id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_4a6834379aa9aa73fc26e2e51293c43919073677_176
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
GSD has different operational levels, ranging from a very fast but inaccurate method to slower but much more accurate levels. In addition, GSD makes it possible the automatic recognition of solvent peaks, impurities, etc. We recommend to use a GSD level of 1 (flash) or 2. From this menu we can set the Refinement Level (number of cycles), the Resolution and the 'Auto Classify' of the GSD peaks. Clicking on the 'Defaults' button will restore the default settings from the registry. The 'Refinement Level' will be the number of GSD fitting cycles applied over the spectrum. For example if you select 2 cycles, that means that the program will apply a GSD to your original spectrum and then another to the deconvoluted spectrum. GSD has different operational levels, ranging from a very fast but inaccurate method to slower but much more accurate levels. We recommend to use a GSD level of 1 (flash) or 2. Resolution (Optimized for Peaks): GSD is sensitive to the line width of the signals. If a spectrum contains both narrow and broad lines, the algorithm could try to enhance the resolution of the sharp lines, but the negative side effect would be a potential removal of the broad lines. Likewise, if we want the keep the broad lines, the resolution power of GSD should have to be reduced. 'Auto Classify': the program will try to identify the type of each signal of the spectrum (compound, solvent, impurity, etc). This information will appear in the 'Type' column of the Peaks table. This feature should be used only with GSD (and not with the Standard method). This algorithm is much faster than GSD, but it does not include deconvolution.
|
wikipedia_download_nbo_Første flyvning over Sør-Atlanterhavet_428405
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.879
|
Fil:Gago Coutinho e Sacadura Cabral.jpg|thumb|right|Gago Coutinho og Sacadura Cabral i «Lusitânia, det første av de tre Fairey III-fly som ble brukt under turen i 1922. Den transatlantisk rute til Coutinho og Cabral. '''Første flyvning over Sør-Atlanterhavet''' ble utført av de portugisiske marineflygerne Gago Coutinho og Sacadura Cabral i 1922 for å markere hundreårsdagen for Brasils selvstendighet. Coutinho og Cabral fløy i etapper fra Lisboa i Portugal til Rio de Janeiro i Brasil, og brukte tre forskjellige Fairey III dobbeltdekkere og tilbakela en strekning på 8 383 km i tidsrommet 30. mars til 17. juni. Selv om Nord-Atlanteren allerede var blitt overfløyet non-stop av John Alcock og Arthur Brown i 1919, er Coutinho og Cabrals flyvning fortsatt bemerkelsesverdig som en milepæl i transatlantisk flyvning, og for deres bruk av ny teknologi som kunstig horisont. Reisen startet på Bom Sucessos maritime flystasjon i Tajo, i nærheten Belémtårnet i Lisboa den 30. mars 1922 i den portugisiske marinens fly «Lusitânia», et Fairey III sjøfly spesielt utstyrt for reisen. Flyet var utstyrt med en kunstig horisont for aeronautisk bruk, en revolusjonær oppfinnelse på denne tiden, i henhold til Portugisisk marinemuseum, utprøving av kunstig horisont var en de viktigste målene til reisen. Den første delen av reisen som endte samme dag i Las Palmas på Kanariøyene, der flygerne la merke til at forbruket av drivstoff var høyere enn forventet. Reisen ble gjenopptatt den 5. april da de reiste til São Vicente-øya, Kapp Verde, etter å ha reist 1 370 km. Etter reparasjoner av «Lusitânia» dro de fra São Vicente den 17. april og fløy til Praia på Santiago-øya, og deretter til St. Peter og St. Paul-øyene. Da var de i brasiliansk farvann hvor de kom samme dag etter å ha fløyet 1 700 km over Sør-Atlanteren. De hadde nådd dit utelukkende ved å stole på Coutinhos sekstant med dens kunstige horisont. Imidlertid måtte de nødlande i grov sjø i nærheten av øygruppen. «Lusitânia» mistet en av sine pongtonger og sank. De to flygere ble reddet av krysseren NRP «República», som hadde blitt sendt av den portugisiske marinen for å gi støtte til dem. Flygere ble så ført til den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha, 354 km fra kysten av Brasil. De entusiastisk folkelige interessen for flyturen i både Brasil som i Portugal fikk den portugisiske regjeringen et annet Fairey III sjøfly for å fullføre den samme flyturen. Det nye flyet, døpt «Pátria» ankom Fernando Noronhas den 6. mai. Etter å ha blitt utrustet startet «Pátria» med Coutinho og Cabral om bord den 11. mai. De fløy til St. Peter og St. Pauløyene for å fortsette reisen på det punktet der den første turen hadde blitt avbrutt. Imidlertid tvang motorproblemer flygerne til nødlanding midt på havet hvor de drev ni i timer før det britiske lasteskipet «Paris City» tok dem tilbake til Fernando Noronhas. Fil:First_South_TransAtlantic_flight_monument_in_Lisbon.jpg|thumb|Monument over flyvningen i Lisboa. En tredje Fairey III, døpt «Santa Cruz» av kona til Epitácio Pessoa, Brasils president, ble fraktet ombord på krysseren NRP «Carvalho Araújo». Den 5. juni ble «Santa Cruz» satt på vannet i nærheten av Fernando Noronhas, og Coutinho og Cabral kunne gjenoppta flyturen i nytt fly. De fløy til Recife, deretter til Salvador da Bahia, så til Vito og derfra til Rio de Janeiro hvor de ankom på 17. juni 1922. De måtte nødlande i Guanabarabukten. De to flygerne ble mottatt som helter av store folkemengder og ble tatt imot av flypioneren Alberto Santos-Dumont. Selv om reisen hadde vart i 79 dager, var selve flytiden kun 62 timer og 26 minutter. Coutinho og Cabras flyvninger har inspirert mange senere transatlantiske piloter, eksempelvis amerikanske Charles Lindbergh, brasilianske João Ribeiro de Barros og portugisiske Sarmento de Beires, som alle som krysset Atlanteren i 1927. * ''First Aerial South Atlantic Night Crossing'' (PDF)
|
maalfrid_b4b2b31771879c3fe01baac208744418626023f6_413
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.233
|
1 18 66 41 2 86 Outlier 68 24 3 38 69 26 4 28 70 25 6 15 71 84 Outlier 7 28 73 27 8 24 79 41 9 24 80 27 10 23 82 23 12 30 84 28 15 30 85 18 16 27 86 28 18 28 87 24 19 26 88 2.0 20 27 89 24 24 28 90 22 25 43 92 23 27 29 95 26 29 28 96 26 30 22 97 21 31 22 98 24 32 24 99 25 33 28 102 32 34 24 ND 105 29 36 0.94 107 21 37 33 108 28 38 16 109 50 39 19 110 18 40 29 111 33 43 24 113 30 44 26 114 25 46 25 117 25 48 30 118 28 49 28 119 25 51 24 53 22 Consensus median, pg/g 26 54 12 Median all values pg/g 26 55 28 Consensus mean, pg/g 26 56 34 Standard deviation, pg/g 7.3 57 23 Relative standard deviation, % 28 59 21 No. of values reported 79 60 25 No. of values removed 2 63 24 No.
|
maalfrid_e8612626e00ee8ae1b92a15dc19e1eed1047cec6_332
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.467
|
330 Handel 1939. 1 St. i Land ogvareslags nr. Mengde 1000 kg. Verdi 1000 kr. St. nr. Landogvareslags Mengde 1000 kg. Verdi 1000 kr. (forts.). (forts.). 1 16. Kjemikalier, apoteker- 2729 Kabelgarn, utjæret 34.1 23.9 varer 1 191.9 28.Tøyer, bånd m. v. . . . - 2 665.3 1661 2 Spiritusover 90pst.til 2809 Vevde toyer av kunstsilke l 2.7 50.7 denaturering 432.5 239.7 2813 UR -toyer m. v., av vekt pr.' 1672 Kjemiske forbindelser, i/4 m.' til og med 55 gr., andre 104.0 89.9 unntatt ulltepper 4.4 65.2 1679 Stivelsesgummi (dekstrin) 164.2 57.7 Ulltoyer m. v., av vekt pr. 1681 2 Ben- #og hornlim 134.6 124.7 im. 2 over 55 gr. : 1698 1698 2 Apotekervarer, 1//-30/6 • • - Apotekervarer, unntatt me- - 31.0 2814 etter vekttoll 80.0 997.6 disinske plastre, 1 / 7 31 /12 72.3 2815 etter verditoll 23.1 159.7 1699 Spiselige preparater 106.2 2824 Bleikte, fargede, trykte m. v. bomullstoyer, vekt 17. Farge- og garvestoffer, minst 100 gr. Pr. 1/4 rn-2 11.3 51.5 unntatt råvarer - 539.4 1713 Sinkhvitt 454.8 172.5 Bomullsvarer, andre: 1714 Litofon 232.8 59.6 2826 trykte 10.2 63.0 1715 Tollbare tørre farger, andre, 2827 flerfargede, ikke trykte 110.5 506.5 1722 unntatt blyhvitt Fernisser, tørkeoljer og po- 76.8 82.2 2828 2829 ensfargede 22.8 bleikte 88.0 127.0 355. litur, ikke spiritusholdige 32.0 78.2 2830 ubleikte 30.0 89.0 2837 Ufarget sekke-, pakk-og 18. Eteriske oljer, parfymer, betrekklerretavjute . . 26.8 30.:-:! kosmetikk, såper o. lign. - 218.9 2860 1 Golvtepperavull,plysj- 1803 Flyktige oljer, andre . . . . 7.3 110.0 artede, avpassede og sam- 1804 Essenser 6.6 97.1 mensydde m v 11.8 65.`, 19. Gjødning - 1 831.3 29. Andre tekstilvarer . . . . - 747.] 1909 Superfosfat 31 625.6 1 630.6 2903 Tauverk, utjæret 37.1 23.( 1910 Tomasfosfat 1 946.5 150.6 20. Gummi og gummivarer . - 93.8 Toyer, spartlet, malt, mv. : 2921 voksduk 9.6 28.; 21. Tre, kork og arbeider • 2922 andre, unntatt presenherav - 717.1 ninger m v 68.9 309. 2129 Tonnebånd i 1 772.0 74.9 2923 Linoleum o. 1. stoffer . . . . . 207.7 228.4 2142 Bokkerarbeid av eik 1 583.3 495.7 2937 (tvist) ,Pussegarn 62.8 37A 22.Tremasse, cellulose, pa- 30. Klær og hatter - 2 038.$ pir og papp og arbeider 3012 Ulltrikotasje 1.7 42.ç herav - 327.3 Klær, uten pynt,av ull: 2231 Papir, annet 58.3 60.7 3025 herreklær : dresser 23. Huder, skinn og lær - 299.8 frakker o 1 3.8 111.; Skinn, alunerte, bronserte, sjagrinerte m. v. : 3026 dameklær:kjoler, kåper o 1 5.6 176.( 2327 vekt over 2 kg. pr. stk. 9.7 56.5 3029 Klær, med pynt, av ull: 2330 vekt under 1 kg. pr. stk., dameklær : kjoler, unntatt hanskeskinn . 8.6 143.6 kåper o 1 8.2 333.1 24. Arbeider av lær, unntatt klær - 23.0 Klær m. v. med skinnbe- 25. Skinn for buntmakere . - 22.1 setning: 26. Spinnestoffer - 525.7 3032 etter tolltariffens skinn 2605 Vasket, bleikt eller farget C 2 1.0 62J. ull 18.4 70.3 3033 etter tolltariffens skinn 2612 Lin og linstry 174.5 369.3 C 3 1.1 50.( 27. Garn og tråd - 1 219.2 3044 Gummiklær m. v. av andre 2702 Kunstsilke,spunnet og stoffer enn silke og ull . . 66.7 874. uspunnet 274.6 1 074.5 31. Klær av lær og skinn - 10. 2728 Bindegarn, utjæret 21.0 10.5 32Skotog - 17._ 1000 stkr.
|
maalfrid_dd9583a08c94ab98c94c9e66317c9c2558527036_155
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
167 Dokument 3:2 (2016–2017) . Målgruppen er den samme som for eierlunsjene. Samfunnsansvar har ikke vært tema på fagseminaret de senere årene. har inntrykk av at deltakerne oppfatter disse arenaene som verdifulle, og har erfart at det er godt oppmøte fra de fleste departementene som forvalter statlig eierskap. har generelt positive erfaringer med å delta i slike tverrdepartementale fora som eierskapsforum og eierlunsjer. Departementet mener at eierlunsjen gir rom for konkrete innspill og diskusjoner rundt eierskapsoppfølgingen generelt og aktuelle problemstillinger innenfor samfunnsansvarsområdet. Eksterne innledere har formidlet nyttig bakgrunnskunnskap og presentert konkrete case på ulike samfunnsansvarsområder. I begge foraene har det vært gode innlegg om det konkrete arbeidet overfor selskapene, og departementet mener at det har lært mye om arbeidsmåter. mener at deltakelsen i eierskapsforum og eierlunsj har vært nyttig for å utveksle erfaringer i departementsfelleskapet, blant annet ved at ulike departementers metodikk for eieroppfølging er diskutert. På bakgrunn av Meld. St. 13 (2010–2011) tok Nærings- og fiskeridepartementet i 2013 initiativ til å opprette et .Dette er en arena for eierdepartementenes dialog med frivillige organisasjoner om samfunnsansvar. Mange av de frivillige organisasjonene har kompetanse om de utfordringene selskaper står overfor i sitt samfunnsansvarsarbeid. Forumet arrangeres en til to ganger i året, og siden starten er en rekke ulike samfunnsansvarstemaer diskutert, blant annet styrets rolle i selskapenes samfunnsansvarsarbeid, menneskerettigheter, herunder UN Global Compact, arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og interessentdialog. mener at Kompetanseforum har bidratt til å sette aktuelle temaer og problemstillinger på dagsorden. Dette er en arena som bidrar til å gi økt innsikt i relevante samfunnsansvarstemaer og som har gjort departementet bedre kjent med organisasjonene som deltar. Kompetanseforum skal ifølge departementet også øke de frivillige organisasjonenes kunnskap om staten som eier og rammene for eieroppfølgingen, noe departementet mener dialogen har bidratt positivt til. Både og har deltatt på flere av møtene i Kompetanseforum, men opplever ikke at disse møtene har bidratt vesentlig til å styrke deres eieroppfølging. mener det vil være nyttig dersom flere av bidragene kom fra faglige/akademiske miljøer. opplever at Kompetanseforum primært er tilrettelagt for selskaper i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje. Dette begrunnes med at dialogen med frivillige organisasjoner hovedsakelig har vært konsentrert rundt generelle samfunnsansvarsområder/og eller selskaper med tung internasjonal virksomhet. Forumet har derfor i liten grad gitt konkrete innspill til eieroppfølging av departementets selskaper. I tillegg til de ulike foraene som Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for, er det etablert andre arenaer for samfunnsansvar i næringslivet. Utenriksdepartementet er ansvarlig for regjeringens konsultasjonsorgan for næringslivets samfunnsansvar, , og den ikke-rettslige klageordningen ,som håndterer enkeltsaker der bedrifter ikke har fulgt OECD-retningslinjene, jf. faktaboks 5Det er handelspolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet som er ansvarlig for kontakten med Utenriksdepartementet og som koordinerer det interne arbeidet som omhandler næringslivets samfunnsansvar. har en 38) UN Global Compact er prinsipper for samfunnsansvar innenfor områdene menneskerettigheter, arbeid, miljø og antikorrupsjon, se https://www.unglobalcompact.org/what-is-gc/mission/principles.
|
maalfrid_0aa69cc85b1a34a297060a2d489684cf4264d268_81
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.442
|
1 923. Antall emis. Samlet Herav emisjons- offentlig beløp. utlagt. Kr. Kr. 1. kvartal 21 42 795 000! 29 875 800 2. - 33 35 443 540 22 933 390 3. 38 30 392 725 20 208 095 4. 23 13 971 000 9 396 500 1924. Samlet emisjons- Antall emis. 43 111 701 100 27 7 461 525 30 32 466 600 beløp. utlagt. Kr. Kr. Procentvis andel i det samlede emisjonsbelop. 1916. 1917. 1918. 1919, 1920.1921. 1922. 1923. 1924. Stats- og kommunelån . 2.0 3.6 19.7 29.5 64.1 66.9 41.9 2.1 50.1 Skibsselskap 70.5 34.0 1 30 2 8.0 5.3 0.7 5.3 15.7 14.6 Bank- #og finansselskap . 22.71 13.8 8.4 5.7 15,9 21.6 35.9 12.3 1 Industri 7.1 20.4 21.0 29.6 13.8 13.8 23 o 32.3 4.9 Forsikring 2.2 4.5 4.4 0.9 0.5 0.0 0.3 0.0 0.3 Handel 0.7 3.5 1.5 3.4 3.1 0.2 6 1 2.0 0.1 Selskap m. formål i frem. land . 1.9 5.6 2.6 4.7 WO 0.0 0.2 Andre formål . 3.1 5.7' 6.8 15.5 7.0 1.0 1.8 12. 0 17.5 Ialt . . 100.0 100.0 1 100.0 100.0 100.0100.0 100.0 100 0 100.0 De store stats- og kommunelån var dominerende i 1920, 1921 og 1922 og likeledes i 1924. For Øvrig legger man merke til at bank- #og finansselskap og industriselskap relativt har gått sterkt tilbake i 1924. Emisjonsvirksomheten i de enkelte kvartaler i 1923 og 1924 fremgår av følgende tabell : Opgangen i 1924 skriver sig vesentlig fra 2net kvartal, da en rekke offentlige lån blev utlagt. Emisjonenes fordeling på : 1) obligasjonslån, 2) aktieemisjoner i nye selskap og 3)
|
maalfrid_a7e373fd79f1c2b17ac58d06962fb3a103204219_37
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
nn
|
0.565
|
Gode fleirstråledata, god kystkontur og gode hamnedata i SFKB er naudsynt for å lage gode sjø- og hamnekart. Fleirstråledata gir grunnlag for produksjon av gode kart som er til hjelp ved anløp i hamnene og som gir betre navigasjonstryggleik og som førebyggjer ulykker, havari og utslepp. Detaljert batymetri frå fleirstråledata ligg til grunn for utarbeiding av marine grunnkart.
|
maalfrid_6cbf506ff24b96101f744bb4271e18672fc6d9f1_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.314
|
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.2 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 229 4.2.1 Økt merverdiavgift på matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 229 4.2.2 Avvikling av veifritaket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.2.3 Merverdiavgift på utleie av fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 4.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 230 4.4 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 231 4.5 Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 4.5.1 Helhetlig gjennomgang av bilavgiftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 4.5.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 232 4.5.3 Årsavgift (kap. 5536 post 72) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 237 4.5.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 238 4.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 240 4.6 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 241 4.7 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71). . . . . . . . . . . . . . . . 90 242 4.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 243 4.9 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 244 4.10 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 246 4.11 CO-avgift (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 244 4.12 Svovelavgift (kap. 5543 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 245 4.13 Avgift på på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) . . . . . . . . . . . . 98 247 4.14 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71) 98 247 4.15 Miljøavgift på visse klimagasser (kap. 5548 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . 98 248 4.16 Avgift på utslipp av NO (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70) . . . . . 99 248 4.17 Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70). . . . . . . . . . . . . . . . . 100 249 4.18 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet (kap. 5551 post 70 og 71) . . . . . . 100 249 4.19 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70). . . . . . . . . . 100 249 4.20 Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70). . . . . . . . . . . . . . . . 101 250 4.21 Avgift på sukker (kap. 5557 post 70). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 250 4.22 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74). . . . . . . . . . . . . . . 102 251 4.23 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 251 4.24 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 252 4.25 Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29) . . . . . . . . . . . 103 252 4.26 Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 253 5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 5.1.1 Om toll og tollsatser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 5.1.2 Tollinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 5.3 EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_bec5fd59103f7380bdc6849c64a14a4824124909_616
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.6
|
Søknad om fritak for samme eksamen i medisinstudiet Studentmappe - ***** *****
|
maalfrid_ebbed01b85344f5d120339b86eac7f2374be6958_47
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.557
|
majalis næringskrevjande. Marinøkkel Botrychium lunaria Slåtte- og beiteenger, beitemark og skog, setervollar, og på enger og heier i fjellet, mest på baserik grunn. Spreidd til nokså vanleg gjennom heile landet, men har gått attende i låglandet austpå. Myrhatt Potentilla palustris Lite kravfull. Myrtevier Salix myrsinites Myrer og fuktige heier, mest på baserik grunn. Myrtust Kobresia simplicuiuscula Myrar og fuktige heiar på baserik grunn. Sørleg i fjellet, spreitt til nokså vanleg. Myskegras Millium effususm På næringsrik grunn I høgstaudeskogar og –enger og langsmed bekkar. Polarkarse Cardamine pratensis ssp. Polemonioides Våte snøleie, våt grusmark og fjellmyrar. Polarvier Salix polaris Snøleie på baserik grunn, tundra. Rabbesiv Juncus trifidus Tørre rabbar og grassnøleie, mest på basefattig grunn. Stundom på tørre beiteenger, vegkantar og elveøyrar. Rabbestorr Carex glacialis Tørre vindslitne rabbar og svaberg på baserik grunn i fjellet. Rabbetust Kobresia myosuroides Kalkrabbar i fjellet, sanddyner og kalkberg langsmed kysten. Raudsildre Saxifraga oppositifolia Berg, rabbar og tidlege snøleie på skifergrunn. Reinmjelt Oxytropis lapponica Heiar og rabbar på baserik grunn i fjellet. Reinrose Dryas octopetalata Rabbar og andre heiar på baserik grunn i fjellet. Rosenrot Rhodiola rosea Både tørre og fuktige berg, grusmark, bekkekantar og fuktige snøleie i fjellet, tørr tundra, stundom på torvtak. Rukkevier Salix reticulata Heiar og snøleie, mest på baserik grunn. Rypebær Andromeda alpinus Rabbar og tørre heiar, både på fattig og baserik grunn. Skoresildre Saxifraga adscendens Berghyller, rasmark og tørrbakkar, på baserik grunn. Smårøyrkvein Calamagrostis stricta Vasskantar, strandenger, rikmyrar og grøfter. Litt næringskrevjande. Snøbakkestjerne Eriophorum uniflorus ssp. uniflorus Enger og snøleie på baserik grunn i fjellet. Snømure Potentilla nivea ssp. Nivea Svaberg, berghyller og vindslitne rabbar på kalkgrunn. Snøsildre Saxifraga nivalis Berghyller, rabbar og flytjord, ofte tørt. Snøsøte Gentiana nivalis Beitemark, enger og heier i fjellet, mest på baserik grunn. Sotstorr Carex atrofusca Grunne rikmyrar og overrisla enger på baserik grunn. Sumphaukeskjegg, Crepis paludosa Myrar sumpskog og ved bekkar, veks næringsrikt. Svartstorr Carex atrata Enger, tidlege snøleie, berg og høgstaudeskog, mest på noko baserik grunn. Svarttopp Bartsia alpina Skog, enger, fjellheiar og myrar, mest på baserik grunn.
|
maalfrid_9266c9e46962cd4713707ec260386dddae8abde0_42
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.884
|
vært likt siden 1955, og en endring som vil medføre en innskrenking i tiltak bonden kan gjøre etter loven, må høres. Lovtolkningen skal dessuten ta utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse, dermed vil det være rettsteknisk uheldig å omdefinere et begrep i rundskriv, som først og fremst er skrevet for forvaltningen. I neste delkapittel diskuterer vi valget mellom melde- eller søknadsplikt, og hvordan dette nærmere kan reguleres i forskrift. Egnethet for å redusere landbrukets egen nedbygging og registrering i KOSTRA vil være avgjørende i vurderingen av om det er meldeplikt eller søknadsplikt som vil være det beste virkemiddelet. Samtidig er det etter mandatet viktig at det legges opp til en løsning med minst mulig byråkrati og inngripen i den private eiendomsretten. Det er likevel avgjørende at saker der dyrka eller dyrkbar jord ikke bør bygges ned fanges opp. En søknadsplikt vil innebære at alle byggetiltak på dyrka eller dyrkbar jord må omsøkes etter nærmere bestemmelser i forskrift. Ved å gjøre byggetiltak til jordbruksproduksjon søknadspliktig, vil kommunen måtte fatte enkeltvedtak for godkjenning av plasseringen av bygningen. Herunder må kommunen vurdere om plasseringen av bygget er forenlig med jordvernhensyn. Samtidig er det viktig å understreke at kommunen ikke skal ta stilling til om oppføringen av bygningen skal tillates, kun om plasseringen kan godkjennes av jordvernhensyn. Om oppføringen av bygningen er innenfor landbruksbegrepet, og herunder kan oppføres uten at det søkes om dispensasjon, er en vurdering som gjøres etter plan- og bygningsloven. Som vist til i vår spørreundersøkelse, blir landbrukskontoret rutinemessig spurt i vurderingen om oppføringen av driftsbygningen er et «nødvendig ledd i driften» jf. byggesaksforskriften § 3-2. Forskjellen ved innføring av en søknadsplikt etter jordloven, vil være at landbrukskontoret må godkjenne plasseringen av byggetiltaket etter jordloven. For tiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, er det mulig å se for seg at man følger samme saksgang som for byggesaken i dag. For søker kan en søknadsplikt etter jordloven innebære at man i et skjema krysser av for om det skal bygges på dyrka eller dyrkbar jord. Her er det også muligheter for å gi søker en skjerpet begrunnelsesplikt som følge av at man skal bygge på dyrka eller dyrkbar jord. Dette kan for eksempel bestå av et ekstra felt hvor søker må begrunne hvorfor dyrka eller dyrkbar jord skal brukes som tomtegrunn, og om det er vurdert alternative plasseringer. Søknadsplikten kan utformes på ulike måter. Enten kan det være et eget søknadsskjema som tiltakshaver må få godkjent for å få byggetillatelse. Byggesak kan, dersom tiltakshaver ønsker det, gi rammetillatelse for gjennomføring av prosjektet, selv om tiltaket krever vedtak om godkjenning av bygningens plassering etter jordloven. Tillatelse etter jordloven kan dermed settes som vilkår for at byggetillatelse (igangsettingstillatelse) gis.
|
maalfrid_6b16d590e74534e0f160148aad579e438853817c_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.636
|
Forskrifta bør ha døme på kva som fell inn under tilretteleggingstiltak til for friluftsliv, jf. spesifisert dispensasjonsregel i § 5. For separate utslepp etter forureiningslova kapittel 12 må det være direkte unntak i forskrifta, eventuelt ein spesifisert dispensasjonsregel. Fylkesmannen viser til at endring i § 4 verkar unødvendig, ettersom alle element i verneforskrifta berre gjeld innanfor området si geografiske avgrensing. Det er vanskeleg å konkretisere kva som ligg i tilretteleggingstiltak for friluftsliv, og det bør heller ikkje være naudsynt. Når det gjeld forholdet til forureiningslova, antar fylkesmannen at dette er knytt til gamle utslippsleidningar for kloakk, der det kanskje blir kopla på ein ekstra husstand som følge av godkjende tiltak utanfor verneområdet. Ein kan være einig i at dette bør avklarast ein stad, men ikkje nødvendigvis i verneforskrifta. Det finst ingen akvakulturverksemd i området i dag, da Lurefjorden og Lindåsosane er ein dårleg resipient med vassutskifting. Dette gjer det også mindre sannsynleg med matfiskproduksjon i området også i framtida, med mindre ny teknikk eller teknologiske løysningar for akvakultur utviklast. Forslaget til verneforskrift inneheld ein spesifisert dispensasjonsregel for akvakultur. Miljødirektoratet viser til merknadene frå Mattilsynet og Fylkesmannen når det gjeld eksisterande settefiskanlegg. Anlegget ligg på land. Fylkesmannen har overfor direktoratet bekrefta at anlegget har avløp innanfor det føreslegne verneområdet. Vernereglane i § 3 i forskriftsforslaget set forbod mot mellom anna utføring av avløpsvatn. Miljødirektoratet tilrår at det i forslaget til verneforskrift vert tatt inn eit generelt (direkte) unntak for utslepp av filtrert avløpsvatn frå settefiskanlegg. Taretråling er allereie forbode i området, og det finst ikkje store mengder tare området. Framlegget til verneforskrift set ingen restriksjonar på fiske. Det er fleire sjøkablar i området i dag, og fleire er under planlegging. Drift og vedlikehald av eksisterande kablar vert ikkje påverka av vern, mens legging av nye kablar og røyrleidningar må søkjast om i tråd med verneforskrifta. Fylkesmannen nemner tilfelle knytt til gamle utslippsleidningar for kloakk, der det blir kopla på ein ekstra husstand utanfor verneområde som følge av godkjende tiltak. Slike tilfelle vil etter Miljødirektoratet si vurdering kome inn under unntaket for drift og vedlikehald av eksisterande anlegg og innretningar i § 4. Nye avløpsleidningar inne i verneområdet vil, sjølv om det berre er frå ein hustand, krevje dispensasjon frå verneforskrifta. Når det gjeld Lindås kommune sin merknad om at forskrifta bør gi døme på kva som fell inn under tilretteleggingstiltak til for friluftsliv, er Miljødirektoratet si vurdering at dette er noko som kan avklarast i ei forvaltingsplan for området. På bakgrunn av omtalen av særskilte verneverdiar ovanfor, må Lurefjorden og Lindåsosane kunne karakteriserast som eit særeige økosystem utan tyngre naturinngrep, jf.
|
friheten_null_null_19490527_9_120_1_MODSMD_ARTICLE121
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.824
|
Fra Berlin meldes det i formid dag gjennom Ass. Press at den amerikanske hær stoppet all jern banetrafikk på den russiske sone grense ved Helmstedt i dag, heri innbefattet de amerikanske mili tærtog og godstog. Grunnen var den store mengde tog som hadde hopet seg opp på grunn av jern banestreiken i Berlin. I alt 35 tog venter hå på å komme fram til Berlin. I selve Berlin står 1000 jernbanevogner fulle med poteter, kull og andre forsyninger og ven ter på at noen skal losse dem. Det legges nå ikke lenger skjul på at Vestmaktene åpent støtter aksjonen mot jernbanetrafikken i Berlin. Den britiske viseutenriks minister, Mayhew, uttalte i Under huset torsdag at «jernbanestr eiken er helt lovlig». Lederen for jernbaneadministra sjonen, Willi Kreikemeyer, gjentok onsdag at han holdt fast ved til budet om å utbetale lønningene i vestmark, på den betingelse at bil lettpengene for reisende i vest sektorene i Berlin innkreves i vestmark. De elementet som le der jernbaneprovokasjonene unn går imidlertid å ta stilling til jern baneadministrasjonens tilbud i sine forsøk på å lamme trafikken til og fra Berlin. En av provokatørene uttaler at planen ikke lar seg gjen nomføre på grunn av at billett inntektene i Vest-Berlin vil bli mindre enn lønnings-budsjettet for jernbanearbeiderne i vestsektorene. Onsdag kveld ble det opplyst at «fagforeningene» i Vest-Berlin vil le komme med «et positivt tilbud, til jernbaneadministrasjonen. Det te tilbudet er enda ihke kommet. New York, 26/5. (NTB fra Reu ter.) Sovjetsamveldet la ons dag fram forslag om at atom energi-kommisjonen skal utarbei de en konvensjon som forbyr bruk av atomvåpen i krig og skape grunnlaget for kontroll av atomenergien i begrenset omfang. Jacob Molik, som la fram det sovjetrussiske forslaget, uttalte at dette standpunktet har støtte blant mange nasjoner. Han hev det videre at det amerikanske forslaget om internasjonal kon troll av atomenergien i virke ligheten vil gi Sambandsstatene monopol på atomenergien. Så lenge Sambandsstatene nekter å ødelegge sitt lager av atombom ber, er det ytterst tvilsomt om det er mulig å komme fram til enig het om internasjonal kontroll, sa Malik. På Rensvik i nærheten av Kri stiansund er tre barn brent inne under brannen i et trehus som til hørte John Treeikrem. Det var fem barn i familien, og ilden bredte seg så fort at det ikke var mulig å redde barna. Dommen i den saken som tre redere hadde reist mot staten, falt lørdag og gikk skipsrederne imot. Saken var reist mot Prisdirekto ratet og finansdepartementet, men retten fant ikke å kunne ta det tilfølge.
|
wikipedia_download_nbo_Aud Richter_84884
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Aud Egede-Nissen, fra hennes debut i ''Alt Heidelberg'' '''Aud Richter''' (født '''Aud Egede-Nissen''' 30. mai 1893, død 6. november 1974) var en norsk film- og teaterskuespiller, filmprodusent og -regissør og teaterinstruktør. Fram til 1931 arbeidet hun hovedsakelig som produsent og skuespiller i tyske stumfilmer. Etter hjemkomsten til Norge etablerte hun seg som teaterskuespiller på 1930-tallet, og etter 2. verdenskrig var hun en produktiv instruktør på Nationaltheatret og andre norske scener. Aud Egede-Nissens foreldre var postmester og politiker Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Aud var eldst av elleve søsken, og seks av søsknene hennes ble også skuespillere – Gerd Grieg, Ada Kramm, Gøril Havrevold, Lill Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen og Oscar Egede-Nissen. Aud giftet seg i 1915 med den tyske filmskuespilleren Georg Alexander. Sammen fikk de sønnen Georg. I 1924 skilte Aud seg fra Alexander og giftet seg med den østerrikske filmskuespilleren Paul Richter. Georg tok stefarens etternavn og er kjent som skuespilleren Georg Richter. Aud skilte seg fra Paul Richter i 1931. I 1940 giftet hun seg for tredje gang, med byrettsdommer Dag Havrevold som var bror til Olafr Havrevold og Finn Havrevold. Sammen fikk de sønnen Dag Havrevold (jr.), som ble født 1938. Som 18-åring hadde Aud Egede-Nissen debutert som teaterskuespiller i Norge, men alt i 1913 flyttet hun til Danmark og begynte å arbeide for ''Dania Biofilm Kompagni'' i København. I 1914 inviterte teater- og filmmannen Bjørn Bjørnson henne med til Berlin, der det var muligheter i den raskt ekspanderende filmbransjen. Dette var begynnelsen på en bemerkelsesverdig karriere i tysk film. I perioden fram til 1931 spilte Aud i over 80 filmer, og hun regisserte selv ytterligere 18. I 1916 var hun med i en tysk innspilling av ''Operafantomet''. Til tross for ekteskapene med Alexander og Richter beholdt hun i Tyskland etternavnet Egede-Nissen, og det er dette hun er kjent under i tysk film. I Norge arbeidet hun etter hjemkomsten på begynnelsen av 1930-tallet under etternavnet Richter. Fra 1917 nøyde ikke Aud Egede-Nissen seg med å være skuespiller i andre selskapers filmer i Berlin. Sammen med Georg Alexander startet hun selskapet ''Egede Nissen-Film Comp.'', der hun var kunstnerisk og økonomisk leder (selskapet er også omtalt under navnet ''Egede-Nissen Filmbyraa''). Alexander regisserte de fleste filmene, mens Egede-Nissen og hennes søstre Ada og Gerd spilte de kvinnelige hovedrollene. De aller fleste av selskapets filmer skal være gått tapt, men omtaler av produksjonene antyder at det hovedsakelig dreier seg om enkle melodramaer i føljetongstil eller detektivfilmer. I perioden 1917–19 produserte Egede Nissen-Film Comp minst 29 filmer. Vanskeligere tider og sentralisering i tysk filmbransje etter første verdenskrigs slutt bidro til at Egede Nissen-Film Comp ble nedlagt ved inngangen til 1920-tallet. Aud Egede-Nissen konsentrerte seg nå om sin egen skuespillerkarriere og fikk raskt et gjennombrudd. I 1920 spilte hun i to filmer regissert av Ernst Lubitsch. Listen over filmene hennes i perioden 1920–31 kan leses som en oppramsing av mange av de mest berømte regissørnavnene fra denne gullalderen i tysk film. I tillegg til Lubitsch spilte Egede-Nissen i filmer av blant andre Friedrich Wilhelm Murnau og Fritz Lang. Hun hadde viktige roller i storfilmer som Langs ''Dr. Mabuse, der Spieler'' og Murnaus ''Fantom''. Paul Richter hadde også hatt en rolle i ''Dr. Mabuse''. I 1924, året Aud giftet seg med ham, tok Richter steget opp til superstjernestatus med hovedrollen i Langs ''Die Nibelungen''. Sammen med Paul Richter spilte Aud også i den kuriøse kriminalkomedien ''Bergenstoget plyndret i natt'', en norsk-tysk produksjon spilt inn i 1928 og basert på Nils Lie og Nordahl Griegs kriminalroman. Aud Richter flyttet tilbake til Norge i 1931. Til tross for hennes brede filmerfaring skal det norske filmmiljøet ikke ha vært særlig interessert, og hun kan ikke sies å ha preget norsk film avgjørende. Richter medvirket imidlertid som produksjonsleder på filmene ''En glad gutt'' (1932) og ''Syndere i sommersol'' (1934). Under 2. verdenskrig hadde hun biroller i filmene ''Hansen og Hansen'' (1941) og ''Trysil-Knut'' (1942). Men det var som teaterskuespiller og –instruktør at Richter gjorde seg særlig bemerket etter hjemkomsten til Norge. I februar 1934 hadde hun sin første rolle ved Nationaltheatret som Hermione i Shakespeares ''Et vintereventyr''. Hun spilte i ytterligere tre oppsetninger der samme år. I 1935 spilte hun Gertrud i ''Hamlet''. I 1939 fikk Richter sin debut som teaterinstruktør med Arne Skouens stykke ''Ansikt til ansikt'' på Søilen Teater. Hun var en mye brukt instruktør etter 2. verdenskrig, med oppsetninger på blant annet Den Nationale Scene i Bergen, Det nye teater, Nationaltheatret og Rogaland Teater i Stavanger. Aud Richter instruerte ni ulike oppsetninger på Nationaltheatret i perioden 1955–62. Blant stykkene var Oscar Wildes ''En ideell ektemann'' og ''Hvem er Ernest?''. Hennes oppsetning av Nils Kjærs ''Det lykkelige valg'' ble en suksess både på Nationaltheatret og Den Nationale Scene i 1959, ifølge Norsk biografisk leksikon. * 1918 – ''Heddys Meisterstreich'' * 1920 – ''Anna Boleyn'' * 1921 – ''De dødes flod'' * «Aud Richter» i ''Norsk biografisk leksikon'' s. 360-361, Kunnskapsforlaget 1999. * Egede-Nissen, Aud: ''Ellertsen og Egede-Nissens samlede verker'', eget forlag, 2004 (forfatteren er niese av Aud Richter). * Øvrebø, Olav Anders: «Glemte stjerner. Norske skuespillere i tysk film 1914-45», ''Syn og Segn'' nr. 3, 1998. Også publisert på egne websider. * Oversikt over Aud Richters roller på Nationaltheatret. * Amazon.com: Filmer med Aud Richter tilgjengelig på DVD. * Bibsys: Bøker der Aud Richter medvirker.
|
maalfrid_856523c4bf7330f25240324f253299b278dcd399_11
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Skjeggfoss Kraftverk Søknad om konsesjon Dato:25/02/2015 Fig. 7: Rørtrase 2.2.4 Kraftstasjonen Selve kraftstasjonen er tenkt plassert like ved elva på kote 85, i et område med blandingsskog. Kraftstasjonen får en grunnflate på ca. 100m. Transformator bygges inn i et mindre tilbygg til kraftstasjonen. Selve kraftstasjonsbygningen vil bli oppført i betong. Tiltakshaver vil legge vekt på at bygningen får en utforming og kledning som er tilpasset terrenget og den lokale byggeskikk. Det vil bli installert 2turbinerav typen Francis, med samlet maksimalytelse på 1,8MW. Generatoren får en ytelse på 2 MVA, spenning 690V. Transformatoren har en ytelse på 2 MVA og omsetning 0,690 kV/22kV. 2.2.5 Veibygging Det vil være behov for permanent, kort atkomstvei/avkjørsel(50 m)fra lokal veiogfrem til stasjonen. Det vil også være behov for 250-300 m permanent vei frem til inntaksdam. Denne vil anlegges på vestsiden av elva, og starte ved det eksisterende pukkverket. Til anleggsarbeidene ellers vil eksisterende veier og rørtrase benyttes. Ingen av disse behøver å oppgraderes. 2.2.6 Kraftlinjer Ifølge konsesjonærener det kapasiteti nettettil å ta imot innmating fra Skjeggfoss kraftverk. Nettilknytning planlegges påeksisterende 22 kV linje ca. 100m unna.Jordkabel vil bli benyttet. 2.2.7 Massetak og deponi Det vil bli masse til overs fra fjellsprengning i øvre del av rørtrase. Massen vil kunne benyttes til fundament for kraftstasjon, til parkeringsplass rundt denne samt til atkomstveier.
|
maalfrid_0d6bd7ef55432c197ca0c2e652098d2d38ffcfa8_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.437
|
Jernbaner VI 1908-09. st. prp. nr. 54, 1900/1901, indst, S. XV A for s. a. og forh. pag. 1762). Aapnet 18de oktober 1901. 7. Holmestrand—Vittingfossbanen (fra Holmestrand til Vittingfoss i Tuft (Sandsvær), 30.4 km., hvori er iberegnet 6 km. fælleslinje med Tønsberg —Eidstossbanen, sporvidde 1.067 m.), der er anlagt i henhold til Stortingets beslutning av 24de juli 1896 (kfr. st. prp. nr. 95 for 1896, indst. S. XXX, og forh. pag. 2193) og kgl. resol. av 6te februar 1899. Overslagssum kr. 728 000.00 ekskl. grund og gjærder). I henhold til Stortingets nævnte beslutning yder staten til banens anlæg indtil kr. 364 000 00, hvorav den ene halvpart som et uopsigelig, rente- #og avdragsfrit laan og den anden halvpart mot aktier. Ved beslutning av 29de mai 1900 har Stortinget samtykket i at utrede hvad anvendelse av sterkere skinner vil medføre, til beløp kr. 74 000 oo som avdrags- og rentefrit laan mot pant i banen (kfr. st. prp. nr. 104, 1899/1900, indst. S. nr. 223, forh. pag. 2173 og kgl. resol. av 30te juni 1900). I henhold til Stortingets beslutning av 20de mai 1902 har staten yderligere utredet kr, 30 000.00 til banen, halvparten mot aktier og den anden halvpart som rente- og avdragsfrit laan, samt vige prioritet for optagelse av laan paa kr. 93 000.00, paa betingelse av at intet utbytte utbetales til aktionærerne, inden dette sidste laan er betalt (kfr. st. prp. nr. 81, 1901/1902, tillæg 3 til indst. S. XIV og st. forh. pag. 2238). Aapnet iste oktober 1902. 8. L ier ban en (fra Lier station ved Kristiania —Drammenbanen til Svangstrand i Lier ved Holsfjorden, 20.6 km., sporvidde 1.067 m.), der er anlagt i henhold til Stortingets beslutning av 18de mai 1899 (kfr. st. prp. nr. 49, 1898/1899, indst. S. XV C, forh. pag. 1640) og kgl. resol. av 2 'de april 1900. Overslagssum kr. 701 600.0o (ekskl. grund og gjærder). Efter Stortingets nævnte beslutning yder staten til banens anlæg indtil kr. 350 800.00, hvorav den ene halvdel som et uopsigelig, rente- #og avdragsfrit laan og den anden halvpart mot aktier. Efter Stortingets beslutning av 6te juni 1903 yder staten endvidere kr. 22 500.00 til banen, halvparten mot aktier og den anden halvpart som rente- #og avdragsfrit laan, hvorhos staten viger prioritet for optagelse av et laan stort kr. 5 000.00, senere forhoiet til kr. 3 0 000.00, paa de samme betingelser, ved Stortingets beslutning av 13de mai 1904 (kfr. st. prp. nr. So, 1902/1903, tillæg til indst. S. XIV og forh. pag. 2488 og st. prp. nr 72, 1903/1904, tillæg 4 til indst. S. XIV, forh. pag. 2817). Ved Stortingets beslutning av lode mai 1905 er banens laan tillatt forhøjet til kr. 60 000.00 paa de tidligere betingelser (kfr. st. prp. nr. 74, 1904/1905, indst. S. nr. 130, forh. pag. 2331). Ved Stortingets beslutning av 8de juni og I4de november 1906 er sidstnævnte laan tillatt forhøiet til kr. I00 000.00 (kfr. st. prp. nr. 97, 1905/1906, indst. S. nr. 156, forh. pag. 2607 samt st. prp. nr. 37, 1906/1907, indst. S. nr. 20, forh. pag. 244). Ang. Lier fællesstation, se st. prp. nr. 18 for 1906/1907. Aapnet I2te juli 1904.
|
maalfrid_d15a7c26494bab72c5871b4a663d134c81383909_43
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.84
|
44 (103) Dette medfører bl.a. at brede kryss (hankekryss) gir muligheten til å pakke sammen lengden av kryssområdene, men de tar større plass i bredden. Smale ruterkryss krever lengre strekning i dagsone og større avstand til nabokryss, men tar mindre areal ut til siden. Hankekryss gir bedre mulighet for tunnel i Duekniben fordi ramper og akselerasjon/retardasjonsfeltene kan komprimeres over kortere strekning. Andre forhold som medfører at løsninger har falt ut, er at kravene til vertikalkurvatur, både for hovedlinja og rampene, ikke lar seg forene med krysning over/under jernbanesporet. Underlagsdokumenter viser kryss og linjer som er «testet» og angir konklusjon på geometrisk og trafikal gjennomførbarhet, se kildehenvisning. Trafikkberegninger Ut fra skissene som framkom på første idedugnad ble de ulike trafikksystemene gruppert og dannet grunnlag for første omgang med trafikkberegninger. Målsetningen for prosjektet om spesielt et effektivt vegnett medførte behov for å sjekke ut hvilke trafikksystem som oppfylte disse målsetningene og hvilke som ikke gjorde det. Det ble sett på følgende systemer: • 1a - Kryss i plan ved Gartnerløkka • 1b - Kryss i plan med utvidet rundkjøring ved Gartnerløkka • 2 - Kryss i plan ved Gartnerløkka og Arkivet • 3 - Fullt planskilt kryss ved Gartnerløkka • 4 - Halvt planskiltkryss ved Gartnerløkka og Arkivet • 5 - Fullt planskiltkryss ved Gartnerløkka og Arkivet • 6 - Fullt planskilt kryss ved Arkivet • 7 - Rundkjøring i plan Kolsdalen kombinert med fult kryss ved Arkivet Ett kryss i plan med E39 ved Gartnerløkka vil gi trafikalt sammenbrudd. Det er ikke tilstrekkelig å utvide krysset i plan på Gartnerløkka. En rundkjøring i plan ved Arkivet og en ved Gartnerløkka vi fremdeles gi trafikalt sammenbrudd. Dette innebærer at trafikksystemet må ha planskilte kryss for å kunne oppnå målsetningene i prosjektet. Dette medførte at en del av skissene som kom fram på Idedugnad 1 ikke var aktuelle. Ett planskilt kryss på E39 ved Gartnerløkka vil gi kø og tilbakeblokkering ut på E18 om ettermiddagen og overføring av trafikk til Tinnheiveien. Dette ene krysset vil slite med avviklingsproblemer. Dette medførte at skissene som bare hadde lagt inn ett kryss i området mellom Arkivet og Gartnerløkka også falt ut.
|
maalfrid_ae49fdf976bc33bc14f81506061e0ef31370884b_1
|
maalfrid_kjonnsforskning
| 2,021
|
de
|
0.594
|
Foto: Ingrid S. Torp Foto:
|
maalfrid_4ea1b5dd9dff5cc62c1d1dee8926bf769880f90a_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
skiller imidlertid ikke mellom internasjonal transport og kabotasje (NLE 2013). NLEs konjunkturundersøkelse av 2013 viser ouså at 15 prosent av bedriftene oppuir å ha mistet oppdrag som følge av kabotasje. Den samme andelen oppgir at de merker en prisnedgang på sine transporter. (NLF 2014). Det er naturlig å tenke at prisnedgangen, og det sterke prispresset kan skyldes internasjonal konkurranse om oppdragene. Vi vet at det ouså utføres ulovlig kabotasje. det vil si kabotasje som bryter med reglene som begrenser muligheten til kabotasjekjøring. For eksempel at bilen kommer inn i Norge kun for kjøre kabotasje. uten å ha med internasjonal last inn. Eller at bilen kjører mer enn tre turer. eller er i landet lenger enn syv dager. Etter at Vegv esenet skjerpet sine kontroller av kabotasje. har man avslørt flere tilfeller av ulovlig kabotasje i Norge. Slik kabotasje vil ikke bli innrapportert til Eurostat. da selskapene rapporterer 11111 dataene selv, og ikke vil rapportere inn eune lovbrudd. I leller ikke lovlige transporter i tilknytninu til ulovlig kabotasjekjøring i nærliggende land vil bli innrapportert. Dette kan også føre til en generell underrapporterinu fra selskaper som av forskjellige grunner har interesse av å skjule deler av sin virksomhet. Kabotasje har blitt et ømfintlig tema, som mange selskaper ikke ønsker å ha oppmerksomhet rundt (Sternberg 2013:12 Det har blitt gjennomført en kartlegging av utenlandske kjoretøys kjøremonster i Norge, som muligens vil kunne danne et bedre bilde av omfanuet av kabotasje. Den er gjennomført av Henrik Sternberg ed I.unds Tekniska I løuskola etter modell fra en undersøkelse i Sverige (Sternberu 2013). Denne undersøkelsen i Sverisfe viste at tallene fra Lurostat om menuden kabotasje i Sverige med stor sannsynlighet underrapporterer omfanget. Resultatene fra den Norske undersøkelsen er ikke offentliuujort på skrivende tidspunkt. Det er uansett ikke tvil om at det eksisterer kabotasjekjøring i Norge. og at andelen er økende. Dette vises ousa i tallene fra EL pa hvor mve kabotasjekjøring landene innrapporterer at de gjør i Norge (Eurostat 2014a). Det utføres altså godstransport i Norge av utenlandskregistrerte biler. Disse bilene star for over halvparten av trafikken over grensen med lastebil. En stor andel av disse er registrert i såkalte «nye» Eti-land. Dette er land som har blitt medlemmer av [13 fra 2004. Det er foregar ogsa kabotasjetransport med lastebil i Norge. Omfanget av dette er usikkert, men økende. Lastebiltransport er den dominerende formen for godstransport i EL. Den står for 72,7 prosent av godstransporten i den innenlandske fells transportmarkedet i Menuden gods på vei har økt lenge. men gikk litt ned etter finanskrisen. Den har siden gått litt opp igjen. Det er stor forskjellmellom landene i EU når det gjelder de siste års utvik ling i transportaktivitet. Det er de nye EL-landene som har økt sin aktivitet mest (Directorate- General for Internal Policies (EL") 2013:52-53). Disse omtales videre som EL:-I 2. og består av Polen, Estland. I.atvia. Litauen. Kvpros. Slovakia. Slovenia. Thwarn. Tsjekkia. Malta, Bulgaria og Romania. Kroatia ble med i 2013. og er derfor ikke representert på disse statistikkene. Der Kroatia er med vil landene omtales som EL-13. De «gamle» EL-landene kalles videre EL-I 5.
|
maalfrid_c8d573276fc8174cfc02e06ecdb3fcd0be13653e_34
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Høyere havnivå og noe økt stormaktivitet kan gi en moderat økning av stormfloskader Modelldataene viser kun liten øking i havnivå og stormflonivå, men det er grunn til å ta høyde for "worst case" som følge av evt. Kan befolkningsvekst føre til press i retning av å bygge på skredfarlig areal? Kan befolkningsvekst føre til press i retning av å bygge på stormfloutsatt areal? Befolkningsvekst delvis pga innvandring Stor eldre befolkning Kan den voksende eldre befolkningen bli en belastning for kommuneøkonomien og føre til mindre ressurser til bla. sikring mot naturskade? Stabilitet i primærnæringer. Mye eksport Inntektene i oljen fallende og liten sysselsetting, men har gitt store inntekter til nå Liten økning i andre næringer Kan stabiliteten i primærnæringene sikre kunnskap om lokale naturforhold som kan sikre blant annet bedre arealbruk i kommunen? Er det sannsynlig at det blir bygd flere næringsbygg nær sjøen som kan bli sårbare for stormflo? Er det sannsynlig at det blir bygd flere boliger og offentlige kulturbygg nær sjøen - som igjen kan bli sårbare for stormflo? Byfornyelse, utskifting av eldre bebyggelse fra BSR Endret bykarakter: mer kultur, flere attraksjoner. Promenade langs sjøen Kan et økt fokus på kultur og turisme føre til en nedprioritering av andre satsingsområder i kommunen som f. eks naturskadearbeidet? "Den tredje alder" lengre Individualisme og konsumorientering Endret bykarakter pga. gassrikdommen Problemer med å henge med i globaliseringen av næringslivet Kan forventning om regularitet og normalitet i samferdsel øke faren for at veier holdes åpen i perioder med økt skredfare? Kan ønsket om å utvikle Hammerfest som kultur og turistby føre til utbygging i de allerede skredutsatte områdene i sentrum av byen? Kan velstandsøkning og konsumorientering komme til å utfordre det kommunale plansystemet, f. eks i forhold til bygging på sjønære arealer?
|
solabladet_null_null_20140530_23_26_1_MODSMD_ARTICLE231
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.876
|
Tradisjonen tro blir det nemlig aktivitetsskole i Tananger i som mer. Aktivitetsskolen, som er for bam ff a seks til tolv år, starter opp rett etter at skolen har tatt ferie og varer de to første sommerukene.
|
maalfrid_d9455a5b0ba04f320d66010fc9a0054a16ef79d7_88
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.616
|
Kommentarar til oversikta Sverige sine kvotar og fangstar i norske havområde går fram av tabell 5.26. Industrifiskkvoten til Sverige omfatta kolmule, augepål, tobis, brisling og hestmakrell. Av dette kunne det fiskast maksimalt 400 tonn hestmakrell. I tabellen er fangstane av augepål, kolmule, tobis og hestmakrell samla under industrifisk. I 2012 fiska svenske fartøy 749 tonn industrifisk, medan dei i 2013 fiska 178 tonn. I samband med at Sverige vart medlem i EU frå 1. januar 1995, fekk svenske fartøy høve til å fiske i NØS i Nordsjøen på EU sine kvotar av torsk, hyse, sei, kviting, makrell og sild i medhald av avtalen mellom EU og Sverige. I hovudsak er det svenske fisket retta mot kvotane deira av torsk, sei, makrell, sild og reker. I 1996 vart rekefisket ved Svalbard regulert ved å setje grenser for innsatsen i fisket. Etter forskriftene kan berre nasjonar som har drive eit tradisjonelt fiske etter reker ved Svalbard delta i dette fisket med eit avgrensa tal på fartøy (Canada, Færøyane, Grønland, Island, EU, Noreg og Russland). For å motverke at rekefisket ekspanderer, vart rekefisket frå 1997 for dei aktuelle landa òg regulert med fiskedøgn. Av same årsak vart maksimalt tal tilletne fiskedøgn redusert med 30 prosent frå 1. januar 2006. 1 Fangsttala for heile2012 og2013, per 12. mars2014, vart utarbeidd i førebuinga til forhandlingane mellom Noreg og EU vinteren2013/2014. Område/art Kvotar (tonn) Fangstar (tonn) 2012 2013 2012 2013 Torsk 3660 3660 3777 3681 Hyse 2308 2653 2253 1769 Kviting 1031 1031 41 45 Raudspette 7791 8959 7267 6486 Sild 38 998 47 665 21 059 35 160 Brisling 48 100 38 480 8302 2325 Reker 3780 3551 2530 2931 1 Fangsttala er basert på innrapporterte tal frå Det Svenske Fiskeriverket. Område/art Kvotar (tonn) Fangstar (tonn) 2012 2013 2012 2012 NØS, Nordsjøen: Torsk 382 382 375 305 Hyse 707 707 96 98 Sei 880 880 860 873 Kviting 190 190 44 28 Industrifisk 800 800 749 178 Makrell 242 242 242 242 Sild 922 922 922 922 Reker 123 123 120 104 Andre artar - - 89 61 1 Kvotekontrollen i Fiskeridirektoratet per 2. april2014 og Fiskeridirektoratets register for elektroniske fangst- og aktivitetsdata per 2. april2014. 2 For norske fartøy er fangsten basert på Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 2. april2014.
|
maalfrid_43fe2598e20db79b75a9cf7d50b6b06c927b3882_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.65
|
Diabetes mellitus type 1 (DM type 1) regnes ofte som en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvar mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diagnosen kan stilles ved enkle målinger av blodsukker. Blodprøven HbA1c brukes som det primære diagnostiske kriterium i Norge. Blodprøven HbA1c angir gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret over en periode på åtte til tolv uker. HbA1c måles i prosent (%), og verdier større eller lik 6.5 % regnes som en diagnostisk indikator for DM type 1. Men verdier over 6 % regnes også som indikator på DM type 1. HbA1c verdier over 6.5 % som en test på DM type 1 har en sensitivitet på 44 % og en spesifisitet på 79 %. I Norge regner man med at det er 28 000 personer med DM type 1. Noen risikofaktorer for DM type 1 er kjent (genetikk, alder, geografi), men mye er fortsatt ikke avklart. La oss anta at det i Norge er 200.000 personer som er i risikogruppen for DM type 1. a) Vi tenker oss at HbA1c testen brukes på risikogruppen på 200 000 personer, og det er 28 000 personer med DM type 1. Hva er HbA1c testens positive og negative prediktive for diagnostisering av DM type 1, når den brukes på risikogruppen for DM type1? Regn ut enten ved å bruke Bayes lov, eller ved å sette opp en tabell. Forklar i ord hva positiv og negativ prediktiv verdi uttrykker. b) Hvordan vurderer du testens evne til å finne personer i risikogruppen for DM type 1? Kan testen brukes som screening for DM type 1 i hele Norges befolkning på 5 millioner mennesker? Dersom vi bruker HBA1c verdier over 6 % som en indikator på DM type 1, er sensitiviteten på testen 50% og spesifisiteten er 74 %. c) Forklar hvorfor sensitiviteten går opp og spesifisiteten ned for testen når grenseverdien for HbA1c settes ned til 6 %. d) Beregn positiv og negativ prediktive verdi for denne testen når den brukes på risikogruppen for DM type 1. Kommenter verdiene du når får på positiv og negative prediktiv verdi i forhold til det du fant under pkt. a. Standard behandling av DM type 1 er injeksjoner av insulin. En lege på Oslo Universitetssykehus har gjort en klinisk studie av effekten av insulin i forhold til insulin i kombinasjon med diett på 125 pasienter. 63 pasienter får insulinbehandling i kombinasjon med diett og 62 pasienter får behandling med bare insulin. Pasientene er fulgt i 6 måneder med sikte på om de har nådd behandlingskriteriet på HbA1c verdi på 6.5 %. Resultatet av studien er som følger:
|
maalfrid_0564dcfbe5bca8313c1281394f9dafae7db88dca_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Formålet med denne eksempelsamlingen er å gi ekstern informasjon om nyere avgjørelser og tolkningsuttalelser på området arealjuss som er avgitt av Avdeling for regional planlegging i Miljøverndepartementet. Uttalelsene vil også bli tatt inn i rettskilderegisteret Gyldendal rettsdata. Det er også inntatt en kort oversikt over de siste rettsavgjørelsene der Miljøverndepartementet er involvert. Vi håper at denne form for informasjon vil bidra til økt lovforståelse og til å befeste praksisens rettskildemessige betydning, og fremfor alt: være et nyttig redskap for å fremme en samfunnsmessig god planlegging bygget på fornuftige prosesser og forsvarlig saksbehandling. Dette heftet finnes også tilgjengelig på Miljøverndepartementets hjemmeside på Internett: http://www.miljo.no Vi takker Grafisk Form AS for ny layout!
|
maalfrid_d1e00218c2d301f5e36a49ce858c6be6d3dbc650_17
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.811
|
Kapittel 3 18 Om lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern Når det gjelder oppheving av forbudet mot avhending av hest som er eldre enn 20 år, har de høringsinstanser som har kommentert dette foreslått at hele paragrafen oppheves, og ikke bare første setning slik som departementet foreslo. Statens dyrehelsetilsyn: «Vi er kommet fram til at det ikke er behov for å ha en egen paragraf om salg av hest i dyrevernloven. Slik forslaget er utformet, vil det ha vanskelige avgrensninger som «slik sjukdom eller slik lyte». Vi kjenner ikke til at de gjenstående bestemmelser i departementets forslag har blitt lagt til grunn i dyrevernsaker de siste ti årene. § 12 bør etter vår vurdering oppheves i sin helhet.» Norges veterinærhøgskole: «NVH har ingen innvendinger mot å ta bort paragrafens første punktum, men hvis en først skal ta noe ut av bestemmelsene i § 12, kunne en ta bort hele paragrafen, da begrepet «brukshest» er lite aktuelt i vår tid.» NOAH for dyrs rettigheter: «NOAHs forslag er at hele paragrafen bør utgå. Dyrevernlovens øvrige paragrafer bør hindre at syke hester belastes og brukes på en uforsvarlig måte. Imidlertid virker det meningsløst at man skal hindres i å overta en hest med lyte, hvis intensjonen er å gi den en god «pensjonisttilværelse». Paragraf 12 kan dessverre fortsatt tolkes dithen. NOAH mener derfor at hele paragrafen er foreldet og uhensiktsmessig og bør utgå.» Departementet sier seg enig i disse kommentarene og foreslår at hele paragrafen oppheves. Den europeiske konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (forsøksdyrkonvensjonen) har regler om bruk av dyr i undervisning og forskning. Artikkel 25 inneholder begrensninger i adgangen til å bruke dyr i undervisning. Disse begrensningene synes i det vesentlige å samsvare med de begrensninger som følger av dyrevernlovens § 20. I artikkel 25 i konvensjonen er videre bestemt at forsøk som utføres i undervisningsøyemed, for ferdighetstrening eller for videreutdannelse innenfor akademiske yrker og andre fag skal anmeldes til «den ansvarlige myndighet». Det er videre bestemt at slike forsøk skal utføres av en kompetent person eller under tilsyn av en kompetent person som er ansvarlig for at slik bruk av dyr skjer i samsvar med nasjonal lovgivning og i pakt med bestemmelsene i konvensjonen. Forsøksdyrkonvensjonen har ikke direkte anvendelse i norsk rett, men Norge har undertegnet og ratifisert konvensjonen og er forpliktet til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser i norsk regelverk eller administrativ praksis.
|
altaposten_null_null_20030828_35_197_1_MODSMD_ARTICLE41
|
newspaper_ocr
| 2,003
|
no
|
0.803
|
Norges vassdrags- og energidirekto rat (NVE) har gitt Statkraft konsesjon til å bygge og drive en vindpark i Le besby kommune i Finnmark. Vindparken vil bestå av 20 vindmøl ler, og de vil kunne produsere omlag 155 GWh noe som tilsvarer det årli ge forbruket til ca. 7000 boliger Investeringskostnadene er anslått til 320 millioner kroner. (NTB)
|
maalfrid_b3f1c0443efbc06c59d5d7f1d5e06bc2db12d820_4
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.828
|
SIDE 197 Temaer for masteroppgaven vil være tilknyttet instituttets forskning innen områdene Kunnskapsbaserte metoder, Evolusjonære metoder, Intelligente brukergrensesnitt, Bildeforståelse, Nettbasert læring og Intelligente agenter, eller kombinasjoner av disse. Innen vil masteroppgavene ta utgangspunkt i kunnskap som tilegnes gjennom maskinlæring, manuell kunnskapsmodellering eller en kombinasjon. Spesielt er case-baserte metoder et fokusområde, enten i seg selv eller kombinert med andre resonneringsmetoder, og rettet mot støtte til menneskers beslutningstaging eller læring. Masteroppgavene kan vinkles mot teoretiske problemer, kognitiv modellering, metodeutvikling, eller eksperimentelle anvendelser. Innen studeres biologisk-relaterte modeller for utvikling av intelligente systemer, rettet mot simulering av komplekse systemer - f.eks. økologiske systemer, hjernen samt selvkontrollerte roboter. Aktivitetene omfatter også delområdet kunstig liv, som fokuserer på simulering og utvikling av systemer med egenskaper lik levende organismer. Innen kan masteroppgaven ha tilknytning til eksplisitt modellering av domene, brukere, oppgaver, diskurs og media, ellermetoder og teknikker for å resonnere/aksjonere rundt disse modellene. Spesielt aktuelt er metoder og arkitekturer for adaptive brukergrensesnitt, kontekstsensitive hjelpesystemer, brukermodellering og brukergrensesnittagenter. Innen kan masteroppgaven ha tilknytning til digital analyse av bilder, mønstergjenkjenning og klassifikasjon, videre bruk av ekspertsystemer og andre intelligente metoder i forbindelse med bildeanalyse. Aktuelle anvendelsesområder er tolkning av medisinske og andre typer bilder eller videoutsnitt. Innen er hovedaktiviteten knyttet til bruk av intelligente metoder for datastøttet, fleksibel læring og kunnskapsforvaltning, utvikling av interaktive multi- og hypermedia i nettmiljø, integrert med metoder for datastøttet intelligent veiledning og kontekstbasert informasjonsgjenfinning. Arbeidsplassen som læringsmiljø og integrering av virtuelle kompetanse-nettverk er også et viktig felt. Innen kan masteroppgaven ha tilknytning til distribuerte intelligente systemer, hybride arkitekturer, mobilitet, og kontekst-sensitive case-baserte agenter. Anvendelsesområder kan f.eks. være innen informasjonsfiltrering, gjennfinning, beslutningsstøtte, planlegging, brukergrensesnitt og nettbasert læring. Obligatoriske emner: TDT4136 og TDT4171 må inngå i 1. studieår dersom disse ikke er dekket i tidligere utdanning.
|
wikipedia_download_nbo_Jørgen Frost Bø_403377
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.851
|
'''Jørgen Frost Bø''' (født 10. august 1994 i Oslo) er en norsk mellom-/langdistanseløper som løper for IK Tjalve. Han tok bronse på 5000m under NM i friidrett 2015 i Haugesund . Hans personlige rekord på 5000 meter er på 14.23,17, under stevnet Norwegian Milers Club på Bislett stadion 25. juni 2015.
|
maalfrid_b85a3070285a9669251d2a40dd6d8d9e2a37a01b_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.739
|
• Important from Norwegian perspective – Divide • «system» access (e.g. transmission and distribution) – Main focus of the Directives • Access to upstream pipeline networks – Sparsely regulated – Upstream pipelines: GD II Art. 20 and GD III Art.
|
maalfrid_34bcb4b97dc6394fd1b42a91427809e2ca3eb5fe_46
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Arbeidsgruppa lager ei skisse til prosjektet som hver kommune må forankre i den enkelte kommune. Denne sendes ut til høring til styringsgruppa og referansegruppa i løpet av uke 10. Frist for tilbakemeldinger fra kommunene om deltakelse i prosjektet til arbeidsgruppa er 1. mai Frist for søknad om skjønnsmidler er 1. juni Avklare med fylkeskommunen hva de kan bidra med i forbindelse med finansiering og bidrag inn i arbeidet Avklare hvilke konsulentfirma som kan ta på seg dette arbeidet. Kunnskapsinnhenting høst/vinter 2020/21. Det er en fordel om innmåling og kartfesting av flyttleier kan gjøres i de enkelte kommuner allerede våren 2020. Utarbeiding av kunnskapsgrunnlag med vurderinger/anbefalinger forutsettes gjennomført i løpet av våren 2021. Målet er at vi før sommeren 2021 har et omforent kunnskapsgrunnlag.
|
maalfrid_ffe104182d50548294d8e795c9917ef7748c34c2_45
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.731
|
0m 5m 10m Skala: 1:150 Tegning: Oppriss sør Prosjekt:
|
maalfrid_85a594d72a6595df40552eb971317de8a3c1a7e9_38
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
sv
|
0.485
|
Areal vekstgruppe grovfôr (dekar) 97 241 177 091 Grunnlag (antall storfeenheter, antatt normkrav på 15 dekar) 6 483 11 806 Grunnlag (antall storfeenheter, antatt normkrav på 10 dekar)
|
maalfrid_fd1f29775ccbf27c4532b002d866085470f4e03b_14
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Målet med denne rapporten er å presentere en systematisk oversikt over effektstudier som har evaluert 1) opplysnings- og motivasjonstiltak rettet mot fysisk aktivitet og én eller flere andre levevaner 2) opplysnings- og motivasjonstiltak rettet mot fysisk aktivitet alene, men hvor effekten av tiltaket er målt også på andre levevaner.
|
maalfrid_39dae96c4870ded7b87c35bc3db536d2aaf76f38_22
|
maalfrid_sykehuspartner
| 2,021
|
no
|
0.684
|
Grafene og analysene i dette avsnittet viser det totale bildet for IKT-ressursbruk for helseregionene. Det som inngår i analysene er data fra: Det regionale helseforetaket IKT-leverandør for regionen Helseforetakene i regionen De private ideelle helseforetakene/sykehusene i regionen Regionens andel av IKT-kostnader/personell til de nasjonale aktørene, herunder; Nasjonal IKT, Pasientreiser, HDO, NHN og Direktoratet for e-helse. Utgifter og personell hos HDO, NHN og Direktoratet for e-helse som ikke kan tilskrives leveranser til helseregionene er ikke inkludert. Gjennomsnittsmålinger som vises i grafene er beregnet som et gjennomsnitt for alle regionene samlet. De er ikke beregnet som et gjennomsnitt av de enkelte regionenes måltall (gjennomsnitt av gjennomsnittstall). Figuren nedenfor illustrerer det totale antallet IKT-årsverk per helseregion i perioden 2017- 2018, fordelt mellom interne, innleide og frikjøpte årsverk. 11 Ressurser fra nasjonale foretak inkluderer her IKT-ressurser fra Nasjonal IKT, Pasientreiser og HDO.
|
maalfrid_d4b58ef8f81a2d4c11c37f633fb3de4f1ae52e9e_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.724
|
Side 3 ikke har lovlig kopieringsgrunnlag, kan holdes ansvarlig som medvirker etter åndsverkloven § 54 annet ledd. Denne problemstillingen er ikke særegen for opphavsrettsbrudd, men vil ikke minst ha praktisk betydning i slike tilfelle. Spørsmålet er også omtalt i den svenske Ds Upphovsrätten i informationssamhället – genomförande av direktiv 2001/29/EG, m.m., pkt. 7.3.2. Vi antar at den videre lovforberedelsen vil bli koordinert med Nærings- og handelsdepartementets endringsproposisjon om gjennomføring av e-handelsdirektivet artikkel 12-14, jf. også nedenfor. Vi gjør oppmerksom på at forholdet til ytringsfriheten og den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 er behandlet i Særskilt vedlegg til NOU 1999: 27 på s. 281 flg. Departementet er enig i at adgangen til kopiering til privat bruk bør videreføres, i kombinasjon med en kompensasjonsordning. I den forbindelse synes det mest nærliggende og hensiktsmessig at kompensasjonen finner sted gjennom en privatrettslig vederlagsordning (Forslag A), slik tilfellet er i de fleste EU-land, jf. høringsutkastet s. 30. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at departementet foreslår at den kollektive andelen settes til 35 %, jf. høringsutkastet s. 31, samtidig som det heter i lovforslaget til ny § 12 b annet ledd at "[e]n tredjedel av oppkrevet vederlag skal fordeles kollektivt". Forslaget til ny § 11 a, når det gjelder alternativet i bokstav b, er ikke kommentert nærmere i spesialmerknaden til bestemmelsen, jf. høringsutkastet s. 76-77. I de alminnelige merknadene berører imidlertid KKD artikkel 5.1, som § 11 a tar sikte på å gjennomføre, og forholdet til direktiv 2000/31/EF (e-handelsdirektivet) artikkel 12 til 14 i noen grad, jf. høringsutkastet s. 16-17. Som kjent fastslår artikkel 5.1 bl.a. at eksemplar som er fremstilt tilfeldig eller flyktig, og som utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess hvis eneste formål er å muliggjøre en overføring i nettverk av en mellommann på vegne av tredjeparter, ikke omfattes av eneretten. Dette gjelder likevel bare der eksemplarfremstillingen må anses å være uten selvstendig økonomisk betydning Det er uklart hva slags videreformidling i nettverk forslaget til ny § 11 a tar sikte på å omfatte. Er det bare tale om ren videreformidling, såkalt mere conduit (ehandelsdirektivet artikkel 12), eller også såkalt server-caching (e-handelsdirektivet artikkel 13). I begge tilfelle vil det finne sted en midlertidig lagring av informasjon. Uttrykket "overføring i nettverk av en mellommann på vegne av tredjeparter" i § 11 a bokstav b gir etter vår oppfatning grunnlag for atskillig tvil. Forholdet bør derfor omtales nærmere i den forestående proposisjonen.
|
maalfrid_9a63414aac0958a0ac779c7adfded00db2edef4f_5
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021
|
no
|
0.782
|
I desember 2015 vedtok regjeringen å utvikle databasen «Statens lokaler», med nøkkeltall over statens eide og leide lokaler i sivil sektor. Formålet med Statens lokaler er å få en samlet oversikt over statens arealbruk, øke kunnskapen om eksisterende og nye leieforhold, sikre bedre porteføljestyring og bidra til at den enkelte virksomhet forstår sine reelle areal- og lokalbehov. Nettløsningen statenslokaler.no er trinnvis utviklet i perioden 2016 til 2019.
|
maalfrid_e783f22f2b91729a83c46cd5b4c4e49a1329fa43_262
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
no
|
0.6
|
1. Saklisten Alle 2. Referat fra forrige møte Alle 3. Referat fra ledermøter m.m. Hans P 4. Ståa i de ulike kullene Kullansvarlige 5. Praksis P5 (Fordypningspraksis): Vurderinger etter denne vinterens P5 – med relevans til ny fagplan:
|
maalfrid_a4adcac7a3dc60f4a0cde248f663408bbabdd77d_110
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.701
|
som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx–reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. I lønnsomhetsundersøkelsen er NOx–avgiften ført sammen med drivstoffkostnadene. R.12 Vedlikehold fartøy Denne posten inneholder kostnader til vedlikehold, reparasjon m.m. av fartøyet (skrog med overbygg/innredning, motor, teknisk utrusting – elektronisk og hydraulisk utstyr, fabrikk- og fryseriutstyr). R.15 Andre forsikringer Andre forsikringer består av alle typer forsikringer bortsett fra kasko på fartøy. Eksempel på hvilke forsikringer som inngår i denne kostnadsposten er pakkeforsikring, forsikring av redskap, fangstforsikring, ansvarsforsikring m.m. R.16 Andre kostnader Kostnader som ikke hører inn under de andre postene. I denne posten inngår blant annet kostnader vedrørende leid arbeidshjelp, telefon, havneavgift og andre administrasjonskostnader. R.17 Sum driftskostnader Sum driftskostnader er summen av kostnader som vedrører driften av det enkelte fartøy, inklusiv avskrivninger. I sum driftskostnader inngår kostnadspostene R.02-R.16. R.18 Driftsresultat Driftsresultatet er resultatet av driftsaktivitetene til fartøyet; differansen mellom driftsinntektene (R.01) og sum driftskostnader (R.17). R.19 Diverse finansinntekter Her inngår renteinntekter i tillegg til andre finansinntekter. R.20 Agio Gevinst på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta som følge av valutakursendringer. R.22 Diverse finanskostnader Her inngår rentekostnader i tillegg til andre finanskostnader. R.23 Disagio Tap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta som følge av valutakursendringer. R.26 Ordinært resultat før skatt Ordinært resultat før skatt er driftsresultatet (R.18) tillagt netto finansposter (R.25). Denne resultatstørrelsen tar hensyn til bedriftens finansiering, og gir dermed et bilde av den ordinære inntjeningen i året.
|
wikipedia_download_nbo_Wessel (slekt)_223373
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.653
|
'''Wessel''' er en norsk slekt som trolig stammer fra Nederland eller Tyskland. Allerede på 1500-tallet er personer med navnet Wessel nevnt i norske kilder. Første sikre medlem av den mest kjente Wessel-slekten er ''Jan Wessel'' (i live ca. 1620) i Trondheim. Han var farfar til kjøpmann og rådmann Jan Wessel (død 1716), Trondheim, som var gift med Maren Schøller (død 1742). De var foreldre til bl.a. Peter Wessel Tordenskiold (opprinnelig Peter Wessel), viseadmiral Caspar von Wessel (død 1768) som ble adlet 1720 av den dansk-norske kongen, og sogneprest Christopher Wessel (død 1754). En gren av slekten fikk navnet Tordenskiold fordi Peter Wessels nevø, Johan Christopher Wessel (død 1793), ble adlet med sjøheltens adelsnavn og våpenskjold. Denne grenen er utdødd i mannslinjen. En gren av slekten stammer fra Christopher Wessels (død 1754) sønnedatter Gjertrud Marie Wessel (død 1829). Hun var gift første gang med kjøpmann Cornelius Olsen (død 1772) i Son. Deres sønn sorenskriver Jonas Wessel (død 1851), ble adoptert av den barnløse morbroren, generalauditør Ole Christopher Wessel (død 1794). Jonas Wessel har mange etterkommere. Slekten ''Wessel-Berg'' stammer fra slekten Wessel gjennom Hedvig M. E. Wessel (død 1816). Hun var gift med stiftsoverrettsjustitiarius Jens Chr. Berg (død 1852), Christiania. I flere norske byer er det gater som heter Wessels gate og som er oppkalt etter medlemmer i slekten. Presten Ole Wessels våpen i segl 1732. I sine segl hadde brødrene Christopher og Caspar (før adlingen) ekorn-figurer. Ekorn sammen med et tre er senere brukt på forskjellige måter i segl fra slektsmedlemmer. En versjon av slektsvåpenet har denne heraldiske beskrivelsen (blasonering) i boken ''Norske slektsvåpen'': I sølv på hver side under et tre et sittende ekorn spisende på en nøtt, alt naturfarget. På hjelmen et grønt tre. Enkelte av seglene fra slekten har våpenets skjold skravert blått. Et ekorn med en nøtt er også brukt som hjelmtegn. Tordenskiold og Caspar von Wessel fikk våpenskjold med helt andre figurer, da de ble adlet. Stamfarens sønn, Henrik Jansson Wessel (død 1682), borger i Bergen, hadde i 1661 et segl med et kløvd skjold, i 1. felt et bumerke dannet av et speilvendt 4-tall ("merkurstav") med en tverrstav og fra en W, og i 2. felt en kronet tørrfisk. Over skjoldet står initialene H W. Han satt seglet på enevoldsarveregjeringsakten som en av representantene for borgerne i Bergen. * Jan Wessel (død 1716), kjøpmann og rådmann i Trondheim. * Peter Wessel Tordenskiold (død 1720), viseadmiral. * Johan Herman Wessel (død 1785), forfatter i København. * Eiler Wessel (død 1740), provst i Fosen. * Christopher Wessel (død 1754), sogneprest i Fosen. * Caspar von Wessel (død 1768), viseadmiral. * Jonas Wessel (død 1785), sogneprest i Vestby og far til bl.a. Gjertrud Marie, Johan Herman, Ole Christopher og matematikeren Caspar. * Ole Christopher Wessel (død 1794), generalauditør og gift 2. gang med Maren Juel, Hafslund hovedgård. Hun ble som enke gift med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. * Johan Christopher Wessel (død 1793), adlet med navnet Tordenskiold, krigskommissær, Kristiansund. * Andreas Bredal Wessel (død 1798), sogneprest i Romsdal. * Caspar Wessel (død 1818), landmåler og matematiker, omtalt som første nordmann med en oppfinnelse av internasjonal betydning, oppfinner av x- og y-aksen, de ordnende prinsipper for massestatistisk analyse. * Johan Henrik Tordenskiold (død 1820), skipsfører og legatstifter. Den Tordenskioldske Borgerskole i Holmestrand er oppkalt etter ham og Holmestrands kommunevåpen har ørnen fra hans våpen. * Svend Wessel (død 1834), sogneprest i Børsen. * Knud Wessel Brown (død 1837), sogneprest. * Jonas Wessel (død 1851), sorenskriver i Nedre Telemark og Tinn. * Hans Wilhelm Christopher Huitfeldt Wessel (død 1900), borgermester i Halden. * Jonas Wessel ( død 1884), jernbaneingeniør og brukseier i Sverige. * Severin Sophus Wessel (død 1884), brukseier i Sverige. * Anne Margrethe Wessel (død 1885), Skien, gift med fogd Fredrik Charlow Borchsenius (død 1880), Mæla gård ved Skien. * Fredrik August Wessel-Berg (død 1895), amtmann og sorenskriver. * Benedicte («Benny») Marie Cappelen (død 1904) født Wessel, gift med Didrik Cappelen (1836–1914), Gjemsø kloster ved Skien. * Hjalmar Wessel (død 1933), advokat og generaldirektør i Borregaard. * Andreas Bredal Wessel (død 1940), distriktslege i Sør-Varanger og politiker. * Ellisif Ranveig Wessel, født Müller (død 1949), syndikalist og gift med distriktslege Andreas Bredal Wessel. * Gudrun Zapffe (død 1950) født Wessel og mor til filosofen Peter Wessel Zapffe (død 1990). * Jan Wessel (død 1980), radioingeniør og grunnlegger av produksjonsbedriften Radionette. * Otto Wessel von Porat (død 1982), bokser og olympisk mester. * Andreas Bredal Wessel (død 1987), ingeniør og grunnlegger av With og Wessel hvor han sammen med Bror With bla. var importør av Audi og NSU, utviklet og produserte Rottefella-bindingen, With-båten mm. * Merethe Wessel-Berg (f. 1973), kunstfotograf. * Nanna Paus Wessel (1976–), kunstfotograf. *Tore Wessel-Berg (1923-2011) *Jan Wessel, bodde i Trondheim rundt år 1620. **Henrik Jansen Wessel (–1682) ***Jan Wessel (1646–1716), rådmann i Trondheim, eier Ringve gård, g. Maren Schøller. Sytten barn og en fosterdatter. ****Christopher Wessel (1674–1754) *****Andreas Bredal Wessel (1714–98) sogneprest Bjørnør og jubellærer, g. Dorothea Tostrup. ******Peter Bredal Wessel (1760–1842) sogneprest i Stod, g. Vivike Jelstrup (1766–1819) *******Andreas Bredal Wessel (1792–1841) g. ********Peter Mathias Wessel (1821–90) g. *********Andreas Bredal Wessel (1858–1940) fylkeslege i Finnmark, g. sin kusine på mors side, Ellisif Rannveig Müller (1866–1949, av Müller (slekt)) ********Elisæus Vivicus Wessel (1823–67) kjøpte Brøset gård i Trondheim 1853, g. Anna Angell av Angell (slekt) *********Henrik Cathar Lysholm Wessel (1861–1935) overtok Brøset (brant 1931), g. **********Jan Wessel (1903–80), grunnla Radionette. *******Theodor Wessel (1802–78) g. ********Hieronimus Heyerdal Wessel (1834–1917) lensmann Vardø, g. *********Gudrun Wessel (1870–1950) g. 1897 apoteker Fritz Gottlieb Zapffe (1869–1956) **********Peter Wessel Zapffe (1899–1990) filosof, g. 1935 Bergliot Johnson (1904–95, søster til Kaare Espolin Johnson) og 1952 Berit Riis (1919–2008) *********Hanna Wessel (1875–1954) g. **********Otto Wessel von Porat (1903–82) *********Signe Wessel (1876–1957) g. *****Johan Christopher Wessel (1727–93) ******Johan Henrik Tordenskiold (1757–1820) ******Johan Christian Tordenskiold (1778–1828), sekondløytnant i marinen (siste mann) ****Eiler Wessel (1680–1740) ****Jan Wessel (1684–1729) *****Jonas Wessel (1707–85) sogneprest Vestby g. Lena Schumacher (1715–89) ******Gjertrud Marie Wessel (1739–1829) g. Cornelius Olsen (1720–72) og Lars Randers (1714–1803) *******Jonas Olsen (1766–1851) g. Anna Schjelderup (1771–1805), g. Severine Huitfeldt (1778–1819) og g. Sofie Huitfeldt (ca. 1770–1840) ********Hans Wilhelm Christopher Huitfeldt Wessel (1809–1900) g. *********Benedicte (Benny) Wessel (1837–1904) g. godseier Didrik Cappelen (1836–1914) **********''Se Cappelen (slekt) for mange kjente etterkommere'' ********Cornelius Johan Wessel (1814–) g. *********Jonas Wessel (1841-1910) oberstløytnant g. Hanna Flood (1852-1879) **********Hjalmar Wessel (1876–1933) h.r.advokat og generaldirektør i Borregaard, g. 1899 Ellen Jeremiassen (1876-1967, forfatter og datter av Johan Jeremiassen) ******Johan Herman Wessel (1742–85) ******Ole Christopher Wessel (1744–94) landmåler og generalauditør g. 1779 Helene Carlsen Barclay (1762–1826) og etter hennes skandale med Enevold de Falsen, g. ******Caspar Wessel (1745–1818) ****Karen Wessel (1685–1756) g. *****Peder Wessel Brown g. Christiana Augusta Parelius (1720–1766) ******Knud Wessel Brown (1752–1832) ******Peter Caspar Wessel-Brown (1757–1840) marineoffiser, g. Anna Sophie Henriksen (1768–1855) ****Ole Wessel (1687–1748) sogneprest Vestby, g. *****Joachim Wessel (1739–91) g. ******Hedevig Maria Elisabeth Wessel (1783–1816) g. historiker Jens Christian Berg (1775–1852) *******Niels Joachim Wessel-Berg (1807–68) ********Harald Oskar Wessel-Berg (1844–99) *********Harald Olaf Wessel-Berg (1889-1980) bonde, g. Karen Røed (1887-1972) *******Fredrik August Wessel-Berg (1809–95) ********Louise Marie Wessel-Berg (1841–1917) g. tollkontrollør Morten Ulrik Anker (1838–1922) *********Bernt Theodor Anker (1867–1943) ****Peter Wessel (1691–1720) viseadmiral, adlet 1716, kjent som '''Tordenskiold''' ****Caspar Wessel (1693–1768) viseadmiral, adlet 1720 og fikk navnet '''von Wessel''' for å få gifte seg 1721 med Edele Cathrine Kaas (1679–1742), datter av Hans Kaas. Atter gift 1747 med Elisabeth Skeel til Bornholm (1696–1754). Tordenskjold. Kopi - NB bldsa OTO0961 A (cropped).jpg | Peter Wessel (1691–1720) viseadmiral (Tordenskjold) Caspar von Wessel.jpg | Caspar von Wessel (1693–1768) Middelthun Wessel 1865.JPG | Johan Herman Wessel (1742–85) OleChristopherWessel-OB.00395.jpg | Ole Christopher Wessel (1744–94) 581. Pastor Wessel-Berg. Kopi - NB bldsa OTO0261 A (cropped).jpg | Niels Joachim Wessel-Berg (1807–68) Hjalmar Wessel.jpg | Hjalmar Wessel (1876–1933) JanWessel-OB.F06532a (cropped).jpg | Jan Wessel (1903–80) * G. Wessel: ''Stamtavle over de ældre norske Familier Wessel'' * Hans Krag: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 99 (Ole Wessels segl i 1732) *Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, side 389 med kort omtale og foto av seglet til Henrik Jansson Wessel med navnet skrevet som ''Hendrich Vessel''. 2004, Harper Collins forlag, New York, Human accomplishment: the pursuit of excellence in the arts and science, 800BC to 1950 (Caspar Wessel)
|
maalfrid_988b02cc83648cf6957f2a22b28118def26af439_91
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.611
|
Dårligere Like god Bedre Vet ikke Antall 0-2 år 4% 5% (n=445) 3-5 år 4% 69% 23% 5% (n=419) 6-8 år 4% 65% 28% 3% (n=469) 9-11 år 5% 65% 26% 4% (n=472) 12-14 år 3% 63% 30% 4% (n=548) 15-17 år 3% 64% 29% 4% (n=598) Gutt 0-5 år 4% 70% 22% 4% (n=447) Gutt 6-11 år 5% 63% 27% 5% (n=510) Gutt 12-17 år 3% 63% 30% 4% (n=575) Jente 0-5 år 4% 6% (n=417) Jente 6-11 år 4% 67% 26% 3% (n=431) Jente 12-17 år 3% 64% 30% 4% (n=571) Samliv Bor sammen andre forelder 4% (n=2330) Bor ikke sammen 5% (n=621) Bor med barnet (heltid) 4% 4% (n=2477) Deltid/bor ikke med barnet 3% 4% (n=474) Total 4% 66% 26% 4% (n=2951)
|
maalfrid_637f47c3d8daa3be7ce4f3a714042d7973031862_8
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.762
|
at de drives av et urverk (herunder biurverk eller synkronurverk) eller av en synkronmotor med eller uten reduksjonsgir, omfatter denne posisjonen: a. En rekke apparater for registrering av den tid på dagen da en viss handling eller virksomhet blir utført, og b. Apparater, nevnt andre steder, for regulering, måling eller kontroll av tid. Slike apparater kan være utstyrt med urskive med time-, minutt- eller sekundinndeling. Enkelte apparater som hører under denne posisjonen fremstilles imidlertid også uten urskive, for eksempel tidsstemplingsur, nattvaktur, brevduekontrollur etc. Posisjonen omfatter: 1. for å registrere når de ansatte ankommer og forlater fabrikker, verksteder etc. Disse apparater består av en kasse som inneholder et ur, en innretning som markerer tiden og som drives av urverket, samt en hammer og et fargebånd. Personalet stikker et kontrollkort inn i apparatet og betjener hammeren enten mekanisk eller elektrisk, og derved blir kortet påført nøyaktig dato og klokkeslett. Ved hjelp av dette kortet kan det regnes ut hvor mange timer vedkommende har vært til stede. Mekaniske åttedagersur og elektriske ur blir mest brukt. De kan være selvstendige ur tilsluttet et hovedur eller selv være hovedur. I sistnevnte tilfelle kan de også sette i gang en ringeinnretning eller en sirene (se kommentarene til posisjon 91.05). 2. som likner de som er nevnt under punkt 1 ovenfor, men som også påfører kortet måned, år, serienummer eller annen registrering. Noen av disse apparater er også utstyrt med en innretning som summerer arbeidstimene (for eksempel per dag eller uke). De brukes også til stempling av post, bokføringsbilag, kassanotaer etc. 3., vanligvis bærbare og forsynt med urverk som driver en urskive av papir eler en annen innretning som viser tiden. Ved hjelp av en spesiell nøkkel kan nattvakten registrere sine vaktrunder (timer, minutter, antall kontrollsteder) på kontrollstedet ved gjennomhulling eller stempling av den dreiende urskive, eller ved trykking på en papirstrimmel ved hjelp av et fargebånd. . Disse brukes til å registrere brevduers ankomst etter endt kappflyging. De består av en bærbar kasse som inneholder ur, trommel for ringer og innretninger som registrerer ankomstdag, time, minutt og sekund, enten ved trykking på et bånd eller ved gjennomhulling av en skive eller en papirstrimmel. 5. som brukes i systemer av synkronur, koplingsur etc. Disse apparater er forsynt med en urskive som viser normaltid, synkronisert tid samt forskjellen mellom disse. De består hovedsakelig av en innretning som viser tidsforskjell, biurverk som drives av et hovedur og angir normaltiden, et synkronurverk samt forskjellige kontakt-, signal og reguleringsinnretninger. 6. Såkalte. Disse brukes til å måle meget korte tidsintervaller som blir avgrenset ved åpning og lukking av elektriske kontakter. Disse apparater brukes til kontroll av elektriske forbruksmålere, til måling av reaksjonshurtigheten hos mennesker ved psykologiske prøver etc. Deres viktigste deler er synkronmotor, elektromagnetisk kopling og en måleinnretning med urskive, inndelt i sekunder og hundredels sekunder. Alt sammen er bygd inn i en kasse. Når apparatet er i funksjon, går synkronmotoren kontinuerlig og blir koplet til måleinnretningen så lenge tidsintervallene varer. Elektriske eller elektroniske "timers" uten urverk eller synkronmotor er ().
|
altaposten_null_null_20111122_43_271_1_MODSMD_ARTICLE110
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.719
|
Berg forteller at hele revylaget, med tid ligere ledere og deltakere fra Willy Hagensen til Jøran Hansen og Katrine Pettersen, har del i prisen.
|
maalfrid_501b043c10c586f02428a3af4eedbe7c56da3871_36
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.956
|
under the Law of 24 July 2006: the "skills and talents" permit (for migrants who contribute to the economic development of France and their own country, or to their intellectual, scientific, cultural, humanitarian or sporting reputation); "seasonal worker" permit (with a duration of 3 months, but with possibility to renew for up to 6 out of 12 months for up to 3 years); the "intra-corporate transferee" permit (for employees of companies seconded to France for temporary assignments). A particular kind of ten-year residence permit has also been introduced for non-nationals who make an exceptional economic contribution to France (i.e. an investment of at least €10 million or create/save at least 50 jobs). In , there are three different types of work permit: (i) an employment permit, (ii) a permit for work; (iii) a personal work permit. A permit for work can be issued to seasonal workers. These permits last only three-months, but can be renewed up to a maximum of six months per year. A personal work permit relates to those who are selfemployed – there are five different types of personal permit which differ in time validity. Since July 2010, every guest worker with temporary employment in (up to 90 days within one half-year starting from the first day of entry) is entitled to receive a visa and a work permit. In general these amendments have made the procedure for issuing visas is simpler, faster and less expensive. Most Member States utilising work permit systems have exemptions to work permit obligations in place. For example, exempts researchers, mariners and diplomats amongst others from obtaining a work permit. As already mentioned, in ,certain categories of worker are exempt from first undergoing a labour-market test to obtain a work permit; these include highly skilled employees; managers; specialist technical workers; researchers and guest professors. Such exemptions apply for certain categories in , the and as well. and allowsthird-country national migrants taking up 82 It also includes special types of workers such as au-pairs, sportspersons, and the spouses and children of labour migrants. 83 In , the following third-country national worker are exempted from the requirement to have a work permit: (a) third-country nationals, whose employment on the territory of the country ensues from the fulfilment of international agreements to which the Republic of Bulgaria is a party; (b) company managers and members of managing boards and boards of directors, when they are not under employment relationship; (c) family members of Bulgarian, EEA and Swiss citizens, as well as of third-country nationals with a long-term residence status; (d) foreign media accredited correspondents; and (e) students – 20 hours per week and during official breaks. In the , a resident labour market test is undertaken if an occupation is not on the shortage occupation list or when the third-country national is not an Intra-Corporate Transferee. This test subsequently determines whether a suitably qualified EEA worker is not available for the position. Permits are also linked to quotas set by Member States ( or limits (); see also below). Work permits in are subject to annual quota regulations: the total number of work permits is capped (Federal State quotas) to the extent that the number of employed and unemployed foreigners does not exceed 8% of the total dependent labour supply (291 000 for 2010). In some special cases, a work permit can be granted by the governor beyond this quota up to a limit of 9% of the labour supply. Similarly, also links work permits to a quota limiting the number of third-country nationals allowed on the labour market annually. It fluctuates from year to year, dependent on conditions of the labour market, but may not exceed 5 % of the actively working national population. In , the immigration quota of maximum 0.1% of the permanent population is also applicable for labour migration to Estonia. The immigration quota is mostly distributed to thirdcountry nationals applying for residence permits for the purpose of employment. In annual quotas for incoming economic migrants are set each year, which also determine the number of work permits issued. An overall quota is fixed for third-country national workers in every year, based on the annual estimates of the needs of the labour market established by the Cabinet after reports from the Permanent Council for Social Coordination and the Ministry for Labour and Social Solidarity. The did not establish quotas or limits following the introduction of the PBS since it was assumed that the number of points required for entry could be changed as circumstances or policy dictated. However, the new government, after the General Election in May 2010 announced that third-country national workers would be subject to new limits. In most Member States different types of work permit can be issued depending on the occupation and circumstances of the migrant. For example, in , three new permit types were introduced 80 Art.12a Aliens' Employment Act 81 For more detail about the limit to Tiers 1 and 2 see the UK Border Agency website:
|
maalfrid_2ca476943c41d0e3015d6662b27701aeaf90b690_155
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.871
|
petrochemical, shipbuilding, pulp and paper, and semiconductor industries. Klasse 39 Shipping and delivery services, namely, pickup and transportation, and delivery of goods used in the process and analytical instrumentation, biopharmaceutical, food, beverage, dairy, oil and gas, power generation, chemical, petrochemical, shipbuilding, pulp and paper, and semi-conductor industries by various modes of transportation. Klasse 41 Educational training services, namely, conducting classes and providing electronic and on-site training in the field of fluid system technologies equipment for goods used in the process and analytical instrumentation, biopharmaceutical, food, beverage, dairy, oil and gas, power generation, chemical, petrochemical, shipbuilding, pulp and paper, and semiconductor industries, and distributing course materials in connection therewith. Klasse 42 Testing, analysis and evaluation of the goods of others for the purpose of certification, engineering consultancy, chemistry consultancy, in the fields of process and analytical instrumentation, biopharmaceutical, food, beverage, dairy, oil and gas, power generation, chemical, petrochemical, shipbuilding, pulp and paper, and semi-conductor technologies; quality control; technical support services, namely, troubleshooting of computer software problems.
|
maalfrid_e3e27e5407f639c919ad3e0c8b97ee946e9fb291_92
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Problematikk rundt planteskadegjørere beskrives nærmere under kapittelet om epidemier. Endringer i fauna kan medføre skader i kulturlandskapet. Dette vurderes som kritisk for kulturmiljøet, og til å representere en viss fare for økonomiske verdier. Det er viktig å registrere kulturminnet. Tiltak som avstengning, og å hindre følgeskader er sentralt. Videre er det viktig å fjerne årsaker, herunder nye uønskede bestander. Under følger en oppsummerende tabell over de ikke-akseptable naturfenomen hendelsene. I tabellen fremgår det også hvilke aktører som er ansvarlig for tiltakOpplisting av ansvarlige for tiltak er ikke å anse som fullstendig.
|
solabladet_null_null_20131126_22_82_1_MODSMD_ARTICLE71
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.779
|
Ståle Undheim i Sola kom mune ønsker ikke redusert fartsgrense ved bussveien på Jåsund.
|
maalfrid_da12321608aa129548a262890b5b9dea0479f0ff_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.407
|
Individuelle faktorer Barnets miljø Interaksjon mellom barnet og miljøet Faktorer knyttet til barnevernet Hvorfor strever barn med tiltak i barnevernet med skolen?
|
hardanger_null_null_19630706_51_50_1_MODSMD_ARTICLE28
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
nn
|
0.704
|
Kan få rett, hev rett? Han Ingvild var runnen av gamal god bonderot og av sers flinke og nevenyttige foreldre. Dette hadde han i stor mun ar va sjølv og. Han arbeidde på garden til i 20 års aldren og gjorde dei fleste reparasjonar som fy ref all i hus og heim. Difor vart han snart kjend og nytta kring heile bygdi og vidare med. So vart han plutseleg glødande sosialist. Som den eldsjel han var pakka han ikkje sine ut trykk i bomull, men la dei fram i den krassaste form, so mange vart reint støkte av å høyra på han. Nokre år seinare kom me i prat. Då sa eg like ut kva eg meinte om den ansvarslause po litikken hans, — endå dei hev både brorskap og likskap å skil ta med. Det var det som villeda | meg og sa han; men no kjenner eg dei, det er berre sitt eige par ti dei med det meiner. Alle dei andre og Noregs velferd med of rar dei gladeleg, berre dei fer sitja med makti. Når ein kjem ihug frå fyrst av med dynamitt i borhola.
|
maalfrid_a05cadce09beeabc860293d0fc5253f89b8f5a21_55
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nn
|
0.208
|
1Tidsserien før 2006 er oppdatert som følge av forbedret rapportering. 2Estimert til 5 prosent av innholdet av fosfor og nitrogen i avløpsvannet før rensing. Avløpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/04/20/avlut/ 1Omfattar hushaldsavfall handtert via kommunal renovasjonsordning. Avfall som blir handtert på annan måte (bilvrak, heimekompostering m.m.) er ikkje medrekna. Tala er nedjusterte for å korrigere for innblanding av næringsavfall. Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ Fosfor Nitrogen I alt Utslipp fra kommunale anlegg Lekkasje/ tap fra ledningsnett Utslipp fra små anlegg (<50 pe) Utslipp per tilknyttet innbygger I alt Utslipp fra kommunale anlegg Lekkasje/ tap fra ledningsnett Utslipp fra små anlegg (<50 pe) Nordsjøfylkene (1-10). . . . . 310 123 76 111 0,1 8 425 6 594 558 1 274 3,2 Resten av landet (11-20) . . 894 626 52 216 0,4 8 041 5 810 341 1 890 3,9 01. Østfold. . . . . . . . . . . . . 39 20 7 12 0,1 1 119 946 62 111 4,2 02-03. Akershus og Oslo . . 98 46 34 18 0,1 2 246 1 820 251 176 2,1 04. Hedmark . . . . . . . . . . . 24 6 6 13 0,1 790 563 35 192 4,1 05. Oppland. . . . . . . . . . . . 26 4 5 17 0,1 686 425 34 227 3,4 06. Buskerud . . . . . . . . . . . 31 11 7 13 0,1 967 767 48 151 4,0 07. Vestfold . . . . . . . . . . . . 29 10 6 14 0,1 826 674 42 111 3,7 08. Telemark . . . . . . . . . . . 24 8 5 11 0,1 682 529 31 122 3,8 09. Aust-Agder . . . . . . . . . 15 5 3 7 0,1 380 263 18 98 3,2 10. Vest-Agder. . . . . . . . . . 24 14 4 6 0,1 729 607 37 85 4,4 11. Rogaland . . . . . . . . . . . 128 94 11 24 0,3 1 530 1 241 75 215 3,8 12. Hordaland . . . . . . . . . . 205 142 10 53 0,4 1 807 1 283 76 448 3,9 14. Sogn og Fjordane. . . . . 52 32 2 17 0,5 410 238 14 159 4,0 15. Møre og Romsdal . . . . 124 92 6 26 0,5 1 007 740 42 225 4,1 16. Sør-Trøndelag . . . . . . . 110 80 8 22 0,4 957 718 44 196 3,9 17. Nord-Trøndelag . . . . . . 42 24 5 13 0,3 510 350 22 138 3,7 18. Nordland . . . . . . . . . . . 122 81 5 36 0,5 939 612 35 292 3,9 19. Troms Romsa. . . . . . . . 79 56 4 19 0,5 616 432 25 159 4,0 20. Finnmark Finnmárku . . 33 25 2 6 0,5 266 197 11 58 3,7 I alt og utsortert 1992 1998 2002 2003 2004 2005 2006 I alt, 1 000 tonn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 012 1 364 1 613 1 671 1 746 1 844 1 940 I alt, kg per innbyggjar. . . . . . . . . . . . . . . . 237 309 354 365 378 401 414 Utsortert, 1 000 tonn. . . . . . . . . . . . . . . . . 86 453 732 764 854 906 972 Utsortert, kg per innbyggjar. . . . . . . . . . . . 20 102 161 167 185 198 208 Prosent av alt hushaldsavfall til attvinning, inklusive energiutnytting . . . . . . . . . . . . . . .. .. 68 70 70 71 71 Papir, papp og kartong . . . . . . . . . . . . . . . 57 208 246 256 271 299 313 Glas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 23 37 39 41 44 44 Plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 1 5 7 7 9 13 Metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 29 44 44 53 54 54 EE-avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. 27 27 31 39 45 Treavfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 38 88 94 113 152 155 Våtorganisk avfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 71 141 143 156 129 146 Park- og hageavfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 51 84 98 110 112 117 Tekstilar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 7 9 9 9 11 11 Farleg avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. 10 15 16 23 24 Anna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_fc263ea80cb42644d0e77ead2bc213ad6f560284_32
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.665
|
2012–2013 33 Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og EU om Norges deltagelse i Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO) be renewed only once. If, however, their membership of the Management Board ends at any time during their term of office as Chair or Deputy Chair, their term of office shall automatically expire on that date also. 1. The meetings of the Management Board shall be convened by the Chair. The Executive Director shall take part in the meetings. The representative of the UNHCR shall not take part in the meeting when the Management Board performs the functions laid down in points (b), (h), (i), (j) and (m) of Article 29(1) and in Article 29(2), and when the Management Board decides to make financial resources available for financing the activities enabling the Support Office to benefit from the UNHCR's expertise in asylum matters as referred to in Article 50. 2. The Management Board shall hold at least two ordinary meetings a year. In addition, it shall meet on the initiative of its Chair or at the request of one third of its members. 3. The Management Board may invite any person whose opinion may be of interest to attend its meetings as an observer. Denmark shall be invited to attend the meetings of the Management Board. 4. The members of the Management Board may, subject to the provisions of its rules of procedure, be assisted by advisers or experts. 5. The secretariat for the Management Board shall be provided by the Support Office. 1. Unless provided otherwise, the Management Board shall take its decisions by an absolute majority of its members with voting rights. Each member entitled to vote shall have one vote. In the absence of a member, his alternate shall be entitled to exercise his right to vote. 2. The Executive Director shall not vote. 3. The Chair shall take part in the voting. 4. Member States that do not fully participate in the acquis of the Union in the field of asylum shall not vote where the Management Board kun én gang. Dersom lederen eller nestlederen trer ut av Styret i løpet av sin mandatperiode, skal imidlertid mandatet automatisk opphøre samtidig. 1. Styrelederen skal innkalle til styremøter. Direktøren skal delta på møtene. UNHCRs representant skal ikke delta på møtet når Styret utfører de oppgaver som er omhandlet i artikkel 29 nr. 1 bokstav b), h), i), j) og m) og i artikkel 29 nr. 2, og når Styret vedtar å stille finansielle midler til rådighet til finansiering av aktiviteter som gjør det mulig for Støttekontoret dra nytte av UNHCRs ekspertise i asylsaker som omhandlet i artikkel 50. 2. Styret skal ha minst to ordinære møter i året. Det skal dessuten komme sammen på initiativ fra styrelederen eller på anmodning fra en tredjedel av sine medlemmer. 3. Styret kan invitere personer hvis synspunkter kan være av interesse, til å delta på styremøtene som observatører. Danmark skal inviteres til å delta på styremøtene. 4. Styremedlemmene kan, med forbehold for bestemmelsene i Styrets forretningsorden, bistås av rådgivere eller eksperter. 5. Støttekontoret skal ivareta Styrets sekretariat. 1. Med mindre det er bestemt noe annet, skal Styret treffe sine beslutninger ved absolutt flertall blant sine stemmeberettigede medlemmer. Hvert stemmeberettiget medlem skal ha én stemme. Dersom et medlem ikke er til stede, skal stedfortrederen ha rett til å utøve medlemmets stemmerett. 2. Direktøren skal ikke delta i stemmegivningen. 3. Styrelederen skal delta i stemmegivningen. 4.
|
maalfrid_dd5f06d58c7e34e42056f816e85cd5f0fba5e4f9_60
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Fjerde samling • Min egen begravelse Ved «ettertankene» etter samtalen om avskjed på forrige samling, har mange gjort viktige refleksjoner. Det å miste sine nærmeste er vel det de fleste er reddest for. Når det gjelder dagens tema ønsker noen å planlegge sin egen begravelse, og andre vil det ikke. «Vil jeg begraves eller strøs på havet?», «Må de etterlatte ha bryet med å stelle graven min?», «Hva med mark og småkryp der nede?», «Kommer noen i begravelsen?». Slik kan samtalen gå, og timen går fort. Femte samling • Forestillinger om det som skjer med meg i og etter døden Det som kommer etter døden betyr noe for alle, også for dem som mener at døden er slutten. I døden som i livet er vel den store angsten å bli forlatt og glemt, mens det er grunnleggende viktig å bli akseptert og tatt imot. Hvordan er eventuelle himmelforestillinger? Ser de fram til å møte Gud, eller er det mor og bestemor de ser fram til å møte? Hvordan er disse utsagnene i forhold til tro? Ved stell av døde utføres arbeidet som om den døde fortsatt lever og ansiktet er det siste som dekkes. Selv om alle mener at den døde faktisk er død, brukes bilder og forestillinger fra det levende. «Føler at den døde er der. Helt til jeg pakker inn ansiktet. Vi er irrasjonelle, ofte». Sjette samling • Dersom jeg hadde et år igjen å leve, ville jeg … Her er idet igjen mulighet for refleksjon over det som er viktig i livet. Noen vil gjerne fortsette å leve slik de gjør, mens andre er glade for sjansen til å endre eller ikke utsette viktige ting. Sjuende samling • Hva gjør arbeidet med humør, kropp og søvn? Hva gjør arbeidet med oss som hele mennesker? Deltakere har sagt at i perioder kan humøret peke i depressiv retning, men at arbeidet også kan føre til stor glede og intensitet i livet. Livet er ikke noen selvfølge. Noen blir redde for at barna skal bli syke. Andre merker påkjenningene i mage og skuldre.
|
maalfrid_d6c5bee9c95cde7480607b88ad3dc3706e4b5916_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.802
|
The Schr¨odinger equation reads 121212 (2.0.1) where the vector represents the coordinates (spatial and spin) of particle, stands for all the quantum numbers needed to classify a given-particle state and is the pertaining eigenfunction. Throughout this course, refers to the exact eigenfunction, unless otherwise stated.
|
wikipedia_download_nbo_Neten Chokling_536587
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
da
|
0.111
|
'''Neten Chokling Rinpoche''' (tibetansk: གནས་བརྟན་མཆོག་གླིང་རིན་པོ་ཆེ, wylie: ''gnas brtan mchog gling rin po che'', THL: ''né-ten chok-ling rin-po-ché'', født 20. august 1973 i Wangdue Phodrang i Bhutan) er en Rinpoche innen tibetansk buddhisme.
|
maalfrid_4f1fbd6d239497f98be38dd643526214335655d8_399
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.562
|
Vonntvop Registrert pr. 31.12. Personbiler 422 438 430 448 21 16 12 9 Busser 25 24 25 24 2 - 2 2 Kjøretøyer for godstransport i alt 188 195 205 215 11 11 16 12 Varebiler 88 93 96 103 9 6 7 9 Lastebiler 38 39 40 41 - 1 - 3 Kombinerte biler 27 29 35 39 2 3 9 Beltebiler 15 16 15 14 - 1 Trekkvogner 20 18 19 18 T r a k t o r e r 2 1 2 1 2 1 2 3 1 - - 1 980 1046 1012 963 163 163 83 133 Mopeder 78 70 56 49 Motorsykler 69 58 46 40 1 1 Tilhengere 67 71 73 76 6 4 2 1 1Omfatter nye og bruktimporterte kjøretøyer. 2Medregnet stasjonsbiler og ambulanser. 3Medregnet biler for spesialtransport. Medregnet semitrailere. Kilde: Vegdirektoratet. År I Uten- . Uteninnen- ™" Innen- , d I alt lands * Kilde: Luftfartsverket. Hovedadministrasjonen. Sendt fra Svalbard Rek. post, verdipost, pakker, postanv. og postgiro 32 087 29 663 29 557 31 379 29 067 28 632 Kommet til Svai bard Rek. post, verdipost, pakker, postanv. og postgiro 36 748 37 781 38 517 40 376 4U 488 43 700 Telegramtrafikk Telegrammer i alt 68 63 69 26 2 Telegrammer fra Svalbard , , 25 8 5 Telegrammer til Svalbard 43 55 64 26 2 1Oppgavene omfatter trafikken ved Svalbard radio. 2Omfatter takserte telegrammer, vær- og tjenestetelegrammer. 3Medregnet tjenestetelegrammer. Kilde: Postens Sentralledelse og Telenor.
|
maalfrid_0e549ec88f4623f6b9dae12045d9706a7c025fa4_8
|
maalfrid_helsenorge
| 2,021
|
no
|
0.39
|
cellegift-‐ kurer. er. Råd: prøveresultater.
|
maalfrid_5171406dbff97bf538741fdeb826a44cd260c005_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Delmål 2.5: Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter Geografisk dekning Norge Måleenhet Prosent Definisjoner - Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen Kilde Tabell 24 i Data: tidsserie, siste oppdatering 2018 Metadata:
|
maalfrid_36fb8d74a6824f30720400840b4a1d8f26d3d0f6_2
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.759
|
forebyggende arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam og Kvinnherad. Det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet som i en årrekke har pågått i store deler av Sør- Norge viser at sjukdommen nå er etablert i de ytre deler av Rogaland og Hordaland. Pærebrann har hittil ikke blitt påvist i noen frukthage. Ved overvåkingen i 2013 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som tidligere år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten angrep av pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i digitale kart ved hjelp av nettbrett med GPS. Via internettkobling ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktskart i Figur 1, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Men den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. På grunn av stedvis dårlig nett-dekning fra mobiloperatør er ikke all registreringer som fysisk er gjort kommet med på de digitale kartene. Det har i tillegg vært utført overvåking i store områder hvor det ikke er registrert de vanligste vertplantene for pærebrann. Det er omtalt i teksten nedenfor. Det ble i 2013 brukt om lag 6 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2013. En risikovurdering (PRA) The project has since the first detection of fire blight in Norway in 1986 been a joint project between the Norwegian Food Safety Authority and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, Plant Health and Plant Protection Division, (Bioforsk). The objective has been to survey, contain and eradicate fire blight. The activities in the different municipalities/districts have been organized in three areas: 1. . In this area fire blight has been detected. All diseased plants, and as a preventive measure the most susceptible host plants have been eradicated. 2. . In this area fire blight has not yet been detected. It borders the eradication area, and the surveillance activity is systematic and extensive. 3. . In this area fire blight has not been detected. It includes the rest of the country outside area 1 and 2. Surveillance activity is at random. In Table 1. the municipalities/districts in the eradication area and the observation area are shown. With the main emphasis on the most important host plants surveys were made at random in many districts in Southern Norway. Fruit orchards and nurseries were included. In total 13 763 inspections of host plants were made, distributed in 15 counties and 116 municipalities. All new outbreaks in 2013 were eradicated during the year. In areas where the disease has been present in previous years, except in the municipalities Klepp, Time, Gjesdal, Karmøy, Haugesund, Askøy and Bergen, extensive surveys took place, and all diseased plants were eradicated.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19521205_80_90_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,952
|
no
|
0.957
|
Farlig å levere dårlige varer.
|
maalfrid_54cb181a85ff91ece2f9f710853ab5656189728e_68
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.374
|
– ES: 0.21–0.35 – Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, 2009. – ES: 0.5 – Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al.
|
maalfrid_b9d6c51408912ae5eaa6a501cfbb6a766ccba6c6_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Side 3 av 3 Ifølge planbestemmelsens punkt 1.8 stilles det krav om at ettersom planområdet utsatt til for stormflo. Fastsatt minimumskote er slik Fylkesmannen ser det basert på veilederen utgitt av DSB i 2011. Denne veilederen, tilhørende tabell, er nå erstattet av veileder av september 2016. Ny tabell er basert på oppdaterte tall for global havnivåstigning og tar utgangspunkt i kartgrunnlag NN2000. Fylkesmannen anbefaler derfor at de oppdaterte tallene legges til grunn ved fastsetting av minimumskoten i pkt. 1.8, evt. at kommunen påser at denne er i tråd med tallene i ny veileder. I tillegg minnes det om at bølgepåslag må tas med i beregningen i tillegg til oppgitte høyder. Innsigelsen fra Fylkesmannen medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, vises det til rundskriv H-2/14 for videre behandling.
|
maalfrid_82b469f63d368a0b538b4f0600d282342860562d_549
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.864
|
§ 6-32. Varer og tjenester til petroleumsvirksomheten 520 Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 I forskriftens § 6-32-2 trekkes grensene for hvilke tjenester som omfattes av fritaket. Forskriftens § 6-32-3 har bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. for varer til bruk i petroleumsvirksomheten. Etter merverdiavgiftsloven § 6-32 første ledd, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-32-1 skal det ikke betales avgift av omsetning av varer til bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster dersom omsetningen skjer til de i lovbestemmelsen angitte kjøpere, bl.a. rettighetsselskaper, boreselskaper og eiere og leietakere av plattformer. Avgiftsfritaket for tjenester er nærmere regulert i forskriftens § 6-32-2 og må avgrenses mot fritaket i lovens § 6-11 for tjenester utført i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet samt rørledninger mellom havområder utenfor merverdiavgiftsområdet og land. Fritakene i § 6-11 gjelder i siste omsetningsledd. Når det gjelder avgiftsfritakene i merverdiavgiftsloven § 6-11, vises det til foran. Disse avgiftsfritakene ble innført for å fremme utviklingen av Norges oljeressurser og for å legge forholdene til rette for norske næringsdrivende i konkurranse med utenlandske leverandører i tilknytning til petroleumsvirksomheten til havs. Disse fritakene går i det store og hele helt tilbake til sisteleddsavgiften. Når det gjelder omsetning av varer og tjenester til spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, vises det til . Omsetning, utleie m.m. av oljeplattformer og spesialskip behandles under hhv. og . Havområdene utenfor norsk territorialgrense (internasjonalt havområde) faller utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1-2, og omsetning av varer og tjenester på petroleumsanlegg utenfor territorialgrensen skal derfor ikke avgiftsbelegges (F 29. august 1974). Angjeldende havområder regnes ikke som utland og avgiftsfritaket i tidligere lov § 16 første ledd nr. 1 bokstav a kom derfor ikke til anvendelse ved omsetning til petroleumsanlegg i internasjonalt havområde. Slik omsetning var følgelig avgiftspliktig. I den nye lov er dette endret. Etter merverdiavgiftsloven § 6-21 er det avgjørende nå om omsetningen skjer ut av merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1-2. Når det gjelder ovennevnte omsetning representerer den nye lov følgelig ikke bare en kodifisering av tidligere rett, men en utvidelse av fritaket til også å gjelde utførsel til kontinentalsokkelen. Det skal her nevnes at siden havområdene utenfor norsk territorialgrense ikke anses som innland, foreligger det ikke vareimport når varer leveres fra utlandet til anlegg i disse områdene. Hvis derimot varene etter bruk tas inn til Norge, skjer det en vareimport som skal tollbehandles etter de alminnelige regler. Det følger imidlertid av tolltariffens innledende bestemmelse § 11 at det ikke skal betales merverdiavgift ved innførsel av petroleumsprodukter fra norsk del av kontinentalsokkelen. Ifølge merverdiavgiftsloven § 6-32 første ledd skal det ikke beregnes avgift ved omsetning av varer og tjenester til bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster.
|
maalfrid_d879468cb109e41cf8da08d75731916aac9c72cd_32
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Ratione Materie (Korvah v. Liberia- Communication based on a lack of discipline in the Liberian Security Police, corruption, immorality of the Liberian people generally, and national security risk caused by American financial experts not considered human rights violations) Ratione Personae (Any individual or NGO, even from non-member country can file communication, does not have to be the victim) Ratione Temporis (Violation after entry into force of the Charter) Ratione Loci (Violation within territory or de facto control extraterritorially) Communication must not have already been settled in terms of international law (UN HRC) May not be based solely on media information.
|
wikipedia_download_nbo_Ulstein kirke_95227
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.946
|
'''Ulstein kirke''' (Ulstein kyrkje) er en langstrakt åttekantkirke fra 1849 i Ulstein kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. Paul Ott-orgelet med circa 18 stemmer ble installert i 1977. Orgelet er fortsatt i aktiv bruk. Ulstein kirke er registrert som den åttende mest besøkte kirken i Norge. Eldal oppgir at de første utkastene til ny kirke i Ulstein ble laget av Christian H. Grosch i 1848. Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer på et bygge med åttekantet grunnplan. Den oktogonale planformen tilhørte en lokal tradisjon på Nordvestlandet og i Sør-Trøndelag og Grosch tok med denne tradisjonen fra forslag han fikk tilsendt. Grosch' utkast hadde høye, slanke takrytter etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegning ble ikke brukt for det endelig bygget. Nabobygda Hareid hadde fått en slik åttekantet kirke i 1807. En tilsvarende kirke i Herøy ble flyttet dit fra Ørskog i 1872. Det eldre kirkebygget fikk i 1847 store skader og allerede året etter var opp mot 28 mann i gang med tømring av ny kirke som stod ferdig sent 1848 og vigslet 13. mai 1849. Materialkjøp kom totalt på om lag 1000 spesidaler, arbeidslønnene utgjorde om lag like mye. Pannestein til tak ble tatt fra gamlekirken. Sommeren 1878 ble bygget demontert og flyttet til ny tomt i Ulsteinvik. Ved flyttingen ble det også lagt til et kor slik at bygget ble større. Arkitekt for bygget var sognepresten i Ulstein, Hans Nicolai Wraamann (sogneprest 1844-1855). Kirken ble først sett opp på gården Ulstein, det gamle kirkestedet om lag 2 km fra den nye tomen, og sto der i 29 år før den ble tatt ned og flyttet til sentrum. Kirkens første tomt var på Ulstein gård der den forrige kirken sto. Kirken og kirkegården var tett ved elven like nedenfor bebyggelsen. Kirkegården er fredet etter kulturminnelova. Det forrige bygget var fra middelalderen, kanskje oppført så tidlig som på 1100-tallet. Det var av stein og var hvitkalka innvendig og utvendig. Veggene var hulmur av vanlig gråstein, mens hjørner, dørkarmer og vindusåpninger var av marmor. Skipet var 21 alen langt og 16 alen bredt, koret var 11 x 11 alen. Opprinnelig var inngangen fra vest, seenere flyttet til nordsida og et våpenhus i treverk ble satt opp. Lynet slo ned i kirken 30. oktober 1847 og bygget fikk store skader. Wraaman, som var både sogneprest og ordfører, mente at skadene var så store at full reparasjon var lite mening i. Dessuten var den gamle kirken for liten fordi folketalet vokste og bygget var i generelt dårlig stand før lynnedslaget. Hans Strøm besøkte kirken omkring 1755 og skildret den som «liden og ældgammel.» Den nye kirken ble ikke satt rett på den gamle kirketomten, men på en ny tomt like ved. Den gamle kirken fra middelalderen ble revet helt ned til grunnen og steinen brukt til ny kirkegårdsmur. Plassering byggematerielet tyder på at kirken tilhørte gården Ulstein og at denne gården var et høvdingsete. Det er kirkegård ved kirken og dessuten ved Osneset.
|
maalfrid_c1c7e6286d2551421edadac0538da039c911042c_19
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.848
|
The first datasets made available from UNI Research are current meter (ADCP) data from fixed point observatories in the Faroe Bank Channel, Faroe Shetland Channel and north of the Faroes. The data consists of current profiles from the period 1995-2012, and is delivered as text files in modified WOCE current meter data format. In addition to this data UNI Research also contribute with common data made available by University of Bergen. Data from long-term Eulerian Acoustic Doppler Current Profilers (ADCP) data. Quality control have been carried out and documented in the Nordic WOCE ADCP Deployments report series (http:// - # to be added). Link to metadata: The ADCP data will be available from NMDC. All datasets are available in the . Links to the metadata records: Marine macro algae (Agder NM): Marine macro algae (UiT): Salmon (NEA): Marine molluscs (Molltax): Marine invertebrates (NTNU-VM): Marine gastropods and crustacea (UiB): Marine fish species (AO):
|
maalfrid_3e6180861705b343319a6ff348e6100f38f594b7_151
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.889
|
Oljedriftssimuleringer for brønner ved Vikingbanken har vist at store deler av vannmassene over Vikingbanken kan få konsentrasjoner over antatt grenseverdi for skade. Dersom grenseverdiene som brukes er for høye, kan konsekvensbildet være enda mer alvorlig. Kunnskap om oljekonsentrasjoner som skader tobisegg og tobislarver er ikke tilgjengelig og vil være viktig for bedre vurdering av miljørisiko for tobis. For tobisfeltene lenger sør mangler det kunnskap om bestandsinndeling og stedstilknytning.
|
maalfrid_b8a7ea8905d5bad7fcc40d6f7b345dcc308a5964_35
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Side 34 Figur 15 Utvikling i nordisk kraftbalanse i vårt basisdatasett, Resultater fra Samnettmodellen, gjennomsnitt av alle tilsigsår, TWh 4.4.2 Prisnivå i referansebanen I vår analyse varierer kraftprisen i Norge mellom 39 og 44 øre/kWh i 2025. Den laveste gjennomsnittsprisen finner vi i Nord-Norge(NO4), mens prisene i Sør-Norge(NO2) vil være 5 øre/kWh høyere. Frem mot 2030 øker kraftoverskuddet i Norden og bidrar til å redusere de norske kraftprisene. I tillegg ser vi en økning i prisforskjellen mellom de norske prisområdene. I 2030 varierer prisene mellom 30 og 40 øre/kWh. Fortsatt er prisene lavest i Nord-Norge, men også Midt-Norge har vesentlig lavere pris enn de sør-norske områdene. Mot 2040 ser vi igjen en økning i kraftprisene. Her er både utfasing av svensk kjernekraft og høyere priser på utslipp viktige forklaringsfaktorer. Prisforskjellen mellom norske prisområder dempes noe, men fortsatt er det gjennomgående lavere kraftpriser i nord enn sør i landet. Figur 16 Gjennomsnittspriser (øre/kWh) i norske prisområder i ulike modellår, Referansebanen (uten NorthConnect)
|
maalfrid_e92b36ffc8b66bd7801c24085c789d2b45175ad2_1337
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.855
|
oppfylt dersom skattyter er i et ansettelsesforhold og arbeider minst 50 pst av full stilling. Se FSFIN § 2-1-3 første ledd. Oppholdet vil fortsatt være et arbeidsopphold selv om – skattyter har arbeidsfrie dager på linje med det som er vanlig i oppholdsstaten – skattyter avvikler normale ferier under utenlandsoppholdet, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier – skattyter har avspaseringsperioder i utlandet såfremt avspaseringen er opptjent ved arbeid i utlandet som kvalifiserer for skattenedsettelse – skattyter bytter arbeidsgiver – det samlede arbeidsoppholdet foregår i flere land utenom Norge. Oppholdet anses ikke som arbeidsopphold – når skattyter har et ansettelsesforhold, men etter avtale med arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utføre noe arbeid eller – når skattyter arbeider mindre enn femti prosent av full stilling eller – når hovedformålet med utenlandsoppholdet er studier eller ferie som arbeidsgiver gir lønn for, eller – ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, fødsel eller adopsjon når skattyter, før utreisen, visste eller burde ha visst at vilkårene for å motta sykepenger eller foreldrepenger i forbindelse med utenlandsoppholdet var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet, se FSFIN § 2-1-3 annet ledd. Et utenlandsopphold kan skifte karakter underveis, f.eks. kan oppholdet skifte fra studieopphold til arbeidsopphold hvis en student avslutter eller tar en lengre pause fra studiene for å arbeide. Arbeidsoppholdet utenfor Norge må ha vart sammenhengende i minst 12 måneder. Fristen regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge, se FSFIN § 2-1-4 annet ledd. Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av de nevnte frister. Ved vurderingen av oppholdets lengde skal det kun medregnes tidsrom hvor personen er skattemessig bosatt i Norge. Når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten, og det derfor ikke kan gis fritak for norsk skatt på denne inntekten, kan arbeidsoppholdet i utlandet likevel regnes med ved beregningen av om det totale arbeidsoppholdet har vart i minst 12 måneder. Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Skattyter opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil 6 dager for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket. Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge, skal anses som en dag ved beregningen av skattyters opphold i Norge, se FSFIN § 2-1-5 annet ledd. Grunnlaget for tillatt opphold i Norge fastsettes ut fra hvor mange hele måneder, beregnet fra dato til dato, skattyter har hatt arbeidsopphold i utlandet. Eksempel Et arbeidsopphold i utlandet fra og med 3. mai til og med 2. august i det etterfølgende år, utgjør femten måneder og tillatt opphold i Norge er til sammen 90 dager. Et arbeidsopphold i utlandet fra og med 3. mai til og med 1. september året etter har også vart i femten måneder og tillatt opphold i Norge er til sammen 90 dager. Det er ikke et krav at skattyter har «opptjent» dagene på forhånd før han oppholder seg i Norge. Det tillatte oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men kan ikke regnes med i 12- månedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet. Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
|
maalfrid_11bfad13e57ed5d3c8251a1fe41519cc7e6b8d42_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.412
|
Samlet godtgjørelse til adm. dir. Fastlønn Variabel lønn Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Cermaq ASA 2 940 2 485 0 124 331 DNB ASA 12 127 5 213 1 655 272 4 987 Kongsberg Gruppen ASA 7 272 3 676 1 350 298 1 948 Norsk Hydro ASA 13 061 7 718 1 655 273 3 415 SAS AB 9 303 6 918 0 141 2 244 Statoil ASA 18 791 9 274 3 307 1 260 4 950 Telenor ASA 14 010 6 669 3 325 770 3 246 Yara International ASA 12 636 7 532 2 098 268 2 738 Argentum Fondsinvesteringer AS 5 681 3 235 1 867 204 375 Baneservice AS 1 564 1 391 0 71 102 Entra Holding AS 4 442 3 496 611 204 131 Flytoget AS 2 509 1 927 316 152 113 Mesta AS 4 392 2 697 0 214 1 481 Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS 1 695 1 487 0 136 71 Aker Kværner Holding AS 0 0 0 0 0 Nammo AS 6 106 3536 1 124 0 1446 Eksportfinans ASA 6 585 2 536 547 235 3 267 Electronic Chart Centre AS 1 083 1 054 0 23 6 Investinor AS 2 512 2 103 233 97 79 Kommunalbanken AS 3 122 2 066 274 181 602 NSB AS 4 102 3 230 0 187 685 Posten Norge AS 6 942 3 644 654 8 2 635 Statkraft SF 6 939 4 295 0 165 2 479 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 2 284 1 695 0 100 489 Avinor AS 2 673 2 390 0 11 272 Bjørnøen AS 0 0 0 0 0 Norges sjømatråd AS 1 855 1 855 0 0 0 Enova SF 1 766 1 538 0 105 123 Gassco AS 6 729 3 035 235 56 3 402 Gassnova SF 2 165 1 870 0 121 174 Innovasjon Norge 2 524 2 151 0 104 269 Kings Bay AS 808 791 0 9 7 Nofima 2 053 1 805 0 69 179 Norfund 2 983 2 178 0 94 711 Norsk Eiendomsinformasjon AS 2 180 1 497 0 188 496 Norsk Helsenett SF 1 385 1 270 0 19 96 NRK AS 2 872 2 301 0 310 261 NSD AS 1 088 992 0 23 72 Norsk Tipping AS 2 186 2 166 0 20 0 Petoro AS 7 190 3 590 0 180 3 420 Simula Research Laboratory AS 2 562 1 556 0 277 730 SIVA SF 2 315 1 539 0 153 623 Statnett SF 5 485 2 392 0 185 2 909 Statskog SF 1 694 1 272 0 178 244 UNINETT AS 1 212 1 189 0 11 12 UNIS AS 801 722 0 0 79 AS Vinmonopolet 2 908 2 064 0 174 670 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 1 235 1 057 0 123 54 Eksportkreditt Norge AS 728 580 0 30 118 Helse Midt-Norge RHF 2 079 1 702 0 142 235 Helse Nord RHF 1 962 1 729 0 8 225 Helse Sør-Øst RHF 2 442 2 167 0 7 269 Helse Vest RHF 2 590 2 062 0 17 511 1 Grunnlønn og avsetning til insentivprogrammer. 2 Der det oppgis både opptjent og utbetalt bonus, tas det utgangspunkt i utbetalt bonus. 3 Naturalytelser og andre godtgjørelser. 4 Ny konsernsjef i Cermaq ASA tiltrådte mars 2012. Ny adm. dir. i AIM Norway SF tiltrådte i april 2012. 5 Gjelder for perioden januar-oktober 2012. Beløpene for SAS AB er i norske kroner. Benyttet valutakurs er gjennomsnittskurs for 2012, NOK/SEK 85,93. 6 Ikke kategorisert. 7 Selskapet oppgir negativ pensjonskostnad. Dette skyldes endring i bl.a. diskonteringsrenten, som reduserer selskapets forpliktelse.
|
wikipedia_download_nbo_Social Forces_469716
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.896
|
'''''Social Forces''''' er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift i samfunnsvitenskap. Det ble etablert i 1922 og utgis av Oxford University Press på vegne av det sosiologiske instituttet ved University of North Carolina at Chapel Hill. Tidsskriftet fokuserer på sosiologi, men har et tverrfaglig fokus som også omfatter fag som kriminologi, sosialpsykologi, sosialantropologi, statsvitenskap, historie og samfunnsøkonomi. Tidsskriftet utkommer med fire numre i året. Tidsskriftet ble etablert av Howard W. Odum i 1922 under navnet ''Journal of Social Forces''. Allerede i 1925 ble navnet endret til ''Social Forces''. Norskfødte Arne L. Kalleberg er ansvarlig redaktør. ''Social Forces'' er indeksert i Social Sciences Citation Index. Ifølge ''Journal Citation Reports'' har tidsskriftet en ''impact factor'' i 2016 på 2,113. I Norge er tidsskriftet på nivå 2, det høyeste nivået i den norske kvalitetsinndelingen av tidsskrifter som gir tre ganger flere publiseringspoeng enn artikler i vanlige vitenskapelige tidsskrifter.
|
firdafolkeblad_null_null_19660725_61_55_1_MODSMD_ARTICLE43
|
newspaper_ocr
| 1,966
|
no
|
0.279
|
Onsdag 27. juli. 8,15 Andakt Kari Skjælaaen 8,40 For dei minste 9,00 Reiseradioen 10,15 Eit kvarter Vivaldi 11,35 Musikk til arbeidet 13,35 Middagskonsert IG,IO Gitar Øog fiolin 16,25 Robert Shaw-koret syng opera 16,35 Suisse Romande-orkesteret 16,45 Toralv Maurstad les 17,00 Jazz 17,30 Skogbruket .Øog viltstellet 17,45 Fløyte Øog klarinett 18,00 Plast Øog høge temperaturar 19,00 Allsong 19,30 I dag snakkar vi om 20,05 Filharmoniske 21,00 Med Ottar Odland i Nepal 21,20 Grammofonkabaret 22,30 Passat 23,05 Stavangerensemblet Fjernsynet : 20,30 «Oyenvitne» 21,05 Reportasje frå turrfisk produksjonen 21.25 Kolbotnbrev av Arne Garborg Torsdag 28. juli 8,15 Andakt Dr. theol. Thorleif Boman 8,40 For dei minste 9,00 Reiseradioen 10,20 Ordet 11,00 Songar av Gudrun Nordraak-Feyling 11,35 Motedamer nordpå for 50 år sidan . 11,50 Musikk til arbeidet 13,30 Middagsstunden 16,10 Kanadisk tidtrøytemusikk 16,35 Viser 16,45 Ungarsk filharmonisk orkester 17,00 Femmer'n på reisefot 17,40 Kvintett for blåsarar 18,00 Troenes vekst Bibelforedrag 19,00 Lena Horne Øog Harry Belafonte syng 19,15 Den vide verda 19,45 Radio Skagerak 20,15 All makt i denne sal ! Johan Sverdrup på 150 års dagen 20,45 VM i fotball 21,15 Er låsen god nok ? 21,25 Kammer jazz 22,25 Heimferd (Irgens Jensen- Øog Gull vaag-kantaten framført av Harmonien) Fjernsynet :
|
maalfrid_7fe96d444edbafa5ee94f6eca78f5324eeb20302_42
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.951
|
argumentere og søke løsninger. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede. Personalet skal bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsing. Støttemateriellet er frivillig å bruke. Hvordan kan vi jobbe med å stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet iproblemløsning? Hvordan legger vi til rette for at barn får matematiske erfaringer gjennomlek?
|
maalfrid_88a4ad8fcb73132e3b1257c54d6183b68cddf735_6
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.595
|
Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27.juni 2018 gjort følgende vedtak i forbindelse med forberedende klagebehandling: Det vises til felles klage fra Norges Naturvernforbund, NOAH for dyrs rettigheter, Foreningen Våre rovdyr og WWF Verdens naturfond av 5. mars 2018.
|
maalfrid_1ae36bf5545c441b94fae3380946f3f41875d90f_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
cs
|
0.288
|
Mánáid lohku julevsámegielat mánáidgárddiin lea bisson dássedin maŋemus golbma jagi, ja lohku ii leat leamaš goassege nu badjin go skuvlajagi 2010/2011. Maŋemus viđa jagi loguin, oaidnit mánáid logu eanet go duppalaston. Dát mánáid logu lassáneapmi lea vuosttažettiin danne go fálaldagat leat lassánan, ovtta fálaldagas jagi 2006 golmma fálaldahkii jagi 2010. 2010:s ledje oktiibuot njeallje lullisámegielat mánáidgárdefálaldaga. Daid fálaldagaid logu rievddadeapmi lea leamaš nugo Tabealla 2.6 vuolábealde čájeha.
|
maalfrid_1a9a7cfedbd1d1cef056fed7774d6b8d0eda866a_56
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.654
|
59 2006–2007 Om lov om endringar i friskolelova tet kan ikkje gi kommunane pålegg om korleis sko lestrukturen i kommunane skal vere, og det er i utgangspunktet ikkje ønskeleg at staten skal halde liv i eit lokalt tilbod som vertskommunen ønskjer å leggje ned. Det kan heller ikkje vere eit statleg ansvar å sørgje for at private tilbod med statstilskot kan tilbydast foreldre som har busett seg i strøk der det ikkje er befolkningsgrunnlag for skole av ein viss storleik. Departementet meiner at det også bør setjast ei nedre grense for elevtalet ved norske skolar i utlan det, jf. forslaget ovanfor om eit minimumskrav på 10 elevar. Det kan ikkje vere slik at det er eit statleg ansvar å sørgje for at norske private tilbod med statstilskot skal tilbydast foreldre som har valt å busetje seg i land der det ikkje er elevgrunnlag for forsvarleg drift av ein norsk skole i utlandet. Slik drift av små skolar i utlandet vil også i stor grad gjere det lovpålagde tilsynet departementet skal føre med at opplæringa blir gitt på tilfredsstillande måte, i samsvar med krava i lova, vanskeleg. Til fråsegna frå Norske Utenlandsskolers For ening og innvendingar frå fleire skolar når det gjeld problematikken med elevtalet i etableringsfasen for skolar, vil departementet minne om at forslaget inneber eit krav om høvesvis minimum 15 og 10 elevar ved skolen. For mellom anna å leggje til rette for at nye skolar får den tida dei treng til å eta blere tilboda sine med eit tilstrekkeleg elevtal, fore slår departementet at godkjenninga etter lova først fell bort dersom skolane ved alle elevteljingane over tre år har mindre enn 15 og 10 elevar. I dei til fella da desse tre åra ikkje er tilstrekkeleg, og sko len kan dokumentere eller sannsynleggjere at han i løpet av eit visst tidsrom vil kunne oppfylle kravet om 15 eller 10 elevar, har departementet foreslått at det etter søknad kan gjerast vedtak om unntak frå hovudregelen. Departementet meiner treårsre gelen og unntaksheimelen vil leggje til rette for at skolane har tilstrekkeleg tid til å etablere seg i startfasen. Forslaget om minimumskrav til elevtal vil ikkje få konsekvensar for kapittel 6A-skolane, jf. at kapit tel 6A er foreslått oppheva 1. juli 2010. Departe mentet viser elles til kapittel 9.4. Når det gjeld merknader om at minstekravet til elevtal ikkje kan overstyre retten til drift av private skoletilbod og foreldreretten, viser departementet til utgreiinga om Noregs folkerettslege plikter i kapittel 4. Departementet fremjar etter dette forslag til endringar i § 2-2 tredje ledd. Som følgje av dette for slaget blir det også fremja forslag om endring i § 6A-7. Elles viser departementet til lovutkastet og merknadene i kapittel 19.
|
maalfrid_69b3bda73001c479444a67062543d833bdca0cd4_29
|
maalfrid_nodnett
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Kommunikasjonssentralløsningene som leveres til nødetatene består av maskinvare som blant annet omfatter servere, svitsjer, kobling til nødnett, klient-PCer og programvare. Den sentrale enheten i kommunikasjonssentralløsningen er ICCS (Integrated Command and Control System). Løsningen, som leveres av selskapet Frequentis, håndterer både radiokommunikasjon via Nødnett og telefoni fra publikum via offentlig telenett. Hver ICCS har to eller flere operatørplasser med et brukergrensesnitt for integrert kommunikasjon med Nødnett, telefoni og andre talekommunikasjonsløsninger. ICCS benyttes sammen med flere komponenter, blant annet kart og oppdragshåndteringsløsninger, i operatørenes samlede arbeidsmiljø. I tillegg til ICCS består leveransen til kommunikasjonssentralene av tilpassede systemer og funksjonalitet som er etatsspesifikk, dvs. noe forskjellig for de tre nødetatene. Den mest omfattende etatsspesifikke leveransen er beslutningsstøtteverktøy i 110-sentralene for dokumentasjon, utalarmering av mannskap og flåtestyring (Fortek Vision). Tilsvarende systemer for helses AMK- sentraler og politiets operasjonssentraler var allerede utviklet og i bruk før etableringen av Nødnett, og er derfor ikke en del av Nødnett-leveransen. For disse etatene er det levert integrasjonsløsninger slik at eksisterende systemer kan bruke informasjon fra det nye kommunikasjonssystemet. Figur 5 viser de viktigste komponentene og eierskapet til disse for kommunikasjonssentralløsningen. Boksene som er farget eies og forvaltes av DNK i dag. 8 hhv.
|
maalfrid_1bce871d50085d90b913bc736e3fc58b5a431d5e_18
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
ru
|
0.994
|
организация должна обеспечить разработку проекта вывода ЯЭУ из эксплуатации и подготовить отчет по обоснованию безопасности при выводе ЯЭУ из эксплуатации. Обследование ЯЭУ судна необходимо проводить с использованием проектной, конструкторской и эксплуатационной документации (п.4.1 /6/). Измерения должны выполняться по аттестованным методикам (методам) измерений (ч.1, ст.5 /8/). Результаты измерений должны быть выражены в единицах величин, допущенных к применению в Российской Федерации. Обследование должно проводиться с применением метрологически аттестованных технических средств (приборов, установок и т.д.) и по утвержденным ЭО методикам (п.4.2 /6/). Инженерное обследование ЯЭУ судна должно проводиться для получения информации о техническом состоянии всех систем (элементов) ЯЭУ и судовых конструкций (п. 2.1 Приложения /6/). Радиационное обследование проводится для получения информации о радиационной обстановке в реакторном отсеке и в остальных помещениях судна, а также о количестве, объемной (удельной) и суммарной активности находящихся на судне РАО, их агрегатном состоянии и радионуклидном составе (п. 3.1 Приложения /6/). Система радиационного контроля ЭО обязана проводить систематический контроль за радиационной обстановкой на рабочих местах, в помещениях, на территориях организаций, в санитарно-защитных зонах (СЗЗ) и в зонах наблюдения (ЗН), а также за выбросом и сбросом радиоактивных веществ (ст.14 /3/, ст. 35 /2/, ст.31 /2/).Под СЗЗ понимается территория вокруг ИИИ, на которой уровень облучения населения в условиях нормальной эксплуатации данного источника может превысить установленный предел дозы облучения. ЗН – территория за пределами ССЗ, на которой производится радиационный контроль. Для судов и иных плавсредств с ЯУ СЗЗ и ЗН вводится в пунктах их ввода в эксплуатацию, в портах стоянки и в местах снятия с эксплуатации. В ст.22 /4/ устанавливается, что в местах использования, обезвреживания, хранения и захоронения отходов должен осуществляться радиационный контроль. Согласно п.5.3.7 /6/ контроль радиационной обстановки должен осуществляться: в помещениях судна - установкой радиационного контроля с автоматической звуковой и световой сигнализацией о превышении контрольных уровней с обязательным периодическим их измерением переносными приборами радиационного контроля; в местах выполнения работ по выводу из эксплуатации ЯЭУ судна - штатной системой наблюдения за радиационной обстановкой. Системы радиационного контроля судна и наблюдения за радиационной обстановкой предприятия, выполняющего работы по выводу из эксплуатации ЯЭУ судна, должны обеспечивать (п.5.3.8 /6/): индивидуальный дозиметрический контроль облучения и радиометрический контроль загрязнения кожных покровов, спецодежды, СИЗ персонала; радиометрический контроль демонтируемых систем ЯЭУ судна, РАО и материалов повторного использования; контроль за распространением РВ в помещениях судна, в пункте базирования; контроль целостности физических барьеров; и контроль радиационной обстановки в помещениях судна, а также в санитарно-защитной зоне и зоне наблюдения пункта базирования судна. Пункт 4.13. /11/ определяет, что при обращении с РАО должен осуществляться радиационный контроль в соответствии с требованиями нормативных документов. Согласно п. 5.1.10 /13/ радиационный контроль предусмотрен на всех стадиях обращения с РАО судов. Радиационный контроль включает в себя: дозиметрический контроль работников (персонала); аппаратурно-технологический контроль, обеспечивающий измерение мощностей доз гамма излучения, концентрацию аэрозольной и газовой активности; контроль за элементами системы обращения с РАО судов контроль за местами хранения РАО;
|
maalfrid_ce494aec213ed040e793e1d757761d637bec68db_5
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Nedenstående tabell viser omsetning med prosentberegning av totalomsetning og forholdstall innrapportert for de enkelte apotek. Gjennomsnittsapoteket hadde et areal på 246 m, med en variasjon fra 50 m til 945 m. Tilsvarende tabell for sykehusapotek viser at sykehusapotek omsetter mindre handelsvarer og reseptfrie legemidler. Sykehusapotekenes areal varierer mye, avhengig av funksjonsnivå. Alle sykehusapotekene er knyttet til Ditt-apotek konseptet fra NMD AS.
|
maalfrid_7b5e4baea44c383cabb1f2e97eb74ecf13d00a82_11
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.811
|
Uploading of additional documentation «Avslutt – Alle dokumenter er lastet opp»: You choose this if you have finished uploading additional documentation. Then you will not get the possibility to upload documents later. Recommended. «Lukk – Ikke ferdig med dokumentasjonsopplasting»: You choose this if you have not finished uploading additional documentation and need to do this later. We recommend to upload all the additional documentation the first time you are uploading. The proceeding can start if some additional information is uploaded. We do not know which of the alternatives above you have chosen.
|
friheten_null_null_19480507_8_104_1_MODSMD_ARTICLE134
|
newspaper_ocr
| 1,948
|
no
|
0.947
|
En sjømann som kom hjem med Stavangerfjord forleden på grunn av sykdom, kom på en rangel og ble fra stjålet lommeboken, sin med kr. 300.00 og en rekke verdifulle papirer. Det var ukjente mennesker han festet med. De samme opplevelser har en islen ding vært utsatt for. han reiste ut av byen med og drakk sammen med dem i en skog- Han ble frastjålet lommeboken som inneholdt kr. 200.00 og en bankbok på kr. 900-00, foruten et gull armbandsur og en frakk. Uhiddelbart etter at islendingen hadde meldt forholdet til kriminalpolitiet, ble han oppmerksom på en dame som var anholdt for beruselse. Han gjenkjente henne som en av dem han hadde vært sammen med. og overfor politiet gikk hun til full tilståelse. Hun oppga nav nene på de andre som hadde vært med på tyveriet og de gikk også til bekjen nelse.
|
maalfrid_6c0f27c718935d5769639ee02f159514dd62f797_71
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.879
|
Road traffic accidents by hour, type accident/group accident. accident/group accident Pedestrian (persons sledging, skiing) crossed roadbay, total Pedestrian crossing roadway on farside of intersection Pedestrian crossing roadway on nearside of intersection Pedestrian crossing roadway at intersection in front right turning vehide Pedestrian crossing roadway at intersection in front turning vehicle Pedestrian crossing at crosswalk outside intersection Pedestrian crossing outside intersection and crosswalk Pedestrian crossing behind car parked or standing on right side Pedestrian crossing behind car parked or standing on left side Children playing in roadway Uncertain sequence with pedestrian crossing roadway Pedestrian (persons sledging, skiing) with uncertain sequence Other accidents, total Accident with animal Collision with fixed obstacle in the roadway Road surface defects Single vehicle overturning in roadway Collision with parked vehicle on right side road Collision with parked vehicle on left side of road Collision with parked vehicle upon over- - i _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ taking Other collisions with parked vehicle Other accidents with uncertain sequence Group of accident A-L A. Rear end Other accidents with same direction travel Head-on upon overtaking Other head-on accidents E.Turningfrom same or opposite direction of travel Crossing directions of travel G. Pedestrian crossing roadway Pedestrian walking in or along roadway Sledges etc. involved Single vehicle running off the road K. Single vehicle overturning in roadway. Collision with animal, parked vehicles etc.
|
maalfrid_086aaf672fff0b539e37046707b29ae7e65769db_4
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.786
|
Buffersoner skal ikke inkluderes i kartlagte naturtyper, men kan beskrives i områdebeskrivelsen under «Skjøtsel og hensyn». Overlapp mellom naturtypeområder tillates dersom det er en naturfaglig begrunnelse for det. Listen nedenfor viser eksempler på naturtyper som kan overlappe andre: (Ved usikkerhet kontakt Miljødirektoratet) Store gamle trær Strandeng (over strandsump, elvedelta, brakkvannspoll m.m.) Bekkekløfter (over gammel barskog, gråorheggeskog m.m.) Ravinedaler (over gammel barskog, gråorheggeskog m.m.) Sanddyner (over slåttemark eller naturbeitemark) Dersom dataene for et område ikke fyller kravene til kvalitet på beskrivelse og avgrensing eller er foreldet, skal det legges inn en kommentar om dette under «innledning» i områdebeskrivelsen. Bare data som inneholder naturtyper etter DN's håndbøker skal legges inn som naturtyper. Verneområder, geologiske forekomster, kulturlandskap, viltområder eller artsforekomster skal bare med dersom områdene også inneholder naturtyper etter DN's håndbøker. Avgrensingen av naturtypen må vurderes uavhengig, og vil som regel ikke være identisk med et verneområde eller et kulturlandskap. Det skal også registreres hvilken/hvilke utforming(er) området inneholder der det lar seg gjøre. Naturtyper eller artssamfunn med spesiell verdi som ikke er beskrevet i DN's håndbøker kan legges inn som "Andre viktige forekomster (H-områder)". Denne kartleggingsenheten skal bare brukes i unntakstilfeller. Naturbase har et eget datasett for kulturlandskap som inneholder data fra nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap fra 1994. Ved denne registreringen ble det tatt hensyn til både biologisk mangfold, kulturminner og landskap. Enkelte spesialområder fra dette datasettet tilsvarer naturtypeområder. Slike områder skal nå legges inn som naturtypeområder, men må da som regel oppdateres slik at de tilfredsstiller kravene som stilles til beskrivelse og avgrensing for naturtyper i Naturbase. Eik og andre store trær skal registreres på vanlig måte etter DN-håndbok 13 og sendes Miljødirektoratet for innlegging i Naturbase. NB! Bruk ortofoto for å få plassering så eksakt som mulig! NB! Enkelttrær kartlegges nå som flater. Det innebærer at eventuelle punktregistrerte trær bufres med en radius (*) tilpasset trekronas størrelse, slik at en får små sirkulære flater i stedet for punkt. * Maks 15 meter for enkelttrær I tillegg til de parametere som er felles for alle naturtyper, er det viktig at opplysninger om hulhet og omkrets/diameter registreres og tas med i områdebeskrivelsen. Ved nedlastning av data vil alle egenskapene ligge på SOSI-flata. Ved leveranse ønsker vi disse i et Excelskjema. Arbeidet med å skille ut SOSI-data og Egenskapsdata direkte ved nedlastning pågår. Ved ajourhold av hele kommunene eller større områder hvor dere også ønsker å få ut egenskapsdataene på excel-format, ta kontakt så ordner vi dette bakveien – foreløpig – til vi har dette på plass i nedlastningsløsningen.
|
wikipedia_download_nbo_Matthew Locke_257390
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.514
|
'''Matthew Locke''' (født 1621 i Exeter, død august 1677 i London) var en engelsk barokkkomponist. Locke fikk sin tidlige utdanning i fødebyens kirkekor, som ble ledet av Orlando Gibbons' bror Edward. Senere studerte Locke hos William Wake. I 1648 foretok han en reise til Nederland, hvor han muligens konverterte til katolisismen. I 1661 ble han hoffkomponist hos kong Charles II, og snart også kongens organist. Sammen med Christopher Gibbons (Orlandos sønn) skrev Locke musikken til maskespillet ''Cupid and Death'' (1653) av dramatikeren James Shirley. Partituret for dette verket er det eneste bevarte partituret for dramatisk musikk fra denne perioden. Locke var en av fem komponister som skrev musikk til William Davenants gjennombruddsopera, ''The Siege of Rhodes'' (1656). Locke skrev musikk for Davenants etterfølgende operaer også, ''The Cruelty of the Spaniards in Peru'' (1658) og ''The History of Sir Francis Drake'' (1659). Han skrev også musikken til prosesjonsmarsjen under kong Charles IIs kroning. Lockes musikkteoretiske verk, ''Melothesia,'' ble publisert i 1673. Tittelsiden beskriver ham som "Composer in Ordinary to His Majesty, and organist of her Majesty's chapel" – monarkene er Charles II og Katarina av Braganza. Locke komponerte også musikk for blåseinstrumenter («music for the King's sackbutts and cornets»), og fiolinmusikk. I 1674 ble Lockes verk ''Macbeth'' (William Davenant) og ''The Tempest'' (Thomas Shadewell) uroppført, og i 1675 komponerte han musikk for Thomas Shadwells ''Psyche''. Etter Lockes død overtok eleven Henry Purcell posten som organist i Westminster Abbey. *''Melothesia'' (1673) * 1661 ''Processional march for the coronation of Charles II'' * 1673 ''Psyche'' * ''Consorts of Fower Parts'' *Suite Nr. 1 in d-Moll (Alle suitene bærer satsbetegnelsen: Fant, Courante, Ayre, Saraband) *Duo Nr. * ''Music for His Majestys Sagbutts and Cornetts'' * ''Musick's Handmaide: Symphony'' * ''Pavan'' * ''The Little Consort: Suite Nr. 1 g-klein'' * ''The Little Consort: Suite Nr. 2 C-groot'' * ''Voluntary F-groot'' * 1653 ''Cupid and Death'' * 1667 ''The Tempest'' * 1673 ''The Empress of Morocco'' * ''The Siege of Rhodes'' * ''Audi, Domine, clamantes ad te'' * ''Be thou exalted Lord'' * ''Break, distracted heart'' * ''Curtain Tune C-groot'' * ''Descende caelo cincta sosoribus "The Oxford Ode"'' * ''How doth the city sit solitary'' * ''Jesu auctor clementie'' * ''Lord, let me know my end'' * ''O be joyful in the Lord, all ye lands'' * ''Super flumina Babylonis'' * 1652 Zwei Duo's'' * ''Canon'' * ''Consort Of Two Parts (For Several Friends)'' * ''Courante – Sarabande'' * ''Fantazie / Suite in A'' * ''Masques'' *Suite No. *Suite in C'' * ''The Broken Consort – Part 1'' * ''The Broken Consort – Part 2'' * ''The Flat Consort For My Cousin Kemble'' * Baker, Christopher Paul, ed. ''Absolutism and the Scientific Revolution, 1600–1720: A Biographical Dictionary.'' London, Greenwood Press, 2002. * Caldwell, John. ''The Oxford History of Music: From the Beginnings to C. 1715.'' Oxford, Oxford University Press, 1999. * Harding, Rosamund E. M. ''A Thematic Catalogue of the Works of Matthew Locke with a Calendar of the Main Events of his Life.'' Oxford, Alden Press, 1971. *Friedrich Blume (red.): ''Die Musik in Geschichte und Gegenwart: Allgemeine Enzyklopädie der Musik''.
|
maalfrid_5c30f7ec4dc5ec27f7f0cc3ff87e120534366ac7_20
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
da
|
0.364
|
Studieprogrammer med færre enn 10 kandidater i bruttoutvalget er ekskludert Hestefag 12 0,2 9 0,4 0,1 75,0 Geomatikk 65 1,1 46 1,7 0,6 70,8 Arealplanlegging og eiendomsfag 12 0,2 8 3,6 3,4 66,7 Miljøfysikk og fornybar energi 70 1,2 40 1,2 0,0 57,1 Naturbasert reiseliv 37 0,6 21 0,8 0,2 56,8 Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag - LUN 50 0,9 28 1,0 0,1 56,0 Folkehelsevitenskap - deltid 43 0,7 23 0,8 0,1 53,5 Naturforvaltning 163 2,8 86 3,0 0,1 52,8 Folkehelsevitenskap 106 1,8 54 1,6 -0,2 50,9 Husdyrvitenskap 150 2,6 76 2,8 0,2 50,7 Eiendomsfag 89 1,5 45 1,7 0,1 50,6 Skogfag 90 1,6 45 1,7 0,1 50,0 By- og regionplanlegging 58 1,0 28 1,1 0,1 48,3 Miljø og naturressurser 108 1,9 52 1,8 -0,1 48,1 Bioinformatikk og anvendt statistikk 23 0,4 11 0,5 0,1 47,8 Plantevitenskap 124 2,1 59 2,1 -0,1 47,6 Ecology 87 1,5 41 1,5 0,0 47,1 Maskin, prosess og produktutvikling 110 1,8 51 0,0 -1,8 46,4 Fornybar energi 107 1,8 49 1,9 0,1 45,8 Landskapsingeniør 94 1,6 42 1,7 0,1 44,7 Arealplanlegging 27 0,5 12 4,1 3,6 44,4 Industriell økonomi 106 1,8 47 1,7 -0,1 44,3 Kjemi og bioteknologi 48 0,8 21 0,6 -0,3 43,8 Veterinærmedisin - Grunnutdanning 334 5,8 146 4,9 -0,9 43,7 Bioteknologi 184 3,2 80 3,0 -0,1 43,5 Master i byggeteknikk og arkitektur 147 2,5 60 2,2 -0,3 40,8 Økologi og naturforvaltning 64 1,1 26 1,1 0,0 40,6 Matvitenskap 151 2,6 61 2,1 -0,5 40,4 2-årig Dyrepleierutdanning 159 2,7 62 4,5 1,8 39,0 Landskapsarkitektur 188 3,2 73 2,6 -0,6 38,8 Vann- og miljøteknikk 67 1,2 26 1,0 -0,2 38,8 Husdyrfag 13 0,2 5 0,2 0,0 38,5 Biologi 94 1,6 36 1,4 -0,3 38,3 Internasjonale utviklingsstudier 29 0,5 11 0,4 -0,1 37,9 Kjemi 76 1,3 28 0,9 -0,4 36,8 Internasjonale miljø- og utviklingsstudier 69 1,2 25 1,0 -0,2 36,2 Philosophiae doctor (ph.d.)
|
maalfrid_6ea349325df83fee0d1916cacf47c473ae7d060f_4
|
maalfrid_sjt
| 2,021
|
no
|
0.717
|
Følgende lover og forskrifter benyttes som grunnlag i revisjoner og inspeksjoner: • Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane med mer (jembaneloven) • Lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) • Forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften). • Forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften) • Forskrift 31. mars 2006 nr. 378 om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesforskriften). • Forskrift 31. mars 2006 nr. 379 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser (varslings- og rapporteringsforskriften) • Forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) • Forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften) • Forskrift 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) • Forskrift 7. februar 2005 nr. 113 om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (autorisasjonsforskriften) • Forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) Jernbaneverkets egen dokumentasjon som ble oversendt i forkant av inspeksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Stikkprøver innhentet underveis i inspeksjonen er beskrevet i vedlegg 2. Statens jernbanetilsyn • Tilsynsrapport nr.
|
maalfrid_b121b23191a317b6295ec8e8a140355134a43622_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.679
|
En generator med ytelse 9 MVA og spenning 10 kV En stasjonstransformator med ytelse 200 kVA og omsetning 10/0,23 kV Tilhørende 12 kV koblingsanlegg En ca. 200 meter lang kraftledning med spenning 10 kV og minimum strømføringsevne tilsvarende 3x3x95 Al fra kraftverket til koblingskiosk ved transformator ved Dalsfos kraftverk. Kraftledningen består av 40 meter jordkabel, 100 meter hengekabel over elva, og 60 meter jordkabel. En koblingskiosk med spenning 12 kV og tilhørende koblingsanlegg 2 stk. ca. 20 meter lange jordkabler mellom koblingskiosk og transformator med minimum strømføringsevne tilsvarende 3x1x240 Al. Anlegget skal bygges i traseen som fremgår med brun strek på kartet vedlagt denne konsesjonen. En stasjonstransformator med ytelse 200 kVA og omsetning 10/0,23 kV Tilhørende 12 kV koblingsanlegg En ca. 100 meter lang jordkabel fra kraftverket til koblingskiosk med spenning 12 kV og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 240 Cu. En transformator med ytelse 10,5 MVA og omsetning 66(22) Punkt 1 i anleggskonsesjon meddelt Skagerak Kraft AS 24.02.2003, NVE-ref. 200204145-3, bortfaller herved.
|
maalfrid_a34e68504f0fccf53ff93890154bb6face367d39_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.825
|
Som nevnt ovenfor kan kontant lønnsutbetaling være motivert av praktiske og i utgangspunktet helt legitime årsaker. Etter departementets vurdering er det viktig at en regulering av hvordan oppgjør av lønn skal skje ikke virker urimelig begrensende på muligheten til å ta lønnet arbeid. Det er derfor grunn til å vurdere om det bør oppstilles unntak fra lovkravet om at lønn skal betales via bank. I denne sammenheng er det samtidig et viktig hensyn at eventuelle unntak ikke undergraver formålet med å innføre lønnsoverføringskravet. Slik departementet ser det, kan det for det første tenkes å være behov for unntak i enkelttilfeller, for eksempel i situasjoner hvor feil eller forsinkelser påligger en tredjepart, for eksempel banken, herunder at betalingsløsninger er ute av drift mv. For det andre kan det tenkes mer gjennomgående behov for unntak, typisk der forhold ved arbeidstaker, arbeidsgiver eller arbeidsforholdet som sådan tilsier at kontant betaling er hensiktsmessig og nødvendig på mer varig basis. Etter departementets syn kan det særlig stilles spørsmål ved om manglende tilgang til bankkonto i denne sammenheng kan være en utfordring. Departementet har fått opplyst at utbetaling av lønn i kontanter ikke er helt uvanlig ved enkelte arbeidstilbud i regi av frivillige organisasjoner, blant annet fordi deltakerne kan mangle tilgang til legitimasjon og/eller bankkonto. Som det fremgår av redegjørelsen over gjeldende rett, og av betalingskontodirektivet, er den klare hovedregelen at arbeidstakere i Norge – norske som utenlandske – vil ha rett til å åpne norsk bankkonto. Utbetaling til og/eller fra utenlandsk konto vil også oppfylle kravet til betaling via bank. Departementet legger likevel til grunn at det vil finnes tilfeller der arbeidstakere faktisk ikke får opprettet bankkonto. En unntaksregel kan utformes på flere måter, for eksempel som en beløpsgrense, vilkår i loven, som en forskriftshjemmel eller en kombinasjon. I utgangspunktet anser departementet det mest hensiktsmessig at det oppstilles et unntak i loven for tilfeller hvor utbetaling via bank vil være umulig eller svært byrdefullt for arbeidstaker eller arbeidsgiver. En slik unntaksadgang vil kunne favne tilfeller hvor det er umulig eller svært krevende å få opprettet bankkonto, og hvor betaling via bank er uforholdsmessig kostbart. En slik løsning vil også omfatte situasjonen hvor arbeidsgivere som normalt utbetaler lønnen via bank, i enkeltstående tilfeller blir forhindret fra dette, for eksempel grunnet forhold hos banken. Med en slik skjønnsmessig regel vil det i enkelte tilfeller kunne være vanskeligere for virksomhetene å vurdere om vilkårene er oppfylt. Departementet understreker at unntaket skal forstås strengt og forbeholdes spesielle tilfeller, og det er i den forbindelse et viktig hensyn at unntaket ikke omfatter aktører som ønsker å profittere på lovbrudd. Likevel antar departementet at et skjønnsmessig unntaksvilkår i loven i større grad enn andre unntaksløsninger vil treffe de tilfellene hvor det er legitime årsaker til å betale lønn i kontanter, og redusere risikoen for at det oppstår situasjoner hvor det er umulig for arbeidstaker å få utbetalt lønn. Som det fremgår nedenfor under punkt 3.7.3, legger departementet videre opp til at nye regler om betalingsmåte for lønn skal være underlagt arbeidsmiljømyndighetenes tilsynskompetanse. Departementet forutsetter således at det etableres en forvaltningspraksis i tråd med intensjonene bak nye regler om dette. Departementet ber om høringsinstansenes syn på den regulatoriske løsningen, i tillegg til innspill vedrørende det materielle unntaksbehovet. Arbeidstilsynet (Petroleumstilsynet/Luftfartstilsynet på sine områder) fører tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt, jf.
|
wikipedia_download_nno_Musikknøkkel_32969
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.711
|
Innanfor musikken er ein '''nøkkel''' eit symbol på notelinja som markerer namna på dei skrivne notane. Han blir plassert på starten av kvar notelinje, og bestemmer kva notane som ligg på same linja som nøkkelen skal heite. Frå dette blir dei andre notane også bestemt, der nøkkellinja blir brukt som eit haldepunkt, og notane sitt namn blir bestemt frå kor langt dei er frå nøkkellinja. Det finst mange forskjellige nøklar, men de fire som oftast er i bruk i dag er: '''G-nøkkel'''G-nøkkelen er den nøkkelen som til vanleg dekker det høgaste toneregisteret. Nøkkelen sin krøll (sjå illustrasjon) svingar rundt tonen ''éinstrøken G''. '''C-nøkkel''' (eller '''altnøkkel''', '''tenornøkkel''') C-nøkkelen sitt register er mellom G- og F-nøkkelen. Den karakteristiske knekken midt på nøkkelen markerer tonen ''éinstrøken C''Plassert på tredje notelinje vert C-nøkkelen kalla ''altnøkkel''. På fjerde notelinje, ''tenornøkkel''. Tidlegare har C-nøkkelen òg vore brukt som ''soprannøkkel'', på første linje, og ''mezzosoprannøkkel'', på andre linje. '''F-nøkkel'''F-nøkkelen har to prikkar som ligg på over- og undersida til tonen ''lille F''.
|
maalfrid_8bd26a28c4700206efa9b83778bd24d6c6974872_30
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.487
|
Appendix A: Abbreviations Appendix B: FADEC log Appendix C:
|
maalfrid_d52712cc13f9331f82fd8c1053783ee9f1f14dd6_22
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Ved hjelp av FDV-dokumentasjonen skal det være mulig å drifte og vedlikeholde bygningen på en effektiv og økonomisk måte og med best mulig miljø for brukere og omgivelser. FDV dokumentasjonen skal dekke alt fra overordnede beskrivelser til produktnivå for alle komponenter som krever drift og vedlikehold. Anleggs- og utstyrsinformasjon skal omfatte informasjon om firmaet som har levert utstyret, generell beskrivelse av utstyret, tekniske data og reservedelsinformasjon. Særlig ved boliger er det nødvendig at denne informasjonen – FDV- dokumentasjonen er gjort på en slik måte at beboerne settes i stand til å drifte sin leilighet på en optimal måte. Ensjø er sydvendt, og har et stort potensial for å nyttiggjøre solenergi via tak og fasader. Solfangere fanger solenergien i vannslynger, og brukes til oppvarming av vann. Typisk varmtvannsforbruk i en norsk husholdning er fra 3 000 kWh til 6 000 kWh i året. Av dette kan 50-70 % dekkes med solenergi. Solceller på fasader i passivhus, Roosendal i Nederland. Kilde: SINTEF Byggforsk Solfangere i fasaden i Bjørneveien, Oslo. Kilde:
|
maalfrid_30ee2eac49d03290f91cf078da28ed89abfccb0e_10
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
no
|
0.964
|
Bakterien regnes som en viktig årsaksfaktor til sykdommen vintersår, men i en del tilfeller isoleres også andre bakterier. Den totale årsakssammenhengen er derfor ikke helt klarlagt, og det pågår nå mye forskning på dette området. I tillegg til direkte tap som følge av økt dødelighet, kan sykdommen føre til nedklassifi sering ved slakt og dermed gi betydelige økonomisk tap. Det ble i 2008 rapportert om et tap på 20 millioner kroner pga. nedklassifi sering på ett eneste oppdrettsanlegg. Selv om ble påvist på dette anlegget, var det ikke mulig å fastslå om bakterien var årsaken til de betydelige nedklassifi seringene. Også på anlegg i andre deler av landet rapporteres det om lav dødelighet pga. vintersår, men at sykdommen likevel ga betydelige tap som følge av nedklassifi sering. Veterinærinstituttet har registrert funn av fra totalt 51 lokaliteter i 2008, 44 med laks og 7 med regnbueørret. Basert på innhentede opplysninger fra fi skehelsetjenestene får man inntrykk av at tapene pga. vintersår har vært mindre siste år enn tidligere. Alle de tre mest solgte vaksinene til laks i Norge (Alphaject 6-2, Pentium Forte Plus og Norvax-Minova 6) har med komponenter som skal gi beskyttelse også mot . Det er for tidlig å fastslå om den gledelige utviklingen skyldes vaksinering, andre forebyggende tiltak eller naturlig variasjon i for eksempel temperatur. Det ble brukt antibiotika mot vintersår på noen få anlegg i 2008, og effekten av slik behandling er omdiskutert. Bakteriell nyresyke (bacterial kidney disease, BKD) ble påvist på et stamfi skanlegg i 2008, og all fi sk i den affi - serte gruppen ble destruert. Totalt ble det påvist knuter i nyrene på 25 fisk, og diagnosen ble verifisert ved påvisning av bakterien ved dyrkning, PCR, ELISA, IFAT og immunhistokjemi. Det var ingen økt dødelighet eller andre tegn til sykdom i anlegget. Kontroll av stamfi sk for å unngå vertikal overføring av BKD har redusert antall utbrudd drastisk de siste 15 årene. Men bakterien kan fi nnes i friske smittebærere av villfi sk, og det vil derfor alltid være en fare for horisontal smitte til stamfi sk. Det er med andre ord helt avgjørende at dagens stamfi skkontroll opprettholdes og styrkes. Anlegget som fi kk utbrudd i 2008 hadde kontrollert all dødfi sk siste ni måneder før stryking, og over 100 prøver ble sendt til Veterinærinstituttet uten at ble påvist. Etter utvelgelse av stamfi sk ble resten av fi skegruppene slaktet, og det ble utført slaktelinjekontroll uten påvisninger av knuter i nyrene. Først da fi sken ble overført til ferskvann og ved strykekontroll, ble det funnet 25 fi sk med knuter i nyrene, og bakterien ble tilslutt påvist. Dette viser at påvisning av BKD kan være svært vanskelig, og det er rapportert om en prevalens på helt ned i 4 ‰. Piscirickettsiose skyldes infeksjon med bakterien , og denne sykdommen er et av de største sykdomsproblemene i chilensk fi skeoppdrett. Også i Norge har man de siste årene hatt noen få påvisninger av denne bakterien, men de norske isolatene gir betydelig lavere dødelighet enn de som påvises i Chile. I 2008 har vi bare hatt en påvisning av sykdommen, og da som et tilfeldig funn på en fi sk på et anlegg med PD. Dette viser at bakterien fremdeles fi nnes i Norge. All norsk oppdrettslaks er vaksinert mot vibriose, kaldtvannsvibriose og furunkulose, og det ble ikke påvist noen utbrudd av disse sykdommene på laks i 2008.
|
firdafolkeblad_null_null_19690922_64_68_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,969
|
nn
|
0.59
|
Det greier seg no ! Som kjent vart det for ei veke sidan halde eit mote av ret i Venstre, stortingsgruppa Øog Venstre-redaktørar, der m.a. år sakene til valresultatet vart drof te. Pa dette motet kom det nokso klart fram kva som var hovudår sakene til at det gjekk som det gjorde, Øog so langt det star til partiet sjølv, trur vi at dette vert retta opp. Dermed meiner vi det skal vera lagt grunnlag for arbei det vidare. Men no i dagane etter motet har det vore ein beisk strid i pressa mellom framståande per sonar i Venstre. Dette har vore ein strid som skadar meir enn han gagnar. Dei einaste som gleder ?eg over denne striden Øog dei krasse innlegga, er nok motstan darane av Venstre. Vi vil oppmoda dei stridshuga om a slutta med denne uhyggje lege striden for open scene. Lat oss he .er samla kreftene om det som kan bygg ja opp Øog styrkja partiet.
|
maalfrid_2c0e173064e6ccdfb7d072e3018fb195b95b9a1c_134
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Communication Information Systems Task Group (CIS TG) skal støtte norsk deltakelse i hele bredden av militære operasjoner med CIS-kapasiteter. Taktisk datalink-skvadron (TDL) skal gjennom Joint Datalink Operation Centre ved FOH kontinuerlig planlegge og utøve ledelse og kontroll av Forsvarets datalinkoperasjoner. Skvadronen skal ha deployerbare elementer og yte taktiske datalinktjenester i samsvar med hovedkvarterets behov. Forsvarets satellittkapasiteter: Forsvarets satellittstasjon Eggemoen skal etablere informasjonsbærere i hele bredden av nasjonale og utenlandske militære operasjoner tilpasset operative behov og krav. Ny militær kommunikasjonssatellitt, som anskaffes i et samarbeid med Spania, skal gi Forsvaret sikker tilgang til langtrekkende bredbåndskapasitet. Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur (FKI) skal levere tjenester til alle Forsvarets avdelinger, i tillegg til vitale brukere i samfunnet for øvrig. Tjenestene spenner fra sikker kommunikasjon på ulike plattformer, til K2IS-tjenester og støtte til forvaltningsprosesser. Avdeling for sensorer skal samle inn data til bruk for beslutningstakere på alle nivåer i Forsvaret, for sivile myndigheter og for NATO. Forsvarets nettkontrollsenter og Forsvarets meldingskontrollsenter skal være ansvarlig for overvåkning og kontroll av henholdsvis Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur og Forsvarets meldingssystemer på døgnkontinuerlig basis. Kompetanseutvikling skal prioriteres for å holde takten med den raske teknologiske utviklingen. Profilering av organisasjonen er viktig for å rekruttere fra en høyt etterspurt personellgruppe.
|
maalfrid_ee4be0119b7f7e13b206a73f0299e7e979e72a40_67
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.607
|
(111) (151) 2011.04.13 (180) 2021.04.13 (210) 201106884 (220) 2011.06.23 (300) 2010.11.05, CH, 608238 (540) (541) Merket er et Ordmerke i standard font (730) ROLEX SA, Rue Francois-Dussaud 3-5-7, 1211 GENÈVE 26, Sveits (CH) (511) Klasse:14 Jewelry, timepieces, namely watches, wristwatches, component parts for timepieces and accessories for timepieces not included in other classes, clocks and other chronometric instruments, chronometers, chronographs, apparatus for timing sports events, time measuring and marking apparatus and instruments not included in other classes; dials, cases, boxes and presentation cases for timepieces and jewelry. 2011.09.29 (450) 2011.10.10 (111) (151) 2011.04.27 (180) 2021.04.27 (210) 201106897 (220) 2011.06.23 (540) (541) Merket er et Ordmerke i standard font (730) Restalive AB, Törringe Kyrkuväg, 23392 SVEDALA, Sverige (SE) (511) Klasse:35 Advertising; business management assistance services; business administration services; office functions. Klasse:41 Educational services; providing of training; entertainment; sporting and cultural activities. Klasse:42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software. Klasse:45 Security services for the protection of property and individuals; personal and social services rendered by others to meet the needs of individuals. 2011.09.29 (450) 2011.10. (111) (151) 2011.05.09 (180) 2021.05.09 (210) 201106901 (220) 2011.06.23 (300) 2010.11.09, US, 85172902 (540) (546) Merket er et Kombinert merke eller et rent figurmerke (571) The mark consists of the letters "EMW" in a stylized font. (730) AR Wilfley & Sons Inc, P.O. Box 2330, CO80201 DENVER , USA (US) Ensival Moret Belgium, Bois la Dame no 4, 4890 THIMISTER-CLERMONT, Belgia (BE) (511) Klasse:7 Industrial slurry pumps. 2011.09.29 (450) 2011.10.10 (111) (151) 2011.04.29 (180) 2021.04.29 (210) 201106902 (220) 2011.06.23 (540) (541) Merket er et Ordmerke i standard font (730) Foshan Nationstar Optoelectronics Co Ltd, No.18 South Huabao Road, Chancheng District FOSHAN, GUANGDONG, Kina (CN) (511) Klasse:11 Electric light bulbs; lamps; lighting apparatus and installations; luminous tubes for lighting; street lamps; stage lamps and lanterns; headlights for automobiles; lighting apparatus for vehicles; lamps for directional signals of automobiles; automobile lights. 2011.09.29 (450) 2011.10.
|
maalfrid_cf7e908c3c83c797cbc58f3895d8c290239f7412_35
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.934
|
Av i alt 3 500 tonn spesialavfall bidro oljeavfall med 88 prosent (regnet av summen av næringsområdene 22 og 29). Annet organisk spesialavfall sto for 4 prosent (figur 11). Figur 11. Utvinning av råolje og naturgass. Beregnet mengde spesialavfall, etter spesialavfallsgruppe. 1993. Tonn Innen næringsområde 29, "Bergverksdrift ellers", bidro spillolje med 88 prosent av spesialavfallet. Resten var i hovedsak organiske løsningsmidler (35 tonn). Emballasje utgjorde 1800 tonn av produksjons- og forbruksavfallet. Papir, papp og kartong utgjorde 820 tonn, mens glass utgjorde 7 tonn. 8.8.3.2. Håndtering Av det samlede produksjons- og forbruksavfallet ble 11 prosent levert til materialgjenvinning, mens 86 prosent havnet på kommunal eller privat fylling. Resten ble enten forbrent eller brukt som fyllmasse (figur 12). I alt ble 86 prosent av produksjons- og forbruksavfallet egenbehandlet, det vil si lagt på egen fylling, forbrent ved eget anlegg, brukt som fyllmasse på eget område, lagret eller spylt ned i kloakkanlegg. Av det avfallet som havnet på fyllinger, ble om lag 4 millioner tonn avfall tatt hånd om på egne fyllinger (omtrent alt er grus fra bergverksdrift), mens om lag 12 500 tonn havnet på kommunale fyllinger.
|
maalfrid_43b2ceb5ee16abe04416a06615b069db24b26a00_116
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.262
|
Design and preliminary activities 01.06.2005 15.11.2005 Questionnaire design 15.11.2005 15.04.2006 Data collection 08.05.2006 15.01.2007 1. phase of data collection 08.05.2006 08.06.2006 2. phase of data collection (reminder) 08.06.2006 31.08.2006 3. phase of data collection (follow-up) 30.11.2006 15.01.2007 Data checking and editing 15.01.2007 20.05.2007 Further validation and imputation 20.05.2007 10.08.2007 Transmission of data to Eurostat prior to imputation 06.06.2007 06.06.2007 Estimation (weight calibration and tabulations) 15.06.2007 15.08.2007 Data transmission to Eurostat (imputed microdata) 30.06.2007 15.08.2007 Dissemination of national results 15.08.2007 22.08.2007 Data transmission to Eurostat (control tables) 30.06.2007 17.09.
|
maalfrid_7f0f6afc48cd0e38bcacae35f48a4ce4960e5c02_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.983
|
La statistique du commerce extérieur est recueillie par l'Administration des Douanes selon la loi du 25 avril 1907 et la loi du ler juin 1934. Le Bureau Central de Statistique reçoit pour la statistique d'importation des copies des déclarations en douane, remplies par les bureaux de douane, et des formulaires statistiques remplies par les importateurs, et pour la statistique d'exportation des formulaires statistiques remplies par les exportateurs. La statistique comprend la totalité de l'importation de l'étranger à exclusion des marchandises importées en transit direct. Sont donc comprises les marchandises importées en transit indirect c'est-à-dire les marchandises importées aux entrepôts en douane qui en sont réexportées sans être placées à. la libre disposition des importateurs. En ce qui concerne l'exportation on a classé les marchandises en deux parties : marchandises norvégiennes et marchandises étrangères ré- exportées. La réexportation des marchandises etrangères comprend le transit indirect mais comme ci-devant non pas le transit direct. L'importation et l'exportation (l'exportation des marchandises norvégiennes et etrangères) correspond à ce qu'on appelle autrement le commerce général. Le transit indirect étant sans importance, on peut en outre dire que les données de l'importation et de l'exportation des marchandises norvégiennes et étrangères correspondent au commerce spécial aussi. L'expression commerce spécial est définie autrement que dans les introductions précédentes ; dans ceux-ci il faut entendre par commerce spécial l'importation H- la réexportation des marchandises étrangères et l'eÅportation des marchandises norvégiennes. La définition présente correspond à peu près à celle de la convention internationale concernant les statistiques économiques de 1928. L'importation comprend : 1 ° les marchandises importées directement de l'étranger aux marchés interieurs, 2 ° les marchandises importées aux entrepôts de crédit (kredittoplag) l'importateur peut être admis d'importer quelques marchandises spéciales et les placer dans des entrepôts privés sans payer immédiatement les droits de douane. Ces entrepôts sont contrôlés tous les 3 mois et l'importateur doit alors payer les droits pour les marchandises qu'il a extraites de l'entrepôt, 3 ° les marchandises importées d'entrepôts de transit et d'entrepôts francs. L'importation ne comprend pas les marchandises suivantes : a) les marchandises des entrepôts francs et des entrepôts de transit embarquées pour l'
|
maalfrid_b4f7b6882cbba7d295b989ff4df4412d2cf66bb1_138
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
en
|
0.94
|
155 Norwegian Clean Seas Association for Operating Companies. The last major accident involving a helicopter in this type of traffic, occurred on 29 April 2016 when a helicopter on its way from Gullfaks B to Bergen Airport Flesland crashed near Turøy. All 13 people on board perished. In Analyses of Crisis Scenarios, aviation incidents are dealt with under the risk area, Transport Accidents. The Norwegian Ministry of Petroleum and Energy has overall responsibility for the petroleum industry on the Norwegian continental shelf. The Ministry of Labour and Social Affairs is responsible for safety and the working environment, while the Ministry of Climate and Environment is responsible for the emergency preparedness requirements for private enterprises and municipalities. The Ministry of Transport is responsible for the central emergency preparedness measures to combat acute pollution, including acute oil pollution that is not covered by municipal and private emergency preparedness. HES requirements for businesses in the Norwegian petroleum industry are strict. The Petroleum Safety Authority Norway is responsible for audits and regulations with regard to work environment and safety in the petroleum business. The Norwegian Environment Agency has corresponding responsibility for the external environment, and stipulates emergency preparedness requirements and performs audits in the petroleum industry. The operators are responsible themselves for taking action to deal with acute spills from petroleum facilities. The operating companies on the Norwegian continental shelf have their own emergency preparedness resources, and they have entered into collaborative agreements through NOFOregarding the establishment, care and further development of emergency preparedness for combating acute pollution. When required, the state can assist with agreed emergency preparedness resources, and the Norwegian Coastal Administration fulfils the duty of the state to carry out audits to ensure that the responsible polluter implements the measures necessary to prevent and limit acute pollution.
|
wikipedia_download_nbo_Rinkeby_77991
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.744
|
'''Rinkeby''' er en bydel i Västerort i Stockholm kommune. Den grenser til bydelene Kista, Tensta og Bromsten, samt til Sundbyberg kommune. Rinkeby er kanskje mest kjent på grunn av den høye andelen innvandrere som bor der. Begrepet ''rinkebysvenska'' som betegnelse på «forstadsdialekter» er basert på dette. Inngangen til Rinkeby torg. Bebyggelsen består hovedsakelig av utleieleiligheter som er samlet rundt et sentrum. Her finner man flere butikker og et torg, Rinkebytorget. På torget pleier det å være torghandel med ferske grønnsaker i sommerhalvåret. Rinkeby har en høy andel innbyggere som er født i utenfor Sverige, 90,7 % sammenlignet med 31,5% for hele Stockholm (2015). Afrika er kontinentet de fleste innbyggerne har bakgrunn fra (45 % av innbyggerne) etterfulgt av Asia (35,2 % av innbyggerne). *Rinkeby (bydelsområde)
|
maalfrid_9e9a0b25fd2ce5c0aac705a0ba1e44c5c3b604d1_129
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Det skal gis en vurdering av behovet for og eventuelt forslag til hvilke undersøkelser som skal foretas med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket. Det er tilstrekkelig å peke på eventuelle områder der oppfølgende undersøkelser kan være aktuelt. Det skal videre gis en kort vurdering av behov for, og eventuelt forslag til nærmere undersøkelser før en eventuell gjennomføring av tiltaket. Det skal holdes nær kontakt med berørte instanser og organisasjoner. Dette gjelder særlig fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen, kommunen og lokale instanser/ressurspersoner med interesser eller kunnskap om fagfelt/næring. Det skal legges opp til en medvirkningsprosess som innebærer samtaler og arbeids-/ informasjonsmøter i nødvendig grad med de berørte parter i tillegg til de offentlige høringer og informasjonsmøter. Informasjon om prosj ektet skal legges ut på søkers nettsider. Med hilsen k1~19244, Rune Flatby avdelingsdirektør "-Carsten Stig Jensen seksjonssjef Vedlegg: KV-notat 15/2010.
|
maalfrid_984b6856afe1a15de9ab732edbfb164a08b44356_18
|
maalfrid_anskaffelser
| 2,021
|
no
|
0.727
|
Oppsummert kan man oppnå effektiviseringstiltak og prisreduksjon gjennom tre metoder: Gjennomføre konkurranser og inngå rammeavtaler for å oppnå . Disse prisforbedringene kommer ikke kun på grunn av forbedrede priser, en vesentlig effekt kommer fra bedre styring av forbruket og lojalitet til avtalene , som følge av klart definerte roller/ oppgaver og innføring av enhetlige prosesser , en effekt som kommer som følge av enhetlige prosesser Kostnadsbesparelser som er målbare i kroner er særlig knyttet til punktet «prisforbedringer». Men prosessforbedringer og forbruksreduksjon vil også kunne påvirke kostnadsbesparelsen. Kostnadsbesparelser kan beregnes basert på kontraktbetingelser når ny kontrakt inngås. Disse kaller vi «forventede besparelser». For å beregne «oppnådde besparelser», evalueres oppnådde besparelser i en avtaleperiode. Det bør gjennomføres analyse av kostnadsbesparelser i alle virksomheter for å dokumentere effekten av iverksatte tiltak. Det er to tilfeller det bør gjennomføres evaluering av oppnådde kostnadsbesparelser: 1.Ved evaluering av mottatte tilbud eller når kontrakt er tildelt 2.Evaluering av oppnådd besparelser (realisert effekt)etter ett år, to år osv. Dette er avhengig av avtalens varighet Basis for tankegang i metodikken ligger i beregningsformelen: Kostnadsbesparelse = (Gammel pris – ny pris) * Volum Metodikken danner grunnlag for to verktøy for kostnadsbesparelse. Verktøyene er utarbeidet i Excel, og er vedlagt veilederen. Verktøy for prissammenligning Besparelser beregnes basert på reduserte kostnader, hvor man sammenligner nye priser med tidligere priser (på varelinjenivå). Verktøy for kontroll av faktiske priser og lojalitet til avtalesortiment Samtlige kjøp fra en leverandør gjennomgås i forhold til tidligere og nåværende priser. Verktøyet vil da avdekke:
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.