id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nno_It's learning_38610
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.609
|
'''it's learning''' er ei digital læringsplattform som er utvikla av eit norsk selskap med same namn. Systemet har over 750 000 brukarar i heile Skandinavia. Mange norske skular og etatar nyttar systemet, både universitet som NTNU, ungdomsskular og vidaregåande skular gjennom fylket. For å kunne nytte systemet må ein skule eller ein etat ha registrert ein som brukar. Med tildelt brukarnamn og passord får ein då tilgang til skulen/etaten sitt område på it's learning. Plattforma har brukarar i Skandinavia, Nederland, Storbritannia, Spania, Tyskland og Tyrkia.
|
maalfrid_66520006397d927e71bc268e7864ac557f01d109_96
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.86
|
Elie Chatila SA, 78, rue du Rhône, CH-1204 Genève, CH Soaps, perfumery goods, essential oils, cosmetics, hair lotions, dentifrices. Scientific, nautical, surveying, electrical, photographic, cinematographic, and optical apparatus and instruments, optical goods. Precious metals and alloys thereof and objects made thereof, precious stones; jewellery items, timepieces and other chronometric instruments; works of art of precious metal or their alloys, or coated with such materials, and art objects decorated with precious stones, namely statuettes, figurines, trinkets, jewellery cases, cigar cases, flowers, bouquets, eggs, animals, powder boxes, pill cases, sweet dishes, ashtrays, candlesticks, display stands, key rings; all aforementioned goods included in this class. Artistic graphical representations, publications and books; bookends, pens. Leather and imitation leather, goods made thereof (included in this class), handbags, suitcases. Glassware, porcelain and earthenware. Organisation of exhibitions for commercial purposes in the field of luxury and artware. Aventis Pasteur MSD SnC, 8, rue Jonas Salk, F-69007 Lyon, FR Vaccines for human use. Aventis Environmental Science SA, 55, avenue René Cassin, F-69009 Lyon, FR Herbicides. Schwarz Pharma AG, Alfred-Nobel- Strasse 10, D-40789 Monheim, DE Pharmaceutical preparations for the treatment of central nervous diseases, sold under prescription only. Saab Automobile AB, S-461 80 Trollhättan, SE Scientific apparatus and instruments for laboratory research and -analysis; photographic and optical apparatus and instruments as well as inspection, weighing, measuring, signalling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; automatic steering apparatus for passenger cars; speed control apparatus for passenger cars; apparatus for recording and transmission of sound and images; magnetic data carriers, data processing equipment and computers, fire-extinguishing apparatus, electric apparatus and instruments, namely relays, batteries, jump start cables, switches, fuses, speed indicators and revolution counters, apparatus and instruments for calibration, fuel, ignition- and engine reinforcing systems, all aforesaid articles for use in passenger cars and the passenger car manufacturing industry. Automobiles, namely passenger cars as well as parts and fittings thereto, namely engines, gear boxes, car bodies, chassis, steering suspensions, rims, brakes, wheels, tyres, hub caps, seats, alarm and anti-theft devices, seat covers, head rests, air bags and other safety devices, rear-view mirrors, steering wheels, towing hooks, roof racks, roof boxes, car safety-seats and wind screen cleaners. Installation, maintenance and repair services regarding passenger cars. Ernst Sonderhoff GmbH & Co KG, 26, Richard-Byrd-Strasse, D-50829 Köln, DE Chemicals products for commercial purposes, especially one or two component plastic material systems for the production of polyurethane, silicone or polyvinylchloride foam materials, sealings and/or sealing components; plastics and synthetic resins in unprocessed state, especially in the form of powders, pastes, liquids, emulsions, dispersions or granulates for commercial purposes including foam material in unprocessed state for the production of plastic foams and/or plastic sealants especially for sealing or insulating purposes. Plastics in extruded form for use in manufacture (included in this class), packing, stopping and insulating materials.
|
maalfrid_b485aad301d9308d811189eb252aef36a7d0f409_4
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.801
|
forutsetninger for å legge til rette for at Høyesterett vil oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag og bli møtt med tillit. Jeg ønsker Høyesterett og deg alt godt. Jeg takker for den store heder Hans Majestet Kongen har vist Høyesterett ved å være til stede ved denne markeringen av justitiariusskiftet. Det er jeg dypt takknemlig for. Jeg takker stortingspresidenten og statsministeren for den anerkjennelse og respekt dere har vist Høyesterett ved å være her, og jeg takker stortingspresidenten, påtroppende justitiarius, justisministeren, førstelagmannen, Advokatforeningens leder, riksadvokaten, regjeringsadvokaten og Høyesteretts direktør for gode ord. Da er dette møtet hevet.
|
maalfrid_0b25a85b8e0308d558353515460bf2827c4ead7e_66
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.625
|
Areal som er regulert i gjeldende reguleringsplaner, vises som rødt areal og ligger oppå planforslagets reguleringsformål. Slik er det enkelt å oppfatte hvor planforslaget er utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Samtidig kommer det frem hvilke reguleringsformål som skal reguleres inn på ny plan. Generelt gjelder at der ny E6 skal legges om og eksisterende bebyggelsesadkomst er berørt, så vil gammel E6 fungere som del av adkomstveg til ny E6. I områder der veglinjen flyttes bort fra dagens trasé og ingen bebyggelse er berørt, føres gammel E6 tilbake til landbruksareal. Profil 600 til 1820. I forhold til gjeldende plan utvides nytt planområde i retning Ranelva. Ny senterlinje veg skal flyttes med ca. 13 meter østover. Planen for Raufjellforsen-Krokstrand blir koblet til parsellen Messingslett-Raufjellforsen. Utvidelsen av planområdet varierer mellom 8 og 15 meter og hensikten er bl.a. å sikre gnr. 72, bnr. 5 ny adkomst sørfra. Arealet som går ut over dagens planavgrensning foreslås regulert til vegformål og midlertidig anleggs- / riggområde.
|
maalfrid_a3f5a73ae0a6884f480c44e9f1a3e0e6af5bd090_33
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.956
|
Evaluation of the International Organization for Migration and its Efforts to Combat Human Trafficking 35 The aforementioned INGO provides two information centers and a three digit hotline for migrants – one in Osh and one in Bishkek. The South Center also has three mobile teams. Migrants can come to the center and the mobile units go and visit rural communities and provide information to potential migrants about safe migration. They cover some 20 rural communities including, for example, Jalal-Abad, Batken and Kara-Suu. They provide information and supplement the governmental programs. They conduct trainings and consultations in local communities. The INGO also developed two duty manuals on consultation that includes information about the rights of migrants, departure laws, where to register, who to contact for help, health issues including HIV, malaria prevention among other diseases. They also make referrals to other organizations providing services to migrants. They conduct trainings to potential migrants about local employment opportunities and work with employers and the government to provide job fairs and information about open positions and maintain lists of job openings as alternatives to migration. The INGO respondents explained that they take a community based approach to this work and provide peer-to-peer volunteer trainers who have migrated and returned. The peers can provide and disseminate information about safe, legal migration with credibility. This appeared to be a practice not undertaken by IOM but worth considering as a potentially effective means of disseminating information about safe migration and thus preventing trafficking. IGOs and INGOs have included trafficking in persons information in their program materials and in one case, an entire module on trafficking in their migration manuals. One INGO invited a specialist to develop a training on trafficking. They focus on training migrants in safe migration and regard their model as very flexible, able to provide from short ten-minute trainings to three-day comprehensive trainings. They modify it based on the needs of the group of migrants with whom they are working. This INGO has also worked in the schools to provide informational campaigns and mobile cinemas to conduct trainings and information campaigns. The trainers and mobile cinemas go into local and remote communities to show movies and tell the stories of migrants. The movies include both documentaries and fictional accounts. IOM worked with them to help with the mobile cinemas. They provided the actual films and help distribute them to rural communities. They sent a local trainer to show the film and to facilitate a discussion after the film in order to help potential migrants understand how to avoid dangerous situations. They also collect feedback from potential migrants about their needs, an important mechanism not evident in IOM's prevention activities. Additionally, they disseminate information about how to access government-funded skills training and job search programs, how to find jobs in Kyrgyz Republic, how to prepare a CV, how to behave in an interview, how to represent oneself to a potential employer, how to start a business, and other employment-related services and programs.
|
maalfrid_233cbb1e90b37cd75cd7f8d467fa5afb971ca217_200
|
maalfrid_sjt
| 2,021
|
no
|
0.796
|
Utskrift fra Lovdata - 31.07.2019 14:20 Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) Side 12 med medlemsstatens nasjonalitetsbokstaver skal bokstaven N være trykket i svart omgitt av en svart ellipse. 0 Endret ved forskrift 13 okt 2011 nr. 1020. 1. 1.1. Førere skal ikke ha noen helseproblemer eller ta medisiner, legemidler eller stoffer som kan forårsake - plutselig bevissthetstap, - en reduksjon i oppmerksomhet eller konsentrasjon, - plutselig tap av arbeidsevne, - tap av balanse eller koordineringsevne, - betydelig begrensning av mobilitet. 1.2. Førere skal ha syn som tilfredsstiller følgende krav: - Synsevne på avstand (visus) med eller uten korreksjon: 1,0; minst 0,5 for dårligste øye. - Største korreksjon: Langsynthet +5/nærsynthet -8. Godkjent lege kan tillate avvik fra dette i unntakstilfeller og etter uttalelse fra en øyelege. - Syn på kort og mellomlang avstand: Tilstrekkelig, enten med eller uten korreksjon. - Syn på begge øyne: Effektivt. - Synsfelt: Fullstendig (ingen synsfeltutfall). - Binokulært synsfelt: Effektivt (ingen synsfeltutfall). - Fargesyn: Normalt. - Gjenkjenning av fargesignaler: Prøvingen skal være basert på gjenkjenning av enkeltfarger og ikke på relative forskjeller. - Kontrastfølsomhet: God. - Ingen progressive øyesykdommer. - Evne til å motstå blending. For øvrig gjelder følgende: - Kontaktlinser og briller er tillatt når disse jevnlig kontrolleres av en øyelege eller optiker. - Fargede kontaktlinser og fotokromatiske linser er ikke tillatt. Linser med UV-filter er tillatt. - Øyenimplantater, keratotomi og keratektomi er bare tillatt på betingelse av at dette blir kontrollert årlig eller med jevne mellomrom fastsatt av legen. 1.3. Førere skal ha hørsel som er god nok til å gjennomføre en telefonsamtale og til å kunne høre varselsignaler og radiomeldinger. Tilstrekkelig hørsel skal være bekreftet med et audiogram. Følgende gjelder som retningslinjer: - Hørselssvikten må ikke være større enn 40 dB ved 500 og 1000 Hz.
|
solabladet_null_null_20100225_20_16_1_MODSMD_ARTICLE78
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
pt
|
0.17
|
Åsenhallen, Sola 26.-28.
|
maalfrid_55dd7b99864e3bbae2aa82ef77e024bf4c037f5d_5
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
en
|
0.969
|
Scholars at Risk Academic Freedom Monitoring Project Free to Think 2017 6 7 on duty, while a third gunman entered by scaling a rear wall. The three assailants entered student residence halls, opened fire, and threw grenades. Shortly thereafter, police, army soldiers, and special services commandos arrived on campus and, over several hours, exchanged gunfire with the militants before clearing the campus. Two of the assailants detonated their vests during the attack; the third was shot by security forces before he could do so. Officials from the Islamic State jihadist group publicly claimed responsibility for the attack. Starting on January 16, 2017, armed groups began targeting Nigeria's University of Maiduguri in a string of six violent attacks, resulting in at least 14 deaths and 33 injuries. The first such attack, on January 16, 2017, killed at least four people and injured another 15 (AFMI 410). At around 5:15 AM, security guards shot and killed a girl of about 12 years old who was wearing an explosive belt as she attempted to enter the campus. A second young female bomber entered a mosque on campus and detonated an explosive device as worshipers gathered for morning prayers, killing herself, professor Aliyu Man, and at least one other person. Security forces shot and killed a third suicide bomber near the university before her vest could be detonated. The militant group Boko Haram claimed responsibility for the attack. Three additional mass attacks occurred at the University of Maiduguri within a single week in May 2017. On May 13, three suicide bombers attacked the university, killing themselves and one security guard and injuring another (AFMI 472). Security guards stopped and questioned two of the attackers, who quickly detonated their explosives. The third assailant reached a chapel on campus and detonated his vest; no further casualties were reported. The university was scheduled to hold an admissions exam that morning, with approximately four thousand students expected to attend. Media reported severely lower attendance following the attacks. In a similar attack on May 18, three unidentified suicide bombers attacked the University of Maiduguri, killing themselves and injuring three others after attempting to enter a female residence hall (AFMI 477). When security guards patrolling the campus confronted them, one of the attackers quickly detonated his explosives, while the other two fled to a construction site on campus where they then detonated their explosives. Three security guards were injured in the attack. Two days later, on May 20, an unidentified individual attempted to bomb a residence hall (AFMI 480).
|
maalfrid_7a18d3804c8134c83c7258f3fc9c0b50fbcf9882_4
|
maalfrid_bibliotekutvikling
| 2,021
|
no
|
0.924
|
inngår i ItemRequested og RequestItem. NNCIPP fikk opprinnelig et sett med gyldige verdier definert som det viste seg ikke passer i forhold til Alma. Implementering som ble testet ut i samarbeid BIBSYS, Bibliofil og Mikromarc viste at det måtte gjøres justeringer, og det ble gjort justeringer. Følgende liste dokumenterer disse justeringene. Loan og Copy går ut til erstatning av Physical og Digital, og at Non-returnable kommer i tillegg. Samtidig er det presisert hva Alma ikke støtter. Alma forutsetter Physical Alma / Oria fjernlån anvender denne for kopibestilling. Eier bestemmer selv format på levering. LoanNoReservervation For Bibliofil, ev andre? LII For Bibliofil? LIINoReservation For Bibliofil? Depot For Bibliofil? Alma har denne. Kan bli brukt på f eks gjenbrukseksemplarer som ikke skal leveres tilbake, ev også i stedet for Digital. Behandles på samme måte som Digital som en kopibestilling. Anbefaler å bruke Digital. Hvis man skal få en bestilling godkjent i Alma, er det viktig å bruke 'Physical'.
|
wikipedia_download_nbo_You Seung-hun_446434
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.967
|
'''You Seung-hun''' (født 28. juni 1983) er en sørkoreansk svømmer. Han representerte Sør-Korea i Sommer-OL 2004 i Athen, der han ble utslått i forsøksheatet på 100 meter bryst.
|
maalfrid_89d9bb939db9cc03bb5827147123f770d9ce3de4_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.948
|
Emnet gikk høst 2010. Emneansvarlig er Truls Erikson. Truls er professor og senterleder ved SFE. Foreleser er Tronn Skjerstad, førsteamanuensis II. Emnet består av 10 ukers internship, og 3 praksisseminarer. Emnets semesterside HØST 2010: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/sfe/ENT4210/index.xml Studentene mottok informasjon på e-post og via Fronter. Bruk av Fronter i undervisningen vil videreføres. Første dag i internship var mandag 4. oktober. Internshipet har en varighet på 10 uker, der det ble holdt praksisseminar 19.oktober, 9. november og 23.november. Siste dag av internship var 10.desember. Undervisningssted for praksisseminar var undervisningsrom 9 i Forskningsparken. Det ble ingen avvik fra emneplanen. Eksamen består av refleksjonsoppgave etter internshipets slutt. Emnet har obligatorisk oppmøte og studentene må bestå alle aktiviteter for å oppnå karakter i emnet. Eksamensmeldte studenter var 18 og 18 studenter bestod emnet. Dette emnet ble også gjennomført av 10 studenter fra HIB, som hadde internship i Bergen etter gjeldene samarbeidsavtale. Det gir totalt 28 studenter som bestod emnet. Emnet krever oppmøte fire dager i uken når internshipet er i gang. Cecilie M. Sundet (rådgiver og ansvarlig for internship ved SFE) og Daniel Leunbach (prosjektleder) møtte studentene og fulgte de opp ute på arbeidsplassene. Karriereveiledning ble gitt fra Karrieresenteret ved UIO i forkant av kursstart (juni 2010). Ingen. Det ble gjennomført studentevaluering i emnet, denne evalueringen viser at emnet fungerer, men at forbedringer kan og bør gjøres. 50 % svarte på evalueringen som ble sendt ut via nettskjema. Tilbakemeldinger går hovedsakelig på at studentene ønsker mer informasjon og oppfølging i forkant av internshipene.
|
maalfrid_a69dcc3753ebe335871c73a8a06a24d7562fab43_27
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.604
|
Elevers spill-kompetanser er relevante i denne prosessen. Men, denne type kompetanser er ofte ikke nok for å utvikle en rik forståelse.
|
maalfrid_423255dad75e95e3d38c0f9f7ecc53528201efb9_1
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.725
|
Totalt avbrøt 56,6 % av pasientene behandlingen før tiden, og 45 % av pasientene fullførte ikke alle kontrollene. Totalt ble 6190 pasienter fulgt med median oppfølgingstid på 32 måneder. Medianvarigheten for eksponering var 728 dager for pasienter i febuksostat-gruppen (n=3098) og 719 dager for pasienter i allopurinol-gruppen (n=3092). Primærendepunktet for MACE forekom like ofte i febuksostat- og allopurinol-behandlingsgruppene (henholdsvis 10,8 % mot 10,4 % av pasientene; hasardratio [HR] 1,03; tosidet gjentatt 95 % konfidensintervall [CI] 0,87–1,23). I analysen av de individuelle komponentene i MACE (sekundærendepunkt) var forekomsten av kardiovaskulære dødsfall betydelig større med febuksostat enn allopurinol (4,3 % mot 3,2 % av pasientene; HR 1,34; 95 % CI 1,03–1,73). Forekomsten av andre MACE-hendelser var relativt lik i febuksostat- og allopurinol-gruppene, dvs. ikke-fatalt MI (3,6 % mot 3,8 % av pasientene; HR 0,93; 95 % CI 0,72–1,21), ikke-fatalt slag (2,3 % mot 2,3 % av pasientene; HR 1,01; 95 % CI 0,73–1,41) og akutt revaskularisering på grunn av ustabil angina (1,6 % mot 1,8 % av pasientene; HR 0,86; 95 % CI 0,59–1,26). Forekomsten av død av alle årsaker var også betydelig høyere med febuksostat enn allopurinol (7,8 % mot 6,4 % av pasientene; HR 1,22; 95 % CI 1,01–1,47). Dette skyldtes hovedsakelig høyere forekomst av kardiovaskulære død i den gruppen. I Europa har EMA krevet at firmaet gjennomfører en studie for å vurdere sikkerheten ved bruk av febuksostat hos pasienter med risiko for hjerte- og karsykdommer. Denne fase IV-studien, FAST (Febuxostat vs Allopurinol Streamlined Trial), pågår nå og resultatene ventes i andre kvartal 2020. Pkt 4.4, 4.8 og 5.1 i preparatomtalen og pkt 2 og 4 i pakningsvedlegget oppdateres i henhold til resultatene fra CARES-studien og for å inkludere spesifikke anbefalinger til forskrivere. Det er viktig å rapportere mulige bivirkninger etter at et legemiddel har kommet på markedet. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemiddelet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde mistenkte bivirkninger på elektronisk meldeskjema som finnes på www.legemiddelverket.no/meldeskjema. Jaleh Khabirinejad, M.D. Pharmacovigilance Manager Menarini International Operations Luxembourg S.A. 5 Rue Eugène Ruppert, Luxembourg Phone: +352 26497696 Fax: +352 26497649 E-mail: jkhabirinejad@menarini. [1] White WB, Saag KG, Becker MA, et al. CARES investigators. Cardiovascular safety of febuxostat or allopurinol in patients with gout. NEngl J Med. 2018;378(13):1200–1210.
|
maalfrid_26fc6cba54f529e1404ca340500f7181d9a1761d_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.966
|
In short, while the first phase of the CEAS offered a substantial framework for asylum policies in the participating Member States, it was far from a common policy on asylum per se. In the words of Chetail (2016, p. 16), the 'minimum standards contained in the directives and regulations have been transformed into double standards diverging from one state to another'. Asylum seekers were still facing severely different chances depending on which country they arrived in, and thanks to the strengthened Dublin Regulation, their chances to take the situation into their own hands was further limited. However, some scholars also pointed out the positive achievements of the first phase, emphasising that the introduction of minimum standards significantly improved asylum procedures in some countries. With this in mind, Kaunert and Léonard (2012, p. 13) concluded that 'the first phase of the CEAS can generally be considered a success'. As the five-year plan of the Treaty of Amsterdam approached its conclusion, and shortly after the signing of the Treaty of Rome in October 2004, the Council adopted the Hague Programme in November 2004. This programme laid down a new five-year plan for the strengthening of the 'area of freedom, security and justice' in the European Union, which pays close attention to the further harmonisation of asylum policies. The programme starts by acknowledging that not all the aims of the Tampere European Council had been reached, but further states that 'the foundations for a common asylum and immigration policy have been laid, the harmonisation of border controls has been prepared, police cooperation has been improved, and the groundwork for judicial cooperation on the basis of the principle of mutual recognition of judicial decisions and judgments has been well advanced' (Council of the European Union 2005c, p. 1). The Hague Programme directed much attention to the further development of the CEAS, something that is made clear in the objective of the Programme: It was among other things stated that the common capability of the Union and its Member States 'to provide protection in accordance with the Geneva Convention on Refugees and other international treaties to persons in need' was to be improved through the 'the development of a Common Asylum System' (ibid.).
|
maalfrid_0487a9affb74d422518647814556d3b7a9d64e6c_20
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.827
|
2000 models created by randomly sampling from each facies class, pairing "reservoir" and "overburden". Scope to independently set bounds on definition of reservoir and overburden. Bounds applied: Overburden Sw = 1, Vsh > 0.8. Reservoir: Vsh <0.8, PhiE >0.05.
|
maalfrid_1c00aa3c0a5abfeb5bc0e7a2cd357158f8d01ddd_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
s-0( ............ : Vedlagt følger svar på spørsmål i høringen om Staten og Den norske kirke fra Bruflat sokneråd i Hamar Bispedømme. r/ Wold Kopi sendt:
|
wikipedia_download_nbo_Callum Smith_362988
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.738
|
'''Callum Smith''' (født 12. oktober 1992) er en britisk langrennsløper. Han representerte Storbritannia under Vinter-OL 2014. * Sprint: 62. * 15 km klassisk: 67. * 30 kilometer jaktstart: 62.
|
maalfrid_b6040fb4fc1b908c062e1fbe9ca071d3cbdf5724_47
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.634
|
Utifra våre betraktninger rundt eventuell jernbaneutbygging i det aktuelle området vil et slikt anlegg være en total rasering av området mellom Ski og Kråkstad. En samlet grunneiergruppe stiller spørsmålstegn ved om utbyggingsalternativene i konsept 1 er; fremtidsrettet, kostnadseffektive og er verdt de irreversible skadene de vil påføre et verdifullt kulturlandskap. Vi ber JBV utdype og tilføye informasjon knyttet til de problemstillinger som er fremsatt av grunneierne. Vi ber politikerne sette seg godt inn i konsekvensene ved en eventuell utbygning av nytt spor mellom Ski og Kråkstad, og veie dette opp mot de beskjedne gevinstene som KVUen beskriver. Grunneierne ber politikerne om ikke å ta positiv stilling til konsept 1 i KVUen slik den foreligger nå. Alternativet for hensettingspor på høydedraget ved Frogner-gårdene (Haglunden) er så ødeleggende at vi ber både jernbaneverket og politikerne legge alternativet dødt. __ Vi inviterer politikere i Ski, Ås og Jernbaneverket til befaring i området sammen med grunneierne. Kontaktinfo: Mail: Tlf:
|
maalfrid_31dc8ffbd71c28915bf9a7c883ce545134936e49_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
kraftverk, og ønsker at det presiseres i forskriften at dersom en virksomhet kun eier deler av et kraftverks, er det kun den forholdsmessige andelen, tilsvarende eierandelen, av kraftverkets årsproduksjon som skal defineres som egenkraft. Videre mener Norsk Hydro ASA at det man ikke bør avkortes for eierandeler i kraftverk, dersom man ikke har tilgang til og faktisk får benytte kraftproduksjonen til egen produksjon. Dette gjelder tilfeller hvor virksomheten er aksjonær i et aksjeselskap som eier kraftverk. Videre mener Hydro at det også må tas hensyn til at deler av produksjonen fra et kraftverk er konsesjonskraft og ikke kan disponeres av virksomheten. Det samme gjelder kraft solgt til tredjeparter på langsiktige kontrakter inngått før 2005. Departementet har sett hen til Norsk Hydro ASAs uttalelse, og innsnevret definisjonen av egenkraft i § 12 femte ledd. Definisjonen omfatter nå kun elektrisitet fra kraftverk i Norge som inngår i konsernet virksomheten tilhører, fratrukket konsesjonskraft og eksterne salgskontrakter inngått før 2005. "Konsernet" er ment å forstås i tråd med definisjonen i selskapsloven § 1-2. Dette innebærer at man uavhengig av selskapstype vil avkortes dersom virksomheten eller andre virksomheter innenfor virksomhetens konsern eier mer enn 50 % av kraftverket. Metoden for fordeling av avkortningselektrisiteten mellom ulike virksomheter i konsernet fremgår av vedlegg II femte ledd. Borregaard AS er kritiske til avgrensningen for egenkraft og viser til formålet med ordningen. Regjeringen har valgt å gjøre visse avgrensninger av ordningen, blant annet for egenkraft. Alle relevante kraftverk er tilknyttet kraftnettet. Kraften er dermed overført direkte til nettet og solgt på markedet. Dette innebærer at virksomhetene kompenseres gjennom CO2-elementet i salgsprisen. § 1 4 Kumulasjon av offentlig støtte Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) påpeker at dersom kumulasjon av offentlig støtte ikke kan tolkes snevert slik det er gjort i utkastet bør forslaget sikre at det i forbindelse med søknadsprosessen om tilskudd beregnes hvor mye virksomheten har mottatt i offentlig støtte i form av fritak fra/redusert avgift på elektrisk kraft. Departementet legger til grunn at TAD med "snever tolkning" mener den ordlyden i forskriftsbestemmelsen som ble sendt på høring. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen etter høringen. Bestemmelsen i § 14 bygger på retningslinjenes bestemmelser om kumulasjon. Departementet bekrefter at bestemmelsen kun vil være aktuell dersom virksomheten har mottatt støtte som dekker de samme kostnadene som gir grunnlag for kompensasjon etter denne forskriften. De kostnadene som gir grunnlag for kompensasjon etter denne forskriften er økte elektrisitetspriser som følge av EUs kvotesystem, jfr formålet med ordningen som er angitt i § 1. §1 5 Årlig utbetaling av kompensasjon Norsk Industri, INEOS Norge AS, IndustriEl, Norske Skogindustrier ASA, Alcoa Norway ANS m.fl. mener at kompensasjonen bør utbetales hvert halvår.
|
maalfrid_eed7ea331c4ae9181ee051ae1bc3ae7b569e8c10_64
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.299
|
08:50:00 18/08/2019 79.37156 4.83168 2429.42 88 375 250 9:01 Net 7 08:39:00 18/08/2019 79.3694 4.86216 2406.85 88 500 375 8:50 Net 6 08:25:00 18/08/2019 79.36656 4.89934 2389.42 88 615 500 8:39 Net 5 08:14:00 18/08/2019 79.36382 4.93127 2362.23 88 750 615 8:25 net 4 08:06:00 18/08/2019 79.36152 4.95625 2343.5 88 875 750 8:14 Net 3 07:53:00 18/08/2019 79.35815 4.98479 2320.72 88 993 875 8:06 Net 2 06:45:00 18/08/2019 79.33464 5.15325 2137.63 88 0 993 7:53 Net 1 Pressure sensor stopped working at 993m 05:02:00 18/08/2019 79.37892 4.82453 2464.76 86 125 5 5:12 Net 9 04:49:00 18/08/2019 79.37628 4.86157 2420.64 86 250 125 5:02 Net 8 04:38:00 18/08/2019 79.37401 4.89323 2408.23 86 375 250 4:49 Net 7 04:27:00 18/08/2019 79.37163 4.92384 2397.23 86 500 375 4:38 Net 6 04:14:00 18/08/2019 79.36846 4.95702 2368.33 86 625 500 4:
|
maalfrid_e82a0da070b1e6127776cd056545abf6854a6e34_174
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.74
|
177 Arbeid og inntektssikring Kapittel 9 fradrag for personer over 65 år kun finansierer 13 prosent av provenytapet. De eventuelle negative effektene av den nye utfasingsordningen med tre prosent for inntekter over 616 000 SEK som ble introdusert i 2016 har så langt ikke blitt undersøkt empirisk. For flere detaljer om effekten av jobbskattefradraget vises det til et eget digitalt vedlegg (Laun 2019). Empiriske studier fra Nederland finner at skattereformen i 2001 samlet hadde en positiv effekt på sysselsettingen, men sysselsettingseffekten av innføringen av jobbskattefradraget kan ikke identifiseres direkte. Flere modellbaserte studier peker imidlertid på at jobbskattefradragene i Nederland trolig bidro til økt arbeidstilbud. Dette skyldes i hovedsak økt arbeidstilbud blant kvinner i parforhold og enslige forsørgere. Enkelte studier peker på at den positive effekten blir delvis motvirket av færre arbeidstimer blant menn i parforhold og enslige uten barn. Resultatene er stort sett i tråd med hvordan insentivene i ordningene er innrettet. Samtidig peker studiene på at ordninger som er målrettet mot lavinntektsgrupper, enslige forsørgere eller kvinner i parforhold har størst effekt på arbeidstilbudet siden disse gruppene responderer sterkest på økonomiske insentiver (Laun 2019). Bhuller, m.fl. (2016) analyserer virkningene av å innføre et jobbskattefradrag i Norge av samme variant som i USA og Sverige. Forfatterne tar i bruk en strukturell empirisk mikroøkonomisk arbeidstilbudsmodell estimert på data fra 2011. Det er tatt utgangspunkt i arbeidstilbudseffekter for aldersgruppen 22–61 år. Alle beløp er oppgitt i 2011-kroner. Rapporten legger til grunn at et svensk jobbskattefradrag i Norge vil utgjøre 9,25 prosent av arbeidsinntekten opp til 500 000 kroner. Rapporten finner at et jobbskattefradrag av svensk type i Norge vil gi en samlet økning i arbeidstilbudet på om lag 0,9 prosent. Økningen i sysselsettingsandelen er estimert til om lag 0,6 prosent. Arbeidstilbudet øker mest blant de 10 prosent med lavest inntekt, som har en estimert sysselsettingsvekst på i underkant av 7 prosent. Som følge av økt arbeidstilbud og relativt høyere skattefradrag blant lavinntektsgrupper vil også ulikheten reduseres noe. Økt sysselsetting i antall personer er den største bidragsyteren til økt arbeidstilbud for alle grupper med unntak av for kvinner i parforhold, der økt antall arbeidstimer per sysselsatt gir det største bidraget. Bhuller m.fl. (2016) anslår videre at den svenske varianten av jobbskattefradraget vil kunne øke arbeidstilbudet med tre ganger mer enn den amerikanske varianten. Samtidig er den svenske varianten dyrere og fører til mindre reduksjon i inntektsulikhet. Det skyldes at den amerikanske varianten gradvis faser ut fradraget over en viss inntekt, mens den svenske varianten beholder fradraget for alle lønnsmottakere. Rapporten anslår at provenyet fra inntektsskatten vil reduseres med om lag 25 prosent, tilsvarende 40 mrd. kroner. Medregnet økte inntekter fra merverdiavgiften og reduserte utgifter til overføringer fra staten er budsjettvirkningen anslått til en svekkelse på 30 mrd. kroner. Norge har et trygdesystem med høye minsteytelser som gjør at gevinsten for den enkelte ved å gå fra passivt trygdemottak til arbeid i noen tilfeller er svært liten. Det gjelder særlig for barnefamilier, hvor blant annet barnetillegg i inntektssikringsordningene ofte gir en høy effektiv skatt ved overgang til arbeid. Jobbskattefradrag vil øke gevinstene ved arbeid for personer som står utenfor arbeidslivet, og dermed bidra til økt sysselsetting. Selv om effekten på det samlede arbeidstilbudet er usikker, tyder eksisterende studier på at den er klart positiv. I Norge er lønnsforskjellene mindre enn i mange andre land. Jobbskattefradrag for de laveste inntektene ville dermed innebære relativt høy marginalskatt for store arbeidstakergrupper når fradraget fases ut. Det kan tale for en mer gradvis eller ingen utfasing, som i Danmark og Sverige. Det vil imidlertid gi store provenytap for staten. Selv om provenytapet ville blitt motsvart av høyere nettoinntekt for mange arbeidstakere, og dermed ikke være et samfunnsøkonomisk tap, ville det hatt betydelige konsekvenser for statsfinansene. Kostnadene ved et jobbskattefradrag ville vært krevende å dekke inn gjennom innsparinger på utgiftssiden. En mulig avgrensning kan være å forbeholde jobbskattefradraget til barneforeldre eller grupper med lav yrkesdeltakelse. Finansdepartementet har pekt på at provenytapet ved et eventuelt nytt jobbskattefradrag isolert sett kan være betydelig (Meld. St. 4 (2015–2016)). Departementet skriver samtidig at det er mulig å innføre et slikt fradrag innenfor en realistisk ramme dersom det ses i sammenheng med endringer i andre fradrag. For eksempel kan et jobbskattefradrag innføres uten et betydelig provenytap hvis for eksempel minstefradraget for lønn og trygd reduseres tilsvarende størrelsen på jobbskattefradraget.
|
lovdata_cd_35856
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.895
|
Publisert: Ot.prp.nr.34 (1991-1992) Tittel: Om lov om endring i lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) Justisdepartementet fremmer med dette forslag om å endre lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 1-3, slik at loven får en bestemmelse om hva som skal regnes som «fristdag» når aksjeselskaper tvangsoppløses etter konkurslovens regler på grunn av manglende innsending av årsoppgjør og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. Reglene om slik tvangsoppløsning ble innført ved lov 20 juni 1991 nr 37. Hensikten med den nye loven var å sørge for bedre overholdelse av regelen om at alle aksjeselskaper hvert år skal sende inn årsoppgjør og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. Etter de gamle reglene kunne aksjeselskaper bryte denne plikten tre år på rad før de risikerte tvangsoppløsning - og noen annen sanksjon ble knapt brukt i praksis, selv om unnlatt innlevering rammes av aksjelovens straffebestemmelse (§ 17-1). Etter de nye reglene blir styreformannen i selskapet personlig ilagt et løpende forsinkelsesgebyr dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er kommet inn til Regnskapsregisteret innen 1 august i året etter regnskapsåret. Hvis disse dokumentene senest 6 måneder etter denne fristen fortsatt ikke er kommet inn til Regnskapsregisteret, skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet der selskapet holder til, at selskapet kan bli tvangsoppløst etter konkurslovens regler dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er sendt inn innen en frist som er fastsatt i kunngjøringen. Oversittes også denne fristen, blir skifteretten i den rettskrets selskapet holder til, varslet. Skifteretten går deretter frem etter aksjeloven § 13-4, noe som leder til tvangsoppløsning etter konkurslovens regler dersom selskapet etter en ny oppfordring fra skifteretten fortsatt ikke sender inn årsoppgjør og revisjonsberetning. Erfaringene med nyordningen så langt er meget gode. Ved utgangen av 1991 var det 3.800 aksjeselskaper av ialt 88.000 som ikke hadde sendt inn årsoppgjør og revisjonsberetning for 1990. Ved utgangen av 1990 hadde 14.000 av ialt 81.000 aksjeselskaper ikke sendt inn årsoppgjør og revisjonsberetning for 1989. Nyordningen innebærer at skifterettene i praksis vil begynne å tvangsoppløse de selskapene som fortsatt ikke har sendt inn årsoppgjør og revisjonsberetning, tidligst i slutten av mars 1992. I denne forbindelse er departementet blitt oppmerksom på at man i forbindelse med innføringen av de nye reglene ifjor kom i skade for å overse at dekningsloven må få en ny regel som bestemmer hva som skal regnes som «fristdag» når selskapene blir tvangsoppløst etter konkurslovens regler. «Fristdagen» er bl.a utgangspunktet for beregning av omstøtelsesfrister, dvs. hvor lang tid før konkursen en kreditorskadelig disposisjon må være foretatt før konkursboet ikke lenger kan omstøte disposisjonen og kreve verdiene inndradd i boet. «Fristdagen» har også betydning i enkelte andre sammenhenger. Dekningsloven § 1-1, § 1-2 § 1-3 har detaljerte regler for hva som skal regnes som «fristdag» ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo. Ingen av disse reglene kan uten videre anvendes ved tvangsoppløsning av aksjeselskaper. Departementet foreslår på denne bakgrunn at fristdagen ved tvangsoppløsning av aksjeselskaper etter konkurslovens regler settes til den dag da Regnskapsregisterets kunngjøring som nevnt ovenfor stod i Norsk Lysingsblad. Dette gjør det lett for alle å finne ut hva fristdagen er. Det er også praktisk at fristdagen blir den samme for alle selskaper som skal tvangsoppløses på grunn av manglende årsoppgjør og revisjonsberetning i det enkelte år. Side:2 dager i Norsk Lysingblad.) Videre er det viktig å velge en dag som selskapet ikke selv kan påvirke, slik at selskapet ikke kan manipulere omstøtelsesfrister m.v. Departementet foreslår at den nye bestemmelsen settes inn som et nytt annet ledd i dekningsloven § 1-3, som i så fall vil gå over fra å være en regel som bare gjelder «fristdagen ved offentlig skifte av insolvent dødsbo», til å bli en bestemmelse om «fristdagen i andre tilfelle». Nåværende annet ledd i § 1-3 foreslås gjort til nytt annet punktum i første ledd. Departementet har ikke hatt tid til å sende forslaget på normal høring, men forslaget bygger på et forslag som departementet har mottatt fra Oslo skifterett. Departementet har dessuten hatt underhåndskontakt med enkelte andre berørte instanser. Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser ut over at det er nødvendig for at de nye reglene om tvangsoppløsning av aksjeselselskaper skal virke etter sin hensikt. Proposisjonen fremmes i forståelse med Finansdepartementet. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et utkast til proposisjon til Stortinget om lov om endring i lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om lov om endring i lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). I lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endring: Fristdagen ved tvangsoppløsning av aksjeselskaper etter konkurslovens regler i medhold av aksjeloven § 13-2 første ledd nr 3 er dagen da kunngjøring som nevnt i aksjeloven § 11-14 tredje ledd stod i Norsk Lysingsblad for vedkommende selskap. Ot.prp.nr.33 (1991-1992) Om lov om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
|
maalfrid_8bfbfb29722dd8d9e06c3ea60624626042511f3a_14
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.862
|
Sosialdepartementet, da – det forteller litt om brytningen mellom departementene – de hadde ikke vært i Finansdepartementet og fått klarert en finansieringsform. Så jeg glemmer ikke den perioden, for jeg ble nesten sjokkert, altså. Jeg ble innkalt til Finansdepartementet, og der satt alle disse ekspedisjonssjefene og departementsråden, altså –. Disse gamle gutta, de togg jo grus og stein hvis det var noe. En voldsom innflytelse og sånn som de hadde. Og det var snakk om gutter som var bundet av det som var gjort tidligere, altså. Jeg fikk jo nesten sjokk da jeg kom inn og skulle svare. Jeg var jo helt ny, jeg skulle svare på det. For jeg hadde ikke tenkt meg annet enn at Arbeiderpartiet måtte ha avklart det i departementene. Men det var ikke gjort. Men det har altså litt å gjøre med hvilken stilling vi da overtok, og med at vi var nødt til å gå inn i noe som var kommet, for eksempel folketrygden. Det var sikkert de i Høyre som helst ville ha hatt, som jeg har antydet tidligere, forsikringsbransjen til å overta dette. Som kanskje, særlig når de gikk bort fra finansieringsordningen vi hadde laget, kunne vært et alternativ. Men også det at her var Arbeiderpartiet, og gjennom Arbeiderpartiet også Stortinget, i stor grad bundet av det som hadde funnet sted i Sverige. I Sverige led jo de ikkesosialistiske partiene et dundrende nederlag i sitt forsøk på å skape en annen folketrygd enn den sosialdemokratene der hadde lagt opp til. Og det lærte vel også politikere på vår side at her måtte man trå forsiktig, altså. : Men på begynnelsen av 1980-tallet var det mindre nødvendig å trå forsiktig, eller? : Ja, fordi at Gerhardsen var ute av bildet. Bare det at jeg bruker det som symbol, altså, på at det var skjedd en forandring. Man hadde jo vist da, blant annet ved Bortenregjeringen, at aksjeselskapet Norge gikk ikke nedenom og hjem om ikke Gerhardsen og sosialdemokratene satt ved roret. Det gikk an å få til noe. Og mange mente det gikk an å –. Og jeg tror at det at vi fikk i stand folketrygden, betydde veldig mye i den sammenheng, altså. Og derfor sto man friere da man senere overtok roret, for det var ingen som hadde den mistanke at når de ikke-sosialistiske partiene kom til roret, så ville alt det gamle falle, liksom. Det måtte til en trinnvis overgang. : Hvis vi da ser på de borgerlige partienes utvikling når det gjelder tilslutning, så er jo 1970-tallet en god periode for KrF, sånn relativt sett. Man gjør et godt valg i 1973, og man gjør et enda bedre valg i 1977. Mens i 1981 går man noe tilbake, samtidig som Høyre går kraftig fram.
|
maalfrid_e0cf2941efce96073dd8d7640de103cffc91c4dc_28
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.94
|
lute terms; those in the bottom panel show income growth in proportionate terms (i.e. growth incidence curves as conventionally defined). Figures 5 and 6 summarize differences between curves for 1992–1996 and those for the three later periods, together with bootstrapped variability bands. There are contrasts with and similarities between the patterns of income growth shown in these figures and those derived using a longitudinal perspective. Broadly speaking, the mobility profiles shown in Figure 1 have a negative slope for both absolute and proportionate growth definitions, whereas the growth incidence curves shown in Figure 4 have a positive slope in the absolute growth case, and are flat or negatively-sloped in the proportionate growth case. Put another way, in the absolute growth case, the growth incidence curves indicate that the rich experience greater income growth than the poor over each of the four four-year periods, but the mobility profiles indicate that income increments are greater for the poor than the rich. How can these findings be reconciled? The answer is that, over each of the periods, most of the increase in income at the top percentiles is due to income gains by individuals who did not belong to the top income group in the base year but did so in the final year. Similarly, those at the bottom who experienced substantial income growth left their fellow poor behind, and were replaced in the final year by people who were not among the poorest initially. This is the marked extent of reranking in the income Parade over time that we documented earlier. The principal similarities between the repeated cross-section and longitudinal perspectives are that differences in patterns of income growth are more easily distinguished from the cumulative graphs and, related, the orderings of the periods is similar. As with the mobility profiles, the growth incidence curves for different periods tend to overlap. With cumulation, the distinctive nature of the distribution of income growth over the 1998–2002 period in particular becomes strikingly apparent: the cumulative growth incidence curve for that period lies above the corresponding curves for the other three periods in both the absolute and proportionate growth cases. This is a second-order dominance result which also implies greater poverty reduction over the 1998–2002 period than the other ones, for all standard additive poverty indices and regardless of the generosity of the poverty line (Son, 2004). The pro-poor nature of income growth over the 1998–2002 period is particularly marked. In contrast, the curves for the other three periods intersect with each other. Of course, these conclusions need modification when sampling variability is taken into account. Again there are parallels with the results from the longitudinal perspectives.
|
wikipedia_download_nbo_Båtfjellet (Saltdal)_205080
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.703
|
'''Båtfjellet''' (lulesamisk: ''Vanásgájsse'') er et fjellparti nord for Junkerdalen i Saltdal kommune i Nordland fylke. Fjellet har bratte sider ned mot Junkerdalen og gir et massivt inntrykk herfra. På nordsiden er fjellet slakere. Fjellet er på 1 510 moh. og grenser til Sjurfjellet i nord, Solvågtinden i sør, mens man i øst finner Skaitiaksla. Båtfjellet danner en fjellrygg på rundt 12 kilometer. Det går T-merket sti både nord og sør for fjellet.
|
maalfrid_b77e4138c4a3472d4b514c4487a922eaed3a13c0_55
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.831
|
teknologier. Det foreslås en styrking av VERDIKT i tillegg til BIA og også av VRI rettet mot tjenesteyting i offentlig sektor. Kommunikasjonsteknologi og elektronisk infrastruktur løser samfunnsutfordringer IKT har stor betydning for nærings- og samfunnsutviklingen. Næringslivets evne til å ta i bruk ny IKT-kunnskap må styrkes og det må i større grad delta i forsknings- og kunnskapsoppbyggingen. Vekst til IKT-forskningen vil øke mulighetene for å utnytte potensialet innen IKT til å skape en effektiv offentlig sektor og til å iverksette IKT-FoU knyttet til helseteknologi, tjenesteutvikling og klima. Det foreslås en vekst på 20 mill. kroner fra NHD i 2013 til VERDIKT. Det foreslås også støtte til et nytt nordisk program innen eVitenskap, i regi av NordForsk, og til et Synkrotron og nøytronforskningsprogram som ivaretar Norges forpliktelser og følgeforskning ift ESRF i Grenoble og følgeforskning til den fremtidige nøytronstrålekilden ESS i Lund. Det foreslås en vekst på 8 mill. kroner fra NHD til disse aktivitetene i 2013. Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF støtter forskning som fremmer innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritime næringer. Regjeringens strategi, Stø kurs, innebærer økt forskningsinnsats på miljøutfordringer innen skipsfart, avansert logistikk og transport, og krevende miljøvennlige maritime operasjoner (særlig med fokus på arktiske operasjoner). En viktig del i programmet vil være en miljøsatsing rettet mot tiltak som kan gi energieffektivisering og redusere utslipp fra skipsfarten, inkludert redusert forbruk av fossilt brennstoff og utslipp av klimagasser. En annen viktig del vil være krevende miljøvennlige maritime operasjoner, bedre sjøsikkerhet og reduksjon av faren for utslipp som skyldes ulykker. Det foreslås vekst på 5 mill. kroner fra NHD i 2013 til MAROFF. To nye Store program på sentrale teknologiområder - BIOTEK2021 og NANO2021 Forskningsrådet starter i 2012 to nye Store programmer, hhv Bioteknologi for verdiskaping – BIOTEK2021 og Nanoteknologi, nanovitenskap, mikroteknologi og avanserte materialer – NANO2021. BIOTEK2021 bygger på programmet FUGE som avsluttes i 2011, og skal bidra til implementering av Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi som peker på viktigheten av de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. BIOTEK2021 vil ha en næringsrelevant profil og være innovasjonsrettet. Målet er å frembringe forskningsbasert kunnskap ved bruk av bioteknologi for å forstå livsprosesser, utforme politikk og legge grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling for å bidra til å løse store samfunnsproblemer. Programmet vil samspille med andre virkemidler i Forskningsrådet som har bioteknologi på agendaen: de frie arenaer (FRIPRO, INFRA og BIA/Eurostars) og en rekke tematiske programmer, og det vil bli lagt vekt på samfinansiering for å bygge bioteknologisk kompetanse på områder som bidrar til å løse utfordringer innenfor bestemte næringer. Det foreslås en vekst på 6 mill. kroner fra NHD i 2013 til BIOTEK2021. NANO2021 vil bidra til å videreutvikle den kompetanse, kvalitet og kapasitet som er bygd opp bl.a. gjennom programmet NANOMAT, som avsluttes i 2011. Grunnleggende kunnskapsutvikling og innovative løsninger skal legge grunnlag for næringsutvikling og for å møte brede samfunnsutfordringer som energi, miljø, naturressurser og helse. Ny kunnskap og ny teknologi må forvaltes til samfunnets og fellesskapets beste og forskning rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ELSA vil derfor bli inkludert i programmet. NANO2021 vil legge vekt på et tett samspill mellom forskningsmiljøer og næringsaktører om videreutvikling av anvendt nanoteknologi, og vil bidra til økt nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling, økt mobilitet og mer internasjonalt forskningssamarbeid. Regjeringens nasjonale strategi for nanoteknologi som lanseres våren 2012, vil legge premisser for ytterligere valg av tema, fokusområder og prioriteringer. Det foreslås en vekst på 6 mill. kroner for NHD i 2013 til NANO2021.
|
maalfrid_e20d49f41e6ea532a6f4b0943982e57c44c7eb5e_111
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.962
|
I 2001 skjedde 49,7 prosent av fødslene utenfor ekteskap. Dette er den høyeste andelen siden registreringen av dette begynte for over 200 år siden. Imidlertid viser nye beregninger at 42 prosent av barna født i 2001 hadde samboerforeldre, nær 50 hadde gifte foreldre og bare 8 prosent hadde enslige mødre. Av de førstefødte ble 65 prosent født av mødre som var samboere eller alene. Når barn nummer to kommer er foreldrene oftere gift. Fra tredje barn og oppover er det langt mindre vanlig å være samboer eller enslig mor/far enn å være gift. Ikke siden begynnelsen av 1970-tallet har tallet på inngåtte ekteskap vært så høyt som i 2000. Da ble det inngått 26 800 ekteskap der en eller begge ektefeller var bosatt i Norge, en økning på 1 900 fra 1999. Det finnes ikke tall for hvor mange samboerskap som ble inngått i 2000. Giftermålsraten (antall inngåtte ekteskap per 1 000 ugifte) har fortsatt å falle for yngre kvinner og menn, det vil si de som er under ca. 30 år, mens den har økt noe for eldre personer. Gjennomsnittsalderen for dem som gifter seg for første gang stiger fortsatt sakte, men sikkert. De kvinner som sto brud for første gang i 2000 var i snitt 29,2 år, mens førstegangsbrudgommene var 31,8 år. For dem som giftet seg om igjen i 2000, var gjennomsnittsalderen 42,2 år for kvinner og 46,3 år for menn, altså en noe større aldersforskjell enn for dem som giftet seg for første gang. Andelen som lever alene øker både blant yngre og middelaldrende. Brutte samboerskap og skilsmisser bidrar til denne utviklingen. Flere og flere velger å leve i samboerforhold uten å inngå formelt ekteskap. For kvinner 25-29 år har andel samboere økt fra 5 prosent i 1977 til ca. 40 prosent i 2001, mens andel gifte i samme periode har sunket fra 81 til 25 prosent. Andel som ikke lever i samliv i denne aldersgruppen har derfor økt fra 14 til 34 prosent. Det er anslått at det i 2001 var om lag 250 000 samboerpar i Norge, hvorav litt mer enn hvert tredje par hadde felles barn. Det er imidlertid fortsatt bare i de yngste aldersgruppene (under 30 år) at samboerskap er mer utbredt enn ekteskap. Partnerskapsinngåelsene var i 2000 oppe igjen på samme nivå som da ordningen ble innført i 1993, med i overkant av 150 nye registrerte partnerskap. Dette er en økning på ti fra året før. I 2000 var det like mange kvinner som menn som inngikk partnerskap. Kjønnsforskjellen er blitt stadig mindre - i 1993 ble tre fjerdedeler av partnerskapene inngått mellom to menn. Det årlige antall skilsmisser har vært i kontinuerlig vekst gjennom det meste av vårt århundre, bortsett fra en liten nedgang fra 1993 til 1999. I 2000 økte skilsmissetallet igjen til 10 053, ett av de høyeste tallene som noen gang er registrert. Om vi legger skilsmissemønsteret fra 2000 til grunn, vil 46,8 prosent av alle ekteskapene inngått dette året ende med skilsmisse. Dette er nær toppen på 47,4 prosent i 1994.
|
maalfrid_3a4f1b506b5f4ee6c8f702432381c666453f7bde_70
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.613
|
Navn/løpenummer på objekt/ delområde: Type verneverdi (tema): : FRILUFTSLIV Beskrivelse av viktige kvaliteter: opplevelsesverdi pga. dramatisk landskap og variert natur m/ flere kulturminner, gode fiskemuligheter, padling. Lett tilgjengelig. Tidligere vurdert verneverdi er karakterisert slik: Oppfylte hovedkriteria og begrunnelse: opplevelsesverdi dramatisk landskap m/ variert natur og flere kulturminner egnethet gode fiske muligheter, kanopadling dagens bruk brukes bl.a. av Fjelltun leirskole til padling og turgåig. Fisking Oppfylte støttekriteria og begrunnelse: tilgengelighet bomveg helt inn i området naturkvaliteter stort biologiskmangfold , godt viltområde. Landskap kulturkvaliteter mange kulturminner i området Forslag til gradering: *** Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi *Lokalt viktig verdi Referansehenvisninger: nr. 9, 36, 54 Status for dokumentasjon: Dokumentert Godt nok dokumentert Manglende dokumentasjon Status for dokumentasjon ukjent UTM på midtpunkt: 485 000 6 549 500 UTM øvre (der vannstreng krysses): |øst, 6 siffer| |nord,7 siffer| UTM nedre (der vannstreng krysses): |øst, 6 siffer| |nord,7 siffer| Digitalisering av området er foretatt: Størrelse på arealet (dersom kjent): ca 2.000 da (m/vann) Innenfor definert 100-m. belte i kommunens arealplan Innenfor RPR-klasse (dersom definert)
|
nordlandsavis_null_null_19680910_75_65_1_MODSMD_ARTICLE31
|
newspaper_ocr
| 1,968
|
no
|
0.754
|
Daglig skjønnhetspleie. • Daglig Skjønnhetspleie» av Mila Contini er en liten, hendig, fargerik Øog iestlig illustrert bok som er kommet ut pa Fredhøis Forlag A''S. Den har et vell av verdifulle råd Øog vink til alle kvinner som vil bevare Øog oke sin til trekningNkraft --Øog hvem vil vel ikke det? Allerede i innledningen blir det slått fast at skjønnheten i våre dager har fått en ny betydning. Enhver kvinne plikter å være om ikke nettopp vakker, så iallfall velsctelt Øog inntagende. riktig. En rekke snid skjønnhetsfeil som i tidligere tider ville føre en kvinne til fortvilelsens rand. blir i dag tvert imot brukt til a fremheve en personlig hets særpreg, selvsagt etter først a ha vært korrigert av de lusentalls midler som vare dagers skjonnhetspleie har til disposisjon. I tråd med dette viser sa boken vei for alle målbevisste kvinner. Instruktivt Øog greit omtaler den en rekke øvelser som er av betydning for skjønnheten. Den forteller om gode dieter, gir opp skrifter pa virkningsfulle masker Øog kremer Øog kommer med tips om smin ke Øog kledclige hårfrisyrer. Anna Evan gelista er mester for illustrasjoncne. Dette må da være en ønskebok io\ kvinnen av i dag!
|
maalfrid_a6fde8d23732b2d72439dced6672a9a05cea2f3b_151
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.859
|
MULIGE SAMMENHENGER MELLOM AKTIVITETER OG RESULTATER (SPOR AV MEKANISMER) Fylkeskommunen framstår altså som mer samordnet og koordinerende enn før, med god oversikt over aktuelle utviklingstiltak. Dette er i tråd med det som de selv har hatt som målsetting med LUK-satsinga, og henger muligens også sammen med den bevisstgjøringa vedtaket om å integrere LUK i det ordinære regionale utviklingsarbeidet har utløst. I Nordland har det vært store reduksjoner i bemanninga knyttet til lokal samfunnsutvikling. Dermed har kapasiteten blitt redusert de siste åra. At det ikke kommer resultater ute i kommunene forklarer LUK-kontakten langt på veg med ikke- LUK-relaterte årsaker, først og fremst reorganisering og endret oppgavefordeling, som har resultert i at kommunene har fått mindre ressurser til å drive utviklingsarbeid. Dette er det helt sikkert mye hold i, men det burde da gjelde for samtlige fylker i landet, og forklarer ikke at Nordland ikke har fått de forventede resultatene ute i kommunene, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Slik sett er det trolig mer avgjørende at Nordland, som har hatt den største fylkesvise potten til regionale utviklingsmidler, merker når det blir reduksjon i de statlige bevilgningene. Skår på resultatmål 2 (om lokale initiativ er godt integrert i utviklingsarbeidet) vil langt på veg være avhengig av hvilke typer tiltak som prioriteres i det øvrige utviklingsarbeidet. AKTIVITETER LUK-satsinga hadde en tung oppstartingsprosess i Troms fylkeskommune, som handlet mye om forankring hos ledelsen. Men etter at satsinga ble plassert til planavdelinga og det ble satt av ressurser til en LUK-koordinator kom den godt i gang i fylket. Fylkeskommunen har i løpet av LUK-perioden iverksatt flere aktiviteter, blant annet: Etablering av interkommunale plankontor i Nord-Troms, Midt-Troms og Sør-Troms. Planforum, dialogmøte og opplæringsseminar for kommunene med sikte på å styrke den kommunale utviklingskraften. Kurs i prosess- og prosjektledelse, samt kurs med faglige tema knyttet til planlegging RESULTATER I Troms registrerer vi at kommunene har blitt mindre fornøyde med egen kapasitet og kompetanse, men mer fornøyd med fylkeskommunen, men ikke mer enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommunen er fornøyd med utviklinga i kommunene, og også med egen kapasitet og kompetanse. Vurdert i forhold til kommunene som målgruppe ser vi at det er best skår for resultatmål 2: Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner er godt integrerte i utviklingsarbeidet, men dårlig måloppnåelse for resultatmål 1: Det er vanskelig å si om flere kommuner er sterke utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Vurdert i forhold til kommunene som målgruppe ser vi at det er best skår for resultatmål 3. Fylkeskommunene har bedre kapasitet og kompetanse til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene.
|
maalfrid_983083629a5f131961a6b7d2673afa901c8e0aef_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.846
|
2014–2015 15 Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 102/2015 av 30. april 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen») 33)Medlemsstatenes resultater av den faktiske gjennomføringen av denne forordning bør overvåkes i forbindelse med årsrapporten om IMIs virkemåte på grunnlag av statistiske opplysninger fra IMI og alle andre relevante opplysninger. Medlemsstatenes resultater bør blant annet evalueres på grunnlag av gjennomsnittlig svartid med henblikk på å sikre raske svar av god kvalitet. 34)Ettersom målet for denne forordning, som er å fastsette regler for bruk av IMI til forvaltningssamarbeid, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. 35)EUs datatilsynsmann er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i forordning (EF) nr. 45/2001 og har avgitt uttalelse 22. november 2011, VEDTATT DENNE FORORDNING: 1. Kommisjon kan gjennomføre forsøksprosjekter for å vurdere om IMI kunne være et effektivt verktøy til å gjennomføre bestemmelser om forvaltningssamarbeid når det gjelder unionsrettsakter som ikke er angitt i vedlegget. Kommisjonen skal vedta en gjennomføringsrettsakt for å fastsette hvilke bestemmelser i unionsrettsakter det skal opprettes et forsøksprosjekt for, og for å fastsette vilkårene for hvert prosjekt, særlig de grunnleggende tekniske funksjonene og saksbehandlingsreglene som er nødvendige for å gjennomføre de relevante bestemmelsene om forvaltningssamarbeid. Denne gjennomføringsrettsakten skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 24 nr. 3. 2. Kommisjonen skal legge fram en vurdering av resultatet av forsøksprosjektet, herunder spørsmål om vern av personopplysninger og effektive oversettelsesfunksjoner, for Europaparlamentet og Rådet. Vurderingen kan når det er hensiktsmessig, følges av et forslag til regelverk for endring av vedlegget med henblikk på å utvide anvendelsen av IMI til å omfatte de relevante bestemmelsene i unionsrettsakter. I denne forordning får definisjonene fastsatt i direktiv 95/46/EF og forordning (EF) nr. 45/2001 anvendelse. Videre menes med: 11 EUT C 48 av 18.2.2012, s. 2.
|
bruvik_null_null_19710219_20_7_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,971
|
no
|
0.601
|
Det var svært godt frammote til årsmøtet i Øvre Eksingedalen grunneigarlag som vart halde på Ekse laurdag 13. februar. Etter samrøystes vedtak av dei frammøtte, melder laget seg no inn i Fjellheimen Villreinområ de. stamma etter Voss og Sogn reins dyrlag. Av omsyn til beiteinteressene vart haust jakta for småvilt ogso i 1971 sett so seint som til 25. september. på ei jakttid seinare enn den som vert nytta av tilgrensa grunnei garlag. Helge Bergo orienterte om prin sippa for den arealdisponerings planen for Eksingedalen som no er under utforming. Ordskifte etterpå viste at her er stor inter esse for denne saka mellom grunneigarane. Salet av jakt og fiskekort viste god framgang siste året. Elles nemner årsmeldinga saker som grensegangen mot eigedomar i Voss, avtale med B. K. K. om le vering av fri kraft til grunneig arane, ekspropriasjonsskjønet i samband med B. K. K. si utbyg gjing av Eksingedalsvassdraget. Gudleik Nesheim vart attvald til formann. Dei andre i styret no er Atle Bergo, forretningsfø rar, Olav Fjellanger, Ragnar Ek se og Johan O. Gullbrå. —m.
|
maalfrid_e17333e9bc3d566f87d68410cc7fcdea6a863b8a_31
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.703
|
Tilblivelsesmangler Grensen mot innholdsmangler: Grov urimelighet og uforholdsmessig forskjellsb. Utenforliggende hensyn, manglende pliktige hensyn, manglende skjønn (overhodet og for vidtgående standardisering). Vilkårlighet? Overordnede føringer. Kompetanseskranker og retningslinjer.
|
maalfrid_c1287a10bbb4869821325faa0ca9329852b52a3a_11
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.73
|
Virksomheten som ønsker tilgang til opplysningene må dokumentere oppslag på innbyggere for å kunne avdekke forsøk på uautorisert tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, jfr. helsepersonelloven § 21 a. Virksomheten som skal gi fra seg opplysninger skal ha oversikt over hvem som har tilgang til hvilke typer opplysninger og kunne kontrollere i ettertid hvem som har benyttet seg av tilgangen. Dette følger av pasientjournalforskriften § 13. 7. Dersom den virksomhet personopplysninger deles med behandler personopplysningene på vegne av den dataansvarlige, kreves det at man på forhånd inngår en databehandleravtale. Dette følger av artikkel 28. I helsesektoren deles opplysninger som regel på tvers av virksomheter som på hver sin side er dataansvarlige for opplysninger som er relevante og nødvendige å nedtegne i journalen. 8. Enhver virksomhet som behandler personopplysninger skal holde en protokoll over behandlingsaktiviteter, jf. personvernforordningen artikkel 30.
|
lovdata_cd_23951
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Forskrift om politivedtekt, Nittedal kommune, Akershus. Fastsatt av Nittedal kommunestyre 30. august 1999 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet §14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet 25. januar 2000. §1. Med offentlig sted forstås i denne vedtekt gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. §2. Plikter i denne vedtekt som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. §3. På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, eller lage larm eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. §4. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller fremvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. På eller i nærheten av offentlig sted må ingen uten å gi melding til politiet dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. §5. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 5. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter el. §6. På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser, skilt, oppslag, flaggstenger, utstillingskasser el. som vender ut mot offentlig sted, skal være forsvarlig fastgjort. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken. §7. På fortau må ingen bære, trekke eller på annen måte føre med seg gjenstander som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. §8. Politiet kan forby aking og enhver annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. §9. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det innhentes tillatelse fra politiet. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for å tillate avsperringen. §10. Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. §11. Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak. §12. Ved rensing av tak, maling av hus eller utføring av annet mindre arbeid eller ved oppheising og nedfiring av varer på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. §13. Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. §14. Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i §10 og §11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i §12 ikke lenger er til stede. §15. Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. §16. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. §17. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted uten etter avtale. §18. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. §19. Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten. Eieren plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. §20. Kunngjøringer og plakatoppsett er forbudt på offentlig sted uten politiets tillatelse. Forbudet gjelder ikke oppslag på tavler el. som er godkjent av kommunale myndigheter til slik bruk. Det gjelder heller ikke oppslag på en eiendom om noe som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive ned, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. §21. På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek, spill eller annet som ikke sømmer seg der. §24. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. §25. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. §26. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i §23 og §24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. §27. Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven §11 får tilsvarende anvendelse. §28. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. §29. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Politiet kan for sammenkomster som nevnt under første ledd gjøre unntak fra aldersgrensen for særskilte arrangementer, men ikke lavere enn 12 år. §30. Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter denne vedtekt eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. §31. Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politiloven §30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. §32. Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Justis- og politidepartementet. Fra samme tid oppheves forskrift av 24. september 1965 nr. 4598 om politivedtekt, Nittedal kommune, Akershus. Gjelder for: Gjerdrum kommune, Akershus.
|
maalfrid_1942a45af224d29aa85a5adf93802ff80f7c158d_56
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.811
|
Fjordbygdene innerst i Storfjorden vil få strømbortfall, men leverandørene mener flodbølgen ikke vil få konsekvenser for den generelle leveringsdyktigheten. Det vil gå relativt raskt å få strøm igjen i områder som ikke er helt ødelagt av flodbølgen. Kontinuerlig overvåking av fjellpartiet med mulighet for varsling og evakuering er en barriere som reduserer sårbarheten. Sannsynligheten for det analyserte fjellskredet fra Åknes er anslått å være 2 prosent i et 100-års perspektiv, som gir en årlig sannsynlighet på 0,02 prosent, og vurderes derfor som svært lav. Sannsynligheten for et fjellskred fra Åknes er fastsatt etter en helhetlig vurdering av bevegelse, strukturgeologi og fjellskredhistorikk. Det tas også hensyn til historiske og geologiske data og frekvenser. Sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe er sensitiv for endringer i vanntilførsel eller temperatursykluser ut over normale sesongvariasjoner. Åknes er et svært godt undersøkt og overvåket fjellparti, men hvert objekt er individuelt og representerer et komplekst system, og usikkerheten knyttet til sannsynlighetsvurderingen er derfor stor. 26 skredfarlige objekter er identifisert med lik eller større sannsynlighet. Sannsynligheten for et skred i ett av disse områdene i løpet av 100 år er 40 prosent, det vil si middels sannsynlighet. De samfunnsmessige konsekvensene av det gitte scenarioet vurderes samlet som store. Scenarioet vil særlig påvirke samfunnsverdiene Økonomi, Samfunnsstabilitet og Natur og kultur. Usikkerheten knyttet til de ulike konsekvenstypene varierer fra liten til stor. Totalt fører direkte og indirekte konsekvenser av scenarioet til opp mot 10 døde. Antall alvorlig skadde og syke, inkludert senskader, traumer og posttraumatiske stressreaksjoner, anslås å komme opp mot 100. De begrensede konsekvensene for liv og helse har sammenheng med forutsetningen om at fjellskredet er varslet, og innbyggerne evakuert. Den lange evakueringsperioden og usikkerheten knyttet til når/om skredet går, øker sannsynligheten for at personer oppholder seg i faresonene når skredet inntreffer og ikke unnslipper flodbølgen. Det forventes at en hurtig evakuering vil medføre trafikkulykker som fører til dødsfall og alvorlige skader. Stengte/ødelagte veier og ferjestrekninger og manglende mulighet for å varsle nødetatene medfører at personer med behov for akutt behandling ikke får det tidsnok. I arbeidet med sikring, opprydding og reparasjon av infrastruktur er det fare for skader og dødsfall blant personell som er i innsats. Konsekvensene for liv og helse vurderes som små. Innenfor flodbølgens oppskyllingshøyde vil naturmiljø bli påført store ødeleggelser, men tilstanden normaliseres relativt raskt. Fjordlandskapet vil forbli uberørt. Skipsvrak på fjordbunnen, gravrøyser, kirker og kirkegårder innenfor oppskyllingssonene står i fare for å få uopprettelige skader eller bevaringsverdien forringet betraktelig. Også verneverdig trehusbebyggelse i Geiranger, Hellesylt og Dyrkorn vil bli oversvømt. Konsekvensene for naturmiljø vurderes som små, mens konsekvensene for kulturminner og–miljø er svært store. Det direkte materielle tapet anslås å være svært høyt og ligge på 10–15 milliarder kroner. Dette omfatter blant annet oppryddings-, reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader knyttet til ødelagte bygninger og viktig infrastruktur og langvarig og svært kostbar evakuering av 800 privathus- # stander, sårbare grupper og dyrebestander. Nærmere 1 500 bygninger blir helt eller delvis ødelagt av flodbølgen. Det indirekte økonomiske tapet vil også bli store og anslås å ligge på mellom 2 og 10 milliarder kroner. Kostnadene omfatter produksjonsstans i bedrifter innenfor evakuerings- # sonene ved heving til ekstremt farenivå nesten 2 måneder før skredet går, og det vil gå lang tid etter skredet før nødvendig infrastruktur er på plass igjen. Det er i overkant av 8 200 sysselsatte med arbeidssted i regionen i 2016. Viktig turistnæring rammes hardt og lenge. Inntektstapene vurderes å bli store og ligge mellom 2 og 10 milliarder kroner. De direkte økonomiske konsekvensene vil være svært store, mens de indirekte økonomiske konsekvensene vil være store.
|
maalfrid_f71f8fb6b777a291fdb089162af4a2feb1088110_63
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.52
|
060272 06 Flytebrygger for fortøyning av båter, av metall 190188 19 Flytebrygger for fortøyning av båter, ikke av metall 060340 06 Flytende containere av metall 200069 20 Flytende containere, ikke av metall 170108 17 Flytende lenser mot forurensning 340040 34 Flytende nikotin for bruk i elektroniske sigaretter 110064 11 Flyttbare klosetter 280158 28 Flyvende tallerken (Skjeneplate) [leker] 090070 09 Flyvere (spesialdrakter for beskyttelse av -) 070083 07 Fløte (separatorer for -) 290033 29 Fløte [melkeprodukter] 300045 30 Fløteskum (midler for stabilisering av -) 240026 24 Fløyel 150082 15 Fløyter (Bambus-) 090508 09 Fløyter (hunde-) 280180 28 Fløyter (jakt- ) 150036 15 Fløyter [musikkinstrument] 080019 08 Flåing av dyr (instrumenter og redskaper for -) 070166 07 Flåingsmaskiner 190022 19 Foldedør, ikke av metall 170059 17 Folie (metall-) for isolering 060375 06 Folie (tinn-) 190122 19 Folier av syntetiske materialer [for veimerking] 110126 11 Fontener 240039 24 For (stoffer) 250068 25 For, ferdigsydd [deler av klesplagg] 060412 06 Forankringsbøyer av metall 200251 20 Forankringsbøyer, ikke av metall 060020 06 Forankringsplater 010053 01 Forbedring av jordsmonnet (kjemiske produkter for -) 090219 09 Forbindelsesanordninger for elektriske ledninger 070118 07 Forbindelseskoblingsledd [maskindeler] 060059 06 Forbindelsesledd av metall (kabel-) [ikke elektriske] 060073 06 Forbindelsesledd for kjeder 090626 09 Forbindelsesmuffer for elektriske kabler 060229 06 Forbindelsesrør av metall 170073 17 Forbindelsesrør, ikke av metall 120242 12 Forbindelsesstenger for landkjøretøyer, andre enn motordeler 070048 07 Forbindelsesstenger for maskiner og motorer 050114 05 Forbindingsmateriale [medisinsk] 050140 05 Forbindingsstoffer 050100 05 Forbrenning (midler mot sol-) for farmasøytisk bruk 050061 05 Forbrenning (preparater mot -) 110173 11 Forbrenningsanlegg 110142 11 Fordampningsapparater 110300 11 Fordampningsapparater (ansikts-) [sauna] 070004 07 Fordelere (klebebånd-) [maskiner] 160003 16 Fordelere (klebebånd-) [papirhandelsvarer] 090086 09 Fordelingsapparater for billetter 060358 06 Fordelingsbeholdere av metall, faststående, for håndklær, 110114 11 Fordelingsbeholdere for desinfeksjonsmidler til toaletter 200084 20 Fordelingsbeholdere, faststående, for håndklær, ikke av metall 210036 21 Fordelingsbokser for papirservietter, av metall 210117 21 Fordelingsinnretninger for såpe 110096 11 Fordelingsinstallasjoner (vann-) 110068 11 Fordelingsledninger (kraner for -) 090198 09 Fordelingspulter [elektrisitet] 060420 06 Fordelingsrør av metall for rørledninger 090054 09 Fordelingsskap [elektrisitet] 050004 05 Forfriskningsmidler (luft-)
|
maalfrid_7cd5a36fb8a95111799136eeb00b9507c229c4c7_114
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
de
|
0.169
|
(11) (21) 20110287 (22) 2011.02.21 (24) 2011.02.21 (43) 2011.04.30 (15) 2011.02.21 (45) 2011.09.19 (18) 2016.02.21 (73) Mayer GBR, Karlstraße 42a, 88045 FRIEDRICHSHAFEN, Germany (DE) (50) Designene er i farger. Registreringen gjelder samregistrering. (54) Insoles (51) 02-04 (72) Helmut Mayer, Karlstraße 42a, 88045 FRIEDRICHSHAFEN, Tyskland (DE) (30) 2010.08.27, EM, 001748047 (50) Designen er i farger. (55) 1.1 1.2 1. (54) Insoles (51) 02-04 (72) Helmut Mayer, Karlstraße 42a, 88045 FRIEDRICHSHAFEN, Tyskland (DE) (30) 2010.08.27, EM, 001748047 (50) Designen er i farger. (55) 2.1 2.2 2.
|
maalfrid_ed136f3f645e45d6f326e289da0bb2953c689860_9
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.874
|
112 KRISTINRYDFORDTHOLIN & TURIDTHORSBYJANSEN nordisk barnehageforskning 2011 4(2), 103–114 issn 1890-9167 www.nordiskbarnehageforskning.no Eirik: Ja Fl: Ja Eirik: Også da satt han fast i søppelet, og da dødde han Fl: Men hvor kommer han fra da, var det en film det? Eirik: Pappa og jeg kjøpte den i butikken Fl: Å ja Førskolelæreren møter innspillet om søppelet med først ett bekreftende og så ett utforskende spørsmål. Uten å gå nærmere inn på dette prøver hun å skjønne hvor Eiriks assosiasjon om søppelet kommer fra og spør om det er fra en film. På den måten åpner hun for Eiriks presentasjon av seg og sine erfaringer inn i samtalen, selv om dette kan ha vært et helt uventet innspill for henne. Hun prøver å gjette seg fram til hvor Eirik har disse innspillene fra. En annen tilnærming kunne vært å dvele ved dette uventede innspillet fra Eirik for å se hva som skjer. Dermed måtte hun i større grad våget å utsette seg for Eiriks innspill gjennom å vente og lytte slik Biesta (2003) omtaler som å skape rom for den andre til å være subjekt. I og med at førskolelæreren først spør om ringen og så begynner å lese om Saturn fra boka, er det også en mulighet for at Eirik tenker at nå "kommer svaret". Hans innspill om søppel kan også forstås som en form for motmakt, en avsporing fra faktakunnskapen førskolelæreren bringer inn. Det er en fin balansegang mellom å vite når " barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter" (KD, 2010), og når barn egentlig bare ønsker å undre seg. Det er et hårfint skille mellom å utfordre nysgjerrigheten og fantasien, og å være den erfarne førskolelæreren som kan by på interessant kunnskap. I dette eksempelet fastholder ikke førskolelæreren det hun leste fra boken, men blir med på Eiriks teorier, og forsøker å forstå hvor søppelet kommer fra. Spørsmålet "Hvor kommer han fra da, var det en film det?" er imidlertid lukket, og kan ha bidratt til at samtalen stoppet opp. ETFLERSTEMTFOKUS: NOENOPPSUMMEREN- DEBETRAKTNINGER Hovedspørsmålet som reises i denne artikkelen erHvordan kan førskolelæreren skape vilkår for prosjektsamtaler som preges av demokratifremmende praksiser? Som vi tidligere har omtalt, viser forskning om barns medvirkning i barnehagen at barns innflytelse ofte er begrenset av førskolelærernes holdninger, regler og bruk av makt (Emilson & Johansson, 2009). Barn er avhengige av voksnes gode vilje, hvilket understreker førskolelærernes ansvar for både å forsvare og å arbeide for barns rettigheter. Det er en grunnleggende side ved barns reelle mulighet for å posisjonere seg i barnehagen. En annen sentral premiss i barnehagen er den asymmetriske relasjonen mellom voksne og barn, en faktor som hemmer og fremmer barns mulighet til å få makt. Vi retter oppmerksomheten mot førskolelærerens muligheter til å fremme barns deltakelse i en relasjon som er asymmetrisk. Derfor er vi opptatt av om hvordan førskolelærerne kan skape vilkår for samtaler preget av demokratifremmende praksiser. I den lange samtalen om verdensrommet som det presenteres sekvenser fra og i de andre samtalene vi har videoobservert i dette forskningsprosjektet, anes glimtvis preg av det vi oppfatter som demokratifremmende praksiser. Vi synes å se noe grensesprengende når det "svinger" mellom barna og mellom barna og førskolelæreren på den "reiseruten" de skaper sammen. Kanskje kan dette bare skje i flyktige øyeblikk fordi førskolelæreren må håndtere samtidige oppdrag som er komplekse og spenningsfylte. Med det mener vi at førskolelæreren må balansere mellom å ivareta barnehagelovens § 1 om at barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, blant annet knyttet til fagområdene, og lovens § 3 om barns rett til medvirkning (KD, 2010). Barns rett til medvirkning kan være å møte barns handlinger, som kan bidra til å skape rom for at barn foretar seg noe nytt og uventet for førskolelæreren. Derfor kan planlagte prosjektsamtaler ha et potensial i seg til å preges av flerstemte demokratifokus. Det betinger at førskolelærerne har kontroll i den forstand at de skaper vilkår for samtalene ved både å tilrettelegge for samtalene og være forberedt på hva fokuset kan bli. I en slik forberedelse kan det ligge en beredskap for både å bidra selv med kunnskap om tematikken i prosjektet, for å ville lytte og ta imot barnas initiativ og være tilstede i den rytmen barna slår an. I den forstand må de også våge å miste kontrollen. Det kan være noe av paradokset og dilemmaet en førskolelærere må være i og kunne håndtere. Når førskolelærere tåler stillheten, setter seg litt tilbake og er avventende til hva barna bringer frem, synes vi å se at barna i større grad agerer med hverandre.
|
maalfrid_d8c7cfb2cc6fe40850aa056352b624a347f3c5a9_3
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.969
|
Side 4 av 7 D:\EKSAMENSOPPGAVER H15\PSYPRO4412 - BOKMÅL - høst15. to risk relying on habituation alone), then the original association is modified. This avoids the context specificity of new inhibitory learning and so avoids renewal and reinstatement. This approach seems to contradict the idea of maximizing prediction error, yet the emphasis is on a gradual change, not on the magnitude of prediction error. Finally, reconsolidation may be employed. Within a time window more than 10 minutes but less than 6 hours after retrieval, a memory may be labile and thus modifiable. The memory may then be modified through extinction training within that time window, or a range pharmacological interventions, most commonly administration of cortisol. As in the case of gradual change of the CS- US relationship, targeting the original memory avoids the effects of context specificity such as renewal, spontaneous recovery and resurgence. How reliable is memory, and what mechanisms do you know that could produce false memories? Geraerts et al. divided memories of childhood sexual abuse into continuously remembered (there was never a time when the person reporting abuse had forgotten the abuse) and discontinuous, and they divided the discontinuous memories into those remembered within or outside of therapy. Geraerts et al. do not mention whether the therapy in question was specifically recovered memory therapy or a broader range of therapies. In this study, of the memories recovered in therapy was corroborated by independent evidence, while memories recovered out of therapy were as likely to corroborated as continuous memories (those that had never been forgotten). The best predictor of the existence of corroborating evidence was being surprised by the memory. Memories that were corroborated also tended to be recovered suddenly, rather than gradually. Shaw and Porter interviewed subjects three times, asking them both about an emotionally salient event that (according to the subjects' parents) they really had experienced, and about a fictitious crime. Shaw and Porter were able to persuade 70% of subjects that they had committed a crime serious enough that police had gotten involved. Their interviews used tactics that had elicited false confessions in previous research, such as presenting false evidence, social pressure, building rapport, suggestive retrieval techniques including guided imagery, leaving pauses for the subjects to fill, and implying that experimenters knew further details. The finding that corroborated discontinuous memories were recovered more suddenly and were more surprising than uncorroborated (and therefore more likely false) memories suggests that false memories are built up slowly. There are three candidate mechanisms within the pensum. One is reconsolidation. Hupbach et al demonstrated that episodic memory can be altered through reconsolidation. They showed people a list of objects on a Monday. On Wednesday, the reconsolidation group was asked to remember what they had done on Monday. Then they were shown a second set of objects. One control group saw the same second set of objects, but without being reminded of the previous set. Those two groups returned on Friday, joining the second control group. The experimental group encoded more Wednesday objects along with the Monday objects of which they had been reminded than the control group without the reminder. The Monday & Friday only group provided a baseline of spontaneous intrusions without exposure to the Wednesday objects. The intrusions were asymmetric. The experimental group did not include Monday items in their recall of the Wednesday items. The increased intrusions were of Wednesday items seen at a time when the Monday items were re-encoded after the reminder. Reconsolidation this provides a mechanism by which memories may altered, rather than merely new memories being established that may compete with the old ones. That matters in the context of false memories. Depending on the circumstances in which a false memory is established, the original information may be overwritten.
|
maalfrid_cb401a8752fff2051509421fac0bcea646f568fb_26
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Artikkelen er hentet fra Kairos Palestine Christmas Alert 2014 og har tidligere vært publisert i Kvekeren 4-2014 I flere år har Kirkenes Verdensråd invitert kirker og kirkelige organisasjoner til å være med i Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Årets kirkeuke går fra 20. til 27. september. Tema er "Muren" og menigheter over hele verden oppfordres til å løfte fram troen på at Gud bryter ned murer (Ef, 2,14) og gjøre noe konkret for å bidra til at det blir virkelighet. I dette arbeidet er det viktig å lytte til erfaringene til mennesker fra dette konfliktfylte området. En av dem er Nora Carmi, prosjektkoordinator for Kairos Palestina, som nå, vel fem år etter lanseringen av dokumentet Kairos Palestine, er blitt til en bevegelse. En annen er patriark emeritus Michel Sabbah som har skrevet en bønn inspirert av teksten i Efeserne 2, 14-18. En bønn som er en del av ressurs materiellet til årets kirkeuke. I Norge står en rekke kirker og kirkelig baserte organisasjoner sammen om å arrangere Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Disse inkluderer KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu. På hjemmesidene til Kirkeuka er det lagt ut forslag til bønner, sanger og annet ressursmateriell. http://www.kirkeukaforfred.
|
maalfrid_4dac420b6901a9568e84ba446006827f7fb7b16e_3
|
maalfrid_dirmin
| 2,021
|
no
|
0.786
|
Eidsiva Nett AS: Det følger av uttalelsen at Eidsiva Nett AS har lavspentnett innenfor planområdet, og at dette må ivaretas ved utvidelse. De ber derfor tiltakshaver om at man, i god tid før oppstart, kontakter Eidsiva på www.eidsivanett.no/kundeservice/. Høringsinstansen hadde for øvrig ingen ytterligere merknader. Statens vegvesen: Det følger av vegvesenet sin uttalelse at « Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.
|
maalfrid_257145120db38d0e19b026777d833da328623fe3_51
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.229
|
(11) (21) 20150360 (22) 2015.03.16 (15) 2015.03.16 (24) 2015.03.16 (43) 2015.09.18 (15) 2015.10.02 (45) 2015.10.26 (18) 2020.03.16 (73) HARRY WINSTON SA, Chemin du Tourbillon 8, CH-1228 PLAN-LES-OUATES, Sveits (54) Watch case (51) 10-07 (72) Sébastien Perret, Serroue 3, 2037 MONTMOLLIN, Sveits (CH) (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.
|
maalfrid_50da9c90b6212a2300e6077ffb3816474f884314_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.783
|
37 Med åpne kort Kapittel 3 mingen for eksempel når en ønsker å evaluere virkningen av forebyggende tiltak eller effekten av legemidler i større grupper. Dette risikobegrepet er imidlertid ikke fullt så velegnet som grunnlag for beslutninger på individnivå. I slike tilfeller blir denne kunnskapen bare ett av mange beslutningsgrunnlag. Forhold som må tas i betraktning ved kliniske beslutninger er eksempelvis individuelle egenskaper hos pasienten, forhold rundt pasienten og ikke minst en avveiing av mulighetene for å oppnå noe positivt sammenlignet med faren for eventuelle komplikasjoner og bivirkninger. Det medisinske (epidemiologiske) risikobegrepet fanger ikke opp alt dette. I et medisinsk risikoperspektiv har det vært utbredt å skille den objektive («sanne») risikoen fra den subjektive («personlig opplevde») risikoen. Som objektivt og observerbart fenomen kan risiko forstås som noe som kan forutsies og kontrolleres, og det kan skilles fra subjektive verdioppfatninger. Begrepet påregnelig risiko slik som det benyttes innenfor klinisk arbeid og også i lovgivningen, kan sies å falle innenfor dette objektive risikoperspektivet. I Veileder til helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap justert sin definisjon av risiko. Nå vektlegges i større grad subjektive forhold, dels ved at risiko betraktes som en vurdering mer enn som et objektivt fenomen, dels gjennom vektlegging av usikkerhet som et noe bredere begrep enn bare sannsynlighet. Usikkerhet knyttes ikke lenger bare til en vurdering av den statistiske muligheten for at noe kan inntreffe. Usikkerhet må også knyttes til vurderinger av gyldigheten og fullstendigheten av den kunnskapen vi har om det aktuelle forholdet som skal vurderes («epistemisk usikkerhet»). Dette noe mer konstruktivistisk pregede risikobegrepet legger ikke så stor vekt på å skille det objektive fra det subjektive. Derimot stilles det store krav til å synliggjøre hvilke forhold som det bør tas hensyn til når et gyldig risikobilde skal konstrueres. Denne risikotilnærmingen legger også til grunn at forståelsen av risiko har et sosialt element ved seg. Hvordan vi oppfatter og beskriver risiko bygger ikke bare på kvantifiserbar, faktarelatert kunnskap. Gjennom kommunikasjonsprosesser kan en også danne seg oppfatninger om uønskede hendelser og muligheten for at disse skal inntreffe. En situasjonstilpasset risikoforståelse vil kunne lette kommunikasjonen mellom pasienter/ pårørende og helsepersonell. Gjennom dialoger om usikkerhet knyttet til hver enkelt undersøkelses- og behandlingssituasjon, kan det beskrives et noe mer relevant og omforent risikobilde i det enkelte kliniske tilfellet. Usikkerheten, eller kanskje mer presist uvissheten, knyttet til utfallet av ytelse av helsetjenester, kan beskrives ut fra ulike perspektiver. Et perspektiv på uvisshet er knyttet til variasjoner i utfallet av ulike tiltak. Selv om et tiltak, for eksempel legemiddelbehandling, gjennomføres helt «etter boka», vil utfallet kunne variere på grunn av biologiske eller andre forhold. Dette kan beskrives når man observerer et større antall hendelser, men kan slett ikke alltid forutsies i det enkelte tilfellet. Et annet perspektiv handler om godheten av den kunnskapen vi har om den aktuelle sykdommen, pasienten og ikke minst om virkningene av ulike tiltak (Aven, 2015). Videre kan det være uvisshet knyttet til forhold som verdiavveininger og vansker med å prioritere forhold av ulik art opp mot hverandre. Det mer tradisjonelle begrepet påregnelig risiko blir i dette perspektivet bare et forhold som må inkluderes i det spesifikke, situasjonstilpassede risikobildet. Læring kan ses på i både et individ- og et organisasjonsperspektiv. Utvalget mener at begge perspektiv er viktige. I sitt arbeid retter utvalget imidlertid oppmerksomheten mot læring av uønskede hendelser i et organisasjonsperspektiv, fordi dette kan danne utgangspunkt for systemforbedring. Dette er i tråd med mandatet der utvalget bes om å vurdere hvordan samfunnet bør følge opp «alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd». Det eksisterer flere teoretiske tilnærminger til læring (Easterby-Smith & Lyles, 2009; Erikson- Zetterquist, Kalling, Styhre, & Woll, 2014), men utvalget vil ikke gå i dybden på disse. Hovedformålet her er å få en overordnet forståelse av hva læring er og hvilke tilnærminger som har preget 63 De som ønsker å sette seg grundigere inn i dette, kan lese Aven, T. (2014). Risk, surprises and black swans. New York: Routledge. 64 Det har også vært argumentert for at begrepet risikobilde (eng. risk picture), slik det fram til nå er blitt brukt ved risikovurderinger, kan gi et inntrykk av en underliggende sannhet som ikke er mulig å direkte relatere til unike (enkeltstående) situasjoner, og at det da vil være mer presist å snakke om en risikoforestilling (eng. risk image). Se f.eks. Braut, G. S., Rake, E. L., Aanestad, R., & Njå, O. (2012). Risk images as basis for decisions related to provision of public services. Risk Management, ss. 60–76.
|
maalfrid_87e287493271af91118ab6b1c5790a3f78c3fd97_27
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.874
|
• Ikke stå på, eller utøve stort press, på fotplatene. • En rullestol er å betrakte som en erstatning for gangfunksjonen. Brukere må derfor ferdes blant gående trafikanter, ikke på veier eller trafikkerte gater. Benytt reflekser på rullestolen ved utendørs bruk, se side 28. • Når du skal forflytte deg ut av stolen, sørg for at du står på et så stabilt og jevnt underlag som mulig. For å forsikre at stolen ikke beveger seg uønsket, sørg for at bremsen er i låst posisjon. • Maksimal brukervekt for Emineo er 135 kg. • Du bør jevnlig visuelt inspisere stolen for å forsikre deg om at alle skruer, bolter og andre festeanordninger er forsvarlig festet. • Når stolen er i bruk, sørg alltid for at tippessikringen er aktivert. • Ved modifikasjoner av stolen, slik som flytting av drivhjul, flytting av svinghjul, endring av rygghøyde etc, påvirker dette stolens kjøreegenskaper, balanse og vippepunkt. Vis særskilt aktsomhet når stolen da tas i bruk igjen. • Unngå å gjøre modifiseringer og ombygginger av stolen som kan påvirke sikkerheten som er innebygget i stolens konstruksjon. • Reguleringsmekanismene for rygg- og setetilt er utstyrt med røde eller grønne "Snap-on" stoppere. Disse må ikke fjernes, da det vil påvirke stolens balanse- # og tippepunkt. • Det anbefales å bruke kvalifisert hjelper ved forflytning inn og ut av stolen. • Pass på at klær, bagasje og andre løse ting ikke kommer bort i hjulenes eiker. • Vær oppmerksom på eventuell klemfare, unngå å få fingrene mellom klesbeskytter og hjul, mellom hjulet og bremsen, samt mellom siderammen og benstøtteinnfestingen ved tilting. • Dersom det under kjøring er nødvendig å heve stolens front for å passere en hindring, gjør aldri dette ved kun å presse kjørehåndtakene ned. Tråkk på vippestussen mens du bruker moderat trykk på kjørehåndtakene. • Dersom man sitter i rullestolen lenge om gangen øker faren for trykksår. Ved høy risiko for trykksår anbefaler vi å benytte spesiell setepute som skal motvirke dette.
|
maalfrid_f4954f3e0d447261bfb6684d6cbf9e96a40fab45_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.566
|
For departementet er budsjettrundskrivet eit viktig styringsdokument som får fram grunnlagsmateriale til budsjettbehandlinga i departementet og som sikrar at institusjonane/etatane får den same informasjonen med omsyn til viktige styringssignal. Institusjonane/etatane sine budsiettforslag, med klåre målformuleringar og strategiar som er godt utvikla, er vidare viktige bidrag til styringsdialogen mellom departementet og dei underliggjande verksemdene. For å oppfylle politiske mål, må ein møte stramme budsjettrammer med omprioriteringar og nytenkjing. Departementet ønskjer særleg at institusjonane/etatane forklarar korleis endringar i omgivnadene slår ut i endra vektleggjingar og omprioriteringar internt i verksemda. Av omsyn til arbeidet med å betre resultatrapporteringa er del II Rapport 1994 lagt ut som elt eige tilpassa vedlegg for kvar enkelt institusjon/etat (vedlegg 1). Budsjettfranilegget frå institusjonen skal innehalde I. Oppgåver, mål og strategiar, II. Rapport for 1994 og III. Budsjettframlegg for 1996. Verksemda til Jordskifteverket er i hovudsak knytt til jordskifterettane. Det er særdomstolar som arbeider etter lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979. Jordskifteverket har tre overordna målsettingar: Jordsklfteverket skal leggje tjlrette for auka kostnadseffektivitet i landbruket. Jordskifteverket skal styrkje eksisterande næringsgrunnlag og leggje tilrette for vekst i alternative næringar. Jordskifteverket skal greie ut og fastleggje uklåre rettstilhøve. Gebyr er sett inn som verkemiddel for å avgrense sakstilgangen til saker som er viktige for partane. Prioriteringsreglar er tekne i bruk for å styre ressursinnsatsen mot dei sakene som gir best realisering av dei tre overordna målsetjingane. Dei er og vektlagde i tilpassing av lov og organisasjon. Rettstryggleiken set likevel grenser for kor langt ein kan gå når det gjeld styring av arbeidet ved jordskifterettane.
|
maalfrid_783817a9c6c6d0ba288f3a4991b5617d82cf7b5a_16
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
en
|
0.836
|
TE.RPRO.00034-006© European Aviation Safety Agency. All rights reserved. ISO 9001 certified. Proprietary document. Copies are not controlled. Confirm revision status through the EASA intranet/internet. An agency of the European Union 1)Formatting standards Applicants may use the latest ATA, AECMA/ASD or GAMA formatting standards such as — AeroSpace and Defence Industries Association of Europe (ASD), ASD-S1000D, International Specification for Technical Publications Utilizing a Common Source Data Base, version 4 or higher; — the Air Transport Association's (ATA) iSpec 2200, Information Standards for Aviation Maintenance, latest edition (ATA is now Airlines for America (A4A) but the standard is still listed as ATA); or — General Aviation Manufacturers Association (GAMA) Specification No. 2, Specification for Manufacturers Maintenance Data, latest edition. In regard to scheduled maintenance, the applicant may also refer to the glossary of the ATA MSG-3 standard, latest revision, for standardised task definitions and designations. 2)General considerations The ICA should be easy to read and to follow. All ICA should have a method of identifying their applicability (model, type, etc.), of recording updates to their content and a list of effective pages. Refer to sample formats in the Air Transport Association's iSpec 2200, Information Standards for Aviation Maintenance, latest edition, or AECMA/ASD standards. There is no requirement for any specific format or arrangement of the ICA in document or documents. However, the specific format selected by the applicant should be used and applied in a uniform manner. Empty pages in a document should contain a statement like 'Intentionally left blank' or similar. At the beginning of each procedure, the ICA should contain cautions and warnings regarding possible mistakes that can be made when applying the procedure. Abbreviations, acronyms and symbolisation should be either avoided or explained as part of the ICA documentation. The ICA contain units of measurements. These measurements could be, for instance, instrument readings, temperatures, pressures, tolerances, limits, or torque values. If the ICA contain US standard measurements, the ICA should include a conversion to the metric measurement for each measurement, tolerance, or torque value. A general conversion table alone should not be provided, as it may introduce an additional source of error. The applicant should use a means to indicate changes directly in relation to each item of information / data of the ICA, e.g. using a vertical change bar in the margin next to the line. 3)Publication of ICA in multiple documents DAHs may prepare ICA as a document, or several documents, depending on how much data is necessary to provide complete ICA. If there are multiple documents, there should be a principal document that describes the general scope of all other documents, in order to provide an overview of the multiple document structure. The principal document is the one used for day-to-day maintenance of the product. In general, it is recommended that the principal document is the document used for maintenance, e.g. Aircraft Maintenance Manual (AMM), Rotorcraft Maintenance Manual (RMM), Engine Maintenance Manual (EMM), etc. The type of product will determine the assignment of the principal document.
|
maalfrid_0e320544eb474d59676390ec4f0ecdd0f3179b9b_80
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.745
|
2016–2017 83 Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.) dan forslagene eventuelt vil kunne innvirke på grunnerverv. Statens vegvesen uttaler: «Forutsatt at det finnes kjøpere i den kretsen unntaket gjelder for, innebærer dette, så vidt vi kan se, at det meste av landbruksarealene her i landet vil kunne selges uten å måtte søke om konsesjon eller om delingstillatelse etter jordloven. I den grad dette vil føre til en økning i prisnivået, kan vi, tilsvarende som når det gjelder de endrede regler for priskontroll, ikke se at dette får noen betydning for erstatningsnivået ved grunnerverv. Dessuten er det slik at salgsverdien ved ekspropriasjon er den pris vanlige kjøpere er villig til å gi, jf. vederlagsloven § 5. Kretsen av kjøpere som vil være omfattet av unntaket vil være så begrenset at vilkåret om vanlig kjøper ikke er oppfylt. Det går fram av kapittel 2.4 at et mindretall av høringsinstansene tilrår, men at et stort flertall frarår unntakene fra konsesjonsplikt og deling i forbindelse med salg og erverv av tilleggsjord. Endel høringsinstanser, også blant dem som frarår endringene, har imidlertid også gitt kommentarer til forslagene til vilkår for unntak. I omtalen nedenfor er uttalelsene delt inn i fire grupper; 1) uttalelser som er knyttet til erververen og erververens eiendom, 2) uttalelser som gjelder vilkår knyttet til eiendommen som blir delt, 3) forholdet mellom de to eiendommene (den eiendommen arealet deles fra og erververs eiendom) og 4) uttalelser som gjelder leie eller forpaktning. 1) Uttalelser om vilkår for erververen og erververens eiendom I høringsnotatet foreslo departementet at tilleggsjorda eller -skogen skulle overdras til en erverver. Departementet har mottatt få uttalelser som inneholder særlige kommentarer til dette vilkåret. NORSKOG som tilrår forslagene til endring, gir imidlertid uttrykk for at vilkåret fører til at unntakene får et for snevert omfang. NORSKOGs uttalelse er sitert i kapittel 6.5.2. Mange høringsinstanser har uttalt seg om vilkåret som gjelder hvor stor erververens eiendom bør være for at unntakene skal gjelde. Et tyvetalls høringsinstanser, mellom dem flere som støtter forslagene til unntak, legger til grunn at en grense for erververs eiendom på fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog er for lavt. Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vestfold, Forsand kommune, Gran kommune, Sandefjord kommune, Landbruksdirektoratet og Norges Skogeierforbund er blant høringsinstanser som gir uttrykk for dette synet. Fylkesmannen i Rogaland uttaler: «Fylkesmannen i Rogaland meiner vidare at ein regel om at kjøpareigedom kan vere så liten som 5 dekar jordbruksareal, vil vere i strid med målet om å få til rasjonelle driftseiningar. Små eigedommar blir berre litt større.» Flere av disse høringsinstansene gir også uttrykk for hva som bør være alternativ arealgrense. Landbruksdirektoratet, Norges Bondelag og Forsand kommune viser i den forbindelse til at arealgrense for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven § 4 nr. 4 er en aktuell grense, mens Norges Skogeierforbund og NORSKOG viser til at grensen bør legges likt med grensen for odlingsjord. Rennebu kommune uttaler: «Rennebu kommune støtter unntaksbestemmelsen som går på at en kan dele fra tun med inntil 5 dekar. Det må i slike tilfeller være et vilkår at jorda selges til et nabobruk i aktiv drift. Arealgrensen for kjøpers eiendom bør være lik konsesjonsgrensen. Dette for å ha færre arealgrenser å forholde seg til, og for å øke sjansen for at det er aktive brukere av jord og skog som kjøper tilleggsareal.» Enkelte høringsinstanser har sett forslaget til vilkår for hvor stor erververens eiendom bør være i sammenheng med hvilken driftsform erververens eiendom har. Klepp kommune (som frarår endringene) og Sandefjord kommune (som tilrår endringene) gir uttrykk for at jordbruksareal ikke bør kunne bli tilleggsareal til andre eiendommer med mindre erververs eiendom har minst 20 dekar aktivt drevet jordbruksareal. Andre høringsinstanser har gitt uttrykk for at jordbruksarealet på erververs eiendom må være i drift. Dette gjelder for eksempel Askim kommune, Balsfjord kommune, Bjerkreim kommune, Eidsvoll kommune, Lindesnes kommune, Forsand kommune, Songdalen kommune og Voss kommune. 2) Uttalelser om vilkår knyttet til eiendommen som blir delt I høringsnotatet forutsatte departementet at delingen og ervervet skulle omfatte alt areal på eiendommen med unntak av ett tun på inntil fem dekar.
|
wikipedia_download_nbo_1. serierunde i OBOS-ligaen 2020_511809
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.514
|
'''1. runde i OBOS-ligaen 2020''' starter fredag 3. juli 2020, og avsluttes med – fredag 3. juli.
|
maalfrid_10291031513483925d3b62f1d8522eaf5d176d9a_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.923
|
1. Briefly outline the research interests and methods of the Manchester school. 2. Briefly outline what Bordieu means by "symbolic power". 3. Briefly outline Abu-Lughod's critique of the concept of culture. 4. What do Yanagisako and Delaney mean by "naturalization of power"? 5. What are the differences and similarities between Geertz's interpretative anthropology and structuralism? 1. Leach represented a process-oriented approach in anthropology. Briefly outline Leach's perspective. Discuss then how anthropology has moved between structure- and process-oriented theories. Use at least one of the monographs and three or more other texts from the reading list. 2. Geertz and several earlier anthropologists have been criticized for not discussing power relations. Discuss how different theories in the history of anthropology have approached power relations. Use at least one of the monographs and three or more other texts from the reading list. 3. Some perspectives in anthropology focus on individual actors, while others focus on systems. Briefly outline these perspectives and discuss their strengths and weaknesses. Use at least one of the monographs and three or more other texts from the reading list.
|
altaposten_null_null_20110120_43_16_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.899
|
BEDRER SIKKERHETEN: Flytrafikken over Alta lufthavn guides ved hjelp av utstyret inni denne kuppelen. (Foto: Avinor) Fra i natt har flytra fikken over Alta luft havn blitt styrt ved hjelp av nyraderen påVardfjell. Lufttrafikktjenesten ved kontroll tårnet i Alta har det siste halvåret gjennomført intensiv og nødven dig opplæring for å bli godkjent som radarenhet av Luftfartstilsynet. - Alta kontrolltårn kan dermed fra i dag benytte radaren til inn- og utflyging til Alta lufthavn, sier en fornøyd Østby. - Bruk av radar har klare sikker hetsgevinster, og øker kapasite ten og smidigheten i luftrommet. Radaren i Alta er dermed viktig i vårt arbeid for en effektiv, sikker og smidig trafikkavvikling også i fremtiden, sier Stein Berglund, prosjektleder for Avinors radar program. Radaren ble lokalisert på Vardfjell etter det Avinor betegner som en grundig faglig vurdering. Plasseringen og dekningsområ det til radaren medfører også at Bodø kontrollsentral får en forbe dret overvaking østover og nord over, og den gir også forbedret radardekning i luftrommet over Banak. Etter at regjeringen i mai 2008 ga grønt lys for ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å etablere flyradar på Vardfjell, ble byggearbeidet startet opp i oktober samme år. Byggearbeidet ble avsluttet i februar 2010. Siden da har det pågått montasje og tes ting av selve radaren. høyhælte sko og slips. Noe var vel dig galt. Det viste seg at de hadde mistet trykket i kabinen, og raskt måtte ned til sikker høyde. - På grunn av mye vekt ombord, måtte vi sirkle lenge over Torp før vi fikk lande. Vi måtte bruke opp noe drivstoff, forteller Magda Helen. Hun forklarer at de hadde vært i lufta i om lag en halvtime da pro blemene oppstod. De kunne imidlertid ikke lande på Oslo luft havn Gardermoen før 2,5 timer etter. Den tiden de måtte sirkle over Torp var det mye turbulens, og en av ungene begynte å kaste opp. Likevel var det rolig stemning i flyet. - Vi fikk beskjed om at det kom til å bli en hard landing, forteller Magda. De fikk noen timer på seg før de fikk et nytt fly til Las Palmas. er hun glad for. Da fikk ungene, som da allerede var lei av å fly, lekt litt og alle fikk henta seg inn. Med nytt fly og en normal flytur til Las Palmas, landet de der klok ka ni om kvelden, seks timer senere enn planlagt. Det har gått nesten ei uke siden opplevelsen, og familien er godt installert i Arguineguin, der de skal være i to måneder. -Vi tar både vinter-, sommer- og høstferie. Nå koser vi oss og alle har det fint. Været er helt topp, sola skinner og vi er på tur til stranda, forteller Magda Helen. Nå i ettertid vet hun at det ikke var så farlig som det virket da. Hun blir likevel tankefull når hun ten ker på hendelsen: - Det var en veldig ekkel opple velse. Vi ante jo ikke da om flyet ville gå rett i bakken, grøsser seks barnsmoren.
|
maalfrid_cb610ea89a2d1aaa6a4ab101f03d001ce0acd251_64
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.384
|
82. (follow up adj (study or studies)).tw. 83. (observational adj (study or studies)).tw. 84. longitudinal.tw. 85. retrospective.tw. 86. cross sectional.tw. 87. Cross-sectional studies/ 88. or/76-87 89. case reports.pt. 90. comment.pt. 91. letter.pt. 92. editorial.pt. 93. animal/ 94. human/ 95. 93 not (93 and 94) 96. or/89-92,95 97. 88 not 96 98. or/76-85 99. 98 not 96 100. 50 and 99 101. 75 or 100 1. crisis intervention/ or psychoanalysis/ or psychotherapy/ or behavior modification/ or behavior therapy/ or cognitive therapy/ or family therapy/ or group therapy/ or marital therapy/ 2. problem solving therap$.tw. 3. psychotherap$.tw. 4. ((cognition or cognitive or (cognitive adj behavio?r$)) adj therap$).tw. 5. outreach$.tw. 6. (home adj based).tw. 7. (case adj management).tw. 8. interpersonal therap$.tw. 9. ((behavio?r$1 or conditioning) adj therap$).tw. 10. (behavio?r adj (modification$ or training or treatment$)).tw. 11. (psychodynamic adj (therap$ or treatment$)).tw. 12. (insight adj oriented).tw. 13. insight therap$.tw. 14. (family adj (therap$ or treatment$ or intervention$ or counsel?ing)).tw. 15. psychosocial treatment$.tw. 16. cris#s intervention$.tw. 17. critical incident$1 stress debriefing.tw. 18. free association$.tw. 19. transactional analys#s.tw. 20. (reality adj (therap$ or orientation$)).tw. 21. ((group or community) adj (therap$ or treatment$)).tw. 22. ((couple or couples or marital or marriage) adj therap$).tw. 23. marriage counsel?ing.tw. 24. psychoanalys#s.tw. 25. ((psycho or psychologic) adj analys#s).tw. 26. (psychoanalytic adj (interpretation$ or therap$ or treatment$)).tw. 27. analytical psychology.tw. 28. psychotherapeutic counsel?ing.tw. 29. existential therap$.tw. 30. (individual adj (counsel?ing or therap$)).tw. 31. persuasion therap$.tw. 32. primal therap$.tw. 33. rational emotive therap$.tw. 34. solution focused therap$.tw. 35. or/1-34 36. suicidal behavior/ or self poisoning/ or suicide/ or suicide attempt/ or Automutilation/ 37. (self adj injurious adj behavio?r$).tw. 38. (self adj destructive adj behavio?r$).tw. 39. parasuicid$.tw. 40. suicid$.tw. 41. (self adj mutilation$).tw. 42. self killing$.tw. 43. self poisoning$.tw. 44. (self adj inflicted adj (injur$ or wound$)).tw. 45. (self adj (harm$ or injur$ or wounding$)).tw. 46. automutilation$.tw. 47. (auto adj mutilation$).tw. 48. artificial skin lesion$.tw. 49. or/36-48 50. 35 and 49 51. Clinical Trial/ 52. Randomized Controlled Trial/ 53. Randomization/ 54. Double Blind Procedure/ 55. Single Blind Procedure/ 56. Crossover Procedure/ 57. PLACEBO/ 58. placebo$.tw. 59. randomi?ed controlled trial$.tw. 60. rct.tw. 61. random allocation.tw. 62. randomly allocated.tw. 63. allocated randomly.tw. 64. (allocated adj2 random).tw. 65. single blind$.tw. 66. double blind$.tw. 67. ((treble or triple) adj blind$).tw. 68. Prospective study/ 69. or/51-68 70. Case study/ 71. case report.tw. 72. Abstract report/ 73. Letter/ 74. Human/ 75. Nonhuman/ 76. ANIMAL/ 77. Animal Experiment/ 78. 75 or 76 or 77 79. 78 not (74 and 78) 80. or/70-73,79 81. 69 not 80 82. 50 and 81 83.
|
maalfrid_5803da5caff14e441ca317c63beee85301e73398_51
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.929
|
Nortura har i brev av 10. november 2011 lagt frem budsjett for faglige tiltak for kjøtt (storfe, svin og sau/lam), egg og fjørfekjøtt. Budsjettet for storfe, svin og sau/lam består av to rammebudsjett: tilskudd til kvalitets- og avlsarbeid, og faglige tiltak ved Animalia. I tillegg kommer egne rammebudsjetter for egg og fjørfekjøtt. Forslaget til budsjett for faglige tiltak 2012 blir i likhet med i 2011 bestående av fire rammebudsjett med finansiering fra omsetningsavgift fra tre ulike fond; kjøtt, egg og fjørfekjøtt. Bransjestyret behandlet og innstilte forslag til budsjett for faglige tiltak for svin, sau, lam og egg til Nortura i sitt møte 13. oktober 2011. Budsjett for faglige tiltak for kjøtt og egg ble vedtatt i konsernstyret i Nortura 26. oktober 2011. Faglig tiltak for fjørfekjøtt fremmes av Bransjerådet direkte til Omsetningsrådet. Tabellen under viser Norturas og Bransjestyrets forslag til budsjett for anvendelse av omsetningsavgiften til faglige tiltak i 2012, samt regnskap for 2010 og budsjett for 2011: *Endring i forhold til budsjett 2011. **Ekstrabevilgning til sykdomsberedskap ved behov. Holdes utenfor rammen til Animalia. Forslaget til samlet budsjett er på totalt kr 76 927 000, en økning på 8,7 % fra 2011. Økningen skyldes opprettelsen av en bransjekoordinator på FOU samt prioriterte bransjeprosjekter. For de øvrige bevilgningene til faglige tiltak foreslås en økning på kjøtt (8,9 %), egg (7,9 %) og fjørfekjøtt (7,0 %).
|
maalfrid_bbf16aa765200e6a0dcdc4bbbbba510256742f35_6
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.701
|
skadeforsikringsfunksjonErene hOrer hjemme i Oslo I livsforsikringsselskapene både for mann og kvinner 12 prosent hOyere i Oslo enn i landet ellers. I skadeforsikringsselskapene er fortjenesten i Oslo 11 prosent hØyere enn i landet ellers for menn og 16 prosent hOyere enn landet ellers for kvinner. Forsikringsfunksjonaerene lOnnes etter avtale 11om Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund på den ero siden og Livsforsikrigsselskapenes Arbeidsgiverforening og SkadeforsikringsselLkapenes Arbeidsgiverfcrening på den andre siden. 82 prosent av funksjonærene som er med i unders(kelsen, er ansatt i selskaper som fOlger denne lOnnsavtalen. Avtalen ble sist revidert med virkning fra 1. juni 1961, og gav en lOnnsOking som ble gjennomfOrt i to etapper, fra 1. juni 1961 og fra 1. januar 1962. Tilleggene gav til sammen en lOnnsOking på gjennomsnittlig om lag 10 prosent. Senere er det p,itt et dyrtidstillegg på 7,5 prosent med virkning fra I. juni 1962, Dette ti11e77et er ikko med i denne statistikken. Tabell 1. Gjennomsnittlig mEnesfortjeneste TAnedsfortjeneste Stining 30,april lfsept. 1957- 1960- 1957 19J 1962 1962 1962 Pst, Ist. MENN Funksjonmrer i alt 1 1 974 2 131 1 'j74 1 845 2 J20 34,7 14,9 Oslo ... . 1 183 1 384 1 493 1 635 1 294 2 184 33,6 15,3 Landet ellers.. 533 590 632 1 498 1 729 1 970 37,0 139 Funksjonmrer i livsforsikring .. / Osl Landet ellers.. IL 62 1 3 o6 095 33,7 11,1 IL :27 i 827 2 1 3 71 Funksjonmier i skadeforsikring 1 :'<) O Iandet ellers.. CL3 1 653 1 297 2 202 33,0 16 ; 1 981 38,2 16,1 KVINNER Oslo .......... I 514 1 772 2 029 landet ellers.. 674 729 839 920 1 070 1 162 26,3 8, 9(' 5 1 213 1 209 25,3 8,6 964 1 049 28,2 8,8 Funksjonærer i livsforsikring .. 695 749 838 922 1 097 1 215 31,8 109 Landet ellers.. 136 160 187 879 1 031 1 109 26,2 7, Funksjonærer i skadeforsikring .. Oslo .......... Landet ellers..
|
maalfrid_2b996b89380c56cb38f1ba58da072fbbe6c2ff78_152
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.707
|
PROFIL 7750 MOTFYLLING Sua=84,6kPa til 80m i leire og det øker av 1,45kPa ettepå 2.1.1.1.1 Calculation results, Initial phase (0/52)
|
wikipedia_download_nbo_Dakhini_301134
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.613
|
'''Dakhini''' (urdu: دکنی), også kalt '''dakkhani''' og '''deccani''', er et indoarisk språk som oppstod som et muslimsk hoffspråk på Deccanplatået omkring 1300 e.Kr. på lignende måter som urdu. Det ligner urdu i dens basis som en blanding av persisk og hindi, men skiller seg ut i dets sterke påvirkning fra marathi, konkani, kannada og telugu. Det finnes en omfattende litteratur på dakhini.
|
maalfrid_3c75c2ed1f9c87fed9612ed69ad00ff65d51ac3a_3
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Første ledd skal lyde: Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5. For etablering av beredskap med dispergerings- og strandrensemidler vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. Andre ledd skal lyde: Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Fjerde ledd strykes.
|
maalfrid_f115c824c9c0a1a85ab4fc14d17263542ea5d99c_13
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.583
|
Avdelingsledermøter 2019 - Kart og Statistikk X, 19/00136-24 Referat fra avdelingsledermøte i Kart og statistikk 21.10.2019 U Journaldato: 30.10.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.10.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 012 Jordkartlegging /Siri Svendgård-Stokke Dokumentforvaltning /Margareth Sand Prosjekt Samhandlingsløsning (Office365/SharePoint/Teams) N, 19/00179-6 Tilbakemelding på utkast til risikovurdering av samhandlingsløsning basert på Office365 (SharePoint og Teams) - for gjennomgang av prosjektstyret U Journaldato: 01.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 01.11.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Adgangskort med tilhørende taushetserklæringer og bekreftelse på brannvern 2019 X, 19/00334-27 Hans Skjønhaug - Taushetserklæring U Journaldato: 01.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 28.10.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 036 - Midlertidig opphold i NIBIO sine lokaler Ås /Jan Skogen Landbruksdirektoratet Produksjonstilskudd i jordbruket 2019 - Landbruksdirektoratet I, 19/00391-7 Kvittering på innsendt søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - # Landvik U Journaldato: 29.10.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.10.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 39 Landvik /Randi Seljåsen Landbruksdirektoratet Produksjonstilskudd i jordbruket 2019 - Landbruksdirektoratet I, 19/00391-8 Kvittering på innsendt søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - # Kvithamar U Journaldato: 29.10.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 27.10.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 39 Steinkjer /Øyvind Ness The University of Warwick /John Clarkson Utveksling av biologisk materiale - MTA - Material Transfer Agreement (Plantehelse) U, 19/00514-8 63847 Biological Material Transfer and Research Agreement for fusarium oxysporum U Journaldato: 30.10.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 28.10.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_186fac3dcb472fc836f4db1ab5c2cfbce1aa1aa5_11
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
de
|
0.336
|
16.07.1986 VASSNES HÅVARD BERGEN B 11.07.1987 VIKSØY REMY BERGEN B 14.09.1987 VOLLEN KRISTOFFER BERGEN B 23.03.1992 VÅGE PETTER PETTERSEN BERGEN B 20.07.1993 WAAGE OLE MARIUS MOSS BERGEN A 01.03.1981 WAAGE RUNDHOVDE ANDRE BERGEN B 01.12.1975 YILDIRIM CIHAN LAKSEVÅG B 11.07.1991 YOUSIFI FARID AHMAD BERGEN B 31.10.1991 ØKLAND BELINDA BERGEN B 11.01.1986 ØKLAND KARL HENRIK HJELLESTAD B 22.04.1957 ØKLAND KARL HÅKON HJELLESTAD B 28.02.1993 ØKLAND OLE KRISTOFFER BERGEN B 04.06.1990 ØVREBØ RUNE ANDRE LAKSEVÅG B 10.12.1989 ÅRVIK TOR-ARE BERGEN B 28.05.1948 AASHEIM REIDAR FOLDRØYHAMN B 02.08.1938 AGA ARNE GUSTAVSEN RUBBESTADNESET A 24.09.1967 AGA ASBJØRN RUBBESTADNESET B 21.01.1989 AGA CHRISTIAN HOLLUND RUBBESTADNESET B 06.07.1968 AGA LEIF NORMANN URANGSVÅG A 03.10.1987 ALFREDSEN MORTEN BREMNES B 04.05.1953 ALVSVÅG IVAR MARTIN BREMNES B 08.11.1962 ALVSVÅG RUNE BREMNES B 03.11.1977 AMUNDSEN IDAR ESPEVÆR B 21.03.1952 ANGLEVIK ARVID MOSTERHAMN B 22.04.1974 ANGLEVIK VIDAR MOSTERHAMN B 14.04.1969 ARNESEN TRYGVE RUBBESTADNESET B 14.11.1949 BENGTSEN FRODE VILLIAM BREMNES A 11.06.1987 BJØRNEVIK ALEKSANDER FINNÅS B 16.10.1975 BORLAUG ODD ASLE MOSTERHAMN B 22.01.1941 BUKKØY LORENTS ANDREAS RUBBESTADNESET A 14.12.1991 BÆRØY ANDERS GJERDE MOSTERHAMN B 17.07.1963 BÆRØY LEIF ARNE MOSTERHAMN B 16.02.1983 BØ JOHNNY URANGSVÅG B 07.05.1958 BØ OLA URANGSVÅG A 03.03.1985 EDVARDSEN AUDUN BØMLO A 24.02.1983 EDVARDSEN SVEIN BØMLO B 09.03.1949 EIDE KARL MAGNE BØMLO B 16.04.1999 EIDESVIK AMANDA LOVISE BØMLO B 22.08.1999 EIDESVIK BJØRN MAGNE BØMLO B 07.02.1977 EIDESVIK CELIUS BØMLO B 28.12.1981 EIDESVIK EINAR BØMLO B 29.08.2001 EIDESVIK ENDRE BØMLO B 29.03.1966 EIDESVIK HALVARD BØMLO B 23.10.1978 EIDESVIK LARS ANTON BØMLO B 12.03.
|
solabladet_null_null_20160128_25_4_1_MODSMD_ARTICLE279
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.902
|
Anne Christine Lode fikk sving på sakene da Sola tok to viktige poeng mot Nordstrand. HANDBALL: Hun kom inn som et uskrevet kort foran årets sesong i Grundigligaen for Sola, etter å ha spilt i Hinna i 2. divisjon. Hun var forberedt på å sloss for å få spilletid på det øverste nivået, men så valgte Heidi Samuelsen å legge opp, og da var det bare for Amne Christine «AC» Lode å dra opp ermene og ta utfordringen. - Det har vært en lang vei å gå, men jeg føler det har løsnet litt nå, og det er veldig stas, forteller hun til Solabladet etter 33-26-seieren mot Nordstrand. Det er ikke bare skrittet fr a 2. divisjon til Grundigligaen som har vært stort, hun har nemlig også måtte spille på en posisjon som er for henne litt uvant.
|
maalfrid_a9448e3b55ccff1e598b7a17f63f8bc014944492_18
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.79
|
arter (så sant bestanden tillater det og arten ikke er fredet) har blitt oversendt offentlige museum (primært Botanisk museum i Oslo). Dokumentasjonen omfatter også en rekke fotografier (digitalt og dias) tatt i forskjellige deler av området. Tilgjengelig informasjon, i form av publikasjoner fra tidligere undersøkelser i området, har så langt det har vært mulig blitt inkorporert i datamaterialet vårt. Unntak fra dette er informasjon som er for dårlig stedfestet og dokumentert til at den kan overføres på en god og etterprøvbar måte til DNs naturtypesystem. Dette gjelder i første rekke naturtypekartleggingen i Lom og Skjåk. Selv om det gjennom denne kartleggingen utvilsomt har blitt fanget opp en god del verdifulle og interessante miljøer, så er dokumentasjonen og begrunnelsen for innleggingen av lokalitetene svært mangelfull (ofte mangler den helt for de enkelte lokalitetene) og ved våre undersøkelser så har vi ofte kommet til andre konklusjoner når det bl.a. gjelder verdi, naturtype og avgrensning. Dette materialet er derfor konsekvent ikke vært styrende for vurderinger av naturtype, verdi eller avgrensning av lokaliteter. Derimot er enkelte av disse lokalitetene inkludert i kapittel 4,3 som tar for seg forslag til oppfølgende undersøkelser. Resultatene er samlet i en rapport som gir en helhetlig vurdering av de naturfaglige verdiene innenfor utredningsområdet. Digitalisering av registreringsinformasjon er utført i ArcGis og digitale kart er en del av leveransen. Utskrift av figurer fra digitalt kartverk i form av enkle oversiktskart følger med sluttrapporten. Sluttrapporten inkluderer dessuten et begrenset bildemateriale. Øvrige digitale bilder leveres på CD, til bruk hos Miljøvernavdelingene. Sotstarr ovenfor Sota sæter i Skjåk. Arten er typisk for rikmyrer og rike sig i fjellet og en god signalart på kalkrike, verdifulle miljøer. Den opptrer spredt i utredningsområdet, mest vanlig i Bøverdalen i Lom. Foto:
|
maalfrid_a1947523403070cb1786cb5b425b84f445df3bd3_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.877
|
Respondentene i den nevnte eksperimentstudien har videre klare oppfatninger om hvilken politikerprofil de foretrekker. I gjennomsnitt foretrekker velgerne • kandidater med høyere utdanning framfor kandidater uten høyere utdanning • middelaldrende framfor yngre og eldre • kandidater uten religiøs tilknytning framfor kristne og spesielt framfor muslimske kandidater • kvinner framfor menn Det siste funnet, at velgerne – når alt annet er likt – foretrekker kvinnelige kandidater, går kanskje imot gjengs oppfatning av hvilke preferanser velgerne har for hvem som skal representere dem. Resultatet føyer seg imidlertid inn i rekken av denne typen studier, som viser det samme i flere demokratier. Dessuten: Både kvinner menn foretrekker kvinner i like stor grad. I lys av disse resultatene synes det som et paradoks at kvinner i stor grad er underrepresentert i politiske beslutningsorganer. Det er imidlertid flere faktorer som kan påvirke representasjon, så det er ikke nødvendigvis noen motsetning i at velgere foretrekker kvinner samtidig som kvinner er underrepresentert. Kvinner og menn som stiller til valg, skiller seg fra hverandre ikke bare på kjønn, men også på andre kriterier som oppleves relevante for velgerne. Der hvor eksperimenter har fordelen av å kunne tilegne kandidater tilfeldig utvalgte egenskaper, har politikere i den virkelige verden ofte sammenfallende bakgrunnstrekk som ikke lar seg skille fra hverandre. Det er dessuten en rekke andre momenter som spiller inn på kvinnerepresentasjonen i politikken, som blant annet nettverk, motivasjon og politisk erfaring. Tenker velgerne kun på politikk når de velger kandidater ut fra sosial bakgrunn, eller spiller andre momenter inn? En større komparativ studie med nærmere 18 000 respondenter fra Frankrike, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland har søkt å finne svar på dette (Arnesen, Duell, Johannesson og Peters 2019).
|
maalfrid_a1ed598fec4ff3e41b6465761e511625f5caabd9_90
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.18
|
GO CG CI C, t•-• CO CO C) CG 00 ": Ce'D ",±4 CO CG CO I-- CO CG ',..0 0 V CO "0TrZ. CO c..C, CGV 00 0 ".. CI GO C,D t- GOGO G(Z CrJ C.:YZCIGO di VD VD V CC CO 00 CC V GC CO 7t, ICJ • C' • ", CYZ Cl V cs• co GO v"' GO rt+ T- r-. CG CI CO 1.CZ CO GYZ CG GOCO ' CO CG CG -- VG T- 0 ICJ CG vn C" t. CG 000 0 C, GO C, G(' CG CG CG C, CYZ CI CG CZ 0 CYZ CG r, CrZ CG "71'4 GO r. CG cq 0 1- ,S V CG ■. GO C, CG ▪ CG r. ,H C)0 0 v.. I-. GO • CG • C, CG r-I 1,41 CO ,f4 GO T... CC i- CI C.C.) CI te: tr.)
|
maalfrid_db078f999f426a0b6702e55fdff8da89a5c9c05b_31
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Helse Nord RHF: Helse Sør-Øst RHF: Helse Midt Norge RHF: Har ikke funnet noen hos oss som har spesiell innsikt i dette behandlingsprinsippet for pasienter med påvist Neurothrophic trophomysine kinase gene fusion. Det er en sjelden genetisk variant og dette perorale preparatet (larotrectinib) ser ut til å kunne gi interessante og langvarige responser hos pasienter som har sviktet på annen behandling, både barn og voksne, bl.a. ved sarkomer og hjernesvulster. For pasienter der denne mutasjonen finnes i tumor (som ledd i presisjonsmedisinske fremstøt) kan dette være et preparat som det er grunn til å ha som en behandlingsopsjon. Kan prioriteres for hurtig metodevurdering. Ingen faglige innspill. Ingen faglige innspill Prinsipielt litt krevende problemstilling som kommer til å bli stadig hyppigere. Altså persontilpasset behandling basert på biomarkører på tvers av cancerdiagnose-og kun fase 2 studie som kunnskapsgrunnlag, men med høy rapportert responsrate. Det er av interesse å få belyst problemstillingenbåde for medikamentet i seg selv, men også på prinsipielt grunnlag. I dette tilfellet er EMA-godkjenningen etter at standard behandling er forsøkt, slik at komparator må være «best supportive care». Prøvestein/sak for hvordan Nye Metoder prinsipielt skal behandle slike saker? : Vitrakvi (larotrectinib) retter seg mot NTRK fusjonsgenpositiv kreft. De som skal ha legemiddelet må altså plukkes ut med en test. Dette er vel et eksempel på "companion diagnostics" – og testen må også vurderes. Foreslåtte testmetoder er sekvensering eller antistofftesting for protein. Viktig å vite hvor mange pasienter som må testes for å finne de aktuelle pasientene som kan benytte legemiddelet, og hva det koster, og dette må med i metodevurderingen. Så her bør Legemiddelverket og FHI samarbeide om metodevurderingen.
|
wikipedia_download_nbo_Anhuikjøkkenet_247849
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.861
|
Anderetten ''fuliji'' (符离集烧鸡, ''Fúlíjí shāojī'' ''Gela''nudler (格拉条, ''Gélā tiáo''. ''Taihe''nudler med lam (太和羊肉板面, ''Tàihé yángròu bǎnmiàn''. '''Anhuikjøkkenet''' (kinesisk: 徽菜, pinyin: ''Huicai'') er et av Kinas åtte store kjøkken. Matkulturen fra traktene rundt Huangshanfjellene i provinsen Anhui er selve utgangspunktet, men kjøkkenet forekommer også i andre deler av Kina med en viss variasjon som følge. Anhuikjøkkenet er kjent for sin bruk av viltvoksende urter, og sine enkle tilberedelsesmetoder. Braisering og stuing er vanlige metoder. Steking og woking er sjeldnere benyttet enn i de andre store regionale kinesiske kjøkken. Det finnes tre regionale hovedretninger, én rundt floden Yangtze, én rundt elven Huai, og den tredje i det sørlige Anhui. Anhuikjøkkenet er også sterkt preget av tofu, og kinesisk folklore vil at tofuens tilblivelse skyldes Han-fyrsten Liu An som kom fra Shou (kalte «tofuens hjemby». Legendene forteller vider at stinkende tofu ble skap av an anhuinesiske håpefulle lærde Wang Zhihe som solgte sitt produkt i Beijing for å ha et levebrød etter at han hadde strøket til den kinesiske embedsmannseksamen. Fra Anhui kommer også hårete tofu. Anhuikjøkkenet har likhetstrekk særlig med jiangsukjøkkenet.
|
maalfrid_9ca498e57baccbd129f5640436f4f20d0a016dee_485
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
de
|
0.08
|
c-- V I f ' I A lr A A , - V] A"! \ 8 r,... I r--:: I/ R nr--u--ur--u---ur y y r-.. R li t-...: ..:.::: ..-- Ln DU!lAd 0 Ln Ul..-- 0 Ln 0 w 'apqA Ul rr, Ln 0 Ln Ul Ul rr, ..-- ro Cl.. ::E ..:.::: '-- cu :;:::: 5 .. 20150534-01-R Ttalsondering M = 1 : 200 Borhull VSf 14072 Posisjon: X 1117279.22 Y 75696.32 Dato boret :19.04.2016 Dat o. Figur nr , 01.06.2016 Tegn, Kont r . Godkj.
|
maalfrid_98e1b640bb3bd2be02b1af7c859b3540c5964c47_11
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.749
|
Sammenstilling av den samfunnsøkonomiske analysen, viser at alternativ 0 vil være det samfunnsøkonomisk mest lønnsomme alternativet. Samlet vurdering i kapitel 4.5 viser at følgende trase har minst samfunnsøkonomisk negativ virkning: Delstrekning Skogn: Alternativ C i lang tunnel under Skogn sentrum Delstrekning Levanger: Alternativ A utenom Nossumhyllan og i tunnel under Høgberget Delstrekning Rinnleiret: Alternativ B i tunnel under Salthammar og alternativ C fra Rinnelva og langs jernbanen til Vinne og videre langs dagens E6 til bru over Verdalselva Delstrekning Fleskhus: Alternativ A/C/D øst for jernbanen Delstrekning Røra: Alternativ D i tunnel forbi Koabjørga og i tunnel under jernbanen sør for Røskje Delstrekning Sparbu: Alternativ B/D vest for jernbanen og Sparbu sentrum.
|
maalfrid_84c292b5688c1c389d1b772e4e417e0760b59007_19
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.876
|
Ved å beregne andelen av området som er påvirket etter 70 dager (andelen av røde områder og 0,5× andelen av gule områder), ser en at sjøørret som vandrer senere på sesongen møter et større lakseluspress i fjorden, og andelen av området som er påvirket øker fra 32% for tidlig utvandrende sjøørret til 66% for sent utvandrende (Tabell 3). 24. april 32 % 15. mai 49 % 5. Vi har gjort tilsvarende utregninger for to elver i produksjonsområde 3, Etne i Hardangerfjorden og Oselva i Bjørnafjorden (Figur 3). Valgt leveområde er 20 km fra elveutløpet. Resultatene indikerer at effekten på fisk fra de to elvene er svært ulike. For Etne er andelen av påvirket areal betydelig lavere enn for Oselva.
|
maalfrid_5b4a9126e85bf3877fb0882a14057fcd70d4db68_707
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.656
|
Klassefastsettelse Lignings-ABC 2009 673 Klassefastsettelse – Sktl. § 15-4. – SSV § 2-1, § 2-3, § 3-1 og § 6-3. Det skal fastsettes skatteklasse for alle personlige skattytere (fysiske personer) ved ligningen. Det samme gjelder for dødsbo. Det fastsettes ikke skatteklasse for andre upersonlige skattytere enn dødsbo. Det er tre skatteklasser; klasse 0, klasse 1 og klasse 2. 1.2.1 Formue Fribeløpet ved beregningen av skatt på formue til kommunen er avhengig av om skattyter har rett på personfradrag etter sktl. § 15-4, jf. SSV § 2-3, dvs. at de har krav på klasse 1 eller 2. Om hvem som har krav på klasse 1 eller 2, se . Skattytere som lignes i klasse 0 skal ikke ha personfradrag og dermed heller ikke fribeløp ved formuesligningen. Fribeløp ved beregning av skatt på formue til staten er ikke avhengig av klassen. Etter SSV § 2-1 har alle personlige skattytere og dødsbo krav på fribeløp. Om størrelsen av fribeløp ved beregning av skatt på formue, se SSV § 2-1 og § 2-3 og tabell i «Satser mv.» bak i boken under «Skatte- og avgiftssatser». 1.2.2 Alminnelig inntekt Personfradrag som gis på grunnlag av skatteklasse 1 og 2 er ikke et fradragsbeløp ved inntektsfastsettelsen, men et skattefritt fribeløp i inntekten ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt. Personfradraget blir automatisk tatt hensyn til ved utregningen av skatten. Personfradraget kan ikke føre til negativ inntekt, og dermed heller ikke gi fremførbart underskudd. Er vilkårene for personfradrag bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig personfradrag (tolvtedels fradrag), se . Det gis ikke personfradrag i klasse 0. Om personfradragets størrelse, se SSV § 6-3 og tabell i «Satser mv.» bak i boken under «Skatte- og avgiftssatser». 1.2.3 Toppskatt Fribeløpet i personinntekt gis ved beregning av toppskatt (skatt på personinntekt). Fribeløpets størrelse og beregningen av toppskatten er uavhengig av klassefastsettelsen. Er vilkårene for fribeløpet bare oppfylt en del av året, gis forholdsmessig fribeløp (tolvtedels fradrag), se . Om størrelsen av fribeløp i personinntekt ved beregning av toppskatt, se SSV § 3-1 og tabell i «Satser mv.» bak i boken under «Skatte- og avgiftssatser». Alle personlige skattytere som ikke lignes i klasse 1 eller klasse 2, se nedenfor, settes i skatteklasse 0, jf. sktl. § 15-4 (9). Dødsbo settes alltid i skatteklasse 0 for inntektsår etter dødsåret. Om fastsetting av klassen i dødsåret, se .
|
maalfrid_5a0baf6573c51ee9779d9f39f9c2de0fdae12f00_26
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.612
|
Gustafsson, T. (2005): Improved structures for uncertainty analysis in the Swedish Greenhouse Gas Emission Inventory., Swedish Methodology for Environmental Data (SMED) IPCC (1997): Greenhouse gas inventory. Reference manual. Revised 1996. IPCC guidelines for national greenhouse gas inventories, Volume 3, London: Intergovernmental panel on climate change IPCC (2000): "Good practice guidance and uncertainty management in national greenhouse gas inventories", In: (eds. Penman, J, D Kruger, IE Galbally and T Hiraishi). Hayama, Japan: IPCC national greenhouse gas inventories programme, Technical support unit Klif (2011): Klimakvoter for 2008–2012 http://www.klif.no/Tema/Klima-ogozon/CO2-kvoter/Klimakvoter-for-2008/ NIJOS (2005): Emissions and removals of greenhouse gases from land use, landuse change and forestry in Norway NIJOS Report 11/2005, Ås/Oslo: CICERO, Statistics Norway and NIJOS Rypdal, K. (1999): Evaluation of uncertainty in the Norwegian emission inventory, Report 99:01, Oslo: Norwegian pollution control authorit Rypdal, K. and Zhang, L.-C. (2000): Uncertainties in the Norwegian greenhouse gas emission inventory, Report 2000/13, Statistics Norway http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_200013/rapp_200013.pdf Rypdal, K. and Zhang, L.-C. (2001): Uncertainties in emissions of long-range air pollutants, Rapport 2001/37, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_200137/rapp_200137.pdf Sandmo, T. (ed.) (2010): The Norwegian emission inventory 2010. Documentation of methodologies for estimating emissions of long-range transboundary air pollutants, Documents 21/2010, Statistics Norway Gustafsson, T. (2005): Improved structures for uncertainty analysis in the Swedish Greenhouse Gas Emission Inventory., Swedish Methodology for Environmental Data (SMED) IPCC (1997): Greenhouse gas inventory. Reference manual. Revised 1996. IPCC guidelines for national greenhouse gas inventories, Volume 3, London: Intergovernmental panel on climate change IPCC (2000): "Good practice guidance and uncertainty management in national greenhouse gas inventories", I: (red. Penman, J, D Kruger, IE Galbally and T Hiraishi). Hayama, Japan: IPCC national greenhouse gas inventories programme, Technical support unit. IPCC (2006): 2006 IPCC guidelines for national greenhouse gas inventories, Institute for Global Environmental Strategies (IGES) Klif (2011): Klimakvoter for 2008–2012 http://www.klif.
|
maalfrid_38e6fcba35940fdea6c0af919b22420d351e3f85_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.324
|
PBL-oppgave: Ingen Kalenderuke 47 08:00-11:45 Radiologi (KLIN-SMÅGR) Radiologi Arne Sigmund Borthne B202.073 AH K13 08:00-11:45 Radiologi (KLIN-SMÅGR) Radiologi Rigmor Lundby Ekspedisjonen radiologisk avd RH K3 08:30-11:15 Patologi (KLIN-SMÅGR) Patologi Jan Mæhlen, Borghild Barth- Heyerdahl Roald Obduksjonsavd US K12 08:30-11:15 Patologi (KLIN-SMÅGR) Patologi Solveig Norheim Andersen, Glenny Cecilie Alfsen B104.004 AH K15 08:30-11:15 Patologi (KLIN-SMÅGR) Patologi Ole Petter Fraas Clausen, Tor Jacob Eide Obduksjonssal RH K2 08:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Indremedisin Per Mathisen Ekspedisjonen nevr/med poliklin. RH K6 08:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Onkologi Stein Olav Kvaløy D101A RA K9 09:30-11:15 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Kard. US Hjertemedisin Thor Edvardsen Rom D1.3003 RH K1 09:30-11:15 Generell kirurgi (KLIN-SMÅGR) Kirurgi Knut Reidar Sanness Melhuus Oslo legevakt K4 09:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Geriatri: Anne Kristine Gulsvik Seksjon for hjerneslag, møterom US K11 12:30-14:15 Medisinsk mikrobiologi / Indremedisin (KLINIKK) Lungemedisin Are Martin Holm, Tone Tønjum Aud 2 Rødt RH K1-12 12:30-14:15 Indremedisin / Medisinsk mikrobiologi (KLINIKK) Lungemedisin Vidar Søyseth S305.019 AH K13-15 14:30-16:15 Generell kirurgi (KLINIKK) Ryggsmerter/Aortaaneurysme Odd Ragnar Geiran Aud 2 Rødt RH K1-12 14:30-16:15 Generell kirurgi (KLINIKK) Ryggsmerter/Aortaaneurysme Jarlis Wesche S104.
|
hardanger_null_null_19900110_78_2_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,990
|
nn
|
0.509
|
I ei pressemelding frå fagkonsu lent Svein Åge Vangdal i Har danger fagkonsulentområde . Vestlandsmeieriet heiter det at 1989 vart eit toppår når det gjeld avdrått pr. vinterfora sau. Det har og vore ein auke i oppslutna den om sauekontrollen i distrik tet. Jondal hadde 19 medlemer i sauekontrollen med 699 vinter fora sauer. Dette er 38.2 prosent oppslutning. Tala for Ullens vang er 48, 2042 og 52.1 pro sent, Odda 10, 447 og 20.9 prosent. Avdråttstala pr. vinter fora sau for dei tre kommunane er: Jondal 65.1 kg, Ullensvang 69.0 kg og Odda 65.9 kg. Ullens vang er dermed på topp blant dei fire kommunane som er med i Hardanger fagkonsulentområde. Gjennomsnittsavdråtten for lan det er 64.9 kg.
|
maalfrid_b31065b3ff4bb9f92dea1104d5ac346fd7195b08_88
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.877
|
Utvalget er på ca. 11 700 personer. Utvalget er et "roterende panel", som f.eks. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) også er. Det blir trukket 2 900 nye personer hvert år, og et tilsvarende antall går ut av undersøkelsen. I tillegg blir det supplert med ekstra 16-åringer og innvandrere i alle rotasjonsgruppene. I årets utvalg skal de nye være med til og med 2022, en fjerdedel til 2021, en fjerdedel til 2020 og like mange er med for siste gang i 2019. Det er ulike delutvalg i levekår panel: - NP står for Nytt Panel, og betyr IO som er trukket nye til årets undersøkelse. - GP står for Gammelt Panel, og betyr IO som har vært intervjuet i undersøkelsen tidligere. - GF står for Gammelt Frafall, og betyr IO som har vært forsøkt kontaktet tidligere, men som vi ikke har fått intervju med. Datainnsamlingen foregår fra 7. januar til 30. juni 2019. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Intervjutiden er beregnet til om lag 30 minutter i gjennomsnitt, men intervjutiden vil selvfølgelig variere alt etter hva man svarer underveis i skjemaet. Nytt panel får noe lengre skjema. Det samme gjelder IO hvor det er barn i husholdningen. IO som har mange i husholdningen får også lengre intervjutid. IO i alderen 25-59 år får også noe lengre skjema, da de får spørsmål om familiebakgrunn/sosial arv. IO under 25 og over 59 år får ingen spørsmål om familiebakgrunn sosial arv. Ringegrupper I denne undersøkelsen er det opprettet ringegrupper som anvendes fra første stund. Det er fire ringegrupper: 1) Vanlige IO. (ferske IO som enda ikke har fått noen status); 2) Nektere. (IO som det skal gjøres nekteroppfølging på); 3) Frafall 35 (IO som har blitt ringt 10 ganger uten at vi har fått noen status havner her); 4) Runde 2 (IO som har vært ute av batchen og som skal forsøkes igjen etter en latensperiode). Ringegruppene gir oss gode muligheter til å kjøre oppfølging tilpasset de ulike gruppene, og vi kan styre ringingen slik at det blir mindre tomringing. Det er viktig å få riktig status på IO fra første stund. Er IO en nekter er det lite hensiktsmessig å sette «ikke-svar», da havner IO i gal ringegruppe og vi får ikke gjort riktig oppfølging. Fredagen før IO legges i batchen får de tilsendt en e-post som erstatter det tradisjonelle IO- brevet. Vi opplyser at vi skal kontakte IO i løpet av neste uke. Kl. 17 på mandagen får IO en SMS om at vi ringer snart. Teksten i e-posten og SMS-ene ligger som vedlegg til dette dokumentet. Dere finner også alle epostene og brevene på Intervjuersiden. I årets undersøkelse er utvalget delt inn i 20 perioder. Alle periodene har alle typer delutvalg (NP, GP og GF). Det er 750 IO i den første perioden, og rundt 550 IO i andre perioder.
|
maalfrid_99c7be382ddd3e0e7b15db4ccf14ac752ce176b0_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.576
|
Foreløpig grim.nilag for inntektsoppgjørene 1983. Norges vareeksport og veksten våre eksportmarkeder. Prosentvis volumendring fra året før 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 Norges eksport av varer utenom skip, råolje, natur gass og oljeplattformerm.v. 10,3 -5,5 6,6 . 8,1 . 0,5 . 0,4 .· - 3,0!) 2,02.) Norges eksport av bearbeidde varer SITC 5-9 .......... 6,6 - ·5,5 9,4 6,'3 1,4_ -0,1 -9,1 -1,5 Import av beaxbeidde indu strivarer, Norges handels paiitneJ;e 9,5. 2,3 4,5 10,7 3,2 -: 1,6 2,0 Bruttol)asjonalprodukt hos våre viktigste handels- : partnere , ............... :. 0,9 -0,4 0,0 . 1 Industriproduksjon hos våre handelspartnere.. -0,7 -1,5 -1,0 -1 1) Veiet gjennomsnitt av veksten i import·av bearbeidde varer Norges handelspårtnere. Veksten er de respektive lands gjennomsnittlige andel av Norges vareeksport. Anslag fra Salderingsproposisjonen, St.prp nr. 1, Tillegg nr.
|
maalfrid_946ab0203b330a4be66572bf1986af1716c3b97b_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Kapittel 7 17 Om lov om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret) Forslaget om endring i oppdrettslovens § 6 gir adgang til å ta vederlag for nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Næringsutøverne vil som følge av bruk av den nye bestemmelsen i loven, måtte betale for en eksklusiv rettighet som staten tidligere tildelte uten å ta vederlag. Gjennom innføring av vederlag for konsesjoner for produksjon av laks og ørret vil staten få nye inntekter. Staten vil imidlertid bli påført administrasjonsog utredningsutgifter ved innføring av vederlag. Vederlagsordningen antas å bli en fast del av framtidige konsesjonsrunder. Dette er en ny tildelingspraksis som medfører behov for utredninger før den iverksettes. Særlig er det et utredningsbehov i forhold til å fastsette vederlagets størrelse. Tildeling av nye konsesjoner vil påføre Fiskeridirektoratet og ytre etat merarbeid med organisering og gjennomføring av nye tildelingsrunder. Innføring av vederlag for oppdrettskonsesjoner forventes ikke å være kompliserende i forhold til regelverk og forvaltning.
|
wikipedia_download_nbo_Tonje Brenna_274888
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.715
|
'''Tonje Brenna''' (født 21. oktober 1987) er en norsk Arbeiderparti-politiker fra Jessheim i Viken. Hun er fylkesrådsleder i Viken fylke fra 2020. Hun har vært gruppeleder for Akershus Arbeiderparti, og er også nestleder i Akershus Arbeiderparti. Hun var valgt inn i Akershus fylkesting fra 2007 til 2019, og var Arbeiderpartiets førstekandidat i Viken til valget i 2019. Brenna har tidligere vært politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet og ved Statsministerens kontor. Hun var generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) fra 2010 til 2012. Hun har tidligere jobbet som ungdomssekretær i LO i Akershus og Oslo 2009-2010, og som politisk rådgiver i AUF 2007-2008. Hun overlevde terroraksjonen på Utøya 22. juli 2011. Hun vokste opp på Holmlia og flyttet derifra da hun var 12 år. * ''Fylkesrådsleder''. Viken fylkes hjemmeside. Brenna er i fødselspermisjon til 1.5.2020. Besøkt 8.4.2020.
|
maalfrid_cd1f286ee72fef68d658db85fff735450eae86b2_5
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.903
|
Vi har gjort en helhetlig vurdering av at de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er oppfylt i tilstrekkelig grad til at søknaden kan sendes til sakkyndig komité. Manglene må rettes opp i før en eventuell akkreditering av utdanningen kan finne sted. I søkers forskrift kreves fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse for opptak til studier. Kravet om grunnlag for opptak vurderes av de sakkyndige i kapittel 3.2.1 i denne rapporten. I bestemmelsen om opptakskrav blandes formelle opptakskrav, opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering og opptaksprøver sammen. Det gis også informasjon som gjentas under bestemmelsen om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Realkompetanse skal vurderes opp mot det formelle opptaksgrunnlaget. Søker har definert det formelle opptaksgrunnlaget som fullført og bestått videregående opplæring. Forskriften inneholder ikke kriterier for hvilken kompetanse fra videregående opplæring søkere må dokumentere. Fullført og bestått videregående opplæring favner alle utdanningsprogrammer, og dette vil medføre at studentene kan ha svært ulik kompetanse etter videregående opplæring. Søker bør definere hvilken kompetanse som er felles for alle elever som har fullført videregående opplæring, og kreve at studenter som tas opp på grunnlag av realkompetansevurdering, dokumenterer tilsvarende kompetanse. I forskriften er det angitt hvordan søkere kan dokumentere realkompetanse, men det er ikke angitt hva som skal dokumenteres. Bestemmelser om realkompetansevurdering blandes sammen med bestemmelser om opptak for søkere med annen utdanning enn norsk. Fagskoleforskriften § 9 gir utfyllende regler for søkere med utenlandsk utdanning som søker må forholde seg til.
|
maalfrid_432855bae61e370597c96a6c56f6be7cb92829ba_70
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.71
|
2013-12-12 A-10 FS NVE Sør-Tverrfjord Datum: XXXXX, Kartprojeksjon: XXXXX UD FS 1:4 357 Modellberegninger PCM Alfa-beta Utført Godkjent Kontrollert Kart nr. Dato Prosjektnr. ¯ 0 120 24060 Meters Tegn forkl ari n g Kartlagt område PCM Hasti ghet (m /s)
|
maalfrid_296f594cb01a1487a03d9344064c1889ac8db4ed_69
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
Areal 1,5 dekar med tidligere dyrket mark. Ankom kl. 13.20 Nesten ikke planter i blomst Vanlig ryllik noe Litt blåklokke og perikum på perikum Kulehaleflue (ubestemt til art) hann tatt med på sprit kl. 13.35, og senere bestemt av Tore R. , ved Dramsrud i Hokksund i Øvre Eiker kommune 14. august 2019. Foto: Roald Bengtson. RB undersøkte en del av rødkløveråkeren nær kantsonen og åkerens kantsone mot kantsonen som er med i prosjektet (jf. like over her) 32V5513616623321 (50 m radius) Kl. 13.45–14.15 Bra vær (bedre enn meldt)
|
maalfrid_3c3e7697a0706a015e1299bc7b5cd2d8b3529390_525
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.493
|
Professor 2 år tirsdag 20.
|
maalfrid_18cf3f3489e95fbbaf0e6980f14e105ca2028bd3_45
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
de
|
0.994
|
b. Der Priester kam herab und gab uns beiden die Hand, sagte etwas vom ewigen Frieden, was Leute so sagen, die immer nur in hübscher Eintracht leben. (LSC2TD) Das in (1) eintretende Ereignis ist ein gewöhnliches alltägliches Geschehen. Man trifft jemanden und man grüßt einander, dabei ist das Handgeben als Höfflichkeitszeichen eine wiederholte Handlung. kann neben der deutschen Übersetzung auch durch übersetzt werden. Im folgenden Beispiel ist aber nicht doppeldeutig, es gibt hier keine repetitiv-restitutive Ambivalenz, indem das Adverb die erste Stellung im Satz einnimmt und dadurch nur die repetitive Interpretation erlaubt. Es hat den ganzen Satz in seinem Skopus, der Akzent verlagert sich auf ihm, und es drückt dabei die Wiederholung des im Satz beschriebenen Vorgangs aus. (2) a. så jeg forbauset på ham. (LSC2) b. sah ich ihn verblüfft an. (LSC2TD) Die folgenden norwegischen Beispiele und die deutschen Übersetzungen belegen den gleichen Begriff der Wiederholung. (3) a. Hun kjente seg så elendig at hun ikke visste annen råd enn å smile til mora . (HW1) b. Sie fühlte sich so elend, da sie keinen anderen Rat wute, als die Mutter anzulächeln.(HW1TD) (4) a. stoppet hun, ga ham mer vann, vætet den varme kroppen hans. (SH1) b. hielt sie an, gab ihm mehr Wasser und befeuchtete seinen warmen Körper. (SH1TD) Bei diesen Entsprechungen von ist unwesentlich, wo sie im Satz stehen. Erst- (4a) oder Endstellung (3a) weisen beide auf dieselbe Lesart, nämlich die repetitive, während sie bei entscheidende Kriterien für das Auslösen der repetitiv-restitutiven Ambiguität darstellen.
|
maalfrid_1a18a2bb51daa057805df777e4e49a01a955fd03_33
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.636
|
• Ikke leve sammen med en person som er – Barnets forelder – Forelder til et annet barn de har sammen – En man er skilt /separert fra – Ens samboer over lengre tid (12 av de siste 18 månedene), uansett om dette ikke er barnets forelder – Uttryket kan være videre enn def. i § 1-5, 3.
|
maalfrid_29b73ba709b354b100f3ef2d5792dac8b9b84417_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.886
|
påvirke framtidig avkastning. Rådet mener at en investor med fondets størrelse vil ha spesielt stor nytte av slik forskning. I rapporten pekes det på at fondet bør ha interesse for forskning som har et potensiale til å fylle kunnskapsgapet om virkningen av ESG forhold på reelle porteføljeverdier. Rådet mener at fondet bør prioritere studier som kan gi kunnskap om fondets investeringsstrategi og markedsverdi for fremtidige generasjoner. Slik forskning kan ifølge rådet gi ny innsikt i blant annet spørsmål om aktivaallokering, hvor utsatt fondet er for enkeltsektorer og investeringer i nye aktivaklasser mv. Anbefaling 5: Fondet bør støtte opp om reguleringer og nye standarder som øker porteføljens verdi Basert på forskning som beskrevet i Anbefaling 4 mener Strategirådet at fondet bør støtte ny regulering som kan øke verdien av fondet. Det anbefales at fondet prioriterer initiativer som søker å forbedre selskapers åpenhet, arbeid for å sikre rettferdig selskapspraksis, arbeid for å forbedre kapitalmarkedets funksjonsmåte og at en søker å støtte tiltak som setter en pris på kostnader som selskaper påfører miljø og samfunn. Pilar 2 omfatter anbefalinger om åpenhet om fondets rammeverk for ansvarlige investeringer. Med rammeverk mener Strategirådet prosessen med å fastsette målsetting, utvikling av prinsipper og eierskapsstrategier. Formålet med pilaren er ifølge rådet å legge til rette for læring og forbedring av rammeverket, sikre allmenn tillit til forvaltningen og vurdere graden av åpenhet som gir eierskapsstrategiene størst mulig gjennomslagskraft. Anbefaling 6: Offentliggjør prinsippene for ansvarlige investeringer og eierskapsstrategiene Strategirådet peker på at en utfordring for fondet er å finne balansen mellom åpenhet og behovet for å skjerme seg mot innsyn i den operative forvaltningen. I første rekke anbefaler Strategirådet åpenhet om fondets ansvarlige investeringspraksis, inkludert målsetting, prinsipper, retningslinjer og strategier, framfor åpenhet om selskapsspesifikke forhold. 66 Eksempler er stabiliteten og virkemåten i det finansielle system, effektene av klimaendringer, ressursknapphet og produktivitet, avskoging og tap av biomangfold, menneske- og arbeidstakerrettigheter, selskapenes skattestrategier og skatteregulering, og samfunnsmessige utviklingstrekk som skjevheter i formue innen og mellom land.
|
maalfrid_429858413695728f107e4d3a1f1bf608de790d88_24
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.501
|
2922199000 Andre aminoalkoholer med innhold av bare en type oksygenfunksjon, deres etere og estere; salter derav 0 A 2922210000 Aminohydroksynaftalensulfonsyrer og deres salter 0 A 2922290000 Andre aminonaftoler og andre aminofenoler med innhold av bare en type oksygenfunksjon, deres etere og estere; salter derav 0 A 2922311000 Amfepramon (INN) 0 A 2922312000 Metadon (INN) 0 A 2922313000 Normetadon (INN) 0 A 2922319000 Salter av amfepramon (INN), metadon (INN) og normetadon (INN) 0 A 2922390000 Andre aminoaldehyder, aminoketoner og aminokinoner med innhold av bare en type oksygenfunksjon; salter derav 0 A 2922410000 Lysin og dets estere; salter derav 0 A 2922421000 Glutaminsur natrium (mononatriumglutaminat) 12 C 2922429000 Andre glutaminsyrer og deres salter 0 A 2922430000 Antranilsyre og dens salter 0 A 2922441000 Tilidin (INN) 0 A 2922449000 Salter av tilidin (INN) 0 A 2922491000 Glysin (INN), dens salter og estere 0 A 2922493000 Alaniner (INN), fenylalanin (INN), leucin (INN), isoleucin (INN) og asparagainsyre (INN) 0 A 2922494100 Etylendiamintetraacetat (EDTA) (edetinsyre (INN) 0 A 2922494200 Salter av etylendiamintetraacetat (EDTA) (edetinsyre (INN) 0 A 2922499000 Andre aminosyrer med innhold av bare en type oksygenfunksjon og deres estere; salter derav 0 A 2922503000 2-amino-1-(2,5-dimetoksy-4-metyl)-fenylpropan (STP, DOM) 0 A 2922504000 Aminosyrefenoler, deres salter og derivater 0 A 2922509000 Aminoalkoholfenoler, aminosyrefenoler og andre aminoforbindelser med oksygenfunksjon 0 A 2923100000 Cholin og dets salter 0 A 2923200000 Lecitiner og andre fosfoaminolipider 0 A 2923901000 Derivater av cholin 0 A 2923909000 Andre kvaternære ammoniumsalter og ammoniumhydroksider 0 A 2924110000 Meprobamat (INN) 0 A 2924120000 Fluoracetamid (ISO), fosfamidon (ISO) og monocrotofos (ISO) 0 A 2924190000 Andre asykliske amider (herunder asykliske karbamater) og deres derivater; salter derav 0 A 2924211000 Diuron (ISO) 12 A 2924219000 Andre ureiner og deres derivater; salter derav 0 A 2924230000 2-acetamidobenzosyre (n-acetylenisk syre) og dens salter 0 A 2924240000 Etinamat (INN) 12 A 2924291000 Acetyl-p-aminofenol (Paracetamol) (INN) 0 A 2924292000 Lidokain (INN) 0 A 2924293000 Karbaryl (ISO), karbaryl (INN) 0 A 2924294000 Propanil (ISO) 0 A 2924295000 Metalaksyl (ISO) 0 A 2924296000 Aspartam (INN)
|
maalfrid_3bd6fbfccf9363d1ff9e80b47e72ab7ce9c583f6_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.729
|
Vi viser ellers til vedlagte informasjonsark som forklarer saksbehandlingen fra søknaden blir sendt på høring frem til endelig vedtak. Av dette går det fram hvilken tilbakemelding vi ønsker. NVE foretrekker at uttalelser sendes elektronisk. Gå inn på sakens hjemmeside via for link til nettskjema. I tillegg kan uttalelser sendes per e-post til eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Uttalelser sendes så snart som mulig og senest innen . Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli referert i et endelig vedtak. Dersom uttalelsen er lang, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Mottakerliste: Buskerud fylkeskommune Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard DNT Drammen og Omegn EB Nett AS Eirik Øyslebø Forum for natur og friluftsliv Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Hallingdal Kraftnett AS Naturvernforbundet i Buskerud Nes kommune (Buskerud)
|
maalfrid_22833153afe764f2ce9ae9acb7be1fdc25b75302_24
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
sv
|
0.329
|
(54) Lysbryter (51) 13-03 (72) Mattias Nilsson, Varehögsvägen 6, 26083 VEJBYSTRAND, Sverige (SE) Vibe Leunbach, Randersgade 43, 1.tv, 2100 KØBENHAVN Ø, Danmark (DK) (55) 7. (54) Lysbryter (51) 13-03 (72) Mattias Nilsson, Varehögsvägen 6, 26083 VEJBYSTRAND, Sverige (SE) Vibe Leunbach, Randersgade 43, 1.tv, 2100 KØBENHAVN Ø, Danmark (DK) (55) 8.
|
maalfrid_2ebb90bc55eb3dc5c9d2eec28be15737ef3e420e_13
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.393
|
(51) (21) 20075273 (22) 2007.10.15 (30) 2005.03.25, US, 60/665,347 (86) 2006.03.24 (86) PCT/US06/010792 (24) 2006.03.24 (71) Glaxo Group Ltd, Glaxo Wellcome House, Berkeley Avenue, UB60NN GREENFORD, MIDDLESEX, GB (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) James Francis Callahan, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Zehong Wan, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Hongxing Yan, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US (54) Nye forbindelser (51) (21) 20075275 (22) 2007.10.15 (30) 2005.03.25, US, 60/665,315 (86) 2006.03.24 (86) PCT/US06/010855 (24) 2006.03.24 (71) Glaxo Group Ltd, Glaxo Wellcome House, Berkeley Avenue, UB60NN GREENFORD, MIDDLESEX, GB (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) James Francis Callahan, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Jeffrey C Boehm, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Zehong Wan, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Anthony William James Cooper, Gunnels Wood Road, STEVENAGE, HERTFORDSHIRE, SG12NY, GB Stefano Livia, Gunnels Wood Road, STEVENAGE, HERTFORDSHIRE, SG12NY, GB Neysa Nevins, 709 Swedeland Road, KING OF PRUSSIA, PA19406, US Beth A Norton, Five Moore Drive, RESEARCH TRIANGLE PARK, NC27709, US (54) (51) (21) 20075281 (22) 2007.10.15 (30) 2005.03.15, IT, FI05A000041 2005.11.21, IT, FI05A000239 (86) 2006.03.14 (86) PCT/EP06/060687 (24) 2006.03.14 (71) Menarini International Operations Luxembourg SA, 1, Avenue de la Gare, 1611 LUXEMBOURG, LU (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Daniela Fattori, Via Appia Antica 3, VELLETRI, 0049, IT Marina Porcelloni, Via Mario Sbrilli 5, ABBADIA SAN SALVATORE, 53021, IT Piero D'Andrea, Via Orlando Ferrazza 29, GENZANO, 00045, IT Christina Rossi, Via E. Berlinguer 14/C-23, POMEZIA, 00040, IT Elena Marastoni, Via Rocapriora 6, ROMA, 00179, IT (54) Hydroksamater som historiedeacetylasehemmere og farmasøytiske formuleringer inneholdende disse (51) (21) 20075299 (22) 2007.10.17 (30) 2005.03.23, WO, PCT/EP05/003071 (86) 2006.03.20 (86) PCT/IB06/050845 (24) 2006.03.20 (71) Actelion Pharmaceuticals Ltd, Gewerbestrasse 16, 4123 ALLSCHWIL, CH (74) Plougmann & Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Martin Bolli, Bachgrabenweg 21, ALLSCHWIL, 4123, CH Thomas Weller, Hölzlistrasse 58, BINNINGEN, 4102, CH Boris Mathys, Baumgartenstrasse 839, EGERKINGEN, 4622, CH Oliver Nayler, Hangstrasse 38, ARLESHEIM, 4144, CH Claus Mueller, Wittlinger-Strasse 37, WEIL AM RHEIN, 79576, DE David Lehmann, Turnerstrasse 9, BASEL, 4058, CH Jörg Velker, 8, rue Wilson, HUNINGUE, 68330, FR (54) Hydrogenated benzo (c)
|
maalfrid_d7a94332cd1ef6f0ebb6dde353bbc04d0c91c6af_59
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.176
|
(111) (151) 2014.12.02 (180) 2024.12.02 (210) 201505097 (220) 2015.04.30 (300) 2014.07.14, DE, 302014004900.7/04 (540) (541) (730) Bayerische Motoren Werke AG, Petuelring 130, DE- 80809 MÜNCHEN, Tyskland (511) Klasse 4 Industrial oils; industrial greases; lubricants. 2015.08.27 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2015.03.19 (180) 2025.03.19 (210) 201505105 (220) 2015.04.30 (300) 2014.09.23, EM, 013292644 (540) (541) (730) Imerys Talc Europe, 2 place Edouard Bouillères, FR- 31100 TOULOUSE, Frankrike (511) Klasse 1 Talc; magnesium silicate; hydrated magnesium silicate; talc for use in the manufacture of polymers and plastics. 2015.09.02 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2015.03.17 (180) 2025.03.17 (210) 201505118 (220) 2015.04.30 (300) 2014.11.18, CH, 668822 (540) (546) (730) Giorgio Armani SpA, Milan, Swiss Branch Mendrisio, Via Penate 4, CH-6850 MENDRISIO, Sveits (511) Klasse 3 Skin care lotions for cosmetic use; moisturizers; beauty serums; glow enhancers. 2015.09.02 (450) 2015.09. (111) (151) 2015.03.10 (180) 2025.03.10 (210) 201505136 (220) 2015.04.30 (300) 2014.09.12, DE, 30 2014 006 371 (540) (541) (730) Daimler AG, Mercedesstrasse 137, DE-70327 STUTTGART, Tyskland (511) Klasse 12 Automobiles and structural parts therefor. 2015.08.28 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2015.03.10 (180) 2025.03.10 (210) 201505138 (220) 2015.04.30 (300) 2014.09.12, DE, 30 2014 006 337 (540) (541) (730) Daimler AG, Mercedesstrasse 137, DE-70327 STUTTGART, Tyskland (511) Klasse 12 Automobiles and structural parts therefor. 2015.08.28 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2015.02.03 (180) 2025.02.03 (210) 201505140 (220) 2015.04.30 (540) (546) (730) Mondelez Europe GmbH, Lindbergh-Allee 1, CH-8152 GLATTPARK, Sveits (511)
|
maalfrid_8fa1c8f12dbd59bbfb6fed5661c88c60835c0bab_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.938
|
ciples, and all election-related laws should be implemented and enforced non-selectively . All candidates, parties, and political organisations that wish to run for office should be able to do so and to compete on the basis of equal and impartial treatment under the law and by the authorities . Candidates and political parties should have unimpeded access to the media on a non-discriminatory basis, and the state media should meet its special responsibility for providing sufficient, balanced information to enable the electorate to make a well-informed choice . Regulations on campaign financing should not favour or discriminate against any party or candidate . There should be a clear separation between the state and political parties, and public resources should not be used unfairly for the benefit of one candidate or group of candidates . The election administration at all levels should act in a professional and neutral manner, and the voting, counting, and tabulation processes should be absent of fraud or manipulation . Candidates, parties, and voters should have the possibility for prompt and effective redress, including through an independent judiciary, in case of violations of law or human rights . Those responsible for violations of law should be held accountable in a timely manner . Candidates who receive the required number of votes to be elected should be duly installed in office . Universal and equal suffrage requires that all citizens who have reached qualifying age and meet the criteria for registration should be given the right to vote . There should be an effective, impartial, non-discriminatory, and accurate voter registration procedure that ensures all citizens of the right to vote and protects against multiple voting . There should be no poll taxes or registration fees . There should be no restrictions on voting by persons belonging to minorities, women, or other groups of citizens . All voters, including disabled persons, should have effective access to polling stations or other voting procedures . There should be provisions for voting by internally displaced persons . Ideally, there should be provisions for voting by citizens abroad . Equal suffrage also implies that each citizen's vote should have the same value . This means that, under proportional representation systems, the number of representatives for each district should be proportional to the size of the electorate and that the thresholds for winning seats in parliament should not be set so high as to disregard the political choices of relatively large numbers of voters . Under majority voting systems, equal suffrage means that the population of electoral constituencies should be approximately equal; a variance of more than some ten per cent could be a cause for concern . Voting by secret ballot necessitates that voters mark their ballots alone, in the privacy of a secure voting booth, and in a manner that the marked ballot cannot be viewed before it is deposited in the ballot box and cannot later be identified with a particular voter . The presence of more than one person in a voting booth should not be permitted, as it compromises the secrecy of the vote . Exceptions should be made only under specified conditions at the request of voters who require assistance, e .g ., disabled or illiterate voters . Any voting outside of a voting booth compromises the secrecy of the vote . 'Group voting', voting together by family members, open voting, or unlawful voting by proxies are violations of the principle of voting by secret ballot . Arrangements for voting by members of the military and, where permitted, by prisoners should ensure that their votes are secret and not subject to coercion, and the military should ideally be able to vote with the civilian population, with special polling stations for military voting reserved for extraordinary cases . No polling station should be so small that announcement of the results might compromise the secrecy of the ballots (this can sometimes be a problem with respect to voting in military units, prisons, or embassies abroad) .
|
maalfrid_7354f7848e5adaa0aa762664910b02d0b44b8cf9_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.848
|
tallerie for hele periodn For en rekke kommuner er det på side 3 gitt forskjellige tilleggsopplysninger til tabellen. • 2. Endringene i folkemengden fra 1/1 1951 til 1/1 1960 Denne tabellen bygger for de første 5 årene på folketellingen pr. 1/12 1950 med årlige justeringer etter oppgaver over fødte, døde og Qyttinger. Der det har forekommet grensereguleringer, er dessuten folkemengden korrigert for folketallet i de overførte områder (ikke vist særskilt i tabellen). Pr. 1/1 1956 ble det holdt en opptelling i folkeregistrene, og de senere justeringer knytter seg til folketallet på dette tidspunkt (1/1 1956). For mange kommuner vil det være avvik mellom opptellingsresultatet pr. 1/1 1956 og det. beregnede tallet for folkemengden pr. 31/12 1955. En har ikke gjort noe forsøk på å jamne ut denne differansen. 3. Folkemengden etter alder og ekteskapelig stilling Når Byrået, trass i sterke betenkeligheter, i denne tabellen publiserer prognosetall for de enkelte kommuner, er det fordi det har vist seg at behovet for slike prognoser er stort. En gjør imidlertid merksam på at det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til regionale prognoser, og da spesielt til prognoser for så små enheter som de enkelte kommuner. Tallene blir mer usikre jo lengre fram en går i tiden, og for små kommuner kan tabellen ikke gi annet enn et bilde av hovedtendensen i utviklingen. I tilfelle vil Byrået sterkt tilrå at tallene brukes med stor forsiktighet. Særlig vanskelig er det selvsagt å forutsi flyttingene til og fra kommunene. Når det ikke er sagt noe annet på side 3, har Byrået her hver kommune bygd på flyttetilbøyeligheten i de enkelte aldersklasser i årene 1957-1959. at flyttingene til eller fra en kommune endrer seg i forhold til årene 1957-1959, må dette tas i betraktning når prognosene skal brukes. For fødslene gjelder liknende forhold, og tallene for de yngste aldersklassene må derfor også brukes med forsiktighet. Byrået vil alltid stå til tjeneste med opplysninger som har betydning for vurderingen av prognosen, 4. Leiligheter og bosatte i tetthetsgrupper Gruppene i denne tabellen har følgende betydning: Gruppe 1: Leiligheter med minst 3 rom flere enn tallet på personer. Gruppe 2: Leiligheter med høyst 1 person pr. rom. Gruppe 3: Leiligheter med over 1, men høyst 2 personer pr. Gruppe 4: Leiligheter med over 2, men høyst 3 personer pr. rom. Gruppe 5: Leiligheter med over 3 personer pr. rom.
|
maalfrid_b1ae51abec3e8bfda5cb140096c4f3fb7d4561e0_88
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.727
|
Straiton, M, Reneflot, A and Diaz, E. Use of GP services for mental health problems: A comparison with Norwegians and immigrants. BMC Health Services Research 2014; 14(31). Syed, H, Dalgard, O, Dalen, I, Claussen, Br, Hussain, A et al. Psychosocial factors and distress: a comparison between ethnic Norwegians and ethnic Pakistanis in Oslo, Norway. BMC Public Health 2006. Tran, A, Diep, L, Cooper, J, Claudi, T, Straand, J et al. Quality of care for patients with type 2 diabetes in general practice according to patients' ethnic background: a cross-sectional study from Oslo, Norway. BMC Health Services Research 2010; 10(1): 145. Vangen, S, Stoltenberg, C, Holan, S, Moe, N, Magnus, P et al. Outcome of pregnancy among immigrant women with diabetes. Diabetes Care 2003; 26(2): 327-32. Vedøy, TF. The role of education for current, former and never-smoking among non-western immigrants in Norway. Does the pattern fit the model of the cigarette epidemic? Ethn Health 2013; 18(2): 190-210. Yajnik, CS, Fall, CH, Coyaji, KJ, Hirve, SS, Rao, S et al. Neonatal anthropometry: the thin-fat Indian baby. The Pune Maternal Nutrition Study. Int J Obes Relat Metab Disord 2003; 27(2): 173-80. Zahid, N, Claussen, B and Hussain, A. Diabetes and impaired glucose tolerance in a rural area in Pakistan and associated risk factors. Diabetes & Metabolic Syndrome: Clinical Research & Reviews 2008; 2(2): 125-30. Øia, T. Ung i Oslo 2012: nøkkeltall: Notat nr. 7/2012. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2012. Tilgjengelig fra: FORFATTERE Anne Reneflot (red)
|
maalfrid_a055d8a3ac18a56b44f2e64b26a900345fd14be7_71
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
is
|
0.993
|
Yfirleitt fer framkvæmd ráðstafana í stefnumótun um almenningsrými fram í skrefum. Samt sem áður veitir áætlunin sveitarfélaginu yfirsýn yfir þau tæki sem til þarf og er grundvallarstefnumótun um hvernig eigi að nota þau. Það stuðlar að fyrirsegjanleika fyrir alla aðila og leyfir að kröfur um mismunandi framlag séu samþykktar innan skynsamlegra marka og lagaramma. Þetta á einnig við um umgjörðina um það til hvers má ætlast af hlutaðeigandi aðilum varðandi ákvörðun um forgangsröðun, verksamninga o.s.frv. Máli skiptir að byggingaraðilar, bæði opinberir aðilar og einkaaðilar, geri ráð fyrir nægilega miklu rými fyrir almenningsrými, almenningsgarða og samgönguæðar þar sem hönnun er af góðum gæðum. Myndskreytingar og útfærsluáætlanir sem fylgja verkefnum eru sjaldan lagalega bindandi. Til þess að tryggja að slík gæði séu hluti af endanlegri útfærslu verkefnanna þarf að binda þau í reglugerðir eða verksamninga. Reglugerðir um forgang eru góð leið til þess að tryggja að almenningsrými og samgönguæðar séu byggðar upp, þ.e. að sett séu skilyrði um að ljúka slíkum verkum innan tiltekinna tímamarka. Verksamningar eru lögformleg leið til að tryggja framkvæmd áætlunarinnar. Til dæmis getur þetta átt við um uppbyggingu tæknilegra innviða svo sem vega, dreifikerfa og almenningsrýma sem eru hluti af landnýtingaráætlun svæðisins. Lög og reglugerðir setja takmarkanir um það hvenær og hvernig má gera verksamninga og hvenær slíkir samningar eru nauðsynlegt skilyrði mögulegrar uppbyggingar. Hægt er að fá góðar leiðbeiningar um hvernig má nýta sér þetta. Með breytingum á stærri útirýmum, nýjum uppbyggingarsvæðum og stærri þéttingarverkefnum ætti byggingaraðilinn að vera meðábyrgur fyrir uppbyggingu á neti almenningsrýma sem einnig þjóna verkefni byggingaraðilans. Skylda má byggingaraðilann til þess að borga fyrir uppbyggingu á hluta slíkra innviða. Mikilvægt er að samtal við byggingaraðilann eigi sér stað snemma í ferlinu. Þannig má komast hjá misskilningi og auðveldara verður að komast að sameiginlegum skilningi um að almenningsrýmið sé nauðsynlegt og að það auki líka við gæði verkefnis byggingaraðilans sem einnig getur verið fjárhagslega hagkvæmt. Áður en samningaviðræður við byggingaraðila hefjast verður sveitarstjórn að hafa tekið ákvörðun um tilgang verksamningsins (skipulags- # og byggingarlög, Hluti 17-2). Ákvörðunina verður að taka í sveitarstjórn og ákvörðunarvaldið er ekki framseljanlegt. Ákvörðun sveitarstjórnar verður eins og kostur er að sýna með skýrum hætti fram á hvar í sveitarfélaginu búast má við að verksamningar verði gerðir og hvað ætlast er til að slíkir samningar feli í sér. Sýslunefnd Akershus hefur skipulagt röð námskeiða sem ætlað er að veita grunnþekkingu á verksamningum sem stefnumótunartæki í uppbyggingarstefnu Akershus. Í námskeiðsröðinni er kynning fyrir fólk sem hefur litla reynslu af gerð verksamninga en einnig er boðið upp á dýpri þekkingu fyrir fólk sem þegar vinnur við slíka hluti. Til að fylgja námskeiðsröðinni eftir hefur Asplan Viak samkvæmt samningi við sýslunefnd Akershus tekið saman safn dæma sem sýna hvernig hægt er að nota verksamninga og góðar vinnuaðferðir við gerð þeirra.
|
maalfrid_ab339bc622f4e0ab6fe44a499fb56ceea552bb3e_114
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.536
|
Ommedalstverrelva Gloppen Dato: 7. juni 2012 Inventør: Aslaug T. Nastad og Per Ivar Bergan Naturtypar: Bekkekløft og bergvegg (F09)/Fossesprøytssone (E05) Mosaikk: Bekkekløft med bergvegger. Enkelte små fossar med fossesprøytsonar. Avgrensing Ommedalstverrelva renn gjennom ei ca. 75-100 m lang bekkekløft på prosjektstrekninga. Det er enkelte små fossar med fossesprøytsoner. Den største fossen med fritt fall ligg i øvre del. Sjå Figur 4-2 for avgrensing av naturtypane. Naturtypar og naturtypeutformingar Bekkekløft og bergvegg (F09): bekkekløfta er relativt trong med bortimot loddrette bergveggar på nordsida. Kløfta er trong, vest-nordvestvend, med noko solinnstråling. Relativt fuktig lokalklima. Fossesprøytsone (E05): Fosser med fossesprøyt førekjem, men med dårleg utvikla fossesprøytsoner. Artsmangfald Det vart berre påvist vanlege og vidt utbreidde artar. Potensialet for førekomstar av raudlisteartar vurderast som lite. Mosar dominerer i fossesprøytsonen på stein og berg, med sparsame førekomstar av rosenrot, fjellmarikåpe, marikåpe (sp.) vendelrot og gaukesyre. Få lavartar. Skogen langs elva er småvaksen og med lite liggande daud ved. Her er rogn, bjørk og gråor, småbregner, myrfiol, gauksyre, skogstjerneblom, hårfrytle, storfrytle vanleg. Noko planta gran førekjem. Tilstand, påverknad og truslar Det er ingen inngrep i elva på prosjektstrekningen i dag, og skogen nærast elva er ikkje påverka av hogst. Grunngjeving for verdisetting Bekkekløft og bergvegg (F09): Kløfta er vest - nordvestvend og har noko solinnstråling, men då den er så trong, er lokalmiljøet forholdsvis fuktig. Verdien av kløfta trekkast ned då den er lita i utstrekning, og har liten variasjon i livsmiljø. Det er heller ikkje registrert raudlisteartar her. Bekkekløfta er derfor vurdert til å vere av liten verdi. Fossesprøytsone (E05): Soneringa i fossesprøytsonene er lite utvikla og det er ikkje kjende førekomstar av raudlisteartar. Naturtypen blir derfor vurdert til å vere av liten verdi. Bekkekløft og bergvegg (F09) Liten (C) God Ingen kjende 7. juni 2012 Fossesprøytsone (E05) Liten (C) God Ingen kjende 7.
|
maalfrid_7dfd6c244ae0ce447d5e3ed028d3c030e89851b6_29
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
nn
|
0.638
|
For sjokolade- og sukkervarer skal det berre førast tal og eining (i kg) i kolonnane 18 og 19 (20 og 21 skal aldri fyllast ut). Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven, heretter "sktbl.") og forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften, heretter "sktbf.") trådde for særavgiftene sin del i kraft 1. januar 2008. Direktoratet gjer i samband med dette merksam på at frå same tidspunkt er alle føresegner om avgiftsbetaling og renter overført til dette regelverket. I skattebetalingsloven er fire rentetypar heimla; forseinkingsrente jf. skbtl. § 11-1, etterrekningsrente jf. skbtl. § 11-2, rente ved forseinka tilbakebetaling jf. skbtl. § 11-3 og tilbakebetalingsrente jf. skbtl. § 11-4. Renter ved forseinka betaling etter skbtl. § 11-1 skal reknast av krav som ikkje blir betalte innan forfall, og rentene går fram til betalinga skjer. Etterrekningsrente i tråd med § 11-2 i lova skal også inngå i rekninga av forseinkingsrente, når eit hovudbeløp og renter ikkje blir betalte innan den fastsette fristen. Renter av auke ved vedtak om endring/eigenretting (etterrekningsrente) etter skbtl. § 11-2skal reknast av auke i avgift som blir fastsett ved vedtak om endring mm. Rentene går frå det tidspunktet krava opphavleg skulle ha vore betalte og fram til det blir treft vedtak om auke. Renteutrekning etter § 11-2 skjer når ei tidlegare fastsetjing blir korrigert, anten etter initiativ frå den toll- eller avgiftspliktige eller Tollvesenet. Det same er tilfelle når det ikkje har vore ei tidlegare fastsetjing, til dømes i smuglingstilfelle som blir avdekte ved ein rekneskapskontroll. Ved tilbakebetaling av for mykje betalt avgift etter forfallsfristen, skal det etter skbtl. § 11-3 ytast rentegodtgjersle frå dette forfallet og fram til tilbakebetalinga skjer. Ved tilbakebetaling av for mykje betalt avgift som følgje av vedtak om endring mm. etter skbtl. § 11-4, skal det ytast rentegodtgjersle frå betalinga fann stad fram til forfall for tilbakebetalinga. Ordinære refusjonar etter søknad inneber at eit nytt faktum er oppstått (til dømes at nye dokument blir lagde fram for Tollvesenet), og inneber ikkje ei korrigering av ei tidlegare uriktig fastsetjing. I slike tilfelle blir det som hovudregel ikkje gjeve rentegodtgjersle. Satsane for dei ulike renteføresegnene blir regulerte av skbtl. § 11-6. Satsar knytta til forseinka betaling og tilbakebetaling fylgjer forsinkelsesrentesatsen, som vurderast kvart halvår. Øvrige satsar reguleras årleg med bakgrunn i styringsrenta. Dei gjeldande rentesatsar finst på internettsidene til Tollvesenet.
|
wikipedia_download_nbo_Liste over tidligere katolske bispedømmer i Italia_245340
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.843
|
Denne '''listen over tidligere katolske bispedømmer i Italia''' viser de om lag 316 katolske bispedømmene i Italia som ikke lenger eksisterer under sitt tidligere navn. De har enten blitt opphevet (slått til andre bispedømmer), fusjonert (slått sammen med et annet bispedømme, men bevart deler av det opprinnelige navnet), delt (i flere bispedømmer) eller fått nytt navn. I tillegg kommer ti bispedømmer som lå (eller tidligere bispedømmer som hadde ligget) innenfor Italias grenser slik de var i ''mellomkrigstiden'', men som ligger (eller hadde ligget) innenfor ''dagens'' slovenske eller kroatiske grenser. Disse er tatt med i tabellen under sine italienske navn og kan finnes ved å sortere på «type endring», der bispedømmene står oppført med «grenseendring». til Amalfi-Cava de' kroatisk ''Rab'' (opphevet) til Conza-Sant' slovensk ''Koper'' (gjenopprettet) til Nocera Inferiore-Sarno og Amalfi-Cava de' til L' kroatisk ''Novigrad'' (opphevet) til Siena-Colle di Val d' til Sant' kroatisk ''Rijeka'' (eksisterer) kroatisk ''Osor'' (opphevet) kroatisk ''Poreč'' (fusjonert) kroatisk ''Pićan'' (opphevet) kroatisk ''Pula'' (fusjonert) til Cerreto Sannita-Telese-Sant'Agata de' til Urbania-Sant' til San Severino-Treia) til Urbino-Urbania-Sant' kroatisk ''Krk'' (eksisterer) kroatisk ''Zadar'' (eksisterer)
|
maalfrid_5468696bcce0e50cda9c6a4288d4645cb9e30301_25
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
fr
|
0.994
|
Vous êtes tenus par la loi d'éliminer les biens d'équipement ménagers de manière appropriée. Le symbole ci-contre sur votre appareil signifie que les vieux appareils électriques et électroniques et les piles doivent être éliminés séparément des ordures ménagères. Eliminez les appareils électriques et électroniques auprès d'un centre de collecte d'un organisme d'élimination des déchets approprié. Eliminez les piles dans le commerce distributeur de piles ainsi qu'auprès de centres de collecte compétents, qui mettent des bacs correspondants à disposition. Les matériaux d'emballage sont à éliminer selon les consignes locales.
|
maalfrid_a7f9add79cf81fb4950d791f89bcb3693764e8da_34
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
sr
|
0.206
|
___.__....,....._:--_____ _ _....__ _. _ 0 _ _ • _ • • • • _ _ __•• _ _ _ • • • _ _ _ _ • • _ __ _ _ ____ .-. , " 0 -t- ._-.------ -0--1 Jl -- - -t-- t ---.r:-::.=.:..:.. _____--::1"'.-- ...•-- ..._ --.. -0." "'=..===---c-::::-::::::::: .0 .::J 0 -: C\J btl : ()J ...
|
maalfrid_c1e340055b50c39a2676c2275c80bdf565d03288_50
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Mens utenlandstrafikken totalt sett vokste med 27 prosent mellom 2003 og 2005, var trafikkveksten til USA på beskjedne fem prosent i samme periode. I alt ble det foretatt 540 000 enkeltreiser mellom Norge og USA i 2005, hvorav nordmenn sto for 62 prosent og amerikanere for 37 prosent (tabell 6.10). Nordmenn foretok om lag 40 000 flere reiser til USA i 2005 sammenlignet med to år tidligere, mens det var en liten trafikknedgang blant amerikanerne. Undersøkelsen viser videre at om lag 65 000 amerikanere reiste med fly mellom Norge og et annet europeisk land. Disse er ikke regnet med i tabellen nedenfor. 41 prosent av reisene mellom Norge og USA foretas i forbindelse med arbeid, en økning på syv prosentpoeng fra 2003. Tabell 6.11 gir en oversikt over reiserutene til de som skal til USA. I 2005 var det kun Continental som hadde direkterute fra Norge, men bare 12 prosent valgte å reise med Continental mellom Oslo og New York. KLM er "vinneren" i USA- markedet. Nesten hver tredje reise går med KLM via Amsterdam. Som nevnt har KLM ruteforbindelse til Amsterdam fra seks norske byer, og dette gjør selskapet svært konkurransedyktig på interkontinentale reiser. I 2003 fløy SAS direkte fra Oslo til New York, og i tillegg gikk en stor del av trafikken til USA via København og noe via Stockholm. Totalt hadde SAS 42 prosent av markedet for to år siden, mens de nå står tilbake med 21 prosent. Icelandair fortsetter fremgangen med sine ruter via Reykjavik, og er nå oppe i en markedsandel på 11 prosent. For de øvrige selskapene er det bare mindre endringer.
|
maalfrid_f31106ca12e5257379b8368f55078a519459d118_38
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.623
|
Kartet viser at det har vært ulykker spredt over nesten hele strekningen på E6 (de siste 4 år). I perioden 1990 – 1999 var det registrert 32 ulykker med personskader på strekningen Brattåsen – Lien. Av disse var det 1 dødsulykke, 6 ulykker med alvorlig personskade og 36 ulykker med lettere personskader. I perioden 2000 – 2010 var det tilsvarende ulykkestallet 25. Av disse var det 1 dødsulykke, 8 ulykker med alvorlig personskade og 26 med lettere skade.
|
maalfrid_117f0d5ee61cd6f364d5d00307eb8d36a05a82ac_235
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.897
|
stortingsvedtak vil opphøre. Dermed vil behovet for nye arbeidsplasser øke ytterligere. Tabell 7. 73 mill. kr 20 mill. kr. har gått til grunnkapital i Sørvaranger invest som ble stiftet i 1985. Sørvaranger Invest har disponert 10 mill. kr til bedriftsutvikling. Investeringsselskapet har i stor grad brukt disse midlene til å støtte nye lokalt baserte bedrifter. I den forbindelse har fire-tideler av bedriftstøtten gått til tapsprosjekter i form av at bedriftene ikke eksisterer lenger. De øvrige omstillingsmidlene fra Kommunaldepartementet er håndtert av kommunen, og vi har ikke mottatt noen oversikt over bruken av disse. Ansvaret for omstillingsarbeidet ble i 1991 overført fra Kommunal- til Næringsdepartementet. Sør-Varanger kommune har mottatt omstillingsmidler fra Næringsdepartementet på 400 mill. kr. Infrastrukturmidlene er bevilget til Sør-Varanger kommune for etablering av industriområder og kaianlegg. Ca. 25 mill.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.