id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_85fd7a62b8d16bd24a5bb4ceebdd82a30fe97a53_7
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
en
|
0.962
|
Experience from the design and construction process shows that good and regular follow-up on site is necessary and must be based on precisely formulated requirements and detailed drawings and descriptions. The design must include correct and accurate energy calculations, carried out with precise input data. These enclose all essential preconditions like climate at the construction site, real conditions of sun and shade as well as materials and structures as built. The design and optimization process can be more challenging in Norway than in Central Europe since many players are not accustomed to the new technical solutions and not all components are available in the introduction phase of the Passive House concept. Experience from Norwegian Passive House projects shows that building material producers can be important partners in order to find good solutions. Experience with building processes in Norway also shows the importance of incentives to find technical solutions so that no party loses money after coming up with innovative solutions. Norwegian and foreign studies show that energy consumption in many low-energy and Passive Houses differ from energy calculations; some are better and some are worse than expected. There is little to suggest that the deviations are larger in Passive Houses than in other analysed buildings. In studies comparing Passive Houses and other low energy houses, Passive Houses have consistently lower energy consumption. In all homes energy use is strongly affected by the residents' user behaviour. In several projects, residents choose a higher indoor temperature than provided in the energy calculation. This increases energy consumption slightly. The same applies if the occupants are sleeping with open window in the bedroom, but the Passive House concept is robust and works well with such use habits. The energy consumption is still significantly lower than in conventional new buildings. Norwegian and foreign user evaluations of Passive Houses show that indoor air quality is good, and reported as better than in conventional homes. Despite residents reporting good indoor climate, there are some studies that show that the residents can feel the temperature too low in winter and too high in summer, but the same is also true for conventional homes. User evaluations comparing Passive Houses with conventional housing, shows that conventional homes are experienced warmer in summer than Passive Houses.
|
maalfrid_e2fef032da277f86bdd55412bff41b77310598de_3
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.841
|
For de sivile ankene over dom er saksinngangen 6 % høyere første halvår 2016 sammenlignet med første halvår 2015. Domstolene har i perioden behandlet 6 % færre saker enn tilsvarende periode i 2015. Beholdningen er 3% høyere etter første halvår 2016, sammenlignet med nivået etter første halvår i 2015. Saksbehandlingstiden for sakene som er avgjort i første halvår av 2016 har gått betydelig ned, fra 6,1 mnd etter første halvår 2015 til 5,6 mnd etter første halvår i 2016. Dersom første halvår 2016 sammenlignes med første halvår 2015, var det en økning i saksinngangen av begrensede anker i straffesaker . Lagmannsrettene behandlet også flere saker enn i samme periode 2015. Grunnet høy saksinngang i siste del av 2015 er derfor beholdningen av saker høyere enn på samme tid i 2015. Antall innkomne bevisanker i straffesaker var noe lavere i første halvår 2016 enn i første halvår 2015. Antallet behandlete saker gikk noe opp. Beholdningen av saker er tilnærmet uendret midtveis i 2016, sammenlignet med samme tidpunkt i 2015. Saksbehandlingstiden for begrensede anker i straffesaker var i første halvår 2016 4,2 mnd, en økning på 0,1 mnd sammenlignet med første halvår i 2015. For bevisanker i straffesaker er det en økning i saksbehandlingstid på 0,4 mnd, til 6,0 mnd. Enkelte lagmannsretter er innenfor målene for saksbehandlingstid på 3 mnd i enkelte av undergruppene av straffesaker, men samlet sett når ingen domstoler målet om en saksbehandlingstid på 3 mnd i straffesaker. Borgarting har fått inn vesentlig flere sivile anker over dom i første halvår 2016 enn i samme periode i 2015. Sammenlignet med den høye avviklingen av sivile ankesaker som vi har sett i 2013-2015 er antallet behandlete saker noe lavere i første halvår 2016. Ifølge domstolen påvirkes antallet avgjorte saker av at det i perioden er avviklet flere langvarige saker enn normalt. Det gjør at beholdningen av saker, etter flere år med reduksjon av restanser, igjen er noe økende. Uprioriterte sivile saker berammes nå til oktober 2017. Saksbehandlingstiden for anke over dom i sivile saker har i flere år vært høy. Gjennom 2015 ble saksbehandlingstiden for avgjorte saker vesentlig redusert, og utviklingen fortsetter også i første halvår av 2016, med en reduksjon på 0,6 mnd til 6,9 mnd. Borgarting lagmannsrett fikk inn vesentlig flere bevisanker i meddomsrett i første halvår 2016, sammenlignet med første halvår 2015. For de andre sakstypene av straffesaker var det mindre endringer i antallet innkomne saker. Samlet sett behandler Borgarting flere straffeanker i første halvår av 2016 enn i samme periode 2015, men grunnet vekst i beholdningene i flere av sakstypene gjennom 2015 er beholdningen høyere midtveis i 2016 enn på samme tid i 2015. Saksbehandlingstiden for avgjorte lagrettesaker øker i Borgarting sammenlignet med første halvår i 2015, mens det for de andre typene av straffeanker er mindre endringer. Halvårsstatistikken for 2016 viser at sakstilgangen i jordskifterettene var noe lavere første halvår 2016 enn i samme periode i 2015.
|
maalfrid_3db7a051ef45d15d3d32f159870c2a04589d795c_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Har inngått ny avtale med Allskog om levering av planter fra høsten 2020 og i 5 år fremover. Allskog vil at Megarden skal levere planter og transportere plantene ut til plantefelt. 4 norske planteskoler har inngått et samarbeid om produksjon og levering av planter. Dette er Skogplanter Midt-Norge as, Alstahaug planteskole, Norgesplanter as og Megarden Planteskole.
|
maalfrid_9e63e78880e4ba350f244b2af7fbf2b76bbcc5de_50
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.814
|
especially for global communication networks (similar to the Internet) or private or reserved access (intranets); transmission of information by access code to computing or data communication databases and database server centers; electronic mail and messaging services; providing access time to telephone, radio-telephone and data communication networks; secure transmission and downloading services for data, sounds or images; services for rental of apparatus for the transmission of data, sounds and images, rental of message sending apparatus; rental of telephone apparatus and sets, rental of telephone and radiotelephone receivers and transmitters; rental of telecommunication equipment; broadcasting services. Klasse:41 Education and entertainment services; sporting and cultural activities; information on entertainment, education; operating lotteries, competitions with prizes; arranging and conducting of colloquiums, conferences, congresses; arranging and conducting of competitions (education or entertainment); organization and conducting of educational tests; organization of exhibitions for cultural or educational purposes; organization of sports competitions; organizing competitions of music; organization of shows, television and radio entertainment; publishing and editing of books; production of films, shows; recording [filming] on video tape; services for recording data, namely data input, compilation and systemization; sound recording services (recording studio), and of images (filming); lending libraries, reservation of seats for theater performances and shows; holiday camp services; hosting of group activities. Klasse:45 Legal services; litigation services; security services for the protection of property and individuals. 2013.03.06 (450) 2013.03.11 (111) (151) 2011.09.16 (180) 2021.09.16 (210) 201114428 (220) 2011.12.15 (300) 2011.05.16, AT, AM 2472/2011 (540) (541) Merket er et (730) Steyr-Werner Technischer Handel GmbH, Gersthofer Straße 29-31, AT-1180 WIEN, Østerrike (511) Klasse:6 Goods of common metal, not included in other classes. Klasse:7 Machines and machine tools. Klasse:17 Flexible tubes (not of metal); rubber, gum, asbestos and goods made from these materials and not included in other classes; plastics in extruded form for use in manufacture; packing, stopping materials. 2013.03.01 (450) 2013.03. (111) (151) 2011.10.17 (180) 2021.10.17 (891) 2012.08.07 (210) 201212404 (220) 2012.11.15 (540) (541) Merket er et (730) Marc Ward, 10 Wheal Speed Road, GB-TR262QG CARBIS BAY, CORNWALL, Storbritannia (511) Klasse:20 Furniture, Goods of plastics. 2013.03.04 (450) 2013.03.
|
maalfrid_1b469181eb6a450294e2d28d2c5e2c949b0cb4c8_12
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.675
|
3.8 7 19 75 Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? 3.7 10 25 65 Var rommet du lå på tilfredsstillende? 809 3.8 12 22 66 Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 804 3. 14 22 65 Var maten tilfredsstillende? 3.9 10 15 74 Var renholdet tilfredsstillende? 805 3. Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? 535 3.2 30 22 48 Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? 565 3.1 33 24 43 Hadde du ubesvarte spørsmål om medisinene dine da du ble utskrevet fra sykehuset? 498 1. Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen din om det du var innlagt for? 407 3.5 24 17 59 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? 195 3. Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset, alt i alt, tilfredsstillende? 777 4.2 5 9 86 Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av behandlingen på sykehuset? 761 3.
|
maalfrid_32857bf13d4878c9580d9e47f4adc629a8c90a79_181
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Tabell 43 viser de mest sentrale milepælene i gjennomføringsstrategien for Programmet Akson samhandling. Milepælene vil være gjenstand for re-planlegging i etterkant av gjennomført steg 1. Mobilisering og oppstart av Programmet Akson samhandling starter Januar 2021 Mobilisering og oppstart av prosjekter i steg 1: Programmet Akson samhandling skal gjennomføre kvalitetssikring med en strukturert og metodisk tilnærming gjennom programmets levetid for å sikre at programmet er lønnsomt og leverer tilfredsstillende kvalitet til de avtalte milepælene. Programmet skal ta hensyn til overordnede rammer, eksterne krav og tilgrensede prosjekter og programmer som en del av kvalitetssikringsarbeidet. Det skal legges til rette for at prosjektene kan benytte prosesser for et sikkert og kontrollert gjennomføringsløp og at løsningene som produksjonsettes oppfyller krav og spesifikasjoner. For forprosjekter i Programmet Akson samhandling, som skal definere utviklingsretningen for samhandling, betyr dette at de skal levere tilfredsstillende kvalitet på rammene for et sentralt styringsdokument. I programstyringen inngår kvalitetssikring som en av hovedaktivitetene. Programeier vil være ansvarlig for at programmet har en strategi for kvalitetssikring og for å følge krav til kvalitetssikringsgjennomganger som programmet setter selv eller som programmet er underlagt gjennom for eksempel en KS-ordning. Programleder vil være ansvarlig for at aktiviteter knyttet til kvalitetssikring gjennomføres og dokumenteres. Kvalitetssikringen skal i tillegg til å sikre tilfredsstillende kvalitet, kunne bidra med innspill til å forbedre og effektivisere rutiner og prosesser. Resultater fra kvalitetssikringsgjennomgangene vil være en del av informasjonsgrunnlaget til beslutningspunktene beskrevet i kapittel2.2.1.5.
|
altaposten_null_null_19980612_30_131_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 1,998
|
da
|
0.369
|
Børre Knudsen, biskop Per Kørner, prost Finn Indrebø, kapellan Ludvig Nessa, res. Børre Knudsen..
|
maalfrid_406e1b7117e511d199b1de66bee1768fdbb84465_114
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.111
|
Postgiro' Norges Postsparebank År og måned Innskudd2 Ihendehaver- Sertifikater obligasjoner Utlån til Innskudd publikum 3 Ihendehaver- Kontolån til obligasjoner statskassen 1980 2 880 10 900 16 163 981 2 884 9 183 1981 2 753 10 900 14 292 1 079 3 074 10 213 1982 2 625 10 800 14 552 2 353 3 648 11 147 1983 2 306 11 400 14 185 3 616 4 090 12 430 1984 2 184 17 900 22 350 4 895 4 557 14 489 1985 1 271 22 500 24 988 5 657 2 349 4 993 16 961 1986 773 26 425 27 473 6 335 3 900 5 460 19 545 1987 696 26 700 28 169 5 341 7 691 6 047 22 462 1988 631 29 000 32 266 6 104 10 599 7 101 26 919 1989 569 33 500 35 287 5 705 14 950 8 394 31 209 1990 516 34 550 35 397 5 437 17 600 10 196 35 154 726 29 000 27 802 5 471 6 398 6 045 20 565 724 35 900 37 177 5 386 6 347 6 126 20 477 720 30 200 32 022 5 367 6 647 6 213 20 626 717 23 700 25 059 5 365 7 541 6 275 21 068 711 17 600 22 342 5 358 7 541 6 240 21 149 696 26 700 28 169 5 341 7 691 6 047 22 462 691 21 000 24 106 5 955 8 439 6 214 23 055 691 38 000 40 282 5 944 8 589 6 287 23 095 Mars 688 30 100 31 832 5 876 8 689 6 359 23 060 682 26 300 28 197 5 873 8 389 6 439 23 084 Mai 676 26 300 28 432 5 866 8 539 6 523 23 109 662 28 500 29 498 5 871 9 383 6 514 23 929 657 27 450 28 839 5 784 9 583 6 618 24 118 654 38 800 40 693 5 774 9 583 6 739 24 061 651 29 100 31 056 5 756 9 884 6 937 24 383 648 24 900 26 902 6 169 10 484 7 143 25 097 642 24 600 27 447 6 163 10 484 7 226 25 137 631 29 900 32 266 6 104 10 599 7 101 26 919 626 28 000 31 556 6 067 12 606 7 188 27 673 626 36 590 39 311 5 902 12 606 7 254 27 993 620 30 500 35 150 5 884 13 258 7 386 27 902 620 33 400 35 165 5 882 12 909 7 442 27 855 Mai 610 29 900 31 731 5 875 12 909 7 498 27 782 600 31 000 32 464 5 830 13 610 7 446 28 710 595 29 800 31 701 5 792 13 910 7 512 28 885 592 38 600 40 401 5 782 13 910 7 577 29 032 589 30 700 32 519 5 764 14 509 7 667 29 406 586 23 500 25 798 5 761 15 453 7 865 29 817 580 25 800 27 628 5 755 15 453 8 085 29 543 569 33 500 35 237 5 705 14 950 8 394 31 209 564 30 800 33 544 5 668 16 700 8 601 32 180 564 36 300 38 856 5 658 16 699 8 889 32 391 Mars 558 47 850 51 233 5 630 16 899 9 112 32 069 558 36 300 38 459 5 627 16 499 9 324 31 977 Mai 551 52 000 53 516 5 621 16 300 9 407 31 762 540 34 200 34 866 5 576 16 404 9 403 32 890 536 49 600 50 491 5 539 17 106 9 486 32 917 533 35 250 36 555 5 519 17 106 9 616 32 877 531 46 550 46 491 5 490 17 281 9 788 33 419 527 28 700 30 344 5 488 18 276 9 953 33 736 521 46 800 47 889 5 480 18 326 10 160 33 387 516 34 550 35 397 5 437 17 600 10 196 35 154 515 43 600 46 140 5 102 20 625 10 381 37 251 513 34 350 37 229 6 069 20 965 10 555 38 163 Mars 498 51 300 54 681 6 043 20 965 10 823 38 285 494 38 150 41 137 6 038 20 465 11 183 38 188 Mai 488 54 000 56 318 6 033 20 465 11 400 38 035 ' Enkelte avviker fra Postgiros egne pga. korreksjoner i mellomregnskapet med Norges Bank. 2 Medregnet skattekonti " Foretak, og privatpersoner. For en bloc-avskrivninger. Medregnet utlan etter lisens.
|
maalfrid_e6c08031a142ea17213679640a0b80df86a8576a_9
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
da
|
0.43
|
Energietiketten for pakken fra forrige side vil se slik ut: Databladet på s. 9 er for en pakke bestående av to deler: • en varmepumpe til romoppvarming • en temperaturregulator Når du gir et tilbud på en slik pakke, skal du oppgi følgende – i den angitte rekkefølgen: Det samme vil gjelde for en kjel med temperaturregulator. Merk at det vil måtte gis ytterligere opplysninger fra databladet hvis pakken også inneholder en solvarmeinnretning eller en supplerende kjel eller varmepumpe. Hvis det også leveres en separat varmtvannsbeholder, skal den ha sin egen energietikett. Den omfattes altså ikke av energietiketten for pakken. Det skal for varmtvannsbeholderen leveres en rekke andre opplysninger (se s. 11).
|
maalfrid_c28a560cb2a33d7b0b4681a1d9f7676a75779d55_146
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.823
|
8 Hedemarkens Amt. vilde krævet mere baade direkte Udgifter og Arbeide, har man ofret, hvad man kunde afse heraf, paa en fuld og rationel Udnyttelse af det allerede før ryddede, men mindre kultiverede "naturlige England", og derved med mindre Omkostninger skaffet sig en hurtigere og sikrere Indtægt. Anvendelsen af kunstig Gjø d n ing er tiltaget i Femaaret, tildels foraarsaget ved disse Produkters betydelige Prisfald og støttet af Amtets Landhusholdningsselskab, hvis Bestyrelse har faaet istand betydelige Fællesindkjøb for Gaardbrugerne. Denne Foranstaltning tog sin Begyndelse i 1888, da der til 377 Gaardbrugere indkjøbtes 305 000 Kg. I 1889 bevilgede Amtsformandskabet Bestyrelsen et Laan af Amtskassen paa 5000 Kroner som et Fond for Indkjøb af kunstige Gjødnings- og Kraftfoderstoffe, og Fællesindkjøb er senere foregaaet i større og større Maalestok. Forbedrede Redskaber og Maskiner er fremdeles anskaffede i stor Udstrækning; navnlig gjælder dette Slaa- og Meiemaskiner, Hesteriver, Radsaamaskiner og Tærskeværk. Der fandtes af: 1885. 1890. Slaa- & Hostemaskiner 431 1)1 043 Radsaamaskiner 142') 305 Damptærskeværk 44 52 Ogsaa Rensemaskiner for Korn er i Femaaret blevet adskillig udbredte ; tildels er der ogsaa anskaffet enkelte "Triører", der navnlig anvendes til Sædekornets Rensning for Ugræs. Triørerne, der er temmelig kostbare, udleies forendel af Eierne mod en rimelig Betaling enten pr. Dag eller pr. Hektoliter renset Korn. Man haaber ved Hjælp af disse Maskiner blandt andet at faa Bugt med det i enkelte Bygder overhaandtagende Ugræs, Boghvede, hvis Frø saagodtsom ikke kan fraskilles Udsæden ved Haandrensning eller Rensemaskiner. Avlen a f Engfrø har ogsaa i dette Femaar havt stor Betydning for Hedemarken Fogderi, der har udført adskilligt Kløver- og Timotheifrø. I de Øvrige Fogderier har Frøavlen kun Betydning _for eget Behov, men kan paa langt nær ikke engang tilfredsstille dette. I det hele findes i Hedemarken Fogderi nu 7 større "Frørenserier", der udrenser Frøet fra den ved Tærskning af Høet udskilte "Hams". Disses samlede Produktion kan vel anslaaes til ca. 130 000 Kg. rent Frø. Paalidelige Opgaver herover foreligger dog ikke. Fra Hedemarken Fogderi har man i det forløbne Femaar begyndt at drive Salg til andre Distrikter af Korn, særlig skikket til Udsæd. Endel gaar til Kristiania, hvorfra det sælges til de rundt Kristianiafjorden liggende Bygder ; endel har endog gaaet til Danmark, navnlig Graaerter, som der 1;Stange Herred var heri ikke medregnet.
|
maalfrid_8f27d8ef79627d3c6ac2784498d7cbc9413c42ee_64
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.571
|
Figur 28: Pedalkurven mht til er storsirkelen til ellipsen Husk fra 5. Dersom de to linjene tangerer ellipsen i henholdsvis () og ()
|
maalfrid_ecd507b24a1eb9c150f2ffc405af5f0c588d66b5_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Side 26 helhetsvurdering. Fra Kommunal- # og modemiseringsdepartementets veileder «Lovlighetskontroll etter kommunelovens 59», pkt. 7.1.2, hitsettes følgende: Prosessuell kompetansemangel Når det gjelder den prosessuelle kompetanse, dvs. spørsmålet om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte, må brudd på forvaltningslovens bestemmelser eller andre ulovfestede regler om saksbehandling i forvaltningen som regel lede til at avgjørelsen er ugyldig. Også her må det likevel vurderes konkret hvor alvorlig saksbehandlingsfeilen kan sies å være. For eksempel vil nok et brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser i mange tilfeller anses mer alvorlig enn at den generelle veiledningsplikten etter fvl. ll ikke er tilstrekkelig varetatt. Videre må det vurderes i hvilken grad feilen kan ha virket bestemmende for avgjørelsens innhold. Det er som utgangspunkt nok at det foreligger en rimelig mulighet for slik innvirkning Fylkesmannen mener, på bakgrunn av det som har fremgått ved drøftelsene ovenfor, at det klart må anses for å foreligge en rimelig mulighet for at manglene ved sakens opplysning i vår sak kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Det vises til at kommuneplanens arealdel, på tross av sin rettslige betydning er et forvaltningsvedtak hvor innholdet i stor grad bestemmes av kommunestyret, og at det her er sentralt at kommunestyret er kjent med både forhold som taler for en arealdisponering som foreslått, men også eventuelle motforestillinger fremsatt av private aktører eller offentlige myndigheter. Adgangen til å vedta planen på rettsgyldig måte forutsetter videre at de prosessuelle regler i plan- og bygningsloven er fulgt. Medvirkning fra private og offentlige aktører er et vesentlig hensyn bak reglene, og det forhold at innsigelser fra sektorrnyndigheter med innsigelseskompetanse ikke har vært redegjort for i saksfremlegg og dokumenter for kommunestyrets behandling, og denned muligvis ikke har vært kjent for de voterende medlemmer, kan etter vårt syn ha hatt betydning for vedtakets innhold. Videre mener vi også at uklarhetene rundt hvilken innstilling som lå til grunn ved votering i kommunestyret, og rundt resultatet av voteringen på dette grunnlag, også er forhold som kan ha fått betydning for imiholdet i vedtak 122/15, og som taler for at vedtaket må anses ugyldig. Vi kan ikke se at det i denne saken rettslig sett er rom for å legge avgjørende vekt på de, til dels ukjente men antatt betydelige, konsekvenser av å oppheve det aktuelle kommuneplanvedtaket. Vi viser i denne forbindelse særlig til at vedtaket forutsettes å ha skapt forventninger hos tiltakshavere om bruk av arealer i tråd med de plandokumenter som har blitt kunngjort av Tromsø kommune. Dette gjelder på tross av at det er mulig at store deler av den vedtatte kommuneplanen arealdel rent faktisk er et uttrykk for flertallets vilje i kommunestyret, selv om dette ikke er mulig å etterprøve. Det er i denne sammenheng sett hen til det faktum at kommunestyret både har godkjent møteprotokollen fra møtet den 26.8.20l 5, samt at kommunestyret senere, den 30.9.2015, har vedtatt å ikke ta lovlighetsklagene til følge- Det fremstår imidlertid som helt åpent for oss om en bedre opplysning av saken ville medført at flertallet fortsatt ville ønsket å treffe endelig planvedtak, eller om saken ville blitt sendt til ytterligere utredning i administrasjonen. På tidspunktet for behandling av sak om lovlighetskontroll var saken videre, etter vår vurdering, ikke for det vesentlige ytterligere opplyst for kommunestyret.
|
maalfrid_b756fbc97df178553e5165877899493445e1d0eb_479
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.556
|
Halvkoks 27.04 Halvlederkomponenter 85.41 Hammere 82.05 Hamp 53.02 Hamremaskiner for metallbearbeiding 84.62 Handelskataloger 49.11 Hanskefôr av pelsskinn 43.03 Hansker: - av gummi 40.15 - av kunstig pelsskinn 43.04 (se kapittel 43, note 5) - av lær, kunstlær 42.03 - av pelsskinn 42.03, 43.03 (se kapittel 43, noe 2.c) - av plast 39.26 - av tekstilstoff 62.16 - av trikotasje 61.16 Hardgummi, varer av 40.17 Hareskinn 43.01, 43.02 Harmonier (instrumenter) 92.05 Harpeapparater og -maskiner for jord, stein, malm etc. 84.74 Harper 92.02 Harpeskjell 03.07 Harpikser, naturlige 13.01 Harpiksoljer, lete og tunge 38.06 Harpikssement 32.14 Harpikssyrer og derivater derav 38.06 Harver 84.32 Hasselnøtter 08.02 Hasselnøttkjerner 08.02 Hastighetsmålere 90.29 Hatteemner 65.01, 65.02 Hattefôr 65.07 Hatteformer 84.49 Hattefremstillingsmaskiner 84.49 Hatter, se hodeplagg Hattetrekk 65.07 Havre 10.04 Havregryn 11.03 Havremel 11.02 Havåbor 03.02, 03.03 Hefter 49.01 Hefter i remser til f.eks. kontorbruk, av uedelt metall 83.05 Heftplaster 30.05 Heiser 84.28 Heisverk 84.25 Hekkaggregater for båter 84.79 Hekksakser 82.01 - sammenbygd med elektrisk motor 84.67 Heklenåler 73.19 Heksametylentetramin til brensel 36.06 (se kapittel 36, note 2.a) Hekter 83.08 Hektografduplikatorer 84.72 Hektografduplikatordeler og tilbehør 84.73 Helikoptre 88.02 Heller: - av betong, sement eller kunstig stein 68.10 - av glass 70.16 - av stein 68.01 Hemiacetaler og derivater derav 29.11 Hengeglidere 88.01 Hengelåser 83.01 Hengsler 83.02 Heparin og dets salter 30.01 (se kapittel 39, note 2.d) Hermetikkemballasje av aluminium 76.12 Hespemaskiner 84.45 Hestehuder og -skinn, rå 41.01 Hester, levende 01.01 Hetelegemer, elektriske 85.16 Heterocykliske forbindelser 29.32 - 29.34 Hetvannskjeler 84.02 HFK med div. tilleggsbetegnelser 29.03 Hinner av kaffe 09.01 Hirse 10.08 Hjelpemaskiner for trykkemaskiner 84.43 Hjul og hjulsatser til jernbane- og sporvogner 86.07 Hjul, deler og tilbehør, til motorkjøretøyer 87.08 Hjulbandasjer til jernbane- og sporvogner 86.07 Hjuldeler til jernbane- og sporvegsmateriell (se kapittel 86, note 2.a) 86.07 Hjullastere 84.29 Hodebånd 61.17, 62.17 Hodekål, frisk eller kjølt 07.04 Hodeplagg: - av asbest 68.12 - brukte 63.09 - av filt 65.05 - flettede eller fremstilt av fletninger 65.04 - av pelsskinn k.65 (se kapittel 43, note 2.e) - av trikotasje 65.05 - andre 65.06 Hodeputer, luft- kap 39, 40, 63 (se kapittel 94, note 1.a) Hodesalat, frisk eller kjølt 07.05 Hofteholdere 62.12 Hoggeredskaper 82.01 Hoggeredskaper for slaktere 82.14 Holdere til verktøy 82.05, 84.66 Homogeniseringsmaskiner 84.79 Honningkaker 19.05 Honning, kunstig 17.02 - naturlig 04.09 Hoppski 95.06 Hormoner(se note 8, kapittel 29) 29.37 Hormonpreparater 30.03, 30.04 Horn: - ubearbeidd 05.07 - varer av 96.01 Hornkjegler 05.06 Hornlim 35.03 Hover 05.07 Huder, rå 41.01 - 41.03 - forgarvede 41.04 Hudkrem 33.04 - til farmasøytisk bruk 30.04 Hudlim 35.03 Hudolje 30.04, 33.04 Hudpleiepreparater 33.04 Hudpulver 35.04 Huggerter 93.07 Huljern 82.05 Hullpiper 82.03 Hullsleiver 82.15 Hulltenger 82.03 Hulmål, se kapittel 90, note 1.l Hulstein 69.04 Humle 12.10 Humleekstrakt 13.02 Humlepulver 12.10 Hummer 03.06, 16.05 Hundefrakker 42.01 Hundegrasfrø 12.09 Hundemat 23.09 Hus, se prefabrikerte bygninger Husblas 35.03 Husholdningsapparater: - elektrotermiske 85.16 - sammenbygd med elektrisk motor 85.09 (se kapittel 84, note 1.f) Husholdningsartikler: - redskap 82.05 - av aluminium 76.15 - av glass 70.13 - av jern eller stål 73.23 - av keramikk 69.12 - av kobber 74.18 - av nikkel 75.08 - av papir 48.18 - av plast 39.24 - av porselen 69.11 - av tre 44.19 Husholdningsavfall, se note 4, kap. 38 38.25 Husholdningsredskaper, mekaniske 82.10 Husholdningsvekter 84.23 Husker 95.08 Hvalbarder 05.07 Hvaler, levende 01.06 Hvalkjøttekstrakt 16.03 Hvalolje 15.04, 15.18 Hvalrav 15.21 Hvalravolje 15.04 Hvete og blandinger av hvete og rug 10.01 Hvetegryn 11.03 Hvetekli 23.02 Hvetemel 11.01 Hvetestivelse 11.08 Hvilestoler 94.01 Hvitkål, frisk eller kjølt 07.04 Hvitløk: - frisk eller kjølt 07.03 - tørket, hel, oppdelt, knust eller pulverisert 07.12 Hydantoin og dets derivater 29.33 Hydrazin og dets uorganiske salter 28.25 Hydrazinderivater, organiske 29.28 Hydrider 28.50 Hydrogen 28.04 Hydrogencyanid 28.11 (se kapittel 28, note 2.a) Hydrogenfluorid 28.11 Hydrogenklorid (saltsyre) 28.06 Hydrogenperoksid 28.47 Hydrografiske instrumenter og apparater 90.15 Hydrokarboner 27.11, 29.01, 29.02 Hydrokinon (kinol) 29.07 Hydrokortison 29.37 Hydroksider av barium, strontium eller magnesium 28.
|
maalfrid_812e0770473f6309f7333459815c212eb11c8ae5_52
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
fi
|
0.26
|
SWE Om statusdioden blinkar med 7 blinkningar per intervall är batterierna dåligt laddade. Endast ej allvarliga fel indikeras, medans andra mer allvarliga fel kan medföra att stolen enbart går på halvfart eller stannar helt. VIKTIGT! Om elektroniken indikerar att något fel föreligger skall behörig tekniker kontaktas snarast, se lista över serviceinstanser. NOR Hvis statusdioden blinker med 7 blink pr. intervall, er batteriene dårlig ladet. Kun ikke alvorlige feil indikeres, mens andre mer alvorlige feil kan medføre at stolen kun går på halv hastighet eller stopper helt. VIKTIG! Hvis elektronikken varsler at det foreligger en eller annen feil, må kompetent tekniker kontaktes snarest, se liste over serviceinstanser. FIN Jos tilanosoitus-loistediodi vilkuttaa 7 vilkahdusta jaksoa kohti, tämä tarkoittaa että akkujen lataustila on huono. Vain lievistä vioista tulee osoitus, kun taas vakavammat viat voivat aiheuttaa sen, että tuoli liikkuu vain puolella nopeudella tai pysähtyy kokonaan. TÄRKEÄTÄ! Jos elektroniikka ilmoittaa, että jossakin on vikaa, on pikimmiten otettava yhteyttä valtuutettuun huoltoteknikkoon, ks. huoltopisteiden luetteloa. DEN Hvis statusknappen blinker med 7 blink pr. interval, er batterierne dårligt opladede. Der vises ikke mindre fejl, men andre mere alvorlige fejl kan medføre, at kørestolen går ned til halv hastighed eller stopper helt. VIGTIGT! Hvis elektronikken indikerer, at der er opstået en fejl, skal en tekniker kontaktes hurtigst muligt, se liste over serviceværksteder. ENG If the status LED flashes with seven flashes per interval, the battery charge is low. Only non-serious faults are indicated, while other more serious faults may lead to the chair only travelling at half-speed or stopping completely. IMPORTANT! If the electronics indicate that there is a fault, a qualified technician must be contacted as soon as possible, see list of service centres. GER Ein 7maliges Intervall-Blinken der Stauslampe zeigt eine unzureichende Ladung der Batterien an. Es werden nur weniger schwere Fehler angezeigt. Bei schweren Fehlern läuft der Rollstuhl nur mit halber Geschwindigkeit oder bleibt ganz stehen. ACHTUNG! Wird ein Fehler in der Elektronik angezeigt, ist schnellst möglich ein autorisierter Techniker zu informieren, siehe Liste der Servicewerkstätten. ITA Se il LED di stato emette gruppi di 7 lampeggiamenti, ciò indica una ricarica anomala delle batterie. Solo difetti di minore entità vengono indicati; difetti più gravi possono causare la marcia a velocità dimezzata o l'arresto completo della sedia. IMPORTANTE ! Se l'impianto elettronico segnala la presenza di malfunzionamenti, è necessario contattare al più preso un tecnico autorizzato; vedere Elenco dei punti di assistenza. FRA Un signal de 7 clignotements par intervalle sur la diode d'état dénote une insuffisance de la charge des batteries. Les défauts signalés par les voyants de la diode ne sont pas d'une grande gravité. Des problèmes plus graves peuvent entraîner notamment un ralentissement de moitié de la vitesse ou un arrêt du fauteuil. IMPORTANT ! Si un problème est détecté par l'unité électronique, contacter au plus tôt un technicien agréé, voir la liste des services techniques. NED Als de statusdiode knippert met intervallen van 7 keer, zijn de accu's slecht opgeladen. Bij niet ernstige storingen brandt de indicator, terwijl bij ernstige storingen de stoel tot halve snelheid kan overgaan of helemaal kan stoppen. BELANGRIJK! Als het elektronisch systeem een storing aangeeft, dient u zo spoedig mogelijk een beroep te doen op een bevoegd technicus. Zie lijst van serviceadressen.
|
maalfrid_afe3404fce8e7573b0bad875d455c545a1dcdd73_12
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.438
|
• Forskyvninger av etterspørselskurven pga – endringer i individets behov, – individets inntekt, – pris på andre goder – endringer i rettsregler som påvirker individets betalingsvillighet • (jfr. Rt. 2006 s. 179 , endringer i garantitid osv., se Eide/Stavang)
|
maalfrid_2de667ff529a086db6b47980776ef0b8ec6ef608_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.939
|
1. The general rule of jurisdiction (Article 2) .The general rule of jurisdiction in the new Convention is the same as it was in the 1988 Convention. It is based on the principle of actor sequiturforum rei, and remains anchored to the domicile of the defendant in a State bound by the Convention. It confirms that the defendant's nationality plays no role in jurisdiction (for reasons explored in detail in the Jenard report, pp. 14 ff.). Persons domiciled in a State bound by the Convention must therefore be sued in the courts of that State, whether they are citizens of that State or not (paragraph 1). As paragraph 2 reaffirms, persons who do not have the citizenship of the State in which they are domiciled are subject to the same jurisdiction as citizens of that State. It should be noted that, as in the 1988 Convention, the general rule assigns jurisdiction to the State in whose territory the defendant is domiciled without prejudice to the determination of a specific court with jurisdiction in that State on the basis of the national law of that State. In the light of the Commission proposal, the ad hoc working party re-examined the question whether rather than domicile it would be preferable to look to the habitual residence of the defendant, as is done in many conventions, in particular those drawn up within the framework of the Hague Conference on Private International Law, and in Regulation (EC) No 2201/2003 concerning jurisdiction and the recognition and the enforcement of judgments in matrimonial matters and the matters of parental responsibility ('the Brussels II bis Regulation'). The working party concluded that the criterion of domicile should be retained, for several reasons: because of the difficulties 26 COM(97) 609 final, 26.11.1997. Similarly, in favour of habitual residence, proposals of the European Group for Private International Law, paragraph 26. 27 OJ L 338, 23.12.2003. The Regulation replaces the previous Regulation No 1347/2000, which also based jurisdiction on the criterion of habitual residence.
|
maalfrid_d97027c5015ef6c8dfaee163e4d1915217a24b04_9
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.82
|
Det er et stort spekter av råoljer på norsk sokkel. Sammenliknet med bunkersoljer er råoljer i hovedsak lettere og mer nedbrytbare. De kan danne emulsjoner med lav til høy viskositet, som er flytende under de fleste forhold på grunn av råoljens lavere stivnepunkt. Samtidig kan råolje som i lengre tid har vært i drift på sjø, forvitre og få et høyere stivnepunkt. Under gitte forhold kan det dannes emulsjoner som stivner til klumper. Bunkersolje eller bunkers er betegnelse på en halv-raffinert tungolje som benyttes som drivstoff til skip, og lagres i såkalte bunkringstanker. Bunkersolje er mer klebrig og tyktflytende enn råolje, og tar lang tid å bryte ned gjennom naturlige prosesser. Ved landpåslag i en akuttfase, vil oljen lettere klebe seg til overflate (substrat) og trenge noe ned i løsmasser, som sand og grus. Bunkersolje er som regel tyngre og seigere (høyere viskositet) enn råolje. Bunkersolje vil derfor dispergere tregere i vann, og bruke lengre tid på å brytes ned enn råoljer. En begrenset studie på tre ulike råoljetyper viser at potensialet for selvrensing for råoljeemulsjoner kan være betydelig høyere enn for bunkersoljer for de fleste strand-typer. Forvitringsstudier på råoljer, samt andre dokumenterte egenskaper, vil være grunnlag for valg av strategi (aktive tiltak og selvrensing) både i akuttfase og på et senere tidspunkt av strandrensingen.
|
maalfrid_a71694ec15c80d4bb1ed7daeb480f7b1f847394b_245
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.557
|
252 Kapittel 20 Ny fjellov ren. Dersom seterbrukaren ikkje fjernar husa kan fjellstyret med heimel i tredje punktum fjerne dei for beitebrukaren si rekning. Reglane er ikkje meint å vere til hinder for at det på ei seter blir gitt løyve til å ha seterhusa ståande etter § 4-10, samstundes som ein ny seterbrukar får utvist setervollen for etablering av ei ny seter, dersom fjellstyret meiner at dette er ei god løysing. Spørsmålet om konsekvensane av at ei seter ikkje er i bruk er omtala i kapittel 13.1.9.3, og utvalet sine synsmåtar og forslag i kapittel 13.2.6. Denne paragrafen regulerer situasjonen der eigedommen framleis har allmenningsrett. Det følger av første ledd første punktum at dersom setra ikkje blir vist ut til andre bruksrettshavarar kan den tidlegare seterbrukaren søke om å få ha seterhusa ståande. Fjellstyret kan etter første ledd andre punktum gi løyve til å ha seterhusa med nødvendig tomt ståande vederlagsfritt i opp til ti år om gongen. Reglane er ei vidareføring av seterforskrifta § 13, men endrar på kven som har ansvaret for å gi slikt løyve. I første ledd tredje punktum er det sett som vilkår at seterbrukaren må vedlikehalde setra. Andre saklege og relevante vilkår kan også setjast i løyvet. Andre ledd legg til fjellstyret å rå over setervollen dersom det ikkje er aktuelt å vise ut setra til nokon bruksrettshavar eller det ikkje er aktuelt å gi løyve etter første ledd. Dersom det ikkje er aktuelt å vise ut setra, gi løyve til den tidlegare seterbrukaren eller at fjellstyret rår over setra, kan fjellstyret pålegge den tidlegare seterbrukaren å fjerne seterhusa. Dersom seterbrukaren ikkje fjernar husa kan fjellstyret fjerne husa for seterbrukaren si rekning. Dette går fram av tredje ledd. Om beitebrukaren ikkje gjer opp for seg må fjellkassa dekke kostnaden. Fjellstyret kan etter fjerde ledd leige ut seterhus der seterretten har falle bort og der fjellstyret har hand om seterhusa, for opp til ti år utan rett til fornying til formål som kjem allmenta til gode. Spørsmålet om kva som skal skje med setrer når allmenningsretten fell bort er omtala i kapittel 13.1.9.3 og utvalet sine synsmåtar og forslag i kapittel 13.2.6. Når ein eigedom mister allmenningsretten, fell også retten til ei utvist seter bort. Etter første ledd skal fjellstyret då fatte vedtak om at retten til seter knytt til denne eigedommen også har falt bort. §§ 4-9 og 4-10 skal etter andre ledd gjelde tilsvarande i slike tilfelle, slik at fjellstyret kan vise setra ut til ein bruksrettshavar som treng seter, eller fjellstyret kan overta og rå over setra, gi løyve til å ha setra i ti år vederlagsfritt, eller fjellstyret kan pålegge den tidlegare bruksrettshavaren å fjerne seterhusa. Forslaget er ei endring frå gjeldande lov, der ein seterbrukar som har mista allmenningsretten kan søke om feste av tomt til seterhusa. Med forslaget frå fleirtalet vil ein i staden behalde setra i allmenningen, og det vil ikkje vere mogleg for den som har fått vederlagsfritt løyve å selje seterhuset. Eit mindretal i utvalet, Utgård, Smistad og Velure, vil føre vidare gjeldande ordning for seter der allmenningsretten har falle bort, og foreslår ei anna formulering av § 4-11 andre ledd. I forslaget frå mindretalet er det §§ 4-9 og 4-10 andre og tredje ledd som skal gjelde tilsvarande, ikkje heile § 4-10. Etter dette alternativet kan ikkje fjellstyret gi løyve til å setra ståande vederlagsfritt i ti år. Mindretalet foreslår i staden at den tidlegare seterbrukaren kan søke Statskog SF om tomt til å ha husa ståande. I tilfelle Statskog SF får delt frå tomt og finn at tomta kan overdragast, står føretaket fritt til om tomta skal festast bort eller seljast til den tidlegare seterbrukaren. Paragrafen er ny, og er basert på fleirtalet sin forståing av utviklinga av tida og tilhøva, som er gitt uttrykk for i kapittel 7.2. Med dette forslaget blir det klarlagt at det høyrer til bruksretten å bygge ut dei små kraftverka. Retten til vassfall som ein bruksrett er også drøfta i kapittel 13.2.8. Etter første ledd første punktum i paragrafen har eigedom med jordbrukstilknytt bruksrett rett til å bygge ut mindre kraftverk i allmenningen, enten åleine eller saman med andre bruksrettshavarar, til eige forbruk. Det er ikkje meininga at dei små kraftverka seinare kan seljast ut. Dei same vilkåra som gjeld for dei andre jordbrukstilknytte bruksrettane, m.a. prinsippet om husbehov, skal gjelde også her. Har ein ikkje behov for ressursen fell den tilbake til allmenningen. Lova gir her uttrykk for eit særleg rettshøve jf. vassressurslova § 13, og det følger av lova her at det er fjellstyret, og ikkje grunneigar, som kan rå over denne ressursen.
|
maalfrid_3295ba80bba43b2ccde5fc513a057ca59f66cd0f_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.58
|
SVAR: Reguleringsplan for Børøya industriområde, B24. Mindre endringer områdeplan ligger ute til høring. . SVAR: Hadsel kommune.
|
maalfrid_5c09f6796138542bfeb0d5017bd34181f881cab1_13
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.843
|
Volumdefinisjonene i dette dokumentet bygger på retningslinjer gitt i StrålevernRapport 2012:9 [24] (figur 1) og ICRU 83 [25]. Det anbefales å justere «window width» (WW) og "window level" (WL) til ideelt kontrastnivå før start av inntegning. Bruk lungevindu ved avgrensning av tumor mot lungevev, bløtdelsvindu ved avgrensning mot mediastinum og beinvindu ved mistanke om infiltrasjon i thoraxvegg [26]. Dette volumet inneholder palpabel eller radiologisk synlig tumor. Dette volumet inneholder GTV og/eller områder med en viss sannsynlighet for forekomst av ondartet subklinisk sykdom relevant for behandling. Lege foretar inntegning av GTV, CTV og ITV, samråd med radiolog kan anbefales. Volumene beskrevet over vil bli tegnet på bilder som gir et øyeblikksbilde av de anatomiske forholdene i pasienten og representerer ikke nødvendigvis situasjonen når behandlingen gis. For å ta høyde for disse usikkerhetene benyttes volumer med marginer rundt CTV. Dette volumet inneholder CTV pluss (IM) som tar hensyn til indre bevegelser og endring av CTV. Dersom dette volumet skal angis/tegnes må det gjøres en vurdering av indre bevegelse for den aktuelle lokalisasjonen. : PTV finnes ved å legge til en (TM) rundt CTV. Total margin skal ta høyde for indre bevegelser og endring av CTV (IM), samt til antatte pasientbevegelser og variasjoner i pasientopplegging og feltinnstilling (setup margin, SM). PTV er et redskap for forming av dosefordelingen for å sikre at rekvirert dose blir gitt til CTV med en klinisk akseptabel sannsynlighet. Valg av total margin forutsetter lokal kjennskap til setupusikkerhet (systematiske og tilfeldige) gjerne basert på korreksjonsprotokoller.
|
wikipedia_download_nno_Anton Jenssen (1879-1967)_126133
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.791
|
'''Anton Marius Jenssen''' () var ein dansk-norsk kjøpmann som representerte kjøpstadene i Vestfold på Stortinget i åra frå 1925 til 1945. Den fyrste treårsbolken var han representant for Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, sidan for det samla Arbeidarpartiet. Jenssen var fødd i Herning i Danmark, der far hans eigde og dreiv ei mylne. I 1894 emigrerte den unge Jenssen til Noreg. Han arbeidde som handelsmann i ullvarebransjen, og som agent for tekstilindustrien. Fram til 1901 heldt han til i Horten, sidan var han busett i Tønsberg. Frå 1907 til 1928 dreiv han ei trikotasjeforretning med strikkeri. I alle år frå 1910 til 1936 var Jenssen medlem av bystyret i Tønsberg. Frå 1910 til -18 var han også redaktør og forretningsførar i avisa Vestfold Social-Demokrat (Vestfold Arbeiderblad) og styreformann 1921-33 i same avisa. Ei tid var han styreformann i Samvirkebanken. Hausten 1924 vart Jenssen vald til stortingsmann frå dei fem kjøpstadene i Vestfold, vald for NSA. Gjennom attval dei neste fire stortingsvala, då for Arbeidarpartiet, var han stortingsrepresentant heilt fram til 1945. Alle tingsesjonane var han medlem i Justiskomiteen. I 1926/27 var han medlem i Riksretten mot Berge-regjeringa. Jenssen var mykje aktiv i fråhaldsrørsla. I tida 1933-38 sat han som formann i Avholdsfolkets Landsnevnd, og han var medlem i dei offentlege utvala Råspritkomiteen av 1934 og Komiteen om Statens Edruelighetsråd av 1935. Då den sistnemnde komiteen valde å opprette rådet, vart Jenssen frå 1. september 1936 den fyrste kontorsjefen i Statens Edruelighetsråd.
|
altaposten_null_null_19990518_31_109_1_MODSMD_ARTICLE78
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
no
|
0.841
|
- Den er så liten at den er vanske lig å se, smilte Mathis Aslak da han viste frem den knøttlille fis ken. Og vekta som arrangøren hadde fikk problemer med å veie de små ørekytene som det bla tatt mange av under fiskekonkurran sen. De måtte til slutt måle leng den på fiskene for å avgjøre hvil ken som var minst. God kilopris Med 0,1 gram ga den lille ørekyten 100 millioner kroner i kilopris. - Det ville vært et lønnsomt fiske med slik pris, smilte den lykkelige vinneren, som var svært fornøyd med sine 10.000 kroner. John J. Gaup fra Kautokeino stakk av med den andre pengepre mien på 10.000 for en lake på 930 gram. Det ble tatt masse lake og øreky te, men ingen greide å hale opp en ørret eller røye, som også ville ha gitt én fin premie. Snøscooteren som ble trakket på loddene gikk til Arnt Isak Oskal fra Kautokeino. Stort arran gement - Vi hadde regnet med mange deltake re, men at så mange kom hit var i overkant av det vi trodde på forhand, sier en fornøyd le der i Duottar Hearggit, John Isak Sara til Altaposten. søndag. Greit gikk det også med parkeringen, og mange såtte pris på den gode muligheten til å kjøpe seg mat. Sveins Grill i Kautokeino sørget for dette. OVER 1.300 DELTOK: 1.334 av de vel to tusen per sonene som kjøpte deltake dodd i isfiskekonkurransen møtta frem på Silisjavri søndag. Arrangøren Duottar Hearggit (Viddas kjørereinklubb) var storfornøyd. AMBULERENDE GRILL: Svein Solheim fra Sveins Grill (nr. tofra høyre) flyttet sin virksomhet fra Kauto keino til Silisjavri søndag, og serverte nygrillede koteletter fra sitt noe spesielle ambulerense gatekjøkken,- en slede påmontert grill og annet utstyr. 10.000 FOR MI NIFISK: Denne knøttlille ørekyten innbragte Mathis Aslak Eira fra Maze 10.000 kroner i premie under fis kekonkur- ransen på Silisjavri søndag.
|
maalfrid_000a5d61a5446558d85de0ec20bc84016c4bef78_17
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.87
|
nødvendigvis på kurs. Dette kurset legger opp til at alle skal med. 5. Denne gyldne regelen er det ingen av kursene som følger. Hvert kurs er delt i tre deler, der hver del varer ca 45-50 min, med 10-15 min pause imellom. Under begge kurs fungerte det greit at den første delen, der deltakerne fikk mye informasjon, varte lenger enn 30 min. Del 2 og 3 derimot opplevde vi at varte for lenge, og at mye av det som ble gjennomgått ikke var like relevant for alle kursdeltakerne. Her satt også deltakere og sjekket mail, og tittet ut av vinduet. Del 1 ble avsluttet med en problemløsningsdel, men vi savnet dette i del 2 og 3. Her kunne det vært en fordel å avslutte hver del med en egen oppgavedel, både for at deltakerne selv kunne teste det de hadde lært, men også for å forhindre at kurset opplevdes som ensformig og monotont. Kursleder 1 informerer under intervju om at deltakerne ofte bruker pausene til å teste ut det de har lært, eller spør kursleder om hjelp. Ingen av de intervjuede deltakerne ga uttrykk for at de opplevde at kurset var for langt, eller at de var misfornøyde med inndelingen av kurset. Vi vurderer dog om det hadde vært bedre å bruke litt lenger tid på kurset, og lagt inn flere pauser, i tillegg til kortere moduler og flere problemløsningsdeler. Fordi kurset er et drop-in kurs som organiseres 5 ganger i semesteret, kan deltakerne selv velge når de vil dra på kurs. Alt av programvare er tilgjengelig for UiO-studenter og ansatte når de vil via deres UiO-bruker, så de kan stille godt forberedt til kurs. Det ligger også masse læringsmateriale tilgjengelig på UiO sine hjemmesider. Fordi kursdeltakerne ofte skal bruke EndNote til prosjekter hvor de disponerer tiden selv, så kan de legge kurset til når det passer inn i deres arbeidsplan. Kaasbøll legger vekt på hvor viktig tidspunktet for kursing er, i forhold til deltakernes utbytte av kurset, og hvordan de jobber med det nye systemet senere (2016, s.115). Her opplever vi at deltakerne har en unik mulighet til å velge det kurset som passer best for dem.
|
maalfrid_d3bd9de39851d1083cf59fe865468ce05e428cf6_99
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.359
|
Midlertidig ansettelse i stilling som instituttleder - 1.1.2021- 31.12.2024 Personalmappe IPED ***** ***** KHM AS/ANNELME (enhet/initialer): 0704 - 51 (enhet/initialer): Fordelingsnotat UiO enheter aug 2020 UiO prosjektnr 144940 - NFR FME Samfunn INCLUDE : INCLUsive Decarbonization and Energy transition (Center) Partner Prosjektleder:
|
maalfrid_33dda6a135668bf10954c19e053d2f2f868f3c75_27
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.901
|
Isolasjonssaker kan ikke generelt sies å være spesielt kompliserte av natur. Dersom det er snakk om påstått brudd på EMK artikkel 3, har dessuten staten en omfattende plikt til å etterforske, og pålegges på den måten en handlingsplikt og bevisbyrde. Det vil også tas hensyn til den vanskelige situasjonen fanger ofte befinner seg i. Rettssystemet i Norge er generelt ikke spesielt komplisert eller utilgjengelig, og det tilbys mye veiledning. Om innsatte har mulighet til å benytte seg av den er et annet spørsmål. Artikkel 6 gir en generell rett til å ha «equality of arms» med motparten. Styrkeforholdet mellom partene er av betydning i vurderingen av om fri rettshjelp er nødvendig. Saken er et tydelig eksempel på dette. Klagerne var saksøkte i en injuriesak mot McDonald's. De hadde ikke råd til å betale for rettshjelp. Motparten var representert av advokater spesialisert i injuriesaker. Det skjeve styrkeforholdet, kombinert med sakens kompleksitet og omfang i juss og faktum, ble avgjørende for at EMD kom til at artikkel 6 var krenket: «[T]he disparity between the respective levels of legal assistance enjoyed by the applicants and McDonald's […] was of such a degree that it could not have failed, in this exceptionally demanding case, to have given rise to unfairness, despite the best efforts of the judges at first instance and on appeal». Retten til «equality of arms» innebærer ikke at partene må være likestilte: «[I]t is not incumbent on the State to seek through the use of public funds to ensure total equality of arms between the assisted person and the opposing party, as long as each side is afforded a reasonable opportunity to present his or her case under conditions that do not place him or her at a substantial disadvantage the adversary». Det ser ut til at det skal mye til før dette momentet er utslagsgivende. Det vil som hovedregel være stor skjevhet i styrkeforholdet i isolasjonssaker. Jamfør bl.a. punkt 4.5.6 finnes det noen mekanismer som delvis kan veie opp for det. 128 Se punkt 6.1.1.1. 129 Se punkt 4.5.6. 130 § 59. 131 § 59, § 24, § 29 og § 31 – motparten i sistnevnte var en advokat. 132 § 69. 133 § 62. Se også §§ 51 og 62.
|
maalfrid_4a7623bfe799faaa7240523cff646db99990548e_102
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.673
|
Elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten Side 105 av 138 Teknisk standard for informasjonsinnhold HIS 80318: ID: 2065 Benyttes for å angi mottaker av et dokument som er beregnet for overføring med den generelle EPJ-meldingen. Kan inneholde følgende typer EPJ dataelementer: type innhold 5011 1 CV Kode som angir hvilken type innhold dette dokumentet har. Koder for type innhold i dokumenter som overføres med EPJ-meldingen finnes i administrativt kodeverk nr. 9063. Kodeverket vil bli utvidet med nye verdier etter hvert som standardiseringen skrider fram. I tillegg kan det for bestemte formål benyttes egne kodeverk for kommunikasjon av andre typer dokumenter mellom kommunikasjonsparter hvor dette er avtalt på forhånd. Dette kan f.eks. benyttes for å overføre journaler eller journaldokumenter på proprietært format som instanser av "Annet Dokument". til virksomhet 5012 1 R-E Referanse til den virksomhet som står som mottager av dokumentet. eventuell kontaktperson 5013 0..1 R-P Dersom det finnes en spesiell kontaktperson den virksomhet som står som mottager av dokumentet, kan denne angis her. svar på forespørsel 5014 1 BL Verdi "true" dersom journalinformasjon oversendes som svar på en forespørsel, "false" ellers. pasientsamtykke 5015 1 CS Angir om det er det innhentet samtykke fra pasient. Koder for status for innhenting av pasientens samtykke finnes i administrativt kodeverk nr. 9064. merknad 5016 0..1 ST(255)
|
maalfrid_53f0237798c085f74b8ed1ebca3b29a291ccd0cb_63
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.204
|
Antall. bedrifter. År Nom- Annie. bre d' établissements. total. totales. ialt. en tout. 5.6 2.2 1.8 0.9 7.2 , Kr. 3 023 I 696 598 4 600 3 198 683 305 295 067 255 237 921 188 210 186 209 381 834 Kr. 1909-1915 1916 7 1917 8 1918 9 1919 9 Antall årsverk (h. 300 arbeidsdager). Annies de travail. Arbeidsløn (beregnet efter I. F. L. s kfr. SS 6 og 7). Salaires gagnés. Premieinntekt Mont des primes. Tarifsats. Taux du tarif. Belastning Charges i 0/00 av arb.- lønnen. 0/00 du mont. des sal. Godkj. ulykker Acc. recon admissibles med døden tilfølge. ayant causé la mort. Godkj. ulykker pr. arsv. Acc. rec. admissibles par z000ann. de tray. Kostende pr. godkj. ulykke Cdut fiar accident reconnu admissible total. totales. Kr. 10.0 36.1 7.8 16.0 9. 1 527 0/00 4.3 4.0 4.0 4.0 4.0 4. (Gruppe IX a 8). Tissages de coton et demi-laine, évent. combinées avec tissages de laine. Tarifsats fra 1/1 5920: 4 °/oo. (Gruppe IX a 9). Tissages de rubans. År. Année. Antall bedrifter. Nom - bre d' établissements. Antall årsverk "La 300 arbeidsdager). Années de travail. Arbeidsløn (beregnet efter I. F. L. S, 1 1, kfr. SS Salaires gagnés. Premieinntekt Mont. des primes Belastning Charges Godkj. ulykker Acc. recon. admissibles Godkj. ulykker pr. i000 årsv. Acc. rec. admissibles par z000ann. de trav. reconnu Kostende pr. godkj. ulykke cdut fia, acciden admissible total. totales. Tarifsats. Taux du tarif , total. totales. i No av arb.- No du mont. des sal. ialt. en tout' med døden ilfølge. ayant causé la mort. Kr. Kr. 0/oo Kr. 0/ Kr. 338 6 660 4.7 7 74 2 5.4 I - - - /909 - 1915 - 1 829 1 256 483 5 029 4.0 1 100 0.9 17 - 9.3 65 1916 7 367 314 207 1 257 4.0 616 2.0 10 ---' 27.2 62 1917 7 343 351 530 1 406 4.0 24 0.1 2 - 5.8 12 1918 7 308 371 757 1 489 4.0 30 0.1 2 - 6.5 15 1919 7 281 508 866 2 035 4.0 386 0.8 6 - 21.
|
altaposten_null_null_20091119_41_269_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.878
|
Raymond Robertsen har i den Han påstår at Arbeiderpartiet er kompromiss om eiendomsskat senere tid strødd om seg med skyld i kommunens økonomi, ten i 2004. Etter vedtak i for uttalelser både i NRK, Altaposten Dette ansvaret har vi ingen pro- mannskapet om forlenget frist og Finnmark Dagblad, som han i blømer med å ta, i motsetning til for å klage og en grundig behand ettertid har hatt problemef med å yføyre som løper fra sitt ansvar. ; ling av overtakstnemnda, ble ved forsvare. For å ta hans påstander tak gjort i takstnemnda og over ettforett: takstnemnda stående. SVARER HØYRE: Tom Mortensen i Ap. rer sin uttalelse om bare å fortset te å investere, til at vi ikke må inn føre investeringsstopp. Ingen kan være uenig i dette, men i hans uttalelse var det ikke tatt noe slikt forbehold, spesielt ikke når han sammenlignet Alta og Hammer fest. Han har tidligere påstått at Høyre sto i spissen for å innføre eien domsskatt i Hammerfest. Det er feil. Han viser til retakseringen i 1997/99 hvor det ble innført en rabatt på 75 - 80% i eiendomsskat ten. Det er riktig at det ble inngått etkompromiss. Høyre ønsket en enda større rabatt og var absolutt ingen pådriver. Jeg har gjort rede for at bunnfra draget ikke ble satt høyere enn det kommuneadvokaten anbefalte, for ikke å få problemer i forhold til Statoil. At vi senere har økt bunnfradraget innenfor lovens rammer, kan neppe Høyre æren for. Det er korrekt at Høyre foreslo lavere skattepromille som i dag ville ført til et tap på over 40 mil lioner kroner hvert år. Dette for slaget kan Raymond lese i proto kollen fra kommunestyrets møte i desember 2003. KOMMER IKKE GJENNOM: Elvebakken legesenter har for dårlig tilgjengelighet, mener KrF-politiker Solveig Andersen. (Arkivfoto) doms skatten, forteller mest om Høyre. Det er unødvendig å be meg hel ler bruke tid på å hindre begrens ning av eiendomsskatt på rørled ninger i havet. Dette har jeg som styremedlem i Finnmark Arbei derparti vært med på å protestere mot, sammen med våre fylkes partier i Nord-Norge. Raymond Robertsen må gjerne beskylde meg for dårlig hukom melse, men i motsetning til han, sto jeg midt i striden omkring eiendomsskatten i Hammerfest. At han har en annen historie, skyldes neppe dårlig hukom melse, men et nytt forsøk på vri seg unna og ta ansvar for Hammerfest Høyres politikk de siste 10 år. Med dette anser jeg debatten med Raymond som avsluttet fra min side.
|
maalfrid_5c33c77149f4584aae35d1595cd025b8cae08499_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.094
|
2.3. Workers and labour input, by employment contract, sex and county. Salmon and trout. 2004 Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet. Source: Statistics Norway and the Directorate of Fisheries. Fast tilsette Permanently employed Sesongarbeidarar Seasonal workers Menn Males Kvinner Females Menn Males Kvinner Females Talet på personar Number of persons 1 000 timeverk man-hours Talet på personar Number of persons 1 000 timeverk man-hours Talet på personar Number of persons 1 000 timeverk man-hours Talet på personar Number of persons 1 000 timeverk man-hours 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 630 4 565 304 423 1 169 531 513 193 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 610 4 500 331 405 955 393 369 127 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 475 4 311 302 386 690 334 252 84 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 353 4 127 283 371 741 324 180 47 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 409 4 334 262 359 721 351 197 67 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 381 4 205 281 376 763 344 206 73 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 392 4 235 277 410 806 322 198 65 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 362 4 247 289 401 579 262 201 68 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . 2 283 4 017 271 348 550 203 189 41 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . Østfold . . . . . . . . . . . . . . . Akershus og Oslo . . . . . . . Hedmark. . . . . . . . . . . . . . Oppland . . . . . . . . . . . . . . Buskerud. . . . . . . . . . . . . . > 47 49 7 5 34 7 14 4 Vestfold. . . . . . . . . . . . . . . Telemark. . . . . . . . . . . . . . Aust-Agder . . . . . . . . . . . . Vest-Agder . . . . . . . . . . . . Rogaland. . . . . . . . . . . . . . 156 236 20 26 57 19 22 3 Hordaland. . . . . . . . . . . . . 426 740 49 66 104 37 24 8 Sogn og Fjordane . . . . . . . 156 269 23 31 27 9 9 2 Møre og Romsdal . . . . . . . 286 520 26 37 100 37 35 7 Sør-Trøndelag . . . . . . . . . . 238 453 25 42 63 20 11 2 Nord-Trøndelag. . . . . . . . . 166 299 16 20 35 14 8 2 Nordland. . . . . . . . . . . . . . 359 650 38 53 88 47 25 12 Troms . . . . . . . . . . . . . . . . 203 337 19 13 56 26 3 1 Finnmark Finnmárku. . . . .
|
wikipedia_download_nbo_Skålgroper_45072
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.518
|
'''Skålgroper''', (engelsk: ''Cupmarks'') er en type bergkunst, som består av skålformede fordypninger (groper) hugget ut i stein. Skålgroper er den vanligste typen helleristinger i Skandinavia. Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring ca. 4–5 cm og dybde på ca. 0,5–1 cm, enkelte ganger kan de være enda større. Skålgropene er som regel hugget inn på bergflater eller på løse steiner. Oftest kan skålgroper bare identifiseres dersom det er flere av dem på samme felt, eller dersom den eller de opptrer på samme flate som annen bergkunst. I Norge er skålgropene som regel knyttet til helleristninger av den sørskandinaviske typen (jordbruksristninger). De forekommer imidlertid ofte også på steiner og svaberg uten selskap av andre figurer, og kan derfor være såvel eldre som yngre enn andre helleristninger. De nordnorske skålgropsteinene er helt udatert og kan kanskje stamme fra en senere tid enn den øvrige bergkunsten. Skålgropenes funksjon er ukjent, men kan sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer. De dateres helst til bronsealderen, men de eldste kan være så gamle som slutten av yngre steinalder, og det er også ting som tyder på at de kan ha blitt hugget et stykke opp i eldre jernalder. Når skålgroper opptrer på fast fjell slik som svaberg, og helst i samme miljø som helleristninger kalles de ''skålgropfelt''. Store, naturlige steinblokker med skålgroper innhugd i overflaten, kalles ''skålgropsteiner''. I England finnes i alt 1360 kjente skålgroplokaliteter, i Irland 850 og i Skottland 2220. Det dreier seg om ca 50.000 skålgroper (''cups'') hvorav 7.500 er omgitt av ringer. Dekorasjonene forekommer også som petroglyffisk element på menhirer (stående steiner), steinblokker og megalitter, men også på steiner i de irske ganggraver i Knowth og Newgrange eller de av Clava-type i Skottland, og i enkelte souterrain. * Beckensall, Stan; Laurie, Tim (1998): ''Prehistoric Rock Art of County Durham, Swaledale and Wensleydale.'' County Durham Books, Durham, ISBN 1-897585-45-4. * Beckensall, Stan (2001): ''Prehistoric Rock Art in Northumberland.'' Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-1945-5. * Beckensall, Stan (2002): ''Prehistoric Rock Art in Cumbria.'' Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-2526-9. * Butter, Rachel (1999): ''Kilmartin. Scotland's richest prehistoric Landscape. An Introduction & Guide.'' Kilmartin House Trust, Kilmartin, ISBN 0-9533674-0-1. * Hadingham, Evan (1974): ''Ancient Carvings in Britain. A Mystery.'' Garnstone Press, London, ISBN 0-85511-391-X. * Holmes, Gordon T. (1998): ''2,000 BC. A Cup & Ring Stone Trek.'' Millennium edition. SASRG, Shipley, ISBN 0-9524804-3-3. * Morris, Ronald W. B. (1977): ''The Prehistoric Rock Art of Argyll.'' Dolphin Press, Poole, ISBN 0-85642-043-3. * Østmo, Einar; Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', Oslo:
|
maalfrid_19b8360b10af1a32c52ab6cc075bf85acf593fc7_147
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.934
|
Rehabilitation is provided in a variety of settings in different sectors and at different levels of care, and it has been characterized by the lack of a unifying conceptual framework (Stucki, Cieza, & Melvin, 2007). The term describes a range of responses to disability, from interventions to improve body function to comprehensive measures to promote inclusion and participation in society. In Norway a major health care reform was implemented in 2012 that particularly emphasized rehabilitation as a means of addressing the claimed unsustainable health care cost escalation (Monkerud & Tjerbo, 2016; White Paper No. 47 (2008-2009)). The reform was intended to contribute to a reduction in numbers of hospital admissions and to limit length of stays by rapid and effective transference of patients through the service system. However, altering the framing conditions could affect the ways rehabilitation is understood and practiced. This article critically investigates how different rehabilitation discourses are reproduced in policies and whether social practices of rehabilitation are being transformed and leading to social change. The intention of this study is to elucidate the significance of rehabilitation policies in the context of a political engagement, using Norway as a case. In devising policy strategies, including those affecting rehabilitation services, the discourse of a sustainable national economy has had pervasive effects on political-economic logic and practices to the point that such strategies are now considered common sense (Harvey, 2006). Pressure for cost containment has intensified the need for techniques such as clinical budgeting, resource management, and medical audits (Flynn, 2002). Emphasis is placed on medical and sociopolitical investments in activating individuals via enhanced foci for realizing and developing human potential, capacity, and positions (Romøren, Torjesen, & Landmark, 2011; Kvist, 2016, 2015; Røberg et al., 2017a).
|
hardanger_null_null_19821218_70_98_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
nn
|
0.871
|
Ein varebil og ein personbil kolliderte på den smale veg strekkja ved Eidesvatnet sist fredag. Tre personar vart henta med sjukebil og eit el dre ektepar vart sende til Voss med ryggskadar og diverse kutt. Eine bilføraren vart pla stra saman av lege i Norheim sund. Vegen var svært glatt og det var ikkje tale om noka ufors varleg køyring, seier Martin Hamre på lensmannskontoret i Kvam.
|
wikipedia_download_nno_Aust-Ukraina_83768
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.743
|
Several oblasts can be referred to as "Eastern Ukraina": '''Aust-Ukraina''' (ukrainsk Східна Україна) er eit geografisk område som omfattar Ukraina aust for Dnepr, særleg Sloboda Ukraina, Donetsbekkenet, Venstrebreidd-Ukraina samt kysten av Azovhavet. Området er tungt urbanisert. Aust-Ukraina er ofte assosiert med Donbas. *''Denne artikkelen bygger på «East Ukraine» frå , den 8. september 2012.''
|
maalfrid_cc2c224e6d121f7ca3c0736e940d0dd8ea33087c_41
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.947
|
I møtet 2. september 2020 redegjorde arbeids- og sosialministeren for tallgrunnlaget for regulering av pensjonene fra 1. mai 2020. Etter møter 1. og 2. september 2020 legges følgende til grunn for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2020: - at forventet lønnsvekst i inneværende år er 1,7 prosent, - at faktisk lønnsvekst for 2019 er beregnet til 3,5 prosent, slik at det foreligger et positivt avvik på 0,3 prosent ett år tilbake i tid som skal hensyntas. - # at faktisk lønnsvekst for 2018 fortsatt er anslått til 2,8 prosent, slik at det ikke foreligger noe avvik to år tilbake i tid. LO, Unio og FFO er kritisk til at trygdedrøftingene ble gjennomført før de fleste store tariffområdene har startet forhandlingene. Organisasjonene viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret 2020 har avvist hovedkravene fra pensjonistorganisasjonene, funksjonshemmedes organisasjoner og arbeidstakerorganisasjonene. Regjeringen er dermed ansvarlig for at alderspensjonene i 2020 igjen får nedgang i realinntekten. Organisasjonene er tilfreds med at regjeringen endrer reguleringsforskriften slik at lønnsveksten som legges til grunn for årets regulering blir 1,7 pst. som er ramma i frontfagsoppgjøret. Organisasjonene viser videre til at regjeringen ikke vil imøtekomme kravet om at reguleringen av løpende pensjoner legges om fra 2020 til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dagens regulering med et fratrekk på 0,75 prosent har gitt unødig store svingninger. Organisasjonene mener dagens regulering bidrar til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen. LO, Unio og FFO viser også til kravet om at regjeringen må legge fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget slik opposisjonen på Stortinget også har krevd. Forsvarets seniorforbund (FSF) er meget skuffet over Regjeringens holdninger til dokumenterte avvik i forutsetningene for pensjonsreformens intensjoner. Dette er det sjette året på rad uten positiv vekst for pensjonistene. Siden reguleringsregimet startet har flere forhold i norsk og internasjonal økonomi endret seg. Den lovfestede reguleringsordningen for pensjoner under utbetaling som beskriver at lønnsveksten tillegges og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent, bygger på en forutsetning om en reallønnsvekst på 1,5 prosent.
|
altaposten_null_null_20130129_45_24_1_MODSMD_ARTICLE106
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.791
|
Aleksander Peder sen Fallsen lot ikke en brukket finger ødelegge deltakel sen i årets krets mesterskap i ski skyting. IL Nordkyn-løperen brakk en finger for en tid tilbake, og det gjorde treningen svært vanske lig. Han klarte nemlig kun å holde én skistav. Likevel nektet han å droppe den første delen av årets kretsmesterskap i ski skyting, som gikk av stabelen i Kaiskuru sist helg. I lørdagens renn kjempet han seg gjennom løypa med én stav. - Det var aldri aktuelt å bli hj em me. Det er klart at det er mye vanskeligere å gjennomføre et renn med bare én stav, men li ker å konkurrere og valgte en slik løsning fremfor å droppe rennet. Flere trenere ute i løypa trodde jeg hadde mistet den ene stavet i løpet av konkurransen og ville gi meg en ny. Men jeg måtte bare takke høflig nei og fortsette så godt jeg kunne, sa en smilende Aleksander Peder sen Fallsen til A-sporten rett et ter målgang. ens renn. At flere av de litt yn gre deitakerne gikk fortere enn Nordkyn-løperen var kanskje ikke så rart. Humøret var uan sett på topp i målområdet. - Det er klart at man må endre teknikken veldig når man bare har én stav. Jeg måtte bruke bei na mer, og det kjennes godt nå. Det var tungt, men jeg er glad for at jeg kom hit til Alta for å gå renn, sa han smilende. RÅSKINN: Aleksander Pedersen Polisen gjennomførte lørdagens skiskytterrenn i Kaiskuru med én stav. (Alle foto: Steffensen)
|
wikipedia_download_nbo_Vesle olsok_193242
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.997
|
'''Vesle olsok''' (også kalt ''Olavsmesse'') er en tidligere norsk festdag, som ble feiret den 3. august. Den ble markert på primstaven med en liten olavsøks, og ble feiret til minne om at Olav den hellige ble tatt opp fra sandbakken ved Nidelva og flyttet til høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. De oppdaget da at kroppen var like frisk, og hår og negler hadde fortsatt å vokse. Dette skjedde 1 år og 5 dager etter slaget på Stiklestad. Etter sterkt press fra folket ble da Olav kåret til helgen, av biskop Grimkjell.
|
maalfrid_fd7011127d19848c90fb7a7bbe0e34b3e2f2dc91_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.859
|
Resultater fra undersøkelsen blant ansatte og ledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste (inkl. fastlegene) kom det fram at 40 prosent av de ansatte som på undersøkelsestidspunktet jobbet i kommuner som ikke hadde ansatt psykolog, oppgir at de i stor (20 %) eller svært stor (20 %) grad har opplevd behov for å innhente psykologkompetanse i sitt daglige arbeid. 43 prosent svarte "i noen grad". Det er dermed 83 prosent av respondentene som ikke hadde tilgang til psykolog i tjenesten, men som oppga at de i en eller annen grad har hatt behov for psykologkompetanse i sin arbeidshverdag. Blant ledere og ansatte som mente at psykologene i svært liten eller liten grad bidrar til økt kvalitet og kompetanse, handlet det oftest om at kommunen hadde ansatt nyutdannede psykologer som ikke hadde lang nok erfaring til å håndtere et komplekst utfordringsbilde i kommunen, psykologer med diffuse arbeidsoppgaver (dårlig definerte stillinger) og/eller dårlig forståelse av organisering og system, samt uavklarte forventninger mellom psykologen og de øvrige ansatte i tjenesten. Det er svært viktig at kommunen ved etablering av psykologstilling gjør et godt grunnarbeid sammen med de ansatte som skal samarbeide med psykologene, slik at disse involveres i prosessen tidlig og at forventinger avklares underveis. Like viktig er det at psykologen som ansettes anerkjenner den kompetansen som finnes i tjenesten fra før, og bruker tid på å finne ut hvordan vedkommende best kan bidra til å styrke det teamet som allerede finnes. Delevalueringen har vist at både de øvrige ansatte i tjenestene i stor grad er fornøyd med den kompetansen psykologene bringer med seg til kommunale helse- og sosialtjenester. Måten psykologer i kommunen synes å øke kvalitet og kompetanse i tjenestene mest effektivt på, er når de kan drive med tiltak som når ut til mange brukere samtidig, og når de samarbeider med, og jobber via, andre tjenesteutøvere. Det de øvrige ansatte opplever som psykologenes unike bidrag i det tverrfaglige samarbeidet må fortsette å dyrkes, da psykologene oppleves å ha en supplerende kompetanse. Både psykologer vi intervjuet, og de vitenskapelig ansatte ved universitetene, uttrykte at ydmykhet og respekt for de øvrige profesjonene i kommunen er høyst nødvendig for å lykkes som psykolog i kommunen. Psykisk helse- og rustjenestene i kommunene har en høy andel høyskole- og universitetsutdannet personell, og forholdene bør ligge godt til rette for at psykologene kan samarbeide og utvikle seg sammen med kompetente fagmiljø i kommunen. Psykologer som er gode til å spre psykologfaglig kunnskap til kolleger i kommunen (herunder helsesøstre, ruskonsulenter, NAV-ansatte, fastleger, sykehjemansatte, barnevernsansatte, lærere, flyktningeenheter mv.), og som samarbeider godt både internt i kommunen og eksternt med spesialisthelsetjeneste og NAV, vil sørge for en faglig tryggere psykisk helse- og rustjeneste. Dette kan igjen ha positive ringvirkninger for både innbyggerne som bruker tjenesten og det interne arbeidsmiljøet i kommunen.
|
solabladet_null_null_20140227_23_14_1_MODSMD_ARTICLE93
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.835
|
Det har tatt sju år å bygge noen hundre meter turveg og ferdigbehandle to deletapper av Turveg Hafrsfjord. Årsakene til det er mange.
|
maalfrid_83630129a8aa235ed0f2e457247b87510c512f92_20
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.617
|
Skulebruksindikator er ein indikator som samanliknar kommunen med eit nasjonalt gjennomsnitt. Indikatoren er ingen absolutt sanning, men skal gi indikasjon på om læringsresultata er forventa utifrå dei føresetnadene elevane har med seg. Til grunn for dette ligg hovudsakleg tidlegare skuleprestasjonar og foreldra sin bakgrunn (utdanningsnivå, hushaldningsinntekt, innvandringsbakgrunn). Det er først i 5.-7. trinn at ein har læringsresultat å vise til (nasjonale prøver), difor er indikatoren i 1.-4. trinn berre korrigert mot foreldrebakgrunn. Rettleiaren viser difor til at indikatoren på 1.-4. trinn er mindre presis enn dei andre. Ein indikator på 0 viser at ein er på landsgjennomsnittet, medan indikator på minus (til venstre i diagrammet) syner at ein er under snittet og at skulen leverer resultat under det ein kan forvente. Indikator på pluss (til høgre i diagrammet) indikerer at skulen leverer resultat over det ein kan forvente. Skulebruksindikatoren er tydeleg på at den ikkje gir ei forklaring på kvifor tala er slik dei er. Volda kommune har dei siste 5 åra hatt iflg indikatoren prestert under det vi kan forvente. Vi ser likevel at det sist registrerte resultat er det mest positive vi har hatt, og kan slikt sett seie at vi er på rett veg.
|
wikipedia_download_nno_Bier Point_89272
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.946
|
'''Bier Point''' er eit nes på austsida av Campbellbreen, 7 nautiske mil nordaust for Mount Queensland i Victoria Land. Det vart kartlagd av US Geological Survey frå landmålingar og frå flyfoto tekne av U.S. Navy, 1955–63, og vart namngjeve av Advisory Committee on Antarctic Names etter Jeffrey W. Bier, ein biolog ved McMurdo Station vinteren 1966.
|
maalfrid_baa49cc131fbc9de12e891da76152cb321321bb4_0
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.93
|
Welcome to HiOA-Get startet with Canvas This document guides you through how to sign in to Canvas how to accept terms of use for Canvas (first time you sign in) Go to and click on "Canvas" You will be directed to the information site about Canvas () Click on the button "Sign in to Canvas" You will be redirected to an authorization service, which is called Feide. Here you set in your Username and Password at HiOA and press «Login».
|
maalfrid_5b1c31514c7f6df8de3379c43541861ffc515d29_270
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
da
|
0.195
|
forskningsfokus. Han vil være en stadig inspirationskilde for både nye og erfarne forskere. Bibliografi Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context. Journal of Documentation, 61(3), 429–441. Audunson, R., Herbjørn Andresen, Cicilie Fagerlid, Erik Henningsen, Henrik Jochumsen, Tonje Vold, & Hans-Christoph Hobohm. (2020). Libraries, archives and museums as democratic spaces in a digital age. I Libraries, archives and museums as democratic spaces in a digital age. De Gruyter Saur. Audunson, R., & Lund, N. W. (2001). Det siviliserte informasjonssamfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid /. Fagbokforlaget. Audunson, R., Aabø, S., Blomgren, R., Evjen, S., Jochumsen, H., Larsen, H., Rasmussen, C. H., Vårheim, A., Johnston, J., & Koizumi, M. (2019). Public libraries as an infrastructure for a sustainable public sphere: A comprehensive review of research. Journal of Documentation, 75(4), 773– 790. Blomgren, R. (2012). Autonomy or democratic cultural policy: That is the question. International Journal of Cultural Policy, 18(5), 519–529. Buschman, J. (2019). Good news, bad news, and fake news: Going beyond political literacy to democracy and libraries. Journal of Documentation, 75(1), 213–228. Duelund, P. (2003). The Nordic cultural model. Nordic Cultural Institute. Emerek, L. (1990). Kvalitet i 90ernes materialevalg. Bibliotekerne mellem det moderne og postmoderne. Biblioteksarbejde, 31, 5–27. Emerek, L. (2001). At skrive biliotekshistorie. Om grundlæggelsen af det moderne folkebibliotek i Danmark. I Det siviliserte informasjonssamfunn (s. 88–118). Fagbokforlaget. Finnemann, N. O. (2007). Kulturarven skal bevares, men hvad med biblioteket, sku' vi også lægge det på hylden? I Umisteligt: Festskrift til Erland Kolding Nielsen (s. 719–731). Museum Tusculanum. Finske Regeringen. (2016). Regeringens proposition till riksdagen med förslag till lag om allmänna bibliotek och lag om ändring av 2 § i lagen om finansiering av undervisnings- och kulturverksamhet. Frenander, A. (2012). Statens förhållande till folkbiblioteken, 1912-2012 (s. 15– 88). Publiceringsföreningen Valfrid.
|
firdafolkeblad_null_null_19410701_36_50_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 1,941
|
nn
|
0.701
|
Brandulukke i Oslo. Mannen skulle syna fram film for seg sjølv. I Schweigaardgate i Oslo har ein ung mann brukt eit tilmframsy ningsapparai i huset der han var åleine heime. Det fata e ld i filmen Øog like etter brann det både i romet der apparatet stod Øog i mat stova ved sida. Mannen prøvde å kasta filmen ut. Øog då brende han seg slik at han måtte på sju kehus, Øog det står ikkj e bra til. To husvære vart mykje øydelagde.
|
maalfrid_16193daa2bdaa064548f5c6f462daf44894271cf_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.804
|
av farge. Planter som er kan tåle varierende grad av kuldegrader. Generelt er plantene mest frostutsatt om høsten og våren. Umettet fett holder seg mer flytende ved lav temperatur, og membranene hos kuldetolerante planter har høyt innhold av fett med umettede fettsyrer. Plantene kan beskytte seg mot frost ved å ha en spesiell vokseform og utvikling som hindrer eksponeringen for den lave temperaturen. Mulighetene for frost varierer med breddegrad og høyde over havet, og plantene er tilpasset voksestedet i form av (økotyper/ provenienser). Akklimatisering til frost begynner på sensommeren hvor plantene går inn i , indusert av kortere , og lavere temperatur. Når på året et tre eller busk skal gå inn i vekstavslutning bestemmes av ved hvilken breddegrad det vokser. I overjordiske plantedeler som utsettes for frost fryser vannet først i cellevegger og intercellularrom. Vannet i vedvevet fryser også. Denne første isdannelsen kan være indusert av iskjernedannende stoffer på utsiden av cellemembranen. Har det først blitt is på utsiden av cellene vil vann bevege seg fra vannfasen inne i cellene ut til det stedet hvor det er is, ifølge fysikkens lover. På denne måten skjer det en og konsentrasjonen av oppløste stoffer øker i cytoplasma og gir derved lavere underkjølingspunkt. Etter hvert som vanninnholdet blir lavere kommer andre molekyler mer i nærkontakt med hverandre. Innholdet av oppløst sukker og av umettede fettsyrer øker under frostherdigheten. Under frysingen kan det bli dannet luft (kavitering) i vedvevet som frakter vann og oppløste næringssalter. Luftbobler i vedvevcellene gjør at de ikke kan frakte vann. En det av disse skadene blir reparert under saftstigningen om våren hvor stivelse i levende celler (parenkymceller) i veden blir omdannet til sukker. Denne sukkerblandingen stiger opp i vedvevet og fyller dette med vann via . Jfr. sevje som renner ut av avkuttete kvister av bjerk om våren. Bartrær har en type celler i veden med liten diameter som er bedre tilpasset vintertørke enn løvtrær. Ved tidlig nattefrost dannes det rim ved bladspisser og på kanten på bladene der hvor varmeledningen er størst. Tidlig frost kan gi korkstriper på epler. I gamle dager forsøkte man å redde havreåkeren fra frost ved å tenne bål som la et beskyttende lag av røyk over avlingen. I fjellet er det noen planter som baserer seg på å overleve i , ulempen er sein start på vekstsesongen. Plantene kan deles inn i grupper etter hvordan de er tilpasset vinteren: 1) som overvintrer i form av frø. er planter som spirer om høsten og overvintrer som frøplanter. 2) overvintrer i form av en bladrosett. Disse plantene trenger lav temperatur i en lengre periode () for å kunne blomstre neste sommer. Flere rotgrønnsaker som gulrot, kålrot og rødbete er eksempler på slike planter. Andre eksempler er høstrug og høsthvete som sås om høsten, og må igjennom en kuldeperiode for å kunne sette blomster (aks) neste sommer. 3) . Noen kan overvintre under jorda i form av rot, knoller eller rotstokk. Snø vil i tillegg virke isolerende. Eviggrønne frosttolerante planter har blader eller nåler som er tilpasset vintertørke med glinsende tykke læraktige blad eller nåler. Det er gunstig med et stort volum i forhold til overflaten.
|
maalfrid_08dd1c23109d76f9b0567498ee8f80f91671c6ed_147
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
en
|
0.609
|
S. Nie,, A. Gu, R. L. Chin, T. Trupke, and Z. Hameiri, "Photoluminescencebased spatially resolved temperature coefficient maps of silicon wafers and solar cells", , vol. 10, no. 2, pp. 585-594, 2019. doi: 10.1109/JPHOTOV.2019.
|
maalfrid_9637b661388e21bb343dd8aa642c8f8fe536de9c_34
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.979
|
As mentioned earlier, during Phase 1 the CEAI annual budget increased with 70% largely covered by support from NOs, carry-overs from previous years, and a few minor additional funding sources. However, in relation to the ambitious 2015 objectives and the scale of operations, the funding levels are considered low. The component that was until 2013 most affected by under-funding was the Ruvuma Landscape, at which time the CEAI was able to recruit a number of dedicated staff for work in this landscape, with further allocations made as part of the CEAI revised SP (see chapter 2 above). Staff capacity for Climate Change Adaptation has also been very limited (one staff at 50%) which was phased out during implementation of the revised CEAI SP, but there has nevertheless been progress in this area focussing on HCVAs. The CEAI was set up intentionally with a lean team of experienced and well-qualified staff providing strong technical input and bringing in regional and international perspectives, in an efficient way on behalf of the three countries. Apart from the examples mentioned above (and under the governance and management section below) staff resources are generally considered adequate and the consultant has been impressed with the level of competence and motivation that it has generally encountered during the country and field visits, which has compensated at least partly for the relatively low funding levels considering the 2015 objectives. It was shared by several of the CO staff interviewed that in addition to the financial resources the CEAI had secured for work by the CO, it also provided for a platform bringing in advice and much wider experience, and made it relevant to work together as a team given limited number of staff in the CO. About all people interviewed were extremely positive about the basket funding approach developed by the CEAI. This approach meant that most NOs directed a part of their contributions (an average of 63% during Phase 1) to a CEAI general or unrestricted fund to be allocated flexibly towards implementation and achievement of the Results Framework as agreed upon by the SHG, instead of towards a detailed work plan or specific projects or activities (the other 37% was broadly restricted to specific areas of intervention). The same applied to the reporting i.e., the CEAI could provide general (semi-)annual reports against the Results Framework instead of detailed donor specific project reports. This allowed first of all for a more efficient way of operating and administration, secondly for the allocation of sufficient resources to interventions in need thereby optimising a co-funding approach, thirdly flexibility to address critical emerging issues or increased understanding about how best to address priorities, and fourthly to generate funding for a CO through the CEAI which could not have been funded directly by a NO.
|
maalfrid_433936e778a7af8e2b62209cdf0d66cd8a0a303a_32
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.584
|
Ved å se på skjermen på betjeningspanelet får du en indikasjon på styresystemets status. Styresystemet er aktivt når skjermen er opplyst. R-net-skjermen har symboler som alltid vises, og symboler som bare vises under visse omstendigheter. Nedenfor vises et typisk utseende på en skjerm ved kjøring med profil 1. Batteriindikatoren viser batteristatus. Lyser konstant Dette viser at alt fungerer som det skal. Blinker langsomt Styresystemet fungerer som det skal, men batteriet trenger lading snarest mulig. Vandrer Batteriene lades. Rullestolen kan ikke brukes før laderen er frakoplet og styresystemet er startet på nytt.
|
maalfrid_e16055f22b0d17c74de0a29161de9f6e4d2e92b7_51
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Avdekking av syns- og hørselsproblemer kan bedres gjennom kursing av kommunens personell. Opplæringspakker er utarbeidet blant annet av SINTEF Unimed på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet. Rikstrygdeverket har også finansiert utarbeidelse av opplæringshefter. Ved mistanke om medfødt kombinert sansetap må kartleggingen foregå over en lang tidsperiode for å a vdekke og synliggjøre både kompleksiteten ved sansetapene og mulighetene barnet har. T ve r rf a g l i g samarbeid i undersøkelsene og fokus på barnets evne til samspill og kommunikasjon er vesentlig. So m regel vil kompetansesentre for mennesker med kombinerte sansetap delta i dette arbeidet. Når sansetap er oppdaget skal det foretas en fullstendig medisinsk utredning. En slik utredning gjøres av en legespesialist på øyeavdeling eller hørselsentral eller av privatpraktiserende spesialist. Henvisende lege skal i henhold til lovverket alltid ha tilsendt pasientens epikrise etter undersøkelse i spesialisthelsetjenesten. Ved behov for oppfølging, må epikrisen inneholde informasjon om grad av behov for tiltak og forslag til oppfølging. Ved behov for hjelpemidler, må også hjelpemiddelsentralen i nødvendig utstrekning trekkes med i arbeidet. Meldinger til ulike instanser skal kun foretas med brukerens informerte samtykke (se kap 4). Ytterligere undersøkelser fra andre faggrupper bør foretas i forhold til brukerens behov. Når tiltakene er av et slikt omfang at en individuell plan er nødvendig, bør alle som har deltatt i kartlegging av brukerens behov, bidra under utarbeidelsen av en slik plan. Det er av stor betydning at behovene til den som er rammet av eller rammes av sansetap tas alvorlig. Også ved lettere grader av sansetap kan behov for rehabiliteringstiltak være tilstede. Alle som har et alvorlig sansetap eller et sansetap som gir alvorlige konsekvenser for brukeren, trenger en individuell plan og eventuelt en ansvarsgruppe som koordinerer tiltakene i planen. Hovedgruppene er barn med medfødt eller tidlig ervervet sansetap, barn med multifunksjonshemninger som også omfatter syns- eller hørselsproblematikk, ungdom med progredierende eller akutte sansetap, voksne i yrkesaktiv alder med akutt eller progredierende sansetap og eldre mennesker med sansetap som utvikler seg gradvis og ofte progredierer. Noen eldre med gradvis reduksjon i syns- eller hørselssansen, kan bli godt hjulpet med hjelpemidler og tilrettelegging av nærmiljøet. De kan likevel ha behov for individuell plan i bestemte livssituasjoner. Voksne med medfødt eller tidlig ervervet sansetap vil sjelden trenge rehabilitering i voksen alder, men kan ha behov for det i visse livsfaser slik som ved overgangen fra utdanning til arbeid, ved endring av yrkesaktivitet eller ved flytting. En individuell (re)habiliteringsplan er et skriftlig dokument som beskriver den enkeltes (re)habiliteringsprosess med kartleggingsresultater, hovedmål og delmål for arbeidet og tiltak for å nå målene. Planen bør angi hvor tiltakene bør utføres og av hvem. Den som er ansvarlig for de ulike tiltak, bør oppføres med navn. Evalueringsdatoer bør fastsettes. De tiltak planen inneholder kan ikke nødvendigvis kreves gjennomført med mindre de er å anse som nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 eller som en rettighet etter annet lovverk.
|
maalfrid_a9630ccf2d2bc189aefe62117ba1afdcbcea0585_11
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Nord universitet har på institusjonsnivå ansvaret for å ivareta personvernet til individene det forskes på, og sørge for at alle behandlinger av personopplysninger følger personvernregelverket. Norsk senter for forskningsdata (NSD) leverer personverntjenester for Nord universitet. Alle student- og forskningsprosjekter som behandler personopplysninger meldes til NSD for å få en vurdering av personvernet. Dersom det skjer endringer underveis i prosjektet må disse også meldes inn. AFU har tilgang til meldingsarkivet på superbrukernivå. I meldingsarkivet finnes en oversikt over alle prosjekter som er meldt inn, informasjon om og status på disse. I løpet av første halvår i 2020 har Nord meldt inn 274 prosjekter. Det fordeler seg med 49 fra forsker, 133 fra master, 66 fra bachelor, 21 fra årsstudium og 5 felles innmeldinger. Når prosjektet er avsluttet, skal dataene enten bli slettet eller anonymisert. I noen tilfeller kan dataene være arkivverdige og kan da overføres til et arkiv for videre lagring. Dersom prosjektansvarlig ikke melder inn til NSD at prosjektet er avsluttet i henhold til det som er innmeldt, tar NSD kontakt. Dersom de gjentatte ganger ikke får svar/tilbakemelding hos den som har meldt inn, setter de status på skjemaet som «lukket». Da sender NSD ut melding til oss om «manglende statusoppdatering» og vi må følge dette videre opp ved universitetet. AFU får jevnlig slike meldinger om prosjekter som ikke blir fulgt opp. Vi ønsker derfor å øke bevisstheten rundt tema. Noen ganger skyldes den manglende oppfølgingen det at prosjektansvarlig ikke lengre er ansatt eller student hos oss, og at NSD derfor ikke når den det gjelder pga. e-post adressen som er oppgitt er ved nord. Det kan også være tilfeller der et prosjekt overtas av andre og dette ikke meldes inn. Informasjon om arbeidet med Open Data ved Nord. Følges opp med muntlig orientering på fakultetene. Går som vanlig, men har begrensninger antall deltagere grunnet koronatiltak. Avholdes 30. september, 1. oktober og 4.-5. november. Følges opp av AFU og utvalget for implementering av prinsippene i DORA og Magna Charta Universitatum ved Nord. Opprettet forum for administrativt ansatte som arbeider innen områder relatert til forskning.
|
maalfrid_de412ed4bafdf0b70aa2b605d2c9137d6d1861ed_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.962
|
uring the past hundred years the structure and relation of AG. has been the subject of a careful study. Many papers were written and many reconstructions were made. To discuss all these works is not the subject of this paper, and therefore we shall only men.tion the two best known reconstructions - the one proposed by TRAQUAIR (1890), the other by jAEKEL (1902). All the other reconstructions since that date are only more or less supplemen tary and modified redrawings of these two. In spite of the fact, that they are based on the study of nearly the same material, they differ strongly in man y ways (Fig. a and b). Firstly is the shape of the head and body armours different as also their relative size. Secondly j AEKEL has found some new plates in the head and body carapace. Thirdly the connection between the ventral and dorsal divisions of the body armour is drawn differently. Finally .and of of the endoskeleton show many differences. With the hope of finding which of these two reconstructions is the more correct I have examined a large number of in different museums. (The British Museum, The Royal Scotch Museum, The American Museum of Natura! History, The Buffalo Museum of Science, The Museum of Comparative Zoology in Harvard and The Paleontological Museum in Oslo). This investigation led me to believe that both recontructions are somewhat incorrect and that it is necessary to make a new one, combining the correct points of the older two. A great help to me was my study of the structure of a form closely related to I shall below first discuss the headshield, then the structure of the body carapace and at last - the development of the endoskeleton.
|
maalfrid_5bec0aeb0bc9225d9967d58a5fcbf41276982ca1_28
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.701
|
Viser frem personlister med sensorer hentet fra sensursystemet Nytt felt:
|
maalfrid_7c298dff23ff7e4d16696ae211dcf6d7f0dd841c_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Vi viser til kommunens søknad 14/1-19 og fylkeskommunens uttalelse 29/3-19. Videre vises til møte hos kommunen 27/3-19. Kommunen søker om statlig medvirkning til etterbruk av nedlagt jernbanestrekning mellom Larvik og Porsgrunn kommune til turveg/friluftslivsområde for allmennheten. Totalt søkes det om kr. 32.179.000. I møte hos kommunen 27/3 ble det informert om hvilke rammer Miljødirektoratet har for sikring av friluftslivsområder i 2019, og at Miljødirektoratet kun kan bidra med en mindre andel av totalkostnaden i et spleiselag med kommunen og andre aktører. I møtet ble det gitt signaler om at flere aktører (kommunen, fylkeskommunen, Bane NOR m.fl.), vil være villige til å delta i et spleiselag for etterbruk av den nedlagte jernbanestrekningen til friluftslivsformål. Det ble påpekt at det var svært viktig med et tidlig bidrag fra Miljødirektoratet, for å utløse ressurser fra de øvrige aktørene. Miljødirektoratet gir med dette tilsagn om inntil til etterbruk av den nedlagte jernbanestrekningen mellom Larvik og Porsgrunn som friluftslivsområde for allmennheten. Det er en forutsetning for tilsagnet at kommunen arbeider videre med å etablere et spleiselag som ble diskutert i møtet 27/3-19. Kostnader til tiltak forutsettes å være fratrukket merverdiavgift. Det forutsettes også at eventuelle nødvendige tillatelser fra offentlig myndighet til å utføre tiltakene innhentes av tiltakshaver. Larvik kommune Postboks 2020 3255 Larvik Trondheim, 06.06. Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2638 Saksbehandler:
|
maalfrid_b0568c02df8038eeac6b22c5446d72c2e14e5c4e_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
–Påtalemyndighetens plikt til å fremme krav fra andre fornærmede og umiddelbart skadelidende, utvides noe. Det lovfestes at fornærmede har klagerett i tilfeller der påtalemyndigheten nekter kravet fremmet. –Retten kan på etterforskingsstadiet, etter krav fra fornærmede, oppnevne en sakkyndig for å utrede fornærmedes helseskader dersom det er nødvendig for å avgjøre vedkommendes sivile krav. –Når det sivile kravet fremmes av påtalemyndigheten, skal størrelsen på kravet så vidt mulig fremgå av tiltalebeslutningen. –Påtalemyndigheten skal samtidig, med underretningen om tiltalen, gi fornærmede en kort frist for å be om endringer i påtalemyndighetens krav eller fremsette endelige erstatningskrav med bevisoppgave i retten, både når det er oppnevnt bistandsadvokat og når påtalemyndigheten fremmer kravet. Forsvareren skal også få anledning til å uttale seg om eventuelle erstatningskrav. –Regelen i straffeprosessloven § 428 første ledd annet og tredje punktum om at retten på ethvert tidspunkt i saken skal kunne nekte krav fremmet av fornærmede, oppheves. –Den klare hovedregelen er at kravet behandles sammen med straffesaken. Som en sikkerhetsventil forbeholdt ekstraordinære tilfeller, gis retten adgang til å henvise kravet til behandling i sivilprosessens former. –Retten skal meddele fornærmede dommen i alle saker der den har avgjort sivile krav. Dette sees i sammenheng med forslag om nye regler om ny prøving av kravet sammen med anke i straffesaken. Det innføres frister både for fornærmede og siktede for å begjære ny prøving av kravet. –Det lovfestes at bistandsadvokatens og forsvarerens oppdrag også omfatter fortsatt behandling og særskilt ankesak etter tvisteloven/tvistemålslovens regler. Justisdepartementet nedsatte i 2004 en arbeidsgruppe som har sett på hvordan fornærmede og pårørende møtes i forbindelse med straffesaker. Arbeidsgruppen foreslår å styrke kompetansen om alminnelige offerreaksjoner hos aktørene i straffesakskjeden. Det foreslås også å videreutvikle ordningen med vitnestøtter, samt legge bedre til rette for skjerming av vitner ved å tilby separate venterom der det anses nødvendig. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring, og det arbeides med å følge opp forslagene til tiltak. Nedenfor gis et kort sammendrag: –Kunnskapen om ofres og pårørendes reaksjoner og behov bør styrkes i politiet gjennom grunn-, videre- og etterutdanningen. –Den informasjon som gis av politiet, må tilrettelegges slik at alle grupper kan gjøre seg nytte av den, herunder barn, personer med språkvansker eller ulike typer funksjonshemminger. –Politiet bør informere om det tilbud som gis ved rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og andre lokale hjelpetiltak for ofre. –Politiets samarbeid med andre profesjoner bør utvikles og formaliseres. –Det bør utarbeides skriftlige rutiner/instrukser for hvordan politiet skal møte ofre og pårørende. –Utformingen av vitnestevninger i straffesaker bør gjøres mer leservennlig. Den bør også inneholde informasjon om hvilke frivillige organisasjoner eller offentlige etater som kan tilby bistand, herunder vitnestøtte, der dette er tilgjengelig. –Det må sikres at aktor gjennomfører obligatorisk opplæring i vitnepsykologi og vitnebehandling. –Det bør utarbeides egne retningslinjer for påtalemyndighetens møte med ofre og pårørende. –Det bør tas initiativ til og legges til rette for samtale med ofre og pårørende i forkant av hovedforhandlingen. –Det bør utvikles rutiner slik at offeret, der konfliktrådsmegling kan være aktuelt, forespørres før siktede. –Det bør utarbeide rutiner som sikrer at spesielle behov hos ofre og pårørende avdekkes i forkant av straffesaken, samt at denne informasjonen formidles til domstolen. –Det bør utarbeides skriftlige rutiner for håndteringen av erstatningskrav. –Advokatforeningen bør tilby bistandsadvokater tilrettelagt opplæring. –Det bør vurderes å innføre fast bistandsadvokatordning tilsvarende det som gjelder for faste forsvarere, eller andre ordninger som kan sikre god kvalitet på de tjenester som ytes.
|
maalfrid_e228dd35553f241d09b9292693e82f671c06a6b5_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Side: 4/5 Porsanger Porsanger kommune har den 4. mai søkt om å holde løype 1 åpen fra løype 4 i Hammerfest kommune, over Eidevann til Ruoššajávrrit samt avstikker på løype 2 til Stohpojávrrit/Stuevannene. Dette etter anmodning fra leder i Skuottanjarga siida (Reinbeitedistrikt 16), Mikkel N. Sara. Fylkesmannen har vært i kontakt med siidaen v/Mikkel N. Sara samme dag. Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord Fylkesmannen har avventet å fatte vedtak for disse kommunene i påvente av avgjørelse fra Reinbeitedistrikt 6 om disse vil flytte reinen langs kysten eller over fjellet fra Varangerbotn. Fylkesmannen har vært i kontakt med Reinbeitedistrikt 6 v/leder den 4. mai. Distriktet kommer til å flytte flokken langs kysten, men har samtykket til et fåtall løyper under forutsetning av disse kan stenges på 1 dags varsel. Samtlige omsøkte løyper går i, eller har løypestart nært kysten. Per 4. mai er det barmark eller ikke bærende snølag i lavereliggende områder. Kun løyper som går etter veg vil derfor være aktuelle å gi forlenget åpning da løypestart kan flyttes etter veg og hvor det ikke er fare for terrengskader i utmark. Med hjemmel i nasjonal forskrift § 9 andre ledd gis følgende omsøkte løyper forlenget åpning etter 4. mai 2019 (vær oppmerksomme på sted forlenget fra/til): Med hilsen Stian Lindgård ass.
|
maalfrid_bcdd88c59309f4a586068b50a478b7f70865af38_49
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.684
|
Vi ser en meget positiv utvikling i addisjonaliteten hos bedrifter eldre enn tre år i 2015. Av bedriftene som har fått finansiering fra Innovasjon Norge svarer 3/4 at finansieringen har hatt en høy utløsende effekt. Mens flere svarer at vår finansiering hadde høy utløsende effekt, krymper andelen som svarer liten eller ingen utløsende effekt. I 2015 var det bare seks prosent som mente vi hadde liten eller ingen utløsende effekt, det er den laveste andelen i hele perioden. Dette er en like lav andel som for gründerne. Endringen kan kanskje skyldes økt bruk av risikolån i 2015. Men vi har ikke brutt ned på enkeltvirkemidler, så dette er svært usikkert. Dette er en god kandidat for støttende analyse senere.
|
maalfrid_09725a6182a33ef51592b15e1d23d1bca51255da_46
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.821
|
I egenrapporten oppgis det at helsefaglige, samfunnsfaglige og juridiske emner, psykologiske og pedagogiske emner er sentrale deler av studiet i tillegg til miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Ut fra egenrapporteringen går det frem at utdanningen har sentrale deler som leder frem til offentlig godkjenning som vernepleier, en som skal kunne utføre miljø-, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Dette er i samsvar med gjeldende rammeplan, og svarer til hva andre institusjoner oppgir som sentrale emner i utdanningen. Etter de sakkyndiges oppfatning må det være slik at rammeplanens hovedemner inngår som viktige og vesentlige deler av et vernepleierstudium. Det kan imidlertid diskuteres om alle hovedemnene er like sentrale deler av dette studiet med påfølgende krav til førstestillings-/forskerkompetanse i det aktuelle emnet. HiB må på denne bakgrunn foreta en vurdering av hvilke emner som er sentrale i studiet. Som tidligere angitt er kompetansen i fagmiljøet tverrfaglig og dekker helsefaglige, samfunnsfaglige, juridiske, pedagogiske og psykologiske emner. Tabell 8, som er vedlagt egenrapporten, viser at utdanningen har minst 50 % av årsverkene knyttet til hovedstilling, dvs. at 12, 6 årsverk av 14,35 årsverk utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 23, 6 % av det samlede fagmiljøet har førstestillingskompetanse, og det betyr at minstekravet om at minst 20 % av fagmiljøet må ha førstestillingskompetanse er oppfylt. Det er imidlertid ikke klart om HiB har førstestillingskompetanse i alle sentrale deler av studiet. De sakkyndige ser at HiB viser til rammeplanens hoved- og delemner som sentrale i vernepleierutdanning. Dette innebærer at HiB må ha tilsatte i hovedstilling ved institusjonen med førstestillingskompetanse i alle de nevnte emnene. Dette vil for eksempel gjelde juridiske fag. Det fremkommer imidlertid også behov for å rekruttere flere personer med førstestillingskompetanse innen vernepleie. En annen utfordring i fagmiljøet er at det er behov for ansettelse av flere yngre medarbeidere. Det er også flere lærere som er ansatt som timelærere, noe som på sikt må ses på. Som vurdert over, må HiB ta en ny vurdering av sentrale deler av studiet og sikre at det er førstestillingskompetanse i disse delene. Høyskolen bør: sikre at flere lærere som ansettes, har en ph.d. I første del av tilsynet i 2016 viste Høgskolen i Bergen til at helsefaglige, samfunnsfaglige og juridiske emner, psykologiske og pedagogiske emner er sentrale deler av studiet i tillegg til miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Dette er alle hovedemnene i rammeplanen.
|
maalfrid_25f06432111d4ef25546d737d2fc00eaaed60578_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Analyser av innvandring 1. X (5000) flere innvandrere i kun 2015 => enhetseffekter = virkninger per ekstra innvandrer tom 2100 1. Inkluderer virkninger knyttet til etterkommere 2. 2. X (5000) Effekter per innvandrer:
|
maalfrid_ecd012ef6f5bd718fb14f7503b50f93e81f6aec1_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
• Inger driver med høytlesing • Dette er et prosjekt sammen med bibliotekt som heter leseombud. • Kommer ca 1 gang i mnd.
|
maalfrid_d237c26e2056bae15bfdbca59ae02b4869dedd4a_228
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.719
|
Ved dimensjonering av veger med betongdekker brukes i Norge en metode som er basert på spenningsberegning med bruk av Westergaards ligninger og metode utarbeidet av Portland Cement Association (PCA). Metoden bygger på at hver enkelt last gir et bidrag til utmatting av dekket. Ved dimensjonering av veger med asfaltdekke bestemmes overbygningstykkelsen ut fra en klassifisering av undergrunnen. Disse undergrunnstypene er knyttet til styrkeverdier som E- moduler og CBR-verdier, selv om disse parameterne ikke er synliggjort i selve dimensjoneringsdiagrammet. Ved dimensjonering av veger med betongdekke er utgangspunktet undergrunnens K-modul, slik den er vist i figur 7.10. K-modulen er en parameter som sier noe om den trykkendring som er nødvendig for å oppnå en gitt volumreduksjon i materialet (kompresjonsmodul). Den måles i N/mm. Vegnormalene (Håndbok N200) angir minstekrav til overbygningstykkelse for veger med betongdekke. Som en hovedregel skal fundamentet for et betongdekke alltid frostsikres dersom materialet i grunnen er i telefarlighetsklasse T3 eller T4.
|
maalfrid_e2b7807dc2f8d272d0daaa860fbed9809062fe3a_11
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.76
|
helt i mål. Det er oppnådd enighet om hvordan arealene skal fordeles mellom havnekasse og bykasse, men verdisettingen av arealene gjenstår. Det ligger nå en sak for bystyret med plan for hvordan havneselskapet skal driftes (forretningsplan og økonomi), som er forutgående behandlet og godkjent i Havnestyret. I desember 2018 skal Havnestyret avgjøre om de ønsker å flytte terminalen til Ågotnes. Hvis Havnestyret sier ja, vil dette innebære at det nye havneselskapet vil kunne starte langsiktig planlegging for flytting av havnevirksomhet og alternativ bruk av havnearealene (Dokken) Sotrasambandet er høyt prioritert i regionen (NTP), denne er planlagt ferdig i andre halvdel av 2020-tallet (OFP), tidligst fra 2025. Flyttingen forutsetter store investeringer i nytt havneanlegg samt forbedring av regional veginfrastruktur. Sotrasambandet må være på plass før hele dagens havnedrift kan flyttes. Områdene er i dag helt eller delvis underlagt ulike former for privatrettslige avtaler, og kommunen tar forbehold om at denne type forhold er løst forut for en eventuell avtale med Statsbygg. Kommunens forpliktelser for arealer som inngår i dette komplekset vil måtte forankres politisk. En avtale om avhending av eiendom til formålet må godkjennes av bystyret i Bergen. Når premissene for en bystyresak er endelig klare, tar det normalt ca. 2 måneder før et vedtak i bystyret er på plass.
|
maalfrid_a7f7c051e83e88e9f63f111479128b47185e1036_76
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.867
|
A. Sv. kr B. D. kr C. Brit. D.Vesttyske mark E. Fr. frcs. F. Sv. frcs. G. Holl. gylden H. Lire Pesetas J. K. Yen kr pr. 100 sv.kr kr pr. 100 d. kr kr pr. kr pr. 100 mark kr pr. 100 frcs. kr pr. 100 frcs. kr pr. 100 gylden kr pr. 100 lire kr pr. 100 pesetas kr pr. kr pr. Juli .. Aug.. . Sept. Okt. . Nov. . Des. . 1982. Jan. .. Feb. . . Mars . April . Mai . . . Juni . . Juli . . . Aug.. . Sept. . Okt. Nov. .. Des. .. 1983. Jan. . Feb. . Mars . April . Mai . . . Juni . . Juli . . . Aug. . . Sept. . Okt. . Nov. .. Des. . 1984. Jan. .. Feb. . . Mars . April . Mai . . . Juni Salgskurser, gjennomsnittstall. (Kilde: Oslo Børs). F.o.m. januar 1982 gjennomsnitt av bankenes salgs- og kjøpskurser. F.o.m. januar 1984 bankenes midtkurser. (Kilde: Norges Bank).
|
maalfrid_a6b7ccf45b1613b523fd52498cab2caefb751dc1_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.953
|
The inner integral you integrate with respect to while keeping fixed. Now proceed as follows: Fix first a somewhere arbitrary between 0 and 1 (see the figure). Then find out which 's are such that ( , ) belongs to for that particular .
|
maalfrid_ec5e1a242d6ab581ff3cf0323f2c3943176c45b2_0
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.937
|
Venue: Video conference Date: Thursday 11 June 2020 Time:
|
maalfrid_a9179c68ac0af89cd489a20f39159ac153530cf4_36
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.862
|
Hermann Gerardts, 11, Hummelstrasse, D-53881 Euskirchen, DE Chemicals used in industry, science, agriculture, horticulture and forestry; products used for accelerating plant growth and for treating seeds, products for preserving flowers, treatment products used for plant disease control, nutrient solutions for hydroponics, potting compost, humus and fertilizers (natural and chemical), composting products, products for tree preservation; adhesives (adhesive materials) for industrial use, cleaning and protective products and creams such as included in this class, chemical fuel additives. Cleaning, polishing, scouring and abrasive preparations, cleaning and protective products and creams included in this class. Industrial oils, greases and sprays included in this class, non-chemical additives for motor fuel, lubricants, dust absorbing, wetting and binding compositions. Bactericidal products for soil treatment, disinfectants, products for weed and pest control, fungicides, herbicides. Base metals and their alloys, building materials of metal, transportable metal constructions; extension handles for tools, silos used for compost, greenhouses and mini greenhouses, fruit baskets, water tanks, connecting, joining (articulated), fastening, branching, distributing and fixing elements, knobs, sprockets, bolts, wall brackets for pipes, throttling clamps for flexible hoses, pipe compartments and hose reels; tubes and pipes for liquids; tanks, cans, filling systems for tanks and cans, lids for tanks and cans, ratchets and equipment boxes, empty and full, nozzles particularly nozzles for pools, spare parts for hand-held gardening and watering utensils, flanges for knives, washers, screws, screws for knives; nuts, spring disks, screw and soldering couplings, fittings for pipes, pergolas and garden pavillions made of metal, metal trellises, metal fences, metal sheds for lawnmowers, all articles mentioned above made of metal. Machines for working metal, wood and plastics, energy-saving machinery, textile machines, machinery for construction and machine tools, motors and engines (except for land vehicles), tools (machine parts), parts of the goods mentioned above included in this class; machine coupling and transmission components (except for land vehicles), agricultural implements; elevator platforms, oil suction instruments, crankshaft adjustment instruments; instruments for riveting and unriveting chains, brackets for chain reels, chain grinding instruments, sharpening disks for chain grinding instruments, diamond-edged disk splitters, instruments for cleaning sword grooves, knife grinding instruments, carburetters, bearing sleeves, bearings, grease presses, saws, power hoe-forks and power cutters, power comb plates, hoes, furrow openers, cultivators, ventilators, scarifiers, soil loosening machines, power and electrical lawnmowers (machines), electrical star cutters, mechanical fertilizer mixers, spraying and atomizing equipment for horticulture, pressure regulators, pressure-reducing valves, pressure guns, garden pumps, particularly for ponds; snow ploughs, machines for clearing away snow, as well as components and spare parts for the machines, motors and instruments mentioned above, filters for construction machinery, spare parts for construction machinery; ball bearing wheels, starter cables, starter springs, spark plugs, spark plug connectors, spark plug wrenches, igniter cables, igniter cable links, V-belts, drive belts, drive chains, saw chains and guides for power chain saws, pulleys for V-belts, pistons, piston segments, air and oil filters; clutch friction disks, friction shell disks, knife couplings, coupling trays, friction disks, compression plates, compression springs, knife blades and knives, knives of nylon, blades for cutting the grass, saw blades, knives for lawnmowers, mechanical lawnmowers, wheels, pipes, valves, seats and steering wheels for lawnmowers, as well as components and spare parts; Bowden cables, suction filters, (all the above-mentioned goods, not included in other classes). Hand-operated hand tools, manually operated instruments for agriculture, horticulture and forestry, manufacture of machinery, apparatus and vehicles as well as for structural engineering, rods used for cleaning contacts, abrasive wheels; hand tools for gardening, particularly shovels, spades, rakes, trowels, forks, saws, hoe-forks, cutters, dibbles, scarifiers, cultipacker seeders, hand cultivators, knives, combs, hoes, shears, snow shovels, fruit pickers, pruning scissors, grass catcher bags; soil loosening tools, water repellers, manual fertilizer mixers, as well as parts and spare parts for all the tools and instruments mentioned above, all products mentioned above not included in other classes. Apparatus and instruments for measuring, signaling, monitoring (inspection) not included in other classes; mechanical and manual fertilizer feeders, commutators and automatic time switches; tank pressure gauges, revolution counters, multimeters, voltage regulators, exhaust muffler systems, sound diaphragms, accumulators and accumulator replenishers, capacitors, batteries, electrical cables and battery cables, moniting apparatus for batteries and generators, instruments for making microfiches, electrical wires, cables, round power cords for tension couplings and outer casings therefor, commutators and sockets, safety switches for contacts, light and moisture sensors, protective clothing, protective overalls, protective trousers, protective jackets, protective coveralls, protective boots, protective rubber boots, protective gloves, protective helmets, protective ear and eyewear, cutter balancing instruments, such as components and spare parts for the apparatus, instruments and implements mentioned above.
|
wikipedia_download_nbo_God Is Not Great_293443
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Christopher Hitchens, ''God Is Not Great'', 2007. '''''God Is Not Great: How Religion Poisons Everything''''' (2007) er en bok av forfatteren og journalisten Christopher Hitchens som kritiserer religion. Den ble utgitt i Storbritannia som '''''god Is Not Great: The Case Against Religion'''''. Hitchens hevder at organisert religion er «voldelig, irrasjonell, intolerant, alliert med rasisme, tribalisme, og fordommer, rotfestet i kunnskapsløshet og fiendtlig til fri forskning, har forakt for kvinner og utøver tvang mot barn», og at den derfor «burde ha en hel del på samvittigheten sin». Hitchens støtter seg på en blanding av personlige historier, dokumenterte historiske anekdoter og kritisk analyse av religiøse tekster. Hans kommentarer fokuserer hovedsakelig på abrahamittiske religioner, selv om den også berører andre religioner, som hinduisme og buddhisme.
|
maalfrid_131ac35ccdd016e3cc328576e4d0104a8b28fb62_48
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Tilbringertilbudet til/fra Gardermoen består av NSBs knutepunktstoppende tog (avsnitt 4.3.4) og egne tilbringertog (Flytoget) på strekningene Gardermoen – Drammen og Gardermoen–Oslo S. De to linjene som kjøres av Flytoget har begge tre avganger pr. time. Linjen Gardermoen – Oslo S kjøres uten stopp underveis, mens linjen Gardermoen – Drammen stopper ved knutepunktstasjonene Lillestrøm, Oslo S, Nationaltheatret, Skøyen, Lysaker, Sandvika og Asker før Drammen. Ulikt stoppmønster for de to linjene gjør at det i dag er store forskjeller i passasjerbelastning mellom de to linjene. For å utjevne forskjellene (bedre utnyttelsen av tilbud transportkapasitet) er det derfor behov for at avgangene som vender på Oslo S også gis mulighet til å betjene øvrige sentrumsnære stasjoner i Oslo. I trafikkberegningene er det forutsatt at tilbudet utvikles i tråd med anbefalingene i Jernbaneverkets prosjekt «Rutemodell 2027» (Jernbaneverket , 17.12.2014), hvor det – etter gjennomføring av Brynsbakkenpakken – legges opp til at avganger som i dag vender på Oslo S fortsetter gjennom Oslotunnelen til Lysaker og Stabekk og vender på Høvik. I K3 og K4 vil stopp ved Skøyen utgå for tog som trafikkerer regiontogtunnelen, og (avhengig av detaljert utforming av konseptene) de to vendeanleggene på Bestum og Høvik vil knyttes til hver sin tunnel. I beregningene er det forutsatt at avgangene også i K3 og K4 forlenges til Høvik og har stopp på Skøyen. I alle konsepter er det videre forutsatt at begge pendler stopper ved Lillestrøm. Forlengelse av plattformer som muliggjør triple togsett for Flytoget, dvs. 50 % kapasitetsøkning, inngår i K1 og K2. Det er ikke forutsatt økt avgangshyppighet i noen konsepter, verken i 2030 eller 2060. For Flytoget er derfor K1 og K2 mer robuste i forhold til framtidig etterspørselsvekst enn K3 og K4. Oppsummert er følgende Flytogtilbud lagt til grunn i ulike konsepter og alternativ: Nullalternativet/Nullalternativ+: Tre avganger pr. time til/fra Drammen, 3 avganger pr. time til/fra Oslo S K1, K2: Tre avganger pr time til/fra Drammen, tre avganger pr. time til/fra Høvik K3, K4: Tre avganger pr time til/fra Drammen, tre avganger pr. time til/fra Høvik (eller Bestum) Busstilbudet i Oslo er i beregningene forsøkt utviklet med sikte på tilpasning til økende etterspørsel (økt befolkning) og utvikling av nye baneløsninger i konseptene. De viktigste linjene betjenes med avganger hvert femte minutt i grunnrute. I Nullalternativet gjelder dette følgende linjer: Linje 20: Skøyen–Galgeberg Linje 21:
|
maalfrid_51b5c4ff721d915adf1fb0ea5a040ad278076c3d_324
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Vilkårene anses ikke brutt ved uttak av årets innskudd før utgangen av året, selv om beløpet ikke anvendes eller settes inn igjen før utgangen av året. 4.1.2 Renter Tar skattyter ut renter som er påløpt til og med det år han fyller 33 år og ikke benytter beløpet i samsvar med vilkårene for anvendelse, se ovenfor, anses dette som brudd, jf. FSFIN § 16-10-5 første ledd bokstav a. Skattyter kan fritt disponere renter som påløper etter det inntektsår han fyller 33 år. Vilkårene for boligsparingen anses brutt ved overdragelse av innestående på kontoen, jf. FSFIN § 16-10-5 første ledd bokstav b. Dette gjelder likevel ikke overdragelse av hele sparebeløpet (innskutte midler og bundne renter) til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse eller hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten, jf. FSFIN § 16-10-5 annet ledd bokstav c og d. Den ektefelle som overfører sin konto kan opprette ny BSU-konto på vanlig måte, og spare inntil kr 300 000 på denne, uavhengig av tidligere innbetalinger på den overførte boligsparekontrakten. Ved overdragelse må navnet kontoen er registrert på endres. En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto kan ikke fortsette sparingen på egen og overtatt konto hvis summen av innbetalt sparebeløp overstiger beløpsgrensen, jf. sktl. § 16-10 tredje ledd annet punktum. Medfører overføringen at samlet sparebeløp på BSU-kontoen overstiger beløpsgrensen, kan det ikke foretas ytterligere innskudd på kontoen, jf. FSFIN § 16-10-2 første ledd. Skattyters død anses ikke som brudd på BSU-kontrakten. BSU-kontrakten anses bortfalt ved skattyters død. Dette innebærer at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelig, og at investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller. Det anses ikke som kontraktsbrudd at innestående på kontoen heves av konkursboet og midlene anvendes til dekning av kreditorenes krav, jf. FSFIN § 16-10-5 annet ledd bokstav e. Konkursdebitor har anledning til å fortsette å spare på ny konto. Vilkårene anses brutt når BSU-kontoen frivillig stilles som sikkerhet, jf. FSFIN § 16-10-5 første ledd bokstav c. Det samme gjelder hvor debitor foretar frivillige uttak fra BSU-konto til betaling av gjeld for å unngå utlegg eller andre tvangsmidler. Tas det derimot utlegg, beslag mv. i BSU-kontoen anses dette ikke som brudd på boligsparingen og skattyter kan spare videre på kontoen. Dersom utlegg realiseres, kan bundet sparebeløp som har vært gjenstand for utlegg ikke spares på nytt. Skattyters maksimale sparebeløp på kontoen må reduseres med dette beløpet. Skattefradrag som er gitt tidligere år skal ikke tilbakebetales. Dersom BSU-vilkårene brytes på et senere tidspunkt enn utleggstidspunktet, skal man i forbindelse med etteroppgjøret, se , se bort fra de midlene som det ble tatt utlegg i. Vilkårene anses brutt hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-10-5 første ledd bokstav e. Om opplysningsplikten, se . Vilkårene anses likevel ikke brutt dersom skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt, jf. FSFIN § 16-10-5 annet ledd bokstav f. Skattyter må uansett gis mulighet til å rette opp i forholdet. Boligsparing for ungdom (BSU)
|
maalfrid_d8a360806d9483ea76ef881a55a4fc4a49dad753_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
(c) Find the risk function for the Bayes estimator, and identify where it is smaller than that of the ML solution, and where it is larger. Comment on the situation where is small (and hence), as well as on the case of being big (and hence close to 1). (d) Show that MBR(N(0)) = =(+ 1). Use the technique surveyed above to show that is indeed minimax. (e) This final point is to exhibit a technique for demonstrating, in this particular situation, that is not only minimax, but the only minimax solution – this was given as Exercise #9(e) in the Nils 2008 collection, but without any hints. Assume that there is a competitor that is different from and also a minimax estimator. Then, since risk functions are continuous (show this), there must be a positive and a non-empty interval [] with () 1 on [], 1 everywhere. Deduce from this that MBR(N(0)) BR() (1)() d + 1() d writing for the N(0) prior. This leads to (2) + 1 Show that this leads to a contradiction: hence is the single minimax estimator in this problem. (f) Generalise the above to the situation with N(). Let be a Poisson with mean parameter, which is is to be estimated with weighted squared error loss() = (). This case was treated in Nils 2008 #12, but here I add more, to take care of the more difficult admissibility point #12(g), where the task is to show that is the only minimax estimator. (a) Show that the maximum likelihood (ML) estimator is itself, and that its risk function is the constant 1. (b) Consider the prior distribution Gamma() for. Show that E = and that E=( 1) if 1, and infinite if 1. (c) Show that is a Gamma( + + 1), from which follows E() = + 1 and E() = + 1 1 + The latter formula holds if 1 + 0, which means for all if 1, but care is needed if 1 and = 0.
|
maalfrid_496fe6434932071ff11f233b797fd8508a37b1ca_11
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.865
|
I samlebildet finnes det to overgangsknapper, "Studieprogramsstudent samlebilde" og "Opprett kandidat. Når man klikker på "Studieprogramstudent bilde" åpnes Studieprogramstudent samlebilde. Hvis søkeren allerede finnes som kandidat, vil overgangsknappen åpne bildet og hente fram kandidaten automatisk. Hvis søkeren ikke finnes som forekomst i dette bildet kan han/hun opprettes inn vha knappen "Opprett kandidat". Denne rutinen oppdaterer også studieretten til kandidaten, til-dato for studieretten vil bli satt avhengig av beregnet sluttdato og opptaksår for doktorgradsavtalen. Det settes ikke sluttdato. En må ha oppgitt fag i underbildet Grunnlag for at studieprogramstudenten skal opprettes.Ved senere endringer i bildet Doktorgradssøknad, må en trykke på knappen "Opprett kandidat" igjen for at endringene skal overføres til kandidatbildet. Det gjenstår også å lage de rapportene og eventuelt rutiner som er nødvendige for å gjennomføre et opptak til doktorgradsstudier. Det er trolig behov for en del rapporter og ev. rutiner ifb. med søknad og opptak til doktorgradsstudier. En rapport FS970.001 Søkerliste doktorgrad gir en liste over alle søkere i et gitt tidsrom. FS970.001 Søkerliste doktorgrad Rapporten kjøres for enten et sted eller et studieprogram/grad, og en periode enten for mottatt dato eller vedtaksdato. Rapporten viser navn, mottatt sted, studieprogram, grad, gradtype, vedtak, Kvalifisert, søknadsstatus, tilbudsstatus, avslagsårsak og svar.
|
maalfrid_c4d25d651a698aa0746b66faa6fef5a2fed731f4_6
|
maalfrid_arbeidsretten
| 2,021
|
no
|
0.908
|
(18) NR ogSAFE avholdt forhandlingsmøte 6. desember 2017. Fra møte ble det skrevet slik protokoll: (19) SAFE tok ut stevning for Arbeidsretten 23. januar 2018. NR innga tilsvar 1. mars 2018. Hovedforhandling ble avholdt 12. juni 2018. Tre partsrepresentanter og to vitner avga forklaring. (20) (21) Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren har i korte trekk anført: (22) SAFE er enig i at overenskomsten ikke gjelder utenfor norsk kontinentalsokkel. Island Frontier gikk etter demobilisering rett i opplag i Uddevalla i Sverige, og det er ikke tvist knyttet til overenskomstens virkeområde for dette fartøyet. Også den tid Island Wellserver var i opplag i Uddevalla var den utenfor overenskomstens virkeområde.
|
maalfrid_c5f34af2549975b7f33e81081b2f1b215d5bf567_321
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.938
|
tallet la fram sin neste stortingsmelding om narkotikapolitikken (St. meld. Nr. 13 (1985-86) Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken), ble metadonbehandling heller ikke tatt opp til drøfting. Norge var imidlertid ikke alene om denne innstillingen. Mens substitusjonsbehandling med metadon ble brukt i land som USA, Storbritannia, Danmark, Sveits og Nederland, hadde f. eks. Frankrike, Tyskland, Belgia og Hellas den samme restriktive holdning som Norge. Det var først på 1990-tallet at substitusjonsbehandling ble satt i gang i disse landene. – Etter hvert oppsto det imidlertid en viss "murring" i deler av fagfeltet, noe som hadde sammenheng med HIV-epidemien og at de framlagte prognosene for spredning av viruset blant sprøytemisbrukere var svært dystre. Spørsmålet ble utredet i det daværende Sentralrådet for narkotikaproblemer, men kom aldri til noen realitetsbehandling. I 1989 startet imidlertid Oslo kommune forsøk med substitusjonsbehandling med metadon av HIV-positive med langtkommen immunsvikt. Dette ble ikke oppfattet som behandling av misbruk, men som at HIV-syke stoffmisbrukere skulle få mulighet til en mest mulig verdig avslutning på livet. At det i Norge aldri ble noen reell diskusjon om metadonbehandling som tiltak mot HIV- epidemien, har trolig sammenheng med at utbredelsen blant injeksjonsmisbrukere snart viste seg å være relativt begrenset. Det ble også tatt et krafttak fra Sosialdepartementet gjennom en særskilt handlingsplan for å bygge ut det medikamentfrie behandlingstilbudet (Sosialdepartementet, 1988). Videre ble det i mange kommuner etablert ordninger med gratis utdeling av sprøyter for å begrense smitte gjennom sprøytedeling. De viktigste grunnene til at en i Norge lenge var mot metadon i behandling av stoffmisbrukere, kan kort oppsummeres slik: Troen på forandring – at det er mulig å komme ut av misbruket uten hjelp av medikamenter. Stor grad av behandlingsoptimisme. Bruk av metadon gir signaler om at en gir opp misbrukerne og ikke tror at de kan forandre seg. Metadon innebærer at en påfører misbrukere en livslang avhengighet. Motstanden mot metadon var også en gjenspeiling av at det medisinske feltet i liten grad var engasjert i behandling av stoffmisbrukere. Stort sett var det sosialarbeidere og i noen grad psykologer som dominerte behandlingsfeltet. På begynnelsen av 1990-tallet kom det imidlertid stadig flere rapporter om en generell forverring av helsetilstanden blant tunge stoffmisbrukere.
|
maalfrid_8dc01773c2367678b9ac60485e1ead4990d9c96b_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.977
|
Staten og Den norske kirke Navn på (Søgne prestegjeld, Agder og Telemark bispedømme) [ Bør fortsette © Bør avvikles (5 stemmer)
|
maalfrid_57d0c0f291b7a5a0902919b062a8dffecbca616c_59
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
en
|
0.778
|
information work list, 28 interim assessment, 7, 17 letter of denial print, 46 limitations print, 47 login, 1 main window, 3 manage applicant, 11 print functions, 24 MEDICAL, 1 start, 1 medical certificate print, 44 medical examination, 29 modules, 3 ophthalmology report, 33 otorhinolaryngology report, 35 password change, 51 print assessment notification, 47 certificates, 44 examination documents, 44 letter of denial, 46 limitations, 47 medical certificate, 44 print functions manage applicant, 24 procedures, 5 read rights for examination, 40 referral, 21, 42 expert, 8 reject applicant workflow, 9 required examinations, 18 save examination report, 31 scan files examination, 38 screening report examination viewer, 41 search applicant, 11, 49 specialist examination, 21 start FCL-M, 1 MEDICAL, 1 temporarily unfit, 17 workflow, 7 tree view examination viewer, 39 unfit workflow, 7 update work list, 27 vacation replacement, 24 VIP, 19 workflow, 5 expert examination, 8 new examination, 6 rejected applicant, 9 temporarily unfit applicant, 7 unfit applicant, 7 work list, 27 applicant information, 28 change AME, 28 change examination content, 28 delete examination, 28 select applicant, 27 update, 27 view examination content, 28 write notes examination, 38 V6.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19521231_21_303_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 1,952
|
no
|
0.542
|
Nyttårsaften kl. 23: Midnatts gudstj eneste. Pastor Karl Gun dersen. Sang. 1. nyttårsdag kl. 11: Gudstje neste. Karl Gundersen. Sangko ret. XI. 18: Juletrefest i Tistedal.
|
maalfrid_6e0d3128a0f0e1296419c3c63aa3ae3d5631bdb2_3
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
no
|
0.803
|
til mandat samt fremmet forslag til sammensetning av ad hoc-gruppe som skal håndtere helhetsvurdering av fisk og sjømat. Forslaget ble diskutert, og faggruppen foreslår at Livar Frøyland skal delta i ad hoc-gruppen. Inntak av brus – helhetsvurdering av helseeffekter: VKM har foreløpig ikke mottatt forespørsel fra Mattilsynet. Mattilsynet arbeider med bestilling av en slik helhetsvurdering i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring. Det er derfor ikke utarbeidet forslag til mandat eller sammensetning av gruppe som skal håndtere denne saken. Det ble ikke tid til å diskutere satsningsbehov. Leder for arbeidsgruppen, Margaretha Haugen, orienterte om arbeidsgruppens vurdering av 9 medisinske næringsmidler: Easiphen grapefruktsmak og skogsbærsmak Indikasjon: Fenylketonuri, barn > 8 år og voksne, porsjonsprodukt. Konklusjon med kommentar: Sammensetningen av produktet ble vurdert som egnet for barn > 8 år og voksne med fenylketonuri. Arbeidsgruppen bemerket at acesulfam K var benyttet som søtstoff, og at valnøttsolje er benyttet som fettstoffkilde. Sekretariatet vil undersøke om det er produktet bør anføres med kontraindikasjon ved nøtteallergi. L-valin Indikasjon: Maple Syrup Urin Disease. Diskusjon: Arbeidsgruppen var i tvil om L-valin er å betrakte som et farmakologisk preparat. Klassifisering av produktet er relevant ettersom det er langt strengere dokumentasjonskrav for legemidler enn for produkter som omfattes av næringsmiddellovgivningen. Konklusjon: Saken utsettes. Mattilsynet avklarer med Statens legemiddelverk om dette er et legemiddel. Sekretariatet sender arbeidsgruppen definisjon på henholdsvis næringsmiddel og legemiddel i henhold til lovgivningen. Sterilt vann Indikasjon: Væskemangel. Diskusjon: Søknaden dokumenterer ikke at det er behov for sterilt vann. I søknaden står det kun anført at vanlig springvann inneholde patogene mikrober. Arbeidsgruppen anser at indikasjonen væskemangel er uheldig, ettersom angjeldende produkt ikke inneholder elektrolytter. Konklusjon: Produktet bør ikke markedsføres med indikasjonen væskemangel. Produktet kan være egnet til bruk i sondebehandling, men det er som regel ikke behov for sterilt vann. Nutrison MCT Indikasjon: Fettmalabsorpsjon. Konklusjon med kommentar: Forutsatt at karotenoidene inngår i oppgitt mengde retinolekvivalenter, anså arbeidsgruppen at produktet var egnet til bruk ved fettmalabsorpsjon.
|
maalfrid_7d0dfd68f9443f951d93e90d4c6b297891976165_98
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.858
|
Hovedtrækkene i Lofotfiskets Gang iaar vil forstaaes af det Efterfølgende. Paa Grund af stormfuldt Vejr i Begyndelsen af Januar Maaned blev ordentlige Prøvesæt først gjorte henimod Midten af Maaneden. Skreien formeerkedes da saagodtsom overalt, endog inde i Raftsundet og Ostnæsfjorden, saa der er Grund til at antage, at den ogsaa iaar begyndte at soge under Land straks over Nytaar. For Henningsvær og Stamsund samt tildels Balstad fiskedes rêt godt allerede ved Maanedens Slutning, men noget større Fiske tog dog først sin Begyndelse efter Midten af Februar Maaned, da Størstedelen af fremmede Fiskere vare ankomne. Hovedfisket faldt fra nu af især paa Strækningen fra Henningsvær vestover til Ure, hvor der lige indtil Marts Maaneds Udgang fiskedes meget godt, tildels rigt paa alle Slags Redskaber. Ogsaa for Balstad og Kalle—Orsnws fiskedes paa samme Tid ret godt, men paa langt nær ikke saa storartet som paa førstnævnte Strækning. Samtidig med at Fisket i Midten af Februar Maaned slog til for Henningsvær, saa det ud til, at der ogsaa var kommen Fisk i Raftsundet, hvorfor der foregik adskillig Tilflytning did, men Fisket blev her kun af kort Varighed. Ikke usandsynlig gik Torsken her i Sildestim og forsvandt pludselig med dem. Kort Tid efter begyndte Fisket i den ytre Del af Østnæsfjorden og for Svolvær. Her foregik nu fra de forste Dage af Marts et meget godt Fiske, der tildels ogsaa søgtes af Fiskere fra Kabelvaag, Storvaagen samt Skraaven, og som vedvarede til henimod Maanedens Slutning. Efter den Tid aftog det hurtig og var i de forste Dage af April ganske ophørt. For Vaagene var Fisket ivinter mindre godt, og stod der neppe nogensinde nogen Fisketyngde under Land for dette Distrikt. Fra Nufsfjord vestover var Fisket gjennemgaaende smaat. Lidt Opsving tog det over Midten af Marts Maaned, og paa Liner fiskedes ret godt fra 25de Marts og indtil 10de April, men efter den Tid forsvandt Fisken ogsaa fra de vestligste Vær. Man fik ikke Indtryk af, at Hovedmassen af Fisken iaar havde nogen Tilbøjelighed til at fedge Landbakken paa Udsig; snarere saa det ud som, at den nogen Tid efter Gydningen tog lige ud paa Dybet, hvor det vel er sandsynligt, at Sildestimerne iforveien var trukket hen. Fisket ophørte nemlig temmelig pludseligt og samtidigt over hele Lofoten og var, uagtet man selv i Østlofoten lige til 8de April kunde gjøre god Fangst paa enkelte især Garnredskaber, omtrent afsluttet, da Opsynet hævedes den 14de April. De nærmere Forhold i de enkelte Vær vil yderligere fremgaa af det Fedgende Raftsundet og Brettesnws. Noget Fiske foregik ikke i Raftsundet for henimod Midten af Februar, da Hjemfolket paa Liner fik fra 70 til 300 Torsk. Endel Almue strømmede nu did, saa at der den 17de var 200 Baade i Digermulen og 155 i Brettesnæs, hvilket Antal stadig forøgedes indtil henimod de sidste Dage af Maaneden. Da Fisket var jevnt tiltagende, blev Opsyn etableret i Raftsundet den 20de. Den 22de fik man paa Garn indtil 500 og paa Liner 300 Fisk, men efter den Tid aftog Fisket igjen, og da det omkring 4de Marts tog Opsving i Østnæsfjorden, flyttede mange af Fiskerne did.
|
maalfrid_9f56180aa956fe95d916d7760c99d6b35e00b918_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.661
|
Vi skal se på funksjonen. Forklar at har en omvendt funksjon definert i en omegn om slik at , og finn. Denne oppgaven inneholder programmering. Jeg har valgt den for prøveeksamen fremfor eksamen da den kanskje er litt mer programmeringsrettet enn det vi er vant med. Forvent en oppgave med programmering på eksamen, som ikke inneholder like mye kode. Matlab og Python er likestilt for dere på eksamen. Vi skal modellere spredningen av et virus i Norge. Vi antar at befolkningen er 5.000.000, og at vi starter med 10 smittede. I en situasjon der ingen er immune antar vi at hver smittet person ved tidspunkt smitter andre (som hverken er syke ellere immune), slik at disse er smittet ved tid. Vi antar også at smittede ved tid blir immune ved tid. der, ved tid, er antall personer som hverken er syke eller immune, er antall syke, og er antall immune. Forklar spesielt produktleddet . Forklar følgende kode, linje for linje (du kan velge selv om du forklarer Matlabkoden, eller Pythonkoden). Hvis du kjører koden vil du se at de tre kurvene som plottes flater ut på tre verdier. Gi din tolkning av dette.
|
maalfrid_9af7fb86ecd79e11d57a72f970484ded80ef9d0a_280
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Kapittel 3 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 281 Figur 3.2 Fjordene Figur 3.3 Kysten Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Jordbrukstellingene 1918-69. Bearbeidet av forfatter. U.d.j. = uten dyrket jord. Tabellene omfatter alle kommuner ekskl. byene. Kommunegrenser fra før 1964. Antall bruk økte i region Innland helt frem til 1959. Vi legger også merke til at brukene ble stadig større i hele Finnmark. Særlig var denne strukturendringen sterk i perioden 1918-29. På kysten var brukene jevnt over langt mindre. Dessuten begynte tilbakegangen for jordbruket her alt før krigen, hvis vi ser på de enkelte kommuner. Særlig gjelder dette Nordkapp kommune. Man gikk vekk fra kombinasjonsdrift, og la mer og mer om til helårsfiske. På innlandet og i fjordstrøkene ser vi en lignende utvikling, men med motsatt fortegn. Der var det flere som ble heltidsjordbrukere. Overgangen til heltidsjordbruk var noe mer markert i region Innland enn i de andre regionene. Utviklingen etter krigen har fulgt de samme tendensene. Det blir stadig færre bruk, men samtidig øker det enkelte bruk i størrelse. Denne utviklingen er mest markert i de beste jordbruksområdene. Ser man nærmere på tabellen, slår det en at det må ha foregått radikale forandringer innen jordbruket i Finnmark etter 1918. I 1906 heter det fra Sørøysund at: «Til vinterfodring bruges det græs, der om sommeren samles langs huserne. Ved siden heraf benyttes fiskeaffald, tørrede fiskehoveder, mose, tang og tare». Den samme beskrivelsen kunne ha vært hentet fra alle andre kommuner i Finnmark, bortsett fra at svært lite tang, tare og fiskeslog ble brukt i innlandskommunene. Det ble også brukt andre typer samlefôr. Det var godt samsvar mellom dårlig utnyttelse av hjemmemarken og bruken av samlefôr. Gjødsling var et nærmest ukjent begrep, og det samme gjaldt bruken av hesjer. 87. NGO Sørøysund 1904 (og kommentar 1906)
|
maalfrid_9ef0299f5c7d937b70d5d18fdfe3c26d74c97261_154
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.212
|
10 254 11 037 154 503 1 654 798 9 341 54 054 21 138 56 080 22 828 75286, 6 234 33 600'
|
maalfrid_7b14ce4c4cd07c18367c0a0143fdce36f022e30b_43
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
sv
|
0.991
|
Förmögenhetsskatten i Sverige är avskaffad från och med inkomståret 2007 (inkomstdeklarationen 2008). Vid försäljning av en privat bostadsfastighet ska 22/30 av vinsten beskattas med 30 procent. Exempel: Vinsten vid försäljning är 100 000 SEK. Skatten blir då 30 procent av 73 333 (22/30 x 100 000) = 22 000 SEK. En förlust får dras av med 50 procent för en privat bostadsfastighet. Exempel: Förlusten är 100 000 SEK. Skattereduktionen blir då 30 procent av 50 000 (100 000/2) = 15 000 SEK. Vinsten beräknas på följande sätt: Försäljningspriset - utgifter för försäljningen - inköpspris och lagfartskostnad m.m. - förbättringsutgifter + återföring av uppskov = vinst/förlust. Om en vinst uppstår vid försäljning av en privat bostad kan endera skatten betalas eller skjutas fram i tid (dvs. man gör ett avdrag för uppskovsbelopp). Om vinsten skjuts fram för beskattning får man ändå skatta något på uppskovsbeloppet. Det beräknas en schablonintäkt på 1,67 procent av hela uppskovsbeloppet från deklarationen året innan. Eftersom schablonintäkten är en kapitalinkomst tas skatt ut med 30 procent av intäkten. Exempel: Uppskovsbeloppet är 100 000 SEK. Schablonintäkten blir då 1 670 SEK (100 000 x 0,0167). Skatten blir 501 SEK (1 670 x 0,3). Vid köp av villa, radhus eller fritidshus/second home (ej bostadsrätt) tillkommer skatt, en så kallad lagfartsavgift på 1,5 procent av priset (köpeskillingen) + en administrativ avgift på 825 SEK till Lantmäteriet. Lagfarten innebär en inskrivning i fastighetsregistret. Pantbrev ställs ut på ett belopp som motsvarar bottenlånet (det intecknade beloppet). Pantbrevet motsvarar en inteckning av fastigheten och krävs för att kunna belåna den. Pantbrev följer fastigheten och behöver inte förnyas vid köp av en fastighet där redan pantbrev är uttaget. Kostnaden för pantbrevet motsvarar 2 procent av bottenlånet + en avgift på 375 SEK/pantbrev. Det finns inga geografiska skillnader eller särregler för beskattning av boendet i Sverige. Konstruktionen av fastighetsavgiften kan dock indirekt sägas innehålla en viss geografisk dimension genom takbeloppets effekt. Upp till och med 851 600 SEK i taxeringsvärde betalar alla 0,75 procent i avgift. Avgiften stannar sedan på 6 387 SEK även för högre taxeringsvärden. Som andel av taxeringsvärdet betraktad sjunker således fastighetsavgiften i takt med högre taxeringsvärden. Eftersom låga taxeringsvärden (under takbeloppet) är betydligt vanligare i gles- och landsbygder innehåller fastighetsbeskattningen, indirekt, en viss geografisk dimension. 105Skatteverket, http://www.skatteverket.se/download/18.616b78ca12d1247a4b2800025355/37917svartvit.
|
maalfrid_62e84729c13f21c03170e6583cc7302d63a63ddf_1
|
maalfrid_fiskeridirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.959
|
DRAG Fiskeridirektoratet åpnet i november 2015 for tildeling av Utviklingstillatelser innen akvakultur. Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Prøveordningen opphørte i november 2017. SalMar etablerte i 2014 sitt eget «prosjekt»-selskap, Ocean Farming AS, som fikk som mandat å utvikle, bygge og drifte de første årene et havbasert oppdrettsanlegg for laks. Grunnfilosofien for gjennomføringen av oppgaven var at prosjektet skulle gjennomføres i henhold til praksis fra norsk oljeindustri, hvor grunnlagsdokumentet for gjennomføring av prosjektet skulle være en «Plan for utvikling og drift». Gjennom 2015 inngikk OF samarbeidsavtaler med aktuelle leverandører for bygging av Havmerde-anlegget. Ocean Farming AS (OF) søkte 27. november 2015 om tildeling av tillatelser til sitt prosjekt Havbasert Fiskeoppdrett, Ocean Farm 1 (OF1). OF1 er et fullskala pilotanlegg med et vesentlig høyere antall fisk og biomasse i forhold til en konvensjonell merde. I brev fra Fiskeridirektoratet datert 26.2.2016 ble OF tildelt 8 Utviklingstillatelser for realisering av OF1. Tildelingen forutsatte at prosjektet ble gjennomført i henhold til direktoratets krav i tilsagnet om Utviklingstillatelser samt OF sine egne forutsetninger og krav. En sluttrapport skal utarbeides når prosjektet ansees gjennomført i tråd med vilkårene. Med denne sluttrapporten anser OF at de fastsatte målkriterier for å være oppfylt. OF anser prosjektet gjennomført iht. gitte krav pr. utgangen av november 2019. Denne sluttrapporten gir en evaluering av resultatene og gjennomføringen av prosjektet. Byggefasen av anlegget startet 1.3.2016. En milepel for prosjektet var utsett av fisk i anlegget før 1.10.2017, noe som tilsa en meget stram tidsplan for bygging. Anlegget ble bygget i Kina med store utstyrsleveranser fra Norge. Transporten fra verftet startet juni 2017. Installasjon og ferdigstillelse av OF1 på Frohavet ble utført i september, og anleggssertifikat i henhold til NYTEK-forskriften ble godkjent 27.9.2017. Opprinnelig investeringsestimat ved start bygging av anlegget var 665 MNOK. Sluttkostnaden ble 720 MNOK. Kostnadsøkningene skyldes tilført nytt arbeid, ekstraordinære valutaeffekter, akselerasjon av tidsplan ved verft og skipstransport. Første fisk ble satt ut i anlegget den 27.9.2017. Oppdretts- # perioden varte til 20.1.2019 – da ble siste uttak av fisk avsluttet. Parallelt med utsett av smolt ble det satt ut rensefisk (rogn-kjeks, grøngylt og berggylt). Andre utsett av fisk startet 22.8.2019. Ved utgangen av november 2019 har således anlegget vært operativt i 26 måneder. De første 12 månedene av første utsett av fisk viste meget positive resultater mht. fiskehelse, tilvekst og dødelighet av fisk. Standardavviket for fiskens størrelse ble også redusert gjennom produksjonen. I perioden november til desember 2018 økte dødeligheten noe grunnet Cardiomyopati-CMS, samt sår som følge av håndtering / slitasjeskader i forbindelse med uttak av fisk. Slitasjeskader var en konsekvens av en teknisk svakhet i design i uttakssonen for fisk. Dette ble er modifisert og utbedret underveis i leveringsperioden. Total dødelighet gjennom første utsett av fisk ble 7%. Det har ikke vært behov for avlusing i perioden. Helsekontroll av fisken fra utsett til utslakting er utført av Åkerblå. Resultater etter de første tre månedene av andre utsett av fisk viser så langt meget tilfredsstillende resultater av tilvekst og fiskevelferd for laks. OF1 har opplevd en alvorlig uønsket hendelse etter at anlegget ble satt i drift. Hendelsen inntraff natt til 3. september 2018 etter at vanninntrengning i skyveskottet medførte at anlegget krenget slik at ytre ring kom ned i havflaten. Dermed oppsto det mulighet for fisk å svømme ut mellom øvre del av nettingstrukturen. Ocean Farming har utarbeidet en rapport til Fiskeridirektoratet om hendelsen, dens årsaker, konsekvenser (rømt fisk) og tiltak for å unngå en tilsvarende hendelse i fremtiden. Et program for å dokumentere driftsfasen ble utviklet før anlegget ble satt i drift. Dette omfattet praktisk uttesting av anlegget, HMS for personell, fiskevelferd og ytre miljø. Læring og erfaringer fra denne «piloteringsfasen» har medført at OF har iverksatt 14 oppgraderings- og forbedringsprosjekter slik at anlegget pr. november 2019 ansees å være fullt ut i henhold til opprinnelige planer og krav. Kostnadene for disse prosjektene har medført en økning i planlagte driftsinvesteringer på 157 MNOK. Som et ledd i denne prosessen har DNV GL utført en uavhengig gjennomgang av prosjektet pr. november 2019 som understøtter OF sin vurdering. Norske industrielle leveranser utgjorde over 50% av de samlede investeringene i OF1-prosjektet. OF har vektlagt å inkludere driftspersonell under byggingen av anlegget.
|
maalfrid_cb43e413665a8fe590f5c93a4c04b80e5fba54b3_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.829
|
I Danmark fastsetter retten en subsidiær fengselsstraff samtidig med at boten idømmes. Ved forelegg på 10.000 kroner eller mindre er den subsidiære straffen fastsatt gjennom en trinnvis standardsats i loven. Ved forelegg over 10.000 kroner fastsetter domstolen den subsidiære straffen, jf. dansk straffelov § 55 stk. 1. Departementet foreslår i høringsnotatet her nødvendige lovendringer som legger til rette for at samfunnsstraff kan erstatte fengsel som subsidiær straff ved bot. Fordi det etter departementets vurdering er tvilsomt om det å pålegge en ubetinget plikt til å gjennomføre subsidiær samfunnsstraff vil være forenlig med EMK artikkel 4, foreslås det at gjennomføring av slik subsidiær straff skal være betinget av botlagtes samtykke. I dommen eller forelegget må det derfor fortsatt også fastsettes en subsidiær fengselsstraff som skal sones dersom lovbryteren ikke samtykker, eller dersom vedkommende ikke gjennomfører samfunnsstraffen. Også for subsidiær samfunnsstraff må det gjelde et vilkår om at domfelte har bosted i Norge. Det vises til forslaget til endring av straffeloven § 28. Som tidligere nevnt, har Stortinget sluttet seg til prinsippet om å erstatte fengselsstraff med samfunnsstraff som subsidiær straff ved bot. Hensikten med endringen er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære straffen svekkes. Departementet antar at samfunnsstraff ofte vil være en mer egnet subsidiær reaksjon enn fengsel, og en slik ordning vil dessuten frigi fengselsplasser. I praksis kan dagens ordning med subsidiær fengselsstraff ved bot lett få preg av gjeldsfengsel og bidra til sosial diskriminering. Som fremhevet i St.meld. nr. 37 (2007–2008), vil et av fortrinnene med straffegjennomføring utenfor fengsel være at det ikke forårsaker noe større oppbrudd i den domfeltes liv. Skolegang og yrkesaktivitet kan normalt fortsette som før. Samlet sett vil derfor samfunnsstraff være et bedre alternativ, særlig for de som ikke er i stand til å betale boten. Departementet kan ikke utelukke at botlagte uten betalingsevne i dag likevel betaler boten for å unngå fengsel. Grunnen kan være at familie og venner stiller opp, at botlagte opptar lån eller finansierer boten gjennom kriminelle handlinger. Presset på slike surrogatløsninger vil antakelig avta dersom samfunnsstraff innføres som subsidiær straff ved bot. Selv om kanskje færre bøter blir betalt, kan bruk av samfunnsstraff bidra til at boten hovedsakelig betales av lovbrytere med betalingsevne. Betalingspresset kan minke noe, men bøtestraffen blir mer rettferdig fordi den rammer lovbryteren selv og ikke familie, venner og uskyldige ofre. Da samfunnsstraffen ble innført i 2002 søkte man etter et alternativ som ville få tillit hos både påtalemyndighet og domstol, jf. St.meld. nr. 37 (2007–2008) side 132.
|
solabladet_null_null_20130416_22_28_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.721
|
Tananger-skolene opplever at det blir vanskeligere å rekruttere nye lærere på grunn av den trafikale situasjonen. Mange takker nei til jobbene fordi køene til Tananger er for lange. (Foto: Trine Barka Højmark)
|
maalfrid_bf29a03f893bcb73c489fd6b3d4a6e345030876b_153
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.196
|
Vicia lutea ..............................204 Vicia melanops ........................204 Vicia narbonensis.....................204 Vicia pannonica ......................204 Vicia sativa .............................206 Vicia sativa sativa ....................204 Vicia sativa segetalis .........109, 179 Vicia tenuifolia ................109, 179 Vicia villosa.....................109, 179 Vimba vimba ..................120, 185 Vinca minor ......................95, 179 Vincetoxicum rossicum 95, 131, 179 Viola ×williamsii .....................204 Viola ×wittrockiana ...........97, 179 Viola cornuta ..................116, 179 Viola lutea ..............................204 Viola odorata.....................95, 179 Viola suavis .....................109, 179 Vitis riparia ............................204 Vitis vinifera ...........................204 Vitis vulpina ...........................204 Viviparus viviparus ..........109, 165 Volvariella pusilla ....................204 Volvariella volvacea..........116, 181 Vulpia myuros .................109, 179 Waldsteinia geoides ..........116, 179 Waldsteinia ternata ..........101, 179 Watersipora subtorquata ...117, 186 Weigela florida ........................204 Wisteria sinensis ......................204 Xanthium strumarium 38, 138, 204 Xanthocephalus xanthocephalus 189 Xeranthemum annuum ............204 Xerolenta obvia ................116, 165 Xylaria arbuscula .....................205 Zea mays .................................204 Zinnia haageana .....................204 Zonitoides arboreus ..........109, 165 Vaccaria hispanica ...................203 Valerianella carinata ................203 Valerianella dentata .................203 Valerianella eriocarpa ..............203 Valerianella rimosa ..................203 Varroa desctructor ......................51 Venerupis philippinarum ..........189 Veratrum album ..............109, 179 Verbascum blattaria .................203 Verbascum chaixii ....................203 Verbascum densiflorum ............203 Verbascum lychnitis ..........116, 179 Verbascum olympicum ......116, 179 Verbascum ovalifolium .............203 Verbascum phlomoides .............203 Verbascum phoeniceum ............203 Verbascum pyramidatum ..........203 Verbascum speciosum ...............203 Verbascum virgatum ................203 Verbena ×hybrida ....................203 Verbena bonariensis .................203 Verbena hastata .......................203 Verbena officinalis ....................203 Verbena rigida .........................203 Verbena tenera .........................203 Verbesina encelioides ................203 Veronica anagalloides ...............203 Veronica austriaca austriaca .........................109, 179 Veronica austriaca dentata .......203 Veronica austriaca teucrium .........................109, 179 Veronica catenata.....................203 Veronica cymbalaria ................204 Veronica filiformis ............101, 179 Veronica gentianoides .......101, 179 Veronica hederifolia hederifolia .......................109, 179 Veronica hederifolia lucorum ..........................109, 179 Veronica longifolia ...................206 Veronica opaca.................116, 179 Veronica peregrina .....................38 Veronica peregrina peregrina .........................101, 179 Veronica peregrina xalapensis ....204 Veronica persica .........38, 101, 179 Veronica polita ................116, 179 Veronica repens ........................204 Veronicastrum virginicum ........204 Viburnum lantana ..........101, 179 Vicia articulata .......................204 Vicia bithynica ........................204 Vicia cretica ............................204 Vicia cuspidata ........................204 Vicia dumetorum.....................204 Vicia ervilia ............................204 Vicia faba ...............................204 Vicia grandiflora ......................204 Trifolium retusum ....................203 Trifolium rubens ......................203 Trifolium spadiceum ........116, 179 Trifolium spumosum ................203 Trifolium striatum ...................203 Trifolium subterraneum ...........203 Trifolium suffocatum ...............203 Trifolium tridentatum .............203 Trigonella caerulea ...................203 Trigonella corniculata ..............203 Trigonella crassipes ...................203 Trigonella foenum-graecum ......203 Trigonella hamosa ....................203 Trigonella laciniata ..................203 Trigonella monantha ................203 Trigonella procumbens .............203 Trigonogenius globulus .............189 Trioza apicalis .................109, 180 Tripleurospermum inodorum ....206 Tripleurospermum maritimum .....................116, 183 Tripterygium regelii .........116, 179 Trisetum flavescens ...........109, 179 Triticum aestivum ...................203 Triticum compactum ................203 Triticum spelta ........................203 Triticum turgidum ...................203 Trogoderma angustum ..............189 Trogoderma granarium ......91, 189 Trogoxylon impressum ..............189 Trollius yunnanensis.................203 Tropaeolum majus ...................203 Tropaeolum peregrinum ...........203 Tropaeolum speciosum ..............203 Tsuga canadensis ..............116, 179 Tsuga heterophylla .............95, 179 Tulipa ×gesneriana ..................203 Tulipa sylvestris................101, 179 Tulipa tarda ....................109, 179 Turgenia latifolia .....................203 Turritis brassica ...............109, 179 Tussilago farfara ......................206 Typhaea haagi .................109, 165 Ulex europaeus ............91, 97, 179 Ulex gallii ...............................203 Ulex minor ..............................203 Ulmus glabra .......................45, 48 Ulmus laevis ....................109, 179 Ulmus minor ...................109, 179 Uloborus plumipes ...................189 Ulva pertusa ....................120, 184 Umbra pygmaea ..............120, 185 Undaria pinnatifida ..92, 120, 184 Uragus sibiricus .......................189 Urocerus flavicornis..................205 Urosalpinx cinerea ...........118, 185 Urtica dioica .............................43 Urtica gracilis ..........................
|
maalfrid_42835425de447659752976da850a2c916dedca84_25
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.373
|
Dato 05.06.99 Brønntype Obs.brønn Prøvedyp m 18,7-19,7 Brønndimensjon mm 32 mm X-koordinat Sone: 32 358775 Y-koordinat Sone: Surhetsgrad, felt/lab pH 5,44 6,48 Ledningsevne, felt/lab S/cm 137 124 Temperatur C 9,3 Alkalitet mmol/l 0,32 Fargetall mg Pt/l Turbiditet F.T.U Oppløst oksygen mg O2/l Fritt karbondioksid mg CO2/l Redoks.
|
maalfrid_e6acf1147c6c4bfb0e835467097d5d9e0336eaaa_19
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.849
|
Temperature (°C) at 100 m depth in the Norwegian Sea and surrounding waters in July/August 2014.
|
maalfrid_39acf57b64ba54abc64722251af16f3457c5207f_3
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.914
|
Med de store endringene i sektoren for høyere utdanning, og de signalene politiske myndigheter ga om fortsatt strukturutvikling, ble det initiert samtaler om en fremtidig sammenslåing mellom Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Hedmark (HH) våren 2016. 28. september 2016 ble det etter videre samtaler og forhandlinger gitt et ja til sammenslåing i parallelle styremøter ved de to høgskolene. Fusjonen ble formelt godkjent i statsråd 14. oktober 2016. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark ble per 1. januar 2017 slått sammen under navnet Høgskolen i Innlandet. Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena (tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer). Kongsvinger og Oslo er desentraliserte studiesteder. Høgskolens rektorat og fellesadministrasjon er fordelt på Terningen Arena i Elverum og på Storhove i Lillehammer. Høgskolen tilbyr utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til etter- og videreutdanning. Den norske Filmskolen inngår som en del av Høgskolen i Innlandet. Forskningen ved Høgskolen i Innlandet er tett knyttet til utdanningene. Slik blir utdanningene forskningsbaserte samtidig som høgskolen bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder. En praksisnær forskningsprofil legger grunnlag for et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjoner. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid styrker og beriker høgskolens utdanningsprogram og forskning. Høgskolen tilbyr engelskspråklige program som tiltrekker seg studenter fra mange land, samtidig som stadig flere av høgskolens studenter tar deler av sin utdanning ved en utenlandsk institusjon. Høgskolen er en viktig kompetanseinstitusjon i regionen, samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv i Innlandet og arbeider målrettet med å kvalifisere virksomheten til universitetsnivå. Høgskolen er organisert som en institusjon i fem vertskommuner: Hamar, Elverum, Åmot, Stor- Elvdal og Lillehammer. Høgskolen tilbyr utdanninger på de ulike studiestedene og som fleksible utdanningstilbud. I tillegg til gradsstudiene på bachelor- og masternivå har høgskolen et bredt tilbud av årsstudier og kortere kurs som svarer på samfunnets behov for livslang læring. Høgskolen har også en omfattende oppdragsvirksomhet som svarer på regionale og nasjonale behov for etter- og videreutdanning og som gjennom forskningsoppdrag bidrar med ny viten på konkrete utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. Høgskolens styre for perioden 1. januar 2017 til og med 31. juli 2019 er satt sammen av representanter fra de tidligere styrene ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Høgskolen har ansatt rektor og ekstern styreleder - utpekt fra Kunnskapsdepartementet.
|
maalfrid_026301cd181c802b25f530f715962ba061c33ec7_25
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.837
|
* Av en total bevilgning på 7,5 mill. kroner til opplysningsarbeid om frukt, bær, grønnsaker og matpoteter for 2004 er det satt av 7,1 mill. kroner til OFG. Med brev av 15.10.2004 oversender OFG markeds- og PR-plan og forslag til budsjett for bruk av midler over jordbruksavtalen til opplysningsarbeid for 2005. Omsetningsrådet er kun delegert ansvar for midlene som er avsatt på post 70.11 Avsetningstiltak, herunder Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk. OFGs budsjettforslag for 2005 er vedtatt av stiftelsens styre. Det er forankret i Markeds- # og PR-plan for 2005, som også er vedtatt av stiftelsens styre, og som gir en oversikt over aktiviteter gjennom året. Aktiviteter finansiert av avsetningstiltak er tilpasset innenfor en kostnadsramme på kr 8 700 000 (kollektiv dekt omsetningsavgift hagebruk med kr 8 600 000 og stipulerte renteinntekter kr 100 000). Nedenfor følger en oppstilling over hovedpostene i OFGs budsjett på kostnadssiden for 2004 og 2005. År 2004 2005 Langsiktige produktkampanjer kr 1 400 000 kr 1 400 000 Opplæring rettet mot butikk kr 320 000 kr 511 000 Informasjonsarbeid kr 800 000 kr 785 000 Internett/elektronisk arkiv m.m. kr 700 000 kr 440 000 Lager for brosjyrer/plakater m.m. kr 300 000 kr 250 000 Adm.kostnader * kr 5 230 000 kr 5 314 000 Total: kr 8 750 000 kr 8 700 000 * Her inngår all lønnsutbetaling til de fast tilsatte i OFG utenom skolefruktordningen, jf. OFGs erklæring knyttet til bruk av midler til administrasjon. Posten dekker også administrasjon ifm. jordbruksavtalemidler bevilget på posten Kvalitets- og salgsfremmende tiltak (7,1 mill. kroner til opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og poteter for 2004). OFG har som overordnet mål å øke forbruket av frukt og grønt fra dagens nivå som er ca. 2,6 porsjoner á 150 gram pr. dag til 5 porsjoner innen utløpet av 2010. I 2005 er målet å øke dette forbruket til 3,0 porsjoner og i 2006 til 3,4 porsjoner. Målet for 2005 skal nås gjennom tiltak som internettsatsing, PR og informasjonsarbeid, produktkampanjer, oppskriftsbrosjyrer m.m. SLF slutter seg til OFGs mål og de tiltak som er tenkt etablert for å nå målet for 2005. SLF anbefaler at OFG kan anvende inntil 8,6 mill. kroner av fondet for omsetningsavgift hagebruk til opplysningsarbeid i 2005. Av Forskrift om tilskot til produsentretta rådgjeving i grøntsektoren går det fram av § 1 at formålet med denne ordningen er å fremme omsetningen av norskprodusert frukt, bær og grønnsaker gjennom å bedre produktkvaliteten og å gi informasjon til produsentene om markedsforholdene med sikte på å tilpasse produksjonen til markedet. Av Omsetningsrådets vedtak i forbindelse med budsjett for bruk av midler til faglige tiltak og opplysningsarbeid hagebruk i 2003 går det fram:
|
nordlandsavis_null_null_19501219_57_92_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,950
|
no
|
0.588
|
Gårdbruker Ivar Andersen Aven, Korgen, fyller 75 år'juleaften. Ser en tilbake på de årene som er gått, kan en trygt si at hans virke har vært preget av vilje Øog pågangsmot, Øog at han ikke har veket til side for å yte sitt beste på sin plass. Han har foruten å ha drevet sitt gardsbruk også arbeidet med en del husflid i ledige stunder, like som han også har vært å finne i skogen. Han har således en lang Øog strevsom arbeidsdag bak seg. Til tross for dette har han den gode egenskap: Et uvurderlig godt hu mør. Dette preger også hans om givelser. Et hyggelig selskap i ar beid Øog helg! Vi sender jubilanten de beste øn sker for 75 årsdagen Øog dagene som kommer.
|
altaposten_null_null_20090715_41_160_1_MODSMD_ARTICLE64
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.84
|
Politijurist ved Vest-Finnmark politidistrikt Line Skjengen kaster lys over saken med pågripelsen av Roland Ouendeno i Rafsbotn 8. juli. Roland skal i følge eget utsagn ha blitt stoppet av fire politifolk og deretter to politi som kom etter i en sivil bil. - Den bilen han opptattet som sivil politibil var nok melder som hadde ringt til politiet og meldt fra om mistenkelig kjøring fra Rolands side, forklarer Skjengen. Roland Ouendeno har overfor Altaposten sagt at han alltid har hatt respekt for politiet og at han alltid har vært redd for å gjøre noe som kan skape problemer for han. Når han så politiet i Rafsbotn og i tillegg trodde at det var en sivil politibil som lå etter han over Sennalandet, ble han bekymret og nervøs. -Jeg ble så redd at jeg nesten stop pet helt opp å kjøre. De siste meter ne inn til politiet kjørte jeg helt sakte. Roland Ouendeno har varslet at han vri anmelde politiet etter den voldsomme pågripelsen, der han ble dratt ut av bilen, lagt i bakken og påsatt håndjern. Bilen hans ble ran saket uten at politiet fant noe, og han ble bedt om å ta en promille test som ikke ga noe utslag. mistet han førerkortet, noe han ikke samtykket til ved å skrive under, slik prosedyren er ved sam tykke. Roland sa til Altaposten måndag denne uka at han ikke ville skrive under fordi han ikke skjønte hva galt han hadde gjort. - Når en person ikke samtykker til førerkortbeslag, så sender politiet saken over til tingsretten innen tre uker. Da er det tingsretten som vil avgjøre om vilkårene for beslaget opprettholdes, forklarer politiju risten. Utover disse opplysningene er Skjengen svært sparsommelig med opplysninger ettersom saken skal til Spesialenheten for politisa ker, organet som etterforsker anmeldelser mot politifolk i tje neste. uavhengig av om Ouendeno anmeldte politiet. - Jeg har fått en telefon fra Nordberg som mente at disse alvorlige påstandene var det grunnlag for å se nærmere på og det er ikke jeg uenig i, sier politi mester i Vest-Finnmark, Geir Ove Heir. - Dette er såpass alvorlige påstan der at det må vi til bunns i. -Er det lov å beslagleggeførerkortet slik politiet har gjort i denne saken? - Ja, det er lov hvis man ifølge vei trafikkloven har kjørt på en måte som tilsier det. Men vi kan ikke beholde det lenger enn i tre uker. - Så her har man beslaglagt fører kortet basert på vitneutsagn om mistenkelig kjøring? - Jeg vil ikke kommentere de faktis ke forhold omkring beslagleg gelsen. - Etter å ha lest Rolands versjon synes du det ser ut som en overreak sjon slik politiet har opptrådt?
|
maalfrid_7d7441eef1cdeabe438103b568c6fdc3ad731c66_67
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.7
|
Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON25_V15_ORD Del 1: Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig? Claudikatio intermittens Polynevropati Lumbalt skiveprolaps Spinalstenose Polynevropati Del 2: Du er fastlege. En 60 år gammel mann kommer til konsultasjon fordi han det siste halve året har fått smerter i bena. Smertene oppleves brennende og prikkende omtrent som om bena dovner bort. Han føler han går på puter. Plagene oppleves likt i begge bena. Han kommer nå fordi han i tillegg til smertene har blitt økende ustø. Hvilke 2 av følgende undersøkelser er klinisk mest relevante å gjøre, evt. henvise til når du skal utrede en mistenkt polynevropati? Spinalpunksjon Undersøkelse av perifere reflekser og sensibilitet CT-undersøkelse av hjernen PET-scan for å utelukke en underliggende kreftsykdom MR-undersøkelse av lumbo-sacral columna EMG (Elektromyografi) og nevrografi Undersøkelse av perifere reflekser og sensibilitet EMG (Elektromyografi) Hvilke 3 påstander er riktige? Polynevropati sees ofte sekundært til hypertyreose For over halvparten av pasientene med polynevropati kan man ikke identifisere årsaken Polynevropati sees ofte sekundært til diabetes mellitus Polynevropati kan sees sekundært til vitamin B12 mangel Polynevropati sees ofte sekundært til jernmangelanemi Polynevropati sees ofte etter flåttbitt.
|
maalfrid_14bd4658cf779d76f93d83ebb46ac108bffa50cc_3
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
en
|
0.938
|
This report was commissioned by the Norwegian Food Safety Authority and was funded by the action plan for reduced risk from use of plant protection products. The project was performed as a collaboration between NIVA and Bioforsk. Marianne Stenrød from Bioforsk retrieved data from the JOVA program. Karina Petersen retrieved effect data for different organisms and performed the cumulative risk assessment. Marianne Stenrød, Karina Petersen and Knut Erik Tollefsen all contributed to the writing of the report. Oslo, 14.11.
|
maalfrid_31e009373bef74c4cb54832a5bdc46e19d01b65c_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Konklusjon • strategi for å bevare legitimitet og bedre omdømme = ta samfunnsansvar • påstand:
|
maalfrid_d4e8365b9a1f727ed73aa55402fb52806bbe99bb_40
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
en
|
0.908
|
4.2.20. The track adjacent to the platforms shall preferably be straight, but shall nowhere have a radius of less than 500 m. If the values prescribed in point 4.2.20.4 are not possible due to the track layout (i.e. R < 500 m), the heights and the distances of the edges of platforms are designed with values compatible with the layout and the rules related to the gauge described in point 4.2.3. 4.2.20.7 Prevention of electric shock on platforms The prevention of electric shock on platforms is ensured by the provisions set out in High- Speed Energy TSI relating to the protective provisions of contact line systems. 4.2.25.1 Length Stabling tracks intended for use by trains complying with High-Speed Rolling Stock TSI shall have a usable length sufficient to accommodate these trains. 4.2.25.2 Gradient Gradients of stabling tracks intended for parking trains shall not be more than 2,5 mm/m. 4.2.25.3 Radius of curvature On tracks where trains complying with the High-Speed Rolling Stock TSI move only at low speed (stations and passing tracks, depot and stabling tracks), the minimum horizontal design radius shall not be less than 150 m. Track horizontal alignments comprising reverse curves without straight track between them shall be designed with a radius greater than 190 m. If the radius of either curve is less than or equal to 190 m, a length of straight track at least 7 m long shall be provided between the curves. Vertical alignment of stabling and service tracks shall not include curves of radius of less than 600 m on a crest or 900 m in a hollow. 4.1.2.3.1. General An obstacle free route is a route that can be freely navigated by all categories of PRM. It may include ramps or lifts where these are constructed and operated in accordance with Clause 4.1.2.17. All obstacle-free routes, stairs, footbridges and subways, shall have a free width of a minimum of 1 600 mm, with a minimum headroom of 2 300 mm over the entire width of 1 600 mm. The minimum width requirement does not take into account additional width that may be required for passenger flows. This requirement is not applicable to escalators, travelators and lifts.
|
maalfrid_4b7c36a2516b4d54a6d2899856c8a92101e9a697_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.935
|
Challenges in health care financing and provision 19 the supply side and the demand side. This article explains the special features of pharmaceutical markets and the Nordic markets in particular, before explaining the main regulatory policy measures taken by governments in these countries. To encourage the development of new drugs, patents protect the innovating company from direct competition. Policy instruments are important in avoiding excessive use or pricing of patented drugs, but also in encouraging effective competition after the patent expires. A large proportion of drug expenditure is paid by the public sector either through hospital budgets or health insurance schemes. Demand can be regulated by co-payments or co-insurance from patients. Reference pricing is a co-payment scheme that has become increasingly popular in recent years. The regulator sets a reference price, which is the maximum reimbursable price for all drugs in the reference group. Direct regulation, akin to explicit rationing, requires that a drug meets a minimum cost-efficiency ratio if the regulator is to place the drug on the reimbursement list. On the supply side, prices can be regulated both by price caps on wholesale or end user prices, and on the mark-ups at the retail level. Price caps need direct or indirect information on the cost level of the suppliers, and international price comparisons are often used effectively. Generic substitution allows or requires pharmacies to substitute a prescribed brand-name drug with a cheaper generic version with the same substance or the same therapeutic effect. In empirical studies reviewed in the article as well as in studies conducted by the authors themselves, there is evidence that economic regulation does work. The authors point out that using cost-effective drugs benefits patients and increases social welfare. The large increases in drug expenditure in the 1990's were strongly influenced by the introduction of new and innovative drugs with new benefits, and the flattening expenditure curve in recent years may be evidence of more mature markets and effective regulatory policies. In addition to price-lowering policies, the authors emphasize the importance of cost-efficiency or cost-benefit analysis when drugs are approved for reimbursement.
|
lovdata_cd_35655
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Publisert: Ot.prp.nr.26 (1993-1994) Tittel: Om lov om endringer i straffeprosessloven (telefonkontroll i narkotikasaker) I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om noen mindre endringer i straffeprosessloven kapittel 16 a om telefonavlytting i narkotikasaker. Det foreslås en viss utvidelse av kretsen av personer som skal ha kompetanse til å treffe beslutning i saker om telefonkontroll. Videre foreslås det en adgang til å utvide antallet medlemmer og varamedlemmer i telefonkontrollutvalget i forhold til etter gjeldende rett. Departementet går videre inn for å lovfeste opplysningsplikten overfor telefonkontrollutvalget. Det foreslås også noen mindre endringer av terminologisk karakter. Det vil også - når forslaget her er ferdigbehandlet - bli fremmet en kongelig resolusjon med forslag til forskrift i medhold av straffeprosessloven § 216 k. Forskriften vil avløse forskrift 19 januar 1979 nr 7 om telefonkontroll. Departementet sendte 22 desember 1992 ut et høringsnotat med forslag til endringer i straffeprosessloven kapittel 16 a med forskrift (telefonkontroll i narkotikasaker). Notatet ble sendt på høring til følgende instanser: Høringsfristen var 22 mars 1993. Følgende instanser avga uttalelse: straffeprosessloven kapittel 16 a. Forslaget til forskrift vil i liten grad bli omtalt. Generelt sett er høringsinstansene positive både til lovendringsforslagene og til forskriftsutkastet. De fleste av høringsinstansene har bare merknader til forskriften. Det vil bli gjort nærmere rede for høringsinstansenes syn på forslagene til lovendring i forbindelse med behandlingen av de spørsmålene uttalelsene tar opp. Departementet hadde under arbeidet med høringsnotatet nær kontakt med Riksadvokaten og Kontrollutvalget for telefonkontroll i narkotikasaker. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkninger i sin høringsuttalelse, mens Riksadvokaten har enkelte mindre merknader. Til overskriften i straffeprosessloven kapittel 16 a: I utkastet til forskrift har departementet konsekvent brukt «telefonkontroll» som en fellesbetegnelse på telefonavlytting og annen telefonkontroll. Uttrykket «telefonkontroll» er videre enn «telefonavlytting». og dekker både avlytting etter § 216a og andre former for kontroll som er hjemlet i § 216b. Denne terminologien er stort sett også brukt i straffeprosesslovens regler om telefonkontroll. Overskriften til kapittel 16 a benytter imidlertid uttrykket «Telefonavlytting». og § 216 i og § 216 j bruker både uttrykket «telefonavlytting"/"avlyttingen» og «telefonkontroll». til tross for at meningen alle steder er at også kontroll etter § 216b skal omfattes. Departementet foreslo i høringsnotatet å endre «avlytting» til «kontroll» i § 216 j. Det ble imidlertid oversett at også overskriften i straffeprosessloven kapittel 16 a og § 216 i burde endres samtidig. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til endringen i terminologi. Departementet foreslår derfor at overskriften i kapittel 16 a og § 216 i og § 216 j endres, slik at språkbruken blir ensartet i så vel lov som forskrift. «Telefonavlytting» vil dermed bare bli brukt i de tilfeller hvor det bare er tale om ren avlytting, jf § 216a, og ikke for andre former for kontroll, jf § 216b. Endringen i terminologi medfører ikke noen endring i realiteten. Til § 216d: Ved lov 5 juni 1992 nr 52 ble kretsen av dem som kan be om rettens tillatelse til telefonkontroll og gi ordre om kontroll i hastesaker, utvidet. Etter straffeprosessloven § 216d andre ledd kan, i tillegg til politimesteren, visepolitimesteren treffe slike avgjørelser. Hvis politimesteren er fraværende, kan dessuten hans eller hennes faste stedfortreder treffe avgjørelsene. Oslo politikammer er organisert med tre store operative avdelinger: ordensavdelingen, kriminalavdelingen og forvaltningsavdelingen. Visepolitimesterstillingen er for tiden ikke besatt, og eldste fagsjef fungerer ved politimesterens fravær. Men alle de tre fagsjefene er jourhavende politimester en uke av gangen. Oslo politikammer er Norges største politikammer, og det er dette kammeret som foretar flest telefonkontroller. Ved brev 24 september 1992 har Oslo politikammer bedt om at de tre fagsjefene blir gitt kompetanse til å avgjøre om det skal bes om rettens tillatelse til telefonkontroll og til å gi ordre om telefonkontroll i hastesaker, slik at den som til enhver tid er jourhavende politimester, har denne kompetansen. Departementet sa seg i høringsnotatet enig i at det kan være et praktisk behov for en ordning som Oslo politikammer foreslår. Det sies videre: « Fagsjefstillingene er normalt besatt av personer med lang erfaring fra politiet. Fagsjefene vil kunne ha vesentlig lenger erfaring enn politimesterens faste stedfortreder ved en del mindre politikamre. Etter departementets syn er det derfor ikke betenkelig å gi fagsjefene samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder. Andre store politikamre kan ha et tilsvarende behov som det Oslo politikammer har. På den andre siden bør det ikke generelt åpnes for at andre enn politimester, visepolitimester og politimesterens faste stedfortreder får kompetanse i telefonkontrollsaker. Det bør vurderes i det enkelte tilfelle. § 216d andre ledd foreslås på denne bakgrunnen utvidet slik at departementet etter en konkret vurdering kan gi enkelte politiembetsmenn i ledende stillinger samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder til å avgjøre om det skal bes om rettens tillatelse til telefonkontroll og til å gi ordre om telefonkontroll i hastesaker. Departementet vil i tilfelle bare delegere kompetanse når det foreligger et stort praktisk behov for det. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot en slik utvidelse av kompetansen etter § 216d. Lensmannsetatens Landslag (LE L) sier i sin høringsuttalelse at man går sterkt inn for den oppmykningen departementet foreslår, og oppfordrer departementet til ikke å legge opp til en så restriktiv praksis som skissert i høringsnotatet. Etter Lensmannsetatens Landslags mening er det ikke betenkelig å utvide ytterligere kretsen av tjenestemenn som gis kompetanse til å kreve telefonkontroll. Landsforening uttaler at foreningen ville ha foretrukket at det ble tillagt politimesteren i særlige tilfelle å gi andre enn politimesteren/fast stedfortreder kompetanse til å begjære telefonkontroll. Etter en nærmere vurdering er departementet kommet til at det bør være politimesteren med samtykke fra førstestatsadvokaten som skal kunne gi bestemte polititjenestemenn i ledende stillinger den samme kompetansen som politimesterens faste stedfortreder. Dette er den samme løsningen som er valgt i forbindelse med endringen av straffeprosessloven som ble gjennomført ved lov 11 juni 1993 nr 79 (delegasjon av påtalekompetanse), og den nærmere bestemmelsen i påtaleinstruksen § 22-2 etter endringen ved kongelig resolusjon 27 august 1993. Det er gode grunner som taler for å velge den samme løsningen her. Dette er en avgjørelse som det etter sin art kan være naturlig at påtalemyndigheten selv tar. Det er den enkelte politimesteren som er den nærmeste til å vurdere behovet ved sitt kammer. Departementet foreslår derfor at beslutningen skal treffes av politimesteren, men at førstestatsadvokaten skal gi sitt skriftlige samtykke. Som det ble gitt uttrykk for i høringsnotatet, er det departementets oppfatning at kompetanse i telefonkontrollsaker ikke bør delegeres mer enn strengt nødvendig. Departementet vil oppfordre politimestrene til å opptre restriktivt, og bare gi myndighet til flere polititjenestemenn enn dem som uttrykkelig er nevnt i straffeprosessloven § 216d, der det er et stort praktisk behov for det. Når førstestatsadvokaten skal samtykke til utvidelsen av kompetansen, sikrer det etter departementets oppfatning at kompetansespørsmålet blir grundig vurdert, og at det i større grad vil bli en ensartet vurdering av behovet ved forskjellige politikamre. I høringsnotatet benyttet departementet uttrykket «politiembetsmenn i ledende stillinger». Flere av høringsinstansene har pekt på at «politiembetsmenn» er et for snevert uttrykk. Uttrykket brukes i dagligtale vanligvis både om de «egentlige» embetsmenn i grunnlovens forstand, og om andre polititjenestemenn med juridisk embetseksamen. Departementet foreslår derfor å endre uttrykket til «påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger». Dette vil korrespondere med språkbruken i straffeprosessloven § 55. Til § 216h: I straffeprosessloven § 216h er det gitt bestemmelser om arbeidsoppgavene og sammensetningen av telefonkontrollutvalget. Utvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om telefonkontroll. Det består i dag av tre medlemmer og ett varamedlem. Telefonkontrollutvalget har overfor departementet gitt uttrykk for at det er behov for å øke antallet medlemmer i utvalget. I høringsnotatet sa departementet seg enig i at loven ikke bør stenge for å få flere medlemmer i utvalget hvis dette ellers anses hensiktsmessig, og foreslo derfor å endre § 216h i samsvar med dette. Det ble også foreslått at det skulle være mulig å oppnevne flere varamedlemmer. Høringsinstansene har enten uttrykkelig støttet forslaget eller ikke hatt innvendinger til forslaget. Departementet opprettholder derfor forslaget om at utvalget skal bestå av minst tre medlemmer, og at det kan oppnevnes ett eller flere varamedlemmer. Reglene om taushetsplikt er i dag regulert i lov, jf straffeprosessloven § 216 i, mens reglene om opplysningsplikt overfor telefonkontrollutvalget er gitt i forskrift, jf forskrift 19 januar 1979 nr 7 § 14. Departementet uttalte i høringsnotatet at reglene om opplysningsplikt er så viktige at de bør gå direkte fram av loven. Det ble derfor foreslått å endre straffeprosessloven § 216h slik at bestemmelsen får regler om opplysningsplikt. Forslaget innebærer ingen realitetsendring. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til at reglene om opplysningsplikt overfor telefonkontrollutvalget blir lovfestet. Departementet opprettholder forslaget om å lovfeste opplysningsplikten. Gjeldende § 216h har bare ett ledd. Reglene om opplysningsplikt bør imidlertid tas inn som to separate ledd. Samtidig foreslås det en ytterligere oppsplitting av bestemmelsen, slik at den totalt får fem ledd. Til § 216i: Gjeldende § 216 i inneholder reglene om taushetsplikt for alle som har opplysninger i telefonkontrollsaker. Som omtalt ovenfor, foreslås det å lovfeste reglene om opplysningsplikt overfor telefonkontrollutvalget i § 216h. I høringsnotatet ble det samtidig foreslått å endre § 216 i slik at det også går fram av denne at taushetsplikten ikke er til hinder for å gi opplysninger til telefonkontrollutvalget. Endringen innebærer ingen realitetsendring i forhold til det som til nå har gått fram av forskriften, jf forskriften § 17. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til forslaget. Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget. punktum bruker uttrykket «avlyttingen». I samsvar med det som er sagt i merknaden til endringen i overskriften til kapittel 16 a, foreslås dette uttrykket endret til «kontrollen». Til § 216j: Den foreslåtte endringen er av terminologisk art, og det vises til det som er sagt i merknaden til endringen i overskriften til kapittel 16 a. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks. Straffeprosessloven § 216 j er imidlertid foreløpig ikke trådt i kraft. Bestemmelsen vil bli foreslått satt i kraft samtidig med den nye forskriften om telefonkontroll. Endringene som her foreslås i § 216 j, kan tidligst tre i kraft fra samme tidspunkt. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et utkast til proposisjon til Stortinget om lov om endringer i straffeprosessloven (telefonkontroll i narkotikasaker). Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om lov om endringer i straffeprosessloven (telefonkontroll i narkotikasaker). § 216d andre ledd nytt siste punktum skal lyde: Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger skal ha samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder. Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre offentlig ansatte som bistår ved telefonkontroll. Tjenestemennene har plikt til å forklare seg for utvalget uten hensyn til taushetsplikt. § 216 i første ledd siste punktum skal lyde: Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes som ledd i etterforskningen av straffbare forhold, herunder i avhør av de mistenkte, eller for å gi opplysninger til telefonkontrollutvalget. § 216 i tredje ledd siste punktum skal lyde: Det kan heller ikke føres vitner om de opplysningene som er fremkommet ved kontrollen. § 216 j første og andre ledd skal lyde: Enhver skal på begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært undergitt telefonkontroll i narkotikasak etter dette kapitlet. Underretning kan bare gis om telefonkontroller besluttet etter at denne bestemmelsen er trådt i kraft. Underretning kan gis tidligst ett år etter at kontrollen er avsluttet. Underretning skal ikke gis dersom det er tatt ut tiltale som ikke er frafalt. Lovendringen trer i kraft straks. Endringen i § 216 j første og andre ledd trer likevel tidligst i kraft fra det tidspunkt lov 5 juni 1992 nr 52 trer i kraft for straffeprosessloven § 216 j's vedkommende. Ot.prp.nr.25 (1993-1994) Om lov om gjennomføring av Konvensjonen om forbod mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt øydelegging av dei.
|
maalfrid_b994ac8b9a7f35b5bf53f9292284974fcb82dd13_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.84
|
b) Løsningene for Y og C når I har økt til 120 kan vi finne på samme måte som under a). Når vi allerede har funnet løsningene for Y og C, er det enklest å sette inn tall direkte der. 980 120 * 4 100 * 5 120 8,0 1 8,0 100 8,0 1 1 1100 220 * Betrakt modellen: (1) Y = C + I (2) C = 200 + 0,8 Y der Y er BNP, C er konsum, og I er realinvesteringer. Y og C er de endogene variable, mens investeringene I = 100. a)Finn likevektsløsningene for Y, C og sparingen S = Y – C. b)Anta at konstantleddet i konsumfunksjonen reduseres til 180, dvs. at konsumfunksjonen nå blir C = 180 + 0,8 Y Finn likevektsløsningene for Y, C og S. Sammenlign med svaret på a), og forklar de økonomiske mekanismene. Vi finner først løsningen for Y. Da må vi få et uttrykk for Y alene, og må derfor "bli kvitt" den andre endogene variabelen C. Vi "blir kvitt" C i (1) ved å erstatte den med uttrykket for C fra (2). Med andre ord, vi setter (2) inn i (1), bruker at I = 100, og får Y = 200 + 0,8 Y + 100.
|
friheten_null_null_19490111_10_8_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.652
|
Den unge, norske tryllekunstnereni Arnsteino har bestemt seg for å glede de vanføre på Sofies Minde med sine ferdigheter. Og i kveld drar han dit opp med hele sitt utstyr og lager magisk show der oppe. Det er ingen tvil om at den unge mannen fortjener ros fordi han også tenker på alle dem som ikke har anled ning til å komme ut og se og høre alt som foregår. Og de vanføre vil sikkert takke ham på det hjerteligs-te og more seg storartet over alle hans fiksfakse rier.
|
maalfrid_4473e73b46ee2dc154de133c2f2f9ccb30b8606e_149
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.344
|
[1] Dalane friluftsråd: www.dalanefriluftsråd.no [2] Den Norske Turistforening: www.ut.no [3] Eigersund kommune (2017): Barnetråkk, rapport fra Eigersunds skoler [4] Jæren friluftsråd: www.jaerenfri.no [5] Lister friluftsråd: www.listerfriluft.no [6] Miljødirektoratet: www.miljostatus.no [7] Norconsult AS (2018). Fagrapport naturmangfold. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest - # Ålgård 10.12.2018 [8] Norconsult AS (2018). Fagrapport naturressurser. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest – Ålgård 10.12.2018 [9] Norconsult AS (2018). Fagrapport landskapsbilde. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest – Ålgård 10.12.2018 [10] Norconsult AS (2018). Fagrapport kulturmiljø. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest - # Ålgård 10.12.2018 [11] Norconsult AS (2018). Fagrapport prissatte konsekvenser. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest - Ålgård. Norconsult 10.12.2018 [12] Norconsult AS (2018). Fagrapport trafikale konsekvenser E39 Lyngdal vest – Ålgård 10.12.2018 [13] Norconsult AS (2018). Fagrapport teknisk rapport E39 Lyngdal vest – Ålgård. 10.12.2018 [14] Rogaland fylkeskommune (2005): Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) [15] Rogaland fylkeskommune (2017): Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-20 [16] Statens vegvesen (2013): Håndbok N100 Veg- og gateutforming, November 2013 [17] Statens vegvesen (2014): NA-rundskriv 2015/2 - Fartsgrenser og motorveger - Ny dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t. Oktober 2015 [18] Statens vegvesen (2014): Anslagsmetoden, Retningslinje Håndbok R764. Juni 2014 [19] Statens vegvesen (2015). Konsekvensanalyser. Håndbok V712. August 2015 [20] Statens vegvesen (2016): Vegtunneler. Håndbok N500. November 2016 [21] Statens vegvesen (2018). Planprogram. E39 Lyngdal vest - Sandnes. Statlig kommunedelplan. 28.8.
|
maalfrid_c1306babe03558a4018dc310188cc7fa8a285279_19
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.365
|
Figur 3.1 Antall elever ved Båtsfjord videregående skole. VG 1 Stud.spes. VG 1 Idrett VG 1 elektro VK 1 Allmennfag VK 2 Allm.fag + påbygg. VG 1 Stud.spes. VG 2 Idrett VG 2 Studiespes. VG 2 Elektro VK 2/AA 12? 5 13 8 10 Kilde:
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.