id stringlengths 12 178 | doc_type stringclasses 313
values | publish_year int64 1.82k 2.02k | lang_fasttext stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf stringclasses 964
values | text stringlengths 4 1M |
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_1d5ffc0588680952330fb631f233529f6b39cb82_24 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.765 | Tildelingsbrev for Utlendingsdirektoratet 2019 Side 24 Det blir også gitt tilskudd for plass i barnehage og SFO til ulike typer asylsøkere. Tilskuddene inkluderer foreldrebetaling og kost. Satsene er som følger: for heldagsplass i barnehage for asylsøkerbarn i alderen fire og fem år (til skolestart): 13 584 kroner per barn per måned (11 måneder per år) for kjernetid i barnehage for asylsøkerbarn på to år: 10867 kroner per måned (11 måneder i året) for kjernetid i barnehage for asylsøkerbarn på tre år: 6 037 kroner per måned (11 måneder i året) for heldagsplass ett til to år: 24 450 kroner per måned (11 måneder i året). Gjelder kun for barn i integreringsmottak. for heldagsplass tre år: 13 584 kroner per måned (11 måneder i året). Gjelder kun for barn i integreringsmottak for plass i SFO: 2570 kroner per måned (11 måneder i året). Gjelder kun for barn i integreringsmottak. Kap. 490, post 70 UDI forvalter tilskuddsordningen under posten, etter eget regelverk. Vi ber om at UDI iverksetter følgende endringer i reglementet: Prisjustering av satsene, jf. vårt brev av 21.11.18. Fjerner maksgrensen på 10000 kroner til store barnefamilier. Inntil 0,5 mill. kroner kan brukes i stønad til reiseutgifter for å skaffe ID-dokument til personer i mottak som ikke har avklart ID, jf. e-post fra departementet av 1.11.18. Kap. 490, post 71 - informasjons- og veiledningstjeneste for au pairer UDI forvalter tilskuddsordningene under posten. 3,2 mill. kroner av midlene på post 71 skal benyttes til informasjons- og veiledningstjeneste for au pairer. Tilsagnsfullmakt - overslagsbevilgning kap. 490, post 72 I saldert budsjett 2016 ble stikkordet overslagsbevilgning lagt til på kap. 490, post 72. Jf. Bevilgningsreglementet § 5 annet ledd gir dette hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Det understrekes imidlertid at stikkordet ikke opphever plikten til å legge fram forslag om tilleggsbevilgninger for Stortinget og at stikkordet ikke gir adgang til å overskride bevilgningen ved å utvide utgiftsgrunnlaget i forhold til de premisser bevilgningen bygger på. UDI er dermed fortsatt pliktig til å følge Regelverk for tilskudd til reise til og reintegrering i hjemlandet ved assistert retur fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Videre skal et eventuelt endret bevilgningsbehov på posten spilles inn til departementet på ordinært vis i budsjettprosessen. |
wikipedia_download_nno_Sinotibetanske språk_1419 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.604 | '''Sinotibetanske språk''' er ein språkfamilie som femner over 350 språk i det austlege Asia. Berre indoeuropeiske språk har fleire talarar. Familien kan delast inn i desse språkgruppene: Mange av dei sinotibetanske språka er tonale. Dei fleste kinesiske språka er analytiske språk (bygde opp av einstavingsord) medan mange tibetanske språk er agglutinerande. |
maalfrid_58b4153d327850a0994cc5aa06cd42eb20ab9ec4_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.874 | Det søkes om å innlemme mottak av inntil 15 000 tonn skrap- og metallavfall i tillatelsen, og mellomlagring av inntil 500 tonn. Det fremgår også at dere behandler dette avfallet, og vi må i den forbindelse ha en nærmere beskrivelse av hva som skjer med dette avfallet fra det kommer inn på anlegget. Hvordan behandling foretas? Blir alt skrap- og metallavfall dere mottar behandlet? Når det gjelder utslipp, så skriver dere at dere ikke har noen aktiviteter/prosesser som gir utslipp til luft. Det vil innebære at det ikke vil bli gitt tillatelse til utslipp til luft, og eventuelle utslipp til luft vil dermed være ulovlig. Samtidig skriver dere at det unntaksvis vil kunne forekomme diffuse utslipp i forbindelse med bruk av skjærebrenner. Hvor ofte blir slik skjærebrenner brukt? Som beskrevet over, dersom dere ikke søker om noen utslipp til luft, vil det ikke bli gitt tillatelse til slikt utslipp. : Vi kan ikke se at dere har skrevet noe i søknaden om lagringstid for de ulike fraksjonene som dere søker om å få inn i tillatelsen. Har dere noen kommentarer til lagringstider for skrap- og metall og blybatterier? |
maalfrid_3864547f913bda6a3b20b29dccb635f1c72ad1c3_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.765 | (bare hvis du kan tilføre noe fra egen analyse) (Bestillingen: drøft og avgjør de sivilprosessuelle spørsmålene) - gjengi parter, krav, påstand osv (fra analysen på kladd) - si hvilke temaer de enkelte punktene angår (fra analysen på kladd) - hvor i prosessen er vi i? Før eller i begynnelsen av hovedforhandlingen, jfr § 9-10 og § 9-16. (De enkelte spørsmålene) En mulig disposisjon (rekkefølgen er likegyldig): 1. Kan Tobias Berg få være med i saken og nedlegge påstand? Tvl § 15-3: Åpenbart oppfylt her. Kreves det noe enn at § 15-3 er oppfylt? Bergs påstand vil jo også være: «Enok Ås dømmes til å fjerne grantreet». Vi må også se på vilkårene i § 1-3, selv om det ikke står i § 15-3. Hvordan ligger de tre eiendommene i forhold til hverandre? På samme side med Olga i midten. Her er det tilknytningsvilkåret i § 1-3 (2) |
maalfrid_344c0651b5da488cdaec627885216e5e4ecbaf6b_163 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.711 | Funding (budget) Total Budget: 5. Key activities Indonesia country programme was focused around three outcome areas: 1. Strengthening multi-stakeholder participation and consensus at national and provincial level Output 1.1 (UNDP): Consensus on key issues for national REDD policy development Output 1.2 (UNDP): REDD lessons learned Output 1.3 (UNEP): 111 http://www.un-redd.org/AsiaPacific_NationalProgrammeDocument/tabid/106607/Default.aspx 112 Signed Indonesia UN-REDD National Joint Programme Document http://www.unredd.org/AsiaPacific_NationalProgrammeDocument/tabid/106607/Default. |
maalfrid_60c3b1a9fd9944b01d4c813335d96eeb46c960e1_14 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.951 | 1. Kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. |
maalfrid_34817c06a758a9bc726c1575cc33e0efc805b89e_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.629 | Tabell 13. Elever som har fullført engelskkurset i folkeskolen. Pupils completing a course in English in public primary schools. Bygder Byer Ialt Elever på 7. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Fullføl t i °/, av clever på 7. skoletrinn evr Ele faitfra kurset Elever på 7. skoletrinn j Elever fullført kurset i engelsk Fullført i O/o av elever pa 7. skoletrinn El r ev faltfer'a kurset Elever fullført kurset i engelsk Fullført i 0/0 av elever på 7. skoletrinn I alt 1953-54. . . . 33 831 9 897 29 1 393 10 542 8 278 79 882 18 175 41 « «1954-55 33 747 10 087 30 1 526 10 864 8 036 74 718 18 123 41 « «1955-56. . . 36 850 11 773 32 1 450 12 601 10 020 80 790 21 793 44 Østfold 1 797 896 50 128 662 491 74 40 1 387 56 Akershus 2 478 1 379 56 179 35 23 66 6 1 402 56 Oslo 4 421 3 854 87 258 3 854 87 Hedmark 2 . 48 0 . 87 8 . 3 5 . 120168 125 74 14 1 003 39 Oppland 2 347 530 23 57 180 125 69 13 655 26 Buskerud 1 485 746 50 113 478 352 74 35 1 098 56 Vestfold 1 409 1 179 84 154 530 388 73 34 1 567 81 Telemark 1 387 464 33 59 504 464 92 53 928 49 Aust-Agder 889 337 38 52 242 201 83 20 538 48 Vest-Agder 984 352 36 37 504 459 91 30 811 55 Rogaland 2 402 1 092 45 151 1 117 859 77 60 1 951 55 Hordaland 3 310 830 25 108 830 25 Bergen 1 . 333 875 '66 .8 875 66 Sogn og Fjordane 1 ' 47 4 170 .1 2 .12 29 20 69 3 190 13 More og Romsdal 2 754 415 15 39 536 406 76 73 821 25 Sør-Trøndelag. . . 2 488 592 24 36 746 520 70 32 1 112 34 Nord-Trøndelag . . 1 844 80 4 2 171 124 73 10 204 10 Nordland 3 948 1 222 31 125 536 438 82 78 1 660 37 Troms 2 169 358 17 43 226 155 69 22 513 21 Finnmark .. 1 205 253 21- 35 183 141 77 1 394 28 5. Målformen i folkeskolen. Etter loven kan skolestyret bestemme for hver krets (skole), eller for de enkelte klasser, om elevene skal nytte nynorsk eller bokmål til skriftlig arbeid. Tabell 14 viser fordelingen av kretser på de 2 målformer etter fylker og elevtallet i disse kretsene. I alt 50,5 prosent av skolekretsene i landsfolkeskolen hadde nynorsk som undervisningsspråk i 1955-56. Arbeidet i de senere årene for å opprette større og mere driftsrasjonelle skoler har særlig ført til nedgang i tallet. på kretser med nynorsk. Dette henger sammen med at det stort sett er flest nynorskkretser i spredt bebygde distrikter med relativt små skoleenheter, d. v. s. på steder hvor tendensen til sammenslåing av kretser har vært størst. Kretser med bokmål har gjennomgående langt flere elever enn nynorskkretser. alt ble 198 172 elever, eller 65,1 prosent av elevene i bygdene undervist på bokmål i 1955-56 og 106 374 på nynorsk. I Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark blir det bare undervist på bokmål. Ellers er bokmål forholdsvis mest utbredt i Hedmark, Buskerud, Nordland og Troms. I Vestlandsfylkene og i Nord-Trøndelag blir flest elever undervist på nynorsk. I Sogn og Fjordane blir det så godt som bare nyttet nynorsk i landsfolkeskolen, idet bare én krets i fylket hadde vedtatt bokmål. Av byene var det bare Florø som delvis hadde nynorsk i folkeskolen (sideklasser — 49 elever). |
maalfrid_cf60835e15b1e03dd7187436c24c0b0641beb58a_6 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.771 | Innledning Polybromerte flammehemmere (polybromerte difenyletere; PBDE) brukes som tilsetninger i en rekke produkter, som eksempelvis elektriske artikler, elektroniske kretskort, tekstiler og bygningsmaterialer. Det er overveiende tre kommersielle PBDE-blandinger som produseres, med varierende grad av bromering av de aromatiske ringene. Disse er dekabromdifenyleter, oktabromdifenyleter, og pentabromdifenyleter. Disse blandingene har ulik sammensetning og renhet. I de fleste toksisitetsstudier er en eller flere av disse blandingene brukt. Den fullbromerte PBDE (deka-BDE) absorberes dårlig, elimineres fort og bioakkumulerer lite. Kongenere med lavere molekylvekt (tri- til heksa-BDE) blir nesten fullstendig absorbert, langsomt eliminert, bioakkumulerer og er mer bioaktive enn deka-BDE. Deka-BDE kan dog omdannes til de mer bioaktive formene. Det er ukjent i hvilken grad de lavbromerte formene i miljøet kommer fra bruk av lavbromerte kommersielle blandinger eller fra nedbrytning av deka-BDE. Det er i det siste tiåret blitt stor interesse omkring spredning og oppkonsentrering av bromerte flammehemmere i miljø og matvarer. I samme periode er analysemetodene blitt bedre og den nødvendige instrumenteringen er blitt mer vanlig. Tidlige analyseresultater var av langt lavere pålitelighet enn de som måles i dag. Datagrunnlaget for polybromerte flammehemmere i matvarer, inkludert sjømat, er fortsatt svært begrenset. Det er nødvendig å overvåke disse forbindelsene for å vurdere tilstedeværelse og eventuell risiko. Perfluorerte alkylstoffer (PFAS) er en samlebetegnelse på et stort antall menneskeskapte forbindelser med unike egenskaper. Forbindelsene brukes i impregnering, papir til innpakking av mat, brannslukkingsapparater, smøring og polering da forbindelsene er både vann- og smussavvisende. PFAS består av en perfluorert alkylkjede (karbonkjede der alle hydrogenatomene er byttet ut med fluoratomer) med en funksjonell gruppe (for eksempel sulfonsyre, karboksylsyre eller sulfonamid) i enden. De to vanligste PFAS er perfluoroktankarboksylsyre (PFOA) og perfluoroktansulfonsyre (PFOS). FN har gjennom Stockholmkonvensjonen satt PFOS opp på B-listen, som betyr at land som har underskrevet konvensjonen forplikter seg til å begrense produksjon og bruk av denne forbindelsen. Slike begrensinger har blitt implementert i EU gjennom direktiv 2006/122/ECOF (tillegg til direktiv 76/769/EEC) og i Norge gjennom forskrift 2004-06-01 nr. 992 (produktforskriften) som forbyr produksjon, import, eksport og omsetting av tekstiler, impregneringsmidler og brannskum som inneholder mer enn 0,005 vektprosent PFOS. PFOS er også en kandidat for å komme på listen til LRTAP, som er FNs konvensjon for langtransportert forurensning. I 2008 ga European Food Safety Authority (EFSA) ut en vitenskaplig vurdering av PFOS og PFOA der det ble påpekt at stoffene har en uavklart påvirkning på organismer. EFSA anbefalte derfor at mer data med hensyn på nivå av PFAS i mat og mennesker må fremskaffes. EU har gjennom kommisjonsanbefaling 2010/161/EU anbefalt at PFOS og PFOA samt forløpere som PFOSA bør overvåkes. I tillegg anbefales det blant annet at varierende kjedelengder (C4-C15) av perfluorerte karboksylsyrer og sylfonsyrer bør overvåkes. PFAS har ennå ikke fått grenseverdier for maksimalt innhold i fisk og sjømat. Formålet med denne undersøkelsen var å få oppdatert kunnskapen om miljøgifter i hvalkjøtt med vekt på kvikksølv, PBDE og PFAS. |
maalfrid_aa04f08b5954e7d2bbeb56829cc873a1f484c122_14 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.82 | 5.1 Forhold som kan lede til at turnustjeneste ikke godkjennes Det er i hovedsak to typer forhold som kan medføre at turnustjeneste ikke godkjennes. Det kan være mangelfull kyndighet (mangelfulle faglige kunnskaper eller ferdigheter), og/eller det kan være forhold ved turnuslegens atferd, personlighet eller lignende som gjør at vedkommende ikke anses egnet/skikket til å utøve legeyrket. Turnuslege skal, i likhet med annet helsepersonell, opptre faglig forsvarlig, se helsepersonelloven §4. Det kreves at vedkommende kan samhandle og samarbeide med annet helsepersonell, og kommunisere muntlig med pasienter og pårørende, jf pasientrettighetsloven kapittel 3 og § 4-1, og vise respekt for pasienter og pårørende. Det kreves også at vedkommende har selvinnsikt til å kjenne sine egne styrker og svakheter, kan samarbeide og kommunisere med sine kolleger, anmode om assistanse fra annet helsepersonell eller henvise pasienten videre. Turnuslegen skal opptre innen rammene for sin kompetanse og har plikt til å søke bistand når dette er nødvendig. 5.1.1 Mangelfulle faglige kunnskaper og ferdigheter Hvis det avdekkes at turnuslegen ikke innehar de teoretiske eller praktiske ferdigheter som må forventes på det stadiet vedkommende befinner seg, eller det er mistanke om at manglende kunnskaper og ferdigheter er årsak til at turnuslegen unnlater å ta ansvar eller å vise slik grad av selvstendighet som kreves av en turnuslege, kan det stilles krav om at turnustjenesten må utføres helt eller delvis på nytt, jf turnusforskriften §20 andre ledd. Det forutsettes at turnuslegen tilegner seg manglende kunnskaper og ferdigheter i løpet av denne tiden for at tjenesten kan godkjennes. I særlige tilfeller kan det stilles krav om at turnuslegen må skaffe seg kompetanse på nærmere fastsatte områder før vedkommende kan fullføre turnustjenesten, jf turnusforskriften §20. 5.1.2 Manglende egnethet for yrket Det kan være en glidende overgang fra mangelfulle faglige ferdigheter til manglende egnethet eller skikkethet. Når det stilles spørsmål til om en turnuslege er egnet eller skikket for yrket, er det som regel på grunn av forhold ved vedkommendes atferd, psykiske helse, personlige egenskaper eller annet. Statens helsetilsyn kan kalle tilbake turnuslisens etter helsepersonelloven §57 dersom turnuslegen er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. Etter helsepersonelloven § 48 andre ledd bokstav d) er det et vilkår for å få autorisasjon at man "ikke er uegnet for yrket". Helsepersonelloven §57 som omhandler grunner for å tilbakekalle autorisasjon, lisens mv, kan gi en viss rettledning i hva som ligger i "uegnet for yrket". Statens helsepersonellnemd har uttalt at spørsmålet om nektelse av autorisasjon etter §§ 48 og 53 i hovedsak skal vurderes på samme måte som tilbakekall av autorisasjon etter § 57, det vil si at listen for når noen skal anses uskikket er i hovedsak parallell i de to typer saker. 5.2 Forlengelse av tjeneste Det kan stilles krav om at hele eller deler av den praktiske tjenesten i sykehus og/eller i kommunehelsetjenesten må utføres på nytt, jf turnusforskriften §20. En forlengelse av tjenesten kan være aktuell når dette kan medføre at tjenesten blir godkjent. Nødvendig forlengelse bør normalt ikke overstige to måneder i sykehustjenesten eller to måneder i kommunehelsetjenesten. En eventuell ytterligere forlengelse vurderes av det aktuelle turnusstedet og SAFH. Staten kan normalt ikke yte godtgjørelse til turnusstedet ved slik forlengelse. 5.3 Forhold på turnusstedet Dersom turnuslegen finner at forholdene på tjenestestedet i særlig grad avviker fra retningslinjene og dette på tross av anmodning ikke er bedret eller rettet opp, skal Fylkesmannen kontaktes. |
maalfrid_c2c118f9776379d7af72a0366205ac22e47b957f_36 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.975 | The shape and insertion as well as the narrow gap be tween ventraI and dorsal cutide which provided only little space for musdes suggest that the flexibility and movability of the limbs of the trunk-limb type must have been greatly reduced. If had swum with these limbs in an ex tended position, their motive force would have been very inefficient, as the drag could not be reduced during the relaxing stroke, not lastly because of the endopodal dubs. There is, on the other hand, no evidence that the appen dages of were suited for crawling or walking. In particular the shape of the limbs of the trunk-limb type dearly contradicts such a mode of motion. In the enrolled condition, these flattened limbs lay on the bowl-like recessed ventraI trunk surface (Figs. 4, 22, 25A, B) . In the out stretched condition, however, they would have hung down perpendicularly from the body, rather dose together. As the major axis of these limbs, form ed by the endopodites, is straight and as the limbs most probably were kept in shape mainly by turgor pressure, stabilization of the body and movements would have been very difficult (Fig. 25C; see also Fig. 27F) . Such an appendage morphology would be in striking contrast to all other walking or crawling arthropods, which mostly have their limbs sigmoidaIly curved to func tion as stabilizers and shock absorbers (see e.g. HessIer 1 982; see also Figs. 27A-E) . |
altaposten_null_null_20110913_43_211_1_MODSMD_ARTICLE92 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.745 | Å ta vare på den gytebestanden som på et gitt tidspunkt befinner seg i elva, kan bare skje ved at alt fiske i elva opphører øyeblikkelig. Alt dette synes å være en ikke aktuell sak i følge rapporten. Det sies at reproduksjonen er god i disse elvene. Dette er en påstand uten nærmere begrunnelse. La oss anta stor gytebestand et år og at klekkingen er vellykket, da må en sikre stor gytebestand (mange nykommere) også de kommende årene for et lite antall nykommere Det sies videre i rapporten at den kan bli totalt utradert i elveperio- totale overbeskatningen er størst den av de mange eldre laksung- i Finnmark. Elvene har «mye ågå ene og de andre predatorene. på», altså lite uttak, så da er det i Elvelagene er nok ikke interesser- sjøen laksen overbeskattes. Her te ien stor gytebestand slik elvene kreves det virkelig ei nærmere forvaltes i dag. For få dager siden forklaring, - hva sammenligner ble det henstilt både fra Lakselva en denne overbeskatningen med, og Altaelva at fiskerne måtte sette tidsangivelse(årlige, enkeltse ut igjen hunnfisk At dette skal songer eller deler av sesonger) øke gytebestanden i elva er heller samt geografisk (stedsangivelse). tvilsomt da fisken i fangstfasen Enkeltstående tilfeller kan selvføl blir tappet for uerstattelig energi gelig ikke brukes som argument i som vil være nødvendig for ferdi- dette tilfelle, gutvikling av gonadene, fullføre Etter mitt skjønn er denne rap en vellykket gyting samt ha energi porten like lite uavhengig som de nok til å kunne overleve for så å fleste andre jeg har sett i samme komme tilbake for ny gytinga v- ;*■•¥* gBnre J -' |
maalfrid_0275d0cf3a2d6168a135b81890468f89258721c5_5 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.972 | Saknr. 19/84 Referat og vedtaksprotokoll fra møte 04.-06.03.19 i Faglig utvalg for visuell kunst var utsendt. Referat og vedtaksprotokoll ble tatt til orientering. Saknr. 19/588 Referat og vedtaksprotokoll fra møte 11.-13.03.19 i Faglig utvalg for musikk var utsendt. Referat og vedtaksprotokoll ble tatt til orientering. Saknr. 19/588 Tilrådinger fra møte 11.-13.03.19 i Faglig utvalg for musikk var utsendt. Saknr. 18/5812 Notat fra administrasjonen var utsendt. |
maalfrid_593305338f5e61261ec40b0be1a4ad77715edc1f_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.926 | Eric Adu-Gyamfi, Petter Nielsen and Johan Ivar Sæbø 1University of Oslo, Ole-Johan Dahls Hus, Gaustadalléen 23 B, 0373, Oslo, Norway, ericad@ifi.uio. The Health Information Systems Programme (HISP) is a sustainable and scalable research project enabling and supporting health information systems implementation in more than 100 developing countries. In this paper, we present the historical roots, the status, and discuss the future of HISP and its software (DHIS2). We also reflect on factors contributing to the project's global success and find the principles of HISP organizing, DHIS2 software development and implementation in countries with a basis in open and participatory approaches as key. For the future, we discuss strategies to stabilize as well as grow the HISP and DHIS2 community into a sustainable ecosystem. HISP, DHIS2, health information systems implementation, participatory action research, open source software Health information systems (HIS) are designed to manage different kinds of healthcare related data and form part of the foundational building blocks of every health system [1]. These information systems (IS) enable data generation, collection, analysis, communication and use for decision-making at individual, facility, population, and public health surveillance levels[2]. While individuallevel data serve as the basis for clinical decision-making facility aggregates and administrative data enable community-level resources planning and service delivery. The health service data combined with non-routine data such as household surveys support population level decision-making, and data from all sources combined enhance a country's ability to monitor, detect and respond appropriately to public health emergencies. In many developing countries, appropriate and wellfunctioning HISs are either not available or fail to scale or be sustained [3]. Problems of institutional disparities, lack of appropriate technological solutions and constraints on resources in the public health sector are typical factors contributing to failure. In this context, we present the Health Information Systems Programme (HISP) and the District Health Information System (DHIS2) software as a global success story in terms of being a sustainable and scalable project providing and supporting the implementation of HIS in developing countries. As a large-scale longitudinal international action research programme coordinated from the University of Oslo (UiO), HISP has engaged in the development and implementation of the DHIS2 software for more than two decades. DHIS2 is a generic open-source software system with data warehousing functionalities and customizable modules for integrated health data management[4]. Ministries of Health and Non-Governmental Organizations (NGO) in more than 100 developing countries are using DHIS2 covering an estimated 2.28 billion people (see www.dhis2.org/inaction). In this paper, we explain the historical roots, the status, as well as what we see as the future of HISP and DHIS2. As participants in HISP at University of Oslo, we provide an insider view of the organization, its software and software innovation approaches, the research and education component, capacity building strategies, sources of funding, and the broader global community dynamics. The basis of this paper is data gathered through a review of the research literature within and outside of HISP, analysis of relevant documentation, interviews, and based on our direct involvement in HIS research and DHIS2 implementation projects. Our aim for this paper is to contribute by providing a rich description of HISP and DHIS2 and offer relevant reflections on the factors contributing to the scalability and sustainability of this project. Accordingly, we have organized this paper as follows. First, we trace the early stages of HISP and DHIS2 and describe the key events and enablers in the establishment phase. Next, we describe the status and evolution of the project over the years, related to the organization and the software. We provide an outlook on what we see as the future for the project. We then discuss the community dynamics and what we see as accounting for the successes achieved so far and end with summary reflections. As part of political processes of change in post-apartheid South Africa in 1994, strategic management teams were set-up to develop plans for the reconstruction of the health sector in different provinces [5]. With the government's priority to establish an integrated and decentralized health system, a district-based health system supported by a district health management information system was identified as key element [6]. In 1995, the HIS subcommittee for the Western Cape Province of which HISP founding members were part proposed to develop a district-based health information system. This initiative gave birth to HISP and was based on action research in two 'colored' townships which were created during apartheid in the 1970s [7]. Set up as a collaborative project involving the University of Cape Town and the University of Western Cape and a Norwegian PhD candidate from the University of Oslo (UiO), the aim was to contribute to addressing the information management challenges of the then highly centralized and extremely fragmented health system in South Africa. The strategy adopted by HISP to achieve this aim was through tools and data standardization, development of essential datasets and a software application to support its implementation. |
maalfrid_8bd0e6cc400d6e6f2b55ad1c57b1b8f57894cd6e_249 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.855 | Kapittel 8 250 Om lov om helseforetak m.m. enkelte helseinstitusjon. Dette innebærer også at private helseinstitusjoner ikke direkte i lovbestemmelsen gis plikt til å delta i undervisning og opplæring. Bestemmelsen innebærer at de regionale helseforetakene får ansvar for å sørge for at behovet for opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister i helseinstitusjonene dekkes i helseregionen. Dette må blant annet ses i forhold til føringer fra departementet i forbindelse med fordeling av stillinger i henhold til bestemmelsen om legefordeling i lovforslaget § 4-2. Videre vil de regionale helseforetakene etter bestemmelsen ha et ansvar for at det samlede undervisnings- og opplæringstilbudet innen helseregionen er av en kvalitet som sikrer at de grupper som har behov for undervisning og opplæring oppnår tilstrekkelig kompetanse. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4og § 2-5. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2 siste ledd. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første og annet ledd. |
maalfrid_89ab7afe8fed6f918b5cd7166102ea82bf859f9c_68 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.214 | Tallet på kremerte Cremations Av disse : Of which Tallet på kremerte Cremations Av disse : Of which Krematorier Crematories Hjemmeh. i kommunen Residents Pr. 100 d de hjemmeh. i kom. Per 100 deaths of residents Krematorier Crematories Hjemmeh. i kommunen Residents Pr. 100 døde hjemmeh.i kom. Per. 100 deaths of residents I alt Total I alt Total Halden Moss Lillestrøm' Oslo Hamar Drammen Horten Tønsberg Larvik Skien Tinn (Rjukan) Arendal Kristiansand Stavanger 12 Bergen 53 Ålesund Kristiansund 61 Trondheim 73 Steinkjer 66 Hol (Stamsund) 42 Narvik 35 Tromso 42 15 29 19 13 14 643 54 20 11 86 51 375 56 12 34 2 7 9 9 5 6 752 23 87 510 26 5 14 8 Pr. 100 døde i alt Per 100 total deaths 19 18 18 17 20 177 11 3 257 175 380 62 130 85 49 31 30 40 96 14 113 9 2 876 86 218 55 51 58 27 30 21 30 79 I alt Total 1958 . . . — -- 1957 • . . — — 1956 . . . — 1955 . . . 5 968 5 494 5 375 5 070 Folkemengdens bevegelse. 32 Vital statistics. Deaths, by sex and age. Alder' 3 # » 40 4 * » 22 0-4 » » 978 5-9 )) 50-54 # 696 55_59 » )) 1 008 60-64 » » 1 342 65-69 » » 1 580 70-74 » » 1 896 75-79 o » 2 246 80-84 » » 2 064 85-89 * » 1 288 90 år og over years and over 742 Uoppg. Unkn. I alt Total . 15 566 185 558 414 144 744 556 188 547 400 147 15 38 34 4 46 36 10 49 38 11 12 32 29 3 44 34 10 31 20 11 11 30 23 7 35 25 10 18 15 3 6 15 11 4 29 24 5 14 12 2 229 673 511 162 898 675 223 659 485 174 20 63 53 10 114 90 24 54 44 10 12 38 29 9 87 74 13 33 26 7 23 39 36 3 116 94 22 43 31 12 26 38 29 9 123 99 24 45 31 14 31 69 44 25 166 119 47 57 39 18 53 100 70 30 164 117 47 110 70 40 76 147 101 46 233 147 86 145 87 58 107 200 128 72 351 223 128 201 126 75 195 312 204 108 485 313 172 322 202 120 293 467 275 192 701 396 305 405 257 148 458 633 389 244 1 023 574 449 663 368 295 612 903 523 380 1 400 768 632 918 527 391 689 1 228 756 472 1 631 963 668 1 263 758 505 695 1 883 1 153 730 1 908 1 222 686 1 907 1 157 750 751 2 353 1 500 853 2 173 1 442 731 2 455 1 492 963 603 2 447 1 554 893 2 083 1 444 639 2 568 1 667 901 352 1 685 1 125 560 1 369 1 019 350 1 825 1 205 620 140 1 137 813 324 726 574 152 1 131 802 329 — — 3 3 — 2 2 — 5 365 14 415 9 293 5 122 15 754 10 356 5 398 14 806 9 376 5 430 619 50 35 29 16 749 83 56 80 116 95 147 142 201 262 403 550 730 891 1 201 1 495 1 461 936 602 1 10 201 Kilde: Se tabell 21. Source: See table 21. • Alder = fylte år. Age = complete years. Cremations 1955-1958. Kilde : Oppgaver fra • Krematoriet ble åpnet Norsk Kremasjons Forening. Source: Data from Norsk Kremasjons Forening. 18. oktober 1958. The crematory was opened October 18, 1958. |
maalfrid_549b3d5359465699c86e1c22674702f979f076d7_680 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.739 | Drives det utleie i bolig som eieren delvis bebor, i et slikt omfang at boligen skal regnskapsbehandles, er det fradragsrett for den delen av vedlikeholdskostnadene som gjelder utleiedelen. Om fordeling av kostnadene mellom del som brukes av eieren privat og utleiedelen, se emnet . I de tilfellene der vedlikehold er fradragsberettiget, må det ved utbedring av kloakkanlegg på gårdsbruk i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt det foreligger vedlikehold eller påkostning, se emnet . Det anses likevel som vedlikehold om det i forbindelse med et eldre anlegg, som isolert sett er modent for utskifting, foretas endringer som skyldes endret krav til rensing, f.eks. at slamkummen erstattes av kjemisk minirenseanlegg. Engangsavgift/-gebyr ved tilknytning til offentlig kloakkledning kan aldri fradragsføres selv om tilknytningen skyldes offentlig pålegg. Avgiften må aktiveres og kan ikke avskrives. Kontingent til Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og eventuelle andre næringsorganisasjoner og arbeidsgiverforeninger, er fradragsberettiget innenfor visse grenser for skattyter og ektefelle som driver jordbruksvirksomhet, jf. sktl. § 6-19. Fradragsrett for begge ektefeller er betinget av at begge betaler kontingent. Både forpakter og bortforpakter kan kreve fradrag for sine kontingenter. Eksempler på andre næringsorganisasjoner innen jordbruket der det er fradragsrett for betalt kontingent, er Norsvin, Norsk Sau- og Geit, Norsk Fjørfelag og Norges Birøkterlag. Om begrensninger i fradragsretten, se emnet . Har arbeidstakeren fri kost og losji, er dette en kostnad for arbeidsgiveren sammen med kontantlønnen og skal fradragsføres etter satsene i takseringsreglene § 2-3-2, se emnet . Det kan ikke fradragsføres kost og losji til jordbrukerens egne barn som ved siden av skolegang blir lønnet for arbeid på bruket i ferie eller fritid. Fradrag for losji (eget eller delt rom) blir gitt indirekte gjennom fradrag for bruttolønn der losji etter sats inngår. De ansatte som har kosten i jordbrukerens husholdning, skal dessuten regnes med ved uttak av gårdsprodukter mv., som jordbrukeren skal skattlegges for etter satsene i takseringsreglene. Mini- og mikrokraftverk der hele eller størsteparten av kraftproduksjonen brukes i jordbruksvirksomheten, vil inngå som et driftsmiddel i jordbruket. Hvis ekstern omsetning av kraft i et normalår ikke overstiger kr 30 000 i løpet av året, tas hele inntekten av kraftproduksjonen med som inntekt i jord-/skogbruket, jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav b. Overstiger ekstern omsetning denne grensen, regnes hele inntekten av kraftproduksjonen, også den delen som brukes i jordbruksvirksomheten, som inntekt av annen virksomhet. Den delen av kraftproduksjonen som er inntektsført som uttak til bruk i jordbruksvirksomheten, føres til fradrag i jordbruksinntekten. Verdien av kraft til privat bruk skal uttaksbeskattes. Se emnet , . Om avskrivning på særskilte driftsmidler til produksjon av vannkraft, se emnet . Det må skilles mellom lønn til jordbrukets drift (inkl. fri kost og losji mv.) og lønn som skal aktiveres som del av inngangsverdien på bygninger og anlegg. Om lønn til egne barn, se emnet og . Om skillet mellom løsøre og bygning, se . |
maalfrid_cea570c321d7890df56f87532a75eeaa4e4342e7_26 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.528 | Feil Mulige årsaker Løsning Mini Crosser Jazzy vil ikke kjøre. Batterimåleren lyser ikke. Start/stoppknappen (I/O-knappen) er ikke slått på. Batteriene er utladet. Termosikringen har koplet ut. Ladekontakten står i. Funksjonsfeil. Slå på kjøretøyet. Lad batteriene i minst 12 timer. Trykk termosikringen inn igjen. Se figur 11 og 12 om plassering. Slå av ladeapparatet, og ta ut ladekontakten. Kontakt leverandøren. Mini Crosser Jazzy vil ikke kjøre. Batterimåleren lyser. Feil på elektronikken Motoren er frikoplet. Kontakt leverandøren. Opphev frikoplingen igjen. Kjørehastigheten er for lav. Det er for lite luft i dekkene. Drivsystemet er overbelastet Setet er hevet over sin laveste stilling. Dermed reduseres maks. hastighet Batterikapasiteten er for lav. Pump dekkene til 2,8 bar. Stopp, og vent et par minutter før start. Senk setet til den laveste stillingen. Lad opp, eller skift batteriene. Kjørestrekningen er for liten per lading. Batteriene er ikke i orden. Batteriladeren er ikke i orden. Det er for lite luft i dekkene. Fremgangsmåten for lading er feil. Lad batteriene, og kontroller at den grønne lampen på ladeapparatet lyser. Kontakt leverandøren. Pump dekkene til 2,8 bar. Les brukerveiledningen. Ladelampen på ladeapparatet lyser ikke når apparatet koples til strømnettet. Det er ikke strøm i kontakten. Feil på ledningen. Feil på laderen. Slå på kontakten. Les brukerveiledningen for laderen. Kontakt leverandøren hvis du fremdeles er i tvil. Kontrollampen på ladeapparatet lyser ikke selv om apparatet har ladet i 12 timer. Det har vært strømbrudd. Laderen er i gang med etterlading. Batteriene er ikke i orden. Det er feil på tilkoplingen til ladekontakten til Mini Crosser Jazzy. Kople laderen til igjen, og gjenta ladeprosedyren. Kontroller igjen om en halv time. Kontakt leverandøren. Skyv ladekontakten helt inn, og gjenta ladeprosedyren. Les brukerveiledningen for laderen. |
hardanger_null_null_19831217_71_99_1_MODSMD_ARTICLE20 | newspaper_ocr | 1,983 | nn | 0.664 | Etter initiativ frå lokal politikarar, skal skule styret vurdera om ein er tente med bygging av grendaskule i Tolomar ka. Skulesjefen har føre budd saka og ser det hei le i samanheng med vi dare utbygging av Nor heimsund skular. Han reknar at det er ein føre mun at elevane får gå på skule i heimemiljøet dei første åra og at skuleve gen vert kortare og ve sentleg tryggare. Det er også sannsynleg at ein grendaskule vil få positi ve verknader for nærmi ljøet i det heile. Spørsmålet om skule på denne staden kjem delvis av at dei fleste elevane kjem frå dette området. lange tidsbolkar i eit og same bustadområde. I eit bustad felt vert det erfaringsmessig få elevar i aktuelle alders grupper når det har gått nok re år etter utbygginga. På den tida vil ein ofte ha eit genera sjonsskifte i dei eldre busta dområda, og slik går barneta let i bølgjer. Dette skuleåret er det 48 elevar frå grendaskuleområ det Valland Tolo Norheim og mest like mange på andre si da, nemleg Sundsvik Sæland Grova Kaldestad. Ein del av elevane på Tolo Norheim vil dessutan ha lettare og kortare skuleveg til barneskulen i Grova enn til ein grendaskule. Ei anna ulempe vil truleg verta at ein må innføra flytan de krinsgrenser slik at born i same familie må gå på ulike skular. Investeringar Det må sjølvsagt investerast ein del om det vert bygd ny skule i Tolomarka. alet er rekna til 370 kvadrat meter, noko som vil frigjera 160 kvm ved Norheimsund skule. I tillegg kjem klargje ring av tomt og skuleplass med alt som høyrer til. På driftssida vil det kosta meir i lærarløner for dei års kulla som har for få elevar til å danna to klassar, det vil seia 31 elevar. Drift av bygningar vil også kosta pengar. I Norheimsund sentrum Norheimsund skular må i alle høve byggja nytt for kroppsø vingsavdelinga og nye grup perom, klasserom og spesial rom. Dessutan må begge sku lane får tilfredsstillande rom for administrasjon, lærarar osv. Med andre ord står valet ei genleg mellom utbygging bå de i Tolomarka og Norheim sund sentrum eller berre i sentrum. Kostnadsoverslaga vil truleg gje det siste alterna tivet ekstra medvind. |
maalfrid_508d73ecbe2d90b5537685c39eb25dd216f8c1a4_9 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.575 | En pakke med 20 sigaretter koster ca. kr . En sigarett koster dermed ca. kr . Gang antallet sigaretter per dag med det en sigarett koster, og bruk det som utgangspunkt for ditt eget regnestykke. Hver dag røyker jeg for ca. kr . Hver uke røyker jeg for ca. kr . (husk å legge på litt ekstra for helgen) Hver måned røyker jeg for ca. kr . Det blir kroner per år. En boks med snus koster ca. kr . Hver dag snuser jeg for ca. kr . Hver uke snuser jeg for ca. kr . (husk å legge på litt ekstra for helgen) Hver måned snuser jeg for ca. kr . Det blir kroner per år. Hver snus koster dermed ca. kr . |
maalfrid_7a35f9d62ae4557a76affac965bec75ee5286ec2_33 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.3 | (51) (87) EP2673541 (86) 12706887.2 (86) 2012.02.09 (87) 2013.12.18 (80) 2016.04.20 (30) 2011.02.10, GB, 201102369 (86) 2012.02.09 (86) PCT/GB2012/050284 (73) Equalizer Flange Integrity Systems Limited, Anderson House 9-11 Frithside Street FraserburghAberdeenshire AB43 9AB, GB-Storbritannia (72) Stephen, Robert, Berryhill VillaBlackhillsPeterhead Aberdeenshire AB42 3LA, GB-Storbritannia (74) Murgitroyd & Company, 165-169 Scotland Street, GB- G58PL GLASGOW, Storbritannia (54) FLANGE PIPE COUPLING (51) (87) EP2659256 (86) 11822851.9 (86) 2011.12.21 (87) 2013.11.06 (80) 2015.11.04 (30) 2010.12.29, US, 981084 (86) 2011.12.21 (86) PCT/IB2011/055882 (73) MEMC Electronic Materials, Inc., 501 Pearl DriveSt. Peters, MO 63376, US-USA (72) BHUSARAPU, Satish, c/o MEMC Electronic Materials Inc.501 Pearl DriveSt. Peters, Missouri 63376, US-USA NAWAZ, Arif, c/o MEMC Electronic Materials Inc.501 Pearl DriveSt. Peters, Missouri 63376, US-USA GUPTA, Puneet, c/o MEMC Electronic Materials Inc.501 Pearl DriveSt. Peters, Missouri 63376, US-USA BALAKRISHNAN, Karthik, c/o MEMC Electronic Materials Inc.501 Pearl DriveSt. Peters, Missouri 63376, US-USA (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2131159 (86) 08305231.6 (86) 2008.06.04 (87) 2009.12.09 (80) 2016.04.13 (73) Sercel, 16, rue de Bel Air44470 Carquefou, FR-Frankrike (72) Menezo,Sylvie, 47,chemin de la boisbonnière44300 Nantes, FR-Frankrike Sellin, Isabelle, 7 rue des Templiers44360 Vigneux De Bretagne, FR-Frankrike (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) Fiber optic Interferometric sensor array with increased multiplexing density (51) (87) EP2291657 (86) 09739435.7 (86) 2009.04.20 (87) 2011.03.09 (80) 2016.04.13 (30) 2008.05.01, US, 49706 (86) 2009.04.20 (86) PCT/US2009/041089 (73) Zymogenetics, Inc., 1201 Eastlake Avenue EastSeattle, WA 98102-3702, US-USA (72) DILLON, Stacey, R., 8057 28th Avenue NeSeattleWA 98115, US-USA HARDER, Brandon, J., 18609 139 th Way S. E.Renton,WA 98058, US-USA (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) |
wikipedia_download_nbo_Greece (New York)_318926 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.964 | '''Greece''' er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde en befolkning på 96 095 i 2010. Greece ligger i den nordlige delen av fylket og grenser til byen Rochester i øst og byen Gates i sør og byene Parma og Ogden i vest og Lake Ontario i nord. Greece er en forstad til byen Rochester. Greece ble etablert i år 1822, og byen fikk navnet Greece siden Hellas kjempet om å frigjøre seg fra Det ottomanske rike på den tiden. |
friheten_null_null_20140218_74_4_1_MODSMD_ARTICLE48 | newspaper_ocr | 2,014 | ko | 0.152 | IKKE MAKTER SPILLE inn. |
maalfrid_23651d6a56d8710d928adc022165fffb25e9cfae_135 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.675 | (111) (151) 2014.10.10 (180) 2024.10.10 (210) 201501684 (220) 2015.02.12 (230) (300) 2014.04.11, EM, 012786299 (540) (541) (730) Salipro Biotech, Ekhagsvägen 2, 11418 STOCKHOLM, Sverige (SE) (511) Klasse 1 Lipoprotein composition for use as carriers for pharmaceutically or biologically active compounds or for diagnostic compounds; lipoprotein composition for cosmetic preparations; chemicals for use in industry, chemicals for use in pharmaceutical or cosmetic industry. Klasse 42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services. |
maalfrid_92ed3d46de3b128dcb0a0f206e70a571b1113213_188 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.957 | Ved at NAV tok en gjennomgang av de unge tegnspråklige som allerede var registrert i NAV-systemet ble en behovsprofil utarbeidet. Videre ble Tiller videregående skole kontaktet for å få en oversikt over tegnspråklige avgangsskoleelever som kunne trenge oppfølging av NAV de neste årene. Veilederne med tegnspråkkompetanse var også i kontakt med tegnspråklige ungdommer på et bofellesskap for døve. Spørsmål en ønsket besvart var hvem som var arbeidsledig i dag og hvem som kunne være aktuelle døve arbeidssøkere som behøvde bistand av NAV i fremtiden. På bakgrunn av de behov og ønsker som fremkom når det gjaldt yrkesvalg, ga dette en pekepinn om hvilke bransjer det var hensiktsmessig å kontakte for et fremtidig samarbeid. I den videre utvikling av prosjektet ble tiltakene primært rettet mot aktuelle arbeidsgivere som man antok kunne ta imot unge tegnspråklige arbeidssøkere. I denne perioden bidro deltakerne i prosjektgruppa aktivt med forslag til aktuelle bedrifter og kontaktpersoner. Ved bistand fra representanten fra arbeidslivssenteret og med forslag fra de andre prosjektdeltakerne ble aktuelle arbeidsplasser utpekt. På bakgrunn av kjennskap til det lokale arbeidsliv og etter å ha samlet informasjon om aktuelle arbeidsgivere, ble rundt 70 bedrifter i og rundt Trondheim invitert til et frokostmøte med NAV. Her ble et ønske om et fremtidig samarbeid presentert. Målet med møtet var å tydeliggjøre hva et samarbeid med NAV kan innebære, samt et ønske om å ufarliggjøre det å ha tegnspråklige arbeidstakere. Tilbudet til arbeidsgiverne inneholder blant annet en oppfølgingspakke; det vil si en liste over tiltak som NAV forplikter seg til å følge opp, eller bidra med, ved at bedriften tar inn en tegnspråklig arbeidstaker. Innholdet i det oppfølgingstilbud som ble tilbudt arbeidsgiverne var basert på aktuell kunnskap hentet fra kunnskapsbasen, samt nyere forskning om og hvor en aktivoppfølging og 'nærhet' til arbeidsgiverne beskrives som det viktigste for å lykkes (Swanson, Becker & Bond 2013; Campell, Bond & Drake 2009; Bond 2004). 11 bedriftsledere fra ulike bransjer deltok på frokostmøtet, og en tegnspråklig arbeidstaker og dennes leder fortalte om sine erfaringer fra samarbeidet og aktuelle arbeidsforhold i bedriften. Frokostmøtet ble omtalt over en hel side i Adresseavisen, hvor forsker og en prosjektdeltaker foruten en tegnspråklig arbeidstaker ble intervjuet. I etterkant av frokostmøtet ble arbeidsledere på potensielle arbeidsplasser kontaktet for et mulig samarbeid, og de arbeidsgivere som ga et positivt gjensvar på forespørselen ble oppsøkt. Etter at kontakt var opprettet, inviterte de to tegnspråklige veilederne seg til å hospitere på de arbeidsplasser som ansås å være relevant for tegnspråklige som ønsket arbeid. Ved at disse valgte å utføre arbeidsoppgavene sammen med de ansatte over en halv dag, ga dette nyttig kunnskap om gjeldene rutiner av betydning for tilrettelegging og oppfølging. |
altaposten_null_null_20171020_49_170_1_MODSMD_ARTICLE110 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.753 | med poteter og bacon. |
maalfrid_d419c433bdb156a85eccb9f0350e7914f69c052c_6 | maalfrid_uio | 2,021 | pt | 0.938 | - e estais no bico das penas, - e estais na tinta que as molha, - e estais nas mãos dos juízes, - e sois o ferro que arrocha, - e sois barco para o exílio, - e sois Moçambique e Angola! Ai, palavras, ai, palavras, íeis pela estrada afora, erguendo asas muito incertas, entre verdade e galhofa, desejos do tempo inquieto, promessas que o mundo sopra.. Ai, palavras, ai, palavras, mirai-vos: que sois, agora? - Acusações, sentinelas; bacamarte, algema, escolta; - o olho ardente da perfídia, a velar, na noite morta; - a umidade dos presídios, - a solidão pavorosa; - duro ferro de perguntas, com sangue em cada resposta; - e a sentença que caminha, - e a esperança que não volta, - e o coração que vacila, - e o castigo que galopa... Ai, palavras, ai, palavras, que estranha potência, a vossa! Perdão, podíeis ter sido! - sois madeira que se corta, - sois vinte degraus de escada, - sois um pedaço de corda... - sois povo pelas janelas, cortejo, bandeiras, tropa... Ai, palavras, ai, palavras, que estranha potência, a vossa! Éreis um sopro na aragem... - sois um homem que se enforca! |
maalfrid_8a4f3c0a25a8ad4ba816dcb3ed23e9919df9851b_9 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.62 | Made for Movement Group AS anbefaler, som en hovedregel, en treningsvarighet på ca 30 minutter pr. økt. Brukerens fysio-/ ergo-terapeut bør vurdere barnets helsetilstand og eventuelt tilpasse treningstiden til denne. Innowalk Extra Small vil automatisk slå seg av etter 1 times kontinuerlig drift. Den må da startes fra fjernkontrollen dersom man ønsker å fortsette treningen. Kun den medfølgende strømforsyningen skal benyttes! Dersom strømforsyningen er i ustand, eller ikke kan frembringes, må det bestilles en ny strømforsyning fra Made for Movement Group AS. Kun denne strømforsyningen skal benyttes: The Power supply has to be: Type: Power supply Protek PMP220SF-14 Class II Model: PMP220SF-14 Rating: 47-63Hz 90-264V 2,5–1,2A Made for Movement Group AS dele nr. Dele nr.: Kabel til strømforsyning 105675 Strømforsyningen skal kobles til stikkontakt 90 - 264V AC 24V DC pluggen fra strømforsyningen kobles til Innowalk Extra Small ved kontakten som har dette merket på motordekslet. |
maalfrid_d9f1f1a6f0f96d5bb23957a301ecc2724a3d6e3d_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.49 | DET KONGELIGE BARNE- # OG I IKESTILLINGSDEPARTEME 'r Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pb. Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev av 8. mai 2008 om ovennevnte Barne- og likestillingsdepartementet har ingen merknader til saken. Med hilsen Margaret andvik (e.f.) Postboks 8036 Dep Akersgt. |
maalfrid_9722562c14b5dc5946ef1e4289949d4ac7b18010_60 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.803 | Tidligere gjennomganger av økonomien til de frie scenekunstgruppene (f.eks. Langdalen 2005) har konkludert med at andelen markedsinntekter er større i det frie feltet enn den er for institusjonsteatrene, og at den har vært økende. Det bildet bør modifiseres noe. For det første er tidligere gjennomganger basert på en ufullstendig statistikk blant medlemmene i Danse- og teatersentrum, medlemsorganisasjonen for de frie scenekunstgruppene. For det andre består en vesentlig andel av de frie gruppenes salgsinntekter av salg av forestillinger til Den kulturelle skolesekken. Med andre ord er det en offentlig finansiert etterspørsel som forklarer mye av den store veksten i fri scenekunst på 2000-tallet (jf. Hylland et al.:18ff, se også Fieldseth 2015:90ff). Hvordan lar en slik oversikt seg sammenligne med finansering av teatervirksomhet i andre land enn Norge? Tilskuddsnivået og nivået på billettinntekter i norske teatre er sammenlignbart med flere andre land i Vest-Europa og skiller seg nokså tydelig ut fra Storbritannia (Mangset og Hylland 2017; Kleppe 2016). Om vi f.eks. sammenligner med tall fra England og Nederland, ser vi noen interessante forskjeller. For offentlig subsidierte teatre i Nederland ligger det gjennomsnittlige støttenivået for offentlig tilskudd på 73% av budsjettet. For England er det samme tallet rundt 33% (Kleppe 2016). Det offentlige støttenivå for norske institusjonsteatre for året 2013 (jf. tabell ovenfor) lå som vi ser på mellom 73 og 93%. Offentlige tilskudd til teaterdrift kan samtidig analyseres på flere måter. Det går også an å se på størrelsen på offentlige teatertilskudd i forhold til antall innbyggere og på hvor mye den enkelte teaterbillett subsidieres med. På begge disse parameterne skiller Norge seg tydelig fra både England og Nederland, for fortsatt å bruke disse to landene som eksempel. I Norge bruker staten omkring 45 euro pr. innbygger på teatervirksomhet. I Nederland brukes 6,6 euro pr innbygger og i England 3,3 euro pr. innbygger til dette formålet. Forskjellen er også stor når det gjelder subsidiering av den enkelte billett eller publikummer. En gjennomsnittlig teaterbillett i Norge ble i 2016 subsidiert med rundt 1150 kroner. Det tilsvarende tallet for Nederland og England er henholdsvis ca. 500 og ca. 110 kroner (Kleppe 2016). 4.4Kulturrådets støtteordninger I sin årsrapport for 2016 skriver Kulturrådet at avsetningen til scenekunst innenfor kulturfondet har vært 147, 6 millioner kroner. Avsetningen ble blant annet fordelt på de følgende støtteordningene: Tabell 20: Fordeling av midler på Kulturrådets avsetning til scenekunst, 2016. Tall i 1000 kr. Kilde: Årsrapport 2016 Kulturrådet. 26 Etter alt å dømme er Storbritannia et unntaksland i Vest-Europa. For de øvrige landene ser støttenivået ut til å ligge nærmere det som er tilfellet i Norge og Nederland. 27 Nederland: 63 euro, England: 8,97 engelske pund. Her er det nasjonale forskjeller på repertoar, organisering m.m. I Nederland f.eks. spiller de subsidierte teatrene gjennomgående et «smalere» repertoar. Tallene for England er hentet fra oversikt over tilskudd fra Arts Council til såkalte National Portfolio Organisations på teaterfeltet, til sammen 175 stykker, jf. http://www.artscouncil.org. |
wikipedia_download_nbo_Maria Kurjo_331269 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.977 | '''Maria Kurjo''' (født 10. desember 1989) er en tysk stuper som spesialiserer seg i tårnstup 10 meter. Hun representerte Tyskland under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble utslått i den innledende runden. |
friheten_null_null_19550920_15_218_1_MODSMD_ARTICLE42 | newspaper_ocr | 1,955 | no | 0.493 | mot Sverige i Oslo: Sverre An dersen, Viking, Roar Johansen, Fredrikstad, Jan Nilsen, Sarps borg, Kåre Bjørnsen, Viking, Kjell Jacobsen, Fredrikstad, Morten Helgesen, Lisleby, Jan Erik Wold, Skeid, Leif Haugen, Sarpsborg, Karl P. Lian, Steinkjer, Tore Sø rensen, Strømmen, Per Sæther, Lillestrøm. Reserver: Svein Weltz, Frigg, Bjørn Bakken, Mjøndalen, Kåre Lauritzen, Fremad, Åge Sørensen, Vålerengen. |
wikipedia_download_nbo_Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend_289722 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.629 | Fil:Ronni Le Tekrø4. '''Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend''' deles ut av Oppland fylkeskommune, og har som formål å støtte yrkesaktive kunstnere som er bosatt i eller på annen måte har tilknytning til Oppland fylke. Stipendene skal medvirke til stimulering og videreutvikling av mottakerens virksomhet. Stipendiene deles ut til seks eller flere personer hvert år, og har blitt delt ut siden 1990. Oppland har ingen fylkeskulturpris som går til én enkeltperson. ** Billedkunstner Dag M. ** Billedkunstner Marit P. ** Kunsthåndverker Åse J. ** Billedkunstner Ruth E. ** Billedkunstner Jannecke L. ** Musiker Bjarte W. ** Kunsthåndverker Johan H. ** Musiker Nina Marianne P. ** Musiker Marit Karlberg (tidl. Mattisgard) ** Billedkunstner Frøydis H. ** Musiker Vinjar Ch. |
firdafolkeblad_null_null_19420130_37_9_1_MODSMD_ARTICLE49 | newspaper_ocr | 1,942 | nn | 0.552 | »\jals saga«. Gyldendal. Niande boki i tolvbandstuiiidc-- ten «Norges Nasjonallitteratur er > Njå!s saga-. Hendingane i denne soga ber til på Island kring tusen å rsl el tet. Men boki er fyrst nedskrivi i 1350 -åri. Kven bokskrivaren var, veit me ikkje. Truleg hev han voie geistleg. Han hev eit varmt hjarta både for heltane Øog heilagmenni. Øog han fester sine varmaste voner til kristendomen. »Njåia« er tit av dei mest høg borne sogeverk i norrøn bokheim. Den lærde islandske sogegranska ren, prof. Jon Helgason. segjer um boki: »Ingen saga har så man ge Øog så levende, varierte skik kelser. så bevegede Øog dramatiske scener, så fortettede Øog skarpt formede replikker«. Sakte er ho grovlagd. *Njå!a«. Me kunde ha hug til å kalla man ge av dei ho fortel um reine ban dittar. Der er drapsmenn Øog snik mordarar Øog mordbrandmenn Øog illgjerdsfarkar av alle slag Øog i alle aldrar. Men ein lyt doma deim ut ifrå den tid dei levde. Det var livsfriske Øog dådskraf tige menner. Og kjensla av kraft lyt få si utløysing anten til vondt eller godt. Både i våre oy, i eldre tider vert dette ofte til kraftspiile mot låge f yre mål. Bjørnson kalla det »over evne*, Ibsen »viUsmn< eg Olav Buun ta la um »Juvikingkjenapa<. Men »Njåla« fortel Øog um det motsette. Gunnar frå Lidarende vert li kesom driven av usynlege mak ter frå misgjerd til misgjerd Øog isa dråp -tU dråp, Øog endå klagar han: »Eg veit ikkje um eg er red dare enn andre menn, som det byd meg imot å taka liv«. Det er livsens store tragedie dette. «Motsigelsen m:llem evne Øog higen- som Ibsen talar um, el lev »Maktene« som Olav Duun let driva sitt underlege lagnadsspoU. Ein kan mest få tåror i augo når ein tenkjer på Gunnar frå Lidarende. Han lyt enda dagane sine på ei utøy for skuld uheppen grannestrid. Øog endå var han bo ren til noko større både fysisk Øog psykisk. Det er dette tragiske lagnads draget Olav Dunn i mange av bø kene sine hev funne fram til, Øog me skal ikkje gloyma det når me les »Njåla«. Elles skal me Øog minna it at desse sogene hev gjenge frå munn til munn i hundxadår. Oj h.r skal me minnast elt oid av prof. Liestøl: Dei gamle tankane um at strid var beste emnet for sogpr Øog dikting, kjem fram i ncxo ei ga mal kvinne sa til Landstad: »Det var nu ved de tider at Folk begynte at bedres Øog at tåge vid til s : .g Øog rette sig meie efter Guis ord Øog Kongens Lov end de før havde gjort. Der blev trange Aringer Øog forstandigere Folk Øog :nere fredsommeligt Liv. derfor er der ikke stort mere at fortelje om dem end at de levde Øog dcde.« Når ein les denne soga, kjenner ei på seg at her høver ikkje bokmå let. Og likevel hev Hallvard Li? visseleg gjort eit godt umsetjar beid. »Norges Nasjonallitteratur* er ein :iv dei bokbundiane i Noreg som ruvar. Kvart einaste bandet hoy rer til millom dei beste i bokhei ivien vår. Men dei spoi.st um ikkje forla get skulde skøyta på med seks band til. Mange fleire var rett" bornc til å koma med. Og då bur de nynorsken få større rom. Sigvard Sereb». Erling Nordahl er vorten redaktør i »Morgen avisen* i Bergen. Molde er 200 år. Molde kan hald.i 2(0 års jubi leum som kjopsta 1 iar. Trulefl vert frlbileet hogt ida 29. juli. Sild i Holmedal. StOfSiUUagtt ha.- vor.» i Holme dal med sild. o* fekk det dei hadde timja. — Thailano har iyst England Øog U. S. A. krig. |
altaposten_null_null_20120712_44_159_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.839 | Fortvilte innbyggere i Bergsfjord får gehør for ekstra fergeavganger. Det settes nå opp ekstra avgan ger på søndager mellom Sør- Tverrfjord og Bergsfjord til Øks fjord. Fylkesråd Grete Emø Johansen ble konfrontert med proble mene for et par uker siden. Nå handler fylkeskommunen på grunn av økt trafikk på streknin gene. - Det er ventet at dette trykket også vil fortsette de nærmeste ukene, med tanke på festiva lene «Liv i Loppa» i Bergsfjord og «Sør-Tverrfjordtreff» i Sør- Tverrfjord, melder fylkeskom munen. Fylkeskommunen har opp rettet kontakt med Boreal, og bestilt ekstra ferjeavgang på søndager i perioden 15.juli til S.august. EKSTRA FERGE: Nå settes det opp ek stra søndagsfergerfra Sør-Tverrfjord. (Foto: Jan E. Steine) |
maalfrid_7abbc4030dfd0575f1578c290b8ff2b3073ff278_77 | maalfrid_khrono | 2,021 | no | 0.873 | Idrett, helse- og sosialfag Medier og kulturfag Pedagogikk og lærerutdanning. - Sykepleie - Vernepleie - Barnevernspedagogi - Sosionom - Idrett og friluftsliv - Idrett - Helse og sosialfag, kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper - Helse- og sosialfag, meistring og myndiggjering - Helse- og sosialfag: - Allmennlærarutdanning, 4-årig - Språk og litteratur - Historie - Religion og språk - Barnehagelærerutdanning - Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. årstrinn - Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. |
maalfrid_31b7e995a8c6291d4e168fde95d94ad992cf67b1_22 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.984 | the leaders were positive towards the style of Kenning, whose thesis states that the best and most experienced leaders are able to lead all sorts of businesses. The reason for this is that they are quick to learn about the business due to their abilities (Byrkjeflot 2002, 50). This is not necessarily what Aker taught and believed in. You could not just enter a business without any current knowledge and learn off hand. You rely on already knowing certain elements about the industry in order to properly manage a highly technological reliant business such as those in the Aker Corporation (subject 6). However, Aker realized that there was several elements to Kenning's theory that held value and adapted these to their leadership development. They also acknowledged that the employees needed to be more involved and saw value in having their opinions (subject 4 & 6). A name that is often connected to the concept of employee-employer cooperation is Einar Thorsrud (Byrkjeflot 2002, 48), who believed that in order to motivate people to do their best for the team as a whole, one of the things you must do is give them responsibility and encourage self-determination. Both "Aker skolen" and at Aker there were always initiatives to increase the cooperation between employees and the management, and giving the employees more responsibility for their own working situation. Being a large corporation with a substantial number of employees, involving each and every one at a corporate level is arguably impossible. None the less, Aker saw that employee participation was becoming more important, and then decided to find a way to have employees represented at the highest level of the corporation. By implementing a steward at the board in 1961, they were the first ever company in Norway to do so and Ragnar Kallheim was the first steward at a corporate level (Utgård 2004). This means that Aker acted, before it was implemented as a government regulation in 1969 (Utgård 2004), and they have been working on strengthening this bond ever since. It is not just working with employees that Aker has focused on over the years, but as is close to Norwegian tradition they cooperate and work closely with the government and employee and employer unions as well. |
maalfrid_d933553747a6a4860c519e13106f972c8e05a373_287 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.768 | Har opplevd det som ryddig og greit. Godtgjerdsle står ikke i stil med arbeid og ansvar. Det er for mange innkallinger i løpet av året. Dette, sett i sammenheng med at så og si er umulig å få fritak, gjør vervet som lekdommer etter hvert lite attraktivt. Jeg mener at juryordningen bør avskaffes. Jeg er meget fornøyd med de sakene jeg har deltatt i som meddommer. Jeg synes fagdommere er meget proffe til å ta hensyn til og ha respekt for meddommerne. Jeg har bare positive erfaringer fra tjenesten som meddommer. Jury er jeg skeptisk til ettersom det ikke er krav til begrunnelse. NB. Jeg har vært juryformann og opplevd det som krevende. Har bare opplevd en gang at en fagdommer opptrådte urimelig for å få meg til å endre standpunkt. Jeg har vært jurymedlem/meddommer hvert år i mer enn ca. 35 år. Et privilegium. Jeg synes dere ikke stille de rette spørsmålene. Lagretten preges ofte av forutinntatte oppfatninger. Synes det er en god ordning. Synes det fungerer utmerket! Ønske om mer info og forståelse om lovforståelsen. Etter mitt syn er det neppe noen bedre og mer rettferdig måte å gjøre det på. På en annen side må vi alltid bestrebe oss på å gjøre ting bedre. Perfekt blir det vel neppe noen ting noen gang. Ønsker mer info fra lagretten når planlagte saker endres-tidsrammen mm. Mer respekt for jurymedlemmene arbeidstid/fritid utenfor retten. Imponert over ryddighet/tydelighet: saksgang på tross av mye kjedelig bevisførsel. Mitt inntrykk: God rettssikkerhet i Borgarting. Jeg har opplevd to ganger at juryens avgjørelse er blitt satt til side av fagdommerne. Det virker meningsløst, bortkastet tid og ressurser. Det er en trygghet for tiltalte(og offer) å bli dømt av lekdommere. Ikke alle fagdommere er «gode». Det er altfor få lekdommere, slik at belastningen og antall saker pr. lekdommer blir urimelig stor. Jeg opplever å bli møtt med respekt fra fagdommere for mine synspunkter og spørsmål selv om vi kan være uenige. Når det gjelder straffeutmåling så er vi selvfølgelig svært bundet av lovens krav og praksis fra tidligere saker og uttalelser fra Høyesterett. Dette opplever jeg gir oss lite «slingringsmonn» i straffeutmålingen, men jeg har vært med på å øke straffen noe innenfor de rammene som loven gir i forhold til fagdommernes opprinnelige forslag. Her har fagdommerne lyttet til mine og andre legdommeres synspunkter på en god måte. Når juryen presenteres før utskyting finner sted så presenteres vi med tittel og navn. Hvis hensikten med å oppgi tittel er å gi en pekepinn på hvilken kompetanse den enkelte har så burde man vurdere titlene «pensjonist» og «uføretrygdet» på nytt. Det er – med respekt å melde – en viss forskjell i kompetanse på en pensjonert rådmann og en pensjonert lagerarbeider. Denne forskjellen skjules godt under tittelen «pensjonist» (Jeg har sittet i jury med begge deler og har ikke noe vondt å si om noen av nevnte kategorier, men hvis man er ute etter kompetanse så ..) Det samme gjelder med «uføretrygdede». Er man en uføretrygdet, hjemmearbeidende husmor eller uføretrygdet professor i statsvitenskap? Jeg savner diskusjonen med fagdommere i jurysalen. Jeg vil bare si at det er bra at deg gjøres en slik undersøkelse det er noen jeg har snakket med som har vært i saker der de ikke blir hørt, men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har blitt veldig godt i varetatt og føler at den plikt og jobb jeg er satt til og gjøre går veldig bra, og føler at jeg kan gå hjem om leve videre med at jeg har blitt hørt og respektert for mine meninger, har også fått den veiledning jeg trenger av fagdommere for og ta en beslutning. Under juryens rådslaging for å avgjøre skyldspørsmålet, bør det alltid foretas en prøveavstemning(skriftlig)før hvert enkelt jurymedlem uttaler seg. Hvis ikke kan de siste som uttaler seg bli påvirket av de første. |
wikipedia_download_nno_Volli haldeplass_3480 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.936 | '''Volli haldeplass''' ligg i Raundalen i Voss i Vestland og er ein haldeplass på Bergensbanen. Han vart opna i 1936. Volli haldeplass ligg mellom Eggjareid haldeplass og Reimegrend stasjon, 359,80 km frå Oslo. Det er lokaltoga i Raundalen som stoppar på Volli. |
maalfrid_94bb954c039068b401c9895f8dcc9f7e780059c4_13 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.929 | Institutional strengthening and human resources development for electricity sector; Support to the Electricity Regulator of Bhutan (BEA); Support to the Department of Hydro-Met Services for sustainable data provision to accelerated hydropower development; Studies of hydropower potentials. The Goal/Impact of the Programme is to facilitate the accelerated and sustainable development of the hydro-power resources of the country thereby leading to socio-economic development and poverty reduction in pursuit of Gross National Happiness. The Purpose/Outcome of the Programme is to increase institutional capacity of the energy sector and attract potential investors for implementation of hydropower projects. The specific purpose of the Norwegian supported Programme component is to ensure availability of local expertise for planning the development of hydropower resources and strengthening of regulatory capacity in the energy sector. Phase IV of the energy sector work supported by Norway is covered by the bilateral agreement signed in May 2012. Immediately afterwards, a contract was entered into between DHPS and NVE, in July 2012, for continued institutional cooperation. |
friheten_null_null_19481104_8_258_1_MODSMD_ARTICLE242 | newspaper_ocr | 1,948 | no | 0.833 | Murer og murarb. lag av N.K.P. |
lovdata_cd_717 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.343 | Med hjemmel i §15 i lov av 12. februar 1932 om skogvern har Landbruksdepartementet 28. juli 1956 stadfestet vedtak av 23. juli 1956 av Lesja herredstyre om at havning med geit i skogmark i Lesja herred, Oppland fylke, er forbudt unntatt i tiden fra og med 1. juli til 1. september. |
hardanger_null_null_19470128_35_8_1_MODSMD_ARTICLE20 | newspaper_ocr | 1,947 | nn | 0.852 | Flyulukke i København kostar 22 menneske livet. Millom dei omkomne er den svenske arveprinsen. Sundag ettermiddag hende det ei stor flygeulukke i København Då ruteflyet frå Amsterdam let ta for å gå vidare til Stockholm, styrta det mot jordi frå låg høgd og det vart ein svær eks plosjon. Alle som var ombord miste livet. Millom passasjerane var den svenske arveprinsen Gu stav Adolf. Prinsen som var ar ving til den svenske trune etter far sin, kronprins Gustav Adolf vart 41 år. I 1930 vart han gift med prisesse Sibylle og dei har 5 born, 4 døtrer og ein son, Millom dei som miste livet var og den verdskjende amerikan ske songarinna Grace Moore. — Heretter skål Krmgkast ingi overføra innlegg frå stortin get. Talene blir opptekne på lyd band. Kringkasting! har no fått ei beinveges telefonlme frå stor tinget til kringkastingshuset. |
maalfrid_da802bd58d3cfbcd5c2d4bf10423b5059b8d1c1f_25 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.852 | Ansvarlig institutt: SINTEF Prosjektleder: Brakstad, Gunnar Forsker Prosjektnr: 109117/720 20 Biomarkører for påvisning av effekter på meitemark Ansvarlig institutt: Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Stenersen, Jørgen Professor Prosjektnr: 109132/720 21 Planktonsamfunn som økotoksikologiske testsystemer Ansvarlig institutt: Norsk institutt for vannforskning Prosjektleder: Källqvist, Torsten Forskningsleder Prosjektnr: 110742/720 22 Primærkulturer av gjelle-epitelceller fra fisk som in vitro testsystem for miljøgifter Ansvarlig institutt: Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Poleo, Antonio Bjørn Stefano Førsteamanuensis Prosjektnr: 114624/720 23 The effect of oil shale waste on the function of the olfactory organ in fish Ansvarlig institutt: Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Døving, Kjell B. Professor Prosjektnr: 125690/720 24 Terrestriske økotoksikologiske tester anvendt på komplekse blandinger - Grenseverdier for innhold av miljøgifter i veistøv Ansvarlig institutt: JORDFORSK Prosjektleder: Andersen, Sjur Forskningsleder Prosjektnr: 25 Tilstandsform og biotilgjengelighet av spormetaller og organiske miljøgifter i terrestrisk miljø Ansvarlig institutt: Kjemisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prosjektleder: Steinnes, Eiliv Professor Prosjektnr: 109134/720 26 Solubility controls and phytotoxicity of aluminium in forest ecosystems (Norway spurce) Ansvarlig institutt: Norsk institutt for skogforskning Prosjektleder: Mulder, Jan Forsker Prosjektnr: 110745/720 27 Naturlige variasjoner i toksiske spormetaller i ferskvann og dyrs tilpasninger til slike variasjoner Ansvarlig institutt: Zoologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prosjektleder: Zachariassen, Karl Erik Professor Prosjektnr: 110749/720 28 Mobile metaller i marine sedimenter og biotilgjengelighet av resuspenderte fraksjoner Ansvarlig institutt: Norges landbrukshøgskole Prosjektleder: Salbu, Brit Professor Prosjektnr: 110823/720 29 Eksperimentell Cd-belastning - effekter av langtidseksponering på littorale populasjoner og samfunn Ansvarlig institutt: Norsk institutt for naturforskning Prosjektleder: Heggberget, Tor G. Forskningssjef Prosjektnr: 114235/720 30 Vurdering av biokjemiske og fysiologiske effekter av kadmium, arsen og kvikksølv eksponert via føde til fisk Ansvarlig institutt: Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt Prosjektleder: Måge, Amund Forsker Prosjektnr: 114526/720 31 Effekter av kronisk lavdoseeksponering for bly og kadmium på reproduksjonsatferd hos lirype Ansvarlig institutt: |
altaposten_null_null_20170719_49_130_1_MODSMD_ARTICLE191 | newspaper_ocr | 2,017 | en | 0.316 | 10.10 Wor!d's Funniest Videos Top 10 Countdown (24) 10.35 Ullared (r) 11.25 Camping på Oland (r) 12.25 4-stjerners mid dag (r) 13.25 Sinnasnekker'n (r) 14.25 The Big Bang Theory (r) 15.45 Cougar Town (r) 16.15 Fri ends (r) 17.15 Two and a Half Men (r) 2016. 21.30 Montebello camping (r) (7) Norsk dokusåpe. 22.25 Graham Norton Show (11) Br. talkshow fra 2017. |
maalfrid_9cddc76270f0d520a2b6e99fa38a11c062de939b_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.494 | E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: 74 16 80 00 www.fylkesmannen.no/tl Org.nr. 974 764 350 Vår dato: Vår ref: 12.06. Fylkesmannen har mottatt søknad om registrering av reinmerker i Sør-Trøndelag/ Hedmark reinbeiteområde. Merkene søkes registrert i sijteandel UZ61 Simon Danielsen, Saanti sijte. Merkene har følgende snitt: Tegnet slik: Jon Oscar Hilje Danielsen- Rensberg : merket er avledet fra hans far, Simon Danielsen. Tegnet slik: Åelkies snïjre åvtelde, raejkiesloeptje jïh tjiehkie minngelde Garrah skaajte minngelde jïh tjiehkie åvtelde Eventuelle merknader sendes til: Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 Steinkjer Eller til e-post: |
maalfrid_6ea674d9e1e7a597a0e9096c0c3a983bf3b8ca58_73 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.973 | The remainder of this section describes those Corps that are interacting with their communities using FBF. The graph below shows the spread of case studies of community usage per territory (ordered by number of case studies provided). TABLE 16: The 41 case studies were then categorised according to the broad need that each was addressing (see table below). The two areas that were addressed the most (collectively) throughout the territories, was poverty (19 case studies) and education (11 case studies). TABLE 17: The case studies were then further categorised by ways in which they addressed the broad needs identified above (i.e. by the solution the case study presents). A summary of these is presented in the table below. |
maalfrid_0f6d25f2a57c7e4f7a35575261714a4e88a703be_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.921 | FORORD Varehandelsstatistikk 1980 gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning fordelt etter næringsgruppe, bedriftenes beliggenhet, størrelse og eierform. publikasjonen er det også tatt med utdrag av Lønnsstatistikk for varehandel, Arbeidsmarkedstatistikk og Regnskapsstatistikk. Det er videre tatt med oppgaver over pris- og omsetningsindekser fra den lOpende månedsstatistikken og noen tall fra undersøkelsen "Inntekts- og kostnadsregnskap for detaljhandel 1979". Arbeidet med publikasjonen har ledet av konsulent Knut Fredrik Strøm. Foreløpige tall ble publisert Statistisk ukehefte nr. 7, 1982. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. |
maalfrid_1b6bafaba6bf297578698955ce6fd48927588a6c_36 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.602 | Civilretsstatistik 1893. sager. 12 .4 B.Antal Sager behandlede i extraordinære Procesformer'). No. Dommens Udfald : Paadømt i Overensstemmelse Procesomkostningerne blev: Frimed Paastanden Gjort afhængig gjort findelse. i det for en af Ed. ilagt ilagt . afhængig Hele. Del. - Citanten. Indstævnte. hævede. af Ed eller delte. • 13 1 087 31 2 5 1 091 36 1 1. 7 440 14 1 4 443 15 - 2. 6 647 17 1 1 648 21 1 3. - 54 1 - - 54 1 - 1. 1 34 3 - - 34 4 - 2. 1 27 1 1 26 2 - 3. 32 1 - 33 - 4. - 51 - _ 51 - - 5. 1 13 - - 13 1 - 6. 1 95 1 97 1 - 7. - 20 - - 20 - 8. 10 - - - 10 - 9. - 9 - - 9 - - 10. - 5 1 - - 5 1 - 11. 6 - 6 - 12. 14 1 - 1 14 13. - 14 - - 14 - - 14. - 8 - 8 - 15. 1 35 3 1 1 36 3 - 16. - 1 - 17. 1 12 - - 12 18. 48 49 - - 1. - - - - - - - 2. 1 206 7 - 209 5 - 3. 6 - - 6 - 4. - 3 - 3 - - 5. - 55 1 - - 56 - - 6. 13 10 4 7. 5-8 i nærværende Tabel. .13-16 i nærværende Tabel. .:(Amt under Afdeling III. Bodø, Vadsø og Vardo henhører under Landjurisdiktionen. |
maalfrid_e0e9bf59d913d9537f67bca1bee8cc59e77c2dd7_24 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.839 | Table 11: Results for equation (18). Mean reversion in dealer inventory Iit Dealer 1 Dealer 2 Dealer 3 Dealer 4 DEM/USD DEM/USD NOK/DEM DEM/USD Constant 0.04 0.13 0.14 -0.13 (0.45) **(2.00) (0.27) (-1.41) Lagged inventory Iit 1 -0.11 -0.80 -0.19 -0.24 ***(-7.30) ***(-17.28) ***(5.11) ***(7.52) Adjusted R 0.05 0.40 0.09 0.12 Durbin-Watson stat 2.30 2.01 2.04 2.18 Observations 912 446 246 421 Estimated by ordinary least squares. t-values in parenthesis, and "***", "**" and "*" indicate significance at the 1%, 5% and 10%- level respectively. The dependent variable is the change in dealer inventories measured in USD or DEM millions from the previous trade (in DEM/USD for Dealer 1, Dealer 2 and Dealer 4 and in NOK/DEM for Dealer 3), incoming or outgoing. Iit 1 is inventory after the previous trade, incoming or outgoing. Dealers also have several other options for controlling their inventory positions besides shading quotes in incoming trades, as presented in table 12 (excluding internal trades). Trades that increase the absolute size of the inventory are accumulating, while trades that decrease the absolute size of the inventory are decumulating. The majority of the incoming direct trades are accumulating. This is not surprising. If the dealer previous to an incoming direct trade has an inventory position close to zero, the trade will most likely generate an increase in the absolute inventory position since it is the contacting dealer who decides the quantity. Table 12: Accumulating and decumulating trades Incoming Outgoing Electronic Electronic Direct broker trades broker trades Voice- D2000-1 D2000-2 EBS D2000-2 EBS broker Sum Dealer 1: Decumulating 30 39 154 113 98 36 470 Accumulating 48 70 96 163 79 21 477 Dealer 2: Decumulating 1 7 131 44 52 NA 235 Accumulating 4 28 20 147 12 NA 211 Dealer 3: Decumulating 40 24 0 20 2 9 95 Accumulating 50 35 0 20 2 7 114 Dealer 4: Decumulating NA 66 122 35 15 NA 238 Accumulating NA 44 46 73 20 NA 183 Trades that increase the absolute size of the inventory are accumulating, while trades that decrease the absolute size of the inventory are decumulating. All direct trades are incoming. Voice-broker trades are not signed. For three of the dealers, the majority of incoming brokered trades are decumulating. There is no clear tendency that outgoing trades are decumulating. Interestingly, for three of the dealers (Dealer 1, Dealer 2 and Dealer 3) a trading pattern emerges. Most pronounced is this pattern for Dealer 2. Typically, a position is established by an outgoing trade on D2000-2 (accumulating). Next, the position is closed by an incoming trade on EBS (decumulating). The idea behind the trading strategy is to establish a position on the "slow/rigid" system (D2000-2) and closing the position at the "fast system" (EBS), according to the dealers. Thus, they trade outgoing at the "slow system" to initiate a trade. The position is closed by trading incoming at the "fast system." |
wikipedia_download_nno_Anga i Førde_49314 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.71 | '''Anga''' er ei elv i Vestland som startar i Botnavatnet i aust, inst i Angedalen i Sunnfjord kommune og går inn i Jølstra som kjem frå Jølstravatnet. Herifrå vert elva kalla Jølstra. Ho munnar ut i Førdefjorden i vest. * «Så grøn var Anga i Førde», firda.no (02.04.2011) * «Isproppen kan ryke når som helst», nrk.no (17.04.2013) |
maalfrid_0d6bd7ef55432c197ca0c2e652098d2d38ffcfa8_224 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.264 | Jernbaner 1908-09 . rneengde av de væsentligste varesorter. trafik. Samlet trafik. Lokaltrafik. Kristiania fra stationerne : do. til do. Op.Ned. Hovedsum, avsendt eller ankommet. Sum. Avsendt eller ankommet. Antal ton (2 decimaler). 76.01 0.73 602.10 3.20 _ 53.68 342.03 0.64 10.38 0.45 672.21 27.00 5342.66 1.30 I 808.67 170.70 158.96 190.30 2.89 25.03 7.30 1 573.73 115.70 595.24 80.67 3.07 II 723.67 1275.66 0.04 365.80 2456.69 11.30 123.65 975.79 8238.80 324.27 50802.5! |
firdafolkeblad_null_null_19780109_73_3_1_MODSMD_ARTICLE6 | newspaper_ocr | 1,978 | nn | 0.886 | For framtida rna også Bremanger kommune sjå seg om etter hytte felt for a få ein viss kontroll med den aukande hyttebygginga, går det fram av generalplanen. Bygginga av fritidshus har til no skjedd utan særleg styring frå kommunen. Dei som har bygt hytter innan kom munen kjem i dei fleste høve frå distriktet Øog har gjerne skaffa seg tomt på familiebruket. Det har li kevel vore ein jamn auke frå år til år Øog denne vil venteleg halde fram. Dette fyrst Øog framst på grunn av den store fråflyttinga i distriktet, men også stadig fleire utan spesiell tilknytning til kom munen er ute etter hyttetomtar. Etter kvart som hyttebygginga grip om seg kan dette føre til ein heil del problem. Det vil difor vere ein føremon om kommunen så tid leg som råd er kan finne fram til eigna område. |
maalfrid_cb7fdcebea54363b57b7d0060c030af2245c0b6f_4 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.994 | Also in the canteen there were many difficulties; he often related the canteen to noise and problems and how people used to break things or fight. He also said that they'd sometimes receive outdated food. Other difficulties related to how he was not able to decide what to eat or when. Jengar believed that the sum of all this could partly explain violence and vandalism. Jengar told me that some could go completely crazy. He seemed to be afraid that something really bad would happen. Jengar mentioned similar problems about the computer room, a room in which over a hundred persons had to share four computers. Except for rumours, the Internet was one of the few sources of information from the outside world. However, the computers were old and slow. Furthermore, the computer room was now closed because the people working in the camp felt that some of the migrants were sabotaging it. Before, they even had a wireless connection, but the password had now been changed; a punishment for having broken some of the computers. As Jengar said, people get mad when someone makes a mistake and everybody is blamed and punished. The only thing Jengar pointed out as a good thing in the camp was the training room. There were also some other activity options; football, basketball, volleyball and ping pong. However, Jengar believed that these activities were not very popular because of people's difficult situation. |
wikipedia_download_nno_Meretz-Yachad_5998 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.509 | '''Meretz-Yachad''' (hebraisk skrift מרצ-יחד, tyder 'Vitalitet - Saman'), før kjent som ''Meretz'' og så som ''Yachad'', er eit venstreorientert sosialdemokratisk parti i Israel. Meretz-Yachad må ikkje forvekslast med Avoda, «Det israelske arbeidarpartiet». Yachad blei danna i desember 2003 ved samlinga av venstrepartia ''Meretz'' og ''Shahar''. Shahar blei danna av den tidlegare arbeidarpartimedlemmen Yossi Beilin i juni 2002 og hadde som mål å sameine dei i Israel som går inn for fred og sosial rettferd, og å skipe eit klart alternativ til den høgreorienterte regjeringa. Meretz blei danna i 1992 ved ei samanslåing av tre venstreparti - ''Ratz'', ''Shinui'' og det tradisjonsrike venstresosialistiske partiet Mapam. Yachad hadde om lag 22 000 medlemmer i 2005, og Yossi Beilin vart leiar i partiet. Partiet vart same året omdøypt til Meretz-Yachad, fordi namnet Meretz var meir kjent i folket. Ved valet i 2006 droppa dei likevel Yachad, og stilte som berre Meretz att. Ved leiarvalet i mars 2008 vann Haim Oron avstemminga blant medlemmene. Den 22. desember 2008 gjekk Meretz saman med ''Hatnua HaHadasha'' («Den nye rørsla») i eit listesamarbeid framføre vala i 2009. Meretz har òg avdelingar i mellom anna USA og Storbritannia. |
maalfrid_6f0969ff6095ae31a3781fcf8eb6fc69c93679fd_1 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.852 | Fakultet B er i hovedsak enig i valget av de 8 prosessene som er prioritert i rapporten fra Børresenutvalget (rapportens side 17). Etter vår oppfatning bør det imidlertid ikke settes i gang omfattende arbeid med rekrutteringsprosessen og variabel lønn/reiseregninger, da det allerede er lagt ned mye ressurser i utrednings-/utviklingsarbeid på disse områdene ved NTNU de siste årene. Vi har gruppert våre kommentarer under: • Overordnede kommentarer • Kommentarer per område i Børresen-utvalgets rapport • Prosesser ut over de åtte i Børresen-utvalgets rapport, som også bør få oppmerksomhet Overordnede kommentarer De valgte prosessene er store og gjennomgripende prosesser som mange ansatte jobber med. Det er riktig å fokusere på disse blant annet for å oppnå standardisering av rutiner og arbeidsoppgaver. Dette vil også føre til likebehandling, noe som gir kvalitet og trygghet for brukerne av administrative tjenester. Studieprosessene er gode forslag til prosesser å se nærmere på. Her er det stort potensiale for effektivisering (digitalisering), standardisering og modernisering. De studierelaterte delene av doktorgradsutdanningen bør også innlemmes i arbeidet med de studieadministrative prosessene. Administrative funksjoner knyttet til doktorgradsutdanninga er ikke synlig i Børresen-utvalgets rapport. De foreslåtte prosessene er ulike ved at noen er veldig omfattende mens andre er relativt enkle og nesten ferdig designet. Noen av prosessene mener vi er så gjennomarbeidet allerede at vi stiller oss undrende til at de er inkludert i forbindelse med reorganiseringen. Dette er prosesser som det har vært arbeidet mye med tidligere.Vi anser prosessene som så godt som ferdig designet, og at et i hovedsak er implementeringen som mangler. Eksempler på dette er rekrutteringsprosessen og variabel lønn- og reiseregninger. Rekrutteringsprosessen mener vi allerede godt er definert. Når det gjelder variabel lønn og reiseregninger så har det en god stund vært diskutert å opprette et «shared service centre», og fakultet B ønsker en beslutning om hvorvidt dette skal opprettes eller ikke, fremfor videre utredninger av prosessen. I den fasen NTNU nå er i mener vi det er riktig med gjennomføring og realisering gevinst fra allerede gjennomført arbeid, framfor å ta opp det grunnleggende arbeidet på nytt. Det er særlig viktig at brukerne, og da spesielt på nivå 3, involveres i det videre arbeidet med de valgte prosessene, slik at løsningene passer brukernes behov. Ved NTNU har vi et tydelig forbedringspotensiale når det gjelder hvordan slike utviklingsprosesser gjennomføres med tanke på brukermedvirkning. |
haldenarbeiderblad_null_null_19641216_36_293_1_MODSMD_ARTICLE127 | newspaper_ocr | 1,964 | no | 0.632 | KI. 19.30 ved tiere. VelKoininen. Ek spisestue skjenk, langbord og 8 stoler til salgs. Eksp. 2733 anv. |
maalfrid_579a12c24efa8d371a925f2547ea3b6fb1555696_4 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.844 | som følge av at tallet på yngre mottakere fortsatte å øke kraftig. For sektoren samlet økte antall avtalte årsverk med 2 300, tilsvarende knappe 2 prosent. For sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg har utvalget beregnet i hvilken grad kvantitative mål på tjenesteproduksjonen har økt i takt med ressursinnsatsen målt ved antall årsverk i 2009. For dette formålet er det konstruert en kvantitetsindikator for hver sektor. Beregningene viser at kvantitetsindikatoren per årsverk økte i barnehage, ble redusert i grunnskole og var stabil i pleie og omsorg. Etter flere år med sterk vekst i antall elever i videregående opplæring var det i 2009 en svak nedgang. Elevtallet ved de fylkeskommunale videregående skolene økte riktignok relativt sett mye, men tekniske fagskoler og videregående skoler for øvrig opplevde samlet sett en nedgang, samtidig som også tallet på lærlinger gikk ned for første gang siden 2004. Mesteparten av nedgangen i antall lærlinger skyldes at tilbudet av læreplasser har gått ned. Utviklingen i tjenestetilbudet må i tillegg til befolkningsveksten og barnehagereformen, ses i sammenheng med kommunesektorens økonomiske situasjon.Sektoren hadde i perioden 2004-2006 en relativt høy inntektsvekst, noe som bidro til høyere aktivitet i sektoren. I 2007 og 2008 ble realveksten i kommunesektorens inntekter vesentlig lavere enn i de tre foregående årene. Høy aktivitetsvekst i 2007 og 2008 kombinert med sterkere utgiftsvekst enn forventet, i tillegg til at en del kommuner tapte på sine finansplasseringer, førte til at mange kommuner i 2008 fikk et lavt eller negativt driftsresultat. Utviklingen i 2009 var kjennetegnet ved høy inntektsvekst, blant annet om følge av økte rammeoverføringer til kommunesektoren som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, lavere rentenivå, samtidig som utviklingen i finansmarkedet ga gevinster på finansielle plasseringer. Netto driftsresultat ble betydelig forbedret og utgjorde for sektoren samlet 3 prosent av driftsinntektene. Men fordi driftsresultatet var holdt oppe av ekstraordinære gevinster på finansielle plasseringer, var den underliggende økonomiske balansen i kommunene fortsatt svak. |
maalfrid_5df4b62bbf0044fd38f42a5a91800c6c5e8ca3d8_76 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.891 | Ensemble des charges Réserve de primes prélevée pour les pensions viagères allouées pour les dommages survenus dans l'année Frais de médecins en oio des indemnités Autres frais (termes de pen sions viagères, capitaux de rachat, etc.) Total Année Kr. 1 90 1 I 102 752 1902 966 000 1903 I 056 028 Kr. 277 969 2 73 624 277 712 Kr. 74 34 2 78 419 78 276 Kr. 33 501 23 621 29 799 Kr. I 314 222 I 263 245 I 363 539 26.7 28.7 28.2 Indemnités concernant l'année Total des charges Dont frais de médecins 56* Nous donnons pour terminer un exposé des dépenses les plus importantes : |
maalfrid_e3447e37db1dd8df467459dbe5dd8720e3e6b6b6_28 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.379 | Volume 53(2): 109 -120. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) . Et samarbeid mellom Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet, Sosialdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet (2003). Ringstad, V.M. (1997): . Hovudfagsoppgåve i spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Rostad, A.M. (1995): . Innherred sykehus/ Folkehelsa Verdal. Rostad, A.M (2001): Levanger: Sykehuset i Levanger. Sosial- og helsedepartementet. St.meld nr 16 (2002-2003): . Sosial- og helsedepartementet. St. meld nr 63 (1997-1998): Statens Helsetilsyn (1998): IK 2621. |
maalfrid_a907e54d582303778910911216224666bb4d3ff5_528 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.841 | Menarke Forskning knyttet til reproduksjon er utvilsomt det område som har gitt mest uttelling i søkingen etter faktorer som påvirker brystkreftrisikoen. Vi vet at tidlig menarke er forbundet med økt risiko: en kvinne som får sin første menstruasjon før 12 års alder har kanskje 8 0 % høyere risiko for å utvikle brystkreft enn en kvinne som får sin menarke etter fylte 13 år. Vi vet også at menarke inntreffer tidligere i dag enn for noen tiår siden: fra litt over 13 år på 1950-tallet, til mellom 12 og 12,5 år i dag. Første fødsel Å føde barn i tidlig alder gir en livslang beskyttelse mot brystkreft: kvinner som føder sitt første barn ved 30 års alder har en dobbelt så høy risiko som kvinner som får sitt første barn når de er 19. Det har vært en økende tendens til å utsette barnefødsler, slik at dagens førstegangsfødende i gjennomsnitt er 27 år mot 23 år på 1950- og 1960-tallet. En konsekvens av denne utviklingen er at bryskreftraten i befolkningen har steget. |
maalfrid_fe318308d54aca3d136d3276646a30c8d8429adb_26 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.514 | JMC Kvikkleiresoner-Konsekvens-Gjemnessundet Risiko for kvikkleireskred Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM 33N BGK TrV 1:20 000 Risiko for kvikkleireskred Kvikkleirekartlegging kartbladene Tingvoll & Eide Revisjon 0 Utført Godkjent Kontrollert Kart nr. Dato Prosjektnr. ¯ 0 0.5 10. |
maalfrid_43d6ce2455f631ed424484e15f6d41c78615633e_124 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.905 | Midler til helse- og rehabiliteringsformål fordeles gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Av overskuddet til Norsk Tipping AS i 2016 til fordeling i 2017 er 277,5 mill. kroner fordelt til helse- og rehabiliteringsformål. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge, gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner. |
maalfrid_6deec44fd15e98a7126bbd49a3e5d49a5c27e641_31 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.846 | allogenic base Teet 2nd. allogenic base level " Phreatic passages of the first water-table Phreatic passages of :he second water-table / vadose passages Fig. 109(a) Mendip hydrology. Diagrammatic section to illustrate the proposed Mendip Model drawn for two successive water-tables Ford [375]) I I I I I FIG. 9.1. Cave winds caused by the "chimney effect''. In winter the cold outside air column above L creates a pressure (left-hand arrow) which is greater than that due to the air column inside the cave (smaller right-hand arrow at The pressure imbalance causes air to move within the cave from L to U. |
lovdata_cd_39346 | lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005 | 2,021 | no | 0.871 | [Endret 6/00, 10/00, 11/00, 3/02, 8/02, 2/03, 2/04, 7/04, 6/05. Stønadssatsene er fastsatt av Helsedepartementet og gjelder fra og med 1. januar 2005. Vær oppmerksom på rett antall godkjente sengeplasser ved Bakke, Jeløy og Skogli. II Opptreningsinstutisjoner Gruppe II: |
maalfrid_a358a3f34d4bf0f2e71584d5d18622706e0aaff1_0 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.605 | Saksnr Sakstype Møtedato 15/007 Vedtakssak 23.2. 1)Rapporten "Evaluering av landskonsulentordningen" 2)Høringsbrev datert 17.11.20111 3)Høringsuttalelser samlet 4)Oppsummering av høringsuttalelsene 5)Drøftingsnotat Landskonsulentordningen i jordskiftedomstolen er evaluert og det er lagt fram forslag til alternative modeller for organisering. Direktøren gis fullmakt til å gjennomføre forhandlinger med sikte på en ny organisering av landskonsulentene. En arbeidsgruppe nedsatt at DA, har evaluert dagens landskonsulentordning og lagt fram alternative modeller for fremtidig organisering. Ett av arbeidsgruppens forslag til organisering innebærer at gruppen av landskonsulenter kan organiseres som en egen enhet, enten samlokalisert i DA eller desentralisert. DA har derfor utsatt behandlingen av denne saken i påvente av ny jordskiftelov hvor man forventet at det tekniske arbeidet skulle få en nærmere lovfesting. Prosessen med omorganisering i DA har også medvirket til å utsette saken. I vedlagte notat har administrasjonen foretatt en foreløpig gjennomgang og vurdering av: |
maalfrid_a74c4c3a75aeb8117e3c5b14a79e8c151ba9a5bc_159 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.175 | jf § 8.1 IFEL8000 Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk (for alle nye ph.d.-kandidater). Emnenr Emnetittel Sem Sp VM8104 VM8105 VM8107 VM8200 VM8200 VM8201 VM8201 VM8202 VM8203 VM8205 VM8206 VM8206 VM8207 H102433644 K1017081625 HYDROINFORMATIKK* ADV HYDROLOGI* HYDRAULIKK VIDEREG VANNR TEKN VIDEREG VANNR TEKN BIOLOGISK VANNRENS BIOLOGISK VANNRENS OVERVANNSHÅNDTERING VIDEREG VANN-KJEMI VA SYSTEMER EMNER I VA SYSTEMER EMNER I VA SYSTEMER FELTKURS FOR VANN OG MILJØTEK. |
maalfrid_08445acf1a3fdb269e5f7655523db8efb36a0c99_8 | maalfrid_arbeidsretten | 2,021 | no | 0.925 | (33) Dommen ble av kommunen påanket til Hålogaland lagmannsrett, som i dom av 6. november 2014 forkastet anken. Lagmannsretten uttalte blant annet: (34) På bakgrunn av konkrete saker i flere kommuner, avholdt KS og LO og Fagforbundet forhandlingsmøte 19. mars 2015. Protokollen fra forhandlingsmøte lyder: |
wikipedia_download_nbo_Tynesfjæra fuglefredningsområde_381106 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.872 | '''Tynesfjæra fuglefredningsområde''' er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Verneområdet ligger noen km nordøst for Levanger sentrum. Fjæra er delt i to av Tynestangen. De to separate fjæreområdene Kattangen-Tynestangen og Tynestangen-Borgsøya utgjør samlet ca. 4,5 km strandlinje. Den sistnevnte regnes for den rikeste fuglelokaliteten. Tynestangen er en viktig trekk-lokalitet for arter som toppdykker, gråhegre, myrsnipe og dvergsnipe. |
maalfrid_99439af37297466e7a1152b58eaacc56dfc0f332_7 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.833 | Evalueringer som er gjort tilgjengelig for allmenheten, skal sendes til Nasjonalbiblioteket i tråd med pliktavleveringsloven § 4. Etatene ivaretar denne innsendingsplikten ved å registrere gjennomførte evalueringer i Evalueringsportalen. Kontroll av utgifter og inntekter er et element i den interne kontrollen. Kontrollen skal sikre at inntekter, anskaffelser, tilskudd og lønn samt andre oppgavepliktige ytelser håndteres i samsvar med gjeldende lover, regler og avtaler, og at inntekter og utgifter følges opp i forhold til etatens budsjetter og fastsatte planer, jf. Bestemmelsene pkt. 2.5.1. Forsvarsdepartementet understreker at systemer og rutiner som sikrer kontroll med transaksjonene skal være en del av den etablerte interne kontrollen i etaten. Kontrollene skal dokumenteres med manuelle eller elektroniske signaturer. Budsjettdisponeringsmyndighet Etatssjefene har budsjettdisponeringsmyndighet over tildelte midler, og kan delegere denne helt eller delvis til tilsatte på lavere nivåer, jf. Bestemmelsene pkt. 2.5.2.1. Etaten skal ha rutiner for tilfredsstillende oppfølging av delegert budsjettdisponeringsmyndighet. Alle disposisjoner som medfører økonomiske forpliktelser for etaten skal bekreftes av en tilsatt som har budsjettdisponeringsmyndighet. Før en tilsatt med budsjett- disponeringsmyndighet gjennomfører disposisjoner, skal vedkommende påse at kravene beskrevet i Bestemmelsene er oppfylt. Kravet om bekreftelse fra en tilsatt som har budsjettdisponeringsmyndighet, gjelder også ved utbetalinger som følge av tilbakebetaling av skatter, avgifter, gebyrer, feilinnbetalinger m.m. Forsvarsdepartementet presiserer at delegering av budsjettdisponeringsmyndighet alltid skal være skriftlig og fremgå av særskilt dokument. Dersom delegert budsjettdisponeringsmyndighet delegeres videre, må dette fremgå av vedtaket om delegering, med henvisning til gjeldende organisasjonsstruktur. Den enkelte etatssjef har ansvar for at ajourført oversikt over hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet til enhver tid foreligger i etatens eller underliggende enheters økonomienhet. For hver enkelt transaksjon skal det på dokumentasjonen fremgå hvilken tilsatt som har utøvet budsjettdisponeringsmyndighet. Forsvarsdepartementet presiserer at etaten skal kunne dokumentere at kravene som Bestemmelsene og denne instruksen setter til utøvelse av budsjettdisponeringsmyndighet er oppfylt. Dokumentasjon av budsjettdisponeringsmyndighet kan være elektronisk så lenge hensynet til sikkerhet og sporbarhet er ivaretatt. Attestasjon Den enkelte etat skal påse at alle utgifter er attestert før utbetaling finner sted, jf. Bestemmelsene pkt. 2.5.2.2. Attestasjon skal uten unntak utføres av en annen tilsatt enn den som benytter sin budsjettdisponeringsmyndighet og har godkjent transaksjonen. Etaten skal ha egne rettledninger/håndbøker som sikrer at attestasjon utføres i samsvar med kravene til attestasjon beskrevet i Bestemmelsene pkt. 2.5.2.2. Etaten fastsetter hvem som har myndighet til å gjennomføre attestasjon. Etaten har videre ansvar for at ajourført oversikt over hvem som har slik myndighet til enhver tid foreligger i etatens/underliggende enheters økonomienhet. |
maalfrid_ba0c1e6037b24f9f4cebb324f5cf9c8cece723d1_45 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.807 | verdien >200 i kombinasjon med "positiv" succinylaceton. Én studie målte konsentrasjonen av succinylaceton μmol/L med grenseverdi > 10. Én av studiene oppga ikke andel falske negative og rapporterte ikke sensitivitet. I to studier ble andel falske negative antatt. De oppsummerte resultatene fra nyfødtscreening for tyrosinemi er presentert i tabell 7 og er av veldig lav kvalitet. Dødelighet og livskvalitet er ikke rapportert. De inkluderte screeningsstudiene har benyttet blant annet leverfunksjonstester, og succinylaceton og tyrosin metabolitter i urin som referansetest. Det er brukt en variasjon av testgrenser og test-ratioer med andre metabolitter som gjør det vanskelig og tolke resultatene og å vurdere overføringsverdien av resultatene. Tabell 7. Resultater etter nyfødtscreening for tyrosinemi. Utfall Resultat basert på MS/MS- # screening Resultat basert på referansetest Kvalitet på dokumentasjonen - - - - - - Mellom 3 og 4 av 837 344 screenede (mellom 0 og 0,0033 %) - Veldig lav Mellom 158 og 163 av 837 344 screenede (mellom 0 og 0,024%) - Veldig lav Mellom 837 176 og 837 180 av 837 344 screenede (mellom 99,98 % og 99,99 %) - Veldig lav 2 av 837 344 screenede (mellom 0 og 0,0006 %) - Veldig lav Mellom 0 og 100 % - - Mellom 99,98 % og100 %) |
maalfrid_f23bd8f4b3974b5132a37fb31f4fe2760ce379aa_24 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.794 | Sørfold kommunestyre fremmet følgende innstilling til behandling: Sørfold kommune vedtar å bestå som egen kommune. Sørfold kommune vil aktivt arbeide for å: - Videreutvikle egen kommune - Godt samarbeid med naboer. Sørfold kommune vedtar å bestå som egen kommune. Sørfold kommune vil aktivt arbeide for å: - Videreutvikle egen kommune - Godt samarbeid med naboer. Kommunestyret har flere ganger behandlet saker og fått orientering om forhold knyttet til kommunereformen. Kommunereformprosessen har også resultert i en rekke møter med aktuelle nabokommuner «nabopraten». I tillegg har eget intern utvalg hatt flere møter. Dette utvalget har vært bredt sammensatt med politisk ledelse, opposisjonen, gruppeledere, representanter fra ungdomsrådet, seniorrådet, hovedtillitsvalgte og rådmann/kommunalsjefer. Kommunens enhetsledere og ansatte er også blitt orientert om saken. I forbindelse med høringen har det vært gjennomført flere folkemøter. Før saken behandles i kommunestyret skulle det gjennomføres en rådgivende folkeavstemning søndag den 29. mai 2016. Alle som har fylt 16 år og 17 år på og etter dato for folkeavstemningen og er manntallsført i Sørfold kommune har stemmerett ved den rådgivende folkeavstemningen. På kommunens hjemmeside er innbyggerne blitt jevnlig oppdatert med ulike saker som er knyttet til kommunereformen. For at kommunestyret skulle få et best mulig dokumentert beslutningsgrunnlag for å kunne ta sitt endelige valg om veien videre (retningsvalg) for Sørfold kommune, har vi gjennomført følgende hovedprosess(jf. ovennevnte saker); . Nullalternativet. Sørfold kommune består som selvstendig kommune (Egen utredning av rådmann Sørfold kommune) |
maalfrid_e9a5677e0f6a9cb69c5783c4d89a01fc1b5e03bd_277 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.923 | 1. The provisions of Part XI which relate to cooperation with regard to Articles 10 to 13 of the SSM Regulation shall apply mutatis mutandis in respect of supervised entities and supervised groups in participating Member States in close cooperation. 2. An NCA in close cooperation shall make use of the investigatory powers pursuant to Articles 10 to 13 of the SSM Regulation in accordance with the ECB's instructions. 3. An NCA in close cooperation shall provide the ECB with findings resulting from the use of the investigatory powers pursuant to Articles 10 to 13 of the SSM Regulation. 4. An NCA in close cooperation shall ensure that designated ECB staff members can participate as observers in any investigation pursuant to Articles 10 to 13 of the SSM Regulation. Supervision of significant supervised entities in a participating Member State in close cooperation 1. Parts II and VI shall apply mutatis mutandis to significant supervised entities and significant supervised groups established in a participating Member State in close cooperation in accordance with the provisions of this Article. 2. An NCA in close cooperation shall ensure that the ECB receives all the information and reporting from and in respect of significant supervised entities and significant supervised groups which the NCA in close cooperation itself receives and which are necessary to carry out the tasks conferred on the ECB by the SSM Regulation. 3. A joint supervisory team shall be established to supervise each significant supervised entity or significant supervised group established in a participating Member State in close cooperation. The members of the joint supervisory team shall be appointed in accordance with Article 4. The NCA in close cooperation shall appoint the NCA subcoordinator to act directly in relation to the significant supervised entity or significant supervised group, in accordance with the instructions of the JST coordinator. 4. An NCA in close cooperation shall ensure that designated ECB staff members are invited to participate in any on-site inspection carried out in respect of a significant supervised entity or significant supervised group. The ECB may determine the number of ECB staff members who will participate as observers. 5. In the context of consolidated supervision and colleges of supervisors, in circumstances where a parent undertaking is established in a euro area Member State or in a non-euro area participating Member State, the ECB, as competent authority, shall be the consolidating supervisor and shall chair the college of supervisors. The ECB shall invite the relevant NCA in close cooperation to appoint an NCA staff member as observer. The ECB may act by giving instructions to the relevant NCA in close cooperation. Decisions in respect of significant supervised entities and significant supervised groups 1. Without prejudice to the powers of NCAs in respect of tasks not conferred on the ECB pursuant to the SSM Regulation, an NCA in close cooperation shall adopt decisions in respect of significant supervised entities and significant supervised groups in its Member State only on the ECB's instructions. The NCA in close cooperation may also request instructions from the ECB. 2. An NCA in close cooperation shall make any decision in respect of a significant supervised entity or significant supervised group available to the ECB immediately. 3. An NCA in close cooperation shall inform the ECB in relation to both: (a) decisions it adopts under its powers in respect of tasks not conferred on the ECB pursuant to the SSM Regulation; and (b) decisions it adopts pursuant to the ECB's instructions, or as provided for in this Part. Supervision of less significant supervised entities and less significant supervised groups 1. Part VII shall apply mutatis mutandis to less significant supervised entities and less significant supervised groups in participating Member States in close cooperation in accordance with the following provisions. 2. |
wikipedia_download_nno_1340_1489 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.489 | '''1340''' (romartal MCCCXL) * 26. januar, Frankrike: Edward den 3. av England erklæres for konge av Frankrike. * Håkon Magnusson, den seinare kong Håkon VI Magnusson av Noreg. |
maalfrid_1048169eebf706770d3eedd4201bb3ea96e2b4c4_6 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.914 | Inntektene til Statnett SF er underlagt NVEs monopolkontroll. Enova SF ble stiftet den 22. juni 2001 i Trondheim. Foretaket hører inn under Olje- og energidepartementet. Enova tok 1. januar 2002 offisielt over ansvaret for statens arbeid knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, et arbeid som tidligere var delt mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og distribusjonsselskapene for elektrisitet. Enovas aktiviteter finansieres gjennom et nyopprettet energifond. Fondet får inntekter fra et påslag på nettariffen (0,3 øre per kWh i 2002) og fra ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Enova skal ta initiativ til å fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Det er fastsatt kvantitative mål for Enovas aktivitet. Statkraft SF og Statnett SF ble stiftet i 1992 som en følge av omorganiseringen av forvaltningsbedriften Statkraft. Omorganiseringen la grunnlag for et skille mellom statens produksjon av kraft og statens anlegg for overføring av kraft. Eieransvaret i foretaket Statkraft ble overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet per 1. januar 2002. Oppfølgingen av Statkrafts kontrakter med kraftintensiv industri ligger fortsatt i Olje- og energidepartementet. |
maalfrid_30187e50ffcc2e56f853fd188abfcc8fa5f3af67_40 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.816 | I stedet for å bruke kompensasjonsgraden som variabel, har jeg brukt den naturlige logaritmen til kompensasjonsgraden. Punktestimatet kan da tolkes som elastisiteten til hasarden med hensyn på kompensasjonsgraden. Dette er det samme som er gjort i Røed et al (2002) som jeg ønsker å sammenligne med. Røed et al (2002) finner at kompensasjonsgraden er signifikant i både Norge og Sverige på 1 % signinfikansnivå. Punktestimatene de beregner, med tolkning som elastisiteter, er -1,07 for Norge og -0,47 for Sverige. Begge punktestimatene er betydelig høyere i tallverdi enn det jeg finner, mens standardfeilen til estimatene er omtrent det samme. Punktestimatene mine er ikke signifikant forskjellig fra 0 i Sverige og kun forskjellig fra 0 på 10 % signinfiansnivå i Norge. Gruppevariablene mine vil fange opp en del av variasjonen som tidligere ble forklart ved hjelp av kompensasjonsgraden. Noe av årsaken til at jeg ikke har fått noen signifikant effekt fra kompensasjonsgraden kan skyldes for stor grad av multikollinearitet. Tidligere undersøkelser på området har ofte fokusert på kompensasjonsgraden som det viktigste elementet i dagpengesystemet. I teoridelen henviste jeg til en del amerikanske og europeiske undersøkelser. Selv om dette ikke er noen hoveddel av min analyse, synes jeg det kan være verdt å kommentere. Særlig fordi det bidrar til å illustrere hvor viktig valg av metode og fremgangsmåte er for de resultatene man får. Ved å fokusere på kompensasjonsgraden vil all variasjon foregå innenfor gruppe 5. Det er med andre ord utelukkende forskjeller innad i denne gruppen, eventuelt forskjellen mellom denne og de øvrige, som bidrar til å identifisere effekten av kompensasjonsgraden. Ved å fokusere på dagpengenivået ville vi hatt en motsatt situasjon der all variasjon i variabelen ville vært i de fire nederste gruppene, mens nivået ville vært det samme innenfor gruppe 5. Gruppevariablene mine fanger opp variasjon mellom gruppene. Med andre ord skulle de fange opp forskjellen mellom gruppen som får maksimale dagpenger og de andre gruppene som kompensasjonsgraden tidligere forklarte. |
hardanger_null_null_19751022_63_88_1_MODSMD_ARTICLE18 | newspaper_ocr | 1,975 | nn | 0.617 | Stor dag i Eidfjord: ket lenge har sett fram til. Folk i Eidfjord har lenge kravd eit nytt samfunnshus i krinsen samstundes som dei vil ha ungdomsskule på staden. Då kraftutbyggjinga starta vart det større tyngd bak krava. Peder Johansen har vore ein av dei mest aktive byggeperioden. Gjestene fekk mellom anna sjå symjehallen i det nye samfunnshuset i Eidfjord. |
maalfrid_8e60fb5f049103220ba2232f45d1a972ce8b987b_11 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.73 | Aksjene ble betalt med nettbank 18.11.2012 2 Faktura datert 2.12.12 fra AS Kontorland for datautstyr levert og tatt i bruk samme dag. Fakturaen forfaller 2.1.2013. 3 Selskapet har vært i forhandlinger med forsikringsselskapet Tryg en stund. Derfor har selskapet først i begynnelsen av desember mottatt faktura for perioden 1.11.12 – 30.4.13. Fakturaen er datert 2.12.12 og ble betalt 28.12. Verken faktura eller betaling er bokført. Fakturaen lyder på kr 30 000. Det er ikke merverdiavgift på forsikringer. 4 Lønnsutbetaling for desember: Lønnsutbetalingen ble belastet bankkonto (1920) 10. desember 2012. Samtidig er forskuddstrekk blitt overført fra bankkonto (1920) til konto for trekkinnskudd (1950). Arbeidsgiveravgift (14,1 %) og feriepenger (12 %) skal bokføres. 5 Faktura datert 11.12.12 per 30 dager til Drammen Innbo AS. AS Nor-Interiør har i oktober 2012 i samarbeid med flere leverandører gjennomført en markedsføringskampanje. AS Nor-Interiør har mottatt og betalt de aktuelle fakturaene i forbindelse med kampanjen. Avtalen er at Nor-Interiør skal sende faktura til de enkelte leverandørene for deres andel av kampanjen. Fakturaen debiteres konto 1500. 6 Faktura datert 12.12.12 fra Dansk Design i Ikast for varer levert samme dag. Fakturaen er i danske kroner. Kursen på danske kroner 12.12. er 99. |
maalfrid_56a9ccf2081f9ae79002fd898f16e180a69787af_0 | maalfrid_artsdatabanken | 2,021 | en | 0.91 | LITA GREVE & TROND ANDERSEN Greve, L. & Andersen, T. 2012. Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, northern Norway.59, 122–132. Records of 22 species of Neuroptera and four species of Megaloptera from Finnmark, northern Norway are presented based partly on material collected in 2010, partly on material housed in the entomological collections at the Natural History museums in Norway. Of these, 13 species have previously not been recorded from Finnmark, i.e.: Curtis, 1834; McLachlan, 1868; Tjeder, 1932; Linnaeus, 1758; Stephens, 1836; Fabricius, 1777; Stephens, 1836; (Stephens, 1836); (Wallengren, 1863); (Stephens, 1836); (McLachlan, 1899); (Reuter, 1894) and (Stephens, 1836). The total number of Neuroptera known to occur in Finnmark is now 23 of which four belong in the family Coniopterygidae, 17 in Hemerobidae, and one in each of the families Chrysopidae and Sisyridae. All four species of Megaloptera reported in this paper belong to the genus Latreille, 1802, the sole genus of the order occurring in Norway. One of these, McLachlan, 1872, is recorded as Data Deficient (DD) in the 2010 Norwegian Red List for Species. In addition to the four species reported here a fifth species, (Linnaeus, 1758) is known to occur in Finnmark. Key words: Neuroptera, Megaloptera, distribution, Finnmark, Norway. Early records of Neuroptera and Megaloptera species from northern Norway were published among others by McLachlan (1899) and Esben- Petersen (1902, 1910). Tjeder (1943) summarized these records and published new records from Nordland, Troms and Finnmark. An account of the Norwegian species of the family Coniopterygidae was published by Greve (1997), giving records of three species from Finnmark. In Limnofauna Norvegica (Aagaard & Dolmen 1996) checklists of the Norwegian Megaloptera species and of the Neuroptera family Sisyridae are given, but without exact information on the localities of the different species (Greve 1996a, b). Records of a few species are also available in Artskart (Artsdatabanken 2012). In the present article we give new records of 22 species of Neuroptera and 4 species of Megaloptera from Finnmark. The article is partly based on the material collected in 2010 during the project "Insects inhabiting freshwater and humid habitats in Finnmark, northern Norway" (Ekrem 2012). However, as the Neuroptera are mainly terrestrial, several species were not taken during the project focusing on freshwater and humid habitats. In addition, we therefore include records of all specimens of Neuroptera and Megaloptera indentified by the senior author and housed in the Natural History museums in Oslo, Bergen, Trondheim and Tromsø. |
maalfrid_984ca9d5d9a6e135238b2a0757da13ea5929b49f_3 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.432 | Unjárga - Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Longyearbyen lokalstyre 2) Kommune: Hedmark fylkeskommune Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 2) Kommune: |
wikipedia_download_nbo_Viettel FC_530003 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.707 | '''Viettel FC''' (vietnamesisk: Câu lạc bộ Bóng đá Viettel) er en fotballklubb fra Hanoi i Vietnam. * '''V.League 1 (19)''' * '''Den vietnamesiske fotballcupen (0)''' |
maalfrid_0239e99565131d905082b3fdc6bc305beb75d0a8_10 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.911 | I dette kapittelet redegjøres for bakgrunn for masteroppgaven, med problemstilling og avgrensninger for arbeidet. Norske kommuner eier og forvalter store verdier i eiendommer. Kommunene har ansvar for å utvikle eiendommene og legge dem til rette for innbyggerne og samfunnsutviklingen. Det bygges og renoveres mye, hovedsakelig formålsbygg, for skole, helse, kultur/idrett samt administrasjon. Stadig flere og viktige oppgaver legges til kommunene, og det stilles stadig større krav til å kunne håndtere viktige samfunnsutfordringer. Dette medfører behov for stadig nye byggeprosjekter for å legge til rette for oppfylling av nye krav og behov. Alle offentlige byggeprosjekter er mer eller mindre politisk forankret, og følges opp av administrasjonen. Det er viktig å planlegge organiseringen av et byggeprosjekt for å få best mulig resultat, som på sikt skal gi brukerne og samfunnet et optimalt bygg, samtidig som det skal leveres til optimal tid, og til så lav kostnad som mulig. Mye kan gå galt i byggeprosjekter, og mange prosjekter går ikke som planlagt, og prosjektets kostnad står kanskje ikke i forhold til nytte. Kommunene er også underlagt et regelverk om offentlige anskaffelser, og har med dette et samfunnsansvar og begrensinger som det skal tas hensyn til ved prosjektstrategien. Uavklart ansvarsfordeling og konflikter mellom de forskjellige rollene kan være medvirkende til at feil, forsinkelser og overskridelser oppstår i mange prosjekter. I tillegg til at kommunens omdømme kan svekkes, medfører mislykkete prosjekter en feilplassering av samfunnets ressurser. Det er behov for å sette fokus på hvor feilene oppstår og identifisere forbedringsmuligheter. Kommuner er flergangsbyggherrer, og skal ha kapasitet og kompetanse til å planlegge, håndtere og administrere byggeprosjekter på vegne av innbyggerne. Det skal tilrettelegges for kjernevirksomheten, samt vurderes hvilken nytte brukerne og samfunnet har av byggeprosjektet. Man skal ved hvert større prosjekt vurdere samfunnsbehov, effekt, gjøre seg kjent med aktuelt regelverk, anbudsprosesser, administrere kontrakter, lede prosjektering og gjennomføring mv. Til slutt skal bygget driftes i et tidsperspektiv. Fordi byggeprosjekter i kommuner er en gjentakende aktivitet, er det hensiktsmessig med generell strategi for ansvarsplassering og plan for gjennomføring. Dagens politikk legger opp en endring av kommunestrukturen i Norge til færre og større kommuner. |
maalfrid_5912e70a70e64d0992f55880be29e145c0039c45_141 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.926 | General competence The student is capable of: critically appraise neural network descriptions and theoretical models of neural networks; understanding the difference between neuronal coding and network coding; writing a short essay, based on a critical appraisal and integration of a number of computational/theoretical modeling studies on specific neural or network properties. Learning outcomes for NEVR3004 has an understanding of neural network mechanisms of cognition 2 1 1 Can read and critically appraise publications dealing with modeling of neural network properties 1 2 2 has knowledge about the main types of models currently in use 2 na na can search and compare relevant sources of information to acquire literacy in basic neuroscience 3 2 2 Can critically appraise sources of information and contents of scientific publications and choose relevant information 2 2 2 can report outcomes of research in a coherent written report that meets requirements of a scholarly publication 3 2 3 1 = elementary; 2 = average; 3 = advanced Neuroinformatics and network models of brain functions are major topics. The course has a strong focus on models of memory in realistic cortical networks, using both experimental and theoretical (computational) approaches. The course includes a project that involves writing an essay, usually under supervision and based on a literature search of a topic. The project is evaluated as passed/failed. The student must pass the project assignment before (s)he can take the exam. Credits: 60 Period: 2 semesters, though it is recommended to work gradually with the thesis during the entire study period. Teaching methods: Supervised project according to given guidelines. Practical information is available at www.ntnu.edu/dmf/studies/master Entry requirements: The student must be admitted to the Master of Science in Neuroscience. In order to be eligible to defend his/her master's thesis the student must have passed all exams, i.e. compulsory and elective courses worth 60 credits in total. Mode of assessment: Thesis and oral presentation/examination. The grade given on the thesis may be adjusted after the oral examination. Host department: Department of Neuroscience Course coordinator: Professor Menno Witter The course code FY3901 is used for student with a supervisor at the Department of Physics. All other students should use the course code NEVR3901. |
maalfrid_2dd9c421728cd82a769e086419cdfce69e3791f6_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.55 | - 9 - 8. LITTERATUR Bekken, J. 1979. Kynna. Fugl og pattedyr mai - juni 1978. Vassdragsreg. Univ. Oslo Rapp. 10. 48 s. 1984. Ornitologiske registreringer i 12 myr områder i Nord-Hedmark sommeren 1984. Rapport til Miljøvernavd. i Hedmark. 26 s. 1987. Ornitologiske registreringer i 11 våtmarksreservater 1985-86. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavd. Rapp. nr. 13. 43 s. Bevanger, K. 1978. Retningslinjer for ornitologiske feltmedarbeidere. K. norske Vidensk. selsk. Mus. Trondheim. 53 s. Haga, A. 1982. Takseringsmetoder for innsjøfugler. Vår Fuglefauna 5: 176-188. Mobæk, A. 1982. Småkraftverk i Hedmark. Friluftslivsog naturverninteressene. Hedmark Energiverk og Hedmark fylkes friluftsnemnd. 199 s. + vedlegg. 1984a. Unsetåa. Vassdragsrapport. Samlet plan for vassdrag. 92 s. + kartvedlegg. 1984b. Finstadåa, videreføringsprosjekt. Samlet plan for vassdrag. 49 s. 1984c. Neka, videreføringsprosjekt. Samlet plan for vassdrag. 47 s. |
solabladet_null_null_20151210_25_45_1_MODSMD_ARTICLE72 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.623 | 334 skvadronens venner er så glad i Mosquito-flyet at de arrangerte en egen bursdagsfeiring for flyet, dadetvar75årsiden første gang det fløy. Atle Brundtland og Odd Willy Hansen i 334 skvadronens venner feiret bursdagen til flyet De Havilland DH 98 Mosquito i begynnelsen av desember. De har et ekstra spesielt for hold til treflyet. |
maalfrid_0446e89e8a7f59c0ed9d5dba704261b4eb38b362_4 | maalfrid_klagenemndssekretariatet | 2,021 | no | 0.871 | Den valgte leverandøren foretok etter dette beregninger som viste at eksisterende pumpestasjoner har tilstrekkelig kapasitet, og at renovering og oppgradering derfor var unødvendig. Atter subsidiært anføres at det valgte tilbudet var et alternativt tilbud. Hensynet til lovgivers intensjoner tilsier at man er lempelig med adgangen til å vurdere alternative tilbud. De eventuelle avvik i det valgte tilbudet gjaldt ikke vesentlige forhold rundt leveransen, og medfører ikke vesentlige endringer i forhold til konkurransegrunnlaget. Det var derfor ikke et avvik som medfører avvisning. Det var i konkurransegrunnlaget ikke opplyst at alternative tilbud ikke ville bli vurdert. I anbudsbefaringen ble det åpnet uttrykkelig for en slik adgang. Leverandørene kunne i den foreliggende sak velge å kun levere inn et alternativt tilbud. Det kunne virket ytterligere avklarende dersom møtereferatet hadde vært mer detaljert vedrørende at eksisterende pumpestasjoner kunne unnlates oppgradert. Dette kan likevel ikke bebreides kommunen, siden en slik forståelse må kunne innfortolkes i det øvrige, skriftlige konkurransegrunnlaget. Uansett hadde unnlatelsen ikke betydning for kontraktstildelingen. Klager ville ikke vunnet konkurransen selv om møtereferatet var mer presist. Det er usikkert om klager ville basert sitt tilbud på at oppgradering ikke var nødvendig. Videre ville klager uansett ligget mye høyere i pris enn den valgte leverandøren. Klager ble gitt anledning til å korrigere sine priser i etterkant, der kostnadene til oppgradering av eksisterende pumpestasjoner ble trukket ut. Klagers tilbud var fortsatt langt høyere. Klagers tilbud var langt over den vedtatte ramme på 2 mill. kr. for utbyggingen. Klager ville derfor under ingen omstendigheter blitt tildelt kontrakten. Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. |
maalfrid_24e4ea7ba4630f13b95c180e51791a88e519134b_16 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.733 | Tabell 4.1 viser utviklingen i det gjennomsnittlige grunnbeløpet, konsumpriser og nominell timelønn i perioden 1971 til 1995. Vi ser at veksten i grunnbeløpet i grove trekk har fulgt konsumprisveksten. Mens den totale veksten i grunnbeløpet var 425 prosent, økte konsumprisene med 394 prosent i perioden. Det gir en realvekst i grunnbeløpet på kun 6,3 prosent totalt. Den nominelle lønnsveksten var på den annen side hele 643 prosent, og reallønnsveksten dermed 50,4 prosent. Det følger fra tabell 4.1 at det har vært en vesentlig underregulering av grunnbeløpet sett i forhold til lønnsutviklingen, og denne underreguleringen har reelt sett senket grensen der høyere pensjonsgivende inntekt ikke gir uttelling i form av flere pensjonspoeng. Dette slår direkte ut i våre inntektsserier i form av at den forventede andelen med toppsensurerte inntekter (makimalt antall pensjonspoeng) øker over tid. Tabell 4.1. Utviklingen i gjennomsnittlig grunnbeløp, konsumpriser og nominell timelønn i perioden 1971 til 1995. År Gjennomsnittlig grunnbeløp Indeks for utviklingen i grunnbeløpet Indeks for utviklingen i konsumpriser Indeks for utviklingen i nominell timelønn 1971 7400 100 100 100 1972 7900 107 107 111 1973 8500 115 115 124 1974 9533 129 126 142 1975 10800 146 141 167 1976 12000 162 154 193 1977 13383 181 168 217 1978 14550 197 181 239 1979 15200 205 190 249 1980 16633 225 211 272 1981 18658 252 240 305 1982 20667 279 267 342 1983 22333 302 289 372 1984 23667 320 307 404 1985 25333 342 325 436 1986 27433 371 348 476 1987 29267 396 379 530 1988 30850 417 404 562 1989 32275 436 422 587 1990 33575 454 440 617 1991 35033 473 455 649 1992 36167 489 465 666 1993 37033 500 476 690 1994 37820 511 483 711 1995 38847 525 494 743 Note: Konsumprisindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå og har opprinnelig 1979 som basisår. Nominell timelønn er basert på utbetalt timelønn totalt, kilde: Finansdepartementet. |
maalfrid_4392410e03f2f0c18f93eea4eb32a34910ffce5f_26 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.896 | CJEU Not all intervention in the right to religion is persecution There must be "genuine risk" of persecution. |
maalfrid_e3c010f27ef1691d63561465621d254e3a0a0947_7 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.829 | 7/55 grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging; og enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer. (Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging) har som mål å bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Se «Luftkvalitetsmodellering» (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. (Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging) er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. betyr gjennomsnittskonsentrasjonen over en time. : Beregninger av utslipp fra en utslippskilde, som f.eks. kjøretøytrafikk, industrivirksomhet, vedfyring, skipstrafikk eller anleggsarbeid. betyr gjennomsnittskonsentrasjonen over vinterperioden, definert som perioden november-april. (årsdøgntrafikk) er et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde på et gitt punkt eller en gitt veistrekning. Snittet beregnes for året, og deles deretter på årets dager. betyr gjennomsnittskonsentrasjonen over et år. |
maalfrid_a7608ccd6e16b9fc1650236746092fc4d2381769_5 | maalfrid_vergemal | 2,021 | no | 0.844 | Fylkesmannen skal gjøre systematiske risikovurderinger for å identifisere tema, verger og vergemål som bør undersøkes nærmere. På bakgrunn av egen kunnskap og informasjon fra vergehavere, verger, pårørende, media, tjenesteapparat eller andre skal fylkesmannen vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre tilsyn med enkelte verger eller grupper av verger. Fylkesmannen har mulighet til å følge med på forholdene i eget og andre embeter gjennom statistikk- og styringsverktøyet Power BI. Informasjonen kan brukes til å gjøre overordnede vurderinger og analyser. Et eksempel kan være vergenes plassering av midler i kapitalforvaltningen. Bekymringsmeldinger kan komme fra vergehaver selv. Nærstående, tjenesteytere og andre kan også komme med opplysninger av betydning for vurderingen av om vergen ivaretar vergehavers interesser på en god måte. Det gjelder ikke minst når vergehaveren ikke selv er i stand til å gi uttrykk for egne ønsker og behov. Fylkesmannen kan ikke se bort fra henvendelser om slike forhold fra for eksempel vergehaverens nærstående. Når fylkesmannen mottar en bekymringsmelding knyttet til et vergeoppdrag, bør det som hovedregel sendes ut en skriftlig henvendelse til vergen med opplysning om hva bekymringsmeldingen går ut på. Vergen bør få frist til å komme med merknader og uttalelser. I tillegg bør fylkesmannen vurdere å innhente informasjon fra vergehaver, finansinstitusjoner, skattemyndigheter, tjenesteytere, helsepersonell eller andre i kretsen rundt vergehaver. Ved utredningen kan fylkesmannen også kalle inn til et møte med vergen og andre involverte. Deretter foretas en snarlig avklaring av hvilke tiltak som er nødvendig. Ved alvorlige bekymringsmeldinger må fylkesmannen utrede saken raskt. Fylkesmannen bør vurdere å oppnevne midlertidig verge for vergehaver mens saken utredes. Dette kan være aktuelt når opplysningene som har fremkommet gjør at vergen ikke kan utføre sine oppgaver, eller hvis det medfører betydelige problemer for vergen å utføre dem. Det vil i praksis ikke være et skarpt skille mellom rollen som tilsynsmyndighet og veileder. Rollene vil kunne gli over i hverandre, og formålene med begge funksjonene er å gi bedringer i praksis. Likevel er det slik at tilsyn har et kontrollformål, mens veiledning er et pedagogisk virkemiddel. Det er derfor viktig at fylkesmannen er bevisst på skillet, og at det gjøres klart for vergene når fylkesmannen utøver sin kontrollfunksjon og når det gis veiledning eller drives generell informasjonsinnhenting. Fylkesmannen skal ha rutiner som sikrer at vergenes forvaltning av midler for vergehavere skjer i tråd med vergemålsloven og tilhørende regelverk. Rutinene skal sikre kontroll med midlene vergehaverne har og mottar under vergemålet. Eiendelene skal forvaltes på en forsvarlig måte, og økonomiske misligheter forebygges og avdekkes, jf. forskriften §§ 6 og 7. |
maalfrid_4749fb0e4c897c6765e55556f5feb3752f7074f4_16 | maalfrid_nyemetoder | 2,021 | en | 0.924 | [Intervention] improves/reduces [outcome] (high certainty evidence) [Intervention] slightly improves/reduces [outcome] (high certainty evidence) [Intervention] makes little or no difference to [outcome] (high certainty evidence) Or [Intervention] does not have an important effect on [outcome] Or [Intervention] has little or no effect on [outcome] [Intervention] probably improves/reduces [outcome] (moderate certainty evidence) [Intervention] probably slightly improves/reduces [outcome] (moderate certainty evidence) Or [Intervention] probably leads to slightly better/worse/less/more [outcome] (moderate certainty evidence) Intervention] probably makes little or no difference to [outcome] (moderate certainty evidence) [Intervention] may improve/reduce [outcome] (low certainty evidence) [Intervention] may slightly improve/reduce [outcome] (low certainty evidence [Intervention] may make little or no difference to [outcome] (low certainty evidence We don' |
maalfrid_177aab5e6251d88134b9497ae286f25b3a34d529_62 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.51 | 20050470 2005.09.01 2006.03.01 2006.07.12 2006.07.31 2010.09. |
maalfrid_aacd36b5b853eb2ae5dcf30e62cd8e655a5251da_26 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.861 | Statens Havarikommisjon for Transport Side 27 oppfatning at det den gangen kan ha vært en ukultur som kontrollsentralens ledelse burde ha gjort noe med. Disse forholdene anses ikke å ha medvirket til ulykken. 2.10.5 Derimot er havarikommisjonen mer kritisk til den praksis som eksisterte med ureglementert sammenslåing av sektorer. Det lokale regelverket ved kontrollsentralen sa at sektor Farris ikke skulle slås sammen med andre sektorer så lenge flyplassene under Farris TMA var åpne. Det ble likevel gjort denne gangen. Etter det havarikommisjonen forstår var dette ikke noe spesielt for nettopp denne søndagen, men hadde blitt en vanlig ordning. Sammenslåtte sektorer betyr at flygelederen får ansvar for en større del av luftrommet, mer trafikk og høyere belastning. Som beskrevet i pkt. 1.17.2.1 har Avinor opplyst at sektor Farris ikke lenger slås sammen med andre sektorer. 2.10.6 Posisjonen flygelederen satt i har en fysisk begrensning på antall frekvenser som kan velges samtidig. På det aktuelle tidspunktet var Farris, Syd, Øst og Skagerrak slått sammen. Det kreves mer enn en radiostasjon pr. sektor for å dekke hele sektoren. I tillegg har man lyttevakt på både VHF og UHF nødfrekvenser. Det betyr at den posisjonen som ble brukt ikke er utstyrt for å kjøre så mange sektorer sammen og at det er fysisk umulig å ha radiokommunikasjon med fly i hele det sammenslåtte området. Dermed oppstår det områder der det er umulig å oppnå kontakt med lufttrafikktjenesten. Fartøysjefen på LN-KCF fløy i et slikt område. Denne utstyrbegrensningen i radarposisjonen må ha vært kjent for flygeleder og supervisor og det er derfor uheldig at det ble gitt klarsignal for å slå sammen sektorene. 2.10.7 Hadde flygelederen valgt riktig radiosett ville han hørt oppkallene fra LN-KCF og sannsynligvis kommet i en situasjon der han måtte bistå en VFR-flyger som hadde flydd seg bort under instrumentforhold. Som beskrevet i pkt. 1.18.2.1 gir RFL I råd til flygelederen om hvordan en slik situasjon kan takles. Det er ingen tvil om at det er fartøysjefens ansvar å manøvrere flyet slik at man unngår å komme inn i værforhold man ikke har forutsetninger for å mestre. Likevel påligger det flygelederen et ansvar for å bistå flygeren hvis det likevel skjer mens flygeren står i radiokontakt med lufttrafikktjenesten. 2.10.8 Havarikommisjonen mener vakthavende flygeleder med fordel kunne inntatt en mer aktiv holdning i denne situasjonen. Med ca. 20 minutters mellomrom gjorde besetningen på to andre fly flygelederen oppmerksom på at LN-KCF forsøkte å få kontakt. Flygelederen har gitt uttrykk for at han ikke hadde noe å meddele fartøysjefen og derfor unnlot å forsøke oppkall. En VFR-flyger i G-luftrom kaller sannsynligvis ikke opp en kontrollsentral uten å ha en hensikt med det. Fra opptak av radiokommunikasjonen vet vi at innhenting av QNH var en del av hensikten. Havarikommisjonen mener oppkall burde vært forsøkt etter at Widerøe-besetningen hadde sagt fra. Det var ikke stor trafikkbelastning i de sammenslåtte sektorene og flygelederen hadde god tid til å gjøre dette. I en situasjon der flygelederen ikke hørte fartøysjefen på LN-KCF selv kunne han brukt besetningene på WIF483 og/eller LN-BGB for å videreformidle ("relaye") informasjon. 2.10.9 I brosjyren "Request Traffic Information" fra NAK/LTs GAP-program anbefales nettopp den framgangsmåten fartøysjefen valgte med å forsøke å kontakte kontrollsentralen under VFR-flyging i G-luftrom. Det er slett ikke sikkert avslutningen på denne aktuelle flyturen hadde blitt noe annerledes selv om radiokontakt hadde blitt etablert, men det er likevel uheldig at lufttrafikktjenesten ikke prøvde å oppnå kontakt med fartøysjefen på LN-KCF. Havarikommisjonens SL RAP 30/2005 viser at en fartøysjef kan ha god nytte av assistanse fra lufttrafikktjenesten. |
maalfrid_e2008cf736178a4a5892aeb68f19c4e884e11003_49 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.774 | Området (Fig. 23, 24) ligger i en nordvestvendt fjellside mot Sognefjorden. Fv. 92 mellom Vik og Arnafjord går langs Sognefjorden gjennom hele området, og det er spredt bebyggelse med fritidshus og gardstun på begge sider av fylkesveien. Berggrunnen består av granittisk gneis, som er delvis dekket av tynn morene eller rasmateriale. Fjellsiden når opp til Bøeggi i 800 meters høyde og er skogkledt til topps. Under Bøeggi, i sørvest, er det et myrområde i ca. 600 meters høyde som dreneres av mindre bekker med utløp ned fjellsiden mot sjøen ved Svardalen. Bekken fra Tubbesete lengre i nord følger en markert knusingssone i berggrunnen. Generelt er bekkene i dalsiden dypt nedskåret i berggrunnen. |
maalfrid_32471015e7c1477e4069ebaaf291f8b91e925de1_41 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.891 | Vår prosjekt utløste en av de heftigste fagstridene i det norske universitetets historie. Vår søknad representerte også et tradisjonsbrudd ved at den for mange ødela den rådende hierarkiske orden Med ett par viktige unntak deltok "de etablerte pedagogene" ikke i denne debatten. De faglige motsetningene som lenge preget miljøet ved Pfi, kom nå bedre fram i dagen. Da fagkritikken ble konkretisert til søknad om å opprette et alternativt pedagogikkstudium, ble pedagogikkstriden ikke bare et brennbart tema ved universitetet. Den faglige konflikten ble også et anliggende for den norske offentligheten. Den fikk stor oppmerksomhet i media og ble tatt opp i Stortinget. I sin orientering på det årlige rektormøtet i 1973 sa rektor Otto Bastiansen bl.a. at Forståing er en grunnleggende kategori. Å forstå et studium, å komme på innsida av et fag, er krevende. Det samme kan vi si om den lange prosessen fram mot vedtaket om igangsettingen av Det sosialpedagogiske studiealternativet. Til nå er denne perioden ikke beskrevet som primærkilde, av oss "selvbestaltede" som initierte og utredet det alternative studiet. Etter mitt syn kan denne mangelen bidra til å forklare den store vekt som er lagt på person- og konflikthistoriene ved Pfi. De konfliktene var reelle nok og motsetningene store. Vi opplevde et institutt som var havnet i en faglig og demokratisk bakevje, og vi bidro til å gi verden utenfor instituttet et bilde av et fagmiljø med store motsetninger. Men det er forskjell på å avdekke og formidle faglige motsetninger som finnes, og å skape dem. En presisering Avstand i tid og kan høyne saklighetsnivået og redusere muligheten for skjev framstilling. Det har vært et bevisst valg ikke å være for raskt ute med å beskrive det som foregikk i den turbulente perioden fra slutten av 1960-åra da Det sosialpedagogiske studiealternativet ble virkeliggjort. Det er lett å falle i en rekke grøfter når en skal beskrive egen deltakelse i konfliktfylte sammenhenger. Ensidigheten i omtalen av de andre, eller det som oppfattes som omtalen av de andre, er en slik grøft. Vi tok for eksempel i bruk begrepet for å skille det eksisterende fra det vi ønsket å utvikle. Men etablert pedagogikk ble raskt en stigmatiserende begrep. For noen av de ansatte passet den stigmatiserende merkelappen svært dårlig. For Edvard Befring, Hans Jørgen Dokka og Lise Vislie var den særdeles upassende. De fortsatte å være pedagoger gjennom hele den turbulente perioden. Edvard først og fremst som inspirator og vår viktigste faglige støttespiller, som sammen med de to andre var saklige og ryddige deltakere i 2 En nærmere omtale av fagstriden ved Pfi blir behandlet i etterfølgende essays (under utarbeidelse). |
maalfrid_1ef40fa2eff1a42dd62c01750dc5aa1121c48b99_50 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.678 | 7.1 Verdiskaping Den samlede verdiskapingen i næringslivet er summen av verdiskapingen til hver enkelt bedrift. Datakilden er regnskapene som bedriftene sender inn til Brønnøysundregisteret. Da får vi med verdiskapingen til alle regnskapspliktige foretak, men ikke de bedriftene som ikke er regnskapspliktige. De regnskapspliktige foretakene står imidlertid for det aller meste av verdiskapingen. En del større foretak har virksomhet i flere kommuner. I slike tilfeller har vi fordelt foretakets verdiskaping proporsjonalt med antall ansatte som foretaket har i de enkelte kommunene. Et foretak med adresse i Oslo, men som har virksomhet i andre kommuner, får da fordelt verdiskapingen mellom de kommunene hvor foretaket har ansatte. Med en slik metode kan vi beregne verdiskapingen i næringslivet i fylker, regioner og kommuner. I den øverste figuren ser vi at verdiskapingen i næringslivet i Vest-Telemark økte fra 2,1 mrd i 2007 til 2,8 mrd i 2015. I samme figur ser vi også hvordan Vest- Telemarks andel av fastlandets verdiskaping har utviklet seg. Vest-Telemarks andel er den samme i 2015 som i 2000. Verdiskapingen i næringslivet i Vest-Telemark har økt i tråd med utviklingen i verdiskapningen i næringslivet ellers i landet siden 2007, men vært synkende hvis vi tar utgangspunkt i 2008. I den nederste figuren sammenlikner vi verdiskapingen i næringslivet i regionene i BTV. Drammens-, Tønsbergregionen og Grenland har klart høyest verdiskaping i næringslivet av disse regionene. Verdiskapingen i næringslivet i disse regioner var over 19 mrd kroner i 2015. I 2015 var verdiskapingen i næringslivet i Vest-Telemark på 2,8 mrd. Det er høyere enn i Øst- og Midt-Telemark. Figur 48: Verdiskaping i næringslivet unntatt olje- og gassutvinning og finans i Vest-Telemark. Figur 49: Verdiskaping i milliarder kroner i næringslivet i regionene i BTV, unntatt olje- og gassutvinning og finans i 2015. |
maalfrid_e3b6c32be11fbeabbbf39b927c3afa6cbe29a210_146 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.629 | sumphaukeskjegg, vendelrot, skogstjerneblom, skogrørkvein, sølvbunke, bringebær, hundekjeks, skogstorkenebb og trollurt. En god del tråkk og beitespor etter elg i lokaliteten. Lokaliteten er trolig et viktig helårsbeiteområde for elg. En vei deler området i to. Det er et gårdsbruk rett nord for lokaliteten, men dette har nok i mindre grad påvirket flommarkskogens omfang. Lokaliteten er fortsatt flompåvirket, men er av begrenset størrelse og det er ikke registrert noen sjeldne eller rødlista arter på lokaliteten. Lokaliteten får verdi C. Naturverdiene bevares best hvis området får ligge i fred for inngrep. Dette omfatter ikke minsthogst, fjerning av død ved, vannstandsregulering og elveforebygging. Feltarbeid: 13.07.2009 – Bjarne Oddane - www.ecofact. |
maalfrid_bfc65115a93c0a5f0709dfd295d7d4cf06962435_143 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.909 | For nedstenging er det rapportert data for tre ulike barriereelementer. To av disse, ESDV og ving- og masterventil, er fra 2007 delt inn i lukke- og lekkasjetest. Stigerørs-ESDV Lukketest Lekkasjetest Ving- og masterventil Lukketest Lekkasjetest DHSV Når det gjelder datainnsamlingen i perioden 2002–2011, viser Tabell 23 at antall tester er sterkt økende utover i innsamlingsperioden, spesielt fra 2004 til 2009, mens det har vært en reduksjon i 2010, og tilnærmet ingen endring fra 2010 til 2011. Som en ser av figuren varierer antall tester per innretning fra to til 234, men majoriteten av innretninger angir antall tester fra to til 20. Årsaker til denne variasjonen kan være at noen innretninger har få eller ingen stigerørs-ESDVer, samt at det trolig er ulik forståelse av hva som regnes som test. Det er grunn til å tro at noen tidligere har gjennomført både lukke- og lekkasjetest samtidig, og rapportert dette som en test. En ser videre at noen innretninger har en relativt høy andel feil, noe som kan forklares med at disse innretningene har gjennomført et forholdsvis lavt antall tester. Resultater fra et forskningsprosjekt som er gjennomført med data fra RNNP i perioden 2003–2008 (Safetec 2009) viser at barrieren ESDV har en mulig signifikant samvariasjon med antall lekkasjer. Dette kan bety at innretninger med høy andel feil på stigerørs- ESDV heller mot å ha et høyere antall lekkasjer. En mulig forklaring på dette, som nevnt i rapporten fra forskningsprosjektet, er at det kan tenkes at det på disse innretningene er en vedlikeholdsavdeling med dårlige holdninger og svak kompetanse. Dette kan også relateres til arbeid på annet sikkerhetskritisk utstyr og dermed skape høyere sannsynlighet for lekkasjer. |
friheten_null_null_19581016_18_238_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 1,958 | no | 0.567 | Drammen, 15. okt. (NTB) De tre transformatorer er alle like store, hver enkelt er på 75 000 kwa. som svarer til ca. 100 000 hk. Hver transfor mator veier 82 tonn, og selve transporten fram til monter ingsstedet byr på atskillige pro blemer. Det dreier seg i alt om en leveranse for ca. 3 mill. kroner. |
wikipedia_download_nbo_Chance M. Vought_462591 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.853 | '''Chauncey Milton «Chance» Vought''' (født 26. februar 1890 på Long Island i New York, død 25. juli 1930) var en amerikansk luftfartspioner og ingeniør. Han grunnla Lewis og Vought Corporation sammen med Birdseye Lewis. Chauncey studerte ved Pratt Institute, New York University og University of Pennsylvania. Han døde av blodforgiftning. Han ble innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 1989. |
maalfrid_37e07858ef8205bfe823c61997c2e0ee637695b4_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.905 | Ansvarlig for innhold: |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.