkte fra taksameteret og til en sentral eller tømmestasjon. Oslo likningskontor ønsker en ordning med elektronisk overføring av inntektsopplysninger. På denne måten kan man i større grad unngå problemene med fiktive skiftlapper og regnskapsbilag. De opplyser om at det arbeides med å få til et regelverk hvor inntektsopplysninger fra drosjenæringen overføres elektronisk til drosjesentralene og videre til likningsmyndighetene. Dette vil i så fall gjennomføres ved en endring i kapittel 6 i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven). Dette arbeidet er foreløpig på utredningsstadiet hos Skattedirektoratet. Dersom Skattedirektoratet ser behov for at det innføres en slik endring i ligningsloven, vil de sende saken over til Finansdepartementet. For øyeblikket er det usikkert om Skattedirektoratet vil be om at det innføres en slik ordning, og hva som eventuelt blir tidsperspektivet. Uansett om Skattedirektoratet ønsker å innføre krav om elektronisk inntektsrapportering eller ikke, mener Oslo likningskontor at det er en fordel om det innføres krav til taksametre, da dette i seg selv vil bedre påliteligheten til opplysningene fra taksametrene. Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at det i alle fall vil være utenkelig å innføre krav om elektronisk inntektsrapportering dersom det ikke eksisterer noen krav til taksametrene. Uten krav til taksametre vil en ikke kunne stole på de opplysningene som taksametrene produserer, og en ordning med elektronisk inntektsrapportering antas derfor å bli lite effektiv. NAV Kontroll Oslo har opprettet en egen gruppe for å gjennomgå stønader som er utbetalt til personer som er engasjert i drosjenæringen. Dette arbeidet ble igangsatt på bakgrunn av tips fra Oslo likningskontor. Gjennom Oslo likningskontor sine aksjoner mot drosjenæringen kom det frem opplysninger om at mange av de som var mistenkt for å ha arbeidet svart også mottok trygd eller stønad. Det arbeider nå ti personer i NAV Kontroll Oslo, og seks av disse arbeider med å utrede trygdemisbruk innen drosjenæringen. Arbeidet omfatter alle ytelser som tidligere ble utbetalt av Trygdeetaten (som f.eks. sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon), mens ytelser som tidligere ble utbetalt av Aetat (f.eks. arbeidsledighetstrygd) ikke er omfattet av arbeidet hos NAV Kontroll Oslo. NAV Kontroll Oslo opplyser om at det hittil er avdekket 245 personer som har mottatt stønad i strid med regelverket, hovedsakelig fordi de har tjent mer enn de har rett til i forhold til den trygdeytelsen de har fått utbetalt.
|
maalfrid_a3d657313f2cf594a9407869802e85b04641a7b3_21
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.963
|
with clear monitoring and evaluation mechanisms to be able to systematically monitor outcomes and impacts. International Development Center of Japan Inc. The basic policy for Japan's assistance to Nepal (major objective) is assistance to support sustainable and balanced economic growth, with the goal of allowing the country to graduate from the status of LDC. It consists of the following three priority areas: poverty alleviation in rural areas, peacebuilding and steady transition to democracy, and building social infrastructure and institutions for balanced and sustainable economic growth. The evaluation rated the relevance of Japan's assistance policy rated as "high." The effectiveness of results was rated as "moderate." The appropriateness of the process was rated as "moderate." The overall evaluation of the assistance policy was rated as "moderately satisfactory." In addition, the report noted that from the perspective of diplomacy, Japan's assistance highly contributed to the diplomatic relations between the two countries. Consequently the evaluation recommended: it is important to proactively use ODA as a diplomatic measure. Therefore, steady assistance should continue to be directed to Nepal by maintaining certain amount of aid, combining the various schemes effectively, and thereby highlight the presence of Japan. S.A. AGRER N.V.
|
maalfrid_367ad8c2faa9ae77a0f385e522cb1ed102012e21_15
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.837
|
ønskes fjernet der kravene i retningslinjen tillater det, og erstattes med grøntarealer, beplantning og terrengformasjoner. Utenfor byutviklingsområder må tverrprofilet vurderes og tilpasses terrenget som vegen går igjennom. Dersom det noen steder ikke er plass til anbefalt tverrprofil må det vurderes hvilke funksjoner som kan tas bort eller reduseres. Utenfor byutviklingsområdene kan sidearealet langs vegen ha ulik karakter. I skrånende terreng kan for eksempel gang- og sykkelvegen ligge i et annet nivå enn kjørevegen. Arealet mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen kan beplantes eller der det er høydeforskjell brukes murer. Der det er høye murer eller linjer for tog og T-bane må tverrprofilet tilpasses byggverkene, eksempelvis ved å kun ha gang- og sykkeltilbud på én side av vegen. Å redusere deler av grøntarealet er også en mulighet der snittet er trangt. Gjennomgående sykkelløsninger som svarer til kapasitetsbehovet og potensialet for sykkeltrafikk blir viktig. Prioritering i kryss enten i form av lysregulering eller forkjørsregulering (krever godt med areal i kryssområdet) bør prioriteres slik at det sikres god fremkommelighet for denne trafikantgruppen. Det anbefales å etablere sykkeltilbud på begge sider, men det kan vurderes om det er tilstrekkelig å etablere et sykkelvegtilbud på én side, der terreng eller trangt sideareal krever dette. Med ensidig løsning bør bredden på sykkelvegen økes noe. Kollektivfelt/-gate, gode holdeplasser og prioritering i kryss er viktig for å sikre regularitet og gode forhold for kollektivtrafikken. Det anbefales en viss avstand mellom holdeplassene slik at reisetiden kan kortes ned og holdes forutsigbar og attraktiv.
|
maalfrid_84604a3c7260d55cec2336507f3c7a504e5e29a7_61
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Kryptering skal etableres ende-til-ende for kommunikasjon utenfor virksomhetens kontroll. Krav til kryptering er revidert i faktaark 24. som beskriver kommunikasjon over åpne nett. Faktaark 54 og tekniske krav i Normen er under revisjon og vil gjenspeile vurderingene gjort i faktaark 24. Risikovurdering av hele løsningen er gjennomført før den tas i bruk for ytelse av helsehjelp. Risikovurdering gjøres for hele løsningen, inkludert timeadministrasjon, gjennomføring av videokonsultasjon og journalføring av konsultasjon. Dette omfatter systemer fra ulike leverandører. Fastlegen (virksomheten) som er ansvarlig for vurderingen har ofte lite kapasitet til å gjennomføre den. Virksomheten skal innhente informert samtykke fra pasienten til å formidle helse- # og personopplysninger elektronisk Samtykke skal være i tråd med personvernforordningen. Autentisering for bruk av administrativ funksjon for timebestilling i videokonsultasjonsløsningen (uten helseopplysninger), gjøres med minimum sikkerhetsnivå 3 (f.eks. brukernavn, passord og kode på SMS) Sikre autentiseringsløsninger er tilgjengelig. Autentisering for tilgang til og kommunikasjon av helseopplysninger (inklusive timebestilling der pasient oppgir årsak for bestilling av time) gjøres med sikker autentiseringsløsning (f.eks. BankID eller en annen løsning hvor risikovurdering viser at autentiseringen sikrer at pasienten entydig identifiseres). Sikre autentiseringsløsninger er tilgjengelig. Alle faktaark og veiledere er under oppdatering. Dette faktaarket vil bli revidert og tilpasses nye tekniske løsninger og revideringer av tekniske krav i Normen. Det finnes også veileder for video, lyd og bildeopptak. 60Direktoratet for e-helse (2018)
|
wikipedia_download_nbo_Stephan Barratt-Due_99594
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.703
|
'''Stephan Henrik Barratt-Due jr.''' (født 1. juni 1956 i Oslo) er en norsk fiolinist og musikkpedagog. Han har siden 1985 vært rektor og kunstnerisk leder ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Barratt-Due er sønn av Stephan Henrik Barratt-Due sr. og Else Barratt-Due som begge var musikere og virket som musikkpedagoger ved Barratt Due musikkinstitutt. Han vokste opp på Ris og fikk fiolinundervisning av sin far fra han var fem år gammel. I deler av barne- og ungdomsårene var det ikke fiolinen som lokket mest, og det måtte overtalelse til fra foreldrenes side for at han skulle fortsette. Først da han var 16 år gammel bestemte han seg for å satse for fullt på musikken. Han begynte sine musikkstudier ved Norges musikkhøgskole. Senere studerte han ved bl.a. Menuhin-akademiet i Sveits med Alberto Lysy og ved musikkonservatoriet i San Francisco med Camilla Wicks. Spesielt tiden hos Camilla Wicks ser ut til å ha hatt stor betydning for hans musikalske utvikling. Barratt-Due debuterte i 1981 med to konserter. Den første konserten ble avholdt i Universitetets Aula den 28. september og var viet verker i det mindre formatet som inkluderte fiolinsonater av Beethoven og César Franck akkompagnert av Eva Knardahl (piano) samt verker av Sergej Prokofiev og Paul Hindemith. Den andre konserten, som ble avholdt en uke senere, besto av verker for fiolin og orkester: Tsjajkovskijs fiolinkonsert og Mozarts ''Sinfonia Concertante'' for fiolin, bratsj og orkester akkompagnert av et sammensatt orkester dirigert av Alf Årdal og Soon-Mi Chung på bratsj. Begge konsertene fikk strålende omtale i pressen. Aftenpostens anmelder betegnet den første konserten som en «seier for Stephan Barratt-Due jr.» og den andre under rubrikken «Glimrende fiolinspill». Etter debutkonsertene innledet Barratt-Due en karriere som solist, kammermusiker og orkestermusiker. Han var i en periode konsertmester i Kringkastingsorkesteret, en stilling han delte med sin daværende kone Soon-Mi Chung. Som kammermusiker var han ikke minst kjent for sitt samspill med Soon-Mi Chung, som resulterte i en rekke plateinnspillinger, TV-opptak og konserter. I 1985, da Barratt-Due var 29 år gammel, døde hans far, og han overtok rollen som rektor og kunstnerisk leder ved Barratt Due musikkinstitutt som tredje generasjon i Barratt-Due-familien. Skolen ble stiftet i 1927 av Stephan Barratt-Dues besteforeldre, fiolinisten Henrik Adam Due og pianisten Mary Barratt Due. Barratt-Due jr. satte raskt sitt preg på den tradisjonsrike institusjonen, blant annet ved å innføre ensemblespill som en integrert del av undervisningstilbudet. Allerede i 1985 startet han derfor Kammerorkesteret som var sammensatt av strykere fra konservatorieavdelingen og som han ledet selv, og Juniororkesteret for skolens yngre stryketalenter som var ledet av Soon-Mi Chung. I tillegg styrket han institusjonens satsning på talentutvikling ytterligere gjennom egne talentutviklingsprogrammer rettet mot spesielt interesserte og talentfulle barn og unge. Som fiolinpedagog har Barratt-Due hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og blant hans elever hører en rekke av Norges mest fremgangsrike fiolinister i sin generasjon. Som orkesterleder har Barratt-Due vært kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester og Kristiansand Kammerorkester fra 1990 til 1996. Han tok også initiativet til dannelsen av Kristiansand Kammermusikkfestival som han også i en periode var kunstnerisk leder for. Fra 1998 har han vært kunstnerisk leder for kammerorkesteret Oslo Camerata, et ensemble bestående av lærere og elever (nåværende og tidligere) ved Barratt Due musikkinstitutt. Oslo Camerata har opptrådt i Norge så vel som i flere europeiske land, i Sør-Amerika og i Asia, og det har opptrådt på TV og gjort kritikerroste innspillinger for bl.a. plateselskapet Naxos. Stephan Barratt-Due har vært gift (1981-2017) med den sør-koreanske fiolinisten og bratsjisten Soon-Mi Chung, som i likhet med Barratt-Due har hatt en sentral rolle ved Barratt Due musikkinstitutt som musikkpedagog. Barratt-Due spiller på en fiolin bygget av J. B. Guadagnini i 1751, stilt til rådighet av Dextra Musica. Blant Stephan Barratt-Dues elever hører: * 2003: Ridder 1. klasse av St. * 2000: Sigval Bergesen-prisen (Bergesenprisen) *1986: ''Christian Sinding: Serenade for to fioliner og klaver, op. 92 • Serenade for to fioliner og klaver, op. 56'', med Soon-Mi Chung (fiolin) og Eva Knardahl (piano) (Norsk Kulturråds Klassikerserie) *1988: ''Johan Halvorsen: Andante religioso for fiolin og orkester • Bryllupsmarsj, op. 32 nr. 1 for fiolin og orkester • Passacaglia (fritt etter Händel) for fiolin og bratsj'', med Bergen filharmoniske orkester, Karsten Andersen (dirigent) og Soon-Mi Chung (bratsj) (Norsk Kulturråds Klassikerserie) *1994: ''Mozart, Nordheim, Hvoslef: DuoDu'', med Soon-Mi Chung (Victoria) *1997: ''Gaathaug: Chamber Music'', med Tore Dingstad (piano), Kathrine Buvarp (fiolin), Soon-Mi Chung (bratsj) og Bjørn Solum (cello) (Hemera Music) *1998: ''Alf Hurum: Complete works for Violin and Piano'', med Øyvind Aase (piano) (Norway Music) *1996: ''Knut Nystedt: Concerto Arctandriae for String Orchestra, op. 128'', med Barratt Due Chamber Orchestra (Hemera Music) *1997: ''Johan Daniel Berlin & Johan Heinrich Berlin: Violin Concerto in A Major • Clarinet Cymphony in D Major • Symphony for Trumpet in D Major'', med Marianne Thorsen (fiolin), Jan Christiansen (trompet) og Trondheimsolistene (Vanguard Classics) *2003: ''Veanova'' *2006: ''Grieg: Holberg Suite • Melodies For String Orchestra'', med Oslo Camerata (Naxos) *2008: ''Louis Spohr: Concertos for Two Violins, Nos. 1 and 2'', med Henning Kraggerud (fiolin), Øyvind Bjorå (fiolin), Oslo Camerata og Barratt Due Chamber Orchestra (Naxos) *2012: ''Grieg: String Quartets, Arranged for String Orchestra • Nordheim: Rendezvous'', med Oslo Camerata (Naxos) *2017: ''Marcus Paus: Shostakovich in Memoriam (Version for Cello & Strings)'', med Ole Eirik Ree (cello) og Oslo Camerata (Sheva Contemporary) * Stephan Barratt-Due, biografi på barrattdue. * NRK-opptak fra 1976 der Stephan Barratt-Due spiller fra Bachs ''Konsert for to fioliner'' sammen med sin far, Stephan Barratt-Due sr., på fiolin og sin mor, Else Barratt-Due, på piano.
|
maalfrid_528a40d3552e27daef7e025a79fefc2a09196fcb_59
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.614
|
63 2008–2009 Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv.) imidlertid neppe føre til at en adgang til oppsigelse på grunn av alder og en adgang til å fastsette av gangsalder som sådan anses som uforholdsmessig inngripende. Departementet legger til grunn at arbeidsmiljølo ven § 15-7 fjerde ledd, som gir arbeidsgiver adgang til oppsigelse av arbeidsforholdet etter fylte 70 år, ikke er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder. De hensyn som ligger til grunn for en slik regel er i tråd med kravet til saklig formål, slik dette fremkommer i direktivets artikkel 6 og ar beidsmiljøloven § 13-3 annet ledd. Dette på bak grunn av en samlet vurdering der verdig avgang, arbeidslivspolitiske hensyn, forholdet til andre EU- lands nasjonale lovgivning og viktigheten av å ha et regelverk som er robust for konjunktursvingninger er sentrale momenter. Tilsvarende legges det til grunn at det ikke vil være i strid med forbudet mot aldersdiskriminering å åpne for bedriftsinterne ordninger, under visse forutsetninger, blant annet at de er begrunnet i legi time sysselsettings- eller arbeidsmarkedshensyn eller hensynet til helse og sikkerhet, og at avgangs alderen ikke settes lavere eller omfatter flere grup per enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. Hva som er å anse som legitime sysselsettings- el ler arbeidsmarkedshensyn, eller i alle fall hvilke til tak som er egnet til å ivareta slike hensyn, har EF domstolen så langt i stor grad overlatt til den enkel te medlemsstat og arbeidsmarkedes parter å ta stil ling til, jf. blant annet sak C – 411/05 Pos (de la Vil la) og sak C - 144/04 (Mangold). Den begrensede mengde arbeidstakere som vil rammes av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven, samt økonomisk trygghet i form av rett til pensjons utbetalinger ved avgang taler for at bestemmelsen heller ikke anses som uforholdsmessig inngripen de. Nye regler om forbud mot aldersdiskriminering trådte i kraft i Sverige 1. januar 2009. Loven er byg get opp etter mønster av direktiv 2000/78/EF – det legges til grunn et generelt forbud mot aldersdis kriminering, men åpnes for unntak i tråd med di rektivets artikkel 4 og artikkel 6. Det er blant annet lovfestet en rett til å benytte aldersgrenser i indivi duelle eller kollektive avtaler om rett til pensjon. I henhold til Anställingsskyddlagen § 32 a (Lag (1982:80) om anstälningskydd) kreves saklig grunn for oppsigelse frem til fylte 67 år. Etter dette tids punkt er alder i seg selv saklig grunn for opphør av arbeidsforholdet. Bestemmelsen kom inn i 2001. Dersom arbeidsgiver ønsker at arbeidstaker skal forlate sin stilling ved utgangen av den måned han eller hun fyller 67 år, skal arbeidsgiver gi skriftlig beskjed om dette minst en måned i forveien, jf an ställingsskyddlagen § 33. Utover dette stilles ingen krav til oppsigelse, og en arbeidstaker som har fylt 67 år har aldri lengre oppsigelsestid enn en måned. Partene kan ved tariffavtale avtale en annen av gangsalder, dog innenfor rammene av unntaket fra forbudet mot aldersdiskriminering. I den svenske proposisjonen prop 2007/08:95 side 181 uttales føl gende: «Vissa remissinstanser har föreslagit att en pre sumtion bör gälla om att kollektivavtalad sär reglering på grund av ålder motsvarar undan tagsmöjligheternas krav. Regeringen bedömer att ett sådant carte blanche knappast är fören ligt med EG-direktivet och inte heller är ägnat att stärka parternas arbete med att bl.a. genom avtalen motverka diskriminering. Dansk rett har frem til nylig operert med en lovgiv ning der arbeidstaker ikke kan pålegges å fratre på grunn av oppnådd alder før fylte 65 år. Fra 1. januar 2008 er loven endret slik at grensen er hevet til 70 år, jf. Lov om forbud mod forskelsbehandling på ar bejdsmarkedet m.v. § 5 a stk. 4. Endringen er begrunnet i ønsket om å sikre kvalifiserte lønnsmottakere en fortsatt adgang til arbeid også etter fylte 65 år. Bakgrunnen for forhø yelsen er at den generelle helsetilstand er bedre og at danskene lever lengre enn før. Dette har ført til et større antall kvalifiserte eldre arbeidstakere som også ønsker å fortsette i arbeidslivet. Folkepens jonsalderen har på denne bakgrunn også blitt gradvis forhøyet. I tillegg åpner loven, jf. § 5 a stk. 3, for lavere av gangsalder enn 70 år i tariffavtaler, så fremst disse er objektivt og rimelig begrunnet i et legitimt for mål og midlene for å oppnå dette er hensiktsmessi ge og nødvendige. Den generelle pliktige avgangsalder på 70 år for danske tjenestemenn, jf. tjenestemannsloven § 29, er videre opphevet med virkning fra 19. juni 2008.
|
maalfrid_90ca3f0fd0d6aa0f710ae2aabac34096a27e1a48_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.914
|
1. Av kommunen 2. Av frivillig organisasjon 3. Kjøp av private tjenester 4. Av familien 5. Av andre 6.
|
wikipedia_download_nbo_Boppard_374884
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.482
|
'''Boppard''' er en by i Rhein-Hunsrück-Kreis i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Boppard, som blant annet er kjent for sitt kastell, hadde 15 240 innbyggere i 2012. Boppard ligger ved Rhinen. Den har ti Ortsbezirke: Boppard-Stadt, Bad Salzig, Buchholz, Herschwiesen, Hirzenach, Holzfeld, Oppenhausen, Rheinbay, Udenhausen og Weiler.
|
wikipedia_download_nbo_1899 Crommelin_284122
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.825
|
'''1899 Crommelin''' er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget 26. oktober 1971 av Luboš Kohoutek ved Hamburger Sternwarte i Bergedorf i Hamburg. Asteroiden er oppkalt etter astronomen Andrew Claude de la Cherois Crommelin (1865-1939).
|
maalfrid_7dc9d7b171d4b51f58e4dd346109b9be7c935ae0_3
|
maalfrid_sismo
| 2,021
|
no
|
0.817
|
organisatoriske enheter, rendyrke og samle namsmannsfunksjonen, satse sterkere på oppbygging av kompetanse innenfor IT og inkrevingsjus, samt re d u s e re antall ledere. Resultatet så langt av omorganiseringen vurd e res som vellykket. I tildelingsbrevet for 2001 var følgende mål satt for virksomheten: - Samlet innkrevd beløp pr. årsverk skal øke - Antall behandlede saker pr. årsverk skal øke I n n k revd beløp pr. årsverk økte fra 5,549 mill. kroner i 2000 til 5,959 mill. kroner i 2001. Produktivitetsindeksen, som er en indeks som gir u t t rykk for mengde saksbehandling pr. årsverk, viste en økning på 1,5 p rosent. Dette samtidig som det er nedlagt en vesentlig innsats i forbindelse med SIRI-pro s j e k t e t . Vår konklusjon er at produktiviteten i 2001 har vært meget bra. I tillegg vil omfordeling av ressurser gjennom bl.a. omorganiseringen i 2001 og igangsetting av nye systemer, gi gunstige virkninger ved at f l e re saksbehandlere vil ha dybdekompetanse på systemene. Lønnskostnadenes andel av innkrevd beløp har sunket fra 4,3 pro s e n t i 2000 til 4,1 prosent i 2001, og likeledes har lønnskostnadenes andel av de totale driftsutgifter sunket fra 41,4 prosent i 2000 til 39,5 prosent i 2001. Når begge disse forholdstall fortsatt viser en synkende tendens samtidig som produktivitetsindeksen er stigende, underbygger det at det har vært en god produktivitetsutvikling ved SI også i 2 0 0 1 . Antall klagesaker har totalt sett vært økende i 2001, noe som i stor grad skyldes at antall krav til innkreving øker, og at antall krav til t v a n g s i n n k reving derfor øker. Antall løpende trekk i lønn og trygd pr. mnd. lå i 2001 på ca. 60.000 krav. De fleste klagesaker løses uten rettslig behandling. SI mener re s u l t atet av behandlingen av klagesaker for 2001 er tilfre d s s t i l l e n d e . Juridisk avdeling har i 2001 oversendt 29 klagesaker til namsre t t e n . Det ligger pr 31.12.2001 i alt 11 klagesaker hos namsretten som ikke er behandlet. I 2001 var resultatet av behandlingen i namsretten følgende: SI fikk medhold i 19 saker, SI fikk delvis medhold i 2 saker, 4 saker er anket v i d e re til lagmannsretten, og 2 saker er anket inn for Høyesterett. SI har tapt 2 saker i 2001, uten at de er blitt anket.
|
maalfrid_4948967d6ad25cfbf38f4e9e051df9ae25babd15_16
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.788
|
11872/18 drift av vegen. Husene vil bli liggende i en "gryte", noe man mener vil være negativt for eiendommene. Således er de av den oppfatning at planen vil lede til en negativ prisutvikling på eiendommen, noe man forbeholder seg å få kompensert. 1.Det vises til kommentar om vedtatt rutestruktur til Lars Berge og Kjerstin Sivertsen, punkt 1. Økning i trafikken i Ringvålvegen skyldes hovedsakelig ny boligutbygging i Heimdalsområdet. 2.Vegen er foreslått flyttet lengre bort fra boligene, slik at ny vegkant vil ligge ca. 20 meter fra husveggen. Ringvålvegen 31A og B vil få noe mer innsyn fra vegen sammenlignet med dagens situasjon. Som avbøtende tiltak er det foreslått at skråningen beplantes. Den reviderte støyutredningen, datert 20.3.2018, viser at Ringvålvegen 31A og B ikke lenger vil ligge i rød støysone som følge av heving av vegen. Tiltakshaver har likevel valgt å opprettholde reguleringsbestemmelsen som lå ute til offentlig ettersyn, der støytiltak for disse eiendommene er sikret. Støyskjerm langs vegen vil gi veldig begrenset effekt, derfor er det anbefalt fasadetiltak i form av utskifting av vinduer og veggventiler, samt å etablere skjerm på veranda. Tiltakene må detaljeres i byggeplanen og det må gjennomføres befaring av boligene. Statens vegvesen er gjennom forskrift pålagt at vurdering av støynivået skal skje ved beregning. Det vises ellers til kommentar om støy til Paul og Sigrid Hovlandsvåg, punkt 1. I anleggsfasen kan det være aktuelt å registrere tilstand på boliger og følge opp eventuelle deformasjoner med tanke på rystelser. 3.Planforslaget forutsetter utskifting av dagens stikkrenne med en kulvert som er dimensjonert for å ivareta 200-årsflom. Utforming av vassdragstiltaket vurderes under byggeplanleggingen. 4.Beplantning langs tiltaksområdet vurderes nærmere under byggeplanlegging. 5.Plankartet er endret i samsvar med merknaden. 6.Kostnader for ny renovasjonsløsning må avklares som en del av grunnervervsprosessen. 7.Ny adkomst gir ikke grunn til erstatning i forhold til eiendommens markedsverdi. Tiltakshaver har plikt til å etablere ny avkjørsel dersom tiltaket medfører at dagens avkjørsel ikke kan benyttes. Ekspropriasjonsrettslige regler skal legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. Følgende merknader kom inn etter utgått høringsfrist: Kine Helen Melum (Kattemsvegen 12) – 16.3.2018 Fornøyd med at vegen blir bedre, men frykter mer støy enn tidligere ettersom vegen kommer nærmere hennes hage. Ser at det bygges en støyvegg ved Ringvålvegen 33 på den andre siden av hennes hus, og håper det kommer på begge sidene. Etterspør også fartshumper eller andre tiltak for å hindre høy hastighet i Ringvålvegen ved Åsheim barneskole. Flere barn opplever det som skummelt å gå over vegen i gangfeltet ved Ringvålvegen 33. Det vises til kommentar om støy til Paul og Sigrid Hovlandsvåg, punkt 1. Vegen vil ikke plasseres i nærheten av hager til bebyggelsen i Kattemsvegen. Planforslaget åpner for at den kommunale eiendommen mellom Ringvålvegen og Kattemsvegen kan benyttes til midlertidig anleggsområde og riggområde. Bruken av arealet til anleggsgjennomføring er tidsbegrenset.
|
maalfrid_cdfc95be240d47d1e196d132017f843f6fffbec6_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Utbetaling produksjonstilskot 3 Bygdeutviklingsmidlane 4 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midlar) 6 Regionalt miljøprogram ( RMP-midlane) 7 Refusjon til avløysarhjelp ved sjukdom 2005 - 2009 8 Landbruksvikarverksemder 2004 - 2009 9 Tal bruk - utvikling 1999 - 2009 10 Tal bruk med mjølkekyr - utvikling 1999 - 2009 11 Tal mjølkekyr - utvikling 1999 - 2009 12 Tal ammekyr - utvikling 1999 - 2009 13 Tal storfe - utvikling 1999 - 2009 14 Tal mjølkegeiter - utvikling 1999 - 2009 15 Tal sau og lam på utmarksbeite - utvikling 2001 - 2009 16 Tal verpehøns - utvikling 2001 - 2009 17 Tal avlspurker - utvikling 1999 - 2009 18 Planteproduksjonar i jordbruket, dekar 19 Planteproduksjonar i dekar - endring 2000-2009 20 Jordbruksareal pr.
|
maalfrid_a2457b99d737e7612545d811d71910fb0dc7943c_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.578
|
Expenditure for transport purposes. Central government. Million kroner. Account Account Voted budget Budget estimates A. Havne-, fyr- og losvesen' Port service, navigation light and pilotage service Utgifter Expenditure Overføringer Transfers Til private (havnekasser, småbåthavner m.v. To the private sector Til offentlige fond (avsetning av bensinavgiftsmidler til Fondet for havnearbeider) To central government funds Kjøp av varer og tjenester Purchases of goods and services 88,9 94,6 97,2 Konsumformål For consumption 37,5 41,3 42,9 44,8 Lønninger 2 Wages and salaries' 30,5 34,0 35,0 37,1 Andre utgifter Other expenses 7,0 7,3 7,9 7,7 Investeringsformål Gross fixed capital formation 45,6 47,6 51,7 52,4 Nybygg, nyanlegg (havneanlegg m.v.) Construction 35,1 35,8 39,3 40,8 Reparasjoner og vedlikehold Repair and maintenance 5,9 6,4 6,2 6,5 Varig utstyr (fartøyer m.v.) Equipment. 4,6 5,4 6,2 5,1 Utgifter i alt Total 98,0 108,1 115,3 120,4 Inntekter Receipts Overføringer Transfers 12,3 13,9 14,9 Fra offentlige fond (refusjoner fra Fondet for havnearbeider og Trafikkavgiftsfondet) From central government funds 11,0 12,1 13,5 14,4 Fra kommuner (distriktsbidrag) From municipalities 0,1 0,2 0,4 0,5 Salg av varer og tjenester (inntekter ved lostjenesten) Sales of goods and services 25,5 28,9 29,5 32,5 Inntekter i alt Total 36,6 41,2 43,4 47,4 Nettoutgifter Net expenditure 61,4 66,9 71,9 73,0 B. Tilskott til kyst- #og lokalruter Subsidies to coasting services 54,4 57,1 58,5 75,3 C. Jernbaner Railways Underskott ved Statsbanene Deficit of the State Railways 227,7 237,2 210,0 237,6 Kapitalutgifter ved Statsbanene (nyanlegg, nybygg, materiell m.v.) Capital expenditure of the State Railways 249,7 255,9 270,0 275,0 Kapitalinntekter vedStatsbanene (avskrivninger på statens kapital i Statsbanene m.v) Capital receipts of the State Railways 67,9 74,5 70,4 85,7 Nettoutgifter Net expenditure 409,5 418,6 409,6 426,9 Not er: Generelle administrasjonsutgifter som utgiftene under kap. «Havnedirektoratet«, kap. #Ismeldingstjeneste og isbryting», kap. 1020 «Fyrdirektoratet» og kap. «Losvesenets administrasjon» er ikke tatt med. 2 Omfatter også beregnet Notes: i General administration expenses excluded. Estimated part of contribution to State Pension Funds included.
|
maalfrid_601cc53db06cc2f0d761093956a78fae9df3b57b_65
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.916
|
Tabell 10 viser at omtrent halvparten av de bedriftene som serverer mat og drikke allerede i utgangspunktet har en omfattende bruk av lokale råvarer, bruker lokale oppskrifter mv. Dette betyr at det er vanskelig å forvente at disse forholdene skal øke som følge av satsingen Mat langs Nasjonale turistveger. Dersom en ser på de som i utgangspunktet ikke hadde en omfattende bruk så er hovedtrekket at bruken av lokale eller regionale råvarer har økt noe. Det samme er forholdet for bruk av norske råvarer og bruken av matprodukter som er bearbeidet lokalt eller regionalt. Deres salg av råvarer produsert lokalt eller regionalt har også økt noe. Det er imidlertid små bakgrunnstall for alle disse spørsmålene.
|
maalfrid_1f9f617dac43be9661d0c76c49464ed3561ef355_13
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.323
|
(51) (11) (21) 20161624 (22) 2016.10.10 (30) 2015.10.08, NO, 20151343 2016.10.06, PC, PCT/NO2016/050201 (24) 2016.10.10 (41) 2017.04.10 (45) 2019.07.08 (73) Inventu AS, Kjoseveien 553, 3268 LARVIK (74) OSLO PATENTKONTOR AS, Postboks 7007 M, 0306 OSLO, Norge (72) Bendik Bø, Kjoseveien 553, 3268 LARVIK (54) Releasable locking device for locking the position of a tilted, tiltable foot plate, and the use of such a releasable locking device with a liberating device (51) (11) (21) 20170459 (22) 2017.03.23 (30) 2014.08.28, US, 14/471,250 (86) 2015.04.03 (86) PCT/US2015/024321 (24) 2015.04.03 (41) 2017.03.23 (45) 2019.07.08 (73) NABORS INDUSTRIES, INC., 515 West Greens Road, Suite 1200, TX77067 HOUSTON, USA (US) (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (72) Christopher Magnuson, 8911 Cote Court, TX77064 HOUSTON, USA (US) (54) METHODS AND SYSTEMS FOR TUBULAR VALIDATION (51) (11) (21) 20180545 (22) 2018.04.20 (24) 2018.04.20 (41) 2019.07.08 (45) 2019.07.08 (73) MHWirth AS, Postboks 413 Lundsiden, 4604 KRISTIANSAND S (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Petter MYDLAND, Dolsvågveien 61, 4639 KRISTIANSAND S Even Karlsen, Bliksheia 24, 4637 KRISTIANSAND S Geir Lien, Bliksund, 4770 HØVÅG (54) (51) (11) (21) 20091987 (22) 2009.05.22 (30) 2006.11.15, US, 60/859,140 (86) 2007.11.15 (86) PCT/US2007/23792 (24) 2007.11.15 (41) 2009.06.15 (45) 2019.07.08 (73) Dril-Quip, Inc., 6401 N. Eldridge Parkway, TX77041 HOUSTON, USA (US) (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (72) Larry E Reimert, 6 Winner's Circle, TX77024 HOUSTON, USA (US) John M Yokley, 2223 Bens View Trail, TX77339 KINGWOOD, USA (US) (54) Sammensetning omfattende en holdekile og et setteverktøy for frigjøring av holdekilen, og fremgangsmåte for låsing og selektiv frigjøring av holdekilen (51) (11) (21) 20061568 (22) 2006.04.06 (30) 2004.10.20, US, 60/512,713 (86) 2004.10.14 (86) PCT/US2004/34021 (24) 2004.10.14 (41) 2006.06.23 (45) 2019.07.08 (73) FMC Technologies Inc, 1777 Gears Road, TX77067 HOUSTON, USA (US) (74) ACAPO AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (72) Christopher Douglas Bartlett, 8506 Shadow Valley Lane, TX77388 SPRING, USA (US) (54)
|
maalfrid_372711d4b5f8741917373ece867696794a9b8402_2
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.978
|
Anne Gro Løkken Logistikk og beredskap Anne Marit Lie Logistikk og beredskap (oppgaveleder) Følgende dokumenter ble benyttet under planleggingen og utføringen av tilsynet: West Mira- Emergency preparedness analysis (EPA)
|
maalfrid_f38acafb2087f7ff66cd8cbe02de6113a148a032_37
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.953
|
needed they seem to be least effective and vice versa. This means that positive measures as defined in this report is a feasible option only under sub-category c. partially open systems of the first main category referred to above. Perhaps the greatest challenge for a donor will be to identify appropriate points and niches of entry. This is a challenge for NORAD and the respective embassies, but also for Norwegian NGOs in co-operation with local and international NGOs. When a clear expression of political will has emerged by the incumbent government to hand over power to the winner after democratic elections have been held - in other words when democratic elections are in preparation - we may talk about countries in transition to democracy. According to Heinz, Lingnau and Waller (1995:19) a country will enter the post-electoral phase - democracy in the making - after the first free and fair election has been held and a realignment of political forces has occurred as a result. In election observation the terms freedom and fairness of elections are not used as much any longer, however, because they are so controversial, ambiguous and defy precise definition (Geisler 1993). Once a democracy in the making has set up formal democratic institutions, e.g. parliament, executive, and judiciary - an established democratic system is in place. In the third stage, especially in structurally deficient democracies, the democratic institutions may be rather constrained or not fully independent. At this stage violations of human rights may be commonplace due to, e. g., ethnic tensions, which is perhaps one of the biggest challenges for many African states at this juncture, of which Kenya can again serve as a good example. Another possible cause of human rights violations is exclusion of large segments of the population from political participation, partly on ethnic grounds. Norway's three so-called programme countries under consideration below, Tanzania, Zambia and Zimbabwe, will serve as illustrations of system types. Nearly all of Norway's programme countries fall in categories 2b and 3a. In the phase of democratic consolidation the human rights record will have improved, but there are still problems when it comes to institutionalisation of democratic practices and procedures. A bottleneck at this stage can be, for example, that important sectors of society are still under authoritarian control. When democracy is functioning satisfactorily the human rights record is generally good and all rights are in principle fully accepted and upheld, and the system is no longer suffering from major deficits of democratic governance. 12 This docs not mean that it is impossible to influence the behaviour of an authoritarian regime, only that the donor would have to use other tools, e. g. an international embargo.
|
maalfrid_e7befcccdb57e7bec0749da30acd0dd1dd82ef89_13
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Firmaet legger til grunn som komparator Copaxone (glatirameracetat) og Gilenya (fingolimodhydroklorid). Legemiddelverket henviser til preparatomtale for disse to preparater for utvidet informasjon i dosering og bruk. [7] Nåværende retningslinjer samt LIS anbefalingene klassifiserer Copaxone innen førstelinje behandling og Gilenya innen andrelinje behandling. Copaxone er indisert for behandling av pasienter som har gjennomgått en isolert nevrologisk hendelse, og som vurderes å ha høy risiko for å utvikle klinisk manifest multippel sklerose. Copaxone er indusert for reduksjon av residivhyppighet hos ambulante pasienter (som kan gå uten hjelp) med RRMS. Virkningsmekanismen bak den terapeutiske effekten av glatirameracetat hos MS- pasienter er ikke fullstendig kjent. Den antas å virke ved å endre immunprosesser som i dag er antatt å være ansvarlig for patogenesen ved MS. Anbefalt dosering er 20 mg subkutan en gang daglig. Reaktive antistoffer mot glatirameracetat ble funnet i pasientsera etter daglig langtidsbehandling med Copaxone. Maksimalnivå ble nådd etter en gjennomsnittlig behandlingstid på 3-4 måneder og avtok deretter og stabiliserte seg på et nivå litt høyere enn utgangsverdien. Det er ingen holdepunkter for at disse antistoffene nøytraliserer eller påvirker den kliniske effekten. Antistoffutvikling bør kontrolleres. I alle kliniske studier var reaksjoner på injeksjonsstedet de mest hyppige bivirkningene, og de ble rapportert av de fleste av pasientene som fikk Copaxone. Gilenya er indisert som sykdomsmodifiserende monoterapi ved svært aktiv relapserenderemitterende multippel sklerose for pasienter med høy sykdomsaktivitet til tross for behandling med et betainterferon og pasienter med raskt utviklende alvorlig relapserenderemitterende multippel sklerose. Gilenyas virkemekanisme er som en funksjonell antagonist på S1P-reseptorer på lymfocytter. Den blokkerer lymfocyttenes evne til å forlate lymfeknuter. Dette skaper en re-distribusjon i stedet for en deplesjon av lymfocytter. Denne re-distribusjonen reduserer infiltrasjon av patogene lymfocytter til sentralnervesystemet, hvor de ville blitt involvert i nerveinflammasjon og skade på nervevev. Anbefalt dose av Gilenya er en 0,5 mg kapsel tatt oralt en gang daglig. Behandlingen skal initieres og følges opp av en lege med erfaring innenfor multippel sklerose. Ved oppstart med Gilenya må hjertefunksjon overvåkes. Pasienter som tidligere har gjennomgått anbefales ikke Gilenya. De mest vanlige bivirkninger for Gilenya er influensasymptomer og sinusitt. 4.1 For å dokumentere effekten av Tecfidera, har firma sendt inn dokumentasjon fra to relevante studer som også ble lagt til grunn for å få markedsføringstillatelse.
|
maalfrid_6d9a7bd361db5c1cbd23b36e6c8abca8b582c027_7
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021
|
no
|
0.86
|
knyttet opp mot ordlyden i forskriften § 14-3 bokstav c, noe som taler for at også innklagede har ansett anskaffelsen for å være omfattet av forskriftens del III. (21) Klager viser til at den uriktige angivelsen av anskaffelsen verdi og klassifisering kan ha påvirket konkurransen, ved at en rekke potensielle tilbydere ikke fanget opp kunngjøringen. Det vises til at mange tilbydere abonnerer på automatiske søketjenester som søker etter bestemte CPV-koder. (22) Det anføres videre at innklagede har inngått en avtale av vesentlig annet omfang enn den utlyste. Ettersom anskaffelsen av denne grunn er en annen enn den som ble kunngjort, må avtaleinngåelsen anses som en ulovlig direkte anskaffelse. (23) Klager anfører videre at tildelingskriteriet "Tilstrekkelig kapasitet til å utføre tjenesten" må anses som et kvalifikasjonskrav, og derfor er et ulovlig tildelingskriterium. Det vises videre til at tjenesten i konkurransegrunnlaget er oppgitt å kreve et halvt årsverk per år. Kapasitet utover dette kan da ikke tillegges vekt. (24) Klager anfører at innklagede har lagt til grunn feil faktum når det under evalueringen konkluderes med at klager har tilbudt fem personer i sitt "team". Klager har tilbudt seks ansatte personer og underleverandør. (25) Det anføres at klager uansett oppfyller kapasitetskravet på et halvt årsverk per år. Det vises til at klager, i sitt tilbud, har opplyst å ha 2,8 årsverk i kapasitet til dette oppdraget. (26) Klager anfører at innklagede har inngått avtale med valgte leverandør etter at vedståelsesfristen var utløpt, og at dette utgjør en ulovlig direkte anskaffelse. Det vises til at forlengelse av vedståelsesfristen etter 1. september 2009 ble gjort muntlig. Det anføres at selv om det er adgang til å forlenge en vedståelsesfrist muntlig, må en slik forlengelse være tilstrekkelig presis og dokumentert, hvilket ikke er tilfellet i denne sak. Det som foreligger av dokumentasjon på den muntlige forlengelsen er innklagedes brev av 29. september 2008, og noen bemerkninger i anskaffelsesprotokollen. Idet anskaffelsesprotokollen var ferdigstilt ca et halvt år etter kontraktsinngåelse, svekker dette bevisverdien av denne. At dokumentene angir to forskjellige datoer for vedståelsesfristen, henholdsvis 12. og 15. september, viser at forlengelsen ikke er presist angitt. (27) Klager anfører videre at avtale ikke kan sies å være inngått før begge parter har signert den. Det vises til at selv om innklagede sier at avtalen ble inngått muntlig 12. september, ble den ikke signert av innklagede før 15. september. (28) Klager ber klagenemnda uttale seg om vilkårene for negativ og positiv kontraktsinteresse er til stede. (29) På bakgrunn av det resultat klagenemnda er kommet til nedenfor, gjengis ikke klagers øvrige anførsler.
|
maalfrid_20fef389217f052fae7b47b66d832b9accb38e5a_6
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.681
|
15. Knox B, Kremer J, Pearce J. Food preference during human pregnancy: A review. 1990; (3): 131-54. 16. Lacroix R, Eason E, Melzack R. Nausea and vomiting during pregnancy: a prospective study of its frequency, intensity, and patterns of change. 2000; (4): 931-7. 17. Yanovski S. Sugar and fat: cravings and aversions. 2003; (3): 835S-7S. 18. Pepper GV, Roberts SC. Rates of nausea and vomiting in pregnancy and dietary characteristics across populations. 2006; (1601): 2675-9. 19. Jednak MA, Shadigian EM, Kim MS, Woods ML, Hooper FG, Owyang C, et al. Protein meals reduce nausea and gastric slow wave dysrhythmic activity in first trimester pregnancy. 1999; : G855-61. 20. BayleyTM,DyeL, JonesS, DeBonoM,Hill AJ. Food cravings and aversions during pregnancy: relationships with nausea and vomiting. 2002; (1): 45-51. 21. Nyaruhucha CN. Food cravings, aversions and pica among pregnant women in Dar es Salaam, Tanzania. 2009; (1): 29-34. 22. Patil CL, Abrams ET, Steinmetz AR, Young SL. Appetite sensations and nausea and vomiting in pregnancy: an overview of the explanations. 2012; (5): 394-417. 23. Tan PC, Omar SZ. Contemporary approaches to hyperemesis during pregnancy. 2011; (2): 87-93. 24. Dickens G, Trethowan W. Cravings and aversions during pregnancy. 1971; (3): 259-68. 25. Massot-Cladera M, Pérez-Berezo T, Franch A, Castell M, Pérez-Cano FJ. Cocoa modulatory effect on rat faecal microbiota and colonic crosstalk. 2012; (2): 105-12. 26. Hayek N. Chocolate, gut microbiota, and human health. 2013; : 11. 27. Grassi D, Ferri C. Cocoa, chocolate and hypertension. . Springer, 2012: 115-25. 28. Tzounis X, Rodriguez-Mateos A, Vulevic J, Gibson GR, Kwik-Uribe C, Spencer JP. Prebiotic evaluation of cocoa-derived flavanols in healthy humans by using a randomized, controlled, double-blind, crossover intervention study. 2011; (1): 62-72. 29. Penney DS. and severe nausea and vomiting during pregnancy. 2005; (5): 418-22. 30. Hamilton-Miller J. The role of probiotics in the treatment and prevention of infection. 2003; (4): 360-6. 31. Rautava S, Kalliomäki M, Isolauri E. New therapeutic strategy for combating the increasing burden of allergic disease: probiotics – a Nutrition, Allergy, Mucosal Immunology and Intestinal Microbiota (NAMI) Research Group report. 2005; (1): 31-7. 32. Kenny TP, Shu S-a, Moritoki Y, Keen CL, Gershwin ME. Cocoa flavanols and procyanidins can modulate the lipopolysaccharide activation of polymorphonuclear cells in vitro. 2009; (1): 1-7. 33. Koren G, Maltepe C, Navioz Y, Wolpin J. Recall bias of the symptoms of nausea and vomiting of pregnancy. 2004; (2): 485-8.
|
maalfrid_1f3339fc3dca50fb4ecbc480b72465f34367b5d4_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
ru
|
0.141
|
"Q "l 'i .i" && ! J— b;— * 3'5 å». , ,.L å? æ.. "E'-"l— .
|
maalfrid_46fe993a3cceebf0d8362c400883c91b74438f00_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.686
|
(forts.). Tjenester C.- A. + B. Eksportoverskudd. (underskudd-) D. Re nter og stø nader E. Renteog st0- nadsoverskudd (under skudd-) E. Overskudd (underskudd-) På driftsregnskapet G. Netto endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner G. Nedgang (oppgang-) i Norges nettogjeld til utlandet 4. Direkte import ved annen oljevirksomhet 5. Reisetrafikk 6. Andre tjenester Renter netto 2. Aksjeutbytte mv. netto 3. Stønader netto a) Inntekter b) Utgifter a) Inntekter b)
|
nordlandsavis_null_null_19610917_68_77_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,961
|
no
|
0.331
|
Hemnes menighetsråd har foreslått folgende kandidatliste ved valg av nytt menighetsråd for Hemnes sokn hosten 1961. 1. Odd Christiansen, Hemnesberget 2 Olav Jakobsen, Juvik 3. Ovalda Bech, Bjerka 4. Bjarne Valla, Finneidfjord 5. Gudrun Størkersen, Hemnesberget 6. Vally Stenersen, Hemnesberget 7. Martin Nymo, Straumen S. Ingrid Hestnes, Hestnes 9. Ivar Svinåmo, Hemnesberget 10. Kari Jenssen, Hemnesberget 11. Johan Andreas Bjerka, Bjerka 12. Ingolf Storholm, Utskarpen 13. Johanna Kongsdal, Hemnesberget 14. Karl Dalsbø, Hemnesberget 15. Gunvor Mollevik, Sund 16. Per Kvitnes, Kvitnes 17. Lillian Larssen, Hemnesberget IS. Trygve Furuhatt, Hemnesberget 19. Laura Oldernes, Hemnesberget 20. Olaf Ramseng, Hemnesberget 21. Johan Sjøgård, Sund 22. Haldis Sand, Bjerkadalen 23. Petter Prestengshaug, Presteng 24. Gunvor Sjøgard, Hemnesberget. ★ Ellers er det kommet forslag på ne denstående kandidatliste. Forslagsstillere: Lauritz Hansen, Borghild Bie, Marie Hansen, Kristian ne Singstad, Helga Tet mo, Sigrid Stenbro Jacobsen, Ruth Dropping, Karl Nilsen, Johanna Jenssen, Gudolf Karstensen. 1. Øistein Hveding, Hemnesberget 2. Oddbjørg Larsen, Hemnesberget 3. Olaf Jakobsen, Juvik 4. Ingrid Hestnes, Hestnes 5. Reidar Kvidal, Hemnesberget 6. Gudrun Yttreland, Hemnesberget 7. Bjarne Valla, Finneidfjord S. Hans P. Hanssen, Hemnesberget 9. Karl Dalsbø, Hemnesberget 10. Olaug Sande, Finneidfjord 11. Ragnvald Langseth, Brennesvik 12. Gunvor Møllevik, Sund 13. Trygve Furuhatt, Hemnesberget 14. Gudrun Størkersen, Hemnesberget 15. Johan Sjøgård, Sund 16. Vally Stenersen, Hemnesberget.
|
maalfrid_f323953787a695b51dd6a7f7ca767897fc2c5f70_78
|
maalfrid_lottstift
| 2,021
|
no
|
0.783
|
Tabell 3.10 viser at ukentlig pengespillfrekvens hos både venner, foreldre, søsken og annen familie henger sammen med hvor mye de unge selv spiller. Blant storspillerne er andelen hvor en eller begge foreldre spiller pengespill ukentlig eller oftere så høy som 41,1 prosent, mens den tilsvarende andelen blant de som ikke spiller er 14,8 prosent. Tilsvarende resultater gir også det å ha andre slektninger som ukentlig spiller pengespill. Også det å ha søsken som ukentlig spiller pengespill ser ut til å ha en sammenheng med egen pengespillfrekvens, selv om utslaget her er svakere. Avslutningsvis virker det som at det å ha venner som spiller mye pengespill er det som har sterkest sammenheng med egen pengespillfrekvens. Mens bare 5,4 prosent av de som selv ikke spiller pengespill oppgir at venner spiller ukentlig eller oftere, er det tilsvarende tallet blant storspillerne 41,6 prosent. Hvorvidt sammenhengen skyldes påvirkning fra venner, eller at unge med interesse for spill finner sammen, er ikke gitt av dataene vi har brukt her. Antagelig handler det om begge deler. Resultatene er i tråd med tidligere forskning som har vist at foreldres spillevaner er korrelert med barnas, og at høyfrekvent spilling hos foreldre er assosiert med spilleproblemer hos barna (Felsher m.fl., 2003; Magoon & Ingersoll, 2006; Wickwire m.fl., 2007). Det ser altså ut til at det å være i omgivelser med pengespill påvirker spilleatferden hos ungdommene. Vi ser videre på sammenhengen mellom spilling i sosialt nettverk og symptomer på spilleavhengighet. Figur 3.16 viser andelene med foreldre, søsken, annen familie og venner som spiller ukentlig, fordelt etter de tre spillgruppene laget på bakgrunn av SOGS-RA.
|
maalfrid_ac50d78cdef162582556b0da39cff21d326076a2_45
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.55
|
Wafa Hussain Samlemappe - Forespørsel / åpen søknad om jobb 2019 - 2020 I, 19/00024-119 Request for Information U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 19.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 212 26.10. Strategiske midler FoU 2019 - Beholde talenter - tiltak 1 X, 19/00127-60 Godkjent søknad om overgangsstipend - Anna Przybyszewska U Journaldato: 21.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 05.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 641 Avdeling Forskning og utvikling /Morten Skjelbred Avdeling Forskning og utvikling /Jan Reid Hole Strategiske midler FoU 2019 - Beholde talenter - tiltak 1 X, 19/00127-61 Søknad om overgangsstipend U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 05.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 641 Avdeling Forskning og utvikling /Morten Skjelbred FSV - Fakultet for samfunnsvitenskap /Hanne Thommesen Strategiske midler FoU 2019 - Beholde talenter - tiltak 1 X, 19/00127-62 Tildeling av stipend - Tiltak 1 Beholde talenter Anna Przybyszewska FSV U Journaldato: 21.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 05.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 641 Avdeling Forskning og utvikling /Morten Skjelbred Avskjermet Professor/førsteamanuensis i pedagogikk st.nr. 30082853 HHN Stjørdal U, 19/00247-22 Orientering om oppnevning av sakkyndig bedømmelseskomite - 30082853 Offl § 25 første ledd Journaldato: 23.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: HHN - Handelshøgskolen /Mildrid Synøve Pedersen Martine Dahle Storfjord Studentmappe - Martine Dahle Storfjord - 329222 - FSH - Mo i Rana I, 19/00348-11 Søknad om botilskudd uke 43 - 50 / 2020 Offl § 26 femte ledd Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.10.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 26.10.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.