id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_6cb6b59b863c0be65aaec256759da5ad2cb91acb_20
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.574
|
(111) (151) 2016.08.13 (300) 2009.08.17, US, 77/805680 (210) 200913283 (220) 2009.12.16 (180) 2026.08.13 (540) (541) (730) Nexteer Automotive Corporation, 3900 Holland Road, US-MI48601 SAGINAW, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 12 Strukturelle deler til motorlandkjøretøyer, nemlig styrehus, koplingsstag, styreknuter, styrebraketter, drivaksler, aksler, aksellagre, kardangaksler, differensialer, elektriske drivanordninger, girkasser, girspaker, girspakhåndtak, tannhjul og hjulnav for biler; ingen av varene er tenkt for bruk for militære kjøretøyer. (450) 2016.08.22 (111) (151) 2016.08.15 (210) 201604106 (220) 2016.03.24 (180) 2026.03.24 (540) (546) (730) BUS WAGON AS, Postboks 1974 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse av bedrifter; administrasjon av bedrifter; kontortjenester; markedsføring; tilveiebringelse av en on-line markedsplass for kjøpere og tilbydere av varer og tjenester. Klasse 39 Transportvirksomhet; innpakning og lagring av varer; organisering av reiser; emballering av varer; transport; sightseeing; busstransport; utleie av kjøretøyer; leie og utleie av transportkjøretøy. Klasse 43 Bevertning og tilbringing av mat og drikke; midlertidig innlosjering; utleie av værelser; catering. (450) 2016.08.22 (111) (151) 2016.08.15 (210) 201604110 (220) 2016.03.25 (180) 2026.03.25 (540) (541) (730) VANGEN WELDING AS, Traaholtvegen 8, 3948 PORSGRUNN, Norge (511) Klasse 12 Barnevogner. (450) 2016.08. (111) (151) 2016.08.15 (210) 201604395 (220) 2016.04.04 (180) 2026.04.04 (540) (541) (730) Laholm Stål AB, Box 60, SE-31221 LAHOLM, Sverige (511) Klasse 6 Emnerør i rustfritt stål. (450)2016.08.22 (111) (151) 2016.08.15 (210) 201604114 (220) 2016.03.27 (180) 2026.03.27 (540) (546) (730) VIKONSEPT AS, Fjellveien 1 A, 5532 HAUGESUND, Norge (511) Klasse 25 Klær (450)2016.08.22 (111) (151) 2016.08.15 (210) 201602448 (220) 2016.02.23 (180) 2026.02.23 (540) (546) (730) LARCAM AS, Frognerseterveien 3, 0775 OSLO, Norge (740) Advokatfirmaet Grette DA, Postboks 1397 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 16 Papir og papp; trykksaker; materialer til bokbinding; fotografier; skrivemateriell; klebemidler for papirvarer eller for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; malerpensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjons- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastmaterialer for pakking; trykktyper, klisjeer. Klasse 21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt -beholdere; kammer og svamper; børster (ikke malerpensler);
|
maalfrid_082cadf68af570742c913fd13b44faec05b382e4_9
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Tone Gulli Karlsen, USN Gunhild Raunsgård, HVL Tor Erga, UiS Siv Hovland Erstad, UiB Karin Beate Brennholm, UiT Marte Øvstetun, UiO Hanne Kristin Berg, NTNU Gruppen skal ledes av Knut Løvold ved Unit. Oppfølgingssak fra januar. UiS ønsker å etablere felles regler for studierett og få en felles forståelse av hvilke tidspunkt som benyttes for start og slutt når det gjelder gyldig studierett. Institusjonene hadde sendt inn deres definisjoner av studierett i lokale forskrifter. Disse omhandler ikke tidsangivelser, og bidrar dermed ikke til å gi noen felles svar. : Planleggingsgruppen foreslår en minihøring, der institusjonene beskriver hvordan løsningen bør være, uavhengig av hvordan dette fungerer i dag. Unit sender ut høringen og informerer institusjonene om videre arbeid med saken. På møte i Planleggingsgruppen i september 2018 startet gruppen en diskusjon om digitalisering av vitnemål. Det er behov for å digitalisere vitnemål og kursbevis. Innføringen av vitnemålsportalen løser noe av behovet, men er ikke tilstrekkelig for å kunne slutte med papirutgaver av disse dokumentene. Det primære målet er å digitalisere vitnemål og Diploma Supplement samt kursbevis Det sekundære målet er å ytterligere effektivisere prosessen for vitnemålsoppnåelse. Et hovedprosjekt bør kartlegge aktiviteter som skal til for å digitalisere vitnemål og kursbevis på tvers av utdanningsnivåene, både i Norge og internasjonalt. Før arbeidet blir formalisert i form av finansiering og etablering av en gruppe, bør man enes om: Hvordan foreta signering? Hvordan lagre data inkl. gamle vitnemål? Hvordan sikre at studenten ikke endrer sitt vitnemål? Hvilken informasjon skal inngå i vitnemålet? Hvordan kunne lese innholdet i et vitnemål? Pdf-fil, xml, via Vitnemålsportalen. Innholdet må være lesbar i ettertiden, i mange tiår fremover. Et av avklaringspunktene er digital signatur og sertifikater som har begrenset gyldighet. Her kan man ikke ha løsninger med begrenset varighet. Det er behov for en nasjonal løsning for hvordan signering skal foretas og hvordan verifisere den. F.eks.
|
wikipedia_download_nbo_Aeolothripidae_230843
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.784
|
'''Aeolothripidae''' er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.I Norge er det funnet 8 arter. I verden er det omtrent 200 arter, i Europa 43. De fleste medlemmene i denne familien er forholdsvis store trips, med vinger som gjerne har lyse og mørke tverrbånd. Antennene består av ni ledd, de tre ytterste av disse er delvis sammenvokst. Sansehårene på tredje og fjerde antenneledd står mer eller mindre på linje. Forvingene er bredt avrundede i spissen. En del av artene har utseende som etterligner maur eller snyltevepser av gruppen Chalcidoidea. Sannsynligvis er disse artene primært rovdyr som lever av små leddyr, men noen av artene som lever i blomster spiser også en del plantekost, og sannsynligvis er det få som utelukkende spiser andre dyr. Det ser ut til at noen arter også har utviklet seg til rene planteetere som lever på bare én planteart. Man antar at artene i denne familien hovedsakelig er rovdyr, de kan derfor muligens gjøre noe nytte i landbruket ved å ete andre skadedyr, som midd og andre trips. Én art er forsøkt brukt i biologisk kontroll av skadelige trips i drivhus. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men hver enkelt slekt har vanligvis en mer begrenset utbredelse. Familien blir gjerne delt i 23 slekter. ********** Familien Aeolothripidae – ca. *********** Slekten ''Aeolothrips'' – ca. ************ ''Aeolothrips albicinctus'' ************ ''Aeolothrips ericae'' ************ ''Aeolothrips fasciatus'' (Linnaeus, 1758) ************ ''Aeolothrips manteli'' ************ ''Aeolothrips melaleucus'' ************ ''Aeolothrips versicolor'' ************ ''Aeolothrips vittatus'' *********** Slekten ''Rhipidothrips'' ************ ''Rhipidothrips niveipennis''
|
wikipedia_download_nbo_Tone Granaas_478259
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.785
|
'''Tone Granaas''' (født 1967) har jobbet med organisasjonsutvikling og ledelse siden 1996. Hun har hatt direktørjobb i SAS (ansatt i SAS fra 1998) og vært daglig leder for den ideelle organisasjonen Grønn Hverdag fra 2006. Hun var generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund fra 2012 til 2018. Granaas har medvirket i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som utredet med alvorlighet og prioritering i helsevesenet og leverte rapporten ''På ramme alvor'' til Helseministeren. Hun har hatt styre- og styrelederverv blant annet i Extrastiftelsen, GAP International, Helsereiser, Reuma-Sol Senter og Reuma-Sol SL samt FFO. Siden 2011 har Granaas hatt sitt eget personlige selskap Naturlivvis.
|
wikipedia_download_nno_Trygve Westgård_59936
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.985
|
'''Trygve Einar Westgård''' () er ein norsk politikar frå Arbeidarpartiet og var ordførar i Askim kommune i Østfold fylke frå 2003—2011. Han blei etter kommunevalet i 2007 vald på nytt gjennom eit samarbeid med Høgre, der Høgre fekk varaordføraren med Thor Hals.
|
maalfrid_77b1323b062de889d97e5265ac1f79beac8a9f50_1
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.935
|
Det ble under tilsynet avdekket avvik og forbedringspunkter i forhold til krav i regelverket. Funnene var hovedsakelig knyttet til mangler ved styringssystem, rolle og ansvarsavklaring, mangelfull tilrettelegging av laste- og lagerdekk som brukes av offshorekranene samt manglende opplæring. Flere av forholdene var avdekket i tidligere tilsyn innen logistikk, henholdsvis på verft i Korea i 2012 og 2014 og om bord på innretningen i juni 2015. Det ble også identifisert manglende oppfølging og dokumentasjon av vedlikehold og funn etter årlig inspeksjon av kranene. Arbeidstakermedvirkning innenfor logistikk har også vært mangelfull. Mangelfullt styringssystem for logistikk Det ble under tilsynet avdekket mangler i selskapets styringssystem for logistikk og vedlikehold. Sammenheng mellom ulike dokumenter, rutiner og prosedyrer var uklar. Det var også manglende oppdatering i vedlikeholdssystemet. ENI opplyste at Norsok R-003N (sikker bruk av løfteutstyr) blir anvendt som grunnlag for styring av løfteoperasjoner, men det framkommer ikke tydelig i resten av styringssystemet. Det var uklart i ENI's prosedyre «Requirements for lifting operation and lifting equipment» hvordan Norsok R-003N skulle brukes som et styrende dokument for løfteoperasjoner på Goliat. Lokale prosedyrer for Goliat, ref. Norsok R-003N, vedlegg C, var manglende eller ufullstendige. Eksempler på manglende operasjonelle begrensinger: - Vindbegrensninger - Bruk av bumper og guidestruktur som ikke fungerte etter intensjonen - Bruk av lastedekk som var mangelfullt tilrettelagt for løfteoperasjoner - Mangelfulle lysforhold - Snø og is-forhold Prosedyrene innen kran og løft i ENI's styringssystem ENIMS var i tillegg uferdige og mangelfulle, og til dels usammenhengende. Eksempler på dette:
|
maalfrid_88605f48a88f4639c2eae7a96b2641d17304c6f1_72
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.944
|
rekruttering av fosterforeldre for barn med minoritetsbakgrunn. I tillegg til opplæring har også staten ansvar for å gi tilbud om generell veiledning til fosterhjem. Som ledd i arbeidet med å fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis ble det i 2015 opprettet et nasjonalt spisskompetansemiljø for å sikre bruk av kunnskapsbaserte modeller for generell veiledning av fosterforeldre. Når barn plasseres utenfor hjemmet, er det svært viktig at plasseringen følges godt opp. Alle barn som bor i fosterhjem skal få besøk av tilsynspersoner som skal kontrollere om barnet har det bra og får god omsorg. Mens det tidligere har vært spesifisert at det er barnevernet som har plikt til å føre tilsyn med fosterhjem, kan kommunen etter siste lovendring legge tilsynsansvaret til en annen kommunal etat. For å sikre at de som fører tilsyn med fosterhjem har nødvendig kunnskap, har direktoratet i 2015 utarbeidet en ny veileder for tilsyn med fosterhjem. Veilederen ble godt mottatt, og fylkesmenn uttrykker at den et er nyttig verktøy for kommunene. Helsen til barn i barnevernet, og særlig den psykiske helsen til barn på barnevernsinstitusjoner, har vært et av direktoratets prioriterte satsingsområder i 2015. Målet med satsingen har vært å bidra til at barn og unge får nødvendige og forsvarlige helsetjenester. Flere forskningsrapporter estimerer høy forekomst av psykiske vansker og lidelser hos barn med barnevernstiltak. I mars 2015 ble forskningsrapporten Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner publisert. Forskningsrapporten, som var finansiert av Helsedirektoratet og Bufdir, viste at mange barn i barnevernsinstitusjoner ikke får den helsehjelpen de har behov for. Rapporten konkluderte med at tre av fire barn hadde en eller flere psykiske lidelser. En rekke felles oppdrag ble gitt Helsedirektoratet og Bufdir på området barnevern og helse i 2015, og direktoratene har hatt et tett samarbeid om gjennomføring av oppdragene. Tiltak som kan øke kunnskapstilfanget og tiltak som kan styrke samarbeidet og samhandlingen på tvers av tjenester, fag- og forvaltningsnivåer har stått sentralt i 2015. Samarbeidsforumet for styrket samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge ble videreført i 2015. En kunnskapsoversikt og et felles rundskriv om samarbeidet ble utgitt. Utviklingen av et opplæringsprogram om barn og unges psykiske helse for ansatte på barnevernsinstitusjoner fortsatte i 2015. Videre ble arbeidet med å kartlegge barnas erfaringer med fastlegeordningen, med psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling iverksatt. Et arbeid med å sammenfatte erfaringer med etablering av felles institusjoner ble påbegynt. Utredningen av juridiske problemstillinger knyttet til helsepersonells virksomhet i barnevernsinstitusjoner ble startet, og retningslinjer for helseansvarlig på barnevernsinstitusjoner ble utarbeidet. Strukturer og rutiner for samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Bufetats regioner er på plass. 25 Stefansen, K. og Hansen, T. (2014). En god forberedelse til å bli fosterforeldre: Evaluering av opplæringsprogrammet PRIDE. Oslo: NOVA. 26 Kayed, N. S. m.fl. (2015). Psykisk helse hos barn og unge i barneverns- # institusjoner. Trondheim: NTNU.
|
maalfrid_f095b91230172285ef6cdf742242853a52e001f5_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.847
|
I likhet med den mannlige delen av de sysselsatte, har andelen yngre sysselsatte også økt blant kvinner fra 2003 til 2013. Kvinner i alderen 15-29 år har økt sin andel med 5,0 prosentpoeng og utgjorde i 2013 17,1 prosent av de kvinnelige sysselsatte. Kvinner i alderen 30-39 har i samme periode hatt en reduksjon i sin andel på 9,7 prosentpoeng til 29,5 prosent. I 2013 utgjorde denne gruppa 29,4 prosent. Den største aldersgruppen blant kvinner var i 2012 40-49 år, som utgjorde prosent av de kvinnelig sysselsatte. Dette har endret seg fra 2003 hvor den største gruppen av kvinnelige sysselsatte befant seg i aldersgruppen 30-39 år. Kvinner som arbeider i petroleumssektoren er gjennomgående yngre enn menn. Som figur 4.2 og 4.3 viser, er tendensen siden 2003 at aldersforskjellene utjevnes både blant kvinner og menn.
|
wikipedia_download_nbo_Datamus_44706
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.848
|
'''Mus''' eller '''datamus''' er en styreenhet for en datamaskin. Etter tastaturet er musen den vanligste styreenheten for personlige datamaskiner. Datamus ble oppfunnet i 1963 av Douglas Engelbart som da arbeidet med et datasystem kalt oN-Line. Ideen var at brukeren skulle kunne styre eller påvirke systemet, både maskinvare og dataprogrammer, med sin egen kropp, eksempelvis med anordning montert på en kroppsdel. Den første datamus var laget av tre og hadde to hjul på undersiden som oversatte musens bevegelser til X og Y-aksen på skjermen – et prinsipp som Engelbart tok patent på. Den klosslignende musen med en liten rød knapp på oversiden ble i løpet av 1970-tallet forbedret av Bill English som skiftet ut hjulene med en kule som kunne rotere i alle retninger. Bevegelsene ble registrert av små hjul på innsiden av musen. Denne typen datamus dominerte 1980-tallet og 1990-tallet, spesielt etter at Apple Computer i 1984 begynte å fremstille Macintosh-computeren. Det var den første populære hjemmecomputer som var utstyrt med mus. For en IBM-kompatibel PC med MS-DOS måtte brukeren lenge kjøpe en datamus selv som kom med et primitivt dataprogram, Pbrush som kunne male enkel grafikk. Den optiske mus ble oppfunnet av Steve Kirsh allerede i 1982 og fungerte kun på en spesiell musematte med grå og blå linjer. Etter hvert som datamaskinene ble kraftigere og rimeligere kom det mer komplekse datachips til å behandle de data som den optiske sensoren fanget opp og en optisk mus kunne brukes uten en spesiell musematte. Det finnes i dag en rekke forskjellige trådløse mus som benytter seg av radiobølger, f.eks. Bluetooth eller proprietære protokoller, for å kommunisere med computeren. De fleste mus har i dag to knapper samt et hjul som kan brukes til flytte skjermbildet opp eller ned. Apple har siden 1984 insistert på at kun én museknapp skulle være på deres datamus, og holdt fast på denne politikken fram til 2005 da firmaet lanserte multifunksjonsmusen «Mighty Mouse» (navngitt etter en tegnefilmfigur). Fil:Touchpad. Styrekuler og andre varianter er senere blitt utviklet da mange har fått skader ved feil bruk av vanlige datamus. Disse skal være bedre å bruke rent ergonomisk, men ofte også en god del dyrere. På bærbare datamaskiner har de dessuten enten styreplater eller styrepinner innebygd. En styreplate er, som navnet sier, en trykk- og berøringsfølsom plate. Ved å bevege en finger på denne flaten beveges musepekeren over skjermen. To korte dunk med en finger tilsvarer vanligvis et dobbeltklikk med venstre museknapp. Styreflaten er vanligvis plassert under tastaturet med to, iblant tre, museknapper over, under eller ved siden av seg. Styrepinnen utøver samme funksjon, men er plassert midt på tastaturet (mellom bokstavene G, H og B). Dette er en gummisylinder som man kan vippe i alle retninger og slik bevege musepeekeren i samme retning som man vipper. * Optiske mus og hvordan de fungerer (PDF)
|
maalfrid_6c24fb0bfd3cf63ef05986738ce45d1fc0eae312_43
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.889
|
Verdensarv kan være et monument, et bygningsmiljø, et kulturlandskap eller et naturområde, skapt av naturen alene eller av mennesker og natur i fellesskap. I Norge er åtte områder skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. En forutsetning for plass på listen er at området må representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø. Verdensarvkonvensjonen er blant verdens mest utbredte miljøavtaler og i seg selv en sterk merkevare. Bærekraftig utvikling av reiselivet i disse attraktive og verdifulle områdene fordrer målrettet innsats. Det norske ambisjonsnivået for å gjennomføre forpliktelsene som følger av konvensjonen er høyt. Norske verdensarvområder skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvaltning.Med sine unike kvaliteter er det forventet at verdensarvstedene skal håndtere turisme etter beste praksis internasjonalt, og være gode eksempler for andre kulturog naturdestinasjoner. Turisme og annen næringsvirksomhet i verdensarvområdene kan bygge opp under utviklingen i områdene ved å fremme kunnskap og ferdigheter som er viktig for å ta vare på lokal kultur og natur, tradisjoner og historier. Verdiskapingen må være bærekraftig og tilpasses det enkelte verdensarvområdets tålegrense. Kongevegen over Filefjell var i lang tid en av hovedrutene mellom øst og vest. Vegen ble åpnet i 1790-årene som den første offentlig bygde kjørevegen i Norge. I dag er Kongevegen et kulturminne som byr på mange opplevelser. Vegen ble gjenåpnet i 2016 som tur- og sykkelveg. Nasjonale, regionale og lokale myndigheter har samarbeidet om å tilrettelegge den ti mil lange strekningen mellom Lærdalsøyri i Lærdal og Vang i Valdres. Private aktører har også gjort en stor innsats i opprustningsarbeidet. Nye murer er satt opp, broer er reist etter gamle tegninger, og det er skiltet og ryddet langs traseen. Kongevegen inngår i reiselivssatsingen til Sogn og Fjordane og Oppland fylke. Foto: Håvard Bjelland (arkiv – Bergens Tidende)
|
maalfrid_5e901fba0373662f515b258261eb95e38ef227d5_29
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Noen av utviklingsveilederne forklarte i intervjuet en manglende forankring av satsingen i skoleorganisasjonen med at slike skoler kom inn i satsingen i en tidlig pulje. Én utviklingsveileder utvidet dette perspektivet ved å si: "Det er ikke bare hvilken pulje man er i, men det er noe med hvis du slurver med starten." Spørsmålet om det som her kan kalles «timing» av skolens deltakelse i satsingen får også aktualitet i de tilfeller hvor samarbeidet mellom skole og UH-sektor har vært mindre vellykket (se nedenfor). Den siste utviklingsveilederen som får ordet i dette avsnittet, hevet blikket fra individforklaringer på skolenivå så vel som systemforklaringer på skoleeiernivå ved å peke på overordnede forvaltningspolitiske føringer for satsingen, slik disse er nedfelt i Kunnskapsløftet. I kapittel 1 har jeg vist til dette som en sentral reformidé ved satsingen. Denne reformideen har åpenbare konsekvenser for det som utviklingsveilederne kaller forankring av satsingen i skolen, noe som blir tydelig i det utviklingsveilederen sa: "Det er interessant å diskutere hva slags støttesystem vi har for rektorene våre som får alt dette ansvaret i en hyperkompleks og hektisk hverdag – når så mye er knyttet opp mot leder og leders egenskaper." Jeg kommer tilbake til dette i siste del av dette arbeidsnotatet. Der hvor samarbeidet mellom skole og UH-institusjon hadde vært mindre vellykket, kunne dette ifølge utviklingsveilederne skyldes en rekke faktorer. Flere av dem pekte på at ulike skoler møter UH- representantene med forskjellig utgangspunkt, og at UH-representanter har vært mer eller mindre dyktige til å få lærere i skolen i tale. «Jeg tror ikke ressurspersonen (fra høyskolen, min anm.) som var der, skjønte rollen sin,» sa en utviklingsveileder om en slik situasjon. «Hun følte seg veldig angrepet av lærerne, hun klarte aldri å komme i posisjon hvor hun fikk vist kunnskapen sin til de andre, og hvor de var mottakelige, for eksempel til å begynne å øve på forskjellige lesestrategier.» En annen utviklingsveileder sa, som en lignende forklaring på et mindre vellykket samarbeid, at det var så mye som berodde på kompetansen hos høyskolen når så lite annet var «på plass» hos skolen som skulle ta imot dette faglige bidraget til skolebasert kompetanseutvikling. «Man blir helt avhengig av hva de [UH] leverer da,» sa denne utviklingsveilederen.
|
maalfrid_7a8ae4367a8466eb64fcded1d5d6083a664113b3_64
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.79
|
(111) (151) 2016.10.11 (180) 2026.10.11 (891) 2018.03.21 (210) 201804574 (220) 2018.04.05 (540) (546) (730) J. van Walraven Holding B.V., Industrieweg 5, 3641RK MIJDRECHT, Nederland (511) Klasse 6 Metal building materials; transportable buildings of metal; shaped metal sections; materials of metal for railway tracks; non-electric cables and wires of common metal; ironmongery, small items of metal hardware; pipes and tubes of metal; fixing brackets of metal and metal in combination with plastic; metal threaded fasteners with or without plastic, pipe connectors of metal with or without plastic; pipe brackets of metal with or without plastic; marking plates and signs of metal, whether or not coated with plastic; fire retardant metal sleeves for sealing pipes and conduits; parts of metal for fitting sanitary objects and installations of metal or metal alloy, namely pipe fittings [junctions] of metal, for fittings of sanitary installations; rails, sets of rails and connecting pieces for rails of metal; parts and fittings for all the aforesaid goods; pipe connectors of metal with or without plastic; pipe brackets of metal with or without plastic. Klasse 19 Building materials (non-metallic); non-metallic rigid pipes for building; non-metallic transportable building; rails, compositions of rails and connectors for rails not of metal, all aforesaid goods not included in other classes. Klasse 20 Fixing brackets of plastic and plastic in combination with metal; non-metal threaded and non threaded fasteners with or without metal; marking plates and signs of plastic, whether or not coated with metal; parts and fittings for all the aforesaid goods; rails, sets of rails and connecting pieces for rails not of metal, all aforesaid goods not included in other classes; parts, not of metal, for fitting sanitary objects and installations of metal or metal alloy, namely bathroom fittings in the nature of furniture. 2018.11.15 (450) 2018.11. (111) (151) 2017.04.03 (180) 2027.04.03 (210) 201706688 (220) 2017.05.25 (540) (546) (730) Sunstone Capital A/S, Lautrupsgade 7, 5. sal, 2100 KØBENHAVEN Ø, Danmark (511) Klasse 35 Business management assistance. Klasse 36 Financial affairs; monetary affairs; financial investments; venture capital funding services for companies; private equity fund investment services. Klasse 42 Industrial analysis services. 2018.11.16 (450) 2018.11.26 (111) (151) 2016.12.02 (180) 2026.12.02 (210) 201706954 (220) 2017.06.01 (300) 2016.06.30, GB, UK00003172341 (540) (541) (730) Marv Films Limited, MKA House, 2nd Floor, 36 King Street, SL61NA MAIDENHEAD, BERKSHIRE, Storbritannia (740) ADVOKATFIRMAET GRETTE AS, Postboks 1397 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Soaps; perfumery; eau de parfum; eau de toilette; cologne; toilet waters; essential oils and aromatic extracts; cosmetics; make-up preparations; cosmetic kits; toiletries; animal grooming preparations; products for the care, beauty and cleaning of the hair; hair grooming preparations; gels, mousses, balms, clays, waxes, serums and preparations in aerosol form for hairdressing, hair styling and hair care; shampoos; brilliantine; hair lotions; hair tonic; hair colorants; hair dyes; hair spray; moustache wax; beard wax; beard dyes; beard oil; beard conditioner; shaving preparations; lotions for use before and after shaving; talcum powder; shaving cream; shaving soap; shaving stones; shaving foams; dentifrices; toothpastes; mouth wash, not for medical purposes; breath freshening sprays; deodorants and antiperspirants for personal use; musk; cleaning and fragrancing preparations; boot polish; shining preparations; shoe cream; shoe polish; shoe wax; tailors' and cobblers' wax; nail grooming products; nail care preparations; non-medicated preparations for the application to, conditioning and care of hair, scalp, skin and nails; non-medicated skin care preparations; non-medicated toilet preparations; sun-tanning milks, gels and oils and after-sun preparations (cosmetics); moisturisers; emollients for hair and skin; non-medicated lip care preparations; foot scrubs; body scrubs; facial scrubs; facial washes; skin cleansers and hydrators; skin toners; skin moisturisers; blemish creams and blemish gels; beauty masks;
|
maalfrid_97f4220d4ed74a6b5bacdb652187ce79cf89d4c7_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.387
|
Føretak Syssel- Omsetning . i alt setjing 1 000 kr 2000 ...................... 4 226 36 611 35 369 615 2001 ...................... 4 296 35 486 37 383 869 2002 ...................... 4 074 32 760 36 850 924 2003 ...................... 3 442 30 817 35 605 753 22.1Forlagsverksemd 1 484 21 514 24 670 108 22.2Grafisk produksjon og tenester i tilknytning til grafiskproduksjon 1 859 9 126 10 750 720 22.3Repreoduksjon av opptak som er spela inn ................ 99 177 184 925 Østfold ................... 167 1 419 1 109 949 Akershus ................ 389 2 420 2 633 340 Oslo ....................... 1 103 13 130 19 226 162 Hedmark ................ 99 782 741 329 Oppland ................. 91 737 670 207 Buskerud ................ 147 742 785 031 Vestfold ................. 152 749 988 477 Telemark ................ 100 706 640 996 Aust-Agder ............ 58 276 284 692 Vest-Agder ............. 86 569 539 752 Rogaland................ 195 2 665 2 014 461 Hordaland .............. 280 2 234 1 952 364 Sogn og Fjordane ... 31 346 274 811 Møre og Romsdal ... 143 656 663 090 Sør-Trøndelag ........ 164 1 287 1 475 812 Nord-Trøndelag ...... 49 447 310 246 Nordland ................ 83 709 630 217 Troms Romsa ......... 62 523 492 997 Finnmark Finnmárku 42 416 168 396 Svalbard ................. 1 4 3 424 1 Gjennomsnittleg tal personar over året. 2 Ikkje medrekna meirverdiavgift. Kjelde: Statistisk sentralbyrå. Føretak Føretak Føretak Føretak per per per per 1. jan. 1. jan. 1. jan. 1. jan. 2002 2003 2004 2005 Utgjeving av bøker 469 466 484 490 Utgjeving av aviser 270 274 287 282 Utgjeving av blad og tidsskrift ..... 287 301 325 328 Utgjeving av lydopptak ......... 224 275 241 283 Forlagsverksemd elles ................. 329 336 339 311 Trykking av aviser 57 59 58 56 Trykking elles ... 1 057 1 027 990 900 Bokbinding....... 55 49 48 44 Ferdiggjering før trykking............ 157 143 121 99 Annan grafisk produksjon ....... 849 791 747 661 Reproduksjon av lydopptak ......... 44 44 43 35 Reproduksjon av videoopptak ..... 38 31 30 35 Reproduksjon av data og program på edb-media ... 41 36 33 25 Kjelde: Statistisk sentralbyrå.
|
maalfrid_4d815cb7c5b179759c35dd0879f7d7e1107d2433_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.904
|
En vesentlig forskjell mellom kvoteregelverket for melk og husdyrkonsesjonssystemet er at man må ha kvote for å starte opp med melkeproduksjon, mens man ikke trenger konsesjon for å starte med svine og fjørfehold innenfor de fastsatte maksimalgrensene. Markedsreguleringen i form av avsetningstiltak opp hørte fra 1.3.95 for and og gås, og for kalkun fra 1.7.95. Reguleringslagring av høns ble faset ut sammen med kontraktsordningen i eggproduksjonen i 1997. Markedsreguleringen for fjørfekjøtt var etter dette for beholdt kylling fram til at adgangen til å gjennomføre avsetningstiltak for kyllingkjøtt ble fjernet fra 01.01.07. Sistnevnte forhold er nærmere omtalt nedenfor. Det er relativt få markedsaktører i fjørfekjøttsektoren. Figur 2.19 viser aktørene på hhv. rugeri, slakteri og for edlingsnivå i verdikjeden for kyllingkjøtt. Markedsandelen, målt i prosent, er lagt inn i figuren for hvert angitt nivå i kjeden. Ved jordbruksoppgjøret 2005 ble det vedtatt å ta kyl ling, ut av markedsreguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak. Dereguleringen ble iverksatt fra og med 2007. Fra samme tidspunkt, 1. januar 2007, ble målprisen for kylling avviklet. Dette fordi etter avvikling av adgangen til markedsregulering, var det ikke lenger spesifikke vir kemidler markeds regulator kunne bruke for å understøtte prisnivået for kylling i markedet. For produkter uten markedsreguleringstiltak kan det fastsettes en referansepris som grunnlag for adminis treringen av tollvernet. Dette er gjennomført for kyl lingkjøtt. Referanseprisen fastsettes med basis i prisut taket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av Landbruksdirektoratet. Øvre prisgrense er referansepri sen med et tillegg på 10 pst. Det er i praksis øvre prisgrense som begrenser prisuttaket i markedet. I rapport av 18.02.09 fra arbeidsgruppe om «Markeds ordningene for kjøtt og egg» vedr. volummodellen var det flere årsaker til dereguleringen av fjørfekjøtt: – Stor grad av vertikal integrasjon for hver markedsaktør med begrenset suppleringssalg fra markedsregulator til andre aktører. Dvs. lite behov for forsyningsplikt.
|
altaposten_null_null_20120627_44_146_1_MODSMD_ARTICLE47
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.661
|
Når Fiskeridirektoratet her har overprøvd et kommunalt ved tak er det med hjemmel i et regelverk som blant annet skal sikre likebehandling. Fiskeridi rektoratet er, på samme måte som kommuner, fylkeskommu ner og andre statlige organ un derlagt dette regelverket.
|
maalfrid_164c5b2365c8b3dd75d72c790f53cae0a7f42e63_11
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.519
|
P-2014-64 Livsløpsanalyse og scenarioanalyse for vurdering av effekter av strategier for energieffektivisering i den norske boligmassen Helge Brattebø P-2014-90 MFA/LCA on energy and resource recovery from organic wastes and sludge (BIOTENMARE project) Helge Brattebø P-2014-99 Fortrolig Nutrien cycles modeling in the Norwegian organic waste system Helge Brattebø P-2012-56 Verktøy for livsløsvurdering i tidligfaseplanlegging for veg Helge Brattebø P-2013-139 system. Helge Brattebø P-2013-140 Life cycle assessment of railway electrification Helge Brattebø P-2013-137 LCA av undersjøisk tunnel og alternativ fjordkryssing Helge Brattebø / Håvard Bergsdal P-2010-71 Numerisk simulering av separert turbulent strømning Helge I. Andersson P-2010-21 Statistisk beskrivelse av turbulent strømning Helge I. Andersson P-2012-64 Partikkeldynamikk i laminær og/eller turbulent strømning Helge I. Andersson P-2012-89 A numerical study of the factors contributing to the inversion of the von Kàrmàn vortex street Helge I. Andersson P-2012-97 Simulering av to-fase strømning - fluid-partikkel blandinger Helge I. Andersson P-2006-60 Strøyming av to-fase naturgass Inge Gran P-2011-97 Rørtransport av en CO2 blanding Inge Gran P-2007-07 Varmepumpe-tørkesystem for utvikling av ny metode for konservering av biobank-materialer Ingvald Strømmen P-2007-20 Nox-reduksjon i forbrenning Ivar S Ertesvåg P-2007-22 Brann ved LNG-lekkasje Ivar S Ertesvåg P-2010-57 Irreversibilitet i forbrenning, varme- og massetransport Ivar S. Ertesvåg P-2010-63 Faseovergang i prosessutstyr: problemstillingar,metodar og modellar Ivar S. Ertesvåg P-2010-69 Utslepp og spreiing av tung gass Ivar S. Ertesvåg P-2010-79 Numerisk modellering av dam-spredning, varmeoverføring og fordamping i flytende naturgass(LNG) Ivar S. Ertesvåg P-2012-46 Utslepp og spreiing av CO2 frå lekkasjar Ivar S. Ertesvåg P-2012-79 Evaluation of a North Sea oil platform using exergy analysis Ivar S. Ertesvåg P-2013-77 Turbulensmodellering av CO2-spredning Ivar S. Ertesvåg P-2013-156 using refinery gas Ivar S. Ertesvåg P-2011-5 Influence of laser pulse duration on the response signal of Laser Induced Incandescence of soot Ivar S. Ertesvåg P-2011-12 Simulation of novel combustion conditions for technology assessment Ivar S. Ertesvåg P-2011-19 Energieffektiv hydrogenlagring Ivar S. Ertesvåg P-2011-39 Utslepp og spreiing av tung gass: miljø og tryggleik Ivar S. Ertesvåg P-2006-66 Energibruk på Kårstø Ivar S.
|
maalfrid_ca02fab38cf03ffce401d90383c4ae2435ce4d03_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.859
|
Fakultetsstyret vedtok til fordeling for 2021 slik det fremkommer i tabellen over med tilhørende regneark i vedlegg 1 Dekanen får fullmakt til å fordele midler til vitenskapelig utstyr klasse II i henhold til etablert prosess. Dekanen får fullmakt til å foreta mindre justeringer i fordelingen. Finansering av nye studieplasser og eventuelt annen finansering knyttet til dette vil først komme i det endelige disposisjonsskrivet som dekanen mottar i desember og dekanen gis fullmakt til å innarbeide dette tildelingen for 2021 på det tidspunkt. Vår foreløpige vurdering er at for de nye studieplassene med tilhørende studiepoeng produksjon, vil dette totalt utgjøre ca. + 5,3 MNOK for medisinstudentene og ca. 0,9 MNOK for øvrig helseutdanning for 2021. I tillegg kommer finansering av 4 nye rekrutteringsstillinger.
|
maalfrid_be1942e926554dd51b54db978602be59ad2c7ed4_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.465
|
Side 4 av 5 Tabell 1. Ulv i Norge med helnorsk tilhold (34-36) eller med tilhold på begge sider av riksgrensen (39) som foreløpig er dokumentert vinteren 2014-2015. Reell flokkstørrelse i familiegruppene registreres ikke lenger i Sverige, slik at antall ulver oppgitt for familiegrupper med tilhold på tvers av riksgrensen er å betrakte som minimumstall. Julussa N Hedmark Familiegruppe Ja 7 Letjenna N Hedmark Familiegruppe Ja 8 Østmarka N Akershus Familiegruppe Nei 3 Slettås N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja 11 Rotna N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja 4 Skugghöjden S/N Värmland/Hedmark Familiegruppe Ja? 3 Hærsjø N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja 6 Kynnefjäll S/N V-Götaland/Østfold Familiegruppe Ja 4 Osdalen N Hedmark Revirmark. par Nei 2 Kynna N Hedmark Revirmark. par Nei 2 Lutnes S/N Dalarna/Hedmark Revirmark. par Nei 2 Juvberget S/N Värmland/Hedmark Revirmark. par Nei 2 Flisdalen N/S Hedmark/Värmland Revirmark. par Nei 2 Gräsmark N/S Hedmark/Värmland Revirmark. par Nei? 2 Mangen N Akershus/Hedmark Revirmark. par Nei? 2 Skillingmark S/N Värml./Østf./Akersh. Revirmark. par Nei 2 Pasvik N Finnmark Ikke-stasjonær Nei 0-1 Anarjohka F/N Finland/Finnmark Ikke-stasjonær Nei 1 Naustdal-Førde N Sogn og Fjordane Ikke-stasjonær? Nei 1 Koppangkjølen N Hedmark Stasjonær Nei 1 Mykleby N Hedmark Ikke-stasjonær? Nei 1 Valdres N Oppland Ikke-stasjonær Nei 1 Rena vest N Hedmark Ikke-stasjonær Nei 1 Stange N Hedmark Stasjonær? Nei 1 Sotsjøen N Akershus Stasjonær? Nei 0-1 Hobøl-Våler N Østfold Stasjonær? Nei 1 Rakkestad N Østfold Ikke-stasjonær? Nei 1 Siljan N Telemark Ikke-stasjonær Nei 1 Sirdal-Setesdal N V og A-Agder Ikke-stasjonær? 1 Hannulv avlivet ved lisensjakt i Naustdal kommune 16.desember 2014 2 Hannulv avlivet ved lisensjakt i Rendalen kommune 6.februar 2015 3 Hannulv avlivet ved lisensjakt i Stor-Elvdal kommune 8. februar 2015 4 Hannulv avlivet ved skadefelling i Nord-Aurdal kommune 31.desember 2014 5 Hannulv avlivet ved lisensjakt i Stange kommune 13.desember 2014 6 Tispe avlivet ved lisensjakt i Siljan kommune 3.
|
maalfrid_77ef0569e95e91eb80d81a4643029a04aa5c6743_6
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.724
|
of micro-/word-level linguistic analyses, macro-level text structures and extra-linguistic context of quantitative (political science) and qualitative (linguistic/semantic) approaches • Use of the notion of :
|
maalfrid_3550855552e96fb55d4fdb3d21436d2b4c911a22_34
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.45
|
Forskningsindikator Vekt* 2009 2010 2011 2012 2013 2014** Dr.gradskandidater 0,3 394 870 337 407 376 956 370 200 338 800 340 313 Midler fra EU (pr. 1000 kr) 0,18 1 990 1 871 1 754 1 359 1 076 1 392 Midler fra NFR (pr. 1000 kr) 0,22 140 138 133 145 151 166 Publikasjonspoeng 0,3 38 540 36 240 34 201 33 875 31 952 33 625 * Vektingen ble endret fra 2012 **
|
maalfrid_fda94004e72c2412f1165a46dc2267fc5d1a4fa6_92
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.94
|
REDD+ countries are perhaps not best placed to identify and communicate the transferable lessons being generated through national level pilots and activities (Conclusion 11) because their own progress will naturally dominate their thinking about this. While NICFI MRV staff probably have a wider and more balanced view, they have limited time available to undertake this work. A research activity to identify and promulgate transferable lessons might be best undertaken through a new project or programme implemented through a grant and/or contract to an outside institution. The co-ordination of donors can present a significant burden to partner countries (Conclusion 10), and the ability of partner countries to provide effective coordination appears to have been overestimated in some cases. The slow disbursement of funding through some channels (Conclusion 7) has been unhelpful in these cases. Guyana and DRC provide examples of how this can be done, with the FCPF – UN-REDD Readiness Preparation Proposal providing a structure for matching donors to planned activities. This is also vital where support is provided via discrete projects so as to ensure optimal outcomes from the support (Conclusion 3, Conclusion 9).
|
maalfrid_3624a79e9d8f3ab4bcb1c47128795b67963595f3_7
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.33
|
8.7.1 Hvor er lærerne i prosessen? ............................................................................................ 9.3.1 Forståelse for læringsintensjonene ................................................................................ 169 9.3.2. Hva mener elevene er god vurderingskompetanse? .............................................. 170 9.3.3. Betydningen av tilbakemelding ...................................................................................... 170 9.3.4. Egenvurdering ........................................................................................................................ 172 9.3.5 Medelevvurdering.................................................................................................................. 10.2.1 Forskjellige lærere gir forskjellig vurdering? .......................................................... 10.4.1 Vurdering av eller for læring? ........................................................................................ 10.5.1 Egenvurdering/medelevvurdering .............................................................................. 187 10.5.2 Medbestemmelse/foreldremedvirkning i vurdering ........................................... 10.7.1 Nasjonale prøver ................................................................................................................. 11.1.1 Ledelse av utviklingsarbeid i vurdering .................................................................... 194 11.1.2 Lærernes arbeid med vurdering i matematikkfaget ............................................. 196 11.1.3. Lærernes arbeid med vurdering i kroppsøving ..................................................... 197 11.1.4 Lærernes arbeid med vurdering i norskfaget ......................................................... 198 11.1.5 Lærernes arbeid med vurdering i engelskfaget ...................................................... 199 11.1.6 Skolenes planarbeid ........................................................................................................... 200 11.1.7 Elevenes opplevelse av læring, motivasjon og mestring .................................... 202 11.1.8 Foreldrenes opplevelse av medvirkning ................................................................... 11.2.1 Arbeid med mål og kriterier godt i gang .................................................................... 204 11.2.2 Ønske om økt elevinvolvering........................................................................................ 205 11.2.3 Ønske om tydelig ledelse for utvikling av tolkningsfellesskap .........................
|
maalfrid_61475a6df0c7e64fae7d9a93d4d1f24f5c0d1d6f_96
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sv
|
0.099
|
3637 • 383940414243 Kanada og New Foundland. Mexiko. Vestindien. Brasilien. Argentina. forøvig- Andre land eller uopgi t. Ialt. Nr. Kr. Kr. Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. - - - - - 800 3 260 4 650 500 1 9 400 _ _ _ 100 900 17 584 500 2 284 700 25 700 - 439 400 2 845 100 8 900 - 74 224 600 3 13 200 8 600 2 749 000 - 250 500 510 600 38 532 300 4 100 40 5.00 1 100 12 400 12 157 900 5 0 200 • - 800 - - 100 6 200 9 743 300 6 - 757 400 _ _ - 15 817 500 7 _ _ _ .. - 12 058 600 8 3 800 400 - 5 700 20 500 3 100 2 300 43 813 400 9 6 300 200 - 41 900 268 300 76 800 • 362 400 23 011 800 10 100 • - - , - - 200 2 704 800 11 _ 8 300 .. - 130 200 37 200 262 600 40 851 400 12 .. 3 974 900 13 - 40 200 - 2 600 - 1 000 - 12 607 800 14 _ 800 6 190 200 15 - - - 30 900 , - - 3 801 200 16 - 188 200 - 912 800 - 11 698 400 17 - - - 1 100 3 324 700 18 _ - _ .. 1 300 1 422 700 19 1 800 - - - - 798 400 72 133 700 20 _ _ _ _ _ 1 100 6 406 800 21 _ - - - - - 37 846 900 22 .. 811 000 1 090 000 111 600 4 235 800 4 058 400 1 133 600 4 526 900 552 320 900 1913 648 500 961 200 208 200 3 560 800 5 037 000 146 700 1 676 000 525 735 200 1912 546 100 756 200 80 000 3 274 400 2 043 500 934 500 1 988 400 468 695 000 1911 484 300 1 102 800 73 100 1 911 800 2 523 500 2 121 200 1 095 900 402 093 100 191C 457 200 1 108 400 43 400 1 781 900 3 238 300 884 600 3 627 400 365 739 900 1901 300 1 936 400 - 2 700 2 477 600 1 735 100 1 742 400 354 919 GOO 190 146 100 20 900 24 500 - 1 132 500 1 849 700 1 867 100 361 643 800 1901 132 300 - 600 177 000 1 299 160 824 700 723 100 343 524 300 190C 101 900 100 200 29 200 516 400 663 700 2 797 300 312 336 300 1913 1 tabel C.
|
maalfrid_9e35cf52dd9e0ebb58c7f88abbccca48ce47052d_16
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.398
|
Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N0-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no September 2012 ISBN 978-82-12-03105-0 (pdf) Design:
|
maalfrid_de7ad251b28b36b0a6f6562e53f4c6682e1a7e04_34
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.498
|
37 2004–2005 Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2004 Eit teknisk utgangspunkt Ein mobiltelefon treng trådlaus kontakt med basestasjonar plasserte på bakken for å kunne brukast. Basestasjonane kan på førespurnad kartleggje kvar telefonsettet fysisk er å finne. Slike data kallar ein lokaliseringsdata. Kor nøyaktig posisjonen er avheng blant anna av kor tett basestasjonane ligg. I bysenter, der basestasjonane normalt ligg tett, kan lokaliseringa, slik ho blir gjord i dag, gjerast så nøyaktig som inntil hundre meter. Etter som nettverket blir bygd ut og modernisert, kan staden bli fastsett stadig meir presist. Den grunnleggjande funksjonen for desse lokaliseringsdata er å gi informasjon om kvar beraren av mobilen oppheld seg. Ettersom lokaliseringsdataa kan knytast til enkeltpersonar (beraren av mobilen), er dei også å rekne som personopplysningar, og bruken av slike data er underlagd personvernlovgivinga. Dette gir føringar for kor lenge teleoperatørane kan lagre lokaliseringsdataa og korleis dei eventuelt kan utleverast til andre, for eksempel andre selskap som tilbyr tenester via mobiltelefon (innhaldsleverandørar). Stor kommersiell interesse Datatilsynet ser ei vesentleg auka interesse for bruk av lokaliseringsdata til kommersielle formål. Fleire innhaldsleverandørar har forlengst lansert tenester for sporing og gjenfinning av bilar, båtar og andre verdigjenstandar via GSM. Det er for eksempel lansert tenester som varslar mobilbrukaren om denne nærmar seg fotoboksar langs vegen, eller når ein er i nærleiken av ei eller anna nærmare spesifisert teneste, for eksempel eit underhaldningstilbod. Abonnentens eigen, frivillige bruk Når det gjeld kommersielle tenester som mobiltelefonberaren sjølv nyttar seg av og har god informasjon om, vil personverntrusselen vere relativt liten. Dette føreset likevel at ein med vitande og vilje nyttar tenesta. Eit eksempel på dette er den såkalla "buddy–tenesta", levert av NetCom. Ved å sende ein etterspørsel, kan ein få ei melding tilbake om kvar den etterspurde mobiltelefonberaren fysisk oppheld seg. Føresetnaden er likevel at begge har meldt seg på tenesta, og i den samanheng har samtykt til utlevering av lokaliseringsdataa. Dersom den etterspurde har meldt seg ut av tenesta, vil posisjonen ikkje lenger kunne utleverast til den som spør. Datatilsynet føreset ved slike tenester at det med jamne mellomrom blir sendt varsel til den som blir lokalisert. Lokalisere for å kontrollere Det er likevel også fleire døme på at det er ønske om å ta i bruk lokaliseringsdata i heilt andre samanhengar. Datatilsynet gav i ei konkret sak utr ykk for at eit forsikringsselskap ikkje kan basere seg på samtykke frå forsikringstakarar til innhenting av lokaliseringsdata for å avdekkje mogleg forsikringsbedrageri. Tilsynet grunngav dette med at eit slikt samtykke i realiteten ikkje vil vere særleg frivillig. Det at forsikringstakaren nektar å gi samtykke til utlevering vil lett få ein til å tenkje at vedkommande har noko å skjule. Dessutan ville forsikringsselskapet få ei mengd overskottsinformasjon som det ikkje har noko med. Forsikringsselskapa bør i staden overlate til politiet å innhente denne typen materiale. Det er også lansert tenester som er skreddarsydde for at foreldre skal kunne lokalisere barna sine. Ein kan då definere ei sone som barnet er forventa å halde seg innanfor. Dersom signala frå mobilen indikerer at barnet av ein eller annan grunn har gått utanfor den tilletne sona, går eit sms-varsel til foreldra. Ein har også tenester der ein kan følgje med på Internett kvar mobileininga er til kvar tid, vist som markørar på detaljerte kart. Den same typen teneste kan sjølvsagt nyttast også overfor andre familiemedlemmer. Ikkje minst opnar også lokaliseringsteknologien for at arbeidsgivarar kan få til ei mest mogleg effektiv drift og logistikk ('flåtestyring'). Men posisjoneringsteknologien kan også takast i bruk for å kontrollere at medarbeidarane heile tida er på dei stader der arbeidsgivaren meiner dei skal vere. Kvar skal grensene setjast? Dei nye lokaliseringstenestene reiser altså ei rekkje utfordringar som vedrører personvernet. Det går sjølvsagt ei grense for kor langt foreldre kan gå for å spore barna sine, eller for arbeidsgivarar å spore sine tilsette. Men kvar skal streken setjast? I tida som kjem vil det bli nødvendig å gjere ei rekkje slike grenseoppgangar, basert på heilt konkrete tilfelle. Her vil ikkje berre Datatilsynet måtte engasjere seg, men også arbeidstakarorganisasjonar, arbeidstilsyn, barneombod og så vidare. Utlevering og samtykke Endå om begge dei to store teleoperatørane i den norske marknaden (Telenor og NetCom) naturleg nok sjølve er innhaldsleverandørar for mange mobiltelefontenester, er det også ei rekkje andre selskap som tilbyr ulike innhaldstenester basert på mobiltelefoni.
|
maalfrid_6b4e2c42ffc5931b97c7976afc094fae1b65e530_37
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.905
|
Direktoratet for e-helse har som forutsetning for triagering via Helsenorge at plattformen bygger på en etablert og kvalitetssikret faglig grunnmur: Kvalitetssikret helseinformasjon må i større grad på plass; det er et målbilde som må realiseres på sikt. Er dette på plass, kan også leverandørene bruke denne basen som ressurs i egne produkter og utvikling. Basistjenester for innbygger og helsepersonell, samt tilgjengelige verktøy i regi av Helsenorge vil medvirke til at innbygger kan selvtriagere sitt helsebehov til laveste nivå av effektiv helsehjelp (fysisk eller digitalt). For å legge til rette for triageringsløsninger på Helsenorge anbefales det å starte med: Triageringsløsning integrert i prosesser for timebestilling, drop-in video, ekonsultasjon og kontakt fastlegekontoret Triageringsløsning som benytter verktøykatalog, med kvalitetssikret innhold av læringsressurser, veiledningstjenester, kartleggingsverktøy og skjema EPJ videreutvikles for å motta strukturert informasjon brukt som del av forberedelse. Dette er tilgjengelig funksjonalitet i Helsenorge som er under innføring som del av DDFL. Med triageringsverktøy integrert i prosesser for timebestilling og e-konsultasjon får innbygger støtte til å velge mest hensiktsmessig kontaktform. Dette innebærer blant annet valg av egnet timetype ved konsultasjon, slik at hastetimer, ordinære konsultasjoner og videotimer benyttes hensiktsmessig. Med dette tilrettelegger Helsenorge for å finne riktig konsultasjonsform. Med triageringsløsning integrert i løsning for kontakt fastlegekontoret dekkes behovet "Jeg vil snakke med fastlegen min" og tilbyr en digital kanal i tillegg til telefon. Med triageringsløsning integrert med verktøykatalogen kan innbygger også få støtte til å finne læringsressurser (kurs) og veiledningstjenester som kan benyttes istedenfor eller i tillegg til en konsultasjon. Dette gjør det mulig å finne riktig hjelpenivå. Ved bruk av kartleggingsverktøy og skjema støttes forberedelse til konsultasjon. Foreslåtte tilrettelegging gjør det mulig å starte raskt, få erfaring i pilot og gjøre tilpasninger underveis. Nye verktøy kan tas i bruk når de er tilgjengelig og kan brukes nasjonalt etter pilot. Senere kan triageringsløsningen videreutvikles og ta i bruk mer avansert funksjonalitet. Departementet har i oppdraget til Helsedirektoratet forutsatt at Direktoratet for e-helse fortsetter med sine nødvendige tilpasninger som tilrettelegger for bruk av videokonsultasjoner, slik som brotjenester og test- og akseptanseprosesser, samt ibruktagelse av DDFL (Digital dialog fastlege). Direktoratet redegjør for arbeidet som er utført og er pågående etter rapporten "e-konsultasjon i fastlegeordningen og legevakt" som ble levert i 30. november 2018.
|
maalfrid_3857d4f2c0efc0eb14dbcb691e4479ad91375fff_25
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.954
|
Location 5 lies just east of the planned path for the curved rørbru. The most pronounced joint sets can be described as follows: The rock mass at this point consists of trondhjemitic gneiss with a well-developed foliation along joint set 1 and good overall rock mass quality. A visible weakness zone runs through the bay east of this point and into the terrain (weakness zones are discussed in detail in chapter 3.3). The rock mass is significantly more densely jointed up to 15 m on each side of this zone (Figure 9). Location 6 lies just west of the planned path for the curved rørbru. The most pronounced joint sets can be described as follows:
|
wikipedia_download_nbo_Bafatá_315505
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.411
|
'''Bafatá''' er den nest største byen i Guinea-Bissau. Den ligger midt i landet, og er hovedstad i regionen Bafatá. Byen har et beregna innbyggertall på 36 086 innbyggere (2012). Byen ligger i et område med en mangfoldig fauna. Den viktigste industrien er mursteinsproduksjon.
|
maalfrid_59d2df2251d0c0bfc81e9771c969397d3faff8e6_2
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.752
|
En ny veg skal bygges i bunnen av en dal. Dalen ligger under den marine grense og undergrunnen består av bløt marin leire. På en strekning går planlagt vegtrase langs et vassdrag. Grunnundersøkelser viser at leirlaget her har en mektighet på 5 m over berg, en tyngdetetthet på = 19 kN/m og gjennomsnittlig skjærfasthet kan settes til cu=35 kPa for hele laget. Vegen er planlagt med en skråningshelning på 1:2 helt ned til elvebunnen som ligger 5 m lavere enn naturlig terreng i dalbunnen. Nåværende naturlig skråning har en skråningshelning på 1:3. Vannstanden i elva er normalt 2,0 m over elvebunnen. a)Beregn materialkoeffisient,M, for den nåværende naturlig skråning uten fylling og uten vann i elva. b)Beregn største fyllingshøyde "h" som vegen kan ha over dalbunnen med en minste materialkoeffisient på M = 1,4. Vegfyllingen skal bygges opp av leirmaterialer med tyngdetetthet = 19 kN/m og skjærfasthet cu=35 kPa. Trafikklasten på vegen regnes som q = 10 kPa og det benyttes en lastfaktor på F =1,3. Det vil også oppstå strekksprekker i fyllingen ( Ht = 2,0 m). Situasjonen er illustrert på figuren nedenfor. c)Det er til tider flom i elva. For største fyllingshøyde, H beregnet i b) beregn materialkoeffisient, M for en vannstand i elva i flukt med dalbunnens terrengnivå. d)Det er også fare for at elva kan tørke helt inn i tørre sommermåneder. Beregn resulterende materialkoeffisient, M for fyllingshøyden beregnet i b) uten vann i elva.
|
maalfrid_98ed79a1f7e6ddcfd407eb71a70c5162faac16f7_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.781
|
Frivillighetsregister Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet i august 2005. Avgitt 22. juni 2006.
|
maalfrid_21e7f177db335783e53e83afc65ed5ee79cec8d0_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.784
|
Dornbusch, R. (1976), "Expectations and Exchange Rate Dynamics", , 84, 1161-1176. Eichenbaum, M. (1992), "Comment on Interpreting the macroeconomic time series facts: the effects of monetary policy," , 36, 1001–1011. Eichenbaum, M. and C. Evans (1995), "Some empirical evidence on the effects of shocks to monetary policy on exchange rates", 110, 975-1010. Faust, J. (1998), "The robustness of identified VAR conclusions about money," International Finance Discussion Papers 610, Board of Governors of the Federal Reserve System (U.S.). Faust, J. and J.H. Rogers (2003), "Monetary policy's role in exchange rate behaviour", , 50, 1403-1424. Faust, J., E.T. Swanson and J.H. Wright (2004), "Identifying VARS based on high frequency futures data", , 51, 1107-1131. Favero, C.A. and M. Marcellino (2004), "Large Datasets, Small Models and Monetary Policy in Europe", Manuscript, Bocconi University. Giordani, P. (2004), "An alternative explanation of the price puzzle", , 51, 1271-1296. Gjedrem, S. (1999), "Challenges to economic policy", address at the Annual Foreign Exchange Seminar, arranged by the Association of Norwegian Economists in Gausdal, Norway, 28 January 1999. Haldane, A.G. (1997), "The Monetary Framework in Norway", in A.B. Christiansen and J.F. Qvigstad (eds.), , Oslo: Scandinavian University Press, 67-108. Hamilton, J.D. (1994), , Princeton University Press, Princeton, New Jersey. Kearns, J. and P. Manners (2005), "The Impact of Monetary Policy on the Exchange Rate: A Study Using Intraday Data", Reserve Bank of Australia Research Discussion Papers 2005-02. Leeper, E.M., Sims, C.A. and T. Zha (1996), "What does monetary policy do?" , 2, 1-78.
|
maalfrid_3a72fd2c86565286f041bf4414cf3408a10f96a6_244
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.146
|
159 142 237 70 165 61 240 405 61 1) Sondre Nordre Land 1, Torpen 1, Fluberg 7, Kolbu 2. 4) Ø. Gausdal 1. 5) Sondre Fron Ringebu 1.
|
nordlandsavis_null_null_19730112_80_4_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.837
|
Regjeringen bor innby til «pakkeløsning» av prisproblemene. reiser spørsmålet om pris- Øog tønnsstopp. RESYMÉ AV INNLEGG AV HELGE SKIP Det ei' noe merkelig tafatt over Elegjeringens prispolitikk. Alle er klar over at spørsmålet er vanskelig, men nar prisstoppen nå er opphevet ulen at det er sått i verk noen for mer for mottiltak, må vi frykte en ny prisstigningsbølge utover vinte ren Øog varen, som i sin tur vil øke utgiftene for bedriftene ved indeks oppgjøret. Jeg forstår godt platear beiderne ved Horten Verft som rei ser spørsmålet om vi ikke nå heller kunne trenge en pris- Øog lønnsstopp enn nye tillegg som for mange i bes te fall går opp i opp. Men det vil ikke være rimelig a la lønnstakerne bære hele den rekordmessige pris stigningen siste aret uten noen form for kompensasjon, sa stortingsmann Helge Seip pa et møte i Folkepartiet Nye Venstre i Skien. En kunne vente at regjeringen mens det ennå er noen tid, ville ta et initiativ overfor partene med et konstruktivt opplegg. giftslettelser på viktige forbruks varer som ledd i pakkeløsningen, der næringslivet på sin side har av stått fra pristillegg or inntektsopp gjørene mellom partene er holdt in nen bestemte rammer. Vi etterlyser et initiativ i denne kritiske situasjonen. Det hjelper li to å fortelle folk at prisene stiger nier enn Regjeringen synes de bør gjøre ojr at en stabilisering må «koste noe*, dersom det ikke blir gjort noe som monner. Seiv om Regjeringen Korvald har som ho vedoppgave å forhandle om en han delsavtale med EF Øog har fått til sagn om medvirkning Øog arbeidsro i den sammenhengen, kan den ikke i lengden vente å være fredlyst pa allle viktige omrader i samfunnet. Alle må skjønne at et nytt år med lignende pristigning som i 1972 vil skape store vansker bade for forbrukerne Øog for bedriftene, op, det er na det ma handles fra myndighetenes side. om vi skal ha håp om å bremse utglidningen. Her må Regjeringen ta ledelsen i stedet for a la sakene drive, sa formannen i Folkepartiet Nye Ven stre.
|
maalfrid_4030da6ba378474714862a9e39f0f91821e4e918_22
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.749
|
Alternativ 1 Alternativ 2 0 - Alternativ Fortetting rundt allerede populære områder. Flere mennesker generer enda mer aktivitet og byliv. Miks av studenter, ansatte og beboere. Mentale avstander brytes ned. Fokus på aktiv mobilitet som bylivsgenerator i Klæbuveien styrkes. Økt programmering i tilknytning til parkområdene medfører økt bruk. Økt andel mennesker i bydelen gir styrket trygghetsfølelse. Klæbuveien gis flere muligheter for opphold og byrom i tilknytning til gaten opprustes. Fortetting rundt allerede populære områder. Flere mennesker generer aktivitet og byliv. Miks av studenter, ansatte og beboere. Mentale avstander brytes til en viss grad ned. Fokus på aktiv mobilitet som bylivsgenerator i området styrkes. Økt programmering i tilknytning til Vestskråningen vil medføre økt bruk. Økt andel mennesker i bydelen gir styrket trygghetsfølelse. Fragmentert bebyggelse fører til at dette oppleves i mindre grad. Deler av Klæbuveien gis flere muligheter for opphold og byrom i tilknytning til gaten opprustes. Fortetting rundt allerede populære områder. Flere mennesker generer aktivitet og byliv. Miks av studenter, ansatte og beboere. Stor del av dette skjer i sørlig del av området. Mentale avstander brytes til en viss grad ned. Fokus på aktiv mobilitet som bylivsgenerator i området styrkes. Økt andel mennesker i bydelen gir styrket trygghetsfølelse. Fragmentert bebyggelse fører til at dette oppleves i mindre grad. Stedsidentiteten i de sørlige delene av området hvor det skjer utbygging blir tydelig ensidig studentrettet. Elgeseter gate fremstår som en barriere. Betydelig utbygging på begge sider av Elgeseter gate i sør krever tiltak for å samle fagmiljø. Utbygging skaper ikke behov for økt kapasitet i vegsystemet siden antall parkeringsplasser tilknyttet Gløshaugen bygges ned og ikke erstattes. Korte avstander mellom Gløshaugen, St. Olavs, Kalvskinnet og midtbyen prioriterer aktiv mobilitet. Buss prioriteres hovedsakelig av de som skal til den sørlige delen av nytt campus. Flere studie- og arbeidsplasser gir bedre grunnlag for kollektivreisetilbud. Utbygging skaper ikke behov for økt kapasitet i vegsystemet siden antall parkeringsplasser tilknyttet Gløshaugen bygges ned og ikke erstattes. Korte avstander mellom Gløshaugen, St. Olavs, Kalvskinnet og midtbyen prioriterer aktiv mobilitet. Buss prioriteres hovedsakelig av de som skal til den sørlige delen av nytt campus. Flere studie- og arbeidsplasser gir bedre grunnlag for kollektivreisetilbud. Utbygging skaper ikke behov for økt kapasitet i vegsystemet siden antall parkeringsplasser tilknyttet Gløshaugen bygges ned og ikke erstattes. Elgeseter gate vil fungere som en barriere i samlokaliseringen. For lange avstander i sør til at aktiv mobilitet prioriteres inn til midtbyen og Kalvskinnet. Buss prioriteres. Aktiv mobilitet vil prioriteres i områder lengre nord. Flere studie- og arbeidsplasser gir bedre grunnlag for kollektivreisetilbud.
|
maalfrid_574c08578575a55d4f05fe404f96b054302b1c20_21
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.971
|
Downscaled monthly mean temperature trends for Oslo-Blindern for December–February (a), March– May (b), June–August (c) and September–November (d). The trend estimates were derived using all predictor types and domains, but only50% were included. The number of data points in each box is denoted near the bottom axis.
|
digibok_2008092300061_part1
|
books
| 1,881
|
nn
|
0.696
|
Pål seg rom oppå toppen og klappe ikop henderne for & få seg øyrelån hjå folke, tok so i og taln på hebræingmåle; men då ålmugen høyrde, at hin fain modermate deira, vart dei då meire stil Han sa dem då først, at han hadde fåt oplæringja si i Jorsal hjå sjølve Gamaliel, og at han hadde ligge-etter dei kristne som den styggaste uvenen imot truen deira og det kay til den stund, at Herren sjelv ropa pa han opmed' Damask og bad han gi in i tenesta si. Men so segjer han vidare; Di eg var komen atende til Jorsal og ein dag bad i gudshuse, kom det på meg ei åndeleg bortferd; og då såg eg Herren og høyrde han segje åt meg: Skund deg ut av Jorsal det fortaste, du kan; for der vil dei ikkje take imot vitnemåle dit om meg! da, Herre, svarn eg, du veit, ai og feta og fengsla dem, som trudde på deg, og risydde dem i jur dingskulom; og då blode åt Stefan, vitneberaren din, vart uttappe, stod au eg atmed og fan hugnad i den ilgjerden og tok vare på klædom åt dem, som tynte av den fagnadmannen! da, gak no, sa Herren åt meg; for no sender eg deg langan veg ut åt hetdningom! Solangt som til dette hadde judingame ståt i ro og høyrt på Pål; men det vart meire, wn dei Jonde belle å høyre, når han sa, at jamvel heiduingarne skulde ropas in til å tru på den gudsvigde frelsaren ifrå Vårherre; difor sette dei i på nyt lag å skråle: Tak live av honom; for dot er reint uret, nt han fir levn lenger! Høvdingen skjøna ikkje orde av det, dei sa; men han høyrde guule og såg, at dei fløygde gab og klædar op I vedre; og han fan det difor ikt å la hermennerne på timen leide Pål in i borgja, der han no skulde overhoyrns. Men etter el sed hjå romværingom skulde Pal no først rishydas; og då dei difor tøygde han ut med reimar, sa Pål åt ein romversk hundrmanshøvding, som stod atmed han: Måtru di har løyve til å rishyde ein romaborgar, og det alvist forre domfellingen? På stunden strauk karen avstad åt storhøvdingen og bad han vare seg, då brotmannen var ein romaborgar. Og no fek borghøvdingen sjølv det au ant: han kom setjanö bort åt Pål og sa: Segj meg, ér du ein romaborgar? Ja, det er eg, svara Pål; og no la høvdingen til def orde: Ja, meg har den borgarretten kosta mange pengar! Nei,eg or ret fød med den retten, eg, svara Pål: og no vart det ikkje meire snak om å rishyde han | Ja, då det fek dra etter seg med høvdingen, vart han ændå red, fordi at han hadde late dem binde Pål, og sette so hermenneme sine til atter å løyse av honom lenkjorne. Andre dagen samla han øvsteprestarne og heile storråde og hadde Pål framfor dem, soat han kunde få greide på kva dei hadde å klage på Pål for. No såg Pål kvast på råösherrarne og tok slik til orös: Det vil eg segje dok, brome mine, at eg alt til den dag idag har gåt framfor Gubs augo med algodt samvit. Men dette orde beit Ananias avsteprest so bridt, at han sette folk til å slå Pål på munnen. Då art Pål nu reid og su åt honom: a du er! Du sit her for å døme meg etter loven; og so set du folk til å slå meg, skjønt du veit, at det er beint imot loven! No tok dei frami, dei, som stod ikring, og sa: Ex du styrand, kar? kjekler du av Guds øvsteprest? Svarer då Pål: Nei, brorne mine, eg visste ikkje, at han var den ovste presten; for det stir skreve 4 2 Mb. 22, 38): Ein høvding over folke dit skal du ikkje kjekle av. Og etter desse ordom ropa han: Eg vil segje døk det, brørne mine, at eg au er ein av framifråkarom i folke mit; eg er au sonen åt ein framifråkar; og og blir her domfelt for mi von og for opatreisingen ifrå dei dandom! Og dette var sant sagt, kvart einaste ord; for det, som alramest snatra-op judingarne, det var plent det vitnomåle hans Pål om dette, at judefolksens lengting etter Guds vigde (Messias) no var git i opfylling ved Jesus ifrå Nasaret, som var opatreist ifrå dei daudom. Men Pål tok net slik til ords, fordi at han visste, at some av rådsherrom var framifrikarar men some dei rakaste fritenkjorar; og han ima, der han meita til; for på fick vart det usemjo i råde: framifråkararne verja han og sette i: Vi fin ikkje noko vondt hjå dette menneskje; men om so er, at vi ånd eller ein engel har fala igjenom han, so lat os ikkje tevle imot Gud! Men her vart det eit gaul og ein styr, soat høvdingen tok åt å gruve for, at dei skulde rive Pål i stykkjom; difor let han hørmennerne sine gå ned og slite han utur kloom deira og atter leide han in i borgja. Natta etter stod Vårherre framfor honom og tala slik: Ver ved godt mot! for, likesom du vitna om meg i Jorsal, soleids skal du au gjera det same i Rom! Men dagen etter snakka det seg ihop over 40 judingar og svor på, at dei korkje vilde eta eller drikke, føræn dei hadde slege ihel Pål. Denne gudlause samenridingja bleka dei difor åt eldstemennom og øvsteprestom og bad desse" ha omsui for, at Pil ænno eingong vart haft framfor storråde for likesom pi glant 4 late han koma under ny uthoyring dei 40 vilde då sørge for å få Pål mordu på ditvegen. Men denne fagro ridleggingja gjek likevel op i rayk; for sostersonen hans Pal fok forvist or dot, com var å jenten og veldoom det Ke mockrer sin; og mo let Pål han gå avstad og snakke om det åt Klaudius Lysias au; og då han fek kunskap om denne svikråda, sendte han same natta Pål nedover åt Feliks landshøvding, som budde nedved Midelhavo i Kjæsaren by. Pål framfor Feliks, Festus og Agrippa. (Seutsaza 21-20) Då Lysias sendte Pål til Feliks, skreiv han an eit brev med vaktmennom; og i dette stod det sik: Her kjem det ein man, som judingame vilde ha slege ihel, sofrumt at eg (Lysias) gar. Sidan hadde eg han from for storvåde; men der føk eg ut det, at klagen berre gald nokro ransakingar, som vedkom judeloven, men ingen ting, som det var lenkjelegging og livlåting for. høyrer eg, at judingame framleides lure på å få stela live av fangen; difor sender eg han her nedåt deg, landshøvding; Feliks las breve og let Pål bli set i fangehole; han, først klagararne kom; og det vart snart; for om Ananias øvsteprest sjølv nedover til Kjæsar for å saksøkje Pål; og han hadde au med seg nokre hjelpesmen ner, då det var honom so felt mykje om å gjera å få kløme sine i Guds sendeman '). På klagen deira sv: 'Pal slik: Ja, du, Felike, som har vore domar her til lands i mange år, du kan let få vita, korleids det heng samen med denne saken. Det er berre 12 dagar, sidan eg kom til Jorsal; og der har eg ikkje tala åt eit maste liv i gudshuse og likeso lite elles volda nokon opstyr korkje I samfunndshusom eller annanstads i byen. Judingarne kan hellerikkje sinfore noko slikt om meg. Men det vedgår eg åt dog, segjer Pil, at eg etter den læren, som klagararne mine kalle rang, dyrke min fedragud soleids, at eg trur alt det, som står skreve i loven og sjåarbokom; og eg tilstår, at ex har den visse vona til Gud, at dei daude skal stige op-at og det både dei retlåtue og dei ranglåtne; og denne visse vona har klagarame mine au; for eg held på jamt SE SE og lærer meg Gl i ha samvitte mit frit både for Gud og menneskjor. Tildut se Pål, at, om so skjønt er, at dei judingame frå Vesleasien, som råka på meg i guösluse, har noko å klaga på meg for, SS skulde dei sjølv ha møt fram her, Men lat no da desse her Segje fram, kva for ein uret dei kneip meg i, då eg stod framfor storråde Det kan hende det var det orde, eg ropa ut, då eg stod imillom dem og sa: da, di døme meg idag for skuld dei daude & opatroising! — Då Feliks hadde høyrt dette, hala han ut med dømingen sin til des, at han fek vissare grein; og han lova då ut fi saumfara sakja betre, først at Lysias kom nedover. av han det tilsette, at Pål skulde bli sitjand fanga, men at dei fl skulde fara vel med honom, og at ingen av venom hans skulde meinkas i å sjå om hun eller gjera honom tenestor. Nokre dagar seinare gjorde han ændi bod iveg etter Pål, forat både han sjølv 'og Drusilla, kona hans, kunde få høyre vitnemåle hans om kristendomen. Denne Drusilla var dotter etter Herodes Agrippa den där?) 1 Ananias, denne ckalka vegen» kom av dagom ved Jorsals øydeleggin riter at krinsveringe tok ät Han hadde gömt se int ei vatsrennes mön jnlingarne totta han fram og drap han no, el ike hae bruk for mere kalking! — Jesus sejer reset nom sine: Var dok vel for dei skriftlerde; del held so av & gå i lange olay og vil so gjerne ha folk til å helse på seg solelös, at andre ser ml des add ar so sopne otter del fromste romom i samlingom og Wer dei evste stom utmed jestbodsborda;, men del et op tsa &t tinkjom og bed det lange banene sine berre på glant. Dei skal få den Vardagte domen. Luk, 20, 4547 Ho hadde vore gjift for an; men den mannen hadde ho løpe ifrå for å 1 koma samen med Feliks retferd og reinleike i tankom og om den sidste domen; og difor sa han åt honom: Å ja, du kan gå no, Pil; nar eg fær betre tida, skal eg vel gjeve deg eit bod at. Og jamen sendte han au oftom bod etter Pål og gav seg i samtalar med han; men han gjorde det berre, fordi at han hadde von om, at Pål skulde gjeve honom penfor å få koma seg laus ifrå honom. Og med di vart Pål sitand fat Å 3 år; og hall dei Feliks abende; og Festus vart ettermannen hans som romversk landshøvding i Judinglande; Feliks for au verkeleg sin veg utan å sleppe laus Pål; for han tykte, at dette var ein leifengt måte å gjera seg omtykt på av judingom, Men desse tok no opat sakja hans Pil, sosnart som den nyo lands. høvdingen hadde stege in i embette sit; og då denne karen synte seg huga til å sleppe den fangne sendemannen borti fingrarne på dem for med di å bli omtykt av folke, so såg Pål seg nøyd til å berge seg undan denne våden ved å gjera bruk av den romverske borgarretten sin og kreve seg dømt framfor kjeisarens eigen domstol; Pål segjer soleids blandt meire: Eg har ingen uret gjort judingom; det veit du godt, du au, Festus. Er eg ein lovbrytar, og har og gjort noko, som eg er Skuldug å døye for, so krymper eg meg ikkje for danden; mon dersom desse klage på meg utan 30 kan ingen fløyge meg i deira hender berre for å tene dem. skjøt soleids denne sakja mi fram for domstolen åt sjølve romakjeisaren! Etter dette krave var det ingen annan veg å take for Festus æn å sende fungen sin til Rom (i åre 61); men innan dette vart set i verk, kom hin yngre Herodes Agrippa gileadskonge og Berenika, søster hans, for å helse på Festus, den mye lands: høvdingen. Og medan Ågrippa no var der, fortalte Festus honom mykje og mangt om Pil, soat kongen au fek hug på å høyre denne merkjelege mannen for ein gong skuld. Festus lova honom, at det skulde bli ei råd for det dagen etter; og då kom både Agrip og Berenika og det i slik ei glorferd, samen med dei romverske storherrarne og andre storingsfolk der i byen, at det var reint over lag til gjildskap. | Dei kom og sette seg ini høyrehallen; og då dei det hadde gjort, baud Festus, at folk skulde hente Pål. Og han vart straks henta. — Men i det same, at Pål kom in, tok Festus slik til ors: Du Agrippa konge og alle di endre, som er tilsteds her! Sjå der den mannen, som judingarne snudde seg åt meg om og det bide i Jorsal og her i Kjeisarbyen og ropa ende over seg, at han ikkje borde leva! Eg fan no ikkje, at han hadde gjort kon ting, som han ekiider å dope for. Dipetan slemt han ja si fram for domstolen åt romakjeisaren; og eg har difor etla meg fi å ba han iveg dit. Men eg bar ikkje moko vist å skrive om han; og difor fører eg han fram åt døk og serleg åt deg, Agrippa konge, forat og ottor uthøyringen kan ha noko å skrive om; for det kjem meg for so reint urimøleg å sende ein fange utan å melde med det same, kva som er tiss med honom. Agrippa sa då åt Pål, at han skulde få lov til å tala i saken sin; og då steig han fram og heldt den talen, som her kjem: Eg mi segje, at og er lykkon mykje skjyldug, når og idag kan få avsaka meg hjå dag, Agrippa konge, og beraimot alt det, judingarne dutte pi meg. Du kjeuner desmeire til alle sedvanom og vevspordningom Teien; difor bed eg deg no, at du må høyre pi meg med tilmod, Etter denne inleidslon Ja' han ut, likeins som han gjorde ei rid førreåt framfor storride, om, kor vond han hadde vore med dem, som kristne var, ay di, at han di var slik ein streng farisæing. Han hadde både plåga dem til å drive ap med Kristus; og hun hadde røysta for at dei skulde avlivas. Likeins tala han om, korleids kan hadde vorte hugvendt den gongen, Gud synte seg fram åt honom, og at han etter den dag hadde mana både julingar og heidningar til å trege på synderne sine og snu omat til Guds. Kom det seg au, at judingarne hadde tekje han i gudshuso og freista på å take live av honom. Tala si slutta han med desse Ofdom: Med den hjelpen, som Gud gav meg, står eg levande her uno den dag idag og vitner både åt høge og låge; eg segjer ikkje Anna æn det, som både Moses og sjåararne har sagt skulde koma; og det er dette, at Kristus skulde lide, og at han, etter å ha vorte førstegrøde nv opatreisingen, skulde varsle og bera fram ljos både it judingfolke og heidningom! — Då Pil hadde gjort ifrå seg denne forsvarstalen sin, sette Festus i høgmælt og sn: Du snakker over deg, Pål! den høge lærddomen, du har, gjer deg spent orsken! Men Pål svara: Nei, mektuge Festus; eg snakker ikkje over meg; men eg kjem med berre sanne og velvegue ord; for kongen veit greide på dette, so at eg kan tala utan nodhug åt honom; ja, eg rrkkjec vita, at det er ikkje det slng av dette, som er ukjent for Tonom; og det har no heller ikkje git for seg i eit avhol, Trur du saver, du Agrippa konge? Eg veit du trav dem. Då segjer Jongen åt Pål: da, det vanter berre lite pi det, at du fir meg fil å bli ein kristen. Svarer di Pil: Ja, enten det no vanter lite «ler mykje, so bed eg fil Guds, at ikkje berre du men alle, som høyre på meg idag, må bli soleids, som eg er, når eg tek undan desse lenkjørne mine! — Etter dette steig Agrippa og Berenika op; alle dei andre høgherrurne bortmed dem gjorde likeins; dei gjek avsides lite grand, tala seg sin-imillom og sa: denne karen har ikkje gjort det slag, som han er skjyldug å deye eller sitje i band og lenkjor for. Og Agrippa segjer då endeleg til Festus landshøvding: Denne mannen kunde ret setjas på frifot, når ikkje det var, at han har skote sakju si fram til Fn sin dom. 28. Pål sendeman blir ført som fange fil Rom. (Send saga 27—28. Om denne ferda segjer Lukas slik: Ettert det no hadde vorte av-seg-gjort, at vi skulde segle til Italien, vart Pål og nokre andre fangar hafte ut pi eit skjip; ox ein høvedeman, eitte Julius, vart set tl å vakte på dem. Først var vi ein sving om Sidon, der Pål hadde nokre godhjarta vener; og Julius, som var so overlags snil med Pål, gav honom lov til å gå iland åt dem og bli gjort til godes hjå dem. Sidan sette vi til havs vestover og dreiv op under Fagerøya (for vi hadde motvind) og kom til slut åt ein by, eitte Myra, i Lykjiafylkje. Her fun Julius eit aleksandrinskjip, som skulde til Italien, og som ham då tinga seg folgje med og førte os ombord På men det gjel reint tot med. misen; usten, foren dei var godfor å kavle seg op under Kreta, der dei tok fast på eit leggerom, som heiter Fagerhamnerue. Og her snakke Pil eit ålvorsord åt høvdingen sin og sa: da, so stundeslaust, som desse fer fram, vil dette bli ci vådeleg sjøreise, ikkje berre for farkosten og formen men au for folklivom, som er med, Men Juhus frudde meire på styrmannen og skjip-eigaren (farmannen) sn på Pål; difor vart det til di, at dei la til havs på nyt lag; men ÅR af Ha HB var roke, kom det slikt ett ilrsör på dem, at dei måtte gryte åt sjøen alt det, dei kunde umbera; og i mange samdøger såg dei korkje sol eller stjernor; difor hadde dei no slept håpe om å koma ifrå dette med live. Da steig Pål fram og tala soleids: Det hadde vore det likaste, folk, at di hadde lyd meg åt og gjeve døk for på Kreta og soleids livd os for slik framfusing og skade; men no bed eg dok vera ved godt mot; för det skal In gen av dok misse live; bærre fartye skal stryke med; dine i nat var, kom det ein engel åt meg ifrå den Guben, som eig meg, og som eg tener; og han sa åt mog: Ottas ikkje, Pål; du skal koma framfor kjeisren; og Gud har av si miskun gjeve deg alle dem, som no er til følgjes med deg! Ver difor urædde, folk; for eg har den trua til Gud, at det kjems til å gå for seg slik, som det vart sagt meg; likevel vil det bli slik, at vi lyt drive iland på eikor øyen her i have. — I 14 døgn låg dei no og rak hit og dit; men å midnotsleite ei nat skjona sjofolkja, at det var kome m under land; difor slepte dei ut ankra, 50 dei ikkje skulde drive å grun, foren det atlyste sovidt, at dei kunde sjå av dagen. Men åå no skjipsmanskapo vilde setje ut hengebåten for å berge liv sjølv, sa Pil åt hovedsmannen og hermennom: Est desse røyve seg av rome, og går i båten, kan di ikkje koma herifrå med live! Hermennerne skar då på timen av båttnugja og let so båten dette i sjøen og reke sin veg. Då det tok åt å gråne av dagen, bad Pål manskape setje seg ned og få seg mat og gjorde dem kunnuge på, at dette au skulde tene til deira frelsing; og med di tok han brøde, takka Gud, soat alle høyrde på det, og gav seg til å eta; dette gjorde alle 50 sorglanse, at dei au heldt måltid. I det same det vart dagsljost, løyste dei ankertaugja, vat segle og sette beint inover ei sletfjøre-vik opi lande for å segle fariye på grun. Men ein liten mole frå land støytte skjipe på eit rev og det å0 hardt, at framskotten hog seg fast og bakskotten slos sund av bårom; og no flaug det i hermennerne den tanken, at dei skulde tyne av fangame, sont ingen fek sleppe til omrøming. iv, desmeire lov til, at alle, som kunde somje, skulde freiste på å vinne til lunds først; sidan skulde dei flere sjå til å koma etter på fjelstubbar og anna rak av skjipe; og dette Iykkas etter sin måte so vel, nt ingen let live der. Då dei var komne opi lande, fek dei vitskap om, at dei hadde strenda på ei øy. Denne øya heitte Malta *); og dei, som d budde, tok vel imot dem, som hadde vore i slik våde på sj og gjorde op eld åt dem, so at dei kunde få verme seg. Di no Pål kara ihop noko kvistrask og kasta det på varmen, drei heiten fram ei edle utur risveden; og bo beit seg fast i handa hans. På timen sa øybyggararne: Denne karen er vist ein mordar, ettersom hemngudinna. ikkje vil late han leva, udi sjøen ikkje vilde ha han! Dei stod og venta pa, at han skulde posne op og dette daud ned på jorda; men då dei hadde venta fåfengt ei lang rd og såg. at ingen ting vanta honom, kom dei på andre tankar og sa: Denne mannen er vist ein Gud! 'Den gjildaste mannen der på øyen, ein eitte Publius, åtte ein bugurd ute på lande; dit bad han dei Kristne heim åt seg og hyste dem der som gjester i 8 dagar. Far hans låg net då tilsengs av fot og Vlodgang; og difor gjk Pål in åt honom, bad tl Guds for honom, lu henderne sine på han og heilbrigda han. Men ikkje før vart dette sport, 80 strøymde aa dei andre sjukingarne der ikring åt honom; og han hjelpte dem alle; difor vart dei kristne haldne i hør wie der; og då dei skulde segle sin veg, gav øyfolke dem med på ferda alt det, dei kunde ha bruk for. — I det heile heldt dei til på Malta i 3 månadar; og deretter In dei atter tilhavs og denne gongen på eit skjip, som åtte heim i Aleksandria. Det kom ät land ved Puteoli* by i Italien; og her fans det kristne, som bud brørne gjeve seg for hjå dem ei stund; difor tøvra dei au på der 1 vika, innan dei gav seg iveg til Rom. ristfolke fit sporlag pa, at Pål sendeman var på ditferden og gav seg difor på veg imot honom og venom hans. Då han fek sjå dom, som stod i truarsamlag med seg, vart han heilhuga og takka Gud. T Rom gav Julius fangame sine i henderne på høvdingen for kjeisarens livvakt; men Pil fek lov til å bu for seg sjølv og hadde berre den hermannen hjå seg, som skul honom. På dette sette levde han 2 heile år (få 62 til 64) i Rom, tok imot alle dem, som kom åt honom, bar umeinka fram orde om gudsrikje og lærte utan otte ifrå seg om Vårherre Jesus Krist "). 1) eller Melite dy. 9: 'Donne sjotsisa fri Kjesarea til Puteoli hadde vara Ys Ar, a. v.9 frå hausten i 6102 åre til om våren i 62. sincom. Filemon og fillppimennom.. I det sidste ay desse 4 {revon har han fram den visse vona, at han ikkje skalde misse live denne Engen. (1, 1226); Bg tales av 2 ting: eg har trånad etter å fara Feat og oramed sae for det vare mykje, mykje betre men for dokkar skald er det meire nandaynlegt, åt ex bir verand uti kjøte ( VE Manta of detec mob fulkome vag ao tal bli Hand og få vera hj dok alle ihop til dokkar vokster og glede uti Trnen, forat lovorde dokkar kan ankas uti Kriste dess ved mi hjelp, Ved mit meste mervere hjä dok Slik sluter sendemansagaen (sendemangjerningarne), denne forvitnelege bokja, som Lukas gledeorösberar skreiv om det eldste kristne venalage og om verksemda hans Peder og hans Pål. Vi er ferduge med den helige sagaen; Del helige bokorne om den nye avtalen. Den bibeldelen, som vi kalle den nye avtalebokja, inucheld skrifterne, Sam her Kem: Del 4 gioboorösbokerns, som er skrevne äv Mattmos, Mark Tukas og Johannes, og som bar forteljingar om Jesu liv, alt ifrå bans fodeel oc til hans himmelferö. Mattos og Johannes var desitan Herres gendeaner Markos var medljelparen. til tilsynaman (bisp) i Efesos og eit åt Titus, som hau hadde gjeve tilsynsEr vere is Meter: ikkje dkreve av Pål men av ein utav hjelparom hans); og dinest kjem cit brev ifrå Jakob, bror åt Herren, tvo ifrå Peder, tri ifrå Johannes og eit ifrå Judas, bror åt Herren. Åjn. tilate, shot fta I dem nyp ävinlobeken hallen, opening. Jä boken set Johannes sendeman fram del store syna, som han hadde på Patmosøyen om levnadslanpe åt Kristi venalag alt åt enden på tiöom. Det 4 gledsordsbøkerne. Matæosbokja er skreve imillom det 635» og 665e åre etter Kr. Etter gamle skrifter var Markos stedt med Peder sendeman og var tolk åt honom; ja, vi er ændå visse på, at han var med Peder til Babel (1 Ped. 5, 13). Irenzeos (bisp i Liong, + 202) skriv soleibs: «Då Peder og Pål var daude, gav Markos, lærlingen og tolken hans Peder, os skriftleg det, som Peder hadde bore fram»; og Irenæos segjer: «Lukas sette på papere det gledeorde, som Pål bar fram». Lukas har rimelegvis skreve gledeorde sit ikring det 64Be åre. (Sjå elles Luk. 1, 1—4). Desse 3 første «gledeorda» kalles med eit namn dei samråkande (syn-optiske); for dei er i det heile merkjeleg samse, om det æn er skjel millom dem i eit og anna; dei gjev os soleids dei same talame og fortele os om dei same verkja av Vårherre Jesus Krist, ja bruke ændå mangein gong dei same ordelagja. At dei horve so godt ihop med annan, må einast koma av di, at dei alle 3 ran ifrå det same ophave, nemleg den muntlege forteljingen i den første tiden, at kristefolke var til. Dei dreg helst fram den delen av Vårherres liv og verksemd, som gjek for seg i Galilæa, der han som jamnast held til; 1) Lather har skote på Apollos. Sjå side 252 «for han vilde ikkje dags dagleg vera i Judæa, då judingarne var so hipne på å drepa han»; og dei fortele berre om ein av dei gongom, Jesus var i Jorsal, nemleg om den sidste påskehelgja, han levde. "Ved åi skjele dei 3 seg ifrå det 48e gledeorde, som er skreve av Johannes sendeman; han har serleg drege fram og teikna op slike Ox av Jesus, som han kom med, når han bar fram vitnemåle om byda og guddomshøgda si. Johannes ber difor serleg fram om Jesu. verksemd 1 Jorsal i dei 5 høgtidam: den første påskehelgja, «høgtida åt judingom», lauvhøttehelgja, kjørkjevigslehelgja og den sidste påskehelgja. Det er greidt å sjå av heile den måten, som Johannes forteler på, at han skreiv bokja si år slike folk, som i førrevegen både hadde den kristne trua og desutan kjenskapen til dei 3 første gle8eordsbokom. Difor spring han over mangt, som dei hine gledeordsberarame har skreve op; og når det somtid hender, at han kjem med ei eller onnor av dei same tilburdom, då er det berre for å få knyte atåt dem eitkvart nyt til betre oplysing, Kva td Johannes skreiv bokja si er ikkje godt å segje. Irenæos og some yngre menner av dem, vi kalle «kjørKjefedrer», fortele, at han har skreve henne i Efesos; og det er augsynt, at ho er gjort etter at Jorsal var øydelagt, vonleg ikring det gode åre 'e. Kr. Johannes nemner ingensta8s i boken sit eige namn men kaller seg berre «den læresveinen, som Jesus elska». Det breve, som Pål sendeman skreiv åt dei kristne i Rom, det skreiv han i Grekland (Hellas), då han mesta var ferSug med si je sendefer8 (sjå sile 353). Alle kristne er like sluge på, kven det er, som har grunlagt det kristne venalage i Rom. Men det er let å skjøne, at gledeorde snart måtte finne vegen til Rom; då folk få alle riksens kantar strøymde til hovudstaben, kunde au let kristne folk koma dit, Det ser ut for det, at kristefolke i Rom so godt som alle hadde vore heibningar førreåt. (Sjå Rom. 1, 13.; 11, 13.; jamfør Send.saga 28, 22). Pål hadde lenge haft det i tankom å vitje dette soknarlage og styrke det meire i truen; men anno hadde han ikkje får Ud til det; likevel hadde han von om å få både (da og høve, når han kom bakers frå Jorsal. Men kor som var, vilde det tøvle ei stund ændå, før det kunde bera iveg mc8 honom; og difor skreiv han og sendte dette breve sit, som er makalaust mykje verd for heile det helige, ålmennelege venalage gjenom alle tider. Som tilfelle er med dei feste av brevom hans Pål, har au dette 2 hovulideler, ein oplysande og ein oplivande eller manande. I den første hovudidelen (dei første 11 stykkja) ber han fram den kristelege kærddomen om synd og nåde. Denne hovuddelen fel i 3 greiner: I. Om, at syndaren blir gjort retlåt i Guds augor (1, 1 til 5, 113. Han børjer me ei helsing åt læsarom og ei inleiding (1, 1 173, som han sluter på den måten, at han meö nokre fåe 018 set fram hovud-inhalde i breve: «Gledeorde frå Kristus er ei kraft ifrå Gud tl saliggjering for ein og kvar, som trur, først for judingar og so for greklendingar; for GuBs retkete kjem for ein dag uti dette gledeorde, gjenom tru åt dem, som tru». Etter dette syner han, at, dersom ikkje _gleeorSe var, so vøre alle menneskjor under Gudsens unåde, bide heibningar og judingar, for den sak skuld, at dei alle gjenom synda hadde snud seg ifrå Gu¥ (t, 18—3, 20. No derimot er det rette, som Gub sjølv gjev, kome for cin dag utan lovopfyllingen; og avi bli gjorte retlåte utan vår verdskjyld, berre av nåden hans gjenom utløysingja uti Jesus Krist, som Gud har set fram til fredgjerings-reiskap gjenom trua på blo8e hans»! (3, a1—gx,). Sjølve aden gamle ave falen» peiker alt på denne vegen til frelsing, når han segjer, at Gud heldt Abraham for retlåt gjenom trua hans, føren avtalen om lovopfylling vart gjort med han (4 stk.j. Når vi soleids er gjorte retlåte berre gjenom trua, då kan vi vera støde på å eiga fre med Gud for Jesu Kristi skuld; og ikkje det berre; men vi kan au ha ei viss ven om å få Guds glorleike, korleids vi so en har det her i verden; for frelsingja vår står ikkje til os sjølv men skriv seg berre ifrå Guds kjærleike til 05; og denne kjærleiken har greidt nok synt fram styrken sin ved det, at Kristus do for 05, medan vi var berre syndarar (5, 1—11). XL. Den andre greina (5, 12—8, 39.) greier ut, kva rom loven har å Guds hushald. Likesom synd og daude kom utover alle meneskjorne gjenom det, at den første Adamen synda, soleis får alle menneskjor retldtgjering og liv gjenom det, at den andre Adamen var retlåt. Men loven, som kom in imillom syndfalle og nåden, vart gjeven, forat synda skulde koma fram des mangfoldugare og nåden atter ved dette syne seg so mykje meire rikeleg (5, 12- 21.). Av dette må vi likevel ikkje koma på den tanken, at vi gjerne kan bli liggand i synden, forat nåderikdomen des betre kan koma for ein dag; for ve døpingen er vi gravlagte samen med Kristus, forat vi skal vera bortdøydde både frå synden og loven; og ein levnad uti synden vilde difor vera eit atåbakfal til den trælingen under synd og daude, som berre høyrertil under loven; vi skal tene uti den håtten, som høyrer ånden til og ikkje uti den håtten, som høyrer-til bokstaven (6, 1—7, 6.). Men cin må ikkje av dette gjera seg den meiningja, at loven i seg sjølv er noko syndugt; nei, han er derimot helig, retlåt og go8; men synda uti menneskje gjore, at boda uti loven likevel vart orsak til brotmål og trælliv; og ifrå dette fins det utløysing berre gjenom Jesus Krist (75 7—25.); for uti honom gjer GuBs levandegjerande ånd os fri frå herredøme åt synden og dauden, soat vi kan gå uti eiu helig levnad, og vita os støde på å vera borna og arvingame åt Gub, når vi berre let ånden leide os. (8, 1—17); og dei motgongarne, som kan møte 3, er ikkje istand til å rane ifrå os denne vissingja, med di at frelsingja vår berre kjem av Guds kjærleike uti Kriste Jesus, Vårherre. (8; 18—39,). HL. Som atåtleg til dette kjem so endeleg det sje stykkje (o—11.). Når Pål nemleg hadde skreve, at vi kunde vera støde på å bli frelste av Gud, so kunde cin gjera den invendingen, at judingame var Guds utvalte folk; og likevel hadde dei vorte undanskuva. Men til dette svarer han, at frelsingja einast grunner seg på Guds frie nåde; og då judingarne ikkje vilde bli frelste av nåde ved å take imot retlæte hjå Gud, so var gudsorde om frelsing vendt ifrå dem men til heidningom. (9—to stk... Likevel er ikkje israelsfolke vorte reint undanskuva; for bide var det no tilbakers ein leiving, som hadde vorte frelst av dette folke; og desutan so er det Guds rådgjerd, at israelsfolke skal bli vekt til AbryBskap, når det ser, at heidningame får frelsing, og at heile israel då skal bli frelst, når «fulnaden av heidningom» bar gåt in i gubsrike (11 såk). Den andre hovulidelen (12—16 stykkje) inneheld varegslor og tilteljingar, som sted seg til den i første hovuddelen gjevne framstellingen og utgreiBingen om den guds-niden, at vi som nye menneskjor bor leva live vårt uti ømsesidug kjerleike og audmykt (12—13 stk) og med kjærleike og lenleike imot dei veike brørom, som kjente samvette sit ndtyngd ved ømse ting, om dei æn var av slikt slag, at ein kristen hadde lov til å bruke dem (14, 1—15, 13... Endeleg sluter breve med nokre personlege oplysningar og ei rad med helsingar år medlemar i venalage i Rom. (15, 14—16, 21). Dei 2 breva åt venalage I Korint (sjå side 352). I det første breve Atvarer Pil soknarlage i Korint imot serlags-kjevle, som der hadde vorte overlags stort; for det var nokre, som kalla seg Pålsvenerne, nokre andre kalla seg Apollos-veneme, alt etter som dei tykte best om den eller den til å bera fram gudsorde. Det var au dem, som kalla seg Peders-venerne; og desse knauta over, at Pål var sen» deman, og sa, at han ikkje hadde fullmakt til det; dei heldt seg berre til dei ophavlege utsendingom og godkjente tillike some judiske læresetningar. Endeleg fans det au eit 486 serlag, som vilde halde seg ein ses høgre æn dei hine ved å kalle seg Krist-venerne. (1—4 stk.) Enter dette kjem (i 5—16 stk.) nokre varegslor og åtvaringar om ømse andre utskjeidingar i levnad og lærdom. Blandt anna råd han dem til å støyte ut av venalage ein man, som hadde gjifta seg med styvmor si, stund etter, at Pål hadde skreve dette breve, fek han den gledelege tidenda gjenom Titus, at det hadde gjort ei god verkning på den største og bedste delen av soknarlage. Dette gjorde Pål mykje glad; og no skreiv han (utpå somaren i de 588 åre) det 2 dre breve sit åt venalage i Korint; og her råd han dem til atter å take op i soknarlage den utstøytte mannen, som no trega på synda si; han undskjylder seg au. fordi han såg seg nøyd til å vera so streng i det førre breve sit, og viser, at han både er i sin gode ret, og forsvarer si sendemansgjerd imot dei mange vondskapsfulle påduttingom, som motstandarame hans gjorde, serleg no, då dei var ændå meire oparga utav det første breve hans. (Les serleg: 13 stk, som inneheld fagre ord til ros for kjærleiken. Breve åt venalage i Galasia. Galasiamenneme var eit heidningfolk, som budde noko langt ini Vesleasien. Dei var eigentleg ifrå Gallien (eller Frankrike) men hadde gjeve seg på langferd ifrå heimstaden sin og slo seg til ro her ikring 250 år f. Kr, Pål bar fram gledsorde åt dem på den andre sendemansreisen sin (i 32) og såg atter om dem, då han for på langferd den treje gongen (155). Galasiafolke hadde med stor glede tekje imot gudsorde; men, då han hadde vore hjå dem den treje gongen, kom det nokre lærarar dit, som halla til judingtruen; og dei let då både, at Pål ikkje hadde sendemansmynnugheit, og at folk einast kunde frelsas, når dei let seg bli omskome og heldt høgti-r og kviledag på judisk måte. Om dette fek Pål visende, medan han arbeidde i Efesos; og han skreiv då (vonleg i det 5700 åre) dette breve åt dem for å minne dem om den sanne og eihaste frelsevegen, som han hadde lært dem å kjenne; og han synte dem, kor fårlegt det var å gjera eit slikt fal ifå gled>orde til Jesus Krist, — Han tek i med & minne dem om, at det er berre eit gledeord, som skriv seg ifrå Kristus, og at han hadde bore fram dette åt dem; men om so var, at nokon kom med eit anna gled:orö, so vore det berre eit løgnord; og framberaren skulde vera banset, sjølv om so ein engel ifrå himmelen kom med det. Det sanne gledsorde hadde Pål fåt hjå Vårherre sjølv og ikkje hjå noko menneskje. Dette sanfører han ved å vise, at han langtifrd hadde fåt oplæring hjå nokon av dei første sendemennom, og at han likevel av desse hadde vorte hogtiBleg godkjent som utsending åt heidningom, ja, at han ændå hadde kunna set Peder til rettes den gongen, at Peder av otte for judingvenom slo av på sanningen i gled+orde (1—2 stk.). Etter dette syner han dem både utur deira eige liv og utur sagaen hans Abraham, at syndilgjeving og liv ikkje kan flas gjenom loven men berre gjenom trua for Jesu Kristi skuld. Loven er gjeven for brotmålom si skuld; han var ein opfostrar til Kristus, forat vi skulde bli gjorte retlåtne gjenom trua; men når trua er kome, so er vi ikke lenger under op- | fostraren (3, 24. 25.); vi er derimot dei frie boma og arvingarne åt Gud, median judingarne, sovelsom heilaingarne, er i umynnugskap og trælliv; og dette ser vi som eit bildlet av i sagaen om Isak og Ismael. (3—4 stk). Etter dette teler han venalage i Galasia til ikkje å kaste ifrå seg den kristelege fridomen sin ved å late seg bli omskome og soleids gjeve seg in under loven. Likevel måtte dei ikkje bruke fridomen sin slik, at dei let kjøte få råd-; men dei måtte tene kvarandre uti kjærleike og late seg leide av Heligånden, som dei hadde fåt del uti gjenom trua; dersom dei bar seg Åt soleids, so skulde dei ha åvokster til éit ævelegt liv (5, 1—6, 10. Breve sluter (6, 11—18,) med ei etterskrift, som PÅL har gjort med si eigja hand; og i denne minner han dem om, at gjemingsheligheita har rota si uti det, at ein skjemmes av å bli frelst gjenom den krosfeste Jesus men stræver etter å råde seg ære sjølv. Ein san kristen har berre eit å rose seg av, og det er Jesu Kristi kros. Breve åt venalage i Efesos. (Sjå sid: 361). Først gjev Pål Gud ros og ære, fordi at han tok den glorrike rådgjerda å frelse menneskjorne gjenom Jesus Krist. Uti honom er det no einast opatreising å finne både for judingar og heidningar. Etter dette syner Pål dei kristne i Efesos, kor ovmykje dei har å takke Gud for; og so bed han dem so varmt om, at dei må, kvar i si stilling, fara fram slik, at «dei vise seg verdiuge til inkallingen, som dei hadde fåt»; og tilslut samler han det heile uti ei varm tilteljing åt dei kristne om å ha på seg den herbunaden, som er ifrå Gub, forat dei slik budde kan uti Gudsnådens kraft stå seg imot ettersetjingom ifrå den Vonde. 10—24.). Breve åt venalage i Filippi. Dette breve vart næmast skreve, fordi at soknarlage i Filippi hadde sendt Pål ei gåva, medan han sat i fangehole i Rom. At Pål tok imot denne given, det syner os, kor god ei tri han hadde til desse venom; for han var elles van til & segje hei, når det vart bode honom hjelp ifrå dei soknarlagom, som han sjølv hadde fåt samen. — (Les: 4, 10—19,). I breve forteler han dette kjæraste venalage sit, korleids det stod-til mel honom ini fangehole, og segjer, at lenkjorne hans var honom berre til bjelpan, so at gledorde om han nådde alt fram til kjeisargarden, segjer han. — Her Å dette breve åtvarer han au imot ranglærarar og viser, at alle dei førremonerne, som desse ranglærararne bratta utav, at dei hadde med di, at dei var av judinget, dem hadde han au likeso gode som dei; men han hadde gjeve ifrå seg alt dette, berre for å vinne Kristus. Breve åt venalage i Kolossæ. Dette soknarlage er ikkje grunlagt av Pål men av ein, som heitte Epafras (så Kol. 1, 7; 2, 1.), og som hadde kome til Pål sendeman, då han sat fanga i Rom, og. fortalt honom om tilstande i venalage. Pal skreiv då dit og skreiv serleg om, at Kristus er bildlete utav den usynlege Gub, skaparen åt alt ihop, den einaste millommannen millom Gu¥ og menneskjom, høvingen over alle åndom og veila åt al visdom; og han bed dem med greide ord og ret innerlig om, at dei må vare seg for ranglærarar, Som netop i dei her nemnte stykkjom kom fram mel ei heilt onnor lære, som var fulkomen ukristeleg %. Breve er skreve på same tiden som. breve åt Efesosvenom (i 63) og går mykje godt ut på det same au, då desse 2 venalagja levde motes under dei same vilkårom, og breva desutan var skrevne på same tiden. Dei 2 breva åt venalage i Tessalonika. (Sjå side 351. "Timoteos var reist frå Berøa (1 Tes. 3, 1 fig.) som ærendsveinen hans Pål for å styrke og mote-op dei kristne. Men ei lita stund etteråt kom han til Pål i Korint og gav honom mykje gledelege tidender frå soknarlage i Tessalonika; og Pål skreiv då det Lote breve sit år 33) for å styrke dem i den uthaldugheiten, som dei hittil hadde synt, og for å minne dem ændå meire om jammen å vera hovsame og Arvake uti truen, håpe og kjærleiken. lege lmron. Denne bottenranze læridomen (kjætterskapen) 'veges so utgreid og tilgjort i den tiden, som etter kom; darlærde (0: gnostikarar); Og han volda cin audkjent inverknad på folk i dei forste kristelege århndrom. Ikkje berre i breve åt koloskavenom men au i breve åt vennlage å Efesos bed Pål dem vare seg for den frumbrytande løyndarknnskapen (gnosis), som gav seg ut for å vera kristendom. ei ranglære om, at Kristi atterkoma kunde vera ventan5 med det alraførste; og denne læra fek meöhald hjå mange. Men då Pål fek høyre dette, skreiv han det 2dre breve sit åt venalage i Tessalonika; og her set han fram både klårt og tydeleg tankame sine om Vårher. 165 openberring og lærer dem, at det i førrevegen skal koma eit stort motkristelegt fråfal. Han sluter breve me å pålegge dem å halde seg ifrå slike, som ved framfarSom sine valde ståk og smal uti soknarlage. Dei 2 breve åt Timoteos og I åt Titus bli vanleg kalla hyrdingbreva (pastoralbreva). Det adre breve åt Timoteos er det siste breve, som Pål har skreve. Han sluter med desse oröom for likesom å føre al kviba og pina si over på Timoteos, dette elska barne site: LIB vondt, gjer gjerningja, som pålig ein gledordsberar, og gjer ifrå deg den tenesta; for eg er alt på veg til å bli ofra; og avferd-stunda mi er alt nære kome. Eg har strævt ifrå meg den gode striden, kaplaupe er fid-seg-gjort, trua har eg berga! (4, 6. 7.) Breve åt Filemon, som var ein kristen i Kolosse, inncheld ei mykje hjarteleg, fin og kjerleg bon for ein tral, som var eitte Onesimos, og som hadde løpe vek ifrå Filemon. I Rom hadde Pål fit han retleid i hugen; og no sendte han mannen at-ende åt herren sin med dette breve. Tak og les breva hans Pål sendeman; men les au breva åt dei hine sendemennom og likeso «openberringja hans Johannes» 1... Sendemannabreva, desse tilfels-skrifterne, som er framlokka eller framkalla vel den makalause røra, som kristentrua vekte op, dei inneheld ein so vidundersam rikdom på kristeleg livs-oplysning i mangfolduge retningar, at kristne til kvar ti uti dem har kunna funne fram retleiding om dei spørsmåla, som då eller då låg og venta på svar, Ja, den nye avtalebokja et ein utømmeleg, åndeleg rikdomsgjøymar, som kvar ein kristen jamt bords lesa i og tenkje over, istadenfor å halde seg til preikor og andre opbyggelsbøker, som desverre oftom føre folk bort ifrå lesning i den helige skriften istadenfor å føre dem til å lesa meire og meire I henne. 4 Ei sammfarande ntgrefding fis i «Historisk Oplysning om den he Skritt, at Dr. T 8 kerlam» åt det kristne venalage etter sendemennom si tid. 1. Om Jakob, bror åt Jesus, og Johannes sendeman. Jakob og Joses, Simon og Judas heite dei mennerne, som gledeordsbøkerne kalle brome åt Jesas (Matt. 13, 55.; Mark. 6. 8.); og Jakob er den einaste av desse sonom hans Josef og hennar Maria, som vi har høyrt noko sagnord om; men om han vitne gamal-katame, at han var kjørkjetilsynsman (bisp) i Jorsal og heldt moseloven likeso nøgje som nokon framifråkar: difor var han au høgvyrdt av judingom, som guy honom tilnamne: den retlåtne. tilgjøve honom, at han var kristen: hadde frie hender ei lita stund for romafolke, ettersom Festus, landshøvdingen deira, var daud, utan ut etter men haus ændå var komen til Jorsil: og dette pusterome nytta Ananias øvsteprest til å kalle ihop sto c og stemme in Jakob for brotmål mot moseloven. Likevel fek han ikkje Jakob domfelt for noko slikt; og han greip då den utvegen å late sendemannen stige op på jor salskjørkja og sette han til ifrå det høge vome å bera fram eit vitnemål åt ålmugen om honom, som var Frosfentn. Jakob myklas heller ikkje for dette men gjek op og ropa med hogt mål: Kvifor spør di mer om Jesus, den menneskjesonen? han sit opi himmelen atmed hogerhanda åt almakten vg skal komu i himmelskjyerne! Og på timen ropa judingarne: Jaso! Er den retlitne an komen pa vilstra no! og so støytte dei han ued ay take! Men wndå hadde efter til å segje: Å Herre, min Gud og far! eg bed for for dei veit ikkje, kva dei gjer! Dette gjorde slik verknad på ein av prestom, at han sprog fram på åt folke: Kva er et, di gjer, folk! høyre di ikkje, at den retlåtne bed for døk! Men i det same tok ein av hopen ei klubbe og slo sundt hovude hans Jakob, soat han med eingong do. Johannes, som serleg var Hersens ven, vart den eldste utav alle seudemennom hans. Det er ingen, som veit, kva tid han rei bort ifrå fodralunde sit; men so mykje kan vi skjone av det vitnesbyrde, som vi fin etter gamalkarom, at han ei 6id budde i Jor sal, der han hadde Maria, Herrens mor, i huse hjå seg; då so ho var doe, flytta han til Efesos; og her vart han æra og elska av heile det kristne venalage som des far. Einzong baud Domisian kjeisur, at Johannes skulde setjas utpå Patmosøya i Greklandshave; og her hadde han dei store syna om levnudslaupe åt Kristi venalag radt til enden på dei sidste tidom; En åt os i openberringsboken sin '); men i dei sidste livdagom sine heldt han Li Megen og var dat re ot lorante mone på den kristelege kjærleiken, som au brova hans ber fram eit greidt vitnemål om ænno den dag idag. Eingong, då Johannes for ikring for å sjå om dei kristne soknarlagja, segjes det, at han vart vare eit ungmenne, som han likte so godt, at han bad tilsynsmannen der på stelle endeleg å sjå vel etter denne ungdomen. Ja, tilsynsmannen gjorde so og vart kjent med karen, gav honom kristeleg oplæring, fk han ændå til å fake imot dåpen; og ei stund levde har au på kristeeg måte; men sider kom han i lag med trol til folk; og tilslut vart han so ugudeleg, at han gav seg reint i felag med ransmenner og vart valt til høvdin for desso. Hi stund seinare kom Johannes på nyt lag dit ät dot same venalage og sporde straks tilsynsmannen om, korleiös det no stod til med den kostasame tingen, som han førre-gongen la i varefekta hans. Tilsynsmannen svara, at han ikkje visste av nokon slik ting å segje; men, då Johannes uttydde det soleids, at han meinte sjæla åt denne unge karen, so fortalte tilsynsmannen honom, at han atter var fallen ifrå Herren og hadde no tilhalde sit blandt andre ransmenner oppå eit berg der i grannelage. Johannes for på føk utover it berge og let rovarume fange sog; em føre seg framåt bovdingen sin; og det gjorde det Mon ikkje før fek han auga på den gamle sendemannen, so vart han so klumsa og otteful, at han av skumkjensle sprang sin veg. Johannes la då Å etter honom og rope: Torito leyp da din 'og, sonen mint ag du rød den gamle, vöpenlause far din? Eg vil gå i dauden for deg, gjeve bort sjæla mi for å berge di! gruv ikkjel ænno kan du vone frelsing! Tru meg: det er Krist, som har sendt meg hit! Då stana røvaren, han tok åt gråten og gret sårt; men Johannes trøysta han, bad fil Guds for honom og tok han med seg tilbakers åt Guds venalag. ikeso høgt som Johannes elska Herren og meisteren sin, likeso djupt hata han kvar bortvigling av ordom hans*); soleids forteles det, at eingong, då han heldt pi og lauga seg i Efesos og føk sjå ein ranglærar i same laugen, skunda han seg utur vatne og ropa: lat os ha os herifrå; for badstuga kunde snart dette utover os; fienden åt sanningen er ini henne! Segna vitner au om, kor varmt han elske dei kristne brørne; for ho segjer, at, då han vart eldgamal og med di altfor veik til å halde talar i sam: Jingom, tok an attr og after op dei orda: Vesle born mine sjå berre åt, so at di elske kvarandre! Då dei so sporde han, kvifor han stødt tok opat dette same pålegge, svara han; 5 Johannes skreiv denne bokja etterat Jorsal var øydelagt, motes på same tiden, som han skreiv dei 3 breva sine (millom det 8082 og 90be åre) % For «kjærleike og hat kan ikkje skjelja at». Skulde eg ikkje hata dem, som. hate deg, Herre? Hg hater dem med elt fulsterkt hat; del vart fenda mine (Davidss. 199, 21. 2 fører Kristi lærdom, so skal di nom velkomen (2 Joh. 10). Dersom det kjem nokon, som ikkje ikkje take imot honom eller helse hoikkje noko anna. I det 21, 23 av gledeorde sit segjer han os, at dei kristne hadde misforståt Vårherres ord og gjort seg den mei: Gølgin at Johannes aldri skulde døye; dei hedde ei kjensle av, af korkje daud eller gjift kunde fi bugt med kjærleikens sendeman; og dette bar dei fram i heligsegnom om ormen, som kraup op utur giifstaupe, han heldt i handen in, og om grava, som gjøk op o ned, på lag som han skulde dra anda ini henne, både delarne di til vitnemål om, at den rette kristenkjærleiken i sanning er udøyAeg! Moner beligsegs om den nine Joner 178 alk: Eingong sat han og leika seg med ein liten fugl, medan dei hine, søm gav gaum på dette, set i stilbeit og ofsa seg over det. Dette vart Johannes vars og bad då ein av dem, ein skjotar, om å skjote honom ein ufugl, som flang frammed dem i det same. —Skjotaren so gjorde; men etteråt slakka han, på sin vante vis, bogestrengen. Kvi gjer du dette for? spør Johannes. Jau, svarer skjotaren, gjorde eg Å slik, so rauk bogesnora snart av! Då segjer Johannes: år det ikkje os, stakkars menneskjør, ret på same sætte, dersom vi ikkje får. kvile os etter arbeide? Ændå den ørnen, som Åyg ovst opi skjyom, davrer lel på og kjem nedat til slut), I det første breve sit åt det kristelege venalage skriv han: «Vi elske Gud, fordi at han elska og først. Elsk ikkjo verda, hellerikkje dei fingarne, som er i verden! Om so er, nt einkvan elsker verda, då or kjæreken hans far ikkje ini honom; dia det skriv sog ikkje ifrå honom far men ifrå verden alt det, som er i verden: både slikt som fysnaden åt kjøte, fysnaden åt augom, og livsens storlæte. Og både verda og fysnaden hennar stryk med; men kvar ein, som gjer etter Guds vilje, blir verand til i al eve. Korleids kan Guds kjærleike bli veranö uti ein, som ser bror sin lide naud men let at hjarte sit for honom, skjønt han sjølv har denne verdsens gods? jære bor mine! elsk ikkje med ond og tunge men med gjerning og å sanning *) 2) Nr vi tenkje flbakers på det tidlegare live hans Johannes, so minnes Newt at det var han, som med elt maktorö vilde hat inunnen på den mannen, som gav" seg å jage ut vonde Ander ut eouenomne, da De reg renere Jane Det va är han som bed Jest om å late eld dette ned frå himmelen ntover hin samarialendske som ikkje vilde take imot Jesus. Det er vel ikkjeSako, som er so avvibaube if den same Johaanes som den meiningje, me' har Gjort ey oun hun. DD delle namne la han både på Johannes og Jakob, bror hans. +) Fisken or optyllingen av loven (Rom. 13,10). vr 2. Bjndomennerno PÅL og Peber døyr. Etter dei oplysningom, vi har ifrå gamalkarom, seg 0 Jobsnnen ør k av ete, då han ver eies 100 år al ae alle dei andre sendemennerne skal ha lede dauden som blodvitne '). Vi har alt set, at dei vantrue judingame ikkje myklas for å fak ut kristemans blod; og heidningarne var no heller ikkje atterhald same i det stykkje. Romafolke styrde på den tiden over alle dei dana folke! 6 ikring Midelhave, der kristentrua serleg fan tilhengarar; og dette folke hadde ein Gud på jorden, og det var kjelsaren it bildlete hans ofra dei røykelse; og verjeengelen hans bad dei til; men dette var då noko, som dei kristne på ingen måte vilde take del i; for dei sa det beint fram åt ein og kvar, at den romverske heidningtrua var berre mørkre og den Vonde ei makt; at eg Kande flytje berg, 50 var alt dette mes Iel til ingen bate, soframt å og vante Kjärlelke- Kjarlelken er langioygå og velgjrdsom; han ber Ikkjo på orund og för Ikkjo tramfust Bt er hollörikig kant på det Jerieiken gjer ikkje noko, som er usomclegt, tenkjer ikje på seg sele I ikkje of ber på ag, gd seg Ikke over dt, sou er Und men Me eg avr dt wot ant ot, fn seg I all, trar all, voner alt. Kjuxlelkon fel aldri uta? vore alt; men enten det so er spådomstvor, sv skal del avdankas, eller det er tungemål (tale i framande tuugemål), so skal det fake end, eller det er kunskap, so skal han tryter = Det or solelda rua, voha o kjärloikon, som Di verand; men stort iblandt dsse &r kjärlelken. "(1 Kor. 18, 1) %) Vi har berre gamle segner om den verksemda, som some ay sendomennom har haft for seg, og likeso om den endelykta, det bar får Solelda Jes dot, nous Ie Yoga ti det hode Venn og Skytten (2. v. 2: Sorrysland); kan vart krostösta I Grekland o med dei ordom i munnen: «Ver velkomen, du sæle kros! ber meg bort frå verden og led meg in {i frebaren mins! Tomas bar fram orde i Syrialand, Portiafslko, Medialand og Austinäien, der ban vart ibelsekken, Natanael Tolomsosson (Bärtolommwos) vina keine I Aust. 7 anden som blodvitne. "Judas den uredde" gjek til Syr: og Arahsland: Mattæos likeso til Arsbialande; Mattias til Startmannalande (Atiopien); Simon den iheröugo gjek til Libyalande 4 Navara Hip rpite f Veni og etter som der hor lige sogueras(legendera) om Vårherre Jesus Krist i Edessa by aust ved Rviratelva; og dette bar slik til: Medan Jesus anno gjek synleg ikringom her på jor fen, sia han olagiag ha fs oit bov Iioå ADDED koops I Bloe: og i detie breve bad han då Jesus om i koma seg. Vel nok gav hat ikkjo Abgar noko jamål på & koma; men han sndto honom eit bro svar, som lydde slik." «Hell og sul er du, ADgar! dersom du, gt å ha set sm se for = oe om meg at, når dei, som ser meg. dike tra på mig, so skal del, som ikkje kör åt meg te og fora." Sion som svar på di ban om å få meg til 4 koma heim åt deg, må eg segje deg det, at det er borden min å gjera ifrå meg ærende mit: og, Mår Og der har gjort, då aka) eg takts op åt hon, som sendte nt iveg; nom mine, som både skal gjera deg god at av sjukdomen din og gjeve ilde deg åg dine liver! gpg en holt; keel or det me gre Søk. at, om se kk Jesus har skreve det eller sagt for, kva som skulde skrivas, so må brevskrivaren ha vore ein reint utmerkt kristeleg skald; for breve rimer eg 80 relnt godt samen med Vårberres elge tankogang i gltoorbe og dei var ikkje vare for å vitne hoglydt både ved kros og kjørkje, at det, som Heter ofra, det ofra dei åt dei svarte englom; og mår det stod slik til, so skjøne alle som ein, at romafolke måtte hata kristendomen av hjärtans grun og freiste på å ryde ut dei til hengararne *), som han hadde. Vi må au minnas, at dei ekte romveringarne hadde den trun, at dei både var kalla til å bryte under seg al verda og til at styre over henne i al æve, medan dei kristne derimot varsla både Roms og al verdsens øydelegging, når deim konge kom bersynt fram opi himmelskjyom. Av dette kan vi godt skjøne, kvifor roma-folke låg-eer dei kristne både med eld og sverd, og kalla dem ikkje berre gudsnektarar men au menneskjehatarar; og vi ser her 80 vel grunnen til, at netop dei kraftugaste og mest roste kjeisararne heldt det for 'sin bard og skjyldnnd å gjera alt det vonde, dei orka, imot Jesus frå Nasaret. Medan Pål, som vi før har høyrt, bar fram trudomsorde i Rom, sat Noro på kjelsarstolen der, Han var. it av de verst avskum til menneskje, som jorda har bore; heidningarne kalla han fienden fit heile mannactten; han let stedbror sin bli forgjeven og læraren sin drepen, tok live av den første konen sin, og spente ihel den andre og let si eigja mor bli snikmorda. Dette styggelse frikjente likevel Pål, soat hen ændå eingong kunde få gjera seg ei sendemansreise 7) og snudde €0 atende til Rom (år 66 ett. Kr.), som dei meine, i lag med Peder*). Då dei kom hit, hadde Nero, for moro skuld, set varre på byen: han var no opråd for nokon å legge skulda på og valte då dei kristne til dette, ettersom dei (segjer ein romyersk bokskrivar) var ilment lagte for hat. Det vilde au vera synd å segje, at romafolke heldt dem handa til; å Romal idelez uro og røre; og det vekte i snuning ikkje lita rore dette vitnemåle, som tran vart bore fram i; for var hade Am og Od fk Gud det. Var kveikto! dn visman (Mescnas) isarlege einvalde, Rebs, som Mæsehas gav kjelsaren, var Slik: Sjolv skal du ære gudarne etter fedruueseden og. tvinge andre til Å iikeso; men om 30 er, at nokon kjem med nye verningar å gudsdy gen, då skal du hata og rette denne, og det ikkje berre for gudom si Sknla, men. fordi at det vokkjer rare, brigier det gamle sebvanerne og åvler loynlege samlag og samensverjingar: oc slikt tåler Ginvalde minst av alte Det stod ikkje til k undgå, at det måtte briune ihop til elt kuselegt storbask imillom romarikje og. kristrikje; og dei kristne måtte då sjgre ven, belnt ut sagt, å lide og ape, Etter det, vi kan jä av brovom hans og av kjørkjefedrom sine skrifter, har Pål på denne ai 4de reise vare alt vest til Spanien; og etter ei segn (Som lel tykkjes urimeleg) skal han ændå ha vore alt nord til England. Peder skreiv det Late breve sit (å 5, 18) ifrå Babel åt dei kristne soknarlagom i Vesleasjen den gongen, at Pål etter si dje reise hadde Sorte set i fengsel. Ei lita stund efteråt skreiv han det 2dre breve") åt år dei same yenalagom. Les desse breva, men helst i den omskri ten, som er gjort av biskop Dr. P. Kr. Klerkegårö i Danmark, dersom du ikkje kan få i dem på reine norsk mål. ete he er myke Ut der breve. som vi har Faas, bror il desi revne av hundar og fløygde i gape på føle udyr eller au linda in i bokot taugverk og opbrent levande. "Uti denne sttersetjingen måtte både Peder og Pål setjeil live; ll føk Pil, som romaborgur, den doydomåten å bli halshoggen; men Peder vart krostesta, enten det so var i Rom eller i Babel (som some meine); og etter som segna segjer, vart han krosfesta slik, at faterne snudde op og hovude ned, fordi han sjølv skal ha bede om å få det på den måten. då han ikkje tykte seg verdug til å henge likeins, som Herren sjøl" gjorde. Men Peder har aldri vore tilsynsman eller bisp (pave * i Rom), om sæn pavevenerne segje 50. — Nys føren han do, sa Pål desse orda i det 2dre breve, som han skreiv å Timoteos, læresveinen sin: Eg har strevd ifri meg den gode kampen, rent kaprisa til endes og berga trua; 8. Jorsal blir øydelagt og judingfolke spreid åt alle leider. På same tiden, som Nero kjeisar for ilt åt med dei kristne, vart judingarne ret med flit plåga utav Gessius Florus, lands. høvdingen hans; det sig beint fram ut for å ligge honom på hjarte å få dem bringa FRK gjem oprør; og dette lykkas honom au, foræn wv seg). Tadingame freip vipma sine og med di brant ufreden ut, og det ein ufred so kuseleg, som nokon veit å segje utav. Jndingarne kjempa ikkje berre imot romværingom men au imot kvarandre inbyrdes; og difor gjek avtyningja for seg i det endelause! i OG la til sprangs utur Rom. og åporde; "Herre koret går du? Bi går då I byen, vare Jest, or TWP oct al ga Ufo bg eterna bel dso for meg. Då raknas Foder med seg, skjemies av seg sjolv, suade dat, vart grepen og krosfsta som hövdingen for det kristne. Soleids heldra han Gu Då den måten, som Jesus sjalv hadde sagt honom forreåt (Jol: På det årherre, etter heligsegnen, møtte Peder, vart det sidan bygd ei kjørkje, som fok namne: Herre, korest går du? (på latinmåle: Domine, qvo vades?) at dei tenestgjerande leviættingarne høyrde ei hustre raimling i rkjen ei pintsetidmat og eit mål, som ropa: «Lat os fara her jersom ein gjek på gatom i Jorsal (enten det so var om dagen eller om natta), so høyrdes desse orda som eit vilt rop: «BL røyst trå el royst då vest, å røyst frå all himmelhornom imot Joral og guöshuse, imot brudrgom og brudr, ei røyst imot heie landslydens! Det var ein jälot bonde, som ropa; han vart tekjen og rishyd men ropa & nyom og heldt ut med ropingen sin i over 7 år. Han ropa siöste gongen, då romaheren alt stod utanfor byen: Han jamra seg Og sa: Au, än dor Jorsal! an, an for meg sjoly med»! og i det same vart han rima 'tay eik stenkast, sont han dreiv åt jorden og do, inbrot å Judinglande, kom seg med nauden ut at; men då Nero kjeisar no fek oplysning om oprøre, gjorde hun iveg Vespasian med over 60,000 man imot judingom; og medan denne herhøvdingen la under seg både nord-delen og aust-delen av lande, gav dei på med kampen i Jorsal dei sokalla idherduge (eller selotame) i samlag med edomskararne mot sine eigne byesbomn og drap på ei einaste vat over 8000 av dem). Då so Vespasian sidan av heren sin var utropa til å vera romakjeisar, og Titus, sonen hans, som overtok herleidingja etter far sin, kringsette Jorsal, heldt byens borgarar store slagsmål ini sjolve Jorsal mot framande folk, som hadde haft seg inom bymurarne for a berge seg imot romaheren. Dei kristne, som var ini byen, slap & lide med dei andre; for då romaheren tok åt å setje in åt bymurom, forteles det, at del fek ei varsling ifrå Gud; 1) Juding-optøre imot romværingom bran laust, då det leid utpå somaren i åre 66. Men alt i det 5950 åre, då Pål vart fengsla i Jorsal, var det over 40 judingar, som svor seg samen om å take live av honom innan 24 timar; og det var verre det, at dette mordarfølgje stod på so god fot med folksens evsteprestar og eldstemenner og desutan hadde so mange hjelparar i omkverve, at romværingarne (som kjente til dette vorrotne tilstande) fan det naudsynlegt å sende-med den fangme PAL 470 hermenner som livvakt, dersom han skulde kunne koma med live frå Jorsal til Kjæsaren by (Send saga 29, 19—39); og Josef snzaman segjer 08, åt Feliks (den landshovdingen, som Pål vart sendt til, og og som då alt hadde styrt dette embette i nokre år) hadde ståt 80 truleg på røvarfantom si side, at snikmord no vart ein daglegdams ting, ændå i gudshuse, og at evsteprestarue (deriblandt Ananias au) stod i stødugt samband med røvarom. Sjå Josefs judingsaga 19, 8,5, 10, % 3; alles ser vi det på beile Josefs forteljing, at folke jamt hadde vorte verre og verre i dei seinare årom førre oprøre, og at det endeleg tilslut, Vart omskapt til store hopar av teljekuivmordarar, som ikkje eingong hadde sod for gubshuse og gudsdyrkingen. — Opføre imot omværin. gom hadde eigentleg opteksten sin ifrå det, at jadingarne la av å ofre i gutshnse for det romverske riksstyre, ja for ein og kvar, som ikkje var juding. Dette er «toppen på styggedomen»; for ved dette skar judingarne av det sidste bande millom seg og fødraguden sin, 0 v.8. dei gjorde det i so høg mon, som det kunde gjeras frå deira side; for an hadde lova ut, at ban gjenom judingarne vilde vise seg som Gud og far for alle (1 Mb. 11, 3; 18, 18; 22, 18; Gal. 3, 8; Rom. 3, 29). nærmingen til Gud, — ved det sa julingarne ifrå seg sjølv al sin ret til Å vera til som eit folk; og med dei au ifrå seg fedraguden sin; og dette er greidt nok «ovriædala åt øydeleggingen» og det klåraste uttrykke for saken og wranuen til, at dei måtte gå under som folk. folkewud, ein slik som Sevs eller Odin. " kjøtelege israel so tidt an var freista av slike tridomar. og hjå truande folk er det rak motsette Klart og stedugt nok, alt åt det sidste fråfalle og øydeleggingen. til ein avgud, — det segjer då Jesus dem sjølv i dei ordom (Joh. 8, 54.) Far min, som di gjevant for å vera guden dekker. ein utav Jorsal og åt ein liten bergby, kalla Pella, austan Stor elva; og der å denne byen heldt dei seg i lange tider som eit kristelegt soknarlag. Men lagnaden for dem, som vart verand å Jorsal, var verre wu alt, ja reint hårreisande grøteleg og fil. Byen vart kringset i ei påskehelg; og difor var det utanbyes folk og utlendingar i hundrtusenvis, som alle vart innestengte; og då mykje korn bran op.i dei lauseldom, som rasa her og der i byen, so vart det overlag til svolt au: livgjorder av ledr, sko, gamalt hey o.s.b. vart ete med stor grälsemd; born og foreldre slos om ein brødhit eller ei daud rotte, ja det var wndå ei mor, som drap og åt op sit eige barni og berre røvarpak hadde noko å mette seg med; men var det nokon, som våga seg ut på leiting etter mat, so kneip Titas dem, huMengde og krosesta dem. Endeleg brant romverin game seg in i byen: Titus hadde forreskreve, at jorsalskjorkjn skulde dei ikkje øydelegge; men i renselen kjilde ein herman ein glodbrand ingjenom eit vindange; og på fick fata det eld i huse, serleg då romveringarne ikkje brydde seg det slag om Titus, som ropa, at dei skulde sløkkje pi, men snogga på varmen av alle krefter. Og her strauk def med berre atmed den yteste bogegangen 6000 menneskjor som ein løgnsjar, med å bruke Guds namn, adde lokka fil å gå op i gudshuse for der å take imot trygdarfeikm på frelsing. Fin månads tid etter var heile byen intekjen o opbrent; motes 11 gongar 100,000 menneskjor skal ha set live ti ved byens kringsetjing og intaking; og ikkje fult 100,000 vart hertekne av romværingom. Pi sin brors fødselsdag let Titus 2,500 av desse fangom bli dels levande brente, dels kasta framfor ville udyr, dels vart dei au noydde fil å drepa kvarandre. Ei lita stund seinare heldt han høgtid med sendå større glor, då far hans fylte åre sit; og ved dette tilfelle måtte atter ein heil hop med fungar misse live; dei fleire vart selte som trælar, tilsidst 30 for 4 øyvor! Men kor ilt fangarne æn leid, tykte Ikevel romværingarne, dat ikkje var å takke om, imot det, dei hadde fortet å ide. Og slik gjek det på ein forfælando måte etter det, som Moses og Herren hadde spåd om Jorsals øydelegging "). 1) Lagnaden åt jndingom spegler sog av i seguen om «Jorsals skomakar», som, fordi at han spotta Jesus på vegen il Golgata, vart dømt til ikkje å få doye forre domdagen men skulde rakle helmlaus omkring i al verden. Judingarne kjem ikkje hort; men ein leivning av dette folke skal bli kristne, når det 18 mot heimsens ende. Dette står au skreve (Rom, 7, 27): «Ein leivning av israel skal bli frelst.» Rom. 11, 26; «Nar fal aden av heibningom har gåt in (i Vårherres venalag), då skal heile darael bli frelsta,d. v. s.: som landslyd, som eit heit folk, vandska israel frelsingja (men med di er det ikkje nekta, at mange einstake 1 skjør vel nok tek imot henne); men eingong vil an israel som folk snu sagen sin til Herren (likevel kun mange einstake menneskjor bli ved eva i si vautra). Soleids skal an dei orda utav vår frelsar, Jesas gå i opfyl ste; ig (Matt 19, 30): Mange, som er det første, skal bli Date skal Di dei første (å elles side 185, 184 4. Simon bisp var av skuldfolke til Jesus og var sonen åt den Kleofas, som Vårherre kom og gjek i lag med utetter vegen til Emmaus. Då hin første jorsalsbispen, Jakob den retlitne, hadde vorte ihelslegen av judingom, vart Simon ved ålmenneleg avrøySting godkjent for å vern den duglegaste av Herrens nærskuldingar og for å vera den, som høyde best til bisp i Jorsal etter Jakob. Det var i Simons bispetid, at Jorsal vart intekjen og øydelagt av fomveringom. yen og nustom Storelva til Pella by; for han hadde kome ihug dei orda, som Herren sa: «Når di ser, at ovnedsla åt øy! leggingen stir på det helige rome, då må di legge til vegs 0) bergjas..- Seinare med samla han likevel venalage på nyt lag bortmed dorsal, oppå Sionsberge; og det vart difor med dette som med syoluom: «når vinteren er over, kjem dei au at for å bygge eg reidr og klykke ut ungurne sine" atmed det altere, som høyrer Herren åt herom til. Her sto Simon bisp no for kristenéamfunde med ubrigda årvake og truskap i mange ar, alt test han vart 190 år gamal; men då vart han klaga åt det romverske landsstyre for å vern kristen; og dette guv seg difor til å plåge han dag etter dag på mange skamlause måtar; likevel hadde hun heilhug 08 kraft nok til å gjeve Vårherre Jesus Krist eit so levande vitnemål, at alle som ein var reint undren over, at ein olding kunde vera godfil å tåle so mykje vondt. Men dette vitnemåle og denne berg Fate tein hane Bin op heidningarne øndå meire: dei spikre han difor på krossen i det 1078 åre ett. Kr., etterat han hadde vore bisp å «Forsal i 44 år. 5. Bit og anna om, korlelds dei første kristne bar seg åt blandt heiduingom. Det folke, som skaparen åt himmelen og jorden hadde valt seg ut til eigendom framfor alle andre folkeferderne på jorden, det var no øydelagt, fordi at det ikkje vilde kjenne nidetiba si og ikkje tone Sin rette konge. Men på same tid voks det nye folke dag for dag, det folke, som Gud samla seg utur alle ætter og tungemål ved fruen på kongen over jakobshuse i al æve. Likevel vart det ikkje samla det nye folke utan mange harde ettersetjingar, som kosta mangfolduge kristue live. Heidningame vart stums ved, når dei så, kor heilhugn. dej kristno gjel å dauden,og kor varm tin kjær leike dei hadde til kvarandre; og dei te då ut med det orde: Nei sjå. kor dei elske kvarandre! — Ein man, som var til i den alraeldste kristentiden, skriv slik om dei kristne: Dei kristne er ikkje til å kjenne ifrå annafolk, korkje ved nokon eigen heim eller ved eige mål eller eigen hit; dei bur korkje i visse byar for sez åleine: hellerikkje har dei noko sereige tungemål og merkje seg i det hale ikkje ut ved nokon sers levemåte. Visdomen deim er ikkje eit påfun, som skriv sg frå folka klokskap. Dei beyge sg ikkle for folksøns meining. Enten dei so leve iblandt greklendingar eller vilmenner, eller korest det elles blir borden deira å bu, so held. dei seg til landsens klædnad, levemåte o. s. b., medan dei syne fram eit liv, som ved sit kjynne eller lag set os både i unring og ofsing. Om dei æn er buand i fedraheimen sin, leve dei likevel, som vøre dei utlendingar; dei tek del i alt som landsens borgarar men tåle au alt som framandfolk. Vel nok bur dei uti verlegne, øynduge io; men i framfor sine ol der seg ikkje etter dette; dei held til her nedpå jorden; men dei har heimen sin i himmelen. Dei gir fram etter ferreskrivom i loven; men i live. føringen sin er dei likevel sjølv komne framom lovarne, -Dei elske alle men blir likevel etterjaga og plåga både av ein og kvar. Folk snakker ilt om dem men må Likovel veögå, at dei er skuldlauso Dei bli refsa som ilgjerösmenner, fordi at dei gjer det, som er ret og godt; og under refsingen gled dei seg ved tanken på det nye live. Judingarne hate dem, som om dei vere heiöningar; og greklendingame lig-etter dem; men motstandararne deira kan ikkje legge fram grunnen til denne fiendskapen, Med eit ord sagt: det, som sjæla er for kroppen, det er dei kristne for verden — Sjela fins slloondor i lemom;. 05. de! kritno.er su spreid utover åt alle leider i verden. Sjela bur i kroppen men er ikkje kome av krop; og dei kristne bur i verden men er ikkje komne av verden. Fer mener i kroppen; og likevel er det ho, som held ihop kroppen og verjer han; dei kristne sit au innestengte likesom på eit vakthald i denne verden; og andi er det dei, som held verda — ved lag. Den udøyande sjæla bur i et døyande tjeld; og dei kristne — har høttor her uti falmingstande, medan dei stunde på det ufalmande live i himmelen. Sjæla fær større kraft, når ho misser nøgda utav dei lekamlege nytingom; og når dei kristne dag etter dag bli plåga og neditsette, so veks au dei både i tal og i styrke» = Tkring 100 ar etter Kristi fødsel høyre vi om ein kjeisar. eitte Trajan, som romafolke gav tinamne: dem beste. Denne Trajan gav landshevdingom sine det tilsette, at dei skulde take live av kvar ein, som vart ført framfor dem som kristen og ikkje vilde bedé åt avgudom; men sa nokon ifrå seg Jesus Krist, so skulde han utan vidare fakas til måde. 6. Sendemanslerlingen Ignatsius, bisp i Antiokia. Vel nok var det so, at dei kristne sette si ære i å føre ein stil, gudelskande levnad, men like fult var heile live deira ein einaste, endelaus kamp mot den judiske og heidne verden, som lå ikring. dem på alle kantom; for, om æn deira gudelege livsføring og deira glede uti truen midt i dei felaste trengslom ofte for e lita stund gav dem metnad og ofsing hjå heidningom, — so lig likevel denne vorda nedi ondskapen: og difor har det rungsnudds menneskjehjarte eit medfød hat til dem, som gir sin livsveg i Gudsens liv og ljos; og der dette live rører seg kraftugt, må denne eltingja eller etterjagingja koma. Men det var plent i desse eltingom, at dei kristne sit liv steig fram alrafagrast, og at trun viste Seg å vera den sigeren, som vin på verden; råsa til endes, som var opstaka framfor dem, og at dei, budde i Guds fulle herbunad, stod sigrande ændi på sjølve vond-dagen. Ændå kvinnor og born vart standand stadfaste uti mange slags lidingar, som eltararne deira førte utover dem. Men serleg gav til synsmennerne og eldstemennerne for gudsfolke lysande døme på, at dei var verd å ha embetta sine; for ved uthaldugheit i dei verste eltingom synte dei, at det var deira hjartans hug å leva til Herrens ære og å døye for hans baling, sosnart som dette var hans Vilje. Ein slik trufast gjetar var Ignatsius bisp, som vi no her vil fortelje både om live og blodvitne-dauden åt '). Ignatsius var, etter det, mange meine, det barne, som Jesus tok på fange sit og synte læresveinom sine som eit døme på hugmjukheit Og på å vera stor i gudsrikje (Matt. 18, 2.); dei meine au, at Ignatsius av dette har fåt tilnamne: den gudsborne*), fordi at han har ligge pi frelsararmom; men dette teoforosnamne kan au omsetjas slik, at let blir ein, som sjølv ber Gud, nemleg i hjarte sit; og Ignatsius har med ære bore namne i bide desse tySningom; for både vart live hans bore av Guds nåde, og likeso bar han atter Guds nåde uti hjarte sit. Om ho difor ikkje skulde vera heilt å lite på den segna om, at Ignatsius var det barne, som Jesus tok opt fange sit. 80 er ho likevel eit vitnemål om, at dei kristne, som levde samtiSug med han, og likeso dei, som var til etter hans dagar, heldt han for å vera ein av dei barnsjælom, som er iblandt det størstom i gudsrike. Vi veit med vissing, at han var læresveinen hans Johannes sendeman, og at han i 40 år. uti vådelege og urolege tider, Var tilsynsman for Guds venalag i Åntiokien. Då Domisinn romakjeisar forte i verk den skræmelege eltingja på dei kristne i slute ay det forste hundråre etter Kr. fødsel, heldt Ignatsius mote oppe hjå soknarlage sit ved jamt og samt å bede til Guds, faste og bera fram gudsorde; han let ikkje noko vera ufreista, som kunde tene til å styrke tilmoe og stødleiken hjå dei sjælom, som var honom jevne til omsut; og han naut au den gleda å sjå soknarlage sit 1 F fred denne gongen. Men for sin eigen del ønskje han ingen ting 50 innerleg som det å få lide blodyitnedauden; han sig det som ein stor nåde å få openlydt vedgå si kristentru og so misse live for den skuld. Det forteles au, at han jamleg bruka dei orda: «kjærleiken min er krosfesta; 3) etter «H. V. Rasmussens blobvitnesaga.« 9) Teoforos. testa uti Jesus. Det står skreve, (ordb. 10, 24): «at Gud gjev dei retlitne det, som dei trå etter». Og Ignatsius nådde au Kam fil å få stadfeste trua si ved blodvitnedanden, skjont han måtte bide lenger, æn han sjølv hadde venta. Det var som i åre 116 ett. Kr., åt Trajan romakjeisar tok seg til å skulle ryde ut kristentrua, — Han hadde nys før vunne slike glorrike. sigrar over Drikkarom 5, og andre fiendfolk og var mo sjel vorten drykkjen av sigeglode. "Trajan hadde alt lenge vore reint otteful for denne kristentruen; han tykte, ho åt seg utover både for fort og for vidt. So gav han då ut det tilsette, at alle som ein å rike hans skulde ofre åt gudom; og dei, som bar umuns, skulde late live. No høvde det net slik; at kjeisaren sjoly kom til Antiokien for å sjå til; soat tilsette hans vart etterlevd; og då stemnde han Ignatsius bisp åt seg. Ja. bispen var heilhuga nok til å koma; og no spør kjeisaren: Er det sant, at det er du, som går her likesom ei vond ånd og gled deg i å gjera beint imot til settom. mine og sterer op andre til å gjera likeins? Med ro svarer Ignatsius slik: «Ænno har ingen kalla gudsberaren (Teoforos) ei vond: ånd. Det er reint motset; for dei vonde inderne har seg just undan. gudstenarom; men kaller du meg ei vond ånd for den skuld, at eg er ein fulkomen uven åt desse avgudom dine, då har eg ikkje. noko imot det utnamne, du gjev meg; for, når eg ber Kristus, himmelkongen. i hjarte mit, co gjer eg ti inkje ale dei vonde på: funna og forrsetta dei». - Då spor Trajan: Kven er det då, spa du kaller gudsberaren (Teoforos)? Jau, det er den, som ber Kristus i hjarte sit, var svare. Du trur altsi ikkje, svarer Trajan, at vi au ber gudarne i hjarte vårt, desse gudame, som hjelpe os i kampen imot fiendom våre? Du tek i mis i dette, sa Ignats; dei gudarne, som di bed åt, er berre vonde ånder; for det er berre ein ud: han, som har skapa himmelen og jorda og have og alt det, som: fins å desse; og det er berre ein Jesus Krist, Guds einfodde son; og eg brin av trånad etter å få takus opi rike hans. Meiner du han, som vart haft op på krossen, då Ponsius Pilatus var til? spør Trajan. Ja, eg meiner netop hen, som har krosfesta bide synda mi og ophavsmannen hennar, og som har døut ned vond: åt alle svartalvom og set desse under dem, som ber Jesus Krist i hjartom sine. Segjer di kjeisaren: Er det då so, at du no ber den krosfesta ini hjarte dit? da, svarer Ignats; for det står skreve: Eg vil bu i dem og gange i dem. No. hadde kjeisaren høyrt nok og felte følgjande dom over han: bunden til Rom og der kastas framfor ville dyr til låt og løgjø åt folke. — Som ein 50 år scinare steig ein annan romakjeiar, Markus. Arolins: i fospoen hans Trajan. Heibningane sg op åt honom som eit råkande døme på al dygd; % Desse «Drikkarar» var nokre gjætarfolk, som hudde nordanfor Svarthave og Kasperhave og vart kalla «Skister» å. v. 8. Drikkerat. kristne av di, at dei var audmjuke i hugen; og han var reint rasand, vår han såg, at dei gladeleg gav bort live sit for Herrens Skuld. Iblandt desse blodvitnom var det ein gamal man, eitte Polykarp; han hadde i ungdomen vore læresveinen hans Johannes sendeman og var no filsynsman for dei kristne i Smyrna by i Vesleasien. Hep pan kalla han læraren åt Asien og faren åt dei kristne. 2. Polykarp sendemanterling, kjørkjetilsynsman i Smyrna. For & hjelpe til, soat folk kun få gjera seg eit klårt og fagert livsbildlet av Polykarp, kjem vi her med nokre ord av Irenæos om hau og likeso med life vette utur eit brev, som Lgnatsius skreiv åt honom: lg kjenner dit gubelskande og bergfuste huglag og verdset det høgt, etterat det vart meg unt å sjå den godslege fsyna di. Gud gjeve, at eg stødt kunde få nyte den fagnaden! Men vi har eit anna vitnemål om Polykarp av ein yngre man, renæos bisp, som i sine yngre år hadde fåt oplæring av Polykarp, og som segjer slik om han i ei av bokom sine: Eg minnes ænno 86 klårt det rome, som den sæle Polykarp sat på, når han tala åt os; eg ser han likesom for augom mine, slik som ham var, både når han gjek og kom; eg hugser so tydeleg levemåten og utsjånaden hans og talarne, han heldt åt folke, og likeso alt det, han sa os om det samkveme, han hadde haft med Johannes og fleire andre, som hadde set Vårherre. Han tok opat åt os ord og uttryk, som Gar hadde ssh, og aa av kvart GL gran, som han jolt hadde høyet ay dem om Herren og om vidundra og læra hans, net slik som han sjølv hadde tekje imot det av dem, som med sine eigne augor hadde set hit livsens ord; og alt det, som han sa os, fal godt sa men med skrifterne. Det er Guds miskun, eg har å takke for det, at eg fek høyre slikt; men so høyrde eg au vel etter og prenta i meg kvart eit ord, ikkje på paper men i hjarte mit; og Gud vere lov for det, at eg jamt og samt tek dem opat! I åre 116 eller 117 fek Polykarp ei vitjing i Smyrna av den gamle samlærlingen sin hos Johannes sendeman; og det var Tgnatsius bisp, som den gongen var på vegen til blodvitnedauden i Rom; og i dette møte mota venerne op kvarandre med dei åndelege gåvom, dei hadde. T oldingirom sine tok Polykarp på seg ei langferd til Rom, der Aniset den gongen var tilsynsman over kristenfolke. Og her jamna desse 2 kjorkjetilsynsmennerne i al stilheit ut eit og anna tvisteemne, som hadde vore millom soknarlagom i austerlandom og dem i vesterlandom; dei hadde au på tale spørsmåle om den rette tide å halde påskehelga på. -Polvknep og dei kristne i Asion beldt denne helgja på den tiden, som dei judiske vedtekterne førreskreiv grunna denne framgangsmåten på det, at denne sedvanen var git i ary at dem ifrå Herrens eigen lwresvein Johannes og dei idre sendemennom; derimot tykte dei romverske kristne, det var bovudsakja å ha det slik, at påskedagen fa in Jå om søndag. Dette målemne var ikkje dei 2 bisparne god-til å bli samde om; men for dette brant dei ikkje av sit kristelege samkvem med kvarandre. Aniset let ændå Polykarp under gudstenesten dele ut natverden — for å syne honom heidr og ære; og deretter skjeltes dei åt i den beste venskap, utan at kjørkjefreden vart rugga millom dei 2 kjørkjelottom i aust og vest. Medan Polykarp var i Rom, førte han mange ranglærarar atende til Herrens venalag; for han bar frit fram i høgmele det orde, at full sanning i læren sin åtte berre den, som utan millommenner hadde henne frå sjølve Herrens sendemenner. I Rom møtte han au cin dag ein av dei filaste ranglærarom, ein som heitte Marsion; då denne bad Polykarp om å godkjenne seg, fek han det svare: Se vist gotkjenner og deg d.. 60 or godkjenner deg som førstefødingen utur skulen åt den Vonde sjølv»! Dette rimer seg godt med den kjærleiken, han hadde åt orde, og med den stygden, han hadde for dem, som vingla det bort; og det rimer seg au med det, som ein av læresveinom hans forteler om han: når han høyrde nokon bar imot den kristelege senningen, då heldt han gjerne for øyrorne sine og kom høgt med dette vanlege ordtøkje sit: Du gode Gud! For 'e tider du har late meg leva op, nar eg endå må dragas med slikt! — I mange Herrens år var han kjørkjetil synsman i Smyrna og var fil mod di den mest meta kjorkjetilsynsmannen i heile Asien, etterat Ignatsius var dåen. Dei kalla han, som sagt, far åt dei kristne, læraren åt Asien og den stødaste motstandaren mot heidningskapen. — Levnadslaupe hans var til ovstor velsigning åt Guds venalag; og ved sin blodvitnedaude kom han til å late ljøse sit skjine over ein ændå vidare ring; og det gjek soleids til med dette: Berre motes 6 år etter, at Polykarp var vestover til Rom, braut det ut ein rasande opstyr mot dei kristne i Vesleasien; og Markus Aurelius var då romakjeisar. —Riksens tenarar følgde straumen, dels godviljugt, dels av tvang; og kjeisaren let ettersetjingja ha frit råberom: og difor vart det mange kristne, som leid blodvitnedauben; men Vårherre var likevel med dem og styrka dem. - Serleg var det ein gjøv ungdom, eitte Germanikos, som ved sit uruggelege tålmod og ved si tru sette mot i dem, som otten vilde take. Landshovdingen bad han minnas, kor ung han var, og at han måtte skone live sit; men det var fifenge sagt; han hirra sjølv på seg dei glefsande udyra, som skulde take live hans, og det berre av lengsel etter des før å koma seg utur samlage med desse gudlause og uretferbuge menneskjom. Denne frihugen erta op den ville folkehopen ændå meire; og med eit rop sette denne mugen då i: Vek me desee gublausingom! Hit med Polykarp! Med kjrleike høyrde donne, kva före bön no var I men var Hie vel meint på å gjeve seg for i byen; likevel føk venerne hans sidan telje han over til å farn utpå lande til ein landsgard, som låg eit atykkje utanfor byen. «Og tor brak han både nötta og dagen til å bede for alle, serleg for dei kristne venalagom i heile verden. Medan han slik heldt på og bad 3 dagar i rd, føræn han vart fange, hadde han eit syn; han tykte, at hovudgjærda si stod i ljos loga; dette tok han på timen for eit varsel og sa: Det er lagnaden min, at eg skal bli levande brent ihell Våden kom mo jamt næmare; for til haldsrome hans var opendaga; og dei tenestmenneme, som var ivegjorte for å take oldingen handfestes, kom åt honom seint ein kveld. Jolykarp kunde sendå godt ha haft seg ifrå dem; men, då han høyrde, at dei var komne, sa han: Lat Herrens vilje bli gjort! og med di gå han beinast ned og tala med dem. Dei vart op-i under, då dei høyrde, han var så høgt opi årom, og såg, kor godt han likevel såg ut; der var au nokre av dem, som hadde dei orda i, at det ikkje var nokor trong til å gjern seg so stor umak for å fake ein slik utlevd man til fange. Han fek då haft på borde åt dem og gav dem mat; og, medan dei åt, bad han om lov til å gjera bena si i ein times tid, som han au fek; og no tok han åt å bede, der han stod, og bad med slik rikdom på Guds nåde, at han i heile 2 timar ikkje kunde halde op. Dei åhøyrande vart reint med; og mange av dem trega ændå på, at dei hadde fore iveg for å fange ein 50 gubelskande gamal man. Sosnart som han hadde endt bena si og kome ihug alle-ibop, som han i sit liv hadde vore i samråk med, store og små, hege og låge og heile det ålmennelege kristensamlage al verda over, då let dei han setje seg op på eit asen og soleids ride ini byen. På vegen kom fredsdomaren kjøyrand imot honom samen med far sin opi ei vogn; desse 2 tok no Polykarp opi vogna åt seg og gav seg straks til å lokke han og sa: Kva gali kan det då vern i å kalle kjeisaren herre og take del i ofrinen, vår du med dette kan frelse live dit? I forstonne svara han fom ikkje orde; men, då dei berre gav på, sa han: lg gjer likevel ikkje det, som di råd meg till Då dei soleids ikkje var godfil å telje han over, tok dei åt å skjeme på han og skuva han med makt ut ur vognen, soat han støytte foten sin; likevel let han seg ikkje merke med, at det gjorde vondt, men gjek gladvær og mdt sin gang til fots og vart ført fram på kampvollen. Di han kom fram, vart det ein so stor gjøy der, at ein ikkje kunde høyre mans mål. Men net i det same han steig in på tune, fek han ei varslin tel himmelen: både han. og alle dej hine høyrde ei røyst, som r Ver sterk, Polykarp, og ber deg åt som ein man! Her vart mo leid fram åt landshevdingen, som først freista, om han kunde telje Polykarp til å svike si tru: Skon deg sjølv! Hugs pi, kor høgt du er opi arom! Kan du ikkje i det minste sverje veb verjeånden åt kjeisaren! Tenkj deg om! Sogj berre: Bort med dei gudlause! (Dette var namne, som heidningarne hadde på dei kristne). Då såg Polykarp med eit tankerikt augekast på den ville heidninghorgja, som urde og krudde bortover kampvollen, retta so handa si imot denne hopen og andvarpa tungt, lefta so syna si mot himmelen og sa: Ja, bort med dei gudlause! Den rom versko landskovdingen sa då åt honom, at han skulde sleppe han laus, berre han vilde segje noko vondt om Jesus Krist. Men Polykarp svara: I 86 år har eg no vore i tenesten hans; og aldri har han gjort meg noko vondt; kongen og frelsaren min! Gjer berre, som eg segjer! sa landshøvdingen; for elles læt eg deg kastas fram åt udyrom! Ja, lat dem berre koma! svara bispen; for på den måten tenkje vi os aldri om, at vi går ifrå det likare og tek det låkare; men det er lykke mi at og mo slop bart ifrå dei vonde og går over åt retfordon! — Til dette svam landshøvdingen: Ja, ettersom du ikkje bryr deg om dei ville er og ikkje heller vil bruke vette dit, so lot eg båle brenne op deg! Bile truger du med, segjer Polykarp; og livevel brin bile dit berre ei lita stund, og so slokner det; men kjente du å den ærelee rederagrelden, som folgjer på den komande domen, og som dei gudlause har i vente, so vara du deg vel for å koma mod dette Agne dit å meg. åle kveikt i Smyrna; og den aldruge Pol jek med stor heilhug inpå elden og gav Herren lov og Mr State andedrag: (i åre 167 ett. Kr) Det var ikkje berre i austerlandom, at romveringarne for fram på slikan ein valdsam måte imot doi kristne; for det for åt likeins I vesterlandom au. — Uti byen Liong i Sørfrankrike drap soleids både folke og folksens styresmenner dei kristne på det gruvsamaste elt og det med sjølve romakjeisaens tillating; han hadde nemleg forreset, at kvar ein, som ikkje vilde snu seg ifrå kristentruen. skulde misse live; men tris alt dette ilstyre og desse voldsverkom fek romveringarne ikkje eingong bretting på kristendomen i sin eigen by og ændå mindre i den vide verden. Soleids ser vi, at i den næste mansalderen blømde atter det kristne venalage i Li under Irenæos bisp, som hadde vore leresveinen hans Polykarp; og etter Trenæos har vi anno ei forvitneleg skrift imot i AV denne kan vi blandt meire au sjå, at han både kjente til og bruka sagabøkerne om den nye avtalen, openberringja hans Johannes og likeso dei fleste av sendemannabrevom. Og med di går vi no her over til å fortelje noko nøgjare om desse tilburdarne. 8. Om blodvitna i Liong og Vienne I det 17780 åre. I det dre århundre etter Kristus hadde gledeorde nåd vest til Frankrike, som den gongen kallas Gallia. Det var kome dit med kristne greklendingur frå Asien og hadde serleg.framgone i dei store byom, Liong og Vienne, som lig atmed Roneelva og hadde stor handel og livlegt samkvem med dei andre byarne ikring Midelhave; dei kristne i desse 2 franske byom åtte söleids ei let vint samferdsel med dei andre kristelege soknarlagja. Der det fins ei ope dør for gudsorde, stig det au fram mange motstandarar; og ottersetjingja blir ikkje borte; dette. vart ho hellerikkje i desse 2 byom; men dei kristne synte det greidt, gjenom mane trengslor, at trua deim var ekt og kunde stå sox i dei hardaste freistingom. Om dette har vi ein fortelnad, som er fort i penna i eit brev ifrå sjølve hine galliske soknarlagom; og dette breve or berga alt ned åt dagom våre av, den gamle ork yarn, bispen Evsob, som var til iden 1ste halvdelen av det dde århuudre. Dette breve settes hit heilt og haldent både for inhalde si skuld, og fordi det Fe dre i ae «Kristi brer i Vienne og Liong ønskje brorom i Asien og Fryiafylke, som har tra og håp i samlag med os, fred og svla frå Gud fader og Jesus Krist, Varherre! g Vi er ikkje isand til & skrive noggrant om dei store trengslorne, som dei helige her har måtta døygd, hellerikkje om, korleids heidningarne har rasa imot dem, eller om dei lidingarne, som dei søle blodyitna har måtte gåt igjenom. Den store Henden sette os med al si makt og gav os ein førresmak på den ly oma hans, som er i vente, Han freista kvar mogleg utveg for å venje trelame sine til å temje seg op i vondskap og tok dem likesom i skule for å øve dem op i å plåge Guds ienarar; og dei vart so gløgge i dette tilslut, at vi aldri kunde late folk sjå os på andre stadar sn i husom våre, korkje i badstugom eller på torgom eller på noko anna rom. Likevel streid Guds nåde i vår stad, berga unden dem, som svake var, og sette dei sterke som stolpar i brodden i deim stad; og desse stod irauste som berg, soat den Vonde måtte snu heile åttakje sit imot dem. Det, som vilde ha vore tungt åt andre, det var let åt dem, fordi at dei herre skunda seg til Kristus og synte i gjerningen, at lidingarne i denne tiden er jamgodt med ingen ting imot den glorleiken, som skal koma for ein dag på os. Først måtte dei freiste eit åttak frå folksens side med Skamord, hog og steinkast; og medan fenda jamt og samt rana ifrk dem det, dei Atte, vart dei snart dregne hit og dit, snart innestengde i fangehol, 'net slik, som almugen i sin vilskap plår rase imot dem, som han er opest imot. Men, alt dette "bar dei helige med tålmod. Sidan let, hovudsmannen og bystyre dem bli forte fram pa forge, der dei uthøyrde dem i heile folksens pihoyr, om dei var kristne; og då dei her med heilhug su fram si tru, vart dei av den grun kasta i fengsel, test landshøvdingen kom dit. Då han so endeleg var komen, vart uthøyringja opattekje framfor domstolen hans; og han hegda ingor ilgjerd imot os. Vettius Apagat, ein av brerom, var likevel ikkje god-til å finne seg i denne uretlåtne medferden. Han var ein man, full av kjærleike bide til Gud og mouneskjom og so streng mot seg sjølv i sin levnad, at han, om han wn var mykjo ung, godt kunde ha fåt det same vitnemile, som den gamle Sakarias fok (Luk. 1, 6.); for han gjok urefseleg fram etter alle Herrens bodord og tilsot og var utrøtteleg i å tene grannen sin på alle mogloge mitar, fall av thug for Guds sak og brinnande i änden. «Kirkehistorie af Evsob, fordansket ved C. H. Muus, te bogs Iste og 2det kapitel»; men sjå au OM Melbrs fortællinger af kirkehistorien» og Fr. Hammerichs: «den kristne kirkes historie»; desse bøkerne har eg jamt nytta ber og der. og alt de ugudelege toe var langt ifrå os, Men om han sen var ein høgvyrde man, tok folkhopen, som var stima samen ikringom domstolen, lel åt å gule imot honom av alle krefter; og domaren sjølv vart au berre ful på han for dette rimelege krave og gav honom, snosk det sporsmåle, om han an var ein kristen? Dette jatta Apegnt med falhogt svar; og på stunden vart han difor sot åa millom bloövitnom. Han vart kalla talsmannen for dei kristne; og visseleg hadde han den rette falsmannen, nomleg Heligånden Goh, 16, 7.) i hjarte sit, og det i ændå rikare mål æn Sakarias; og dette vart audkjent for alle ved den store kjærleiken hans, som gjorde, at han mod gledon sette live sit til for brørom sine; for han Var og er wnno em av dei ekte læresveinom åt Kristus, sin av dem, som følgje lamme, korest det so wn gir (Openb. 14, 4). Og no måtte am dei hine fram; dei første av dem var uredde og la fram med gledon i krstentra som blodvitne; men det var andre, som dette kom for stums på; dei var ændå for veike og for lite røynde til å kunne halde ut so tung ein kamp; det var som ein 10 stykkja ay dem, som sveik si tru og sin kristne avtale mod Gud; og dei volda 08 med di ei usegjeleg stor sorg; for dei kjevde med 'dette både makta og mote hjå dem, som ikkje anda var grepne, men som lel ikkje hadde drege seg tilbakers ifrå blodvitnom og deira store naud, om dei so sn hadde fåt store lidingar utover seg for samlage med hine. På same tid var vi alle i den største otte for, kva utfal dette vilde få for travedkjenningen; diat det var ikkje lekams-vondskome, vi hadde i vente, som vi var redde; men vi såg alt fram til enden og gruvde for, at nokon skulde svikte fruen. Kvar dagande dag vart det no tekje nokre av dem, som var best laga til å fylle ut blodvitnerome; og med di vart dei tilslut samla ifrå både soknarlagom alle dei duglegaste, dei, som hadde arbeid mest for os, og som vi hadde mest å takke for, at vi var komne os so godt ål." Det var av fange nokre heiningnr av dem, som tente hjå some av os (for landshovdingen hadde bode, at ikkje berre vi men au alle våre folk skulde gripas). Desse vart no skræmde, då dei såg, kor mykje ilt dei helige måtte lide, og høyrde frugsmåln ifrå dei heidme hermennom; se andre unaturlege brotmål, som det er skam berre å nemne eller å tenkje seg, og som cin aldri skulde meine, at folk hadde gjort. Då no desse påduttingarne kom ut iblandt ålmenningen, voks vondskapen imot os reint til msing; forut hadde då ein og annan vore tåleg imot os, enten fordi, at dei på eit eller anna vis vat i mt med os eller au i venaband med os; men no gjek ilska over alle breidder! Og her vart det difor, at dei gjek i opfylling dei gudsorda: Den tida vil koma, at kvar ein, som slær ihel døk, skal meine, at han gjor Gud ai tenest med det (oh. 16,2). Dei helige blot" vitna måtte no stå ut lekams-vondskor, som går reint over al skriftleg framlegging; for det var den Vonde om å gjera å få plage utur dem au noko, som kunde skade os og gjetorde om os. Serleg smudde både ålmugen og landshøydingen og hermennerne heile zasilska si imot kjerkjetenaren Sanktus ') frå Vienne og mot den nys døpte men sterke stridsman Matur og mot Attal frå Pergumos, som stødt hadde vore ein hovndsule for soknarlage vårt, og endeleg imot Blandina, ei trælkvinne. På henne synte Kristus det Klirt, at det, som menneskjorne gjev berre liten metnad, ja teint ut svivyrde, det heldes i høg ære hjå Gud, når det berre bli Jeidsaka av den kjærleiken til Gud, som syner seg i kraft og i fåfengt brauting. Medan nemleg både frun hennar, som au høyrde til blobvitnom, og alle vi andre hadde otte for, af Blandina, som hadde ei svakeleg helse, ikkje skulde eige kraft til å bera fram den gode vedkjenningja, so fek ho ein slik ein styrke, at meistermennerne, Som frå morgon til kveld, kvar si stund, plåga henne på alle opfenkjelege måtar, tilslut måtte gjeve seg og tilstå, nt dei ikkje visste, kva meire dei skulde plage henne med, liksolite som dei var pdtil å skjøne, korleis ho æmno kunde vern i live, då meste heile ennar krøp var sundsliten, og då elles herre ei einaste av dei plågemåtom, som var bruka mot henne, plådde vera nok til å drepa bit menneskje, æn segje so mange og so store som dem, Blandina hadde døygd. Men den søle kvinne heldt seg som ei raustleg kjempe og samla nye krefter ved å segje fram si kristentru. Det var greidt ei opliving, eit kvil og ein lekjedom for henne imot dei føle vonlskom å kunne segje: «Bg er ein kristen; og iblandt os går det ikkje for seg nokon ukjurskapar». Sanktus tilte au mykje betre, æn nokon kunde vone det, alle dei plågorne, som menneskjørne tenkte ut; han stod dem ut med den største uthaldugheit; for, medan heidningarne kjildea seg med det håpe, at dei gjenom endelause piningar nok skulde tvinge utur honom slike ord, som han elles ikkje vilde segje, so stod han likevel imot kvar ny freisting med slik traustleike, at dei ikkje eingong fel: utur honom, kva han heitte, eller frå kva land og by han Far, eller om han var træl eller friman; på alle spersmilom, han fek, gav hun berre det eine og same svåre i latinmåle: «Eg er ein kristen. Dette var for honom både namn og heim og skuldskap, eller med «it ord sagt: alt! ikkje det slag anna kunde heidningame få utur honom. Men utfalle vart au det, at både landshøvdingen og drapsveineme vart so maske på han, at dei til al slut, då dei ffongt hadde freista alle vanlege plågeridskapar, tok småe, glodande kopparskjivor og la dem på kroppen hans på dike rom, som tite minst! Lemarne brentes op; men han vart likevel standand FE geleg i si vedkjenning; han friska og styrka seg med det levande vatne utur den himmelske opkomon, som streymer ut ur Kristi liv. (Joh. 7, 38). Korleits det likevel vart fare åt med honom, det synte altid kroppen bans; for han var som eit einaste sår og var sumenskruppa slik, at mannen mesta ikkje hadde liknels til å Vera eit meneekje. 1) a, v. 8.: den belige eller helgeneu. a stor heide ved å gjera motstaudararne fil skamme; og til opmoting for andre synte det seg her, at dei, som elske Gudfader, ingen fr har å vera red, og at inkje noko gjer ålvorleg vondt, der Kris helds i ære; heidningame tok nokre dagar seinare åt å lemstre og pine han på nyt lag i den tanke, at no skulde dei nok ved piningom få ham enten til å gjeve etter, eller au skulde dei få live av honom og soleids setjo cin ålvorleg kvek i blode på dei undres men dei misrekna seg her; for, om det an var kome sterk brune og vol i såra, soat han ikkje kunde tala (men dei rørde på han med ei hand), so var det so langt ifrå det, at det gjek etter deim meining, at lekamen hans tvertimot, til ofsing for alle, kom seg fil at og vart like god ved å gå igjenom piningurne den andre gone gon; han fek sin gamle utsjinad og don falle bruk av lemom sine, sot den sidste lidingjo, istadenfor å gjera honom skade, vart honom, ved Kristi nåde, til lækjedom. Ein av dem, som hadde sagt ifrå sog kristentrua, var ei kvinne, sitte Biblias. Den Vonde gledde seg; og no vilde han auke daud domingja hennar veS & narre henne til å lyge på os eit kvarsant, som kunde bli os til skam. jek for seg gudlause ting iblandt os. Men under piningom kom 0 tvertimot til ettertanke; ho vaknn liksom op utur ein djup somn (for den kropslege verken leidde henne til å fenkje på den ævele; plåga i helvete); og no sa ho reint ut, at det var berre agn, dei skamelego påsegjingarno, som fienda gjorde om os. «Korleids skulde dei kunne eta born, sa ho, dei, som ikkje eingong ters eta blode av umælande dyr»! Og frå den stund vedgjek ho & nyom. at ho var ein kristen og fek soleits rome sit iamillom blodvimom. Krafta frå Kristus synte seg klårt her uti det tilmode, som ho gav det sele, og som ko gjorde dei vanlege pinslome fil skamme med; og den Vonde måtte difor til å bruke andre og nye ber, som instenging i mørke, føle fngehol, utstruming over ein stok, test føterne nådde det Ste hole i honom, etterat dei for veåt var fastskruva millom 2 stokklovningar, og andre ille medferder, som berre den svartaste vondskapen kan tenkje måten omkoms det mangfolduge i fengslom, likevel ikkje fleire, æn som Herren, til sin eigen glorleike, hadde laga til ei slik endelykt åt; 0, at al verdsens helseråder ikkje kunde lækje dem. Sakja var den, at Herren heldt dem skabeslause, medan al hjelp frå menneskjøm glap; han styrke dom bide på krop og jul, soat dei emdå kunde mote op og trøyste dei andre. Men det var au nokre un folk, som nys var tekne, og som difor ikkje var vane med å lide 80 mykje vondt; dei bukka difor under for libingom i svartholom og gav op anda. Den sale Potin, kjørkjetilsynsman i Liong, var den gongen over 90 år gamal og fl med di so følt skal, at five vandt nok hang i honom, berre for skuld kraftleyse; mon i ånden var han sterk og gledde seg ved å sjå blodvitnekrona framfor seg. Han vart dregen framfor domstolen, om han æn av elde og sjukdom var so fælt uedbroten; men ånden var ænno i honom, forat Kristus skulde få si sigersære. Hermennerne hadde han fram åt domaren; bystyre. gav seg med og likeso den heile, store folkeskrollen, som tok åt å styre, ret som Potin var sjølve Kristus. Han bar fram si gode vedkjenning av kristentruen; og då landshøvdingen so sporde han, kven del kristne hadde til Gud, svara han: Tr det o skjønt, at du er verd det, skal du få veta det! No vart han utan miskun dregen bortetter vegen og ilt medfaren på ug set og vis; dei, som stod so nære, skuva til åt honom med handom og spente han med fotom utan i minste måte å bry seg om, at han var so gamal; og dei, som stod lite lengere ifrå honom, kasta etter honom med det, dei forst fok fak i; kvarein trudde seg skuldug til å vera med å ein eller annan måte og gjera Potin noko vondt og meinte, ni det motsette var å kalle vart på ansemd og åbryskep. Det trudde å gjeve gudom sine hemn på den måten. Det var vandt nok liv i honom, då dei nådde fram til fangehole me5 homom; og 2 dagar etter gav han op anda. I denne eltingen har vi eit rikande proy pi Guts forresyn og på Jesu endelause miskun, eit meisterstykkje, som er likt Kristus, skjønt ein sjeldom har set maken til det å brodersemfunde. Dei, som nemleg hadde sagt ifrå seg tran, då dei vart tekne, vart likevel fløygde ini mørkestuga og måtte gjenomgå dei same fæle modforderne som dei hine; fräscgjingja detra hjlpte dem solide ikkje. Dei andre, som stod ved si tru og tilstod, va dei var, dei vart vel nok au fengsle; men desse vart fengsla berre som kristne, utan at det vart velia noko anna brotmål inpå dem. Dei hine kom soleids til å lide langt meire vondt med di, at dei vart kalla mandraparar, 08 ilgjerdsmenner, medan desso sidste vart styrka vd utsyne, dei hadde til å få blodvitnegleda og den sæla, som var lova dem; og kjærleiken til Kristus og til Heligånden gjorde det tunge let åt dem; dei hine var derimot plåga so hardt av samvits-ag, at fin godt kunde kjenne dem ik dei hine berre på åøynen det, når dei gjek frammed ein. Ein del av fangom kom nemleg reint gladvær, når dei skulde fram åt domaren; hogleike og midhug lyste utur augom deira, lenkjorne, dei bar, tok seg ut som gil stas på dem, soat ein med ein gong kom til å tenkje på brudra, som har gulkledar på; likeso var Kristi goddöm ikring dem Kor. 2, 15.); og det kom for mange, at dei kjente dåmen av verkeleg salve. Den andre delen derimot gjek der so nedkuga, motlaus, einleg og på alle måtar overlessa med skam for sjolve heidningarne hekla dem over som livredde skarvar; mordarnamne hadde klessa seg fast atåt dem, medan dei hadde mist det namne, som det er ære og heiör og livskraft i. Dette syne styrkn alle' dem, som såg det; og kvarein, som ifrå den stund vart grepen, tilstod å timen, at han var ein kristen; og ingen kom meire på den as tanken å nekte det. Etter desse tilbordom tok det ømse vendinger med saken åt blodvitnom eller med andre om: dei bat i samlag ein krans av mangfirga blomar med mangsleids dim; og denne kransen ofra dei far sin. Rimelegt var det di, at desse raustlege kjempome føk ko. te eisinclage ploreicnteeies cee' del holds slege seg igjenom so mangein bardage og vunne so store sigrar. Matur, Sanktus, Blandina og Attal vart difor førte fram på skidevollen for å bli kaste fram åt vildyrom; ja det vart endå peika ut ein sereigen dag til denne dyrekainpen.' Matur og Sanktus måtte frampå skådevollen gi-igjeuom alle piningarne på nyt lag, net som om dei slet ikkje hadde lede noko vondt i forrevegen, eller rettare sagt: dei var blandt dem, som med ære gjek igjenom fli kampsteg an andre, og som no måtte kjempe sidste gongen for å vinne sigerskransen. Dei vart på nyt rishydde; dei vart gjevne udyrom å vold, som reiv og sleit i dem: med eit ord sagt: dei måtte lide alt det, som den opøste mugen med ville rop fan på å krevje. - Tilslut måtte dei au sitje på ein glodheit jamstol, test lemårne deira vart steikte, og røyken steig op i nasen på glanarom. Men endå hadde desse siyggelea ikkje nok; dei vart heller meire styreslause, df dei let, at dei ikkje vilde gjeve seg, foren dei fek henge uthaldugheita hjå blodvitnom; likevel var dei ikkje god-til å få utur noko anna ord æn det, som han hadde tilståt første gongen: «Eg er ein kristen». Då live ænno hang i dem etter denne uvanleg fele kampen, 30 vart det enden, at dei seint om sid vart drepne. Istaden for al den bytingen og brigdingen som elles var brukeleg ved desso kampleikom, hadde folke den dag slide. spel nok i desse blodvitnom. —Blandina vart bunde atåt ein påle og på den måten gjeve i valde å udyrom; men ho gav kampfelagom sine stor heilhug både ved den innerlege benen sin og ved den måten, som kroppen hennar Jung på; for ho hang likesom på ein kro, Midt under kampen sig dei med size lokanlege auger likesom den krosfestn, når dei såg søstra si; og med di overtydde han dem levande 'om, at kvarein, som lid vondt for skuld KØGE ere, ok i al æve ha inmfond mel den Iovatfe Gul. Denne gongen vart ho likevel ikkje åttekje av udyrom; difor tok dei henne atter ned av pålen og kasia henne å nyom i fengsle for å gjøyme henne til ein annan gong; for ænno skulde ho sigrande gå-igjenom fleire freistingar, for at ho des fullare kunde få føre skam over den gamle hogormen med alle dei løynske åtrennom hans. Og til opmoting og hugstyrking åt brorom skulde ho, den mito, veke dråkja med makten åt Kristus, den sigerswle kjempen, gong på gong fi vald over motstandaren og so endeleg take mot seg den ufalmande krona utur kampen. No kravde den ville hopen med kvasse rop, at dei skulde leide fram Atfal; for han var ein av dem, som hadde stor vyrdnad iblandt 08; og han steig fram med kvikleike og med dem gledon, som følgjør med eit godt samvet, og var soleiös godt laga; for han var Sha royat kristen og hadde altid ståt iblandt os som eit vitne om sanningen. Han vart leid rundt frum-på skådevollen; og dei bar &i tavle framfor honom, som hadde den inskrifta på latinmåle: «Dette er Kristi felage, Attal». Den snatrande opøste ilmugen kruvde på ungueblinken, at han skulde drepas; men då lendshøvdingen fek veta, at han var romaborgar, let han mannen, av den grun, straks bli fort in-at i fengsle åt dei andre og skreiv for den sak skuld ei utgreiding om det heile åt kjeisaren; og no måtte der bidas på hans avgjerande dom. — Den pustetida, som dei kristne fek på denne måten, var velkome og til stor velsigning; for ved deira tilmod synte Kristi endelnuse miskun seg I sit rette ljøs. Dei daude lemarne kom atter til live ved dei levande si bjelp; dei, som hadde bore fram veökjenningja si og lede for den skuld, kom med kjærleike imot dem, som hadde gjeve-etter for freistingom, og den møyreins mora, kjørkja, gledde seg ved å få levande tilbakers dessje, som ho hadde kasta utur fange sit, fordi at dei då var daudfødde foster. Dei fleste av dei falne snudde atter om åt mor sin, avla å nyom og fek atter livsgneisten tendra, soat dei lærte å stå stødugt og kunde no med nyt liv og friske krefter stige fram for domstolen andre gongen til Eee landshøvdingen greide for truen sin; for no var dei invortes adla ved Guds nåde, som ikkje vil, at nokon syndar skal døye, men leider han til omsnunad i hugen. Kjeisaren hadde nemleg gjeve ut det tilsette, at det skulde brukas avliving på alle, som ikkje vilde gå ifrå, at dei var kristne; men dei, som sa ifrå seg kristennamne, skulde få koma på frifot. — Marknadedagarne våre tok net då si berjing; og dei dreg fult av folk hit frå alle verdsens kantar; dette tilhøve nytta landshøvdingen og let dei sile bli forte i sigerferd framfor domstolen med ovEunad og storstus. Ei ny overhøyring vart gjort; og fan dei nokon, som hadde romversk borgurret, so vart han dømt til å kastas fram for udyra; men her hadde Kristus stor ære av dem, som den første gongen sa ifrå seg trua; for no vedkjente dei seg henne og det til Sor undring for heibningom. Desse tok dem i overhøyring avsides ffrå dei hine, då dei fenkte, at desse utan vidare skulde sleppas laus; men vedkjenningja deira gjorde, at dei atter kom i lag med blobvitn. . Alle dei andre vart & nyom tekne op i Guds venalag. Medan uthøyringja stod på, var det ein man frå Frygiafylke tilsteds, som var citte Aleksander; han var lekjar og ha do halde fil der i Gallien i mange Gr og var velkjent for sin kjærleike til Gub og eldhug for sanningen, dint han hadde noko lite av den nådegåven, som sendemennerne åtte. Denne mannen hadde gåt tet framåt domstolen og stod der og gjorde minor åt fangom Om, at dei ikkje måtte vern redhuga men fit vedkjenne seg trua si." Som han stod der i slik invortes kamp og rørsle, såg han ut for dei kringstandande, mesta som om han hadde fødsleridor. (Gal. 4, 19). Folke arga seg over, at dei same, som for hadde sagt Kvistus ifrå seg, no atter vedkjente seg han; og 80 arge å hugen, som dei van vite dei ikje bere å gjom am med skrik og rop å vitne mot Aleksander, at det var skulda hans. Landshøvdingen tok han straks framfor seg og baud han greide ut, kven han var. «in kristeman er eg, an han; og ikkje før hadde han vebgåt dette, før han vart dømt til å kastas fram åt udyrom; og dagen etter vart han då fort in pi skidespelvollen at dem... I lag med han måtte au Attal dit æuno cin gong, fordi at landshovdingen vilde ved dette gjern søg sens omtykt av folke. Både tvo måtte no gå igjenom dei pinslorne, som var dei vanlege for dem, som matte lide på kampvolllen for fruen sin; men dei stod ut det alt. kor hard kampen æn var; difor såg drepararne seg til slut nøydde til å take livo av dem. Ein høyrde ikkje so mykje som ein suk eller 'eit ord av Aleksander, men han tala stilt med Gud i hjarte sit. Då Attal vart set på jarmstolen, og røyken steig op i vebre av den steikte lekamen hans, snudde han seg åt folkehopen og sa pi romversk mål: «Sjå, kva di no gjer! kan ein ikkje kalle dette å eta menneskjor! men vi, vi et ikkje menneskjor; heller ikkje gjer vi noko anna stygt». Då han vart sport om, kva Gud hette, svara han: «Gud har ikkje eit namn som eit mennoskje». Den sidste skådespeldagen vart Blandina atter ført fram og samen med henne ein, eitte Pontik, ein ungdom på kringom 15 år Dagstodt hadde dei både tvo måtta set på, kor dei andre leid; og gong pi gong hadde dei vorte pålagte å gjera eiö i namne åt av. gudom; men dei haddo vist ifrå seg alle desse påleggja med trotsemd og stygd. Ved dette vart Fiketnsia so vok pl dem, at Han korkje budde medkjenle meb landing skjoot ha var di kvinne, heller ikkje med Pontik, ungdomen som han var; men fram måtte dei både tvo, og dei skrumelege medferderne frå før måtte dei atter igjenom frå ende til annan, medan det samstundes vart kravd av dem, at dei skulde sverje ved avgudom. Men alt var til unyttes; Pontik vart mota op av Blandina; og det var greidt nok, wndå for heidningom, at det var ho, som sette mot i han og styrka han. Glabveer heldt han ut alle pinslorne, alt til des, at han gav op anda. 'ilsdst stod Blandina dleine tilbikers. Som ef mor for dei andre hadde ho med hugstert hjerte elda op borna sine og mana den til stordåd; og gjenom kamp og siger hadde ho sendt dem førre seg heim til kongen. Åleine stod hono og kjempa seg fram steg for steg, likesom dei hadde gjort; og gladvær skunda ho seg bort herifrå til samrik med dem pi nyt lag. Då turen hennar kom, at ho skulde kastas for udyra, tok ho det, som om ho skulde fil bryllaups. Ho vart rishyd, ho vart sundflengd av udyrom, ho vart steikt på den glodheite jarnstolen, ho vart til slut haft ini 6 mot og kasta fram åt ein vil, olm okse, som slengde henne hit og dit med hornom sine; men ho hadde ikkje kjensle for nokon ting meir, av di at ho mod eit uruggelegt håp heldt fast ved truen og samtale mod Kristus i hjarte sit. Endeleg vart heidningarne leide av dette og tok live av henne; men dei måtte sjølv tilstå, at aldri hadde nokon av deira kvinnor ståt ut slike pinslor. ll var enno ikkje den rasande ilgjerdhugen deira metta; for dersom den vonde ånda først får frit leikerom med slik ei vil og rå folkeferd, so det går over styr og lag med henne, so har ho vondt for å koma til ro atter, Råskapen snudde seg no ei omnor leid og berja ein underleg ufred mot dei sjellause kroppom. Hin skulde ha trud, at tilsemda at blodvitnom skulde ha gjort desse rasbeista skamfull. Men nei, ho auka berre mse deira, dat dei meire likna dyr æn memneskjor. Både landshøvdingen og folke gjek fram som dei Verste udyr mot 08, sont det vart sanrøynt det orde i skriften: «Lat den, som gjer uret, framleides gjera det, og den retlåtne framleides bli retlåten». (Openberr. 22, 11). Likja av dem, som var komne av dagom å faugehusom, vart dregne fram åt hundom. Og forat Vi ikkje skulde få høve til å gravlegge dem, heldt dei vakt atmed dem både nat og dag. Likeins var det med dem, som udyra hadde lete sund og elden hadde brent; leivingarne av desse vart kastafut, og hovuda av dei halshogne vart au liggjand utan å få si grav, diat hermenner stod vakt mange dagar i rab for å vakte-på dem. Det fans wndå folk, som flekteay og skar tannom at dei daude, ret som dei am ikkje hadde fåt hemna seg mie Men andre spotta og log og skrøytte op sine eigne gudar, som dei no meinte Forde tikje hemn over blobvitnon, * Og widh dei, som var noko mildhuga og tyktes ha nokor medkjensle med os, gav os skjemdarord og sa: «Kor er no guden deira? og kva gagn hadde dei no av den truen, som dei verdsette høgre an sit eige livle Slik på lag tok heidningarne tilords imot os. Vi var for vår del mykje tunge til motes over, at vi ikkje fek gravsette likja. Natmorkre hjelpte os ikkje i so måte; og korkje bøner eller tilbod om pengar hadde nokon verknad. Heifningame var utrøytande i å halde vakt aimed likja, Det sg ut, som om dei la mykje bret på, at desse ikkje kom i grav; og då so likja til spot og spe hadde ligge slengde hit og dit under ber himmel i G dagar, brente heidningarne dem og kasta oska ut i Rone-elva, som ran tet atmed. Dei kunde ikkje tåle, at det skulde bli at det slag av dei sæle og bar seg net åt, som om dei skulde vera godtil å stride imot Gub og meinke opatreisingja åt blodvitnom. da dei sa senda beint ut: «Det skal ikkje bli noko av opatreisingen, som dei sette si visse von til og leit 80 på, ai dei ændå førte denne gudelera si in iblandt os og mis meta bide dei verste pinslorne og gjek kjipne og gladvære i dauden. seb, som skreiv kjørkjesaga si i det 4de århundre og har skreve op dette breve åt os, segjer her, at læsaren godt kan tenkje seg til, kor reint grøteleg dei kristne vart medfurne i dei andre delom av romavelde au, når ein høyrer, korleids de: vart plåga i Liong; og etter dette kjem han mod ændå eit par stykkje av det same. breve til vitnemål om den audmykta, mildhugen og brorelsken, som blodvitna synte imot dei falne brørom, og som ham steller op imot den ufolkelege skonselløyson og harddomen, som mange ser mare med lærte, st ein skulde møte dei falne med. Det står slik i breve: «Då Kristus hadde guddomsskapnad, tykte han ikkje, det var eit herfung"å vern lik Gud» ; og blodvitna var i so het samse om å følgjemed Kristus, at dei i al si høgd og ære li ikkje gav seg sjølv blodvitnenamne; dei gav hellerikkje andre folk løyve til å kalle dem 80. Om dei so ikkje berre ein eller tvo gar men oftom hadde vedkjent seg si tru og deretter vorte slengde framit udyrom og so atter førte in i dei mørke fangehole, og om dat am ånkje fans dok på doira krop, utan at de sår og flaror og uturbrente stykkje. ao vilde det let ikkjo tillate andre å kalle dem blodvitne; var det difor nokon, som enten skrift leg eller muntleg bruka dette namne om dem, so fek ein straks ei dryg skråpe for det, — Blodvitnemamne gav dei helst Kristus, den trufaste lidaren for sanningen, honom, det første livsprette utav dei dandom og høvdingen for alt liv; og til med di nemnte dei med høg vyrdnad dei alt insomna blodvitna og sa: «Desse er rettelege blodvitne, ettersom. Kristus har vore dem so nådig, at han tok dem herifrå og forte dem op åt seg midt under truvebkjenningen deira og let dem med sit blod sanfore vitnemåle sit. Vi erimot korkje meire eller mindre æm vedkjennarar, snap og mandt vekjennarar. Med tåror å augom bad dei både sent og tidleg. brørne sine om å hjelpe til, soat det måtte få ein god ende med dem. I røynden synte dei likevel, at krafia åt dei snsne blod vitnom budde i dem; dette var let å sjå av den store frihugen, som -heidningarne utan undantak fan hjå dem, og av den fagre tenkjemåten, den uthaldugheiten, det rolege og ottelanse mote, som dei stedt la for dagen. Men det var guBeagen dei, som gjorde, at dei undbad seg for å bera blodvitnenamne. Dei audmykte seg under Guds velduge hand, som no har lafta dem hegt op; og dei var til kvar tid ferduge' til & gjem reknskap for det håpe, som badde i dem. Dei laste ingen men bad heller, at det måtte gå godt med alle; ja wndå for dei avskapte tynarom sine bad dei likesom Stefan i gomol tid, han, det fulkomme blodvitne, når han sa: «Horre! reku ikkje på dem denne synda>| Og kor må han ikkje ha bede hjarteleg for brørom sine, når han ændå bad so varmt for dem, som kasta ihel han med stein! — Ja, det var dette, det stod om i hin store kampen, dette å kjempe i rein kjærleike imot den Vonde og nøyde han til atter å sleppe dem, som han alt trudde heilt å ha glf i sg. For don skuld synte bloövitna ingor borg bragd imot dei fråfalne; men det, dei sjelv var rike på, hjelpte dej so gjerne dei trengande med og la for dagen eit mildt morhjarte imot dei veikom, som dei i bønom til sin far i himmelen føle mange tåror for. Gud gav dem live; teleg over dette; og seint om sid gjek dei au heim til Guds, prydde med sigerkrom ifrå kvar einaste kamp. Fred var til kvar ib deira hjärtans glede; fred var til kvar Gb deira lon; uti fed gjek dei herifrå til Herren; og mor deira, kjorkja, hadde ingor sorg av dem, når dei gjek heim; for dei let ikkje eiter seg opstyr og tevl åt brørom sine men glede, fred, samhug og kjærleike. Evseb har ænno gjøymt nokre ord åt os i det nemnte breve it; desse orda har stort verd og lyd slik: Fin av blodvitnom, Alkibiades, var storreges so hardt vant og hadde i sine dagar aldri tekje åt seg onnor føde æn vatten og brød. I fangehole vilde han au halde frum med denne levemåten; men det vart openberra for 'Attal, di han første gongen hadde vore frampå skådevollen, at Alkibiades sletikkje. gjorde noko vel ved å nekte seg å nyte Guds gåvor; for met di Wilda han berre andre til å bli dagsens verre bg verre. Ved dette kom Alkibiades til å brigde levesette sit oc peut frå den dag utan omsing alt det, som var, med tak til Gud; for bladvitnn, desse vitne om sanningen, hadde Guds nåde med seg og let seg leide av Heliginden. 9. Perpetua I Kartago. som å åre 202 i Kartago i Nordafrika. Her leides vi serleg til å sjö på ei ung kvinne, som var blodvitne, og som ikkje berre hadde å kjempe med dei fielaste piningarne men au med dei reinaste og Taturlesaste menneskjokjenslorne: kjærleiken til barne sit og kjær" leiken til foreldrom sine. Desse kjenslorne vedkjenner kristendomen seg som naturlege og rettelege; og han stræver difor med å veinske og helige dem; men han krover tillike av dem, at dei godviljugt skal boyge seg for det einast naudsynlege, for kjærleiken åt ee cha os ferst. Ho var av fin æt og hadde note ei god opfostring og daning. Då kristenplågingja kom på, var Perpetua 22 år pol, var pt og hadde eit lite sugarbarn; både foreldra hennar levde ænno; og likeso hadde ho ein bror i live, eitte Satur — Faren var heidning, mor kristen; men Perpetua og broren var lærlingur*), dv. 8.: tekne in i Guös venalag, — Då knistenpligingja braut ut, vi Hite fide dotra arte frå kristendomen; men 'Perpetua heldt seg hard, Ho synte honom eit ambo, som låg på jorden framfor dem, sa: Far, ser du dette amboe? kan ein Ene dette noko anna, ten det, det er? Ser du, slik kan heller ikkje eg kalle meg anna, fen det, eg er, nemleg ein kristen. Faren gjorde, bide han bad, 'og han truga og hote henne, men alt berre i fåfengjal Fie dagar Senate Tet ho seg døpe; og som ho sjølv sa, dreiv änden henne til, under døpingen, i eit set å bede om tålsemd. Det drygde heller Skkje lg. 1, foren ho vart flyg i fengsel; og ho vedgjek, at ho i førstonne vart støkt ved syne av dette mørke rome; 3) dey, a: den uthalduge +) på deira mål: katekumenar var sjølvsagt, at dem kuselege kvalmen og heita, det store fangetale, den like medferda og serleg omsuta for sugarbarne hennar måtte gjera eit djupt intryk på henne. Venere hennar kjøpte henne, ved hjelp av pengar, nokolite større fridom, sont ho fel: lov til å pom. på elt friare rom nokre Umar for dag; og denne tida nytta ho. til å gjeve barne sit suge og: heldt på denne måten lenge liv i dette, - Endeleg fek ho au lov til å take barne med seg ini fengsle; og no kjente ho seg velsigna med likesom eit nyt liv; «fangestuga vart meg no til em kongsgarös, sa ho. Ei nat hadde ho ein merkjeleg draum: ho sig cin gulstega, som nådde alt til himmels; men han var 20 smal, nt bere sin om sen kunde nå ti opgjenom han. drake, som både Ia rennelykkjor framfor dem, som "ina gå op etter stegan og, freista på å skreme dem undan. Satur, bror hennar, (han var den gongen anno ikkje fanga men meldte seg sidan fri viljugt) kleiv forst opgjenom stagan; og då han kom høgt op i han, snudde. han seg om og ropa: «Perpetua, kom! eg venter på deg; sjå til, soat drakjen ikkje syg deg i seg»! Her svara ho: 'AA, nel: di, han er ikkje gobfor Å gjen mer äokou skalle I Vär herres Josu Kristi namn»! Dyre lefta no hovude sit langsamt i ebre; men i det same, ho sprang ap på det første stege, trad ho på hovude hans og kleiv vidare. Då ho kom øvst opt stegan, føk ho til si store undring sjå ein uhorveleg stor hage og midt ini hagom ein gamal man, som sat der og var klad som ein gitar; han var stor av vokster og sat og mjølka saudom. Rundt kring. om han stod det mange tusen menneskjor klad i kvite kladar. Han såg op, vart vare henne og sa: "Ver velkome, dotter mi! Han ropa henne bortåt seg og gav henne av den sote mjolken; ho kom og fek; og alle dei, som stod ikring henue, sa: amen! — Då vakna ho; men ho hadde æmno ein smak av usegjeleg søtleike. Ho fortalte straks bror sin det, ho hadde set; og det stod klårt for dem, at det var lidingar, dei hadde i vente, og at dei ikkje no hadde meire håp for denne verden. Då det var viteleg, at ho skulde fram til overhøyring, kom den gamle far hennar ændå ein gong, for, om mogleg, å halde henne ifrå å veökjenne seg Kristus. <Barne mit! ropa han, hav miskun med mit gråe hår! hav medynk med far din, om du elles enno tykkjer, eg er verd å kallas far din. Har eg ikkje fostra deg, alt test du nådde den alderen, du har! Har eg ikkje set deg fram. om brørne dine! Å, du må ikkje fora meg til eit skamnaplag for alle ihop! lin, som då au må døye, soframt at du døyr. — Skuy ifrå deg dei høge tankarne og før os ikkje alle borti ulykke!» Slik bat faren, kjyssa henderne hennar og: kasta seg ned framfor henne og kalla henne med gråtando tår ikkje lenger dotter si men tala at henne som ei, det no stod til, enten han skulde få leva eller ikkje. Det skar henne hjarteleg vondt å sjå den gamle far sin vern so innorleg harm for liSingom hennar; og so sn ho for å irøyste han: Far, du! det, som Gud vil, det blir, det; for du må veta, at vi står ikkje i vår eigja makt men er i Guds hender! Faren gjek då sjæleklemt sin veg ifrå henne; og no vart Perpetua ført fram til overheyring, der oi stor mengd mob nysgjeruge glanarar var tilstadar; men au for hennar var der med barne hennar. «Hav miskun med barne dit! ropa han wnno ein gong åt henne; og sjølve domaren sa åt henne: Skon dei gråe håm åt far din, skon dit eige barn og ber fram offer åt kjeisaren!» Men ho svara: Nei, eg gjer det ikkje! Domaren sporde henne då, om ho var ein kri sten; dette vedgjek ho frit ut og med glede; og med di var endelykta henuar av-seg-gjort: ho skulde fløygjas fram åt dei ville udyrom ved den eder som no var i nermunde. Gla' snudde ho seg ifrå domaren; glad gjek ho abende åt fangehole sit. Det første, ho her sporde etter, var etter barne sit; men etter denne stund kunde ikkje det heller få koma åt henne; og underleg nok: barne synte heller ikkje frå den dag nokor uro og lengsel etter å få koma åt mor sin; og dette tok Perpotua som ein nådig lagnad ifrå Gud. Tblandt dem, som var fengsla ilag med henne, var au ei onnor ung kristen kvinne, itte Felisitas*). Di ho var med barn og fek fødsleridor i fangerome og bar seg for desse store plågom, sa fangevektaren åt henne: Nar du alt no ber deg for slike lidingar, kva vil du då gjera, når du skal bli kasta fram for dei ville udyra, som du ikkje brydde deg det slag om den gongen, du ikkje vilde ofre? Men ho svara: «Det, og no lid, det Ud eg sjølv; men det, eg seinare skal lide, det vil ein annan ein lide i min stad, ettersom eg lid det for hans del». Di Perpetua eingong i fengsle heldt på og bad, kom ho til å tenkje på ein bror, ho hadde, men som hadde døyd mykje ung: ho undra seg so fælt på, korleids det kunde ha seg, at ho ikkje hadde kome til å tenkje på han før; og no bad ho då varmt fil Guds for honom. Natta etter hadde ho eit syn; ho tykte, ho såg denne vesle broren sin, og at han steig fram utur eit mørkt rom reint sveit og dånferdug av tørst, bleik og uflid å sjå til. Ho kunde ikkjø koma seg bortåt honom, då det var eit gapande stordjup imillom dem; men der, kor broren var, såg ho eit stort kar med vatten; ho tykte. broren freista på å drikke utur kare, men at han ikkje fek dot til, d& han yar so liten, et ban ikkje nådde op på karkanten. Her vakna ho; og det kom for henne, som om broren måtte vera i stor naud; og kjærleiken dreiv henne difor til bide dag og vat og bede med gråtande tär for honom. Då såg ho ein annan gong i eit syn det same rome som far; men det hadde no vorte langt ljøsare ini det; og broren var au langt reinare og venlegare å sjå til Han kunde au no nå oppå karbreidden og drak og gjek utørst og glad bortat for på barnevis å leike seg. So vakna ho " or han var. 4. v. 8. trufasta, I millomtien yar dauddagen hennar nere komen; og sanno ein gong kom far hennar åt henne; og han sig ut likesom ein, som var reint utbert av sorg. Sorgja hans gjorde ho seg eo vondt av, som om ho skulde ha haft henne sjølv; men fast i truen vart ho standnnd. Anno eit syn hadde ho; og det var dagen førre, et ho skulde kjempe med udyr. Det kom for henne, som at ho alt stod på kampvollen; ho såg den store folkefjelden rundt ikringom seg; men enno, vart det ingen dyr slepte laus imot henne. Då steig det framåt henne ein ægyptalending med eit dølt infult andlet. Ham hadde au nokre feire uvener med seg; og alle kom dei for å kjempe med henne. Ein flok reintenkte hermenner skunda seg då bortåt henne for & gjeve henne hjelp; og ein man av vidunderleg storleike gjek fram førre dem; han var pynta med gul og sølv; og i han den heldt han ei grøn grein med gubeplor. Han kravde togn og 10, og so sa han: «Dersom denne ægyptalendingen vin på henne, so vil han drepa henne med sverde sit; men om 80 en at ho vin siger over. honom, 50 skal ho få denne greina». No børja kampen; motstandaren hennar fresta å få tak i føterno hennar; men. ho spente an å augsyna med hælom.. Med eit kjente ho seg lofta i vedro; og ved di fek ho dmg på å støype motstanderen åt marken og det soleids, at ho med fotom kunde. trøde sundt hovude hans. Sigeren var soleids vunnen, folke tok åt å gjilde og kjildre seg; he går åstad åt mannen i dei glupe klædom og tek imof groinen utur hans hand, medan han kjysser henne og segjer: «Fred vere med deg, dotter mil» I det same vakner ho og skjøner då. greidt, at ho ikkje berre har å kjempe imot dei ville udyrom men au imot den Von sjølv; likevel veit ho au, at ho skal vinne siger. No vart an Satur, bror hennar, kasta i fengsle; og medan han sat der, fok han au eit syn, som vi likeso har opteikna. Det kom for han, at dei både tvo hadde strid ifrå seg, og at dei ikkje meire var i kjote men vart av 4 englar bore imot aust. Der såg dei alt det store, det usegjeleg store ljøse; og broren en då åt søstron: «Sjå, der er mo det, som Herren har lova 08; full av dei gjildaste blomom. Her vart dei imottekne av 4 an englar, som var ændå glupare mn dei første; dei synte Satur og Perpetua stor ære og sa åt dei hine englom: «Sjå, der er dei! der er deils Dei våkte no an dem, som under den same kristnelin var gjengne heim førre dem; og englame sa: Stig no in AR Fen, Og: da, stig fabette merete liter der rd såg eit uhorveleg stort ljøs og høyrde røyster, som i eit set ropa: Helig, helig, helig! I midten av dette rome sat det ein gamal man med snekvit hår; og likevel lyste det ungdom utur sugom hans; han hadde loynt foterne sine under ei åbreidsle; 24 eldste menner stod atmed den høgre og vinstre sida hans; og attanfor han stod endå mange fleire. Dei 4 englame tok og lofta op dem for å kjysse dem; og den gamle kasta kjyssen sin atom seg at dem med handen sin; eldstemennerne gav dem au fredskjyssen sin og segjer: «Gak no stal og ver glade!» Då segjer Satur til Perpetua: iar da det, som du trådde etter»; og ho svarer honom: «Ja, Gud vere loval eg var ret glad, medan eg var i kjøte au; men likevel er eg mykje glabare nol: — Desse syna har vi frå dem Sølv; Dei hadde i hine tidom den gamle sedvanen, at dei, som skulde estas fam dt udyrom, dagen förreåt fek tillaga eit hogtidelegt mil mat; for dei vilde at desse, som skulde døye, ændå ein gong skulde ha full fridom til å glede seg i live og gjera seg tilgode. Perpetua og dei, som skulde lide og døye i samlag med henne, nytta denne fridomen til enno ein gong å nyte kjærleikesmåle fi hopes og mana på alt det folke, som strøymde ikringom dem, at der måtte tenkje på Guös dom og vern visse på, at dei var sole, om dei wn sat fjetra i lenkjom sine no. Då endeleg den sidste dagen kom, var det ikkje, som om dei gjek i dauben, men som om det gjek beinast til himmels; dei jek åt kampvollen med slik fred og ro; og når dei skalv, so var det ikkje av ogn men av glede. Som sed og bruk var, vilde folk ha-på dem klædarne åt dei heidne avgudsprestom, i det same, at blodvitna kom frampå kampvollen; men utan otte og frit ut sa Perpetua nei til dette, både for sin igen del og pi dei hine sin måte; ho sa frihuga: vi kom frivil just hit, forat vi ikkje skulde misse fridomen vår; vi gjev soleids jort live vårt, net for å bli fri for slikt.» Sjølve domaren vedgjek au, at dette krave var rimelegt og gav etter. Perpetua lova no Gud, forat den timen var komen, då ho skulde knustre hovude på ægyptingen; og midt frampå kampvollen snudde dei dauddømte Inennerne seg ænno eingong at det samla folke og minte det om Herrens retlåtne domar og vitna urædde åt domaren: No, dauddømer du os; men eingong vil Gud au døme deg. Folke kravde med høge rop, at blodvitna skulde vishyöns, og det vart gjort; men dei storgledde seg berre over, at dei no au fek lot i desse Herrens lidingar. So slepte dei endeleg Inus ternløvor*) og bjørnar åt mennom, medan ei vill ku skulde slite sud Perpetua og Felisitus, veninna hennar; og dei hadde difor linda på dem eit slags not. Kun kjilto dem ikfing med hornom sine og fresia pé bide & stange å trøde dem ihel; men likevel hang live { dem; og Perpetua var endå cingong godtil å mana-på dem, som stod fr henne: Ver støduge i truen, elsk kvarandre, lat døk ikkje bli skræmte av lidingom våre. So vart det då av-seggjort, at det skulde gjeras ende på live deira; og etterat dei hadde gjeve kvarandre freds kjyssen, vart dei gjenomstungne med eit sverd. Slik leid og do Perpetua, dette vitne om sanningen; men elles kun det ikkje kallas & døye, når live følgjer med. 1) Leopardar 10. Irenæos bisp i Liong, blodvitme i det 202dre åre. Ingen veit med vissing, kor Irenæos vart fød, og hellerikkje kva år det var; men det er ci avgjort sak, at han var ein greklending; dette vitner au namne hans om; for det er grekisk og segjer net det same som Fredrik hjå os d. v. s.: ein, som er rik og stork på fred, Han var vonlegvis fød i Voslnsion. Ale i si forste un fomsti føk han kristendomslæra av slike lorarar, som sjølv hadde fåt oplæringja si av sendemenner og sendemanslærlingar. Men, som Jan sjlv seer, hadde han i oprekstn serleg vore ein jamn lær ling og Kjerleg tilhengar ay den gamle Polykarp, som den gongen var Kjorkjetilsynsman i Smyma og hadde vore læresveinen hans Johannes sendeman. Det, som Irenæos høyrde av Polykarp, gjøymte han ikkje på paper men prenta det in i hjarte sit og friske dagleg op det for seg sjølv ved Guds nåde. — Av dette kan vi sjå af Mesienian hadde voro hefmstaöen bana 3' ungdomen; derimot vert det i Sørfrankrike, (som den gongen kallas Gallia), at hen gjek sin gang som tenar åt gudsorde og gjorde ifrå seg verksemda si som rest og bokskrivar. Det er ingen, som veit so vist, korleiös det fado sog, at han kom dit; mes dot er some, söm meine, at Poly" karp hadde råd han til det; nok er det: Irenmos vart prest i Li'ong; og om vi ikkje veit stort om verksemda hans som prost, 60 kan vi likevel sjå, at han har haft stor vyrdnad blandt det kristne rørom; for i den, kristenplgingen i Liong, som vi alt har sagt ifrå om, vart han i det 1778e åre sendt tl Elevtor, bisp i Rom, med eit brev ifrå blodvitnom i Liong; og i slutningen av dette breve kalle dei Irenwos ein kjær bror og medarbeidar og ein idherdug læresvein hjå Kristus. Og då so den gamle Potin bisp fal som blodvitne i denne kristenplågingen, fan dei ingen næmare og betre laga til å vera Kjorkjetilsynsman etter honom wn Trenwos, som difor au vart utnemnt til bisp i Liong i det 17980 are. Det var ei vådeleg ti den gongen, han steig ini embette sit; men han tok seg av det med stor id og ansemd; og venalage i Liong hadde au stor framgong i hans tid, likesom verksemda hans tillike var til stor velsigning for dei andre soknarlagom i Gallen (Frankrike) I hans tid hadde kjørkja stor uro av ein mykje leid tvist om, på kva tid folk etter retten skulde halde påskehelgja. I soknarle: gom i heile Asien hadde dei, etter gamal, nedarvn sedvane, den meiningja, at påskehelgja kortom godt måtte haldas 14 dagar etter nymåne og, soleids på same dag, som judingarne slagte påskelamme sit. Dei. stana difor samstundes med faston. utan å bry seg om, på kva vikadag, påskedagen fal in. Soknarlagja på andre stellor vilde derimot ikkje høyre det slag om, at fasta kunde ende på nokon annan dag æn sondag, då Vårherre, som vi veit, vart opatreis. på, somdag; og dett helt del so hr på, av den gran, at dei hadde det ifrå sjølve sendemennom. Vi har på side 381 fortalt, at kjerkjoilsynsmannen Polykarp i Smyrna og Ånipet i Rom ee ål det HS KME HE mune ot henne men heidt kvar for sin del fast på det, dei hadde ifrå førremennom sine, medan dei likevel skjeltes åt i frø utan å gjøre kvarandre rangleramamne for desse ulike seövanom si skuld. Men no var det kome ein man, eitte Viktor, på bispesæte i Rom; og an var so strid på det, at han som i Åre 190 på standand fot vilde ha alle soknarlagja i Asien og i landskapom der ikring lyste ut ur kjørkjsamfunde som ranglærarar og rangtruande, berre ford, dei ikkje heldt påskohelgjo Gå den dagen, som. <kjörkjar jorde det. Han gjek i det minste so vidt; at han beint fram påstod: austerlendingarne høyre ikkje kjørkjon til, har ikkje det slage med henne å gjera. Likevel var det mange bispar, som sette Glvorleg in på han for dette, og freista, om dei ikkje kunde få han til å vera meire mildhuga, fre5sæl og kje imot grannom sine. Og iblandt deime var ou Irene, som skreir for dei galliske brørom eit brev åt romabispen, der han vel nok gav honom ret i det, nt helgja til minne om Vårherres opatreising bør haldas på søndag. Herrens eigen dag, og ikkjo på nokon annan; men so bed an au Viktor sjå seg vel vern hon våger seg til å Er av bande med heile det kristne vennlage, solenge brotmåle deira ikkje var noko verre mn dette, at dei ikkje vilde halde op med ein gamal nedarva sedvane; for, skriv Irenos vidare, denne skjelnaden Å sedvanen er ikkje komen på i vår tid, men skriv seg ifrå fedrom våre langt ati tiden, då dei vonlegvis har tekje denne sakja berre let og difor godkjent ein bruk, som folk, i vant af betre oplysning, or komme feng med, og som på den måten bar fåt hevd og er git over åt etterkomarom. Likevel heldt dei fred med kvarandro; og det mi vi au gjera, so styrker just denne skjelnaden å meiningom om fustetida og påskehelgja einskapen i truen. Og til slut sogjer Irenmos i dette breve åt Viktor bisp: «Førremenmerne dine i Rom har vistnok korkje sjølv halde påskehelg på den måten som asiafolke, og heller ikkje funne seg! i, at deira eigne soknarlag gjorde det; men likevel heldt dei fred med dei mennerne, som kom i vitjing åt dem ifrå andre soknarlag, der dei hadde hin andre sedvanen, skjønt motsetningen, ved slike tilfel, måtte falle al klårast i synn på folk. Aldri tok nokon seg til, av slik orsak, å skuve andre utur kjørkjesamfunde. Nei tvertimot gav endå dine eigne førremenner, utan å bry seg om den ulike sedvanen, biskoppom i hine soknarlagom eit teikn på bror skapshug ved å sende dem velsignigja . den helige natverden). Soleids var det au eit og ane, som volda usemje millom Polykarp og Aniset bisp i Rom; men då hin kom i vitjing åt Aniset, gjorde dei likevel fredsemje seg sin imillom; og det var langt derifrå, at dei vilde ligge i krangel med annan. for påsken & skuld. Vel nok var dei ikkje goötil å koma i samskap om denne sakja, di dei kvar for seg heldt fast ved det, def hadde fat frå førremennom sine; men dei levde lel i god venskap inbyrdes, ja Aniset synte endå Polykarp den æra, at han gav honom rome Sit og lot han både vige-in og dele-ut hatverden for seg. Etter dette skjeltes dei åt i fred; og denne flmennelege kjørkjefreden braut ingen av kjørkjelottom, enten dei heldt påskehelgja so eller 30.» På dette sitte tala Irenæos som eit fredsens barn til bate for freden både åt honom Viktor og mange andre bispar; og orda hans vart vist ikkje sagte i fåfengja; i det minsta høyre vi ikkje det eløg om, at Viktor bisp ska med den saken! noko meire. T 24 år tente Irenæos Herren og venalage hans som kjørkjetilsynsman å Liong; men då lausna det atter eit heiöning-ras imot dei kristne; og serleg i Gallien fløymde kristemans blod i stride straumar.… Hyrdingen gjek tmust i brådden framfor bolingen sin; og I det 202dre år led. Irenes blodritneduuden; men dette er mesta au det heile, vi veit om levnadslaupe hans. Derimot kjenne vi sletikkje so lite til honom av dei skriftom, vi har etter honom; og om æn mange av desse er bortkomme, so har vi då nokre tilbakers au; og desse eig stort verd") Vi har soleids eit brev etter honom åt €in, ette Florin, som forst hadde vore hans ungdomsven, men som seinare med hadde vorte vingla bort-i ranglæra. Åt honom skreiv han blandt anna slik: «Desse lærddomarne har du ikkje ifrå dei eldstom i kjørkjon, ifrå førrementom våre; som haddo fåt oplæringje ei hjå sendemennom; for eg kjenner so godt åt deg ifrå den tiden, då eg som gutunge var hjå Polykarp i Vesleasien; den gongen var du, trås di høge byrd og æt, mykje nyfikjen på å vinne hans godvilje. Og eg minnes Teo godé det, som gjok for sög den gorges, oon en nine da eg nyleg har oplevd. Det, som ein lærer i ungdomen, blir liker som ein del av sjølve sjelen. -Soleids kan eg anno so vel minnas det rome, som den sæle Polykarp sat gå når han tala åt os; og kan sjå han liksom for augom mine, både når han går, og når han kjem.< No forteler han, kor godt han har gjeymt kvart eit ord, han har høyrt av denne læraren sin; og dette har vi alt snakka om (på sie 381). Etter dette held Irenæos fram slik: «Eg kan då vitne for Gud, at dersom bin sendemanslege presten hadde fåt høyrt noko utav det, som du lærer folk, s0 vilde han ha tept for øyrome sine, og lydeleg bore fram det vanlege ordtøkje sit: as med slikt! Den vegtugaste skrifta, som vi wnno har etter Irenæos, er den bokja, som han har kalla: «Motleg og ikolkasting av den range lærddommen» eller støttare: «Mot ranglærarom>. Denne skrifta or delt i 5 bøker; 0 er'desse å få lose på dansk, ved di at N. F. 8. Grundtvig har omskreve den åte Irenæosbokja: «Om lekamens opatreising og del i Gudsikje», og P. W. Christensen omskreve: «Irentos om den ekte kristen. domen». Kjøpenhamn 1894. Desse 2 omskrifterue er bruke til det, som herefter kjem om Irenes. lysningen, som ranglærararne kom med, ber Irenæos fram vitnemåle sit om den ekte kristendomen, idet at han stødde seg både på den vedkjenningja, som heile det kristne venalage ber fram ved dåpen, og på den utleggingja, som prestarne knyte til denne vedkjenningen, når dei leg ut skrifterne om den gamle og den nye avtalen med Gud. Om den helige skrifta vitner han, at ho er forresagt av Guds ord og ånd og er soleids veilelans, og likeso at det ikkje er i håt men berre i måt eller mål, at det er skjelnad på sjåarskriftom om den gamle og på sendemanskriftom om den hye avtalen. Desutan segjer han greidt ut, at kjorkia ifrå dei eldste tidom har haft eit truaror), som var kome muntleg alt ifrå sendemennom, og som ved dåpen hadde følgt kristenfolke utan å vera bunde til skriften, medan skrifta dels ikkje ænno var samla til eit, og dels ikkje heller var ålmenneleg kjent i dei kristne venalagom. Denne truvedkjenningja, som er dei 3 truargreinerne våre, kaller Irenæos «lekamsbygningja åt sanningen» eller «den uruggelege rettesnora åt sanningen", og han syner os, at det er etter henne, skrifterne må leggas ut. «Kjørkja er spreid utover al verda alt åt endemerkjom på jorden; men lel har ho av sjølve sendemennom og læresveinom deira fekje imot si tru på ein einaste Gub-fader, den alrådande, som har skapa himmelen og jorda og have og alt det, som fins uti desse, og på ein einaste Kristus Jesus, Guds son, som til vår frelsing har vorte kjøt, og pa Heliginden, som gjenom sjåarame har varsla Guds iillaging og den elskverduge Kriste Jesu Vårherres hitkoming, både fødsla hans av ungm. |, lidingja hans, opvekkingja ifrå dei daude og hans lekamlege optaking fil himmels, Ikeso. atterkomingja hans derifrå uti guödomskapen åt far sin til inleming av alt det, som er, uti seg sjølv som hovude, og til opatreising av heile mannaætten og hennar to, forat kvart einaste Ime skal koma til å bøyge seg for Kristus Jesus, vir here og frelsar og konge etter den usynlege fars haglege vilje, kvart kne både dei i himmelen, på jorden og under jorden, og forat kvar einaste tunge skal koma til å hylle Kristus Jesus og han halde retlåt døming over dem alle ved å sende it den wvelege elden al vondskapens åndelege her og lovbrottets fråfalne englar og dei gudlause og uretlåtne potter iblandt: menneskjom og ved å gjøyme livsens nidegive, ufalmande medgjift og ævelege glorskapseige åt dei vetltne og. gubelskande. Likesom kjørkja har tekje imot dette vitnemåle og denne truen, «kjent ho er spreid utover heile jorda, soleids gjæter ho henne au med omhug, ret som om ho skulde vera buand under eit einaste tak og troyster seg åt truen med ein slik samskap, som vøre det i kjørkjon berre ei sjæl og eit hjarte; og ho ber alt dette fram og hjelper det vidare med slik samrøysting, som om det kom frå herre ein mun! For om æn tungemåla har fordisk skjema, so er likevel framberingja av traen, etter sit nheld, den eine og same. Slik og ikkje på nokon annan måte har trua vorte imottekje; ES sovel i soknarlagom i Tyskland, Spanien og Frankrike som i soknarlagom å austerlandom, Ægyptaland, Libyaland og i dei soknarlagom, som lig midveges herifrå. ingen, er den eine og same over heile verda, soleids skjin allestabar dette vitnemåle om sanningja og lyser op alle dei menneskjorne, som har hug fil å kjennas ved sanningen. Og likesolite som den veldugaste ordføraren i Guds venalag vilde brigde eller uke (for har er ingen overmannen over meistaron in), [kelig vil den svakare talsmannen gjera framberingja veikare; for trun er den eine og same og let seg for den skuld korkje vide ut av den, som mykje har, eller knipe ihop av den, som har lite å segje om henne. Ukunnug man er betre faren, år han elskes op fil å vera Guds granne, wn ein, som i sine eigne tankar er ein sprenglærd visman. Difor må Pål au rope ut det orde: «Kunskapen gjer kant på det, men kjerleiken bygger op (I Kon, $ 1. Ja det er betre, om nokon held seg til FER og kjærleike utan å skjøne, av kva orsak ein einaste ting er skapa, æn om ein gjer seg til av slik vitskap og slepper kjærleiken, som er livskjella åt menneskje. ist Guds son, Krosfesta for os, æn å koma borti gudløys ved hårkløyvande og smålege utgrunningar» an visor no, kor hänot det vilde vera, om nokon av nyfiknal vilde take seg til å rekne etter, kor mange hår det fins på hovude sit, fordi om han las det gudsorde: «Hira på hovubom døkkar er rekna alle ihop, eller å grunne på, korleids det kan ha seg, at some har so lite og some so mykje hår; eller å føre reknskap over, kor mange sporvar det dagleg blir fanga, eller leite ut grunnen til, at det on dag blir tokjo so mange og ein annan dag so få, fordi om han las dei orda: «Det det ikkje ein einaste sporv åt joröen, utan at far dokkar vil det». Deretter held han fram slik og seg «Det er ei altfor vådeleg sak ikkje å vilje etle Gud nokon ting». Vi må au i dette stykkje vem ifra mad nåden ane tes kvaré som han kjem. Den overvågnaden og gubløysn, at vi går og grunne på de, i ikje kan nå, og tenne, os eter å nå i delte, den leier vre til, at vi misse Gud utan å få anna vederlag wn gjidrande griller og tomt suak. Det, som går ove vårt ve må vi legge i på Gud, vår skapar, og vera visse på, at skrifta vel nok er fulkome, ettersom ho er framsagt av gubsorde og gudsånden; men Yi md ola af vi står langt under skriften og ar felt 30 framande le for gudsorde og gudsånden, og at insyne vårt i løyndarsakerne hang difor aa må bli båd lite og uklårt. Rettesnora om saliggjeringja vår kjenne vi berre gjenom dem, som ophavleg bar fram gledeorde muntleg åt os og sidan, etter Guds vilje, overgav os det same gledöeordø skriftleg som grunvol og stolpe åt truen vår. Det er eit usomelegt og gudlaust påstand av some, som bmute av å vera læremeistarar over sendemennom, at desse bar fram orde, førsen dei var fult oplyste; for det var då både etter Herrens opatreising ifrå dei daudom, og etter at dei sjølv hadde fit Heligindens kraft ifrå det høge, at dei, slik budde med alt, soleids au med full oplysning, for iveg Af endemerkjom på jorJen med den glederike tidenden om det gode, som Gud, hadde åt os, og med bod åt folk om fred frå himmelen. Alle tilhopes og kvar for seg hadde dei gledeord: ifrå Gud, — Den, som soleids ikkje er einig med desse, han skuver di ifrå seg Hemens kjenningar og vener og med di både Herren sjølv og faderen; hån har åa domfelt seg sjølv ved å setje seg op imot Gud og terre imot Sign fresing. Og dette gjor alle ranglrarar og alle rangtruande for dersom ein leg imot dem utur skriftom, so kjem dei straks med invendingar imot deira rette samenheng og gjyldughelt og kalle dem ei samling av mangt og mykje, som ein ikkje kan leite fram sanningja utur, soframt ein ikkje kjenner framberingja ee Dee fe ft of jonom tiderne ved bokstavar men ved levande røyst; og på denne fisegna skal Pål sendeman ha tenkt, då han sa dei orda: «Vi tale visdom iblandt dei fulkomno, likevel ikkje denne verdsens visdom» (L Kor. 2, 6). Med denne visdomen tenker sjolvsagt kvar ein av dem berre på sit eige påfun og tasl, sont det blir etter dem, sanningja må rette seg, og hjå Hesse, ho små bli å finn Ja, om dei er aldri so joklott-, so er dei likevel ikkje blygne for Å Skumple seg sjoly fram med bortvingling av sanningen sine røyster "Dersom vi so atter stemme dem fram for domstolen åt den fråsegnen, som er nedarya alt ifrå sendemennom gjenom prestereidai Kristi vennlng, so set dei seg atter imot henne og påstår, at visdomen deira står ikkje berre over prestom men au over sjølve sendemennom, og at dei med denne visdomen sin har funne ut den reine samningja. -Sendemennerne skulde då nemleg ha blanda ihop frolsaren sino ord med det, som høyrer Joven til; og enden med dem blir soleids den, at dei korkje læt skrifterne eller fråsegna få stå uruggeleg ved makt Skal her segjas eit om3 om den muntlege fråsegna ifrå sendemennom, so blir det dette, at denne frasegna lig vitnesfast for al verden og fins til ettersyn I kvart einaste soknarlag for kvar ein, som ønskjer å få auga på sanningje. Til med di kan vi rekne op alle dei kjorkjetilsynsmennerne, som sendemennorng sett in alle stadar i venalagom og likeso deira ettermenner alt ned til vår eigja tid. Det er vel greidt, at når sendemennerne sette desse ettermennérne oppå sine eigne lerestolar, so ønskja dei dem vel al mogleg fulkomenskap og klanderløyse; for dei visste heilt vel det, at, bar desse ettermenner seg godt åt, so vart det til stor bate, men bar det berre på uveger med dem, so vart det til ovstor skade. å rekne op bispereiderne i kvart einaste soknarlag. Vi vil difor halde os fl det store, eldgamle og velkjente venalage i Rom, som tr grunlagt og set lag av. dei most namngjeine sendemennom, nemleg Peder og Pål. Det vil vera nok berre å nemne denno fråsegna, som dette venalage har fåt hjå sendemennom, og denne trua, som her er frambore vitnemål om åt menneskjom, og som er nedarva i bispereiden alt til våre dagar; berre ho blir nemnt, denne fråsegna og trua, skal dei stå med skamen alle dei, som gjev utur seg alskjøns gjessingar om henne, enten dei so gjer det av sjølvKlokskap eller kryheit eller rangvisheit og blindheit. Det, som gjeld om dette soknarlage med sin ovstore metnad, må au gjelde om kvart einaste anna soknarlag, som i sin truande venaring har gjøymt fråsegna ifrå sendemennom.« Han nemner no op alle dem, som ifrå sendemennom si tid har sete på bispesessen i Rom; og 80 held han deretter fram med desse ordom: «I denne reid og er sendemennerne si fråsegn og deira frambering av sanningen i Guds venalag kome alt hit åt os; og det syner seg soleids greidt nok, at her er den eine og same trua, som gjer le vande, og som alt ifrå sendemennom si tid og til våre dagar er både jøymt i Guds venalag og i sanning fort vidare og vidare utover. er alt lig slik til reide, treng em ikkje å leite eter sanningen hjå dem, som ikkje har noko med det sanne å gjera: men ein har berre å take sanningja, der ho fins, d.v.s: i kjørkjon (eller det kristne venalage); i hennar rike gjøymselrom har sendomennerne nemleg lagt alt, som høyrer til sanningen; og av vetlom hennar kan kvar ein au åt seg livsens drik; denne kjørkja or ingangsdøra til live, meban alle dei, som går breiddameS, er tjuvar og ransmenner. Ein skal difor helst bede seg fr. for samlag med desse og berre halde seg, med al ansemd og kjærleg tileigning, åt det, som kjørkja eig, og som er den sanne fråsegna. Når det skulde fåns hel påliteleg oplysning, var det nauderlegt (endå I ein berre uvegtug tvist) å halde seg åt dei eldste venalagom, der sendemennerne hadde levd og arbeid. Og dersom no sendemenmerne slet ikkje det slag skriftlegt hadde late-etter seg åt os, måtte ein di ikkje i so fal rette seg etter det, som den mottekne fråsegna sn, når sendemennerne muntleg hadde gjeve henne åt dem, som dei ved si avferd la dei kristne venalagja i henderne på Dette. vedtake held au mange råe folkeforder seg etter; dei fru på Kristus; og utan å eige svart på kvit, gjøyme dei samvitsfult på rettesnora om saliggjeringja og på den ophavlege fråsegna, som av Heliginden er strove få i hjäria. deim. Solide fra dei på ein Gud, som har skapa himmel og jord og alt det, som fns uti desse; dei tru på Kristus Jesus, Guds som som av overvettes kjærleike til bildlete sit let seg bli fød av ei ungmøy og sameina soleids Gud og menneskje uti seg sjølv, leid under 'onsius Pilatus og steig so op-at, er no tekjen op i guSdomsfulmaden og ventes bitat med felsing At dem, som bl. med dom over dem, som er sakfalne til domfelling, i det at han skal kaste in i den ævelege elden alle dem, som vanvyrde både hans far og hans eigja atterkoming. Dei folkeferdeme, som utan skrift har tekje åt seg denne tran og gjort henne til si eigja, dei kan vel nok ikkje snakke for seg slik, som vi kan, og er for so vidt, råe; men i alt det, som vedkjem tenkjemåte, gjerning og livs føring, har trua gjort dem til sanne vismenner, som Gud har glede av, og som, i sit omgjenge med grannarne sine, er både rettenkte, reinliva og toke. Dersom nokon tok seg til, på deira tungemål, å bern fram åt dem slikt noko, som det, mnglærarame i den seinare tiden hur funne på, so vilde dei på timen halde for øyrome og heller skundo seg utur verden mn å døye so spefult snak. På den måten gjer sendemennerne si fråsegn dem uimottakelege ændå for det snaude førresveve om påfunna &t ranglærarom; for hjå hine folkeferdom er slikt som serlag og visse læresamlag enno reint ukjente ting. «Alle ranglærarar er å å langt yngre tid æn dei kjørk tilsynsmennerne, som sendemennorne trosia kjorkja i henderne på og då dei er blinde for sanningen, bli dei neydde til, i utskjedingom sine, å slå snart inpå den eine, snart inpå den andre vegen; og med di bli fotafara deira ihopfløkte og lærddomen deira ihopset med seg sjølv. Onnorleides er det med kjørkjestigen, som lig verda rundt; for der har vi den eine og same trua, gjenom den stoduge fråsegna åt sendemennom, sogt vi held os til den eine og same Gudfader, tru eins om båtten i den kjøtpåtakingen, som Guds son har; vi har same meiningja om den Heligånden, som er gjeve os; og vi leg bret pi dei same lovboda; vi held ved leg den ophavlege ör kjeskjepnaden; War same sla, som menneskje har i vonom både for sjæl og top. — Dette vitnesbyrde frå kjørkjon, som i heile verden syner fram den eine og same vegen til sæla, det er både sant og pålitelegt; for det berger guddomsljøse; og ved dette guödomsljose er det, at denne guds-visdomen, som gjer alle menneskjor sæl, blir lovsungen i utgongen og ferdes frihuga på gatom, blir boren fram frå toppom på murom og taler utrøtteleg uti borgarledom. . Allestadar ber klørkja fram den same sunningja; og ho er den sjuarma ljøsstaken, som held Kristi ljøs i vedre (Openbem. I, 12); og når dei, som sviv tilsides ifrå kjørkjeorde, kalle dei helige oldingärna hennar vankunnuge, då andse dei ikkje, kor hogt eit einfollagt gudsbarn står over ein skamlaus og spefull oröklyvar. Der imot har det seg soleids med ranglærarom, at dei går breiddamed Sinningja og har idag ei meining og imorgon ei onnor ei om same tingen og er likesom dei blinde og stupe difor sjølvsagt i den halvløynde veita, full av fåkunne, der dei stødt leite men aldri fin sanningja. Meiningame deira skal ein difor ha seg undan. Biter det, som før er sagt, skal Irenæos vera fallen som blodvitne i åre 902 uti ei kristenplåging, som under Septimius kjeiear brunt Iaus som i åre 200 ett, Kr." Det er eles merkjelegt, at denne kjeisaren truga med å straffe berre dem, som for framtiden tok ved enten den judiske eller den knistne trua, likes dot than heldt det for å vers usjornd å få malt med dei gamle kristne; men korkje ålmugen eller styresmennerne let seg ved dette meinke i å pine dei kristne både fortvart og av alle krefter. Etter denne eltingen fek dei kristne 50 fredsår; og rang eid, ukjurskap og miskunløyse hoyrio HÅ dagens vanlege Jeveset; men mndi mange bispar slo handa av soknarlagom sine og tenkte berre på å råle åt seg pengar ved å take skamhog beling for ponge utlån og elle: da hele ved & gjöra svik ee det under Desius kjeisar og under ettermennom hans ei kristen. plåging, som i kuselegdom overgjek alle dem, som hadde vore før; og no manna dei kristne op seg at. Likevel var korkje trua eller kjærleiken so sterk no som i gamle dagar; men, at dei både tvo var livslevande senno, det fek ein sjö, då det, som i åre 800, under Dioklesian kjeisar, kom ut det pålegge, at alle kristne skulde ofre åt avgudom, alle kjørkjehusn rivas ned og alle bibelavskrifter brennas; for den gongen gav atter folk i tusental bort live sit som blodvitne under dei mest avsknemelege pinslom og det ikkje berre med ro men ændå med plede. Dioklesian meinte no, at han hadde jort. bildletstolparne hans, at han hadde ryd ut alle kristne og gjort frua og lær dvim til ingen ting, Men i dette tok han remt i | mis; for kristenplågingarne verka derimot slik, af mangfolduge folk av alle lag i samfunde, hoge som låge, oplyste sovelsom fåkunnuge, tok ved kristendomen; og blode åt blodvitnom vart soleids å kalle sickorne åt kjorkjon. Det var ein av samkjeisarom hans Dioklesian, ein stor kristenhatar eitte Galerios, som serleg hadde hissa han" til å berje med denne ovstyggelege kristenplågingen. Men då Galerius sig, at tale på dei kristne berre voks under plågingen, kom han på dei tankarne, at det var likast & fara fram med lempe imot dem og gav so ut den loven, at «skjønt det elles hadde vore meiningja hans å halde i hevd dei gamle lovame (om gudsdyrkingja) og sette ein stoppar for sjelvtekien åt dei kristne, 40 vilde han likevel sidan her hadde gjort den roynsla, at dt berre heldt fram med dårskapom sine, late menneskjekjærleiken sin råde i denne saken nu og gjeve dei kristne lov til å vers det, dei var; men med di vilde det soleids au bli borden deira å bebe til sin Gud både for honom og for riksens velferd». 11. Tertullian, Syprian og Origenes. Far til Tertullian var romversk hovadman i Kartago i Nordafrika; og sjølv hadde han ophavleg vore sakførar og talar og hadde levd som heiöning og berre lystra dei synduge trådomom sine. Først då han var over 80 år gamal, fek han syn for kristendomen og vart døpt. Sidan vart ham prest") 5 prest kjem av det grekiske orde: presbytar å. v. 3: eldsteman, jorde mo ei stor gjerd både ved si dygd som kristeleg talar og Ko Uuiftom sine. vekke i det kristelege vimemåle hans et det som hugse vårt kaller urimeleg og vetlaust. «Eg trur», segjer han, «fordi af det er rimeleg; eg er stød på det, fordi at dot er umogleg. Kristus har døyd; ja det or mykje truleg, fordi at det er urimeleg; Kristus steig opat; ja det er vist, fordi at det er umogleg (å skjøne det). I det heile er Tertullian ein kampens man. Dem, som lære rangt og tru rangt, moter han med «rettesnoren åt truen') (fruvedkjenningen) og viser åttakja deira ifrå seg med det skjelorde, at dei og trusrsetningarne deira er dei yngre, men kjørkje (eller det kristne venalage) derimot eldre æn dej. Han vitner om venalagsens rettesnor for truen eller dei sokalla 3 truargreinerne, (sjå side 328 og 829), og sogjer, at «denne fettesnorn. berre er den einaste, den uruggelege og ubetrande, og at ho er gjeve os ifrå sendemennom o; Mer sjølv». Desse Vitnemåla avare oftom ord til anna med utsegna hans Irenæos; dei åanføre både tvo, at «den ophavlege rettesnor for truen» eller «rettesnora for sanningen» var bunde til dåpen alt ifrå den første tid. Orde: rettesnor eller vegvisning brukes som namn på henne, foren det bli bruka som namn på skriften. Med logevarme ord stir han hardt på, at menneskje eig det som sin medfødde ret å ha frit løyve til Å tru, kva dei sjølv vil; og han leg det ut som soleklår såk, at borgarsamfunde ikkje har det slag å segje i trudomssaker og gudsdyrking og har difor ikkje ret til å legge seg borg slikt. Han tek frami med ordelag som desse: «Det er reint imot al gudstru å tvinge nokon fil gudstra! For eit tul det er å segje, nt ingen er Gud utan den, som riksens råd *) (det romverske rikustyre) gjev lov til å vera det! Likevel blir hjarteloysa dokkar il vår ere; folk i tusental, av både kjønom og alle samfunds-lagom vil flokke seg ikring blodvitnesbyrde og slokke elden, di har kveikt op, og sløve sverda dokkar. Fifengt kjempe di imot Gudl> Jus blodvitne, som levde i midten av det 2dro århundre, var den første djuptenkjaren «) blandt dei kristne; og han sa: «Det er med kjørkjon som med vinbertreo, des meire ein klipper og skjerav henne, des meire alde ber hel» Tertullian hadde nokre opskruva meiningar om Herrens atterkoma og det tusenåri il for handen; han gled seg ved tanken om dette, kan vi sjå av desso ordom: «For eit skådespel, for eit faguab-rop av englom! for eit guidomsglor åt dei op-at stegne heligom! Styredome deira borjer Og det nye Jorsal stig sfrilante fram! Og wn domdagens opetande Togar, vaner åt folkeferdom! Kor eg vil undras, kor og vil legjo! Sj der, vil eg segje åt dem, sjå der er han, timmermanssonen, kvildagsbrytaren; Bum regelen, vår sendemannatru. 3; senate d, v. 3, oldingeråde, (landsting, storting 33 visdom venen. a vedkjente kjørkja seg han likevel til kvar tid som læremoistar. Han do som I kro 200) rian voks au op som heidning i Kartago, likeins som 'Tertullian, og falgte got med dei verdalege trådomom. Likesom Tertullian var Syprian au frå først av både sakførar og talar; og gjelarar flokka seg ikring borde åt denne ordhage og rike man nen, Men etter kvart som tia skreid, kjente han seg meire og meire uroleg på hjartebotnen; hun segjer sjelv: «Eg gjek likesom i svart-skodde og mørker og rak hit og dit på det ville haves! Fin kristen, som budde i huse hans, scakka mod kan og fk han til & lesn i den helige skriften; og gjenom ein hard invortes kamp ran det endeleg op eit nyt ljøs å honom; og no tok han imot truen og vart døpt; deretter gav han bort heile sin store rikdom; og då det kristne venalage : Kartago ef stund seinare skulde ba seg ein ny bisp, so vart Syprian valt. Han terra lenge imot og Make gen mnjet i sokvärlags ; men ul målte han liverel gjevestter for dei intrengande bono fk dei kristne. - Syprinn såg med høg vyrdnad etter det, som Tertullian hadde lært ffrå seg; og når han samsnakke eller rådslo med venemne eller lerlingarne sine om eit eller anna emne, som det kunde vera usemje om, so sa han gjernast, når an sjølv var i tvil om, kva som var det rette: «Lang meg hit meistaren!» og peike då å dat same pa sksifteme hans Terillan, Da kritenplågingje stod pa under Desius kjeisar, fek dei kristne bispen sin til å reise utur byen, ettersom heidningarne fydeleg nok var langt fælare, når Syprian var i nærleiken. Og ban for difor avstad til eit løyndarrom «for å bli berga til bate for Herren». So snart den verste tida var over, kom han at-ende til byen: og her var det då brote ut ei rasande farsot. Mestedelen av folke hadde seg derifrå, og å gatom låg det fult av lik; men Syprian såg om dem, som låg Flen, enten dei so hadde dan eller den rem, og hadde ome for, at daudingarne vart hefte åt jorden. «Dersom vi gjer vel berre imot våre eigne», skriv han, «då er vi jamgode med foltakarar og andre storsyndarar. Er vi derimot borna åt den Guö, som iæt sola si skjine både over retlåtne og ranglåtne, då velsigne vi dem, som bannes på os, og gjer vel imot dem, som hate og lig-ettor os, — og dette gjer vi, forat vi kan svare {il vor fødsel!» I skriftom sine held Syprian mykje storkt fram det, som ' % Dekor Värhorros sedemonner, om or dei nnne kjørkjefedrer; men Ignats og Polykarp killer sendemanslege tedrer, ford ai del som sendemanslarlingar, serleg gjek I fotalarom åt sendeimennom Etter dess 2 kjem del sokalla kjorkjefedrer: Ireneoa Tertullian, Syprian, Origenes, Atanasios, Johannes Krysostomos, Ambrosias og. At: statin; demwe er nokre av dem, som hadde størst inverkaab. Det er Hobo, som er 40 stort I deir liv og vitnesbyrd at det gjer eit djupt foes Då om — Ein kan sogje, at det på ein måte var dubbelt, viner måle deira dei vitne ikkje Deine med vrövm sine; men både fost of mest ved sft liv og sine bragder. at det var naudsynleg å halde seg åt kjørkjetilsynsmennom for å kunne halde seg til irherrs, om desse tvo mennerne soleids ikkje sette invigingju til det kjørkjelege embette over dåpen og natverden, fo heldt del likevel både tvo. denne invigsla jamhøgt med hine Herrens gjerningar og nådereidskapar". Og med di er det so let å skjøne, kvi det kunde ha seg, at folk i vesterlandom ifrå den tiden tok åt å halde bispar og prestar for eit slags millommenner millom Gud og menneskjom; men høgst iblandt bispom sette dei romabispen; for sjolve Syprian hadde alt tekje åt å sjä op åt honom som den almøvste kjørkjetilsynsmannen. — Under ei ny kristenpliging vart Syprinn set i fengsel. Dei vilde tvinge han til å ofre Åt avgudom; men han avar berre; «Eg gjor det ikkje» Då segjer domaren: Ja, so fax du take det, som følgjer på!» «Gfodt, godt svara Syprian, «gå du berre fram etter det, sou loven din førreskriv; det trengs ingen omveger i so greid ei sake! Og med di vart han dømt til å avlivas med sverd. Ham tok då slik til ords «Gud vere loval» og so vart han halshoggen. — Det gjek for seg i det 25800 åre etter Kr. Origenes vart føl av kristelege foreldre i Aleksandria, ein stor by. Ægyptaland. Faren, som sjølv gav honom den første oplæringja, var reint op--under over dei store sjælsevnerne, som han såg hjå sonen sin; og oftom, når barne låg og sov, drog han fibreidsia av bryste hans og kjyste det som eit herberge åt ånden. Kvar dag vart han halde til noggrant å less i den helige skriften og wndå som reine ungdomen, hadde han ein uvanleg kjenskap til denne folkeboken. — Ved dette tidarbele braut det luus ei blodhard kristenplåging i Ægyptaland. Mange vart blodvitne; og den unge Origenes hadde ikkje noko varmare ønskje æn sjølv å få døye for kristentruen; og difor var det vandt nok for hans sorgklemte mor å halde han filbakers, sont han ikkje skulde stelle seg fram for bystyre som kristen. Faren vart set fast for si tru skuld; og mora måtte gjøyme klædarne åt sonen sin, forat han ikkje skulde setje seg i den verste livsvåden; men han skreiv åt far sin og motaop han til gladeleg og heint fram å vedgå trun si, som han au gjorde og vart avdømt meb live. det stod ikkje ihop lenge, føræn han kom so på tale for si trotsemd og sjeldsynt store dygd som lærar, at ændå mange heidningar kom åt honom for å høyre på han; og det var ikkje fåe, som ved hans tale let seg leide til omsnunad i hugen. Etter den mamngjetne Klemens, som hadde stroke sin veg under den fæle kristenplågingen, hadde Origenes i millomtiden vorte lærar og styrar for den framifrå gode presteskulen i fødebyen sin. Om dagarne arbeidde han i skulen; og om næterne grunna han på den heli skrift og på skrifterne etter greklendske heidne djuptenkjarar frå 1) gritodeme, der alle kristne skulde vers seit komgelgt og heligt follo gamle dagar; og av desse skriftom hadde han råd seg ei stor bokrøde ved si eigja avskriving. Tilslut selte han denne boksamlingja for eit kår eller livøyre på 50 øyror om dag; og meire vilde ban ikkje take imot til sit livsophald; «for», segjer han, «Gu vil sjølv vera aryelotten åt prestom sine». Ham hadde soleids frivil{Ret valt fatigdomen og det strenge, siknadfulle og sjølvtalmande live; sov gjorde høn berre nokre fie fimar for natta og oftom på berre marken. Han vilde au følgje det gudsorde bokstavelog: «ikkje eiga 2 kjolar, heller ikkje ha omsut for morgondagen» ; likevel heldé han seg ikkje for god til å leite lerddom hjå Leite vismenner. Vi fin han au jamt på reisor i Fram asien, Grekland og Rom; på alle stadom er det stødt noko åt honom å lære; og dri let han slike tilfel bli unytta. Gjetorde om denne sjeldsynte mannen var kome vidt utover lande; og han hadde alt arbeid-ut si ære i kristendomskunskap*). Bide i Kjmsarea og i Judinglande 7) var det 2 av bispom, som bad han om å bera fram gudeorde, skjønt han ænno ikkje var prest men berre lærar eller overhøyrar å kristendom; likefult vart dei so tekne av vitnemålom hans, at dei gav honom prestevigsl.. Men Origenes kan ikkje frikjennes for Å. blande løyndarlerddom * ihop mel. kristendomen; leksandria ikkje kunde finne seg i, at Origenes hadde vorte vigd til prest. Uti bokom hans fins or8 som desse: «Sæle er dei, som har kome so langt, at dei korkje treng-til sonen som lækjar, held som hyrding, held som løyser men som bere fremgil homen sent visdomen, sanleiken, orde, læraren i Guds løyndarssker»; måle vårt ea col left 30 høgt, at vi som lerviljuge born kan faras få himmelrom til himmelrom og der lære å skjøne både verdsens ophav og skaparmakta åt Gud», Etterat Origenes hadde vorte vigd til prest, tok han åt med ein skule i Kjæsaren; w han seg til å gå ikring som omgangslærar, snart her, snart ler; for det var utrygt i dei dagom, og best i sen det var, brant det ut kristenplågingar.- Han lærte ikkje berre ifrå seg gudskunskap*); mei då, han gav au oplæring i jordmåling ), talekunst % rekning 7), naturvifonskepar, djuptenkjing 9); al den visdomen, som heidningarne hadde, skulde takns i teneste hjå gledeorde. Han reiv folk med seg; for 'chan var den gneisten, som kveikte eld i sjælerne» ; allestadar flokka det seg ikringom lmrestolen hans; mange kom ændå langveges ifrå. Medan kristenplågingja under Desins OR på vad len gropen og let på plett. vont fan pod det ut alt ihop med stor trotsomd. it «dogmatisk system», som det heite i kunstmåle. geometri, retorik. aritmetik, filosofi 9: eigentleg visdomslære. set på frifot men do noko snart etter i Tyrus by år 254; og då var han 69 år gamal. Å elske er å lide;» det orde hadde han Sagt; og det gjek han au fram etter. Det var mange i hans tid, som heldt han for å vera cin heil meistar på kjørkjestolen; fovaste. Det var hans måte å take orda reint på bildletleg vis. forieljingen. om Jesus og den somarialendske kvinna or jakobs brunnen. soleiös bildlete på skriften og det levande vatne, ildlete på eit djupare insyn*), som går langt vidare æn skrifta sjølv. 12. Ranglærararne. Konstantin hin store. Atanasios. Rikskjørkja. Ranglærar og rengtruar®) kalle vi kvar ein, som vil gjelde for å vera ein kristen, om han en set seg op imot det kristne truarorde, det vil segje, dei 3 truargreinom våre. Alt i sendemantitien var det some, som våga seg til noko slikt; og som vi før har forfalt, skal Simon runesmed (sjå site 336) ha vore den første av desse vighalsom. en rot, Some av desse runglærarom vilde seje-i Gula. venslag den læra, at Vårherre Jesus i grunnen aldri hadde haft ein verke leg menneskjekrop, men at han berre for syn skuld eller på liksom hadde Klæd seg i «vårt kjøte; andre gjek den motsette vegen og nekta hans guddomlege hit eller to og vilde ha han rekna berre for ein sjåar. Titterat det kristne gudsfolke no i 300 år hadde haft å kjempe 1mod dei romverske eltingarno og mel vilfaringarne og lokkingarne ät ranglerarom, leidde Vårhorre det slik, at Konstantin, (som seinare fek tilamne: hin store) vart kjeisar i romarikje. Nys foren han i nærleiken av Rom van-på ein.av dem, som tevla med ban om kjeisarstolen, såg han ein kros på himmelen og drøymte so natta etter, at dei orda vart sagte åt honom: «Ved dette krosfeikne skal du få siger»! Far hans hadde au alt i si tid vore velviljug imot dei kristne; og frå denne stund brigda Konstantin hermerkje sit, idet at han tok utur det den romverske «ørnen» og sette so krossen dit istaden og gav den loven (i det 3188» åre ett. Kr), at dei kristne no skulde ha frit løyve til i fred å dyrke sin Gud net slik, som dei sjølv vilde. Sidan gjek han au sjølv over til kristendomen (men elles levde ham mdt som ein heidning og let seg døpe først, då ham låg i helsotten); men no kunde dei kristne vone både venskap og gåvor hjå kjeisaren; og det vart difor sjølvsagt det utfalle, at mange vedkjente seg trua, om dei korkje hadde haft henne før eller hadde henne no; 1 ein gnosis, side 367. 9 3: kjuttar av det latinske ord: katarl, som var namne på eit serlag. dette kom no au det, at den udøpte kjeisaren vilde råde likesovel i kjørkjon som i rikje sit; og bisparne let han få råde med Vårherres venalag, reint som han sjølv lysta; dei var nære på å gjern han til ein Gud for skuld den verdslege freden, goddagarne og tra, som dei hadde å takke kjeistren for. (Evseb bisp var heller ikkje likare, en at han kalla Konstantin cein guösengeb»). So djupt hadde kjørkja alt sokke; «ho hadde fåt i seg gjift», som eit vitne frå gomoltiden so råkande segjer om konstantintida og rikskjorkja. te kom al klårast for ein dag i den arianske ufreden. Aris var ein prest i Aleksandrien; og her kom han fram med den setningen, at Kristus sletikkje var æveleg eller utan ophay soleids som Gubfader, men at det hadde vore ei tid, då Kristus ikkje var til, og at han vel nok var gudeleg men ikkje likeins som Gud; denne læra førte då i sin skjold, at han i grunnen ikkje var den einfødde sonen åt faderen men berre ein skapning likems som alle dei andre. Det segjer seg sjølv, at Arios hadde mange motstandarar; og no vart det utskreve eller ihopropa eit kjørkjemøte i Nikjæa i Vesleasien (i det 32580 åre). Her vart Arios målbunde en herde og ordhage Atanasios presthjelpar) som sidan vart bisp i Aleksandrien; deretter vart Arios av over 300 bispar, med kjeisaren som førar, «skjinande av gul og glimsteinar», domfelt som ranglærar og både han og tilhengararne hans støytte utur kristensamlage. Alt lenge førre kjerkjemete i Nikjæa hadde ufreSen millom Årios og Åtanasios ligge Konstantin kjeisar mykje på hjarte; og han hadde skreve brev åt både leidom og ann at dei måtte semjas. Soleids skreiv han au desse orde: «Dj fører greidt berre skam og speord utover dem, som kjenne den avsto Gud, oller frelarman, når dei yppe kjiv og trætte om står vore spørsmål; for når desse berre var einige om hovudsakja, so stod det til djuptenkjarom ) å koma til ret å skjel med dei einstake målemnom; og her gald det då i grunnen berre om einskap å frum på Guds omsut». Dette var den måten, som kjeisaren ely kjørkjekampen på; og glad var han, fordi at han no trudde, han hadde fåt ende på honom. Kjeisaren sluta kjørkjemøte med ein tale, som han au segjer desse orda i: «Det er ikkje alle, som kan bli vunne ved tale eller ved ord; some vil bli dregne ved å få den daglege føda, some ved å vinne mektuge vener, atter andre bli løkka ved gjestmild mottaking, andre ved æregåvor. Nir det kjem til stykkje, er det ret berre fie, som for rame ålvor elske orde og sanningja; difor må ein lempe seg etter folk, på same vise, som lækjaren lager helsebota etter kvar sjukings tarv, forat den sælgjerande lær ved alle moglege reidskapar kam få ingang allestaar». So openskår kom kjeisaren med tankom sine; og vi ser ikkje det minste teikn til, at nokon i den ærverduge samlingen hadde eit einaste ord å setje imot honom med! 1) Erkodega 9: ein gauv hjelpeprest, ein overhjelpar. *) 9: filosofom. Cee 2 Og det vart ikkje berre med dette: for kjeisaren gav au ut det lovbode, at alle arianske bøkerne skulde havas fram og brennas op; og kvarein, som det fans slike skrifter hjå, skulde avlivas. Desutan gjorde han både sjølve Arios og some ay venom hans utlæg og dene det solsids (reint på heidningvis) for å vera eit brotmål imot rikssamfunde å ha ei onnor tru æn kjeisaren*). Ingen av dei rettruande bispom sette seg op imot desse framferdom; Men det stod heller ikkje ihop lenge, foren det bar utover dem sjølv; for, etterkvart som kjeisaren øg ettermenneme hans byta hug, låg dei etter rettruarom og ariosvenom til ømse; desutan hadde dei på mete i Nikjæu tekje seg til å laga ihop ei rettesnor for kristentruen, som greidare ien det gamle sendemannaorde skulde segje av, kva som var kristendom; og med di kom det snart på den føringja, at kjeisarar eller bispar, etter eige tykkje, gav ut ei rettesnor for bruen idag, ei onnor ei imorgon og kravde, at kvar tin som vilde Ht vers i kjørkjon, skulde retie seg etter desse. Del segjer seg sjølv, at det på denne måten bar utover alle sanne truande; medan ljuglarar og lygarar hadde berre kron-år og gode dagar; men var det nokon, som trudde, at det let seg gjern ved slike trudomspåbob å skape einskap og fred i kjørkjon eller halde rangtrua ute, 80 vart han reint stygt narm: for just i austerlandom vart det ihopset og utgjeve slike trudomsopskrifter i tolvtvis; og likevel var det au netop der, at den eine ranglæra etter den andre kom fram, likesom det au var der, at kjevle om trudomssakerne var utan al ende. Måta det slik, at areosvenerne var omtykte i kjeisargarden, so vart Atanasios landlyst; og dette gjek for seg fleire gongar; for det må segjas, som sant er, at han var ubeygels, i meiningom sine. I dei sidste leveårom hadde han likevel fred og do i det 37356 åre. Og kristendomen hadde soleids, frå Konstantin hin store si tid, vorte einerådande rikstru i heile det vide romarikje, som rok rundt ikring Midelhave; men lel rand dette store rikje lite om sen ihop for Kristi rikje og for ømse framande folkeferder, serleg slike som gautarar, hunarar, frankarar 0, 8. b., som i den store folkyttingen *) velte seg in i romarikje. 18, Julian kjeisar, trusvikaren. Etter Konstantin hin store vedkjente alle romakjeisarame seg kristendomen, so nære som Julian, brorsonen hans Konstantin. 'Denno Julian hadde som burn vorte tvinga til & gi for kristen; men han hadde ikkje før vorte kjeisar, so kasta han av seg grima og gjorde alt det, han orka, for å øybelegge dei kristne og hjelpe heidingskapen på føterne å nyo. Hau erta dei kristne på alle sæt og vis; og når dei bar seg åt honom for, at heidningarne gjorde dem uskjel, so svara han dem berre på gjøn: kristentrua og romarikje i «Nordisk månadsskrift», årgang 1874—1877. » SÅ om folkfyttingja i Ludv. Kr. Millers «Oversigt over verdens istorien». som Guten dokkar har bode dek, so bor det då vera døk berre til glede og gaman, nt di må lide vondt!» Han ropa heim-at bide Atamsios bisp og mange andre kristne frå utløgdon delra for han hadde god von om, at det då vilde bli stor invortes ufred i det kristne venalage; men då Atanasios synte seg reint langtøygd og tåleg på det imot dem, som tenkte og trudde onnorleides æn han; so vart han atter landlyst. Det var au ei stor glede for Julian Å nøre og auke al usemje millom dei kristne; og for å gjera til inkjes Vårherres spådom om Jorsalskjørkja, gjorde han iveg ein heil hop med handverkarar for atter & bygge op henne på den gamle toften. Men cin samtitig heiten bokskriva «avskræmelege eldkulor alt i eit velta seg fram utur brente op både timre og arbeidsfolke og gjorde rome utilgjengeleg. Soleibs heldt det op meb dete tltake fore for det at and mek 'stande, som elden gjordec; Julian var romakjeisar ikkje fult i 2 år og do i ei herferd imot persialendingom i det 36386 åre etter Ki; og det var eit pilskot, som drap han. Di han skulde til & gjeve op anda, trøysta han venerne sine med dei ordom: «Gubarne sende offom ein. fidleg dande som løn åt dei gudelegaste menneskjom.¢ Da han stupa av hesten, sette han sverdodden imot himmeJen og ropa: «So skulde du vinne lel, du, din galilæing deroppe!e 'Ba dalian sik slopte tak, hadde den gamle hotöenskapen Mort ifrå seg; han orka ikkje meire. Hin ting hadde bide heidningame og dei kristne no lært å skjøne; og det var dette, at det tente alle best å ha frit løyve til å tru det, kvar sjølv vilde. Ikkje berre Atanasios men an mange andre, både frå den og den kanten, sa no som 80: «Trua læt seg ikkje tvinge; ikkje noko er so friviljugt som ho; og blir det bruka vold for å få fram den sanne trua, 80 vil kjorkjefilsynsmennerne stige fram mot kjeisaren og segje: Gud, Herren over helle verden, krever dngja pånøyd. vebljensg, men berre ei trubjarta tilbeding; og bruker ein vold, so er dette berre eit vitnesbyrd om, at han ingja tru har på trua. Slik bryt den Vonde seg fram med makt, fordi at det ikkje fins sanning i honom; frelsaren er derimot mild i hugen og tvinger slet ingen; han pikker berre på og segjer åt sjælen: «Last op, veninna mile Vil ho ikkje godvilugt ha op åt honom, so gåt han sin veg; for saningja blir ikklo kanögjort med sverö og. kastospjut mon. med over vitning og tilteljing. 14. Johannes Krysostomos. Johannes, med tilnamne Gulmun (eller Krysostomos) var fød i Antiokien, hovudstaden i Syrialande. Far hans døydde ifrå honom tidleg; og mor hans, ho Antusa, levde ifrå den stund berre for sonen sin og for hans opaling i age for Herren. Framvoksteren og mogningja hans Krysostomos gjek for seg mykje stilt og roleg; difor vart sin ikkje vare nokor bridsterk esing i denne sjælen Han vart tidleg gjort kjent med dei gamal grekiske bok: domarne; og dei glimande talegåvorne hans spådde honom ei stor framtid som sakfører; men då han var i sit 18de år, gav han seg til med ansemd A saumfara den helige skrifta; han kjente seg green av dei store og sterke samningom i henne og let sex so dope; og, etterat han ef ti) hadde vore i stor verksemd i Asien, nådde namne hans alt fram åt kjeisurgarden i Konstantinopel; og s0 vart han utnemnt til Lisp i denne byen; men han sette seg imot utnemningen og måtte reint med makt fors ini dette embette; for han kjente det på seg, at det stod honom tilfars noko reint fælt. Han Kom ikkjo i fløyel og silke, slik som folk var van til å sjå bisparne klædde i; nei, han kom som den ålvorsfulle munken; matmåla hans var tarvelege; og romus man yar han berre då, når det gald om å gjeve åt velgjerdsheimar og fatigfolk. Han gjorde ingen skjelnad på folk men steig fram med djervskap imot syndlevnabom, sjølv om han 60 råka på han millom bispom og prestom I bisper iome sit; men med dette ol han på seg mange find. Han var am på de dårskapom, som gjk for seg i mug i kjeisargarden og steig und op imot et Instefull kjeisarfru likesom ein Johannes depar, Etter dette vart han landlyst men kom tilbakers om ei stund at, då folke truga med å gjera opstyr. Likevel stod det ikkje ihop lenge, føræn det atter vart kalde millom honom og kjeisargarden; og det la slarvebøttor inmillom frå både leiöom og gjorde vondt verre. Kjeisarfrun hadde ståt for og fåt opset ein bildletstolpe tet atmed hovudkjorkja der i byen; og denne stolpen vart invigd med svinotte dansar og usedelege gjestelag. Krysostomos vitna med frihug imot alt dette lmuslive; og då so kjeiserfrun truga han med dauden, sa han ein dag i kjerkjetalen sin: «Ja, no er Herodias atter ute og ser og danser og krever døpnren sit hovud på eit fitte Og med di var det reint ute med freden; han vart avsot og jage til Armenialande. Men då det fløymde ei mengd med gåvor inpå han (som han elles gav bort af), so vart han avjaga alt til det andslege Pontusfylke opmed Svarthave, forat både hav og land skulde reint stenge vegen millom honom og venom hans. Fangevektarame nøydde den gamle mannen til på ditvegen å gå berhovuda midt i solsteiken; av mas og stræv vart han sjuk, føræn han nådde fram, og kjente mdlåte sit nære kome. Då let han dem ha seg in fei blodvitnekjørkje der på stelle, klædde so på seg reine, kvite klædar «som brudm åt Her enc, naut den helige natverden og døydde so med sit vante ord på tungen: «Ære vere Gud for alt ihople Dette var i åre 407. — Motes ein mausalder etteråt vart det samenfalne stove hans ført at-ende til Konstantinopel og det i den gjildaste heidrsferd; og den nye kjeisaren kasta seg ned framfor kjiston hans og bad ånden åt den sæle man om tilgjeving for al den uret, som foreldra hans, serleg mora, den lastefulle kjeisarfrua, hadde gjort imot honom. Dei Bølle vi har etter honom, heldes for å vera mønster på stor ordhagleike. Vi lære av dem, at han var ein mykje dana man. og | ut til . 15, Ambrosius og Augustin. På same tiden, som Johannes Krysostom os gjorde si ivsgjord i det grekiske kristensamlage eller i det austromverske kai stensamfunde, verka Ambrosius og Augustin i det vest-romverske venalage. I dei aust-romverske eller grekiske soknarlagom døpte dei på den nikjæiske rettesnor for truen istadonfor på den gamle sendemanna-truen; men i vesterlandom heldt dei ved al doping fast på sendemennerne si truvedkjenning. Medan Ambrosius var berre barne, miste han far sin, som var romversk landshøvding i Gallien (Frankrike); og, då mora vart einkje, flytta ho med sonen sin til Rom, der han vart oplært i heitne vitenskapar av ømso slag. Men å han hadde gjort ifrå seg utduningja si og vorte ålkjent som ein gjær kar, vart han av kjeisaren set ål vem landshøvding i Norditalien. No var det på denne tiden, at den arianske ufreden om Kristi guddomlegheit bran som heitast; og då Mailands- eller Milanobispen net no var avleden, kom det op ein seiglva og kvas kamp i dette bispedøme, om kven som skulde bli ettermannen hans. Ariosvenerne vilde ha ein av sine, og dei hine ein av sine; og no for Ambrosius landshøvding til Milnnokjørkjon for å freiste, om han kunde få gjort såtmål og fred imillom dem. Ved dette tilfelle tala han so varmt og kraftugt, at Yolnansenliagis samrøystes sette i å ope: seg undan og orsakn seg med, at han berre var lærling i kri- = 4 stendomen ænno og ikkje døpt. Dei sette berre hardare og harare in på han for å få han til å take imot bispevale; og difor rømde han utur byen med natta for å gjøyme seg undan; men han jek seg vill og kom so atter til Milano, utan sjølv å vein det. Bette (Sk han for ef varsling tk Gud; fok so £4 for rame Alvor å grunne og granske i den helige skriften og tok tilsidst imot dåpen og vart kristen. Etter dette gav han bort alt det, han hadde, åt fatigfolke og vart so, ei lita stund seinare med, vigd til pres' og bisp; og no kom han brådt ini eit storarbeid og i storkampar, serleg imot Åriosmennom; og det steig fram velduge motstandarar mot honom; men han tapte ikkje mote for det. —«Våpna mine», sa han, cer tiror og boner fri fatigfolke; i dem har eg sterkare verjarar wn kjeisaren og al makta hans; ikkje veit eg av og hellerikkje bor eg veta av andre verjor. «Gjev Gud det, som Gud eig, og kjeisnren det, som kjeisaren eig!» Uti desse tunge og motgangsfllo dagom gjorde Ambrosius mange fagre songar, srleg om rubs einheit { trifoldigheiten, Det kristne venalage song dem med liv og glede på livlege og føymande tonar*); 1, Mange av desse tonom halde forråt vore bruka på heidne flkevise 'og sleipe songar; men Ambrosius vilde ikkje, at den Vonde skulde ha desse fagre touarne berre for sin eigen del den tiden var hjå honom samen me' mor si, forteler, at denne kjørkjesongen bar ny kraft in i bispens pinte og nedslegne hjarte. Det ér gledeligt å sjå, kor reint utan otte for menneskjom Ambrosiug var, fordi at han hadde ein so djup og innerleg age for Gud. 'Teodosius kjeisar, hin store, hadde soleids late hermennerne sine utan skonsel hogge ned 7000 menneskjor i Tessalonika, skulduge og uskulduge om einannan, berre for å dempe ein liten folkeoptyr der i byen; og etteråt kom kjeisaren ini Milanokjørkja for å gå til alters; men Åmbrosius gjek uræd imot honom uti kjørkjedera og sa: «Det tykkjes, kjeisar, som at du ikkje kjenner med deg sjølv, kor stort det brotmåle er, som du no har gjort deg skuldug i; difor må du både kære og for ålvor kjenne, kor skrøpeleg det medfødde toe vårt er; og du må lære, af vi er komne av støv og skal bli til støv atter, for at du ikkje skal bli narra av dei glorande raudfargom på kledom dine og take i mis på, kva eit menneskje er for slag. Vel nok er du ein fyrste; men dei, som du råd over, er likevel samtenarame dine; og det er berre den ævelege Gud, som er herre og konge over alle og alt ihop. Med for 'e augot vil du no kunne sjå dette huse, som høyrer vår Gud til? og med for 'e føter vil du stige på den helige grunnen? Korleids vil du rette ut henderne dine og take imot Herrens høghelige lekam, når dei anno er blodotte av det mordverkje, du nys gjorde? Undan med deg og var deg for å dynge brotmål på brotmål! Han, som oppe i høgden ovanfor os er herre over alt, som er, han stig no her in som meddommar over deg; tak difor på deg det bande, som han kjem med for å vise deg dette; for dette er det einaste, som kan gjeve deg tilbakers di åndelege helse». — Ved desse pi trengjande omom vart kjeisaren radt som lynslegen; han gjek sin veg I sorg over synda si, gjorde openlydt bot og bad Gud om nåde. Ambrosius var bisp i 22 år, do 1 åre 397 og var då 57 år gamal. Heilo Italia, heile datidn, jo heile framtida skreiv på grava hans dei orda: «Han var ein Elias i Herrens kraft; han gruvde ikkje for å bera fram Guds vituemål åt kongar og fyrstar og vart ikkje standande med skammen.< (Davidssong 119, 46.) Vi vil no take åt å fortelje om den mest namngjetne mannen i den vestromverske kjørkjelotten; han heiter Augustin og vart fød i Numidialande i Afrika den löde novbr. i år Far hans var ug og hadde ein brådlyndt hug; men Monika, mor hans, var ei blid og kristeleg kvinne. Det er til kvar tid et både vand 0 ilelog tak & love i eit ekteskap, der mannen og kons har olik tru; men det er ikkje mange, som har visst å laga seg betre æn Monika i eit slikt liv; for ho freista jamt og samt på å bøyge manmens brådlynde ved sin eigen mildhug og strævde desutan ved sin stille og kjærlege omgang å få han til å lyde etter gledeorde. På denne måten vart ho eit førrebildlet åt andre konor; a det s0 godt mel mannen sin, då sa ho dem gjernast roint ut, at skulda vist låg hjå dem sjølve, og at det helst kom av det, at dei ikkje var god-til å halde tungorne sine i taumom; dinæst for falde ho dem, korleids ho bar seg åt i omgjenge med mannen sin, og rådde dem til å take det på same måten; og dei, som lydde henne åt, fan seg vel tente med det. Serleg gjek stræve hennar ut på å vinne mannen for gudsrikje; og på dette arbeidde ho stødt, vel nok ikkje eo mykje med ord, men tidleg og seint ved eff stille omgjenge, ein audmjuk levnad og trufast opfylling av alle dei huslege tjonom, som høyrde hemne til. Ho naut au tik slut den gleda, af mannen hennar vart omsnud i hugen; og frå den dag, at han vart ein kristen, hadde ho aldri grun til å anke over det, ho lei under honom, medan han var heidning. Elles levde han ikkje lenge etter; for han do i äre 371. Slik var då den heimen, som Augustin voks op i — samen med ein bror og ei søster. Han har sjølv fortalt os om barndoms- og ungdomslive sit og om si heile utdaning, tost han var 33 år gamal. Denne forteljingja vil vi brake og kjem soleids her med hans eigne ord): «Endå medan eg var barne, hadde eg lyd etter orde om det tevelege live; for alt ifrå fødselen var Herrens krosmerkje slege over meg; og eingong, då eg vart so bridt sjuk og var red, at eg skulde døye, bad eg med innerleg lengting om å få bli døpt. jerne sjå, at eg vart åndeleg fød. Ho skunda seg difor med å tra omsut for, st eg kunde bli invigd og avtvegen i den bel nådereidskapen og koma til å kjennas ved deg, Herre Jesus, til ettergjeving av syndom mine. Mon so vart eg med eingong frisk at; og då vart reinskingja au utset, ret liksom det var so sagt, at og skulde 1eibe meg til mndå meire, dersom eg kom til å lova: for etter hin helige laugingen vilde brotmåla mine ha vorte ei ändå storre og fårlegure synd. For min hadde den gongen tenno ikkje vorte traande; men gudelsken hennar mor heldt han lel bort ifrå Å leide meg ifrå truen på Kristus; Som gutunge var eg fælt red for & gjom milveilor i skulen; men når eg hadde hug på å leike meg og gjera gapstrek, var eg ikkje det slag ræd for å narre lærarane og foreldra mine ved tallaust mange usnnningar. Eg dreiv stulder i kjeldaren og i matbuden heime hjå far og mor — enten for å stille tilfreds sleikelysten min eller au for & gjove det, eg stal, åt lagsbrørom mine, forat dei til vederlag skulde leike seg samen med meg. gustins bok om trua og travedkjen: fedkjenningia ved däpen, slik som ho vart framsagt ste halvdelen av det Ste Århundre. revekrokar vart største hanen i korgen; og var det so skjønt at eg ender og gong måtte bukke under, so gav eg likevel ikkje etter men søyda berre på med å rase og terre imot. Er so dette barndomens skuldlause alder? A, nei, Herre, neil alt slikt går i dei eldre rom over til stygge lyte; og då kjem det verre refsingar wn rise. Likevel, Herre, fans det enno farvister i meg, som synte at eg hadde hit løynlege ophave mit ifrå deg. Ein viss reinleik: var meg anno kjær; ændå i reine småting heldt eg mest av sanning og vilde naudleg bli fulllogen. Eg hadde godt minne, hadde hug og vetsemd for venskap, men stygdes for vondske, svivy ding og fikunne, Og alt dette var einast Guds gode gåvor åt meg; men synda mi var den, at eg ikkje leitte gleda mi, styrken og sanleiken min uti honom men tvert imot uti skupningom hans, å. v. 8. uti meg sjølv og uti dei undre, der og likevel fun berre vondske, kvakkel og vilske. — Foreldre mit ønskte, at eg skulde bli ein gauv talar og let meg difor få lærd skulegang i Madaura, som ikkje låg langt Hrå min fødeby. Men då eg gjøk i mit 1788 år, måtte og utur denne skulen; eg vart henta heim for & bu meg å langreise, alt til Kartago, der eg skulde få endå meire oplæring å ordhegd (ordhagleike). Alle folk roste far min, fordi at han slik tok seg ændå over evne for å få somen sin utdana; for min var desutan ikkje nokon velstandsman heller. Men hun tenkte desverre berre å få meg oplært til ein ordhag knr; han såg ikkje etter, om eg voks uti age og elske til Gud, og om eg var reinferleg i tankom og gjerdom. Eg minnes ænno med djup sorg, korleids dei ureine trådomarne hin gongen bran i meg, og at eg let dei ville trimaderne som anna ugras vekse meg reint over hovude, medan det ingja hand var til å slite det op med rotom. Vel nok tagde du, min Gud, ikkje stil men snakket meg gjenom ome og opmaningarne ifrå mi gudelskande mor, som med innerleg kjærleike atvarn meg for al ukjskap; mon eg Mygdes ved å flge otvaringom hennar; og eg visste ikkje, at dei kom iffå deg gjenom hennar mun; men då eg vanvyrdte hennar ord, gjorde eg med di net det same med ordom dine: I mi synloyse vart eg for kvar tid meire og meire infløkt i syndlevnaden; når eg heyrde lagsbrørne mine skryte av udygdom sine, skjemtes eg av å vera den minst lastefulle iblandt dem; og det var meg likeso mykje om å gjera å få ros hjå dem, som om å stille dei vonde trinadame mine til freds. Eg gjek soleids meire og meire frami lastar for ikkje å bli lastal Og var det so, ut eg i eit og anna ikkje kunde måle meg med dei andre i låke framferder, so laug eg på meg både det og det for ikkje å vere klenare karen og mindre skarven sm dei, d v. 8. skuldfausare og meire reinliva æn hine. Slik bunde i storsynder kom eg til Kartago, som ret var sjølve heimstaden for synvg kjærlike. Sjela mi kjente seg likevel inkje godt tala; ho var full av sår og vondskor og leitte seg helsebot i det, som låg utanfor henne, nemleg uti kjøtleg ukjurskap og lauslevnad. Eg takker deg, du miskunsame Gud, som av din måde blanda beiskleike at oynlege rennelykkjorne ål setløyson, den seire fol og kjenne svarfsjuka, mistrygna, otten og vrefden som ei hard svipe over meg, I førstomne las eg berre for & koma til & merkje ut og få ei fifengd sore; men lite om sen kom eg likevel til å sjå, at det var svivyrdeleg å gå i ot dikt eer boro til finttes; og hjarte mit fek då ei innorleg lengting etter udøydeleg visdom. Eg leitte difor etter honom i bokom etter dei djuptenktaste visdomsvenom; men stødt var det ein ting, som stoytte meg i desse, det var det, at Kristusnamne aldri fans nemnt i dem; for dette namne på frelsuren min det hadde eg likevel soge likesom i meg med mormjølken og gjøymt djupt ini meg; og der dette ikkje fans, var difor al vetskap, fegring og sanning meg wnno Iytefall. Eg vart difor råd på & soumfara dei hølige skrifterne ox sjäettor, kva dei bar på; men desse er, som vi veit, usynlege å gå fil i forstonne; det høge i dem fins først seinare med; og til med di so or dei overbreid og skjygga med løyndomar. Storlæte mit var ikkje godtil å gå denne vegen; og augorne mine var ikkje opna tl å sjå ljupna i skriften; for denne djupna veks berre åt dem, som er og vilde ikkje bli liten men uti det åndelege ovmote jente eg meg so stor, so stor! Ved dette leite kom eg mod manesmennerne 1), som hylle storfelt sjølvklokskap, medan dei alt i eit tok namno i Vårherre Jesus Krist og den Holigånd i munnen sin. blandt dem kom eg in i mange sørgelege vilskor både om Gub og om ophave åt det vonde og om skaparverke. . Mi gubelskande mor gret meire over min åndelege daude sen andre mører, når den leknmlege dauden tek borna deira. Du, Herre Gud, høyrde henne og vanvyrdte ikkje dei mangfolduge tårome hennar; ifrå deg kom hin draumen, som ho den gongen vart trøysta med. Ho tykte ei nat, at ho stod på ei tretrop og var mykje harm og doforleg; idet same kom det bortåt henne eg fagert ungmenne, som drog so venleg på smilen og sporde om, kvifor ho dagleg var so harm og gråtfll; og di ho so" svarn, al ho gret, fordi at eg var so nedsokken i synd, bad han henne vera ved godt mot og sjå seg om; for, der ho var, der var då eg au. Då såg ho ikring seg og såg, at eg stod på det same tropstege tet atmed henne. Ja, Herre, du dreg omsut for kvar ein, som om du berre hadde denne einen å sørge for; og lel sørdu au for os alle tilhopes likesovel som for kvar ein av os! oe elle meg anse Joner a ee ut han slik, som om ho skulde bli det, som eg alt var; men kven (dre am: du, min Gud, var det då, som Shaka la det svare på tunga hennar: «Nei, det vart ikkje sagt: ') eller manikwingarne, Dette raugtruarlage er opkalla etter persialeningen Manes, som hadde gjeve seg ut for å vera heligånden eller den trøystaren («parakletene), som Jesus hadde lova ut å sende venom sine, forat han skulde syne dem heile samningja og fore Hose fram til siger, du; men: der du er, der er au han.» — Eg tilstår, at og vart noire rørt over dette svare, som så snopt råka si rette utlegging, 'en over sjølve draumen, som i den då verande songen åt mi snilde mor so lenge å førrevegen varsla den komande gleda hennar; for å mesta 9 år ænno rangla eg hit og dit i dette mørkre av vilfaringar. med meg og målbinde vilfarmgarne mine og fore meg atende til omme "Ékerom han forut hadde gjort med andre. Men, han sa nei til den bønen; for han insåg, og det meb rette, at dei nye meiningame mine var meg i vegen, sont eg mnno ikkje kunde take imot retleidingom hans; ham bad henne beme om å ver ånnug til & bede for meg og snakke-om, at han au sjølv eingong hadde vore manikming, men at han, utan medverknad og retleiding av andre, snart vart vare, at manesmennerne var eit elde, som ein måtte forde seg ifrå». Dette kunde likevel ikkje gjera mi mor rettoleg roleg; ho gjek inpå han med tåror og bøner om, at han likevel måtte sjå meg eingong og tala med meg; filsdst viste han henne ifrå seg halvt snurten med dei ordom: «Tig då still Det er ikkje mogleg, at ein slik ein tåreson kan koma bort!» Sedan sa ho oftom, at desse orda tyktes hemne å koma som ei røyst ifrå himmelen. — 'Tfra mit 19de til mit 28de år vart og slik nårm og ført på tulla av vilskefulle korödomar, medan eg fiter narra og tulla bort andre. På den tiden hadde eg ou ei Yeninne, som eg ikkje var knyt atåt med ekteskap men berre med vin vil brådomsbrand. Vel nok hadde eg berre ei; og henne var fg tru imot; men likevel var det nok til å lære meg skjelnaden millom dei venlege bandom i ekteskape og dei nedtyngande lenkjom, som den ulovlege kjærleiken bind ein med. 'Medan eg i desse årom tok åt å arbeide som korar i fødebyen min, hadde eg ein ven der, som eg var samenknyt med både ved samikap i læsning og jamnskap i alder; 'men Eg hadde drege han bort ifrå den sanne fruen, som enno hadde ret seg djupt nok i hans unge hjarte, og ini det same vilskorne, som mor mi gret so for, at eg var bortikomen. Då vart han reint brådt liggande i sotten' og låg lenge utan ands og samling; og då dei ikkje lenger torde vone, at $an skulde koma seg, 50 vart han døpt utan sjølv å veta om det. Dette var eg reint Tikes) om; for eg meinte, at sjæla hans nok skulde halde fast på dei grunsetningom, som eg hadde gjeve honom, og ikkje bry Dig om det, som var gjort med lekamen hans, utan at han visste noko om det; men eg tok i mis; mot al von kom han seg til at. Og co snart som eg atter fan høve fil å tala med han, tol eg åt å drive gjøn med den dåpen, som han utan si veting hadde fåt og først etteråt høyrt gjete. dg vilde au ha han til & spotte med honom; men han vart støkt ved og vart red meg som ein fiend, og bad meg s0 kjærleg om å halde op med slik tale, dersom og vilde yer venen hans. Eg vart klumsn og fjamsa og lova å halde op å tala med han om denne søkje, test ham vart frisk at. Men nokre dagar seinare vart han brådt attekjen av sotten og do; og no er det trøysta mi, at han lever hjå Gud. Eg var so harm, nt ingen ting var istend til å trøyste meg. Fedraheimen og huse hennar mor vart meg noplågsame tilhaldsrom; for det, som eg førreåt hadde samen med venen min, var meg no utan hans lag, berre til låge; eg leitte etter honom ullestads men kunde ingenstads finne ar og haa alt det, som var, bene (ORE Mk Handl je. var der. Når og an åt sjølen min: «Set håpe dit til Guds, so lystra ho meg ikkje; for ho var vissre på den bortdoydde venen sin og hende større elske til honom su til det tankebildlete, som eg bad henne slå si it GL Bg hadde korkje mist eller ro nokon stör og stunda etter eit stelle, der og aldri hadde set venen min; og soleids reiste eg bort ifrå fødebyen min og flytta til Kartago. Her slepte eg meg atter borti dei gleborne, som eg før i tiden hadde haft; og etter kvart vart då søknaden og sorgja over den tapte venen noko mildare; koral fan og snart sin ny grun fil ny motfallugheit og saknad, for eg bygde då famleides lykka mi berre pi sandbotten ved det, at og ol det fåfengte ph cin alk on. måta, som. om dot allel Kd stryke med. Vel nok tok eg åt ved dette leite å insjå manikæinno sine viser og gav o håpe om å kome til vedkjemning ov sanningen uti dette serlage; likevel skjelde eg meg ikkje: straks ifrå det, dil eg vilde stå i det, test og fan noko, som betre var. — Ved Guds styring skauts det meg i Lugen å reise til Hon for der jeve andro oplæring i ordhegd; men mor mi hadde mykje imot lenne reison og var med meg alt nedåt havstranden for enten å få meg til å bli heime eller au i motset fal å gjeve seg med meg. Men eg narra henne og segla løynleg min veg ifrå henne ei nat, då eg hadde talt henne over til å vern opmed grava åt den helige Syprian, som låg i nærleiken av skjipe. Der bad ho deg, min Gud, råtande tåre, at du måtte meinke meg frå å reise; men du, ji men fil benen hennar, anden ikkje i din djupe råd. deg som ho no bab om: for atu bette få oplylle det, som ho stødt bad om; for ho kjente ikkje til, kva glede du vilde laga til åt henne, medan eg var ifrå henne. I Rom vart eg straks mykje sjuk og var nære på å døye, ikkje berre t lreid av nrvesynden, som gjer, at vi alle er daudo uti Adam, men au tilsola av allo dei mange og store syndverkom, som eg i mi tid hadde gjort; og hadde eg døyd-bort i den sjukdomen, so hadde eg visseleg fare in i den elden og pina, som ilgjerderne mine hadde gjort meg buen for. Skjønt fåren var stor, kjente eg den gongen likevel iugor lengsel etter dåpen din, Herre; 20 eg var betre då eg som gut bad mi snilde mor om å få han. Å! for ei sorg det vilde ha vore åt mi mor, om eg hadde døyd i det tilstande, eg då var! Diat eg kan ikkje noksom fortelje, kor innerleg ho elska meg, og kor bonerne hennar utan stans var hjå deg, min Gud; og ho let ikkje ein dag gå, utan at ho kom fram til altare dit; var ho i huse dit, forat ho kunde få høyre deg uti dit ord, og du henne i benom hennar; og du vandska hellenikje frome hen nar; for ho bad då korkje om selv eller gul, hellerikkje om noko anna fåfengt godt men einast om frelsing åt sonen sin. — I Rom vart eg ikkje ret so lenge; for då det kom bod ifrå Milano by til Tandshovdingen i Rom, om han vilde sende dit nord ein lærar i ordhagleike, so bad eg om dette rome og fek det au. Slik gjek det til, at eg kom til Milano og med di i samkvem med din gode tenar, Ambrosius bisp, som du slik leidsaku meg åt, utan mi medviting, forat han med mit vitende kunde leide meg åt deg Denne udsmannen tok imot meg kjærleg som ein far; og eg fok au snart kjærleik åt honom, frå førstonne vel ikkje som lærar i den sanningen, som eg hadde slege ifrå meg å finne i det kristne venalage dit, men som ein mot meg velgjerdsam man. Stodt var eg tilhoyfaren hans, når han tala åt folke; for eg kunde aldri bli leid eller trøt av å høyre på ban; og om det æn var berre orda hans, eg vilde høyre, utan å legge meg om inhalde, so smat det au lite om sen in i hjarte mit det inhalde, eg ikkje la bret pa, samen med dei ordom, eg tykte om; og lite om lite, skjønt langsamt, vart hjarte mit ope åt den Sanningen, ban lærte folk. "Rg sig no, at den kristne trua I det minste kunde late seg forsvara imot alle dei invendingom, som eg førreåt hadde trud var reint umogeleg å målbinde., Likevel vedtok: eg ikkje difor straks kjørkjelæra, men etla meg for det forste til å bli ved som lærling *) hjå dei kristne, test eg fek sjå noko Vist, som eg kunde styre min gang etter, I millomtiden var mor mi kome åt meg; ho hadde med si sterke tru set etter meg over hav og land og i alle vidom vore stød på hjelp. Eg snakka om åt henne, at eg ikkje no meire var manikæing men hellerikkje kristen; og ho kjente ei silk glede ved å høyre, at det no delvis var git etter det, som ho dags dagleg bad om,; for, om eg ikkje sonno hadde funne sauningja, so var eg likevel i det minste reven laus ifrå løgnen; og, då ho var vis på, at du, min Gud, etter lovnadom dine, vilde fylle det, som snno vanta, so svara ho meg roleg og full av tillit, at ho hadde den visse vona, at ho, innan ho gav op anda, skulde fi sjå meg som ein god kristen. Ho gav difor framleides på med å ofre ænno fire tåror og boner åt deg, min Gud, forat du skulde skunde deg meire med hjelpen din og eg med di des snarare koma fram åt dei vass-kjeldom, som porle op til eit ævelegt liv. Ho elska Ambrosius som ein gudsengel; for ho sig, at det var han, som hadde vore reiskapen å at eg no var komen 50 vidt, som eg var; han vyrdte au henne mykje høgt; og når han såg meg, sette han oftom i med lykønskningar over, at eg åtte ei slik ei mor. Eg derimot var æmnoi tvil om alle åndelege ting og kjente meg wenno ikkje huga til å bede om hjelpa di, Herre, men vilde saumfara og endeføtte alt ihop sjølv. Vel nok heldt eg Am brosius for ein heppen man, fordi at dei fine gav honom ære; 5) ketekumen, det, umgkarstande, han lovdo i, tyktes meg ver el utleleg bore, Det rette og smme håpe. han bar på, feistingurne og kamparne, kan stod i, og treysta hans i nauben eller med eit ord sag? heile det indre, løynde menneskje hans kunde eg ikkje setje noko verd Jå då og vanta roynsel I dette; og han kjente hllerikkje den indre brunden min og den avgrunsdjupna, eg lågi. Eg kunde ikkje trøyste meg åt honom med ope tilstiing, soleids som eg gjerne ønskte det; for han var alt i eit omringa utav ein trengande folkefjølde, som han måtte hjelpe; og. når han ei lita stund no og då var fri dette, so måtte han enten friske-op kroppen sin på ein eller nnan måte eller au live-op ånden sin ved lesning. Det var stødt fri ingung åt honom for ein og kvar; og ingen trongctil å varsle i førrevegen, at han vilde tala med han; men ofte, når vi kom, fan vi han djupt ini stil lesning eller overtenkjing; vi sat då lenge tagal (for kven kunde hå seg til å uroe han!) og gjek oftom vår veg utan å ha tala med han; og eg kunde aldri finne ein roleg time til å legge fram åt honom mi bjartåns uro i, kor gjerne eg vn ønskte det. Likevel høyrde eg han kvar søndag ot og redeleg å dele ut sanleikesorde åt gudsfolke; og eg kom soleids meire og meire til å insjö, at dei kristelege sanningarne let seg forsvara. Likevel gjek tia, og med kvart vart eg meire og meire uroleg; for det kunde ikkje anna æn rins for meg, at det no. var mang ein dag, sidan eg gjek i mit 1980 år, då eg med al ibhug sette meg for i leite op visdomen for på flek å følgje honom, først eg fan han; og, sjå, no var eg alt 30 år gamal og var frumloides like vanglen og ustød, like sjuk etter fåfeng nyting; og ænno bar e som før på den tanken: «Ja, imorgon fin eg det, eg fer etter; di vil og få det opgreid; og so vil eg halde meg åt det for godt.< Men best, som eg gjek, kom det atter andre tankar og sa som so: «Har ikkje alt det, som er i denne verden, au sin hagleike og sine goddagar? Skal ein reint utan vidare gjeve ifrå seg dette? Skal eg verkeleg gjeve heilt ifrå meg å trå etter ære og metnad, og etter å vinne fine vener og ei rik kvinne til kona, og etter å bli fri omhug for levebrød osb., osb.? Det er då mange vise og ærverduge menner, som likevel har jaya otter alt dette.< Slik på lag vart hjarte mit drege at og fram som eit rak for alle stormom. - Tida gjek; og eg sette ut dag for dag med å børje på eit nyt liv uti Gud, skjønt eg dags dagleg kom næmare og næmare i-åt den åndelege dauden. Eg lengtes etter eit lykkelegt liv, men var red det, der det var å finne; eg leitte etter det samstundes med, at eg rente min veg ifrå det! Det, som mest heldt meg tilbakers, sont eg ikkje reint stupa meg borli det gjinande gape åt dei kjetlege trådomom, var otfen for danden og for domdagen, som eg likevel hadde halde fast på, trås alle dei underlege meiningom mine. Eg lærte air eigja røynsel, at kjøte har fysnad radt imot ånden og ånden radt imot Kate (Gal. 5, 7); og eg kunde ikkje no lenger gjera som før og orsake meg med di, at eg ikkje var stød på, kva som var sanning; for sanningja var eg stod nok på; men eg heldt meg hyiljug og ufal til å tene henne. Eg var liksom ein somnot ein, som held på å skal stige op, men som somnen for kvar goug atter vin på, so han sig nedåtat, om han an er nokso unaud med, at han blir der liggand. Når du soleids sa åt meg: «Vakn op, du, som søv, og stig op ifrå dei dautiom, so skal Kristus lyse for deg! (Bs. 5, 14, so insåg eg mykje vel, at det var slik, det skulde vera; men Iel svar eg på same sætte som den somnotte dovningen: «Ja, straks, straks! om ei ør lita stund! Men denne «straksen» kom aldri; og denne «ørlitle stunda, føygde seg jamt lenger og lenger ut. Bin gong gjek eg felt oprørt medi. bagen; eg var vred på meg siølv for, at eg ikkje vilde leva etter viljen din og bode dit, skjønt kvart eit bein ini meg ropa og sa, at slik borde og skulde det vera. Eg kjente, at sjela mi var lik, og at det ini henne var 2 viljar, som hadde kvar sin hug og det beint imot annan; eg var full gr pinor og vreid meg i leukjom mine for å freiste, om eg heilt Kunde rive meg utur dem, By sa åt meg sjølv: «Ja no på timen må det og skal det blie; og vilde gjera det og gjorde det likevel ikkje. Dei gamle venerne mine, dei verdslege og synduge trådoane, kom setond inpå meg for å halde meg, der eg var, og ropa difor åt meg: «Kva tenkjer du på! Vil du setje os på døral Vil du jaga ifrå deg dei gledomne, du hittil har notels Likevel tok eg alt no åt å Tee mindre etter dem og høyrde berre liksom mumlingja deira attanfor ryggen min, i det at gamal vane so: Trur du då verkeleg, at du kan vera dem forutan, au di! Eg kasta alt mo langt heller auga åt den andre leiden, der fråhalde stod med venleg åsyn midt ini ei mengd med reine sjæler og vitta åt meg, Tet som om det vilde segje: Kvifor skulde ikkje du kunne gjera det, som desse har gjort? Dei har hellerikkje orka å gjera det med si eigja makt; men krafta høyrde Gud til. Snu deg åt honom; han skal ikkje sleppe deg men take deg op og lekje deg.s Men ændå ømsa eg meg om. Di tykte og, at eg hoyrde fråhalde sa: Tatat eyrome dine for desse røystom frå hine ureine trådomom; dei fortele deg vel nok om gledor, men ikkje om dem, som Guds lov taler om.« DA denne kampen med meg sjølv var av-seg-ståt ini meg, vart hjarte mit letta med ein tåre-straum; eg let desse tirome åtrøyme, som dei vilde, og kasta meg bortunder eit fiketre og bad på lag slik: «Å, Herre Gud! vil du enno lenger vera ful på meg! Kom ikkje lenger ihug dei gamle synderne mine! Kor lenge skal det couno heite: Imorgon, ja, imorgon!e Kvifor ikkje: straks? Kvifor ikkje radt no i denne stunden!: Då eg bad slik, høyrde og ei syngande røyst, som tyktes koma enten frå ein liten gut eller frå ei lita vækje, og som alt i eit tok opat dei orda: Syk og les! fak og leste Bg vart op-d-under og tenkte often om ikkje borna plådde synge desse orda i einkvan leiken; men eg kunde Ikkje koma på, at eg nokon einaste gong hadde høyrt dem før. Gråfen min stansn, eg steig op og la so ut desse orda som ei guddomleg røyst, som bud meg ha op den helige bokja og lesa det første stykkje, eg råka på. Difor skunda eg meg til det some, der eg hadde mi avskrift av brevom hans Pål sendeman liggande, hadde so op ho og las det, som først fal meg i augorne: «Ikkje i oveting og ovdrikking, ikkje i lnuslevnad og ukjurskap, ikkje i trætte og ovund; men hav på døk den Herre Krist og dekke ikkje med kjøte til opvekking av trådomar (Romarbreye 15, 18—18). Ikkje vilde eg, og ikkje trang eg å less lenger. for med desse ordom strøymde det ei vissing og ein klårleike in å sjæla mi; og dei mørke tvilsmåla strauk sm veg, På timen gjek eg åt n' mor og fortalde henne, kva som no hadde git for seg; os langt rundelegare, æn som vi kan bede og skjøne; for ved å reileide meg hadde du gjeve henne langt meire, æn som ho nokon gong hadde trud seg til å bede deg om. Du hadde med ein einaste gong so heilt smud om hugen min, at eg no stod på det same truarstege som ho, det stege, som du for mange år sidan hadde synt henne i draumen; du hadde gjorbom sorgja hennar til glede. No sette eg meg for i al ro og utan brask å ha meg utur embette mit, der eg berre selte verdsleg ordhegd utan å lære ungmennom det slag om din lov og fred; og eg var gladvær, då den dagen kom, at eg fek snu Milano rygger" Eg for straks utpå bygdame med alie mine og ståka der for det meste med boklege syslor; serleg hadde eg stor åndeleg opkveiking av davidssongom. Dei var lovsongarne mine åt deg, Herre, dei gloddeop hjarte mit; og eg bran av Whug for å få synge dem utover den heile vide verda imot det menneskjelege storlete. Bg skulde ønskje, at einkvan den gongen, meg uveteleg, kunde ha set åsyna mi og høyrt måle mit, når eg full av ogn, håp og glede over Guds miskun bad med ordom i den 4de davidssongen og la ut han heilt igjennom om mit eige tilstand. — Eg hadde skreve åt honom Ambrosius og fortalt honom om dei førre mistakja mine og om, at eg no var fullrid pia late meg bli døpt; og då dagen kom, at eg skulde mielle meg til doping (14 dagar førre påske), for eg sjølv iveg til Milano og vart der av Ambrosius døpt samen med Ålipius, venen min, og Adeodatus, den uekte sonen min, som var berre 5 år gimal men likevel jamaldra med os i nåden. Etter døpingen kjente vi alle, at den skræmelege otten for den før åt levnaben vår var borte. Å, for 'o dagar! Eg kunde aldri bli trot av I tenkje på djupråerne dine til frelsing for menneskjom; eg gret, når eg hoyrde venalage dit bera openlydt fram sine songar og kvad; med desse fonom strøymde sanningja in i hjarte mit, og eg kjente meg so overlags glad, — Det var tanken min å fara atende til Afrika; men på heimreisen do mor mi nede ved Tiber-osen. Nokre dager førut hadde ho og eg ståt einsamen bortmed glase og note utsyna over ein hage og samsnakka so levande om det endelause live åt dei salige, at vi reint gløymde alt det, vi hadde oplevd, og tykte, at heile verda med alle gledom sine ikkje var stort verdt for os, Ved det have sa ho dei orda: - «Kjære sonen min! Eg veit verkeleg ikkje, kvifor eg er her nede på jorden lenger no, når eg, kor som er, ikkje har meire å håpe på og leva for her. Det einaste, som og hittil ønskte å leva for, det var å få sjigdeg som ein kristen; og dette har Gud no unt meg irikt mål. Kva skal eg so no gjera her meire!= Fem dagar etter denne samtalen vart ho strengt nedåtlagt i ei vådeleg sot. Eg visste, at ho stødt med stor idhug hadde onskt & få kvile i den graven, som ho sjølv hadde laga til at seg atmed sida hans far; for ho hadde den gongen meint, st det vilde Vi omrød iblandt folk, når ho, etter ei so lang reise over have, likevel nådde & kvile 1 same gray som mannen sin. Difor gjorde det, både det uden meg og gledde meg, av dese ordom å heyre, at ho hadde slege ifrå seg å døye i fødralande sit, og at ho sui "Leg berre lekamen min til ro, kor di vil; bry døk ikkje om, enten det blir der eller der; for ikkje noko rom er langt ifrå Gud; heller ikkje treng eg om å gruve for, at ham ved verdsens ende ikkje skal veta, kor han skal finne at meg, når han kjem for å vekkje op meg» Ho var 56 og eg 38 år gamal, då ho etter å ha ligge sjuk i 9 dagar, gjek bort ifrå denne jordiske høtton sin. Eg kjente meg djupt sim ved no so brådt å skulle ombera det hjartelege omgjenge hennar; live mit var sundreve; for det var berro samen med henne, åt eg hadde haft eit liv. Eg tenkte på hennar gudelskande, helige levnad framfor di augsyn og på hennar blide og kjærlege omgjenge samen med os; og det var meg ei trøyst å få gråte framfor deg over henne og for henne, over meg og for meg, Om s0 er, at nokon tykkjer, det var synd av meg å gråte ei lita stund, fordi at den mor var doo, som i somange år med gråt hadde bede om, at eg måtte få leva framfor Herrens augsyn, Geto ein alik ola ikkje spotte men heller belo for meg til Gud som vi er borna åt for Kristi skuld. Ei lita stund etterat mora doydde, ) flytta Augustin tilbakers tl Afrika for å overtake landsgaröon etter far sin; og no var han meint på å slå seg til ro den tida, han hadde at å leva i; men ei stund seinare med vart hau av ein gamal bisp i Hippo (ein stor sjøby i Nordafrika) valt til hjelpeprest; og han vigde han etter Samråd med det kristne venalage, som innerleg ønskte dette, då Augustin var vidgjetén for den store lærddomen og gudsagen sin. Dette vale kom reint uventand på Augustin; for han vilde naudleg misse det stille og rolege live sit utpå lande, trudde desutan, at ban ikkje var kar til å sitje på eit so høgt søte; men han måtte tilsidst gjeve etter og vart soleids prest i Hippo. Vi har eit brev, som han skreiv åt bispen i denne tiden; og i dette breve bed ban om Å få stund 6 Å skjøpn seg til i åt det nye ambette sit; og vi ser her heile det fore og lage, han då vari. 1) Ho døydde i det 8870e åre etter Kristus, og løgjen; men so er det hellerikkje i Guös auge noko meire uselt, hervelegt og botskuldugt menneskje sen netop ein silk ein lærer; på den andre sida er vist hellikkje noko embet so tungvint, mode: samt og vådelegt, men au so valsigna ay Gud som just lrerembette, soframt som det blir fort etter Herrens vilje. Denne rette måter har eg ikkje lært æmno; og net i det same, eg vilde take åt å lære kan, ble det mest vigtnguste embete i kjrkjø lagt på akslerne mine; dette ser mesta ut som ei refsing for synderne mine. Det er truleg, at du held meg for å vera gauv; men eg kjenner meg no best sjlv; og spor du meg om, kvn som anno vanter meg åå dette embeite, so kunde eg vel lettare nemne deg det vesle, eg har, æn alt det, som eg senno vanter. Vel nok kjenner eg alt det, som høyrer frelsevegen til; og eg trur au stødugt på det alt ihop. Men sjå, det er spørsmåle, korleids eg på beste måte skal kunne lære andre dette; og eg bed deg difor om fritid ei stund, foren eg stig in i tenesta mi, forat eg gjenom bønhald og lesning og overtenkjing kan få leite i den helige skriften etter denne rette læremåten. Men då han so endeleg hadde stege in i embette sit, tok han sog av det med stor idhug; og då han vart vare, kor stor ein vant mestasspe hadde på kristeleg kunskap, grune Jan. eit munkohus, Her mage presteemne vart opalas og oplerte til si komende kur gjerd; og i denne skulen skal heile 10 gudelskande bispar ha fåt den kristologe opleringja si. Innan den gamle bispen i Hippode, vigde han Augustin til sin medhjelpar; og då gamlen endeleg døydde; vart Augustin ettermannen hans. Det er let å sjå av dei mangfolduge skriftom hans, kva grunvol han bygde både som bisp og prs, år han bar fram gudsorde. analt og nyt av dei rike forribom uti desse skriffom, so må vi falde from, af Angustin stødt peiker på truveökjonningja og tall, Henne den ophavlego og älmennologo, kjarkjotra både for mymenningar og for dem, som er komne vidare fram uti skjene på det, som høyrer til live uti Gud, Han la jamt og samt ut om «Faderyåres og om kristentrua og segjer om denne siösta: »Her har di dei orda, som trua åt kjørkjon eller mor vår held seg uruggeleg fast på grunvolen sin med: erre Krist. Di har lwrt og sagt fram det, som di al tida bor halde hardt på uti døkkart huglynde og bjarte, det, som di bør segje fram, når di lig på døkkar seng, og som di bør tenkje over. når di går på gutom, det, som di ikkje må gløymeav, når eit til bords, det, som hjarte døkkart bor vake uti, sndå når kroppen sov. For ikkje å gløymeav denne truvedkjenningja, bør di segje henne fram kvar dag, når di stig op, og når di leg døk; di bør segjo fram horrope døkkart, segje det fram åt Herren, minne dok sjølv om det og ikkje bli leide av å segje det op på nyt lag; fo opatsegjingja er oi god hjelpeid, so at det 'jo Tite ettor kvart bli reint avgløymt. Segj aldri som so: Hg sa fram truvedkjenningja mi igår og idag; eg segjer henne fram kvar dag; no kan ng henne sd gjenom vel. Segj fram trua di og sjå so deretter på deg sjølv! Lat travedkjenningja di vera deg på lag som ein spigel, som du ser i for & koma etter, om du au trur alt det, som. du segjer fram tru på: og gled deg so kvar bideleg dag i truen din! Lat henne vom rikdomen din; lat henno vera den daglogo klmöebunaden, som sjola di har på seg! Du bruker då vel stødt å klade på deg, når iu stig op? Nå, ja, so må du au klæde på sjela di ved å segje fram truvedkjenningja, forat sjæla di ikkje skal bli verand naken; for trua vår skal vi ha på; og sjølve Trua er både klædning og verjebunad, kledning, forat vi ikkje skal trenge om å blygjas, vergjebunad, forat vi kan bli berga imot uheppor. Men når vi kjem dit, der vi skal eiga rikje, då tarv vi ikkje å segje fram truarorde ; for då skal vi sjå Gud, ja Gud sjølv skal vi skåda; og dette skal vem løna for, at vi her har trude. Han vitner om dei helige skrifterne og segjer, at dei er komne ifrå Gud og er difor Inftn høgt op over alle andre skrifter; dei mennerne, som har skreve dem, var reidskapar i Guds hand, då dei skreiv dem; for visdomen hans tok herberge uti sjælom deira, dana dem til Guds vener og sa dem verkja sine. Difor kan vi ingenstadar høyre Gud greidare am i dei helige skriftom; og vi må lesa dem for først å høyre tankarne og krava hjå dem, som skreiv dem, men dinæst ai for gjenom dem å lære å kjenne Guds vilje; når vi soleids vanvyrde desse skrifterne, vanvyrde vi ikkje noko, som menneskje-hugse har funne på, men Vi vunvysde dat. som Gud sjølv har sagt; det er med madre ord ikkje desse eller hine mennerne men Heliginden, Gud sjølv, som har skreve dei helige skrifterne. Men forat ingen skal koma pi vil strå av eit eller «nna mørkt stelle i dei helige skrifton, so må dei leggus ut i samhave med den usvikelege truurregelen i det kristne venalage; for at denne regelen viser skrifterne sjølv lesararne sine; likes må dei, som les dem, ha kjærleike til dem; for elles skjøne dei dem ikkje på rette måten; for elsken bed, elsken leiter, elsken pikker på, flsken gjev insyn og berger det, som ein har fåt insyn i. Kvar ein, som ransnker skrifterne, må difor alde gløyme, at kunskap gjor kaut på det, men kjærleiken bygger op. Eee fo om so Snor mf ix Algyptakind med alle Mgyptalands rikdomar ('Iskjons korddom), so blir ein likevel ikkje frelst, utan at han har påskelamme; og påskelamme vårt, det er Kristus, som førre alt anna naudhed os om å koma åt seg, soleids, når han segjer: «Kom hit åt meg alle di, som strove og er hardt medåtlagte<; og dette å koma åt honom, det er vegen til den rette kristelege visdomen. Den, som med slik tru går iveg og les 'keri tome, kan med stødleike siumfara dem og vil korkje støytas eller styggjas av dei uklåre stellom, men finne, at, når dei bli ret skjøne, so går desse au ut på å fremje kjærleikeslive og kuge-ned tridomaras, Ändå når det fortels ett og anna om Gu og om hans helige, som tykkjes å sjå ut som harbleike og hjarteloyse, so er dette berre for å duve og kuge ned dei vonde trådomamne; eller når ein les om synder, som store menner har gjort, so tener dette os til godes på den måten, at vi held os ifrå å rose os av gjer ningom våre og retferden vår; når ein fær kjensle av, at an hine store menneme har lede so store skipbrot, so bør ein tenkje over, at den, som står, må sjå seg vel for, so at han ikkje stuper: for det or knapt nok cit einnste blad i skriften, utan at det med kraft hold fram den læra, at Gud stårimot storvoringom, men at han gjør dei audmjuke nåde. Sit største verd, både for samtiden ee seinare tidom, har verksemda hans Augustin fat ved det djupsyne og den gløgtenkjingen, som han kjempa imot rangsetningom hans Pelagius mod. Denne Pelagius var cin munk frå Brand; og desse rungsetningarne har fåt namn etter honom, fordi at han var den forste, som bar dem fram; og vi vil tala om dem lite meire her, då denne ranglera er slik, at ho til alle tide: dukker op på nyt lag, om æni ein noko annan skapelund og klædbunad. Med dei i nusterlandom helst vilde sji på Guds håt og to og difor uti Kjorkjekampom sine mest kjempa for Vårherre Jesus Krist som tinmenne og for hans guddomsskap og mannahåt, 60 kjonto dei seg i vesterlandom mest dregne til å feste auga på on i menne skje og kjempa om, kva eit menneskje mekter eller ikkje mekter. Den arianske ranglæra, som vi alt har tala om (på side 414), gjek difor næmast ut ifrå nusterlandom; og ho freista å setje-ned æra åt Kristus, Guds son, som om han ikkje var san Gud samen med far sin; den pelaginnske ranglera i vesterlandom gjek derimot ut på å høge op menneskjokrafta, som om ho mekia noko til saliggjering utm Kristus; og på det vise er det ein åndeleg skjyldskap imillom arusvenom og pelagiuvenom, om dei om har reint ulike utgangsstadar. Vi, som i dagom våre ser rundt ikring os, at dei sokalla fritenkjarar) samstundes forsvare både arius- og pelagiuslæra, vi har godt for å skjøne, at desse 2 ranglærorne står i samband med kvarandre. Den, som vil gjera Gud til eit menneskje, må gjera menneskje til ein Gud, eller med andre ord: Den, som vil gjera makta og håtten hjå Gud, vår frelsur, lægre og mindre, so at han berre blir ein visdomslærar og eit førredeme i; dygd, han mA hoge-op makta hja sjelve menneskje, soframt at let skal nå fram til Å bli saligt, Dersom Kristus ikkje åleino er godt å frelse eit mennesje med in gubdomlege nåde, 0 mi menneskje vera so sterkt, at det kan frelse seg sjølv. Pelagius var, som sagt, ein bretlendsk munk, som vel nok hadde mange kunaknpar mon ingja djup ånd; og i det kristeloge live vanta kan ik, iudre reyneel. Han hat it jemb og stlegthuglynde og var ikkjo mykje hugram av seg; si mngdomsti hadde han levd i eit munkehus og for det meste sysla med stille utgrunningar utan å ha vore reve med i dei kvasse kampom, som store freistingur føre med seg. 10; og difor såg han hellerikkje den ovstore djupna, som lå Enillom dom og kona cige synduge to. Pelagius var ikkje vant til uknauta å bøyge seg under Gudsorde men bruka heller å late dette rette seg etter det, han sjølv tykte var likast; og då han difor kom å samkvem med nokre menneskjor, som misbruka den sanne lære om syndugskapen hjå menneskjom og den ufortente nåden ifrå Gud, føk han åå fre ifrå seg solide, at det beste, tin. kunde gjev folk oplæring i, det var å syne dem, kva som var børden deira å gjera, og at deira hit og to sletikkje hadde vorte syndugt ved Adams fal men var tvertimot wnno i sit ophavlege tilstand, og at det soleids stod berre til dem sjølv, om dei, ved å dane-til dei sedelege gåvorne og evnerne sine, vilde nå fram til endelaus sæla eller ikkje. Han såg vel knapt nok sjølv, at ein slik lærdom beint fram måtte støype alle wrlege menneskjor med djupn i hugen reint uti svarte motløysn, når dei, trås alle kampnene og alt stræve sit, likevel ikkje var godtil å nå den hjartans reinleiken og heligskapen, som dei kjente med seg sjølv, at Gud kravde av dem; hellerikkje kan vi tru, han såg, at denne læra leidde folk med mindre årvakt samvet til å slå seg til ro med ei berre ytre retferd utan indre reinleike, d. v. s: med ei sjølvgodheit på framifrå karom og ljuglarom sin måte. Augustin derimot insåg dette; og difor tok han denne kampen som ein kamp for den sælgjerande sanningen, når han arbeidde imot ranglærddomom hans Pelagius; og når vi tenkje-over, korleids Gud førte Augustin gjenom alle vilfaringarne hans i ungdomen, må vi tilstå, at denne mannen var underleg so godt laga til, som reidskap i Guds hand, å brukas i denne kampen. Først etfer langvaruge og snarpe strider med seg sjølv hadde han endeleg vunne fram til indre fred; gjenom skulegang hjå roynselen hadde ham kome etter, at kampen i manna fjarte ikkje er berre millom trådom og vet men millom kjøt og find d. v. $: millom det gamle kjøtlege og det nye åndelege menneskje. Uti den same røynsleskulen hadde han lært å kjenne denne like, maktliuse medfødsla vår, som berre fåfengt starver med å nå fram til heligskap, tris alt streve sit for dette; og | au i same skulen lært å kjenne den medfodsla, som blir nya-op gjenom trua og ved atterløysingen fær kraft til å vinne-på det Vonde. Både av det, skrifta lærte, og av det, han sjølv hadde lært i røyusle-skulen, såg kan so klårt og greidt, nt likesolite, som vi ved vårt eige skjøne eller var eigja uttonkjing men berre ved truen kunde nå fram til ret å vedkjenne os Gud, likesolite kunde eit menneskje av seg sjølv nå fram til heligskap, medan det er i det tilstande, som det har ifrå Adam; men det måtte først gå-forseg ei heil op-ataying og det einast ved hjelp av ni Gruntanken hans Augustin måtte difor på den eine sida vern den, at menneskje har arvesynda eller den medfødde likskapen som kjelda til alle andre synder, og at det på den andre sida fær støde seg til Guds uforskjyldte nåde imot den fulne adamsitten, som elles måtte reint gi-fordet, netop for skuld denne sin medfødde syndugleike. vi gjev ans på det utvortes levesmtte hans; det var au den gonn mange, som meinte, at det var eit pålitande vitnemål om ein risteleg hug, når ein ret for Alvor talma kroppen sin med over lags or pining og, ala åtfed viste, at han ikkje rydde se om det ytre; men i dette stykkje heldt Augustin den retto mil: lomvegen. Kledebunaden og inbue hans var langt ifrå glorande; men det såg no heller ikkje ut klent og stakkarsleg; likeeins var maten hans stødt på folkvis; og om levemåten an var tarveleg, 80 mant han gjerne lite vin att maton; for han, sanna dei sende: manna orda, at «al Guds skepning er god og ingen ting å vanøke, når det tekes imot med taksegjing: for det blir heliga ved Guds ord og ben». Han var fælt so gjestfri: og under matmåle vart det enten lese op eit kvarsant eller an fort alle slags gagnlege samtalar. Det var ingen ting, han leid so lite, som at nokon ved hans bord snakka ilt om andre; og for at alle kunde vetarom dette, let han ha-op ei tavle ini matstugun sin; og på henne stod den inskrifte, at kvar ein, som ikkje vilde late anna folks gode namn og ære ver i fred, fek helst halde seg borte ifrå matborde hans. — Det gjek for seg eingong, at nokre bispar, som elles var godvenerne hans, gløymteav denne førreskriften éin augneblink; men då sa Augustin' med stor kraft, at dersom det skulde gåtil på den måten, so måtte han enten take ned-at hi inskrifta, eller au måtte han sjølv stige op og gå in i arbeidsrome sit. — Han var utrøtteleg i å dra omsorg for dei fatige og sjuke og hadde til kvar tid standand ein kasse, som han tok imot milde gåvor Åt dem i, «Eger cin tiggar for tiggarom:, sa hun eingong; <o og vil gjerne vera det, forat Di kan få koma til å høyre md blande gudsbornom». Det, han hadde fåt i varetekt av kjørkjeeigendomom, styrde han med største netheit og truskap og samvetsfull ombug; han gjorde gog ikkje rik sjølv. ved dem, men når det guld om, var han heller ikkje med for å gjem likesom Ambrosius, læmaren hans, hadde gjort: bruke dei helige kjørkjekjera til hjelp åt slike, som eid naud, og i å kjøpe laus fangur for," Han hadde mykje uro og møde med å gjera fred millom folk; mannens førreskrift (1 Kor. 6.) hadde dei kristne i Hippo den sedvanen å legge tvistemåla sine framfor bispen, forat han skulde deme i dem, Vel hadde dette knapt vore sendemannens meining; den sedyanen, han fan førre 308; 0 han. frista på å nytte denne vanen på beste måte, skjønt det tok bort mykje tid for honom. Likevel låg det honom framfor alt anna på hjerte å bere fram guösoröe åt kristonfolke; han heldt kjorkjetalar bult ofte, tidels aud D dagar på md, delvis 2 gongar om dagen. For det vissaste tenkte han fælt vel igjenom det, han vilde koma fram med på kjørkjestolen; men når han stundimillom ikt Tek tide til dette, tala han mu fit og berre vier att fulle hjarte Ein dag sporde han soleids venerne sine ved borde: «Vart Di vare, at kjorkjotalen min idag tok ein annan vending, sn som oin etter utgangsordom mine skulde ha tenkt seg, og at eg beintfram stanse den utleggingjø, eg badde tekje åt med?» Då det her vart svara, at dei til si undring hadde andsa det, sa han: «Eg trur so vist, at Herren ved denne avvikingen min må ha vilja kært og lekt em eller annan, som var på vilstrå i det kristne vemalage; for både vi sjølv og talen vår er å Guds hand; og då eg vilde til å vitne om det, som eg hadde slege frampå om, kom eg andselaust bort ifrå det og tok åt å tala om vilfaringarne åt Maneevenom, skjønt eg frå førstonne slet ikkje hadde etla meg til å røre ved den ting». Ein eller tvo dagar seinare var nokre av dei same venom atter samen med Augustin; og med eit so kom det in ein kjøpman, kasta seg ned framfor fotom hans og bad ham med tårom om, at han og venerne hans måtte bede til Guds for honom. Han hadde, sa han, å mange år vore manikæing og bjelpt dette serlage med mange pengar; men no nyleg hadde han då ved eit vitnemål ay bispen vorte overtyd om si vilfaring og bad no om atter å få bli tekjen op i kjørkja. Og sjå! då dei skulde til å fritte ut. at det just var den nys omtalte; og alle dei, som var til aar, roste og wm visdomen og niden at Herren, som bruker både, kven han vil, og kva han vil til å frelse det bortkomne. orvens vilje, prest i eit anna land. kjenne Augustin berre av skriftom hans og ser av dem, at han stødt hudde trudoms-orde inde for augom; og dei, som levde samtidug med han, fortele, at al hans tale og heile hans daglege liv bar fram vituemil om trua, yona_og kjærleiken, soleids som au skrifterne hans gjer Og er det ikkje mdt, som om vi gjenom dei orda, han han sagt, ser beint in i hans djupe, varme kjærlege hjarte? Nar han segjer: «Du, min Gud, har skapa os fit deg sjølv; og hjarte vårt er uroleg, test det fin kvil uti dege; er 80 ikkje denne sauningja stempla in i live hans, som stødt var ein kjempar, test han fan sanningja; og, då han hadde fanne henne, heldt han fram i kampen imot alt det, som ikkje er utav Gud. Og når han segjer: «Herre, gjev meg det, du set for; og set so for det, du sjølv vil;: er so det ikkje uttrykkje for den djupeste kjenslon om eiga vanmakt, sambunde med truggeleg Lt til aldens yoakt] Lesararne vil vist ikkje trege på å få høyre ænuo nokre fie uttak av dei djupe ordom hans, då desse uttakju kan gjera bildlete av denne store mannen meire heilt og sant for os, ved det, at dei le; fram åt os det, som serleg rørde seg i bans rike hjarte. Om audmykta segjer han: «Når du spør meg, kva som er det første og fremste i Jesu trudomsord og lære, so svarer eg: «Det er audmykta, Æn det andre? Det er audmykta au. Og det treje? «Audmykta ær både det første, det andre og det treje.» Om håtten åt fruen segjer han: «Tru samen med kjærleike, det er trua åt ein kristen; ae tru utan kjærleike, det er trua at den Vonde sjølv!» Om staden åt Gud sogjer han: «Du spør, kor den staden er komen ifrå? Jau, Gud er bygmeistaren hans. Kor denne staden tek visdomen sin? Jau, Gud er Hose hans, Kya som er smla hans? Gud sjolv er fa naden hans. Han er til; han ser, han elsker, ham blomer uti Guds endeløyse, han lyser uti Guba sanning, han gled seg uti Guds miskun,» — Om fagre or$ segjer han: «Gode menneskjor elske likovel sam angie og Äkjø or å talen; for kva dugde vel in nye ey ul fi, mår han ikkje leste op det, som vi gjerne vilde ha oplæst? Og. kva skad det os, at nykkjelen er av tre, når han likevel kan læse ap? Vi kreve då ikkje anna utav honom, mn at han skal Inse oj det, som er atlest. Men sjå, det går med dem, som skal lære, soleidg som det går med dem, som skal etn, at dei so let bli leide av berre eit matslag; difor må ein sjå til å ha krydde på maten og gjera matslagja smakfulle, for at dei ikkje skal bli motbørdlege en frammen.< Om skjelnaden millom otten og elske skriv han: «Otton er helsebot; men elsken er sjølve helsa. Om Kristus på krossen: «Han er berre eit stort skådespel, når vantrua sør på hån; men ein stor løyndarting, når gudeagen ser på han.» Om venskap hjå — verden og dei fine skriv han: «Ein kjemper seg igjenom mange fåror for & nå denne venskapen og har so muda berre nid fram til ein ændå større fåre.« — Om å vilje kjenne seg sjølv, segjer han: «Syndarar gir likeso naubleg ini seg sjølv som dei mennerne, som har grinotte og fule kjerringar, går heim, fordi +4 hit delene ikje vente anna heime æn dårskap, klage og misnøgje.« Om retferda vår heiter det: «Kristus er retferda vår; vi er ikkje retlåtne uti os sjølve men berre uti honom. Menneskjelive er kringset av synden liksom av søykjande hundar; ingenstads fins det eit heligt hjarte, com kan stole på eigja retferd. Difor må kvart eit hjarte røyste seg på Guds miskun og segje: «Dersom du, Herre, vilde rekne-på os synda, kven kunde då stå seg; men hjä deg er til gjeving. Om folks vedtekter: «Eg kan ikkje like dei nye sedvanerne, som folk gjer so høgtidelege, mesta, som vøre dei nådereitskapar; men likevel tors eg ikkje altfor fit late dem heller for ikkje å støyte nokon; men det gjer meg vondt å sjå, at somange av førreskriftom i sjølve gudsorde bli atsette, medan ein ar sin heil fon av vedtekter frå mennoskjom; for om en desi ikkje i og for seg står i strid mot truen, so drabbe dei likevel den (dram, som kaller folk fridom, år dej. kjö ml raket ter, som atter bli til trældom. Tilstande hjå judingom er då langt meire til å halde ut; for, vel nok leve dei under loven; men det er då likevel Guds eige bod og ikkje vedtekter frå menneskjom, dei må beyge søg for. o må tie mykje; men det, som strid imot kristentruen. må ikkje tålas.e — Bit ord åt prestom har han au: «Når ein prest ønskjer å få igang hjå folk, må han bede, føren han taler; op den svoltne sjæla si til Guds, føræn han har op munnen sin til å tala; for det er so mange ting, det blir snakka om; og det er somange måtar, ein ting kan bli ven annan æn han, som kjenner hjarte hjå alle menneskjom, kan då veta, kva som netop på den og den id er mest naudtorveleg å få sagt.* Om bena, som vedkjem jordiske ting segjer han: «Dersom alle bøner om jordiske ting vart utan benhøyring, kunde ein segje, at Gud ikkje brydde eg om desse: t falle på å tene Gud berre for skuld dei jordiske ting:< Augustins Liv var kamp først og kamp sidst. Likevel har han som prest og bisp stadeleg råd folk til: «Einskap i det hovudsaklege, Eidem 4 det tvilsome, kjærleike alt ihop.e Den 285» augusti 430 slokna han stilt og roleg i sit 7680 år i mirvere av venom sine. Han hadde då inåt 40 år vore prest og bisp i Hippo. Gåvebrev trong han ikke um å gjera; dei fatige hadde forreåt fåt alt det, han hadde; bøkerne sine gav han kjørkjon. Skrifterne hans har vorte mykje bruke. Luther bruka dem ibherdugt 1100 år etter, serleg imot gjerningsheligheiten, som pavevenerne lærte op folk i; 16. Munkestelle. Anton. Simon stolpebuar. Benedikt ifrå Nursia. Alt i dot 8je århundre etter Kristus var det ikkje so fie kristne, som vart misnøgde med verdsens ståk og stel og gruvde for freistingom hennar, og som difor rømde ut i øybemarkerne i Higyptaland. — Der levde dei først kvar for seg; men sidan flytta dei ihop i einbuerhus, der ein munkefar var opsynsman; og 0 plåga dei seg og fasta og bad. I tiden hans Konstantin hin Store levde i Agyptaland den helige Anton munk; foreldra hans var kristne og mykje velberga folk. Eingong kom han i kjørkja og fek høyre ei utlegging om den rike ungdomen (side 28); og ho slo ned som lyn I sjela hans. Alt det, han åtte og hadde, gav ban no bort ät fatigfoll a isk oo ut i oydemarkje og fakke der omkring frå den eino til den andre einbuaren; under fasting og gudelege sjalvtemingar levde han livdagarne sine i be hol og Sar ravstadar; næmast kroppen bar han ei hårskjorte, full av piker; og elles då 90 åtte han berre ein saubskjins-mud, åt berre brød og alde og bad til Guds dag og nat. Venerne hans, som gav honom brød) 2 gongar for åre, kunde på lang ed høyre hans høge rop, når freistingame kom over han. Gjetorde om Anton sprei seg utover og løkka andre; og han tala med dem om coySemarkja, einbulivsens pryd». Mange av dem, som kom åt honom, fan troyst og hugsvaling hjå honom; ingen, som var vond sin, gjek utan fredelskande hug ifrå honom. «Sele er dei, som gjer fred (Matt. 5, 8). Vel nok var Anton ein ulærd man; men than vanta ikkje medfød godt vet. Eingong vilde ein heidning drive gjøn meö honom, fordi at han ikkjo var, boksynt;imen Anton emilog og ea: «KC vom er det eldste, enten bokstaven eller ånden?» Heidningen svara: «Det er greidt, ut det er inden, det». «Godt; godt», s Anton, «inden treng soleids ikkje å bruke bokstaven; mi; og hø lig stødt opslege, so eg kan lesa Herrens ord i henne, når eg sjølv vill> Av og til synte han seg i byom i sin eventyrl månkbunsd; reint-op-iunder. Då Dioklesian kjeisar droiv kristenplåginggja si, vår Anton i Aleksandrien, styrka truvedkjennararne, tente dei fungne og släp lel uskad derifrå; for heiöuingarne hadde både ære og for honom. Andi som eldgamal og utløvd man kom han på nyt lag dit for å mote op:dom, som trudde, då ariusmennerne for med voldsverk imot dem. Han hadde eingong eit syn, og høyrde ei løyndoinsfull røyst; som sv-åt honom: Fin fatig skomakar, som bur 'i' Aleksandrien, er betre kristen wn dus, "Anton leitte no op mannen og sa åt honom: «Kjære venen min! få deg til å segje meg, korleids du bruker tida di?» Skomakaren svara: «Om morgonen bed ee for 'allesamen og takker Gud, fordi at han har gjort salig,» skjønt og er ein stor synder; elles driv eg ausumt på med handverke mit og er glad i kona og bom. «fa, sonen min», sa Anton, «ved gd bes og eit barnles hee har du kong vidare, en. eg med al mi fasting og plåging i dei mange årl An Ton do 1 åre bt og vär då 105 år gamal, DÅ Mig läg på ull sidste, gav han bort saudskjinemudden sin åt ein bisp; og sekken sin gav han dem, som hadde vore honom til hjelpan." 'Ög sö sa han: «Lev so vel, di; Anton gir no sin veg og vil ikkje longer vera hii dok!> —'T det neste århundre etter Anton råke vi uti Syrinlind på nokre munkar, som vart kalla stolpehelige. Den mest namngjetne av desse munkom opi luften er Simon stølpebuar; han heldt ut 30 år oppå ein slik stolpe, som var 36 alen hog; han stod der langskjeggot og inpakka i eit kalvskjin og bar fram gudsorde åt folkmengdom, som snmla seg ikring stolpen. Simon var 80 høgt wera, at det både vart mange, som tok-etter honom, og at sendeboda hans sendå vart mottekne i kjeisargarden i Myklegard, radt som om dei var sondebod frå ein konge. Skrifterne etter Kjorkjefedrom floyme over av ros over munklive; og folke trudde det mest utrulege; når soleids em munk kom åt ei elv og ikkje orka å take av seg kjolen; so kom det straks ein engel og fergja han over 0. 8. b. Likevel må vi ikkje miskjeume den inverknaben, som munklive hadde; munkhuse var eiu fristad for den heimluuse, den heimsjuké, den ettersette; det var stadeleg eit ope herber for den vegfarando, vit tilhaldsrom for åndsdaningen og ein skule for folk, som skulde bli prestar. Frå Syrialande, men serleg ifrå Æeypialnd, åt munklive sog jamt vidare og. vidare utover; og alt å førstonne av den store folkflytjingen, då nordbuararne velta seg inover vomarikje, råkn dei på munkhus allestadar, der dei møtte kristne. Det kan ingen tv veie om, at mangein einbuet og mangein munk må ha mint dei samtids menneskjorne vorleg om, kor høgt freden uti Kristus står over gleöomne, som denne verda gjev; men stor inverknad på tilstande blandt" folkferdom her på jorden hadde ingen av dem hittil haft; no derimot steig det fram ein munk, som gav åndsvoksteren i heile manna retten eit di at skuv fram. Og denne mannen var Benedikt *), fød 1 Nursia i Millomitalien i det 480de åre). Han var ikkje meire æn 14 år gamal, då han romde bort ifrå verden og levde som einbue opi ein berghellar; men ein 30 år etter fin vi han i munkhuse å Kusinoberge*) ned ved Neapel, der han lærte munkom sine til Pi nuke ta ay tl velsigning både for kristne og heidningar; for han baud dem, forutan Herrens krav til sine, nemleg fråsegjingja og trua, at dei skulde leva etter Jesu ord og halde på med truoplæringom sine, og fil med di gjera gagn med handom og ikkje berre" sjølv gange fram i kunskap men au lære op ungdomen og bera fram kristentrua. Frå den tid stelte då benediktmunkarno (som dei vart kalla etter meistaren sin) med hagedyrking og åkerbruk, fisking og skogryding, dei tørka-ut myrar og sumpor, dreiv på med husbygging, tegelsteinbrenning og alskjøns handverk, ikeso rn ven, bsker og halde skule, alt til stor velsiguing både for gamal og ung rundt om i landom. Og snart steig det fram ein man, som sette dem for mme ålvor å gung med å hugvende heidningar. I det heile var benediktmunkarne i midalderen dei einaste, som både tor og Kunde, glovo heidningom gledeerde, utan annan herbunad æn trua som skjold og åndens sverd, soat dei, om dei fen var veike i inden, lel var sterke nok i truen til å flytje berg. 17. Angelsaksingarne. Det angelsaksiske kristensamfunde). Kringom same tide, som Benedikt frå Nursia døydde, vart Gregor hin store fød. Det var ein stonetta man. Først hadde han. lagt seg etter lovkunnon og var ikkje berre rådsherre men endå overdomar i Rom. amna». Ein dag, han gjek over torge i Rom, fek han sjå nokre unge menneskjor, som dei synte fram der og skulde selje; han tykte, det var synd, at slike fagre, ljøse andlet skulde vera eigendomen åt svartalvehøvdingen, og at deste englelike ungdomame ikkje skulde vern samarsingar med englamue i himmelrikje. Han sporde då, kva folkeferd dei var av; og då han fek høyre, at det var «angler» (angli), tok han til ords slik: «Godt, godt, dei skal bli englar (angel) 2) Fr Panda Miller har gjort eit framifrå fagert sagakvæde edle liv og tenkeset. Der heiter: «Benedikt frå Nursia». % d.v.s: på veslehusberge. 4 Sjå «Anglerfolkets kirkendstorie af B dansk av 0, M. den ærværdige», omset på BENDER GRENE det himmelske rikje; for engleåsyn har dei». Ved & sporje betre etter, fek han veta, at det kongerikje, som dei var ifrå England, var kulla Deire (Northumberland), og dé sa Gregor hay ira, d. v. 8: frå vreiden skal dei frelsas ved Guds miskuas? oy då fortalte honom, at kongen deira heitte Aella (Adel bert), sette han i: <Alleluja!' Aira at den Guö, som har skapa bier. mel og jord, skal au koma uti hine rikje». Fri den stund gjorde han seg om det for å sende gledeorösberarar til England og aud seg endå sjølv til å reiser men romveringarne vilde ikkje ombera han. Ei lita rid etter vart han då sjølv romabisp (pave) og kunde no ha omsut for engelskmennom, som han ønskte. So sendte han (som i åre 600) 19 benediktmunkar (føraren deim heitte Augustin) til Ædelbert konge i Kent. som sjølv var heiduing men hadde gjifta seg med et kristen kongsdotter, eitte Berta. Kongen var i førstonne noko ræd, at der skulde frolle på han; men han fagne dem godt likevel og gav dem lov til å bera fram gudsorde i lande hans og døpe dem, som døpas valde Soleids fek kristendomen fast fotfeste i England." Adelbert konge tok sjølv ved truen; og då dotter hans, ho Ædelborg. siden vart gjift med Edvin konge i Nordhumberland, fytta lristendo, men med dit; for både kongen og kongsridurne og øvste presten hans let seg døpe av Paulin, presten hennar Æidelborg. som ho hadde tekje med seg, då hol kom for 4 vera kona hots flere Med hans hugvending gje det elles veint underleg til: I sine yngre år hadde han vore ein utlæg rømling; men eingong, då han sat i djupe tankar og vonlegvis var somna, hadde han eit syn, Han tykte, det kom em framand ein åt honom og sporde: Kva vil du gjeve den, som frelser deg og gjev deg med mron tilbakers odelsrikje dit? 'Og då Edvin svara: «Alt, som han med grun kunde krevje», la framandkaren handa på hovude hans og sa: «Gjer då alt det, han segjer deg, han, som gjer likeins som eg, når du ett i din kongelege glorleikels Hi stung elterat fek Edvin at rikje sit og vart gjift. Droningja hans, som han heldt følt mykje av, dyrka openlyst dei kristne sin Gud; men sjølv heldt han sog ät 8 fedrane tra. - Det var elles ofte, at Paulin fan han sitjand tagal i djupe tankar og gjek difor ein gong stad åt honom, le handa si på hovude hans og sporde, om han visste, kva det teikae vilda sogje. Då stupa kongen som lynslegen åt jorden; for han mintes i Same augneblinken so klårt, kva som hadde hendt med honom for mange år sidan, i det same ein hadde lagt handa på hovude hans; jera likeins i sumlag med seg. Di han so forte sakja på snak til hjartevenom sine, var det ein av dem, som klædde in råda si i det merkjelege ordluge: «Kam den nye læra gjeve os nokor viss frøyst for endeløyson, so er vi naudtrengand om å få den; ONS a hallen; han flyg in om den eine gluggen og ut om den andre; i den augueblinken, medan ban flyg igjenom, har den vesle fuglen det godt; men det er au det heile». Blandt dei nerverande var ay landsns_ovsiogrst, odinpreston Kæf, som tan endl meie for vitnelege ord: «da, er det so, at Kristus vil hjelpe dem, som trur på han, då or han Tikare æn dei gamle gudarne; for ingen kan ha yrka dem iDugare sm eg; men fikevel har e aldri set noko til deira ynnest og hjelp»! Ög då ban so av Paulin hadde fit betre greide om gledeorde frå Kristus, vedgjek han reint ut: «Her ken eg skjøne, at det er å få san oplysning om det æveleve live og om den endelanse sela, istadonfor, at, des meire eg leitte etter sanningen i den gamle truen vår (på dei høge valbalsgudare), des mindre fan eg henne». Etter dette vart kongen døpt samen med fleire av mennom sine; og snart etter tok store hopar av ålmugen au imot dåpen. Skjønt ein odinsprest ikkje hadde lov til å ride, kasta Kæf seg likevel på kongens kamphest og hogtil åt det gjildaste augudsbildl te, so det dreiv overende og raud i mange stykkje.-Kristentrua fan so god rotbotten hjå folke i England, at det berre motes cin mansalder etterit steig fram kristelege skaldar, som song ljuvlegt på morsmåle til Herrens ære. Ein av desse gauve skaldom er gjætaren Kædmund. Ham hadde alt vorte noko fil ars og var reint ukunnug i å gjera vers; og so lite skjøne hadde han på tonar, et han ikkje eingong kunde synge ei vise og gjek difor stødt sin veg, mår han sat i eit godt lag og raden so kom åt honom å synge. Men so var det ein kveld, då han slik hadde smetta seg bort ifrå borgstugun på garden, der han tente, og ut i fjøse, der sengja hans var, at han livslevande drøymde, at det kom ein in åt honom og sa: «Kwdmund, syng ei vise åt os, dul Han bab dom orsake seg; men det ljelpte ikje; og so sporde han, kva han skulde synge om. «Syng om Gude skaparverk> ! var svare; og no gjorde han dette og kunde om morgonen minnas alle verse om på ein prik, Då han so suakka om dette, vart alle reint opiunder; han vart fort åt ei klostermor*), eitte Hilde; ho hadde ord for å vern ei mykje vis kvinne; og ho gjorde heller ikkje dette gjetorde til skamme: for, då ho høyrde, at Kædmund ikkje var boksynt, gjorde ho ikkje: som dei kloke hanomne vilde jer i vår tid å. v. 8.: ho sette ikkje ein av munkom til å lære len stakkars gjætaren a bc og staving; man ho let ein av dem fortelje honom ei fager saga og bad 50 Kædmund setje den pi vers; og då mor Hilde på denne måten klokt nok hadde fåt vissing om, at det hang ret ihop mel nådegåvom bane, tok ho han op å munkhuse som hægbror og hadde omsut for, at heile den helige saga vart honom godt fortalt, so at han kunde ha nok å velje imillom og frofsto kunsta si på heilt ir skapingen fi dome dag. ) ei abbedisse 9: ei forregangsfrue i elt nonnehus. likevel eit sbKvikt og Hugsnmt, at ho gåte, alt test han gav op silda, son folk fertonne trade "han NES Hg og tok ee On ten nr. Folke i England tok ret imot truen både med eldhug og glede; for innan 80 år var ledne, etterat utsendingarne ifrå Rom første gongen hadde bore fram orde it angelsaksingom, bar desse det atter fram sjølve; Det varde heller ikkje lenge, føren dei kunde syne fom menner, som ein skulde leite etter maken til i herddom; og det, som meite var: dei skreiv bøker på morsmåle til oplysing og kristeløg opbygging. -Soleids steig det første nordiske tungemåle I kristendomens tenest; snart gjek au angelsaksiske gledeordsberarar ut for å hugvonde heidningar på fastlande; og iblandt desse: er ingen medl det fndelage sverde vorte so nammgjeten som Villibrod; jenom usigrar, som han førte utover Kristi motstandarar; difor ber Han vistnok meive sem Vinfred eller Bouifacius kallas Kristi sondeman til Tyskland. Etter motes 36 års arbeid med å få kristentraa utover meste tid under Villibrods varetekt) vårt " 18, Muhamed og arabiafolke. Alf i den gamle avtaleboken bli arabiamennerne nemnde. Dei rekna ætta si for ein del ifrå Ismael, sonen hans Abraham, og levde fordom, 30 vel som no, ay fe-avl, handel og røving. Desse arabiamennerte, som æuno snakke eit mål, mykje likt det gamle hebræiske, har al tida yore skjifta i ei stor mengd med ætter. Some av desse ættom hadde på den tiden, vi no snakke om, judingtrua; og some hadde amdå late seg døpe som kristne; men so var del au dem, som korkje heldt seg til moseloven eller til gledeorde men liksvel trudde på skaparen åt himmel og jord som Gu åt Abraham, ætfaren deira. Men dei slrafleste var heitningur og bad. fil mange nvgudsbildlet, som var opsteltei Mekka, den Hoge yen denn. DE bar det 4 ph sate Hen, om, angélane singarne vart kristna, at det steig fram iblandt arabiafolke ein min, som heitte Muhamed, og som gav seg ut for å vera ein sjdar. Han sn, at engelen Gabriel hadde synt seg frum åt honom; og at han hadde det påbode ifrå Abrahams Gud (som dei på arabiamåle kalla Alla) å bera fram frus hans Abraham. Som ein 10 år let Muhamed det bli med di, at han berre bar fram læra si; og i den tiden sanka han ikringom seg som eit hundre truande; men sidan, d. v. &: å åre 622 let han tilhengarame sine veta, at Gud først hadde sendt Moses og Jesus til å bugvende folk med orde; men då det ikkje hadde vore nokon mon i dette, so hadde han mo sendt Muhamed for å nøyde det ulyduge folke med sverd. Difor baud han, dem i Guös namn å gripe våpna sine og slå ihel dei vantrue 1) Frisland er Tyskland, frammod Nordsjeen, vel sm Holland med. Sjå 3. B. Fengers stykkje i «Dansk misstonsblab> for 1848, un. 910, Dersom nokon ev tilbengerom hans fal i kampen, skulde sjæl hans ver i bimmelrikje, førre blode hans vart keldt på jorden. Det fins ingen Gud utan Alla; og Muhamed er sjiaren og utsendingen hans! Dette var tru rorda åt muhameds-venom eller Muselmennom; og den lera, som Muhamed sette fram, vart ihopskreve i Koranen, den helige bokja ft tilhengarom hans. Vi nok heiter det om Gud, at han har skupa verda og er 60 alveldug, at han kun skje både nase og øyror av alle memeskjom i ent angneblink, og at ein difor hellerikkje må bede åt andre, men berre åt honom; men likevel fal den Vonde just i synd, då han ikkje vilde ære Adam og bede åt honom; dist dette hadde Alla pålagt alle skupningurne. Jesus var ein stor sjåar; og det er samning alt det, som fins å gledeordsbokom; men likevel ar Jesus ikkje på noko set sonen åt Gud; for Gud har aldri vore gjift og har korkje soner eller døtrer. Alle menneskjor er syudame; men likevel er borna skuldlause, mår dei bli fødde; alting er vist nok laga i førrevegen, både vondt og godt; men alle dei, som ikkje tru på Muhamed, kjem likefult fil wveleg tid i helvete, når dei gjer det vonde, som Gud soleids har nøyd dem til & gjer! — Sjå! utav slikt tulsnak yrer det i Muhameds koran, som mange vantrue kristne har vilja set jamhogt med den helige sagn vår, ja mndå hoger ten hv au. Men likevel stod lira hans Muhamed hogt over avgudsdyrkingen åt arabiamennom; hin forbaud menneskjeofringar og heldt hardt på det, at alle skulde tru berre på ein einaste Gud Han lova ut enlelust liv både åt sjel og krop, enten det so vart i glede eller pining Desutan lærte han dem det, at dei, som trudde på hun, skulde koma åt ein Fagerhage, som var full av kropslege gledor; og slike gledor stod høgst i verd hjå austerlendingom; dem, som ikkje vilde tru på han, skræmte hen med hel veto, der dei skulde brennas til kol i endelaus 68; og utpå skulde dei fi svartalvehovud til mat og plågas av ommar og eiterkrabbar 30 store som kamelar og mulasen. Det var difor ikkje & undras på, at det av hestfolke i Arabialande vart kjempor i tusental, som med gledon våge live sit for å plåge inpå al verda denne muhamodstrua, når dei med di kunde tene seg æveleg heimstal i Fagerhagom. I det 6328e åre do Muhamed; og same ire sendte Abubekr, ettermannen hans, muselmennerne sine for å take Syrialande ifrå kristenfolke; han gav med dem dei orda på vegen: «Kom ihug, at di stendugt står breid i breid med dauden, sted på domen, men med viss von om Å koma in I Fagerhagen». Det var augsynt, at muselmennerne leit mykje meire på Alla, wn greklendingarne, som dei slos med, trøysta seg på Jesus Krist. Difor jek dei au frå siger til siger og tok in som i ein handvending abialand, Judinglande, Syrialund og lite om sen heile Nordafrika: a dei tok in heile Vesleasia på ei so lita tid, at ein man, som adde vore med Muhamed i den første bardagen hans, endå levde og var med og kringsette Myklegard. Men alle stadar, der dei tok makta, maksla dei om kjerkjehuse til guöshus åt Alla; kristenfolkje fek jamnast berre ein måteleg fridom for truen sin. Likeeins, som det gjek i Ægyptaland, gjek det au i heile NordAfrika, alt bortåt Åtlanterhave. I NorAfrika budde maururfolkje; og dei tok imot truen hans Muhamed. . Vestgotarfolkje budde på dem tiden i Spanien; og dei var gruveleg føle åt judingom der, ja dei hadde wendå tekje ifrå dem bom for å fostre desse op fil kristne. Då no maurarfolkje og arabiafolke sette over åt Spanien for å plåge folkje der til å take imot truen hans Muha: med, føk. dei so god hjelp av judingom der, at dei van på vest otarfolkje og vart sjølv herm i lande. Det vara no heller ikkj lenge, førn det ikkje fans eit einaste kristenmenneskje korkje i Nord-Afrika, Syrialande eller Vesleasien og berre eit og anna i Heyptaland og Judinglande, Straks etter tak muhumedsfelkje og: 80 in Sisilien og fek fast fot i sorlotten av Halien og i Spanien, ja biaut seg derifrå in i Frankrike og fek einemakta i sørdelen av det og strauk derifrå over fjella åt Nord-Italien; so ein må vel io, at det såg svart ut for kristendomen den gongen. Men då årherre: Gak hit, men ikkje lenger! Net 100 år etter, at Muhamed do, tape muselmennerne i ein stor bardage atmed Loarelva midt i Frankrike .. Likeeins gjek det med dem nokre år seinare i Sør-Frankrike; og det varde ikkje lenge, føræm dei wndå vart joga atende over Pyrenmarfjelle til Spanien. 19, Karl kjelsar hin store. Den mannen, som forte frankarfolke mot arabiamennoin og stansa._denno skreida ved Lonrolva, var ein frankisk herhövdin ette, Karl Hamar). Sonasonen hans var den namngjetne Karl kjeisar hin store som i åre 800 vart krynt av paven i Rom og vart av honom kalla romakjeiser; og han styrde både Tyskland og Frankrike, Italien og Norö-Spanien og van-på heile arabiafolke i Spanien og sakslendingarne og slavarne i Nord- og avarame i Sørtyskland. — Han gjorde au meire en dette; for han samla herde menner, serleg irlendingar og augelsaksingar, for å kære-op folke sit; han grunn skular og delte in landa sine i bispedøme, let skriveav biblar og andre bøker til opbygging, anta-på prestame sine om å gjern gagn og gjorde seg al Ait for & spreibe ut bide bokleg kunst og kjørkjesong. Men likevel, om hen gjorde alt dette, so hadde han ændå farleg lite hugs på, kva kristen tru i sanning er; for det kan ein skjone, når ein høyrer, korleis han for-åt å kristne sakslendingarne. Bi segn søgjr, at Karl hadde vokse-op imillom arnbiamennom; og, då han tok åt å føre in kristendomen, for han au åt soleiös, at ein kunde tru, han hadde gåt å skule hå sjølve Mubamed, Han hadde ein god ven og vides. gar, som heitte Alkvin; og denne stod hardt imot, at folk skulde tvingas til & bli døpt; men lel plign Kad (og det med sverd i hand) sakslendingarne til i hopetal å take imot dåpen, dersom dei vilde berge live. 1) på frankisk mål: Karl Martél. På den måten kom det snart so langt, at det såg ut, som om ankslondingarne var kristne; men ein kan sjølvsagt fkkje fl folk til av hjarte å halde seg til kristentruen med di, at ein på heidmingvis tvinger dem til å lyge: Likevel vart det mange, som tok-etter honom og dreiv denne muhamedan-kunsta og lystra den same ufnden, som Karl hadde gjort; for i den tiden var trun og kjærleiken kald uti største delen av dem, som kalla seg kristne folk; likevel hadde dei halde ved lag den overtydingja hjå seg, at kristendomen yar nko. godt; op at del tanto Gull ved å drive han fram; og so kom det då til det, at bide hog og låg, både herrar og tenarar tok ät å tykkje, det var ef wre for søg & bruke sverde tl å hugvende folk med, og at det var ein heidr å tyne heidninr gar, som ikkje vilde tke imot tren og dåpen. Slik frumferd vat høgtideleg gjort til eit guddomlegt storverk. På den måten tok no sakslendingarne åt å kristne avararne, grannefolke sit; og både å Noreg og å Rysland vart kristendomen ført in og utoverhaft på same makte. mean det alle stadar vart kalle borden åt kvar kristeleg høvding å halde undermennerne sine til tmen; enten det vart gjort med det gode eller vonde, fok det vera som det kunde med. 20. Ansgar") ber fram kristendomen I Danmark og Sverige. Dersom Karl hin store berre hadde fåt makta til det, so hadde han vist au plåga kristendomen inpå danskarne, likesom han nøydde han inpå sakslendingarne; men dette fek han ikkje; for Gautrik danskonge sette so kvast imot honom, at det vart gjort fre på det vise, at franklendingar og danskar skulde vera jamgode med kvarandre. Likevel segjer segna, at Holger Danske, sonen hans Gautrik, både vart døpt og tente Kristus med truskap; og mår ein tek det på åndeleg måte, so er dette au sanning; for det vara ikkje lenge no, føræn Vårherre sørgde for, nt både danskar og svenskar fek ein gleöeorSsberar, som skjønn seg mykje likare 'en Karl hin store på, korleids gudsorde skal leggas fram åt heidningom. Denne mannen var eitte Ansgar); ein benediktmunk; og han var fød i norddelen af Frankrike åre etter, at Karl hin store hadde vorte krynt i Rom. Herren hadde tidleg varsla han ved underlege draumsyn om den sendebodsgjerde, han vilde bruke Ansgar til. Då jutlandskongen, Harald Klak, laut røme utur lande sit for fendom sine, strauk han åt sonen hans Karl, Ludvik den gudelege, for å få gjøymselrom der; og her let Harald seg døpe i byen Ingelheim. Og Ludvik kjeiser let då Harald få Ansgar med seg stende åt Danmark både for å styrkje Harald sjøly i den kristne truen og for å freiste på å få danskame til å faké ved kristendomen. Det var i åre 827, at Ansgar kom at Danmark og tok til å bera fram gudsorde der åt bide gamle og unge; 1) Vi kan skjøne det på namne, at han var av angelsaksisk æt; for Aus gar er eit angelsaksisk ord og tyder på måle vårt eit <asmspjub. i heile 40 år, ændå ban lut lie mykje vondt av heidningom. Han fek au lykke: fil å hugvende mange og grunna kristne sam fand ikkje berre; i Danmark men au i Sverige; for han: var au der til lands 2 gongar. Føren Ansgar døydde, var det bygd kjorkjør både i Slesvik by (Hoideby) og å Ribe og, Ups og vonlegvis på ændå fleire stadar; prestar var alt insette til å logge ut gudsorde og dele ut nådereidskaparne og tilsynsmenner eller bispar til å gjeve prestom retleiding. Og frå dei dagom, at Ansgar for her for 1000 år sidan, med si merkjelege infrengurkrat, har den kristne trusaldri saknn bodberarar innanfor dei danske landemerkja. Han var i si tid ein makalaus bodberar for den kristne fruen, ja vet ein gjev etterman åt kristusutsendingom hide i tru, hip og kjærleike. Gorm hin gamle vart konge i Danmark, longe foren Ansgar do (år 865); og han reiv ikkje berre ned kjurkja i Slesvik; men han låg au etter dei kristne av al si makt, som om dei vøre dei lægste og verste av alle menneskjor. Men såvidt vi kan skjøne, var Tyra danebot, droningja hans, cin varm kristen. Og omen Harald Blitan, sonen deira, vart tvinga av Otto tyskekjeisar til å take ved truen, so heldt han lel på sit vis fast ved henne, solenge han levde. Og di Harald Blåtan do, var heidningar og kristne, pålng. like. mansterke å Danmark Svein Tjugeskjeg, sonen hans Harald Blåtan, låg i lang tid etter dei kristne og det likeso. blodugt som Gorm hin gamle, bestefar hans, hadde gjort; men likerel hadde kristendomen framsong al tida. Tilslut lærte Svein Tjugeskjeg gjenom ulykke på ulykke, at dei kristne sin Gud var sterkare æn avgudarne; og då snudde han både sjølv hugen sin fil Gud, og han talde au dei fleste av dei danske øybuarom til å take ved truen, Folksens oplering kom først ret på gong, di Knut hin store, sonen hans Svein, kom på kongsstolen; for, då han atåt hadde tekje in England, sendte han bokVarde angelsnksingnr il, Danmark og sette dem in til prestar og Vispar, "Og frå den tid vart dei fleste danskamne døpte som born og alne op til kristne. Men ændå er det no berre 190 til 160 år sidan, at ei kjerring i Guderup på Als bad åt guden Tor både kvelds og morgon! 21, Kongarue føre fn kristentrua I Noreg. Samstundes med Gorm hin gamle i Danmark var Harald hårfagre konge i Noreg; og han hadde ein son eitte Håkon, som. vart opfostra av kong Adalstein i England; difor er hau jamnast kalla Håkon adalsteinsfostre. Håkon vart døpt, medan han var berre barne, og vart opalen i den kristne fruen. Men då far hans var daud, kom han atter heim til Noreg og vart på Øyrafinge utrope fil nordmannakonge; og då freista han straks å telje dei næraste venerne sine fil å late seg døpe, Some tente au kongen i dette, ændå dei like radt heldt fram med å dyrke dei gamle gudarne. So tok han til å bygge kjørkjor og kallain prestar ifrå Englund, ein åt kvar kjørkje? og folke sette sog heller ikkje imot dotte i forstonne, Men det vart gali, då han ein gong seinare på eit ting, som han heldt med bønderne, bad alle man halde op med 4 Mote åt dei gamle gudom og i yrke berre ein Gud, Jesus Krist, sonen til Maria møy, og ir søndag og svelte seg kvar fredag. Til dette så dei reint nei, om dei am elles elska kongen nok so mykje. No brente dei au op kjørkjorne, han hadde bygd, og slo ihel prestarne hans; ju dei nøydde ham ændå til å cla hestkjøt, som i den tiden var halde for eit endeframt lovbrot mot kristendomen, — Etter Håkon adalsteinsfostre kom brorsøneme hans til & ride for Dei var kalla gunhildssenerne og hadde i si tid fåt dåp i En: ; og vel nok reiv dei ned avgudshusa, der dei fek høve til det; men nordmennemne heldt lel hjarteleg fast ved heidningtruen. Og då Håkon jarl Sigurdsson vart riksstyrar her i lande og haud, serleg i Trøndelagen, at dei gamle mserne skulde dyrkas som før, då lystra folke honom i dette stykkje med den største glede. I millomtiden hadde kristendomen vore frambore sunnanfjels i Noreg: for her hadde danskkongen, Harald Blåtan, gjort seg om det for å få han in. Og no kom Olav Trygvasom, ein ætling av Harald hirfagre, atende til fedralande sit; han var raustleg og omtenkt, giivmild og heilhuga; difor tok norimennerne han til konge, først det han sette foten på land. Olav hadde late seg døpe på Silli-øyom bortmed England og tok seg no på timen til å kristne folke sit. Dette lykkas au for honom med mange, dels ved lovnadar, dels ved trugsmål. Men han for fram som den råaste voldsman imot dem, som ikkje med godt og. gode vilde sleppe heidningtruen; dels sinpa han dem utover bergilaug, dels seigpina han dem i hel på ein eller annan måte. Men so dal Olav Trygvason i sjøkampen ved Svolder ein haustdag (den i) i åre 1000 imot ein fri gongar sterkare her av danskar, svenskar og misnøgde nordmenner; og no synte det seg strakst, ut nordmennerne langt heller vilde dyrke æserne æn Kristus, då ettermenneme hans Olav (Erik og Svein jarl) gav dem løyve til å tone den gud, dei sjelv vilde. — Men 15 år etter, at Olav Trygvason do, landa det atter ein Olav i Noreg. Han var un av hårfagreætten og bar namne Olav Haraldson eller Heligoiaw, som hun sidan vart kalla, då han var daud. Han var ikkje for kåra til konge over heile lande, både av småkongom og ålmugen, foren han tok åt med å telje folke til kristendomen, dels med sin eigen mun og dels ved hjelp av prestar fri England." Elles var Heligolav døpt i Noreg og det som 3-ari gut, og Olav Trygvason hadde stit fudder åt honom. Framgongsmåten hans med å få iu kristentrua var lik den, han Olav Drygvason bruka; for Heligolay lokka au først; men desverre for hun au fram likesom Trygvasonen i det, at han tvinga folk til 4 take ved truen og tok live av heidningom, fordi at dei heldt fast ved dei gamle gudom. Olav forbud strengt alt herverk og al roving både på sjø og land og revsn hardt alle dem, som hadde for seg slikt, enten dei so va høge eller låge. Difor vart det endelykten, at hans eigen landaly8 gjorde opstyr imot hardstyre hans og tok fan av degom storkampen vol Stllestal om krusten dea We f åre 1090. Men ei lita nd etter, at Olav var fallen, tok det åt å gå det orde, at det hendte vidunder både med likje og vod grava hans; og dei same høvdingarne, som hadde slegje han ihel, kalla han åd Begiyde öl holig man. Og svart vart det då ali! af og odt som alle nordmenner venta sog Guds nåde og Kristi hjelp for Heligolavs skuld. Frå den tid vart no Noreg rekna for eit kristna land, om det, som kvar kan vet», gjek lang tid her au, likesom å Danmark og Sverige, foren asstrua døydde reint ut) 22. Kristentrua kjem til Island. Islendingarne tok ved truen, føren ho fastna i Noreg. Der å Island hadde det set seg ned mange nordmenner alt i dagom färs Hatald hårdere; og ber rådde kvar fd son vey sjølv fun å sjå på noko menneskje på jorden som på ein overherre. Men Tel hadde islendingarne al tida halde vob lag eit slags samkvem med kongen i Noreg. Olay Trygvason hadde ein sakslendsk hirdprest hjå sog, som heitte Tangbrand; og denne karen hadde eingong drepe ein man; og, for å bli godven med kongen at, band an seg GI å krisne Ieland; og dette tlbobo fok konpen verkeleg imot, sont Tangbrund vart sendt iveg for å freiste lykke si derborte, Hun heldt no til på Island i 2 år og bar fram gudsorde, 80 godt ban kunde; men atåt dette slo han au ihel 3 man, som hadde: gjört. niövisor. om han. Bomo'av hovdtigöte IGN al dope; men elles var det ikkje ret mange, som vilde snu hugen og hjarte sit åt Gud ved ein slik ein vitneberar som Tangbrand. Han for då atende til Olav Trygvason og sa, at islendingarne vist var slik laga, at dei aldri vilde bli kristne. Over dette vart kon reint opost og gjorde so nokre døpte islendingar at-ende åt fodmlande sit, forat dei skulde få gudstrun lovfesta der på øyen. Desse utsendingarne gjorde kongen iveg om somaren same åre, som han sjølv fal om hausten (år 1000); og dette tiltake lykkas au på ein underleg måte. Høvdingamne vart samtykte om, nt det tente kvar man best, at dei alle hadde ei og same tru, likesom dei hadde den eine og same loven; og deretter tok dei den ria, at ein einaste man, som dei alle hadde lit til, skulde gjeraav sakja. = Etter hans dom vart det då dagen etter vebtekje på altinge, at alle islendingarne skulde late seg døpe og halde seg til kristendomen; men soframt nokon vilde blote åt avgudom i løyndom, so skulde ham ha frit løyve til det. % Anno for motes 200 år sidan var det ein bonde i Telamorken, som gjeymte eit, gamalt avgndsbildiet I huse sit og gav det dagleg ære med boner og ofringer. Sjä <Hoinorlens rigskronikers, fordanskede af N. F. 8. Grundtvig Andet bind, "Snorres Noregs krouike side 1 21-998, 998, 307 314, 381. 400. 507-597. Soleids fek då kristendomen i namne overtake millom folkom her i nordlandom skjønt beidningskapen stod ved makt i omkring 100 fir wnda i Sverige. For solenge heldt dei fram med å dyrke gudarue i avgudshuse i Upsala, Inge konge reiv altid ned asahove, sot heidningskapen føk ein hard kuek av di: men dei svenske heidningarne var lel so rådsterke enno, at dei som vederlag skuva Inge med av kongsstolen. Først då Inge fek-at rikje sit, snudde blade seg til tvillaus bate for kristendomen. 23, Kjørkjer Der, som heile folkeferd bli kristna i skokvis berre med tvangelovar og tilset, ja med oks og eld, dor er det greidt, at Kristusrikje blir halde for eit veröslegt rikje, beint imot hans eigne ord; og då blir det au halde for ret. at dette rikje har ein konge på jorden, om det æn ikkje blir motsagt, nt det har den rette kongen sin i himmelen. Som det framanfor er nemmt, hadde det mykje tidleg vorte ein Ålgjengd tanke i dei vestre kristenlandom, at det i grunnen var presteSkapen, som var det rette kristensumfunde og samnøyte åt dei heligom. Denne tanken hadde no fat so stor ei makt, at det hadde vorte den rådande trua, at ein, som var tilvens med presteskapen, kunde vera stød på å bli sæl, medan ein, som presturne dømte live ifrå, au kunde kallas dauddømt av Vårherre med det same. Alt lenge hadde pavarne i Rom vore halde for å vern høgst av heile preste stande; for alt imot sluten av det 4de århundre e. Kr. var det ein av dem, som truga med di, at kvar ein prest, som ikkje vilde lystre honom, skulde rivas laus ifrå det trauste sendemamna berg, som Kristus hadde bygd den helige ålmanna folkesamlingja si oppå her i verden. Ein mansalder seinare var det ein pave, som rte dei kristne, at pavarne i Rom som arvtakarar etter den helige Peder sendeman au hadde fat den retten, som han fek til å løyse og binde synd, og at pavame etter al lov både ifrå Gub og menneskjor skulde ha omsorg for alle aydelmgar av det kristne venalage i verden. Og det vart snart ingen, som longer tvila på, at dette var full sanning. Det var ingen, som kunde nekte, at sendemennerne, Peder og Pål, hadde vore lærarar i Rom, og at det frå dagom deira hadde vore ei heil rad med tilsynsmenner feller bispar) der. Som for sagt, var det au ifrå Rom, at kristendomen breidde seg utover heile vestre og nørdre Evropa. Og der, som bodberarar frå Rom eller England vitna om gledeorde, der lærte dei stødt heidningom å stire til Rom som til den rette heimstaden åt den kristne truen, og til å sjå op åt tilsynsmannen i Rom Som ät bovube på den helige Ulmanns folkesamlingen. Dei hadde i dei dagom gløymt det gudsorde: rikje mit høyrer ikkje til denne verden. Om dei difor æn bøygde kne for Kristus som kongen over alle kongom og herren over alle herrom, so tykte dei likevel, at dei kunde bera rikskrona med Gud og æron, soframt at paven var 50 nådig å gjeve nokon ei slik. je og krosfordorne. namne, mår dei høyrde, at paven hadde gjøye dem det. Onnorleids var det i det aust-romverske rikje og i Rysland og Bomet land, som var kristna ifrå Myklegard; for der vilde folk ikkje bøyge seg for romapaven men reiv seg ifrå honom i det Ilte århundre; dot heldt fast på dei inkomne misbruk og slo seg reint fi 0, so at det ifrå den leiden aldri har vore nokon ret ålvorleg fare for pavemakten. — Vådelegare motstandamr hadde derimot pavemakta i tyskekjeisarom, som i det 1080 århundre både hadde tekje seg ret til å gjera pavevaln setende og likeso til å velje ut og setje av pavar; og dette var langt ifrå den einaste måten, som restar og herrar forgreip seg imot kjørkjon på; for dei rana både Ererkjegobes og selte embets hennar je bide mnunkhuecmbet og heile bispedøme selte dei åt den, som baud mest for dem. Når det var slik usemje, måtte det plent koma til open kamp imillom restemakten og borgarmakten. Dette vart au tilfelle midt i det Lite århundre, då den ansame Hildebrand) vart pave. Heilt tidleg bar han på den tanken, at kjørkjerikje og pavemakta måtte vera reint fri for den verdslege makten: og dette vart an liksom sjæla og hovudmåle for hans etterfølgjande liv. Og han gjøymte ikkje hjartetanken sin men sa beint fram: «Eg er fød til å styre; før for eg lener på, før vil eg døye!» Skjønt han berre var sonen åt ein timmerman, må det lel ha vore songe over voggon hans, at han skulde bli veldugare «n mange kongar; for segna segjer, at, forwn han ændå hadde lært å stava, kunde han legge ihop fars sins øksa-sponar på slik ein måte, ut boksynte folk greidt stava-fram den setningen: «Han skal råde havmilloml+ Som pave kalla han seg Gregor hin 786 og vedkjente seg den grunsetningen: «Verda blir styrt av 2 ljøs sola, det større, og månen, det mindre. Pavemakta er som sola, kongemakta som månen. Liksom månen fir ljøse sit frå solen, scleids er kjeisnrar, kongar og fyrstar til berre gjenom paven, fordi at han er til gjenom Gud.c Streve hans gjek difor ut på å få pavemakta til å bli herre over alle fyrstar og kongar, ja over alle menneskjor på jorden; for då, meinte han, kunde pa ven, som den rette here, styre og råde på kristeleg vis al jorda over. Til å nå dette måle, bruke ban alle del område. han kunde. Difor sette han straks på om det år kjei kongom, at dei ikkje berre skulde halde op med å selje kjørkj embetta men au gjeve ifrå seg herredøme sit over bispedøme og munkhus-embet; for elles vilde han setje dem i ban og løyse deira undergjevne utur traskapseiden sin åt dem. Han heldt au verkeleg ord og bansette både tyskekjeisaren og franskkongen; men han Fav seg åre med di; han rådde alie kongar og storhøvdingar til å take imot rikjom sine som lån hjå den romverske pavesessen, soframt at dei hadde hug til å bli salige; han sa nemleg høglydt åt ålmenningen, at, likesom det er eit stort ljøs og eit lite + eas le Un å i ae år; men ee! oe Er ætta norölandom; kamp og «brand» både eit sverd og etn herman. pr a2 ljøs, eller sol og måne, på himmelen, soleis er det av skjel på kjorkjemakten og kongemakten; og difor er det borden, at kongeta let seg styre av Gud og dimæst av den sendemanslege makten d. v..: av pavemakten. Eit enno større vågustykkje rende han iveg med; for, om han visste, kva Pål sendeman segjer i I Tim. 3, 2, forbaud ham, korsom var, alle prestom å gjifte seg; og tvertimot Herrens eigje påbod i Matt. 19, 9. sette ham alle dei prestame, som gjifte var, til å ha ifrå seg konome sine. Om Gregor sjølv vn måtte rome ifrå Rom for kjeisaren, og om dei fleste gjifte prestarne son vart so tvære, som dei kunde, so føk han korsom var, set viljen sin igjenom, soat alle, både kjeisarer og kongur, måtte bøyge seg for honom. Og paven fek på si side ein heil her av ugjifte prestar, som rekna paven for den rette husbonden sin og omarkjørkja for den rette fedraheimen sin e den The hadde haft det mede å stelle seg i brodden for ein kristenher og gange åt det helige lande og slite det utur fingrom på muhamedsmennom; og alle dei kristne fan, at dette greidt nok var eit gjildt med for paven; for det var an hjartesårande for dem, at dei vantrue skulde eiga det lande, som Herven gjek i, då han leid og da for syndom deira, Men for det første. vart det inkjevette av denné ferden. I millomstundom kom tyrkarne; dei hadde vunne råderom over arabialendingom og føk med di au valde over judinglande; og no gav dei berre på med å plåge og talme dei kristne, som ettor gamal sed rak i flokvis åt den helige graven; dei vart kalla heliggangarar ') og gjek stad. både for å kveikje seg meire å tru og elske til Jesus og for å vinne seg tilgjeving for syndom sine på dei helige stellom. ligga aga si mand, når dei kom heim; og so kom det au ein fransk munk, eitte Peter frå Amieng, atende ifrå Jorsal og bar med seg eit brev frå kjør) Urban pave den 2dre; og i dette breve var det då ei bøn om hjelp imot tyrkom. No heldt paven 2 store kjørkjemøte; og der la han då ut åt dei kristne om, kor snøpleg det var å late kristne folk bli Jan av endt Herren og lede dem fakke ned heliglomame. Han este op dem til av al si makt å våge live sit for frelsaren sin, som vilde lene dem mod tilgjeving for synderne deira og gjera dem sile, først i det som «føymde med mjølk og honing» ret som ein Fagorhage på jorden, der Jorsal med den helige graven i låg i midten av verden, og sidan i den himmelske Fagerhage med den ufalmande wrekransen i al æve! Slik heldt Gregor ved med jamt meire og meire kraft, test han med eingong fek dette svarrope av ålmenningen: «Ja, Gud vil det; Gud vil det!» og då talaren hoyrde dette, snudde lan fsyna si imot himmelen, takke Gud, vitte med handen for å få bli høyrt og st di: «Kjære brør, idag går det etter det, som Herren segjer i gledeorde: der 2 eller 3 er samla uti namne mit, der vil eg sjølv vera midt iblandt dem; ) Pilegrimar for samroystingja her syner greidt, at det ikkje var Di, som tala, men gubdomen. som tala gjenom Dek; og difor skal Di ikkje ba noko anna herrop æn dette gudsorde, som Di fak idag. Når di går i kamp imot dei vantrue, må Di difor alle som ein rope: Gud vil det! Gud vil det! Den, som no set-seg-for å vem «eit levande offer» og gjera den helige herferda, han skal gjera det helige krosmerkje over åsyna eller bryste; men den, som verkeleg går iveg, skal feste ein kros millom akslom sine; for det står skreve: «Den, som ikkje ber krossen sin på ryggen og kjem etter meg, han er ikkje verd å ha meg! Uhoryeleg mange vilde vera med på slik ei ferd; og dei sauma sin kvos på baken millom akstom tl merkje på, at dei vide vera med. Og med dette var då støyten gjeve til dei so namngjetne krosferderne. I hundrtusental føk dei på seg krosmerkje, både storingar og småfolk, vonde og gode, og strauk so stad til basketak med tyrken; so stor makt hadde trua på Kristus wnno, kor mykje ho au var bortkvakla no alt. Og då dei skreiv år 1099, var Jorsal hertekjen og eit kriste kongerikje tilferöt i det helige lande. 90 år etteråt vart vel nok Jorsal tekjen tilbakers av tyrkom; men likevel heldt dei fram med å slås med desse om judelande alf til slute på det 13de århundre. Vel nok tok dei imis, når dei hadde den trua, at dei kunde tene seg himmelrikje med den børden; men kor som var streid dei ikkje i fåfengja. - Både heldt dei tyrken ifrå, so han ikkje fok gå på kvistenlanda i Ewropa; og so tviste viikkje på at mange av kjemparom føk trua si mykje kveikt med di, at dei våga liv og blod för Jesu skuld. Og med det same vart det au vidgjete åt alle, at det må vera avl i den truen, som, om ho an var over 1000 år gamal, kunde drive folk bort ifrå hus og heim for å våge live i framande land. 24. Paverikje og des motstandarar. Birgitte. Jon Viklif. Johan Huss. Medan dei i pavekjørkjon stodugt heldt ved lag den rette døpemåten og heldt hardt på veökjemniugen av truarorde, dei 3 truargreineme, so vart likevel den rette trua meire og meire løynd av tilleg etter tilleg, som etter folksens snak, skulde skrive seg ifrå sendemennom, men var, mår alt kom til alt, ifrå pavom sjølve og var meire av heiden sn kristeleg håt. «Når paven har sagt orde sit, or sakja tilendes>, vart til eit ordtøkje, som over heile det vesterlendske kristensamfunde heldtes for å ha full gjyldnad. Soleids lærte dei, at øvst blandt dei sele i himmelen var dei, som av paven vart utnenmde til å kallas heligmenne. - Kvar ein av desse hadde gjort fleire gode gjemningar, wn som dei hadde vore skulduge til; og dette overskotte av gode gjerningar var ein rikdom, som kunde koma andre tilgobes, men som erre paven hadde nykjelen til og på viss vilkår kunde lat dei tra ande få gugn av, sont dei fek ettergjeving både av kvævingen i reinske-elden og av dei jordiske refsingom, som dei elles vilde vera visse på å koma borti. Tilslut gjek det so vidt, at ein kunde kjøpe seg syndtilgjeving for reide pengar. Heri Nordlandom løfte den helige Birgitta op mile sit mot paven, «som gjenom hundelen med syndtilgjeving var lik Judas, som selte Kristus).« | Denne Birgitte hadde cin inverknad til stor velsinging i det 14de århundre. Paven lurte folk op i den truen, at dei, som do ein udaude for Kristi skuld og soleids vart blodvitne, dei kom beinast i himmelrikje, andre kom beimnst åt helvete med ein gong, men størstedelen kom først in i ein veinske-eld, der dei kunde brinne i mange år, foren dei fek koma til himmelrikjes. Men her var bønerne og møssingarne åt prestom til stor bate, likso syndtilgjevingja ifrå pa ven; men det var sjølvsagt ikkje hoveleg å bede om desse botemidel for ikkjenoko. Sjølv kunde presturne og einlivesmennerne vera støde og visse på å bli sile; og kvar ein, som heldt seg åt dem, hadde det heller ingja naud med." Dette gjorde difor storhopen; og so lyt vi vel segje, at dei tente Gud til inkjes, når dei slik la den største vyrdnaden i mannamakta og meta pavepiifun hegre an Guds ord. Det verste av alle misbrukom gjek for seg med den helige natverden. Ingen kunde uekte, at vinen likesovel som brøde ifrå første tid vart delt ut åt alle, som gjek til alters. Men prestarne tok åt her og der å hevje seg over dei ulærde folk og haldeat vinstaupe åt seg sjølv og gav Almenningen bere brøde. Dei fanpå å slå den kroken, at, der det var ein krop, var det altid blod fu, og med di var det då ikkje naudtorveleg å bera fram vinstaupe åt natverdsgjestom. I førstonne forband paven denne svivyrdingja; men kor som var vart lel denue skjeluaden gjort uv fleire og fleire; og pit kjerkjemote i Kostnits sor ved Sveits i åre 1415 vart det endå ferda-tl som lov. Her var nemleg presteskapen so uvyrden, at han sa som so: Vel nok hadde Jesus Krist delt ut natverden både med vin og brød; og vel nok hadde den kristne kjørkje gjort det same i si eldste tid; men likevel hadde dei no, av naudsynte grunnar vedtekje, at berre prestarne skulde nyte bide brod og vin F natverden, men ilmugen vera tilfreds med å fi berre brøde; so no og heretter skulde denne seden vera kjørkjelov, som ingen utan kjørkjemakta sjølv måtte skjeple på; og kvar ein, som lasta dette lovbode, skulde haldas for rangtruar og refsas som ukristen. Med di hadde då desse sjølvvise prestarne varslain Virhorre Jesus til open kamp; og imot dette vart det di berre å sæte som småting, at dei baud almugen & bede til det invigde brede, som no ikkje var brød lenger, men berre lekamen åt Kristus og soleids verd tilbeding av alle kristne. Sjå DL. Kr, Millers Danmarks Historie. aje delen: Valdemaremes Histo rie, «ide 886888, anden utgave 454. Levnadslanpe åt det kristne venalage etter sendemennom si ti hovdingarne for det meste berve leita etter eigja makt og glima, og dei lærde låg i kjekkel med annan om dei vetlausaste ting, slikt som det, om ungmøya Maria hadde vore høgvakse eller berre lita, om kva lit hire hennar hadde haft o. m. s. Ja det var so lågt med tilstande, at dei fleste prestarne ikkje skjømdes for å ha hor tævor hjå seg; og kjørkjeilmugen visste ikkje ann, æn at dette var, som det skulde vers. For ærverdugheiten si skuld, som prestarne kalla det, vart gudsteneste so godt som allestadar halde på lutiumåle, som 'ilmugame ikkje skjønn; og den helige bokja (bibelen), som desutan mykje sjeldom var å finne på morsmile, tors for det meste bore prestestande les i, Og det følgjer då av seg sjølv, at ålmugen på dei fleste stadom vinglu ikring i det tjukkaste morkre; for det stod heller ikkje betre til med prestom, som lærarar skulde vera. Tiggarmunkarne") gjorde vel stundom gagn med di, at dei lærte op ålmugen og tok seg av dei fatige og dei sjuke, og likeso med di, at dei stod på folke og kongarne sin ret imot pavom si ovmynj Men på langfrummen gjorde dei likevel den helige ilmanna folksan lingen større skade an gagn og ol i det heile fram paveleg overtru og ranglære og auka pavens jordiske makt og verdsleg-indelege me nad og gav med di både honom og bispom hans og kjørkjom og munkhusom ovstore og mnangfolduge eignalotter og rikdomar ') % Det var i forstuiugen av det 188e århundre, at dei 2 førsts Jaeja (eller ordenar) av tiggarmunkom vart samla. -Svartbrerne (lomiuikanararne) vart samla av spaniolon Dominikns Gnsman og råbrorne (fransiskann Tame) av italieuaren Prausiskus frå Assisi. Desse kjørkje- og munkhusrikdomarue, som var #0. store, ja vel wud altfor store, var. som kjent, igjenom lang tid ay midalderen eit hovud: emne til ein mykje einsidag og gugulans motstand; og etter intøringe av den lutherske kjorkjereinskingen har difor dndloysa ox grilsemda gjernast kross ses gong på gong ved tauken om, at s0 mykje gods låg. gagulaust for handel og ausemd, stalforing og mergling og andre ves: tage gjeremål. Mon det kan då vel ikkje vera reint avwloymt, at al fatig- og sjukehjelp o. s. bi den tiden kom frå desse kjørkje og unnkImsom, og at det ikkje fans påtvangue ntreitslor fil slikt — Rei løymt skulde det vel hellerikkje vera, at munkarne igjenom heile midderen stødt tok åt på cin uy kant med 2 tome hender og eit varmt hjartelag, først eit eldre munkelag hadde vorte rikt og lassent, og at dei so gav på med stor trotsemd, test den gjevmilde taksemda for slik velgjerd der au gjorde fatigdomen om til velstand, ja often til rikdom. Og endeleg skulde vi tenkje os om 2 gongar, forsen vi felle Lardlomen over dei so kalla «ike kjorkjeherramne og gjødde munkarne», ul den stund folk ikkje vise seg ret so mykje onnorleides i vår tid heller. Bokja om intekterne i prestekallom våre fins å mange presteboksaulingar hjå os am, og det ikkje berre for vit syn skuld men nok eo vel opskore; om opkjifterne i boken over inkomorne i dei ledage kallom er eit av del vegtugaste setning lei so ettersporte kundgjeringom. fevnadslanpe åt det kristue venalage etter sendemennom si tid. veinsking bide på hovud og lemar.« I det heile var det mange teikn, som peika pi ei opainying i kjorkjon (reformasjon) *), Men pavarne tok den sakja på sin eigjen måte: dei sette ilag ein domstol over rangtrunrar og ranglerarar *); og denne domstolen hadde då det yrkje å leite fram og brenne op de på annan måte refse rangtruarar. Rangtruar kalla dei kvar ein, som sette seg op imot paven; og difor vart det slik, at det, som Kristi sendemenner og Heim læresveinar før hadde måtta lide av heidningom. det måtte mo dei beste kristne lide under henderne på dem, som au kalla seg med det same kristennamne. Mil slut gjek det likevel med pavevelde, som med alt anna mannaverk: Det heldt seg ei tid, men kom so endeleg til medfals. Misbrukja vart altfor grope og stygge. Det gjek soleids oftom slik til, at, når ein fyrste ikkje vilde lystre paven, so lyste han berre fyrsten i ban men la au den same banstøytingja *) over heile folke og lande hans. Då måtte det ikkje løysns ei kjørkjeklokke og ingja gudsteneste haldas, natverden måtte ikkje gjevas andre su dem, som låg for dauden, brudfolk fek vigjas berre utpå kjør) gardom; og likja skulde utan jordpiknsting leggus i uvigd jord; og dette sidste trudde folk den tida var ei stor usela! Soleids ser vi, at Javemakta, som eingong hadde vore som ein livdemur åt kjørkjon, no hadde vorte dei kristne til eit mein og til ei trophelle åt ljøse og sanningen. Til alt dette kom au al den skaden, som mange pavar gjorde kristendom og gudsage ved den ryggeslause levnaden, dei forte; og på sluten av det 1430 århundre var det audi 2 pavar på eingong, den eine i Frankrike (i Avinjong) den andre i Rom; og kvar for seg dømte dei sog sjølv mistaklause men sette kvarandre i kjørkjelan som oprørarar Forå skap på alt dette vingel og spjik, ropa dei ihop både eit og fleire kjorkjemote; men dei kjorkjehovdingame og prestarne, som møtte fram, vanta syn og skjone pa det, som gjeras fate: dei åtte heller ikkje hug på å setje noko slikt i verk; difor vart alt ved det gamle. Større verd fek det menneme, som på sluten av midalderen la fram både eit openlydt og intrengande vitnesbyrd om den kristelege san ningja; og iblandt desse vil vi her nemne 2 nemleg engelskmannen Jon Viklif og bømlendingen Tohan Huss. Som midt i det 1450 århundre lærte Viklif openlydt på høgskulen i Oksford, ät pet turvtes ikije meire til sala an & tra på Jesus Krist, og at det var jamgodt ined avgudsdyrking å bede til helgenbildlete, likeso at det var vetlaust å vilje selje Guds miskun, slik som ein sel ein hest eller eit naut; men framom alt anna stod Viklif hardt på det verdslege ombode eller riksstyre sin ret imot overgtepom frå paven. Vilde ikkje prestarne, sa hun, skjepa seg i ombodom sine etter «udsorde, so skulde dei korkje ha offer eller tiend. 5 Sjå Dr. H Kr. Rordams «Kristi Kirkes Historie» side 198—130 9 ein sokalla inkvisisjon % interdikt eller forbud 456. at prestarne ikkje fek lov til å brenne lekamen hans, føren ein 40 år etter, at mannen var daud. Den største tenesta, Viklif gjorde per var elles den, at han sette-om den helige skrifta (bibelen) engelsk mål. Kampen, han borja mot pavemakten, vart fram, alden av menner, som vel ikkje var so ferde som Viklif, men som stod over honom i gudsage. Desse vart i England kalla Tollardar og har aldri vorte vidgjetne i verden; men dei gav sanningen eit ærlegt vitnesbyrd og stødde oftom dette ændå ved å gå i bodvitnedauden. I førstonne av det 158e århundre bar presten Johan Hus fram gudsorde på sit bømiske morsmål i Prag uti Bomenland; resteskape og imot pavens sjølvrådnad. I den tiden slo overbispen ke frampå om, at ne var ein ranglærar; og ifrå Rom kom det då påleg åt honom om å gjeve fram alle skrifterne hans Viklif, som var komne mykje utover, og likeso om å stanse med å berg fram gudsorde i einstake småkjørkjor; men Huss gav-på likevel, han, og hadde ålmugen på si side. Og han gjek mudå vidare Det kom nokre nideseljarar til Bomen; og for reide pengar lova dei folke fri ingang i bimmelrikje, medan paven på same tid lova ettergjeving av synden åt kvar ein, som vilde vere med I krosferd mot kongen i Neapel. Huss gjorde både han tala og skreiv sovel imot paven som imot handelen, han dreiv, med å selje nåde for engar. Paven lyste Huss i ban; men bømensfolke brente op ban. tore atme gapesiokkon. og Huss sjølv vart so lite ned, at han tvertimot wndå meire greidde ut det, han før hadde sagt, og gav Jandsmennom sine oplæring gjenom bibelske kjørkjetalar! — Dette var åre 1412; og 2 år seinare borja Kjorkjemote i Rosinits, Sigic mund kjeisar hadde bede Huss koma dit og hadde lova honom trygd: ja, Huss for au iveg for å gjera grein for si lære; men han vart utan vidare set in i mørkestuga, då han hadde vore fram til over høyring første gongen. Dei fek kjeisaren tekt med den utsegnen, at ein ikkje var ekuldug å gå frum etter løfte og lovar mot ean rangtruar; og Huss lova dei tilgjeving, dersom han berre vilde tak: sog at alt det, dei kravde, men dette vilde han ikkje gå in på, dels fordi at det dutta på kan mangt, som hen aldri Tilde tenkt på, langt mindre sagt eller gjort, dels fordi at han berre vilde lystre vitnesbyrde i den helige skriften men ikkje det, som kjørkjemøte 8. Dei brydde seg ikkje om å segje honom imot med grunnar: | men i staden for det lyste dei sjæla hans in i heite helvete" og setts kan so på båle til & brennes lovende. Og åre etter lot det Hin. det, at han ikkje vilde halde med dem, når dei kalla Huss ein sten og ranglærar. Men Hieronimus do med dei ordom på tungon: inl< Likevel fek bide Huss og Hieronimus det vitnesbyrde av ein paveyen, som var tilsteds ved båle, og som sidan sndå vart ve, at Huss gjek inpå elden ret som til eit gjestelag utan eit Einaste ord om graving, men song lovsongar inpi logom, alt test han gav op anda. Då dreparen vilde til å kveikjeop varmen attanfor han, sette Huss i: «Nei, gjer du berre op varmen framanfor meg! Hadde eg vore ned dauden, so vøre eg ikkje komen hit!» Dei forteler, at Huss skulde hu sagt: «Idag steikje di ei gås; men om hundre år skal det koma ei svan, som di ikkje skal fail å klippe vengjarne på.» Og desse orda skuide sjølvsngt peike på Luth Då ein ukunug bonöe kom med ci risvedbørde for & auke bile, si Huss på mannen og sa dei sorgglade orda: <Å, du helige einfald! 25. Morten Luther. Kjørkjelæra blir reinska. Morten Luther var sonen åt ein bergverksarbeidar i Sukslund og vart fød i den vesle by Eisleben d. 105 novbr. 1485 (soleids Deint 300 år forre N. F. 8. Grundtvig, fed 8de septbr. 1783). For eldra hans var i forstningen borre fatige; faren gjek på arbeid i bereverkom; og mora måtte sjulv bera veden sin på ryggen heim utur skogen; men seinare med fek dei betre vilkår. Luther Ia seg i forstonne etter & lave lovkunna; men iF-snogt vart han so ned og fagefull for, at han ikkje skulde bli salig, at han sette seg for heilt op å slå søg ifrå verden. Han gav seg di in i einliveshuse (augustinarhuse) i Erfurt; og han forteler sjølv, ut han heldt munkhusloven so strengt, at han for sin del vist hadde kome i himmelrikje, dersom elles nokon einlivesman eller munk kunde koma dit Ved sit munkeliv; «for det visste alle, som den zongen kjente meg,» kkreiv hun, eat, skulde det ha vura lenger, hadde eg vist plåga meg nt ihel med vakster, bonahald, lesning og undre arbeid.< Men kor idugt hun on plåga seg, so fek han lel ikkje sjælefred, foran ein gamal munk, som han eingong klaga si naud ft, sa dei ord «Luther, veit du då ikkje, at du er døpt?« «Jau, men kva sot svara Luther. «Veit du då ikkje, at du har sagt dei orda i den jo truargreinen: «Eg trur på tilgjevingju for synderne?» Og no rie Luther å skjøne, at den retferda, som Pål sendemau taler om i breve åt dei kristne i Rom, ikkje er noko verk av menneskjom men ér ei gåva ifrå Gud, og at vi berre kan take imot denne retferden gjenom trua på Jesus Krist, Guds einfødde son. «Den, som gjenom trua er gjort retferdug, skal leva.» (Hab. 2, 4; Rom. 1, 17). T munkhuse hadde Luther av al si makt endeføtta gudsbokja si, so vidt som han fek løyve til det då. Op det segjer seg sjølv, at han skjona skrifterne cnupt onnorleides wn paveveneme, fa som venta seg sæla som ei ufortent gåva utav Guds nåde, einskom gjenom trua på Jems Krist, medan pavevenerne i grunnen vilde Tide gjera seg retferduge og helige sjølv seg med godverkom sine. No hadde valfyrsten Fredrik hin vise frå Saksland set i gang ein ny høgskule i Vittenberg i åre 1502; og her vart Luther tekjen dl lærar, og etterit vart han vigd til prest. På pavestolen sat det i den tiden ein, som heitte Leo den 1080. Vel nok kunde ikkje denne payelova («Leo» vil segje løve) måle seg med ømse av forremennom sine i gudløyse; for Leo var korkje so agalaus ein mordar og horefant som den bto Aleksander pave, hellerikkje ein 50 grop ein røvar og slåskjempe som den 2dre Julius pave; men Je rudde han Knapt sok på den Ternnde Gul og brydde ser, ikkjeom — | kristendomen for noko anna æn for å tene pengar med honom; av pengar fk Van ar nok; og difor let ham nok vs srendeveiner legge iveg borigjenom lunda for å selje syndtilgjeving for mynt. Denne spudteing var då slik, at ho kunde" kjøpte til godes for levande folk og for avlodue sjeler, som låg i skjirsla-elden! Jmillom desse kremarom var au ein utifrå storlygar, eitte Johan Tetsel, I namne åt paven gav han, for betaling, tilsagn om syndfilgjoving for alle synder og lovbrot og alskjons lauslevnad dei Kunde vera so felslege, dei vilde; tat dette gav han folk lov til å synde frit i framtiden; og denne karen var det no, som var komen opi bygderne kring Vittenberg; og det er let å skjøne, at slik ei gudløyse måtte vem eit styggelse for Luther, som hadde lært å skjene på Guds nåde uti Jesus Krist gjenom storke åndeskakingar og tvilsmålskampar. Difor gjorde han, både han tala og an skreiv tmot miskun-seljingen hans Metsel (1817) og så: Det segjer Luther; gjer no ved! Ved dette kom Luther in i ein so ålvorleg kamp, at han for kvar dag, som gjek, fok betre og beire syn for den paveloge stygge domen. Pavevenerne tykte, at han misgjonde seg imot presteskape, mot alle helgenom, ja mot heile verden. Paven banstøytte han 2 gongar; og sidan vart han av den Ste Karl kjeisar stemntin til å mote honom på eit riksting, som skulde haldas i byen Vorms i åre 1521. Det var netop dette, Luther ønskte; for han var stødt buen til å gjera rekuskap for det orde, han bar fram; men 2 ting vilde han aldri: «korkje røme eller takeat orda sine». Med tryg = darbrev frå kjeisaren for han då avstad til Vorms; og allestadar, der han kom fram, gjek folke imot honom i høgtidelege wregongor} alle vilde sjå den vibundermannen, som tors setje seg op imot paven og al verden. Vel nok var han av hugsot, stræv og ranakingar so utmagra og gjenom klar, at han feire gongur måtte — | bruke helseråder; men otfe kjente han ikkje sneven til. Det var mange, som spådde honom berre ei uferd, rådde han fråreisonog | slo frampå om, at dei var redde, det vilde gå honom i Vorms likcins, som det gjek Huss i Kostnits; men Luther svara berre: «Om dei so kveikteop ein eld millom Vittenberg og Vorms og nørde han, sont han slo alt op til himmels, so vil eg likevel, når eg er ditstemnt, møte fram og i Guds namn gå in i gape og den stor tan-garden på Behemot') 1 sjå Jobs bok 40,10.1. Behemot d.v.s. ein vassokse. Dei trur, dyre " aar same som Nillesten rhc Å Levnadslanpe åt det kristne venalage etter sendemennom si tid. late Herren råde». Ein ammen gong sa han: «Om det ten vore so mange devlar i Vorms, som det er takstein på husom der, vil eg likevel dit!» Då Luther no kom til Vor kravde dei, at han skulde sverje ifrå seg hær si; men han verja heune tvertimot og det med gode grunnar; til slut så han: «På paven trur eg ikkje og der som eg ikkje blir overvitna av den helige skriften eller med lire og inlysnnde grunnar, so kan eller vil eg ikkje take i meg moko av læron mini for det ev ikkje ridleg for nokon fgjern imot samvette sit; her står eg; eg km ikkje anna. Gud hjelpe meg! 'Amen!s Luther vart då lyst utleg for lera si, som dei sa var berre nokre rangtrusetningar, han hadde funne på sjelv, ikkje som eit menneskje men som den Vonde sjolv i manskapnad og med munkekåpe på.: Likevel let ikkje Luther seg skreme men var like gladvær; for han stola på, at sakja ikkje var hans eigja, men at ho høyrde honom til, som sit atmed den hogre handa ät Gud'or vin Herve over alt ihop. Det var an i sanning den kristne trua og den kristelege fri domen, lun kjempa for. Som kvar kan git av den vesle kateKjesen') hans, stod han seg traust atit truarorde og fadervåre, den rette dåpen og den ekte natverden; 3 Bispen Dr PK. Klerk don denne veste vidunderbo fordi at I hrucheld ei opskrift av de fans det aw Tenge forte fathers tid, fost det ome av deh aokalla <L flere Halles lo heller ge. ut følsjante fælt forv ju. Ho er ikkje eit vidunder, kristne burnlentdemen; far «likt det mindste for dej 3 første dle= jacidaroms (2: ljosberarom) Vidi. St for dej mange djupe oröom å ut nen; tur det or vel knapt nok det slag iblandt desse, utan at det måre stndar td. hjå Augustin, Bernhard og Sann viduuterbok er lie for eknld dön självnoktingen, "or dagen, skjønt han stod I brodden for ei Kjempestor, nie. hade set seg op imot ble kjelsar oc hadde han ikkje elt ord av sit eige å koma med ilug med det, som han vilde samle store og små omkring, men kum herre med det fornt gjevne (let objektive), først sjølve guds. urbe og ao den barnleg-ljupe nttydingja, som var Hore fram og ttireid å kjørkjon i år. Denne sjolvnektingja fek au alt her Toma cient Misr at hoje kallos Tone hers ka tekjes på millionar lippor ox alla so i over 300 år, skjön ho most ikkje inneheld d av Luther sjølv men høy» er kjørkjon til. Det er mest som med Johannes døpar; for lan Vilde korkje vera Elias eller «sjåaren>: og heller ikkje vilde han Segje noko om eg sjølv men late sit eige «Be> xå-forddet eller falle amen mod røysta uti øydeinarken (Jul. I, 21-28): 0g difor fek av han lon lunt Første uti opdemarken vg ne vitnemåle om å gjera bmeveuding og Dot no gjenom over 18 jrhundre har vore kalla Jo hannesoröe ug er likesom invove i hays skap og menne 'Sit elles om Luthers kate kjes/2 smickrifter: ei av bisp J. P. Mynster og ei av høgskulelæraren Pr Nielsen likeso som slaget ved katekismen» (år 1875) av bisp D. G. Monrad. lege ord lege riksstyre om lov. Heile den helige skrifte skreiv han om på tysk i eit makulaust letlese og folkelgt mål, just ikje utan hjelp, serleg av sin kjære ven og trufaste hjelpesman Filip Melankton: men likevel sity a¢ arbeids mn. atte Pan, FUD Me SEE sine fagre songar, lovsongar og åndelege visor la han grunnen til ein ny kjørkjesong på morsmåle.- Sjølv tala kan både ofte og varmt fil ære for songen og sa soleids eingong: «ongarne våre arge den Vonde og gjer honom stor skade; men sytingia og klagen vår or anna slag. for honom; i dem fin han stor hugnab.« Han verka over lags mykje til ei kristeleg og folgjerik livsoplysing både ved sonfon fine of ved å bera fram order likso ved sjølv å læreop både læg og lærd og teljeover andre til å setje igang skular både åt ålmugen og åt slike, som vilde bli prestar; difor må vi vel segje, at sidan Kristi sendemenner var til, har det vel ikkjo vore thane make som kjørkefar; og det er ikkje det slag underlegt i det, at tilhengarame hans kalla seg Luthormnerar, om han an sjølv var fælt imot dette. Elles kalles dei au «evangeliske kristne. Motes på same tiden som Luther hadde au sveislendingen Ulrik Svingli tekjeåt å taln imot paven. Men det var ved å følgje sit eige vet han hadde fåt insyn i, at pavevenerne for med rang. Jure; og han nådde aldri fram til å bøyge seg so barnlog for gude- - 4 orde eller vente seg slik velsinging av det som Luther. Det var Luthers tru og trøyst, at i dåpen vart Heligånden gjeve menneskje gjenom. gudsorde, som gjer det, som det lyd på, og at det med denne åndagåven folgjer kraft til å leva cin kustileg (ornate Tes var det hans tru og troyst, at gjenom gudsorde fek menneskje uti natverden verkeleg Herrens leknm og blod og hans reine og kjærlege hurtelag. Svingli derimot såg i desse 2 nådereidskapom berre nokro gjerningar, som det kristne vennlege veökjenner seg trur si igjenom; og på det vise gjer Svingli om desse Gudsens nådereid- | skaparue einkom til mannaverk. Når difor Vårherre sa i natver- | den: «Dette er lekamen min!« og: «Dette er blode mit, so gjorde Svingli både han tenkte, og han sa, at dette ikkje var å take etter ordom; meiningja var berre den, at det på lessom var Kristi lekam og blod. Det or då let å skjøne, at Luther ikkje kunde koma tilrettes med denne læron, han, som heldt seg beint fram til gudeorde og vilde ha Vårherre sjølv og ikkje berre liknelsa hans I den helige natverden. Svingli kom av dagom i ein borgar-ufred i åre 1551; men for det kom ikkje åndevenerne hans, dei sokalla Reformerte * til å vante ein forar; for franskmannen, Johan Kalvin, kom straks i brodden for dem; og han var ein mykje skriftlærd kar og vilde, at al oplæring i kristendom skulde støde seg på trun eller dei 3 truargreinerne og halde seg til bibelen; men i det, som vedkom dei 2 nådereidskapom, var han i grunnen sams med Svingli: og dette veögjøk han sjølv au. 9 Å vera reformert 0: Sjä Dr. T. 8. S fre Levnadslanpe åt det kristne venalage etter sendememnom si tid. og styrde derifrå venasamfunde sit og det med ubøygeleg hardleike, heldt folk under loven, som vøre dei judingar, og hadde stor skjyld i, at ein ranglærar vart levande brent. Luther derimot, var stødt imot alt slikt; for lera hans beud: ånd imot ånd og hand imot dd! Men det fel av seg sjølv, nt munge.av dem, som snudde paven ryggen, gav seg heller med Svingli og Kalvin au med Luther, då dei fan læra, som desse førte om gudsorde og reidskaparne til sælebot, meire vetug wn Luther) si. 'Dette' var serleg tilfelle med franskmenner, skotlendingar og hollendingar; men Noreg, Sverige og Danmark heldt seg til Luther; dette gjorde au tyskarame for det meste og engelskmennerne likeso på ein måte; og i heile Nordevropa skapa det seg soleids eit kjorkjesamfund, der alle medlemarne var samse om å skjelje seg ifrå peven; og desse kristne plir vi kalle dei protestantiske"), skjønt deti grunnen berre er lutheranerarne, som etter sagaen Skulde bera dette namne; for det var Luthers vener iblandt dei fyske fyrstom, som på rikstinge i Speier år 1529 kom fram med motleg eller motmæle imot Kjeisarens freisinad ph & drabbe læra hans Luther. Likeins var det venerne hans Luther, som åre etter (i 1550) på rikstinge i Augsborg la fram åt kjeisaren den sokalla <augsborgske truvedkjenningja>, der dei på det klåraste sanprove, at det, som Luther lærte ifrå seg, var ikkje vantru eller mnghere, men rein og ekte kristendom, SHE som Herren og sendemennerne hans hadde bore han fram. 20. Pavevenerne bruke sverd på motstandarom sine. er do, drog Karl kjeisar den dte sverde imot Inther= yskland; men skjønt han i forstonne hadde lykka med seg, vart enden, kor som var, verst for honom sjølv. likevel var Filip den 23re, sonen hans, i Spanien ein langt idherdugare paveven wn Karl hadde vore; difor tok ham seg til både med mord og brand å kvæve kalvinslæra i Holland; han frista mu på, om han kunde skamraske England, der Marin, di hingja hans, hadde brent alle dei ranglærararne, ho var godtil å fir tak i; hans mål og med gjek wndå vidare; men han fek au leva lenge nok til å sjä dem ryke over ende allesamen; Siren, som var av skuldfolke hans Filip, skjønt han i brodden for den pavevenlege delen av Tyskland heldt i gang hin 30-årige ufreden (frå 1618 til 1648) berre for å rydeut al fridom av ikje, både den borgarlege og den åndelege. ev 6 dei motinalante, det, som kjem med motleg, motvituing. ens kjøt og blod i natverden: josuer seg I er det sør ut slik, som om Ferdinand skulde ha lykka med seg; og det var fåfengt, at Kristian 43e frå Danmark og Noreg for avstad for å hjelpe trudomsbrørom sine; for pavevenerne var honom for sterke; og å den fredsemjon, han gjorde med dem, måtte han lova å halde seg i ro. Sidan for svenskekongen, Gustav Adolv, sørover Austersjøen til Tyskland og gjek mod bonahald og gudeleg song i kame pen; og Gud var med honom, sont sigeren vart på Gustavs side, korest han so for. Vel nok fal han sjølv i slage ved Lytsen Saksland (år 1632); men for det gav dei ikkje frå seg verkje sit folgjesmennerne hans; og då det so endeleg vart gjort fred, måtte Pavevenerne finne seg i å late både der reformerte og lutherunerame få hu trun si i fred og tene sin Gud soleids, som dei sjølv tykte rettast. Pavevenerne hadde likevel uo fat duglegare medhjelparar an alle dei verdslege hermenuerne sine; og desse hjelparurne var jesuitmunkarne. Dette munkelage er dana i ir 1534 ay em spansk adelsman, eitte Ignasius Lojola; og det fek ikkje berre stadfesting hjå paven men au ei eo fr stilling i Iandom og i kjorkjon, at ikkje noko anna munkelag hadde vore so frit TH gjengjeld heldt jesuittarame hardt pi, at soframt som den romverske vie kalla nokon ting svart, so var bide ein og kvar skjyldug å kalle den tingen svart, om ein aldri so vel såg med sine eigne augor, at han var kvit; og utvortes viste desse jesuittararne paven den største ogn, otte og age. Korkje sjølve lage eller des einstake lemar hadde lov til å eiga mokon ting; men allanstads, der dei fek fotfeste, samla dei seg kongelege rikdomar; med makalaus klokskaj roiv dei åt seg ungdomens oplæring og dana leresveinerne sine til Ulinde men duglege reidskapar for munkelage Elles var dei sluge nok til å lempe seg etter det, som det høvde, for å råke det rome, dei meita til åt, og dana stodt læresveinerne sine op net til den gjerningen, som kvar var best måtsam for. Deu mest kjente av grunsetningom deira var den, at eit godt med heliger vonde hjelperider og utveger; dei gjorde ikkje stor skjelnnd på godt og vondt, då kvar einaste gjerning var lovleg, dersom han berre hadde sin grun; likeso. hadde ein lov til & lyge, ja sverje på logn, når ein berre med det same kunde tenkje på sanningja. Etter dette er det greidt, at dei både kunde bruke gjift og kniv, for å nå sit mål, dersom nokon var dem i veg: 27, Nytida. Fritenkjingja. Vantrua. Tyrken hadde i åre 1453 tekje in Myklegard og heldt på ifrå dette tilhaldsrome i over 200 år med å vera ein våbeleg granne, serleg for det austevropæiske kristensamfunde. Men mot slutningen av det 178e århundre var tyrkemakia knustra; og med di yar au otten for henne so godt som borte. Ved dette leite steig det likevel fram ein fiend av eit reint anna slag; måte wuno fælare æn den førre; he kristensamfunde, der det ikkje var nokor let sak å få jaga han utat; og denne fienden var — vantrua. Frankrike hadde det lenge råd trudomstvang, fritenking og samvetslause seder; og her var det då serleg, at spot med kristendomen kom ret i full gang i midten av det 1806 eller det førre århundre; og Valtære vår den, som. hudde stelt seg i fremste rome som førar for kristendoms-fiendom; for denne mannen var ikkj for å skrive-under namne sit og kalle seg «Kristi spottar+ og late seg merke med, at han vilde øydelegge den kjorkja, som 12 ju gar hadde haft til veges: og lan gald i mange Herrens år for å Sern vi reint framifrå and og den gjildaste av alle dem, som skreiv eller hadde skreve eller skulde skrive; og han gav-op tonen åt alle ihop, ikkje berre i Frankrike, men mykje snart heile Evropa over; og gruntonen hans var denne: «Lat os rydeut kristendomen; for han er ophave åt alle ulykkom>. Som skald, tenkjar (filosof) og sagaskrivar strævde han difor med å rive ned kristendomen bide med løgner og med bitende spot; og dette sidste lykkas honom best, då han var eit av dei største Hogvettom, som nokon gong hadde yore til; heller ikkje koms han til å vante følgjeskap av franske og tyske bokskrivarar. Og soleids kom då den smaklausnste. vantrua til å eta seg utover åt alle leidom; det v j snart ei skam å vera ein kristen. ja ændå berre å tru vande Gud eller noko som helst åndelegt. -Dygdas, sa dei, «er ikkje noko anna in ei klok utrekning, som sjølvnytta gjer, når ho freister på å gjera jamvegt millom sin eigen vinding og anna folks bate. Slike ord som: Gud, samvet, førresjå, dom og endeløyse — er berre nokre skremt, som ikkje vetuge folk let seg skræme av; for, når dauden kjem, er alt av-seg Dygden og lasten er berre fome ord; og ein vetug man er ikkje ræd unna wu rettaren med sine steglar og galgar. Hit hugsugt menneskje ser alramest pit det å kunne gjera sine eigne trådomar til viljes». På denne tonen eller slik bortetter gjøk det stodt; men å rope ut, at morkre er ljøs, det er då det tjukkaste mørker; og til al uheppe skjøne mest ingen i Evropa hin gongen å skrive for seg so klårt og tillokkande som franskmennerne'. 3) I Danmark oc Noreg fan an den franske vantrna si utbreiding og si rd å rate med I Skjont folk roste seg av & leva I <oplysningens varde Hev an gen, å daler ang ÅST Uhngste Stege I lesningen, og at dei ved hogskalen I Kjøpen okei var ele mak UL ved eidlesting å tvinge kvar herad å Seale, at dl Hastjornome var. herre elm. og ov Mrk. sjølve Jorden NG ler vi at dette' som baruestrek; men den gongen var det Nå dei hogliere Ox den vislomen hadde vel an sin deli, at ein namn sjeten bibelntleggar. då ham Kom til Matt 24, 29, relut 4 trås sporde, Evi nokon kunde teikje seg, at ei stjerne verkeleg kunde dette-ned og det endå nedpå jorda, det uhorveleg storre dettened på den vesle tava Be ti ona: ope ae utan av det förre 'og i ophave av vårt uige drhundre gjenom omse Yor, dels genom sn Veker, dels gjonom hocekulen ved sjlvvise prestar og dels gjenom rik ne færarskolar ved vpblåste ekulemeistarar utover tvilingrikja Danav vantruen tydelegast for ein dag. I åre 1798 kasta nemleg franskmennerne overbord bide kristendomen og søndagens helig halding, etterat dei hadde halshogge kongen sm; kjørkjorne vart reva og oydelagte; og istadenfor kristendom inforte det tilbeding av mansens hugs eller vet, i det at dei fagge-ut ei ungkvinne som gudinna for vette, bar henne in i den største kjørkja i Paris og song lovsongar til ære for momahugse'). På andre stadar dreiv dei det vel nok ikkje so vidt som i Frankrike; men det kunde vera gale nok likevel; og det var sorgsamt å sjå, korleids det for kvar dag, som gjek, vart vidare og vidare råderom for sjølvsvølegheiten og svivyrdingen av gudsorde; dd, som. var sette til å vent fram: bemrar av gledeorde, fan mykje ofte på å tene seg ære ved å drive spe og spot med det og prenta ini tilhøyraramne sine den rakaste vantrun. Men Herren hadde likevel til kvar tid sine trufuste vener og vitne, som fan tiltru for ordom sine og van sigrande ingang for sit utrøyttande vitnemål. Ei stund etterdt skjønn dei bide 4 Frankrike og på andre stellor, at dei hadde git for vidt; og 30 år seinare hudde atter vitnesbyrde om Kristi namn vunne eit liv og ei utbreiding, som ikkje ein oinnste i dei førutgangne, mørke tidom hadde kunna våga seg til 4 vente. 28. Kristendomen I Danmark og Noreg etter kjorkjorcinskingen. I det danske sovel som i det norske folke har det stødt vore nokre og for det meste ikkje so vet fåe heller, som med fruskap har halde fast på den kristne truen. Slik var det andi i den mørke pevedemetiden; difor var Luthers here ua so felt vol kome i Danmark og vilde ha vore det i Noreg au, dersom folke hadde fit greide på lutherdomen; men det fek dei ikkje der, då det berre var eit kongelegt maktord, som her til lands gjorde ende på pavelæron utan samtidug å gjere ålmugen oplyste lutherske prestar. Ændå foren Luther steig fram, heldt Kristian Pedersen rå Sveinborg fram i ei dansk preikebok, at det bater meite å koma hug Kristi pine og daude wn al fasting og sjelvpining og bønerne hennar Marin møy, og at bibelen er hovudbokja og difor bør lesas på morsmåle av ålmugen; for kvar ein har ret til å finne henne tilgjengeleg for seg; og Jesu sendemenner hadde tvillaust skreve dansk eller norsk, og ikkje g rekisk. dersom dei hadde leyd millom danske eller norske. Då Luther vel hadde tekje åt å tala imot paven, fan han au straks medhald hjå det danske folke: det gjorde han au hjå Kristian den 2re, som kalla til Dan: mark og Noreg; og med di fek tvilesjuka og fritteajukn om alle inde. som eit lik og haug daudt på tungen åt kristenfolke. Det hadde vel vore mykje betre, om desse eigarat og framberarar av <oglysniugen hadde lært ålmugen og bornom det skrifterde: «Himmel og jord skal stryke med; men orda mine skal aldri gå for det» (Luk. 2%, 28) å veta! % Denne kvinna sluta livdagarne sine i ei «trunke» eller eit tulling-hus mark ein tysker til å bera fram læra hans Luther; men han dugde ikkje til dette; for han kunde ikkje dausk mål og for difor snart heimover igjen. Sidan kom cin bondegut frå Fyen, Hans Tausen, heim frå Vittenberg og tok åt å ha utover læra hans Luther; og han vart heller ikkje stondund åleine om den gjerningje; for fleire andre luthersk-kristelege legmenner bar henne au fram og fun viljuge tilhøyrarar. Det segjer seg sjølv, at dei iSherduge blandt Davevenom, serleg bisparne, vart vonde på Hans Tausen og gjorde alt det, dei ide for å meine og plåge både han og andre lutherske friprestar og vilde ha Fredrik den Åste til å gjera likeso; men dette vilde kongen, vistnok serleg av verdslege grunnar, ikkje inlate seg på; på eit ndelsting i Odense (1527) fek han andi det vedtake gjort, at frå den dag skulde det vera ålmenneleg samvetsfridom både for lutheranerom og pavevenom; og bide trudomssamfunda kom med di under trygd av både konge og landslov. På dette adelstinge kom Fredrik den lste med dei gjylne ordom: «Kongen råd over liv og gods i rikje men ikkje over sjæler; og difor må ein og kvar i trudomssaker sjå seg for sjølv og stelle seg slik, som han tenkjer å forsvara det for Gud på domdagen!» — Luthers lære fun no snart ci so venleg og viljug mottaking, at Kristian den 3je utan nokor inode eller vidare tvang p rikstinge i Kjøpenhamn 1536 kunde få alle man med seg på hogtideleg å lyse pavelærn utur både Danmark og Noreg; Noreg vart ikkje sport; men det vart sendt danske ransmenner hitop, som røvde vek alt rørlegt kjørkjegods, brente-op boksamlingja å dom kjørkjon i Nidaros, og setteav dei katolske prestarne i lande utan å ae in lutherske istallen. Noregs sidste katolske overbisp, Olav Engjlbrektson, romde den gongen til Holland og do de" Solange Noreg hadde katolske prestar, vert her ikkje preika på dansk. Messa gjek på latin; men dei preika pi Noregs eige tungemål, det, som uno lever på folksens mun utover alle bygdar. Men etterkvart, som lutherdomen vart framboren i Noreg folgde dauskemåle med ; for det var tyskdanske folk, som sendtes hit som prestar, til usegjeleg stor skade for det norske folk, ein skade, som det ænno i vår 69 lid uendeleg mykje vondt for. -Inbyggjaramo står framleides delte i 2 målflokkar; likevel er det no å segje avgjort, at norsken atter skal bli både bokmål og offentlegt embetsmansmål i land Talemål er det påbode, at det frå 1879 skal vera i bygdeskulom; og ifrå 1881 har stortinge kmvd ein prestelærer i norsk ved alskulen i Oslo. I Danmark, der naturleg frambering av Luthers lære hadde gåt for seg, var derimot elsken til Gudsorde vakna iblandt folke; rundt om i lande høyrdes kristelegt vitnesbyrd og kjørkjesong på morsmåle; bibelen og Luthers vesle katekjis vart omskrevne på dansk; og Danmark tors vel, I dei første århundrom etter Luthers 60, rekne seg iblandt dei gudelegaste landom på jorden. Noreg derimot vart ligand i den morkaste fåkunne og sovande i sin gamalkatolske tankegang; det var berre utanpå, at folke såg ut som lutherske kristne. Det skjøna lite og ikkje det, dei hitsendte danskande prestarne sn; tørt og småt var det au, det, dei for med; dei likaste vart ikkje sendte hit til lande. Lite om sen sneik den vanlogo synsmåte sög. au än i folk både i Danmark og Noreg, at det eine menneskje har ret til å segje for, kva det andre skal bru. 'Men under ingen av dei førre kongom føk denne tankegangen likeper tiderom som mader Kristian den 6te, som jorde kjørkjegang, trufesting (eller «marsjon») og altergang til ei påbode sak, som det vart set sta for å gjør inot; og dede lovsteda står enno ved lag i Noreg. Slike verdslege påbod i trudommasker. i fndelege ting, er dei vérkeamaste WelperiBer til å fremje sokalla fritonkjing. ranglære og openskår vantru; Noreg i slutningen av det førre og berjingen av dette århundre, då heile Evropa vart gjenomrista av dem; og likevel hadde den gongen 80 sjeldfengne kjørkjeskaldar som Tomas Kingo og Hans Adolv Brors0n bygd op don danske kjørkja med den fagraste kjørkjesong; for menneskjeaugor såg det difor ut, som at kjerkjelegt liv og ljøs reint skulde kvævas av ugras på kjørkjeåkeren bjå os; men: stupa el ikkje huse, om; ide straumen; men blandt desse file stod i Danmark sjellandsispon Nikolal Edinger Balle; og i Noreg skalden og bergensbispen Johan Nordal Brun. -Balle hadde småe åndsgåvor Brun store; og inman dei do (nemleg både 2 i åre 1816) tok blade åt å snu seg so småt. Ved Gute store nåde har den kristne kjørkja både i Dan» mark og her i Noreg, trås daudens makter og trås alle ombrigde, likevel berga både dåpsavtalen og dei helige nådereidskaparne reine og fri for bortkvakling. bispen Nikolai Fr. Sev. Grundtvig; kristelege lægmenner gjort store ting, om æn kvar på si måte, likesom presten V. A. Wexels o. m. fl. gjorde det same i Noreg. Og ænno den dag idag er Vårherre Jesus tilsteds iblandt os igjenom orde; % I førstonne av dette århundre vart det eingong uti det kongelege skådespelhuse i Kjøpenhamn for «fine og daua folk spelt eit stykkje, der dei orda kom fram: «Bg vil rive ned kjørkjørne og bygge skular Iataden»; og på timen steig det opel høgrjnd tra og klappa; og etter henne klappa heile folkhopen i huse. Likevel tors det vel knapt nok segjas anna, eu at avrøystingja uti denne samlingen høyrer ål dei meire tankelanse. samler, heliger og lyser-op dem, likeins som han gjorde iblandt dei første kristne. Gudsorde er vårt arvegods, Sabani atten vera! jev og å vor grav den ros, i heldt det høgt å rat Det er vår hjelp i mand, vår trøyst I Iv og daud Vår Gud, kor so det går, lat lel, med' verda står, i ætten vår det verte! Førre Kristi fødsel, ikriug år: | Etter Kristi fødsel ikring år Menneskje blir skapa og fel Saul fariseing blir hug: i synd 4000 | vent > vs va 35 storfoda. 110000 2500 Pils 8 første sendemansAbraham ae 2000 ferder frå vv sv BD Moses og Josva > > > i. 1500 | Pål sit fengsta i Rom første Domararne, frå 1500- PE tå Saul, David og Pål og Peder avlives > . 86 Judingrike Mir delt. Jorsal blir øydelagt 70 Tsraelsvelde står frå Blodvitne. - Polykarp av: Judavelde står frå ÄR rr Trællive i Babel frå Konstantin den store og Judingarne under persia: velde frå . "den gode kjem bein: velde frå 8 kjorkjelera . +. Versk underkonge. an Daumark og Noreg Hans Tausen - . 0 Tomas Kingo | | 1) 1635-1708 Hans Adolf Brorson I | 1694-1764 Nikolai Edinger Balle 1744-1816 ohan Nordal Bran. : 1745-1816 'Hans Nilsson Hauge 1771-1824 Jakob Peter Mynster | . Nikolai Fr. Ser. Grundtvig 1785-1872 Svein Brockman Hersleb . 1784-1836 Stener Johannes Stenersen. 1789-1895 Vilhelm Andreas Wexels 1797 1888 Maguns Brostrup Landstad 1818-1890 Søren Åby Kjerkesird 1813-1855 linje 2 ovan står: sette les: sete eg EE ger Ever Sm Sr TG Bera = Yam I 2 Ogvar =" Oe det var. Ep ike = Take Em IT iømgaren — —; gangaren - 7 — —: Teta ae = kan 3 =: Merrie födralant. — —+ har din oko har di noko. = == DE no plågsam. = = dagar. Her fins hapling i beygingen av some ord: og dette må og vel helst bede om orsaking for, då slik hapling kan støyte ein og annan; men andre kan vel au finne mon ia sji same orde frå fleire kantar av lande.
|
wikipedia_download_nbo_Wael Nader el-Halqi_322408
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.929
|
'''Wāʾil Nādir al-Halqī''' (arabisk: , født 1964 i Ǧāsim, Darʿā, Syria) er en syrisk lege og politiker. I 2011 ble han landets helseminister og 9. august 2012 overtok han som landets statsminister etter at Riyāḍ Farīd Ḥiǧāb uventet hoppet av til Jordan og sluttet seg til opposisjonen i borgerkrigen i Syria. Al-Halqī har siden 27. februar 2012 stått på listen over mål for EUs sanksjoner mot Syria fordi han som helseminister hadde det øverste ansvaret for at syriske opposisjonelle ble nektet medisinsk behandling ved syriske sykehus under borgerkrigen. Han har derfor innreiseforbud ved europeiske lufthavner. Al-Halqī er utdannet lege fra Universitetet i Damaskus i 1987.
|
maalfrid_637d37442b943ec8247b7f92b586c9f7f9dadcc4_30
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.562
|
printing blocks, maps, cartographic and topographic documents, printed matter containing computer programs. Klasse 42 Remote sensing (remote observation), aerial photography, photogrammetry, cartography, topography, hydrography, bathymetry, processing of (digital) recordings by scanners; computer processing of satellite photographs; conversion into images of data transmitted by radar from a satellite oraerial base; writing of environmental reports; environmental analyses, thermal analyses, advice regarding spacerelated matters namely information in connection with geographical information conversion and analysis; computer programming. 2015.04.24 (450) 2015.05.04 (111) (151) 1998.10.29 (180) 2018.10.29 (891) 2014.09.29 (210) 201500442 (220) 2015.01.08 (540) (546) (730) AMORIM REVESTIMENTOS, SA., Rua do Ribeirinho, 202, PT-4535 S. PAIO DE OLEIROS, Portugal (511) Klasse 19 Agglomerated cork, cork flooring, wood paving. 2015.04.27 (450) 2015.05.04 (111) (151) 2003.02.07 (180) 2023.02.07 (891) 2014.11.24 (210) 201414717 (220) 2014.12.11 (540) (541) (730) L'AIR LIQUIDE, Société Anonyme pour l'Etude et l'Exploitation des Procédés Georges Claude, 75 quai d'Orsay, FR-75007 PARIS, Frankrike (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (511) Klasse 1 Chemical products for industrial use, namely gas and gas mixtures for arc Welding, reverse protection and plasma cutting. 2015.04.28 (450) 2015.05.04 (111) (151) 2004.11.25 (180) 2014.11.25 (891) 2014.10.17 (210) 201500443 (220) 2015.01.08 (540) (541) (730) CHG-MERIDIAN AG, Franz-Beer-Strasse 111, DE- 88250 WEINGARTEN, Tyskland (511) Klasse 9 Computers, computer programmes (included in this class). Klasse 36 Financial services, especially leasing financing of fixtures or equipment, especially of computers; concluding and administrating of leasing contracts. Klasse 37 Repair, maintenance and servicing of equipment, especially of computers. Klasse 42 Computer services, especially consulting for computer construction, computer technics and computer application. 2015.04.24 (450) 2015.05.04 (111) (151) 2004.10.21 (180) 2024.10.21 (891) 2014.12.09 (210) 201500264 (220) 2015.01.01 (540) (541) (730) CONSUVEL naamloze vennootschap, Hasseltweg 427, BE-3600 GENK, Belgia (511) Klasse 20 Furniture, beds, sofa beds, mattresses, slatted bed bases. Klasse 24 Fabrics and textile goods not included in other classes; bed blankets, sheets, pillowcases, eiderdowns. 2015.04.23 (450) 2015.05.
|
altaposten_null_null_20180430_50_49_1_MODSMD_ARTICLE92
|
newspaper_ocr
| 2,018
|
no
|
0.913
|
Etter stansen på Nipivannet skulle stats minister og statsråd etter planen kjøre scooter til Åisaroaivi, hvor tradisjonsrik mat og samisk kultur sto på menyen. - Vi er her for å møte reindriftsnærin gen, og blant annet for å se hvordan de håndterer skiftet fra vinter- til sommer beite. Jeg håper vi også kan få innspill og synspunkt på den generelle situasjonen fra reindriftsnæringens side, sa Solberg før delegasjonen startet avsted mot kom munegrensa.
|
maalfrid_115fc877ed11f4017d34869d26790a68daf6cc96_102
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.706
|
101 God handelsskikk i dagligvarekjeden Kapittel 11 ninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som kan påvirke samhandelen mellom EØS-statene, men som ikke begrenser konkurransen som omtalt i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, eller som oppfyller vilkårene etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3, eller som er omfattet av et gruppefritak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3.» I § 7 tredje ledd presiseres det at begrensningen i annet ledd ikke utelukker: «anvendelsen av bestemmelser i lovgivningen som hovedsakelig fremmer et annet formål enn det formål som fremmes av EØS-avtalen artikkel 53 og 54». EØS-avtalen artikkel 53 forbyr avtaler og annen form for samordnet opptreden mellom foretak som har konkurransebegrensende formål eller virkning. Dersom en avtale/samarbeid ikke er forbudt etter EØS-avtalen artikkel 53, kan atferden heller ikke forbys etter nasjonal lovgivning. Tilsvarende bestemmelse finnes i rådsforordning 1/ 2003 artikkel 3. Formålet med disse bestemmelsene er å bidra til å sikre like konkurransevilkår mellom foretak i EØS, og å fremme økt handel og økonomiske forbindelser mellom EØS-statene. Følgende tre hovedvilkår i EØS-konkurranseloven § 7 må være oppfylt for at den nasjonale lovgivningen skal kunne begrenses av EØS-avtalen artikkel 53: – Det må være en påvirkning av «samhandelen» mellom EØS (11.2.2) – Det må gjelde anvendelse av «nasjonal konkurranselovgivning» og ikke lovgivning som hovedsakelig fremmer et annet formål (11.2.3) – Reguleringen må gjelde avtaler eller samordnet opptreden – en strengere nasjonal regulering av ensidig atferd er tillatt (11.2.4) EØS-konkurranseloven § 7 gjelder for det første kun der «samhandelen» mellom EØS-stater kan påvirkes. Innholdet i samhandelsvilkåret er nærmere beskrevet i EFTAs overvåkningsorgans retningslinjer om samhandelskriteriet og skal vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Samhandelskriteriet omfatter for det første all grenseoverskridende aktivitet, og dermed dagligvarekjedenes forhandlinger med utenlandske leverandører. Selv forhandlinger med norske leverandører og for norske produkter kan rammes. Ifølge praksis fra EU-domstolen skal det ikke mye til for at samhandelen kan anses påvirket. For produkter som er egnet for handel over landegrensene, skal det mindre til for at samhandelen kan anses påvirket. Bortsett fra enkelte landbruksprodukter med høye tollsatser, som forøvrig vil kunne være unntatt EØS-avtalen i sin helhet, antas det at de fleste produkter som omsettes innen dagligvarehandelen er egnet til handel over landegrensene. Videre følger det av praksis at det vil være større sannsynlighet for en påvirkning av samhandelen der de involverte parter har markedsandeler av en viss størrelse. Som beskrevet i NOU 2011: 4 er det i Norge flere aktører med betydelig markedsstyrke både på leverandørleddet og på innkjøpsleddet til paraplykjedene. Selv om det for enkelte produkter kan vedtas strengere nasjonale konkurranseregler, enten fordi produktene er unntatt EØS-avtalen i sin helhet eller fordi samhandelen ikke er påvirket, mener utvalget det er hensiktsmessig å utforme et regelverk som kan gjelde generelt. I det følgende vurderes derfor de øvrige kriteriene i EØS-konkurranseloven § 7 opp mot en lov om god handelsskikk. Forbudet mot strengere nasjonal lovgivning i § 7 annet ledd gjelder kun i forhold til «konkurranselovgivningen». Dette innebærer for det første at konkurransemyndighetene ved anvendelsen av eksisterende konkurranselovgivning ikke kan forby avtaler e.l. som ville vært tillatt etter EØS-avtalen artikkel 53. Ettersom forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i konkurranseloven § 10 er harmonisert med EØS-avtalen, vil det i praksis sjelden oppstå motstrid mellom de to bestemmelsene. Begrensningen vil imidlertid også gjelde i forhold til forskriftshjemmelen i konkurranseloven § 14. EØS-konkurranseloven § 7 annet ledd setter også begrensninger for innføringen av ny konkurranselovgivning. Både generell og sektorspesifikk lovgivning omfattes. Det avgjørende er om lovgivningen som nå vurderes innført er å anse som «konkurranselovgivning». Formålet med bestem- 2 Kunngjøring fra EFTAs overvåkningsorgan – Retningslinjer om begrepet påvirkning av handelen i EØS-avtalens artikkel 53 og 54 2006/EØS/59/06. 3 Retningslinjene punkt 62 hvor det fremkommer at avtaler om import eller eksport mellom foretak i to eller flere EØS- stater etter sin art er egnet til å påvirke handelen mellom EØS-statene. 4 Retningslinjene punkt 46-47.
|
maalfrid_cf302cab1155313e7ed6ef84d7e1edb79dbb8169_67
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.521
|
OLS IV Avg. class size grade 3 IV: Imputed cohort size (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) AvgclassSizeGrade3 -0.011 -0.013* -0.014** -0.014** -0.006 -0.012 -0.015 -0.014 (0.007) (0.007) (0.007) (0.007) (0.011) (0.011) (0.011) (0.011) 2004.year -0.003 0.000 -0.000 -0.321*** -0.002 0.000 -0.000 -0.321*** (0.032) (0.032) (0.034) (0.047) (0.032) (0.032) (0.034) (0.047) 2005.year -0.027 -0.056 -0.153*** -0.468*** -0.034 -0.056 -0.152*** -0.468*** (0.045) (0.045) (0.049) (0.060) (0.047) (0.047) (0.051) (0.062) 2006.year -0.037 -0.059 -0.154*** -0.442*** -0.042 -0.059 -0.154*** -0.442*** (0.046) (0.046) (0.049) (0.061) (0.047) (0.047) (0.050) (0.062) 9.ageIM — -0.079*** -0.051*** -0.052*** — -0.079*** -0.051*** -0.052*** (0.016) (0.015) (0.015) (0.016) (0.015) (0.015) 10.ageIM — -0.691*** -0.472*** -0.455*** — -0.691*** -0.472*** -0.455*** (0.025) (0.024) (0.023) (0.025) (0.024) (0.023) 11.ageIM — -0.842*** -0.551*** -0.515*** — -0.842*** -0.551*** -0.515*** (0.049) (0.047) (0.046) (0.049) (0.047) (0.046) 99.ageIM — -0.328** -0.309** -0.004 — -0.328*** -0.309** -0.004 (0.127) (0.131) (0.192) (0.127) (0.131) (0.192) 5.germanIM — — -0.668*** -0.654*** — — -0.668*** -0.654*** (0.017) (0.017) (0.017) (0.017) 99.germanIM — — -0.254*** -0.237*** — — -0.254*** -0.237*** (0.053) (0.054) (0.053) (0.054) 1.maleIM — — — 0.204*** — — — 0.204*** (0.009) (0.009) 3.maleIM — — — -0.140 — — — -0.140 (0.144) (0.144) 1.booksIM — — — 0.183*** — — — 0.183*** (0.030) (0.030) 2.booksIM — — — 0.323*** — — — 0.323*** (0.031) (0.031) 3.booksIM — — — 0.375*** — — — 0.375*** (0.033) (0.033) 4.booksIM — — — 0.442*** — — — 0.442*** (0.034) (0.034) 5.booksIM — — — 0.010 — — — 0.010 (0.049) (0.049) 1.migIM — — — 0.024 — — — 0.024 (0.044) (0.043) 2.migIM — — — -0.116 — — — -0.116 (0.071) (0.072) 1.foreign — — — 0.005 — — — 0.005 (0.038) (0.037) 2.foreign — — — 0.029 — — — 0.029 (0.104) (0.104) School FE Yes Yes Yes Yes Yes Yes Yes Yes Durbin-Wu-Hausman test statistic 0.309 0.005 0.006 0.000 P-Value Durbin-Wu-Hausman test 0.578 0.944 0.939 1.000 36845 36845 36845 36845 36845 36845 36845 36845 Notes: Each column contains results for a separate regression. Columns 1-4 report estimates of class size in grade 3 on math. Columns 5-8 report estimates of class size in grade 3 where class size is instrumented by predicted class size based on imputed cohort size. Standard errors clustered at the level of the combined schools in 2005 are given in parentheses. Individual controls include gender, number of books at home, migration background and native language. Significance level: * 010; ** 005 ; *** 001.
|
altaposten_null_null_20171206_49_190_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.818
|
Aktivitetssenteret for eldre savner 25.000 kroner etter basaren. Da styret for aktivitetssenteret for eldre hatt talt opp kassa etter ba saren, nesten 25.000 kroner, ble de to betrodde damene i styret sendt ned til nattsafen som Sparebanken har i Kautokeino.
|
maalfrid_3fbdaa840c3b57e7733e9629119b22d8acf9b4bc_116
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.792
|
120 Kapittel 14 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning hold. En sen anmeldelse kan videre gjøre det vanskeligere for den voldsutsatte å oppfylle vilkåret om at forholdet må være klart sannsynliggjort. På den andre siden kan den voldsutsatte ha gode grunner for å anmelde forholdet sent. En undersøkelse utført av brukere av sentere mot seksuelle overgrep, viser at ofre for seksuelle overgrep i gjennomsnitt brukte 17,5 år på å snakke om overgrepene. Dette er snakk om små barn som trenger tid til å forstå at det er en kriminell handling de har vært utsatt for, og at de selv ikke har skyld i hendelsen. Som følge av dette mener utvalget at det ikke er riktig å stille krav til at den skadelidte må anmelde forholdet innen kort tid, og at det er tilstrekkelig at forholdet anmeldes innen forholdet er strafferettslig foreldet, se kapittel 13. Utvalget mener dette vil gi den voldsutsatte tilstrekkelig med tid til å ta stilling til anmeldelsesspørsmålet. Slik vilkåret om anmeldelse er formulert i voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd, ligger det ingen videre forpliktelser for skadelidte utover at forholdet må være anmeldt. Det stilles ikke lenger noe vilkår om at anmeldelsen må inneholde en begjæring om straff og at begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Etter gjeldende rett foreligger det likevel et krav om å bistå politiet i en viss utstrekning. Erstatningsnemnda for voldsofre har i flere saker innfortolket i vilkåret om anmeldelse en forutsetning om å yte nødvendig bistand, for eksempel ved å avgi vitneforklaring i avhør, se nemndas vedtak ENV-2014-555 eller delta på fotokonfrontasjon, jf. nemndas vedtak ENV-2014-172. I nemndas vedtak av ENV-2013-3040 hadde søkeren anmeldt forholdet, men tatt uttrykkelig forbehold om at hun ikke ønsket å fremme påtalebegjæring, eller at etterforskingsskritt skulle foretas. Nemndas flertall kom her til at anmeldelsen var proforma, og likestilte dette med at forholdet ikke var anmeldt overhodet. Utvalget mener forvaltningen bør være varsom med å innfortolke en aktivitetsplikt i vilkåret om anmeldelse. En slik innskrenkende tolkning setter begrensninger i voldsutsattes rettskrav på voldsoffererstatning, og må etter utvalgets oppfatning kreve klar og tydelig forankring i loven. Utvalget har vurdert om det burde stilles ytterligere krav til skadelidtes medvirkning i forbindelse med politiets etterforskning av saken. Både Sverige og Danmark har regler som pålegger den skadelidte å medvirke til etterforskningen, utover et formelt krav om anmeldelse. I Sverige følger det uttrykkelig av Brottskadelagen 16 § at «den skadelidande i skälig utsträckning har bidragit till att det anmälda brottet kan utredas». Bestemmelsen ble innført ved lovendringen i 2014, og er ifølge forarbeidene begrunnet med ordningens subsidiaritet og prinsippet om at skadevolder skal holdes erstatningsansvarlig. I Danmark inneholder offererstatningslovens § 10, stk. 1 en bestemmelse om at lovovertredelsen er anmeldt til politiet innen 72 timer. Kravet til skadelidtes medvirkning fremgår ikke av loven, men det følger av Erstatningsnævnets praksis at «politianmeldelse indebærer endvidere, at ansøgeren skal have medvirket efter evne i fornødent omfang til politiets opklaring af sagen.», jf. Erstatningsnævnets årsberetning 2014. Utvalget mener at det ikke skal kreves at den voldsutsatte medvirker til etterforskningen utover at forholdet må være anmeldt. Et formelt krav om at den voldsutsatte skal avgi vitneforklaring, kan i enkelte tilfeller komme i konflikt med retten til å forholde seg taus ovenfor nærstående, som blant annet kommer til utrykk gjennom regler om fritak for vitneplikt i straffeprosessloven § 122 flg. Begrunnelsen bak prinsippet er å verne om fortroligheten i familielivet, og unngå at noen kommer i en situasjon hvor de har valget mellom å lyve i retten eller bidra til at siktede blir straffet. En regel som innebærer at voldsutsatte «i tilstrekkelig grad» bistår politiet eller yter «nødvendig bistand», åpner dessuten for en skjønnsvurdering, som igjen åpner for at like tilfeller behandles ulikt. Utvalget vil likevel understreke at dersom den som anmelder et straffbart forhold velger å forholde seg taus, eller på andre måter unnlater å bistå politiet ved etterforskningen, vil det sjelden bli tatt ut tiltale, og det er sannsynlig at saken fører til henleggelse. Det kan være vanskeligere å godtgjøre med klar sannsynlighetsovervekt at man har vært utsatt for en straffbar voldshandling. Dette kan igjen fører til at fornærmedes søknad om erstatning ikke blir innvilget. I mange tilfeller vil altså kravet til å sannsynliggjøre den skadevoldende handlingen i praksis innebære en viss 3 LISA-undersøkelsen 2009, «Ikke stikka», utgitt av Støttesenteret mot Incest, Oslo, nr. 1 2012 side 17 4 Brath(2015) s. 102. 5 Regeringens proposition 2013/14: 94 s. 8.
|
maalfrid_54fceb3c3eebc949daab8652bb85605170e31970_32
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.96
|
Universitetsplassen er en rektangulær plass som avgrenses av Karl Johans gate på sørvestre side og på de øvrige sidene av bygningene Domus Bibliotheca, Domus Media og Domus Academica. Alle bygningene har hovedinngang fra plassen. Hoveddelen av plassen er belagt med smågatestein av granitt i tre ulike fargenyanser, lagt i mønster. Mønsteret består av 11x4 rader av store ringer forbundet med buete kryss. Gatestein i lys grå granitt danner bunnfargen, mens mørk grå gatestein streker opp ringer og kryss. Ringene har striper av rødlig og lys grå stein. Langs ytterkantene er mønsteret avluttet med halvbuer og rammet inn av heller av rødlig granitt mot fortauet. Langs Karl Johans gate er det satt opp fem buete benker tilpasset mønsteret i belegningssteinen. Benkene har sete av tre og er montert på granittsokler. Mellom benkene er det pullerter av granitt og betong. Foran alle tre bygningene er det (mot plassen) en sammenhengende granittrapp opp til et bredt repos belagt med rødlige granittheller. Universitetsplassen har en svak helling fra Karl Johans gate, som fanges opp i trappene foran Domus Bibliotheca og Domus Academica. Trappene avtrappes gradvis fra å ha fire trinn mot Domus Media til å nå bakkeplan ved Karl Johans gate. Statuene av Anton Martin Schweigaard og P.A. Munch er plassert i trappen foran Domus Media, på hver side av hovedinngangen. Inntil fasadene på alle tre bygningene er det (på hver side av inngangspartiet) rektangulære bed kantet med granitt. Bedene har en formklipt hekk av alperips mot fasadene og på hver kort- # ende av bedet. Bedene for øvrig fylles årlig med løk- og sommerblomster ihht. Parkseksjonens planer. Universitetsplassen ble anlagt samtidig med at bygningene ble reist. De første kartene/bildene av plassen viser en grusplass med to plenflater. På hver parterre ble det plantet et løvtre. Senere ble plenen kantet med et lavt kjettinggjerde, og trærne ble erstattet med et rundt bed sentralt plassert på plenen. Ca. 1920 er det runde bedet erstattet av smale bed langs plenenes ytterkanter. Plassen ble lagt om etter tegninger av arkitektene Bjercke og Eliassen. Selve plassen ble belagt med brostein i tre ulike fargenyanser lagt i mønster. Det ble også anlagt et sammenhengende repos med trapper av granitt langs alle tre fasadene. Mellom reposene og husveggene ble det anlagt bed. Statuen av Anton Martin Schweigaard ble flyttet til nordvestre side av Domus Medias inngangsparti, og ny statue av P.A. Munch ble symmetrisk plassert på motsatt side av inngangspartiet i 1933. Plassen ble rehabilitert pga. store setningsskader som følge av omfattende tunell- og gravearbeider i nærmiljøet. All belegningsstein ble tatt opp, plassen ble refundamentert, og brosteinen ble satt i mørtel med fuger av sementblandet steinmel (i samme mønster som tidligere). Blomsterbedene ble gjort 60 cm bredere. I beskrivelsen av arbeidene står det også at statuene ble flyttet 6 meter nærmere midtgangen. Gjerde og portstolper mot hagene ble rettet opp og refundamentert. Langs Karl Johans gate ble det montert 5 buete trebenker på granittsokkel, tegnet av Lund & Slaatto. Bilder på motsatt side: 1. Plassen slik den så ut før 1901 (da Medianfiguren ble fjernet fra gavlen). 2. Universitetsplassen etter 1901. Trærne på plenparterrene er byttet ut med runde bed, trolig beplantet med sommerblomster. 3. Plassen ca. 1920. De runde blomsterbedene er fjernet og erstattet med smale bed langs ytterkantene av hver plenparterre, med trær i trekasser plassert i hvert hjørne. 4. Universitetsplassen slik den så ut etter omleggingen i 1931. Vi ser at bedene langs fasadene er etablert og plassen belagt med smågatestein i mosaikk. Lyktestolpene har fått hvite glasskupler.
|
wikipedia_download_nno_Edmé Mariotte_82419
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.696
|
'''Edmé Mariotte''' () var ein fransk fysikar. Han var først prior i eit kloster ved Dijon, og vart i 1666 medlem av Det franske vitskapsakademiet i Paris. Han fann, uahengig av Boyle, den lova som sidan har vorte kalla Boyle-Mariotte-lova. Han gav ei form for barometrisk høgdemåling, fann opp Mariotte-flaska, påviste blindeflekken på auga, undersøkte væskestraumar gjennom røyr, støyt mellom elastiske lekamar og gjorde viktige studiar av atmosfæriske forhold, som vasskrinslaupet.
|
maalfrid_e44fa48a21d8bf96765b1748122d06381d6e3184_61
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.861
|
variables relating to the nervous system, neurology, cardiology and physiology; apparatus for sleep staging; filters including low pass, high pass and notch filters, interface apparatus and sensors for monitoring patient variables including EEG [electroencephalogram], MEG [magnetoencephalogram], CT [computed tomography], EOG [electrooculorgram], EMG [electromyogram], SA02 [oxygen saturation], CO2 [carbon dioxide], nasal air flow, patient movement including leg movement, thoracic and abdominal respiratory movement, heart rate, body temperature including rectal temperature, blood pressure, ph level, oesophagel pressure, snoring noises, CPAP [continuous positive air pressure] mask pressure, CPAP mask air flow, CPAP titration; radiology imaging apparatus including MRI [magnetic resonance imaging], FMRI [functional magnetic resonance imaging]; remote imaging and transmitting apparatus for use in the field of telemedicine, namely, electronic instruments for the monitoring of information on the physiologic state of patients in-home and the transmission of the data in real time to the doctor or hospital by computer via web or by means of wi-fi systems; telemedicine apparatus including equipment for teleradiology and tele-echo-cardiology; testing and/or calibrating apparatus for the above including apparatus for emulating physiological variables; pressometric ventilators; volumetric ventilators; pressovolumetric ventilators; negative pressure ventilators; cough assist machines; devices for bronchial aspiration for use in the field of respiratory therapy of patients; devices for secretion removal for use in the field of respiratory therapy of patients; adaptive/servo ventilators; ultrasonic nebulizers; pneumatic nebulizers; scientific instruments and electronic apparatus for medical use; apparatus for clinical diagnosis; diagnostic apparatus for medical purposes; surgical, medical, dental and veterinary apparatus and instruments. Klasse 11 Regulating and safety accessories for gas apparatus; regulating and safety accessories for gas pipes; installations for the production, mixture and distribution of gas and gas mixtures in liquid or gaseous form; gas regulators; regulating apparatus for gas apparatus; safety valves for gas apparatus; stop valves for regulating gas; regulating valves [level controlling in tanks]; stop valves being safety apparatus for gas apparatus; gas purification apparatus; gas purification installations; installations for controlling the flow of gases; refrigerating appliances and installations; freezing installations; apparatus for lighting, heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes. Klasse 35 Advisory and consultancy services relating to the procurement of goods for others; commercial administration of the licensing of the goods and services of others; procurement services for others [purchasing goods and services for other businesses]; import and export agencies, in particular in biomedical field; commercial information and advice for consumers [consumer advice shop]; retail and wholesale services, also on-line, of chemicals used in industry, science and photography, as well as in agriculture, horticulture and forestry, unprocessed artificial resins, unprocessed plastics, manures, fire extinguishing compositions, tempering and soldering preparations, chemical substances for preserving foodstuffs, tanning substances, adhesives used in industry, chemicals for use in biotechnological product development, diagnostic preparations for scientific purposes, reagents for scientific or medical research use, diagnostic preparations, other than for medical or veterinary purposes, gases and gas mixtures in liquid or gaseous form, chemical preparations, gas and mixtures of gas for research, science and industry; retail and wholesale services, also on-line, of solidified gases for industrial purposes, industrial oils and greases, lubricants, dust absorbing, wetting and binding compositions, fuels [including motor spirit] and illuminants, candles and wicks for lighting; retail and wholesale services, also on-line, of gases for medical purposes, oxygen for medical purposes, chemical preparations for medical purposes, pharmaceutical preparations, diagnostic preparations for medical purposes, diagnostic preparations for medical or veterinary purposes, biological and chemical reagents for medical or veterinary purposes, vaccines, vaccine preparations, biological preparations for medical purposes, pharmaceutical and veterinary preparations, sanitary preparations for medical purposes, dietetic food and substances adapted for medical or veterinary use, food for babies, dietary supplements for humans and animals, plasters, materials for dressings, material for stopping teeth, dental wax, disinfectants, preparations for destroying vermin, fungicides, herbicides; retail and wholesale services, also on-line, of metal containers for compressed gas or liquid air, metal sealing devices for preventing leakage of gases, valves, common metals and their alloys, metal building materials, transportable buildings of metal, materials of metal for railway tracks, non-electric cables and wires of common metal, ironmongery, small items of metal hardware, pipes and tubes of metal, safes, ores; retail and wholesale services, also on-line, of pressure reducers [parts of machines], pressure regulators [parts of machines], pressure multipliers for gases, compressors for gases, blowing machines for the compression, exhaustion and transport of gases, pumps [machines], electrical welding apparatus, machine tools, motors and engines [except for land vehicles], machine coupling and transmission components [except for land vehicles], agricultural implements other than hand-operated, incubators for eggs, automatic vending machines; retail and wholesale services, also on-line, of breathing apparatus, except for artificial respiration, oxygen transvasing apparatus, oxygen regulators, apparatus and instruments for telemonitoring, laboratory apparatus and instruments, scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signalling, checking [supervision], life-saving and teaching apparatus and instruments, apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity, apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images, magnetic data carriers, recording discs, compact discs, DVDs and other digital recording media, mechanisms for coinoperated apparatus, cash registers, calculating machines, data processing equipment, computers, computer software, fire-extinguishing apparatus; retail and wholesale services, also on-line, of diagnostic apparatus for medical purposes, medical apparatus for oxygen therapy, ventilotherapy, aerosol therapy, for treating respiratory disorders during sleep and for artificial nutrition, medical apparatus and equipment for sleep therapy, emergency medicine and oxygen therapy and parts thereof, apparatus and instruments to support, maintain and checking up the respiration, medical devices for the treatment of respiratory disorders, devices for screening, monitoring and diagnosing respiratory disorders and parts and accessories for all the foregoing, scientific instruments and electronic apparatus for medical use, surgical, medical, dental and veterinary apparatus and instruments, artificial limbs, eyes and teeth, orthopaedic articles, suture materials; retail and wholesale services, also on-line, of regulating and safety accessories for gas apparatus, regulating and safety accessories for gas pipes, installations for the production, mixture and distribution of gas and gas mixtures in liquid or gaseous form, apparatus for lighting, heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes . Klasse 37 Rental of tools, plant and equipment for construction and demolition; mining, and oil and gas extraction; extermination, disinfection and pest control; cleaning services; rental of cleaning instruments and machinery; upholstering; cleaning of clothing. Klasse 40 Rental of energy generating equipment;
|
maalfrid_f4ebf3219b130e701b13a1c359f5bc24494dbc8f_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.807
|
Denmark "Nordic Map Dataset" Faroe Islands "Nordic Map Dataset" Enlarged, twice the size. Moved from its original position. Argir and Tórshavn aggregated. Iceland Data from Iceland (LMI, 1:750 000). Generalized coastline. Moved from its original position. Norway The product "N5000 MapData" from Norwegian Mapping Authority. Greenland "Nordic Map Dataset" Generalised coastline. Reduced scale to 1/3, rotated 7 degree and moved from its original position. Finland Material from Statistics Finland. Adjusted national border. Sweden Material from Statistics Sweden. Adjusted national border accordingly to Norwegian and Finnish data. Denmark Amt - NUTS3 Faeroe Islands The level does not exist (in statistics) Iceland The level does not exist (in statistics). "Umdæmni sýslumannsins" – included in the level of counties Norway Fylke - NUTS3 Greenland The level does not exist (in statistics) Finland Maakunnaat - Major regions - NUTS 2 Sweden Län - NUTS3 Aaland The level does not exist (in statistics) Country Name of the nation - local language Country_en Name of the nation - English Code_count ISO country code - two letters Code <Code_co>-<Code_local>, e.g. NO-0301 Name Name of the region – local language. Code_local The regional code used in the nation.
|
maalfrid_acc67e2d1661d374a6c72613f77bb6173a3c0f35_27
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.628
|
Comment by [ ] Møte i doktorgradsgruppen 13.10.2014: UiO ønsker en rapport som kan gi grunnlag for helhetlig analyse og utarbeiding av tiltak som vil kunne redusere frafall og gjennomstrømningstid. Gruppen støtter dette forslaget.
|
maalfrid_e985f487a282bea91d918a80404f943900eda5e6_91
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
da
|
0.57
|
-92- Hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal - ein statusrapport KOMMUNE: 1534 Haram KARTBLAD (M-711): 1220-III Brattvåg UTM (EUREF89): 32VLQ5857 OMRÅDESKILDRING: Tre større og nokre mindre skjer som ligg svært verhardt til ut mot ope hav. Den største, ca. 200 x 125 m, har litt jord på toppen, og felt med frodig vegetasjon av gras, høymol og balderbrå, elles berglendt. To andre, større skjer har mindre vegetasjon medan dei minste er heilt avvaska. VERDIVURDERING: HEKKANDE SJØFUGL: Toppskarv ca 100 par 200 par + Ærfugl 1 - 2 par Fiskemåse 2 par Sildemåse ca 5 par 5 - 10 par Gråmåse ca 100 par 100 par + Svartbak ca 150 par ca 200 par Makrellterne 20 - 50 par Raudnebbterne ca 150 par Teist ca 30 par ca 10 par 550 - 650 par 425 par + NATURFAGLEGE MERKNADER: Grågås besøker lokaliteten i mytetida. Stokkand, tjeld og skjerpiplerke hekkar nesten årleg medan gravand, linerle, steinskvett og kråke kan hekke sporadisk. Inntil 200 steinkobbe held til i området og havert vert sett årleg. Det har tidlegare hekka krykkje med 66 par på det meste. Seinare har denne hekka sporadisk. UTFØRTE INNGREP: Ingen. KJENDE INTERESSEKONFLIKTER: Ingen.
|
maalfrid_e911b5e720f19bc95a8bb0d437ae5cf230988842_40
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.45
|
Klima og forurensingsdirektoratet 2012. TA 2960/2012. Veileder - Handtering av sedimenter. 96 s. Kvalø, S.E., R. Torvanger. K. Hatlen og P. Johannessen 2013. Endring nr. 1 til 07-2013. Resipientovervåkning av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015. 372 s. Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Maggs C.A. & Hommersand, M.H. 1993. Seaweeds of the British Isles. Vol 1 Rhodophyta, Part 3A Ceramiales. The Natural History Museum. Norsk standard NS-EN ISO 5667-19:2004. Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områ der. Standard Norge, 14 s. Norsk standard NS-EN ISO 16665:2005. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge, 21 s. Norsk standard NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse – Veiledning for marinbiologisk undersøkelse på litoral og sublitoral hardbunn. Standard Norge, 32 s. Rueness, J. 1977. Norsk algeflora. Universitetsforlaget, Oslo, Bergen, Tromsø, 266 s. Tverberg, J. & M. Eilertsen 2016. Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014-2015. Rådgivende Biologer AS, rapport 2230, 101 sider. Vegdirektoratet 2014. Konsekvensanalyser – veiledning. Statens Vegvesen, håndbok V712. DATABASER OG NETTBASERTE KARTTJENESTER Artsdatabanken. Artskart. Artsdatabanken og GBIF-Norge. www.artsdatabanken.no Fiskeridirektoratet http://kart.fiskeridir.no Miljødirektoratet. Naturbase: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/? MUNTLIGE KILDER Knut Roger Sivertsen, HAFI Tlf:
|
maalfrid_c3494232f24a131077dc936386920093fca23683_110
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.698
|
Lokaliteten ligger i Tønsberg kommune, på Hesby, 39/7 og 39/10, 25-50 m V for E18. Terrenget heller lett mot V. Lokaliteten ligger mellom de to kjente gårds-tunene på Hesby, like ved den gamle gårds-veien og omfatter en rekke ulike kulturminnetyper. Lokaliteten omfatter opp til fl ere graver, hvorav en med sverdfunn, og dessuten kokegroper og ildsteder. Videre er det påvist enkelte sirkulære nedgravinger med ukjent funksjon, men ingen uomtvistelige stolpehull er avdekket. 1 datert struktur, romertid. Lokaliteten omfatter fi re positive sjakter, der undergrunnen består av grå grus og sand, med noe stein. Det er gjort funn av opp til 6-8 graver, en kokegrop, ildsteder, samt enkelte udefi nerte nedgravninger. Det er også gjort en del gjenstandsfunn, trolig i tilknytning til de mulige gravene. Fnr. 28, brent bein, og Fnr. 27, dyretenner, kan likevel ikke relateres direkte til noen struktur. A: Mulig grav. Uklar avgrensning. Fnr. 15, brent bein, Fnr. 16, dyretenner, Fnr. 17, ubrent bein, Fnr. 18, jern (sverd). Foto. B: Mulig grav. Nedgravningen er ca 228 cm bred og går tvers over sjakta. Fnr. 19, ubrent bein. C: Mulig grav. Ca 173 cm bred, går tvers over sjakta. D: Mulig grav. Ca 225 cm bred og stikker ca 125 cm ut fra sjaktekanten i S. Fnr. 20, brent bein gjort ved opprens mellom C og D. E: Mulig grav. Sneies av en grøft i N og av sjaktekanten i V. Ca 328 x 270 cm synlig. Fnr. 21, metall, Fnr. 22, brent bein, Fnr. 23, metall, Fnr. 24, brent bein, Fnr. 25, metall, Fnr. 26, brent bein, F., metall. F: Mulig grav. Ca 230 x 310 cm orientert NV-SØ. Funn nr. 29, slagg, Funn nr. 30, fragment av slipeplate, Funn nr. 31, brent bein. G: Gammel grøft? Funn av slagg i bunnen, Funn nr. 32. H: Mulig grav. Fnr. 33 bein (tegning). I: Sirkulær nedgravning. K: Sirkulær nedgravning. L: Ildsted med kull og skjørbrent stein. Ca 66 cm diameter. M: Udefi nerbar nedgravning/stolpespor. Ca 70 cm diameter. N Ildsted. Skjørbrent stein. Ca 80 cm diameter. O: Kokegrop med kull og skjørbrent stein. Ca 50 cm diameter. C14-prøven T-18108 ble datert til 1880±50 BP, med kalibrert alder 20-250 AD, romertid. P: Udefi nerbar nedgravning/stolpespor. Ca 55 cm diameter. Q: Mulig dyrkingslag. R: Ildsted med kull og skjørbrent stein. 88 x 80 cm (tegning).
|
maalfrid_27a9a3ee62ec26f2026dd33f45321a371ebfad5d_217
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.38
|
245 Telegraffullmektig III 10 246 Vakt- og varmemeister 10 247 Laborant 9 248 Teknikar II 9 249 — 10 250 Telefonekspeditor 9 251 Telekskontrollor 9 252 Handverkar 8 253 Telefonmontor 8 254Telegrafbetjent 8 255— 7 256 Kjøkkenassistent 4 257— 5 258 7 331 1 1 - 4 — IV. Irregulcere reservar som står til disposisjon for tenesta: 259 Telegrafreserve 6 2 260 7 261 9 2 262 Telefonreserve 4 1 263 6 264 7 265 9 1 6 — V. Overeinskomstlonte tenestemenn: 266 Telefonarbeidar 6 — 3 18 25 137 65 267 Ikkje faste bod 18 268 Messebetjening 2 2 269 Reinhaldspersonale 28 6 2 61 52 8 5 26 1 25 137 65 VI. Understasjonspersonale, ikkje på det vanlege lønnsregulativ: 270 Stasjonshaldarar i lønnsgr. TS 10-22. 271 Stasjonshaldarar i lonnsgr. TS 0-9 272 Forstetelefonist 273 Landstelefonist 274 Landstelefonistreserve 275 Landstelefonistvikar 276Kontrakt- #og takstpartlont stasjonshaldar 277 Hjelpebetjening lont av stasjonshaldar 278 Personale limit av private telefonselskap I alt pr. 31. desember 1969 8661 23 54 71 21 44 228 79 I alt pr. 31. te te te p'4)
|
maalfrid_426de0aad3de11537f0df884a9c038b3078af5a3_3
|
maalfrid_yrkesfisker
| 2,021
|
no
|
0.767
|
haken når du treffer vannoverflaten (Spesielt med harde vester) Prøv å komme i redningsbåten eller i flåten uten å komme i vannet først.
|
maalfrid_a94963eca4cd258cc13a9bd3f180f8582a4cd136_113
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.732
|
1) Forskriften om grunnfondsbevis § 28 inneholder regler om prioritetsrekkefølgen når det gjelder de ulike former for kapital i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, og som har utstedt egenkapitalbevis. Det følger av § 28 annet ledd at underskudd i første omgang skal dekkes ved forholdsmessig nedskrivning av utjevningsfondet, gavefondet og grunnfondskapitalen, og deretter – i annen omgang – ved nedskrivning av overkursfondet og i tilfelle – i tredje omgang – grunnfondsbeviskapitalen (eierandelskapitalen). Eierandelskapitalen i den form denne har etter reglene i grunnfondsbevisforskriften, det vil si vedtektsfestet eierandelskapital, har altså bedre prioritet enn samlet grunnfondskapital. Den ordning for eierandelskapital som er etablert i Gjensidiges vedtekter avviker fra forskriftens regler på flere punkter, noe som også fremgår av de dispensasjoner som Finansdepartementets godkjennelse inneholder. Det vesentlige nye er at Gjensidiges vedtekter: - skiller klart mellom hva som er samlet grunnfondskapital og samlet eierandelskapital, - fordeler overkurs mellom et overkursfond som inngår i eierandelskapitalen, og et kompensasjonsfond som er del av grunnfondskapitalen, - forutsetter at den del av årets overskudd som tilordnes eierandelskapitalen etter eierbrøken, men som ikke skal utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilordnes eierandelskapitalen, enten via utjevningsfondet eller som annen opptjent kapital, - fastsetter at eierandelskapitalen også omfatter utjevningsfondet og annen kapital tilordnet eierandelskapitalen, - etablerer et prioritetsmessig skille mellom vedtektsfestet og opptjent eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, - benytter et begrep for grunnfondskapital som omfatter både vedtektsfestet grunnfond, og annen opptjent kapital tilordnet grunnfondskapitalen. I samsvar med dette fastsetter Gjensidiges vedtekter (§ 3.4) at underskudd i første omgang skal inndekkes ved forholdsmessig overføring fra henholdsvis – på den ene side – grunnfondskapitalen, herunder gavefondet og andre egenkapitalfond, og – på den annen side – utjevningsfondet og annen eierandelskapital som ikke er vedtektsfestet eierandelskapital. I tillegg til samlet grunnfondskapital vil således også deler av eierandelskapitalen være førsterisikokapital på linje med grunnfondskapitalen. For underskudd som ikke dekkes på denne måte ved forholdsmessig belastning av all kapital med laveste prioritet, skjer inndekningen deretter først ved forholdmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet, og i tilfelle – i annen omgang – ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital, eventuelt i kombinasjon med tilsvarende nedsettelse av fondsobligasjonskapitalen etter grunnfondsbevisforskriften § 28 tredje ledd. I forhold til inndekning av underskudd bygger således Gjensidiges ordning reelt sett på samme prioritetsregler som forskriften § 28, men formelt markeres at ikke vedtektsfestet eierandelskapital er risikokapital på linje med samlet grunnfondskapital. Dette gjelder utjevningsfondet og annen opptjent kapital tilordnet eierandelskapitalen som følge av Gjensidiges ordning for fordeling av årets overskudd (foran avsnitt 6.3.9.2).
|
solabladet_null_null_20150212_24_7_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.814
|
Beboerne i blokk 30 i Skadbergbakken håper å kunne få fire millionerav Eien domsmegler Vest for å kunne betale for å rette opp i feil og manglerpåfellesar ealene. Denne uken møtes partene i retten. Tirsdag var retten på befaring i Skadbergbakken for å se hvilke feil og mangler blokken led av. I slutten av uken skal dommen falle. (Foto:
|
digistorting_1994-95_part7_vol-a_part5
|
parliament
| 2,021
|
no
|
0.741
|
ke havner og farleier som trengs å utbedres. Heller ikke den utbedringen som vi må ha på havnen inn til Nordvågen ved siden av Honningsvåg, til et sted mellom 6 og 9 mill. kr, vil være avhengig av et EU-medlemskap. For øvrig har jeg vært og sett på denne havnen sammen med mange andre. Og det som er helt klart, er at Honningsvåg kommune har tatt opp at de har problemer med å kunne få en farlei som er slik at de kan ta inn større fartøy til Nordvågen, som igjen bedriftene vil være avhengige av for å kunne videreutvikle seg. Et prosjekt med en kostnad på et sted mellom 6 og 9 mill. kr er faktisk et av de mer rimelige prosjektene jeg har vært borte i når det gjelder å få en skikkelig fiskerihavn. utvikle et konsept for en helhetlig fiskerihavn som peker på hvordan man trygger arbeidsplassene, eventuelt skaper nye. Og det er de godt i gang med. De er for øvrig ferdige med de geotekniske undersøkelsene i denne havnen, så dette er ikke noe vi har tatt ut av en hatt. Når det gjelder Loran C, er situasjonen at kontroll- og treningssenteret som var foreslått i Bø i Vesterålen, hadde en negativ nåverdi, så vidt jeg husker på -31,5 mill. kr, og vi fant ikke å kunne bevilge penger over statsbudsjettet til slik bygging. Sett på lang sikt, er det riktig at et slikt kontroll- og treningssenter i Bø i Vesterålen vil kunne ha en positiv effekt på det som mer skulle være et samarbeid mellom Chayka-systemet, som russerne bruker, og Loran C, som Vesten har brukt og som Norge nå tar over etter at amerikanerne trapper ned. Jeg har merket meg at flertallet, Arbeiderpartiet og Høyre, ber Fiskeridepartementet komme tilbake til finansiering og framdrift av et eventuelt drifts- og vedlikeholdssenter ved Loran C stasjonen i Bø i Vesterålen, og at bevilgningen eventuelt ses i forhold til det som skal gjøres i forbindelse med det norsk-russiske samarbeidet i Barentshavet. Jeg er for så vidt også glad for at representanten Gaup har gjort Senterpartiets forslag om til et oversendelsesforslag. Oddvard Nilsen (H): Det var aller først til statsråden når det gjelder trafikksentralen i Rogaland. Jeg har et brev her hvor det står følgende: «Televerket bruker i dag ABB/NERA link for kommunikasjon til Kvitsøy, tilsvarende som er planlagt brukt mellom mottakeranlegg og radaranlegg. Vi har ikke detektert støyproblemer på kommunikasjonslinkene til Kvitsøy og kan derfor ikke se at Kvitsøy Kringkaster skulle skape støyproblemer for tele/data kommunikasjonen mellom radaranleggene og mottakeranlegg. Det er også mulighet for der fiberoptisk kommunikasjon til Kvitsøy, da landsnett fiberkabelen har avgreiningspunkt her. Fiber optisk kommunikasjon er 100 % immun mot støy fra elektromagnetiske bølger.» Dette er da bare en liten kommentar til det statsråden sa angående mulige støyproblemer. Statsråden var i sitt innlegg inne på ulike deler av infrastrukturen knyttet til havner, farleier, los og fyrtjeneste. I proposisjonen er det trukket opp en ganske ambisiøs målsetting om å øke sjøtransportens andel av transportmengden, dette bl.a. av økonomiske og miljømessige grunner. Det er en ambisiøs målsetting man har lagt seg på. er det lite samsvar mellom denne ambisiøse målsettingen og det budsjettet som er framlagt. Denne kontrasten blir nesten plagsom dersom en sammenligner disse tallene med de andre deler av norsk samferdselssektor. Spørsmålet blir derfor om statsråden mener at det er et rimelig forhold mellom de målsettingene som man nå har om å øke sjøtransportens andel, og bevilgningene. Og dersom statsråden mener ja, hvorfor har en da ikke oppnådd å nå målene for MOD-1989? Statsråd Jan Henry T. Olsen: Representanten Oddvard Nilsen spør om jeg synes det er et rimelig forhold mellom de bevilgningene som i dag går til la oss si veg og bane, og det som går til havne- og sjøtransport. Jeg tror faktisk at en av de største gevinstene vi kommer til å oppleve med den nye strukturen i Stortinget, vil være at en har en samlet komite som vurderer både havnetjeneste, bane og veg i sammenheng. Det er ingen gitt å si hva som er en optimal struktur for framtida. Jeg skal sette det litt i et relieff. Hvis Høyre mener at det som skal bestemme hva som er riktige produkter levert til rett tid ute i markedet, er markedet seiv, og hvis det er slik at vi de siste 10 årene har hatt en situasjon hvor det mer og mer har vært frosne varer som går ut, ville det riktige være å satse på sjøtransport. Men hvis vi er i en situasjon hvor det plutselig, slik vi ser nå, er en omlegging bort fra frosne varer og over mot ferske varer, kan det hende at vi kommer i den situasjon at det blir flyfrakt til langdistansemarked som blir det som er optimalt i forhold til hva markedet vil ha. Det jeg mener å si med dette, er at det ikke er gitt til enhver tid hva som skal være en riktig struktur i forhold til et næringsliv som skal ha tett kontakt med markedet. Det vi må gjøre da, er bl.a. både på Samferdselsdepartementets sektor, i Fiskeridepartementet og i Stortinget kontinuerlig å diskutere disse tingene hvert eneste år framover, og hva som er riktig struktur i forhold til det som er markedet vi skal seige på. Jeg tror at den løsningen vi har fått nå, at samferdselskomiteen er i stand til å se på tvers av både jernbane-, veg-, havne- og sjøtransport, er det mest optimale innspillet vi har fått i den senere tid i forhold til å oppnå målet. Dokument nr. 8-forslaget vil, slik jeg ser det, være et veldig godt fundament for å kunne gjøre den samme jobben på departements- og regjeringsplan. Dag Jostein Fjærvoll (KrF): Jeg må tilbake til statsrådens svar om Loran C. flertalls(Fjærvoll) vedtaket, og det kan ikke være akseptabelt. Jeg minner om hva Arbeiderpartiet var med på i flertallsinnstillingen da vi kjempet hardt for å få gjennom ordningen med bakkebasert satellittsystem i tillegg til elektronisk system fra satellitt. Der står det: «Flertallet finner det derfor riktig at kontroll, vedlikehold og eventuelt andre funksjoner i tilknytning til driften, av i det minste de norske stasjonene, blir lagt til Norge. I den forbindelse vil flertallet vise til at det i tilknytning til Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen er etablert drifts- og vedlikeholdsfunksjoner. Flertallet finner det riktig at disse blir videreført.» Føler ikke fiskeriministeren at de positive uttalelsene han tidligere har gitt i Stortinget, bl.a. til lederen i næringskomiteen, står i grell kontrast til proposisjonen? Der står det: «Etter en samlet vurdering, bl.a basert på kost- /nytte-beregninger, vil Regjeringen ikke foreslå bevilgning av midler til et kontroll- og treningssenter for Loran-C i Bø i Vesterålen.» Hvem er det i Regjeringen som igjen forsøker å overkjøre fiskeriministeren i en sak hvor det ligger klare signaler fra et klart flertall i Stortinget? Hvorfor er det bedre å legge slike funksjoner i fremtiden til Mellom-Europa i stedet for til Norge også i en tid hvor det er mulig å samarbeide med tilsvarende russiske navigasjonssystemer, og dette står i fokus? Hvorfor foreslår Regjeringen å dra inn flere millioner kroner til dette systemet i høst hvis det var meningen å bygge det? Før jeg støtter å gjøre forslag nr. 3 om til et oversendelsesforslag, vil jeg gjerne høre statsrådens nye vurdering av betydningen av flertallsmerknaden i innstillingen, om han vil komme tilbake til Stortinget med en sak på dette området, og om den tidligere konklusjonen i proposisjonen således ikke lenger står ved lag. Statsråd Jan Henry T. Olsen: For å ta litt om historien og årsaken til at man har fått norsk overtakelse av Loran C-stasjonene, skal jeg først begynne med følgende: Representanten Fjærvoll sa at stortingsflertallet tidligere har uttalt at man ser det som «riktig at disse blir videreført». Det står ingenting om at et kontroll- og treningssenter i Bø i Vesterålen skal etableres, men man finner det riktig at Loran C-stasjonene blir videreført. Det har vi gjort. Det er det ene. Det andre er at årsaken til at man ville etablere et Loran C-system, er at vi i dag har tre systemer. Vi har også Decca, som fases gradvis ut. Positioning System, som er eid av amerikanerne, og som er et system som vi ikke vet hvordan vil reagere i en krisesituasjon eller krigslignende tilstand. Vil det bli jamnet ut, og dermed gi dårligere nøyaktighet? Eller vil det bli enda mer tydelig ved bruk, slik vi opplevde skjedde under Golf-krigen. Av den grunn har man gått inn for å bygge opp et Loran C-system som skal være både sikkerhetsmessig bra og et alternativ for flåten vår. I dag ser vi en utvikling hvor flere og flere fartøy faktisk gjør bruk av det satellittbaserte posisjoneringssystemet. Men likevel mener vi det er viktig å ha et Loran C i bakgrunnen. Det vi har gjort, de senere år er å bevilge penger til å bygge opp Loran C-stasj onssystemet til å kunne fungere. Vi har ikke funnet grunnlag for å kunne bevilge penger til et Loran C trenings- og kontrollsystem i Bø i Vesterålen. Imidlertid gjør den merknaden som kommer fra flertallet i samferdselskomiteen - og for så vidt også fra mindretallet i form av et forslag, men riktignok med en litt annen formulering - at vi må se nærmere på situasjonen i forhold til hvilke muligheter som finnes fremover for å finansiere og etablere et kontroll- og treningssenter i Bø i Vesterålen, i lys av de midler som skal brukes til å fremme et norsk-russisk samarbeid i nord, som det står i flertallsmerknaden. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Terje Sandkjær (Sp): Debatten viser også denne gang at det er behov for en overordnet strategi innen samferdsel, og jeg vil konsentrere innlegget mitt om forslaget i Dokument nr. 8: 47 for 1993-94, som også foreligger til behandling her i dag. Det er lett å bli opptatt med øyeblikksaktuelle detaljer, og vi må nok innrømme at vi ofte ikke makter å løfte blikket og engasjementet utover det kortsiktige. Det er en utfordring å tenke prinsipielt og langsiktig og å se ting i sammenheng. På den måten har en mulighet til å få til en best mulig ressursutnytting totalt sett, og en kan få en kontinuerlig framdrift mot et mål. Ikke minst innen en så omfattende og ressurskrevende sektor som samferdsel er dette en betydelig utfordring. Det er derfor et svært aktuelt og tidsrelevant forslag som foreligger i Dokument nr. 8: 47 for 1993-94. Forslaget går ut på at det utarbeides en overordnet strategiplan for norsk samferdselspolitikk. Forslaget er framsatt av representanter fra Høyre - æres den som æres bør. nødvendigheten av å se transport og kommunikasjon i sammenheng. Spesielt i et land som Norge vil nok bilen fortsatt være sentral for transport av personer og varer. Dette gjelder i særdeleshet i distriktene, der bilen ofte er eneste framkomstmiddel og helt nødvendig både for næringsvirksomhet og privat utfoldelse. I tettbygde strøk bør det imidlertid være realistiske alternativer til bilen. Det samme gjelder transport over lengre avstander, både av personer og gods. En samordnet strategiplan vil vise mulighetene, og så får vi heller ta den politiske uenigheten med hensyn til hvilken vekt en vil tillegge de ulike strategier. Komiteen peker i innstillingen på at miljøaspektet bør vektlegges sterkere i samferdselspolitikken. Dette kan bety flere ting, men det vil være naturlig at drøftingen av strategiplanen bl.a. viser om det er politisk vilje til en sterkere jernbanesatsing. Dette er et av de mer fundamentale samferdselspolitiske valg som foreløpig egentlig knapt nok er tatt. Det er vanskelig å tenke seg en miljøbasert langsiktig og strategisk samferdselsplan der jernbanen ikke har en framtredende plass. Men dette er forhold som vi må komme tilbake til. Det pekes videre i innstillingen på at en hovedsak ved forslaget er å få inkludert havner i en samordnet samferdselspolitikk. Norge er et land med rike tradisjoner angående sjøverts transport, en transportmåte som i dag antakelig har et betydelig uutnyttet potensial. Dersom mer transport skal utføres på kjøl, må terminalfunksj onene og koblingen til andre transportmåter få en helt annen oppmerksomhet enn de har i dag. Det er viktig å understreke at man i og for seg ikke er avhengig av ny teknologi i denne anledning. Det er mer snakk om bevisst og systematisk å ta i bruk allerede utprøvde teknikker og systemer. Det heter ellers i innstillingen at det må være et mål ved tilrettelegging av samferdsel å bygge ut transportsystemer der transportmidlene har sine komparative fortrinn. Dette virker nokså innlysende. La meg i denne anledning få lov til å peke på at lønnsomhet er ett mål, men ikke det eneste. Et transportmiddel kan ha sine fortrinn f.eks. på miljøsiden, og igjen har vi et eksempel på at vanskelige avveininger må foretas. Strategidokumentet må gi de nødvendige helhetsbetraktninger og de overordnede perspektiver for norsk samferdsel. Det må gi grunnlag for å treffe valg på et prinsipielt nivå, og det må ikke være for detaljert. I et brev til samferdselskomiteen av 27. 1997. Dette er positivt, men det vil være en åpenbar fordel å få stortingsmeldingen om den overordnede politikken før en behandler sektorplanene for veg, jernbane, luftfart og havner. Nettopp på den måten får en anledning til å se helheten i samferdselspolitikken før en starter detaljbehandlingen av de ulike sektorene. For å beholde muligheten for å få til den prinsipielle og strategiske gjennomgangen som en samlet komite ber om, er det derfor svært viktig at konklusjonen i innstillingen følges opp, nemlig at det overordnede strategidokumentet for norsk samferdsel legges fram innen våren 1996. Ragnhild Barland (A): Det er enighet i komiteen om at det er behov for å øke jernbanesatsinga i åra framover. Det er faktisk bare Høyre som ikke deler denne oppfatninga. Flertallet foreslår en ekstra satsing på statsbanenes kjørevei. Midlene skal brukes på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Bergensbanen, slik at påbegynt arbeid kan fortsette etter planene i 1995. Når det gjelder Vestfoldbanen, vil utbygginga gi en vesentlig bedre kapasitet og bidra til å sikre punktligheten på denne banen, som er NSBs mest trafikkerte intercitystrekning. I de siste åra har det vært en jevn økning av passasjertallet på denne strekninga, og en regner med at antallet reisende vil fortsette å øke i åra som kommer, særlig dersom reisetida kan kuttes ned og punktligheten opprettholdes. Komiteen har fått opplyst at hovedplanen og kommunedelplan og en detaljert konsekvensutredning for jernbanestrekninga Larvik-Porsgrunn er i gang, og at trasé vil bli valgt neste år. I den forbindelse har flertallet i komiteen en klar oppfordring til NSB om at denne tunnelen planlegges ferdig snarest med sikte på oppstart dersom arbeidet på Vestfoldbanen skulle bli forsinka. Da kan pengene nemlig nyttes til denne tunnelen. Høyre har hoppa av denne saka. De var riktignok med på en lignende uttalelse i jernbanemeldinga for halvannet år siden. Og da er det vel slik å forstå at Eidangertunnelen, som korter reisetida Oslo-Grenland med 25-30 min. og som vil gjøre at de reisende slipper slalåmkjøring i 60 kilometers fart langs Farrisvannet, ikke lenger er viktig for Høyre? Med en folkemengde på nær 100 000 i Grenland har en raskere jernbane et stort potensial som ville gi en betydelig miljøgevinst. Det er forresten ikke oppløftende å lese Høyres alternative budsjett for 1995. Når det gjelder dette budsjett, er det direkte nedslående. ned. Det gjelder deler av dagens togtilbud i nærtrafikk, lokaltrafikk og intercitytrafikk. Dette er etter min mening en helt gal jernbane og miljøpolitikk. Så over til luftfartsverket, som jeg er saksordfører for. Innføringa av fri konkurranse på det norske innenriksmarkedet fra 1. april i år sikrer at norsk luftfart får de samme vilkårene som våre konkurrenter til å forberede seg til fri konkurranse. Når luftfartsavtalen begynner å virke i Norge i 1997, kan alle flyselskaper med lisens i Sverige og EU-land fly på det norske markedet. Det er en tidkrevende prosess å legge opp en næring som er konkurransedyktig internasjonalt. Vi må sikre norske arbeidsplasser på sikt, og vi må legge til rette et likeverdig transporttilbud i hele landet. Norske flyselskaper må få de samme rammevilkårene som flyselskapene i EU har, og komiteens flertall har tidligere uttalt at konkurransevilkårene utformes slik at det sikres en reell og varig konkurranse. Det er nødvendig å vurdere de ulike avgiftstypene med sikte på å hindre at flyselskap som har store deler av sin virksomhet i utlandet, vil ha fortrinn framfor de flyselskapene som hovedsaklig har sine anlegg og sin virksomhet i Norge. Jeg har hatt en del henvendelser fra forskjellige flyselskaper som er engstelig for hvordan avgiftsendringene vil slå ut i 1995. Arbeiderpartiet er opptatt av at endringene ikke må medføre uheldige konsekvenser for de mindre flyselskapene. Med de nye rammevilkårene, med internasjonal konkurranse, er det viktig, som jeg tidligere har sagt, at konkurransen kan skje på mest mulig like vilkår, og miljøpolitiske tiltak, slik jeg ser det, bør derfor harmoniseres mellom landene. Til slutt: Jeg viser til en enstemmig komites merknad der en gir uttrykk for at det er positivt at opptaket av flygelederaspiranter ble økt med 50 pst. i 1994. Målet er vel kanskje å satse enda mer på utdanning av flygeledere i åra som kommer, slik at vi unngår episoder som dem vi har vært vitne til det siste året. Ole Johs. Brunæs (H): Norsk jernbanepolitikk er preget av manglende strategier, mangel på respekt for vedtatte langtidsplaner, manglende økonomisk styring og oversikt, utflytende og uklare ansvarsforhold og innblanding fra så å si alle hold. Idet jeg viser til Høyres merknader og forslag i innstillingen, vil jeg komme med noen synspunkter. Vi må stille oss seiv spørsmålet: Skal vi ha jernbanetrafikk i Norge? økonomisk forsvarlig, og ikke minst gjøre den mer interessant for det reisende publikum? Her er det først og fremst statsråden og Stortinget seiv som har ansvaret. Overfor Stortinget er det hele og fulle ansvaret for NSBs virksomhet statsrådens. Oppstår det avvik og han finner det nødvendig å legge om kursen, ja da er vi parat til å lytte til hans forslag med ørene på stilker. Høyre vil med og uten hans invitasjon delta positivt for å få en bedre utvikling av jernbanepolitikken. Forutsetningen er at han vil lytte til oss. Vi må konstatere at jernbanepolitikken ikke virker. Vi er overbevist om at jernbanedriften må prioriteres der det er best trafikkgrunnlag. Regjering og storting må bestemme seg for hvor man vil kjøpe trafikktjenester, og for rammene for kjøp av disse tjenestene. Departementets rapportering om NSBs økonomi preges av dramatiske avvik fra budsjettene og usikkerhet om selskapets faktiske økonomiske situasjon. For å si det like ut: Det er statsrådens ansvar å etablere sikre styrings og oppfølgingsrutiner ut fra bedriftsmessige kriterier. Det er statsrådens ansvar å ringe inn årsaksforholdene til alle avvik som bedriften rammes av. Statsråden må sørge for å få etablert metoder for måling av økonomiske resultater for hensiktsmessige resultatenheter, herunder de enkelte strekningene, som han også må etablere. Ellers har han ikke noe redskap til å rette opp situasjonen og sette i verk nødvendige tiltak. Her dreier det seg om å få på beina en resultatbevisst bedriftskultur så fort som bare det. De økonomiske lekkasjene må tettes. Vi kan ikke fortsette å pøse penger inn i jernbanevirksomheten uten at klare mål og strategier, klare styrings- og ansvarsforhold og klare realistiske handlingsplaner for selskapets virksomhet blir satt ut i livet. Alle sider av jernbanevirksomheten må gjennomgås med henblikk på hvilke effektiviseringstiltak som kan foretas. I tillegg til hva jeg tidligere har sagt om dette, må avtaler som lønns- og arbeidsavtaler bringes på linje med det øvrige arbeidsliv. Overtallighet evner selskapet ikke seiv å bære, her må de etablerte ordninger som gjelder i arbeidslivet, komme til anvendelse. Jeg vil understreke at Høyre holder fast ved Jernbaneplanens investeringsramme, som ligger til grunn for vårt forslag om å øke investeringene utover Regjeringens forslag, noe som Ragnhild Barland bør merke seg. Vi er ikke med på den jojo-politikk som Arbeiderpartiet og Senterpartiet driver med i samferdselspolitikken i balansen mellom veiinvesteringer og jernbaneinvesteringer. Høyre holder hva vi lover. fast ved de vedtak Stortinget foretok oktober 1992 vedrørende utbygging av Gardermobanen. Spørsmålet om en eventuell forsering av utbygging av Gardermobanen til Eidsvoll gjorde vi avhengig av at lønnsomheten ved en slik forsering var tilfredsstillende, og det gjorde også resten av komiteen. Vi finner at det er stor usikkerhet om lønnsomhet ved forsering frem til Eidsvoll. Jeg vil også understreke at med en forretningsmessig avkastning på 0,5 pst. egner ikke den forlengede strekning seg for lånefinansiering. Målet om 50 pst. kollektivdekning av trafikken til Gardermoen er, for å si det mildt, dristig. Vi vil så sterkt vi kan understreke at en helt vesentlig forutsetning for å få dette til er at Gardermobanens terminal i Oslo står ferdig ved åpningen av den nye flyplassen - med tilfredsstillende vei- og jernbanetilførsler, med en Osloterminal som har nok kapasitet, og sist - men ikke minst - som et hovedkrav: skikkelige og tilstrekkelige parkeringsforhold for korttids- og langtidsparkering. Under komiteens befaring av Gardermobanen for noen uker siden så vi Osloterminalen med tilstøtende fasiliteter som et kritisk punkt i forhold til å lykkes med hele Gardermo-prosjektet. Tingene må løses i riktig rekkefolge, det er hva Høyre vil. Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen. Ola Røtvei (A): At folk flest og bedrifter er opptatt av postal service, viser alle undersøkelser. Posten kommer best ut blant mange andre offentlige tjenester når folk skal sette sine karakterer for utførelse av jobben. Vår oppgave som politikere er å sørge for at Posten har slike rammevilkår at den fortsatt kan være en sterk og god aktør i framtida. Uansett ståsted må vi ta innover oss det faktum at Posten møter konkurranse på alle sine områder, og ikke late som om dette ikke eksisterer. I den sammenheng er Postverkets reguleringsfond viktig. Fondet må ha en slik størrelse at vi sikrer forsvarlig økonomisk handlefrihet og beredskap. Postverkets styre har lagt til grunn at reguleringsf ondet bør opp på en størrelse på ca. 8 pst. av de samlede driftsinntektene innen 1997. Jeg vil understreke at både samfunnets behov for et landsdekkende godt tilbud og ønsket om å motivere til en effektiv drift og konkurransesituasjon forutsetter størst mulig sikkerhet for rammevilkårene utover budsjettåret. som ber om at det fremmes et opplegg som sikrer økonomisk handlefrihet og beredskap gjennom en eventuell utbyttepolitikk overfor Postverket som forvaltningsbedrift i stedet for årlig å vurdere ulike reduksjoner av reguleringsfondet. Redselen for det ukjente gjør at de andre partiene i komiteen hopper av dette ønsket - jeg får legge til - med unntak av Høyre, som kjører i kjent stil etter sin egen vei. Med denne merknaden ønsker Arbeiderpartiets medlemmer en større forutsigbarhet, slik at Postens konkurranseevne ikke svekkes, og slik at en sikrer folk gode posttjenester og ikke minst styrker grunnlaget for å motivere personalet til ytterligere løft. Ønsket om en utbyttepolitikk må skje etter faste kriterier, og det må kunne gjøres like godt i en forvaltningsbedrift som f.eks. i Postbanken, som har et slikt system. Så noen ord om postkontornettet. En enstemmig komite peker på at folk flest og næringslivet forventer at Posten, på lik linje med konkurrentene, har god tilgjengelighet og tar ny teknologi i bruk. Det gjelder både pengetjenestene og utviklingen av postkontornettet på en forsvarlig måte, slik at det dekker kundenes behov. Så langt går den brede vei, men så er det slutt. Istedenfor å ta konsekvensene av dette og la Posten seiv innenfor samfunnskravene om et landsdekkende høyt servicenivå i postnettet utvikle alternative betjeningsformer i takt med de krav bedrifter til enhver tid måtte forholde seg til, velger Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti den smale sti. Det antall postkontor som finnes i dag, skal fryses fast. Alt skal være som det var før. Og det ser ut for meg som om det er fryktelig vanskelig for disse partiene å ta innover seg den virkeligheten Posten lever i. Hva er resultatet av denne spleiseavtalen disse partiene legger opp til? Jo, det kan føre til at Posten sitter igjen med et postnett som ikke er i bruk. Et annet sentralt spørsmål vil være: Hvor lenge har Senterpartiet og SV tenkt å delta i denne spleisingen? Det er jo så mange gode formål disse partiene ønsker å gi penger til. Resultatet kan bli at Posten seiv må ta ansvaret for postnettet, og det vil da føre til at vi får dyrere posttjenester og utryggere forhold for de ansatte. Til slutt vil jeg bare vise til den illustrasjonen som er inntatt på side 45 i innstillingen. Den viser med all tydelighet hvor avhengig Postverket er av bedriftskundemarkedet, for det utgjør nemlig 95 pst. av inntektene til Postverket. Magnar Sætre (A): 1994. 7. nov. -1) Bev. på statsbudsj. 1995 vedk. Fiskeridep. og Samf erdselsdep. 2) Forslag fra repr. vegtrafikkplan og Norsk jernbaneplan 1994-97, har vist seg å bli særdeles vanskelig å gjennomføre. Likevel er samferdselsbudsjettet et godt budsjett for sektoren. Departementet uttrykker at det fra fylkeskommunenes side har skjedd en nedprioritering av innsatsen på fylkesvegnettet. Dette skjer samtidig med at en forlanger at øremerking av overføringer skal fjernes. I den sammenhengen må en se den manglende vekst i budsjettet når det gjelder fylkeskommunale veger. Få av oss tror vel at vi får se de 30 millionene som går fra øremerkede midler til fylkesveger, brukt på vegsektoren. De vil nok bli brukt i skole- og helsesektoren rundt omkring i fylkene. Dette innebærer bl.a. at fylkesvegnettet forfaller, og at de investeringer som allerede er lagt ned i riksvegnettet, ikke blir fullt utnyttet. I tillegg er en usikker på om vegkapitalen på riksvegnettet opprettholdes slik situasjonen er i dag. Derfor har Arbeiderpartiet tatt initiativ til to innspill som en samlet komite slutter opp om: Det ene er at en ber om å få utarbeidet parametere for vegvedlikehold, slik at vedlikehold på vegene blir mer målbart og kontrollerbart. Dermed vil en få større kunnskap og sikkerhet omkring vedlikeholdssiden. Det andre er at det foreligger et vedtak fra fylkesordførernes årsmøte som åpner for vurdering av funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåene. I tillegg ble det under årets trontaledebatt opplyst at Regjeringen tok sikte på å foreta en slik vurdering. Komiteflertallet ber departementet medvirke til at en todeling blir vurdert i den sammenheng. Senterpartiet og SV ber om å få det som egen sak. Mindretalsforslaget må bety at spørsmålet om en todeling skal rives ut av det som må bli en totalvurdering av funksjonsfordelingen, og dette må jeg sterkt ad vare mot. Riksvegferjene, som må ses på som en integrert del av riksvegnettet vårt, framtrer med jevne mellomrom som et problem. Trafikantene forstår ikke at ferjene gjøres til kasteballer mellom ruteselskapene eller mellom selskapene og myndighetene. De vil ha og har krav på en maksimal utnyttelse av ferjemateriellet. Dette var et tredje forslag fra Arbeiderpartiet som komiteen sluttet opp om. Jeg er spesielt glad for at den sterke satsingen på miljø- og trafikksikkerhet fortsetter også i dette budsjettet. Målt i forhold til Norsk veg- og vegtrafikkplan er vi, når det gjelder bygging av gang- og sykkelstier og ulike andre miljø- og trafikksikkerhetstiltak, kommet opp i en oppfyllingsgrad på 57 pst. Vi ligger altså foran Norsk veg- og vegtrafikkplan. Endelig har det lykkes. at samferdselsministeren - som han sjøl uttrykker det - kan få et spark på skinnleggen. I Nord-Rogaland er det nå to stortingsrepresentanter som i media nærmest kappes om å få æren av å være «Opseth-dødaren». Konsekvensene for brukerne er tydeligvis av underordnet betydning. Det samme er hensynet til det lokale sjølstyre. Brev utdelt i posthyllene fra henholdsvis Lastebileier-Forbundet og Etne kommune, som i februar med 24 av 29 kommunestyremedlemmer støttet opp om alternativet - så mye for det lokale sjølstyret - dokumenterer dette. Mitt spørsmål til Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti blir: Hva er nytt siden den forrige budsjettbehandlingen da partiene avviste å være med på SVs merknad? Slik det nå ser ut til å bli, har en kastet bort et år med planlegging og brukt en masse penger unødvendig. Jeg spør igjen: Hva er nytt? Det som er konsekvensen dersom forslaget blir vedtatt, er at vi taper tid. Departementet opplyser i brev til komiteen at en foreløpig vurdering gir et tidstap på ett og et halv år. Vegvesenet i Hordaland antyder to og et halv år. Jeg er redd for at det er vegsjefen i Hordaland som har rett. Dessuten må en se i øynene at muligheten for vegutløsning for Sauda forsvinner, både på grunn av de økte kostnader en omlegging medfører, og fordi det fra Miljøverndepartementets side nå lages forskrifter som umuliggjør vegutløsning i den saken. Jeg velger her å forholde meg til fagmiljøene, jeg bedriver ikke «synsing» og «troing». I nasjonal sammenheng er ikke dette noen stor sak. Men det signaliseres gjennom flertallets saksbehandling noe som er verdt å merke seg, og som er alvorlig. Flertallet er begynt å drive stortingsregjereri og skaper uklare linjer om hva som er Stortingets ansvar, og hva som er Regjeringens. Her driver stortingsflertallet som saksbehandlere og detaljplanleggere. Vanlig saksbehandling gjelder ikke lenger. Det partiet som forbauser meg mest i denne sammenheng, er Høyre. Kanskje Lars Roar Langslet har rett når han mener at partiet har utviklet seg til et utspillsparti. Det ville i så fall være beklagelig. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Oscar D. Hillgaar (uavh): Seiv etter partisplittelsen tidligere i år er Stortingets fire uavhengige representanter og Fremskrittspartiets gruppe i stor grad enige om de prinsipielle forhold knyttet til samferdselssektoren. Vi har en annen profilering enn stortingsflertallet. prosjekter i distriktene uten å stille kritisk søkelys på kost-nytte, tar vi utgangspunkt i at bilen er og blir det helt sentrale transportmiddel i et land med spredt bosetting og hvor ønsket om å styrke distriktene står sterkt. Etter vår oppfatning er det ingen sammenheng i en politikk som gjennom skyhøye bilutgifter fratar familier i distriktene den økonomiske mulighet for å bli boende, når en samtidig lovpriser distriktene og spredt bosetting. Det kan da umulig være noen som i dag tror at kvinner i 1994 skal måtte si nei takk til vanlig arbeid og holde seg hjemme fordi bilhold blir for dyrt. Man kan jo spørre seg hvor mange kvinner som etter hvert vil finne seg vel til rette i Distrikts-Norge hvis denne utviklingen og kostnadene ved bilhold får fortsette. For er det noen som tror at skolebussen kan erstatte bil nr. 2, som mange er avhengig av når to voksne mennesker har hvert sitt arbeidsforhold? Vi tror heller ikke at miljøargumentene som føres mot bilhold, er særlig velfunderte, og vil komme tilbake til det i forbindelse med energi- og miljødebatten senere i uken. Bilen er altså kommet for å bli og er en forutsetning for at Norge skal fungere. For Distrikts-Norge er bilhold direkte nødvendig. Riktignok er kollektive transportmidler mer miljøvennlige enn personbil, og jernbane mer miljøvennlig enn bil og fly, men det er vel å merke så lenge disse kollektive transportmidler nyttes fullt ut. er mulig å få høy nok utnyttelsesgrad av miljøvennlige transportmidler, slik at disse virkelig blir så miljøvennlige som det hevdes. Det er for øvrig populært å skyte på samferdselsministeren om dagen, men ikke all kritikk er berettiget. Vi ser med tilfredshet på at statsråden strammer grepet om NSBs indre liv, og jeg har den tro at dette vil medføre bedre styring og større effektivitet i fremtiden, noe som er en forutsetning for fortsatt tillit til den statsbedriften. Likeledes ser vi det som positivt at statsråden stod løpet ut i tilknytning til Televerkets omorganisering. Infrastrukturen i telesambandet er vesentlig bedret, og Norge befinner seg på et høyt internasjonalt nivå. Dette er vesentlige bidrag til arbeidsplassene her til lands og gjør oss bedre rustet til å møte en fremtid som vil stille store krav til positive stimulanser, når verdifulle investeringskroner skal finne frem til nye etableringer eller til dyre utbedringer. I en fremtid hvor kapitalen flyter raskt til der hvor den finner de beste vilkår, er gode telekommunikasjoner en god grunn til at nettopp norske prosjekter kan bli foretrukket. I så måte har statsråden stor grunn til å se tilfreds på den utvikling som har skjedd. For øvrig tar jeg opp forslag nr. 35, som er omdelt i salen. Presidenten: Oscar D. Hillgaar har tatt opp det forslaget han refererte til. Dermed er tiden for formiddagens møte omme. President: Edvard Grimstad Dagsorden: Sakene på formiddagens kart (nr. 19) Man fortsatte behandlingen av sak nr. 1 Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 14, jf. St.prp. nr. 1) sak nr. 2 Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Oddvard Nilsen, Thorkild Widvey og Svein Ludvigsen om at det utarbeides en kortfattet, men overordnet strategiplan for norsk samferdselspolitikk (Innst. S. nr. 6, jf. Dokument nr. 8: 47 for 1993-94) Presidenten: Første taler er Erik Dalheim, som har en taletid på 3 minutter - som alle de etterfølgende talere også har. Erik Dalheim (A): Disse dagers EU-debatt har skapt maksimal tilslutning til det såkalte nærhetsprinsippet i beslutningsprosessen. De som blir berørt, skal ha det avgjørende ordet. De som står fjernere, skal begrense sin beslutning til det de har noe med. Jeg er fra Drammen, en by slik vi så det på TV i går, med til dels meget alvorlige forurensningsproblemer. En forurensning skapt ved at byen ligger i et trafikknutepunkt med - i en slik sammenheng - uheldig geografi og et veisystem regulert i en tidsperiode hvor hesten var dominerende. Bortimot 50 000 biler i døgnet kjører i dag gjennom sentrum i byen. I de mest belastede boligområdene er trafikken opp imot 30 000 biler i døgnet. Det er denne uholdbare situasjon i et trangt sentrumsområde et flertall i bystyret har fattet vedtak om å endre - vedtak som nå danner grunnlaget for de forslag til bevilgninger Regjeringen fremmer, bl.a. til ny Rv 11-trasé og opprydding i sentrumstrafikken, vedtak det haster med å få satt ut i livet til bedring av et av de mest trafikkforurensede miljøene i Norge. SV var imot denne valgte løsningen i Drammen bystyre ... Presidenten: Et øyeblikk! (Presidenten klubber.) Presidenten må be om at det blir ro i salen, slik at det er mulig å høre taleren. Erik Dalheim (A): Ja, jeg gjentar gjerne dette: SV var imot den valgte løsningen i Drammen bystyre. Nå har de også fått med seg Senterpartiet i kutt som vil være dramatisk forsinkende dersom de skulle få flertall. Dette burde nærhetsprinsippforkjemperne i disse partier ta selvkritikk på. Så får folk i Drammen være glad for at disse partier ikke har flertall her. Kryssing av Drøbaksundet med tunnel er et av de veiprosjekter som har både gode miljøvirkninger og god samfunnsøkonomi. Kjøredistansen for nyttetrafikken i oslofjordområdet vil bli vesentlig redusert. Utslipp av forurensende gasser vil naturlig nok reduseres tilsvarende. En krone investert i prosjektet blir lik to tilbake. Også her kutter Senterpartiet og SV, nå også med tilslutning fra Kristelig Folkeparti. De avviser eller skyver ut i tid et av de viktigste veiprosjekter i østlandsområdet. Jeg har forsøkt å følge disse partienes væremåte spesielt i EU-året 1994. Dette er ikke fremtidsrettet politikk. Jeg vil gi honnør til den framdrift samferdselsministeren har lagt opp til å følge i fjordkryssingen. Han har flertallet bak seg i denne sal og også i de distrikter som blir berørt. Karin Lian (A): Vi fra Arbeiderpartiet i Vestfold er svært fornøyd med at samferdselskomiteen har økt bevilgningen til jernbaneformål med 200 mill. kr, og at Vestfoldbanen får nesten halvparten av dette beløpet - 80 mill. kr. Dette er mer i samsvar med den vedtatte 4-årsplanen enn forslaget fra departementet, og det er særlig positivt for de reisende på Vestfoldbanen. Alle instanser er enige om at dette er et lønnsomt prosjekt, og jernbanen er et spesielt miljøvennlig transportmiddel. Vi fra Arbeiderpartiet har heiler ingen betenkeligheter med å måtte redusere bevilgningen til veiformål, for ett sted måtte vi være med på å hente pengene. Etter en nøyere vurdering viser det seg at det er forsvarlig å kunne ta noe av midlene til ElB i nordre Vestfold som ikke vil bli brukt i år. Veisjef Johan Lepperød i Vestfold uttalte til Tønsbergs Blad den 2. november i år at denne omfordelingen kanskje ikke vil få noen praktisk betydning for framdriften av ElB i nordre Vestfold. Denne vil allikevel bli noe forsinket, da de har fått problemer med frivillig grunnavståelse sørover mot Hanekleiva. 1994. Em. 7. nov. -1) Bev. på statsbudsj. 1995 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 2) Forslag fra repr. forståelse for at vi politikere bruker de totale samferdselsmidlene best mulig. Det gode samarbeidet Vestfold vegvesen har hatt med NSB om utbygging i nordre Vestfold, er fornuftig, og ved å se de totale bevilgningene til samferdselstiltak i sammenheng har vi muligheter for å komme i mål innen tidsfristen. Planleggingen er derfor svært viktig i denne fasen, og vi fra Arbeiderpartiet forutsetter - og jeg understreker - forutsetter at kommunene i Vestfold, i samarbeid med NSB, nå bestreber seg på å finne fram til felles jernbanetrasé gjennom hele Vestfold innen utgangen av 1995. Svein Ludvigsen (H): Altfor sjelden settes samferdsel og kommunikasjoner inn i en næringspolitisk sammenheng. Det synes jeg samferdselskomiteen gjør denne gang når de plusser på 8 mill. kr ekstra til fiskerihavneanlegg. Dermed dobler Stortinget innsatsen i forhold til Regjeringens vilje. Desto mer prisverdig er det når flertallet, Høyre og Arbeiderpartiet, klart presiserer at den økte aktiviteten i fiskerihavneutbyggingen skal tuftes på kost-nytteanalyser, og at brukerne og andre aktører, f.eks. kommuner og fylkeskommuner, skal medvirke finansielt. Også fra denne talerstol blir fiskerinæringen med rette fremholdt som en av de næringene som har størst sysselsettings- og verdiskapingspotensial. Men skal det potensialet utløses, trengs det ikke bare trygge havner og innseilingsleder, men like meget funksjonelle og effektive havner, hvor fartøyene, fiskeindustrien og servicebedriftene blir betjent av de samme anleggene. Det betyr igjen samordning og samspill mellom fiskemottak, produksjon og andre funksjoner som skal betjene aktører på flere felt. I tillegg må selvsagt en fiskerihavn være tilrettelagt for videretransport. Derfor vil det være aktuelt at man i mange tilfeller finner frem til samarbeidsløsninger mellom fiskerihavner og trafikkhavner. Jeg vil gjerne også peke på at dette budsjettet bekrefter at vi i Høyre står ved vårt løfte da vi gikk mot Nord-Norgebanen. Vi lovet å satse på annen infrastruktur, og vi står nå bak flertallsforslaget om 8 mill. kr til fiskerihavner, vi foreslår 30 mill. kr ekstra for å forbedre trafikkhavnene, og vi foreslår 80 mill. kr ekstra til satsing på E 6 gjennom Nord-Norge. Så noen ord om Loran C: Investeringen Norge har gjort i Loran C, skal gi best mulig nytteeffekt. Seiv om fiskerne og skipsfarten føretrekker GPS, og Loran C neppe blir noe annet enn et reserve- og backupsystem, bør man få best mulig avkastning av investeringen. Det er tross alt Norge som betaler mest. Derfor er det litt skuffende at Regjeringen ikke vil følge opp fiskerikomiteens klare arbeidsordre om et kontroll- og treningssenter med drifts- og vedlikeholdsfunksjoner ved stasjonen i Bø i Vesterålen. Men jeg ser at samferdselskomiteen - om enn med litt skiftende argumentasjon - fastholder at Bø i Vesterålen, og ikke Brest i Frankrike, skal utføre driftsog vedlikeholdsarbeidet på Loran C. Jeg forutsetter imidlertid at når komiteen i sin innstilling omtaler et drifts- og vedlikeholdssenter i Bø, mener den det samme som sjøfarts- og fiskerikomiteens flertall gjorde da den la frem sin innstilling om utbygging av Loran C, jf. Innst. S. nr. 209 for 1991-92. På denne bakgrunn vil jeg gjerne spørre fiskeriministeren om han står ved det han svarte meg senest i Stortingets spørretime den 23. februar i år. Da sa han bl.a.: «Generelt sett vil jeg si at det absolutt ville være en fordel om vi kunne etablere trenings og kontrollsenteret i Norge, og da i Bø i Vesterålen.» Laila Kaland (A): Det har aldri vore satsa så mykje på veg og jernbane i Noreg som i dei siste åra. Det er inga enkel oppgåve å byggje vegar, bruer, tunnelar og jernbane i eit langstrakt land som vårt. Ikkje berre gjer fjell og ulendt terreng det vanskeleg å byggje, men det kostar også mykje pengar. Likevel har Arbeidarpartiet sett at skal vi som land ha ei spreidd busetjing med småindustri i distrikta med moglegheit til å få fram varene våre på ein rask måte, må vi satse på samferdselssektoren. Satsinga på vegsektoren har kome i dei store byane med tett busetjing, men også ute i distrikta. I tillegg har trafikksikring, miljøsatsing og kollektivsektoren blitt prioriterte område for Arbeidarpartiet også i dette budsjettet. I fjor vedtok vi i Stortinget Norsk vegplan for 1994-97, og det vart løyvt fleire millionar kroner i ein 4-årsperiode. Tiltaka som skal setjast i verk i denne perioden, er gode tiltak som er drivne fram av ønske frå politikarar og frå næringslivet. Det er likevel eitt område som er for lite prioritert i Norsk vegplan, og det er rassikring. Det er ikkje avsett pengar dersom ein veg uventa skulle rase ut, eller store steinblokker skulle dette ned frå fjella og øydeleggje vegane. I mitt fylke, Møre og Romsdal, har vi spesielt to vegar der det er store problem i høve til rassikring. Det er Stordalsvegen og Austef jords vegen, Rv 650 og Rv 651. Desse to strekningane er dagleg trafikkerte av svært mykje folk. Her trengst pengar straks, fordi det er livsfarlege vegar, og folk som bur i desse områda, er sjølvsagt uroa for kva som vil skje. Etter mitt syn er det to måtar vi kan løyse desse problema på. Det er tilleggsløyvingar eller omdisponeringar innafor allereie stramme vegmidlar. Det siste er det vanskelegaste. Eg veit også at det er andre fylke som har problem med rasfarlege vegar, Sogn og Fjordane, Nordland og Hordaland, og i tillegg kjem Møre og Romsdal. Det må vere ein beredskapspost når det skjer slikt på vegane våre. Det neste som no skjer, er at folk ikkje kan føle tryggleik på den vegen dei dagleg brukar. Det gjeld i høve til arbeid, til skule og til fritidssyslar. Eg veit at statsråden er kjend med desse to vegane frå mitt fylke som eg har peika på, og at han er innforstått med dei problema vi her står overfor. Mitt spørsmål til statsråden blir: Har statsråden tankar om på kva måte ein kan løyse problema i høve til rassikring når det ikkje er avsett pengar på Norsk vegplan for 1994-97? Kjellaug Nakkim (H): Det er i dag av Stortingets flertall fremsatt kritikk mot den måten NSB er blitt drevet på og mot de strategier NSB har lagt. Dette finner jeg merkverdig. Flertallet i Stortinget har etter mitt syn blandet seg ganske mye opp i NSBs strategier, så Stortingets flertall har ingen grunn til å fråskrive seg ansvar. Ta en så konkret ting som opprettholdelse av persontrafikken på Solørbanen - en bane som ingen vil reise med - det var det Stortingets flertall som i sin tid vedtok. Det forundrer meg at statsråden i flertallsmerknaden går fri for all kritikk. Stortinget kjenner ingen andre enn statsråden. Det er han som står ansvarlig overfor Stortinget for NSBs drift. Nå virker det på meg som om alle er opptatt av å skyve ansvaret over på andre. Og flertallet har kun en løsning: bevilg mer penger! Det har vært rettet mange angrep mot Høyre i denne sal fordi Høyre foreslår kutt i NSBs driftsdel. Mulighetene for en bedre drift av NSB er mange, og det er det statsråden som har ansvaret for. Stortinget har vedtatt at NSB Gods skal gå i balanse. Har det skjedd? Svaret er nei. På budsjettet for 1995 utgjør underskuddet på gods ca. 90 mill. kr. Stortinget har vedtatt at reisebyrådriften og biltrafikkdivisjonen skal drives etter forretningsmessige kriterier. Har dette skjedd? Ifølge Dokument nr. 1 for 1994-95 fortoner dette seg noe annerledes. Riksrevisjonen hevder at både reisebyrådivisjonen og biltrafikkdivisjonen i prinsippet er blitt subsidiert, og at et viktig element i styringsmodellen dermed er forlatt. Dette beviser hvor uoversiktlig hele regnskapssystemet er. De bør derfor skilles ut som egne selskaper. Hvis disse drives etter forretningsmessige prinsipper, som departementet hevder, hvorfor kan de ikke da konkurrere på lik linje med private selskaper? Som sagt, mulighetene for en bedre drift er mange. I dag kan Dagsnytt melde at NSB i 1993 brukte 65 mill. kr til å dekke tapte fridager for tjenestemennene. Samtidig rapporteres det at NSB taper mellom 100 og 200 mill. kr i året på at vedlikeholdet tar for lang tid. Dette burde gi rom for ettertanke. Her har statsråden mye å gripe fatt i. Som daglig bruker av NSB må jeg si at det virker som om det er pendlerne som er til for NSB, og ikke NSB som er til for pendlerne. Det må være de reisende som er storforbrukere - enten de nå er dag- eller ukependlere - man må legge til grunn for rutetilbud og service, ikke utopiske ønsker om hvem som kan bli brukere i en fjern fremtid. Regularitet og pris er viktige elementer for å få flere daglige reisende med jernbanen. Helt til slutt må jeg få komme med et hjertesukk. I 1994-budsjettet ble ElB i Østfold omfattet med stor interesse, og et klart flertall bad om at denne veistrekningen måtte bli prioritert i 1995. Så er ikke skjedd. Seiv om det på et tidlig stadium lå inne en anke på veitraséen, lå det i kortene at denne vil bli avgjort nå i 1994. Det forundrer meg litt at verken Regjeringen eller flertallet i Stortinget har funnet å kunne bevilge penger til denne for Norge så viktige forbindelse med utlandet. Jeg vil her henvise til «the Nordic triangle», hvor Regjeringen er inne i bildet, og jeg vil stille statsråden spørsmålet: Blir dette bare pene ord på papiret? Arild Hiim (H): Representanten Dalheim gav en god beskrivelse av problemene i Drammen i et innlegg for litt siden. Jeg er enig med ham i ett og alt hva angår beskrivelsen av Drammen bys miljøproblemer og behovet for å komme i gang med de viktige tiltakene for en mer miljøvennlig transportløsning gjennom Drammen. Drammen kommune har gjort mye innen sitt ansvarsområde for å gjøre Drammen til en bedre by å bo i. Drammen kommune har også gjort hva den kan for å fremme en miljøvennlig trafikkløsning. Men kommunen kommer til kort hvis ikke de sentrale myndigheter følger opp på sine ansvarsområder. Det gjør heldigvis Regjeringen og forhåpentligvis flertallet i denne sal. Men jeg er dypt skuffet over Senterpartiets og SVs holdninger. biler. Eller som RV så treffende uttrykker det i et forslag - forslag nr. 28 - som er lagt frem i tilknytning til denne sak, nemlig: «Standard og omfang av dagens vegnett er tilstrekkelig til et kraftig redusert bilbruk.» Det er jeg så hjertens enig i. Jeg kunne knapt sagt det bedre seiv. Men det er jo ikke slik at det er en tvang som lykkes overfor det norske folk når det gjelder antall biler. Det burde nå være erfaringen, og det er i hvert fall helt urimelig å la f.eks. innbyggerne i Drammen by lide for dette. Det skuffer meg derfor at Senterpartiet slutter seg til dette, for den påståtte miljøvennligheten i Senterpartiet strekker da åpenbart ikke til for nettopp Drammen by. Jeg har for øvrig ofte fremført kritikk mot statsråd Opseth for den måten han og Arbeiderpartiet bruker mye penger på gale prosjekter på, og det er derfor en stor og oppriktig glede - en ekstra glede også - å kunne si seg glad for forslaget for 1995 hva angår viktige prosjekter i mitt eget fylke. Vi har tapt meget, men når Rv 11, Drammen by og Oslofjordforbindelsen - alle særdeles viktige prosjekter for at Buskerud skal fungere bedre - har fått en sentral plass i dette budsjettet, er jeg svært glad for det. Jeg er også glad for statsrådens og Regjeringens opprinnelige forslag hva angår Rv 11, seiv om det etter vår mening ikke var helt tilstrekkelig. Men jeg må til sist si at jeg er skuffet over at ikke minst arbeiderpartirepresentantene fra Buskerud er med på å redusere bevilgningen til Rv 11 i retning Kongsberg, en bevilgning som er helt nødvendig for å få veiforbindelsen mellom Kongsberg og - jeg hadde nær sagt - omverdenen opp på en standard som næringslivet på Kongsberg trenger. I dag er faktisk veiforbindelsen så dårlig at den er en trussel for arbeidsplasser på Kongsberg. Eirin Faldet (A): En kjent politiker har sagt at det eneste en får nok av i politikken, er kalorier og kjeft. Jeg vil derfor i denne debatten dele ut litt ros til samferdselskomiteens flertall, alle unntatt Høyre, for at de ser behovet for en videreføring av Gardermobanen til Eidsvoll. Det vil bety mye for folk i Hedmark at strekningen Gardermoen - Eidsvoll blir åpnet samtidig med åpningen av den nye hovedflyplassen. Gardermobanen vil dermed ikke bare bli til nytte for dem som reiser til og fra flyplassen. Den vil medføre mer enn en fordobling av jernbanens kapasitet mellom Oslo og Eidsvoll. Noen tog vil bruke den gamle traséen, mens flere av fjerntogene og intercitytogene vil bruke Gardermobanen med stopp på flyplassen. jernbanetrafikk på Østlandet. Dermed vil det bety en god forbindelse for alle som bor nord for Eidsvoll også. Jeg tenker selvsagt på alle i Hedmarkregionen og Oppland. Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, sier i innstillingen at dette anses som et godt prosjekt med miljømessig transport, næringsutvikling og økonomi. Og jeg synes det derfor er svært underlig at Høyre ikke kan slutte seg til denne merknaden. Det er jo ingen hemmelighet at næringslivet eksempelvis i Hedmark har vært svært opptatt av at også de kan få gleden av en miljømessig transport til flyplassen. Da Stortinget den 8. oktober 1992 fattet det historiske vedtaket om en ny storflyplass på Gardermoen, var Hedmarks befolkning svært fornøyd. Derfor er det viktig at tilbringertjenesten blir fulgt opp slik at alle deler av innlandet kan få et transporttilbud som gjør det mulig å la bilen stå. Gardermobanen vil være et godt alternativ og kan bidra til at avkastningen på NSB blir forsterket ved at det bestående jernbanetilbudet blir utnyttet enda bedre enn i dag. Jeg vil derfor på vegne av de mange framtidige brukere av Gardermoen hovedflyplass fra Hedmark og Oppland få gratulere samferdselskomiteens flertall, alle unntatt Høyre, med et godt vedtak. Det må jo være et tankekors for Høyres representanter i salen som 8. oktober 1992 mente at det var viktig med utbygging av en hovedflyplass, ikke å ville være med på videreføring av strekningen Gardermoen - Eidsvoll, noe som vil bety veldig mye for innlandet. Hva Høyre gjør i denne saken vil bli nøye vurdert av partiets medlemmer i Hedmark. Så til Høyres representanter i salen vil jeg si: Det er ingen skam å snu. Einar Steensnæs (KrF): Å bygge veier i dette landet er ikke lett. Vi har en vakker, men stri natur. Parsellen Teigland - Håland på Rv 11 langs Åkrafjorden har hatt en ganske sørgelig utvikling, da det nok er mer strie mennesker enn stri natur som er årsaken til at dette viktige vegprosjektet ikke blir ferdig neste år som forutsatt. Dette er sterkt beklagelig fordi denne parsellen i dag hører til et av de mest problematiske vegstykkene i stamvegnettet vårt, en smal svingete veg som skjærer seg inn i en bratt fjellside langs Akrafjorden. De alternativ som flertallet i komiteen, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, SV og Kristelig Folkeparti, peker på, er alternativ som hele tiden har samlet bred lokal oppslutning. problemer. Men nei. Statsråd Opseths beslutning på anken fra et lite mindretall om at vegen skulle gå inn Stordalen langs et vernet vassdrag i strid med anbefalingene fra fylkesmann, Vegdirektoratet, regionråd og en rekke faginstanser, har ikke skapt ro om saken og fart i fremdriften av prosjektet. Det har stadig kommet nye anslag om kostnader, miljøkonsekvenser og kulturvernkonflikter knyttet til statsrådens trasévalg. Dermed har også statsrådens løfter om en ferdigstillelse i 1998 stadig blitt mer tvilsomme. Representanten Magnar Sætre stilte et par spørsmål i sitt innlegg i formiddag som jeg gjerne vil besvare. Han viste til at valg av alternativ 2 ville bety ytterligere forsinkelser. Jeg synes det er en dristig påstand. Hadde hans egne partifeller lokalt akseptert den løsningen som samlet flertall både i Etne kommunestyre, i faginstansene og i Vegdirektoratet, ville veganlegget trolig kunne stått ferdig om ett til to år. Mindretallsanken har klart forsinket dette viktige vegprosjektet med flere år allerede. I tillegg viser ferske uttalelser både fra fylkeskonservator i Hordaland og fra fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernsjefen at Stordalen-alternativet ville sendt planprosessen ut på en ny ørkenvandring. Nei, dette er verken noe nytt eller et forsøk på å flytte regjeringskontorene til Stortinget, slik noen vil ha det til. Stortinget bringer nå saken tilbake der den var, med sunn fornuft og god miljøpolitikk kombinert i en praktisk løsning som regionen kan samle seg om. Alle uttalelser tyder på det. Jeg er heller ikke særlig i tvil om at statsråden lojalt vil følge opp Stortingets vedtak i dag. Men jeg vil gjerne gå noe videre. Ut fra denne sakens spesielle karakter og forhistorie vil jeg sterkt oppfordre statsråden til å bruke sin innflytelse til å påse at prosjektering og gjennomføring av det valgte traséalternativet nå kan gå så raskt som overhodet mulig til beste for trafikksikkerhet, næringsutvikling og miljø i denne regionen. En slik målrettet oppfølging håper jeg statsråden vil finne både ønskelig og nødvendig, og jeg ser fram til at han vil bekrefte dette ved avslutningen av debatten her i dag. Får jeg tilføye at min anmerkning om de strie menneskene ikke var rettet mot statsråden, i hvert fall ikke spesielt mot statsråden. Signe Øye (A): Samferdselsdepartementets budsjett har hatt et svært høyt investeringsnivå i de siste årene. med høy arbeidsledighet. Det har også selvsagt bidratt til å legge grunnlaget for bedring i næringslivets konkurransekraft. Et flertall i samferdselskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil tilføre Østfoldbanen ytterligere 95 mill. kr i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Det er bra. Satsingen på jernbanen er viktig. Dersom NSB ikke klarer å konkurrere med f.eks. ekspressbusser, som det nå settes opp enkelte steder på Østlandet, og som for pendlerne er mer attraktive enn NSB, er vi ille ute. Pendlerne er NSBs viktigste kundegrunnlag i enkelte deler av landet, f.eks. i Østfold. Derfor er det så viktig at vi kan øke ressursene til jernbanen slik at NSB kan bli det mest effektive og moderne kommunikasjonsmiddelet. Ved siste budsjettbehandling sa en enstemmig samferdselskomite følgende om ElB fra Ørje til Akershus grense: «Komiteen mener at ElB gjennom Østfold snarest må få en standardheving. Komiteen viser til at ElB er en av landets viktigste vegforbindelser med utlandet. Den høye trafikk og store ulykkesfrekvens på denne vegen gjør at komiteen ber om at departementet må prioritere denne vegen ved utarbeidinga av neste års budsjett.» Altså i 1995-budsjettet. Etter denne sterke uttalelsen burde det ikke være tvil om hva Stortinget mente om behovet og om hva som skulle prioriteres i 1995. Det ligger også i neste års budsjett inne merknader som påpeker behovet for investeringer på denne veistrekningen. Marker kommune valgte imidlertid å anke avgjørelsen til veisjefen i Østfold, og saken har vært til ankebehandling i Vegdirektoratet og i departementet i 3/4 år - lang, lang tid, men - ? At Marker kommune valgte å anke trasévalget, får vi akseptere. Det er klart en demokratisk rett de hadde. At det skulle forsinke veiprosjektet med ett år er vel vanskeligere å akseptere. Som kjent er anken nå avgjort og ikke tatt til følge. Denne avgjørelsen kom etter at Regjeringens budsjettforslag var lagt fram, og det ligger ikke an til noe flertallsforslag om bevilgninger her i dag. Tidsplanen framover nå er i henhold til vegkontorets planer at anleggsstart kan skje 1. august 1995, og at det er behov for en bevilgning på 30 mill. kr i 1995 for å starte opp prosjektet. Neste budsjettrunde er revidert nasjonalbudsjett. Det er vel derfor grunn til å forvente at det ligger bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett til våren. Eva Heir (SV): riksmedia, så handler det ikke om protester mot selve Gardermobanen. Men mange er opprørt over at utbyggingsplanene fra Gardermobanen A/S tar så lite hensyn til lokalmiljøene og befolkningen som blir berørt av utbyggingen. Akershus SV registrerte i fjor høst at Gardermobanen A/S ikke har lagt fram en samlet plan eller analyse for hele utbyggingsområdet. Vi merket oss dessuten at lokale innspill både fra offentlig og privat hold ble avvist kontant i utgangspunktet. Gardermobanen A/S viste konsekvent til de økonomi- og tidsrammene som Stortinget hadde fastlagt, og ville for så vidt legge ansvaret der det hører hjemme. Det skal Gardermobanens talspersoner ha: De holdt seg til Stortingets forutsetninger til punkt og prikke. Men det er ikke blitt rom for samordning med lokale planmyndigheter, berørte parter eller miljøkrav. Den ansvarlige statsråden har, så vidt jeg vet, ikke gitt tilbakemelding til denne forsamlingen om problemene som er kommet for en dag, eller de løsningsmulighetene som er påpekt. Da Akershus SV laget sin hvitbok om utbyggingen av Gardermobanen, var det med utgangspunkt i at denne jernbanesatsingen har mange miljømessige kvaliteter. Å satse på jernbane er i prinsippet miljøvennlig, men den konkrete planleggingen av Gardermobanen har skapt motsetninger mellom de prinsipielle og de lokale og regionale miljøhensyn. Dessuten viser det seg at planleggingen står i motsetning til Regjeringens egne rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det er denne forsamlingen som kan ivareta de hensyn som er nedfelt i rikspolitiske retningslinjer, og dermed ivareta miljø, lokalsamfunn og befolkning som blir berørt av beslutningene. Det kan gjøres med et enkelt grep. Forslaget om å utvide lånerammen til Gardermobanen A/S vil nok påvirke graden av lønnsomhet i prosjektet, men likevel vil banen gå med overskudd fra første år. Forventet overskudd med de forutsetningene som Gardermobanen A/S har lagt inn, ble estimert til 370 mill. kr i første hele driftsår, stigende til det dobbelte etter 20 år. Så denne bedriften kan tåle et slikt grep. Viktige prinsipper står utsatt til i denne saken. Vi må holde fast på at forurenser skal betale, også når det gjelder utbygging av Gardermobanen. Dersom planene blir gjennomført etter dagens rammer, må lokalbefolkningen og kommunene betale prisen for dårlig miljøplanlegging. Nå har Stortinget endelig fått anledning til å ivareta hensynet til miljø og lokalsamfunn. benytter denne muligheten til å løse en så stor og viktig utbyggingssak på en måte som tjener miljø og lokalsamfunn. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Få stader vil lysta til og den kortsiktige gevinsten ved å driva stortingsregjereri vera så stor som innanfor samferdselssektoren. Kommunikasjon er viktig for oss alle, og særleg innsikt har dei fleste av oss i eige distrikt. Ikkje minst av den grunn er det viktig at saker vert skikkeleg handsama, og at det grunnlaget som ein tek avgjerder på, vert så sakleg og godt som mogleg, så godt at ein kan svara rimeleg sakleg når det gjeld innspel som kjem frå ulike hald. Dette gjeld i dette budsjettet i høve til trafikksentral på Kvitsøy, ein sentral som eg og Rogaland Arbeidarparti ynskjer skal koma, og som alt tyder på vil koma. Avgjerda skal takast i løpet av 1995, men Fiskeridepartementet treng noko nærare utgreiing. Det respekterer eg. Det tener ofte ei sak på lang sikt at den er best mogleg klargjord før endeleg avgjerd vert fatta. Det gjeld og dette spørsmålet. Tidlegare i dag la representanten Thorhild Widvey breisida til når det galdt samferdselsministeren sitt forslag til traséval for Akrafjordvegen, og mange har følgt opp, m.a. Rogalands representantar. Desse representantane veit sikkert like godt som meg at dette alternativet som fleirtalet nå tilrår, har lite støtte i Rogaland. Så vidt eg hugsar då dette vart omtalt i Rogaland, var det berre SV som tok atterhald på det alternativet som samferdselsministeren la fram. Dette knytte seg opp mot situasjonen i Sauda. Eg lurer i tillegg på kva som har skjedd i denne salen sidan ein har forandra syn så mykje sidan i fjor, då det berre var SV som problematiserte dette alternativet. Representanten Widvey har ikkje støtte i Sauda for ei endring, og heller ikkje i Etne. I Sauda ser ein på Stordalen-alternativet som svært viktig i høve til utvikling av det som no er ein nokså einsidig industristad som treng all den drahjelpa dei kan få for å halda oppe og vidareutvikla lokalsamfunnet. I Etne støttar 24 av 29 samferdselsministerens forslag. Representanten Widvey og fleirtalet har heller ikkje støtte i lastebilnæringa, som i Dagens Næringsliv i dag problematiserer dette. Elles er eg glad for at ein samla komite ber departementet koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis ein kan få politisk styring med disponering av ferjemateriell. Etter ein sommar med store problem m.a. i Rogaland er dette svært naudsynleg. 1994. Em. 7. nov. -1) Bev. på statsbudsj. 1995 vedk. Fiskeridep. og Samf erdselsdep. 2) Forslag fra repr. imponerande for dei turistane som me så gjerne vil skal koma - og koma attende - til Noreg. Det er vidare med interesse eg har merka meg at eit forprosjekt om bruk av naturgass i riksvegferjer er avslutta, og at det på bakgrunn av dette vert vurdert om det bør setjast i gang eit prøveprosjekt. Ei omlegging til gassdrift vil tena miljøet, og eg går ut frå at miljøgevinsten vert rekna med når dette skal vurderast. Ole Johs. Brunæs (H): Jeg vil først gi noen blomster til statsråden når det gjelder Televerkets utvikling. Televerket har gjennomgått en helt nødvendig omorganisering i en tid med stadig økende konkurranse. Televerket er en bra bedrift med alle muligheter i den stadig økende konkurransen som foregår, og der synes jeg det er grunn til å si at statsråden har kjørt et ryddig og greit løp. Økningen i lufttrafikken har vært betydelig større enn det som er lagt til grunn ved økning av luftfartsavgiftene, og denne betydelige økning i lufttrafikken skulle tilsi en viss reduksjon eller i verste fall en meget moderat utvikling av avgiftene og gebyrene. Høyre er opptatt av at avgiftene og gebyrene harmoniseres med de tilsvarende i andre konkurrerende land. Det må også settes større krav til effektivisering av Luftfartsverket, og vi er ikke i tvil om at det er et betydelig potensial for å få til dette. Jeg vil også peke på det som ligger til grunn for Høyres forslag om at Stortinget ber Regjeringen vurdere Luftfartsverkets pris- og avgiftspolitikk med hensyn til en bedre fordeling og til konkurransedyktighet for brukerne av Luftfartsverkets tjenester. Det som ligger bak her, er nettopp at det er vanskelig for departementet å si hvorledes avgiftsendringer vil slå ut for de ulike flyselskaper og for de ulike flytyper. Vi har også pekt på de avgiftsendringer og ganske voldsomme gebyrendringer - i hvert fall på noen punkter - som den ikke-kommersielle luftfarten har vært rammet av. Så til slutt vil jeg påpeke to tilfeller av urent trav under debatten. Det gjelder representanten Eirin Faldet, som sier at Høyre ikke vil gå til forlengelse av Gardermobanen fra Gardermoen til Eidsvoll. Det er - for å si det som det er - desinformasjon, det er ikke riktig. Vi holder fast ved vedtaket fra oktober 1992, det synes jeg ærlig talt at en stortingsrepresentant skulle holde seg å jour med. Det gjelder også Ragnhild Barlands utfall mot Høyre om at vi ikke vil ha mer jernbaneutbygging. Det som Høyre har gjort, er at vi har foreslått å øke investeringene i jernbanen i forhold til Regjeringens forslag. burde ta før hun tok Høyre, var Regjeringens eget forslag. Anneliese Dørum (A): Stortinget kan i dag være med på å forhindre at Gardermobanen gjennom Lillestrøm kraftig forverrer forholdene for alle dem som bor langs banen. Mindretalsforslaget om å øke lånerammen til Gardermobanen med 200 mill. kr vil for det første være tilstrekkelig til å finansiere en kort tunnel, i tillegg vil det bli midler igjen til andre miljøtiltak. De forutsetninger som lå til grunn for Stortingets behandling av Gardermobanen gjennom Lillestrøm, har i ettertid vist seg ikke å holde. Den gang ble det regnet med at 60-70 boliger ville få støy over retningslinjene. De siste tallene fra NSB Gardermobanen viser at det dreier seg om over 450 boliger. En rekke boligeiendommer ligger meget nær banen, flere steder under ti meter. For blokkbebyggelsen langs banen vil støyskjermene ha begrenset effekt. Løsningen for blokkene er, så vidt jeg forstår, at de skal lukkes hermetisk, balkongene skal kles inn, vinduene isoleres og det skal bli et lukket ventilasjonsanlegg. Dette er ikke noe særlig trivelige boforhold. Det har fra flere hold blitt hevdet at støysituasjonen i framtiden vil bli bedre enn i dag. Dette er ikke riktig. De siste tallene fra NSB Gardermobanen viser at situasjonen for boliger med støyverdier over 55 dB og 60 dB blir omtrent lik i framtiden i forhold til i dag. Men det én stor forskjell. Antall passerende tog øker fra dagens 87 til 396 pr. døgn. Antall tog på natten øker fra 16 til 70. Det er denne voldsomme økningen i antall tog som gjør at støybildet for framtiden blir kraftig forverret. På tross av dette har NSB Gardermoen holdt fast på alternativet «støysvak daglinje» gjennom Lillestrøm. Deres viktigste argument er kostnadene. NSB Gardermoen må holde seg innenfor bestemte kostnadsrammer. Det er derfor Stortinget som nå må si fra, og det er Stortinget som må øke lånerammene slik at storsamfunnet ikke påfører den uskyldige tredjepart for store belastninger. Vi må også ha i tankene at denne jernbanen skal bestå i mange generasjoner framover. Det er for framtidens høyhastighetsbane vi skal planlegge, og ikke tenke på dagens uskjermede bane fra 1854. Når jeg i dag vil støtte mindretallsforslaget om å øke lånerammen til NSB Gardermobanen, er det under den klare forutsetning at midlene skal gå til bl.a. en kort tunnel gjennom Lillestrøm. Thorhild Widvey (H): Magnar Sætre etterlyste hva som er nytt i Åkrafjord-saken siden i fjor - og han utfordret da spesielt Høyre. Han kom også med den dristige påstand at det alternativet som nå skisseres, vil bidra til en utsettelse. Jeg henviser bare til det representanten Steensnæs sa, at det jo nettopp er Stordalen-alternativet som har bidratt til at prosjektet blir dratt ut i tid. Det er det vedtaket som i sin tid ble gjort, som har skapt stor usikkerhet. Reguleringsplanen som var varslet før sommeren 1994, er ennå ikke kommet. Det kan derfor være betimelig å spørre hvilken sommer man her i realiteten snakket om. Kanskje var det sommeren 1995 eller 1996 som egentlig var utgangspunktet? Sannsynligheten er veldig liten for at reguleringsplanen for Stordalen blir ferdig før jul. I Haugesunds Avis for sist lørdag kan man lese hva miljøvernsjefen hos fylkesmannen i Hordaland sier: «Aasen seier at ein serie av problem og konflikt i dalen vil gjera det svært vanskeleg å få ein godkjent plan. Vegsjefen er til og med optimist når han seier at reguleringsplanen er ferdig til jul. Miljøvernavdelinga er framleis ikkje involvert i dette arbeidet. Me har ikkje ein gong fått svar på eit brev med bøn om ein lengre tunnel for å koma utanom ein del av konfliktane i Stordalen. Slik eg ser det, er det ingen tvil om at dette alternativet tar lengst tid. Særleg fordi me også veit at Vegdirektoratet har bede Rogaland Vegkontor om ein konsekvensanalyse for Saudaveg og at det blir svært urealistisk å kopla denne saman med ein Rv 11 i Stordalen. Og kva er poenget med Stordalentrase dersom Saudaveg ikkje kan koma innpå?» Dette er det kanskje betimelig å stille spørsmål om. Da man i sin tid gikk inn for dette trasévalget, var jo argumentet nettopp at Sauda skulle få vei - det var iallfall hovedtyngden av argumentasjonen i media fra Arbeiderpartiets representanter, som har forsvart dette alternativet på Vestlandet. Tidsperspektivet som representanten Sætre og andre nå prøver å gi for planleggingen av alternativ 7, synes jeg stemmer svært dårlig. Det er ingen kjente konflikter her som skulle tilsi at det skulle ta mer tid. Jeg kan heller ikke se at alternativ 2 synes å gi større problemer enn det som har vært i forhold til Stordalen-alternativet. Høyres del. Vi vil derfor bidra til å omgjøre valget her i dag. Jeg vil til slutt bare få lov å komme med en rettelse i innstillingen. Det gjelder kap. 1064 i forslaget til vedtak, som er oppført med 118 mill. kr. I henhold til flertallets merknader på side 9 i innstillingen skal kap. 1064, post 60, som gjelder fiskerihavneanlegg, økes med 8 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag, fra 8 til 16 mill. kr. Sluttsummen på kap. 1064 skal derfor være ikke være 118 mill. kr, men 126 mill. kr. Johanne Gaup (Sp): Vi er nå kommet så langt ut i debatten at det kanskje kan være på tide å foreta en liten oppsummering - jeg tenker da på hva som står i budsjettframlegget fra Regjeringen i forhold til det som står i innstillingen. Det skal bevilges mer penger til jernbanen enn det som var foreslått. Det er rettet kritikk mot økonomistyringen i NSB. Det blir mer penger til havner enn statsråden hadde foreslått, og det ligger - kan en kanskje si - et krav i innstillingen om at havner skal få mer penger i årene som kommer. Det er rettet kritikk mot nedskjæringen på vedlikeholdsbudsjettet. Det er også rettet kritikk mot Luftfartsverket når det gjelder personalkostnadene der og flykontrolltjenesten. Og en går inn for at det skal legges større vekt på miljøhensyn innenfor de enkelte prosjektene. Hvem er det som har vært med på skape flertall for dette i budsjettbehandlingen? Jo, det er bl.a. Arbeiderpartiet. Det må bety at Arbeiderpartiet heller ikke har vært fornøyd med sin regjerings framlegg til statsbudsjett på samferdselsområdet. Det er også sagt fra Arbeiderpartiets side her i dag at det ikke skal foretas noen endring i distriktsprofilen. I tillegg er det fortsatt et godt håp - for å si det slik - om at det sjøfarts- og fiskerikomiteen har gått inn for, blir fulgt opp når det gjelder kontroll- og treningssenter for Loran C i Bø i Vesterålen, til tross for at Regjeringen gikk imot det i proposisjonen. En del ting har Arbeiderpartiet ikke vært med og bevirket flertall for - og jeg vil da vise til plassering av trafikksentralen på Kvitsøy og Åkrafjordveien og nei til salg av NSBs fiberkabelnett til Televerket. Mitt spørsmål til Regjeringen ved de to statsrådene er: Vil man ved framleggelsen av statsbudsjettet for samferdsel for 1996 ta hensyn til de endringene i budsjettet som Arbeiderpartiet har vært med og bevirket flertall for? Og jeg har et spørsmål til: Når kommer kortbanemeldingen som det vises til i budsjettforslaget? Fristene for fremleggelse har gått ut med jevne ukers mellomrom. kunne være interessant å få vite når denne meldingen endelig kommer. Magnus Stangeland (Sp): Etter denne debatten så langt teiknar det seg eit politisk kart over situasjonen når det gjeld Regjeringa si haldning til samferdsel. Det må konstaterast at det ser ut til at miljøsatsinga til Regjeringa har vore for dårleg, og at det er eit fleirtal som kjem til å gå inn for at det miljøfiendtlege Stordalen-alternativet fell. I tillegg ser vi at Stortinget her har gått inn for å auka investeringane til NSB. Det er i tillit til at NSB skal koma «meir på sporet» igjen, at dei skal få betre materiell, slik at vi kan få utført den tenesta som folk og publikum forventar. Når det gjeld rassikring, er eg litt overraska over at ikkje andre enn Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV støttar ei auka satsing her. Men eg har jo merka meg at Høgre har gjeve uttrykk for at dette er noko som dei gjerne kjem tilbake til seinare når det gjeld meir konkrete prosjekt, så det heng også eit håp der. Når det gjeld Stad-tunnelen, har statsråden her gjeve uttrykk for at han vil bruka tida godt og raskt koma tilbake til Stortinget med ei vurdering av dei siste rapportane. Det synest eg var eit positivt svar. Elles når det gjeld dei tre spørsmåla som er retta til statsråden om NSB, kan det konstaterast at til spørsmålet om å setja i gong og vurdera styringssystemet, har statsråden sjølv gjeve seg ei ventetid her til neste styremøte i NSB og gjeve styret ein sjanse til sjølve å ordna opp. Eg tolkar det slik. Når det gjeld spørsmålet om drifta for neste år, verkar statsråden noko usikker, og eg ser ikkje bort frå at han vil koma til Stortinget ganske tidleg med kanskje nye opplysningar. Der får vi jo venta og sjå. Når det gjeld det siste spørsmålet, som går på Norsk jernbaneplan og revideringa av den, har også statsråden her opna for at det vil skje. Eg er difor nøgd med at statsråden og Regjeringa tar på alvor dei spørsmålsteikna som vi no har sett frå Stortinget si side når det gjeld NSB. Og så kort til Gardermobanen. Det er klart at vi håpar at dei miljøstandardane som vi har sett der, skal følgjast opp. Og sjølv om dette skulle medføra at ein må byggja ein kort tunnel ved Lillestrøm, er det viktig at vi følgjer opp dei standardane som er lagde i føresetnadene for denne banen. Inge Myrvoll (SV): Jeg skal begynne med å rette opp en feil. Nordland, overføring fra E 6 til Igerøy-vegen med 8 mill. kr. Det skal strykes fordi flertallet i komiteen går inn for det samme, sånn at det ville være uheldig om forslaget fra SV ble nedstemt samtidig som flertallet i komiteen i merknaden går inn for det på side 30. Den setningen skulle altså vært strøket. Så noen kommentarer til områder jeg ikke berørte tidligere i dag. Når det gjelder Posten, er jeg i hovedsak enig med det representanten Stangeland sa om postnettet og utbyttepolitikk, og skal derfor ikke utdype det nærmere. Representanten Heir har gjort rede for SVs syn på Gardermobanen. Jeg viser også til den merknaden vi har på side 41, hvor vi viser nettopp til miljøkonfliktene i Lillestrøm når vi foreslår å utvide låneramma med 200 mill. kr. Samtidig må jeg si jeg ble litt overrasket over at representanten Brunæs ble litt indignert over måten Høyre var omtalt på når det gjelder jernbanepolitikk. Det er klart det kan være at noen har framstilt det litt galt. Men samtidig må jeg si at jeg blir ganske overrasket over Høyres forslag, å øke investeringene i forhold til Regjeringen med 70 mill. kr til kjørevegen, samtidig som man tar dramatiske kutt på drift og vedlikehold og enda mer dramatiske kutt på trafikkdelen. Og da begynner jeg å lure på hva slags jernbane man sitter igjen med, når et av de virkelig store problemene med åfå driften til å gå, jo bl.a. er vedlikeholdssituasjonen. Så jeg må si at Høyre her har en forunderlig politikk. Jeg ble også litt overrasket over representanten Stangelands tre spørsmål. For når det gjelder det første spørsmålet, virket det jo tidligere i dag og på radio som om han etterlyste ekstern kompetanse, mens komiteen nettopp har stilt seg kritisk til det og mener at først må man se på hva NSB har. Så jeg har ikke helt skjønt hva han mente med det. Jeg har heller ikke fått noe svar på hva Senterpartiets nye prinsipp er når det gjelder investeringer i kjørevegen. Man går inn for å ta opp lån, og hva slags type inntekter som skal kunne dekke opp de lånene, kunne jeg jo etterlyse på nytt. Til representantene Dalheim og Hiim når det gjelder drammenspakka: SVs ståsted er at trafikken skal føres utenom byen, og at vi for lokaltrafikken må prøve å lage et skikkelig kollektivtilbud og ikke bygge opp en gigantisk trafikkmaskin hvor mest mulig trafikk skal ledes gjennom Drammen. Så vi har et utmerket miljøpolitisk ståsted der. Det er noen som har snakket om stortingsregjereri når det gjelder Etnevassdraget. gjelder vern av vassdrag, er advarsler mot vegbygging. Når da Regjeringa legger opp til vegbygging i et vassdrag som Stortinget har vedtatt vernet, er det meget viktig at Stortinget sier: Der skal ikke vegen gå. Ellers etterlyser jeg fra statsråden noen kommentarer til forutsetningene for stamvegen og også noen kommentarer omkring tunnelmassen - om det er mulig å seige den med dårlig resultat, men likevel seige den. Hans J. Røsjorde (Frp): Bare ganske kort til kap. 1322 i Fremskrittspartiets forslag, nr. 24. Der har det falt ut en omdisponering med nedkuttinger og påplussinger som er knyttet til Oslo. Det er årsaken til at forslaget er blitt beriktiget. Så et kort spørsmål til samferdselsministeren. Det har kommet et utkast til nye forskrifter om luftfartssertifikater som har medført ganske betydelige problemer for en yrkesgruppe, basert på kriterier som jeg håper er mulig å tilpasse til en mer praktisk fremgangsmåte enn det Luftfartsverket til nå har vist. Jeg vil benytte anledningen til å spørre statsråden om hvor denne saken nå står. Så ganske kort til forslagene som Høyre har fremmet i innstillingen. Her er det ganske mange gamle og fullt ut gode forslag som Fremskrittspartiet har fremsatt tidligere, og som vi kjenner igjen i Høyres forslagsrekke. Jeg synes det er hyggelig og positivt, og vi skal selvsagt slutte oss til alle Høyres gode samferdselsforslag her. Så til noe som jeg må si irriterer meg litt etter hvert. Det er ordet «miljø» brukt i nesten enhver sammenheng. Det er ikke den ting man ikke bruker ordet miljø om, og etter min mening etter hvert også misbruker det. Innen transport bruker man også «miljø» på alle mulige måter. Jeg er overbevist om at det som betyr noe for landets innbyggere, er å skaffe effektiv transport for å dekke de behovene den enkelte familie har - enten det er å transportere barn til barnehagen med egen bil, finne andre kommunikasjoner, frakte barn til skolen, ha en sikker og effektiv vei til jobben, komme seg hjem igjen, ha transportdekning for næring og industri, reise i forbindelse med utøving av yrke, det gjelder f.eks. pendlerne, feriereiser og ellers alt det som er en del av hverdagen. Da spør man seg i grunnen ikke så veldig mye og så veldig ofte om miljøeffekten av dette, for den kommer etter hvert dersom man er i stand til å legge opp et opplegg som folk har bruk for. Men vi som politikere har en tendens til å dytte på landets innbyggere transportmetoder som de ikke er tjent med. behov den enkelte familie og de enkelte næringer har. Da må man være villig til å se på hva folk vil, og ikke dirigere dem. Jeg er litt oppbrakt over dette evinnelig miljø-bejaende omkring NSB. Fortsatt er det slik at toalettene er lukket mellom Drammen og Oslo, i påvente av et bedre miljøsystem. Det forteller litt om dette. Jeg håper at en overordnet strategiplan for norsk samferdselspolitikk kan bidra til å sette miljøet i en bedre sammenheng med økonomien. Statsråd Kjell Opseth: Eg vil berre få lov å seie til representantane Eva Heir og Anneliese Dørum at det ikkje er rett at lokale politiske miljø ikkje har fått uttale seg om utbygginga av Gardermoen - både flyplassen og Gardermobanen. Det var før Stortinget tok si avgjerd gjennomført ein konsekvensanalyse etter plan- og bygningsloven. Denne var ute på høyring i samsvar med reglar og forskrifter, og det kom få motsegner mot prosjektet. Difor må eg også ta avstand frå at Stortinget ikkje har fått informasjon om talet på støyutsette som blir resultatet av utbygginga av Gardermobanen. Det faktiske forholdet er at det blir mindre etterutbygging enn det er i dag. Så til rv 11 Akrafjorden. Eg hadde ikkje tenkt å seie noko særleg om den saka, men for ikkje å bli teken i ettertid, må eg slå fast at Stortinget sitt vedtak vil føre til ei utsetjing av dette prosjektet på minimum eitt og eit halvt år. Det er no eingong slik at det ikkje er nokon instans som kan gjere motsegn meir enn ein gong, og om det er ein instans som legg inn motsegn eller det er fleire, vil tidsbruken bli omtrent den same. No skal vi altså begynne å planleggje eit nytt prosjekt. Det tek i alle fall eitt år. Så er det lengre byggjetid for dei to alternativa som no er tilrådde, og dermed er vi oppe i minimum eitt og eit halvt år. Så til spørsmålet om endra prioriteringar innanfor vegsektoren - både når det gjeld rassikring og ElB i Østfold. Eg vil gjere merksam på at Stortinget i 1993 vedtok ein langtidsplan som heiter Norsk veg- og vegtrafikkplan. Det er den Vegdirektoratet og Regjeringa held seg til. Dersom det no er eit signal i Stortinget om at ein ikkje skal følgje dette plandokumentet lenger, må Stortinget gje klar beskjed om det. Er det derimot slik at fylka ønskjer å prioritere rassikring eller ElB i Østfold sterkare enn det som var grunnlaget for Norsk veg- og vegtrafikkplan, ja så må fylka gjere det. Når fylka ikkje prioriterer rassikring, går eg ut frå at det er eit teikn på at dei ikkje tek det så alvorleg som dei av og til gjev uttrykk for. ompriorite(Statsråd Opseth) ringar innanfor dei rammene som Vegplanen inneheld. Oscar D. Hillgaar (uavh): Komiteen har lagt noen relativt sterke f øring er når det gjelder Luftfartsverket inn i sin innstilling. Jeg hadde for så vidt ikke tenkt å si noe om det, hadde det ikke vært for at det var blitt gjentatt under debatten. Komiteen har altså gitt uttrykk for relativt klare meninger om konflikter som vi har sett i norsk luftfart, og jeg håper at disse synspunktene fra komiteen ikke blir en tvangstrøye for statsråden. Seiv om det er fem år siden mine sertifikater gikk ut - og jeg følgelig ikke føler meg inhabil lenger - har jeg likevel litt oversikt over hva som skjer der. Man kan ikke forutsette at tjenestemenn som blir pålagt overtid utover arbeidsmiljølovens grenser, blir pålagt ferieavvikling basert på overtid, eller at det må brukes overtid på å avvikle velferdspermisjoner som er bestemt gjennom vedtak her i denne salen, svangerskapspermisjon etc. Man kan ikke forutsette at slike pålegg skal bli fulgt uten at det inngås avtaler som regulerer arbeidstid, som regulerer bruken av overtid og regulerer en ryddig form for ferieavvikling når man altså ikke kan få ferie til den tid man egentlig skal etter regelverket. Denne type konflikter i Luftfartsverket har gått i arv i årtier. Det tyder jo på at det dreier seg om organisatorisk svikt og ikke at folk er «fulle av mark», for å si det på godt norsk. En avtale som rydder opp, er følgelig nokså nødvendig og må ikke ødelegges gjennom for stramme tolkninger av den synsing og mening som komiteen har gitt uttrykk for. Statsråd Jan Henry T. Olsen: Representanten Ludvigsen tok opp spørsmålet om det var slik at statsråden fortsatt står ved den holdningen han tidligere har gitt uttrykk for når det gjelder Loran C-stasjonens kontroll- og treningssenter i Bø i Vesterålen, hvor jeg skulle ha uttalt: «Generelt sett vil jeg si at det absolutt ville være en fordel om vi kunne etablere trenings og kontrollsenteret i Norge, og da i Bø i Vesterålen.» Nei, jeg mener det var riktig å si det, fordi det var nettopp det som var fundamentet i Regjeringens vurdering av et kontroll- og treningssenter i Bø i Vesterålen at vi fant det interessant. Men da vi kom fram til at dette hadde en negativ nytte-kostverdi på minus 31,5 mill. Vesterålen. Men jeg vil samtidig si at jeg har merket meg komiteflertallets merknad der de ber «departementet komme tilbake til finansiering og framdrift av et eventuelt drifts- og vedlikeholdssenter ved Loran-C- stasjonen i Bø i Vesterålen, og at bevilgninger ses i forhold til eventuelle investeringer som skal gjøres i forbindelse med det norsk-russiske samarbeidet i Barentshavet». Erling Folkvord (RV): Eg har oppfatta det som nå er på gang både når det gjeld Postverket, Televerket og NSB, som ei storstila og grunnleggande forandring som skal gå over mange år, og forandre tidlegare statseigde bedrifter som har tatt stor grad av samfunnsomsyn, til å bli marknadstilpassa forretningsmessig drivne verksemder. Med «forretningsmessig drivne verksemder» tenkjer eg på verksemder som vert drivne snevert etter dei same profittomsyn som styrer privateigde enkeltbedrifter. Viss denne utviklinga får halde fram og ikkje blir stansa, kjem det til å gi seg utslag i at vi om nokre år ikkje lenger vil ha same pris på posttenester same kor ein bur i landet, at ein vil få ei delvis avvikling noko tilsvarande endringane av Televerket, og at ein vil få ei drastisk endring av NSBs verksemd. Desse tre svære bedriftene er på ulike stadium i denne utviklinga. Høgre sine forslag er for så vidt prega av at Høgre må prøve å ligge litt framfor Regjeringa når det gjeld marknadstilpassing og privatisering. Det går m.a. fram av forslaget frå Høgre om at nokre av flyplassane skal gjerast om til aksjeselskap, og om å få ei vurdering om Luftfartsverket kan gjerast om til aksjeselskap. Når det gjeld Gardermobanen, der Regjeringa i utgangspunktet satsar på at det skal vere aksjeselskap, går Høgre inn for delprivatisering. Høgre vil også gjere NSB sitt trafikkselskap om til aksjeselskap. Det illustrerer at Arbeidarpartiet, altså Regjeringa, og Høgre er einige om kursen, men at Høgre må fremje nokre avvikande forslag for å gi inntrykk av at dei ønskjer å gå fortare fram. Raud Valallianse ønskjer ikkje nødvendigvis å behalde alle strukturane som ein har i bedriftene frå før, men vi vil slåst saman med både lokalsamfunnet og fagforeiningane for at alle dei tre verksemdene skal halde fram med å ta samfunnsmessige omsyn, at det skal vere det overordna, og ikkje kortsiktige bedriftsøkonomiske omsyn. Det gir seg m.a. utslag i at vi vil gå imot at Postverket sitt reguleringsfond skal tappast for 250 mill. kr neste år. Det vil føre til auka takt i nedlegginga av postkontor i 1995. Solveig Torsvik (A): Jeg vil tilrå Arbeiderpartiets representanter å stemme mot mindretallsforslagene i innstillingen, også mot samtlige mindretallsforslag som er fremmet og lagt ut i salen i dag. Utover det vil jeg tilrå Arbeiderpartiets representanter å stemme for komiteens tilråding med unntak av X. May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg skal også kome med ei stemmeforklaring, men først ein liten kommentar til statsråd Opseth, som snakka om rassikring til slutt her. Eg tolkar han slik at dersom fylka prioriterer rassikring innafor sine rammer, sjølv om det ikkje er med i vegplanen, skulle dette la seg gjere. Men vi har jo eksempel på at fylke i sine høyringsutkast til departementet har prioritert prosjekt til rassikring som ikkje har vore med på vegplanen, men som departementet har forandra i sitt utkast eller prioritert annleis når saka har kome til Stortinget. Så ei stemmeforklaring for Kristeleg Folkeparti. Eg vil rå gruppa til å stemme for forslag nr. 1, som vi er medforslagsstillar til, forslag nr. 2 utgår, likeins forslag nr. 3, som vert foreslått oversendt, og vidare at gruppa stemmer for forslag nr. 14, frå Høgre. Vi har ei litt anna grunngjeving enn det som Høgre har for det forslaget. Derfor vil eg kome med ei litt nærare forklaring. På prinsipielt grunnlag bør NSB sjølv ha kontroll over sitt infrastrukturnett. Televerket bør derfor ikkje få kjøpe NSB sitt fiberkabelnett. Når det gjeld spørsmål om ledig kapasitet i nettet, vil vi kome tilbake til det og går ut frå at Stortinget blir orientert om saka. Dersom vårt forslag nr. 23, kapittel 1322, post 71 om rassikring, fell, vil vi subsidiært støtte forslag nr. 7, frå Senterpartiet. Vidare vil eg rå til at vi stemmer imot IX - vi skal stemme for X, berre for å presisere det. Elles støttar Kristeleg Folkeparti innstillinga med unntak av eventuell alternativ votering der vi sjølv er forslagsstillar eller medforslagsstillar. Forslag nr. 36, frå Raud Valallianse, som er delt ut i salen, vil eg foreslå blir omgjort til eit oversendingsforslag. Det er eit interessant forslag, men vi håper RV vil oversende det. Når det gjeld Dokument nr. 8-forslaget, ligg det føre ei samrøystes innstilling, så vi stemmer sjølvsagt for den. Presidenten: Thorhild Widvey har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Thorhild Widvey (H): En kort stemmeforklaring: Jeg anbefaler Høyres representanter å stemme mot alle forslag unntatt våre egne og forslagene nr. 25, 26 og 27, fra Fremskrittspartiet, som er omdelt i salen. Når det gjelder romertallsforslagene, anbefaler jeg Høyres representanter å stemme for disse med unntak av IV punkt 1, V punkt 17 og IX og XI i sin helhet. Presidenten: Inge Myrvoll har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Inge Myrvoll (SV): En liten politisk visitt før stemmeforklaringen. Statsråd Opseth sa at det ville forlenge bygginga med 11/2 år ågå over på en ny trasé for Akrafjordveien. Men det er under forutsetning av at man kan starte og bygge gjennom Stordalen nå. Jeg vil bare minne om at det tok ganske lang tid å få avklart påklagingene på ElB i Vestfold, og de påklagingene var bare småting mot det som vil komme ved en veg gjennom Stordalen. Man vil få en mangedobling av påklaginger og anker. Og før han kan slippe bulldoserne laus, må han vente på at man har gått gjennom hele veitraséen med skei. Det kommer til å ta tid! Så skal vi komme i gang, må vi komme i gang på en ny trasé. Det er ikke sikkert engang at man får lov til å komme i gang i Stordalen når en har gått gjennom traséen med skei. Så en stemmeforklaring fra SV. Vi stemmer sjølsagt for egne forslag og de forslagene der vi er medforslagsstillere. Vi kommer til å stemme for Senterpartiets forslag, nr. 7, vedrørende rassikring dersom våre budsjettforslag skulle falle. Vi kommer til å stemme for Høyres forslag, nr. 14, når det gjelder salg av NSBs fiberkabelnett. Jeg har tidligere i dag sagt at vi har en annen begrunnelse, men det er veldig viktig at forslaget blir vedtatt, slik at vi får stoppet et eventuelt salg nå til Televerket. Vi kommer til å stemme mot kap. 4350 i innstillinga, som går på kjørevegsavgift, vi kommer til å stemme mot IV punkt 6, forskutteringa av ElB Hinna - Forus. Når det gjelder de omdelte forslagene, vil vi stemme mot forslagene fra Fremskrittspartiet. Vi stemmer også mot forslag nr. 28, fra Folkvord, hvor det er mye urealisme i budsjetteringa. Når det gjelder forslagene nr. 29-34 derimot, kommer vi til å stemme for forslag nr. 29, vi kommer til å stemme mot forslag nr. 30 - det har en del gode elementer, men det har også en del som vi ikke kan støtte. Vi kommer til å stemme mot forslagene nr. 31 og 32, for de har ingenting her å gjøre - de burde vært tatt opp i finanskomiteens innstilling. Forslag nr. 33 skal vi stemme for. Forslag nr. 34 skal til kontrollkomiteen når Riksrevisjonen har gjort jobben sin, så det stemmer vi mot. Vi stemmer også mot forslag nr. uavhengige, mot forslag nr. 38, fra Høyre, og mot forslag nr. 37, fra Venstre, som har mange positive elementer når det gjelder budsjettet, men vårt er bedre. Presidenten: Magnus Stangeland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Magnus Stangeland (Sp): Ei kort stemmeforklaring: Når det gjeld forslag nr. 3, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, som det tidlegare i dag vart nemnt skulle oversendast, vil eg her, sidan eg var forslagsstillar, formelt be om at forslaget blir gjort om til eit oversendingsforslag. Når det gjeld forslag nr. 14, frå Høgre, vil eg rå Senterpartiet sine representantar til å stemma for dette forslaget, men ut frå andre premissar, som ligg fast i innstillinga. Vi meiner det er viktig at NSB sjølv får ha sitt fiberkabelnett som ein del av infrastrukturen. Elles vil eg rå Senterpartiet sine representantar til å stemma for dei forslaga vi er medforslagsstillarar til. Når det gjeld dei forslaga som er omdelte i dag, vil eg tilrå at Senterpartiet stemmer mot samtlege forslag frå RV, Framstegspartiet og Venstre, bortsett frå forslag nr. 29, frå RV. Eg vil oppmoda Folkvord om å gjera det om til eit oversendingsforslag. Dersom han ikkje er villig til det, stemmer vi mot forslaget. Eg skal ikkje koma nærare inn på grunngjevinga for det, men det passar betre som eit oversendingsforslag. Elles stemmer vi for innstillinga og romertalsvedtaka slik dei ligg føre. Erling Folkvord (RV): Eg skal berre kort kommentere oppmodinga om å gjere nokre av RVs forslag om til oversendingsforslag. Når det gjeld forslag nr. 29, trur eg iallfall at det har inga meining, med det innhaldet forslaget har, å oversende det utan realitetsvotering. Når det gjeld forslag nr. 34, om prosjektering og bygging av Salhusbrua, vil eg gjerne be presidenten om at forslaget blir oversendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Som Myrvoll nemnde, er det jo der saka kjem til å bli behandla seinare. Så eg vil gjerne få forslaget oversendt dit til behandling når den tida kjem. Når det så gjeld forslag nr. 36, skal eg gjerne, slik det vart oppmoda om frå Kristeleg Folkeparti, gjere det forslaget som gjeld Storfjellveien, om til eit oversendingsforslag. statleg medverknad at eit slikt forslag blir oversendt til Regjeringa. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er avsluttet. Vi voterer først over sak nr. 1. Innstillingen og de fremsatte forslag tas opp til votering. Under debatten er det fremsatt i alt 38 forslag. Det er: Forslagene nr. 1 og 3, fra Magnus Stangeland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 2 er trukket. Forslagene nr. 4 og 5, fra Magnus Stangeland på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslagene nr. 6-8, fra Magnus Stangeland på vegne av Senterpartiet. Forslagene nr. 9-20 og nr. 38, fra Thorhild Widvey på vegne av Høyre. Forslag nr. 21, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Her opplyses at forslag nr. 22 utgår. Forslag nr. 23, fra May-Helen Molvær Grimstad på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslagene nr. 24-27, fra Hans J. Røsjorde på vegne av Fremskrittspartiet. Forslagene nr. 28-34 og nr. 36, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse. Forslag nr. 35, fra Oscar D. Hillgaar, Stephen Bråthen, Ellen Chr. Christiansen og Roy N. Wetterstad. Forslag nr. 37, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre. Forslag nr. 38, fra Thorhild Widvey på vegne av Høyre. Forslagene nr. 1-23 er inntatt i innstillingen, sidene 47-54, og forslagene nr. 24-38 er omdelt på representantenes plasser. Presidenten vil forslå følgende voteringsordning: Det voteres først samlet over de forskjellige fraksjoners mindretallsforslag under budsjettkapitlene. Det voteres så over innstillingens kapitler og de gjenstående mindretallsforslag til disse og til slutt voteres det over innstillingens romertall med gjenstående mindretallsforslag. - Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram. Presidenten tar først opp de forslag som er foreslått omgjort til oversendelsesforslag. Det er forslagene nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og nr. 36, fra Rød Valgallianse, og presidenten foreslår at innledningen på forslag nr. 3 blir: «Det henstilles til Regjeringen» osv. Forslag nr. 3 får da følgende ordlyd: fram en sak om videre framdrift og finansiering til drifts- og vedlikeholdssenter ved Loran C-stasjonen i Bø i Vesterålen.» Presidenten foreslår at innledningen på forslag nr. 36 blir: «Regjeringa blir oppmoda om» osv. Forslag nr. 36 får da følgende ordlyd: «Regjeringa blir oppmoda om å medvirke til at det blir sikra vegløsning for bygda Storfjell i Vågan kommune, om nødvendig ved statlig tilskudd.» Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det som bifalt. Likeledes er det foreslått at forslag nr. 34, fra Rød Valgallianse oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa legge fram materiale for en fullstendig gransking av ansvarsforholdene omkring prosjektering og bygging av Salhus-brua, så snart Riksrevisjonens rapport foreligger.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen - og anser det som vedtatt. Det voteres så over forslagene nr. 28, 29, 30, 31 og 32, fra Rød Valgallianse. Inge Myrvoll (SV) (fra salen): Hr. president! Jeg har gitt beskjed om at vi vil stemme for forslagene nr. 29 og 33. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti vil stemme for forslagene nr. 29 og 33. Da voteres det først over forslagene nr. 28, 30, 31 og 32. Forslag nr. 28 lyder: «Kap 1300 Samferdselsdepartementet Post 01 bevilges med kr 41157 000 Kutt i høge lønninger, 10 % effektivisering Kap 1300 Samf.dep. Post 71 bevilges med kr 8300000 Ensidig satsing på biltrafikken Kap 1301 Forsking og utvikling m.v. Post 21 bevilges med kr 20 000 000 Utredninger vedr. miljø, sikkerhet osv. Post 51 bevilges med kr 16 900 000 Samferdselsforsking Post 60 bevilges med kr 9 100 000 Tilskudd til transportplanlegging m.v. Post 70 bevilges med kr 45 200 000 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport Kap 1312 Oslo Hovedflyplass AS bevilges med kr 0 Ny hovedflyplass bygges ikke Kap 1321 Drift av statens veger m.v. Post 23 Vedlikehold bevilges med kr 3 000 000 000 Standard og omfang av dagens vegnett er tilstrekkelig til et kraftig redusert bilbruk. RV foreslår omlegging til en samfunnsmessig infrastruktur for nærings- og fritidsliv som krever mindre transport, og til alternative transportformer til biltransport. Kap 1322 Statens veganlegg Post 30 Riksveganlegg bevilges med kr 426 600 000 Begrunnelse se over Kap 1322 Statens veganlegg Ny post Sykkelvegnett bevilges med kr 600 000 000 Kap 1331 Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene Post 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtiltak i storbyene bevilges med kr 1 000 000 000 Kraftig satsing på investeringer i strømbusser/trikk Kap 1350 Statsbanenes kjøreveg Post 23 Drift og vedlikehold bevilges med kr 2 200 000 000 Post 30 Investeringer i linjen bevilges med kr 2 300 000 000 Denne økningen på 2 mrd kr er ikke mer enn det som må til i 1995 for å begynne å fylle løftene om ekstrasatsing på jernbane i Norsk Jernbaneplan, altså regjeringas eget forslag. Kap 4350 Statsbanenes kjøreveg bevilges med kr 0 Dette er kjørevegsavgiftene på godstransport, og er bare innført for at ikke jernbanen skal ta for mye gods fra vegtransport. Derfor bør de fjernes. Kap 1370 Kjøp av posttjenester Post 70 bevilges med kr 465 000 000 Sammenslåingen av Postbanken og Postgiro vil føre til mindre betaling til postnettet fra disse enhetene, og det er derfor nødvendig med større tilskudd for å hindre nedlegging av postkontor. Kap 2452 Postverket Post 24 Driftsresultat bevilges med kr - 1 000 000 Rasjonaliseringsmulighetene er overvurdert, driftsutgiftene må oppjusteres og driftsresultatet settes lik tidligere år.» Forslag nr. 30 lyder: «Det er Stortingets forutsetning at NSB skal stå for hovedtyngden av utbyggingsprosjektene med personale på stats-tariff. Stortinget forutsetter også at sentrale oppgåver som billettsalg, reisegodshåndtering, reinhold, skifting, konduktørtjeneste og lokomotivtjeneste, verkstedvedlikehold osv. utføres av personell fast ansatt ved NSB.» Forslag nr. 31 lyder: Gardermobanen blir forvaltningsbedriftens ansvar.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringa sørge for en revisjon av statens satser for bilgodtgjøring, slik at bilgodtgjøringa blir satt ned til et nivå som stimulerer til økt bruk av kollektivtransportmiddel. Regjeringa bes også innskjerpe kravet om at «reiser skal foregå på den for staten billigste måte.»» Votering: Forslagene fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 29 og 33, fra Rød Valgallianse. Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringa om å sikre at den nye Post- og girobanken får hovedansvaret for statens betalingsformidling.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringa gripe inn mot forsøk på å sette ut drift av fergene på anbud.» Sosialistisk Venstreparti har altså varslet at de vil stemme for disse forslagene. V otering: Forslagene fra Rød Valgallianse ble med 96 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.26.25) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 37, fra Venstre: «Kap. 1321 Drift av statens veger m.v. 24 Maskiner, materiell og driftsbygninger, bevilges med kr -460 000 000 Kap. 1322 Statens veganlegg 30 Riksveganlegg, bevilges med kr 4 026 600 000 Av samlet reduksjon på 400 mill. kroner blir 150 mill. kroner fordelt på prosjekt i samsvar med innstillingens forslag IX. Videre blir en reduksjon på ytterligere 250 mill. kroner fordelt slik: Østfold Ev 6 Tyssil-Børstad 20,0 Akershus Ev 6 Østfold gr.-Vestby 27,0 Buskerud Rv. 23 Oslofjordforbindelsen 15,0 Rv. Ev 16 Aurland-Lærdal 97,0 Finnmark Ev 69 Olderfjord-Nordkapp 36,0 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg 30 Investeringer i linjen, bevilges med kr 1 130 800 000 Av samlet økning med 250 mill. kroner fordeles 179 mill. kroner på prosjekt i samsvar med innstillingens forslag XI. Ut over dette fordeles 71 mill. kroner slik: Østfoldbanen Generelt 20,0 Drammensbanen Skøyen stasjon 15,0 Bergensbanen Tunga-Finse, Gråskallen 31,0 Ringeriksbanen 5,0» Votering: Forslaget fra Venstre ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 35, fra Oscar D. Hillgaar: «Kap. 1301 Forskning og utvikling bevilges med kr. 22 200 000 Kap. 1311 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser bevilges med kr. 100 300 000 Kap. 1320 Vegadministrasjon bevilges med kr. 1 367 900 000 Kap. 1321 Drift av statens veger m.v. bevilges med kr.3 224 000 000 Kap. 1322 Statens veganlegg bevilges med kr. 4 226 600 000 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg bevilges med kr. 130 600 000 Kap. 1330 Hurtigruten bevilges med kr. 196 000 000 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg bevilges med kr. 2 294 900 000 Kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel bevilges med kr. 976 800 000 Under kap. 1322 post 30 prioriteres følgende prosjekter innenfor gjenværende ramme: E 6 Ryenkrysset/riksvei 150 kryss ved Radiumhospitalet Oslo kr. 40 000 000 E 6 Østfold gr.- Vestby Akershus kr. 20 000 000 E 6 Tengerud-Hvam Akershus kr. 30 000 000 E 6 Ekebergprosjektet Oslo kr. 10 000 000 Rvll Torespæren-Hegstad Buskerud kr. 15 000 000» V otering: Forslaget fra Oscar D. Hillgaar ble mot 2 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet: «Kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 01 lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 39 730 000 post 11 varer og tjenester, bevilges med kr 25190 000 Kap. 1301 Forskning og utvikling, post 21 utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet m.v., bevilges med kr 9 000000 post 51 samferdselsforskning, bevilges med kr 6 900 000 post 70 tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, bevilges med kr 21200 000 Kap. 1310 Flytransport, post 70 tilskudd til innenlandske flyruter, bevilges med kr 180 000 000 post 71 kjøp av flytransporttjenester, bevilges med kr 0 Kap. 1311 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, post 60 tilskudd til ikke-statlige flyplasser, bevilges med kr 110 300 000 Kap. 1312 Oslo Hovedflyplass, post 90 lån til Oslo hovedflyplass, bevilges med kr 0 Kap. 1320 Vegadministrasjon, post 01 lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 854 600 000 post 11 varer og tjenester, bevilges med kr 340 800 000 post 30 investeringer i vegadministrasjonen, bevilges med kr 21500 000 Kap. 1321 Drift av Statens veger m.v., post 23 vedlikehold og drift, bevilges med kr 3 784 000 000 Kap. 1322 Statens veganlegg, post 30 riksveganlegg, kan overføres, bevilges med kr 4 876 600 000 Følgende utgifter foreslås redusert for Oslos vedkommende: Kollektivtrafikk Kr. 62 000 000 Gang/sykkelveier kr. 15 000 000 Miljøtiltak kr. 5 000 000 Trafikksikkerhetstiltak kr. 5 000 000 Sum Kr. 87 000 000 Følgende utgifter økes: Svartdalstunnelen kr. 16 000 000 Planlegging (Røatunnelen, Majorstuatunnelen, Slottsparktunnelen, Ljabrudiagonalen) kr. 20 000 000 Vestvendte ramper på Holmen (Rv 150) kr. 10 000 000 Oppstart Ullevål/Tåsen kr. 41000 000 Sum Kr 87 000 000 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg, post 60 tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg, bevilges med kr 275 400 000 Kap. post 70 tilskudd til hurtigruten, bevilges med kr 117 000 000 Kap. 1331 Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene, post 60 tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtiltak i storbyene, kan overføres, bevilges med kr 0 Kap. 1350 Statsbanens kjøreveg, post 23 drift og vedlikehold, kan overføres, bevilges med kr 1 569100 000 post 30 investeringer i linjen, kan overføres, bevilges med kr 860 800 000 Kap. 1351 Overføringer til Statsbanenes trafikkdel, post 70 betaling for persontransporttjenester bevilges med kr 553 000 000 post 71 tilskudd til NSBs personalsenter, bevilges med kr 0 Kap. 1352 NSB Gardermoen A/S post 70 refusjon av merverdiavgift, bevilges med kr 0 post 90 lån, bevilges med kr 0 post 91 ansvarlig lån, bevilges med kr 0 Kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel, post 30 investeringer ved jernbanedriften, bevilges med kr 523 300 000 Inntekter Kap. 4310 Flytransport, post 70 avgift til finansiering av kjøp av flytjenester, bevilges med kr 0 Fiskeridepartementet Kap. 1060 Kystadministrasjon, post 01 lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 46 350 000 post 11 varer og tjenester, bevilges med kr 22 400 000 Kap. 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, bevilges med kr 85 000 000 post 33 Farleder, kan overføres, bevilges med kr 18 000 000» Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 3 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 25, 26 og 27, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Maskinforvaltningen i Statens Vegvesen til et eget aksjeselskap.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at Statens Vegvesen må konkurrere på like vilkår med private entreprenører.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å delprivatisere Gardermobanen. Høyre og representanten Hillgaar har varslet at de ønsker å stemme for disse forslagene. V otering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.27.34) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres, bevilges med kr 43 200 000 Kap. 1321 Drift av statens veger 23 Vedlikehold og drift, kan overføres, kan nyttes under post 24, bevilges med kr 3 784100 000 Kap. 1322 Statens veganlegg 30 Riksveganlegg, kan overføres, bevilges med kr 4 176 600 000 Av reduksjonen fordeles 150 mill. kroner på prosjekter i samsvar med felles reduksjonsliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. romertallsforslag IX. Videre fordeles ytterligere en reduksjon på 100 mill. kroner slik: Akershus: E 6 reduseres med kr 13 200 000 Buskerud: Rv 11 Drammen - Telemark reduseres med kr 21800 000 Rv 11 Lukka løsning Bragernes reduseres med kr 7 000 000 Oslofjordforbindelsen reduseres med kr 15 000 000 Vestfold: ElB reduseres med kr 20 000 000 Hordaland: Rv 1 reduseres med kr 30 000 000 Videre foreslås en omfordeling slik: Østfold: Fra Ev.6 til gang/sykkelveger kr 10 000 000 Buskerud: Fra Rv. 11 til gang/sykkelveger kr 20 000 000 Vest-Agder: Fra ElB Timenes - Strømsdalen - til ElB generelt kr 5 000000 - trafikksikkerhetstiltak kr 2 100 000 Hordaland: Fra rv 1 til rassikring kr 30000 000 Nord-Trøndelag: Fra E 6 Raudhyllbakken - Mediå - til rv 765 Mebygda - Riksgrensen kr 10 000 000 Nordland: Kap. 1330 Hurtigruten, 7 0 Tilskudd til Hurtigruten bevilges med kr 227 000 000 Kap. 1331 Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene, 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtiltak i storbyene, kan overføres, bevilges med kr 287 300 000 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med kr 1 879100 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, bevilges med kr 1 980 800 000 Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI. Videre fordeles 921 mill. kroner på følgende prosjekter: Nyanlegg (446 mill. kroner) Østfoldbanen: Dilling - Råde kr 100 000 000 Oslo-Ski kr 40 000 000 Drammensbanen: Skøyen stasjon kr 20 000 000 Bergensbanen: Tunga-Finse/Gråskallen kr 146 000 000 Rastalia, etappe I kr 5 000 000 Sørlandsbanen: Egersund - Stavanger kr 20 000 000 Kongs vingerbanen: kr 20000000 Vestfoldbanen: Skoger - Åshaugen kr 40 000 000 prosjektering Eidangertunnelen kr 10 000 000 Ringeriksbanen: kr 5 000 000 N ordlandsbanen: plan/oppstart forkorting, elektrifisering kr 20 000 000 Div. prosjektering kr 20 000 000 Til investeringer i eksisterende anlegg til sammen 475 mill. kroner fordelt på følgende tiltak: - Elektrisk banedrift - Telesamband - Signal/sikringsanlegg - Kryssingsspor - Miljøtiltak - Rassikring - Stasjonsendringer - Planoverganger - Profilutvidelse» Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å stemme for dette forslaget. Votering: med 96 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.27.55) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 9, fra Høyre: «Kap. 1300 Samferdselsdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 41730 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 25190 000 Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet m.v., bevilges med kr 13 000 000 51 Samferdselsforskning, bevilges med kr 9 900 000 60 Tilskudd til transportplanlegging m.v., bevilges med kr 3 100000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres, bevilges med kr 31200 000 Kap. 1310 Flytransport 70 Tilskudd til innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60, bevilges med kr 275 000 000 71 Kjøp av flytransporttjenester, kan overføres, bevilges med kr 125 000 000 Kap. 1320 Vegadministrasjon 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 400 800 000 Kap. 1351 Overføringer til Statsbanenes trafikkdel 70 Betaling for persontrafikktjenester, bevilges med kr 553 000 000 Fremskrittspartiet og representanten Hillgaar har varslet subsidiær støtte til disse kapitlene. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.28.24) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra Høyre, kap. 1321: «Kap. 1321 Drift av statens veger 23 Vedlikehold og drift, kan overføres, kan nyttes under post 24, bevilges med kr 3 494100 000 24 Maskiner, materiell og driftsbygninger, kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med kr 170 000 000» Fremskrittspartiet og Venstre har varslet subsidiær støtte til dette kapittel. Representanten Hillgaar har varslet at han stemmer imot. Votering: stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.28.51) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra Høyre, kap. 1322: «Kap. 1322 Statens veganlegg 30 Riksveganlegg, kan overføres, bevilges med kr 4 786 600 000 33 (ny) Infrastruktur trafikkhavner kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med kr 30 000 000 Økningen på post 30 fordeles på følgende prosjekter: ElB Ørje-Mellby Østfold kr 15 000 000 ElB Kjørholt-Frier Telemark kr 10 000 000 ElB Telemark gr.-Østerholt Aust-Agder kr 10 000 000 ElB Timenes-Strømdalen Vest-Agder kr 10 000 000 ElB Forsering Buskerud/ Rogaland kr 80 000 000 E 6 Omlegging v/Krekke Oppland kr 6 000 000 E 6 Borkamo-Storalmenningen Nordland kr 10 000 000 E 6 Østfold gr. - Vestby Akershus kr 20 000 000 E 6 Tangerud-Hvam Akershus kr 30 000 000 E 6 Forsering N.Trøndelag/Finnmark kr 80 000 000 El 6 Oppheimsparsellen Hordaland kr 4 000 000 rv 11 Torespræen-Hegstad Buskerud kr 10 000 000 rv 11 Haukeligrend-Edland Telemark kr 15 000 000 rv 60 og rv 63 Møre og Romsdal kr 20 000 000 E 6 Ryenkrysset/rv 150 Kryss ved Radiumhospit. Oslo kr 40 000 000» Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til dette kapitlet. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.29.15) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 9, fra Høyre: «Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg, 60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg m.v., kan overføres, bevilges med kr 205 400 000 Kap. Kap. 1352 NSB Gardermoen AS 90 Lån, bevilges med kr 345 000 000 91 Ansvarlig lån, bevilges med kr 145 000 000 Kap. 2450 Luftfartsverket 24 reduseres med kr 90 000 000 Kap. 2452 Postverket Til Reguleringsfond bevilges med kr 68 500 000 24 Driftsresultat føres opp med kr -1 000 000 Kap. 4310 Flytransport 70 Avgift til kjøp av flytransporttjenester, bevilges med kr 125 000 000» Fremskrittspartiet har varslet at de stemmer imot, og representanten Hillgaar har varslet subsidiær støtte til disse kapitlene. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 85 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.29.49) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Høyre: «Kap. 5640 Aksjer i televerket AS bevilges med kr 200 000 000» Representanten Hillgaar har varslet at han støtter dette forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.30.12) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 14, fra Høyre: «Stortinget finner det ikke riktig å seige NSBs fiberkabelnett til Televerket.» Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å stemme for dette forslaget. Voteringstavlene viste at 54 hadde stemt for forslaget og 52 imot. (Voteringsutskrift kl. 19.30.32) Anita Apelthun Sæle (KrF) (frå salen): President! Eg stemte feil. Eg skulle ha stemt for forslaget. Presidenten: Dermed er forslaget bifalt med 55 mot 51 stemmer. Det voteres så over forslagene nr. 10-13 og nr. 15 -20, fra Høyre. Forslag nr. 10 lyder: med hensyn til en bedre fordeling og til konkurransedyktighet for brukerne av Luftfartsverkets tjenester.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en forsøksordning med regional styringsmodell for Bergen lufthavn, Flesland.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om de større norske lufthavnene kan gjøres om til aksjeselskap med privat medeierskap. I første omgang bør dette gjelde Bergen lufthavn, Flesland.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om Luftfartsverket kan omdannes til aksjeselskap.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at personalsenteret i NSB avvikles.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å delprivatisere Gardermobanen for å styrke den forretningsmessige virksomheten og redusere Statens investeringsbehov med 630 millioner kroner i 1995.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at NSBs Trafikkselskap omdannes til et aksjeselskap.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å seige Reisebyrådivisjonen i NSB.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for salg av NSBs aksjer i Narvesen.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre anbudsforskriftene slik at det blir en størst mulig grad av fri konkurranse på alle offentlige transporttilbud, og at potensielle anbydere ikke pålegges forpliktelser som gjør konkurransen mindre reell.» Fremskrittspartiet og representanten Hillgaar har varslet at de ønsker å stemme for disse forslagene. V otering: Forslagene fra Høyre ble med 80 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.31.20) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 6, fra Senterpartiet: «Kap. Kap. 1321 Drift av statens veger 23 Vedlikehold og drift, kan overføres, kan nyttes under post 24, bevilges med kr 3 779100 000 Kap. 1322 Statens veganlegg 30 Riksveganlegg, kan overføres, bevilges med kr 4 196 600 000 Av reduksjonen fordeles 150 mill. kroner på prosjekter i samsvar med felles reduksjonsliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. romertallsforslag IX. Videre foreslås en ytterligere reduksjon på 100 mill. kroner fordelt slik: Østfold: E 6 Tyssil-Børstad reduseres med kr 20 000 000 Akershus: E 6 Østfold gr. - Vestby reduseres med kr 27 000 000 Oslo: rv 150 Kryss ved Radiumhospitalet reduseres med kr 8 000 000 Buskerud: rv 23 Oslofjordforbindelsen reduseres med kr 15 000 000 rv 11 Drammen - Mjøndalen reduseres med kr 30 000 000 Av reduksjonen omfordeles 30,0 mill. kroner til følgende prosjekter: Østfold: ElB bevilges med kr 10 000 000 Aust-Agder: ElB Telemark gr. - Østerholt økes med kr 7 000 000 Hordaland: rv 541/542 Bømlo økes med kr 8 000 000 Finnmark: rv 888 Nordkynvegen økes med kr 5 000000 Videre foreslås følgende omfordeling: Vest-Agder: ElB Timeneskrysset reduseres med kr 7 500 000 ElB Generelt økes med kr 7 500 000 Kap. 1351 Overføringer til Statsbanenes trafikkdel 70 Betaling for persontrafikktjenester bevilges med kr 863 000 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.32.04) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 6, fra Senterpartiet: «Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. kr 38 700 000 Kap. 1331 Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene, 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtiltak i storbyene, kan overføres, bevilges med kr 217 300 000» Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til disse kapitlene. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.32.28) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Senterpartiet, kap. 1350: «Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med kr 1 750100 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, bevilges med kr 1 309 800 000 Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI. Videre fordeles ytterligere 250 mill. kroner til prosjekter under post 30, jf. også forslag til Vedtak VI nytt nr. 18, og med følgende fordeling: Bergensbanen: Tunga-Finse/Gråskallen - Planlegging Rastalia kr 90 000 000 Sørlandsbanen: Drangsdalen kr 65 000 000 Arendalslinjen kr 12 000 000 Østfoldbanen: (generelt) kr 57000 000 Vestfoldbanen: Kobbervikdalen-Skoger kr 21000 000 Vestfoldbanen/Sørlandsbanen: Planlegging Eidangertunnelen kr 5 000 000» Rød Valgallianse har varslet subsidiær støtte til dette kapitlet. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.32.48) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra Senterpartiet: «Bevilgningen til rassikringtiltak i Hardanger økes med 15,0 mill.kroner og til rv 651 Austefjorden i Møre og Romsdal med 15,0 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød Valgallianse har varslet at de støtter dette forslaget. May-Helen Moldvær Grimstad (KrF) (fra salen): President! Kristeleg Folkeparti stør også det forslaget. Presidenten: Da er det Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød Valgallianse som støtter forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 64 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.33.29) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti: «Kap. 1321 Drift av statens veger m.v. 23 Vedlikehold og drift, kan overføres, kan nyttes under post 24, bevilges med kr 3 774100 000 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, bevilges med kr 1 750100 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, bevilges med kr 1 309 800 000 Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI. Videre fordeles ytterligere 250 mill. kroner til prosjekter under post 30, og med følgende fordeling: Bergensbanen: Tunga-Finse/Gråskallen - Planlegging Rastalia kr 90 000 000 Sørlandsbanen: Drangsdalen kr 65 000 000 Arendalslinjen kr 12 000 000 Østfoldbanen: (generelt) kr 57000 000 Vestfoldbanen: Kobbervikdalen-Skoger kr 21000 000 Vestfoldbanen/Sørlandsbanen: Planlegging Eidangertunnelen kr 5 000 000» V otering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 100 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.33.50) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, kap. 1322 post 30 og kap. 1323: «Kap. 1322 Statens veganlegg 30 Riksveganlegg, kan overføres, bevilges med kr 4 350 600 000 Reduksjonen på post 30 med 76 mill. kroner fordeles slik: Akershus: E 6 Østfold gr. - Hedmark gr. kr 16 000 000 Oslo: E 6 Ekebergprosjektet kr 20 000 000 Buskerud: Oslofjordforbindelsen kr 15 000 000 Vestfold: ElB generelt kr 25 000 000 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg 60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon Skoleveg mv., kan overføres, bevilges med kr 235 400 000 Økningen på 10 mill. kroner fordeles slik: til Aksjon skoleveg kr 10 000 000» Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til dette forslaget. V otering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.34.16) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, kap. 1322 ny post 71: «Kap. 1322 71 (ny) Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, (kan nyttes under kap. 1323 post 60) bevilges med kr 50 000 000» Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de støtter dette forslaget. V otering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.34.41) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, kap. 1331: «Kap. 1331 Særskilte investeringer mv. for kollektivtrafikk i storbyene, 60 Tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtiltak i storbyene, kan overføres, bevilges med kr 212 300 000» Presidenten antar at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil støtte dette forslaget subsidiært. Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 69 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.35.04) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 1064 Havnetjenesten 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, bevilges med kr 97000000 33 Farleder, kan overføres, bevilges med kr 35 000 000 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg, 60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg m.v., kan overføres, bevilges med kr 345 400 000 Økningen på kr 120 000 000 fordeles slik: til fylkes veger krIOOOOOOOO til Aksjon skoleveg kr 20 000 000 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomt postnett bevilges med kr 235 000 000» Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 74 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.35.27) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: «Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak hvor to-deling av vegnettet vurderes. Saken bør sendes berørte parter til høring.» Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.35.47) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kap. 1300: «Kap. 1300 Samferdselsdepartementet 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål bevilges med kr 14 500 000» Venstre har varslet at de vil støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.36.11) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kap. 1352: «Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS 90 Lån bevilges med kr 955 000 000» Venstre og Rød Valgallianse har varslet at de vil støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 66 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.36.35) Presidenten: Vi går nå over til å votere over innstillingens forslag til vedtak. Komiteen hadde innstillet: I. På statsbudsjettet for 1995 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen og med de endringer som er foreslått i denne innstillingen: A. Fiskeridepartementet. Utgifter: Kap. 1060 Kystadministrasjon kr 156 600 000 » 1064 Havnetjenesten kr 118 000 000 » 1065 Fyrtjenesten kr 192 450 000 » 1066 Lostjenesten kr 216 600 000 » 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler kr 33 600 000 Inntekter: Kap. 4060 Kystadministrasjon kr 12 890 000 » 4065 Fyrtjenesten kr 220 000 » 4066 Lostjenesten kr 256 520 000 Presidenten: Presidenten gjør her oppmerksom på at beløpet under kap. 1064 er rettet til 126 000 000 kr. V otering: Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: B. Samferdselsdepartementet. Utgifter: Kap. 1300 Samferdselsdepartementet kr9BBoo 000 Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. kr 67 200 000 » 1310 Flytransport kr 430 000 000 » 1311 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser kr 120 300 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1312 Oslo Hovedflyplass AS kr 1 100 000 000 Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1320 Vegadministrasjon kr 1 397 900 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1321 Drift av statens veger m.v. kr 3 624 100 000 Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: Kap. 1322 Statens veganlegg kr 4 276 600 000 » 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg kr 230 600 000 » 1330 Hurtigruten kr 217 000 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1331 Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene kr 187 300 000 Presidenten: Representanten Hillgaar har varslet at han ønsker å stemme mot innstillingen. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg kr 2 759 900 000 » 1351 Overføringer til Statsbanenes trafikkdel kr 858 000 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS kr 1 225 000 000 Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de vil stemme mot innstillingen. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1360 Samferdselsberedskap kr 9 690 000 » 1370 Kjøp av posttjenester kr 215 000 000 » 1380 Statens teleforvaltning kr 156 500 000 Kap. 2450 Luftfartsverket 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter .... -f kr 2 358 100 000 2 Inntekt ikkestatlige flyplasser . . -r kr 52 000 000 3 Driftsutgifter, overslagsbevilgning kr 1 181 900 000 4 Refusjon militære transporter kr 0 5 Avskrivninger kr 380000000 6 Renter av statens kapital kr 57 200 000 7 Kostnader ikkestatlige flyplasser .... kr 49 000 000 8 Til investeringsformål kr 721 000 000 9 Til reguleringsfondet kr 0 -f- kr 21 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres kr 1 101 000 000 kr 1 080 000 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter (herunder salgsgevinst) -f kr 5 159 900 000 2 Fra reguleringsfondet kr 0 3 Driftsutgifter, overslagsbevilgning kr 4 547 400 000 4 Avskrivninger kr 278000000 5 Avskrivning bildriften kr 63 000 000 6 Renter av statens kapital kr 332 000 000 7 Til investeringsformål i kjørevegen kr 0 8 Til investeringsformål i trafikkdelen kr 0 9 Til reguleringsfondet kr 30000000 kr 90500000 30 Investeringer ved jernbanedriften, kan overføres kr 1 023 300 000 90 Avdrag på lån vedrørende bildriften kr 63 000 000 kr 1 176 800 000 Kap. 2452 Postverket: 24 Driftsresultat: Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: Inntekter: Kap. 4302 Garantiavgift Norges Postbank: kr 99 300 000 » 4310 Flytransport kr 150 000 000 » 4320 Vegadministrasjon kr 166 900 000 » 4321 Drift av statens veger m.v. kr 300 000 Hans J. Røsjorde (Frp) (fra salen): Jeg vil be om separat votering over kap. 4310, da vi ønsker å stemme imot fra Fremskrittspartiets side. Presidenten: Det skal presidenten imøtekomme. Vi voterer først over kap. 4302, 4320 og 4321. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi voterer så over kap. 4310. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 4350 Statsbanenes kjøreveg kr 95 300 000 Presidenten: Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Inge Myrvoll (SV) (fra salen): Sosialistisk Venstreparti har også gjort oppmerksom på det. Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti også noe de skal ha sagt, og vi bruker voteringsanlegget. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 96 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.40.40). Videre var innstillet: Kap. 4380 Statens teleforvaltning kr 146 500 000 » 5450 Luftfartsverket kr 721000 000 » 5451 Statsbanenes trafikkdel kr 63 000 000 » 5452 Postverket kr 143 700 000 » 5610 Renter av lån til aksjeselskap kr 455 000 000 » 5640 Aksjer i Televerket AS kr 100 000 000 11. Stortinget samtykker i at: 1. Det opprettes og inndras stillinger i samsvar med det spesifiserte forslag under kap. 1380. 2. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å bemyndige Norges Statsbaner, Postverket og Luftfartsverket til seiv å opprette stillinger i gruppe I innenfor rammen av gitt bevilgning. 111. Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket i 1995, uten framlegg for Stortinget, og såfremt reguleringsfondet ikke reduseres under en minimumsgrense på 95 mill. kroner, kan: a) Avvike sitt driftsbudsjett. b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under III: 2. Luftfartsverket i 1995 kan overføre inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket, post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd i forbindelse med erverv eller tegning av aks jer i andre selskaper enn Oslo Hovedflyplass AS, samt at Luftfartsverket i 1995 kan avhende aksjer innenfor en ramme på 10 mill. kroner. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, representanten Oscar D. Hillgaar og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet under III: 3. Luftfartsverket i 1995 kan inngå forpliktelser vedrørende bygninger og banesystemer, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 4. Luftfartsverket i 1995 kan bestille navigasjonsanlegg og kjøretøyer, begrenset til 90 mill. kroner utover gitte bevilgninger. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under III: 5. Samferdselsdepartementet kan gi Oslo Hovedflyplass AS tilsagn om lån fra staten på inntil 3000 mill. kroner i 1996. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, representanten Hillgaar og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet: IV. Stortinget samtykker i at: 1. bevilgning, sistnevnte som en prøveordning for tre år fom. 1. januar 1995. Presidenten: Her har Høyre og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.42.06) Videre var innstillet under IV: 2. Vegdirektoratet i 1995 kan foreta forskuddsvise bestillinger av maskiner og materiell til driftsbygninger m.v., begrenset til 180 mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1321 Drift av statens veger, post 24 Maskiner, materiell og driftsbygninger. 3. Vegdirektoratet i 1995 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 55 mill. kroner for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 625 mill. kroner. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer. Videre var innstillet: 4. Følgende veger blir tatt opp som riksveger fra det tidspunkt og på de vilkår som fastsettes av Vegdirektoratet i henhold til fullmakt fra Samferdselsdepartementet, jf. veglovens § 3, annet ledd: Nordland Kv Gang- og sykkelveger langs riksveg 137 383 Troms Kv Gang- og sykkelveger langs riksveg 83371 Finnmark Kv Bjørnstad - Grense Jakobs elv i Sør-Varanger 10 000 Kv Gang- og sykkelveger langs riksveg 42971 5. Følgende riks veger blir nedlagt eller omgjort til fylkesveger eller kommunale veger med virkning fra det tidspunkt Vegdirektoratet i henhold til fullmakt fra Samferdselsdepartementet bestemmer, jf. veglovens § 7, første ledd: Meter Akershus Ev 8 To riksvegramper til Ev 18 ved Elvevegen i Bærum 275 Ev 16 Gammel Ev 16 NSB-krysset -Sentralkrysset i Sandvika i Bærum 220 Ev 16 Gammel Ev 16 Kjørbokrysset øst -Sandvikselva i Bærum ... 130 Ev 16 Gammel Ev 16 Kjørbokrysset øst -Kjørbokrysset vest i Sandvika i Bærum 50 Rv 164 Finstad - Leif Tronstads plass i Sandvika i Bærum 350 Rv 164 Finstad - Sandviksvegen nord i Sandvika i Bærum 130 Rv 180 Solbakken - Hurdal kirke i Hurdal 1 610 Oppland Ev 16 Leira - Fagernes i Nord- Aurdal 2500 Rv 33 Lillo - Opsal i Østre Toten . 8 000 Rv 33 Forbi Dokka i Nordre Land 2 900 Rv 146 Bøverbru i Vestre Toten .. 1 000 Rv 35 Olimb - Sand i Jevnaker og Lunner 7700 Vestfold Ev 18 Buskerud grense - Gutu i Sande 2 800 Rv 312 Rønneberg - Fogstad i Hof 1 300 Rv 315 Ved Island i Holmestrand . Telemark Rv 11 Notodden fabrikker - kryss med Tinnesgata i Notodden 380 Rv 11 Kryss Tinnesgata - nytt kryss ved Texaco i Notodden .... 270 Rv 11 Nedlagt del av rv 11 ved Texaco i Notodden 40 Rv 36 Kryss Hovengengate - Heimdalsgate i Porsgrunn 530 Vest-Agder Ev 18 Sørlandssenteret - travparken i Kristiansand 400 Rogaland Ev 18 Kryss rv 42 - kryss rv 44 ved Hestvad bru i Eigersund 240 Ev 18 Osli - Sandnes i Sandnes .. 2 700 Hordaland Rv 1 Kryss ny veg ved Grøvle - Steinestø ferjekai i Bergen 1 340 R v 1 Kryss rv 57 - Knarvik ferjekai, inkl. kaiene i Lindås 870 Rv 14 Kryss kommunal veg til Hordvikneset -Steinestø ferjekai i Bergen 362 Rv 54 Kryss fv 150 - Bekkjarvik ferjekai inkl. kaien i Austvoll .... 175 Rv 570 Bulken - Djukastein i Voss 3 017 Rv 570 Djukastein - Kvåle (inkl. viadukt) -kryss rv 16 i Voss 3 400 Sogn og Fjordane Ev 16 Lærdal ferjekai - Revsnes i Lærdal 14 900 Rv 1/15 Fagerbrua - Korsen i Nordfjordeid 826 Rv 1 Eide - Kleivedammen i Gloppen 600 Rv 5 Jonstad - Svarthumle over Ramdsdalsheia i Flora 18200 Rv 5 I Årøy i Sogndal 580 Rv 15 Hjelløyane - Erdal i Stryn . 3 800 Rv 15 Holmevik - Mindresundet i Stryn 1 290 Rv 50 Bjørkhammaren - Flåm stasjon i Aurland 1 050 Rv 55 Nordeide kai med arm til rv 55 i Høyanger 184 Rv 57 Arm mellom Seen og Eidevik i Gaular 904 Rv 60 Gammel rv og parkeringsplass på Utvikfjellet i Gloppen ... ny tilknytning nord for S-laget i Alta 1 100 Ev 6 Gammel Ev 6 mellom ny tilknytning til ny Ev 6 - kryss rv 822 i Alta 1 000 Rv 93 Kryss fv 14 på Elvestad - kryss «Salgslagsveien» i Alta 500 Rv 93 Kryss «Salgslagsveien» - Ev 6 i Alta 1 100 Rv 93 Storgjerdsbakken - kryss fv 14 i Alta 200 Rv 889 Snefjord - Snefjord ferjekai 500 Rv 889 Ferjeleie med tilførselsveg i Havøysund i Måsøy 50 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 6. Finansieringsselskapet Motorveien Stavanger - Sandnes A/S gis adgang til å forskuttere 46 mill. kroner til Ev 18 Forus - Hinna. Beløpet refunderes - uten renter og prisstigning - med 18 mill. kroner i hvert av årene 1997 og 1998, og 10 mill. kroner i 1999. Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 90 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.42.49). Videre var innstillet: V. Stortinget samtykker i at: 1. Kongen kan gi samtykke til at Statsbanene kan anvende inntil 10 mill. kroner av bevilgningen for 1995 på kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg, post 30 Investeringer i linjen, til vedlikehold under samme kapittels post 23 Drift og vedlikehold. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 2. Statsbanene i 1995 kan seige eiendommer, aksjer 0.1. for inntil 100 mill. kroner. 3. Statsbanene i 1995 kan overskride bevilgningene på kap. vedlikehold og 30 Investeringer i linjen, tilsvarende regnskapsførte inntekter på kap. 4350, post 02 Salg av eiendommer m.v. og post 03 Arbeid for fremmede, med inntil 3 pst. av de samlede bevilgninger på kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg. Presidenten: Her har Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: 4. Statsbanene i 1995 kan nytte inntil 110 mill. kroner utover bevilget beløp under kap. 2451, post 31 Investeringer ved bildriften, mot inntektsføring av et tilsvarende beløp under kap. 5451, post 30 Lån til bildriften. 5. Samferdselsdepartementet v/Statsbanene får fullmakt til i 1995 å oppta innenlandske statslån på inntil 110 mill. kroner til NSBs bildrift. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 6. Statsbanene i 1995 kan opprette aksjeselskap og tegne aksjer i andre selskaper innenfor en ramme for aksjekapitalinnskudd på 25 mill. kroner ved omdisponering innenfor kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel, postene 24 og 30. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, representanten Hillgaar og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet: 7. Statsbanene i 1995 kan overskride bevilgningen på kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen, i den utstrekning lånebehovet på kap. 2451, post 24 Driftsresultat blir lavere enn budsjettert. 8. Statsbanene i 1995 kan foreta bestillinger av materiell, begrenset til 550 mill. kroner utover gitte bevilgninger til kjørevegen og 2530 mill. kroner utover gitte bevilgninger til trafikkdelen. 9. Statsbanene i 1995 kan foreta bestillinger av bilmateriell, begrenset til 20 mill. kroner utover gitte bevilgninger til trafikkdelen. 10. Statsbanene i 1995 kan foreta bestillinger av lagervarer, begrenset til 80 mill. kroner utover gitte bevilgninger til trafikkdelen. 11. Statsbanene i 1995 kan overtrekke materi - alfondet med i gjennomsnitt 120 mill. kroner vedrørende trafikkdelen. 12. Statsbanene i 1995 kan inngå forpliktelser vedrørende bygg, anlegg 0.1. begrenset til 80 mill. kroner utover gitte bevilgninger til trafikkdelen. 13. Statsbanene i 1995 kan inngå avtaler om leie av bilmateriell til trafikkdelen, begrenset til samlede forpliktelser på 5 mill. kroner. 14. Statsbanene i 1995 kan inngå avtaler om leie av containere til trafikkdelen, begrenset til samlede forpliktelser på 150 mill. kroner. 15. Statsbanene i 1995 kan inngå avtaler om leie av containervogner til trafikkdelen, begrenset til samlede forpliktelser på 150 mill. kroner. 16. Statsbanene i 1995 kan inngå avtaler om leie av rullende jernbanemateriell til trafikkdelen, begrenset til samlede forpliktelser på 160 mill. kroner. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 17. Samferdselsdepartementet kan gi NSB Gardermobanen AS tilsagn om lån fra staten på inntil 1 390 mill. kroner i 1996. Presidenten: Her har Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Hillgaar og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.44.11) Presidenten: Under nytt punkt 18 føreligger et forslag, nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Vedtak VI nytt nr. 18 skal lyde: Samferdselsdepartementet v/Statsbanene får fullmakt i 1995 til å oppta innenlandske statslån på inntil 250 mill. kroner til kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg, postene 23 og 30. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 80 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.44.34) Videre var innstillet: VI. Stortinget samtykker i at: 1. Postverket i 1995 kan slutte kontrakt om leie av kontorlokaler og herunder forplikte seg til å betale obligasjonsinnskudd i 1995 og i senere terminer på til sammen 5 mill. kroner. 2. Postverket i 1995 kan inngå forpliktelser vedrørende bygg, anlegg 0.1., begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 3. Postverket i 1995 kan foreta bestillinger av materiell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 4. Postverket i 1995 uten framlegg for Stortinget og såframt reguleringsfondet ikke reduseres under en minimumsgrense på 200 mill. kroner kan: a) avvike sitt driftsbudsjett b) avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under VI: 5. Postverket i 1995 kan opprette aksjeselskap og tegne aksjer m.m. i andre selskap innenfor en ramme for egenkapitalinnskudd på 30 mill. kroner, samt avhende virksomhet innenfor en ramme på 30 mill. kroner. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, representanten Oscar D. Hillgaar og Rød Valgallianse varslet at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet under VI: 6. Postverket for 1995 kan tilby førtidspensjon til 75 medarbeidere i Postgiro fra fylte 60 år. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer. Videre var innstillet under VI: 7. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å stille garanti, begrenset oppad til 65 milliarder kroner, for innskudd i «Post- og girobanken». Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og representanten Oscar D. Hillgaar varslet at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer. Videre var innstillet: VII. Stortinget samtykker i at: 1. Statens teleforvaltning i 1995 kan foreta bestillinger av materiell for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2. Statens teleforvaltning gis fullmakt til i 1995 å overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet. VIII. Stortinget samtykker i: 1. At spesielt kystgebyr i 1995 skal dekke 100 pst. av utgiftene ved lostjenesten (kap. 1066), og at alminnelig kystgebyr i 1995 skal dekke 20 pst. av utgiftene ved fyr- og merketjenesten (kap. 1065), samt utgiftene til isbrytertjenesten (kap. 1060) etter de retningslinjer som går fram av foredraget. 2. At bevilgningen på de enkelte poster under kap. 1064 Havnetjenesten kan overskrides mot tilsvarende innsparing på andre poster under samme kapittel. 3. At det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kap. 1060-1070. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IX. Under kap. 1322 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg reduseres bevilgningen til følgende prosjekter med til sammen 150 mill. kroner: Mill. kr Østfold: rv 109 Freskovv. - Råbakken .... 9,0 E 6 Svinesund/Riksgr. Akershus: E 6 Østfold gr. - Hedmark gr 16,0 Oslo: E 6 Ryenkrysset 12,0 E 6 Ekebergprosjektet 20,0 Buskerud: rv 11 Torespæren - Hegstad 5,0 Vestfold: ElB generelt 38,0 Hordaland: rv 566 Kvisti bru med veg 4,0 rv 569 Mo - Romarheim 3,0 Sogn og Fjordane: rv 5 Fjærland - Skei 11,0 rv 55 Ugulen - Solvorngalden .... 8,0 Ufordelte midler 15,0 Presidenten: Her har Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og representanten Oscar D. Hillgaar varslet at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes med 74 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.46.14) Videre var innstillet: X. Stortinget ber Regjeringen om at rv 11 - Åkrafjordvegen, parsellen Teigland - Håland, bygges etter alt. 2 eller 7. Arbeidet med reguleringsplan og prosjektering startes umiddelbart. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.46.55) Videre var innstillet: XI. Under kap. 1350 Statbanens kjøreveg, post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, økes bevilgningen til følgende prosjekter med til sammen 179 mill. kroner: Mill. kr Bergensbanen: Fullføring parsell Kongsnut/ Gråskallen 4 Østfoldbanen: Ferdigstillelse Ski-Sandbukta i 1996 95 Vestfold: Skoger - Åshaugen 5 Åshaugen - Sande - Holm 75 Presidenten: Her har Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Hillgaar varslet at de ønsker å stemme imot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.47.16) Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet. Komiteen hadde innstillet i s a k nr. 2: Stortinget ber Regjeringa leggje fram eit kortfatta, overordna strategidokument for norsk samferdselspolitikk seinast våren 1996. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Sak nr. 3 Referat (59) Verksemda til Den Norske Stats Husbank i 1992 og 1993 (St.meld. nr. 12 for 1994-95) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. Møte tirsdag den 8. november kl. President: Edvard Grimstad Dagsorden (nr. 20): 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Administrasjonsdepartementet (Budsjettinnst. S. nr. 2, if. St.prp. nr. 1) 2. Referat Presidenten: Fra representanten Bjørn Hernæs foreligger søknad om sykepermisjon fra og med tirsdag 8. november og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Magnhild Afseth Olrud, innkalles for å møte i permisjonstiden. 3. Magnhild Afseth Olrud innvelges i Lagtinget for den tid hun møter for representanten Bjørn Hernæs. Presidenten: Magnhild Afseth Olrud er til stede og vil ta sete. Representanten Anders C. Sjaastad vil fremsette et privat forslag. Anders C. Sjaastad (H): På vegne av representanten Arild Hiim og meg seiv vil jeg få fremsette et forslag om innstramning av reglene for samfunnstjeneste. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Sak nr. 1 Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Administrasjonsdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 2, jf. St.prp. nr. 1) Presidenten: helsedepartementets, Barne- og familiedepartementets og Administrasjonsdepartementets budsjetter og deretter Kulturdepartementets budsjett. - Dette anses bifalt. Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at hver av disse debattene begrenses til 1 time og 50 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 40 minutter, Senterpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Rød Valgallianse 5 minutter. I tillegg foreslår presidenten at representanten Roy N. Wetterstad gis ordet i inntil 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis adgang til replikker etter de enkelte innlegg, at treminuttersinnleggene følger etter hver enkelt debatt, og at voteringene tas samlet til slutt. - Dette opplegget anses bifalt. Grethe G. Fossum (A) (komiteens leder): Stortinget behandler i dag budsjettene under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og også enkelte saker som angår Sosialdepartementet og Finansdepartementet. Siden dette er et omfattende saksområde, har vi valgt å dele debatten i to, med en felles avstemning til slutt. Komiteen har valgt å begynne med debatten om Administrasjonsdepartementet og Barne- og familiedepartementet samt de sakene som angår Finansdepartementet og Sosialdepartementet. Administrasjonsdepartementet har et overordnet ansvar for samfunnsøkonomien og den statlige forvaltningen. Den statlige forvaltningen fungerer bra i Norge, men seiv om noe fungerer godt, finnes det alltid et forbedringspotensial. Og forbedringspotensialet for den offentlige sektor ligger i ytterligere tilpasningsdyktighet, evne til omstilling og vilje til effektivisering. De frigjorte ressursene man får ved å effektivisere, må da brukes til å løse nye oppgåver, slik at man følger opp de endrede behovene som alltid finnes i samfunnet. Jeg tror det går en politisk skillelinje mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk når det gjelder bruken av de frigjorte ressursene i den offentlige forvaltningen. Høyresiden, som består av Høyre og representanten Roy Wetterstad, ønsker å skjære ned på den offentlige sektor, og begrunnelsen for begge partene er behovet for å begrense veksten i de offentlige utgiftene. De foreslår derfor å redusere på det meste. Jeg regner med at de vil gjøre nærmere greie for sine forslag i den videre debatten. 1994. 8. nov. - Bev. på statsbudsj. 1995 vedk. Finansdep., Kulturdep., Sosialdep., Barnedep. og Adm.dep. norsk politikk å bruke bl.a. til skattelette for enkeltpersoner, mens venstresiden ønsker å bruke midlene til å løse felles oppgåver gjennom det offentlige systemet. Statsforvaltningen skal også være et redskap for å iverksette det regjering og storting bestemmer. Og hvilke signaler gis det fra Regjeringens side og fra politikernes side i Stortinget om prioriteringene for året 1995? Siden Administrasjonsdepartementet er fagdepartement for sju underliggende etater, slik som Statens forvaltningstjeneste, Konkurransetilsynet, Statens Pensjonskasse, Statens informasjonstjeneste, Statskonsult og fylkesmannsembetene, skulle det være ønskelig å gå nøye inn på hver enkelt av dem, men jeg skal konsentrere meg om de områdene hvor det er forskjeller i syn mellom Administrasjonsdepartementet i budsjettproposisjonen og komiteen. Men aller først: Administrasjonsdepartementet har fått flertallets aksept for de aller fleste av sine forslag. Flertallet i familie-, kultur og administrasjonskomiteen støtter statsråden på samtlige budsjettkapitler så nær som på tre områder, kap. 2445 Statsbygg, kap. 1525 Tilskudd til de politiske partier og kap. 1535 Boliglån til statsansatte. I kapitlet om Statsbygg ønsker flertallet mer eller mindre innstramminger på budsjettpostene. Dersom avstemningen går slik den skal, vil innsparingen få en størrelsesorden på 90 mill. kr. Dette er gjort i samråd med statsråden, og hovedvekten av innsparingen vil skje ved en faseforskyvning av nybygg. Det ønskes fra Arbeiderpartiets side at en skal komme tilbake til dette i salderingsproposisjonen. I kap. 1525, Tilskudd til de politiske partier, har flertallet foreslått en økning på 6 mill. kr som skal gå uavkortet til de politiske ungdomsorganisasjonene. Dette har støtte fra alle partiene i Stortinget. Unntaket er representanten Roy N. Wetterstad. Flertallet viser til hvor viktig arbeidet med de politiske ungdomsorganisasjonen er for å øke demokratiforståelsen og rekrutteringen til de politiske organene. Jeg vil ellers få lov til å komplimentere Administrasjonsdepartementet for et oversiktlig og lettlest budsjettframlegg, helt i tråd med deres egne intensjoner om hvordan budsjettproposisjonen kan brukes som et politisk styringsredskap for departementet. Barne- og familiedepartementets budsjett har fra komiteens side fått en påplussing på 227,5 mill. kr. Det meste av dette skyldes påplussing på barnetrygden som etter flertallets mening bør opprettholdes som i dag og prisjusteres. begynt å stille seg spørsmål om det kanskje ville være bedre om en i framtiden målretter tilskuddet med den hensikt å sørge for at enslige forsørgere får bedre økonomiske levevilkår. Jeg regner med at dette er en sak som en kan komme tilbake til i forbindelse med den varslede velferdsmeldingen. Regjeringen har fått tilslutning til sin familiepolitikk på alle vitale områder. Jeg vil spesielt trekke fram barnehagesatsingen og stimuleringstilskuddet til 6-åringene. Dette er viktige saker for Arbeiderpartiet. Stimuleringstilskuddet til 6-åringene spesielt fordi man her gjør de riktige forberedelsene til gjennomføring av 6-åringsreformen. Det er ca. 38 000 6-åringer som i de neste tre årene trenger et tilbud, og dersom en bygger plasser for en tredjedel av disse hvert år, vil 6-åringsreformen kunne komme i gang i 1997. Det er viktig at barnehagesektoren utvikler seg i takt med at vi nå får et obligatorisk tilbud for 6-åringene under grunnskoleloven. Derfor har flertallet også støttet Regjeringens treårige utviklingsprogram hvor man ønsker at 50 kommuner skal få erfaring med en annen alderssammensetning av barnegruppene. Og gjennom dette utviklingsprogrammet hvor både private og kommunale barnehager skal få delta, vil man vinne erfaring med hvordan barnehagedriften skal være i framtiden. I tillegg til stimuleringstilskudd for 6-åringer vil også flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at det gis stimuleringstilskudd for aldersgruppen tre - fem år i størrelsesorden 5 000 kr pr. plass. Komiteen hadde i budsjettet for 1994 en debatt om øremerking av barnevernsmidler. Etter en treårs satsing med øremerkede midler ble disse lagt inn i rammeoverføringen til kommunene i 1994, og komiteen har ikke fått alarmerende signaler fra kommunene om problemer med nedskjæring på barnevernsektoren. Men komiteen ber fremdeles om at denne sektoren blir fulgt nøye. Et annet problemområde for komiteen har vært Forbrukerrådet, og et flertall i komiteen understreker betydningen av at forbrukerkontorene i fylkene skal gi best mulig service til forbrukerne. Flertallet ønsker også at den vurderingen som gjøres nå av et uavhengig konsulentfirma for å gjennomgå den økonomiske situasjonen i Forbrukerrådet, skal gjøres kjent for Stortinget på en hensiktsmessig måte. Som medlem av Arbeiderpartiet er jeg glad for den satsing en har gjort for å støtte barnefamiliene, bl.a. ved å øke lengden på grunnskolen og gi bedre trygghet for barn og unge. Jeg er også glad for den oppslutningen det har fått i Stortinget. har mange reformer sett dagens lys, men fordi det har vært et klart ønske at barnefamilier og barn og unge skulle settes i fokus, har det vært nødvendig å ta krafttak. Det har kostet samtidig som det har gitt - nemlig - økt foreldrepermisjon med tidskontoordning - 10 års grunnskole - flere barnehageplasser - økt barnetrygd Alt er tiltak som fellessamfunnet er villig til å satse på for at barns nåtid skal bli tryggere, og at de derved skal få en bedre framtid. Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet. Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten Fossum har teke opp det forslaget ho refererte til. Eli Sollied Øveraas (Sp): Ein god familiepolitikk med ein god fordelingsprofil er høgt prioritert frå Senterpartiet si side. Arbeidsløysa, som framleis er altfor høg, skaper utrygge forhold og er til stor belastning for dei som vert ramma. Ein stadig auke av skilsmisser og dermed oppløysing av heimar for mange barn skaper utryggleik og uro. Vi må heile tida vere spesielt merksame med omsyn til barna, slik at dei kan få hjelp i alle slags kriser dei kjem opp i, og vi må og legge vekt på den verdien det har at barn har stabile oppvekstvilkår. Eit område eg vil nemne når det gjeld barn og familie, er den negative utviklinga vi er vitne til er i ferd med å skje på mediemarknaden. Ei verd av rå vald og rå sex er i ferd med å bli ein vanleg del av barna si videoverd. Det er mange barn som utfører kriminelle handlingar med å hente ut grov vald og sex ved hjelp av PC-en og ein telefon, og belastar ukjente abonnentar med rekninga. På dei elektriske oppslagstavlene kan små barn hente ut oppskrift på drap og tortur, barne- og dyresex, korleis ein kan svindle t.d. sosialkontoret, for å nemne nokre eksempel. Statsråd Kleveland skal legge fram ein handlingsplan mot vald i mediebildet, men grunnen til at eg nemner dette no, er at dette i høgste grad også gjeld dette området, nemleg barne- og familiepolitikken. Eg vonar på eit god samarbeid mellom barne- og familieministeren og kulturministeren, då eg trur at det er svært mange familiar som er totalt uvitande om kva som skjer med barna deira framfor skjermen. ikkje vert ein reell nedgang for familiar med to barn. Vi ser det som særleg viktig at først og fremst familiar med barn under tre år får ein sterkare auke i barnetrygda, og vi har derfor føreslått å auke småbarnstillegget med 1 500 kr. Prisjusteringa av dagens ordning med fem satsar og ein auke på 1 500 kr i småbarnstillegget vil totalt utgjere 404 mill. kr når det gjeld barnetrygd. Dersom Senterpartiet ikkje får fleirtal for å auke småbarnstillegget, vil vi subsidiært støtte dei forslaga som gir det beste resultatet totalt for barnefamiliane. Eg finn også her grunn til å peike på at det er mange eineforsørgjarar som har det tungt økonomisk, og vi finn det rett å gi signal no om at dette er vi innstilte på å behandle på ein seriøs måte når den varsla velferdsmeldinga vert lagd fram. Frå i fjor vart midlane til barnevernet lagde om frå øyremerkte midlar til rammeløyving. Signal tyder på at dei ressursane som er tilførte barnevernet, har gitt resultat. I 1994 sette departementet av 30 mill. kr for å hindre utilsikta negative verknader, og dette fylgjer dei opp for 1995, og det er positivt. Men eg vil likevel peike på at det enno er for tidleg å ha den fulle oversikta over situasjonen ute i fylka og kommunane, og eg ber difor om at utviklinga vert nøye fylgd og vurdert i året som kjem. Fleire og fleire barn får plass i barnehagar sjølv om dekningsprosenten varierer sterkt. Meldingar frå fylka om svært ulik foreldrebetaling kan vere signal om at mange kommunar slit med dårleg økonomi. Sjølv om det frå mange hald vert vist til vekst, må vi ta med alle dei auka oppgåvene som stadig vert lagde på kommunane. Vi foreslo i vårt alternative budsjett ei styrking av kommuneøkonomien for at kommunane skulle kunne ivareta oppgåvene sine på ein forsvarleg måte. Det fekk vi ikkje fleirtal for. Men det er klart at auke i barnehageutbygginga fører til auka utgifter for kommunane, det gjeld både driftsutgifter og kapitalkostnader på investering. Ein veg å gå er å auke det statlege driftstilskotet til barnehagar. Det er også fleirtal i komiteen for at dette bør bli vurdert av departementet, noko eg håpar blir fylgt opp i neste års budsjett. I framlegg til budsjett for 1994 foreslo Senterpartiet at stimuleringstilskot også skulle bli gitt til nye barnehageplassar for aldersgruppa tre- fem år. Det fekk vi ikkje fleirtal for. Eg er difor godt nøgd med at fleirtalet no går inn for tilskot til denne aldersgruppa for neste år. kommunane legg det til rette. Men det er framleis mange 6-åringar som vil nytte eit ordinært barnehagetilbod både i 1995 og 1996.1 Senterpartiet vil vi streke under at inntil 6-årsreforma vert obligatorisk, må også dei ordinære barnehagane som gir tilbod til 6-åringane, bli tildelt driftstilskot. Eg synest også det er rett å varsle at Senterpartiet vil gå imot eventuelle endringar når det gjeld talet på barn pr. tilsett. Ein god del av kvinnene prioriterer av ulike grunnar å vere heimearbeidande. Yrkesaktive kvinner kan no ta ut svangerskapspermisjon i 52 veker med 80 pst. lønn. Eit fleirtal av kvinnene nytta dette tilbodet i 1993, noko som kan tyde på at dei ynskjer å vere saman med barna sine når dei er små. Også mange fedre tok ut fedrepermisjon. Men tilbake til dei kvinnene som ikkje har opparbeidd seg rett til fødselspermisjon med lønn - det dreier seg om om lag 16 300 kvinner. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har peika på at for denne gruppa er eingongsstønaden ved fødsel viktig. Vel skal vi legge til rette for at småbarnsforeldre kan ha høve til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg, og vi skal stimulere til likestilt omsorgsansvar mellom fedre og mødre, men det er trass i alt ei gruppe kvinner som anten frivillig eller av andre årsaker har valt å vere heime. Ein auke på 4 200 kr, som er forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, ville vere eit handslag til denne gruppa av kvinner som tek sin del av omsorgsarbeidet. Rapportar frå forbrukarkontora er alarmerande. Stramme budsjettrammer skaper store problem, og forslaget frå departementet om uendra løyvingar fører til uro. Forbrukarrådet uttalar at dette kan føre til nedlegging av heile område som til dømes bank/finans eller mat eller nedlegging av fire fylkeskontor. I ei tid med store utfordringar på grunn av EØSavtalen med fri flyt av varer og tenester er vi i Senterpartiet av den meining at det her må settast inn meir ressursar. Sjølv om fleirtalet vil avvente ein gjennomgang av den økonomiske situasjon i Forbrukarrådet og kome attende til saka seinast i samanheng med revidert nasjonalbudsjett, er det eit faktum at ei vidareføring av kronebeløpet vil bety ein reell nedgang for forbrukarkontora. Dersom t.d. fire forbukarkontor vert ofra, ser vi det som eit tap for brukarane. Lengre avstandar skaper ikkje betre tenester. Sjølv om det ikkje er Stortinget sin vilje at så skal skje, kan Barne- og familiedepartementet vedta å legge ned kontor. Senterpartiet og SV har fremma forslag om å løyve 8 mill. kr ekstra - noko vi dessverre er åleine om. Administrasjonsdepartementet er det sagt at den interne administrasjonen og forvaltinga skal leve opp til dei krav og forventingar som Administrasjonsdepartementet set til statsforvaltinga når det gjeld ei effektiv utnytting av ressursane til statsforvaltinga. Senterpartiet meiner at det etter proposisjonen må vere tilstrekkeleg å prisjustere lønsposten. Derimot føreslår departementet ein auke på 3 mill. kr. Dette samsvarer etter vår meining dårleg, og det vil vi vise ved å stemme for å redusere posten med 2 mill. kr. Sjølv om Administrasjonsdepartementet har funne rom for ein auke på lønsposten, så har dei ikkje funne rom for knappe 2 mill. kr for at uførepensjonerte statstenestemenn skal få høve til å prøve seg i arbeidslivet igjen. Vel er det så at ordninga var tenkt nytta for at denne gruppa skulle kome attende i ordinært arbeid, noko som har skjedd berre for eit fåtal. Etter vår meining burde Regjeringa kunne lagt fram eit forslag til alternative ordningar før dei gjekk til det skrittet å avvikle tilbodet. For ein del menneske har denne ordninga vore med og betra livskvaliteten, og eg må seie meg særs lei for at forslaget frå Regjeringa om ei avvikling ser ut til å få fleirtal. For 1995 er det føreslått å bruke knapt 1,3 milliardar kr til vidareføring av bygg, av dette 400 mill. kr til Dittenkvartalet. Vi føreslår å fordele beløpet jamt over to år, og føreslår difor ein reduksjon på 150 mill. kr for neste år. Dette heng også saman med forslaget vårt om å redusere løyvinga til posten Store nyanskaffelser. Ein auke frå 8 mill. kr for 1994 til 66 mill. kr for 1995 er vesentleg og har samanheng med innreiing og utsmykking av Regjeringskvartalet. Til slutt vil eg vise til at Noreg har hatt ein sterk auke av sprit og narkotikasmugling dei siste åra. Vi finn det difor nødvendig å styrke tolletaten og har føreslått ein total auke på 20 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr tenkt nytta for å sette i gang aksjonar ved grensa, og 2 750 000 mill. kr for å tilbakeføre dei 11 årsverka som utgjer effektiviseringsgevinsten i samband med TVINN og dei resterande 7 250 000 mill. kr til ei generell styrking av etaten. Så vil eg ta opp dei forslaga Senterpartiet har i innstillinga, anten åleine eller saman med andre parti. Presidenten: Eli Sollied Øveraas har teke opp dei forslaga ho refererte til. Kjellaug Nakkim (H): Høyre har i lengre tid påpekt at den offentlige sektor i Norge er meget omfattende og legger beslag på en for stor del av verdiskapingen. de offentlige utgiftene, viser erfaringene at Regjeringen ikke har klart å snu utviklingen tilstrekkelig. Det akkumulerte underskuddet nærmer seg nå 150 milliarder, og budsjettet for 1995 er fortsatt i underbalanse. Høyre har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å redusere de offentlige utgiftene med 15 milliarder kr, og en rekke av disse forslagene setter krav til større administrativ effektivitet. I den sammenheng vil jeg påpeke at offentlig maktkonsentrasjon som of test hemmer effektiviteten i økonomien og gjør det vanskeligere å løse fellesoppgåver. Dersom vi skal kunne løse de store utfordringene i helse- og sosialsektoren, bedre barnefamilienes levekår og gjennomføre reformen innen utdanningssystemet, må vi utnytte de ressursene vi har på en langt bedre måte enn i dag. Dette krever vilje, nytenkning og omstilling. Statsråd Totland er en av de få statsråder vi har som virkelig har forstått dette. Han har igjen igangsatt arbeidet med effektivisering av den offentlige sektor - et arbeid som ble igangsatt under statsråd Kristin Clemet, men som dessverre stoppet opp. Arbeidet med å trappe ned den offentlige sektor går dessverre altfor sakte. Det vil alltid finnes argumenter for at en aktivitet må opprettholdes på samme nivå, eller helst må den heves. Men det er da en må spørre seg seiv: Kan ikke disse midlene brukes bedre? For å løse problemet i norsk økonomi - manglende investeringer og for lite nyskaping - er det nødvendig at det skapes rom for vekst i næringslivet, og at husholdningene får en letter hverdag. Norsk EU-medlemskap er en viktig del for å sikre Norges økonomiske handlefrihet og grunnlaget for økt framtidig verdiskaping. Med en mer ansvarlig budsjettpolitikk de siste årene burde budsjettet vært i balanse. Dersom vi ikke skal skyve for store byrder over på generasjonene etter oss, må de offentlige utgiftene reduseres. Høyres utgangspunkt er at individets og familiens ansvar for og kontroll over egne midler skal økes. Politikk er å prioritere mellom en rekke stort sett gode og velmente formål. Bare uansvarlige partier ønsker å gi nesten alt til alle. Politikk dreier seg om noe mer enn å konkurrere om å bevilge mest. Høyres politikk er å prioritere noen få utvalgte områder. Barnefamilienes økonomi er et av de få områdene. Dette vil bli utdypet noe senere av en annen av Høyres representanter. Men jeg vil få legge til at Høyre har også i år funnet rom for en reell økning av barnetrygden. Det er med forundring jeg konstaterer at statsråden igjen er blitt overkjørt av Stortingets flertall, og det for andre år på rad. Flertallets målsetting om å opprettholde barnefamilienes økonomi gjennom barnetrygden står fast. Høyre har i sine merknader påpekt at de offentlige ansatte i større grad enn i dag må innpasses i det vanlige regelverket for vanlige arbeidstakere. Det er altfor mange særordninger i staten. Slike særordninger kunne i større grad forsvares tidligere, fordi offentlige ansatte da hadde en lavere lønn enn gjennomsnittet av de privat ansatte. Dette har jevnet seg ut, og på enkelte områder er staten lønnsledende. Eldre særordninger må kunne tas opp til ny vurdering. Da meldingen om statens forvaltnings- og personalpolitikk ble behandlet i Stortinget, gikk et flertall, inklusiv Arbeiderpartiet, inn for at Regjeringen måtte foreta en gjennomgang av ventelønnsordningen. Denne gjennomgangen burde ses i lys av arbeidet med en ny arbeidsmiljølov. Slik dagens regelverk er utformet har en statlig arbeidstaker i en alder mellom 45 og 50 år mulighet til å kunne få ventelønn på 66 pst. av tidligere lønn i ni år etter en oppsigelse. Regjeringen redegjorde i sin melding for de hindringer som ventelønnsordningen medførte i det nødvendige omstillingsarbeidet i offentlig sektor. Jeg regner med at Arbeiderpartiet fortsatt er av den samme oppfatning. I alle tilfelle er Regjeringen pålagt en gjennomgang av ordningen. Når kan vi vente at denne kommer til Stortinget? Den nye arbeidsmiljøloven er nå vedtatt. Seiv om Administrasjonsdepartementet har dannet en egen arbeidsgiverforening, er fortsatt tjenestemannsloven departementets ansvar. Det er på tide at Administrasjonsdepartementet ved statsråden tar initiativ til å legge fram alle de særordninger som er vedtatt av Stortinget, f.eks. NSBs sykekasse, som påfører staten store utgifter, og som gir enkelte statsansatte store særfordeler. I punkt 3.4 skriver statsråden: «AD vil arbeide for å videreutvikle, effektivisere og tilpasse statlige fellestjenester til endrede behov og forutsetninger.» Dette er store og pene ord, men hva skjer i praksis? Vakttjenesten i Regjeringskvartalet ble etablert som et eget døgnkontinuerlig vakthold fra 1. juli d.å. Dette skal medføre en standardheving uten økte kostnader. Problemet her er at det vil gå både vinter og vår før ordningen kan bli evaluert. Men det er verdt å merke seg at UD ikke finner en slik ordning hensiktsmessig. Jeg stilte i fjor spørsmål til statsråden om ikke staten er forpliktet etter EØS-avtalen til å overta de ansatte når staten overtar en virksomhet. Statsråden kunne ikke da gi meg noe svar. nå har fått noen avklaring på dette spørsmålet. Administrasjonsdepartementet vil også iverksette et eget program for økt brukerorientering i statlig sektor. Dette skal medvirke til at statlige virksomheter utvikler seg til å bli mer brukerorientert. Jeg vil i denne sammenheng be statsråden se på om det er noe den statlige sektor kan avvikle. Hva er det den statlige sektor bør slutte med som bare påfører brukerne problemer? Administrasjonsdepartementet skal også i samarbeid med Statskonsult og Statens informasjonstjeneste gjennomføre forsøksprosjekter ved å tilby konkret rådgivning og prosjektbistand til virksomheter som ønsker å utvikle sin informasjon og service overfor brukerne. En slik bistand bør etter min oppfatning finansieres av den enkelte virksomhet fullt ut og ikke ligge som en fellesutgift på Administrasjonsdepartementets budsjett. Kjøp av tjenester blir mer edruelig ved en slik finansiering. Til slutt vil jeg komme inn på Statsbyggs budsjett. Her har alle partier fremmet forslag til kutt, og det ligger forskjellige begrunnelser til grunn. Jeg regner med at man kommer tilbake til hvordan kuttene skal foretas i salderingsproposisjonen, men jeg vil allerede nå advare mot at dette skal skje ved såkalt faseforskyvning. Departementet bør kunne komme tilbake med reelle forslag til kutt, ikke bare faseforskyvninger. Ellers vil jeg helt på tampen ta opp et lite problem som er blitt skapt gjennom endringer som toll- og avgiftsetaten har vedtatt. De innførte et TVINN-system som er blitt meget godt mottatt, og har fått godt gjennomslag i næringslivet. Det viser seg ved at ved utgangen av august i år er 55 pst. av alle utførselsdeklarasjoner blitt ekspedert via systemet. Dette har ført til at planen om 100 pst. TVINN-ekspedisjon er blitt fremskyndet til å gjelde fra 1. oktober d.å. Etter at dette er blitt kjent, har jeg fått mange fortvilte henvendelser fra små eksportører. De ber om en utsettelse på innføring av 100 pst. TVINN-ekspedisjon til folkeavstemningen er gjennomført og vi ser om Norge blir medlem av Europaunionen eller ikke, på grunn av investeringer som de blir nødt til å foreta hvis man skal ha et 100 pst. TVINN-gjennomført system. Det ville kanskje være en måte å imøtekomme de små eksportørene på om man kunne utsette denne gjennomføringen og ikke la den gjelde fra 1. oktober d.å., men eventuelt fra 1. januar 1995. Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som Høyre har vært med på å fremme, og de som Høyre står alene om, som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Representanten Nakkim har teke opp dei forslaga ho refererte til. Jorunn Hageler (SV): Er det viktig at pappaer skal få en reell mulighet til samvær med sine barn i den første tida etter fødselen? Sosialistisk Venstreparti mener ja. Det er viktig at menn tar, eller rettere sagt får, en større del av pleie- og omsorgsansvaret i familien. Det er viktig både for pappaen og barnet at de lærer hverandre godt å kjenne fra første stund. Slik vil fedres nærhet til og ansvar for barna blir større, og barna vil få en trygghet og visshet om far fra første levetid av. En slik positiv og viktig opplevelse bør Stortinget legge til rette for. I dag er denne muligheten for mange fedre mangelfull. SV fremmer derfor forslag om å innføre selvstendige rettigheter for alle fedre fra neste år. Dette er en god investering både for barnet, pappaen og oss kvinner i arbeidet for et mer likestilt samfunn, et samfunn der menn får større mulighet til å delta fullt og helt i barnas og familiens hverdag. I dag er det to hovedgrupper menn flertallet på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil si nei til skal få selvstendig opptjeningsrett til den fire uker lange fedrekvoten. Dette gjelder menn som har rett til fedrekvote, men som får reduserte fødselspengeutbetalinger når mora har jobba deltid i opptjeningstida. Den andre gruppa er fedre som i dag ikke har rett til fødselspermisjon, fordi mora ikke har vært yrkesaktiv forut for fødsel. Seiv om stortingsflertallet sier nei til SVs forslag i dag om selvstendig opptjeningsrett til fedre, håper jeg at de signalene en samlet komite har gitt i innstillinga, vil resultere i at slike rettigheter snarlig vil bli fremmet for Stortinget. Det er ikke tid for reformpause på dette viktige området nå. Reformer er også stikkord for Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om å avsette i alt 9 mill. kr til forsøk med 6-timersdag. I år etter år har dette temaet vært gjenstand for stor oppmerksomhet både fra kvinnebevegelsen og deler av fagbevegelsen. Senterpartiet og SV ønsker nå å legge til rette for forsøksvirksomhet på dette området - forsøk med sikte på å innhente mer kunnskap om virkningene av redusert normalarbeidstid. Arbeiderpartiet sier nei til dette i år som i fjor. De er bremseklossen for at Stortinget skal få mer kunnskap om effekten av forsøk med 6-timersdag. Med Arbeiderpartiets støtte hadde det flertall i dag for å innhente mer kunnskap på dette området, men Arbeiderpartiet vegrer seg. Holdningen ser dessverre ut til å være at fakta og kunnskap er farlig. Det minner meg om Ludvig i Flåklypa, som redd og engstelig for det nye alltid uttalte «det er fali' det». Kampen for å bedre kvinners kår, gjøre hverdagen lettere for tusenvis av norske yrkesaktive kvinner, ser dermed ut til i første rekke å være slagord eller symbolpolitikk forbeholdt EU-kampen. Det er i EU norske kvinner skal få det bedre, det er da Regjeringa og Arbeiderpartiet skal gjøre en fornyet innsats på likestillingsområdet. Utenfor EU skal vi visst gjøre minst mulig på egen kjøl. Forstå det den som vil! En god barnehagepolitikk er i år som tidligere år en viktig del av SVs helhetlige politikk overfor barn. Vi ønsker å utvide kapasiteten. Det er dessverre fremdeles altfor mange barn som ikke får barnehagetilbud. SV fremmer forslag om 4 000 nye plasser for barn under tre år. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet går vi inn for å gi et stimuleringstilskudd på 5 000 kr pr. plass i aldersgruppen tre-fem år. Som del av SVs pakke til indre Oslo øst på i alt 100 mill. kr, fremmer vi også forslag om et øremerket driftstilskudd på 10 000 kr pr. heldagsplass. Arbeiderpartiet, som sier de er svært opptatt av situasjonen i denne delen av Oslo, har ingen penger å gi, heller ikke på dette området. SV omdisponerer 15 mill. kr fra utviklingsprogrammet i barnehagesektoren til etterutdanning for barnehagepersonell. Det er ikke rimelig at myndighetene skal bruke så mye som 22 mill. kr på et prosjekt som for det første har som mål å redusere det offentliges utgifter til barnehageformål gjennom redusert kvalitet, slik SV ser det, og for det andre bruke penger på å innhente kunnskap på et felt hvor vi har nok kunnskap fra før. God og fyldig informasjon, verdifull veiledning og nødvendig bistand i vanskelige forbrukersaker er noe vi forbinder forbrukerkontorene med. SV er derfor bekymret når Forbrukerrådet i en uttalelse om statsbudsjettet skriver at det for neste år kan bli aktuelt å legge ned fire forbrukerkontor om Stortinget slutter seg til de økonomiske rammer Regjeringa har foreslått for 1995. For SV er dette en uakseptabel utvikling. I en tid med stadig større vareflyt og en aggressiv og pågående reklame er det viktig å styrke det som kjennetegner den norske forbrukerpolitikken, ikke bygge den ned. I motsetning til de fleste EU-land har Norge valgt å satse på en offentlig forbrukerpolitikk, en politikk der de lokale forbrukerkontorene utgjør bærebjelkene. Det er først og fremst der forbrukerne får nødvendig hjelp og bistand. Tallene viser da også at antall henvendelser bare øker og øker. derfor SV å øke tilskuddet til Forbrukerrådet med 8 mill. kr. Dette vil sikre dagens drift og samtidig gi rom for økt kapasitet og bedret tilbud i møtet med forbrukerne. I en tid da Arbeiderpartiet fastholder den såkalte arbeidslinja og målet om full sysselsetting, er det to forhold som forundrer meg i innstillinga under Administrasjonsdepartementets budsjett. For det første velger Regjeringa med støtte fra et flertall på Stortinget å avvikle ordninga med å la uførepensjonerte statstjenestemenn få anledning til å prøve seg i arbeidslivet. I en tid med et meget stramt arbeidsmarked må også Regjeringa vite at det nesten er håpløst å få inngang til dette markedet om du seiv har redusert funksjonsevne. Uten spesielle ordninger og målretta tiltak blir arbeidslinja bare ord. Det gir ingen mening at statsråd etter statsråd snakkerom viktigheten av arbeidslinja om de i neste øyeblikk avvikler de ordningene som gjør denne linja mulig. Arbeiderpartiet går nå sammen med Høyre for å sikre flertall for å fjerne denne viktige ordninga. Det er skuffende at Arbeiderpartiet i allianse med Høyre ytterligere vanskeliggjør livssituasjonen for uførepensjonerte framfor å støtte Senterpartiet og SVs forslag i innstillinga. Det er også skuffende at Arbeiderpartiet i en tid med fortsatt høy ledighet velger å bruke viktige sysselsettingskapitler som salderingspost for budsjettkompromisser. Et flertall i dag om å redusere bevilgningene til Statsbygg med 90 mill. kr er et slikt eksempel. Hvor mange årsverk som vil gå tapt i 1995 som følge av dette vedtaket, er vanskelig å si, men at dette ikke er noe bidrag til å sette flere hender i arbeid er sikkert, og noe Arbeiderpartiet vanskelig kan fråskrive seg ansvaret for. Innsatsen mot økonomisk kriminalitet gjenspeiler SVs budsjettprofil også i år. Vi er godt fornøyd med det effektiviseringsarbeidet som både Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet - skatteetaten - gjør. Ansatte og ledelse har sammen gjort et godt stykke arbeid. SV er imidlertid av den oppfatning at i en tid der man antar at det unndras skatt og avgifter for titalls milliarder i året, er det viktig at effektiviseringsgevinsten i sin helhet holdes i etatene. Det er gjennom en styrket etat at de beste muligheter for å redusere omfanget av økonomisk kriminalitet ligger. Vi foreslår derfor å styrke skatteetaten med 24 mill. kr, dvs. 60 stillinger, og tilbakefører 11 stillinger til Toll- og avgiftsdirektoratet. Til slutt vil jeg få framsette de forslag SV har i innstillinga. Presidenten: Representanten Hageler har teke opp dei forslaga ho refererte til. Solveig Sollie (KrF): Jeg må aller først få kommentere et utfall som representanten Jorunn Hageler hadde nå når det gjaldt fedres rett til å opparbeide egne rettigheter. En samlet komite har jo bedt om at utvalget som statsråden har nedsatt, straks kommer i arbeid, og jeg synes kanskje det er litt merkelig å være med på en komitemerknad hvor en ber et utvalg om å arbeide, for så å komme med et forslag. Jeg synes det er mer merkelig enn at ikke hele komiteen er med på det forslaget. Det er enighet om at en bør få dette. En sterk offentlig sektor og en effektiv statsforvaltning har vært gjenstand for debatt den senere tid. Debatten i forhold til offentlig sektor kommer inn i EU-debatten, og administrasjonen i stat- og kommunesektor er også ofte på dagsordenen. Jeg skal berolige med at jeg overhodet ikke har tenkt å trekke inn EUdebatten i denne sammenheng, men jeg vil knytte noen ord til offentlig sektor. I redegjørelsen fra administrasjonsministeren i januar 1994 sa statsråden følgende: «... Regjeringen ser på statsforvaltningen som et av fellesskapets viktigste verktøy. Vi ønsker en robust stat - en stat som fungerer godt, en stat som skal være en tjener, en veiviser og en garantist for rettssikkerhet for alle.» Denne målsettingen er enormt ambisiøs. Jeg er ikke i tvil om at denne målsettingen er alvorlig ment. Norge har en stor offentlig sektor. Det har vært politisk vilje til å styrke og videreutvikle denne. Dette henger selvfølgelig sammen med at det har vært og er klare politiske mål om en aktiv distriktspolitikk og opprettholdelse av bosettingen i hele landet. Likedan har vi store krav til service, trygghet og sosial velferd. Det er likevel til enhver tid nødvendig å ha et kritisk lys på hvordan en bruker ressursene, hvordan forvaltningen er organisert og hvordan en best mulig kan gi service til befolkningen. Dersom folk flest ikke opplever at offentlig sektor medvirker til tjenesteyting og service, kan forvaltningen lett komme i miskreditt. Med bl.a. den blandingsøkonomi som det har vært bred politisk oppslutning om de senere år, har man fått til et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. Dette er helt nødvendig for å kunne yte service til befolkningen. En god forvaltning skal understøtte verdiskapingen også i privat sektor. Dette kan oppnås ved at man har en god styring fra det offentlige, men ikke i en slik grad at en dreper privat initiativ - her vil det alltid være en balansegang. offentlig sektor kan overta det ansvaret som enkeltmennesket burde ha. Gjennom de ca. 20 år jeg har vært aktiv i politisk arbeid, har det skjedd ganske store endringer med hensyn til samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Dette opplever jeg som positivt. Mine første år som lokalpolitiker i min kommune bar preg av en stadig dragkamp mellom de sosialistiske partiene på den ene side og de såkalt borgerlige partier på den annen side. Det var helt uhørt at f.eks. Arbeiderpartiet ville støtte familiebarnehager da jeg som lokalpolitiker tok opp dette på begynnelsen av 1980-tallet. I dag er også Arbeiderpartiet varm forkjemper nettopp for familiebarnehager og mer fleksible løsninger. Jeg vil ikke i mitt innlegg ta fram alle de forslag som Kristelig Folkeparti er med på, jeg vil konsentrere meg om noen få områder. Jeg vil imidlertid kommentere noen kapitler innenfor Administrasjonsdepartementets budsjett. Det vil her i dag bli vedtatt et kuttforslag på 90 mill. kr på kap. 2445 - Statsbygg. Noe av dette kuttet vil bli tatt på post 30, slik at det blir en faseforskyvning av ulike bygg, og noe av nedskjæringen må også tas på post 31, som er midler til Dittenkvartalet - eller Regjeringskvartalet. Jeg er klar over at en ikke kan medvirke til kontraktsbrudd og forsinkelser som vil resultere i store økte kostnader. Likevel vil jeg anmode statsråden om å finne prosjekter der skaden blir minst mulig. En faseforskyvelse på noen måneder vil selvfølgelig kunne være akseptabelt. Men dersom bygg skulle bli tatt ut av den påtenkte planen for utbygging, ville det være beklagelig. Regjeringen vil i salderingsproposisjonen komme tilbake med forslag til hvordan reduksjonen skal fordeles på statlig byggevirksomhet. På hvilke områder og hvilke byggeprosjekter kuttene skal tas, får en diskutere i den sammenhengen. Jeg har tiltro til at statsråden gjør sitt ytterste for å unngå store vansker med det kuttet som vil bli vedtatt her i dag på 90 mill. kr til Statsbygg. Jeg vil kommentere en liten sak i statsbudsjettet, men den har stor betydning for en del mennesker. Forslaget fra Regjeringen går ut på å nulle ut en budsjettpost på snaut 2 mill. kr til engasjement av uførepensjonerte i staten. Seiv om ikke ordningen har gitt den ønskede attføringsgevinst, representerer den et tilbud til uførepensjonerte arbeidstakere. Det kan bety større livskvalitet for dem det gjelder. Jeg er lei meg for at denne lille posten blir tatt vekk før det er satt inn noe annet i stedet. ordningen, har kommet tilbake i ordinært arbeid. Jeg vil også rette opp den misforståelsen som kom fram i forrige innlegg. Kristelig Folkeparti er også med på dette forslaget om å bevare denne budsjettposten på statsbudsjettet. Barne- og familiedepartementets budsjettforslag bærer ikke preg av de store overraskelser. Barnehageutbyggingen er sentral i departementets arbeidsområde. Det er også ved denne anledning nødvendig å minne om at seiv om Stortinget har vedtatt skolestart for 6-åringer, er det ikke igangsatt foreløpig. Dette synes jeg statsråden igjen bør merke seg og ikke innrette utbyggingen så sterkt mot 6-åringer framover. Dette vil bl.a. gå ut over privat barnehageutbygging ved at det bare legges opp til 1 500 ordinære barnehageplasser utover 6-årstilbudet ved dette budsjettet. Men jeg forutsetter at dersom utbyggingen blir større, vil det bli stilt midler til disposisjon. Det påpekes fra departementet at private barnehager i liten grad gir plass for barn med funksjonshemninger og barn som av andre grunner trenger særskilt hjelp og støtte. Jeg vil ikke benekte at departementet har noe rett i dette. Men jeg vil også spørre om i hvilken grad det er lagt til rette for et bedre samarbeid mellom kommunene og de private barnehagene ved at kommunene f.eks. betaler for en del av plassene, inngår avtaler om spesialpedagogiske tiltak 0.1. Det må kunne gå an å få til et godt samarbeid uten at kommunene har styringsretten over de private barnehagene. Kristelig Folkeparti vil understreke at barnehager er et godt pedagogisk tilbud til barna. Det er nødvendig med et variert tilbud. Det er et mål for oss at alle foreldre som ønsker det, skal kunne få et tilbud om barnehageplass til barna sine. Likevel må det understrekes at ikke alle foreldre ønsker barnehageplass når barna er riktig små. Derfor er det leit at Arbeiderpartiet ikke engang er villig til å prøve ut en ordning med kontantstøtte, altså gi de foreldre som ikke benytter seg av heltidsbarnehageplass, en kontantstøtte isteden. Alle i denne sal kjenner til Kristelig Folkepartis kontantstøttemodell, der vi ønsker en overføring til foreldre med barn under tre år i de tilfelle der de ikke benytter seg av heldagsbarnehageplass. Hvorfor er man så redd for å prøve ut en kontantstøtte i noen kommuner? Jeg kjenner til at Stavanger bystyre med et flertall har vedtatt å søke departementet om mulighet til å prøve ut en kontantstøttemodell for barn under tre år. Men avslaget har kommet. Det vil derfor være vanskelig å få prøvd den ut i en bykommune. Vi vet at det i dag prøves ut kontantstøttemodell på kommunal basis i en del landkommuner. Kristelig Folkeparti fremmet forslag om kontantstøtte under finansdebatten også i år. Siden dette forslaget ble nedstemt der, vil vi ikke fremme forslaget på nytt i denne sammenheng. Ved behandlingen i komiteen har det gledelige skjedd at det har vært mulig å skape et flertall for ytterligere 1 mill. kr til barne- og ungdomstiltak. Det er viktig å støtte det omfattende arbeid som drives av barne- og ungdomsorganisasjoner rundt om i landet. Likedan er det gledelig at det også i år blir flertall for en bevilgning til forebyggende familievern. Det må kunne sies at de midlene som kom inn på budsjettet i fjor, har vært til stor nytte for ulike organisasjoner som satser på forebyggende familievern, bl.a. samlivskurs. Når denne bevilgningen nå kommer opp i 3,5 mill. kr, vil det være rom for å imøtekomme flere søknader fra organisasjoner enn tilfellet var for inneværende år. De såkalte fedrekurs som skal startes opp, vil også være forebyggende familievern, og Kristelig Folkeparti ser positivt også på dette tiltaket. Jeg ville også gjerne ha sagt litt om Forbrukerrådet, men jeg ser at min tid er gått ut. Jeg vil da bare ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen. Presidenten: Representanten Sollie har teke opp dei forslaga ho refererte til. Carl I. Hagen (Frp): Jeg har lyst til å si at jeg egentlig finner det hensiktsløst å gå gjennom alle de gode politiske synspunktene Fremskrittspartiet har på kapitlene i denne budsjettinnstillingen. De er nedfelt i diverse tidligere stortingsdokumenter, diverse tidligere stortingsforhandlinger, og de har ikke endret seg. I og med at representanten Wetterstad på en veldig god måte har fulgt opp Fremskrittspartiets politikk i innstillingen, vil jeg nøye meg med å si at vi vil stemme for de aller fleste av hans forslag. Presidenten skal få vite om de to-tre forslagene som vi ikke skal stemme for, og for øvrig vil presidenten få vite om vår stemmegivning. Jeg nøyer meg derfor med å si disse ord, da representanten Wetterstad her har fulgt opp Fremskrittspartiets politikk på en meget tilfredsstillende måte. Erling Folkvord (RV): Eg skal tillate meg å seie nokre ord om kvinner, tid og pengar. «Kvinneregjeringa» vår er og har i mange år vore opptatt av likestilling. Vi har ei likestillingslov frå 1978. Seinast i mai 1993 blei likestillingspolitikken for 1990-åra diskutert her i Stortinget. kvinnelønna - altså pengar - og det at kvinner bruker så mykje tid på omsorgsarbeid - altså tid. Det fireårige prosjektet «Lik lønn for kvinner og menn i Norden» er nettopp avslutta, og sluttrapporten stiller parolen veldig klart: «Från kvinnolon till likalon - från kunskap till handling» Men det er to ting Regjeringa og stortingsfleirtalet ikkje er villige til å gi kvinnene i Noreg, og det er tid og pengar. Raud Valallianse meiner at så lenge kvinner ikkje får tid og pengar, vil kvinneundertrykkinga bestå nokså upåverka. For ein månads tid sidan var eg på ein utruleg lærerik konferanse her i Oslo, som heitte «Kvinner på tvers», arrangert av kvinnefagforeiningar i Oslo, lærarlag, førskulelærarlag, hjelpepleiarar, sjukepleiarar, hotell- og restaurantarbeidarar, Handel og Kontor og Kvinnefronten. Mellom 40 og 50 organisasjonar var representerte på konferansen, som samla over 200 kvinner. Likestillingsminister Berget hadde også takka ja til å delta, men måtte melde forfall i siste lita. Eitt av hovudtema var kvinnelønna. Kvinner ligg i gjennomsnitt 20 pst. under menn i lønn i Noreg. Ei tid såg dette ut til å minke, men den tida er nå forbi. Lønnsgapet mellom kvinner og menn minkar ikkje lenger. Ei større undersøking frå offentleg og privat sektor i 1990 viste at desse lønnsforskjellane ikkje berre har si årsak i såkalla objektive kriterium som utdanning, ansiennitet og leiaransvar, for å nemne nokre. Ein skal også vere klar over at desse såkalla objektive kriteria i stor grad er kjønnsbestemte. Men heile to tredjepartar av lønnsforskjellen heng saman med kjønn - altså rein økonomisk kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Dersom vi går tilbake til konferansen og debatten der, var det mange som peikte på at for å oppnå likelønn må kvinnene samhandle og klare å sprenge rammene ved tariffoppgjera, og dei må også stille krav til dei politiske myndigheitene. Rapporten «Lik lønn for kvinner og menn i Norden» konkluderer på same vis. Vi veit at lønnsforskjellen er der, vi veit at den er kvinnediskriminerande, all nødvendig kunnskap finst. Det er ekstraordinære tiltak og handling som trengst. Raud Valallianse fremmar slike forslag i dag. Vi foreslår å sette av 1,1 milliard kr til å heve minstelønna i stat og kommune. Finansdepartementet har rekna ut at det er det beløpet som trengst for at minstelønna skal kome opp til 158 000 kr, lønnstrinn 15. Det er ikkje spesielt mykje å leve av, men det vil vere ei forbetring for svært mange, og dei fleste av dei er kvinner. kvinneyrke: kontordamer, barnehageassistentar, reingjerarar, førskolelærarar osv. Vi ber også Regjeringa gjere førebuingar til neste tariffoppgjer slik at det er mogleg å heve kvinnelønna ytterlegare da. Eg oppfattar at likestillingsminister Berget meiner at EU-medlemskap vil innebere betre vilkår for norske kvinner. Eg oppfattar at statsråden meiner at norske kvinner skal ha større moglegheit til å oppnå likelønn dersom dei går den lange og kostbare vegen med enkeltvise søksmål for EU-domstolen. Og da vil eg utfordre statsråden til å gjere greie for, heilt konkret, kva det er som gjer at norske kvinner på den måten - altså via EU-domstolen - skal klare å nedkjempe bl.a. den norske kvinneregjeringas motvilje mot å fjerne den kjønnsbestemte lønnsforskjellen i offentleg sektor, for der er det norske politiske myndigheiter som er motstandaren. Kvifor skal det bli lettare å nedkjempe det via EU-domstolen enn gjennom faglegpolitisk og annan politisk kamp i Noreg? Til slutt må eg få lov til å ta opp RVs forslag. Eg trur ikkje dei er omdelte i salen ennå, men eg håpar at dei blir omdelte under debatten. Presidenten: Representanten Folkvord har teke opp dei forslaga han refererte til. Statsråd Nils Olav Totland: Skal vi lykkes i arbeidet med å få flere i arbeid, må vi som nasjon være samkjørt innad for å være slagkraftig utad. Da må statsforvaltningen målbevisst understøtte verdiskapingen både i privat og offentlig sektor, samtidig som den må fungere utadvendt. Administrasjonsdepartementet bidrar til Regjeringens arbeid for et tryggere og mer rettferdig samfunn i hovedsak innenfor to hovedområder: - Samfunnsøkonomi - gjennom ansvaret for inntekts- og konkurransepolitikken. - Statlig forvaltning - gjennom ansvaret for utforming av forvaltningspolitikken, personal og ledelsespolitikken i staten, informasjonspolitikken og gjennom organisering av statens interne tjenesteyting. Forvaltningen må være opptatt av brukernes behov og av å finne fram til løsninger som fungerer godt. Regjeringen fastholder sin satsing på fellesskapsløsninger og bedre politisk styring. Det krever at vi setter helhetstenkning og fellesskap i forgrunnen. Men samtidig krever det at vi holder fast ved at effektive offentlige tjenester er viktige for å styrke næringslivets evne til bevaring og nyskaping av arbeidsplasser. (Statsråd Totland) et konkurransefortrinn for norsk næringsliv i kampen om økte markedsandeler både hjemme og ute. Det må være klarhet i verdigrunnlaget for forvaltningen og de roller ulike forvaltningsorganer har. Dette er en forutsetning for å videreutvikle statsforvaltningen og for å sikre at den har den nødvendige tillit. Vi må ikke unnlate å ha et kritisk blikk på hvordan forvaltningen er organisert, og hvordan den bruker ressursene sine. Ellers kan den komme i miskreditt blant folk flest. Og så gjentar jeg noe som også representanten Sollie syntes var godt sagt, og derfor tør jeg gjenta det: Vi trenger en robust stat, en stat som fungerer godt, en stat som skal være en tjener, en veiviser og en garantist for rettssikkerhet for alle. Og vi trenger et godt samspill og et nært samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene for å finne fram til fornuftige løsninger på de sammensatte oppgåver som må løses i dagens samfunn. Gjennom forvaltningspolitikken har Administrasjonsdepartementet et hovedansvar for å videreutvikle, fornye og effektivisere statsforvaltningen slik at tjenesteproduksjonen blir mer målrettet, skjer med effektiv bruk av ressurser og er tilpasset brukernes behov, enten de er enkeltmennesker, bedrifter eller organisasjoner. Vårt arbeid med å effektivisere organisasjons-, styrings- og arbeidsformer i forvaltningen må derfor videreføres med uforminsket styrke. Det står hele Regjeringen bak, og det er ingen spesiell arv fra en tidligere høyrestatsråd. Denne prosessen medfører store utfordringer for hele forvaltningen. Personalpolitikken vil spille en viktig rolle for å understøtte dette og sette statlige virksomheter i stand til å møte krav til omstilling og f ornyelse. Jeg er glad for den samstemmige støtte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen gir oss i dette arbeidet. Administrasjonsdepartementet skal bidra til en inntektspolitikk som kan styrke arbeidet for økt verdiskaping og for redusert ledighet. Et sentralt mål er at vi gjennom hensiktsmessige og åpne samarbeidsformer i inntektspolitikken, gjennom tilrettelegging av et generelt, omforent materiale og gjennom inntektsoppgjørene der staten er part, oppnår en lønns- og prisvekst som er med på å styrke vår konkurranseevne. Gjennom det inntektspolitiske samarbeidet fikk vi et økonomisk forsvarlig hovedoppgjør også i 1994. Dette arbeidet bør føres videre i 1995. Skal vi lykkes i det, må inntektsdannelsens betydning for fordelingen av ressurser mellom virksomheter og velferd mellom samfunnsgrupper vies stor oppmerksomhet. Lønnsmessig likestilling mellom menn og kvinner både i offentlig og privat sektor er et viktig politisk mål for Regjeringen. Skal vi nå resultater, forutsetter det bedre kunnskap om ulikheter i samfunnet og om utsatte gruppers situasjon. For å skaffe oss mer kunnskap er forskning og utredning et viktig innsatsområde for Administrasjonsdepartementet. En aktiv konkurransepolitikk er viktig for å støtte opp om effektiviseringen av økonomien. Uten virksomme markeder får vi ikke et dynamisk og livskraftig næringsliv. Nyskaping og lavere kostnader vil kunne sikre forbrukerne forbedrede produkter og et variert tilbud til lavest mulig pris. Næringsdrivende som må konkurrere på hjemmemarkedet, vil dessuten bli bedre rustet til å møte konkurransen på markedene ute. Regjeringens politikk går ut på å regulere markedskreftene og legge til rette for markedsløsninger på områder som egner seg for dette. Da må det føres en effektiv kontroll med og håndheving av konkurranselovens forbud mot næringsdrivendes konkurranseskadelige åtferd og avtaler. Alle forsøk på misbruk av markedsmakt må motarbeides. Konkurransemyndighetene må også arbeide aktivt for å unngå mulige etableringshindrende eller andre konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak. Av viktige prioriteringer som er gjort i dette budsjettforslaget fra Administrasjonsdepartementet, vil jeg nevne: - Det er lagt inn en økt satsing på informasjonsteknologi som ledd i arbeidet med å styrke brukerorienteringen og bedre tjenesteproduksjonen i statsforvaltningen, spesielt på regionalt nivå. - Det er videre lagt opp til en forsterket innsats for å skape sikrere og bedre rutiner for pensjonsberegning og pensjonsutbetaling i Statens Pensjonskasse. - Det er også en forsterket innsats innen kompetanseutvikling som ledd i arbeidet med å øke statsforvaltningens beredskap for omstilling og sette den i stand til å ivareta økte internasjonale utfordringer. - Vi har lagt opp til videreføring av utviklingsarbeidet innenfor området statlige innkjøp. - Byggeaktiviteten i staten når en bevilgningsmessig topp, bl.a som følge av tidligere års satsinger på dette feltet. Jeg vil særlig framheve vår satsing på informasjonsteknologi. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å bedre kommunikasjonen på alle nivå i offentlig sektor og få til en bedre oppgaveløsning. plattform som gjør det mulig å knytte sammen stat og kommunesektor i et felles nettverk. Jeg er glad for at komiteen i alle hovedtrekk støtter budsjettforslaget. På noen få punkter er det avvik. Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til ett av dem. Når det gjelder Statsbyggs budsjett, har alle partier bortsett fra SV kuttforslag. Jeg har forståelse for SVs syn om at et høyt aktivitetsnivå i statlig byggevirksomhet er viktig for sysselsettingssituasjonen, og da særlig i de områder av landet der det økonomiske oppsvinget ennå ikke har fått skikkelig fotfeste. På den annen side mener jeg det er forsvarlig i en anstrengt budsjettsituasjon å kutte 90 mill. kr som en faseforskyvning og hvor vi i salderingen foretar de endelige tilpasninger. Jeg ber om forståelse for at det er meget komplisert å få dette til i prosjekter som allerede er under gjennomføring, og vanskeligere jo lenger byggearbeidene er kommet. Når departementet utarbeider bevilgningsforslag til de enkelte byggeprosjektene, tar vi utgangspunkt i en optimal framdriftsplan. Kutt i bevilgningene kan fort føre til økte kostnader på grunn av økte rentekostnader, tapte leieinntekter og erstatningskrav fra entreprenørene på grunn av brutte eller endrede kontrakter. Flere av partiene har særlig pekt på det nye regjeringsbygget som kuttobjekt. Et tilleggsproblem her er at en rekke departementer skal flytte inn i bygget fra leide lokaler. Vi står i fare for å få ekstrakostnader også her fordi leiekontraktene må forlenges. De siste årene har Stortinget redusert Regjeringens forslag til bevilgninger til den statlige byggevirksomheten, men det har skjedd på en slik måte at det har vært Regjeringen ved Administrasjonsdepartementet som har fått i oppgave å fordele reduksjonene på de enkelte bygg mest mulig skånsomt i forhold til framdriftsplanene for det enkelte bygg og faktisk kontraktssituasjon. Og jeg anmoder om at en slik prosedyre følges også ved denne korsvei. Margaret Eide Hillestad (Sp): Jeg vil her kun ta for meg noen få enkeltområder innen det feltet vi nå behandler. Senterpartiet har konstatert at antall innfridde lån i ordningen med boliglån for statsansatte har økt kraftig som følge av rentenedgangen i boligmarkedet for øvrig. Den prosentvise endring av antall innfrielser fra 1. kvartal 1993 til 1. kvartal 1994 viser en økning på hele 78 pst. Forbruket på denne posten var i 1993 på bare 2 mill. kr. Senterpartiet foreslår derfor å redusere bevilgningen til dette formål med 300 mill. kr. Senterpartiet viser til at Statsbygg skal seige åtte statsgårder på Meyerløkka. Flertallet i komiteen er innforstått med at departementet legger instruksen for avhending av fast eiendom som tilhører staten til grunn for salget. Flertallet i komiteen ber departementet forestå salget slik at beboerne gis en reell mulighet for overtakelse av eiendommene. Dersom annen takst skulle tilsi at Husbanken ikke kan godkjenne ervervslån til en eller flere gårder, vil dette medføre at klart dyrere lån i det private markedet blir nødvendig. Beboernes reelle mulighet til overtakelse vil med dette svekkes. Senterpartiet ber om at det innføres prisregulering inntil ferdigstillelsesdato for den siste rehabiliterte gården av de åtte, og antar at flertallet er med på en slik ordning. Dette vil bl.a. kunne sikre at interessen ikke daler for de sist planlagte rehabiliteringene. Det vil sikre en jevn oppslutning om det felles arbeidet gjennom hele perioden. Senterpartiet foreslår at det velges borettslagsorganisering som salgsbetingelse, slik at ikke eiendommene kan splittes opp i mindre juridiske enheter før arbeidene startes opp. Sannsynligvis vil et samlet borettslag være den mest velegnede organisasjonsformen inntil arbeidene er sluttført. Dersom man etterpå ønsker å fortsette som et eller flere borettslag, eventuelt omdannes til sameiere, bør dette være opp til beboerne å avgjøre etter at prisreguleringen er avviklet. Senterpartiet vil henlede oppmerksomheten på den forskjell som gjelder for foreldre som føder egne barn, og foreldre som adopterer barn. Stønadsperioden ved adopsjon er 37 uker, mens stønadsperioden ved fødsel er 42 uker. Dette er en urettferdighet som vi ber departementet se spesielt på. Det kan ofte ta tid for et barn fra et annet land å tilpasse seg et nytt samfunn og en ny familie. Dette kan også være like krevende for et sett foreldre som det å føde egne barn. Senterpartiet vil - som komiteen gjør - understreke fosterhjemmenes betydning i tiltaksapparatet. Senterpartiet er skeptisk til at det ikke finnes godkjenningsordninger for oppstarting av private barne- og ungdomshjem. Det fører til store prisforskjeller mellom tilbudene som er offentlig godkjent, og de private tilbudene. Av et oppslag i Nationen den 24. oktober i år går det fram at et vanlig fosterhjem får maksimalt 7 264 kr pr. måned pr. barn/ungdom, mens et privat barne- og ungdomshjem får ca. 36 000 kr pr. måned pr. barn/ungdom uten at det er krav om f orhåndsgodkjenning. Komiteen ber departementet vurdere innretningen og størrelsen på godtgjøringen til fosterforeldre. praksis i forhold til fosterhjem med hensyn til avtaler og de materielle betingelser som tilbys. Dette gjelder spesielt forsterkede fosterhjem, hvor praksis er forskjellig og fører til uønsket konkurranse mellom fylkeskommuner og kommuner. I Budsjett-innst. S. IV for 1993-94 om revidert nasjonalbudsjett var det flertall for at kommunene gjennom det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 1995 skulle tilføres en statlig medfinansiering av AFP-ordningen for 64-åringer på lik linje med det som gjelder for 65-åringer. Etter Senterpartiets mening har dette ikke skjedd. Seiv om det blir antydet at kommuneøkonomien er forbedret, vil jeg likevel minne om de mange oppgåver kommunene er påført de siste årene. Jeg vil også minne om at det både innenfor eldreomsorgen, HVPU-reformen og skolesektoren er tunge oppgåver som tærer på kommuneøkonomien og fører til at svake grupper blir satt opp mot hverandre. For eksempel mister barn skolen sin fordi pengene trengs i eldreomsorgen. For 1995 vil det statlige bidraget utgjøre 15 mill. kr, men summen totalt vil øke betraktelig de kommende år. Statsråd Grete Berget: Det er generell oppslutning fra Stortingets side om hovedmålene innen barne-, familie-, likestillings- og forbrukerpolitikken. Budsjettforslaget legger et godt grunnlag for å sikre gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Som mål på den meget positive utviklingen på det barne- og familiepolitiske området de senere årene kan vi trekke ut tre sentrale områder: fødselspenger, barnehager og barnetrygd. I 1990 ble det bevilget til sammen 13,2 milliarder kr til disse tre områdene. Budsjettforslaget for 1995 for de samme tre områdene er på 21,1 milliarder kr. Altså en nominell økning på nærmere 8 milliarder kr, eller 60 pst.! Denne store satsingen gjenspeiler seg på flere områder. For eksempel var det i 1990 47 familievernkontorer her i landet. Utbyggingen innen familievernet har gitt 15 nye kontorer siden den tid, og mange kontorer er også styrket med nye stillinger. Kapasiteten i familievernet er økt med over 30 pst. i denne perioden. Seiv om utbyggingsplanen nå er fullført, kan det fortsatt være behov for å styrke enkelte kontorer med lav bemanning og stor pågang. Jeg har for øvrig med glede merket meg at komiteen ser positivt på at det gis tilskudd til fedrekurs i 1995, noe som også vil kunne førebygge samlivsbrudd. Stortinget velger å videreføre barnetrygden med dagens flerbarnsprofil samt å prisjustere satsene. Jeg har merket meg at forslaget om å redusere utbetalingen til tobarnsfamilier med vel 500 kr pr. år er blitt omtalt som en dramatisk forverring, mens forslaget om økning for trebarnsfamilier med 500 kr pr. år og for fire- og fembarnsfamilier med 900 kr pr. år er blitt omtalt som lommerusk. Høyres merknad der det heter at dette er en betydelig innstramming, er en overdramatisering - særlig når Høyre i samme runde reduserer budsjettområdet med ca. 230 mill. kr, og da har jeg ikke tatt med reduksjonen på forbrukerområdet. Nettopp denne regjering har gjort svært mye for å bedre hverdagen for småbarnsforeldre og for kvinner - SV synes ikke å ha fulgt med i timen her. Foreldre og barn har mer tid sammen ved at foreldrepermisjonen er forlenget fra 35 uker i 1990 til et helt år i 1993. Foreldrene har fått økt valgfrihet gjennom tidskontoen og retten til utvidet ulønnet omsorgspermisjon. Tidskontoen gjør 6-timersdagen med lønnskompensasjon mulig. Arbeiderpartiet har realisert 6-timersdagen for småbarnsforeldre. Flere fedre tar sin del av foreldrepermisjonen, slik intensjonen med fedrekvoten er. Når det gjelder fedres opptjeningsrett, setter vi nå ned et utvalg som skal ledes av Jan Grund - vi venter på at organisasjonene skal utpeke sine representanter. Jeg mener at Arbeiderpartiet her er på en mer ansvarlig linje ved å vurdere helheten før vi foretar endringer, enn ved bare å kaste fram forslag og håpe at det går bra. Engangsstønaden til kvinner har økt betydelig. Barnetrygden har økt med godt over 60 pst. fra 1986 til 1992.1 løpet av de siste tre årene har vi skaffet 50 000 flere barnehageplassen Vi har en barneomsorgspolitikk som er på topp både i europeisk sammenheng og i verdenssammenheng. Det betyr ikke at det ikke gjenstår utfordringer. Barnehageutbyggingen er ett område som jeg vil bruke litt tid på. Vi står foran en stor satsing på barnehageutbyggingen fram mot årtusenskiftet. Det er bare fem år igjen, og i denne perioden skal vi bygge titusenvis av nye barnehageplasser for ett-fem-åringer. Det ville være uforsvarlig om jeg ikke la en strategi for gjennomføring av de siste to fasene fram til full behovsdekning. Den første fasen, 1995-1997, er gjennomføring av 6-åringsreformen, som vil frigjøre tusener av barnehageplasser, også i private barnehager. Den andre fasen, 1998-2000, er utbygging av tusenvis av nye barnehageplasser for ett-fem-åringer. Jeg er veldig fornøyd med støtten til forslaget om ca. 22 mill. kr til et utviklingsprogram. Utviklingsprogrammet vil være et samarbeid med kommuner, fylkesmenn, private barnehageeiere og barnehagepersonalet. Det skal utvikle og utprøve nye organiseringsformer. Både kommunale og private barnehager i de 50 kommunene som skal delta, vil gi erfaringer som skal brukes i begge fasene. Enkelte er redd for endringer i barnehagesektoren. Men reformene er vedtatt, og konsekvensene vil bli grunnleggende endringer som den enkelte barnehage ikke kan ordne opp med alene. La meg peke på: - Foreldrepermisjonen er utvidet til ett år, det betyr at barn under 1 år i utgangspunktet ikke har behov for barnehageplass. - Tidskontoordningen er innført, det betyr at det er behov for mer fleksible løsninger i barnehagen. - 6-åringsreformen er vedtatt og skal gjennomføres, og nok et kull er ute av barnehagene. Det er vanskelig å spå om framtiden, men vi vet en god del: - Etterspørselen etter barnehageplasser synes å øke jo flere som har barnehageplass. - Gjennom to nye reformer er to årskull ute av barnehagene. - Foreldre ønsker mer fleksible åpningstider. - Foreldre med 6-åringer får redusert tilsynsutgiftene betraktelig når barna går over i skolen. - Foreldrebetalingen i barnehagen bør ikke økes dramatisk - den kan i dag være en tung utgift for småbarnsforeldre. - Tilskuddssystemet bør vurderes lagt om, noe komiteen også har pekt på. Vi har derfor nå en naturlig, men også nødvendig anledning til å vurdere arbeidsmåter, organiseringsformer og kostnader i barnehagene. Regjeringens mål for framtidens barnehagesektor er likevel fortsatt det samme: Alle familier som ønsker det, skal få et barnehagetilbud i løpet av 1990-årene. De barnehageplasser som blir ledige etter 6-åringene, vil i første omgang stort sett kunne fylles med tre-fem-åringer. For denne aldersgruppen vil da målet om full barnehagedekning rykke vesentlig nærmere. Enkelte kommuner vil få full dekning - eller til og med overkapasitet - for barn over tre år. Etterspørselen etter barnehageplasser for ett-to-åringer er stor. Det er derfor ikke vanskelig å få fylt opp ledige plasser. Men det ligger en utfordring i at plasser for de yngste barna krever større arealer og er økonomisk mye tyngre i drift enn plasser for eldre barn. Spørsmålet blir derfor: eksploderer og i verste fall medfører nedleggelser og stopp for videre utbygging? Familiebarnehage er et godt alternativ for de minste barna. Disse barnehagene har få barn og drives i hjemmemiljøer. Fordi også investeringskostnadene for slike barnehager er lave, kan en rask utbygging av disse bidra til å dekke noe av den store etterspørselen etter småbarnsplasser. Et viktig mål for utviklingsprogrammet blir derfor å videreutvikle familiebarnehagene, både i antall og kvalitet. Et utviklingsprogram som skal legge vekt på kostnader, effektivitet og organisasjonsendringer, må også finne en balanse i forhold til kvalitet. Det pedagogiske innholdet i barnehagene skal ikke bli dårligere når vi foretar endringer. Vi tror det er mulig å finne fram til nye arbeidsmåter og organiseringsformer slik at flere små barn får plass i barnehagene. Det er samtidig viktig å ta vare på den kunnskapen og de erfaringer som gjennom lang tid har blitt opparbeidet i barnehagene. Utviklingen av nye måter å arbeide på må derfor skje i barnehagene. Det er de lokale behov og forutsetninger som må være styrende i forhold til hvilke former som velges, og ikke profesjonsinteressene. Gjennom et utviklingsprogram kan vi systematisk høste erfaringer med ulike løsninger og tilpasninger som kommuner og personalet gjør, slik at kunnskap om ulike alternativer kan spres til alle kommuner. Et annet utviklingsprogram har gitt gode resultater, jeg sikter til det treårige utviklingsprogrammet for barnevernet. Det har gjort barneverntjenesten i stand til å gi barn og ungdom som trenger det, rett hjelp til rett tid. Utfordringen framover vil være å skape et mer samarbeidende og mer åpent barnevern, bl.a. gjennom videreføring av forsøk med samordning av fylkeskommunale barne- og ungdomstjenester og iverksetting av en plan for bedre informasjon om barnevernet til ulike målgrupper. Jeg er glad for at komiteen støtter disse synspunktene. Vi har også en jobb å gjøre i forhold til fosterhjemmene. Det vil være et sentralt område for neste år. Alle fylkeskommuner vil innen utgangen av 1994 ha utarbeidet planer for et bedre fosterhjemsarbeid. I samarbeid med fylkeskommunene og Norsk Fosterhjemsforening skal vi følge opp dette arbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å si litt om Forbrukerrådets økonomi. Både før og etter framleggelsen av statsbudsjettet for 1995 er det blitt framført synspunkter og påstander om at Forbrukerrådet har dårlig økonomi. Jeg kunne sagt en hel del om dette, men tiden tillater ikke det. og som i løpet av et par uker vil komme med en rapport. Jeg vil sterkt understreke at departementet har klargjort overfor det engasjerte konsulentfirmaet at det ikke aksepteres forslag om oppsigelser. Videre har departementet understreket at f orslagene ikke skal gripe inn i arbeidet til det såkalte Rimberg-utvalget, som er nedsatt for å vurdere det statlige forbrukerapparatet i sin helhet. Ellers skulle jeg også gjerne sagt litt om barn og media og om likelønn. Jeg vil bare si at likelønn er et veldig sterkt satsingsområde, og det vil det fortsatt være - enten det blir ja eller nei til EU. Turid Wickstrand Iversen (H): Høyres budsjettforslag tar utgangspunkt i at staten seiv må vise måtehold i sin drift, og ikke bare overlate det til andre. En rekke av forslagene i dette budsjettet vil sette større krav til administrativ effektivitet. På andre områder mener vi rett og slett at staten må trappe ned sitt engasjement. Seiv om det alltid kan fremskaffes gode argumenter for at det er viktig å trappe opp f.eks. forbrukerforskning, offentlig informasjon, øke antallet ansatte i departementet og øke den statlige bygningsmassen, må man spørre seg om disse midlene ikke kan benyttes bedre, ved f.eks. å gi norske familier råderett over en større del av sine egne midler. I Høyre er vi overbevist om at det er i hele samfunnets interesse at familiene får beholde og utvikle sin styrke og stabilitet - også basert på et økonomisk fundament. En sunn familieøkonomi er nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at barn skal få et trygt og stabilt oppvekstmiljø. Høyre støtter forslaget om videre utbygging av barnehager, utvikling av barnevernet og andre tiltak som styrker barns oppvekst, men forslag som svekker familieøkonomien ved å redusere barnetrygden, kan vi ikke være med på. Når Regjeringen nå foreslår en innstramming i barnetrygden for tredje år på rad, blir også denne budsjettbehandlingen preget av en kamp for å sikre barnetrygdens betydning. Det har blitt hevdet at Høyres forslag om å øke barnetrygden og redusere skatten for barnefamiliene samt vårt nei til momsøkninger skal fremtvinge en voldsom kjøpefest i det norske samfunn. Dette synes vi vitner om liten tiltro til norske barnefamilier. Vi tar utgangspunkt i at de aller fleste norske barnefamilier består av fornuftige mennesker som vet å anvende sine penger fornuftig, ja kanskje vel så fornuftig som en offentlig etat. utvidet permisjonsadgang eller rett og slett ser seg i stand til å redusere overtiden. Regjeringens solidaritetsalternativ betyr at en norsk tobarnsfamilie skal vise solidaritet med et økende statlig byråkrati. Med redusert barnetrygd og høyere skatt forventer Regjeringen at en tilfeldig valgt tobarnsfamilie skal avgi et par tusen kroner, slik at flere kan sysselsettes i det offentlige. En slik politikk er et skritt i feil retning. Senterpartiet vil øke momsen, slik at den enkelte familie må jobbe mer for å kjøpe de samme varene som før. Momsøkningen skal brukes til dugnadsmillioner og milliarder som bla.a. inneholder barnepsykiatripakker, for som de sier i sin begrunnelse: De voksne er travelt opptatt med sine gjøremål og overlater i mange tilfeller barn til seg seiv uten nødvendig oppfølging. Hvis Senterpartiet virkelig mener at voksne trenger mer tid til barn, hvorfor ikke da satse noen budsjettkroner på det? Tror de ikke at økt barnetrygd og lavere skatt vil lette presset og gi foreldrene mulighet til å trappe ned arbeidsinnsatsen noe? Høyre mener at gode barnehager gir barna et viktig pedagogisk tilbud, og at alle foreldre som ønsker det, skal kunne få et tilbud om barnehageplass til sine barn. Den sterke veksten i barnehageutbyggingen som har funnet sted de senere årene, har en klar sammenheng med økt privat engasjement. Den største trusselen mot fortsatt vekst i barnehagetilbudet ligger i Regjeringens forslag om å endre barnehageloven, slik at interessen for å starte opp og drive private barnehager avtar. Dersom det offentlige må overta, får vi også her mindre igjen for de offentlige bevilgningene. Høyres forslag om å endre finansieringssystemet for barnehagene ved å innføre kontantstøtte, ligger fast. En slik endring av finansieringssystemet vil bli tatt opp samtidig med innføring av skolestart for 6-åringer. Høyre støtter Regjeringen når den fremholder at det er viktig å dempe kostnadsveksten når 6-åringene begynner på skolen, og flere barnehageplasser blir frigjort for yngre barn. Først og fremst er det viktig å finne frem til et variert tilbud, slik at flere barn mellom tre og fem år får et tilbud som er tilpasset familienes økonomi og behov. I forbindelse med innføring av aldersintegrerte grupper vil mange barnehager ha behov for midler til fysiske ombygginger, og dette bør det være mulig å få støtte til. Men Høyre kan ikke støtte et forslag om å bevilge 20 mill. kr til et utviklingsprogram for å prøve ut alternative organisasjonsformer når vi vet at mange barnehager drives etter disse alternativene på dagens driftsstøtte. innhente den erfaringen som finnes enn å bruke nye millioner unødvendig. Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen. Marit Tingelstad (Sp): Denne innstillingen omhandler mange temaer innen ulike departementer og kapitler. Jeg velger å ta for meg to emner: likestilling og forbrukerpolitikk. Vi står foran viktige valg både denne hosten og neste høst. «Vi har mistet en generasjon i likestillingsarbeidet. Dagens 20- og 30-åringer ser vi ikke. De er ikke med.» Dette uttaler kontorsjef i Likestillingsrådet Brit Fougner i en brosjyre som nylig er utkommet. Det er en kjent sak at Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norden, og at 30 pst. av kvinnene har jobber i de lavere lønnsklasser. Jenter velger utdanning bare blant 50 yrker, mens guttene velger mellom 300. Slik kan en fortsette for å beskrive den mangel på reell likestilling som er i vårt samfunn. Norge kan allikevel rose seg av å være på verdenstoppen når det gjelder kvinners deltakelse i politikken. Vi har endog startet opp det første studiet innenfor temaet Kjønn og Politikk ved Distriktshøgskolen i Lillehammer denne høsten, dette bl.a. som tiltak for å hjelpe til at likestilling blir gjennomført i offentlig forvaltning, slik lovverket krever. Høsten 1995 skal det velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Det er nå grunnlaget legges for å få kvinner på sikre plasser på listene. Uten en jevn fordeling mellom kjønnene sikres ikke den beste politiske utvikling i samfunnet fordi vi mangler den ene halvparten av «folket». Kvinner og menn representerer ulike verdisyn, bl. a. ut fra ulik biologisk bakgrunn og ulike rollefordelinger. Det er viktig at dette avspeiles i de styrende organ som skal velges. Den nye kommunelovens bestemmelser om minst 40 pst. representasjon av det ene kjønn forutsetter at kommunestyrene og partiene har mange nok kvinner med dersom gjennomgående representasjon gjennomføres. Det er en myte at kvinnene trekker seg oftere fra politisk arbeid enn menn. Forholdet er 38: 35 pst. Undersøkelser viser imidlertid at mannlige velgere kumulerer menn på listene. Derfor kan vi få slike skjeve tilstander som at flere kommunestyrer nesten ikke har kvinnelige representanter. Senterpartiet synes det er prisverdig at kvinneorganisasjonene og Likestillingsrådet har satt saken på dagsordenen og laget brosjyrer og annet informasjonsmateriell om denne situasjonen. må legges bedre til rette for at flere grupper i samfunnet, bl.a. småbarnsforeldre, kan delta i kommunepolitikken. Senterpartiet er rede til å drøfte endringer i valgloven for å sikre likestilling dersom ikke valgresultatene gir et representativt resultat. Dette er en naturlig konsekvens av at Stortinget allerede har vedtatt ny kommunelov som krever en bestemt kjønnsfordeling i utvalg og råd. Jeg er også kjent med at likestillingsloven snart skal revideres, eventuelt endres, med tanke på å gjøre den mer relevant til dagens situasjon. Jeg er for øvrig enig med komiteflertallet som ber om at det må gjøres fremstøt overfor kommuner som ennå ikke har laget handlingsplaner for likestilling. Jeg merket meg representanten Folkvords innlegg her i dag der han påpekte lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er positivt at menn bryr seg om denne urettferdigheten, men spørsmålet er om ikke menn må redusere sine krav noe for å få løfte de typiske kvinneyrkene lønnsmessig. Senterpartiet er opptatt av å utvikle en sunn forbrukerpolitikk, men innser at dette er et komplisert område hvor det er begrenset mulighet for styring. Det blir allikevel viktig å legge forholdene til rette for at forbrukerne skal ha reelle valg, og at disse kan bygge på saklig og faglig informasjon og vurdering. Vi har lang og god erfaring med Forbrukerrådet som et viktig organ for forbrukersaker. Distriktskontorene er blitt en del av befolkningens - jeg vil kalle det - infrastruktur, seiv om det kanskje er et noe upassende ord. Senterpartiet er for en begrenset vekst med et fornuftig forbruk, og slagordet «vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre» er her på sin plass. Vi mener at uhemmet forbruksvekst er i videste forstand en trussel mot miljøet og mot en rettferdig fordeling av goder. Dette må ligge under i våre avveininger i de politiske beslutninger. Seiv om dette hører vel så mye hjemme i en miljødebatt, bør det allikevel nevnes her. Senterpartiet er skuffet over at budsjettforslaget ser ut til å true fortsatt drift av flere forbrukerkontorer. Jeg viser her til Forbrukerrådets egen uttalelse, der det vises til konsekvenser en slik budsjettreduksjon vil kunne få. Det mangler ikke på reaksjoner fra publikum og media heller. Senterpartiet mener det er svært viktig at Forbrukerrådets distriktskontorer opprettholdes, og at tjenestene fortsatt skal være gratis. Forbrukerne møter en sterk og pågående reklame og salgsframstøt i mange ulike medier og på mange møteplasser. forringes eller opphøre, i en tid med større og friere vareflyt enn noen gang. Til slutt finner jeg det riktig å minne om at Senterpartiet foreslår den høyeste ramme til barnetrygd, med 404 mill. kr. Karin Lian (A): Jeg skal i mitt innlegg nevne noen av de områdene jeg har et hovedansvar for på vegne av Arbeiderpartiet. For å begynne med barnehager vil jeg nevne at forslaget fra Regjeringen om at driftstilskuddet skal være uendret for 1995, støttes av flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser også litt fram i tid. Når 6-åringene kommer inn under grunnskoleloven og barnehagebehovet stort sett er dekket for tre-fem-åringene, må forholdene legges bedre til rette for at også private barnehager kan ta inn barn under tre år. Derfor ber dette flertallet Regjeringen vurdere å øke driftstilskuddet til barnehager for barn under tre år før budsjettforslaget for 1996 legges fram. Etter Arbeiderpartiets mening må kommunene heretter kunne planlegge for det totale behov for plasser. Dette vil kunne sikre en mer stabil drift også for private barnehager. Etter vår mening må kommunepolitikerne få mulighet til å kunne styre dette bedre når full barnehagedekning nærmer seg. I dag kan de kun være med og styre dersom kommunen sjøl gir en form for støtte, men i de tilfeller barnehagen kun har statstilskudd, har kommunepolitikerne ingen rett til å planlegge etter det totale behovet for plasser og å se de kommunale og private barnehagene i sammenheng. I forslaget til ny barnehagelov, som er til behandling i komiteen, mener Regjeringen at med statstilskuddet til de private barnehagene som er på ca. 1 milliard kr, bør også en reell kommunal styringsmulighet følge med. Stimuleringstilskuddet for neste år var fra Regjeringens side tenkt stort sett til forberedelse til gjennomføring av 6-åringsreformen. Flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår å gi stimuleringstilskudd også til nye plasser for aldersgruppen tre-fem år. Dette flertallet viser også til hva kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sier i sin budsjettinnstilling. Der forutsetter flertallet at kommunene ser barnehage- og skoleutbygging i sammenheng og aktivt utnytter tilskuddsordningen. skal kunne forholde seg til en ny alderssammensetning i barnehagen. Med den store enigheten det er om å nå målet om barnehageplass for alle som ønsker det, innen år 2000, må vi kunne si at mulighetene for småbarnsforeldre til å kombinere yrkesaktivitet med småbarnsomsorg etter hvert er lagt godt til rette. Foreldrepermisjon med tidskontoordning og mulighet for lønnskompensasjon har vært et godt grunnlag for foreldre til å kunne skape gode oppvekstvilkår for barna og mer rettferdig fordeling av lønnet arbeid og omsorgsansvar for små barn. Utgiftene på statsbudsjettet til barnehager utgjør 3,9 milliarder kr, og utgiftene til fødsels- og adopsjonspenger utgjør 5,8 milliarder kr. Barnetrygden er etter hvert blitt mer omdiskutert, og jeg regner med at denne blir en del av debatten om alle velferdsordningene. Det er flertall i Stortinget for at barnetrygden for 1995 videreføres fra 1994, med en prisjustering på 1,5 pst. og med de fem satsene beholdt. Dette utgjør 11,5 milliarder kr. Jeg vil også nevne noen områder under Administrasjonsdepartementets budsjett. Omgjøring av 57 tidsbegrensede stillingshjemler ved fylkesmannsembetene til faste gjelder arbeidet med HVPU-reformen, klagebehandling etter lov om barnevern, lov om sosial omsorg, plan- og bygningsloven og gjeldsrådgivning. Det merarbeid stillingene var ment å dekke, er av varig karakter, og embetene har fått tilleggsoppgåver fra det enkelte departement. Når det gjelder engasjementer av uførepensjonerte, opphører den ordningen at Administrasjonsdepartementet betaler for dette. Hver virksomhet kan fortsette med dette dersom de finansierer arbeidstakeren over eget budsjett. Når det gjelder forslagene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti under kap. 1610, Tollog avgiftsdirektoratet, om å styrke grensekontrollen i forhold til sprit- og narkotikasmugling, må jeg minne om at det ble foretatt en betydelig styrking av denne kontrollen for inneværende år. Grethe Fossli (A): Forbrukerrådet er denne gangen omfattet med noe større interesse i forbindelse med budsjettbehandlingen enn en er vant til, og jeg skal komme nærmere inn på årsaken til dette. Men jeg vil med én gang slå fast at det ikke er noen strid om at Forbrukerrådet har mange og meget viktige oppgåver, og at det utfører disse til Stortingets tilfredshet. Det er også klart at Forbrukerrådet har en sterk stilling blant forbrukerne. stoler på Forbrukerrådets uttalelser og behandling av saker. Derfor er det med noe beklagelse vi har registrert i mediene i forbindelse med dette budsjettet at Forbrukerrådets presseutspill har skapt usikkerhet omkring Forbrukerrådets framtidige arbeidsmuligheter. I pressemeldingen som er sendt ut av Forbrukerrådet, står det bl.a. følgende: «Bevilgningene til Forbrukerrådet i Statsbudsjettet for 1995 medfører redusert drift. I tillegg kan det bli aktuelt å innføre betaling for klagesaksbehandling eller andre tjenester.» Og: «Regjeringens forslag til bevilgning vil føre til at forbrukerrådets virksomhet på hele områder, f.eks. bank- finans- eller mat-, må nedlegges. Alternativt vil det bety nedleggelse av fire av de fylkesvise publikumskontorene. Det er ikke lenger mulig å holde budsjettrammen med vanlige innsparinger.» Jeg vil med en gang slå fast at dette er endringer som Forbrukerrådets styre ikke kan fatte vedtak om på egen hånd. Dette er saker som må behandles politisk, og da av Barne- og familiedepartementet og/eller Stortinget. At Forbrukerrådet er i en noe vanskelig økonomisk situasjon for øyeblikket, er vi gjort kjent med og at det nå har en egen gjennomgang av sin egen situasjon, er vi også gjort kjent med. Barne- og familiedepartementet har også gjort oss oppmerksom på at det har engasjert en konsulent for å gjennomgå den økonomiske situasjonen. Vedkommende skal avslutte denne gjennomgangen i løpet av kort tid. Dette arbeidet er med andre ord ikke ferdig, og det vil derfor være vanskelig å gå inn med eventuelle forslag til endringer av budsjettet for 1995 når vi ikke kjenner situasjonen i sin helhet for 1994. Vi har mottatt mange henvendelser fra fylker og organisasjoner rundt om i landet som er redde for at forbrukerarbeidet i distriktene skal bli redusert. Vi er av den oppfatning at dette ikke skal svekkes. Vi vil heller ikke gå inn for at det skal bli innført betaling for klagesaksbehandling eller andre tjenester. Det har vært Arbeiderpartiets politikk at slike tjenester skal være gratis, og slik ønsker vi at det skal være også i framtiden. Det skal ikke være slik at det kun er de ressurssterke som skal kunne benytte seg av disse tjenestene. senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi slutter oss derfor til proposisjonen og dermed de foreslåtte bevilgninger til Forbrukerrådet for 1995. Samtidig som jeg er inne på forbrukerpolitikk, vil jeg gi honnør for det som er gjort på området Positiv miljømerking. Vi er opptatt av at det med denne merkingen er blitt lettere for forbrukerne å orientere seg i jungelen av produkter, og at dette har ført til at folk er blitt mer miljøbevisst og bevisst på hvilke produkter de velger. Svanemerket er blitt et begrep, og folk kjenner det igjen. Det er også grunn til å rette positive ord til Statens institutt for forbruksforskning. De har bl.a. på områder som angår forbrukerøkonomi, gjort en stor innsats. Det er grunn til å nevne spesielt det PC-baserte økonomiprogrammet som er utarbeidet i forbindelse med gjeldsordningsloven. Dette er nå i bruk av mange som arbeider med gjeldsrådgivning. Jeg kunne sagt mye om forbrukerpolitikk og den innsats som gjøres av alle de instanser som jobber med dette, men tiden strekker ikke til. Det er bare å konstatere at dette er et meget viktig område, hvor det ikke vil bli mindre innsats i framtiden. Roy N. Wetterstad (uavh): Komiteens leder forsøkte i det første innlegget i debatten å tegne et bilde av skillelinjene mellom høyreog venstresiden i norsk politikk. Seiv om det ble litt overfladisk, synes jeg ikke det var så rent galt. Hun bekreftet venstresidens blinde tro på offentlige løsninger. Jeg kan fra min side bekrefte at det er korrekt at vi mener det er behov for nedskjæringer for å gi grunnlag for skattelettelser. Jeg vil understreke at skattelettelser for så vidt ikke er noe mål i seg seiv, men et middel for å få fart på norsk økonomi og næringsliv. Dette er bl.a. en forutsetning for å sikre midler til et høyt velferdsnivå her i landet. I det samfunnssystem vi vil ha, er det for øvrig et mål at den enkelte innbygger skal få større innflytelse over sitt eget liv. Det er derfor vi vil ha sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vi står overfor et stadig svulmende statsapparat, og den enkelte har en følelse av avmakt overfor en utvikling hvor bl.a. respekten for annerledes tenkende avtar, og hvor den idépolitiske formynderstat vokser fram under dekke av sosial trygghet og «dette gjør vi til beste for deg». Alt dette skjer på bekostning av den individuelle frihet. Førestillingen om at gruppesolidaritet rundt et sosialistisk budskap gir maksimal frihet, tildekker realitetene. summen av de individuelle friheter og ikke av de individuelle begrensninger. Videre: Når ansvaret overføres til det såkalte fellesskapet, forsvinner det private initiativ. Det overlates til byråkratene og politikerne. Derfor ser vi det som en politisk målsetting å bremse byråkratene både i antall og arbeidsområder. Offentlig drift og offentlige løsninger er ofte dyrt og dårlig. På en rekke områder burde oppgåver som det offentlige i dag har hånd om, vært overlatt til private. Isteden ser vi en tendens til at man i dette landet går stikk motsatt vei. Vaktholdet i regjeringskvartalet, som vi diskuterte i fjor, er et eksempel på det. Jeg er sikker på at dette blir dyrere og dårligere nå når staten har ansatt sine egne folk til å ivareta det fremfor å sette det ut på anbud til private. På det familiepolitiske området er vi av den oppfatning at det som i dag brukes på barnefamilier, ligger på et akseptabelt nivå. Men ressursene brukes galt. Det er ikke rettferdig at de få familiene som har tilgang på barnehageplass, så til de grader skal favoriseres. Vi har gått inn for å kanalisere all støtte til barnefamiliene gjennom barnetrygd og kontantstøtte. Vi opplever i denne debatten at Høyre og kanskje særlig Kristelig Folkeparti taler varmt for kontantstøtte, men det fremmes ikke noe forslag. Kristelig Folkeparti henviser til at de fremmet forslag i fjor som ble nedstemt, derfor tar de ikke opp forslag i år. Vi fremmer forslag om innføring av en kontantstøtteordning med satser på 7 000 kr for barn under tre år og 4 650 kr for barn mellom tre og syv år. Og ved å gå videre til neste år med å bygge ned barnehagesubsidiene, vil vi da kunne øke denne kontantstøtten, faktisk doble den. I tillegg til dette øker vi engangsstøtten ved fødsel til 46 000 kr for de som ikke fyller vilkårene for fødselstilskudd. Fødselspermisjon med full lønnskompensasjon setter vi til 39 uker, og sammen med de personrettede skatteog avgiftslettelser som vi har foreslått i vårt alternative budsjettopplegg, fremmet av representanten Stephen Bråthen, vil disse reformene gi økt valgfrihet og en betydelig bedret situasjon for barnefamiliene. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Jon Olav Alstad (A): Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til det som er kommet fram - spesielt gjelder det forslagene fra Høyre, som representanten Nakkim tok opp. ungdom. Det gjelder både innenfor barnevernet og barnehagene, og det gjelder satsingen på tiltak for barn og ungdom spesielt i storbyene. Videre har også barne- og ungdomsorganisasjonene fått styrket sin stilling, og gjennom arbeidsmiljøloven har Arbeiderpartiet styrket ungdommens rettigheter. Men hva er det vi opplever fra det som skal være et av de fremste opposisjonspartiene våre? Jo, det partiet som igjen kan komme i regjeringsposisjon, slik de var i store deler av 1980-tallet, vil kutte i satsingen på barn og ungdom. Ordet «rasering» ligger ikke langt unna. Når vi går gjennom forslagene fra Høyre, finner vi: kutt på 18 mill. kr til adopsjon av barn fra utlandet, kutt på 50 mill. kr på driftstilskudd til barnehagene, kutt på 106,6 mill. kr i stimuleringstilskudd, kutt på 10 mill. kr i utviklingsprogrammet, kutt i barne- og ungdomsorganisasjonenes støtte med 6 mill. kr, kutt i forskningsarbeid med 3 mill. kr og kutt i internasjonalt ungdomsarbeid med 2 mill. kr. I tillegg til dette har Høyre både fortalt oss at ungdom må ned i lønn, og Høyre gikk imot at ungdom skal få bedret sine rettigheter gjennom arbeidsmiljøloven. Vi trenger ikke engang å spørre Høyre om de er villige til å innrømme det - vi kan bare slå fast at maken til barne- og ungdomsfiendtlig politikk er det lenge siden vi har opplevd. A saldere barn og ungdom for å kunne gi skattelettelser vil ikke vi i Arbeiderpartiet kunne akseptere. Vi ønsker å fortsette nettopp denne satsingen på barn og ungdom. Jeg noterte meg også SVs innlegg, som jo var et eneste langt angrep på Arbeiderpartiets politikk, og da spesielt på likestillingspolitikken. SVs hovedtalskvinne startet med å skjelle ut Arbeiderpartiets satsing på fedrene - eller kanskje manglende sådanne. La meg da få lov til å si at det er hyggelig å hilse SV velkommen etter. Siden Arbeiderpartiet i sin tid gikk inn for Mannsrolleutvalget og senere andre konkrete forslag, som bl.a. fedrekvoten, har vi ofte blitt møtt med angrep, spesielt fra venstresiden, for nettopp dette. Etter sigende skal vi ha satset altfor mye på mannfolkene - senest ble det framhevet i Klassekampen i oktober. Derfor synes jeg det er innmari artig i dag å se at SV har kommet etter og tydeligvis ikke bare ønsker å dilte etter Arbeiderpartiet, men også seiv vil være med på å satse på en reell likestilling også på disse områdene. Eva Heir (SV): Jeg har lest komiteens merknader om likelønnsspørsmål med glede. Komiteen har merket seg en nøktern og virkelighetsnær framstilling av likelønnsarbeidet. perspektivet har ja-bevegelsen laget en løpeseddel med seks gode grunner for kvinner til å stemme ja til EU - og den tredje grunnen er avgjort den beste: Ifølge løpeseddelen er kvinner garantert likelønn dersom Norge blir medlem i EU! Denne feilinformasjonen må ja-bevegelsen ta på sin egen kappe. Men ministrene Grete Knudsen og Grete Berget må begge ta sin del av ansvaret for den åpenbare misforståelsen. Det nye likestillingsombudet har også gjort sitt til å bygge opp under den misforståelsen som ja-bevegelsen søker å spre. Under mottoet «Drahjelp fra EU for likelønn» har ministrene Berget og Knudsen markedsført EUs forslag til direktiv for omvendt bevisbyrde i likelønnssaker. Det innebærer arbeidsgivers plikt til å bevise at lønnsforskjeller ikke er resultat av kjønnsforskjeller. Men i Norge har jo denne omvendte bevisbyrden vært praktisert både av likestillingsombudet og av Klagenemnda for likestilling. Dette står for øvrig å lese i det høringsnotatet som Barne- og familiedepartementet har sendt ut. Dermed er dette slagordet fra de to ministrene ganske innholdsløst - og for så vidt harmløst. Mer bekymringsfullt er det at kvoteringsreglene i likestillingsloven står utsatt til under EUs likebehandlingsdirektiver. Dersom vår likestillingslov må tilpasses EUs likebehandlingsprinsipp, kan det hende at våre kvoteringsbestemmelser enten må forsvinne eller oppveies med kvotering av menn, f.eks. inn i omsorgsyrker. Her kan vi love kamp, men den runden kommer senere. Formelt har vi likelønn her i landet, slik EU formelt har det med sitt likelønnsdirektiv. Men virkeligheten viser at formaliteter ikke er nok. Det må virkemidler til, og de må være målrettet. SV har lagt fram forslag om virkemidler for å fremme likelønn. Det gjelder krav om likelønnskommisjon, om forpliktende likelønnsmålsetting inn i lønnssystemet i offentlig sektor, om oppretting av likestillingsavtaler på alle arbeidsplasser i offentlig sektor og om utredning av Klagenemndas mandat til også å omfatte tariffavtaler. Disse tiltakene har kvinneorganisasjoner og likestilingsombud tidligere stilt seg bak, fordi de kan føre til resultater. Og de er ikke datostemplet 28. november. Vi kommer tilbake til disse mulighetene når SVs forslag skal behandles. Da er det viktig at kvinnene her til lands kan gi hverandre den drahjelp som trengs. Solveig Sollie (KrF): Noen få ord om Forbrukerrådet siden jeg ikke rakk det i forrige innlegg. betydningen av forbrukerkontorenes virksomhet i de enkelte fylkene. Vi er også klar over at det kan være en anstrengt arbeidssituasjon ved Forbrukerrådet i og med at det stadig blir pålagt nye oppgåver. Nå har Kristelig Folkeparti vurdert det slik at det vil være formålstjenlig å få på bordet den gjennomgangen som statsråden også har nevnt her i dag, før hun eventuelt kommer med forslag. For forbrukerne er det svært viktig at det er et aktivt forbrukerarbeid både på veiledningssiden og på klage- og tvisteorgansiden. Det vil være svært dårlig forbrukerpolitikk eventuelt å legge ned kontorer ute i fylkene. Tilgjengeligheten er nok ikke bedre enn den bør være. Jeg merket meg det statsråden sa om fosterhjemsordningen. Jeg er glad for det, og jeg regner også med at en vurderer både innretning og størrelse på godtgjørelse til fosterforeldre når en skal ha en gjennomgang av hele fosterhjemsordningen. Jeg vil ta opp en helt annen og viktig sak som ikke har vært berørt her i dag, men som hvert år gjelder ca. 200 barn i dette landet - barn med abstinensproblemer fordi mor gjennom graviditeten er rusmisbruker. Disse barna har sterke smerter i måneder etter fødselen. Mange kan også få til dels store konsentrasjonsproblemer og andre vanskeligheter senere gjennom livet. Vi har blitt kjent med flere forskningsrapporter som ikke spår noen lys framtid for disse barna. Det finnes ingen hjemmel i lovverket i dag for å tvangsinnlegge rusmisbrukende gravide kvinner. Med de store problemene som vi utsetter barn av rusmisbrukende mødre for, er jeg faktisk enig i det utsagn som kom på TV2 i går kveld, at dette i hvert fall må betegnes som på grensen til barnemishandling - og kanskje skal vi også ta bort grensen. Jeg kan ikke forstå at det er nødvendig å trekke inn abortsaken i denne problemstillingen. I barnevernet er vi opptatt av å verne barn mot mishandling og omsorgssvikt. Da sosialloven ble behandlet i 1991, var denne problematikken oppe. Da kom det også brev fra Landsforbundet mot Stoffmisbruk, som for det meste består av familie og pårørende til stoffbrukere, hvor de bad om at det ble gitt anledning til tvangsbehandling på minimum seks måneder, helst tolv. Jeg vil tro at disse er ganske meningsberettigede i denne sammenheng. Jeg vil utfordre de to statsråder som er her i dag som har både med rusproblematikk og barn å gjøre, til å ta et initiativ. Jeg var for å si det mildt ganske overrasket over statsråd Bergets avvisende holdning i TV2 i går kveld. Jeg håper at vi etter hvert får en annen innstilling til dette. Statsråd Nils Olav Totland: Jeg føler behov for å kommentere en generell og glatt bemerkning fra representanten Wetterstad når han generelt uttrykker at «offentlig drift ...er dyrt og dårlig». Jeg vil sterkt reservere meg mot det, med tanke på de 180 000 statstilsatte som daglig gjør en skikkelig jobb så godt de kan, og det er jeg sikker på at langt de fleste av dem gjør. Så tar han referansen til vaktstyrken, for å lage den gjengangeren fra i fjor. Nå skal ikke jeg gjøre noe stort poeng av at vi også har noen erfaringer med vaktselskaper ellers, og alle kan ikke alltid være like hellige, men jeg bare nevner Nasjonalgalleriet som et stikkord. Så til representanten Nakkim i samme forbindelse. Poenget i vår sammenheng er at kontrakten gikk ut, staten overtok ingen virksomhet, men bestemte seg for å bruke egne tilsatte som var overtallige, hvilket førte til følgende tall: Vaktstyrken består i dag av totalt 46 heltidsstillinger, hvorav 8 er rekruttert fra vaktselskap. Av de 30 nye hjemlene som ble tildelt i budsjettet for 1994, er i alt 23 rekruttert fra etater under nedbygging, hvorav 20 fra Forsvaret og 3 overtallige med fortrinnsrett, 7 av de 30 ble rekruttert fra forvaltningstjenesten. Jeg føler meg sikker på at kvaliteten er på høyde med bakgrunn i at så lenge dette nå har virket, har det ikke kommet en eneste klage på statsrådens bord. Så til en annen og kanskje enklere post: Senterpartiets bemerkning i forhold til en reduksjon på 2 mill. kr i lønnsbudsjettet. Der må jeg si at Senterpartiets beskrivelse ikke medfører riktighet. Økningen skyldes en intern omdisponering fra postene 11 og 21 til 01 for rammeoverføring av to stillinger fra andre kapitler. Så er det spørsmålet som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller i forhold til uførepensjonistene. Det er riktig som representanten Karin Lian sier, det er ikke noen avkutting av ordningen, men man legger ansvaret i linjen på den enkelte virksomhet. Vi innrømmer at vi ikke har fått dette til å virke overordnet, og derfor legger vi det på de nivåene som vi tror er bedre. Så ble det sagt fra representanten Nakkims side at vi har mange særordninger i staten i forhold til ventelønnsordninger, til tjenestemannsloven i sin alminnelighet. Jeg bekrefter igjen at vi har den under revisjon og følger den opp også med andre lovverk som dette hus vedtar. Kjellaug Nakkim (H): ungdomsfiendtlig politikk. Jeg syns dette bare beviser at Alstad tilhører et parti som har en usvikelig tro på at en kan bevilge seg ut av alt, og at budsjettets størrelse er alfa og omega. Jeg skulle ønske at representanten Alstad kunne se nærmere på våre kuttforslag og våre begrunnelser - de er nemlig vel begrunnet i innstillingen. Jeg kan gi et par eksempler. I barnehagebudsjettet blir det avsatt ca. 20 mill. kr til et utviklingsprogram i sektoren. Dette foreslår helt riktig Høyre redusert med 10 mill. kr, og da kan en spørre seg hvorfor. Det er fordi det allerede er mange barnehager som driver gode utviklingsprosjekter, og det uten å få en slik støtte fra staten. Det drives også forsøk med aldersintegrerte grupper, slik det foreslås i budsjettet. Jeg kan ikke se at det er nødvendig å bruke så store midler på en slik utprøving som allerede er i gang, og som nå skjer fritt og etter initiativ fra den enkelte barnehage, mens man her skal utpeke 50 kommuner som skal være med i denne ordningen. Man skviser for så vidt ut større grupper av private barnehager som kunne tenke seg å være med i ordningen, fordi dette må skje gjennom kommunene. Jeg har også et annet eksempel: Vi har også kuttet på ungdoms deltakelse i internasjonalt ungdomsarbeid i utlandet. Det har vi gjort fordi vi mener at velskolerte Unge Høyrerepresentanter og unge AUF'ere like gjerne kan få delta gjennom sine egne partiorganisasjoner som at vi skal støtte dette på en spesiell post. Jeg vil til slutt få si takk til statsråd Totland for at han nå vil se nærmere på disse særordningene, og at han også vil ta en revisjon av tjenestemannsloven. Det tror jeg er på høy tid, og jeg imøteser at den revisjonen kommer. Ellers vil jeg si at det var ikke akkurat selve vaktselskapet jeg tok opp denne gangen. Nå er det generelt det problemet at når staten går inn og overtar en funksjon, da er spørsmålet: Skal man ikke da følge arbeidsmiljølovens vedtekter under EØS-avtalen og overta de ansatte? Det var det som var mitt spørsmål. Statsråd Grete Berget: Først til representanten Heir angående likelønn og EU. Det fins andre direktiv som går på likelønn enn bevisbyrderegelen. Faktisk har vi seks-sju direktiver som går på likelønn. Og i EU ses EU-domstolen bl.a. som kvinnealliert, og det er en drahjelp for kvinnene, slik jeg har hevdet. Danmark er jo et land som vi regner som ganske kvinnevennlig. Også der måtte de skjerpe sin likestillingslov på grunn av en dom i EU-domstolen, og kvinnene i Danmark, iallfall de sosialdemokratiske, sier at det er EUs fortjeneste. likelønn. Jeg vet at vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder likelønnsproblematikken, og vi er i gang der. Jeg vet med meg seiv at jeg ikke kan akseptere den urettferdighet det er når kvinner i jobb lønnes med kvinnefratrekk. Når det gjelder barn og massemedia, som jeg også var inne på tidligere i debatten, vil jeg bare si at departementet har opprettet en arbeidsgruppe for å vurdere massemedias og reklamens rolle under barns oppvekst, og vi har knyttet til oss forskere som dekker et bredt spekter av tema på området barn og massemedia. Ellers har vi et samarbeid med Kulturdepartementet, Justisdepartementet og andre berørte departementer for å sette dette på dagsordenen. Til representanten Sollie og programmet i TV2 i går. Jeg så ikke det programmet, og jeg er redd for at det er en del klipping og liming der som gjør at jeg fremstilles kanskje mye mer avvisende enn jeg er i utgangspunktet. Det er klart at dette er et problem for de barna som fødes. Men samtidig må jeg forholde meg til det lovverket som vi har, og min lov - for å si det på den måten - er barnevernsloven. Jeg kan ikke bruke barnevernsloven overfor de kvinnene som ruser seg når de er gravide. Og så har vi sosialtenesteloven, den ligger under Helse- og Sosialdepartementet, og sosialministeren vil senere si litt om den saken. Jeg er opptatt av at vi får til en hjelp til disse barna, men vi må her også passe på at kvinnenes rettigheter ivaretas, og da er det noen grenseoppganger som vi må foreta. Men jeg vil slett ikke være avvisende til at det gjøres noe for disse barna - tvert imot. Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg føler behov for å si at det ikke er de statsansatte jeg synes det er noe galt med. Man kan ikke bebreide dem for at det i dag er små muligheter - og for at det blir mindre og mindre muligheter - til å få seg arbeid innenfor privat sektor, og at det stort sett har vært innenfor offentlig sektor muligheten til å få seg arbeid har økt gjennom de siste årene. Men det ligger i et system med statsdrift ikke incentiver til maksimal, rasjonell og effektiv drift, og det er det som er mitt poeng. Jeg må be administrasjonsministeren om å lese - og lese grundig - utredningen fra Norman-utvalget om effektivisering i offentlig sektor, som sier at det her ligger et effektiviseringspotensial på minimum 100 milliarder kr uten at man endrer de politiske målsettingene. Her har man mye å lære. Der også hevdes det, som jeg har gjort ved en rekke anledninger, at en lang rekke serviceoppgaver burde vært utført av private i dette landet. virksomhetene i de gamle kommunistiske regimene i Øst-Europa, og det er statsdriftens natur - for å si det sånn - som gjør at de har lidt en slik skjebne som de har gjort. Så har jeg lyst til å gi en liten kommentar til forbrukerpolitikken, som har vært en del debattert her i dag. Jeg har som utgangspunkt at en fri markedsøkonomi er det som best sikrer forbrukerne kvalitet, valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester. Men jeg har gått inn for en økning på Forbrukerrådets budsjett fordi jeg mener at dette er en instans som har utviklet seg veldig positivt som veileder og hjelper for forbrukerne, i motsetning til f.eks. Forbrukerombudet som jeg synes mest er blitt systemets forlengede arm og markerer seg stort sett bare en gang i året når det er Hennes & Mauritz-reklamer med lett påkledde damer. Men jeg må minne om at det forslaget om økning som jeg har fremsatt på dette området, har klare premisser om at Forbrukerrådet skal konsentrere seg om offentlige avgifter, som det har vært fokusert en del på i den senere tid. Dette har jeg gjort rede for i mine merknader. For øvrig vil jeg ta opp de forslag som jeg har fremmet i innstillingen, for det glemte jeg i mitt forrige innlegg. Presidenten: Representanten Wetterstad har tatt opp de forslag han refererte til. Erling Folkvord (RV): Eg vil kommentere litt av det svaret som likestillingsministeren gav på det spørsmålet eg stilte i hovudinnlegget mitt. Eg forstod at statsråden ikkje kan godta at vi skal ha eit kvinnefråtrekk i lønna i offentleg sektor, og dessutan at likelønn blir «et veldig sterkt satsingsområde» i 1995. Og så seier statsråden at EU-domstolen skal vere «en drahjelp for kvinnene» dersom Noreg blir med i Europaunionen. Eg synest det svaret er veldig generelt. Dette handlar om titusentals kvinner som vi er einige om har eit kvinnefråtrekk i lønna i dag. Det går an å gjere noko med det gjennom at arbeidsgivarmotparten i offentleg sektor innfrir krav om særskilt kvinnetillegg. Eg viser til korleis statsråden og hennar regjering takla sjukepleiarstreiken. Den vart stansa etter to dagar. Eg viser også til at parolen frå det nordiske kvinneforskingsprosjektet om lønn er «från kunskap till handling». Da er det ikkje nok med statsrådens gode ord. namnet «heving av kvinnelønna» og det løyvingsforslaget som Raud Valallianse går inn for, for utan den typen handling går det ikkje an å få gjort noko effektivt med kvinnelønna. Eg ber statsråden vere konkret. Det er titusenvis av kvinner som er ramma av kvinnefrådraget, og som har høyrt statsrådens allmenne ord om EU-domstolen. Nå må vi få konkret rettleiing her. Elles viser eg til at RV fremj er forslag om statsfinansierte forsøk med 6-timarsdag med full lønnskompensasjon både i statleg, kommunal og privat sektor. Og eg må berre seie at statsråden si utsegn om at tidskontoordninga har gjort 6-timarsdag med lønnskompensasjon mogleg, er mildt sagt ei forvrenging av verkelegheita for dei som treng 6-timarsdagen med full lønnskompensasjon. Elles vil eg understreke at vi frå RV si side vil stemme mot heile dette omstillingsprogrammet for å redusere utgiftene og romnormene i barnehagane, som er kjernen i statsrådens argumentasjon for å gå over til stadig større bruk av dagmammaordningar i staden for vanlege barnehagar. Statsråd Hill-Marta Solberg: Representanten Sollie har i et innlegg i dag, under henvisning til et fjernsynsprogram i går, tatt opp spørsmålet om behandling av gravide rusmiddelmisbrukere, og spesielt fokusert på spørsmålet rundt tvang. Jeg skal få lov til å kommentere dette med utgangspunkt i sosialtenesteloven. Det er slik at bestemmelsene i sosialtjenestelovens § 6-3, om tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, er hovedregelen for bruk av tvang ved behandling av rusmiddelmisbrukere. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at klienten seiv ønsker opphold i institusjon for å få behandling for sitt rusproblem. Det er ofte slik at gravide rusmiddelmisbrukere har en sterk motivasjon for å komme ut av sitt eget rusmisbruk og et sterkt ønske om hjelp til dette. Selve graviditeten innebærer en mulighet til en endring og gir kvinnen et håp om et liv med en ny mening. På bakgrunn av dette er det derfor grunn til å anta at svært mange kvinner vil være motivert for innleggelse i institusjon under dagens bestemmelser. Jeg har også lyst til å peke på at Sosial- og helsedepartementet i sommer la fram en tiltaksplan for gravide rusmisbrukere. Det er en plan med positive tiltak, der vi ønsker å arbeide for å forebygge misbruk som kan skade både mor og barn. I denne tiltaksplanen ligger bl.a. et eget kompetansesenter som blir opprettet ved Borgestadklinikken nettopp for å bringe fram kunnskap om hvordan en skal møte problemer med gravide rusmisbrukere. Vi har også gjort forsøk med å opprette egne helsestasjoner som skal møte denne gruppen, bl.a. i Kristiansand. I Trondheim har helsestasjonen drevet et eget prosjekt rettet mot denne gruppen. Det har vist meget gode resultater, som vi gjennom denne tiltaksplanen ønsker å formidle. Når jeg peker på dette, er det fordi det er særlig viktig å ha en tilnærming til utfordringen med gravide rusmisbrukere som skaper tillit og trygghet, som gjør at rusmisbrukerne kan få tillit til å oppsøke hjelpeapparatet og være i kontakt med det. For det er særlig viktig for denne gruppen at man gjennom tillit kan forholde seg til hjelpeapparatet tidlig. En graviditet kan skjules i mange måneder, og det er slik at de tre - fire første månedene innebærer en betydelig risiko for skade på fosteret. Det er i seg seiv viktige argumenter for positive tiltak. Jeg vil til slutt peke på at jeg ser ikke bort fra at vi kanskje bør ta opp til vurdering hvorvidt graviditet skal være eget kriterium i sosialt jenestelo ven for å kunne anvende tvang i behandlingen av denne typen rusmisbrukere. Og det er viktig for meg å understreke at det må vi se på på en slik måte at vi ikke river grunnen under det arbeidet som gjøres i form av positive tiltak. Eva Heir (SV): Likestillingsministeren og jeg er vel enige om at det er mange likestillingsbestemmelser i Europa-unionens regelverk og avtaleverk, men at det er bare ett likelønnsdirektiv. Ellers har jeg reflektert over hva det er som gjør at likestillingsarbeidet har gitt så ulike resultater i EU og i resten av Norden. Vi startet jo på likt. Den nye kvinnebevegelsen stod på de samme barrikadene, med samme utgangspunkt i Norden som i Europa: lav lønn, lav yrkesdeltakelse, lav deltakelse i politikk og samfunnsliv. Likebehandlingsdirektivene og likestillingsloven kom i samme periode. Når da Norden har nådd flere og bedre resultater enn EU-landene i likestillingsarbeidet, må det ligge noen hindringer i veien der nede, for det kan jo ikke være slik at kvinnene som kjempet likestillingskampen i Europa ut fra samme grunnlag, på noe vis er mindre modige eller svakere enn kvinnene i Norden. Men kanskje er det slik som det store kvinnemøtet om miljø og utvikling i Miami uttalte, at markedsliberalismen er den største trussel mot kvinners levekår i alle land. Eller kanskje er det våre kvoteringsbestemmelser kombinert med velferdsstatens omfordelingsmekanismer som gjør at likestillingskampen har fått skikkelig fotfeste i Norden? Vi vet hva vi har, og vi vet hva vi får. gjelder å ta vare på de sentrale likestillingsinstrumentene som kvotering kanskje er det fremste eksemplet på. Jorunn Hageler (SV): Jeg merket meg med interesse statsråd Totlands innlegg, der han bl.a. nevnte Statsbygg. Mellom linjene kunne jeg tolke en statsråd som på vegne av Regjeringa uttrykte en viss skepsis til de kuttforslagene flertallet i dag går inn for. SV deler statsrådens bekymring. Bekymringen blir ytterligere forsterket når det viser seg at Arbeiderpartiet bidrar til dette kuttet. Det kan ikke være Arbeiderpartiets jobb nr. 1 å skjære ned på Statsbygg, et kapittel på budsjettet som bidrar til å sette flere hender i arbeid. SV følte og føler at Regjeringas forslag til budsjett for 1995 vedrørende Statsbygg var en riktig og viktig satsing i en tid med altfor stor ledighet. Det kan ikke være tvil om at flertallet i dag vil bidra til å forverre denne situasjonen. Statsråd Grete Berget: Jeg synes dette blir en EU-debatt. Likelønnsprosjektet har synliggjort og satt på dagsordenen likelønnsproblematikken. Det har vært et treårig prosjekt, og det ble avsluttet nå i høst. Vi må få noe tid på oss til å få det knippe av tiltak som vi nå er i gang med, ut i forslag. Jeg synes representanten Folkvord er farlig nær forhandlingsretten til partene. Hvis det er slik at han vil at Stortinget skal begynne å bestemme lønnsfastsettelse og gripe inn i forhandlingene, er det en ny måte å gjøre det på. Jeg har sagt at likelønn også er partene i arbeidslivets ansvar, men så kan vi som statlige myndigheter være med og legge til rette noe. Og det er det vi er i gang med. Når det gjelder EU og direktivene og likelønn, vil jo de direktivene, enten det blir ja eller nei til EU, også gjelde oss gjennom EØS. Da er det min mening at det er bedre at vi bruker muligheten til å være med innenfor EU til å utforme de direktivene som nå er under forberedelse der, og ikke bare tilpasser oss passivt, som vi må gjøre gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder tidskontoordningen, står jeg fortsatt på at det var en offensiv reform for å gi småbarnsforeldre mulighet til redusert arbeidstid og også mulighet til 6-timers dag med lønnskompensasjon. Når det gjelder utviklingsprogrammet for barnehager, forstår jeg at representanten Folkvord ikke ennå har sett de store utfordringer som ligger i barnehagesektoren når 6-åringene skal inn i skolen, når foreldrepermisjon er utvidet til ett år og vi skal ha mer fleksible ordninger. tunge tak skal tas, og det gjør de heller ikke nå. Når det gjelder kjønnskvotering og bestemmelsene der, vil vi fortsatt kunne beholde kjønnskvotering som virkemiddel i likestillingspolitikken. Vi opplever jo at andre EUland er interessert i å ta i bruk den typen virkemidler, som kjønnskvotering, som fedrekvoten - det er en type eksportvare, hvis en kan kalle det det, fra Norge - for å få et mer likestilt Europa. Jeg vil bare nevne at det ikke er så svart som SV ofte prøver å framstille det. I sosialistgruppens styre i Europaparlamentet er det faktisk 60 pst. kvinner og det er en kvinnelig leder der, slik at det er en del positive ting å ta med seg også på det området. Grethe G. Fossum (A): Jeg skal ikke blande meg inn i EU-debatten. Jeg tror ikke det er særlig mange her som klarer å bli omvendt, så vi venter til vi kommer ut på gater og streder. Men jeg har lyst til å si litt til representanten Hageler når det gjelder Statsbygg og Arbeiderpartiets kuttforslag der. Det er slik at Stortinget har kuttet på Statsbygg både i fjor og i år, og et viktig fellestrekk ved disse kuttene er at reduksjonen skal fordeles av Administrasjonsdepartementet, slik at man fordeler de problemene som er - for også Arbeiderpartiet ser at dette er et problem. Men denne kuttingen er ledd i et kompromiss for å få til andre ting. Jeg må si at det er nok flere i denne salen som burde ha dårlig samvittighet når det gjelder kompromisser. Jeg vil bare nevne at SV gikk inn for 10 mill. kr i støtte til de kommersialiserte kreftene som ikke klarte å oppfylle sine betingelser i sykkel-VM. Det er ikke alle som har like god samvittighet når vi går inn i kompromissforslag, og da gjelder det å velge det som ikke biter så hardt. Presidenten: Erling Folkvord har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Erling Folkvord (RV): Eg konstaterer at statsråden og partiet hennar så absolutt er med på å brøyte veg - for å bruke hennar eige omgrep - for å utdefinere retten ungar under eitt år har til barnehageplass, for å senke romnormene og bemanningsnormene i barnehagane under det som er nødvendig dersom ein skal ta omsyn til små ungar sine behov. Så til statsråden sine kommentarar til RV sitt forslag om heving av kvinnelønna. Både Regjeringa, andre parti og Raud Valallianse fremjer forslag som inneheld signal om kor ein vil i neste lønsoppgjer. statsråden står for å få Stortinget til å vedta signal som betyr at det ikkje skal skje noko drastisk med kvinnelønna neste år. Raud Valallianse står for det motsette, å sette av midlar slik at kvinnelønna kan hevast kraftig. Det er klasseforskjellen på dei to standpunkta, og det kan ikkje statsråden snakke seg vekk frå. Eg konstaterer elles at statsråden ikkje er i stand til å gjere konkret greie for at EU-domstolen vil gje drastisk hjelp til norske kvinner som må slåst mot Regjeringa sin kvinnelønspolitikk. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er avsluttet når det gjelder første delen av behandlingen av komiteens budsjettinnstilling. Vi går over til å behandle Kulturdepartementets budsjett. Grethe G. Fossum (A) (komiteens leder): Komiteens kulturbudsjettbehandling har fått mange slags karakteristikker. Flertallet er blitt beskyldt for å være smulespredere, de har hatt mangel på nytenkning og at dette budsjettet er en kulturnedtur. Det har også fremkommet beskyldninger om at representantene i kulturkomiteen har bevilget til sine hjemfylker, samtidig som man også har vært opptatt av mangel på visjoner fra kulturkomiteens side. - Jeg ber dem som insinuerer dette, om å lese budsjettinnstillingen med litt andre briller. Det har heller ikke manglet på lovprisninger om at Stortinget har funnet plass til ytterligere påplusninger på kulturbudsjettet, og jeg er glad for at flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har funnet midler til å styrke kulturbudsjettet. Når det gjelder mangel på visjoner, har jeg lyst til å understreke at de kulturpolitiske visjonene har blitt behandlet i følgende stortingsmeldinger: Kultur i tiden, Media i tida, Om idretten. Folkebevegelse og folkeforlystelse. Litt kort og slagordsmessig bestemte man for 2 år siden - at kultur skulle være overbyggende for annen politikk - at idrett skulle være for alle - at NRK skulle ha en sterk stilling i sin konkurranse med de reklamefinansierte kanalene Alle disse tre stortingsmeldingene gir grunnlaget for det budsjettet som vi skal behandle i dag. Jeg vil understreke at innstillingen til dette kulturbudsjettet bærer preg av stor enighet fra flertallets side om hvilke saker det bør satses på. film. Flertallet i komiteen slutter seg til disse prioriteringene, samtidig som flertallet også ønsker å gå videre på enkelte av de punktene som ble debattert i kulturmeldingen og i mediemeldingen. Og det er ikke galt å si at flertallet i komiteen har vært opptatt av å styrke teatrene, spesielt teatrene i distriktene. Dette er en oppfølging av kulturmeldingen og en styrking av den funksjonsfordelingen som daværende kulturkomité la opp til. Jeg vil også understreke at komiteen har merket seg den gjennomføringen av den nye funksjonsfordelingen som departementet har rapportert om, og er fornøyd med at dette er gjennomført i tråd med forutsetningene. Det er også viktig å peke på at de tre nordnorske fylkeskommunene har meldt fra at de ikke ønsker den styreordningen Stortinget har fastsatt i samband med St.meld. nr. 61 for 1991-92, og at komiteen understreker at eiere og andre bidragsytere må akseptere en statlig styrerepresentasjon, som departementet har lagt opp til for sine standardavtaler. Flertallet i komiteen har også vært opptatt av å prioritere musikk. Jeg er derfor glad for at vi er i godt selskap med kirke-, utdanningsog forskningskomiteen, som har prioritert musikkskolene. Vi følger opp med ytterligere bevilgninger på Ultima-festivalen, Vestfoldfestspillene, Samisk musikkfestival, Olavsfestdagene og midler til Samlet Norsk Rock. Jeg synes dette er en god spredning av støtte til ulike musikkformer. Jeg regner med at andre enkeltmedlemmer av komiteen vil komme nærmere inn på disse prosjektene. Jeg er også glad for at det synes som om Ivar Aasen-senteret nå har fått en løsning som det går an å leve med. Flertallet i komiteen anbefaler todelt løsning med kulturbygg i Aasen-tunet for utstilling og kulturformidling og et Ivar Aasen-institutt ved høgskolen i Volda. Til dette arbeidet er det avsatt 1,3 mill. kr, og flertallet forutsetter at kulturdepartementet, kommunene og fylkeskommunen nå går sammen om å få til et prosjekt hvor kostnadsrammen blir nøye vurdert. I Innst. S. nr. 223 for 1992-93 skriver flertallet i daværende kulturkomité at de vil «peke på den positive utviklingen NRKs distriktssendinger har hatt, særlig de gode erfaringene som er høstet gjennom lokale distriktsfjernsynssendinger. Målsettingen må være at alle distriktskontorene etter hvert kommer i gang med jevnlige sendinger av distriktsfjernsyn». Denne flertallsmerknaden har flertallet i komiteen fulgt opp i sin budsjettinnstilling. De har økt fjernsynslisensen med 30 kr, øremerket utbygging av distriktsfjernsyn i NRK. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, står i sterk kontrast til medlemmene fra Høyre, som mener at en slik distriktssatsing er unødvendig ressurskrevende når andre selskaper kan gjøre det billigere med samme kvalitet. Dette tar jeg sterkt avstand fra. Jeg tror det er viktig at NRK på denne måten får muligheten til å starte distriktsfjernsyn i hele Norge ut fra en lisensbasert bakgrunn. Det er viktig at allmennkringkastingsreglene også ligger til grunn for den satsingen som skal gjøres i distriktene. Det ville derfor være en fattig løsning rent kulturmessig dersom vi skulle satse på at de kommersielle kanalene skulle utvikle et slikt tilbud. Flertallet peker også på at når man ønsker å utbygge distriktsfjernsyn, vil dette kunne medføre at NRK må legge om sendeprogrammet sitt på en uheldig måte. Flertallet ber derfor om at Norsk rikskringkasting starter utredning om muligheten for å etablere en avlastningskanal. Denne avlastningskanalen skal være et alternativ til de kommersielle kanalene og skal selvfølgelig bygge på allmennkringkastingens prinsipper. NRK har i dag betydelig programmateriell. En avlastningskanal vil gi NRK en mulighet til å utnytte sine ressurser og sin produksjon optimalt. Medlemmene fra Høyre mener at denne nye fjernsynskanalen, som de kaller det, ikke er utgreid eller økonomisk analysert. Jeg vil understreke at det er nettopp dette flertallet i komiteen ber om, nemlig at spørsmålet utredes. Det er aldri lett for lovgivere å være i forkant av medieutviklingen, men jeg er glad for at flertallet i kulturkomiteen har vist den evne til framsyn at de gir NRK muligheten til en avlastningskanal på samme måte som TV2 kan få muligheten til en TV+ kanal. Komiteens behandling og avstemninger når det gjelder kulturbudsjettet blir ingen lett oppgave. Jeg har lyst til å signalisere at den behandlingsmåten for budsjettet som finanskomiteen har foreslått, ikke passer spesielt godt for vårt budsjett. Vi har derfor valgt våre egne løsninger, og jeg håper at det kan bli en mal for hvordan vi senere skal få lov til å behandle kulturbudsjettet. Medlemmene fra Arbeiderpartiet er opptatt av at et rikt kulturliv ikke bare skapes av profesjonelle kunstnere, men også ved aktiv deltakelse fra alle, barn, unge, gamle og voksne. Men for å få til det må de administrative ordningene være på plass både i stat, kommune og fylke. Det er derfor et tankekors for meg å se på den kuttlista Høyre og representanten Wetterstad her legger fram både når det gjelder Kulturdepartementets administrasjon, og på midler som skaper aktivitet. Representanten Nakkim sa i sitt forrige innlegg at politikk ikke var en kamp for å bevilge mest mulig, men å gi noen områder mer. La oss se litt nærmere på hva slags kulturpolitikk dette ville føre til, hvis vi hadde en Høyre-regjering. Man plusser på enkeltprosjekter samtidig som en skjærer ned generelt på samme post. Hvis vi tar kap. 323 Musikkformål, vil Høyre ha en påplussing på 2 mill. kr, samtidig som man skjærer generelt med 17 mill. kr. Og så får man gjennom avisene inntrykk av at Høyre fører en ekspansiv kulturpolitikk - dette kanskje fordi man har glemt å nevne hvilke nedskjæringer man har: - allmenne kulturformål, minst 10 mill. kr - visningsvederlag, 14,45 mill. kr - AV-fondet - produksjonsstøtte, spillefilmer, pressestøtte, 213 mill. kr Nå har jeg bare nevnt det som er over 10 mill. kr - det finnes flere. Jeg vil påstå at en kulturpolitikk på Høyrekreftenes premisser satt ut i praksis ville være en tilnærmet rasering av det vi er vant til å kalle Kultur-Norge. Jeg er derfor glad for at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, SV og Arbeiderpartiet har gått sammen for å opprettholde den kulturpolitikken vi trenger å ha her i landet. Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen. Eli Sollied Øveraas (Sp): Kulturopplevingar har stor verdi, både når det gjeld utviklinga av ein felles kultur- og verdiarv, og for det einskilde mennesket. Vi treng ein kulturpolitikk som både gjev rike opplevingar gjennom høve til eigenaktivitet og eigenoppleving. Den nasjonale kulturarven vår må vidareutviklast gjennom eit levande lokalt og nasjonalt kulturliv. Vi må stimulere til å ta vare på og auke aktivitetar gjennom frivillige lag og organisasjonar, samstundes som det offentlege må ha eit ansvar for å medverke til å halde oppe det mangfaldet som er skapt i norsk kulturliv gjennom generasjonar, ved å yte støtte til utøvarar og kulturarbeidarar og gjennom støtte til forsking. I budsjettproposisjonen føreset Kulturdepartementet at det vil bli brukt midlar frå sysselsettingsløyvingar til kulturprosjekt. Mellom anna står det: kulturområ(Sollied Øveraas) det, og fordi fortrengingsverknadene i høve til arbeidslivet elles er små.» Ja, dette er eg samd i, det er mange utfordringar, både store og små. Ikkje minst er utfordringane store når det gjeld å fylgje opp og styrke dei tiltaka som allereie er i gang. Dessverre ligg det på ein del område an til ei vidareføring av kronebeløpet frå 1994. Det vil i røynda seie nedgang. Eg skal nemne nokre eksempel: - Utsmykking av offentlege bygg - Kunstnarstipend - Norsk Folkemuseum, med ein minimal auke Utan pris- og lønnskompensasjon er mange avhengige av auka støtte frå fylke og kommunar for å kunne halde drifta på same nivå. For å drive kulturorganisasjonane og halde oppe eit levande kulturliv må ein kunne ane på førehand kor store dei statlege løyvingane vert. Statsråd Ase Kleveland legg i budsjettproposisjonen mykje vekt på formidling. Ho uttalar m.a. at styrking av formidlingsarbeidet på alle kulturområde går som ein raud tråd gjennom heile budsjettet, og at auka og betre formidling skal oppnåast gjennom sterkare innsats og meir samarbeid mellom dei kulturorganisasjonane som driv landsomfattande formidlingsverksemd. Dette er vel og bra, men eg vil åtvare mot at det går ut over tiltak som skaper aktivitet. Ei sterkare vriding mot å verte passive mottakarar framfor «aktive» mottakarar er etter Senterpartiet si meining uheldig. I arbeidet for eit kvalitativt betre samfunn er kulturpolitikken ein av grunnpilarane. Kultur er noko vi skaper og forvaltar, ikkje berre forbrukar. Det er gledeleg at fleirtalet i komiteen har auka den totale ramma på budsjettet med om lag 32 mill. kr. Dei prioriteringane fleirtalet i komiteen har gjort ved å tilgodesjå region- og landsdelsinstitusjonane med vel 5 mill. kr, viser at det her er synt forståing for dei økonomiske vanskane mange har. Dette gjeld Agder Teater, Nordland Teater, Hedmark Teater, Hordaland Teater, Teater Ibsen, Operaen i Kristiansund, Vestlandske Teaterlag og Nord-Trøndelag Teaterverksted. At også eit stort fleirtal i komiteen ber Regjeringa snarast vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter, er eit sterkt signal om å fylgje opp intensjonane i kulturmeldinga. For budsjettåret 1994 foreslo Senterpartiet ein auke til Norsk Folkemuseum. Det fekk ikkje fleirtal. Dess gledelegare er det når det no er fleirtal i komiteen for å auke løyvingane med 7 mill. kr. Det er også særs gledeleg at komitefleirtalet har funne å ville satse ekstra på den samiske befolkninga ved å løyve midlar med tanke på at det kan gjevast ut ei samisk dagsavis. Det er og eit handslag til den samiske befolkninga å gi den tradisjonelle samiske musikkfestivalen eit statstilskot. Denne musikkfestivalen har vore arrangert sidan 1972, har utvikla seg og også blitt sterkt utvida. Det er ynskjeleg at slike tradisjonar vert førte vidare, og med eit tilskot frå staten vil det vere lettare å vidareføre denne utviklinga. Den norske skriftkulturen er ein hjørnestein i samfunns- og kulturlivet vårt. Verdien av det vektlegg komitefleirtalet ved å løyve ekstra midlar til Landssamanslutninga For Nynorskkommunar, ein organisasjon som arbeider for at nynorsk skal verte eit fullgodt bruksspråk innanfor offentleg verksemd. Vi har to jamstelte skriftspråk, nynorsk og bokmål, men arbeidet med jamstelling innan det offentlege er ei oppgåve som dessverre ofte vert forsømd. Her har LNK vore ein verdfull medspelar, og med meir stabil økonomi føreset eg at LNK held fram med å vere ein aktiv medspelar for staten på dette området. Ein annan aktivitet som har mykje å seie for norsk skriftkultur, er Bjørnson-festivalen. Den har utvikla seg til ein festival det står respekt av ikkje berre i Noreg, men langt utover landets grenser. Når det gjeld Bransjeavtalen for bokomsetjing, vart det av Senterpartiet registrert som svært positivt at statsråd Totland bestemte at denne avtalen skulle halde fram. Det er ei viktig sak for Senterpartiet at bøker ligg føre til sal til same pris og same tid i heile landet, og vi er godt nøgde med at dette også vert understreka i budsjettinnstillinga. Bøker er viktig for dei fleste av oss. Den mobile bibliotektenesta gjer eit viktig arbeid for mange, særleg ute i distrikta. Ein auke i driftstilskotet her gjer no at bokbussane har kome opp på same nivå som i inneverande år. Ei viktig sak innan området skriftkultur som har fått gjennomslag, er arbeidet med å vidareføre prosjektet med Ivar Aasen-senteret. Det ligg no an til å bli framdrift i det vidare arbeidet - eit samarbeid i fyrste rekkje mellom stiftinga og Kulturdepartementet, men også fylkeskommunen og dei to kommunane det gjeld. Det er eit samarbeid som vi føreset Kulturdepartementet tek initiativet til. For å få til ein plan over prosjektets omfang, innhald og framdrift er det sett av 1,3 mill. kr i innstillinga. seinast i samband med behandlinga av budsjettet for 1996. Dette er avhengig av kor fort partane kan legge fram eit resultat, og i neste runde blir det å ta stilling til kostnader ved bygging og driftsutgifter. Rundt om i mange fylke vert det lagt ned mykje arbeid i å vidareføre tradisjonar innanfor norsk husflidsverksemd og innanfor tradisjonar som har med bunader og folkedrakter å gjere. Ved å løyve 1,4 mill. kr ekstra håpar Senterpartiet at det no kan verte mogleg både å tilsette fleire husflidskonsulentar og at Bunad- og folkedraktrådet kan få råd til ei ny stilling. Så vil eg gje honnør til statsråd Kleveland når det gjeld arbeidet med ein brei handlingsplan mot vald i mediebiletet. Dei tankane ho gjer seg om innhaldet i planen, som skal gå tre år framover frå 1995, ber bod om at statsråden tek dette på alvor, og Senterpartiet er positivt innstilt til eit breitt samarbeid med tanke på gode løysingar på dette området. Mediebiletet er elles i ei rivande utvikling på alle område. Tilbod både når det gjeld radio og fjernsyn, har hatt ei eksplosiv utvikling, så eksplosiv at det ofte er vanskeleg å fylgje med. Denne utviklinga har fått mykje å seie for nærkringkastinga. Riksdekkande, reklamefinansierte kanalar som P 4 og TV2 har ført til at mange nærradioar og lokalfjernsyn misser ein del av grunnlaget for reklameinntektene og dermed slit med økonomien. I Innst. O. nr. 2 for 1990-91 om TV2 peikar komitefleirtalet på at det er viktig med god økonomi for lokalfjernsynsselskapa dersom dei skulle vere aktuelle programleverandørar til TV2 og dermed sikre TV2 sin distriktsprofil. Det same fleirtalet peika på at «rammevilkåra for lokalfjernsynsselskapa må vere slik at dei kan oppfylle intensjonane om auka programproduksjon lokalt, og samstundes kunne vere stoffleverandørar til TV 2». I Innst. S. nr. 223 for 1992-93 uttrykkjer fleirtalet i komiteen eit ynskje om at lokal-TV skal utviklast til eit reelt lokalt medium. Realitetane er at både nærradioane og lokalfjernsyna har økonomiske problem. Det viser atskillege konkursar og nedleggingar. Det er difor med ei viss forventning at eg ventar på tilleggsmeldinga til den såkalla mediemeldinga, der m.a. desse problemstillingane kan bli drøfta på ein grundig og konstruktiv måte. Kjellaug Nakkim (H): NRK har stått i fokus de siste ukene. Først skjedde det da de forlangte høyere lisens for at det skulle kunne bli utbygging av distrikts-TV. NRK har i sitt budsjett forutsatt en økning av lisensen på 95 kr i 1995 og 25 kr i 1996 hvis så skulle skje. Kulturminister Åse Kleveland avslo dette og fremmet forslag om en økning på 65 kr, som foreslått i fjorårets budsjett. NRK har kort hukommelse. NRK fikk i 1991 en lisensøkning som også skulle gå til utbygging av distrikts-TV. Økningen har slett ikke blitt brukt slik handlingsplanen forutsa. Men flertallet i Stortinget med Arbeiderpartiet i spissen feier kulturministeren av banen og innvilger et tillegg til økningen på årets budsjett uten noen motforestillinger. Den neste gangen NRK kom i fokus, var da Arbeiderpartiet trakk forslaget om ny avlastningskanal opp av hatten. Dette har tydeligvis ikke skjedd i samråd med deres egen kulturminister, men i allianse med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Nok en gang er kulturministeren feid av banen av sine egne. Forslaget ble presentert for komiteen i tolvte time, og det er ikke bare symbolsk ment, men også en faktisk opplysning. Dette er en saksbehandling fra Stortingets side på sitt verste. Ja, det er nesten på linje med kommunalkomiteens behandling av arbeidsmiljøloven. Ifølge Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Jon Olav Alstad, skal ikke dette koste noe. NRK-lisensen behøver ikke å øke stort. I stedet handler det om effektivisering av NRK og å gjøre bruk av overkapasitet. NRK-sjefene stråler av glede og innrømmer villig vekk til media at dette betyr økt lisensavgift og sending til fire av ti nordmenn. Hvis flere ønsker å se den nye kanalen, får de kjøpe seg parabol. I Norge er lisensavgiften obligatorisk om man kan motta sendinger fra NRK eller ikke. Det er nok at man eier et TV-apparat. Så nå kan mange se fram mot at lisensen vil øke, og at lange sportssendinger vil gå i avlastningskanalen. Alt ifølge NRK-sjef Olav Nilssen. Han uttaler sågar til Aftenposten at med to kanaler kan NRK gjøre som svenskene, la et program begynne i en kanal og så fortsette i den andre. Første omgang av en fotballkamp kan sendes i den ene kanalen og andre omgang i den andre. Dette blir sikkert godt mottatt av de seks av ti som ikke kan motta eller se den nye kanalen. Jeg håper inderlig at vi får en skikkelig utredning nå når vi har et flertall for dette. Jeg vil minne om at NRK bør huske på at de må ha en alminnelig aksept i befolkningen for at man skal kunne beholde en allmennkringkaster finansiert ved tvungen lisens. Derfor bør de bestrebe seg på å få kontroll over økonomistyringen. Den er ikke god nok, og jeg vil her ta kulturministeren til inntekt for mitt syn. Hun uttalte til Verdens Gang den 5. vil øke lisensen med mer enn 65 kr, at NRK kan skylde på seg seiv for at budsjettene sprekker, og at NRK har kostet på seg et lønnsoppgjør som er tre ganger dyrere enn andre oppgjør i staten. Dessuten har også Høyre påpekt en del andre momenter i forbindelse med økonomistyringen når det gjelder NRK. Det gjelder bl.a. sponsorinntektene. Vi har den Geminirapporten som viste til innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kr og NRK har også ifølge media uinnkrevd for tjuvtitting ca. 390 mill. kr, dvs. 16 pst. av landets 1,8 millioner husstander. Jeg tror jeg forlater NRK i denne omgangen og går over til det vanlige generelle kulturbudsjettet. Høyres mål for kulturbudsjettet i 1995 er å videreføre den gode standarden fra 1994. Det kan derfor ikke felles noen dom for at Høyre raserer kulturbudsjettet eller senker ambisjonene om et kvalitativt godt budsjett. Høyre har i likhet med tidligere år påpekt både i finansinnstillingen og i de enkelte fagbudsjetter viktigheten av å bringe statsbudsjettet i balanse. Siden 1991 har det akkumulerte underskuddet på statsbudsjettet økt og nærmer seg 150 milliarder kr. Dette gjør at prioriteringen av de offentlige bevilgninger må gjennomføres med en stø hånd. Samlet sett må de totale utgiftene ned. Derfor har Høyre generelt gått inn for å dempe administrasjonsutgifter i alle departementer, så også i Kulturdepartementet. Høyres profil, har vært så langt vi har maktet, å prioritere og å ta vare på vår kulturarv, og så langt det var forsvarlig, å være med på de påplussinger som det var faglige og gode kulturpolitiske grunner for. Samtidig var det viktig å sikre et høyt kvalitativt nivå. Slik sett var det helt naturlig å gi en påplussing til vårt nasjonale folkemuseum, et museum vi ønsker skal holde en god standard. Det er det en nasjonal oppgave å sikre. Og det er med forundring vi registrerer at Arbeiderpartiet ikke har funnet rom til denne viktige oppgaven, seiv om de fikk 20 millioner friske kroner til å plusse på budsjettet. Det virker som det er viktigere å få innført «prosjekt rock», som er blitt omtalt i Arbeiderpartiets pressemelding som en historisk milepæl for rocken, enn det er å ta vare på bygninger og gjenstander på Bygdøy. Det kan vitne om liten vilje til å ta vare på vår kulturarv. Når så komitelederen går ut og sier at vi generelt har kuttet 17 mill. kr på musikken , er dette feil. Det er «rockepakka» vi har tatt av, men det er ganske vanskelig å finne, fordi det ligger spredt ut gjennom hele kapitlet, og derfor måtte vi formulere forslaget slik. De påplussinger Arbeiderpartiet har gjort på kulturbudsjettet, vitner ikke om at det ligger en kulturpolitisk linje til grunn. Det vitner mer om at det må være en likelig fordeling landsdelene imellom. Slik sett har de heller ikke funnet grunn til å avse noen kroner til noen av våre orkestre som høster laurbær i utlandet, og som dermed setter Norge på kulturkartet. I budsjettframlegget vises det til at garantiinntektssystemet for kunstnere ikke har svart til forventningene, og at denne situasjonen tilsier en kritisk gjennomgang av ordningen. Ordningen har som siktemål at den skal virke som hjelp til selvhjelp. For Høyre synes det ikke riktig å holde fast på en ordning som ikke virker etter forutsetningene. Slike ordninger kan lett bli en sovepute og bli et ledd i en førtidspensjonering. Allerede i kulturmeldingen foreslo vi sammen med Kristelig Folkeparti at departementet burde vurdere en avvikling av denne ordningen. Etter Høyres oppfatning bør man i stedet øke antall og størrelse på kunstnerstipendene. Dette er langt mer målrettet og kan gi nye talenter en brukbar start, eller gi kunstnere muligheter til å arbeide med spesielle prosjekter i en periode. Dette må være en langt bedre ressursutnyttelse, og ordningen har en langt større fleksibilitet enn den statiske og omdiskuterte garantiordningen. Derfor foreslår Høyre økning på denne budsjettposten. Under punktet hovedprioriteringer sier Regjeringen at barn og unge fortsatt må være sentrale målgrupper i den kulturpolitikk som føres. Jeg er enig i at det blir satset på tiltak som gir barn lik rett til å delta i kulturlivet. Men jeg vil rette en advarende pekefinger. Samfunnet slik det har utviklet seg, segregerer befolkningen. Utviklingen viser at voksne av samme yrke danner egne grupper også innenfor kulturlivet. Barn skilles ut i egne grupper. Vi får et fattigere samfunn hvis ikke barn, unge, voksne og eldre kan oppleve noe sammen. Felles opplevelse gjennom gode kulturtilbud fører til samhold i forholdet voksne/ barn. Det bør derfor stimuleres til tiltak der flere grupper sammen kan delta innenfor de forskjellige deler av kulturlivet. Snart er det bare de lokale idrettslagene som favner hele alderssammensetningen av befolkningen. Vi vil bli fattigere som nasjon hvis ikke kulturtilbudene kan sveise generasjonene sammen. De olympiske vinterleker på Lillehammer ble gjennomført til 20 i stil, også takket være de mange frivillige. Dette førte igjen til at etterbruksfondet er blitt langt større enn forventet. Etter komiteens oppfatning er det derfor viktig at kulturdelen sikres en større og mer definert plass innenfor etterbruksfondet. Dette bør først og fremst komme de kulturaktiviteter til gode som det ble satset stort på i OL-sammenheng. Her har kulturministeren en utfordrende oppgave. I forbindelse med idrettsmeldingen gav Stortinget uttrykk for at hovedmålet for den offentlige idrettspolitikken bør være idrett for alle. Men Stortinget sa også at idretten i Norge skal være mest mulig selvstyrt, og samtidig ble noen midler øremerket forskjellige formål. Jeg regner med at Regjeringen følger dette opp på sedvanlig måte og ikke tar for seg kun ett av disse områdene, slik som Arbeiderpartiet vil. Stortinget må slutte å leke barnepike. Det området som bekymrer meg mest innen idretten, er alle de idrettsanlegg som trenger en omfattende opprusting og modernisering. Avveiningen mellom bygging av nye anlegg og modernisering av eksisterende anlegg bør være en høyt prioritert oppgave. Seiv om nye anlegg tilfredsstiller alle tekniske krav, bør det ikke være en selvfølge at de kommer automatisk inn i køen for tildeling av midler. Jeg vil til slutt ta opp de forslag som Høyre er medforslagsstillere til, og de forslag som vi fremmer på egen hånd. Presidenten: Representanten Nakkim har teke opp dei framlegga ho refererte til. Jorunn Hageler (SV): Hvilke tanker og ideer ligger bak mellompartienes og Arbeiderpartiets nyorientering i mediepolitikken, slik den framstår i dagens budsjettinnstilling? Hva slags utvikling har Senterpartiets og Kristelig Folkepartis overraskende støtte til Arbeiderpartiets nye mediepolitikk satt i gang? Hva kan vi forvente blir resultatet og konsekvensene av den nye NRK-politikken - en politikk utmeislet noen sene nattetimer i innspurten av kulturkomiteens budsjettbehandling? Det er ikke merkelig om dette vil prege dagens debatt. «Avlastningskanal» er stikkordet. Det er dette ordet, med dets diffuse innhold, som nå opptar Medie-Norge og andre som er opptatt av og interessert i norsk mediepolitikk. At NRK jubler over flertallets hastverksarbeid er ikke overraskende. NRK ser nok den nye kanalen som en mulighet til å «gjemme» de smale programmene for å møte konkurransen fra de kommersielle kanalene. SV tviler på en slik strategi. Det er nettopp grunnideen bak NRK vi i disse kommersialiseringstider må slå ring rundt. Blandingen av breie og smale programmer på én og samme kanal, det som gir NRK mangfold og kvalitet, sel ve konkurransefortrinnet, er det vi må forsterke, ikke bryte ned. kombinasjonen som gir NRK som lisensfinansiert TV, legitimitet. Tukling med dette nå, uten å vite hvor det fører hen, kan fort bli et hasardiøst spill. Jeg frykter at Senterpartiets og Kristelig Folkepartis støtte til Arbeiderpartiet i dag er en støtte der mellompartiene gir grønt lys til en utvikling de neppe nå kan se konsekvensene av. De gir støtte uten grundig forarbeid, høringsuttalelser og meningsbrytninger, en støtte uten konsekvensanalyser verken for NRKs framtidige programtilbud og programprofil eller for virkningene av et slikt prinsippvedtak for mediesituasjonen generelt. Det er nærliggende å karakterisere dette som en useriøs mediepolitikk. TV-seerne, NRK og andre aktører på mediemarkedet hadde fortjent en annen behandling. Det er ikke lett å skjønne hvorfor det var så viktig å presse dette gjennom i en budsjettbehandling, siden det etter forslagsstillernes mening ikke skal gi seg økonomiske utslag på budsjettet. Når flertallet i komiteen samtidig pålegger NRK en sterk satsing på distriktsfjernsyn, blir det ekstra merkelig at det hadde slik hast med et prinsippvedtak om en ny kanal. Regjeringa har ikke nevnt den nye kanalen med ett eneste ord i budsjettproposisjonen. Likevel velger mellompartiene å støtte Arbeiderpartiets forslag over bordet. Det vitner om linjeskifte blant norske mediepolitikere, der breie og grundige debatter om viktige mediepolitiske saker avløses av en lettvint behandling. Nå har Stortinget, kulturkomiteen, sendt tilbake St.meld. nr. 42 for 1993-94 om kringkasting og dagspresse. Vi venter på departementets svar på spørsmål vi mente var dårlig utredet. Med denne oversendelsen i friskt minne må jeg få stille Senterpartiet og Kristelig Folkeparti følgende spørsmål: Er det ikke rimelig at et så viktig intensjonsvedtak som det flertallet i dag i realiteten fatter, hadde fått en noe grundigere behandling enn det vi nå er vitne til? Er det ikke rimelig når Stortinget relativt snart skal diskutere kringkastingsspørsmål, at man hadde diskutert avlastningskanal i NRK i den sammenheng? Er det i det hele tatt noe som skulle tilsi at Stortinget i dag - uker før vi begynner å diskutere mediepolitikk på bredt grunnlag - må fatte et slikt intensjonsvedtak? Selvfølgelig ikke. Jeg viser til SVs forslag, forslag nr. 31, som er omdelt i salen. Det er ikke vanskelig å konstatere at kulturens kår i mange kommuner er magre. Ikke bare er kulturen pengeløs og lovløs, men den er etter hvert usynlig i mange kommuner. Departementet kommenterer seiv i proposisjonen endringene i administrasjon og nemndinndeling i kommunene, og er bekymret over at kulturen nedprioriteres. Det er etter min mening ønskelig at Stortinget blir orientert om resultatene av de undersøkelsene departementet har gjort på dette området. Helhetlig kulturpolitisk tenkning er mangelvare både i media og blant politikere. Interessen for kulturspørsmål synes å begrense seg til enkeltinstitusjoner, festivaler 0.1., som den enkelte politiker engasjerer seg i mer ut fra geografi og håp om egen økt popularitet enn ut fra det kulturelle innhold og en kulturpolitisk helhetstenkning. SV er i år, som i foregående år, det partiet i komiteen som avsetter desidert mest midler til kulturformål. På neste års budsjett foreslår SV en påplussing på 150 mill. kr. Grunnen til at vi år etter år avsetter betydelig høyere summer enn de andre partiene, er den forståelse vi har for hvor viktig kunst og kultur er, ikke minst for et lite land som vårt som er utsatt for et enormt press utenfra. De store kulturpolitiske utfordringene dette innebærer, tar SV på alvor. Det må settes inn betydelige ressurser dersom vi skal ha muligheter for å stå imot noe av det enorme presset kommersiell og standardisert masseunderholdning representerer. Teatrene ville komme ekstra dårlig ut på neste års budsjett dersom man skulle følge Regjeringas forslag. For SV er teatrene ett av satsingsområdene, ved siden av økte midler til kulturtiltak for flyktninger og innvandrere og en videre satsing på kulturhus og bydelshus. Nå har flertallet i komiteen tatt et lite løft i forhold til forslaget, slik at en del av teatrene får styrket sine budsjett med små påplussinger. SV mener det nå er riktig med en ekstra satsing på de frie sceniske grupper, som engasjerer mange, har et høyt kunstnerisk nivå, og som kan drive oppsøkende virksomhet. Dette gjelder både frie teatergrupper og dansegrupper. Med økt innvandring og flere flyktninger i Norge har vi fått større mangfold og en berikelse av norsk kultur. SV mener at flerkulturelt samarbeid må prioriteres høyere i kulturpolitikken, både ut fra dets egenverdi og fordi slikt samarbeid kan føre til økt forståelse for etiske, estetiske og åndelige verdier i ulike kulturer. Det er fra flere hold tatt initiativ til forskning for å prøve alternative veier i flyktningpolitikken og for å utforske mulighetene til å bevare båndene til egen kultur. til sosial samhørighet - det har virket konfliktløsende. SV foreslår økte bevilgninger over flere budsjettkapitler for å styrke det kulturelle arbeidet blant og sammen med innvandrere og flyktninger. SV ser behovet for å videreføre ordninga med øremerkede midler til kulturbygg i kommuner der kulturhustilbudet er svært dårlig, og vi vil utvide ordninga til også å gjelde bydelshus. Vi avsetter 30 mill. kr. til formålet. Vi mener at en slik satsing er viktig fordi det gir mulighet for ulik kulturell aktivitet, som aktiviteter i møte- og forsamlingshus, egenaktivitet og formidling av kunst og kultur. En slik satsing har i tillegg en ikke übetydelig sysselsettingseffekt. SV er glad for at flertallet i komiteen vil øke bevilgningen til mobil bibliotektjeneste. I forslaget til inneværende budsjett stod SV alene om å foreslå en økning. SV er også glad for at flertallet i sin merknad om Nordland Teater nå følger opp det Stortinget har sagt før, nemlig at departementet nå må utrede mulighetene for at teatret kan få egne lokaler. I fjor stod Senterpartiet og SV alene om det. Begge partier følger opp også i år med forslag til bevilgning, slik at arbeidet kan komme i gang. Planene er klare, den kommunale og fylkeskommunale økonomiske medvirkning er klarert. Jeg skulle anta at det ikke behøver å ta lang tid før departementet har utredningen på plass. Til slutt vil jeg få framsette de forslag SV har i innstillinga, og oversendelsesforslaget - forslag nr. 31 - som er lagt ut på representantenes plasser. Presidenten: Representanten Hageler har tatt opp dei forslaga ho refererte til. Solveig Sollie (KrF): Ethvert samfunn er avhengig av å ha en del felles verdier. Dersom disse ikke er til stede, ser vi konturene av det grenseløse samfunn, som det ikke vil være noe godt å leve i. Vel kan det nok for enkelte synes behagelig og fritt å leve i et samfunn uten grenser, men de fleste vil oppdage at et slikt samfunn ikke vil være godt. Vårt samfunn er bygd på et felles kulturgrunnlag, som igjen har sin rot i kristendommen. Det er nestekjærlighetsbudet, forvalteransvaret og tjenesteoppdraget som ligger i bunnen for den kulturarv vi skal føre videre til kommende generasjoner. Tilhørighet, trofasthet og kjærlighet er bunnplankene i hele vårt kulturelle grunnlag. Det er mange i dag som ser nødvendigheten av å føre dette videre gjennom ulike uttrykksformer, som teater, billedkunst, musikk og litteratur. en selvfølgelig og viktig rolle også i denne sammenheng. Jeg leste et intervju i avisen Vårt Land på lørdag med artisten og musikeren Halvdan Sivertsen. Han sier bl.a.: «- Problemet er at tilværelsen vår er oppjaget. Stillheten og freden i kirken hjelper meg til å finne noe av roen. Jeg ser sammenhengen, familiebåndene, den kulturelle tilhørigheten. Ellers er hverdagen vår altfor fragmentarisk. Ingenting går i dybden, ting blir ikke satt i sammenheng. Religionen representerer det som er annerledes enn det daglige nyhetsbildet. Det samme gjelder litteratur, musikk, målerier. Slike ting gir uttrykk for både etiske og estetiske verdier. Det er sånt som skaper en bunn i deg. Og som gjør livet levelig.» Det er vanskelig å uttrykke sammenhengene bedre enn nettopp slik, og jeg ble faktisk ganske inspirert - sammenhengen mellom kunstneriske uttrykksformer, religionen, tilhørigheten og familiebåndene, som representerer trofasthet og kontinuitet. En kulturpolitikk som avspeiler disse perspektivene, er det Kristelig Folkeparti ønsker vi skal ha i vårt land. Med en stadig sterkere påvirkning fra utenverdenen, både gjennom mediene og på annen måte, er det utrolig viktig å være seg bevisst det kulturgrunnlaget som skaper en bunn i deg, og som gir gjenklang. Røttene og tilhørigheten gir gjenklang i sinn og hjerte. Ja, en føler det faktisk slik noen ganger at en gjennom kulturelle opplevelser blir løftet opp fra det hverdagslige livet og inn i en sfære av skjønnhet og mystikk som gir perspektiver, innhold og forventninger. Uttrykksformene innenfor det mangfoldige kulturlivet er så forskjellige. Vi mennesker er også så forskjellige og finner gjenklang i ulike uttrykksformer. Derfor er det nødvendig å ha et utvidet kulturbegrep som favner vidt. Den innstillingen vi behandler i dag, bærer preg av det. Komiteen har på viktige områder styrket kulturbudsjettet med midler. I statsbudsjettsammenheng er det egentlig små midler det er snakk om, men for dem som får noen hundre tusen eller en million ekstra, betyr det svært mye. Jeg synes også det har blitt en fin bredde i spekteret av aktiviteter som har fått påplussinger over kulturbudsjettet. Det gjelder både teater, festivaler, ulike musikkformer, kirkelige aktiviteter og ikke minst aktiviteter som gjelder barn og unge. En helt spesiell oppmerksomhet har Norsk Folkemuseum fått i og med at det i dag vil bli flertall for en ekstra bevilgning på 7 mill. kr til dette museet. Det er gledelig det som skjer på Folkemuseet, og jeg er trygg på at pengene vil bli brukt på en god og forsvarlig måte. Olavsfestdagene i Trondheim er en årviss begivenhet. Gjennom arrangementene søker man å knytte forbindelsen tilbake til fortiden og se våre røtter i middelalderens kirkeliv og historie. Olavsfestdagene er med på å befeste Trondheim og Nidarosdomen som et nasjonalt, kirkelig og kulturelt sentrum. Det er viktig at Olavsfestdagene utvikles videre på dette grunnlag også i framtida. Seiv om Olavsfestdagene også tidligere har fått noe tilskudd, er det gledelig at dette tiltaket mer konkret er kommet inn på statsbudsjettet i år med 2 mill. kr. Ved kommunale og fylkeskommunale midler, som vi forutsetter opprettholdes minst på det nivå som er i dag, vil Olavsfestdagene ha mulighet til å utvikle seg slik det er ønskelig. Jeg vil også nevne 1000-årsjubileet for innføring av kristendommen i Norge. Med en bevilgning på 1,5 mill. kr til dette formålet i tillegg til den bevilgningen som er vedtatt på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, vil kirkejubileet være i stand til å oppfylle de forventninger som er stilt til dette jubileet. Jeg vil også nevne spesielt Den Nationale Scene i Bergen. Vi kjenner alle til at dette teatret har fått et pålegg av brannteknisk karakter og også pålegg fra Arbeidstilsynet. Jeg er glad for at det nå er en forpliktende merknad som må følges opp med midler, slik at teateret ikke må stenge. Jeg regner med og forventer at Regjeringen følger opp dette og kommer tilbake med nødvendig forslag til bevilgning til Den Nationale Scene. Det som imidlertid har fått størst oppmerksomhet i media siden komiteen avgav sin innstilling, er det som berører NRK. Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke NRK og gi NRK mulighet til å bygge ut distrikts-TV-sendinger. NRK har en spesiell situasjon i og med at det er lisensfinansisert og dermed også har en spesiell forpliktelse som allmennkringkaster til det norske folk. Jeg har registrert at det er en bedre økonomistyring i institusjonen i dag, og jeg regner med at dette selvfølgelig fortsetter. Likedan må NRK være seg bevisst at denne institusjonen skal fungere som et alternativ til de kommersielle TV-sendinger vi får via satellitt fra utlandet. Kristelig Folkeparti mener at den konkurransen som NRK har fått fra TV2, har vært ganske gunstig. Vold i media blir et stadig mer alvorlig problem i forhold til barn og unge. Jeg vil sterkt anmode NRK om å vurdere bruk av sterke bilder med voldsinnslag tidlig på kvelden. Et såkalt «vannskille» kl. 21 burde være gjennomførlig også her i landet, når vi har det i flere europeiske land. Sterke bilder i Dagsrevyen kl. Kveldsnytt seinere på kvelden. Dette er en sterk anmodning til NRK. Ved den lisensøkningen som nå er foreslått og som vil bli vedtatt her i dag, gir et flertall i Stortinget et sterkt håndslag til NRK. Den økte lisensen skal i sin helhet gå til utbygging av distriktsfjernsyn. Når det gjelder en avlastningskanal, som komiteen har bedt om at NRK utreder muligheten for, må det bli en kanal som er tilgjengelig for hele det norske folk. Man kan ikke forvente at folk skal betale økt lisens, og at bare deler av landet skal nyte godt av det. Derfor vil jeg sterkt understreke at det er en forpliktelse å gjøre en avlastningskanal tilgjengelig for alle. Representanten Jorunn Hageler hadde et spørsmål til mellompartiene. Hun spør om det er en ny linje fra mellompartiene i mediepolitikken. Vi har alltid vært opptatt av å styrke NRK, og det er derfor vi ber om at muligheten for å få en avlastningskanal nå utredes. Vi er opptatt av at det også skal bli muligheter for distriktsfjernsynssendinger for å styrke NRK. Jeg innrømmer gjerne at noen av oss som kanskje har vært ganske kritisk til NRK gjennom en del år, nå ser at en må gjøre det en kan for å styrke allmennkringkastingen, og da spesielt NRK, som det her er snakk om. SV har faktisk et forslag de også, som de har lagt på bordet i dag, hvor de anmoder Regjeringen om å legge spørsmålet om ny kanal i NRK fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 for 1993-94 om kringkasting og dagspresse. Jeg er litt forundret over det, for her vil en faktisk ikke gi rom for å bruke den tid en trenger til å få den utredning som jeg føler er nødvendig. Jeg har vært med på en merknad for å få en utredning. Saken er ikke ferdigbehandlet, slik som det er kommet fram i media, og slik jeg ser det, må dette tilbake til Stortinget igjen. Men vi har bedt om en utredning for å se på muligheten. Får vi en slik kanal, vil det være mulig å sende parallelt programmer som kan være av interesse for ulike seergrupper. Statsråd Ase Kleveland: I stortingssesjonene 1991-92 og 1992-93 har Stortinget foretatt en gjennomgripende drøfting av Kulturdepartementets tre hovedområder - idrett, medier og kultur - på grunnlag av tre omfattende stortingsmeldinger. I kulturmeldingen blir det slått fast at de overordnede målsettinger for kulturpolitikken er at den skal: - komme flest mulig mennesker til gode Og økt formidling og økt satsing på kulturtilbud for barn og unge har stått sentralt. Disse målsettinger har Stortinget sluttet seg til i Innst. S. nr. 115 for 1992-93. Kulturmeldingen slo fast at visse kunstområder har hatt en svakere utvikling enn andre når det gjelder statlige bevilgninger, og Regjeringen har derfor prioritert billedkunst, kunsthåndverk og design i budsjettet for 1994 - det samme gjaldt dans og film. Det ble også lagt vekt på å prioritere tiltak i regioner som ikke har et like godt utbygd kulturliv som andre. Og denne prioritering videreføres i budsjettforslaget for 1995. Kulturområdet er en prioritert sektor for Regjeringen. I tillegg til den omorganisering som finner sted, har dette manifestert seg i en økning av Kulturdepartementets budsjett i perioden 1991-95 med ca. 25 pst. i faste kroner. Regjeringens forslag til budsjettet i 1995 innebærer en økning med 4 pst. Jeg er glad for at komiteen har funnet rom for ytterligere satsinger, men vil samtidig understreke at et bredt statlig engasjement ikke må bli en sovepute for fylker og kommuner på kulturområdet. Kulturmeldingen og Stortingets behandling av den utgjør sentrale styringsdokumenter for departementet. En hovedoppgave er gjennomføring av ny funksjonsdeling, noe som budsjettforslaget gir en første tilbakemelding på. Og dette viktige arbeidet går videre langs de linjer som Stortinget trakk opp i Innst. S. nr. 115. Denne funksjonsdelingen stiller store krav til departementet. Vi skal samhandle på en helt annen måte enn tidligere med 18 riksdekkende statsinstitusjoner, nesten 60 nasjonale, regions-/landsdels- og knutepunktinstitusjonen fylkeskommunene og en rekke kommuner. Og det sier seg seiv at dersom vi skal ha en mulighet til å oppfylle Stortingets intensjoner på en kvalifisert måte, må vi foreta en grundig prioritering av hvilke oppgåver som bør utføres i departementet, og hvilke oppgåver som like godt - kanskje til og med bedre - kan gjøres av andre. Jeg vil benytte denne anledning til å kommentere enkelte punkter i komiteens innstilling. Et bredt flertall i komiteen foreslår gjennom en øremerket bevilgning på museumstilskuddsordningen å øke det statlige tilskuddet til Blaafarveværket med 3 mill. kr. Det er positivt. Blaafarveværket er en meget spesiell institusjon i norsk kulturliv gjennom sin sammenvevde formidling av kulturminner og billedkunst. Det er også gledelig at komiteen forutsetter en 60-40-fordeling mellom det statlige og det regionale bidrag, noe som gir institusjonen en budsjettstyrking på 5 mill. kr i 1995. at Blaafarveværket på denne måten kan bli et felles, forpliktende ansvar for stat, fylke og kommune, med en økonomisk ansvarsdeling tilsvarende en knutepunktinstitusjon. Slik departementet vurderer det, vil dette være det beste utgangspunkt for at institusjonen kan videreutvikle sin særegne profil. Jeg har merket meg flertallets forutsetning om at den økte offentlige innsatsen også skal avspeiles i styresammensetningen. Dette vil departementet følge opp overfor fylkeskommunen. En av de viktigste kulturpolitiske utfordringene vi står overfor på medieområdet, er å styrke den norske film- og fjernsynsproduksjonen. Med det store publikum som nås gjennom disse mediene, er fjernsynet og filmen de viktigste kulturformidlere i vår tid. Jeg er derfor svært tilfreds med at flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning til det audiovisuelle produksjonsfondet. Sammen med TV2s bidrag på 10 mill. kr betyr dette at fondet vil ha til disposisjon 58 mill. kr 1 1995. Dette vil for det første styrke det fruktbare samarbeidet som allerede er innledet mellom norske fjernsyns- og filmmiljøer. Videre vil det bidra til at norske spillefilmer og andre produksjoner blir gjort tilgjengelige for et bredt publikum gjennom visning på kino, i NRK og i TV2. Fondet vil også støtte nærkringkastingen. Jeg ser svært positivt på at komiteflertallet ønsker at Norsk rikskringkasting skal utrede muligheten for å etablere en avlastningskanal for NRK Fjernsynet. En slik kanal vil for det første kunne gi publikum et langt bredere tilbud enn i dag, men for det andre vil det også bidra til å styrke og supplere allmennkringkastingen i Norge. Jeg minner her om at Regjeringen og Stortinget gjentatte ganger har understreket betydningen av et sterkt, norsk allmennkringkastingstilbud. Situasjonen er en annen i dag enn da spørsmålet om en avlastningskanal sist var fremme, i 1989-90, da Norsk rikskringkasting seiv la prosjektet på is. Jeg vil derfor bidra til at utredningen fra NRK legges frem så snart som mulig. Jeg merker meg med tilfredshet at komiteens flertall er enig med departementet i at innsatsen for kvinnerettede tiltak innen idretten bør styrkes. Med bakgrunn i St.meld. nr. 41 for 1991-92 og Innst. S. nr. 28 for 1992-93 ble Norges Idrettsforbund tildelt 2 mill. kr pr. år til slike tiltak i 1993 og 1994. Norges Idrettsforbund har pr. i dag ikke rutiner som er tilfredsstillende nok til å dokumentere bruk av sine tildelte midler. Departementet vil for kommende år prioritere dette arbeidet overfor Norges Idrettsforbund. utarbeides en egen rapport for de tildelte midlene, øremerket kvinnerettede tiltak for 1993 og 1994. I den fra før omtalte St.meld. nr. 41 og Innst. S. nr. 28 tas det også til orde for at det ved bygging av idrettsanlegg blir lagt vesentlig vekt på vurderinger av behov og økonomi samt at behovet for rehabilitering er voksende. Jeg merker meg at komiteen fortsatt er opptatt av disse forhold, og jeg er glad for å kunne informere Stortinget om at departementet allerede har satt inn konkrete tiltak i denne forbindelse. Blant annet er det gjennom det kommunale plankravet krevd at det skal foretas en behovsvurdering i forbindelse med søknad om tilskudd av spillemidlene, samtidig som det er utarbeidet et nytt søkerhefte, som stiller større krav til den økonomiske dokumentasjonen i søknaden. De fylkeskommunale planene vil i tillegg vurdere behovet for større anlegg på fylkeskommunalt nivå. Vedrørende rehabilitering er dette nå blitt en egen tilskuddspost og blir prioritert ved overføringene til fylkene. 1 1994 gikk 25 pst. av overføringene til fylkeskommunene til rehabilitering. Det er også med glede jeg registrerer komiteens meget positive vurdering av OL-arrangementet på Lillehammer. OL ble en idrettsog folkefest uten sidestykke, og arrangementet ble gjennomført på en eksemplarisk måte innenfor fastlagte økonomiske rammer. Innsparinger og merinntekter i OL-budsjettet medfører at etterbruksfondet i henhold til LOOCs siste prognoser vil beløpe seg til ca. 380 mill. kr. På bakgrunn av etterbruksfondets etter hvert betydelige størrelse mener komiteen at kulturdelen bør sikres en større og mer presist definert plass innenfor etterbruksarbeidet, og at etterbruksarbeidet på kulturområdet bør forankres i forhold som styrker aktiviteten i OL-kulturanleggene. Komiteen foreslår at nærmere retningslinjer om dette utarbeides av Kulturdepartementet. Jeg har merket meg komiteens synspunkter og finner det naturlig at Kulturdepartementet følger dem opp i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet i forbindelse med den statlige godkjennelsen av etterbruksplanen for OL, som vil finne sted om kort tid. Til sist: I budsjettproposisjonen har departementet gjort klart at det legges svært stor vekt på at det nå blir etablert omfattende og permanente ordninger som sikrer fjernsynsoverføringer fra sceneteatrene. Departementet understreker det kulturpolitiske ansvar partene har for å finne en snarlig løsning. Jeg konstaterer med tilfredshet at en samlet komite følger opp og forsterker dette. ytterligere grunnlag for å følge opp saken, og det bør nå være klart for alle involverte hvilket stort alvor myndighetene legger i å få til en løsning. Det er mitt syn at det er nødvendig med et samlet grep for å nå det mål både departementet og komiteen ønsker, og jeg vil følge opp saken med dette som utgangspunkt. Margaret Eide Hillestad (Sp): I en situasjon med stor arbeidsledighet er satsing på kultur særlig viktig. Derfor er det gledelig at et flertall i komiteen går inn for å øke bevilgningene til ulike kulturtiltak. Det vil stimulere til nye arbeidsoppgåver og gi økt sysselsetting. På kronikkplass i Aftenposten sist søndag tok Erling T. Astrup nettopp for seg forbindelsen mellom kultur og arbeidsplasser. Ved å satse på kultur i 1965 klarte den danske byen Holstebro å snu nedgangstendensen til oppgang. I 1970 var fråflyttingen blitt avløst av tilflytting. Små og mellomstore bedrifter, som Senterpartiet som kjent er tilhenger av, begynte å etablere seg i byen. Investeringer som ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomme, hadde likevel livets rett. Det er viktig å sikre kunstnerisk frihet og kulturelt mangfold. Det må skapes gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere. Ser vi på de økonomiske forhold som f.eks. våre billedkunstnere lever under, vil vi finne at noen ganske få har muligheter til å leve av sin kunst. Det store flertall som uteksamineres fra våre tre kunstakademier, går en svært usikker yrkesfremtid i møte. Bare et fåtall kan livnære seg fullt ut som kunstnere. Statsråd Hernes vil styrke undervisningen på Akademiet i Oslo ved å tilføre det økte midler. Det er det ganske sikkert behov for, men sett under ett er det viktig at hele vårt kunstnerliv tilføres midler. Senterpartiet går inn for å øke bevilgningene til garantiinntekter for billedkunstnere med 1 mill. kr. Denne ordningen er viktig nettopp fordi den er med på å sikre det kunstneriske mangfoldet, og gjør det mulig for yngre uetablerte kunstnere å arbeide uten å måtte ta kommersielle hensyn. Vi synes det er viktig å støtte slike ordninger, også fordi disse er i tråd med kunstnernes ønsker. I forbindelse med de store utbyggingsoppgåvene staten nå står overfor på Gardermoen og ved byggingen av det nye Rikshospitalet, er det viktig at minstekravet til utsmykning oppfylles. Senterpartiet går inn for å heve bevilgningene her med 7 mill. kr. Det vil på ingen måte innfri minstekravet, men er et skritt i riktig retning. Regjeringen må regne med at dens handlemåte videre i denne saken vil bli nøye fulgt. påvirkninger utenfra gjennom fjernsyn og kino, for å nevne de to sterkeste mediene. Flere andre europeiske land er langt flinkere enn oss når det gjelder mottrekk her. Den måten franske representanter brukte den siste GATT-runden på til et fremstøt for å beskytte fransk filmproduksjon overfor strømmen fra Hollywood, er et eksempel. Senterpartiets avvisning av norsk medlemskap i Europaunionen betyr ikke, slik våre motstandere ofte vil ha det til, at vi er motstandere av europeisk kultur. Våre kulturelle bånd til Europa er og vil også etter den 28. november forbli en viktig del av vår kulturelle hverdag. Senterpartiet vil åpent og fordomsfritt drøfte ethvert forslag for å styrke disse båndene. Vi ser på et europeisk kulturelt samarbeid som en positiv motvekt mot strømmen av amerikansk innflytelse som vi er utsatt for. I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem et spesielt fenomen: kombinasjonen av f jernsynsunderholdning og leketøysindustrien. Lansering av barneprogrammer ledsages ofte av nye leketøy, som umiddelbart er på plass i butikkene. Dermed er våre barn utsatt for en meget sterk påvirkning de er helt forsvarsløse mot. Stadig flere kommersielle medietilbud og masseproduserte underholdningsprogrammer gjør det nødvendig å skape større mangfold i det norske kultur- og medietilbudet. Senterpartiet mener at NRKs posisjon må sikres for å møte økt konkurranse og for å sikre et riksdekkende tilbud. Utbygging av Norsk rikskringkasting skal bidra til å fremme distriktspolitiske mål. Hele landet må gis et godt tilbud, og det må legges økt vekt på lokale sendinger og produksjon. Senterpartiet mener at NRK må tilføres nok midler til å realisere utbyggingsplanene ved NRKs distriktskontorer. Derfor går Senterpartiet, sammen med flertallet i komiteen, inn for å øke lisensen med 30 kr. Senterpartiet vil understreke at vi ber NRK starte utredning av muligheten for å etablere en avlastningskanal. Senterpartiet har ikke som intensjon at det skal etableres en tredje kanal, men at NRK skal ha muligheter til å tilby en meny av brede og smale programmer på det tidspunkt da de fleste seere ønsker å få sitt behov tilgodesett. Det kan gi NRK en mulighet til f.eks å sende stortingsdebatter uavkortet. Vi er klar over at sendetiden, slik den er i dag, ikke tillater dette, på bekostning av oppsatt program. Et flertall i Stortinget går inn for at de regionale landsdelsinstitusjonene får 70 pst. statlig finansiering og 30 pst. fylkeskommunal/kommunal finansiering. Regjeringens budsjettforslag følger ikke opp dette. f.eks. ikke mulig å drive forsvarlig regionteater for 7 mill. kr. Regionteatrene skal ta utgangspunkt i lokale forfattere, lokale kunstnere, og ha et samarbeid med amatørteatervirksomhet i regionen. Senterpartiet mener det er positivt med et nært samarbeid mellom profesjonelt teater og amatørteatrene. Det er viktig bl.a. for ågi amatørteatrene kvalifiserte instruktører og faglig veiledning. Senterpartiet er glad for at det er et flertall i komiteen for å øke bevilgningene til regionog landsdelsteatrene. Senterpartiet går sammen med flertallet i komiteen inn for å øke bevilgningen til drift av Nordland Teater med 1 mill kr. I tillegg går Senterpartiet sammen med SV om å bevilge 2 mill. kr til nybygg. Nordland Teater er det eneste teater som ikke har egne lokaler. Dersom dette ikke får flertall, er det viktig å få flertall for å utrede muligheten for at Nordland Teater kan få egne lokaler. Senterpartiet er glad for at det er et flertall for å ta initiativ overfor Regjeringen slik at Den Nationale Scene i Bergen ikke behøver å stenge etter at teatret har fått pålegg om utbedringer både fra Branntilsynet og Arbeidstilsynet. Det er svært viktig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nødvendige forslag til løsning i revidert budsjett. Teatret vil bli stengt til sommeren hvis ikke noe gjøres raskt. Senterpartiet viser til at pressestøtten har gjort det mulig for enkelte konserntilsluttede nr. 2-aviser å styrke sin økonomiske stilling, slik at de kan engasjere seg på børsen. Senterpartiet vil be departementet se spesielt på dette forholdet, og foreslår regelendring ved fordeling av pressestøtten for å unngå slike uheldige utslag. En oppdeling av konsernet i to - en del bestående av støtteberettigede aviser og en for ikke-støtteberettigede aviser - for å unngå å komme i strid med forskriftene, kan ikke aksepteres. Dette vil undergrave forståelsen for pressestøtten og viljen til å opprettholde denne på et høyt nivå. Senterpartiet venter på et initiativ fra statsråden på dette punkt. Så har jeg til slutt en korreksjon: Det har sneket seg inn en feil i forslaget fra Senterpartiet og SV til kap. 323 post 79 Ymse tiltak, Norsk Musikkråd. Tallet skal være 1,2 mill. kr, og ikke 1 mill. kr, som det nå står. Presidenten: Presidenten har merka seg korreksjonen. Jon Olav Alstad (A): Komiteens innstilling når det gjelder film- og mediekapitlet, bærer preg av at vi har to forskjellige retninger innenfor den mediepolitiske debatten. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, med vekslende støtte også fra SV, ønsker å styre medienes utvikling i tråd med sine politiske målsettinger. Høyresiden vil at marked og etterspørsel fortsatt skal være det avgjørende for utviklingen innen medieområdet. Det er den tradisjonelle todelingen i norsk politikk vi igjen er vitne til. I løpet av de siste årene har vi opplevd en ganske dramatisk endring i medietilbudet, spesielt når det gjelder fjernsynet. Dette er en utvikling som vil forsterkes i årene framover, bl.a. som en følge av at det blir lettere og billigere å distribuere ulike tilbud. Vi vet at det vil komme en kraftig økning av ulike kanaler med forskjellig profil. Det vi kan være sikker på, er at disse kanalene ikke vil ha som hovedmål å formidle programmer med utgangspunkt i norske verdier, men tvert imot være underholdningskanaler og emnekanaler som baserer sin programprofil på internasjonalt stoff. Vi har opplevd at seerne er blitt mer forskjellig, og seiv ikke de beste sendingene samler de samme seertallene som før ved kun én gangs sending. Samtidig er NRK som allmennkringkaster forpliktet til å holde en bred programprofil som også imøtekommer særgruppers og minoriteters behov. Oppslutningen gjør at kanalene fører en bevisst programsetting i et fast og gjenkjennelig programskjema, men med den bakdelen at NRK da får mindre rom for avvikende og spesielle programtiltak. Seertilbudene i den såkalte «prime time» blir av en slik karakter at spesielle målgrupper må finne sine tilbud utenfor beste sendetid. Dette gjelder ungdomsprogram, undervisning, voksenopplæring og såkalt smal kultur, som må sendes utenom den tiden, da også disse seerne vil ha sine behov dekket. Også hendelser innenfor sport, dramatiske hendelser, viktige debatter i Stortinget, sceneoverføringer fra tea trene og internasjonale konserter er programtilbud som NRK i dag ikke får utnyttet i full lengde. I tillegg har flertallet i komiteen slått fast at NRK har et betydelig uutnyttet programmateriale som det er viktig at norske seere får tilgang til. Dette er viktig for å imøtekomme den internasjonale konkurransen, og vil bidra til å supplere det norske allmennkringkastingstilbudet. Flertallet går nå inn for å utrede en avlastningskanal i NRK. En slik kanal vil kunne bidra til å gi et bedre tilbud og være et mer slagkraftig alternativ til de kommersielle kanalene. Dette er et ledd i flertallets strategi for å møte den utviklingen vi ser komme uavhengig av om vi ønsker den velkommen eller ikke. ansvar for hvilken programprofil som skal være den dominerende i framtida, og da ønsker vi å snu noen steiner for å finne gode strategier som sikrer allmennkringkasternes oppslutning blant de norske seerne. Det er også viktig for oss at fjernsynstilbud med utgangspunkt i norsk kultur, norske tradisjoner og norsk språk har en dominerende stilling blant seerne. Det mener vi en avlastningskanal kan bidra til. Den beste måten å møte utviklingen vi ser rundt oss, på, og som vi vet vil være med og påvirke oss, er etter Arbeiderpartiets mening å utvikle gode, norske alternativer som vil samle oppslutning. I budsjettet er denne strategien framtredende. Vi har allerede NRK og TV2, nå ønsker vi å bidra til at det utbygges distriktsfjernsyn, som har vist seg veldig vellykket der det allerede er opprettet tilbud. Derfor går flertallet inn for å øke lisensen med 30 kr utover Regjeringens forslag øremerket til videre utbygging av distriktsfjernsyn. Det må også påpekes at representanten Nakkim ikke kan ha forstått årets lisensøkning. Det er ikke 95 kr som skal brukes til distriktsfjernsyn i år; kun 30 kr øremerkes for å innføre dette bedrede tilbudet til lisensbetalere. Det vil kunne bidra til å styrke tilhørigheten og bedre nyhetsdekningen i de enkelte regionene. Det vil også gjøre det lettere å produsere innslag for riksfjernsyn, noe som jeg tror vil øke forståelsen og kunnskapen om regionene. Jeg tror også det vil være med og bidra til å knytte sterkere bånd på tvers av nasjonen. Det er også viktig å sette lisensen litt inn i perspektiv. For dem av oss som kjøper én Oslo-avis hver dag, blir det dobbelt så kostbart som lisensen. Videre fullfører vi opprettelsen av det audiovisuelle produksjonsfondet, som skal være med og styrke norsk filmproduksjon og samarbeidet med bl.a. fjernsynet. Det vil også bidra til å styrke den norske kulturen og våre verdier i en situasjon der filmtilbudet domineres spesielt av amerikanske filmer. Det er også et ledd i strategien for å møte de stadig økende volds- og sextilbudene som kommer. Erfaringene med fondet så langt viser at det også fører til en styrking av nærkringkastingen, noe som har stor betydning når erfaringene viser oss at lytterne bruker de lokale tilbudene. Det skal også bidra til å styrke samproduksjonen og bedre utdanningen, som på sikt vil gi et kvalitativt bedre tilbud både i fjernsyn, på kino og i nærkringkastingen. Siste ledd i denne strategien er nå å utrede muligheten for en avlastningskanal som kan bidra til å styrke de norske allmennkringkasterne. Stortinget. En avlastningskanal vil også kunne bidra til å utnytte den økte kapasiteten ved distriktskontorene når utbyggingen av daglige nyhetssendinger er gjennomført. Dermed har vi i flertallet en klar strategi for hvordan vi ønsker å møte den utviklingen vi vet kommer uavhengig av hva vi ønsker. Flertallet har valgt å ta ansvar og å styre denne utviklingen i tråd med de målene vi har trukket opp gjennom mediemeldingen. Det er ikke overraskende at høyresiden går imot denne kanalen. De har alltid ønsket at markedet skal være med å styre denne delen av mediepolitikken. Nå ser vi at det samme skjer igjen. Når det gjelder de tre strategiske valgene som flertallet går inn for, er Høyre imot alle tiltak. Mens flertallet ønsker å styrke distrikts-TVsatsingen, går Høyre imot. Satsingen på film, som flertallet ønsker å gjøre, er også Høyre imot. Og til sist avlastningskanalen, der går Høyre til og med imot å utrede dette punktet. Det som derimot er oppsiktsvekkende, er for det første at SV går imot utredningen av denne kanalen. Men også det Høyre skriver i sin merknad, at Stortinget ikke skal være med og avgjøre de strategiske valg NRK gjør, må etter min mening være å misforstå situasjonen helt. At Stortinget gjennom lisensen sikrer NRKs økonomi og også legger rammer utover dette, gjør at vi absolutt bør være med og foreta strategiske valg. Det er lenge siden NRK seiv ønsket en avlastningskanal, og nå ønsker også stortingsflertallet å se nærmere på dette gjennom en utredning. Det er et politisk valg Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti her gjør, fordi vi ønsker å møte den utviklingen som ingen av oss ønsker velkommen, en forflatning av kultur, språk og verdier gjennom flere internasjonale underholdningskanaler. Det er blitt stilt spørsmål om hvordan denne kanalen skal finansieres. Jeg må i den sammenheng be om å bli sitert riktig når det fremføres fra Stortingets talerstol. Jeg har også tidligere påpekt at det nettopp er dette vi nå bl.a. har bedt om en utredning om, for vi ønsker å se nærmere på det og også på distribusjonen av den nye kanalen. Jeg synes også det er merkelig at SV nå etterlyser høringsuttalelser og konsekvensutredninger. SV har tydeligvis misforstått vår merknad, noe også innlegget fra SVs taler bar preg av. Jeg må minne om at det er en utredning vi ønsker, og SVs etterlysning av høringsuttalelser og konsekvensutredninger for å be om en utredning synes jeg er litt merkelig. mottaking kraftig, og vi vet at andre sendemåter også vil nå store deler av landet veldig raskt. Men dette er spørsmål som vi ønsker å få belyst nærmere, og derfor har vi bedt om å få en utredning som kan gi oss en del svar på dette. Det må også påpekes at det er nettopp disse tre partiene som i innstillingen understreker at NRK fortsatt må legge stor vekt på økonomistyring og effektivisering. Videre understrekes det også, og da med støtte kun fra de tre partiene - Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti - at NRK som en fremtredende premissleverandør for den norske språkkulturen har et spesielt ansvar for å oppnå den vedtatte nynorskandelen. Det får ikke støtte verken fra Høyre eller fra SV. Jeg finner det også oppsiktsvekkende at det kun er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som har en strategi for å møte den utviklingen som kommer. Jeg vil derfor få lov til å utfordre de andre partiene med følgende spørsmål: Ønsker Høyre og SV å sitte passive og se på utviklingen innenfor media, og da spesielt i eteren, eller kan det tenkes at de også har en uuttalt strategi for å styrke norsk språk, norsk kultur og norske verdier og motvirke volds- og sexkulturen vi vet vil formidles i internasjonale sendinger? Det er ingen enkel oppgave å stanse de internasjonale mediegigantene, og satellittsignalenes grenseløse ferd skulle jeg gjerne fått tips om hvordan en stanser. Det som er viktig i en slik sammenheng, er at vi har et regelverk som det er mulig å håndheve, enten det skjer nasjonalt eller internasjonalt, og at vi bygger ut gode allmennkringkastingstilbud som vil bidra til å nå de politiske målene vi har nedfelt i mediemeldingen. Dette er den beste og også den eneste strategien som til nå er lansert. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har her valgt å ta ansvar og styre mediepolitikken i riktig retning. Per-Kristian Foss (H): Til siste taler må en kanskje si at hvis tegnet på at man styrer mediepolitikken, er at man bevilger noen kroner mer enn statsråden finner forsvarlig - jeg tenker på lisensøkningen - eller at man går inn for å utrede kanaler som ingen har søkt om, ja da er det en pussig form for styring. Det er også en pussig form for behandling komiteen på mange måter har lagt seg på - iallfall slik den fremkommer i pressen - idet jeg forstår at partiene der arbeider etter auksjonsprinsippet. Først var Senterpartiet ute og annonserte etter flere søknader for å kunne fylle sin påplussingsliste på 50 mill. kr. til alle som hadde vært i komiteen, og i tillegg hadde noen millioner kroner ekstra. Vi opplevde også for første gang at en stortingspolitiker går ut og annonserer støtte - 7 mill. kr - for å få stanset en teaterstreik, som på det tidspunkt dette stod i pressen, allerede var avviklet innenfor rammen av vårt vanlige forhandlingssystem. Det går an å bruke penger på svært mange uansvarlige måter! Dette var nå heldigvis i småskala, men skulle denne måten å håndtere arbeidskonflikter på vært gjort i storskala, hadde dette landet virkelig vært ute i problemer. Jeg skal ikke fortsette listen av selvkarakteristikker fra komiteens medlemmer, men bare lese følgende karakteristikk av innstillingen fra journalist Idalou Larsen i Nationen: «Her leter man forgjeves etter tilløp til kunst- eller kulturpolitisk tenkning: Komiteen har ikke fulgt opp noen av kulturmeldingens uklare punkt, og heller ikke interessert seg for kulturpolitikkens mer prinsipielle sider.» Det er av sine egne man skal ha det! Jeg synes dette var relativt treffende, kanskje spesielt overfor dem med størst påplussingsbehov i komiteen. Høyre har innenfor en profil der vi både har kuttet og økt, lagt vekt på to forhold. Det ene er behovet for å styrke kulturarven, det andre er behovet for en kvalitativ prioritering. Jeg er veldig glad for at Folkemuseet er sikret økte bevilgninger. Det er en nasjonal institusjon. Jeg er overrasket over at ikke Arbeiderpartiet innenfor sin ellers romslige påplussingsramme utover budsjettforslaget ikke har funnet grunn til å øke denne institusjonens innsats. Jeg er også blant dem som er overrasket over at Arbeiderpartiet innenfor sin ellers romslige ramme har funnet grunn til å øke bevilgningen til rock - det er en del av musikken som har betydelig kommersielt vekstbehov og vekstpotensial - mens man går mot og sørger for at det ikke blir flertall for en del økninger, f.eks. til TrondheimSolistene og Det Norske Kammerorkester - norske utøvere som har markert seg både nasjonalt og internasjonalt med betydelig kvalitet. Mye av debatten har dreid seg om det som her er kalt en «avlastningskanal». Det er vanskelig å vite hva en avlastningskanal er, for NRK har jo etter det jeg forstår på statsråden, ikke søkt om å få opprette noen avlastningskanal. Statsråden uttaler seg også om det i pressen - Aftenpostens aftennummer den 3. november: «- Jeg var informert om at vår fraksjon ønsket en avlastningskanal for NRK, og har ikke hatt noen motforestillinger, sier hun. Samtidig avkrefter hun at departementet har gitt forslaget sin aktive tilslutning.» Hun sier videre: «- Departementet driver ikke kringkastingspolitikk. Det skal først og fremst NRK gjøre, og de har ikke søkt departementet om en avlastningskanal nå.» Hvis dette er riktig - det er iallfall sitert riktig av meg - er det relativt oppsiktsvekkende, og jeg forstår da representanten Alstads behov for å skaffe seg en mediepolitikk. Men da vil det jo i første rekke være behov for å skaffe statsråden og departementet en mediepolitikk - jeg tror det hadde vært den mest nærliggende oppgave. Når flertallet i komiteen ber om å få utredet dette, er det ut fra et forståelig behov. For slik representantene for flertallet - og Arbeiderpartiet - har uttrykt det, har man jo misforstått på et par fundamentale punkter. Komitelederen sier bl.a. at TV2 har fått konsesjon til en avlastningskanal. Etter det jeg er kjent med gjennom pressen og gjennom statsrådens uttalelser, har det ikke skjedd. Det er et mediekonsern som har fått konsesjon til det, og ikke TV 2. Dernest sier en annen representant for flertallet, representanten Sollie, at denne kanalen må komme alle til gode. Det er et relativt spenstig synspunkt, for å si det sånn; for det betyr, etter det jeg har forstått, en utbygging av Televerkets landbaserte overføringsnett i størrelsesorden mange hundre millioner kroner. Det kan lettere gjøres gjennom overføringer via parabol og uten landbasert sendenett. Men da er man i den situasjonen at det bare vil komme ca. fire av ti til gode. Jeg må til slutt få si at det kanskje hadde vært en fordel om flertallet hadde koordinert sine synspunkter og sitt utredningsbehov internt før man sender det videre. Per Skau (A): Det er gledelig å se at Regjeringen fortsetter å prioritere kultur samt å videreføre den satsingen det er lagt opp til i kulturmeldingen. Det gleder meg også at vi gjennom komitearbeidet har fått flertall for en videreføring av viktige deler av kulturmeldingen. Jeg tenker da spesielt på arbeidet med å gjennomføre den nye funksjonsfordelingen, og at man gjennom dette får et mer avklart forhold til ansvarsfordeling av viktige nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Det er faktisk en stor kulturreform som nå er i ferd med å gjennomføres i Norge. For Arbeiderpartiet har det alltid vært viktig i arbeidet med kulturspørsmål å legge vekt på bredden og det å nå ut til folket. en elite, enten det dreier seg om geografi, økonomi eller snevre skott mellom sjangerne. Staten har, som en også vil se av dette budsjettforslaget, et ansvar for å følge med i hele Kultur-Norge. Spesielt legges det vekt på at barn og unge skal prioriteres når det gjelder våre institusjonsteatre, men dette gjelder også for andre bevilgninger på budsjettet. Det må ses på som et positivt pressmiddel når det legges vekt på at de som mottar penger over kulturbudsjettet, oppfordres til både turnevirksomhet og at de legger til rette for at flest mulig får tilgang til tilbudene. Dette elementet er forsterket i denne budsjettinnstillingen. Det er nå et flertall i komiteen som går inn for å styrke de små distriktsteatrene, nettopp fordi disse teatrene gjennom sitt arbeid legger vekt på å være et tilbud til det brede lag av folket, og at de prioriterer å nå ut til barn og ungdom. Dessuten har de det til felles at de kombinerer profesjonell virksomhet og amatørvirksomhet. Den som leser hele kulturbudsjettet, kan ikke bli annet enn imponert over det omfattende kulturlandskap vi har i Norge, og dette mener jeg i stor grad skyldes den aktive satsingen gjennom flere år av den sittende regjering. Jeg kan ikke la være å komme inn på et av mine hjertebarn i kulturpolitikken, som riktignok ikke utgjør noen stor del av kulturbudsjettet, men som berører størsteparten av kulturinteressert ungdom i Norge. Jeg snakker da om rock, som er det kulturutrykket som når flest ungdommer her i landet. Noe av det mest gledelige ved denne budsjettinnstillingen, slik jeg ser det, ligger i at det nå er bredt flertall for å gi støtte til rocken. Det brede flertallet i komiteen som står bak forslaget, viser at kampen ikke lenger står om å gjøre rocken stueren på statsbudsjettet. Det er bare de partiene som ikke har noen tradisjon for å støtte en aktiv kulturpolitikk, som nå er imot rockebevilgningene på budsjettet. Stortinget vil gjennom denne behandlingen forhåpentligvis bevilge ekstra midler til oppstart av en såkalt lys- og lydløype, som på sikt vil føre til at det blir etablert ikke-kommersielle spillelokaler over hele Norge. I motsetning til veldig mange andre av områdene innen kulturen som vi behandler her i dag, er spørsmålet for de hundre tusener som utøver rock i dag, hvordan de skal klare å få spillejobber uten seiv å måtte betale. Det er denne situasjonen som gjør at altfor mange lovende norske band i dag gir opp arbeidet med å etablere seg. Med det Stortinget i dag vil vedta, vil det bli mulig å skape en motvekt til den kommersielle rockekulturen. viktig del av norsk kulturpolitikk å gi norsk kultur mulighet til å kunne utvikle seg fritt, uavhengig av hva de kommersielle kreftene mener det er mulig å tjene penger på. Det er min overbevisning at det er denne politikken som har skapt det Kultur-Norge som både viser særpreg og setter Norge høyt oppe på verdenskartet når det gjelder all slags form for kultur og kvalitet. Nå er tiden kommet til å støtte det kulturuttrykket som dagens ungdom er mest engasjert i og opptatt av. Jeg håper Regjeringen og Kulturdepartementet tar de signaler som ligger i innstillingen fra flertallet her i dag når det gjelder f rem tidige budsjetter. Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen. Grethe Fossli (A): Museums- og andre kulturvernformål er et spennende område, og store deler av vår kulturhistorie omfattes av dette kapitlet. At dette er et stort område, gjenspeiler seg også i komiteens engasjement. Komiteens flertall har bl.a. funnet å kunne øke bevilgningene til følgende: - Bunad- og folkedraktrådet - Norsk museumsutvikling, formidlingstiltak for barn - Blaafarveverket i Buskerud - Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark - Norges Husflidslag Jeg får ikke anledning til å omtale alt. Jeg vil starte med Blaafarveverket, dette spesielle stedet i Modum som formidler både billedkunst og faste kultur- og industriminner. De kan vise til imponerende resultater av sitt arbeid og er godt kjent for sine utstillinger kombinert med andre opplevelser. Statsråd Åse Kleveland har allerede omtalt Blaafarveverket og flertallets merknad og forslag til tilleggsbevilgning. Jeg skal derfor ikke kommentere dette nærmere, bortsett fra at flertallet i komiteen, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, håper at forhandlingene mellom partene intensiveres og saken blir løst så snart som mulig, og vi ønsker lykke til. Industriarbeidermuseet Vemork på Rjukan i Telemark er et annet spennende museum som komiteens flertall er opptatt av. Denne kraftstasjonen, som er bygd opp om Rjukanfossen og en bygd i Telemark, fikk med industrialiseringen i Norge et preg av et typisk industristed for sin tid. særpreg ved å beholde noe av interiøret fra den gang museet var en kraftstasjon, samtidig som de store hallene er brukt til utstillingslokaler. Ved siden av å formidle industriens historie har de også tatt vare på arbeidernes historie ved å vise hvordan de levde, hvordan deres fritid var, og ikke minst arbeiderbevegelsens historie i Rjukan, gjennom fagforeningens historie. I tillegg gjemmer dette området på andre historier som er verdenskjente, som kampen om tungtvannet under den annen verdenskrig. Dette er tatt godt vare på i museet og har gjort at museet også får besøk fra hele verden. Museets ledelse har også gjort en god jobb med formidling av denne delen av historien. Flertallet i komiteen har foreslått å øke bevilgningene til Industriarbeidermuseet Vemork med 1,4 mill. kr. Jeg kan aldri slutte å forundre meg over høyresidens manglende interesse for å ivareta arbeiderbevegelsens historie. Deres holdninger til Industriarbeidermuseet Vemork og Arbeiderbevegelsens arkiv gjenspeiler dette. Deres merknader - spesielt til arkivet - avslører en holdning til arbeidsfolks historie som er skremmende. Dette er ifølge høyresiden ikke verdt å ta vare på og noe staten ikke skal ta ansvaret for. Dette bør gi grunn til ettertanke for noen og enhver. Det å ivareta og føre videre våre egne husflids og håndverkstradisjoner og videreutvikle disse er viktig. Norges Husflidslag med alle sine lokale organisasjoner er i så måte en viktig organisasjon for å følge opp dette. Men vi vet at også noe må gjøres av ansatte, ikke alt kan videreføres av medlemmer som bruker sin fritid. Norges Husflidslag har husflidskonsulenter i alle fylker, men ikke alle arbeider på full tid. Flertallet i komiteen har ønsket å endre på dette og har foreslått en ekstrabevilgning på 1 mill. kr til husflidskonsulentstillinger. Vi håper med dette at vi nå kan få husflidskonsulenter på full tid i alle fylker. Roy N. Wetterstad (uavh): Representanten Per-Kristian Foss hadde et ganske interessant sitat fra Nasjonen. Prinsipper og ideologi rundt kultur sluttet man å diskutere etter kulturmeldingene på 1970-tallet. Nå har Arbeiderpartiet så bred oppslutning om sin kulturpolitikk, som jeg husker formulert i kulturmeldingene skulle være et ledd i en sosialistisk samfunnsforming, at det ikke er stort mer å diskutere. Jeg har forsøkt å ta det for meg i mine merknader, men jeg føler meg ganske ensom. De andre i komiteen synes nok det er mer spennende å delta i en konkurranse om å strø om seg med mest mulig penger på dette området. Jeg vil begynne med NRK, fordi en ny kanal liksom skulle være det store scoopet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i dette budsjettet. Nå har det kanskje ikke fått så mye oppmerksomhet som man hadde håpet, og jeg tror det skyldes at man har kalt det for en avlastningskanal, det høres jo noe mer ufarlig ut enn det kanskje er. Det er etter min oppfatning grunn til å advare mot disse planene. NRK bruker altfor mye penger på å produsere fjernsyn, og en ny kanal vil høyst sannsynlig føre til en ytterligere økning i kringkastingslisensen. Dette vil være helt uakseptabelt; den er altfor høy som den er. Dessuten er intensjonen med en ny kanal at NRK skal kunne lage flere sære programmer for et smalt publikum. Det er urimelig at vi alle skal måtte betale for de få som måtte ønske seg finsk fjernsynsteater eller andre rariteter tilbake. Flere andakter og gudstjenester for å tilfredsstille Kristelig Folkeparti er det heller ikke så mange av oss som vil være med og betale for. Lisensfinansieringsordningen har skjemt bort NRK og aldri gjort det nødvendig for dem å legge vekt på å få til rasjonell og effektiv drift. Hele systemet er en etterlevning fra en tid hvor vår medieverden så totalt annerledes ut. Jeg har fremmet forslag om en plan for avvikling av NRK-lisensen og har som mål å privatisere NRK. Etter fem år vil vi ha omgjort NRK til betalings-TV og samtidig åpne for reklame etter hvert som lisensen reduseres år for år. Det konkurrerende kanaler får til med en brøkdel av NRKs ressurser, beviser at statskolossen NRK er et enormt stort pengesluk. Det er på høy tid at det settes en stopper for den ukultur og gigantomani som har fått utvikle seg i dette store statsselskapet. Når det gjelder pressestøtte, er vi motstandere av denne på et prinsipielt grunnlag. Det er et slags kunstig åndedrett på en god del søpleaviser som ikke har livets rett. De som er gode nok, tror jeg hadde klart seg seiv uten pressestøtte. I dag subsidieres det med svært store beløp. Et tilfeldig valgt eksempel er Bergensavisen, som får 21 mill. kr i 1994, dvs. at hvert årsabonnement subsidieres med 823 kr. Når vi i tillegg opplever at man begynner å fråvike prinsippet om at pressestøtten skal gis på objektive kriterier, er dette et nytt argument for å avskaffe ordningen. Finansavisen, som er litt annerledes fordi den har noen sider med tall, skal fremdeles ikke få pressestøtte på grunn av sitt innhold. Hegnar kan allikevel utgi sin avis fordi han har mye penger, men hadde han ikke hatt det, kunne han ikke utgitt avis. Dette må jo bli et paradoks for de sosialistiske partiene. Når det gjelder pressekontor, har jeg sett litt på Nynorsk Pressekontor, og dette belyser hvilken sløsing som gjør seg gjeldene på dette området. Den statlige støtten til dette pressekontoret tilsvarer 565 000 kr pr. årsverk. Egeninntektene utgjør kun 17 pst. I 1993 sendte de ut litt i overkant av 5 000 meldinger, dvs. at de mottar 108 kr fra staten for hver melding de sender ut. Dette er ødslig med offentlige midler. Så vil jeg til slutt si at vi reduserer ikke bevilgningene for å frigjøre midler til andre formål. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil få lov til å ta opp forslag nr. 37. For øvrig viser jeg til mitt innlegg i begynnelsen av denne debatten, hvor jeg gjorde kjent at vi vil støtte de aller fleste av de forslag som er fremsatt av representanten Wetterstad, som i denne komiteinnstillingen har fulgt opp Fremskrittspartiets program på de aller fleste områder. Når det gjelder NRK-lisensen, vil vi stemme for Høyres forslag. Vi er ikke enig i det opplegget som der er kommet fra representanten Wetterstad. Når det gjelder vårt eget forslag, håper jeg at statsråden iallfall vil vurdere det innholdsmessige grunnlaget i vårt forslag, nemlig å avvikle all produksjonsstøtte - i forslaget kalt «pressestøtte» - til de aviser som har eget trykkeri, og som driver aktiv konkurranse på det ordinære trykkerimarkedet. Vi har fått en rekke henvendelser der man har påpekt den konkurransevridning det medfører at det på grunn av produksjonsstøtten til avisdriften gis et forretningsmessig grunnlag for å kunne redusere prisen for andre trykkerioppdrag, slik at man bare behøver å ta hensyn til de variable kostnadene ved ekstraoppdrag for utenforstående oppdragsgivere, og derved lett kan konkurrere ut ordinære trykkeribedrifter som i sin prissetting må ta med alle faste kostnader og avskrivninger av maskiner osv. i sin virksomhet. Så de aviser som mottar betydelig produksjonsstøtte, og som bruker den faste inntekten til å subsidiere annen trykkeri virksomhet, tar oppdrag fra andre trykkeribedrifter fordi de eventuelt er subsidiert i egenskap av nr. 2-avis i et distrikt. Jeg kan ikke forstå at det har vært hensikten til Arbeiderpartiet og mellompartiene når de fortsatt står på en omfattende produksjonsstøtte, at denne også skal kunne brukes til å utkonkurrere ordinære trykkeribedrifter. nr. 2-avis. Det er et formål jeg ikke er enig i, men jeg aksepterer at det er det som i hvert fall er hovedbegrunnelsen til Regjeringen og de andre partier. Jeg kan ikke skjønne at det kan ha vært deres hensikt at man skal ødelegge det ordinære trykkerimarked ved den form for støtte som man da gir til en avisutgivelse. Så uansett hva som skjer med vårt forslag, håper jeg statsråden i hvert fall vil se litt på denne problemstillingen og vurdere om det ikke her kan være et element av at produksjonsstøtte til nr. 2-aviser i en viss grad brukes til å utkonkurrere ordinære trykkeribedrifter, som også kan trykke aviser. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han henviste til. Gunnar Breimo (A): Jeg vil i mitt innlegg peke på to prosjekter som sentrale myndigheter etter mitt syn må ta et spesielt ansvar for å få på plass. At det i budsjettet for 1995 ikke er funnet plass til konkrete bevilgninger, må ikke føre til at vi toer våre hender. Det første prosjektet er nybygg for Nordland Teater. Jeg har merket meg at komiteens flertall er klar over den vanskelige - for ikke å si fortvilte - situasjonen dette teateret er i. Jeg er derfor veldig glad for at flertallet ber departementet utrede mulighetene for at teateret får nye lokaler. Det er jo et faktum at dette er det eneste regionteateret som ikke har egne lokaler. Jeg regner med en rask oppfølging fra departementets side. Lokale myndigheter har brukt mye tid, krefter og penger på prosjektet allerede. Rana kommune har lagt forholdene godt til rette for snarlig byggestart. Forprosjekt er utarbeidet. Tomt er stilt til rådighet i ferdigregulert område. Både kommunen og fylkeskommunen har satt av midler på 1995-budsjettet som sin andel i byggekostnadene. Det skal også være gitt signaler fra fylkeskommunen om vilje til å delta i en forskuttering dersom bindende tilsagn om senere bevilgning fra staten kan gis. Jeg kjenner til at departementet nettopp har hatt møte med fylkeskommunen og Rana kommune - et møte som ble oppfattet som positivt. Det er mitt håp at departementet jobber raskt med denne saken og strekker seg langt for å få til en hurtig byggestart. Spesielt bør departementet se på muligheten som ligger i at fylkeskommunen forskutterer for å komme i gang. Det andre prosjektet jeg vil trekke fram, er Vikingmuséet på Borg i Lofoten. Dette museet kan bli et helt unikt museum i nasjonal sammenheng. bli en kilde til videre forskning om vikingtiden. Prosjektet er anerkjent som et nasjonalt kulturprosjekt. Jeg håper derfor at sentrale myndigheter finner en mulighet til å medvirke til fullføringen, seiv om flertallet ser seg nødt til å sette tommelen ned for bevilgning i denne omgang. Peter Angelsen (Sp): Jeg vil i likhet med foregående taler komme med en sterk henstilling til kulturministeren. Min henstilling er en bønn om at hun imøtekommer søknaden om at staten øker sin deltaking i finansieringen av Lofotr-Vikingmuséet på Borg med 2,25 mill. kr for å dekke opp for prisstigningen. Jeg tror det er riktig å hevde at prisstigningen for dette historiske prosjektet ikke er spesiell og urimelig høy når en ser det i det perspektiv at det er det første forsøk på å rekonstruere et høvdingsete fra vikingtiden. Jeg har forståelse for at departementet har behov for å vurdere denne søknaden nærmere, da søknaden om tilleggsbevilgninger, med bakgrunn i nytt kostnadsoverslag, kom til departementet etter at budsjettforslaget for 1995 var lagt fram. Jeg håper imidlertid at kulturministeren, slik Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har bedt om i forslaget, vurderer denne saken ved behandlingen av salderingsproposisjonen, som skal legges fram av Regjeringen senere i høst. Jeg vil nevne at funnet av høvdinghuset på Borg er historisk og avdekker en viktig del av den nordnorske historie fra vikingtiden som har vært lite kjent. Høvdinghuset, som er det største i sitt slag fra vikingtiden som er funnet i hele Norden, er således et stykke både nasjonal og nordisk historie. Mange har sammenlignet dette funnet med funnet av vikingskipene i Vestfold. Det ville ha vært en katastrofe for vår historie dersom disse utgravningene og bevaringen av funnene skulle ha gått tapt, og det på grunn av finansieringsvansker. Det var nemlig også store problemer med å finansiere utgravingen og bevaringen av spesielt Osebergskipet. Her ble privat finansiering redningen for prosjektet, slik at dette stykket av vår historie fra vikingtiden ble bevart for ettertiden. I dag har staten et større ansvar, og det er staten som sitter med de økonomiske ressursene. Vestvågøy kommune og Nordland fylke har bidratt sterkt til å realisere dette store prosjektet, som nå er kommet meget langt. Det vil være meningsløst om det skulle stoppes nå spesielt på grunn av finansieringsvansker. (Angelsen) som er kommet fra prosjektledelsen om at staten dekker opp sin 50 pst. andel av den prisstigning som nå er et faktum, slik at dette prosjektet kan realiseres og bli både det kulturhistoriske og det reiselivsmessige prosjektet som det er tenkt å skulle bli. Eli Sollied Øveraas (Sp): SV stiller spørsmål til m.a. Senterpartiet om det ikkje hadde vore naturleg å diskutere ein ny kanal i NRK i samband med mediemeldinga. Då vil eg understreke at Senterpartiet er ikkje budd på i dag, og heller ikkje om ein par-tre månader, å diskutere ein ny kanal i samband med mediemeldinga. Det Senterpartiet i fleirtalsmerknaden har vore med på, er fylgjande: Det er ynskjeleg at NRK startar ei utgreiing av moglegheitene for å etablere ein avlastingskanal. I den samanhengen reknar eg med at det må gå noko tid til m.a. høyringar, som SV sin representant etterlyste. Etter at denne utgreiinga er ferdig - og det vil eg understreke - vil Senterpartiet sine representantar ta stilling til om vi skal støtte ein slik avlastingskanal. Når det gjeld forslaget som ligg i komiteen om å auke lisensen, vil eg peike på at frå NRK sine programråd rundt om i fylka - og det er programråd som er breitt samansette politisk - er det kome samrøystes utsegner der dei ber om auka NRK-lisens som skal vere øyremerkt til utbygging av distriktsfjernsyn. Overfor representanten Foss vil eg peike på at det er mange måtar å bruke pengar og media på i samband med budsjettbehandlinga. Frå representanten Foss sitt parti har ein komitemedlem gått ut i diverse distriktssendingar og tala varmt for andre parti sine merknader og andre parti sine forslag før partia til vedkomande har lagt inn støtte til desse prosjekta i komiteen. Eg oppfattar det som uvanleg, men eg har tatt det til etterretning. Når eg ser bort frå forslaget frå Høgre om støtta til Norsk Folkemuseum, har eg problem med å sjå Høgre sin profil når det gjeld kulturbudsjettet. Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil bare kommentere et par ting som har vært nevnt her. Fra Senterpartiets side ble det advart mot en for stor dreining mot passiv mottaking i forbindelse med at Regjeringen har ønsket å styrke formidlingen av norsk kunst og kultur. Da har jeg lyst til å si at det er ikke passiv mottaking vi går inn for. Det jeg ønsker, er at det som skapes av kunst og kultur i dag, skal komme flest mulig til gode. fylkes- og institusjonsgrenser. Etter min mening har utviklingen av det norske kulturlandskapet etter hvert vært vel sterkt preget av ønsket om etablering av stadig nye institusjoner og i mindre grad av en systematisk oppbygging og samordning av de eksisterende kunstneriske og institusjonelle ressurser. Disse tingene må balanseres mot hverandre fordi hvis ikke, vil vi få altfor lite igjen for store deler av de ressurser som vi i utgangspunktet investerer. Det har også vært påpekt at Regjeringen går inn for en relativt stram linje når det gjelder mange av de eksisterende institusjoner og deres driftsbudsjetter, at mange har fått videreført sine driftsbudsj etter på samme kronenivå som i fjor - og det er riktig. En av grunnene til det er at en vesentlig del av økningen av kulturbudsjettet er knyttet til investeringer i bygg. Vi kan konstatere at det er en lang kø av byggeprosjekter som står på venteliste, og vi har også hørt her i dag at det er de som har fått sine bevilgninger, som har problemer med å klare prosjektene innenfor de rammer man har. Jeg tror at med de begrensede rammer vi vil komme til å ha i årene som kommer, må man være klar over at oppstart av nye prosjekt vil måtte gå ut over aktiviteten ved de eksisterende institusjoner. Til sist har jeg lyst til bare å kommentere det Senterpartiets medlemmer i komiteen har bedt departementet om, nemlig å vurdere reglene om pressestøtte i forhold til konserntilsluttede aviser. Der vil jeg gjerne si at jeg kan forsikre om at departementet følger denne utviklingen veldig nøye, og selvsagt vil vi sørge for at det ikke utbetales pressestøtte überettiget. Vurderingen av slike spørsmål vil hele tiden bli foretatt i et nært samarbeid med kontaktutvalget mellom dagspressen og staten. Are Næss (KrF): Jeg siterer fra TV-programoversiktene lørdag den 5. november: NRK kl. 23.00: «Dødens labyrint. I ein amerikansk industriby blir ein rik japansk mann funne ille tilreidd inne i eit nedlagt jernverk. Er det eit mordforsøk?» TV2 kl. 22.55: «Kjærlighetens matadorer. Den pensjonerte tyrefekteren Diego Montes dreper sine elskerinner under seksualakten. Han treffer advokaten Maria Cardenal som har samme lidenskapelige dødsdrift. Spørsmålet er bare hvem som setter nådestøtet først.» TV3 kl. 23.30: «Rocky IV. tungvektsbokseren Rocky Balbao møter nye utfordringer i sin karriere. Denne gangen skal han møte den russiske bokseren Drago.» TVNorge kl. 23.35: «Tyve-dollar stjernen. En forstyrret ung kvinne slåss desperat imot seg seiv og sine destruktive seksuelle handlinger.» Kristelig Folkeparti foreslår et forbud mot fjernsynsprogrammer med innslag av vold og sex før kl. 21. Men det skader vel ikke om vi kunne velge noe annet enn vold og sex også etter kl. 21? Vi støtter NRK som et alternativ til kommersielle kanaler, men det må være tillått av og til å kunne ønske at forskjellen var noe tydeligere. Jorunn Hageler (SV): Hele innlegget til representanten Jon Olav Alstad bar preg av en sterk argumentasjon for en avlastningskanal. Det var ikke et innlegg først og fremst til forsvar for utredning av en slik kanal. Dette er en vesentlig nyanse representanten Alstad ser helt bort fra. SV har ikke misforstått, slik representanten hevdet. Derimot har vi tatt flertallets argumenter for en ny kanal på alvor. Representanten Alstad bør lese grundig gjennom den merknaden han seiv er med på. Det er ikke riktig at komiteflertallet bare ønsker en utredning. Senterpartiet vil også ha oss til å tro det. NRK opplever jo seiv det komiteflertallet sier, som et klarsignal for en ny kanal - de opplever det som drahjelp for å realisere en mangeårig idé. De har tolket stortingsflertallet på samme måte som SV, nemlig som en tilslutning til en intensjon som har som mål å ende i en egen avlastningskanal i NRK. Mellompartiene har sammen med Arbeiderpartiet gjennom dagens innstilling satt i gang en prosess, en prosess som ser ut til å resultere i en avlastningskanal. I merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti - og i Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmanns innlegg - argumenterer de ikke bare for en utredning, men de argumenterer for hvorfor en slik ny avlastningskanal er nødvendig. I flertallsmerknaden sier de bl.a.: «En avlastningskanal vil kunne gi et bedre tilbud og være et slagkraftig alternativ til de kommersielle kanalene.» Når representanten Solveig Sollie sier hun ønsker å styrke allmennkringkastingens rolle gjennom NRK, deler SV dette synet. Spørsmålet er om en avlastningskanal vil være et slikt virkemiddel. SV er skeptisk. Det er derfor SV fremmer forslag om at Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 42 for 1993-94 vurderer behovet for en slik utredning, om dette er en prosess vi ønsker å starte. underlagsmateriale som problematiserer oppstart av en eventuell avlastningskanal i NRK. Kjellaug Nakkim (H): Det var litt synd at jeg fikk ordet etter statsråd Åse Kleveland, fordi jeg ville spørre henne - i og med at hun omtalte dette med transmisjonsspørsmålet så positivt i sitt innlegg - om hva hun egentlig har tenkt å gjøre med saken. Komiteen har jo her gitt departementet ganske vide fullmakter, ja den har sågar i merknads form sagt følgende: «Komiteen er i denne sammenheng åpen for at man vurderer alle nødvendige virkemidler overfor partene, slik at det kan etableres et grunnlag for transmisjoner.» Da vil jeg spørre om statsråden har noen plan for hvordan dette skal gjøres, og eventuelt hvor fort dette kan la seg gjennomføre. Så hadde jeg bare lyst til å kommentere kort innlegget til representanten Per Skau, som var oppe og fremhevet rockens fortreffelighet og at Høyre, som jo går imot denne rockepakken og ikke finner å kunne støtte den, ikke støtter en aktiv kulturpolitikk. Ifølge representanten Skaug er det rocken som er det kulturuttrykket som når flest ungdommer. Jeg holdt nesten på å si sludder og vås, president, men det har jeg ikke lov til å si, så da skal jeg ikke si det. Men at representanten Per Skau har tenkt å sende 100 000 ungdommer ut på en turné som skal finansieres av staten, ja det har jeg nesten ikke ord for! Det kan jo ikke bare være det som er ... Presidenten: Et øyeblikk! Jeg må be om at det blir ro i salen, slik at det er mulig å høre taleren. - Vær så god, gå videre! Kjellaug Nakkim (H): Det kan jo ikke være det som er det eneste uttrykk for en aktiv kulturpolitikk. Ellers hadde jeg et spørsmål til til statsråd Åse Kleveland. Det gjelder styrerepresentasjonen - som ble vedtatt i Stortinget i forbindelse med mediemeldingen - når staten går inn med penger i en institusjon. En merknad om dette har komiteen gjentatt i dagens innstilling. Men etter at det ble skrevet i komitesammenheng, har jeg fått en del henvendelser fra enkeltinstitusjoner hvor det er ganske mange eiere inne i bildet, og de spør da om det er en mulighet for, for at styret ikke skal bli altfor stort, at staten i den sammenheng kan vurdere hvordan styrerepresentasjonen bør se ut. Jeg vet ikke om det er så veldig mange forhold dette kan dreie seg om, men jeg vil bare be statsråden vurdere det spørsmålet. Presidenten: Presidenten må be om at det blir stille i salen. Det er en tendens til at samtalen går vel høylydt. Rita Tveiten (A): Eg er einig med dei som i dag har peikt på at kultur er det området som gjev størst avkasting same korleis ein ser det. Det er både førebyggjande og oppbyggjande arbeid som finn plassen sin innan kulturlivet. I ei tid då økonomien er pressa, synest eg at kultur bør vera eit satsingsområde, særleg i høve til barn og unge. Eg vil peika på teateraktiviteten rundt om i landet. Eg er mest oppteken av det arbeidet som vert gjort også her i høve til barn og unge, og eg vil bruka Hordaland Teater som eit døme. Hordaland Teater baserer aktiviteten sin på oppsøkjande verksemd. I løpet av året får alle kommunane i Hordaland fylke besøk av teateret. Det har uvurdeleg mykje å seie, for dei som bur i nærleiken av eit institusjonsteater har alltid høve til å kunna oppsøkja det, mens dei som bur litt langt frå, ikkje får same sjansen. Ved nærare ettersyn er det klart at den aktiviteten og av tilskodartalet Hordaland Teater har, ligg langt over det tilsvarande teater kan visa til. Det som på den andre sida er endå meir merkeleg, er at er dei midlane som er stilte til rådvelde for dette teateret, er langt mindre enn for alle dei andre teatra. Då kan ein stilla seg spørsmålet: Kva er kriteriet for å verta tildelt midlar? Eg har merka meg at Hordaland Teater i 1993 hadde 45 054 tilskodarar og eit budsjett på 4 145 000 kr, mens eit teater som f.eks. Agder Teater hadde om lag halvparten av tilskodartalet til Hordaland Teater, men dobbelt så stor løyving. Eg håper at det i åra framover vert mogeleg å utvikla dei teatra som har fått status som regional landsdelsscene, slik at dei kan fylla dei funksjonane som det var meint at dei skulla ha. Eg håper at dette også skal koma Hordaland Teater til gode. Roy N. Wetterstad (uavh): Et flertall går inn for å øke NRK-lisensen for å bygge ut distriktsfjernsyn. Jeg mistenker dette flertallet for å ha som intensjon at NRK skal bli enerådende når det gjelder distriktsfjernsyn. Dette sier jeg fordi man samtidig strammer inn regelverket slik at det dreper private lokal-TV tilbud, ved at privat lokal-TV ikke får videreformidle sendinger fra andre større kanaler direkte, særlig fra TV Norge, og dette viser ganske godt hvor det er man vil hen. Rock har vært diskutert en del her. som har klart seg aldeles utmerket uten statsstøtte, og kanskje er det nettopp på grunn av at myndighetene representert ved styringsivrige byråkrater og politikere har holdt seg unna rocken at det har gått så bra. Den har fått lov å utvikle seg fritt, hittil iallfall. Men nå er vi i ferd med å få norsk statsrock. Fordi noen unge arbeiderpartipolitikere har funnet ut at dette er et stort og interessant miljø å fiske i, er det nå i ferd med å bli bygd opp et stort byråkratisk pumpeverk rundt dette miljøet også. De nye administratorene innenfor rocken er helt like de vi finner på andre områder i kulturlivet. De er veldig flinke til å beile til politikerne og få frem hvor viktig akkurat det de holder på med, er. Jeg har i mine merknader understreket at vi er tilhengere av en helt annen kulturpolitikk, som er basert på at kulturlivet skal få utvikle seg fritt og selvstendig. I utgangspunktet reduserer vi ikke bevilgningene på dette området for å frigjøre midler til andre formål. Besparelser på offentlige budsjetter er en konsekvens av den liberalistiske kulturpolitikken. Og innsparingene på kulturbudsjettet bør gis ut igjen i form av skattelette, og redusert skattetrykk vil skape en bedre markedssituasjon for kunst og kultur, og det kan trenges. Statsråd Åse Kleveland: Representanten Nakkim stilte et spørsmål om hvordan departementet har gått frem i forhold til å få løst de langtrukne problemene med å få til transmisjoner av de forestillinger som vises på norske teatre. Dette er jo først og fremst et avtalemessig forhold. Det er beklagelig å måtte konstatere at partene i løpet av nokså mange år ikke har klart å komme frem til enighet. Det finnes to måter å løse dette på. Den ene er at begge parter setter seg ned og ser gjennom det avtaleverk som finnes, gjerne samlet og ikke stykkevis og delt som det hittil har vært gjort. Det andre er at man går lovveien. Det er imidlertid en løsning som jeg er veldig lite innstilt på. Norge har et høyt nivå når det gjelder beskyttelse av kunstnernes opphavsrettigheter og også utøvende kunstneres rettigheter. Når det gjelder opphavsretten, bygger den på en balanse mellom hensynet til publikum, tilgjengeligheten til verkene og hensynet til rettighetshaverne. Det høye beskyttelsesnivået vi har i Norge, bygger på at vi har profesjonelle representanter for rettighetshavere og dem som skal bruke det, som kan komme frem til avtaler. debattere dette hvert eneste år, som vi har gjort så lenge jeg har vært her, og håpet på at det skulle ordne seg. Når det gjelder styrerepresentasjon, vil jeg si at departementet er innstilt på små og effektive styrer. Kan vi klare det innenfor rammen av fem styremedlemmer, er det bra, som regel ender vi opp med syv. Men vi er nødt til i den omleggingen som nå skjer, å ta hensyn til både tradisjoner og situasjonen ved de forskjellige institusjonene for å få smidige overgangsordninger. Ellers er det spørsmålet om utredning av en avlastningskanal som har stått sentralt i dagens debatt. Jeg kan meddele at etter denne debatten og Stortingets behandling vil departementet be NRK om å utrede hvordan komiteflertallets ønske best kan realiseres. Saken vil deretter bli forelagt for Stortinget. NRK, som en selvstendig institusjon, må da komme tilbake med forslag om hvordan en slik kanal eventuelt kan startes og bygges videre ut, og ikke minst vise hvordan dette kan løses økonomisk og teknisk. For øvrig konstaterer jeg at komiteens innstilling så vel som dagens debatt tyder på at Regjeringens kulturpolitikk har bred støtte i Stortinget, og det er jeg glad for. Jon Olav Alstad (A): Jeg må få lov til å presisere overfor SVs representant at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke har bevilget én krone verken over budsjettet eller i lisensøkning til en ny kanal. Dersom SV leser merknaden fra flertallet, vil de se at vi ønsker en utredning, selvsagt fordi vi ser at det kan gi et bedre tilbud, slik som SVs Jorunn Hageler også var inne på. Videre ønsker SV å få et bedre grunnlagsmateriale for å ta en beslutning. Ja, det får vi nettopp ved Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Kristelig Folkepartis forslag. Når NRK er ferdig med sin utredning, vil det selvsagt få en normal behandling, med høringsuttalelser og konsekvensutredninger. Det er to ting vi kan slå fast etter denne debatten. Mens flertallet på den ene siden har en klar strategi for å møte den utviklingen som kommer innen film og media når det bl.a. gjelder en eksplosjon av internasjonale underholdningskanaler med utgangspunkt i internasjonalt stoff, så har SV og Høyre ingen strategi - i hvert fall har ikke det kommet fram i denne debatten. Mens flertallet ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne, nekter SV og Høyre å være med på det. Det er ikke oppsiktsvekkende at Høyre nekter å være med på det, men det er veldig oppsiktsvekkende at SV ikke støtter det. dette er for dårlig utredet, og det er nettopp en utredning flertallet nå ønsker. Jeg har lyst til å referere til det spørsmålet jeg startet med. Ønsker SV og Høyre å sitte passivt og se på utviklingen innenfor media, og da spesielt i eteren, eller kan det tenkes at det finnes en eller annen uuttalt strategi for å styrke norsk kultur, språk og verdier og for å motvirke volds- og sexkulturen vi vet vil formidles i internasjonale sendinger? Flertallets strategi er den beste og også den eneste strategien som til nå er lansert, nettopp fordi Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har valgt å være med og ta ansvar og prøve å styre mediepolitikken i forhold til de målene vi har fastlagt i mediemeldingen. Solveig Sollie (KrF): Naturlig nok har NRK fått størst oppmerksomhet i denne debatten, og da spesielt det som går på avlastningskanal. Jeg er veldig forundret over enkelte representanter her som trekker merknaden i komiteinnstillingen så langt at de sier at det er vedtatt av Stortinget at en skal sette i gang en avlastningskanal faktisk i nærmeste framtid. Det er det ingen som har ment, og det er heller ikke sagt i innstillingen. Det vi har bedt om, er en utredning for å kunne få grunnlag for å ta stilling til en eventuell avlastningskanal. Da blir de utsagnene som kommer både fra Høyre, fra representanten Wetterstad og også fra SV, nokså merkelige, og det undrer meg ganske mye, i og med at SV også har et forslag her i dag, hvor de anmoder Regjeringen om å legge fram for Stortinget spørsmålet om en avlastningskanal. Det er litt pussig, og jeg forstår ikke helt sammenhengen her. Med det samme jeg er her, kan jeg kanskje ta en stemmeforklaring for å spare litt tid. Jeg vil anmode representantene fra Kristelig Folkeparti om å stemme for de forslagene vi er med på selvfølgelig, og mot alle mindretallsforslag fra andre partier, og så anmoder jeg om at våre representanter stemmer mot kap. 2445 i innstillingen, hvis ikke vårt forslag når det gjelder Statsbygg, blir satt opp mot innstillingen. Hvis det ikke blir gjort, må vi stemme imot kap. 2445, Statsbygg, på Administrasjonsdepartementets budsjett. Presidenten: Jorunn Hageler har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad. Jorunn Hageler (SV): Bare helt kort når det gjelder avlastningskanalen. SV tviler på flertallets strategi, og det har jeg begrunnet flere ganger i dag. En stemmeforklaring. Når det gjelder SVs forslag nr. 31, som er omdelt i salen, er intensjonen i dette oversendelsesforslaget at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med bakgrunnen for hvorfor Stortinget bør gå inn for en utredning av en egen avlastningskanal i NRK. Dette bør behandles samtidig med andre medie- og kringkastingsspørsmål i forbindelse med St.meld. nr. 42 for 1993-94. Når det gjelder RVs forslag, har SV fremmet egne forslag på de fleste områdene, eller har forslag som ligger til behandling i Stortinget nå. Når det gjelder bevilgningsforslagene fra RV, viser jeg til SVs alternative budsjettforslag. SVs gruppe anbefales å stemme imot RVs forslag. SVs gruppe anbefales selvsagt å stemme for egne forslag og forslag vi er sammen med andre partier om. Presidenten: Kjellaug Nakkim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Kjellaug Nakkim (H): Det er gjennom debatten framsatt enkelte påstander, bl.a. om at Høyre skulle være så veldig imot distriktsutbyggingen av TV. Det Høyre støtter seg til, er statsrådens utsagn om at 65 kr i økning av lisensen er nok, og at man innenfor de rammene bør kunne gjennomføre de målsettingene en har. Så her står Høyre helt og fullt og fast på statsrådens framlegg, og ikke på flertallets med Arbeiderpartiet i spissen. Ellers vil jeg si at man gjennom denne debatten om avlastningskanalen har kommet noe mer ned på jorda. Det er blitt presisert gang på gang at man ikke har tatt standpunkt, at man vil ha en utredning. Etter kulturministerens innlegg fra denne talerstolen om måten hun har tenkt å gå gjennom saken på ... (Presidenten klubber) President! Dette er bakgrunnen for stemmeforklaring. ... vil ikke Høyre støtte forslaget fra SV, nr. 31, som går ut på at saken skal tilbake til Stortinget. Vi avventer utredningen fra departementet og regner med at den kommer til Stortinget i betimelig tid. Så til forslag nr. 37, som Carl I. Hagen har framsatt. Det kan se ut som Høyre egentlig burde støttet dette forslaget, og vi er ganske besnæret av det. Men vi for vår del ønsker å avvikle hele pressestøtteordningen. Derfor vil vi avstå fra å stemme for dette forslaget, men vil i neste omgang stemme for forslag om å avvikle hele pressestøtteordningen. Ellers stemmer vi selvfølgelig for alle Høyres forslag, og jeg vil be presidenten om å si tydelig fra der vi subsidiært skal stemme for andre forslag. Presidenten: Eli Sollied Øveraas har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg skal få gje ei stemmeforklaring. Eg ber om at forslaga nr. 4, 5 og 9 vert gjorde om til oversendingsframlegg. Når det gjeld kap. 845, ber eg om at avstemminga blir lagd opp slik at det kan stemmast først over Senterpartiet sitt forslag, nr. 16. Dersom det fell, trekkjer Senterpartiet forslag nr. 15. Så ber vi om at det blir lagt opp slik at det blir høve til å stemme først for Høgre sitt forslag, nr. 20, og deretter over Kristeleg Folkeparti sitt forslag, nr. 24, dersom Høgre sitt forslag skulle falle. Når det gjeld kap. 1535, ber vi om at avstemminga blir lagd opp slik at vi får høve til å stemme subsidiært for Kristeleg Folkeparti og Høgre sine forslag. Når det gjeld kap. 2445, ber eg om at det blir stemt postvis. Når det gjeld post 30, ber vi om høve til å stemme mot Høgre sitt forslag, nr. 17, og likeins mot innstillinga frå Arbeidarpartiet og representanten Wetterstad. Senterpartiet sine medlemer vil her stemme for SV sitt forslag, nr. 21. Det går altså på post 30. Så har representanten Wetterstad eit forslag, nr. 25, som gjeld kap. 860, Forbrukerrådet. Det rår eg Senterpartiet sine medlemer til å stemme mot. Sjølv om det gjeld ein auke, ligg det klare føringar i forslaget som Senterpartiet ikkje kan støtte. Forslag nr. 30, frå Arbeidarpartiets Grethe Fossum, er ei retting av tal, så det stemmer vi for. Elles stemmer Senterpartiet for eigne forslag og for forslag der vi er medforslagsstillarar, elles mot alle andre forslag. Grethe G. Fossum (A): Dagen i dag har gjort det klart at det finnes skillelinjer i norsk politikk - og heldigvis for det. Både i kulturpolitikken, i administrasjonspolitikken og i mediepolitikken går det ikke bare på bevilgningsspørsmål, men det går også på holdninger til det som skal gjøres. Høyresiden har advart sterkt mot en avlastningskanal, de ville til å begynne med ikke engang utrede spørsmålet. De har to begrunnelser: økonomi og økt lisens - eller, som representanten Roy Wetterstad nevnte, at det ville bli så mange sære programmer i NRK at det ville være helt håpløst. Det er også interessant å merke seg at Høyre ikke er bekymret over at denne saken ikke er drøftet med statsråden, at NRK ikke har søkt om noen avlastningskanal, og at forslaget i komiteen kom i tolvte time. uttrykk for at de ønsker seg en avlastningskanal, og når det gjelder saksbehandling i tolvte time, har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at komiteen var plaget med en del lekkasjer. Derfor var det av redsel for dette at forslaget kom så sent fram. Jeg har lyst til å understreke at flertallsforslaget om avlastningskanal er blitt sterkt overdramatisert. Det ønskes en utredning. Konsekvenser, framdrift, dekningsområder og kostnader skal på bordet, og så vil Stortinget komme tilbake til saken. Jeg tror det ville være ærligere av høyresiden å si blankt nei nå, for de ønsker ikke at NRK skal få noen fordeler, de ønsker å gi fordelene til de kommersielle kanalene. Når det gjelder SVs forslag om at saken skal drøftes i forbindelse med meldingen om kringkasting og dagspresse, synes det som om flertallet mener at dette er noe kort tid, så jeg ber om at forslaget fra SV av den grunn avvises. Når det gjelder stemmeforklaring, håper jeg at alle stemmer for Arbeiderpartiets forslag, nr. 30, som er en oppretting av tall, og dessuten at Arbeiderpartiet stemmer mot alle mindretallsforslag. Vi vil tape på fire punkter, men jeg får bare si det slik: Følg meg! Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er avsluttet. Klokken er nå presis 15.00 og presidenten foreslår at dette møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet - det vil si voteringen i den sak vi nå behandler. - Det anses bifalt. Saken tas opp til votering. Under debatten er det satt fram i alt 37 forslag. Det er forslag nr. 1, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Det er forslag nr. 2, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Det er forslag nr. 3-5, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Det er forslagene nr. 6 og 7, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er forslagene nr. 8-10, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Det er forslag nr. 11, fra Kjellaug Nakkim på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Det er forslag nr. på vegne av Høyre og representanten Wetterstad. Det er forslagene nr. 13-16, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet. Det er forslagene nr. 17-20, fra Kjellaug Nakkim på vegne av Høyre. Det er forslagene nr. 21 og 22, fra Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Det er forslagene nr. 23 og 24, fra Solveig Sollie på vegne av Kristelig Folkeparti. Det er forslagene nr. 25-29, fra representanten Roy N. Wetterstad. Det er forslag nr. 30, fra Grethe G. Fossum. Det er forslag nr. 31, fra Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Det er forslagene nr. 32-36, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse. Og det er forslag nr. 37, fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskrittspartiet. Forslagene nr. 1-29 er inntatt i innstillingen på sidene 70-79. Forslagene nr. 30-37 er omdelt i salen. Forslag nr. 14, fra Senterpartiet, er i sin form et oversendelsesforslag. Forslagene nr. 4 og 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 9, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 31, fra Sosialistisk Venstreparti, og forslag nr. 34, fra Rød Valgallianse, er foreslått omgjort til oversendelsesforslag. Innledningen i disse forslagene endres da til: «Det henstilles til Regjeringen» osv. Forslag nr. 14, fra Senterpartiet, lyder: «Det henstilles til Regjeringen i salderingsproposisjonen å gjøre rede for den statlige medfinansiering for ordningen med avtalefestet førtidspensjon for kommunesektoren for året 1995 når det gjelder 64- åringer.» Forslag nr 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lyder i endret form: «Regjeringa vert oppmoda om å koma med eit framlegg om å skipa eit Lulesamisk museum i Lulesamisk senter Arran som kjem under den ordinære tilskottsordninga for museum.» Forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å vurdere å øke tilsagnsfullmakten til Vikingmuseet på Borg over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg fra 10 til 12,25 mill. kroner i forbindelse med Salderingsproposisjonen.» Forslag nr. 9, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, lyder i endret form: regelverket slik at eldre arbeidstakere kan få en mer verdig avslutning på sin yrkeskarriere enn hva tilfellet ofte er i dag.» Forslag nr. 31, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å legge spørsmålet om en ny kanal i NRK fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 for 1993-94 om kringkasting og dagspresse». Forslag nr. 34, fra Rød Valgallianse, lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringa, som oppfølging av prosjektet «Lik lønn for kvinner og menn i Norden», å gjøre nødvendige forberedelser slik at det blir mulig å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn ved neste ho vedtarif f oppgjør. Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå følgende voteringsordning: Det voteres først over de forskjellige fraksjoners mindretallsforslag, både under budsjettkapitlene og verbalforslagene, som presidenten antar bare vil få den enkelte fraksjons stemme. Deretter voteres det over en del mindretallsforslag som er antatt å få subsidiær støtte fra andre fraksjoner uten å oppnå flertall. Deretter voteres det over innstillingens kapitler og de gjenstående forslag og til slutt over romertallsvedtakene. Når det gjelder Kap. 2445 Statsbygg, vil det bli votert postvis. Postene er falt ut i forslagsoversikten, men fremgår på side 69 i innstillingen. Når det gjelder verbalforslagene vedrørende satser for barnetrygd, fødsels- og engangsstønad og partistøtte, vil disse bli tatt opp før budsjettkapitlene. - Ingen innvendinger er kommet til denne fremgangsmåten, og slik vil det bli gått frem. Følgende kapitler i forslag nr. 25, fra representanten Wetterstad, tas opp til votering: «Kap. 841 Familievern 60 Tilskudd til familievernkontorer, bevilges med kr 80 210 000 71 Tilskudd forebyggende familiearbeid, bevilges med kr 0 Kap. 2445 Statsbygg 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med kr 808 730 000» Votering: Forslaget fra representanten Wetterstad ble mot 4 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over de øvrige kapitler i forslag nr. 25, fra representanten Wetterstad: «Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 86 900 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 39 300 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, bevilges med kr 13 600 000 Kap. 1602 Kredittilsynet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 41200 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 20 200 000 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 380 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 118 300 000 Kap. 1612 Oljeskattekontoret 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 9 800 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 4 100 000 Kap. 1615 Skattefogdene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 100 300 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 62 500 000 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 102 000 000 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 1 161000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 443 900 000 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 139100 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 75 500 000 Kap. 300 Kulturdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 24 360 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 10 880 000 Kap. 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 13 587 000 Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 7 216 000 73 Kunstnerstipend m.m., bevilges med kr 2 898 000 74 Garantiinntekter, bevilges med kr 7 731 Kap. 322 Bildekunst, kunsthåndverk og design 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 17 571 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 30 605 000 50 Utsmykking av offentlige bygg, bevilges med kr 0 60 Bildekunst i kommunene, bevilges med kr 0 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver, bevilges med kr 0 72 Knutepunktsinstitusjoner, bevilges med kr 0 73 Utstillinger, bevilges med kr 4 365 000 74 Visningsvederlag, bevilges med kr 4 450000 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø, bevilges med kr 5 548 000 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 3 513 000 Kap. 323 Musikkformål 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 29 036 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 36 813 000 70 Nasjonale institusjoner, bevilges med kr 77 753 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner, bevilges med kr 43 426 000 72 Knutepunktsinstitusjoner, bevilges med kr 5 120 000 73 Andre festspill, bevilges med kr 6 437 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge, bevilges med kr 6 951000 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 35479 000 Kap. 324 Teater- og operaformål 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 17 964 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 27 096 000 70 Nasjonale institusjoner, bevilges med kr 183 903 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner, bevilges med kr 81445 000 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 16 734 000 Kap. kr 7 238 000 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokaler, bevilges med kr 18 294 000 62 Andre bibliotektjenester, bevilges med kr 11006 000 74 Det Norske Samlaget, bevilges med kr 0 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 17 630 000 Kap. 328 Museums- og andre kulturformål 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 10 267 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 14 792 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag, bevilges med kr 8 300 000 45 Store nyinnkjøp, bevilges med kr 0 60 Tilskuddsordning for museum, bevilges med kr 70154 000 70 Nasjonale institusjoner, bevilges med kr 53 752 000 72 Knutepunktsinstitusjoner, bevilges med kr 3 963 000 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 18 611 000 Kap. 329 Arkivformål 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 35 555 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 45175 000 73 Arbeiderbevegelsens Arkiv, bevilges med kr 0 Kap. 334 Film- og medieformål 01 Lønn og godtgjøring, bevilges med kr 18 938 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 20 674 000 50 Det audiovisuelle produksjonsfondet, bevilges med kr 18 000 000 71 Produksjonstilskudd og bildestøtte til norske spillefilmer, bevilges med kr 62 583 000 72 Norsk Film A/S bevilges med kr 14 215 000 74 Kortfilmproduksjon m.m., bevilges med kr 14124 000 79 Ymse tiltak, bevilges med kr 11675 000 Kap. 335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd, bevilges med kr 20182 000 72 Tilskudd til pressekontor, bevilges med kr 873 000 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning, bevilges med kr 2 116 000 75 Tilskudd til samiske aviser, bevilges med kr 766 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner, bevilges med kr 4 737 000 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark, bevilges med kr 0 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 845 Barnetrygd 70 Tilskudd, bevilges med kr 13 375 800 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m. 70 Tilskudd, bevilges med kr 7 017 000 Kap. 848 Likestillingsombudet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 580 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 457 000 000 Kap. 849 Likestillingsrådet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 517 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 183 000 000 Kap. 850 Barneombudet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 2 386 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 1 534 000 Kap. 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, bevilges med kr 1 890 600 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren, bevilges med kr 0 70 Tilskudd til andre barnehageformål, kan overføres, bevilges med kr 6 157 000 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak 60 Tilskudd til ungdomslokaler m.m., bevilges med kr 0 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner, bevilges med kr 15 000 000 71 Forskning og utviklingsarbeid, bevilges med kr 0 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, bevilges med kr 0 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid, bevilges med kr 0 Kap. 860 Forbrukerrådet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 37 542 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 24 503 000 Kap. 862 Positiv miljømerking 70 Tilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking, bevilges med kr 0 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, utredninger og internasjonalt samarbeid, bevilges med kr 3 896 000 Kap. Kap. 868 Forbrukerombudet 01 Lønn og godtgjørelse, bevilges med kr 3 857 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 1 795 000 Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 39 930 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 28 764 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 28 625 000 Kap. 1501 Fylkesmannsembetene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 157 342 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 106 517 000 Kap. 1502 Velferdstiltak 70 Tilskudd til Statens kantiner, bevilges med kr 0 Kap. 1505 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond 70 Tilskudd, bevilges med kr 0 Kap. 1508 Statens forvaltningstjeneste 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 47 477 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 139 326 000 Kap. 1509 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 33 715 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 29 427 000 Kap. 1520 Statens informasjonstjeneste 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 7 170 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 4 360 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 13 995 000 Kap. 1525 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner, bevilges med kr 22115 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning, bevilges med kr 5 118 000 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning, bevilges med kr 4 029 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning, bevilges med kr 10 520 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning, bevilges med kr 1 565 000 Kap. 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 18400 000 Kap. 1535 Boliglån til statsansatte 90 Lån, bevilges med kr 0 Kap. 1536 Ventelønn 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 0 Kap. 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 0 Kap. 1570 Konkurransetilsynet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 34 786 000 11 Varer og tienester, bevilges med kr 13 975 000 Kap. 5445 Statsbygg 49 Salg av eiendommer, bevilges med kr 350 000 000» Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å støtte disse forslagene. Votering: Forslaget fra Roy N. Wetterstad ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Vi tar så opp forslagene nr. 26, 27 og 28, fra representanten Wetterstad. Forslag nr. 26 lyder: «Det innføres en kontantstøtteordning med følgende satser for 1995: Barn under 3 år 7 000 kroner pr. år Barn 3-7 år 4 650 kroner pr. år Barn 7-16 år 350 kroner pr. år» Forslag nr. 27 lyder: «Engangsstøtten ved fødsel settes til kr 46 000.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om reduksjon av fødselspermisjon fra 42 til 39 uker med full lønnskompensasjon.» Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å støtte disse forslagene. Votering: Forslagene fra Roy N. Wetterstad ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Vi tar så opp forslag nr. 29, fra representanten Wetterstad. Forslaget lyder: «Lisensfinansieringsordningen avvikles over en periode på 5 år: Nedtrappingen av lisensen kombineres med en gradvis overgang til finansiering fra abonnement og reklame. Radiotilbudene finansieres utelukkende gjennom reklame. Etter at lisensfinansieringsordningen er avskaff et privatiseres NRK.» V otering: Forslaget fra Roy N. Wetterstad ble mot 4 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Vi tar så opp forslag nr. 32, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder: «Kap. 1 Det Kongelige Hus bevilges med kr 0 Kongedømmet avskaffes, ingen apanasjer, ikke tilskudd til vedlikehold Skaugum Kap. 11 Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall bevilges med kr 3 070 000 90 % reduksjon av lønns- og driftsutgifter Kap. 20 Statsministerens kontor bevilges med kr 34 080 000 20 % reduksjon, effektivisering og kutt i høye lønninger Kap. 21 Statsrådet 01 Lønn og godtgjørelser bevilges med kr 16 200 000 Lønnstrinn 27 for 69 ministre og politiske sekretærer 11 Varer og tjenester bevilges med kr 18 250 000 Redusert bilhold og internasjonale møter. Kap. 300 Kulturdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser bevilges med kr 8 224 000 10 pst. reduksjon, effektivisering og kutt i høye lønninger Kap.Boo Barne- og familiedepartementet bevilges med 53868000 10 pst. reduksjon: effektivisering og kutt i høye lønninger Kap.B4s Barnetrygd bevilges med kr 1 950 000 000 Søskengradering som nå, også for aleneforeldre. Satsene økes med 5 pst. Barnetrygden utvides med to årskull, til fylte 18 år. Småbarntillegget gjøres om til ungdomstillegg til 16- og 17-åringer. Kap.B46 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. Ny post, Forsøksvirksomhet, kan overføres bevilges med kr 200 000 000 Forsøk med 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon Nytt kap. Likelønn, heving av kvinnelønna bevilges med kr 2 100 000 000 1.1 mrd. kr til heving av minstelønna i stat og kommune til 1tr.15 (158 000 kr). 1 mrd. mellom menn og kvinner, til lønnsheving i typiske kvinneyrker som hjelpepleiere, barnehageassistenter, rengjørere sjukepleiere, førskolelærere, grunnskolelærere mm. Kap.Bs6 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, bevilges med kr 9 481200 000 Gratis barnehage 61 Stimuleringstiltak bevilges med kr 2 706 600 000 Utbygging av offentlig barnehage til 80 pst. av alle barn over en femårsperiode. Familiebarnehager bygges ned. 62 Utviklingsprogram i barnesektoren, bevilges med kr 0 Ingen bevilgning til «utviklingsprogram» som skal gi småbarna dårligere bemanning. Ingen videreutvikling av familiebarnehager. Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 39 537 000 10 pst. reduksjon, effektivisering og kutt i høye lønninger. Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 87 210 000 10 pst. reduksjon, effektivisering og kutt i høye lønninger. Kap. 2445 Statsbygg 30 Igangsetting av byggeprosjekter, bevilges med kr 107 000 000 Bevilgning til lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen strykes. 46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, bevilges med kr 78 023 000 Ekstraordinært vedlikehold på Slottet sløyfes» V otering: Forslaget ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Vi tar så opp forslagene nr. 33, 35 og 36, fra Rød Valgallianse. Erling Folkvord (RV) (fra salen): President, jeg har levert en retting på ordlyden til forslag nr. 35. Det skal være et oversendelsesforslag. Det var først levert med feil ordlyd. Presidenten: Det er forslag nr. 34 som skulle være oversendelsesforslag, slik som vi har oppfattet det. Erling Folkvord (RV): Beklager, men forslag nr. 35 skulle også være oversendelsesforslag. Presidenten: Da voterer vi over forslag nr. 35 først, som lyder - med endret tekst: «Det henstilles til Regjeringa snarest å legge fram en plan for utdanning av førskolelærere som samsvarer med målet om full barnehagedekning i løpet av 1990-åra og seksåringsref ormen.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses bifalt. Vi tar så opp forslagene nr. 33 og 36, fra Rød Valgallianse. Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringa starte omfattende forsøk med 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Forsøket skal omfatte alle fylker og fordele seg på et bredt spekter av bransjer innen private, statlige og kommunale virksomheter. Det gis statlig tilskudd til de virkelige merutgiftene etter at det er tatt hensyn til lavere sjukefråvær, økt produktivitet m.m.» Forslag nr. 36 lyder: «Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag om en nyordning av lønnsbestemmelsene for de høyest lønte i staten, slik at: 1. Lønna for de 450 topplederne som er tatt ut av de ordinære lønnssystemet, fastlegges til 300 000 kr årlig, individuelle tillegg faller bort. 2. Gjennomsnittlig 20 pst. lønnskutt på stillinger i lønnstrinn 41 og over, gjennomført slik at de laveste kuttes minst og de høyest lønte mest.» V otering: Forslagene fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Vi tar så opp forslag nr. 37, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «All pressestøtte til aviser som har eget trykkeri og som konkurrerer med frittstående trykkerier om trykkeoppdrag i markedet - oppheves.» V otering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Følgende kapitler i forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, tas opp til votering: «Kap. 841 Familievern 60 Tilskudd til familievernkontorer, bevilges med kr 106 701 000 Kap. Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.32) Presidenten: Vi tar så opp forslag nr. 21, samtlige kapitler unntatt kap. 856 post 62, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 1 473 000 000 Kap. 320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond, vert løyvd med kr 141900 000 51 Norsk kassettavgiftsfond, vert løyvd med kr 35 000 000 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, vert auka med kr 30 000 000 79 Ymse tiltak, ymse føremål, vert auka med kr 3 000 000 Kap. 322 Bildekunst, kunsthåndverk og design 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø, vert løyvd med kr 14 248 000 79 Ymse tiltak, vert løyvd med kr 12 006 000 Kap. 323 Musikkformål 01 Lønn og godtgjørelser, vert løyvd med kr 33 036 000 11 Varer og tenester, vert løyvd med kr 50 813 000 73 Andre festspill, Sildajazz, Varangerfestivalen, Oslo Jazzfestival, Vossajazz, vert auka med kr 1 600 000 79 Ymse tiltak, Center for Afrikansk Kulturformidling, Stord Internasjonale Korfestival, Verden i Norden, vert auka med kr 1200 000 Kap. 324 Teater- og operaformål 11 Varer og tenester, vert løyvd med kr 56 096 000 70 Nasjonale institusjonar, Den Norske Opera, Beaivvas Sami Teater, vert auka med kr 355 903 000 79 Ymse tiltak, Black Box, Norsk Amatørteaterråd, Norsk Revyfagleg Senter, Nord- Trøndelag Teaterverksted, vert auka med kr 4 750000 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokale, vert løyvd med kr 28 794 000 79 Ymse tiltak, vert løyvd med kr 23 869 000 Kap. 328 Museums- og andre kulturformål 60 Tilskottsordning for museum, vert løyvd med kr 110154 000 Kap. kr 25 715 000 74 Kortfilmproduksjon m.m., vert løyvd med kr 26124 000 Kap. 856 Barnehager 61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, bevilges med kr 163 000 000 70 Tilskudd til andre barnehageformål, bevilges med kr 41157 000 63 (ny) Driftstilskudd til barnehager, Indre Oslo Øst, overslagsbevilgning, bevilges med kr 25 000 000 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak 60 Tilskudd til ungdomslokaler m.m., kan overføres, bevilges med kr 14 600 000 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, bevilges med kr 5 399 000 000 Kap. 2445 Statsbygg, bevilges med kri 560 266 000» Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å støtte forslaget. Eli Sollied Øveraas (Sp) (fra salen): Senterpartiet har sagt at de vil støtte subsidiært kap. 2445 i forslag nr. 23, fra Sosialistisk Venstreparti. Presidenten: Senterpartiet har da gitt uttrykk for at de ønsker å støtte Sosialistisk Venstrepartis forslag til kap. 2445 subsidiært. Da får vi ta ut det kapitlet ved denne voteringen. Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. V otering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti - unntatt kap. 2445 - ble med 107 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.07.43) Presidenten: Forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, om at kap. 2445 Statsbygg bevilges med 1 560 266 000 kr, tas opp til votering. Senterpartiet og Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Eli Sollied Øveraas (Sp) (fra salen): President! Det er fleire forslag til kap. 2445. Vi har også eit forslag, og forutan tilrådinga frå Arbeiderpartiet har også Høgre og representanten Wetterstad forslag her. Presidenten: Vi kommer til dette senere i voteringen. Grethe G. Fossum (A) (fra salen): President,... President: Kan representanten være snill å komme fram hit, så vi alle får høre det ordentlig! Grethe G. Fossum (A): Dette har vært et av de vanskeligste kapitlene å få til riktig avstemning på. Men hvis alt går som det er lagt opp til, vil vi komme tilbake til dette kapitlet senere. Derfor ber jeg om at en venter med dette til vi får avstemningen i forbindelse med kap. 2445, hvis det er mulig. Presidenten: Komiteens leder har da foreslått at vi venter med voteringen over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, når det gjelder kap. 2445. - Presidenten anser dette for bifalt, og vi får komme tilbake til det. Forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, kap. 856 post 62, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap.Bs6 62 Utviklingsprogram i barnesektoren, bevilges med kr 6 900 000» Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 108 mot 9 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.10.02) Presidenten: Forslag nr. 22, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre folketrygdloven slik at fedre får selvstendig oppteningsrett til fireukers fødselspermisjon (fedrekvote).» Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 106 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.10.22) Presidenten: Følgende kapitler i forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til votering: «Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter 73 Kunstnerstipend m.m., vert løyvd med kr 42 898 000 74 Garantiinntekter, omlagløyving, vert løyvd med kr 32 731 000 Kap. 324 Teater- og operaformål 71 Region-/landsdelsinstitus jonar, vert løyvd med kr 158 445 000 Kap. 328 Museums- og andre kulturformål 01 Lønn og godtgjøring, vert løyvd med kr 12 467 000 Kap. 70 Tilskudd, bevilges med kr 0 Kap. 1508 Statens forvaltningstjeneste 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 174 326 000 45 Store nyanskaffeiser, kan overføres, bevilges med kr 36367 000 Kap. 1531 Tilskudd til Statens Pensjonskasse, bevilges med kr 4 510 600 000 Kap. 2445 Statsbygg 46 Ekstraordinært vedlikehold, bevilges med kr 53 023.000 Kap. 4509 Statskonsult 02 Andre inntekter, bevilges med kr 16 515 000» Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. V otering: Forslaget fra Høyre ble med 93 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.10.56) Presidenten: Forslag nr. 18, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til ei omlegging av kulturpolitisk grunngjevne vederlagsordningar med sikte på heil eller delvis individuell tildeling av vederlag.» Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.11.17) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Senterpartiet, kap. 1618: «Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten 45 Store nyanskaffelser, kan overføres, bevilges med kr 37 900 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 95 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.11.37) Presidenten: Følgende kapitler i forslag nr. 13, fra Senterpartiet, tas opp til votering. «Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet 01 Lønn og godtgjørelser, økes med kr 7 250 000 Kap. Kap. 335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd, bevilges med kr 207 682 000 Kap. 341 Idrettsformål 70 Norges Idrettsforbund, vert løyvd med kr 6 586 000 Kap. 2445 Statsbygg, 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med kr 112 000 000» Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.12.10) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Senterpartiet, kap. 1535: «Kap. 1535 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, bevilges med kr 200 000 000» Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.12.32) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Senterpartiet, kap. 2445 post 31: «Kap. 2445 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med kr 1 138 730 000» Venstre og Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.12.58) Presidenten: Forslag nr. 12, fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, tas opp til votering: «Kap. 800 Barne- og familiedepartementet 01 Varer og tienester, bevilges med kr 30107 000 11 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 17 747 000 Kap. 856 Barnehager 61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, bevilges med kr 0» Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Votering: N. Wetterstad ble med 89 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.13.22) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 841 Familievern 71 Tilskudd forebyggende familiearbeid, bevilges med krl500000» Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å støtte forslaget. V otering: Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.13.45) Presidenten: Forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering: «Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet 70 (ny) Tilskudd til aksjoner, bevilges med kr 10 000 000» Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte forslaget. V otering: Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.14.10) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Senterpartiet og SV, tas opp til votering: «Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 427 750 000 Kap. 320 Allmenne kulturformål 60 Lokale og regionale kulturbygg, Nordland Teater, kan overføres, vert auka med kr 2 000 000 79 Ymse tiltak, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisas j oner, Folkeakademienes Landsforbund, vert auka med kr 1 500 000 Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter 74 Garantiinntekter, omlagløyving, vert løyvd med kr 61731 000 Kap. 322 Bildekunst, kunsthåndverk og design 50 Utsmykning av offentlege bygg, vert løyvd med kr 21536 000 Kap. 323 Musikkformål 73 Andre Festspel, Oslo Kammermusikkfestival, vert auka med kr 400 000 79 Ymse tiltak, Norsk Musikkråd, vert auka med kr 1 000 000 Kap. 79 Ymse tiltak, Seniorteateret, vert auka med kr 500 000 Kap. 328 Museums- og andre kulturformål 11 Varer og tjenester, vert løyvd med kr 17 292 000 Kap. 335 Pressestøtte 72 Tilskott til pressekontor, bevilges med kr 10 023 000 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m. 70 Tilskudd, bevilges med kr 19 017 000 72 (ny) Forsøksvirksomhet, kan overføres, bevilges med kr 8 000 000 Kap. 860 Forbrukerrådet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 38 542 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 25 403 000» På kap. 323, post 79 er bevilgningsbeløpet endret fra 1 mill. kr til 1,2 mill. kr. Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti - med den foretatte rettelse - ble med 85 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.14.54) Presidenten: Forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til alternative ordninger som kan gi den berørte gruppen, under kap. 1504, et annet tilbud fra og med budsjett-terminen 1996.» Rød Valgallianse har uttalt støtte til forslaget. V otering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.15.16) Presidenten: Forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1504 Engasjementer av uførepensjonerte 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr. 1 871 000» Rød Valgallianse har uttalt støtte til forslaget. V otering: Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.15.39) Presidenten: Forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, kap. 1535, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1535 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, bevilges med kr 250 000 000» Senterpartiet ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.16.05) Presidenten: Følgende kapitler i forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til votering: «Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 94 900 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 39 800 000 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 421000 000 Kap. 1612 Oljeskattekontoret 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 10 800 000 Kap. 1615 Skattefogdene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 110 300 000 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 1 409 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 548 900 000 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 162100 000 Kap. 300 Kulturdepartementet 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 10 880 000 Kap. 320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond, bevilges med kr 121900 000 51 Norsk kassettavgiftsfond, bevilges med kr 25 000 000 Kap. 322 Bildekunst, kunsthåndverk og design 74 Visningsvederlag, vert løyvd med kr 0 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø, vert løyvd med kr 6 048 000 Kap. 323 Musikkformål, vert redusert med kr 17 000 000 Kap. med kr 0 Kap. 334 Film- og medieformål 50 Det audiovisuelle produksjonsfondet, vert løyvd med kr 18 000 000 71 Produksjonstilskott og billettstøtte til norske spelefilmer, kan overførast, vert løyvd med kr 77 083 000 Kap. 335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskott, vert løyvd med kr 0 73 Anvendt medieforsking og etterutdanning, vert løyvd med kr 12 616 000 76 Tilskott til ymse publikasjonar, vert løyvd med kr 26 539 000 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor 50 Tilskudd, bevilges med kr 74000 000 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m. 70 Tilskudd, bevilges med kr 12 017 000 Kap. 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, bevilges med kr 3 731200 000 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren, bevilges med kr 11900 000 70 Tilskudd til andre barnehageformål, kan overføres, bevilges med kr 10157 000 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner, bevilges med kr 50 000 000 71 Forsknings- og utviklingsarbeid, bevilges med kr 8 503 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid m.v., bevilges med kr 7 750 000 Kap. 860 Forbrukerrådet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 31542 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 20 403 000 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, utredninger og internasjonalt samarbeid, bevilges med kr 5 896 000 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 5 434 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 2 594 000 Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 40 930 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 28 764 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 17 329 000 Kap. 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 108 317 000 Kap. 1520 Statens informasjonstjeneste 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 7 170 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 26 995 000» Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.16.51) Presidenten: Kap. 1505 i forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1505 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond 70 Tilskudd, bevilges med kr 58 891 000» Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 88 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.17.14) Presidenten: Kap. 2445 post 31 i forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «31 Videreføring av byggeprosjekter, bevilges med kr 1 168 730 000» Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Høyre ble med 66 mot 51 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.17.42) Presidenten: Kap. 324 post 79 i forslag nr. 13, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 324 Teater- og operaformål 79 Ymse tiltak, Black Box, vert auka med kr 700 000» Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ønsker å støtte dette forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 85 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.18.10) Presidenten: Kap. 1500 og 1508 i forslag nr. 13, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 41 930 000 Kap. 1508 Statens forvaltningstjeneste 45 Store nyanskaffelser, bevilges med kr 41 367 000» Høyre har uttalt at de støtter dette forslaget subsidiært. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 69 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.18.33) Presidenten: Kap. 1570 i forslag nr. 13, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1570 Konkurransetilsynet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 36 486 000» Rød Valgallianse og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 85 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.18.57) Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1995 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen og med de endringer som er foreslått i denne innstilling: A. Finans- og tolldepartementet Utgifter: Kap. 1 Det Kongelige Hus kr 23 350 000 » 11 Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall kr 30 700 000 Presidenten: Rød Valgallianse ønsker å stemme imot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: Kap 20 Statsministerens kontor kr 42 600 000 » 21 Statsrådet kr 53 450 000 » 1600 Finans-og tolldepartementet kr 155 300 000 » 1602 Kredittilsynet kr 68 800 000 » 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten kr 583 500 000 » 1612 Oljeskattekontoret kr 17 900 000 » 1615 Skattefogdene kr 192 800 000 » 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving kr 122000000 » 1618 Skattedirektoratet - Skatteetaten kr 2 052 800 000 » 1620 Statistisk sentralbyrå kr 326 300 000 Inntekter: Kap. 3011 Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall kr 30 000 » 4602 Kredittilsynet kr 68 800 000 » 4610 Toll-og avgiftsdirektoratet - Toll-og avgiftsetaten kr 77 900 000 » 4615 Skattefogdene kr 7 800 000 » 4616 Innbetalte pante-og tinglysingsutgifter kr 21000 000 » 4618 Skattedirektoratet - Skatteetaten kr 2 600 000 » 4620 Statistisk sentralbyrå kr 70 400 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: B. Kulturdepartementet Utgifter: Kap. Videre var innstillet: Kap. 323 Musikkformål kr 322 015 000 Presidenten: Her gjenstår å votere over to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti: «Kap. 323 Musikkformål 71 Ymse tiltak, Kristiansand Symfoniorkester, økes med kr 500 000» Og forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 323 Musikkformål 79 Ymse tiltak, Det Norske Kammerorkester, Trondheim Solistane, vert auka med kr 1 000 000» Det voteres først alternativt mellom innstillingens, kap. 323 post 71 og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Venstre og Rød Valgallianse har sagt at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling, kap. 323 post 71, og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 62 mot 55 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.21.07) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens kap. 323 post 79 og forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Venstre og Rød Valgallianse ønsker å støtte forslaget. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling,kap. 323 post 79, og forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 55 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.21.39) Presidenten: De øvrige poster under kap. 323 tas opp til votering. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 324 Teater- og operaformål kr 632342 000 » 326 Språk-, litteratur og bibliotekformål kr 228 776 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål kr 271 139 000 Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr 1, fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Kap. 328 Museums- og andre kulturformål 70 Nasjonale institusjonar, vert løyvd med kr 84 752 000» Venstre og Rød Valgallianse har sagt at de støtter forslaget. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 62 mot 55 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.22.28) Presidenten: Kapitlets øvrige poster tas opp til votering. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Kap. 335 Pressestøtte kr 269 174 000 » 341 Idrettsformål kr 8 836 000 » 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting kr 3600000 Inntekter: Kap. 3305 Inntekter fra Norsk Tipping A/S kr 1 080 000 000 » 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og design kr 2 650 000 » 3323 Musikkformål kr 5 009 000 » 3324 Teater-og operaformål kr 8 328 000 » 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål kr 5 102 000 » 3328 Museums- og andre kulturvernformål kr 11554000 » 3329 Arkivformål kr 2 638 000 » 3334 Film-og medieformål kr 14160 000 » 3390 OL-inntekter kr 152 137 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: C. Sosial- og helsedepartementet. U tgifter: Kap. 611 Barne-og ungdomsvern kr 6 360000 » 664 Pensjonstrygden for sjømenn kr 207 000 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) kr 134.000.000 Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å stemme i mot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer. Videre var innstillet: D. Barne- og familiedepartmentet Utgifter: Kap. 800 Barne- og familiedepartementet mentet kr 59 854 000 » 840 Tilskudd til krisetiltak kr 41 943 000 » 841 Familievern kr 106 058 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 845 Barnetrygd kr 11 560 700 000 Presidenten: Presidenten vil foreslå at det først voteres over forslagene til satser, da de vil bli bestemmende for hvor stor bevilgningen skal være. Det gjenstår å votere over fire forslag. Det er forslag nr. 15, fra Senterpartiet, som lyder: «Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, §2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år: Første stønadsberettiget barn kr 10 572 Andre stønadsberettiget barn kr 11 088 Tredje stønadsberettiget barn kr 12 552 Fjerde stønadsberettiget barn kr 13 200 Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn kr 13 596» Det er videre forslag nr. 16, fra Senterpartiet som lyder: «For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 6 540. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske anfallet barn under 3 år.» Det er videre forslag nr. 20, fra Høyre, som lyder: «Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, §2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år: Og det er forslag nr. 24, fra Kristelig Folkeparti, som lyder: «Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, §2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år: Første stønadsberettiget barn kr 10 680 Andre stønadsberettiget barn kr 11184 Tredje stønadsberettiget barn kr 12 624 Fjerde stønadsberettiget barn kr 13 260 Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn kr 13 656 Når et barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal ha utbetalt barnetrygd, utgjør stønaden kr 10 680 for hvert barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.» Presidenten vil foreslå at det først voteres over forslag nr. 16, fra Senterpartiet, og deretter over forslag nr. 15, fra Senterpartiet, så over forslag nr. 20, fra Høyre, og til slutt alternativt mellom forslag nr. 24, fra Kristelig Folkeparti, og innstillingens VIII, første og siste ledd. Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram. Komiteen hadde innstillet under VIII: VIII. Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, § 2 første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år: Første stønadsberettiget barn kr 10 572 Andre stønadsberettiget barn kr 11088 Tredje stønadsberettiget barn kr 12 552 Fjerde stønadsberettiget barn kr 13 200 Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn kr 13 596 For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 5 112 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antallet barn under 3 år. For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3 792 pr. barn pr. år. Når et barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal ha utbetalt barnetrygd, utgjør stønaden kr 10 416 for hvert barn. utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms. Presidenten: Når det gjelder VIII, vil presidenten gjøre oppmerksom på at komiteens leder har satt fram følgende forslag nr. 30, hvor stønadssatsen i siste ledd er satt til 10 572 kr: «VIII Siste ledd, stønadssatsen, skal være kr. 10.572,-.» Eli Sollied Øveraas (Sp) (frå salen): Berre ei opplysning. Dersom forslag nr. 16 frå Senterpartiet fell, blir forslag nr. 15 trekt. Presidenten: Forslag nr. 16, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 92 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.25.07) Presidenten: Siden forslag nr. 16, fra Senterpartiet, er falt, er forslag nr. 15 trukket. Forslag nr. 20, fra Høyre, er opptatt til votering. Presidenten har forstått at Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å støtte forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.25.38) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling under VIII første og siste ledd og forslaget fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti subsidiært. Voteringstavlene viste at 59 representanter stemte for komiteens innstilling og 58 representanter for forslaget fra Kristelig Folkeparti. (Voteringsutskrift kl. 15.26.29) Oscar D. Hillgaar (uavh) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt for innstillingen. Eva Heir (SV) (fra salen): Jeg er redd jeg også stemte feil. Presidenten: Presidenten foreslår da at vi tar voteringen om igjen. Votering: 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling under VIII, første og siste ledd, og forslaget fra Kristelig Folkeparti bifaltes komiteens innstilling med 61 mot 56 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.27.11) 2. VIII, andre og tredje ledd, bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten antar at når forslagene vedrørende satsene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er falt, kan de tilhørende bevilgningsforslag bortfalle. Komiteens innstilling under kap. 845 er opptatt til votering. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. kr 22 567 000 » 848 Likestillingsombudet kr 3 737 000 » 849 Likestillingsrådet kr 2 700000 » 850 Barneombudet kr 4 860 000 » 851 Statens adopsjonskontor kr 2 487 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 852 Adopsjonsstøtte kr 18 000 000 Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å stemme mot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 93 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.28.17) Videre var innstillet: Kap 854 Tiltak i barneog ungdomsvernet kr 166 881 000 » 856 Barnehager kr 3 937 357 000 » 857 Barne- og ungdomstiltak kr 108 644 000 » 860 Forbrukerrådet kr 57 930 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 862 Positiv miljømerking kr 3 000 000 Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid kr 7 896 000 » 866 Statens institutt for forbruksforskning kr 22128 000 » 868 Forb ruker - ombudet kr 7 652 000 Inntekter: Kap. 3860 Forbrukerrådet kr 15 490 000 » 3866 Statens institutt for forbruksforskning kr 9 270 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: E. Administrasjonsdepartementet Utgifter: Kap. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1502 Velferdstiltak kr 3 700 000 Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å stemme i mot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1503 Tilskudd til kompetanseutvikling krls 000000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1505 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes nes opplysnings og utviklingsfond kr 118 891 000 Presidenten: Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Wetterstad ønsker å stemme imot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 8 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1508 Statens forvaltningsteneste teneste kr 329 170 000 » 1509 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling kr 73 142 000 » 1520 Statens informasjonsteneste neste kr 44 525 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1525 Tilskudd til de politiske partier kr 179 386 000 Presidenten: Før bevilgningsforslaget tas opp vil presidenten la votere over innstillingens romertall X, idet satsene der vil bli bestemmende for hvor stor bevilgningen bør være. Komiteen hadde innstillet under X: X. Stortinget samtykker i at det gis tilskudd til de politiske partier etter følgende satser, jf. kap. 1525: Post 71 Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner kr 9,41 72 Grunnbeløp til kommunestyregruppene . . kr 2 176,00 72 Representanttillegg til kommunestyregruppene kr 787,00 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner kr 20,00 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers f ylkesorganisas j oner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner kr 14,13 74 Grunnbeløp til fylkestingsgruppene kr 20 149,00 74 Representanttillegg til fylkestingsgruppene . . kr 3 673,00 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over bevilgningsforslaget under kap. 1525 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. Kap. 1531 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten kr 4 590 600 000 » 1532 Arbeidsgiveravgift til folketrygden kr 318 481 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1535 Boliglån til statsansatte kr 500 000 000 Presidenten: Her gjenstår å votere over forslag nr. 17 fra Høyre, kap. 1535 post 90: «Kap. 1535 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, bevilges med kr 400 000 000» Presidenten har forstått at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget. Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre. Voteringstavlene viste at det var avgitt 60 stemmer for komiteens innstilling og 57 stemmer for forslaget fra Høyre. (Voteringsutskrift kl. 15.31.15) Arild Hiim (H) (fra salen): Jeg stemte feil. Dag C. Weberg (H) (fra salen): Samme her. Presidenten: Da foreslår presidenten at vi voterer om igjen, og at alle sørger for å trykke på riktig knapp. Votering: Ved alternativ votering over komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes forslaget med 59 mot 58 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.31.48) Videre var innstillet: Kap 1536 Ventelønn m.v. kr 30 658 000 » 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte kr 50 000 000 Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å stemme imot. Voteringen viste at 6 representanter stemte mot innstillingen. Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Jeg tror presidenten har fått feil opplysning. Fremskrittspartiet skal ikke stemme imot. Presidenten: Da får vi ta voteringen om igjen hvis presidenten har opplyst noe som er feil. Det voteres over kapitlene 1536 og 1537, og representanten Wetterstad ønsker å stemme mot. V otering Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer. Videre var innstillet: Kap. 1570 Konkurransetilsynet kr 53761 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig, Videre var innstillet: Kap. 2445 Statsbygg kr 1 470 266 000 Presidenten: Vi er da i den situasjon at voteringen over SVs forslag nr. 21 under kap. 2445, ble utsatt. Presidenten kan da tenke seg å foreslå at vi voterer over forslaget fra SV først. - Presidenten registrerer at det ikke ble akseptert. Det er ellers lagt opp til følgende voteringsordning: Under post 30 gjenstår å votere over forslag nr. 17, fra Høyre, og presidenten vil da foreslå at det først voteres over innstillingen og deretter over forslaget fra Høyre. Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg finn det vanskeleg dersom det vert lagt opp til ei slik avrøysting som dette, for post 30 gjeld igangsetting av byggeprosjekt. Den posten er ikkje så stor, litt over 100 mill. kr, og fleirtalet går i innstillinga her inn for ein reduksjon på 90 mill. kr, som blir sett opp mot Høgre sitt forslag om ein reduksjon på 50 mill. kr. Senterpartiet har eit forslag om å redusere posten med 15 mill. kr, som er øyremerkt Himdalen, og eg kan ikkje godta at vi blir nøydde til å stemme for ein reduksjon på anten 50 eller 90 mill. kr på denne posten. Presidenten: Hvis presidenten oppfatter dette rett, skal det voteres separat over innstillingen og over Høyres forslag. som ønsker å stemme mot, oppnå sin hensikt ved å stemme mot begge ganger. - Hvis ingen har innvendinger, vil presidenten følge det forslag til voteringsordning han la opp til. Komiteens innstilling til kap. 2445 post 30 tas opp til votering. Voteringstavlene viste at det var avgitt 59 stemmer for og 57 stemmer mot innstillingen. (Voteringsutskrift kl. 15.35.55) Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Da det er åpenbart at det er noen som ikke har stemt, vil jeg be om at voteringen tas om igjen. Jeg vil minne om at det er stemmeplikt. Presidenten: Ja, det er åpenbart at det må være feil med voteringen her - hvis representantene ønsker å følge sine partier, da. (Munterhet i salen) Carl I. Hagen har fremmet forslag om at voteringen tas om igjen. Presidenten støtter det forslaget. - Ingen innvendinger er kommet mot det, og det voteres igjen over innstillingen til kap. 2445. Votering: Komiteens innstilling ble med 62 mot 55 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.37.07) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 17, fra Høyre, til kap. 2445 post 30: «30 Igangsetting av byggeprosjekter, bevilges med kr 82 000 000» Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget subsidiært. Votering: Forslaget fra Høyre bifaltes med 7 6 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.37.34) Presidenten: Når det gjelder post 31, gjenstår det å votere over forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti, om at kap. 2445 Statsbygg post 31 bevilges med 1 238 730 000 kr. Presidenten har forstått at Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Wetterstad ønsker å støtte forslaget subsidiært. Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 23, fra Kristelig Folkeparti. Voteringstavlene viste at det var avgitt 66 stemmer for komiteens innstilling og 51 stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti. (Voteringsutskrift kl. 15.38.13) Berit Skaug (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil. Reidar Johansen (SV) (fra salen): Jeg stemte også feil. Solveig Sollie (KrF) (fra salen): Det må åpenbart være noe galt her, så jeg ber om at voteringen blir tatt om igjen. Presidenten: Presidenten foreslår da at vi voterer om igjen. - Ingen innvendinger er kommet mot det. V otering Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til kap. 2445 post 31 og forslaget fra Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 60 mot 57 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.39.17) Presidenten: De øvrige poster under kap. 2445 er opptatt. V otering Komiteens innstilling bifalles enstemmig. Presidenten: Presidenten kommer igjen tilbake til forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, om at kap. 2445 Statsbygg bevilges med 1 560 266 000 kr. Presidenten føler at det må vi også avgjøre her og nå. V otering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.40.18) Videre var innstillet: Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger kr 5 829 500 000 Presidenten: Presidenten vil her først la votere over XXII og forslag nr. 10, Fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, da satsene vil bli bestemmende for størrelsen på bevilgningen. Komiteen hadde innstillet under XXII: XXII. Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel Følgende ytelser etter folketrygdloven skal utgjøre: Med virkning fra 1. januar 1995: Engangsstønad ved fødsel etter lovens §3A-8 kr 23 275 Presidenten: Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti lyder: «II Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel Følgende ytelser etter folketrygdloven skal utgjøre: Med virkning fra 1. januar 1995: Fødselsstønad etter lovens §2-4, 2. ledd 1 730 kroner Engangsstønad ved fødsel etter lovens § 3A-8 27 475 kroner» Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 82 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.41.15) Presidenten: Når satsene nå er vedtatt, antar presidenten at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil trekke sitt forslag til bevilgning under kap. 2530. - Det bekreftes. Forslaget hadde følgende ordlyd: «71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning, bevilges med kr 468 460 000» Det voteres over komiteens innstilling til kap. 2530. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Departementenes inntekter. Inntekter: Kap. » 4529 Statens Pensjonskasse kr 5355000 » 4536 Ventelønn kr 26 658 000 » 4537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte kr 50 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av staten. Inntekter: Kap. 5445 Statsbygg kr 724 054 000 Renter og aksjeutbytte m.v. Inntekter: Kap. 5670 Aksjer i Statens Datasentral A/S kr 2 086000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi går så over til å votere over romertalls vedtakene. Videre var innstillet: 11. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 11-21 og 1600-1620. 111. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1995 kan gi garantier for dekning av kostnader ved oppfølging av konkursbo (jf. kap. 1616) innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 8,381 mill. kroner. IV. Stortinget samtykkjer i at stillingar i Kulturdepartementet blir oppretta og inndregne i samsvar med dei spesifiserte framlegga under kap. 300-389 og 398. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: V. Stortinget samtykkjer i: 1. utsmykkingsprosjekt for inntil 14,5 mill. kroner mot betaling i seinare budsjetterminar, jf. kap. 322 post 50. Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad ønsker å stemme imot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer. Videre var innstillet under V: 2. at a. gebyret for merking av kvar kopi av eit videogram for utleige skal vere kr 1,00. b. gebyret for merking av kvar kopi av eit videogram for sal skal vere kr 1,00. c. Kulturdepartementet kan setje ned eller frita for gebyr i visse høve. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under V: 3. at kringkastingsavgifta for 1995 skal vere kr 600 i året for svart/kvittmottakarar og kr 1 420 for fargemottakarar. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 19, fra Høyre: «Kringkastingsavgifta for 1995 skal vere kr 600 i året for svart/kvitt mottakarar og kr 1 390 for fargemottakarar.» Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å støtte forslaget. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 88 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.43.10) Videre var innstillet: VI. Stortinget samtykkjer i: 1. at Kongen får fullmakt til å stille statsgaranti i samband med større utanlandske utstillingar, likevel slik at det samla garantiansvaret til kvar tid ikkje overstig 500 mill. kroner. 2. at Kongen får fullmakt til å stille statsgaranti på opp til 450 mill. kroner for utstillinga «Somrene i Bretagne» ved Blaafarveværket i 1995, jf. kap. 322. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under VI: 3. at Det Norske Samlaget får stilt ein garanti for kassakreditt med 2 mill. kroner, jf. kap. 326 post 74. Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Wetterstad har uttalt at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer. Videre var innstillet: VII. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 800-868. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: VIII er det allerede votert over. Videre var innstillet: IX. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 1500-1570. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: X er det allerede votert over. Videre var innstillet: XI. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 1537. Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte, post 01. Lønn og godtgjørelser, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. XII. Statsbygg kan i 1995 uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet: - Avvike sitt driftsbudsjett. - Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 75 mill. kroner. XIII. Statsbygg kan omdisponere mellom postene 30 t.o.m. 49 under kap. 2445. Statsbygg. XIV. Statsbygg kan igangsette enkeltprosjekter med en godkjent kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner pr. prosjekt. Stortinget samtykker i at Statsbygg kan inngå forpliktelser vedrørende slike prosjekter begrenset til en kostnadsramme på 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XV. Administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle. XVI. Statsbygg kan overskride kap. 2445, postene 30. Igangsetting av byggepros jekter, 31. Videreføring av byggeprosjekter, 46. Ombygging, ekstraordinært vedlikehold og 49. Kjøp av eiendommer, med et beløp som tilsvarer merinntekt fra salg av eiendommer. Videre samtykker Stortinget i at übenyttet merinntekt på Statsbyggs kap. 5445 post 49. Salg av eiendommer medregnes ved beregning av overført beløp under kap. 2445, postene 30, 31, 46 og 49. Presidenten: Rød Valgallianse har uttalt at de ønsker å stemme imot. V otering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: XVII. erstatning for misligholdt entreprise blir godskrevet de enkelte prosjekter ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon. XVIII. Administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom. Eventuelle netto-utlegg ved makeskifte dekkes med inntil et beløp som tilsvarer inntekter fra salg. XIX. Administrasjonsdepartementet kan gi Statsbygg fullmakt til å overskride egen og andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 2445. Statsbygg, post 33. Reserve for byggeprosjekter under Statsbygg. XX. Administrasjonsdepartementet får fullmakt til å overdra til underpris, eller vederlagsfritt, eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler til kommuner og fylkeskommuner. XXI. Statsbygg kan f.o.m. 1995 opprette og inndra stillinger i gruppe I innenfor rammen av gitte bevilgninger. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: XXII er det allerede votert over. Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet. Sak nr. 2, Referat, utgår. Møte onsdag den 9. november kl. President: Edvard Grimstad Dagsorden (nr. 21): 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer på statsbudsjettet for 1994 under Miljøverndepartementet - tømming av Bliicher for olje (Innst. S. nr. 20, jf. St.prp. nr. 66 for 1993-94) 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m. (Budsjett-innst. S. nr. 9, jf. St.prp. nr. 1) 3. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om ny utbygging av Ekofisk-feltet m.v. (Innst. S. nr. 19, jf. St.prp. nr. 62 for 1993-94) 4. Referat Sak nr. 1 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer på statsbudsjettet for 1994 under Miljøverndepartementet - tømming av Bliicher for olje (Innst. S. nr. 20, jf. St.prp. nr. 66 for 1993-94) Eva R. Finstad (H) (ordfører for saken): Jeg skal bare si et par ord om saken. Bliicher er så godt som tømt. Riktignok var det noe lekkasje der i går kveld og i natt, men tømmingen avsluttes nå de nærmeste dagene. Det har vært en dyr tømming. Det ble avsatt 39 mill. kr til tømmeoperasjonen innen bevilgningen for 1994, og det foreslås nå en tilleggsbevilgning på 25 mill. kr til opprydding. Komiteen har ikke andre merknader enn at den registrerer at det hastet med å tømme Bliicher, og at man derfor ikke hadde noen innvendinger mot at proposisjonen om bevilgning ble fremmet etter at aksjonen var igangsatt. Videre ser komiteen det positive i at norsk spisskompetanse og miljøteknologi blir tatt i bruk og profilert. Og jeg går ut fra at ved fremtidige tømmeoperasjoner blir all tilgjengelig teknologi, eventuelt ny teknologi, vurdert. Avtalen med SFT og selskapet som utfører tømmingen, gir også selskapet rett til å seige den oljen som blir tappet opp. Det kuriøse ved denne saken er vel egentlig at det er et privat selskap som har eierretten til alle gjenværende skipsvrak langs kysten. De har hatt den retten siden 1957. tømming, seiv om det selvsagt bare vil utgjøre en liten del av det. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som nevnt har oljelekkasjene fra Bliicher vært et vedvarende miljøproblem som inntil nå har representert en miljøtrussel for hele indre Oslofjord. Den økende lekkasjeraten, om jeg får karakterisere det slik, og de alvorlige følger et større utslipp fra vraket vil kunne få, gjorde altså at jeg såtte i gang den såkalte «Aksjon Bliicher» i 1991 med sikte på en eventuell tømming. De tilstandsundersøkelser som ble gjort, viste at vraket fortsatt hadde mye olje om bord, og at det var i svært dårlig forfatning. Statens forurensningstilsyn anbefalte tømming av vraket innen 1995. Ved å la vraket ligge risikerte man en kostbar beredskap og eventuelle opprenskingsaksjoner etter store utslipp. Både hensynet til miljø og kostnader ligger altså bak den tømmeoperasjonen som nå går mot sin avslutning. Prosjektet med å tømme Bliicher må så langt kunne karakteriseres som svært vellykket. I går kl. 12 var det tatt opp 1 470 tonn olje fra vraket. Av dette kommer 120 tonn fra de 18 indre tankene som er tømt, og resten fra de ytre tanker. Rockwater, som er det selskapet som har fått oppdraget med å gjennomføre tømmearbeidet, regner med å være ferdig med de resterende sju indre tankene i løpet av dagen i dag. Arbeidet vil dermed være avsluttet godt innenfor tidsfristen, som løper ut lørdag førstkommende. Oljelekkasjene under arbeidet har vært små, rapporten fra i går meldte at det ikke hadde vært noe oljesøl siste døgn. Den oljen som har lekket ut gjennom sprekker og hull i skroget, er samlet opp og tatt hånd om av oljevernet, som har fungert meget godt under hele operasjonen. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye Blticher-aksjonen har kostet før prosjektet er endelig avsluttet, men det synes helt klart at det vil være innenfor de budsjettrammer som har vært fremlagt fra departementets side fra starten av. Det vellykkede resultatet av prosjektet betyr nå at Oslofjorden er befridd for en alvorlig miljøtrussel som kunne kostet samfunnet store ressurser i form av miljøødeleggelser, oljevernberedskap og opprenskingsaksjoner. Dermed er vel en av de siste trusler fra krigsskipet Bliicher for alltid fjernet, og det kan jo være et greit punktum å sette noen få måneder før vi skal feire 50-årsjubileet for frigj øringen av Norge. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er avsluttet. 1994. 9. nov. - Endr. på statsbudsj. 1994, Miljøverndep. Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer: Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn syn 71 Tilskudd til oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med kr 25 000 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Sak nr. 2 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m. (Budsjettinnst. S. nr. 9, jf. St.prp. nr. 1) Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 2 timer og 30 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 60 minutter, Senterpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Rød Valgallianse 5 minutter. I tillegg foreslår presidenten at representanten Hillgaar gis ordet i inntil 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det gis adgang til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Enn videre foreslås at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Dette anses bifalt. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (komiteens leder): Innstillingen viser at med noen få unntak er det flertall for Regjeringens budsjettforslag. På Miljøverndepartementets budsjett blir det øking til kalking, fartøyvern, utvikling av miljøteknologi i næringslivet og litt mer til frivillige organisasjoner. Dessuten blir det også bevilgning til Miljøaksjon for Jærkommunene. Den årlige miljøårboka fra Vestlandsforsking ble lagt fram forrige uke. Det gav Dagens Næringsliv grunn til følgende oppslag den 1. november: «Miljø-sinken Norge». Miljøårboka konkluderer med at Norge er i ferd med å forlate rollen som et av verdens ledende land på miljøområdet, og at Norge framstår mer og mer som et miljøpolitisk tilpasningsland. En av redaktørene for boken, Carlo Aall, uttalte til Dag og Tid den 3. november at det er en EU-tilpasning som har skjedd på miljøområdet, og at det er de samme kreftene som har kjempet igjennom et lavere ambisjonsnivå i forhold til miljø, som nå argumenterer ivrigst for et EU-medlemskap. La meg for egen del presisere at kampen for et lavere ambisjonsnivå neppe har vært særlig tung å kjempe. Det har alltid vært, og kommer til å bli, tyngst å kjempe for å heve det miljøpolitiske ambisjonsnivå. Det er meget beklagelig å måtte konstatere at Norge ikke lenger oppfattes å være verken et miljøpolitisk foregangsland eller en pådriver internasjonalt. For tredje år på rad har Regjeringen lagt fram et budsjett hvor bevilgningene til Miljøverndepartementet står på stedet hvil. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at Regjeringen har valgt ikke å prioritere miljø. Regjeringen vet at det er flertall i Stortinget for et betydelig løft i bevilgningene til Miljøverndepartementet. Det framgår også av denne budsjettinnstillingen. Det er bare Høyre og representanten Hillgaar som foreslår reduksjoner. For tredje år på rad foreslår departementet å redusere bevilgningene til Riksantikvaren. Denne mangel på vilje til å ta vare på og sikre vår egen kulturarv er både overraskende og bekymringsfull. Når departementet foreslår å redusere bevilgningene, er det ikke fordi Riksantikvaren har færre uløste oppgåver - tvert imot. Situasjonen er at oppgåvene er blitt flere. Bare for å sikre de siste åtte stavkirkene trengs det 16 mill. kr. For å brannsikre alle middelalderbygg er det nødvendig med ca. 90 mill. kr. Departementet foreslår 9,7 mill. kr, og det vil bli vedtatt. Bevilgningene til vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner blir også kraftig redusert neste år, slik det ble for inneværende år. Den reduksjonen som departementet foreslår på Riksantikvarens budsjett, bekymrer meg mer enn de andre kuttene i budsjettet, fordi det her dreier seg om en del av vår egen historie som kan gå tapt hvis vi ikke sørger for å ta vare på den og sikre den for ettertiden. Det er bred politisk enighet om at allmennhetens adgang til jakt og fiske skal sikres. Så sent som i 1987, ved Stortingets behandling av friluftsmeldingen, ble det konstatert at befolkningens adgang til jakt og fiske var god. Om det har skjedd en forandring siden den tid, er det ingen som i dag kan si med sikkerhet. 1994. 9. nov. - Bev. på statsbudsj. 1995 vedk. Næringsdep., Miljøverndep. m.m. Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog bedt departementet om å utrede tilgjengeligheten og interessen for jakt og fiske. Det er nødvendig å få en kartlegging av hvordan situasjonen er nå, og i brev til komiteen den 1. november går også departementet inn for å bidra til en slik undersøkelse. Før en eventuelt foretar endringer av dagens ordninger, mener Senterpartiet det er nødvendig å få en oppdatert oversikt over tilgjengeligheten og interessen for jakt og fiske. Parallelt med dette arbeidet bør departementet nå sette i gang tiltak for å bedre folks tilgang til jakt og fiske i områder som er i offentlig eie. Når Senterpartiet har gått imot en avgiftsøkning på jakt og fiske, er det fordi vi ikke ser noe behov for den bruken av disse midlene som departementet nå foreslår, og at det derfor vil være urimelig å pålegge jegere og fiskere ytterligere avgifter. I forbindelse med Stortingets behandling av rovviltmeldingen gav Stortinget sin tilslutning til en rovviltforvaltning med økt vekt på skadeforebyggende og konfliktløsende tiltak. En må dessverre konstatere at konflikten mellom forvaltningsmyndighetene og de som bor og bruker utmarksressursene, ikke er blitt mindre. Hvis ikke konflikten skal øke ytterligere, er det nødvendig med en styrking av de forebyggende tiltakene og etablering av et system som er effektivt, og som gjør at småfeholdere får beskjed i god tid om våren om hva slags tilskudd de får til f.eks. gjeting og tilsyn. Senterpartiet og SV har foreslått å dele bevilgningen til erstatning og forebyggende tiltak mot rovviltskader. Det vil gjøre arbeidet enklere også for fylkesmannen, fordi det da er klart hva som kan brukes til forebyggende arbeid, og hva som er avsatt til erstatning for tap av bufe og tamrein. Departementet peker på at erstatning for rovviltskader kan variere betydelig fra år til år. Komiteen har tidligere pekt på at erstatning for rovviltskader bør betales så raskt som mulig, og helst samme år. Mitt inntrykk er at det har skjedd en forbedring på dette området. Arbeidet med rovviltforvaltningen legger beslag på mye arbeidskapasitet hos fylkesmannen i de fylker som er mest rovdyrutsatt. Derfor foreslår Senterpartiet og SV at fylkesmannens avdeling styrkes med en stillingshjemmel i hvert av disse fylkene. Det er faktisk i tråd med det en komite anbefalte da vi hadde rovdyrmeldingen til behandling. Ved behandlingen av rovdyrmeldingen ble det også pekt på at et annet viktig konfliktdempende tiltak ville være å ta ut skadedyr. Jeg viser her til komiteens Innst. S. nr. 182 for 1991-92, side 6, spalte 1. Komiteen har også nå i denne innstillingen presisert at komiteens synspunkter skal legges til grunn for rovdyrforvaltningen. Det vil si at når det oppstår vesentlig skade på bufe eller tamrein forårsaket av bjørn, jerv eller gaupe, skal det gis fellingstillatelse, og den må gis raskt, slik at det rette skadeindividet blir felt eller fanget. Senterpartiet har tatt opp de problemene som Hafslund Metall nå står oppe i. Det er meget uvanlig å ta opp en slik konkret sak i en budsjettinnstilling, men dette er en sak som det haster med å finne en løsning på. Det dreier seg om nærmere 200 skal få beholde jobben. 135 ansatte ved Hafslund og underleverandørar er avhengig av at Hafslund Metall kan få kjøpt kraft til samme pris som Danmark har oppnådd ved sin kraftutvekslingsavtale med Norge. La meg minne om at Hafslund Metall er i en helt spesiell situasjon. Selskapet var i gjeldsforhandlinger den 1. juli 1992 og fram til årsskiftet 1993/94. Det sier seg sjøl at det da var sterke begrensninger i forhold til å kunne binde bostyret til avtaler med betalingsplikt. I den perioden da reforhandlingen av 197 6-kontraktene ble foretatt, var bedriften mer eller mindre satt ut av spill. Siden den tid har Hafslund Metall drevet verket på korttidskontrakter og tilfeldig kraft. Siden 1. oktober i år har bedriften vært uten kraftkontrakt, og situasjonen er derfor meget alvorlig. Jeg har registrert at det har kommet kritikk av måten bedriftens ledelse har håndtert denne saken på, og jeg ser ikke bort fra at kritikken kan være berettiget. Men jeg håper inderlig at det ikke fører til at vi nå toer våre hender og lar være å gjøre noe. La meg minne om at de ansatte har kjempet for denne bedriften og for arbeidsplassene sine i mange år. I St.prp. nr. 104 for 1990-91 står det at ved eventuell tildeling av ny kraft til kraftkrevende industri «vil departementet basere seg på de rammene som er lagt til grunn for de fornyede 1976-kontraktene». Departementet bad da om fullmakt til å kunne tildele nye kraftkontrakter til nye prosjekter i kraftkrevende industri. Komiteen hadde ingen merknader til dette. Jeg forstår det slik at departementet nå tolker denne fullmakten meget stramt, og at det bare skal omfatte nye prosjekter som medfører kapasitetsøkning. Jeg kan vanskelig tenke meg at Stortinget, verken i forrige eller i inneværende periode, mener at departementet skal legge en så stram fortolkning til grunn at det resulterer i at mennesker mister jobben sin. enkelt bedrift og den produksjon de har, og hva som er samfunnsøkonomisk fornuftig. En slik samlet vurdering vil måtte føre til at det mest fornuftige også samfunnsøkonomisk vil være å la Hafslund Metall få en langtidskontrakt basert på de rammer som er lagt til grunn for de fornyede 1976-kontraktene. Jeg håper inderlig at det er en konklusjon et flertall her i salen vil støtte. I så tilfelle har statsråden fått den ryggdekning han trenger for å kunne sikre arbeidsplassene ved Hafslund Metall. Det vil bety mye både for dem det gjelder, og også for Sarpsborg-distriktet, som allerede har en altfor høy arbeidsledighet. La meg til slutt få lov til å fremme følgende forslag: Nr. 3 fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, nr. 4, 5 og 6 fra Senterpartiet og SV, nr. 7 fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og nr. 8 og 9 fra Senterpartiet. Presidenten: Ragnhild Queseth Haarstad har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Gunnar Breimo (A): Jeg har med stor interesse fulgt utviklingen av Senterpartiet, fra regjeringsparti med Høyre for bare noen år tilbake, til dagens rolle som opposisjonsparti i nært samarbeid med SV og til og med RV. I regjeringsposisjon var partiet hovedansvarlig for den nye energiloven. Her i huset var de bl.a. med på fristillingen av Statkraft, og de begrensninger som ble lagt på langtidskontrakter til kraftkrevende industri. I sum er det noe av årsaken til at bl.a. Hafslund Metall har vanskeligheter i dag. Vi er mange som er spent på hvordan utviklingen i Senterpartiet vil gå når EU-saken er over. Personlig håper jeg at vi fortsatt vil få oppleve et relativt radikalt senterparti, at vi fortsatt vil oppleve at partiets parlamentariske leder fra denne talerstolen forsvarer arbeidstakeres faglige rettigheter. Men vi får likevel litt for ofte oppleve at det gamle grunneierpartiet lever i beste velgående. Et eksempel på det er partiets holdning til utvidelse av allemannsretten. Her seirer grunneierinteressene, slik de alltid har gjort i partiet. Da står partiet skulder ved skulder med Høyre og Fremskrittspartiet. Mitt spørsmål til Ragnhild Queseth Haarstad blir: Vil ikke en styrking og utvidelse av allemannsretten være et godt skritt i retning av et mer demokratisk samfunn, og også i tråd med de visjoner som Senterpartiet i dag prøver å styre etter? På andre områder har jo partiet i dag ingen problem med å gå på tvers av snevre næringsinteresser. Jeg håper holdningen til allemannsretten bare er noe «pillemusk» som sitter igjen fra gamle dager. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): La meg ta det siste først, nemlig det med allemannsretten og at Senterpartiet er et grunneierparti: I tilfelle må det være mange grunneierpartier i Stortinget i dag, i og med at det er et flertall som påpeker at det opplegget som departementet har foreslått, er det ikke grunnlag for å sette i verk nå. Vi har ikke den kunnskap i dag verken om tilgjengeligheten til eller interessen for jakt og fiske som vi trenger for eventuelt å gå til et slikt tiltak. Det vi har sagt fra flertallet er at den kartleggingen som alle organisasjonene, også Norges Jeger- og Fiskerforbund, har bedt om å få, må vi ha på bordet først, og så får vi vurdere hvorvidt det er nødvendig å gå til ytterligere tiltak for å sikre allmennhetens rett til jakt og fiske. Og la meg da minne om at de ulike fraksjoner i komiteen understreker at allmennhetens rettigheter ikke skal svekkes - tvert imot, de skal sikres. Jeg er litt overrasket over at Arbeiderpartiet kjører akkurat den runden når grunnlaget for å komme med det forslaget de har i budsjettet, er så dårlig saklig fundert. Så til dette at Senterpartiet er et radikalt parti. Ja, det er mulig det! Noen beskylder oss for det ene, og noen beskylder oss for det andre. Senterpartiets politikk ligger nedfelt i det programmet vi gikk til valg på, og det er det vi følger opp her i stortingsgruppa. Når det gjelder det som har skjedd på kraftsektoren tidligere, vil jeg bare minne om hva som nå ligger som en enstemmig komitemerknad når det gjelder behovet for å få en redegjørelse om norsk kraftpolitikk. Det gjelder også en vurdering av hvordan energiloven har virket, og ikke minst en vurdering av konsekvensene for norsk kraftmarked av utviklingen av eksportkontrakter og utvekslingskontrakter. Gunnar Fatland (H): Jeg vil gjerne rette søkelyset mot Senterpartiets budsjettpolitikk i forbindelse med dagens innstilling. Det er jo slik at Senterpartiet gir seg seiv et stort budsjettmessig armslag bl.a. gjennom å kutte i vedtatte investeringer i petroleumssektoren. Det fører til at Senterpartiet er i stand til å foreslå store bevilgningsøkninger på en rekke områder, som isolert sett kunne ha god nytte av slike budsjettøkninger. Men Senterpartiets petroleumspolitikk innebærer bl.a. lavere utvinningstempo, lavere investeringsnivå, som igjen vil føre til lavere aktivitetsnivå i hele petroleumssektoren, inklusive offshoreindustrien, færre sysselsatte, lavere statsinntekter fra petroleumssektoren og dermed også mindre evne til å bære mange velferdsgoder. Nå er det slik at Senterpartiet har skaffet seg dette armslaget bl.a. av reduserte investeringer blir også reduserte inntekter på statens hånd. Og mitt spørsmål blir: Når vil Senterpartiet begynne å føre en konsekvent budsjettpolitikk, der en både foreslår kutt og også reduserer inntektene for oljesektoren? Det har Senterpartiet hittil ikke gjort. De har fullt ut tatt i bruk de inntektene som flertallets petroleumspolitikk gir staten, og bruker disse krone for krone. Jeg har foreløpig ikke sett antydning til at Senterpartiet er villig til å ta konsekvensen av sin egen petroleumspolitikk gjennom også å senke inntektene på statens hånd. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg skal nå være så hensynsfull at jeg ikke forteller hva Høyre har redusert miljøbudsjettet med. Det kan vi komme tilbake til senere. Når det gjelder Senterpartiets budsjettopplegg, viser vårt alternative budsjett at vi har lagt fram et statsbudsjett med en bedre inndekning enn det f.eks. Regjeringen har lagt opp til. Det er mindre underskudd på vårt budsjett. Når vi reduserer investeringene i oljesektoren både til leiting og utvinning, har det sammenheng med at vårt budsjettforslag innebærer at vi øker investeringene i Fastlands- Norge. Jeg er enig i at det selvfølgelig på sikt kan få virkninger for sysselsettingen. Men la meg minne om at den største sysselsettingseffekten av investeringene i Nordsjøen er ikke ute på selve boreriggene, det er på oppdrag for industrien i offshorevirksomheten. Hvis noen skulle ha grunn til å være bekymret for sysselsettingsvirkningene i denne forbindelse, er det jo de som gikk inn for EØS-avtalen, som gjør at Norge har fratatt seg sjøl muligheten til å sikre oppdrag for norsk industri, og det er der vi har sysselsettingen, og det er der vi får de positive virkningene. Jeg er litt overrasket over at Høyre tar så lett på nettopp det som har gjort at vi har mistet det styringsredskapet som faktisk gjorde det mulig for oss å pålegge oljeselskapene å bruke norske bedrifter og norsk kompetanse. Bjørg Hope Galtung hadde har teke over presidentplassen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Ranveig Frøiland (A): Eg merka meg at komiteens leiar var oppteken av at vi skulle bruka pengar, og det er det ikkje vanskeleg å verta samde om eit langt stykke på veg, men det var ikkje eit ord om korleis vi skulle tena inn desse pengane og få økonomisk verdiskaping. petroleumsressursane på kontinentalsokkelen skal forvaltast med sikte på å sikra ei høgast mogleg verdiskaping. Samstundes må fellesskapet verta sikra ein stor del av inntektene frå verksemda på sokkelen. Når det gjeld den vidare utvinninga av ressursane på sokkelen, må rammevilkåra for denne verksemda vera tilpassa slik at samfunnsøkonomisk lønsemd vert sikra. Vi står no overfor ein situasjon der prosjekt på den norske sokkelen kan verta langt færre, og oljeprisane ein no ventar, er moderate. Då er det trong for å endra fordeling mellom stat og selskap. Regjeringa har difor gjort framlegg om tiltak som kan auka selskapa sitt økonomiske engasjement i samband med nye utbyggingar, utan at staten sine inntekter frå felt som allereie er i produksjon, blir reduserte. Noreg er i ein heilt unik situasjon, med alle dei naturressursane vi har. Reint vatn, fisk, olje og gass har gjort det mogleg for oss å halda på vår velstand og velferd. Vi er på veg over frå å vera ein oljenasjon til å verta ein gassnasjon. Det er bra både for nasjonaløkonomien vår og for miljøet vårt. Og vi har utvikla ein kompetanse og spissteknologi innan oljeverksemda vår som vi knapt kunne fabla om for 20 år sidan. Det er viktig at vi tek vare på det vi har skapt og har bygd opp. Difor må vi ha utstrakt leiteverksemd for å finna nye felt, vi må utnytta dei små marginale felta, og vi må byggja vidare ut. Rammevilkår og langsiktig planlegging er viktig for selskapa slik at dei framleis vil vera på sokkelen vår. Det har Regjeringa ivareteke med dei framlegga som det og vert eit fleirtal for i Stortinget i dag. At staten skal ha eit sterkt økonomisk engasjement i petroleumssektoren, er det brei semje om, men usemja kjem når det gjeld kor store investeringar vi skal ha med i dei årlege budsjetta. Frå Arbeidarpartiet si side meiner vi at det er dei planar som ligg føre når det gjeld utbyggingsvedtak, som skal gje grunnlaget for kva vi skal budsjettera med, og så er det dei konkrete utbyggingsvedtaka som fortel oss kva SDØE skal bidra med. SV og Senterpartiet reduserer investeringar og leiteverksemd med 1 milliard kr. Kvifor akkurat 1 milliard? Dersom ein vil gå mot eit heilt prosjekt, kan ein redusera investeringane med langt meir enn 1 milliard kr. Men som tidlegare hevda, er det dei konkrete prosjekta som betyr noko i forhold til investering. Senterpartiet har vore med på alle utbyggingsvedtak som har vore gjorde, seinare i dag er dei med på Ekofiskfelt-utbygginga. Og eg lurer på om det er Norne-utbygginga dei skal seia nei til ut på våren. For ein stad må det visast igjen at ein vil redusera utvinningstempoet. (Frøiland) Men hadde Senterpartiet og SV berre sagt nei til investeringar, så hadde det vore så. Men dei pengane som vi skal låna til neste års investeringar, dei bruker dei til drift av alle gode føremål på land. Dette er ikkje pengar vi har, det er monopolpengar, og underskotet i budsjettet vert i realiteten noko større. Norsk energi kan gjera Europa reinare. Vi kan hjelpa til med at bruken av gass i Europa vert større. Bruken av gass i Europa har auka frå om lag 3 pst. frå byrjinga av 1970-talet til om lag 17 pst. i dag. Samanliknar vi med kol, har gass mange positive miljøeigenskapar. I dag veit vi at fleire land subsidierer kol, medan dei legg skatt på bruk av gass. Ein av fordelane ved ein EU-medlemskap vil vera at vi kan koma i ein slik posisjon at vi kunne få direkte innverknad på utforminga av marknaden for ei av våre viktigaste eksportvarer. Når det gjeld miljøet, kan eg med ein gong slå fast at den globale fordelinga er djupt urettvis. Landa i nord har om lag ein femdel av verdas befolkning, medan vi har fire femdelar av inntektene. Vi står bak 70 pst. av energiforbruket i verda, 75 pst. av metallforbruket og 85 pst. av treforbruket. Eit nytt innhald i veksten må difor stå heilt sentralt når vi skal laga ein politikk for berekraftig produksjon og berekraftig forbruksmønster. Dette erkjenner nok stadig fleire land, men frå å erkjenna det til å gjera noko med det, er det ein lang og vanskeleg veg å gå. Min påstand er at skal vi få til naudsynte endringar, må det skje gjennom forpliktande samarbeid mellom landa. Dei største globale miljøproblema kan berre løysast gjennom eit tett og forpliktande internasjonalt samarbeid. Eg meiner at EU er ein viktig arena i tillegg til FN og andre internasjonale fora. Eg har alltid hevda at miljøet kan vi ikkje ordna med pengar åleine, det er like mykje lover og regelverk som skal til for å endra folks haldning til miljøet. Men la meg slå fast at pengar og er viktig. Difor tykkjer eg at budsjettet til Miljøverndepartementet i år er eit godt budsjett, her kan vi gå vidare på den lina vi har lagt oss på med omsyn til staten sin medverknad i høve til både friviljuge organisasjonar og andre statlege oppgåver. At vi i Noreg skal følgja opp Europarådet sitt vedtak om at 1995 skal markerast som eit europeisk naturvernår, er heilt naturleg. Det som og er fint, er at ein har kunna auka løyvingane slik at ein gjennom statlege tiltak kan støtta ein kampanje som dei friviljuge organisasjonane står for. A ta vare på det biologiske mangfaldet og styrkja allemannsretten er viktig i denne samanheng. Stortinget i 1986-87 då friluftsmeldinga vart handsama, for då slo ein fast at «det er en offentlig oppgave å legge forholdene til rette slik at jakt og fiske i fritida kan bli bedre utnytta innenfor økologisk forsvarlige former». Og vidare: «Det er ... et mål å arbeide for å øke jakt- og fiskemulighetene gjennom aktiv skjøtsel og forvaltning av ressursene, slik at flest mulig av de som ønsker det kan få mulighet til å utøve slik virksomhet.» Eg synest jammen det var godt sagt! Og miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har gjort ein flott jobb for å få dette til, til og med pengar på budsjettet til å utvida allmannsretten fann han - 17 mill. kr. Men då fann Senterpartiet tilbake til Høgre og grunneigarinteressene sine. Retten til eigedom er heilag for Senterpartiet. Men tenk om ein med statlege pengar kunne fått høve til å følgja opp kultiverings og tilretteleggingsarbeid i kalka vatn og vassdrag - ville ikkje det også bidra til at grunneigarane sine interesser vart ivaretekne? Eg er skuffa over Senterpartiet. Men eg vonar at det er håp for Kristeleg Folkeparti, og vil høyra med interesse på kva dei har å seia til dette seinare i dag. Når det gjeld påplussingar på budsjettet, er det vel ikkje nokon vi har høyrt så mykje rop frå som fartøyvernsenteret over den situasjonen dei har vore i dei siste åra. Vi kan ikkje ha det slik at vi kvar haust skal redda nokre båtar. Vi må få ein plan slik at vi kan prioritera kva staten skal vera med på. Det reknar eg sjølvsagt med at departementet kjem attende til i salderingsproposisjonen seinare i haust. For det er uheldig om Stortinget liksom skal byrja å redda enkeltprosjekt - det kan vi aldri gjera. Difor må det vera ein plan for kva vi skal gjera. Eg trur på langt nær staten kan vera med og redda alle dei båtane som ein gjerne skulle vore med og redda. Men vi må få ein plan for dette, slik at vi kan følgja ei prioritering i Stortinget. Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Arbeidarpartiet står bak, aleine og i lag med Sosialistisk Venstreparti. Presidenten: Ranveig Frøiland har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg skal begynne med det jeg kan være enig med representanten Frøiland i. Det er for det første nødvendigheten av å få en mer rettferdig fordeling mellom den rike og den fattige del av verden. miljøskader og er en så enorm belastning at vi før eller siden er nødt til å finne en måte å legge den om på. I motsetning til Frøiland er jeg ikke fornøyd med departementets budsjett. Tvert imot synes jeg det føyer seg bra inn i rekken av budsjetter vi har sett de siste åra. Jeg vil da få lov å peke på at den miljøårboka som kom fra Vestlandsforsking forrige uke, og som altså gav Dagens Næringsliv grunnlag for å betegne Norge som en «miljøsinke», bare bekrefter det mange har påpekt nå i lengre tid. Ikke minst de politiske ungdomsorganisasjonene har vært bekymret over at Regjeringens politikk de siste åra har ført til at Norge nå ikke lenger oppfattes å være en pådriver internasjonalt, og at Norge heller ikke oppfattes å være et foregangsland når det gjelder miljøpolitikk. Det er også, syns jeg, verdt å merke seg at Regjeringen og Arbeiderpartiet her i huset har valgt å støtte seg til Høyre og Fremskrittspartiet for å få igjennom sine budsjetter når det gjelder miljø. En kan si mye om Høyre, men å være noe særlig offensive på miljøområdet, er det vel ingen som har tillagt dem. Jeg har to spørsmål til Frøiland. For det første: Er representanten Frøiland fornøyd med den utvikling vi har sett de siste år, som altså nå gjør at Norge oppfattes å ha lagt seg nærmest i hvilestilling når det gjelder miljøpolitikk? For det andre: Hvis Frøiland ikke er fornøyd med det, hva vil da Frøiland gjøre for å påvirke Regjeringen til å legge opp til en mer ambisiøs miljøpolitikk, slik at vi igjen kan bli et foregangsland? Ranveig Frøiland (A): No om dagen kjem det så mange rapportar at eg veit ikkje kor mykje eg skal halda meg til dei. Eg opplever det ikkje slik at Noreg er ei miljøsinke, og eg trur ikkje det er så mange andre heller som opplever det når dei er ute. Det er så at vi gjerne skulle hatt pengar til enkelte budsjettpostar, slik som Senterpartiet, som har auka løyvingane til private organisasjonar veldig mykje, men det er vel ikkje det som tel i forhold til om Noreg skal vera ein spydspiss i miljøsamarbeidet. Eg opplever at Noreg er i forkant når det gjeld å prioritera miljøet, for det er mykje anna som er viktig for miljøet enn dette budsjettet på 2,5 milliardar kr. Der føler eg verkeleg at vi er med på å gjera noko - med lover og forskrifter, med avgifter, med alle ting som vi skal ta fatt i når det gjeld miljøet. A knyta miljøsatsingane opp til 2,5 milliardar kr på statsbudsjettet om vi er nøgde med utviklinga eller ikkje, det kan eg ikkje gjera. Eg meiner faktisk at vi er i forkant når det gjeld miljøarbeidet. ønskt meg meir på enkelte småpostar. Men vi i Arbeidarpartiet har altså eit ansvar for å ta heilskapleg omsyn. Vi veit at skal vi skapa arbeidsplassar i Noreg, må vi ha ei renteutvikling som er etter måten låg, vi må ha ei prisutvikling som er låg, og då må vi få ned underskotet på budsjettet vårt. Det er den viktigaste oppgåva vi står framfor. Det kjem då gjerne til å gå ut over nokre småpostar. Senterpartiet har jo veldig mange påplussingar, men jammen går det mykje til private organisasjonar - dei gjer eit særs godt arbeid, men det er ikkje dei som er spydspissen i miljøarbeidet. Eva R. Finstad (H): Representanten Frøiland var opptatt av at alle som ønsker det, skal kunne jakte og fiske. Hun var faktisk veldig begeistret for miljøvernministerens forslag. Da regner jeg med at representanten Frøiland kan påvise at det virkelig er slik at det er mange som ikke får anledning til å jakte og fiske, som ønsker det. Bergan-rapporten viser det ikke. I våre trakter har arbeiderpartiavisen Glåmdalen gått ut og spurt hvordan det er - og de som ikke jaktet og fisket, gjorde det ikke, fordi de ikke ønsket å gjøre det. Så vil jeg også spørre Ranveig Frøiland om hun ikke mener det er viktig med nisjenæringer i landbruket. Landbruksministeren har jo gått ut og sagt at det er nødvendig med nisjenæringer. Særlig jakt og fiske er en viktig nisjenæring, det kan bety inntekter for landbruket som det har stort behov for. Mener representanten Frøiland at det ikke er riktig å skape nisjenæringer i landbruket? Dessuten burde arbeiderpartirepresentanten være oppmerksom på at kalking i seg seiv medfører at man får større adgang til fiske i de forskjellige områder, for når man kalker, går man inn i et samarbeid som også medfører at allmennheten får adgang til å fiske. Ser ikke representanten Frøiland at det å kalke kan være et vel så godt middel for å oppnå større adgang for allmennheten til å fiske? Ranveig Frøiland (A): Når det gjeld miljøbudsjettet, må eg få minna om at det som Høgre har gjort i denne samanhengen, er å redusera med 112 mill. kr. Så her ville det ikkje verta mykje miljøarbeid verken frå den eine eller andre sida dersom Høgre sitt budsjett hadde vorte vedteke. Det vert det heldigvis ikkje, og difor forstår eg godt at representanten Finstad ikkje kom inn på dette. Eg synest faktisk at ålmentas rett er veldig viktig. No vart det vist til Bergan-utvalet si innstilling, og då kan vi visa til at det er stor etterspørsel etter småvilt- og storviltjakt. Eg trur ikkje vi skal overlata dette til undersøkingar i avisene. ønskjer å nytta denne retten, men då må det liggja til rette for at ein skal kunna gjera det. Bergan-utvalet viser til at både i Østfold, Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane er det vesentlegaste utmarksarealet ikkje gjort tilgjengeleg for ålmenta. Derfor rår dette utvalet til fleire tiltak for å betra folks adgang til jakt på privat grunn. Eg ser at det er behov for nisjenæringar for landbruket. Men i denne samanhengen trur eg vi kan ivareta begge delar, og difor var det viktig det signalet som vart gitt frå statsråden, at no går ein inn og prøver å få til private avtalar. Vi skal ikkje oreigna noko, vi skal ikkje gå inn og ta noko frå nokon. Men vi skal gjera utmarksareala meir tilgjengelege, og det kan ein bruka offentlege midlar til. Det er det Høgre i lag med Senterpartiet seier nei til i dag. Eg er ikkje forundra over det når det gjeld Høgre, men eg er meir forundra når det gjeld Senterpartiet. Einar Steensnæs (KrF): Neste år er utpekt som Det europeiske naturvernåret. Det er en god anledning til å profilere og markere vilje til å satse på miljøvern i bred forstand, ikke bare innenfor et smalt felt, men over ulike områder som har betydning for en bærekraftig utvikling. Det gir liten mening å satse på et klassisk naturvern hvis vi ikke i den andre enden også er villig til å motvirke utslipp og forurensning som kan spenne ben under satsingen på naturvernet. Innen miljøvernet gjelder i høyeste grad regelen om at lenken ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Kristelig Folkeparti er ikke imponert over dette miljøbudsjettet. Det er kutt stort sett over hele linjen. Jeg for min del er redd for at Regjeringen bruker Det europeiske naturvernåret som et slags fikenblad ved å vise til satsing på det klassiske naturvernet. Og de er ganske høyrøstet i sin selvros på dette feltet. Atskillig mer lavmælt er Regjeringen og Arbeiderpartiet når det f .eks. gjelder tiltak for rensing og kontroll av utslipp. Fikenbladet kan på ingen måte skjule den åpenbare mangel på finansiell oppfølging av de bestemmelser og pålegg som er gitt til kommunene når det f.eks. gjelder kjemisk utslipp av kloakkutslipp. Alle tettsteder med over 5 000 personenheter er nå pålagt slik rensing med bestemt tidsfrist. Det setter veldig mange kommuner i en svært vanskelig situasjon. Mange av disse kommune er blitt stilt i utsikt støtte for å gjennomføre tiltak som til dels er svært kostbare. Men pengene kommer ikke. Også i 1995 vil tilskudd til kommunale avløpstiltak bli redusert. Kommunene føler seg narret, og de spør: Hvordan skal dette tolkes? revurdere det rensekrav de har pålagt kommunene? Eller vil de revurdere tidsfristen for gjennomføringen av slike pålegg? Ranveig Frøiland (A): Representanten Steensnæs seier at dette med klassisk naturvern er eit slags fikenblad. Vi synest det er viktig at det vert prioritert. Det er ikkje sant at det er kutt over heile linja - det er faktisk eit lite pluss på Miljøverndepartementet sitt budsjett i år. Eg har sagt før at eg kunne ønskt enkeltpostar større, men det er heilskapen i budsjettet - som og Steensnæs kjenner til - vi må ivareta når det gjeld underskotet. A få til ei berekraftig utvikling er eg heilt samd i er viktig, så vi må sjå både på innhaldet i veksten og på produksjonsmønsteret vårt. Når det gjeld reinsing av kloakkar, er det reduksjon av nitrogenutsleppet som har vore det viktigaste pålegget frå departementet si side i samband med byggjing av reinseanlegg. Vi i komiteen har og sagt at ein må sjå på om fleire kommunar kan gå saman om å dekkja desse utgiftene. Til dømes vert ein kommune som ligg ved enden av ei elv, pålagd å byggja reinseanlegg, men det kan vera mange kommunar oppover langs elva som slepp ut kloakk, og som burde ha vore med og teke ein del av kostnadene. Vi ber departementet sjå på om det ikkje går an å gjera noko med det. Men eg vil seia at reinseprogrammet vårt må gå vidare - det er heilt klart. Vi kan ikkje stoppa dette, for både Nordsjøavtalen og direktiv ligg der. Vi må gjera kva vi kan, og kommunane har og eit ansvar. Ein må sjå på avgiftene, for det er ikkje slik at ein berre skal sjå på prosentauken på avgiftene som kvar innbyggjar har, for mange kommunar har låge avgifter. Ein må sjå på heilskapen i dette og kva det fører til. Vi har ikkje tenkt å redusera ambisjonsnivået med denne reinseplanen. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Gunnar Fatland (H): Høyre har også i årets budsjettarbeid lagt stor vekt på å bedre balansen mellom statens utgifter og inntekter. Seiv om mange ikke liker å bli minnet om det, så er en slik budsjettpolitikk det viktigste enkeltbidrag både til en bærekraftig utvikling og til en rettferdig fordeling over generasjonsgrenser. Lånebasert velferd er en falsk velferd, en politisk «narresmokk» som over tid skaper flere problemer enn den løser. Derfor har Høyre i sitt samlede økonomiske opplegg for 1995 tatt disse problemstillingene på alvor gjennom en kombinasjon av redusert offentlig vekst på flere utgiftsområder kombinert med stimuleringstiltak for økt verdiskaping på andre budsjettområder. Budsjettbehandlingen i energi- og miljøkomiteen har dette året vært svært udramatisk, udramatisk fordi den største verdiskapingssektoren, petroleumsbransjen, ble grundig debattert på grunnlag av St.meld. nr. 26 tidligere i år, dernest fordi den andre store verdiskapingssektoren, kraftsektoren, vil bli gjenstand for en egen debatt på nyåret. Og sist, men ikke minst, den nyorientering som Senterpartiet og i noen grad også Kristelig Folkeparti står for i petroleumspolitikken, er alt etablert som en politisk realitet. Et fortsatt rimelig utvinningstempo og ivaretakelse av verdiskapings- og sysselsettingshensyn i petroleumssektoren må nå garanteres av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet alene. De andre partienes bidrag ser vi først når det gjelder å bruke inntektene som følger som en konsekvens av flertallets olje- og gasspolitikk. Jeg ser frem til den dagen da Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti ikke bare gir seg seiv stort budsjettmessig armslag gjennom å kutte i vedtatte investeringsplaner, men også tar budsjettmessig hensyn til konsekvensene av egen politikk på budsjettets inntektsside. Da først blir disse partienes budsjettpolitikk troverdig. Man kan ikke senke oljetempoet og kutte investeringene uten samtidig å ta konsekvensene av økt arbeidsledighet og lavere inntekter til staten og dermed til statens reduserte evne til å bære velferdsordningene. Jeg konstaterer videre at det ikke er økt internasjonal konkurranse, ikke et eventuelt EU-medlemskap som truer norske arbeidsplasser innen petroleumssektoren og offshoreindustrien. Den eneste reelle trussel ligger i om særlig Senterpartiets og SVs petroleumspolitikk av en eller annen grunn skulle få flertall i denne sal. En må undre seg over hvor lenge Senterpartiet vil leve i sitt selvkonstruerte selvbedrag om at norsk offshoreindustris fremtid er avhengig av den beskyttelse de fikk for 10-15 år siden. 70 offshoreindustribedrifter har nettopp avsluttet sin egen EU-analyse og samtlige har konkludert med at næringen er tjent med at Norge er en del av EØS-området og at Norge blir EU-medlem. Jeg tror at disse bedriftene har bedre oversikt over hva som tjener industriens egne interesser enn Senterpartiet har på dette området. Før jeg forlater den petroleumspolitiske arena i dette innlegget, vil jeg si litt om oppfølgingen av det kompromiss som Høyre og Arbeiderpartiet inngikk i forbindelse med behandlingen av petroleumsmeldingen. Jeg er tilfreds med at Regjeringen aktivt har fulgt opp intensjonene i kompromisset både hva gjelder nye miljøundersøkelser i Skagerrak og endringer i glideskalapolitikken. er fortsatt at glideskalaordningen har overlevd seg seiv og burde vært avviklet, slik vi også foreslo senest i finansinnstillingen. Men med det utgangspunkt regjeringspartiet hadde, nemlig å videreføre glideskalaordningen i henhold til tidligere praksis, er det opplegget som Regjeringen nå har foreslått, et viktig skritt i riktig retning og får derfor Høyres subsidiære støtte. Med den pragmatiske holdning som er utvist i denne saken, vil det være en god oppfølging dersom departementet også utviser betydelig pragmatisme og fleksibilitet når det gjelder om og eventuelt i hvilken grad glideskala skal eller bør utøves for de seks navngitte utvinningstillatelsene som fortsatt beholder glideskalabestemmelsene. I tråd med Høyres syn om en generelt lavere direkte statsdeltakelse i petroleumssektoren vil vi også støtte forslag til fullmakt som Regjeringen ber om når det gjelder salg av SDØE-andeler. Jeg har også merket meg at Senterpartiet i forslags form pålegger Regjeringen å tildele kraft på spesielle vilkår til Hafslund Metall. Høyre håper selvsagt at bedriften får en tilfredsstillende løsning på sitt kraftbehov. Bedriftens hovedaksjonær eier også kraftproduksjon, som i seg seiv burde være en garanti for en god løsning. Det behøver selvsagt ikke utelukke at f.eks. Statkraft kan være et alternativ. Men i forhold til St.prp. nr. 104 for 1990-91 er det faktum at Senterpartiet seiv står bak både premisser, intensjoner og de konkrete vedtak knyttet til St.prp. nr. 104. Det blir derfor svært søkt når Senterpartiet bruker St.prp. nr. 104 som ryggdekning for sitt forslag om tildeling av kraft. Det er et faktum at Senterpartiet så sent som i november 1991 gav departementet fullmakt til å avgjøre slike tildelinger. Denne fullmakten er ikke trukket tilbake. Derfor er Senterpartiets forslag i strid med egen politikk på dette området, og en behøver ikke være spesielt fantasifull for å tenke seg hvorfor forslaget likevel blir fremmet. Når det gjelder Miljøverndepartementets budsjett, vil Eva Finstad komme inn på ulike miljøpolitiske spørsmål i et senere innlegg. Jeg vil likevel få komme med et par prinsipielle betraktninger. Den første gjelder sammenhengen mellom offentlige budsjetter og en god eller dårlig miljøpolitikk. For mange i denne sal settes det likhetstegn mellom størrelsen på offentlige bevilgninger til miljøformål og graden av miljøpolitisk suksess. Det kan være slike koblinger på spesielle områder. innsats forflyttes fra statens miljøbudsjetter til ordinære private og offentlige investeringsog driftsbudsj etter uten egen miljømerkelapp. Det samme gjelder konsekvensene av prinsippet om at forurenser betaler. Når dette prinsippet implementeres i miljøpolitikken, blir konsekvensene nødvendigvis at utgiftsposter på de statlige budsjetter reduseres. Derfor er det snarere et uttrykk for at flere miljøpolitiske mål er i ferd med å bli nådd når Miljøverndepartementets budsjett nå reduseres, og ikke et signal om en svekket miljøinnsats. Et annet forhold som illustrerer behovet for edruelighet også i miljøpolitikken, er den faglige tvil som etter hvert reiser seg når det gjelder kloakkrensetiltak og oppfyllelse av Nordsjøavtalen. Dersom det viser seg at denne tvilen er berettiget, må vi dessverre konstatere at vi politisk har gått på en miljøpolitisk utgiftsmine som får Mongstad-skandalen til å bli en parentes i sammenligning. Dersom mesteparten av de rensetiltak i størrelsesorden 10-15 milliarder kr. som planlegges gjennomført og dels er gjennomført, viser seg å være miljøpolitiske symbolinvesteringer, da har vi skapt et betydelig troverdighetsproblem som ikke tjener miljøsakens anseelse. Jeg har for min del ingen forutsetninger for å konkludere i dette spørsmålet i dag, men vil gjerne understreke at miljømerkelappen ikke må tillates misbrukt verken i forhold til offentlige budsjetter eller i privat sektor. Til slutt vil jeg få lov å ta opp en del forslag som er inntatt i innstillingen. Det gjelder både de forslag Høyre har fremmet alene, og de forslag vi har fremmet sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Fatland har teke opp dei forslaga han refererte til. Det vert replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Vi har nå en tid opplevd at Høyre har prøvd å gjøre seg grønnere enn vi her i salen har grunn til å tro at de er. Det har også Høyres budsjettforslag vist. Deres forslag innebærer et kutt på 112 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. I innstillingen ser vi at Høyre foreslår et kutt på hele 40 mill. kr i overføringene til miljøvern i kommunene. Dette går ut over ansettelse av miljøvernledere i kommunene. Miljøvernlederne vil kunne løfte opp miljøarbeidet i den kommunale sektor. Faktisk har mange nå valgt å tilsette miljøvernledere i rådmannens stab. Dette betyr et løft i den lokale miljøpolitikken. Syns ikke Høyre det miljøvernarbeidet som skjer lokalt, er viktig, og at dette er en god og riktig miljøpolitikk? Så har jeg et spørsmål til representanten Fatland i forbindelse med Høyres generelle merknader. Det blir i merknadene vist til at vi på nyåret får framlagt en stortingsmelding om innenlandsk bruk av gass. Høyre mener spørsmålet om innfasing av et norsk gasskraftverk må få sin prinsipielle avklaring dag. Vi vet alle her i salen hvilke problemer bygging av et gasskraftverk medfører nasjonalt på miljøsiden. Norge er nå en gang kommet i den situasjonen at vi har forpliktet oss til å stabilisere C0 2 -utslippet på 1989-nivå. Hvordan skal vi da håndtere det at et gasskraftverk medfører en økning i utslippet av C0 2 på ca. 7 pst.? Skal vi oppheve vår målsetting? Jeg syns i hvert fall det ville være veldig interessant å få høre hvilke tanker Høyre gjør seg om dette. Hvilke tiltak ser Høyre for seg at vi skal iverksette nasjonalt for å kunne tåle utslippene fra et gasskraftverk som vi alle kanskje gjerne skulle ha sett bli bygd - hvis vi da ikke er så heldige å ha fått et internasjonalt avtaleverk som gjør det mulig, og som stiller saken i et helt annet lys? Gunnar Fatland (H): Det er riktig at Høyre har foreslått et kutt i overføringene til kommunesektoren når det gjelder tilskudd til ansettelse av miljøvernledere. Vi har foreslått en begrensning på maks 200 000 kr i statstilskudd til hver slik stilling. Det fører til en reduksjon i de statlige overføringer på 40 mill. kr. Det er vår oppfatning at miljøansvar ikke bare er et statlig ansvar, men også et kommunalt ansvar, og - ikke minst - et personlig ansvar for den enkelte innbygger i kommunene. Vi mener derfor at miljøarbeidet, i likhet med når det gjelder de krav som stilles til næringslivet, ja til oss alle, må integreres i all planlegging, i alle investeringer, på alle nivåer i samfunnet, og ansvaret - også det økonomiske - bør så langt som mulig ligge på det nivå der arbeidet skal utføres. Så her er det et spørsmål om hvem som skal ta de økonomiske konsekvenser - om det er staten, eller om det er kommunesektoren. Vi har også på dette området valgt å ville overføre en større del av det økonomiske ansvar til kommunesektoren. Det har ingenting med det å gjøre at vi ikke syns miljøarbeidet lokalt er viktig. Hele vår filosofi tar jo utgangspunkt i betydningen av å få bort underskuddet på statsbudsjettet. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er det å fjerne underskuddet det beste bidrag både til en bærekraftig utvikling og til en rettferdig fordeling over generasjonsgrenser. Når det så gjelder gasskraftverk, skulle jeg gjerne hatt mer tid til å snakke om det. Det er riktig at vi nasjonalt kan få visse økninger av C0 2 -utslippet. dersom denne kraften eksporteres til land som har mer forurensende elproduksjon, blir nettobidraget for miljøet i Europa som region klart positivt. Berit Skaug (Sp): I forbindelse med den pågående EU-debatt har Høyre bidratt med sitt miljøargument. Gjennom store avisannonser med fryktinngytende bilder - som faktisk viste seg å være fra et kullkraftverk i Tyskland - har Høyre argumentert for et norsk medlemskap i EU og for nødvendigheten av medlemskap for at vi liksom skal få en miljøpolitikk som det svinger av her hjemme. Denne argumentasjonen kommer imidlertid i et merkelig lys når vi beveger oss bort fra slagordene og over på realitetene. I det budsjettet som vi i dag behandler, foreslår Høyre store kutt i Miljøverndepartementets budsjett alene på hele 127 mill. kr utover Regjeringens forslag. Det kuttes på miljøvern i kommunene, på miljøvernavdelingene, på forskning, Direktoratet for naturforvaltning, SFT osv. Budsjettforslaget fra Høyre er en god oppfølger av det de har foreslått i de senere år. Det er ikke min mening å virke bekymret på vegne av partiet Høyre, men det er jo grunn til å spørre: Hvordan kan Høyre forlange troverdighet i miljøpolitikken og i EU-argumentasjonen når de kutter så sterkt på miljøarbeidet her hjemme? Er det sånn at vi nå skal få se Høyres sanne miljøpolitikk, at de faktisk syns det er for mye miljøpolitikk og for mye satsing på miljøvern i Norge? Eller er det rett og slett sånn at Høyre prøver å bruke miljøet som et alibi for at de ellers skal få gjennomført det som er god høyrepolitikk, gjennom EU-medlemskap? Gunnar Fatland (H): La det være hevet over enhver tvil at Høyre oppriktig mener at vi i miljøpolitikken, innenfor det området som tydeligere enn de aller fleste områder representerer grenseoverskridende problemer, trenger EU som et verktøy for å nå de mål som det er umulig å nå gjennom en nasjonal politikk isolert sett. Vi er betydelig bekymret over den miljøsituasjonen og de truslene vi ser på Kolahalvøya. Og det er helt åpenbart for oss at norsk innsats her er viktig, men den er langt fra tilstrekkelig. Vi er nødt til å ha de økonomiske ressurser i ryggen som EU representerer, og få EU engasjert i disse miljøproblemene dersom vi skal ha noen som helst sjanse til å få løst dem på en forsvarlig måte, så der har vi god samvittighet for vårt engasjement. Det er jo beklagelig at f.eks. Senterpartiet ikke deltar med samme iver som Høyre på et så alvorlig og viktig område som dette. Når det så gjelder våre kutt på de nasjonale miljøbudsjetter, var jeg inne på det i mitt hovedinnlegg. Dette er nok et eksempel på hvordan flere i denne sal, inklusiv Senterpartiet, faktisk måler miljøinnsatsen i offentlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fordi en gjennom regelverk og lover har pålagt næringslivet og andre å ta miljøhensyn både i planlegging og investeringer, er miljøinnsatsen heldigvis flyttet fra de offentlige budsjetter og dit den hører hjemme, nemlig i de løpende driftsbudsjetter og de løpende investeringsbudsjetter både i offentlig og privat sektor. Og der gjør de miljøjobben uten å ha miljømerkelappen på seg. Dette er altså nok et eksempel på hvordan Senterpartiet inngår i den gruppen som bruker offentlige bevilgninger over statsbudsjettet som en målestokk for innsatsen, og ikke ser på de resultatene som faktisk oppnås. Eva Heir (SV): Høyres miljøpolitikk har kanskje for lite omfang til å bli spesielt lagt merke til. Da er det klart at når Høyre bruker miljøargumentet i sin EU-kamp, blir det sett på - og da med kritisk blikk. Jeg vil derfor gå litt inn på nettopp det søkelyset som Høyre har rettet mot atomtrusselen fra Kola. I og for seg var annonsen bra, siden den viste oss så tydelig at det er problemer som venter på sin løsning. Men både bilde og budskap ble vel noe malplassert. Bildet fra et østtysk varmekraftverk har vi hørt mye om, men vi har til gjengjeld hørt lite konkret om hva EU har av tiltak for å fjerne atomtrusselen i nord eller av andre miljøspesifikke tiltak. Det programmet som er lagt for å ruste opp kjernekraftverk i østlige områder, er jo en lang prosess, med politiske og økonomiske betingelser fra EU som det vil ta tid å innfri - og tid har vi i hvert fall ikke nok av. Og seiv om EU-kommissæren Paleokrassas vil bruke opprydding på Kola som lokkemat for å få Norge inn i EU, er det ikke kommet flere miljøplaner på bordet fra den siden. Siden Høyre nå har annonsert sitt engasjement i nettopp disse miljøproblemene, har jeg lyst til å spørre: Har Høyre tenkt å vente på EU i denne saken? Hvorfor ble ikke miljøproblemene på Kola prioritert av Høyre i årets miljøbudsjett eller øremerket gjennom andre østbevilgninger fra Høyres side? Gunnar Fatland (H): Det er svært tydelig at både Senterpartiet og SV føler et betydelig übehag over at Høyre har vært pådriveren når det gjelder å rette søkelyset mot de svært alvorlige miljøproblemene som Kola-området representerer. er så godt belyst fra Høyres side så mange ganger, er uttrykk for svært dårlig samvittighet fra de andre partiene for at de seiv har vært så passive og ikke vært villige til å støtte det engasjementet som Høyre har utvist på dette området. At bildet som var en illustrasjon på hvilke miljøtrusler det er snakk om, var fra et østtysk varmekraftverk, trekkes stadig fram som om det skulle være noe viktig. Jeg går ut fra at f.eks. SV er såpass orientert at de har en viss oversikt over hvilke miljøproblemer som faktisk fins på Kola, og at de ikke er nødt til å bli måtet med avisbilder for å få et inntrykk av hva som faktisk er problemstillingen der. Så reises spørsmålet om Høyre har tenkt å vente på EU. Da må jeg for det første få vise til det initiativ Syse-regjeringen tok til en innsats og bevilgninger til miljøtiltak i denne regionen. I tillegg har vi i forbindelse med årets budsjettbehandling på Utenriksdepartementets budsjett også bidratt med forslag om økninger, som representanten Heir helt sikkert er klar over. Og bare for å konkludere: Disse spørsmålene som blir rettet til oss, har vi svart på en rekke ganger. Det er først og fremst et uttrykk for dårlig samvittighet, etter min oppfatning, fra de partiene som har vært så passive i en så viktig sak. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Eva Heir (SV): 1995 er naturvernår. Dette blir behørig markert i Regjeringens budsjettforslag, og komiteen er enig i det. Men 1995 er definitivt ikke noe mil jø vern - år. Tre år etter Konferansen for miljø og utvikling er forslaget til miljøbudsjett med respekt å melde et sørgelig kapittel. Miljøorganisasjoner har for lengst utropt Norge til miljøsinke, som vi har hørt, og mange har merket seg hvor raskt det gikk å utvikle - eller avvikle - foregangslandet Norge til noe helt annet i miljøspørsmål. Fra forskerhold har vi sett noen vurderinger av Norges posisjon i forhold til EU i løpet av denne perioden, de siste tre år. Fridtjof Nansens Institutt har også meldt at så EU-tilpasset som Norge er i miljøpolitikken, er det veldig lite som skiller, takket være den nedgangen vi har sett i de siste tre år. Når miljøvernminister Thorbjørn Berntsen er skuff et over sin britiske kollega Gummer - som det så parlamentarisk ble uttrykt til pressen i høst - skal han også vite at mange har uttrykt både skuffelse og fortvilelse over nok et dårlig år for miljøvernet i Norge. budsjettene, og å skape arbeidsplasser. Miljøverndepartementets budsjett er plusset på med 30 pst. i tråd med denne målsettingen. Denne økningen ville medføre vekst i miljøtiltak, i sysselsetting og i lokal virksomhet. Alle gode ting er tre. Følgen av å satse så sterkt på miljøvekst er naturligvis at andre områder er blitt beskåret. SV har ikke drevet noen overbudspolitikk, men har prioritert miljøet sterkt innenfor rammene for årets forslag til statsbudsjett. Budsjettforslaget for energisektoren er et av de områdene vi har ønsket å redusere. SV hører med til den fraksjonen som ikke vil bruke penger på leteboring eller seismiske undersøkelser i sårbare områder. Kystnære feiter i Skagerrak, på Mørekysten og på Nordlandskysten samt i Barentshavet skal få ligge i fred for oss. I dette ligger det selvsagt en risikovurdering fra SVs side når det gjelder forurensningsfaren. Men det handler også om å dempe veksten i den norske olje- og gassproduksjonen før volumet blir så stort at man er tvunget til å åpne og drive stadig mer risikable feiter. Hvis vi kommer så langt, er oljeavhengigheten vår total. Det skjer en urovekkende utvikling i statens engasjement på oljesektoren. Ordet «avvikling» kan vel være på sin plass også her, for det dreier seg om å frafalle statens rettigheter til å øke sin andel i framtidige oljeinntekter, fra noen feiter i hvert fall, såkalt glideskala. Det dreier seg også om salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement. Det ser ut som begynnelsen på privatisering av oljeog gassvirksomheten. Ifølge pressen begrunner nærings- og energiministeren denne nye politikken med at oljeselskapene skal få bedre rammevilkår. Men hva får så staten? Ikke annet enn mindre inntekter fra olje og gass i årene som kommer, ser det ut til. Det er Høyre og Arbeiderpartiet som er pådrivere i denne liberaliseringen. Det rimer utrolig dårlig med den bekymringen disse partiene legger for dagen når det gjelder framtidig budsjettbalanse og velferd for kommende generasjoner. For her teller jo hver million! Energiøkonomisering blir også overlatt til markedsøkonomiske vurderinger av de samme partiene. Det som gjenstår av forslag til bevilgninger på dette kapitlet, er mindre beløp til opplærings- og informasjonstiltak. Norge er en av de store energisløserne i verden, samtidig som vi vet at det er nødvendig å redusere energiforbruket vårt ut fra et globalt utviklingsperspektiv. Mange kommunale bygg kunne med fordel gjennomført enøktiltak, men vi vet at det ikke er rom for slike tiltak på kommunale budsjetter. bevilgningene til energiøkonomisering, både til kommunale og fylkeskommunale bygg og til enøktiltak generelt. I et nyliberalt og ganske så überegnelig kraftmarked er det nå forventet at prisen på vannkraft vil stige med økt krafteksport, bl.a. Skal vi hindre at forbrukerne går over til oljebasert energi, er det nødvendig å framskaffe billig vannkraft. Energiøkonomisering har fordeler ved å gi billig kraft, gi arbeid til flere og skape virksomhet i distriktene. Det er bare å beklage at Regjeringen overlater dette mulighetenes område til lønnsomhetsbetraktninger når vi kunne trenge en offensiv holdning og handling. Det samme gjelder miljøteknologi, som kunne ha blitt et reelt satsingsområde. Regjeringen ønsker ikke å satse, og det er langt mellom de næringslivsledere som klarer å fange opp mulighetene og tenke nytt - EU eller ikke EU. Både miljøforsking og produktutvikling på miljøområdet vil være avhengig av statlig innsats for å utnytte de mulighetene som ligger i egen kompetanse og i behovet for miljøtiltak hjemme og ute. SV har lagt inn satsingsmidler, og både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er med langt på vei. Miljøorganisasjonene er miljøsakens beste forbundsfeller. Men støtten til det viktige arbeidet som organisasjonene gjør for å spre informasjon og for å skape forståelse for miljøvern, minker reelt år for år. Det frivillige arbeidet som utføres av ulike organisasjoner, øker effekten av miljøtiltak som myndighetene setter i verk. Mange av disse organisasjonene har bidratt til å sette en rekke sentrale miljøspørsmål på dagsordenen. Kompetansen som de har opparbeidet på miljøvern både i teori, i praksis og i strategi, må etter mitt skjønn verdsettes høyere. Konkret må det innebære større bevilgninger for ikke å svekke det frivillige miljøarbeidet. Kulturvern er en del av det store frivillige arbeidet som gjøres over hele landet. Særlig kystkulturens talspersoner har latt høre fra seg i budsjettprosessen. Det har vært en glede å bidra til bedre økonomisk fundament for denne og for andre virksomheter som tar vare på kulturarven vår. SV ønsker også å styrke innsatsen for vern av arbeiderkulturen. Det haster nå, mens anlegg og gjenstander ennå fins fra den tida man bygde landet og bar det fremad. Det er et gap mellom behov og bevilgninger på de områdene der kommunene har medansvar for miljøarbeid. For ikke lenge siden ble Kommune-Norge utpekt som hovedaktører i Regjeringens miljøsatsing. Men dette budsjettforslaget oppviser reduksjoner på opptil 43 pst. kommunetiltak. Statens forurensningstilsyn har det overordnede ansvaret for avfalls- og spesialavfallshåndtering, opprydding på avfallsdeponier og teknologiutvikling på denne typen miljøtiltak, men står igjen med drastisk redusert budsjett. Regjeringen har dermed overlatt til kommunene å finansiere denne viktige oppgaven. Hvis dette bunner i et ønske om å øke avgiftsnivået i kommunene, så er det å tøye strikken mot bristepunktet. Samme sak gjelder for vann-, miljø- og avløpstiltak. Her har kommunene som skal oppfylle Nordsjøavtalen på statens vegne, allerede nådd en grense, og det er ikke å undres over at man leter etter måter å unngå de dyreste rensekravene. Debatten om nitrogenrensing får full mening når vi innser at kommunene rett og slett ikke makter å bære utgiftene til fullrensing etter Nordsjøavtalens spesifikasjonen SV mener at det er urimelig å fremme krevende nasjonale målsettinger uten å bidra økonomisk. Derfor har vi lagt inn mer enn en dobling av statlige midler i vårt budsjettforslag. Med det vil vi også streke under betydningen av å overholde Norges forpliktelser overfor internasjonale miljøavtaler. SV har også funnet det nødvendig å doble midler til kalking av vassdrag. Likevel er det langt igjen før det anslåtte behovet for kalking er dekket. Forsuringen øker i omfang, og det er bokstavlig talt livsviktig å nøytralisere denne miljøødeleggelsen der den er begynt å melde seg. Men det er like viktig å opprettholde det store arbeidet som stadig gjøres i de sørlige fylkene, og som har vist oss at det nytter. I dette tilfellet har jeg sikkert mange meningsfeller når jeg sier ja takk, begge deler. Da gjenstår det å bevilge tilstrekkelige midler så man unngår å sette områder med kalkingsbehov opp mot hverandre. Dette budsjettarbeidet har også vist at det nytter - av og til. Denne gangen ble det gjennombrudd for vårt forslag om å bevilge midler til Jærvassdraget. Kanskje kan Nidelva bli det neste? Med et forestående byjubileum ville det være en forbilledlig bursdagspresang til Trondheim å bidra til et rent og trivelig miljø langs Nidelva - som ikke lenger er så vakker. Nå trengs det en innsats mer en noen gang i forhold til de alvorlige miljøproblemene på Kola. Som selvstendig nasjon må Norge igjen bli et foregangsland - det haster i nord! Presidenten: Det vert replikkordskifte. Bent Hegna (A): Det er nesten forunderlig å høre den slags beskrivelse av Norge som SV kommer med. elendighetsbeskrivelsen tror jeg ikke det er mange som kjenner seg igjen i. Det som er veldig pussig, er at komiteens leder sa i sitt innlegg, og nå gjentar SV det, at Norge skal være en miljøsinke, at vi skal ligge langt etter alle andre land i Europa. Samtidig leser vi i dag i avisene at Nei til EU har hatt en såkalt ekspert fra et eller annet EU-land på besøk, og han hevder at Norge må redusere sin miljøstandard dersom vi blir medlem av EU. Vi får ikke lov til å beholde de høye kravene vi har i dag. Da blir det en litt merkelig problemstilling, og et spørsmål til SV: Hvor er Norge så mye dårligere enn alle andre, på hvilke områder er det vi er en sinke, og hvilke standarder er det vi må senke, siden vi allerede i utgangspunktet er så dårlig, dersom vi blir medlem av EU? Det er det ene spørsmålet. Samtidig som SV øker bevilgningene til miljøtiltak over hele fjøla, skal vi kutte dramatisk i oljeinvesteringene. Vi skal kutte der hvor vi får inntekter til å gjennomføre investeringer på miljøsiden, og da er det andre spørsmålet mitt: Ser ikke SV at miljøtiltak vil koste penger, og at vi må finne penger til disse tiltakene et sted? Og spørsmålet blir da: Hvordan skal vi klare å finansiere alle de gode ønskene? Eva Heir (SV): Elendighetsbeskrivelse er det vel neppe når man konstaterer at det har vært nedgang i miljøinnsatsen i Norge. Det har latt seg avlese i budsjettallene på Miljøverndepartementets budsjett siden 1991, altså siden budsjettet for 1992, med en krapp nedgang og deretter en utflating, og det er på den flaten vi befinner oss i dag. Dette har tydeligvis virkninger der miljøarbeid drives ute i felten, siden de som driver dette arbeidet i miljøvernorganisasjoner, nå har registrert at Norge faktisk har sakket akterut i betydelig grad i forhold til den framdrift og den innsats som ble gjort. Miljøarbeidet spenner over et bredt spekter, fra å plante trær i nærmiljøet til å lage internasjonale miljøavtaler. Og hele dette feltet er avhengig av satsing, bruk av tid, krefter og penger - uten at resultatet er så nøye estimert på forhånd. Vi trenger å tro på verdien av å forebygge, vi trenger å tro på føre var-prinsippet - for det er i seineste laget å ta fatt på livredding når liket ligger på bordet! Vår miljøpolitikk - den norske miljøpolitikken - er bygd opp på vilje til satsing. Det har gjort Norge til et foregangsland - så lenge det varte. Nå er det dessverre slik at nedgangen i budsjettbevilgningen også lar seg avlese i nedgangen i aktivitet. Det er satsing vi trenger, ikke minst i nordområdene. partier når det gjelder innsatsen i nord. Det gjelder i hvert fall ikke SV, for våre representanter har stadig snakket om og villet bevilge midler til miljøopprydding på Kola. Helt fra trusselen ble åpenbar og ble varslet fra dem som bor i Finnmark, har vi hatt dette på vår dagsorden. Eva R. Finstad (H): Jeg registrerer SVs gode vilje når det gjelder miljøet, og god vilje skal selvsagt verdsettes. Men jeg savner sammenheng på budsjettsiden. Dersom SVs politikk på energisiden skulle fått flertall, ville vi hatt langt mindre inntekter å bruke til gode formål. Vi ville også hatt langt færre arbeidsplasser i Nordsjøen og i olje- og offshorerelatert industri på land. Dette burde egentlig være en vanskelig sak for SV, som ikke eier beskjedenhet når det gjelder å benytte de inntekter som de andre partiene sørger for flertall for. Det viser seg da også på miljøsiden. SV har forslagsøkninger på 1,2 milliarder kr, faktisk 1/4 milliard kr mer i år enn de hadde i fjor. Og jeg bare konstaterer at finansiering av SVs miljømilliarder også kommer fra inntekter i Nordsjøen som de andre partiene sørger for. Jeg synes det må være litt vanskelig for SV. Over en 1/2 milliard kr av SVs ekstra økning brukes til å oppfylle Nordsjøavtalen. Samtidig registrerer vel hele komiteen at det er forskjellige oppfatninger blant forskere om nytten av nitrogenrensing. Men SV foreslår mer penger enn i fjor. Mitt spørsmål er: Er SV mer opptatt av å bevilge penger, av høye tall, enn hva som blir resultatet? Det kan synes slik. Er ikke også SV opptatt av å bruke pengene på best mulig måte? Setter ikke også SV noen spørsmålstegn ved nitrogenrensing? Eva Heir (SV): Nitrogenrensing er nok ikke alt, ikke engang alt som skal dekkes via de økningene vi har foreslått. Det er mye som skal renses opp i avløpssektoren, så der er det i hvert fall behov for penger. Det tror jeg nok Kommune-Norge kan vitne om. Når det gjelder god vilje på miljøområdet, er det klart at det strekker ikke til. Og det er jo nettopp det Høyre må merke seg, at seiv om man har gode merknader og god vilje og ønsker så mye, må det også penger til hvis det skal skje noe. Nå har vi hatt gleden av å se i løpet av de årene det har vært drevet aktiv og sterk miljøpolitikk i Norge, at seiv om mye har basert seg på forventninger og tro på framtida, har faktisk forventningene slått til og troen har slått til. innsatsen som er gjort. Men det krever altså penger, og det må Høyre merke seg. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Hilde Frafjord Johnson (KrF): «En av de viktigste utfordringene i årene framover blir å lede den samlede forbruksog produksjonsveksten over i en mer bærekraftig retning, slik at balansen mellom tilgjengelige naturressurser og utnyttingen av dem ikke ytterligere forverres. ... Det er også en sentral miljøvernpolitisk oppgave å få til en sterkere integrering av miljøvernhensyn på alle samfunnsområder.» Slik lyder det innledningsvis i Miljøverndepartementets budsjettforslag for 1995. Regjeringen forsøker med disse formuleringene å overbevise om at Norge fortsatt vil framstå som foregangsnasjon i miljøkampen, med bl.a. en høy internasjonal profil når det gjelder å øke bevisstheten om og initiere konkrete tiltak for en mer bærekraftig utvikling. Overordnede miljøpolitiske målformuleringer er viktige. Men gode intensjoner forblir bare vakre ord dersom de ikke følges opp gjennom konkret handling. I internasjonal sammenheng er det nå reell fare for at Norge ikke vil kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til Klimakonvensjonen og NO x -målsettingen. Av OECD har vi fått samme beskjed når det gjelder konvensjonen om biologisk mangfold. Det burde bekymre! Og det er liten grunn til å tro at vi kan rette opp dette dersom ikke også den nasjonale miljøpolitikken får rev i seilene. For vi må lete lenge for å finne den offensive miljøprofil som vi så ofte roser oss av i dette energi- og miljøbudsjettet. I fjorårets budsjettdebatt karakteriserte jeg Regjeringens forslag til energi- og miljøbudsjett som et motstykke til den så lenge bebudede snuoperasjon, og som et uttrykk for miljøtretthet. Gjennom politiske allianser med Høyre og Fremskrittspartiet valgte Arbeiderpartiet å lose gjennom nedskjæring etter nedskjæring på miljøbudsjettet. En valgte å bruke miljøsektoren som salderingspost. Situasjonen er ikke så mye bedre når det gjelder neste års statsbudsjett. Det er dessverre bare én karakteristikk som er dekkende: en trist repetisjonsøvelse av fjoråret. Bortsett fra en viss opptrapping innen det klassiske naturvernet representerer budsjettet stort sett status quo over hele linjen. Jeg synes Norges Naturvernforbund karakteriserer situasjonen på en treffende måte: miljøpolitikk for tiden. Så å si ingen nye, store miljøtiltak foreslås innført. ... Regjeringen har avgjort miljøpause som et satsingsområde.» Så langt Naturvernforbundet. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 1995 la vi opp til miljøpolitiske omlegginger i størrelsesorden 2 milliarder kr. Dette inkluderte satsing på økte avgifter både for C0 2 og NO x , en betydelig satsing på jernbane og kollektivtransport, kutt i veiinvesteringer og økninger over energi- og miljøbudsjettet. Dette er et uttrykk for at miljøinnsats ikke bare måles i miljøkroner, men like mye i hva en velger å prioritere, hva en avgiftsbelegger og hva en skjærer ned på også på andre sektorer. Den linjen en legger seg på i samferdselssektoren, i petroleumssektoren og i finanspolitikken, kan være vel så avgjørende for miljøpolitikken som størrelsen på miljøbudsjettet. Kravet om en bærekraftig utvikling må få større konsekvenser for vår politikk på alle disse feitene. Tiltak i hver sektor må settes i et langsiktig perspektiv og ses i lys av et generasjonsregnskap, for generasjonsregnskapet dreier seg ikke bare om å få kontroll med utgiftssiden i et budsjett, budsjettunderskuddet. Det handler like mye om inntektssiden, om å gi neste generasjon muligheter til også å høste av landets grønne ressurser. Det later til at flere partier glemmer det. Dette betyr at miljøpolitikk ikke kan isoleres til et slags teknisk miljøvern som renser og rydder opp i miljøproblemene. Som i helsesektoren er ikke reparasjon nok. Det må også forebygges. Det betyr at de tunge sektorer som til dels er produsenter av miljøproblemer, må under lupen. Det betyr til syvende og sist at vi også må være villige til å se mer kritisk på vårt eget forbruks og produksjonsmønster og våre ensidige mål om økonomisk vekst, og her ønsker jeg miljøvernministeren lykke til med sitt arbeid i CSD. I et slikt perspektiv møter imidlertid Norge en spesiell utfordring, både som oljenasjon og som en erklært miljønasjon. Vår hovedutfordring ligger i å forvalte våre olje- og gassressurser på en måte som tjener verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsliv og samtidig ivaretar viktige miljøhensyn. Vi mener at vi best ivaretar disse hensyn ved en mer langsiktig og bærekraftig utnyttelse av ressursene på sokkelen, som tar mer hensyn til nasjonale utslippsmål, og som innebærer en jevnere aktivitet basert på et mer moderat utvinningstempo. behandlet petroleumsmeldingen i vår. Det gjaldt både Skagerrak, de kystnære områdene Nordland IV, V og VI, den kystnære delen av Mørebassenget, samt nye letekonsesjoner i Barentshavet. På dette grunnlag har vi bl.a. foreslått å redusere utgiftene til ny lete- og feltutvikling med til sammen 400 mill. kr på dette budsjettet. Ved en mer effektiv utnyttelse av mindre felt og satellitter i allerede åpnede områder på norsk sokkel kan en også bidra til å lette presset mot leting i nye områder. I tillegg til ønsket om visse endringer i rammevilkårene på sokkelen er dette den viktigste grunnen til at Kristelig Folkeparti har valgt å støtte Regjeringens ønske om å utvise større fleksibilitet ved bruk av glideskalaen for mindre felt, med forbehold for Barentshavet. Videre har vi også åpnet for, med de klare føringer som er uttrykt i egen merknad i budsjettinnstillingen, å innvilge Regjeringen egen fullmakt til salg av SDØE-andeler for mindre felt under 10 mill. tonn oljeekvivalenter. Dette er virkemidler som, dersom de blir forvaltet med fornuft, kan være med på å lette presset i forhold til nye leteområder. I et trist og grått miljøbudsjett som det vi i dag behandler, er det viktig å løfte fram de få lyspunktene som finnes. Utover økningen i tilskuddet til utvikling av miljøteknologi, Miljøheimevernet og Fartøyvernet er det først og fremst kalkingsbevilgningene det er grunn til å glede seg over. Stortinget måtte i fjor til med en redningsaksjon for å berge kalkingsbuds jettet fra nedskjæringer og få til en hardt tiltrengt økning i tilskuddet. Nå opplever vi det samme igjen. Det er ingen tvil om at Regjeringen med sine nedskjæringsforslag bidrar til å forsure kalkingsarbeidet. Økningen på 20 mill. kr til dette formålet er positivt og monner litt, men heller ikke det står i forhold til behovet. Dersom vi skal klare å forhindre omfattende fiskedød og tap av biologisk mangfold i våre vassdrag, må bevilgningene opp i 200 mill. kr årlig i henhold til forskningsmiljøene. Her er også Kristelig Folkepartis forslag på 40 mill. kr bare en begynnelse. Resultatene i miljøkampen blir ofte best når flere aktører løfter sammen. «Miljøaksjon for Jærvassdragene» i Rogaland er et godt eksempel på et konkret og resultatorientert samarbeidsinitiativ, med fylkeskommune, involverte kommuner og landbruksnæringen i regionen. Det er derfor gledelig at komiteens flertall erkjenner at problemene knyttet til Jærvassdragene er spesielle, og på det grunnlag viser vilje til å gå inn med en statlig startbevilgning til aksjonen på 2 mill. kr og ber departementet om å fremforhandle en mer langsiktig avtale med regionale og lokale myndigheter. konstatere at Arbeiderpartiet ikke nøyer seg med bare å stemme imot forslaget, men i tillegg demonstrerer sin motstand med å presisere det uheldige ved «å ta enkelte prosjekt ut av sin helhet». Det gir svært lite løfterike signaler utover landet når det gjelder viljen til å inngå samarbeid om gode miljøprosjekter med regionale myndigheter. Det er grunn til å merke seg at de få påplussinger en finner i miljøbudsjettet, er det Høyre som bidrar til sammen med Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti. Det burde være et tankekors for Regjeringen at det er partiet Høyre som må rikkes før Arbeiderpartiet finner grunn til å vurdere å gjøre det samme, og seiv da, som for Jærvassdragene, finner en grunn til å stemme imot. Ellers i innstillingen står disse partiene samlet i sin manglende vilje til sterkere miljøpolitisk satsing. På nytt velger altså Regjeringen Høyre som sin nærmeste alliansepartner. Slik sikrer Regjeringen bl.a. nedleggelse av tilskuddsordningen til energiøkonomisering og omfattende reduksjoner i bevilgningene til SFT, som bl.a. vil bety mindre overvåking av luftforurensningene i byene. Innsatsen til videreutvikling av miljøteknologi svekkes. Tilskuddet til kommunene for tiltak når det gjelder vannmiljø og kloakkrensing, blir på ny redusert. Arbeidet for vern av kulturminner og kulturmiljøer får kraftige kutt, og slik kunne en fortsette. En regjering med klare miljøpolitiske ambisjoner burde i alle fall gjøre det til en æressak å vinne flertall for enkeltsaker som vi ser igjen i et miljøpolitisk regnskap. Slike initiativ har vært mangelvare også i årets budsjettarbeid. Som i fjor velger en storkoalisjonen med Høyre for å få i havn et budsjett med minimumsbevilgninger og et minstemål av miljøinnsats. En helt annen og mer offensiv strategi kunne vært valgt, en strategi som, med støtte fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, ville gitt flertall i Stortinget for innsats her. I EU-kampen understreker Regjeringen stadig viktigheten av å komme inn for å påvirke miljøpolitikken i unionen og medvirke til en mer offensiv miljøpolitikk. Dersom årets statsbudsjett representerer Regjeringens påtenkte miljøpolitiske investering i et eventuelt EU-medlemskap, er det virkelig grunn til å så tvil om sannsynligheten for en framtidsrettet miljøpolitikk i EU. Mest av alt er det imidlertid grunn til å være bekymret på vegne av arbeidet for en bærekraftig utvikling som skulle gi håp om en mer grønn framtid også for nye generasjoner. Jeg vil med dette ta opp de forslag fra Kristelig Folkeparti som er referert i innstillingen. Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti i budsjettinnstillingen i hvert fall verbalt synes det er viktig at allmennhetens adgang til jakt og fiske skal styrkes. Imidlertid synes jeg det er synd at partiet ikke tør å ta skrittet fullt ut og gi Arbeiderpartiet og SV sin støtte til disse utvidelsene. For behovet for utvidelse må da være godt nok dokumentert når vi vet at utmarksarealene i fylkene Østfold, Telemark, Aust-Agder, Vest- Agder og Sogn og Fjordane stort sett er stengt for allmennheten når det gjelder småvilt- og storviltjakt, og at dette også gjelder de største områdene på Hardangervidda. Både behovet og interessen for en videre utvidelse av fiskeretten må være dokumentert gjennom innlandsfiskeprogrammet. De ekstra midlene, de 7 mill. kr., er nettopp tenkt til oppfølging og utvidelse av dette innlandsfiskeprogrammet. Bra nok godtgjort skulle det også være at de tiltakene som statsråden i brev av 1. november 1994 ytterligere utdyper, i realiteten fører til en utvidelse av folks adgang til jakt. At prisnivået også har stor betydning, finner jeg det nødvendig å minne representanten Frafjord Johnson om. Jeg lurer derfor på: Hvor godt dokumentert må Kristelig Folkeparti ha dette før de kan gå over fra bare å prate til å handle? Samtidig må jeg si jeg blir litt forvirret over Kristelig Folkepartis politikk når representanten Frafjord Johnson i sitt innlegg tar opp problemet med økonomisk vekst og bærekraftig forbruk. Jeg er enig med representanten Frafjord Johnson i at det er et faktum at de rike landene gjennom sin økonomiske politikk bidrar til å tilrane seg en stadig større del av jordas ressurser på bekostning av de aller fattigste, men ser ikke Kristelig Folkeparti at den konkurransen som de nå bidrar med gjennom å bruke stadig mer penger på dette statsbudsjettet, medfører at de rike landene raner til seg en enda større del av godene på bekostning av de fattigste på jorda? Hilde Frafjord Johnson (KrF): Til det siste poenget til representanten Gjul: Kristelig Folkeparti reduserer underskuddet og har en bedre betalingsbalanse, så jeg føler ikke at den kritikken treffer overhodet. Dessuten bruker vi noen av disse pengene nettopp til de fattige landene, og det burde være et tankekors for Arbeiderpartiets representanter. intensjoner om å bedre allmennhetens tilgang. Det som imidlertid er et problem for oss, er at man her går rett på et virkemiddel uten å godtgjøre at dette virkemidlet virkelig vil innfri intensjonene. Og det som er helt klart, er at når man skal gå inn på et nytt prinsipp i norsk miljøpolitikk, og gå inn for et nytt virkemiddel i norsk miljøpolitikk, så forventer man mer enn noen få linjer i en budsjettproposisjon. Det finnes faktisk ingen skikkelig redegjørelse for hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, og at dette virkemidlet faktisk vil bidra til å innfri Regjeringens intensjoner. Opplysningene om hvordan dette er tenkt gjennomført, er faktisk minimale. Den 1. november får komiteen et brev fra departementet som gir noen svar, men langt fra tilstrekkelig og langt fra nok. Jeg er glad for at man etter å ha fått kritikk i denne budsjettprosessen for at man ikke vil samarbeide med organisasjonene, nå har sagt at man vil gjøre dette, så får vi se hva som kommer ut av dette samarbeidet. Når et nytt virkemiddel skal gjennomføres, ja, da forventer jeg et langt bedre beslutningsgrunnlag enn det som nå foreligger fra Regjeringens side. Og på dette grunnlag kan ikke Kristelig Folkeparti støtte Regjeringens forslag. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det var det representanten Frafjord Johnson sa om Jærkommunene som fikk meg til å ta replikk. Når det gjelder forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og SV om en bevilgning til Miljøaksjon for Jærkommunene på 2 mill. kr, har søknaden om støtte til denne aksjonen fra Rogaland fylkeskommune en kostnadsramme på 40 mill. kr. og fordeler seg på tiltak knyttet til jordbruk, kommunalt avløp, vassdrag osv. Hadde disse partiene ønsket å løfte aksjon Jærvassdrag, burde også forslaget til bevilgning vært deretter, og ikke bare en slik «hilsen hjem» som jeg oppfatter at dette forslaget er. Når det gjelder kritikken av Arbeiderpartiets merknad om at vi mener at prosjektene bør bli sett på under ett, vil jeg si at det kan være andre prosjekter som kan være vel så viktige som denne aksjonen, og da mener vi det er forsvarlig å få dem lagt på bordet før vi nå begynner å bevilge kun til enkelttiltak, slik disse partiene gjør. Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen. Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg hadde håpet vi ikke skulle få en slik debatt. her er et område med store miljøproblemer. Den vannkvalitet som er målt i dette området, er like ille som, om ikke verre enn den som i sin tid var før Mjøsaksjonen ble satt i gang. Dette er et viktig anliggende for de lokale kreftene. Det er et viktig anliggende for befolkningen i området, og det burde være et like viktig anliggende for sentrale myndigheter og for Stortinget. Jeg er veldig glad for at flertallet nå har skjønt at her må det settes i gang, og at dette er et område som er så miljømessig belastet at det faktisk er spesielt. Når det gjelder bevilgningens størrelse, er det helt klart at 2 mill. kr er en startbevilgning. Det er også uttrykkelig sagt i merknadene. Fra Kristelig Folkepartis side er vi fullt ut beredt til å øke bevilgningen på neste års statsbudsjett, men det forutsetter at Regjeringen og departementet har gått inn i forhandlinger med de regionale og kommunale myndigheter og fått til en ordentlig fordeling av prosjektet og en økonomisk ramme som alle parter kan akseptere. Vi driver ikke og bevilger penger i hytt og vær. Vi ønsker at planen skal forhandles fram, at avtaler skal foreligge, og at dette skjer på et skikkelig grunnlag. Etter at det er gjort, kan vi fra Kristelig Folkepartis side gå inn med mer midler. Når det gjelder merknaden til Arbeiderpartiet, synes jeg det er overraskende at man i merknads form skal være nødt til å si at man er direkte imot at disse pengene bevilges. Man burde kunne nøye seg med å stemme imot bevilgningen hvis man synes at dette er så ille. Jeg kan ikke helt forstå at miljøvernministeren - i stedet for å være glad for lokale initiativ, og for at det gjøres noe for å rydde opp, så man virkelig kan få en oppslutning om et miljøtiltak - velger å gå imot dette når man for en gangs skyld får det. Det har jeg vanskeligheter med å forstå. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk, og replikkordskiftet er slutt. Eva Heir får ordet for å fremja forslag. Eva Heir (SV): Jeg skal få lov til å fremme de forslagene fra Sosialistisk Venstreparti som er inntatt i innstillinga. Presidenten: Representanten Eva Heir har teke opp dei forslaga ho refererte til. Lars Sponheim (V): Venstre står for en liberal miljøpolitikk som tar utgangspunkt i forvaltertanken. Venstre har allerede fremmet det vi mener er den største miljøpolitiske reformen nasjonalt - en overgang fra rød til grønn skatt. Miljøhensynet må legges i bunnen for den økonomiske politikken. bærekraftig utvikling på en helt annen måte enn de bevilgninger vi i dag foretar for miljøets beste. Offentlige bevilgninger vil aldri være nok for å klare å gjøre jobben med å sikre naturarven for dem som kommer etter oss. Miljøriktig prising av ressursene og bruk av markedet er sammen med lovverk kanskje vårt viktigste verktøy for en bedre utvikling for naturmiljøet. Utvikling av miljøteknologi er kanskje et av de viktigste virkemidlene for å oppnå bærekraft. Næringslivet trenger kunnskap og teknologi for å klare å omstille til mer miljøvennlig drift. Hver enkelt av oss trenger miljøvennlige alternativer når vi skal velge varer og tjenester. Venstre støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om mer penger til miljøvernforskning, 10 mill. kr mer til utvikling av miljøteknologi i næringslivet får også Venstres støtte. Norges rike tilgang på energi har ført at vi i for liten grad har satset på alternative energikilder. Det er et tankekors at vi bruker mer penger til forskning på atomkraft enn andre mer miljøvennlige energikilder. Venstre øker bevilgningene til introduksjon av alternative energikilder og støtter Kristelig Folkeparti og Senterpartiets forslag her. Norge er blant verdens største energisløsere. Istedenfor å oppmuntre til energisparing kutter Regjeringen på enøkbevilgningene. Venstre fremmer forslag om 180 mill. kr til enøktiltak. En av årsakene er Venstres forslag om å fjerne fritaket for elavgift for industrien. De 180 mill. kr vil vi bruke til omstilling via økt energiøkonomisering. Det er et mål at bevilgninger til enøktiltak blir overflødige. Men i dag er det fortsatt bruk for tiltak som oppmuntrer til mindre energibruk. I våre større byer er utslipp fra bilen en av flere årsaker til at vi er i ferd med å få en generasjon av astmatikere. Det er i dag vanskelig å tallfeste hvor mange som får helseplager når grenseverdiene overskrides. Vi vet at barn og eldre er særlig utsatt for plager når konsentrasjonen av forurensning blir for høy. SFT samarbeider med flere at våre største byer for å bygge opp overvåkningsenheter. Venstre fremmer forslag hvor vi ber Regjeringen vurdere behovet for et konkret varslingssystem for luftforurensning i våre største byer. Det blir selvsagt opp til ekspertene å utforme et slikt system. Et klart mål må være at folk skal vite når grenseverdiene i deres by er overskredet. Venstre støtter også forslaget om 7 mill. kr mer til statlige overvåkningsprogrammer. Luftforurensning i form av sur nedbør er et problem som i stor grad rammer vassdrag og vann på Sør-Vestlandet. prioriterer ikke nok den kalkingsinnsatsen som gjøres lokalt for å motvirke konsekvensen av den sure nedbøren. Det er nødvendig å trappe opp innsatsen for iallfall å sikre oss at skadene ikke blir enda større enn de er i dag. Venstre øker derfor kalkingsbevilgningen med 52 mill. kr og stemmer for SVs forslag. Store deler av vår felles kulturarv er i ferd med å gå tapt. Tiden burde vært inne for å ta et skikkelig skippertak for å verne om kulturminner. En framtidsrettet forvalter ser at her svikter vi dem som kommer etter oss. Vern av gamle fartøy og byggverk er med på å minne oss om våre røtter. Venstre støtter forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti om økte bevilgninger til kulturvern, men vi vet at dette ikke er nok. For det er ikke mulig å ta tilstrekkelig vare på viktige kulturminner via bevilgninger over offentlige budsjetter. Kostnadene blir for store. Jeg stiller derfor spørsmål ved om vi er kreative nok i arbeidet med å sikre penger til vern av kulturminner. Det er en utfordring for oss å lage gode løsninger som i tillegg til offentlig innsats, utløser både eiers og andre privates penger. Regjeringen bør se nærmere på hva som skal til for å utløse dette. Eiendomsretten er en viktig del av denne kulturarven. Venstre støtter ikke et forslag om å bruke millioner av statens penger til kjøp av jaktretter. Staten har nok prioriterte oppgåver å bruke penger på. Venstre fremmer forslag for å legge forholdene til rette for jakt på den tredjedelen av landets areal som staten eier og forvalter. Vi må prioritere å legge forholdene til rette der staten faktisk råder grunnen. Venstre er ikke blant de mest utgiftsdrivende partier når miljøregnskapet under denne konkrete innstillingen gjøres opp. En grunn til dette er at vi ser redusert budsjettunderskudd som en viktig miljøsak. Det er et mål å begrense offentlig forbruk og investeringer i oppgangstider, og det er et mål å etterlate seg en sunnest mulig økonomi. En annen grunn er som nevnt at Venstre allerede i andre sammenhenger har lagt fram sitt viktigste miljøforslag i form av en overgang fra rød til grønn skatt. Det er ingen tid for miljøpause. Norge må trappe opp miljøinnsatsen dersom vi vil beholde plassen blant verdens fremste miljønasjoner. Jeg tar da opp forslagene nr. 18-20, som er innlevert og omdelt på plassene. Presidenten: Representanten Sponheim har teke opp dei forslaga han refererte til. Bent Hegna (A): En av de store fordelene vi har i Norge, er vår tilgang på vannkraft. vårt gamle industrisamfunn ble bygd opp fordi Norge var og er et land med store vannkraftressurser. Norge har en kraftintensiv industri som er helt i særklasse i verden. Vi er veldig store, og vi er veldig effektive. Ja, norsk kraftintensiv industri er så bra at seiv EUkommisjonen i en såkalt rådsregulering fra desember 1993 slår fast at norsk ferrosilisiumindustri er blant de aller beste i verden. Det er helt avgj ørende for Norge som industrinasjon å sørge for at denne industrien har riktige rammebetingelser. I denne sammenheng er prisen på kraft en av de helt avgjørende rammebetingelsene. Siden vi innførte den nye energiloven, har det skjedd store endringer i kraftmarkedet, både på godt og vondt. Prisen på tilfeldig kraft varierer i takt med tilbud og etterspørsel og er for øyeblikket relativt høy. Den vanskelige situasjonen bl.a. Hafslund Metall nå har kommet i, skyldes ledelsens bevisste strategiske valg om å satse på tilfeldig kraft. Det er også stadig flere kraftprodusenter som ser fortjeneste i det å seige kraft til kontinentet, og vi har allerede gjort det mulig for framtida å handle med kraft også utenfor Norge. Det må ikke undervurderes at dersom vi kan seige ren vannkraft ut av Norge til en høy pris og samtidig begrense behovet for utbygging av ny kullkraft eller atomkraft på kontinentet, har dette positive sider. Det vi må sørge for, er at det er nok kraft i systemet til å dekke vårt innenlandske behov, og det til slike priser at vår egen industri overlever. Det er denne erkjennelsen som ligger til grunn for at Stortinget i 1990-91 laget et regelverk for denne industrien med St.prp. nr. 104. Gjennom dette regelverket er Statkraft gitt et spesielt ansvar for den kraftkrevende industrien. Verdien av vannkraft som brukes her hjemme til å foredle produkter som vi eksporterer, vil alltid være høyere enn om vi eksporterer kraften uforedlet ut av landet. Ringvirkningene av å produsere metaller i Norge og seige dem til utlandet vil også alltid være større enn om vi selger kraften uforedlet ut. Det er også bakgrunnen for at de avtalene som inngås om kraftsalg til utlandet, inneholder automatikk om utveksling. Vi skal seige overskuddskraft og kjøpe kraft tilbake når forbruket på kontinentet er lavt. Med det varmekraftsystemet de har på kontinentet, hvor produksjonen ikke kan reguleres som i et vannkraftsystem, er det mulig for Norge å få levert kraft tilbake når forbruket der er lavt. Både den nye energiloven og de nye mulighetene i framtida til å utveksle kraft med kontinentet gir endrede vilkår i Norge, på godt og vondt. departementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om disse forholdene og også gi en vurdering av mulige virkninger på kort og lang sikt. Det er ikke bare folk i landet vårt som er prisverdig stridige - det er også naturen. At mennesker har valgt å bosette seg på de mest uframkommelige steder utenfor de sentrale deiene, er viktig for landet vårt. Derfor ser Arbeiderpartiet det slik at vi må gjøre det som er nødvendig for at det også i framtida skal være mulig å bo i det som kalles grissgrendte strøk. En viktig forutsetning for å kunne bo i det vi sett fra Oslo kaller utkant, men for dem som bor der, er sentrum, er at det kan leveres strøm som ikke er spesielt mye dyrere enn på steder hvor det bor mer folk. Derfor har vi en ordning med statsstøtte til bygging og fornying av linjenettet i såkalte grissgrendte strøk. Komiteens flertall ser det som nødvendig at departementet foretar en gjennomgang av investeringsbehovet til bygging og fornying, og før denne vurdering er gjort, mener komiteen at det er riktig at støtten opprettholdes. Flertallet i komiteen foreslår derfor at det gis tilsagnsfullmakt på 10 mill. kr til dette formålet i 1995. Håkon Giil (Sp): Ved handsaminga av eit budsjettframlegg som er heller grått med omsyn til nærmiljøtiltak og tilrettelegging av auka næringslivssatsing i Fastlands-Noreg, vil eg likevel ta til med å peike på nokre lyspunkt. Eg viser til den framlagde budsjettinnstillinga, kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk, der ein samla komite imøteser ei energipolitisk utgreiing frå statsråden. Der vil m.a. verknadene av den nye energilova og aukande krafthandel med utlandet verte vurdert. I den samanheng vil eg seie meg delvis nøgd med at eit fleirtal i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, føreset ei vidareføring av ordninga med statleg stønad til linjenettinvesteringar i distrikt med dyrt forsyningsnett. Dette bør oppfattast som ei presisering og konkretisering av eit av dei grunnleggjande prinsippa i norsk energilovgiving, prinsippet om ei utjamning av kraftprisen til forbrukarane. Dette prinsippet er gjennomført for sentralnettet og regionalnettet, der ein har gjennomført frimerkeprinsippet: Kraft vert overført frå produksjonsstad til brukarstad utan tillegg for auka avstandskostnader. Prinsippet om prisutjamning er ikkje gjennomført for lokalnettet. Her opplever brukarane i dyre forsyningsområde at dei må betale ekstra for overføringa. Med tilvising til at frimerkeprinsippet er gjennomført for regionalnettet og sentralnettet, kan ein med full rett hevde at bompengeprinsippet er gjennomført for lokalnettet. Den eksisterande ordninga med tilskot til kraftselskap i dyre forsyningsområde er meint å medverke til at «bompengane» vert haldne på eit lågt nivå. Det statlege tilskotet er likevel redusert år for år og vert altså no føreslege teke bort. I den samanheng er det positivt når eit klårt fleirtal i komiteen vil vidareføre utjamningsordninga og ber Regjeringa kome attende med sine vurderingar av investeringsbehovet i revidert nasjonalbudsjett. I denne omgangen fekk ikkje Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti fleirtal for sitt forslag om auka løyvingar. Så er det å vone at det i neste omgang kan verte fleirtal for løyvingar som i praksis vidarefører ordninga med statsstønad inntil vidare. Ser vi lenger fram i tid, bør ein etter Senterpartiet sitt syn setje seg høgre mål med omsyn til kraftutjamning. Eg er kjend med at Statnett m.a. vurderer å erstatte den tredelte inndelinga - lokalnett, regionalnett og sentralnett - med ei todelt inndeling. Eg vonar statsråden også vil vurdere ei ordning med full prisutjamning. Til dømes kunne det vore interessant med ei nærare vurdering av eit Noregsnett, der ein etter mønster frå så vel Televerket som Postverket leverer produktet til same prisen i heile landet, uavhengig av avstand. Eg nyttar høvet til også å uttrykkje mi glede over at det i komiteen er reelt fleirtal for å auke kalkingsløyvingane med 20 mill. kr, sjølv om Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om ein auke på 40 mill. kr ser ut til å verte nedrøysta. Kalking av sure vassdrag og vatn er å likne med fyrstehjelp i ein akutt, livstrugande situasjon. Fiskestammane i mange av vatna og vassdraga her i landet er no i ein slik livstrugande situasjon. Hjelpa må setjast inn når behovet er der, og slik fyrstehjelp må prioriterast. Det må likevel vere eit mål at vi i tillegg til denne fyrstehjelpa kan fylgje opp med ein kraftinnsats for å få attende livet i elvar og vatn som har mist sine fiskestammar og sitt biologiske mangfald. Skal vi nå dette målet, må anten Arbeidarpartiet eller Høgre, helst begge, vere villig til å prioritere midlar til dette akutte hjelpetiltaket og restitueringsarbeidet på ein heilt annan måte enn tidlegare. Frå sakshandsamarhald har det i massemedia vore stilt spørsmål ved kalking i såkalla referansevassdrag. midlar til kalking, også til kalking i verna vassdrag/referansevassdrag, så kan ein ikkje akseptere at ein er villig til å ofre lokale fiskestammar av forskingsomsyn, slik utsegner frå forskarhald kan tolkast. Eg viser her til oppslag i avisa Firda 5. november og 8. november 1994. Lat meg elles presisere at så langt har eg full tillit til departementet sine vurderinger av spørsmålet om kvar kalkingsinnsatsen bør setjast inn. Senterpartiet har ved tidlegare budsjetthandsamingar møtt kvass kritikk for sine framlegg om å vise større varsemd med auka petroleumsinvesteringar. Eg vil tru at med det føreliggjande framlegget frå Regjeringa om å redusere SDØE sin del av investeringane med 8,1 milliardar kr i 1995 i høve til 1994, er det mange som kunne ha tenkt seg eit noko lågare investeringsnivå tidlegare. Eg trur likevel ikkje på at dette synet kjem klart til uttrykk. Hadde ein det gjort, kunne ein lettare ha halde eit jamnare investeringsnivå i tida framover. Når Senterpartiet også ved denne budsjettførehavinga gjer framlegg om ein ytterlegare reduksjon på 600 mill. kr i oljeinvesteringane, er ikkje dette eit uttrykk for manglande erkjenning av dei problem det medfører å føreta så store endringar i investeringsnivået frå eitt år til det neste. Det er meir ei understreking av det også heile oljesektoren no erkjenner: Investeringsnivået må ned og vil gå meir ned. Eg viser elles til merknadene i innstillinga vedkomande sal av SDØE-delar i funn der pårekna ressursar er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalentar. Det fylgjer av dette at Senterpartiet går mot framlegget til vedtak V. Senterpartiet har også i sine merknader gått mot Regjeringa sitt framlegg om endra bruk av glideskalaen. Til slutt vil eg berre vise til ein samla komite sine merknader om gamle skipsvrak som utgjer ein aukande risiko. Komiteen har i denne samanhengen vist til dei høge kostnadene og oljeutsleppa i samband med tømminga av skipsvrak. Komiteen føreset at departementet har vurdert alternative teknologiar ved tømming av skipsvrak. Ein samla komite har likevel funne det rett å peike på at slik vurdering også bør føretakast ved framtidige tømmingar. I dette ligg det etter mitt syn ei oppmoding om å gi selskap som har utvikla alternative teknologiar, ein sjanse til å få vist sine moglege nyvinningar. Trass i gode ord frå ein samla komite er det berre Senterpartiet og SV som har føreslege auka løyvingar til Statens kartverk. Regjeringa sitt framlegg til budsjett redusert med 17,6 mill. kr frå 1994 til 1995, noko som går klart fram av dei tekstlege føresetnadene. Denne reduksjonen kan føre til at einskilde fylkeskartkontor vil måtte seie opp høgt kvalifiserte fagfolk. Dette kan også redusere kartkontora sine vilkår for å yte gode tenester eksempelvis til kommunane. Spesielt små og økonomisk vanskelegstilte kommunar har behov for den hjelpa eit godt fungerande fylkeskartkontor kan gi. Det er til djup ettertanke at Høgre i ein slik situasjon likevel har føreslege å redusere post 21, Betaling for statsoppdrag, med 15 mill. kr i høve til Regjeringa sitt framlegg. Det framstår som eit forunderleg paradoks når Høgre, trass i dette framlegget, er med på ein samla komite si uttrykte uro for den situasjonen Statens kartverk er kome opp i. Gode ord frå ein samla komite kan sjølvsagt gi trøyst og von, men så langt er det inga hjelp i ein vanskeleg situasjon. Lat meg få kome heilt kort inn på noko som representanten Ranveig Frøiland kom inn på i ein svarreplikk. Der kritiserte ho Senterpartiet sine løyvingar til frie organisasjonar. Lat meg her få nemne at Senterpartiet totalt gjer framlegg om endringar på dei to budsjetta på 900 mill. kr. Av dette er 700 mill. kr på miljø, og av dette igjen går 8 mill. kr - berre 8 mill. kr - til frie organisasjonar. Representanten Frøiland sin kritikk av Senterpartiet kan nok oppfattast som morosam, men han var mykje villleiande. Gunn Karin Gjul (A): 1995 er utropt til det europeiske naturvernåret. Arbeiderpartiet synes derfor det er viktig at det blir behørig markert. Gjennom budsjettforslaget har arbeiderpartiregjeringa satt inn en storstilt satsing på naturverntiltak, klassisk naturvern. Hele 20 pst. økning ønsker Arbeiderpartiet på slike tiltak, og to hovedområder er valgt - bevaring av biologisk mangfold og styrking av allemannsretten. Det viktigste nye bidrag vi får i forbindelse med bevaring av det biologiske mangfoldet, er opptrappinga av kampen mot faunakriminalitet. Det vil bli opprettet et eget nasjonalt naturoppsyn som har til oppgave å samordne den allerede eksisterende oppsynsvirksomheten. Men ikke minst vil dette statlige naturoppsynet være et viktig supplement til politiets arbeid og vil samarbeide nært med politimyndighetene. Stortinget vil i 1995 også komme i nær berøring med spørsmålet vedrørende det biologiske mangf oldet. (Gjul) skikkelig i gang med den nasjonale oppfølginga etter Rio-konferansen. Det gjør at vi også her er en internasjonal pådriver og ikke en sinke, som enkelte partier har prøvd å framstille Norge som her i debatten i dag. Det er trist å måtte erkjenne at det i Stortinget ikke er flertall for arbeiderpartiregjeringas forslag om å styrke og utvide allemannsretten. Senterpartiet setter en stopper for mer enn 17 mill. kr som var satt av på budsjettet for å bedre vanlige folks adgang til fritidsfiske og jakt. Prisene på jakt og fiskerettigheter er i mange områder i dag så høye at vanlige folk ikke har økonomiske ressurser til å drive med slike friluftsaktiviteter. I denne saken har Senterpartiet vist seg fram i gammel drakt, som et borgerlig eiendomsparti. Det virker som at det for Senterpartiet er greit å opptre radikalt så lenge det ikke rammer noen av deres velgergrupper og det kun dreier seg om arbeidsfolks skattepenger. Når politikken derimot rammer grunneierne som her, stiller man opp sammen med høyrekreftene. Gjennom Bergan-utvalgets innstilling er det dokumentert stor etterspørsel etter småvilt og storviltjaktområder. Samtidig er situasjonen slik at i fylkene Østfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Sogn og Fjordane er størstedelen av utmarksarealet stengt for allmennheten. Det er også dokumentert økt interesse for fritidsfiske. Bergan-utvalget foreslo i sin innstilling å sikre tilgang til spesielle fiskeområder for allmennheten. Dette arbeidet er allerede godt i gang gjennom etablering av innlandsfiskeprogrammet. De aktuelle midlene på fiskesida var tenkt brukt nettopp til å styrke og bygge videre på innlandfiskeprogrammet. I regi av dette programmet har grunneierne og brukersida sammen med forvaltninga på frivillig grunnlag utviklet et bedre tilbud for allmennhetens fritidsfiske. Bevilgninga til styrking av allmennhetens mulighet til jakt er ikke tenkt brukt til oppkjøp av private eiendommer. Imidlertid var intensjonen at disse skulle brukes til å inngå langsiktige frivillige avtaler om utleie av jaktog fiskerettigheter, i første rekke avtaleinngåelse med eiere av de største utenbygdseide private eiendommene, som i dag utgjør 10 pst. av det totale landarealet. En god del av disse områdene ligger på Hardangervidda. Senterpartiet og Høyre er i sine merknader redd for at en styrking av allemannsretten skulle svekke inntektsgrunnlaget til landbruket. ringvirkningene for grunneierne 10-20 ganger verdien på fiskekjøttet. Det betyr at en ytterligere utvidelse skulle tilsi at grunneierne fikk kompensert for de prisdempende virkninger disse tiltakene vil få både ved fritidsfiske og jakt. Avslutningsvis finner jeg det nødvendig å understreke hva Arbeiderpartiet legger i komiteens fellesmerknader vedrørende rovdyrforvaltninga. Det har gjennom media de siste par dagene kommet påstander fra Verdens Villmarksfond om at komiteen gjennom sine merknader åpner for en utvidet adgang til felling av skadedyr i forhold til det komiteen la opp til i innstillinga til rovdyrmeldinga. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg tilbakevise dette. Vår intensjon er nettopp på nytt å få understreke hva vi legger til grunn for rovdyrforvaltninga, og det er helt i tråd med det vi sa i forbindelse med rovdyrmeldinga. Samtidig mener Arbeiderpartiet at det er storsamfunnet som må ta de økonomiske belastningene ved oppbygginga av de ulike rovdyrstammene, og ikke den enkelte husdyrholder. Vi er derfor glad for at flertallet i komiteen går inn for ytterligere bevilgninger til forebyggende tiltak utover det som ligger i budsjettframlegget. Eva R. Finstad (H): Et overordnet mål i miljøpolitikken er å oppnå miljøgevinster både globalt og lokalt, via avtaler på den ene siden og praktisk innsats på den annen side. Et viktig prinsipp er at forurenser skal betale. Dessuten må hensynet til neste generasjoners livsgrunnlag være avgjørende. Høyre har i flere år vist til at underskuddet på statsbudsjettet betyr at vi lever på bekostning av våre etterkommere. Det er et fundamentalt brudd på bærekraftig utvikling som andre partier også burde være opptatt av. Videre mener Høyre det er viktig å se overordnede løsninger, ved f.eks. å bruke midler til å løse de store miljøproblemene på Kola og bygge gasskraftverk i Norge for å kunne eksportere mer energi til kontinentet og dermed hindre bruk av forurensende kull. Som representanten Frøiland sa: Norsk energi kan gjøre Europa «reinare». Høyre ser klare fordeler ved et EU-medlemskap. Ikke minst gjelder det muligheten til å forplikte EU til en virkelig offensiv innsats på Kola. Hvor stort behovet er der, vet både miljøvernministeren og hele komiteen. Vi har vært der. A få gjort noe med det som av enkelte er blitt beskrevet som «helvetes forgård», burde i seg seiv være et viktig argument for EU-medlemskap. Finland ikke er medlemmer. Motstandere av EU påtår seg egentlig et stort ansvar. Videre kan vi innenfor EU påvirke avgiften på de mest forurensende energiformer og sikre avtaler som kan påvirke forurensning av våre egne landområder. Mange hevder at forsuring av vann er vår største innenlandske miljøfare. Men bare 20 pst. av skadene er forårsaket av vårt eget utslipp. Norge er en stor nettoimportør av luftforurensninger. Vi er helt avhengig av store reduksjoner i andre land. Samtidig må vi feie for egen dør for å bevare rollen som en troverdig pådriver i internasjonale forhandlinger om utslippsreduksjoner. Alle partiene i komiteen foreslår å bruke mer penger til kalking, som miljøvernministeren har tradisjon for å nedprioritere. Høyres påplussing på anselige 20 mill. kr vil bli vedtatt her i dag. Det betyr en solid opptrapping i tråd med det vi gjorde i fjor. Samlet til kalking og lokale fiskeformål bevilges det nå praktisk talt 100 mill. kr. Dermed kan vi oppnå noe, men behovene er store. Laksestammer står nå i fare for å utryddes på Vestlandet. Kalking er lønnsomt, ikke minst fordi kommuner, fylker, enkeltmennesker og organisasjoner engasjerer seg. På den annen side kan det være vanskelig å skape et lokalt engasjement dersom det ikke er realistiske utsikter til å få tilskudd innen rimelig tid. Derfor er dette en viktig bevilgning. Det er på alle områder viktig å velge riktige virkemidler. Det som pålegges kommunene, må gi klare resultater. Det er ikke hvor mye penger som benyttes, som er vesentlig, det er hvor gode resultatene er for miljøet. Nitrogenrensing er et tema det er forskjellige oppfatninger om. Vi kan vel være enige om at for å pålegge kommunene å bruke store midler til nitrogenrensing, penger de heller ville bruke på eldreomsorg, må vi være sikre på at resultatet står i forhold til innsatsen. Det har lenge pågått en diskusjon blant forskere om dette. Senest i helgen kom det forskningsresultater i fjernsynet som viser stor usikkerhet om kost-nytte ved denne rensingen. Hele komiteen viser i innstillingen til at enkelte kommuner har iverksatt overvåkingsprogram i samarbeid med forskningsmiljøer for å finne helhetlige løsninger som samtidig tilfredsstiller kravene i Nordsjøavtalen. Jeg går derfor ut fra at miljøvernministeren vil interessere seg for disse løsningene som kan gi oss bedre svar på hvilke metoder som er gunstigst. Miljøvernministeren må ikke være mer opptatt av å være den flinkeste gutten i klassen enn av riktig bruk av midlene. dette budsjettet, må man bare ta til etterretning. Ikke minst innenfor miljøproblemene er kost-nyttespørsmålet helt nødvendig. Flertallet i komiteen mener det er behov for å heve ambisjonsnivået på gjenvinning og kildesortering, og ønsker bedre rammebetingelser for å oppnå dette. Ikke minst er emballasjeavgiften en del av det. Resirkulering, gjenvinning og energiutvinning må tilstrebes. Den foreslåtte emballasjeavgiften på harde innpakninger har ingen god profil etter min oppfatning fordi det ikke finnes aktuelle metoder til å få samlet inn pakningene. Det bør videre være et prinsipp at dersom private innen næringslivet kan ta hånd om avfallssortering og avfallshåndtering på en god måte, bør disse få anledning til det. Jeg tenker da på offentlig virksomhet kontra privat næringsliv når det gjelder å ta hånd om organisk avfall i fremtiden. Dersom Norcem kan ta hånd om det organiske avfallet i samarbeid med NOAH, er det sløsing av offentlige midler å benytte 500 mill. kr til å bygge opp et nytt mottak i NOAHs regi. Vi går derfor imot XIV i innstillingen fordi det kan bety at et slikt mottak kan bygges opp uten at miljøvernministeren må gå innom Stortinget. Høyre har en del forslag til besparinger på miljøbudsjettet, delvis fordi Høyre mener det bør stilles store krav til effektivitet, og delvis fordi vi mener det bør tas budsjettmessige hensyn i et budsjett der det av generasjonshensyn er helt nødvendig å få et lavere underskudd. Samtidig har vi en del helt klart målrettede påplussinger. Kalking foreslår vi styrket med 20 mill. kr, som jeg har nevnt. Riksantikvaren fikk 30 mill. kr til brannsikring av kirker i revidert nasjonalbudsjett. Høyre foreslår i dette budsjettet en økning på 4 mill. kr til fartøyvern, men tar samtidig kraftig avstand fra demonstrasjoner som senking av verneverdige båter. Videre har vi foreslått 8 mill. kr i økning til miljøteknologi, fordi dette er en styrking som både gir positiv miljøvirkning og en positiv næringsutvikling. Vi foreslår videre en økning til Den Norske Turistforening og Miljøheimevernet. Dessuten foreslår vi å bevilge 4 mill. kr til naturverntiltak. Disse forslagene regner vi med stort sett vil bli vedtatt i Stortinget. En mindre økning vi har foreslått for å ta vare på helleristningene i Alta, vil jeg også håpe blir vedtatt. Helleristningene er sterkt utsatte, og kan bli varig skadet. Så vil jeg si litt om det forslaget miljøvernministeren har fremmet om subsidiering av menigmanns adgang til fiske og jakt. landbruket. Jakt og fiske er opplagte nisjenæringer i landbruket. Derfor går flertallet mot dette forslaget. Jeg kan ikke se at det er bevist at det er mange som ønsker, men ikke får anledning til å jakte eller fiske. Dessuten er det et poeng, som Arbeiderpartiet bør merke seg: Kalking av vassdrag gir større adgang til fiske for allmennheten, fordi det stilles krav til adgang for allmennheten når man kalker. På spørsmål om hvordan man skal fordele eventuelle subsidierte rettigheter når det gjelder jakt og fiske, svarte miljøvernministeren: Dersom det er mange søkere, får vi ha loddtrekning. Jeg skal ikke kommentere det nærmere. Det er nødvendig at miljøhensyn gjennomsyrer all vår handling. Det er derfor viktig at miljøvern finnes også innenfor andre departementers budsjetter, og det gjør det. Til slutt vil jeg gjerne kommentere at det er noen partier i Stortinget som har mye penger å bruke. Jeg vil bare gjenta noe jeg sa i innledningsvis: Underskudd på statsbudsjettet rimer ikke med bærekraftig utvikling, og jo før vi får forståelse for det i Stortinget, jo bedre vil det være. Karita Bekkemellem Orheim (A): Bærekraftig utvikling må i sterkere grad bli det overordna målet for energi- og miljøpolitikken vår. Vi må i framtida sette sterkere krav til vekstens innhold. Vi har som mål at norsk miljøpolitikk skal vise vei internasjonalt. Norge har rike naturressurser og dermed også en særlig forpliktelse til å innfri våre internasjonale miljøavtaler. Vi bør også makte å gå foran i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Avgjørende resultater i miljøpolitikken får vi kun ved forpliktende samarbeid og internasjonale avtaler. Men selvfølgelig betyr det også mye hva vi gjør nasjonalt. Budsjettet viser også at vi vil redusere utslippene av stoffene som forurenser luft og vann. Arbeiderpartiet vil også følge opp de nasjonale målsettingene for utslipp av C0 2 . For at vi skal kunne nå disse målene, må miljøpolitikken bygge på en kombinasjon av direkte reguleringer og et sterkt lovverk. Til representanten Ragnhild Queseth Haarstads innlegg vil jeg si at miljøvern nasjonalt gjelder ikke kun hva vi bevilger over Miljøverndepartementets budsjett år for år. Like viktig er det at vi får en sterk miljøsatsing på alle våre politikkområder, som bl.a. samferdselssektoren. Det er også dette Regjeringen gjør i sitt budsjett. Lover og regler er noe av det viktigste etter min vurdering når det gjelder å få bukt med våre miljøutfordringer, selvfølgelig i tillegg til forpliktende internasjonale avtaler. Vi må også skaffe oss ny kunnskap for å få bukt med miljøproblemene. Miljøvernforskningen er svært viktig for at vi skal kunne legge premisser i internasjonalt miljøvernsamarbeid. Skadene av sur nedbør er fortsatt vårt største nasjonale miljøproblem, og problemet bare øker i omfang. Dette problemet kan vi bare løse gjennom internasjonale avtaler. Kalking er et nødvendig tiltak som kan redusere effekten av forurensing i naturen, og vi må fortsette dette arbeidet i årene som kommer. En samlet komite mener prinsippet om at forurenser skal betale, står fast. Vi vet at mange kommuner nå står overfor betydelige investeringer i opprydding i avløpssektoren. Vi ber departementet vurdere muligheten for å yte kommuner som kommer i vanskeligheter, forbedrede støtteordninger. Komiteen ber miljøvernministeren også vurdere muligheten til å fordele kostnaden på flere av de kommunene som ligger i nedslagsfeltet og som bidrar til forurensningsproblemene. Også en vurdering av den enkelte kommunes avgiftsnivå og system bør ligge til grunn for støtteordninger til den enkelte kommune. Problemet med overgjødsling skaper store forurensningsproblemer. Avrenning fra landbruket og kommunale avløp er av de største kildene, men også fiskeoppdrett, kunstgjødselproduksjon og utslipp fra industri skaper problemer i enkelte områder. Til representanten Fatland: Det er faglige, grundige vurderinger som ligger til grunn, ikke mangel på politisk edruelighet, når en setter i gang med disse etter min mening helt nødvendige tiltakene. I henhold til Nordsjødeklarasj onene skal målsettingen om 50 pst. reduksjon i næringssaltutslippene nås innen 1995. Når det gjelder fosfor, har jeg merket meg at vi ligger godt an, men når det gjelder nitrogen, sier departementet at en ikke regner med å nå målet før i 1998. Jeg vil understreke at det er viktig at målsettingene i Nordsjøavtalen blir oppfylt. Så kan jeg ikke dy meg for igjen å komme inn på forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og SV om bevilgningene til Miljøaksjonen for Jærkommunene med 2 mill. kr, og til den replikkrunden jeg hadde i sted med Kristelig Folkeparti: Det er Arbeiderpartiets vurdering at når det gjelder forslaget om innføring av gebyrhjemmel i forurensingsloven, må vi få en bredere vurdering av de ulike prosjektene. Det kan være prosjekter som har like stort behov for tiltak som Jærkommunene, og det er også Arbeiderpartiets poeng med denne merknaden. Vi vil ha en bredere vurdering. prioriteringslisten, men så langt har vi ikke grunnlag til å kunne si det. Jeg vil også komme inn på at en enstemmig komite har vist til Program for havmiljøovervåking og varsling, HOV, som er et treårig utviklingsprogram. Komiteen mener at det er viktig at prosjektet får nødvendige midler til disposisjon og at det må prioriteres innenfor de bevilgede rammene. Komiteen vil be om at prosjektet blir sluttført. Statsråd Thorbjørn Berntsen: Først bare en liten kommentar til den såkalte forskingsrapporten som er lagt fram, som karakteriserer Norge som en miljøsinke. Nå for tiden legges det fram en rekke eksempler på lynforskning. Denne forskningsrapporten plederte at det norsk miljøpolitikk for tiden var opptatt av, var EU-tilpasning. Jeg vil si at en del av denne lynforskningen er forskningsmessig tilpasning til den norske EU-debatten, og som sådan fungerer den fra tid til annen, har vi hørt. Jeg har hørt at Norge er en miljøsinke, flere ganger før. Jeg hørte det før jeg drog til Rio i 1992. Det var uttalelser fra omtrent de samme partiene her i huset om at Norge var en miljøsinke, også fra norske miljøvernorganisasjoner. I Rio ble Norge kåret til verdens fremste miljønasjon - etter forslag fra våre egne miljøorganisasjonen så det er fra sine egne man skal ha det - både på bortebane og på hjemmebane. Men vi får ta imot det som kommer, med et åpent og vennlig sinn. Jeg har med tilfredshet merket meg at komiteen støtter hovedlinjene og prioriteringene slik de kommer til uttrykk i Regjeringens budsjettforslag. Det gir etter min mening uttrykk for en erkjennelse av at de utfordringene vi står overfor, bare kan løses gjennom en felles innsats, internasjonalt og nasjonalt. Som nevnt av flere talere, har Regjeringen for neste år lagt opp til at Norge aktivt skal følge opp Europarådets beslutning om å markere 1995 som et europeisk naturvernår. Dette er et viktig løft i arbeidet med å styrke en vernepolitikk som tar hensyn til framtidige generasjoners rett til natur- og kulturopplevelser og til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Tradisjonelt er bruken av våre friluftsområder knyttet til rettigheter som alminnelig ferdsel og adgang til jakt og fiske. Ved å foreslå en ny inntektsfinansiert post på Miljøverndepartementets budsjett som skulle fylles med vel 17 mill. kr, ønsket Regjeringen å styrke allmennhetens rettigheter ytterligere. Dette er en oppfølging av friluftsmeldingen, St. meld. nr. Stortinget. De foreslåtte midlene var forutsatt benyttet til å inngå langsiktige, frivillige avtaler for å åpne nye områder for jakt og fiske, spesielt rettet mot store utenbygdseide eiendommer. Bevilgningene ville selvfølgelig også gitt et ekstra løft til Naturvernåret. Jeg har registrert at det i prinsippet er et flertall i komiteen som støtter dette forslaget, og jeg synes det er gledelig at Kristelig Folkeparti ser positivt på intensjonen, samtidig som de etterlyser mer dokumentasjon før de tar endelig stilling til saken. Dette vil Regjeringen komme tilbake til på et senere tidspunkt. Jeg kan ikke unnlate å komme med den lille bemerkning at her flagrer hundrevis av millioner kroner fritt i både øst og vest, men for å bevilge 17 mill. kr for å styrke allmennhetens interesser, nei, da skal man ha ytterligere utredninger. Og det er ikke noe nytt. Det er den samme hestehoven som dukker opp i denne saken, som i alle andre saker vi har hatt her i Stortinget når det er spørsmål om å velge mellom allmennhetens interesser og grunneiernes interesser på en rimelig måte. Og vi fikk jo satt bjella skikkelig på katten av representanten Finstad, som sa at det det er spørsmål om her, er subsidiering av allmennhetens anledning til jakt og fiske. Jeg undres på om Kristelig Folkeparti er enig i den definisjonen, som de da i tilfelle er med på sammen med Høyre. Men jeg tror nok Høyre har rett. Det er der det stikker alt sammen når det kommer til stykket. Det er satt av 10 mill. kr til en kampanje som skal gjennomføres i Naturvernåret. Vi har som sagt blinket ut to områder for denne, nemlig bevaring av det biologiske mangfoldet og styrking av nettopp allemannsretten. I Norge vil alle tiltakene bli satt i verk gjennom et samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasj onene. I tillegg til denne kampanjen vil Miljøverndepartementet prioritere arbeidet med biologisk mangfold i nordområdene, forurensning og avfall, aksjon vannmiljø, miljøvern i kommunene, arbeidet med handlingsplan for biologisk mangfold, utvidet barskogvern, nasjonalparker, kulturminnevern, skjærgårdsparker og bevaring av landets viktigste kulturlandskapen Jeg vil også slutte meg til komiteens understreking av hvor viktig det nå er å holde tempoet oppe i arbeidet med avløpsrensing, bl.a. av hensyn til de fristene som er nedfelt i EØSavtalen og i Nordsjødeklarasjonene. Neste år holdes den fjerde ministerkonferansen for oppfølging av Nordsjødeklarasjonene i København, og det er viktig for vår evne til å virke som pådriver at vi kan vise til god framdrift i forhold til målene. Med det budsjettforslag som Regjeringen nå har fremmet, vil vi få gjennomført de planlagte tiltakene innen de fastsatte fristene. Jeg vil samtidig understreke at alle tiltak som gjennomføres, også er nødvendig for å bedre forholdene i våre egne vassdrag og fjordområder. Regjeringen har som kjent foreslått å videreføre bevilgningen på om lag samme nivå som i år, men det legges opp til en sterk øking av tilsagnsrammen. Dette gjør det mulig å øke den statlige støtten til kommunale nitrogenfjerningstiltak fra 35 pst. til opp mot 50 pst. Det vil også kunne gis noe støtte til andre avløpsinvesteringer i kommuner med særlig høye rensekostnader pr. husstand. Det er kommet en del kritikk fra noen kommuner over økonomiske problemer som knyttes til gjennomføringen av disse avløpsrensetiltakene. I denne sammenheng vil jeg minne om at kommunene har anledning til å fullfinansiere tiltak på avløpssektoren gjennom lån i Kommunalbanken. Kostnadene kan dekkes fullt ut gjennom kloakkavgiftene. Ifølge foreløpige beregninger vil rensekostnadene pr. husstand i de fleste kommuner øke med 200-300 kr i året som følge av de planlagte tiltakene. Gjennomf øringen av slike pålagte avløpsrensetiltak kan med andre ord settes i verk uten at det behøver å gå ut over andre viktige kommunale tiltak. Jeg vil tro at for de fleste vil det være mulig å tåle en økt årlig belastning på 200-300 kr i gjennomsnitt. Jeg er glad for komiteens positive holdning igjen til innføring av gebyrhjemmel i forurensingsloven. I alle fall næringslivet, men også Landsorganisasjonen har støttet dette. Det er spesielt interessant for næringslivets vedkommende som vil bli pålagt slike gebyrer, og de har som sagt vært meget positive i sine uttalelser. Kulturminnevernet er et viktig redskap til opplevelse og forståelse av meningen med bærekraftig utvikling. Kulturminnevernet vil stå sentralt i en samlet miljøvernpolitikk i åra som kommer, og fartøyvernet er en bit av denne helheten. Tiltak innen fartøyvernet er kostnadskrevende, og bare et fåtall fartøyer mottar restaureringsmidler over statsbudsjettet. Jeg ser at komiteen ønsker å styrke dette arbeidet ved å øke bevilgningen. Kommuner, fylkeskommuner og den private sektor må i større grad bidra med økonomisk støtte til dette vernet. Jeg vil spesielt utfordre skipsbyggings- og rederinæringen til å være med og ta ansvar for denne delen av kulturarven. I utgangspunktet er også ansvaret for kulturminnevernet sektorovergripende. leder, Queseth Haarstad, om at Riksantikvaren hadde fått sterkt reduserte bevilgninger, må bero på en misforståelse. Det er foretatt visse budsjettekniske omlegginger som jeg ikke kan komme inn på i detalj, men summa summarum vil innsatsen til kulturminnevernet for 1995 videreføres på minst samme nivå som inneværende år. Så til slutt litt om sur nedbør som vi i all hovedsak får inn over oss fra andre land, som påpekt. Komiteen ønsker å satse mer på kalking og foreslår 20 millioner mer enn Regjeringens forslag. Jeg vil understreke at problemene med forsuring i vassdrag ikke løses ensidig gjennom å øke kalkingsbevilgningen. Den nye svovelprotokollen f.eks., som ble undertegnet her i byen i juni, er banebrytende fordi man for første gang har lagt prinsippet om naturens tålegrense til grunn for en internasjonal miljøavtale. Denne avtalen kan få stor betydning i arbeidet med å forebygge at det oppstår ytterligere forsuringsskader i Norge. Kalking er i prinsippet medisin til en pasient som allerede er syk, og vi må sørge for skikkelig faglige kartlegginger og nok midler til kultiveringsog tilretteleggingsarbeid dersom vi skal få den effekten vi ønsker. Jeg får komme tilbake litt senere med noen kommentarer til det som skjer i nordområdene. Men når det gjelder sur nedbør, er det nå mange ting som tyder på at vi i de senere år har hatt en reduksjon i den totale belastning av sur nedbør over landet, og dette er jo en meget positiv utvikling. Presidenten: Det blir replikkordskifte, avgrensa til tre replikkar. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg har merket meg statsrådens syn på Vestlandsforsking og miljøårboka. Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke hadde ventet noen annen reaksjon på den enn det som statsråden gav uttrykk for. Det ville ha overrasket meg meget om han hadde hatt en annen tilnærming til det. Det er én positiv melding i det budsjettet som statsråd Berntsen legger fram, og det er at forurensningsloven skal gjøres gjeldende for samferdselssektoren neste år. Det er positivt. Senterpartiet har jo gang på gang bedt om det, og senest i april i år. Men det som er avgjørende for hvor effektiv denne virkningen vil bli, er hvilke grenseverdier som legges til grunn. Jeg vil derfor be statsråden om å svare på hvorvidt Regjeringa vil følge de anbefalinger som Verdens Helseorganisasjon har kommet med. Så til det som går på kulturminnevernet. Der var jo statsråden i forsvarsposisjon, rimelig nok, ikke minst fordi han brukte ganske mye av sin miljøpolitiske redegjørelse i vår til å vektlegge betydningen av kulturminnevernet. Han sa bl.a.: «Et sterkt kulturminnevern er en sentral forutsetning for en ansvarlig miljøvernpolitikk.» Og vi er helt enige om det. Når statsråden vektla dette med kulturminnevernet så sterkt i sin redegjørelse i vår, ble nok det oppfattet som et tegn på at Regjeringa nå ville begynne å prioritere dette området ikke bare i tale, men også når det gjelder budsjett. Det er kanskje også årsaken til at såpass mange av oss ble så skuffet som vi gjorde da vi fikk se det budsjettet. Når statsråden nå prøver å forklare dette med at det er endringer på budsjettet og omstokking på det, minner det litt for mye om statsrådens forsøk på å bortforklare at det er reduserte bevilgninger til kalking. Det blir lek med tall. Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder det arbeidet som pågår med hensyn til å lage miljøkvalitetsnormer, ikke minst for samferdselssektoren, er det et arbeid som står foran sin avslutning, og jeg kan ikke foregripe den endelige konklusjonen på det dokumentet før det er endelig behandlet i Regjeringen. Så spørsmålet om hvorvidt disse grenseverdiene vil legge opp til å følge de normer som Verdens Helseorganisasjon har satt, eller eventuelt andre standarder, får vi komme tilbake til når den saken blir lagt fram for Stortinget, for det har vi heller ikke tatt noen endelig beslutning på. Når det gjelder bevilgningene til Riksantikvaren, har det jeg sa, sammenheng med at vi i årets budsjett overfører bevilgninger til forskning og utredning på kapittel 1410. Det gjør vi i forbindelse med at vi har opprettet Norsk institutt for kulturminneforskning, som nå er skilt ut fra Riksantikvaren og etablert som en egen enhet, og de fikk sine midler med seg inn i den nye institusjonen. Derved førte det til en reduksjon av bevilgningen til Riksantikvaren. Men det har ingen realitetsbetydning for omfanget av totalbevilgningen. Det samme gjelder overføring av midler til lønns- og driftsutgifter for stillinger i fylkeskommunene, som nå blir ført over Kommunaldepartementets budsjett, men som er lønninger til fylkeskonservatorene osv. Summa summarum er neste års budsjett en videreføring av årets budsjett, og ingen reduksjon. Og så hører jeg at det er for dårlig, og det får jeg jo ta til etterretning. Men budsjettet er altså en videreføring av årets budsjett. Eva R. Finstad (H): Jeg registrerer at miljøvernministeren er sår over at det ikke er blitt flertall i komiteen for hans forsøk på å bedre tilgangen til jakt og fiske. Men det er altså ikke flertall, og det blir derfor heller ikke noe lotteri av dette, slik miljøvernministeren antydet. Jeg skal ikke si mer om det. Men jeg vil vise til det komiteen sier når det gjelder Nordsjøavtalen. Der viser komiteen til at det kanskje kan tenkes andre løsninger. Men når den skriver: «Komiteen finner det derfor rimelig at slike overvåkningsprogrammer blir fulgt opp gjennom nødvendig justering av tidsfrister for gjennomføring av rensetiltak», er det en aksept for at det kan være en måte å løse dette på. Jeg synes det er behov for å få noe mer klarhet i hvordan dette egentlig forholder seg, og hvordan miljøvernministeren vil stille seg til påstander fra forskningsrapporter om at norske utslipp ikke har noen praktisk betydning for det åpne Skagerrak og Nordsjøen, og at det derfor bør vurderes om næringssaltdelen av Nordsjødeklarasjonen har relevans for Norge. Er miljøvernministeren enig i at det er slik som havforskere og andre forskere sier, at nitrogen kommer ned mest via sur nedbør og det fordamper fra jordbruksområder, og at det vi slipper ut via kloakksystemet, ikke betyr noen ting i forhold til det som kommer via nedbør? Videre hevdes det at det skaper übalanse i næringssaltene at man fjerner all nitrogen, og det betyr at det kan vokse opp alger som kan være skadelige. Jeg føler at det er behov for å få en klarhet i hvordan det virkelig forholder seg med dette problemet, og at vi ikke bare holder oss til at vi har vært enig i en deklarasjon. Hva er egentlig resultatet av det? Hva oppnår vi? Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg kan ikke nå gå inn på de forskjellige vurderinger som er kommet fra ulike forskerhold, og drøfte det fra det utgangspunktet. Det jeg kan si, er at det i nærmeste framtid, muligens allerede i morgen, vil komme en lengre og grundig redegjørelse om dette fra Statens forurensningstilsyn. Og det jeg iallfall kan si, er at vi, med Statens forurensningstilsyn og det fagapparatet som miljøvernmyndighetene rår over, ikke er enig i de utsagnene som er kommet fra disse forskerne, fordi de tar enkeltbiter ut av den store sammenhengen. tilstrekkelig vannkvalitet både i våre nærmiljøer og i Nordsjøen. A gripe tak i kloakken som renner ut fra Moss, og se på den spesielt, er for dårlig når man skal vurdere dette i den store sammenhengen. Og det er det disse forskerne dessverre i altfor stor utstrekning har drevet med, de ser ikke sammenhengen i problematikken og kommer derved til slutninger som iallfall ikke vi er enig i. Hilde Frafjord Johnson (KrF): Først en liten replikk til Thorbjørn Berntsens anklage om at millionene flagrer. Fra Kristelig Folkepartis side øker vi der hvor miljøvernministeren har redusert, og det skulle han faktisk være ganske fornøyd med. Og at vi forlanger ytterligere utredninger når man skal innføre et nytt virkemiddel i miljøpolitikken, burde han også forstå. Så til saken: I oppfølgingen av statsråd Thorbjørn Berntsens oppgjør med vårt forbruks og produksjonsmønster har man fått et kapittel i nasjonalbudsjettet som lyder: «Økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling». Dette er interessant lesning. Her omdefineres flere anerkjente miljøprinsipper til et innhold som kan legitimere Regjeringens ønske om å fortsette som før. La meg ta noen eksempler. For det første: Usikkerheten rundt klimaendringer gis en bred plass, der en bl.a. sier at «sannsynligheten for alvorlige hendelser» ikke er stor, osv. Dette står i klar motsetning til FNs klimapanels egne beregninger. For det andre: Føre var-prinsippet får nå et klart utvannet innhold, bl.a. ved at «no regret»-prinsippet, ikke-angretiltak, ses som et første skritt for å innfri føre var-prinsippet. «No regret» var det prinsippet USA ønsket som alternativ til føre var-prinsippet før Bergenskonferansen i 1989. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen nå støtter seg til dette og ikke til det opprinnelige innholdet i føre varprinsippet. Det er et tilbaketog etter min oppfatning. For det tredje: Prinsippet om kostnadseffektivitet er også viet bred plass, og også det er blitt omdefinert. Fra å bety mest miljø pr. krone - noe vi alle er enig i - er kostnadseffektivitet blitt til et unnlatelsesprinsipp der kostnader ved miljøtiltak veies opp mot det ikke å gjøre noe. Og på side 227 i nasjonalbudsjettet står det at disse beregninger indikerer - og det er da beregninger for økninger av C0 2 - og NO x -utslipp - «at en videreføring av den økonomiske politikken for økt sysselsetting og økt velferd, kombinert med et fortsatt aktivt nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid, vil legge et godt grunnlag for en bærekraftig utvikling». Så til spørsmålet: Er miljøvernministeren (presidenten klubber) enig i at en videreføring er tilstrekkelig? Eller ønsker miljøvernministeren noe annet enn en videreføring av dagens politikk for å oppnå en bærekraftig utvikling? Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida i replikkordskifta er 2 minutt. Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er første gangen det er gjort et alvorlig forsøk, slik som det er gjort i kap. 7 i nasjonalbudsjettet, på å analysere og problematisere rundt spørsmålet om vekst/ikke-vekst, bærekraftig produksjon, forbruksmønsteret, og en vekst basert på bærekraftsprinsippet, altså først og fremst en vekst som baserer seg på naturens premisser. Det er klart at det også etter min mening bare er et første forsøk - som ikke er det siste, for det bør forbedres. Og det er enkelte motsigelser som både jeg og finansministeren for den saks skyld er klar over, og det er de tingene vi må begynne å drøfte i den videre prosessen. Det er ikke, slik som det ble antydet, en ukritisk videreføring av den økonomiske politikken. Det er en videreføring av en økonomisk politikk som tar stadig mer hensyn til naturen, til forurensningsproblematikken, uttak av naturressursene, bruk av ikke-fornybare ressurser osv. Men jeg vedgår at det er et uferdig dokument slik sett, og vi kan kanskje få en sjanse til å gå dypere inn i disse problemstillingene i siste halvdel av januar, når vi skal ha en interpellasjonsdebatt her i huset. Jeg er enig med spørreren i at dette er en av de aller viktigste problemstillingene vi står overfor både når det gjelder miljøpolitikk og utviklingspolitikk i sin alminnelighet. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Berit Skaug (Sp): Innledningsvis kan det være greit å fastslå at det forslag til budsjett som Stortinget i dag har til behandling, ikke innebærer noen sterk opprioritering av miljøvernarbeidet i Norge for neste år. Bevilgningene over miljøvernbudsjettet er frosset for tredje år på rad, og etter Senterpartiets mening burde et miljøforegangsland som Norge kunne stå for en mer offensiv miljøsatsing. Senterpartiet har som det største opposisjonspartiet i Stortinget lagt fram et alternativt budsjett. Vi har funnet rom for en økt satsing på bl.a. miljøsektoren på 700 mill. kr. I tillegg til et lite offensivt budsjett fra Regjeringen, ser vi bl.a. at Høyre kutter noe over 120 mill. bruke på miljøområdet hjemme. Senterpartiet har som sagt foreslått påplusninger på de områder hvor vi mener Regjeringens forslag innebærer en svekket eller lite offensiv innsats på miljøområdet. Når det gjelder Statens forurensningstilsyn, foreslår vi at dette kapitlet økes med 42 mill kr. Det er grunn til å understreke den betydning Statens forurensningstilsyn har innenfor norsk miljøforvaltning og kontroll. En reduksjon som foreslått fra Regjeringen vil etter Senterpartiets mening vanskeliggjøre SFTs betydning som nasjonalt overvåkingsorgan. Regjeringens forslag til budsjett innebærer spesielt at innsatsen reduseres når det gjelder tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall, tilskudd til utvikling av miljøteknologi og tilskudd til oppryddingstiltak. Dette er etter vårt syn svært beklagelig. Etter hvert som miljøbevisstheten har blitt forsterket både blant forbrukere, private husholdninger og i næringslivet, er det beklagelig å registrere at innsatsen på dette området svekkes slik som den gjør. Miljøbevisstheten blant forbrukerne er også blitt større når det gjelder viljen til å bidra til resirkulering og sortering av avfall. Mange kommuner har kommet langt i å utarbeide planer for sortering av avfall. En redusert innsats på dette området vil kunne føre til at mange av planene ikke vil bli iverksatt på grunn av manglende tilskuddsordninger. Senterpartiet har derfor foreslått en økning på denne posten på 15 mill. kr. Når det gjelder tilskudd til utvikling av miljøteknologi, foreslås det også reduserte bevilgninger i forhold til fjorårets budsjett. Det er merkelig å registrere at mens Norge har ambisjoner om å bidra med miljøteknologi i utlandet, bl.a. i våre nordområder, svekkes satsingen på utvikling av denne teknologien her hjemme. Når man i tillegg vet at så vel miljøgevinster som bedriftsøkonomiske gevinster er påvist gjennom en del av de prosjektene som hittil har fått støtte gjennom program for «Renere teknologi», kommer Regjeringens forslag til budsjett i et merkelig lys. Fra Senterpartiets side ser vi på utvikling av norsk miljøteknologi i næringslivet som et positivt bidrag til en fremtidsrettet bransje og har derfor foreslått at bevilgningen skal økes med 10 mill. kr. Fremdeles gjenstår det mange uløste og kostnadskrevende oppgåver innenfor opprydding i gamle spesialavfallsdeponi. Faren for at flere av disse får en ytterligere utsettelse, er stor med det forslag til budsjett som vi i dag behandler. styrke denne posten med 10 mill. kr utover det som er foreslått. Rensing av kloakk og andre avløpstiltak er etter Senterpartiets syn ikke prioritert etter de målsettingene som Norge bør ha som et foregangsland innenfor miljøarbeidet. Også her finner Regjeringen grunn til å redusere bevilgningene for tilskudd til kommunene. I den sammenheng må det understrekes at det allerede er gitt tilsagn om tilskudd i en størrelsesorden som innebærer at det ikke vil være rom for ytterligere tilskudd i neste års budsjett. De midlene som vi i dag bevilger, er med andre ord allerede brukt opp i form av gitte tilsagn. Dette innebærer at mange kommuner som nå sitter med planene klar for bygging av renseanlegg, må utsette disse ytterligere i påvente av bevilgninger over statsbudsjettet for 1996. Disse planene representerer et betydelig investeringsbehov for å oppfylle alle minimumskrav, pålegg og tidsfrister for å oppfylle sine forpliktelser. Senterpartiet synes det er svært beklagelig at et så viktig arbeid forsinkes. I tillegg vil en satsing på denne sektoren ha en betydelig sysselsettingseffekt ute i kommunene. Derfor har vi foreslått en økning på 200 mill. kr på denne posten. Slik det ligger an til nå, vil det kun være kommuner som omfattes av Nordsjøavtalen som får tilskudd til bygging av renseanlegg. Senterpartiet vil sterkt poengtere at Norge har en forpliktelse til også å gripe fatt i de forurensningsproblemene som oppstår i de områder som ikke omfattes av slike internasjonale avtaler som Nordsjøavtalen. Signaler fra kommuner som faktisk omfattes av denne avtalen og oppfølgningen av den, tyder på at tilskuddsbeløpene heller ikke samsvarer med det som er nødvendig for å oppfylle kravene. Det er etter Senterpartiets syn svært beklagelig. Bare en sterk økning i bevilgningene, bl.a. slik som vi har foreslått, kan derfor bidra til at utviklingen og oppfølgningen av internasjonale avtaler ikke forsinkes. 1995 skal være naturvernets år. Det er vi i Senterpartiet glad for. Naturvern må vel sies å stå sterkt - og har alltid gjort det - i folks bevissthet. Dette gir seg bl.a. uttrykk i folks oppslutning om organisasjoner som har naturog miljøvern som viktige grunnholdninger i sin virksomhet. Disse organisasjonene representerer et viktig bidrag til folkeopplysning, meningsfylte aktiviteter og som bidragsytere til å øke kunnskapen og miljøbevisstheten blant folk flest. Senterpartiet er svært fornøyd med at det gis økte bevilgninger innenfor dette kapitlet. mindre skal være prosjektorientert. Vi har som en del av komiteens flertall bedt om at det opprettes en egen underpost for «Miljøheimevernet», slik at disse sikres tilstrekkelige bevilgninger. Men etter vårt syn er det viktig at markeringen av Naturvernåret også gir seg uttrykk i økt satsing på de øvrige organisasjonene som har vært viktige bidragsytere for å fremme naturvernets stilling blant folk. Dette er ikke minst viktig i en tid hvor f.eks. turismen har fått stadig større betydning. Utviklingen av den såkalte grønne turismen, som innebærer økt bruk av friluftsområder, kan i enkelte tilfeller være en direkte trussel i form av slitasje på naturen. Her har bl.a. Den Norske Turistforening gjort et veldig viktig arbeid for å tilrettelegge for en fornuftig bruk av våre friluftsområder. Vi har derfor foreslått en økning på 8 mill. kr som skal komme de organisasjonene som ikke får økt tilskudd gjennom Regjeringens forslag, til gode. Når det gjelder kapitlet om internasjonalt samarbeid, vil jeg fra Senterpartiets side vise til at vi mener det er nødvendig med en generell styrking av miljøverntiltak i nordområdene. Dette vil også være et signal ute om at Norge på selvstendig grunnlag prioriterer dette arbeidet. For øvrig er det bred enighet blant de fleste partiene på Stortinget om at det er nødvendig med et bredt internasjonalt engasjement for å mobilisere de ressursene som trengs for å gå løs på de enorme utfordringene som finnes i nordområdene, og som det fra norsk side har vært arbeidet for i lengre tid. Når det gjelder Miljøverndepartementets budsjett, har andre talere fra Senterpartiet tatt for seg bevilgningene til Riksantikvaren. Jeg vil bare til slutt nevne noen få ord om fartøyvern. Budsjettforslaget vil få store konsekvenser for muligheten til å sikre og ta vare på en viktig del av norsk kystkultur. Norsk Forening for Fartøyvern har uttalt at det er et dokumentert behov for 100 mill. kr de neste fem årene for å kunne sikre det aller mest nødvendige av våre verneverdige fartøyer. Budsjettforslaget bidrar på ingen måte til dette. Tvert imot vil den foreslåtte reduksjon svekke våre muligheter til å ta vare på en svært viktig del av norsk kystkultur og svekke mulighetene til videreformidling av tradisjoner og kunnskap, som representerer en stor verdi for folk langs kysten. Det er vanskelig å forstå at Arbeiderpartiet kan tillate at kystkulturen på denne måten blir nedprioritert og svekket. Representanten Frøiland fra Arbeiderpartiet sa i et tidligere innlegg noe slikt som at vi ikke kunne ta vare på hver og en av alle de gamle båtene vi har her i landet. ta vare på det mest verneverdige som vi faktisk har. Til slutt vil jeg ta for meg kap. 935 på Nærings* og energidepartementets budsjett vedrørende energiøkonomisering. Det er nesten grunnlag for å si at dette er et sorgens kapittel. Reduksjonen som det her legges opp til, er på hele 68,47 pst. Både når det gjelder tilskudd til enøk-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg og generelle tilskudd til enøk-tiltak, fjernes disse helt. Det er svært beklagelig. Som et av verdens mest energisløsende land er det nettopp det motsatte som burde skje, nemlig økte bevilgninger til denne type tiltak. Norge har et stort ansvar i denne sammenheng. Begrunnelsen fra departementet er bl.a. at ordningene hele tiden har vært ment å være midlertidige. Likevel er det noe forbausende at en allerede har funnet innsatsen på energiøkonomisering tilfredsstillende, samtidig som vi vet at slike løsninger på sikt kan gi både miljømessige og bedriftsøkonomiske gevinster. På dette området ønsker derfor Senterpartiet bokstavelig talt å ta et krafttak med å bevilge totalt 160 mill. kr i økte bevilgninger på kapitlet, slik at Norge fremdeles viser at vi går foran og ikke tilbake på dette området. Aud Gaundal (A): I nasjonalbudsjettet for 1995 er - som det er blitt sagt av flere tidligere - bærekraftig utvikling omtalt som en vesentlig del av budsjettet. Det at bærekraftig utvikling har fått en så stor oppmerksomhet i budsjettet, er positivt, men det stiller oss også overfor utfordringer som er svært vanskelige - dette fordi dagens økonomiske modeller ikke synes å ivareta det globale økologiske system. Mange spørsmål dukker opp: Hvordan greier vi arbeid til alle og utjevning mellom mennesker? Er økonomisk vekst forenlig med bærekraftig utvikling? Kan Norge gjøre noe som foregangsland, eller er andre nasjoners delaktighet en forutsetning? En bredere debatt på dette området må vi komme tilbake til når Stortinget skal diskutere interpellasjonen om bærekraftig utvikling. Det som etter min mening er viktig, er at vi får en fordomsfri debatt, og fordi mange partier selvfølgelig har sine svin på skogen, bør det være mulig å diskutere bærekraftig utvikling i en debattform som preges av «et politisk verksted». For 1995 vil informasjonstiltak om bærekraftig forbruk være et prioritert satsingsområde. I forbindelse med det europeiske naturvernåret i 1995 vil det også bli gjennomført en nasjonal kampanje, da i samarbeid med andre institusjoner og de frivillige organisasjonene. positivt at miljølærearbeidet styrkes på det kommunale nivå og på skolenivå. Organisasjonene representerer viktig miljøkunnskap hele samfunnet bør få benytte seg av, og jeg mener at bevilgningene til organisasj onene som er på samme nivå som for inneværende år, gir organisasj onene økonomiske vilkår som er akseptable. Komiteen har en flertallsmerknad der vi omtaler Stiftelsen Idébanken. Vi er enig i departementets vurdering at det er nødvendig å holde fast på de overordnede prinsipper, både når det gjelder basisen i brede medlemsoppslutninger og kravet til egenfinansiering, når vurdering av faste årlige bevilgninger i form av grunnstøtte eller prosjektstøtte skal gis. Personlig mener jeg derfor at Stiftelsen Idébanken ikke hører hjemme under dette kapitlet i Miljøverndepartementets budsjett. Hvorvidt det er mulig for Stiftelsen Idébanken eventuelt å få støtte under andre kapitler, får vi komme tilbake til senere. Når det gjelder kap. 1429 Riksantikvaren har den største pågangen av henvendelser kommet når det gjelder behovet for midler til posten Kystkultur og fartøyvern. Vi erkjenner at 3,5 mill. kr var for lite, og er derfor glad for at det er et flertall for å heve beløpet til 7,5 mill. kr. Det er en samlet komite som ber departementet ved salderingen komme tilbake med en prioritering av de tre nasjonale sentrene for fartøyvern, som det tidligere ble lagt opp til. Det er også viktig at premissene for disse sentrene blir klargjort. Komiteens flertall, med unntak av Høyre, mener også at arbeiderkulturminner og andre minner knyttet til industrialiseringen bør sikres, og at dette bør prioriteres i samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. Det er ingen tvil om de positive resultater som bevilgningene til arbeidermiljø har gitt i de senere årene. Disse resultatene er beskrevet i «Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner», utgitt av Riksantikvaren i juni 1994. Dette er et arbeid både LO og NHO har støttet opp om, og det er derfor skuffende - men ikke helt overraskende - at Høyre ikke ser dette som en prioritert oppgave. Fra Arbeiderpartiet har vi fremmet forslag om at posten Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader økes med 3 mill. kr, og at dette beløpet går til forebyggende tiltak. For Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms er rovviltskader på bufe et stort problem. Det bør være et mål å få ned posten for erstatning når posten Forebyggende tiltak økes. tilsyn og inngjerding vår og høst. Etter vår mening løses ikke dette problemet ved å øke antall stillinger hos fylkesmannens miljøvernavdeling, slik Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har foreslått. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen ber om at departementet ved neste års budsjett gir en nærmere orientering om utviklingen vedrørende rovdyrskader. Dette gjelder selvfølgelig både i og utenfor kjerneområdene. Ved budsjettrevidering i sommer ble det lagt inn 15 mill. kr ekstra til erstatning ved tap av bufe. Det har nå resultert i at det for første gang utbetales erstatning samme år som bufeet er tapt. Når vi nå har lagt inn 10,4 mill. kr til forebyggende tiltak, bør etter vår mening også det økonomiske rundt rovdyrproblematikken være godt ivaretatt. Men som sagt, en bredere gjennomgang ved neste års budsjett vil gi oss større kunnskap om utviklingen når det gjelder rovdyrplager. Statsråd Jens Stoltenberg: Energiressursene er en av de viktigste deler av vår felles nasjonalformue. Vi er blant verdens største oljeeksportøren Vi er i ferd med å bli en stor gasseksportør, og vi dekker hele vårt elektrisitetsbehov gjennom vannkraftproduksjonen. Vår oppgave er å forvalte disse naturressursene - denne delen av vårt arvesølv - på en måte som gir oss inntekter til å betale for velferden vår og samtidig gir rom for investeringer i utdanning, i industri og i næringsutvikling - investeringer for framtiden. På den måten sikrer vi at energiressursene også kommer framtidige generasjoner til gode. Når vi forsøker å finne en best mulig forvaltning av våre naturressurser, av våre energiressurser, av den delen av vårt arvesølv, er det i hvert fall to dimensjoner vi bør ha klart for oss. Den ene er at verdien av våre energiressurser bestemmes ikke først og fremst i Norge. Verdien av våre energiressurser bestemmes i stor grad ute i de markedene vi selger disse ressursene til. Det betyr at de politiske føringer og de politiske beslutninger som bestemmer vilkårene i de markedene, faktisk er med på å bestemme verdien av de naturressursene vi besitter. De energiressursene vi selger innen Europa, konkurrerer f.eks. i veldig stor grad med kull og kjernekraft. Jo mer som satses på kjernekraft, og jo mer som satses på kullkraft, jo mindre plass er det til vår gasseksport, og jo mindre verdi har de ressursene vi har i form av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Derfor er for Norge det å å ta del i de beslutninger som legger opp rammevilkårene for Europas energimarkeder, faktisk en måte å styrke råderetten over våre energiressurser på. på og dermed bedre forvaltningen av vårt arvesølv. Den andre dimensjonen er at alle energiressursene våre enten vi snakkerom olje, gass eller vannkraft, preges av et behov for langsiktighet, et behov for forutsigbarhet, fordi det handlerom beslutninger som strekker seg over mange år. Det er nok også årsaken til at Stortinget la veldig stor vekt på nettopp dette med forutsigbarhet, dette med langsiktighet, da Stortinget trakk opp retningslinjene for prispolitikken og for kraftpolitikken i St.prp. nr. 104 for 1990-91. To hovedpoeng i den proposisjonen som Regjeringen hadde fremmet, og som Stortinget sluttet seg til, var for det første at de som hadde Statkraft-kontrakter, skulle kunne forlenge dem til 2010, og det andre hovedpoenget var at Statkraft kunne tildele kraft til nye prosjekter - og nye prosjekter ble her, i likhet med tidligere, klart definert som prosjekter som var et resultat av investeringer som førte til økt kraftbehov. På det grunnlag har departementet tildelt ny kraft til nye prosjekter, bl.a. til Union i Skien, da de foretok investeringer som førte til økt kraftbehov. I spørsmålet om Hafslund Metall kan vi si at det er helt klart at Hafslund Metall ikke oppfyller de kriteriene, de kravene som Regjeringen med Stortingets tilslutning har stilt opp for at et prosjekt skal kunne få tildelt ny kraft. Det er ikke snakk om nye investeringer, og det er ikke snakk om investeringer som fører til økt kraftbehov. Jeg har håndtert Hafslund Metall-saken med stor ydmykhet og stort alvor fordi det handlerom arbeidsplasser, det handlerom norsk industri. Men jeg er nødt til å følge de retningslinjene som er lagt fra Stortinget, og jeg er også nødt til å være opptatt av at bedrifter blir likebehandlet, at den måten vi behandler Hafslund Metall på, er en måte vi også kan behandle andre bedrifter på som måtte be om det samme. Det er årsaken til at departementet har sendt et brev til Hafslund Metall og sagt at de ikke oppfyller kravene for tildeling av ny kraft, og derfor har vi heller ikke funnet grunnlag for å kunne tildele ny kraft til Hafslund Metall. Det er etter våre vurderinger oppfølging av en langsiktig strategi som Stortinget trakk opp for få år siden, og skal vi følge en langsiktig strategi, er vi nødt til å gjøre det også i de konkrete sakene som den strategien er ment å anvendes på, f.eks. spørsmål om tildeling av kraft. Vi er blitt kritisert for at vi reduserer enøkbevilgningen. For det første er det viktig å ha klart for seg at enøkbevilgningen er redusert som et resultat av vedtak som ble fattet i fjor. noen få år siden, var at det var et veldig lite treffsikkert virkemiddel. Det var i stor grad tilskudd til tiltak som uansett ville blitt gjennomført. Derfor var vår vurdering - og det er også en vurdering som Stortinget har sluttet seg til - at det var bedre å satse på informasjon, veiledning og kompetanseoppbygging, istedenfor å dele ut tilskudd som hadde svært omstridt og sannsynligvis svært liten effekt på den faktiske enøkinnsatsen. Nå er vi i ferd med å bygge opp enøksentre rundt omkring i landet. Vår erfaring med de sentrene er gode, og vi tror det er en mer treffsikker, mer effektiv måte å fremme enøk på enn de tilskuddene vi hadde tidligere. At vi i tillegg sparer penger på det, er etter vår vurdering ingen ulempe. Tidligere i år var det mye debatt om rammevilkårene for olje- og gassindustrien. Det var til dels ganske dystre bilder som ble tegnet for den industriens muligheter. Det var snakk om fall i investeringene fra 50 til nedmot 10 milliarder kr, og i stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten erkjente Regjeringen at det var nye rammevilkår for denne industrien, først og fremst fordi prisene var lavere enn dem vi tidligere hadde vent oss til, og fordi de funnene vi nå gjør på norsk kontinentalsokkel, er mindre enn de funnene vi gjorde tidligere. Derfor sa vi at vi ville gjennomgå rammevilkårene. Vi har gjort det, og i stortingsmeldingen ble det lagt fram en rekke forslag til å bedre denne industriens rammevilkår. Det kom krav om betydelige skattelettelser. Regjeringen fant i budsjettet ikke å kunne imøtekomme de kravene om betydelige skattelettelser. Isteden la vi oss på en linje der vi har sagt at vi ikke kommer til å utøve glideskala bortsett fra i de feitene der det er oppdagede funn over 50 millioner tonn oljeekvivalenter, og det er funn der vi er sikre på at lønnsomheten er god seiv om staten utøver sin rett til å øke de statlige eierandelene gjennom glideskalaen. Det handlerom lisenser der vi allerede nå vet at det vil bli utbygging, i hvert fall for en del av dem, og der vi for de øvrige håper at vi skal kunne få til utbyggingsbeslutninger om ikke så altfor lenge. De lisensene vi snakker om er Hermod, Smørbukk, Smørbukk sør, Norne, Midgard og Visund, og for en del av disse har vi allerede fått utbyggingssøknader, og det viser at den avveiningen Regjeringen foretok mellom det å gi generelle skattelettelser og det å begrense bruken av glideskalaen, var en riktig avveining. Vi har bidratt til å opprettholde utbyggingsaktiviteten på norsk kontinentalsokkel uten at fellesskapet og statens inntekter er blitt redusert på noen urimelig måte. inntekter både for selskapene og for staten, fordi de lisensene vi nå har sagt at vi ikke skal utøve glideskala i, er lisenser vi ellers lett opplevde at det ikke ble foretatt verken utbygging eller leting i. Dermed ville verken selskapene eller myndighetene fått inntekter. Nå har vi gitt avkall på glideskalaen i en rekke lisenser. Dermed vil det etter vår vurdering skje utbygging, både selskapene og myndighetene får økte inntekter, samfunnet blir rikere, og vi får ressurser til bl.a. å betale for velferden vår. Norge er mer og mer i ferd med å bli en gassnasjon i den forstand at gassproduksjonen øker. Vi har et potensial for å øke gassproduksjonen mye mer. Vi har gass for over 100 år. Oljeproduksjonen vil nok ventelig øke de nærmeste årene for deretter å flate ut tidlig i neste århundre. Både prognosene for gassproduksjonen og prognosene for oljeproduksjonen er beheftet med usikkerhet, simpelthen fordi vi vet lite om priser, vi vet lite om funn utover i det neste århundre. Derfor er det i lengden opp til oss seiv hvor gode vi er til å utvikle nye funn, hvor gode vi er til å utvikle olje- og gassvirksomheten på en bedre og billigere måte enn i dag, som avgjør hvor lenge Norge er en oljenasjon, og hvor lenge Norge er en gassnasjon. Presidenten: Det vert replikkordskifte, avgrensa til tre replikkar. Håkon Giil (Sp): Statsråden tok i sitt innlegg for seg dei tradisjonelle energiressursane våre. Min replikk er ikkje knytt til desse. Eg vil vise til at i framlegget til budsjett har vi eit kap. 935 Energiøkonomisering med ein post 72 Tilskot til introduksjon av nye energiteknologiar. Rekneskapen for 1993 viste her knapt 41 mill. kr. Budsjettet for 1994 viste 10 mill. kr, auka til 20 mill. under revidert nasjonalbudsjett, og i budsjettet for 1994 står det framleis 20 mill. kr. Senterpartiet har gjort framlegg om ein auke på 20 mill. kr her. Støtta kan gjevast til fornybare energikjelder og generell energieffektiv teknologi. Energikjelder som bioenergi og solvarmeprosjekt skal etter føresetnadene prioriterast høgt. Dette er eit viktig område med tanke på framtida, og den praktiske innsatsen er avhengig av løyvingar. 11995 må vi leve vidare med ei halvering av innsatsen i 1993 slik det ser ut. Spørsmålet til statsråden er: Vil statsråden ta initiativ til å auke innsatsen og løyvingane vedkomande introduksjon av nye miljøteknologiar? Eller meiner han at den nedprioriteringa av innsatsen som vi har sett i 1994 og 1995 etter framlegget, skal vidareførast? Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg mener det som står i budsjettet, og som har fått tilslutning. Jeg mener at det er avsatt et rimelig beløp til introduksjon av nye energi teknologier. Hva vi kommer til å mene om det i det budsjettforslaget vi skal legge fram for 1996, er det for tidlig å si noe sikkert om. Gunnar Fatland (H): Seiv om Høyre ikke er udelt enig i alt det Arbeiderpartiet og statsråden står for, heller ikke på det energipolitiske området, synes jeg det er grunn til å gi ros til statsråden for den pragmatiske holdning han har utvist i forhold til de store endringer det er behov for innenfor petroleumssektoren, både de forslag som kom i St.meld. nr. 26 for 1993-94, og også i forbindelse med oppfølgingen når det gjelder glideskalaspørsmål, som statsråden berørte nå i sitt innlegg. Det er ingen tvil om at statsråden gjennom sitt departements forslag og det som har skjedd i den senere tid, har bidratt til at et totalt tillitsbrudd mellom oljebransjen og myndighetene ikke kom, slik det var grunn til å frykte - et tillitsbrudd som et annet stort departement, Finansdepartementet, var i ferd med å legge grunnen for med sine skatteutspill, som var et veldig uheldig utspill og veldig uheldig timet under en hver omstendighet. Vi ser nå oppmuntrende resultater med hensyn til aktivitets- og investeringsnivå, slik statsråden også var inne på. Det som imidlertid er et spørsmål som fortsatt henger i luften, og som det åpenbart er en del tvil om i selskapene, er disse seks navngitte utvinningstillatelsene. Jeg vet at departementet allerede har fått forespørsler når det gjelder Hermod og Visund, om hvordan en tenker seg praktiseringen av glideskalaen i disse feitene, om det er slik å forstå at departementets løsning/forslag innebærer full utøvelse av glideskalaen, eller om departementet legger seg på en linje der man foretar en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og der resultatet kan være en hel eller delvis, eller i beste fall ingen utøvelse av glideskala. Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke noen lett avveining å finne balansepunktet mellom det å skattlegge, det å sikre fellesskapets inntekter fra olje- og gassvirksomheten, og det å samtidig ha rammevilkår som gjør at investeringsaktiviteten holder seg oppe, og at selskapene er villig til å investere milliarder av kroner i til dels usikre prosjekter. Selskapene var ikke fornøyd med den pakken vi la fram. Det bekymrer i og for seg ikke meg så veldig mye, jeg hadde vært litt mer bekymret hvis alle hadde vært fornøyd. søknader om nye utbygginger kommer på bordet. Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er hovedpoenget at for alle lisensene, med unntak av en av Smørbukk-lisensene, at det er ett trinn i glideskalaen. Vi legger opp til at vi skal praktisere det trinnet fullt ut, at det ikke skal være noen individuell vurdering av dem, da med unntak av den Smørbukk-lisensen, hvor det er flere trinn. Der er vi nødt til å foreta en vurdering av hvor langt vi går i å utøve glideskalaen, fordi vi når det gjelder Smørbukklisensen, er nødt til å foreta en vurdering av hvordan vi tror produksjonsprofilen vil være. Alt dette har igjen sammenheng med den dialogen som nå er mellom staten/departementet og selskapene som har fått lisensene i Smørbukk og i Midgard, for å få til en samordnet utbygging av Midgard- og Smørbukk-feltene. Med unntak av den ene Smørbukk-lisensen legger vi altså opp til full utøvelse av glideskalaen. Eva Heir (SV): Jeg har merket meg næringsministerens omtale av enøkpolitikken til Regjeringa. Nå er det tall som viser at enøktiltak i kommuner og fylkeskommuner ikke følger forventet lønnsomhetsbetraktninger, men er bundet til å følge økonomiske rammevilkår, herunder tilskuddspolitikken. Men jeg vil ta opp et annet spørsmål, som gjelder Statkrafts rolle i forhold til energi- og næringspolitikk. Statkraft har fått ord på seg for å oppfylle lønnsomhetskriteriene med stor iver fra sin fristilte posisjon. Nå er Statkraft en nøkkelfaktor i energisektoren, på samme måte som vannkraft er en nøkkelfaktor i store og tunge deler av næringslivet vårt. Prisen på elektrisk kraft er uoversiktlig i det deregulerte kraftmarkedet, men økt krafteksport vil ventelig påvirke prisen slik at vi nå står foran en prisøkning på elektrisk kraft. Statkraft vil med sitt kraftsalg til utlandet dermed påvirke konkurransevilkår i norsk produksjons- og arbeidsliv. Konflikt mellom disse interessene og Statkrafts bedriftsøkonomiske interesser er både forutsett og delvis meldt allerede. En prisstigning på elektrisk kraft, som nå er forventet, vil skjerpe denne konflikten. Hvordan vil næringsministeren bidra til at samfunnsøkonomiske hensyn, som Statkraft også skal forvalte, avveies i forhold til Statkrafts lønnsomhetsmål? Og konkret: Hvilke handlingsmuligheter foreligger når det gjelder Hafslund Metall? Statsråd Jens Stoltenberg: Vi har ikke inngått avtaler om eksport av kraft, vi har inngått avtaler om utveksling av kraft. For det andre - bare for å få klart opp i det: Det kan umulig være slik at de avtalene bidrar til at kraftprisen i Norge er høy. Avtalene har jo ikke begynt å virke, de skal begynne å virke fram mot år 2000, så det kan umulig være de avtalene som gjør at kraftprisen i dag er høy. For det tredje: Når avtalene begynner å virke, vil de bidra til lavere, ikke høyere priser i Norge sammenliknet med det nivået vi har i dag, simpelthen fordi det er kraftutvekslingavtaler som innebærer at når børsprisen eller markedsprisen i Norge er høy - og nå er den forholdsvis høy - vil vi kunne kjøpe inn kraft fra Tyskland og Nederland som produseres billig der om natten, for da utnyttes ikke den tyske eller den nederlandske kapasiteten fullt ut. Da er de marginale kostnadene som det kalles, i Tyskland og Nederland klart lavere enn det som i dag er prisen i det norske kraftmarkedet. Hadde vi hatt Preussen Elektraavtalen og den såkalte SEP-avtalen med Nederland på plass i dag, ville det bidratt til kraftimport til Norge. Skal man omsette mer kraft, må prisene ned, og derfor vil de avtalene bidra til lavere, ikke høyere pris i det norske markedet. Det er også i og for seg svaret i forhold til Hafslund Metall. Hadde vi hatt de avtalene på plass, ville Hafslund Metall i dag stått i en bedre situasjon fordi Hafslund Metall da ville stått i et marked der det var mer tilgang på kraft, og dermed lavere priser enn det vi i dag opplever. For øvrig er det slik at vi har bestemt oss for å bruke Statkraft til å løse samfunnsmessige oppgåver. Derfor har vi sagt at en god del av Statkrafts kraft skal tildeles på langsiktige vilkår. Vi har sagt at her skal det være forutsigbarhet og orden, så vi forlenger noen kontrakter til år 2010, og så har vi sagt at det kan foretas nytildelinger til nye prosjekter som fører til økt kraftbehov. Derfor har vi tildelt til Union, og derfor må vi si nei til Hafslund fordi de ikke oppfyller de vilkårene. Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Svein Ludvigsen (H): Etter Høyres mening er en av de viktigste drivkreftene for å skape en helt nødvendig styrke og vekst i privat sektor at aktiviteten og lønnsomheten i oljesektoren også i fremtiden kan holdes på et høyt nivå. I det hele tatt er energi- og miljøpolitikken av sentral betydning for at næringspolitikken skal lykkes med økt sysselsetting og verdiskaping, og at eksportveksten ytterligere kan økes ved at norsk oljerelatert industri vinner nye markedsandeler. I dag arbeider omkring 85 000 mennesker innenfor petroleumssektoren. oljeselskapene og myndighetene. I så måte er det nødvendig for oss politikere å se leverandørindustrien forskjellige aktører som en integrert del av oljevirksomheten. Vår næringsstruktur preges av naturressurser vi rår over, først og fremst petroleumsproduktet vannkraft, metaller, fisk og trevirke. I tilknytning til våre energiressurser er det vokst frem en kunnskapsbasert industri med en teknologi og tjenesteproduksjon, ikke minst innenfor prosjektledelse, som ligger fremst i verden. I så måte bekrefter det at Norge fortsetter på veien fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Teknologiindustrien, prosessindustrien og de tjenesteytende næringene er avhengige av stabilitet og høy aktivitet i petroleumssektoren, både hva angår planlegging, leting, utbygging og produksjon. De har vist seg i stand til å konkurrere på internasjonale betingelser så sant kunnskaper og ferdigheter er i konstant foredling. Norge har imidlertid en stor utfordring i å få endret det faktum at oljeindustrien arbeider i et internasjonalt marked hvor det tradisjonelt har vært sterke proteksjonistiske holdninger. Som politikere er det også vårt ansvar å forme klart definerte og forutsigbare rammebetingelser som trygger konkurransedyktig virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Høyre står for en skatte- og avgiftspolitikk som vil gi selskapene forbedret konkurransedyktighet i forhold til alternative oljefelt i andre land. Høyre står også for en politikk som vil gi norsk industri og næringsvirksomhet stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Dette er særdeles viktig innenfor denne sektoren, som er så internasjonal i sin aktivitet. For eksempel vil særnorske avgifter raskt gi konkurransevriding. Høyre mener vi må gjøre det mer attraktivt å investere på norsk sokkel. Det skaper grunnlag for ny satsing hos norske leverandører. For eksempel kan Akers flytende produksjonssystem P 45 for mellomstore og mindre felt vise seg å bli et nytt industrieventyr, slik Condeepog H-3-plattformene var det for 20 år siden. Når Aker har satset 20 mill. NOK på arbeidet med å utvikle dette konseptet, forteller det om hvilket potensial selskapene ser i å videreutvikle teknologien henimot nye kostnadseffektive utbyggingsløsninger for å gjøre flere felt drivverdige. Men det er helt klart at norsk industri trenger oppdrag på norsk sokkel, både for å opprettholde arbeidsplasser og for å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen. Kravet er at den må være konkurransedyktig. Oljeselskapene trenger på sin side en livskraftig leverandørindustri med kompetanse, kapital og tilstedeværelse i Norge. Et annet forhold som tilsier jevn aktivitet på norsk sokkel, er ønsket om å opprettholde Norge som et ledende miljø for boreentreprenører med et sterkt internasjonalt fotfeste. Det globale markedet domineres av norske selskaper, men fremdeles er Nordsjøen hovedmarkedet og selve basisen for ekspansjon i andre markeder. Interessen for offshore leteboring i verden forventes å vedvare godt inn i neste århundre. Med få unntak vil dette imidlertid bety at man vil lete og bygge ut mindre felt som ikke er drivverdige med dagens utbyggingsmetoder. Mindre oljefelt og lavere marginer krever helt nye utbyggings- og driftsmodeller for at nye felt skal bli drivverdige. Derfor er skipsfartspolitikken og aktiviteten i petroleumssektoren to sider av samme sak. Igjen ser vi nødvendigheten av at det er sammenheng mellom virkemidlene i næringsog petroleumspolitikken. I det hele tatt stilles vi politikere overfor de samme utfordringer som næringslivet. Oljeindustrien vil bli ytterligere globalisert, og andre nasjoner synes i økende grad å bli interessante for oljeselskapene og kommer dermed i konkurranse med ny aktivitet på norsk sokkel. Også derfor vil investeringsnivået på norsk sokkel stabilisere seg på et lavere nivå. Konkurransen vil bli skjerpet og kreve kostnadseffektive løsninger. Økt standardisering og nye internasjonale konkurransekriterier vil komme på banen. Optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur kombinert med nyutviklet teknologi åpner for billigere løsninger. Dette vil påvirke valget av feltutbygginger og direkte gi seg utslag for norsk sysselsetting. Dette krever en politikk som vektlegger økt verdiskaping og vekst gjennom lønnsomhet i næringslivet, også innenfor denne sektor. Og det vil stille krav til kunnskap og kompetanseoppbygging gjennom forskning og utvikling så vel som til internasjonalisering av hele vår nasjonale tenkning og holdning. Høyre har i denne budsjettbehandlingen lagt opp til en slik politikk og fremmet forslag i så måte. Gunnar Breimo (A): I grønn bok tar vår miljøvernminister et utgangspunkt som bare blir mer og mer påtrengende, og som etter mitt syn må komme til å prege mange av de debattene vi skal ha i denne sal i framtida. Han skriver nemlig innledningsvis følgende: «For tjuefem år siden tok mennesket det første skritt på månen, og vi ... fikk se bilder av en vakker, blågrønn planet på fjernsynsskjermene våre. Det ga oss samtidig en påminnelse om at denne ene kloden gir oss mange muligheter, men at den samtidig har sine begrensinger. Den lar seg ikke utvide. Erkjennelsen av at vi bare har denne ene kloden, og at vi må få til en radikal endring både i fordeling og forbruksmønster, er i ferd med å slå gjennom. Her i salen er den kanskje sterkest båret fram av representanten Lundteigen fra Senterpartiet og nettopp vår egen miljøvernminister, Berntsen. Miljøvernministeren understreker også i sin grønne bok at det å skape bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre er et fellesløft - ikke noe enkeltløft. Det er jeg helt enig i, og derfor blir det viktig å få til fruktbare dialoger også i det norske politiske miljø. Dette får vi forhåpentligvis rikelig anledning til å komme tilbake til. Noen vil sikkert stritte imot her som ellers, men som Victor Hugo skrev: «En kan stå imot en innmarsj fra arméer, men ikke imot en innmarsj fra idéer.» Jeg føler meg sikker på at ideene og visjonene i framtida ikke bare vil komme fra Berntsen og Lundteigen. Ikke minst vil de komme fra Arbeiderpartiet, som også på dette området må spille hovedrollen når den praktiske politikk skal stakes ut, når visjonene skal omsettes i tiltak og politiske vedtak. Noen vil hevde at vår olje- og gasspolitikk er en hindring for en bærekraftig utvikling. Det kan sikkert diskuteres. Personlig tror jeg ikke det behøver å være slik. Et helt avgjørende spørsmål vil være hvordan vi bruker oljen, gassen og ikke minst inntektene. Seiv om det haster med å få til endringer, kan det ikke skje over natten. I omstillingen må vi ikke glemme jobb nr. 1, nemlig å få alle i arbeid. Et forhold som har forbauset meg i budsjettdebattene hittil, er det labre engasjement omkring inntektssiden. Det kan synes som om det bare er Regjeringen som er opptatt av den. I den grad andre har engasjert seg, går det mer på å redusere inntektsstrømmen enn å opprettholde den. Jeg tenker da spesielt på inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Også i år opplever vi at Senterpartiet og SV vil redusere investeringene på sokkelen og fordele midlene til mange andre gode formål. Dette henger ikke sammen. Skal vi få til en bærekraftig utvikling, er det ikke sikkert at svaret er å redusere investeringene i det som gir oss inntekter. Like avgj ørende er som sagt hva vi bruker inntektene til. Dersom vi strør midlene utover hele det offentlige driftsbudsjettet mer eller mindre ukritisk, risikerer vi at vår nasjonalformue pulveriseres, og vi ser lite igjen når den en gang tar slutt. Som næringsog energiministeren har sagt flere ganger, handler det nemlig også om å omdanne formuen til andre varige verdier. den ligger så avgjort ikke i populistisk bruk av inntektene. I dagens situasjon med høy arbeidsledighet må vi holde et høyt nivå på vår olje- og gassproduksjon. Ut fra en ensidig miljømessig vurdering kan det synes som om vi er i et dilemma, men vi må ikke glemme at norsk naturgass kan medvirke til at vi får lagt ned de mest forurensende kull- og oljefyrte kraftverk vi har i Europa, og med tiden kanskje også atomkraftverk. På den måten reduserer vi også den sure nedbøren over oss seiv. Jeg kan heller ikke se det på annen måte enn at det må være riktig å justere rammebetingelsen slik at vi får utnyttet mindre olje- og gassressurser mens vi har de store installasjonene på plass. I motsatt fall kan vi her snakke om verdiløse ressurser. Enten vi liker det eller ikke, er vi avhengig av utenlandske private selskapers interesse. SVs bekymring over at selskapene får bedre vilkår, er forståelig bare ut fra det utgangspunkt at de ikke ønsker oljeaktivitet. Høyre har i budsjettbehandlingen forsøkt å markere en ny miljøprofil ved å foreslå et beløp til miljøopprydding på Kola. Beløpet har imidlertid bare symbolsk verdi og knapt nok det. Høyre markerer seg også på et annet området når det gjelder situasjonen på Kola. Gjennom helsides annonser i landets største aviser forsøker Høyre å utnytte miljøproblemene på Kola i kampen for norsk medlemskap i EU. Dette er etter min oppfatning sterkt å beklage. Både EU-spørsmålet og miljøproblemene på Kola er viktige debattemaer. Etter mitt syn avsporer Høyre og ja-siden begge disse debattene ved å koble dem sammen på en slik måte. Dagny Gartner Hovig (A): Miljøverninnsats måles ikke ut fra departementets budsjett. Den skal heller ikke utøves bare av departementet, slik det kan høres ut i denne debatten. Tvert imot må jo målet være at all virksomhet i dette landet, offentlig og privat, tar miljøhensyn; at det glir inn som et premiss, som en kostnad. Jeg tror vi må benytte alle muligheter, og jeg kan ikke fatte hva som er så galt med at alle krefter bidrar. Nå er det slik at det aller meste, også miljø, koster penger før eller senere. Men god og effektiv miljøinnsats er like avhengig av forståelse av sammenhenger, av vilje, av handlinger, av prioriteringer, av bruk av lover og regelverk osv. Det hjelper lite med penger til enkelttiltak når det ellers føres en politikk, eller fattes vedtak, som samtidig øker miljøproblemene. Her glipper det av og til, også i departementet. største - og tradisjonelle - miljøproblemer. For eksempel har rensing av utslipp i fjorden, sikring av tidligere tiders utslipp i sjøen og på land osv. nå gjort at det kommer mer lort inn i Oslofjorden enn vi sender ut. Dessuten har vi nå fått den gledelige melding at oljen fra Bliicher er under kontroll, slik at den miljøtrusselen ligger heller ikke over byen lenger. Hovedstadens kanskje aller største problem er trafikk og derav følgende støyproblemer og luftforurensning. Regjeringens økonomiske politikk har ført til økt aktivitet i næringslivet, økt produksjon og økt handel. Det gir flere arbeidsplasser - og det er bra. Men det gir også hovedstaden kraftig økt transportbehov og trafikk, noe vi merker godt allerede. Derfor er det sørgelig at nettopp Miljøverndepartementet, som for ikke så lenge siden la fram ambisiøse planer om å redusere luftforurensningen, gjennom sin reguleringsmyndighet har hindret Oslo i å kunne ta imot denne trafikken på den miljømessig beste måten, nemlig ved en skikkelig båt- og baneterminal, men i stedet tvinger byen til å ta trafikken på veiene, med de konsekvenser det har. Det blir luftforurensing og støy, og det får konsekvenser for kulturvern og for arealbruk. Det gjelder bl.a. arealer langs fjorden, som kunne vært frigjort og åpnet dersom Oslo kommunes enstemmige planer om å konsentrere og samle transportvirksomheten i noen terminaler og åpne resten av arealene for andre formål kunne blitt gjennomført. Ikke minst rammer dette indre Oslo øst og miljøbyen Gamle Oslo, som i motsetning til de vestlige sentrale bydeler ikke har noen sjøadgang i det hele tatt. Til tross for de forverringer som denne delen av byen nå får - og vi vet jo alle hvor veitrafikken fra Gøteborg kommer inn - er vi opptatt av å videreutvikle miljøbyen Gamlebyen. Det er jo nettopp desto viktigere. Jeg er derfor glad for den betydelige økningen i støtte til miljøbyene, og vi regner med at Gamlebyen i Oslo får en ikke uvesentlig andel av dette. Jeg er gjerne med på å beklage at det ikke har vært plass til å gi riksantikvaren muligheter til en betydelig aktivitetsøkning. Det er et stort behov ikke bare for kartlegging, men også for vern og sikring av bygninger og andre kulturminner. Jeg er veldig fornøyd med at miljøvernministeren understreker at dette med kulturminnevernet skal være sentralt fremover. For vi vet at det haster. Minnesmerkene forsvinner hvis vern og sikring ikke er i orden - og vi vet at det her er et sterkt press, ikke minst i Oslo. forhold til budsjettforslaget, seiv om det også hadde vært ønskelig med enda mer penger her. Det er et arbeid som kom veldig sent i gang, og det er viktig å ta vare på det som er igjen. Oslo kommune har vært opptatt av å få til dette i flere år, og vi hadde i sommer gleden av å få et slikt senter i drift i Oslo havn. Det har stor betydning for kystkulturvernet i Oslofjorden og for hele kysten. Fra Oslos side har vi også grunn til å være fornøyd med de signalene som er gitt om naturvern, bl.a. vern av barskog. Jeg vil spesielt henvise til komiteens innstilling på side 22, der departementet anmodes om å prioritere de midlertidig vernede områdene i Oslomarka. Når det er viktig, er det fordi det har vært midlertidig vern lenge, og det er ikke bra for noen av partene. Dessuten brukes Marka - seiv om den er stor - av veldig mange mennesker, så slitasjen er stor. Det er mange som ønsker at vi hadde hatt mer penger til miljøvern, og nå er det jo slik at noen partier alltid har mer penger enn andre. Flere har påpekt det manglende samsvaret hos enkelte partier mellom det man vil skal være statens inntekter, og det man vil bruke på gode formål. Og jo større den spriken er, jo bedre er man visstnok i miljøvern. Innenfor budsjettrammen tror jeg det er lagt opp til en bred, fremtidsrettet og omfattende virksomhet. Jeg vil bare si at de som er misfornøyd, da får gjøre sitt til at statens inntekter øker. Da blir det nok også flere kroner til miljøvern. Oscar D. Hillgaar (uavh): Denne debatten omhandler to viktige sektorer i vårt offentlige liv. Den første, energisektoren, har gitt oss en forsmak på det gode liv. Den andre, miljøsektoren, har gjort det klart at det gode liv koster. Like fullt er det interessant å registrere at det langt på vei er betydelig enighet i store deler av politikken både på miljø- og energisektoren. For å ta energisektoren først, er den uenighet om SDØE som jeg bl.a. fremfører, ikke et nei til investeringer på sokkelen. Men det er et nei til at skattebetalernes penger skal brukes der hvor privat risikokapital er tilgjengelig og burde vært satt inn i oppgaven. Den statlige offentlige innhøsting av overskuddet kunne - og kan - likevel ivaretas fullt ut gjennom skatte- og avgiftssystemet. Den uenighet som nei-flokken markerer i forhold til oljesektoren, bør ikke gi statsråd Stoltenberg søvnløse netter, noe jeg heller ikke tror at den gjør. Man skal lete lenge etter en gruppering som viser større innsatsvilje og fantasi hva angår å bruke opp hver oljekrone som Nordsjøen gir fra seg. (Hillgaar) få gjennomslag, ville kriseklokkene ringe nettopp i annerledeslandets kjerneområder. Litt mer spennende lesning er komiteens miljøsynspunktet Riktignok ser det ut til at flertallet, inklusiv Høyre, har lagt seg nokså flat for Miljøverndepartementets råflotte rensepåbud til våre kystkommuner på grunn av Nordsjøavtalen. Rensing for næringssalter er meget nødvendig innenfor fjordterskler og i belastede ferskvann. Ingen har sagt noe annet. Men siden rensepåleggene for det første ikke i særlig grad virker inn på jordbrukets utslipp, må vi kunne slå fast at rensetiltakene i liten grad berører de virkelig alvorlige utslippene. Og for det andre berører rensekravene i høyeste grad og dyreste grad utslipp som ellers kunne føres ut i åpent hav og til store dyp - et «deponi» som nær sagt utelukkende ville være et positivt gode for det marine liv. Miljøvernministeren kunne nesten like godt fremsette krav om at innbyggerne i Larvik skulle lage papirbåter av avgiftstusenlappene og la dem drive ut i Skagerrak til allmenn jubel. Verre sløsing enn det vi ser i forbindelse med denne avtalen, skal man for øvrig lete nokså lenge etter. Jeg har registrert at norske politikere elsker å være fremst når nye, gjeve tiltak skal tas opp på den internasjonale dagsordenen. Det er et gammelt problem, som noen vil huske fra sagaen om Sigurd Jorsalfars lettvinte omgang med gull og edle metaller i Miklagard. Jeg ser for øvrig likhetstrekk med dagens politiske fyrster og gruer personlig for neste internasjonale miljømøte som muliggjør nye festopptog med tilhørende brageløfter og avgiftssjokk. Nordsjøavtalen er velegnet for det grunne, utfiskede og kloakkfylte utløp av Rhinen og brakkvannshavet Østersjøen. Men for Norges kystkommuner er den uten mening og medfører en ressurssløsing som var uten sidestykke helt til den samme miljøgruppering fant på noe som var enda dyrere og enda mindre meningsfylt for Norge. Og da er vi fremme ved Rio og C0 2 . For å ta det nasjonale først. Målene om prosentvis reduksjon i C0 2 -utslipp er selvfølgelig uten mening for et lite land med beskjeden befolkning der tungindustri og husholdningsenergi for det meste sikres gjennom vannkraft. For at Norge skal kunne oppfylle målene, må det of res enorme beløp, mens miljøluringene i f.eks. Tyskland og Danmark kan slukke kjelene i et varmekraftverk - og simsalabim så er deres målsetting fullt oppfylt. Dette er satt litt på spissen, men ikke mer enn at jeg vil hevde at jeg derved beskriver landskapet ganske godt. tid er kommet til å skyte seg seiv i foten. Og dette gjør vi i en tid med nær rekord i arbeidsledighet! Jeg tror ikke lenger på at Miljøverndepartementet lar seg påvirke av faglige argumenter, verken fra norsk eller utenlandsk side. Og jeg tror at norske fagmiljøer har forstått at C0 2 -på samme måte som Nordsjøavtalen - er relikvier fra det innerste sakristiet i Regjeringen, som ikke skal utsettes for debatt eller tvil. Og nåde den forsker som måtte tro noe annet! Da er ikke veien lang til budsjettkutt og dask på lanken. Noen av oss husker Flødevigen-instituttet fra i fjor, og det gjør sikkert forskerne også! I virkeligheten er C0 2 -hysteriet for lengst avslørt som det mediejippo det er, og jeg ser derfor ingen grunn til å legge meg flat for Miljøverndepartementet som så mange andre gjør. Luftforurensing av det klassiske slaget er derimot et fortsatt betydelig problem, og vår nærhet til noen av verdens mest usikre atomreaktorer burde fylle oss med virkelig innsatsvilje. I stedet går vi i fellen til miljøselvpinerne og lar pengene fosse i jakten på menneskeskapt C0 2 -utslipp. Med de mange uløste oppgåvene verden står overfor, er det vanskelig å vite om man skal le eller gråte av slikt. Jeg vil forresten få peke på omlegging av landbrukspolitikken som i sin tid særlig pekte på at man måtte finne alternative inntektskilder. Jakt og fiske pekte seg da klart ut, men Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet sender her sprikende signaler, og dette er godt omtalt i innstillingen. Jeg tar for øvrig opp forslagene som er referert i innstillingen. Presidenten: Representanten Hillgaar har tatt opp dei forslaga han refererte til. Neste talar er Erling Folkvord - men Erling Folkvord er ikkje i salen, og vi går då vidare på talarlista. Dei talarane som får ordet heretter, har ei taletid på inntil 3 minutt. Ane Sofie Tømmerås (A): Sarpsfossen er kjent for mange, også utenfor Sarpsborg - ikke fordi den kan kalle seg en naturperle, men fordi den gjennom generasjoner har gitt grunnlag for stor industrivirksomhet. Vi finner her b.a. Hafslund Energi, et kraftverk som er 100 pst. eid av Hafslund Nycomed, som også eier halvparten av den kraftkrevende bedriften Hafslund Metall et steinkast lenger nede ved elven. Det å ha en slik eier, skulle jo borge for en sikker fremtid for en bedrift som Hafslund Metall. permisjon, og at resten av staben på 135 og seks lærlinger har samme skjebne i vente - og enda verre, en mulig nedleggelse av hele bedriften. Dette skyldes at den kraftkrevende bedriften ikke får billig nok kraft. Paradokset blir ikke noe mindre når vi vet at bedriftens konsernledelse så sent som i vår og i sommer sa nei til kraftlevering på vilkår som den samme ledelsen i dag ber om å få. Konsernledelsen spekulerte rått i at prisene ville falle - med 141 ansatte som innsats. Hafslund Metall ligger ikke hvor som helst. Den ligger i et fylke som de siste årene har mistet tusenvis av industriarbeidsplasser, og i en kommune som er blant de hardest rammede i landet når det gjelder arbeidsledighet. Bedriften er heller ikke hvilken som helst bedrift. Den har godt utstyr og topp utnyttelse av det. Gjennom sitt lange liv i Sarpsborg har den som eksportbedrift tilført landet mange kroner, store verdier og ikke minst sysselsetter den mange i Sarpsborg gjennom underleveransen I tillegg til de personlige tragediene en nedleggelse vil innebære, koster det lokalmiljøet og samfunnet for mye. Det betyr at vi må finne fram til en løsning med kraftleveranser til akseptabel pris. Bedriftens eiere og konsernledelse må ta sitt selvfølgelige ansvar. Det samme må Statkraft. Samfunnets egen kraftleverandør har et helt spesielt ansvar i en slik situasjon. Dette har det vært jobbet seriøst med i ukevis, og vi er mange som har prøvd å yte vårt fra våre ståsteder, og da er det provoserende at et parti prøver å plukke lettvinte politiske poeng på saken ved å dra den inn i denne budsjettdebatten. Hadde løsningen på Hafslund Metalls problem vært så enkel som det Senterpartiet foreslår, hadde saken vært løst for lenge siden. Stortinget har allerede lagt regler og retningslinjer på dette området gjennom energiloven og St.prp. nr. 104 for 1990-91, og disse reglene må vi følge. Stortinget kan ikke gå inn i enkeltsaker, og særlig ikke i en budsjettdebatt. Ekstra frekt blir Senterpartiets utspill sett i lys av at det er endringene som følge av energiloven som gjør at Hafslund Metall har problemer i dag, og denne loven var det Senterpartiets egen energiminister, Eivind Reiten, som stod for og fikk igjennom. Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen. Bent Hegna (A): At vi skal gjøre det som er mulig for å oppfylle målene i Nordsjødeklarasjonen, bør være hevet over enhver tvil. næringssalter og investeringer i kommunale renseanlegg for å ta hånd om dette. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at det er riktig å gjennomføre disse rensetiltakene, men det er et problem at finansieringen av disse slår veldig urettferdig ut. Noen kommuner blir pålagt å betale for forurensning og utslipp som kommer fra flere kommuner enn der hvor renseanleggene fysisk skal ligge. Det er selvfølgelig riktig at prinsippet om at forurenser betaler, står fast, men det er grenser for hvor høye avgifter de enkelte kommuner kan pålegge sine innbyggere. Komiteen ber derfor departementet vurdere forbedrede støtteordninger til de kommuner som kommer i vanskeligheter som f ølge av vedtak fattet her i Stortinget. Jeg vil gjerne understreke det komiteen sier i denne forbindelse, nemlig at det må vurderes hvorvidt det er mulig å fordele disse kostnadene på flere av de kommuner som ligger i nedslagsfeltet, og som bidrar til forurensningen. Den støtte som gis i de enkelte tilfeller til bygging av renseanlegg, bør også ses i sammenheng med det totale avgiftssystemet i hver enkelt kommune. Eva R. Finstad (H): Aker Norcem har vært i vår komite og redegjort for et prosjekt som gjelder å ta hånd om organisk avfall i samarbeid med NOAH. Jeg vil gjerne utfordre miljøvernministeren om denne saken. I XIV i innstillingen vil Stortinget gi Miljøverndepartementet fullmakt til å garantere for et lån opptil 250 mill. kr som Norsk Avfallshåndtering A/S kan oppta i forbindelse med investeringer. Høyre har meddelt at vi vil gå imot dette romertallet, og dersom partiene hadde vært klar over at dette kan bety at NOAH kan bygge et anlegg uten at man først går til Stortinget, så tror jeg at flere partier ville gå imot det. Jeg ber da miljøvernministeren om for det første å bekrefte at dette romertallsforslaget betyr at det kan opptas lån, og at miljøvernministeren ikke behøver å gå til Stortinget for å få fullmakt til å kunne bygge et mottak av organisk avfall i regi av NOAH. Videre vil jeg utfordre miljøvernministeren til å si litt om hvorfor Miljøverndepartementet ikke er interessert i et samarbeid med Norcem om å ta hånd om dette organiske avfallet. Gunnar Breimo (A): Under budsjettbehandlingen har komiteen fått seg presentert problemer som deler av vår kraftkrevende industri er kommet opp i, bl.a. Hafslund Metall, og jeg understreker bl. a., fordi denne bedriften dessverre ikke er alene. Stortinget. Da vil Stortinget få anledning til å drøfte om forventningene til den nye energiloven er innfridd, og hvorvidt de gitte retningslinjene overfor kraftkrevende industri er hensiktsmessig ut fra de problemstillinger vi i dag står overfor. Komiteens leder sa i sitt innlegg tidligere i dag at Stortinget i prinsippet ikke burde behandle enkeltsaker i budsjettsammenheng. Det er jeg helt enig i. Vi må ha tillit til at departementet er i stand til å håndtere enkeltsaker på en ryddig måte, hvor ikke minst hensynet til likebehandling ivaretas. Alle må forstå at hvis Stortinget skal behandle enkeltsaker uten stort annet enn medieoppslag og lobbyvirksomhet å forholde seg til, vil vi havne i en hengemyr av tilfeldigheter. Det eneste ryddige er at Stortinget fra tid til annen drøfter retningslinjene, men da må vi også ha evne og vilje til å foreta de korreksjoner som er nødvendig. Verdens Naturfond har gått ut med en pressemelding hvor det hevdes at komiteen gjennom sin merknad om rovviltforvaltningen svekker vernet av rovviltet. Jeg finner grunn til å understreke at det på ingen måte er hensikten fra komiteens side. Det vi understreker, er behovet for at fellingstillatelse for skadedyr blir gitt hurtig, ikke minst for å kunne blinke ut det rette dyret. Det er altså ikke grunnlag for å trekke de konklusjoner som Verdens Naturfond har gjort. Det vi ønsker, er tvert imot å forbedre rovviltforvaltningen ved å få til et bedre samspill med dem som rammes direkte av vernet. Øystein Hedstrøm (Frp): En kort stemmeforklaring på vegne av Fremskrittspartiet. Jeg vil anbefale våre representanter å stemme for forslag nr. 4, kap. 1449, fra Senterpartiet og SV, men mot de øvrige kapitler under dette forslaget, og for forslag nr. 6, fra de samme partier. Videre vil jeg anbefale Fremskrittspartiets representanter å stemme for forslag nr. 11, fra Høyre og medlemmet Hillgaar, og for forslag nr. 12, fra Høyre, med unntak av kapitlene 1400, 1401, 1406, 1410, 1429 og 1441. For øvrig anbefaler jeg Fremskrittspartiets representanter å stemme for forslag nr. 16, fra medlemmet Hillgaar, men mot forslag nr. 17. Når det gjelder romertallsforslagene til vedtak, stemmer vi imot 111 punkt 1, mot IX punkt 9, mot XIII og XIV og for øvrig for de øvrige romertallsforslag. Statsråd Thorbjørn Berntsen: som pågår i nordområdene. Det skal jeg gjøre ganske kort, fordi jeg iallfall skal svare på ett direkte spørsmål i tillegg. Arbeidet under Barentsrådet har nå etter hvert kommet i gang på miljøområdet. Det er foretatt en kartlegging og en presisering av de områdene som man skal konsentrere seg om i framtida. Barents-samarbeidet omfatter som kjent Russland, de nordiske land, EU er med der og også USA, fordi det også indirekte har betydning for arbeidet i de mer polare områdene. Det jeg først og fremst ønsker å si et par ord om, er de store oppslagene vi har sett i den senere tid både i pressen og i media for øvrig, om de svære oljeutslippene fra rørledninger i det nordlige Russland, som bl.a. har rent ut i elva Kolva. Jeg har i dag sendt et brev til den russiske miljøvernministeren og samferdselsministeren, som for øvrig i Russland er ansvarlig for oljevernet, om at vi eventuelt kan bistå fra norsk side så vel på kort som på lang sikt dersom det er ønskelig fra russiske myndigheters side. Vi er således innstilt på å etterkomme en eventuell anmodning om bistand fra russiske myndigheter. En eventuell bistand fra vår side kan dreie seg om faglig rådgivning og konkret bruk av norsk materiell. I den forbindelse har Statens forurensningstilsyn oljevernutstyr som kan brukes i krisesituasjoner som denne. Allerede i morgen vil det være representanter for russiske myndigheter til stede i Norge, bl.a. hos olje- og energiministeren. Så til det direkte spørsmålet fra representanten Finstad om XIV i forslaget til vedtak. Jeg konstaterer at enkelte representanter stadig er i advokatur for enkeltbedrifter som har spesielle interesser i disse sammenhengene, men det er for så vidt ikke noe nytt. Vi har aldri hatt noe problem med å samarbeide med Norcem. Norcem har vært inne i diskusjonen om byggingen av spesialavfallsanlegg helt siden 1987, da dette spørsmålet var oppe første gang. Jeg har hatt møte med Norcems ledelse, jeg har vært på Norcem gjentatte ganger og på forskjellige måter vært i kontakt med Norcem, så det er overhodet ikke noe problem. (Presidenten klubber.) Jeg kunne for øvrig sagt mye om det, men jeg skal innskrenke meg til det jeg har sagt. For øvrig - dette må jeg si, hr. president - har Stortinget tidligere gjort et vedtak og pålagt Miljøverndepartementet å bygge ut et system for behandling av spesialavfall i Norge og stilt de nødvendige midler til disposisjon for det. (Presidenten klubber igjen). Hvis Stortinget nå skulle trekke tilbake fullmakten til å garantere for låneopptak på 250 mill. kr, hvilket jeg tror enkelte kunne tenke seg, så kan vi innstille det arbeidet. Presidenten: Taletiden gjelder for alle. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg konstaterer nå på slutten av debatten at en del talere fra Arbeiderpartiet har vært oppe her og sagt at det er ingenting Stortinget kan gjøre for å sikre kraft til Hafslund Metall. En del har også kritisert Senterpartiet for å ha tatt opp denne saken. Det er en kritikk vi skal tåle. Noen har også trukket inn energiloven og sagt at den er årsaken til de problemer Hafslund Metall har. Det er med respekt å melde ikke noe annet enn litt overspent snakk, det er det ingen realiteter i. Det er også påpekt at det ikke er mulig for Stortinget å foreta noen vurdering av den fullmakt som Stortinget seiv har gitt departementet når det gjelder tildeling av nye kraftkontrakter. Det er også feil, for det er Stortinget som tildeler fullmakt til departementet, og det er Stortingets rett å kunne være med og tolke de fullmakter Stortinget har gitt. Vi har fra Senterpartiets side pekt på at her har departementet tolket Stortingets fullmakter svært stramt, og vi hadde håpet at det kanskje var et flertall i Stortinget som i hvert fall ville være med og åpne for en noe annen fortolkning, hvor ikke minst samfunnsøkonomiske hensyn blir tillagt noe vekt. Jeg må innrømme at jeg faktisk hadde trodd at det var et flertall i Stortinget som ville være med og sikre at vi på den måten kunne gi statsråden ryggdekning for å arbeide videre med denne saken. Jeg vil minne om at det dreier seg om nærmere 200 arbeidsplasser, og jeg hadde trodd at vi i Stortinget nå kunne ha gjort det som er mulig for oss å gjøre, nemlig å gi departementet fullmakt til å arbeide videre med å finne fram til en løsning som gjør at Hafslund Metall AS kan få kjøpt kraft til en pris som gjør det mulig for dem å fortsette sin produksjonen. Jeg konstaterer at flertallet ikke har gitt en klar støtte til et slikt opplegg. Jeg er kjent med at Hafslund vil ha lite glede av å få denne saken nedstemt i Stortinget. Jeg har fortsatt det håp at departementet vil arbeide videre med det og vil derfor gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Gunnar Fatland (H): Til en kort stemmeforklaring: Når det gjelder det forslaget som Senterpartiet nå gjorde om til oversendelsesforslag, gav jeg i mitt innlegg de kommentarer som er nødvendige fra Høyres side når det gjelder departementets fullmakt til å vurdere Hafslund Metall AS spesielt. Det kan imidlertid være slik at departementet vil få andre søknader som er av en slik karakter at de fullmakter departementet nå har, ikke gir de riktige svarene. departementet kommer tilbake til Stortinget og ber om eventuelt å få utvidet sine fullmakter. Når det gjelder de øvrige forslag, anbefaler jeg selvfølgelig Høyres gruppe å stemme for de forslag som Høyre står bak alene eller sammen med andre partier. For de fleste voteringers vedkommende vil Høyres subsidiære syn være innstillingen. Det finnes tre-fire unntak, men det vil presidenten opplyse om når en kommer til de konkrete kapitlene det gjelder. Når det så gjelder de omdelte forslagene fra Venstre vil det være naturlig for Høyre å stemme for forslagene nr. 18 og 19 fra Venstre. Forslagene fra Rød Valgallianse er foreløpig ikke tatt opp, men dersom de blir tatt opp, vil det være naturlig for Høyre å stemme for forslag nr. 22 fra Rød Valgallianse. Erling Folkvord (RV): Sjølv om det er seint i debatten, skal eg i alle fall ta opp RVs forslag, slik at det er gjort. Raud Valallianse er for ein kraftig reduksjon i oljeinvesteringane, men eg skal ikkje gjenta argumentasjonen for det. Vi ønskjer å gjenskape ei norsk statleg styring med oljepolitikken, og vi vil vise til at det oljedirektivet i EU som Noreg automatisk blir bunden av ved ein unionsmedlemskap, er direkte i strid med den norske petroleumslova. Eg viser til § 3, andre ledd i lova, der det står: «Petroleumsforekomstene skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Forvaltningen skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv og ivareta nødvendige hensyn til annen virksomhet, distriktspolitiske interesser og natur- og miljøvern.» Dersom Regjeringa handhevar den lova, vil den komme i kollisjon med oljedirektivet. Eg vil stille eit konkret spørsmål til nærings- og energiministeren: Er det slik at det er riktig at oljedirektivet automatisk vil gjelde for Noreg frå 1. juli 1995 dersom Noreg blir EU-medlem, eller meiner statsråden at Noreg også som EUmedlem kan legge ned veto mot dette direktivet, slik handelsministeren nyleg hevda? Eg vil gjerne at statsråden svarer på det spørsmålet. Eg skal ta for meg ei anna side av problematikken som Ragnhild Queseth Haarstad og var inne på. Raud Valallianse har vore mot og er mot den liberaliseringa av kraftomsetninga i Noreg som vart knesett gjennom den nye lovgjevinga som vi fekk for ein del år sidan - ei lovgjeving som fleire år i forkant var tilpassa Europaunionen sin indre marknad. kraftomsetninga får for leveransane av energi til norsk kraftkrevjande industri. Raud Valallianse ønskjer at norsk elektrisk kraft skal bli forvalta som den nasjonale ressursen den er, og vi ønskjer at den kraftkrevjande industrien skal ha moglegheit til å få ein pris på kraft som er slik at ein kan halde oppe produksjonen. Så vil eg og be nærings og energiministeren svare tydeleg på - dersom han ikkje allereie har gjort det - om han vil medverke til at Hafslund Metall AS får en fastprisavtale på kraft som gjer det mogleg å halde oppe produksjonen. Eller vil statsråden berre sjå på at enda fleire arbeidarar i Østfold går ut i permitteringar i løpet av kort tid? Hilde Frafjord Johnson (KrF): Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg bare gi en stemmeforklaring. Når det gjelder forslag nr. 9 om Hafslund Metall, som av Senterpartiets representant Ragnhild Queseth Haarstad er foreslått oversendt Regjeringen, har vi fra fra Kristelig Folkepartis side også i komiteinnstillinga uttrykt at vi har stor forståelse for den svært vanskelige situasjonen Hafslund Metall er kommet i, men vi finner det ikke naturlig å ta stilling til dette spørsmålet i en budsjettsammenheng. Samtidig har vi funnet at vi heller ikke umiddelbart kan gå god for Regjeringens behandling i forhold til St.prp. nr. 104 for 1990-91. Derfor ønsker vi ikke at dette forslaget skal bli nedstemt i Stortinget, og vi støtter at dette forslaget blir oversendt Regjeringen og er glad for dette. Når det gjelder VI, vil jeg anbefale Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter å stemme mot. Dette er en fullmakt til Regjeringen på investeringsbeslutninger under 5 milliarder kr i petroleumssektoren. Når det gjelder XIV, vil jeg gjerne understreke fra Kristelig Folkepartis side at vår tilslutning til at det gis en slik fullmakt, ikke forskutterer noen bestemt løsning når det gjelder avfallsløsninger, enten det gjelder spesialavfall eller organisk avfall, og at vi forutsetter at en fra Regjeringens side inngår og har et nært og godt samarbeid med Norcem om løsninger i denne sammenheng. Så til forslagene som er fremsatt fra henholdsvis representanten Sponheim på vegne av Venstre og representanten Folkvord på vegne av RV: Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi forslagene nr. 18 og 19, fra Venstre, og vi støtter forslag nr. 22, fra RV. For øvrig anbefales Kristelig Folkepartis stortingsgruppe å stemme for forslagene der Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller, og ellers for innstillingen slik den foreligger. Eva Heir (SV): Jeg ville - ut fra de fellesmerknadene vi har med Senterpartiet - ha anbefalt SVs gruppe å stemme for Senterpartiets forslag nr. 9, om å finne en løsning på de problemene som nå er akutte for Hafslund Metall. Vi deler den oppfatningen at Stortinget må kunne styre også på områder der Stortinget sjøl har gitt fullmakter, for ansvaret ligger likevel hos fullmaktsgiver. Men i dagens situasjon ser det ut til at det lengste vi kan komme, er et oversendelsesforslag, og det er klart at vi støtter det også. Så til en stemmeforklaring. Jeg vil anbefale Sosialistisk Venstrepartis gruppe å stemme for de forslag som SV sjøl har fremmet eller er medforslagsstiller til. Videre rår jeg til å stemme subsidiært for først Senterpartiets og deretter Høyres forslag på kap. 1406, post 70, som gjelder kalking. Det samme gjelder forslagene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti på kap. 935, post 72, kap. 1410, post 50.1, kap. 1441, alle poster, kap. 1463, post 70, kap. 1470, alle poster. Likedan anbefales gruppen å stemme subsidiært for Senterpartiets forslag til kap. 935, post 71, kap. 1442, post 63 og kap. 1463, post 63. Så anbefales gruppen å stemme for forslag nr. 24, fra Erling Folkvord, og gruppen rås til å stemme mot innstillingens V, VI og VII, som gjelder fullmakter og overdragelser av statens rettigheter i petroleumssektoren. Ranveig Frøiland (A): Senterpartiet har gjort forslaget om Hafslund om til eit oversendingsforslag, og det er vel greitt. Men eg har lyst til å føya til nokre kommentarar. Eg er sjølvsagt samd i at Hafslund er i ein veldig vanskeleg situasjon. Det er det ingen tvil om. Etter at vi fekk St.prp. nr. 104 for 1990-91, der det går fram at Statkraft skulle forhandla med den kraftkrevjande industrien om langsiktige vilkår, fungerer ordninga godt, bedriftene får desse kraftavtalene, og det kan ikkje vera nokon tvil om at departementet har fått fullmakt til å gjera det dei skal gjera i forhold til St.prp. nr. 104. Det står klart i stortingsproposisjonen som fleirtalet, alle unnateke SV, har slutta seg til, at det er til nye prosjekt slike vilkår skal gjevast. Vi har høyrt statsrådens svar i forhold til Hafslund. Mange av oss veit at det er andre bedrifter som er i ein liknande situasjon, Bjølvefossen i Hordaland t.d., og på Møre er det det same, så dersom vi skal byrja å ta enkeltsaker inn i Stortinget og avgjera dei, blir det veldig vanskeleg, sjølv om ein ser at bedriftene er i ein vanskeleg situasjon. fungerer. Eg synest det er greitt at ein ser på alt dette, ikkje berre Hafslund. Der har ein sagt at det er i tråd med fullmakta, og det er det ingen tvil om. Når det gjeld dei andre forslaga, ber eg om at Arbeidarpartiet si gruppe stemmer for forslag nr. 1, der vi er medforslagsstillar, og forslag nr. 2, som vi fremjar, og imot alle andre forslag. Eg ber og om at Arbeidarpartiet si gruppe stemmer mot XVI. Det er knytt opp til allmennretten, som skulle få betre moglegheiter. Når vi ikkje får det til, stemmer vi likevel mot XVI. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Bare en kort stemmeforklaring: For det første vil jeg anbefale Senterpartiets gruppe å stemme mot V og VI. Jeg vil også anbefale Senterpartiets gruppe å stemme for Venstres forslag og for forslagene nr. 22, 24 og 25 fra Rød Valgallianse. For øvrig vil Senterpartiet stemme primært for sine egne standpunkter og subsidiært for lavere bevilgningsforslag, i tur og orden. Erling Folkvord (RV): Eg har stilt to spørsmål til nærings- og energiministeren som eg gjerne skulle hatt svar på. Dersom dei er svara på tidlegare i debatten før eg var her, går eg ut frå at statsråden berre kan gjere meg merksam på at han har gitt svar. Det eine spørsmålet handla om oljedirektivet automatisk vil gjelde for Noreg frå 1. juli 1995 dersom Noreg blir EU-medlem. I og med at ein annan statsråd har sagt i ein fjernsynsdebatt nyleg at Noreg også som unionsmedlem vil ha moglegheit til å legge ned veto mot dette direktivet, er det viktig å få høyre kva som er næringsministeren sitt syn. Eg har oppfatta det slik at dette er eit såkalla indre markeddirektiv, som unionsrådet i framtida kan endre gjennom fleirtalsvedtak. Det er viktig å få avklart om vi har same oppfatning av det. I samband med dette synest eg det kan vere grunn til å minne om ei utsegn frå tidlegare industriminister Finn Lied - det var i den tida Noreg hadde eigen industriminister. Han skreiv eit innlegg i Arbeiderbladet 14. mai 1994, og eg siterer eit par setningar: «Selvsagt er det utviklingstrekk i EU som fra norsk synsvinkel må fortone seg ugunstige. Liberaliseringstendensene, både i forhold til elektrisitet og gass, tjener ikke norske interesser.» Det var jo klare ord for pengane frå ein sentral arbeidarpartipolitikar, som var i stand til å seie frå at ein unionsmedlemskap får negative utslag for viktige norske interesser. På den bakgrunn er eg spent på noverande næringsminister sitt syn. Eg vil også be om svar på spørsmålet om næringsministeren vil gripe inn for å forhindre at nye hundretals arbeidarar, i første omgang på Hafslund Metall i Østfold, blir sparka ut i permittering i løpet av kort tid som ei direkte følgje av liberaliseringa av prisforhold når det gjeld norsk vasskraft. Statsråd Jens Stoltenberg: Det gjelder det såkalte oljedirektivet. For det første ble det direktivet vesentlig endret gjennom den dialogen vi hadde med EU i fjor høst, slik at det direktivet nå fullt ut sikrer norske interesser. Vi har full nasjonal kontroll over olje- og gassforekomstene. Vi bestemmer hvor og når det skal letes, og hvor mye som skal utvinnes. Vi bestemmer akkurat hvor stor den statlige deltakelsen skal være, om den skal være 10 pst. eller 100 pst., og vi bestemmer selvfølgelig skattepolitikken. Vi var opprinnelig ikke fornøyd med lisensdirektivet. Det ble endret på viktige punkter, og nå er vi fornøyd med det. For det andre: I tillegg til direktivet har Norge fått en egen protokoll som er en del av selve traktatgrunnlaget, som står like sterkt som selve Maastricht-avtalen, og som ikke kan endres på noen punkter uten at Norge er enig. Det slår ytterligere fast full nasjonal suverenitet over våre energiressurser. For det tredje: Selve lisensdirektivet er et indre marked-direktiv. Det betyr at direktivet - men ikke protokollen, som altså sikrer vår nasjonale råderett - i prinsippet kan endres gjennom flertallsbeslutninger. I praksis er det slik at det er enighet om direktivene før man iverksetter dem. Det viste seg f.eks. for Danmark, som under behandlingen fikk utsatt det flere ganger. Det handelsministeren viste til i TV-debatten, var det såkalte Luxembourgforliket, som innebærer at hvis vitale spørsmål berøres, som f.eks. våre olje- og gassressurser, kan man ha vetorett også i de sakene som dreier seg om indre marked-direktiver. For det fjerde: Fordi dette er et indre marked-direktiv, må Norge forholde seg til dette direktivet enten vi sier ja eller nei til EU, fordi det er et direktiv som vil bli gjort gjeldende i EØS. Man kan være for eller mot direktivet, men det har altså ikke særlig betydning for hva man måtte mene om EU, så lenge man aksepterer at vi har EØS-avtalen, som jeg nå har inntrykk av at stadig flere nei-folk gjør. Dette er et direktiv som handlerom EØS og ikke om EU. Dessuten er det altså slik at vi gjennom EU får denne protokollen, som er en sterkere garanti enn det vi faktisk har gjennom EØS-avtalen. Så her er alt i sin skjønneste orden. Vi har kontroll over olje og gass. det til og med lettere å seige gass. Da får vi bedre betalt for mer gass. Det gir oss mer inntekter, og dessuten gir det renere miljø i Europa. Presidenten: Erling Folkvord har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad. Erling Folkvord (RV): Eg synest statsrådens svar avklarte to ting, for det første at han er samd i at det var feil av handelsministeren å påstå at Noreg kan legge ned veto mot oljedirektivet. For det andre viste svaret at prosessen rundt oljedirektivet har forandra den norske regjeringa sin oljepolitikk i langt større grad enn den har forandra innhaldet i den politikken Noreg må innordne seg som unionsmedlem. Eg vil berre - sidan tida er knapp - få lov til å gjere merksam på at i den protokollen som statsråden viste til, eg hugsar ikkje om det var «for det andre» eller «for det tredje», står det til slutt presisert: «Forvaltningen» - underforstått den norske forvaltinga - «skal utøves innen rammen av fellesskapsretten og traktatene.» Dermed er skapet plassert, og det er ikkje Stoltenberg som plasserer skapet. Det er heilt tydeleg. Og det er heilt klart at dersom Regjeringa vil handheve petroleumslovens § 3 andre ledd, som eg siterte tidlegare, kjem det på kollisjonskurs med oljedirektivet. Statsråd Jens Stoltenberg: Det litt raffinerte poenget her er følgende: Lisensdirektivet er et indre marked-direktiv. Ergo behandles det i forhold til flertallsbeslutninger. Der har representanten Folkvord helt rett. Det handelsministeren viste til, var Luxembourgforliket, som handlerom spørsmål som berører et lands vitale interesser. Olje og gass er vitale interesser for Norge. Det er det ene poenget. Det andre poenget er at dette altså i og for seg ikke er så veldig relevant i forhold til debatten om norsk medlemskap i EU, fordi det er et indre marked-direktiv vi snakkerom. Dermed er dette direktivet også et direktiv vi må forholde oss til med EØS-avtalen. Den protokollen sikrer oss nasjonal kontroll over naturressursene. Det er det som er hele hensikten med protokollen i tillegg til bestemmelsene i direktivet, hvor det også står at vi har nasjonal kontroll. Når vi bad om den protokollen, var det nettopp fordi vi ikke var fornøyd med bare å ha dette nedfelt i et direktiv. form av et direktiv og i form av en protokoll, som har samme rettskraft som selve traktatgrunnlaget. Det som er det viktige i debatten om Norges forhold til EU og energi, er følgende - nemlig at vi har problemer med å få solgt gassen vår, og at Norge er i ferd med å bli en gassnasjon. Europa har valgalternativer fordi Europa behøver ikke nødvendigvis å velge norsk gass, importert energi. Europa kan velge sin egen energi, og innenlands produsert energi i Europa er kjernekraft og kullkraft. Det er sterke kapitalkrefter, det er sterke krefter i Europa som ønsker at de skal satse på sin egen energi, kullkraft og kjernekraft. Kommer vi inn, har vi større muligheter til å sørge for at de legger opp en energipolitikk som gjør at de vil importere mer gass. Det poenget mener det anerkjente britiske tidsskriftet The Economist er den viktigste grunnen til at Norge bør bli medlem av EU, nemlig at vi da vil stå sterkere i utformingen av de europeiske energimarkedene og få solgt mer gass til Europa. The Economist står utenfor den norske EU-debatten. Derfor ser de kanskje noen ting som er åpenbare for alle andre enn de som har bestemt seg for å være mot uansett. Kjellbjørg Lunde (SV): Ja, no er det svært freistande å forlenge denne debatten. Eg trur det er mange som har lyst til å delta. Men så er det mange debattar som går føre seg også utanom dette huset i desse dagar, og flya ventar dessverre ikkje på stortingsrepresentantar, så eg skal prøve å vere kort. Eg synest det var veldig nyttig at statsråden sa det som han no sa. Det som er heilt klart, er at det inntrykket som blei skapt etter at handelsministeren sa det ho sa i det nemnde fjernsynsprogrammet, no er avklart i den grad at vi veit, som vi då og visste, at handelsministeren ikkje hadde belegg for sine utsegner. Når det gjeld EØS kontra EU-medlemskap, som statsråden no gjer eit poeng av, er det faktisk slik at ved EØS har vi vetorett når vi eventuelt finn ut at direktiva går mot fundamentale og vitale norske interesser. Det har vi igjen fått slått fast at vi ikkje har ved ei eventuel EU-medlemskap. Så til dette poenget som eg forstår er nytt, som kjem til å bli repetert framover mot den 28. november, og som gjeld sal av gass. skal produserast i lang, lang tid framover. Det er eit faktum. Så dette skremslet at vi blir utestengde frå marknaden, har inga sakleg grunngjeving ut frå dei reglane vi har for marknadstilgjenge både med EØS-avtalen og eventuelt også med ein frihandelsavtale. Så dette er rein skremselspropaganda som vi kjem til å høyre ganske mykje av i resten av den debatten vi har igjen. Statsråd Jens Stoltenberg: Dette er en litt pussig debatt, for det vi diskuterer, er hvorvidt vi har vetorett eller kan endre et direktiv vi er fornøyd med. Vi er helt fornøyd med det lisensdirektivet. Det er ikke noe problem. Vi kan godta det. Det styrker vår nasjonale råderett over ressursene. Det er ikke noe problem. Så sier dere: Men statsministeren har jo sagt at det er en fiendtlig handling. Vel, jeg vet ikke akkurat hvordan statsministeren formulerte seg, men det jeg vet at hun uttalte seg om, var et tidligere utkast. Det er slik at i EU kan det være et utkast, og så kan det være et nytt utkast, og så kan noe endres et par-tre ganger, og så vedtas det. Det som opprinnelig var foreslått, var et dårlig direktiv. Det som ble vedtatt, var et godt direktiv. Så det å diskutere hvorvidt vi har vetorett mot noe som er i orden, blir en litt hypotetisk debatt. For det andre har jeg ikke sagt at handelsministeren har sagt noe som er galt. Jeg har bare forsøkt å rydde opp. Det går an å mene at vi kunne motsette oss det direktivet, seiv om det ble behandlet etter 100 A eller indre marked-direktivene, fordi man har Luxembourgforliket, som er en annen mulighet i forhold til det som er vitale interesser. Olje og gass er en vital interesse for Norge. Så er jeg helt enig med representanten Lunde i at vi må konkurrere på pris og leveringssikkerhet når vi skal seige gass til Europa. Men det som nettopp er problemet, er at når sterke interesser i Europa ønsker å fortsette subsidiering av kull og ønsker å endre kjørereglene i det europeiske kraftmarkedet slik at gassen svekkes, og ønsker fortsatt å overinvestere i kjernekraft, vil prisen på norsk gass simpelthen bli for høy, slik at vi ikke får solgt så mye gass som vi ønsker, i forhold til dem som ønsker å satse på innenlands produsert kraft. Det er mange her i salen som burde skjønne dem som ønsker å være selvberget på kraft. Men det er også mange i Europa som ønsker det, og derfor ønsker de mer kjernekraft og mer kull. Men heldigvis er det mange som støtter oss, og som ønsker både en miljøpolitikk og en energipolitikk som fremmer gassen. egentlig den eneste forskjellen at vi som medlemmer har vi innflytelse over de beslutningene. Står vi utenfor, må vi bare tilpasse oss dem. Det vi snakkerom, er f.eks. de nye energiog miljøavgiftene som nå diskuteres i Europa. Der er det forslag som betyr fordeler for kull på bekostning av gass. Vi snakkerom hele energikapitlet i Maastricht-avtalen som handlerom å lave en energipolitisk grunnlov for Europa. Det er det markedet vi er avhengig av, enten vi står utenfor eller innenfor. Som medlem vil vi ha innflytelse over de beslutningene, ja mer enn det. Vi vil ha vetorett mot dem, fordi når det gjelder energiavgifter, miljøavgifter og Maastricht-avtalens kapittel om energi, har vi ikke bare innflytelse, vi har faktisk vetorett. Det å si nei takk til å ha vetorett overfor utformingen av kjøperlandenes energipolitikk når man er den største selgeren, er å ha ganske stor tillit til de kjøperne. Jeg har ikke så stor tillit til dem at jeg overlater den beslutningen til dem alene. Johan J. Jakobsen (Sp): Næringsministeren sa at dette var en pussig debatt, og det skal jeg si meg helt enig i. Men næringsministeren har seiv gitt kanskje det beste og det mest tungtveiende bidrag til at debatten har blitt så vidt original - fordi vi nå har opplevd at næringsministeren virkelig har stresset at denne protokollen til medlemskapsforhandlingene gir full nasjonal råderett over forvaltningen av olje- og gassressursene. Det er jo en kjent besvergelse som vi har hørt tidligere. Når det så fra Stortinget blir påpekt at denne protokollen faktisk avsluttes med «Forvaltningen skal utøves innen rammen av fellesskapsretten og traktatene», gjør det tydeligvis ikke noe inntrykk på næringsministeren. Han fortsetter å terpe på at protokollen gir en garanti for nasjonal råderett. Når det gjelder dette med eiendomsretten, er jo eiendomsretten til naturressursene for lengst nedfelt i Romatraktaten, så den formelle eiendomsretten er det ikke noen tvil om. Men når det gjelder forvaltningen av ressurser som tas ut, står det faktisk i den nevnte protokollen at forvaltningen skal skje innen rammen av fellesskapsretten og av traktatene, og det velger tydeligvis næringsministeren å se helt bort fra. Jeg vet ikke hvorfor, men i sted, da vi hørte dette gjentatte svar, dette klippe, klippe fra næringsministeren, kom jeg av en eller annen grunn til å tenke på Harald Heide Steens uforlignelige übåtkaptein, som møtte ethvert spørsmål, enhver kritikk, med spørsmålet: «Liker du balalaikamusikk? Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på det siste spørsmålet fra Jakobsen er ja. (Munterhet i salen) Mitt spørsmål er om han liker hardingfele, eller hva han liker. Jeg tror vi må rydde litt opp her nå. Direktivet gir oss råderett over naturressursene. Så er det slik at de naturressursene, olje- og gassressursene, er så viktige for oss at vi sier at vi ikke er fornøyd med at vi bare har et direktiv som sikrer oss den retten. Vi vil ha det i primærlovgivningen, slått fast i traktaten. Derfor sier vi at i tillegg til direktivet skal vi ha noe som har like sterk rettskraft som traktaten. Derfor tar vi en protokoll som står på linje med traktaten. Og derfor nytter det ikke av representanten Jakobsen å komme og vise til at traktaten skaper et problem for protokollen, fordi protokollen er en del av traktatgrunnlaget. Det er det ene. Det andre er at det er vi som skal bestemme. Vi eier ikke bare disse ressursene når de ligger i bunnen av kontinentalsokkelen, men vi skal bestemme over hvor vi skal lete etter dem, om vi skal lete etter dem, vi skal bestemme hvor mye vi eventuelt skal utvinne, vi skal bestemme miljøkrav, vi skal bestemme sikkerhetskrav, vi skal bestemme skattepolitikk og vi skal seiv bestemme statsdeltakelsen, om den skal være stor eller liten. Vi eier ressursene helt til vi seiv velger å seige dem. Og å seige dem er vel det vi til syvende og sist skal gjøre med dem, uansett om vi er medlemmer av EU eller ikke. Det er klart at vi kan ikke utøve de rettighetene på en måte som er i strid med alt annet regelverk i EU, men vi har slått fast rettighetene, og dermed har vi sikret oss den nasjonale kontrollen vi trenger. Det regelverket i EU som f .eks. krever at det skal være ikke-diskriminering ved leveranser til offshoresektoren, som er et eksempel på et regelverk som handlerom hvordan vi forvalter disse nasjonale rettighetene, er et regelverk vi allerede har innført i Norge, som vi har sluttet oss til, og som igjen er et eksempel på et regelverk som er en del av EØS-avtalen. Så igjen er det et eksempel på noe som ikke handlerom medlemskap, men som handlerom EØS-avtalen, og som er alternativet til norsk medlemskap i EU. Dessuten: Ingen andre land i Europa har tenkt å gi fra seg sine naturressurser. Og det er jo ikke slik at seiv om vi i Norge har mye naturressurser, har de ingenting nedover i Europa. Britene har nå en olje- og gassproduksjon som er på høyde med den norske, omtrent like stor. Det er gjort store nye funn vest av Shetland, og det er ingen i Storbritannia som har tenkt å gi fra seg noe som helst av det. fortsette å være medlemmer av Den europeiske union. Så britene har ikke tenkt å gi fra seg sin olje og gass, vi har ikke tenkt å gi fra oss vår, britene har for tiden omtrent like stor produksjon som oss, de har gjort store nye funn, og verken vi eller de skal redusere vår nasjonale råderett. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er avsluttet. Under debatten er det satt frem i alt 25 forslag. Det er: Forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 2, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet. Forslag nr. 3, fra Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslagene nr. 4 - 6, fra Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 7, fra Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslagene nr. 8 og 9, fra Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet. Forslag nr. 10, fra Gunnar Fatland på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 11, fra Gunnar Fatland på vegne av Høyre og representanten Hillgaar. Forslag nr. 12, fra Gunnar Fatland på vegne av Høyre. Forslag nr. 13, fra Eva Heir på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 14, fra Eva Heir på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 15, fra Hilde Frafjord Johnson på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslagene nr. 16 og 17, fra representanten Hillgaar. Forslagene nr. 18 - 20, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre. Forslagene nr. 21-25, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse. Forslagene nr. 1-16 er inntatt på sidene 34 -39 i innstillingen, mens de øvrige er omdelt i salen. Det vil først bli votert over en rekke mindretallsforslag, deretter over innstillingen sammen med enkelte mindretallsforslag som forventes å kunne bli vedtatt. Det vil nå bli votert over forslagene fra Venstre. Det voteres først over forslagene nr. 18 og 19. Forslag nr. 18 lyder: varslingssystem for luftforurensning i våre mest belastede byer.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovregler og forvaltningspraksis for statens grunn og statsalmenning for å sikre allmennhetens adgang til jakt på den ene tredjedelen av landets areal som staten eier og forvalter.» Kristelig Folkeparti har sagt at de støtter disse forslagene. Votering: Forslagene fra Venstre ble med 69 mot 36 stemmer ikke bifalt.*) (Voteringsutskrift kl. 14.52.40) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 20, fra Venstre. Forslaget lyder: «Kap. 935 Energiøkonomisering Post 71 Tilskudd Enøk-tiltak bevilges med 180 mill. kr.» V otering: Forslaget fra Venstre ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Vi kommer så til forslagene fra Rød Valgallianse. Presidenten lar først votere over forslag nr. 21. Forslaget lyder: «Kap. 922 Norsk Romsenter Post 70 bevilges med kr 135 000 000 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid Post 70 bevilges med kr 17 300 000 Ingen bevilgning til EUs IMPACT-program som skal legge til rette for indre marked på datatjenester. Kap. 931 Kartlegging av kontinentalsokkelen Post 21 bevilges med kr 22 450 000 Seismiske undersøkelser/leteboring halveres. Kap. 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen Post 01 Salg av undersøkelsesmateriale bevilges med kr 19 500 000 Inntekter fra seismiske undersøkelser/leteboring halveres. Kap. 2440 SDØE Post 30 bevilges med kr 10 700 000 000 Reduserte oljeinvesteringer Kap. *) Forslagene senere tatt opp til ny votering, jf. Kap. 1463 Regional og lokal planlegging Ny post 64 Miljøinnsats i hovedstaden bevilges med kr 25 000 000 Kap. 1470 Internasjonale miljøtiltak Post 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak bevilges med kr 39771000 Bevilgningen til miljøtiltak på Kola overføres til post 75 for å sikre at bevilgede midler blir benyttet.» V otering: Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 23 og 24, fra Rød Valgallianse. Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringa legge fram for Stortinget kraftavtalen mellom Norsk Krafteksport AS og SEP i Nederland som Nærings- og energidepartementet har gitt konsesjon for.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringa innhente Stortingets samtykke før det blir gitt konsesjon for nye langsiktige avtaler om krafteksport.» Sosialistisk Venstreparti har uttalt at de ønsker å støtte disse to forslagene. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (fra salen): President! Senterpartiet støtter forslagene nr. 22, 24 og 25, fra Rød Valgallianse, altså ikke nr. 23, så jeg ber presidenten la votere over disse forslagene separat. Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 23. Votering: Forslaget fra Rød Valgallianse ble med 104 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.54.48) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 24, fra Rød Valgallianse. Både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har sagt at de ønsker å støtte dette forslaget. V otering: Forslaget fra Rød Valgallianse ble med 80 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.55.18) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 25, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa sørge for at statens forkjøpsrett blir benyttet dersom utenlandske selskap forsøker å kjøpe seg inn i norske kraftverk.» Senterpartiet har sagt at de støtter dette forslaget. Votering: Forslaget fra Rød Valgallianse ble med 80 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.55.38) Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 22, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa sørge for for at forebyggende tiltak over kap. 1427 post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader tilrettelegges i et nært samarbeid med landbrukets organisasjoner» Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har sagt at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Rød Valgallianse ble med 58 mot 56 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.56.10) Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, og det voteres først over kapitlene 935 og 1401: «Kap. 935 Energiøkonomisering 21 Informasjon og opplæring, bevilges med kr 45 000 000 71 Tilskudd til ENØK-tiltak, kan overføres, bevilges med kr 50 000 000 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70.2 Framtiden i våre hender, bevilges med kr 2 020 000 70.9 Diverse tilskudd, bevilges med kr 12 909 000» Rød Valgallianse har sagt at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 103 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.56.39) Presidenten: Det vil så bli votert over kap. 1427 under forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti: «Kap. 62 Tilskudd til friluftslivsformål kan overføres, bevilges med kr 15 712 000 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres, bevilges med kr 31652 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, bevilges med kr 9 000 000» Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 104 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.04) Presidenten: Det voteres over kap. 1429 under forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti: «Kap. 1429 Riksantikvaren 72.2 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg, bevilges med kr 10 500 000 72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg, bevilges med kr 10 000 000 72.4 Kystkultur og fartøyvern, bevilges med kr 10 500 000 72.5 Kulturlandskap, bevilges med kr 2 000 000» Venstre og Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 103 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.27) Presidenten: De øvrige kapitler under dette forslaget fra Kristelig Folkeparti vil presidenten komme tilbake til senere. Vi går så til forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti, og det voteres over følgende kapitler under dette forslag: «Kap. 935 Energiøkonomisering 71 Tilskudd til enøk-tiltak, kan overføres, bevilges med kr 170 000 000 72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologien kan overføres, bevilges med kr 45 000 000 Kap. 1410 Miljøvernforskning 50 Basisbevilgninger og andre tilskudd til miljøinstituttene, bevilges med kr 112 700 000 51 Forskningsprogrammer m.m., bevilges med kr 75 489 000 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres, bevilges med kr 131285 000 Kap. 1429 Riksantikvaren 72. bevaringsverdige bygninger og anlegg, bevilges med kr 8 500 000 72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg, bevilges med krB 000000 72.4 Kystkultur og fartøyvern, bevilges med kr 10 500 000 72.8 Arbeidermiljø, bevilges med kr 7 000 000 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall, kan overføres, bevilges med kr 85 281 000 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet, kan overføres, bevilges med kr 80 229 000 71 Tilskudd til oppryddingstiltak, kan overføres, bevilges med kr 59 528 000 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres, bevilges med kr 41482 000 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi, kan overføres, bevilges med kr 4 516 000 Ny post Miljøbyprosjekt Nidelva, bevilges med kr 3 000 000 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres, bevilges med kr 32 500 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, bevilges med kr 20 000 000 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola, overslagsbevilgning, bevilges med kr 30000 000 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi- og transporttiltak, kan overføres, bevilges med kr 19 771 000» Rød Valgallianse har sagt at de støtter forslaget. V otering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 105 mot 9 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.12) Presidenten: Det voteres over kapitlene 1402 og 1442 i forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 1402 Miljøvern i kommunene 60 Tilskudd, kan overføres, bevilges med kr 115 810 000 Kap. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 106 mot 8 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.32) Presidenten: Det voteres så over kap. 1406 under forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti: «Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, bevilges med kr 100 332 000» Venstre og Rød Valgallianse har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 104 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.55) Presidenten: Det neste forslaget presidenten vil ta opp til votering, er forslag nr. 12, fra Høyre. Her vil det først bli votert over kapitlene 1410 og 1429, som forventes å få støtte bare fra Høyre. «Kap. 1410 Miljøvernforskning 50 Basisbevilgninger og andre tilskudd til miljøinstituttene, bevilges med kr 90 700 000 70 Rekrutteringsstipendier til kvinnelige miljøvernforskere, bevilges med kr 0 Kap. 1429 Riksantikvaren 72.9 World Heritage List, nasjonale oppgåver, bevilges med kr 3 000 000» Votering: Forslaget fra Høyre ble med 94 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.23) Presidenten: Det voteres over kap. 1400 i forslag nr. 12, fra Høyre: «Kap. 1400 Miljøverndepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 60 201 000» Votering: Forslaget fra Høyre ble med 92 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.41) Presidenten: Det vil videre bli votert over følgende kapitler under forslag nr. 12, fra Høyre: «Kap. Kap. 930 Oljedirektoratet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 110 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 79600 000 Kap. 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen 01 Salg av undersøkelsesmateriale, bevilges med kr 40 000 000 Kap. 932 Norges geologiske undersøkelse 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 52 000 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 19 040 000 Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 60 400 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 49 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 14 900 000 30 Forbygningsarbeider, bevilges med kr 18 000 000 Kap. 5655 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s 80 Utbytte, bevilges med kr 1 700 000 000 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 80 Utbytte, bevilges med kr 165 000 000 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, kan overføres, bevilges med kr 267113 000 Kap. 1449 Returordning for spesialavfall - bilvrak og spillolje 80 Refusjon av smøreoljeavgiften, kan overføres, bevilges med kr 35 000 000 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, bevilges med kr 285 286 000» Votering: Forslaget fra Høyre ble med 92 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.09) Presidenten: Det vil så bli votert over kapitlene 1427 og 1463 under forslag nr. 12, fra Høyre: «Kap. bevilges med kr 20226 000 62 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres, bevilges med kr 14 712 000 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres, bevilges med kr 3 482000» Fremskrittspartiet og representanten Hillgaar har sagt at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.35) Presidenten: Det gjenstår da tre kapitler under Høyres forslag, og disse vil presidenten komme tilbake til senere. Forslag nr. 11, fra Høyre og representanten Oscar D. Hillgaar, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Kap. 930 Oljedirektoratet 71 Norsk Oljemuseum, bevilges med kr 4 000 000 Kap. 1400 Miljøverndepartementet 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 40 782 000 Kap. 1402 Miljøvern i kommunene 60 Tilskudd, kan overføres, bevilges med kr 65 810 000» Fremskrittspartiet har sagt at de ønsker å støtte forslaget. Votering: Forslaget fra Høyre og representanten Oscar D. Hillgaar ble med 88 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.04) Presidenten: Forslag nr. 10, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er opptatt til votering. Forslaget lyder: «Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70.3 Den norske Turistforening, bevilges med kr 2 435 000» V otering: Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.23) Presidenten: Vi er da kommet til forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Dette forslaget er av representanten Queseth Haarstad gjort om til et oversendelsesforslag med innledningen «Det henstilles til Regjeringa», og lyder da slik: «Det henstilles til Regjeringa gjennom Statkraft SF å sørge for at Hafslund Metall blir tildelt langsiktige kraftkontrakter i tråd med intensjonene i St.prp. nr. 104 for 1990-91.» Presidenten foreslår forslaget oversendt Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det som bifalt. Forslag nr. 8, fra Senterpartiet, tas opp til votering, og det voteres først over følgende kapitler: «Kap. 935 Energiøkonomisering 71 Tilskudd til enøk-tiltak, kan overføres, bevilges med kr 90 000 000 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, kan overføres, bevilges med kr 477113 000 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 63 Utvikling av miljøbyer, bevilges med kr 13 482 000» Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti ønsker å støtte dette forslaget. V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 80 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.08) Presidenten: Det voteres over de resterende kapitlene under forslag nr. 8, fra Senterpartiet: «Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.v., bevilges med kr 30 589 000 Kap. 1429 Riksantikvaren 51 Tilskudd til FoU-virksomhet innen kulturminnevernet, bevilges med kr 16 200 000 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, bevilges med kr 65500 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, bevilges med kr 25 740 000 Ny post Domkirkeruinene Hamar, bevilges med kr 15 000 000» V otering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.30) Presidenten: Presidenten vil nå gå tilbake til to kapitler som gjenstår under forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, og det er kapitlene 1442 og 1463: «Kap. spesialavfallstiltak 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, kan overføres, bevilges med kr 327113 000 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 63 Utvikling av miljøbyer, bevilges med kr 10 482 000» Det vil nå bli votert over disse kapitler, og presidenten antar at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å støtte dette forslaget subsidiært. V otering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.03.04) Presidenten: Så går vi til forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, som det heller ikke er stemt over. Forslaget lyder: «Kap. 1429 Riksantikvaren 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, bevilges med kr 14 740 000» Presidenten regner nå med at Senterpartiet ønsker å støtte dette. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.03.30) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler i forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti: «Kap. 935 Energiøkonomisering 72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier, kan overføres, bevilges med kr 40 000 000 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn 11 Varer og tjenester (statlig overvåkningsprogram), bevilges med kr 138922 000 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet, kan overføres, bevilges med kr 40 229 000 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 63 Miljøtiltak i kommuner, kan overføres, bevilges med kr 9 500 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, bevilges med kr 15 000 000 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi- og transporttiltak, kan overføres, bevilges med kr 19 771 000» Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.04.04) Presidenten: Det voteres så over de resterende kapitler og poster under forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti: «Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, bevilges med kr 88 332 000 Kap. 1410 Miljøvernforskning 50.1 Basisbevilgninger til miljøinstituttene, bevilges med kr 108 761 000 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall, kan overføres, bevilges med kr 42 281 000 71 Tilskudd til opprydningstiltak, kan overføres, bevilges med kr 34 528 000 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi, kan overføres, bevilges med kr 3 516 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.04.26) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, står nå for tur, og presidenten vil la votere over det sammen med kap. 1449 under forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, da disse har en direkte sammenheng. Forslag nr. 6 lyder: «Vrakpant på biler settes til 6 000 kroner for 1995.» Forslag nr. 4 kap. 1449 lyder: «Kap. 1449 Returordning for spesialavfall - bilvrak og spillolje 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, bevilges med kr 392 200 000» Fremskrittspartiet ønsker å støtte disse forslag. Votering: Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.08) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. Venstreparti, og her vil presidenten samtidig ta opp kap. 1406 under forslag nr. 4 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, da disse henger sammen. Forslag nr. 5 lyder: «Fylkesmannen i Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms tilføres en stillingshjemmel hver.» Forslag nr. 4 kap. 1406 lyder: «Kap. 1406 Mil jø verna vdelingene ved fylkesmannsembetene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 103 785 000» Votering: Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble ble med 81 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.33) Presidenten: Det voteres så over de resterende kapitler under forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med unntak av kap. 1427, som presidenten vil komme tilbake til senere. Forslaget lyder: «Kap. 935 Energiøkonomisering 61 Tilskudd til enøk-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg, kan overføres, bevilges med kr 50 000 000 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, 30 Investeringer, bevilges med kr 17 100 000 000 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, bevilges med kr 304 286 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.57) Presidenten: Av mindretallsforslag som skal tas opp i denne omgang, gjenstår nå forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Det voteres først over forslagets kap. 934 og kap. 1401, som Venstre ønsker å støtte: «Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk 72 Tilskudd til energiforsyningsselskap m.v., kan overføres, bevilges med kr 60 000 000 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.v. Ny underpost Miljøheimevernet, bevilges med kr 2 000 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 69 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.32) Presidenten: Det voteres over de resterende kapitler under forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti: «Kap. 931 Kartlegging av kontinentalsokkelen 21 Undersøkelser m.v., bevilges med kr 34 900 000 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24.4 Lete- og feltutviklingsutgifter, bevilges med kr 1 250 000 000 Kap. 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen 01 Salg av undersøkelsesmateriale, bevilges med kr 32 000 000» Votering: Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.53) Presidenten: Da er vi kommet til innstillingens budsjettkapitler. Oscar D. Hillgaar (uavh): Det gjelder avstemningen. Jeg skal ikke forsverge at det sosiale liv på Vestfold-benken har ført til at noe kan ha gått oss hus forbi, men jeg har ikke registrert at forslagene mine er stemt over, forslagene nr. 16 og 17. Presidenten: Presidenten beklager at vi ikke har fått votert over forslagene til representanten Hillgaar. Vi voterer da først over forslag nr. 16, fra representanten Hillgaar. Peter Angelsen (Sp): Jeg vet ikke om det er for sent i behandlingen å be representanten Hillgaar om å gjøre om sitt forslag, nr. 17, til oversendelsesforslag. Jeg syns personlig det er interessant, og det er egentlig viktig at de problemstillingene man har ute i fylkene, blir vurdert av Regjeringen og ikke nedstemt her i salen. Oscar D. Hillgaar (uavh): På vegne av Stortingets fire uavhengige ber jeg om at forslag nr. 17 gjøres om til et oversendelsesforslag. Presidenten: Presidenten vil da først la votere over forslag nr. oversendelsesforslag og skal lyde med endret tekst: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om å legge miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene under folkevalgt styring tilknyttet de respektive fylkeskommunen» Presidenten foreslår at dette forslag blir oversendt Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses bifalt. Presidenten vil så la votere over forslag nr. 16, fra representanten Hillgaar. Forslaget lyder: «Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres, bevilges med kr 15 800 000 Kap. 930 Oljedirektoratet 70 Tilskudd til PETRAD, kan overføres, bevilges med kr 0 Kap. 935 Energiøkonomisering 72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier, kan overføres, bevilges med kr 0 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 30 Investeringer, bevilges med kr 0 Kap. 1400 Miljøverndepartementet 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 50 201 000 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.v., bevilges med kr 12 589 000 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 62 785 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 30 301 000 Kap. 1410 Miljøvernforskning 50 Basisbevilgninger og andre tilskudd til miljøinstituttene, bevilges med kr 32 700 000 51 Forskningsprogrammer m.m., bevilges med kr 33 489 000 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 85 274 000 21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med kr 10 000 000» Voteringstavlene viste at det var avgitt 5 stemmer for og 108 stemmer mot forslaget fra representanten Oscar D. Hillgaar. (Voteringsutskrift kl. 15.10.27) Eva R. Finstad (H) (fra salen): President! Det lyste ikke hos meg, jeg har trykket. Jeg skal stemme mot og har ikke fått stemt. Presidenten: Da blir resultatet at 5 stemte for og 109 stemte mot forslaget - og dermed er forslaget ikke bifalt. Hilde Frafjord Johnson (KrF) (fra salen): Før vi går på romertallsforslagene vil jeg anmode om at det voteres om igjen over forslag nr. 10, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Grunnen til det er at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sine merknader har støttet 1 mill. dette. Jeg vil da be om at voteringen tas om igjen, hvis disse partier fremdeles støtter dette forslaget. Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at vi ikke er ferdig med voteringen enda, så presidenten foreslår at vi gjennomfører voteringen først, og så eventuelt kommer tilbake til det som måtte være av uavklarte problemer etterpå. - Det anses bifalt. Komiteen hadde innstillet: I. På statsbudsjettet for 1995 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen og med de endringer som er foreslått i denne innstilling: A. Nærings- og energidepartementet. Utgifter: Kap. 922 Norsk Romsenter kr 235 000 000 » 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer kr 20 300 000 » 930 Oljedirektoratet kr 238 700 000 » 931 Kartlegging av kontinentalsokkelen kr 44 900 000 » 932 Norges geologiske undersøkelse kr 103 620 000 » 933 Bergvesenet kr 11600 000 » 934 Norges vassdrags-og energiverk kr 210 900 000 » 935 Energiøkonomisering kr 55 000 000 » 936 Hjemfalte anlegg m. Presidenten: Det voteres først over kapitlene 922 og 931. Rød Valgallianse har meddelt at de ønsker å stemme mot disse to kapitlene. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Presidenten: Det voteres så over kap. 2440. Rød Valgallianse har også her uttalt at de ønsker å stemme mot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Presidenten: Det voteres så over de øvrige kapitler som presidenten refererte. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Inntekter: Kap. 3930 Oljedirektoratet kr 59 800 000 » 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen kr 39 000 000 » 3932 Norges geologiske undersøkelse kr 21375 000 » 3933 Bergvesenet kr 1 055 000 » 3934 Norges vassdrags-og energiverk kr 30 500 000 » 3936 Hjemfalte anlegg m. Kap 3939 Konsesjonsavgiftsfondet kr 85 000 000 » 3961 Statkraft SF kr 1 970 000 000 » 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten kr 20700000000 » 5655 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s kr 1 350 000 000 » 5680 Innskuddskapital i Statnett SF kr 150000000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: B. Miljøverndepartementet. Utgifter: Kap. 1400 Miljøverndepartementet kr 112 983 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner kr 35 658 000 Presidenten: Her vil det bli nødvendig å votere både postvis og på underposter, og vi begynner med postene 01 og 11. Votering: Komiteens innstilling under kap. 1401 postene 01 og 11 bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi skal så votere over post 70, og vi begynner med et forslag om en ny underpost - Miljøheimevernet. Dette forslaget finnes under forslag nr. 12, fra Høyre, og går ut på at den nye underposten skal bevilges med 400 000 kr. Presidenten regner med at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget fra Høyre subsidiært når deres eget forslag på 2 mill. kr til det samme formålet nå er falt. Voteringstavlene viste at det var avgitt 61 stemmer for og 54 stemmer mot forslaget fra Høyre. (Voteringsutskrift kl. 15.14.33) Reidar Johansen (SV) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt for, men jeg stemte mot. Presidenten: Da blir resultatet at 62 stemte for og 53 stemte mot forslaget fra Høyre - og forslaget er dermed bifalt. Presidenten: Presidenten vil nå ta opp underpost 70.3. Til denne underpost gjenstår to forslag. De befinner seg under forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, og forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, lyder: «Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70.3 Den norske Turistforening, bevilges med kr 1 435 000» Forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Kap. 1401 70.3 Den norske turistforening, bevilges med kr 1 935 000» Presidenten regner med at vi kan votere alternativt mellom disse to forslagene. Presidenten går videre ut fra at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil gi subsidiær støtte til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti når deres egne primære forslag til underpost 70.3 nå er forkastet. V otering: Ved alternativ votering mellom forslaget fra Arbeiderpartiet og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes forslaget fra Sosialistisk Venstreparti med 63 mot 52 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.15.48) Presidenten: Presidenten vil så la votere over de resterende underposter under Sosialistisk Venstrepartis forslag nr. 14 - det dreier seg altså fortsatt om kap. 1401: «Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 70.1 Norges naturvernforbund, bevilges med kr 5 600 000 70.2 Framtiden i våre hender, bevilges med kr 1 520000 70.5 Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, bevilges med kr 2 150 000 70. V otering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.16.23) Presidenten: Det skal nå voteres over forslag til underpost 70.9, og vi tar først det som befinner seg under forslag nr. 12, fra Høyre. Forslaget lyder: «Kap.l4ol 70.9 Diverse tilskudd, bevilges med kr 11109 000» Votering: Forslaget fra Høyre ble med 96 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.16.49) Presidenten: Til denne underpost, altså post 70.9, gjenstår et forslag som er under forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «Kap. 1401 70.9 Diverse tilskudd, bevilges med kr 11909 000» Votering: Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes enstemmig. Presidenten: Det skal endelig voteres over innstillingens resterende underposter under kap. 1401 post 70. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Etter denne voteringen skal det totale beløp på kap. 1401 være kr 36 558 000. Videre var innstillet: Kap. 1402 Miljøvern i kommunene kr 105 810 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene kr 221 084 000 Presidenten: Her gjenstår et avvikende forslag fra Høyre, og det befinner seg under forslag nr. 12. Forslaget lyder: «Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 92 785 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 40 301 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, bevilges med kr 68 332 000» Vi må votere postvis, og det voteres først alternativt mellom innstillingens forslag til postene 01 og 11 og forslaget fra Høyre til de samme poster. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 89 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.18.25) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens forslag til post 70 under kap. 1406 og forslag nr. 12, fra Høyre, til post 70. Presidenten antar at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti nå vil støtte Høyres forslag subsidiært når deres primære forslag til denne post er forkastet. Videre har Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å støtte forslaget fra Høyre. Voteringstavlene viste 61 stemmer avgitt for forslaget fra Høyre og 53 stemmer for innstillingen. (Voteringsutskrift kl. 15.19.09) Hilde Frafjord Johnson (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt for forslaget. Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har stemt galt. Det skulle da bli 62 stemmer for forslaget og 52 stemmer for innstillingen. Solveig Sollie (KrF) (fra salen): Jeg tror det er flere som har stemt som fraksjonslederen. Jeg ber om at vi tar voteringen en gang til. Presidenten: Er det innvendinger mot at vi tar voteringen om igjen? - Presidenten foreslår at det voteres om igjen - og anser det for vedtatt. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes forslaget med 65 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.20.32) Presidenten: Det voteres da til slutt over innstillingen til post 71 under kap. 1406. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1410 Miljøvernforskning kr 181 189 000 » 1422 Naturvern og kulturminnevern kr 15 844 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning kr 340 573 000 Presidenten: Her må det igjen voteres postvis, og vi begynner med post 01. Det foreligger et avvikende forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og det finnes under forslag nr. 4. Forslaget lyder: «Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 26130 000» Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (fra salen): På bakgrunn av at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets forslag om å tilføre stillinger til fylkesmennene er falt, må vi trekke dette forslaget. Presidenten: Forslaget er da trukket. Presidenten vil så ta opp til votering et forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under forslag nr. 4 om en ny post - fremdeles under kap. 1427. Forslaget lyder: «Kap.1427 Ny post Forebyggende tiltak, rovvilt, bevilges med krIOOOO 000» Venstre har uttalt at de ønsker å støtte dette forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 35 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.22.06) Presidenten: Det voteres nå over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om en bevilgning under post 72: «Kap. Denne posten er strøket i innstillingens forslag til vedtak. V otering: Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 54 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.22.44) Presidenten: Vi har da kommet til et forslag fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 2, og det er et alternativ til innstillingens forslag under kap. 1427 post 73. Forslaget lyder: «Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres, bevilges med kr 28 652 000» Presidenten regner med at vi kan votere alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Arbeiderpartiet til post 73. Presidenten antar videre at Kristelig Folkeparti nå ønsker å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet. - Det blir bekreftet. Og det gjelder muligens også Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti? - Det blir bekreftet. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes forslaget med 86 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.23.43) Presidenten: Det voteres da endelig over de øvrige poster under kap. 1427 i innstillingens forslag til vedtak. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1429 Riksantikvaren kr 130 051 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 1441 Statens forurensingstilsyn syn kr 326 848 000 Presidenten: Her gjenstår et mindretallsforslag, under forslag nr. 12, fra Høyre. først la votere alternativt mellom innstillingens forslag til postene 01 og 11 og forslaget fra Høyre til de samme poster. Forslaget lyder: «Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn 01 Lønn og godtgjørelser, bevilges med kr 73 274 000 11 Varer og tjenester, bevilges med kr 121922 000» V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 90 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.24.42) Presidenten: I forslaget fra Høyre gjenstår da post 70, og presidenten foreslår at det voteres alternativt mellom innstillingens post 70 under kap. 1441 og forslaget fra Høyre. Forslaget lyder: «Kap. Presidenten antar at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti nå vil støtte Høyres forslag subsidiært, når deres egne forslag til denne post er falt. V otering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre bifaltes forslaget med 61 mot 52 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.25.24) Presidenten: Det voteres da endelig over de resterende poster under innstillingens forslag til vedtak på kap. 1441. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det totale beløpet på kap. 1441 skal etter dette være kr 334 848 000. Videre var innstillet: Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls-og spesialavfallstiltak kr 368 594 000 » 1449 Refusjonsordninger for spesialavfall - bilvrak og spillolje kr 185 545 000 » 1463 Regional og lokal planlegging kr 39 970 000 » 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk kr 300 286 000 » 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning kr 77 510 000 » 2465 Statens kartverk kr 11405 000 Inntekter: Kap. 4406 Mil jø verna vdelingene ved fylkesmannsembetene kr 4 651000 » 4410 Miljøvernforskning kr 6 295 000 V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning kr 96 859 000 Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forslag nr. 1, og det gjelder postene 51 og 52: «Kap. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen. Voteringstavlene viste 52 stemmer avgitt for forslaget og 62 stemmer mot. (Voteringsutskrift kl. 15.26.41) Ragnhild Barland (A) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for. Presidenten: Ragnhild Barland skulle ha stemt for og stemte antakelig imot. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er da med 61 mot 53 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til kap. 4427. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kap. 4429 Riksantikvaren kr 10450 000 » 4441 Statens forurensingstilsyn syn kr 20 436 000 C. Finans- og tolldepartementet. Utgifter: Kap. 1638 Utredning om norsk klimapolitikk kr 1 700 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 11. Stillinger Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kap. 932. Norges geologiske undersøkelse og kap. 934. Norges vassdrags og energiverk. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: in. Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet for 1995 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd til oppføring og drift av nybygg for Norsk Oljemuseum for inntil 51 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 930 post 71. 2. gi tilsagn om tilskudd til sikringstiltak innen kraftforsyningen for inntil 4 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 992 post 70. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å stemme imot punkt 1, og det voteres først over dette og så over punkt 2. Votering: 1. Komiteens innstilling til 111 punkt 1 bifaltes mot 6 stemmer. 2. Komiteens innstilling til 111 punkt 2 bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IV. Fullmakt til å nettobudsjettere Stortinget samtykker i at Norges vassdrags og energiverk kan nettobudsjettere salgsinntekter ved utskifting av utstyr ved forbygningsvirksomheten under kap. 934 post 30. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: V. Godkjenning av salg av SDØE-andeler Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. Presidenten: Presidenten har forstått at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot dette punktet. V otering: Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.28.29) Videre var innstillet: VI. Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være budsjettmessig dekning for bevilgningen under kap. 2440. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Presidenten: Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse stemme imot dette punktet. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.28.59) Videre var innstillet: VII. Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett Stortinget samtykker i at Nærings-, og energidepartementet kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/ anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning. Presidenten: Her har også presidenten forstått at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse ønsker å stemme imot. Stemmer dette? Hilde Frafjord Johnson (KrF): Kristelig Folkeparti støtter innstillingen. Presidenten: Er det da slik å forstå at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ønsker å stemme imot innstillingen? - Det blir bekreftet. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.29.55) Videre var innstillet: VIII. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 1400-1471 og 2465. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IX. Stortinget samtykker i: 1. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 2 000000 utover gitt bevilgning under kap. 1427 post 62. 2. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 1 500 000 utover gitt bevilgning under kap. 1427 post 70. 3. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 4 500 000 utover gitt bevilgning under kap. 1429 post 72. 4. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 18 473 000 utover gitt bevilgning under kap. 1441 post 61. 5. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 31 274 000 utover gitt bevilgning under kap. 1441 post 70. 6. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 18 342 000 utover gitt bevilgning under kap. 1441 post 71. 7. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 888 804 000 utover gitt bevilgning under kap. 1442 post 63. 8. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 44 932 000 utover gitt bevilgning under kap. 1442 post 70. 9. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 420 000 utover gitt bevilgning under kap. 1463 post 61. 10. at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 1 112 000 utover gitt bevilgning under kap. 1470 post 63. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet meddelt at de ønsker å stemme mot punkt 9. Vi voterer først over punkt 9. V otering: Komiteens innstilling til IX punkt 9 bifaltes mot 3 stemmer. Presidenten: Det voteres så over de øvrige punkter under IX. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: X. Stortinget samtykker i at det kan inngås avtaler om sikring av friluftslivsområder og erstatninger etter naturvernloven med inntil kr 25 000000 utover gitt bevilgning under kap. 1427 post 30. XI. Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 70 om nødvendig utgiftsføres inntil kr 3 500 000 utover gitt bevilgning til å dekke forpliktelser i henhold til garantiavtale mellom Norcem A/S og Miljøverndepartementet i forbindelse med forbrenningsanlegget for spesialavfall ved Dalen fabrikker, Brevik. XII. Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIII. Miljøverndepartementet gis fullmakt til å garantere for låneopptak, til visse miljøvernformål i SND og andre kredittinstitusjoner, med inntil kr 383 622 000, hvorav rammen for nye garantier i 1995 settes til kr 100 000 000. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet meddelt at de ønsker å gå imot innstillingen. Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet: XIV. Miljøverndepartementet gis fullmakt til å garantere for inntil 55 pst. av lån, dog begrenset oppad til kr 250 000 000, som Norsk Avfallshåndtering A/S opptar i forbindelse med investeringer i perioden 1992-96 i tråd med merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 9. Presidenten: Her har Høyre og Fremskrittspartiet meddelt at de ønsker å gå imot. Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.31.29) Videre var innstillet: XV. Det gis en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner under kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk i tråd med merknadene i Budsjettinnst. S. nr. 9. V otering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XVI. Fellingsavgiften på voksen elg og hjort og fiskeavgiften etter laks, sjøørret og sjørøye økes ikke. Presidenten: Hvis presidenten har forstått det rett, ønsker Arbeiderpartiet og SV å stemme imot innstillingen på dette punkt. V otering: Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 53 stemmer (Voteringsutskrift kl. 15.32.07) Hilde Frafjord Johnson (KrF) (fra salen): Det anliggendet som ble reist i forbindelse med forslag 10, skulle nå være ivaretatt under behandlingen av kap. 1401 post 70 punkt 3. Dermed tror jeg dette skulle være ivaretatt. Gunnar Fatland (H): Høyre hadde varslet støtte til Venstres forslag nr. 18 og 19. Det ble ikke oppgitt under voteringen. Stemmeresultatet viste vel at det ble en del misforståelser der, så jeg lurer på om det er mulig å ta om igjen voteringen over forslagene nr. 18 og 19, fra Venstre. Presidenten: Det er Stortinget seiv som avgjør om vi skal ta voteringen om igjen. Presidenten vil foreslå at vi voterer om igjen over forslagene nr. 18 og 19, fra Venstre. - Er det innvendinger mot dette? - Det er det ikke. Det gjelder altså forslagene nr. 18 og 19, fra Venstre, som Kristelig Folkeparti har uttalt at de ønsker å støtte, og også Høyre, så vidt jeg skjønner. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (fra salen): Også Senterpartiet gav i sin stemmeforklaring beskjed om at vi ville stemme for Venstres forslag, og jeg vil anbefale Senterpartiets gruppe å støtte forslagene. Presidenten: Da er det både Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som ønsker å støtte forslagene fra Venstre. Oscar D. Hillgaar (uavh) (fra salen): Jeg har varslet det samme. Eva Heir (SV) (fra salen): SV ønsker også å støtte forslagene. Ranveig Frøiland (A) (fra salen): Vi melder oss på, vi og. (Munterhet i salen) Presidenten: Det voteres på nytt over forslagene nr. 18 og 19, fra Venstre. Vi bruker voteringsapparatet. Votering: Forslagene fra Venstre bifaltes mot 3 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.35.02) Presidenten: Da skulle sak nr. 2 være ferdigbehandlet. Så er det naturligvis et spørsmål om vi skal gjøre oss ferdig med dagens kart i formiddagsmøtet, eller om vi skal ta behandlingen av sak nr. 3 i kveldsmøte. Presidenten heller til å skulle ha kveldsmøte. Presidenten lar votere over dette. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (fra salen): Det er grunn til å tro at det bare blir en forholdsvis kort debatt, med én fra hvert parti. Men statsråden skal vel også si noe. Presidenten: Presidenten har fått melding om at denne saken anslagsvis tar en halv time. Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (fra salen): Det blir det fort. Presidenten: Presidenten er demokratisk av seg og foreslår at det voteres over hvorvidt vi skal fortsette møtet eller ikke. De som stemmer for å fortsette møtet, bruker for-knappen, og de som stemmer imot, bruker mot-knappen - men behøver ikke å reise seg. (Munterhet i salen). Voteringstavlene viste at 92 stemte for å fortsette møtet og 17 stemte mot. Presidenten: Da er det vedtatt at møtet forsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. Sak nr. 3 Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om ny utbygging av Ekofisk-feltet m.v. (Innst. S. nr. 19, jf. St.prp. nr. 62 for 1993-94) Håkon Giil (Sp) (ordførar for saka): Innst. S. nr. 19 til St.prp. nr. 62 for 1993-94 som vi no handsamar, gjeld ny utbygging av Ekofiskfeltet. Ein samla komite gjev her tilslutnad til at Den norske stats oljeselskap a.s. kan delta i utbygging og drift av Ekofisk lIA. Med sine om lag 19 milliardar 1994-kroner er dette eit av dei største einskildprosjekta på norsk sokkel. noverdien før skatt og til overslaget over investeringskostnadene. Med den sysselsetjingsverdien prosjektet har på inntil 17 000 årsverk i topperioden 1996-97, vil prosjektet kunne bidra monaleg til å redusere den venta sysselsetjingsnedgangen på norsk sokkel i dei komande åra. Komiteen har merka seg at den framlagde planen etter ei heilskapleg vurdering av omsynet til ressursar, tryggleik, miljø og samfunnsøkonomi vert vurdert som god nok for realisering. Komiteen har peika på at ei utbygging av Ekofisk lIA er nødvendig no av omsyn til tryggleiken for arbeidstakarane og miljøet. Eit viktig moment er også at etter Phillips sine prognosar vil C0 2 -utsleppa verte reduserte frå 2 millionar tonn pr. år i 1992 til 1,1 millionar tonn pr. år i 1999. No x -utsleppa vil verte reduserte frå 10 700 tonn pr. år til 3 750 tonn pr. år. Komiteen har sett det som naudsynleg å presisere at tilbodsinnhentinga, offentlege rammevilkår og tidsrammene for prosjektet må gjennomførast på ein slik måte at norsk industri vert sikra fullt høve til deltaking i prosjektet og ikkje vert utsett for diskriminering. Dette har sin bakgrunn i at i utgangspunktet hadde operatøren lagt opp til berre å be om tilbod på stålunderstell. Det er likevel no innhenta tilbod også på betongunderstell, og komiteen seier seg nøgd med det. Sidan valet av understellsløysingar har stått så sentralt i dei høyringane som komiteen har hatt så vel som i sjølve innstillinga, finn komiteen grunn til å presisere at dei generelle synsmåtane som her vert gjorde gjeldande, også gjeld prosjektet som heilskap. Valet av understellsløysingar står nok her, som nemnt, sentralt. Men på same måten er det viktig for norsk deltaking når ein skal velje mellom høgt integrert dekk eller lågt og breitt integrert dekk. Ein samla komite har bede departementet leggje stor vekt på dei omsyna som komiteen har gjort gjeldande under den vidare handsaminga av prosjektet. Eg vil også nemne fellesmerknaden frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der ein viser til at som ei følgje av EØS-avtalen og innkjøpsdirektiva kan ikkje styresmaktene tilgodesjå norsk næringsliv ved å gjere vedtak om tildeling av kontraktar. Komiteen har passa seg vel for å leggje opp til ein praksis som er i strid med nemnde avtale. Ein samla komite har funne det føremålstenleg å vise til petroleumslova §3, som m.a. føreset at forvaltinga av petroleumsressursane skal bidra til utviklinga av norsk næringsliv. Eg viser elles til proposisjonen og innstillinga, og tilrår framlegget til vedtak. Aud Gaundal (A): I Arbeiderpartiet ser vi det som svært positivt at Phillips og departementet er blitt enige om en avtale om å videreføre Ekofisk. Dette er fortsatt et svært viktig felt for Norge. Vi synes også det er gledelig at en samlet komite er positiv til utbyggingen av Ekofiskfeltet ILA.. Departementet legger vekt på at rammevilkårene for utbyggingen skal sikre størst mulig verdiskaping fra feltet, og dermed også sikre statens inntekter. Det har også vært viktig å sikre en raskest mulig ferdigstillelse av det nye anlegget på Ekofisk-feltet for å redusere konsekvensene av de sikkerhetsmessige problemene. Likeså vil den nye utbyggingen og endringer i transportsystemet føre til betydelig reduserte utslipp av klimagasser i forhold til dagens utslippsnivå. Nyskapingen til en verdi av ca. 19 milliarder kr vil endre bildet betydelig på landets første olje- og gassfelt. Mens det i dag er 11 plattformer involvert i produksjonen, skisserer ledelsen i Phillips i bladet Offshore & Energi en utvikling om 20 år, når vanninjeksjonen trolig er ferdig, der det bare er tre plattformer igjen: en brønnhodeplattform, en prosessplattform og en boligplattform. Det sier seg seiv at antall ansatte også blir dramatisk redusert. Mye av oppmerksomheten ved behandlingen i komiteen har vært rettet mot sysselsettingssiden ved prosjektet. Komiteen er - slik det har vært påpekt av andre - svært fornøyd med at det er innhentet anbud på betongunderstell. Det er ingen tvil om at norsk offshoreleverandørindustri har vunnet de fleste kontraktene på norsk sokkel de siste åra. Det har de gjort fordi de absolutt er fullt ut konkurransedyktige internasjonalt. Uansett valg av utbyggingsløsning må en ta hensyn til vår industris kompetanse og kapasitet. Norsk industri har særlige tradisjoner og kompetanse når det gjelder betongløsninger med integrert dekk. Det er også en kjensgjerning at denne industrien nå har behov for nye oppgåver med det første fordi det er ledig kapasitet. Ifølge Rogaland fylkeskommune vil Rogaland merke mangelen på nye byggeoppdrag veldig sterkt. To store bedrifter, Kværner Rosenberg og Norwegian Contractors, vil i løpet av året ha en ordresituasjon som tilsier en bemanningsreduksjon i størrelsesorden 3 000 årsverk. er betydelige. I brevet fra fylkeskommunen til komiteen er det spesielt pekt på at en sterk reduksjon av aktivitetsnivået ved disse bedriftene vil føre til at kompetansen som er bygd opp gjennom åra, står i fare for å gå tapt, kompetanse som er i spiss i verden på dette feltet. Når komiteen så enstemmig ser det som viktig at tilbudsinnhenting, offentlige rammevilkår og tidsrammene for prosjektet blir lagt opp på en måte som gjør at norsk industri får delta i prosjektet, er det fordi en samlet komite vil at hoveddelen av sysselsettingen ved prosjektet skal komme norske bedrifter til gode. Dette gjelder ikke bare for understell, men også for prosjektet ellers. Komiteen har derfor vist til petroleumslova § 3. Det er ingen tvil om at komiteen ønsker et samfunnsøkonomisk bra prosjekt, samtidig som vi selvfølgelig ser det bedriftsøkonomiske aspektet. I bladet Offshore & Energi nr. 9-10 i år, som jeg nevnte tidligere, blir viseadministrerende direktør i Phillips intervjuet. Han sier at han legger ikke skjul på at Phillips føretrekker stål, men sier også at når Phillips av enkelte oppfattes som motstandere av betong, er dette historieløshet. Han viser til at Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen er de beste motargumenter. Arbeiderpartiet forventer derfor at Phillips tar betongløsning seriøst ved vurderinga av anbud. Rammevilkåra for likeverdige vurderinger er i hvert fall lagt. Jeg tror ikke jeg tidligere har vært med på en sak der det fra departementet og fra Stortinget har vært lagt så stor vekt på den samfunnsøkonomiske siden ved et prosjekt. Jeg vet at vi ikke kan pålegge Phillips løsninger de ikke vil ha; likevel håper jeg våre synspunkt blir tillagt stor vekt slik at sysselsettingen går i favør av norsk industri. Hilde Frafjord Johnson (KrF): De nye utbyggingsplanene for Ekofisk-feltet er viktige av flere grunner. For det første: Risikonivået på Ekofisktanken, gamle produksjonsinnretninger og innsynking av havbunnen gjør det nødvendig å foreta betydelige forbedringer av hensyn til miljøet og sikkerheten for dem som arbeider på feltet. For det andre: Vi vet at det på denne delen av norsk kontinentalsokkel er et betydelig gjenværende ressurspotensial å hente ut. For det tredje: En forbedring gjennom Ekofisk II vil gi betydelige og gledelige miljøgevinster i form av reduserte utslipp av C0 2 og NO x . For det fjerde: investeringene på sokkelen ellers er i ferd med å gå ned. Kristelig Folkeparti har ingen problemer med å slutte seg til de nye Ekofisk-planene. Aller mest gledelig er det at vi her har foran oss et konsept som på samme tid ivaretar samfunnsøkonomiske interesser, gir positive sysselsettingseffekten øker tryggheten for arbeiderne på feltet og gir betydelige miljøgevinster i form av reduserte utslipp av miljøskadelige gasser. Kristelig Folkeparti har vært - og er - skeptisk til deler av Regjeringens og stortingsflertallets petroleumspolitikk. I dette tilfellet er det imidlertid liten tvil om riktigheten av å realisere utbyggingsplanene, noe som også bekreftes av at en samlet komite slutter opp om planene. Sett fra vårt ståsted, er det nettopp klok politikk å satse på allerede eksisterende installasjoner framfor å gi seg ut på nye leteeventyr i sårbare områder. Utbyggingskonsepter som dette, med betydelig sysselsettingseffekt, vil også kunne lette presset mot ny leteaktivitet. En spesiell side ved denne saken har vakt betydelig oppmerksomhet, og det er spørsmålet om valg av stål eller betong som understellsmateriale. Når også komiteen har engasjert seg så sterkt i et faglig spørsmål, har dette sammenheng med vårt ønske om at norsk næringsliv får det best mulige utgangspunkt for å konkurrere om utbyggingsprosjekter av denne type, med sin kompetanse og kapasitet. Slik situasjonen er i dag, står denne delen av norsk offshoreindustri uten nye store oppdrag. Vi kan med andre ord risikere at den kunnskap og kompetanse som denne industrien representerer, kan forsvinne i løpet av få år. Komiteens innstilling til Ekofisk llutbyggingen må også ses i lys av denne situasjonen. En samlet komite ber bl.a. om at rammene for prosjektet blir lagt opp på en slik måte at norsk industri blir sikret full deltakelse i prosjektet og ikke blir diskriminert. Fra Kristelig Folkepartis side er vi meget glad for at komiteen samlet og sterkt har fokusert på mulighetene for norsk industri til å engasjere seg i nyutbyggingen på Ekofisk, både når det gjelder understellsløsninger og i prosjektet ellers, bl.a. med grunnlag i§ 3 i petroleumsloven. Det er i denne sammenheng spesielt viktig at betongløsninger vurderes seriøst som alternativ til stål, med grunnlag i norsk industris spesielle tradisjoner og kompetansenivå på betongløsninger med integrert dekk. Når det under høringene er klargjort at betong kan konkurrere med stål rent prismessig, forventer vi at det legges stor vekt på komiteens vurderinger på dette området i den videre oppfølging av saken. Det er med uro jeg nå har fanget opp signaler som tyder på prioriteringer av tekniske løsninger som kan gi føringer i motsatt retning. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi derfor understreke at komiteen med sin innstilling har gitt statsråd Jens Stoltenberg den ryggdekning han trenger i sine videre forhandlinger med det ansvarlige selskap Phillips. Jeg regner med at statsråden i denne sammenheng kjenner sin besøkelsestid. Med disse ord anbefaler jeg på vegne av Kristelig Folkeparti den fremlagte innstilling, og håper at de presenterte nyutbyggingsplanene for Ekofisk II vil vise seg å leve opp til forventningene både når det gjelder sikkerhet for mennesker på feltet, miljøgevinst, sysselsettingseffekt i Norge, opprettholdelse og videreutvikling av kompetansen i norsk næringsliv og økonomisk verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Gunnar Fatland (H): Bakgrunnen for denne proposisjonen er behovet for et nytt Ekofisksenter, som det er stor enighet om. Det foreligger en forhandlet avtale som er akseptert av utbyggerne og departementet. Det er enighet om hovedtrekkene i utbyggingskonseptet, om fremdrift, om fornyelse av konsesjon, om statsdeltakelse og om bortfall av produksjonsavgift. Komiteen har i sin innstilling vektlagt særlig sterkt at norsk offshoreindustri og teknologi skal ha muligheter for å konkurrere på like fot med utenlandske konkurrenter, og det fremgår særlig av innstillingen at komiteen har lagt stor vekt på at den norske betongteknologien må få likeverdige konkurransevilkår. Dette går som sagt klart frem av innstillingen, så jeg skal ikke føye til noe mer i forhold til det som allerede er sagt om det spørsmålet. Innstillingen retter videre opp en utilsiktet fordel for en stålløsning fremfor en betongløsning, slik fritaket for produksjonsavgift var formulert. Ellers er innstillingen en tilslutning i all hovedsak til Regjeringens opplegg. Det er likevel viktig å presisere at det er flere forhold komiteen ikke har drøftet og heller ikke hatt forutsetninger for å drøfte. Det gjelder bl.a. en del tekniske problemstillinger og tidskritiske faktorer, som vil kunne påvirke den endelige utbyggingsløsning, materialvalget, i den ene eller annen retning. bekostning av alternativet, som vil være et stålunderstell. For å bidra til en kort debatt vil jeg for øvrig bare vise til innstillingen. Eva Heir (SV): Den utbyggingen det her innstilles på, får også SVs støtte. Den vil sikre fortsatt drift på et høyere nivå når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø, og oppveie de naturforandringer som har skjedd ute på Ekofisk-feltet, slik at produksjonen kan holdes i drift. Det er også viktig for Senterpartiet og SV å slå fast at dette kan komme i stedet for utbygging av nye felt og på den måten så å si være et bidrag til å dempe veksten i oljevirksomheten. Komiteen er enig i at dette arbeidet skal gjennomføres, og minner om at denne utbyggingen skal «bidra til utviklingen av norsk næringsliv», slik petroleumslovens § 3 sier. Men vi gjør også oppmerksom på fra Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis side at vi er klar over at EØS-avtalen nå begrenser styringen av oljeproduksjonen. Det henstilles fra komiteens side om at departementet bruker alle muligheter og utnytter alle frihetsgrader for å sikre at norsk offshorevirksomhet fremdeles er med i konkurransen. Særlig viktig har det vært i første omgang å se til at anbyder gav rom for norsk kompetanse, og teknologi som er sterkt dominerende i norsk virksomhet. Det vi videre vil spørre oss sjøl om og holde et våkent øye med, er hvordan EØS virker inn på oppbyggingen av kompetanse, produksjon og teknologi knyttet til gassproduksjonen. Vi vet at oppbyggingen av de samme faktorene innenfor oljesektoren har fungert til å gi bredde til norsk næringsliv og viktige impulser både kompetansemessig og teknologisk. Det blir spennende å se, når vi nå ikke lenger kan støtte oss til den norske styringen, om det faktisk vil skje en tilsvarende oppbygging av gassektoren. Det kan vi håpe, men det er lite trolig. Statsråd Jens Stoltenberg: Ekofisk-senteret har i mer enn 20 år hatt en nøkkelrolle i norsk olje- og gassvirksomhet. Alle feitene i den sørlige delen av norsk kontinentalsokkel har vært knyttet til Ekofisk-senteret. All gass fra norsk kontinentalsokkel til kontinentet ble inntil 1993 transportert via Ekofisk. Feitene i utvinningstillatelse 018, som bl.a. omfatter Ekofisk-feltet, inneholder fortsatt om lag 450-550 millioner tonn oljeekvivalenter. Dette utgjør en betydelig andel av gjenværende påviste petroleumsressurser på norsk sokkel. driften på Ekofisk på lang sikt. Det vil i fremtiden være fare for langvarige nedstengingsperioder dersom man ikke løser innsynkingsproblemene på feltet. Driftskostnadene på feltet er i dag svært høye på grunn av et stort behov for vedlikehold og et umoderne driftsopplegg. Sikkerhetsproblemer og et høyt kostnadsnivå kan på lang sikt hindre en effektiv utnyttelse av de store ressursene. Regjeringen har vurdert de sikkerhetsmessige og ressursmessige sidene av den reviderte utbyggingsplanen og mener at den vil gi en god løsning på de langsiktige utfordringene på Ekofisk-feltet. Den såkalte Ekofisk lIA-planen innebærer at det bygges nye plattformer som tåler fremtidig innsynking av havbunnen. Gjennomføring av utbyggingsplanen vil forlenge Ekofisk-feltets økonomiske levetid til langt inn i neste århundre. Dette vil øke verdiskapingen f ra feltet og gi økte inntekter til staten. Regjeringen ser det som viktig at Ekofisk lIA-planen blir gjennomført så raskt som mulig. For å motivere rettighetshaverne til en rask prosjektgjennomføring finner Regjeringen det hensiktsmessig å knytte fritak for produksjonsavgift opp mot tidspunkt for ferdigstilling av de nye anleggene. Fritaket vil bli håndhevet på en slik måte at det ikke påvirker valget av utbyggingsløsninger på Ekofisk-feltet. På bakgrunn av komiteens merknader vil departementet vurdere hvorvidt det er nødvendig å endre det foreslåtte tidspunkt for fritak for produksjonsavgift. På mange måter tilsvarer Ekofisk lIA-planen en ny feltutbygging. Det er derfor fornuftig å gi Ekofisk lIA-utbyggingen rammebetingelser som i størst mulig grad tilsvarer rammebetingelsene for nye utbygginger. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å gi rettighetshaverne på Ekofisk-feltet en 30 års forlengelse av konsesjonstiden fra oppstart av Ekofisk lIA. Dette tilsvarer den forlengelse av konsesjonstiden som etter petroleumsloven gis utvinningstillatelser etter utløpet av leteperioden. Forlengelsen av konsesjonstiden vil hindre at verdier går tapt som følge av at rettighetshaverne og samfunnet ikke legger samme tidsperspektiv til grunn for driften av feltet. Regjeringen foreslår å fjerne produksjonsavgiften for olje og våtgass. Dette er i samsvar med reglene som gjelder for utbygginger som er godkjent etter 1. januar 1986. Utbyggingen på Ekofisk-feltet kommer på et gunstig tidspunkt for norsk offshorerettet industri. Etterspørselen etter varer og tjenester til virksomheten på kontinentalsokkelen vil synke i årene framover. planen, vil bidra til å redusere fallet i investeringsnivået. Norsk leverandørindustri er i dag internasjonalt konkurransedyktig, og jeg forventer at norsk industri vil vinne oppdrag på Ekofisk. Jeg har merket meg at energi- miljøkomiteen uttaler seg om valget mellom stål- og betongunderstell for behandlings- og transportplattformen 2/4 J. vurdert på et likeverdig grunnlag i forbindelse med utbygging. Det blir det nå lagt opp til. Vurderingen av tilbudene på stål- og betongunderstell er ennå ikke avsluttet. Jeg vil følge opp denne saken videre, fram til den endelige beslutningen fattes. Presidenten: Flere har ikke meldt seg på talerlisten, og debatten er avsluttet. Komiteen hadde innstillet: I. Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s kan delta i utbygging og drift av Ekofisk II A i samsvar med Nærings- og energidepartementets tilrådning i St.prp. nr. 62 for 1993-94 med dei endringar som følgjer av komiteen sine merknader i Innst. S. nr. 19 for 1994-95. n. På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer: Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24 Driftsresultat, f or høy es med kr 2 000 000 30 Investeringer, f orhøyes med kr 84 000 000 Kap. 2800 Statens petroleumsfond 50 Overføringer til fondet, nedsettes med kr 84 000000 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 80 Renter, f orhøyes med kr 2 000000 kap. 5800 Statens petroleumsfond 50 Overføringer fra fondet, nedsettes med kr 84 000 000 Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Dermed er også sak nr. 3 ferdigbehandlet.
|
maalfrid_a5decdf8d6ec29ca801f0032743d22106a59804f_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.782
|
Norges vassdrags- og energidirektorat Tharan Fergus Marit Fleischmann, medarbeidere ved regionkontorene 1501-2832 82-410-0553-9 Rune Stubrud NVEs hustrykkeri 20 Bildet på omslaget viser Reddalskanalen i Grimstad kommune, et av NVEs eldste anlegg, som ble restaurert og satt i stand i 2004. Foto: I 2004 brukte NVE 80,4 mill. kr til sikrings- og miljøtiltak langs vassdrag. 82 anlegg er omtalt i rapporten. Enkelte av anleggene blir utført over flere år. NVE fikk 94 nye meldinger fra grunneiere, kommuner eller andre om behov for bistand til tiltak. flom- og erosjonssikringstiltak, kvikkleireskred, miljøtiltak, utførte tiltak, meldinger og planer. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.
|
maalfrid_b42491f51d1920ec05e2b12a792943a8899b4fb5_78
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.608
|
Japan er der mange mosehager, og da ofre i ril remplene. En mosehage har en beroligende effekr pa oss mennesker og slike hager har vam mye brukt ril a fremheve meditasjon i rilknyming ril religi0se seremonier og symbolikk. I komrasr cil disse mosehagene scar dee vanligsce sp0rsmal hagebrukere i vescen stiller seg: Hvoi:dan blir man kvitt mosene i gressplenene? Jeg skal ikke svare pa decce sp0rsmalet her, men la cankene dvele lice ved hvorfor dee ikke er oppscacc en vesdig cradisjon for mosehager. Mosene har mange narurlige egenskaper som gj0r dem egnec for bruk i hager. De flesce moser er ganske n0ysomme og crenger lice std!. Moscnc mangler dessuten ledningsvev og rotsystem slik at de tar opp n.ering via vann direkce over bladene. Dene medforer at mosene crives best med noe fuktighec, og enkelce moser krever kontinuerlig h0y fukcighet for a overleve. Her er bj0rnemosene (Poiytrichaceae) ec unncak da de kan cransporcere vann/nrering inne i scengelen, mens hos andre moser foregar transport av vann utenpa stengelen. H0y og jevn fukcighec finnes spesielt i kyscnrere scr0k, sa langs hele norskekysten b0r dee v.ere gode nacurlige forhold for dyrkning av moser. Siden vann cas opp gjennom bladene, er ikke mosene generelc seer Ainke til a holde pa vann heller. For a kompensere for detce vokser de ofte i cecce mer eller matter, og de crives best pa seeder der dee er h0y fuktighec. Men denne evnen ti! vanncap er ogsa en mate a overleve perioder med h0yt stress, mosene t0rker da uc for senere a ca opp fukcighec og dermed forrsetce sin vance focosyncese igjen. Sa enkelce moser som narurlig vokser eksponerc, overlever ved a c0rke uc, mens andre ikke taler utt0rking. Mosene er i dee vanlige sv.erc n0ysomme og crenger ikke mye nrering for a crives. Men enkelce moser gror kun pa helt spesielle underlag, for eksempel kalkholdig stein, ratten ved osv. For a kunne dyrke slike planter ma dee spesielle vekscmilj0ec va::re ti! scede. Mange moser er derimot ganske allsidige og vokser godc pa et skyggt!fullt og fukcig seed, og gjerne mt!d lice sure subscrar. Derce gir rnusene muJighecer for a vokse der mange blomscerplancer ikke vii trives s.erlig godc. Hvordan kan vi ecablere en mosehage, eUer bruke moser i tiUegg ril blomscerplancer i et hageanlegg? Nar dee gjelder a scan:e en slik hage. b0r cerrengec vurderes sammen med den tilscedevrerende vegecasjon. Scikkord for mosehager er gjerne fukrighet og Matter av sigdmose (Dicranum spp.) i Mosehagen (fato Steinar Handeland).
|
maalfrid_ac7c91151543cdef83868fbb8f89ba11c226b593_55
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Samtidig vil nye arbeidsmiljøproblemer kunne oppstå som følge av ny teknologi og nye og endrede arbeidsprosesser, slik som for eksempel musearmplagene som dukket opp på midten av 1990-tallet. Befolkningens tidsbruk er en av flere indikatorer på befolkningens prioriteringer, blant annet deres verdsetting av arbeid og ulike fritidsaktiviteter. Vi har derfor sett nærmere på endringene i tidsbruken de siste 40 årene. SSBs tidsbrukundersøkelse viser at det har skjedd betydelige endringer i løpet av den siste 40-årsperioden (Vaage 2011). Tiden til fritidsaktiviteter har økt, mens tid brukt til husholdsarbeid har sunket. Personlige behov, slik som søvn og måltider, har også sunket noe. Det er imidlertid ingen entydig endring i tiden som er brukt til inntektsgivende arbeid. Andelen menn som utfører inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag har sunket, mens den har økt blant kvinner (ibid.). Tiden til sosialt samvær som hovedaktivitet er også redusert fra 1980 til 2010, særlig det siste tiåret. Fjernsynsseing har derimot økt blant begge kjønn. Dette gjelder både andelen som ser på fjernsyn per dag, og tiden de bruker til det. Vi bruker imidlertid mindre tid på lesingen av ulike masse medier i 2010 enn i 1980. Fra 1990 til 2010 har andelen som har brukt tid til spill og lek på en gjennomsnittsdag også økt. Det er særlig bruk av dataspill som har økt. I tillegg har det vært en betydelig økning i tid til annen internett- og pc-bruk. (ibid.) Ser vi nærmere på forskjellene mellom ulike aldersgrupper over tid, viser tidsbrukundersøkelsen at dagens yngre personer i alderen 24–44 år arbeider mer enn personer i samme alder gjorde i 1990. De bruker også mer tid på arbeidsreiser. Til gjengjeld reiser de ikke mer i fritidssammenheng. De bruker dessuten mindre tid på husholdsaktiviteter. Det er særlig husarbeid som matlaging, rydding og vasking som er nedprioritert. De får også i mindre grad besøk av slekt og venner og går også sjeldnere på slike besøk. De yngre synes i større grad å prioritere «sosialt samvær ellers» og går mer i selskap, noe som kan indikere at venner og kollegaer har fått økt betydning. Yngre leser også mindre, men ser mer på TV. De bruker videre mer tid på personlig hygiene og av- og påkleding. 25–44-åringene bruker også atskillig mer tid foran datamaskinen i 2010 enn tilsvarende aldersgruppe gjorde i 2000 (ibid.). Ifølge tidsbrukundersøkelsene har det vært størst endringer i eldres og pensjonisters (67–74 år) tidsbruk. Særlig har det vært en reduksjon i tid brukt på inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid, og en tilsvarende økning i tid brukt på ulike fritidsaktiviteter (se figur 4.4). For de øvrige aldersgruppene har det vært små endringer.
|
maalfrid_9d4786431387dc9f500885fdf26cefe25e2eb908_136
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.903
|
2014–2015 137 Nasjonalbudsjettet 2015 tettere oppfølging av de sykmeldte som trenger det mest. Høring om sammenslåing og forenkling av avklarings- og oppfølgingstiltak er nylig avsluttet og nye forskrifter vil tre i kraft fra 2015. Forskriftsendringen vil åpne for økt konkurranse om å tilby disse tiltakene. Det kan gi større mangfold av tilbydere, bl.a. Kompetanse er viktig for produktivitet og vekstevne. Kompetanse bidrar også til sosial mobilitet, inkludering i arbeidslivet og til likestilling og integrering. Utdanningsnivået har økt over tid og er i dag høyt. Samtidig viser internasjonale sammenlikninger at norske elevers resultater ikke er spesielt sterke. OECD presenterer jevnlig komparativ statistikk og analyser av ulike sider av medlemslandenes utdanningssystem og gir politikkråd basert på erfaringer, egen forskning og vurderinger av beste praksis. OECDs arbeid summeres opp bl.a. i den årlige rapporten «Education at a Glance» som sist ble lagt fram i september 2014. I fjor høst presenterte OECD også oppdaterte resultater fra PISA-undersøkelsen som måler ferdigheter blant femtenåringer i medlemslandene, og en omfattende analyse som måler og sammenlikner kompetansenivået i den voksne befolkningen (PIAAC-undersøkelsen). I september i år la OECD fram en «Skills Strategy» rapport for Norge som vurderer og gir råd om kompetansepolitikken framover. Ifølge PISA-undersøkelsen for 2012, gjør Norge det bedre enn gjennomsnittet i lesing, som gjennomsnittet i naturfag og under gjennomsnittet i matematikk. Dersom en ser på de 16 vestlige landene i OECD, som det er mest relevant å sammenlikne med, gjør hele elleve land det bedre enn Norge i gjennomsnitt. Det er kun to land som har dårligere resultater enn Norge i matematikk og tre i naturfag, jf. tabell 6.1 i avsnitt 6.2.3. Spredningen i resultatene varierer imidlertid betydelig. Norge gjør det 9 pst. dårligere enn beste vestlige land i naturfag, men bare 3 pst. dårligere enn beste land i lesing. Norge er ifølge OECDs beregninger et av medlemslandene som bruker aller mest ressurser på utdanning. Kun to OECD-land, Luxembourg og Sveits, bruker mer midler per elev. OECD anslår at ressursbruk kun forklarer 30 pst. av forskjellene i ferdigheter. Flere OECD-land som bruker klart mindre ressurser på grunnutdanning, scorer likevel bedre enn Norge. Frafallet fra videregående skole er relativt høyt i Norge. Særlig gjelder dette for de yrkesrettede utdanningene. Høyt frafall i videregående skole kan både øke utenforskapet og føre til mangel på faglært arbeidskraft. Halvparten av dagens unge i OECD-området ventes å ta minst én høyere grad i utdanning i løpet av sin levetid ifølge beregninger i OECDs Education at a Glance. For Norge er denne andelen 42 pst. og i Danmark 60 pst. Den lave andelen i Norge, må bl.a. ses i sammenheng med at Norge er et av OECD-landene med lavest gjennomføringsgrad i høyere utdanning. Mens bare 59 pst. av de som begynte en høyere utdanning i 1999–2000, hadde fullført en grad i 2011, var gjennomsnittet for OECD-landene 68 pst. Samtidig viser OECDs PIAAC-undersøkelse at Norge er ett av kun fire OECD-land med bedre ferdigheter enn gjennomsnittet på alle områdene som måles. Norge skiller seg også positivt ut ved at vi har en særlig høy andel arbeidstakere som bruker leseferdigheter på jobb og ved at også personer uten fullført videregående utdanning har gode ferdigheter, særlig innen lesing. Videre framkommer det av undersøkelsen at Norge er ett av kun tre land, og det eneste nordiske, der de under 24 år har dårligere ferdigheter enn de over 24 år. Det er bekymringsfullt i den grad resultatene fra PIAAC kan tolkes som en indikator på kvaliteten i utdanningssystemet og inkluderingspolitikken. Regjeringen har nylig varslet at den vil utarbeide en nasjonal kompetansepolitisk strategi for Norge. Utgangspunktet er prosjektet Skills Strategy, der OECD har vurdert den norske kompetansepolitikken. OECD peker i dette arbeidet på at om lag 400 000 voksne, eller om lag 8 pst. av befolkningen, har svake basisferdigheter, at frafallet fra yrkesfaglig utdanning er høyt og at Norge bør se de ulike delene av kompetansepolitikken i en større sammenheng. OECD peker ut tre områder for handling: – Å gjøre kompetansesystemet mer effektivt – Å håndtere kompetanseubalanser – Å styrke utdanningen til voksne med lav kompetanse.
|
maalfrid_048c91f563b7b9034db7ab69d477cbf5dc886030_30
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Andre studier tyder på at mange lærere opplevde utfordringer med å motivere elevene og skape et engasjerende klassemiljø på nett (Gudmundsdottir og Hathaway 2020, Fjørtoft 2020). Flere lærere opplevde for eksempel at det var vanskeligere å få til diskusjoner i fagene på digitale plattformer. Den spontane og ikke-verbale kommunikasjonen var redusert, og det gjorde det blant annet mer krevende å vite hvilke elever som trengte hjelp (Fjørtoft 2020). Arbeidsbelastningen for lærere og skoleledere var også større enn normalt under nedstengingen (Federici og Vika 2020, Fjørtoft 2020). Profesjonsfaglig digital kompetanse blant lærere er en forutsetning for å gjennomføre undervisning av god kvalitet over digitale medier (Utdanningsdirektoratet 2020c). I tidligere undersøkelser har omtrent en fjerdedel av norske lærere i ungdomsskolen rapportert at de har et stort behov for å utvikle kompetanse på bruk av IKT i undervisningen (Throndsen mfl. 2019).
|
maalfrid_5e7df5d808e1302dd8082071817c5f87be647c7b_83
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.415
|
Klandermans, B. og Mayer, N. (2006). Routledge: New York. Kleven, Ø. (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. . Tilgjengelig fra: Knutsen, O. og Langsæther, P.E. (2015). Class Voting in Western Europe: Do Various Class Schemas Make a Difference?. Kosiara-Pedersen, K. (2017). . Jurist- og Økonomforbundets Forlag. Kvittingen, I. (16.01.2020). Ytre høyre provoserer oftere på gata enn før. Tilgjengelig fra: Köhler, D. (2014). The Radical Online: Individual Radicalization Processes and the Role of the Internet. Winter 2014/15: 1. Köhler, D. (2015). Radical Groups' Social Pressure Towards Defectors: The Case of Right- Wing Extremist Groups. Krekling, D.V. (14.03.2018). Her er 11 Listhaug-utspill som har satt fyr på Norge. Tilgjengelig fra: . Lafont, V. (2006). France: a two-centuries-old galaxy. I: Klandermans, B. og Mayer, N. (Red.), (s. 93-126). New York: Routledge.
|
maalfrid_e7205db499043d76999d666ec90df1824c7a012f_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
sv
|
0.359
|
(2003–2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr.
|
maalfrid_f3dea9f08e12ecfcdd85c22ce98d18890e4c9520_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.765
|
årets siste kvartal utgjorde vareeksportoverskottet 954 mill. DM, dvs. omtrent samme belOp som i de to foregående kvartaler. Frankrike fortsatte den sterke produksjonsveksten fram mot arsskiftet. Både i oktober og november Økte industriproduksjonen med 1,5 prosent. Det var seerlig produksjonen i bilindustrien og i den kjemiske industrien som viste sterk stigning. På arbeidsmarkedet var det i hOstmånedene 1962 en klar tendens til større ledighet em på samme tid ett år tidligere. I 4. kvartal 1962 og i januar i år var tallet på arbeidsledige rundt 60 000 stOrre enn på samme tid året fOr. Hele Økingen kan imidlertid fOres tilbake til den sterke flyktningstrømmen fra Algerie som har tilfOrt yrkesbefolkningen rundt 250 000 personer. Det er i fOrste rekke stigningen i den innenlandske etterspOrsel, og da særlig i det private konsumet, som gir sterke impulser til fortsatt produksjonsframgang. Bedriftenes utgifter til investering i fast realkapital ser nå også i Frankrike ut til å følge det vanlige mønsteret i Vest-Europa" med en klar tendens til avtakende veksttempo. Verdien av vareeksporten i årets to siste måneder var vel 1 prosent lavere enn i samme periode året fOr. Det rekordartet hOye oktober-tallet gjorde imidlertid at resultatene for hele 4. kvartal lå nesten 4 prosent over fjorårs nivået, mens det i 3. kvartal hadde vært en svikt på 3 prosent sammenliknet med året fOr. Verdien av vareinnfOrselen var i årets siste kvartal og i novemberdesember henholdsvis 12 prosent og 10 prosent større enn i de samme perioder året fOr. For Sambandsstatene viser forelOpige oppgaver at bruttonasjonalproduktet (sesongjustert) Økte med rundt 1 prosent i 4. kvartal. Dette var noe sterkere stigning enn i foregående kvartal l men regnet i faste priser var veksten i den samlede produksjonen over året ikke større enn 3 prosent. Industriproduksjonen totalt viste etter ses ongjusterte oppgaver ingen nevneverdig stigning fra juli og fram til .i.anuar i år. Stålproduksjonen fortsatte A stige i moderat tempo fram gjennom årets siste måneder, man dette sammen med en svak Øking i produksjonen av investeringsvarer var ikke nok til A trekke totalindeksen opp. Ved årsskiftet var kapasitetsutnyttingen i stålindustrien kammet opp i om lag 65 prosent. Bilproduksjonen lå fortsatt meget hOyt i årets siste måneder, men bare ubetydelig over det nivå som var nådd allerede tidligere på hOsten. Arbeidsledigheten viste bare små endringer i årets siste måneder. sesongjusterte arbeidsledighetsprosent var 5,8 i november, 5,6 i desember og 5,8 igjen i januar. I gjc=naratt for månedene augustoktober var det tilevarende tall 5,7 prosent.
|
maalfrid_208733a0d02c6bcbea1b48b6ee5ae289cdb05ff7_2
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
no
|
0.879
|
4. ta initiativ til virkningsvurderinger av utvalgte programmer, og se evalu ering og forskning mer i sammen heng. 5. skille penger og informasjonsutveks ling (de som bruker forskning bør ikke samtidig forvalte pengestøtten til forskning). For større åpenhet og effektivitet, anbefaler evalueringen videre: 6. Forskingsrådet å overvåke forsk ningsprogrammene nøyere, blant annet gjennom bedre registrering av søknader og krav om at alle publika sjoner skal oppgi finansieringskilde 7. Utenriksdepartementet å holde bedre oversikt over sin egen bruk av midler til oppdragsforskning 8. Utenriksdepartementet å etablere en oversikt over forskere som er kvalifisert for oppdragsforskning, og bruke denne (i stedet for ad hoc bestillinger blant et lite antall forskere) 9. Bistandsforvaltningen å gå over fra konsulent til forskningskontrakter – med større rettigheter for forskerne – slik at også oppdragsforskningen kan bli mer uavhengig. 5. Berørte parters kommentarer til evalueringen Nedenfor følger et sammendrag av kommentarer til den ferdige rapporten organisert etter om de er brukere eller leverandører av forskning. I tillegg har vi tatt med noen synspunkter som ble fremmet tidligere i prosessen når vi mener at disse fortsatt har interesse. Bruker-siden: Seksjon for utviklingspolitikks kommen tarer (epost 16.2.2011) til utkastet til rapport kan oppsummeres slik: • Analysen er balansert og godt begrunnet • Anbefalingen om et eget program for uavhengig bistandsforskning er uklar og rimer ikke med at evalueringen har identifisert et større antall (ca. 80) relevante publikasjoner. Evalueringen viser ikke godt nok at dette er lite sammenlignet med omfanget av forskning på andre samfunnsområder i Norge eller forskning om annen internasjonal bistand • Kriteriet for relevans er ikke godt nok definert, og bistandsrelevansen av deler av norsk utviklingsforskning er større enn evalueringen legger til grunn • Bistandsforvaltningens interesse for forskning om utvikling og bistand kan være større enn det evalueringen konkluderer med – men interessen gjelder enten forskningen er spesifikt relevant for norsk bistand eller ikke. Avdeling for helse, utdanning og forsk ning i Norad peker på at det bør være i norske myndigheters interesse at bistanden er under kritisk vurdering til enhver tid og mener at • en grundigere diskusjon av innholdet i den identifiserte forskningen, og i hvilken grad den har vært brukt i gjennomføringen av norsk bistand, hadde gjort rapporten mer interessant • rapportens vekt på definisjon av avhengighet/uavhengighet er mindre viktig så lenge en finner at norske forskere uavhengig av finansierings kildene generelt føler seg frie til å stille kritiske spørsmål og konkludere på tvers av rådende politikk • evalueringens formål om å få råd om hvordan uavhengig forskning kan styrkes, er mindre relevant så lenge svak etterspørsel og formidling av forskningsresultater er et så stort problem • forslaget om å stimulere til sammen lignende analyser og internasjonalt forskningssamarbeid som kan gi nye ideer til bistanden i Norge, er viktig • rapportens anbefalinger om hvordan forskningsresultater kan bli brukt bedre av UD, Norad og andre bistands aktører er nyttige og bør følges opp. Utviklingspolitisk direktør i Utenriks departementet i seminar 7.9.2011 peker blant annet på at: • forskning trengs for gode beslutninger i Norge, men norsk bistandsforskning er bare en av flere kilder til kunnskap. • internasjonal forskning og annen internasjonal ekspertise, samt bistandsforvaltningens egen eksper tise, er andre viktige kilder til kunn skap for departementet • bistand ofte bygger på verdier, der mange prioriteringer ikke kan avledes bare av forskning. • forskere og institusjoner bør følge med på bistandspolitiske endringer for å kunne gjøre forskningen mer relevant. Forskningsleverandør-siden: Forskningsrådet (notat 27.09.2011), peker blant annet på at:
|
maalfrid_62ebcfd3e8cdfadeec770e2c34e2f0cb26647cf7_0
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.433
|
UNIVERSITETET I BERGEN Sak 1/20 Anne Marie Frøseth Eivind Kolflaath Camilla Bernt Johannes Mella Randi Sæbøe Ingeborg Johansen Morken Gaute Risholt Henning Simonsen (sekretær) 27.2.2020 Tirsdag 3. mars 2020 kl. 12.30 på møterom 448, Jus II.
|
maalfrid_570fb8fc2b34e5ed2d45b22fdb8385254a19c17c_66
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.803
|
høyverdiprodukter, noe som medfører en vridning i retning av hurtigere fremføring av produkter. Dette vil i sin tur fremme frekvensen på transportene samtidig som volum per forsendelse vil reduseres. I likhet med hvordan andre bedrifter i nettverkscenariet samhandler, samhandler også transportbedriftene i åpne nettverk. Dette fører til at transporter føres fra avsender til destinasjon med den transportbedriften som kan tilby den beste prisen for det tilbudet (kvalitet, leveringstid, sikkerhet etc.) kunden ønsker. Sammensyingen av de medvirkende transportbedrifter som skal få forsendelsen frem, blir i dette scenariet ivaretatt av en fjerdepartsoperatør eller logistikkintegrator. Nettverket av transportbedrifter er verdensomspennende og alle varer som skal transporteres blir betraktet som én mengde. Totalt transportert mengde kan altså optimaliseres, og nyutviklede og avanserte IKT løsninger for transport bidrar til at total mengde gods transporters mer effektivt enn tidligere. De store transportvolumene og transportbedrifter som samhandler i åpne nettverk gjør at konsolidering av gods øker. Dette driver frem en utvikling av intermodale transporter. Dette medfører at transport på sjø, bane og luft får en større rolle. En må vurdere strekningene varene transporteres over. Økte transporter oversjøisk transporteres allerede med båt og gir ingen endring ut over den negative konsekvensen av økt transportarbeid på verdensbasis. Økte transportavstander i Europa skaper større fortetting og økt kapasitetsutnyttelse i allerede eksisterende kanaler. E-handel i Norge har ingen påvirkning på dreining mot bruk av andre transporttyper i Europa. I første omgang styres dette av politikere og lønnsomheten til transportaktørene. For transporten fra Europa eller resten av Skandinavia til Norge vil valg av transporttype være et spørsmål om endring i transportvolum. Vi ser for oss at transportomfang øker kraftig i dette scenariet. Det vil bli en kraftig økning i transportert mengde på vei, men i relativ forstand vil de andre transportformene øke mer enn transport på vei. Illustrasjon av fremføring av gods når bedrifter samhandler i nettverk I Figur 5.2 presenterer vi en illustrasjon på hvordan mulige fremføringsmåter i nettverk kan se ut. Total mengde fremført gods er likt med eksemplene for kjeder i (20 tonn). Figur 5.1 I nettverk fører lave transaksjonskostnader på grunn av e-handel og mangler på avtaler til at en shopper fra forskjellige leverandører. Dermed blir varepartiene mindre og en benytter samlaster og konsolidering av partier. Det er flere alternativer avhengig av varepartienes størrelse. Innsamling til lokal terminal skjer fra leverandør og transport via nasjonal terminal til regional/lokal terminal og derfra til grossist. Et annet alternativ er transport mellom to terminaler som over, men levering til importør, som lagrer og videresender til grossister etter ordre. Dersom partiene er for små til å sendes direkte mellom importør og grossist vil det igjen bli benyttet transport mellom to terminaler for distribusjon til grossist. Eksemplene i Figur 5.2 har samme mengde gods, men en tar hensyn til konsolideringseffekten ved at varer i mindre partier inngår i transporter med andre forsendelser via samlaster. De tre nettverkseksempler har ulik mengde gods per parti. I det første eksemplet sendes varene i to omganger á ti tonn, i andre med fire biler á fem tonn og i siste eksempel ti biler á to tonn. I de tre eksemplene er det e-handel-miljo\GS\28.10.02\09:
|
maalfrid_0b78364ae8214550a9dc4f6664986f9e935d349a_66
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Arbeidsmiljøloven gir rett til permisjoner og til redu sert arbeidstid for å ivareta omsorgsoppgaver. Loven har en rekke bestemmelser som gir rett til permisjon og redusert arbeidstid i ulike situasjoner. Mange gjelder ved omsorg for barn, men en del gjelder også pårørende til voksne. Nedenfor følger en gjennom gang av de mest aktuelle bestemmelsene for på rø rende som skal kombinere arbeid med pårørende oppgaver: Arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-8 gir foreldre, adop tivforeldre og fosterforeldre rett til permisjon for å utøve omsorg for barn i barnets tre første leveår eller i forbindelse med omsorgsovertagelsen av barnet. Permisjonsrettighetene i disse bestemmelsene er i utgangspunktet ikke aktuelle for de situasjonene som denne pårørendestrategien omfatter. Arbeidsmiljøloven § 129 gir arbeidstaker som har omsorg for barn rett til permisjon blant annet for nødvendig tilsyn dersom barnet eller barnepasseren er syk, jf. første ledd i bestemmelsen. Andre og tredje ledd i § 129 regulerer hvor mange permisjonsdager den enkelte arbeidstaker har rett til. Retten gjelder inntil 10 dager til og med det året barnet fyller 12 år. Arbeidstaker som har omsorg for mer enn to barn har rett til inntil 15 dager, jf. § 129 andre ledd. Dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig syk dom eller har nedsatt funksjonsevne og det derfor er en markert økning av risikoen for at arbeidstaker får fravær fra arbeidet, utvides retten til inntil 20 dager til og med det året barnet fyller 18 år, jf. § 12-9 tredje ledd. Arbeidstaker som er alene med omsorgen har rett til dobbelt så mange permisjonsdager som det som fremgår av andre og tredje ledd. Etter § 129 femte ledd har arbeidstaker uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepen ger eller opplæringspenger fra folketrygden. Arbeids takere med omsorg for barn med livstruende eller andre svært alvorlige sykdommer eller skader kan etter denne bestemmelsen ha rett til permisjon fram til barnet er 18 år. Dersom barnet er psykisk utviklingshemmet, kan arbeidstaker ha rett til per misjon også etter at barnet fyller 18 år. Det følger av § 1210 første ledd at arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte nærstående. Denne retten til fri for å pleie nærstå ende i terminalfasen ble utvidet fra 20 til 60 dager fra 1. juli 2010. Samtidig ble det innført en rett til fri i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner, jf. § 1210 andre ledd. Det samme gjelder nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kro nisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fyller 18 år. Denne retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange man har omsorg for.
|
maalfrid_4f0fd0f3c57eb86252bfe2d8b1dbcde2e8e37bc1_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.67
|
Referatsak Reinheimen nasjonalpark - Motorisert ferdsel - # Vurdering av lovlegheit av jetmotordreven ryggvinge 2019/3009 Varsel om oppstart og høring av planprogram - # Reguleringsplan - E136 Flatmark - Monge - # Marstein 2019/7272 Ottadalen LVO - Dispensasjon - Riving fiskebu oppføring ny hytte ved Honnsjøen 2018/702 Møtereferat - Administrativt kontaktutval, Lesja 30.01.19 2019/4542 Kopi - Avgjørelse i klagesak - Nedgraving av strømledning på Reindalssetra 2019/3734 ST 2/2019 Referatsaker DS 1/2019 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel snøskuter 2018 - Torsbu selvbetjeningshytte - DNT Oslo og Omegn 2018/376 DS 2/2019 Reinheimen NP - Lordalen LVO - Dispensasjon - # Motorferdsel snøscooter - 2019 - Lordalsveien gnr.
|
maalfrid_288534100d6c38dd0f3d28ae220b5d858d2233fc_189
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.95
|
Fiskeridirektoratets innstilling til regulering av fisket etter tobis i 2016 ble behandlet som sak 34/2015 på reguleringsmøtet som ble avholdt 4.- 5. november 2015. Sett hen til at Havforskningsinstituttet vil gi råd om foreløpig kvote i februar 2016 samt også gi råd om hvilke områder som skal åpnes for fiskeri, vil Fiskeridirektoratet vente til etter at rådene er gitt med å utarbeide en helhetlig regulering av tobisfisket i 2016. Høsten 2013 og våren 2014 ble den norske forvaltningsmodellen for tobis evaluert. Konklusjonen var at modellen fungerer hensiktsmessig, men ny biologisk informasjon i kombinasjon med et ønske om å legge forholdene bedre til rette for et effektivt fiske medførte noen endringer. Forvaltningsmodellen skal evalueres etter 2016-sesongen. Siden ICES planlegger en «benchmark» av tobis i 2016, er det naturlig at den nasjonale evalueringen finner sted etter at det arbeidet er ferdigstilt.
|
maalfrid_da03863fd4e3c477c018ba4208f4112245bb46f8_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.729
|
Sørge for en samlet og helhetlig oppfølging av kommunenes arbeid med gjennomføring av hovedstrategiene, og sentrale satsinger i Omsorgsplan 2015. Stimulere kommunene til å ha fokus på videreutvikling av omsorgstjenestene, herunder ta del i forsknings- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Bidra til økt fokus i kommunene på forebygging og egenmestring hos hjemmetjenestenes mottakere. Bidra til at kommunene setter framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunal planlegging. Bidra til at kommunene har økt fokus på "aktiv omsorg" som en sentral del av et helhetlig omsorgstilbud. Gjøre gode eksempler kjent for kommunene når det gjelder "Partnerskap med familie og lokalsamfunn" Finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets kap. 761. Se punktene 86.2 -86.5. St.meld. nr. 25 (2005-2006) Rundskriv I-5/2007 - Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud - regjeringen.no Nettstedet: bistått kommunene i deres arbeid med å nå målsettingene i Omsorgsplan 2015, med vekt på hovedsatsingsområdene. bidratt aktivt til at kommunene har satt framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunal planlegging bidratt til at kommunene har økt fokus på Aktiv omsorg jf. Rundskriv I-5/2007 – Aktiv omsorg informert kommunene om forsknings og utviklingsarenaer som for eksempel de 5 regionale Senter for omsorgsforskning. bidratt til erfaringsutveksling mellom kommuner, ved å arrangere erfaringskonferanser, og ved å gi innspill om gode eksempler til www.helsedirektoratet.no/helseogomsorg bidratt til å sette økt fokus på viktigheten av "Partnerskap med familie og lokalsamfunn" Rapporteres i årsrapporten i FAD. Det skal det utarbeides en egen årsrapport til Helsedirektoratet på de samlede delplaner og tiltak i Omsorgsplan 2015 for hvert fylke med frist 15. august.
|
friheten_null_null_19730205_33_6_1_MODSMD_ARTICLE94
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.837
|
det forste full kompensasjon for gjennomsnittsforbruket blant sol dater på kr. 20, — pr. dag og for det andre fulle demokratiske ret tigheter i fritida. ver ved demitteringen for å lette overgangen til det sivile liv. I vedtaket som soldatene har stemt over heter det at man vil arbeide for at kompensasjons økningen dekkes ved ompriorite ring for å hindre at en forbedring av soldatenes økonomiske kår skal føre til større belastning for skattebetalerne. På pressekonfe ransen ble det gitt uttrykk for at en slik omprioritering ikke måtte få uheldige sikkerhetsmessige konsekvenser. Formennene for en rekke parti politiske og andre ungdomsorga nisasjonar gir i soldatavisen ut trykk for at de stotter kravene fra soldatene. Det som videre vil skje er at «Landsutvalget for til litsmenn i Forsvaret» vil komme til å fungere som soldatenes sen trale forhandlere, samtidig som de organisasjoner som støtter vil folge opp informasjonsvirksom heten overfor det sivile samfunn, ved å-være med på å spre «SOL DAT 73» ved hjelp av sine orga nisasjonsapparatet Situasjonen for soldater i Nor ge i dag, er at de i følge under søkelser Forsvaret har foretatt taper ca. 10 kr. pr. dag i løpet av militærtjenesten fordi forbru ket er på 20 kr. Det er dette sol datene nå har reagert mot ved å stille kravet om full kompensa sjon til de politiske myndigheter. Fagforeningene (Forts, fra side 1) sosialistisk alternativ til høsten. Har folk sluttet å tro på Arbei derpartiet? Det må jo være en grense for hva seiv de mest hard barkede AP-folk kan tåle. Folk trekker jo selvsagt konklusjoner av det faktum at vi ved tariffre visjonene ikke får nok til å møte de økte utgiftene med. Folk mer ker det jo på sin egen lønnings pose og når de skal handle i bu tikken at det ikke lenger kan fort sette i det gamle sporet. . Når det gjelder det andre ho vedkravet fulle demokratiske rettigheter i fritida pekes det i vedtaket på at det ikke måfore komme begrensninger av den en kelte soldats friheter og rettig heter som ikke er strengt nødven dig for å fungere effektivt mili tært sett. . Disse rettighetene må også omfatte rett til politisk aktivitet. Holmsen sa det slik på presse konferansen: Når det gjelder de politiske rettigheter setter vi skillet mellom tjeneste og fritid ikke mellom leiren og det si vile samfunn utenfor. På en pressekonferanse i Oslo måndag hvor den ene av de to re daktørene for "SOLDAT 73"", Per Even Holmsen, la fram kra vene og avstemningsresultatene, ble det opplyst at en slik kompen sasjon vil koste maksimum 3% av forsvarsbudsjettet det vil si: maksimum 100 mill. kr. DNA. har nok hatt flest sympa tisører og den overveiende del av stemmene også på min ar beidsplass, men disse blir mer og mer klar over at det må noe helt nytt til i den økonomiske politikken. Det er en veldig mis nøye med DNA- og LO-ledelsens politikk. Det er mange nå som be gynner å forstå at enten vi har en AP-regjering eller en bOrgerlig regjering så stiger prisene like vel, husleiene går opp og skatte og avgiftspolitikken rammer ar beidsfolk hardest. Det må være alternativet til DNA, som bare kjører videre i gamle spor. Hvis vi fagorganiser te mener noe med den misnøyen som vi nå stadig lar kom me til ut trykk, så må vi ta konsekvensen av den og arbeide for våre egne interesser ved å få til samarbeid mellom de to partiene. Vi må nemlig være klar over at hvis vi ikke får til et slikt samarbeid så fortsetter det hele som før, og vi blir like misnøyde. Klager vil prelle av som vann på gåsa, sier Torger Seland. k an . Dessuten er det jo mange som reagerer på at Arbeiderpartiet ved nominasjonene her i Tele mark ikke har trukket de nødven dige konsekvensene av den store motstanden mot norsk medlem skap i EEC. Folk synes det jo rett og slett er fælt at en mann som Oddvar Berrefjord står opp ført på sikker plass. Resultatet blir altså -- som her ved Klos terfossen at folk nå synes det er på tide å samle seg om et kraftig sosialistisk alterna tiv. Jeg har tro på at disse be strebelsene vil føre fram og at de vil få et stadig større omfang. Den har en bred tverrpolitisk oppslutning der det deltar såvel upolitiske soldater som soldater fra ytterste høyre til ytterste venstre fløy, står det i avisene. Det er viktige krav soldatene her har satt fram. Oppgaven nå blir å skape politisk forståelse for at kravene er rimelige og rett ferdige og skape politisk vilje til å komme soldatene i møte ved å finne en praktisk løsning på de økonomiske kravene og endelig få regler som garanterer solda tene demokratiske rettigheter, nemnder frihet til å utøve poli tisk virksomhet i fritida. kan.
|
maalfrid_530b2980db2d850a6672f5bc2e5abc317a3c374c_328
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.532
|
336 2013–2014 Miljøverndepartementet apolitikk og planverk. Støtta omfattar òg å fremje klimasmart landbruk og fornybar energi. Innsatsen er nært knytt til, og byggjer på, fleire års arbeid med etablering av system for deltakande lokal skogforvaltning. Noreg har samtidig støtta arbeidet med å utvikle eit vegkart for overvaking, rapportering og verifisering av avskoging og skogdegradering, og har delteke aktivt i arbeidet med etableringa av eit nasjonalt klimafond. FNs REDD-program er ein sentral aktør i å bistå land med å etablere nasjonale strategiar og tiltak for REDD+. I 2012 medverka Noreg med 197 mill. kroner til programmet sine globale og nasjonale program. Med støtte frå FNs REDD-program har Vietnam testa ut retningslinjer for å utøve prinsipp for fritt og informert førehandssamtykke for urfolk og andre skogavhengige samfunn. Arbeidet involverte lokale tilretteleggjarar i meir enn 80 landsbyar som dreiv opplæring og informasjonsarbeid retta mot skogavhengige lokalsamfunn. Dette har medverka til auka openheit og styrkte demokratiske prosessar på lokalt nivå, i tillegg til å ha gitt verdifulle erfaringar til andre delar av regionen. Med støtte frå FNs REDD-program har Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) utvikla eit overvakingsverktøy for å betre forvaltninga av tropiske skogar. DR Kongos nasjonale skogovervakingssystem (National Forest Monitoring System/NFMS) er ein testversjon som tilfredsstiller dei nødvendige krav for REDD+- måling og rapportering, og som vil setje regjeringa i stand til å fatte kunnskapsbaserte avgjerder knytte til overvaking, forvaltning og vern av skog og naturmangfald. Verktøyet gir meir presis rapportering av klimagassutslepp frå skog og set dermed landet i stand til å ta imot betaling for utsleppsreduksjonar frå skog. Med dette verktøyet, som òg kan nyttast i andre land, kan DR Kongo sjåast på som føregangsland når det gjeld skogovervaking i regionen. Gjennom norsk bilateral og multilateral støtte til kompetansebygging til målingar og rapportering på utslepp frå skogsektoren i utvalte land, og forsking og metodeutvikling gjennom sivilt samfunn, medverka Noreg til å styrkje forvaltningskapasiteten i skogsektoren og internasjonal forsking på området. Mål 3: Medverke til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogen si evne til å lagre karbon. I alle landpartnarskap og multilaterale program er bevaring av naturskog ein sentral komponent. I dei resultatbaserte partnarskapa med Brasil og Guyana blir norske bidrag berekna på bakgrunn av brutto avskoging, noko som betyr at all avskoging, inkludert den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting, medfører ein reduksjon i utbetalingane. I Indonesia er det, som eit sentralt element i samarbeidet med Noreg, etablert eit moratorium på å utferde nye konsesjonar til konvertering av primærskogar og torvmyrer. Noreg er òg pådrivar for å etablere miljømessige sikringsmekanismar for REDD+-mekanismen i klimakonvensjonen, under dette krav om at REDD+ ikkje skal medverke til konvertering av naturskog til plantasjar. Det har òg vore fokusert på mekanismar for å sikre urfolk og lokalsamfunn sine rettar i dei ulike tiltaka. Eitt av fleire døme er urfolkrepresentantar si deltaking i arbeidet med den nasjonale REDD-strategien i Tanzania. Dette er av stor betydning for å sikre sosial utvikling og rettferd, og for å medverke til ei berekraftig forvaltning av skogressursane og reduserte utslepp over tid. Brasil I 2012 reduserte Brasil avskoginga i Amazonasregionen med 77 % samanlikna med årleg gjennomsnittleg avskoging i perioden 1996-2005 i fylgje det brasilianske romforskingsinstituttet (INPE). Anslag utført av Union of Concerned Scientists tilseier at dette tilsvarer ein reduksjon på ca. 1 mrd. tonn karbondioksid, i størrelsesorden samla årlege klimagassutslepp i Tyskland. Den betydelege reduksjonen i avskoging som Brasil har oppnådd er av stor betydning for arbeidet med å redusere effektane av dei globale klimaendringane, og den har ein positiv utviklingseffekt for dei 25 millionar menneske som bur i Amazonas-regionen, spesielt for urfolk og lokalsamfunn i og nær skogområde. Bolsa Floresta-ordninga med betaling for økosystemtenester til familiar og småsamfunn som lever i området er eit eksempel på eit vellykka program utvikla innan ramma av nemnde fond. Prosjekt som er finansierte gjennom Amazonasfondet blir godkjende som ein del av Brasils planar for å redusere avskoginga og fremje berekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Sentralt for desse planane er eigedomsregulering, overvaking og handheving av miljøregelverk og utvikling av berekraftige produksjonsaktivitetar. Forpliktingsgrada og utbetalingstakten i Amazonas-fondet er stigande. Indonesia Noreg har i 2012 ført vidare støtte til Indonesias REDD+ Task Force.
|
maalfrid_b6c3cc876adf7e81f390244023c8dceac5904c05_12
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.954
|
In this publication the Norwegian Directorate of Fisheries presents a number of statistics showing the development in the Norwegian fishing fleet. The report covers the period prior to and including the year of 2010. A description on sources and methods are given in separate attachments to the report. The report consists of four parts: In Part I, Information from Register of Norwegian Fishing Vessels, vessels, engine power etc. is counted and presented for each year. In Part II, Information about the active fishing fleet, information in the Register of Norwegian Fishing Vessels is combined with information in the Register of Landings. The purpose of this part is to combine the sources of information to give an indication of whether or not the vessels in the registry have been active. In Part III, Information about licences and annual permits, information in the Register of Norwegian Fishing Licenses is presented. The intention is to illustrate the development in the number of different licenses and annual permits. In Part IV, Information from Register of Norwegian Fishermen, statistics describing the development in the number of fishermen are given. When reading the statistics given in part I and part III of this report, the reader should bear in mind the following: The Directorate of Fisheries has, in the period 2000–2010, deleted registrations of fishing vessels from the Register of Norwegian Fishing Vessels due to inactivity. An annual fee on vessels registered in the Register of Norwegian Fishing Vessels was introduced in 2004. A decommissioning scheme for small coastal vessels holding annual permits in coastal fisheries was introduced in 2003. A unit-quota system was introduced to the cod trawler fleet, purse seine fleet and the shrimp trawler fleet having quotas in Greenland waters in the period 1996–1998. In such a system quotas, for a limited time, may be transferred from one vessel to another under the condition that the vessel which quotas are transferred from is scrapped. The system was reintroduced to these vessels groups and the scope was widened in 2000 to also include vessels holding saithe trawler, pelagic trawler license or longliner permit. A structural quota system, allowing the quotas to be transferred to another vessel forever, replaced the unit quota system in March 2005 for vessels holding such licences/permits. As from 2004 a structural quota system was introduced to the larger coastal vessels holding annual permits in important fisheries. A structural quota system is comparable to the unit quota system introduced in the ocean-going fishing fleet. In the period October 2005 until June 2007 the government did not assign any new structural quotas due to a review of the fleet structure policy. The structural quota system was reopened in June 2007.
|
maalfrid_197a43b70781fe657a0a358b049187dda9db67a9_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.727
|
Politikere / ledelse • Vet ikke om den interne virksomheten produserer: – Riktige tjenester – Effektive tjenester • Ser overforbruk av alt som er "gratis" (lokaler og eiendomstjenester) • Ser at primærorganisasjonen ønsker bedre service • Ønsker å gi interne tjenester mer "pes"
|
maalfrid_adb0f081e7f78675bcf99c1e7c5aa3798c884331_34
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.767
|
Statens fin. av immat.
|
wikipedia_download_nbo_Friidrett under parapanamerikanske leker 2019 - 5000 meter T54 menn_501826
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.935
|
'''5000 meter T54 for menn''' under Parapanamerikanske leker 2019 ble arrangert i Lima 24. august 2019 kl 16:40. Kun finale ble avholdt. Klassen var også åpen for utøvere i klassen T53. T54 er en klasse for funksjonsshemmede utøvere innen parafriidrett, der utøverne bruker rullestol. Utøverne har noe funksjon i beina, og delvis til full funksjon i overkroppen, samt normal funksjon i skuldre og armer. Gjeldende rekorder i klassen T54 før parapanamerikanske leker 2019, og eventuelle nye rekorder satt under lekene: '''Verdensrekord T54''' '''9:42,83''' '''Mesterskapsrekord T54, Parapanamerikanske leker''' '''10:36,57'''
|
altaposten_null_null_20140902_45_198_1_MODSMD_ARTICLE210
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.449
|
Krav etter avdøde må, om de ikke skal tapes, meldes innen 6 uker til: Alta tingrett, Pb. 1134, 9504 Alta. 14-096107DFA-ALTA Johnny Rosvold, f.nr. 14.09. Siste bopel: Granshagen3,9511 Alta Dødsdato: 26.05.2014.
|
maalfrid_c27c7757dbde236efb5231b8fff1db5bbc20c048_74
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.94
|
The World Health Organization (WHO), like many other organisations around the world, has recognised the need to use more rigorous processes to ensure that health care recommendations are informed by the best available research evidence. This is the ninth of a series of 16 reviews that have been prepared as background for advice from the WHO Advisory Committee on Health Research to WHO on how to achieve this. For over 25 years a growing number of organisations have employed various systems to grade the quality of evidence (sometimes called levels of evidence) and the strength of recommendations [1]. Unfortunately, different organisations use various grading systems, which may lead to confusion among consumers. Groups making recommendations always make judgements about the quality of evidence and the balance of benefits and downsides (harms, burden and costs). Frequently these judgements are made implicitly rather than explicitly and judgements about the quality of evidence are confused with judgements about the balance of benefits and downsides. Many systems that are used to grade the quality of evidence and the strength of recommendations also confuse these judgements by equating the strength of recommendation with the quality of evidence, for example by grading recommendations for which there is high quality evidence as strong, without explicitly considering the balance of benefits and downsides. Knowing the quality of evidence is essential, but not sufficient for making judgements about the strength of a recommendation. For instance, high quality evidence from well executed randomized controlled trials showed that oral anticoagulation administered for more than one year reduces the risk for recurrent thromboembolic events in patients after a first episode of spontaneous deep venous thrombosis. However, because oral anticoagulation is associated with harms (bleeding risk), burden (taking medication and monitoring anticoagulation levels) and cost (anticoagulation clinics or monitoring devices) the recommendation to anticoagulate all patients is weak because the benefits and downsides are finely balanced and individual patients will make different choices [2]. Both judgements about the quality of evidence and about the strength of a recommendation are complex and require consideration of a number of factors. In this paper we addressed the following questions: • Should WHO grade the quality of evidence and the strength of recommendations? • What criteria should be used to grade evidence and recommendations? • Should WHO use the same grading system for all of its recommendations? Questions related to what evidence should be included, how it should be synthesized and reported are addressed in other papers in this series [3-5]. WHO groups (e.g. WHO Europe) have acknowledged the need for evaluating or developing a grading system [6,7], and the Guidelines for WHO Guidelines recommend using a specific, uniform grading system [8]. However, this system, the Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) approach, has scarcely been used within WHO [9,10]. Some WHO groups have developed their own grading systems [11,12], despite of the guidelines for WHO guidelines suggestion to use GRADE. Most have not explicitly graded either the quality of evidence or the strength of recommendations [13,14]. Most, but not all organizations that develop guidelines use a grading system to express the strength of a recommendation or the quality of evidence. For example, the US Preventive Services Task Force (USPSTF) uses a grading system that assigns one of three grades of evidence: good, fair, or poor [15]. The Task Force uses its assessment of the evidence and magnitude of net benefit to make a recommendation, coded as a letter: from A (strongly recommended) to D (recommend against). The UK National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) has not yet made a decision as to which grading system to use [16]. The Scottish Intercollegiate Guideline Network (SIGN) has developed its own grading system for application to SIGN guidelines [17]. The Australian Medical Research Council is currently developing a grading system that will probably include grading recommendations according to strength of recommendations and quality of evidence [18]. The US Task Force on Community Preventive Services uses a system in which the quality of the evidence of effectiveness links directly the strength of the recommendation [19,20]. Professional organizations use a variety of systems, many of them, however, based on two prominent grading approaches: the system derived from the Canadian Task Force on the Periodic Health Examination [1,21] and a successor of that system, the Oxford Centre for Evidence Based Medicine approach [22].
|
maalfrid_f30b3c0a370b32bc351a450253ed3e3fdfbc0b9f_45
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.637
|
E-post fra: Fredrik Schjesvold E-post til Dato: 4.2.2020 Re: Forslag til ny metodevurdering Jeg vil herved protestere formelt på denne avgjørelsen, av to grunner. - For det første tar en fullstendig metodevurdering lenger tid enn en "hurtig" metodevurdering, noe som åpenbart er uheldig. - For det andre er det ikke avklart om denne indikasjonen kommer til å være en del av den fullstendige metodevurderingen i FHI. Det kan også ta en del tid før dette avklares. Uansett vil det gi en forsinkelse i tillegg. Jeg ber derfor om en revurdering av dette og en gjennomføring av en hurtig metodevurdering.
|
wikipedia_download_nbo_ʿAdlī Manṣūr_344724
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.899
|
'''ʿAdlī Maḥmūd Manṣūr''' (arabisk: ; født 23. desember 1945 i Kairo, Kongedømmet Egypt), også skrevet '''Adly Mansour''', er en egyptisk dommer og politiker. Han har siden 1. juli 2013 vært leder av Egypts øverste grunnlovsdomstol, da han overtok etter Māhir al-Buḥair, og han har vært medlem av grunnlovsdomstolen siden 1992. Han tok juridisk embetseksamen i 1967, og jobbet siden for Egypts statsråd. Og deretter har han siden 3. juli 2013 tjent som Egypts fungerende president. Til denne stillingen ble han utnevnt etter det egyptiske statskuppet i 2013 etter at hæren hadde avsatt sittende president Mohammed Mursi, som nektet å godta avsettelsen av ham. Han ble erklært som president av hæren ved ʿAbd al-Fattāḥ as-Sīsī og flere religiøse og sekulære ledere, inkludert al-Azharuniversitetets storimam Aḥmad aṭ-Ṭayyib, den koptiske pave Tawadros II av Alexandria og opposisjonspolitikeren Mohammed ElBaradei.
|
maalfrid_b1af514315595613677470e8021e8df681eefeea_337
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.773
|
Kapittel 13 Lov om miljøvern på Svalbard ernhensyn med hjemmel i dyrevernloven, jf . Lovovertredelsen eller avlivingen gjør at Svalbards miljøvernfond uten videre får eiendomsretten til organismen. Det gjør ingen forskjell om den har vært utsatt for bearbeiding, f eks preparering, eller den er partert. Etter bestemmelsen trengs det altså ikke vedtak om eller dom for inndragning for at miljøvernfondet får eiendomsretten. Ved tvil om bestemmelsens vilkår er oppfylt, gjelder bare krav om vanlig sannsynlighetsovervekt, ikke strafferettens skjerpede beviskrav, og det kreves heller ikke bevis for straffeskyld hos vedkommende. Men i tråd med praksis etter viltloven § 48 bør eiendomsretten kunne gjøres gjeldende ved forelegg eller dom etter reglene for inndragning. Dette bør gå uttrykkelig frem av loven, jf Den som beholder flora og fauna som etter bestemmelsen tilhører Svalbards miljøvernfond kan ha gjort seg skyldig i overtredelse av straffelovens §§ 255 og 256 (underslag), eventuelt straffelovens § 393 (urettmessig bruk eller forføyning). Senere befatning med beholdt flora og fauna kan innebære overtredelse av straffelovens § 317 (heleri). gir miljøvernfondet adgang til å bestemme hvordan et mottatt eksemplar skal disponeres. Det kan f eks prepareres eller destrueres, og det kan utstilles, selges, lånes eller gis bort. sikrer fondet et krav på erstatning for verdien dersom det ikke får tilgang til selve eksemplaret. Dette erstatningskravet kan tas med i en strafferettslig forfølgning etter straffeprosesslovens regler for borgerlige rettskrav. Dersom forholdet ikke gir grunnlag for strafferettslig forfølgning, kan erstatningskravet inndrives ved sivilt søksmål. a) b) c)
|
maalfrid_35bd453b36fd946d96e6294ed23c85e7ecfb3a4f_162
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.327
|
Antall Prosent av befolkningen Prosent av hele landet Befolk- # ningen i alt Innvandrere og norskfødte med innvandrer- # foreldre Inn- # vandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Prosent norskfødte med innvandrerforeldre av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre samlet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Norskfødte med innvandrer- # foreldre Innvandrere og norskfødte med innvandrer- # foreldre Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Hele landet 4 737 199 11 052 8 238 2 814 25 0,2 0,2 0,1 100,0 100,0 100,0 Oslo .............. 560 123 1 784 1 292 492 28 0,3 0,2 0,1 16,1 15,7 17,5 Drammen ...... 60 138 593 389 204 34 1,0 0,6 0,3 5,4 4,7 7,2 Fredrikstad .... 71 974 556 422 134 24 0,8 0,6 0,2 5,0 5,1 4,8 Kristiansand ... 78 908 521 390 131 25 0,7 0,5 0,2 4,7 4,7 4,7 Sarpsborg ..... 51 050 451 315 136 30 0,9 0,6 0,3 4,1 3,8 4,8 Halden .......... 28 084 413 285 128 31 1,5 1,0 0,5 3,7 3,5 4,5 Stavanger ...... 119 576 308 226 82 27 0,3 0,2 0,1 2,8 2,7 2,9 Skien ............ 50 862 305 228 77 25 0,6 0,4 0,2 2,8 2,8 2,7 Sandefjord ..... 42 331 295 217 78 26 0,7 0,5 0,2 2,7 2,6 2,8 Bergen .......... 247 732 231 181 50 22 0,1 0,1 0,0 2,1 2,2 1,8 Ski ................ 27 473 217 144 73 34 0,8 0,5 0,3 2,0 1,7 2,6 Sandnes ........ 62 023 213 172 41 19 0,3 0,3 0,1 1,9 2,1 1,5 Asker ............ 52 906 194 153 41 21 0,4 0,3 0,1 1,8 1,9 1,5 Trondheim ..... 165 182 186 149 37 20 0,1 0,1 0,0 1,7 1,8 1,3 Larvik ............ 41 717 176 132 44 25 0,4 0,3 0,1 1,6 1,6 1,6 Bærum .......... 108 109 173 125 48 28 0,2 0,1 0,0 1,6 1,5 1,7 Arendal ......... 40 693 151 112 39 26 0,4 0,3 0,1 1,4 1,4 1,4 Skedsmo ....... 46 140 150 119 31 21 0,3 0,3 0,1 1,4 1,4 1,1 Lørenskog ..... 31 846 147 111 36 24 0,5 0,3 0,1 1,3 1,3 1,3 Haugesund .... 32 953 129 86 43 33 0,4 0,3 0,1 1,2 1,0 1,5 Kilde:
|
maalfrid_4cd56971f3e925a05bde9670e51426945ea3c0a9_14
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Gjenfangstposisjoner til merket vill (triangler) og oppdretts (sirkler) torsk fanget 1. gang (fylte symboler) og andre gang (åpne symboler). Rødt kryss indikerer utslippsted. Totalt ble om lag 30 % av oppdrettsfisken gjenfanget, nesten 50 % av villtorsken (fra Skjæraasen et al. 2011). Torsk i forvaltningsmessig sammenheng regnes som tre komponenter, nordøstarktisk torsk (skrei), kysttorsk (nord for 62°N), nordsjøtorsk. Skreien er i svært god forfatning og har spredt seg ut over et større leveområde i Barentshavet enn tidligere (Bakketeig et al. 2013). Flere gode årsklasser siden 2004 og økt kontroll med uttaket har gitt de gode bestandsforholdene. Dette har ført til store mengder skrei på gytevandring til Norskekysten de siste tre årene. Nord for 62° har bestanden av kysttorsk avtatt i perioden 19952003 og har siden holdt seg på samme lave nivå (Figur 3). Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, har anbefalt nulluttak for denne komponenten av kysttorsk siden 2004 (ICES 2012), med råd om å følge den vedtatte gjenoppbyggingsplanen i 2012 og 2013 (Bakketeig et al. 2013). Kysttorsken nord for 62° har siden 2003 blitt overvåket gjennom tokt seint på året, hvor indekser for rekruttering og gytebestand bestemmes fra akustiske data og biologiske data fra fangster utført med standard reketrål (Mehl et al. 2012). I 2012 var det en nedgang i indeksene av kysttorsk for alle aldersgrupper utenom 7-åringer og 10+-gruppen. Det var tegn på bedre rekruttering i 2010 og 2011, men reduksjon igjen i 2012 (Figur 3). Det må understrekes at bestanden av kysttorsk for tiden er så lav at usikkerheten i utregningene er høy (Mehl et al. 2012).
|
maalfrid_b4c9d8bf1ae4584a40edc6ea5d6ab1bb27f6fffa_128
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Kapittel 8 Lov om personnavn større som følgeav økt bruk av doble etternavn enn de ellers ville ha vært, er imidlertid vanskelig å si. Større grad av navneforkorting kan kanskje også i visse tilfeller vanskeliggjøre identifikasjonen i det daglige, jf. ovenfor pkt. 7.3. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør det avgjørende imidlertid være folks egen vurdering av ulempen ved at deres navn blir forkortet. Dersom folk ønsker doble etternavn, må de følgelig også godta den eventuelle ulempen forkorting kan medføre. For øvrig er det, som tidligere nevnt, i dag mer enn 4 800 doble etternavn med bindestrek i Norge, og disse bæres av mer enn 22 000 personer. Det er ikke lagt fram noen dokumentasjon som viser at registreringen av disse navnene har voldt spesielle problemer. Arbeidsgruppen kan etter en samlet vurdering ikke se at det er påvist registreringsmessige problemer i et slikt omfang at dette bør stenge for en ønskelig innføring av en alminnelig adgang til å ta dobbelt etternavn. Civilretsdirektotatet og CPR-kontoret i Danmark har for øvrig opplyst til arbeidsgruppen at det ikke er noen særlige registreringsmessige problemer forbundet med doble etternavn i Danmark. Utskriftsformatet der er imidlertid på 34 posisjoner, jf. ovenfor pkt. 5.1.1. Det innebærer at færre navn må forkortes enn i Norge. Når det gjelder alfabetiserte registre, forutsetter arbeidsgruppen at ordningen blir som i dag. Etternavn blir alfabetisert etter forbokstaven i det første navnet i det doble etternavnet. Mellomnavn blir ikke en del av alfabetiseringsgrunnlaget. Arbeidsgruppen finner det også riktig fortsatt å gi mellomnavnet lav prioritet i forbindelse med forkortingen, se ovenfor. Innføring av en alminnelig adgang til å ta doble etternavn vil kanskje gjøre det vanskeligere å finne ut hva som er mellomnavn kombinert med ett etternavn, og hva som er et dobbelt etternavn, jf. om situasjonen i dag under pkt. 6.3.2.5. Dette kan muligens medvirke til feilføring i registre, for eksempel at et navn føres i mellomnavnsrubrikken, mens det egentlig skulle vært ført i etternavnsrubrikken og motsatt. Faren for slik forveksling motvirkes imidlertid i det alt vesentlige ved forslaget om at nye doble etternavn alltid skal skrives med bindestrek. Dette er også dagens ordning, se ovenfor pkt. 3.2.5.6.1. To etternavn forbundet med bindestrek vil dermed framstå annerledes enn mellomnavn kombinert med etternavn, der det altså ikke skal være en bindestrek mellom etternavnet og mellomnavnet. En slik ordning vil være svært lik den danske, der man både kan ta doble etternavn medbindestrek og mellomnavn, se ovenfor pkt. 5.1. Arbeidsgruppen foreslår at alle navn som kan tas som etternavn, også skal kunne tas som mellomnavn, se også nedenfor pkt. 9.1.2. Videre foreslås at navn som kan tas som etternavn/mellomnavn, også skal kunne tas som doble etternavn, se også nedenfor pkt. 8.4.5. I og med at man da kan velge etternavn/mellomnavn blant de samme navnene, vil spørsmålet for folk flest typisk være om man ønsker seg en bindestrek mellom navnene eller ikke. Innføring av sammenfallende vilkår for etternavn og mellomnavn, vil innebære en klar materiell og saksbehandlingsmessig forenkling i forhold til dagens lov, der det er forskjellige vilkår for å kunne ta hhv. slektsnavn og mellomnavn.
|
maalfrid_97b19b8cbaaf2578a2d4bcb877fd227b15ad8db8_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.977
|
parents are deceased, children undergoing education are entitled to pension until they reach twenty years of age. If one parent is dead, the full annual children's pension for the first child equals 40 per cent of the B.a. (NOK 39 943), and for each subsequent child 25 per cent of the B.a. (NOK 24 965). If both parents are dead, the first child receives a children's pension equal to the survivors' pension which would have been paid to the parent who was entitled to the highest pension. The full children's pension for the second child equals 40 per cent of the B.a., and 25 per cent of the B.a. for each subsequent child. However, when there are two or more children, the pensions are added together and divided equally among the children. Children's pension assessed as a percentage of the B.a. is granted at reduced rate in accordance with the reduction a possible basic pension to a surviving spouse is subjected to due to uncompleted insurance periods. Disability benefits comprise disability benefit, basic benefit and attendance benefit. An insured person between 18 and 67, whose income capacity is permanently reduced by at least 50 per cent due to illness, injury or defect, is entitled to a disability benefit if he/she has been insured for at least three years up to the contingency. For an insured person who is receiving Work Assessment Allowance when the claim for disability benefit is made, it is sufficient that the income capacity is permanently reduced by 40 per cent. The benefit is payable as long as the person remains insured. This requirement does not apply if the person has been resident in the Realm for at least 20 years. A person who has been a resident for less than 20 years, is entitled to a disability benefit solely based upon previous income.
|
maalfrid_ce7e40366ea533e28f2ab69e2900e1dafc9875ca_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.813
|
• Kvalitetskriterier for verdiskaping i fjellområdene som ivaretar hensynet til villreinen og kulturen rundt den. • • Utvikling av en mer samlet nasjonal politikk for våre villreinfjell. 1) Anbefalingene i VISA-rapporten er fulgt opp i St.meld. nr. 21 (2004 – 2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og St.meld. nr.26 (2006 – 2007): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Her slås det fast at sikring av villreinens leveområder er et nasjonalt mål. Dette skal bl.a. skje ved å opprette "Nasjonale villreinområder", der avgrensning og innhold skal skje via regionale planprosesser, med grunnlag i et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei har begge status som Nasjonale villreinområder, men de framstilles samlet i denne regionale planen. Områdene vil også inngå i Europeisk villreinregion sør, sammen med Hardangervidda og Nordfjella villreinområder, slik det framgår av kartet under. Det er en eksisterende fylkesdelplan som har hatt direkte relevans for inneværende planarbeid. I 2005 ble Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene vedtatt (se kart neste side for grov avgrensning). Denne planen inneholder bl.a.:
|
maalfrid_ff49b62e54666ec46212804b79a63560b4057966_67
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.691
|
Kommune: Stranda Volum: 0,5 mill m Undersøkingar: Fjernanalyse, felt, rørslemåling Noverande rørsle: Nei Tidlegare fjellskred: Ja Sekunderverknader: Flodbølgje Sannsyn fjellskred: Svært lav Konsekvens: Stor Risiko: Lav Ved Herdalsnibba er det ut frå geologiske strukturar, identifisert eit ustabilt fjellparti som muleggjer eit større skred. I bakkant er det ei kløft som i hovudsak er danna ved erosjon av svakare berg, men ein kan ikkje utelukke at det også kan ha vore rørsler i fjellpartiet etter siste istid. Det er observert nyare steinsprangaktivitet i området. Dei geologiske strukturane i denne fjellsida minner om Åknes, med fleire potensielle glideplan parallelt med fjellsida. GPS-målingar (2006-2007) viser ikkje noko rørsler. Sannsynet for eit stort fjellskred er vurdert til å vere svært lavt, med ein usikkerheit mot lavt. Eit stort fjellskred vil gå ned i Sunnylvsfjorden med fare for omfattande flodbølgjer. Konsekvensane er vurdert til å være store. Kombinasjonen av sannsyn og konsekvens gir lav risiko for dette fjellpartiet. Vidare oppfølging er ikkje nødvendig.
|
altaposten_null_null_20061108_38_259_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 2,006
|
no
|
0.952
|
Tore Reginiussen skal hindre PIL fra å rykke opp.
|
maalfrid_f34a84cf2db23dc021c232941136829376bbb434_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
og Søndre Land har hatt en nedgang. Figuren viser også at regionen samlet sett har hatt en svak nedgang i antall arbeidsplasser i perioden. Det er også verdt å merke seg at regionen samlet sett har hatt en svakere utvikling enn Oppland fylke og landet som helhet. I små kommuner og kommuner med mye netto utpendling er gjerne en stor andel av arbeidsplassene innen kommunal sektor. Dette er også et trekk som gjør seg gjeldende blant kommunene som inngår i Stor-Gjøvik. Figur 8 viser at for Søndre Land, som er den klart minste kommunen, er omtrent 44 % av arbeidsplassene knyttet til kommunal sektor. Til sammenligning utgjør tilsvarende andel for Gjøvik kun 16 %. 18 For Vestre Toten kan grensejusteringer i forhold til Østre Toten tenkes å ha betydning for reduksjonen i antall arbeidsplasser.
|
maalfrid_8064bc79e77e9ca7eaf6b3ca18d6cd5179b3d957_0
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.724
|
Algea Akvafarm AS Aquagen ANIMALIA Arcus AS Avfall Norge Bama Gruppen AS Bellona Biologisk-dynamisk Forening Bryggeri- og Drikkevareforeningen Brødrene Karlsen AS Coast Seafood AS Coop Norge SA og Coop Norge Handel AS Dagligvarehandelens Miljøforum DMF Debio Den Norske Veterinærforening Dyrebeskyttelsen Norge Dyrevernalliansen Felleskjøpet AGRI BA Felleskjøpet Rogaland Agder Finansdepartementet Fiskeridirektoratet Flakstadvåg Laks AS Forbrukerombudet Forbrukertilsynet Forbrukerrådet Framtiden i våre hender Fylkesmannen i Agder Fylkesmannen i Innlandet Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannen i Vestland Gartnerhallen A/L GENO Graminor AS Greenpeace Havforskningsinstituttet Helios Distribusjon AS Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for storfe Helsetjenesten for svin Honningcentralen A/L Hovedorganisasjonen Virke Innovasjon Norge Justis- og beredskapsdepartementet Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund KLF Klima- og miljødepartementet KOORIMP Konkurransetilsynet Landbruksdirektoratet Legemiddelindustrien L.O.
|
wikipedia_download_nbo_Norður-Þingeyjarsýsla_132616
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.417
|
'''Norður-Þingeyjarsýsla''' er et fylke i det nordøstlige Island. Det befinner seg i regionen Norðurland eystra. Det inkluderer Hraunhafnartangi, Fastlands-Islands nordligste punkt.
|
maalfrid_119fca14e3d63ccc794432b19f8480be2623672f_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.758
|
2.2. EMISSIONS 21 Source category (SNAP level I) NO (tons NO ) SO (tons SO ) Sector 1: Combustion in energy and transformation industries 37499 982 Sector 2: Non-industrial combustion plants 2412 1104 Sector 3: Combustion in manufacturing industry 8350 2827 Sector 4: Production processes 12157 17184 Sector 5: Extraction & distribution of fossil fuels and geothermal energy 0 0 Sector 6: Solvent and other product use 0 0 Sector 7: Road transport 49084 714 Sector 8: Other mobile sources and machinery 105242 3324 Sector 9: Waste treatment and disposal 8888 1 Sector 10: Agriculture 313 0 Sector 11: Other sources and sinks 0 0 Norway (national total) 223945 26136 Table 2.2: Norwegian NO and SO emissions for year 2000 used in this study. Note that there are 764 tons additional NO emissions in sector 8 due to the revision of emissions from the Norwegian fishing fleet.
|
maalfrid_b4a3d4e63cfe428d3106674f580c2ac72a03a0c6_594
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Vedlegg 4 Velgere, valgordning, valgte Blais og Dobrzynska (1998) finner i sin tverrnasjonale undersøkelse at jo lavere stemmerettsalder, desto lavere valgdeltakelse. Nærmere bestemt indikerer modellen at en senkning av stemmerettsalderen fra 21 til 18 år reduserer deltakelsen med to prosentpoeng. Skal vi tro dette resultatet, vil en ytterligere reduksjon av den norske stemmerettsalderen, slik enkelte har foreslått, føre til en ytterligere reduksjon i deltakelsen. I tillegg til ordningene skissert ovenfor er det gjennomført en rekke mindre tiltak i ulike land for å fremme valgdeltagelsen. Det kan være ordninger som er spesielt rettet mot dem som er bortreist på valgdagen, ordninger som gjør det mulig å overføre stemmer fra en valgkrets til en annen (noe som ikke er mulig i Norge), fullmaktsordninger der en verge eller familiemedlem kan stemme for andre (ikke mulig i Norge), ordninger der valglokaler legges til særskilte institusjoner (sykehus, gamlehjem, fengsler osv), og reduksjon av prisene på offentlige transportmidler på valgdagen. Effekten av disse ulike tiltakene er vanskelig å anslå. For å få en ytterligere innsikt i hvordan institusjoner kan påvirke den norske valgdeltakelsen vil vi estimere en makro-modell basert på den fylkesvise deltakelsen ved stortingsvalg i etterkrigstiden. Vi er interessert i å kartlegge hvordan kontekstuelle faktorer (i motsetning til individuelle ressurser) påvirker valgdeltakelsen. En slik kartlegging gjennomføres i form av en såkalt panelmodell som tar for seg variasjon både mellom fylker og over tid. Mer konkret estimeres en modell som omfatter 19 fylker i stortingsvalgene etter 1953. Her følger en kort gjennomgang av modell-spesifikasjonen. De mer tekniske aspektene ved modellen er behandlet i undervedlegg 2. Det vi ønsker å forklare er altså valgdeltakelsen. I vår modell ser vi på deltakelsen i stortingsvalg i de enkelte fylkene over tid. Variasjonen i deltakelsen vil være betinget av en rekke faktorer. Som nevnt kan selve valgordningen være én slik faktor. På bakgrunn av den tidligere diskusjonen og funnene i den internasjonale litteraturen antar vi at jo mindre proporsjonalitet desto lavere valgdeltakelse. En slik sammenheng forventes for det første fordi graden av usikkerhet i forhold til mandatfordelingen reduseres med synkende proporsjonalitet. Når mandatfordelingen mer eller mindre er gitt på forhånd uavhengig av endringer i velgeroppslutningen, vil incentivene til å oppsøke valglokalet svekkes. For det andre har avviket mellom stemmer og mandater en tendens til å gi særlige utslag for mindre partier. Velgere som i utgangspunktet kunne tenke seg å stemme på slike partier vil kunne velge hjemmesitting fremfor stemmegivning ettersom det foretrukne partiet ikke har mulighet for å vinne noe mandat. For å fange opp effekten av valgordningens proporsjonalitet har vi med utgangspunkt i simuleringsprogrammet estimert Gallaghers minste kvadraters indeks (LSQ)
|
maalfrid_0cbac6c636822d304f98acca5f346f58a4d7a83c_19
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.135
|
(51) (87) EP2235226 (86) 08856442.2 (86) 2008.12.05 (87) 2010.10.06 (80) 2014.04.09 (30) 2007.12.07, FI, 20075886 (86) 2008.12.05 (86) PCT/FI2008/050715 (73) Rautaruukki OYJ, Suolakivenkatu 100810 Helsinki, FI- Finland (72) OUTINEN, Jyri, Viheriötie 3FI-04310 Tuusula, FI-Finland KÖMI, Jukka, Sauvojantie 1 BFI-90560 Oulu, FI-Finland PORTER, David, Metsätie 10FI-92120 Raahe, FI-Finland KELTAMÄKI, Kimmo, Veteraanikuja 1b 4FI-91100 Ii, FI- Finland KINNUNEN, Heikki, Hämeentie 1 B 35FI-13200 Hämeenlinna, FI-Finland RASMUS, Tero, Siikajoentie 883FI-92320 Siikajoki, FI- Finland INTONEN, Tero, Tullimiehenkatu 14FI-92180 Lapaluoto, FI-Finland (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Fremgangsmåte for valg av sammensetning av stål og anvendelse derav (51) (87) EP2458086 (86) 11190929.7 (86) 2011.11.28 (87) 2012.05.30 (80) 2014.03.05 (30) 2010.11.30, JP, 2010267192 (73) Nippon Filcon Co., Ltd, 2220 Ohmaru,Inagi-shiTokyo, JP- Japan (72) Ueda Ikuo, c/o Nippon Filcon Co., Ltd.Shizuoka Office1780 Atsuhara, Fuji-shiShizuoka, JP-Japan (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2327857 (86) 09769398.0 (86) 2009.06.27 (87) 2011.06.01 (80) 2014.03.19 (30) 2008.06.27, GB, 0811815 (86) 2009.06.27 (86) PCT/ES2009/070261 (73) Rasheed, Wajid, 7 Benson CloseSloughBerkshire SL2 5EH, GB-Storbritannia (72) Rasheed, Wajid, 7 Benson CloseSloughBerkshire SL2 5EH, GB-Storbritannia (74) Wajid Rasheed, 7 Benson Close, GB-SL25EH SLOUGH, BERKSHIRE, Storbritannia (54) Et boreverktøy og metode for utvidelse og samtidig måling av diameteren av brønnhullet, og borevæskekarakteristikker (51) (87) EP2469257 (86) 10196786.7 (86) 2010.12.23 (87) 2012.06.27 (80) 2014.02.26 (73) Openhydro IP Limited, South Dock House Hanover QuayDublin 2, IE-Irland (72) Dunne, Paul, 12 Homefarm Park Drumcondra9, Dublin, IE- Irland Ives, James, South Dock House Hanover Quay2, Dublin, IE-Irland (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, Norge (54)
|
altaposten_null_null_20011110_33_260_1_MODSMD_ARTICLE71
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
no
|
0.734
|
Ansatte på poJet gleder seg stort til nybutikken åpner i Alta Storsenter 6. desember. Lenge trodde både me ningmann og ansatte lokalt at Alta ikke kom til å få selvbetjening, men saken endret seg i 12. time. Rett før bygginga av den nye polbutikken startet snudde ledelsen i vinmono polet sentralt. De søkte Alta kom mune om tillatelse til selvbetjening i nybutikken. Rådmann Knut Krane innstilte positivt. Formannskapet sa onsdag enstemmig ja og kommune styret vil ganske sikkert gjøre det samme 19. november. Liten økning Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme om det skal være selv plukk i det lokale vinmonopolet el ler ikke. Formannskapet fulgte råd mann Kranes innstilling, men i inn stillinga pekte han på at det har vært en økning på 10 prosent i alkohol omsetninga på steder som allerede har hatt selvbetjening et par års tid. Lokalbestyrer Kjell Jensen hai ikke hørt resultater fra prøvstedene og kan ikke kommentere tall han ikke kjenner. Fordel Han ser stort sett bare fordeler med selvbetjente butikker. Han er ikke redd for å bli arbeidsledig, og tror ikke noen av de ansatte blir overflødig. - Vi fortsetter med samme beman ning som i dag. Så får vi etter hvert se behovet, sier Jensen. Nypolet skal fortsatt være klassifisert som butikk med «hovedsortiment». Det vil si at varespekteret blir det samme som før med 760 merker. De ansatte skal ikke lenger løpe som piska skinn for å hente varer til kundene. - Det er en stor fordel da all gåinga sliter veldig på kroppen. Vår jobb blir å holde hyllene fulle av varer og vi skal selvsagt drive informasjon for kunder som ønsker det. Kanskje finner de ikke rette varer og da skal vi hjelpe, sier Jensen som også får et betydelig varelager å holde styr på. Mistet oppdrag Polet lokalt mister imidlerud endel oppdrag om ikke lenge. Fra 1. mars neste år overtar polet i Fauske alle utsendelser av bestilte polvarer i Nord-Norge. Fra før har Alta hatt jobben for kunder i hele Finnmark. - Jeg tror ikke vi får en vesentlig nedgang i omsetninga seiv om vi også mister forsendelsene til Båts fjord som får sitt eget pol. Mange av forsendelsene gikk nettopp dit. At Kautokeino får eget pol betyr lite for oss da veldig få derfrå handler hos oss, sier Kjell Jensen til slutt. SELVPLUKK: 6. desember åpner polsjef KjeU Jensen ny selvbetjent pol butikk i Alta Storsenter.
|
maalfrid_bb080b8ec29cd1261595a7dd2287504d2992832b_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.797
|
Consider what happens at = 1 if =. Value of (∆) pf. will then be:
|
maalfrid_c61f5dc37aa55275602028d5cc65fa491d9c8b09_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.773
|
2017–2018 39 Endringer i utlendingsloven (tilbakeholdelse og innbringelse m.m.) Endringen innebærer at det gis hjemmel til vurdere pågripelse av en utlending som stanses i forbindelse med innreise, for å avklare spørsmålet om bortvisning eller utvisning, og/eller for å gjennomføre returreise. Formuleringen «mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist» innebærer et krav om at det må foreligge alminnelig sannsynlighetsovervekt for at utlendingen vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. Det vises til punkt 8.3.1 i de alminnelige motiver. Hvilke lokaler som kan benyttes vil ha betydning for vurderingen av om pågripelse kan foretas og opprettholdes. Det vises til punkt 8.3.4 i de alminnelige motiver. Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som søker om beskyttelse (asyl). For denne gruppen gjelder de øvrige reglene i § 106, som både omfatter generelle regler om pågripelse og internering, samt spesielle regler for asylsøkere (bokstav g og h). Utlendinger som er mindreårige eller har med seg mindreårige barn som ikke fyller vilkårene for innreise, kan heller ikke pågripes etter den nye bestemmelsen. I slike tilfeller vil det være aktuelt å vurdere meldeplikt og bestemt oppholdssted, eventuelt pågripelse på annet grunnlag. Det vises til punkt 8.3.2 i de alminnelige motiver.
|
maalfrid_9c527584d04beaa159c26a51b6ae16b9b75e0990_101
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.945
|
research will provide on the relationship between socio economic life in cities and international migration. It will also inform appropriate policies on migration. Remi Adeyemo (Obafemi Awolowo University, Ile-Ife, Nigeria) Olaitan Olusegun (Afe Babalola University, Ado Ekiti, Nigeria) Presents in session III Africa, particularly sub-Saharan Africa is a continent in the process of populating. Though half as populated as Europe in 1960, it now has 1.2 times the number of inhabitants. In 25years, it will be twice as populated as the European continent. Africa youth population is also significant. In 2005, 60% of the sub Saharan population was below 25years of age as compared to 30% in Europe. In 2007, there were 807 million inhabitants in sub Saharan Africa which represented 84% of the African continent's population, the population increase in Africa is thus essentially linked to sub Saharan Africa. The yearly population growth rate for sub Saharan Africa reached its peak of 2.9% in 1980 – 1985 it has since been falling. Although a high rate of population growth does not necessarily translate into migration, in the context of a deteriorating economy, it provides a trigger for migration to be set in motion. Rapid population growth places a tremendous strain in Africa development as the disparity between labour force growth and job creation creates migratory pressure by generating high rates of unemployment. Deteriorating economic, social, political and ecological conditions across the continent, It is now increasingly recognized that environmental degradation and climate change are major drivers in both forced and voluntary migration and that this trend is set to continue and substantially increase in scale in decades to come. Poverty falling ecosystems, vulnerability to natural hazards and gradual climate driven environmental changes are all linked to migration indeed it is expected that climate change will significantly affect migration in different dimensions. The objectives of this paper are in three folds, one to explore the deteriorating challenges in sub Saharan Africa that impacts on migration, two, examine the migration patterns and three to develop new strategic approach. The research use secondary information which give rise to designing migration policies to reduce inequalities and provide incentives and opportunities.
|
maalfrid_e44fa48a21d8bf96765b1748122d06381d6e3184_9
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.82
|
nettverksovervåking; alle forannevnte tjenester innenfor området data-, IT- og informasjonssikkerhet, risikostyring og nettverksovervåking. (450) 2017.05.02 (111) (151) 2017.04.20 (210) 201613666 (220) 2016.11.16 (180) 2026.11.16 (540) (546) (730) Certmark Holdings, Company Limited, 1376 Bathurst Street, CA-ONM5R3J1 TORONTO, Canada (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge (511) Klasse 35 Annonse- og reklamevirksomhet; annonseformidling og salgsfremmende tjenester; formidling av annonse- # og reklamemateriell og av salgsfremmende materiell, herunder via internet, promotering av kurs; markedsføring, markedsføringsteknikker; forberedelse, utførelse og organisering av varemesser og utstillinger for kommersielle og/eller reklamemessige formål; fremskaffelse av kommersiell infomasjon; public relation [pr-virksomhet]; administrasjon av bedrifter; kontortjenester; de forannevnte tjenester også tilbudt via internet. Klasse 41 Utdannelse, undervisning, tilveiebringelse av opplæring, kurs, treningsøkter og –sesjoner, herunder via internet, telekommunikasjonsnettverk eller andre former for dataoverføring; utvikling og kompilering av undervisningsmateriell; organisering, utførelse og ledelse av kongresser, seminarer, forelesninger og andre slike utdannelses- og undervisningsaktiviteter, spesielt innenfor områdene mekling, meditasjon, helse og filosofi; organisering av utstillinger og varemesser for kulturelle, sportslige eller utdanningsformål; organisering av sportslige hendelser; skoleradio- og fjernsynstjenester; produksjon og ledelse av fjernsyns- # og teaterprogrammer, filmer og videoer; publikasjon, utgivelse, utlån, distribusjon og formidling av bøker, aviser, magasiner (tidsskrifter) og andre publikasjoner, herunder i elektronisk form. Klasse 44 Medisinske tjenester; meditasjonstjenester; rehabilitering, herunder ved hjelp av helseøvelser samt øvelser til fremme av god helse; fremskaffelse av informasjon innenfor områdene fysisk rehabilitering og mental helse. (450) 2017.05. (111) (151) 2017.04.20 (210) 201614808 (220) 2016.12.09 (180) 2026.12.09 (540) (546) (730) Thin Film Electronics ASA, Postboks 2911 Solli, 0230 OSLO, Norge (740) AWAPATENT AB, Junkersgatan 1, SE-58235 LINKÖPING, Sverige (511) Klasse 9 Vitenskapelige og optiske apparater og instrumenter, apparater og instrumenter for inspeksjon, veiing, måling, signalering, kontroll (overvåkning); apparater for innspilling, opptak, sending eller gjengivelse av data, lyd og bilder; programvare; mobile digitale elektroniske apparater og tilhørende programvare; lagringsmedia; elektroniske databærere; elektroniske etiketter; etiketter med elektronisk registrert eller kodet informasjon; etiketter med magnetisk registrert eller kodet informasjon; etiketter med optisk registrert eller kodet informasjon; trykte elektroniske kretser. Klasse 38 Telekommunikasjonstjenester via portaler; tilgang til innhold, websider og portaler; tilveiebringelse av tilgang til innhold, websider og portaler; digitale overføringstjenester og sendingstjenester via internett; kommunikasjon via portal for å oppnå informasjon; tilby tilgang til databaser (telekommunikasjonstjeneste); tilby tilgang til elektroniske oppslagstavler Klasse 42 Vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning, design og utvikling relatert dertil; industriell analyse og forskning; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer; lagring av data (elektronisk); konsulenttjenester innen dataprogramvare; nettskytjenester. (450)2017.05.02 (111) (151) 2017.04.20 (210) 201614755 (220) 2016.12.08 (180) 2026.12.08 (540) (546) (730) BTS RØRFORNYING AS, Østre Standvei 52, 3482 TOFTE, Norge (740) RAYMOND NEDREBØ, VESTRE STRANDVEI 9, 3482 TOFTE, Norge (511)
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.