id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_0852ae1e2ef0fcf968c5fae797e91f37dba3642d_68
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.999
|
Ingen virkning, brannen ble slokket med strålerør.
|
firdafolkeblad_null_null_19500911_45_69_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 1,950
|
nn
|
0.302
|
14-åringen Dagfinn Sande, Svelgen er kar som kan skyte. Han fekk gåvepremi i i Gulen skyttarlag. Laurdag Øog sundag 2.—3. sep tember heldt Gulen skyttarlag si årlege premieskyting i Svelgen. Frammotet var godt. Veret var ikkje akkurat det beste ei stund laurdag, men skyttarane gjekk i elden med godt humor. Vi tek her ein del resultat : Grunnlaget. Nr. 1. Ingvar In drehus 82 pt. gv.pr. Nr. 2. Ragnar Sande 79 pt. Meisterskap. Nr. 1. Ingvar In drehus 244 pt. 2. Ragnar Sande 239 pt. Lagspokalen gjekk til Kristen Vaagane med 86 pt. 10 sk. fig. 300 m : 3. kl. Ragnar Sande 92 pt. gv.pr. 2. kl. : Har ald NesbO 83 pt. gv.pr. 10 sk. fig. 100 m : 1.k1.: Osvald Sorgulen 92 pt. gv.pr. 6 sk. ring 300 m : 3 kl.: Ragnar Sande, L. Rylandsholm 51 pt. gv.- pr. 2. kl.: Odd Indrehus 51 pt. gv.pr. 6 sk. ring 100 m : 1.k1.: Dag finn Sande 54 pt. gv.pr. Felles 300 m.: 3 sk. ring 300 m : Kristen Vågane 29 pt. gv.pr. Felles 100 m : 6 sk. 1 min.. 2 st., 2 kne, 2 lig.: Kristoffer Sage bo 53 pt. gv.pr. Samanlagt 10 sk. fig Øog 6 sk. ring i kvar kl.: Osvald Sorgulen 144 pt. gv.pr. Old Boys 60 år 5 sk. kne. 5 1.. 100 m : Asmund Indrehus med 87 pt. Gåvepr. i 2. kl. varfvunnen et ter omskyting mellom Kristen Vågane Øog Odd Indrehus. Gv.pr. på 6 sk. ring i 3. kl. står Ragnar Sande Øog Lars Rylandsholm likt Øog skal skyta om. Samanlagt 10 sk. fig. Øog 6 skot ring galdt for bestemann i alle klassar. 1. klasse på premieskytinga Som eit utifrå tilfelle som ik kje hender kvar skyttar i den al der, tok 14 åringen Dagfin Sande gåvepremi i 1. kl. på 6 sk. ring. Han skaut ogso elles sers godt den vesle karen. Meldar. Gav garden sin til gamleheim. Og alt han åtte skulde gå. til b y gde - f ore ma 1. Avlidne Fredrik Oystese i Oy stese fastsette i testamentet sitt at Kvam herad skulde fa garden hans til gamleheim, Øog det som elles var etter han skulde gå til ymse bygdeforemal. Buet hans er Øog penge-eiga hans. kring 10.000. — kroner, er skift so leis at Oystese ungdomslag far 2500. —, Oystese bedehus 2500. — Øog resten er skift pa ymse kriste lege Øog humanitære lag.
|
maalfrid_c97af6234211c970244464bedef43bd793443967_35
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
pt
|
0.091
|
........... 0.0 .................. •••••••••••••• _ ............... 0 .................................... ;. ........................... O ...... ; .............................. : ... ................................. -_ ......................................................................................................... _. .. .. • . . O .. .. .. ................ _ ........... ........................... ........................... : : : \. REGUltRT l 1 1 --- ---- l ............ ,... • ..................................... _ ....... .; ....................... • ••• • ... " ............................ 1 ..........................••••••• _ 60 80 VARIGHETSKURVER FOR SOMMER-VASSFØRING OVENFOR BJ0RSET VARIGHET Til slutt legges frem en oversikt over observert vannfØring nedenfor Svorkmo for hele året 1991 (kurve 1). Her er i tillegg lagt inn en kurve som viser beregnet hvordan vannføringen ville ha vært uregulert (kurve 2).
|
maalfrid_8babcea21f5c060547407daab6ff1134cdea99ee_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.591
|
Theme 6: Ecotoxicology 2. Multi-stress Theme 7: The Blue-green planet 4. Phytoplankton (lead) 7. Marine Benthic 19. Life in the Ocean (10. Plant CO2)
|
maalfrid_6f2eead0d184404c0e4983eddebcfbf2e0b1fd3f_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.582
|
Tabell Norges Bank. Ihendehaverobligasjoner, bevilgede og disponerte utlån, bankinnskott på anog tid, etter sektor. januar og Fordringer bevilgede utlån) I alt Offentlig forvaltning 1. Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. t å Utlån i alt (inkl. 7. Sparebanker 8. Bankenes sikringsfond 9. Statsbanker 10. Private kredittforetak 11. Private finansieringsselskaper 12. Livsforsikringsselskaper 13. 15. Private foretak 16. 17. Personlig Andre private sektorer D. Utlandet 211.
|
maalfrid_229e573d18ebff409b3e0b26efe11d98a0d117d6_101
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Resultatene viser at korridor C og C redusert vil gi størst støybelastning til omgivelsene. Som det fremgår av opptellingen medfører disse to korridorene flest antall støyutsatte boligbygg. Korridor C kommer verst ut ved at det i tillegg forutsetter at hele 18 boligbygg må innløses som følge av forslaget. Korridor A viser seg å være det foretrukne alternativet som vil gi minst støybelastning. Dette alternativet vil i tillegg føre til færre støybelastede helsebygg etter ferdigstillelse av utbyggingen. Det understrekes at beregningene er utført med bakgrunn i usikre trafikktall, og at analysen må gjennomføres på et mer detaljert nivå med tiltaksbeskrivelse i neste planfase. Statens vegvesen skal kartlegge støysituasjonen langs E16 gjennom Nymoen-området i reguleringsplanfasen. Støytiltak vil bli vurdert i henhold til gjeldende støyretningslinje (T- 1442).
|
altaposten_null_null_20040709_36_154_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
no
|
0.772
|
Christoffer Johansen (18) ble nummer fem i forsøket på 200 meter bryst (2.30,40) i årets svømme-NM. Dermed er han i sin første seniorfinale på langbane. - Christoffer bare fortsetter frem gangen. Han blir bare bedre og bedre, roser trener Øyvind Røsland som seiv er fra Alta. Han hadde håpet å se sin elev under 2.30 i går. Røsland er trener i Hamar, et av Norges største og mest fremgangsrike miljøer som nå Christoffer er blitt en del av. - Jeg er ikke helt fomøyd med denne 200 meteren. Jeg gikk for pers, og egentlig hadde jeg håpet å svømme en del fortere, innrøm mer Alta-gutten. Christoffer innledet NM med å bli nummer ti på 50 meter bryst (31,18). - Det var pers med et sekund. Så allerede her så jeg at Christoffer var i form, sier Hamar-treneren, som er stolt av fremganen hans bysbarn har hatt etter at han flyt tet sørover i fjor sommer. junior i fjor, og før sommerens NM er en sjetteplass på 200 meter bryst hans beste plassering i et kortbane-NM. Den kom i vår i Harstad. Vil ha to finaler Christoffer var tilfreds med sin NM-start på 50 bryst. - Det var mer enn oppvarmings øvelse. Det er de to lange brystø velsene som teller. Mitt klare mål er to finaleplasser her, sier Alta gutten. Det er åtte baner i Tøyenbadet. Det vil si at nåløyet ikke er like trang som i de fleste kortbanemes terskap der det som regel bare er seks baner. Slenger med Line Johansen (24) ble nummer 21 på 200 meter fri (2.17,89). Hun svømmer nå for Haugesund. - Jeg var nede på 2.13 for et par år siden, sier Line som har trappet ned. foran svømmingen, og jeg slenger egentlig mest med for moro. Det vil jeg nok gjøre i enda noen år, sier hun. Med tangering av pers ville hun fått en finaleplass på den gamle favorittøvelsen. - Jeg var i NM-finalen her for et par år siden, presiserer hun. PS! NM forsetter med nye øvelser i gjennom hele helgen. Altaposten kommer tilbake med mer stoff fra Christoffer Johansens prestasjo ner i Tøyenbadet på måndag. NUMMER FEM: Christoffer Johansen ble nummer fem på gårdagens 200 meter bryst under svømme-NM i Oslo. Det gjør at han er i sin første seni orfinale på langbane. (Foto: Kjell Kleppe)
|
maalfrid_79bde7bdd81f8b8c6ae5ae5eea32819afd65c671_8
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.717
|
8 Beredskapslagring av matkorn Det legges til grunn at en eventuell etablering av beredskapsordning på matkorn ikke berører dagens ordning med mellager i Nord-Norge. Måletidspunktet for lagerbeholdninger bør være det tidspunktet de normalt er lavest, dvs. at det nyttes 30. juni (1. juli) som måletidspunkt. Ettersom en global forsyningskrise på matkorn antas å ramme importen av bearbeidede produkter basert på de samme kornartene på tilsvarende måte, bør disse regnes med i det forbruket som et eventuelt beredskapslager skal dekke. Videre mener SLF at et lager tilsvarende minimum 6 måneders forbruk vil gi akseptabel sikkerhet. Med disse forutsetninger må beredskapslagrene romme ca. 103 000 tonn matkorn. SLF tilrår videre at kornet i beredskapslagrene legges inn i separate celler slik at det fysisk holdes adskilt fra aktørenes kommersielle lagre. I den tidligere beredskapsordningen mellom 1995 og 2003 var det aktørene som eide beredskapskornet. SLF tilrår at dette prinsippet legges til grunn også ved en eventuell gjeninnføring av beredskapslagring. Det innebærer at aktørene pålegges ansvar for innkjøp av varen og står ansvarlige for lagringen og kvaliteten, mens staten betaler godtgjørelse for lossing/lasting, lagerleie, svinn, kapitalbinding, prisgaranti mm. Skulle staten stått som eier av kornet, måtte staten hatt et apparat for og kompetanse innen handel med korn. Det er ikke på plass i dag. Ordningen med beredskapslagring slik den tilrås utformet i denne rapporten, må legges ut på internasjonalt anbud. Lagrene skal imidlertid fysisk ligge i Norge. Kornet kan i utgangspunktet lagres hos alle som oppfyller bestemte kriterier og som er konkurransedyktig på pris. En del steder vil imidlertid ha vesentlige konkurransemessige fortrinn ut fra lagrenes plassering for lossing/lasting og bruk av kornet. Det forutsettes også en viss geografisk spredning av lagrene. Etter SLFs vurdering er det tilgjengelig lagerplass til en ordning basert på 6 måneders forbruk. Det kan imidlertid være mer utfordrende med lagerplass dersom man går for lagring tilsvarende 12 måneders forbruk. Det er en utfordring i dag at kornaktørene av kommersielle hensyn reduserer lagerkapasiteten og kondemnerer eller bygger om siloer til andre formål. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det om få år kunne bli betydelige utfordringer å finne egnet lagerplass for en beredskapsordning. Kostnadsnivået ved beredskapslagring av korn vil først være avklart etter gjennomført anbudsrunde. Kostnadene vil avhenge av en rekke faktorer, herunder kostnader ved lossing/lasting, prisgaranti (verdensmarkedets pris ved innlegging og uttak av kornet), svinn/rullering, lagerleie samt kompensasjon for kapitalbinding. Rapporten inneholder beregninger for ulike nivåer på kornpris og renter. Med dagens priser vil kostnadene ved lagring av 103 000 tonn ligger på ca 29 millioner kroner. Beredskapslagringen kan finansieres enten ved å legge kostnaden inn i verdikjeden for matkornet eller ved en bevilgning over statsbudsjettet. Ordningen som varte fram til 2003, ble finansiert gjennom trekk i matkorntilskuddet som møllene mottar. Denne finansieringsmodellen vil innebære at melet som bakeriene kjøper blir dyrere. Det vil ytterligere forverre konkurranseforholdene for bakeribransjen mot importerte bearbeidede varer. Finansieringen vil også bli en del av de årlige jordbruksforhandlingene.
|
maalfrid_987933fadd12ab60785f848da133bcf9c41d3055_214
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.281
|
7 8 9 1011 12 Folkemengde pr. 1/12 1930 Bovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: A. Herredsstyre og formannskap D. Kasse- og bokholderkontor . Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Derav: A. Herredsstyre og formannskap Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: A. Lønninger B. Kirker og prestegårder in. v. Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: B. Folkeskolen Derav: 1. Lærerlønn 3. Brensel, lys og renhold . 4. Vedlikehold og trygding . 5. Skolebygg og ominnredning 7. 9. Frie skolesaker Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Derav: B. Folkeskolen Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: B. Fattigpleie C. Gamlehjem, fattiggårder o. 1. D. Arbeidsledighetsforsorg . . . E. Alders- #og uførhetstr. (og morstr) Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Derav: B. Fattigpleie C. Gamlehjem, fattiggårder o. 1. Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: A. Kulturelle formål B. Framhjelp av næringsveier . Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Hovedkapitlets_ bruttoutgift i alt Derav: B. Veier Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt . Derav: B. Veier Derav: 6. Tilskudd av staten (veiavg.) Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Hovedkapitlets bruttoutgift i alt Derav: A. Underskudd på elektrisitetsverk Hovedkapitlets bruttoinntekt i alt Andorja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen D y r o y 1420 1967 1018 1657 2616 1909 3 681 5 601 4 289 2 839 6 008 45S8 4 248 6 332 4 332 3 085 6 299 4 668 1 575 789 2 382 100 1 478 550 1 990 3 138 1 364 1 533 3 357 2 090 567 731 431 246 291 116 300 - - ,_ 180 - 96 52 171 20 138 82 96 52 17 20 138 8.. - - - - - 1 675 2 352 1 5701 2 898 4 402 285 1 2 387 3 094 1 620 3 095 4 615 3 42 1 936 2 566 1 287 2 334 3 757 2 890 451 528 333 761 858 533 712 742 50 197 213 56 4 541 8 110 3 382 4 018 6 839 728g 25 517 34 367 18 987 24 583 39 641 20 387 25 376 34 099 18 981, 24 098 38 572 20 230 23 700 29 534 9 900 22 869 36 027 15 153 - 127 - - 297 1850 741 659 20 443 1 033 1 161 - - - 250 •_ 242 310 20 95 285 331 - - - - 368 20 976 26 257 15 60,5 20 565 32 802 13 10'. 20 976 26 257 15 605 20 565 32 055 13 102 17 299 19 110 4 101 11 984 19 696 12 604 19 966 24 319 4 488 13 025 20 238 13 072 9 106 16 886 4 309 12 252 19 500 10 87C 106 - - - - 10 739 6 575 - 2 093 - - - - 500 - 2 667 5 209 387 1 041 542 471 2 667 1 459 387 1 041 542 471 - 2446, 9 268 2 280 4 970 2 665 593 3 883 10 135 2 280 4 970 3 565 7 64 1 437 867 - - 900 1 716 330 1 276 830 860 1 289 36C 801 2 516 830 1 903 2 046 94 - 100 - 20 20 - 694 2 160 750 1 495 1 776 811 471 1 240 - 1 043 757 58 3 553 11 336 -:- 315 6 905 7 913 3 10;
|
maalfrid_eb08b19bf83c590e22ce3a7cd4b28952a60daddb_216
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.783
|
oppstått. Poster på balansekontoen som representerer mellomregnskap med tidligere eller senere budsjetter, er holdt utenfor oppstillingen, mens en fra forskotts- og depositakontiene har tatt med de poster som gjelder fordringer eller gjeld til sektorer utenfor statskassen <selv. Videre har en ført inn gjeldsposter overfor Norges Bank for skillemyntomløpet og okkupasjonskontoen. For okkupasjonskontoen har en derimot ikke tatt med noen tilsvarende fordringspost for statskassen, slik det er gjort i statsregnskapet siden 1958. Tilsvarende poster som de en har nyttet fra og med 1931, har en for tidligere år (funnet dels i statsregnskapet, dels i Den norske statskasse» finanser (NOS) og dels fra andre kilder som en skal komme tilbake til i forbindelse med omtalen av de enkelte poster nedenfor. Hvor en bare har hatt oppgaver pr. 30. juni, er beløpet ved utgangen av året beregnet som et gjennomsnitt, men for de viktigste postene har en stort sett kunnet finne beløpet pr. 31. desember direkte. Bankinnskott i Norges Bank er hentet fra Norges Banks balansekonto. Blant bankinnskott i norske og utenlandske banker er også tatt med lånemidler av henholdsvis innenlandske og utenlandske statslån som ennå ikke er trukket inn. Før overgangen til kontantregnskap, gjennomført første gang for 1925—26, framgår ikke bankinnskottene direkte av balanseoppgavene, men det er gitt særskilte opplysninger om dem i «Anhang» til statsregnskapene eller statsbudsjettene. Ihendehaverobligasjoner framgår av den samme oversikt over den disponible beholdning. Statens aksjer før siste krig gjelder aksjer i Hovedjernbanen (til og med 1925) og aksjer i private jernbaner inntil disse er overtatt av NSB. Disse postene er ikke ført opp i balansekontoen, men er tatt med her. De ordinære utlån framgår av balansekontoen fra 1931 og for 1928, idet det ble utarbeidd en prøveoppstilling av balansekontoen for dette året. For 1899—1920 framgår de av spesifikasjonene til statsregnskapet. For de mellomliggende år har en tatt utgangspunkt i 1931 og fulgt hver enkelt utlånspost bakover. Som utlån er også regnet støtteinnskott i forretningsbanker (herunder innskottet i Handelsbanken i 1923 som ikke er ført opp i statsregnskapet som støtteinnskott dette året) og forskott som representerer fordringer på andre sektorer enn statskassen selv. Herunder faller forskott til Provianteringskommisjonen og Landbruksdepartementets finansdirektorat, idet disses virksomhet er regnet som en del av statens forretningsdrift. Kapitalinnskott til publikum ble ført opp i regnskapet i 1931, i samband med den nye balanseoppstillingen, etter en ansettelse av verdien av statens eiendommer i inntektsgivende foretak. Senere er beløpet økt med de årlige nyinvesteringer i statsforetakene.
|
maalfrid_b85b642f362559c9e03c6cbb6445f084c83189ee_81
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.615
|
Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale (forts.) I. Maskiner og transportmi her e) Garn, metervarer og ferdige tekstiler Produksjon av ikkemetal- Hake mineraler Jern og stål h) Ikkejernholdige metaller i) Jernog metallvarer a) alt b) Maskiner, ikkeelektriske C) Elekt. mask., apparater og materiell d)
|
wikipedia_download_nno_Tommy Tee_13559
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.583
|
'''Tommy Tee''' () er artistnamnet til den norske hiphop-pioneren '''Tommy Flaaten''' frå Grefsen i Oslo. Tommy Tee har drive på med hiphop sidan slutten av 80-talet, hovudsakleg som DJ og produsent. I tillegg har han vore drivkraft bak plateselskapet Tee Productions, butikken T&D Records og radioprogramma «Strictly Hip-hop» på Rainbow Radio og «National Rap Show» på NRK P3. Som produsent er han vidgjeten i hiphopmiljø i heile Europa så vel som i undergrunnskrinser i USA, der han har gjort beats for storleikar som M.O.P, Souls of Mischief og AG. Han har dessutan fått med seg utallige kredible namn på eigne prosjekt; m.a. Talib Kweli, Styles P, Craig G, Pete Rock, Chingy, Stat Quo, Rah Digga, Young Zee og Proof frå D12. I 1998 fekk han ein hit i Noreg med singelen ''Takin' Ova'' der både Warlocks, Diaz, Opaque og N-Light-N er med han og rappar. * ''T.P. Allstars: Norske Byggeklosser'' (1999) * ''Various: ScandalNavia vol.1'' (2000) * ''Back To Work'' (2005) * ''2 Legender utan Penger'' med Ken Ring (2004) * ''Tommy Tycker Om Mej'' (2005) * ''No Studio No Time'' (2007) * ''3 The Hard Way'' (EP Collection) (2009) * ''Studio-Time'' (2009). * Gammleng-prisen 2004 i klassen rap. * For ''Studio-Time'' vann han Spellemannprisen 2009 i klassen hip-hop.
|
altaposten_null_null_20130627_45_144_1_MODSMD_ARTICLE81
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
de
|
0.336
|
UTSATTFOR HETS: Magnus Nikolaisen.
|
wikipedia_download_nbo_Østerrike under EM i friidrett 2016_421296
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.871
|
'''Østerrike''' deltok under EM i friidrett 2016 som blir arrangert 6.–19. juli 2016 i Amsterdam.
|
wikipedia_download_nbo_FK Dukla Praha_415703
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.979
|
'''FK Dukla Praha''' er en tsjekkisk fotballklubb fra bydelen Dejvice i hovedstaden Praha. Klubben ble grunnlagt i 1958 som FK Dukla Dejvice. Klubben spiller i toppdivisjonen Synot Liga.
|
maalfrid_8214d572bc1c6b5c8c961d92cd7bd05a16734e3b_24
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
no
|
0.871
|
meter under bunnen, må sedimenter rundt disse fjernes. Flytting av forurensede sedimenter vil medføre utslipp som krever tillatelse med vilkår fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Miljøovervåking av disse prosessene er nødvendig for å få erfaring med påvirkningen av slike operasjoner. Olje- og gassreservoarene vil alltid inneholde stoffer som helst ikke skulle vært med opp i produksjonen. Både i oljestrømmen og senere i den mer og mer dominerende strømmen av produsert vann følger det med naturlig forekommende radioaktive isotoper (LRA), tungmetaller og organiske stoffer. Noe følger produksjonstømmene til raffinerier og gassterminaler. Mye går også ut med det produserte vannet etter rensing. En del av disse stoffene vil avleires i rør og annet produksjonsutstyr som såkalt "scale". Hvor og i hvilke tilfeller dette skjer trenger man mer erfaring og kunnskap om. Problemet er stort og innholdet i "scalen" byr på stadig nye overraskelser i opphuggingsfasen som LRA og kvikksølv. 6.2 Anlegget på land som tar i mot de utrangerte offshorekonstruksjonene, har mange utfordringer før de kan ta fatt på selve opphuggingsjobben. Konstruksjonen må kanskje sikres for at det skal være sikkert arbeidsmessig å ta fatt på rivingen. Erfaring fra blant annet anlegget i Vats viser at jo lenger tid det går fra stans på installasjonen til den blir frigjort for riving, desto mer kreves for å sikre installasjonen før rivingsprosessen kan starte. Vedlikehold den siste tiden før nedstenging er ofte mangelfull og ikke prioritert. Mer enn 30 år i hardt klima i Nordsjøen tærer hardt på de fleste materialer. Materialvalg av byggematerialer, maling og annet på modulene var en annen for 30-40 år siden enn nå, noe som medfører utfordringer når de skal saneres. Farlig avfall kan finnes i konstruksjonsdeler med dårlig tilgjengelighet og som det er vanskelig å få oversikt over før innretningen har kommet på land. Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Asbest har tidligere vært brukt i stort omfang på grunn av stoffets unike egenskaper. Asbest er motstandsdyktig mot slitasje og korrosjon, inert mot syrer og basiske løsninger, og stabilt ved høye temperaturer. Likevel er det elastisk, ikke brennbart, dårlig leder av elektrisitet og et effektivt varmeisolasjonsmateriale. Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive asbestose og kreft. Bruk av asbest har vært forbudt siden 1980 og det er lite sannsynlig at det finnes asbest i nyere innretninger. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser. Ombord på offshoreinstallasjoner er asbest benyttet i varmeisolasjons- og overflatematerialer (eksempelvis i brannvegger, -gulv, og – tak, innvendig isolasjon, isolasjon av piper og avgassystemer, rørsystemer, tetningslister, m.m.). Erfaringer hittil viser at asbest har vært brukt i sammenhenger som man ikke hadde forutsett før avvikling. Dette krever ekstra oppfølging ved materialinspeksjon før riving. Asbestholdige materialer klassifiseres som farlig avfall og må leveres til godkjent avfallsmottak. Asbestholdig avfall pakkes og merkes i henhold til asbestforskriften og leveres til godkjent deponi.
|
maalfrid_5bd9a763506dbad024b3c8e0517e9911d1a95a92_23
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.516
|
(discount rate): Real riskfree (), Slope (), Spread () (state of economy): Inflation (), S&P 500 (+), Vol sp () (investment policy): Pi (+), Pi() : Size (+), Leverage (/+), Dividend dummy ()
|
maalfrid_7cba5923b58e344933776803b53175d9fff133f8_17
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.666
|
bordovertrekk av plast, partyposer av plast; penn- og blyantholdere; blyanter; blyantspissere; penn og blyantpennaler og -bokser og -skrin; penner; periodiske tidsskrifter; fotoalbum; fotografier; billedtrykk; bildebøker; plastmateriale for innpakning (ikke inkludert i andre klasser); portretter; postkort; plakater; trykte diplomer; trykte attester; trykte invitasjoner; trykte menyer; oppskriftsbøker; gummistempel; smørbrødposer; scorekort; frimerkealbum; skrivesaker; stiftemaskiner; klistremerker og etiketter; byttekort; ugraderte linjaler; skrivepapir; skriveutstyr. Klasse 18 Lær og lærimitasjoner samt varer av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser, skinn og huder; kofferter og reisevesker; paraplyer, parasoller og spaserstokker, sveper, seletøy og salmakervarer; allbrukssportsbager; idretts- og sportsbager; ryggsekker til barn; ryggsekker; strandbager; bager til bøker; etuier for ringekort; punger til mynter og småpenger; portemoneer; bleiebager; duffelbager; rumpetasker; gymbager; håndbager; ransler; nøkkeletuier; nøkkelringer av lær; etuier for leppestifter; bagasjeartikler; bagasjemerker/tager; overnattingsbager; håndvesker; skuldervesker; shoppingvesker; handlevesker; paraplyer; beltevesker; lommebøker. Klasse 20 Møbler, speil, billedrammer, varer (ikke opptatt i andre klasser) av tre, kork, rør, rotting, kurvflettverk, horn, ben, elfenben, hvalben, skall og skjell, rav, perlemor, merskum og erstatningsstoffer for alle disse materialer, eller av plast; luftmadrasser for bruk ved camping; babykurver; senger; benker; bokskap og bokreoler; skap; stoler; klips for å holde og vise fotografier; knaggrekker; PC møbler; tastaturbrett til computere; barnesenger, spinkelsenger; sofaer; dekorativt glitter; dekorative uroer; skrivebord; sugerør; graverte og tilkuttede stenplaketter og -skilt; små figurer og statuetter lagd av ben, gips, plast, voks eller tre; flaggstenger; fotskamler; gaveinnpakningsdekorasjoner av plast; håndvifter; håndholdte speil; smykkeskrin, ikke av metall; nøkkelringfigurer (key fobs), ikke av metall; utemøbler; toseters sofaer (love seats); bladhylle/- stativ; madrasser; speil; pyntegjenstander av ben, gips, plast, voks eller tre, ikke julepynt; ottomaner; festpynt av plast; pidestaller; bilderammer; puter; støttesøyler for planter av ståltråd og metall; dekorative veggplaketter; plastflagg; navneskilt i plast; bilnummerskilt i plast (plastic novelty license plate); plastvimpler; kakedekorasjoner i plast; strandskjell: soveposer; bord; lekekister; paraplystativer; persienner; vindklokker. Klasse 21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt -beholdere; kammer og svamper; børste, materialer for børstebinding; gjenstander til rengjøringsformål; stålull; råglass eller halvfabrikata av glass, glassvarer, porselen og keramikk; grillvotter; kopper og glass til ulike drikkevarer (beverageware); drikkeglassartikler; fuglehus; boller; koster; kakepanner; kakeformer; kakefat; lysestaker, ikke av edelmetall; lyseslukkere; feltflasker, lommelerker; keramiske små figurer, statuetter; bordskånere, ikke av papir og ikke som duker; sammenleggbare bokser for husholdningsbruk; kakebokser; kakespade; korketrekkere; kopper; dekorative poser til konfekt; dekorative krystallprismer; dekorative glass; dekorative tallerkener; fat, asjetter, skåler; figurer laget av porselen (china), krystall, keramikk, glass eller porselen (porcelain); blomsterpotter; hårbørster; hårkammer; varmeisolerte beholdere; isolerende hylseholdere for drikkebeholdere; matbokser; mugger; serviettholdere; serviettringer, ikke av edelmetall; grytevotter og -kluter; papirkopper; papirtallerkener; paipanner; paifat; plastikkkopper; vannflasker av plast; tallerkener; såpekopper; tekanner; tesett; termisk isolerte beholdere for mat eller drikke; tannbørster; serveringsbrett; gryteunderlag, kokestativ (trivets); vakuumflasker; søppelbøtter. Klasse 24 Tekstiler og tekstilvarer; senge- og bordtepper; tepper (afgahns); grillvotter; tekstilvarer til badet (bath linen); badehåndklær; sengetepper; sengehimler; sengetøy; laken; sengeskjørt; sengetepper; tepper; kaliko; tepper til barn; servietter og brikker av tekstil (cloth coasters and doilies); tøyflagg; tøyvimpler; dyner (comforters); madrasser og tøykanter til vugger og barnesenger; gardiner; stofflagg; filtvimpler; golfhåndklær; håndklær; lommetørkler; håndklær med hette; husholdningslintøy og -håndklær; kjøkkenhåndklær; grytekluter og -votter; putevar; putetrekk; potteskjulere; vatterte sengetepper (quilts); babytepper (receiving blankets); silketepper; dekketøy (table linen); tekstilservietter; kuvertbrikker av tekstil; tekstilduker; tepper (throws); håndklær; vaskekluter; ulltepper. Klasse 28 Spill og leketøy; gymnastikk- og sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; juletrepynt; kamp- og sportsspill (action skill games); action figurer og tilbehør dertil; brettspill; kortspill; multiple aktivitetspill og -leker for barn; badmintonsett; ballonger; baseball balltre; basketballer; badeleker; baseballballer; strandballer; erteposer; erteposedukker; byggeklosser; bowlingkuler; såpebobblesett som inkluderer stav og oppløsning; mottakerhansker (catcher's mitts); sjakkspillsett; lekesminke for barn; julestrømper; juletrepynt; samleleketøysfigurer; uroer til å henge over barnesenger; barnesengleker; lekesendeplater for barn; dukker; dukkeklær; tilbehør til dukker; dukkelekesett; elektriske actionleker; utstyr solgt som en enhet for å spille kortspill; fiskeredskaper; golfballer; golfhansker; golfballmerker og -markører; håndholdte deler til elektroniske spill; hockeypucker; oppblåsbare leker; puslespill; hoppetau; drager; tryllekunstartikler; klinkekuler; manipulative spill; mekaniske leker; spilledåseleker; musikkleker; selskapsleker; presanger til gjester (party favors) i form av små leker; festleker; spillkort; plysjleker; bokseballer (punching balls); dukker, marionetter; rulleskøyter; gummiballer; rullebrett; snøbrett; snøglasskuler; fotballer; snurrebasser; klemmeleker; stoppede leker; bordtennisbord; målspill (target games); teddybjørner; tennisballer; actionleketøysfigurer; skuffe- og måkelekesett; lekemobiltelefoner; lekekjøretøy; lekescootere; lekebiler; lekemodellsett; lekefigurer; sparebøsser; lekelastebiler; lekeklokker; vannspruteleker; opptrekkbare leketøy; jojoer. Klasse 29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede og kokte frukter og grønnsaker; geleer, syltetøy, kompotter; egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett; ost; ost og kjeks kombinasjoner; ostepålegg; kandisert frukt; sjokolademelk; meieriprodukter, unntatt iskrem, ismelk og frossen yoghurt; dipper; tørket frukt; drikkeyoghurt; frosne måltider bestående primært av kjøtt, fisk, høns eller grønnsaker; fruktsyltetøy; fruktbasert snackmat; syltetøy; geleer; melkedrikker med høyt melkeinnhold; kjøtt; nøtter; peanøttsmør; potetgull; potetbasert snackmat; melkepulver; rosiner; snacksmix bestående primært av behandlet frukt, behandlede nøtter og/ eller rosiner; supper; suppeblandinger; søtete gelatindesserter; yoghurt. Klasse 30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser; krydderier; is; bagels; basis for å lage milkshake; småkaker; brød; frokostblandinger; produkter laget av korn; bobletyggegummi; kaker; kakeblandinger; godteri; kakepynt laget av søtsaker; ketsjup; kornbaserte snackplater; tyggegummi; sjokolade; sjokoladebaserte drikker; kakaobaserte drikker; iskjeks; konfekt; kaker (cookies); maisbasert snackmat; kjeks; deli sandwicher; smakstilsatte, søtete gelatindesserter; frossen konfekt; frosne måltider bestående primært av pasta eller ris; frossen yoghurt; honning; iskrem; ismelk; lakris; marshmellows; majones; muffins; sennep; nudler; havremel; pannekaker; pannekakemikser; pasta; butterdeig; sirup til pannekaker; paier; pizza; popcorn; saltstenger og -kringler; puddinger; ris; rundstykker; salatdressinger; sauser; bruspulver; krydder; te; tortillaer; vafler. Klasse 32 Øl; mineralvann, kullsyreholdig vann og andre ikkealkoholholdige drikker; fruktdrikker og fruktjuicer;
|
maalfrid_6a10a30cd8239d254e8ee3df9b3ed04be7dc9a9f_4
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Muntlig referat ble gitt av Ole Martin Nodenes. Møte med USIT-drift og UiO for å lage en løsning der FS-data er tilgjengelig når databasene er nede for oppgradering. Det er bestemt at Oracle-verktøyet Dataguard skal benyttes til dette og det er allerede inkludert i Oracle-lisensen. I testperioden vil det tilkomme kostnader for en server som kjører en standby-database og for drift av serveren. Henting av FS-data skjer ved at systemet skifter over fra produksjonsdatabasen til Stand By-databasen når produksjonsdatabasen tas ned for oppgradering. Tatt til orientering. Kathy Foss Haugen orienterte. KD har oppnevnt Roar Olsen som direktør for KDTO. Han kommer fra stillingen som administrerende direktør i Uninett AS. Hovedkontoret vil være i Trondheim. Det skal holdes jevnlige møter mellom direktøren og de 3 underdirektørene fra CERES, BIBSYS og Uninett. Større oppgaver fremover: - Forvaltning av IKT-strategien med myndighet til å bygge opp organisasjonen til dette formålet. - Opprette et digitaliseringsstyre med IT-direktører, universitetsdirektører o.l. som deltakere. Første møte er planlagt avholdt før påske, med brukermedvirkning som tema. - Omorganisering av virksomheten. Arbeidet skal starte etter påske og være ferdig innen 31.12.2018. Tatt til orientering. Ole Martin orienterte. - Deltakerne i EMREX-nettverket (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Italia, Nederland) opprettet 16 januar ny organisasjon for videreføring av EMREX. EMREX vil bestå av en EMREX User Group (EUG), med et Executive Board som tar seg av den ordinære driften av nettverket. Første offisielle møte (General Assembly) vil finne sted i Paris 17. april i forkant av det årlige Groningen Declaration møtet. - Kick off for EWP2.0-prosjektet ble avholdt 23. og 24. januar i Warszawa. Målet med prosjektet er å produksjonssette EWP-nettverket. Prosjektet går ut 2019. Ole Martin Nodenes orienterte. Flis03 og FS8.07 inneholder endringer for Campus. Flis04 og FS8.08 inneholder endringer for opptak. I klienten er det gjort en del for Campusfunksjonalitet. Gjenstår noe på Studentweb. PowerBuilder 2017-versjonen av FS leveres i februar.
|
maalfrid_2b4b09dc0359997a51c9dd755df6246331ab725f_7
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.694
|
Å. HOBBESLAND 86 6.Gilbert ES. Some confounding factors in the study of mortality and occupational exposures. 1982; : 177-88. 7.Wen CP, Tsai SP, Gibson RL. Anatomy of the Healthy Worker Effect: A critical review. 1983; : 283-9. 8.Sterling TD, Weinkam JJ. Extent, persistence, and constancy of the Healthy Worker or Healthy Person Effect by all and selected causes of death. 1986; : 348-353. 9.Pearce N, Checkoway H, Sky C. Time-related factors as potential confounders and effect modifiers in studies based on an occupational cohort. 1986; : 97-107. 10.Howe GR, Chiarelli AM, Lindsay JP. Components and modifiers of the healthy worker effect: evidence from three occupational cohorts and implications for industrial compensation. 1988; : 1364-75. 11.Pearce N. Methodological problems of time-related variables in occupational cohort studies. 1992; : S43-S54. 12.Arrighi HM, Hertz-Picciotto I. The evolving concept of the Healthy Worker Survivor Effect. 1994; : 189-96. 13.Steenland K, Deddens J, Salvan A, Stayner L. Healthy worker effect and cumulative exposure [Letter]. 1995; : 339-40. 14.Flanders WD, Austin H, Cárdenas VM. Healthy worker effect and cumulative exposure [Authors reply]. 1995; : 340-41. 15.Arrighi HM, Hertz-Picciotto I. Controlling the healthy worker survivor effect: an example of arsenic exposure and respiratory cancer. 1996; : 455-62. 16.Steenland K, Stayner L. The importance of employment status in occupational cohort mortality studies. 1991; : 418-23. 17.Steenland K, Deddens J, Salvan A, Stayner L . Negative bias in exposure-response trends in occupational studies: modeling the healthy worker survivor effect. 1996; : 202-10. 18.Hobbesland Å, Kjuus H, Thelle DS. A study of mortality among 14 730 male workers in 12 Norwegian ferroalloy plants: cohort characteristics and the main causes of death. 1996; : 540-6. 19.Hobbesland Å, Kjuus H, Thelle DS. Mortality from cardiovascular diseases and sudden death in ferroalloy plants. 1997; : 334-41. 20.Hobbesland Å, Kjuus H, Thelle DS. Mortality from nonmalignant respiratory diseases among male workers in Norwegian ferroalloy plants. 1997; : 342-50. 21.Preston DL, Lubin JH, Pierce DA, McConney ME. . Seattle, Washington: Hirosoft International Corporation, 1993.
|
maalfrid_5356ec920844eb14bc2a3980212061f4abbe5920_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.771
|
Generelt vil en ung befolkning ha en lav SDR, mens en gammel befolkning vil ha en høy SDR Vi får ikke god nok innsikt i dødelighetsforskjellene ved å sammenligne SDR i tid og rom: målet tar ikke hensyn til forstyrrende faktorer (særlig aldersstruktur) Standardisering er en teknikk som gjør det mulig å sammenligne SDR for to land, eller SDR i et land på to tidspunkter, der en tar høyde for eventuelle forskjeller i alderssammensetningen Standardisering kan i prinsippet kontrollere for en rekke andre forstyrrende faktorer (sivilstand, utdanning, inntekt, yrke, religion, bosted osv.)
|
maalfrid_877731a323ce9ea04271695a901e9bd86844968c_774
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.762
|
10.8.2 Unntak – faktisk oppnådd pris, kontraktspris eller markedspris For visse leveranser av kraft skal faktisk oppnådd pris, kontraktspris eller markedspris legges til grunn. Dette gjelder – salg av konsesjonskraft, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 1(faktisk oppnådd pris) – kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale med uavhengig kjøper inngått før 1. januar 1996, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 første punktum (kontraktspris) – kraft levert i henhold til kontrakt inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 annet punktum og FSFIN § 18-3-10 første ledd (kontraktspris) – kraft levert i henhold til kontrakt inngått etter 1. januar 1996 med samlet leveranse på minst 150 GWh og med varighet på syv år eller mer hvor kraften skal brukes i kjøpers industrielle virksomhet, jf. FSFIN § 18-3-10 annet ledd (kontraktspris) – kraft levert i henhold til leieavtale på 15 år eller mer mellom uavhengige parter hvor kraften brukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker, jf. FSFIN § 18-3-11(kontraktspris) – kraft som forbrukes i skattyters eller eiers produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 3 (markedspris slik den er fastsatt av Finansdepartementet i FSFIN § 18-3-23) I de tilfeller oppnådd pris, kontraktspris eller markedspris skal legges til grunn, gjelder dette også for tidsperioder der spotmarkedsprisen ligger lavere enn oppnådd pris, kontraktspris mv., jf. FSFIN § 18-3-25. 10.8.3 Tilordning av leveranser til skattyters kraftverk FSFIN § 18-3-21 og § 18-3-22 har regler om hvordan leveranser som skal verdsettes til annen pris enn spotmarkedspris skal tilordnes til de enkelte kraftverk som skattyteren eier, se og . 10.8.4 Uttaksprofil Er det levert kraft hvor faktisk pris eller kontraktspris skal legges til grunn, må det fastsettes i hvilket tidsavsnitt denne kraften skal anses tatt ut (uttaksprofil). Om uttaksprofilen for denne kraften, se FSFIN § 18-3 kap. V og beskrivelsen nedenfor. Uttaksprofilen har betydning for hvilken spotmarkedspris som skal benyttes for den resterende kraften. 10.8.5 Fradrag for kjøpskostnader Hvis samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som skal tilordnes et kraftverk i et tidsavsnitt overstiger faktisk produksjon ved dette kraftverket i samme tidsavsnitt, skal differansen anses dekket ved kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettingen, jf. FSFIN § 18-3-24. 10.9.1 Generelt Levert konsesjonskraft skal verdsettes til oppnådd pris, eksklusiv nettleie, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 1. 10.9.2 Tilordning til skattyters kraftverk Påhviler plikten til å levere konsesjonskraft flere kraftverk samlet, skal forpliktelsen fordeles på de relevante kraftverk slik det er fastlagt i vilkårene for konsesjonen, jf. FSFIN § 18-3-21 første ledd. Er fordelingen på de enkelte kraftverk ikke fastlagt i konsesjonen, skal forpliktelsen fordeles på de relevante kraftverk forholdsmessig etter den faktiske årsproduksjon, jf. FSFIN § 18-3-21 annet ledd. Kan skattyter dokumentere kraftverkets faktiske leveranse av konsesjonskraft, kan denne i stedet legges til grunn ved fordelingen, jf. FSFIN § 18-3-21 tredje ledd.
|
maalfrid_4fd7faf9138dd8abb6f52fd77fe96952403c0d03_108
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.831
|
(111) (210) 201003528 (151) 2009.12.22 (180) 2019.12.22 (220) 2010.04.01 (540) (541) Merket er et (730) Phywe Systeme GmbH & Co KG, Robert-Bosch-Breite 10, 37079 GÖTTINGEN, DE (511) Chemicals for scientific purposes. Scientific, optical, weighing and teaching apparatus and instruments as parts of a computer-based experimentation system for training purposes for teaching scientific subjects; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity as parts of a computer-based experimentation system for training purposes for teaching scientific subjects. Printed instruction manual for computer-based experimentation systems for training purposes for teaching scientific subjects. Providing of training, especially execution of training courses for scientifically and school teaching staff, also over the Internet, none of these services for use in connection with goods relating to locksmithery and access control. (450) 2012.01.30 (111) (210) 201003734 (151) 2009.12.14 (180) 2019.12.14 (220) 2010.04.08 (540) (541) Merket er et (730) Gebr Heinemann KG, Koreastrasse 3, 20457 HAMBURG, DE (511) Klasse:9 Photographic, cinematographic, optical and teaching apparatus and instruments; data processing equipment and computers. Klasse:35 Retail services, namely the bringing together, for the benefit of others, of goods as mentioned in the aforesaid list of products as well as of apparatus for recording, transmission or production of sound or images; magnetic data carriers, CD, DVD (except their transport) enabling customers to conveniently view and purchase those goods insofar as these services are offered on the territories of airports and other traffic nodal points. (450) 2012.01.30 (111) (210) 201005119 (151) 2010.02.24 (180) 2020.02.24 (220) 2010.05.13 (540) (546) Merket er et (730) Würth International AG, Aspermonstrasse 1, 7000 CHUR, CH (511) Klasse:1 Chemicals used in industry, science, photography, as well as in agriculture, horticulture and forestry; unprocessed artificial resins, unprocessed plastics; manures; fire extinguishing compositions; tempering and soldering preparations; chemicals for preserving foodstuffs; tanning substances; adhesives used in industry. Klasse:2 Paints, varnishes, lacquers; preservatives against rust and against deterioration of wood; colorants; mordants; raw natural resins; metals in foil and powder form for painters, decorators, printers and artists. Klasse:3 Bleaching preparations and other substances for laundry use, cleaning, polishing, scouring and abrasive preparations, soaps, all afore mentioned goods for industrial use only. Klasse:4 Industrial oils and greases; lubricants; dust absorbing, wetting and binding compositions; fuels (including motor spirit) and illuminants; candles and wicks for lighting. Klasse:5 Pharmaceutical and veterinary preparations; sanitary preparations for medical purposes; dietetic substances adapted for medical use, food for babies; plasters, materials for dressings; material for stopping teeth, dental wax; disinfectants; preparations for destroying vermin; fungicides, herbicides. Klasse:6 Common metals and their alloys; building materials of metal; transportable buildings of metal; materials of metal for railway tracks; non-electric cables and wires of common metal; ironmongery and small items of metal hardware; pipes and tubes of metal; safes; goods of common metal not included in other classes; ores. Klasse:7 Machines and machine tools; motors and engines (except for land vehicles); machine coupling and transmission components (except for land vehicles); agricultural implements other than hand-operated; incubators for eggs. Klasse:8 Hand-operated hand tools and implements; cutlery; side arms; razors. Klasse:9 Scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signalling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; apparatus for recording, transmission, reproduction of sound or images; magnetic data carriers, recording discs; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; cash registers, calculating machines, data processing equipment and computers; fire-extinguishing apparatus. Klasse:11 Apparatus for lighting, heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes. Klasse:12 Vehicles; apparatus for locomotion by land, air or water.
|
maalfrid_12d434ade72709e6460ed56f4c97383ecfe7e077_0
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.784
|
I Nasjonal transportplan 2014-2023 er det satt av midler til Stad skipstunnel i andre del av planperioden. Prosjektet har vært igjennom en konseptvalgutredning med påfølgende kvalitetssikring (KS1). KS1-rapporten gir flere anbefalinger som bør følges opp ved en eventuell videreføring av prosjektet. Samferdselsdepartementet har med bakgrunn i disse anbefalinger bedt Kystverket gjennomføre en forundersøkelsesfase frem mot et eventuelt forprosjekt. Departementet har i brev av 20.februar 2014 bestilt spesifiserte utredningsarbeider med sikte på å forbedre beslutningsgrunnlaget frem mot et eventuelt forprosjekt. Konsulentselskapet Concreto har bistått Kystverket i forundersøkelsene. Denne sluttrapporten gir et sammendrag av utredningsarbeidene. Sluttrapporten følger samme disposisjon som departementets bestilling pkt.3. Hovedkonklusjoner er gjengitt i dette sammendraget. Nærmere dokumentasjon av de utførte utredninger er gitt i respektive delrapporter. Det vises til punkt 3.1 i bestillingen, . Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: Kystverket har revidert prosjektets målstruktur og kravdokument, ref. «Delrapport 1 – Mål og krav», og foreslår at følgende legges til grunn for videreføring av prosjektet: Samfunnsmål: God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad Effektmål: M1. Skipstrafikken skal passere Stad i henhold til planlagte tider der de oppsatte avgangstider overholdes. M2. Det skal ikke være ventetid av betydning ved passering av Stad. Gjelder ventetid grunnet værforhold Gjelder ventetid på signal for gjennompassering utenfor tunnelen M3. Regularitet for skipstrafikken forbi Stad skal ikke være lavere enn ved annen skipstrafikk langs norskekysten.
|
maalfrid_e8b7c7ddb6f16c5fff050a99d3316784a8257a40_85
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.827
|
84 Kapittel 5 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 1 Tallene for årslønn i tabellen er konsistente med tallene for årslønn i tabell 1.1 og tabell 1.2. 2 Gjelder for industriarbeidere i NHO-bedrifter med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke. 3 Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. 4 Tall for Virke-bedrifter i varehandel er for heltidsansatte. 5 Dekker noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Tall for heltidsansatte. 6 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. 7 Inklusive undervisningspersonell. 8 Gjennomsnittet gjelder alle grupper, også de som ikke inngår i tabellen. 9 Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp i 2011 og ned i 2012. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget. Beregningene av endringer i reallønn etter skatt i dette avsnittet bygger på følgende forutsetninger: – Inntektstakeren mottar bare én inntektsart (lønn). – Det er bare tatt hensyn til skatteregler som berører alle eller de fleste lønnstakere. Det vil bl.a. si at det kun gis standardfradrag i inntekt (personfradrag og minstefradrag). – Barnetrygd er regnet som negativ skatt. Det er ikke tatt hensyn til andre overføringer fra offentlige budsjetter, herunder kontantstøtten som ble innført fom. 1. august 1998. Det er brukt samme prisindeks (konsumprisindeksen) for alle husholdningstyper ved omregning til reallønn. Konsumprisindeksen økte med 1,2 prosent fra 2010 til 2011 og med 0,8 prosent fra 2011 til 2012. Beregninger basert på så enkle forutsetninger som her må brukes med forsiktighet. Beregningsutvalget mener likevel av flere grunner at denne type beregninger kan ha interesse: – Resultatene indikerer i hvilken retning endringer i sentrale skatteregler isolert sett trekker. – Siden det bare forhandles om lønn, kan beregninger der en kun endrer lønnsinntekten være av særlig interesse. Den nominelle lønnsinntekten etter skatt beregnes ved å trekke inntektsskatter og avgifter til folketrygden fra lønnsinntekten. For barnefamilier tas det også hensyn til barnetrygden. Lønnsinntekt etter skatt beregnet på denne måten gir uttrykk for hva lønnstakeren har til disposisjon av lønnsinntekten (og eventuelt barnetrygden) til betaling av gjeldsrenter og til kjøp av varer og tjenester etter at samlede skatter er betalt. Reallønn etter skatt beregnes ved å deflatere den nominelle lønnsinntekten etter skatt med endringen i konsumprisindeksen. Endringen i reallønn etter skatt blir da den prosentvise forskjellen mellom årets og fjorårets reallønn etter skatt.
|
maalfrid_3810cef46a066bc2f2b9186866be3aeaca5f197b_112
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.589
|
Vassdrag/område km l/s/km m/s mill.m/år Nedbørfelt 26,5 73,21 1,94 61,2 km HRV LRV mill. m Magasin 0,0001 530,0 529,0 0,0001 IV UV Hbto eekv Qmax m m kWh/m 3 m 3/s kW X: 529,5 415 114,5 0,25 2,91 2648 Y: tilløp vinter sommer år GWh GWh GWh GWh 15,5 4,3 6,5 10,8 Mill. kr. Reguleringsanlegg/inntak 1,76 Overføringsanlegg 0,00 Driftsvannveier 2,93 Kraftstasjon bygg 1,32 Kraftstasjon maskin/elektro 4,25 Transportanlegg/anleggskraft 2,50 Kraftlinje 0,54 Tiltak (terskler, landskapspleie mm.) Veitastrond m.o.h Forutsetninger som i den digitale kartleggingen: - slukeevne lik 1,5 ggr. Qmidl og nyttbart tilsig lik 70% - flat virkningsgrad på 81% som inkluderer falltap i vannvegen (turbin: 90%, generator: 95%, trafo: 99% og netto fall 95,5% av Hb VM 1381 Fondøla gir 67% nyttbart tilsig ved slukeevne 1,5 ggr Qmidl., VM 1511 gir 61% nyttbart tilsig og VM 1944 Geigumfoss gir 63% Stasjon i dagen og GRP-rør i grøft. Inntak er lagt rett nedstrøms myrvernområdet ca 530. Transport av aggregat under bygging og adkomst for drift blir en utfordring. Det er lagt til 2,5 mill. kr ekstra i transport.
|
wikipedia_download_nbo_Ashopton_135774
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.956
|
'''Ashopton''' var en liten landsby i Derbyshire i England som ligger i dalen til elven Ashop. Den hadde da en befolkning som mindre enn 100 innbyggere. Tidlig på 1940-tallet ble landsbyen (sammen med dens nabo Derwent) revet for at vannmagasinet Ladybower Reservoir kunne bli opprettet. Landsbyen lå nær stedet hvor dalen Derwent Valley møter Snake Valley. Det eneste på stedet som minner om den er navnet på broen Ashopton Viaduct, som fører A57 over Derwent Valley. Mens den første landsbyen som forsvant, Derwent, til tider kan sees når vannstanden er lav, er Ashopton helt dekket av slam. En kjent bygning i landsbyen var metodistkirken, som ble reist i 1840. Den siste gudstjenesten ble holdt der den 25. september 1939, med «The Day's Dying in the West» som siste hymne. Kirken og de andre bygningene ble revet eller ødelagt av vannmasser i 1943.
|
maalfrid_47b9542a2ae264a552d093a7969dfcec16cc0ff5_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.767
|
Tone Kvernbekk orienterte. Dette er den studieretningen som er mest endret. Et av emnene (PED43X6) er tenkt å gå sammen med et emne i CIE. For denne studieretningen er det særlig aktuelt med utveksling i fjerde semester (skrive masteroppgave). Tilbakemeldinger fra studieutvalget: Tekstene under «Mål for studieprogrammet» i studieretningsbeskrivelsen er ikke helt gjennomført skrevet ut. Det er en utfordring at noe som skrives som eksamen i ett emne (PED43X7) skal gjenbrukes i et annet emne (masteroppgaven). Dette avklares av studieledelsen ved IPED i samråd med dekan og studiedekan før emnet vedtas. Vårens møter blir på følgende datoer: 26. februar, 9. april (kl 9-11.30) og 11. juni. Dette legges ut på nettsiden: Jon Magne Vestøl orienterte. Det arbeides intenst på UiO-nivå inn mot styremøte i februar med satsing på utdanningsområdet. Det skal være et møte i utdanningskomiteen 12.12 der Jon Magne er bedt om å spille inn på temaet «Utnytte UiOs faglige bredde». Har vi noen interessante eksempler på hvordan man har jobbet, undervisningsmessig, med å knytte ulike fagfelt sammen? Aktuelle eksempler fra studieutvalgets diskusjon: - Studentenes samarbeidsprosjekt der de jobber på tvers med case. - ISP kan sende eksempel på hvordan rådgivning- og innovasjonsemnene kobles opp mot de faglige fordypningene.
|
maalfrid_ef7c4fa4c8da230a2188e92aac11b480a37f01ae_146
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.526
|
www.multiconsult.no Kontrollert Fag Format/Målestokk: Tegningsnr. Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Dato Godkjent Rev. Status Format NVE Kvikkleiresoneutredning "light" Trøndelag Stjørdal kommune, sone 661 Smågård Profil 661-1 og 661-2 418771 RIG-TEG-661-100 GURT EMB ARV 24.08.2017 1:
|
maalfrid_9c619805a2c3467f9ce29257d5ad7958a005a03e_207
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.343
|
Percentage change from previous year Source: Weekly BuFetin of Statistics More information: Division for Economic ndicators 34 Trend of prices for some selected commodity groups. 1979=100 Prices and indices 243 Consumer price index, by month. 1979=100 ...........- # Beverages and IP Rent, fuel and' tobacco, IR IRRUIR Total - II 1111111 power II i an d Food $ , - - _____ h' I I Year Jan. Feb. March Apol May June July Aug Sep Oct Nov. Dec Aver- # Change, age percent' 1930 11.7 11.7 11.6 11.5 11.5 11.5 11.5 11.5 11.5 11.4 11.4 11.4 11.5 -3.4 1940 13.1 13.3 13.9 14.1 14.2 14.2 14.3 14.3 15.4 15.5 15.6 16.1 14.5 16.0 1950 19.6 19.6 19.6 20.2 20.4 20.4 20.4 20.4 21.1 21.2 21.6 21.8 20.5 5.1 1960 31.9 31.9 32.0 32.0 31.9 32.0 32.0 31.9 31.9 32.0 31.9 32.1 31.9 0.3 1970 48.0 48.2 48.6 48.8 48.8 49.2 49.9 49.8 50.3 50.6 50.8 51.4 49.6 10.7 1975 71.0 71.4 72.2 72.6 72.9 73.7 75.1 74.9 75.9 76.2 76.6 76.8 74.1 11.6 1980 104.0 105.7 107.5 108.1 109.3 110.6 111.9 112.6 113.7 114.8 115.6 116.4 110.9 10.9 1985 166.3 166.8 168.7 169.4 169.9 171.1 171.7 171.2 172.9 173.3 173.9 174.4 170.8 5.7 1986 176.2 176.9 178.0 179.2 179.4 182.5 184.4 185.1 187.8 188.5 189.0 189.9 183.1 7.2 1987 192.9 194.6 196.6 197.2 197.6 198.] 199.3 199.6 202.4 202.6 203.1 204.0 199.1 8.7 1988 206.4 207,8 210.8 211.3 211.7 212.9 212.9 212.7 215.4 215.6 215.6 215.5 212.4 6.7 1989 217.1 217.9 219.8 221.0 221.7 223.0 223.2 222.5 224.4 224.7 224.8 224.6 222.1 4.6 1990 226.3 227.2 229.8 229.8 230.3 231.0 231.2 231.0 233.2 235.1 235.0 234.4 231.2 4.1 1991 235.4 236.2 237.9 238.6 239.0 239.2 239.4 239.3 241.0 241.0 241.1 241.1 239.1 3.4 1992 241.1 241.7 243.9 244.4 2447 245.2 245.4 2448 245.9 246.4 246.5 2.3 1993 247.2 247.9 250.1 250.7 250.8 250.9 250.7 250.1 251.2 251.4 251.2 250.9 250.3 2.3 1994 250.4 251.4 252.7 252.9 253.1 253.7 254.2 254.2 255.4 255.6 255.8 255.7 253.8 1.4 1995 257.0 257.9 259.4 259.6 259.9 260.6 260.4 259.9 261.4 261.4 261.2 261.2 260.0 2.4 1996 260.0 260.1 261.3 262.2 262.6 262.9 263.9 263.7 264.9 265.9 265.9 265.8 263.3 1.3 1997 267.8 268.6 269.3 269.0 269.7 270.4 269.8 269.7 270.9 271.6 271.9 272.0 270.1 2.6 1998 273.2 274.1 275.6 275.8 275.4 276.0 276.3 275.4 277.7 277.7 278.2 278.4 776.2 2.3 1999 279.4 280.1 281.9 282] 2823 282.5 281.] .. .. ..
|
maalfrid_1b67ade7a98abc8eb025e4d8017d1f76cf3786ed_1
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Det var ikke mulig å finne tegninger som viste samsvar med målinger av dimensjoner på innretningen. Rowan fant ikke tegninger som viste samsvar med målte dimensjoner i tank 7-S: * for de vertikale stiverne, * om de vertikale stiverne var parallelle med veggen til 10-S, * størrelsen på sveisene mellom yttervegg og bunnplate og * størrelsen på sveisene mellom veggen mot 10-S og bunnplate. Rammeforskriften § 23 om generelle krav til materiale og opplysninger. Indikator i kontrollrommet viste lukket dør selv om tersene var åpne. Indikator er montert direkte på dør og ga ikke utslag på stillingen til tersene. Rammeforskriften § 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs, jf DNV-OS-C301 Chapter 2 Section 2 C608. Dokumentert riggspesifikk opplæring var lite relatert til den enkeltes rolle og ansvar. Ansvaret for riggspesifikk opplæring var tillagt offshore linjeledelse. Sjekkliste for gjennomført opplæring var på et overordnet nivå og lite relatert til den enkelte posisjons rolle og ansvar. Generelle retningslinjer for riggspesifikk opplæring var lik for alle posisjoner. Det var mangelfull merking på maritimt utstyr.
|
maalfrid_2f0c938b8fcf4b524112a00d04707bf332a1fe9b_0
|
maalfrid_npe
| 2,021
|
da
|
0.45
|
60080001 Norges Bank KK /innbetalinger 42 756 578 60080002 Norges Bank KK/utbetalinger -298 434 558 707010 Endring i mellomværende med statskassen -745 034 -256 423 015 707010 Mellomværende med statskassen -4 868 048 -4 123 014 -745 034 * Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter. Se note B for nærmere forklaring.
|
maalfrid_88f05ea3070a5b977b69ce72c1a3113c4d2d0bf9_31
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.839
|
36 2007–2008 Kommuneproposisjonen 2009 Ambisjonsnivået for utjevning må blant annet baseres på en avveiing mellom hensynet til lokal forankring av inntektene og utjevning av de økono miske forutsetningene for et likeverdig og godt tje nestetilbud. Graden av utjevning må også sees i sammenheng med de oppgavene kommunene har. Det er liten forståelse for store forskjeller i tjenes tetilbudet mellom kommuner innenfor sektorer som grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. I dagens system blir skatteinntekter delvis utjevnet fra de skattesterke til de skattesvake kom munene for å redusere inntektsforskjellene. Ord ningen er som beskrevet i kapittel 5. I 2007 ble den mest skattesvake kommunen løftet til 90,5 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt etter utjev ning. Det er store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Dette er grundig dokumentert blant annet i KOSTRA, der det framgår at forskjellene innen sentrale velferdssektorer som eldreomsorg og skole er betydelige. Omfattende dokumenta sjon viser at forskjeller i tjenestetilbud først og fremst har sammenheng med inntektsforskjeller. Regjeringen mener derfor at for å utjevne uøn skede forskjeller i tjenestetilbudet er det nødven dig å utjevne skatteinntektene i større grad enn i dag og la en større del av de frie inntektene komme som rammetilskudd. Hensynet til at kommunene skal kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud og ha forutsigbare rammer, må telle mer enn hensynet til lokal forankring av inntektene. Kommunal- og regionaldepartementet anbefa ler derfor at skatteandelen reduseres fra 47,2 prosent (2008-nivå) til 45 prosent av kommunesekto rens samlede inntekter. Skattegrunnlaget er ujevnt fordelt, og derfor blir også skatteinntektene ujevnt fordelt mellom kommunene. Dette er med på å skape uønskede forskjeller i tjenestetilbudet. I tillegg er det usikkerhet knyttet til skatteinn tektene. Skatteinntektene varierer over tid, og de endelige skatteinntektene er ikke kjent før etter at budsjettåret er omme. Også hensynet til forutsig barhet må sees i sammenheng med de oppgaver kommunene har. Grunnleggende velferdstjenes ter som skole og eldreomsorg kan ikke variere vesentlig fra år til år som følge av eventuelle store svingninger i inntektene. Departementet anbefaler at nivået på den sym metriske inntektsutjevningen økes gradvis over en treårsperiode til 60 prosent. Et løft til dette nivået på inntektsutjevningen er i tråd med det flertallet i Sørheimutvalget anbefalte. Etter departementets vurdering er dagens modell for inntektsutjevning en god modell som både er enkel og forståelig. Departementet vil holde fast ved denne modellen, men mener at det er nødvendig å øke graden av utjevning for å gi kommunene muligheter til å tilby sine innbyggere et likeverdig tjenestetilbud. Departementet ser likevel at å øke inntektsutjevningen fra 55 til 60 prosent, samtidig som skatteandelen reduseres til 45 prosent, på kort sikt vil være vanskelig å håndtere for de kommunene som taper på omleggingen. Kommunegruppe Antall innbyggere Differanse i 1 000 kr Differanse i kr. per innb. Antall kommuner < 2 118 innb. 125 775 17 507 139 94 2 118 - 3 903 innb. 267 887 29 691 111 93 3 903 - 7 290 innb. 501 779 51 707 103 93 7 290 - 20 000 innb. 1 120 651 102 923 92 93 > 20 000 innb. 1 549 901 5 098 4 42 Bergen, Stavanger, Trondheim 515 928 -35 071 -68 3 Kraftkommuner 19 887 -9 371 -471 12 Oslo 538 411 -162 486 -302 1 1 Naturressursskatten inngår som en del av skatt på alminnelig inntekt og formue. I beregningene av redusert skatteandel er det foretatt prosentvis lik reduksjon av naturressursskatt og skatt fra personer for å lette beregningene. Dette medfører at tapet til kraftkommunene, som har relativt mye naturressursskatt, er overvurdert. I praksis vil reduksjonen i skatteandel komme uteluk kende på personskatt. 2 Kraftkommuner er her definert som kommuner som har et samlet nivå på eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter per inn bygger som er høyere enn 70 prosent av landsgjennomsnittet for ordinær skatt per innbygger. 12 kommuner er innenfor denne definisjonen. For dokumentasjon vises det til rapport fra Teknisk beregningsutvalg – Våren 2008.
|
friheten_null_null_19471113_7_264_1_MODSMD_ARTICLE129
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.996
|
inndragningen, men tok derimot anken vedkommende erstatningsbeløpet til følge. Dette ble satt til 50.
|
digibok_2008022200012
|
books
| 1,995
|
no
|
0.819
|
4 Felles miljøkrav til leverandører 4.1 Felles miljøkrav til leverandører 4. av kontorer 5.1 Miljøkrav til planlegging og ledelse av ombyggings prosessen 5.2 Miljøkrav ved valg av nye løsninger og bygningsmaterialer 5. 3 7 Miljøkrav til kontorutstyr 5 7.1 Miljøkrav til kontormaskiner 7. 8 8 Miljøkrav til kantinedrift 10 9 Dagens praksis i miljøverndepartementet 9.1 Ombygging av kontorer 12 9.2 Innkjøp av kontorutstyr 9.3 Renhold 9.4 Kantinedrift 15 10 Forslag til tiltak 16 10.1 Tiltak i Miljøverndepartementet 17 10. mm. det med Grønt Kontor Fase 2 i Miljøverndepartementet (MD). bygger på Grønt Kontor Fase 1 og representerer en videreutvikling av Grønt Kontor. I Fase 1 arbeidet vi med utstyr med kort levetid, samt kontorrutiner og adferd hos de ansatte. I Fase 2 defineres miljøkrav til de øvrige områder på et kontor; kontorutstyr med lang levetid, ombygging av kontorer, renhold og kantinedrift. Det er utgitt en eget rapport fra Fase 1 (T968; 1998). forslag til tiltak i MD og om hvordan Grønt Kontor kan formidles til statlig virksomhet forøvrig. Rapporten er fulgt opp med en intern handlingsplan i MD. Arbeidet har vært styrt av en arbeidsgruppe bestående av underdirektør Rolf Jensen: Avdelingen for organisasjon og økonomi, MD, førstekonsulent Bente Næss; Avdelingen for vannmiljø, industri- og avfallssaker, MD, prosjektleder Inge Aarhus; Avdelingen for regional planlegging og ressursforvaltning, MD, førstekonsulent Roar Johannessen, Statens Forvaltningstjeneste Kantiner. Statens Forurensningstilsyn (SFT), Grønt Arbeidsliv, Stiftelsen Miljømerking og Statsbygg har fått rapporten til uttalelse. De innkomne merknader er innarbeidet i rapporten. MiljøKompetanse AS (MK) har vært sekretariat for gruppen og utført det praktiske arbeidet i prosjektet. Arbeidet har pågått i perioden november 1993 til august 1994. Vi vil gjerne takke alle som har bidratt med informasjon i forbindelse med arbeidet. Opplysninger er hentet inn fra mange leverandører og en rekke offentlige instanser, og dette har vært til svært god nytte i prosjektet. Offentlige kontorer er storforbrukere av kontorprodukter og tjenester. Det betyr at de også har stor innflytelse på markedet, noe som kan brukes til fordel for miljøet. Ved å etterspørre mer miljøvennlige produkter og tjenester, kan innkjøpere i offentlig sektor være med å skape markeder for nye og mer miljøvennlige produkter og sikre at de blir konkurransedyktige. torene uten å senke kvaliteten på de tjenester som skal utføres. Det er miljøstrategi satt i sammenheng med innkjøpsstrategi og innføring av miljøhensyn i alle deler av kontordriften. Målsettingen er at kontordriften skal belaste miljøet minst mulig. Som storforbruker av kontorprodukter og tjenester, vil Miljøverndepartementet på denne måten gå foran, samtidig som det legger grunnlaget for formidling av Grønt Kontor til øvrig statlig virksomhet. ringen av Grønt Kontor i Miljøverndepartementet. Rapporten fra fase 1 ble avsluttet i mai 1993. Den omhandlet kontorutstyr med kort levetid som papir og rekvisita, ENØK, innemiljø, avfallsbehandling, samt de ansattes rutiner på kontoret. I fase 2 er det behandlet kontorutstyr med lang levetid, som maskiner og inventar, ombygging av kontorer, renhold, samt kantinedrift. Grønt Kontor er et miljøledelsesystem som bør forankres I innkjøps- og driftsansvar av kontorene. Grønt Kontor består av retningslinjer og miljøkriterier for innkjøp og rutiner, og fungerer som verktøy og hjelpemiddel i omstillingen til et mer miljøvennlig forbruksmønster. For å oppnå resultater må noen viktige retningalinjer følges: e ved innkjøp må det velges miljømerkede produkter. Med miljømerkede menes produkter som er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier. Ved inngåelse av innkjøpsavtaler må det stilles miljøkrav til leverandørene. måten kan man velge leverandører som tar miljøkravene på alvor. Emballasje skaper store avfallsproblemer, og kan dessuten inneholde stoffer som er helseog miljøfarlige. I Grønt Kontor stilles det miljøkrav, særlig til transport-emballasje. Her bør leverandørene i større grad ta ansvar og sørge for ombruk og gjenvinning. I denne rapporten er det beskrevet retningslinjer for hvordan det kan gjøres et bedre miljøvalg på alle de områder som omhandler fase 2. Det gjelder miljøkrav til: * 'Med utgangspunkt i dagens praksis i Miljøverndepartementet, foreslås det tiltak i rapporten som vil medføre en gradvis innføring av miljøkravene i fase 2. Det gjelder miljøkrav med innkjøp av nytt utstyr og eventuell ombygging av kontorene. Når det gjelder renhold og kantinedrift foreslås det å vurdere eksisterende rutiner nærmere. Noen av tiltakene som foreslås kan nomføres som pilotprosjekter. Dette vil kunne gi en praktisk utprøving av miljøkravene, og danne grunnlag for videre formidling av Grønt Kontor i statlig virksomhet. Grønt Kontor er en prosess som stadig vil utvikle seg. system som i mest mulig grad kan fungere som et helhetlig verktøy for kontordriften. I tillegg til miljøgevinsten spares det koster ønskelig å konkretisere og kvantifisere både de miljømessige og økonomiske besparelsene. I en eventuell neste fase av Grønt Kontor vil utvikling av «Miljøregnskap» være et av flere aktuelle temaer. Det Grønne Kontor er nå klart for å vises frem. Et kreativt informasjons-opplegg vil skape interesse og positive holdninger samtidig som det vil være et hjelpemiddel i den interne opplæringen. * danne grunnlag for videre formidling av Grønt Kontor i Staten. foreslå tiltak for hvordan miljøforbedringer kan gjennomføres. Målet om et mer miljøvennlig og bærekraftig forbruk ligger til grunn for Grønt Kontor. Ved å redusere forbruket kan man spare unødig bruk av ressurser, og ved å stille miljøkrav til produkter og rutiner reduseres avfallsmengder, energiforbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer. Sammen med statlig sektor forøvrig, er Miljøverndepartementet en stor forbruker av kontorutstyr og kontormateriell. Ved å etterspørre mindre miljøskadelige og mer energieffektive produkter stimulerer man utviklingen av markedet for denne typen produkter. Det er også ønskelig å fremme utbredelsen av det nordiske, offisielle miljømerket Svanen og andre offisielle miljømerker. Det er ønskelig å stimulere markedet for innsamling og gjenvinning. Dette kan gjøres ved systematisk innføring av rutiner for kildesortering og gjenvinning av alle typer kontoravfall, samt å bruke resirkulerte produkter. | eee — i 3 hovedområder. Utgangspunktet er at miljøhensyn skal innføres i all kontordrift på disse områdene. 1. Kontorets fysiske struktur (bygningskonstruksjonen, faste installasjoner) * herunder forvaltning, drift og vedlikehold (bl.a. renhold, energiforbruk, innemiljø, avfallsbehandling) 2. Kontorutstyr - med kort levetid (papir, rekvisita) * med lang levetid (maskiner, inventar) 3. De ansatte på kontorene, dvs. deres rutiner, vaner og adferd. I fase 1 så vi spesielt på kontorutstyr med kort levetid, ENØK, innemiljø og avfallsbehandling, samt de ansattes rutiner på kontoret. av eksisterende kontorer, renhold og kontorutstyr med lang levetid. I tillegg har vi sett på kantinedrift, som er en intern servicefunksjon. I fase 2 har vi også utarbeidet miljøkrav til leverandører som omfatter inngåelse av innkjøpsavtaler og større innkjøp. Det er også utarbeidet miljøkrav til emballasje som skal gjelde ved alle innkjøp. Spørsmål knyttet til arbeids- og tjenestereiser, samt parkering er viktig og berører både pkt. 1 og 3 over. Dette er imidlertid ikke med innenfor rammen av dette prosjektet. I fase 2 omfatter dette: * bygg forvaltning, drift og vedlikehold; renhold. Bygging av nye bygg er ikke tatt med fordi det pågår en rekke pilotprosjekter i regi av Statens Forurensningstilsyn, Grønt Arbeidsliv, Norges Forskningsråd, Teknologisk Institutt og Norges Byggforskningsinstitutt m.fl. innenfor dette feltet. Miljøkravene til ombygging er inndelt i tre hovedområder: * miljøkrav til riving. Innenfor forvaltning, drift og vedlikehold er det utarbeidet miljøkrav til renhold. Vi har fokusert på renholdsproduktenes innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, samt rutiner som reduserer forbruket av kjemikalier. I fase 2 har vi sett på kontorutstyr med lang levetid. Dette omfatter kontormaskiner (PC, skrivere, kopimaskiner, telefax) og kontorinventar (møbler, tekstiler, lyskilder). Innenfor kantinedrift har vi fokusert på avfallsminimering, ENØK, renhold, samt generelle krav til utstyr og forbruksmateriell. Renhold av kantine er vurdert i sammenheng med miljøkravene til renhold generelt. F aim målsettingen om bærekraftig mm forbruk er det viktig å legge vekt på å: Riktig valg av produkter er viktig, men det viktigste vil i første omgang likevel være å vurdere behovet for produktet. Det bør vurderes om utskiftingen er nødvendig på det gitte tidspunkt eller om det er mulig å reparere det gamle fremfor å kjøpe nytt. levetid som er fleksible i bruk og lette å reparere, designet og produsert på en slik uten å måtte bytte hele produktet. Det er også viktig å velge resirkulerte produkter og materialer og produkter som er nvinnbare. Svanemerking er den offisielle miljømerkeordningen i Norge i dag. Dette arbeidet ledes av Stiftelsen Miljømerking i Norge. Miljømerkeordningen er et samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Island i regi av Nordisk Ministerråd. Å foreta miljøvurderinger av produkter er en omfattende og komplisert prosess. Ideelt sett bør alle miljøbelastningene i produktets livsløp fra råstoff til avfall være med i en slik vurdering. Kriteriene for svanemerking tar utgangspunkt i en livsløpsvurdering av produktene så langt det er mulig og hensiktsmessig i dag. Svanemerket er frivillig, og de enkelte produsenter eller importører må søke om å få det tildelt. EU har en tilsvarende ordning for miljømerking og denne ordningen er en del av EØS avtalen. De to merkeordningene vil inntil videre leve side om side. På områder der det er vedtatt kriterier for svanemerket, EU-miljømerket eller andre europeiske offisielle miljømerker, men ingen produkter er miljomerket, kan man ta utgangspunkt i svanemerkingskriteriene og be leverandøren dokumentere i hvilken grad produktet tilfredsstiller disse kriteriene. Det er opp til leverandørene å legge frem miljøopplysninger om produktene. beslektede produktgrupper kan man be leverandørene gi opplysninger i forhold til disse. Dersom det ikke finnes offisielle miljømerkingskriterier er det i dette prosjektet utarbeidet miljøkrav som kan brukes som utgangspunkt til slike kriterier foreligger. En oversikt over produktgrupper hvor det er utarbeidet eller igangsatt arbeid med svanemerkingskriterier og EUs miljømerkingskriterier finnes i vedlegg 1 og 2. En oppdatert oversikt over svanemerkede produkter og lisensinnehavere kan fås ved henvendelse til Stiftelsen Miljømerking i Norge, jfr. adresselisten bakerst i denne rapporten. Ved innkjøp av produkter det ikke foreligger offisielle miljømerkingskriterier for, er det viktig å bruke produkter med så lite innhold av helse- og miljøfarlige stoffer som mulig. Miljøfarlige stoffer omfatter: * Stoffer som er definert som miljøgifter i hht. SFTs oversikt over miljøgifter i Norge (SFT-rapport 93:22). + Stoffer som er eller vil bli klassifisert som miljøskadelige i følge gjeldende kriterier i noe nordisk land eller i følge 18. tilpasning til EU-direktivet 67/548/EEC. Nye norske forskrifter om miljøfaremerking med tilhørende stoffliste er under behandling. Helsefarlige stoffer omfatter: « Stoffer som er klassifisert som merkepliktige i hht. forskrift om helsefaremerking og sist gjeldende stoffliste. meget giftig (T,), giftig (T), etsende (C), helseskadelige (X,). Stoffer som er klassifisert som irriterende (X) kan aksepteres dersom det ikke finnes alternativer. Produkter som er helsefaremerket T,, T, C og X, må unngås. Produkter som er merket X, bør unngås så langt som mulig. Vv ed inngåelse av innkjøpsavtaler bør mm. det stilles miljøkrav til leverandørene. På den måten kan man velge leverandører som arbeider langsiktig og seriøst med miljøspørsmål. Slike krav kan ses på som et ledd i en positiv leverandørutvikling, idet de fører til at leverandørene i større grad vektlegger miljøi sin produksjon, produktutvikling og egen drift. Dette kan igjen gi leverandørene et konkurransefortrinn i et stadig mer miljøbevisst marked. Tilsvarende miljøkrav som gjengitt nedenfor møter norske produsenter hos miljøbevisste kunder i andre land, f.eks. Nederland og Tyskland. Denne type krav vil ventelig øke ettersom det blir innført miljøstandarder og miljøforhold kan dokumenteres i henhold til disse. Ved alle innkjøp bør det også stilles krav til emballasjen for å redusere avfallsmengdene, stimulere til ombruksløsninger og økt gjenvinning. Det er spesielt viktig å stille miljøkrav ved inngåelse av langsiktige eller omfattende avtaler. Miljøkrav og forespørsel om miljøforhold skal derfor stilles ved utsendelse av alle anbudsinnbydelser. Ved kjøp innenfor avtalene vil dette da være ivaretatt. Kravene må tilpasses den aktuelle situasjonen og stilles på en slik måte at de ikke kommer i konflikt med EØS-forskriftene og Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet. Det må også tas hensyn til om man forhandler direkte med produsent eller med norsk importør eller annen type leverandører. Nedenfor har vi brukt leverandør som en felles betegnelse. Kravene bør omfatte alle ledd i produktets livsløp. Ved miljøkrav til leverandører er det viktig å legge vekt på at: * Leverandøren kan gjøre rede for hvorvidt de kan motta brukte produkter for reparasjon, ombruk eller gjenvinning. * Leverandøren kan gjøre rede for produktenes eventuelle innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og eventuelle avfallsproblemer knyttet til produktene, spesielt dersom produktene ikke er miljømerket. oppfylt, samt øvrige relevante lover og forskrifter i Norge. Dersom produksjonen foregår i Norge ma leverandøren bekrefte at betingelsene i en eventuell utslippstillatelse er oppfylt, at kravene i forskrift om Internkontroll er oppfylt herunder at spesialavfall leveres forskriftsmessig. Leverandørene må også bekrefte at stoffer som er forbudt i Norge eller i henhold til internasjonale avtaler ikke er benyttet i forbindelse med produksjonen, f.eks. KFK som ødelegger ozonlaget. Leverandøren skal så langt som mulig spesifisere hvilke stoffer bekreftelsen gjelder. Leverandøren bør kunne legge frem en skriftlig miljøpolitikk for selskapet og gi en beskrivelse av deres system for miljøledelse og miljørevisjon. Slike miljøledelsessystemer er under utarbeidelse, men det mangler foreløpig en struktur med akkrediterte miljørevisorer osv. Man kan derfor også be leverandørene legge frem en miljøplan for gjennomføring av tiltak; på kort og lang sikt — innen produksjon, produktutvikling, opplæring og kommunikasjon. + EUs system Eco management and Audit scheme (EMAS - vedtatt 29/6-93) Ordningen er frivillig og blir gjeldende i Norge fra 1995 som en del av EØS-avtalen. * ISO-standarder for kvalitetssikring med tillegg av system for miljørevisjon. ISOstandarder på miljøområdet er under utarbeidelse. Leverandøren skal gjøre rede for eventuelle jenkjøpsordninger, muligheter for levering av deler og hvilke vedlikeholds- og reparasjonstjenester de kan levere. Dersom produktene ikke er miljømerket må leverandørene gjøre rede for hvorvidt produktene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og i så fall hvor mye. Ved alle innkjøp skal det stilles miljøkrav til emballasjen. Dette gjelder også innenfor inngåtte avtaler, dersom det ikke allerede er ivaretatt. Dersom emballasjen utgjør en viktig del av leveransen, bør man også vurdere å ta det inn som en et av kravene til leverandøren. Det må skilles mellom transportemballasje og produktemballasje. Ved miljøkrav til emballasje er det viktig å legge vekt på at: « Emballasjen reduseres mest mulig. * Leverandørene i størst mulig grad tar ansvar for transportemballasjen, og sørger for ombruk eller gjenvinning. Ved hver leveranse skal konkrete muligheter for å redusere emballasjen vurderes. Leverandøren skal legge frem en oversikt over tiltak som er iverksatt eller planlagt for å redusere emballasjen for hvert produkt. Løsningene for hvert produkt og leveranse vil variere i forhold til det behov man har for å beskytte varen med emballasje under lagring og transport. Dobbelemballasje må unngås. Innkjøps- og ordrerutiner har stor betydning for valg av type og mengde emballasje. Det vil være lettere å få til en reduksjon av emballasjemengden og å velge ombruksløsninger, dersom man foretar en samlet bestilling og levering skjer direkte fra produsent. Ombruksløsninger skal brukes der det er mulig. Ved større leveranser av for eksempel møbler kan det stilles krav om at ombruksemballasje benyttes. Emballasjen bør inneholde mest mulig resirkulert materiale. Emballasjen må være gjenvinnbar, helst i Norge. Sammensatte materialer som vanskeliggjør gjenvinningen må unngås. Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir (vedtatt 5. mai 1994) inneholder krav om at virksomheter som frembringer mer enn 250 kg. kassert brunt papir i året har plikt til å sørge for at det sorteres og leveres til ombruk eller gjenvinning. Dersom ikke annet er avtalt skal leverandøren ta transport-emballasjen i retur og sørge for ombruk eller gjenvinning. Leverandøren må gi opplysninger om hva som skjer med emballasjen etter bruk. Det viktigste er at leverandøren tar et ansvar for emballasjen, men det må tas hensyn til at dette løses på en slik måte et det ikke medfører nye miljøbelastninger på grunn av økt transport. For at emballasjen ikke skal medføre skadelige konsekvenser for helse og miljø iforbindelse med produksjon og avfallsbehandling, er det viktig at emballasjen og eventuelle trykkfarger inneholder minst mulig helse- og miljøfarlige stoffer. Spesielt gjelder dette tungmetaller, halogenerte organiske stoffer og stoffer som er helsefareklassifisert, f.eks. kreftfremkallende eller allergifremkallende stoffer. Det arbeides for å komme frem til maksimalgrenser for disse stoffene, for eksempel i EUs direktivforslag om emballasje. Inntil det foreligger offisielle kriterier for emballasje må leverandørene legge frem opplysninger om hvilke materialer som finnes i emballasjen og hvilke tilsetningsstoffer som eventuelt er brukt. Leverandøren må også opplyse om det finnes stoffer som kan medføre problemer i forhold til gjenvinning eller annen avfallsbehandling, for eksempel forbrenning. Svanemerkingskriterier for emballasje. Ved utarbeidelse av nye svanemerkingskriterier for ulike produktgrupper vurderes det i hvert tilfelle å ta med krav til produktets emballasje. De første kriteriene som ble utarbeidet inneholdt ikke slike krav, men dette vil komme etterhvert. I de emballasjekravene som er utarbeidet legges det vekt på krav til maksimalvekt av emballasje pr. nytteenhet og på materialvalg, for eksempel at det ikke skal benyttes PVC. Svanemerkingskriterier for emballasje eller emballasjematerialer separat er foreløpig ikke utarbeidet. M ålsettingen ved ombygging av kontomm rer er at det velges miljøriktige løsninger og materialer basert på den kunnskap og erfaringer man har i dag. Det er også et mål at ombyggingen fører til mer ressurseffektiv drift av bygget, fordi det forårsakes vesentlige miljøbelastninger fra driften av et bygg, for eksempel energiforbruk, renhold, vedlikehold osv. Det krever en ny tankegang å innføre miljøkrav ved ombygging og mye kan løses ved å begynne å tenke på nye måter. sjekter innenfor bygningsbransjen. Med utgangspunkt i de erfaringer som allerede er gjort har vi samlet stoffet I noen hovedmomenter som vil være viktige ved ombygging. I praksis må løsningene tilpasses det som er mulig å få til ut fra dagens kunnskap og de produkter og løsninger som finnes i dag. Vi har delt miljøkrav for ombygging inn i tre hovedområder: & Programfasen — hvordan innarbeide miljøhensyn i planlegging og ledelse av ombyggingsprosessen. For å nå miljømålene ved ombygging kreves det aktiv styring og ledelse. Miljøkrav må inn i planlegging og styring for å sikre bedre material- og ressursutnyttelse og mindre miljøbelastninger. Byggherre må fastsette overordnede miljøkrav og videreføre dem som konkrete premisser til leverandører av tjenester og produkter i ombyggingsprosjektet. Ved planlegging og ledelse av ombygging er det viktig at miljøhensyn blir tatt inn i følgende faser: * Utredning av romprogram og funksjoner * Ved ombygging er det viktig å tenke nøkternhet i arealbruk og mest mulig følge byggets nåværende struktur for å unngå forandringer som krever store inngrep. løp. Konsekvenser for miljø og helse må vurderes ved materialvalg og byggemetoder. Det betyr at det må settes krav til minst mulig bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, minst mulig ressursforbruk, godt inneklima og mest mulig miljøvennlig drift Tilrettelegging for god trivsel er også viktig! Leverandører av tjenester (bygge- og rivingsentreprengrer) i et ombyggingsprosjekt må ha vilje og evne til å oppfylle miløforutsetningene. Firmaets miljøkompetanse og miljøprofil må dokumenteres, jfr. generelle krav til leverandører pkt 4.1. Det skal gis opplysninger om valg av byggemetode og dokumentasjon av valgte materialer med hensyn til miljø. Entreprenøren skal også gi en oversikt over avfall som entreprisen medfører, hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å redusere avfallsmengdene og oppnå størst mulig gjenvinning av byggeavfallet, hvordan avfallet blir håndtert, og om nødvendig dokumentere at avfallet behandles forskriftsmessig og forsvarlig. I detaljprosjekteringen er det nødvendig å sørge for at miljøkrav som ble pålagt i kontraktsbestemmelsene virkelig forstås av leverandører og utførende entreprenør. Ved valg av bygningsmaterialer og metoder er det viktig å legge vekt på: * Valg av bygningsmaterialer som er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kingskriterier. * Valg av byggemetode og materialer som ikke produserer helse- og miljøfarlig støv og avgasser, som har minst mulig bruk av helse- og miljøfarlige stoffer. * Valg av byggemetode og materialer som medfører minst mulig avfall på kort og lang sikt. Bygg er et prioritert område innen den nordiske svanemerkingen og EUs miljømerkeordning. Det arbeides med å utvikle offisielle miljokriterier for flere produktgrupper innen bygg-omradet, og noen er allerede vedtatt, jfr. oversikten i vedlegg 1 og 2. For produkter som ikke er svanemerket er det viktig å velge løsninger og produkter som inneholder minst mulig helse- og miljøfarlige stoffer. Ved valg av løsninger bør det for eksempel legges vekt på minst mulig bruk av fugemasse, lim, sparkelmasse, som ofte inneholder slike stoffer og dessuten vanskeliggjør ombruk og gjenvinning. Leverandørene må gjøre rede for innholdet i produktene som benyttes. For at valg av materialer og løsninger skal bidra til minst mulig avfall kan man legge vekt på at de skal være lette å reparere og ha lavt vedlikeholdsbehov og lang holdbarhet. Demonterbare løsninger er et miljømessig godt alternativ. der. Der det er mulig skal man velge gjenvunnede materialer, f.eks. avfall fra annen produksjon. Materialene må være lette å gjenvinne. De bør ikke være sammensatt av flere materialer, f. eks. laminater. Ved bestilling og innkjøp må det vektlegges god planlegging og valg av riktige dimensjoner på materialer for å unngå unødig spill og kapp. Ved byggingen bør det settes av areal og innretninger slik at kapp og andre rester kan brukes videre i byggeprosessen fremfor å kastes. Det er viktig å velge løsninger som fører til ressurseffektiv drift av bygget. Et slikt bygg kjennetegnes blant annet ved lang levetid, minimalt energiforbruk, at det er enkelt å renholde og vedlikeholde miljøriktig, at det er fleksibelt for brukerne, tilrettelagt for kildesortering av avfall, har et godt innemiljø og er tilrettelagt for miljøvennlig transport til og fra bygget. Riving, bygging og rehabilitering er ressurskrevende og skaper mye avfall. Vi har valgt å konsentrere oss om miljøkrav til riving fordi bedre planlegging og tilrettelegging på dette området vil kunne gi store miljøgevinster i form av avfallsminimering, gjenvinning og ombruk av materialer. Det savnes regler og rutiner for mer miljøvennlige rivingsmetoder. Slike metoder er utstyr. I regi av Grønt Arbeidsliv og SFT er det gjennomført to prøveprosjekter hvor selektiv riving har vært en viktig del. Disse prosjektene ga verdifull informasjon om problemstillinger ved selektiv riving. Det viste også at ved god planlegging og rasjonelt arbeid er det mulig å konkurrere i pris med tradisjonell riving. Erfaringene fra disse prosjektene viser at det er viktig å legge vekt på: For å unngå avfall og unødig bruk av ressurser er det viktig å vurdere hvor stort behovet er for riving. Konsekvensene av en ombygging med utgangspunkt i eksisterende struktur i bygget må vurderes opp mot en mer omfattende riving og ombygging. Driftsforholdene etter ombyggingen må også være med i denne vurderingen, for eksempel om riving kan fore til økt fleksibilitet og redusert behov for energikrevende ventilasjon. Før ombyggingen settes i gang må det settes av tilstrekkelig tid til å planlegge og forberede selektiv riving som sikrer effektiv utnyttelse av materialene og omgjøring av mest mulig avfall til ressurs. ler kan brukes om eller leveres til firmaer som tar imot og selger brukte bygningsdeler. Utsortert rivingsavfall kan leveres for gjenvinning. Avfallet bør kildesorteres på byggeplassen og legges i containere. Jern og metall kan leveres til skraphandlere, rent glass kan leveres Moss glassverk, rent trevirke kan selges som flis til energi, rene masser av tegl og betong kan leveres som utfyllingsmasse. Restavfall som ikke kan brukes om igjen eller gjenvinnes skal leveres til godkjent avfallsmottak. Byggherren må forvisse seg om at entre prenør kan dokumentere et kvalitetssikringssystem som fungerer. Ved alle rivearbeider, og særlig ved selektiv riving, er det viktig at arbeiderne beskyttes mot støv og andre plager. Det er behov for annet verktøy enn ved tradisjonell riving, og det er viktig å bruke støvmaske. oppfyller kravene til leverandører, jfr. pkt. 4.1 og 5.1. M ålsettingen for miljøkravene er å mm. Ved utarbeidelse av miljøkravene har vi tatt utgangspunkt I Miljøverndepartementets renhold som Statens Forvaltningstjeneste (Ft) er ansvarlig for. Ft driver dette renholdet i egen regi. Kravene kan også anvendes der renholdet drives av innleid renholdsbedrift. Kravene er avgrenset til å gjelde alminnelig kontorrenhold. Det bør legges vekt på: * God opplæring av renholdsmedarbeidere * ningene fra renhold på er å bruke så lite kjemikalier som mulig, ikke bruke sterkere ge de produktene som inneholder minst mulig helse- og miljøfarlige stoffer. Minimalt kjemikalieforbruk reduserer utslipp til ytre miljø, reduserer helserisikoen for renholdspersonalet og sparer kostnader. I moderne renholdsmetoder er bruk av vann og kjemikalier kraftig redusert i forhold til tidligere. Renholdsfrekvens, arbeidsmetoder, bruk av utstyr mv. er endret for å oppnå kostnadsbesparelser og unngå unødig slitasje på kontorinventar og gulvbelegg. Erfaringer fra omlegging til sike rutiner er at det kan redusere forbruket av renholdsprodukter med opptil 90 %.! For å oppnå dette er det nødvendig å foreta en gjennomgang av renholdsrutinene i forhold til hvor hyppig det rengjøres, hvilke metode som brukes, om renholdsmidlene brukes riktig , hvilken dosering mv. Samtidig må det skaffes oversikt over forbruket av kjemikalier (typer, produkter og mengder), dersom en slik oversikt ikke finnes. Det bør brukes bare et produkt til hver oppgave. Det gjør det lettere å holde oversikt og bruke produktene riktig. Bruken av produktene bør være fastsatt i instruks slik at det ikke er opp til den enkelte renholdsarbeider å velge produkt. Enkeltprodukter som brukes til å løse spesielle oppgaver, for eksempel flekkfjerning, bør oppbevares adskilt fra midler i daglig bruk og bare brukes av renholdsleder eller tilsvarende. Statsbygg har utarbeidet en instruks for renholdsbetjenter (siste utgave av desember 1993) som viser denne metoden I praksis. Det er viktig at det holdes et jevnt, godt nivå på renholdet for å hindre at det oppstår områder hvor omfattende grovren; ring er nødvendig. Renholdsprodukter skal være svanemerket eller tilfredsstille tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier. For produktgrupper der det ikke finnes slike kriterier bør det velges produkter som likevel i størst mulig grad tilfredsstiller kriterier for beslektede produktgrupper, jfr. kapittel 3 om overordnede retningslinjer. Leverandørene skal gi opplysninger og kunne dokumentere dette. Det arbeides med å utvikle svanemerkingskriterier og EU-miljomerke-kriterier for vask-og rengjøringsprodukter, jfr. oversikten i vedlegg 1 og 2. For produktgrupper der det ikke finnes offisielle miljømerkingskriterier skal man unngå produkter som er klassifiseringspliktig i forhold til forskrifter om helsefare, brann- og eksplosjonsfare, dvs. produktene som er merket med symboler for brann- og eksplosjonsfare, og helsefaremerket T, T,, C, X,, Produkter klassifisert som irriterende (X)) bør unngås så langt som mulig. Når forskrift om miljøfaremerking foreligger skal produktet eller stoffene i produktet ikke være klassifiseringspliktig i hht. denne forskriften. Jfr. forøvrig overordnede retningslinjer I kapittel 3. Parfyme og fargestoffer bør unngås for å redusere bruk av unødvendige stoffer som gir avgassing og mulige arbeidsmiljøproblemer. Dersom parfyme likevel brukes skal de ikke være allergifremkallende i hht retningslinjer fra IFRA. randørene bør opplyse om vanninnholdet i produktene. Ved å unngå unødig utblandede produkter kan behovet for transport og emballasje reduseres. Riktig og tilstrekkelig opplæring av renholdspersonalet er en forutsetning for å lykkes med et miljøriktig renhold. Opplæringen må omfatte metoder som muliggjør lite bruk av kjemikalier og riktig bruk av midler, bl.a. dosering. Medarbeidere må holdes fortløpende oppdatert og gis opplæring når nye produkter eventuelt tas i bruk. Ved salg av nytt produkt må leverandørene gi nødvendig opplæring i riktig bruk og korrekt dosering, og utarbeide nødvendig dokumentasjon og underlagsmateriale for videre opplæring. alle aktuelle forskrifter. Aktuelle forskrifter er: * Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje. i de tensidene som inngår, i tillegg til bestemmelser om maksimalt fosforinnhold. * Forskrifter om helsefare-, brannfare og eksplosjonsfaremerking med tilhørende forskrift om stoffliste. * Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek til Arbeidsmiljøloven. Denne forskriften er under revisjon og skal tilpasses EU-direktivet på området (93/112/EC). Dette innebærer blant annet at krav til opplysninger om miljøfare skal innarbeides i forskriften. * Forskrift om miljøfaremerking er under behandling i Miljøverndepartementet. Det skal også utarbeides en stoffliste til denne forskriften. Vi vil spesielt fokusere på produktdatablader, innholdsdeklarasjon og stoffkartotek. Produktdatablader Produktdatablader på alle produkter må leveres, også på de som ikke er klassifiseringspliktige. De skal utformes i hht. forskriftenes krav om produktdatabladenes innhold. Det bør også gis miljøopplysninger i databladene. Data som oppgis skal tilsvare det som kreves i EU-direktivet om produktdatablader (93/112/EC), blant annet bioakkumulerbarhet, nedbrytbarhet, økotoksiske effekter på kort og lang sikt. Da dette er nye opplysninger som kreves, må man regne med noe tid før leverandørene har gjennomført testing mht. miljøparametrene. I tillegg bør leverandøren bekrefte at produktene er deklarert til produktregisteret. I produktregisteret skal den fullstendige resepten for produktet oppgis. Dette kan også ta noe tid å få gjennomført, fordi det i dag bare er klassifiseringspliktige produkter som skal deklareres. Innholdsdeklarasjon Alle merkepliktige produkter skal følge forskriftenes krav til merking av emballasjen. Dette omfatter navn og adresse til norsk produsent eller importør, produktets navn, kjemisk navn og mengde på inntil 6 av stoffene som bidrar til klassifiseringen, symboler for helsefare og advarselssetninger, samt evt. YL-tall som angir innhold av lig at produktene har en innholdsdeklarasjon slik det er beskrevet i EUs retningslinjer (89/542/EEC). Disse retningslinjene er først og fremst beregnet på vaske- og rengjøringsmidler til private forbrukere, men kan også brukes på midler til kontorrenhold. EUs retningslinjer angir hvilke stoffer som må oppgis og mengde-intervaller for disse. I følge forskrift om produktdatablad og stoffkartotek er man pliktig til å ha et ajourført stoffkartotek som omfatter produktdatabladene for alle produkter i bruk. Hovedverneombud skal ha et eget eksemplar av dette kartoteket. Produktdatabladene må være tilgjengelig for renholdspersonalet. I tillegg bør bedriftshelsetjenesten ha en kopi. Dette er spesielt med tanke på førstehjelp og behandling ved eventuelle uhell. Servicebedriftenes Landsforening (SL), som organiserer renholdsbedrifter, har utarbeidet et system for vurdering av innholdet i renholdsprodukter. Systemet er først og fremst beregnet på SBLs medlemsbedrifter og deres leverandører og skal fungere i praksis i løpet av 1994. Det er også utviklet miljøkriterier for renholdsmidler i flere sammenhenger, både i Norge og i Danmark og Sverige. For nærmere studier henvises til litteraturlisten. M ålsettingen ved innkjøp og drift av m— kontorutstyr er bærekraftig forbruk og et miljøbevisst valg av produkter. Kapittelet er to-delt og inneholder miljøkrav til kontormaskiner (kopimaskiner, EDB-utstyr,telefax) og kontorinventar (møbler, tekstiler og lyskilder). Ved utarbeidelse av miljøkravene har vi tatt utgangspunkt i de produktgrupper der Statens forvaltningstjeneste inngår statsavtaler, og hvilke krav som bør stilles ved inngåelse av disse avtalene og ved den enkelte anskaffelse. I tillegg har vi lagt vekt på vurderinger som bør gjøres før innkjøp, og på miljøforhold knyttet til driften av maskinene ge. Det er derfor begrensede muligheter til å stille krav til produksjonen utover de generelle kravene til leverandører (se pkt. 4.1). Det er viktig å legge vekt på: Generelt bør behovet for nye maskiner tenkes nøye gjennom før anskaffelse. Ved valg av produkter er det viktig å velge riktig størrelse og egenskaper i forhold til behovet. Energiforbruket øker som regel med størrelsen og utrustningen på maskinene. Energiforbruket må vurderes opp mot andre faktorer. Videre er det viktig å velge produkter med lang levetid. Man kan også stille som krav at leverandøren skal ta maskinene i retur etter bruk. Ved valg av produkter er det også viktig å legge vekt på mulighetene for redusert papirforbruk ved at maskinene har to-sidig kopiering/utskrift (duplex-magasin) og nedkopieringsmuligheter. Duplex-magasiner er ofte ekstrautstyr og må bestilles spesielt. Maskinene bør kunne benytte resirkulert papir. drift og bruk av maskinene. To områder er spesielt sentrale: papirforbruk og energi forbruk. For å redusere papirforbruket er det viktig å legge vekt på to-sidig utskrift og kopiering og bruke elektronisk post, lagring på disketter osv. Dette er også omtalt i rapporten fra fase 1. Energiforbruket kan reduseres ved riktig innstilling av energisparefunksjon på maskinene, ved at maskinene slås av når de ikke er i bruk osv. Det bør også vurderes hvorvidt antallet ?døgnåpne" telefaxer kan reduseres til en eller to stykker, og de øvrige bare er påslått i arbeidstiden. Tiltak for å redusere energiforbruket fra kontormaskiner må vurderes. Kontormaskiner skal være svanemerket eller tilfredsstille tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier, jfr. oversikten i vedlegg 1 og 2. For produktgrupper der det ikke finnes slike kriterier bør det velges produkter som likevel i størst mulig grad tilfredsstiller kriterier for beslektede produktgrupper, jfr. kapittel 3 om overordnede retningslinjer. Leverandørene skal gi opplysninger om dette. Forøvrig bør det inntil svanemerkingskriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier er vedtatt, legges vekt på krav til energiforbruk, arbeidsmiljø, helse- og miljøfarlige stoffer, batterier og avfallsminimering, i tillegg til generelle miljøkrav til leverandører og emballasje, jfr. kapittel 4. Energiforbruk Ved innkjøp skal det stilles krav om at kontormaskinene har energisparefunksjon når de ikke er i aktivitet. Leverandørene skal oppgi energiforbruk både i drifts-, standby og hvilestilling, samt ved utskrift for skrivere og kopimaskiner. For telefax tak oppgis der det er relevant. Kravet i det amerikanske Energy Star programmet (EPS) er etablert som en standard for PCer og skrivere. I følge EPS skal energiforbruket i hvilestilling være maximum 30 Watt, og flere PCer bruker langt mindre. EPS ble etablert av Environmental Protection Agency (EPA) i USA i 1992 for å redusere energiforbruket. Støy fra maskinene i bruk og hvilestilling skal være lavest mulig. Leverandørene må oppgi støynivå på maskinene. Ved redusert energiforbruk på f.eks. PCer reduseres også støynivået fordi behovet for vifter som kjøler maskinene er mindre. Utslipp av oz0n og støv fra skrivere, kopimaskiner mv. skal være lavest mulig. Leverandørene må oppgi utslippsverdier. De fleste laserskrivere i dag produseres med en teknologi som gjør at de avgir lite eller ingen ozon. rende offisielle kriterier er vedtatt er det viktig å stille krav om minst mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i produktene, spesielt gjelder dette tilsetningsstoffer i plastmaterialene. Tilsetningsstoffer i plast brukes for å gi materialene de riktige egenskapene og oppfylle krav til brannsikkerhet. De nevnte stoffene er klassifisert som miljøgifter og bør unngås. Det pågår et arbeid i 1994 i OECD hvor også SFT deltar for å komme frem til konkrete stoffer som skal fases ut. Maskinene skal ikke være produsert ved hjelp av KFK. KFK bidrar til å bryte ned ozonlaget. I henhold til internasjonale avtaler om å forby slike stoffer, skal KFK fases ut av markedet. Batterier Batterier bør tilfredsstille kriteriene for svanemerking. Det er utviklet kriterier for oppladbare batterier og knappcellebatterier som setter krav til innhold av tungmetaller. Alle batterier må tilfredsstille Forskrift om miljøskadelige batterier som setter grenser for innhold av tungmetaller. Forskriften er under revisjon for å harmonisere med EUs regelverk (EU-direktiv 91/157). BU-direktivet setter som krav at miljøskadelige batterier skal kunne tas ut uten bruk av spesialverktøy, men batterier i datamaskiner er unntatt denne bestemmelsen. Oppladbare nikkel-kadmium-batterier brukes i bærbare PCer. Mulig akseptabel erstatning er nikkelhydridbatterier, som kan leveres i dag i retur og opplyse tydelig i manualer o1. om hvilke typer batterier maskinen inneholder og hvordan de skal behandles. Avfallsminimering. Det er viktig å legge til rette for mest mulig ombruk av maskinene. Det fører til økt levetid for produktene og dermed ressursbesparelser og mindre avfall. Produktene bør være utformet og merket med tanke på ombruk av deler og gjenvinning av materialene. Denne type merking og tilrettelegging er på vei inn for flere produktgrupper. Materialene bør settes inn i produksjon av nye maskiner der det er mulig. Generelt bør resirkulerte materialer brukes så mye som mulig. Leverandøren må beskrive retur- og vinningsordninger for maskinrekvisita, utskiftede deler og utrangerte maskiner. Dette er innarbeidet praksis for kopimaskiner, men ikke i samme grad for andre typer kontormaskiner f.eks. EDB-utstyr. SFT deltar i nordisk prosjekt vedrørende brukt elektronisk utstyr. Første fase består i en kartlegging av miljøproblemene ved denne typen produkter. Rapporten fra dette arbeidet skal være ferdig sommeren 1994 og vil også inneholde anbefalinger om videre handling. Laserskrivere skal kunne benytte svanemerkede tonerkassetter, eventuelt andre returkassetter. Dette vil redusere avfallet fra bruk av skriverne. 7.2 Miljøkrav til konto: Kontorinventar omfatter møbler, tekstiler og lyskilder. Det inngås statsavtaler på møbler, som er den viktigste produktgruppen i dette kapittelet. Lyskilder kommer delvis inn under statsavtale på rekvisita. Det inngås ikke statsavtaler på tekstiler (gardiner ol.) Avtaler om belysning og tekstiler er aktuelt ved Statsbygg-prosjekter. Det er også her viktig å legge vekt på: * Behovet for nytt inventar bør tenkes nøye jennom før anskaffelse. Ved organisasjonsendringer, flyttinger mv må mest mulig av det gamle inventaret brukes på nytt. Videre er det viktig å velge produkter som har lang levetid og modulbasert konstruksjon for enkel reparasjon eller lett utskifting av defekt komponent. Leverandørene bør opplyse om produktets levetid, muligheter for reparasjon, hvor lenge deler finnes på lager, samt muligheter for gjenkjøpsordninger. Det er vedtatt svanemerkingskriterier for tremøbler, og kriterier for tekstiler er under behandling, jfr. oversikten i vedlegg 1082. bor man for stoppede møbler stille krav om at møblene ikke inneholder KFK-blåst skumplast og at tekstiler ikke er tilsatt halogenerte brannhemmende stoffer. Forøvrig bør svanemerkingskriteriene for tremøbler tilfredsstilles så langt som mulig. Brannhemmende stoffer omfattes av forskrift om brennbarhet i stoppede møbler. Denne forskriften er under revidering og skal samordnes med krav i EU. Revideringen vil også omfatte miljøforhold ved brannhemmende stoffer. Forslag til nye forskrifter er ventet å foreligge i løpet av 1995. Lysarmatur ma kunne bruke energisparepærer eller lysrørspærer. Det er vedtatt svanemerkingskriterier for lysrørspærer. Kriteriene stiller blant annet krav til maksimalt kvikksølvinnhold i lysrørene og krav til håndtering av kvikksølv i produksjonen For lysrørspærer som ikke svanemerket bør kvikksølvinnholdet være så lavt som mulig. Lysrørspærer og lysstoffrør som inneholder kvikksølv skal behandles som spesialavfall og leveres separat der det er mulig. Kvikksølvholdige lyskilder er ikke definert som spesialavfall, og det finnes ikke behandlingsanlegg i Norge. Flere kommuner, bl.a. Oslo, har likevel eget mottak for dette avfallet, som sendes til Sverige. Miljøaspektene ved kantinedrift er spesielt knyttet til avfall fra vare- og serveringsemballasje, energi- og vannforbruk ved oppvask- og kjøkkenmaskiner, samt utslipp av renholdskjemikalier. Ved utarbeidelse av miljøkravene har vi tatt utgangspunkt i en middels stor kantine innenfor Statens kantiner. En slik kantine har ikke egenproduksjon av mat. Miljøkravene vil likevel også gjelde for en kantine hvor det lages mat. Miljøkrav til matvarene faller utenfor dette prosjektet. * Energieffektive løsninger Renholdsprodukter som er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier * Engangsservise Engangsservise medfører økt avfall og gir en dårlig signaleffekt til brukerne av kantine (og møterom). Det skal derfor brukes så lite som mulig. Dersom engangsservise må benyttes bør det være laget av gjenvunnet fiber (f.eks. avfall fra papir og emballasjeproduksjon), eller komposterbart organisk materiale, eller av annet materiale som kan jenvinnes eller komposteres. Det skal ikke være bleket med klor eller klorforbindelser. Drikkebeger for kantine og kontorbruk er for det meste laget av enten polystyren-plast eller polyeten-belagt papp. Begge produkttypene medfører ulemper for miljø og undersøkelser konkluderer med at vanlig servise er å foretrekke fra et miljøsynspunkt?. Serveringsløsninger Serveringsløsninger bør så langt som mulig skje fra større enheter og ikke baseres på engangsemballasje. Engangspakninger for smør og pålegg skal brukes så lite som mulig. Disse pakningene medfører økt avfall og gir en dårlig signaleffekt i likhet med engangsservise. Avfallet er vanskelig å gjenvinne fordi det inneholder matrester og er sammensatt av flere materialer. Matrester i engangspakningene lar seg heller ikke utsortere for utnyttelse til dyrefor eller kompostering. Melk bør så langt som mulig serveres fra større enheter, hvor såkalte «bag in box»-løsninger benyttes. Av holdbarhetshensyn bør det være en omsetning på mer enn 10 Vuke for at disse skal kunne brukes. 2. F.eks. Miljøstyrelsen i Danmark: Grøn, statslig indkøbspolitik. Delrapport 3: Miljøvurderinger (Rapport nr. 58 1993) ter i Gudbrandsdalen i prosjektet Grønt Reiseliv i Øyer. Næringsmiddeltilsynet i distriktet har stilt seg positive til disse forsøkene og ser mange fordeler ved å gå bort fra engangspakningene*. Omleggingen vil likevel ta noe tid, da dette krever omlegging også hos enkelte av leverandørene, f.eks. erier som leverer smørpakninger. Avfallsgjenvinning Avfallet fra kantinen må sorteres og vinnbare fraksjoner leveres til gjenvinning. Av kjøkkenavfallet skal papp (transportemballasje) og glass leveres til gjenvinning og matavfall leveres til dyrefor eller kompostering. Brukernes avfall bør også sorteres slik at matrester kan leveres sammen med matavfallet fra kjøkkenet. Sorteringen bør gjøres av brukerne selv. En oversikt over avfallsmengder og avfallstyper, materialer, kvaliteter osv. bør utarbeides for å gjøre det lettere å utnytte gjenvinningsmulighetene. Leveringsmulighetene må undersøkes på hvert sted gjennom renholdsverket i kommunen, kommunalt eller interkommunalt avfalls-selskap eller private gjenvinningsbedrifter. Leveringsmulighetene for papp (transportemballasje) er gode på Østlandsområdet og i de store byene. Pers. komm. Sigbjørn Gregusson Næringsmiddeltilsynet for Sør Gudbrandsdal vasjonskostnader, Jfr. forøvrig forskrift om brunt papir, se pkt. 4.2. I Oslo er det i januar 1994 vedtatt en ny forskrift om innsamling av matavfall. Denne forskriften omfatter all næringmiddelvirksomhet som produserer mer enn 100. matavfall eller 101 frityrfett pr. uke. Matavfallet skal gå til dyrefor. Tilsvarende innsamlingsordninger er også igangsatt i andre områder, for eksempel i Mjøsregionen. Kantinen bør gjennomføre en ENØK-analyse og sette opp en ENØK-plan for driften. Energiforbruket bør løpende vurderes. Oppvaskmaskiner bør vurderes spesielt med tanke på energiforbruk og vannforbruk, samt forbruk av renholdskjemikalier (se nedenfor) Maskinoppvask ved høye temperaturer fører til høyt energiforbruk. Det kan derfor være mye å spare, både miljø- og kostnadsmessig på å gå gjennom alle muligheter for redusert energiforbruk i driftsrutiner, maskinens innstillinger osv. Bruken av oppvaskmaskinen er også viktig, for eksempel at maskinen fylles helt opp før kjøring og ikke blir stående lenge på tomgang. Forøvrig bør alle maskiner og alt utstyr inkluderes i ENØK-planen. Det bør velges produkter som er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier, eller kriterier for beslektede produktgrupper. er vedtatt, men maskiner og metoder avviker slik at disse kriteriene ikke kan overføres til midler til storforbrukere. Jfr. forøvrig oversikten i vedlegg 1 og 2. Inntil svanemerkingskriterier for renholdsprodukter til kantine er vedtatt bør det velges produkter som inneholder minst mulig helse- og miljøfarlige stoffer. Dette må avveies mot krav til hygiene og produktenes effektivitet i den forbindelse, for eksempel ved maskinoppvask og renhold av overflater som har vært i kontakt med næringsmidler. For øvrig kan man ta utgangspunkt i miljøkravene til renhold i kapittel 6 og legge spesielt vekt på å kartlegge forbruket av kjemikalier og at leverandørene leverer fullstendige produktdatablader på produktene som brukes. Muligheter for å redusere bruken av helseog miljøfarlige stoffer bør vurderes i samarbeid med leverandørene. Ved valg av produkter forøvrig bor det legges vekt på at produktene er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier, eller kriterier for beslektede produktgrupper, jfr. Forøvrig bør det legges vekt på å velge produkter som inneholder minst mulig helseog miljøfarlige stoffer og reduserer avfallsmengdene. Servietter bør være resirkulert (basert på produksjonsavfall) og ikke bleket med klor eller klorforbindelser. Krav til annet utstyr som for eksempel kassa-apparater kan basere seg på kravene til kontormaskiner. Bliss dagens praksis er gitt mes ut fra innsamlede opplysninger i forbindelse med prosjektet. Beskrivelsen er ment å gi en kortfattet oversikt over dagens situasjon i forhold til miljøkravene som er stilt. Vi har også beskrevet noen tiltak som er gjennomført mens dette prosjektet har pågått. Statsbygg er ansvarlig for Miljøverndepartementets bygg og de fleste statlige bygninger. Ved store ombygginger har de ansvaret for gjennomføring. Statsbygg har deltatt i et prosjekt i regi av Grønt Arbeidsliv; «Avfallsreduksjon og miljøvennlige materialer». Prosjektet har særlig gått inn på å beskrive en miljøeffektiv plan- og byggeprosess. Statsbygg følger opp dette konsekvensene av de foreslåtte fremgangsmåtene. Statsbygg deltar også i flere utrednings- og pilotprosjekter innenfor dette området. Under forutsetning av at det blir nybygg skal SFTs nye bygg i Horten bygges som et miljøriktig bygg. Miljøkravene i Grønt Kontor er også gjennomgått med prosjekteringsgruppen for det nye Rikshospitalet slik at kravene i denne rapporten blir ivaretatt i det prosjektet. Utover dette har ikke miljøkrav blitt brukt på en aktiv måte i ombyggingsprosjekter. Forøvrig ønsker Statsbygg å vurdere hvordan miljøkravene fungerer i praksis, og hvordan disse virker inn på kostnadene før miljøkrav tas inn som standard i program og planer for ombygging og bygging. Innkjøp av kontorutstyr I Miljøverndepartementet skjer gjennom bruk av rammeavtaler inngått sentralt av Statens forvaltningstjeneste og I enkelte tilfeller direkte ;nnom egne anbudsrunder. Det er nylig foretatt innkjøp av PCer. I valgkriteriene ble det lagt vekt på miljøaspekter, spesielt med hht energiforbruk (Energy Star Program - standarden). Leverandørene la i tillegg frem ytterligere dokumentasjon om andre miljøforhold, for eksempel gjenvinning. Leverandør ble valgt ut fra beste kombinasjon av miljøforhold og tekniske spesifikasjoner. Statskjøp (Ft) legger vekt på miljøkrav i alle anbudsinnbydelser. Dette gjelder for eksempel både datautstyr og møbler som nylig er fornyet. Det stilles enkelte konkrete miljøkrav som minimumskrav til produktene. Dessuten ber Ft i tillegg om informasjon som beskriver tilbyderens og produsentens holdninger til miljøaspekter relatert til de respektive produkter og hva som konkret gjøres på dette feltet. Statens Forvaltningstjeneste Seksjon Renhold og Miljø (Ft REM) har ansvaret for renholdet i MDs lokaler. Ft REM praktiserer et moderne renhold med et minimum forbruk av vann og kjemikalier. Det antas at forbruket av kjemikalier er redusert med opptil 80-90% i forhold til tidligere. Det legges vekt på god opplæring av de ansatte og det foreligger klare instrukser for hvem som skal behandle sterke kjemikalier. Ft REM har et stoffkartotek med produktdatablader eller produktinformasjon for alle midler som benyttes. Produktdatabladene fra leverandørene inneholder stort sett bare det minimum av opplysninger som kreves i hht. dagens forskrifter. Ft REM har lagt vekt på å vurdere produktene ut fra arbeidsmiljø-kriterier, men ikke ut fra andre miljøkriterier. Det er ikke oppgitt miljøopplysninger i produktdatabladene fra leverandørene. Statens kantiner (SK) har ansvaret for Miljøverndepartementets kantine. Det er ikke foretatt studier av avfallsmengder eller avfallets sammensetning i MDs kantine eller andre SK-kantiner. Engangsservise brukes i svært liten grad i kantinen. Det brukes engangspakninger av pålegg i tillegg til ferdig smurt mat som bestilles via SKs hovedkjøkken. Det vurderes å sette i gang forsøksprosjekter med alternative løsninger. Melk ble tidligere solgt i små kartonger. I løpet av dette prosjektet er «bag in box» løsning innført, med det resultat at avfallsvolumet ble tilnærmet halvert. Pappesker sorteres ut og leveres til gjenvinning via MDs eget system. Det er ikke foretatt ENØK-analyser i kantinen. SK er i gang med et kvalitetssikringsarbeid for å oppnå ISO 9002-standard. Det vurderes å trekke miljøaspekter med i dette arbeidet. Av produktdatabladene som foreligger på renholdskjemikaliene fremgår det at de anvendte produktene inneholder stoffer som er klassifiseringspliktige i forhold til helsefare. Det er ikke oppgitt miljøopplysninger i produktdatabladene fra leverandørene, og mulighetene for å bruke mindre helse- og miljøfarlige renholdsprodukter har ikke vært vurdert. Det anbefales at MD tar sikte på å innføre miljøkravene i Grønt Kontor Fase 2 gradvis i forbindelse med nyinnkjøp og eventuelle nye ombygginger i kontorene. Følgende generelle retningslinjer bør legges til grunn: For alle innkjøp vurdere behovet for nye produkter, samt mulighet for ombruk eller gjenvinning av de produkter som eventuelt skiftes ut. * Før ombygginger igangsettes vurdere behov, om det kan løses på annen måte og eventuelt hvordan omfanget kan reduseres mest mulig. * Ved innkjøp og igangsetting av prosjekter stille miljøkrav til leverandører og produkter i overensstemmelse med Grønt Kontorkravene. * Samarbeide aktivt med de respektive etatens Kantiner, Statsbygg) ved gjennomføring og bruke rammeavtalene inngått av Ft mest mulig. Vi vil foreslå følgende tiltak i MD: Gjennomgå energiforbruket ved kontormaskinene i MD som et pilotprosjekt. Dette vil kunne avdekke muligheter for energi- og kostnadsbesparelser. * Gjennomgå renholdet i MD i samarbeid med Ft Seksjon Renhold og Miljø som et pilotprosjekt. Dette vil kunne avdekke muligheter for mer helse- og miljøvennlige produkter og rutiner. * Gjennomgå MDs kantine i samarbeid med Statens Kantiner, som et pilotprosjekt, spesielt med henblikk på avfall og energiforbruk. Et siktemål må være å redusere bruk av engangsservise og engangspakninger. * Gjennomføre en samlet miljørevisjon for Grønt Kontor fase 1 og 2. Dette vil vise resultatene av iverksatte tiltak fra fase 1, og danne utgangspunkt for en ny handlingsplan som inkluderer begge fasene. * Utvikle en enkel modell for beregning av besparelser for miljø og i kostnader ved innføring av Grønt Kontor. Et slikt miljøregnskap for Grønt Kontor kan utarbeides med utgangspunkt i miljørevisjonen i MD. Miljøregnskapet vil være et nyttig verktøy for å motivere flere til å jennomføre Grønt Kontor. at Grønt Kontor skal være et praktisk og helhetlig verktøy. Det gjelder særlig mi krav til transport (arbeids- og tjenestereiser, parkering), tele/kommunikasjonsutstyr, trykkerier, «diffust» kjemikalieforbruk mv. I tillegg er det avdekket noen produktområder som bør vurderes nærmere, for eksempel tonerkassetter til skrivere. MD ser det imidlertid som viktig å gjennomføre tiltakene foreslått i fase 2 og følge opp igangsatte tiltak fra fase 1 for man eventuelt utvider prosjektet. En viktig del av målsettingen med Grønt Kontor i MD er å medvirke til spredning av Grønt Kontor i Staten. I rapporten for fase 1 er det nevnt viktige forutsetninger for å lykkes med en slik formidling, blant annet gjennomføring av fase 2 og samarbeid med Ft. Nå når fase 2 er ferdig ligger det til rette for å iverksette konkrete formidlingstiltak. Dette kan gjøres parallelt med og i sammenheng med de tiltak som er foreslått i pkt. 10.1. Resultatene fra pilotprosjektene og andre tiltak i MD kan brukes ved formidling av Grønt Kontor. Miljøverndepartementet har et særlig ansvar for sine ytre etater, og det er ønskelig å prioritere å spre Grønt Kontor til disse. Både innkjøpere i statlig virksomhet og leverandørene innenfor produktgruppene i Grønt Kontor (spesielt fase 2) er aktuelle målgrupper. Leverandørene er viktige fordi de kan fungere som pådrivere i prosessen både i selve produktutviklingen og overfor innkjøpere ved anbefaling av produkter. En vellykket formidling er avhengig av profesjonelt utformet materiell og informasjonstiltak som kan motivere og fungere som praktisk verktøy. Eksempler på tiltak kan være brosjyrer, plakater, seminarer og utstillinger. === skjellige produktområdene. Litteratur som gjelder flere produktgrupper er samlet nederst under Generelt. Hjellnes COWI AS. Miljøskadelige stoffer i bygg- og anleggsavfall. Delrapport i Prosjekt Renere Byggebransje. Hjellnes COWI AS. Lov og regelverk. Delrapport i Prosjekt Renere Byggebransje. Hjellnes COWI AS. Selektiv riving av Akersgaten 57. Statens Forurensningstilsyn og Grønt Arbeidsliv. Åke Larson Construction AS. Prosjekt «Grønt Dagblad». Miljøvennlige materialer. Grønt Arbeidsliv 1998. Åke Larson Construction AS. Prosjekt «Grønt Dagblad». Avfallsmengder — gjenbruk/gjenvinning. Grønt Arbeidsliv 1998. Åke Larson Construction AS. Avfallsreduksjon og miljøvennlige materialer i Statsbygg prosjekter. Del 1. Arbeidsrapport. GRIP-Bygg. Manus. Grønt Arbeidsliv. 1994. Kartlegging av miljø- og helseskadelige stoffer i maling, lakk, lim m.v. SFT-rapport 92:09. TA 837/1992. Statens Forurensningstilsyn 1992. Miljømerking av bygnings, innredningsog møbelplater. Kriteriedokument. Stiftelsen Miljømerking i Norge. 1992. Miljømerking av gulvbelegg. Forslag 1.0. Stiftelsen Miljømerking i Norge. 1993. Forskrift om leveringsplikt, innsamling, mottak og behandling/Disponering av visse grupper spesialavfall. Miljøverndepartementet 1984. Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB). Miljøverndepartementet 1990. T-735. Tensider i vaske- og rengjøringmidler. Statens Forurensningstilsyn. SFT-rapport 91:06. Bo Svård og Urban Jonsson: Bra kemvalg för tvått och rengöring, Version 1, 1992. Forskrifter om helsefare- brannfare- og eksplosjonsfare-merking med tilhørende veiledning. Statens Forurensingstilsyn/Fabritius 1998. Forskrift om stoffliste til forskrifter om helsefare- brannfare- og eksplosjonsfare-merking. Statens Forurensingstilsyn/Fabritius 1998. Forskrift om sammensetning av vaskemidJer og merking av vaskemiddelemballasje. Miljøverndepartementet 1993. Produktdatablad og stoffkartotek. Forskrift med kommentarer. Arbeidstilsynet. 1992. Renholdskjemikalier. Registrering og klassifisering. Servicebedriftenes Landsforening 1993. Miljømerking av allrengjøringsmidler. Forslag 1.2, Stiftelsen Miljømerking i Norge. 1993. EU-direktiv 93/112/EC om produktdatablader. Kontormaskiner Miljømerking av kopimaskiner. kument Versjon 1.0. Stiftelsen Miljømerking i Norge. 1993. Miljömårkning av slutna uppladningsbara batterier. Kriteriedokument. SIS Miljömärkning 1993. Forskrift om miljøskadelige batterier og akkumulatorer. (Til Lov om produktkontroll) Miljøverndepartementet 1990. EU direktiv 91/157/EEC om batterier. EU 1991. Energien på kontoret. Veiledning i indkøb og brug af energirigtige kontor-apparater. Energistyrelsen i Danmark. 1998. Miljømerking av tremøbler og -innredninger. Forslag 1.1. Stiftelsen Miljømerking i Norge. 1994. Miljömärkning av textilprodukter. Forslag 1,0. Miljömårkning av ljuskållor. Kriteriedokument. SIS Miljömårkning 1993. Forskrift om brennbarhet av stoppede møbler. (Til Lov om produktkontroll) Barne- og familiedepartementet. 1990. Miljøgifter i Norge. SFT-rapport 93:22. TA 985/1993. Statens Forurensningstilsyn 1993. Umweltfreundliche Beschaffung. Grøn, statslig innkjøpspolitikk. Delrapport 3: Miljøvurderinger. Rapport nr. 58/93. Miljøstyrelsen i Danmark. 1993. Jordens tilstand 1994. Worldwatch Institute/Aschehoug. The ENDS Report. Div. nr. Environmental Data Services Ltd. 1993. EU Council Regulation 1836/93/EEC. Community eco-management and audit scheme. EU 1993. EU direktiv 67/548/EKC. 18. tilpasning. EU 1993. Kartlegging av miljøskadelige stoffer i plast og gummi. SFT-rapport 91:16. Statens Forurensningstilsyn 1991. (TA804/191.) Forskrift om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av klorfluorkarboner (KFK) og haloner. Miljøverndepartementet 1992 (T836) med Unntak (T-934) Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir. Miljøverndepartementet 1994. (T-1029) Ferdige kriterier: Kriterieforslag til høring: Kriterieforslag under utarbeidelse: Såpe (flytende og fast) Kontormaskiner FIN Biotoaletter (N) Finpapir (kopi- og trykkpapir) Kjøleskap Miljøverndepartementet Fax 22 34 95 60 Postboks 8013 Dep Tif. Rolf Jensen Tlf. 22 34 57 22 Bente Næss Tlf. Kontaktperson: Roar Johannessen Tlf. Per Røtvold Tlf. 22. (SFT) Fax 22 67 67 06 Postboks 8100 Dep Tlf. 22 57 34 00 0032 Oslo Grønt Arbeidsliv Fax 22 68 87 53 Postboks 8100 Dep Tlf. i Norge Fax 22 36 07 29 Kr. Augustsgt. 5 Tlf. 22 36 07 10 0164 Oslo Statsbygg Fax 22 34 28 06 Postboks 8106 Dep Tlf.
|
wikipedia_download_nno_Gunder Olaus Jensen_3161
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.779
|
'''Gunder Olaus Jensen''' () var ein norsk handelsmann, målarmeister, glasmeister og lokalpolitikar i Fredrikshald (no Halden). Gunder Olaus Jensen vart fødd i Halden 19. desember 1843 og var son av målarmeister Lars Jensen og Klara Juliane Müller. Han gifta seg med Anna Marie Cecilie Hjorth (1867–1929) som stamma frå den haldenske og egersundske skipperslekta Hjorth. Dei fekk tre søner, av dei ein som døydde berre tre år gamal. Eldste sonen, Gunnar Hjorth Jensen følgde far sin i handverk og handel. Yngste sonen var skodespelaren og teatermannen Egil Hjorth-Jenssen. Gunder Olaus Jensen budde og virka i Halden heile sitt liv. Han vart utdanna til målar, venteleg av far sin, og tok borgarskap som målarmeister i Halden 22. april 1872. Nokre år seinare (1876) tok han handelsborgarskap og etablerte seg som fargehandlar, ei verksemd han dreiv heilt til han døydde. I 1911 tok han sveineprøve som glasmeister, altså i ein alder av 67 år, med beste karakter. Borgarskapet som glasmeister tok han i 1912, same året som han kunne feire 40-årsjubileum som handverksmeister. Etter at han døydde tok sonen Gunnar over som fargehandlar og utvida verksemda til å omfatte jernvarehandel og fotograf. G.O. Jensen var ein av eldsjelene i avisa ''Fredrikssten'' som kom ut nokre årgangar frå 1898, og han var ei tid òg ansvarleg redaktør i bladet. To venstreaviser i ein liten by som Halden vart i meste laget, og ''Fredrikssten'' gjekk inn omkring 1902. Som ein kuriositet kan nemnast at Sven Elvestad trødde sine journalistiske barnesko i nettopp dette bladet. Gunder Olaus Jensen, i Halden populært berre kalla «G.O.», var sterkt politisk interessert. I 1880- og 1890-åra var han ein av dei ivrigaste venstremennene i Halden. Han spela ei stor rolle i byen sitt politiske liv, men utan å nokon gong vera fast medlem av bystyre eller formannskap. Han var sterkt engasjert i unionsstriden som på slutten av 1800-talet etterkvart vart ganske hektisk, ikkje minst i grensebyen Halden. Han var ein av dei ivrigaste forkjemparane for at det norske flagget skulle vera reint og utan unionsmerke. Jensen var ein ihuga lokalpatriot og deltok aktivt i lag og organisasjonar. Han var òg ein av dei første som gjekk aktivt inn for å endre byen sitt namn frå Fredrikshald til Halden, og han sette fram forslag om å søke myndigheitene om dette i Fredrikshalds Handelsstands forening i 1908. Han fekk ikkje mykje støtte den gongen, og forslaget fall. Han fortsette likevel å både tale og skrive varmt for denne saka, men fekk aldri sjølv oppleve namneendringa som trådde i kraft i 1928, berre fire år etter at han døydde. * 1886–1888: Medlem av likningsnemda i Halden. * 1886–1891: Medlem av direksjonen for Norges Bank si avdeling i Halden. I denne perioden var han òg medlem av banken sin ettersynskomite. * 1887: * 1907–1910: Revisor i laget «Haldens Minder». * 1911: Medlem av ein komite sett ned av formannskapet som arbeida for jernbane mellom Halden og Rakkestad. * 1911–1913: Varamann til bystyret i Halden. * 1911–1924: * 1917: Medlem av ein kommunal jernbanekomite.
|
maalfrid_9a82653be957f2eb76eb95e7d1665dc3b6f5a5bb_46
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.643
|
Tabellene viser at Sentrumsalternativet (K3) er like godt eller bedre enn øvrige alternativer for alle ikke-prissatte virkninger, med unntak av naturressurser/inngrep. Videre er K4 like god eller bedre enn K2 hvis en ser vekk fra naturinngrep. En videre drøfting inngår i kapittel 6.7 «Sammenfattende vurdering». 6.6 BESLUTNINGSSITUASJONEN Beslutningssituasjon kan illustreres på følgende måte: Tiltakene i konseptene består i hovedsak av restriktive tiltak ovenfor bilister, herunder bompenger, parkeringsrestriksjoner og trafikksanering, bedret kollektivtilbud og tilrettelegging for gang og sykkel. Investeringstiltakene som inngår i konseptene er i stor grad rettet mot gående og syklende samt et oppgradert sentrumsmiljø. Nyttevirkninger av disse tiltakene har ikke latt seg modellberegne på en god måte. På kostnadssiden har vi de kvantifiserte størrelsene for investering og drift. I tillegg vil tiltakene medføre betydelige ulemper for reisende med bil som bidrar til negativ nytte og kan dermed betraktes som en kostnad. Transportmodellene er egnet for å beregne effektene for biltrafikken og det kvantifiserte nyttetapet for dette reisemidlet er dermed anvendbart i den samfunnsøkonomiske analysen. Kvantifiserte kostnader for tiltakene og negative virkninger for bil må veies mot ikke-prissatte effekter for myke trafikanter og forbedret miljø i sentrum. De restriktive tiltakene har langt lavere investeringskostnad enn «forbedringstiltakene». Nytten av tiltakspakken kan isolert sett øke ved å ta bort en del tiltak som krever større investeringskostnader.
|
maalfrid_c95fd4abd5c88648ac8867c3f0be45dc42e73697_4
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
da
|
0.492
|
Dette produkt er CE–merket i henhold til direktiv 93/42/EØF. Du finner CE-merket på etiketten. Testet og godkjent i henhold til direktiv EN1335-1, -2, -3 og EN-60601-1 og EN 60601-1-2.
|
maalfrid_16973cb8a6c079290a8bd36f5e48eb1b8bf1d5d2_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
. .. .. . . . . all goods are traded law of one price holds for all goods producers are price setters, even small countries have market power . .. .. . . . . non-traded goods competitive international markets pricing to market (price discrimination)
|
wikipedia_download_nbo_Twin Oaks kraftverk_249174
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.906
|
'''Twin Oaks kraftverk''' er et kullkraftverk i Robertson County, delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 349 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Optim Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1988–1991. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 2.755.368 tonn. Kategori:Robertson County (Texas)
|
maalfrid_f93a7e48aee18c3f8665bfb5b364e707a8e8aea7_48
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.868
|
Dybde: grusholdig brun/grå sand og enkelte steiner på 5-10 cm i Lengden, ble snittingen av den avbrutt. Jeg hadde da nesten nådd bunnen av den. Lengde: Ujevnt oval. Ved snitting viste kokegropa seg å være endel mindre enn den så ut til i plan. Lengste diameter ble først målt til å være 133 cm, men viste seg ved snitting å være 114 cm. Det er dermed god grunn til å tro at også bredden i virkeligheten er mindre enn den på overflaten ble målt til å være, men dette lot seg ikke undersøke på noen sikker måte etter snittingen. Kokegropa er nokså grunn, kun 13 cm dyp. Ved snitting fremkom mye svært forvitret stein, noe som kan tyde på at det har vært endel mer skjørbrent stein i strukturen enn det som lot seg måle nå. Fyllmaterialet i gropa består ellers av sand og grus av grå og gråbrun farge, skjørbrente steiner og et kullag som synes å inneholde sand eller silt. Den snittede halvdelen av gropa inneholdt 6 liter skjørbrent stein. Flat bunn og skrå sider. Grus og sand ligger på toppen av strukturen. Under dette ligger en del skjørbrente steiner langs hele profilen - i et sandlag som er nokså likt grus- /sandlaget på overflaten, bare litt mørkere på farge og uten grus. Kullaget forekommer hovedsakelig under de skjørbrente steinene, rett over undergrunnen. Undergrunnen består av grå sand. Det var litt vanskelig å bestemme lagenes avgrensning både i profilens venstre og høyre kant. Kokegrop. Det ligger ingen andre kokegroper i umiddelbar nærhet. Det ble tatt tre lipidprøver rundt kokegropa, hhv. prøve id. 119256, 119257 og 119258. Kokegrop Bredde: Dybde: 13 Lengde: 110 T27068:27 Tilnærmet oval, 102 cm lang og 110 cm bred. Mørk leire- og grusblandet sand, mye kull. En del skjørbrent stein, opp til ca. knyttnevestørrelse. Ca. 2-3 liter totalt i utgravd halvdel (vestdelen). 12 cm dyp (fra ca. 3 til 12 cm). Skrår ned fra venstre/nord mot høyre/sør til en avrundet bunn. Fin og tykk kullrand i bunn, ca. 3-4 cm tykk. Skjørbrent stein. Kull- # (id. 153555) og makroprøve (id. 153556) tatt ut. Kokegrop, NV for Hus I. Kokegrop Bredde: 102 Dybde: 12 Lengde: Tilnærmet oval til avlang. 71 cm lang, 61 cm bred. Mørk grå til gråbrun leire- # og grusblandet sand. En del innslag av svart til gråsvart kull og leire-/kullblandet sand. Litt skjørbrent stein i plan, ca. knyttnevestørrelse. Ca. 6 cm. Buer gradvis ned til svakt avrundet bunn. Fin, men tidvis utvasket, kullrand i bunnformen. Noe skjørbrent stein, men lite. Under 1 liter totalt i utgravd halvdel (vestdelen). Kullprøve, id. 153562, og makroprøve, id. 153563, tatt ut. Kokegrop, eller utkast fra kokegrop. Kokegrop Bredde: Rund. Øverst humusblandet grov sand, brunlig, deretter mer grålig, så overgang til den gulere undergrunnssanden. Vanskelig å avgrense mot bunnen. 3-7 cm dyp. Avskrevet, evt. rest etter grunt lite stolpehull, men dette virker søkt. Hele strukturen består av samme sand som undergrunnen, bare med iblandet humus ol i toppen. Dette har nok vært et hull på et eller annet tidspunkt, men det er vanskelig å argumentere for at det har huset en stolpe. Avskrevet Bredde: Dybde: 6 Lengde: 180 T27070:1241 Oval, eggeformet. Til venstre (sør) kutter den lag 106581. Sand, noe skjørbrent stein jevnt fordelt, ca. 20 liter stein i snittet, en tynn kullrand i bunnen. Ca. 10-13 cm dyp, den nederste cm består av et tynt, tett kullag. Kokegrop Bredde: 140 Dybde: 13 Lengde: 40 Ujevnt oval. Gråbrun siltsand. Skrå sider og flat bunn, 4 cm dyp. Avskrevet, mulig steinopptrekk. Avskrevet Bredde: 25 Dybde: 4 Lengde: Rund til oval form, 53 x 42cm. Gråbrun siltsand, og kullholdig siltsand. Buet venstre side, og skrå høyre side, ujevn bunn. «Glødbedd» a la Ulf, eller noe utkast fra kokegrop 139025 som ligger 14 cm mot nord. Grop Bredde: 42 Dybde: 10 Lengde: Avskrevet ved overflaterensing. Avskrevet Bredde: Dybde: Lengde: 2 cm dyp, avskrevet. Avskrevet Bredde: Dybde: Lengde: 28 Tilnærmet helt rund i plan. Den er helt ujevn i alle sider og bunn, virker som et steinopptrekk hvor det har falt ned masser. Steinopptrekk. Avskrevet Bredde: 26 Dybde: Lengde: Ujevnt oval. Den har spor av torv i plan, spesielt i nord og sentralt. Brun kompakt stein og leirholdig sand. Venstre side starter med å gå nesten rett ned ca. 8 cm før den skrår ned mot en avrundet bunn, videre buer høyre side i en motsatt bue opp mot toppen. Grop, med ukjent funksjon. Ble mistenkt å være avfallsgrop før snitting, men inneholdt ingen funn. Grop Bredde: 75 Dybde: 25 Lengde: 30 Tilnærmet helt sirkulær med en diameter på 30 cm, den har et lite innhuk mot sør hvor bredden er på 28 cm. Samtidig ser vi noe kull i øst, som kan stamme fra kullflekken med id. Avskrevet Bredde:
|
maalfrid_95dd68d2c8353adde10980c5229c0c5fb4785d43_17
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.878
|
GPR Line 79 med tolkning. GPR Line 80 med tolkning.
|
maalfrid_bc41f2f263257b6f6d3d917d0ce424f827dda94d_130
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.817
|
bryte sammen, kanskje allerede neste dag. "Personligen tror jag fortfarande att det blifver något resultat af förhandlingarna, imorgon kl:12 är nästa sammanträde, möjligen det sista?!" Korrespondansen mellom de svenske forhandlerne, kronprins Gustaf og Oscar II var hyppig og svært detaljert i denne perioden. Selv om kongen oppholdt seg i Stockholm på grunn av sykdom, kunne han holde seg godt oppdatert på utviklingen. Det plaget ham imidlertid at Gustaf måtte ta hele byrden angående konsulatforhandlingene. I tillegg fikk kongen i denne perioden flere brev fra sin gode venn, den konservative professoren Yngvar Nielsen. Han var av den oppfatningen at det var Boström som vanskeliggjorde forhandlingene for nordmennene. "Af de norske Ministre har jeg det indtryk, at Boström virker stødende og irriterende, helt modsat Lagerheim." Videre i denne korrespondansen mellom Oscar II og Nielsen kommer det klart fram at Ibsen var den personen i regjeringen han hadde mest sansen for, mens Qvam faktisk ble omtalt som senil. Nielsen var i tillegg overbevist om at den norske regjeringen ville sprenges i løpet av kort tid på grunn av de store indre uenighetene. Det ble ingen akutt regjeringskrise, og forhandlingene fortsatte fram til 14. mars. Da ble det imidlertid et konkret brudd. Nordmennene ville ikke godta svenskenes strenge krav fordi de ville vanskeliggjøre muligheten til å forandre ordningen med et felles utenriksstyre på et senere tidspunkt. De ble imidlertid enige om å holde bruddet hemmelig til den 16. mars, slik at de i fellesskap kunne utarbeide en sluttprotokoll. Allerede dagen etter tok saken imidlertid en uventet retning. Et forslag forfattet av Blehr og nedskrevet av Knudsen fikk nemlig forhandlingene i gang igjen. Dette kommer tydelig fram i flere brev som Boström skrev til Oscar II. Den 15. mars fikk kongen et brev som i utgangspunktet skulle forklare hvorfor forhandlingene hadde strandet. Halvveis i brevet ble Boström imidlertid avbrutt, og dermed tok hendelsesforløpet en ny vending.
|
maalfrid_f4196ee8baafbb54da3456a3c84a772fd519ca40_127
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.183
|
4 Anders Sverre Marstrander 1974 5 Eli Hansen 1960 6 Gjermund Olsen 1987 7 Kurt Preben Aspdal 1969 8 Audhild Moseng Kroken 1949 9 Roger Slotterøy 1962 10 Tore Johan Risøy 1952 11 Kurt Espen Teigen 1970 12 Runar Fjellgaard 1975 13 Roy Helge Johansen 1956 14 Bodil Hansen 1953 15 John Edvardsen 1959 16 Edvin Løvdal 1975 Side Lister og kandidater 07.06.2019 08:39:
|
maalfrid_cdd3c47e90aa551b95aef504de3720d58decb3c6_276
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Grimsdalen landskapsvernområde (LVO) ble etablert i 2003. Ifølge verneforskriften er formålet å: Verneformålet er altså firedelt, der noe av det viktigste er å ta vare på et seterlandskap med den tradisjonelle seterbebyggelsen, setervollene og andre kulturspor. Denne skjøtselsplanen forholder seg til dette delformålet med særlig vekt på bevaringen av flora og naturtyper knyttet til setergrendene og seterdrifta i området. Forvaltningsplan for Rondaneområdet ble vedtatt av Direktoratet for naturforvaltning i april 2009. Forvaltningsplanen omfatter blant annet forvaltningen av Grimsdalen landskapsvernområde. Sammen med verneforskriften for landskapsvernområdet legger forvaltningsplanen de ytre premissene for forvaltningen av verneområdet. Ett av tiltakene i forvaltningsplanen er å utarbeide skjøtselsplan for Grimsdalen som skal omhandle tiltak for bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i Grimsdalen. Skjøtselsplanen skal vedtas av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og vil være styrende for inngåelse av avtaler og gjennomføring av tiltak framover. Grimsdalen ligger øst for Gudbrandsdalen i Dovre kommune – mellom fjellmassivene Dovrefjell i nord og Rondane i sør. Hovedvassdraget Grimse drenerer mot øst til Folla/Atna og Glomma, og det samme gjelder Haverdalsåe. Ryddølsåe i sørvest derimot drenerer mot Gudbrandsdalslågen. Dalbunnen i hoveddalføret stiger langsomt fra kommunegrensa mot Folldal på rundt 820 moh. til 1000 moh. ved Verkjesætre ca. 20 km lenger vest. Dalsidene varierer noe i stigning, men er for det meste forholdsvis slake, med unntak av i øvre deler – der det er bratte fjellsider med ur og rasmark, særlig på nordsida av elva.
|
maalfrid_90879001bd4ebfe40a992c0c49c55f40436d0b90_230
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Håndbok i folkeregistrering, versjon 1.6 - Dette gjelder kun norsk offentlig myndighet. Begjæring om utstedelse av attester fra utenlandske offentlige myndigheter skal oversendes Skattedirektoratet som diskresjonært kan avgjøre om attest kan utleveres. En fødselsattest er et dokument som har høy legitimasjonsverdi. Folkeregistrene har derfor et stort ansvar for å påse at utstedt attest ikke blir utlevert til uvedkommende. I henhold til fregforskr. § 10-2 tredje ledd skal en attest bare utleveres mot forelagt legitimasjon med mindre tjenestemannen kjenner vedkommende. Dersom attesten skal sendes i posten, den sendes til vedkommendes registrerte bosteds- eller postadresse. Av hensyn til sikkerheten kan attesten sendes som elektronisk post eller telefaks. Det er skattekontoret som avgjør om fødselsattest skal utstedes. Dersom skattekontoret nekter (se § 10-2 annet ledd), må det fattes skriftlig enkeltvedtak som kan påklages til Skattedirektoratet. Fødselsattest skrives på blankett fastsatt av Skattedirektoratet(utskriftene i EDB-systemet er godkjent av Skattedirektoratet). Den skrives enten som kort attest (uten foreldrenes navn) eller som lang attest (med foreldrenes navn). Attesten skal være en utskrift av folkeregisterets hovedregister (fregforskr. § 10-1). Slik attest utstedes for personer som har fylt 18 år. Dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det, skal attest med foreldrenes navn (lang attest) utstedes, Attesten hentes frem ved valg 2 fra utskriftsmenyen. Denne attesten gir ikke opplysning om foreldrenes navn og skal heller ikke ha merknad om navneendring, men skal ellers inneholde disse opplysninger :
|
wikipedia_download_nbo_Skottlands geologi_124097
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.916
|
Fil:Scotland.central.geological.jpg|thumb|300px|Geologisk kart over Skottland. '''Skottlands geologi''' er en regionalgeologisk beskrivelse av Skottlands geologiske historie. Skottlands berggrunn består av tre geografisk adskilte deler: *Highland og Islands er et kupert område som ligger nord og vest for Highlandforkastningen. *Central Lowlands er en riftdal som vesentlig består av paleozoikum-formasjoner. *Southern Uplands, som ligger sør for en andre forkastningslinje og som vesentlig består av silur-avsetninger. Grunnfjellet i Skottland består av arkeisk gneis, metamorfe lag vekslende med granitt intrusjoner dannet under den kaledonske fjellkjedefolding, kommersielt viktig kull, olje og jern førende karbon avsetninger og rester av betydelige tertiære vulkaner. De eldste bergarter i Skottland er Lewisium gneis, som ble avsatt i prekambrium-perioden, opptil 3000 millioner år siden. De er de eldste i Europa og blant de eldste bergarter i verden. De danner grunnfjell vest for Moine Thrust på fastlandet, i Ytre Hebridene og på øyene Coll og Tiree. Disse bergartene er hovedsakelig vulkanske blandet med metamorfosert marmor, kvartsitt og glimmerskifer og intrudert av senere basaltisk gangbergart og granittisk magma. En av disse intrusjonene danner summit platå av fjellet Roinebhal i Harris. Granitten her er en anortositt og har tilsvarende sammensetning som bergarter funnet i fjellområder på månen. Torridoniansk sandstein ble også avsatt i denne perioden over gneisene, og disse inneholder de eldste tegn til liv i Skottland. Senere i prekambriumtiden ble tykke sedimenter av sandstein, kalkstein, slam og lava avsatt i det som nå er Det skotske høylandet. I kambriumtiden (542-488 millioner år siden) ble sedimenter avsatt som sammen med de tidligere prekambriske sedimentene (metamorf bergart) tilhører Dalradian-seriene. Disse består av en rekke ulike materialer som glimmerskifer, biotittisk gneisskifer, schistose grit, gråvakke og kvartsitt. Området som senere utgjør Skottland, var på den tiden nær Sydpolen og del av Laurentia. Fossiler fra nordvest Highlands omfatter trilobitter og andre primitive former for liv. Før-Skottland drev nordover og fra 460-430 millioner år siden ble sandstein, slamstein og kalkstein avsatt i området som nå er Midland Valley. Sedimentene ble avsatt i grunne tropiske hav ved kanten av sjøen Iapetus Ocean. Ballantrae Complex nær Girvan ble dannet fra denne havbunnen og har tilsvarende sammensetning som bergarter funnet i The Lizard i Cornwall. Likevel, nordlige og sørlige Britain var langt fra hverandre i begynnelsen av denne perioden, selv om gapet begynte å lukkes da kontinentet Avalonia brøt ut fra Gondwana, kollidederte med Baltika og driftet mot Laurentia. Den kaledonske fjellkjede oppsto fra Norge til Appalachians. Det var istid på den sørlige halvkule, og første masseutryddelse av liv på jorda fant sted på slutten av denne perioden. Kollisjon mellom Avalonia, Baltika og Laurentia. I silurtiden (443-416 mya) kolliderte Laurentia med Baltica, slik at Skottland hang sammen med dagens England og Europa. Havnivået steg idet Ordovicium iskappe smeltet, og tektoniske bevegelser medførte betydelige forkastninger som skjøv sammen Skottland fra tidligere oppstykkede fragmenter. Forkastningene er Highland Boundary Fault, som adskiller Lowlands fra Highlands, Great Glen forkastningen som deler Nordvest Highland fra Grampians, Southern Uplands Fault og Iapetus Suture, som går fra Solway Firth til Lindisfarne og som markerer lukningen av Iapetus Ocean og sammensmeltingen av nordlige og sørlige Britain. Silurbergarter former Southern Uplands i Skottland, som ble presset opp fra havbunnen under kollisjonen mellom Baltica/Avalonia. Hoveddelen av fjellene er svakt metamorphosert grov gråvakke. Høylandet ble også påvirket av disse kollisjonene, og skapte en rekke forkastninger i nordvest høylandene som Moine Thrust, forståelsen av dette spilte viktig rolle i det 1800-tallets geologisk tenking. Vulkansk aktivitet foregikk på det meste av Skottland på grunn av kollisjon av tektoniske overtrekket med vulkaner i Sør-Skottland og magmakammer i nord, som i dag danner granittfjell som Cairngorms. Den skotske landmassen var del av det gamle røde sandsteinkontinentet og lå omkring 25 grader sør for ekvator, og beveget seg sakte nordover til 10 grader sør. Akkumulasjon av sandsteinkontinentet fra 408 til 370 millioner år siden ble resyklert fra tidligere silur bergarter, hevet ved dannelsen av Pangea, erodert og avsatt i ferskvann (sannsynligvis en serie av store elvedeltaer). En enorm innsjø – Orcadian Lake – lå på kanten av de eroderene fjellene som strakte seg fra Shetland til sørlige Moray Firth. Formasjonene er ekstremt tykke, opptil 11000 meter stedvis, og kan deles i tre kategorier «nedre», «midterste» og «øvre» fra eldst til yngst. Sandsteinkontinentet er derfor rik på marine fossiler, og det var gjenstand for intense geologiske studier på 1800-tallet. I Skottland er disse bergartene funnet vesentlig i Moray Firth-bassenget, på Orknøyene og langs sørlige grenser til Highland Boundary Fault. Andre steder dannet vulkansk aktivitet, muligens som et resultat stengning av Iapetus Suturen, Cheviot Hills, Ochil Hills, Sidlaw Hills, deler av Pentland Hills og Scurdie Ness på Angus-kysten. I karbontiden (359-299 millioner år siden) lå Skottland nær ekvator. Havnivået endret seg flere ganger, og i sedimentene ble det dannet kull i Lanarkshire og West Lothian og kalkstein i Fife og Dunbar. Utvinning av olje fra oljeskifer nær Bathgate skapte grunnlaget for industri i det 1800-tallet. Andre steder i Midland Valley finnes jernmalm og leire egnet til keramikk som hadde betydning som råstoff på begynnelsen av den industrielle revolusjon. Fossil Grove i Victoria Park, Glasgow inneholder fossile rester av skog fra karbon. Mer vulkansk aktivitet dannet de særpregede klippene Arthur's Seat og Salisbury Crags i Edinburgh og de nærliggende Bathgate Hills. Sandsteinkontinentet ble del av superkontinentet Pangea i perm (299-251 mya), mens før-Britannia fortsatte å drive nordover. Skottlands klima var tørt på denne tiden og enkelte fossiler av reptiler er funnet. Men permsandsteiner er funnet bare noen få steder – vesentlig i sørvest, på øya Arran og på Moray-kysten. Stein brutt fra gruver i Hopeman i Moray har vært brukt i Skottlands nasjonalmuseum og bygningen til Skottlands parlament i Edinburgh. Ved slutten av denne perioden kom perm-trias-utryddelsen da 96 prosent av alle marine arter forsvant og fra da tok det 30 millioner år å gjenvinne samme biodiversitet. I trias, (251-200 mya) vedvarte ørkenforholdene i Skottland med transport av sedimenter fra Høylandene og sørlige Lavlandene til bassenger via flomelver. Slike sandstein blotninger finnes nær Dumfries, Elgin og Isle of Arran. Mot slutten av denne perioden steg havnivået og klimaet ble mindre arid. Da jura (200-145 mya) startet, begynte Pangea å sprekke opp i to kontinenter, Gondwana og Laurasia, markerte begynnelsen av delingen av Skottland og Nord-Amerika. Havnivået steg, da Britannia og Irland drev på Eurasian Plate til mellom 30° og 40° nord. Det meste av nordlige og østlige Skottland med Orknøyene, Shetlandsøyene og Ytre Hebridene forble over det stigende havnivået, men sør og sørvest ble oversvømt. Det er bare isolerte sedimentær bergart på land fra denne perioden, på kysten av Sutherland nær Golspie og på Raasay og Eigg. Denne perioden hadde stor betydning. Alger og bakterier i havbunnsslammet resulterte i dannelse av nordsjøolje og naturgass, mye av det samlet i oljefeller i overliggende salt avsetninger som ble dannet da havnivået sank og det ble utviklet sumper og saltsjøer og laguner med dinosaurer. I krittiden, (146-65 mya) ble Laurasia delt i kontinentene Nord-Amerika og Eurasia. Havnivået steg globalt i denne perioden og mye av det lavereliggende Skottland ble dekket av et lag av kritt. Selv om store tykkelser av krittidens bergarter ble avsatt over Skottland, har disse ikke motstått erosjon, unntatt noen få steder på vestkysten som Loch Aline i Morvern. Ved slutten av denne perioden skjedde kritt-paleogen-utryddelsen, som brakte dinosaurenes tidsalder til sin avslutning. Tidlig i paleogen-tiden mellom 63 og 52 mya, ble de siste vulkanske bergarter dannet på De britiske øyer. Etterhvert som Nord-Amerika og Grønland driftet fra Europa, ble Atlanterhavet åpnet. Dette førte med seg en rekke med vulkaner vest for Skottland som på Skye, Small Isles og St. Kilda, i Firth of Clyde på Arran og Ailsa Craig og ved Ardnamurchan. Havnivåene begynte å synke, og konturene av de moderne britiske øyer ble for første gang synlige. Ved begynnelsen av denne perioden var klimaet subtropisk og erosjon foregikk ved kjemisk forvitring, som dannet det karakteristisk skotske landskapet som det topografiske bassenget Howe i Alford i nærheten av Aberdeen. Vegetasjonen fra perioden er kjent fra avsetninger fra paleocen på øya Mull. Den rike floraen omfattet tempererte treslag som platan, hassel, eik, ''Cercidiphyllum'', ''Metasequoia'' og ginkgo. I miocen og pliocen var det videre hevning og erosjon i Høylandene. Plante- og dyrearter utviklet seg til moderne former, og ved omkring 2 millioner år siden var landskapet omtrent som i dag, med Skottland i sin nåværende posisjon på globen. Etterhvert som miocen gikk, droppet temperaturen og ble slik som i dag. «Barns of Bynack» - torsjon på øverste platå av Bynack More, Cairngorm nasjonalpark. Flere istider formet landet ved glasial erosjon og skapte u-daler med avsetning av rullesteinleire, spesielt på vestlig havbunn. Siste større fremrykning av is var for 18 000 år siden, og etterlot seg landformer som granittrullesteiner på Cairngorm-fjellets platå. Gjennom de siste tolv tusen årene har de viktigste nye geologiske trekkene vært dannelse av torv og utvikling av kystalluvium. I noen områder, som for eksempel Culbin i Moray, har hevingene og seknkingene av havnivåene etter istiden dannet en kompleks serie av kystlinjer. et dynelandskap som ble dannet da havnivået sank og etterlot strandlinje på land. Skottland fortsetter å bevege seg sakte nordover. * Scottish Geology.
|
maalfrid_be7e893ad04debeace1d41e96c97180b21679291_208
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.434
|
Hovedgrupper Divisions Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Innførsel'Utførsel 2 InnførselUtførsel Innførsel 1 Utførsel InnførselUtførsel 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 00 Levende dyr vesentl. til mat — — — — — — 2 - 01 Kjøtt og kjøttvarer — 9 — 6 53 766 — - 02 Meierivarer, egg og honning . 0 — 1 — — 0 — - 03 Fisk og fiskevarer 552 879 8 57 210 2 803 63 114 04 Korn og kornvarer — 564 341 — 219 — 42 933 05 Frukt og grønnsaker 98 26 205 — 1 185 2 2 041 - 06 Sukker og sukkervarer 1 119 234 1 583 — 900 1 2 896 - 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og prod. av disse varer 152 12 1 748 — 712 — 1 865 - 08 Förstoffer, ikke ellers nevnt — 6 30 64 1 — 11 723 - 09 Forskjellige matvarer — 576 6 98 0 11 788 0 1( 11 Drikkevarer — — 80 — 219 — — - 12 Tobakk og tobakksvarer — — — — — — — - 21 Huder og skinn, uberedte 2 266 — 269 3 56 — - 22 Oljefrø, -nøtter og -kjerner 0 — 1 — 60 410 — 20 23 Rågummi, også synt. og regen. . 173 — 7 31 92 — 177 - 24 Tre, trelast og kork 7 076 2 906 12 882 63 10 624 14 305 2 383 8: 25 Papirmasse og papiravfall 3 295 50 728 2 349 129 585 547 962 4 552 36( 26 Spinnestoffer 8 879 255 685 40 525 530 10 118 27 Rd gjødn.st. og forskj. rd min. 1 646 1 427 2 579 169 1 273 3 951 3( 28 Malmer og metallavfall 6 747 2 1 676 — 214 — 29 Forskj. anim. og veg. råvarer. . . 824 574 1 018 — 1 197 245 346 6! 31 Brenselsstoffer, smøreoljer o. 1. . 518 156 5 117 33 20 082 66 1 312 41 Dyre- og plantefett, olje, voks . — 127 1 9 30 536 92 964 895 44: 51 Kjemiske råstoffer og forb. . 636 526 4 650 17 128 15 146 6 575 4 911 9: 52 Mineralsk tjære og rd kjemikalier av kull, olje og gass — — — 9 1 676 — 8 - 53 Farge- og garvestoffer 198 258 213 57 220 162 425 1' 54 Medisinske og farm. prod 76 — 145 23 279 — 19 - 55 Eteriske oljer, parf., kosm., såpe og andre rensemidler 5 — 81 — 11 56 27 56 Gjødningsstoffer, ikke rd 181 — 314 — 14 — 789 - 59 Sprengst. og forskj. kjem. prod. 1 212 468 1 513 434 5 352 126 3 703 4 06( 61 Lær, lærvarer og ber. pelsskinn . 3 367 1 16 3 2 516 450 139 - 62 Gummivarer 494 1 428 0 206 1 169 - 63 Arb. av tre og kork (u. møbler) 452 1 231 150 42 836 8 712 655 1z 64 Papir og papp og arb. herav 355 36 400 1 825 46 170 410 7 414 850 7 36: 65 Garn, metervarer og ferd. tekstilv. 5 364 682 4 367 7 597 10 597 2 633 4 829 5: 66 Prod. av ikke-met. min. i. e. n.. . 677 283 2 498 94 1 571 315 1 373 1: 67 Sølv, platina, edelsteiner og perler, . gullsmedarb. og bijouteri 8 — 2 — 5 — 5 - 68 Uedle metaller 1 772 1 472 11 666 7 937 22 558 219 13 243 14, 69 Arbeider av uedle metaller 2 244 764 2 142 549 3 741 266 1 360 27 971 71 Ikke-elektriske maskiner 8 271 1 120 24 144 802 10 988 679 5 579 15( 72 Elektr. mask., app. og deler 4 621 300 9 036 276 4 400 303 1 212 2E 73 Transportmidler 2 008 35 2 007 30 4 647 470 4 459 - 81 Ferdige hus, sanitær-, varme- og lysutstyr 488 413 285 47 317 176 53 91 82 Møbler 8 22 1 1 14 1 4 - 83 Kofferter, vesker m. v 13 — — — 4 — 0 - 84 Klær 663 93 1 094 — 821 48 689 351 85 Skotøy 3 2 — 20 2 — — - 86 Instrumenter o. 1. (unnt. musikkinstr.), fotogr. og opt. art. 415 8 526 5 519 5 382 - 89 Forskj. ferdige varer, i. e. n. .. 533 304 782 31 595 103 219 15( 92 Levende dyr, ikke til mat 79 114 12 — 2 1 — - 93 Skipsutstyr, ikke spes. pd vareslag — 2 — — — 2 — - I Total . . . . Imports. Exports.
|
maalfrid_2419938d5d9246c98d56b7363f8d1e0f1bac6ef8_134
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.965
|
Norsk Hovedjernbanes 21de Driftsberetning. - Aar 1875. --- Dépenses par "Miil" de la longueur exploitée: des A (l'entretien de la voie) Spd. par kilom fr. des (l'exploitation, locomotives) . . . . Spd, par kilom. fr. des Bb ( do. voitures et wagons) . . . Spd. par kilom. fr. des Be ( do. l'entretien des stations) . Spd. par kilom. fr. des Bd ( do. salaires du personel des stations etc.) Spd. par kilom. fr. des C (frais généraux) Spd. par kilom fr. Total Spd. par kilom. fr. Dépenses par "Miil" du parcours des locomotives: des A (l'entretien de la voie) . . . . . Spd. par kilom. fr. des (l'exploitation, locomotives) Spd. par kilom fr. des Bb ( do. voitures et wagons) . Spd. par kilom fr. des Be ( do. l'entretien des stations) Spd. par kilom fr. des Bd ( do. salaires du personel des stations etc.) Spd. par kilom. fr. des C (frais généraux) Spd. par kilom fr. Total Spd. par kilom. fr. Produit net par "Miil" de la longueur exploitée . . Spd. par kilom. fr. - du parcours des locomotives . Spd. par kilom. fr. Rapport de la perte ou du produit net au capital employé . . pour cent Rapport de la dépense totale à, la recette brute - Rapport à, la dépense totale des dépenses spéciales: sous A (l'entretien de la voie) . . . . pour cent - B (l'exploitation) - C (frais généraux) Rapport à la recette totale des recettes spéciales: Voyageurs et bagages pour cent Marchandises, bestiaux etc. Revenus autres Rapport à la recette totale des dépenses spéciales: sous A (l'entretien de la voie) . . . . pour cent - B (l'exploitation) - C (frais généraux) 1875.1874.1873. 8 0877 270 3 977,7 5 3 6177 3 154, 3 025,32 8 7339 091 791 4 295,1 6 4 524,os 3 95646 2 687,41 1 5871 427 7 - 348,97 1 3 813 1 875,37 979; 1,654 '
|
maalfrid_3af54cb72bb203241148b51ee7cf4310595daef9_64
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.216
|
Meddelte supplerende beskyttelsessertifikater. [2006.10. (21) (22) 2001.02.14 (22) 1991.03.18 (68) (24) 1991.03.18 (73) Schering AG, Müllerstrasse 178, 13353 BERLIN, DE (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (94) 2013.02.26 (54) Gadovist (21) (22) 2001.06.11 (22) 1995.07.17 (68) (24) 1994.01.12 (73) Pfizer Inc, 235 East 42nd Street, NY10017 NEW YORK, US (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (94) 2014.11.25 (92) EU/2/99/01 (92) 1999.01.25 (54) Selamektin (21) (22) 2001.07.03 (22) 1995.03.07 (68) (24) 1993.09.07 (73) Vertex Pharmaceuticals Inc, 130 Waverly Street, MA02139-4242 CAMBRIDGE, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (94) 2014.05.12 (92) 55072 01 (92) 1999.05.12 (54) Amprenavir (21) (22) 2001.09.10 (22) 1987.05.27 (68) (24) 1987.05.27 (73) Ortho Pharmaceutical Corp, P O Box 300, Raritan, NJ 08869-0602, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (94) 2012.05.27 (92) EU/2/00/02 (92) 2002.03.13 (54) (21) (22) 2001.11.09 (22) 1993.04.14 (68) (24) 1991.10.08 (73) Pfizer Inc, 235 East 42nd Street, NY10017 NEW YORK, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (94) 2015.12.14 (54) Eletriptan (21) (22) 2001.12.28 (22) 1996.11.04 (68) (24) 1995.05.02 (73) Aventis Pharma SA, 20, avenue Raymond Aron, 92160 ANTONY, FR (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (94) 2016.07.09 (92) EU/1/01/19 (92) 2001.07.09 (54)
|
maalfrid_d0cc46babfd647200e64bb5921a68c5f06ceb287_77
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.237
|
2. 1 000 - 4 999 3. 5 000 - 19 999 4. 20 000 - 49 999 5. Tabell 68. Utvalgstelling for skogbruket 1974. Eiendommer og produktivt skogareal Sample survey forestry 1 974. Hele landet The whole country 1. 100 -999 dekar decares . . . . . 2. 1 000 - 4 999 3. 5 000 - 19 999 4. 20 000 - 49 999 5. 50 000 dekar og mer decares and more I alt Total Østlandet, nordre del northern part 1. 100 -999 dekar decares 2. 1 000 - 4 999 3. 5 000 - 19 999 4. 20 000 - 49 999 5. ' I. Østlandet, sOndre del southern part 1. 100 - 999 dekar decares 2. 1 000 - 4 999 3. 5 000 - 19 999 4. 20 000 - 49 999 5. 50 000 dekar og mer decares and more I alt Total • III. Telemark, Agder 1.
|
maalfrid_8e5395888741c2aa6cd6a00cf40f03ca9dda47c0_12
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Prøvetakingsusikkerheten oppstår som følge av at det kan være vanskelig å ta prøver som er tilstrekkelig representative for de gjeldende forholdene, og fordi innholdet i prøven kan endre seg under lagring og opparbeiding til analysen. Usikkerheten som skyldes prøvetakingen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Usikkerheten i laboratorieanalysene oppgis vanligvis av laboratoriene sammen med resultatene. Er resultatene beheftet med altfor stor usikkerhet kan de bli verdiløse. Usikkerheten kan reduseres ved å analysere flere prøver. I planleggingen av et undersøkelsesprogram bør derfor antallet prøveanalyser diskuteres. Dersom forurensningsforholdene endres over tid eller i takt med årstidene, er det nødvendig med flere prøver enn i de tilfeller der forholdene er stabile. For å kunne vurdere miljørisikoen til et forurensningsutslipp er det nødvendig å ha kjennskap til forurensningseksponeringen i de ulike delene av resipienten, som følge av at forurensningskomponentene spres i resipienten. Spredningen kan bestemmes enten ved å foreta kjemiske analyser i resipienten eller, vanligere, anslås vha spredningsberegninger. Til spredningsberegningen brukes modeller. Det finnes ulike typer spredningsmodeller, mer eller mindre avanserte. Hvilken spredningsmodell som skal velges vil bl.a. styres av hvilke resipientforhold som skal beskrives, dvs. av forurensningsutslippets art og resipientens kompleksitet. Følgende nivåer av spredningsberegninger anbefales: Innsamling av litteraturdata, historiske data o.l. Bruk av enkle spredningsmodeller. Bruk av avanserte spredningsmodeller. Når spredningsbildet skal beskrives er det ofte nyttig å få en beskrivelse både av den situasjonen som gjelder under normale forhold og av den verste mulig situasjonen som kan oppstå ("worst case"). Hvis spredningsmodellene ikke kan beskrive spredningsforholdene tilstrekkelig, kan mer avanserte undersøkelser foretas, f.eks. målinger i felt, evt. med bruk av sporstoffer. Initialfortynning og innlagring av et dykket utslipp I en resipient vil et tilført forurensningutslipp, f.eks. avløpsvann, i løpet av noen få "timetere" kunne blandes betydelig med vannet i resipienten og innlagres i et gitt dyp. Denne initialfortynningen og tilhørende innlagringsdyp er avhengig av tettheten i avløpsvannet og i resipientvannet, samt av utslippsstrålens fart og dybde. Et dykket utslipp med stor strålehastighet (jetstråle) kan f.eks. føre til innlagring på dypt vann og en initialfortynning på hundre ganger. Dersom avløpsvannet renner langsomt ut, kan strålen trenge opp til overflaten uten nevneverdig initialfortynning. Det er vanlig å bygge en diffusor (rør med ett eller flere hull i) på avløpsrør for å øke farten på utslippsstrålen og dermed sikre seg en økt initialfortynning og innlagring på dypt vann (se figur 3).
|
maalfrid_36b36ded51b586b84d165621388dd5c3ea84b60d_98
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.803
|
Det er verdt å merke seg at terreng med gress eller annen vegetasjon har et Mannings tall tilsvarende overflater med grus eller stein, og at erosjonsmotstanden også er tilsvarende. Erosjon opptrer oftest der de overførte skjærspenningene er vesentlig større enn i områder der vannvegen har konstant helling og tverrsnitt. Områder med stor sannsynlighet for erosjon er blant annet karakterisert ved; Retningsendringer i vannvegen, og det er yttersvinger som er mest utsatt Tverrsnittsendringer: Ved overgang til smalere vannveger får en større hastighet ved innsnevringer Ved utvidelse av tverrsnittet blir hastigheten redusert, noe som kan føre til stor turbulens der vannet bremses opp. Brå utvidelse av tverrsnittet kan i mange tilfeller også føre til etablering av vasstandssprang. Når erosjon opptrer, vil de eroderte partiklene bli ført med vannet og bli avsatt der vannhastigheten er mindre. I forbindelse med bygging av veger og baner er det ønskelig å få felt ut størst mulig andel av de transporterte sedimentene før de når fram til vegen eller banen. Dette gjelder både i forbindelse med inntaket til stikkrenner og ved langsgående grøfter til vegen og banen. Dersom vannvegene blir utformet for å felle ut sedimenter må disse dimensjoneres slik at de har kapasitet til å lagre de utfelte massene og de må være utformet for maskinelt vedlikehold. En forutsetning for at transporterte sedimenter skal felles ut, er at en har et område med liten vannhastighet over en relativt lang strekning. Vannhastigheten kan enten reduseres ved at en etablerer et vasstandssprang eller bygger opp en terskel for å etablere et område med underkritisk strømming.
|
maalfrid_fef07ea1dabbbbc34a45ac701d579a2deed66b4d_56
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
no
|
0.896
|
Prosjektporteføljen hos SNF bidro i 2017 til å finansiere 37,5 årsverk. Antall forskerårsverk var 31,9 (1,9 årsverk mer enn i 2016). Av dette ble 18,2 forskerårsverk utført av egne ansatte (1,8 årsverk mer enn i 2016). Ved utgangen av 2017 var 31 personer ansatt hos SNF, hvorav 24 i ulike typer forskerstillinger. Nesten alle de fast ansatte forskerne i SNF har formell doktorgradskompetanse. I alt 78 assosierte medarbeidere på doktorgradsnivå var i 2017 tilknyttet SNF, de fleste med sin hovedstilling ved NHH. Hele 18 mastergrads-studenter knyttet til SNF-prosjekter har i løpet av året hatt sin arbeidsplass ved NHH, der de beste oppgavene blir utgitt i SNFs rapportserie. I styrets beretning fremhever styret at det markedsmessige grunnlaget for SNFs fremtidige virksomhet er godt, og at det forventes høyere driftsinntekter i 2018 enn i 2017. Prosjekttilgang og avtalt prosjektvolum for 2018, 2019 og 2020 er tilfredsstillende. Det vil være viktig å reprodusere og helst forbedre de gode resultatene i 2017 når det gjelder publisering, å øke forskerstaben ytterligere, å bli mer internasjonale og få større synlighet. Pågående arbeid ny strategi for perioden 2019-2022 har til formål å utvikle og styrke SNFs posisjon ytterligere. NHH har løpende kontakt med SNF både som eier og som samarbeidspartner. NHH er bevisst på å holde rollen som eier og rollen som samarbeidspartner adskilt. NHHs styre vedtok 09.12.2015 ny samarbeidsavtale mellom NHH og SNF. Avtalen er en rammeavtale som regulerer forholdet mellom NHH og SNF AS. Utover dette finnes egne avtaler som presiserer samarbeid på flere bestemte områder som avtaler om samarbeid om faglige aktiviteter, - avtaler om støttefunksjoner som IT-tjenester, bibliotek og sentralbord, - # samarbeid mellom kommunikasjonsavdelingen ved NHH og SNF AS, - avtaler om felles innkjøp av varer og tjenester. Det er hyppig dialog mellom NHHs ledelse og selskapets ledelse om praktisering av samarbeidsavtalen. I tillegg til den overordnede avtalen er det egne avtaler for enkelte prosjekt. Fra 01.01. 2016 ble det innført en begrensning i antall timer NHH-ansatte kan arbeide ved SNF (totalt maksimalt 365 timer, dvs. inntil 20% stilling). NHHs styre vedtok 11.12.2014 mål for NHHs eierskap i SNF. Disse er: 1.SNF skal bidra til økt bidrags- og oppdragsvirksomhet i NHH-miljøet, både generelt og spesielt innenfor NHHs spissområder. 2.SNF skal bidra til å understøtte kompetanseområdene innen NHHs strategisk prioriterte satsingsområder. 3.SNF skal bidra til økt forskningsproduksjon i NHH-miljøet. 4.SNF skal bidra til en større grad av involvering av næringsliv og offentlig virksomhet i forskningen i NHH miljøet. 5.SNF skal bidra til økt rekruttering til forskerutdanningen og til forskerrekruttering ved NHH. Det vises til NHHs årsrapport der det rapporteres på disse målene.
|
wikipedia_download_nbo_Svømming under samveldelekene 2014_401813
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.976
|
'''Svømming under de britiske samveldeleker 2014'''. Svømming var en av flere sporter under de 20. samveldelekene som ble arrangert i Glasgow i Skottland i perioden 23. juli til 3. august 2014. Det var tjuende gangen som svømming var med på programmet i Samveldelekene. I lekene i 2014 ble det konkurrert i førtifire øvelser i svømming, tjueto for menn og tjueto for kvinner. Australia ble beste nasjon med nitten gullmedaljer foran England med ti.
|
firdafolkeblad_null_null_19540715_49_55_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
nn
|
0.466
|
Småsild- og brislingfiskarane vanskeleg stelt. Den 6. juli vart det halde eit møte i Bergen av målsmenn frå dei lokale brislingfiskarlag for å drøfta prissubsidiane på fiske reidskapar. Møtet var kalla inn av Sogn Øog Fjordane Småsild- Øog Brislingfiskarlag, Øog til stades var Harald Hopen frå Sogn Øog Fj., Ola Haganes, Hordaland, Andre as S. Andreassen, Rogaland Øog Edv. Andersen, Oslof jordens Bris lingfiskarlag. Vidare var forman nen i Sild- Øog Brislingsalslaget, Karl Meland, til stades. Harald Hopen leia møtet. Han las telegram frå styret i Sogn Øog Fjordane Småsild- Øog Brisling fiskarlag til Fiskeridepartementet (fra 28/6 i år) om saka Øog gjorde elles greie for situasjonen no. Han meinte saka var so viktig at det var sjølve næringsgrunnla get for småsild- Øog brislingfisk arane som stod på spel — på grunn av at reidskapsprisane, etter at prissubsidiane på reid skapar til dette fisket fall vekk, hadde vorte so urimeleg høge at det er uråd å driva reknings svarande fiske. Vidare gjorde Hopen merksam på at dette møtet var reint orien terande, Øog han sette fram nokre punkt som diskusjonsgrunnlag for møtet. Karl Meland gjorde greie for dei tingingane som var førde med styremakter Øog interesserte par tar om prissubsidie-spørsmålet for fiskereidskapar. Han heldt fram at det var arbeidt intenst med saka, men at det under tinging ane hadde synt seg umogeleg a få subsidiar på fiskereidskapar inn over statsbudsjettet. Saka vart drøft grundigt. Sjølve næringsgrunnlaget står på spel etter at reid skapsprisane har vorte so urimeleg høge. Brisling fiskarlaga sender føreteljing til styremaktene. kallar inn til nytt møte til full utarbeiding av ei skriftleg føre teljing til styremaktene. Grunn laget for utvalet sitt arbeid vert dei notatar Hopen har utarbeidt Øog dessutan det materiellet som utvalet finn at det bør innhenta. Den skriftlege føreteljinga til styremaktene vert a senda dei lo kale brislingfiskarlag til godkjen ning Øog underskrift. Til arbeidsutval vart valde Ha rald Hopen, Karl Meland Øog Ola Haganes.
|
maalfrid_c9754c6dbb4a02cf431f190ac49567e0c0597065_63
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
en
|
0.946
|
The diagram shows total number (red curve) of Norwegian fishing vessels and the blue curve indicates how many vessels were involved in fishing activities during the period 1985 to 2010 in Norway. Source: Fisheries Directorates marks Register. The diagram below shows that the number of Norwegian vessels in the fishing fleet has declined considerably in the last twenty years and that fishing vessels are now larger and more mobile than previously. The table below shows the increase in numbers of fishing vessels during the period from and including 1985 to and including 2010. CHAPTER VII. PROHIBITION OF FISHING IN SPE- CIFIC AREAS Section 24. Prohibition of fishin In the following areas of the territorial waters, all other fis - ing operations than shrimp trawling and dredging for molluscs are prohibited: 1. Around Bjørnøya. 2. Outside the baselines off the west coast of Spitsbergen from Sørkapp to 80° N and west of 14° E. Contains current rules that apply to fishing in the Jan Mayen zone.
|
wikipedia_download_nbo_Tilbake til Howard's End_228373
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.924
|
'''''Tilbake til Howard's End''''' (originaltittel: ''Howards End'') er en britisk romantisk dramafilm fra 1992, basert på E. M. Forsters roman fra 1910 med samme navn, en historie om klasserelasjoner på begynnelsen av 1900-tallet i England. Filmen ble produsert av Merchant Ivory Production. Den var deres tredje film som bygger på en roman av Forster (som etterfulgte ''A Room With a View'' i 1986 og ''Maurice'' i 1987). Manuskriptet ble skrevet av Ruth Prawer Jhabvala, og filmen ble regissert av James Ivory og produsert av Ismail Merchant. I Storbritannia i Edvardiansk tid blir Helen Schlegel forlovet med Paul Wilcox, når hun oppholder seg ved hjemstedet til Wilcox-familien: Howards End. Familien er konservative og velstående, ledet av hardhudet forretningsmann Henry. Etter forlovelsen sender Helen et telegram som informerer søsteren Margaret, noe som forårsaker opprør når søstrenes tante Juley ankommer og forårsaker en scene. Flere måneder senere gjenopptar Margaret sitt bekjentskap med Ruth Wilcox. I løpet av de neste månedene blir de to kvinnene veldig gode venner, selv om fru Wilcox`s helse avtar. Kort tid før hun dør testamenterer Ruth hele Howards End til Margaret. Dette forårsaker stor forferdelse for resten av Wilcox-familien. Familien velger å ødelegge papirene som Ruth skrev under på, og de bestemmer seg for å fullstendig ignorere hennes siste ønsker. Henry Wilcox, enkemannen til Ruth, begynner å utvikle en tiltrekningskraft mot Margaret, og godtar å hjelpe henne med å finne seg et nytt hjem. Til slutt foreslår han ekteskap, og Margaret godtar. Margaret og Henry gifter seg, og paret bruker Howards End som oppbevaring av Margaret og søsknenes eiendeler. Etter flere måneder med bare å høre fra Helen via postkort, blir Margaret bekymret. Når tante Juley blir syk, returnerer Helen til England for å besøke henne. Men når hun får beskjed om at hennes tante har blitt frisk, unngår hun å møte Margaret eller noen av hennes familie. I frykt for at Helen er mentalt ustabil, lokker Margaret henne til Howards End for å hente eiendelene sine, bare for å møte opp sammen med Henry og en doktor. Imidlertid forstår hun ved første øyekast at Helen er gravid. Helen insisterer på å returnere til Tyskland for å oppdra babyen på egen hånd, men ber om at hun får overnatte ved "Howards End" før hun reiser sin vei. Men Henry nekter hardnakket, og paret krangler.
|
maalfrid_7fd7ef7c562b39db439dcfe275ec3feae46c768e_38
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
en
|
0.914
|
38 of 69 pages Norway 2007 - Report on trends and sources of zoonoses Mycobacterium Norway has been granted the officially tuberculosis free status of bovine herds by the EFTA Surveillance Authority (ESA) (EFTA Surveillance Authority Decision No 28/07/COL) as Norway fulfils the requirements laid down in Council Directive 64/432/EEC as amended. Every slaughtered animal, except animals slaughtered for on-the-farm consumption, is subjected to meat inspection regarding tuberculosis (lymph node examination) by an official veterinarian according to Council Directive 64/433/EEC. All breeding bulls are tuberculin tested several times. Imported animals are tuberculin tested if considered relevant based upon individual assessment. If suspicion arises whether an animal may have tuberculosis (sick or dead animal), relevant tests will be carried out. All slaughtered animals are subject to meat inspection. Imported animals are tested during week 22 of the six months long isolation period. Breeding bulls are tuberculin tested before being transferred to a semen collection centre and thereafter subject to yearly testing. Animals for slaughter: Lymph nodes. Breeding animals and imported animals: Tuberculin testing. Slaughtered animals: Meat inspection at the slaughterhouse; lymph node examination. Imported animals and breeding animals: Tuberculin testing. Clinical indications: Methods vary depending on the problem. A single animal from which or has been isolated. Herd is the epidemiological unit. Slaughtered animals: Meat inspection regarding tuberculosis (lymph node examination) by an official veterinarian according to Council Directive 64/433/EEC. If indicated: bacteriology and histology. Clinical indications: Tuberculin testing (intradermal comparative test), pathology, and/or bacteriology. Breeding animals and imported animals: Tuberculin testing (intradermal comparative test). Vaccination of animals against tuberculosis is prohibited in Norway. Every slaughtered animal, except animals slaughtered for on-the-farm consumption, is subjected to meat inspection regarding tuberculosis (lymph node examination) by an official veterinarian according to Council Directive 64/433/EEC. Norway would as a minimum implement the measures as laid down in Council Directive 64/432/EEC as amended in case of positive findings or if suspicion of tuberculosis in bovine animals should arise. Tuberculosis caused by or of all species has been a notifiable List B disease according to the Animal Diseases Act since 1894. Cases are to be notified to the Norwegian Food Safety Authority. In 2007, none of the 319000 slaughtered bovine animals had findings at slaughter indication tuberculosis, and no samples were submitted for examination for species. A total of 187 bulls in a breeding company all had negative tuberculin tests. Bovine tuberculosis was declared eliminated in cattle in 1963. There have been no findings of in animals or foodstuffs. The risk for humans contracting tuberculosis from livestock within the country is negligible.
|
maalfrid_29f36af1a5459415176b95ae51fca5b07856c313_78
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.834
|
Patient selection Could the selection of patients have introduced bias? Was a consecutive or random sample of patients enrolled? Was a case-control design avoided? Did the study avoid inappropriate exclusions? Index test Could the conduct or interpretation of the index test have introduced bias? Were the index test results interpreted without knowledge of the results of the reference standard? Was the definition of open-ended and closed utterances clearly described? Reference Could the reference standard, its conduct, or its interpretation have introduced bias? Were the reference standard results interpreted without knowledge of the results of the index tests? Is the reference standard likely to correctly establish the truth? Flow Could the participant flow have introduced bias? Did all patients receive the same reference standard? Were all patients included in the analysis? Craig 1999 Not consecutive or random sample. Confirmed and nonconfirmed cases Unclear whether knowledge of index and reference results. Def good Unclear whether knowledge of index and reference results. Ref.: CBCA and case confirmation All same ref standard. All participants included Davies 2000 Randomly selected Unclear whether knowledge of index and reference results. Def good Unclear whether knowledge of index and reference results. Ref.: only CBCA Same as above Hershkowitz 1997 Randomly selected Unclear whether knowledge of index and reference results. Def good Unclear whether knowledge of index and reference results. Ref.: only CBCA Same as above Hershkowitz 1999 Case-control Unclear whether knowledge of index and reference results. Def good Unclear whether knowledge of index and reference results. Ref.: CBCA and case confirmation Same as above Lamb 2001 Not consecutive or random sample. All confirmed Unclear whether knowledge of index and reference results. Def good Unclear whether knowledge of index and reference results. Ref.: selfcontradictions and case confirmation Same as above Lamb 2007 Not consecutive or random sample. All confirmed Unclear whether knowledge of index and Unclear whether knowledge of index and reference results.
|
maalfrid_fccc3132eb295258778a663dd6e5b842392f81a9_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.372
|
SATELLTTE DNAS AND STERTLTTY BARRTffiS 265 Schweber' M.S.: Ttre satellite bantls of DrosophiLa virilis. Chromosoma Ul, 371-382 (rpr4). Smith' G.P.: Evolution of repeated. DNA sequences by unequal crossover. Science L97, 528-535 Q9T6). Southern' E.M.: Base seguence and. evoLution of guinea pig satellite DNA. Nature H, 79t+-798 Southern' E.M.: Long range period.icities in mouse satellite DNA. J. Mol. Biol. !+, 5t-69 Igf >) Walker, P.M.B.: Origin of satellite DNA.
|
maalfrid_a80eeed8c1466b6fec7c7b35fad72f227630b8f4_19
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
en
|
0.92
|
The presented proposal gives minimum value for base foundation based on F100 and a frost level of 20.000 hoC. It must therefore be adjusted for areas with higher or lower levels of frost. 1: Foamglass 10-60/10-50 or clinker 0-32 mm. Geotextile cl. 3 between light fill and base. Geotextile cl. 3 to be used for gravel in base layer JD530 chapter 11, paragraph 2.1-2.5. Thickness min.310 mm JD520 chapter 6, paragraph 2.3. Thickness min.700 mm. JD520 chapt.9, paragraph 3.2.4. For the design we propose that clinker is given an additional thickness of 50 mm due to uneven and somewhat lower insulation capacity. Moraine usually requires insulation. Stricter settlement criteria has resulted in a proposed removal of the allowed frost penetration of 100 mm into the underlying soil, hence increased insulation thickness. Blasting min. 500 mm below construction level is common practice. The chosen design profile is based on the criteria of F100 and that no frost can be allowed to penetrate underground due to the high speeds, average frost criteria is 30000 hoC. For cost assessment the following profile should be used throughout. For the cost estimate 600 mm clinker can be used. The price difference to 550 mm foam glass is thought to be small, hence the base design thickness is 1610 mm. JD525 has up to date regulations concerning the design of bridges for speed limits relevant for this study. Relevant TSI documents for high speed rail are incorporated and referred to in the documentation. Tables have explicit figures for speeds up to 300 km/h as standard and for some regulations factors/coefficients to be used for speed limits above 300 km/h are specified. However, the regulations are primarily written for trackbed with ballast, and some additional requirements may be included at a later stage if slab track bridges are going to be built. Such additional requirements are not expected to be of great importance for decisions to be made in phase III of the HSR project. The regulations in JD525 are the primary source for the design basis for bridges in the HSR-project. In Jernbaneverket's technical regulations it is stated that designing according to the requirements in JD525, the TSI requirements will automatically be fulfilled. However, some of the Norwegian requirements may be stricter than the requirements in the TSI. In the technical regulations, part "Felles bestemmelse" (Common Rules), appendix 2p "TSI-Høyhastighetsbaner" (TSI - High Speed Rail), the implementation of the TSI-requirements is commented upon. The appendix give a overview of all relevant basis parameters in TSI for high speed rail, with reference to where the requirements are taken into account in "Jernbaneverket's technical regulations". It is considered that 100 year life time is the basis for design of the bridges. This is in accordance with JD525. A stricter design value may be taken into account by introducing a scaling factor to the estimated costs. Ballasted track bridges are considered for design speed up to 250km/h. For a design speed of 330 km/h (design alternative D) slab track is recommended for the tunnels and rock cuts. For areas with softer soil, trackbed with ballast is recommended. Bridges might have slab track or trackbed with ballast ("ballasted track"), dependant on the track adjacent to the bridge. It is suggested that bridges or one tunnel less than 500m in total length over a stretch of more than 5 km should result in ballasted track throughout. Regarding ballasted tracks, the regulations in JD525 specifies "The distance from the top of the lowest rail to the bridge deck should be a minimum of 800 mm for high speed rail with a speed limit above 220 km/h". The choice of slab track or ballasted track will not have great impact on the unit price cost of the bridge structures. However, it might have impact on bridge lengths and the need for more expensive solutions in intersections between slab track and ballasted track.
|
maalfrid_f3ecdd852af0e079b10e946426991f8e4b194c5b_99
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.72
|
Kartverket – februar 2016 ISO 19157:2013 Datakvalitet definerer en rekke kvalitetselementer for å beskrive kvalitet på geografiske data. Hver type kvalitetselement beskriver et bestemt aspekt ved datakvaliteten på geografiske data, inndelt i seks hovedkategorier: – hvor godt stedfestingen samsvarer med virkeligheten eller fasit - kvaliteten på egenskaper som definerer tid eller tidsavhenggheter – nøyaktighet og riktighet av kvantitative egenskaper og assosiasjoner - beskrivelse av hvilke enheter som er med i datasettet i forhold til de som burde være med – sammenheng mellom regler som gjelder for dataene og aktuelle data – beskrivelse som viser i hvilken grad dataene er egnet til formålet Kvalitetselementene er spesifisert som egen datamodell i ISO 19157. Flere av kvalitetslementene karakteriserer hele datasett, og beskrives i datasettets metadata. Imidlertid, kan noen av kvalitetselementene brukes når en ønsker å beskrive kvalitet på instanser av objekttyper kvalitet knyttet til objektet kvalitet knyttet til egenskapene for objektet og modelleres i et applikasjonsskjema. Tabell 11.21 viser subtyper av DQ_Element fra NS-EN ISO 19157 til bruk i et applikasjonsskjema.
|
maalfrid_661a0c44ada92c29171aaaf55a514cc16ba6eee2_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.498
|
Side You handelsomsætning med Bombay 49 Spaniens handelsomsætning i 1911 49 Trzelastmarkedet i London 49 Ungarns import av hvalolje, levertran og klipfisk etc. 50 Skibsfarten paa Storbritannien 50 Den svenske handelsflaate 50 Indledelse av exportforbindelser med Brasilien . . 51 Importen av RH til Tyskland 51 Salg av skibe til franske nndersaatter 51 Tnternationalt handelskammer i Rio de Janeiro . 52 1)ampskibslinje mellem Havre og Kanada 52 ()iivenhosten i Ita lien 52 Losseforholdene i K6nigsberg. .. . . . . r . . . 52 Markedet for fiskebaater og fiskeredskaper i Brasilien 5' «Konsulatberetninger» utkommer i to utgaver, en ukeutgave og en maanedsutgave. Kan bestilles ved alle postanstalter, i Kristiania i ,,Farmand»s expedition, Toldbodgt. 31. Abonnementspris for uke- og maanedsutgaven tilsammen kr. 3.00 pr. aar og for utenbysboende porto 20 ore. fuldstændig nytteløst at sende herut prislister, kataloger ete. avfattet paa n or sk; de maa være avfattet paa godt engelsk og priserne angit enten i &-* sterling eller i rupees (rs. Konsul F. TV. har meddelt følgende .)pgave over Bombays import fra og export til Norge i finansaaret 1910 -1911: Import fra Norge: Moengde. Værdi. Rs. kondenseret melk . Tbs. 2 240 494 Isenkram og knivsmedarbeide 13 666 Nagler, skruer, som etc. . . Cwts. 49 204 459 364 Materiale for papirfabrikation 2 323 20 259 Trælast Tons 1 624 139 834 Skotøi par 4 080 4 292 Fyrstikker 450 016 Trykpapir . ...... Cwts. 8 179 80 516 Skri vpapir og konvolutter 23 852 Andre slags papir . . \\-7t.s 4 216 40 862 Pap 89 329 Skrivesaker undt. papir . 115 Leketoi og spil 1 448 Tra) varer 14 493 Værdi ialt 1 255 656 Export til Norge: Mængde. Bomuld. . Cwts. 2 397 Hamp 350 Manufakturvarer Værdi ialt Av ovenstaaende opgave over norsk import vil fremgaa, at norske varer endnu ikke er synderlig fyldig reprmseret her, og importen hertil maatie med nogen anstrengelse kunne utvides. Forøvrig ankommer vistnok hertil en god del norske varer, som ikke i statistikken blir opfort som kommende fra Norge, men fra sidste skibningshavn, f. ex. Hull eller I Eamburg. Konsulatet vil med glwele bistaa norske exportorer, som maatte henvende sig til samme. Chargé d'affaires Madrid, har meddelt nedenstaaende data angaaende Spaniens handelsomsætning i 1911. Nogen fuldstamdig statistik for 1911 foreligger endnu ikke. Naar man fraregner importen og exporten av edle metaller, hadde Spaniel's samlede import 11911 en vaardi av 1 064.6 mill. pesetas og exporten en værdi av 951.3 mill. pesetas. I m p orten udgjorde i mill. pesetas: 1909. 1910. 1911. 32.2 28.7 35.3 450.6 467.2 514.3 311.8 321.2 344.8 156.6 178.2 170.2 951.2 995.3 1 064.6 Værdien av Spaniens import er altsaa steget med 69.3 mil. pesetas fra 1910. Under de tre førstmovnte grupper noteres forøket import, medens gruppen næringsmidler er formindsket med 8 mill. pesetas. E x p or t e n utgjorde i mill. pesetas : 1909. 1910. 1911. Levende dyr 24.7 25.2 21.4 Raastoffer . 340.0 330.2 309.5 Fabrikater . 226.7 230.2 232.2 . Næringsmidler . 318.2 370.3 388.2 Ialt 910.5- 955.9 951.3 Verdien av Spaniel's samlede export er altsaa 4.5 mill. pesetas mindre i 1911 end i 1910. Sammenholdes ovennævnte tal erholdes følgende resultat medhensyntil Spanienspassive balance : 1909. 1910. handels- 1911. Import 951.2 995.3 1 064.6 Export 910.6 955.8 951.3 40.6 39.5 113.3 Indberetning fra generalkonsul London, dateret 12. ds. Beholdningerne av høvlede bord i Londons dokker utgjorde ved utgangen av februar maaned : 1912. 1911. 1910. 5 526 000 stkr. G 540 000 stkr. 5 327 000 stkr. Av samme vare utgik fra dokkerne i februar maaned: Værdi. Rs. 99 725 5 250 1 700 106 375 Levende dyr . Itaastoffer Fabrikater . .
|
maalfrid_74ee0ed27e36381694fe58e79c8fbfce16bc2188_26
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.83
|
(111) (151) 1978.10.12 (180) 2018.10.12 (891) 2009.02.18 (210) 201000140 (220) 2010.01.07 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Pierburg GmbH, Alfred-Pierburg-Str. 1, 41460 NEUSS, DE (511) Klasse:6 Parts cast under pressure in zinc, aluminium, magnesium as accessories for automobiles, namely emblems. Klasse:7 Devices for the preparation of mixtures, namely carburettors and devices for injecting fuels in the form of gas or liquids for internal combustion engines, together with their spare parts and accessories, namely vacuum boxes, switches and regulators; thermostatic valves; fuel pumps; fuel valves; fuel filters; air pumps; air control valves; vacuum pumps; vacuum control valves; vacuum reservoirs for internal combustion engines; speed governors; parts cast under pressure in zinc, aluminium, magnesium as accessories for automobiles, namely oil pumps; mechanical regulators as components of devices for the preparation of mixtures. Klasse:9 Fuel pumps; fuel consumption gauges with incorporated indicators; electronic regulators as components of devices for the preparation of mixtures; measuring apparatus for engine parameters, namely temperature probes, pressure probes for the intake manifold or combustion chamber. Klasse:11 Fuel filters; devices for heating the intake manifold and/or carburettor. Klasse:12 Air pumps; parts cast under pressure in zinc, aluminium, magnesium as accessories for automobiles, namely flanges for intake manifolds, bearings, brake cylinders, brake housing, parts for bodywork; exhaust gas recirculation valves and control valves for exhaust gas purification; speed governors. 2010.03.26 (450) 14/10, 2010.04. (111) (151) 1998.10.28 (180) 2018.10.28 (891) 2008.11.06 (210) 201000148 (220) 2010.01.07 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Constantia Industries AG, Operning 17, 1010 WIEN, AT (511) Klasse:16 Decorative paper and printed matter. Klasse:17 Products (semi-finished products), in particular laminated sheets, decorative laminated materials made of plastics for the interior furnishing of aircraft, pre-impregnated for the electrical insulation industry and manufacture of components for skis as well as plastic sheets for industrial purposes. Klasse:19 Building materials (not of metal) such as nonflammable mica sheets and agglomerated fibreboard. Klasse:28 Sports articles, in particular strings for tennis rackets. Klasse:35 Management and administration of industrial companies for the manufacture of semi-finished and finished industrial components such as electrical insulation materials, decorative laminated materials made of plastics and their basic substances, parts of skis, tennis racket strings, plastic panels, agglomerated panels and fibreboard as well as nonflammable building panels. 2010.03.26 (450) 14/10, 2010.04.
|
maalfrid_62c2a8e701db78696009c3a5ef2b77d51c37a7ca_12
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.964
|
According to figure 1 the medium-term growth is expected to stabilize on around 2% the next years, if no political structured reforms come to place. These forecasts show an expected economic growth, lower than the population growth, causing a decrease in living standards (, 2019). There are several macroeconomic constraints of the economic growth, among else from the central bank. External balances are fragile to money movements, and fiscal buffers are exhausted, making Nigeria's economy vulnerable to external risks (, 2019). Nigeria is the largest producer of oil in Africa and the tenth largest in the world. The production consists of both oil and gas, mainly onshore. The exploration started in 1903, and Chevron entered in 1913. Shell came after in 1937, but the first oil field did not begin the production before 1958. The Nigerian economy have not experienced the same relative growth as the Norwegian economy, even though oil were found earlier in Nigeria. The market players competed for profits from oil and as a consequence of lacking regulations, this led to great level of conflicts for those living in the regions. The volatility in the oil price continuously influences the growth in Nigeria. From 2000 and until the oil crisis in 2014, the gross domestic product of Nigeria had an average annual growth of 7%. After the oil price collapsed, followed a drop in the growth rate to 2,7% in 2015 and 1,6% in 2016(see Figure 1). This led to the first recession in 25 years. Growth averaged 1.9% in 2018 and remained stable at 2% in the first half of 2019.
|
maalfrid_fdfda539a2db019a60eb364d7a6b14eddabe32de_17
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.815
|
underkjøringshinder, mekaniske koblinger. Forordningen er inndelt i fire kapitler og har 34 vedlegg, hvor de enkelte vedleggene stiller krav til traktorens funksjonelle sikkerhet. I 2003/37/EF ble det i stor utstrekning vist til diverse EU-direktiver. I denne forordningen er det kun henvist til ECE-regulativer og OECD-regulativer. Krav til side- og underkjøringshinder bak på tilhenger klasse Ra og Rb Krav til trekkanordninger, hvor det er bestemt at enhver traktor skal ha trekkanordning i henhold til denne forordningen. Spesifiserte krav til dekk på traktor i forhold til maksimal belastning. Krav til avskjerming for traktor og henger konstruert for hastighet over 40 km/t. Krav til hastighetsmåler for alle traktorer med konstruktiv hastighet på mer enn 30 km/t. Traktorer i klasse T og C skal oppfyller krav til fremadrettet synsfelt iht. ISO 5721- 2013, sideveis ISO 5721-2:2014. Krav til tyverisikring. Krav til traktorens dimensjoner og vekter. Krav til belter for beltetraktorer. Videre er det krav til mekaniske koblinger mellom traktor og tilhenger. Forordning (EU) 2015/504 omhandler administrative bestemmelser for godkjenning og markedsovervåking av traktor, tilhenger til traktor, samt trukket utstyr, og er en særrettsakt til forordning (EU) nr. 167/2013. Forordningen ble vedtatt 11. mars 2015 og trådte i kraft i EU 17. april 2015. Forordningen får bindende virkning fra 1. januar 2016, men trer først bindende i kraft i Norge fra 1. september 2016. Forordningen fastsetter tiltak for å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av de administrative bestemmelser for typegodkjenning av nye jord- og skogsbrukskjøretøy, samt av systemer komponenter og separate tekniske enheter konstruert og framstilt for slike kjøretøy. Dessuten fastsettes administrative bestemmelser for markedsføring og ibruktaking av deler eller utstyr som kan utgjøre en alvorlig risiko for at vesentlige systemer ikke fungerer korrekt. Denne forordning er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22 i forordning (EU) nr. 167/2013. Forordningen samler alle malene (modellene) for skjemaene som skal brukes i forbindelse med typegodkjenning og registrering av jord- og skogsbrukskjøretøyer. Det gis også bestemmelser for bruken av disse. Tidligere har det vært vanlig at alle tekniske rettsakter har inneholdt maler av administrative dokumenter. Malene har i tillegg vært en del av typegodkjenningsdirektivet. Dermed har hvert dokument vært regulert av minst to separate rettsakter. Denne samlingen av administrative bestemmelser og dokumentmaler i en forordning, anses derfor å være en forenkling i forhold til tidligere ordning. Malenes innhold er endret for å tilpasses utviklingen som har foregått for jord- og skogsbrukskjøretøy, både med hensyn til den tekniske utviklingen og til utviklingen av de tekniske bestemmelsene. Eksempelvis innføring av krav til ABS-bremser for traktorer over 40 km/t.
|
maalfrid_5b4a9126e85bf3877fb0882a14057fcd70d4db68_1402
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
en
|
0.204
|
Lov- og forskriftsregister 1370 Lignings-ABC 2009 § 5-20 (3) 170, 200, 581, 912 § 5-21 (1) 605 § 5-21 (2) 536 § 5-22 891 § 5-30 1335 § 5-30 (1) 12, 346 § 5-30 (2) 12, 346, 462, 473, 477 § 5-30 (4) 799, 802 § 5-31 a 1112 § 5-31 c 554 § 5-40 802, 806, 817 § 5-40 (1) 128 § 5-40 (2) 575 § 5-40 (3) 541, 811 § 5-40 (4) 811 § 5-41 541 § 5-42 439, 1119, 1123 § 5-42 a 581, 950, 1003 § 5-42 c 581, 1003 § 5-42 d 680 § 5-42 e 1112 § 5-43 (1) 1112 § 5-43 (1) d 1119 § 5-43 (1) e 1119 § 5-43 (1) g 950, 1119 § 5-43 (1) h 1123 § 5-43 (2) 1119 § 5-50 1072 § 5-50 (3) 128, 428, 581 § 5-60 891 kap. 6 85, 689 § 6-1 162, 234, 332, 446, 507, 684, 692, 694, 758, 864, 1005, 1007, 1138 § 6-1 (1) 806 § 6-2 1036 § 6-2 (1) 12, 346, 462, 473, 477 § 6-2 (2) 1144 § 6-3 1126 § 6-3 (2) 511 § 6-3 (3) 511 § 6-3 (4) 513, 1016 § 6-10 304, 311 § 6-10 (1) 330 § 6-10 (2) 334 § 6-10 (3) 330, 337 § 6-11 234, 1310 § 6-12 162, 170 § 6-13 505, 711, 733, 738, 758, 864, 1005 § 6-13 (1) 756 § 6-14 367 § 6-15 234, 1242 § 6-16 128, 428 § 6-17 912 §§ 6-18 til 6-20 684 § 6-19 630 § 6-19 (2) 853 § 6-21 890, 909 § 6-22 1121 § 6-24 694 § 6-25 552, 1061 §§ 6-30 til 6-32 766 § 6-30 446, 507, 671 § 6-30 (1) 505, 738, 751 § 6-30 (2) 547 § 6-31 (1) d 147 § 6-31 (2) 706 § 6-32 (4) 1229 § 6-40 897, 1327 § 6-40 (8) 1061 § 6-41 234, 575, 581, 651, 806, 912, 1123 § 6-42 581 § 6-43 1138 § 6-44 733, 864, 867, 878 § 6-46 799, 802 § 6-47 799, 802 § 6-47 (1) c 811 § 6-47 (1) d 547 § 6-47 (1) e 547 § 6-47 (2) 536, 541 § 6-48 513 § 6-49 144 § 6-50 581 § 6-60 493 § 6-61 942 § 6-70 733, 738, 751, 942, 1268 § 6-71 1268 § 6-81 1016 § 6-82 1016 § 6-83 1021 § 6-84 1016 § 6-85 1016, 1229 § 6-90 511 § 6-90 (1) b 1126 § 6-90 (2) 853 § 6-90 (3) 357 § 6-90 (4) 357, 1126 § 6-92 1229 kap. 7 205, 216, 234, 238 § 7-1 630 § 7-1 (1) b 187 § 7-3 55, 187 § 7-10 630 § 8-1 (1) a 81, 795, 853 § 8-1 (1) b 493 § 8-1 (1) c 630 § 8-1 (1) d 630 § 8-1 (2) 795 § 8-1 (3) 630 § 8-1 (4) 81, 630 § 8-1 (5)
|
maalfrid_33c19c462f11f7c82549df4240c4fb1c772db94f_71
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.392
|
Norddalselv-vassdraget Kvartaergeologi ¢.1°5.999 Tegnforklaring Regional-nasjonalverdi Regionalverdi J]; Lokalverdi nr.
|
maalfrid_7c00b91d4aa91191bf34e46b60a81ffeca7f4579_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.946
|
Page II. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels 159 III. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels. Winter season 160 IV. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels. Summer season 160 V. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels. Monthly figures 161 VI. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels, by district 162 VII. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels, by district. Winter season 163 VIII. Arrivals, guest nights, etc., at licensed hotels, by district. Summer season 164 IX. Guest nights by nationality at licensed hotels 165 X. Guest nights by nationality at licensed hotels. Monthly figures 166 XI. Guest nights by nationality at licensed hotels, by district 168 XII.
|
maalfrid_6256ae69f711c43c6b69960ed07f93f59a25b9f3_105
|
maalfrid_naturfagsenteret
| 2,021
|
en
|
0.308
|
Angell, Carl; Guttersrud, Øystein; Henriksen, Ellen Karoline & Isnes, Anders (2004). Physics: Frightful, But Fun. Pupils' and Teachers' Views of Physics and Physics Teaching. (88), 683-706. Angell, Carl; Henriksen, Ellen Karoline & Isnes, Anders (2003). Hvorfor lære fysikk? Det kan andre ta seg av! Fysikkfaget i norsk utdanning: Innhold – oppfatninger – valg. I Doris Jorde & Berit Bungum (Red.), (side 165-198). Oslo: Gyldendal Akademisk. Beck, Ulrich; Giddens, Anthony & Lasch, Scott, . Cambridge: Polity Press. Beck, Ulrich (1994). The Reintervention of Politics, Towards a Theory of Reflexive Modernization. I Ulrich Beck, Anthony Giddens & Scott Lash (Red.), (side 1-55). Cambridge: Polity Press. Beck, Ulrich (1999). . Cambridge: Polity Press. Bjørnstad, Roger; Fredriksen, Dennis; Gjelsvik, Marit L. & Stølen, Nils Martin (2008). Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025. . Ceci, Stephen J.; Williams, Wendy M. & Barnett, Susan M. (2009). Women's underrepresentation in science: Sociocultural and biological considerations. (2), 218-261. Eccles, Jacquelynne; Adler, Terry F.; Futterman, Robert; Goff, Susan B.; Kaczala, Caroline M.; Meece, Judith L. & co. (1983). Expectancies, values, and academic behaviours. I Janet T. Spence (Red.), . San Francisco: W. H. Friedman & Co. Frønes, Ivar & Brusdal, Ragnhild (2001). . Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Furlong, Andy & Cartmel, Fred (1997). . Buckingham: Open University Press. Giddens, Anthony (1991). . Cambridge: Polity Press. Grønmo, Liv Sissel & Onstad, Torgeir (2009). . Oslo: Unipub. Gunnes, Hebe & Hovdhaugen, Elisabeth. (2008) Karriereløp i akademia. Statistikkgrunnlag utarbeidet for Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning. NIFU STEP Rapport 19/2008. Hansen, Marianne Nordli (1995). Kjønnssegregering i det norske arbeidsmarkedet. Kan forskjeller i lønnsstruktur bidra til at kvinner og menn velger ulike yrker? (36), 147-177. Hazari, Zahra; Sonnert, Gerhard; Sadler, Philip M. & Shanahan, Marie-Claire (2010). Connecting high school physics experiences, outcome expectations, physics identity, and physics career choice: A gender study. .
|
maalfrid_8119b0dc8e0f0cf6be3c913a8c757c688f6338b7_24
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Kilde: Nord Pool Det store tilsiget til kraftmagasinene i regionen i løpet av 2007 bidrar naturligvis til å bedre den anstrengte kraftsituasjonen på kort sikt, men nedbørsmengder og temperatur vil variere tilfeldig fra år til år. En uforutsett tilleggseffekt med gunstig innvirkning på kraftbalansen denne høsten er forventningen om betydelig høyere kraftpriser i 2008, som følge av prishoppet på CO2- kvoter ved innføringen av Kyoto-avtalen. I dag er spotprisen på ett tonn CO2 nærmest lik null, mens forwardprisen på ett tonn CO2 levert i 2008 ble solgt for rundt EUR 23 den 17. oktober. Dette har resultert i at prisene på kraft levert på årskontrakt for 2008 nå ligger på nærmere 52 EUR/MWh, noe som med en kurs på 7,7 tilsvarer 40 øre/KWh. Dette fører til at verdien av vannet til kraftprodusentene (vannverdien) stiger utover høsten, og det lønner seg for produsentene å spare vann fremfor å produsere til en lavere pris i dag. Med forventning om økt fortjeneste på vannet etter nyttår, er det mulig at produsentene vil ta en høyere risiko for overløp i høst. Denne situasjonen er imidlertid et engangsfenomen.
|
maalfrid_2550223702e5f2535ed95ab90eebacc746c56ef5_246
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
no
|
0.9
|
Interaksjonen i gruppe A bærer preg av i den forstand at alle deltar omtrent like mye i dialogene, og at ingen peker seg ut som dominerende selv om Silje har en noe mer fremtredende rolle i utviklingen av "topic space" enn de andre. Dette står i kontrast til gruppe B der det ofte er to studenter som tar styringen. De samme studentene gjør store deler av jobben for gruppa som helhet. Dette gjør de for det første ved å forberede seg godt til møtene, og for det andre ved å dominere interaksjonen når gruppa er samlet. Noen ganger er det bare en del av gruppa som deltar direkte i dialogene, mens andre lytter passivt eller driver med noe annet. I denne gruppa utvikler det seg imidlertid – gjennom eksplisitt drøfting av både konvensjoner og fortolkning og anvendelse av ressurser – gradvis en mer omforent oppslutning om de etablerte konvensjonene. Alle deltar mer og mer "helhjertet" i den engasjerte og konfronterende samtalestilen. Det er i denne sammenheng interessant å trekke en forbindelse tilbake til det jeg tidligere har sagt om at de fremforhandlede strukturer og fortolkninger etter hvert tas for gitt av deltakerne i en kontekst, og at det er først når disse strukturene gjøres eksplisitt til gjenstand for forhandlinger, ved at ulike , at kreative prosesser forløses. Menneskers bevissthet og formes alltid i forent og kollektiv aktivitet ved at ulike posisjoner brytes mot hverandre. Grad av og har en avgjørende betydning for ."Heteroglossia" er tidligere definert som en kultur der ulike fortolkninger eller posisjoner brytes mot hverandre. En kultur der forhandling om ytringers og konvensjoners gyldighet preges av høy involvering, gir i lys av det dialogiske perspektivet, "optimale vilkår for læring." Det aspektet ved interaksjonen som jeg nå vil gå over til å behandle spesielt, er de ressursene som inngår i interaksjonen. Jeg har avgrenset meg til å benytte artefaktbegrepet bare om i dette prosjektet, og understreket at det som konstituerer mappe som artefakt, er en 186 Se f.eks. episode B.5 eller B.7. 187 Se f.eks. B.6. 188 Dette er behandlet under 4.4.
|
wikipedia_download_nbo_Especially for You_274624
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.952
|
«'''Especially for You'''» er en duett med Kylie Minogue og Jason Donovan. Den var ikke med på Kylie Minogues debutalbum ''Kylie'', men ble inkludert på Jason Donovans debutalbum, ''Ten Good Reasons''. Sangen var inkludert på den amerikanske versjonen av Minogues andre album ''Enjoy Yourself''. Singelen ble utgitt 28. november 1988 og ble skrevet av Stock Aitken Waterman. Singelen ble en stor hit i hele Europa og solgte over 23 000 eksemplarer i Sverige. Det var hennes mest solgte singel i New Zealand, den nådde nummer to, og lå på listen i 21 uker.
|
maalfrid_e1603fa06417e6605db4256adb1017b3b1f25e20_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.795
|
RS Østfold 1/94 2 Emne 21 Tabell 2 (forts.). Framskriving av folkemengden pr. 1. januar etter ulike alternativer. Kommune.
|
maalfrid_825bba264f1af84b2fb4163a6f633147a6985ceb_165
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.277
|
000 000 000 000 000 som 000 100 000 til 000, 000 I aaret 1893. 1903. Western Australia Western Australia .. New Zealand. . 000 " 479 000 " 000 oz. 000 1)
|
maalfrid_908ce5815ec216f919980556a3f4baca76bf9b4c_50
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.731
|
managing and reporting information concerning online, internet and web site activity; services for data mining and data analysis; services for designing, developing, modifying and improving computer software, applications, computer and video games, websites and audio visual content; development of computer software that performs the above functions to others; software development, design, maintenance, software programming, engineering, research and writing in the field of computer and video games; advisory and consultancy services relating to computer and video games software; advisory and consultancy services relating to the foregoing; all the aforesaid services relating to computer and video games. 2017.06.30 (450) 2017.07.10 (111) (151) 2015.10.12 (180) 2025.10.12 (210) 201515539 (220) 2015.12.10 (300) 2015.09.29, EM, 014613533 (540) (546) (730) Intersnack Group GmbH & Co. KG, Peter-Müller-Str. 3, DE-40468 DÜSSELDORF, Tyskland (511) Klasse 29 Roasted, dried, salted, spiced, coated and processed nuts, cashew kernels, pistachios, almonds, peanuts, coconuts (dried); peanut butter. Klasse 30 Savoury biscuits and pretzels; muesli bars, mainly consisting of nuts, dried fruits, processed cereal grains; sauces. Klasse 31 Unprocessed nuts, cashew kernels, pistachios, almonds, peanuts and seeds. 2017.07.03 (450) 2017.07.10 (111) (151) 2015.11.03 (180) 2025.11.03 (210) 201515550 (220) 2015.12.10 (300) 2015.08.28, EM, 014515365 (540) (541) (730) ContiTech Antriebssysteme GmbH, Vahrenwalder Strasse 9, DE-30165 HANNOVER, Tyskland (511) Klasse 7 Driving belts; timing belts; v-belts; drive belts; synchronous belts; nubbed belts; double toothed belts; flat belts; variable speed belts; lifting belts (parts of machines); driving belts, other than for land vehicles; power transmission couplings [other than for land vehicles]; belt drives; belts for machines and engines; deflection and tension rollers for timing belts, parts and accessories therefor; belts for conveyors; transport and conveying belts, in particular conveyor belts; parts and fittings for transport and conveyor belts; moving pavements [sidewalks]. 2017.07.03 (450) 2017.07.10 (111) (151) 2015.06.30 (180) 2025.06.30 (210) 201515555 (220) 2015.12.10 (540) (541) (730) GREEN SAILS, Rue Bourely - Base des sous-marins de Keroman, FR-56100 LORIENT, Frankrike (511) Klasse 18 Travel bags; duffel bags; barrel bags; beach bags; shopping bags; backpacks; belt bags; school bags; wheeled bags; bags (envelopes, pouches) for packaging of leather or imitation leather; backpacks made of leather or imitation leather; leather travel bags; trunks [luggage]; garment bags for travel; card cases (wallets). Klasse 20 Furniture; furniture covers of fitted fabrics; fitted furniture covers other than of fabric; tables; armchairs; chairs (seats); deck chairs; ottomans; cushions; seat cushions; chair cushions; floor cushions; baskets not of metal; screens (furniture); frames; furniture partitions; movable office partitions (furniture); portable inkstands. 2017.07.03 (450) 2017.07.10 (111) (151) 2015.09.22 (180) 2025.09.22 (891) 2016.01.26 (210) 201603785 (220) 2016.03.17 (540) (541) (730) Rigo Trading S.A., Route de Trèves 6 EBBC, Building E, LU-2633 SENNINGERBERG, Luxembourg (740) Advokatfirmaet Grette DA, Postboks 1397 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 30 Confectionery. 2017.06.30 (450) 2017.07.
|
maalfrid_083fd1c740e44fca8d37f5716a45b77ea1d4678a_52
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.844
|
gir modellene en økning i høst- og vintertemperaturer i Arktis på fire til fem °C i forhold til verdiene for midten av det 20. århundre. Dette er dobbelt av det som er projisert som middelverdi for den nordlige halvkule (AMAP 2017). Smelting av is og oppvarming av havvannet har en selvforsterkende effekt etter hvert som mer og mer is smelter. Den lyse overflaten til isen reflekterer sollys. Dette er kalt albedo-effekten, og økt issmelting vil redusere denne reflekterende effekten i takt med at isdekket reduseres. Dette vil etter hvert føre til økt smelting av is og oppvarming av havvannet. Når overflatevannet blir oppvarmet kan prosessen der kaldt arktisk vann synker til dypet også bli redusert. Denne prosessen utgjør en viktig del av den globale havsirkulasjonen, og slike endringer kan i verste fall resultere i mindre varmt atlanterhavsvann til Norskehavet, noe som igjen vil kunne ha stor innflytelse på det marine økosystemet både der og i Barentshavet. Biologiske endringer i Barentshavet som følge av klimaendringene kan være mange og varierte, mye er allerede observert. Økosystemet er endret i løpet av de siste tiårene som følge av at det er blitt varmere og større deler av havområdene har blitt isfrie en større del av året (Hollowed mfl., 2013a). Noen arter har fordel av denne utviklingen, mens andre blir negativt påvirket. Miljøtilstanden i Barentshavet er fortsatt i hovedtrekk god, men påvirkningen på arter og økosystemer som følge av klimaendringer øker. Det er i de nordlige, arktiske delene av Barentshavet med Svalbard at klimaendringene forventes å få størst negative konsekvenser for arter og økosystemer. I disse områdene er klimaendringene per i dag den påvirkningsfaktoren som er den største trusselen mot naturmangfoldet. Økt temperatur og mindre is kan noen steder føre til økt produksjon av planteplankton. I kontrast til dette kan issmelting også resultere i en større lagdeling i vannsøylen som «fanger» det næringsrike dypvannet og hindrer det i å nå de lagene der primærproduksjonen foregår. Dermed kan dette resultere i mindre produksjon som følge av næringsmangel. Mindre is vil også kunne føre til en reduksjon i biomassen til de algene som lever i isen og i iskantsonen. Dette vil i sin tur påvirke bentiske organismer som lever av biologisk materiale som synker til bunn i iskantsonen. Når det gjelder dyreplankton vil et varmere klima sannsynligvis føre til at flere sørligere arter ekspanderer nordover. I noen tilfeller kan disse komme til å erstatte de mer næringsrike nordlige artene, og dette vil kunne påvirke arter som lever av dyreplankton, blant annet fisk og sjøfugl. For sistnevnte, som eventuelt kan komme til å endre utbredelse for å unngå å miste næringsgrunnlaget sitt, vil det blant annet kunne bli en utfordring å finne nye egnede hekkeplasser. Flere artsgrupper er i ferd med å trekke nordover i takt med at det blir varmere. Nye arter sørfra kan også føre med seg sykdommer, sykdomsbærere og parasitter som de arktiske artene ikke har noe forsvar mot, og dermed er svært sårbare for. Fiskearter som trekker nordover er blant annet torsk, hyse, makrell og lodde (Haug mfl., 2017). Videre er det også svært sannsynlig at bentiske arter sørfra vil trekke nordover og kunne kolonisere havbunnen. Bunnsamfunn vil også bli påvirket av generelt mindre vinter-is og nordligere is-grense ved at de mister næring fra produksjonen i iskantsonen. Is-avhengige fugler og pattedyr er spesielt utsatte ved reduksjon av havisen, for eksempel isbjørn, flere selarter, spekkhugger, og ismåke (Hollowed mfl., 2018b, von Quillfeldt mfl., 2018). Primærproduksjonen er i stor grad styrt av fysiske prosesser. Isdekke styrer lysforholdene i vannsøylen, lagdelingen definerer når planteplanktonet vil oppleve positiv netto produksjon, mens vertikal blanding styrer tilgangen på næringssalter. Endringer i isdekke og lagdeling av vannmassene som følge av klimaendringer vil endre både tidspunkt, intensitet og varighet på våroppblomstringen ettersom tilgang på lys og næringssalter i polarfrontområdet endres. Mindre is og dermed mindre smeltevann vil kunne bidra til en borealisering (det vil si endring fra kalde forhold dominert av arktisk vann til varmere forhold mer dominert av atlanterhavsvann) også av områdene nord for polarfronten, hvor svakere lagdeling vil gi en mindre intens blomstring og samtidig åpne for økt vertikal fluks av næringssalter og dermed forlenget blomstringsperiode (Barber mfl., 2015). I tillegg til vertikal blanding, eller mangel på sådan, er adveksjon av vannmasser viktig for tilgangen på næringssalter.
|
maalfrid_efbcf790f0be34b30994535c9a98be9dc8a596a4_65
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.809
|
analysere hvordan regionale og nasjonale tiltak kan fremme regional og nasjonal verdiskaping. Regionale myndigheter bør ha en inngående forståelse av næringslivet lokalt og regionalt, og hvordan dette er koblet mot den makroøkonomiske utviklingen. Regionale myndigheter vil ha bedre forutsetninger for å øke regional verdiskaping dersom de forstår hvilke verdikjeder og aktiviteter som eksisterer, eller ikke eksisterer, i egen region og hva som kjennetegner behov og drivere. Eksempelvis vil økt kunnskap om hvilket næringsliv som er tilstede og hvilke behov de har, gi muligheter for å tilpasse utdanningstilbud, areal og transportpolitiske initiativ og prioriteringer, samt samordning av næringspolitiske tiltak til regionale behov. Som drøftet i eksempelvis kapittel 4.2 er norske virksomheter og verdikjeder sterkt avhengig av økonomiske konjunkturer både i Norge og globalt. En smart spesialiseringsstrategi bør derfor ha en realistisk tilnærming til hvilke politikkområder regionale og nasjonale myndigheter har til rådighet, og hvordan disse kan bidra til å stimulere næringslivet. Både regionale og nasjonale myndigheter må nødvendigvis veie næringspolitiske hensyn opp mot en rekke andre viktige samfunnshensyn. Videre inneholder EØS-avtalen og andre internasjonale forpliktelser rammer for hvilke virkemidler som kan benyttes for å støtte eget næringsliv (om det er aktuelt). En smart spesialiseringsstrategi bør også ha som utgangspunkt at virksomhetene selv er best egnet til å forvalte sine ressurser og forstå sine behov. For å øke forståelsen av næringslivet er det nyttig med et kunnskapsgrunnlag om verdikjeder og regional næringsutvikling. Utformingen av og ønsker for et slikt kunnskapsgrunnlag er drøftet i forprosjektet (se Menon (2019)) og i dette prosjektet. Et kunnskapsgrunnlag bør som drøftet i forprosjektet koble kunnskap om tre elementer: 1. Kunnskap om verdikjeder 2. Regionale karakteristikker og ressursmessige fortrinn 3. Relevante virkemidler for å stimulere næringslivet Kunnskap om 15 utvalgte verdikjeder og et forslag til hvordan verdikjeder kan forstås og analyseres er gitt i denne rapporten. Rapporten inkluderer koblinger til regionale karakteristikker og fortrinn samt globale endringskrefter. Videre har regionale myndigheter selv god innsikt i egne fortrinn og eksisterende næringsliv samt handlingsrommet i eksisterende offentlige virkemidler. Med mer og bedre dialog med næringslivet om behov kan gode virkemidler utformes. I neste delkapittel skisserer vi hvordan et kartleggingsverktøy kan utformes av og for regionale myndigheter, og hvordan dette kan brukes sammen med denne rapporten for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med smart spesialiseringsstrategier og spesielt punkt 1 over. Vi gir ingen anbefalinger om konkrete tiltak for å stimulere regionalt næringsliv i denne rapporten. Formålet med et kartleggingsverktøy er å gi et detaljert og skreddersydd bilde av hvilke verdikjeder som er til stede, og som ikke er til stede, i den enkelte fylkeskommune.
|
maalfrid_b4b6158f098512f832cbb60e1553ef5b15e5d308_49
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.738
|
Andelen av alle bygg som tillates utenfor arealer godkjent til utbyggingsformål i kommuneplanen ligger på et ganske lavt nivå. Andelen varierer mellom 18 og 4 %. Hovedinntrykket er at «utkantkommuner» med mye areal og liten befolkning har størst problem med å følge kommuneplanen i utbyggingssaker. Det er en klar tendens til at «utkantkommunene» har en vesentlig andel av de nye byggene som godkjennes utenfor byggesonen lokalisert til områder som er planlagt for spredt utbygging i LNF-områder, og dermed i samsvar med kommuneplanen. Kortversjon av resultatene fra GIS-analysen er vist i tabell 7.1. For konkrete kommentarer til enkeltresultater som skiller seg ut, henvises det til komplette tabeller i vedlegg til delrapport 2. Det er gjennomgående at andelen tillatelser til fritidsbygg som ikke er i tråd med kommuneplanen er høyere enn til boliger og næringsbygg. Dette gjelder ikke for de typiske hyttekommunene. Når det gjelder boligbebyggelse skiller de fleste bykommunene seg positivt ut med meget få byggetillatelser utenfor kommuneplanens byggesone. Hovedinntrykket er at det i liten grad behandles og vedtas reguleringsplaner som er i strid med arealformålet i kommuneplanen. Kun tre kommuneinformanter mener at omfanget er for stort. Kommunene opplever at omfanget av private planinitiativ i strid med kommuneplanen er lite. Det gjelder i hovedsak relativt små planer for 5-20 bygg. Forklaringen på dette kan være at kommuneplanens arealdel i stor grad er basert på private innspill og at det etter en kommuneplanprosess hvor det er brukt mye tid på håndtering av konflikter, Ikke er aktuelt i etterkant å fremme private reguleringsplanforslag i strid med kommuneplanen. En annen forklaring kan være at det ligger en stor uutnyttet arealreserve i vedtatt kommuneplan. Inntrykket fra spørreundersøkelsen er at ganske mye avvik, både gjennom detaljreguleringer og dispensasjoner, skyldes politiske vedtak i strid med administrasjonens faglige innstillinger.
|
maalfrid_6f20d71c0f363956d5af19773a703f12622d86e2_432
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.892
|
Travel sets for personal toilet, sewing or shoe or clothes cleaning Each item in the set must satisfy the rule, which would apply to it if it were not included in the set. 9606 Buttons, press-fasteners, snap-fasteners and pressstuds, button moulds and other parts of these articles, button blanks Manufacture in which: all the materials used are classified within a heading other than that of the product; 9608 Ball-point pens; felt-tipped and other porous-tipped pens and markers; fountain pens, stylograph pens and other pens; duplicating stylos; propelling or sliding pencils; penholders, pencil-holders and similar holders; parts (including caps and clips) of the foregoing articles, other than those of heading No 9609 Manufacture in which all the materials used are classified within a heading other than that of the product. 9612 Typewriter or similar ribbons, inked or otherwise prepared for giving impressions, whether or not on spools or in cartridges; ink-pads, whether or not inked, with or without boxes Manufacture in which: all the materials used are classified within a heading other than that of the product; ex 9614 Smoking pipes and pipe bowls Manufacture from roughly shaped blocks Chapter Works of art, collectors'
|
maalfrid_6936c292af0f7b78db94ce8680fa0377d7208205_47
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.865
|
44 Stavanger Amt. Læsehjemmet for Gutter begyndte sin Virksomhed i Sandvigens Skolehus 30 November 1889. Dets Formaal er at hemme det demoraliserende Gadeliv blandt vore Gutter, hvilket søges opnaaet ved 1. Fortællemøder, der i Regelen afholdes hver Lørdag- eller Søndagsaften. Gode, kristelige Fortællinger meddeles, hvorhos det moralske og ethiske Moment klart søges fremdraget. Møderne begynder og slutter med Andagt og Orgelspil. 2. Sangmøder med Indøvelse af to-, tre- og firestemmige Sange, religiøse og Fædrelandssange. Disse Møder holdes fortiden hver Aften fra Kl. 8 til 91/2. 3. Udflugter i Byens Omegn. 4. At vække og udvikle Gutternes Omhu for Dyrene. I denne Hensigt er der ogsaa blandt Gutterne oprettet en Forening til Dyrenes Beskyttelse. Hjemmet opretholdes ved frivillige Gaver af Velyndere, ligesom en Kvindeforening virker til dens Underhold. Understøttelseskassen for trængende Sømænd og deres Efterladte har i 1890 udbetalt til 113 Trængende Kr. 625.00. Foreningens Midler er 16 000 Kr. Stavanger Skipperforening, stiftet i 1868 med Formaal at sikre trængende Medlemmer eller saadannes Enker og Børn et aarligt Understøttelsesbidrag. Foreningens Indtægter bestaar i — foruden opsparede Renter — at Medlemmerne erlægger aarlig Kontingent og Læsteafgift efter sit førende Skibs Drægtighed. Foreningen eiede 31 December 1890 Kr. 31 784.00. Dens aarlige Indtægt i Femaaret har gjennemsnitlig været Kr. 2 584.00. Til 148 Understøttelsesberettigede blev der i Femaaret udbetalt et samlet Bidrag af Kr. 4 546.00. Stavanger Handelsstands Understøttelsesforening, stifteti Mai 1888. Foreningens Formaal er: a. at yde Understøttelse til Foreningens trængende Medlemmer eller deres Efterladte; b. at søge at stifte et Aldershjem. Medlemmer kan enhver af Stavanger Handelsstand blive mod at erlægge et aarligt Bidrag efter Evne og god Villie, dog ikke under Kr. 5.00. Ved at indbetale Kr. 100.00 en Gang for alle bliver man livsvarigt Medlem. Medlemmernes Antal er ca. 300, hvoraf 22 livsvarige. Foreningens Midler udgjorde 31 December 1890 Kr. 14 393.65, hvoraf Kr. 8 184.10 tilhørte Grundfondet og Kr. 6 209.55 tilhørende Legatfondet. Af Grundfondet kan ingen Understøttelse uddeles, før dets Kapital er naaet Kr. 20 000.00. Af Legatfondet, der er dannet ved frivillige Gaver, uddeles de hvert Aar indvundne Renter, hvis Fondet i Aarets Løb er øget ved Gaver til et saa stort Beløb, som Renter af Kapitalen andrager til; i modsat Fald maa kun 2/3 af Renterne uddeles. Stavanger Arbeideres Understøttelsesforening. Foreningen er stiftet i 1851 med Formaal at hjælpe trængende Medlemmer. Dens gjennemsni-tlige Medlemsantal har i Femaaret været omkring 675, Foreningens Indtægter tilveiebringes ved 40 Øre i maanedlig Bidrag af hvert Medlem. Ligeledes betaler hvert Medlem 10 Ore til Begravelsesomkostninger for hver, som afgaar ved Døden inden Foreningen. I Indtrædelsespenge betales 25 Ore. Foruden disse Indtægter har Foreningen erholdt af Løvdahls Legats Renter Kr. 300.0o aarlig.
|
maalfrid_13189279b424e116c327367072c04cfbebb1287e_73
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.428
|
Menn 90 47 19 89 75 30 Kvinner 85 38 21 84 70 27 9-12 år 94 0 45 93 25 42 13-15 år 97 0 65 97 54 74 16-19 år 95 17 81 95 79 69 20-24 år 96 51 41 95 88 53 25-44 år 96 65 15 95 90 31 45-66 år 88 53 4 86 74 13 67-79 år 55 7 1 53 42 3 Menn 9-15 år 97 0 50 96 42 55 16-24 år 97 41 52 96 84 61 25-44 år 97 68 12 96 91 33 45-66 år 89 57 5 87 76 12 67-79 år 63 13 2 59 48 2 Kvinner 9-15 år 93 0 60 93 37 60 16-24 år 94 31 66 93 84 58 25-44 år 95 61 17 94 88 28 45-66 år 88 48 3 85 72 14 67-79 år 48 2 1 47 36 3 Yrkesgruppe 1-2 98 89 9 95 96 24 Yrkesgruppe 3 98 80 9 97 94 28 Yrkesgruppe 4-5 91 47 20 90 79 31 Yrkesgruppe 6-9 92 45 7 91 72 23 Elever/studenter 97 20 89 97 88 61 Pensjonister 60 5 1 59 44 6 Hjemmearbeidende 84 17 10 80 67 26 Ungdomsskole 71 15 29 70 53 31 Videregående skole 86 38 14 84 71 25 Universitet/høgskole, kort 96 63 16 95 91 23 Universitet/høgskole, lang 95 79 11 93 94 25 Tettbygd 100 000 el. fl.
|
maalfrid_1e4631f092f411b37e730cf4b1a792e1afb3c233_2
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
en
|
0.955
|
The main subject area focuses on Christianity in all its varieties, nationally and globally, and in a historical and contemporary perspective. This main subject area focuses on important features of the ethics of Christianity, important texts from Christianity, and aesthetic and ritual expressions. Another important topic is the relation Christianity has to other religions and views on life. The main subject area focuses on selected philosophers from a number of epochs and from several regions of the world. The main subject area also looks into ethical concepts and argumentation models, and forms the basis for making one's own opinions and choices. This main subject area focuses on humanism in a historical and contemporary perspective. Continuity and tensions within the humanism tradition are key elements. Teaching hours are given in 60-minute units: Programmes for general studies Vg3: Basic skills are integrated in the competence aims where they contribute to development of the competence in the subject, while also being part of this competence. In religion and ethics the basic skills are understood as follows: in religion and ethics means being able to listen and formulate ideas in conversations and dialogues. This means that attitudes to ethical, philosophical and religious issues are tested and shaped in encounters with others. One key focus is being able to present material in a structured and accessible manner and being able to explain subject phenomena using relevant terms. in religion and ethics means being able to formulate knowledge and reflections so they become clear both to the pupil him-/herself and others. in the subject of religion and ethics means being able to interpret and reflect on religions and philosophical texts and pictures. Reading also means understanding issues, uncovering arguments and identifying main points of view in different texts, and processing and assessing information. in religion and ethics means being able to use statistics, tables and other figures. in religion and ethics means being able to collect knowledge, process knowledge and present it. This also means being able to use sources with considered judgement and display ethical judgement when using digital tools.
|
maalfrid_dce60fb31af82de290a4102f48f459fab48c9906_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.907
|
Learn how to gather data from different relevant instruments for further analysis Learn to identify and analyze interesting periods Use Matlab to process and plot data . Submission deadline is November 16. The report has to submitted in paper form in the expedition office of the institute of physics (look for the FYS3610 box). Do not write your name on the report, but you candidate number!
|
maalfrid_3964d7cd8c389266d9f12d24440454dd5c850b50_96
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.825
|
98 2012–2013 Endringer i valgloven og kommuneloven (statlig ansvar for manntall, nye prosedyrer ved forhåndsstemmegivning mv.) Hensikten med forsøksparagrafen i valgloven er å prøve ut andre måter å gjennomføre valg på enn det som fremgår av valgloven. Forsøk er et godt verktøy som kan benyttes til å prøve ut alternativer i liten skala før man eventuelt tar stilling til om loven bør endres til å gjelde alle. Evalueringen har vist at velgerne er positive til elektronisk stemmegivning, og at de mener dette var en enkel og praktisk måte å stemme på. Departementet mener noe av det viktigste er at tilgjengeligheten økte for velgergrupper som i dag ikke opplever full tilgjengelighet ved valget. Videre har evalueringen ikke avdekket at brudd på prinsippet om hemmelighold er mer utbredt i forsøkskommunene enn i resten av landet, og de som stemmer via Internett er ikke mer utsatt for forsøk på utilbørlig påvirkning eller stemmekjøp enn andre velgere. Samtidig reiser internettstemmegivning ubesvarte spørsmål der det er behov for videre forskning. Ettersom det kun er de kortsiktige effektene som er undersøkt, er det også vanskelig å vite hvorvidt valgdeltakelsen, eller hvilke grupper som velger å stemme via Internett, kan endre seg over tid. Forskerne påpeker i sluttrapporten at man enten kan betrakte forsøket som en enkeltstående prøve på hvorvidt internettstemmegivning er verdt å satse på i fremtiden. De viser til at om en på dette grunnlaget avviser videre prosess, mister man muligheten til å bygge opp kompetanse og erfaringer. De mener en slik beslutning bør være basert på en overbevisning om at man har tilstrekkelig grunnlag til å lukke den videre prosessen. Forskerne mener forsøket også kan betraktes som et første skritt i en langsiktig prosess med å høste erfaringer og danne seg et bedre grunnlag som gjør at man på et senere tidspunkt tar stilling til hvorvidt internettstemmegivning eventuelt bør innføres som en permanent ordning eller avvises. Forskerne viser til at det fremdeles gjenstår ubesvarte spørsmål som kan påvirke konklusjoner om internettstemmegivningens demokratiske effekter. Departementet mener erfaringene fra dette forsøket ikke gir oss tilstrekkelig grunnlag til å lukke prosessen og avvise bruk av internettstemmegivning ved valg. Departementet er enig med forskerne i at det er behov for både mer kunnskap og videre forskning på spørsmål knyttet til internettstemmegivning i ukontrollerte omgivelser. Nye og noe mer omfattende forsøk vil også gi et bedre datagrunnlag som kan gi sikrere funn på hvorvidt internettstemmegivning kan påvirke valgdeltakelsen, eller i hvilken grad prinsippet om hemmelig valg blir overholdt. Selv om økt tilgjengelighet i seg selv kan tilsi at enkelte grupper burde få muligheten til å stemme via Internett, må dette veies mot hvordan prinsippet om hemmelig stemmegivning ivaretas. Dette må vurderes over tid, og med særlig fokus på utsatte grupper. Selv om evalueringen viser at forsøket ivaretok hemmelig stemmegivning på en god måte, vil dette måtte sees i sammenheng med den konteksten forsøket ble gjennomført i. Enkelte grupper kan være særlig utsatt for forsøk på utilbørlig påvirkning. Vi ser at såkalt «family voting» (familiestemmegivning) har blitt et mer fremtredende fenomen internasjonalt de senere årene. Ved internettstemmegivning utfordres prinsippet om hemmelig valg ved muligheten for at slik stemmegivning kan skje. Forsøket inkluderte kun ti kommuner, og dette gjorde det vanskelig å avdekke hvorvidt enkelte grupper i større grad enn andre, utsettes for brudd på prinsippet om hemmelig stemmegivning. Videre mener forskerne at forsøket ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere de demokratiske effektene som en eventuell innføring av internettstemmegivning som et supplement til papirstemmegivning vil ha. Departementet er enig i denne vurderingen. Risikohensyn og hensyn til velgerne tilsier gradvis utprøving av internettstemmegivning over tid. Dette er også i tråd med anbefalingene som arbeidsgruppen i 2006 kom frem til. De anbefalte omfattende forsøk over tid før man vurderte eventuell mulighet for elektronisk stemmegivning som permanent ordning i stor eller liten skala. Departementet planlegger å gjennomføre forsøk med internettstemmegivning i ukontrollerte omgivelser også ved stortingsvalget i 2013. Forsøkene vil være av begrenset omfang og blir gjennomført med hjemmel i valgloven § 15-1. De juridiske forutsetningene som lå til grunn ved forsøket i 2011 vil også bli lagt til grunn for forsøk i 2013. Hensynet til økt tilgjengelighet for enkelte velgergrupper er svært viktig og i seg selv en grunn til å tilby internettstemmegivning til enkelte grupper. Samtidig vil dette føre til uforholdsmessige avgrensingsproblemer om hvem som skal omfattes av en slik ordning.
|
maalfrid_91240c1be1cb15d70a4c547eab86b338f46b7b88_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.353
|
188 C. No. 1. Livsstillinger inddelte Hovedgrupper, Klasser og Underklasser. Bygdernestiftsvis. Kristiania Stift. Hamars Stift. Kristianssands St. Bergens Stift. Trondhjems Stift. Tromsø Stift. Mand- Kvinde- Mand- Kvinde- Mand- Kvinde- Mand- Kvinde- Mand- Kvinde- Mand- Kvindekjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. kjøn. C. III. (Forts.) r 2 3 4 5 7 8 9 10 22 12 2. Ved Fiskeri og Jagt 58 2 - - 33 - 10 24 156 94 527 33 3. Ved og Grubedrift samt Stenbrydning, Torvdrift og Isdrift. 973 - 122 - 968 - 226 3 532 2 393 31 4. Ved Fabrikdrift, Skibsbyggeri m. m. 6 593 1 1 43 1 010 95 2 82276 1307 405 745 24 126 1 5. Ved Haandværksdrift ....... 4 835 29 2 568 2 2 313 11 2 1 98 3 1704 4 666 1 Af ovenstaaende Grupper fremhæves : C.III.2. Selvfostringer, Selvholdere - - - - - - - - r/z 8 --- Fiskergutter, Fiskerpiger og andre Medhjelpere ved Fiskeri 22 2 - - 33- 9 I 138 I 372 9 ---Fiskevirkere, Fisketørrere - - - - - - 2 23 17 93 6 8 —,Ishavsfarere, Selskyttere, Harpunerere 36 - - - - - - - - 36 - C. III. 3. Bergværks og Grubearbeidere 794 9x 897 x94 - 507 392 31 —2— Stenbrydere, Skiferstenshuggere, Kværnstenshuggere m. m. 116 - 30 - 23 - 32 23 - . - ---Arbeidere ved Torvdrift 24 - 3 2 2 2 Isarbeidere 49 - - 48 C. III. 4. Kalkbrændere 42 - 7 - 4 - 24 - - —.—Teglværksarbeidere 350 48 2 72 1 24 44 - 4 -2— Potteri- og Fajancearbeidere - - - - 3 4 5 - - Glasværksarbeidere 225 7 III 44 37 - r Spiger- og Valseværksarbeidere 177 - ro0 1 5 - - - - - - Jernstøberiarbeidere ,6z - 55 235 6 87 5 - - Andre Arbeidere sysselsatte ved Metalindustri - 47 5 rr 2 37 - 9 - - - —2— Mekaniske Arbeidere, Maskinarbeidere 338 43 53 X85 23 - r Verftsarbeidere, Skibstø,nmermænd ved Verfter 471 r 264 - 212 - 8o - - Fyrstikarbeidere 215 242 24 23 7 9 33 299 3 9 - - —2— Andre Arbeidere sysselsatte ved kemisk Industri 82 r 25 - 5 - rr 1 12 - --Tranbrænderi- og Trankogeriarbeidere r - - - 2 - 25 - 2 - 32 - —2— Gasværksarbeidere 25 - - - 3 - - - x - - ----Spinderi-, Væveri-og Trikotagearbeidere 255 544 17 24 34 19 263 237 4 20 - Træsliberiarbeidere 284 7 24 3 37 7 - - - - —= Papirfabrikarbeidere 117 z6 4 2 48 12 r6 - 4 - - Garveri- og Barkemøllearbeidere 7 - 7 - 44 - 13 - 2 - - Sag- og Høvlerimestere 499 - 62 - 228 - 6 - 30 - 25 Andre Sagbrugs- og Høvleriarbeidere 2 559 4 162 604 - 26 - 339 - 40 -= Kornmøllearbeidere 477 189 - 242 - 254 1 74 - 9 - ---Bryggeri-, Malteri- og Brænderiarbeidere 204 21 121 ro 26 4 21 r 28 2 - Tobaksfabrikarbeidere 37 28 3 2 4 2 2 - Haandværksvende 746 - 172 - 242 - 301 - 121 - 55 Haandværksdrenge x201 - 927 - 367 - 458 392 - 55 Haandværksarbeidere . 2 888 29 1469 2 2704 22 2439 3 1192 556 ---Pottemagere 7 - - - - 3 - - - Guld- og Sølvsmede 26 r 6 - 2 - 5 - Kobberslagere 4 - Gjørtlere 24 - 14 - - - 3 - 23 Blikkenslagere 12 - 29 - 5 7 - 6 - Smede 446 - 132 - 293 - 264 - 75 - 24 Iljulmagere 34 - 8 9 2 - Urmagere 17 - 12 - 4 - 6 - 8 - - Andre, sysselsatte ved Tilvirkning af Maskiner, Værktøi,Instrumenter og - Transportmidler 43 8 2 - 3 - Rebslagere 67 2 58 4 222 - 2 - - Seilmagere I2 - - - 7 - 2 - - ---Farvere 27 17 - 6 2 15 - Feldberedere - - - Bogbindere 24 5 4 - 2 - 2 - - Sadelmagere og Tapetserere 29 '
|
maalfrid_595b616dcd157d75f89935041a564959f046d6c5_8
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.875
|
På nivå A2 kan man skrive korte, enkle beskjeder og meldinger knyttet til hverdags- og arbeidsliv. Man kan gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger. B1 (selvstendig nivå) På nivå B1 kan man skrive sammenhengende tekster med en del detaljer om kjente emner eller emner av personlig interesse. Man kan skrive korte rapporter med oppsummering, og man kan begrunne handlinger. MUNTLIG KOMMUNIKASJON (snakke og samtale) A1 (elementært nivå) På nivå A1 kan man forstå og bruke enkle uttrykk og setninger for å fortelle om stedet der man bor og mennesker man kjenner. Man kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til egen person. Man kan delta i en enkel samtale om svært kjente emner hvis samtalepartneren snakker langsomt og er støttende, for eksempel ved å omformulere og gjenta. A2 (elementært nivå) På nivå A2 kan man forstå og bruke enkel dagligtale og snakke om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Man kan delta i enkle samtaler om kjente emner hvis samtalepartneren er støttende og snakker langsomt og tydelig, men det vil ofte være nødvendig å be om gjentakelser og oppklaringer for å unngå misforståelser. B1 (selvstendig nivå) På nivå B1 kan man uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Man kan kort begrunne og forklare egne meninger, erfaringer og planer. Man kan delta i samtaler i dagliglivet og på jobb, forutsatt at emnet er kjent, og at samtalepartneren snakker tydelig. Foto:
|
wikipedia_download_nbo_Metaxys_521560
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
war
|
0.144
|
'''''Metaxys''''' er en slekt av løpebiller. Middelsstore, avlange, blanke, gjerne brunlige løpebiller. ******** ''Metaxys amoenulus'' (Boheman, 1848) ******** ''Metaxys basilewskyi'' ******** ''Metaxys biguttatus'' ******** ''Metaxys bipustulatus'' (Dejean, 1831) ******** ''Metaxys bisignatus'' (Chaudoir, 1857) ******** ''Metaxys congoensis'' ******** ''Metaxys ellipticus'' ******** ''Metaxys intermedius'' ******** ''Metaxys iridescens'' (Murray, 1859) ******** ''Metaxys kivuensis'' ******** ''Metaxys latithorax'' ******** ''Metaxys minor'' ******** ''Metaxys mirei'' ******** ''Metaxys obseulus'' ******** ''Metaxys rhodesianus'' ******** ''Metaxys schoutedeni'' ******** ''Metaxys sudanensis'' ******** ''Metaxys ugandae''
|
maalfrid_c2ca7bd3596e0b85b28d42555f940c4e462a4394_53
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.923
|
28.09.09 forsøker å få til "omkamp" om en rekke forhold som i realiteten ble avgjort i forbindelse med kommunestyrets behandling og vedtak 29.04.09. Ellers er vårt syn på de forhold som omhandles i ovennevnte brev i hovedsak omtalt i det foranstående. Vi finner derfor ikke grunn til å kommentere brevet særskilt. Vi finner dog likevel grunn til å henvise til vårt brev av 25.11.08 til NVE hvor høringsuttalelsene til konsesjonssøknaden ble kommentert, og da spesielt anførslene knyttet til slipp av minstevannføring, lønnsomhet og realiserbarhet. Vi kan heller ikke unnlate å henvise til vårt brev av 18.05.09 som besvarer kommunens brev av 08.05.09. I dette brevet omtales i hovedsak forhold knyttet til utbyggingsavtalen, men innledningsvis ble det rent generelt bemerket at - "utbyggingsavtalen baserer seg på at AEP meddeles konsesjon i all hovedsak i samsvar med NVEs innstilling". Det vises ellers til kommunens svarbrev av 05.06.09 som gir sin tilslutning til våre kommentarer og presiseringer. Brev fra Agder Energi av 1.12.2009 Det vises til tidligere kontakt og korrespondanse, bl.a. vårt brev av 07.10.09. Planjustering i kraftstasjonsområdet I forbindelse med pågående detaljprosjektering er det avdekket forhold som gjør det nødvendig å justere utbyggingsplanen i kraftstasjonsområdet. Resultater fra grunnundersøkelser utført den senere tid har avdekket at beliggenheten til eksisterende tilløpstunnel ikke er i samsvar med foreliggende tegningsgrunnlag, dvs. de gamle opprinnelige tegningene fra slutten av 1940-tallet. Foreliggende utbyggingsplan legger som kjent til grunn at nytt utløp skal krysse under eksisterende tilløpstunnel med avløp til Skaiåevja vest for eksisterende stasjon (ref. detaljkart for stasjonsområdet – vedlegg 2 til konsesjonssøknaden). Bakgrunn for denne planløsningen var for øvrig at det i konsesjonssøknaden ble lagt til grunn plassering av et utendørs 132 kV koblingsanlegg øst for eksisterende stasjon, ref. konsesjonssøknaden side 9 og 13. Dette kommenteres nærmere nedenfor. Geofysiske målinger i kraftstasjonsområdet synes å bekrefte antagelsen om at fjellkvaliteten ikke er optimal da det er avdekket flere svakhetssoner i fjellmassivet. Anleggstekniske årsaker, bl.a. lokalisering av kraftstasjonshallen, gjør at avløpstunnelen slik den er skissert i konsesjonssøknaden, må krysse svært nærme eksisterende tilløpstunnel. Eksisterende tunnel er til en hver tid vannfylt, og vanntrykket i det aktuelle området for kryssing er betydelig. Den usikkerhet som nå er avdekket mhp. beliggenheten til eksisterende tunnel medfører en betydelig økt risiko for uforutsette hendelser i forbindelse med gjennomføring av fjellarbeidende (utilsiktet vanninntrengning og i verste fall skader/ras i eksisterende tunnel). En kryssing under eksisterende tunnel i tråd med omsøkt plan er således beheftet med betydelig anleggsmessig risiko, og det anses ikke lenger tilrådelig å gjennomføre den skisserte planløsningen. Med henvisning til det ovennevnte er det besluttet å justere traseen for utløpet. Justeringen innebærer flytting av utløpet til østsiden av eksisterende kraftstasjon, og man unngår dermed kryssing av eksisterende tilløpstunnel. Dette gir ellers grunnlag for å justere lokaliseringen av selve kraftstasjonshallen, dvs. flytte den noe lenger sør i fjellmassivet. Justeringen innebærer også at risikoen for skader på eksisterende svingekammer reduseres da avstanden til nytt tunnelsystem økes. Det vises til vedlagte arrangementstegning over kraftstasjonsområdet. Et nytt utløp øst for eksisterende kraftstasjon vil kun berøre AEP's egen eiendom. Det nye utløpet vil i hovedsak berøre det samme området som berøres av eksisterende utløp da utløpskanalen etableres så nær opp til eksisterende stasjon og utløp som mulig. Det vises til vedlagte ortofoto som viser beliggenheten til både eksisterende og nytt utløp. Justeringen antas ikke å få vesentlige konsekvenser for forholdene i Skaiåevjå eller for allmenne interesser. Planjusteringen er forelagt SWECO, som i mars 2007 utarbeidet en fagrapport om hydrologiske forhold knyttet til planene for utvidelse av Iveland kraftverk. SWECO har vurdert de hydrologiske konsekvensene ved en lokalisering av nytt utløp øst for eksisterende stasjon, ref. vedlagte notat av 27.11.09. Notatet konkluderer med at flytting av avløpet ikke vil medføre noen endringer i forhold til vannstands-, vannførings- og isforhold. Når det gjelder strømningsforholdene vil strømpåvirkningen i den sørvestlige delen av Skaiåevja forsterkes noe. Den sørvestlige elvebredden består imidlertid i all hovedsak av bart fjell, og er dermed ikke erosjonsutsatt. Flytting av utløpet vurderes derfor ikke å gi noen vesentlige økte negative konsekvenser. Utløpet fra Frøysåna forblir uberørt, og heller ikke landskapsmessig vurderes endringen å ha noen vesentlig betydning da området i utgangspunktet er berørt av eksisterende kraftverk. Som nevnt innledningsvis var lokaliseringen av et utendørs koblingsanlegg hovedårsaken til at nytt utløp ble lagt vest for eksisterende stasjon. For ordens skyld vil vi påpeke at NVE meddelte konsesjon for nevnte koblingsanlegg 21.05.07, men vedtaket ble påklagd og var ikke sluttbehandlet før konsesjonssøknaden for utvidelse av Iveland kraftverk ble gjenstand for behandling. I tilknytning til NVE's klagebehandling besluttet Agder Energi Nett (AEN) å endre planene for koblingsanlegget fra et utendørsanlegg til et nytt innendørs 132 kV SF6 koblingsanlegg i eksisterende stasjon.
|
nordlandsavis_null_null_19531009_60_76_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
no
|
0.722
|
Slik uttrykte franskekongen seg da han i sin utrolige lettsindighet Øog store ødselhet hadde ført sitt land ut på falittens rand, Øog slik uttrykker også herr E. R. seg i diktet sitt i Nordlands Avis nr. 74. Ja, jeg har lest disse sju versene opp Øog opp igjen, Øog jeg slutter ikke før jeg kan det hele utenad. For De har jamen så evig rett i alt hva De har skrevet, det skal være sikkert Øog visst. Her har et hensynsløst parti med stort Øog überettiget fler tall på Stortinget, men i übehjelpe lig mindretal i det store folk, skaltet Øog valtet slik at det nå snart bærer i grøfta med alt sammen. Vårt lille Øog übetydelige land skal gå i spissen med hjelp Øog støtte til Per Øog Pål rundt omkring i hele verden, Øog millionene ruller flott omkring til alle kanter. Denne uken er det bar na i Korea som står for tur, takket være amerikanernes aggresjon på dette sted. Vårt statsbudsjett er nå på omkring fire milliarder, Øog sluket synes å være bunnløst. Og enda for langer det parti som har stelt det slik, at vi nå skal lukke øynene Øog hjelpe dem på valgets dag 12. okto ber. Nei, stem på et av de andre partier den dag, nesten å si like gyldig hvilke, Øog vi kan trøste oss med at vi ikke har gjort den gale franske konges ord til våre. Husk: «Mot brott Øog brenning går den norske skuta.» S. Grammofonen seirer over fjernsynet. GLITRENDE GULLALDER FOR PLATEINDUSTRIEN I U.S.A. Klassisk musikk foretrekkes for jazz. New York (PT): — En overraskende kontra-revolusjon på underholdningens område er i gang i USA, idet amerika nerne for forste gang siden fjernsynets fodsel begynner å interessere seg mer for grammofoner enn for fjernsynsmot takere. Dette resultat er man kommet til ved en undersokelse i forretninger som forer både TV-mottakere Øog grammofonskap, Øog riktigheten bestyrkes av grammofon plate-produsentenes voldsomme Øog sta dig stigende plate-omsetning. Plateindu strien i USA befinner seg i den mest glitrende gullalder i sin historie Øog be stillingene oker fra måned til måned. RCA's grammofonplateavdeling regner med en rekordomsetning på over 1,6 milliard kroner i år, en stigning på ikke mindre enn 12 prosent sammenliknet med fjoråret, Øog Colombia melder om en liknende stigning, mens Decca i før ste halvår har okt sin netto-fortjeneste med meget over 50 prosent. Den voldsomme interesse for gram mofoner Øog grammofonplater er jevnt fordelt over hele landet. Det er ikke noe lokalt fenomen, Øog ennå mer opp siktsvekkende er at folk ikke lenger slåss om danseplater, men klart Øog ty delig føretrekker klassisk musikk, fra operaer Øog balletter til store symfoni orkester. En talsmann for filmindustrien be merker til PT's korrespondent at fjern synet begynner å få mektige motstan dere, som ikke uten videre vil overlate valplassen til TV. Hollywood har mtet imot at folk tyr til grammofonen, Øog hvis det viser seg at smaken for mer seriøs musikk holder seg, vil man oye blikkelig begynne å legge mer vekt på store musikkfilmer for å støtte ten densen.
|
maalfrid_aa64e9b7e70b589e1f4bf0185d756817df5d4fb5_221
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.683
|
222 Vedlegg 2 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Pensjon fra år Lønn periode Årlig pensjon kroner pst. av lønn 62 63 64 65 66 67 68 69 70 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 62 - 99 63 - 99 64 - 99 65 - 99 66 - 99 67 - 99 68 - 99 69 - 99 70 - 99 197 486 208 655 220 799 234 196 248 861 265 352 281 727 300 206 320 664 49,4 % 52,2 % 55,2 % 58,5 % 62,2 % 66,3 % 70,4 % 75,1 % 80,2 % Født 1949 Lønn 500 000 Lønnsvekst 0,0 % Grunnpensjon folketrygd, antall G 0,85 Grunnpensjon YTP-pensjon, antall G 0,75 Grunnbeløp 72 881 Antall år opptjening i folketrygden ved 62 år 40 Pensjonsnivå YTP-pensjon 66 % Andel av full ytp-pensjon ved 67 år 30 30 Lineær opptjening ved 62 år 432 492 Lineær opptjening ved 67 år 492 492 Årlig pensjon Pensjon fra år Lønn periode kroner pst.
|
smaalenenessocialdemokrat_null_null_19400426_35_94_1_MODSMD_ARTICLE59
|
newspaper_ocr
| 1,940
|
no
|
0.822
|
Hold arbeidslivet i gang. En tale av Industriforbundets president ved forbundets generalforsamling i Oslo i dag. (AP) Oslo i dag: Ved åpninga av Norges Industriforbunds gene ralforsamling i formiddag holdt forbundets president, general Horn en tale. Han sa mellom anna: Vi synes alle at vi har nok å gjøre med å lempe oss etter øye blikkets krav og så godt vi kan søke å finne oss til rette i de uvante forhold som så plutselig og uventet er blitt påtvunget oss. Men vi kan ikke nøye oss med det. Vi er nødt til også å se fram over, og fram for alt må vi ikke la miss motet .og håpløsheten ta. over hånd, hvor naturlig og menneske lig det enn måtte være. Vi må alt nå innstille sinn og vilje og møte de krav som vi vet kommer, krav som vi ikke kjenner men som vi alle forstår blir harde og tunge. Industriens vanskelige stilling behøver jeg ikke å utmå le i denne forsamling. Det er såvisst ikke noen lett oppgave vi står overfor og mange vil kanskje si at det er håpløst å holde hjulene i gang, men det standpunktet må vi i hvert fall ikke ta. Vi må regne med at vi av mange forskjellige grunner ikke kan få importert de varene vi hittil har fått fra utlandet og hel ler ikke får vi samme adgang til å eksportere. 'Det må også fo regå en omlegning med henblikk på i størst mulig utstrekning å gjøre landet selvhjulpent, seiv om den produksjonen som så ledes må settes i gang, muligens ikke vil.være lønnsom i ordinære tider. Det som nå måtte bli gjort 'med omsyn til omlegging og til passing av industriproduksjonen vil imidlertid' ikke være bortka stet. . Det arbeid som må utføres vil bidra til å minske arbeids ledigheten og gi industrien er faringer for framtia.
|
maalfrid_43a58049035a2fd35d4b97f1218c025e60ca3c10_28
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
en
|
0.797
|
The longer courses (7.5 km, 8.3 km and 10 km) can then be a combination of the shorter red and blue courses.
|
maalfrid_cf1742cb073f3a645afe1eced02f27abca48381c_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.698
|
Figure 9: Lastly, it is also important to wonder whether the reform has induced an increase or decrease in the total number of cars sold. Figure shows how the total number of sales are correlated with GDP per capita. The first column of Table reports the estimated effect of the reform on the total number of registrations. The coefficient is non-significant, hence we cannot attribute any change in the number of cars sold to the implementation of the reform. Table 6: Estimation results of additional variables Weight Power Engine size Registrations 6.064 0.569 46.71 -1.229 (3.789) (0.282) (4.291) (1.552) Group effect 48.94 1.744 13.30 -15.35 (2.500) (0.220) (3.804) (4.576) Time effect 20.94 -0.569 -1.979 -17.66 (4.370) (0.448) (6.012) (5.082) Gross Income 0.191 0.0332 0.324 0.862 (0.0933) (0.0114) (0.159) (0.257) Diesel/Gas price 74.56 9.708 88.70 -22.73 (21.00) (2.345) (35.57) (4.419) Fleet age 7.439 0.0757 8.936 -3.104 (4.657) (0.550) (8.045) (4.883) Constant 1131.0 65.94 1496.8 -136.9 (57.42) (6.870) (106.9) (71.25) Observations 13577 13577 13577 13577 Adjusted 0.251 0.124 0.111 0.
|
maalfrid_9a0dc61d1dd21b76013c64bf6257d53bc5545b74_15
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
cs
|
0.535
|
negatiivvalaččat hállat nuppi váhnema birra, guhte ii leat das. Lea dárbbašlaš leat dihtomielalaš dás, go árgabeaivi lea huššái, ja olmmoš sáhttá dadjat juoidá man ii galggašii dadjat. Doalvun- ja viežžandilálašvuođain berre mánná leat guovddážis ja fátmmastit máná ollesolbmuid ságastallamii. Duođaleabbo ságastallamat berrejit dáhpáhuvvat eará lanjas máná haga. Lea buorre go ollesolbmot háleštit áhči birra maiddái, vaikko eadni ja áhčči eaba oro šat ovttas. Relevánta dieđuid gaskkusteapmi mánáidgárddis goappašiid váhnemiidda lea hui dehálaš, go bargit eai sáhte vuordit ahte váhnemat dieđihit goabbat guoibmáse- # askka. Buori oktavuođa bisuheapmi lea maiddái dehálaš. Nu čájehit bargit ahte beroštit goappašiid váhnemiin. Dát lea maiddái buorre mánnái ja oadjudahttá su.
|
maalfrid_7a24dc6461aaa5004b57ae93d665a46fc9b63d10_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.296
|
1 SW 2 SW 3 SW 4 SW PS Esc.
|
maalfrid_8a1d14c541d3a4c8ac297927bd8f1507de72c27d_36
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.781
|
Modellen med én giver og én mottaker, hver med internt konsistente mål og interesser, er i mange tilfeller for enkel. Som i eksemplene fra bistandssektoren kan det være ulike mellomledd mellom giver og mottaker. I et norsk investeringsprosjekt vil ofte regions- og distriktsadministrasjonene (fylke og kommune) være mellomledd før tiltaket når mottakerne som er lokalbefolkningen. I tillegg kan det være interessegrupper, lokalt næringsliv og andre aktører som har interesse av tiltaket og som kompliserer bildet. Også antakelsen om at «staten» kun er opptatt av samlet velferd er som tidligere nevnt for enkel. I praksis vil det være et departement, en etat, en stortingskomite, eller den enkelte politiker eller byråkrat som handler på vegne av staten, og alle disse kan ha egne interesser. Derfor kan vi snakke om insentivproblemer også på giversiden. Prosjektene i denne studien gir eksempler på dette. Den svenske studien om perverse insentiver i internasjonal bistandsvirksomhet presenterer et rammeverk for å analysere hele kjeden av relasjoner i bistandsprosjekter og de ulike insentivproblemene som det innebærer. Dersom en skal forstå hvorfor en gave ikke gir effekt er det viktig å forstå hver enkelt relasjon samt konteksten og de insentivene som oppstår. Figur 2.2 er inspirert av Ostrom m.fl. (2001), men er tilpasset et typisk norsk investeringsprosjekt og viser eksempel på et aktørbilde. Når det er flere nivåer i hierarkiet kan en ha motivasjons- og informasjonsproblemer mellom alle nivåene. Representanter på både giver- og mottakersiden kan ha en annen agenda enn å oppfylle de overordnete samfunnsmålene og tilfredsstille de grunnleggende behovene, med minst mulig ressursbruk.
|
maalfrid_5c1571dacb9b4204815b7e11ea7c3b9ddb1d9701_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.1
|
41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster.' (forts.). 1000 kr, K. Brennevinsoms.- avgift Kap. nr. 2015 L. IM. Skjenkeavgift Kap. nr. 2016 Brenne-. vinstilvirkn.- avgift Kap. nr. 2017 N. 01- avgift Kap. nr. 2019 O. Sjokolade- #og sukkervareavgift Kap. nr. 2020 P. Tohakkstempelavgift Kap. nr. 2021 Q. Omsetn.avg. av alkoholfrie drikkevarer og fruktvin Kap. nr. Omsetn.- avgift av visse varer Kap. nr. 2024 S. Midlert. omsetn.- avg. til kriseformål Kap. nr. 2026 T. Fyrstikkavgift Kap. nr. 2027 Etter statsregnskapet 1929-3012 606 11 207 14 140 6 272 16 132 1 625 1932-3313 438 9 653 12 845 5 526 17 017 1 534 1938-3918 822 12 750 16 358 9 289 26 282 2 630 4 331 37 810 1939-4017 814 13 847 18 128 9 650 29 541 2 531 4 503 44 151 1940-4119 941 14 114 13 049 29 964 12 281 39 580 4 535 6 450 269 124 1941-4221 175 8 712 13 970 23 919 12 590 33 595 10 002 14 353 500 476 2 039 1942-4321 050 6 311 18 045 18 106 7 853 31 496 12 725 17 605 493 559 6 062 1943-4427 704 4 679 23 113 19 620 1 473 25 202 12 099 14 871 496 607 4 743 1944-4529 149 3 854 25 031 18 309 1 329 34 795 11 277 11 241 430 954 4 216 1945-4630 482 5 302 15 618 18 036 12 159 49 699 11 062 9 604 405 155 4 255 1946-4736 809 12 605 27 208 23 516 21 419 82 180 8 949 18 085 530 705 4 336 1947-4845 444 16 392 27 557 26 955 27 749 85 855 12 089 25 062 448 023 5 316 1948-4945 335 8 032 25 837 26 377 32 643 79 622 11 090 26 493 429 670 4 053 1949-5040 225 9 565 21 006 33 203 51 054 82 460 11 911 31 887 478 596 6 212 1950 --5132 746 10 431 19 143 33 725 107 634 76 347 10 467 34 632 575 899 11 953 Bey. budsj. 1950-51 37 000 9 500 19 000 30 000 60 000 85 000 11 000 29 500 475 000 11 000 1951-52 29 000 10 000 17 000 33 000 108 000 75 000 11 000 35 000 880 000 11 000 Forel. talll Juli—april 1950-51 27 845 8 446 15 549 29 680 86 153 63 093 6 326 28 152 441 396 10 111 1951-52 26 660 9 858 14 531 31 381 99 889 77 433 6 656 30 194 816 905 9 632 1950-51. Juli 3 300 1 019 1 720 4 110 4 339 6 966 1 135 2 157 36 752 991 Aug. 3 582 1 187 1 514 3 994 7 639 7 600 1 094 2 465 46 617 2 014 Sept. 3 300 1 065 3 675 5 224 6 480 867 2 943 40 286 19 Okt 3 100 814 3 717 2 596 7 053 7 180 450 3 139 43 254 1 092 Nov. 2 200 755 359 2 402 9 007 5 612 355 3 126 43 704 989 Des 1 800 692 2 790 2 217 9 858 6 240 351 3 208 42 422 1 084 Jan 4 000 782 1 553 3 350 11 216 5 904 666 3 148 58 197 1 066 Feb 1 800 640 2 250 2 126 11 339 5 857 415 2 358 45 699 864 Mars 2 200 696 733 2 207 10 583 4 497 409 2 592 42 043 1 029 April 2 563 796 913 3 003 9 895 6 757 584 3 016 42 422 963 Mai 2 100 915 2 749 10 964 6 125 616 3 333 68 504 867 Juni 2 800 1 084 3 593 3 955 11 024 7 131 1 013 3 213 69 238 971 1951-52. Juli 2 600 1 168 617 4 110 8 544 6 255 1 248 2 464 78 501 978 Aug. 2 897 1 289 4 220 10 979 7 895 938 2 369 75 853 1 046 Sept2 600 1 176 2 376 3 750 7 019 6 597 713 2 554 78 775 733 Okt 2 400 1 021 2 251 2 878 10 898 7 920 541 3 101 77 548 1 106 Nov. 2 500 948 1 615 2 744 11 138 7 562 449 3 718 82 031 876 Des 2 300 777 1 329 2 500 11 366 8 058 420 3 893 83 079 1 611 Jan 4 200 979 1 887 3 672 11 308 9 259 838 3 151 95 544 1 070 Feb 2 000 766 2 561 2 253 9 160 7 295 451 2 959 93 390 595 Mars 2 400 837 773 2 492 9 422 8 612 460 3 032 76 076 683 April 2 763 897 1 122 2 762 10 055 7 980 598 2 953 76 108 934 Se note 1 foregående side.
|
maalfrid_c1ccb1f79d27b36ec9493ac84e6a24aba6dde891_172
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.939
|
In this section we'll try to attack the problem of determining the nature of technical change by a somewhat different approadh. We know fram our previous results that technical change measured by the residual shift shows a substantial variation between units. This may partly be due to the have imposed factor elasticities common to all units of an industry. Thus variation in the residual may reflect also variation in the faator-elasticities But due to too short time-series we do not manage to estimate the parameters of the production function separately for each establishment with any reasonable degree of accuracy.Therefore we accept the tained by assuming common factor-elasticities for all units. What we would like to know is if the variation of yi can be ''explained" by the variation of other characteristics of the units. This excursion willbedivich-dintotwoparts.Firstweanalyseify.shows any correlation estimated level of efficiency. Thinking in terms of an analysis of covariance model we have the Cobb Douglas production function: ()43) . itit ult where the residual u. t is decomposed into three parts; p. y.t Atter2pts were made in this direction for Mining and Quarrying by an invesion of the performance of a method proposed by P. - Balestra and M. Nerlove: "Pooling Cross Section and Time Series Data in the Estimation of a Dynamic Model; The Demand for.N tural Gas". ,Econonetrica, vol. No 3. July 1966. Cf. p. 607. This method implie3 among other things that a and 13 are estimated separately for each establishment and then estimating the "industry" elasticit:IPs as a = 1 I . 1 a. and 3 = I.- # 1 1=1 But as this method yielded insensible results even for the "averezes'' a and no further attempts were made along these lines.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.