id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_3f15a3ccd6170ecd05ac7ae839ac074ccfdbf9e2_7
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.901
|
Saknr. 17/12 Referat og vedtaksprotokoller fra møte 22.-24.05.17 i Faglig utvalg for visuell kunst var utsendt. Referat og vedtaksprotokoll ble tatt til orientering. Saknr. 17/12 Tilrådinger fra møte 22.-24.05.17 i Faglig utvalg for visuell kunst var utsendt som del av sak 17 Saker som behandles i flere fagutvalg. Rådet fattet vedtak i samsvar med protokoll 14.2. Saknr. 17/13 Referat og vedtaksprotokoller fra møte 05.05.17 i Utvalget for kunst og teknologi var utsendt. Referat og vedtaksprotokoll ble tatt til orientering. Saknr. 17/13 Tilrådinger fra møte 05.05.17 i Utvalget for kunst og teknologi var utsendt som del av sak 17 Saker som behandles i flere fagutvalg. Rådet fattet vedtak i samsvar med protokoll 14.4. Saknr. 17/3824 Referat og vedtaksprotokoller fra møte 23.05.17 i Arrangørutvalget for visuell kunst var utsendt. Referat og vedtaksprotokoll ble tatt til orientering. Saknr. 17/3824 Tilrådinger fra møte 23.05.17 i Arrangørutvalget for visuell kunst var utsendt.
|
maalfrid_415f73e1ca686ec516e84310a31b8e93789e7297_23
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.44
|
29 Vedlegg 2 KOMMUNEGRENSE I 1960, MEN IKKE I 1970 KRETSGRENSE 1970 AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. PA SPREDTBYGD KRETS MALESTOKK 05 10 15 20 KM.
|
maalfrid_9b856e5193e6fb7309c164d9854a2d4666211d18_7
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
so
|
0.126
|
Marka aad su'aalaha ka wada jawaabto waxaa lagu tusayaa jawaabahaagii oo idil. Haddii aad doonayso in aad wax ka beddesho, waxaad riixaysaa batoonka «Sixitaan ku samee». Riix «Diiwaangelinta dhammee» markaad diiwaangelinta dhammayso. Diiwaangelintu dhammaan mayso adiga oo aan batoonkan taaban. Haddii aad doonayso in aad wax beddesho markaad diiwaangelinta dhammayso kaddib, waa in aad foomka mar kale buuxisaa.
|
maalfrid_856d58452453a5cf3c8e468d81224525c17bf159_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.895
|
10 2007–2008 Nedrustning og ikke-spredning begrunnet bekymring for at nye land vil skaffe seg kjernevåpen. START 1 (Strategic Arms Reduction Treaty) ble fremforhandlet mellom USA og Sovjetunio nen i løpet av 1980-tallet og er tidenes mest omfattende kjernefysiske nedrustningsavtale. Under denne avtalen er de to statenes kjernefy siske arsenaler blitt redusert med om lag to tredjedeler. USA og Russland undertegnet også SORT-avtalen (Strategic Offensive Reductions Treaty) i mai 2002 som likeledes er en kjernefysisk nedrustningsavtale, men den inneholder ingen bestemmelser om fysisk destruksjon av stridshoder eller verifikasjon av slik destruksjon. kingseffekten er stadig mindre i møte med terro risme og andre moderne sikkerhetsutfordringer. Det er likevel få tegn til at kjernevåpenstatene planlegger ytterligere nedskjæringer i sine kjerne fysiske arsenaler. Russland og USA synes å gjen nomføre sine reduksjonsforpliktelser i henhold til de bilaterale nedrustningsavtalene START (Strate gis Arms Reduction Treaty) og SORT (Strategic Offensive Reduction Treaty). Det er imidlertid ikke klart hva som vil skje når disse avtalene utlø per i henholdsvis 2009 og 2012 (se også boks 2.1) Også fremtiden for INF (Intermediate-range Nuclear Forces Treaty) fra 1987, som forbyr USA og Russland å ha bakkebaserte krysser- og ballis tiske missiler med rekkevidde mellom 500 og 5500 km., er usikker fordi Russland har uttrykt tvil om avtalen lenger tjener landets sikkerhetsinteresser. Det faktum at dagens atommakter, og spesielt de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, synes lite villige til å foreta ytterligere nedskjærin ger i sine kjernefysiske arsenaler, bidrar til å understøtte forestillingen om at kjernevåpen er viktige for å oppnå internasjonal respekt og stor maktstatus. Det forhold at flere av kjernevåpenmaktene i til legg synes å mene at kjernevåpen har militær bruksverdi, bl.a. gjennom utvikling av mindre og mer sofistikerte våpen, kan bidra til å senke terske len for eventuell bruk av slike våpen. Det finnes i dag ni antatte kjernevåpenstater. Dette er tre mer enn for 40 år siden da ikke-spred ningsavtalen ble undertegnet. Samtidig har over 40 land, som i dag ikke besitter kjernevåpen, sivil kjer nefysisk kapasitet som på forholdsvis kort tid kan omgjøres til militære programmer. Dette tallet ven tes å øke i årene fremover. Det er derfor en Iran utgjør for tiden den største utfordring knyttet til spredning av kjernevåpen. Landet har i en årrekke hatt et hemmelig kjernefysisk program og bevisst prøvd å føre det internasjonale samfunn bak lyset. Selv etter at Irans atomprogram ble avdekket i 2002, har iranske myndigheter ikke på noen måte utvist tilstrekkelig samarbeid med Det internasjo nale atomenergibyrået (IAEA). Iran har heller ikke tatt innover seg internasjonale krav om å suspen dere følsomme kjernefysiske aktiviteter slik som anrikning av uran eller bygging av tungtvannsreak tor. Iran har også et omfattende missilprogram og utvikler stadig mer langtrekkende missiler. De to enstemmige resolusjonene vedtatt av FNs sikkerhetsråd i henholdsvis desember 2006 og mars 2007 som innfører begrensede sanksjoner med sikte på å få Iran til å endre kurs, synes å ha hatt begrenset effekt. Sikkerhetsrådet vedtok 3.mars i år en ny resolusjon der sanksjonene stram mes ytterligere inn. Iran utgjør en særskilt utfordring fordi vi må forvente at en rekke andre stater i regionen vil ønske å anskaffe seg kjernevåpen dersom Iran gjør det. Selv om det antas at Iran for øyeblikket ikke for følger et aktivt våpenprogram, er det en vedva rende uro både i regionen og internasjonalt for at myndighetene vil bygge opp de nødvendige kapa siteter for å kunne utvikle kjernevåpen i løpet av kort tid. Det er derfor avgjørende at Iran utviser full åpenhet omkring sitt atomprogram og lar IAEA kontrollere dette. Ingen bestrider Irans rett til å utvikle sivil kjer nekraft. Erfaringene over de siste tiårene viser imidlertid at det er all grunn til aktsomhet overfor Irans reelle ambisjoner på det kjernefysiske områ det. En annen hovedutfordring for det internasjo nale samfunn er Nord-Koreas atomvåpenprogram. Til tross for fremgang i de såkalte sekspartsfor handlingene, synes Nord-Korea ikke rede til å avvi kle sitt kjernevåpenprogram. Arbeidet med å finne en varig løsning fortsetter, men tidligere erfaringer med Nord-Korea tilsier imidlertid nøkternhet. Stans i kjernefysiske prøvesprengninger er et viktig virkemiddel mot utvikling av nye kjernevå pen. Det er derfor positivt at flere kjernevåpensta ter har erklært at de ikke vil foreta nye prøve sprengninger.
|
maalfrid_a36d656b34243df4001c94c589d3d5d95e992742_4
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.975
|
A 19-year old fisherman died after having been dragged overboard by the anchor rope. The accident occurred off Vikna in Nord-Trøndelag county at 23:48 (local time) on 24 March 2012. The vessel, a combined autoline and net vessel, was netting for saithe. It was normal practice to leave the anchor rope on deck while dropping the ends of the net chains. When the final end of the net chain was dropped, the float-line section of the anchor rope was usually kept on the narrow hatch frame. This part of the anchor rope probably fell down onto the deck. Unawares, the rope handler probably stood above the coiled line so that some of the float line was looped around his left foot. When the rope handler let go of the net anchor, he was pulled overboard along with the anchor rope. He was subsequently found to have drowned with the anchor rope around his foot. When he let go of the net anchor, there were very strong forces involved. A person who is caught in the anchor rope has few courses of action and must act within a very brief period of time. This makes it all the more important to put physical measures in place to effectively prevent the risk of such a situation arising. Falling overboard as a result of getting one's foot caught in a rope or other fishing gear is a wellknown, real danger that has also previously had a fatal outcome. Statistics of accidents with fatal outcome in the fisheries show that overboard accidents at sea account for 28% of all fatal accidents and is the second most frequent incident type. Even though such accidents are most common on small fishing smacks, they also occur on larger fishing vessels, as in the present case. This should be seen in light of the fact that personal accidents at sea most often occur while fishing. As much as 35% of all the accidents occur while setting/pulling nets, trawls, purse seines or working with other types of fishing gear. There is thus a need to improve safety at work for fishermen throughout the fishing fleet. The report concludes by making two safety recommendations. One is addressed to the owners of fishing vessels and recommends that they introduce permanent, physical measures to prevent the risk of fishermen being dragged overboard while setting nets and other fishing activities. A safety recommendation is also addressed to the Maritime Safety Authority, recommending that it collaborate with the fisheries industry, research communities and others to consider measures to provide owners of fishing vessels with more professional support and influence them to implement physical measures/ arrangements to establish barriers to ensure occupational safety for fishermen. 1 The term 'rope handler' is used to describe the function of the fisherman paying out the anchor and the anchor rope.
|
maalfrid_6a1074ba3050e4bcd30dfbafb3d6544b99faee39_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.237
|
4" 58,3 1- # 67" (Lettres expédiées des diJJrents bureaux de poste). Postanstalter, Fogderier og Amter (Bureaux de poste, souspréfectures rurales, préfectures). Postanstalter, Fog(le- Her og Amter (Bureaux de poste, souspréfectures rurales, préfectures). Gron0 Ormes . Støt') Gildeskaal Beierfjord Beieren . Strømmen. Tverlandet Skjerstad . Venset .. Fuske .. Saltdalen . Sorfolden . Folden .. Kjterringo Nordfold . Leines Grotø . Bogøen . Engeleen • Vaag*) .. Skutvig . Sagfjorden Hamm er0 . Fikke .. Kjeø Lødingen • Korsmes . Tysfj orden Tjelde Liland .. Fagernæs . Oijord .. Ballangen*) Herreder (Communes rurales). Antal Breve (nombre de lettres). Antal Breve (nombre de lettres). 1886. Mælo Gildeskaal - • • • B eier en . Tverlandet Skjerstad . - • • • Saltdalen . Folden . . Stegen. . Hamm • er() . Lodingen . . . Tysfjorden Ofoten . Herreder (Communes rurales). 1886. Rost*) Væro ... Aa i Lofoten*) IVIoskenws Reine .. Sund .. . Nufsfjord . Flakstad . Balstad . Ure . .. . Stene*) .. . Stamsund . Lille eidet*) Valberg . Borge Hoinæs*) . Gim so Lyng -ver . Henningsvær. Hop en*) . Orsvaag*) Kabelvaag Svolvter . Folstad*) . Brettesmes Skraaven*) Digermulen Loksund*) Ham) .. Kvitnæs . Melbo ... Stokmarkntes Bitterstae) . Eidsfjorden . Bo .. Hoyden Sunder0 Oxnæs .. Sommer() . Langences 4,1 1 0, 1 4, 4 8" 4" 4,6 2 2 8 , 1 6, 0 6 24 3 /S 0; 1,3 17 Værø . - • • • . Flakstad . - . . Buksmes . - Borge . Gimsø Vaagen - • ▪Hads'
|
maalfrid_0bada1e66919f15d2677024c8ddeb2daeaa0097b_109
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.799
|
områdestrategi inn for en kraftfull og bred satsing. Satsingen realiseres ved at relevante programmer og aktiviteter innretter sin virksomhet slik at strategiens målsettinger ivaretas. Dette innebærer at den foreslåtte satsingen på nordområdene ikke er i konkurranse med Forskningsrådets prioriteringer, men gir disse en spesifikk retning. Innenfor satsingsområdet To-gradersmålet er det nordområderelevante problemstillinger knyttet til klimaovervåkningsmetoder i ekstreme miljøer. I satsingsområdet Ressursbaserte næringer er viktige utfordringer i nord knyttet til ressurskartlegging, risikovurdering og –håndtering i arktiske farvann samt utvikling av miljøvennlig og funksjonell teknologi for petroleumsutvinning og utnyttelse av fornybar energi i et arktisk klima. HMS-utfordringene er også et viktig forskningstema i nordområdene. Det er betydelige nordområderelevante problemstillinger knyttet til havbruksnæringen som strekker seg lenger mot nord, varmere hav som fører til at villfiskbestandene trekker lenger nord samt muligheter og utfordringer knyttet til marin bioprospektering. Nordområdene har rike forekomster av mineraler, malmer, metaller og sjeldne jordarter, og det er et betydelig potensiale for mineralutvinning både på land og på havbunnen. Forskning for utvikling av en bærekraftig reindriftsforvaltning er også viktig i nordområdene. Innenfor satsingsområdet Et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv er det utviklingen av kompetanseinfrastrukturen for det regionale og lokale næringslivet i Nord-Norge som er særlig relevant for nordområdestrategien. Det er videre et mål at hele det norske næringslivet skal styrke forskningsinnsatsen for å utnytte mulighetene knyttet til ressursene i nordområdene. Innenfor flere av våre internasjonale samarbeidsavtaler vil det være et mål å styrke den nordområderelevante forskningen. Forskningsrådets nordområdeportefølje er på om lag 570 mill. kroner. For 2015 foreslås det en vekst på over 135 mill. kroner til nordområdeforskning. Dette er nødvendig for å sikre kunnskapsutvikling i bredden av nordområdesatsingen. Vekstforslaget rettes i hovedsak mot NFD, KLD, KD-SO og OED. Polarforskning utgjør en viktig del av Nordområdesatsingen. Forskningsrådets policy for norsk polarforskning (2014-2023) har som visjon at "Norge skal styrke sin rolle som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner og som viktig bidragsyter til kunnskap av global interesse". I tillegg til Arktis har Norge interesser og nasjonale og internasjonale forpliktelser i Antarktis. Det er et mål at Svalbard skal bygges opp til en platt form internasjonal forskning om Arktis hvor Norge har en sentral rolle. Hovedutfordringene for Norge i polarmrådene er knyttet til klima- og miljøforandringer, ressursutnyttelse og kunnskapsbasert forvaltning av våre land- og havområder. Forsknings- og overvåkingsinnsatsen må særlig styrkes innenfor vær- og isvarsling og klimaforståelse; effekter av, og tilpasning til, klima- og miljøendringer, samt teknologiske og næringsmessige utfordringer. Den samlede forskningsinnsatsen via Forskningsrådet på polarforskning er i dag 214 mill. kroner. For 2015 foreslås det en vekst til forskningsutfordringer i polarområdene, særlig knyttet til satsingsområdene To-gradersmålet og Ressursbaserte næringer. Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor andel av norsk økonomi. Vi trenger kontinuerlig utvikling av offentlige tjenester og offentlig infrastruktur i vid forstand, for å gjøre dem bedre og for å sikre en mer effektiv ressursbruk. Det er et stort mulighetsrom for å bruke forskning for å utvikle gode og riktige løsninger for offentlig sektor i årene fremover.
|
digibok_2012121906018
|
books
| 2,012
|
no
|
0.828
|
Kongsvinger/Oslo, 4. Dette notatet inneholder en dokumentasjon av en del av dataene i FD-Trygd (Forløpsdatabasen-Trygd). Kapitlene 2-4 beskriver grunnlagsmaterialet for introduksjonsstønad, og hvordan dette tilrettelegges for forløpsstrukturen i databasen. 2-4 i sammenheng med variabellisten i vedlegg til slutt. FD-Trygd er en forløpsdatabase som er under kontinuerlig utvikling i Statistisk sentralbyrå. De viktigste datatypene som inngår i FD-Trygd er trygdedata, demografidata, sosialhjelpsdata, sysselsettingsdata og arbeidssøkerdata. Dataene er hentet fra administrative registre i Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket og Aetat. De to sistnevnte etater er nå samordnet i det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV. FD-Trygd skal inneholde opplysninger for hele befolkningen fra og med 1992. Person er statistisk analyseenhet for alle opplysningene i databasen. Dataene i FD- Trygd vil være velegnet til analyse av mange aktuelle velferdspolitiske problemstillingen Dataene vil blant annet gi grunnlag for studier av trygdeforløp og av overgangen mellom forskjellige sosiale ordninger og arbeidsmarkedet. Prosjektgruppas arbeid kan inndeles i flere hovedaktiviteter. Gruppa spesifiserer og henter ut de dataene som skal inngå i databasen. For de ulike typer data eller statistikkområder finnes disse opplysningene i forskjellige administrative registre. De administrative registrene inneholder som oftest opplysninger pr. tidspunkt. I enkelte registre er også dataene satt sammen slik at de gir opplysninger fortløpende over tidsperioder, for eksempel over et år. Det lages egne filer (miniregistre) for de dataene som hentes ut fra de administrative registrene. Miniregistrene er input til databasen, og det blir foretatt en del kontroller og annen type kvalitetssikringsarbeid på opplysningene i miniregistrene. Etter at dataene i miniregistrene for hvert enkelt statistikkområde er spesifisert og kontrollert består prosjektgruppas arbeid i å modellere dataene. Dette betyr å foreta en omorganisering av dataene, feks. fra data pr. tidspunkt, til forløpsdata. Omorganiseringen til forløpsdata krever en nøye gjennomgang av mulig og relevant datering av opplysningene i miniregistrene og i de opprinnelige administrative registrene, slik at «endringer i tilstander» blir ivaretatt og registrert best mulig i databasen. I FD-Trygd er slike tilstandsendringer registrert ved en datovariabel. For en del tilstandsendringer er dateringen angitt ved år, måned, dag. For andre opplysninger er dateringene år, måned eller år, kvartal. For noen få data finnes bare årsopplysninger. Dette gjelder for eksempel for inntekts- og formuesdataene. Etter at datamodelleringen er avsluttet består prosjektgruppas arbeid i å programmere og utvikle rutiner for ilegg av data i databasen. I prosjektgruppas arbeid blir dokumentasjon tillagt stor vekt. Dette gjelder både dokumentasjon av dataene i FD-Trygd så vel som dokumentasjon av alle aktiviteter som er forbundet med å bygge opp og videreutvikle denne forløpsdatabasen. Dette notatet dokumenterer det arbeidet som er utført for å spesifisere opplysningene om introduksjonsstønad i FD-Trygd. Med lov av 4.juli 2003 nr.Bo om introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) ble introduksjonsprogram og -stønad innført som en obligatorisk ordning fra og med 1. september 2004. Fram til september 2004 ble ordningen innført frivillig i enkelte kommuner. Formålet med introduksjonsloven er å "styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet" (Introduksjonsloven (2003), § 1). Loven innebærer at kommuner som bosetter innvandrere plikter å tilby et individuelt tilpasset introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av loven samtidig som målgruppen har en plikt til å gjennomføre programmet som utarbeides. Mer spesifikt skal programmet omfatte minst 300 timer med opplæring i norsk språk og samfunn, men også andre tiltak tilpasset den enkelte innvandrers livssituasjon er aktuelt. Tiltakene i og omfanget av introduksjonsprogrammet skal velges med tanke på å kvalifisere innvandreren til ordinært arbeid og/eller ordinært utdanningsløp. Introduksjonsprogrammet skal normalt være på full tid med en varighet på inntil to år. Personer som deltar i programmet har krav på introduksjonsstønad, fastsatt til 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden). Personer under 25 år mottar kun 75 prosent av dette beløpet for å stimulere til deltakelse i ordinær utdanning. Introduksjonsstønaden er skattepliktig på lik linje med ordinære inntekter. Stønaden reduseres ikke av annen ordinær inntekt, barnetrygd eller kontantstøtte, men ytelser fra folketrygden vil gi fråtrekk i stønadsbeløpet (se Introduksjonsloven av 2003 for ytterligere detaljer). Seksjon for levekårsstatistikk publiserer årlig statistikk knyttet til denne ordningen (se http://www.ssb.no/introinnv/). Deltakere i introduksjonsordningen (og ulike prøveordninger i kommunene før 1. september 2004) er ikke registrert separat i statistikkgrunnlaget før 1. januar 2005. Grunnlagsregisteret (mottakerregister) for det enkelte år inneholder opplysninger for alle personer som er registrert som mottakere av introduksjonsstønad dette året. Informasjonen er samlet inn fra kommunene gjennom rapporteringssystemet KOSTRA. Informasjon knyttet til introduksjonsordningen er samlet inn fra 2005 og data for alle årganger er tilgjengelig gjennom FD-trygd. For de kommunene som frivillig innførte ordningen i perioden 2003-2004 var det ikke etablert egen innrapportering av introduksjonsstønad, og derfor finnes det ikke data som kan brukes i FD-Trygd før fra og med 2005. I grunnlagsregisteret er person enhet. Registeret inneholder opplysninger om utbetalt introduksjonsstønad og hva slags tiltak personen har deltatt i. Registeret inneholder også opplysninger om hvilket tidsrom personen har vært tilknyttet ordningen. Med utgangspunkt i grunnlagsregistrene lages det et utdragsregister for hver årgang. Disse utdragsregisterne brukes videre til å danne miniregistere som inngår i FD-trygd. Utdragsregisterne er SAS-filer som lagres på Unix med følgende filidenter: $TRYGDFOB/wk24/intro/grunnlag/gYYYY/utdrag. Utdragsregisterne inneholder samme antall records som grunnlagsregisterne, men færre variabler. Med utgangspunkt i utdragsregisteret lages det et miniregister (MR). I denne prosessen foretas det blant annet kontroll av fødselsnummer, variable selekteres og nye variable konstrueres. Miniregistrene for introduksjonsstønad ligger lagret som en separat fil for hver årgang. Miniregisteret som lastes inn i basen blir lagret som SAS-fil på: $TRYGDFOB/wk24/intro/gYYY/minireg/gYYYY. Miniregisteret inneholder disse variablene; For årgang 2009 leverte to kommuner data uten å oppgi fødselsnummer på mottakerne av introduksjonsstønad. For disse 60 mottakerne mangler det også informasjon om tiltak. Utilstrekkelig informasjon om hvem disse personene er gjør det umulig å lage forløp over årsskifte for disse (både forover og bakover i tid). Vi har likevel valgt å inkludere dem i basen og merket dem med verdien 2 på variabelen mrkimp. Denne merkingen er gjort for ytterligere 4 records i 2009 hvor fødselsnummer mangler slik at det er totalt 64 enheter med mrk_imp=2. Disse 64 recordene har fått tildelt fnr fra 00000000001 til 00000000064. Det er ingen andre årganger med imputerte data. Se mer om fråfall og usikkerhet knyttet til denne undersøkelsen under "om statistikken" på http://www.ssb.no/introinnv/. I etableringen av introduksjonsstønad som en del av FD-trygd har vi tatt utgangspunkt i månedsvariablene for å etablere forløp. Som regel vil en deltager i introduksjonsordningen også være registrert på den aktuelle måneden, men unntak vil forekomme: Man vil kunne se at enkelte får en "pause" på en måned uten at det nødvendigvis betyr at de er ute av ordningen denne måneden. Datoforskyvning ved utbetaling er en mulig årsak til dette. Korte opphold i deltagelsen i ordningen må derfor tolkes med noe forsiktighet. Miniregisteret blir også lagret som tekstfil som senere legges inn i Datadok. Tekstfilene har følgende filidenter: $TRYGDFOB/intro/arkiv/statfil/gYYYY. Mottakere av introduksjonsstønad deles ikke inn i hovedgrupper. Registrering av forløp folger imidlertid den generelle forløpsstrukturen som også brukes for andre ordninger i databasen, med tilgangs- og avgangsdato. Disse datoene kodes i forbindelse med registrering i forløpstabellen på bakgrunn av månedsvariablene. Et tilfelle introduksjonsstønad defineres som en periode med sammenhengende antall måneder hvor vedkommende mottar slik stønad. På en årsfil kan det være registrert flere slike tilfeller for en person. Et tilfelle kan også strekke seg over ett (eller flere) år. Begge disse forholdene er det tatt hensyn til i opplysningene som er tatt inn i FD-trygd. For første registrerte stønadsmåned registreres en tilgang i forløpstabellen med en tilgangsdato lik den aktuelle måneden. Deretter videreføres dette tilfellet så lenge vedkommende kontinuerlig mottar introduksjonsstønad (hver måned). Avgangsdato settes lik siste stønadsmåned i en kontinuerlig stønadsperiode. Ved årsskifte videreføres alle tilfeller som var aktive i desember, hvis de også mottar stønad i januar i det nye året. Hvis ikke kodes en avgangsdato lik desember (i det foregående året). Etter at avgangsdato er satt blir det også satt en til og med dato lik avgangsdato for alle records som gjelder for tilfellet. Varigheten på tilfellet kan dermed også identifiseres på tilgangsrecord uten at man er avhengig av avgangsrecorden. En record som har blank til og med dato er da et løpende tilfelle. For imputerte data startes/avsluttes tilfellet ved første/siste stønadsmåned, uavhengig av eventuell aktiv stønadsmåned før/etter årsskiftet. Merk at personer med utbetalt stønad i januar 2005 kodes med venstresensur (kode 9) i forløpstabellen i stedet for ordinær tilgangskode (kode 1). måned) fra personer som også var mottakere av introduksjonsstønad i desember 2004 (informasjon om 2004 er ikke tilgjengelig). I forløpstabellen registrerer vi kun de(n) periodene vedkommende har mottatt introduksjonsstønad, uten andre kjennemerker. Dette innebærer at det ikke vil forekomme endringsrecords i forløpstabellen for introduksjonsstønad, men kun tilgangs- og avgangsrecords (samt venstresensurerte records). Utbetalt introduksjonsstønad samt deltagelse på ulike tiltak over året er tilgjengelig fra miniregisteret. I tillegg registreres her antall stønadskommuner og stønadsmåneder (i oppgaveåret/kalenderåret). Seksjon for levekårsstatistikk publiserer årlig statistikk knyttet til denne ordningen (se http://www.ssb.no/introinnv/). I kommunetabellene publiseres alle deltagere som kommune har rapportert inn via KOSTRA. I andre tabeller, og i den årlige artikkelen, er imidlertid personer uten gyldig fødsels- og personnummer samt personer som ikke er registrert bosatt i Norge ved utgange av året holdt utenfor. I FD-trygd er alle rapporterte records tatt med og det vil derfor være noe avvik fra offisiell statistikk. I arbeidet med å tilrettelegge grunnlagsregisteret ble det dessuten oppdaget dubletter i filene, spesielt i 2005. Dette vil også bidra til avvik fra offisiell statistikk. Fødselsnummermerking i mini register for introduksjonsstønad. Antall personer i registre introduksjonsstønad. Det er utarbeidet flere typer diagrammer over IT-rutinene. Diagrammene er også laget på flere nivåer. Dataflytdiagram nivå 1 gir en grov oversikt over systemet. Fysisk dataflytdiagram viser en detaljert oversikt over alle program, og sammenhengen mellom data og program. Datamodellen viser det endelige resultat, dvs. oversikt/spesifikasjon av data (forløpsdata) lagret i databasen (Oracle). Det er utarbeidet diagrammer både for rutiner i forbindelse med etablering av miniregister, og rutiner for etablering av forløpsdata i databasen. ITdokumentasjonen er utarbeidet i hht. SSB's egne metode for systemutvikling «Handbok i utvikling av statistikksystemer - Med vekt på IT-metode». 4.3. Programbeskrivelse av miniregister-rutiner (SAS) Nedenfor følger alle programheadingene til alle programmene som er benyttet til etablering og kontroll av miniregistrene for introduksjonsstønad. Programmene som er benyttet, ligger på Unix, og de ulike katalogene er tatt med nedenfor. $TRYGDFOB/wk24/intro/grunnlag/g&aaret/mottakerfil_&aaret. Filer ut : $TRYGDFOB/wk24/intro/grunnlag/g&aaret/utdrag. Programmets funksjon .: Lager miniregister (SAS) Filer inn : $TRYGDFOB/wk24/intro/grunnalg/gYYYY/utdrag. Filer ut : $TRYGDFOB/wk24/intro/minireg/gYYYY/minireg. Programmet kaller ....: $TRYGDFOB/prog/felles/sas/mrk_fnr3. Introduksjonsstønad bruker applikasjonen AF - Applikasjonen FD-TRYGD ved oppdatering av nye årganger. Beskrivelsen ligger i et eget dokument: Pakken INTRO.pks inneholder alle prosedyrer som trengs for innlegging av en ny årgang. Programmets funksjon : Pakkespesifikasjon for temaområdet Introduksjonsstønad. Pakken inneholder standardprosedyrer som brukes ved opprettelse av forløp på tabellen F_INTRO. Prosjekt : FD-Trygd (Introduksjonsstønad) Program navn : INTRO.pkb (BODY) Programmets funksjon .: Pakke for temaområdet Introduksjonsstønad. Viser hvilken type hendelse recorden representerer: Tilgang, endring, avgang eller venstresensur. Settes lik den datovariabel som endres (for introduksjonsordningen er dette kun tilgangs- eller avgangsdato) Brukes ved uttak av data. Dato for når tilfellet avsluttes, gjelder til og med. 2 = Ugyldig fødselsnummer bestående av blankt Merk.ng av gyldig/ ugyldig fnr,dnr.
|
wikipedia_download_nbo_Stein Oves beste_264781
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.615
|
'''''Stein Oves beste''''' er en samleplate med Stein Ove Berg, utgitt i 1981. # «Mandag' morra blues» (Stein Ove Berg), (''Kommer nå'') # «Køntrimusikk» (Stein Ove Berg), (''Når dagen kommer'') # «Gamleveien» (Finn Berg/Stein Ove Berg), (''Når dagen kommer'')
|
maalfrid_9fa777920af0daaf17c57a3b73c4e59beb63f0d7_16
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Det er Debios revisjon samme år som er avgjørende for om driften av arealene oppfyller vilkårene for økologisk areal eller karensareal i vekstsesongen, som vil si den status arealene har ved høsting. I enkelte tilfeller kan Debios revisjon være etter søknadsfristen for produksjonstilskudd. Det er en forutsetning for å føre opp økologisk arealproduksjon i søknaden, at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes. Foretaket kan føre opp arealer som var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften. Dersom en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. Dette fordi foretaket ikke oppfyller kravet i forskriften om at produksjonen må drives i samsvar med økologiforskriften dersom produksjonen blir underkjent. Miljøkravene er absolutte vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd. Formålet med miljøkravene er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. I begrepet «forringer kulturlandskapet» ligger tiltak som griper inn i og forandrer det særegne jordbrukslandskapet. Med kulturlandskapet menes både landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Eksempler på inngrep kan være: oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, tiltak i utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som ikke er i tråd med godkjent tiltaksplan, planering av jordbruksarealer under 1 daa, kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter, sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet. Normal skjøtsel kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, - skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre), - og tiltak for nødvendig kryssing med redskap. En rekke regelverk regulerer inngrep i kulturlandskapet. For eksempel har både vannressursloven, plan- og bygningsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven og forurensningsloven bestemmelser som begrenser adgangen til å gjøre slike inngrep. Når det gjelder inngrep i kulturlandskapet som er regulert av , står søker i utgangspunktet fritt til å gjøre det man ønsker med arealene, men ikke uten at dette vil få konsekvenser for areal- og kulturlandskapstilskuddet hvis foretaket søker om produksjonstilskudd. Kommunen kan forhåndsgodkjenne slike inngrep , og dersom det aktuelle inngrepet avhjelper betydelige driftsmessige ulemper for foretaket. I begrepet «betydelig driftsmessig ulempe» ligger det at ulempen for jordbruksforetaket må være av en kvalifisert art.
|
wikipedia_download_nbo_Lite å leve for_251768
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.828
|
'''«Lite å leve for»''' er en skillingsvise fra Odalen skrevet i 1886. Mannen som skrev visa reiste sammen med moren fra Odalen, og inn til Kristiania på 1880-tallet for å søke seg jobb. De to levde et liv i svært dårlige kår inne i byen, men etterhvert skal det visstnok ha gått mannen ganske godt. Visa er delvis skrevet på Odalsdialekt, og er også kjent under titlene «Skjebnen har født meg til verden» og «Husbåt ved elva». Den er spilt inn på en del plater, blant annet på ''Frem fra Glemselen kap. 5'' med Helge Borglund. og fly på de andre etter fylla. men jeg vet ikke om det er sant. så nå har jeg ikke lenger noe hjem. ligger jeg kanskje i veien for deg. det blir ingen blomster til meg.
|
maalfrid_ba660144d883eb20cc8e3006c7d9ecc95aa36329_61
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.889
|
vedkommende, som var i permisjon, ikke fikk tilbud om stilling i nytt firma som tidligere arbeidsgiver stiftet etter konkurs. Privat sektor. Arbeidsmiljøloven § 14-2 og kapittel 16, likestillingsloven (2013) § 5. Uttalelse. Likestillings- # og diskrimineringsnemnda, 2007. Indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver forskjellsbehandlet en ansatt som var i fødselspermisjon da hun ikke ble vurdert for et vikariat, som en annen fikk og som senere ble forlenget. Flertallet mente det var for mangelfulle opplysninger til å besvare spørsmålet. Dissens 3:2. Offentlig sektor. Likestillingsloven (1978) § 4 jf. § 3. Uttalelse. Likestillings- # og diskrimineringsnemnda, 2006. Indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver vektla at søker var i fødselspermisjon da hun ble innstilt som nr. 3. Dissens 4:1 om hvorvidt det var grunn til å tro at permisjonen hadde medvirket, enighet om utfallet. Offentlig sektor. Likestillingsloven (1978) § 4 jf. § 3. Uttalelse. Likestillings- og diskrimineringsnemnda, 2006. Direkte og indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver vektla at søker var i fødselspermisjon da hun ikke ble tilsatt i stilling som hun i realiteten hadde vikariert i. Offentlig sektor. Likestillingsloven (1978) § 4 jf. § 3. Uttalelse. Klagenemnda for likestilling, 2005. Indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver la vekt på at søker var i fødselspermisjon ved ansettelse av to journalister blant tre interne søkere. NRK, offentlig sektor. Likestillingsloven (1978) § 4 jf. § 3. Vedtak. Klagenemnda for likestilling, 2005. Indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver vektla at søker var i foreldrepermisjon da hun ikke ble tilsatt. Begge søkerne var interne. NRK, statseid selskap. Likestillingsloven (1978) § 4, jf. § 3. Vedtak. Klagenemnda for likestilling, 1997. Indirekte diskriminering. Spørsmål om arbeidsgiver la avgjørende vekt på arbeidstakers svangerskapspermisjoner da hun ikke ble ansatt i stillinger som var utlyst på arbeidsplassen hvor hun jobbet. Privat sektor. Likestillingsloven (1978) § 4, jf. § 3. Dissens 5:1. Vedtak. Klagenemnda for likestilling, 1995. Indirekte diskriminering.
|
maalfrid_61cad979fad93a6a53c4f9c5464954fdd223ba65_196
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Bosnia-Hercegovina, som også har flyktningbakgrunn men lengre botid i Norge, har på mange områder best levekår. I de fleste grupper er det store forskjeller mellom kvinner og menn. Menn har mer yrkeserfaring og utdanning fra sitt tidligere hjemland, de er i større grad sysselsatt i Norge, og oppgir selv å ha bedre norskferdigheter. Myndighetene arbeider for å motvirke fattigdom, øke sysselsettingen og redusere ledighet blant utsatte grupper på arbeidsmarkedet. NAV-reformen, ny pensjonsreform, økt satsing på kvalifiseringsprogram, handlingsplanene mot fattigdom og diskriminering, og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, inneholder alle tiltak som samlet skal bidra til å bedre situasjonen for utsatte grupper, som innvandrere. Det finnes i dag ikke ett samlemål for levekår, som det er mulig å beregne et gjennomsnitt ut fra, og hvor en kan telle opp antall personer over og under dette gjennomsnittet i ulike grupper. Det vanlige har vært å velge ut én levekårsdimensjon, og inntekt eller fattigdom er mest brukt. Det finnes imidlertid mange andre mål for levekår, hvor av flere brukes i denne utredningen, blant annet antall/andel personer som ikke er sysselsatte, antall/andel yrkespassive, antall/andel med mangelfull utdanning, omfanget av sosial mobilitet, mv. Det er avgjørende å se på dette helhetlige bildet når man skal vurdere levekår i innvandrerbefolkningen. Det er også behov for å utvikle ett mer helhetlig samlemål for levekår. Forskjeller i levekår kan forklares på tre forskjellige måter: Ulikhetene kan skyldes individuelle ressurser (utdanning, sosial bakgrunn, helse, alder), strukturelle forutsetninger (arbeidsmarkedsforhold, insentivstrukturer, diskriminering)
|
maalfrid_f04f4319361ed7c3ceb21b21f42f6bea8bf6b4cf_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.804
|
modernismen ennå ikke fullt ut er anerkjent som en viktig periode i norsk arkitektur. Det er som å hoppe over en del av vår historie. Terrorangrepet har på en særlig måte berørt alle de ansatte som hadde kontorer i Høyblokka og har åpnet for mange og legitime følelser. Vi har stor forståelse for at flere ansatte ikke vil flytte tilbake til bygget. Det vil imidlertid ta lang tid før noen kan ta bygget i bruk, og mange endringer og moderniseringstiltak må gjøres før noen kan flytte inn. Hvem som skal være i hvilke bygninger ligger selvfølgelig utenfor Riksantikvarens ansvarsområde. De materielle skadene i Regjeringskvartalet er omfattende. Høyblokkas hovedstruktur, betongfasader og kunstneriske utsmykning er i hovedsak intakt. Dette er av de sentrale elementene i den foreslåtte fredningen. Etter Riksantikvarens vurdering er ikke Høyblokkas verneverdier og symbolverdier mindre i dag enn for 22.juli, et direkte angrep på staten og det politiske systemet i Norge. Tilsvarende hendelser har ikke rammet landet siden andre verdenskrig. Da Håkonshallen og Rosenkrantztårnet i Bergen ble sterkt skadet i den store eksplosjonsulykken i 1944, ble bygningene reddet fra rivning, og de ble gjenreist etter krigen nettopp fordi de var nasjonale monumenter. Høyblokka har omfattende ødeleggelser men kan også settes i stand. Det symboltunge utropstegnet med kunsten og de arkitektoniske verdiene kan fortsatt stå. Riksantikvaren har forståelse for et behov for nye bygninger i Regjeringskvartalet. S-blokka har begrenset verneverdi (ikke fredningsklasse) og R 4 har ingen verneverdi. Direktoratet ser det som fullt mulig med et betydelig nytt byggevolum i disse to kvartaler. Det er fullt mulig å etablere et vesentlig høyere sikkerhetsnivå i forhold til Høyblokka og Y-blokka, modernisere bygningene innvendig og samtidig ta vare på de viktigste interiør og integrerte kunstverk. Med Empire-kvartalet forsvant det i sin tid et viktig avtrykk av nasjonens og statens nyere historie. Nå står vi igjen i en situasjon der vi må velge hva vi skal ta med videre. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets verneplan for Regjeringskvartalet tilkjennegir de kulturhistoriske verdiene som er knyttet bl.a. til Høyblokka. Disse er ikke tapt. Vi står i fare for bokstavelig talt å kaste vrak på det noe av det beste og det fremste vårt land klarte å reise i 1950- årene og som satte oss på kartet også i arkitektonisk og kunstnerisk sammenheng. Heller enn å svekke grunnlaget for å bevare Høyblokka har angrepet 22. juli i år gjort det tydeligere hvorfor vi må ta vare den. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 14948 Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.
|
maalfrid_9834531089bffd8c33d5f665abf074410d2b7c34_13
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.958
|
At Engabreen glacier mass balance has been monitored since 1970. The extent of the measurements has varied considerably, and different methods of calculation have been used. Between 1970 and 1982, 20 to 30 stake locations were maintained, and the snow depth was sounded in 300-500 points on the glacier plateau. However, the glacier tongue close to sea level was not monitored for winter balance calculations. The reported values represent estimates of remaining snow at the date of measurement. Since the balance values in the icefall are interpolated, this procedure influences the elevation bands below 900 m a.s.l. Between 1983 and 1998, 4 to 10 stake locations were maintained, and the snow depth was sounded in 40 to 100 points on the plateau. Since 1990, one stake location has been maintained on the tongue both for winter and summer balance calculations. After 1998 the number of stakes and sounding points has been increased. Presently, mass balance is measured at about 10 stake locations, snow depth is measured in approximately 150 points, and the snow density is measured in one point (Fig. 2-8). The mass balance is calculated using a stratigraphic method, i.e. between two successive "summer surfaces" (surface minima).
|
maalfrid_c9657c2a7523c557b2ca7e32d8da71449f8e1d73_6
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.738
|
Disse forhold og Vedlegget er etter innsenders oppfatning den type objektive omstendigheter som er egnet til å understøtte at det ikke foreligger noe skatteomgåelsesmotiv, med den konsekvens at Holding Ltd må anses reelt etablert. 1.Innledning Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om det foreligger skatteomgåelsesmotiv, som ledd i reelt etablert-vurderingen i skatteloven § 10-64 bokstav b, første punktum. Øvrige vilkår i bestemmelsen vurderes ikke. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter videre at premissene som er tatt inn over er fullstendige for de spørsmål som drøftes. 2.Rettskilder Skatteloven § 10-64 bokstav b) første punktum lyder: "§ 10-64. Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller EØS- avtalen Skattlegging etter reglene i §§ 10-61 til 10-68 foretas ikke når a) ... b) deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk aktivitet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten..." I det følgende benyttes betegnelsen "reelt etablert" om vilkåret "reelt er etablert i en EØS- stat og driver reell økonomisk aktivitet der". Bakgrunnen for innføring av reelt etablert-kravet i NOKUS-reglene og fritaksmetoden var Cadbury Schweppes-dommen, sak C-196/04. Dommen la til grunn at CFC-regler bare er berettiget når de har til formål å omfatte rent kunstige arrangementer med formål å unngå den normalt betalbare nasjonale skatt («wholly artificial arrangements intended to escape the national tax normally payable»). Skatteloven § 10-64 bokstav b) tar sikte på å etablere den samme terskel for anvendelsen av NOKUS-reglene som dommen legger til grunn, gjennom vilkåret om at selskapet må være reelt etablert i en EØS-stat. Formålet med regelendringene fremkommer bl.a. av Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2. "... Der fritaksmetodens anvendelse avhenger av hvorvidt et selskap mv. er hjemmehørende i EØS, tilsier formålet om å hindre tilpasninger og skatteomgåelse at det bør stilles samme krav til reell etablering/virksomhet i EØS-staten som i NOKUS- tilfellene. Med et slikt krav vil man for eksempel motvirke at inntekter strømmer skattefritt gjennom selskaper uten noen reell økonomisk aktivitet eller vesentlig økonomisk nærvær i EØS-staten. En slik gjennomstrømning med skattefrihet som virkning ville være i strid med formålet bak fritaksmetoden om å unngå kjedebeskatning og ville også kunne medføre utilsiktet tap av skattegrunnlag til utlandet.
|
maalfrid_cfc171ce2aaf9db0b143472075099786607deac5_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.788
|
2018–2019 7 Samtykke til inngåelse av avtale av 4. september 2018 mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner personellet, med mindre annet avtales i forbindelse med oppdraget. Når en innlånt tjenesteperson opererer i vertsstaten, skal vertsstaten i samsvar med sin nasjonale lovgivning erstatte eventuelle skader som vedkommende forårsaker under innsatsen. Statene skal imidlertid ikke erstatte skader som den andre statens myndighet eller tjenesteperson blir påført. Når skaden som er nevnt i første avsnitt, følger av grov uaktsomhet eller forsettlig forsømmelse, kan vertsstaten kreve at hjemstaten erstatter de beløp vertsstaten har utbetalt for å kompensere ofrene eller personer som på ofrenes vegne har krav på erstatning. Tjenestepersonell som i samsvar med denne avtalen opererer på den andre statens territorium, skal i forbindelse med lovbrudd som kan bli begått av eller mot dem, sidestilles med vertsstatens tjenestepersonell, med mindre annet følger av annen avtale som er bindende for statene. Denne avtalen trer i kraft tretti (30) dager etter datoen da avtalepartene via diplomatiske kanaler har underrettet hverandre skriftlig om at de nasjonale kravene som de respektive statene stiller til avtalens ikrafttredelse, er oppfylt. Partene skal ved tidspunktet for avtalens ikrafttredelse via diplomatiske kanaler underrette hverandre om hvem som er kompetent myndighet til å fremme, innvilge eller avslå bistand i henhold til artikkel 4. Avtalen kan endres ved skriftlig avtale mellom avtalepartene. Tvister om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses gjennom forhandlinger mellom de kompetente myndighetene. Tvister som de kompetente myndighetene ikke kan løse ved enighet, skal avgjøres av avtalepartene. Avtalepartene kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning via diplomatiske kanaler. Avtalen opphører seks (6) måneder etter datoen da den andre avtaleparten har mottatt underretningen, eller på et sendere tidspunkt dersom dette er angitt i underretningen. Til vitne om dette har de undertegnede etter behørig fullmakt undertegnet denne avtalen. Utferdiget i Stockholm den 4. september 2018 i to eksemplarer på norsk og svensk, begge med samme gyldighet.
|
maalfrid_511261ffa9bd4e89dd28388bfd873487effee742_97
|
maalfrid_anskaffelser
| 2,021
|
no
|
0.628
|
Jeg tror byggherren slet litt med forhandlingsforbudet i konkretiseringsfasen. De har veldig lyst til å forhandle, selv om de har med seg en rådgiver som forteller de at de ikke har lov. Vi måtte stoppe dem flere ganger. Innledningsvis i konkretiseringsfasen hadde vi en nederlandsk BVP-rådgiver som forklarte litt av hva vi går inn i nå. En av de tinga han understreket mest, var det at det ikke skulle forhandles. Hvis det var noe vi hadde glemt å ta med skulle vi si det nå, også må byggherre da vurdere er risikoen størst med å gå videre med oss og at det er en risiko at det ikke er med, eller skal vi hoppe av. Tja, har ikke tenkt noe særlig over det. De har kanskje stilt litt færre spørsmål på hvordan vi har tenkt til å gjøre ting, enn det de normalt sett gjør. ja, de lytter mer. Stille helt til slutt, så et par kommentarer så er det slutt. Litt bedre kommunikasjon enn vanlig.
|
maalfrid_e271ff8fdccfbb579392e5ef8da9b4322a77eb46_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.579
|
Januar Statsregnskapet 2017 – foreløpig regnskap, bekreftelse/omposteringer 2.1.2018 Statsregnskapet 2017 – forklaringer til statsregnskapet 2.1.2018 Februar Statsregnskapet 2017 – søknad om overføring av ubrukte midler Statsregnskapet 2017 – rapport om anvendt kontoplan og regnskapsprinsipper Innspill til RNB 1.2.2018 1.2.2018 15.2. Mars Årsrapport for 2017 leveres KMD 23.2. ROS-vurdering leveres KMD 23.2. Etatsstyringsmøte (gjennomgang av årsrapport 2017, risikovurdering 2018) 5.4. Mai Innspill til rammefordeling Budsjett- og regnskapsstatus per 31.4 med prognose ut året 2.5.2018 15.5.2018 Juni Innspill til Prop. 1 S 1.6.2018 August September Budsjett- og regnskapsstatus per. 31.8 med prognose ut året 23.9.2018 Innspill til nysalderingen 14.9.2018 Oktober November Innspill til nye satsinger og kutt 2020 1.11. Desember Innspill til konsekvensjustering (for 2020) 11.12.
|
maalfrid_66957a0390a4dde245cc3d14d05c79220192b7e0_82
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Vassdraget med tilhørende nedbørsfelt ligger i Namsskogan kommune. Berørt del har en sørøstlig eksposisjon/hellingsretning. Mange mindre bekker samløper og danner Litlflåtådalselva i området sør for Storhaugen på kote ca 460. Nedbørsfeltet består, uavhengig av valgt inntakssted, hovedsakelig av et alpint landskap med flere fjelltopper og knauser. Høyeste fjelltopp er Strompdalsaksla, 824 moh. En del små vann og tjern samt større og mindre myrarealer finnes innenfor feltet. Terrenget er stort sett jevnt skrånende mot elva på begge sider og med flere tilløpende bekker på berørt strekning. Strekningen domineres av stryk og små fossefall og elveløpet består stedvis av stor stein og blokk, stedvis glattskurt berg. På en strekning mellom ca kote 185 og 200 danner berggrunnen spesielle og karakteristiske terskler/terasser i løpet. Berørt del av Litlflåtådalselva ligger innenfor vegetasjonsgeografisk region Mb (nedre del) og Nb (øvrige del)-O1 mellom-/nordboreal region svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Målestasjoner i kommunen viser en gjennomsnittsnedbør i perioden 1961-1990 på ca. 1200 mm. Nedbørsfeltet omfattes både av nord-/mellomboreal og alpin vegetasjonssone. Gjennomsnittlig årstemperatur målt i Namsskogan er 2,1 grader C. Det kan være stor lokalklimatisk variasjon i området, både når det gjelder temperatur og nedbør. Berørt del av vassdraget er i liten grad preget av menneskelig aktivitet. Det har vært noe hogstaktivitet ved elva i nedre del, og i samme området er det noe ungskog og produksjonsskog, hovedsakelig gran med varierende lauvinnblanding. En skogsbilvei krysser vassdraget like ved utløpet i Flåtådalselva. For øvrig er befart område langs elva preget av til dels svært gammel granskog samt større og mindre partier med fattigmyr, økende furuinnslag og til dels rene gammelskogbestand av furu oppover i terrenget. Fra ca kote 300 blir skogen mer marginal og landskapet mer alpint preget, med enkelttrær eller grupper av trær samt myr og tørrabber. Stordelen av befart område bærer preg av villmark, og flere fåtallige arter knyttet til høyereliggende skog ble registrert. Under feltarbeidet i oktober 2007 ble det registrert 3 rødlistearter, 2 fuglearter og en lavart. De registrerte funnene er listet i tabellen nedenfor. Alle er rapportert til Artsobservasjoner. Norsk navn Latinsk navn Levomr. Substrat UTM Ø UTM N Rødlistet 06 Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Skog Gran 682148 7201194 NT Kongeørn Aquila chrysaetos Skog/fjell NT Tretåspett (sportegn) Picoides tridactylus Skog NT Alle de opplistede artene er også registrert i forbindelse med befaringer av andre elver i Flåttådalføret. I tillegg er den rødlistede barksoppen duftskinn (NT i 2010, LC i 2015) tidligere funnet i forbindelse med befaring av den nærliggende Bjørelva. De fleste artene er utpreget knyttet til gammel skog/ villmarkspreget natur, som det fortsatt er en del av i områdene øst for Flåttådalselva, mellom Litlflåttådalselva i sør og Vesteråa i nord. Av rødlistede pattedyr finnes jerv (EN), gaupe (VU) og bjørn (EN) i distriktet. Streifende individer av ulv (CR) forekommer. Når det gjelder rovfugl ellers er fjellvåk (NT) observert. Det er også rimelig å anta at influensområdet sporadisk benyttes av andre rødlistede rovfuglarter, som hønsehauk (NT) og jaktfalk (NT).
|
public_report_582
|
publicreports
| 2,021
|
no
|
0.823
|
( UniX) 2 Metoder og faglig ti1nærming..................................................................... 2.2 Metode og gjenn0mføring................................................................... 3 Beskrivelse ay UniK.................................................................................... 3.1 Bakgrunnen for UniK.......................................................................... 3.2 UniKs 5amarbeid5partnere.................................................................. 3.3 Fagområder ved UniK......................................................................... 4.1 Faglig merverdi ay UniK..................................................................... 4.2 Forvaltning og 0rgani5ering.............................................................. 4.3 Finan5iering....................................................................................... 5.1 Må avklare hva UniX skal være........................................................ 5.2 Behov for en mer samlet og resultatbasert finan5iering................... 5.3 Drøfting ay ulike organisatoriske m0de11er....................................... Kunnskapsdepartementet har bedt Statskonsult om å evaluere tilskuddsordningen knyttet til Universitetsstudiene på Kjeller ( UniK). Evalueringen skal gi informasjon om ordningen er effektiv når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål, jf Bestemmelser om økonomistyring i staten, og den skal gi Kunnskapsdepartementet et grunnlag for å vurdere tilskuddet til Unik. Bakgrunnen for å etablere UniK var å utvikle et avansert studiested innenfor norsk universitetsutdanning med faglig og pedagogisk kvalitet på et høyt internasjonalt nivå, og med tyngdepunkt innen anvendt informasjonsteknologi. Unik ble etablert som en frittstående privat stiftelse allerede i 1987, og har følgende hovedoppgaver: Tilby undervisning og veiledning på masternivå for NTNUs siv. ing.-grad og UiOs cand. scient.-og siv. ing-grader. Tilby undervisning og veiledning på doktorgradsnivå ved NTNU og UiO ( dr. ing. grad og dr. scient. grad) Inntil 2003 ble tilskuddet til UniK gitt over kap. 281 post 75 og tilskuddet ble forvaltet av departementet. Forvaltningen av tilskuddet ble i 2003 overført til Universitetet i Oslo. ( kap. 260, post 50) Overføringen av ansvaret for forvaltningen av midlene var begrunnet i at universitetet hadde bedre forutsetninger for å vurdere anvendelsen av tilskuddsmidlene. Tilskuddet var i 2003 og 2004 en øremerket del av universitetets ramme, men fra 2005 har tilskuddet inngått som en ordinær del av universitetets totale ramme. Kunnskapsdepartementet har ønsket å få et grunnlag for å vurdere tilskuddet til UniK. I den forbindelse ønsket departementet at det ble foretatt en vurdering av finansieringen og det faglige samarbeidet innen forskning og utdanning blant de involverte aktørene. De sentrale problemstillingene som Kunnskapsdepartementet har ønsket å få belyst i evalueringen er knyttet til finansiering, organisering og effektivitet. Vi har trukket fram følgende viktige problemstillinger under hver av disse kategoriene. Har Unik en hensiktsmessig finansieringsstruktur? Har Unik andre finansieringskilder enn statstilskuddet? Skaper dagens finansieringsstruktur uklarheter og skjevheter? Oppleves finansieringen som usikker? Er det behov for endringer i dagens finansieringsmodell og hvilke alternative finansieringsmåter finnes? Er organisasjonsmodellen hensiktsmessig? Finnes det uklarheter når det gjelder rolle-og ansvarsfordelingen? Hvor godt samarbeid er det mellom Unik og andre aktører ? Er det behov for tettere samarbeid? Er det aktuelt med en tettere kopling mellom Unik og HiAk? I hvilken grad klarer man å oppfylle intensjonene med ordningen, nemlig å utnytte kompetansen i forskningsmiljøene på Kjeller? I hvilken grad bruker UniK midlene i henhold til gitte vilkår og kriterier og forvalter dem effektivt? Forholdet mellom tildelt beløp og oppnådde" resultater" sammenheng mellom beløpet som tildeles og de aktiviteter som utføres? Er dagens rapportering fra UniK hensiktsmessig? Er det krav til innhold, og er kravene eventuelt på riktig nivå? tilskuddsforvalter/ departementets behov for informasjon? Forvaltes tilskuddet i henhold til krav i økonomiregelverket ? Det sentrale temaet for analysen har vært om Unik bør videreføres som i dag, og eventuelt hvilke endringer det er behov for å gjøre. Ut fra formål og problemstillinger har vi basert kartleggingen på • en systematisk og strukturert gjennomgang av tilgjengelig skriftlig materiale • utfyllende intervjuer med personer i KD, Unik, UiO, NTNU ev. andre relevante miljøer. • møter med oppdragsgiver. Statskonsult har foretatt en systematisk og strukturert gjennomgang av tilgjengelig skriftlig materiale på området. Vi har gjennomgått følgende dokumenter: Gjennom denne metoden har vi fått fram kunnskap om og i hvilken grad virksomheten/ aktiviteten samsvarer med eller avviker fra mål, prinsipper, vilkår og økonomiske, administrative krav til støtten og forventede resultater. Evalueringen er basert på intervjuer med representanter for UniK, UiO, NTNU, og Kunnskapsdepartementet. Vi har benyttet personlige intervjuer og/ eller telefonintervjuer. Representanter fra følgende aktører er intervjuet: o styre, ledelse, fast ansatte ( faglig og administrativt personell) o institutt for informatikk ( IFI) Til grunn for intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide som ble sendt informantene på forhånd. Intervjuene ble konsentrert om de sentrale problemstillingene i evalueringen. Dette er informasjon som i liten grad var tilgjengelig gjennom det skriftlige materialet. Intervjuene har derfor vært et viktig supplement til dokumentstudiene. Av hensyn til de relativt begrensete tids-og ressursmessige rammene for prosjektet, har vi ikke hatt anledning til å snakke med følgende aktører: Våre funn og vurderinger må ses i lys av de begrensede tids-og ressursmessige rammene for evalueringen. Tanken bak å etablere stiftelsen UniK var å øke utdanningskapasiteten på hovedfags - og doktorgradsnivå på områder hvor forskere på Kjellerinstituttene hadde høy kompetanse og hvor disse kunne fungere som undervisere og veiledere. Årsaken til at UniK ble lagt til Kjeller var at det var her de største forskningsinstituttene var lokalisert. Argumentene for etableringen av UniK som i sin tid ble trukket fram var at Kjellerinstituttene har en teknologisk kompetanse som kan gi et vesentlig bidrag til teknologisk utdanning i Norge, og at det her var foretatt statlige investeringer i kostbare laboratorier som det av økonomiske hensyn ikke var aktuelt å dublere ved universitetene. Det var videre et ønske om å skape et større faglig samarbeid mellom UiO og NTNU og Kjellerinstituttene og få knyttet anvendte forskningsmiljøer og grunnforskningsmiljøer tettere sammen. Dette ville kunne løfte Kjellerinstituttene akademisk og gi dem anerkjennelse gjennom kvalifisering av forskere til professor II stillinger ved universitetene. Stiftelsen ble opprettet i 1987 etter en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo ( UiO) og de tre store Kjellerinstituttene; Forsvarets forskningsinstitutt ( FFI), Institutt for energiteknikk ( IFE) og Telenor FoU. I 1995 gikk Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet ( NTNU) inn i stiftelsen. Det fremgår av vedtektene for stiftelsen og styrets beretning at formålet med UniK er: "-Å utvikle og drive universitetsstudiene på Kjeller hvor hovedoppgaven er å tilby undervisning og veiledning til de øvre deler av NTHs siv. ing.-grad og UiOs cand. scient.-og siv. ing-grader samt forskningsutdanning til dr. ing.-og dr. scient-gradene, i hovedsak på fagområder hvor Kjellerinstituttene har faglig tyngde og som samarbeidspartene finner hensiktsmessige. - å styrke samarbeidet mellom Kjellerinstituttene, NTH, UiO og næringslivet på de forskningsområder som inngår i studietilbudene og på andre forskningsområder." Styret for stiftelsen har følgende sammensetning: • Et medlem oppnevnt av Kjellerinstituttene i felleskap • Et medlem oppnevnt av UiO • Et medlem oppnevnt av NTNU • Et medlem valgt av de vitenskaplig ansatte ved UniK • Et medlem valgt og blant studentene ved UniK • Et medlem fra bedrifter/ brukere som deltar aktivt i studiene med lærere eller lignende, oppnevnt av NHO. Styret har ansvar for den overordnede strategiske og administrative ledelsen av UniK. Styret ansetter direktør og studieleder og fastsetter direktørens funksjoner og arbeidsoppgaver, fremmer forslag til budsjett, inngår avtaler med universitetene, forskningsinstituttene og andre samarbeidspartnere, samt legger fram årsberetning, regnskapsoversikter og reviderte regnskap. I vedtektene for UniK er det listet opp flere utvalg; studieutvalg, undervisningsutvalg, og faglige samarbeidsutvalg. Det fremgår videre av vedtektene at UniK finansieres ved en årlig statsbevilgning som stilles til rådighet fra departementet ( den gang KUF), samt ytelser fra samarbeidspartnere og ev. andre. Faste vitenskaplige stillinger skal opprettes over universitetenes budsjetter. UniK er et studiested for Master og Ph. D studenter, samt etter-og videreutdanning. I 2005 fullførte totalt 35 kandidater mastergrad ved UniK og seks kandidater fullførte doktorgrad. UniKs stiftere er sentrale samarbeidspartnere for UniK. Universitetet i Oslo er faglig ansvarlig for en del av emnene som tilbys ved UniK i dag. Universitetet i Oslo har flere professorater og professor 11-stillinger med arbeidssted ved UniK. De ansatte underviser både ved UniK og ved Blindern, og veileder studenter som skriver sin masteroppgave på Kjeller. NTNU har faglig ansvar for egne emner/ kurs som avholdes ved UniK. NTNU har også professorater og professor 11-stillinger ved UniK. Forsvarets forskningsinstitutt( FFI), Telenor Forskning og Utvikling og Institutt for energiteknikk( IFE) bidrar med sin forskningskompetanse, og det er forskere fra disse instituttene som veileder de fleste studentene ved UniK. I tillegg foreleser de i mange av emnene. Forskerne er dessuten selv ofte studenter ved UniK, i og med at emnene ved UNIK blir benyttet til etter-og videreutdanning for forskere ved Kjellerinstituttene. FFI har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal være Forsvarets politiske og militære ledelses rådgiver i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. IFE er et nasjonalt forskningsinstitutt for energi - og nukleærteknologi med avdelinger på Kjeller og i Halden. Instituttet ble opprettet i 1948 og er en selvstendig stiftelse. Antall ansatte er ca. 550 og årsomsetningen ca. 450 millioner kroner. Instituttets virksomhet fordeler seg i dag på de tre sektorene nukleærteknologi, petroleumsteknologi og annen energiteknologi med henholdsvis ca. 50, 30 og 20%. Norsk institutt for luftforskning ( NILU) er et uavhengig forskningsinstitutt opprettet i 1969. Instituttets arbeidsområde er miljøforskning med vekt på kilder til luftforurensning, atmosfærisk transport, omvandling og avsetning. NILU foretar også vurdering av forurensningers virkninger på økosystemer, helse og materialer. NORSAR utfører forskning, utvikling og konsulenttjenester innen anvendt geofysikk og seismologi. De ble etablert i 1977, og har siden da drevet forskning og utvikling innen seismiske undersøkelser. I dag utvikler NORSAR state-of-the-art 2D og 3D programvare for modellering. UniK har videre etablert et samarbeid med teknologibedrifter som Ericsson AS, Siemens AS, Kongsberg Ericsson Communications ANS og Alcatel, og arbeider for å etablere et nærmere samarbeid med flere større industribedrifter. Campus Kjeller AS er en kommersialiseringspartner og en investor etablert for å fremme samarbeid, nyskaping og næringsvirksomhet med utgangspunkt i Kjellermiljøets teknologiske kompetanse og samlede ressurser innen forskning og undervisning. Campus Kjeller har fokus på teknologi, med kjerneområder innen energi og offshore, miljø, sikkerhet og forsvar. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet, statlige og kommunale myndigheter. Forsvarets logistikkorganisasjon ( FLO) sin virksomhet spenner fra å fastsette tekniske vedlikeholdsprosedyrer og spesifikasjoner, utarbeide forslag til tekniske modifikasjoner, anskaffe materiell og gjennomføre egen verksteddrift, med hovedvekt innenfor elektronikk og flystrukturarbeid. Totalt har teknologimiljøene på Kjeller nær 3.000 ansatte, fordelt på offentlige og private bedrifter, som bl. a. arbeider innenfor feltene telematikk, informatikk, kybernetikk, industriell matematikk, energi, miljø og farmasi for industrielle oppdragsgivere. Disse befinner seg innen bransjer som petroleum-, kjernekraft-, telekom-og forsvarsindustri nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til offentlige oppdragsgivere. Telematikk er en felles betegnelse for fagområder som danner grunnlaget for tele og datakommunikasjon. Moderne kommunikasjonssystemer utnytter teknikker og metoder fra tradisjonell telekommunikasjon, datakommunikasjon og informatikk, og har fått betegnelsen telematikk. Fagområdet omfatter emner som signal-behandling, koding, transmisjon, radiokommunikasjon, pakkesvitsjing, internettkommunikasjon, kommunikasjonssikkerhet, distribuerte databaser, mobile og stasjonære applikasjonsplattformer og distribuerte multimedia sluttbrukertjenester. forskningsområdene innen disse fagfeltene: distribuert prosessering, protokoller for mobilitet og multi-mediadistribusjon og sikkerhet i distribuerte system. Elektronikk og fotonikk dekker et bredt område av aktiviteter, fra fundamental fysikalsk elektronikk og optikk, via mikroelektronikk, opto-elektronikk og fiberoptiske komponenter og kretser, til komplette elektroniske systemer som inngår i nesten alle aspekter av det moderne samfunn. Innen elektronikk har UniK en internasjonalt orientert aktivitet innenfor modellering, simulering og design av mikroelektroniske kompo-nenter, kretser og mikrosystemer. Således deltar UniK i et EU Network of Excellence, SINANO, som omfatter nanoskala silisiumbasert elektronikk, og i et beslektet NFR-prosjekt der RF-teknologi er en viktig ingrediens. eMerge for utvikling av Web-basert undervisningsverktøy som tillater studenter å utføre laboratorieeksperimenter via Internett. Elektronikk og fotonikk spiller en sentral rolle i samarbeidet mellom UniK og Kjellerinstituttene, spesielt innen telekommunikasjon og datanettverk, satellittovervåking av hav-og undervannsaktiviteter, i utvikling av laser-og radarsystemer og i sensornettverk generelt. UniK er engasjert i fiberoptisk kommunikasjon med foreleste emner, master-og doktorgradsstudenter, og deltakelse sammen med Telenor i et stort europeisk forskningsprosjekt om optisk pakkesvitsjing. UniK har et nært samarbeid med Fysisk institutt ved UiO, med SINTEF og med Stanford University California om utvikling av mikro-og nanooptikk ved MiNaLab ( Mikro-og Nanoteknologilaboratoriet i Oslo). Kybernetikk og industriell matematikk er et fagområde som forsøker å løse sentrale problemer for industrien, i resursforvaltningen og for forsvaret ved å implementere matematiske metoder og fysiske teorier på datamaskiner. Fagområdet omfatter emner innen estimerings-og reguleringsteknikk, signalanalyse og bildebehandling, modellerings-prinsipper for fysiske prosesser, numeriske metoder for partielle differensiallikninger og volumvisualisering, menneske-maskin systemer og intelligente datasystemer. Anvendelsesområdene er navigasjon, fartøystyring, overvåkningssystemer for luft-sjø-land, menneske-maskin systemer, akustiske systemer, bildebehandling i forbindelse med havovervåking, modellering og regulering av reservoarer og elektrometallurgiske prosesser. Energi. Studenter ved NTNUs studium Energi-og miljø kan ta det 5. studieåret ved UniK. En emneportefølje er etablert med Institutt for energiteknikk som sentral faglig ressurs. Det er i første omgang instituttets spesialitet ' lokal og regional energiplanlegging' som blir tilbudt sammen med andre emner i UniKs portefølje, samt hovedoppgaver. Med støtte fra Norsk Institutt for Luftforskning ( NILU) kan det bli ønskelig å utvikle studietilbud innen miljøovervåkning i nært samarbeid med NTNU. UniK skal være et avansert studiested innenfor norsk universitetsutdanning med faglig og pedagogisk kvalitet på et høyt internasjonalt nivå, og med tyngdepunkt innen anvendt informasjonsteknologi. Unik skal tilby undervisning og veiledning på masternivå og doktorgradsnivå, for studenter ved NTNU og UiO, og som etter-og videreutdanning for ansatte ved instituttmiljøene og industrien. Utdanningen skal være forskningsbasert, spesialisert og industrinær, og utgjøre et supplement til den som tilbys ved universitetene. temabaserte og tverrfaglige forskningen og undervisningen på de relevante fagområdene. Hva sier våre funn om disse målsettingene? Et godt utdanningssted, men ulike oppfatninger om egentlig merverdi Det er ulike oppfatninger om den egentlige merverdien av UniK. Mange hevder at UniK er et unikt, verdifullt og kompetent miljø som har en stor samfunnsmessig verdi. Andre mener at UniK i og for seg er tilstrekkelig kompetente på det de gjør, men at det strengt tatt ikke er behov for miljøet. Universitetene kunne samarbeidet direkte med instituttmiljøene, og motsatt, og begge parter kunne kjøpt tjenester av andre eksisterende miljøer ved behov. Samtidig påpekes det ved begge universitetene og av andre samarbeidspartnere samt de faglig ansatte ved UniK at UniK har lykkes med å bygge opp utdanningsmessige spesialområder som i stor grad supplerer/ kompletterer universitetenes tilbud, og som er nært tilknyttet teknologi og industri. De samme aktørene anser også at UniK holder god faglig kvalitet på utdanningen som tilbys. Studiemiljøet ved UniK oppfattes som godt; både sosialt, faglig og pedagogisk og i forhold til infrastruktur, utstyr, lokalmiljø etc. Unik har hatt en jevn positiv utvikling av antall produserte studiepoeng. Samtidig stilles det spørsmål ved om UniK har oppnådd tilstrekkelig volum, bredde og balanse i utdanningstilbudet i forhold til det som har vært uttalte ambisjoner og intensjoner. Unik har ( sett over tid) ikke nådd det totale måltallet for antall studenter. I mange år har det vært en studentmessig dominanse ( i antall) på informatikkområdet. For øvrige fagområder virker det som om Unik har blitt rammet av den allmenne rekrutteringssvikten til realfagene, og/ eller ikke har klart å skape en tydelig profil på hva man kan tilby i forhold til og i konkurransen med andre studiesteder. Det er forskjeller i oppfatninger av hvordan forholdet til UiO og til NTNU fungerer: veiledningsopplegg, spesielt på informatikkområdet. For NTNU er UniK mye mindre betydningsfull aktør i undervisningssammenheng. supplerer universitetet. Avl. begrense antallet studenter til UniK fordi man ser på UniK også som en konkurrent. UniK oppfattes av de fleste informantene som å ligge godt an på flere av sine spesialområder, og som å evne å kunne konkurrere om eksterne forskningsmidler. UniK har i forhold til den fast ansatte staben relativt mange eksternfinansierte prosjekter ( over 20 registrerte i 2006), og prosjektinntektene utgjør en viktig del av driftsinntektene ( over 6 mill. av 22 mill. i 2005, eller ca 30 %). UniK rapporterer også om et relativt stort antall internasjonale ( 16) og norske ( 58) publikasjoner. Verdi som brobygger, men ulike syn på verdien av broene som bygges Samtlige informanter oppfatter at UniK i praksis får til å være og fungerer som igangsetter og brobygger mellom industri, institutter og universitet. Men det er synspunkter på at det er ulike broer som bygges, med ulik styrke og holdbarhet: UniK oppfattes som å prioritere egen forskning og direkte industrikontakt på bekostning av brobyggingen til universitetene Unik oppfattes som å mangle kritisk masse ( og dermed tyngde og kvalitet) Samtlige informanter ser at man gjennom UniK får tatt i bruk aktiviteter og ressurser ved Kjeller-instituttene inn i undervisningen. også kunnskap, akademisk tyngde og status tilbake. Men noen spør om instituttene kunne fått like mye eller kanskje også mer ut av sine ressurser ved å samarbeide direkte med universitetene. Den valgte organisasjonsmodellen henger sammen med den brobyggende og kompletterende rollen som Unik skal ha både i forhold til de to universitetene og Kjeller-instituttene. Utfordringen i organisasjonsmodellen er at det er uklart hvor mye, og hvilken type av, egenaktivitet ved UniK som er forenlig med modellen. Ulike aktører ser også ulikt på dette. Ved universitetene er det flere som gir uttrykk for et nokså pragmatisk syn på organiseringen og selve organisasjonsmodellen. Men de er genuint opptatt av hvordan UniK i praksis ivaretar brobyggerrollen til universitetene og gjennom sine aktiviteter tjener universitetenes utdannings-og forskningsinteresser. Noen mener også at UniK er mye mindre orientert mot universitetene enn forventet ut fra modellen. Ved UiO finnes det krefter og interesser som ønsker å omorganisere UniK og legge hele virksomheten inn i universitetet. Slik skulle UniK bli et tydelig ledd i og en integrert del av UiOs undervisningstilbud, og det skulle være lettere å bruke UniK som et redskap for universitetets kontakter mot institutter og industri. Ved Kjellerinstituttene er mange opptatt av at UniK må være organisert på en måte som styrker brobyggerrollen og bidrar til å videreutvikle nettverket av organisasjoner, institutter og industri i regionen. I dette perspektivet oppfattes UniKs relasjon til NTNU som vanskeligere og mindre hensiktsmessig enn relasjonen til UiO. Ved UniK opplever de fleste at det er gunstig å forholde seg faglig til to universiteter. Det gir friere faglige rammer og flere faglige ressurser å spille på. UniK ønsker å være faglig styrt av begge universitetene og utgjøre en integrert del av begges utdanningstilbud. Høgskolen i Akershus flyttet inn på Telenor FoUs område høsten 2003. Informantene peker på at høgskolens fagportefølje ikke korresponderer med instituttenes oppgave-og interesseområder, men at det likevel er et visst tverrfaglig samarbeid, blant annet på" komplekse systemer" og industriell design. Ingen av våre informanter ser HiAk som en stor mulig samarbeidspartner for UniK, eller synes at det overhode vil være aktuelt med en ev. sammenslåing. Dette henger først og fremst sammen med at HiAk har en helt annen faglig profil enn UniK. Noen ser også at UniKs rolle ifht universitetene skulle kompliseres med en tett samarbeidrelasjonen til en høgskole. UniK ønsker derimot ikke å ligge organisatorisk og administrativt plassert under et av universitetene. Styringsmessig anses det som ønskelig å være direkte underlagt departementet. Ulike organisasjonsmodeller for et slikt UniK har vært drøftet i styret, og det er ulike oppfatninger i UniK om hvilken tilknytningsform til departementet som skulle være egnet. Mange synes stiftelsesformen fungerer godt. De fleste er skeptisk til en ren markedsmodell, men noen ønsker at UniK blir et statlig eid aksjeselskap. En del ser også, dersom UniK legges direkte under departementet, en fare i at man lager flere "universiteter". Unik ser gjerne at det blir en diskusjon om stiftelsesformen skal opprettholdes eller om det er hensiktsmessig å endre tilknytningsform til aksjeselskap eller annen form. UniKs forhåpninger til en eventuell endring vil være at det blir tettere dialog mellom departementet og UniK med tanke på hvordan departementet ønsker å utnytte den omfattende kompetansen i Kjellerområdet til forskning, undervisning og veiledning. Mange av aktørene vi har snakket med mener at det er nødvendig å beholde UniK som en egen enhet, et organisatorisk mellomledd og en" buffer" mellom universitetene og industrien, fordi industrien erfaringsmessig har store problemer med å kommunisere direkte med universitetsmiljøene. Dersom Unik legges inn i et universitet eller en høgskole, vil denne funksjonen svekkes. I figuren over viser vi hvilke aktører som er sentrale for UniK og hvor tett knyttet de er til virksomheten. Det fremgår her at UniK har et relativt tett forhold til enkelte samarbeidspartnere, spesielt UiO ved institutt for informatikk og enkelte av forskningsinstituttene på Kjeller ( FFI og IFE). Telenor som var en av stifterne av UniK er blitt mer perifer etter at de flyttet fra området, men det er fremdeles kontakt. Videre viser figuren at NTNU som formelt sett er en av to sentrale universitetsmiljøene som UniK skal samarbeide med, ikke har et like tett forhold til UniK. Informanter peker på at NTNUs roller ift UniK er uklar og at den preges like mye av et" konkurranseforhold" som godt samarbeid. Figuren viser at UniK samarbeider mye og tett med industrien, mens det i liten grad er utviklet et samarbeid med Høyskolen i Akershus, til tross for at høyskolen er lokalisert på Kjeller. UniKs samarbeidsrelasjoner kan gi seg uttrykk på ulike måter. Dels kan det være å ha representanter i hverandres styrende organer, dels kan det være å ha ansatte ved UniK i toerstillinger eller som timelærere/ veiledere, dels kan det være å samarbeide om prosjekter/ forskningsoppgaver og dels kan det være at samarbeidspartnerne bruker UniK til etter-og videreutdanning for sine ansatte. Tabellen nedenfor gir et bilde av status for samarbeid ( per 2005/ 2006) i forhold til UniKs oppgitt viktigste samarbeidspartnere. UniKs styre ( fast) + underv. UniK styre ( vara) + underv. Ut fra tabellen ser det ut for at UniK har et velutviklet og tett samarbeid med FFI, og et etablert samarbeid med IFE og Telenor. Samarbeidet med de andre miljøene på Kjeller er mindre etablert og varierende opparbeidet. Internt i Unik er det følgende administrative stillinger/ funksjoner: Når det gjelder faglig ansatte er det 9 fast ansatte ved UniK. I tillegg kommer forskere i bistillinger ved UniK ( 20 % stilling). Totalt var det 13 personer i bistillinger ved UniK i 2005. Det fremgår av listen over at UniK har relativt mange administrativt ansatte, sett i forhold til faglig ansatte. Dette gjelder både om man sammenlikner med universitetsinstitutter, forskningsinstitutter og næringslivsorganisasjoner. Flere av våre informanter påpeker også dette. En del av forklaringen ligger i at mange av UniKs administrativt ansatte også har andre oppgaver av faglig, studiemessig og utadrettet karakter. Men det pekes også på at det er rom for å en viss kostnadseffektivisering av administrasjonen, og at det er behov for å se nærmere på dette. UniK har store og funksjonelle lokaler i forhold til undervisning. Men det påpekes av flere at det i forhold til den ønskede nettverks-og brobyggerrollen på Kjeller finnes en del infrastrukturutfordringer og underdimensjonering, f eks i forhold til felles bibliotek, konferanse-og seminarlokaler og kantine. Det finnes ulike syn ( både positive og negative) på betydningen av Uniks fysiske beliggenhet på Kjeller. Instituttene på Kjeller har en sterk tilknytning til UniK fordi de er fysisk nær - og mye er praktisk. UniKs faglig ansatte har kontakter og samarbeid med ulike institusjoner og organisasjoner, og er for egen del ikke spesielt opptatt av beliggenhet. Også de administrativt ansatte har for egen del et relativt pragmatisk forhold til beliggenheten, og mange reiser til jobben fra helt andre deler av østlandsområdet. Men alle ser verdien av beliggenhet i forhold til kontakten med instituttene og andre samarbeidspartnere på Kjeller. I forhold til rekrutteringen av studenter vurderes det ikke som spesielt gunstig å holde til på Kjeller i forhold til å ha en mer sentral beliggenhet nærmere Oslo, men dette anses ikke som å være et stort problem. Rapporteringen fra UniK om bruken av tilskuddsmidlene skjer gjennom den årlige rapporten fra stiftelsen. Rapporten er omfattende og inneholder mye informasjon om organisasjonen, regnskap, undervisning og avlagte grader, faglige og administrativt ansatte, forelesere, studenter og informasjon om ekstern finansierte forskningsprosjekter og internasjonale publikasjoner. Rapporten er laget for å gi bred informasjon til alle interessenter, og er ikke skreddersydd for å informere om hva de statlige midlene brukes til og hva som oppnås for disse. Innledningsvis gis en kort oversikt over enkelte nøkkeltall for undervisningen, for eksempel antall eksamensmeldte, emnestudenter, hvor mange som avla og besto eksamen, antall uteksaminerte masterstudenter og disputaser med mer. Rapporten inneholder ikke en fullstendig oversikt over hvilke resultater som UniK oppnår, hvordan resultatutviklingen har vært over tid, samt noen vurderinger av resultatoppnåelsen. Unik har i dag flere finansieringskilder. De øremerkede lønnsmidlene er ment å sikre kvaliteten ved de vitenskapelige stillingene ved UniK. UiO og NTNU viderefordeler ikke universitetenes egne bevilgninger til UniK, men dekker lønnskostnadene for stillinger på Unik. UniK søker selv årlig departementet om den generelle grunnbevilgningen. Ved etableringen av stiftelsen ble det laget en plan for øremerkede bevilgninger til UiO i perioden 1987-1994. NTNU har på tilsvarende måte gitt øremerkede bevilgninger til finansiering av stillinger ved UniK. Opprinnelig gikk grunnbevilgningen til UniK direkte fra departementet. I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble forvaltningen av det generelle tilskuddet til UniK lagt til UiO. 2 I 2003 og 2004 var tilskuddet en øremerket del av universitetets ramme, men fra 2005 har bevilgningen inngått som en ordinær del av UiOs totale ramme. Det generelle tilskuddet til UniK som går via UiO, har dermed vært skjermet for kutt fra universitetets side. De øremerkede lønnsmidlene fra UiO og NTNU har også i prinsippet vært skjermet for kutt ved institusjonene. Det at tilskuddene til UniK har vært skjermet, samtidig som universitetet har fått generelle kutt oppleves som urettferdig og uhensiktsmessig fra universitetets side. universitetets virksomhet. UiO finansierer i dag tre professorer og 12 professor II stillinger som arbeider ved UniK. I UniKs stillingsoversikt oppgis fire ledige professor II stillinger. UiO peker på at en bemanning av disse vil innebære en ekstra kostnad for UiO på ca 500 000 ( inkl. alle sosiale utgifter). UniK engasjerer ca 20 forskere per år i 20% stilling som forelesere/ veiledere. Dette er forskere fra forskningsinstituttene og samarbeidspartnere som finansieres av driftsmidler til Unik. UniK finansierer selv to post doc-stillinger ( ekstern finansiering) samt en professorstilling. UniK har ønsket en avklaring av ansettelsesforholdene for de vitenskaplig ansatte ved universitetene med fast arbeidssted ved UniK. Det vises til at det er behov for en klarere forankring av disse personene. UniK har også ønsket at finansieringen av UiOs stillinger ved UniK i større grad øremerkes i fakultetets budsjett i motsetning til i dag hvor det innvilges og fornyes stillinger fra en sekkepost på fakultetets budsjett. 2 Midlene ble overført fra kap. 281 til kap. I 2005 hadde UniK 25 ekstern finansierte prosjekter. Ved årsskiftet 2006 hadde UniK registrert 23 eksternt finansierte prosjekter. Budsjetterte prosjektinntekter for 2006 er på 12,2 mill. kr. 21 industribedrifter og forskningsinstitutter bidrar med midler til UniK. I tillegg har UniK et samarbeid med fem av seks norske universiteter og flere utenlandske universiteter. Dagens finansieringsmodell bygger på flere finansieringskilder (en grunnbevilgning som tidligere gikk via departementet og som nå fordeles via UiO, lønnsmidler fra UiO og NTNU som formelt sett ikke overføres til Unik, men som finansierer stillinger ved stiftelsen, samt midler fra ulike eksternt finansierte prosjekter). Modellen som er valgt gjør at pengestrømmene til UniK er uoversiktlige. Samtlige av våre informanter peker på at dagens finansieringsmodell er lite hensiktsmessig og bidrar til unødige konflikter. Spesielt har det vært mye usikkerhet og diskusjoner mellom partene mht størrelsen på og fordelingen av lønnsmidlene fra universitetene, noe som UniK peker på har vanskeliggjort rekruttering og faglig utvikling ved UniK. Når det gjelder grunnbevilgningen tar den i henhold til informanter kun en "æresrunde" innom UiO, og det pekes på at universitetet i praksis har liten innflytelse over disse midlene. Også internt på UiO har dagens finansieringsmodell skapt diskusjoner. Noen mener noen at det er uheldig at midlene til UniK styres av fakultetet og ikke på instituttnivå. Institutt for informatikk ( IFI) føler at de i stor grad har et faglig ansvar for UniK uten at de har tilstrekkelige fullmakter. Fakultet på sin side mener at det er instituttene som får gevinstene ved å ha Unik, mens det er fakultetet som betaler. Unik ønsker at grunnbevilgningen synliggjøres, enten ved en direkte tildeling fra Kunnskapsdepartementet eller som egen øremerket post i UiOs budsjett. Dagens finansieringssituasjon oppfattes som usikker. Unik peker på at det oppleves som lite hensiktsmessig at bevilgningene fra departementet fordeles via tre kanaler uten øremerking; lønnsmidler for vitenskapelig ansatte via NTNU og UiO og driftstilskudd via UiO. Konsekvensene av den manglende øremerkingen av lønns-og driftstilskuddet er at universitetenes interne prioriteringer legges til grunn for fastsetting av hvor mye midler UniK skal få. For Unik fører dette til at tilsettinger i vitenskapelige stillinger blir problematisk. Fakultetet kan stoppe finansiering av stillinger ved UniK i siste instans på grunn av fakultetets generelle økonomiske situasjon. På dette tidspunktet har de aktuelle stillingene vært gjennom fullstendig faglig saksbehandling. UniK viser videre til at NTNU på sin side opptrer lite åpent i forhold til oppretting av stillinger ved NTNU/ UniK, og stiller gjerne også krav om at undervisningen skal skje ved NTNU. Unik angir selv følgende tre finansieringsmodeller, som ikke er prioritert fra UniKs side, men som de mener vil kunne bedre situasjonen. Modell 1: Departementet øremerker driftstilskuddet og lønnsmidlene og overføres som tidligere via UiO og NTNU. Dette vil videreføre dagens modell, men gi en mer forutsigbar situasjon for UniK og bedre styring av den faglige utviklingen. Modell 2: Departementet overfører driftstilskudd og lønnsmidler direkte til UniK som kjøper fri stillinger fra universitetene. I denne modellen overføres ikke arbeidsgiveransvaret til UniK, og de vitenskapelige stillinger har fremdeles et faglig kontaktpunkt ved universitetene ( det institutt de frikjøpes fra). Disse to modellene vil innebære at lønnsmidler som i henhold til UniK opprinnelig var dimensjonert til seks professorstillinger og 21 professor II stillinger ( 3 professorer + 18 toere ved UiO og 3 professorer og 5 toere ved NTNU), gjøres tilgjengelig for de faglige prioriteringer som UniKs styre beslutter i nært samarbeid med universitetenes faglige organer slik som i dag. Modell 3: UniKs søsterorganisasjon, Universitetssenteret på Svalbard, hadde i de første årene etter opprettelsen i 1993 en modell hvor midlene ble tilført via Universitetet i Tromsø. Departementet gikk relativt raskt bort fra denne modellen og UNIS finansierer og ansetter nå vitenskapelige stillinger direkte over eget budsjett. Departementet har gitt UNIS anledning til å ansette professorer, men ikke til å tildele kompetanse. Staben kan følge den ordinære nasjonale opprykksøknadsordningen. Eventuell faglig utvikling skjer dermed etter prioriteringer som meldes direkte til departementet via de årlige budsjettskriv. UNIS er senere omorganisert til et aksjeselskap og departementet fungerer dermed som generalforsamling. Det fremgår av vedtektene hva UniK skal være. I styrets beretning i årsrapporten for 2005 fra UniK er følgende hovedmål for virksomheten trukket fram: å utvikle og drive universitetsstudiene på Kjeller hvor hovedoppgaven er tilby undervisning og veiledning til de øvre deler av NTHs siv. ing. og UiOs cand. scient.-og siv. ing-grader samt forskningsutdanning til dr. ing.-og dr. Kjellerinstituttene har faglig tyngde og som samarbeidspartene finner hensiktsmessige. Følgende visjon er formulert i strategisk plan for UniK 3: "UniK skal utvikle seg til en høykvalitets forsknings-og utdanningsinstitusjon og på sikt til Forskerskole. UniK skal være en aktiv aktør i dannelse av samarbeidsnettverk mellom stifterne og mot andre universiteter, forskningsinstitutter og kompetanseindustri. Innen en slik ramme skal UniK også bidra aktivt til innovasjon og nyskaping." Det trekkes fram at UniK har tre hovedoppgaver: 1) forskning, 2) forskningsbasert undervisning og 3) formidling. Forskningen skal danne grunnlaget for undervisning og veiledning. Følgende mål for virksomheten fremheves i strategisk plan: UniK skal være en framtidsrettet alliansebygger og ta aktivt del i samhandling om forskning og utdanning med universiteter, forskningsinstitutter og teknologibedrifter. UniK skal være et godt studiested hvor det utdannes dyktige og attraktive kandidater på Ph. D-og mastergradsnivå innen de faglige virkeområdene. UniK skal bidra til utvikling og spredning av kunnskap og bidra til innovasjon og nyskaping. UniK skal være en attraktiv arbeidsplass som på en best mulig måte skal sikre studenters og medarbeidernes trivsel, utvikling og vekst. UniK skal kjennetegnes av å være et møtested for samarbeid om forskning og undervisning på Kjeller innen fagområder som er sentrale for forskningsinstituttene. UniK skal videreutvikle studentproduksjonen i planperioden. Porteføljen av emner og studieretninger skal videreutvikles i nært samarbeid med stifterne. UniKs vedtekter planlegges revidert på bakgrunn av vedtatt ny strategisk plan. Styresammensetningen ved UniK anbefales også justert av UniKs styre ved at Kjellerinstituttene får ytterligere ett styremedlem. I en tidligere utredning av UniK ble følgende sentrale synspunkter og problemstillinger ble trukket fram 4: Nasjonal kompetanse: En videreutvikling av UniK skal ses i et overordnet nasjonalt perspektiv. Nye satsingsområder: Den faglige satsingen bør foregå innen Kjellerinstituttenes spesialområder og innenfor felter som det er faglig eller økonomisk fordelaktig å ha på Kjeller. Overlapp i kompetanse: Virksomheten bør i utgangspunktet være et supplement til utdanningen NTH og UiO tilbyr, selv om en viss faglig overlapp er nødvendig for å få et samarbeid mellom Kjeller, Trondheim, og UiO. Overføring til Kjeller ved overenskomst om arbeidsdeling: Det må kunne argumenteres for at innsats av ytterligere ressurser i UniK har klare fortinn fremfor bruk av de samme ressurser andre steder. Faglig bredde eller konsentrert spesialisering: I en videre satsing på UniK bør ikke ressursene" smøres for tynt utover" på for mange områder. Selv om det er behov for en viss faglig bredde, bør satsingen på Kjeller ha profil av konsentrert spesialisert satsing på noen få felter. Vi mener å ha funnet at UniK evner å bredde og fornye teknologiutdanningen. Men det er uklart på hvems oppdrag, hvordan og for hvem UniK gjør dette. UniK er plassert mellom to ulike universiteter, som har ulik profil og plassering, og som i en del situasjoner vil ha ulike interesser i forhold til UniKs oppgaver og rolle i utdanningssystemet. Samlet sett og i forhold til aktørene som UniK er ment å tjene er det ikke klart om merverdien av UniK i dagens modell er å avlaste, supplere, fungere som spydspiss for å utvikle, eller skjerpe gjennom å konkurrere med utdanningsmiljøene ved universitetene. For å få et tydeligere bilde av en eventuell merverdi, kreves det en større tydelighet omkring hva de to universitetene vil med utdanningen ved UniK. Vi har funnet at UniK har en del utfordringer i forhold til å oppnå en større bredde og balanse i de ulike faglige spesialområdene. Fremover vil det være viktig at Uniks ledelse i samarbeid med stiftere/ eiere utvikler et styringssystem og insentiver som gir en jevnere prioritering og bedre fordeling av alle fagområdene, alternativt aksepterer at UniK representerer et smalere fagmiljø ( informatikkmiljø), og tilpasser organisasjonen til dette. Vi har funnet at UniK fungerer som bro-og nettverksbygger mellom ulike miljøer og samarbeidspartnere, og evner å trekke inn ressurser fra institutter og næringsliv i utdanningen. Men den faglige merverdien av – og motivasjonen og belønningen for – å være" brobygger" og" bindeledd" er ikke tilstrekkelig klargjort. Suksesskriteriene for dette er ikke formulert, og heller ikke er det klarlagt hvordan denne rollen skal måles og rapporteres som en del av styringen av UniK. Ulike aktører har ulike oppfatninger om den faglige merverdien av UniK, og det er vanskelig for Statskonsult å på eget grunnlag skulle kunne vurdere dette. Vi ønsker i stedet å understreke at aktuelle fagmiljøer med mellomrom bør gjøre en samlet evaluering av den faglige merverdien av UniK. I tillegg bør man gå gjennom dagens rapporteringsrutiner, for å se om de er egnet til å fange opp den faglige merverdien knyttet til UniKs ulike roller og formål. Det er også ulike oppfatninger om hvilken administrativ merverdi det har at det fins et eget miljø for disse fagområdene på Kjeller. Flere peker på at de kunne stått for dette selv og at nytten av arbeidet på UniK ikke står i forhold til kostnadene. Må avklare hva UniK skal være fremover - Nasjonal brobygger og utdanningssted eller underbruk av UiO? Det er ulike oppfatninger om hva UniK skal være i fremtiden. Noen mener at UniK har en svært viktig rolle som brobygger mellom universitetene, forskningsinstituttene og industrien og at denne skal bli mer omfattende enn i dag og også gå dypere på enkelte fagområder. Andre igjen ser ikke behovet for denne typen nasjonal aktør på dette området og ser heller for seg UniK som en "forlenget arm" eller et" underbruk" av Universitet i Oslo. Disse trekker fram at universitetet har behov for denne type miljø, og at dette ville kunne styrke universitetets relasjoner til omverdenen/ industrien/ forskningsinstituttene. Etter Statskonsult vurdering må det gjøres et valg mht hva UniK skal være i tiden fremover. Skal UniK først og fremst ha en brobygger/ samordningsrolle mot universiteter, forskningsinstitutter og industrien på vegne av hele sektoren, eller skal det være et organ som først og fremst understøtter UiOs arbeid mot industrien og forskningsinstitutter i østlandsområdet? Departementets beslutning om UniKs rolle må ses i lys av de politiske prioriteringene på området. Som vist under funn er det mange som mener at dagens finansiering av UniK er lite hensiktsmessig. Dagens finansieringsmodell inviterer i praksis til et taktisk "spill" mellom aktørene på ulike nivåer ( mellom departementet og UniK, mellom departementet og UiO, mellom UniK og universitetene, mellom fakultet og institutt( er), mellom administrasjonen ved UiO og fakultetet). Mye unødige ressurser går med både i UniK og hos universitetene til å diskutere de finansielle rammene for virksomheten. Statskonsult ser helt klar behov for å endre dagens finansieringsmodell for UniK. Dersom midlene kanaliseres via UiO uten at disse øremerkes, gir det UniK en usikker finansiering i og med at en risikerer at UiO prioriterer egne aktiviteter på bekostning av aktiviteter ved UniK. stor innflytelse på faglige og administrative prioriteringer ved UniK og gir også UniK insentiver til å etablere et godt samarbeid med UiO. Samtidig innebærer dette at stiftelsens selvstendighet reduseres ( på godt og vondt). Dagens ansvarsfordelingen i UiO representerer et brudd med det finansielle ansvarsprinsipp. Det er liten kobling mellom de delene ved UiO som bruker Uniks tjenester ( instituttene eller institutt for informatikk) og de delene som har ansvar for midlene ( fakultet, adm). Det finansielle ansvarsprinsipp innebærer at den som benytter seg av en tjeneste selv skal betale for alle kostnadene ved utførelsen av tjenestene. Brudd på dette prinsippet kan føre til et overforbruk/-produksjon av disse tjenestene, på bekostning av andre prioriterte oppgaver. Dersom midlene styres av de som bruker tjenestene, her instituttene ( for eksempel IFI) vil dette isolert sett være mer i tråd med det finansielle ansvarsprinsipp. Dersom ansvaret ble lagt til IFI ville det imidlertid kunne ha uheldige virkninger mht ytterligere innlåsing av virksomheten ved UniK til de allerede sterkt prioriterte fagområdet informatikk, noe som ville kunne forsterke den manglende balansen mellom fagområdene ved UniK. Det at deler av finansieringen går via UiO og NTNU gir UniK insentiver til samarbeid med disse universitetene. Samtidig er det et tankekors at dette innebærer at deler av midlene forvaltes av to av UniKs" konkurrenter" på en del områder. Finansieringsmodellen gir en del uklarheter mht rolle og ansvar i så måte. I dag er det ingen resultatbaserte elementer i finansieringen av UniK. UniK kan riktignok øke sine inntekter ved å generere nye oppdrag / forskningsprosjekter, og det har de også gjort. Når det gjelder grunnbevilgningen og midlene som går via universitetene er det ikke disse avhengig av hvilke resultater UniK oppnår eller hvor stor virksomheten er. Etter Statskonsult vurdering bør Unik i større grad få finansiering i henhold til oppnådde resultater. Dette innebærer at det tydeliggjøres indikatorer for god måloppnåelse ved UniK. Dette kan være indikatorer som universitetene allerede måles på og får finansiering på grunnlag av ( produksjon: master/ doktorgradstudenter…), men kan også kreve utvikling av nye indikatorer som er mer skreddersydd for virksomheten ved UniK ( brobygger indikatorer: antall samarbeidsarenaer, felles forskningsprosjekter mm). resultatoppnåelse. Ved alle resultatbaserte finansieringssystemer er det fare for målforskyvning, og systemet vil kunne gi insentiver til å drive med det som er lett å måle, og som samtidig er inntektsbringende. Viktige oppgaver som er vanskelig å måle, kan bli utelatt. vektlegging av oppgaver. Vi vil understreke at det er viktig at universitetene fortsatt gis insentiver til å samarbeide med UniK. Dette innebærer at det ikke er hensiktsmessig å "overføre" gevinstene for resultatene ved UniK og som i dag kun universitetene nyter godt av. publikasjoner / resultatene på Unik , vil dette gi dem færre insentiver til å opprettholde et tett samarbeid med UniK. En mulighet som bør vurderes er om det er mulig å tilgodese både universitetet og UniK for de resultatene som nås? Det finnes ulike tenkbare modeller for organisering av UniK. Alle modellene innebærer ulike fordeler / ulemper og fordrer ulike" grep" dersom de skal fungere. Viktige krav til valg av modell: teknologiske studieplasser/ bredere undervisningstilbud og" brobygging" mellom teknologimiljøene på universitetene, forskningsinstitutter og næringsliv) UniK er i dag en stiftelse. I henhold til lov om stiftelser skal stiftelser være selvstendige og departementets styringsmuligheter er begrenset. I den nye stiftelsesloven som trådde i kraft i januar 2005 er kravet om selvstendighet skjerpet. Det bør vurderes om stiftelsesformen er hensiktsmessig for UniK i fremtiden. Nedenfor har vi satt opp tre mulige modeller for organisering og finansiering av virksomheten ved UniK. Modellene er delvis basert på innspill fra informantene, delvis basert på våre erfaringer fra andre områder. I den første modellen er UniK er selvstendig virksomhet underlagt Kunnskapsdepartementet. UniK kan enten være en stiftelse som i dag eller et AS. I denne modellen vil UniK få en egen samlet øremerket basisbevilgning som skal dekke deler av driftskostnadene, herunder lønn. I denne modellen vil UniK få en samlet offentlig finansiering, og finansieringen vil ikke gå via eller fra universitetene som i dagens modell. I denne modellen endrer UniK tilknytningsform og blir et AS. Til forskjell fra modellen over vil ikke UniK få en basisbevilgning fra departementet. I denne modellen må UniK basere seg på inntekter ved salg av tjenester i markedet. Modell 3:" Underbruk" I den tredje modellen blir UniK en del av Universitetet i Oslo, enten ved at de inngår i et av instituttene, for eksempel institutt for informatikk, eller blir et eget AS som eies av UiO. "Underbruk" Blir en del av UiO, ( ev Institutt for informatikk), ev. De ulike modellene har ulike styrker og svakheter. Det er ulike fordeler og ulemper for de ulike aktørene; staten ved departementet, UiO og UniK. Når det gjelder den første modellen ( selvstendig virksomhet) vil dette innbære at UniK får en mer tydelig og forutsigbar finansiering. Det vil kunne gi klarere styringslinjer i og med at færre aktører er involvert i de finansielle strømmene til UniK. enhet vil også kunne gi insentiver til formåloppnåelse. Dette fordi en direkte tilknytning til departementet vil kunne gi UniK gode rammebetingelser - i form av finansiell trygghet og faglige frihet til å utføre sine oppgaver. Samtidig er det klart at denne modellen i utgangspunktet ikke gir noen særlige insentiver til kostnadseffektivitet i og med at modellen kan betegnes som en form for" tilskuddsmonopol". akademiske nivå. Når det gjelder modell 2: Markedsstyrt AS er det flere fordeler med denne. For det første gir den UniK stor valgfrihet mht innretning av virksomheten. Videre vil den gi UniKs oppdragsgivere direkte innflytelse på virksomheten gjennom kjøp av tjenester. Markedseksponeringen vil i seg selv gi UniK insentiver til effektiv drift av virksomheten ( kostnadseffektivitet). Men en markedsmodell vil også gi klare ulemper. En ulempe ved denne modellen er at den vil gi UniK stor usikkerhet mht finansiering i og med at de blir avhengig av at aktørene kjøper tjenestene. Videre vil avhengigheten av inntjening i markedet kunne skape usikkerhet omkring den faglige kvaliteten og det akademiske nivå. Modellen vil gi gode insentiver til kostnadseffektivitet, men kan føre til at UniK prioriterer de mest lønnsomme oppdragene, på bekostning av viktige felles oppdrag ( type kollektive goder). Dette vil igjen kunne påvirke UniKs formålsoppnåelse. En vil kunne risikere at en del viktige samfunnsoppgaver av typen kollektive goder ikke blir dekket av UniK fordi ingen vil betale for dette. Videre vil denne modellen kunne gi UniK en veldig variabel og usikker fortjeneste, noe som ikke vil gi gode rammebetingelser for faglig utvikling av virksomheten. Den tredje modellen;" underbruk" av UiO vil i større grad sikre god faglig tilknytning og akademisk innflytelse på virksomheten. Ved å være en del av universitetet vil en også kunne få en effektiv utnyttelse av ressurser og en god arbeidsdeling mellom UiO og UniK. Faren ved en tett kobling mot UiO er at UniK risikerer å miste bredde og mangfold. Rollen som brobygger mot industrien, forskningsinstitutter og andre universiteter vil kunne bli vanskeligere enn ved en annen tilknytning. I hvert fall dersom en ser på rollen som brobygger utover østlandsområdet. Universitetet vil lett kunne prioritere egne faglige oppgaver på bekostning av samordningsoppgavene som UniK i dag skal ivareta. universitetsmiljøene, og dermed vil kunne ha en høyere terskel for å ta kontakt/ samarbeide med dem enn ved en mer uavhengig virksomheten som UniK. Når det er sagt vil det å legge UniK til UiO samtidig kunne gi universitetet en mulighet til å øke sin direkte kontakt med industrien. de ulike modellene oppsummert. Effektiv utnyttelse av ressurser ved UiO og UniK? Selv om alle de alternative organisatoriske modellene har sine fordeler og ulemper, og noen har større ulemper enn andre, kan alle i prinsippet fungere for UniK dersom det foretas nødvendige grep. Nødvendige grep/ forutsetninger ved modell 1: Selvstendig virksomhet Dersom en velger modell 1: Selvstendig virksomhet og legger UniK direkte under departementet, enten som en stiftelse eller et AS, vil dette kreve god styring og oppfølging fra departementets side, noe som vil kreve ressurser i departementet. Det er viktig å sikre seg at UniK får tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og faglig frihet. Samtidig vil det være nødvendig å innføre elementer av resultatbasert finansiering for å bøte på de manglende insentiver til kostnadseffektivitet som i utgangspunktet ligger i denne modellen. Den resultatbaserte finansieringen bør være knyttet til formålet med UniK, og det bør lages indikatorer som gjenspeiler dette. I og med at finansieringen i denne modellen kommer samlet fra departementet og ikke via universitetene som i dagens modell vil Unik i utgangspunktet ikke være så avhengig av universitetene. For å sikre at UniK får en tilfredsstillende faglig kvalitet på sitt utdanningstilbud og virksomhet for øvrig, vil modellen kreve et system med faglig godkjenning av personell/ kurs fra universitetsmiljø ( jf UNIS, Svalbard modellen), samt faglige evalueringer med mellomrom. Vi vil tro at dette er en hensiktsmessig modell for UniK, kanskje den beste, gitt de nødvendige grepene som er skissert over. Nødvendige forutsetninger/ grep ved modell 2: Markedsstyrt AS Dersom UniK skal være et rent markedsstyrt AS vil dette kreve betydelige investeringer i strategiutvikling, styring og ledelse. I praksis er det ikke lett å konkurrere på forskning og utdanning. Modellen medfører en risiko for en dreining mot de deler av virksomheten som markedet vil betale for. Dersom UniK skal ivareta alle sine formål må eier/ departementet i en slik modell følge opp spesielt og bestille tjenester av selskapet som markedet ikke vil kjøpe ( kollektive goder). I praksis er dette vanskelig å få til, og vi vil ikke anbefale denne modellen for UniK. Nødvendige forutsetninger/ grep ved modell 3:" Underbruk" av UiO Denne modellen krever fornuftige interne organisatoriske og styringsmessige løsninger ved UiO, og en god oppfølging både fra departementet og universitetets side for å sikre at Uniks faglige bredde og brobyggerrolle ivaretas, og at UniK ikke blir" slukt" av UiO. formålsoppnåelse. Etter Statskonsults vurdering er både modell 1 og modell 3 mulige modeller for UniK. Hvilken av disse to modellene som er mest hensiktsmessig avhenger av hva departementet vil at UniK skal være. Dersom UniK skal ha en nasjonal teknologisk brobyggerrolle utover rollen som utdanningssted vil vi anbefale modell 1. industrien i østlandsområdet, er det kanskje mest hensiktsmessig at UniK er en del av UiO. disse kan oppsummeres i følgende tabell: Mest hensiktsmessig modell, gitt nødvendige grep? oppfølging fra departementets side. Krever investering i strategi, styring og ledelse. Ikke lett å konkurrere på forskning og utdanning i praksis. Ikke å anbefale ? markedsmodellen. Formålet med UniK må tydeliggjøres, og det må gjøres et valg mht hva UniK skal være. forskningsinstitutter i østlandsområdet? Hvilken organisatorisk modell som velges, avhenger av formålet for UniK. Dersom UniK skal være nasjonal brobygger er det ikke naturlig å legge det inn under UiO fordi det vil kunne være vanskelig å ivareta denne rollen i en slik modell. Dersom UniK først og fremst skal være et bindeledd for UiO i deres arbeid mot industrien i østlandsområdet vil det være hensiktsmessig å legge UniK inn i UiO. Det er i så fall viktig at UniK beholdes som en egen separat enhet som følges opp spesielt. Det bør uansett formål og organisatorisk modell velges en ny finansieringsmodell for UniK, som er mer samlet og mer resultatbasert. UniK bør få en finansiering som er mer i tråd med det generelle finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Det bør utvikles indikatorer som gjenspeiler formålet med UniK, og som kan anvendes i finansieringssystemet. Det er viktig at den nye finansieringsmodellen gir insentiver til god formåloppnåelse og kostnadseffektiv drift. hensiktsmessig, herunder om UniK bør endre organisering fra stiftelse til AS. UniK bør stilles overfor tydeligere krav om rapportering av oppnådde resultater. Det er sentralt at UniK analyser hvilke resultater som oppnås, identifiserer flaskehalser, og foreslår tiltak for å øke resultatoppnåelsen. Det bør også etableres et system for jevnlige evalueringer av det faglige arbeidet ved UniK. organisatoriske modellen som velges. Uniks forhold til NTNU må avklares og må ses i forhold til hva UniK skal være; nasjonal brobygger eller" underbruk" av UiO.
|
maalfrid_a06abe2d056b0d445765c5c3b3187c5d9d005923_11
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.629
|
(111) (151) 2015.02.27 (210) 201413591 (220) 2014.11.19 (180) 2024.11.19 (540) (541) (730) ODD NORMANN RØMTELAND, Elvegata 33, 4614 KRISTIANSAND S, Norge (511) Klasse 8 Verktøy. (450) 2015.03.09 (111) (151) 2015.02.27 (210) 201413660 (220) 2014.11.21 (180) 2024.11.21 (540) (541) (730) Jotun AS, Hystadveien 167, 3209 SANDEFJORD, Norge (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 2 Pulverlakk for dekorativ og beskyttende overflatebehandling av produkter av metall, tre, MDF og plast. (450) 2015.03.09 (111) (151) 2015.02.27 (210) 201414398 (220) 2014.12.04 (180) 2024.12.04 (540) (546) (730) FUNKY GARDEN AS, Karisvingen 11, 2053 JESSHEIM, Norge (511) Klasse 1 Frøgener. Klasse 21 Blomsterpotter, vann-/sprøytekanner for vanning. Klasse 31 Frø, blomsterløker. (450) 2015.03. (111) (151) 2015.02.27 (210) 201414429 (220) 2014.12.05 (180) 2024.12.05 (540) (546) (730) KADAR ABDILLAHI JAMA, BJERREGAARDS GATE 29 C, 0172 OSLO, Norge (511) Klasse 18 Bager, Bager for sport, Bandolærremmer av lær, Belter (reimer) av lær, Campingsekker, Dokumentkofferter, Dokumentmapper, Drikkebelter, Drikkesekker, Esker av lær og lærimitasjoner, Etuier for nøkler [lærvarer], Fjærfutteraler av lær, Garderobeposer for klær [for reiseformål], Handlevesker, Hud av slaktedyr, Huder og skinn, Håndkofferter, Håndtak for kofferter, Håndtak for paraplyer, Håndtak for spaserstokker, Håndvesker, Klær for dyr, Kredittkortholdere i skinn/lær, Kunstlær, Lommebøker, Notemapper, Nøkkelpunger [lærvarer], Paraplyer, Pengepung [lærvare], Rammer for håndvesker, Reisebager, Reisekofferter, Reisekister, Reisemapper [lærvarer], Reisevesker, Ryggsekker, Sekker for fjellklatrere, Strandvesker, Toalettmapper, Trillebager, Tursekk, Ubearbeidet eller halvbearbeidet lær. Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg; Badebukser; badekåper; bandanas [halstørkler]; barnetøy; belter [bekledning]; bukser; bukseseler; boxser shorts, drakter; dresser; flosshatter; fotballsko; frakker; gensere; hatter; hetter [Klær]; hode- og halstørkler av silke; jakker; kåper; leggings [bukser]; lommer for klær; morgenkåper; papirhatter; pyjamaser; pyntelommetørkle [del av klesdrakt]; regntøy; sandaler; sjal; skjerf; skjorte (kortermet); skjorter; skjørt; sko; sokkeholdere; sokker; sportssko; strandsko; strømpebukser; strømpebånd; støvler; støvler for sport; svetteabsorberende strømper; svetteabsorberende undertøy; truser; truser [panties]; trøyer; t-skjorter; tøfler; tøysko; underkjoler [undertøy]; undertrøyer; vester; ytterfrakker; yttertøy, klær, fottøy, klær. Badebukser, Badedrakter, Badekåper, Badesandaler, Badetøfler, Belter [bekledning], Benklær, Bukser, Bukseseler, Bysteholdere, Bærestykker for skjorter, Damebenklær, Drakter, Dresser, Espadriller [badesko med såler av espartogress] , Flosshatter , For, ferdigsydd [deler av klesplagg] , Forkle [bekledning] , Forsterkningshæler for strømper , Fottøy , Frakker , Gamasjer , Gensere , Halvstøvler , Hansker [bekledning] , Hatter , Hode- og halstørkler av silke , Hodebånd [bekledning] , Hodeplagg , Hodeslør , Hofteholdere [undertøy] , Hæler , Innleggssåler , Jakker , Jerseyklær , Kalosjer , Kapper , Kjoler , klær , klær av lærimitasjon , klær av skinn , Kombinasjons-drakter , Konfeksjonsklær , Korsetter [undertøy] , Kåper , Leggings [bukser] , Leggvarmere , Mansjetter , Morgenkåper , Overall , Parkas , Pelser [klesplagg] , Pengebelter [Bekledningsgjenstand] , Ponchoer , Pyjamaser , Pyntelommetørkle [del av klesdrakt] , Regntøy , Sandaler , Saronger , Shortsskjørt , Sjal , Sjømannsluer , Skihansker , Skinnklær , Skinnpels , Skjerf , Skjorte (kortermet)
|
maalfrid_8aa1209ca4c53f3b81789ee0a65141d58fbe05d4_3
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.914
|
» (senere omdøpt til 21./979) ble etablert på Helgøya sommeren 1942 for å sikre den vestlige flanken til Kristiansand havn og seilingsleden til de tyske konvoiene som gikk langs kysten. Første fase i arbeidet bestod i å etablere et nettverk av anleggsveier på Helgøya. Etter at fremkomsten hadde blitt forbedret begynte det egentlige arbeidet med å sette opp forsvarsanlegg og brakker for mannskapet. Hoveddelen av arbeidet ble foretatt av norske arbeidere under norsk ledelse, men tyskerne hadde også en fast kontingent på omtrent 50 sovjetiske krigsfanger på kystfortet som gjorde mye av planeringsarbeidet. Hovedbevæpningen var fire franske 10,5 cm feltkanoner som tyskerne hadde tatt i krigsbytte og gitt betegnelsen K 331 (f). De første to årene etter etableringen stod kanonene i åpne standplasser med enkle dreieskiver. Fra vinteren 1944/45 ble tre av kanonene bygd inn i tre 671 kasemattbunker med sokkellavetter () for å bedre treffsikkerheten. Den fjerde kanonen ble plassert i en åpen stilling på sokkellavett våren 1944. Til å forsvare kystfortet var det utplassert to franske 4,7 cm panservernkanoner, fire tyske 5 cm bombekastere, en fransk 5 cm fastmontert bombekaster, to tyske 2 cm luftvernkanoner, ti nedgravde flammekastere, to 150 cm lyskastere, tre 60 cm lyskastere og en rekke mobile maskingeværer. Den ene 150 cm lyskasteren ble rundt 1943/44 montert i en FL 277 lyskasterbunker med en smalsporet trallebane ut til standplassen, lyskasterbunkeren er den eneste av sitt slag i Norge. Kystfortet var i mai 1945 beskyttet av 1852 landminer som var lagt ned på både Helgøya og Kapelløya, mellom minefeltene gikk det flere kilometer med piggtrådsperringer med ekstra omhegninger rundt radarstasjonen og kanonstillingene for hovedskytset. Ved kapitulasjonen i mai 1945 var det omtrent 100 mann fra hærens kystartilleri på øya sammen med 20 mann fra den tyske marinen - # som betjente kystvarslingsradaren.
|
maalfrid_58289469d32c77a2a839b6ff91b2007abd1cb854_178
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.769
|
Kapittel 11 Lov om bevaringavnatur, landskap og biologisk mangfold kunne anvendes mer effektivt jo bedre og bredere kunnskapsgrunnlaget er. Det er i denne sammenheng ønskelig at kartleggingen av det biologiske mangfoldet får høy prioritet. Like viktiger det at den informasjonen som finnes, ersammenstilt og lett tilgjengelig både for den offentlige forvaltningen og for grunneiere, organisasjoner og andre aktører som er direkte eller indirekte involvert i forvaltningen av biolo gisk mangfold. Lett tilgjengelig og godt fremstilt informasjon er også sentralt av hensyn til allmen nheten, bl.a. for å sikre medvirkning i beslutning sprosesser somberører biologisk mangfold. Infor masjonen bør så vidt muligvære gratis. Utvalget imøteser den videre utviklingen av Artsdataban ken, da denne forventes å få en viktig rolle i sam menstilling og formidling av data om biologisk mangfold i årene som kommer. Om betydningen av lokal og tradisjonell kunnskap vises til kap. 21.2.3.1 i utredningen. Under biomangfoldkonvensjonen erøkosystemtil nærmingen beskrevet som en strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser. Kjernen i økosystemtilnærmingener at men neskers aktivitet ikke skal forrykke økosystemets funksjoner, og at økologiske funksjoner skal opprettholdes i størst mulig grad. Detvises i partsmøtevedtak V/6 til en listemed 12 prinsipper somutpensler ulike sider av en øko systemtilnærming. Prinsippene er meget generelle og gir liten veiledning for den nasjonale operasjon aliseringen av økosystemtilnærmingen, jf. boks 11.2 I tradisjonelt bevaringsarbeid har man gjerne rettet oppmerksomheten mot enkeltkomponenter i naturen som enten blir fredet eller ikke fredet. En økosystemtilnærming retter seg mot helheten og samspillet mellom levende organismer, det ikke levende naturmiljøet og menneskers aktivitet. Det er med andre ord tale om en ny tilnærming til bev aring av naturmiljøet. 4 Se partsmøtevedtak V/6 bokstav A nr 1: "The ecosystem approachis a strategy for the integrated management of land, water and living resources that promotes conservation and sustainable use in an equitable way. Thus, theapplica tion of the ecosystem approach will help to reach a balance of the three objectives of the Convention: conservation; sus tainable use;and the fair andequitable sharing of the bene fits arising out of the utilization of genetic resources." Det ervanskelig å uttrykke det nærmere innholdet i økosystemtilnærmingen i én definisjon, men det innebærer i alle fall at man skal –vurdere alle menneskeskapte påvirkninger på økosystemene i sammenheng –styre menneskers aktiviteter slik at vi totalt sett får en bærekraftig brukav økosystemene –skaffe kunnskap om hvordan økosystemene fungerer 1. tuelle område. 2. 3. 4. heng. 5. ares i sammenheng. 6. 7. ta 8. 9. rammer teres). siv utnyttelse. Målsettingene for forvaltning av biologiske ressurser vil alltid være gjenstand for kul turelt baserte valg og prioriteringer i det ak Forvaltningen bør så langt det er hensikts messig, delegeres til et lokalt nivå. Forvaltningen skal tahensyn til virkninger som tiltak vil kunne ha på tilgrensende områder/økosystemer. Det er nødvendig å forstå og forvalte øko systemene i en sosioøkonomisk sammen Et hovedmål i forvaltningen må være åbev are økosystemenes struktur og funksjon. De ulike habitater og arter må derfor bev Forvaltningen måvære problemorientert og arbeide i en hensiktsmessig skala både i tid og i rom. Forvaltningen må værelangsiktig og hensyn til forsinkede effekter. Forvaltningen må være dynamiskadaptiv og tilpasset til å møte fluktuasjoner og øko systemendringer. Forvaltningen må skje innenfor økosys temenes økologisk funksjonelle ("tålegrensene" må identifiseres og respek 10.Det må skapes større fleksibilitet enn ved den vern/ikke verntenkning som før har vært vanlig. Det finnes et kontinuum avfor valtningsregimer frastrengt vern til inten 11.Tradisjonell og lokal kunnskap skal integr eres medvitenskapelige data som grunnlag for forvaltningen. 12.Forvaltningen må involvere alle relevante interessegrupper, sektorer og disipliner i det aktuelle området.
|
maalfrid_d44c15dcaf24a63ede17ab3b8f004adbeef05f82_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.881
|
"(Pkt. 5.2.2> 0-Meierienes kommentar: Departementets forslag innebærer en vesentlig endring av dagens spilleregler og forutsetningen for etablering og drift av Q-Meieriene. Q-Meieriene har bygget opp sin konsummelkvirksomheten "liter for liter innenfor et system med begrenset og rigid forsyningsplikt Denne oppbygging har kostet Kavli kolossale organisatoriske ressurser for å bygge kompetanse innen sektoren samt utvikle nødvendige driftsforutsetninger 0-Meieriene har i tillegg til dette blant annet: • vært tvunget til å basere seg på oppstrømsbasert strategi. Dette innebærer blant annet investeringer i gårdstanker, oppbygging av eget veilederapparat, eget system for inntransport, eget avregningssystem og opprinnelsesmerking av produkter • måttet gjennomføre store kampanjer og en-til-en-samtaler med potensielle leverandører for å knytte til seg 411 melkeleverandører (50 millioner liter melk) • måttet betale kapitalgodtgjørelse til egne produsenter for å få til konkurranse i tilførselsmarkedet og overgang av produsenter fra Tine • på grunn av Tines tidligere vedtekter om bindingstid, måttet vente fra 12 til 24 måneder for å få nye melkeleverandører over til Q-Meieriene fra Tine • måttet kjøpe inn større mengder melk fra egne leverandører enn det dagligvaremarkedet avtar og bygget opp egne avsetningskanaler for regulering av overskuddsmelk til en akseptabel pris Overnevnte punkter har påført Q-Meieriene en investering/kostnad i størrelsesorden 80-1 00 millioner kroner. Hvis dette forslag som nå foreligger blir vedtatt vil Kavli søke å sikre en kompensasjon for de unødvendige kostnader og belastninger man er påførtunder oppbygningen 0-Meieriene er enige i at dagens regelverk er for rigid med hensyn til supplering-av melk fra Tine og at supplering bør skje i henhold til etterspørsel i markedet ogikka etter det enkelte anleggs tilførselskurver.
|
wikipedia_download_nbo_William Boyd (forfatter)_224616
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.697
|
'''William Boyd''' (født 7. mars 1952) er en britisk forfatter, noveller og drama, med bakgrunn fra Ghana og Skottland, nå bosatt i London. Boyd er blant de mest anerkjente forfattere av sin årgang i Storbritannia og han har vunnet flere litterære priser. Boyd underviste i årene 1975-1980 ved Universitetet i Oxford. I tidsrommet 1981-1983 var han TV-kritiker for avisen ''New Statesman''. Han ble utpekt til Order of the British Empire i 2005. * ''On the Yankee Station and Other Stories'' * ''An Ice-Cream War'' * ''The New Confessions'' * ''Brazzaville Beach'' * ''The Blue Afternoon'' * ''The Destiny of Natalie 'X' and Other Stories'' * ''Armadillo (novel)|Armadillo'' * ''Nat Tate: An American Artist 1928-1960'' * ''Any Human Heart'' * ''Fascination'' (novellesamling) * ''Bamboo'', 2005 (ikke skjønnlitterær) * ''The Dreams of Bethany Mellmoth. Notes from the underground'' * ''Ordinary Thunderstorms'' (2009)
|
altaposten_null_null_20160504_48_84_1_MODSMD_ARTICLE51
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.848
|
DRASTING ENDRING: Den nye stortingsmeldingen får hard medfart av Utdanningsforbundet i Finnmark. - Vi får drastisk endring av norsk barnehagepolitikk, mener de. (Illustrasjonsbilde) teten av profesjonen og fagfel tet sier. Når meldingen i tillegg så til de grader velger å se bort ifrå viktig forskning som nett opp peker på at mer målstyring er helt feil vei å gå, blir det hele både merkelig og foruroligende. Nå er det på tide at kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen løfter nesene fra sine ideologiske skriftruller og spisser ørene. Hele barne hage-Norge snakker til dere. La barn være barn! en bærebjelke for langsiktig aktivitet og verdiskapning i petroleumsnæringen, og der med sysselsetting. Det lover godt for fremtiden for petro leumsaktiviteten i nord at et bredt mangfold av selskaper nå konkurrerer om nytt leteareal i Barentshavet. Dette vil gi unike muligheter for verdiskapning, vekst og nye arbeidsplasser i Nord-Norge. I fjor mottok Nord-Norge 20,8 prosent av de statlige riksveiin vesteringsmidlene. Det er fordi vi vet at store avstander preger nordområdene, og at velfun gerende transportløsninger er avgjørende for verdiskapning, mobilitet, trygghet og samar beid over grensene. Dette er også årsaken til at regjeringen har økt det totale samferdsels budsjettet med 50 prosent si den 2013. Nordområdene handler også om viktige internasjonale for hold. mer som stjeler tid, men med tilstrekkelige menneskelige og pedagogiske ressurser for å løse barnehagens samfunnsmandat. Hjelp profesjonen med å ska pe barnehager der fokuset er å la barn få trygge rammer for å oppdage sin egen identitet som et fundament for danning i det videre livsløp. Da, kjære kunn skapsminister og regjering, vil dere se hva gode barnehager vir kelig er. tive aktiviteter har blitt flyttet nordover. Samtidig har vi styr ket folk-til-folksamarbeidet med Russland og videreført det gode samarbeidet innen sjøsikkerhet, felles fiskerifor valtning, miljø og atomsikker het. Som arktiske kyststater har vi mange felles interesser. At nordområdene fortsetter å være en fredelig og stabil regi on, er vi alle tjent med. I sum har regjeringen styrket satsningen i nordområdene kraftig. Ikke kun i budsjettene, men også i forvaltningen. Vi skal fortsette å drive en aktiv, fremtidsrettet politikk for å omgjøre kunnskap og ressur ser til arbeidsplasser og verdi skaping. Vi satser på innova sjon og nyskaping i tillegg til miljø og bærekraft. Arbeiderpartiet må gjerne fort sette å lukke øynene, men de står da i fare for å overse en positiv utvikling i en landsdel som preges av vekst, innova sjon og fremgang. Regina Alexandrova (H)
|
maalfrid_c425336d669d9e4894207c7c7bfbc7c770046abc_70
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.534
|
84. Fabriques de pianos" d 'harmoniums et d'orgues, sans moteurs. VI. Machines, appareils, mo-. [ 18 175 055! 16 423 286 3.62 97 717 1.82 yens de transport, armes , ,et feu, instruments. 16 492 4 539 006 ò37(U.3 528528 4. 191 I personnes assurées, années de travail, journées de travail et salaires. Arbeidslon. Salaires. For arbeidere over 16 aar. Ouvriers au-dessus de 16 erns. M. K. (R). (F.) Antal aarsverk. (For samtlige forsikrede personer). .,Vombre d'aanées de travail. (Pour Mutes les :6ersonnes ass, rées) Antal dagsverk for arbeidere over 16 aar. 7ournées de travail. Ouvriers au-dessus de 16 ans. M.K. (11.,) (P',) Ialt. (For samtlige forsikrede personer). Total. (Pour tolites les .fiersonnes assurées). Kr. Gj.sn.' dagkm. Saleises moyens. Kr. Kr. 16i7 Gj.sn. dag- Ialt. Ion. Sa- Total. laires yens. Kr Kr . Kr. VI (suite). Machines, appareils, moyens de transport, armes el feu, instruments. 3.54 3.161 I 9 990 1.41 86. Petite indiatrie chimique (pommade s polir, cirage, encre) etc., fabrication de manchons s incandescence 4.09 chimique. 6io 88. Grande industrie :clean» chimique, fabrication d'emballage y compris. 4.07 89. calcium. 90. Fabriques de carbure de calcium, fabrication ballage com ri,s% VII. Industrie chimique. 2521 70 192 1 019 . 16 970; 72 144 69 1 44 913 251 300 I 314 866 097 4.
|
maalfrid_cc6d48b33aaa48686869ccafc119c6f64b08b14c_8
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021
|
no
|
0.636
|
Oppdragsgiver kan holde tilbake inntil 5 promille av kvart kontraktssum dersom ovennevnte plikter misligholdes, eller det er grunn til å tro at slikt mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra Oppdragsgiver. Dersom kravet om 5 %, jfr. punkt 20.1 andre ledd, ikke nås et år, ilegges en bot på 5 promille av kvart kontraktssum ved rammeavtale, og 5 promille av hele kontraktssummen ved enkeltkontrakter. Boten reduseres forholdsmessig dersom arbeidstimene utført av lærlinger utgjør 4 % eller mer av arbeidstimene det aktuelle året. Boten skal betales i tillegg til eventuell annen erstatning som følge av brudd på kontrakt mv. Alternativ 2: Det gjelder ingen lærlingeklausul for denne kontrakt.
|
maalfrid_a554f1028f40c8810920555052a15c62ca0266ee_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.952
|
8 Financial Markets Report 2019 The current EU prudential framework for banks (CRR/CRD IV) was enacted in 2013, and has in all key respects been implemented in Norway, although it has yet to be incorporated into the EEA Agreement. The Norwegian capital requirements will need to be amended in some respects upon the framework being incorporated into the EEA Agreement this year. The so-called Basel I floor, the purpose of which has been to ensure that internal model-based requirements are not too low, will be abolished. The solvency requirement for banks' lending to small and medium-sized enterprises (SMEs) will also be reduced. The amendments imply that solvency figures for Norwegian banks become more comparable to international figures, but also that requirements for many banks will be more lenient in real terms. The Ministry of Finance is currently assessing the totality of capital requirements for banks, including the need for regulatory modifications to prevent unwanted lowering of the capital level accumulated in Norwegian banks after the international financial crisis. The Ministry is also examining the scope for more equal capital requirements for Norwegian and international banks' operations in Norway under the CRR/CRD IV. Market funding enables banks to manage their liquidity risk in a manner not feasible with deposits, but also makes them vulnerable to market turbulence. In recent years, a somewhat higher proportion of market funding has taken on a long-term nature, and banks meet both the liquidity coverage requirement (LCR) introduced in 2017 and an upcoming net stable funding requirement (NSFR). This strengthens the resilience of banks. Covered bonds currently account for about half of banks' market funding. Covered bonds have thus far turned out to be a secure and stable source of funding, but also entail new vulnerability. Housing market developments are a risk factor for banks' scope for using covered bonds to fund themselves, and banks also make considerable investment in each other's covered bonds to comply with the liquidity reserve requirement. If many banks need to sell covered bonds simultaneously, both value and liquidity may suffer. Housing market setbacks may exacerbate such a development.
|
firdafolkeblad_null_null_19500316_45_22_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,950
|
nn
|
0.703
|
Rett som det er vert det klaga over at det er uro i gatene her, serleg når folk kjem frå danse tilstellingane i Fram. Sist natt til sundag må det ha vore reint ille, etter det som vert opplyst. Ei eldre kvinne, som ikkje bur langt frå Fram, seier at dei ma gjerne danse, men kvifor alt dette bråk et nar dei kjem fra lokalet ? Og kan ikkje politiet ha ei råd med dette ? spør ho. Ogso fra folk som bur i nærleiken av sjukehuset er det kome klage. Ein mann gjekk ut Øog bad bråkmakarane vere stille. Resultatet vart at ein av dei slo laus på huset. Vi har ringt til politimeisteren Øog nemnt klagene. Politiet har ingenting høyrt, svarar han. Pa spørsmål om korleis dei ordnar seg med vakt i gata, seier politi meisteren at no i fisketida har der vore patruljert til klokka 2. Ein mann har gatt vakt i gata, Øog ein annan har vore i Fram (når det har vore dans der). No er det brigda slik at dei kveldane det ikkje er dans, er det vakt i gata til kl. 24, — dei andre kveld ane til dansen i Fram er slutt.
|
wikipedia_download_nbo_Vordingborg_5348
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.482
|
'''Vordingborg''' er en by på Sjælland i Danmark og administrasjonssenter i Vordingborg kommune. Frem til kommunalreformen i 2007 lå den i Storstrøms amt. Vordingborg har en befolkning på (2013) innbyggere.
|
maalfrid_c8db0fa538c349dc99bec08828ac2a70f1d398f2_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.564
|
ST 41/2020 Frydalen LVO - godkjenning av skjøtselsavtale - # Øyasætra 2020/6810 ST 42/2020 Frydalen LVO - godkjenning av skjøtselsavtale - # Øyasætra -Nord-Fron kommune - Sødorp og Kvam hestavlslag 2020/6810 ST 43/2020 Frydalen LVO - godkjenning av skjøtselsavtale - # Kjæstadsetra - Mathias Petter Kjæstad 2020/6810 ST 44/2020 Sak-Forberedende klagebehandling-Tillatelse organisert ridning-Sulseter rideleir 2020/6609 ST 45/2020 X ST 46/2020 Frydalen LVO - oppfølging av kontroll med byggetiltak - gbnr 331/76 - Nord-Fron kommune 2019/5782 ST 47/2020 Frydalen LVO - oppfølging av kontroll med byggetiltak - gbnr 331/74 - Nord-Fron kommune 2019/5782 ST 48/2020 Rondane NP - søknad byggetiltak - Østkjølen grunneierlag - oppfølging av vedtak 02.04.20 2019/19629 ST 49/2020 Delegerte vedtak DS 35/2020 X DS 36/2020 Grimsdalen LVO - Dispensasjon og avslag - # Motorferdsel barmark 2020 - Erik Talleraas 2020/9144 DS 37/2020 Delegert sak - Rondane NP - Tillatelse organisert ferdsel 2020-2023 - Sulseter Rideleir 2020/6609 DS 38/2020 Forlenget. Delegert vedtak - Rondane NP - # dispensasjon - motorferdsel på vegen til Rondvassbu - Kampen og Mysusæter beitelag.pdf 2020/8469 DS 39/2020 Forlenget dispensasjon. 20/13558 Delegert vedtak Rondane Nasjonalpark - dispensasjon til motorferdsel 2020 ifbm skadefelling ulv 2020/8688 DS 40/2020 Delegert sak - Frydalen LVO - dispensasjon - # motorferdsel - Frylia 44 - Liv Slåen Heyerdahl - # Tony Heyerdahl 2020/8200 DS 41/2020 Delegert sak-Rondane NP-Dispensasjon- Motorferdsel 2020-2023- Ringebu fjellstyre 2020/10355 DS 42/2020 Delegert sak - Rondane NP - Stolpejakt i Sør-Fron kommune - søknad om tillatelse til tiltak - avslag 2020/8084 DS 43/2020 Delegert sak - Rondane np - tillatelse til midlertidig merking av stikryss Rondane 100 - Erik og Inger Haugland 2020/1440 DS 44/2020 Delegert sak - Grimsdalen landskapsvernområde - # dispensasjon - motorferdsel - 2020 - transport av gass m.
|
maalfrid_27144cd4835a79d87da54ae26f6ac9658d6052f7_53
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.967
|
Data show that the participation of Norwegian universities in the ERASMUS programme has increased over the last years. It is however important to mention that it is difficult to know how many students in initial teacher training participate in Erasmus as there are no detailed figures for teacher training,. It was however, mentioned that especially Intensive Programmes are very popular in teacher training institutions. Lately, there has been considerable growth in participation in mobility in school partnerships in Norway. This is probably due to the fact that the amount granted per school has increased to a maximum of 9 800 EUROs with an average of 5 600 EUROs per school (2003). Norway also participates in bilateral agreements with a number of countries. The most important are GJØR DETTun Sie es (Do it), a bilateral agreement between Germany and Norway, and TROLL involving France and Norway. There is also the Barentsplus Junior bilateral student exchange programme between Norway and Russia for upper secondary school students. The aims of the Quality Reform of Norwegian higher education and the aims of the Bologna Declaration and the Lisbon Process when it comes to mobility of students and teachers, are identical and therefore reinforce each other. As a result, Norwegian higher education institutions are working on their international strategies as well as reviewing and renewing their co-operation agreements with partner institutions abroad. Norwegian higher education institutions are strongly encouraged to participate in European and other international education and research programmes. The Norwegian government has determined that each student is entitled to a period of study abroad as an integrated part of his/her Norwegian degree programme. It is the responsibility of the Norwegian higher education institutions to arrange for these sojourns abroad. Norwegian higher education institutions are encouraged to increase the number of academic courses offered in English at their institutions in order to attract more foreign students to Norway. One of the most important steps taken, however, is that student mobility has become one of the criteria for state financing of higher education institutions through the new financial system. The new founding formula for higher education institutions incorporates measures designed to promote internationalization in Norwegian higher education. The institutions receive NOK 5000 (approx. 700 EUROs) per incoming and outgoing exchange student. The aim is increased and more balanced student mobility and exchange. For Norwegian students and teachers going abroad, language is sometimes considered an obstacle, especially in relation to non-English speaking countries. In order to encourage stays in non-English speaking countries, The National Educational Loan Foundation awards grants for language courses.
|
maalfrid_34be5c9d5fbcf8c745e53e19957ee902450d8119_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.843
|
Autor, Dorn & Hanson (AER 2013) "The China Syndrome" Den 8. mest siterte artikkelen i samfunnsøkonomi de siste 5 årene. årene. Stor innflytelse i politikken, bl.a. benyttet i Trumps presidentkampanje.
|
maalfrid_d1ad15e9c614568f0ca58f381f218a078b31a828_71
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.876
|
Netthandel innebærer både store muligheter og trusler for Posten. Posten Norge kan imidlertid som en av få levere de aller fleste elementene i en netthandelsløsning, og har helt klart potensiale til å bli en ledende leverandør innenfor dette området Posten Norge BA vil legge til grunn følgende prioriteringer i sin videre stating innenfor Netthandel: – Videreutvikle kompetanse og løsning knyttet til «Escape.no» som Postens kjøpesenter på nettet, enten i egen regi eller i samarbeid med alliansepartnere. – Utvikle og tilby integrerte løsninger som støtter opp om Postens ambisjon om å være en konkurransedyktig leverandør av helhetlige og komplette netthandelsløsninger. – Dette vil innebære utvikling av basistjenestene innenfor transport, logsitikk og fysisk og elektronisk markedskommunikasjon, men også utvikling av tilleggstjenester innen rådgivning, prosjektledelse, butikkløsninger og betaling. Transport- og logistikkbransjen gjennomgår for tiden en sterk restrukturering både nasjonalt og internasjonalt. Store internasjonale aktører innenfor lufttransport, landbasert transport, nasjonale postselskaper og globale integratorer, utvider sin virksomhet både geografisk og innholdsmessig gjennom omfattende oppkjøp av konkurrenter og relatert virksomhet. I Europa ser vi utviklingen av pan-europeiske nettverk, og hvor en del av de store nasjonale postselskapene er særlig aktive i restruktureringen. Disse nettverkene har også sine forgreninger inn i det nordiske markedet. Derfor er både Deutsche Post AG, TNT Post Group (TPG) og La Poste tilstede i det norske markedet gjennom sin deltakelse og eierskap i de internasjonale nettverkene. Denne situasjon vil også stille de mindre nasjonale postselskapene overfor store utfordringer både strategisk, markedsmessig og finansielt. Man må ta stilling til egen posisjon ift de allianser som etableres og som i stor grad vil styre markeds- og konkurransesituasjonen.
|
wikipedia_download_nbo_Kasakhstans kvinnelandslag i fotball_187618
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.889
|
'''Kasakhstans kvinnelandslag i fotball''' representerer Kasakhstan i internasjonal fotball. Kasakhstan debuterte i mesterskapssammenheng med Asiamesterskapet i 1995. Kasakhstan kom nest sist i sin gruppe. To år senere kom Kasakhstan sist i samme mesterskap. I 1999 ble Kasakhstan tredje best i sin inneldende gruppe i mesterskapet, men bare den beste gikk videre. Dette var Kasakhstans siste asiamesterskap. I 2001 søkte Kasakhstan om overflytning til UEFA, og i 2002 ble de tatt og spilte kvalifiseringskampene sine der. Det var først i kvalifiseringen til EM i 2005 at Kasakhstan spilte sin første kvalifiseringskamp. Kasakhstan begynte i klasse B (nivået under de som kunne kvalifisere seg) og kom sist i sin gruppe med tilsammen 2 poeng. Kasakhstan endte også sist i kvalifiseringen til VM i 2007, på tross av en sterk hjemmeseier over Romania. Kvalifiseringen til EM i 2009 var den første uten klasseinndeling, men Kasakhstan måtte spille innledende runde. Kasakhstan kom bak Wales etter å ha tapt 1-2 mot dem i en miniturnering i Makedonia (FYR). Kvalifiseringen til VM i 2011 var langt vanskeligere for Kasakhstan. UEFA hadde også droppet forkvalifisering, og Kasakhstan kom rett i en kvalifiseringsgruppe med Sveits, Russland, Israel og Irland. Som forventet ble det stygge bortetap mot Sveits og Russland, mens de andre tapene var pene, med ettmålstap mot både Irland og Israel. Hjemmetapet mot Sveits var bare på to mål. Imidlertid endte kvalifiseringen uten poeng.
|
wikipedia_download_nno_Val di Sole_24960
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.556
|
'''Val di Sole''' eller '''Valle di Sole''' er ein dal i provinsen Trento i Italia. Dalen går frå aust til vest og den øvre delen av elva Noce renn gjennom han. Av sidedalar finn ein Val di Peio som strekkjer seg mot Ortler. Delen av dalen frå Ossana til Mostizzolo vart kalla Val di Sole, medan resten òg vert kalla Val Vermiglio. Av busetnadar i dalen finn ein Vermiglio, Peio, Dimaro, Croviana og Malè (den største byen). Val Vermiglio strekkjer seg til Tonalepasset og på den andre sida av passet byrjar dalen til elva Oglio som renn til Edolo. I nordvest grenser dalen til Ortlergruppa med nasjonalparken ''Parco Nazionale dello Stelvio'', i sørvest til Adamellogruppa med naturreservatet ''Parco Naturale Adamello Brenta''. I sør ligg skisenteret Madonna di Campiglio, like oppfor Campo Carlo Magno, eit pass som fører til Val Rendena. I aust endar dalen ved Mostizzolo og Val di Non, som strekkjer seg sørover til Adigedalen nord for Trento. * http://www.valdisole.
|
maalfrid_aef28e97c67cb00c5bcaa0262a79f5c6afb5b48a_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.727
|
Utgiftspostene i inntektsregnskapet er utlignet skatt og negative overføringer (underholdsbidrag underlagt off entlig avtale og pensjonspremie i arbeidsforhold). I 2005 var det par uten barn der eldste person var 45 år og eldre som hadde de største negative overføringene i forhold til inntekten (25 prosent), mens enslige pensjonister og enslige forsørgere hadde de laveste (16 prosent). Hvordan inntektene til husholdningene er sammensatt varierer også med størrelsen på inntekten. I fi gur 2.12 har vi delt alle personene inn i ti like store inntektsklasser sortert etter størrelsen på husholdningsinntekten etter skatt (desiler). Inntektene er omregnet til inntekt per forbruksenhet for å ta hensyn til ulikheter i husholdningsstørrelse (jamfør boks om ekvivalentinntekt og forbruksvekter). De vektene som er benyttet her, er basert på EU-skalaen av antall personer i husholdningen. Som fi guren viser, er det pensjoner og andre stønader som er den viktigste inntektskilden til personer som befi nner seg nederst i inntektsfordelingen. For den tiendedelen med lavest husholdningsinntekt (desil 1) utgjorde for eksempel overføringene om lag 60 prosent av den samlede inntekten i 2005.Overføringene fortsetter å være en viktig inntektskilde også for personer som befi nner seg lenger oppe i inntektsfordelingen, men fra og med desilgruppe 4, det vil si de 60 prosentene med høyest inntekt, overtar lønnsinntekt som den viktigste inntektskomponenten. Lønnsinntekt øker som andel av samlet inntekt helt opp til inntektsklasse 9, der lønn utgjør 81 prosent av samlet inntekt.
|
maalfrid_2bf510046978643fe333289b6f63a06e9b5397bb_62
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
en
|
0.941
|
unit, and loss of or damage to a support vessel, offshore vehicle, or aircraft. The requirements at 30 CFR 550.220(a) apply to all exploration activities in the Alaska OCS Region including those in the Arctic." It is interesting that the United States has introduced such rules, while Canada has not. However, this may be due to the difference in legal and administrative approach. As previously pointed out, Canada increasingly applies a functional approach to requirements in what they call a hybrid solution. While the United States remains largely de facto descriptive through the comprehensive incorporation of standards. BSEE further explains the operator's duties in relation to emergency preparedness and requirement to adapt to Arctic conditions (question H3) in the following manner: "The Arctic Drilling Rule has Arctic-specific requirements for operators related to source/well control. • Conducting operations in a manner suitable for Arctic OCS conditions • Access to, and ability to deploy promptly, source control and containment equipment to respond to a loss of well control • Access to a separate relief rig and the ability to drill a relief well within the same drilling season • Capability to predict and respond to ice conditions and adverse weather • Effective contractor oversight • Submission of oil spill responses plans (OSRP's) specific for Arctic conditions (…)" It also emerges that BSEE has the option and actually makes use of its authority to stipulate conditions: "BSEE included additional requirements (not from industry standards) in Shell's 2012 and 2015 drilling permits related to wildlife, subsistence issues, and ice operations." On the last question (H4), BSEE states that no new rules are planned, other than updating the aforementioned Arctic drilling regulations. 98 The bullet point "Developing and submitting an Integrated Operations Plan (IONP) to BOEM" was deleted following a request by BOEM.
|
maalfrid_7816c042350d819da9d82ff3851b374f0323a6b6_36
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.664
|
(111) (151) 2018.10.17 (210) 201807149 (220) 2018.06.04 (180) 2028.06.04 (540) (546) (730) GONGNIU GROUP CO., LTD., EAST INDUSTRIAL ZONE, GUANHAIWEI TOWN, Kina (740) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (511) Klasse 9 Stikkontakter; brytere, elektriske; koplingsur; sikringer; elektriske adaptere; transportable stikkontakter; universale seriebusskabler [USB-kabler]; universale seriebussladere [USB-ladere]; oppladbare batterier; isolatorer [for elektrisitet]; motstandsmaterialer; elektroniske databrikkekort; elektriske ledere; fjernkontroller; videoskjermer; fototelegrafi [apparater for fototelegrafi]; hodetelefoner; materialer for elektrisk strømføring [ledninger, kabler]; elektriske koblinger; telefonledninger; elektrolysatorer; trådløse ladere; transportabel strømforsyning for oppladbare batterier; trådløse rutere; dataprogrammer (software) [nedlastbar programvare]; applikasjoner, nedlastbare. Klasse 11 Lamper; lysrør for belysning; apparater og installasjoner for belysning; lykter for kjøretøyer; lysdiode [LED] belysningsapparater; kraner for rør og rørledninger; rør [deler av sanitærinstallasjoner]; badeanlegg; lamper for akvarier; lysrør; lommelykter; elektriske radiatorer; elektriske hårfønere; sanitære apparater, innretninger og installasjoner; desinfeksjonsapparater; vannrensingsinstallasjoner. Klasse 17 Gummiringer; rå- eller halvbearbeidet gummi; plastrør; isolasjonsmaterialer; fleksible slanger, ikke av metall; loddetråd av plast; ildfast isolasjonsmateriale; isolatorer; isolasjonsbånd; isolasjonstape; polstringsmaterialer av gummi eller plast; vanntette pakninger. Klasse 19 Ildfaste bygningsmaterialer, ikke av metall; vannrør, ikke av metall; plastrør for bygningsformål; komposittrør av aluminium og plast; dreneringsrør, ikke av metall; ventiler for vannrør, unntatt av metall eller plast; badekabinetter, ikke av metall; bygningsglass; belegningsmidler [byggematerialer]; gulvfliser, ikke av metall. Klasse 35 Reklamevirksomhet; betal per klikk annonsering; utleie av reklameplass; on-line annonsering på datanettverk; fremskaffelse av forretningsinformasjon via en webside; fremskaffelse av kommersiell- og forretningskontaktinformasjon; salgsfremmende tjenester [for tredjemann]; tilveiebringelse av en on-line markedsplass for kjøpere og selgere av varer og tjenester; import- og eksportagenturer; systematisering av informasjon til databaser. (450) 2018.10. (111) (151) 2018.10.17 (210) 201804956 (220) 2018.04.13 (180) 2028.04.13 (540) (541) (730) Sol de Janeiro Limited, Woodbourne Hall, P.O. Box 3162, De britiske jomfruøyene (740) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Kosmetikk; parfymert kroppsspray. (450)2018.10.22 (111) (151) 2018.10.17 (210) 201811871 (220) 2018.09.26 (180) 2028.09.26 (540) (546) (730) LYSFJORD BESTFORHELSA.NO, Bredalbakken 2B, 1523 MOSS, Norge (511) Klasse 35 Salg av matvarer. Klasse 41 Opplærings- og utdanningstjenester innen livscoaching. (450)2018.10.22 (111) (151) 2018.10.17 (210) 201802626 (220) 2018.02.21 (180) 2028.02.21 (540) (541) (730) QUANTAFUEL AS, Vollsveien 13 H, 1366 LYSAKER, Norge (740) LEOGRIFF AS, Fornebuveien 33, 1366 LYSAKER, Norge (511) Klasse 4 Drivstoffer; syntetisk drivstoffer; diesel; hydrokarbonbrennstoffer; drivstoff for motorkjøretøy; hydrokarbonbrennstoff for kraftverk; biodrivstoff; drivstoff laget gjennom transformasjon/prosessering eller konvertering av karbonrik avfallsmaterialer som bioavfall eller plastavfall, ikke-kjemiske tilsetningsstoffer for drivstoff. Klasse 37 Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fabrikkanlegg og produksjonsanlegg;
|
altaposten_null_null_20080228_40_50_1_MODSMD_ARTICLE76
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.838
|
OUA LYN: Harriet Hagan trår inn, mens Harald Karlstrøm gir seg i North Energy-styret.
|
maalfrid_90f14886ab0fbba7ee4bf33651f1450cab1c2df0_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.92
|
Med hensyn til vurderinger av bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter anbefaler vi Forskningsrådet å støtte seg på nasjonale og internasjonale studier og effektanalyser. Mye av den samfunnsøkonomiske gevinsten av FoU-virkemidler skjer gjennom den (relativt lett målbare) primære verdiskapingen i foretakene, men selv anslag på rent bedriftsøkonomiske effekter kan det være vanskelig nok å identifisere. Andre samfunnsøkonomiske effekter, som for eksempel kunnskapsspillover og andre ringvirkninger er enda mer krevende å identifisere enn bedriftsøkonomiske effekter. Derfor må effektanalyser tolkes med forsiktighet og enkeltevalueringer bør helst sees i sammenheng med resultater fra andre empiriske arbeider.
|
wikipedia_download_nbo_Renhetens pris_235519
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.79
|
'''''Renhetens pris''''' er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1992. Hovedpersonen, den unge ambisiøse inkvisitoren ''Salvadore de Crux'' er sendt av Den spanske inkvisisjonen for å undersøke en påstått djeveldyrkelse i kvinneklosteret i Oronez i Nord-Spania. Forhørene i klosteret, og etterhvert på slottet der den hovedmistenkte nonnen Beatrize de Mendoza er oppvokst, avdekker imidlertid lite håndfaste bevis på kjetteri. Vanskelighetene tårner seg etterhvert opp for inkvisitoren, som må kjempe mot både synlige og usynlige fiender, og til slutt mot sin egen overbevisning og dobbeltmoral. Boken skildrer onde mødre, forbudt kjærlighet, barn født i dølgsmål, hovmot og den blinde religiøse forfølgelsen som herjet det katolske Spania i form av Inkvisisjonens tribunaler på 1500-tallet.
|
solabladet_null_null_20080110_18_2_1_MODSMD_ARTICLE85
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.893
|
Langt fra alle er positive tilforslageneomå stenge Melingsundet og åpne moloen i Tananger havn. - Før moloen kom var det vanskelig å legge til kai. Derfor var det fortøyningsbøyer ute i havnebassenget. Det var bare i godvær man kunne legge til kai, forteller Per Øhman, los og med lang erfaring som båtfører ut og inn av havnebassenget i Tananger, både før og etter moloen kom. Han og Sigurd Olaf Roth er blant skeptikerne til forslaget om fra utviklerne Haugen og Hamre om å stenge Meling sundet og åpne moloen.
|
wikipedia_download_nbo_Brok_148713
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.8
|
:''Brok har flere betydninger, særlig som sjøuttrykk for ulike typer tauverk'' Franske bønder iført brøker eller skrevkleder, samt kveif (hettelue), omkring 1270. Mennene tresker korn med sliuler (treskestokker). '''Brok''', i flertall ''brøker'', er et gammelt, nordisk ord for bukse som fortsatt brukes i flere norske dialekter. Brok betegner også ulike historiske buksetyper, særlig beinklær fra middelalderen, både lange sokkebroker med bukse og fot i ett, og vide skrevkleder eller underbrøker som ble båret sammen med langskaftede hoser, det vil si strømper eller løse buksebein, ofte av skinn og med fot. Brok blir på norsk også brukt om bunadsbukser, kne- og langbukser som tidligere var en del av den folkelige, norske mannsdrakten. Vid brok fra 1300-tallet. Slike underbrøker eller middelalderunderbukser kalles også ''braier''. På norrønt betydde ordet ''brók'' «bukse» eller «buksebein». Ordet brukes fortsatt i norske dialekter med betydninga «bukse», blant annet i den bestemte formen ''brokji'' («buksa») og i sammensetninger som skinnbrok (bukse av skinn eller med en buksebak av skinn), underbrok (underbukse), varbrok (ytterbukse), lokkbrok (bukse med splitt i sidene), dalbrok (bunadsbukse fra Setesdal) og liknende. Ordet har historisk ofte blitt brukt om beinklær ned til knærne, mens ''bukse'', som ble innlånt fra plattysk i seinmiddelalderen, har fått spesialbetydninga «ankellange beinklær». ''Brok'' skal ha gitt opphav til det engelske ''breech'', som betyr «buksebak», og ''breeches'', «knebukser», selv om ordet også kan brukes om bukser generelt. Adjektivet ''brokete'', som på svensk skrives ''brokig'' og på dansk ''broget'', brukes for å beskrive noe som har to eller flere farger i en uregelmessig blanding, og i overført betydning om alt som er mangfoldig. Adjektivet har uvisst opphav, men det er foreslått at ordet henger sammen med buksemoten på 1300- og 1400-tallet da hosene ble sydd sammen som trange tights der hvert buksebein hadde forskjellige farger, såkalt mi-parti («halvdelt»), og var dekorert med tydelige mønstre. ''Brokete'' skulle dermed bety «like fargerikt som brøker». * Underbrøkene var gjerne laget av ublekt lin og ble båret sammen med hoser (løse buksebein), og eventuelt ullsokker og lærsko. Slike brøker eller middelalderunderbukser kalles også ''braier''. * ''Sokkebrok'' eller ''leistebrok'' var en bukse som gikk i ett med sokkene, en type beinklær som i Norge var i bruk i vikingtida og ble brukt av strilene til inn på 1800-tallet. * Ei ''brynjebrok'' var en bukse av lerret til å ha utenpå brynjehosene, det vil si strømper laget av metallringer som en ringbrynje. * Ei ''klaffebrok'', ''lokkbrok'', ''lemmebrok'' eller ''lembrok'' * Bunadsbukser er oftest ''knebrok'' (nikkers), men kan også være ''langbrok'', gjerne en ''lemmebrok'' med klaff i livet. * Ei ''fellebrok'' var en herrebukse med folder, det vil si plissért. Slike bukser var blant annet i bruk i Telemark tidlig på 1600-tallet fram til 1820. * ''Broksmekke'' er et dialektuttrykk for buksesmekk, og ''brokbelte'' var et belte eller ei livreim til å spenne eller snøre sammen buksa over hoftene med. * Rap-gruppa Side Brok fra Ørsta er oppkalt etter dialektbetegnelsen på «sæggebukse». * I visdomsdiktet Håvamål, som er en samling leevregler, heter det om reinslighet: :selv om klærne er slitt; :om aldri så låk. * Bukser * Mønster for undebrok fra middelalderen (på engelsk)
|
maalfrid_ce7dcccfedd82e3199724e40bd70442f717aefc7_74
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.794
|
ved alvorlig kjønnsbundet sykdom. Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet hadde myndighet til å avgjøre søknader om behandling. Nemnda skulle vurdere om de generelle vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp etter § 2 og rett til behandling i utlandet etter § 3 i daværende lov om pasientrettigheter var oppfylt. Samtidig skulle den ta stilling til om vilkårene for dispensasjon etter bioteknologiloven § 2-14 er oppfylt. Dispensasjons- og klagenemnda behandlet sakene i første instans uten klageadgang. I forarbeidene til nåværende regler om PGD (kapittel 2A i bioteknologiloven) understreker departementet at lovendringen skal innebære en begrenset bruk av PGD og PGD/HLA. Departementet peker på at PGD er en ressurskrevende og høyteknologisk metode, den innebærer behandling som kan være en stor fysisk og psykisk påkjenning for paret, og det kan være vanskelig å lykkes med å få et barn. Departementet peker også på at behandlingen reiser en rekke etiske spørsmål. Dette taler også for at metoden kun skal benyttes i begrensede tilfeller, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. I forarbeidene til bioteknologiloven kapittel 2A argumenterte departementet for å videreføre systemet med nemndsbehandling av søknader om PGD. Departementet pekte bl.a. på at nemndsbehandling i disse sakene skal sikre likebehandling og forutsigbarhet. Departementet pekte videre på at PGD reiser etisk vanskelige spørsmål som bør sikres en tverrfaglig behandling. Derfor ble PGD-nemnda opprettet med kompetanse innen medisinsk genetikk, pediatri og IVF/gynekologi, samt 91 Forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenesten, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd er gitt med hjemmel i bioteknologiloven § 2-14 tredje ledd og lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter §§ 1-2 og 2-1. 92 Ot.prp. nr. 26 (2006–2007). Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forsking på overtallige befruktede egg). juridisk og etisk kompetanse og en lekrepresentant. Departementet videreførte ved opprettelse av PGD-nemnda praksis fra Dispensasjons- og klagenemnda. Dersom nemnda kommer til at PGD skal tilbys, understreket departementet at helseforetaket skal sørge for at behandlingen blir gjennomført. PGD-nemnda fungerer i dag helt løsrevet fra sykehusenes fagmiljøer innen medisinsk genetikk og fostermedisin. Nemnda skal vurdere parets egnethet og alvorlighetsgrad av sykdom, og foreta en bredere medisinsk, etisk, juridisk og sosial vurdering. Derfor har PGD-nemnda en tverrfaglig sammensetning. I de 10 årene som ordningen har eksistert, er stort sett alle søknader som oppfyller de formelle kravene innvilget. Det er et tegn på at vurderingene som foretas på forhånd forholder seg til de strenge kriteriene som er fastsatt i bioteknologiloven, og den praksis som er etablert gjennom snart 10 år med PGD-nemnd. Dette gjelder både den medisinskgenetiske utredningen og den medisinske og psykososiale vurderingen knyttet til assistert befruktning. Store ressurser ved de genetiske avdelinger går allerede i dag med til å bistå parene i søknadsprosessene. Vurderingen av om PGD er den rette behandlingen for et aktuelt par er ikke et rent medisinsk spørsmål, men det er heller ikke et rent etisk-politisk spørsmål. En del av de etiske vurderingene avhenger av den kliniske vurderingen, og det er derfor gode grunner for at de kliniske og etiske vurderingene integreres. En løsning der vurderingen foregår i sykehusavdelinger og fagmiljø som allerede er vant til saker av denne typen, kan gi parene en mer helhetlig vurdering og legge til rette for god oppfølging.
|
maalfrid_64d3af0dd45ecb9ae63b6a7bb47aed1815019cca_7
|
maalfrid_xn--miljlftet-o8ab
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Likeretter/ Teknisk bygg Lokaliseringsfigur N Plan- og profiltegning Bybanen BT5, fra skissefase Bane, profil 8000-9500 Foreløpig tegning 31.10.2020 Tegningene er foreløpige og under bearbeiding, og løsningene kan bli justert eller endret i det videre arbeidet med reguleringsplanen Leverandør Målestokk A1 Tegningsnummer/dokumentkode Rev. 1:
|
maalfrid_bd03f50bc6551f5661c53ac02d8963ec666f8f67_910
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.801
|
Arrange the fields of in the order specified by the second (cell array) argument of . Return the new structure in and the permutation vector used to create it in : Now create a new structure, , having the same fieldnames as . Reorder the fields using the permutation vector returned in the previous operation:
|
maalfrid_9e9e3f93e6b7f05b43beb83243d4bd26b9bd5795_22
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.589
|
Dammen er ferdig og de tilliggende riggområdene er satt i stand. Det er anlagt parkeringsplass for besøkende. Anleggskraftledningen er fjernet . Hytter har overtatt (21 .07.87).
|
maalfrid_72adbc8837a871dd562d17ee5f20cd60a5a8aa9a_64
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.407
|
CARBAMAZEPINE TABLETS 200MG NORTON HEALTHCARE LIMITED UNITED KINGDOM CARBAMAZEPINE TABLETS 400MG NORTON HEALTHCARE LIMITED UNITED KINGDOM CARBATOL TABLETS 200MG DAR AL DAWA DEVELOPMENT AND INVESTMENT CO LTD JORDAN CARBATOL TABLETS 200MG DAR AL DAWA DEVELOPMENT AND INVESTMENT CO LTD JORDAN CARBELLON TABLETS TABLET N/A TORBET LABORATORIES LIMITED UNITED KINGDOM CARBIMAZOLE TABLET 5MG CAMDEN INDUSTRIES (M) SDN. BHD. MALAYSIA CARBIROID TABLET 5MG TABLET 5MG HOVID SDN BHD MALAYSIA CARBOPLATIN SOLUTION FOR INJECTION 150MG/15ML PHARMACIA & UPJOHN (PERTH) PTY LTD. AUSTRALIA CARBOPLATIN INJECTION SOLUTION SOLUTION FOR INJECTION 10MG/ML FAULDING PHARMACEUTICALS PLC UNITED KINGDOM CARBOPLATIN INJECTION VIAL SOLUTION FOR INJECTION 50MG/5ML F.H. FAULDING & CO. LTD. (T/A DAVID BULL LABS) AUSTRALIA CARBOPLATIN INJECTION VIAL SOLUTION FOR INJECTION 450MG/5ML F.H. FAULDING & CO. LTD (T/A DAVID BULL LABS) AUSTRALIA CARBOPLATINO SOLUTION FOR INJECTION 150MG/15ML PHARMACIA ITALIA SPA ITALY CARBOSAN GEL 2% W/W ROWA PHARMACEUTICALS LTD IRELAND CARBOSIN SOLUTION FOR INJECTION 10MG/ML PHARMACHEMIE BV NETHERLANDS CARBOTINOL SOLUTION FOR INJECTION 150MG KOREA UNITED PHARM. INC.
|
wikipedia_download_nbo_Albania under Vinter-OL 2006_221654
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.855
|
'''Albania under Vinter-OL 2006'''. Én mannlig sportsutøver fra Albania deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Albania, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 35.-plass i storslalåm for menn. * Albania at the 2006 Torino Winter Games på Sports-Reference.
|
firdafolkeblad_null_null_19510308_46_20_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.398
|
Styremøte i Firda Mållag. Mange nye lokallag skipa. Styret i Firda mållag heldt mø te i Forde sundag. Ein drofte ym se sabotasje av mållova Øog råd gjerder so mållova kan verta hal den. Vidare vart det lagt plan for arbeidet for Norsk Allkunnebok. Årsmøtet i Firda mållag skal haldast i samband med årsmøtet i Firda ungdomslag. Det vert i Stryn. Det er skipa nokso mange nye mallag i Fjordane no. Øog Firda mållag har større tal lokale lag no enn før krigen. KRONERULLINGA til inntekt for bedehus i Standal Øog Svortevik. Johannes Redal, Standal, bet. kr. 5.—. And. Haave, Stavang, bet. kr. 5, Fru Malene Håve, Stavang, bet. kr. 5. —. 'Fru Jetta Svortevik. Florø, bet. kr. 5.—. Svein S. Standal, bet. kr. 5. —. Kasseraren for kronerullinga er : Asbjørn Horne Svortevik.
|
maalfrid_37d62c120aebdc4564232f79a1121c7b33892f3a_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.645
|
Rammetilskotet til fylkeskommunane kjem fram som summen av innbyggjartilskotet (post 60), Nord-Noreg-tilskotet (post 62) og skjønstilskotet (post 64). I 2021 er samla rammetilskot til fylkeskommunane om lag 39,3 mrd. kroner. Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar 2021 – inndeling på postar: Storleiken på innbyggjartilskotet blir fastsett ved at summen av dei andre tilskota i inntektssystemet (post 62 Nord-Noreg-tilskot og post 64 Skjønstilskot) blir trekte ut frå samla rammetilskot. Departementet føreslår å fordele 36,9 mrd. kroner som innbyggjartilskot til fylkeskommunane i 2021. Ein del av innbyggjartilskotet blir gjeve med ei særskild fordeling. Fordelinga er vist i tabell C- fk. Innbyggjartilskotet blir, etter at sakene med særskild fordeling er trekte ut, fordelt som eit likt beløp per innbyggjar til alle fylkeskommunane. Det er talet på innbyggjarar per 1. juli 2020 som er lagt til grunn. Deretter blir innbyggjartilskotet fordelt om etter: utgiftsutjamninga, basert på kostnadsnøklane for fylkeskommunane (tabellane A-fk og D-fk) korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skular (tabell A-fk) skatteutjamninga (blir ikkje vist i Grønt hefte) Innanfor innbyggjartilskotet finst det midlar som ikkje blir fordelte etter dei andre kriteria i inntektssystemet, men som er gjevne ei særskild fordeling. Kompensasjon for endringar i inntektssystemet frå og med 2020 er òg lagt inn i tabell C. Tabellen under viser saker som har ei særskild fordeling i 2021.
|
maalfrid_c93bf3d7c0cdc367d6f49f9e3fc8126309f16aad_19
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Sem fengsel i Tønsberg har et eget tilbakeføringsprosjekt der innsatte kurses i hvordan de skal takle livet etter soning og samarbeid med det offentlige. Dessuten ble det opprettet en ny stilling som tilbakeføringskoordinator. Det er NAV som tilbyr dette skreddersydde opplegget, som gir innsatte større tro på at de skal lykkes. I tillegg har de innsatte fått et positivt forhold til NAV. Avklaringskurset varer i fire uker og er et prøveprosjekt som skal bidra til at de klarer seg etter soning slik at det blir færre gjengangere i fengselet. NAV samarbeider tett med Kriminalomsorgen og Velle utvikling som gjennomfører kursene i fengselet. Det vil bli utarbeidet en prosjektrapport og metodehefte for tilbakeføringen. Bergen fengsel har et kvinnetiltak, Aurora, hvor prosjektets hovedmål er å sikre kvinner en mer hensiktsmessig soning og et bedre ettervern. Utviklingstiltak og mål er flere trygge boliger for målgruppen, ettervern, økt boligsosial kompetanse om levekår for målgruppen, kunnskapsoverføring og helhetlig samarbeid. De har kontakt med kvinnene både i forkant av soningen, under soning og etter soning. Selvbygg 2011 er en videreføring av selvbyggerprosjektet i Meland, der prosjektdeltakerne kan bygge egen bolig, eller renovere eksisterende bolig. Prosjektet er et samarbeid mellom Husbanken og Kriminalomsorgen region vest. Det har vist seg at selv om de fleste kommuner er positive og ønsker å gå i gang med prosjektet, møter de ulike utfordringer som gjør at de ikke kommer i gang. Det er komplisert å få til selvbygging innenfor dagens regelverk, i hovedsak lov om offentlige anskaffelser og byggeforskrifter. Kommunene Askøy, Fjell, Øygarden og Sund har etablert et interkommunalt samarbeid for å realisere boliger etter denne metodikken. Kirkens sosialtjeneste i Tromsø kommune har fått tilsagn om midler til videreføring av prosjektet "Bo for livet". Målgruppen i prosjektet er innsatte i fengsel som skal ut på boligmarkedet. Det arbeides for å etablere samarbeid med private aktører for å skaffe egnede og varige boliger. Dette er et treårig prosjekt som finansieres i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Husbanken har etablert et samarbeid med Kriminalomsorgen, Helse vest, NAV Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland om prosjektet «Rom for alle – løslatt til eget hjem». Prosjektet har som mål å videreutvikle samarbeidet mellom statlige aktører for å koordinere tjenester og virkemidler, og videreutvikle samarbeidet mellom stat og kommuner om bosetting av løslatte. Det er opprettet et fagråd for prosjektet og Husbanken finansierer prosjektlederstillingen. Husbanken har også deltatt i Kriminalomsorgens G8-møte høsten 2011, hvor blant annet tilbakeføringsgarantien er tematisert, og hvor det er luftet planer for et tettere samarbeid med Kriminalomsorgen Nord om tilbakeføringsgarantien for 2012. Siden Kriminalomsorgen er organisert på en annen måte enn Husbanken, varierer det regionale samarbeidet. Noen av Husbankens regionkontorer har derfor ikke hatt konkrete aktiviteter knyttet til arbeidet med å realisere målene for tilbakeføringsgarantien, men utfordringene knyttet til tilbakeføringen til kommuner når innsatte løslates fra fengsel er et tema som ved behov løftes fram i våre møter med kommunene. Videre støtter Husbanken utviklingsprosjekter i noen av satsingskommunene hvor fokus er bolig ved løslatelse - noe som en viktig del av rehabilitering og ny start i overgangsfasen fra Kriminalomsorg/Friomsorg til bostedskommune. Husbanken har startet arbeidet med en ny kartlegging av bostedsløse som skal gjennomføres i 2012, og det er NIBR som skal gjennomføre kartleggingen. Sammenliknet med tidligere vil denne kartleggingen bære preg av et tettere samarbeid mellom oppdragsutfører og Husbanken. Dette blant annet for å sikre godkjennelse for gjennomføring av kartleggingen fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenester (NSD) og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Husbanken har en egen prosjektgruppe som vil følge kartleggingsprosessen. Husbanken har i forbindelse med oppdraget gjennomgått de tidligere kartleggingene og tilsvarende arbeid fra Sverige og Danmark. Vi ser at kartleggingene gir et godt bilde på situasjonen og utviklingen, men i mindre grad de bakenforliggende årsakene til bostedsløshet. Det er derfor lagt stor vekt på at det sammen med selve kartleggingen også skal gjennomføres en dybdeanalyse.
|
maalfrid_62eb931cbfd39c03a7f6ca6590572e7142540e41_22
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
nn
|
0.551
|
Programvaren ESRI ArcGIS 10.2.2 og Python 2.7.5 (ArcPy) er nytta til GIS-analyse. For å definere bustadsonen er det trekt ut utvalde arealføremål frå kommuneplanane. Følgjande koder er valt: 1001 (bygningar og anlegg), 1110 (bustadbygningar), 1130 (sentrumsføremål) og 1800 (kombinert bygning- og anleggsføremål). For kommuneplanar basert på eldre SOSI-standard er objekttypen OPLAREAL nytta. Kodane her er 100, 110 og 120. Alle arealstatusar i kommuneplandata er brukt. For å sikre at areala i kommuneplandata ikkje ligg dobbelt er det gjort testar (union, dissolve). I einskilde problemområde har det vore naudsynt å manipulera data for å fjerna overliggjande (doble) areal. Doble areal kan skuldast både feil i grunnlagsdata eller feil i konvertering. Ei mengd data frå felles kartbase (FKB) er brukt for å estimere opptatt areal. Dei aktuelle datasetta er: byggflater, utvalde byggpunkt utan tilhøyrande byggflate, vegsituasjon, vbase, arealsbrukflate, anleggsflate og vassflate (sjå vedlegg tabell 3). Befolkningsdata for 2013 (desember) aggregert på adressepunkt er brukt etter avtale med Statens Vegvesen. Senterpunkt er oppretta av Asplan Viak og Hordaland Fylkeskommune. For å gjera ei relativt grov kalkulering av ledig areal i dei utvalde arealformåla, har det blitt laga eit datasett som definerer okkupert areal. Det okkuperte arealet er kalkulert med utgangspunkt i ulike FKB-data som seier noko om kvar relativt permanente strukturar ligg i dag. Det er gjort ulike bufferar på ulike data for å ta inn areal som ikkje er byggbart grunna nærleiken til desse. På byggflater er det nytta ulike buffer for ulike byggtypar etter vurdering av arealbeslag. Ein oversikt over byggtypar og bufferdistansar er presentert i tabell 2. Distansane er i stor grad basert på skjønn og testing av typiske arealbeslag for ulike byggtypar etc. Dette vil variere mellom kommunar og busettingsmønster. Det har ikkje vore innanfor rekkevidda til denne analysen å omfatte alle desse variasjonane. 10Kommuneplanane er samla inn av Asplan Viak 11Kommuneplandata for Fjell og Meland var ikkje vedtatt ved utrekk av data. For Meland har vi berre hatt tilgang på arealstatus 1 – noverande.
|
maalfrid_b7816688f69540c4b797ed81512950da8575dece_8
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
no
|
0.85
|
(ligger på intranettet) 1. Referat fra FUG-møte 1-2015 2. Referat fra FUG-AU-møte 1-2015: arendalsuka: er det mulighet for flere å delta? 3. Referat fra FUG-AU-møte 2-2015 4. Referat fra arbeidsgruppe TannBarn 2.-3. feb 5. Referat fra referansegruppe rådgj.tj. bhg- og skoleanlegg 6. Referat fra arbeidsgruppe TannBarn 12.-13. mars 7. Referat fra møte mellom FUG, FUB og Utdanningsforbundet - Ønsker at UDF kommer til Foreldrekonferansen. AU sa nei og vil heller ha inn KS. 8. Referat fra møte mellom FUG og Oslo-KFU om oppfølging av funnene fra fjorårets undersøkelse om foreldrenes engasjement (ligger på intranettet) 1. FUGs rådgivning i perioden 01.01.-07.04.15 Kategorien "Organisering" topper statistikken over perioden 01.01.-07.04.15. Henvendelser om skolemiljøet (læringsmiljø, mobbing og vanskelig kommunikasjon med rektor) utgjør 51 % av totalen. 9 av 35 (ca. 25 %) henvendelser om rådsorganer dreier seg om interne konflikter i FAU. 42 av 119 (ca. 35 %) telefonhenvendelser kommer fra Oslo og Akershus. - Kommer henvendelsene om konflikter også fra Oslo og Akershus? - Hvilke fylker kommer færrest henvendelser fra? - Kan det ha noe med kultur å gjøre? 2. Innsendte høringer 3. FUGs og FUBs innspill til Kunnskapsdepartementet om likestilling i oppvekst og utdanning 4.
|
maalfrid_2c73ac92f11ff61c938f7daf08036aacc6d25a7c_27
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.621
|
Rollup finst i storleiken 850x2000 mm. Mogleg å velje mellom enkeltbilde eller bildecollage (4 bilder) Overskrift og URL skal alltid ha samme farge som topplinje. Rollup finst som Indesignmal.
|
maalfrid_dde7a46d6901fece57d434a7609c104ce341f2e3_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.389
|
9* Telegraf Rikstelefon Abonn.- telefon Radio Kringkasting Tils. K Kr. Kr. Kr. Kr. K Adm. og betjening 1930-31 5 325 749 5 381 346 2 165 858 606 452 691 189 14 170 594 1929-30 2 110 075 586 298 452 324 13 745 884 Stasjonenes vedlh. 1 1 798 877 742 658 1 1 505 516 445 , 984 I 160 3 3 857 990 733 357 Andre utgifter 1930-31 1929-30 - 74 043 , 212 841 68 313 3 236 12 354 370 787 80 148 218 858 98 114, 1 606 39 271 437 997 Tilsammen 1930-31. . . . 6 743 413 8 349 739 5 405 138 862 607 737 257 22 098 155 Tilsammen 1929-30 . . . . 6 881 539 8 346 919 5 356 028 790 838 509 184 21 884 508 Opgaver over inntekter og utgifter ved de forskjellige stasjoner og anlegg finnes i tabellverket, tab. 1-3. A. Med ordinær bevilgning, kap. 3003: Telefonanlegg Barstadvik-Lille Standal >> Bevilgning: Kr. Regnskap : Kr. 9 634,89 692109 8 187,90 27 341,96 26 976,07 15 683,92 6 612,02 33 998,40 67 924,68 18 668,45 250 410,64 10 248,67 27 251,67 3 668,86 8 308,82 99 394,29 74 075,65 9 318,16 13 710,89 43 262,88 49 861,62 97 626,25 49 964,88 529 825,12 620 634,39 5 550,00 4 500,00 27 000,00 0,00 Bremanger-Vetvik Heimre Eide-Oaldsbygd »-- Honningsvåg--Kistrand 1) Kjøpsvik-Kjærviken Langenes-Nyksund Lavikdal-Ovre Lavikdal >> Lyngseidet-Birtavarre' ) med sidelinje Olderdalen-Samuelsberg Mo Rana-Mosjøen --» Nyborg--Grasbakken1) ved Oslo-riksgrensen Kornsjø, 4 linjer Ostereidet-Veland Refusjon av det til telefonanlegg Trondheim-Løkken Verk av Orkla Grubeaktiebolag forskuddsvis utredede beløp Premie til Rikstrygdeverket Telefonanlegg Sistranda-Inntian »- Stavanger-Haugesund-Oslol ) 2) Svolvær-Sørvågen2) >> Sørarnøy-Fleina- Fugløy2) Talvik Isnestoften-Tappeluft2 ) Tromsdalen-Oldervik-Lenangen 1) 2 ) Voss-Førde Sunnfjord 2) >> Anlegg av bilinjer m. v.') 2) Uforutsette arbeider, forbedringer,forsøk m. v. vedr ørenderadiostasjonerl) 2) Utvidelse og forbedring av abonnentanlegg: Oslo telefonanlegg Utvidelse av andre abonnenttelefonanleggl) Innløsning av pantobligasjon Tjøme Radio Fortsatt avdrag på gjeldsbrev Sarpsborgl) Kjøp av bygning Kopervik Eventuelle kjøp av andre eiendommerl) 1) Avsluttet også med budgettåret 1929-1930. 2) Fortsettelsesbevilgning for neste termin.
|
maalfrid_adbbb8840d6b5a5f39f87138db2b93d58f78aafb_2
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.531
|
4.1 Geological development of the Norwegian Sea 4. 5.1 Introduction 5.2 Saline aquifers 5.3 Abandoned hydrocarbon fields 5.4 Producing fields (EOR) 5.
|
maalfrid_ccf1c59b1bf1d8ff6b20861853cd42d11bf5cc81_77
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.322
|
1 Regarding wholesale on a fee or contract basis the turnover is defined as commission on the sales. VAT is not included. Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian continental shelf. Mill. kr 50.3 Sale of motor vehicles parts and accessories . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 340 486.1 75.5 16.1 50.4 Sale, maintenance and repair of motorcycles and related parts and accessories. . . . . . . 24 61 135.3 12.5 4.9 50.5 Retail sale of automotive fuel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 1 531 3 153.4 244.7 11.2 51 Wholesale trade and commission trade, except of motor vehicles and motorcycles . . . 1 316 5 302 26 596.6 1 339.1 143.6 51.1 Wholesale on a fee or contract basis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 263 179.7 35.2 7.2 51.2 Wholesale of agricultural raw materials and live animals. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 132 492.1 30.9 3.5 51.3 Wholesale of food, beverages and tobacco. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 1 125 16 835.6 293.2 55.0 51.4 Wholesale of household goods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 396 1 539.4 89.1 8.1 51.5 Wholesale of non-agricultural intermediate products, waste and scrap . . . . . . . . . . . . . 276 1 353 3 891.1 360.8 30.0 51.6 Wholesale of machinery, equipment and supplies. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 435 1 895 3 480.1 497.0 37.7 51.7 Other wholesale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 138 178.8 32.9 2.1 52 Retail trade, except of motor vehicles and motorcycles; repair of personal and householdgoods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 095 17 833 22 544.9 2 687.4 349.3 52.1 Retail sale in non-specialized stores . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 213 7 865 11 476.2 1 124.2 150.5 52.2 Retail sale of food, beverages and tobacco in specialized stores . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 558 1 022.7 77.9 11.6 52.3 Retail sale of pharmaceutical and medical goods, cosmetic and toilet articles . . . . . . . . 126 857 1 278.3 158.7 27.2 52.4 Other retail sale of new goods in specialized stores. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 165 8 023 8 515.8 1 282.7 149.6 52.5 Retail sale of second-hand goods in stores . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 34 16.4 1.7 0.3 52.6 Retail sale not in stores. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 263 126.0 15.0 7.8 52.7 Repair of personal and household goods. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 233 109.5 27.1 2.
|
maalfrid_7c40158dcc7ac2164b985fd849de0053b775e6c0_27
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.875
|
Source: Deaton and Subramanian (1996)
|
maalfrid_eb4714bf157467d65452ae5f34551bcad6cd8a38_8
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.949
|
Emnet gir en introduksjon til sentrale problemstillinger, teorier og metoder i markedsføring. Emnet legger opp til å gi studentene noe bransjeinnsikt ved gjennomgang/presentasjon av eksempler fra bransjer og bedrifter, for å se anvendelse av teorier og metoder. Emnet skal gjøre studentene kjent med sentrale problemstillinger og metoder i markedsføringen. Emnet bør gi studentene noe bransjeinnsikt ved gjennomgang/presentasjon av eksempler fra bransjer og bedrifter, herunder en grunnleggende forståelse for markedsføringens virkeområder, slik at studentene kan delta i løsning av enkle markedsføringsproblemer i praksis. Plenumsforelesninger, gruppeseminarer, skriftlig gruppearbeid – med veiledning, diskusjon i forelesning/seminar setting. ÅR/BA Økonomi og administrasjon Bachelor i økonomi og administrasjon (BØA) Et arbeidskrav (mappe)
|
wikipedia_download_nno_Brekstad_36575
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.606
|
'''Brekstad''' er ein tettstad i Ørland kommune på Fosen i Trøndelag fylke. Staden har og har frå 8. oktober 2005 kalla seg by. Brekstad er administrasjonssenteret i Ørland kommune. Barneskulen Hårberg skole, Ørland ungdomsskole og Ørland kyrkje ligg på Brekstad og staden er sete for Fosen tingrett. Dei største arbeidsplassane er Ørland hovedflystasjon, Mascot Høie sengetøyfabrikk, COOP Fosen og Tine Midt-Norge hvitostmeieri. Frå Brekstad går det ferje over Trondheimsfjorden til Valset i Agdenes, og det er snøggbåtsamband til Trondheim, Hitra, Frøya, Storfosna og Kristiansund.
|
maalfrid_eee003e84c2b939c5f15ce57977d3541a161b5c3_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.927
|
choice models. We first describe the Nested Logit model which features parallel aggregate demands. Next we prove an asymptotic result that a wide class of random utility models feature parallel demands. In equation ((1)), if the random utility shocks () are drawn from the Gumbel distribution, and (1) has the distribution derived in Cardell (1997), then this model corresponds to the Nested Logit model in which there are only two nests: one which includes = 1 and the other which includes only the outside option = 0. Then () As the parameter goes to 0, the only random term in (1) is which is constant across all= 0. When = 1, we retrieve the Logit model. The parameter characterizes a consumer's "love of variety". When is large, consumers value greater variety (higher). If we focus on symmetric varieties = and a symmetric price equilibrium =, aggregate demand is equal to: () = 1 + Observe then the inverse aggregate demand curve is given by () which is separable in and. This implies that exogenous shifts in variety move the inverse aggregate demand curve in parallel, therefore the assumptions of theorem 1 are satisfied. Additionally, the coefficient on log variety is different than the coefficient on output. Thus, in this model, the value of additional variety is not pinned down fully by the price elasticity of demand, which is in contrast to the standard models considered in the trade literature (see for example, Feenstra 1994; Broda and Weinstein 2006).
|
maalfrid_f842650c143b0200db4bc5a5e9a2b7a0fa979405_67
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
no
|
0.823
|
Mer aktiv transport blant barn – hvilke effekter har kampanjer Når fokus på 2000-tallet svingte fra sikkerheten på skolevegen og de mange barneulykker som tidligere skjedde på skolevegen, kom flere nye aktører inn i de trafikkrelaterte kampanjer på skolene. Det er nå flere ulike nasjonale initiativtagere: Sykkelambassaden Dansk Cyklist Forbund (DCF) Trygfonden Sundhetsstyrelsen Kræftforeningen og andre helseorganisasjoner "Hidtil har der primært været fokus på hvordan forskellig forbedringer i infrastruktur medførte nedgang i antallet af ulykker, hvilket den nye cykelmanual også bærer preg af. I fremtiden vil det være lige så viktig at have fokus på, hvor mange flere vi kan få til at cykle til og fra skole ved at lave intelligente løsninger." (Jensen 2012) De nasjonale myndighetenes roller er normalt å utarbeide kampanjemateriale til kommuner og skoler, å håndtere støtteordninger (de danske puljer) og å sørge for informasjon om aksjoner i nasjonale media. De har også utarbeidet en rekke veiledere med ideer til fysiske forbedringstiltak (Andersen og Edren 2005, Krag, Ege og Dyck-Madsen 2005, Cyklistforbundet 2011, Andersen m fl 2012). Enkelte av de nasjonale aktørene, slik som DCF, har lokalavdelinger som følger opp i kommunene. Akkurat som i Norge blir de færreste kampanjer systematisk evaluert over langt tid. Danskenes Cykelpuljer har som formål å gi støtte til ulike sykkelprosjekter (Vejdirektoratet 2013). Ordningen ble etablert i 2009 og har som formål å muliggjøre prosjekter som kan forbedre forholdene for syklister, sik at sykling blir en mer attraktiv, utbredt og sikker transportform. Pr slutten av desember 2013 har en støttet 275 prosjekter med i alt 595 mill. danske kroner. De fleste prosjektene gjelder fysiske tiltak, 18 av prosjektene er kampanjer og de har fått 22 mill. danske kroner i støtte. De som får støtte må dekke et beløp tilsvarende det som Cykelpuljen gir og de må evaluere prosjektet. Opplegget for evaluering er et av de kriterier man ser på ved valg av prosjekter. Dette er en ordning som burde av interesse også i Norge der få kampanjer er evaluert. Det daværende Fyns Amt, Indenriks- og Sundhetsministeriet og ti kommuner på Fyn i Danmark gjennomførte i perioden 2002-2004 en felles aksjon for å øke sunnhet og trivsel blant barn, modellprojektet Børn, Mad og Bevægelse. Prosjektet var rettet mot personale som jobber med barn og ikke direkte mot barna selv. En positiv prosessevaluering av første fase som gikk fram til januar 2005, resulterte i at en startet opp fase to med vekt på evaluering av effekter på barns spise- og bevegelsesvaner. Formålet med modellprosjektet var å: Bistå kommunene med å utvikle en mat- og bevegelsespolicy for barn, som kunne danne helsefremmende rammer for aktivitet i institusjonene.
|
maalfrid_a0a2913ba14cf3e917a95ec49e122ad410293b33_99
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
102 2004–2005 Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer ende regnskapsår, jf. også uttalelse fra Justisdepar tementets lovavdeling 2. mars 2004 til aksjelovene § 12–2 annet ledd. Inntekter som selskap oppebæ rer skattefritt etter fritaksmetoden i 2005, kan da et ter departementets syn heller ikke lovlig besluttes utdelt i 2005, men først i 2006. Det innebærer at muligheten for å dele ut inntekter som er oppebåret i selskapet uten beskatning på grunn av fritaksme toden, til aksjonær som har rett til godtgjørelse et ter skatteloven § 10–12, bare foreligger når inntek ten er oppebåret i perioden fra 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, og utdelingen er besluttet på generalforsamling avholdt i 2005. Innføring av fritaksmetoden i 2004, kan i seg selv medføre at selskap får økt mulighet til å dele ut ubeskattet inntekt uten at det utløses korreksjons skatt på selskapets hånd. Det gjelder også hvor sel skapet ikke oppebærer inntekt som er gjort skatte fri ved fritaksmetoden, jf. foran. Dette har sammen heng med virkemåten til korreksjonsinntektsregle ne, som det i utgangspunktet ikke blir foreslått endringer i nå. Reglene om korreksjonsinntekt medfø rer skattlegging av selskapet dersom det er utdelt inntekter som er skattepliktige på selskapets hånd, men hvor tidfestingsreglene har medført at inntek ten ennå ikke er tatt til beskatning. Utdeling av helt skattefrie inntekter, dvs. der skattefriheten er ende lig, medfører ikke plikt til å svare korreksjonsskatt for det utdelende selskap. Ved innføring av fritaks metoden blir gevinst knyttet til aksjer gjort helt skattefrie. Dette medfører at etablerte midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier knyttet til selskapets beholdning av aksjer mv., samt regnskapsført utsatt skatt eller skattefor del, reverseres. Dette har igjen den konsekvens at utbyttet som kan utdeles uten korreksjonsbeskat ning, vil øke med differansen mellom regnskaps messig og skattemessig verdi på selskapets behold ning av aksjer mv. I den utstrekning beløp som ved dette frigjøres, også lovlig blir besluttet delt ut til personlig aksjonær før aksjonærmodellen trer i kraft i 2006, vil konsekvensen være at beløpet for blir endelig skattefritt både på selskapets og på ak sjonærens hånd. Etter departementets vurdering er det behov for å gjennomføre tiltak som forhindrer at innføring av aksjonærmodellen senere enn fritaksmetoden, vil muliggjøre at – også betydelige – inntekter kan bli unntatt fra beskatning både på selskaps- og ak sjonærnivå i mellomperioden. Departementet foreslår tiltak av forskjellig ka rakter mot de to situasjonene om er omtalt ovenfor, og disse behandles hver for seg. I neste avsnitt omtales tiltaket mot situasjonen hvor selskap innvin ner gevinst som er gjort skattefri ved fritaksmeto den. Deretter omtales tiltaket mot situasjonen hvor selskapet ikke realiserer gevinster skattefritt etter fritaksmetoden, men foretar utdeling av oppløste skattekreditter. Departementet foreslår en overgangsregel som vil gjelde for inntektsåret 2005 om beskatning på sel skapets hånd, i den utstrekning selskapet beslutter å dele ut netto gevinster som er oppebåret i perio den fra 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, til personlige aksjonærer som har rett til godtgjø relse for mottatt utbytte etter skatteloven § 10–12. Etter departementets syn er dette et målrettet og egnet tiltak for å forhindre tilpasninger ved at la tente aksjegevinster, og gjerne betydelige sådanne, realiseres og tas ut fra selskapssektoren i tidsrom met før aksjonærmodellen trer i kraft. I det følgen de redegjøres det for enkelthetene i departemen tets forslag, som er tatt inn som overgangsregel C til innføring av fritaksmetoden. Det subjektive virkeområdet for regelen frem går av bestemmelsens første ledd. Den skal gjelde for aksje- og allmennaksjeselskaper med alminne lig skatteplikt til Norge. Videre foreslås at bestem melsen også skal gjelde for likestilte selskaper og sammenslutninger, jf. skatteloven § 10–1 første ledd, så langt den passer. Bestemmelsen får ikke anvendelse for rederiselskaper som beskattes etter den særlige rederiskatteordningen i skatteloven § 8–10 flg. Slike selskaper blir i stedet regulert av overgangsregel B til skatteloven § 8–15, jf. avsnitt 6.5.8.1 (viii). Bestemmelsens første ledd peker videre på den overordnede skatteutløsende begivenhet, nemlig at selskapets generalforsamling har fattet beslutning om utdeling av ubeskattet inntekt i løpet av inn tektsåret 2005. Dette kriteriet avgrenser også over gangsregelens virkeområde i tid. Skatteplikt etter regelen vil bare kunne oppstå i inntektsåret 2005. Hva som nærmere skal forstås med at ubeskattet inntekt er utdelt, slik at inntektsføring etter bestem melsen skal foretas, er omhandlet nedenfor i be stemmelsen. Rent teknisk er bestemmelsen i stor grad bygget opp på samme måte som bestemmel sen om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10–5. De grunnleggende vilkår for inntektsføring fremgår av bestemmelsens annet og tredje ledd. Betingelsene både i annet og tredje ledd må være oppfylt for at inntektsføring skal skje.
|
maalfrid_41ad2cfed2eb33d0926dc8173ef727b38fbb341a_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.9
|
These problems are scheduled for discussion on. This problem serves as a reminder to practice the use of index notation. a) Write the following in index notation: (where is a scalar). , (where is a 3D vector). Trace and Transpose of a matrix. b) Prove the following 3D identitites, using index notation: () = 0, where is a 3D vector. () = 0, where is a scalar. And another fresh-up... a) Are these equalities valid? Correct where necessary! = = 1 = == = b)
|
maalfrid_a492709e96f4cc7eee23aaa7f6d5997d2be48f21_233
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
en
|
0.751
|
Fra: Michael Charavin[michael.charavin@gmail.com] Sendt: 25. mar 2019 19.44.36 Til: Østereng, Geir Kopi: Reinbeitedistrikt D6smuk Tittel: Re: New corrected document - Ny rettet - Tillatelse til organisert kiting i deler av Varangerhalvøya Nasjonalpark i mars 2019 - Michael Charavini Hello, To inform you that we have finished our crossing on Thursday March 21st at Skallelv (the weak winds of the 20th and 21st did not allow us to go as far as Vardo). Except for the exit to Skallelv, we respected the programmed route. We did not observe wildlife except big crows and ptarmigan. I still would like thank the National Park for giving us confidence and permission to kite in some parts of the park. Best regards. Michael Charavin Le mer. 6 mars 2019 à 11:59, Østereng, Geir <> a écrit : Helo, this is the correct document including the Decison based on your application. Disregard the first document sendt.
|
maalfrid_492e769e1b431cb7704decdabfb5aee6fbc72a68_47
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.565
|
H. S. M. Coxeter (1969),, Wiley, New York. G. Dasgupta and E. Wachspress (2008), 'The adjoint for an algebraic finite element',, 1988–1997. C. Dyken and M. S. Floater (2009), 'Transfinite mean value interpolation', , 117–134. R. T. Farouki (2012), 'The Bernstein polynomial basis: A centennial retrospective',, 379–419. M. S. Floater (1997), 'Parameterization and smooth approximation of surface triangulations',, 231–250. M. S. Floater (2000), Meshless parameterization and B-spline surface approximation, in, Springer, pp. 1–18. M. S. Floater (2003), 'Mean value coordinates', , 19–27. M. S. Floater (2003), 'One-to-one piecewise linear mappings over triangulations',, 685–696. M. S. Floater (2014), Wachspress and mean value coordinates, in , Springer, pp. 81–102. M. S. Floater and J. Kosinka (2010), Barycentric interpolation and mappings on smooth convex domains, in , ACM, New York, pp. 111–116. M. S. Floater and J. Kosinka (2010), 'On the injectivity of Wachspress and mean value mappings between convex polygons', , 163–174. M. S. Floater and C. Schulz (2008), 'Pointwise radial minimization: Hermite interpolation on arbitrary domains',, 1505– 1512. Proceedings of SGP 2008. M. S. Floater, A. Gillette and N. Sukumar (2014), 'Gradient bounds for Wachspress coordinates on polytopes',, 515–532. M. S. Floater, K. Hormann and G. K´os (2006), 'A general construction of barycentric coordinates over convex polygons', , 311–331. M. S. Floater, G. Kos and M. Reimers (2005), 'Mean value coordinates in 3D',, 623–631. A. Gillette, A. Rand and C. Bajaj (2012), 'Error estimates for generalized barycentric interpolation',, 417–439. W. J. Gordon and J. A. Wixom (1974), 'Pseudo-harmonic interpolation on convex domains',, 909–933. S. Goyal and V. Goyal (2012), 'Mean value results for second and higher order partial differential equations',, 3941–3957. K. Hormann and M. S. Floater (2006), 'Mean value coordinates for arbitrary planar polygons',, 1424–1441. K. Hormann and N. Sukumar (2008), Maximum entropy coordinates for arbitrary polytopes, in, Eurographics Association, pp. 1513–1520. A. Iserles (1996)
|
maalfrid_b041dde2b8fa75fd153c48cad7447732c43eb968_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.784
|
30 2016–2017 Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.) denne konvensjonens artikkel 31 nr. 3 bokstav (b) praksis som kan ses som en enighet om tolkningen av alle partene i den aktuelle konvensjonen. EUs praksis er derfor bare relevant som tolkningsmoment dersom den kan ses som en omforent tolkning som også omfatter de andre 22 partene i konvensjonen. Det er også av betydning at utformingen av habitatdirektivet på flere punkter adskiller seg fra Bernkonvensjonens formuleringer, slik at det kan oppstå spørsmål om direktivet på disse punktene har til hensikt å tolke konvensjonen. Svensk praksis, inkludert dommen fra Högsta Förvaltningsdomstolen av 30. desember 2016, representerer bare én av de 50 partene, og denne dommen bygger i sin begrunnelse ikke på Bernkonvensjonen, men på habitatdirektivet og svensk lovgivning.» Ulfstein viser videre til at forutsetningen for at fangst av ulv skal være tillatt, er at den faller inn under et av unntakene som finnes i artikkel 9, jf. det generelle forbudet mot fangst i artikkel 6. Ulfstein uttaler generelt om tolkningen av unntakene i artikkel 9: «Det er imidlertid vanskelig å finne entydig statspraksis om hva som skal til for å oppfylle disse vilkårene. I en rapport utarbeidet for Bernkonvensjonens sekretariat uttales det: «Based on the Secretariat's compilation of the bi-annual reports for 2003–2008, national practice regarding the substantive and procedural application of Article 9 appears to vary widely.» Det hevdes i Meld. St. 21 (2015–16) Ulv i norsk natur at «Etter internasjonal juridisk teori og praksis er unntaksadgangen etter artikkel 9 snever» (s. 13). Det oppgis imidlertid ikke hvilken praksis og teori det her bygges på, eller hvilke konsekvenser dette i praksis har for tolkningen av unntakene. Wienkonvensjonen om traktatretten gir ikke holdepunkter for at unntak skal tolkes på noen annen måte enn andre deler av en traktat.» Om de alternative spesielle vilkårene for å gjøre unntak fra fellingsforbudet, skriver Ulstein at det er andre, tredje og femte strekpunkt som er spesielt aktuelle i den nåværende ulvesaken. Om andre strekpunkt (avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom), skriver han blant annet: «Det kan reises spørsmål om hva som menes med «andre former for eiendom». Dette må for eksempel omfatte hunder. Men det kan være et spørsmål om hvor langt felling av ulv kan begrunnes i beskyttelse av andre økonomiske interesser. Elg er ikke underlagt eiendomsrett, men hva med felling av ulv for å sikre avkastning ved utleie til elgjakt, eller for å sikre bruken av en eiendom til turistformål? En aktuell parallell kan være Protokoll 1 artikkel 1 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som beskytter eiendomsretten. Det har her vært anvendt et vidt eiendomsbegrep, som går ut over det som anses som eiendomsrett i norsk rett.» Tredje strekpunkt (ivareta offentlig helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning) omtales slik: «Dette unntaket dreier seg om offentlige interesser, i motsetning forrige strekpunkt. Det er ikke angitt hva slags offentlige interesser som kan være aktuelle. Bernkonvensjonens Permanente komité har pekt på vanskelighetene med å bestemme hva disse interessene kan bestå i, selv om muligheten holdes åpen for at partsmøtet kan ta stilling til om dette vilkåret er oppfylt: «13. The purpose of the exception indicated in the third indent of paragraph 1 of Article 9 raises a very difficult problem, namely the interpretation of the expression «other overriding public interests». 14. With regard to the definition of the scope of similar concepts, e.g. «public order», experience with other international Conventions (including the European Convention on Human Rights) has in fact shown that it is extremely difficult, if not impossible, to find a general, prior interpretation for such concepts. 15. In contrast, under the Bern Convention it is possible for the Standing Committee to consider whether a particular exception is justified on the grounds put forward, in this case «other overriding public interests». Consequently, if the grounds in question were put forward, the Standing Committee of the Bern Convention could assess the merits of the exception in the light of all the provisions contained in the Convention.» Det er som sagt den engelske og den franske teksten som er de offisielle, mens den norske teksten er en oversettelse.
|
maalfrid_cb6a72b748c8ce31647bddce0cb78818cc05a0cb_16
|
maalfrid_ovf
| 2,021
|
no
|
0.442
|
Tall i 1000 kroner Note 2004 2003 Salg av eiendom 1 111.949 81.909 Salgsinntekt (virkesalg, jakt, fiske, hytteutleie, grus) 2 20.987 25.913 Annen driftsinntekt (forpaktning, jordleie, festeavgifter, husleie m.v.) 3 74.123 66.979 Kalkulatorisk inntekt 4 28.038 25.604 Avskrivning på varige driftsmidler 5 -3.159 -2.316 Nedskrivning varige driftsmidler 5, 6 -2.485 -3.747 Refusjon Forvaltningsorganet 7 -27.462 -24.689 Annen driftskostnad 8 -91.146 -96. Kalkulatorisk renteinntekt 10 1.043 875 Finansinntekter og utbytte verdipapirer 63.577 61.815 Gevinster og tap verdipapirer 11.087 -137.424 Nedskrivn.(-)/rev. nedskr. av andre finansielle omløpsmidler 0 222.124 Annen finanskostnad -6.531 -10. Foreslått disponering av årsresultatet: Naturalutbytte til kirkelige formål 11 29.269 26.479 Finansielt utbytte til kirkelige formål 12 36.119 39.
|
maalfrid_ff73b64a2b61e0540292522df66b44d50629a34a_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.151
|
RS Telemark 1/96 Emne 05.
|
maalfrid_551b3b2370d6776813c8c21a5d4e0744f9502fb1_5
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.965
|
The ideal way to investigate the effect of screening interventions is prospective studies starting follow-up when women are identified as mutation carriers and to follow them until potential breast cancer development. In our evaluation, only one study fulfilled this criterion. In the other studies, women were enrolled at the time of diagnosis and were retrospectively divided in groups depending on which screening regime they had been following. Potential risk of radiation-induced breast cancer is highly relevant when choosing a screening modality for identifying breast cancers, in particular in young women carrying a mutation. However, we have not considered this in the present report. Higher sensitivity but lower specificity are obtained when MRI and mammography are used in combination compared to mammography only for detection of breast cancers in BRCA1 and BRCA2 mutation carriers. Therefore, by the combined screening, more true positives will be found, but also more false positives. Adding MRI to an annual mammography-screening program has not shown to statistically significant reduce breast cancer mortality among women with hereditary breast and ovary cancer generally, or BRCA1 and BRCA2 mutations specifically, compared to mammography screening alone. The results suggests that if MRI is removed from the current Norwegian screening strategy, the consequence would be a reduction in MRI screening-related costs. Future studies should have longer follow-up and report the association between detected breast cancer, stage distribution at diagnosis and treatment costs.
|
maalfrid_3c5c6c61ef8c811caf2845d5c7db8d2881dfc5e0_299
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.359
|
Menn Males Kvinner Females Alle innsatte Total 1961 1962 1963 1961 1962 1963 1961 1962 1963 257 269 282 8 5 5 265 274 287 908 1 006 1 071 27 27 29 935 033 1 100 130 115 108 13 9 7 143 124 115 345 402 431 11 14 16 356 416 447 420 482 524 3 4 6 423 486 530 13 7 8 — — — 13 7 8 207 188 246 8 5 9 215 193 255 79 82 65 79 82 65 61 66 77 61 66 77 1 512 1 611 1 741 43 37 43 1 555 1 648 1784 Anstalter Institutions Landsfengsler Central prisons . . . Krets - #og hjelpefengsler Local prisons Boteavsoning In default of payment of fine Varetekt Received on remand Fengselsstraff Imprisonment . Annen reaksjon Other reaction Arbeidshusene Penal workhouses Sikringsanstalten The institution, for preventive detention and security measures Arbeidsskolen The vocational training school for juvenile offenders Alle anstalter Total Med tilbf. With recidiv. Pst. med tilbf. Pct. Siktede. i alt Total Med tilbf. With recidiv. Pst. med ti lbf Pct. Siktede. i alt Total Med tilbf. With recidiv. Pst. med tilbf. Pct. Population in penal institutions. Kilde : Oppgaver fra Fengselsstyret. Source: Data from the Board for Prisons. Enkelte oppgaver for tidligere år se Statistiske Oversikter 1948, tabell 202 og tilleggsutgave 1958, tabell 182. Some data for previous years see Statistical Survey 1948, table 202 with supplement 1958, table 182. Daglig middeltall av fanger = Totaltall av fangedager i året dividert med årets dager. — Tallene viser hvor straffen er sonet eller fangene er anbrakt, ikke fordelingen IA forskjellige kategorier. Landsfengselsstraff kan i særlige tilfelle sones i kretsfengsel eller tvangsarbeidshus, forvarings- og sikringsdømte kan anbringes i landsfengsel. Total daily average of prisoners — Total prisoner days divided with number of days of the year. — The data indicate the institution where the sentence is served or the person placed, not the different categories of prisoners. Sentence to Central Prison may in special cases be served in local prisons or penal workhouses and persons committed to security detention may be placed in Central Prisons. Recidivism during a period of 3 years among persons charged with crimes. Kilde : Kriminalstatistikk 1961 1V (NOS A 64). Source: Criminal statistics 1961 IT ( NOS A 64). 'Persons charged with crimes.
|
maalfrid_ce48543f3139553e6cdb0dd604b67d1e5beb2f9c_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.431
|
kjære edellauvskogane). Innanfor landskapsvernområda i Geiranger kan det derimot finnast mindre areal av same kvalitet, men kanskje ikkje over så store areal og så velutvikla som her. I Eikesdalen er det nok også areal i landskapsvernområdet som er om lag like velutvikla og minst like store. Norddal Linge vest Det er hittil ikkje verna noko av dei rike kalkfuruskogane i Storfjorden. Ein kalkrik furuskog på Nordmøre med noko av dei same kvalitetane er nyleg verna (Rottåsberga i Tingvoll). Stranda Oaldsbygda Allereie del av landskapsvernområde, som har større areal av same kvalitetar i andre delar. Til dels finst det også tilsvarande rik edellauvskog innanfor naturreservat i fylket. Stranda Nedre Ovrå Helst har fleire verneområde på Sunnmøre nokre av dei same kvalitetane og da over større areal og betre utvikla enn her. Stordal Gråura Det er hittil i liten grad verna gammal lauvskog som naturreservat i nordvendte fjordlier i fylket. Derimot finst truleg noko slik skog innanfor landskapsvernområde. Stordal Hove Tilsvarande og dels betre utvikla edellauvskog finst allereie innanfor reservatet rett inntil denne lokaliteten. Elles er det i liten grad verna denne typen svært rik og varmekjær edellauvskog i fjordstrøk i fylket. Surnadal Telstad Tilsvarande fattige til halvrike lauvskogsmiljø må seiast å vera fanga opp i ein del av verneområda i fylket. Surnadal Hommelstad Tilsvarande rik oreskog er generelt dårleg fanga opp innanfor verneområda i fylket. Det finst derimot fleire område med like mykje og betre utvikla edellauvskog innanfor reservata. Surnadal Grytåa Bekkekløftmiljø og gamle, styva almetre som finst her er nokså dårleg fanga opp i verneområda i fylket, men eit ganske likt område er verna litt lenger opp i dalføret (Svorkalia). Sykkylven Søvik nord Varmekjære og/eller kystnære kjeldelauvskogar er generelt svært dårleg fanga opp innanfor verneområda i fylket. Berre små fragment er kjent og, ingen tilsvarande velutvikla eller store som her.
|
maalfrid_8b738e608e336f8bb3c81ab689bdf15a933303c9_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Ved registrering oppnås ikke enerett til teksten i merket GratisAvisGruppen AS, Dikeveien 20, 1661 Rolvsøy, NO Norsk Patentbyrå AS, Postboks 2811 Solli, 0204 Oslo Aviser, tidsskrifter. 2000.09. Nordic Innovation AS v/Hans J. Kotthaus, Nilsabk. 6, 4330 Ålgård, NO Hageredskaper. Apparater og innretninger for belysning. Husholdnings- og kjøkkenredskaper. Spill og leketøy; juletrepynt; føtter for juletrær. 2000.09. Egmont Bøker Fredhøi AS, 0055 Oslo, NO Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0259 Oslo Papir, papp og varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser; trykksaker; materialer til bokbinding; fotografier; skrivesaker og papirvarer; klebemidler for papirvarer og for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; pensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjons- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastemballasje (ikke opptatt i andre klasser); spillkort; trykktyper; klisjéer; reisehåndbøker, reiselitteratur. Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter; utgivelse av bøker, magasiner og tidsskrifter; forlagsvirksomhet. 2000.09. Pfizer Products Inc, Eastern Point Road, Groton, CT 06340, US Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo Farmasøytiske preparater og stoffer; farmasøytiske preparater og stoffer for behandling av diabetes; farmasøytiske preparater og stoffer inneholdende insulin. Kirurgiske og medisinske apparater og instrumenter; medisinske apparater for inhalering av insulin; deler og tilbehør derfor. GB, 1999.05.29, 2198840 2000.09.
|
wikipedia_download_nbo_Kvennøya_203751
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.952
|
Mølleplassen på Kvennøya. Oterholtfossen og gangbrua over til Kvennøya. '''Kvennøya''' er en del av Bø Museum i Telemark, et populært friluftsområde i Bø og er også kommunens tusenårssted. Kvennøya ved Bø Museum er ei øy i Bøelva på ca. 40 mål. Grunnen til at det en gang ble en øy er at elven har gravd frem et løp som går ut fra hovedløpet. Dette løpet som ble gravd frem kalles Skvidsla, av skvidsl som betyr grein. Skvidsla og Oterholtfossen er bare to av løpene som har vært her de siste hundreårene, tidligere brøytet vannet seg også fra Oterholtfossen tvers over øya, og det var her de gamle kvernene lå. Etter hvert ble vannet ledet inn på øya i en vannrenne, og mølla ble bygget. Mølla Jacob Achton bygget i 1723 var den største mølla som har vært drevet i Bøelva. Den hadde tre kvernsteiner og lå i det midterste mølleløpet. Steinfundamenter for vannrenna til kverna finnes fremdeles i et søkk over midten av øya. På hver side av øya, ved Oterholtfossen og Haugsagfossen og i Skvisla, kjenner en til at det har vært sagbruk helt tilbake til tidlig på 1600-tallet. Kvennøya ble også et senter i bygda for mølledrift. Det har trolig også vært bosetting på Kvennøya allerede fra tidlig på 1600-tallet, først som husmannsplass, og deretter som selveierbruk fra rundt 1860. På den tida var det beitedyr på Kvennøya, og derfor mye mindre vegetasjon. I fossene på begge sider av øya var det sager og stamper, og om våren var det stor aktivitet knyttet til fløting av tømmer. Skådammer av tømmer, stein og betong forteller om hvordan fløterene forsøkte å temme fossene. Bø Museum har de siste 15 åra gjenskapt mølleplassen etter en branntakst fra 1892, da det var liknende stuebygning, fjøs, løe og smie på Kvennøya. I dag er Kvennøya et populært friluftsområde. Telemarkfestivalen har sin årlige barnival på Kvennøya med fortellerstund i Møllarstugo, i tillegg til museets egne arrangement som for eksempel årlig St. Hansfeiring. I 2009 ble området rustet opp med bru over Skvisla og nytt publikumsamfi. 6.-9. august 2009 uroppføres friluftsspelet «Veslefrikk med fela» av Jon Rørmark og Stanley Jacobsen på Kvennøya.
|
wikipedia_download_nbo_With a Little Help from My Friends_315317
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.879
|
'''''With a Little Help from My Friends''''' er en sang skrevet av Lennon/McCartney som ble først utgitt 1. juni 1967 på deres åttende britiske album ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band''. Samme album ble utgitt dagen etter i USA. Sangen ble skrevet for at gruppens trommeslager Ringo Starr skulle få anledning til å synge en sang også. Beatles skribent Hunter Davis var på besøk hos Paul McCartney i St John's Wood 29. mars 1967 og noterte ned hvordan McCartney og John Lennon skrev «With a Little Help from My Friends» ferdig. McCartney satt ved pianoet og de prøvde seg fram. Lennon fikk idéen med at koret skulle stille spørsmål, mens Starr skulle svare, og at koret skulle besvare Starrs spørsmål med spørsmål. De hadde en innspilling forestående samme kveld i Abbey Road Studios, og sangen ble skrevet ferdig der. Denne dagen hadde forøvrig sangen arbeidstittelen «Bad Finger Boogie»; grunnet at Lennon hadde nylig hadde forstuet en av sine fingre. Da de var ferdig med å skrive sangen, fikk Starr se teksten. En av linjene lød «would you stand up and throw tomatoes at me?» Han satte foten ned og totalnektet å synge den setningen grunnet at da The Beatles hadde spilt på konserter noen år tidligere, var de blitt bombardert av seigmenn på scenen. Og tomater ville være enda verre å få slengt etter seg. Lennon og McCartney korrigerte setningen til «would you stand up and walk out on me?» og dermed var Starr fornøyd. De spilte inn ti tagninger av grunnkompet med trommer (Starr), piano (McCartney), orgel (George Martin) og elektrisk gitar (Lennon). Dermed var alle spor på firesporsteipen full, og alle fire sporene utgjorde kun et da de kopierte opptaket over til en annen firesporsteip. 30. mars 1967 troppet de opp i studio etter å ha gjort seg ferdig med å ta coverbilder til det fremtidige albumet ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band''. Dermed tok de fatt på å legge på tamburin (Starr), to sett med korvokal (Lennon og McCartney), bass (McCartney) og små snutter med sologitar (George Harrison). I 1999 kom ''Yellow Submarine Soundtrack'' ut. «With a Little Help from My Friends» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at den opprinnelige firesporsteipen hvor de spilte inn grunnkompet ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Starr har fremført «With a Little Help from My Friends» tre ganger sammen med et annet medlem av The Beatles etter at gruppen ble oppløst. Først skjedde dette 5. og 6. juni 1987 på Wembley Stadium i forbindelse med Prince Trust Rock Gala 1987. I forbindelse med David Lynch Foundation Benefit Concert som foregikk i Radio City Music Hall i New York City. Datoen var 4. april 2009. Starrs psedonym i «With a Little Help from My Friends» er Billy Shears; (det vil si: han blir presentert som det i slutten av sangen «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»). Da Starr ga ut sitt album Ringo i 1973, hørte man på åpningssporet «I'm the Greatest» (skrevet av Lennon) strofen: «yes, my name is Billy Shears». ''(Recorded Highlights of) The Prince's Trust concert 1987'' ''Ringo Starr and His All Starr Band Volume 2: Live from Montreux'' ''VH1 Storytellers'' ''King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band'' ''Tour 2003'' ''Ringo Starr and Friends'' ''Ringo Starr: Live at Soundstage'' ''Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006'' ''Live at the Greek Theatre 2008'' «With a Little Help from My Friends» er covret i langt over 200 versjoner. En nettside kalt ''SecondHandSongs'' lister opp disse versjonene og innspillingene, inkludert instrumentalversjoner og oversatte versjoner. Relativt få av disse gjorde noen stor suksess med innspillingene. Men tre coverversjoner nådde toppen av de britiske hitlistene, fra Joe Cocker, Wet Wet Wet, og duoen Sam & Mark. Joe Cocker ga ut sin soulversjon av «With a Little Help from My Friends» på singel i oktober 1968. Han fremførte den også på Woodstockfestivalen i 1969. Wet Wet Wet ga ut sin versjon i 1988. Duoen Sam & Mark nådde også toppen av UK charts i februar 2004. Blant andre cover-artister kan nevnes Richie Havens, Ike & Tina Turner, Barbra Streisand, The Beach Boys og Santana. I forbindelse med Korona-pandemien i 2020 ble tallrike musikkvideoer med multikamera-redigering lagt ut på YouTube; mange med versjoner av «With a Little Help from My Friends».
|
maalfrid_7f70c6e2d96a8319e18c841dea2e0f32afa61e7c_65
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.249
|
8.4 Greens teorem 66 Figur 35:
|
maalfrid_5640bac6ff095d7ffce744b0db5c41a4e3aa0423_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.876
|
Tjenesten SO fungerte uten problemer under opptaket i juli. Databasedrift laget en on-demand kloning av Postgres databaser. Dette blir satt i produksjon i begynnelsen av T3. Drift av SO er på budsjett. SO har blitt belastet ELK-lisens på 30 000 kr. Drift av Tableau har blitt vesentlig billigere enn budsjettert som følge av en forenkling i konfigurasjonen og færre direktetimer. (Det var en feil i fakturert beløp for T1 og T2 for Tableaudrift. Dette vil bli kredittert i T3.) Diverseposten er 383 376 kr over budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at direktetimene til generell administrasjon av Ceres som kunde nå er ført på Diverse-bilaget, mot tidligere hvor det ble ført på de enkelte tjenestene (371 976 kr). Det er nå drift av fire nettsteder mot tre nettsteder i T1 (9 866 kr). Drift av nett til Ceres var ikke med i budsjettet (45 334 kr). Tillegget for EAP5-lisensen er budsjettert, men falt bort ( - 125 000 kr). Vitnemålsportalen er nå kommer over i ordinær drift, følgelig er kostnadene gått noe ned. Drift av Cristin ligger 170 000 kr over budsjett. Dette forklares i at Cristin er blitt belastet ELK-lisens på 30 000 kr for T2, drift av den nye søketjenesten (solr/esb), som inkluderer fire servere, og utvidelse av infrastrukturen for databasedrift. Disse postene var ikke med i budsjettet. Nasjonal Vitnemålsdatabase er en ny tjeneste i driftsavtalen. Kostnader påløpt er 8320 kr i perioden. UiO innførte i 2016 ELK (ElasticSearch, Logstash, Kibana) til bruk til innsamling og overvåkning av logger. Dette systemet benyttes også i overvåkning av SO, FS og Cristin. Kostnad er på budsjett.
|
maalfrid_496839c932ce6bb5787b607c236b6afa0bef4dd9_27
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.761
|
Side 26 av 50 Kilde:
|
maalfrid_50121d828d9b200347d5b1580a60a46f6ef17ecb_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.377
|
4.3.4.5. psykose. (Storkammer) sannsynlighetsovervekt. 265–379) saksforhold.
|
maalfrid_2141db387b5f580de67b4559a1909976e1947d8b_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.543
|
B. (= rgl om re9 Il å bestemme noe, makt, myndighet) Eks. Servitu9l. § 9 I ("heile eller noko av re9en sin Il kven han vil, når …)
|
wikipedia_download_nbo_Torjus Larsen Gard_504839
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.65
|
'''Torjus Larsen Gard''' (født 5. august 1871 i Sand i Ryfylke, død 23. mars 1951) var en norsk gårdbruker og politiker for Venstre. Gard hadde utdanning fra Ryfylke amtsskole, Stavanger amts landbruksskole og Statens meieriskole på Hegra. Han foretok stipendreiser til Sverige og Danmark for å lære om landbruk og meieribruk. I åra 1896–1900 styrte han meieri i Selbu og i Bergen. Etter dette overtok han drifta av farsgården Gard i Skåre og dreiv denne i flere tiår. I tida 1907–1922 var han direktør i den lokale sparebanken (Torvastad og Skåre Sparebank). Fra 1924 til 1943 var han bestyrer av Norges Banks avdeling i Haugesund. Han var medlem av Skåre herredsstyre i flere perioder fra 1907. Ordfører var han 1917–1919 og 1932–1937. Han var herredskasserer 1904–1908, og han hadde flere andre verv i det offentlige og i næringslivet. Han var medlem av kraftforkomiteen av 1917 og banklovkomiteen av 1920. Han var aktiv i bondeorganisasjonene på alle nivåer. Gard var innvalgt på Stortinget for periodene 1916–18 (Karmsund krets i Stavanger amt) og 1922–24 (Rogaland fylke). I den første perioden var han han medlem i protokollkomiteen, i den andre nestformann i tollkomiteen. Han var vararepresentant 1906–1912, 1919–1921 og 1928–1933. Da den innvalgte representanten Hans Jørgensen Aarstad var landbruksminister i fra 1928 til sommeren 1931, møtte Gard fast denne perioden. Han var da først medlem i lønningskomiteen og så sekretær i administrasjonskomiteen.
|
maalfrid_ecf5303be75df3bfd3a366918fcdb27bcf9dbad7_68
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.714
|
I tillegg har vi testet et kombinasjonsalternativ bestående av både Vestfjord og Øst (VF+Øst) med 13 NOK i bompenger og uten gatestengning. Denne kom ut med et samlet nytte på 6 307 MNOK. Av tabellen ovenfor ser vi at kombinasjonen Vestfjord og Teie-Korten (VF+TK) kom ut med 6 702 MNOK i samlet nytte. Følsomhetsanalysen er primært gjennomført der hvor de kan påvirke konseptvalget. Eksempelvis samvarierer Teie-Korten og Teie-Jarlsberg, og de ligger relativt nært hverandre i nivå. Derfor er kun Teie-Korten vist. Vestfjord+Teie-Korten er heller ikke behandlet inngående all den tid det er betydelig overlapp mellom markedene her. Utbedrings- og kollektivkonseptet påvirkes lite av variasjonene i innkreving som framgår av tabellen, derfor er ikke flere tall vist. . Dette gir støtte til økt transporteffektivitet som et prosjektutløsende behov. Vi har kjørt beregninger med kun økte bomavgifter (13 NOK samt tidsdifferensiering 30/6 NOK) mot Nullalternativet uten bompenger. Dette enkle tiltaket gir betydelig samfunnsøkonomisk nytte i seg selv, noe som understreker køproblematikken. Tabellen viser dessuten at en bompengefri løsning gir lavere nytte for alle utbyggingskonseptene. Køproblematikken i sentrum understrekes av at Vestfjordforbindelsen synes å ha en betydelig bæreevne for bompenger dersom bomringen rundt Tønsberg tas ut av beregningene. EKS har gjort en test med 40 NOK i bompenger (20 NOK hver vei), som gir bominntekter på rundt 1,4 mrd. NOK. Selv om dette resultatet i seg selv ikke vil kunne dekke investeringene, kan det gi en viss støtte til eventuelt å vurdere bæreevnen for en selvstendig Vestfjordforbindelse nærmere på et senere tidspunkt. Valg av konsept nå vil selvsagt påvirke dette. Nærmere analyser er imidlertid påkrevet for å kunne fastslå Vestfjordforbindelsens selvstendige bæreevne på sikt. EKS mener at modellene til en viss grad underestimerer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kødannelse, all den tid køer som forplanter seg "bakover" langs flere lenker, ikke fanges opp. Modellen modellerer køer ut fra kapasitet på den enkelte lenke, men den fanger ikke opp køer som forplanter seg over flere lenker. EKS har heller ikke hatt anledning til å simulere økt trafikkbelastning og kødannelse over tid. Det kan derfor ikke utelukkes at lavere bomsatser overestimerer trafikantnytten. I modellen gir en bompengesats på 13 framfor 20 NOK økt nytte på ca. 200-400 MNOK, avhengig av konsept. Tiltaket reduserer nytten med ca. 300-500 MNOK diskontert avhengig av konsept. EKS anser dette som et reversibelt tiltak, og det påvirker ikke rangeringen mellom konseptene regnet ut fra bruker- og operatørnytte. Tabellen viser at det er en viss overlapp mellom markedet for de bynær løsningene som Teie-Korten samt Øst, og Vestfjordforbindelsen, men også at Vestfjordforbindelsen gir en betydelig trafikkeffekt direkte øst/vest mellom Nøtterøy/Tjøme og Stokke. Noe av årsaken til den høye nytten ligger i en betydelig innkorting for de som skal den vegen, samtidig som innkortingen i seg selv vil kunne øke attraktiviteten for områder på begge sider av denne forbindelsen på litt sikt, som i dag kanskje ikke har noen vesentlig trafikkskapende effekt. Modellen beregnet normalt trafikklikevekter som det kan ta en viss tid å nå. Dette er særlig relevant i de tilfeller der det åpnes helt nye forbindelser og mindre grad tilfelle dersom det er snakk om en omlegging mellom soner eller regioner som allerede har etablert forbindelse. I denne sammenheng er det særlig Vestfjorden og til en viss grad Teie-Jarlsberg som skaper slike nye forbindelser. EKS har ikke hatt anledning til å kjøre en full optimalisering av bomavgifter og Nullalternativ, men vil nevne dette som et element. Intuisjonen bak dette er at et "dyrere" Nullalternativ for trafikantene reduserer nyttedifferansen i forhold til tiltaksalternativene. Samtidig gir Nullalternativene med bompenger nytte fordi køkostnadene blir redusert. EKS har valgt å ta med kun ett eksempel på en slik betraktning.
|
maalfrid_a7ea0a0c9b9877b13c531accfe44602038ce53ac_19
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.869
|
Medlemmer: Personer med ulike funksjonsnedsettelser. Antall ansatte: Ca 50 i administrasjonen, ca 4000 assistenter. Antall andelseiere: Ca 700. (11). ULOBA ble etablert i 1991 av fem personer som selv var funksjonshemmede, og har eiere over hele landet (12). ULOBA er det største kompetansemiljøet på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Norge i dag. BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede som har behov for assistanse i dagliglivet. Det finnes tre måter å organisere arbeidsgiveransvaret for assistenten på: Den enkelte bruker kan selv ha ansvaret, ULOBA påtar seg ansvaret for alle som er tilknyttet samvirkeforetaket, eller kommunen tar ansvaret. Uansett om det er brukeren selv eller ULOBA som påtar seg arbeidsgiveransvaret har kommunen fortsatt ansvaret for å vurdere den enkeltes behov for bistand og å fatte enkeltvedtak om hvor mye assistanse vedkommende trenger. For å ha rett til tjenester må brukeren fylle vilkårene i sosialtjenestelovens § 4-3. Oppgaver som kan utføres med hjemmel i sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav a, kan inngå ved tildeling av brukerstyrt personlig assistanse (13). Oppgavene som utføres er alt fra hjelp til legging og rengjøring til det å delta i det sosiale livet og samfunnet generelt – for eksempel ta utdannelse, jobbe osv. Brukerstyring De funksjonshemmede er både eiere, abonnenter og brukere av foretaket ULOBA, og velger selv hva de trenger assistanse til – hva som er viktigst for den enkelte. ULOBA fremheves som et godt eksempel på et samvirkeforetak innenfor den kommunale pleie og omsorgssektoren (5). Situasjonen for de ansatte De fleste assistentene kombinerer jobben med andre aktiviteter. Stillingen bærer preg av enten å være tilfeldig arbeid for mange, eller at assistentene hadde en relasjon til brukeren før arbeidsforholdet kom i gang. For de fleste er det et sosialt engasjement som motiverer for arbeidet (4). Økonomiske forhold En rapport fra 2003 synliggjør alle kostnader knyttet til BPA, og understreker at lederopplæring, veiledning og administrasjon er nødvendige å ta med i den økonomiske beregningen for en BPA-ordning (4). Rapporten sammenlikner også ULOBA og kommunen som administratorer av BPA-ordningen, og konklusjonen er at: Kostnadene ved ULOBAs tilbud er om lag de samme og i enkelte tilfeller lavere enn kommunens kostnader når både direkte og indirekte kostnader tas med i vurderingene. 3De oppgitte tallene er fra 2007.
|
maalfrid_e5e135701be2de0d3488f55d77e7fad3f7f30176_13
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.93
|
Generelt Vi har lagt vekt på å samle inn tilgjengelig informasjon og kunnskap med sikte på å få fram et korrekt bilde av hvordan samordningen fungerer og hva som hemmer og fremmer samordning. Dette omfatter forskning, tidligere Difiundersøkelser og offentlige dokumenter. Samtaler har utgjort en viktig informasjonskilde, både bilateralt som intervjuer og i form av workshops og seminarer. Noen intervjuer og samtaler har vært sonderende, andre av mer supplerende karakter. Intervjuene har bidratt både til bedre forståelse av problemstillinger sett fra ulike perspektiver og til testing av hypoteser/antagelser. Hensikten har vært å supplere det skriftlige informasjonstilfanget for å sikre at ingen sentrale perspektiver og synspunkter er unnlatt fra rapporten. Rapporten vil være den fremste dokumentasjonen på at dette er ivaretatt. Erfaringscase om samordning ved gjenstridige problemer Det foreligger lite systematisert kunnskap om samordning ved gjenstridige problemer. Derfor ba vi om innspill fra departementene om deres erfaringer. Svarene ga oss grunnlag for å velge to erfaringscase som vi kartla nærmere. Det ene caset gjaldt ungdom utenfor utdanning og arbeid, det andre integrering av innvandrere. I alt 23 intervjuer ble gjennomført i denne forbindelse. For caset om ungdom utenfor ble det gjennomført et arbeidsseminar med fagpersoner fra berørte departementer. For caset om integrering ble det blant annet gjennomført dialog med representanter for kommunesektoren og for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Midt-Norge. Disse erfaringscasene utgjør et bakteppe for å vurdere hvordan departementene kan styre og legge bedre til rette for samordning på operativt nivå. Erfaringer og læringspunkter fra de to erfaringscasene kan i seg selv være av interesse for de som er involvert i tilsvarende oppgaver som krever samordning. De er dokumentert i elektronisk vedlegg til rapporten på . Kartlegging av sentral administrativ samordning Det finnes begrenset dokumentasjon av sentral administrativ samordning. Derfor gjennomførte vi i alt 10 intervjuer med til sammen 13 sentralt plasserte informanter, 8 av dem departementsråder. Vi la vekt på å få fram synspunkter fra ledere med særlig omfattende erfaringer med samordning, både med å samordne selv og med å bli samordnet. Den ansvarlige for denne delen av prosjektet har selv lang erfaring som departementsråd. Intervjuene til denne delen av prosjektet ble gjennomført i to runder. Følgende temaer ble lagt til grunn i den første intervjurunden, som ble gjennomført i starten av prosjektet og omfattet 10 informanter:
|
maalfrid_e8c489a1dde88af7ffaddc1d0bdab885580940e0_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.524
|
1 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med tilbudet barnet har mottatt ved poliklinikken? 155 77 6 17 77 2 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med hvordan poliklinikken har behandlet deg som foresatt? 153 80 6 11 83 15 Har du fått informasjon om bivirkninger av medisiner som barnet har begynt å bruke på poliklinikken? 52 64 14 30 56 16 Opplever du at behandlerne samarbeider godt om utredning/behandling av barnet? Opplever du at poliklinikken samarbeider godt med andre involverte instanser (f.eks skole, PP-tjeneste, fastlege, barnevern, helsestasjon, barnehage)? 127 62 22 24 55 18 Alt i alt hvilket utbytte har barnet hatt av tilbudet ved poliklinikken? 154 62 20 30 50 19 Alt i alt hvilket utbytte har du som foresatt hatt av tilbudet ved poliklinikken?
|
friheten_null_null_19631224_23_298_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
no
|
0.51
|
sikt den gangen. Imidlertid er forfatteren død; og kan ikke lenger dementere. Picasso lever, og ikke bare det, men er, trass i sirie over åtti år, ung og ska pende og utfordrende som før. Og han er kommunist og er stolt av det.
|
maalfrid_5087e837ab831e01499d561cde8ce9834e4d7939_15
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.813
|
b)velgeren har fått anledning til å avgi stemme, og c)velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning. (2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet. praksis legger løsningen til rette for av velgeren krysses av i den elektroniske manntallet i systemet. Stemmegivning (1) En stemmegivning avgitt på valgtinget skal godkjennes dersom a)velgeren er innført i manntallet i kommunen, b)velgeren har fått anledning til å avgi stemme, og c)velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning. (2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i manntallet. Løsningen forutsetter at stemmemottaker kontrollerer at vilkårene for å kunne godkjenne en stemmegivning som legges rett i urne er innfridd når man tar i bruk systemet. Når dette er kontrollert i praksis legger løsningen til rette for av velgeren krysses av i den elektroniske manntallet i systemet. Opptelling (2) Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn. (3) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene telles opp hver for seg. Stemmesedlene kan telles opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret ved fylkestingsvalget. (4) Stemmesedler avgitt på forhånd og stemmesedler avgitt på valgtinget skal telles hver for seg. (5) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger, Løsningen legger til rette for at kommuner som har valgkretser med mindre enn 100 stemmeberettigede kan opprette «tellekretser» som ivaretar lovens krav om særskilt opptelling. Løsningen legger til rette for opptelling av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg hver for seg. Dette gjelder både opptelling av innholdet i urnen, samt foreløpig og endelig opptelling. Løsningen legger også til rette for at stemmesedler avgitt på forhånd og stemmesedler avgitt på valgting telles hver for seg. Alle stemmesedler innenfor alle opptellingskategorier må telles to ganger; en foreløpig og en endelig opptelling.
|
maalfrid_bd22034526530717b2e4d2b16e6004468e21d0fc_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.905
|
(a) (10 points) Show that is indeed a measure on (). Let: be a-measurable function. (b) (5 points) Show that is-measurable. (c) (15 points) and that() if and only if(). Use bootstraping. Start by showing that for any set we have =. Consider the measure space ([0 2]). Let be the Borel sets in, i.e. is the smallest-algebra of that contain all the open subsets of. Let : [0 2] be the function () = (a) (5 points) Show that for all we have(). Let be the image measure on () defined in Problem 4. (b) (10 points) Let = = 1 and let1 2. Show that = 0 Use the results from Problem 4. You may do this even if you have not done Problem 4. Consider a finite measure space (Ω). Let be such that()= 0 and ()= 0 and define a-algebra by = Ω.
|
wikipedia_download_nno_Verner von Heidenstam_74783
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
sv
|
0.531
|
'''Carl Gustaf Verner von Heidenstam''' () var ein svensk forfattar og poet som i 1916 vann Nobelprisen i litteratur for romanen '' Karolinerna'', som framleis er hans mest kjende verk. Grunngjevinga til Svenska Akademien var ''«såsom ett erkännande av hans betydelse som målsmannen för ett nytt skede i vår vitterhet.»'' Heidenstam var fødd i Olshammar i Örebro län. Heidenstam studerte måleri i Paris og Roma. Etter studiane gjorde han lange reiser gjennom Frankrike, Italia, Sveits og Det nære Austen. Han blei vald til medlem av Svenska Akademien i 1912 og var medstiftar av ''Svenska Dagbladet''. Litteraturen til Heidenstam hadde ei avgjerande verknad på den svenske nyromantikken. I dei seinare verka sine tok han i aukande grad i bruk historiske tema. Han var òg ein god lyrikar. I mange av dikta kjem den den konservative og patriotiske haldninga hans fram, men samstundes skreiv han eit dikt der han kravde allmenn og lik røysterett: ''«Det är skam, det är fläck på Sveriges banér / att medborgarrätt heter pengar»''. Verner von Heidenstam døydde 20. mai 1940 på Övralid i Motala i Östergötlands län. Framleis blir fødselsdagen hans feira kvar 6. juli, den såkalla Övralidsdagen, og då blir Övralidspriset delt ut til forfattarar eller andre kulturpersonlegdomar. *''Vallfart och vandringsår'' (1888) *''Endymion'' (1889, roman) *''Pepitas bröllop'' (1890) *''Hans Alienus'' (1892) *''Skogen susar'' (1892) *''Dikter'' (1895) *''Karolinerna'' (1897-98, roman) *''St. Göran och draken'' (1900) *''Heliga Birgittas pilgrimsfärd'' (1901) *''Folkungaträdet: Folke Filbyter'' (1905) *''Folkungaträdet: Bjälboarvet'' (1907) *''Svenskarna och deras hövdingar''(1908) *''Nya Dikter'' (1915) *''När kastanjerna blommade'' (postum) (1941)
|
maalfrid_8cedb6674252db398803315f46b4ab4324cbc5ad_40
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.822
|
46 2015–2016 Olje- og energidepartementet romertallsvedtak XIV. Det vises til Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten. Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for nærmere omtale av fullmakten. Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled, jf. forslag til romertallsvedtak XVI. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten. I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XII-XVI. Det foreslås å bevilge 29 000 mill. kroner knyttet til investeringer til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), en reduksjon på 9 000 mill. kroner fra saldert budsjett 2015. Investeringsnivået reduseres som følge av at prosjekter på norsk sokkel utsettes, kanselleres eller gjennomføres i et mindre omfang enn opprinnelig planlagt. En betydelig del av investeringene er knyttet til boreaktivitet på Troll og utbyggingen av Johan Sverdrup. I tillegg vil det i 2016 bli investert ytterligere i produksjonsboring og nye borerigger til feltene Oseberg og Gullfaks. Petoro AS vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringer i tråd med budsjettforslaget for 2016. Ved utgangen av 2014 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt totalt 27,3 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2014 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/ norske regnskapsstandarder (NGAAP). (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 30 Investeringer 35 371 970 38 000 000 29 000 000 Sum kap. 2440 35 371 970 38 000 000 29 000 000 (i 1000 kr)
|
maalfrid_459d99858a85fa35a147a092b2842aba47e13905_76
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.884
|
NIBR-rapport 2007:19 forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det har ifølge Møre og Romsdal fylke vært 1 slik sak i den fireårige forsøksperioden, som gjaldt en klage på manglende dokumentinnsyn. Denne saken ble behandlet av ansatte i Kommunal- og beredskapsavdelingen. Andre saker som kan nevnes som eksempel på saker som kan være utfordrende på grunn av Enhetsfylkets rolle som (økonomisk) interessent eller part er saker der fylkeskommunen opptrer som grunneier og fremmer byggesøknader. I løpet av forsøksperioden har man, i følge Møre og Romsdal fylke, hatt 1 slik sak der fylkeskommunen fremmet søknad om dispensasjon. Denne søknaden måtte sendes settefylkesmann. Det foreligger også høsten 2007 en sak der fylkeskommunen er grunneier, som vurderes i forhold til habilitetsproblematikk. I tillegg nevnes et tilfelle der fylkesdirektøren fant det rett å trekke seg fra å styre/delta i en prosjektgruppe for vegutbygging. Dette er et eksempel på en sak der fylkesdirektøren både opptrer som miljøstyresmakt og som pådriver i vegsaker, eventuelt som vegeier/ finansiør eller del av aksjeselskap. Tildeling, administrasjon og kontroll av statlige tilskudd, som både videregående skole og grunnskole kan søke på, er et annet område som kan skape utfordringer. Uten oppmerksomhet og spesielle tiltak kan en komme opp i en situasjon hvor fylket får en pott penger fra sentrale myndigheter, der en så kan søke seg selv (som skoleeier) om midler til videregående opplæring i konkurranse med kommunene som grunnskoleeier, fordele penger til seg selv (som skoleeier) og til kommunene, og så til slutt kontrollere (på vegne av sentrale myndigheter) at fordelingen har gått riktig for seg. I Møre og Romsdal har en valgt å løse denne utfordringen ved å la grunnskolene konkurrere om slike midler, og holde de videregående skolene utenfor. En har valgt denne løsningen da disse tilskuddene er så marginale at en ikke har funnet det hensiktsmessig å omorganisere Utdanningsavdelingen for å ivareta kravene til habilitet. Til sist kan eventuelle søknader om fri rettshjelp, der fylkeskommunen er saksøkt nevnes. Slike saker må sendes til Justissekretariatet til avgjørelse. Det er imidlertid ikke gitt eksempler på slike saker i forsøksperioden. Saker som angår klager, kontroll og tilsyn overfor kommunene blir ifølge ledelsen i Enhetsfylket oppfattet som langt mindre problematisk enn de sakene som gjelder fylkeskommunen som eier/part/interessent. Også her er det imidlertid interessant å se nærmere på ulike situasjoner hvor en mer "sammenvevd" administrasjon i denne typen saker kan føre til inhabilitet hos flere av de involverte partene.
|
maalfrid_aed0639fc99871b138b40f8f4fa7d10250fa2e6f_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.934
|
Let us assume that the old technology is replaced by new technological opportunities in the following sense: Direct use of energy in the production of the final commodity can be replaced by a new type of input, which, along with labour, can produce the final commodity as shown in (1)' below. is the new production function. ( is the new input.) The new input is produced in quantity by using labour () and energy (V), as given by (6) below. The use of energy in the production of the good has, however, a negative impact on the utility of the households. This negative externality is reflected in the new utility function (due to new technological opportunities) , with . The new relationships are then: (All functions have standard properties, as explained above.) e)State the maximisation problem for a welfare-maximising social planner in the present case. f)The conditions for social efficiency are given by (8) and (9) – or some reformulation of these. Explain both conditions: g)Why may the producers in the unregulated market economy (involving a large number of producers of the -good) end up by imposing the new technology even if this is not socially efficient?
|
maalfrid_2137b4d2b03538e9faeaa66b7275e3e308d408a6_3
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.859
|
These are: The CCBIO seminar and symposium course CCBIO902, Methods in Cancer Biomarker Research CCBIO 905 and Tumor Biology and Clinical Medicine CCBIO904. The dates are: 27.08, 24.09, 22.10, 26.11 and 17.12. Three speakers are so far confirmed. 15.06.15, Dagens Medisin, " ", Karl-Henning Kalland. 09.06.15, TV2, " ", Oddbjørn Straume (intervju om kostnaden på immunbehandling). 04.06.15, TV2 nyhetene, tema immunbehandling av kreft, " ", Oddbjørn Straume. 05.05.15, Aftenposten Viten, " ", Ida W. Sørensen, Donald Gullberg. 23.04.15, Helse Vest, " ", Helga Salvesen, Lars Akslen. Born 1987, M.D. from UoB and since 2014 a PhD candidate in the Akslen group. Her PhD project is focused on biomarkers in different breast cancer subtypes with emphasis on angiogenesis and tumor-vascular interactions. Born 1989 in Scotland, holds an M.S. in Molecular and Cellular Biology from the University of Glasgow. Since 2012 he has been a PhD candidate in the Gjertsen group. The primary aim is to identify novel pharmaceutical alternatives for the treatment of Acute Myeloid Leukaemia (AML) with a special focus on identification of novel drug combinations and biomarkers for drug sensitivity. Born 1989, holds an M.S. in Nanoscience from UoB and is now a PhD candidate in the Lorens and Akslen groups. Her research is focused on how the tumor microenvironment regulates epithelial-mesenchymal transition (EMT) by focusing on the Axl tyrosine kinase receptor, and how this relates to cancer therapy responses. Born 1984 in China, holds an M.S. in Biology from Uppsala University and is currently a PhD candidate in the Gullberg group. He is focusing on three projects: 1. the study of integrin a11 promoter in mechanically strained matrices; 2. to use 3D tumor spheroids to study integrin a11 function; and 3. to evaluate the role of integrin a11 on cancer associated fibroblasts. Born 1988, gained her M.D. at UoB in 2014 and then started as a PhD candidate in the Salvesen group.
|
maalfrid_75038b0238e9fa09ca3b3b93e6848abacbeaa074_104
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.854
|
Klasse 20 Bolsters; curtain tie-backs; bead curtains for decoration; wickerwork; mats for infant playpens; curtain rings; beds for household pets; curtain rails; baby changing mats; pet cushions; pillows; cushions; air cushions, not for medical purposes; air pillows, not for medical purposes; bedding, except linen; garment covers [storage]; bamboo curtains; paper blinds; slatted indoor blinds; indoor window blinds [shades] [furniture]; interior textile window blinds. Klasse 24 Frieze [cloth]; velvet; household linen; diapered linen; bath linen, except clothing; bed linen; table linen, not of paper; buckram; fustian; dimity; felt; gauze [cloth]; damask; jersey [fabric]; table runners; drugget; shower curtains of textile or plastic; curtains of textile or plastic; net curtains; zephyr [cloth]; banners; canvas for tapestry or embroidery; bolting cloth; crepe [fabric]; crepon; marabouts [cloth]; furniture coverings of textile; fabrics for textile use; filtering materials of textile; wall hangings of textile; non-woven textile fabrics; plastic material [substitute for fabrics]; textile material; sleeping bag liners; moleskin [fabric]; pillowcases; mattress covers; bed blankets; brocades; handkerchiefs of textile; travelling rugs [lap robes]; coasters [table linen]; linings [textile]; hat linings, of textile, in the piece; curtain holders of textile material ; bed covers; bed covers of paper; furniture coverings of plastic; towels of textile; hemp cloth; gummed cloth, other than for stationery; printers' blankets of textile; cloth; door curtains; bed clothes; sheets [textile]; eiderdowns [down coverlets]; bath mitts; shrouds; glass cloths [towels]; cloths for removing make-up; face towels of textile; tablemats, not of paper; place mats, not of paper; table napkins of textile; mosquito nets; calico; oilcloth for use as tablecloths; tablecloths, not of paper; billiard cloth; taffeta [cloth]; ticks [mattress covers]; tick [linen]; lingerie fabric; fabric, impervious to gases, for aeronautical balloons; jute fabric; fabric for footwear; ramie fabric; esparto fabric; rayon fabric; fiberglass fabrics, for textile use; adhesive fabric for application by heat; linen cloth; upholstery fabrics; hemp fabric; lining fabric for shoes; traced cloths for embroidery; chenille fabric; printed calico cloth; bunting; knitted fabric; cotton fabrics; silk fabrics for printing patterns; woollen cloth; elastic woven material; fabric; fabric of imitation animal skins; haircloth [sackcloth]; cheese cloth; tulle; flags, not of paper; flannel [fabric]; sanitary flannel; trellis [cloth]; covers for cushions; fitted toilet lid covers of fabric; covers [loose] for furniture; pillow shams; cheviots [cloth]; silk [cloth]; labels of cloth. Klasse 35 Commercial information agencies; cost price analysis; business auditing; employment agencies; computerized file management; book-keeping; accounting; invoicing; transcription of communications [office functions]; opinion polling; marketing studies; business information; commercial information and advice for consumers [consumer advice shop]; business investigations; marketing research; personnel recruitment; business organization consultancy; business management consultancy; personnel management consultancy; professional business consultancy; marketing; business management of performing artists; business management of sports people; news clipping services; word processing; arranging newspaper subscriptions for others; business appraisals; payroll preparation; data search in computer files for others; sponsorship search; business management assistance; commercial or industrial management assistance; economic forecasting; auctioneering; retail or wholesale services for pharmaceutical, veterinary and sanitary preparations and medical supplies; office machines and equipment rental; rental of vending machines; rental of photocopying machines; document reproduction; compilation of statistics; compilation of information into computer databases; business inquiries; systemization of information into computer databases; advisory services for business management; tax preparation; drawing up of statements of accounts; telemarketing services; psychological testing for the selection of personnel; business management of hotels; commercial administration of the licensing of the goods and services of others; administrative processing of purchase orders; public relations; typing; relocation services for businesses; price comparison services; secretarial services; shorthand; outsourcing services [business assistance]; telephone answering for unavailable subscribers; photocopying services; business efficiency expert services. (111) (210) 201703427 (151) 2016.09.13 (180) 2026.09.13 (220) 2017.03.23 (540) (541) Merket er et (730) Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation, Clunies Ross St., ACT2601 ACTON, Australia (511) Klasse 29 Meat, fish, poultry and game; meat extracts; preserved, frozen, dried and cooked fruits and vegetables; jellies, jams, compotes; eggs; milk and milk products including malted milk beverages; malted milk for culinary purposes; edible oils and fats. Klasse 30 Coffee, tea, cocoa and artificial coffee including malt coffee extracts and mixtures of coffee and malt; preparations of malted barley for use in making beverages; rice; tapioca and sago; flour including low gluten flour and preparations made from cereals including low gluten cereals; malt biscuits, malt bread, malt cakes, malt extracts for food, malt for human consumption, malt products for culinary purposes; farinaceous foods including low gluten farinaceous foods; bread, bread rolls, bread mixes and pastries including low gluten breads, pastries, danish, strudels, croissants, crumbles, puddings, pies; muesli including low gluten muesli; muesli bars including low gluten muesli bars; snack food products made from cereals including snack food products made from spent grain or draff (including spent grain and draff mixtures) for human consumption; snack foods consisting principally of grains including low gluten grains; confectionary including low gluten confectionary; edible ices; sugar, honey, treacle; yeast, baking-powder; thickening agents for cooking foodstuffs; salt; mustard; vinegar, sauces (condiments); spices; ice; gluten additives for culinary purposes. Klasse 31 Raw and unprocessed agricultural, horticultural and forestry products; barley and malted barley; barley for use in brewing beer; fresh fruits and vegetables; natural plants and flowers; foodstuffs for animals including malt, spent grain and draff for animals; malt including malt for brewing and distilling and low gluten malt; malt germs for brewing and distilling; malt grains (unprocessed); raw and unprocessed grains and seeds including low gluten grains and seeds; pearl barley; unprocessed barley. Klasse 32 Beers including malt beers and low gluten beers; maltcontaining beverages (non-alcoholic, except beers) mineral and aerated waters and other non-alcoholic beverages including non-alcoholic barley based beverages and barley waters; fruit beverages and fruit juices; malt based preparations for making beverages including beer wort and malt wort; syrups and other preparations for making beverages.
|
maalfrid_09d44ad389cc827e012ceb08248c90907e6baa03_27
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.574
|
(111) (151) 2011.10.10 (210) 201104460 (220) 2011.04.14 (180) 2021.04.14 (546) (730) VULKAN UTVIKLING AS, Postboks 389 Sentrum, 0102 OSLO (740) Advokatfirmaet Haavind AS, Postboks 359 Sentrum, 0101 OSLO (511) Klasse:21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper. Klasse:29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede, frosne og kokte frukter og grønnsaker, geleer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. Klasse:30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. Klasse:31 Jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter samt korn, ikke opptatt i andre klasser; friske frukter og grønsaker; frø og såvarer, naturlige planter og blomster, næringsmidler til dyr, malt. Klasse:32 Øl; mineralvann, kullsyreholdig vann og andre ikke-alkoholholdige drikker; fruktdrikker og fruktjuicer; saft og andre preparater til fremstilling av drikker. Klasse:33 Alkoholholdige drikker (unntatt øl.). Klasse:35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester. Klasse:41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; kulturelle aktiviteter. Klasse:43 Beverting og tilbringing av mat og drikke; midlertidig innlosjering. (450) 2011.10. (111) (151) 2011.10.10 (210) 201102982 (220) 2011.03.16 (180) 2021.03.16 (546) (730) Nini Marie Torp, Maries vei 15A, 1363 HØVIK (511) Klasse:41 Opplæringsvirksomhet i form av kurs og veilederkurs Klasse:45 Terapi for selvutvikling (450) 2011.10.
|
maalfrid_196373c742aa7022530a7ffa187ad0afc258c7da_28
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
it
|
0.317
|
Flate År 09 16 09 16 09 16 09 16 09 16 09 16 09 16 09 16 09 16 10 16 10 16 09 16 09 16 09 16 10 16 10 16 10 16 10 16 10 16 10 16 10 16 Busksjikt - dekning 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 2 0 4 0 0 0 0 7 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 3 0 3 0 0 0 0 Busksjikt - snitthøgde (cm) - - - - - - - 38 - - - 40 - 40 - - - - 60 - 50 - - - - - - - - - - - - 45 - 64 - 40 - - - - Feltsjikt - dekning 8 8 8 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 7 8 8 9 8 7 9 8 9 9 9 9 9 9 8 7 8 8 8 7 8 7 9 7 Feltsjikt - snitthøgde (cm) 30 30 25 24 30 25 20 28 30 25 35 20 20 22 25 30 25 25 15 30 30 40 30 30 35 28 35 28 60 35 35 45 25 20 40 30 30 25 25 25 35 22 Botnsjikt - dekning 7 7 6 8 7 8 7 8 6 8 7 7 7 7 6 7 6 9 3 7 3 8 7 7 6 8 6 6 4 6 0 7 2 6 5 5 4 5 5 6 4 6 Strø - dekning 7 7 7 6 5 7 6 7 5 7 7 6 6 6 6 6 5 6 7 7 6 5 6 8 7 7 7 7 5 7 7 6 7 8 5 8 5 8 5 8 7 8 Bar jord - dekning 0 0 0 3 4 2 0 2 2 0 2 2 2 2 2 0 2 0 6 0 3 0 2 0 0 0 0 0 2 0 2 0 0 2 2 0 4 2 0 2 0 2 B - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - Søtmispel - busksjikt B - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - - - - - - Ask - busksjikt B - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Osp - busksjikt cf.B - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Kjøttnype - busksjikt sp.B - - - - - - - - - - - 2 - 4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - 3 - - - - Nyperose - busksjikt B - - - - - - - - - - - - - - - - - - 7 - 6 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Bringebær - busksjikt C (juv.) - - - - - - - - - - - - - - - - - - 1 2 - - - - - - - - - - - - 2 - 2 - - - - - - - Platanlønn - feltsjikt C - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Bjørk - feltsjikt C (juv.) - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 2 - - Ask -feltsjikt C - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Osp - feltsjikt C (juv.) - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Hegg - feltsjikt sp.C 2 - - - 3 1 3 4 - - 5 5 4 4 1 3 4 4 2 4 2 2 3 2 - - - - - - - - 4 2 2 3 2 - 2 - - - Nyperose - feltsjikt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Selje - feltsjikt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Rogn - feltsjikt - - - - - - - - - - - - - - - - 1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 1 - Rognasal - feltsjikt 7 4 4 3 3 1 4 2 4 4 3 4 5 3 3 3 4 3 - - - - 6 2 4 3 5 3 - - 2 - 3 4 5 - 5 2 5 3 2 4 Ryllik sp. 4 5 - - 5 5 7 4 - - 2 3 5 3 5 4 - 4 1 4 4 5 5 2 4 4 - 6 - 2 - 1 3 5 4 - 3 - 5 6 6 4 Marikåpe 4 - - - 3 2 - - 4 - 4 - 4 - 4 - 3 - - - - - - - - - - 3 - - - - - - - - - - - - - - Vill-lauk - - - - 2 3 2 - 2 3 1 - 3 - 2 - 3 2 - - - - 2 - - - - - - - - - - 2 2 - 5 - 3 - - - Rundskolm - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - 2 - - - - - Bergskrinneblom - - - - 2 - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Vårskrinneblom ssp. - - - - 2 - 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Vanlig sandarve - - - - - - - - - - 2 2 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - 2 - - - - - - - Marinøkkel - - - - - - - - - - 2 3 - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - Blåklokke - 2 3 2 2 - 2 2 4 3 2 2 3 - 4 2 4 2 - - - - 2 2 - - - - - - - - - - 2 - 2 2 2 - 2 - Karve coll. - 2 - - 2 3 - 2 - 2 - 2 - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - 3 - - - - - Vanlig arve - - 6 - - 2 3 - 2 - 5 2 5 3 4 3 4 - - - - - - - - - 3 - - - - - - - - - - - - - - - Kransmynte - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - Krattmjølke - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - 2 - - - Augnetrøst Fragaria vesca - - - - - - - - - 6 - - - - - - - - - - - Jordbær - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 5 6 - - 6 2 7 7 - - - - - - - - - - Kvitmaure - - - - - 2 - - - - - - - 2 - - - - - - - Sumpmaure 6 6 6 4 4 5 3 6 6 5 6 5 6 6 6 7 6 6 - - - - 4 6 7 7 5 4 4 4 4 - 5 6 4 6 3 5 5 5 6 6 Gulmaure - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - Skogstorkenebb - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 2 6 - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - Kratthumeblom - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 5 - - - - - - 4 4 - - - - - - - - - - - - - - Sibirbjønnkjeks - - - - 2 3 - 2 - - - - - - 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - 7 7 4 2 3 - 5 4 - - Hårsveve sp. - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - Sveve - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - - Skjermsveve - - - 1 - - - - - - - - - - - - - - - 4 - - - - 3 3 - - 4 4 - - - - - 4 - - - 6 - 3 Firkanteperikum 5 5 3 - 1 - 3 - 3 - 3 3 2 3 4 3 2 2 - 2 - - 5 5 - - - 2 - - - - 3 2 3 - 3 3 3 3 3 4 Prikkperikum 5 4 3 - - - - 5 5 6 6 6 6 6 5 5 4 6 - 3 - 2 4 1 1 5 5 7 - - - - 1 4 2 4 3 4 3 4 3 5 Raudknapp - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - 3 2 - - 3 4 2 4 4 3 - - - - - - 4 3 Gulskolm - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - 4 - - - Prestekrage - 2 2 5 - - - - 2 2 3 7 2 2 2 3 3 - - - - - - 3 - 3 3 5 2 - 3 2 3 3 2 3 - 3 2 - 3 3 Lintorskemunn 3 4 - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 5 5 - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - Tiriltunge - - - - 2 - - - 2 - - - - - - - - - 2 - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Åkerminneblom 2 4 4 2 4 2 5 4 6 6 2 2 3 3 5 5 4 5 - - - - 2 3 2 2 - 3 - - - - 2 2 2 2 2 2 2 - - - Gjeldkarve - - - - 7 4 5 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sølvmure - 5 - 3 - - - 2 - 3 - 5 - 4 - 5 2 5 - 5 - 3 - 6 3 5 7 5 - - - - - - - - - - - - - - Storengkall - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 6 - - - - - 3 2 3 - 2 2 3 2 3 Småengkall - - - - - - - - - - - - - - - - - - 4 6 4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Bringebær - feltsjikt - - - 2 - - - - - 2 - 2 - - - - - 2 - - - - - - 2 2 - - - - - - - - - - 1 - - - - - Engsyre 3 - - - - 2 2 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Bitter bergknapp - - 2 - - 2 - - 2 - 2 2 - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - 2 - - Grasstjerneblom 6 - 1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 6 3 4 3 6 - 4 2 4 3 3 - 1 - - 2 - - - - Reinfann sp. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - 2 - 1 - - - - - - - - - - - - - - - Løvetann 2 - 3 2 - - - - - 2 2 - 3 - 4 2 2 2 - - - - 3 2 3 3 4 3 - - - - - - 4 - - 4 3 4 3 2 Raudkløver - - - 1 - - - - - - - - - - - - - - 6 - 6 3 - - 2 - - 3 7 7 6 6 - - - 2 - 1 - - 2 3 Vendelrot 1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - - - - - - - - 1 3 - - - - Mørkkongslys - - - - - - - - 2 - - 2 2 3 - - - - - - - Fuglevikke - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - 3 2 - - 2 - 4 - 2 2 2 3 - - - - - - - 2 3 2 Gjerdevikke - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 4 - - - - - - - - - - 2 4 - - - - Engfiol 4 3 3 - 2 - 3 - - - 3 3 3 4 2 - - 2 - 6 - 5 3 - 5 4 2 3 - - 6 2 2 4 3 4 3 5 - 2 3 4 Engkvein - 2 - - - - - - - - - 2 - - - - - - - 5 - 7 - 2 3 4 - 3 - - - - - - - - - - 2 4 2 3 Gulaks - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - 4 - Hestehavre - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - - - - - - - 2 - 2 - - - - - - - - - - - - - - - Enghavre 5 5 5 4 3 2 5 5 4 5 5 4 4 5 4 5 4 5 - - - 1 5 4 5 5 5 6 3 5 4 1 2 4 4 5 3 3 2 5 2 5 Dunhavre - 2 3 4 4 3 3 - - 4 3 - 3 2 4 - - - 1 2 3 4 2 2 1 2 - - 4 6 2 5 2 2 4 3 2 4 2 3 - 2 Hundegras 2 - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sauesvingel 2 6 3 6 5 5 3 5 4 4 3 3 3 3 3 3 4 4 - - - - 3 6 4 5 6 4 2 6 2 6 3 5 - 5 2 4 - 3 - 5 Raudsvingel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - 2 2 2 3 - - 2 3 - - - - - - Timotei - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - Lundrapp coll. Antall arter i feltsjiktet 17 17 17 15 20 18 18 14 15 15 20 23 19 16 18 16 18 17 11 18 10 15 17 20 22 20 17 21 14 13 15 13 16 18 22 14 21 20 20 17 18 17 Antall arter i botnsjiktet 2 3 2 3 2 4 3 3 2 2 1 1 1 2 3 2 3 2 2 4 1 3 2 2 1 3 2 1 1 2 0 3 1 4 2 2 3 3 3 4 1 2 juv.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.