id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_8b027164b65a05a806402cf4ccaa8a084d1c6da8_121
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Figure 67 shows comparison across species of mean concentrations of all compound classes investigated in 2017 from the Oslo area. This overview reveals clear differences, but also similarities, both in the presence and amount of contaminants. In air, OPFR, siloxanes and chlorinated paraffins are the dominating compound classes. In soil, metals (Hg, Cd, Pb and As) and chlorinated paraffins dominate, in earthworm metals, PFAS and CPs are highest. PFAS, CPs, dominate in fieldfare. DDTs (only measured in sparrowhawk), PCB and PFAS are dominating in sparrowhawk and tawny owl, and metals and biocides in brown rats, red fox and badger. Please note that comparison across species on a wet weight basis.
|
maalfrid_3da9b8c4bf1dfd8c2dc2e78e4c26ee7857db5b0f_73
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.126
|
t-, :-1 e cp 1 Navn. Uhoevet fra 1874. Bevilget i 1875 Tilsammen. Udbetalt. Uhaavet Sk. for Bortfaldt for _ Pension. Tillæg, Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Spd. Sk. Transport 18,460 85 41,336 75 7,646 60 67,443 100 42,075 :214 19,728 47 5,640 311 633 Larsdatter, Johanne . . . . . 20 60 17 60 4 = 42 .., 21 62 .-, , 20 58 fra 17/1 til 3 1. /1 2 1 8 7 5 634 Stubergh, Marie ..... . . 10 90 17 60 4 , 32 30 21 60 10 90 2det Halvaar 1875 635 Nielsdatter, Karen Marie . . • 7 521 23 90 6 --, 37 221 29 90 7 521 4de Kvartal — 636 Kvilekval, Ragnild Larsdatter 20 60 17 60 4 =, 42 .-, 31 30 10 90 2det Halvaar — 637 Aagaard, Anne 10 90 17 60 4 = 32 30 10 90 21 60 Aaret — 638 Odén, Karen J. Jörgensdatter 19 .-, 30 :-. 8 = 57 :-- 38 -., 19 = 2det Halvaar — 639 Zimmerling, Anne Helene . • 24 105 36 30 9 -, 70 15 47 60 22 75 do. 640 Johnsen, True.36 ,- 30 :. 8 = 74 :, 36 .-: 38 ., Aaret — 641 Hansdatter, Marit . . . . . . . 29 30 17 60 4 = 50 90 29 30 21 60 do. 642 Rasmusdatter, Rachel Severine 14 105 23 90 6 = 44 75 29 90 14 105 2det Halvaar — 643 Sauglo, Anne Rosine 21 90 15 ., 4 = 40 90 17 -., 23 90 4. Kv. 74 og Aar 75 644 Ottersdatter, Anne Uren . . 8 60 12 60 3 = 24 ,-- 8 60 15 60 Aaret 1875 645 ......... . 7 Torgersen, Eli . . 7 52 23 90 6 -, 37 221 22 371 14 105 2det Halvaar — 646 Narvesen, Anne Kanne . . . . 22 75 36 30 9 = 67 105 45 30 22 75 do. 647 Langeland, Wilhelmine . . . . 10 90 17 60 4 --: 32 30 21 60 10 90 do. 648 Arnesdatter, Ambjör . . . . . 14 90 12 60 3 = 30 30 14 90 15 60 Aaret — 649 Bolstad, Elisabeth 9 60 30 :.- 8 = 47 60 38 .--- 9 60 4de Kvartal — 650 Mouset, Brit Kristoffersdatter 20 60 17 60 4 = 42 20 60 21 60 Aaret — 651 Krangnxs, Brit Olsdatter . . . 7 90 12 60 3 = 23 30 15 60 7 90 2det Halvaar — 652 Larsdatter, Helene . . . . . . 21 --; 12 60 3 = 36 60 19 43 7 90 do. 653 Engebrethdatter, Berthe . . . 27 30 12 60 3 = 42 90 35 ., ,-. ,-. 17 17 22/11 74— V12 75 . 654 Gunnildsbo, Aase Torjesdatter 14 90 12 60 3 = 30 30 22 60 7 90 2det Halvaar 1875 655 Furnaas, Anna, Lassesdatter . . 22 75 36 30 9 = 67 105 45 30 22 75 do. 656 Grieg, Sophie . . . . . . . . . :-. .,.. 15 4 = 19 -.: :., z :-. z. 19 liste Halvaar 1875. 657 Aarhuus, Ingeborg Eriksdatter 20 60 17 60 4 = 42 ,-- 20 60 21 60 Aaret 1875 658 Kalvand, Annemor Jakobsdatter 14 90 12 60 3 = 30 30 14 90 15 60 do. 659 Olsdatter, Karen Berntine . . 7 521 23 90 6 = 37 22/ 19 80 ..,- :: . . . • . • • • • • 17 621 fra 28/s til 31 /12 75. 660 Bjerregaard, Juliane 11 37 1 36 30 9 = 56 67i 45 30 11 371 4de Kvartal 1875 661 Eriksdatter, Eli 3 105 12 60 3 = 19 45 15 60 3 105 do. 662 Monsdatter,Oline ..... . . 36 :. 30 8 = 74 ., 45 60 28 60 2., 3. og 4. Kv. — 663 Olsdatter, Marthe . . . . . . . 7 90 12 60 3 =. 23 30 15 60 7 90 2det Halvaar — 664 Vamberg, Gjertrud Nielsdatter 61 90 20 ,- 5 = 86 90 ,-.- ,-. 86 90 A arene 72-75 incl. 665 Helle, Jöran Torjusdatter. . . . 14 90 12 60 3 = 30 30 14 90 15 60 Aaret 1875 666 Sivertsdatter, Andrea Marie . 3 30 10 3 = 16 30 13 ,-- 3 30 4de Kvart. — 667 Sigurdsen, Ingeborg • . • • 29 60 25 ,- 6 = 60 60 45 ,- 15 60 2det Halvaar — 668 Fitje, Ingeborg Asbjörnsdatter 23 30 25 :-- 6 = 54 30 46 60 7 90 4de Kvartal — 669 Kjölberg, Synneve Helleksdtr. 10 60 15 4 = 29 60 20 .-, 9 60 2det Halvaar — 670 Refsnæs, Andrea Marie . . . . 15 60 25 z 6 = 46 60 31 ., 15 60 do. 671 Kopperöd, Kristine Amundsdtr. 7 90 12 60 3 = 23 30 15 60 7 90 do. 672 Johnsdatter, Jonetta . . . . . 14 90 12 60 3 = 30 30 14 90 15 60 Aaret — 673 .... . 3 Olsdatter, Maren . . 3 105 12 60 3 = 19 45 11 75 7 90 2det Halvaar — 674 Davidsen, Risa 17 .1 25 .; 6 = 48 32 60 15 60 do. Lateris 19,167i 40— 42,174 15 7,853 60 69,194 115 43,117 19 20,363 47 —6.
|
maalfrid_dadd4fa6179e8b909c4f954a16e339a6c3da5769_36
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.603
|
35* lagerhus i by og paa land, som helt eller delvis tjener til lagring av fiskevarer. Endvidere den store flaate av transportfartøier av alle slags, som forer salt og fersk fisk paa kysten — brislingmotorkutterne, som fører raastof til hermetikfabrikkerne; jagter, galeaser, jægter, ski4iter og slupper, som fører saltfisk fra skreidistrikterne til tørkepladserne i Nordland, Trøndelagen o. s. v. og atter fragter den færdige klipfisk til eksportbyerne mens de om sommeren og høsten gjør tjeneste som for sildefiskerne. Endelig agndamperne og sildedamperne, en i og for sig betydelig flaate av baade gamle og nye skuter, og saa tilslut den flaate av dampskibe, som en stor del av aaret er optat med at føre fersk fisk (væsentlig sild) fra norske fiskefelter til utenlandske havner. Hvad værdien av alle de nævnte formuesgjenstande kan andra til er naturligvis umulig at si, men man kan vistnok gaa ut fra at den samlede værdi av hele den i fiskeribedriften og dermed sammenhængende bedrifter ikke er under 200 millioner kroner. Som anhang til statistikken over fiskerierne og deres utbytte indtages efter") tabellerne over utbytte og deltagelse en række oversigter over utførselen av fiskevarer. Disse oversigtstabeller er dels utarbeidet efter handelsstatistikken (Norges Handel), dels efter de i "Fiskets Gang" trykte data fra de forskjellige toldkamre. I aargangen av Norges Fiskerier indtil 1913 incl fandtes en tabel over utførselen som i tidens løp var blit noksaa utidsmæssig da en hel del nye og vigtige produkter var opstaat som tabellen ikke tok fornødent hensyn til. Der blev derfor for aarg. 1913 utarbeidet en ny tabel omfattende aarene 1912 og 1913 mens den gamle blev bibeholdt. Til aargang 1914 blev denne nye tabel utarbeitet for hele aarrækken fra 1905 av og den gamle blev sloifet undtagen forsaavidt angaar gjennemsnittene for femaarene 1891-95, 1896 1900 og 1901-1905. Til den gamle tabels "Oversigt" (Résumé) bemerkes, at "Sildefiskerier" ikke omfatter fersk sild, idet denne gaar ind under ,Andre fiskerier", og at ;,Torskefiskerier" omfatter bl. a. hval- og sæltran og saltet fisk av andre sorter end torsk. I aargang 1913 var i den nye tabel benyttet samme fremgangsmaate som i Norges Handel ved beregning av mængde og værdi av utfort hermetik (se ovenfor). Det har dog vist sig at praktisk talt al 1) I aargangene for 1914 fandtes utforselstabellerne like "tabelverket"
|
maalfrid_d8af90b98ff26c688d49be59506f99c49e57b9cd_9
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.849
|
for en student å søke om å få et slikt emne innpasset i en spesialisering, f.eks. i lingvistikk, eventuelt i et masterprogram. Det vil i et slikt tilfelle være opp til det aktuelle fagmiljøet å vurdere om emnet kan inngå i en eventuell spesialisering eller MA-program. I lys av det som er kommet fram i saksforelegget anbefaler UUI at emnet Lativisk101 blir opprettet og undervist høsten 2009. Emneplanen oppdateres i tråd med opplysningene i dette saksforelegget.
|
maalfrid_f562a7aadbcbfef4862a30a70e501ea966242527_38
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.741
|
Ayittey, George, , New York, St Martins Griffin, 1999. Blair, D. London, Continuum, 2002. Bratton, Mattes, Gyimah-Boadi, Cambridge, Cambridge University Press, 2005. Catholic Commission for Justice and Peace and Legal Resources Foundation, Breaking the Silence: Building True Peace in Zimbabwe, Harare, 1997. Government of Zimbabwe, , 2009. Makumbe, John, "Bureaucratic Corruption in Zimbabwe: Causes and Magnitude of the Problem", , XIX:3, 1994. Makumbe, J. "Legal and Institutional Inhibitions to Democratisation in Zimbabwe", Unpublished manuscript. Makumbe, J. "Theft by Numbers: ZEC's Role in the 2008 Elections," in Masunungure, E. (ed.) , Weaver, Harare, 2009. Makumbe, J. OSSREA, Addis Ababa, 2009. Makumbe, J. Mw. and D. Compagnon, Harare: UZ Publications, 2000. Makumbe, John Mw. "Is there a civil society in Africa?", Vol. 74 No. 2, April, 1998, pp. 305-317. Makumbe, John, "The Stolen Presidential Election", in Lee, M. C. & Colvard, K. (eds), , Africa Institute of South Africa, Pretoria, 2003. Makumbe, John, "Zimbabwe's Highjacked Election", Vol. 13 No. 4, October 2002, pp. 87-101. Masunungure, E. "A Militarised Election: The 27 June Presidential Run-off," in Masunungure, E. (ed.) , Weaver, Harare, 2009. Melber, H. (ed) Cape Town, Human Sciences Research Council Press, 2003.
|
maalfrid_054aa7bb9bc4dd5ee71338312841825cc67a6b83_7
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.908
|
Det ble vist til at friluftsliv var et av formålene for Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark, og at forvaltningsplanen ikke gir noen føringer for omfanget av oppkjøringen av skiløyper, dette har da vært overlatt til arbeidsutvalgets skjønnsutøvelse og vurdert opp i mot negativ påvirkning på verneformålet og verneverdiene i området som er gjort i.h.h.t. naturmangfoldlovens prinsipper i §§ 8-12. Leder Alf Robert Arvasli foreslo et tillegg på 5 turer. Arbeidsutvalget var enstemmig i leders forslag på å gi 5 tilleggsturer. Med hjemmel i verneforskriften for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. desember 2004 har Arbeidsutvalget fattet følgende tillegg til vedtak i AU-sak 2013/03: Tiltakene som er beskrevet i søknaden er vurdert slik at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon hjemlet i verneforskriftens § 3 pkt. 6.3 bokstav i, , da det ikke strider mot formålet med vernet.
|
maalfrid_d20faf90319acf0d66562fdafaf7b8c09436189d_6
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.175
|
(51) (21) 2002 2413 (22) 2002.05.22 (30) 1999.11.22, SE, 9904193 (86) 2000.11.22 (86) PCT/SE00/02292 (85) 2002.05.22 (24) 2000.11.22 (71) Dick Pettersson, Ture Bergs Torg 1, Plan 8, S-191 47 Sollentuna, SE (72) Dick Pettersson, S-191 47 Sollentuna, SE (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo (54) Oppvarmet vindusvisker (51) (21) 2002 2395 (22) 2002.05.21 (30) 1999.11.25, DE, 19956856 (86) 2000.11.17 (86) PCT/DE00/04079 (85) 2002.05.21 (24) 2000.11.17 (71) Siemens Duewag Schienenfahrzeuge GmbH, Duisburger Strasse 145, D- 47829 Krefeld, DE (72) Christian Schindler, D-41352 Korschenbroich, DE Manfred Bürger, D-33181 Wünnenberg, DE Karl-Eberhard Geyer, D-40591 Düsseldorf, DE Ryszard Zielinski, D-40595 Düsseldorf, DE (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Skinnekjøretøy for personbefordring, særlig for lokaltrafikk (51) (21) 2002 2474 (22) 2002.05.24 (30) Ingen (24) 2002.05.24 (71) SB Produksjon AS, Postboks 73, 6301 Åndalsnes, NO (72) Sven Berg, 6320 Isfjorden, NO (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54) Pontong og system for sammenkobling av pontonger (51) (21) 2002 2485 (22) 2002.05.24 (30) Ingen (24) 2002.05.24 (71) Stein E Rudene, Postboks 148 Røa, 0702 Oslo, NO (72) Stein E Rudene, 0702 Oslo, NO (74) Ingen (54) Propeller til båtdrev (51) (21) 2002 2486 (22) 2002.05.24 (30) Ingen (24) 2002.05.24 (71) Stein E Rudene, Postboks 148 Røa, 0702 Oslo, NO (72) Stein E Rudene, 0702 Oslo, NO (74) Ingen (54) Konsept på bore og lagringsfartøy for olje/gass (51) (21) 2002 2436 (22) 2002.05.23 (30) 1999.11.24, GB, 9927624 (86) 2000.11.24 (86) PCT/GB00/04470 (85) 2002.05.23 (24) 2000.11.24 (71) Coflexip SA, BP 7, F-76580 Le Trait, FR (72) Paul David Clapham, Northallerton, North Yorkshire DL7 955, England, GB (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo (54) Undervannsfartøy (51) (21) 2002 2389 (22) 2002.05.21 (30) 1999.11.24, FI, 992508 (86) 2000.11.22 (86) PCT/FI00/01015 (85) 2002.05.21 (24) 2000.11.22 (71) Suomen Flexible Packaging Ltd, Pl 33, SF-33731 Tammerfors, FI (72) Heikki Uusitalo, SF-15540 Villähde, FI Ari Olkinuora, SF-33480 Ylöjärvi, FI (74) Curo AS, Postboks 38, 7231 Lundamo (54)
|
maalfrid_1d968fd43032b7d0d00a1c814dfa5460ae352e43_444
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Dekker arbeidsgiver arbeidstakers utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning, mottar arbeidstaker ingen fordel, og ytelsen vil ikke være skattepliktig. Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakers navn og samtaletid. Utgifter til faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt. Det er et skattefritt beløp på kr 1 000 for arbeidsgivers dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester). Dette gjelder for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/ MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Det er for eksempel i dag abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester. Bestemmelsen medfører at arbeidstaker som skattlegges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel, se FSFIN § 5-12-21 annet ledd. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer og tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester med mer enn beløpsgrensen, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløpet som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler. Kostnadene ved dekning av fellesfakturerte varer og tjenester skal på den annen side holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige inntektspåslaget etter FSFIN § 5-12-21 første ledd. Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig. Arbeidsgiver er pliktig til å gjennomføre forskuddstrekk, innrapportere og beregne arbeidsgiveravgift av den ansattes skattepliktige fordel. I noen tilfeller vil skattyter ha kostnader til elektronisk kommunikasjon i egen næringsvirksomhet samtidig som vedkommende er lønnstaker og får dekket EK-tjenester fra arbeidsgiver som han blir skattlagt for etter sjablongmetoden. Dette kan f.eks. bestå av at skattyter har mobiltelefon til privat bruk fra arbeidsgiver samtidig som han driver næringsvirksomhet hvor han kostnadsfører bredbåndsabonnement som også benyttes privat. Tilbakeføring for skattyterens egen private bruk av elektronisk kommunikasjon i virksomheten skal da begrenses til differansen mellom kr 4 392 og et eventuelt lavere beløp som er innrapportert fra arbeidsgiver. Dette vil medføre at skattyter heller ikke i disse tilfellene blir skattlagt for et høyere beløp enn sjablongbeløpet i FSFIN § 5-12-21. Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)
|
maalfrid_695c5726c15c3b604a8d8212025cfbf757a882f2_4
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.513
|
Reguleringsplan for Furuberget- Frøbergsberget 506_3a Vest og Øst C 15.06.1994 Jernbane Reguleringsplan for jernbanetrekanten 625 Vest og Øst C 05.10.2005 Jernbane Reguleringsplan for områdene ved Sagveien 584 Vest og Øst C 20.10.2004 Boliger Reguleringsplan for Sagvegen 31 667 Vest og Øst C 25.02.2009 Forretning Reguleringsplan for åkersvika 322 Vest og Øst C 11.12.1991 Kjøreveg Reguleringsplan for åkersvika 322 Vest og Øst C 11.12.1991 Kjøreveg Reguleringsplan/mindre vesentlig endring for furuberget vest 540MVE Vest og Øst C 22.09.2005 Naturvernområde Bebyggelsesplan for Klukstuen, område b1 / b2 B627 Øst C 11.11.2009 Bolig/Garasje/Grøntareal/Parkering Bebyggelsesplan for områdene b3/4, fp1/2 m.m. B511 Øst C 14.06.1995 Konsentrert småhusbebyggelse/parkering Detaljreguleringsplan for fribeten 6, gnr. 4 bnr. 3 med omgivelser 635 Øst C 13.02.2013 Boligbebyggelse Detaljreguleringsplan for Stavsbergvegen 76 75600 ØST C 26.10.2016 Bolig/Forretning/Kontor Detaljreguleringsplan for vold og lund søndre 70100 Øst C 08.02.2012 Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse E6 Kåterud-Arnkvern 74000 Øst C 17.02.2016 Kjøreveg, næring, anlegg- og riggområde Endret reguleringsplan for tomtefeltet Mælumsløkka øst 197 Øst C 19.09.1964 Boliger Haugligjordet - Kjeldstadligjordet 23V Øst C 11.01.1972 Bolig Mindre vesentlig av reguleringsplan for, Vangsvegen fra disen bru til St. Olavsgate 250MVE Øst C 22.09.1981 Boliger Områderegulering for Børstad idrettspark 68600 Øst C 23.06.
|
maalfrid_20e7529fb4b0f03dbbbbc01b2226bd2385a18229_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.548
|
5700 Folketrygdens inntekter - Arbeidsgiveravgift 9 720 437 8 970 606 5309 Tilfeldige inntekter (gruppeliv m,m) Fordringer (legg til linjer og vis på konto) 7 272 920 92 168 Kasse (legg til linjer og vis på konto) 7 0 0 Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank (legg til linjer og vis på konto) 7 0 0 Skyldig skattetrekk 7 -3 533 001 -3 222 661 Skyldige offentlige avgifter (legg til linjer og vis på konto) 7 -48 297 -20 000 Annen gjeld (legg til linjer og vis på konto)
|
maalfrid_fd7011127d19848c90fb7a7bbe0e34b3e2f2dc91_151
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.877
|
(Universitet 4) Internklinikkene ble også fort tema når det var snakk om førstelinjepraksis. Her får studentene praksistrening på egne klinikker ved universitetene, under veiledning av de ansatte. De som uttalte seg var klar på at internklinikkene var viktige å beholde internt (og ikke eksternt i spesialisthelsetjenesten), blant annet begrunnet i at studentene får øvd seg på mildere problematikk, mer lik pasientpopulasjonen man møter i en lavterskel førstelinjetjeneste heller enn i spesialisthelsetjenesten. En av de ansatte ved Universitet 3 uttalte dette om internklinikken: (Universitet 3) I hovedpraksis skal studenten under veiledning få erfaring med å arbeide som psykolog med selvstendige oppgaver, og få erfaring med arbeidsmåter som benyttes innenfor anvendt psykologi og de praktiske og metodiske forutsetningene for disse. Samtidig skal studenten skaffe seg kjennskap til institusjonen og til samarbeidsformer med personale med annen fagutdanning. Studenten skal også få kjennskap til de etiske problemer som oppstår i denne sammenheng, lovgivning og den offentlige administrasjon av området.
|
maalfrid_dee13fdc0cae042a6aff675f18de18a145a0e2df_70
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.883
|
ser at barna kommer på skolen uten å ha gjort lekser, og tolker dette som et mulig tegn på omsorgssvikt, og ingen ser hvor slitne foreldrene er på grunn av fattigdom, språkvansker og boligproblemer. Dette knytter seg inn i diskusjonen om likeverdige tjenester fordi likeverdige tjenester-perspektivet også omfatter samordning og helhet i tjenestetilbudet: "At tjenestene tilpasses mangfoldet i befolkningens behov, har ikke betydning bare for rettssikkerhet, levekår og helse, men også for resultatoppnåelse på andre områder som utdanning og sysselsetting. For å sikre at hver enkelt sektor tar dette ansvaret, må sektorene ha et sterkt eierskap og et tydelig ansvar for utvikling av gode treffsikre tiltak og tjenester, jf. kap. 13.3." (Meld.St.6.2012-2013:132). Flere av informantene beskrev hvordan manglende hjelp til boligsituasjonen hadde ringvirkninger for andre områder av livene deres og de dramatiske konsekvensene dette hadde for dem. Likeverdige tjenester er et overordnet prinsipp i norsk offentlig tjenesteyting. I Meld.St.6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk presiseres dette slik: "Et likeverdig offentlig tjenestetilbud innebærer at alle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten på tjenestene skal være god for alle, og at tjenesten skal søke og avhjelpe behovet den enkelte har" (ibid:133). Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) presiserer videre: "Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper."5 Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven6 pålegger offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og private arbeidsgivere å jobbe for å fremme likestilling og hindre diskriminering i måten de yter tjenester på. I dette prosjektet har vi sett på brukernes opplevelser av møter med det offentlige hjelpeapparatet. Sitatene i dette avsnittet viser at de ikke bare opplever manglende hjelp, men også å bli møtt på avvisende og til dels svært negative måter av offentlig ansatte. Det ligger utenfor rammene for denne rapporten å gå inn i hva som skjer i møtet mellom sårbare innvandrerfamilier og det kommunale hjelpeapparatet når temaet er bolig. Vi har heller ikke gjort systematiske intervjuer med ansatte i tjenestene, og dette legger begrensninger for hva vi kan si om dette. På bakgrunn av hva vi vet fra tidligere forskning om disse temaene kan vi likevel oppsummere noen sentrale poeng. Fafo har i en tidligere studie undersøkt hvilke utfordringer ansatte i barnehager, kvalifiseringsprogrammet og hjemmetjenesten opplever i møte med brukere med innvandrerbakgrunn (Djuve m.fl. 2011). Rapporten finner at tjenesteyterne opplever at det er særlig krevende å legge til rette for brukere som har en kombinasjon av svake norskferdigheter, lite byråkratisk kompetanse og lav sosioøkonomisk status. Dette kommer blant annet av at behovet for hjelp ofte strekker seg langt utover det den enkelte tjeneste har ansvar for og kapasitet til å tilby. Det er en stor utfordring for ansatte ved Nav og boligkontorene at de har begrensede virkemidler for å hjelpe brukerne med bosituasjonen sin. Kommunale boliger er et knapt gode, og ventelistene kan være lange.
|
maalfrid_017ae6055e910a7c8c94d5955658422137f55c12_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.635
|
samsvar med oppgåveteksten som spesifikt bad om ein person frå boka. Også greitt at det stod "a couple of paragraphs", slik at elevar som likar å skrive litt lenger hadde høve til det. I denne oppgåva fekk elevane eit utdrag frå boka "Ship Breaker" der dei skulle finne eksempel på minst to teknikkar som er med på å skape spenning. Fleire av sensorane meinte at det var ein føremon at elevane hadde noko å ta utganspunkt i, slik at det kunne gjere det litt lettare. Likevel skil oppgåva godt da det ikkje er fullgodt svar berre å kome med eksempel. Nokre elevar har og kommentert situasjonar frå utdraget i førebuingsdelen, noko som me meiner må godtakast så lenge teknikkane vert kommentert/grunngjevne. Generelt: Sensorane var stort sett nøgd med oppgåvene Litt frustrasjon blant nokon som tolkar alle kulepunkta som like viktige Litt reaksjon frå nokre som ikkje fann førehandssensuren. Kan denne sendast som epost? Nokre elevar gløymer å skrive på kva oppgåve dei skriv (skriv berre Task 3). Dette må lærarane kunne passe på før dei leverer. Mange elvar hadde skrive denne oppgåva. Sensorane var godt nøgd med bestillinga og kulepunkta, men her må me vere litt rause i forhold til kva elevane tolkar som a Ti år er lenge for ein sekstenåring. Ser også ut til at elevane er vorte flinkare til å følgje bestillinga. Greitt å få presisert at elevane kunne ta utgangspunkt i andre enn seg sjølv. God oppgåve, sa mange. Her var det mange moglegheiter, men me må godta at 15-16 åringar ikkje har vore gjennom store val enno og at det difor kan bli noko trivielt. Likevel, her var det elevar som skreiv om større val som religion, seksuell legning og liknande. Ein del hadde skrive denne. Gjekk stort sett greitt, men når dei legg inn andre sine tankar, er dei på sida av oppgåva. Nokre hadde skrive ei historie. Dette må godtakast så lenge dei ikkje lagar ein heilt ny story.
|
maalfrid_30ae0137785c9b95a9477da868225c10fb0efa0a_31
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.733
|
Klima og miljø Finansdepartementet (2014) og DFØ (2018a) sier ikke eksplisitt hvordan man skal beregne kostnaden av klimagasser. Statens vegvesen (2018) har imidlertid utviklet en egen metode for å prissette forurensing fra kjøretøy. I beregningen inkluderer man klimagassene karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4), men alt regnes om til CO2-enheter. I tillegg beregner man kostnaden av lokale utslipp av nitrogenoksid NOx. Kostnaden av pr. tonn CO2 er hentet fra Klimakur 2020 og omregnet til 2016-kr (Miljøverndepartementet, 2010): - 2015: 250 kr - 2020: 380 kr - 2030: 945 kr Vi er kjent med at kostnaden er oppdatert og endret i siste utgaver av EFFEKT. Kostnaden fra NOx pr. kg er avhengig av hvor mange som puster inn gassen. Derfor er kostnaden differensiert mellom ulike områder: - Oslo, Bergen og Trondheim: 240 2016-kr - Andre større byer: 120 2016-kr - Andre områder 60 2016-kr Det beregnes også kostnad av utslipp som følger av å bruke arealer hvor det ellers ville vært skog. Verdien av arbeidskraft og tid Finansdepartementet (2014) har tydelige anbefalinger til verdsetting av enkeltpersoners tid. Arbeidstid verdsettes med brutto reallønnskostnader, og fritid verdsettes med netto reallønn. Samtidig åpner Finansdepartementet for avvik fra anbefalingene dersom det finnes betalingsvillighetsundersøkelser som verdsetter fritid, eller om «det foreligger god informasjon om tidsverdiene til personene som berøres av tiltaket». Statens vegvesen (2018) har valgt å avvike fra Finansdepartementets todeling av tidsverdi. I stedet bruker Vegvesenet en detaljert modell for å verdsette kostnaden av reisetid, som også kan beskrives som verdien av spart reisetid. Reisetid verdsettes med 36 ulike satser, avhengig av reisetid, reiselengde, reisehensikt, transportmiddel, og reisetidselement for kollektivtransport (reisen til stasjonen, ventetid, ombordtid).
|
maalfrid_694ff8eb64c193b39506603e647a6a49b02a5731_76
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Jeg har allerede nevnt jeg ser bort fra enkelte setningstyper når jeg sier at finitte setninger i norsk må ha et synlig subjekt: imperativsetninger, relativsetninger og setninger hvor predikatet er koordinert med et annet predikat (se 4.1). Det finnes imidlertid også andre unntak som ikke er like systematiske og som krever en diskusjon. Her tenker jeg på setninger hvor subjektet utelates i talespråk og i skriftlige tekster med muntlig preg, såkalte , noe som har vært undersøkt systematisk av Stjernholm (2008). Subjektsellipser forekommer både ved referensielle og ikke-referensielle subjekter. Her er to av Stjernholms eksempler (2008:38,58), subjektsellipser er markert med: (53) B: har du vært i Tyrkia før? A: nei B: da må du dra dit A: ja (latter) ## (…) (54) A: hva skal du i helgen da? B: Beito # kjedelig A: på hytta? B: å ja # (latter) # (…) er ikke noe snø der nå? Min oppgave bygger på en forutsetning om at norsk er et språk med subjektskrav, og dersom det viser seg at dette ikke er noen rimelig påstand, blir problemstillingen ikke meningsfull. Spørsmålet er så om eksempler som (53)–(54) gjør at grunnlaget for å regne med subjektskravet faller bort. Platzack (1998:104–106) beskriver det tilsvarende fenomenet i svensk som . betyr Spes-CP, og fundamentellipse innebærer at denne posisjonen står (tilsynelatende) tom. Fenomenet forekommer ifølge Platzack "i dagböcker, brev och svar på frågor" (Platzack, 1998:98,104). Platzack mener at det i disse tilfellene er som står i Spes-CP, selv om ellers ikke finnes i svensk. Han argumenterer for dette blant annet ved å vise til spesielle egenskaper ved Spes-CP – vi kan altså forstå ellipsene som unntak betinget av en posisjon. 86 Slik jeg forstår Platzack, har Spes-CP en spesiell informasjonsstrukturell stilling. Platzack ser ut til å mene at ikke kan identifiseres i andre posisjoner.
|
maalfrid_50cf6b4c5007e9d3e79a0891d3d875595ba400f1_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.874
|
1 Innledning Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Forsvarsbygg pålegg om å utrede løsninger for håndtering av flyavisingskjemikalier på dagens område for flyavising (AWACS-plattform) på Ørland flystasjon. Flystasjonen ligger i Ørland kommune ved inngangen til Trondheimsfjorden (Figur 1). Forsvarsbygg har søkt om endret tillatelse for bruk av bane- og flyavisingskjemikalier i mars 2018, men søknaden er ikke godkjent av Fylkesmannen per dags dato. Som et ledd i søknaden har Fylkesmannen gitt pålegg om undersøkelser ved Ørland flystasjon og avisingsplattformen. Et av mulig krav er å pålegge Forsvarsbygg å lede oppsamlet flyavisingsvæske bort fra dagens resipient (Meldalskanalen/Grandefjæra). COWI er engasjert av Forsvarsbygg for å gjennomføre utredningen. Det er sett på flere ulike alternativer for bortledning av glykolholdig overvann. Utredningen vil være et supplement til søknaden til Forsvarsbygg for å gi Fylkesmannen tilstrekkelig informasjon til å kunne behandle saken.
|
maalfrid_e6c55e1ba5225aaafbf4cc8a0abec4ce93feb5cc_7
|
maalfrid_helfo
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Enkelte av de kontrollerte legene forklarte høy eller økende bruk av takst 615 med større krav til fastleger både fra myndigheter og pasienter, og at de tok i mot pasienter som ikke var syke nok til å bli behandlet ved DPS. Flere viste også til krevende pasientliste som forklaring på sin takstbruk, eller at de hadde praksis i et område i landet med mange sosiale utfordringer, rus og psykiatri. I tillegg vektla flere at de hadde en spesiell kompetanse, erfaring, interesse og et renomé som tiltrekker seg flere pasienter med psykiske lidelser. Det kom fram at mange av legene ikke hadde tatt seg tid til å skrive ned alle relevante og nødvendige opplysninger om helsehjelpen i pasientjournalen. Enkelte forklarte også at de av hensyn til pasientene ikke nedtegnet detaljer i journalen, også etter pasientenes eget ønske. Enkelte stilte også spørsmål ved Helfos krav til dokumentasjon av indikasjon, innhold og effekt av behandlingen i journalen, brukt for å vurdere om rettmessigheten av refusjonskrav i kontrollsammenheng. Til tross for Helfos retningslinjer om at klokkeslett på regningen skal tilsvare oppstart av konsultasjonen, uttalte flere at vi ikke burde se på klokkeslett på innsendte regninger i våre kontroller, siden det kan være ulike årsaker til at disse ikke er korrekte. Det ble avdekket mangelfull dokumentasjon av taksten i alle ni kontrollene. I alle sakene manglet de innsendte journalnotatene etter vår vurdering gjennomgående opplysninger som dokumenterte samtaleterapi. I flere tilfeller fremgikk det at pasienten har en psykisk lidelse og bruker relevante medikamenter, som kunne tilsi at det foreligger indikasjon for terapi. Likevel var ikke selve samtaleterapien dokumentert. Ofte fremgikk kun stikkord eller fraser som «støttesamtale», «samtale om situasjonen», «lang samtale, råd» uten at det fremgikk hva som var innholdet i eller effekten av samtalen. Vi innhentet kronologiske journalnotat på enkeltpasienter for å se om manglende journalføring i ett notat kunne oppveies ved å se det i sammenheng med tidligere notater. Også i disse tilfellene vurderte vi at dokumentasjonen gjennomgående manglet opplysninger om samtaleterapi. I mange saker så vi også at det ved flere tilfeller var somatiske lidelser som var hovedfokuset i konsultasjonen, og dette ble også understøttet ved diagnosen på regningen. I tillegg var det i mange saker for liten tid til å gjennomføre samtaleterapi med minimum 15 minutters varighet. En tidsbruddanalyse der vi målte antall minutter på en regning opp mot neste regning, viste stor andel tidsbrudd i de fleste sakene (mellom 28 og 68 %). En gjennomgang av hele dager viste også at mange hadde for liten eller svært knapp tid til å gjennomføre alle aktiviteter de hadde sendt refusjonskrav for. Funnene i disse sakene var i hovedsak de samme som Helfo kontroll har gjort i tidligere kontroller.
|
maalfrid_c515beaf85c7fd6941858c6d822235b031e47912_168
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
en
|
0.943
|
Simulation of polymer mechanical degradation in radial well geometry 3 An example of the match that was obtained between model and experiment is shown in figure 1. One of the successes of the model was that it was possible to match experimental data from different labs with mostly the same input. Some differences had to be introduced when matching the low salinity dataset reported by Howe et al. (2015). However, at fixed ionic composition, the impact of varying permeability, molecular weight, and flooding rate was well captured using a single set of parameters. Resistance factors versus flow rate for four different polymer experiments. The RF factors were calculated for two successive (serial) cores, each of length 7cm. The scatter points are values obtained experimentally, and the dashed lines are calculated from simulated pressure drops. Note that for the experiments shown here, 4 different HPAM polymers were used, with reported molecular weights varying from Mw 5MDa to Mw 20MDa. There were also some variation in rock permeability (and porosity) among the experiments. The model is fairly comprehensive, and we will only give a brief review of the main aspects here. The model includes a description of the effective aqueous phase viscosity,, that can be both shear thinning and shear thickening, depending on the flow conditions. Each of these flow regimes is governed by the product of a characteristic time scale and the insitu, apparent shear rate in porous media. In the apparent viscosity model, the shear thinning viscosity is computed from the Carreau-Yasuda equation (Bird et al., 1977), using as input a polymer characteristic relaxation time1, which is calculated from properties of the solution. Similarly, the effects of shear thickening are related to a time scale2, and is made a function of both the rock and the fluid properties. More equations are presented in the Appendix, but for all the details we refer to (Lohne et al., 2017). For one-phase flow, the in-situ shear rate is computed as ˙ 4cu 8k1IPV0 Rk (2) where u is the Darcy velocity of the water phase, Rk is a permeability reduction factor, and IPV0 represents polymer inaccessible pore volume due to the large molecular size of the polymer macromolecule in solution. Expression (2) is a standard way of defining the shear rate in a porous medium, and the parameterc is a tuning parameter used to correlate the in-situ and bulk rheology curves (Cannella et al., 1988; Wreath et al., 1990; Fletcher et al., 1991). 2.1 Polymer degradation model In principle, a polymer solution should be described by a distribution of components with varying molecular weight, reflecting the polydispersivity of the sample. In practice, this is very difficult.
|
maalfrid_f562aa39d98c0435c357c8423ce9b3fbd4f36433_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
sv
|
0.397
|
0 1 2 3 4 5 6 7 9 8 10 10. Brasil 9. Nederland 8. Frankrike 7. Noreg 6. Sverige 5. Canada 4. Tyskland 3. Japan 2. Storbritannia 1. USA 10. Brasil 9. Nederland 8. Frankrike 7. Noreg 6. Sverige 5. Canada 4. Tyskland 3. Japan 2. Storbritannia 1.
|
maalfrid_41b404ed10de4b7e7f716904eb8c8a24fdedf780_272
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
zh
|
0.098
|
Samlede Udgifter. Ialt. 445 354 559 755 433 I 427 I 456 I 483 665 I 614 I 681 I 924 9 611 9 374 8 946 9 886 3 394 3 343 3 374 3 343 3 513 94.3 86.8 78.1 74.9 103.6 105.6 94.3 88.1 88.7 83.5 88.5 79.0 73.1 1.26 1.32 1.24 1.25 1.67 1.71 1 .74 1 .75 0.92 o.88 o.88 0.89 0.90 1.08 1 .04 2.55 2.39 103.1 94.5 97.2 87.5 82.1 81.0 76.3 67.8 65.8 61.8 95.5 97.5 99.3 96.4 9 1 .7 94.2 53. 1 49 76.3 729 73.1 69.9 65.9 Jernbaner 8 8 8-89. 4 1 43 44 45 46 1_ 47 I 48 i 49 5 I 5 1 52 (Forskjel mellem Indtægt og Udgift). Kr. pCt. Kroner. Ialt. Forrenrt:i ter den bg4 i Banen nedlagte Kapital. pCt. Af Overskiidet har været anvendt til Kroner. .E0 Dividende. Ialt. 685 674 653 563 637 439 6o8 326 672 239 5 356 300 5 275 862 5 324 5 275 278 5 544 070 3 445 6 141 8 962 14 862 18 741 78 964 579 31 842 36 138 84 811 419 34 476 23 143 89 664 69 993 28 533 56 267 28 181 1 37 355 219 382 61 964 80374 118 577 141 190 18o 231 5 439 757 783 627 4 34 237 18 791 14 8o1 605 786 675 657 68o 642 743 655 903 149 667 368 I 965 732 I 960 998 866 286 0. o.o8 34 0.19 0.15 6.04 6.8o 6. 1 .53 1.52 1 .77 2.23 455!3 4- 47 544 37 840 31250 617 663 684 227 767 499 ÷ 774 408 729 642 187 742 186 189 189 961 182 164 '39397 232 774 299 293 423 04 1 Loo 466 138 136 749 7830 5 1 37 317 43 027 76 503 93 249 108 591 278 131 278 131 295 498 302 738 514 248 539 897 573 753 318 0.50 o. e) 5.5o « 5.50 « 5.5o « 5.50 • 6. 8 909 9 936 lo om 10 936 13 281 243 I 438 817 4- 3 575 "÷" 4 498 467 9 704 6 591 -i--106292 - 66 563 83 272 - 6 909 44 765 189 37 66o 28 419 33 830 '335' c) 4 897 c) 535 I 318 --i-- #5 o8o c) 24 3 1 7 35 077 74 937 75 232 105 390 167 435 54 438 114 849 108 392 44 1 649 932 ! d 488 340 48 488 486 488 779 570 375 d)
|
maalfrid_78de8c91a991c18d03472ade8a30d6601e35f137_41
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.659
|
d. 28 Fanger har udholdt Vand- #og Brodstraf fra 2 1 .- 2 5 I) a e. Vundet eller tabt Kg. Vundet - eller tabt Kg. Vundet eller tabt Kg. Vundet eller tabt Kg. Vundet , eller tabt Kg. 2.3 1.2 2.5 0.8 + 0.8 0.2 0.8 2.5 1.0 1.3 0.1 3.7 1.6 3.0 2.2 1.9 0.8+ 0.6 1.0 0.8+ 0.7 4.0 0.7 1.8 0.6 1.9 1.3 1.4 28 3 har tiltaget i Vægt med 0.8 Kg. 2 har aftaget i Vægt fra 0.1 til 0.4 Kg. 6- -9.5-0.9- 6 - 1.0 - 1.4 - 4 - 1.5 - #1.9 - 2 - med 2.3 Kg. 2 - - 2.5 - 1 - 3.o - 1 - - 3.7 - C. 2 Fanger har udholdt Vand- #og Brodstraf fra '2 6-30 -30 Dage Af disse har den ene hverken vundet eller aftaget. Den anden har aftaget i Vægt med 0.6 Kg. Kvinder. a. 35 Fanger har udholdt Vandog BrOdstraf fra 6-10 Dage. 0.2+ 0.5 4 har tiltaget i Vægt med 0.1 og 0.2, 0.2 og 0 5 Kg. 3 har hverken vundet eller aftaget i Vægt. 11 har aftaget i Vægt fra 0.1 Kg. til 0.4 Kg. 12- 0.5 - 0.9 - Vundet eller tabt Kg. Vundet eller tabt Kg. Vundet eller tabt Kg. 1.3 1.0 0.0 0.5 0.2 1.2 0.0 0.1 • 0.5 1.1 0.5+ 0.4 0.7 1.5 0.1. 0.1-F 1.2 0.0 0.5 0.3 0.1 1.5 0.3 0.7 Vuiidet eller tabt Kg. Vundet eller tabt Kg. 0.5 0.3 0.7 0.5 0.6 0.1 0.7 0.3 0.6 0.2+ 0.
|
maalfrid_2d50aefddbe9a012221d9a483b75cce12b00e44f_23
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.981
|
within Egypt. Inside Story welcomed a debate by Eric Goldstein, deputy director of Human Rights Watch's Middle East and North Africa division, Nader Omran, a representative of the Freedom and Justice Party (the political wing of Egypt's Muslim Brotherhood), and Lilia Weslaty, a journalist. AJE's Jane Dutton queried Omran about the prosecution of the journalists in Egypt. He responded that the speech subject to prosecution was that which spread lies and threats about the president, not regular expression. He said that Egypt was trying to establish the rule of law. Goldstein noted that the situation had indeed improved in Egypt but that the laws remained the same as under Mubarak, hence people could still be subject to prison terms for speech. Goldstein called for reform of the law and the removal of prison terms. Omran stated that that would indeed happen, however, he explained that they were in a transition period and had to wait for the election of a new parliament in order to pass new legislation. Meanwhile, he noted that the judiciary remained the same as under Mubarak and that the executive could not interfere with the judiciary, which was interpreting the law in the same manner as before. The separation of powers was indicated as being an essential element of the rule of law, but in this case the delays in reform form both the legislative and judicial branches underscored the vulnerability of freedom of expression during the period of transition. In comparison, Weslaty declared that there was no independence of the judiciary in Tunisia; rather, the executive power dominated the judiciary. There was no "état de droit" and blasphemy laws were being used to repress journalists and artists. Goldstein confirmed that the criminal code was indeed being applied to prosecute journalists. Furthermore, returning to Egypt, he stated that the heads of the media were being replaced by those who were loyal to the executive, hence, there was no independent media. The entire discussion centered on the structural elements necessary for protection of freedom of expression – new legislation protecting journalists and artists against prosecution, as well as reform of the judiciary and media. Ironically, during regime change, most attention is given to shifts in the executive and legislative branches; little attention is given to the judiciary. The AJE report demonstrates how the judiciary is an essential element in democratic transition and protection of freedom of expression, meriting greater consideration. AJE also relies on NGO reports as sources for stories on freedom of expression, and many of these address the negative impact of security and counter-terrorist policies.
|
wikipedia_download_nbo_Oxwich Castle_214898
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.865
|
'''Oxwich Castle''' er walisisk festning fra middelalderen som ligger på skogsbelagte odden med utsyn over Oxwichbukta sør for Gowerhalvøya i Wales. Selv om festningen ligger på det samme stedet som en tidligere befestning er dette mer et slott enn festning ved å være et storstilt landgods i Tudorstil med borggård. Som et produkt av de fredfylte 1500-tallet ble Oxwich bygget av sir Rice Mansel for å gi luksuriøs bekvemmelighet og bosted. Han ga den etterligning av en militær porthvelving komplett med familiens våpenskjold. Hans arbeid var begrenset til den sørlige blokken og var fullført mellom 1520-tallet og tiåret etter. Ved Mansels død overtok hans sønn Edward Mansel eiendommen og mellom 1560 og 1580 skapte han en langt mer storstilt fleretasjes bygning som inneholdt en imponerende herresete og en elegant langhall i fasjonabel elisabethansk arkitektur. Tårnet på seks etasjer i sørøst som fortsatt står var antagelig for boliger av familien og tjenerne. Etter familien flyttet ut på 1630-tallet forfalt slottet og den sørlige blokken ble benyttet som et våningshus. Bygningen er i dag bevart av Cadw (walisisk etat med ansvar for fortidsminner).
|
maalfrid_72f0d3b6b526c999df34682a8ffd4b1f6cc55ed5_88
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.696
|
Utfylling i Veslefjorden i Strondafjorden er vist på kommuneplanens arealdel. Planen legger opp til utfyllinger i flere områder fra utløpet av Neselve og østover, samt en utfylling videre østover med ny strandlinje. Deler av Fagernes sentrum, samt gangvegen fra sør ligger i dag på fylling, og en ytterligere utfylling kan gi en bedre landskapsmessig tilpassing, og en finere linjeføring på strandlinjen enn i dag. Det skal innhentes informasjon om det finnes sosiale og fysiske forhold som kan komme i konflikt med de ulike alternativene. Ved valg av trase skal det tas hensyn til en eventuell konflikt med disse temaene. Innenfor studieområdet er det et større sentrumsområde i Fagernes med viktige nærmiljøfunksjoner og med relativt gode muligheter for friluftsliv i nærområdet. Utenfor Fagernes sentrum er det mindre bygder og spredt bebyggelse med unntak av Ulnes og Røn som begge har visse sentrums- og nærmiljøfunksjoner. De største friluftsområdene er knyttet til vassdragene med Strondafjorden og Slidrefjorden som de viktigste. Og Rebneskogen hvor det blant annet utøves jakt.
|
maalfrid_7b70ea75e2be40a8bbafa9d1fcbd634a1cfef8c5_74
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.728
|
tørkeanordninger og annet inventar til et militært telt oppført før 1827. I fredningen er dette nevnt som stabbur. Både boligen og restene etter teltet er vedtaksfredet etter kulturminnelovens § 15. I prestegårdshagen mellom våningshuset og vegen til Kråkstad kirke står det en bautastein av granitt fra jernalder med innrisset kors. På Prestegårdshavna ligger et gravfelt fra jernalder bestående av 10 rundhauger. Kråkstad prestegård. Østre Glenne har godt bevarte bygninger fra slutten av 1800-tallet. Her er også en fin allé. Nær tunet er det gravfelt fra jernalder. De fleste av gårdene innenfor kulturmiljøet har SEFRAK-registrerte bygninger. SEFRAK-registeret viser at bolighuset på Store Gryteland og forpakterboligen på Kråkstad er oppført på 1700-tallet, en del bygninger er oppført før 1850, mens det meste av gjenstående eldre gårdsbebyggelse er oppført i siste halvdel av 1800- tallet. Østre Glenne.
|
maalfrid_8a7f5f9460ded332bfbd95e88302f0269af1ee6a_2
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.508
|
Til § 36 Rapportering av skade på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer ...................................... 21 Til § 37 Program for og opplysninger om bore- og brønnaktiviteter ............................................................... 21 Til § 38 Rapportering av bore- og brønnaktiviteter .......................................................................................... 22 Til § 39 Brønnprogram ved arbeidskonflikt ..................................................................................................... 22 Til § 40 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner ..................................................... 22 Til § 41 Offentlig tilgjengelige opplysninger om oseanografi, meteorologi, jordskjelv og fullskalamålinger 22 Til § 42 Oppbevaring av materiale og opplysninger ........................................................................................ 22 Til § 43 Tilsyn, vedtak, straff mv. .................................................................................................................... 23 Til § 44 Ikrafttredelse .......................................................................................................................................
|
wikipedia_download_nbo_Sønnå H kraftverk_372700
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.919
|
'''Sønnå H kraftverk''' er et vannkraftverk i Søndenåhamn i Sauda kommune i Rogaland. Kraftverket står i samme stasjon som Sønnå L kraftverk. Det sto ferdig i 2008, og erstatter de gamle Sauda I og Sauda III. Kraftverket har fallhøyde 550 meter fra Dalvatn. Det har to francisturbiner på tilsammen 212 MW. Årsproduksjon 1015 GWh.
|
maalfrid_3069ef80ddebd145c6668ede5f0564888426a482_42
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.849
|
I henhold til avtalen om utlevering av data av 3. juli 2007 har ikke SSB tilgang til diagnoseopplysninger til statistisk bruk. Argumentasjonen bak dette utgangspunktet er velferdsforvaltningsloven § 7 tredje ledd som ikke åpner for at det dispenseres fra taushetsplikten overfor offentlige myndigheter når det gjelder opplysninger om helseforhold. I sin tolkning av denne bestemmelsen legger NAV til grunn at det kun omfatter diagnoseopplysninger. Som beskrevet overfor kan det stilles store spørsmål ved om velferdsforvaltningsloven § 7 tredje ledd overhodet er relevant for SSB tilgang til data fra NAV. Videre kan det pekes på at NAV legger en svært snever tolkning av begrepet "helseforhold" til grunn når de kun tolker dette til å omfatte diagnoseopplysninger. Eksempelvis legger Datatilsynet til grunn at opplysninger om mottak av uførepensjon er en helseopplysninger. Dette er informasjon som SSB har tilgang til fra NAV i dag, og som rettmessig ingen har stilt spørsmål ved om SSB har adgang til å bruke i statistikkproduksjon. Det spesielle med diagnoseopplysninger er imidlertid at de er avgitt av helsepersonell, og at dette er opplysningene som blant annet er regulert av helsepersonelloven (lov-1999-07-02 nr. 64). Denne loven har strenge taushetspliktsbestemmelser, og loven tillater ikke at det dispenseres fra denne taushetsplikten til statistisk bruk av opplysningene. Loven åpner imidlertid opp for dispensasjon fra taushetsplikten til forskningsformål. NAV har i henhold til folketrygdloven og helsepersonelloven vid adgang til å innhente informasjon fra helsepersonell i forbindelse med behandlingen av enkeltpersoners trygderettigheter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt de strenge taushetspliktsbestemmelsene etter helsepersonelloven "følger med" opplysningene over til NAV, eller om det fullt og helt er NAVs eget regelverk som gjelder for slike opplysninger når de er innhentet i behandlingen av trygdespørsmål. Svaret på dette spørsmålet er noe usikkert. Det generelle utgangspunktet vil måtte være at dersom en etat har tilgang til opplysninger fra helsepersonell (noe NAV utvilsomt har), så reguleres den videre behandling av dataene i henhold til etatens eget regelverk. Dette innebærer at det "kun" er velferdsforvaltningslovens taushetspliktsregler som gjelder, og at denne type data ikke skal behandles på annen måte enn annen informasjon fra NAV i forhold til spørsmålet om SSBs tilgang til å utnytte informasjonen i en statistisk sammenheng. Det er imidlertid også argumenter som trekker i den retning at diagnoseopplysninger ikke uten videre skal kunne utleveres fra NAV til SSB. Det er på det rene at SSB ikke kunne innhentet disse opplysningene direkte fra leger eller annet helsepersonell, jf. taushetsplikten i helsepersonelloven § 23, og det kan da synes merkelig at de samme opplysningene skal kunne være tilgjengelig for statistisk bruk i en annen institusjon. Videre forutsetter helsepersonelloven § 23 at slike opplysninger ikke skal meddeles videre uten at det foreligger klar hjemmel i lov. I den grad det finnes slik hjemmel, er adgangen til å bruke opplysningene begrenset til formålet med hjemmelsbestemmelsen. For NAVs vedkommende er tilgangen først og fremst begrunnet i behovet for informasjon i forbindelse med behandling og kontroll av krav etter folketrygden. Statistikk er ikke et klart formål bak den hjemmelen NAV er gitt for å kunne innhente denne type informasjon. På den annen side er det i norsk rett en sterk formodning (presumsjon) om at statistisk bruk av informasjon sjelden vil kunne sies å være i strid med formålet bak informasjonsinnhentingen. Det er derfor utvilsomt at også NAV selv vil kunne bruke informasjonen til å lage statistikk, og i den grad NAV ser egeninteresse i at statistikken lages kan det argumenteres for at utlevering til SSB ikke er i strid med intensjonen bak NAVs tilgang til dataene. Så vidt prosjektet er kjent med har det så langt ikke vært aktuelt å bruke diagnoseopplysninger fra NAV i en konkret statistikkproduksjon. Problemstillingen knyttet til vår tilgang til slike data fra NAV har følgelig aldri vært satt på spissen. Siden det muligens vil kunne bli aktuelt for SSB å lage ny statistikk over yrkessykdommer og arbeidsulykker som også bør inneholde diagnoseopplysninger, bør spørsmålet om SSBs tilgang til slike opplysninger tas opp med NAV for felles vurdering og drøfting. Dersom NAV ser verdien av slik ny statistikk, men er av den oppfatning at diagnoseopplysninger ikke kan utleveres til SSB, er en mulig løsning at det etableres en databehandleravtale mellom SSB og NAV som gir SSB tilgang til diagnoseopplysningene for statistisk bruk.
|
maalfrid_4527504e2771b76c36acd22885ec8ca6f7ec7294_44
|
maalfrid_kjonnsforskning
| 2,021
|
no
|
0.899
|
reiser flere etiske, psykologiske og sosiale problemstillinger om menneske-maskin-relasjoner. Gjennom et psykologisk eksperiment undersøker Nordmo et al. kjønnsforskjeller i deltakernes holdninger til to typer roboter: Roboter som bare kan utføre seksuelle handlinger og roboter som bare kan være platoniske kjærlighetsroboter (Nordmo et al. 2020: 1). Utvalget besto av 164 kvinner og 114 menn. Eksperimentet gikk ut på at deltagerne fikk se en illustrasjon med tekst og bilde som presenterte mulighetene for å utvikle enten en fysisk sexrobot eller en ikke-fysisk platonisk kjærlighetsrobot i år 2035. Den ene halvdelen av utvalget ble presentert for en tekst som beskrev mulighetene for å utvikle en sexrobot, mens den andre halvdelen ble presentert en platonisk robot. Begge tekstene ble illustrert med et bilde. Sexroboten ble presentert med et bilde av en mannslignende og en kvinnelignende seksualisert robot. Fordi den platoniske roboten var ikke-fysisk, men en digital samtalepartner, var illustrasjonen av den platoniske roboten i form av et bilde av ørepropper. Det ble gjort klart at sexrobotene kun var ment for seksuelt bruk, mens kjærlighetsrobotene ikke kunne stimulere seksuelt, men utforme meningsfylte romantiske eller vennskapelige relasjoner med et menneske (Nordmo et al. 2020: 4). Nordmo et al. finner at både kvinner og menn i utvalget mente utviklingen av både platoniske og seksuelle roboter var realistisk. Generelt var holdningene til robotene negative, uavhengig av kjønn og type robot. Likevel var kvinner mer skeptiske til roboter, og spesielt sexroboter, enn menn. Kvinner ville også føle større grad av sjalusi om partneren deres anskaffet sexrobot framfor en platonisk kjærlighetsrobot (Nordmo et al. 2020: 8). I dette kapitlet har vi sett nærmere på norsk forskning om bruk av kunstig intelligens i uformelle og hverdagslige sammenhenger med et kjønns- og likestillingsperspektiv. Forskningen viser at befolkningens kjennskap og holdninger til algoritmer er påvirket av demografiske variabler som kjønn, alder, utdanning og bosted. Det store flertallet har liten eller ingen kjennskap til algoritmer, og aller minst kjennskap har eldre kvinner med lav utdanning. Innenfor medievitenskapen har forskere utforsket algoritmers påvirkning på digitale medier, og hvordan de kan påvirke musikkmangfold og kjønnsrepresentasjon. Forskningen tematiserer også seksualitet og seksuelle tilnærmelser i digitale spill og holdninger til trakassering og kjønn i spillmiljø, og viser hvordan seksuell trakassering ser ut til å begrense spillernes kjønnsfrihet og hvordan ulike stereotypier i spill assosierer det «kvinnelige» med noe negativt. Forskningen belyser også kjønnsforskjeller når det gjelder holdninger til seksuell og platonisk intimitet mellom mennesker og roboter.
|
maalfrid_0eb6a421969321c456a5520c0b374ddfc0a9ca25_47
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.75
|
Dette antyder at de to bedriftene kunne kommet bedre ut ved å sette en pris til kundene. To prispåslag er rett og slett ett prispåslag for mye. Følgelig er det både i bedriftenes og kundenes interesse at det skjer en vertikal koordinering i denne kjeden. Den vertikale koordineringen kan skje på en rekke måter, nærmere bestemt ved å introdusere ulike former for vertikale restriksjoner. En mulighet er at innholdsprodusenten tilbyr en to-delt tariff, der den setter en lav pris per enhet og samtidig forlanger et fastledd. Da vil distributøren oppmuntres til å sette en lavere pris til sluttkundene. En annen mulighet er at innholdsprodusenten setter en maksimal bindende videresalgspris og dermed direkte dikterer hvilken pris sluttbrukerne betaler. I yttertilfellet kan koordineringen skje ved at de to aktørene opptrer som en enhet, for eksempel som følge av en fusjon mellom innholdsprodusenten og distributøren. I så fall fører det til økt eierkonsentrasjon, dog ikke økt markedsmakt i betydningen av at en aktør får en økt andel av markedet overfor sluttbrukeren. Foregående eksempel illustrerer at det er et koordineringsproblem innen en vertikal kjede hva angår prising. Dette kan imidlertid også gjelde for en rekke andre beslutninger som tas innen den vertikale kjeden. For eksempel kan det enkelt vises at dersom distributøren yter service til sluttbruker, kan denne servicen bli mindre omfattende enn det industrien totalt sett og kunden har interesse av. I teorien kan koordineringen løses med å innføre vertikale restriksjoner, for eksempel en todelt tariff som nevnt over. Men i de mer kompliserte tilfellene, der det for eksempel er tale om store investeringer, er det ikke nødvendigvis mulig å løse problemet med en slik vertikal restriksjon. Tenk for eksempel på tilfellet der en innholdsprodusent står overfor beslutningen å foreta en ugjenkallelig investering i utviklingen av et produkt som er skreddersydd til denne ene distributørens produktportefølje. Den vil imidlertid være tilbakeholdende med å foreta en slik investering, da den frykter at distributøren på et fremtidig tidspunkt kan opptre opportunistisk ved plutselig – i strid med hva den lovet – å slutte å kjøpe fra denne innholdsprodusenten. Det grunnleggende problemet er at den som tar beslutningen over investering i kvalitet ikke fullt ut har råderett over gevinstene en kan høste som følge av økt kvalitet. I den type tilfeller vil den mest naturlige måten å løse koordineringsproblemet på være vertikal integrasjon. Da blir de to aktørene innlemmet i en og samme enhet, og innholdsprodusenten vil ikke lenger frykte den type opportunistisk adferd i fremtiden. 48 I vårt talleksempel nevnt i foregående fotnote er det enkelt. Hvis det ikke er noen usikkerhet om etterspørselen, kan innholdsprodusenten tilby varen til distributøren til en pris lik sin egen grensekostnad, som i dette tilfellet er = 0. Gitt en slik innkjøpspris, er det rasjonelt for distributøren å sette = 5. det gir en total profitt på distributørens hånd lik 25, som kan kapres av innholdsprodusenten ved å sette en fast avgift lik 25. 49 Det finnes også en rekke andre former for såkalte vertikale restriksjoner. For en drøfting av disse, se for eksempel Rey og Verge (2008).
|
maalfrid_82b469f63d368a0b538b4f0600d282342860562d_643
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.881
|
§ 8-2. Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk i registrert virksomhet 614 Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 En fellesanskaffelse kan på visse vilkår falle inn under ubetydelighetsregelen i merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje eller fjerde ledd, se nærmere omtale i . Finansdepartementets uttalelse om at oppføringskostnader som kan henføres direkte til de forskjellige deler av et bygg ikke kan anses som anskaffet til bruk under ett (Av 19/81 av 29. juni 1981), gjelder ikke for fyringsolje til bruk i felles fyringsanlegg, selv om varmen fra anlegget går til eksklusiv oppvarming av de respektive deler av bygget, eller for vann i felles røranlegg hvis det ikke betales etter faktisk forbruk i hver del. Slike utgifter anses til bruk i virksomheten under ett, jf. departementets brev datert 12. desember 1983. Som det framgår nedenfor under overskriften «Særskilt om oppføring og vedlikehold av bygg til eksklusiv bruk hhv. innenfor og utenfor registrert virksomhet», er imidlertid § 8-2-1 ikke direkte anvendelig for anskaffelser til bruk under ett for oppføring av et bygg når arealene er til eksklusiv bruk i de respektive virksomheter. Finansdepartementet har uttalt at også byggekostnadene for slike bygg må kunne fordeles etter prinsippet i § 8-2-1. Forutsetningen for dette er at fordelingen av byggekostnadene i rimelig grad gjenspeiler bruken av arealet. Borgarting lagmannsretts dom av 27. april 2005 (KS Grand AS) Saken er også omtalt ovenfor under . I dette tilfellet forelå det forholdsvis detaljerte bestillingslister for de ulike arealene, og man hadde således klare holdepunkter for den faktiske bruken av arealene. Avviket mellom en fordeling etter faktisk bruk og en omsetningsbasert fordeling gikk i dette tilfellet utover den skjønnsmarginen den avgiftspliktige kan innrømmes. Borgarting lagmannsretts dom av 4. november 2002 (Storslett Hotell Eiendom KS) Saken gjaldt gyldigheten av klagenemndas vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående avgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig og ikkeavgiftspliktig virksomhet fra tiden før hotellovernatting ble avgiftspliktig. Fellesanskaffelsene omfattet blant annet grunnarbeider, herunder opparbeidelse av parkeringsplass, sprinkleranlegg, tilknytningsavgift for vann og kloakk og brannvarslingsanlegg. Etter statens oppfatning, skulle inngående avgift iht. mval. § 21 (nå § 8-1), jf. forskrift nr. 18 § 1 (nå mval. § 8-2 første ledd) og prinsippet i § 2 (nå FMVA § 8-2-1), fordeles på grunnlag av hvor stor del av hotellets arealer som ble benyttet hhv. i de respektive delene av virksomheten. Saksøker derimot, mente at bruken innenfor avgiftspliktig virksomhet var mer intensiv enn utenfor og anførte følgelig at en fordeling etter omsetning ga et riktigere resultat enn en fordeling etter areal. Retten la til grunn at den strengt korrekte fordelingen av inngående avgift lå et sted mellom saksøkers skjønn og det avgiftsmyndighetene hadde akseptert. Lagmannsretten fant imidlertid at det skjønn som saksøker hadde foretatt lå innenfor det begrensede spillerom som måtte tillates en avgiftspliktig. Borgarting lagmannsretts dom av 26. oktober 2010 (Kvinesdal og Omegn Golfklubb) Dommen er også omtalt ovenfor under , hvor temaet var om lokaler i klubbhuset som ble stilt vederlagsfritt til disposisjon for andre avgiftspliktige var til bruk i klubbens reklamevirksomhet.
|
maalfrid_823fa164448613a65b6b10146cd3e963ce3ad24e_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.331
|
Veke 26 2020 Veke 25 2020 Veke 26 2019 Median*
|
maalfrid_679c6e201a78d0fd5791dec4b6695ef1860a40dc_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.811
|
SSB's regionale befolkningsframskrivingsmodell bygger i hovedsak på 2b og 1 - først migranterpool modell for 94 såkalte prognoseregioner (aggregater av kommuner) - deretter fordeling (av veksten i hver prognoseregion) NB. I praksis bruker SSB en forbedret versjon av migranterpool-metoden, der fordelingen av utflyttere over innflyttingsregionene er forskjellig for de ulike utflyttingsregionene.
|
maalfrid_66e9abe3687662ccfde811afa56607a4cda73bc9_17
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.272
|
274 206; 6 % 1 682 480; 35 % 554 306 ; 12 % 106 986; 2 % 609 543; 13 % 637 755; 13 % 929 375; Forvaltningsplaner Skjøtselsplaner Tilstandsrapporter m.v. for bygninger Registering av kulturminner Annen kartlegging/registrering Arbeid/møter i grunneierlag, styringsgrupper m.v. Annet 332 955; 16 % 589 549; 29 % 276 343; 14 % 132 561; 6 % 123 100; 6 % 233 274; 11 % 97 891; 5 % 258 806;
|
maalfrid_3d489e7229b356b3fb168564510e3a1c9a800448_23
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Friluftsliv er nært knyttet til opplevelsen av landskapet. Naturen i området bør ha visse estetiske egenskaper for ha en høy verdi i friluftsliv-sammenheng. Inngrep i et vassdrag vil lea kunne redusere områdets verdi for friluftsliv siden friluftslivsaktiviteter ofte er knyttet til vann. Her kan nevnes fisking, bading og båtbruk. Siden det ofte er fint terreng langs vassdragene blir vannstrengen også ofte bmkt til naturlige turløyper og rasteområder. Dette også på grunn av naturopplevelsene som selve elva gir. Vassdraget Visa med nedbørsfelt har store friluftsopplevelser by på. Øverst i vassdraget ligger fjellvatnene omkranset av alpine fjell. Her starter en nasjonal turløype som går helt til Dovrefjell. I tilknytning til turløypa ligger det også to populære turisthytter (Molde og Romsdal turistforening, ukjent dato). I de tre sidedalene går det mindre stier i lettere terreng. De alpine fjellene og isbreene med kontrast til de mer platålignende, åpne delene av fjellene, setrene og den brusende elva stedvis i stryk og fosser gjør at friluftsliv i dette området blir meget spennende og attraktivt med mange forskjellige muligheter. De urørte fjellområdene i Visas nedbørsfelt er kartlagt under "Inngrepsfiie naturområder i Møre og Romsdal 1988-1994". Dette området er prioritert i høringsutkastet til fylkesdelplan for inGepsfrie naturområder og inngår også i fylkesmannens forslag til verneplan for Dovrefjellområdet (Fylkeskommunen i Møre Romsdal 1994a). I naturbasen tema-friluftsliv er dette området vurdert som nasjonalt verdifullt (Fylkesmannen i More og Romsdal 1995). I selve hoveddalføret er det tradisjonelle friluftsliv som turgåing redusert på av for mye inngrep. Her ligger bosetningen og veier. Fisket er derimot populært i hovedelva. Her er det flere fine fiskeplasser. Det er også fine jaktmuligheter i området både for storvilt og småvilt (Sjong Overnattingsmuligheter i Vistdalen er Visa camping og Visthus leirsted (NOU 199 1 a). Fjellområdet servest for Vistdalen Dette delområdet har samme avgrensing som i naturbasen tema-friluftsliv (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995) og strekker seg på tvers av de tre sidedalene og inn i fjellmassivet. Området er like egnet for friluftsliv sommer som vinter og tilbyr både leite turer og mer utfordrende toppturer. Både utlendinger, langtreisende nordmenn og lokalbefolkning benytter seg av dette fjellområdet. Man kan kanskje ikke si at området skiller seg spesielt fra andre områder i Romsdalen. men dette området tilbyr et litt større sammenhengende urørt område med tilrettelagte stier og turisthytter. For lokalbefolkningen betyr det at det er lett adkomst til fjellområdet. Det er små bygdesamfunn på alle kanter av området, og det er lett komme seg opp i fjellene fra disse. Innenfor området ligger en del av et nasjonalt turløypenett som strekker seg fra Måsvassbu til Dovrefjell. Her ligger også to popul~re turisthytter, Måsvassbu og Vasstindbu.
|
maalfrid_4affe9e5d6a657e2d7b3e6cc6d0592975b3edcfb_55
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.819
|
at det er underrapportering fra arbeidsgruppeledere til emneansvarlig av mangelfulle oppgaver. Det er også grunn til å ta relasjonene i arbeidsgruppene alvorlig. Læringen i gruppen avhenger i stor grad av en fungerende gruppedynamikk, og fordi disse gruppene mindre og student – student er de langt mer utsatt enn en student – tilsatt grupper.» (s. 2-3) Som Skodvin påpeker er det også grunn til å understreke at arbeidsgruppeledernes samlede arbeidsoppgaver ikke må bli større enn at de selv kan være fulltidsstudenter. Dekan og fakultetsdirektør er langt på vei enig i Skodvins innspill. En mulig løsning kan være at det som i dag er obligatoriske kursoppgaver kommenteres av tidligere arbeidsgruppeledere, slik også Sæther Mæhle og Færstad er inne på. Dekan og direktør vil likevel påpeke at også dette alternativet krever mer utredning enn det som nå foreligger. I tillegg vil dekan og fakultetsdirektør bemerke at noe mer utredning kan være påkrevd for å få best mulig bruk av arbeidsgruppene på den nye studieordningen, og det er sterkt ønskelig at emneansvarlig for JUS329 (Knut Einar Skodvin) trekkes mer aktivt inn i arbeidet med den nye studieordningen enn det som til nå har vært tilfelle. Det er dessuten ønskelig at det lages en mer overordnet plan for opplæringen av studentene i skriftlige ferdigheter (bedre språk, bedre jurister) på ulike studieårene. Flere av fakultetets ansatte har vært pådrivere for utvikling av nye pedagogiske virkemidler, og fakultetet har også etablert Dragefjellets lærings- og formidlingssenter. Fakultetet deltar sammen med fakultetet i Tromsø i CELL (Centre on Experiential Legal Learning) som er et senter for fremragende utdanning ved Det juridiske fakultet i Oslo. CELL arbeider med å utvikle nye undervisningsformer innenfor juridiske fag. Målet er bedre læring for studentene og studenter som er bedre forberedt på arbeidslivet. CELL vil være en plattform for ulike samarbeid på tvers mellom de juridiske fakultetene. Dekan og fakultetsdirektør vil fremheve at disse ulike sentrene gir et godt grunnlag for videre utvikling av lærings- og prøvingsformer. Dekan og fakultetsdirektør er positive til at delinnstilling II gir et forslag til mer varierte prøvingsformer enn det som er tilfellet i dag. Selv om arbeidsgruppen har gitt en oversikt over økonomiske forutsetninger for deres forslag, kan det likevel være grunn til å understreke at de økonomiske effektene av å ha flere prøvinger på samme emne kan måtte underlegges en mer inngående vurdering. NOU 2020:3 (Ny lov om universiteter og høyskoler) har foreslått at det ved skriftlig eksamen skal være minst to sensorer ved gradert karakterfastsettelse. Forslaget er nå på høring, og det vil ventelig komme flere innspill til forslaget om kravet om minst to sensorer. Arbeidsgruppens forslag er basert på dagens regelverk, og må eventuelt revurderes dersom det formelle regelverket endres. Arbeidsgruppen har for øvrig foreslått å teste ut tosensorordning ved vårt fakultet for å undersøke hvilke faktiske effekter to sensorer har på sensuren. Dekan og fakultetsdirektør vil understreke at en slik undersøkelse kan være meget interessant rent empirisk sett, men om forslaget i NOU 2020:3 blir vedtatt, vil en slik utprøving kunne bli uaktuell. Saksgangen videre er at de føringene som ligger i dette saksnotatet, pluss eventuelle signaler av styret, tas med i forbindelse med opprettelsen av hvert enkelt emne og i den videre timeplanleggingen.
|
maalfrid_778e59bfd317f12c2020a9228a5eb15df0b7ee7e_14
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.931
|
Transparency about Norges Bank's reaction pattern is a necessary element in the interaction with fiscal policy. It is important that the government and the Storting know the central bank's response pattern when the size of government budgets is decided. It is also an advantage for the social partners take this into account. Our view on transparency and good communication is inspired by Wim Duisenberg, the first President of the European Central Bank. His definition of transparency was that " ". We have all experienced that memory is imperfect. The easiest approach is therefore to employ the same narrative everywhere. What we say in the Executive Board is also what we say to the Minister of Finance, at press conferences and in speeches. Earlier we asked ourselves: Are there any particular reasons to release this information? Now we ask ourselves whether there are any particular reasons to be open. The Duisenberg principle is a practice guideline for us. Some studies show that transparency about the monetary policy target helps anchor inflation expectations. The more credible monetary policy is, the more effective the interest rate will be in stabilising output and employment. Transparency provides good incentives. When we publish our analyses, we tend to make an even greater effort to ensure the quality of the analysis. Open external communication also places demands on our communication skills. I am certain that many teachers and lecturers would agree that teaching is not only a means of conveying knowledge to students, but also provides the lecturer with a deeper understanding of the subject. The same applies to central bankers. External communication of our analyses has certainly not reduced our competence as economists. How open should we be? Maximum transparency about Norges Bank's decisions would imply filming the Executive Board's meetings and webcasting them live. In addition, we could perhaps have installed cameras and microphones in some of the offices and meeting rooms in Norges Bank where the analyses are conducted that form the background for the Executive Board's decisions. Perhaps I am old-fashioned, but I think that a "reality series" about Norges Bank would not be particularly entertaining and would not foster particularly good decision-making. 24 Willem F. Duisenberg (2001): "The ECB's monetary policy strategy and the quantitative definition of price stability", Letter of Dr. W. F. Duisenberg, President of the ECB to the Chairperson of the Committee on Economic and Monetary Affairs, 13 December 2001. 25 See for example Georgios Chortareas, David Stasavage and Gabriel Sterne (2002): "Monetary Policy Transparency, Inflation and the Sacrifice Ratio" in , 7, pp.141–155, and Nergiz Dincer and Barry Eichengreen (2009): "Central bank transparency: causes, consequences and updates", NBER Working Paper 14791. 26 Openness about how the interest rate is set also seems to generate less volatility in financial markets at the time of monetary policy meetings, resulting in more stable market rates. See for example Richild Moessner and William R. Nelson (2008): "Central bank policy rate guidance and financial market functioning", in 4, no. 4, pp. 193–226, and Amund Holmsen, Jan F. Qvigstad, Øistein Røisland and Kristin Solberg-Johansen (2008): "Communicating monetary policy intentions: The case of Norges Bank", Norges Bank Working Paper, 2008/20.
|
maalfrid_1a360962d98835b04cdcb8fcfb2497ad1a7bf766_125
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.525
|
(111) (210) 19962788 Registreringen er slettet i sin helhet som følge av ikkebruk jf. vml. § 25 a, ved rettskraftig dom avsagt av Oslo Tingrett 2008.09.09. (111) (210) 19967876 Registreringen er slettet i sin helhet som følge av ikkebruk jf. vml. § 25 a, ved rettskraftig dom avsagt av Oslo Tingrett 2008.09.09.
|
maalfrid_50216420725beb22b890613a3665c003882a5750_14
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.944
|
All the informants point to commercial market competition as the primary driving force for creating innovation in the world. Almost all of the innovation bureaucrats point explicitly to network building, partnerships, clusters and cooperation between different actors and environments as important to the creation of innovation. A majority of the innovation bureaucrats emphasize organizational culture and societal culture, in addition to attitudes and values of individuals, more than finances, formal organizational conditions and competence. The innovation bureaucrats view the question of which factors influence innovation as both complex and complicated. To some extent the complexity revolves around the fact that there are many different factors that are relevant to the ability to innovate, and partly around the fact that some of the factors, in different given situations, can work either for or against innovation. Easy access to financial capital, for example, is in general seen as a factor that will influence innovation in a positive way, while limited access will have the opposite effect. A male informant with an education within social sciences says it like this: 'Especially here in the interior, capital is probably a limitation. It is important that we manage to find venture capital that can follow the good projects.' At the same time, times of crisis with weak access to capital in the market are described as conditions that can force innovation forward, while times of good capital flow may actually result in a standstill. A male informant from one of the offices of Innovation Norway, with an education in economics, says it in this way: 'Good times do not promote innovation – no one is under pressure or feels forced to do it.' The complexity and ambiguity in the ways different factors influence innovation are also expressed when it comes to the importance of the market for innovation. Here, some of the informants point to the tension between the market's focus on resource utilization and the need for exploration. Table 4 below summarizes the complexity of the factors that influence innovation and how their content can be related to the dominant knowledge status. 4 This is in line with March's classical statement of the difference between exploitation and exploration (March 2008).
|
maalfrid_65bd06f9a8dc93c65e09e5f9019c692916655b5f_14
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.855
|
De største observerte flommene i Tovdalsvassdraget er gitt i tabell 6. Dette er de samme flomhendelsene som i forrige flomberegningsrapport (NVE rapport 14/2003), men i tillegg kommer flommen i 2017. Denne flommen var mye større enn alle andre flomhendelser i løpet av måleperioden helt tilbake til 1899. Vannføringsmålingene under denne flommen har ført til endring i vannføringskurven med virkning tilbake til 1980. Dette er fordi ikke alle flomhendelsene har registrert kulminasjonsvannføring, da timesverdier ikke ble registrert før etter 1980. Datakvaliteten på tidsserien vurderes som meget bra på flom og normalvannføring, samt bra på lavvann. [l/sek *
|
wikipedia_download_nbo_EM i judo 1990_480214
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.84
|
'''EM i judo 1990''' (europamesterskapet i judo) ble arrangert i Frankfurt i Tyskland i 1990.
|
maalfrid_b1bd62c1edf69d75c51e695ba902f1400c1574f4_18
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.812
|
Forventet arbeidsbelastning for studentene er gitt i Tabell 7 i egenrapporten (se vedlegg). Denne viser for eksempel at en student skal forvente å bruke 142 timer på kurset Science (5 studiepoeng), mens det skal brukes 178 timer i Matematikk (5 studiepoeng). Hvis den samlede arbeidsbelastning for et studieår skal ligge i intervallet 1500 – 1800 timer, så svarer det til 25-30 arbeidstimer per studiepoeng for et standard semester. Omregnes det forventede arbeidsomfang for de nevnte emnene skal en gjennomsnittsstudent bruke 28 timer per studiepoeng i Science og 36 timer per studiepoeng i Matematikk, hvilket ligger en del over de forventede 25-30 timer per studiepoeng. I studieplanoversikten oppgis «Elective subject» til 5 studiepoeng i femte semester. De valgbare emnene dette semesteret er Maritime Offshore Technology er på 7,5 studiepoeng, Maintenance Management er 10 studiepoeng og Advanced Maintenance & Workshop Training som er på 10 studiepoeng over to semester. To emner på henholdsvis 5 og 10 studiepoeng er oppgitt som valgbare emner i sjette semester. Det er uklart for oss om de valgbare emnene i vårsemesteret kan inngå i spesialiseringsemnet (15 studiepoeng), og også om rammen på 60 studiepoeng i det tredje studieåret kan overskride normen (jf. UH-loven § 3.8), avhengig av emnevalg. Det vises til at Grunnleggende sikkerhetskurs (Basic Safety Training) er et valgbart emne som gir 5 studiepoeng, men det er ikke henvist i egenrapporten om Videregående sikkerhetskurs (Advanced Safety Training) gir noen studiepoeng annet enn at adgang til kurset krever at alle fag, til og med femte semester, må være bestått. Begge sikkerhetskursene er obligatoriske for å få utstedt maskinoffisersertifikat når nødvendig fartstid er tilegnet. Vi mener at et sikkerhetskurs ikke er et akademisk fagemne, og det er heller ikke gitt av HBV, men en ekstern tilbyder. Grunnleggende sikkerhetskurs bør derfor ikke være et studiepoenggivende emne i en studieplan for en høyere utdanning i marinteknisk drift. Som et eksempel på alternativ praktisering kan vi nevne at sikkerhetskurs kjøpes inn fra ekstern tilbyder (sikkerhetssenter) og gjennomføres etter semesterslutt, uten at det gis studiepoeng. Institusjonsbesøket ga oss et klart inntrykk av at første semester krever en meget stor arbeidsinnsats av studentene, og at emnet i matematikk og emnet som omfatter skipsstabilitet, står for en betydelig andel av denne. Vi har i vår vurdering i 7-1 konstatert at opptakskravet til studiet medfører at det er, eller kan være, stor variasjon i forkunnskapene i matematikk til studentene ved studiestart. I emnebeskrivelsen for FE-MTH1000 Matematikk på operativt nivå opplyses det at kurset er på begynnernivå og det er referert til et pensum som skal være relevant for sertifikatutdanningen i henhold til STCW, inkludert 2010 Manila Amendments. Det er imidlertid ikke spesifisert hvordan dette nivået er i forhold til opptakskravet (Generell studiekompetanse eller alternativt opptakskrav MARTE).
|
maalfrid_840c543127079af0ee6df1971cdbb23bbaf86c42_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Tiltak for bedre læringsmiljø IMV har gjennomgående fokus på læringsmiljøet, men har av kapasitetshensyn ikke hatt anledning til å iverksette nye tiltak i 2014. Nå når bachelorrevisjonen er avsluttet vil imidlertid arbeidet med oppfølging av funnene fra den eksterne evalueringsgruppen, fokusgruppene og den gjennomførte spørreundersøkelsen kunne prioriteres høyere (jf. kvalitetsrapporten for 2013). Tiltak for bedre gjennomføringen I arbeidet med den nye studieordningen på bachelorprogrammet har også mulighetene for økt gjennomføring vært et tema. På masternivå er det spesielt to tiltak det har vært arbeidet med med sikte på bedre gjennomføring: innføring av en ny 30-studiepoengs masteroppgave og bedre oversikt over veiledningsforhold. Det vil fremover også bli arbeidet videre med en gjennomgang av rutiner for oppfølging av masterstudenter nettopp med tanke på bedret gjennomføring. Tiltaket om seminar om oppgaveskriving for masterstudenter på tredje semester er videreført. I tillegg har det vært arrangert et ekstra seminar for masterstudenter med fremleggelse av prosjekter ledet av Georgina Born, som er nyansatt professor II ved instituttet.
|
maalfrid_e3eb68f7d9b106e19c15cf7f8ee89695672e1615_4
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
fr
|
0.127
|
0211 Vestby 235 230 238 221 208 0213 Ski 438 422 424 433 391 0214 Ås 254 264 250 258 251 0215 Frogn 158 144 135 147 148 0216 Nesodden 245 245 247 229 222 0217 Oppegård 302 275 263 254 254 0219 Bærum 1 385 1 340 1 386 1 312 1 275 0220 Asker 750 720 707 722 671 0221 Aurskog-Høland 263 250 238 252 228 0226 Sørum 243 244 232 224 198 0227 Fet 161 176 185 169 161 0228 Rælingen 330 337 350 315 296 0229 Enebakk 163 164 181 182 159 0230 Lørenskog 593 569 567 592 546 0231 Skedsmo 802 793 778 785 745 0233 Nittedal 309 294 288 285 278 0234 Gjerdrum 61 58 62 69 61 0235 Ullensaker 662 659 713 619 601 0236 Nes i Akershus 348 349 355 332 297 0237 Eidsvoll 436 458 458 430 381 0238 Nannestad 189 194 207 191 185 0239 Hurdal 33 36 28 26 29 Kilde:
|
maalfrid_9b5c7204025042c691110723df6c2c58d473ec12_31
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.271
|
Langeland, A., J. H. L'Abée-Lund, B. Jonsson, og N. Jonsson. 1991b. . Journal of Animal Ecology . Lasenby, D. C., og R. R. Langford. 1973. . Limnology and Oceanography . Lasenby, D. C., T. G. Northcote, og M. Fürst. 1986. . Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences . Økland, J. 1995. . Vett & Viten. Ovidio, M., H. Capra, og J. C. Philippart. 2007. . Fisheries Management and Ecology . Rosen, R. A. 1981. . Journal of Freshwater Ecology . Sandlund, O. T., T. G. Heggberget, R. Saksgård, og F. Staldvik. 2015. . Norsk Institutt for Naturforskning, Rapport. . Sandlund, O. T. r., M. A. Bergan, Å. Brabrand, O. Diserud, H. P. Fjeldstad, D. Gausen, J. H. Halleraker, T. Haugen, O. Hegge, I. P. Helland, T. Hesthagen, T. Nøst, U. Pulg, A. Rustadbakken, og S. Sandøy. 2013. . Miljødirektoratet, Rapport. . Spencer, C. N., D. S. Potter, R. T. Bukantis, og J. A. Stanford. 1999. . Journal of Plankton Research . Ugedal, O., B. K. Dervo, og J. Museth. 2007. . NINA, Rapport. . Ugedal, O., T. Forseth, og T. Hesthagen. 2005. . NINA, Rapport. Watkins, J., L. Rudstam, og K. Holeck. 2011. . Tilgjengelig: . Besøkt April, 2020.
|
maalfrid_7909f97e26c8e31d979f163a35e6dcef243b008f_15
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.566
|
6Referanser 1.Dolmen, D. 2003: Oppklaring av et par "elvemuslinglokaliteter" – kartleggingsdata må kvalitetssikres! – Fauna 56: 36-39. 2.Dolmen, D. og Kleiven, E. 1997a. Elvemuslingen i Norge 1. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 1997, 6: 1 - 27. 3.Dolmen, D. og Kleiven, E. 1997b. Elvemuslingen i Norge 2. Zoologisk notat NTNU, Vitenskapsmuseet. 4.Enerud, J. 2000. Registrering av elvemusling i Finsrudelva, Bråtaåa, Fløyta og Børjåa. Eidskog kommune, Hedmark fylke. Rapport, 15 sider. 5.Enerud, J. 2007: Kartlegging av elvemusling på Finnskogen, Åsnes og Grue kommune, Hedmark fylke. Notat fra Fisk- og miljøundersøkelser til Åsnes og Grue kommune. 6.Meland, V. 1999. Utbredelse av store ferskvannsmuslinger i Eidskog kommune, Hedmark. En foreløpig oversikt. Rapport for Eidskog kommune. 7.Sandaas, K. og Enerud, J. 2008a. Elvemusling i Trøftåa. Nord-Odal kommune. Hedmark fylke. Rapport til Nord-Odal kommune. 12 sider. 8.Sandaas, K. & Enerud, J. 2008b. Elvemusling i Julussa. Åmot og Elverum kommuner. Hedmark fylke. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark. 9 sider. 9.Sandaas, K. & Enerud, J. 2010. Kartlegging av elvemusling i Hedmark 2010. Rapport til fylkesmannen i Hedmark. 10.Sandaas, K. & Enerud,J. 2011. Kartlegging av elvemusling i Hedmark 2011. Rapport til fylkesmannen i Hedmark. 11.Sandaas, K. & Enerud, J. 2012a. Elvemusling i Finsrudelva 2012. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark. 12.Sandaas, K. & Enerud, J. 2012b. Elvemusling i Bråtaåa 2012. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark, rapport. 13.Sandaas, K. & Enerud, J. 2013. Elvemusling i Hedmark 2013. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark. 14.Wollebæk, J. 2003. Habitatvalg for elvemusling, i to elver; Billa og Hjartdøla. Hovedfagsoppgave I ferskvannsbiologi ved høgskolen i Telemark, Bø, 2003. 103 sider + vedlegg. Berg, J. 2008. Intervju på telefon. Grønnæss, S. 2010. Intervjuet 14.07.2010. Paulsen, V. 2008. Intervju på telefon. Bauer, G. & Vogel, C. 1987. The parasitic stage of the freshwater pearl mussel L. I. Host response to Glochidiosis. - Arch. Hydrobiol./Suppl. 76: 393-402. Direktoratet for naturforvaltning. 1993. Forskrift om fangst av elveperlemusling. Direktoratet for naturforvaltning. 2006. Handlingsplan for elvemusling . Rapport 2006-3. Dolmen, D. og Kleiven, E. 2004. The impact of acidic precipitation and eutrophication on the freshwater pearl mussel (L.) in Southern Norway. Fauna norv. 24:7-18. Dolmen, D. og Kleiven, E. 2008. Distribution, status and threats of the freshwater pearl mussel (Linnaeus) (Bivalvia, margartitiferidae) in Norway. Fauna norv. 26/27: 3 -14. ISSN: 1502-4873.
|
maalfrid_8802965b49778f97b1e47a271b075e587e6ff267_60
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.627
|
Int., Vol. 253:133.e1-7. [47] Pinchi V, Pradella F, Buti J, Baldinotti C, et al. (2015). A new age estimation procedure based on the 3D CBCT study of the pulp cavity and hard tissues of the teeth for forensic purposes: A pilot study. J Forensic Leg Med., Vol. 36:150-157. [48] Star H, Thevissen P, Jacobs R, Fieuws S, et al. (2011). Human dental age estimation by calculation of pulp-tooth volume ratios yielded on clinically acquired cone beam computed tomography images of monoradicular teeth. J Forensic Sci., Vol. 56 Suppl 1:S77-82. [49] Yang F, Jacobs R, Willems G. (2006). Dental age estimation through volume matching of teeth imaged by cone-beam CT. Forensic Sci Int., Vol. 159 Suppl 1:S78-83. [50] Hövener JB, Zwick S, Leupold J, Eisenbeibeta AK, et al. (2012). Dental MRI: imaging of soft and solid components without ionizing radiation. J Magn Reson Imaging., Vol. 36(4):841-846. [51] Rasche V, Hofmann C, Maschka R, Ulrici J, et al. (2009). The application of ultr-short echo time MRI (UTE) for the structural assessment of dental hard-tissue components. IFMBE proceedings, Vol. 25/11:65-67. [52] Baumann P, Widek T, Merkens H, Boldt J, et al. (2015). Dental age estimation of living persons: Comparison of MRI with OPG. Forensic Sci Int., Vol. 253:76-80. [53] Guo Y, Olze A, Ottow C, Schmidt S, et al. (2015). Dental age estimation in living individuals using 3.0 T MRI of lower third molars. Int J Legal Med., Vol. 129(6):1265- 1270.
|
maalfrid_aa48b87fabc9a52057205117af283553fac39d15_9
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.952
|
I inneværende år er det gjennomført to samarbeidsprosjekt med skoler: Søppelplukking i Svellingsflaket sammen med Digermulen og Vestbygda skoler og rydding i samarbeid med Kleiva VGS. Det ble av ulike grunner kke gjennomført samarbeidsprosjekt med Innlandet skole. Derfor ble det brukt lite midler fra denne potten i år, kun til supplering av storsekker til neste års plukking. Skyss og søppelhåndtering ble ordnet av hhv Kystvakta og RenoVest. Midlene til prosjektet i samarbeid med Kleiva vgs ble tatt fra potten med oppfølging av skjøtselsplan. Det blir derfor her for 2018 lagt inn forslag til en mindre sum enn i 2017. Denne er først og fremst tenkt til båtskyss for prosjekt med Innlandet skole, med litt slingringsmonn til andre behov. Oppfølging skjøtselsplan Lonkanfjorden Det ble i 2017 gjennomført et tredagesprosjekt i samarbeid med Kleiva vgs. 4 lærlinger rydda kulturlandskap og fylte noen læreplanmål. Kleiva er interesserte i å fortsette samarbeidet neste år, men kanskje i ei anna form enn i år med eksempelvis en dag på våren og to dager på høsten og med full gruppe, til sammen 6 elever. I år kom det forfall fra 2 i siste liten. I tillegg er grunneier interessert i å rydde litt ekstra rundt hytta på Åselva. Summen for dette blir derfor justert litt opp for 2018. Oppfølging av besøksstrategi og forvaltningsplaner Både besøksstrategi for Møysalen og forvaltningsplan for Møysalen skal etter plana være ferdige første halvdel av 2018. For å slippe å vente med å sette i gang tiltak til tildelingen for 2019 kommer blir det lagt inn en åpen pott for å komme i gang med gjennomføring av dette i 2018. Gapahuk Austpollen Det eneste prosjektet som ble spilt inn fra RU i år var tilskudd til bygging av gapahuk i Austpollen. Bygging av gapahuken er et initiativ fra grunneierlaget og bygging ble godkjent av styret i sak 20. september. Gode ordninger med spillemidler og andre tilskuddsordninger for tilrettelegging samt tanker rundt presedens gjør at det blir foreslått å ikke gi tilskudd til dette. Prosjekt historieinnsamling Her er det for 2018 ikke satt opp en egen sum. Det er gitt klar beskjed fra Miljødirektoratet om at dette er utenfor postformål for post 21, og om prosjektet skal fortsette må det ses etter andre finansieringskilder for det. Den andre tabellen gjelder bestilling av personressurser. Kort kan dette sies om hver av disse som ikke er behandlet over: Ferdselstellerne har i 2018 sin femte sesong i Lonkanfjorden og i Forkledalen, og vil bli nyttig materiale i utarbeidelse av besøksstrategien. Resultat fra årets tellinger mm blir lagt fram på møtet. Forvaltningsplanen sier at særlig nasjonalparken og Vestpollen men også Austpollen i Øksfjorden skal følges opp med søppelplukking med jevne mellomrom. Som en påminnelse til oppsynet blir det ført opp her. Oppsynet har deltatt på en todagers søppelryddeaksjon med Vestbygda og Digermulen skoler. Neste års leir blir forhåpentligvis satt opp på den mest søppelrike øya på Vestbygdas side av Svellingsflaket. Fotodokumentasjon av slitasje i stien er nedfelt i forvaltningsplanen og skal gjennomføres hvert 5. år.
|
bruvik_null_null_19700522_19_19_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,970
|
nn
|
0.609
|
Eit utval sett ned av Vestland ske Naturvernforening har gjeve seg sjølv namnet «naturvern-dik tatorar» for Bergen, Fana, Åsane, Laksevåg, Arna, Askøy og Os med det målet å få rydda opp i alt som finns av søppel i byen og granneherada. Ryddeaksjonen skal leggjast til laurdag 30. mai og vert gjort av skuleungdomar og medlemer i ei rekkje organisasjonar. Dei som er med vert oppdelte i grupper og får tildelt kvart sitt område å rydda. Ein vil og freista få enkelt personar, familiar, husmorlag og andre med i aksjonen. Både pri vate verksemder og offentlege etatar har sagt seg viljuge til å låna vekk transportmiddel og anna utstyr. Utvalet har fått løyve til å låna bosstømingsplassane, det ein no fyrst og fremst treng er lastebilar til å køyra søppelet. Politiet skal ta seg av bilvrak som står på gater og parkerings plassar, og utvalet oppmodar alle som har bilvrak ståande på eige domen sin, å melda frå om dette, så kan del fa vraka fjerna gratis. dette i sitt innlegg i dag. Det gjeld berre nokre fåe kroner så av den grunn kan det ha lite å seia. Likevel, det at det ikkje stemmer gjer det heile noko mis tenkjeleg noko som det ikkje kan gjevast skikkeleg forklåring på. Men, som vi skreiv sist, andre får avgjera det som gjeld sjølve innhentinga av pristilboda. Det var saksgangen etterpå vi ville kritisera. Og denne kritikken har kontorsjefen ikkje tilbakevist med sitt innlegg. Viktige sider vert ikkje eingong nemnde, og vår påstand står ved lag. Kom munen må tola kritikk her.
|
wikipedia_download_nno_Jens Tvedt_11761
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.666
|
'''Jens Johannesson Tvedt''' () var ein norsk forfattar som for det meste skreiv på nynorsk. Fil:Omvikdal from Veten.jpg|mini|Omvikdalen. Delar av Tveito kan skimtast som ein av dei øvste gardane i venstre biletkant. Jens Tvedt var son av av fanejunker Johannes Johannesson Tvedt frå Tveito (1817–1918) og Kristi Jensdotter Lund (1819–85) frå Øye på Snilstveitøy og vart fødd på garden Tveito i Omvikdalen i Kvinnherad kommune i Sunnhordland. Faren hadde fleire verv i heimbygda: han var herads-, skule- og soknekasserar, sparebankrevisor, takstmann og overformyndar og mykje anna. Som ein av de fyrste i bygda tinga han på tidsskrift og kjøpte bøker. Han var ein konservativ tru tenar av svenskekongane frå Karl XIII og framover, og tolde ikkje å høyre nokon nemne partiet Venstre. Jens Tvedt drøfta difor aldri politikk med faren, og for å ikkje såra han heldt han fast på namnet Tvedt i staden for å ta tilbake det eigentlege familienamnet ''Tveit''. Både farfaren og farmora til Jens Tvedt døydde relativt unge, men den yngre broren til farfaren, Nils, var ein god erstattar. Han var ein klok og arbeidsam haugianar som var flink til å fortelje segner og eventyr. Ei av inntektskjeldene til Nils var bokbinding, og han lærte guten denne kunsten slik at han var i stand til å tene sine første skillingar som bokbindar for presten og «baronen» i Rosendal. Sidan faren ikkje var bonde slapp Jens Tvedt unna det daglege slitet på garden, og nytta den ledige tida til å skrive små forteljingar. I 1872 fekk han eventyret «Hvorledes bjørnen ble stubbrumpet» inn i bladet ''For hjemmet og skolen'', seinare nokre soger i ''Vårblomsten'' og ''Børnenes blad''. Han skreiv òg handskrivne blad som han i starten delte ut gratis. Desse skriftene er interessante sjølv i dag av di dei gjev eit godt inntrykk av livet på landsbygda i den andre halvdelen av 1800-talet. Etter kvart vart han temmeleg uvøren i omtalen av personar og tilhøve i dalen, så faren la til slutt ned forbod mot meir bladfykverksemd og kravde at sonen hjelpte til med rekneskap og skriving og tok han med seg på utskiftingsreiser. Om kveldane gjekk Jens Tvedt på ein skule som ein halvstudert bondeson heldt for ungdomane i dalen. Seinare kom han inn på ungdomsskulen til «baron» Rosencrone. For å tene nokre slantar arbeidde han på handelslaget i Rosendal og vart seinare kontorist hos lensmannen, futen og skrivaren. I 1876 byrja den nitten år gamle Jens Tvedt på Stord seminar. Medelevane var bondegutar, blant dei personlegdomar som Lasse Trædal, Absalon Taranger og Oddmund Vik. Sistnemnde stifta eit mållag, og Tvedt gjekk snart over frå å skrive bokmål til å verte ein ihuga nynorskmann. Dei to åra han gjekk her var han redaktør for den handskrivne ''Gjengangeren''. Hausten 1878 vart Tvedt tilsett som vikar ved folkeskulen i Fana og første halvåret 1879 i Mauranger. På denne tida trefte han Knut Hamsun, som den gongen var ein ukjend forfattar med berre ''Den gaadefulde'' bak seg. Tvedt fortel at Hamsun las høgt frå det som var favorittforfattaren hans på den tida, Magdalene Thoresen, for å freista å overtyda den tvilande Tvedt om at ho var ''«tilbedelse verd»''. Tvedt såg spira til Hamsun si psykologiske dikting i dei argumenta han førte fram for diktinga hennar: ''«Hun ville ingen ting. Hun diktet ikke for diktningens skyld. Hun fortalte ikke merkverdige hendelser, men om de fine rørelser i menneskesjelen, mens sprog og form og tone smeltet sammen til et stemningsrikt dikt.»'' Hausten 1879 fekk Tvedt tilsetjing som lærar i heimbygda Omvikdalen. Her stifta han eit samtalelag som held ei rekkje tilskipingar med ganske utførlege referat. Emna for debattane fortel mykje om kva folk var opptekne av på den tida: «Prylestraff i skolen», «Gymnastikk i skolen», «Dødsstraff eller ikke», «Kongedømme og republikk», «Kortspill og dans», «Jenteskolene» osb. Når det var snakk om jenteskular var nesten alle mot. Jens Tvedt hadde ynskt å reinska ut gammalt tankegods frå bygda, men det sat for godt fast i folkesjela, og til slutt gav han opp. I 1882 vart han tilsett som lærer ved ''Storms mellomskole'' i Stavanger, og no først gjekk det opp for bygdefolket kva for ein lærar dei hadde hatt. Særleg tok skoleungane det tungt at den akta og milde læraren slutta; ''«ungane gret som dei skulle vera dengde»'' sa ein av tilsynsmennene som var til stades under avskilsmøtet med elevane. Tvedt kom godt ut av det med elevane i Stavanger òg. Fysisk avstraffing unngjekk han så sant han kunne i ei tid då politiet kunne sende bod om at den og den skulle ha pryl for eit eller anna lovbrot. Straks han hadde starta opp ved Storm skole gjekk han i gang med å stifte bladet ''Heimdal'', som hadde vaksen ungdom som målgruppe. Han fekk med seg nokre yngre lærarar, mellom dei Karen Sundt, som medarbeidarar. I starten skreiv han om lag ein tredel av innhaldet, etter kvart fall medarbeidarane frå, og etter eit halvt år sat Tvedt åleine med arbeidet. Likevel heldt han det gåande i to og et halvt år til. Jens Tvedt var lærar fram til 1899. I 1885 vart han tilsett ved Stavanger bibliotek, i 1901 vart han sjefsbibliotekar, ei stilling han hadde livet ut. 1. juni 1884 gifta Jens Tvedt seg med Gudrun Gjøstein, søster av politikaren Ole Georg Gjøsteen. Dei fekk tre born i lag, ei dotter og ein son voks opp. Kona døydde i 1904. Tvedt tok dette tapet svært tungt, og av di ho hadde vore ein god rådgjevar og medhjelpar kom bøkene hans sjeldnare etter dette. Tvedt gifte seg opp att i 1906 med Betty Andersen. Dei fekk ein son saman. === Opp- og nedturar. Frå 1919 fekk Tvedt statens forfattarløn på kr 1600 året, ei påskjøning han sette stor pris på. Den gamle generasjonen i heimbygda motarbeidde Jens Tvedt, mange tykte dei kjende seg att i bøkene hans, og nokre meinte dei vart gjort narr av. Det var jamvel snakk om rettsleg oppgjerd frå eit par, men søksmålet rann ut i sanden då advokaten deira ikkje fann gode nok prov på ærekrenking. Etter kvart voks det fram ein generasjon som innsåg kva «Hauga-Jens» sine bøker hadde gjeve dei, og sommaren Tvedt fylte 65 år, inviterte ungdomslaga i Kvinnherad han til stemne i heimbygda. To tusen møtte opp i Omvikdalen 22. juni 1922 for å heidra han. I ein tale til møtelyden sa han mellom anna: ''«Men det skal sambygdingane mine vita at alltid når eg drøymde og dikta, var det Kvinnherad og Omvikdalen som sette tone til.»'' Etter 1928 kom det ikkje fleire bøker frå Jens Tvedt. Den einaste stunda han hadde tid og ro til å skrive var på natta, og no var helsa veikna så mykje at han ikkje orka meir. Dei siste åra var han mykje sjuk, og då bysta av han vart avduka på 75 års-dagen makta han ikkje å vera til stades. Tvedt var vonbroten over at bøkene hans ikkje kom i nye opplag, mange var ikkje å få i handelen lenger. Eit lysglimt var ein freistnad stavangermannen Jakob Dreyer gjorde for å gje ut ei samla utgåve av Tvedt sine verk, men det var lite pengar hos folk i trettiåra, og interessa var ikkje stor nok til at det planlagde praktverket kunne bera seg, så tiltaket vart stansa. Omslaget til ''Asallbær'' I 1885 kom den første boka, novellesamlinga ''Inn i fjordarne'', etter det ''Skuggar og solglytt'' (1886), ''Kjærleik'' (1887) før gjennombrotet kom med boka ''Nybrot'' (1888). Så langt hadde han gjeve ut bøkene sjølv, men ''Vanheppa'' (1891), som vert rekna som ei av dei viktigaste bøkene hans, kom ut på Mons Litlerés forlag. Tvedt gjekk no inn i si beste tid som forfattar, mellom anna med ''Madli und' apalen'' (1900) og ''Djup jord '' (1904), sistnemnde med handling frå første halvdelen av 1800-talet og den einaste historiske romanen hans. Totalt skreiv han 25 bøker. Sjølv om han budde 50 år i Stavanger er miljøet henta frå eit fjordlandskap som minner om barndomens Sunnhordland. Også språket var henta frå heimstaden. Det har vore drøfta om diktinga til Tvedt er heimstaddikting. Professor Idar Stegane hevdar i etterordet til «Guds løn» som kom ut på Samlaget i 1980 at Tvedt var ein av dei mest framståande representantane for denne litterære sjangeren. Andre hevdar at Tvedt sitt forfattarskap er realistisk. Jens Tvedt vart ikkje rik av forfattarverksemda. Sjølv skreiv han: ''«Pengar har eg støtt hatt lite av, dei treivst ikkje i lag med meg. Dei vanvyrde skrivingi mi over all måte.»'' Arne Espeland fortel at Jens Tvedt vart tilkalla til Gyldendal og fekk spørsmål om han hadde lyst til å bli rik. Tvedt kunne ikkje nekte for at det freista, men undra seg på korleis det skulle gå til. Svaret var at om han skreiv på bokmål var Gyldendal viljug til å gje ut bøkene hans og lova dei aktiv marknadsføring. Espeland skriv: ''«Då reiste Jens Tvedt seg frå stolen, knappa frakken, bukka stivt og gjekk rak i ryggen ut gjennom døra.»'' Fleirtalet av folket i Noreg las ikkje nynorsk, så prinsippa til Tvedt kosta han dyrt i form av tapt inntekt, ein lagnad han hadde sams med andre nynorskforfattarar frå same tid, til dømes Arne Garborg. I samband med den tilstundande 75-års dagen til Jens Tvedt måla stavangerkunstnaren Thoralf Gjesdal eit stort bilete av forfattaren som Gjesdal seinare skjenka Stavanger bibliotek. På same tid fekk Staale Kyllingstad i oppdrag å lage ei byste av diktaren som for ein stor del vart finansiert gjennom kronerulling i Stavanger. Bysta vart avduka under ei samkome i biblioteksparken i Stavanger på sjølve dagen 14. juni 1932. Hans Seland heldt tale ved avdukinga og sa mellom anna: :''Du sette skilje i norsk folkelivsskildring. Når du fortalde, sanna alle at såleis er det, no er det rett og sant skildra. Du førde levande talemål inn i bokheimen vår, og all tilgjord litterær målføring fekk ulivssår.'' I dag står bysta ved inngangen til Stavanger kulturhus. Sambygdingane i Omvikdalen samla inn pengar til ein kopi og sette den opp ved ungdomshuset i bygda med avduking 31. juli 1953. 23. juni 1957 skipa Hordaland ungdomslag til eit stemne i Omvikdalen der hundreårsdagen til Jens Tvedt vart markert og til dels kringkasta. Ei gate på Kampen i Stavanger er oppkalla etter Jens Tvedt. Han var Årets Stavanger-forfattar 2005, kåra av ''Stavangerbokens venner''. Arne Garborg skreiv om Jens Tvedt i dagbøkene sine: :''Berre to mann i landet har skrive norsk: Ivar Aasen og Jens Tvedt, og sume andre når dei retteleg var i godmølet. … Rikt, varmt og fint, utan bråk og fusk, får han fram det fagre i livet. Det er ikkje dei store hende han skildrar. Han lagar ikkje teater, han er ikkje nokon minesprengjar. Diktingi hans minner om bundingen som maske for maske veks mellom trottige fingrar. Ein les og lyer til tonane hans som var det huldreslått, der han steg for steg gjennom stilslege naturskildringar leier oss inn til botnen av sjelelivet hos mann og kvinne.'' Hjalmar Christensen skriv i ''Vårt litterære liv'': :''Hva der er det særlig imponerende hos Tvedt, det er at hans drøye, jordluktende realisme er så inderlig sammenvevet med hans skjønnhetsglede.'' :''Knapt noen norsk dikter har skildret det vestlandske landskap i sol og væte, den hvite vestlandske juninatt, og den sure, tåkegrå høstdag, med de farger, den kjærlighet og den kunstneriske finhet som han.'' :''Han elsker alt vakkert i menneskenaturen, og han vet å finne den.'' Knut Hamsun skreiv 26. februar 1939: :''Det må komme en samlet utgave av Jens Tvedts beste bøker. Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham.'' Sigurd Meidell var ein varm talsmann for Jens Tvedt. Han skriv om inntrykket forfattaren gjorde på han under ein utfart til ein gammal handelsstad i Hordaland: :''Han ble så levende opptatt av miljøet, fór høyt og lavt og suget inn inntrykk, at hans reaksjon vakte alminnelig oppmerksomhet, og det begynte å gå opp for meg hvorledes opplevelse virket på et diktersinn.'' * ''Inn i fjordarne : Forteljingar'' * ''Konstanse : ei ung kvindes historie'' * ''Skuggar og Sol-glytt : Forteljingar'' * ''Li-presten : original fortælling'' * ''Kjærleik : ei forteljing'' * ''Nybrot : forteljing'' * ''Hamna-Tjonet : forteljing'' * ''Hamnajenten : Fortæljing'', 1890, J. * ''Tengill Hovda : forteljing'' * ''Vanheppa : forteljing'' * ''Laurdagskveld til støls : spelstykkje'' * ''Godmenne : Forteljing''. * ''Etterrakster : gamle og nye stubbar'' * ''Velaug : Boki um Elskhug'' * ''Brite-Per : Forteljing'' * ''Straum-gir : fyrste Fortelnaden um Knut Eik'' * ''Hamskifte : andre Fortelnaden um Knut Eik'' * ''Madli und' Apalen : ei soga'' * ''Ramnagrø : forteljing'' * ''Djup jord'' * ''Guds løn : andre soga um Madli und' Apalen'' * ''Haavard Brittanius'' * ''"Kraaka"'' * ''Jardtrud Gilurdi'' * ''Blomstøls-sumaren'' * ''Asallbær : smaa-sogor'' *''Vanheppa : fyrste soga um Per Dosi''. 1920, Norli, Kristiania (omvølt utgåve av boka frå 1891) * ''Ættarvende : Nesja-tye og Heljesane'' * ''Brite-Per : andre soga um Per i Dosi''. 1924, Norli, Oslo (omvølt utgåve av boka frå 1895) * ''Godmenne'' * ''Laam og leid : ættarvende : andre boki'' * Andersen, Anders M, ''Jens Tvedt : 1857-1935 : forfattarportrett'' / Anders M. Andersen. - Stavanger : Stavangerbokens venner , 2005 - 3 s. : ill. - (Forfattarportrett ; nr 12). * Bukdahl, Jørgen. skjulte Norge og dets kunst : omkring Jens Tvedts forfatter-skab'' . - Stvg. : Aktietrykkeriet Stavanger , 1925 - 20 s. * Dale, Johannes Andreasson, «Tvedt, Jens», Norsk allkunnebok, 1964. * Espeland, Arne, ''Jens Tvedt. Glimt frå vokstergrunnen og livet hans'', 1959. Oslo: Aschehoug. * Helleve, Eirik, «Jens Tvedt», NBL2, 2005. * Helleve, Eirik, «Jens Tvedt», Allkunne, 2019. * Midttun, Olav, Tvedt : 1857 - 14. juni 1927'', ''Syn og Segn'' 1927, 241–256. * Myhre, Johannes, «Tvedt, Jens», NBL1, 1975. :''Bygdeliv og kvinneliv : en sammenlikning av Jens Tvedts romaner Madli und'Apalen og Guds løn og Johannes Hegglands romaner Guds husfolk, Karjana og Lyhamar'' / Ann-Elisabeth Ertresvåg. - Oslo : A.-E. Ertresvåg , 1992 - 128 bl. :''Det halvt vaagne, det vegitative velbefindende : eit forsøk på nylesing av delar av Jens Tvedts forfattarskap'' / av Eli Helgheim. - Bergen : E. Helgheim , 1991 - 122 bl. :''Miljøskildring og fortellerkunst i Jens Tvedts roman Madli und' apalen (og i fortsettelsen Guds løn)'' / Kristin Mangen. - Oslo : K. Mangen , 1973 - 51 bl. :''Menneskeskildring og problemstillinger i Jens Tvedts roman Vanheppa (og i fortsettelsen Brite-Per)'' / Karin Elisabeth Jansen. - Oslo : K.E. Jansen , 1973 - 59 bl. * Digitaliserte bøker av Tvedt hos Nasjonalbiblioteket.
|
maalfrid_5cec096a50ccad35a6b4a0c2d2a9ee63530f964c_66
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.941
|
60% (6) An appropriate nurnber of crucibles, still containing the ash, should then be transferred to a desiccator and from this they should be moved one by one onto an analytic scale. The crucibles are Weighed as quickly as possible, as the moisture in 'the air will immediately tend to change the weight of the dry ash. As a test for possible errors originating from humidity, some crucibles should be moved back to the drying oven and the procedure should start again at stage No error larger than 0. 2 mg can be accepted. (7) The ash is removed from each crucible by a suitable brush or similar device, and the empty crucibles are then weighed again. To check that they have not changed their original weights (see paragraph (1), it is important that each empty crucible should be weighed each time it is used. The weight varies alrnost continuously, due to humidity changes. ` (8) The gross and net weight of the crucibles as well as the weight of the ash should be plotted on a form or in a suitable table in the laboratory diary. From the information about the original volume of the water sample, the sediment concentration (expressed in mg/l) should be calculated. From the information about the river discharge at the time of Sampling, the sediment transport (expressed in g/sec) should be calculated. Both the sediment concentration and the sediment transport should be given in the final report from the laboratory. ` Note: If the oven temperature rises above the above-mentioned temperature, carbonates will easily start to decompose and a too small sediment content may be obtained by this analysis. On the other hand, if the temperature is too low some organic Components will not be completely removed from the samples. However, when samples are taken close to a glacier there should be no risk of having too much organic material in the river water. SURVEYING - HINTS FOR FI ELD CREW . 1. General Glacier maps are being constructed for all the investigated areas as a base for plotting results, indicating stake locations and other data. For initial studies the provision-al maps were enlargements of existing small scale topographic maps, but it is planned to replace them with more accurate maps constructed from air photographs. Where air photographs have not been taken it will be necessary to survey the glacier by Conventional methods, but this will not be a task of a field party based at the glacier. However, it is desirable for crew members to become" familiar vvith the' area to help in surveys carried out by a visiting party. Vantage points overlooking large parts of a glacier should be marked in a manner so that they can be identified on vertical photographs.
|
maalfrid_893727f342de687d14f1181c6b6e53df10f3cd19_241
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.856
|
Lokaliteten ligger i dyrka mark, på et lite høydedrag i et relativt flatt område, rett sør for Kråkvålvegen og ca. 185 meter vest for gårdstunet til Kråkvål. Det går en høyspentledning like sør for lokaliteten. Undergrunnen består generelt av rødbrun og gråbrun løs sand. Området har tidligere vært skog, noe som kommer fram i undergrunnen i form av brente røtter og kullflekker med diffus form. Det kunne enkelte steder være vanskelig å skille natur fra kultur, spesielt med tanke på mulige stolpehull. Lokaliteten er sammensatt av kokegroper, mulige stolpehull, nedgravninger og kullgroper. En kokegrop ble datert til eldre jernalder. I sjakt 7 var det en konsentrasjon av kokegroper, mulige stolpehull og kullgroper. Det ene stolpehullet ble datert til middelalder. Det er imidlertid lite sannsynlig at stolpehullet tilhører en større bosetning i forbindelse med jordbruk. De fleste av strukturene var grunne og lå i overflaten av undergrunnen. Strukturene kan ha blitt ødelagt da skogen ble ryddet. I tillegg ble det registrert et større område med kokesteinslag, sannsynlig fra middelalder. Kompleksiteten av funn og tidsspennet fra eldre jernalder til middelalder, viser at området har blitt brukt til forskjellige aktiviteter i forskjellige perioder. C dateringer fra en kokegrop, F4 og et stolpehull, F24 viser at det har vært aktivitet både i romersk jernalder/ folkevandringstid og tidlig middelalder på lokaliteten: Lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter og er 3500 m stor. Mange av de mulige stolpehullene fremstod som tydelige i plan, med ikke alle var like tydelige i profil og var svært grunne. Tvilstilfellene vil komme fram under strukturbeskrivelsene.
|
maalfrid_fd945aebe0d1140a0e5fb30960988e302e51c63f_10
|
maalfrid_khio
| 2,021
|
no
|
0.875
|
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kunsthøgskolens råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har god representasjon fra sentrale institusjoner. Rådet har i 2014 særlig drøftet begrepet "kulturnæring" med tanke på felles begrepsbruk og Kunsthøgskolens samfunnsrolle. Kunsthøgskolen har ledet prosjektet "Entreprenørskap i kunst og design" som har har fått støtte av Norgesuniversitetet. Prosjektet har resultert i etableringen at et profesjonelt nettverk mellom utdanning, kunstnerorganisasjoner og arbeids- og oppdragsgiverorganisasjoner. RSAs engasjement i og Kunsthøgskolens ledelse av entreprenørskapsprosjektet har økt Kunsthøgskolens positive samhandling med de profesjonelle kunstmiljøene og Kunsthøgskolen er blitt mer synlig eksternt gjennom prosjektet. Formidling: Kunsthøgskolen i Oslo skal øke synligheten av fagansattes kompetanse og KU-aktivitet og betydningen av denne. Kunsthøgskolen skal styrke formidlingen av refleksjon og diskurs omkring egen faglig aktivitet. (seminarer, workshops, debatt). Kunsthøgskolens avdelinger står som arrangør for en lang rekke seminarer og konferanser, for eksempel: Åpent akademi, Academy Lectures, Agenda, Ansatte produserer utstillinger og forestillinger i inn- # og utland og er aktive på internasjonale arenaer – både som utøvere og som formidlere av det arbeidet vi utfører på skolen Kunsthøgskolen er i sitt vesen en utadrettet og samfunnsorientert institusjon. Formidlingsarbeidet er omfattende og meget tilfredsstillende. Offentlig ordskifte: Kunsthøgskolens faglige ledelse og fagmiljøer skal være aktive bidragsytere til den offentlige debatten om fagspesifikke og kulturpolitiske problemstillinger. Ansatte deltar i det offentlige ordskiftet på en lang rekke arenaer og bidrar til at Kunsthøgskolen er en synlig aktør i samfunnet. Kunsthøgskolens bidrag til den offentlige debatten om fagspesifikke og kulturpolitiske problemstillinger er omfattende. Samfunnsansvar: Kunsthøgskolen skal styrke relasjonen og interaksjonen med det umiddelbare nærmiljøet og videreutvikle samarbeidet med andre relevante institusjoner. Det skal utarbeides en strategi for Kunsthøgskolens samhandling med samfunns- og arbeidsliv, blant annet basert på forslag fra Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Kunsthøgskolen skal lage en plan for sitt internasjonale sosiale ansvar. Kunsthøgskolens avdelinger samarbeider med flere viktige institusjoner som er relevante for studentenes fremtidige karrierer. Det vises til også til ovenstående om prosjektet Entreprenørskap i kunst og design. Kunsthøgskolen er i styret i "Kunnskap Oslo". Se ovenfor ang. RSA. Plan for Kunsthøgskolens internasjonale sosiale ansvar ble laget i 2013. Samhandlingen med nærmiljøet har ikke vært prioritert i 2014, men den utrettede virksomheten vil bli synliggjort i nærmiljøet. Kunsthøgskolen tar del i samarbeid om institusjonsbygging innen kunstutdanning, ref. IAAP, og bidrar aktivt i nettverk og dialog på feltet. Fleksibel utdanning Kunsthøgskolen har utviklet en prosjektplan som er knyttet til praksisnær oppøving av designkompetanse gjennom digitale læringsressurser (bla eCampus). Kunsthøgskolen vektlegger at ansatte og studenter møtes på Kunsthøgskolens scener, verksteder, utstillingsarealer og studentarbeidsplasser. Kunsthøgskolen har begrenset fokus på fleksibel utdanning. Vi utforsker nye digitale verktøy der dette er egnet til å styrke våre utdanningstilbud. Det er ikke et mål for Kunsthøgskolen å øke tilgjengeligheten eller antall studenter innen våre utdanninger. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (i tusen kr) 0,6 % 0,8 % Det er en god utvikling i andelen inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, men fortsatt utviklingsmuligheter Ekstern finansiering: Kunsthøgskolen skal aktivt arbeide for å øke tilfang av ekstern finansiering.
|
maalfrid_ae783f0b141cbe87ef6dfdb61d0539af9e596886_24
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
no
|
0.915
|
I kommuner med høy sykkelandel er gjennomsnittlig reiselengde ofte noe kortere enn i kommuner med lav sykkelandel. I kommunene Trondheim, Stavanger, Bodø og Tønsberg, som alle har høy sykkelandel, er gjennomsnittlig reiselengde per sykkeltur kortere enn landsgjennomsnittet. I Bergen kommune og Bærum kommune, som begge har en sykkelandel på 3 prosent, er gjennomsnittlig reiselengde per sykkeltur høyere enn landsgjennomsnittet. Sykkelturene som foretas blant innbyggerne i Bærum kommune er de lengste i landet, med 6,7 kilometer i snitt. At høy sykkelandel ofte sammenfaller med korte sykkelturer er også dokumentert i andre undersøkelser om sykling, og skyldes at man har et større mangfold av syklister, mens det i områder med lav sykkelandel er en mer ensartet aldersgruppe som sykler, med få eldre og yngre syklister (Loftsgarden m.fl. 2015). Dette kan ha med tetthet å gjøre, ved at det en skal sykle til ligger nærmere i tettbygde strøk enn i spredtbygde strøk. Det kan også henge sammen med at sykkelturene som gjøres i kommuner med lav sykkelandel i hovedsak er fritidssykling, det vil si at de få som sykler i spredtbygde kommuner ikke nødvendigvis bruker sykkelen som transportmiddel, men som trening. Men det finnes også unntak fra denne sammenhengen. I Drammen kommune, som har en sykkelandel på 4 prosent, er gjennomsnittlig reiselengde per sykkeltur på bare 2,8 kilometer. Og i Sandefjord kommune, med en sykkelandel på 7 prosent, er gjennomsnittlig reiselengde per sykkeltur på 6,5 kilometer.
|
maalfrid_2a1a0c6ebc190705a2ff6e75fece3906a4c68c2e_65
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.769
|
Med mindre annet er fastsatt, skal dette bilaget tre i kraft i kraft fra datoene oppgraderingen av NCTS iverksettes, som nevnt i bilaget til Kommisjonens gjennomføringsvedtak (EU) 2016/578. 1. Definisjon Med Lastelisten nevnt i artikkel 7 i Vedlegg III menes et dokument som har de kjennetegn som er beskrevet i dette bilaget. 2. Lastelistens utforming 2.1. Kun forsiden av blanketten kan benyttes som lasteliste. 2.2 En lastelistes kjennetegn er: (a) overskriften «Lasteliste»; (b) en rubrikk på 70 x 55 mm delt i en øvre del på 70 x 15 mm og en nedre del på 70 x 40 mm; (c) kolonner med følgende overskrifter i følgende rekkefølge: – varepostnummer, – merker, nummer, antall kolli og vareslag, varebeskrivelse, – avsender-/utførselsland, – bruttovekt (i kg), – for tolletaten. Brukere kan tilpasse bredden på kolonnene etter behov. Kolonnen med tittelen «for Tolletaten» må imidlertid alltid være minst 30 mm bred. Brukere kan også selv bestemme hvordan de skal bruke andre felt enn de som er nevnt i punktene (a), (b) og (c). 2.3.
|
maalfrid_70ce8902e507f056ccacf94398cb44f5fe3b2e57_22
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.787
|
2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk 30.06.2016 22:00:00 Emneansvarlig Professor +47 75 51 74 97 Emnet gir en innføring i generelle økologiske prinsipper, i norsk og nordnorsk kystøkologi, samt i økologiske problemstillinger ved global oppvarming. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Kunnskap Studenten skal ha kunnskap og forståelse av: Viktige økologiske prosesser Interaksjoner mellom organismer og deres miljø Viktige økologiske og miljømessige utfordringer for samfunnet Ferdigheter Studenten skal: grunnleggende metoder for økologisk forskning (feltarbeid og dadaanalyse) gi en kort muntlig presentasjon om økologiske tema Generell kompetanse Studenten skal: utvikle forståelse foromfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor økologifaget Kunne kommunisere sentrale kunnskaper som teorier, tema og utfordringer innenfor økologifaget; bade skriftlig og muntlig Kunne redegjøre for forståelse av menneskelig påvirkning på naturlige populasjoner og økosystem, inkludert habitatendringer, forurensning, utnyttelse og konservering Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesinger, labøvelser (obligatorisk) og feltkurs (obligatorisk).
|
maalfrid_0d0160c4196700dd2f4d4e056ab2e4c89521e2dc_97
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.906
|
_98_ og 200 meter bredt. Største dybde ble ca. 5 meter, mens gjennomsnittsdybden ble ca. 2, 5 meter. I 1968 ble det satt ut i vannet 300 settefiskav ørret, Salmo trutta, som kom fra Lesja. Metoder Allerede i l967, før oppdemningen startet, besluttet jeg å følge utviklingen når det gjaldt forandringen i fuglefaunaen ved det oppdemte vannet. Primo juli 1967 foretok jeg derfor en kort befaring av myrområdet hvor vannet senere skulle komme. Senere har jeg hvert år siden 1968, bortsett fra 1972, foretatt en grov taksering av fuglebestanden ved vannet. Ved disse takseringene har jeg først og fremst konsentrert meg om å fastslå eventuell hekking for de fuglearter som er knyttet til selve vannet, det vil si andefugler, vadefugler og sivspurv, §mberi§a_§ghgeniglu§. Dessuten har jeg notert endel data om spurvefuglbestanden generelt. Endel av fuglekassene er også hvert år kontrollert. Resultater fra Bamselitjernoppdemningen Det viste seg at fuglebestanden ved Bamselitjern økte kraftig de første årene etter oppdemningen. Straks vannet var fullt oppdemt i l968, dukket det opp en rekke nye vannfugler i området, og flere av dem som krikkand, §n§§_gregga, rødstilk, §ringa_tgt§nu§, strandsnipe, êgtiti§_hypgleugg§, - ble påvisthekkende. I l969 hadde antallet hekkende andeog vadefugler øket til minst ll par, og i alt tre sivspurver fantes ved vannet. Det virket som det var en voldsom produksjon av vanninsekter i området og store mengder fjæremygg og mygg ble observert. Den store produksjon av insekter, og dermed føde for fugl, hadde tydeligvis bevirket at unormalt mange fugler var tiltrukket til området for å hekke. Da dessuten hulerugende fugler fant usedvanlige gode muligheter for reirplasseri alle de uthengte fuglekassene, fikk man en nesten kunstig stor tetthet av hekkende spurvefugler. De dominerende spurvefuglartene var nå hagefluesnapper, §i§edul§_hypgleuga, løv- Sanger:Ehy; l9§9929§_E£99hi; 9§, grésisikr §9§2Eb; §_£; §mm§2» bj ¢rkefink: E£i99i; l§_m92§; ££; a9; l; §I ogbokfinkf E£; a9; l;
|
maalfrid_4737d7bcc119a9c47454005eab4b2c694ace7f12_25
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.705
|
Tilskot i form av reduksjon i avtalt rentenivå på lån til investeringsformål. Næringsstrategien i M&R avgrensar tilskotet til 20% ved investeringar. Sogn og Fjordane har tilsvarande avgrensing av tilskotssats. Formålet med BU-midlane er å legge til rette for næringsutvikling som dannar grunnlag for langsiktig, lønnsam verdiskaping og desentralisert busetting med utgangspunkt i landbrukets ressursar generelt og landbrukseigedommen spesielt. Det er Innovasjon Norge som forvaltar BU-midlane til investeringar. Når Innovasjon Norge vurderer prosjektsøknader vert det lagt til grunn at midlane skal brukast til å utvikle robust, lønnsamt og omstillingsdyktig landbruksrelatert næring. Det er ein føresetnad for finansiering at tiltak er bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig lønnsame målt over prosjekta si totale levetid. Dette er også understreka i den nasjonale strategien for bruk av midlane:" " Innanfor denne kategorien er det særleg tilskotsordninga Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) som er aktuell. Tilskotsordninga SMIL har til formål å fremme natur og kulturminneverdiar ut over det som kan forventast gjennom ordinær drift. I motsetning til produksjonstilskot og tilskot gjennom RMP, er ikkje SMIL-ordninga eit tilskot som er rettigheitsbasert. Tiltak som ein ønskjer tilskot til må prosjekterast og søkjast på i kvart enkelt tilfelle. Kor vidt ein får tilskot gjennom denne ordninga er avhengig av løyvingane som kommunane rår over, og om tiltaket vert prioritert for løyving i konkurranse med andre søknader.
|
maalfrid_bdaf68a19f36893c2ed115d3a04063675004547b_130
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.82
|
uden at opnaa nogen betydeligere Udbredning, Af kjendtes ialt 20 Tilfælde, hvoraf 8 medførte Døden. Af er opgivet 702, hvoraf 10 endte dødeligt. (I 1869: 784 og 8.) 406 Tilfælde af de opgivne Dødsfald kan sees at have været akut Bronchit. Fra nordre Søndmøre omtales en mild lniuenzaepidemi i December (M. Randers). var mindre, hyppig end i det foregaaende Aar. Ialt er anmeldt 303 Tilfælde og 39 Dødsfald. (I 1869: 404 og 66 og i 1868 : 217 og 42.) Af 32 Tilfælde er Hepatisationens Sæde angivet 14 Gange i høire, 12 Gange i venstre og 6 Gange i begge Lunger. (S. Høegh.) I nordre Nordmøre opgives Alderen for 28 Behandlede saaledes: 5 mellem 1—6 Aar, 1 mellem 5-10 Aar, 4 mellem 10-—20 Aar, af disse døde 1, 4 mellem 20 —30 Aar, 6 mellem 30 40 Aar, 3 mellem 40—50 Aar, 1 mellem 50—60 Aar, der døde, 4 mellem 60—70 Aar. er opført som Dødsaarsag hos 16, tuberkuløs Meningit hos 5, epidemisk Cerebrospinalmeningit hos 1, Kramper i Børnealderen hos 21, af hvilke tilsammen 43 Dødsfald 4 falde paa vestre, 1 paa østre Søndmøres, 1 paa ytre Romsdals, 25 paa søndre Nordmøres, 1 paa Sundals, 7 paa Surendals og 1 paa nordre Nordmøres Distrikt Af Gigtfeber er opgivet 74 Tilfælde, hvoraf 3 endte dødeligt. (I 1869 68 uden Døde.) For kronisk Rheumatisme er behandlet 144; af 143 vare 63 af Mand-, 80 af Kvindekjøn; af 127 vare? under og 120 over 15 Aar. Fra Surendals Distrikt omtales 2 Døde af kronisk Rheumatisme. De for behandlede Syge angives at have faaet Sygdommen i Udlandet. Af og er anmeldt 383 Tilfælde, hvoraf 12 endte dødeligt. (I 1869: 326 og 7.) Fra søndre Nordmøre omtales disse Sygdomme i de varme Sommermaaneder at have havt epidemisk Udbredning baade i Christiansund og i Landdistriktet. Fra Surendals Distrikt berettes om lignende epidemisk Udbredning i Mo Sogn af Surendals Herred og paa enkelte Gaarde i Rindalen. Fra de øvrige Distrikter bemærkes, at Tilfælde af disse Sygdomme forekom spredt hele Aaret igjennem. er nævnt 55 Tilfælde og 3 Dødsfald. (I det foregaaende Aar 133 Angrebne og 7 Dødsfald.) Over de paa Sygehusene i Amtet behandlede Tilfælde af giver nedenstaaende Tabel en Oversigt : Aalesunds Sygehus Romsdals Amts Sygehus Tilsammen Tilbageliggende fra forrige Aar. Md. Af de indkomne Tilfælde vare sekundære. tertiære. Udgaaede hel- | bredede. Tilbageliggende ved A arets Udgang. Md. - - Kv. Det samlede Antal Forpleiningsdage. Antal Forpleiningsdage for hver Udskreven. 37,0 108,8 Udenfor Sygehusene opgives behandlede 48 Tilfælde af Syphilis med 2 Dødsfald; 31 vare af Mand-, 17 af Kvindekjøn, 12 vare under, 36 over 15 Aar; 16 lede af primær, 31 af sekundær og 1 nf hereditær Syphilis. Af de Syge hørte hjemme i østre Søndmøre 1, i ytre Romsdal 8, i søndre Nordmøre 28, i Sundalen 1, i Surendalen 6, i nordre Nordmøre 4. For Gonorrhoe og Urethrit behandledes tilsammen 76, deraf 2 i Sygehus. 71 vare af Mand-, 5 af Kvindekjøn, alle over 15 Aar. Af Tilfældene indtraf 1 i indre og 13 i nordre Søndmøres, 9 i ytre og 1 i indre Romsdals, 40 i søndre Nordmøres, 1 i Sundals, 3 i Surendals og 6 i nordre Nordmøres Distrikt. Af kjendtes ifølge Overlægens Beretning ved Udgangen af 1869 udenfor Pleiestiftelserne 183 nemlig 107 Mænd og 76 Kvinder. Tilgangen var 52, hvoraf 30 overseede ved tidligere Tællinger, 6 hjemkomne fra Stiftelser og 16 nye tilkomne Tilfælde. Afgangen var 61, hvoraf 24 døde, 1 udflyttet, 35 indlagte i Stiftelser og 1 feilagtigt opført. Det kjendte Antal Spedalske udenfor Stiftelserne udgjorde altsaa ved Aarets Udgang 174, nemlig 104 Mænd og 70 Kvinder; fordelte paa de forskjellige Lægedistrikter saaledes: Vestre Søndmøre Indre Østre — Nordre — Ytre Romsdal . 10 5 7 11 35 Indre Romsdal 18 SøndreNordmøre 38 Sunda) 3 Surendal 16 Nordre Kordmøre 31.
|
friheten_null_null_19720717_31_29_1_MODSMD_ARTICLE103
|
newspaper_ocr
| 1,972
|
no
|
0.672
|
Fabrikkene trengte folk, og rosekinnene ble huie og mange spytta blod før et tiår var gått. Nåja, tæring hadde de på landsbygda og. Men Prøy sens jenter en tredve år sein ere hadde ferie. Ei uke hvor de kunne vise fram bystas og kortklipt hår. I 1936 kom den første loven om ferie for ar beidere, i 1947 kom loven vi har nå. "Rett til ferie etter denne lov har enhver som ar beider i annens tjeneste." Nå har vi lovfestet fire uker i året. Det hadde vært noe for veverijentene det. på brød med sirup og kaffe. Og for karfolket deres som ikke så for mye dagslys i sin levetid. "Nå har arbeiderne det bra, de har da fått så lang ferie!" Fått? Slåss de ikke for den? -Var ikke hvert framskritt fra Oskar Braatens tid og til i dag tilkjempet, ofte så det gikk på livet løs? Ånei. De fikk såvisst ingen ting. Og det er et godt stykke igjen av marsjen. Den nær meste kneika er i september, så helt ferie skal vi ikke ta. Vi skal reise så mange ste der i landet i disse tre som merukene, vi skal snakke med folk vi ikke ser til daglig. Folkebevegelsens ide-folder er nyttig og kommer med tips til feriefolk. Kleb opp Stem Nei! i bilvinduet, fest det på sykkelen, på teltet, på båten, spre Folkebevegelsens avis, gjør standpunktet kjent. Kort tids-emissærene skal komme til låst hus og lukkede yindu er. Vi har slåss bittert for det vi har og har ikke i sinne å forskusle det hele i sep tember. Selvsagt er vi ikke så dumme at vi tror det er slutten på arbeiderbevegel sen om vi kommer med. Men hele den bærende ideen bak alt vi tror- på går på tvers av Fellesmarkedets ideer, alt vi har kjempet for står i grell kontrast til Fellesmarkedets mål. Så helt ferie tar vi altså ikke. ..
|
lovdata_cd_55868
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.487
|
Ved innrapportering av tekniske data etter forskrift av 20. januar 1997 nr. 79, skulle overførings- og reguleringsanlegg førast under kap. 3 Overførings- og reguleringsanlegg. Inntaksanlegg og driftsvassveger skulle førast under kap. 4. Inntak/driftsvassveg, jf. grupperinga i punkt 3 foran. Nokre kraftforetak har ikkje rapportert etter desse forutsetningane, slik at overførings- og reguleringsanlegg kan være ført til kap. 4 og inntaksanlegg kan være ført til kap. 3. I slike høve er det naudsynt med manuell kontroll av kva for anlegg som er reguleringsanlegg og som skal fordelast på dei kraftverk som ligg nedanfor. Tilløpstunnelar som også er senkingstunnelar (for kraftverk som ligg nedanfor og som har nytte av reguleringa) skal handsamast anten som reguleringsanlegg eller vassveg til kraftstasjonen, avhengig av korleis det vart innrapportert ved GAV-berekninga. I nokre døme har selskapa ført på ein passande andel av tilløpstunnelen som reguleringsanlegg. Ved reguleringsanlegg er det oppført bl.a. lukestyringsanlegg og vasstandsmålarar. Reguleringsforeningar som svarer for reine reguleringar, fekk ved innrapportering av tekniske data etter forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 ikkje tilgang til kap. 5 der verdet av slike anleggsdeler er berekna. Dette medførte at slike anleggsdeler vart kommentert i «post 1.8 Kommentarer». For å få berekna GAV for slike anleggsdelar vart det oppretta eit eige driftsmiddel, som vart lagt under post 3.5. Ved berekning av kommunefordelinga skal slike anleggsdeler inkluderast i reguleringsanlegget.
|
maalfrid_24079fae368625392abb9bf2ce53547a428c446d_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Fridstein Bjerga Rektor x Kirsti Birkevold Avdelingsleder x Magnhild K. Fosse Kontaktlærer x Truls J. Hagland Kontaktlærer x Anne Gunn Brimsø Miljøarbeider x Anne C. Jørpeland Miljøarbeider x Eli Gundersen Skolesjef i Stavanger kommune x Girum Zeleke Rådgiver i Stavanger kommune x I tillegg ble det gjennomført samtaler med fire representanter fra elevrådet og to representanter fra FAU.
|
maalfrid_e1eedb7445527804fb7e3e66626d4825b228446d_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.658
|
Denne modulen består av kurs i avgrensede emner innenfor eldre europeisk litteratur fra antikken til den tidlige romantikken. Kursene kan fokusere en bestemt epoke, strømning og/eller genre (antikkens tragedier, den gotiske skrekkroman, barokkens litteratur, pikareskromanens tradisjon, osv.), eller være tematisk avgrenset mot sosiale, motiviske eller idéhistoriske problem. Kursene kan også belyse tverrestetiske sammenhenger innenfor en viss periode (f.eks. barokkens kunst, musikk og litteratur) eller gjensidig påvirkning og tilpasning mellom litteratur og andre medier. Denne modulen består av kurs i avgrensede emner innenfor nyere, fremfor alt europeisk, litteratur fra Romantikken og frem til i dag. Kursene kan fokusere en bestemt epoke, strømning og/eller genre (symbolismens lyrikk, den naturalistiske romanen, det moderne dramaets gjennombrudd, absurdismens litteratur, 1910-tallets modernistiske lyrikk, osv.), eller være tematisk avgrensede. De kan også fokusere litteraturen i en sosialt, idéhistorisk og tverrestetisk sammenheng (f.eks. impresjonismen i kunst og litteratur). Vi viser til faglærernes informasjon på Its learning.
|
maalfrid_5182182cf6b3f0e8bda0b223a6b148fe0e1ffd46_62
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.4
|
Vinningsforbrytelser Av dette Voldsforbrytelser Av dette Brukstyveri av motorkjøretøy Andre tyverier og naskeri Heleri Underslag Bedrageri og utroskap Vold mot off. tjenestemann Legemsfornærmeise og legemsbeskadigelse Skadeverk Bygder : 4 Østfold 75 12 52 4 7 16 12 Akershus 161 36 108 4 5 7 33 2 25 4 Hedmark 97 14 65 4 4 10 36 2 32 2 Oppland 50 5 38 2 2 2 15 1 14 Buskerud 63 8 48 5 2 9 1 Vestfold 89 17 61 5 5 4 4 Telemark 52 11 36 2 2 11 10 1 Aust-Agder 36 7 23 3 3 6 6 Vest-Agder 28 5 17 3 3 1 1 Rogaland 107 20 78 1 5 3 41 10 19 12 Hordaland 138 41 86 3 4 4 35 4 24 6 Sogn og Fjordane 28 5 20 1 2 14 13 More og Romsdal 50 17 28 2 3 10 8 2 Sør-Trøndelag 66 20 36 5 3 8 7 Nord-Trøndelag 56 14 33 4 2 3 12 10 1 Nordland 107 34 58 3 6 6 30 28 1 Troms 75 17 47 2 3 5 22 20 2 Finnmark 52 7 40 2 3 14 3 10 Bygder i alt 1 330J 290 874 38 62 61 317 23 248 33 Byer : 4 Østfold 90 36 45 2 5 1 7 6 Akershus 2 2 1 Oslo 877 144 514 51 84 73 108 20 63 14 Hedmark 25 5 18 1 3 2 1 Oppland 18 1 13 2 2 1 Buskerud 65 18 37 1 5 3 3 3 Vestfold 92 28 55 3 3 11 5 6 Telemark 75 7 52 6 2 8 9 1 8 Aust-Agder 18 17 1 2 1 1 Vest-Agder 78 13 55 5 3 5 1 2 Rogaland 142 21 106 4 5 6 11 2 7 2 Bergen 181 14 130 15 6 14 19 6 13 More og Romsdal 53 5 37 6 5 5 1 4 Sør-Trøndelag . . . 168 18 116 11 11 12 2 1 1 Nord-Trøndelag 1 1 Nordland 83 17 44 15 4 3 9 2 5 2 Troms 27 2 22 2 4 4 Finnmark 20 3 16 1 14 3 11 Byer i alt 2 014 332 1 279 116 138 130 215 43 138 21 Hele landet 3 344 622 2 153 154 200 191 532 66 386 54 Se note 1 til tabell I. 2 Se note 2 til tabell IV. 3 Fragåelse av underskrift er ikke inkludert. 4 Ladesteder er regnet med til bygdene.
|
friheten_null_null_19600122_20_18_1_MODSMD_ARTICLE94
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
no
|
0.743
|
først over mål i Monte Carlo. Nystrøm betegnet løpet som «hardere enn i fjor», og verst var Alpeovergangen og den siste strekningen fram til må let med isdekte veier, som såtte kjørernes dyktighet på den største prøve. Byggekomiteen for Sandvika Rådhus godtok onsdag kveld enstemmig billedhogger Arnold Haukelands utkast til en ni meter høy fontene i Sandvika Rådhusgård. Skulpturen er ut formet helt abstrakt og blir den første offentlige nonfigura tive skulptur som blir reist i landet.
|
maalfrid_8e68764f3663819e6ec0a59ea74e0c5642a73fd3_4
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.736
|
Dette dokumentet beskriver nasjonal referansearkitektur for dokumentdeling innen helse- og omsorgstjenesten. Dokumentdeling gir mulighet for å dele dokumenter utarbeidet i forbindelse med helsehjelp med andre helsepersonell som skal behandle pasienten ved et annet tidspunkt. I prinsippet kan et dokument være alt fra en strukturert melding til store bildefiler. Det som kjennetegner dokumentdeling er deling av informasjon som er å anse som godkjent eller endelig. Med dokumentdeling menes det i dette dokumentet en samhandlingsmodell hvor en konsument kan søke etter publiserte dokumenter fra andre produsenter og laste ned dokumenter fra et dokumentlager. I motsetning til dagens meldingsutveksling hvor mottaker av informasjon må være kjent når informasjonen skal distribueres, så tilrettelegger dokumentdeling for at dokumenter kan deles til helsepersonell som har behov for informasjonen på et senere tidspunkt. For konsumenter av andres dokumenter muliggjør dette lagring av referanser til de originale dokumentene i stedet for lagring av kopier. Dagens behov for dokumentdeling nasjonalt er knyttet til helsepersonelltjenester og da spesielt deling av klinisk dokumentasjon mellom helsepersonell, men også for innsynstjenester for pasienter. Dokumentdeling håndteres gjennom at en gruppe virksomheter (en samarbeidsgruppe) går sammen om å dele visse typer dokumenter og registrerer metadata om dokumentene i et felles dokumentregister. Publiserings-, søke- og hentetjenester tilbys som grensesnitt (APIer) og krever tilgangskontroll og høy tilgjengelighet.
|
maalfrid_3fff00487db17007ee5bc861c8cbf95fc2940f0f_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.964
|
changes inherent in living with a chronic condition" which is the definition used for this paper. Self-help also falls under this definition [9, 10], while self-care is defined as the process and practices of managing health and wellness goals in terms of general physical and psychological health benefits [2, 4]. Selfmanagement approaches can be split in two general categories, those who focus on medication and symptom management and those that draw on social, cognitive and behavioral theories that usually focus on managing psychosocial consequences, lifestyle, social support and communication. The first category is necessarily mostly disease specific, whereas the second is more generic in it's approach [3]. Although self-management at some level is inescapable [4, 8], the degree to which an individual whishes and/or has the ability to take on responsibility for their health differs greatly. Interest in personal involvement can vary, but even being involved only at the most basic level still hold some expectancy of being able to choose between alternative options or strategies that would take their individual needs and lifestyles into account [1]. For the scope of this article only self-management as a conscious choice and process to achieve better health through improved mastery of disease and related health issues will be considered. The process of developing a system of selfmanagement practices begins with the individual's awareness of the disease and the search for information to confirm their symptoms, or look for symptoms that match an unfamiliar or unexpected diagnosis [2]. Becoming aware off and accepting the diagnosis is the first element of the discovery of their illness, followed by a period of learning to live with the disease [11]. The patient will then rotate between these phases, switching back and forth between gathering information to deepen their understanding of their condition and implementing new information and experience into the daily selfmanagement [1, 12]. After learning the basics of their chronic condition and accepting it's permanency patients are required to in some way adjusting their lives unless they choose to live in denial of the disease. Adjusting their lives in this first stage can involve making time for treatment or having to rearrange their schedules to allow for doctors' appointments or manage their medication [1]. Finally, it means having made the basic necessary adjustments and beginning to grasp the basic consequences of living with chronic disease. The experience and outcome of chronic illness is the conscious choice to take or not take control of the situation and their own role in managing their health [12]. Leading up to a conscious decision to take control are usually four "key insights": understanding and accepting that the condition is forever, realizing that "textbook" treatments and prescriptions are inadequate or inappropriate, that they as the "owner" of the disease are the experts of their own experience and that they in fact already have some base from which to make decisions and lastly that if they do not take control no one else will do it [4]. From these insights arises a confidence that they can take control and a feeling of responsibility, on behalf of themselves and others, for taking action. This conscious decision is a central factor in the outcome of chronic disease in terms of health experience [12]. Self-management is a system of continuous decision-making regarding medication, treatment options, symptom management, general health promoting activities, attitudes and beliefs, education, social support and everyday practices such as work, caring for your family and hanging out with friends [3]. To make these decisions individuals build confidence by assessing their responsibility for themselves and others, as well as recalling previous experiences with making lifestyle changes and the awareness of stories of other people that had managed successfully in similar situations [4].
|
altaposten_null_null_20130513_45_107_1_MODSMD_ARTICLE92
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.656
|
Tribuneansvarlig i Bastionen, Morten Røise Myhrvold, sier han ikke har fått med seg at det har forekommet diskriminerende til rop mot Alta-spillerne. - Under kampens hete kan det bli ropt ting som kan virke het sende, men at det skal være ropt diskriminerende tilrop av den typen, har jeg ikke fått med meg, sier Myhrvold, som ikke fikk med seg situasjonen der Nikolaisen løp mot fansen. - Det er blitt skrevet at han viste den lengste fingeren, men om det er riktig, vet jeg ikke, kommente rer han.
|
maalfrid_061cad8b680412705189cd4ac69466a003ff4fe4_5
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Sak nr. 11/20 Markedsutvalget for reinkjøtt Behandling: 16.01.2020 Tittel: Budsjettrevisjoner etter vedtak i møtet LDir saksnr: Møtebehandling: Det er ikke gjort vedtak i møtet som gir større budsjettmessige konsekvenser. Det kan imidlertid påbeløpe noen kostnader til grafiske tjenester i forbindelse med Smak 2020. Vedtak: Hvis det ikke er midler innenfor eksisterende ramme for Smak 2020, så kan det brukes midler fra budsjettposten «andre markedsaktiviteter» til grafiske tjenester. Sak nr. 12/20 Markedsutvalget for reinkjøtt Behandling: 16.01.2020 Tittel: Møteplan for 2020 LDir saksnr: Møtebehandling: Markedsutvalget må påberegne å møte på Smak 2020, dagtid og kveldstid, den 4. mars. For å samkjøre utvalgets møter med workshops i forbindelse med posisjoneringsanalysen. Tentativt er 9. mars en dato som passer utvalget. Vedtak: Sekretariatet sjekker med Skuterud Kløvstad om foreslåtte datoer passer med hensyn til framdriftsplan og sender ut møteinnkalling.
|
maalfrid_68da5891b4c3338f66de82a6cfe1d7ca402aa721_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.941
|
Notes: This figure shows the relative size of different wealth components by rank in the distribution of net wealth. Each wealth component is summed over all households in each group, and then divided by total gross wealth (the sum of all positive wealth components) within the group. The figure reports averages over 1994–2014 of these ratios.
|
wikipedia_download_nbo_Æreskaptein for Tysklands landslag_327021
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.863
|
'''Æreskaptein''' (tysk: ''Ehrenspielführer'') er en utmerkelse som Tysklands fotballforbund tildeler personer som har gjort en særlig innsats for de tyske fotballandslagene. Utmerkelsen ble første gang gitt i 1958 da Fritz Walter trakk seg tilbake som landslagsspiller. Bettina Wiegmann ble i 2004 den første kvinnelige æreskaptein. * Fritz Walter (1958) * Uwe Seeler (1972) * Franz Beckenbauer (1982) * Lothar Matthäus (2001) * Bettina Wiegmann (2004) * Birgit Prinz (2013) ''Æreskaptein'' er en tittel som også brukes i tyske klubber. Jürgen Grabowski er for eksempel æreskaptein i Eintracht Frankfurt.
|
maalfrid_7e1e2366c7ea37e5cbb5838066c22c4c81dd92c5_78
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.736
|
leiekontraktene avsluttes. Over halvparten av de som har oppgitt årstall for leiekontraktene, så utløper de i perioden 2016 – 2020. Det betyr at kontraktene må fornyes, eller brukeren på annen måte må skaffe seg det arealet de leier i dag. Tabell 6.4 viser at de aller fleste tror det vil være uproblematisk å fortsette å få leid tilstrekkelig med areal. En ganske stor andel på 16 prosent har utdypet hva de planlegger. Av dem er det ganske mange som vurderer å slutte med jordbruk, samt at det er mange som vil nydyrke en del. Tabell 6.5 viser at den gjennomsnittlige melkeprodusenten disponerer 460 daa dyrka mark. De 99 prosentene som leier areal, leier i gjennomsnitt 244 daa. Variasjonen er stor mellom driftsmåtene, de med båsfjøs er minst og har nesten 400 daa og de leier 192 daa. Robotbrukene er størst og disponerer 660 daa i gjennomsnitt og de leier 415 daa. Tabell 6.6 viser at kun 2 prosent driver i et samdriftsfjøs.
|
maalfrid_54075df9847278ab46ed3e6c79167d6dfd4018a5_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Alt i alt er det fra et nasjonalt perspektiv fruktbart å fortsette å konsolidere og løfte IMVs forskningsmiljøer ytterligere, samt tilby tilhørende forskningsbasert undervisning og veiledning. Musikkvitenskap er et fag under rask utvikling. Grensesprengende forskning i faget har høy grad av tverrfaglighet, noe tildeling av et SFF vitner om. Dette gjør at ulike musikkvitenskapelige delområder i stadig større grad utfyller hverandre og faggrensene i noen tilfeller utviskes. Som følge gjør dette en kvantitativ inndeling i fagområder utfordrende og i noen tilfelle kunstig. Faggrensene beveger seg stadig raskere og det er i økende grad på områder der faggrensene brytes ned, at banebrytende forskning skjer. Den samme tverrfagligheten preger også musikkvitenskap som utdanning. IMV har kun et bachelorprogram i musikkvitenskap, og med økt tverrfaglighet og stadig utvikling av nye fagfelt er det utfordrende å opprettholde balansen og ikke minst dybden i faget i en bachelorstruktur med begrenset plass. Det er imidlertid ikke ønskelig å snevre inn graden mer enn det som allerede er gjort, da dette vil begrense selve styrken med musikkvitenskap som fagområde – dens grunnleggende tverrfaglighet. Bachelorreformen i 2015 tok utgangspunkt i å skape et program der balansen mellom fagene representert er dimensjonert i tråd med utvikling av musikkvitenskap som tverrfaglig og grensesprengende fag. Følgende situasjonsbeskrivelse tar derfor utgangspunkt i fagområdene slik de er representert i undervisningen vi tilbyr, som igjen er utviklet i tråd med en visjon om hva fremtidens musikkvitenskap skal være og med kunnskapen og ferdigheter som studentene skal tilegne seg i sentrum. Mastergraden i «Music, Communication and Technology» er ikke representert i statistikken da programmet hadde oppstart høsten 2018 (10 finansierte studieplasser fra 2019). Dette må taes i betraktning i vurderingen av stillingsbehov. Imidlertid hadde en førsteamanuensisstilling innen musikkteknologi oppstart i 2019. Studiepoeng for masteroppgaver og bachelor oppgaver er ikke tatt med i betraktning og enkelte emner av en art der alle ansatte på musikkvitenskap bidrar er ikke med i regnestykket. Forskningsfelt for masteroppgaver er representert i tabellen. Igjen er antall masteroppgaver på fagfelt noe upresis da flere oppgaver krysser faggrensene. I tillegg veileder ansatte ganske bredt, som gjør at statistikken gir ikke en veldig presis bilde av situasjonen. Tabellene gjenspeiler at mange ansatte er innom flere fag i undervisningen sin. Fagfeltene blir fort brede når metodologiske tilnærmingsmåter krysser fagfelt og sjanger i ulik grad, samtidig som det er nødvendig med ekspertise innen ulike sjanger og ulike metodologiske tilnærmingsmåter. En av styrkene til musikkvitenskap som disiplin er denne implisitte tverrfagligheten, som bidrar til tverrfaglighet innad på instituttet, men også utad mot en mangfold av andre disipliner og fag. Som tabellen viser, eksempelvis, er en del ansatte innom musikkhistoriefaget med ekspertise som ligger opp mot forskjellige sjangere, epoker og metodologiske tilnærmingsmåter. Publiseringspoengskolonnen viser totalene pr. fagfelt (jmf. faggruppeindeling på side 6). Ansatte med forsknings- og undervisningsaktivitet på flere fagfelt har publiseringspoeng fordelt på flere fagfelt i tråd med estimert aktivitetsnivå pr. felt.
|
maalfrid_30cc20965c5d7b7cbdc2baee46aa3ffc93a7baa8_6
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.489
|
Courtyard Sites in North Norway. Norwegian Archaeological Review 2000: 33: 81-116 36 Berglund, Birgitta: Saga, sentra og kystbosetning. Helgeland historie 2, Mosjøen. 1994: 27-90 63 Christophersen, Axel: Kjøpe, selge, bytte, gi: Vareutveksling og byoppkomst i Norge ca. 800-1100. Medeltidens födelse , Lund. 1989: 109-145 34 Gräslund, Anne-Sofie: Ideologi och mentalitet: om religionsskiftet Skandinavien från en arkeologisk horisont. Opia 29. Uppsala 2001 135 Solli, Brit: Fra hedendom til kristendom: religionsskiftet i Norge i arkeologisk belysning. Viking 1995. 23-48 23 Steinsland, Gro: Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen?. Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, 1995: 9-27 17 Vibe-Müller, Inger Helene 1991. Fra ættefelleskap til sognefelleskap: om overgangen fra hedensk til kristen gravskikk. Nordisk hedendom, Odense 1991:
|
maalfrid_9ea71820b6b26d0ee8a88806bb2cf48d1ae9c092_15
|
maalfrid_konkursradet
| 2,021
|
no
|
0.852
|
(deknl.)». Uttalelsen her kan tyde på at lovgiver har ment at retten til å gjøre omstøtelseskrav gjeldende er en rett eksklusivt forbeholdt konkursboet. Høyesteretts uttalelse om at «[g]ode grunner taler ... for at bare et konkursbo eller noen på dets vegne ... kan gjøre gjeldende slike rettigheter ...» kan også forstås å vise til disse utgangspunkter. Som vi skal se kan kreditors subsidiære forfølgelsesrett etter kkl. § 118 annet ledd etter en nærmere analyse også indikere at omstøtelsesmidlene må tilfalle boet. Aller først skal vi imidlertid se på noen bestemmelser om boets plikter og skiftesamlingens myndighet. Etter kkl. § 85 første ledd tredje punktum 1) er det bostyrerens oppgave å «skaffe rede på hva som hører til boets masse ...». Etter naturlig språklig forståelse synes det derfor å være bostyreren som i utgangspunktet har kompetansen til å påberope boets eventuelle omstøtelseskrav, ettersom en midlene fra en omstøtelig disposisjon egentlig skulle tilhørt bomassen. Dette legges også til grunn av Andenæs: «Det første som nevnes, er naturlig nok å skaffe rede på hva som hører til boets masse. Herunder ... påberopelse av rettsverns- og omstøtelsesregler mv.» Av konkurslovens § 85 første ledd første punktum følger det at «Bostyreren skal vareta fordringshavernes felles interesse overfor den enkelte fordringshaver og tredjeperson.» Etter naturlig språklig forståelse er det bostyrerens plikt å avvikle konkursen på en måte som sikrer fordringshavernes interesser på best mulig måte, og i dette vil det ligge å sikre at fordringshavernes krav i boet oppnår størst mulig grad av dekning. Salg av omstøtelseskrav kan derfor være i tråd med denne plikten dersom boet ikke selv ønsker eller har midler til å forfølge kravet. Dette understrekes også av Lunde. Boets plikt til å realisere boets eiendeler til størst mulig verdi etter kkl. § 117 kan også forstås å underbygge dette. 37 NOU 1972:20 s. 283 38 Kkl. § 85 første ledd 3. pkt. 39 Andenæs, Konkurs, 2012, s. 25 annet avsnitt 40 Kkl. § 85 første ledd 1. pkt. 41 Lunde (1996) Punkt. 4.4, s.
|
maalfrid_677ab85d8a2fccc1ac951cb9adbe62ee1c442fc7_128
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.564
|
viktig (B) på tross av gjengroingstegn. Antall individ: 120 stengler/skudd (trolig 15-20 individer) Populasjonstilstand: Antatt negativ Naturtype (DN- håndbok 13): Småbiotoper Utforming (%) (DN-håndbok 13): Kantsamfunn Vegetasjonstype (Fremstad): Dunhavreeng (G7b), dragehodekant (F4a), frisk, næringsrik "gammeleng" (G14) ), bakkemynte-hvitbergknapp-samfunn (F3b) Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Kulturmarkskalkeng Grunntypeundertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1.Rydde lauvoppslag og nyperosekjerr. 2.Brenne lokaliteten sammen med åkeren nedenfor med jevne mellomrom (3-5 år). 1 2 Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjo n (J/N): J Filnavn foto: Narverud.jpg, NarverudDragehod e.jpg Fotogr af: BHL Artsliste – øvrige arter (karakterarter/rødlistearter)
|
maalfrid_484d5da7ff0c91e9afd970fee98ffc9b085016d7_16
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Senteret mener kompetansetjenestene er de viktigste virkemidlene for å oppnå god kompetanse om sammenligning og sammenlignende analyser, at flere gode sammenlignende analyser gjennomføres og at funn fra analysene brukes som styringsinformasjon i statlige virksomheter. Gjennom kurs, seminarer og rådgiving kommer Senteret direkte i inngrep med statlige virksomheter som ønsker å oppnå bedre styring med sammenligninger. Senteret har identifisert følgende suksessfaktorer for kompetansetjenestene: Kompetansetjenestene må være relevante og praktiske. Kompetansetjenestene skal gjøre deltagerne bedre skodd for å kunne gjennomføre gode sammenlignende analyser og å bruke funn fra slike analyser i styringen på en god måte. Kompetansetjenestene må gjennomføres på en effektiv måte, både med tanke på brukeropplevelsen og Senterets ressursbruk. Senteret mener kompetansetjenestene har vært både relevante, praktiske og effektivt gjennomført i 2013. Resultatene for 2013 er bedre enn tidligere år. Senteret trekker frem følgende resultater: 50 virksomheter hadde deltagere på en eller flere kompetansetjenester Deltagere fra 40 av 50 virksomheter mente de tilegnet seg god kompetanse om sammenlignende analyser 36 av de 50 virksomhetene gjennomførte sammenlignende analyser 36 av 36 virksomheter brukte funn fra analysene som styringsinformasjon 32 av 36 virksomheter bekreftet at sammenligninger bidro til bedre styring Forbedret arbeidsproduktivitet for alle typer kompetansetjenester 50 virksomheter deltok på en eller flere kompetansetjenester. Det er ti flere enn 2012. Resultatene fra den årlige tilstandsundersøkelsen viste at 125 virksomheter mente de hadde god kompetanse om sammenlignende analyser. Med tanke på at målgruppen i 2013 var 234 virksomheter er det fortsatt mange statlige virksomheter som har et udekket kompetansebehov relatert til sammenligning og sammenlignende analyser. Senteret fortsetter derfor innsatsen for å komme i inngrep med enda flere statlige virksomheter, slik at disse også kan tilegne seg god kompetanse om gjennomføring av sammenlignende analyser og hvordan funn fra slike analyser kan brukes på en god måte i styringen. Senteret er fornøyd med at deltagere fra 40 av de 50 virksomhetene ga kompetansetjenestene 4 eller bedre på brukertilfredshetsindeksen. Dette tyder på at kompetansetjenestene har god kvalitet. Stolpediagrammet i figur 6 viser gjennomsnittlig vurdering pr kompetansetjeneste (skala 1-5). Figur 6:
|
friheten_null_null_20140916_74_18_1_MODSMD_ARTICLE73
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.804
|
attentat først og fremst mot polske politikere. Det er forløper for fascistenes organiasjon av ukrainske nasjonalister. Det går fram av oppropet at han avviser pågående valgkamp og heller forlanger at det erklæres krigstilstand. Felles opptreden av væpnete frivillige innebærer sterkt innenrikspolitisk press, men det vil også kunne få ukrainsk statsmakt til å vakle i områder som er under Kiev regjeringens kontroll. luften taler også stor spredning av vrakdeler på bakken og at mannskapet ikke sender ut nødsignal. Maskinen forsvinner rett og slett fra radaren. Etterforskerne sier ikke hva som forårsaker ødeleggelsen av flyet. 'Første resultat viser til en ytre årsak til krasjet. For å kunne slå fast mer nøyaktig, må det forskes videre', sier Tjibbe Joustra, kommisjonsleder til nederlansk presse. Men sluttvurdering kan vi ikke regne med før neste sommer. Vrakrestene er fortsatt i Øst-Ukraina, og der har kommisjonen ennå ikke vært. Vuderingen er kun basert på bilder og overhøring av lydbånd fra samtaler med cockpit.
|
maalfrid_dacdec6ef7448432f78c936a3d58e842af5fc4ce_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.746
|
kunne føre til en omfattende endring i en rekke norske forbrukervernlover. Slik Forbrukerrådet ser det vil dette være å gå flere skritt tilbake. Usikkerheten mht. innholdet av forbrukerdefinisjonen i direktivet, taler i favør av å beholde gjeldende lovgivning. En endring må naturlig ses i sammenheng med det pågående arbeidet med implementeringen av forbrukerkredidirektivet, og bør etter Forbrukerrådets mening utsettes til spørsmålet kan ses i sammenheng med rammedirektivet for forbrukerrettigheter. Det er uansett uheldig å foreta stadige vurderinger og eventuelle endringer av en så viktig regel. 1TGIPf' Forbrukerrådet støer arbeidsgruppens fleall sitt forslag om å beholde det gjeldene norske systemet uten floatinntekter eersom det gir effektivitet i betalingsoveføringen og er hensiktsmessig for kundene. Forslaget innebærer at debitering valuteres samme virkedag som mottakerens institusjon mottar midlene gjennom oppgjørssystemet. Se fra kundens ståsted synes dette også å være den rimeligste løsningen, da det tross alt er kundens konto som debiteres. Forbrukerrådet er positiv til arbeidsgruppens forslag til en lovfesting av paenes plikter i forbindelse med bruk av betalingsintstrumenter i forslaget til ny § 34, dvs. at handlingsnormene som i dag er reguleres i avtalen mellom paene, også fremkommer i loven. Videre er det fremgår av loven som foreslått i forslaget til ny § 24a. Forbrukerrådet ser det som en stor og viktig forbedring at reglene om ansvarsfordeling gis et videre anvendelsesområde enn i dag ved at de i tråd med direktivet skal gjelde for alle betalingsinstrumenter,dvs. uansett om transaksjonen er skjedd over internett, via mobiltelefon, ved bruk av betalingsko eller forhåndsbetalte ko eller andre elektroniske penger. Dette vil føre til en samlende og forenklet regulering. Slik vi ser det er det videre positivt at ileggelse av egenandel forutsetter at det er benyet en personlig sikkerhetsanordning knyttet til betalingsinstrumentet, og at den ilegges kun der egenandelen blir med dette ikke fullt ut objektivt. Det må i den anledning understrekes at Forbrukerrådets utgangspunkt er at det ikke bør betales egenandel i de tilfellene der kunden sikkerhetsanordningen. Forbrukerrådet er deor positive til at det må kreves at kunden kan bebreides før egenandel er aktuelt. De foreslåe vilkårene innebærer en endring til kokundenes fordel i forhold til dagens regelverk, som forutsetter at kokundene må betale egenandel ved misbruk uanse skyld. sannsynsliggjøre at han/hun har beskyet ko og kode i tilstrekkelig grad: Som eksempel kan nevnes tilfeller der betalingsko "skimmes", dvs. at data kopieres ved bruk i For kunden vil det i slike tilfeller være vanskelig å bevise hva som skjedde i etterhånd, ettersom ulovlig utstyr som regel blir fjernet raskt etter bruk. Kunden vil i disse tilfellene få ekstra bevisproblemer i.o.m.
|
maalfrid_15b1abd1053dc10fa6270c57370948f8c19b4842_119
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.272
|
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 5G03008 75 4-A-2 5,32 Leire 25,3 18,0 32,0 14,0 18,7 22,6 82,0 1,82 0,044 God Akseptabel 5G03008 75 6-A-2 9,28 Leire 20,7 17,0 25,0 8,0 19,9 47,3 141,8 1,88 0,052 God Akseptabel 5G03008 75 8-A-2 13,40 Leire 39,6 20,5 35,0 14,5 18,7 50,6 212,0 3,56 0,068 God Akseptabel 5G03008 75 9-A-2 15,52 Leire 29,3 21,0 36,0 15,0 18,7 36,7 245,4 3,99 0,089 Dårlig Akseptabel 5G03008 75 11-A-2 19,52 Leire 29,6 22,0 34,0 12,0 19,2 45,5 308,6 4,40 0,098 Dårlig Akseptabel wi Insitu vanninnhold wP Plastisitetsgrense OCR wL Flytegrense 1-2 Ip wL - wp, Plastisitetsindeks T Total romvekt p0v' Effektivt vertikalt overlagringstrykk Prøvekvalitet i hht NVE: V/V Tøyning ved p0v` OCR e/e0 e = ac (1+ei) og ei = 2.75 * P:\2016\07\20160796\Leveransedokumenter\Rapport\Sammenstilling ødo-og treaks\5G03008 Sammenstilling_ødometerforsøk.
|
maalfrid_e7ea59e9c263eb64e410d8bbfb5df28734d835cf_140
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.395
|
Elektriske stromblytere. Maskiner for spinderier og væverier. 57 Plektriske stikkontakter. Boktrykkerpresser og sættemaskiner. Tali Pneumatisk verktei. Maskiner for papitlabrikation. Cirkel- #og opgangssagblader. 1 Kulelagre. Paternosterkjeder. Maskiner for skotoifabrikation. Sproiteslanger. Andre maskiner og dele derav, ikke gjenstand for indenlandsk fabrikation. Pianoforter, jlygelformet.
|
maalfrid_5f478fa4d2903c5f0100cb0e51cbad6f703a7382_1
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.947
|
Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning) 18 år+. Undersøkelsen er gjennomført i Norstats respondentpanel, som består av over 80 000 nordmenn som har tilgang til internett. Medlemmene i panelet er primært rekruttert via landsrepresentative telefonundersøkelser. Utvalget blir trukket tilfeldig og proporsjonalt i forhold til den enkelte landsdels befolkningstall og kvoteres på kjønn og fylke. Resultatene er veiet på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk. Datainnsamlingen ble gjennomført som web-intervju i perioden 5.–12. desember 2017. Totalt 1 003 intervju.
|
maalfrid_14220a1df119a7aff988a2f1e2275eb93af2ac98_38
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.853
|
- Deltatt på Tverretatlig fagdag hos Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt - Holdt orienteringer om totalforsvaret for Grimstad forsvarsforening og Norges forsvarsforening. - Deltatt på orientering på KV Nornen - Deltatt på samling for Redningsledelsen i Agder politidistrikt Tiltak knyttet til KEIV-prosjektet om økt robusthet i kraft, elektronisk kommunikasjon, informasjon og velferdsteknologi: - Intervjuer med nøkkelpersoner i kommuner og regionale etater. - Deltatt på workshop i regi av Det digitale Agder (DDA) - Arrangert evalueringsmøter oppfølgingsmøter etter snøfallet jan-feb 18 og stormen Knud sep 18 med Agder Energi og flere kommuner - Deltatt på seminar om velferdsteknologi - Gjennomført prosjektmøte med Kristiansand kommune - Gjennomført samordningsmøte med KS og DDA - Arrangert styringsgruppemøte for KEIV-prosjektet. - Gjennomført møter med DSB om prosjektbeskrivelsen for KEIV-prosjektet. - Arrangert workshop med kommunene i Setesdal - Holdt foredrag om KEIV-prosjektet for fagsamling for fylkesberedskapssjefene. Tiltak knyttet til evalueringsprosjektet: - Gjennomført møter med DSB om prosjektet - Deltatt på møte i Nasjonalt øvings- og evalueringsforum - Møte med UiA ang. evalueringer. Tiltak knyttet til totalforsvarsplanlegging og øvelse Trident Juncture 18: - Tatt initiativ til møter med Kystverket og Avinor ifm. beredskapsplanlegging iht. SBS. - Arrangert sivil-militært kontaktmøte for fylkesmenn og regionale etater på sørvest-landet. - Gjennomført møte med helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen ang. beredskapsplanlegging iht. SBS - Deltatt i planleggingsmøter for Trident Juncture 18 med Agder Energi. - Gjennomført scenariogjennomganger ifm. Trident Juncture 18 - Holdt orientering om totalforsvarsarbeidet på statlig etatsjefsmøte - Bidratt på Agder politidistrikts temadag om totalforsvaret. - Deltatt på Trident Juncture 18, herunder også gjennomført møte i Fylkesberedskapsrådet. Redegjør kort for status revisjon for underliggende planverk knyttet til SBS. "Underliggende planverk" refererer seg til Sivilt Beredskapssystem (SBS) som er sikkerhetsgradert BEGRENSET. Planverket er ferdigstilt med unntak av deltakelse fra eksterne sentrale etater og kommunal tilnærming til plan og utførelse. Det første vil bli iverksatt våren 2019 i regi av Justis- og beredskapsdepartementet og DSB. Ang. kommunene så avventes en felles tilnærming fra DSB og samtlig fylkesmenn. Ventes avklart våren 2019. 39 / 60 Årsrapport for Aust- og Vest-Agder 28.2.
|
maalfrid_ca3d6807dc698514f3bf513a446309946bc78295_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.6
|
Oppsummering psykisk helsevern – 3. linjens døgnsystem Lav døgnkapasitet Kort liggetid – utredning/stabilisering/behandling Svært begrenset tilbud når det gjelder mer langvarig behandling i døgnavdeling Når barnet er ferdig utredet, stabilisert eller ferdig behandlet skal det videre i systemet – det betyr gjerne til lavere omsorgsnivå (2. linjen (BUP) eller kommunen (barnevern/habilitering).
|
maalfrid_2c9f3246bc277af58603f6197effca452d8a32b9_205
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
en
|
0.911
|
Deep vein thrombosis (DVT) and Pulmonary Embolism (PE) are two manifestations of venous thromboembolism (VTE). VTE is relatively common with a yearly incidence estimated at 1 in every 1000 adults with two thirds of cases manifest as DVT and one third as PE. There is a higher incidence in winter than summer and there is a significantly higher incidence among Caucasians and African Americans than among Hispanics and Pacific Islanders. The incidence also rises sharply with age.About 25 – 50% of patient with first time VTE have an idiopathic condition with no easily identifiable risk factor. DVT is the development of a blood clot in a major deep vein in the leg, thigh, pelvis or abdomen which may result in impaired venous blood flow and consequent leg swelling and pain. DVT may also occur in the upper limbs or brain. There is a clear association between DVT and the following: Active malignancy Recent major surgery Recent hospitilisation Recent trauma Medical illness In the absence of any of these factors the DVT is considered idiopathic. Whether a DVT is provoked by any of these factors or is idiopathic is a significant determinant of recurrence. Consensus is that all DVT should be treated with three months of oral anticoagulation but with consideration to ongoing treatment if the DVT is idiopathic or unprovoked as about 50% of these patients will have a recurrence within 10 years if treatment is stopped at this point. In patients with acute DVT or PE enrolled in prospective cohort studies only 5% developed a recurrence in the first 6 months of anticoagulation however 30% developed a recurrence between 6 months and 5 years after the initial event if off anticoagulation. A lower risk of recurrence is associated with female sex, absence of a major thrombophilic disorder and absence of residual thrombus on ultra sound. 676 White RH. The epidemiology of venous thromboembolism. Circulation. 2003;107(23 suppl 1):I4-I8. 677 Kearon C. Extended anticoagulation for unprovoked venous thromboembolism: a majority of patients should be treated. J Thromb Thrombolysis. 2011;31:295-300. 678 Schulman S, Rhedin AS, Lindmarker P, et al. A comparison of six weeks with six months of oral anticoagulant therapy after a first episode of venous thromboembolism. Duration of Anticoagulation Trial Study Group. N Engl J Med. 1995;332:1661-1665. 679 Prandoni P, Prins MH, Lensing AW, et al. Residual thrombosis on ultrasonography to guide the duration of anticoagulation in patients with deep venous thrombosis: a randomized trial. Ann Intern Med. 2009;150:577-585.
|
maalfrid_5937df4a4c053cb0f726b149eb79a2ff7f4d4d22_44
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.903
|
• Hvis du er tiltrukket av eller mestrer programmering/programvareutvikling. • Hvis du tror du kanskje vil søke jobb innen programmering/programvareutvikling. • Og: Du kommer sikkert til å ende opp med å programmere, eller ha med programvareutvikling å gjøre uansett.
|
maalfrid_3eae971d9739f11dd50f2e821f29e5579ececa31_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Det er ein føresetnad for idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av planar at anlegget fyller krava til universell utforming slik desse krav er utforma i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og i plan- og bygningsloven, jf. § 29-3. Dokumentasjon på at anlegget fyller krava til universell utforming skal liggje føre som vedlegg til søknad om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, både for nye anlegg og ved søknader om rehabilitering av eksisterande anlegg. Det blir vist til departementet sin rettleiar "Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg" (V-0511) og "Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 (Byggteknisk forskrift), NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger". Sjå kap. 5 i rettleiaren "Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg"(V-0511) for tema ein skal dokumentere/gjere greie for. For anlegg som skal rehabiliterast skal det ligge føre dokumentasjon/rapport for endringane som skal gjerast samanlikna med noverande situasjon. Alle søknader om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, same kva anleggstype det gjeld, må innehalde opplysning om kva plass anlegget har i kommunal plan som omhandlar idrett og fysisk aktivitet utgreiing om universell utforming situasjonsplan som viser kva område som er til disposisjon for anlegget, og kva utvidingsreservar som er sikra. Oppdeling i eventuelle byggesteg skal visast. behovsoppgåve som forklarer den kartlegginga av behov som er gjort, og resultatet. Det skal særleg gjerast greie for behova til born og ungdom. Dette skal haldast opp mot gjeldande tilbod og vil danne grunnlag for innhald og dimensjonering av anlegget. enkelt kostnadsoverslag førebels plan for finansiering og drift av anlegget dokumentasjon av tilpassinga av anlegget til bygningar i nærleiken og karakteren til landskapet. Det kan nyttast oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto.
|
hardanger_null_null_19871209_75_95_1_MODSMD_ARTICLE27
|
newspaper_ocr
| 1,987
|
nn
|
0.797
|
Laurdag kveld vart ein ung gut, som køyrde ein uregi strert motorsykkel, stogga av politiet i Odda. Då politiet skulle pågripa guten, som køyrde med ulov leg køyrety, gjekk vedkoman de til angrep på politimannen. Politiet reagerer på slik framferd og guten må rekna med at politiet ikkje er ferdige med saka.
|
wikipedia_download_nbo_Rekkevik_410231
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.73
|
'''Rekkevik''' er et tettsted i Larvik kommune på østsiden av Larviksfjorden - nærmere bestemt ved Østre Halsen. Fram til 1. januar 1988 lå det i Tjølling kommune. I Rekkevikbukta etablerte Colin Archer «Laurvig Strandværft» som blant annet bygget «Fram».
|
maalfrid_6f94764b7e0ed5c8c97e1b1bfe48e0dcb0e3892c_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.753
|
Forord Politihøgskolen har i samarbeid med Norsk institutt for forskning om oppvekst, vel ferd og aldring (NOVA) gjennomført en studie av hvilke implikasjoner innføringen av barnehus har hatt for politiets arbeid med saker om vold og seksuelle overgrep mot barn med hovedfokus på gjennomføring av dommeravhør og rettsmedisinsk undersøkelse. Studien omfatter både dokumentanalyse, kvalitative intervjuer med barnehusledere, polititjenestepersoner, dommere, advokater og rettsmedisinere, samt en landsdekkende spørreskjemaundersøkelse blant politidistriktene. Studien er gjort på oppdrag fra Politidirektoratet, mens det finansielle ansvaret har vært delt mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen. Den publiseres som del rapport 1 av Barnehusevalueringen 2012. Delrapport 2, som utgis av NOVA, fokus erer på hva innføringen av barnehus har betydd for ivaretakelsen av barn og for samordningen mellom de instansene som er involvert i saker om vold og overgrep mot barn. Den foreliggende studien er gjennomført av Elisiv Bakketeig, Trond Myklebust og Mette Berg. Kari Stefansen har bidratt i sluttfasen. Prosjektledelsen har vært delt mellom Bakketeig og Myklebust. Bakketeig har hatt hovedansvaret for kapit tel 17, Myklebust for kapittel 8 og for statistikken i kapittel 5, mens Berg har hatt hovedansvaret for kapittel 9 og 10. Kapittel 11 er skrevet av Bakketeig, Myklebust, Berg og Stefansen i samarbeid. Mange har bidratt til denne rapporten. Vi takker først og fremst informant ene:
|
wikipedia_download_nbo_Marshall County (Illinois)_75870
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.604
|
'''Marshall County''' er et fylke i den amerikanske delstaten Illinois. Administrasjonssenteret ligger i Lacon.
|
maalfrid_68a3b6ad1afd01c73ddfb889cbd6a0b8f072a459_39
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.947
|
Building Blocks for Peace: An Evaluation of the Training for Peace in Africa Programme Somalia where the team also observed how UN officials on the ground held very sceptical views on the AU efforts to engage with policing, civil affairs and peacebuilding and felt that this would be much better dealt with if left to the UN. Funding for peace operations through the AU is largely provided by external donor agencies. This includes direct financial support for ongoing missions such as from the European Union and the UN as well support to individual personnel contributing countries in Africa. They receive support for training and various technical assistance related to deployment. 19 Cf. also the review of external support of the scope and focus of external support at the beginning of the evaluation period provided in Olaf Bachmann (2011), , Brighton: Institute of Development Studies . See also the recent review of the EU Peace Facility for the AU by Dylan Hendrickson et al. (2013), er (Brussels: ADE and IBF International Consulting).
|
maalfrid_d60ec0a3965d9d8ddb14a04d7185da69733b5847_1
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Denne rapporten er en del av emnet TBA 4105 Eksperter i Team – Innovative Idrettsanlegg. Faget er todelt, og denne rapporten representerer prosjektdelen av faget. Oppgaven definert av NTNU har følgende ordlyd: «Hvor utfordrende er det å bygge innovative og kreative anlegg for egenorganisert aktivitet i Norge?» Gruppen som har jobbet med prosjektet har bestått av fem studenter fra forskjellige studieretninger: Daniel Martens Pedersen, Bygg- og Miljøteknikk Erlend Skretting, Tekniske Geofag Lars Mogstad, Maskin, Produktutvikling og Produksjon Nina Methi, Master i Fysisk Planlegging Ulrik Baar, Master i Økonomi og Administrasjon Vi vil rette en stor takk til landsbyleder Amund Bruland som har gitt gode tilbakemeldinger på hvordan vi skal angripe oppgaven og våre to eksterne veiledere, Camilla Elisabet Öhman, SIAT og prosjektleder for godeidrettsanlegg.no og Vegard Sines Petersen, rådgiver i Tverga. De har gjennom møter gitt god veiledning i hvordan definere oppgaven, samt gitt verdifull tilbakemelding på rapporten underveis i vårt arbeid. Læringsassistentene i emnet, Håkon Smylingsaas Bergsholm og Pia Fjeldstad, har også vært behjelpelige i å fasilitere oss i krevende situasjoner som har oppstått underveis i prosjektet. Til slutt vil vi takke de som har besvart spørreundersøkelsen og stilt opp i intervju for å gi oss et bedre innblikk i oppgavens problemstilling.
|
maalfrid_bd886aa8efaa74dbd3cc0f5259c9aca8c3f6faab_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.79
|
For at det over hode skal være lovlig for private å behandle personopplysninger som kan være digitale bevis, må de ha et alminnelig rettslig grunnlag for behandlingen, jf pol § 8. For sensitive opplysninger, for eksempel opplysninger om mistanke om straffbare forhold, er det tilleggskrav til rettslig grunnlag i § 9. For slike opplysninger må med andre ord både kravene i § 8 og § 9 være tilfredsstilt. Bestemmelsene er bygget opp over samme lest, og vil derfor bli fellesbehandlet her. Tre typer rettslig grunnlag er felles for de to bestemmelsene: Behandling av personopplysninger er hjemlet i lov, Behandlingen skjer i samsvar med samtykke fra den registrerte, eller Behandlingen må anses å være nødvendig i tråd med lovens alternativer. Etter § 9 kan alle i tillegg behandle opplysninger som den registrerte selv frivillig har gjort alminnelig kjent. Forutsetningen er imidlertid at det bare er slike opplysninger som blir behandlet. Slike opplysninger kan med andre ord samles inn som bevis, uten lovhjemmel, samtykke eller nødvendig grunn, men vilkårene for at dette skal være et tilstrekkelig grunnlag er for strenge til at dette kan få praktisk verdi. I realiteten kreves det med andre ord lovhjemmel, samtykke eller at behandlingen anses for "nødvendig". På generelt grunnlag er det antatt at det viktigste grunnlaget for behandling av personopplysninger etter § 8 er den registrertes samtykke. Lovteksten og forarbeidene gir imidlertid ikke full klarhet i om i hvilken grad det er anledning til å unnlate å innhente samtykke og i stedet basere behandlingen på "nødvendighet". En prinsipiell avgjørelse fra Personvernnemnda gir nærmere anvisning på forholdet mellom samtykke og nødvendighetsbegrunnelse som rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger. 23 Saken gjaldt valg mellom samtykke og nødvendighetsgrunn i et helseforskningsprosjekt. Personvernnemnda understreket at selv om samtykke er hovedregelen, innebærer ikke dette at denne regelen ikke kan fravikes. Nødvendighetsbegrunnelsene i pol § 8 f kunne imidlertid etter nemndas mening ikke fritt velges i stedet for samtykke ut i fra rene hensiktsmessighetsbetraktninger. Man måtte i stedet ta hensyn til de konkrete argumentene for å velge nødvendighetsbegrunnelsen, og vurdere hvor tungtveiende disse er i den konkrete sak: "For at man skal kunne gjøre et avvik fra hovedprinsippet, må det derfor foreligge en begrunnelse. Denne begrunnelsen kan […] ikke bare være en ren hensiktsmessighetsbetraktning, f eks å unngå kostnader, spare tid eller lignende – selv om slike begrunnelser selvsagt også må vurderes konkret i forhold til den enkelte sak." Personvernnemnda godtok deretter de forskningsmetodiske argumentene for å velge nødvendighetsalternativet i pol § 8 bokstav f, og fant de anførte argumentene vedrørende forskningsmetode tilstrekkelig tungtveiende. Selv om samtykke er det primære rettslige grunnlaget, kan det med andre ord gjøres unntak som er saklig begrunnet ut i fra noe mer enn rent økonomiske og praktiske forhold. Betydningen av samtykke som rettslig grunnlag for innhenting av bevis, avhenger i stor grad av om innsamlingen skjer proaktivt eller reaktivt. Ved reaktiv innsamling, vil samtykke normalt være forholdsvis lite aktuelt. Ved proaktiv innsamling vil samtykke derimot være praktisk viktig. 23 Se sak nr. 2004/01 STAMI, .
|
maalfrid_f0b97083e2f5e2b5115aab2e9f07c61c967b8d5b_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Startpakker – lett tilgang på kompost, kvalitetsjord, frø, småplanter m.m. Hjelp til planlegging av prosjekter, sikre kvalitet i gjennomføring og bruk av bevilgede midler. Hjelp til progresjon og fremdrift.
|
maalfrid_03b7d302f05632e95baf876d26f38ca48080e347_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Makten og demokratiet er sluttboken og NOU 2003: 19 er sluttrapporten fra Maktog demokratiutredningen (1998-2003). Her trekkes hovedlinjene og konklusjonene etter fem års omfattende studier. Makten og demokratiet stiller helt grunnleggende spørsmål om folkestyrets vilkår i en ny historisk epoke. Den gir presise og grundig dokumenterte svar på hovedspørsmålene i mandatet for utredningen. Den er samtidig en veiviser i det brede samfunnsmessige landskapet som er kartlagt av Makt- og demokratiutredningen i et stort antall bøker og rapporter. Denne presentasjonen av sluttbokens hovedkonklusjoner blir kortfattet og således også mangelfull. Derfor henvises det til sluttboken Makten og demokratiet fra Gyldendal Akademisk og NOU 2003: 19. Nasjonalstaten har vært ramme om tre moderne prosjekter – rettsstat, demokrati og velferdsstat. Rettsordningen er i økende grad transnasjonal, men håndheves nasjonalt. Velferdstaten er opprettholdt i rike land som Norge, selv om den gradvis blir tilpasset nye vilkår. Folkestyret som regjeringsform er ikke blitt overnasjonalt, og det er under forvitring snarere enn omforming. Endringene av grunnlaget for folkestyret er en hovedlinje i utredningens konklusjoner. Den mest sentale endringen av maktforhold i Norge er at demokratiet i grunnbetydningen folkestyre – et formelt beslutningssystem gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer – er i tilbakegang. Stemmeseddelens politiske kjøpekraft er redusert. I Norge – i motsetning til i mange andre land – har de statsvennlige gjennomgående stått til venstre i politikken, i ganske bred forstand. Siden slutten av det 19. århundre har statsmakten i betydelig grad hatt en folkelig forankring, støttet av brede folkebevegelser og massepartier fram til og med arbeiderbevegelsens politiske posisjon etter annen verdenskrig. Dette bildet er blitt foreldet på kort tid. Folkelige reformbevegelser og mobiliserende massepartier er sterkt svekket, mens institusjoner som statskirken vakler under inntrykket av et mer flerreligiøst samfunn. Ideen om enhetsskolen er ikke lenger samlende. Den norske stat er blitt en oljestat med omfattende eierskap i næringslivet og store fondsavsetninger. Dette er det nye grunnlaget for en bred forsyningspolitikk overfor befolkningen, mens det opprinnelige grunnlaget for omfordeling og nasjonale fellestiltak – bred folkelig mobilisering – har smuldret opp. Utnyttelsen av rike fellesressurser som fisk og fossekraft er i ferd med å bli privatisert og konsentrert på få hender, mens landbruket presses tilbake av internasjonale handelsregimer. Den økonomiske ulikheten er økende, særlig gjennom kapitalinntekter og næringslivsledere med lønnsnivå og bonusordninger som tilpasser seg et mer internasjonalisert næringsliv.
|
wikipedia_download_nbo_Tennis under samveldelekene 2010_401746
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.954
|
'''Tennis under de britiske samveldeleker 2010'''. Tennis var en av flere sporter under de nittende samveldelekene som ble arrangert i Delhi i India i perioden 3. til 14. oktober 2010. Det var første gangen som tennis var med på programmet i Samveldelekene. I lekene i 2010 ble det konkurrert i fem øvelser i bordtennis, single og double for både menn og kvinner samt en mixeddoubleturnering. Australia ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran India og Skottland med en hver.
|
maalfrid_39ddf4ac06e82820234905815d63ce8dabb3861e_39
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.228
|
(51) (87) EP3194639 (86) 16797904.6 (86) 2016.11.17 (87) 2017.07.26 (80) 2019.03.13 (30) 2015.11.19, DE, 102015120057 (86) 2016.11.17 (86) PCT/EP2016/077978 (73) Zentrum für Sonnenenergie- und Wasserstoff-Forschung Baden-Württemberg Gemeinnützige Stiftung, Meitnerstrasse 170563 Stuttgart, DE-Tyskland (72) JÖRISSEN, Ludwig, Ludwigstrasse 3189231 Neu-Ulm, DE- Tyskland ASANTE, Jerry Bamfo, Goethestraße 1489077 Ulm, DE- Tyskland BÖSE, Olaf, Veilchenweg 3889233 Neu-Ulm, DE-Tyskland (74) OSLO PATENTKONTOR AS, Postboks 7007 M, 0306 OSLO, Norge (54) NICKEL ELECTRODE, SELF-SUPPORTING NICKEL LAYER, METHOD FOR PRODUCING SAME, AND USE OF SAME (51) (87) EP2956247 (86) 14783237.2 (86) 2014.04.10 (87) 2015.12.23 (80) 2019.03.27 (30) 2013.06.28, US, 201313931393 (86) 2014.04.10 (86) PCT/US2014/033667 (73) Treadstone Technologies, Inc., 201 Washington RoadPrinceton, NJ 08543, US-USA (72) WANG, Conghua, 1 Hudson CourtWest Windsor, NJ 08550, US-USA (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2993265 (86) 15002576.5 (86) 2015.09.02 (87) 2016.03.09 (80) 2019.05.22 (30) 2014.09.02, DE, 102014012768 (73) Zuercher Holding GmbH, Robert-Zuercher-Strasse 1- 677974 Meissenheim, DE-Tyskland (72) Zürcher, Ralf, Binzenweg 1277974 Meißenheim, DE- Tyskland (74) PLOUGMANN VINGTOFT, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) WORK VEHICLE, TRACK CONSTRUCTION MACHINE AND ADJUSTMENT METHOD (51) (87) EP3307952 (86) 16728281.3 (86) 2016.06.03 (87) 2018.04.18 (80) 2019.04.10 (30) 2015.06.10, SE, 1550776 (86) 2016.06.03 (86) PCT/EP2016/062647 (73) CA Konsult, Krokdalsvägen 15517 34 Bollebygd, SE- Sverige (72) ANDERSSON, Conny, Krokdalsvägen 15517 34 Bollebygd, SE-Sverige (74) APACE IP AS, Parkveien 53B, 0256 OSLO, Norge (54) A METHOD OF DETERMINING THE QUALITY OF A NEWLY PRODUCED ASPHALT PAVEMENT (51) (87) EP3333321 (86) 17196112.1 (86) 2014.04.04 (87) 2018.06.13 (80) 2019.05.22 (30) 2013.04.05, US, 201361809052 P 2013.05.17, US, 201361824681 P 2013.09.14, US, 201361877961 P (73) Versabar, Inc., 11903 FM 529Houston TX 77041, US-USA (72) Khachaturian, Jon, 11903 FM 529Houston,Texas 77041, US-USA Greeves, E. John, 11903 FM 529Houston,Texas 77041, US-USA (74) Nordic Patent Service A/S, Bredgade 30, 1260 KØBENHAVN K, Danmark (54)
|
maalfrid_6bf043a65d75cce818e950bdb3026abd1712b5dc_23
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.971
|
ledet av direktøren. Performs styringsgruppe bestod av SPKs toppledelse, en ansatterepresentant, prosjektdirektøren og en representant fra overordnet departement. Dette er det øverste beslutningsnivået i prosjektet. I SPK inngikk prosjektdirektøren som en del av styringsgruppen, og var et fullverdig medlem av toppledergruppen. Operativ prosjektleder i SPK og leder for delprosjekt forretning, møtte i styringsgruppen ved behov. En viktig beslutning for SPK var at de selv skulle sitte i førersetet, og prosjektdirektør og prosjektleder ble rekruttert internt. Fordi SPK hadde fagkompetansen på pensjon i eget hus, ble det tidlig klart at forretningssiden måtte avgi ressurser til prosjektet. I løpet av prosjektperioden har ca. 75 ansatte fra ulike deler av SPK vært i Perform på hel- eller deltid. Også i SPK ble det brukt eksterne konsulenter fra ulike konsulenthus. Rekrutteringen til prosjektet ble kunngjort internt, slik at de som hadde lyst og var motivert for å delta i prosjektet, kunne søke. Det ble bevisst brukt positive innsalgsargumenter som at medarbeiderne fikk lov til å være med å påvirke og utforme det nye pensjonssystemet, lære noe nytt, jobbe på tvers og med nye arbeidsformer. Det var en utfordring at det ikke ble avgitt nok dyktige ressurser fra forretningssiden i starten, og toppleder ga da tydelig beskjed om at forretningssiden måtte prioritere dette. Det var flere usikkerhetsfaktorer som preget oppstarten av Perform. Ikke minst at regelverket som følge av pensjonsreformen, ikke var vedtatt ennå. Det betydde at fornyelsen av IT-systemene og innføringen av nytt regelverk skulle foregå samtidig. Derfor ble det klart for SPK at de måtte velge en prosjektorganisasjon og prosjektmetodikk som ga den nødvendige robustheten til å håndtere endringsbehov og usikkerhetsmomenter underveis. Ganske tidlig valgte SPK en smidig prosjektmetodikk (scrum). Smidig prosjektmetodikk handler i korthet om å dele en stor oppgave i mange små - altså en byggeklossmetode. Det innebærer at virksomheten planlegger, utvikler og iverksetter byggeklossene i gjentagende sykluser. Smidigmetoden er basert på brukerhistorier. Brukerhistoriene kom fra forretningssiden. Det ble utviklet en masterplan basert på 310 brukerhistorier. Disse ble igjen delt inn i områder og prioritert etter viktighet i forhold til ikrafttredelse av det nye regelverket. Tilsammen ble det gjennomført 12 leveranser, 3 hvert år. For SPK er det tydelig at bruken av smidig prosjektmetodikk er et suksesskriterium. Gjennom arbeidet med målbilder og masterplan, klarte de å utvikle rammer som var stabile nok for å holde stø kurs gjennom hele prosjektperioden. Det viktige var å signalisere at «dette er retningen vi skal gå, selv om detaljene ennå er ukjent!» Samtidig ga metoden fleksibilitet og handlingsrom til å snu seg fort, gjøre endringer og omprioriteringer. Metoden var også rett medisin for å få til den tette koblingen mellom IT og forretning som var nødvendig. Forretningssiden ble koblet inn helt fra starten gjennom brukerhistoriene, og prioriteringsregimet ga forutsigbarhet for hvor mye ressurser de trengte fra forretningssiden etterhvert som regelverket ble klart.
|
nordlandsavis_null_null_19670203_74_10_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,967
|
no
|
0.679
|
Hemnes Sanitetsforening har hatt et godt arbeidsår. Onsdag hadde Hemnes Sanitetsiot e ning arsmote, Øo- det framgikk av års meldingen at det hadde vært et godt arbeidsår med meget god oppslutning av medlemmene til motene. I året som i gikk har det tegnet seg 4 nye medlem mer, slik at foreningen nå teiler 137. Formannen, Dagny Karlsen, sekre tæren. Olga Jorgensen Øog 5. styremed lem, Iris Arntzen, gjenvalgtes. Gjen stående i styret er Magda Furuhatt som ei' nestformann Øog Gunvor .Tohn- kasserer. Neste tikes tippekupong. Bla.ckpool -Burnley Leeds— Stoke Leioester Arsenal Manch. U -Nottingh. Newcastle- -Everton Sheff. W - Southampt. Tottenham - Fulhani W Brom w. Sheff. U Birmingh. Millwali Bolton Ipswich Charlton Wolverh.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.