id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_1f3b6b9a78f155d0964bdbf19a0759efca042772_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.916
|
Grading guidelines: IRSK4180 - Veiledet lesning i keltisk, særlig irsk, språk og filologi The examination is in the form of a semester assignment. The assignment is to be an independent work with original reasoning at the same time as it relates to the state of the art in research. The student is expected to use the course literature in formulating the research question and in writing the essay. The grading will primarily take into account the following aspects: 1. Theoretical awareness and method 2. Treatment of research material 3. Presentation of earlier research 4. Structure and argumentation A Exceptionally high level of originality of the research question and of theoretical awareness. Exceptionally good overview of the research material and earlier research. A very well structured and argued scholarly text. B Very high level of originality of the research question and of theoretical awareness. Very good overview of the research material and earlier research. A very well structured and argued scholarly text. C High level of originality of the research question and of theoretical awareness. Good overview of the research material and earlier research. A well structured and argued scholarly text. D Acceptable level of originality of the research question and of theoretical awareness. Acceptable overview of the research material and earlier research. A structured and argued scholarly text. E Low level of originality of the research question and of theoretical awareness. Some overview of the research material and earlier research. With significant weaknesses in structure and argumentation. F Lack of originality of the research question and of theoretical awareness. Overview of the research material and earlier research is lacking. With significant flaws in structure and argumentation.
|
maalfrid_9f5fed2f0b9ac03c5b0f0d307b439c75a021c7a2_2
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Satsene er som tidligere korrigert for kostnader ved emballasje, sortering, pakking og frakt i tillegg til gjennomsnittlig andel utsortert vare for produkter som pakkes på fellespakkeri. For vekster det beregnes distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker for, er satsene som tidligere korrigert for dette tilskuddet. Det samme gjelder for distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge. Med bakgrunn i nytt prisgrunnlag og andre faktorer som f.eks. frakt- og tørkekostnader, foreslår direktoratet nye satser for vekstene i denne vekstgruppen. Forslaget til satser for hvete og rug er som tidligere vektet for andel fôrkorn. I denne vekstgruppen inngår engfrø. Med bakgrunn i stor variasjon i oppgjørsprisene for de ulike engfrøarter og betydelige avlingsforskjeller, ble satsene for engfrø i forrige satsfastsettelse delt tre grupper. Prisene for engfrø har de senere årene hatt en jevn stigning, med unntak av rødsvingel, og rødsvingel flyttes fra høyeste satsgruppe til den midlere. I denne vekstgruppen er det beregnet satser for «grovfôr salgsproduksjon» og «grovfôr i foretak med husdyr». Satsene er foreslått ut fra samme prisgrunnlag som tidligere, og gis en liten økning. I denne vekstgruppen er satsene basert på samme forutsetninger som tidligere. Spesialpotet omfatter ferskpotet høstet innen 31. juli, enkelte spesialsorter og settepotet. Satsene i denne vekstgruppen tar som tidligere utgangspunkt i registrerte oppgjørspriser (noteringspriser) til produsent for produkter til konsum. Satsene for grønnsaker til industri baseres på avtalte priser mellom produsenter og industribedrifter. Satsene for grønnsaker til konsum er som tidligere korrigert for kostnader ved frakt og emballasje samt sortering og pakking for produkter som er pakket på fellespakkeri. Ved forrige satsgjennomgang fikk flere av vekstene delte satser, en sats for konsum og en sats for industri, og dette videreføres. I denne vekstgruppen er det foreslått at epler får delt sats. Landbruksdirektoratet vurderte dette ved forrige satsfastsettelse i 2015 og konkluderte da med at ren industriproduksjon var lite utbredt, og fastholdt én sats for eple. Med bakgrunn i bl.a. innspill fra fylkesmenn på Vestlandet legger vi vekt på at en egen konsumsats vil gi en riktigere kompensasjon for produsenter som satser på kvalitetsproduksjon. Egen sats for epler til industri vil samtidig redusere overkompensasjon for dyrkere som har ekstensiv produksjon. Satsene i vekstgruppen tar som tidligere utgangspunkt i noteringspriser til produsent for konsumbær. Gartnerhallen er kilde for priser på bær til industri. Direktoratet viderefører delte satser for jordbær og bringebær. Prisene til produsent for jordbær og bringebær til industri er tilnærmet den samme og en felles sats for disse to «vekstene» foreslås videreført.
|
maalfrid_0b67c7eceb2de300a41e978bc9a9236333401698_151
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.638
|
Programkategorien 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse omhandler både den administrative driften av Statens pensjonskasse (SPK) og de ytelsene som ordningene til Statens pensjonskasse gir rett til. Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det går et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Det vises til nærmere omtale under kap. 2470. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter: – Alderspensjon – Uførepensjon – Enke- og enkemannspensjon – Barnepensjon Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse: – Gruppelivsforsikring – Erstatning ved yrkesskade – Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler – Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands, utenlands, stasjonering i utlandet m.m.) – Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.) – Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m. – Vartpenger – Pensjoner av statskassen (i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 Pst. endr. 12/13 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 7 385 264 7 235 000 9 045 000 25,0 3615 Yrkesskadeforsikring 159 778 151 000 154 000 2,0 3616 Gruppelivsforsikring 93 897 87 000 87 000 0,0 5470 Statens pensjonskasse 18 070 18 069 18 070 0,0 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 1 031 420 1 609 000 1 145 000 -28,8 Sum kategori 09.50 8 688 429 9 100 069 10 449 070 14,8 (i 1 000 kr) Post-gr. Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 Pst. endr. 12/13 01-29 Salg av varer og tjenester 289 035 273 000 286 000 4,8 30-49 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. 18 070 18 069 18 070 0,0 50-89 Overføringer fra andre 1 031 420 1 609 000 1 145 000 -28,8 90-99 Tilbakebetalinger mv. 7 349 904 7 200 000 9 000 000 25,0 Sum kategori 09.
|
maalfrid_3b1d8b681b676d8057eeaf3c605be47567f70272_21
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Nordre Skøyen Hovedgård . Grøntområde ved krysset Tvetenveien/Ytre Ringvei . Hageparseller, fotball- # og tennisbaner, skogsbarnehage på Tveita . Skråningene mellom Tveita og Smalvollveien/E6 er er viktig for å skjerme boligområdene mot støy- # og luftforurensning. Grøntområdene brukes til hundelufting . Grøntområdene langs Alnaelva brukes som turområder . Gresslette med mål øst for Ytre Ringvei . Uteområder og idrettsanlegg ved Trosterud- og Haugerud skole (Haugerud idrettspark) . Hoppbakke, hundeluftefelt og "Lille Wembley" øst for Haugerudveien .
|
nordlandsavis_null_null_19600506_67_35_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
no
|
0.832
|
Norges Unge Venstre har hatt en eksplosiv vekst i sitt jubileumsår. Magne Lerheim ny formann. (VP). Norges Unge Venstre had de sitt landsmøte i Haugesund i hel gen. Partiets ungdomsorganisasjon har hatt hva man trygt kan kalle en «eksplosiv: vekst i året som gikk - forovrig dens 50. arbeidsår. Der er stiftet en rekke nye lag Øog fylkeslag. De lag en hadde før, har økt sitt medlemstall, organisasjonen er sterkt utbygget Øog en rekke vellykte tiltak har styrket økonomien. Takket være et grundig forarbeide ble landsmøtet arrangementmessig meget vellykket Øog organisasjon ens vekst viste seg også i at det er det største i Unge Venstres historie. Der møtte over 100 representanter fra lag Øog fylkeslag. — Etter forslag fra Studentven strelaget i Oslo ble det bl. a. vedtatt en resolusjon som slutter opp om boikotten av sør-afrikanske vare) 1 . VÅGENE Magne Lerheim ble praktisk talt enstemmig valgt til ny formann. Som nestformann for organisasjons saker valgte landsmøtet Olav Myk lebust, Oslo Øog som nestformann for politiske saker Kåre Gisvoll, Sør- Trøndelag. Medlemmer av landssty ret ble: Håvard Alstadheim. Oslo, Arve Solstad, Oslo, Johan Klunde rud, Akershus, Kjell Ivar Bryhns rud, Telemark, Kjell Otto Geheb, V est-Agder, John Alfred Sætre, Ro galand, Aasmund Mjeldheim, Berg en, Kari Liseth, Møre Øog Romsdal, Nils Slungard, Nord-Trøndelag Øog Olav Jacobsen, Troms. Unge Venstres utsendinger til Venstres landsmøte blir Odd Gran de, Olav Myklebust, Knut Midgaard, John Alfred Sætre Øog Nils Slungard.
|
wikipedia_download_nbo_Den Danske Salmebog_449348
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.657
|
Fil:Den danske Salmebog.jpg|thumb|Den Danske Salmebog oppslått på nr. '''Den Danske Salmebog''' er den salmeboken som benyttes i den danske Folkekirken. Salmeboken er kommet i flere versjoner og den seneste er fra 2003. Den er den 15. autoriserte danske salmebok siden reformasjonen i 1536. Salmeboken inneholder 791 salmer. Salmeboken inneholder også Folkekirkens liturgier, alterbok, bønnebok og utdrag av Luthers lille katekisme. Salmene i Den Danske Samlebog fra 2003 er inndelt i følgende kategorier: * 52 – 279: * 280 – 317: * 318 – 374: * 375 – 486: * 487 – 523: * 524 – 575: * 576 – 698: * 699 – 791:
|
maalfrid_42d26fdc973f3bedcef381eba32cabac84b01759_111
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Det er soleklart at disse nødvendigvis vil variere avhengig av utfordringene som målgruppen barn og unge i det daglige møter i kommunesamfunnet mht levekår, velferdsgoder og opplevd livskvalitet. Men også i forhold til hvordan barn og unges behov og interesser anerkjennes og vektlegges som legitime premiss for politikkutforming og tjenesteproduksjon av det politiske og administrative systemet (les ordfører og rådmann). Generelt sett vil viktige roller til voksenkontakten være å skolere og lære opp ungdommene til å være «politiske» representanter og fungere i hht spillereglene i et politisk-administrativt system. Dessuten er det viktig å være en kvalifisert overvåker og en oppmerksom og årvåken «lyttebøye inn i dette systemet, samtidig som man også er en «vaktbikkje» som passer på at barn og unges interesser, behov og rettigheter blir adekvat ivaretatt i så vel planprosesser, saksfremstillinger som konkrete beslutninger. Men det fordrer at voksenkontaktene er en effektiv budbringer andre veien, fra det politisk-administrative systemet og inn i UR, slik at det kan reagere på endrede forslag til vedtak og spille inn nye opplysninger, konsekvenser og vurderinger som kan få saken tilstrekkelig opplyst fra deres side slik at premissene for beslutning blir de beste for målgruppen. UR må derfor læres opp til og skoleres i «å kjenne sin besøkelsestid» og utnytte de muligheter for medvirkning og medbestemmelse som bringes til torgs av voksenkontakten på en adekvat og ordentlig måte.
|
maalfrid_af59621366d1326705cb5c86fafb3d25f92e6730_52
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.778
|
OR prepuberal OR puberal OR pubert* OR prepubert* OR schoolage* OR "school age" OR school-age* OR schoolchild* OR "school child" OR "school children" OR schoolchild* OR schooler* OR "school student" OR "school students" OR teens OR teenage* OR teenagers OR "teen ager" OR "teen agers" OR teen-age* OR underage* OR "under age" OR "under aged" OR under-age* OR youngster* OR youth* OR (young AND (adult* OR people* OR person* OR men OR women))) AND (orphanage* OR "halfway house" OR "halfway houses" OR "group home" OR "group homes" OR "group care" OR "care home" OR care-home* OR ((boy OR boys OR girl OR girls OR community) AND home*) OR (residential* AND (care OR home* OR institution* OR facilit* OR placement* OR program* OR setting*)) OR institutionali* OR (institutional AND (care OR setting*)) OR "institution dwelling" OR institution-dwelling OR "out of home" OR out-of-home OR "child welfare institutions" OR "child welfare institution")) Social welfare: 1 child welfare/ (21582) 2 Child Protective Services/ (394) 3 child custody/ (1102) 4 Child/ (1641827) 5 Adolescent/ (1967063) 6 Minor/ (2530) 7 or/1-6 (2733064) 8 residential facilities/ (5334) 9 assisted living facilities/ (1307) 10 group homes/ (956) 11 halfway houses/ (1055) 12 orphanages/ (440) 13 institutionalization/ (5256) 14 or/8-13 (13953) 15 7 and 14 (2680) 16 (adolescen* or child* or boys or girls or juvenile? or kids or offspring* or pediatric* or paediatric* or preadolescen* or pre-adolescen* or preteen* or pre-teen* or prepubescen* or pre-pubescen* or pubescen* or puberal or pubert* or prepubert*
|
maalfrid_4d2fe1dd5864f0e39794cf21e89c5fcc8cab5a29_22
|
maalfrid_htu
| 2,021
|
en
|
0.939
|
It may be agreed that a tenancy agreement for a specified period can be terminated during the tenancy period in accordance with the provisions of sections 9-4 to 9-8 or if the landlord has neglected his duty of disclosure pursuant to first paragraph, second sentence. Our informants among letting agents have not recorded information on termination reasons, not even when the termination invokes Section 9-5 literae a and b. It is easier to see how Sections 9-3 and 11-4 are used if we use the information provided by Utleiemegleren as our source. Of the 8,993 tenancy agreements supervised by at Utleiemegleren and in force as of mid-2016, 2,056 were concluded pursuant to Section 11-4. Of the remaining 6,937 agreements, attic or basement flats in detached houses accounted for 538 agreements and single room accommodation for 130. In these cases, the provisions allow for shorter tenancies than three years, cf. Section 9-3. The remaining 6,269 rental dwellings related to what are called other dwellings. It is among the latter that Section 9-5 literae a and b gains relevance. Among Utleiemegleren's agreements here, the agreed tenancy period in 61 cases is less than three years, pursuant to Section 9-3, litera a; on the other hand, Section 9-3, litera b is used as the basis for tenancies of a shorter period of three years in 161 cases. This means that of the agreements concluded via Utleiemegleren, over 22 per cent were based on Section 11-4, while agreements using Section 9-3, literae a and b to limit fixed-term agreements account for only about 2 per cent of the contracts. Professional letting agents like Utleiemegleren are located in a particular segment of the rental market and are not necessarily representative of the private rental sector in Norway as a whole. This is firstly because prospective landlords seek expert advice of major professional actors like Utleiemegleren, Leiebolig AS and Krogsveen boligutleie. These agents are not as accessible to the many small individual landlords.
|
maalfrid_499b70e8229531d736da4059468005acb000c646_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
pt
|
0.12
|
ii 6.1.2 Faglige klynger og knutepunkt ........................................................................................ 28 6.2 Gjennomgående valg i løsningsforslagene .......................................................................... 29 6.3 Alternativ A ....................................................................................................................................... 30 6.4 Alternativ B ....................................................................................................................................... 31 6.5 Alternativ C ....................................................................................................................................... 33 6.6 Alternativ D ....................................................................................................................................... 34 6.7 Utvalgets vurdering av alternativene .................................................................................... 35 6.8 Perspektiver for videre campusutvikling ............................................................................
|
maalfrid_789b369f955feba1d27441315f34380d4acb7201_14
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.862
|
4.1.2 Partikler (turbiditet) og organisk stoff Partikler kan tilføres vassdraget ved erosjon, med avløpsvann og jordavrenning eller ved anleggsvirksomhet i nedbørfeltet. Figur 6 viser at verdiene stort sett plasserer vassdraget i vannkvalitetsklasse 2 for denne parametren. Verdiene i Langvatnet og dels Støttelva er noe lavere (0,31-0,43 ftu), tilsvarende klasse Dette henger trolig sammen med en viss sedimentering av partikler under oppholdstiden i Langvatnet. Høyest turbiditet ble påvist nederst i Hustadelva (max.verdi 1,2 ftu). Partikkelinnholdet var noe høyere på lavvannføring i juni sammenlignet med høyere vannføring i august, og verdiene ligger det området en kan forvente ut fra naturtilstanden. Normalt tilføres vassdragene mest organisk stoff ved avrenning fra myr- og skogområder (humus), men det kan også være betydelige tilførsler fra jorbruksaktiviteter, kommunale og industrielle utslipp. Stor egenproduksjon i et vassdrag vil også medføre stor transport av organiske partikler. Innholdet av totalt organisk stoff varierte fra 2,2 til 5, l mg (figur 7). Det var jevnt over noe høyere verdier i august enn juni i motsetning til for turbiditet, noe som viser at organisk stoff ikke bare er assosiert til partikler i vannet. Maksimalverdier bestemmer vannkvalitetsklassen til denne parameteren og viser at vassdraget havner i vannkvalitetsklasse 3 for organisk stoff. Et noe høyt fargetall (Pt 25-30) og forekomsten aven del myr i nedbørfeltet sannsynliggjør at hoveddelen av organisk stoff skyldes naturlig tilført humus. Det er også sannsynlig at noe organisk stoff tilføres fra jordbruksaktivitet. TOC. o 2 3 5 6 HøukAlølvø P,øltølvø Langvølnøl 1 m Stønølvø .... HUIIØdølvø Il. 1 HUltødølvø Il. 3 VønnkvølitøllkløllØ 1 2 3 4 HøukAlølvø P,øllølvø Løngvøtnøt 1 m Støttølvø HUllødølvø Il. 1 o----a HUlladølva 11. 3 Vønnkvølitølskløllø 1 2 3 4 HaukAlølva P,øllølvø - - 1 Langvølnøt 1 m Stønølva -- HUIIØdølvø 11. 1 ..... HUllødølva 11. 5,' Figur 7. Målte verdier med angitt vannkvalitetsklasse for totalt organisk stoff totalt nitrogen og totalt fosfor i ulike deler av Hustadvassdraget 1992.
|
friheten_null_null_19460430_5_99_1_MODSMD_ARTICLE98
|
newspaper_ocr
| 1,946
|
no
|
0.543
|
Askim Kommunistiske Ungdomslag. Bjarne H. Fjellås, formann. Karin Fjeld Arne A. Nielsen .kasserer.
|
wikipedia_download_nbo_Jubel 25_327243
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.84
|
'''''Jubel 25''''' er et samlealbum med Dizzie Tunes, utgitt i 1984.
|
maalfrid_39d1e9b704e26a4295cf777eb42beca52f6614de_59
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.507
|
virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.
|
maalfrid_631c14a59f11f03660cc9906b3a9824e2a7b5bc8_303
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.142
|
Side 219 (230) 8.75 % 1 1 SAHM 2 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.1 mg/kg TS 1 1 SAHM 1.74 mg/kg TS 1 1 SAHM 5.2 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.02 mg/kg TS 1 1 SAHM 1.92 mg/kg TS 1 1 SAHM 4 mg/kg TS 1 1 SAHM 15. 0.05 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.05 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.05 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.05 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.225 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.057 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.66 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.48 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.204 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.228 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.213 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.15 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.228 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.054 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.15 mg/kg TS 1 1 SAHM 0.
|
maalfrid_d23c4cb21b4fabbf47d7b9dde9a29ef0186bfd05_117
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.206
|
Steder, hvorfra ankomne: hvortil Ankomne. i ! Spd..) Spd. Spd. Spd. Pr• I alt. Pr* Ialt. Pr. Pr' lau 1 Ia l t. I C.-L. C -L. C.-. C.-L. Til Norge 1 300 17.0 Sverige: a) Østlige Havne - - - b) Vestlige do - - - - - - - _ - - - - Danmark - - - - - - - - - _ _ _ - ... - - Island og Færøerne - Rusland og Finland: a) Havne ved det hvide Hav . . . . - - - - - _ - - _ _ _ - - _ _ b) Finske Havne - - - - - _ _ - _ _ _ - - - e) Havne ved Østersøen 7 852 19.1 16,273 - _ - ... - d) Do. - det sorte Hav- - - - _ - - _ - - - - - - Nordtyclskland : b) Andre tydske Havne v. Østersøen e) 1,676 2,860 18.1 17.6 30,336 50,336 - - - - - - _ _ _ - - _ - - - Holland 7 1,320 15.8 20,856 - _ - - _ - - - - _ I _ - Belgien 15 3,633 16.7 60,671 - _ _ - - - - - - _ - - Storbritanien og Irland 79 15.8 282,709 - - - - 200 48,864 18.0 879,552 2 430 283 - Frankrige : a) Havne ved Atlanterhavet3 643 16.8 10,802 - - - - i 2 362 18.0 6,516 - - - b) Do. - Middelhavet . 2 387 20.0 7,740 - - - - - - - - - - .Spanien og Gibraltar : I a) Havne ved Atlanterhavet8 1,307 18.9 24,702 - _ - - - - - - - - - b) Do. - Middelhavet 2 439 23.1 10,141 - - - - - - - - - - - Portugal 1 102 18.9 1,928, 1 - - - - - - - - - - - - Italien 8 1,819 24 1 43,838 - - 1 199 22.0 4,378 - - - Østerrige 4 616 26.2 16,139 - - - - i - - - - - - - - Grækenland - - - - - - - - - - - - - - - - Tyrkiet: . a) Rumænien - - - - - - - - - - - - - _ .. b) Det øvrige europæiske Tyrki . 1 124 25.0 3,100 - _ - - - - - - e) Asiatisk Tyrki - - - - - _ _ - - - - - - - - - Afrika : a) Ægypten - b) Algier - - - - - _ - - - - - - - - c) Kapstaden - - - - - - - - - - - - - - - Asien : a) Britisk Indien - - - - - - - - - - - - - - - b) Siam - - - - - _ _ - - - - - - - - e) Det ostindiske Arkipel - - - - 1 244 25.0 6,100 - - - - - - i - d) Kina - _ , - - _ _ - - - - - - - - - Australien 233 27.3 6,361 - - - - - - - - - _ ... - Sydamerikas Vestkyst 1 198 35.0 6,930 - - - - - - - - - - - - Do. Østkyst: a) Laplatastaterne 3 377 21.0 7,917 1 177 30.0 5,310 - - - - - - b) Brasilien 2 216 17.0 3,672 - - - - - - - - - - - - Vestindien 1 278 15.8 4,392 - - - - - - - - - - - - Honduras - - - - - - - - - - - - - - i - - Nordamerika : a) De Forenede Staters østl. Havne - - - - - - - - - . - - - ... _ b) Do. Do. vestl. -- - - -- - - - - - .. - - - i - c) De britiske Besiddelser - - - - - • - - - - - - - - _ i _ i norsk Fart i Fragtfart 27.1 28.4 Summa 27.1 28.4 1) o: nombre ;2tonnage en lasts de 2.1 tons;3) fret par last et total en speciesdaler de 5.62 franc .
|
maalfrid_9d03fad35c9e1989ef632cd6aef45bd972e3489c_191
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.706
|
State Railways: Network and traffic Enhet Unity 1965 1966 1967 1968 Network at end of the year . . Electrified 2> Of which: Double-track » alt Traffic-train-kms. Total 1000 km With steam locomotive » With electric locomotive * With diesel locomotive * With electric rail motor vehicle * With diesel rail motor vehicle . . . » Passenger service': Journeys Passenger-kms Mill. Average length of journey Percentage of seats used Freigth service2 : Tons carried Ton-kms Aver. length of haul per ton Average utilization of car capacity 4 Kilde : Norges Statsbaner, Hovedadministrasjonen. Source: Central Board of Railways. Noter: 1 Ikke medregnet reiser ph fribillett. 2 Medregnet tjenestegods. medregnet malmvogner ph Ofotbanen. Notes: 1 Excluding journeys on free-ticket. Including service goods.' Of which iron ore on Ofot line. Excluding ore Ofot line. State Railways: Rolling stock 1965 1966 1967 1968 Steam locomotives Electric locomotives Diesel locomotives Diesel and petrol rail motor vehicles' Electric rail motor vehicles' Ordinary coaches Sleeping cars Restaurant cars Other passenger cars Post office and guard vans Goods wagons2 Seats3 Berths Carrying capacity of goods wagons in tone Kilde : Norges Statsbaner, Hovedadministrasjonen. Source: Central Board of Railways. N o t e r : 1 Medregnet motorvogner tilhorende ekspresstogsettene. Ikke medregnet private godsvogner. 3 Medregnet sitteplasser i motorvogner, men ikke medregnet sitteplasser i spisevogner. Notes: 1 Including rail motor vehicles belonging to express train sets. Excluding privately-owned wagons.
|
wikipedia_download_nbo_Liv Solveig Alfstad_139001
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.811
|
'''Liv Solveig Alfstad''' (født 4. november 1968) er en norsk lokalpolitiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun har vært ordfører i Nordre Land kommune i Oppland fra 2004 til 2015. Hun tok over midt i en periode, etter at hennes forgjenger Rolf Rønningen døde.
|
wikipedia_download_nno_Terminologi_146244
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.574
|
Ein '''terminologi''' er settet av alle termane i eit fagområde. Terminologien er ein del av fagspråket, som også har andre trekk, som fraseologi og grammatikk. Terminologiar kan bli samla og systematiserte i termsamlingar eller fagordbøker, eller dei kan bli uttrykte som ein tesaurus. Som regel blir dei framstilte i fleirspråklege terminologiske databankar. Resultatet blir eit kontrollert vokublar, som er eit viktig grunnlag for fagområdet det gjeld. Ein systematisert fleirspråkleg terminologi gjer det lettare å ha faglege diskusjonar, og det gjer det mogleg å omsetje fagtekst frå eit språk til eit anna. Ein terminologi som utgjer eit veldefinert sett av termar i eit systematisk tilhøve til kvarandre blir kalla ein nomenklatur. Det finst internasjonale standardar for utarbeidingar av terminologiar. I Tyskland er dette DIN 2342. DIN 2336 definerer korleis terminologiar skal bli bygd opp i ordbøker og terminologiske databankar. *''Denne artikkelen bygger på «Terminologie» frå , den 17. april 2021.'' * Wilfried Apfalter: ''Griechische Terminologie. Einführung und Grundwissen für das Philosophiestudium.'' Alber, Freiburg / München 2019, ISBN 978-3-495-49010-5. * Reiner Arntz; Heribert Picht; Felix Mayer: ''Einführung in die Terminologiearbeit.'' 6. Auflage. Olms, Hildesheim / Zürich / New York 2009, ISBN 978-3-487-11553-5. * Peter Dilg, Guido Jüttner: ''Pharmazeutische Terminologie. Die Fachsprache des Apothekers.'' Frankfurt am Main 1972. * Michael Gal: ''Begriff, Definition, Begriffsanalyse. Grundzüge der Terminologie.'' In: ders., ''Internationale Politikgeschichte. Konzeption – Grundlagen – Aspekte.'' Norderstedt 2019, ISBN 978-3-7528-2338-7, S. 159–177. * Suonuuti, Heidi 2015 2010: Termlosen. Oslo: Språkrådet. * Eugen Wüster: ''Einführung in die allgemeine Terminologielehre und terminologische Lexikographie.'' Ergon, Würzburg, ISBN 3-899-13401-X.
|
friheten_null_null_19720807_31_32_1_MODSMD_ARTICLE112
|
newspaper_ocr
| 1,972
|
no
|
0.5
|
om kjent er det vedtatt at den rådgi vende folkeavstem ning om eventuell tilslutning til EF skal være den 25. septem ber. For de kommuner som be stemmer det kan folkeavstem ningen skje over todager, nemlig den 24. og 25. september.
|
maalfrid_4a2cb0e3be2278d454fd5a106d9185c7af659da6_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.967
|
SAUDA KOMMUNE TEKNISK ENHET ADMINISTRASJON : 974617234 914122406 84.130 - Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked : Sauda kommunes pliktoppfyllelser 1135.0021. Inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsforskriften overholdes. Inspeksjonen inngår i Fylkesmannens kommunetilsynsaksjon i 2019 for avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. Tilsynet ble gjennomført i medhold av forurensningsloven § 48. Hvordan sikrer kommunen at kravene i kapittel 13 følges? Hva gjør kommunen for å sikre at saksbehandling av søknader om tillatelse følger kapittel 13 med videre? Gjennomfører kommunen tilsyn med at bestemmelsene i forskriften følges? Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Saker som framkom under inspeksjonen og som det kan være nyttig for virksomheten og saksbehandlere å kjenne til. Her kan også inngå kommentarer til tema som ble tatt opp under inspeksjonen, men der det ikke ble gitt avvik eller anmerkninger.
|
maalfrid_ffbce12553eb39680c17762eba68ec987a2a15ee_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.623
|
The Governments on whose behalf the present Agreement is signed agree as follows: 1. The text of Article XII, Section 6(f)(iii) shall be amended to read as follows: «(iii)The Fund may use a member's currency held in the Investment Account for invest ment as it may determine, in accordance with rules and regulations adopted by the Fund by a seventy percent majority of the total voting power. The rules and regula tions adopted pursuant to this provision shall be consistent with (vii), (viii), and (ix) below.» 2. The text of Article XII, Section 6(f)(vi) shall be amended to read as follows: «(vi)The Investment Account shall be termina ted in the event of liquidation of the Fund and may be terminated, or the amount of the investment may be reduced, prior to liquidation of the Fund by a seventy per cent majority of the total voting power.» 3. The text of Article V, Section 12(h) shall be amended to read as follows: «(h)Pending uses specified under (f) above, the Fund may use a member's currency held in the Special Disbursement Account for investment as it may determine, in accordance with rules and regulations adopted by the Fund by a seventy percent majority of the total voting power. The income of investment and interest recei ved under (f)(ii) above shall be placed in the Special Disbursement Account.» 4. A new Article V, Section 12(k) shall be added to the Articles to read as follows: «(k) Whenever under (c) De regjeringer på hvis vegne denne avtale er undertegnet, er enige om følgende: 1. Artikkel XII paragraf 6 bokstav f) iii) skal lyde: «iii) Fondet kan benytte et medlems valuta innestående på Investeringskontoen til investering slik det måtte bestemme, i samsvar med de regler Fondet har vedtatt med 70 prosents flertall av samlet stemme vekt. Regler vedtatt i henhold til denne bestemmelse skal være forenlige med underpunkt vii), viii) og ix) nedenfor.» 2. Artikkel XII paragraf 6 bokstav f) vi) skal lyde: «vi) Investeringskontoen skal avsluttes i tilfelle av avvikling av Fondet, og kan avsluttes, eller investeringsbeløpet kan reduseres, før Fondet avvikles, med 70 prosents fler tall av samlet stemmevekt». 3. Artikkel V paragraf 12 bokstav h) skal lyde: «h) I påvente av slike benyttelser som anført under f) ovenfor, kan Fondet benytte et medlems valuta innestående på den Spesi elle utbetalingskontoen til investering slik det måtte bestemme, i samsvar med de regler Fondet har vedtatt med 70 prosents flertall av samlet stemmevekt. Inntekten av investeringer og renter mottatt i henhold til f) ii) ovenfor, skal plasseres på den spe sielle utbetalingskontoen». 4. I artikkel V paragraf 12 skal ny bokstav k) lyde: «k) Når Fondet i henhold til bokstav c)
|
maalfrid_85585c5f416b52698480c92d0ba72de3561afdbf_4
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.117
|
Forord .................................................................................................................................. 4 Innholdsfortegnelse ............................................................................................................. 5 1 Innledning .................................................................................................................. 6 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 6 1.2 Tiltaket .................................................................................................................... 6 1.3 Historikk .................................................................................................................. 6 1.4 Planprogramfasen .................................................................................................... 8 1.5 Videre saksgang ...................................................................................................... 8 1.6 Målsetting for ny rv. 4 ............................................................................................. 9 2 Overordnede rammer og føringer ............................................................................. 10 2.1 Overordnede planer ............................................................................................... 10 3 Planområdet, dagens situasjon ................................................................................. 14 3.1 Innledning.............................................................................................................. 14 3.2 Avgrensning av planområdet ................................................................................. 14 3.3 Arealbruk ............................................................................................................... 14 3.4 Grunnforhold ......................................................................................................... 14 3.5 Flom ...................................................................................................................... 15 3.6 Trafikkforhold ....................................................................................................... 15 3.7 Trafikkulykker ....................................................................................................... 16 3.8 Kollektivtransport .................................................................................................. 18 3.9 Landskapsbilde ...................................................................................................... 18 3.10 Nærmiljø og friluftsliv........................................................................................... 20 3.11 Naturmiljø ............................................................................................................. 22 3.12 Kulturmiljø ............................................................................................................ 24 3.13 Naturressurser ........................................................................................................ 27 4 Alternativer for ny rv. 4 ............................................................................................ 30 4.1 Vegstandard og utforming ..................................................................................... 30 4.2 Siling ..................................................................................................................... 32 4.3 Utredningsalternativer ........................................................................................... 36 4.4 Mulige kryssløsninger ........................................................................................... 44 5 Planprogram for konsekvensutredning ..................................................................... 46 5.1 Organisering og gjennomføring ............................................................................ 46 5.2 Beskrivelse av tiltaket ........................................................................................... 47 5.3 Samfunnsøkonomisk analyse ................................................................................ 48 5.4 Andre forhold ........................................................................................................ 52 5.5 Tiltakshavers anbefaling........................................................................................ 52 6 Referanser ................................................................................................................
|
maalfrid_7e698535f0ec977c4339c547c0ed1bced17d3146_2
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.79
|
Helt ledige 259 -88 -25 Delvis ledige 158 -62 -28 Arbeidssøkere på tiltak 1 0 0 Andre 10 -1 -9 Kilde:
|
maalfrid_9dc1889734d3c5c95a00b84f2213831d8a5c0790_171
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.838
|
175 2002– 2003 Om dyrehold og dyrevelferd viltlevende dyr. Dette vil bidra til å sikre at vår kontakt med viltlevende dyr skjer på en etisk forsvarlig måte. For å oppnå denne målsettingen, vil Landbruksdepartementet ta initiativ overfor andre aktuelle myndigheter med sikte på en nærmere gjennomgang av utfordringer med utgangspunkt i dyrevernlovens ansvarsområde. Det innføres et totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i husdyrgjerder. Fangstmetoder og -redskap skal være godkjent ut fra dyrevernhensyn, og vil bli utredet i forbindelse med gjennomgang av dyrevernloven. Ulike aspekter ved fiske basert på fang og slipp metoden er vurdert. Bruk av fang og slipp metoden for kommersielle formål vil være meget betenkelig. Departementet ser derfor behov for en gjennomgang av rammene for fang og slipp. Spesielt innen akvakultur finnes det et stort potensial i å utvikle nye oppdrettsarter. I en periode har det også vært stor interesse for å starte nisjeproduksjoner med oppdrett av ulike landlevende dyr, fra krokodiller til storfugl. Konfliktpotensialet i forhold til viltforvaltningen er stort. Kjøttproduksjon av noe omfang på oppdrettsvilt drives i dag bare på hjort og villsvinkrysninger, men flere ulike viltarter oppdrettes med tanke på utsetting. Det er forskrifter gitt under viltloven som i dag regulerer hold av landlevende ville dyr. Viktige problemstillinger og utfordringer ved oppdrett av nye arter er: –Det er ikke gitt særskilte forskrifter om oppdrett av hjort og annet vilt under dyrevernloven. –Det er vanligvis mangel på kunnskap om dyrenes næringsbehov, egnede fôrmidler, sjukdommer etc. –Det kan være vanskelig å tilfredsstille dyrenes atferdsbehov i fangenskap. –Det praktiseres innfanging av livdyr fra naturen. –Fryktreaksjoner kan være utbredt. –Håndtering, eventuell transport, slakting. –Skader i gjerder og andre stengsler.
|
maalfrid_6c1326f5ed9b598eb811a1f8e928955fdca9fc5f_96
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.754
|
2017–2018 97 Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) kan regnes som representativ for samiske interesser. Det avgjørende for om andre enn Sametinget er konsultasjonsberettiget, er om de kan bli direkte berørt av tiltaket. Dersom andre aktører kan bli direkte berørt av tiltaket og er representative for de samiske interessene i saken, har de konsultasjonsrett etter denne bestemmelsen. Det gjelder særlig i saker som direkte berører samiske næringer, slik som reindriften. Når det gjelder spørsmålet om hvem innenfor reindriftsnæringen som skal konsulteres, må det skilles mellom lov- og forskriftssaker som gjelder generelt for store områder, og enkeltinngrepssaker. I lov- og forskriftssaker vil det naturlige være å konsultere organisasjonen for næringen, som er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). I konkrete inngrepssaker vil det derimot være naturlig å konsultere med rettighetshaverne, normalt representert ved det enkelte reinbeitedistriktet. Distriktsstyret i reinbeitedistriktet er demokratisk valgt av rettighetshaverne i distriktet, jf. reindriftsloven kapittel 6. Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet, jf. reindriftsloven § 44, og må derfor normalt anses som representativt for de reindriftssamiske interessene i saker som berører interessene til distriktet. I enkelte saker vil det også kunne være naturlig å konsultere med svenske samebyer med beiterett i Norge, der disses interesser berøres direkte. Derimot vil det ikke være konsultasjonsplikt overfor Sametinget i Sverige eller Finland. Når det gjelder øvrige samiske interesser, må utgangspunktet være at Sametinget som regel ivaretar disse interessene. Det vil likevel kunne oppstå særlige situasjoner der det kan være naturlig å konsultere andre, slik som lokalsamfunn eller organisasjoner. I større arealsaker, for eksempel ved veiutbygging, er det ofte mange berørte parter. Målet for konsultasjonsprosessen vil i slike tilfeller ofte være å finne en løsning som i best mulig grad balanserer de motstridende interessene, og å vurdere mulige avbøtende tiltak. Sametinget vil dessuten være en viktig aktør når det gjelder å vurdere helheten i inngrepet, og om det bør tillates. Se for øvrig punkt 5.3 og 8.3. Bestemmelsen regulerer hvem som har plikt til å konsultere etter reglene i sameloven. Etter bokstav a gjelder plikten for regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter. Formuleringen er ment å skulle dekke lokale og regionale statlige organer, herunder fylkesmennene, men derimot ikke generelt statlige tilsyn, styrer og råd mv. Konsultasjonsplikten vil gjelde for statlige organer i den grad organene har ansvar for regelverk, har myndighet til å treffe vedtak eller beslutninger, eller iverksette tiltak som vil kunne få direkte betydning for samiske interesser. Etter bokstav b gjelder plikten også for statsforetak og private rettssubjekter når de utøver myndighet på vegne av staten. Disposisjonens art er avgjørende for om det foreligger konsultasjonsplikt. Eksempelvis har ikke statsforetak plikt til å konsultere når de foretar disposisjoner av privatrettslig art. Videre vil grunneierdisposisjoner som hovedregel ikke være konsultasjonspliktige. Finnmarkseiendommen vil som hovedregel ikke være omfattet av plikten til å konsultere etter reglene i sameloven, dels fordi organet primært er å regne som en privat grunneier, og dels fordi Sametinget er sikret deltakelse i forvaltningen bl.a. gjennom oppnevnelse av styremedlemmer til Finnmarkseiendommens styre og de særlige saksbehandlingsreglene i saker om endret bruk av utmark. Dersom Finnmarkseiendommen derimot tar beslutninger som må regnes som utøvelse av offentlig myndighet, vil de kunne være omfattet av konsultasjonsplikten overfor andre enn Sametinget når det gjelder disse beslutningene. Beslutninger som fattes av andre organer hvor Sametinget deltar i forvaltningen, herunder rovviltnemndene og verneområdestyrene, vil også bli unntatt fra konsultasjonsplikt i forskrift etter § 4-8.
|
maalfrid_0e28679de910ebf9ee995c441e5fde590e20fae4_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.705
|
I 1997 døde 27 spedbarn under 1 år av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet). Det er åtte færre enn året før. Det har vært en markant nedgang av barn døde av ukjent årsak siden 1989, da 142 krybbedødsfall ble registrert. 11997 var det 251 dødsfall blant barn i første leveår. 171 av dødsfallene skjedde i de fire første leveukene. Antall dødsfall i 1997 var 44 646 fordelt på 22 282 menn og 22 364 kvinner. I overkant av 6 prosent av mennene mot vel 4 prosent av kvinnene døde som følge av ulykker, skader, selvmord og drap. De fleste voldsomme dødsfall skyldes ulykker, og en av fire ulykker har sammenheng med transport. Også selvmord utgjør en relativt stor andel av de voldsomme dødsfallene. 11997 ble det registrert 533 selvmord, 41 drap og 19 med usikker ytre årsak. Dette er om lag som i 1996. Av de voldsomme dødsfallene var det 56 tilfeller der dødsfallet regnes som en senfølge av en tidligere ytre årsak, det samme som i 1996. Nær 77 prosent av alle dødsfall i 1997 var forårsaket av følgende tre sykdomsgrupper; hjerte- og karsykdommer, ondartede svulster og sykdommer i åndedrettsorganene. I alt døde 19 521 personer, eller 44 prosent, av hjerte- og karsykdommer. Antall døde av ischemisk hjertesykdom utgjorde 47 prosent av hjerte- og karsykdommer i 1997, mens 26 prosent døde av karlesjoner i sentralnervesystemet. Antall døde av ondartede svulster var 10 649 i 1997, noe flere menn enn kvinner. Svulster i fordøyelsesorganene utgjorde 30 prosent av disse dødsfallene. Svulster i åndedrettsorganene sto for 17 prosent, mens leukemi og andre svulster i bloddannede organer utgjorde 9 prosent. Når det gjelder åndedrettssykdommer var det i alt 4 010 dødsfall i 1997. Influensa og pneumoni utgjorde godt over halvparten av disse. Statistisk sentralbyrå innhenter tilleggsopplysninger fra leger og sykehus/institusjoner når dødsmeldingen er utydelig eller mangelfull for å sikre riktig diagnosekoding. I 1997 ble det lagt vekt på å innhente ytterligere tilleggsinformasjon ved tilfeller av diabetes mellitus. Skjemaet for tilleggsinformasjon inneholder spørsmål om type, varighet, eventuelle komplikasjoner og om sykdommen skal være underliggende dødsårsak. Tilleggsinformasjonen gir et sikrere grunnlag for koding av dødsfall der diabetes mellitus er blant de oppførte diagnosene. Denne kvalitetssikringen har ført til at flere dødsfall har blitt registrert som diabetes mellitus i 1997 enn tidligere år. Antall slike dødsfall var 738 i 1997 mot 506 i 1996. Man må altså være forsiktig med å tolke økningen som annet enn en økning som følge av økt fokus på denne sykdomsgruppen. Registrert arbeidsløyse auka frå 6,2 til 7,3 prosent for førstegenerasjonsinnvandrarar frå 2. kvartal 1999 til 2. kvartal 2000. Auken for heile folket var frå 2,2 til 2,6 prosent. Arbeidsløysa steig mest blant menn, både i heile folket og blant innvandrarar. Alt er rekna som del av arbeidsstyrken. Framleis ligg den registrerte arbeidsløysa for innvandrarane frå Afrika aller høgast, med 14,2 prosent ved utgangen av mai. Dei er følgd av innvandrarane frå Asia og Aust-Europa med respektive 10,4 og 9,9 prosent. Den største auken i arbeidsløyseprosenten hadde førstegenerasjonsinnvandrarane frå Sør- #og Mellom-Amerika, frå 6,2 prosent i mai 1999 til 8,7 prosent i mai i år. Lågast auke hadde innvandrarar frå Norden og Nord- Amerika og Oceania med 0,3 prosentpoeng kvar som er litt lågare enn auken for heile befolkninga. Veksten i arbeidsløysa gjer seg særleg gjeldande blant dei med butid under fire år og dei med butid frå sju år og oppover. Innvandrarar som har vore busette mellom fire og seks år i Noreg, har hatt noko mindre auke i den registrerte arbeidsløysa det siste året. Ved utgangen av mai i år var den registrerte arbeidsløysa for innvandrarar 8,2 prosent for menn og 6,2 prosent for kvinner. For heile landet var tala respektive 2,8 prosent og 2,3 prosent. Det er blant menn at auken i arbeidsløysa er størst. For heile landet og for innvandrargruppa samla steig registrert arbeidslause med respektive 0,5 og 1,4 prosentpoeng frå mai 1999 til mai i år. Blant kvinner har auka vore noko mindre. Dei tilsvarande tala var her på respektive 0,2 og 0,7 prosentpoeng. Rogaland og Vest-Agder har den høgaste registrerte arbeidsløysa blant førstegenerasjonsinnvandrarane (målt i forhold til befolkninga, 16-74 år) med respektive 6,5 og 6,1 prosent. Begge desse fylka har 6g hatt den største auken, med respektive 2,8 og 2,0 prosentpoeng frå mai 1999 til mai 2000. Elles har det òg vore auke i dei andre fylka, med unntak av Hedmark som hadde ein nedgang på 0,9 prosentpoeng. Akershus hadde den lågaste registrerte arbeidsløysa blant førstegenerasjonsinnvandrarar med 2,5 prosent. Dette fylket hadde òg den lågaste arbeidsløyseprosenten for heile befolkninga med 1,0 prosent.
|
maalfrid_939a34bdab8fa54502a54999c4946c88a49c4032_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.773
|
Kapittel 5 Kino i en ny tid Kinopolitikkutvalget har undersøkt hvorvidt formelle krav i loven er oppfylt, hvilken utbredelse forskjellige konsesjonsvilkår har, samt kommunenes holdning til hvorvidt ordningen bør fortsette og om kommunene fremdeles bør kunne sette lokale vilkår. Det ble sendt spørreskjema til alle kommuner, og 87 % svarte på henvendelsen. Resultatene må leses med tanke på at bare litt over halvparten av kommunene har fast kino, mens de fleste har videoomsetning. På spørsmål om kommunen gir konsesjon for framvisning for tidsavgrensede perioder, svarte 70 % av kommunene ja, mens 25 % svarte nei. Enkelte opplyste at de følger tidsavgrensingen i loven, og at det derfor ikke er strengt nødvendig å nedfelle tidsavgrensingen i lokale forskrifter. Andelen som svarte ja på dette spørsmålet er kunstig høy med tanke på at under halvparten av de som svarte har kino i kommunen, og dermed behov for å gi konsesjon til framvisning. Når mange svarer nei kan dette skyldes at flere (også kommunale) kinoer driver uten formell konsesjon fra kommunestyret, da konsesjonsspørsmålet ikke har vært tatt opp som sak i det organet som forvalter konsesjonsmyndigheten. Ofte behandles kinospørsmål kun i forbindelse med budsjettet. På spørsmål om kommunen har satt vilkår for konsesjon til framvisning av film eller videogram, svarte 58 % ja og 35 % nei. Det er flere som setter vilkår for omsetning av videogram (73 %). Andelen som svarte ja er også her større enn andelen av de som har kino i kommunen. Det var om lag 300 av kommunene som svarte på holdningsspørsmålene i undersøkelsen. Spørsmålene ble stilt til kultursjefen eller den som vanligvis håndterer konsesjonsspørsmål i kommunen, og ikke til kommunepolitikere. Ja Nei Ikke svart Gir kommunen konsesjon til framvisning av film eller videogram for tidsavgrensede perioder? 69,9 24,7 5,4 Har kommunen satt vilkår for konsesjon til framvisning av film eller videogram? 57,7 34,8 7,5 Har kommunen satt vilkår for konsesjon til omsetning av videogram? 73,4 20,5 6,1 Bør den kommunale konsesjonsordningen for framvisning av film og videogram opprettholdes? 48,7 30,9 20,4 Bør kommunene fremdeles kunne fastsette nærmere vilkår for tildeling av konsesjon, i tillegg til kravene i loven og forskriftene? 30,1 48,9 21,0 7. Resultatene er basert på svar fra 376 av 434 kommuner. Det gir en svarprosent på 87 %. Av de som svarte hadde 182 kino i kommunen. Totalt er det 240 kommuner her i landet som har kino. Svarprosenten blant kommuner som har kino er 75 %. Kinokommuner er altså totalt sett underrepresentert i undersøkelsen. Det er nærmere bestemt kommuner med privat kino som er underrepresentert. Dersom svarprosenten brytes ned for kommuner med privat og kommunal kino, er svarprosenten 84 % for kommuner med kommunal kino og 63 % for kommuner med privat kino. Av kommunene som ikke har svart har 48 kino i kommunen, mens bare 10 er uten kino.
|
maalfrid_6b550d1bfad01b8a88109f1cd2249fc7823bdf99_2
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
no
|
0.701
|
Hvis du bor i asylmottak, må du gi bekreftelsen på fødselen som du fikk på sykehuset til de som jobber på mottaket. Asylmottaket vil sende den til regionkontoret til UDI, og UDI vil da registrere en søknad for barnet. Hvis du ikke bor i asylmottak, skal du møte opp hos politiet der du bor og levere bekreftelsen på fødselen som du fikk på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. Alle barn som fødes i Norge, har rett til oppfølging av helsestasjon.
|
maalfrid_b70902e83de7f128f2ef06aec64a0ac18165b71b_95
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.621
|
(111) (151) 2006.04.06 (180) 2016.04.06 (210) 200604508 (220) 2006.05.04 (300) 2006.02.14 CH 544627 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Société des Produits Nestlé SA, 1800, VEVEY, CH (511) 29 Vegetables and potatoes (preserved, dried or cooked), fruits (preserved, dried or cooked), mushrooms (preserved, dried or cooked), meat, poultry, game, fish and seafood products, all these products in the form of extracts, soups, jellies, spreads, preserves, cooked, deep-frozen or dehydrated dishes; jams; eggs; milk, cream, butter, cheese and milk products; milk substitutes; milk beverages, mainly of milk; desserts made of milk and desserts made of cream; yoghurts; soya milk (milk substitutes), preserved soya beans for human consumption; edible oils and fats; protein preparations for human consumption; whiteners for coffee and/or tea (cream substitutes); sausages; charcuterie, peanut butter; soups, concentrated soups, soup, bouillon cubes, bouillons, consommés. 2006.11.20 (450) 48/06, 2006.11.27 (111) (151) 2006.04.03 (180) 2016.04.03 (210) 200604509 (220) 2006.05.04 (300) 2005.10.26 CH 539487 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Philip Morris Products SA, Quai Jeanrenaud 3, 2000, NEUCHÂTEL, CH (511) 34 Raw or manufactured tobacco, including cigars, cigarettes, cigarillos, hand-rolling tobacco, pipe tobacco, chewing tobacco, snuff, tobacco substitutes (for nonmedical use); articles for smokers, including cigarette paper and tubes, cigarette filters, tobacco boxes, cigarette cases and ashtrays not of precious metal, their alloys nor plated therewith; tobacco pipes, pocket machines for rolling cigarettes, smokers' lighters; matches. 2006.11.20 (450) 48/06, 2006.11. (111) (151) 2006.04.03 (180) 2016.04.03 (210) 200604510 (220) 2006.05.04 (300) 2005.10.26 CH 539485 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Philip Morris Products SA, Quai Jeanrenaud 3, 2000, NEUCHÂTEL, CH (511) 34 Raw or manufactured tobacco, including cigars, cigarettes, cigarillos, hand-rolling tobacco, pipe tobacco, chewing tobacco, snuff, tobacco substitutes (for nonmedical use); articles for smokers, including cigarette paper and tubes, cigarette filters, tobacco boxes, cigarette cases and ashtrays not of precious metal, their alloys nor plated therewith; tobacco pipes, pocket machines for rolling cigarettes, smokers' lighters; matches. 2006.11.20 (450) 48/06, 2006.11.27 (111) (151) 2006.04.03 (180) 2016.04.03 (210) 200604511 (220) 2006.05.04 (300) 2005.10.26 CH 539489 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Philip Morris Products SA, Quai Jeanrenaud 3, 2000, NEUCHÂTEL, CH (511) 34 Raw or manufactured tobacco, including cigars, cigarettes, cigarillos, hand-rolling tobacco, pipe tobacco, chewing tobacco, snuff, tobacco substitutes (for nonmedical use); articles for smokers, including cigarette paper and tubes, cigarette filters, tobacco boxes, cigarette cases and ashtrays not of precious metal, their alloys nor plated therewith; tobacco pipes, pocket machines for rolling cigarettes, smokers' lighters; matches. 2006.11.20 (450) 48/06, 2006.11.
|
maalfrid_5918844100becd4bb31efbfcb0902c061fc6da42_91
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.346
|
FORKLARINGER: x FC=131 (tvunget bak på platå) Search BESTEMMELSER: F9127 Sørnypan Stokkaune'r - HENVISNINGER: Fur lokal sikkerhE' er det innspenning på "V, L P .nc, - Hilo" ,, $/*$W$"= ll ,., 4— ---...—..//:=——.,= ', ,, Fr=177 .nä' Jo.» .. y.» // %ntQ/gt Mikwem/ /'\/ W " —— —— —I —> —> —» (1% V Inngnevri'lg av Rkteire \\ '" w—u—x-u— ___fi_.+ antatt p 11 nm cläke—Rvikk kW: mmmmmmcm x. n0 Un.Weigth Fi C' [ Aa Ad Ap Anew Ru—factur d5 "' 5 5 555"" REV BMW m m M 1 —— C-pmfil 0.00 0.00 SUA-Dmfil fra CPTU 19 "° "m """ '° 15° " 2 C— 11 D bde (m) [ (kPa) NVE Midf-NOF E Eägngæfinur 3 19.00 t_BEEfEl 030 0.00 0,00 0.00 Oy so suA-pmfil fra CPTU 21 suA—pmfil fra CPTU 21 suA-prnfil fra CPTU 22 Kvikkleirekartlgegging Røddeområdet NH 14 Dybde (rn) [ (kPa) Dybde (rn) C (kPa) Dybde (m) C (kPa) O 35 O 35 SO MELESTukk 191 16107 20 '160 20 160 50 Profil J-J. Surnypan/Stukkaunet. [d'- 25 170 25 170 12 65 Dagens "00 NGI 28 106 NGI Dam "Egne? Kunh'nfler'? Eudkjem 140 135 (shansep) EDH RMn EDH Oppdragsnr' Tegmngsnr Rev "'"7'm23mnfi'
|
maalfrid_ba758e70294845fc442cce8c4842e7dda1d8f22c_20
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
en
|
0.959
|
EU has been to leave to the member states to instruct lower administrative levels on how to implement EU policy. Member states comply with objectives adopted by the EU, but the choice of administrative means remains a domestic prerogative. However over time, EU legislation has emerged that obliges member states to undertake certain procedures, processes or ways of organising things. The Water Framework Directive is a recent example of organisational requirements that affect Norwegian municipalities and counties. Given the higher share of political points of contact at the county level (23 per cent), and the role of Norwegian county councils as coordinators in Interreg, it is somewhat surprising that very few agenda points refer to participation in projects funded by Interreg and EU programmes. A 2015 study of municipal and county participation in EU programmes and Interreg revealed that all counties participate in projects funded through Interreg, in addition to operating as coordinators. All counties also participated in the Lifelong Learning programme (now Erasmus +). On this basis, the 'agenda method' has some shortcomings in relation to capturing the administrative in relation to the EU. Yet, given their role as nodes of regional development, we had expected a somewhat higher county council focus on issues related to Interreg and EU programmes. The many links and interfaces that are identified in this study reveal how the EU frames municipal and county task performance, but also how it provides opportunities for policy development. Participation in EU programmes enables an expanded scope of action. In this study, we have considered the relevance and possible benefits of participation in the LIFE Programme and Europe for Citizens Programme. Norway has not joined these two programmes as yet. This study has collected information from the external mid-term evaluations of the two programmes and from interviews with representatives of Swedish and Danish municipalities that have participated in subsequent projects.
|
maalfrid_946746a4502027e4c8fe2525a41a2130b6e8dcec_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Den med overordnet ansvar: Den Norske Stat. Det å være eier har mange aspekter ved seg, blant annet å ivareta flere spesifikke funksjoner – se nedenfor. Finansieringsfunksjonen: Den som har ansvar for å finansiere investeringen. Staten v/Stortinget. Bestillerfunksjonen: Den som bestiller invester- # ingen fra gjennomføringsfunksjonen, eller direkte fra kommersiell leverandør. Staten v/fagdepartement. Gjennomføringsfunksjonen: Den som har gjennomføringsansvar for investeringen. Som oftest staten v/ etat. Den ansvarlige er ikke nødvendigvis den som utfører prosjektet – se leverandør. Forvalterfunksjonen: Den som får ansvaret for investeringen når den går over i driftsfasen. Som oftest Etat. Rettslig disponerende funksjon: Den som kan inngå avtaler om salg, pantsettelser, utleie ut av staten eller iverksette andre tiltak som begrenser disposisjonsretten til statlige investeringer. Stortinget for fast eiendom (kan delegeres). Fagdepartementet, ev. delegert til forvalter for andre investeringer. Den som utfører prosjektet – statlig etat og/eller kommersielle aktører. De som skal motta og aktivt bruke det produktet eller den tjenesten som tiltaket fremskaffer. Mål er en beskrivelse av det en vil oppnå (i denne sammenhengen gjennom å iverksette et investeringstiltak). Samfunnsmål er et uttrykk for den nytte eller verdiskaping som et investeringstiltak skal føre til for samfunnet Effektmål er et uttrykk for første ordens effekt av tiltaket, for eksempel den konkrete virkningen/ nytten tiltaket skal føre til for brukerne Resultatmål angir de konkrete måltall og egen- # skaper som skal være oppnådd ved realiseringen/leveransen av tiltaket/prosjektet. (Se Tabell 1.) Overordnete betingelser og begrensninger, gitt av andre enn prosjekteier. Betingelser gitt av prosjekteier som skal oppfylles ved utforming av løsningen og gjennomføringen av tiltaket (eksternt gitt i forhold til prosjektet). Valgte størrelser, faktorer eller parametre som inngår i planlegging eller analyser (internt bestemt, opp til prosjektet selv å fastsette). Med konsistens menes at beslutningsunderlaget (dokumentasjonen) ikke inneholder motsigelser, og henger logisk sammen med overordnet eller tilknyttet dokumentasjon (andre beslutninger, tiltak). Tabell 1 viser sammenhengen mellom nivåene i prosjektets strategi og hvilke perspektiv som de ulike partene normalt vil ha på prosjektet. Figur 2 viser sammenhengen mellom begreper som brukes om virkningene av et prosjekt fra det avsluttes og i tiden etterpå. Begrepene er definert i den påfølgende listen. Førsteordens virkninger for brukerne som kan tilbakeføres til et gitt tiltak. 1 I [2] er begrepene brukereffekter og samfunnseffekter brukt.
|
maalfrid_fe8122e72eb2a98590cf7115e15d1fff09b46e63_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Kunstig intelligens (KI) er samlingen av metoder og teknologier som gjør det mulig for maskiner å lære av erfaring, tilpasse seg nye situasjoner og utføre oppgaver vi oftest tenker på som forbeholdt mennesker. Det er tatt et felles initiativ fra Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, OsloMet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Simula Research Laboratory og Universitetet i Oslo for å etablere (NORA). Ambisjonen er at NORA skal bidra til å styrke norsk forskning innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk, samt andre teknologier som muliggjør utvikling av KI-applikasjoner. synliggjøre partneres forskning på området gjennom nettsider, arrangementer., etc. bidra i utvikling av forskningsprosjekter hos og på tvers av konsortiets partnere. bidra til å styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv. bidra til å posisjonere Norge på den internasjonale arena og ha et særlig ansvar for rettet mot Horizon 2020 (og Horizon Europa). bidra til økt forståelse for og utnytte de mulighetene kunstig intelligens gir. bidra til økt forståelse for begrensninger og konsekvenser av bruk av kunstig intelligens – etisk og samfunnsmessig.
|
maalfrid_ba8fe18aca329632e58ab5b7469fe02ce98de9b5_0
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.82
|
De siste årene har Legemiddelverket, i samarbeid med en rekke faginstanser, publisert to terapi- # anbefalinger for bruk av antibakterielle midler til dyr: En for produksjonsdyr og en for hund og katt. Terapianbefalingene gir kortfattet informasjon om riktig bruk av antibakterielle midler og er et viktig verktøy i arbeidet for bærekraftig bruk av antibiotika. I tillegg til terapianbefalingene for antibiotikabruk finnes det andre terapianbefalinger,for eksempel: Resistens mot antibakterielle midler er et økende globalt helseproblem som er av stor betydning for både mennesker og dyr. Siden all bruk av anti- # bakterielle midler kan medføre utvikling og spredning av resistens, er det viktig å redusere forbruket gjennom å unngå unødvendig eller feil bruk, samt gjennom forebyggende tiltak. I juni 2019 ble terapianbefaling for antibiotikabruk til hest publisert. Vi oppfordrer alle veterinærer til å ta i bruk de nye terapianbefalingene. Vi får i økende grad legemidler inn på det norske markedet via felleseuropeiske godkjenningsprosedyrer. Dette medfører at det kommer anti- # bakterielle midler på det norske markedet med en preparatomtale som i liten grad tar hensyn til norsk resistenssituasjon og behandlingstradisjon. Norge kan ikke velge å stå utenfor disse prosedyrene, og alle land må være fleksible for å komme fram til enighet om en felles europeisk preparatomtale. Det vil variere i hvor stor grad Norge får gjennomslag for innspill basert på vår behandlings- og resistenssituasjon. Med økt antall legemidler/virkestoffer å velge mellom er det viktig at veterinæren i hvert enkelt tilfelle legger en kritisk nytte/risikovurdering til grunn ved valg av antibakterielt middel. Legemidlenes potensiale for å fremkalle resistens, og konsekvensene av en situasjon med økt resistens mot den aktuelle substansen, må stå sentralt i denne vurderingen. Effekt og sikkerhet hos dyr er ikke vurdert for lege- # midler som bare er godkjent til mennesker. Dette gjelder både reseptbelagte og reseptfrie legemidler. Reseptfritak er derfor kun basert på det godkjente bruksområdet hos menneske. Trygg bruk av humanlegemidler til dyr krever derfor en særskilt vurdering av veterinær med hensyn til bruksområde og dosering: • Velg alltid først veterinære legemidler som er godkjent til aktuell dyreart og aktuell indikasjon. • Skriv alltid resept med konkret doserings- # anvisning ved bruk av humanlegemidler til dyr. • Ikke overfør doseringer fra mennesker til dyr eller mellom dyrearter.
|
maalfrid_1e04054505efd4428d58fdb93af15e54a258fcd5_100
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.833
|
Et annet viktig budskap som følger av et slikt systemperspektiv, er at komplekse systemer feiler på komplekse måter. Storulykker kan ikke forklares med enkle modeller og kan ikke forebygges med enkle løsninger. Mens det er viktig å forenkle virkeligheten for å kunne håndtere den i praksis, er det viktig å kunne forholde seg til kompleksitet. Dette er en grunnleggende forutsetning for å utvise i praksis nødvendig ydmykhet overfor usikkerheten som ligger til grunn for de fleste beslutninger, og dermed bli bedre i stand til å velge løsninger. Det at flere årsaksforhold bak DwH-ulykken viser likhetstrekk med tidligere storulykker viser at det er behov for fortsatt refleksjon om temaet ‖læring av ulykker‖. Det er mange initiativer til forbedring som er allerede tatt etter ulykken og det er fra mange hold en sterk vilje til å demonstrere handlekraft. Det er viktig at vi tar oss tid til refleksjon. Om blant annet læring etter storulykker. Aktuelle spørsmål i denne sammenheng er: Hvorfor tilsynelatende mangelfull læring? Hva er det å lære? Hva kan læres? Hva er det som ikke kan læres? Hvem har noe å lære? Hvem lærer hva? Lærer vi det vi allerede kan og vet? Lærer vi å forbedre samme type problem? Lærer vi å overse samme type problem? Lærer vi å feile igjen?
|
maalfrid_1ff36c0bcb2bebdf8a3ac76a8cf892a8bfd5784b_15
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.588
|
produksjon av studiepoeng og grader. Fakultetet har lagt til grunn forsiktige anslag, men ventar at omlegging av studieprogramma vil bidra positivt på inntekta på sikt. - Lukka ramme: det er venta auke på 0,2 mill. kroner (1,4 %) mot 3,5 mill. kroner (15 %) i førre budsjett noko som i all hovudsak er knytt til flytting av doktorgrader til open ramme. Estimert BOA-inntekt har gått noko opp. - Rekruttering: forventar reduksjon i måltalet på 0,6 stilling i forhold til førre budsjett. - Øyremerka: det er lagt til grunn høge øyremerka avsetnader i 2017 og det er estimert negativ endring på 2,6 mill. kroner (11,4 %) mot auke på 3,6 mill. kroner (22 %) i førre budsjett. - Instituttinntekter: uendra utvikling Figur 1 viser korleis dei forskjellige komponentane er venta å endre seg i løpet av perioden, mens figur 2 og 3 viser korleis samansetnaden er venta å endra seg. Fakultetet har ikkje levert scenario 1. Fakultet har hatt negative resultat og negative overføringar som gir føringar for det framtidige kostnadsnivået.
|
maalfrid_e7df6d8b90d256330d9072f2c6d45fb9cbf31bd2_51
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.914
|
Appendix 1. Dependent variable: Annual earnings Our measure of annual earnings is based on information from the tax register, a measure of income called "Income Qualifying for Pensions" (PI). It includes wages, sickness payment, and earnings of self-employed. Unemployment benefits are included in PI, but not in our measure of annual earnings. Training allowances are not included, but earnings from participation in other labour market programme than training are difficult to sort out and are therefore included. 2. Explanatory variables used for estimation of the propensity scores (a) Married (dummy) (b) Level of education: Educ1 - Educ6 6 dummies: le 9 years, 10 ys, 11-12 ys (reference), 13-16 ys, ge 17 ys, and unknown (c) County of residence: 19 dummies one for each county in Norway, county of Oslo as reference (d) Age: Age1 – Age5 5 dummies: 25-30 ys, 31-35 ys, 36-40 ys (reference), 41-45 ys, 46-50 ys (e) Immigrant from outside OECD: Immigrant (dummy) (f) Unemployment history: Month1 – Months1923, i.e. number of months of unemployment before t: 16 dummies: 0 (reference), 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12,13-15, 16-18, 19-23 months (g) Earnings history: Earnings1-Earnings2123, i.e. number of years of annual earnings above B.a. before the year T (B.a. = Basic amount in the Norwegian Social Insurance Scheme, annually regulated, about Euro 5-6,000 in the period of interest). Earnings history serves as an indicator of aggregated experience 13 dummies: 0 (reference), 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11-15, 16-20, and 21-23 years of income above B.a. (23 is maximum for T= 1991 as the Norwegian Social Insurance Scheme was established in 1967) (h) LMT history: LMT1 – LMT8, i.e. number of quarters participated in LMT during last 23 months before t: 8 dummies, one for each of the latest 8 quarters LMT8 means last quarter, LMT7 means the second last quarter .... LMT1 means two years ago (i) Programme history: PROG1 – PROG8, i.e. number of quarters participated in other programmes than LMT during last 23 months before t: 8 dummies, on for each of the latest 8 quarters PROG8 means last quarter, PROG7 means the second last quarter .... PROG1 means two years ago (j) Occupational background: Occup1-Occup6 categories (based on ISCO): (1) technical, physical science, humanistic and artistic work (teachers, nurses, doctors, technicians etc), (2) administrative executive work, clerical work and sales work, (3) agriculture, forestry, fishing and related work, (4) manufacturing work, mining, quarrying, building and construction work (reference), (5) service work, transport and communication, (6) unknown (k) Children in household:
|
maalfrid_9feb9e8ef2d41cf4314fbf1b5bc078ecb7c67d3f_32
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.672
|
Ny S-bane. Delvis 2 spor i 1 tunnelløp og delvis 2 adskilte løp med 1 spor i hvert Nye stasjoner: Bislett 1,5 mill.kr/m 13 717 kr/m pr år km 0 - 1 820 totalt Postkode: Postbeskrivelse: Konstr.nr. Sted: Enh: Mengde: Enh.pris: Sum: Enh.pris (pr.år): Sum: Beskrivelse/merknader Beskrivelse/merknader Tunnellengde 1-løp-2spor tunnel Nationaltheatret-Bislett (fratrukket 1 stasjoner a 300m). Fordeles etter fjellkvalitet: 540 m J.C.2.N.12,3m-E 2-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=118m2. Enkelt fjell. 45 % kr/lm 243 336 000 81 648 000 4 100 996 300 J.C.2.N.12,3m-N 2-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=118m2. Normalt fjell. 50 % kr/lm 270 373 000 100 710 000 4 100 1 107 000 J.C.2.N.12,3m-V 2-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=118m2. Vanskelig fjell. 5 % kr/lm 27 547 000 14 769 000 4 100 110 700 Tunnellengde 1-løp-1-spor tunnel Nationaltheatret-Bislett. Samlet lengde, fordeles etter fjellkvalitet: 1960 m J.C.1.N.8,2m-E 1-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=80m2. Enkelt fjell. 30 % kr/lm 588 261 000 153 468 000 2 870 1 687 560 J.C.1.N.8,2m-N 1-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=80m2. Normalt fjell. 50 % kr/lm 980 288 000 282 240 000 2 870 2 812 600 J.C.1.N.8,2m-V 1-spor 1 løp fjelltunnel for jernbane, vanntett, inkl. JB-tek. ekskl. Signal. Aspr=80m2. Vanskelig fjell. 20 % kr/lm 392 415 000 162 680 000 2 870 1 125 040 J.DF.2.N. Jernbanestasjon i fjell, 2 spor, komplett ekskl. Signal Bislett RS 1 800 000 000 800 000 000 10 000 000 10 000 000 J.S.2.N.L. Signalanlegg 2 spor. Over strekning kr/lm 540 20 000 10 800 000 1 600 864 000 J.S.1.N.L. Signalanlegg 1 spor. Over strekning kr/lm 1 960 15 000 29 400 000 1 120 2 195 200 J.S.2.N.St. Signalanlegg 2 spor. + Entreprenørens rigg og drift 415 178 750 0 I % av spesifiserte arbeider Inkludert i prisene over = + Uspesifiserte arbeider: 0 0 Er inkludert i prisene over I % av Kalkulerte kostnader = + Detaljplan og div. undersøkelser 83 035 750 0 I % av Byggekostnader I % av Utførelseskostnader + Prosjektering og div. undersøkelser mm 166 071 500 1 313 904 I % av Byggekostnader I % av Utførelseskostnader + Prosjekt- og byggeledelse 311 384 063 1 751 872 I % av Byggekostnader I % av Utførelseskostnader = + Administrative kostnader 0 0 I % av prosjektkostnad, I % av prosjektkostnad + Grunnerverv, inkl. riving, skjønn mm. 20 000 000 0 Se tabell under Lite aktuelt for driftsoppgavene = + Mva for byggekostnad: 0 0 Regnes i % av Byggekostnader Regnes i % av Utførelseskostnader + Mva for det.plan, prosjektering, undersøkelser mm 0 0 Regnes i % av Prosjektering, grunnundersøkelser mm Regnes i % av Prosjektering, grunnundersøkelser mm + Mva for byggeledelse 0 0 Regnes i % av Byggeledelse Regnes i % av Byggeledelse = Grunnerverv: Adresse Boenheter:
|
maalfrid_c35da4a5838ae8b3c12599c4b42349e23fc3cbf1_23
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Videre er det lagt vekt på egen kulturell identitet og toleranse for andre i planen. Dette fanges også opp i utsagn som kan avdekke holdninger til nasjonen, til likestilling og likeverd i undersøkelsen. Elever som går på studieretning for allmennfag har to timer geografi i uken i 2. klasse (VKI). Planen inneholder både temaer og ferdighetsutfordringer som er betydningsfulle i et demokratiperspektiv. Geografifaget har mål innenfor fire hovedområder, og det er særlig de to siste som er aktuelle bidragsytere til demokratiperspektivet. Geografi behandler som økonomifaget produksjon og ressurser med eksempler fra Norge. Og geografi tar videre for seg bærekraftig utvikling, særlig i forhold til befolkningsutviklingen på jorda. Faget gir også bidrag til nasjonal identitet gjennom en detaljert gjennomgang av både naturlandskap og kulturlandskap i Norge. I felles mål for geografi blir det lagt vekt på sentrale demokratiske ferdigheter som evne til selvstendighet og samarbeid, evne til å stå for egne meninger og begrunne egne valg, å ha respekt for andres synspunkter uavhengig av livsfase, kjønn og religion, å kunne ta ansvar for egen læring og kunne bruke erfaringer og kunnskaper tverrfaglig. Dette skal gjennomsyre undervisningen, og målene er viktige deler av den mer generelle demokratiopplæringen i videregående skole. I forbindelse med ressursbruk, økologi og økonomi vil elevene i hvert fall indirekte komme inn på hvilke muligheter den enkelte har for å påvirke utviklingen. Også denne planen inneholder ferdighetstrening som har betydning for utviklingen av en demokratisk tenkemåte:
|
maalfrid_5553a0ff75949f66721f378768550429c2fd4bba_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.436
|
Tabell 1 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. 1. april 1961 og overtidsgodtgjOrelse pr. maned i 1960. Oslo og landet ellers erti s Månedsfortjeneste pr. 1.april 1961 godtgjør Provisjon, An- Kontant Natural- else pr. sattelOnn lOnn måned i etc. Kr. ,.r. Landet ellers .. ..... 19 361 739 727 93 4 Kontorfunksjonærer i alt 952 930 22 - 17 • 3 817 835 821 13 1 11 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 56 1 866 1 678 188 - 9 Oslo .......... . 39 1 918 1 706 212 - 13 Landet ellers 17 1 745 1 615 130 _ - Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar 399 1 404 1 346 58 - 23 Oslo 267 1 471 1 405 66 - 27 Landet ellers 132 1 268 1 228 40- 13 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 3 004 1 079 1 052 27 - 20 Oslo .......... . 1 652 1 160 1 126 34 - 27 Landet ellers . ...... 1 352 979 961 17 1 13 Kontorfunksjonærer med mer rutinepreget arbeid 4 279 809 795 14 - 15 Landet ellers ..... . . • 2 316 719 710 8 1 10 Butikkfunksjonærer i alt 19 225 750 738 8 4 4 Landet ellers 15 026 706 695 7 4 3 Engroshandel ...... 474 8 35 823 11 1 9 Oslo ....... 199 981 964 16 1 15 Landet ellers ' 275 729 721 7 1 5 Detaljhandel .... ..... 18 751 748 736 8 4 4 Landet ellers . ..... 14 751 706 695 7 4 3 Nærings- og nytelsesm. 9 652 695 685 3 7 3 Landet ellers 8 153 666 656 3 7 2 Av dette: Kolonialvarer . . . . Landet ellers . 3 235 609 596 1 12 2 Tekstil l bekledning og skotOy ...........
|
maalfrid_05121d9206a9b22f853cf727aad2f9f4df726283_13
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.807
|
SIDE 104 2.9 FYSIKK Varighet: 1 semester (høst). Forelesning: 4 timer pr. uke. Regneøving: 2 timer pr. uke. Eksamen: 6 timer skriftlig, eller muntlig. Emnet omfatter sentrale deler av klassisk mekanikk og elektrodynamikk, bl.a. Hamilton-Lagrange-formalisme, spesiell relativitetsteori, og anvendelse av Maxwells ligninger på bølgeforplantning og stråling fra elektriske ladninger. Varighet: 1 semester (høst). Forelesning: 4 timer pr. uke. Regneøving: 2 timer pr. uke. Eksamen: 6 timer skriftlig, eller muntlig. I dette emnet gjennomgås først noen sentrale begreper og teoremer i kvantemekanikken, basert på et sett av grunnpostulater. Med dette begrepsapparatet angripes et utvalg av eksakt løsbare systemer, bl.a. den harmoniske oscillatoren og hydrogenatomet. Kurset omfatter også en mer generell formulering av kvantemekanikk vha. Dirac-notasjon, med anvendelser bl.a. på dreieimpuls og spinn 1/2. Varighet: 1 semester (vår). Forelesning: 4 timer pr. uke. Regneøving: 1 time pr. uke. Eksamen: Skriftlig, 6 timer, eller muntlig. Emnet gir en generell innføring i astrofysikk, med diskusjon av f.eks. solsystemet, stjerners utvikling, Melkeveien og universet generelt. Varighet: 1 semester (vår). Forelesning: 4 timer pr. uke. Laboratorium: Ca. 6 oppgaver. Eksamenskrav: Laboratorieøvingene må være utført og godkjent. Eksamen: 6 timer skriftlig, eller muntlig. Emnet tar opp måleteknikk og bruk av forskjellige målesensorer/transdusere. Måling av posisjon, trykk, temperatur, fuktighet, stråling, gass- og ionekonsentrasjon gjennomgås spesielt. Generelle problemer ved måling, karakteristikk av sensorrespons, støy etc. blir også diskutert. Det blir gjennomført demonstrasjoner av instrumenter og måleprinsipper, og det blir gitt regneeksempler. Laboratorieoppgavene er forholdsvis selvstendige oppgaver av konstruksjons og måleteknisk natur.
|
wikipedia_download_nno_Wear My Hat_140033
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.821
|
«'''Wear My Hat'''» er ein song av den engelske musikaren Phil Collins, gjeve ut som den femte singelen frå albumet ''Dance into the Light'' frå 1996. Han kom berre ut i Storbritannia og nådde 43. plassen på UK Singles Chart. Collins har fortalt at songen omhandlar presset som kjendistilværet fører med seg. #«Wear My Hat» – 4: #«Wear My Hat» (Edited Hat Dance Mix) – 4: #«Wear My Hat» (Hat Dance Mix) – 9: #«Wear My Hat» (Wear My Dub) – 6: *''Denne artikkelen bygger på «Wear My Hat» frå , den 25. mars 2020.''
|
maalfrid_a3879e7d0826ce62c60955f2b3bedaaf3987825f_24
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.785
|
Lege som henviser pasient til poliklinikk på somatisk sykehus bør ta MRSA-prøve dersom pasienten fyller kriteriene i kapittel 4.1 om undersøkelse for MRSA. Svar på MRSA-prøven bør foreligge før pasienten møter på poliklinikken med mindre dette hindrer nødvendig undersøkelse og behandling. Smitteverntiltak mot MRSA er nødvendig når pasienten er kjent MRSA-positiv eller når MRSA er mistenkt, men hvor svar fra MRSA-prøve ikke foreligger. Pasienten bør unngå opphold i venterommet. Det anbefales å legge timen til slutten av dagen og vise pasienten direkte inn på eget undersøkelses- eller konsultasjonsrom. Inne på undersøkelsesrommet bruker personalet hansker, smittefrakk og munnbind ved kontakt med pasienten. Benker og medisinsk utstyr som kommer i direkte kontakt med pasientens hud rengjøres og eventuelt desinfiseres. Avfall som kan være kontaminert med MRSA håndteres i henhold til institusjonens rutiner for smitteavfall. Ved transport av pasient med mistenkt eller bekreftet MRSA, informeres ambulansepersonell på forhånd. Smittespredning forebygges gjennom etterlevelse av basale smittevernrutiner. Personalet bruker hansker og munnbind ved undersøkelse, behandling og ved håndtering av brukte tekstiler. Båre og medisinsk utstyr som kommer i direkte kontakt med pasientens hud rengjøres og eventuelt desinfiseres. Avfall som kan være kontaminert med MRSA håndteres i henhold til tjenestens rutiner for smitteavfall.
|
maalfrid_5e3b87cfb59303f8b1b95545b593c16f86f97a99_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.645
|
Endringer i 1971 Endringer i 1972 (foreløpige tall) Nr. Fødte Døde Utflyttere Innflyttere Innfl.overskott, utfl.
|
maalfrid_0a7c0c543eb53df3be7cddb9fc70576b1e04b62e_142
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.211
|
Antall skogbrander. Størrelsen av det brandlidte areal, hektar. Brandskadens omtrentlige størrelse. De samlede slukningsomkostninger. Kroner. Kroner. 136 123.0 31 085 19 139 132 394.5 36 257 16 441 95 292.6 21 468 11 977 940.9 10 6 364 78 664.1 000 10 096 157 453.6 52 590 31 806 13 70.0 1 500 1 200 83 228.2 38 535 24 390 83 346.2 32 227 19 630 178 726.8 227 846 136 992 60 1 879.0 402 755 51 671 108 200.1 51 255 21 447 129 480.4 140 210 22 006 66 320.1 17 893 7 804 53 1 546.1 12 247 4 824 71 396.
|
maalfrid_bd15142992ce096eda0cfa69a8f85bc6f9ea1377_20
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
no
|
0.728
|
Det er også interessant å sjå på forskjellen mellom kjønna på dette spørsmålet. 139 jenter og 127 gutar har svart, og av desse meiner høvesvis 3 og 7 prosent at Tanntastisk var for vanskeleg. I motsett ende svarar 19,4 prosent av jentene og 36,2 prosent av gutane at det var for lett. 57,6 prosent av jentene og 37,8 prosent av gutane synest opplegget var passe vanskeleg. Med andre ord plasserer gutane seg i større grad på ytterpunkta, sjølv om det er snakk om få individ på alternativet «Det var for vanskeleg». Skilnaden på dette alternativet kan ha samanheng med at nesten 65 prosent av elevane som svara at dei har anna morsmål, er gutar. Nesten to av tre elevar svarar at dei i liten eller ingen grad inkluderte føresette i Tanntastisk. Dei som har gitt eksempel på inkludering av føresette fortel stort sett at dei har informert dei føresette om opplegget eller at dei føresette kom på ein presentasjon eller liknande. Eksempel på svar: Jeg forklarte hva vi gjorde på skolen DE SÅ PÅ TINGENE JEG FIKK + HJALP MEG LITT MED LEKSENE De så på når klassen min hadde fremføring i tanntastisk! de var leder på oppgavene Jeg snakket om hva jeg hadde lært, fortalte at man ikke skal drikke juice før man pusser tenner osv. Jeg sa at en tannpleier hadde vært på skolen og hatt presentasjon. De fikk ikke helt med seg at det var tanntastisk. EKSTREMT LITEN GRAD, PÅ [...] HADDE VI IKKE ÅPEN DAG, VET IKKE HVORFOR. De var ikke med på Tanntastisk i det hele tatt. De var ikke med, men jeg fortalte hva vi gjorde på skolen. Pappa skjønte ikke helt poenget med å snakke om tenner i over to uker, istedenfor vanlig fag. Vi var på skolen, det var ikke noen foresatte med på presentasjonen.
|
maalfrid_cde25462867279b6169744fcb6c24d0bab044eca_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.854
|
12 I 13 14 15 I 16 17 18 19 20 11 Antal tilfælde, hvor advarsel efter lovens § 3 er git Antal barn, som er advaret efter lovens §§ 3 og 4 Henstilling om revselse Nr.
|
maalfrid_4eb49c49693c5fda92a9f0e89422ebb76e71fd12_10
|
maalfrid_dirmin
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Kløftefoss - påkravsgaranti. Sibelco Nordic AS avd.
|
maalfrid_71260f5fb4f18c61241392a0f24a350f36f65515_34
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.825
|
Domstolen forholder seg altså som regel utelukkende til den skriftlige kontraktens formuleringer og en bokstavtro tolking av disse når den skal klarlegge partenes intensjoner. Er ordlyden tilstrekkelig klar på at vilkåret er en "condition", vil en ubetinget rett til å kansellere kontrakten foreligge uansett hvilke konsekvenser dette får. Den primære funksjonen bak partenes kategorisering av vilkår som "conditions" er at partenes selv, av hensyn til forutberegnelighet, skal kunne kontraktsregulere når kontraktsbrudd skal gi rett til å heve kontrakten. Å åpne for sensur gjennom tolking ville stride mot hele ideen bak, og undergrave hensikten med, den funksjonen "condition" i denne betydningen har i engelsk kontraktsrett. Med dette som utgangspunkt skal det nå nevnes noen eksempler på kontraktsformuleringer som partene ofte anvender i forsøk på å kategorisere vilkår som "condition". Eksemplene går igjen i engelske kontrakter, men er ikke uttømmende, og det må presiseres at det avgjørende er tolkingen av kontrakten. Eksempler som i en gitt kontekst utgjør "conditions", vil ikke nødvendigvis utgjøre det i en annen. Det første eksemplet som er naturlig å behandle, er bruken av selve begrepet "conditions". Betegnes vilkår i kontrakten som "condition", utgjør dette en sterk presumsjon for at partene har ment at vilkåret er "condition" i den rettslige betydningen. Like fullt er ikke bruken av begrepet alene nødvendigvis tilstrekkelig eller avgjørende for at dette skal bli tolkingsresultatet. Ord og uttrykk tolkes ikke isolert, men må ses i sammenheng med kontraktskonteksten og kontraktsformålet. Domstolen må være overbevist om at partene har ment å bruke "conditions" i den nevnte betydning. Dette vil for eksempel kunne bli tilfellet hvor vilkåret som inneholder ordet "condition" også er angitt til å være "of the essence", jfr. nedenfor. I den grad partene derimot ikke har gjort det tilstrekkelig klart, gjennom kontraktens formuleringer, at de anser vilkåret og dets presise oppfyllelse som så viktig at det er "condition", vil "rimelighetshensyn" kunne spille inn i tolkingen. 62 Se Treitel s. 791-792.
|
maalfrid_1c149babd67c15af91c4d28873f6a600a120ea94_22
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.861
|
Arabisk musikk og musikere fra den arabiske verden har hatt stor innflytelse på musikken opp gjennom historien og gjør seg fortsatt gjeldende i dagens populærmusikk, også hos oss i Norden. Særlig de siste femten årene har verden fått oppleve frodige rytmer og rørende ord, som enten er rent arabiske eller arabisk ikledd en vestlig kappe. Et eksempel i så måte er gruppen Outlandish. Denne danske gruppen, som ble dannet i 1997, lager tekster, spiller og synger en blanding av hiphop, jazz og popmusikk. Gruppen består av tre unge menn, alle født i Danmark av foreldre som har emigrert dit: Isam Bachiri (marokkansk bakgrunn), Waqas Ali (pakistansk bakgrunn) og Lenny Martinez (kubansk og honduransk bakgrunn). På hver sin måte har de hentet fram melodier og tekster, både gamle og nye, fra foreldrenes hjemland, gjort dem til sine egne, for der gjennom å spre både budskap og godlyd ut til hele verden. Ingen andre boyband i verden har noen gang blitt nummer 1 på hitlistene i mer enn 35 land samtidig! Dette har Outlandish klart med låter som Aicha, Guantanamo og Look into my eyes, der blant annet arabisk musikk og arabiske tekster er flettet inn i melodiene på en fascinerende og original måte, sammen med en herlig blanding av dansk, spansk og urdu. Grafitti med klassisk arabisk musikks store diva, egyptiske Umm Kulthum. Kilde:
|
maalfrid_f97cccbce48c6bf081186aad061c57dedc1fcb99_6
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.855
|
(47) Utvalget fant ikke å burde foreslå noen endring i dette, men tilføyde: (48) Parallellen til husleieloven er ikke bare av interesse ved at det der oppstilles et vederlagskrav i tilsvarende situasjoner, men også ved at forfallstidspunktet ikke er når påkostningen skjer, men når leietaker ikke lenger selv disponerer påkostningen. Angivelsen av at det kan være aktuelt å anvende husleielovens regler analogisk på bruksretter som forbeholdes i forbindelse med overdragelse av fast eiendom understreker at det er naturlig å bruke samme regler så langt som hensynene er de samme. (49) Et siste rettsområde som jeg finner grunn til å nevne, er tomtefeste, jf. lov om tomtefeste 20. desember 1996 nr. 106. Også her er det gitt regler om vederlag for forbedringer, jf. som eksempel lovens § 41 tredje ledd. (50) Ikke på noe av disse rettsområdene kan den berettigede fremme sitt vederlagskrav allerede når verdien er tilført. Oppgjør kan ikke kreves før i forbindelse med opphør eller fratreden. Så lenge kreditor selv er den som har nytte av påkostningen, forfaller ikke noe krav. (51) Det er av særlig interesse at det ikke på noen av disse rettsområdene er noe som tyder på at et alternativt forfallstidspunkt har vært vurdert. Det er uten videre tatt for gitt at forfallstidspunktet først kan være når forbedringen stilles til eiers rådighet. (52) Lovreguleringen på de rettsfelt jeg har vist til, er etter mitt syn utslag av en naturlig presumpsjon for at et vederlagskrav under slike omstendigheter først kan anses forfalt når debitor for kravet får rådighet over den del av eiendommen som er tilført merverdien. (53) Det er ikke reelle grunner som tilsier en avvikende løsning i forhold mellom eier av en gård og kårberettigede. Og når det ikke er konkrete holdepunkter for en avvikende løsning, må det legges til grunn at det var partenes forutsetning at vederlagskravet først forfalt da kårboligen ble stillet til rådighet for Lars Rise. (54) Partene er enige om at Petra Rise, som også var berettiget til kår, flyttet ut av kårboligen i desember 2008. Dette er da det tidligste tidspunkt vederlagskravet kan anses forfalt. Det er uomtvistet at foreldelse ble avbrutt ved prosesskrift 24. november 2011. Kravet er da ikke foreldet. (55) Anken har ikke ført frem, og ankemotparten tilkjennes, i tråd med lovens hovedregel, sakskostnader for Høyesterett. Det er krevd salær på 147 500 kroner eks. mva samt 12 110 kroner til dekning av utgifter. Kravet tas til følge. (56) Den ankende parts anke omfatter også de sakskostnader som ankemotparten ble tilkjent for tingrett og lagmannsrett, men det er etter mitt syn ikke grunnlag for å endre de tidligere instansers avgjørelse av sakskostnadsspørsmålet. (57) Ankemotparten nedla for lagmannsretten påstand om at dødsboet skulle tilkjennes et vederlag fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til 800 000 kroner. Jeg kan ikke se at det var påstått å gjelde slike rettslige føringer for skjønnet at det ikke var tale om en reell skjønnsutøvelse fra rettens side.
|
maalfrid_db310c343394f085ccbffdb5562c028ab873fec6_101
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Utførsel av varer og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av våpen, såkalte flerbruksvarer, er beskrevet i utvalgte lister gjennom Utenriksdepartementets (UD) arbeid. Kontroll med utførsel av varer og teknologi beskrevet på listene forutsettes å implementeres gjennom nasjonalt lovverk. Det kreves eksportlisens fra departementet før varer eller teknologi som omfattes av listene kan utføres fra norsk tollområde. Det kreves også tillatelse for utføring av tjenester og reparasjoner knyttet listene, samt for formidling av slike varer mellom tredjeland utført av personer med fast opphold i Norge, eller norske selskaper. Videre kreves det tillatelse ved utførsel av varer som ikke er beskrevet på listene, dersom eksportøren er kjent med at varene skal inngå i utvikling eller produksjon av masseødeleggelsesvåpen. UD er ansvarlig myndighet for eksportkontroll og ikke-spredning, og samarbeider nært med Politiets sikkerhetstjeneste, Toll- og avgiftsdirektoratet, Forsvarsdepartementet. Statens strålevern og FFI. Hjemmelsgrunnlaget finnes i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi og Utenriksdepartementets forskrift av 10. januar 1989 for gjennomføring av eksportreguleringen. Arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen er også hjemlet i Politiloven. Det er også vedtatt retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om utførsel av militært materiell og for utførsel av kjernematerialer, anlegg og utstyr. De fem regimene er Australiagruppen, Nuclear Suppliers Group (NSG), Zangger-komiteen, Regimet for kontroll av missilteknologi (MTCR) og Wassenaar-samarbeidet. I Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom, er det tydelig uttalt at «Regjeringen vil arbeide for å etablere høye kontrollstandarder innenfor det multilaterale eksportkontrollarbeidet og for å hindre at terrorister og ikke-statlige aktører får tilgang til masseødeleggelsesvåpen, bl.a. gjennom oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1540 (2004), NSS-prosessen og det globale initiativet for å hindre nukleær terrorisme.» Utfordring: Å sikre kjennskap til og etterlevelse av lovene blant ulike aktører, herunder også akademia, slik at tjenester og varer, materiell og kunnskap, ikke eksporteres illegalt noe som kan bidra til misbruk av CBRNE-midler eller til utvikling av CBRNE-våpen. Det Internasjonale Helsereglementet (IHR) er et internasjonalt forpliktende regelverk som pålegger landene å varsle om CBRN-hendelser av internasjonal betydning. IHR er folkerettslig avtale som er bindende for 194 land, inkludert alle Verdens helseorganisasjons (WHOs) medlemsstater som ikke har avvist eller gjort reservasjoner mot reglementet, samt alle land som ikke er medlemmer, men som har godtatt å være bundet av det. Helsereglementet av 2005 omfatter alle alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse; uavhengig av årsak eller kilde. Dette innebærer at smittsomme sykdommer, så vel som spredning av andre helseskadelige faktorer, omfattes, i tillegg til CRN-faktorer. Det må likevel antas at majoriteten av slike hendelser vil være knyttet til smittsomme sykdommer som kan representere en helsetrussel for verdens befolkning. IHR tar sikte på å forebygge, varsle, beskytte mot, kontrollere, og sikre en helsemessig respons, ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Samtidig legges det visse begrensninger på medlemsstatenes handlefrihet idet slik respons, så langt det er mulig, skal søke å unngå unødvendig forstyrrelse av internasjonal handel og trafikk. IHR krever derfor at stater varsler WHO om alle hendelser som kan være «alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse». WHO kan samle informasjon, anbefale tiltak, samt sørge for teknisk assistanse når nødvendig. Med bakgrunn i WHOs erfaring med global overvåking, alarm og respons, så definerer IHR hvilke rettigheter og plikter medlemsstatene har når det gjelder å rapportere og varsle om hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Utfordring: Arbeidet fra IHR må formidles til relevante nasjonale beredskapsaktører innen CBRNE.
|
maalfrid_cb7ac09a81501cda4d567e966c0bdb3a2abdbb64_11
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
fr
|
0.14
|
• intern konsolidering (filsystem, rutiner etc.)
|
maalfrid_3aecc3e3f04473d9724816f0ecb7db85ff04e559_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.815
|
Artikkel 32 Med unntak av artiklene 29 og 31 skal denne konvensjon ikke gripe inn i konvensjoner som de kontraherende stater har sluttet eller vil slutte seg til og som omfattes av denne konvensjon. Artikkel 33 En stat kan ved undertegningen, ratifiseringen eller tiltredelsen helt eller delvis utelukke anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 4 annet ledd og kapittel II. Andre forhold er det ikke adgang til. Enhver kontraherende stat kan tilbakekalle et forbehold den har gjort; forbeholdets virkning opphører den sekstiende dag etter notifiseringen av tilbakekallelsen. Når en stat har gjort et forbehold, kan enhver annen stat som forbeholdet berører, bruke den samme regel overfor den stat som har tatt forbeholdet. Artikkel 34 En stat kan til enhver tid tilbakekalle eller modifisere en erklæring. Artikkel 35 En kontraherende stat skal når ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentene deponeres, eller senere, underrette det nederlandske utenriksministerium om utpekingen av myndigheter som nevnt i artiklene 2, 8, 24 og 25. Likeledes skal en kontraherende stat i tilfelle underrette ministeriet om (a) utpeking av de myndigheter som etter artiklene 15, 16 og 18 skal gi tillatelse eller anmodes om hjelp ved bevisopptak som utføres av diplomatiske eller konsulære representanter; (b) utpeking av de myndigheter som gir tillatelse til bevisopptak ved «commissioners» etter artikkel 17 og av dem som kan yte hjelp etter artikkel 18; (c) erklæringer som nevnt i artiklene 4, 8, Il, 15, 16, 17, 18, 23 og 27; (d) enhver tilbakekallelse eller endring av de utpekinger og erklæringer som er nevnt ovenfor; (e) enhver tilbakekallelse av forbehold. Artikkel 36 Vansker som måtte oppstå mellom kontraherende stater i forbindelse med anvendelsen av denne konvensjon, skal løses ad diplomatisk vei. Artikkel 37 Denne konvensjon er åpen for undertegning av stater som var representert på den ellevte sesjon av Haag-konferansen for Internasjonal Privatrett.
|
maalfrid_7845ed5daa0e7a9165ffb64ee0a0aeb9a61ec662_76
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.882
|
og 8), 20 % i Borråselva (henholdsvis 36, 18 og 8 % på stasjon 2, 2.2 og 8) og 20 % i Hoenselva (henholdsvis 42, 6 og 5 % på stasjon 4, 7 og 11). I de fleste rutene med rekruttering ble det bare funnet én (48 %) eller to (26 %) juvenile muslinger. Høyest antall juvenile muslinger i én rute var 43. Rekruttering ble påvist i en høyere andel ruter med forekomst av voksne muslinger (34 %, N=152) enn i ruter uten forekomst av voksne muslinger (11 %, N=122) (χ = 19,5; P < 0.001). Tetthet av voksne muslinger ble sterkest påvirket av vanndybde. Voksne muslinger ble sjelden funnet i ruter med vanndybde mindre enn 20 cm og tettheten økte med økende vanndybde ( ;). Tetthet av voksne muslinger var også positivt påvirket av vannhastighet, men i veldig lite grad. Det vil si at tetthet av muslinger var litt høyere i ruter med høy vannhastighet (;). Den statistiske modellen indikerte også en effekt av substratets grovhet, med signifikante forskjeller i effekten mellom elver (). Det var en positiv effekt i Borråselva, der tetthet av voksne muslinger var størst i ruter med grov substratsammensetning (spesielt i ruter med grovhet på >3), mens det var ingen betydelig effekt i de andre elvene ( ). Estimat SE χ P Vanndybde 0,984 0,110 107,7 <0,001 Redokspotensial -0,005 0,112 0,0 0,966 Vannhastighet 0,268 0,128 4,3 0,037 Tilgjengelig areal -0,018 0,124 0,0 0,882 Substratets grovhet 2,4 0,121 Substratets grovhet:
|
wikipedia_download_nbo_Sabag Shemtov_407277
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.981
|
'''Sabag Shemtov''' (født 13. april 1959) er en israelsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg i maraton. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, der han ble nummer 60 i maratonløpet .
|
maalfrid_5d506c4d80f40260c00b2009a18ddff92633a01e_11
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.95
|
Going back a bit to see what others have said about programmes at an earlier stage could be interesting. One example is 'Twelve reasons why programs fail' (Gioia, 1996). He points out that large, high profile programs either quietly succeed or fail spectacularly. His main message is that handling risk is the name of the game – all programme failure comes down to a few basic forms of risk. He distilled the reasons for failure down to a dozen fundamental reasons as shown in Figure 3. Although listed in a different sequence, the reasons given in this work look quite similar to the ones identified by Harpham & Williams in Table 3.1. Figure 3.3 Twelve reasons why programs fail (Gioia, 1996) In Norway Torp et al. (2006) has collected data from a large number of projects from the Norwegian Quality Assurance Scheme (see Magnussen & Samset (2005) or Samset, Berg & Klakegg (2006) for a description of this scheme. The source of the data behind these findings is reports made by independent quality assurance consultants giving advice to the project owner about the three most important success factors and pitfalls in the project. The background is a thorough assessment of the project including an independent cost uncertainty analysis of each project. The projects include investments in roads, railways, buildings, military equipment and ICT systems with an expected cost > NOK 500 million All these projects are analysed in the period 2000 – 2004. A total of 303 success factors were identified in 53 projects, analysed by the authors and categorized as shown in Figure 3.4. The analysis suggests pitfalls and success factors are two sides to the same coin. Not surprisingly; if the factor is handled well it is an important contribution to success and if it is neglected or handled badly – it is a pitfall. This result is relevant to the study reported in this white paper. It is compiled from a sample of projects with identical characteristics as the intended focus in the survey in this report. However, the problem remains – Figure 3.4 shows the occurrence of the different success factors, indication how commonly it is considered a vital concern in the projects. But still it does not answer the question of what is most important. The focus is also clearly that of the executing party. Concerns about project control, organization, contracts, PM and scope management are all internal to the project.
|
maalfrid_ab0cb080c4b968a0e45a622b9cb5c2045a1268f9_16
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
nn
|
0.639
|
Gruppe Fylkesvis variasjon i delen av personar under tilsyn 2003 2004 Barn 1–18 år (a) * 83-100 85-98 Psykisk utviklingshemma (b) 71-98 74-98 Eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon (c1) ** 46-100 55-99 Eldre, langtidssjuke og uføre i heimesjukepleie (c2) ** 15-43 15-46 Ungdom 19–20 år (d) *** 45-91 46-89 Den vaksne befolkninga elles (g) 0-22 0-19 * Tal for Oppland ikkje inkludert for 2003 og 2004 ** Tal for Rogaland og Hordaland ikkje inkludert for 2003 *** For statistikkåret 2004 samla Statistisk sentralbyrå for første gong inn data om talet på personar som ikkje møtte til avtalt time, og talet på personar som takka nei til eit tilbod frå Den offentlege tannhelsetenesta. Statistikken var ufullstendig. Tretten av nitten fylkeskommunar leverte data om desse to variablane. Likevel gir statistikken ein peikepinn om omfanget av personar som får eit tilbod frå Den offentlege tannhelsetenesta, men som ikkje nyttar tilbodet. I dei fylka som leverte data, representerer desse personane om lag 4 prosent i gruppene a, b og c1. Delen av eldre, uføre og langtidssjuke i heimesjukepleia som anten ikkje møtte eller takka nei til tilbodet, var om lag 12 prosent, og delen av ungdom 19–20 år var om lag 16 prosent. Tabell 4 viser at det i 2004 var seks fylke der delen av vaksne under tilsyn var ti prosent eller høgare. I fem av desse fylka (unntaket er Sogn og Fjordane) var det éin eller fl eire av dei prioriterte gruppene der delen under tilsyn låg under landsgjennomsnittet. Delen av vaksne under tilsyn er aukande i sju fylke. Tabell 5 og fi gur 1 viser fordelinga av personar under tilsyn: vaksne og personar i dei prioriterte gruppene.
|
altaposten_null_null_20000212_32_36_1_MODSMD_ARTICLE42
|
newspaper_ocr
| 2,000
|
no
|
0.81
|
Jeg var på tur hjem de siste uværsdagene, da jeg kom i snakk med en medpassasjer. Det første samtaleemnet var været. Vi fant ut at det var det samme lavtryk ket fra Danmark i sør til Nord kapp i nord. Min medpassasjer sa at han ikke likte å bli sittende her. Da måtte han jobbe til langt på natt for å være ajour til neste dag. Han var pensjonert dansk lege/radiolog, som hadde tatt en 14 dagers arbeidsturnus på syke huset til god betaling. Under vår samtale kom han inn på at han ikke kunne forstå hvorfor det rike Norge ikke hadde nok ut dannete leger?! Jeg sa at alt i 60-årene var man klar over at vi hadde for få leger utdannet i Norge. Det ble bevilget de peng ene som trengtes til nye Univer siteter, for å dekke dette behovet. Min danske medpassasjer påpek te at da skulle det være nok leger i Norge. Men se, det er det ikke. Her kommer vi inn på Alvheim s påstand om det som mangler av menneskelig forståelse i Norge. På slutten av 60-årene fant vi olje på Norsk sokkel i Nordsjø en. Det første de store internasjo nale oljeselskapene trengte var fagfolk, altså universitets- og høyskoleutdannete mennesker som kunne brukes i olje-utvin ningen. Det var det lite av i Nor ge. Men landet hadde flere nye utdanninginstitusjoner som kun ne ordne dette. Da nedprioritere vi utdanning av leger og annet helsepersonell fordi det ikke var bruk for disse innen oljeutvin ningen. Her trengtes det geolo ger, ingeniører, teknikere, dyk kere etc. for a hente opp pengene fra Nordsjøen. Norge hadde like etter krigen en beordringspraksis for å sikre legedekningen til Nord- Norge og andre utkanter, men denne forsvant etterhvert. innen skoleverket hvor utkantene i alle år har manglet kvalifisert lærerdekning. Slik kan vi forset te å påvise hvordan det i politik ken er valgt å ta hensyn til kapi talens ønsker fremfor mennes kens behov. Når en ingeniørstilling lyses le dig i dag er det ikke to - tre som søker på stillingene, men gjerne mellom 50 - 80 søkere. Arbeids kontoret er full av geologer, in geniører, teknikere, men f.eks. lærere og helsepersonell finnes ikke. Ved utgangen av januar var det registrert 69 000 helt arbeids ledige, hvilket tilsvarer 3,0 pro sent av arbeidsstyrken. Dette er en økning på 4400 personer. Øk ningen i arbeidsledigheten var størst på Sørlandet og Vestlandet, noe som må sees i sammenheng med svak utvikling innenfor ol jerelatert virksomhet og industri. ste økningen i ledigheten. Innen sykepleie-og helsevern var det samtidig 11099 ledige stillinger og innen undervisningsarbeid 9597 ledige stillinger. I dag er man ferdig med de store bygge prosjekter i Nordsjøen. Nå pumper mari profitten rett ut av landet til de store internasjonale selskapene. Kapitalens behov for profitt går alltid foran men neskenes behov for helse og ut danning. Derfor blir kapitalens partier fra Ap til Høyre rasende når Alv heim påpeker at det fattige Cuba har klart det som rike Norge ikke greier: Å prioritere befolkning ens behov for helsetjenester før noe annet.
|
maalfrid_fbce163e133ba5113ff4ef9357b1f06cb90bf21a_189
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.931
|
I dette tilfellet er faktisk gruppehastigheten større enn fasehastigheten (svarer til anomal dispersjon). I dette tilfellet vil liksom de enkelte bølgene synes å dukke opp fra intet på forsiden av gruppen av bølger, og så bevege seg "bakover" gjennom gruppen. Relativt til vannet vil likevel også enkeltbølgene hele tiden forplante seg vekk fra kilden som skapte bølgene (så lenge vi ikke har refleksjon), men illusjonen om å vandre bakover kommer av at gruppehastigheten er enda større enn fasehastigheten. Mange er ikke vant til å identifiesere hva som menes med en gruppe med bølger og hva som menes med enkeltbølger. Venstre del av figur 8.13 forsøker å vise dette. Figuren henviser til fotografiet i figur 8.12. Viften med mange enkeltbølger som går litt på tvers av ytterkanten av viften, danner gruppen av bølger. Denne viften brer seg utover med en hastighet som er gruppehastigheten. Hver enkeltbølge vil imidlertid vandre i en annen retning enn viften som sådan, og med en annen bølgehastighet som nå er fasehastigheten. Figur 8.13: Vi har tidligere utledet at for bølger på dypt vann, er gruppehastigheten om lag halvparten av fasehastigheten (se ligning (8.6)). Det betyr at enkeltbølgene beveger seg raskere enn gruppen. Enkeltbølgene synes derfor bare å oppstå nærmest av ingenting på innsiden av gruppen, og rulle tvers gjennom gruppen, og forsvinner nesten på uforståelig vis når ytterkanten til gruppen er nådd. Dersom du har padlet i kano og sett med litt nervøsitet hvor raskt enkelbølger nærmer seg kanoen etter at en båt har passert, har du kanskje undret deg over at de bølgene som så så skumle ut bare liksom ble borte av seg selv før de nådde fram til kanoen. Først mye senere enn vi først fikk inntrykk av, når bølgen kanoen. Bølgene når kanoen først når selve nå fram, og gruppen vandrer bare halvparten så fort som enkeltbølgene. I høyre del av figur 8.13 er bølgene tegnet inn ved ett tidspunkt og en litt senere tid.
|
maalfrid_518bfdaa964793cdb35e8bc93f144f289a10edc8_37
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.753
|
komme deformasjoner i cm-skala, bør være med forspente stag. Bør ha med stag for å håndtere uforutsette situasjoner, men det skal ikke sikres systematisk med stag. Deformasjonen kan komme når man sprenger i bunn, når høyden er frisprengt. Det finnes erfaring i Norge med 50,60,70 m høye vegger. Sikringsbuer er dyre, et eksempel fra tunnel gir 140 000 kr per stk ved et spenn på 18 m, et annet viser 100 000 kr ved spenn på 20 m. Det er for lite å la bue gå fra vederlag til vederlag, må gå lenger nedover vegg. - Laveste verdier: CC 1,6 kan være noe høyt (men forventer også at det er dårlig enkelte steder) - Middels godt fjell: Kan redusere sprøytebetong tykkelse i vegg kontra heng og vederheng. Redusere til 9 cm sprøytebetong. Krav om å unngå vesentlige endringer i grunnvannsnivå over og omkring tunnelen er uoverkommelig dyrt å ivareta, vegtunneler på Vestlandet blir dessuten aldri injisert. Vegvesenet i Sogn og Fjordane - snitt på 65 % vann og frostsikring i hengen. Det er usikkert om det er behov for brannsikring. - Laveste verdier: CC 1,6 kan være noe høyt (men forventer også at det er dårlig enkelte steder) - Middels godt fjell: Kan redusere sprøytebtong tykkelse i vegg kontra heng og vederheng. Redusere til 9 cm sprøytebetong. Krav om å unngå vesentlige endringer i grunnvannsnivå over og omkring tunnelen er uoverkommelig dyrt å ivareta, vegtunneler på Vestlandet blir dessuten aldri injisert. Vegvesenet i Sogn og Fjordane - snitt på 65 % vann og frostsikring i hengen. Det er usikkert om det er behov for brannsikring. Basert på nye vurderinger av ingeniørgeologisk rapport. Godt fjell, med mindre behov for sikring og lavere priser enn antatt. Ikke brannsikring av PE- skum. Som antatt. Ikke brannsikring av PE-skum. Kostnader relatert til maritim utstyr inne i tunnelen. Inkluderer rekkverk, pollere, leidere, fendere. - Varmeskjold (14 mill kr) - Rekkverk (4 mill kr) - Plan forskaling (39 mill kr) - Armering kamstål (15 mill kr) - Betong (25 mill kr) - Søylefendere (12 mill kr)
|
hardanger_null_null_19871202_75_93_1_MODSMD_ARTICLE36
|
newspaper_ocr
| 1,987
|
no
|
0.743
|
I morgon, torsdag, klokka 12.00, møter representantar for Odda kommune statssek retæren i Industrideparte mentet. Møtet er kome i stand for å orientera styresmaktene om den situasjonen Odda kommune no er inne i. Dei som skal tala Odda si sak er: ordførar Knut Erdal, rådmann Øystein Strømme . Rasmussen og distriktsar beidssjef Dan Danielsen.
|
maalfrid_cd6ff1380142a0391b929154efeb48362dd53477_4
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
nn
|
0.491
|
Nokså bra innsikt i kunnskapsinnhaldet som er definert for fagnivået. Tilsvarande evne til kritisk vurdering og problemløysing. Nokså sikker og formelt bra språkføring utan alvorlege systemfeil. – Tilstrekkeleg Eit visst kunnskapsnivå i høve til det som er definert for fagnivået. Lita evne til kritisk vurdering og problemløysing. Ustø språkføring med fleire innslag av systemfeil. – Ikkje greidd Tilfredsstiller ikkje minimumskrava til det kunnskapsnivået som er definert for fagnivået. Manglande evne til kritisk vurdering og problemløysing. Ustø språkføring med fleire innslag av systemfeil. Å ikkje svare på ei obligatorisk oppgåve til eksamen vil normalt gi karakteren F.
|
maalfrid_c367761c6010d76dd70a03581fe45df061a467ac_29
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.715
|
forn0yd. Omnidet ble deretter dokumentert med en grov skisse etter malbandmetoden, evt. teodolitt. Mens mesteparten av dokumentasjonen i det fastere opplegget matte forega parallelt med unders0kelsen, kunne man na vente med planskissen helt til slutt. Vi kjente altsa utfallet av underS0kelsen og kunne legge opp arbeidet med skissen deretter. I noen tilfeller synes det tilstrekkelig a avmerke stikkene pa 0K-kart. Det fleksible innmalingsprinsippet var altsa utvilsomt det mest effektive. At unders0kelsesintensiteten ikke er direkte sammenliknbar er neppe en stor svakhet. Nar stikkenes st0rrelse og innbyrdes tetthet dokumen teres, er intensitetsnivaet kontrollerbart og dermed indirekte sammen liknbart. 3.2 TESTUNDERS0KELSER AV BOPLASSOMRADER I det 0yeblikket det gj0res funn er letearbeidet avsluttet - na starter unders0kelsen av funnomradet. Dette er samtidig et skifte av problem stillinger, det sp0rres etter andre data som f01gelig krever andre meto der. Man skal ogsa her vrere ytterst forsiktig med a stille opp standar diserte rutiner - utf0relsen ma alltid sta i n0ye samsvar med hva man 0nsker a finne ut. Det er ikke god tone a gi noen data universell betydning, men jeg har likevel f01elsen av at en grov oversikt over lokalitetens fysiske omfang vii· vrere til nytte i de aller f1este sammen henger. Dette er data om funnomnidets utstrekning og beliggenhet, funnlagets karakter og mektighet, funntetthet og artefaktsammensetning. Om ikke disse data er av umiddelbar interesse for forskeren, sa er dette i det minste viktig for selve frigivingsSp0rSmalet og hvilke problemstillinger det b0r satses pa ved eventuelle unders0kelser. Ogsa nar det gjelder budsjettmessige forhold er dette av betydning: Hvor mye arbeid vii det vrere a unders0ke det vi er interessert i? Hvordan b0r feltpersonalet organiseres - hvilke feltmetoder? Overgangen mellom lokalisering og unders0kelse er et sart punkt i var forvaltning av steinalderboplasser. Ofte fattes viktige avgj0relser uten n0dvendig oversikt. Paradoksalt nok skyldes manglende opplysninger ofte at man har vrert redd for a "forstyrre" boplassen f0r den fagmessige utgravningen. Denne forsiktigheten har mange ganger f0rt til at omfattende unders0kelser har vrert igangsatt der det var minimalt a hente. Alt for ofte har man blitt for sent oppmerksom pa vesentlige trekk som burde fatt konsekvenser for metoder, problemstillinger og valg av utstyr.
|
maalfrid_3aee85b975fc42f2e80f6e1211879d7df68702dc_179
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.972
|
Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. De må derfor samhandle med omverden. Institusjonenes samfunnsoppdrag omfatter hele deres virksomhet. Samfunnsoppdraget og forholdet til omverden er mangfoldig og inkluderer ulike oppgaver og områder. I stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen (St. meld. nr. 27 (2000-2001)) ble det vektlagt at universiteter og høyskoler må videreutvikle samspillet med samfunns- og arbeidsliv for å skape kunnskap, utvikle kompetanse og gi grunnlag for nyskaping og næringsutvikling. Dette utvidede samfunnsoppdraget ble også tatt inn i universitets- og høyskoleloven i 2002. Også fleksibel utdanning kaster lys over institusjonenes håndtering av samfunnsoppdraget. Bruk av IKT gir muligheter for økt tilgjengelighet og deltakelse i høyere utdanning. Økte organisatoriske, faglige og økonomiske fullmakter til de statlige institusjonene er også sentrale virkemidler i reformen for å kunne håndtere det utvidede samfunnsoppdraget. Et av formålene var at de i større grad skulle kunne respondere på endrede krav og forventninger fra samfunns- og arbeidsliv til utdanningene og FoU-arbeidet. Institusjonene fikk også fullmakter til å opprette aksjeselskap og forvalte dem innenfor retningslinjer fra departementet. Formålet var å gi mulighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som selvstendige rettssubjekt. De fikk også fullmakt til å kjøpe aksjer av faglig interesse for virksomheten. Etableringen av teknologioverføringsselskaper (TTO) ved universitetene sammenfalt med innføringen av Kvalitetsreformen og var tiltak for å imøtekomme behovet for forskningsformidling og kommersialisering. TTO-ene skal bidra til bedre koblinger mellom forskningsmiljøene og næringslivet, samt økt oppmerksomhet og sterkere forankring av kommersialisering ved universitetene. Formålet er å skape og videreutvikle innovative institusjoner som bidrar til nyetableringer og innovasjon. TTO-ene arbeider også med bedre koordinering og økt kompetanse innenfor arbeidet med immaterielle rettigheter. Som en del av Kvalitetsreformen ble en formidlingskomponent i finansieringssystemet utredet i to omganger. Hensikten var å finne egnede indikatorer for premiering av formidling, ikke bare utdannings- og forskningsresultater. Formidlingskomponenten er ikke innført, blant annet grunnet store problemer med å måle og finne treffsikre indikatorer for formidlingsresultater og store administrative kostnader knyttet til en slik komponent. En viktig del av samfunnsrollen til institusjonene er høyere utdanning som gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene. En UH-sektor som tilrettelegger for livslang læring, tar høyde for at høyere utdanning ikke bare er noe som skjer i en avgrenset periode i tidlig voksenliv, når man har mulighet til å tilbringe mesteparten av sin tid ved et lærested. Utgangspunktet er snarere at høyere utdanning er aktuelt gjennom livsløpet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon. 8 Stortinget har gitt årlige fullmakter til institusjonene i statsbudsjettet siden 2003.
|
maalfrid_bb69c29cbd30b1f1caab99756ae0af91ba3f92a6_32
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.812
|
Marifjell og Fjellsjøkampen ble sendt på felles høring (lokal og sentral høring samlet) til berørt grunneiere og offentlige instanser, samt til Prevista, Svenkerud Skog, Nannestad Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Østre Toten Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum, Hadeland turlag, Hurdal turlag, Gran Jeger og Fiskerforbund, Romerike politidistrikt, Statens vegvesen Akershus, Statens vegvesen Region Øst, Norsk ornitologisk forening Oslo og Akershus, Norges JFF Akershus, Oslo og Omland friluftsråd, DNT Oslo og Omegn, Akershus Bondelag, Norsk ornitologisk forening avd. Akershus, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruks-forvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navne-konsulent, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm., Jernbaneverket region øst, AVINOR AS, Luftfarts-tilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Stat-nett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Luft-sportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Industri, Reiselivsbedriftenes landsforening, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Hafslund Nett, Oslo Energi, NTNU Ringve Botaniske Have, Universitetet for miljø- og biovitenskap. NTNU, Statnett, Statens Vegvesen og Politiet har ingen merknader til verneforslaget. Løypekjørerlaget i Nannestad/Bjerke melder at de er i ferd med å legge om skiløypa mellom Sjuputtmyrene og Marifjellmyra på en strekning på 270 m. Omleggingen er nødvendig for å unngå to åpne bekker ved den eksisterende løypa som ville ha ført til at to bruer måtte bygges. De vil på den nye traseen forsøke å kviste opp trærne i løypa, men det kan bli aktuelt å fjerne noen ca fem meter høye grantrær. Norges Jeger og Fiskeforening, Akershus ønsker en mindre endring og en tilføyelse i forskriftenes forslag til § 5.5. Foreningens forslag til ordlyd er: "Avgiftning av fiskevann og inn- # og utløpsbekker mot forsuring, herunder terrengkalking". De har god erfaring med terrengkalking som metode og det kan bli aktuelt å terrengkalke nedslagsfeltet til bekkene Seterbekken og Puttbekken. Deler av nedbørsfeltet til Seterbekken ligger innenfor Marifjell naturreservat og foreningen tenker seg at det kan bli aktuelt å terrengkalke her. Foreningen holder også åpent muligheten for å bruke andre metoder enn kalking og de foreslår da å endre ordet "kalking" til "avgifting" i forskriften. Foreningen foreslår også et nytt punkt 6. under § 5: "Utsetting av fisk og andre vannlevende organismer som ledd i å reetablere faunaen etter forsuringsskader". Foreningen tar også opp at det er uklart om § 3. pkt 2: "Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt", også omfatter fisk og fiskeutsetting. I så fall må dette inn under § 5. Tillatelse etter søknad. Oslo og Omland Friluftsråd er positiv til verneforslagene. Friluftsrådet peker på at det er viktig at ikke allmenn ferdsel eller friluftsliv hindres. Konkret ønsker de at § 5. 1.4, oppkjøring av skiløype, § 5.2. restaurering og vedlikehold av kulturminner og gamle ferdselsveier og § 5.4, preparering av eksisterende skiløyper med løypemaskin blir flyttet til § 4, generelle unntak. NVE har ingen innvending til verneforslagene. På generelt grunnlag peker de på at eksisterende energi- og kraftanlegg i størst mulig grad bør holdes utenom verneområder. Videre må det ikke legges hindringer for arbeidet med drift og vedlikehold av dammer, anleggsveier, kraftlinjer osv. Fylkesmannen i Oppland støtter verneforslaget. Begge områdene vil være viktig for å oppfylle målet med skogvernet i Norge. I forhold til mangelanalysen vil dette spesielt gjelde bevaring av det boreale taigaelementet. Fylkesmannen i Oppland peker på betydningen av at Fjellsjøkampen etter utvidelsen vil bli et betydelig mer robust verneområde når det gjelder bevaring av rødlistearter enn tilfellet er med eksisterende naturreservat. Sammen med det nærliggende Gullenhaugen naturreservat vil Marifjell naturreservat få en størrelse som gjør at dette får såkalte "storområde"-kvaliteter, noe det er lite av på det sentrale Østlandet.
|
maalfrid_a2e478131e353f0a9e8611086f5aa6ad8581fdc4_24
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Sjøfartsinspektørene har i 2003 foretatt løpende undersøkelser av forlis, havarier og arbeids- og personulykker om bord på skip innenfor sitt myndighetsområde. Vanskeligheten med å få et stigende antall utenlandske skipsførere til å rapportere hendelser synes å være et problem. Et forbedret rapportskjema for sjøulykker i norsk og engelsk versjon ble utarbeidet i 2003. Statistikken er basert på mottatte rapporter om personskader på arbeidstakere på norske skip. Graden av underrapportering er ikke kjent. Det må påregnes et etterslep i rapporteringen av personskader. Etterslepet medfører at tallene for 2003 vil stige utover i 2004. Foreløpige tall per 20. januar 2004 viser følgende: Det er innrapportert 731 arbeidsrelaterte personskader i innenriks- og utenriksfart. Ti personer omkom, og 325 av skadene medførte fratreden. Tilsvarende tall for 2002 er 813 personskader, hvorav åtte omkomne og 370 personskader som medførte fratreden. For fiskeflåten er det for 2003 mottatt 240 meldinger om personskade. Ti personer omkom, og 167 av skadene medførte fratreden. I 2002 ble det registrert 304 personulykker i fiskeflåten, hvorav ni omkomne og 223 skader som medførte fratreden. Besetningsmedlemmer som er blitt skadet eller har omkommet ved sjøulykke på norsk fartøy, er en del av totaltallene her. Per 20. januar 2004 er det av sjøfartsinspektørene rapportert 79 sjøulykker for 2003, hvorav 13 førte til at skipet ikke lenger kunne anses som sjødyktig. Et NIS-registrert lasteskip kolliderte med et fransk fiskefartøy og unnlot å melde fra om hendelsen. Ulykken ble innrapportert fra annet hold. Nedgangen (fra 2002) skyldes færre kollisjoner 7 (15), brann 1 (3) og annet, mens grunnstøtinger viser en økning til 35 fra 25 i 2002. Det må påregnes et etterslep i rapporteringen av ulykker, og det er derfor tenkelig at antallet ulykker i 2003 vil stige utover i 2004. Det ble rapportert to totalforlis av kontrollpliktige norske lasteskip. Det alvorligste var forliset av M/S «Kongstind» på 689 bruttotonn på Hustadvika 4. januar, der hele besetningen på fire omkom. På vei inn til Bergen gikk M/S «Opsanger» på 296 bruttotonn ned etter å ha grunnstøtt ved Sotrabrua.
|
maalfrid_e88666b18fd79358830be9f0dabe88a677ea19d6_40
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Lavere drivstofforbruk og mindre utslipp på grunn av større fleksibilitet, færre driftstimer og mer effektiv generatordrift. Ved operasjon med lukket samleskinnebryter stiller regelverket krav til selektiv utkobling, slik at en feil i en redundanssone ikke gir uakseptable konsekvenser for funksjonen i de andre redundanssonene. Kompleksitet og grad av samhandling mellom PMS/AGS, generatorens spenningsregulator, drivmaskinens kontrollsystem og elektriske vern i anlegget for å oppnå dette eskalerer ved operasjon med lukkede samleskinnebrytere på 11 kV. Situasjonen blir krevende dersom utkobling av feilbefengt komponent/isolasjon av tavleskinne/ «blackout recovery» fra PMS ikke lykkes. Mulighet for deling av aktiv og reaktiv last mellom flere generatorer. «Stivere» nett, mindre ømfintlig for frekvens- og spenningsvariasjoner samt for harmonisk spenningsforvrengning. Test av hele systemet i henhold til intensjonene i regelverket er en relativt omfattende operasjon. Større fleksibilitet med hensyn til planlagt vedlikehold på deler av anlegget. Avhengighet av ekstern leverandørassistanse for feilsøking og implementering av korrektive tiltak på enkelte kritiske delsystemer gjør at man er mere sårbar dersom det oppstår problemer. Reduserte konsekvenser ved feil på deler av anlegget, forutsatt at det er selektiv utkobling mellom redundanssonene.
|
maalfrid_76616e08289a1a97253602a9098d291e62a6982f_43
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.936
|
The mapping method applied effectively replaces a dispersion model (that describes emissions, meteorology and atmospheric chemistry to predict concentrations) by a simple power law relationship. Using such a simple method implies homogenous wind fields, both in speed and direction, as well as homogenous dispersion conditions. It also does not account for near source height variations or obstacles or the chemical transformations involving NO and ozone. This is clearly a simplification of reality. A more physically realistic method for making such maps would be to replace the proxy data with source specific dispersion model calculations. This could then be combined with the observed concentrations using the ensemble based regression method to produce optimal and more physically realistic concentration fields. The following recommendations are made for future mapping exercises Replace the traffic and shipping proxy fields with source specific dispersion model concentration fields Improve the coverage of traffic data. This will involve addition data, specifically for communal roads. Additional monitoring data will improve the assessment. Enhanced monitoring near shipping, near tunnel ports, at background sites and in a variety of environments of varying concentrations will help to reduce the uncertainty in the regression modelling. Carry out short campaigns in small areas to assess the spatial variability on scales less than 50 m. The region covered by the mapping was intended to provide similar mapping coverage to previous years and did not cover the entire Bergen kommune region. After completion of the maps, and of this report, it was indicated that maps that covered the entire municipality of Bergen were desirable. The following maps were thus made at 25 x 25 m resolution for the entire municipality of Bergen and delivered as 'shp', 'tiff', 'png' and 'pdf' files to the municipality. An example of such a map, for annual mean concentration of NO2, is shown in the Appendix. 1.Concentrations (annual) 2.Uncertainty (annual) 3.Concentrations (winter) 4.Uncertainty (winter) 5.Probability of exceedance (annual > 40 g/m) 6.Probability of exceedance (winter > 40 g/m) 7.
|
maalfrid_516be2664135ca8e96647671174c3635b253b506_180
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07 og endring av utvalgets leder 02.09.08 og 31.08.10. (2 - 3 sider) Det skal utarbeides studiumrapport for alle høgskolekandidat-, bachelor- og masterstudier (jfr. Kvalitetssikringssystemet kap. 2.3.5). Hvis det gjennomføres programevaluering av studiet, erstatter rapporten fra programevalueringen studiumrapporten. Rapportperiode: Strukturen i friluftsliv er lagt om slik at det nå er mulig å velge 30 + 30 uavhengig av hverandre. Inneværende år er denne muligheten ikke markedsført for studentene i og med at studiet er overfylt. Se for øvrig pkt 5. Slikt sett er det ikke registrert noen effekt av omleggingen. Slutt- og midtveisevalueringene resulterte ikke i store endringer i struktur, organisering eller innhold i studiene. En sak ble sendt videre til fakultetets adm, det gjaldt PC-lab situasjonen på I-bygget. Studentgruppene på 200-nivå er nå så store at PC-laben ikke har tilstrekkelig kapasitet og dette fører til unødig mye gruppedeling. Faglærere føler at tilgjengeligheten på D-bygget er begrenset. Forslaget vårt var å utvide PC-lab til også å gjelde naboklasserom og montere skillevegg. Ingen praksis i studiene Har ikke hatt utreisende studenter Søkertallene til studiene er gode og vi har hatt færre "drop-outs". På grunnlag av forrige evaluering ble det gitt mulighet til å søke interninnpass til bachelor-studiet for grunnstudiestudentene. Dette for å unngå at studenter søker både samordnet opptak og internt opptak til påbygg. Dette har fungert sånn passe, vi hadde også forrige periode flere studenter som søkte samordnet opptak til bachelor idrett selv om de var ferdige med 1 år. 1 Grunnlagsdata er lagt ut på R:\Felles.
|
maalfrid_fd179e2b6d6fe95fa079ae6e27518c44913cf834_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.745
|
UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 10 Det medisinske fakultet Vedlegg, kontinuasjonseksamen MEDSEM/ ODSEM/ERNSEM 4A – vår 2010 Histologisk snitt fra en biopsi fra rectum.
|
maalfrid_3ef0533371e8c25a69782e027b817467e39e301a_102
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.237
|
(111) (210) 200605721 (730) Arcus AS, Postboks 64, 1483 HAGAN, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2016.08.05 (111) (210) 200505965 (730) Norrmejerier Ekonomisk Förening, Mariehemsvägen 10, SE-90652 UMEÅ, Sverige (740) Awapatent AB, Box 5117, SE-20071 MALMÖ, Sverige 2016.08.02 (111) (210) 200606863 (730) Canon KK, 30-2, Shimomaruko 3-chome, Ohta-ku, JP- 146-8501 TOKYO, Japan (740) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, Norge 2016.08.03 (111) (210) 200605768 (730) MANN+HUMMEL Filtration Technology US LLC, 1 Wix Way, US-NC285054 GASTONIA, USA (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2016.08.04 (111) (210) 200714693 (730) Pharmaq AS, Postboks 267 Skøyen, 0213 OSLO, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2016.07.28 (111) (210) 201107803 (730) Pharmaq AS, Postboks 267 Skøyen, 0213 OSLO, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2016.07. (111) (210) 201311770 (730) Pharmaq AS, Postboks 267 Skøyen, 0213 OSLO, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2016.07.28 (111) (210) 201600907 (730) Oenoforos AB, Box 24005, SE-10450 STOCKHOLM, Sverige (740) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, Norge 2016.08.05 (111) (210) 201601259 (730) DOCUMASTER AS, Industrigata 36, 0457 OSLO, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2016.08.03 (111) (210) 67133 (730) Otto (GmbH & Co KG), Werner-Otto-Strasse 1-7, DE- 22179 HAMBURG, Tyskland (740) Bull & Co Advokatfirma AS, Postboks 2583 Solli, 0203 OSLO, Norge 2016.07.06 (111) (210) 122944 (730) Urantia Foundation, 533 West Diversey Parkway, US- IL60614 CHICAGO, USA (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO, Norge 2016.07.
|
maalfrid_c4970b65d0cd72ed0b207edbbbd09a9d9380c301_47
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.553
|
Tabell 3. Samlet opplag etter avistype, 1990 til 2016. 1 000 eksemplarer 1990 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2015 2016 Løssalgsaviser 587 581 582 506 408 311 212 184 172 Storbyaviser 521 542 512 488 477 450 418 399 396 Nr. Lokale dagsaviser, ledende 947 966 947 909 867 791 685 637 629 Lokale dagsaviser, nr.2 120 78 38 33 32 29 25 24 24 Lokale 2-3 dagersaviser 363 372 386 400 398 381 368 341 339 Lokale ukeaviser 49 100 107 123 136 132 134 147 148 Nasjonale fådagersaviser 120 91 106 99 76 78 101 100 102 Aftenposten Aften 193 180 164 142 125 102 - - - Dagsaviser i alt 2 596 2 584 2 473 2 318 2 153 1 808 1 548 1 453 1 430 Fådagersaviser i alt 532 562 598 622 610 693 602 588 588 Alle avistyper 3 128 3 146 3 072 2 939 2 763 2 501 2 150 2 041 2 018 Veid opplag 2 808 2 891 2 802 2 657 2 462 2 147 1 806 1 694 1 655 1) Reglene for opplagsberegning er forandret, jf. forklaring foran. Tall fra 2014 og fremover er netto total. 2) Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. 3) Nye opplagsregler for 2014 har gitt en ekstraordinær økning for Aftenposten. 4) Aften (Aftenposten Aften) gikk fra fem til tre utgaver per uke i 2009, og ble nedlagt ved utgangen av 2012. 5) Opplagstall er veid etter avisenes utgivelsesfrekvens, jf. omtale i Avisåret 2000. Tabell 4. Samlet husstandsdekning for aviser etter type, 1990 til 2016 1990 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2015 2016 Løssalgsaviser .34 .30 .29 .25 .19 .14 .09 .08 .07 Storbyaviser .30 .28 .26 .24 .23 .20 .18 .17 .17 Nr. 2-aviser, store byer .06 .05 .04 .04 .03 .02 .02 .02 . .07 Lokale dagsaviser, ledende .54 .50 .48 .45 .41 .36 .30 .27 .27 Lokale dagsaviser, nr. 2 .07 .04 .02 .02 .02 .01 .01 .01 .01 Lokale 2-3 dagersaviser .21 .19 .20 .20 .19 .17 .16 .15 .14 Lokale ukeaviser .03 .05 .05 .06 .06 .06 .06 .06 .06 Nasjonale fådagersaviser .07 .05 .05 .05 .04 .03 .04 .04 .04 Aftenposten Aften .11 .09 .08 .07 .06 .05 - - - Dagsaviser i alt 1.48 1.35 1.25 1.14 1.02 .82 .67 .62 .61 Fådagersaviser i alt .30 .29 .30 .31 .29 .31 .26 .25 .25 Alle avistyper 1.79 1.64 1.55 1.45 1.31 1.13 .93 .88 .86 Veid opplag per husstand 1.60 1.51 1.42 1.31 1.17 .97 .78 .73 .70 1) Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. 2) Aften (Aftenposten Aften) gikk fra fem til tre utgaver per uke i 2009, nedlagt ved utgangen av 2012. 3) Opplagstall er veid etter avisenes utgivelsesfrekvens, jf. omtale i Avisåret 2000.
|
wikipedia_download_nbo_Alfred K. Jensen_315341
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.941
|
'''Alfred K. Jensen''' (født 18. juli 1873, død 1964) var en norsk friidrettsutøver, som representerte Idrettsklubben Tjalve. Han vant flere NM-medaljer i friidrett fra 1896 til 1897.
|
maalfrid_a22c6957a5ec00edf30812064c2f1804f1aa5b0a_23
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.824
|
De viktigste komponentene i et fjernvarmeanlegg er varmesentralen(e) og fjernvarmerørene samt kundesentralene som definerer skillet mellom fjernvarmeanlegget og kundenes distribusjonsnett. For varmesentralene kan havnivåstigning og flom først og fremst skade anleggene ved vanninntrenging og erosjon. Det er først og fremst de lavtliggende varmesentralene som er utsatt.. Varmepumpeanlegg leverer omtrent 10 % av varmen til fjernvarmeanlegg, og en betydelig del av disse er sjøvannbaserte, det vil si at de henter varmen fra sjøvann som tas fra et visst dyp og pumpes gjennom varmepumpen før det slippes ut igjen til sjøen. Det er først og fremst blant disse at en kan forvente at noen ligger i liten høyde over havet, i alle fall vil en naturlig plassering være nært sjøen. NVE har i konsesjonsprosessen aldri lagt vekt på planlagte varmesentralers høyde over havet, og har heller ingen oversikt over hvordan høydeplasseringen for eksisterende varmesentraler er. Det arbeides nå med å utvikle rapporteringskriterier for fjernvarmeanlegg. Dette innebærer at det på sikt blir mulig å kartfeste eksempelvis varmesentralene. Eksempelvis kan dette gjøres ved at selskapene rapporterer inn x/y koordinatene for hjørnene på varmesentralen, i tillegg til dybde. Fjernvarmerør ligger nedgravd i bakken, som oftest 1 til 1,5 meters dybde. Mange steder ligger de sammen med rør og ledninger for annen infrastruktur, som vann og avløp, strømkabler og elektronisk kommunikasjon. Oversvømmes et slikt tunnelsystem kan det lede til avbrudd i fjernvarmedistribusjonen. Økt havnivå eller dårlig drenering kan lede til markforskyvning. Ved at fjernvarmerørenes naturlige fiksering forsvinner, kan lavtliggende fjernvarmerør bli utsatt for alvorlige mekaniske påkjenninger. Resultatet kan bli rørbrudd, og skjøtene er spesielt utsatt. NVE har ingen oversikt over høyde- eller dreneringsforhold for nedlagte fjernvarmerør. Fjernvarmeselskapene har hittil kun vært pålagt å inntegne hovedtraséene på et kart. Det mer finmaskede nettet har de kunnet legge som de ville. Stort sett har fjernvarmeselskapene gode egne kart som viser hvor rørene er lagt, så det regnes som fullt mulig å få en god samlet oversikt over norske fjernvarmenett. Generelt vurderes det at for fjernvarmeanleggene kan det gjøres justeringer underveis når det gjelder tilpasninger til eventuell havnivåstigning. Installasjoner i varmesentralene har en levetid på i størrelsesorden 25 år, og kan ved fornyelse enkelt heves til et høyere nivå. En eventuell heving av fjernvarmerørene kan representere en større reell kostnadsøkning, i det dette skjer før rørenes tekniske levetid er utløpt.
|
maalfrid_661af3df3364291d6f82528435206c6a3084297f_9
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Det er satt opp en rekke gode beskrivelser, og det er laget fine sammenhenger mellom de enkelte emnene og læringsmålene i tabellen som finnes i søknaden. Komitéen merker seg likevel tre forhold av betydning: (1) Det mangler en spesifikk læringsutbyttebeskrivelse for kunnskap som gjelder offentlig administrasjon (for eksempel om oppbygging av forvaltningsorganisasjoner og forvaltningspolitikk). (2) Det mangler en læringsutbyttebeskrivelse for kunnskap som gjelder ledelse. Denne påpekningen henger sammen med vår merknad til pkt. 3.3.1.
|
maalfrid_cf523bc5e804aa8128c6dac92bb0357779c01586_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.428
|
Varegrupper og varer. Februar. Mengde- # enhet. Januar-februar.
|
maalfrid_3ba1071ee45feee267203d8233c53ce8e2c52f3b_28
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.445
|
16. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune 1998. Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane. 63 s. 17. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Skogeigarlag 1998. Oversiktskart overfiskekort i Sogn og Fjordane. Kart i M=1:330 000. 18. Førland, E.J. 1993. Nedbørnormaler, normalperiode 1961 1990. Det norske meteorologiske institutt. Rapport nr. 39/93. 63 s. 1 9. Håland, A. 1988. Naturvitenskapelig befaring av Kvinnavassdraget, Sogn og Fjordane juni 1987. Rapport, 22 s. 20. Klakegg, O., Nordahl-Olsen, T., Sønstegaard, E. Aa, A.R. 1989. Sogn og Fjordane hlke, kvartmrgeologi.rk kart M=1:250 000. Norges Geologiske Undersøkelse. 21. Korsino, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogreservater i Norge. IV. Hordaland, Sogn og Fjordune og Møre og Romsdal. NLH-Ås. Rapport. 22. Leikanger kommune 199 1. Strandsoneut~alyse. Del I: Tilråding Del Registreringar. 23. Leikanger kommune 1994. Kommuneplan for Leikanger 1994-2006. 24. Lunde, T.K. 1999. 132 kV-ledningen Fardal-Mel, konsekvenser jord- og skog. Statnett SF. Notat, 5 s. +vedlegg. 25. Miljøverndepartementet 1994. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. 26. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. 27. Moen, E. Vistad, 1992. Verneplan I og for vassdrag En oversikt over kunnskapsnivået innenfor naturfag og frilufisliv Vemeplanens regionvise dekning. rapport 1992-7. 192 s. 28. Nordiska Ministerrådet 1984. Naturgeografsk regioninndelning av Norden. 289 s. kartvedlegg. 29. Sigrnond, E.M.O., Gustavson, M. Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge. M=l l 000 000. Norges geologiske unders~kelse. 30. Skaug, Aa. 2000. 132 kV-ledning Fardal-Mel. Konsekvenser for landskap. Asplan Viak. 3 1. Statens kartverk 1993. Turkart Sogndal-Leikanger. M=1:50 000. 32. Statens kartverk 199611988, Topografiske kart i N50lM711-serien; kartblad 1317 1 (Fjrerland) og 131 7 I1 (Leikanger). M=1:50 000. 33. Statnett SF 2000. 132 kV-ledning Fardal-Mel. Forsterkning av hovednettet i Sogn og Fjordane mellom Fardal og Sunnfiord. Snknad om konsesjon, ekspropria~-jonstillateI.~e og,forhåndvtiltredelse. Konsekvensutredning.
|
maalfrid_e823deef93acb0841a82032c749bc9a90111e0b4_110
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.864
|
Kapittel 6 Om revisjon og revisorer 111 områdene. Politi og påtalemyndighet vil således ha en spesiell interesse i preventivt og oppdagende arbeid på dette området, herunder også rapportering av straffbare forhold. Til slutt er det naturlig å peke på de tilfeller av kriminalitet hvor det er tale om mer indirekte skadevirkninger for det offentlige; ulike former som ødelegger den tillit som er nødvendig i næringslivet. Slik indirekte karakter som ledd i alminnelig rettshåndhevelse har – underslag, utroskap, bedragerier m.v. – mismanagement generelt – brudd på annen reguleringslovgivning. Sett fra det offentliges side vil revisorers blotte tilstedeværelse kunne virke preventivt. Dernest vil sikkert et betydelig antall forsøk på å begå økonomisk kriminalitet kunne avverges når revisorer stiller kritiske spørsmål og eventuelt nekter å avgi bekreftelser på oppgaver som ikke er avgitt i henhold til lovkrav ved at de er feilaktige eller bygger på mangelfullt grunnlag. Vi har etter hvert har fått et omfattende sett av krav om særattestasjoner – uten at det alltid er angitt hvilke krav som skal gjelde for slike attestasjoner, krav til den som skal foreta den osv. En del av disse er pålagt gjennom lov eller med hjemmel i lov. De viktigste av disse er revisors bekreftelse på næringsoppgave og følgeskriv til lønns- og trekkoppgave. I andre tilfelle setter et fagdepartement gjennom forskrift krav om revisorbekreftelse som vilkår for å utbetale tilskudd. Et stort antall krav om bekreftelser knytter seg til instrukser, skjemaverk m.v. og som fremsettes av såvel offentlige myndigheter som banker og ulike andre institusjoner. Underutvalget har for øvrig under i kap. 6 gitt en utførlig beskrivelse av slike attestasjoner. Svakheten med lovbestemmelsene om slike attestasjoner er at de sjelden beskriver hvilket formål eller innhold kontrollen skal ha, og i mange tilfeller er attestasjonsoppgaven av en slik karakter at det ikke er mulig å foreta en meningsfylt kontroll. Av særlig betydning er bekreftelse i tilknytning til stiftelse/oppløsning, kapitalutvidelse, fusjon og nedsettelse av kapital. Selskapslovgivningen pålegger videre revisor å avgi en rekke erklæringer til Foretaksregisteret som bekrefter riktigheten av aksjeselskapers og kommandittselskapers meldinger om innbetaling og endring av aksje- og selskapskapital. Ved innbetaling i annet enn penger (som tingsinnskudd eller ved fusjon), skal revisor avgi erklæringer både til aksjeeierne og til Foretaksregisteret om verdiene som skytes inn. Ved nedsettelse av kapitalen til dekning av tap, skal revisor avgi erklæring til Foretaksregisteret om at tapet ikke kan dekkes på annen måte. Ved nedsettelse av kapitalen med tilbakebetaling, samt ved nedsettelse for overføringer til frie fond, skal revisor sammen med styret erklære at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for nedsettingen. Ved oppløsning av selskap ved fusjon, skal revisor avgi tilsvarende erklæring. Mange oppfatter særattestasjoner som en integrert del av revisors oppgaver innen det generelle revisjonsformålet. Dette bidrar til å skape uklarhet om formålet. For det første blir grensene for funksjonen og den faglige sammenheng i revisjonen utydeliggjort.
|
altaposten_null_null_20020104_34_3_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 2,002
|
no
|
0.637
|
KOMBINERT: V B-verdenscup i tyske Klingen thal. Håvard Klemetsen fra Kau tokeino og Kjartan Gurholt fra Alta siiller til normal- og sprin trenn lørdag og søndag. SKØYTER: V Sprint-NM arrangeres i Tøns berg. Sigurd Pettersen fra Alta er som vanlig klar til kamp mot hundredelene. TRIM: V Trimgruppa i Tverrelvdalen prøver på ny å arrangere jule marsj. Arrangementet går fra Ungdomshuset. Deltagerne kan velge mellom fem- og 10 kilo metersløypa søndag. LANGRENN: V Øko-kraft cup for juniorer går av stabelen på Tynset. Rennet regne s som landsrenn og samler de beste juniorene i hele landet - inkludert de beste fra Alta-områ det. SCOOTER: V Nyttårscross i Alta. I overkant av 30 førere fra Finnmark, Nord- Troms og kanskje Finland er ventet til start på Kvenvik søn dag. HOPP: V Thor-Magne Johansen fra Alta IF er blant favorittene under nor gescuprennene i Sprova. HANDBALL: 2. div. damer Narvik - Bodø Narvik - Bodø HUNDEKJØRING: V Alta to-dagers kjøres lørdag og søndag. Mange av de største nav nene i Norge stiller til start i Alta. Blant favorittene er hjemmehå pet Harald Tunheim som forbe reder seg til Iditarod i Alaska.
|
maalfrid_b0468b5e2879dd859de2626cd258d797a98c445b_127
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
fi
|
0.184
|
Go 15,4 % searvegottiin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi- 2012 ahte sámegiella lei oassin ipmilbálvaluseallimis, de dahke 26,7 % dan seamma guokte jagi searvegottiid lohku lei sullii seamma dásis dan golmma bismasuohkanis, de lei uhkkelis lulde, go leat ollu unnit suohkana Davvi- Hålogalánddas ja Lulli-Hålogalánddas go Nidarosas. Bismagottiid searvegoddelogu -Hålogalánddas lei 16,6 -Hålogalánddas lei 12,8 p -Hålogalándda searvegottiin, measta njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja measta gávccádasoassi Nidarosa searvegottiin geavahedje sámegiela ipmilbálvaluseallimis jagi mielde. de vurdojuvvo ahte Davvi-Hålogalánddas lea eanemus ja Nidarosas fas unnimus searvegottit main lea veahá ge sámegiella dan golmma davimus bismagottiin. Dat mii soaitá veahá leat bismagottiin. ipmilbálvalusaid hivvodaga (namalassii logu) main lei sámegielat oassi dan golmma davimus u veaháge sámegiela. Vel proavássuohkaniin gos leat eambbo ipmilbálvalusat, de lea hivvodaga sivva go , daid birra muitaluvvo sierra Dan golmma davimus bismagottis leat oktiibuot 29 provássuohkana. 12 leat Nidarosas, 8 Lulli- Hålogalánddas ja 9 Davvi- 2012 ja 2014 leat proavássuohkaniid njealji jovkui 2014 loguid ektui: A 6 proavássuohkana 5 Nidarosas ja 1 Lulli-Hålogalánddas eai leat mielde diagrámmas. B 13 proaváss C 9 proavássuohkanis leat gaskal 28-86 ipmilbálvalusa sámegielat osiin. D Okta proavássuohkan, Sis-Finnmárku, lea sierralágan kategoriija, gos 2014 leat 305 ipmilbálvalusa sámegielat osiin, ja de ii leat Guovdageaidnu/Kautokeino mielde loguin. 72 -50 ipmilbálvalussii sotnaipmilbálvalusain. Lea jáhkehahtti ahte eanetlohku dain ipmilbálvalusain lei sámegiella oassin.
|
hardanger_null_null_19771012_65_74_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.405
|
Det skal vera val på nytt sokneråd for Ullensvang sokn sundag den 23. oktober 1977. Valet vert straks etter gudste nesta i Ullensvang kl. 11.00 og i Vikebygd kl. 16.00. Manntalet er utlagt til gjen nomsyn på Lofthus postkontor, Hovlahd Handel, og postkonto ret på Nå. Klage må vera komen inn til soknerådet innan 18. oktober. Det er kome inn ei kandidat liste til soknerådet, og denne lista vert nytta som valliste. Lista har 30 namn. Det skal 10 medlemer til sokne rådet og 5 varamenn. Veljarane må styrke J.5 namn på lista, men helst slikja t alle krinsane i sokna vert represen terte. Nyttar ein rein liste (som ein helst ikkje bør) vert dei 10 første på lista talde som medle mer og dei 5 neste som vara menn. Det er høve til å setja til andre namn enn dei som står på lista, men ikkje til å kumulera, d.v.s. setja same namnet meir enn ein gong. Ein kan og nytta eigne handskrivne lister. I alie høve bør det ikkje vera meir enn 15 namn på lista. Ved oppteljing vil dei ti som får flest røyster verta medlemer, dei fem neste varamenn. Me vonar på godt frammøte til valet. Ullensvang sokneråd, 7. okt. 1977 Norvald Dyrvik, formann Valliste for soknerådsvalet i Ullensvang sokn den 23. okt. 1977: 1. Annemor Jåstad, Grimo, 2. Liv Aarhus, Lofthus, 3. Wenche Helleland, Lofthus, 4. Gjertrud Åkre, Nå, 5. Ola K. Hovland, Hovland, 6. Einar Aga, Aga, 7. Astrid Grønsnes, Nå, 8. Ellen Jåstad, Grimo, 9. Ola L. Børve, Hovland, 10. Berit Haustveit, Grimo, 11. Marit Opedal Lid, Lofthus, 12. Johannes A. Måge, Nå, 13. Ingrid Måkestad, Hov land, 14. Hjørdis Fresvik, Hov land, 15. Helga Aske, Lofthus, 16. Eli Erdal, Aga, 17. Ida Bleie, Nå, 18. Karoline Utne, Hovland 19. Astrid Helleland, Lofthus, 20. Marta R. Jåstad, Grimo, 21. Sylvi Pedersen, Nå, 22. Hall Opedal, Hovland, 23. Torveig Rosten, Lofthus, 24. Helena Tor blå, Hovland, 25. Magnhild Sol dal, Lofthus, 26. Vigleik Hamre, Hovland, 27. Åge Reinsaas, Lofthus, 28. Margrete Grønsnes, Grimo, 29. May Britt Frigstad, Lofthus, 30. Marta Aga, Aga.
|
maalfrid_4bbe14a6e1f4dabde9a1f7f2bbbe22c86ad45517_5
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
en
|
0.227
|
5.05274 160.769 8.5306 1 1.9686 10 3.6091 50 7.8744 100 11.1554 200 16.0769 400 22.967 700 31.8257 900 36.4191 1000 39. 8241 002U1000 1,000 FT 38.000 LB RED RG59/U TYPE COAX RED 8241 003U1000 1,000 FT 38.000 LB ORANGE RG59/U TYPE COAX ORG 8241 004U1000 1,000 FT 38.
|
maalfrid_fac11d4b2b4b96b00ee3e0cc49ee09df7a65af41_10
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.901
|
Leveransen 3. mai – 2017-områdene Utfyllende beskrivelse og vurderinger av hvordan området oppfyller grunnleggende kriterier Bekreftelse på at grunneiere og kommune er motiverte Kvalitetssikring av øvrige opplysninger gitt 13. februar Utkast forvaltningsplan Digitalisert avgrensning Utkast budsjett 2017 (og noen år fremover)
|
maalfrid_a8a2a55aeac41a21b0f429165f9096286742b31e_24
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Figuren over viser at valg av hastighet inn mot rundkjøringen er avgjørende for trikkens mulighet til å stoppe i tide. Responstiden på to sekunder er ment å inkludere både førerens reaksjonstid og tilsettingstid på bremsesystemet. Det er her ikke tatt hensyn til eventuelle blindsoner. Det er valgt en bremsevirkning tilsvarende full driftsbrems (1,7 m/s). Det er anmerket hvor stor hastighet trikken vil ha i konfliktpunktet dersom trikken ikke klarer å stanse før dette punktet. Eksempelet viser at en utgangshastighet på 35 km/t vil gi en påkjørselshastighet i 29 km/t, mens en hastighetsreduksjon på "bare" 10 km/t hadde vært nok til at ulykken akkurat kunne vært avverget. Den faktiske hastighetsreduksjonen før ulykken på 3 km/t tilsvarer en responstid på halvsekundet lenger. Dette kan skyldes blindsoneproblematikken. Havarikommisjonen understreker at stoppstrekningene oppgitt i figuren bare er gyldig i forhold til de forutsetninger som er lagt til grunn, og med hensyn til hvor vognfører oppdager det andre kjøretøyet. Bruk av farebrems ville redusert stoppstrekningen noe i forhold til beregningene ovenfor, men økt sannsynligheten for skader på passasjerer i trikken. Bruk av farebrems med en utgangshastighet på 25 km/t reduserer stoppstrekningen med 6 m. 3.1.4 Minibussens synlighet Minibussen hadde en dyp grønn farge og tonede ruter. Havarikommisjonen anser det som sannsynlig at bussens farge og tonede sideruter mot den mørke bakgrunnen har gjort bussen vanskelig å se den tiden frontlysene var skjult av blindsonen til vognfører. Fargene var for like slik at de ikke skapte en synlig kontrast.
|
maalfrid_709848fe5884a0e6b48be5c15714070e2101c8fe_194
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.875
|
Konsesjonsordningen for fiske med trål ble innført ved kgl. res. den 28. april 1978 i medhold av lov av 20. april 1951 om fiske med trål. Disse ble endret ved kgl. res. 19. januar 1979, 2. mai 1980, 2. desember 1983, 19. april 1985 og 12. desember 1986. Dagens regler for torsketrålkonsesjon er gitt i konsesjonsforskriften av 13. oktober 2006, som nå er hjemlet i § 12 i deltakerloven av 26. mars 1999 nr. 15. Torsketrålkonsesjon gir rett til å drive trålfiske etter alle fiskearter unntatt makrell, lodde, kolmule, vassild og sild og med unntak av trålfiske etter industrifisk (kolmule, tobis og øyepål mv.) i Nordsjøen innenfor området øst av 0- meridianen og syd for 64ºN. Forskriften regulerer blant annet utskifting og ombygging av fartøy som har torsketrålkonsesjon, og gir regler om eierkonsentrasjon. Nye konsesjoner som medfører at antall torsketrålkonsesjoner øker, skal lyses ut offentlig og tildeling skal skje etter en distriktsmessig behovsvurdering. Tildeling av ny konsesjon i forbindelse med salg av fartøy for fortsatt drift eller utskifting av fartøy kan likevel gjøres uavhengig av disse reglene. Det kan bare gis tillatelse til utskifting når erstatningsfartøyet – uavhengig av om dette er et nybygg eller et brukt fartøy – har et lasteromsvolum på inntil 1500 kbm. Det kan heller ikke gis tillatelse til ombygging av et fartøy dersom ombyggingen fører til at fartøyet får et lasteromsvolum som er større enn 1500 kbm. Unntak fra denne størrelsesbegrensningen gjelder bare når det fartøyet som skal skiftes ut har et lasteromsvolum som er større enn 1500 kbm. Man har tidligere hatt ulike typer torsketrålkonsesjoner, som for eksempel småtrålere, ferskfisktrålere, rundfrysetrålere og fabrikkskip. Etter en revisjon i 2000 gjelder nå de samme konsesjonsregler for alle fartøy med torsketrålkonsesjon. Gjennom individuelle vilkår kan det likevel være fastsatt ulike bestemmelser for fartøyene, for eksempel om adgangen til å bearbeide fangsten om bord og vilkår om levering av fangst til visse bedrifter eller geografiske områder. Det er også ulike kvotestørrelser for de tidligere småtrålerne og stortrålerne. Det var ved utgangen av 2009 42 fartøy med torsketråltillatelse. Antallet har blitt redusert de siste årene, gjennom bruk av strukturkvoteordningen for havfiskeflåten.
|
maalfrid_36607093f857b99fdb6297c8f3e2cb6288a75bd2_1
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.866
|
spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene. Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset. Egg, nymfer og voksne (0,5 mm) sitter på undersiden av bladene. Spinnmidd bekjempes med forebyggende utsett av rovtege () og rovmidd ( som settes ut ved angrep. I tillegg er det aktuelt å prøve med gallmygg (). Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 2 for bruk av nyttedyr mot spinnmidd. spres hovedsakelig med plantemateriale. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Voksen (1mm) på undersiden av unge blad. Nymfe (0,5 mm) på undersiden av gamle blad.
|
maalfrid_8eb09b4761c37db884d98b62e4a0ef79e9f9726e_141
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Kapittel 8 Barnevernet i Norge saker man skal formalisere kontakten ytterligere gjennom iverksetting av tiltak. For det tredje er det avveiningene mellom tiltak i hjemmet og plassering utenfor hjemmet, og senere beslutninger om samvær og tilbakeføring etter at en omsorgsovertakelse er skjedd . Beslutningene impliserer hele tiden en deling i to kategorier; de som passer og de som ikke passer inn i den kategorien som til en hver tid vurderes (Backe-Hansen 1995a). Det grunnleggende psykologiske temaet for barnevernets vurderinger er forholdet mellom kvaliteten på den omsorgen barn gis og hva slags utvikling de får som følge av dette. Når barn er små, kobles ofte vurderingen av deres utvikling og fungering sammen med en vurdering av mangler ved deres omsorgssituasjon gjennom bestemmelsene i barnevernloven § 4–12. Når barn blir større, kobles beslutningene om dem i stadig økende grad til deres atferd, eventuelt gjennom bestemmelsene i barnevernloven §§ 4–24 – 4–26. Samtidig kan det vise seg at årsakene til dagens problemer blant ungdom bl.a. er sviktende omsorg på et tidligere tidspunkt. Selv om grunnlaget for tiltak og inngrep fra barneverntjenestens side er hensynet til «barnets beste», begrenser loven seg til å presisere at dette innebærer stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Når det skal tas beslutninger om eventuell omsorgsovertakelse, skjer imidlertid avveiningene i forhold til et antatt minimum for akseptabel omsorg . Dette følger av at en slik beslutning bare kan rettferdiggjøres hvis et barns utvikling enten har tatt skade eller sannsynligvis vil komme til å ta skade på grunn av mangler ved forholdene i hjemmet. Forholdet mellom kvaliteten på den omsorgen barn gis og den utviklingen barn får, dreier seg i slike situasjoner om hva «for dårlig barneomsorg» er i vårt samfunn og i vår tid , og hva slags utviklingsforløp hos barn som kan rettferdiggjøre omsorgstiltak fra barneverntjenestens side. Som ideologiske og sosialpolitiske tilleggsmomenter kommer så hvem de for dårlige foreldrene er, hva slags aspekter ved deres livssituasjon som vektlegges, forståelsen av hvorfor foreldrene er blitt som de er, og hva som kan gjøres og ikke gjøres for å forbedre deres foreldrefunksjoner tilstrekkelig. Det «psykologiske grunntemaet» (som Elisabeth Backe-Hansen kaller det) konkretiseres i hver enkelt sak gjennom den undersøkelsen som gjøres, råd og veiledning som gis og tiltakene som eventuelt settes i verk. Kunnskapens plass i beslutningsprosessene i barnevernsaker er derfor direkte knyttet til de måtene konkretiseringen skjer, kan skje og bør skje på. I og med at barnevernarbeid svært ofte finner sted i en tverrfaglig sammenheng, understrekes også behovet for en felles faglig forståelse blant dem som deltar i disse prosessene. De siste årene har det vært rettet mye kritikk mot kvaliteten på den faglige kunnskapen som anvendes i vurderingen av barnevernsaker, og det stilles spørsmål ved hva slags verdi faglig kunnskap eller ekspertkunnskap har. Samtidig stiller den nåværende barnevernloven i følge Backe-Hansen en del implisitte krav om bruk av faglig kunnskap, fordi formuleringene i loven tilsier at det trekkes ulike, faglige slutninger. Om man samtidig kan si at vår nåværende lovgivning har for stor tiltro til hva slags kunnskap som finnes, er en annen sak (Backe-Hansen 1997). Hvilke indirekte krav til kunnskap som barnevernloven kan sies å stille, blir nærmere beskrevet nedenfor.
|
maalfrid_f2351a45b90b1b2ba4b58c9a3638112cab6614f4_36
|
maalfrid_koro
| 2,021
|
no
|
0.749
|
ANDRE KUNSTROM – ANDRE SAMMENHENGER Serien Sleepers har tidligere vært utstilt på Galleri F15, Jeløy og i Kunstbanken, Hamar. To av motivene var temporært utstilt våren 2004 i ett av Oslos travleste byrom, på fasadeveggen til Sentralstasjonen, der de var blåst opp i store format og synlige for alle som passerte forbi på plassen.
|
maalfrid_892b787ae9e755adf3b81a5474b1f4bd2394d605_31
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Studieplanen følger Esmod Internationals krav til kvalitet for franchisetakere, og er i store trekk oversiktlig og forståelig med det innhold som NOKUT krever. Navnet på utdanningen går frem av forsiden sammen med opplysning om at dette er et fagskoletilbud som gir 120 fagskolepoeng. I innledningen gjør tilbyder rede for formålet med utdanningen og forklarer ESMOD-konseptet som dette utdanningsprogrammet er en del av. Planen beskriver ellers opptakskrav, studiets omfang og forventet arbeidsmengde spesifikt for hvert emne, og inneholder et kapittel om oppbygning og organiseringen av utdanningen, i tillegg til emneplaner og egen litteraturoversikt. Studieplanen presenterer det overordnede læringsutbyttet for utdanningen og hvert enkelt emne med litteraturliste og læringsutbyttebeskrivelser. Et eget kapittel presenterer den indre sammenhengen av utdanningen i tabellform der læringsutbyttene for utdanningens ulike emner er markert i hver sin fargekode. Dette oppsettet er tydeligere og mer strukturert enn i emneoversikten i kapittel 7. Her må læringsutbyttene gjennomgås og sorteres for å rette opp det uryddige inntrykket. Dette har vi kommentert i kapittel 3.4.2, «Utdanningens innhold og emner». Studieplanen gir i eget kapittel god informasjon om undervisningsformer og læringsaktiviteter. Her presenterer tilbyder det som inngår av interne og eksterne læreres rolle, samt forventninger til studentenes innsats, deltakelse og egenarbeid. Læringsplattformen It's Learning presenteres i et eget avsnitt. Arbeidskrav for hvert emne er godt forklart i eget kapittel I dette kapittelet står det at studenten får tildelt oppgaven den dagen perioden starter og at det der står opplyst om kriteriene oppgaven vil bli vurdert etter. Denne informasjonen bør også stå nevnt i kapittel 7 der emner og læringsutbytter er presentert, og i kapittel 5, «Oppbygning og organisering av utdanningen». Vurdering og eksamen blir forklart på en grundig måte i eget kapittel. Studieplanen har to vedlegg. Vedlegg 1 er undervisningsplanen. Dette er en oversikt over de ulike periodene i utdanningen. De åtte periodene pluss ferier i studieåret har fått ulike fargekoder som forklares ved innledningen til kapittelet. Hver uke av fagstudiet blir forklart skjematisk og detaljert slik at det er lett å orientere seg om innholdet fra uke til uke. De ulike emnene i studiet er gjennomgående i alle perioder. Denne tabelloversikten gir også en viktig forståelse av progresjonen i studieforløpet.
|
firdafolkeblad_null_null_19580626_53_48_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 1,958
|
nn
|
0.543
|
Anleggsarbeid ved Bjønnastivatnet. Helikopter tran sporte ra r materialen. Som kjent skal Bjonnastivat net. som ligg pa hogfjellet mel lom Fordefjord Øog Dalsfjord. no regulerast. Der skal slåast ein tunnel inn i vatnet so det kan senkast 20—25 m. Øog nyttast som basseng for dei to kraftstasjo nane lenger nede ved vassdraget. Det forebuande arbeid er no kome i gang. Det er Lau Eide. Bergen, som har fatt regulerings arbeidet. Materiell til anlegget er kome til Kvammen. Herfrå vert det koyrt med traktor opp pa hogda mellom Kvammen Øog Gjelsvik. Herfrå Øog til fjells fo:e gar so transporten med helikop ter Øog det viser seg ar dette er ein utmerka transportmåte i dette .ove. Helikoptret er alt teke til med arbeidet Øog det tek frå 300 til 350 kg. pr. tur — alt etter so mykje bensin fl vet har inne. Stor re ting som t. d. lufrkompresso rar lyr difor cemonterast. Men turen opp til vatnet Øog nedatt som ein fot gjengar treng 4 —5 ti mar pa. gjer flyet på 8 minutt, inklusiv lasting Øog dropping. — Alt i alt skal det vera om las 70 tonn som skal transporterast luft vegen.
|
wikipedia_download_nbo_NM i judo 2006_497099
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.903
|
'''NM i judo 2006''' ble arrangert i Ålesund 7.-8. oktober. Kongepokalene ble vunnet av Esther Myrebøe og Albin Dal. * Tore Johansen, Egil Svendsby (red.) ''Sportsboken 2006'', s. 263-64. Schibsted. ISBN 978-82-516-2265-3.
|
altaposten_null_null_20120330_44_77_1_MODSMD_ARTICLE69
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.623
|
-Vi har hatt en særs positiv utvik ling det siste året og sarveshytta vil være åpen fra førstkommende lørdag til og med andre påskedag, sier korpsleder Paul-Harald Roland til Altaposten. Roland sier det vil det bli salg av kaffe, sjokolade og brus. I tillegg kan folk ta en prat med dyktige førstehjelpere eller rett og slett bare ta en siesta i solveggen og nyte utsikten til det fantastiske landskapet. - Vel å merke om det blir vær som tilsier dette, sier korpslederen. Et gnagsår, et brukket bein eller andre problemer skal kunne avhjelpes av Alta Røde Kors hjelpekorps.
|
maalfrid_0c2f2b1650e6c15ac920b0a8d31fdfb7f8358abb_110
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.924
|
Here the list reads + 4 + 2 + 3 + [1 3] + + 3 + + 3 + [1 3] 2 + [1 2] + + 7 + 2 + 2 + [1 2] 6 2 + [2 6] + + + + 6 + 2 [2 6] + Here again we have to involve the inequality systems A) and B). Combing inequality system A) with this system using the weight distribution 0, 0, 1 and 0, 0, 1, 0 yields + 82 +2 +2 1 + giving a coefficient 10 2008 according to (41) and (43). Combing inequality system B) with this system using the weight distribution 0, 1, 0 and 1, 0, 0, 0 yields + 62 + ( giving a coefficient 197 2008 according to (41) and (43). Thus we finished case b). c) We now consider the case where(2) is represented by and = 0. Here(4) has the same representation and(1) gets an additional contribution. The amount is that there are five possibilities for(1). But we know that the list for(1) contains . Therefore we only have to look at the last four possibilities. II)(1) is represented by and = 0. Since we get an additional contribution we have + 52 + ( + + 52 +2 +2 + giving a coefficient 16 2008 according to (41) and (43)). III)(1) is represented by and = 0. Since we get an additional contribution we have + 123 + (3 6 + + 123 + (3 5 giving a coefficient 177 2008 according to (41) and (43)). IV)(1) is represented by and = 0.
|
maalfrid_4233576417731904ee15abb650e3fd9e3f45fed9_14
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.895
|
- Ved støymåling i boligkvarteret er det benyttet veiekurve A med angivelse av støy i dB(A). Dette er normalt å gjøre, men målemetoden har også noen begrensninger som her kan påpekes. Ved måling av lavfrekvent støy i områder med relativt lave støynivåer <55 d(B) vil målt lydtrykk i dB(A) undervurdere de lave frekvensenes betydning og således gi et feilaktig bilde av opplevd støy og den relle hørselsmessige belastningen på personell. Veie kurve B og C vil gi et mer riktig bilde av de lavfrekvente støybidrag. Ved lavfrekvente støybidrag må man derfor tolke målte dB(A) verdier med forsiktighet. - Det kunne ikke bekreftes at det var forsøkt å montere lydfeller i HVAC kanalene for å dempe de sjenerende støybidragene. - Omfanget av sjenerende lavfrekvent støy i boligkvarteret ble ikke undersøkt som del av vårt tilsyn. - Det ble registrert flere skap som ikke var ført helt opp til himlingen eller hadde åpne rom/ gliper i underkant. Dette medfører fysisk belastende renholdsforhold på grunn av støvfeller. Forholdene utgjør i tillegg problem med hensyn til å ivareta god hygiene. - Bøttekott (clean lockers) (eks TQ 2030d) tilknyttet skifterommene var svært små, uten plass til oppbevaring av vasketraller og med høy dørterskel på 15 cm. - Det kunne ikke vises til bruk av maskinelt utstyr for effektiv rengjøring store fliselagte arealer i skifterommene. Slikt utstyr vil lette de manuelle belastningene i forbindelse med renholdet. - Flere områder på innretningen bar tydelig preg av mangelfull rengjøring. - Verifikasjon i områder på innretningen K Sjøfartsdirektoratets boligkvarterforskrift § 6 nr 5 vedrørende hygienisk standard. Innretningsforskriften § 19 om ergonomisk utforming. Innretningsforskriften § 59 om boligkvarter andre ledd, jf NORSOK S-002 pkt 5.2.1.4.0-3 om tilpasning for renhold og NORSOK C-001 kap 7.6.1 og NORSOK C-002 kap 15.1 og kap 20.1. Lite hensiktsmessig uforming av heisdører - Heisdørene i boligkvarteret er hengslet og relativt tunge og slår direkte ut i hovedtrappesjakten mellom etasjene i boligkvarteret. Dørene representerer en potensiell fare for personer som går i trappen eller befinner seg på trappeavsatsen foran dørene. - Valget av hengslede heisdører medfører i tillegg at hyppige materialtransport av lintøy med traller inn ut av heisen blir vanskelig og fysisk belastende å utføre.
|
maalfrid_522093068c82d2585d3e941acfc5a4b3e217acf9_24
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.729
|
- For at en artikkel skal kategoriseres av et hardt , må den både behandle et temaområde av samfunnsmessig og politisk betydning og dekke dette på en fullstendig måte. Olsen (2018, s.394) operasjonaliserer dette til at minst tre av følgende fire forhold omtales: samfunnsaktører, besluttende styresmakter, planer eller programmer og folk som påvirkes av beslutningene. - Et mykt kjennetegnes ved at det fokuseres på personlige eller private anliggender, mens et hardt fokus karakteriserer artikler som har fokus på det offentlige politiske eller samfunnsmessige relevante ved saken. - En myk kjennetegnes ved bruk av emosjonelt følelsesskapende elementer som dramatisering av hendelser og bruk av affektive ord og språklige og/eller visuelle virkemidler. En hard stil bærer derimot preg av en «matter of fact»-stil. Tabellen nedenfor viser andelen av artikkelen som har hardt tema, hardt fokus og hard stil i NETT.NO, Fiskeribladet og Dagsavisen. Tabell 3 Tema, fokus og stil i NETT.NO, Fiskeribladet og Dagsavisen. Andelen i prosent av artiklene med hardt fokus, hard stil og hardt tema. NETT. Som tabell 7 viser, har alle de de tre mediene en klar overvekt av artikler med et mykt tema (slik hardt/mykt er definert i denne variabelen, med ganske strenge krav til tematisk innramming for å bli kodet som «hardt»), men andelen artikler er med hard tematisk innramming er lavest i NETT.NO og nesten dobbelt så høy i Fiskeribladet. Når det gjelder fokus og stil, har NETT.NO et sterkt preg av hard journalistikk og er eksempelvis langt hardere enn Dagsavisen.
|
maalfrid_b903c876eddf30b8ac1fe5b193429fd5bba855a3_71
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.766
|
In-migration Out-migration Net migration County Total From other counties From foreign countries Total To • To Total From/to From/to other foreign (-) . (-) Source: NOS Migration Statistics.
|
wikipedia_download_nbo_George Mygind_363640
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.656
|
'''George Praem Mygind''' eller '''Georg Mygind''' (født ca. 1785 i Stepping Sogn på Jylland, død 1844 i Christiania) var en danskfødt britisk-norsk trelasthandler og britisk konsul i Christiania. Han vokste opp i Stepping i Danmark, der faren Niels Mygind var prest i 39 år. Under Napoleonskrigene jobbet han som dansk–engelsk tolk i London og kom til Norge som representant for trelastfirmaet Sewell & Neck, en ledende kommisjonær for norsk trelasthandel i London. Fra 1819 til sin død bodde han i Christiania. Han var britisk visekonsul i Christiania senest fra 1826 til 1834 og britisk konsul fra 1834 til sin død. Han kjøpte i 1822 løkken Frognerhaug og oppførte der et landsted som i samtiden ble betegnet som «det smukkest beliggende af alle Lyststeder langs Drammensvejen»..
|
maalfrid_9d72d423f22fc67eba20caac89709134ea534b9c_22
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Basert på deltakerrapportering fra fylkene og casestudier i tre fylker Vekt på tre spesifikke lærefag:
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.