id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_08494337ab65a7c47f4bb8f341c9e335f11e0078_37
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.871
|
molekylærgenetisk undersøkelse av tumorvev kunne bidra til en mer presis vurdering og i noen tilfeller være helt avgjørende for at korrekt diagnose stilles. Kunnskapstilfanget øker stadig innen dette fagfeltet, og listen endres tilsvarende hurtig. Grunnprinsippet bør derfor være at alle svulster med mistanke om sarkom, skal undersøkes genetisk i tillegg morfologisk. Ved utredning av ben- og bløtvevssvulster hos barn og unge voksne samt ved diagnosene synovialt sarkom, småcellet rundcellet sarkom (for eksempel rhabdomyosarkom og Ewing/PNET) og lipomatøse svulster er genetisk analyse spesielt nyttig. Ideelt bør man ha mulighet for å gjennomføre genetisk tumordiagnostikk både på cytogenetisk og molekylærgenetisk nivå å gjennomføre genetisk tumordiagnostikk. De to tilnærmingene kompletterer hverandre og har begge sine både prinsipielle og praktiske fordeler og ulemper. Oftest vil man bruke celledyrkning med kromosomanalyse (karyotypering) som grunnmetode i den genetiske diagnostikken, mens man legger til fluorescerende in situ hybridisering (FISH)-baserte undersøkelser med gen-spesifikke prober og/eller rent molekylærgenetiske (ofte PCR-baserte) undersøkelser etter behov. Dette utføres ved Seksjon for kreftcytogenetikk, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus. Cytogenetisk analyse baserer seg på ufiksert materiale (levende celler er nødvendige for cytogenetisk diagnostikk) som sendes på egnet medium (Mc Coy) med utfylt remisse der det går frem at man utreder ben eller bløtvevstumor med mistanke om sarkom. Uansett er det betydningsfullt at remissen inneholder relevante opplysninger om diagnosemistanker, da konklusjonen på grunnlag av de genetiske funnene i noen tilfeller varierer avhengig av det morfologiske bildet. Veiledning om forsendelse kan fås ved kontakt med laboratoriene. Materiale fra finnålsaspirasjon er som oftest ikke rikelig nok for cytogenetisk undersøkelse. Transportmedium kan man få tilsendt ved henvendelse til Seksjon for kreftcytogenetikk, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ved diagnostikk av sarkom er det nødvendig å ha tilgang til genetiske analyser for å kunne påvise ulike translokasjoner og å gjøre mutasjonsanalyser ved GIST. PCR, FISH og HPLC med sekvensering er de mest brukte. Her kan man i de fleste tilfellene bruke både ufiksert og fiksert vev. For informasjon om analyser og forsendelse kontakt de relevante laboratorier. Analyser gjøres ved Oslo Universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus HF, Bergen, St. Olavs Hospital, Trondheim og Universitetssjukhuset i Nord-Norge, Tromsø. Tabell 1:
|
maalfrid_c63530ca928059ceb0393ac7433ad19db95b0211_59
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.642
|
Registrering og kartfesting av områder og objekter Objekt nr. Vassdragsnavn Kommune(r) Vernet vassdrag nr. Salsvassdraget Fosnes, Høylandet, 140/1 Overhalla, Namsos Vassdragsområde i REGINE Fylke Utfylt av 140 Z Nord-Trøndelag Kari Kolle Karakteristiske data avn deT0rnr5de Løpenr. 1748 11800 Fokktua naturbase Type vemeverdi Biologisk mangfold Naturtype 1 Boreal barskog ÉSEWEC 3VVlktlge Ikke særlig godt utviklet boreal regnskog. Viss lokal verdi som kvaliteter refugium for arter knyttet til denne skogstypen. Grunn til å se den i sammenheng med 210 (naturbase 1749-119) Bjønndalen. Typeområde *. Tidligere vurdert Egenverdi : Vernet medhold av lov verneverdi Middels Vernedato Verneverdi Vernestatus (Tpgfylteh0Vedk1'1teT1eTUrørthet Ikkesynligpåvirket og egmnnelse Sårbarhet Sjeldenhet Sjeldne arter Variasjon og mangfold Opgfylte støttekriterier Biologisk funksjon og egmnnelse Arealstørrelse Forskn.- og ped. verdi P3313831 gfadefmg Nasjonal Verdi Regional Verdi X Lokal verdi Referansehenvisninger s. 117 Status for godt dokumentasjonen Kartblad /UTM 1724 II X : 7177300 Y: midtpunkt WI-(YH-(max) 40 M.O.H.(min)
|
maalfrid_06b34cc73f57d4ef3ccede64695bde0de9811e08_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.906
|
Organisers: University of Oslo (UiO), in cooperation with Norwegian Centre for Space-related Education (NAROM) Target group/numbers: 10 students from the University of Oslo (3610 - Space Physics) Lectures: Lectures will be given to all participants (see program for details). Lodging and meals: All participants stay at the Rocket Range Hotel in two-bed rooms. All meals are served by staff personnel at the Rocket Range or other locations. Andøya Rocket Range, Norway Page 1 of 6 NAROM – Norwegian Centre for Space-related Education Revised 13.10.
|
maalfrid_896260163a452177874b21a236a14d43a026c5df_16
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.636
|
Thon hotel Ski - 16 og 17 november Anskaffelse - Kjøp av overnatting og konferansetjenester - Divisjonssamling for Bioteknologi og Plantehelse - Instinr. Bekrefter hotellbestilling Anskaffelse - Kjøp av overnatting og konferansetjenester - Divisjonssamling for Bioteknologi og Plantehelse - Instinr. ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** Personalmappe - Karsten Dax - S-ref.
|
maalfrid_da43ca4e4d9811aa2115e2667459c286856b8ea0_30
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.903
|
30 NOU 1988: 17 Frivillige organisasjoner kjenne. Det kan dreie seg om opp til et års skolegang, noen ukers språkkurs, sommeropphold i en utenlandsk familie, arbeidsopphold av varierende lengde, idrettsaktiviteter eller musikkorps som besøker andre land. Det finnes i alt omkring 50 organisasjoner som tilbyr ulike utvekslingsprogrammer. Til grunn for virksomheten ligger gjerne en ideell målsetting om å bedre mellomfolkelig forståelse og samkvem. De private organisasjoner fyller gjennom sitt arbeid med ungdomsutveksling et tomrom de internasjonalt orienterte studier og aktiviteter for ulike grupper av ungdom. En rekke organisasjoner arbeider for større internasjonal forståelse og interesse gjennom bilaterale vennskapssamband av ulike slag. Mye viktig arbeid, som er helt avhengig av de private organisasjoners innsats, utføres av ulike typer av internasjonale samarbeidsorganisasjoner, organisasjoner som driver med solidaritetsog menneskerettighetsarbeid, samt ungdomsutveksling og vennskapsarbeid. Utvalget er av den oppfatning at dette arbeidet må fortsettes og videreutvikles. 2.13 UTVIKLINGSTENDENSER OG UT- FORDRINGER I ORGANISASJONS- LIVET Utvalget har brukt ulike kilder en beskrivelse av utviklingstendensene organisasjonssamfunnet de siste 15 år. I samarbeid med Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet Bergen har utvalget fått kartlagt det lokale organisasjonsliv i Buskerud og Finnmark i 1986 og sammenlignet dette med en tilsvarende undersøkelse av landkommunene Hordaland fra 1980. For Hordaland fOreligger det og data om det lokale organisasjonsliv i 1941. Dessuten har utvalget fått materiale fra Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste for å kartlegge medlemsutviklingen i landsomfattende organisasjoner perioden 1972-82. Det som allment kjennetegner utviklingen av organisasjonssamfunnet Hordaland etterkrigstiden er at organisasjonsspekteret er blitt langt mer differensiert og spesialisert. Veksten organisasjoner som velforeninger, undervisningsorganisasjoner, hobbyklubber, kulturorganisasjoner, idrett, sang, mu· sikk og barneog ungdomsorganisasjoner er uttrykk for at folk har fått mer fritid og bedre økonomi. Når det gjelder organisasjonssamfunnets sammensetning i de 3 fylkene er det en rekke slående forskje.ller, hvor Finnmark og Hordaland utgjør ytterpunktene. Samlekategorien kristne lag utgjør over 45 pst. av antall lag og foreninger i Hordaland, mens i Finnmark utgjør disse kun 1 7 ,2 pst. Dette har sammenheng med at Hordaland hrntorisk sett har utgjort et av den indre og ytre misjons kjerneområder. Buskerud, som har et relativt godt utbygd kristent organisasjonsnett kommer her, i de fleste andre organisasjonskategorier, en mellomstilling. Samlekategorien barneog ungdomslag har også en sterkere stilling i Hordaland enn i Buskerud og Finnmark. Arsaken til dette antas først og fremst å være det omfattende kristelige barneog ungdomsarbeid i Hordaland. Denne forklaringen er og nærliggende for den relativt sterke stilling de rene kvinnelagene har i Hordaland. Mens sammensetningen av organisasjonssamfunnet i Hordaland ser ut til å være sterkt påvirket av en omfattende kristen organisasjonstradisjon, er organisasjonssammensetningen i Buskerud og særlig Finnmark, sterkere preget av organisasjonstyper som har hatt sin sterkeste vekstperiode de siste tiår. Antallet idrettslag i Finnmark er nesten like stort som i Hordaland, til tross for at det totale antall lag og foreninger i fylket er under halvparten. Buskerud står en mellomstilling. Også organisasjonskategorien «kulturlag og fritidslag», står sterkest Finnmark og Buskerud selv om veksten i denne gruppen lag har vært sterk også i Hordaland i etterkrigstiden. Finnmark og Buskerud utgjør de fritidsrelaterte og kulturelle lagene opp mot 30 pst., mens det i Hordaland er 12 pst. slike organisasjoner. Tar man med idrettslagene blir forskjellen mellom Hordaland og de to andre fylkene enda større. De fire organisasjonskategoriene språk, avhold, sang/musikk og sosiale/humanitære Jag, har omlag samme relative stilling i de 3 fylkene. Utvalget har gjennom å benytte data fra Organisasjonsarkivet ved Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste forsøkt å danne seg et bilde av organisasjonssamfunnet på nasjonalplanet. Veksten i landsomfattende humanitære og sosiale organisasjoner har vært svært sterk etterkrigstiden. Medlemsmassen i slike organisasjoner har vokst betydelig mellom 1972 og 1982 til tross for en stagnasjon i oppslutningen om de store humanitære organisasjonene. Etter siste registrering 1982 er det stiftet en rekke nye interesse- og brukerorganisasjoner i helse- og sosialsektoren. Organisasjonslivet i helse· og sosialsektoren er i dag karakterisert av en sterk spesialisering.
|
maalfrid_643dab878d9abd11883ffb088d27d39e0c7cb7d6_172
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.527
|
Produksjonsinnretninger 33* 12,2 % Floteller 123 45,9 % Flyttbare innretninger 24 9,0 % Dykking 14 5,2 % Helikopter 46* 17,2 % Fartøyer 25 9,3 % Rørleggingsfartøyer 2 0,7 % Skytteltanker (petroleumsvirksomhet) 1 0,4 % Totalt 268 100 % * Tre omkomne i 1991 da et helikopter forulykket under utskifting av en del på en fakkel er regnet som arbeidsulykke siden helikoptret ikke var involvert i persontransport Figur 133 viser utviklingen i antall omkomne per 100 millioner arbeidstimer innen Petroleumstilsynet myndighetsområde på sokkelen fra 1990 til 2009. I perioden har 14 personer omkommet i ulykker og det er utført 619 millioner arbeidstimer, dette gir i gjennomsnitt 2,3 omkomne per 100 millioner arbeidstimer. Ser en på perioden fra 1990-1999 så er frekvensen 3,3 mens den i perioden 2000-2009 er på 1,4 omkomne per 100 millioner arbeidstimer. Forskjellen er signifikant.
|
maalfrid_1d9e551203f45bcf63073649fad37d2529bef21f_116
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.961
|
Drilling time: 3.5 hours Weather: -5 °C, High cloud and clearing to sun. Consistent high winds, 30 knots consistent. Increasing to perhaps 40 knots. Blowing snow to head height. Field party: Guisella Gacitua, Brad Markle, Joel Pedro, François Bernard (guide), Julia Schmale (ACE-SPACE). Drill depth and cores: 16.88 m, the cores are labelled Y1_01 to Y1_28. Comments on drilling: We made a wall from ice core boxes and bags to provide some shelter from the wind and blowing snow and got drilling. We had excellent assistance again from Ben and Julia and credit to pilots for deploying us to the site. Helicopters visited with guests during drilling and took out filled ice core boxes. After around three hours the drilling became difficult and cores hard to retrieve probably due to chip build up in the borehole and refreezing on the drill. At risk of losing the drill and with deteriorating conditions we stopped drilling at 16.88 m. Melt layers were observed in the ice cores. Surface snow samples were also collected. The temperature thermistor was deployed for 14 minutes, the 10 m temperature estimate is subject to calibration. Comments on GPR: 2.9 km of measurements in parallel lines of 140 m and 230 m. The preliminary profiles showed several crevasses near the ice core position covered by about 4–5 m of well-stratified snow. Data wasrecorded to satisfy good resolution of the near surface layering.
|
maalfrid_8a32f9ba1de3b497360a9de8b28e42c63467a46c_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.712
|
språk. Det er i den forbindelse avholdt flere seminar og nettverksmøter mellom barnehager og skoler. Se også svar på spørsmål 110. This school year (2010/2011) there have been approximately 90 pupils in elementary and lower secondary schools in Norway who are taught Lule Sámi. There is a demand for more accessibility to Lule Sámi education, especially distance learning. The number is stable in traditional Lule Sámi areas, but there is an increasing demand in the cities. 29 elever i grunnskolen får undervisning i lulesamisk som førstespråk inneværende skoleår. The County Governor in Nordland (TCG) finances a Lule Sámi "language nest" where pupils from Sweden and Norway have participated. This has resulted in increased contact across the border and it has motivated both teachers and students/pupils. TCG also arranges a motivation camp for Lule Sámi youths to increase their will and commitment to speak Lule Sámi. A majority of the participants state that they will speak Lule Sámi to their children. TCG arranges annual teacher conferences in Lule Sámi to coordinate Lule Sámi education. Kunnskapsdepartementet og Sametinget samarbeider om tiltak rettet mot barnehagetilbud i sørsamiske områder. I første omgang er det lagt vekt på informasjonsspredning gjennom brosjyrer, møter mv. Fylkesmennene i Troms, Nordland, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag har fått egne oppdrag om å samarbeide med Sametinget om tiltak rettet mot den sørsamiske barnehagesektoren. Kunnskapsdepartementet har en egen kompetansestrategi der fokus på språk er et særlig prioritert område. Fylkesmennene har, i samarbeid med Sametinget, initiert ulike språkutviklingstiltak.
|
maalfrid_717395d208fdda82b926ba407cb13248bcfc4800_40
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021
|
en
|
0.94
|
An overview over all the various vectors which spread unwanted, alien species presents great challenges. Spread occurs every single day and throughout the year, both in water, on land and in the air. It is assumed that tens of thousands of species are constantly on the move (Carlton & Ruiz 2004), and this estimate is probably too low. In Norway alone, at the edge of the habitable part of the world, this applies to perhaps a couple of thousand species (of which almost one thousand are vascular plants). In reality almost every human activity, both across national boundaries as well as within, spreads species to new areas, whether intentional or unintentional. The vectors that cause spread within biogeograhical regions may, or may not, be the same which are responsible for spread between one region and another. Large proportion of our alien species have arrived in Norway either deliberately or as stowaways with goods, transport or other means, very often from other biogeographical regions. In the case of vascular plants and insects import with cereals, grass seed, bird seed, vegetables and vegetable seed, soya beans, ballast soil, debarked timber and other vectors are the main sources aside from intentional import of utility animals and ornamental species (Fremstad & Elven 1997a, Sæthre et al. 2010). Their further spread within the country has almost always occurred with the aid of other vectors: self-dispersal either aided by wind or animals (including ingestion for those that tolerate the digestive system, otherwise on feet or feathers), via means of transport, and additionally for vascular plants from garden waste. There is not a single documented case of an alien vascular plant having been spread between sites within the country via ballast soil, soya beans or timber, and hardly any with cereals. Import vectors are often rather different from the local dispersal vectors. This entails that species must possess the ability to readjust between import vector(s) and the local dispersal vector(s) if introduction is to be successful. A partial explanation of time lags may also be that a species requires time to find (and perhaps must also adapt to) a particular vector in order to disperse within the country. This restriction does not apply to more mobile animals, at least not to any great degree, nor to many marine organisms, nor to alien species that spread spontaneously from neighbouring areas. These arrive more or less on a regular basis and spread within the country with the aid of the same vectors that brought them to the country boundaries. The pattern, both alien species will be at naturalising, together with the local environmental conditions and competition it meets. The species may expand immediately, have a time lag, or fail completely. Time lags can be divided into three main categories (Crooks & Soulé 1999). Some species have an inherent time lag related population growth and dispersal. The time lag can also be induced by environmental factors and first cease when these factors change e.g. changes in land use affecting Acer pseudoplatanus (Box 14), or they can cease or become extended by climate change, the disappearance or arrival of vectors for dispersal and change in competition (either intra- or inter-specific). A third type of time lag can be related to genetic or epigenetic adaptations and may require many (genetic) or few (epigenetic) generations before a change that is favourable for the species has become widespread enough in the population to have an effect. If an alien species has a genotype adapted to a particular environmental condition, it will be "imprisoned" in a restricted area until eventual genetic changes occur such that it can survive and reproduce under other environmental conditions (Crooks & Soulé 1999). This is probably one reason that ecologically less specialised species are often the most effective invasive species. These are often species that have varied genotypes which allow them to live and grow in a wide range of environmental conditions (Baker 1965, Lynch 1984). Establishment is the most critical phase for a newcomer. The species must find a place and compete for nutrients, it must avoid predation, it must survive climatic variation (annual seasons), and if it is not asexual or self-fertile, must find a partner in order to reproduce. The majority of newcomers will not succeed. Good data is available for vascular plants, where less than 25% of recorded alien species established a reproducing population. Even for alien species where humans maintains large, reproducing populations for a long period of time – livestock, cultivated plants, farmed animals and biological control – there are only a few which have become invasive. As an example, various cereals (annuals) have been grown in Norway for thousands of years, without ever having been found with viable reproducing populations in any habitat. In the case of most cultivated species the reason is probably that breed improvement has made the species well-suited for cultivation, but less suited in the wild. There are, however, many examples of such cultivated species becoming invasive species elsewhere in the world (Simberloff 1981, 1992, Simberloff & Stiling 1996, Louda et al. 1997, 1998, 2003, Louda 1999, Stiling & Simberloff 1999).
|
maalfrid_8c70e8d9beee92a643fa292cbb70135e5c8de3ad_0
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.918
|
Styresak 6/17 Budsjett for Fakultet for kunst, musikk og design 2017 Som følge av vedtak i sak 10/16 i Universitetsstyret (11. februar 2016) ble utdanningskapasiteten i det femårige integrerte masterprogrammet i musikkterapi økt, og studieplasstallet ble etter nærmere vurdering samlet sett satt til 70 (14 pr. år) i kategori B, mot tidligere 60 (12 pr. år). Med bakgrunn i vedtaket hadde Griegakademiet forventninger til at Det humanistiske fakultet i 2016 ville opprette en stilling tilknyttet studiet, men beslutningen ble utsatt til KMD var etablert. Griegakademiet – Institutt for musikk (GA) ønsker å etablere 100 % stilling som førsteamanuensis i musikkterapi. I KMD styresak 6/17 ble den øremerkede ressursen (kr 689 000) omtalt. Det er ønskelig at denne ressursen følger fagmiljøet, som tar belastningen med økt studentopptak. Ved Griegakademiet og GAMUT er musikkterapi definert som studiet av musikk og helse. Musikkterapifaget er slik sett ikke avgrenset til utforsking av musikkterapi som profesjonell praksis, men omfatter også studiet av musikk som ressurs for helse og utvikling i ulike hverdagskontekster. Som fag og forskningsfelt søker musikkterapi derfor å utvikle tverrfaglige samarbeidsrelasjoner, med fagområder som musikkvitskap, medisin, psykologi, pedagogikk, sosiologi og antropologi. Musikkterapi har gjennom en årrekke hatt en presset situasjon knyttet til undervisningen. Grunnen til at situasjonen er presset henger sammen med at fagmiljøet ble overført fra Høgskolen i Sogn og Fjordane i 2006, med en svak basisfinansiering. Denne basisfinansieringen har delvis blitt rettet opp ved UiB, men ikke fullt ut. Det integrerte femårige masterprogrammmet i musikkterapi har nå i overkant av 70 studenter og regnes som fullt utbygd. Stillingens lønnskostnader inkl. sosiale kostnader utgjør ca. 0,8 MNOK pr år, avhengig av lønnsinnplassering. Det er ikke gjort beregninger på øvrige direkte og indirekte kostnader forbundet med en ny ansettelse. Tilsetting forventes ikke før i 2018 (etter utlysning, sakkyndig vurdering, osv.), dvs. at finansiering først er nødvendig f.o.m. 2018. Fakultet for kunst, musikk og design S 28/17 29-30.03.
|
maalfrid_60d19bd7a93a7c8c789b6f1f3e7cd81c799f57ae_17
|
maalfrid_natursekken
| 2,021
|
en
|
0.789
|
1. Inter- or multi-discipnary teaching 2. Assessment 3. Collaboration with external actors 4.
|
maalfrid_48ee59b06a92fea5174a3f55692637ab37b16088_274
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.881
|
2014–2015 281 Arbeids- og sosialdepartementet Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Andre fullmakter VI Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2015 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften. VII Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2015 kan: 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 642 Petroleumstilsynet, post 01 Driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, postene 01, 21 og 45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av NAV- kontorer. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere 2 534, 9 mill. kroner 77 Varig tilrettelagt arbeid 688, 8 mill.
|
maalfrid_99d18ebb257f46fe755b9684900ea0e0339b9b71_283
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.161
|
Nasjonalregnskap, institusjonelt, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/nri/ . 1995 1996 1997 1998* 1999* Bruttoprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 809 38 442 37 863 42 250 41 551 - Kapitalslit. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 092 2 366 2 812 3 223 3 372 - Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 999 16 548 17 279 18 117 19 106 - Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 247 288 278 356 + Produksjonssubsidier . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 550 1 605 1 223 1 387 1 498 + Indirekte betalte finanstjenester . . . . . . . . . -29 432 -30 354 -30 012 -34 921 -35 669 + Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 353 111 875 111 874 127 201 150 706 Renter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 951 103 589 101 626 120 841 139 123 Reinvestert fortjeneste. . . . . . . . . . . . . . 180 -371 3 667 -819 3 587 Andre formuesinntekter . . . . . . . . . . . . 7 222 8 657 6 581 7 179 7 996 - Formuesutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 366 82 458 81 129 94 034 112 036 Renter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 146 57 452 54 196 68 935 85 719 Avkastning, forsikringsfond. . . . . . . . . . 19 959 20 195 20 387 19 625 19 773 Aksjeutbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 056 4 561 4 368 4 203 4 158 Reinvestert fortjeneste. . . . . . . . . . . . . . 205 250 845 -88 1 039 + Premier til kasser og fond. . . . . . . . . . . . . . 14 944 16 526 17 268 20 692 20 746 + Netto premie, skadeforsikring . . . . . . . . . . 13 841 14 442 16 141 17 336 22 108 + Andre overføringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 820 3 413 2 093 1 488 1 445 - Skatter på inntekt og formue mv. . . . . . . . . 1 808 1 899 2 339 2 215 2 669 - Ytelser fra kasser og fond . . . . . . . . . . . . . . 9 991 10 859 11 992 14 443 12 633 - Skadeforsikringserstatninger . . . . . . . . . . . . 13 841 14 442 16 141 17 336 22 108 - Andre overføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 924 12 095 8 327 7 190 6 631 - Pensjonsfond, korreksjon. . . . . . . . . . . . . . . 4 953 5 666 5 276 6 249 8 114 + Kapitaloverføringer, netto . . . . . . . . . . . . . 2 053 -141 -6 -74 -2 - Nettorealinvestering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 681 2 959 864 244 484 Bruttoinvestering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 773 5 325 3 676 3 467 3 607 -Kapitalslit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 092 2 366 2 812 3 223 3 372 Netto kjøp av fast tomt, grunn . . . . . . . . . - - - - 249 1995 1996 1997 1998* 1999* Bruttoprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 532 282 593 464 650 210 635 658 700 460 - Kapitalslit. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 919 106 898 113 759 123 781 131 841 - Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 448 285 132 313 188 346 012 367 656 - Produksjonsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 922 50 205 54 526 52 898 56 449 + Produksjonssubsidier . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 316 20 268 20 509 20 012 18 688 + Formuesinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 814 30 942 28 867 49 186 53 802 Renter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 987 15 360 13 973 24 809 31 100 Reinvestert fortjeneste. . . . . . . . . . . . . . 3 823 6 510 1 766 6 353 2 112 Andre formuesinntekter . . . . . . . . . . . . 10 004 9 072 13 128 18 024 20 590 - Formuesutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 605 92 327 97 392 118 205 128 831 Renter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 304 52 122 52 555 58 702 72 097 Aksjeutbytte og leie av grunn . . . . . . . . 28 405 33 138 39 143 54 985 50 002 Reinvestert fortjeneste. . . . . . . . . . . . . . 4 896 7 067 5 694 4 518 6 732 + Premier til egne pensjonsordninger . . . . . . 2 201 2 345 2 523 3 005 3 698 + Skadeforsikringserstatninger . . . . . . . . . . . 5 863 7 598 8 537 8 574 10 949 + Overføringer fra offentlig forvaltning . . . . .
|
maalfrid_4ff8ef9bbabe3932648bb59d27e9580206f2a816_88
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.604
|
years, an irrigation capacity is needed that is on average half as much again as the mean requirement. To meet demands in 90% of all years, the capacity must often be doubled, whilst to meet demands every year a capacity of around three times the mean requirement is needed. In order to assess the validity of the calculated requirements in relation to current farmer practice, information on water use was collected from a number of irrigation water suppliers in one of the main districts in the inland Eastern region of Norway where irrigation is practiced to cereals, potatoes and vegetables. The area represented by this survey covered about 2% of the total irrigated area of Norway. This information was used to compare actual water use with the calculated requirements. Overall, the agreement was found to be reasonably good, with calculated requirements accounting for 55-85% of the variation in amounts of water supplied over a period of almost 20 years. Thus it may be considered that the model calculations are realistic in relation to actual irrigation water use in Norway. The overall conclusion is that this report gives a reasonable assessment of the likely irrigation requirements, and their variability, of the major crops irrigated in the dominant arable and vegetable-growing regions of Norway. In relation to actual farmer practice, uncertainty may be attached to some of the estimates given, for instance those for early potatoes. These may in practice be irrigated more intensively than suggested here, i.e. at lower critical water deficits and/or with higher replenishment rates, implying higher water usage. The same may apply to some vegetable crops. Finally, some important omissions in this study should be mentioned, notably the irrigation of top and soft fruit, which is of importance particularly in Western Norway, and of grass leys and pasture, which is important in central upland valleys such as Gudbrandsdal. Further study is needed on these topics. Rapporten omfatter et forsøk på å kvantifisere vannbehovet til vanning i norsk landbruk. Totalarealet som kan vannes er ca. 1.3 m dekar, eller 14% av landets jordbruksareal. Nesten 80% av dette finnes på Østlandet (delt i denne studien mellom nordlig og sørlig del), 10% i på Sørlandet og Sør-Vestlandet og 5% i Midt-Norge. Det mangler opplysninger om arealet av ulike veksttyper som vannes, men det antas at i høyden 20% brukes til grønnsaker og potet, mens korn utgjør mesteparten av det øvrige vanningsarealet. Fokuset er rettet mot beregning av vannbehovet til korn, potet og grønnsaker i de fire regionene som er nevnt ovenfor. Værdata for perioden 1973-2008 er brukt fra en representativ målestasjon i hver region. Dette dekker et likt antall år i det eksisterende (1961-1990) og det framtidige (1991-2020) 30-års normalperiode.På Østlandet overstiges nedbøren av potensiell fordamping, spesielt i første halvdel av vekstsesongen. I de andre regionene er det intet nedbørsunderskudd i middel av alle år, men det er store variasjoner mellom år. I alle regioner kan det være store underskudd i noen år og moderate underskudd i andre år. EU-Rotate_N modellen (Rahn et al., 2008)ble brukt til å simulere vannbehovet til vanning. Denne modelleninneholder en vannbalanse rutine som er anbefalt av FAO, så vel som valgmuligheter som gjør den egnet til å simulere vanningsstrategier til mange ulike vekster. Alle beregninger ble utført for to klasser av jord, for å representere henholdsvis tørkesvak jord, som sand, og middels tørkesterk jord, som lettleire. En regner med at vanning i liten grad praktiseres i Norge på mer tørkesterk jord, som silt, mellomleire og myrjord.
|
maalfrid_5bbf0be2c5ee801d009d9637df81e727e0687b55_1
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.787
|
Ioannis Kyriakou, Cass Business School, City University London – – Panos K. Pouliasis, Cass Business School, City University London – Nikos C. - Stein Frydenberg, Trondheim Business School – Petter Osmundsen, University of Stavanger – Sjur Westgaard, Norwegian University of Science and Technology Oil and Gas Risk Factor sensitivities for U.S. Marco J. Lombardi, Bank for International Settlements, Basel – On the correlation between commodity and equity returns: Persistent Dynamics in Risk-Neutral Moments: Lilian M.
|
maalfrid_dff48a6460180de51f67ae8c13d49bc1b657210e_46
|
maalfrid_varsom
| 2,021
|
en
|
0.508
|
JSSI – The Japanese Society of Snow & Ice Kagaku-Kaikan 3F (Chemistry Hall) 1-5 Kanda-Surugadai, Chiyoda Tokyo 101-0062, Japan Kazakov, Nikolai A. Sakhalin Office of the Far-East Institute of Geology, Far-East Branch of the Russian Academy of Sciences Yuzhno-Sakhalinsk 693023, Russia Lipenkov, Vladimir Ya. Arctic and Antarctic Research Institute Bering Str. 38 St Petersburg 199397, Russia Munter, Henry Yellowstone Club Ski Patrol PO Box Big Sky, MT 59716, USA Schweizer, Jürg WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF 7260 Davos Dorf, Switzerland Span, Norbert Team Eiswelten Trinserstrasse 80a 6150 Steinach in Tirol, Austria Stock, Joe Freelance writer and alpine guide www.stockalpine.com Anchorage, AK 99508, USA Stucki, Thomas WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF 7260 Davos Dorf, Switzerland Sturm, Matthew USA-CRREL-Alaska P.O. Box 35170 Ft Wainwright, AK 99703-0170, USA van Herwijnen, Alec WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF 7260 Davos Dorf, Switzerland PPsd,; PPip,; DFdc,; RGlr, ; MFcl,; MFpc,; IFsc, FCso, DHxr, FCsf, PPrm,; PPrm, (on snow-cover surface) PPco (PPpl), (); PPsd, FCsf,; MFcr (FCso), SHcv,; IFil,; IFic (IFil),() RGwp,; DHpr,; DHch,;
|
maalfrid_e39f5db43be99d6e0264ff8819a6fefc0b0bb007_2
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Dato og tidspunkt: Torsdag 8. september 2005 kl. 0907 Ulykkessted: Grønland 21, 3044 Drammen Veinr, hovedparsell, km: - Kjøretøy- og trafikanttype: Buss og fotgjenger Ulykkestype: Ryggeulykke hvor én person omkom Type transport: Ulykken ble ikke varslet til havarikommisjonen. SHT fikk vite om ulykken gjennom nyhetene på radio, og tok deretter kontakt med Søndre Buskerud politidistrikt ca. kl.16 samme dag. Informasjonen fra politiet gikk ut på at en buss som var under forflytning til verksted hadde rygget på en fotgjenger. Personen hadde fått alvorlige skader, og omkom senere på dagen. SHT var første gang på ulykkesstedet 19. oktober 2005. En 36 år gammel arbeidstaker ved Nettbuss i Drammen kjørte en buss ut av vaskehallen etter vask og over eiendommen til busselskapet. Han ble da oppmerksom på en mann på området som han oppfattet gikk i retning mot hovedbygningen. Bussføreren parkerte bussen og gikk over i bussen ved siden av for å kjøre denne til vask i vaskehallen. Han kikket i bussens sidespeil før han begynte å rygge. På dette tidspunktet sto mannen, som han hadde observert tidligere, rett bak bussen. En kollega var vitne til den farlige situasjonen og forsøkte å varsle føreren. Da sjåføren stoppet bussen hadde mannen blitt overkjørt av bussens høyre bakhjul, og han døde av skadene på sykehuset senere samme dag. Den omkomne var 66 år og var ikke ansatt i Nettbuss. Gjennom undersøkelsen har det fremkommet at mannen var akseptert av busselskapet og ofte oppholdt seg på bussområdet. Bussføreren rygget bussen uten å ha tilstrekkelig kontroll på området rett bak bussen. Bussen var designet slik at det ikke var sikt fra førerposisjon til dette området. Mannen hadde en lettere funksjonshemming og redusert hørsel. SHT mener at dette kan ha medvirket til at han ikke ble oppmerksom på bussen som rygget mot ham. Fra 1997 hadde endringer i veimiljøet rundt eiendommen ført til et mer ustrukturert kjøremønster og resultert i flere ryggebevegelser. SHT mener at busselskapet ikke hadde lagt godt nok til rette for at rygging kunne skje på en sikker måte. Selskapet praktiserte egne trafikkregler med vikeplikt for ryggende busser. Det var ikke rutiner eller tekniske hjelpemidler for å assistere førere ved rygging av busser. Eiendommen til Nettbuss fremstår som åpen for allmennheten da den ikke er skjermet på noen måte. SHT vurderer eiendommens åpenhet mot omgivelsene som en risikofaktor til nye ulykker. Verken Drammen kommune eller Statens vegvesen hadde krevd skjerming av eiendommen etter endringene i nærområdet.
|
firdafolkeblad_null_null_19920522_87_47_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,992
|
no
|
0.505
|
Fredag 22. mai: Kl. 17.30: Barncscnding v/Arnt, Audun Øog Frank Robert. Kl. 19.30: Semshaugs svingstol. Et musikkmagasin: I kveld: Hcsc stemmer, røffer røster v/Ove Scmshaug. Kl. 20.30: Ungdomsrcdaksjonen: Ti på topp, lett time, aktuell. NB! Ingen nattsending i kveld. Laurdag 23. mai: Kl. 13.45: Lett musikk. Kl. 14.00: Direkte overføring fra Snorre-leikanc på Florø stadion. Søndag 24. mai: Kl. 11.00: Overføring fra gudste nesta i Florø kyrkje. Kl. 12.30: Seriøs musikk v/Rolf Nilsen (R.) Kl. 13.30: Gjenhør. (R.) Kl. 14.00: Trekkspillmusikk v/ Harald Baug. (R.) Kl. 15.00: Ungdomsredaksjonen. (R. fra fredag.).
|
maalfrid_9c5e406c85fcc5005dab9d81119a3ac2dc2fe083_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.772
|
Formannskapsmodellen Kommunestyret (KS) Konsensusorientert By-regjeringer (byråd)
|
maalfrid_72341cc60ceec933add9a544c16f731ff81b951c_1
|
maalfrid_kriminalitetsforebygging
| 2,021
|
no
|
0.869
|
Det gis ikke generelt driftstilskudd. Følgende tiltak/prosjekter vil gis prioritet i 2019: Tiltak som bidrar til å styrke samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tiltak som innebærer samarbeid mellom flere aktører/organisasjoner. Tiltak som retter seg mot barn og/eller voksne som utsettes for eller er i risikosonen for å bli utsatt for vold i nære relasjoner, eller som er utøvere eller i risikosonen for å utøve vold. Tiltak som bidrar til å styrke kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner. Tiltak som når ut til så mange som mulig i målgruppen. Tiltak som har en plan for implementering etter prosjektperioden der dette er aktuelt. Tiltak som har overføringsverdi og at det legges til rette for en spredning av tiltak/resultater. Tiltak som er avhengig av mange bidragsytere kan bli nedprioritert dersom dette vurderes som en risikofaktor med hensyn til gjennomførbarhet. Det gis ikke midler til forskningsprosjekter. Det gis ikke støtte til tiltak som innebærer kommersiell bruk av produktet. Søknader som omfattes av andre tilskuddsordninger, vil ikke bli prioritert etter denne ordningen. Søknader som faller inn under ordningen «Tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/ forebyggende arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse», forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), gis ikke tilskudd. I behandlingen av søknader som kan falle inn under tilskuddsordningen «Drifts- og prosjekttilskudd til tiltak mot vold og overgrep», forvaltet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), vil Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging og Bufdir ha nær dialog for å forhindre doble tilsagn. Søker skal bruke søknadsskjema som ligger på kriminalitetsforebygging.no og eventuelt supplere med vedlegg. Søknaden skal inneholde: Om søker: Navn på søker Adresse, organisasjonsnummer og bankkontonummer. (Privatpersoner må oppgi personnummer). Kontaktinformasjon til kontaktperson(er), inkl. telefonnummer og e-postadresse- # Vedtekter, seneste årsberetning og regnskap (vedlegges søknaden) Har søker tidligere gjennomført liknende tiltak? Har søker tidligere mottatt tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet? (Oppgi i så fall dato og departementets saksnummer). Om tiltaket/prosjektet: Navn på tiltaket/prosjektet. Prosjektstart og –slutt. Beskrivelse av tiltak/prosjektbeskrivelse.
|
nordlandsavis_null_null_19560928_63_74_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,956
|
no
|
0.742
|
Medisinske forskere i mange land har i de senere år tatt opp den såkalte «hjer nevask» til nærmere undersokelse. Hjer nevask er blitt kalt den kalde krigens frykteligste våpen. Man horte om den under den annen verdenskrig da den ble tatt i bruk av Gestapo, Øog etter krigen har den vært brukt i landene bak jern teppet, hvor det er beviselig at «tilstå elser>> har forekommet i betydelig antall i forbindelse med langvarig særbehand ling hos det hemmelige politi. Det er på denne bakgrunn at legene har befattet seg med hjernevasken for å klarlegge niulighetene for å odelegge personlighe ten gjennom spesielle metoder. Tre bo ker om dette tema er i den senere tid kommet ut i Amerika hvor de har vakt kolossal oppsikt Øog er blitt bestsellere. Det er legen Joost A. M. Meerloos bok «Time Rape of Edward Hunters bok «Brainwashing: The Story of Men who Defied It», Øog endelig Slavomir Ra wicz' bok «The Long Walk». Både amerikanske Øog kanadiske for skere har drevet eksperimenter med hjernevask Øog brukt kolleger som for søkspersonen Resultatene stemte på en forbloffende måte overens. under alle omstendigheter bevirker al vorlige sinnsforstyrrelser som innledes med et usikkert forhold til selve tiden, hvoretter deres alminnelige kontakt med omgivelsene desorienteres. Den to tale isolasjon gjor det derfor mulig å be arbeide det svekkede sinn slik at tanker som ellers ville forekomme absurde, blir akseptert som virkelighet. Også fra rus sisk hold er disse resultater blitt bekref tet av Krusjtsjev da han i sin tid skulle gi en forklaring på de mange tilståelser som var framkommet fra «folkets Hend er» under Stalins regime. Bakgrunnen var bruk av fysiske metoder, sa han, tor tur, odeleggelse av dommekraften m. m. som helt knuste den menneskelige ver dighet. Dr. Meerlo skriver i sin bok at seiv de storste personligheter kan bli totalt sinnsforgiftet ved hjernevask med min dre deres karakter er preget av overdi mensjonerte egosentrisitet. Han tar sitt utgangspunkt i den meget omtalte Sch wablesak. Schwable var oberst i det ame rikanske marinekorps. kas motstandere. Dr. Meerloo gir følgen de forklaring på hvorledes oberstens til ståelse framkom: I fangeleiren ble han stadig utsatt for press som skulle nedbryte hans mentale tilstand. Ydmykelser, så Øog brutal be handling, degradasjon, grusomme trus ler, sult, fryktelig kuldebehandlinger — alt bidro til å boye hans vilje Øog til å gjore ham «myk». Han folte seg så helt alene. Han var omgitt av lutter skade dyr. I timevis måtte han stå oppreist Øog svare på sporsmål som forhorsdommeren lot hagle ned over ham. Han fikk gikt smerter Øog diarre. Han fikk ikke lov til å vaske eller barbere seg. Han lates i uvisshot om hva som vil skje ham. Etter ukers konstant behand ling okes antallet kryssforhør. Han kan ikke lenger sove. Han får stadig innpren tet at en tilståelse vil gjore livet lettere for ham. Langsomt men sikkert dysses han i en gradvis utviklet hypnose som bl. a. gir seg utslag i at han på anmod ning gir seg til å gjenta mindre stykker av den tilståelse hvis fulle ordlyd atter Øog atter er blitt lest opp for ham. Han blir mindre Øog mindre seg seiv. Obersten er nå fienden. En eiendommelig identifi kasjon er skapt, Øog undertegningen av tilståelsen er en selvfolgelighet som han neppe skjenker en tanke! Han har bare et onske: å få sove. Dr. Meerloo som var innkalt som psy kiatrisk sakkyndig ved den rettssak som I menneske.
|
maalfrid_bd9ef188f03f9ec6a34ac5ab5d69a7ca19a09f0a_40
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.866
|
den virkning at konsesjonsvedtaket ikke blir endelig, tilsvarende et vedtak som er påklaget. Konsesjonsvedtaket må da oversendes Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse. I slike saker vil det regelmessig være parter i saken som har rett til å fremme klage. Så vel kommuner som fylkeskommuner, i tillegg til grunneiere, rettighetshavere og ulike miljø- og interesseorganisasjoner, vil også ha klagerett. Departementet ser det som hensiktsmessig at behandlingen av eventuelle innsigelser og klager samordnes saksbehandlingsmessig og tidsmessig. Det foreslås en forskriftshjemmel for å kunne klargjøre nærmere bruken av innsigelse knyttet til konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Det foreslås videre at innsigelsesmyndighetene gis klagerett etter forvaltningsloven, i den grad de ikke allerede har det i dag. Fordi bruken av innsigelsesinstituttet muliggjør forhandlinger og tilpasninger forut for konsesjonsvedtaket, ønsker departementet at innsigelsesinstituttet blir det primære virkemiddel for å imøtegå en konsesjonssøknad der dette er mulig. Merknad til § 2–2 første ledd nytt annet punktum: Nytt annet punktum innebærer ingen endringer i gjeldende rett, men er tatt inn av rettstekniske hensyn for å avklare virkeområdet mellom energiloven og plan- og bygningslovgivningen. Det vises til tilsvarende bestemmelser i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven § 22 fjerde ledd. Anlegg som nevnt i energiloven § 3–1 tredje ledd er unntatt fra plan- og bygningsloven med unntak av loven kapittel 2 og 14, jf. plan- og bygningsloven § 1–3 andre ledd. Bestemmelsen gjør det klart at konsesjonssystemet skal bestå og at det ikke er aktuelt med noen samordning til plan- og bygningslovens system for andre typer konsesjonspliktige tiltak etter energiloven. Merknader til § 3–1 nytt tredje og fjerde ledd: Nytt tredje ledd gjør det klart at plan- og bygningsloven med unntak av kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak etter sektorlovgivning og kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon, ikke gjelder for konsesjonspliktige anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3–1 tredje ledd. Med anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, menes blant annet kraftledninger, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon. Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen og vilkårene og som er nødvendig for de elektriske anleggenes funksjon, bygging, drift og atkomst. Produksjonsanlegg faller utenfor. Alle typer nettanlegg som ikke omfattes av eller bygges i medhold av energiloven § 3–2 om områdekonsesjon, omfattes imidlertid av unntaket, herunder produksjons- og forbruksradialer som behandles etter § 3–1 første ledd. At loven ikke gjelder, innebærer for det første at slike tiltak kan bygges og drives uavhengig hvordan arealbruken måtte være fastsatt i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven for de arealer som berøres av anleggene. Unntaket innebærer videre at det heller ikke kan fastsettes krav om ulike typer planleggingsprosesser eller fastsettes planbestemmelser for slike anlegg.
|
wikipedia_download_nno_Europameisterskapen på skeiser 1954_144886
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.861
|
'''Europameisterskapen på skeiser 1954''' vart avvikla i Davos i Sveits helga 6. og 7. februar 1954. 43 utøvarar frå 13 land deltok i meisterskapen, av dei seks frå Noreg. Dei norske utøvarane var Hjalmar Andersen, Sverre Haugli, Finn Hodt, Knut Johannesen, Torstein Seiersten og Roald Aas. Deltakarane elles kom frå Austerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Sovjetunionen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Ungarn, Vest-Tyskland. Boris Sjilkov frå Sovjetunionen vart europameister framom nordmannen Hjalmar Andersen. Sjilkov presterte bestetid på 1500 meter og Andersen vann 5 000 m så vel som 10 000 m. Sovjets Jevgenij Grisjin gjekk fortast av alle på 500 m. *''Denne artikkelen bygger på «Europees kampioenschap schaatsen 1954» frå , den 11. januar 2021.''
|
maalfrid_6aa8a71d45eadcf621ef8d45905a82534abfa9e3_1
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.209
|
VEKTING AV LÅN TIL KOMMUNER – forsikringsregelverket UVEKTET KAPITALKRAV – nytt regelverk med store konsekvenser for Kommunalbanken ØKNINGEN I KOMMUNE- SEKTORENS GJELD OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Forsidefoto:
|
nordlandsavis_null_null_19780224_85_19_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,978
|
no
|
0.263
|
VEIRAPPORTEN torsdag 23.2.78.
|
maalfrid_b286fc79d812dfed4d423be07a3b897316debd32_5
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Tilskudd av folat reduserer risikoen for nevralrørsdefekter. Kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, anbefales derfor et folattilskudd på 400 mikrogram daglig fra minst en måned før befruktning og i svangerskapets første tre måneder, i tillegg til folat fra et variert kosthold. Frukt, bær, grønnsaker og grove kornprodukter er gode kilder til folat. Både mor og barn trenger tilstrekkelig med vitamin D. Det får du ved å spise fet fisk og være ute i sollys. Noen typer melk, ost og margarin er også tilsatt D-vitamin. Hvis du spiser mindre fet fisk enn tilsvarende 2-3 middagsporsjoner per uke, bør du ta D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd. Jernbehovet øker når du er gravid. Jern finner du i grove kornprodukter, kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, nøtter og grønne grønnsaker. Hvis du starter svangerskapet med et begrenset jernlager i kroppen, trenger du tilskudd av jern. Unødvendig mye jern bør unngås. Du trenger litt mer kalsium når du er gravid. Meieriprodukter inneholder mye kalsium. Det er også kalsium i grønne grønnsaker, som f. eks. brokkoli, grønne bønner, spinat, grønnkål, bønner, linser, erter, soyaprodukter, appelsin, mandler og frø. En del plante- # drikker er tilsatt kalsium. Jod er viktig for normal utvikling av barnets nervesystem. Melk, yoghurt, brunost og hvit fisk er de viktigste kildene til jod i kostholdet. Du bør ta et daglig tilskudd av 150 mikrogram jod dersom du: • har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/ yoghurt (men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig), eller • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i deg mindre enn 8 dl melk/ yoghurt per dag Du bør begynne å ta jod tidlig i svanger- # skapet, og aller helst før du blir gravid. Vitamin B12 er nødvendig for å danne nye røde blodceller og for utviklingen av barnets nervesystem. Kilder til vitamin B12 i kosten er melk, kjøtt, fisk og egg. Hvis du er veganer eller spiser lite eller ingenting av disse matvarene, bør du ta tilskudd av vitamin B12. Godt sammensatt vegetar- og vegankost dekker behovet for de fleste næringsstoffene du og barnet trenger. Men hvis du ikke har meieriprodukter og fisk i kostholdet, bør du ta tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Plantedrikker og -yoghurt inneholder ofte kalsium og noen vitaminer, men ikke jod. Algeolje gir omega- # 3-fettsyrer. Kosten bør inneholde fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer.
|
maalfrid_1dcacfe17844cf17f46998c4ba8e377f276d36cc_7
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
de
|
0.314
|
BODØ 23.12.1977 WÅDE RIKARD TVERLANDET B BRØNNØY 22.02.1971 ANDERSEN JOHN RONNY BRØNNØYSUND B BRØNNØY 22.04.1948 ANDERSEN SVERRE BERG BRØNNØYSUND A BRØNNØY 13.02.1960 ANDREASSEN JULIAN BRØNNØYSUND B BRØNNØY 20.08.1978 AUNE ERLING BRØNNØYSUND B BRØNNØY 26.03.1945 BASTESEN STEINAR BRØNNØYSUND A BRØNNØY 25.08.1948 BENJAMINSEN SNORRE BRØNNØYSUND A BRØNNØY 31.07.1959 BÆRØY FRED STÅLE BRØNNØYSUND A BRØNNØY 20.01.1955 DITLEFSEN JOHN EINAR BRØNNØYSUND B BRØNNØY 31.01.1961 DYBOS ODD TERJE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 01.04.1975 FRISMO GØRAN BRØNNØYSUND B BRØNNØY 03.03.1986 HESTMARK NATALIE VELFJORD A BRØNNØY 29.12.1983 HØYHOLM STIAN BRØNNØYSUND B BRØNNØY 17.06.1946 IVERSEN SIGFRED BRØNNØYSUND A BRØNNØY 31.07.1983 JACOBSEN ESPEN BRØNNØYSUND B BRØNNØY 24.04.1948 JOHANSEN BJØRN BRØNNØYSUND A BRØNNØY 26.06.1972 JOHNSEN ANDRE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 01.03.1945 JOHNSEN JAN ARNT BRØNNØYSUND B BRØNNØY 06.05.1958 JOHNSEN JAN-ERIK BRØNNØYSUND B BRØNNØY 13.12.1962 JOHNSEN LISBETH IRENE BRØNNØYSUND A BRØNNØY 21.11.1944 KARLSEN KNUT SIGFRED BRØNNØYSUND B BRØNNØY 16.08.1966 KINNUNEN TARJA BRØNNØYSUND B BRØNNØY 11.02.1945 KIRKNES MAGNAR TORBJØRN VELFJORD B BRØNNØY 01.06.1976 KRISTIANSEN BJØRN KÅRE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 12.10.1953 KROKVIK OLE HARTVIK ANDREAS BRØNNØYSUND A BRØNNØY 26.05.1993 KVEINSJØ CELINA ANDREAS BRØNNØYSUND A BRØNNØY 23.09.1947 LARSEN ARILD JOHAN BRØNNØYSUND A BRØNNØY 22.06.1982 LARSEN HÅVARD BRØNNØYSUND B BRØNNØY 21.01.1972 LARSEN TOR INGE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 03.01.1952 LAUMANN ROBERT MINDOR BRØNNØYSUND A BRØNNØY 25.09.1969 MARTINSEN JOHN-RUNE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 02.11.1957 MORTENSEN MORTEN EGIL BRØNNØYSUND B BRØNNØY 26.05.1983 MORTENSEN THOMAS BRØNNØYSUND A BRØNNØY 18.04.1965 MÅSØY OVE-JOHNNY BRØNNØYSUND B BRØNNØY 06.01.1991 NORDSÆTRA KENNETH BRØNNØYSUND B BRØNNØY 27.01.1956 OLAISEN DAGFINN LEIF BRØNNØYSUND B BRØNNØY 20.12.1958 OLAISEN KJELL GUNVALD BRØNNØYSUND B BRØNNØY 13.06.1963 PETTERSEN ALF BRØNNØYSUND B BRØNNØY 05.12.1994 SALHUS SIGURD BRØNNØYSUND B BRØNNØY 28.09.1949 SANDHOLM EDMUND PETTER BRØNNØYSUND A BRØNNØY 04.07.1974 SORTLAND KURT ANDRE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 17.10.1945 SORTLAND PER-KÅRE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 02.03.1941 STORVIK SOLBJØRG KARIN VELFJORD A BRØNNØY 18.03.1969 TORGERSEN STIG MAGNE BRØNNØYSUND A BRØNNØY 31.10.1992 ULRIKSEN RANNVEIG ANDREA JULIE BRØNNØYSUND B BRØNNØY 25.08.1961 VEDAL GUNNAR BRØNNØYSUND A BRØNNØY 12.11.
|
maalfrid_cb94262765c05590b148558bd4aae3cff76aaa29_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.689
|
Fastsatt ved kongelig resolusjon 14. februar 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- # og miljødepartementet. Formålet med naturreservatet er å bevare et relativ lite påvirket skogområde, med tjern, myrer og gran- og furuskog. Området representerer en bestemt naturtype i lavereliggende trakter omkring marin grense på grunnfjellet i Sørøst-Norge. Området har betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 136/2, 137/4 og 137/5 i Rakkestad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1056 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:8500 datert Klima- og miljødepartementet februar 2014. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rakkestad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Inaturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a)Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b)Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c)Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d)Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e)Etablering av båtplasser og bålbrenning er forbudt. f)Oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a)Sanking av bær og matsopp. b)Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c)Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d)Beiting. e)Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller med medbrakt ved, i tidsrommet 16. september - 14. april. f)Vedlikehold og merking av eksisterende stier angitt på vernekartet, sti mellom Nordre og Søndre Askevann, samt sti mellom Søndre Askevann og Holmetjern.
|
wikipedia_download_nbo_John D. Smith_295162
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.732
|
'''John Dargavel Smith''' (født 26. august 1946) er professor emeritus i sanskrit ved Cambridge. Han har særlig studert språk og litteratur fra Rajasthan, og brukt mye tid på den legendariske 1300-tallshelten Pabuji. Han har bachelorgrad i sanskrit og hindi 1968 og en PhD-grad fra 1974. Han var ansatt ved School of Oriental and African Studies fra 1975; og ved Cambridge fra 1984. Pensjonist i 2007. Som pensjonist har han utgitt en utgave av Mahabharata. * ''The Vīsaḷadevarāsa: a restoration of the text''. Cambridge: C.U.P. * ''The epic of Pābūjī: a study, transcription and translation''. Cambridge: C.U.P. ** ''The epic of Pabuji'' popular second edition. New Delhi: Katha, 2005. * ''The Mahābhārata: an abridged translation''. Penguin Books, 2009. Norsk utgave 2011. *
|
maalfrid_eff62d048196b56bba0de67d4e3f257eea4c5c7f_182
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.846
|
videregående opplæring med studiekompetanse, etter bostedsfylke ved avsluttet videregående opplæring. Med innvandringsbakgrunn menes her personer som har et annet fødeland, eller som har foreldre med et annet fødeland, enn Norge, Sverige eller Danmark. Kilde: SSBs utdanningsstatistikk Fotnote Interne notater Beregning felt("ekst","FKU_K_BOSTED_STUDENTER_MINORITETSSPRÅKLIG_HØYEREUTD_ I_ÅR") ID 1022580883251851 Publiseres 1 Desimaler 0 Gjennomsnitt 0 Tidsseriebrudd 2002 Innrykk 0 Frigivning 2006-06-15 10:00:00 Enhet enhet_personer Publiseringstittel Elever med innvandringsbakgrunn som avsluttet vgo med studiekomp Forklaring Elever med innvandringsbakgrunn som avsluttet videregående opplæring med studiekompetanse på våren, etter bostedsfylke. Med innvandringsbakgrunn menes her personer som har et annet fødeland, eller som har foreldre med et annet fødeland enn, Norge, Sverige og Danmark. Kilde: SSBs utdanningsstatistikk Fotnote Interne notater Beregning felt("ekst","FKU_K_BOSTED_ELEVER_MINORITETSSPRÅKLIG_AVSLUTTET_VGO _FORRIGE_ÅR_MED_STUDIEKOMP") ID 1010669509229849 Publiseres 1 Desimaler 1 Gjennomsnitt 1 Tidsseriebrudd 2000 Innrykk 1 Frigivning 2006-06-15 10:00:00 Enhet enhet_prosent Publiseringstittel til høyere utdanning Forklaring Indikatoren vider andelen elever med innvandringsbakgrunn som var i høyere utdanning samme høst som de fullførte videregående opplæring med studiekompetanse. Indikatoren viser dermed overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning for denne gruppen. Elever med innvandrnigsbakgrunn defineres her som elever som har et annet fødeland, eller foreldre med et annet fødeland, enn Norge, Danmark eller Sverige. Andel elever med innvandringsbakgrunn med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning = (Studenter med innvandringsbakgrunn som var i høyere utdanning samme år som de avsluttet videregående opplæring)
|
maalfrid_4d93dc3335185f80af12f66f93ad33e268ce9029_15
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.548
|
Da er autokorrelasjonsfunksjonen gitt ved (3.19) 2 2 2 1 2 1 1 1 1 (3.20) 2 2 2 1 2 2 1 (3.21) 0 k for k > 2. Dette gir at en MA(2)-prosess har en hukommelse på nøyaktig to periode, slik at verdien av t før der igjen. Det kan vises at autokorrelasjonsfunksjonen for en glidende gjennomsnittsprosess av grad q er gitt ved (3.22) ,...., 1 Dette gir at korrellogrammet til MA(q)-prosess vil gi et utslag ulikt null opp til og med tidsforsinkelse q og synker så til null. Autokorrelasjonsfunksjonen for en tidsserie t se figur 3.1. Dette er et nyttig hjelpemiddel om man ønsker å identifisere en glidende gjennomsnittsprosess i en tidsserie. For en MA(1)-prosess vil man i et korrellogram observere en verdi ulik null for den første tidsforsinkelsen, mens de påfølgende tidsforsinkelsene vil gi utslag lik null. I figur 3.1.1 er det gitt et eksempel på hvordan et slikt korrellogram kan se ut, mens jeg i figur 3.1.2 har vist et tenkt eksempel for en MA(3)-prosess.
|
maalfrid_50fa75e739a4427c52687089fd14bc3524083d4b_5
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.791
|
Fig.29. Rounded olivines and magnetite enclosed by brown hornblende in the lower of two large trough structures at Stop 6. PPL. (FH06-6). ........................... 57 Fig.30. View to the north from near Stop 6 looking along the strike of modal layering. The summit of Fongen (1441 m) is visible in the distance. ................... 58 Fig.31. Location of Stop 7. This map has been extracted from Enclosure 1. The boundary between Stages III and IV is shown by a dotted line. ........................... 59 Fig.32. Sharp contact at the roof of the Fongen-Hyllingen layered intrusion between pink quartz-bearing syenites below and country rock metabasaltic hornfels above. The syenite is extremely evolved with low-temperature end-member mineral compositions. ...................................................................... 60 Fig.33. Quartz-bearing syenite from just below the roof at the top of the Hyllingen Series at Stop 7. The mafic minerals include ferroedenite (Feed), allanite (Al), biotite (Bi), zircon (Z) and hedenbergite (not in photo). Felsic minerals are mainly albite and K-feldspar with minor quartz. PPL. (FH 06-16a). .......................................................................................................... 61 Fig.34. Metabasaltic country rock from ~1 m above the roof contact in the eastern Hyllingen area (Stop 7). The rock consists dominantly of granular hornblende and plagioclase (lower part of photo) with veins of coarser grained clinopyroxene and plagioclase (upper part). PPL. (FH 06-16b). ............. 61 Fig.35. Locations of Stops 8-12. The boundaries between Stages II, III and IV are shown with dotted lines. .................................................................................. 62 Fig.36. Modally layered metagabbro with a coronitic texture near Stop 8. Brown cores of cummingtonite (replacing Ca-poor pyroxene and/or olivine) are surrounded by black hornblende (green in thin section). See also Fig.37. ........... 64 Fig.37. Cummingtonite metagabbro from near Stop 8. A Ca-poor pyroxene grain has been replaced by a granular aggregate of cummingtonite/grunerite (Cu) rimmed by greenish hornblende (green Hb) where the pyroxene was adjacent to plagioclase. This kind of corona structure is commonly developed in the FHI. Ca-rich pyroxene has been partially pseudomorphed to tremolite/actinolite (uralite; Ur). Primary igneous brown hornblende remains largely unaltered. There are many small apatite grains. This coronitic metagabbro contains four different amphiboles. PPL. (FH 92). .................................................................................... 65 Fig.38. Rusty-weathering rocks at the tip near the entrance to the old copper mine at Stop 9. ....................................................................................................... 66 Fig.39. Looking north along the strike of modal layering from near Stop 10. ............. 68 Fig.40. Compositional variation of Ca-rich pyroxene and Sr- and Nd-isotopic variations in Stage III in profiles F1 (in the northern Fongen area), H2 and H3. Locations of H2 and H3 are shown on Fig.17. Adapted from fig.7 in Sørensen & Wilson (1995) where the Nd-isotopes are discussed. Brown intervals to the left are metabasaltic inclusions. .................................................... 69 Fig.41. Comparison of Mg-number in Ca-rich pyroxene (cpx), plagioclase An%, Sri and eNd at the base and top of Stage III in profiles F1 (northern Fongen), H2 (near Stop 4) and H3 (near Stop 10). Arrows point from data at the base to the top. So the length of the arrow shows the magnitude of the regression. Dashed lines connecting points from different profiles illustrate lateral compositional variations. Note that the scale for Sri has been reversed. Adapted from fig.8 in Sørensen & Wilson (1995) where the Ndisotopes are discussed. ........................................................................................... 70 Fig.42. Garnet-rich diorite resulting from the assimilation of metapelitic material near Stop 11. ............................................................................................
|
wikipedia_download_nbo_Radosław Kawęcki_342478
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.958
|
'''Radosław Kawęcki''' (født 16. august 1991) er en polsk svømmer som spesialiserer seg i ryggsvømming. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der han ble nummer fire på 200 meter rygg.
|
maalfrid_9cf0e4a8b8f8283b5347ba4240c349501ec6b1bc_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.852
|
tjenester og nærmere bestemt i 4. kvartal 2018. Her er det varehandel og reparasjon av motorvogn, teknisk konsulentvirksomhet, revisjon mv. og forretningsmessig tjenesteyting som bidrar mest. Til tross for størrelsen på revisjonen blir ikke forløpet påvirket nevneverdig, da veksten kun blir trukket ned med 0,1 prosentpoeng. Ser man videre på konsumveksten har man også her noen revisjoner. I første og andre kvartal 2018 er det offentlige konsumet trukket noe ned. For 1. kvartal er veksten trukket ned nærmere 0,4 prosentpoeng fra de foreløpige til de endelige tallene, for 2. kvartal konvergerer seriene, og her trekkes konsumet kun ned 0,2 prosentpoeng. For husholdningenes konsum speiler de foreløpige tallene de endelige godt. Noen revisjoner kan man likevel observere. For 3. kvartal 2017 trekkes veksten ned 0,3 prosentpoeng, kvartalet etter trekkes veksten imidlertid opp som følge av revisjonene fra de foreløpige til de endelige tallene. Usikkerheten knyttet til tallene som utarbeides under koronapandemien gjør dem mer utsatt for revisjoner enn vanlig, da ny og bedre informasjon til enhver tid vurderes og tas inn som en del av kildegrunnlaget. Siden forrige publisering av månedlig nasjonalregnskap 8. oktober 2020, er måneds- og kvartalsforløpet for BNP Fastlands-Norge noe revidert. Nedgangen i 1. kvartal 2020 er revidert opp fra et fall på 2,2 prosent til et fall på 2,1 prosent og 2. kvartal 2020 er revidert opp fra et fall på 6,3 prosent til et fall på 6,0 prosent. Bak revisjonene i kvartalstallene ligger små opp- og nedjusteringer i månedsforløpet, jamfør figur 2.
|
maalfrid_b9385cc72e4636d597e5a2be08112ab3c6a7c9d8_24
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.353
|
-a .5 ,5 ~20 J) LFIulf'a 1595 Emma mm; [ERE ma "25?" DNÅDGBEOWWHOIGO" 220240 Basen på making? R102 aver kale (70% av hydrosralisk md?!" "3,25 Ez/fäføffms/r/zm:ørrff/fzfr/wzf/Ef/E l/Aä/I/E rø/Ezf/=,,,=," 7,3," — :: tD 1218 Eksislerende Ferreng w: m SAN ""a"—* (,å-j"..- **q $: :7"' [ENE «115,05:«4 MEIR " ' www: 2cm Beser! HIV EF OIRA, TATI KUTE Å0 -5 -o "WE «farga»; ,,,5,,,3,,=—,,,5,,;r15 Ha rial nr Densitel San 5 1750 Leire 18.00 KVIkkL ire 3 17,00 FC gø=214 Muren 1 19.00 Berg X SWE/ffsw i __ j- A'E'flftwfi ME LERE " (34;— terreng SA L 20 £0 60 B-D HDEOIBOZDOZZDZLOPWaI m1 227042015 rev. M10 TEE HG [MOE uret" kule 19125 70 40 50 Be 900120 WJ 551210 mmzw ml Amal 60% av hydroslafisk under kule sum r. W Basar! på målinger punk: ned kule +5.5 M a" 5 60% av hydrnslalisk under kule *6. ' Trå) im? mu m.m. ma m:. 9420. wen 79, TLF, 73 m: FM, 7? (vr-Demeai EVER .1' ," '! 20 40 60 50 mamman MMXDZåGZSOPIDP—al "Nun 20 AD 50 an 100 v.0 wmmmmmzawwd Amal? 100% av AFI-analvse g; ""p' \I "? OmrådeslabilitetEg sykehusområde Stabilitetsbere nin Prom El Uthedret situasjon I—lutfylh'ng og '5 au '?5 '31 mm m. #Lerrorx rs. Av 350005219 1:400 HR.
|
maalfrid_b5e5de35eda976c89ca97ac6722ed3202cd7ab35_39
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.949
|
The consumption data are of high quality. Their uncertainty is estimated to be 5 per cent of the mean. The uncertainty in the emission factor for CO2 is 3per cent of the mean, whereas for CH4 and N2O the uncertainty is below and above the mean by a factor of 2 and 3, respectively. Major missing emission compounds are not likely. Consumption data from the Norwegian State Railways are compared with sales to railways according to the Petroleum statistics. However, the latter includes some consumption by buses operated by the Norwegian State Railways. Since 1998, the reported sales of "tax-free" auto diesel to railways have been around 20 per cent higher than the consumption data from the Norwegian State Railways. Until 1997, the reported sales were around 5 per cent higher. The reason for this discrepancy has not been checked. "Tax-free" auto diesel is only for non-road use, so consumption by buses should not be the cause. Electric railway conductions contain copper that is emitted in contact with trains. In the inventory copper emissions are calculated by emission factors and activity data. The activity data used for calculating emissions of copper from electric wires are annual train kilometers given by the Norwegian State Railways (NSB). According to Norwegian State Railways (Rypdal and Mykkelbost 1997) the weight of a contact wire is 0.91 kg/meters. The weight is reduced by 20 per cent after 3 million train passes. This gives an emission factor of 0.06 g/train kilometers. It is, however, uncertain how much of this is emitted to air. In the inventory it is assumed that 50 per cent is emitted to air. This gives an emission factor of 0.03 g/ train kilometer. The emission factor used is uncertain. First, there is an uncertainty connected to the reduction of 20 per cent after 3 millions train passes. Secondly, there is uncertainty regarding the assumption that 50 per cent are emissions to air (Finstad and Rypdal 2003). No major components are assumed missing. There is no specific QA/QC procedure for this source. See section 1.5.1 for the description of the general QA/QC procedure.
|
maalfrid_e5231669a0b4cd82fc27b922f4749e22852a439b_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.499
|
7.5.3 Informasjonskanaler på siden av «den redigerte offentlighet» . . . ..132 Høringssvar 7.5.4 Minoriteter og smale grupper. . . 132 7.5.5 Troverdighet, uavhengighet og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Figur: 2.1Utviklingen i deltakelse i valgog Figur: 6.2Andel som har fullført videregående folkeavstemninger fra 1967 utdanning etter 5 år. Start 1994 og til i dag. Pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1998. Alle elever og elever med Figur: 4.1Øremerkede tilskudd som andel av bakgrunn fra Afrika og Asia (inkludert kommunenes totale inntekter Tyrkia og Oseania). Pst. .. . . . . ..117 1988–2005. Pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Figur: 6.3Andel blant 19–24-åringer i høyere Figur: 5.1Sysselsatte kvinner og menn utdanning 2003. Ulike grupper. i utvalgte yrkesgrupper 1982–2002. Pst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Figur: 6.4Andel sysselsatte av totalt antall Figur: 5.2Kjønnsrepresentasjon i ledende personer mellom 16–74 år stillinger, eliteundersøkelsen. 4. kvartal 2003. Pst. . . . . . . . . . . . . 119 Pst. menn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Figur: 6.1Personer medinnvandringsbakgrunn fra ulike land, 1.januar 2004.. . . . . . . . . . . . . . . . . Boks: 2.1 Boks: 2.2 Problemer medavstemningsregler21 «Å binde seg til masten» . . . . . . . . . 32 Boks: 4.1 Mandat for Lokaldemokratikommisjonen... . . 87 Boks: 2.3 Organisering av offentlig Boks: 4.2 Regjeringens initiativ for å styrke næringsvirksomhet. . . . . ..... . . . 33 det lokale selvstyret. . . . . . . . . . . . . 89 Boks: 2.4 Uavhengige myndighetsorganer og Boks: 5.1 Likestilling – noen holdningstall . . 91 demokratisk styring. . . . . ..... . . . 37 Boks: 5.2 Sjanselikhet og resultatlikhet. . . . . 94 Boks: 3.1 Positive og negative plikter for Boks: 5.3 Erklæring om kvinners rettigheter, staten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Frankrike1791. . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Boks: 3.2 Alkoholpolitikk under EØS-avtalen 69 Boks: 5.4 Likestilling mellom kjønnene i Boks: 3.3 Beriking av næringsmidler. Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Kellogg's-saken. . . . . . . . . . . . . . . . 70 Boks: 6.1 Mål for deltakelse og levekår, Boks: 3.4 Oppdrettskonsesjoner. . . . . . . . . . . 70 tilknytning og tilhørighet. . . . . ..117 Boks: 3.5 EMDs rettskildebruk og avveining Boks: 7.1 Mediene som informasjonskilde. 127 av reelle hensyn. . . . . . . . . . . . . . . . 71 Boks: 7.2 Medienes rolle under valgkamp. .
|
maalfrid_d538542e4efc63dcb33b325f75a1d17ad734bba0_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.882
|
Block 25/11 – production licence 001. Awarded 1965. Block 25/10 – production licence 028. Awarded 1969. Block 25/8 – production licence 027. Awarded 1969. Esso Expl & Prod Norway A/S Esso Expl & Prod Norway A/S 100% Oil: 30.4 mill scm Gas: 2.0 bn scm Oil will be produced together with output from Balder Total investment will probably be NOK 8.2 bn (1999 value) Ringhorne comprises the Ringhorne and Forseti discoveries as well as seven smaller deposits in the area around the Balder development.These resources are due to be produced with water injection as pressure support. Plans call for Ringhorne to be developed with an integrated production, drilling and quarters platform tied back to the Balder production ship.This installation will be staffed during the drilling phase and would normally be unstaffed thereafter. In addition to the platform, five subsea wells tied back to the Balder ship are planned.Oil will be shipped by shuttle tanker from Balder. The licensee submitted a plan for development and operation of Ringhorne to the authorities for approval on 8 October 1999. Block 1/3 – production licence 065. Awarded 1981. Block 2/1 – production licence 019 B. Awarded 1977. BP Amoco Norge AS BP Amoco Norge AS 55% Den norske stats oljeselskap a.s (SDFI 30%) 30% A/S Norske Shell 15% Oil: 5.6 mill scm Gas: 1.5 bn scm NGLs: 0.3 mill tonnes Planned plateau production is 27 000 barrels/day oil Total investment will probably be NOK 967 millioner (2000 value) Plans call for Tambar to be developed with an unstaffed wellhead platform remotely operated from Ula. Production from the field will be exported to Ula for processing and onward transport. From Ula, the oil will be piped via Ekofisk to Teesside in the UK. A plan for development and operation is due to be submitted to the authorities in 2000.
|
maalfrid_d41ab88bd4606960da7c2210f3afce9f3344ce54_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.864
|
Side Indledning, Oversigt over Sygepladsene m. v. paa de norske Sindssygeasyler Oversigt over Antallet af de paa Sindssygeasylerne Behandlede, Middelbelæg og Antal Forpleiningsdage (Tab. I) 6 7 Forholdet mellem offentlige og private i Sindssygeasylerne Behandlede (labil) 6-7 Interkurrente Sygdomme paa Asylerne (Tab. III) 8-9 Tilsammen Behandlede (Tab. IV) I0-1I Tilbageliggende fra 1901 (Tab. V) . • Indkomne (Tab. VI) 12-13 Udskrevne helbredede (Tab. VII). Udskrevne i bedret Tilstand (Tab. VIII) Udskrevne uhelbredede (Tab. IX).. . . Døde (Tab. X) (Tab. XI) 16-17 Sygdomsform og Behandlingens Udfald for samtlige Asyler (Tab. XII) 18-19 Forholdet af Tilba geliggende, Indkomne, Udgaaede og Døde til samtlige paa - Sindssygeasylerne Behandlede (Tab. XIII) 18-19 Tiden paa Aaret for de Syges Indlæggelse paa Asylerne (Tab. XIV) Kjøn og Alder ved Indlæggelsen paa Sindssygeasylerne (Tab. XV) Sindssygdommens eller sidste Anfalds Varighed vedIndlæggelsen (Tab. XVI) Dødsaarsagerne hos de paa Sindssygeasylerne Døde (Tab. De Indkomnes Hjemstavn (Tab. XVIII) 26-27 De Indkomnes Egteskabsforhold (Tab. XIX) 27 Aarsagerne til Sindssygdom hos de Indlagte (Tab. XX) 28-33 De Indkomnes Stand og Stilling (Tab. XXI) 34' Pag. Introduction. Données générales sur les hospices d'aliénés de Norvège en 1902 Tableau du mouvement des hospices d'aliénés, indiquant pour chaque hospice le nombre des places et le total des journées d'entretien (Tab. I) 6-7 Tableau du mouvement des hospices d'aliénés, indiquant le nombre des aliénés indigents et celui appartenant aux classes aisées (Tab. II) 6 - 7 Cas des maladies intercurrentes dans les hospices d'aliénés (Tab. . . . . . . . 8-9 Nombre des aliénés traités dans les hospices (Tab IV) I0-II Nombre des aliénés en traitement dans les hospices au Jer janvier (Tab. V) 10-II Nombre des entrées dans les hospices d'aliénés (Tab Nombre des sorties en état de guérison (Tab. VII) 12-13 Nombre des sorties en état d'amélioration (Tab. 14-15 Nombre des sorties en état de non guérison (Tab. IX) 14-15 Nombre des décès dans les hospices d'aliénés (Tab. X) 16-17 Nombre des aliénés restés en traitement au 31 décembre (Tab. XI) 16-17 Répartition par formes de la maladie et résultat du traitement (Tab. XII) 18-19 Rapport du nombre des sorties et des décès comparé au total des aliénés traités dans les hospices d'aliénés Cfab. 18-19 Tableau des entrées dans les hospices réparties par mois (Tab. XIV) Répartition des aliénés par âge et par sexe lors de leur admission dans les hospices (Tab XV) Durée de la maladie ou du dernier • accès lors de l'admission des aliénés (Tab. XVI) Causes de décès indiquées pour les aliénés décédés dans les hospices (Tab. XVII) ......... ....... . Tableau des entrées réparties par domicile des aliénés (Tab. XVIII) 26-27 Tableau des entrées réparties par état civil (Tab XIX) Tableau des entrées dans les hospices d'aliénés réparties par cause présutnée de la maladie (Tab XX) 28-33 Tableau des entrées réparties par profession et par condition sociale (Tab XXI)
|
wikipedia_download_nbo_Tommy Torres_358127
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.672
|
'''Tommy Torres Carrasquillo''' (født 25. november 1971 i Santurce i San Juan) er en puertoricansk musikkprodusent, sanger og låtskriver. Han blei kåra til «#1 Hot Latin Tracks Producer» i 2007 av ''Billboard Magazine'' og årets komponist i 2010 av American Society of Composers, Authors and Publishers. Han har også vunnet flere Grammy Awards. Torres har skrevet sanger for en rekke artister, deriblant Ricardo Arjona, Ednita Nazario, Alejandro Sanz, Alicia Keys og Ricky Martin.
|
maalfrid_e46461673d166756be589a8630aa92236730135b_387
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.113
|
Ialt kjendte -, —w) o a) rcs r, 4 _.45 A --' A "0, ,-" -,-=,'4 4..i,T, -;' g0) -':'. ;.-i2 o g0D pc2E ,c,., Z ,.1. 4= ,,,, 03 -z:! . rd e.. 4 ryfoidfeber 74 6 74 6 11 10 10 4 2 15 1 2 7 5 1 Cerebrospinalmeningit 8 2 8 - 1 - - - 2 4 1 - - - - Poliomyelit 1 1 - - - - - - - - - - - Skarlagensfeber 214 4 193 10 91 41 9 11 28 9 26 7 19 14 10 Hæslinger 53 - 53 1 2 2 5 9 10 9 5 5 2 3 - Difteri (Croup) 124 17 124 5 6 11 8 2 12 25 16 15 8 11 5 Blodgang 5 - 5 - - - - 1 1 - - - 1 2 - Barselfeber 52 14 51 3 1 9 6 8 4 4 6 2 3 2 3 Pycemi, Septhænd 51 14 • 45 5 7 4 11 1 2 3 4 1 2 2 3 Rosen 122 5 120 9 12 17 6 11 14 9 61 8 9 8 11 Røde Hunde Vandkopper 8 64 - - 8 64 - 7 2 3 2 • 2 - • 1 9 1 - 8 - 91 4 ... 12 . 6 .. 6 Kusma 32 - 32 3 11 5 4 - 1 - 1 1 - 6 Kighoste 314 27 306 54 55 30 41 19 9 13 54 10 '11 3 7 Akute Katarrer i Aandednetsorganerne 3138 77 , 3122 277 37'7 395 371 315 267 191 147 154 211 186 231 [nfluenza 728 1 719 71 71 103 133 105 89 36 30 13 9 13 . 46 Lungebetændelse 419 45 413 40 45 50 61 50 37 29 16 13 30 17 25 Pleurit 439 4 437 26 42 84 53 42 46 34 33 15 18 27 17 r:')rigtfeber 209 4 209 12 21 31 20 15 24 11 14 16 11 14 20 Akut Diarré (Kolerine) 1126 18 1123 59 100 118 110 107 115 96 88 81 77 84 88 Pemfigus (hos Nyfødte) 25 3 24 1 1 3 3 4 - 3 5 2 2 - - Tilsammen1 7206 2421 71301 589 776 916 853 713 664 500 1 461 349 4.33 397 .
|
maalfrid_73794cc4b4ab7eb6eb6a413e89a4841001461b44_9
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.852
|
I hele etterkrigstiden har eierlinja vært hovedstrategien i norsk boligpolitikk. Inngangsbilletten til det ordinære boligmarkedet er imidlertid dyrere enn noen gang. Det er et politisk mål at økonomisk vanskeligstilte, som verken nå eller seinere kan regne med å få tilstrekkelig finansiering til boligkjøp i en privat bank, skal ha mulighet til å komme inn på eiermarkedet. Dette gir velferdsgevinster og er god fordelingspolitikk. Her er startlånet et godt virkemiddel. Aktuell forskning viser at flere vanskeligstilte som leier, kan skaffe seg egen bolig og greie å beholde den ved å benytte startlån i kombinasjon med bostøtte (se blant annet NOVA Notat 8/2012 Eieretablering blant hushold med lave inntekter.) Fortsatt er det slik at mer enn tre firedeler av norske husholdninger eier sin egen bolig, en andel som har holdt seg stabil de siste 20 årene, selv om presset i boligmarkedet har økt betydelig i løpet av denne perioden. Husbanken låner ut til kommunene som videretildeler lån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Startlånet er en viktig del av den lokale boligsosiale politikken. Husbanken ønsker ikke å bidra til en uhåndterlig gjeldssituasjon for husholdninger, og har stor tillit til den vurdering som gjøres av kommunene. Når de kommunale saksbehandlerne vurderer låntakers betjeningsevne skal de, på lik linje med det private kredittvesenet, vurdere om søkeren tåler en renteøkning. Husbankens tallmateriale viser at kommunene gjør en forsvarlig jobb. Kommunene oppfordres til å samarbeide med den lokale banken, og mer enn 50 prosent av startlånene er samfinansiert. Kommunene skal legge til grunn lokale forhold og har mulighet til å tilpasse vilkår til den enkelte husstands økonomi ved å innvilge avdragsfrie perioder, utvide nedbetalingstiden og avtale lange fastrenteavtaler. Praktiseringen viser derfor en viss variasjon. Startlån er et viktig og effektivt virkemiddel i den sosiale boligpolitikken. Nær 70 000 personer er etablert i egen bolig på de ti årene som har gått siden ordningen ble innført. munenene og Husbanken har likevel vært små landet sett under ett. Kommunen har hatt anledning til å bygge opp tapsfond av overførte boligtilskudd fra Husbanken, noe de aller fleste har gjort. Samlede fond var i alt 316 mill. kroner i 2012 og tapet belastet fondet var 16 mill. kroner i 2012. Startlånet konkurrerer ikke med vanlig boligfinansiering, det supplerer. Kommunene prioriterer hvem som skal få startlån ut fra en boligsosial vurdering og ikke bare på bakgrunn av ren kredittvurdering. Det forutsettes at startlånet gis til personer som ikke får lån i vanlig bank eller kan skaffe annen sikkerhet for boligkjøp.
|
government_nb_prp_id510768
|
government_nb
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology – EIT) ble formelt vedtatt i EU 11. mars 2008 ved europaparlaments- og rådsbeslutning 294/2008/EF. EIT har som formål å bidra til en bedre kobling mellom forskning, industri/næringsliv og utdanning for å styrke Europas innovasjonsevne. Det er arbeidet for at EØS/EFTA-statene skal kunne delta i instituttet på lik linje med EUs medlemsstater, og dette er det nå formelt åpnet for. Deltakelse i EIT innebærer økonomiske forpliktelser for Norge i perioden 2008–2013. Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26, annet ledd. For at Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene skal kunne delta i instituttets aktiviteter så tidlig som mulig, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments- og rådsbeslutning 294/2008/EF i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi er ment å være et flaggskip i Europa for fremragende innovasjon, og er nært knyttet til EUs Lisboa-strategi for økt sysselsetting og vekst. EIT skal fremme og integrere høyere utdanning, forskning og innovasjon av høy kvalitet, og skal komplettere andre initiativer og programmer innenfor forskning, utdanning og innovasjon i EU og deltakerlandene. EIT skal utnytte hele bredden av kunnskap og kompetanse som trengs for å bidra til å møte strategiske og langsiktige innovasjonsutfordringer knyttet til f.eks. energi- og klimaspørsmål og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. EIT skal ikke være et stort institutt i tradisjonell forstand, men en nettverksbasert institusjon med en liten sentral administrasjon. EIT skal legge til rette for etableringen av nettverk og samarbeid gjennom såkalte kunnskaps- og innovasjonsnettverk (Knowledge and Innovation Communities - KICs). Dette vil være nettverk bestående av forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører. Nettverkene skal gjennomføre aktiviteter innenfor alle deler av det såkalte kunnskapstriangelet: forskning, innovasjon og utdanning. Næringsrettede anvendelser av aktivitetene vektlegges. Nettverkene skal velges ut av EITs styre på bakgrunn av en åpen prosess basert på kvalitetskriterier, og skal være selvstendige nettverk av høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsorganisasjoner, bedrifter og andre relevante aktører. Styret skal i startfasen peke ut to eller tre KICs. EIT skal også etablere en strategisk innovasjonsagenda (SIA) som skal godkjennes av Europaparlamentet og Rådet, og som skal ligge til grunn for etableringen av ytterligere KICs. Gjennom sine aktiviteter og sitt arbeid skal EIT bidra til økt mobilitet i det europeiske forskningsområdet og det europeiske høyere utdanningsområdet. Grader og vitnemål skal tildeles av de deltakende høyere utdanningsinstitusjoner, som skal oppmuntres til å gi disse betegnelsene EIT-grader og -vitnemål. EIT vil få et sentralt sekretariat, og det er ventet at plasseringen av dette vil bli vedtatt på et av EUs kommende toppmøter. Aktuelle kandidater er blant annet Polen, Ungarn, Slovakia og Østerrike. Hvert av de enkelte kunnskaps- og innovasjonsnettverkene skal også ha et sekretariat, hvor det ventelig også vil bli konkurranse om lokalisering. Ettersom den norske deltakelsen i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi innebærer økonomiske utgifter av en viss størrelse som skal finansieres over flere år, må Stortinget gi si sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26, andre ledd. For å hindre at Norge forsinker ikrafttredelse av beslutningen, og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene formelt å delta i EIT så tidlig som mulig, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold for konstitusjonelle prosedyrer ved beslutning i EØS-komiteen. Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen skulle avvike vesentlig fra det utkastet som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli framlagt for Stortinget på nytt. Beslutning i EØS-komiteen er ventet tidligst 4. juli 2008 eller til høsten. Med sikte på deltakelse fra EØS/EFTA-statene i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, vil EØS-komiteen vedta en endring av protokoll 31 artikkel 1 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter deltakelse i EIT. I innledningen til beslutningsutkastet blir det vist til artikkel 86 og 98 i EØS-avtalen, som gjør det mulig for EØS-komiteen å endre vedleggene til avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen. I artikkel 1 i utkastet er det fastslått at denne beslutningen blir innlemmet i protokoll 31 artikkel 1 nr. 11 i EØS-avtalen. Det totale budsjettet til Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi for perioden 2008-2013 er av Kommisjonen anslått til 2,4 mrd. euro, hvorav det meste i form av tilskudd fra industrien. EUs bidrag vil være på 308,7 millioner euro for hele perioden. Norsk kontingent vil tilsvare ca. 2,28% av EU-bidraget (BNP-avhengig, justeres årlig), dvs. ca. 56 millioner kroner totalt, hvorav det meste vil komme til utbetaling i 2010–2013. Kontingenten vil anslagsvis være 500.000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009, for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010. Utgiftene til deltakelse i instituttet vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om kontingent for 2008 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Fremtidige kontingentutgifter knyttet til deltakelse i EIT vil bli sett i sammenheng med øvrige prioriteringer på forskningsbudsjettene. I kraft av EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i EUs rammeprogrammer for forskning, utdanning og innovasjon og kan vise til gode resultater fra dette samarbeidet. Internasjonalt samarbeid er av grunnleggende betydning for å sikre kvalitet innen alle sider av kunnskapstriangelet gjennom tilgang til ny kunnskap og kompetanse som skapes i internasjonale nettverk. Internasjonalisering er følgelig en av hovedprioriteringene i norsk utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikk. Internasjonalt samarbeid er ikke minst viktig på områder som energi og klima. Dette er sentrale satsingsområder i norsk politikk, og tegner til å bli sentrale områder for de første samarbeidsnettverkene under EIT. EIT skal skape synergi mellom innovasjonsaktiviteter i Europa, og gi mer tyngde i den samlede innovasjonsinnsatsen. EIT vil i tillegg kunne inspirere til endring og ny utvikling i eksisterende institusjoner innenfor utdanning og forskning, også i Norge. Norge har fagmiljøer som kan bidra inn i og høste resultater fra dette samarbeidet. Det antas at mange av EIT-nettverkene vil utdype og komplettere eksisterende nettverk som er bygget opp gjennom de store EU-programmene, hvor også Norge deltar. NTNU, SINTEF og Universitetet i Bergen deltar dessuten allerede i et felleseuropeisk pilotprosjekt hvor formålet er å teste ut nye former for nettverkssamarbeid med relevans for EIT. EIT skal bidra til å fylle innovasjonsgapet ved å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et samarbeid om å løse felles utfordringer på sentrale områder. Norge har både faglig kompetanse å bidra med og gevinster å hente i et slikt samarbeid. Det har vært gjennomført konsultasjoner med norske fagmiljøer siden forslaget om EIT ble lagt fram, og Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet er blant de som er positive til norsk deltakelse i EIT. Etableringen av EIT forventes å bli et viktig løft for å realisere europeiske ambisjoner innen utdanning, forskning og innovasjon, og for å styrke europeisk konkurranseevne. Norge deler EUs utfordringer og ambisjoner, og er fullverdig deltaker i det europeiske samarbeidet innen forskning, utdanning og innovasjon. Kunnskapsdepartementet tilrår at Norge deltar i beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av EIT i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013. Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013, i samsvar med et vedlagt forslag. Stortinget samtykker i at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013. Samarbeidet mellom avtalepartene bør utvides til å omfatte europaparlaments- og rådsforordning (EF) 294/2008 av 23. oktober 2007 om opprettelse av Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi EUT L 97 av 9.4.2007, s. 1.. I avtalens protokoll 31 artikkel 1 etter nr. 10 skal nytt nr. 11 lyde: EFTA-statene skal delta fullt ut i Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi, heretter kalt «instituttet», opprettet ved følgende fellesskapsrettsakt: 32008 R 0294: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 294/2008 av 23. oktober 2007 om opprettelse av Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EUT L 97 av 9.4.2007, s. 1). EFTA-statene skal la De europeiske fellesskaps protokoll om privilegier og immunitet få anvendelse for instituttet. Som et unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i Tilsettingsvilkår for andre tjenestemenn ved De europeiske fellesskap, kan statsborgere i EFTA-stater som nyter fulle borgerrettigheter, tilsettes på kontrakt av instituttets daglige leder. I samsvar med avtalens artikkel 79 nr. 3 får avtalens del VII (Bestemmelser om organene) anvendelse på dette nummer. I Lisboa-programmet for vekst og sysselsetting legges det vekt på behovet for å skape gode vilkår for investering i kunnskap og innovasjon i Europa, for å stimulere konkurranseevnen, veksten og sysselsettingen i Den europeiske union. Det er først og fremst medlemsstatene som har ansvaret for å opprettholde et sterkt industri-, konkurranse- og innovasjonsgrunnlag i Europa. Den utfordring Den europeiske union står overfor innenfor innovasjon, har imidlertid en slik karakter og et slikt omfang at det også krever handling på fellesskapsplan. Fellesskapet bør støtte fremming av innovasjon, særlig gjennom det sjuende rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon, programmet for livslang læring og strukturfondene. Det er behov for et nytt initiativ på fellesskapsplan, Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (heretter kalt EIT), for å utfylle eksisterende politikk og initiativer på fellesskaps- og nasjonalt plan ved å fremme integrasjon av kunnskapstrekanten – høyere utdanning, forskning og innovasjon – i hele Den europeiske union. På Det europeiske råds møte 15. og 16. juni 2006 ble Kommisjonen oppfordret til å utarbeide et formelt forslag om opprettelse av EIT, som skulle legges fram høsten 2006. EIT bør først og fremst ha som mål å bidra til utviklingen av Fellesskapets og medlemsstatenes innovasjonskapasitet ved å trekke på virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon på høyeste nivå. I den forbindelse bør EIT forenkle og forbedre nettverksbygging og samarbeid og skape synergi mellom innovasjonsmiljøene i Europa. EITs virksomhet bør omfatte strategiske, langsiktige utfordringer som EU står overfor når det gjelder innovasjon, særlig på trans- og/eller tverrfaglige områder, herunder de som allerede er identifisert på fellesskapsplan. I den forbindelse bør EIT fremme periodisk dialog med det sivile samfunn. EIT bør prioritere overføringen av sin virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon til næringslivet og en kommersiell anvendelse, samt støtte til nye foretak, knoppskytingsforetak og små og mellomstore bedrifter (SMB). EIT bør fortrinnsvis virke gjennom kvalitetsbaserte, selvstendige partnerskap mellom institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, foretak og andre berørte parter i form av bærekraftige og langsiktige, selvfinansierende, strategiske nettverk i innovasjonsprosessen. Disse partnerskapene bør velges ut av EITs styre på grunnlag av en kvalitetsbasert framgangsmåte med innsynsmulighet, og utpekes til kunnskaps- og innovasjonsnettverk (heretter kalt KI-nettverk). Styret bør dessuten styre EITs virksomhet og vurdere KI-nettverkenes virksomhet. Styrets sammensetning bør gjenspeile erfaring fra næringslivet og høyere utdanning og/eller forskning samt fra innovasjonssektoren. For å bidra til konkurranseevnen til, styrke den internasjonale interessen for og innovasjonskapasiteten til den europeiske økonomi, bør EIT og KI-nettverkene kunne tiltrekke seg partnerorganisasjoner, forskere og studenter fra hele verden, blant annet ved å fremme deres bevegelighet, samt samarbeide med organisasjoner fra tredjestater. Forholdet mellom EIT og KI-nettverkene bør bygge på avtaler som fastsetter KI-nettverkenes rettigheter og forpliktelser, sikrer tilstrekkelig samordning og beskriver ordningene for overvåking og vurdering av KI-nettverkenes virksomhet og resultater. Det er behov for å støtte høyere utdanning som en integrert del av den omfattende innovasjonsstrategien, men som ofte lyser med sitt fravær. Avtalen mellom EIT og KI-nettverkene bør inneholde bestemmelser om at de grader og diplomer som tildeles gjennom KI-nettverkene, bør tildeles av deltakende institusjoner for høyere utdanning, som bør oppfordres til også å betegne disse som EIT-grader og -diplomer. EIT bør gjennom sin virksomhet og sitt arbeid bidra til å fremme bevegelighet på området europeisk forskning og høyere utdanning samt fremme overførbarheten for stipender som er tildelt forskere og studenter innefor rammen av KI-nettverkene. Denne virksomheten bør utøves med forbehold om europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner EUT L 255 av 30.09.2005, s. 22. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1430/2007 (EUT L 320 av 06.12.2007, s. 3).. EIT bør utarbeide klare og tydelige retningslinjer for forvaltning av immaterialretten, som bør fremme bruken av immaterialretten på egnede vilkår. I disse retningslinjene bør det fastsettes at skal tas hensyn til bidragene fra KI-nettverkenes ulike partnerorganisasjoner, uavhengig av bidragenes størrelse. Når det gjelder virksomhet som finansieres gjennom fellesskapsrammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, får reglene for disse programmene anvendelse. Det bør fastsettes egnede bestemmelser for å sikre EITs ansvar og åpenhet. Egnede regler for EITs virkemåte bør fastsettes i instituttets vedtekter. EIT bør ha status som juridisk person og, for å sikre en selvstendig virkemåte og uavhengighet, bør EIT forvalte sitt eget budsjett, og inntektene bør omfatte et bidrag fra Fellesskapet. EIT bør strebe etter å innehente større finansielle bidrag fra privat sektor samt fra inntekt fra egen virksomhet. Det forventes derfor vesentlige bidrag fra næringslivet og finans- og tjenestesektoren til EITs budsjett, og særlig til KI-nettverkenes budsjett. KI-nettverkene bør ta sikte på å innhente så store bidrag fra privat sektor som mulig. KI-nettverkene og deres partnerorganisasjoner bør offentliggjøre at deres virksomhet utøves innenfor rammen av EIT, og at de mottar et finansielt bidrag fra Den europeiske unions alminnelige budsjett. Fellesskapets bidrag til EIT bør finansiere kostnadene som påløper i forbindelse med opprettelsen av EIT og KI-nettverkene samt administrasjons- og samordningsvirksomheten. For å unngå dobbeltfinansiering bør denne virksomheten ikke samtidig motta bidrag fra andre fellesskapsprogrammer, som rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon, programmet for livslang læring eller fra strukturfondene. Dersom et KI-nettverk eller en partnerorganisasjon søker direkte om fellesskapsstøtte fra disse programmene eller fondene, bør ikke deres søknader foretrekkes framfor andre søknader. Fellesskapets budsjettbehandling bør fortsatt gjelde for eventuelle tilskudd og eventuell annen støtte som inntas i Den europeiske unions alminnelige budsjett. Revisjonsretten bør revidere regnskapet i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1525/2007 (EUT L 343 av 27.12.2007, s. 9).. Ved denne forordning fastsettes en finansiell ramme for tidsrommet 2008–2013, som skal utgjøre det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten, som definert i punkt 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og god økonomistyring EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1. Den tverrinstitusjonelle avtale endret ved europaparlaments- og rådsbeslutning 2008/29/EF (EUT L 6 av 10.1.2008, s. 7).. EIT er et fellesskapsorgan i henhold til artikkel 185 nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, og Fellesskapets finansreglement bør derfor få anvendelse. Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 19. november 2002 om det finansielle rammereglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72. bør derfor få anvendelse på EIT. EIT bør hvert år utarbeide en rapport som redegjør for virksomheten i det foregående kalenderår, samt et løpende, treårig arbeidsprogram som beskriver planlagt virksomhet og som lar EIT svare på intern og ekstern utvikling innenfor vitenskap, teknologi, høyere utdanning, innovasjon og andre relevante områder. Disse dokumentene bør framlegges for Europaparlamentet, Kommisjonen, Revisjonsrådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen til orientering. Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen bør ha rett til å avgi en uttalelse om utkastet til EITs første treårige arbeidsprogram. EITs strategiske, langsiktige prioriterte områder og finansielle behov i et tidsrom på sju år bør fastsettes i et strategisk innovasjonsprogram (heretter kalt SIP). Ettersom SIP er så viktig for Fellesskapets innovasjonspolitikk og den påfølgende politiske betydningen av de sosioøkonomiske konsekvensene for Fellesskapet, bør SIP vedtas av Europaparlamentet og Rådet med utgangspunkt i et forslag fra Kommisjonen utarbeidet på grunnlag av et utkast fra EIT. Kommisjonen bør iverksette en uavhengig, ekstern vurdering av EITs virkemåte, særlig med henblikk på utarbeidingen av SIP. Om nødvendig bør Kommisjonen utarbeide forslag til endring av denne forordning. EIT bør gjennomføres gradvis i etapper med tanke på instituttets langsiktige utvikling. En innledende fase med et begrenset antall KI-nettverk er nødvendig for å foreta en korrekt vurdering av EITs og KI-nettverkenes virkemåte og innføre eventuelle forbedringer. Innen 18 måneder etter at styret er innsatt, bør det velge ut to eller tre KI-nettverk på områder som kan hjelpe Den europeiske union med å møte nåværende og framtidige utfordringer, som kan omfatte områder som klimaendringer, fornybar energi og neste generasjon informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det bør være mulig å velge ut og utpeke ytterligere KI-nettverk etter at det første SIP er vedtatt, som av hensyn til langtidsperspektivet også bør omfatte nærmere regler for EITs virkemåte. Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (heretter kalt EIT) opprettes herved. «innovasjon» den prosessen, herunder resultatet av den, der nye ideer oppfyller samfunnsmessige eller økonomiske krav og gir opphav til nye produkter, tjenester eller foretaks- og organisasjonsmodeller, som på en vellykket måte innføres i et eksisterende marked eller som kan skape nye markeder. «kunnskaps- og innovasjonsnettverk» (KI-nettverk) et selvstendig partnerskap av institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, foretak og andre berørte parter i innovasjonsprosessen, i form av et strategisk nettverk som bygger på felles innovasjonsplanlegging for på mellomlang til lang sikt å oppnå EITs mål, uavhengig av partnerskapets konkrete rettslige form. «deltakende stat» enten en medlemsstat i Den europeiske union eller en annen stat som har en avtale med Fellesskapet om EIT. «partnerorganisasjon» en organisasjon som omfattes av et KI-nettverk, særlig institusjoner for høyere utdanning, forskningsorganisasjoner, offentlige eller private foretak, finansinstitusjoner, regionale og lokale myndigheter samt stiftelser. «forskningsorganisasjon» en offentlig- eller privatrettslig juridisk person som har forskning eller teknologisk utvikling som et av sine hovedformål. «institusjon for høyere utdanning» et universitet eller en annen type institusjon for høyere utdanning som i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis tildeler grader og diplomer på master- eller doktorgradsnivå, uansett nasjonal betegnelse. «grader og diplomer» kvalifikasjoner som fører til en master- eller doktorgrad tildelt av deltakende institusjoner for høyere utdanning i forbindelse med virksomhet for høyere utdanning innen et KI-nettverk. «strategisk innovasjonsprogram» (SIP) et veiledningsdokument som beskriver EITs prioriterte områder for framtidige initiativer, herunder en oversikt over planlagt virksomhet innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon i et tidsrom på sju år. EITs mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og konkurranseevne i Europa ved å styrke medlemsstatenes og Fellesskapets innovasjonsevne. Instituttet skal gjøre dette ved å fremme og integrere høyere utdanning, forskning og innovasjon på høyeste nivå. Et styre som består av medlemmer på høyt plan med lang erfaring fra høyere utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv. Styret skal ha ansvaret for å styre EITs virksomhet, for utvelging, utpeking og vurdering av KI-nettverkene samt for alle andre strategiske beslutninger. En styringskomité som skal føre tilsyn med EITs løpende virksomhet og treffe de beslutninger som er nødvendige mellom styrets møter. En direktør som overfor styret har ansvaret for EITs administrative og økonomiske forvaltning og er EITs lovlige stedfortreder. En internrevisjonsfunksjon som skal gi styret og direktøren råd om økonomisk og administrativ forvaltning og kontrollstrukturer innenfor EIT, om organiseringen av de økonomiske båndene til KI-nettverkene og andre emner som styret måtte ønske råd om. Kommisjonen kan utnevne observatører som skal delta på styrets møter. Nærmere regler for EITs organer er fastsatt i EITs vedtekter i vedlegget til denne forordning. Øke bevisstheten blant mulige partnerorganisasjoner og fremme deres medvirkning i virksomheten. Velge ut og utpeke KI-nettverk på de prioriterte områdene i samsvar med artikkel 7, og fastsette deres rettigheter og forpliktelser i en avtale, tilby dem egnet støtte, vedta egnede tiltak for kvalitetskontroll, fortløpende overvåke og regelmessig vurdere deres virksomhet samt sikre en egnet samordning mellom dem. Innhente midler fra offentlige og private kilder og bruke sine ressurser i samsvar med denne forordning. Instituttet skal særlig strebe etter å innhente en vesentlig og økende andel av budsjettet fra private kilder og fra inntekter fra egen virksomhet. Fremme anerkjennelse i medlemsstatene av grader og diplomer, som tildeles av institusjoner for høyere utdanning som er partnerorganisasjoner, og som kan betegnes som EIT-grader og -diplomer. Fremme spredning av god praksis og integrasjon av kunnskapstrekanten slik at det kan utvikles en felles innovasjons- og kunnskapsoverføringskultur. Etterstrebe å bli et organ i verdensklasse, som representerer fremragende høyere utdanning, forskning og innovasjon. Sikre komplementaritet og synergi mellom EITs virksomhet og andre fellesskapsprogrammer. EIT skal ha myndighet til å opprette en stiftelse (heretter kalt EIT-stiftelsen) med det særskilte mål å fremme og støtte EITs virksomhet. Innovasjonsvirksomhet og investeringer med europeisk merverdi som fullt ut integrerer høyere utdanning og forskning for å oppnå en kritisk masse og stimulere spredning og utnytting av resultatene. Banebrytende forskning på grunnlag av innovasjon på områder av særskilt økonomisk og samfunnsmessig interesse, som bygger på resultatene av europeisk og nasjonal forskning og har potensial til å styrke Europas konkurranseevne på internasjonalt plan. Utdanning og opplæring på master- og doktorgradsnivå på fagområder som kan kunne oppfylle Europas framtidige sosioøkonomiske behov og som fremmer utviklingen av kvalifikasjoner innenfor innovasjon, forbedrer ferdighetene innenfor ledelse og entreprenørskap samt bevegeligheten for forskere og studenter. Spredning av beste praksis på området innovasjon med vekt på utviklingen av samarbeidet mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv, herunder tjeneste- og finanssektoren. KI-nettverkene skal ha en vesentlig, allmenn frihet til å utforme sin interne organisasjon og sammensetning, samt sin nøyaktige dagsorden og arbeidsmetoder. KI-nettverkene skal særlig strebe etter å være åpne for nye medlemmer, når disse medlemmene tilfører partnerskapet merverdi. Forholdet mellom EIT og hvert KI-nettverk skal bygge på en avtale. Et partnerskap skal velges ut og utpekes til et KI-nettverk av EIT på grunnlag av en konkurransepreget, åpen framgangsmåte med innsynsmulighet. EIT skal vedta og offentliggjøre detaljerte kriterier for utvelgingen av KI-nettverk på grunnlag av prinsippene om kvalitet og innovasjonsrelevans, og eksterne og uavhengige sakkyndige skal medvirke i utvelgingen. I samsvar med prinsippene i nr. 1 skal det ved utvelgingen av et KI-nettverk særlig tas hensyn til: Nåværende og mulig innovasjonsevne innenfor partnerskapet og kvaliteten på deres høyere utdanning, forskning og innovasjon. Partnerskapets evne til å sikre bærekraftig og langsiktig selvfinansiering, herunder et vesentlig og økende bidrag fra privat sektor, næringslivet og tjenestesektoren. Deltaking i partnerskapet av organisasjoner som utøver virksomhet innenfor kunnskapstrekanten av høyere utdanning, forskning og innovasjon. Dokumentasjon på en plan for forvaltningen av den immaterialrett som er hensiktsmessig for den berørte sektor og som etterkommer EITs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av immaterialretten, herunder hvordan det er tatt hensyn til bidragene fra de ulike partnerorganisasjonene. Tiltak for å støtte medvirkning av og samarbeid med privat sektor, herunder finanssektoren og særlig små og mellomstore bedrifter, samt etablering av nye foretak, knopskytingsforetak og små og mellomstore bedrifter, med henblikk på kommersiell anvendelse av resultatene av KI-nettverkenes virksomhet. Villighet til å samarbeide med andre organisasjoner og nettverk utenfor KI-nettverket med det mål å utveksle god praksis og kvalitet. Opprettelsen av et KI-nettverk forutsetter deltaking av minst tre partnerorganisasjoner som er etablert i minst to forskjellige medlemsstater. Alle disse partnerorganisasjonene må være uavhengige av hverandre, i samsvar med artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1906/2006 av 18. desember 2006 om fastsettelse av regler for foretak, forskningssentre og universiteters deltaking i tiltakene under det sjuende rammeprogram og for spredning av forskningsresultatene (2007–2013) EUT L 391 av 30.12.2006, s. 1.. Et KI-nettverk kan med styrets godkjenning omfatte partnerorganisasjoner fra tredjestater. Flertallet av de partnerorganisasjonene som utgjør et KI-nettverk, skal være etablert i medlemsstatene. Hvert KI-nettverk skal omfatte minst én institusjon for høyere utdanning og ett privat foretak. Grader og diplomer knyttet til virksomheten innenfor høyere utdanning nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav c), skal tildeles av deltakende institusjoner for høyere utdanning i samsvar med nasjonale regler og framgangsmåter for akkreditering. I avtalen mellom EIT og KI-nettverkene skal det fastsettes at disse gradene og diplomene også kan betegnes som EIT-grader og -diplomer. EIT skal oppfordre deltakende institusjoner for høyere utdanning til å: tildele felles eller multiple grader og diplomer som gjenspeiler KI-nettverkets integrerte karakter. De kan imidlertid også tildeles av en enkelt institusjon for høyere utdanning. tiltak som er iverksatt på det europeiske område for høyere utdanning. EIT skal utøve sin virksomhet uavhengig av nasjonale myndigheter og eksternt press. EITs virksomhet skal være i samsvar med andre tiltak og ordninger som skal gjennomføres på fellesskapsplan, særlig innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon. EIT skal dessuten ta passende hensyn til politikk og initiativer på regionalt, nasjonalt og mellomstatlig plan for å utnytte beste praksis, veletablerte konsepter og eksisterende ressurser. EIT skal utarbeide retningslinjer for forvaltningen av immaterialretten, blant annet på grunnlag av forordning (EF) nr. 1906/2006. På grunnlag av disse retningslinjene skal partnerorganisasjonene i hvert KI-nettverk innbyrdes inngå en avtale om forvaltningen og bruken av immaterialretten, der det særlig skal fastsettes hvordan det skal tas hensyn til bidragene fra de ulike partnerorganisasjonene, herunder små og mellomstore bedrifter. EIT skal være et fellesskapsorgan og ha status som juridisk person. Det skal i hver medlemsstat ha den mest omfattende rettslige handleevne som tillegges juridiske personer i henhold til den nasjonale lovgivning. EIT skal særlig kunne anskaffe eller avhende løsøre og fast eiendom og opptre som part i en rettergang. Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på EIT. EIT skal ha hele ansvaret for å oppfylle sine forpliktelser. EITs ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt de relevante kontraktsbestemmelser og den lov som gjelder for vedkommende kontrakt. Domstolen skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en ev. voldgiftsklausul i en kontrakt som inngås av EIT. Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal EIT, i samsvar med de alminnelige prinsipper som er felles for medlemsstatenes lovgivning, erstatte den skade som instituttet eller dets ansatte volder i tjenesten. Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister i forbindelse med erstatning for slik skade. EITs utbetalinger som følge av erstatningsansvaret nevnt i nr. 2 og 3 og kostnader og utgifter i den forbindelse skal anses som utgifter for EIT og skal dekkes av EITs midler. Domstolen skal ha myndighet til å treffe beslutning ved søksmål mot EIT på vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 230 og 232. EIT skal sørge for at det er en høy grad av åpenhet rundt utøvelsen av virksomheten. EIT skal blant annet opprette et tilgjengelig og kostnadsfritt nettsted som gir opplysninger om EITs og hvert enkelt KI-nettverks virksomhet. EIT skal offentliggjøre sin forretningsorden, sitt særskilte finansreglement omhandlet i artikkel 21 nr. 1 og de detaljerte kriteriene for utvelgingen av KI-nettverk nevnt i artikkel 7, før den første forslagsinnbydelsen til utvelgingen av de første KI-nettverkene. EIT skal umiddelbart offentliggjøre sitt løpende, treårige arbeidsprogram og sin årlige virksomhetsrapport omhandlet i artikkel 15. EIT skal med forbehold om nr. 5 og 6 ikke avdekke fortrolige opplysninger til tredjemann når det er anmodet om fortrolighet og anmodningen er grunngitt. Medlemmene av EITs organer omfattes av taushetsplikten omhandlet i traktatens artikkel 287. Opplysningene som EIT har samlet inn i samsvar med denne forordning, skal være underlagt europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43. får anvendelse på dokumenter som EIT er i besittelse av. Styret skal senest seks måneder etter at EIT er opprettet vedta de praktiske gjennomføringsreglene for nevnte forordning. EITs offisielle dokumenter og publikasjoner skal oversettes i samsvar med forordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av reglene for bruk av språk i De europeiske økonomiske fellesskap EFT 17 av 6.10.1958, s. 385/58. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).. Oversettelsestjenestene som er nødvendige, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer, opprettet ved rådsforordning (EF) nr. 2965/1994 EFT L 314 av 7.12.1994, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1645/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 13).. EIT skal finansieres gjennom bidrag fra Den europeiske unions alminnelige budsjett innenfor den finansielle rammen som er fastsatt i artikkel 19 og fra andre private og offentlige kilder. lån og bidrag fra Den europeiske investeringsbank, herunder muligheten for å bruke finansieringsordningen for risikofordeling, i henhold til kriteriene og framgangsmåten for utvelging. Reglene for tilgang til finansiering fra EIT skal fastsettes i EITs finansreglement nevnt i artikkel 21 nr. 1. Bidraget fra Den europeiske unions alminnelige budsjett til KI-nettverkenes kostnader for etablering, administrasjon og samordning dekkes av den finansielle rammen som er fastsatt i artikkel 19. KI-nettverkene eller deres partnerorganisasjoner kan søke om fellesskapsstøtte, særlig innenfor rammen av fellesskapets ulike programmer og fond, i samsvar med deres respektive regler og på lik linje med andre søknader. Det skal ikke gis bidrag til virksomhet som allerede finansieres gjennom Den europeiske unions alminnelige budsjett. et løpende, treårig arbeidsprogram som bygger på SIP når dette er vedtatt, som omfatter en redegjørelse for de viktigste prioriterte områdene og planlagte initiativene, herunder et overslag over finansieringsbehovet og -kildene. Arbeidsprogrammet skal framlegges av EIT for Europaparlamentet, Kommisjonen, Revisjonsrådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen til orientering. en årlig rapport innen 30. juni hvert år. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av EITs virksomhet i løpet av det foregående kalenderåret og en vurdering av resultatene med hensyn til fastsatte mål og frister, risikoen knyttet til den utøvede virksomheten, ressursbruken og EITs alminnelige virkemåte. EIT skal sørge for at all virksomhet, herunder den som forvaltes gjennom KI-nettverkene, gjennomgår løpende og systematisk overvåking og regelmessig, uavhengig vurdering, for å sikre resultater av høyeste kvalitet, fremragende vitenskapelig fagkunnskap og en så effektiv ressursbruk som mulig. Resultatene av vurderingene skal offentliggjøres. Innen juni 2011 og hvert femte år etter ikrafttredelsen av en ny finansiell ramme skal Kommisjonen sørge for en vurdering av EIT. Vurderingsrapporten skal bygge på en uavhengig ekstern vurdering og skal undersøke hvordan EIT utfører sin oppgave. Den skal omfatte all virksomhet innenfor EIT og KI-nettverkene, og skal vurdere merverdien ved EIT, konsekvensene, bærekraften, effektiviteten og relevansen til den utøvede virksomheten, samt forholdet til og/eller komplementariteten med eksisterende nasjonal politikk og fellesskapspolitikk, for å støtte høyere utdanning, forskning og innovasjon. Det skal i vurderingen dessuten tas hensyn til de berørte parters synspunkter både på fellesskapsplan og på nasjonalt plan. Kommisjonen skal framlegge resultatene av vurderingen, sammen med sin egen uttalelse og eventuelle forslag til endring av denne forordning, for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen. Styret skal ta behørig hensyn til resultatene av vurderingene i EITs programmer og virksomhet. Senest 30. juni 2011 og hvert sjuende år deretter skal EIT utarbeide et utkast til et sjuårig SIP og framlegge det for Kommisjonen. I SIP skal EITs prioriterte områder på lang sikt fastsettes, og en vurdering av de sosioøkonomiske konsekvensene samt evnen til å skape best mulig merverdi med hensyn til innovasjon. Det skal i SIP tas hensyn til resultatene av overvåkingen og vurderingen av EIT, som nevnt i artikkel 16. SIP skal omfatte et overslag over finansielle behov og kilder med henblikk på framtidig drift, den langsiktige utviklingen og finansieringen av EIT. Det skal dessuten inneholde en veiledende finansieringsplan for den finansielle rammens varighet. SIP skal etter forslag fra Kommisjonen vedtas av Europaparlamentet og Rådet i samsvar med traktatens artikkel 157 nr. 3. Innen 12 måneder etter at styret er innsatt, skal det framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen et utkast til det første, løpende treårige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 15 bokstav a). Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen kan avgi en uttalelse til styret om alle emner som omfattes av utkastet, innen tre måneder etter at de har mottatt det. Når styret får en slik uttalelse, skal det svare innen tre måneder og angi eventuelle endringer i prioriteringer og planlagt virksomhet. Innen 18 måneder etter at styret er innsatt, skal EIT velge ut og utpeke to eller tre KI-nettverk i samsvar med kriteriene og framgangsmåtene fastsatt i artikkel 7. Kommisjonen skal framlegge for Europaparlamentet og Rådet forslaget til det første SIP på grunnlag av utkastet fra EIT innen utgangen av 2011. Etter at det første SIP er vedtatt i samsvar med artikkel 17 nr. 4, kan styret velge ut og utpeke ytterligere KI-nettverk i henhold til bestemmelsene i artikkel 6 og 7. Den finansielle rammen for gjennomføringen av denne forordning for tidsrommet 1. januar 2008–31. desember 2013 fastsettes til 308,7 millioner euro. Budsjettmyndigheten skal godkjenne de årlige bevilgningene innenfor den finansielle rammens grenser. Direktøren skal utarbeide et overslag over EITs inntekter og utgifter for det kommende regnskapsåret, og skal framlegge dette for styret. Styret skal godkjenne utkastet til overslag, som skal ledsages av et utkast til stillingsoversikt samt det foreløpige, løpende treårige arbeidsprogrammet, og framlegge dem for Kommisjonen senest 31. mars. Kommisjonen skal på grunnlag av dette overslaget, føre de overslag den anser som nødvendige inn i det foreløpige utkastet til Den europeiske unions alminnelige budsjett, i forbindelse med de tilskudd som skal ytes over det alminnelige budsjett. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene i form av tilskudd til EIT. Styret skal vedta EITs budsjett, som blir endelig når Den europeiske unions alminnelige budsjett er endelig vedtatt. Det skal eventuelt justeres tilsvarende. Styret skal snarest mulig underrette budsjettmyndigheten om ethvert prosjekt det har til hensikt å gjennomføre som kan få betydelige økonomiske følger for finansieringen av EITs budsjett, særlig om ethvert prosjekt i tilknytning til eiendom, f.eks. leie eller kjøp av bygninger. Det skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Alle vesentlige endringer av budsjettet skal følge den samme framgangsmåten. EIT skal vedta sitt finansreglement i samsvar med artikkel 185 nr. 1 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002. Dette kan ikke avvike fra forordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 med mindre EITs særlige driftskrav krever det og Kommisjonen har gitt sitt forhåndssamtykke. Det skal tas behørig hensyn til behovet for driftsmessig fleksibilitet for at EIT skal kunne oppnå sine mål og tiltrekke seg og beholde partnere i privat sektor. Etter rekommandasjon fra Rådet skal Europaparlamentet før 30. april i år N + 2 meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av EITs budsjett for år N, og styret når det gjelder EIT-stiftelsen. For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet skal europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1. få ubegrenset anvendelse på EIT. EIT skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.. Styret skal formalisere tiltredelsen og vedta de tiltak som er nødvendige for å bistå OLAF med de interne undersøkelsene. I alle beslutninger EIT treffer og i alle avtaler det inngår, skal det uttrykkelig stå at OLAF og Revisjonsretten kan foreta inspeksjoner på stedet av dokumenter hos alle leverandører og underleverandører som har mottatt fellesskapsmidler, herunder hos de endelige støttemottakerne. Bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3 får tilsvarende anvendelse på EIT-stiftelsen. Styret skal bestå av både utnevnte medlemmer, som skaper balanse mellom de som har erfaring fra næringslivet, høyere utdanning og forskning (heretter kalt utnevnte medlemmer), og medlemmer som er valgt av eller blant personale som jobber innenfor høyere utdanning, forskning og innovasjon, eller som har tekniske eller administrative oppgaver, og studenter og doktorander, ved Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT) og kunnskaps- og innovasjonsnettverkene (KI-nettverkene) (heretter kalt representative medlemmer). I en overgangsperiode skal det første styret bestå av bare utnevnte medlemmer inntil det kan avholdes valg av representative medlemmer etter at det første KI-nettverket er opprettet. Det skal være 18 utnevnte medlemmer. De skal ha en mandatperiode på seks år, som ikke kan forlenges. De skal utnevnes av Kommisjonen etter en framgangsmåte med innsynsmulighet. Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet og Rådet om utvelgingen og den endelige utnevnelsen av disse styremedlemmene. De utnevnte medlemmene av det første styret skal utnevnes på grunnlag av en liste over mulige kandidater foreslått av en adhocinnstillingskomité, som skal bestå av fire uavhengige sakkyndige på høyt nivå som er utnevnt av Kommisjonen. Deretter skal de utnevnte medlemmene utnevnes på grunnlag av en liste over mulige kandidater som styret har foreslått. Kommisjonen skal ta hensyn til balansen mellom erfaring fra høyere utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv samt til kjønnsfordeling og en vurdering av miljøene for høyere utdanning, forskning og innovasjon i hele EU. En tredel av de utnevnte medlemmene skal erstattes hvert annet år. Et utnevnt medlem som har vært medlem i mindre enn fire år, skal kunne utnevnes på nytt, idet den samlede mandatperioden på høyst seks år ikke skal overskrides. I en overgangsperiode skal 12 utnevnte medlemmer av det første styret velges ved loddtrekning for en mandatperiode på fire år. Etter disse innledende fire årene skal seks av de 12 nyutnevnte medlemmene velges ved loddtrekning for en mandatperiode på fire år. Styrelederen skal ikke omfattes av denne overgangsprosessen. Det skal være fire representative medlemmer. De skal ha en mandatperiode på tre år, som kan forlenges én gang. Deres mandatperiode skal opphøre hvis de forlater EIT eller et KI-nettverk. De skal for resten av mandatperioden erstattes gjennom den samme valgprosessen. Vilkårene og reglene for valg og erstatning av de representative medlemmene skal godkjennes av styret på grunnlag av et forslag fra direktøren, før det første KI-nettverket innleder sin virksomhet. Denne ordningen skal sikre at mangfoldet er tilstrekkelig representert, og skal ta hensyn til EITs og KI-nettverkenes utvikling. Dersom et medlem av styret ikke kan fullføre sin mandatperiode, skal en erstatter utnevnes eller velges til å fullføre mandatperioden, etter den samme framgangsmåten som gjaldt for vedkommende som ikke kunne fullføre den aktuelle mandatperioden. Styremedlemmene skal ivareta EITs interesser ved å fremme instituttets mål og oppgaver, identitet og sammenheng på en selvstendig måte. treffe beslutning om EITs språkordning, der det tas hensyn til gjeldende prinsipper om flerspråklighet og de praktiske kravene for virksomheten. Styret skal velge en styreleder blant de utnevnte medlemmene. Styrelederens mandatperiode skal være tre år, og kan forlenges én gang. Med forbehold om nr. 2 skal styret treffe beslutninger med simpelt flertall blant alle medlemmene. Beslutningene nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav a), b), c), d), i) og s) samt nr. 4 skal imidlertid kreve et flertall på to tredeler av medlemmene. De representative medlemmene kan ikke stemme om beslutningene i artikkel 2 nr. 2 bokstav e), g), i), j), k), q) eller s). Styret skal ha ordinære møter minst tre ganger i året samt ekstraordinære møter når lederen innkaller til det, eller etter anmodning fra minst en tredel av medlemmene. Styringskomiteen skal bestå av fem personer, herunder styrelederen, som også skal være leder for styringskomiteen. De fire medlemmene utover styrelederen skal velges av styret blant styrets utnevnte medlemmer. Styringskomiteen skal ha regelmessige møter etter innkalling fra styrelederen eller etter anmodning fra direktøren. Styringskomiteen skal treffe beslutninger med simpelt flertall blant alle medlemmene. Direktøren skal være en sakkyndig person som nyter stor anerkjennelse på de områdene EIT utøver virksomhet. Direktøren skal utnevnes av styret for en mandatperiode på fire år. Styret kan forelenge mandatperioden med fire år én gang når det anser at dette ivaretar EITs interesser på best måte. Direktøren skal ha ansvaret for den daglige forvaltningen av EIT og skal være EITs lovlige stedfortreder. Direktøren skal være ansvarlig overfor styret, og skal løpende rapportere om utviklingen i EITs virksomhet. sørge for at styringskomiteen og styret får alle de opplysninger de trenger for å kunne utføre sine oppgaver. I en overgangsperiode skal Kommisjonen yte nødvendig støtte til opprettelsen av EITs struktur. Fram til de første utnevnte medlemmene av styret er utnevnt, skal en tjenestemann utnevnt av Kommisjonen være EITs lovlige stedfortreder og ha ansvaret for personalsaker samt administrative og økonomiske spørsmål, herunder gjennomføringen av EITs budsjett. Deretter skal styret etter en åpen framgangsmåte utpeke en person som skal utføre disse oppgavene, eller forlenge mandatperioden til tjenestemannen som Kommisjonen har utnevnt, inntil direktøren innleder sitt arbeid etter at han eller hun er utnevnt av styret i samsvar med artikkel 5. Styret skal umiddelbart iverksette utvelgingen av EITs direktør. EITs personale skal bestå av personale som er ansatt på tidsbegrensede kontrakter direkte av EIT. Ansettelsesvilkårene for de øvrige ansatte i De europeiske fellesskap får anvendelse på direktøren og EITs personale. Sakkyndige kan midlertidig overflyttes til EIT fra deltakende stater eller andre arbeidsgivere. Styret skal vedta bestemmelser slik at overflyttede sakkyndige fra deltakende stater eller andre arbeidsgivere kan jobbe for EIT, og skal fastsette deres rettigheter og ansvar. EIT skal med hensyn til sitt personale utøve den myndighet som er tildelt myndigheten som har fullmakt til å inngå ansettelsesavtaler. En ansatt kan pålegges å erstatte, helt eller delvis, den skade som EIT er påført som følge av alvorlig tjenestefeil av ham eller henne i løpet av eller i forbindelse med utøvelsen av hans eller hennes oppgaver. EIT skal tilrettelegge forløpende overvåking og regelmessig, uavhengig vurdering av de enkelte KI-nettverkenes resultater. Denne vurderingen skal bygge på god forvaltningspraksis og resultatrettede parametrer og unngå overflødige formaliteter. Med forbehold om resultatene av den regelmessige vurderingen og særtrekkene ved enkelte områder skal et KI-nettverk normalt ha en tidsramme på sju til femten år. Styret kan beslutte å forlenge et KI-nettverks virksomhet utover det opprinnelig fastsatte tidsrommet, dersom dette er den mest hensiktsmessige måten å oppnå EITs mål på. Dersom vurderingen av et KI-nettverk viser utilstrekkelige resultater, skal styret treffe de tiltak som er nødvendige, herunder reduksjon, endring eller bortfall av økonomisk støtte eller oppsigelse av avtalen. Dersom EIT avvikles, skal Kommisjonen overvåke avviklingen i samsvar med gjeldende lovgivning. Avtalene med KI-nettverkene og rettsakten om opprettelsen av EIT-stiftelsen skal inneholde egnede bestemmelser om en slik situasjon.
|
maalfrid_0965e59c346cfd4feef568d741d215730d893fae_33
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.816
|
F.eks. er det ofte stor avhengighet mellom temperaturen nå og temperaturen om en time. Det vil si at temperaturen nå gir deg mer informasjon om temperaturen om en time enn bare en kjennskap til den generelle fordelingen av temperaturer over året. Tilsvarende vil temperaturen nå og temperaturen om ett år være korrelert også, siden man er inne i samme sesong da og temperatur har sterk sesongavhengighet. Det finnes mange typer statistiske avhengighetsmål, men det vi ser på her er korrelasjon, som angir lineær avhengighet korrigert med standardavvikene. Det antas korrelasjonen er den samme mellom en måling nå og en måling om en time og mellom en måling om et halvt år og et halvt år pluss en time. Med andre ord antas det at den lineære avhengigheten er den samme for alle to målinger som har samme tidsforskjell mellom seg. Mye kan sies om autokorrelasjon, men da bør man helst ty til fagbøker innen statistisk tidsserieanalyse. Matematisk sett kalkuleres autokorrelasjonen for t tidssteg som: Finurlige matematiske triks er brukt for å få beregningene til å gå kjapt. Enkle statistiske tidsseriemodeller har kjente autokorrelasjonsfunksjoner. F.eks. er den muligens enkleste modellen, AR(1), karakterisert ved ett-stegs-autokorrelasjonen, A(1)=a. Generelt sett blir A(n)=afor denne modellen, det vil si eksponensielt synkende autokorrelasjon. Dette kan ofte ses i starten av autokorrelasjonsplott.
|
maalfrid_ec156e6f56aee22d229ad848c2bdccaec30ca3ca_34
|
maalfrid_xn--miljlftet-o8ab
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Konsekvensene av en dagløsning i Sjøgaten vurderes opp mot alternativ 0 med følgende trafikkmengder: Det er sett nærmere på ulike trafikale premisser for en dagløsning for Bybanen gjennom Sjøgaten som ikke krever bygging av Skansentunnel: 1.Transportfunksjon/kapasitet for bil opprettholdes 2.Transportfunksjon/kapasitet for bil reduseres 3.Transportfunksjon/kapasitet for bil fjernes Ad 1) I utgangspunktet kan Bybanen bygges ved siden av dagens veg og dermed opprettholdes dagens vegkapasitet i Sjøgaten. Trafikkmengdene blir som i 0- alternativet. Dette vil imidlertid ha store konsekvenser i forhold til arealinngrep, riving av hus og plassbehov til gang/sykkel, og løsningen vurderes ikke som realistisk. En annen måte å opprettholde dagens vegkapasitet på er å bygge en bypassløsning for bil, slik at Bybanen kan bruke dagens vegareal i Sjøgaten. Det er gjort trafikkberegninger av en slik løsning som viser at dagens ÅDT (2015)
|
maalfrid_63370ce6dabaf9b23362f0b04db1004ab892ffbf_6
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.334
|
Av fungerende prosjektleder i ASKeladden, Silje Ragnhildstveit Prosjektleder professor Kari Tenfjord, Universitetet i Bergen (intern) Professor Anne Golden, universitetet i Oslo (ekstern) Førsteamanuensis Jon Erik Hagen, Universitetet i Bergen (intern) Professor Grzegorz Skommer, Adam Mickiewicza Universitet, Polen (ekstern) Postdoktor Cecilie Carlsen, Universitetet i Bergen (intern) Doktorgradsstipendiat Ann-Kristin Helland, Universitetet i Bergen (intern) Doktorgradsstipendiat Snorre Karkkonen Svensson, Universitetet i Bergen (intern) Doktorgradsstipendiat Hilde Johansen, Universitetet i Bergen (intern) Doktorgradsstipendiat Oliwia Szymanska, Adam Mickiewicza Universitet, Polen (ekstern) Universitetslektor Karen Margrete Dregelid, Universitetet i Bergen (intern) Universitetslektor Silje Ragnhildstveit, Universitetet i Bergen (intern) Masterstudent Jenny Malcher, Universitetet i Oslo (ekstern) Professor Koenraad De Smedt, Universitetet i Bergen (intern) Professor Sylviane Granger, Université Catholique de Louvian, Belgia (ekstern) Professor emeritus Björn Hammarberg, Stockholms universitet, Sverige (ekstern) Professor Hilde Hasselgård, Universitetet i Oslo (ekstern) Professor Scott Jarvis, Ohio University, USA (ekstern) Førsteamanuensis Lars Anders Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark (ekstern) Professor Christiane von Stutterheim, Ruprecht-Karls-Universität, Heidelberg (ekstern) Post.doc Magali Paquot, Université Catholique de Louvian, Belgia (ekstern) Professor Åke Viberg, Uppsala universitet, Sverige (ekstern) Forsker II, Paul Meurer, Uni Digital (ekstern) Fagkonsulent, Knut Hofland, Uni Digital (ekstern) interne: 9, eksterne: 14 Silje Ragnhildstveit: Grammatisk genus i et lingvistisk perspektiv og i et andrespråkslæringsperspektiv. Oliwia Szymanska: Utfordringer ved kontrastiv polsk/ norsk undervisning. Hilde Johansen: ASK og morsmålets rolle ved andrespråkslæring.
|
maalfrid_6763b851df25cd5508427f2ec8d5a855c8bce83e_57
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.738
|
Prøvetakingsfrekvens, tidspunkt for prøvetaking, antall stasjoner, antall prøver og anen overvåkingsmetodikk er beskrevet i kap. 8.4 for krepsdyr, kap. 8.5.1 og 8.5.2 for bunndyr. Vurdering avgjøres med bakgrunn i dyr som enten lever i de åpne vannmasser (pelagialen) eller i gruntvannsområdene (litoralen). Prøver fra innsjøenes bunnområder (profundalen) benyttes ikke. Forsuringsindeksene (Tabell 4.9) inkluderer både enkle parametere basert på forekomst av enkeltarter (såkalte terskelindikatorer; se kapittel 4.3.3), indekser basert på endringer i artssammensetningen med spesiell vekt på tilstedeværelseav indikatorarter (LAMI, Forsuringsindeks-1, LACI-1) og mer sammensatte indekser basert på ulike typer parametere(multimetriske indekser) der både taksonomisk sammensetning, diversitet (f.eks. artsrikdom), indikatortaksa og mengder inngår (MultiClear, LACI-2). De ulike forsuringsindikatorene har ulike anvendelsesområder og bør kun brukes i tråd med retningslinjer gitt innledningsvis og spesifisert for den enkelte indikator. Indeks Habitat Hvilke type parametere inngår Tilfredsstiller indeksen kravene i VD? Vanntyper MultiClear Litoral+Utløp (Litoral) Taks. sammensetning Diversitet Indikatortaksa Mengder (relative) JA LAMI Litoral+Utløp (Litoral) Taks. sammensetning Indikatortaksa NEI. Parameterne diversitet og mengder¹ mangler. Alle kalkfattige, klare innsjøer Forsuringsindeks-1 Litoral+Utløp (Litoral) Taks. sammensetning Indikatortaksa NEI. Parameterne diversitet og mengder¹ mangler. Ikke mulig å sette referanseverdi Alle kalkfattige, klare innsjøer LACI-1 Pelagial+Litoral Taks. sammensetning Indikatortaksa NEI. Parameterne diversitet og mengder¹ mangler. Svært kalkfattige, klare innsjøer med Ca-verdier mellom 0,5 og 1 mg/L. LACI-2 Pelagial+Litoral Taks. sammensetning Diversitet Indikatortaksa JA, selv om parameteren mengder¹ mangler. Alle kalkfattige, klare innsjøer, med Ca-verdier mellom 1 og 2 mg/L. ¹ Mengden av virvelløse dyr er lite følsom for forsuring fordi denne parameteren viser store naturlige variasjoner.Relative mengder av indikatortaksa er derimot en forsuringsfølsom parameter.
|
maalfrid_caed5ee68729fb8b861194efb310cfea9d7d371d_38
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
nn
|
0.63
|
Det er sentralt for utviklinga av dei lokale prosjekta at ansvaret for arbeidet har vorte knytt til av reseptordninga. Gjennom å knyte utviklingsarbeidet direkte til FYSAK i dei kommunane der dette er ei etablert ordning frå før, kan reseptordninga integrerast i dei aktivitetstilboda som er etablert i FYSAK. Dette er ein modell som gjerne lettast let seg gjennomføre i kommunar der det er ein viss størrelse på det fagmiljøet ordninga blir knytt til. Arbeidet har vore prega av at ein har kombinert etablering av ei konkret ordning i kommunen, materialisert gjennom ein sentral for mottak av brukarar av reseptordninga, med slike mottakssentralar. Å mobilisere har vore viktig for å kome vidare i det lokale utviklingsarbeidet. Dette handlar ikkje nødvendigvis om ei brei mobilisering av alle relevante instansar. Fleire har lukkast gjennom ei stegvis mobilisering, der ein først har involvert dei . Seinare har andre vorte involverte, basert på dei behov som har meldt seg undervegs. Mange av mottakssentralane er drifta av berre ein person, i fleire tilfelle i ein avgrensa stillingsprosent. . Det er også viktig at ordninga er forankra i eit system som sikrar kontinuitet i ordninga ved permisjonar eller sjukdom.
|
maalfrid_bbe102b1c1d04f017a9900ea8944906ae2f0f25a_25
|
maalfrid_nb
| 2,021
|
zh
|
0.255
|
f F ∑ ∑ ∑ Œ ‰ œœœœœ> ‰ Œ ∑ ∑ ∑ œ‰ Œ ‰ œœœœ ∑ ∑ ∑ ∑ ∑ f ß f ∑ ∑ ∑ .
|
maalfrid_ad20b69cbcb62fa2ad09d8d6a2a90c638d882b98_26
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.852
|
Nye Oterholtfoss kraftverk - konsesjonssøknad 2014-10-07 si at forbrukerne kan miste strømmen dersom det skjer en enkelt feil i nettet. Målet er å heve forsyningssikkerheten til N-1. Bø er det området som er mest sårbart i MTEs fordelingsnett. Krafta fra Oterholtfoss vil i hovedsak bli brukt i Bø, mens resten vil bli fordelt til overliggende nett i Bø (Eika) og Sauherad (Gvarv). 1.4.15 Forholdet til Samla plan Prosjektet er behandlet i Samla plan og plassert i kategori I gruppe 4 (Stortingsmelding 60 1991-92). Plangrunnlaget var basert på en utbygging fra toppen av Sagafossen til Mannebru. En attraktiv elvestrekning på ca. 2,5 km mellom Sagafossen og Oterholtfossen inngikk da i utbyggingsstrekningen. I tillegg ble elva oppstrøms Sagafossen påvirket av den oppdemte vannstanden i inntaket. Videre inngikk den ca. 3,5 km lange strekningen om lag fra Piperudsletta, der utløpet er foreslått nå, til Mannebru. Det er derfor sannsynlig at den foreslåtte planløsningen nå ville ha fått en gunstigere gruppeplassering. 1.5 Hydrologi 1.5.1 Grunnlagsdata Som grunnlagsdata for konsekvensvurderinger for overflatehydrologi er benyttet data for de siste 30 årene, fra og med 1983, da Bø kommune og Sundsbarm kraftverk inngikk en avtale om slippregime for minstevassføring fra Seljordsvatnet. Vassføringsstatistikk for tilløp til Oterholtfossen er vist ifigur 15. Figur 15. Vassføringsstatistikk for tilløp til Oterholtfossen Bøelva ved Oterholtfossen har et naturlig nedbørfelt på ca. 774 km². Etter overføringer er nedbørfeltet i dag 914 kmmed en gjennomsnittlig vassføring på 23,6 m³/s. Nedstrøms Seljordsvatnet er vassføringen en kombinasjon av regulert avløp fra Sundsbarm/Seljordsvatnet og uregulert tilløp fra restfeltet til Oterholtfoss. Det er overført vann fra et 180 km² stort nedbørfelt i Morgedalsåi til Sundsbarm kraftverk, mens avløpet fra 40 km² av feltet til Seljordsvatnet ble fraført i forbindelse med bygging av Hjartdøla kraftverk i 1958. I Seljordsvatnet er det et magasin på ca. 9 mill. m³. Samlet magasinvolum ved utløpet av Seljordsvatnet er 236,5 mill. m. Målestasjonen 16.51 Hagadrag har registrert regulert avløp fra Seljordsvatnet siden 1912 og egner seg derfor meget godt som grunnlag for konsekvensvurderingene (tabell 4 og figur 15). Mellom målestasjon 16.51 Hagadrag og Oterholtfossen er det et restfeltpå 47 km², ca. 5 % av samlet nedbørfelt. Lokaltilsiget på denne strekningen er uregulert og ca. 0,5 m³/s igjennomsnitt. Sammen med registrert midlere vassføring ved 16.51 Hagadrag på 23,1 m³/s, gir dette et midlere totaltilløp til Oterholtfossen på 23,6 m³/s, referert til perioden 1983-2012. 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des V ³ Min.-25-pers. + 75-pers-max.
|
maalfrid_1e58f3d42a31277336fc421b74340f598a317f7c_0
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.433
|
bell og og skip, oljeplattformer og av råolje og for for enkelte varegrupper. og og hovedgrupper etter og hovedgrupper etter og per etter Viktigere poster etter Viktigere ter etter Viktigere varer gruppert etter Det system (HS) Utførsel. Viktigere gruppert etter Det system (HS) Samhandelen med de enland Samhandelen med de land. Hovedgrupper etter Viktigere varer fordelt på land og Skip fordelt på land Vedlegg Eksport av råolje og naturgass. Table Imports and exports Imports and exports of ships, oil platforms and exports of crude oil and natural gas Quarterly index numbers of external trade Quarterly index numbers for selected commodity groups. Imports and exports Imports by sections and divisions of the Exports by sections and divisions of the Imports and exports, by groups of the Imports by principal items of the Exports by principal items of the Imports of principal commodities according to the Harmonized System (HS) Exports of principal commodities according to the Harmonized System (HS) Imports and exports by country Trade with principal countries by divisions of the Exports of principal commodities by country of destination Imports and exports of ships by country Annex Exports of crude oil and natural gas.
|
maalfrid_fb188a7bbb94fed61422178d28660fa9d98a0099_4
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.944
|
1.1.3 Helikopteret ble løftet opp til normal hover høyde for avgang, mens nettet fortsatt hang fast på Tail Guard. Nettet ble løftet 1,3-1,5 meter over dekknivå. 1.1.4 Helikopteret tippet mer og mer bakover inntil taunettet slapp fra Tail Guard. 1.1.5 Riggens HLO, sammen med en helivakt og en brannvakt var vitne til hele hendelsesforløpet. HLO hadde radio, men varslet ikke besetningen om det som var i ferd med å skje. 1.1.6 Fartøysjefen som var PF, merket ikke noe unormalt før han kjente et rykk i helikopteret, samtidig som maskinen tippet ned med nesen. Han trodde at det var Pilot Not Flying (PNF) som uforvarende hadde kommet borti kontrollstikka (cyclic). 1.1.7 PNF merket ikke noe unormalt og resten av avgangen og flygingen til Sola foregikk normalt. 1.1.8 Etter avgang fikk besetningen melding over radio fra HLO om det inntrufne. Fartøysjefen førte en anmerkning om dette i teknisk logg og ba om en inspeksjon etter landing på Sola.
|
maalfrid_ee7a631caf6afe6029b4e27c0b3b8d7bf621fce0_11
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
no
|
0.663
|
• Prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet: Øivind Øines • Øvrige samarbeidspartnere: University College Dublin (IE), National University of Ireland (IE), Dublin City University (IE), The Queen's University of Belfast (IE), Agencia Estatal Consejo Superior Deinvestigaciones Cientificas (ES), Universidad de Cordoba (ES), Universidad de las Palmas de Gran Canaria (ES), Lanzhou Veterinary Research Institute (CN), The Royal Veterinary College (GB), Xstalbio Ltd Benchmark Animal Health Limited (GB), Fios Genomics Limited (GB), University of Strathclyde (GB), The University of Liverpool (GB), Universidad de la Republica (UY), Universiteit Gent (BE), Zoetis Belgium SA (BE), Immunotools GMBH (DE) • Finansieringskilde: EUs Horisont 2020 (Societal Challenge 2) • Mål: Styrke kompetansen innen mykobakterier, samt oppnå bedre beredskap for BSL3 organismer. Prosjektet fokuser på karakterisering av stammer, interaksjoner mellom vert og agens, zoonotiske aspekter ved mykobakterier, samt utvikling av bedre diagnostikk og vaksiner. • Forventet nytteverdi: Økt kunnskap om og bedre kontroll av mykobakterier, kompetanse til å håndtere relevante BSL3 organismer samt en robust forskningsgruppe som kan generere fremtidige prosjekter. • Periode: 2015–2018 • Prosjektleder: Stig Tollefsen • Finansieringskilde: Forskningsrådet (Veterinærinstituttets basisbevilgning) • Mål: Å undersøke bruk av koksidiostatika og forekomst av resistente koksidier samt gi bedre forebyggende behandling mot koksidiose hos lam. Undersøke utvikling av immunitet ved ulike behandlingsstrategier. • Forventet nytteverdi: Minsket utvikling og spredning av resistente Eimeria-stammer i norske saueflokker og dermed bedre dyrevelferd, samt opprettholdelse av et levedyktig og økonomisk bærekraftig sauehold. • Periode: 2015–2018 • Prosjektleder: Snorre Stuen, NMBU • Prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet: Heidi L. Enemark • Øvrige samarbeidspartnere: Animalia, University of Las Palmas de Gran Canaria (ES) • Finansieringskilder: Forskningsrådet (MAT-SLF), Animalia. • Mål: Framskaffe ny kunnskap om miljøgifter i viltlevende dyr (rovdyr og villfugl) i Norge. • Forventet nytteverdi: Kunnskap som vil bidra til at forvaltningsmyndighetene kan forvalte de viltlevende artene på en bærekraftig måte i fremtiden. • Periode: 2015–2018 • Prosjektleder: Knut Madslien, Veterinærinstituttet • Samarbeidspartnere: NMBU, NINA • Finansieringskilder: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Hedmark, Oslo og Akershus, Østfold, Dag S.
|
maalfrid_871e99f95aa3659dc9e08fa4d863df2d702050a2_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.874
|
en trykkforskjell over grenseflaten. sin(d/2). pga trykkforskjellen. : Since the pressure is always higher on the concave side of the boundary we see by Eq. 7.37 that the chemical potential is always higher on the concave side. This result is also apparent from Eq. 7.39. Consequently, the chemical potential difference will cause atoms to move toward the convex side.
|
maalfrid_e0ea8e394f540fd37d6a2d0601ccb565819d9375_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.819
|
fritid, og dermed reduseres arbeidstilbudet gjennom substitusjon mot fritid. Tabell 4.1 viser at forholdet mellom prisen på fritid og prisen på vare- og tjenestekonsum faller i AI scenarioet og i MA scenarioet. Substitusjonsvirkningen i favør av mer fritid reflekteres i tallene for sysselsettingsendringene. Sysselsettingseffektene er imidlertid noe svakere i MA scenarioet. I 2020 øker sysselsettingen med 25 tusen timeverk, mens fallet var på 516 tusen i AI. En viktig forklaring er at økt merverdiavgift gir substitusjon fra kapital mot arbeidskraft som følge av at merverdiavgiftsbelagte kapitalvarer blir relativt dyrere. Scenario med økt inntektsskatt gir ikke opphav til en slik substitusjonseffekt bort fra kapital. Lavere ønsket kapitalbeholdning innebærer et momentant fall i bruttorealinvesteringene. Dermed faller merverdiavgiftskattebasen, som igjen innebærer at merverdiavgiftssatsen må økes ytterligere for å oppfylle den offentlige budsjettbetingelsen i disse tidlige periodene. En høyere merverdiavgiftssats i tidlige perioder gir en forklaring på hvorfor velferdskostnadene er høyere i MA i forhold til IA. Den dynamiske utviklingen i bruttorealinvesteringer over tid er forskjellig i AI og MA scenarioene. Dette påvirker også utviklingen i arbeidstilbudet over tid, samt utviklingen i andre makroøkonomiske størrelser. Dette kompliserer sammenlikningen av scenarioer. Velferdstapet knyttet til finansiering ved økt selskaps- og kapitalinntektsbeskatning er høyere enn ved de to andre finansieringsformene. Modellsimuleringer viser at en slik skatteøkning gir en MCF på omlag 1,2, se tabell 4.1. En økning i satsen på omlag 1 prosent klarerer den offentlige budsjettbalansen. Økt selskaps- og kapitalinntektsbeskatning innebærer at kapitalavkastningskravet, representert ved brukerprisen på kapital, øker. Dermed faller investeringene på kort sikt, som igjen krymper realkapitalbeholdningen. Dermed faller etterspørselen etter arbeidskraft. I en ny likevekt klareres arbeidsmarkedet av en lavere likevektlønnssats, se tabell 4.1. Dette gir en nedgang i sysselsettingen sammenliknet med lump-sum scenarioet. En slik form for beskatning genererer en sterkere nedgang i velferden sammenliknet med inntektsbeskatning eller merverdiavgift i en liten åpen økonomi med perfekt mobil kapital. Årsaken er at reduserte realkapitalbeholdninger innebærer et effektivitetstap i tillegg til effektivitetstapet forbundet med at sysselsettingen reduseres, se Gordon (1986), og Razin og Sadka (1991). Effektivitetstapet forbundet med redusert realkapitalbeholdning i tidlige perioder unngås i stor grad i tilfelle med økt inntektsskatt og økt merverdiavgift. En tredjedel av bedriftene antas imidlertid å være eiet av utenlandske investorer, som derfor blir belastet med skatteøkningen. Dette gjør denne formen for beskatning mer gunstig, fordi en del av skatten betales av utlendinger. Huizinga og Nielsen (1997) viser at en kildeskatt på kapital kan begrunnes med forekomsten av renprofitt og utenlands eierskap når myndighetene ikke har tilgang til en perfekt skatt på renprofitt. Utlendinger omgår imidlertid noe av skatteøkningen, siden det antas at 10 prosent av overskuddet unndras beskatning ved at det flyttes til utlandet. Dette kompliserer beregningen av velferdskostnaden av økt selskaps- og kapitalinntektsbeskatning, se Haufler og Schjelderup (2000). Ønsket om en lavere realkapitalbeholdning innebærer at bruttorealinvesteringene faller i tidlige perioder når selskapsbeskatningen øker sammenliknet med de andre scenarioene. På lang sikt er fallet i bruttorealinvesteringer om lag som i de andre scenarioene. En beskjeden, men positiv sysselsettingseffekt trekker realinvesteringene opp for å oppfylle ønsket mengde kapital per arbeider. Som nevnt vil disse dynamiske effektene komplisere sammenlikningen av de forskjellige scenarioene. Utviklingen i bruttorealinvesteringer over tid vil påvirke utviklingen i priser og konsummuligheter, som igjen påvirker tidsutviklingen i det private konsumet, samt når det er lønnsomt å ta ut fritid. Dette forklarer hvorfor forskjellene mellom scenarioene vist i tabell 4.
|
maalfrid_2d5d37585ff6107234acc507aada5b599de3842b_444
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.879
|
Minimum Intensity Persistence highlights the less dense portions of the volume by bringing them forward in the image and making them darker. This more clearly displays a small dark object in the middle of a bright ultrasound image. A specified operator of the system with whom study sessions may be associated. Power Doppler Mode displays the energy from the returning Doppler signal and assigns a color range to the energy generated by moving blood flow. Power Doppler. A graphical method of identifying and evaluating LV pressure-volume relationship changes related to dynamic levels of cardiac stress. PW Doppler Mode (Pulsed Wave Doppler) is an ultrasound mode you can use to measure the velocity and direction of flow. The Vevo software presents the detected PW Doppler signal as both a spectral image in the display window as well as an audio output through the system speakers. A rocker switch is a spring-return key that provides the operator with dynamic and incremental control of a parameter value. To increase the parameter value, press the switch forward; to decrease the value, press the switch backward. The region of interest being imaged during PW Doppler Mode, PW Tissue Doppler Mode or M-Mode acquisition. Sample volume size is defined by the length of the pulse and the width of the ultrasound beam. A small B-Mode window that renders the region of interest for M- Mode, PW Doppler Mode or PW Tissue Doppler Mode acquisition. A period of time that an operator spends adding information (acquiring data or making measurements and/or annotations on acquired data) to a study. Tagged Image File Format (TIFF) is a standard still image file format that includes tagged fields with the image that can be read by the opening application. WAV is the file extension for a Waveform file format developed by Microsoft that includes sound. This file format is used exclusively in Windows.
|
maalfrid_720e2edceefd193e09db6f7987bba297b43e4fec_85
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.31
|
46 refer.ti,ab. 19399 47 refers.ti,ab. 17887 48 telephon*.ti,ab. 46635 49 ((primary care based or communitbased or community-based or toolkit) adj1 intervention*).ti,ab. 1332 50 (motivat* adj3 interview*).ti,ab. 2190 51 or/30-50 828218 52 motivation/ 62598 53 interview/ 110609 54 52 and 53 2593 55 51 or 54 829702 56 time factor*.ti,ab. 1514 57 (follow up or follow-up).ti,ab. 732117 58 (("3" or "6" or "12") adj1 month*).ti,ab. 487274 59 56 or 57 or 58 1088819 60 29 and 55 and 59 11982 61 clinical trial/ 875667 62 randomized controlled trial/ 337673 63 exp randomization/ 60767 64 randomized.ti,ab. 364218 65 randomised.ti,ab. 74247 66 randomly.ti,ab. 233873 67 trial.ti,ab.
|
maalfrid_9c0e14e2c4737e90f90d22d80e8dfa2f7d740e16_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.618
|
Til diskusjonen: innhold i 3d-plan? Illustrasjoner fra entydig plan (3d-plan hvis nødvendig) 3d-plan/dig.planbestemmelser kun for ny plan planområde () mulighetsrom/byggegrensevolum = sum av flere juridiske objekter må også kunne vise max og min byggevolum detaljering (): terreng: hele eller kun juridisk endring? z-verdier og symboler () hensynssone () bygninger som skal rives ()
|
maalfrid_26f1dfa68cf797ac4e9ba5d6d83157db306bfac1_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.898
|
the other hand, consistency has wider applicability than unbiasedness because of the continuity property (if n is consistent for , then ˆ ( ) n g is consistent for ( ) g whenever ( ) g x is a continuous function), a property not shared by the unbiased-concept (even if ˆ ( ) n E , then quite often ˆ ( ) ( ) n Eg g - except when g is linear ( ( ) g x a bx )).
|
maalfrid_f2b9c208fd253983b268400a84c71c0941871849_267
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.619
|
264 1998-99 Sosial- og helsedepartementet behandlingstilbud. Nasjonale retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser utarbeides i 1998 og vil bidra til en åpnere fremstilling av kostnader og nytte ved bruk av legemidler. Posten foreslås styrket med 2,9 mill. kroner mot økte inntekter under kap. 5578. Merutgiftene er retlatert til arbeidet med Norsk legemiddelhåndbok og elektronisk legemiddelinformasjon. Antall årsverk i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 85,7 pr. 1. oktober 1996 og 96,5 pr. 1. mars 1998. (jfr. kap. 750) (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1997 SIII 1998 Forslag 1999 02 Gebyrinntekter 909 150 150 16 Refusjon fødselspenger 541 17 Refusjon lærlinger 40 Sum kap. 3750 1 490 150 150 Posten gjelder gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg.. (jfr. kap. 750) (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1997 SIII 1998 Forslag 1999 70 Registreringsavgift 40 501 36 320 36 320 71 Kontrollavgift 24 806 22 330 25 230 Sum kap. 5578 65 307 58 650 61 550 Sosial- og helsedepartementet innførte et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater i 1992. Avgiften bygger på en kombinasjon av en registreringsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning. Det antas at det i 1997 vil bli anmeldt 400 nye legemidler til registrering, 200 parallellimporterte preparater og ca. 50 preparater til fornyet registrering. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1997 SIII 1998 Forslag 1999 80 Utbytte 25 175 000 25 000 Sum kap. 5632 25 175 000 25 000 Sosial- og helsedepartementet har vurdert sitt eierskap i Norsk Medisinaldepot AS (NMD). Det vises til St prp nr 63 (1996-97)
|
maalfrid_ed8bf61633902fe66cbefc8e00fd0596d7670500_48
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.891
|
eller spesifikke naturtyper. En svartlistet art utgjør ofte større risiko mot visse områder og kan være harmløs i andre områder. Siden vi har mange ulike naturtyper i Norge, utgjør ikke alle svartlistede arter like stor trussel mot det biologiske mangfoldet i alle områder. Likevel ønsker man å utrydde eller begrense svartelistede arter uansett hvor de befinner seg. Brunskogsneglen gjør stor skade på dyrkede områder og sprer seg svært rask En av de fremmede artene som har havnet på Norges svarteliste, er bløtdyret Brunskogsnegl (Arion vulgaris). Brunskogsnegl er tidligere blitt forvekslet med iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus), men det er altså ikke samme art. Brunskogsnegl er ikke en naturlig art i Norge, og ble første gang registrert 1988 på Stord. Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra Mellom-Europa. I dag finner du Brunskogsneglen mange steder i Norge, langs kysten fra svenskegrensa til Troms samt i store deler av innlandet og på Østlandet. Brunskogsneglen har havnet på svartelisten fordi den gjør stor skade i hager og på dyrkede områder og fordi den sprer seg svært rask. Det interaktive kartet på denne nettsiden viser hvordan brunskogsneglen har spredt seg i Norge fra 1995–2011: http://bit. ly/1dQ9VAq Brunskogsnegl påvirker: miljø-, sosial- og økonomisk dimensjon Bærekraftig utvikling består av de tre hoveddimensjonene miljø-, sosial- og økonomidimensjonen, se figur 2. Begrepet bærekraftig utvikling reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet, og legger i tillegg vekt på de ubrytelige båndene som finnes mellom miljø og utvikling. Brunskogsnegl er et godt utgangspunkt for å jobbe med utdanning for bærekraftig utvikling, fordi den er en fremmed art i Norge og fordi den påvirker alle de tre dimensjonene; miljø-, sosial- og økonomidimensjonen, se figur 3.
|
maalfrid_32464c4a9917522d0e53b72ae73da69367fe7fea_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.764
|
50 2012–2013 Revidert nasjonalbudsjett 2013 helhet anslås til 3,1 pst. av inntektene i 2012. Dette er en økning fra 2,5 pst. i 2011. For kommunene utenom Oslo anslås netto driftsresultatet til 2,6 pst., en økning fra 1,8 pst. i 2011. Økningen skyldes både bedret brutto driftsresultat og lavere netto rente- og avdragsutgifter. Fra 2011 til 2012 er det en nedgang i antall kommuner med negativt netto driftsresultat. For fylkeskommunene anslås netto driftsresultatet til 5,2 pst. Det er om lag samme nivå som i 2011. For perioden 2006 – 2012 sett under ett har netto driftsresultatet i kommunesektoren tilsvart 2,9 pst. av driftsinntektene. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) betrakter netto driftsresultat som hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat uttrykker hvor mye kommunene og fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Ifølge TBU bør netto driftsresultatet over tid være på om lag 3 pst. av kommunesektorens driftsinntekter for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) har holdt seg på et nivå rundt 50 kommuner de siste fem årene, etter å ha falt fra i underkant av 120 registrerte kommuner i andre halvår 2004 til vel 40 i andre halvår 2007. Etter sommeren i fjor falt antall registrerte kommuner fra 52 til 47, og i slutten av april 2013 var det 47 kommuner i registeret. Det er for tiden ingen fylkeskommuner i registeret. Kommuner og fylkeskommuner som er registrert i ROBEK, må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler. Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak ved de inntektsrammene som Stortinget fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås nå til vel 400 mrd. kroner. Statlige bevilgninger til arbeid i kommunene med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere er da holdt utenom. Om lag tre fjerdedeler av inntektene er frie inntekter. De frie inntektene består dels av skatteinntekter og dels av rammetilskudd fra staten, jf. figur 3.11. I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd fra staten. Regjeringen mener finansiering gjennom øremerkede tilskudd som hovedregel skal være forbeholdt viktige nasjonale satsingsområder i en oppstartsfase eller finansiering av oppgaver som et lite utvalg av kommunene har ansvar for. Andelen øremerkede tilskudd utgjør om lag 4 pst. av kommunesektorens inntekter. Kommunesektoren har også inntekter fra bl.a. avgifter, gebyrer og tilskudd fra staten gjennom momskompensasjonsordningen.
|
maalfrid_e5e1d65f422ffd3880c055fe22ed703f2e890006_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.297
|
94 92 85 119 81 75 161 218 142 134 133 136 138 136 129 118 121 129 134 137 138 138 141 143 143 140 135 136 135 132 129 131 132 129 131 134 136 134 89 93 89 131 104 105 230 301 171 175 164 162 168 166 158 144 154 165 178 189 181 181 187 196 189 183 175 168 163 165 163 159 158 156 756 166 171 174 112,4 91,6 76,9 196,1 107,2 83,7 233,5 59,6 21,7 28,8 24,7 17,8 20,4 19,5 22,1 27,2 24,2 29,4 32.0 25,3 30,0 31,2 27,7 30,2 33. 37. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker 38. Sjøfart 1967 1968 1969. .. 1970 1971 1972 1973 1974... 1975 1976 19778 Okt Nov Des. 1976. Jan. Feb Mars• • • • . • April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des. Jan 974 Feb 884 Mars 789 April . ... r 816 Mai r 1 086 Juni r 1 188 Juli r 1 311 Aug. r 1 215 Sept. Seale-100' 10 752 10 875 11 812 12 320 11 612 11 806 11 483 10 749 11 513 10 865 12 642 065 012 947 855 698 671 609 823 1 023 145 1 141 1 024 1 037 951 888 o. 328 690 306 652 311 569 277 543 215 446 207 430 205 372 247 543 317 656 3' Norwegian Shipping News. Ved utgangen av hr og maned. For mars 1972 skip i opplag med avmønstret mannskap. Seinere også skip i opplag med fullt mannskap om bord. Fra 1975 medregnet norske skip i opplag i utenlandske havner. " innen 30 dager etter ulykken. Basert på noteringer i dollar. r' Basert på noteringer i pund fram til utgangen av 1971, seinere basert på dollar. Etter devaluering av pundet i november 1967 regnet i udevaluert valuta fram til 1970. Fra januar 1974 er indeksen basert utelukkende på VICC's/TACC's (dvs. båter på 150 000 d.v.t. og over). a Juli 1965-juni 1966 - 100. For tidsfrakt, 1971 - 100 fra januar 1972. Fra 15. mai 1962 Intaseale 100. Fra 1970 Worldscale. Fra 1. januar 1972 revidert Worldseale. For veitrafikkulykker er tallene for 1977 foreløpige.
|
maalfrid_6b82b2bba84b1b01f5b854f2d0387ce1efc34a2d_22
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.73
|
LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 3 reineier. Det er rein i området i år og det betyr at det må vises særskilt varsomhet slik at denne ikke blir jaget nordover. Kunnskapsgrunnlaget vurderes dermed som tilstrekkelig slik at § 9, "føre-var-prinsippet", ikke kommer til anvendelse. Motorferdsel kan videre ha negativ effekt gjennom forstyrrelser på friluftslivet. Påvirkning for friluftslivet er i første rekke lydforurensing som vil være til dels intensiv, men kortvarig. Området er ellers lite påvirket og den samla belastningen på økosystemet vurderes ikke gi vesentlige skader på naturmangfoldet (§ 10). Naturmangfoldlovens §§ 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. Omsøkte flyging vurderes derfor ikke å være i strid med verneformålet og vil ikke være til vesentlig skade på verneverdiene med de restriksjoner som er nevnt ovenfor. Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med hilsen Torhild Lamo Nasjonalparkforvalter Kopi til:
|
wikipedia_download_nbo_Sonja Granzow_262795
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.662
|
'''Sonja Granzow''' (født 28. februar 1979) er en tysk terrengsyklist. * Tysk mester i utfor 4X (2007).
|
maalfrid_9859d02640d9a43937389b67cc00a55b85fcaf92_62
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.827
|
i yrkesfeltet. sykepleiekunnskap. kunnskapsanvendelse. sykepleieridentitet. mellomlederne.
|
maalfrid_70283830f177e3f269c9d5322651410c32798527_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.314
|
https://data.ssb.no/api/v0/no/table/tr https://data.ssb.no/api/v0/no/table/tr/tr01 https://data.ssb.no/api/v0/no/table/tr/tr01/kilt https://data.ssb.
|
maalfrid_5f54833c6e268b9a86097caa0f42b4111d4e0c7a_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.744
|
unntak fra vernevedtakene dersom det ikke strider mot vernevedtakenes formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. jf. § 48 i naturmangfoldloven. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/Roy Andersen tillatelse til nødvendig kjøring med snøskuter i forbindelse med oppfølging av allerede merka villrein. Tillatelsen gjelder i tidsrommet fra 15. februar til og med 30. april 2014. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold § 48. Tillatelsen gjelder 3 turer og gjelder innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse Biotopvernområde. Vilkår for tillatelsen: All motorferdsel skal begrenses til det som er helt nødvendig for oppfølging av radiomerka dyr. Ut fra et sikkerhets aspekt kan det benyttes 2 skutere per tur. Hallingskarvet nasjonalparkstyre forutsetter nær kontakt og samarbeid med Villreinutvalg og Statens Naturoppsyn Motorferdsel skal så langt det er mulig ikke skje på søndager eller helligdager. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest . Manglende tilbakemelding kan føre til at tillatelse ikke innvilges senere år Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes Denne tillatelsen og kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein og fjellrev som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterstid. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Det er i denne saken aktuelt å oppsøke områder med villrein. Store deler av Hallingskarvet er leveområde for fjellrev. Ved forstyrrelse vil villrein og fjellrev reagere med naturlige fluktreaksjoner. Dette er en naturlig reaksjon der den enkeltvis forstyrrelse ikke vil true arten. Utover villrein og fjellrev har styret ikke informasjon om andre truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterføre. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier.
|
maalfrid_6c2f574b821768606f57317190bc79b3ec052715_38
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.749
|
Source: regjeringen.no, lovdata.
|
maalfrid_a0ce44e7be7762643516dbd611ac06daa7ba5316_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.804
|
12 2017–2018 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 94/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/ 55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen») sen at hver EØS-stat skal utpeke en koordinator for direktivet. I St.prp. nr. 29 (2007–2008) ble det bestemt at Kunnskapsdepartementet er koordinator for direktivet. Koordinators oppgaver er å: – fremme ensartet gjennomføring av direktivet – innhente alle relevante opplysninger for gjennomføring av direktivet – behandle forslag om felles opplæringsrammer og felles opplæringsprøver – utveksle opplysninger om beste praksis for å oppnå en best mulig faglig utvikling – utveksle opplysninger om beste praksis om bruk av utligningstiltak De fire siste strekpunktene er nye med endringsdirektivet. Etter artikkel 59 skal landene foreta en gjennomgang av de regulerte yrkene som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og vurdere hvorvidt reguleringen oppfyller kravene i artikkelen. I følge artikkel 59 nr. 3 skal kravene i reguleringen være forenelig med følgende prinsipper: a. kravene skal verken direkte eller indirekte diskriminere på grunnlag av nasjonalitet eller oppholdssted, b. kravene må være begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, c. kravene må være egnet til å sikre at det fastsatte målet med reguleringen nås, og må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. I Norge ble det gjennomført en slik gjennomgang sommer/høsten 2015 og rapport ble oversendt til Europakommisjonen 27. januar 2016. Rapporten ble publisert på nettsidene til Europakommisjonen. Europakommisjonen publiserte 10. januar 2017et forslag til et nytt direktiv om proporsjonalitetsvurdering av regulerte yrker. Forslaget er per august 2017, til behandling i Rådet- og Europaparlamentet. I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 94/ 2017 av 5. mai 2017 skal EØS-avtalens vedlegg VII om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og vedlegg X om tjenester generelt, endres. EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fem artikler. I innledningen vises det til EØS-avtalen, særlig til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen. Artikkel 1 nr. 1 slår fast at vedlegg VII nr. 1 endres ved at direktiv 2013/55/EU tas inn i EØS- avtalen. I nr. 4 bokstav C) innfører et tillegg i artikkel 21a nr. 4 i direktivet. I følge teksten gis EFTAs overvåkingsorgan (ESA) kompetanse til å anbefale endringer i listen over harmoniserte utdanninger inntatt i EØS-avtalens vedlegg VII. Dette gjelder kun i de tilfeller der den aktuelle EFTA- stat har sendt melding til ESA om endringer i titler, kvalifikasjonsbevis og/eller organ som utsteder dette for de harmoniserte utdanningene i en EFTA-stat. ESA utsteder en anbefaling. Den formelle innlemmelsen i EØS-avtalen skjer imidlertid først gjennom en beslutning fattet av EØS-komiteen. I nr. 5 tilføyes den medisinske spesialiteten medisinsk genetikk. Artikkel 2 slår fast at vedlegg X nr. 2 endres. Artikkel 3 fastsetter at teksten til direktiv 2013/55/EU på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet. Artikkel 4 slår fast at beslutningen trer i kraft forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens art. 103 nr. 1. Artikkel 5 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er gjennomført i norsk rett hos det enkelte fagdepartement, og da i 28 forskjellige forskrifter. Se omtale i Prop. 139 L (2015–2016) Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven). Direktiv 2005/36/EF og endringsdirektivet inneholder bestemmelser som retter seg til myndighetene i en stat, bestemmelser som stiller krav til nasjonalt regelverk og bestemmelser som gir rettigheter og plikter til private rettssubjekter. For bl.a. å sikre en helhetlig og ensartet gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet anser Kunnskapsdepartementet at både direktiv 2005/36/EF og endringsdirektivet bør gjennomføres i en ny lov med tilhørende forskrifter. Kunnskapsdepartemenet fremmet 10. juni 2016 en egen lovproposisjon om en ny lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, jf. Prop. 139 L (2015–2016)
|
hardanger_null_null_19780419_66_30_1_MODSMD_ARTICLE39
|
newspaper_ocr
| 1,978
|
nn
|
0.724
|
Sist laurdag kunne folket på Jåstad — frå Velure til Haustveit - møtast til granneveitsie i ominnreidd og oppus sa grendahus. Knapt 50 husstandar har ytt 37 000 kroner i kontantar og dug nadsarbeid for 30 000 kroner for å få sett huset i noverande stand. Jåstad Grendahus vart bygd i 1924 og har vore flittig brukt til brudlaup, julefestar, basarar og andre aktivitet ar fram gjennom åra. Sjølv om huset heilt mangla toalett og kjøkenet var utan innlagt vatn, har det vore avvikla middagar til 100 menneske. Siste åra har aktiviteten på huset vore mink ande. Det gamle tungvinte kjøkenet stetta ikkje langer «tidens krav», mangelen på toalett var og merkbar. . Etter at skulen på Jåstad vart lagd til Hauso der det og er bygd stort nytt samfunnshus, vart og mange av dei tidlegare aktivitetane ved grenda huset på Jåstad flytt til Hauso. I fjor kom det imidlertid fart i tan ken om å gi grendahuset den nødven dige «ansiktslyfting». I samband med at gamleskulen på Jåstad skulle om innreiast til lærarbustad, måtte folke biblioteket som heldt til i sløydsalen der, flyttast. Samstundes fekk grenda. tilbod om korttidsbarnehage som soknerådet ville setja i gang. Ein mangla såleis lokale til desse aktivi tetane, og nokre av bygdefolket mein te at no var tida inne til å vøla grenda huset. Våren 1977 vart det halde ope møte for å lodda stemninga — om folk i bygda var innstilte på å gjera den inn satsen som trongst for å setja huset i stand. Oppmøtet og interessa var svært stor. Kommunen hadde løyvt 10 000 kroner til flytting av folkebok samlinga. Det vart vedteke å søkje om å få bruka desse pengane på hu set. Likeeins vart det vedteke på mø tet at ein skulle setja i gang arbeidet på huset hvis ein kunne få samla inn ca. 20 000 kroner frå bygda, og hvis folk var viljuge til å gjera dugnadsar beid. Lister vart sende frå hus til hus, og resultatet var at dei knapt 50 hus standane teikna seg for 37 000 kroner i kontantar, og dei aller fleste var vil juge til å gjera dugnadsarbeid på hu set. Planane for arbeidet var å få til eit moderne kjøken i kjellaren med inn lagt vatn. Den gamle matsalen i kjel laren skulle lagast til bibliotek/møte rom/b arnehagelokale, og eit tilbygg på 30 kvadratmeter i to etasjar skulle røma garderober og toalett. Dette vart kostnadsrekna til 140 000 kroner med leigd arbeidshjelp. Finansieringsplanen såg slik ut: Innsamla i grenda: Kr. 37 000. Dug nadsarbeid: Kr. 30 000. Kommu nale løyvingar: kr. 45 000. Tilskot frå fylket til bumiljøtiltak: kr: 25 000. Gåve frå Jåstad Konelag: kr. 6 000. Andre gåver (frå lag og institusjonar) kr. 6 000. Arbeidet starta opp tidleg på våren 1977 og om hausten var iokalet til barnehagen klar. Den har vore i gang i heile vinter, likeeins er biblioteket flytt inn i same romet. Resten av arbeidet på huset har v pågått i vinter og utover våren — og var ferdig laurdag føremiddag. Siste dugnadsinnsats før festen var full nedvask og oppskuring av festsalen. Resultatet av oppussinga må ein seia er svært vellukka. Her ligg til r høva til rette for aktivitetar både i kvardag og fest. Kontrasten mellom gamalt og nytt er slåande, då den.-. vakre festsalen med mønetak, vegger og svart rundbrennarovn i kro ken er bevart som han var, medan alt det andre er nytt og moderne. Kjøkenet fekk sin elddåp sist laur dag då det skulle serverast røykekjøt og ertesuppe til 130 menneske på fes ten som var ein kombinasjon av tradi sjonell granneveitsle og vigslefest. Representantar frå kommunen var til stades. Av programinnslaga må nem nast at 83-årige Ragnhild Maria Hau so las si eiga framstilling av soga om grendahuset. Elles var det dans og prat til det lysna av dag. Sjølv om dei folkevalde velviljug har løyvt pengar og det har vore leigt hjelp til deler av arbeidet, er det ini tiativet og innsatsen frå folket i gren da som var grunnlaget for at det heile kom i gang og for at resultatet vart så vellukka.
|
maalfrid_073932f3cdadb4f34540224beba9fd1348df045c_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
brukes for å besvare problemstillingen. Angivelse av anslått tidsramme er viktig blant annet fordi en tidsramme, sammen med kravet om sluttmelding i helseforskningsloven § 12, vil sikre fremdrift og bedre kontroll med godkjente forskningsprosjekter, slik at man unngår at prosjekter aldri formelt avsluttes. Den anslåtte tidsrammen må være realistisk. Kravene i bokstav b antas å tilfredsstille kravene i punkt ii, iii, iv, vi og viii i vedlegget til tilleggsprotokollen til biomedisinkonvensjonen om biomedisinsk forskning. Av bokstav c) følger at søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke kriterier prosjektet legger til grunn for å velge ut forskningsdeltakere og hvordan disse skal rekrutteres. Kravene i bokstav c antas å tilfredsstille kravene i punkt vii i vedlegget til tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning. Bokstav d) slår fast at søknaden skal inneholde opplysninger om informasjon til forskningsdeltakere. For at deltakere i et forskningsprosjekt skal kunne gi et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke til deltakelse i samsvar med kravet i helseforskningsloven § 13, må deltakerne ha informasjon om hva forskningsprosjektet innebærer og hvilke konsekvenser det kan få for dem som deltakere. Det må således fremgå av søknaden hvordan denne informasjonsplikten skal oppfylles. Bokstav d) slår videre fast at det må gis opplysninger om personvern, herunder må det blant annet angis hvordan forskningsdeltakernes personvern skal ivaretas. Det må også gis opplysninger om samtykke, herunder hvordan samtykke skal innhentes. I helseforskningsloven er det i noen tilfelle gjort unntak fra hovedregelen om samtykke, jf. for eksempel lovens § 15 andre ledd, § 19, § 20, § 28 og § 35. Dersom det ikke skal innehentes samtykke, må det i søknaden til REK gis nærmere informasjon om og begrunnelse for hvorfor dette ikke skal innehentes, slik at REK kan vurdere om vilkårene for forskning uten innhenting av samtykke er tilstede, jf. for eksempel § 15 andre ledd, § 19 første ledd og §§ 28 og 35 første ledd. Det understrekes imidlertid at unntak fra samtykkekravet ikke alltid er ensbetydende med at det ikke skal gis informasjon, jf. personopplysningsloven kapittel 3, som gjelder utfyllende, jf. helseforskningsloven § 2 tredje ledd. Kravene i bokstav d antas å tilfredsstille kravene i punkt xii og xiii i vedlegget til tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning. I tillegg antas bokstav d sammenholdt med bokstav f, å oppfylle kravene i punkt xiv. Før søknad om forhåndsgodkjenning sendes REK, må prosjektleder foreta en vurdering av forskningsetiske utfordringer ved forskningsprosjektet. Her vil særlig nytte – risiko aspektet for forskningsdeltakere være relevant. Men også risiko og ulempe for samfunn og miljø må inngå i den forskningsetiske vurderingen. Videre må det i vurderingen sees hen til eventuelle tiltak for å ivareta og beskytte forskningsdeltakerne. Det vises i denne sammenheng blant annet til helseforskningsloven § 5 om forsvarlighet, hvor det i andre ledd fremgår at forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd, og at hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Det følger av bokstav e) at den etiske vurderingen må gjengis i søknaden. Kravene i bokstav e antas å tilfredsstille kravene i punkt ix, x, xv og xix i vedlegget til tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning.
|
maalfrid_d06a73f014fa0fc037a6c6683b3f9d257091a4fc_51
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.93
|
Let the generator act onas (1), so is the sum of the operators 1 (andacts as the identity). Clearly, then, the Hochschild homology is the direct sum over 1 of the kernels ker(1) = [] in degree, and the cokernels cok(1) = [] in degree ( 1), plus the term =in degree 0. For an example of the failure of flatness, let = with in odd degrees and = 1. Then( )= is not flat over . (a) = 2 ( ();)=(;)( (;) (b) ( ();)=(;)( (;) (a) In view of Proposition 7.13(a) and the abutment( ();). Here(;)= ()() by Proposition 7.12. In( ();) we have ()=() =() = 0, ( ( statement about Dyer–Lashof operations in Proposition 7.12(a). It remains to prove that we can find classes ( ();) that are represented by() in We have just seen that we can take =. So fix a number 1, and assume inductively that we have chosen classes for 0 that are represented by()
|
maalfrid_2a149af7f878e80c7896cf5f73d41f8c71a28cd1_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Oslo, oktober 2003 Saksbehandler: Vi har tidligere kontaktet deg om deltakelse i Lokalvalgsundersøkelsen 2003. Fordi det er svært viktig for oss at alle som er trukket ut blir med, tillater vi oss å kontakte deg igjen. Statistisk sentralbyrå samarbeider med Institutt for samfunnsforskning om denne undersøkelsen. Vi er interessert i å få vite hva du mener om kommunens styre og stell. Det spiller ingen rolle om du har stemt eller ikke, vi er like interessert i dine meninger om for eksempel kommunesammenslåing og privatisering. Resultatene fra undersøkelsen vil gi økt kunnskap om folks deltakelse og engasjement i lokalpolitikken. Senere vil du kunne lese om undersøkelsen i aviser og bøker. Dere som er trukket ut til å delta i undersøkelsen gir et bilde av befolkningen i Norge. Derfor er det veldig viktig at vi får med like mange menn og kvinner, at alle aldersgrupper er godt representert, og at vi får med folk fra alle deler av landet. Dersom mange eldre eller yngre ikke blir med, vil resultatene kunne gi en feil framstilling av hvilke saker folk er opptatt av og hvordan disse gruppene ser på politiske spørsmål som angår dem. . Det er frivillig å være med. Vi håper likevel du blir med og på den måten benytter anledningen til å fortelle hva du er opptatt av. Ønsker du mer informasjon om undersøkelsen kan du gjerne ringe oss gratis på telefonnummer 800 83 028, eller sende en e-post til ahs@ssb.no.Alle som svarer på telefonintervju og senere tilsendt skjema i posten er med i trekningen av et gavekort til en verdi av 10.000 kroner og fem gavekort til en verdi av 1.000 kroner. På forhånd takk!
|
maalfrid_4fb97f9d8500ff500afc51a46eec39e791eec3df_39
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.925
|
EMK artikkel 14 lyder: Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status. "EMD har flere ganger uttalt at: not every difference in treatment will amount to a violation of Article 14. … A difference of treatment is discriminatory if it has no ." EMD, (2012) punkt 125.
|
maalfrid_cb8e16b5a6426845371a83ff81819e21a57e0f5a_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.72
|
ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd) er nevner. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt eller inntekt av samme art fra utlandet. Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn av inntekt før uførhet.» HVA BETYR DET SOM STÅR I LOVEN – NÆRMERE OM UFØRETRYGDENS STØRRELSE OG VARIGHET Uføretrygden beregnes ut fra den tidligere lønna di. Utgangspunktet er at du skal få utbetalt 66 % av det du ville fått utbetalt i lønn. Dersom du har ektefelle eller samboer har du minimum krav på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ettersom grunnbeløpet per 01.05.2019 utgjør 99.858 kr, innebærer dette at du minimum har krav på omlag 228.000 kr i året. Er du enslig har du krav på minst 2,48G – omlag 248.000 kr. Du kan finne oppdaterte tall for folketrygdens grunnbeløp på både NAV og Skatteetaten sine nettsider. Dersom du oppfylte vilkårene for uføretrygd før du fylte 26 år kan du ha krav på ung ufør-tillegg. Vilkårene for dette er strenge. Det er ikke tilstrekkelig at du før du fylte 26 år fikk en sykdom, skade eller lyte som forhindret deg fra å jobbe. Det kreves i tillegg at denne tilstanden er alvorlig, noe som tilsier en høy terskel. Videre stilles det også strengere krav til bevis. Det betyr at du må kunne dokumentere at du før du fylte 26 år, hadde en alvorlig sykdom, skade eller lyte. Dersom du oppfyller vilkårene for ung ufør-tillegg vil du ha krav på omlag 248.000 kr dersom du har ektefelle eller samboer, og om lag 291.000 kr dersom du er enslig. Grunnlaget for uføretrygd begrenses til seks ganger grunnbeløpet, se folketrygdloven § 12-11 femte ledd. Dette betyr at du ikke vil få utbetalt mer enn 66 % av 6G i uføretrygd selv om lønnen din var høyere enn dette – om lag 400.000 kr. Etter folketrygdloven § 12-13 femte ledd kan du få uføretrygd dersom du er delvis arbeidsufør. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte bare kan jobbe halvparten så mye som du kunne tidligere. Ved beregningen tar NAV utgangspunkt i forholdet mellom dine inntektsmuligheter før og etter uførheten. Uføregraden vil da tilsvare den delen av inntektene som er tapt. Dersom du har mistet halvparten av inntektsevnen din, vil uføregraden din være 50 %. Videre er det åpnet for at du kan tjene noe penger samtidig som du mottar uføretrygd. Etter folketrygdloven § 12-14 første ledd første punktum skal NAV fastsette en inntektsgrense. Dersom du tjener mer enn inntektsgrensa, vil uføretrygden reduseres i forhold til den overskytende inntekten. Inntektsgrensa er i utgangspunktet på 0,4G – om lag 40.000 kr. Det finnes imidlertid en rekke særregler, og det er også egne regler for hvordan NAV skal beregne reduksjonen. Dersom du tjener mer enn 80 % av det du gjorde før du ble ufør, vil du ikke lenger ha krav på uføretrygd. Dette innebærer at dersom du tidligere hadde en inntekt på 500.000 kr og nå tjener mer enn 400.000 kr ved siden av uføretrygden, vil du ikke få utbetalt uføretrygd. Ta kontakt med NAV dersom dette bare gjelder for en begrenset periode. SØKNADSPROSESSEN Dette heftet kan du bruke som hjelp når du skriver en søknad eller klage om uføretrygd. Du kan spørre NAV om hjelp til å søke og klage. De har . Dette betyr at de har en plikt til å hjelpe deg med spørsmål du har, fortelle hvilke ytelser du kan ha krav på og hva som ligger i de ulike vilkårene for å ha krav på en ytelse. De skal også bistå ved søknadsprosessen. Denne hjelpen er gratis.
|
maalfrid_15cfe4fa769eef9b1540843da6d7b703c7cd7e4c_49
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.946
|
(ˆ ¯) Explained sum of squares is the sum of squared deviations of the predicted value from its average.
|
altaposten_null_null_19981030_30_251_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 1,998
|
no
|
0.695
|
Skolepatruljen ved Bossekop skole er klar i sin melding til bilistene: - Skjærp dokker! Skolepatrulje ordninga har eksis tert i flere år. Elevene i syvende klasse har ansvaret for å lede de la vere klassene trygt over E 6 ved skolestart og slutt. Både elevene seiv, ledelsen ved skolen og politiet synes dette er en fin ordning. Men det er ikke alltid bilistene er like vennlige ovenfor patruljen. Sløv - Ofte er det mange elever som venter på å komme over veien, men vi kan ikke sleppe dem over fordi bilene ikke vil stoppe, forteller Nancy Marie Heitmann som er med i skolepatruljen. - Andre ganger stopper bilene på den ene siden av veien, men på den andre siden fortsetter bilene å kjø re. Heller ikke da kan vi sleppe noen over gangfeltet, forteller klas sevenninnen Synnøve Andreassen, og synes bilistene burde skjerpe seg - Ordningen fungerer ghmrende, men når enkelte bilister ikke stan ser for elevene, gir dette en dårlig signaleffekt ovenfor barna, sier læ rer og patruljeleder, Tore Lie. Han mener bilistene bør se ann situasjo nen. - Er det mange som venter på å komme over veien bør bilistene stanse og sleppe dem over, sier han oppfordrende. ingen myndighet i trafikken, og de må vente med å sleppe barna over veien til sikkerhetssonen på begge sider er fri for biler. - Stanser ikke bilene hender det vi må stå lenge å vente, sier Andreas Mathilassi og Aleksander H. Berg som også er med i patruljen. Flinke elever - Det er artig å patruljere, og vi passer på de som er mindre enn oss. Det hender at de minste løper rett ut i trafikken uten å se seg for, og da må vi stanse dem, sier de fire fra patruljen. Elevene som patrulje rer, noterer hvilke hendelser som skjer i løpet av patruljetiden. Bry tes noen regler skrives det opp med en gang. - Er det noen som sykler over veien, ikke går over på riktig gang felt eller om noen blir skadet i tra fikken skriver vi det opp i en bok, forteller Aleksander. Brytes regle ne vil Lie ta en prat med elevene, men hittil i år har det ennå ikke skjedd. - Elvene er flinke, men det er ver re med bilistene, sier han. Vis gangsyn Lensmannsbetjent Svein Tore Nil sen synes bilister generelt i Alta har god respekt for fotgjengere. - Seiv om trafikken er tett i Alta, er det er få ulykker med fotgjenge re innblandet i. Men bilistene bør likevel ha i bakhodet at de bare har plikter, ikke rettigheter på veien. Ikke press ungene til det ytterste før de kan gå over veien. Dette kan føre til at de løper ut i trafikken og en ulykke er skjedd. Vis at dere har gangsyn og se det ikke som et bry deri å stanse for skolepatruljen el ler fotgjengere generelt, sier Nil sen. Han mener skolepartrujeord ninga er et av mange bidrag til at trafikkbildet endrer seg i en positiv retning. lig alder. Det er da viktig at biliste ne viser hensyn, slik at barna lærer av de voksne som ferdes i trafik ken, mener Nilsen. har vi lært mye. Vi har fått et hefte hvor det blant annet står om tra fikkreglene og bremsemål, forteller de fire elevene, og synes ordningen er fin. STOPP! Andreas Mathilassi, Aleksander H. Berg, Synnøve Andreassen og Nancy Marie Heitmann represente rer skolepatruljen, og ber bilistene å skjerpe seg. .. . -Bilene er for sløve med å stoppe for oss. Seiv når det er mange som venter på å komme over veven, kjører de bare rett forbi oss. Sjærp dokker, sier de fire.
|
wikipedia_download_nbo_Scott Island_266002
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Kart over Scott Island. '''Scott Island''' er en liten, ubebodd øy av vulkansk opprinnelse i Rosshavet i Antarktis, beliggende 505 kilometer nordøst for Kapp Adare. Den er 565 meter lang i øst-sør-retning, mellom 130 og 340 meter bred og når en høyde over havet på 54 meter. ''Haggits Pillar'', en 62 meter høy klippe med diameter 50 meter, ligger 250 meter vest for øya. Scott Island har to små viker med strender, resten av øya er omgitt av høye klipper. Øya ble oppdaget og ilandsteget 25. desember 1902 av kaptein William Colbeck på DS «Morgenen», unnsetningsskip for Discovery-ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott. Colbeck planla opprinnelig å oppkalle øya etter Clements Markham, men ombestemte seg og kalte den opp etter Scott. Haggits Pillar fikk navn etter Colbecks kones pikenavn, Haggit. Scott Island tilhører Ross Dependency, New Zealands kravområde i Antarktis. Det var en automatisk værstasjon på øya fra desember 1987 til mars 1999. Målingene viste en gjennomsnittstemperatur på noen få grader under 0°C om sommeren og ned til –40°C om vinteren.
|
maalfrid_9d22dcc7bdcd49a1d0df0333edf5f2f4c9fd9a5d_37
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.952
|
For the two remaining stations H6 and H7, the proportion of samples without detectable adducts was very small, 4% (1/25) in station H6 and 6% (1/17) in station H7 (the 2 samples were males). The DNA adduct data performed in the condition monitoring of 2002, 2005 and 2008 are compared in Figure 11, although they were performed in another laboratory. DNA adducts in haddock liver were significantly higher at Tampen compared with Egersund Bank in 2005 and 2008, but to a lesser extent (2-fold in 2005 and 2008 (Grøsvik et al., 2007 and 2008), compared to 5-fold in 2002 (Balk et al., 2011). In the 2011 monitoring, the station south of Statfjord had DNA adduct levels at the same levels as the reference stations Egersund Bank and Bressay Bank, while the station at Tampen between Statfjord and Gullfaks and the station at the Viking Bank had statistically higher, although only 30 and 40 % higher at the stations at Tampen and the Viking Bank, when one extreme individual was excluded. The results demonstrate the importance of higher resolution from higher number of stations in field monitoring. Data given asmean levels of DNA adducts (nmol adducts/mol normal nucleotides or RAL x 10) + standard deviation. For haddock, background response range is set to ≤3.0 RAL x10, elevated response range > 3.0 RAL x 10 and levels > 6.7 RAL x 10 is considered high and cause for concern response (ICES, 2011). Data from monitoring before 2011 are taken from: Balk et al., 2011 (2002 data), Grøsvik et al., 2007 (2005 data), Grøsvik et al., 2009 (2008 data).
|
wikipedia_download_nbo_Perigracilia_473387
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.495
|
'''''Perigracilia''''' er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae). Ganske små, spinkle, blanke, gulbrune trebukker. Antennene er tynne og betydelig lengre enn kroppen. Pronotum er tønneformet, lengre enn bredt. Dekkvingene er nokså tynne og myke, jevnbrede, rundede i spissen. Beina har fortykkede lår. <!-- --> Artene lever i USA (Arizona) og Mexico (Baja California). ********* ''Perigracilia delicata'' ********* ''Perigracilia tenuis''
|
maalfrid_afb2a448fb852155e718d9d09af5d98a9a9bed1b_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Side 2 veldiversifisert geografisk, over sektorer og over eiendommer er i tråd med den valgte delegeringen. Kravet kan bidra til å ramme inn den relative risikoen i forvaltningen og videreføres i mandatet § 3-4 ellevte ledd. Departementet har merket seg at banken vil kunne komme tilbake med forslag til endringer i mandatet i forbindelse med den regelmessige gjennomgangen av bankens forvaltning av SPU, som er planlagt gjennomført i løpet av 2017. Finansdepartementet har merket seg at Norges Banks hovedstyre i evalueringen av relative resultater primært vil vektlegge analyser av differanseavkastningen justert for virkningen av finansiering av eiendom. I brev 23. november 2016 viste departementet til at en er kjent med at endringen i reguleringen av eiendomsinvesteringer kan, som ved andre omlegginger i mandatet, innebære brudd i enkelte rapporterte tidsserier. I bankens rapportering av sammensetningen av differanseavkastningen i aksje- og obligasjonsporteføljene, legger departementet til grunn at den delen av differanseavkastningen som skyldes finansiering av eiendom, rapporteres separat. Departementet viser for øvrig til krav om offentliggjøring av beregningsmetoder og data, jf. mandatet § 6-3. I tråd med at Norges Bank skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av SPU etter forvaltningskostnader, legger Finansdepartementet vekt på de samlede resultatene i forvaltningen av SPU over tid. Departementet har tidligere pekt på at den offentlige rapporteringen kan understøtte lønnsomme, langsiktige strategier i forvaltningen. I henhold til de nye rapporteringskravene for forvaltningen av SPU som ble fastsatt 1. februar 2016, skal banken årlig redegjøre særskilt for resultatene av alle investeringsstrategier som medfører betydelige kostnader eller stor relativ risiko, jf. mandatet § 6-2 tredje ledd bokstav a. I omtalen av de nye rapporteringskravene i fondsmeldingen for 2015, viste departementet til at kravet er ment å bidra til åpenhet og offentlig forankring av enkeltstrategier som har stor betydning for fondets relative resultater. Sammenliknet med forslaget til endringer i mandatet for SPU sendt Norges Bank 23. november 2016, har Finansdepartementet fastsatt en endring i mandatet § 3-5 annet ledd. I henhold til denne bestemmelsen skal hovedstyret fastsette supplerende rammer for å begrense risiko i den unoterte eiendomsporteføljen. Intensjonen med endringen er at hovedstyret selv skal vurdere nødvendige rammer utover kravene i bokstav a til e. Departementet har samtidig opphevet krav om rammer for investeringer i eiendom som ikke er utleid og i rentebærende instrumenter. Departementet har videre fastsatt mindre endringer i ordlyden i mandatet § 3-1 første ledd bokstav d og e. Endringene er i tråd med intensjonen i bestemmelsene.
|
maalfrid_3e47281653cb71cd2d6e3ca2e42f8b049610f7e1_22
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.939
|
not all the installments of the REEEP grant have been paid out. The review suggests that the project should be closed and funds be used elsewhere. TERI is the implementing partner. It is professional and highly reputed. It is itself a developer of technology, and in the energy efficiency area, its development of the Divided Blast Cupola (DBC) furnace is a groundbreaking technology. Deployment across India's vast foundry industry can make a difference of many hundred MW in saved energy. Based on this technology, the EE project in the metal casting industry in Coimbatore is impressively successful. According to AQUASUB ENGINEERING, Coimbatore, there are an estimated 400 foundries in the area of Coimbatore, the second largest city in the state of Tamil Nadu in South India. AQUASUB ENGINEERING is an exemplary firm of these. It has installed two TERI-type Cupola furnaces, and a third one is under construction. Replication is taking place without further REEEP funding across this South Indian foundry cluster. Metal casting is an energy-intensive industry, and in India, iron production is often clustered in groups of small and medium-sized enterprises (MSMEs). A previous REEEP-funded project in the Coimbatore District in the state of Tamil Nadu in southern India looked at a cluster of more than 600 small-scale grey iron metal foundries, which consume 180,000 tons of coke and 600 million kWh of electricity a year. This project developed and installed 8 energy efficient demonstration furnaces (against 3 targeted) and trained around 100 entrepreneurs and shop floor supervisors in their operation. A total of 5 firms in the cluster have now installed the improved furnaces. The Coimbatore experience shows that a minimum of 25% energy savings is possible in the sector. According to information received, the number of firms with improved furnaces is now 10. Establish and train four local nodes for advisory and technical back-up support; hold four state-level policy forums For each of the identified clusters, produce a status report and a policy framework that is conducive to improved efficiency Develop models for financing the capital costs Install a total of 12 new metal-casting demonstration units; three in each state Train local metal-casting firms in best operating practices; Increased awareness of energy efficient solutions in the metal-casting sector, with a substantial increase in the number of high-efficiency furnace units over the original project. Improved quality in metal-cast products and in the working environment producing them. Strengthened local supply side delivery systems and an increasing demand for the technology.
|
maalfrid_b8a8cbc980a55cc5985c16118521dd1ff0a29944_62
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.894
|
NMBU Læringsmiljøutvalget 30.03.2016 Følgende rutinebeskrivelse har tidligere blitt vedtatt i forbindelse med tildeling av midler til større LMU-tiltak (LMU-sak 14/09): 1.LMU forelegges en drøftingssak i LMUs 2. møte der ulike aktuelle tiltak for neste år diskuteres. Sak legges frem av eiendomsprosjektet. LMU og studiedirektøren får da anledning til å gi innspill til prioritering av tiltak til eiendomsprosjektet. Eventuelle resultater fra gjennomførte evalueringer eller undersøkelser som vedrører bygningsmassen må fremlegges eiendomsprosjektet. 2.På bakgrunn av denne drøftingssaken lager eiendomsprosjektet en bestilling til DSA, som i samarbeid med eiendomsprosjektet, lager et forslag til prosjektskisser med overordnede kostnadsrammer 3.Eiendomsprosjektet legger fram en sak for LMU i første møte om høsten, med forslag til vedtak om prioritering av prosjekter for kommende år. 4.LMU vedtar prioritering av prosjekt for neste år og oversender dette til US. 5.Eiendomsprosjektet skal holde LMU orientert om status og fremdrift i hvert LMU-møte. 6.Etter avsluttet prosjekt skal det lages en sluttrapport fra prosjektet, inklusiv et endelig kostnadsresultat. Studiedirektøren ønsker at LMU drøfter dagens tildelingsrutiner, og stiller spørsmål om fremtidige tildelinger bør ses i lys av mer langsiktige planer. Studiedirektøren er ikke i tvil om at LMUs prioriteringer de siste årene har vært gode og svært nødvendige, og spesielt Tårnbygningen har fått et stort løft. Samtidig viser det seg at prosjektering og gjennomføring tar lang tid, og man henger nå etter med enkelte prosjekter. Studiedirektøren ser også at vedtatte rutinene ikke følges i praksis. Det arbeides nå med en strategisk campusplan, og samtidig har Studiedirektøren gitt innspill om at det bør lages en langsiktig plan for vedlikehold og utvikling av undervisningsrom ved NMBU. Studiedirektørens legger ikke fram noe forslag til vedtak i denne saken, men ber om at læringsmiljøutvalget drøfter dagens rutiner sett i lys av strategisk campusplan og en langsiktig plan for vedlikehold og utvikling av undervisningsrom. Etter studiedirektørens vurderinger bør rutinene endres og tildeling av midler bør følge strategiske og langsiktige plan.
|
wikipedia_download_nno_Sevar Point_88148
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.525
|
'''Sevar Point''' (bulgarsk ''нос Севар'', 'Nos Sevar') er eit nes på sørkysten av Byers Peninsula på Livingston Island i Sør-Shetlandsøyane i Antarktis som ligg 2 km søraust for Devils Point, 2,8 km vest for Nikopol Point og 2,7 km nordaust for Long Rock i Morton Strait. Det dannar austsida av innløpet til Raskuporis Cove. Neset er kalla opp etter khan Sevar av Bulgaria (738-754). * Sevar Point. SCAR Composite Gazetteer of Antarctica.
|
maalfrid_59f150b4648d07777be0c22ee4e6bddd57b67302_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.877
|
I forbindelse med Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt arbeid for å sikre god ledelse i kommunal/fylkeskommunal sektor i fremtiden fikk vi oppdrag å kartlegge hva som skal til for å lykkes i dette. KS ønsket med dette prosjektet å få et innblikk i hvordan kommuner/fylkeskommuner har utviklet krav, kriterier, prinsipper og verdier for god ledelse. Videre ønsket KS at det blir sett på hvilke lederferdigheter kommuner/fylkeskommuner anser som viktige, og hvordan disse kommer til uttrykk i organisasjonen. Gjennom den arbeidsgiverpolitiske satsning Skodd for framtida, ønsker KS å synliggjøre og skape bevissthet rundt kommunesektorens utfordringer i fremtiden, og hvilke strategier som skal til for å møte dem. På bakgrunn av denne publikasjonen ønsker KS å fortsette sitt arbeid med ledelse i kommunal sektor. Denne rapporten er tenkt som et bidrag til å sikre god ledelse i kommunal/fylkeskommunal sektor i fremtiden, og vil sammen med annet materiale danne grunnlag for en guide til god ledelse som KS vil utgi i september 2015. Den overordnede problemstillingen for denne studien er å kartlegge hva som må til for å sikre god ledelse i kommunal/fylkeskommunal sektor i fremtiden. For å finne ut dette vil det også være relevant å se på dagens situasjon. Relevante forskningsspørsmål i undersøkelsen er: 1.Hva mener kommunene og fylkeskommunene definerer god ledelse? Hva bygger de sine definisjoner på? Hvordan jobber de i dag for å sikre god ledelse? Hvilke eksempler på god ledelse finnes i kommunene? 2.Hvordan vil kommunene og fylkeskommunene arbeide for å sikre god ledelse i fremtiden? Hva vil være de viktigste lederferdighetene i årene framover? Hva må til for å sikre god ledelse?
|
maalfrid_4de42384fe99e0fb971328a477ad5b607aac1f2b_232
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.323
|
A3 Dreietrykksondering SKa 13.08.09 M = 1 : 200 MaR Borhull 104 Posisjon: X 6592131.97 Y 557689.32 Dato boret :25.08.
|
maalfrid_70c8ab6ede012a0c7a343b363c5d564863ae511d_77
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.775
|
• Innholdet i kravet til taushetsplikten til – Helsepersonell – Sosialtjeneste og barnevern – All forvaltning inkl.
|
maalfrid_f8b42afdc97ffb34327b5f59f0903188570a9c17_8
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Norges Banks representantskap rapporterer om tilsyn og øvrige oppgaver etter Lov om Norges Bank og penge vesenet mv. (sentralbankloven), og denne rapporten er en samlet uttalelse for arbeidet i 2019. Ny sentralbanklov ble vedtatt i Stortinget 21. juni 2019 og gjelder fra 1. januar 2020. Loven stiller krav om at Oppgavene til represen tantskapet er videre beskrevet slik: Hovedbestemmelsen om tilsynet er: Tilsynet i 2019 er gjennomført i samsvar med tidligere sentralbanklov av 1985 med senere endringer, forskrifter og mandater som gjaldt for tilsynsåret. Tilsynsoppdraget og andre oppgaver for representantskapet er videreført i ny lov. Denne rapporten er avgitt i samsvar med den nye sentralbankloven. Et viktig utgangspunkt for innhold i tilsynet er beskrevet i forarbeidene til sentralbankloven. , . Hovedstyrets oppgaver er regulert i sentralbankloven: I tillegg er det gitt krav til risikostyring og internkontroll i forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank (Internkontrollforskriften). Hovedstyret skal Norges Bank skal på alle områder foreta en systematisk vurdering av vesent lige risikoer knyttet til virksomheten. Den etablerte internkontrollen skal håndtere de identifiserte risikoene på en forsvarlig måte. I samsvar med forskriften legger hovedstyret fram Det skal også minst én gang årlig foretas en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstil lende måte.
|
maalfrid_7a20b0d5f05b0dece273de3180e21e1e811e2ce8_11
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.765
|
Gruppene som er nevnt over, føyer seg naturlig inn i en årsakskjede som er utgangspunktet for en kausalmodell som presenteres i Figur 1 og Figur 2. Disse figurene viser variablene i modellen som bokser og årsakssammenhenger som piler. Det må bemerkes at kausalmodellen er et tankeskjema som letter tolkningen av datamaterialet. Med det foreliggende studiedesignet kan vi i liten grad bevise at årsakssammenhengene virkelig er slik vi har anvist i skjemaet. Noen sammenhenger av denne typen er indikert i diagrammet med en stiplet pil i motsatt retning. Gyldigheten av de konklusjonene vi trekker er ikke nødvendigvis avhengige av om skjemaet gir et fullstendig korrekt og dekkende bilde av det fenomenet vi ønsker å beskrive. I kausalskjemaet forekommer det både observerbare (heltrukne bokser) og ikke-observerbare (stiplede bokser) variabler. Det er en del viktige tilstander og forhold vi ikke har data for, eller som ikke lar seg observere. Blant annet vet vi ikke om foreldrene har kroniske eller langvarige lidelser eller sosiale vansker av mer alvorlig art. Ikke-observerbare tilstander kan føre til statistiske sammenhenger som tilsynelatende er vanskelige å forklare som årsak/virkning eller på annen måte ikke passer inn i vårt tankeskjema. Bare sammenhenger som gjelder barnas situasjon er analysert her. Det betyr at f eks sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og inntekt ikke er studert. Vi må påpeke at vår analyse ikke pretenderer å fange opp alle aspekter ved livsstil som kan påvirke barnas sykelighet. I analysen har vi gjort et utvalg av variabler som vi vil betrakte som vikarvariabler (proxy variables) for livsstil. Dette er gjort delvis for å få en håndterbar modell, delvis fordi noen variable bare finnes for 5.–7. klasse (f eks røyking), og delvis fordi noen spørsmål er av typen "Har du prøvd..." og derfor ikke nødvendigvis gir noe godt bilde av livsstilen på undersøkelsestidspunktet. Potensielt betydningsfulle variable som rusbruk og røyking er derfor ikke tatt med. Det kan også diskuteres om slike variabler skal grupperes under livsstil eller sammen med sykdom. Vi har valgt å konsentrere oss om trening/mosjon og kosthold. I det detaljerte kausaldiagrammet i Figur 2 skiller vi mellom somatiske og psykiske lidelser. Psykiske lidelser er målt ved hjelp av Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) som er forklart i kapittel 12. På bakgrunn av dette instrumentet skiller vi mellom symptomer og vanskenes innvirkning på livssituasjonen. Symptomene er målt ved foreldre- og egenrapportert symptomskår, mens innvirkningene er målt ved foreldre- og egenrapportert innvirkningsskår. Vi antar at skole kan påvirke sykelighet. Spesielt kan vi tenke oss at skoleklasse kan påvirke forekomsten av psykiske problemer, og at skolebygningen kan påvirke astma og allergitendens. Vi tenker oss videre at det kan være forskjeller i hvilken grad skoler fanger opp psykiske og sosiale problemer og på den måten påvirker kontakt med helsetjenesten, særlig den psykiatriske. Videre kan tilbudet av helsetjenester tenkes å variere mellom kommuner, slik at kommune også påvirker kontakt med helsetjenesten.
|
maalfrid_53f0f589c7ca7288a635b52f310c7b66c1d664a0_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.671
|
Opplysninger om utdanning blir hentet fra utdanningsregisteret. Opplysningene er fra 2018. Personens høyeste utdanningsnivå (Koden NUS2000) Informasjon om personenes inntekt blir hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts- # og formuesregister for husholdninger. Nyeste årgang tilgjengelig er 2018. Opplysninger om inntekt per 31.12. i inntektsåret er innhentet fra flere kilder: Selvangivelsen, ligningsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, NAV, arbeids- og inkluderingsdepartementet, Lånekassen og Husbanken. Opplysninger kobles på om respondentene og deres husholdning samlet (variablene med variabelnavn som begynner på h_ er på husholdningsnivå). Sosialhjelp, bidrag og lån Barnetrygd inkl. småbarnstillegg (NAV) Grunn- og hjelpestønad (NAV) Sykepenger fra NAV 2.1.8 Uføretrygd fra folketrygden 2.1.9 Uføretrygd fra SPK/andre Gjeld, markedsverdi Arbeidsavklaringspenger Avtalefestet pensjon, offentlig sektor Alderspensjon fra folketrygden Ny AFP privat sektor Studielån fra Lånekassen Studiestipend fra Lånekassen Tjenestepensjon (ekskl. fra utlandet) Lønnsinntekter ekskl. sykepenger og foreldrepenger (NAV) Netto næringsinntekt ekskl. sykepenger og foreldrepenger Yrkesinntekt ekskl. sykepenger og foreldrepenger (NAV) Renteinntekter Aksjeutbytte Kapitalinntekter Ytelser fra folketrygden inkl. Svalbardpensjon Dagpenger ved arbeidsledighet Skattepliktige overføringer inkl. foreldre- og sykepenger (NAV) Skattefrie overføringer Sum overføringer inkl. foreldre- og sykepenger (NAV) (ny def.) Samlet inntekt Inntekt etter skatt Bruttofinanskapital i alt Beregnet bruttoformue Bruttofinanskapital i alt Lønnsinntekter ekskl. sykepenger og foreldrepenger (NAV) Netto næringsinntekt ekskl. sykepenger og foreldrepenger Yrkesinntekt ekskl. sykepenger og foreldrepenger (NAV) Renteinntekter Aksjeutbytte Kapitalinntekter Ytelser fra folketrygden inkl. Svalbardpensjon Tjenestepensjon (ekskl. fra utlandet) Dagpenger ved arbeidsledighet Skattepliktige overføringer inkl. foreldre- og sykepenger (NAV) Grunn- og hjelpestønad (NAV)
|
maalfrid_26cbfc16fad0ca2ba1dd44ab9ad616aea17b9db7_16
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.561
|
6-4. Orders 6-5. Distributionof expenditureandcompensation 6-6. Mandatorynotification 6-7. Feeto coverexpenses ChapterVII:MISCELLANEOUSPROVISIONS 7-1. Monitoring 7-2. Deadlines 7-3. Non-compliancewithconditionsandorders 7-4. Changesof conditions 7-5. Penalties 7-6. Regulations ChapterVIII:RELATIONTOEARLIERLEGISLATION 8-1. Entryintoforce.Amendmentsto otheracts 8-2. Relationto earlierlegislation 8-3. In section2. the mainprinciplesto be decideduponwhenformulatinganenergyact weredealt with.In the followingsomeof theseelementswillbe commentedin relationto the examples. L WHATKINDSOFUTILISATIONOFENERGY? Almostall the actsapplyto electricity,andelectricityonly.TheNorwegianenergyactalsoapplies to districtheating«fuelled»by othersourcesthanelectricity.Thatis anexampleof howthelocal conditionsaffectthe legislation. The climate and the infrastructure in Norway are the reasons for includingdistrictheating. ELECTRICITY«FUELLED»BY ALLSOURCES? Allthe actsapplyto generationof electricityindependenton whichsourceis used.Thatis not necessarilyspecificallymentionedin the acts.But whengenerationof electricityin generalis a part of the scope,andbuildingandoperationof electricalinstallationsare subjectto licensing,all kinds of electricityproductionarecoveredwithoutanyfurtherspecifications. WHATKINDSOF OPERATIONS? All the acts applyto generation,transmission,anddistribution.Mostof themalsocoverexportand import.In addition,theNorwegianactregulatessalesof electricitywhichreflectsthe freemarketof electricityin this country.Mattersconcerningsafety,emergencyplanning,rationingandefficient use of electricityareregulatedto a varyingextent.
|
maalfrid_a210d888af516285b681bf6e749de21f46e99c96_17
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.14
|
18 Skiftevesen 1923-24. Nr. Landsdeler. t 1 2 3 1 4 5 Konkursboer. 1 Antall De samlede aktiva utgjorde. Den samlede gjeld utgjorde. Herav uprioritert gjeld. Udekket gjeldsbeløp. Kr. Kr. Kr. Kr. 1923. i Riket 672 17 555 429 81 420 104 67 802 943 63 864 675 2 Bygder 306 6 337 488 23 245 737 18 227 838 16 908 249 3 Byer 366 11 217 941 58 174 367 49 575 105 46 956 426 1924. i Riket 751 18 684 652 95 628 095 78 139 961 76 943 443 2 Bygder 350 8 157 140 26 926 605 20 276 176 18 769 465 3 Byer 401 10 527 512 68 701 490 57 863 785 58 173 978 Bygdene fylkesvis 1923-1924. 1 Østfold 38 1 060 818 3 341 799 2 719 493 2 280 981 2 Akershus 46 1 950 208 5 897 399 4 463 056 3 947 191 3 Hedmark 52 1 870 924 5 312 837 3 737 917 3 441 913 4 Opland 49 1 038 255 2 277 926 1 421 063 1 239 671 5 Buskerud 46 1 250 600 3 902 134 2 790 444 • 2 651 534 6 Vestfold 25 750 491 2 335 764 1 772 789 1 585 273 7 Telemark 16 250 151 715 141 480 754 464 990 8 Aust-Agder 9 204 140 549 611 377 922 345 471 9 Vest-Agder 17 314 217 806 489 585 636 492 272 10 Rogaland 42 533 816 3 454 409 3 074 592 2 920 593 11 Hordaland 57 1 141 526 5 588 885 4 663 778 4 447 359 12 Sogn og Fjordane23 371 343 920 583 510 267 549 240 13 More 60 816 462 3 449 568 2 792 345 2 633 106 14 Sør-Trøndelag 31 571 790 2 160 323 1 703 249 1 588 533 15 Nord-Trøndelag. 31 699 697 1 977 493 1 449 639 1 277 796 16 Nordland 51 1 012 515 3 594 905 2 764 862 2 582 390 17 Troms 42 266 184 1 463 748 1 290 565 1 197 564 18 Finnmark 21 391 491 2 423 328 1 905 643 2 031 837 Byene fylkesvis 1923-1924. Østfold 53 1 583 770 3 855 150 3 061 165 2 271 380 2 Akershus 4 252 105 415 659 285 862 163 554 3 Oslo 162 4 789 581 27 395 471 19 817 439 22 605 890 4 Hedmark 15 425 967 2 316 752 1 986 841 1 891 085 5 Opland 14 939 922 2 337 062 1 390 100 1 397 140 6 Buskerud 43 2 502 464 7 953 436 6 362 601 5 450 972 7 Vestfold 34 784 413 4 466 924 3 670 112 3 682 511 8 Telemark .. .... 58 786 572 13 407 427 12 795 307 12 620 855 9 Aust-Agder 14 196 465 1 316 537 1 175 832 1 120 072 10 Vest Agder 28 482 086 1 731 715 1 337 662 1 249 629 11 Rogaland 140 2 621 156 26 100 515 24 787 758 23 479 359 12 Bergen 44 1 451 522 8 236 230 7 268 826 6 784 708 13 Sogn og Fjordane3 34 425 116 420 26 386 81 995 14 Møre 55 1 107 435 12 812 129 11 985 998 11 704 694 15 Ser-Trondelag 29 1 564 134 6 041 855 4 776 126 4 477 721 16 Nord-Trøndelag 14 349 552 1 455 228 1 267 059 1 105 676 17 Nordland 19 476 114 1 442 568 1 004 435 966 454 18 Troms 23 509 894 2 495 270 2 061 523 1 985 376 19 Finnmark 15 888 176 2 979 509 2 377 858 2 091 333 D. e. boer hvori både aktiva og gjeld er opgitt.
|
maalfrid_262e315e2704624dc5b8408bc58b045a9f82ca90_20
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.919
|
I forbindelse med vår aktivitet søker vi Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre om tillatelse til å samle lav innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark, Syltefjorddalen naturreservat og Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde. Vi har helt konkrete planer om å besøke Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde på grunn av at dette området er lett tilgjengelig, og inneholder svært interessante naturtyper for oss. Syltefjorddalen naturreservat er også tilgjengelig, og ligger i områder vi planlegger å besøke. Det er mindre sannsynlig at vi kommer til å besøke Varangerhalvøya nasjonalpark, men er en fordel for oss å ha frihet til også å planlegge et besøk i nasjonalparken. Ytterligere informasjon om vår workshop finnes på egen webside: . Reidar Haugan Prosjektmedarbeider, Naturhistorisk Museum, Oslo reidar.haugan2@getmail.
|
maalfrid_b69fe940591a59eceebcaa8f98b97e23af0d0ebf_0
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
de
|
0.255
|
Dato FOR-2005-04-29-389 Publisert II 2005 hefte 2 Ikrafttredelse 29.04.2005 Sist endret FOR-2013-03-15-284 fra 01.07.2013 Endrer Gjelder for Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang kommune,r, Hordaland. Hjemmel LOV-1970-06-19-63-§3, LOV-1970-06-19-63-§4, LOV-1970-06-19-63-§21, LOV-1970-06-19-63-§22, LOV-1970-06-19-63-§23 jf LOV-2009-06-19-100-§77 Kunngjort 04.05.2005 Rettet Korttittel Forskrift om Folgefonna nasjonalpark Fastsett ved Kronprinsreg.res. 29. april 2005 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Endra med forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013). Nasjonalparken gjeld følgjande statsallmenningar: Etne kommune: 151/1 Kvinnherad kommune: 285/1 Jondal kommune: 38/1 Odda kommune: 51/5 Ullensvang herad: 156/1 Nasjonalparken gjeld følgjande gnr./bnr.: Etne kommune: 98/1, 98/2, 99/1, 99/3, 100/1, 101/1, 101/2, 101/5, 101/6, 101/7, 101/8, 102/1, 102/2, 102/3, 103/1, 104/1, 104/64. Kvinnherad kommune: 55/1, 55/2, 55/3, 55/4, 55/5, 55/6, 57/1, 57/2, 57/4, 57/5, 58/1, 58/2, 59/1, 59/2, 59/4, 59/6, 59/10, 59/11, 59/12, 60/1, 60/2, 60/3, 60/4, 60/5, 60/6, 61/1, 62/1, 62/2, 63/1, 63/2, 63/6, 64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 64/5, 64/6, 64/7, 64/8, 64/9, 64/10, 64/11, 64/12, 64/13, 64/14, 64/16, 66/1, 66/3, 68/1, 69/1, 71/1, 71/2, 71/9, 72/1, 72/2, 73/1, 73/2, 74/1, 75/1, 75/2, 75/3, 75/4, 76/1, 76/2, 77/1, 77/2, 78/1, 78/2, 78/3, 84/1, 84/2, 84/3, 85/1, 85/2, 85/3, 85/7, 85/4, 85/5, 85/6, 85/8, 85/9, 85/10, 85/11, 85/12, 85/13, 85/14, 85/15, 85/16, 85/17, 85/18, 85/19, 85/20, 85/21, 85/28, 85/30, 86/1, 86/2, 86/4, 86/5, 87/1, 87/2, 87/3, 87/4, 87/7, 87/11, 87/12, 87/13, 87/14, 87/15, 87/21, 89/1, 89/2, 89/3, 89/4, 89/16, 90/1, 90/2, 90/3, 90/4, 90/5, 90/7, 90/8, 90/9, 90/11, 90/12, 90/13, 90/14, 90/15, 91/1, 91/2, 91/3, 91/4, 91/5, 91/10, 91/12, 92/1, 92/2, 92/3, 92/4, 92/5, 92/6, 93/1, 93/2, 93/3, 93/4, 93/5, 93/6, 93/7, 93/8, 93/9, 93/13, 93/14, 93/16, 94/1, 94/2, 94/3, 94/4, 94/5, 94/8, 94/6, 94/7, 94/9, 104/2, 251/2. Odda kommune: 36/1, 36/2, 37/1, 37/2, 37/3, 45/1, 46/1, 47/1, 47/2, 48/3, 48/4, 49/1, 49/2, 49/3, 49/4, 49/5, 49/6, 50/1, 50/2, 50/3, 51/1, 51/2, 51/3, 51/4, 51/5, 52/1, 52/2, 52/3, 52/4, 52/5, 52/6, 52/7, 52/8, 53/1, 53/2, 60/2, 60/6, 61/11, 62/1, 63/1, 63/2, 63/3, 63/4, 63/5, 64/2, 64/3, 64/5, 64/60, 64/294, 65/1, 65/2, 65/4, 66/1, 66/2, 66/3, 67/1, 68/1, 68/2, 68/3, 69/1, 69/2, 70/1, 70/2. Ullensvang herad: 47/1, 47/2, 47/3, 47/4, 47/5, 47/6, 47/8, 48/1, 49/1, 50/1, 50/2, 50/3, 50/4, 51/1, 51/3, 51/4, 51/6, 51/7, 52/1, 52/2, 52/3, 52/4, 53/1, 53/2, 53/3, 53/4, 53/5, 54/1, 54/2, 54/3, 54/4, 54/5, 54/6, 54/7, 54/8, 54/9, 56/1, 56/2, 56/3. Det samla arealet er om lag 545,2 km² . Grensene for nasjonalparken går fram av kart i målestokk 1:120.000, datert Miljøverndepartementet april 2005. Dei nøyaktige grensene for nasjonalparken skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal bli koordinatfesta. Kartet og verneforskrifta finst i kommunane, hos Fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Lovdata - Forskrift om vern av Folgefonna nasjonalpark, Etne, Kvinnher... http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2005-04-29-389?q=folgefonna... 1 of 4 09.01.2014 15:
|
wikipedia_download_nbo_Giovanni Mazzalupi_516417
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.777
|
'''Giovanni Mazzalupi''' (født 11. desember 1934) er en italiensk landhockeyspiller.
|
maalfrid_9abaeb940b4d11ea7e0725863368dcf3bc0008c4_129
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Samtidig er det grunn til å understreke at disse hensynene i mindre grad gjøre seg gjeldende dersom situasjonen er en kommunes frivillige inntreden i et IKT‐samarbeid. Vi mener at gode grunner tilsier at begrensningene i § 15‐1 tredje ledd om at avtaler bare kan inngås mellom de opprinnelige partene, er en regel som kun gjelder for rammeavtaler og ikke avtaler generelt. Dersom dette legges til grunn vil det innebære at forskriften prinsipielt sett ikke stenger for et scenario der en kommune har en avtale med en leverandør om kjøp av 200 lisenser, men kun bruker 180 av dem, så kan en annen kommune inngå avtale med leverandøren om kjøp av de siste 20. Verken volum eller de opprinnelige kontraktsvilkår blir endret, kun det forhold at leverandøren vil levere lisenser til to kommuner istedenfor én. Hensynet til effektiv ressursbruk tilsier også at en slik endring bør være lovlig. Vi understreker imidlertid at det er usikkerhet knyttet til dette spørsmålet og at vi verken har funnet rettspraksis eller litteratur som tar eksplisitt stilling til dette. Videre vil det ofte være slik at dersom en ny oppdragsgiver innlemmes i en eksisterende avtale så vil det i de fleste tilfeller medføre endringer i for eksempel avtalens volum som i seg selv kan utgjøre en ulovlig vesentlig endring. Dette vil drøftes nærmere i neste delkapittel. Det kan også være særlige grunner i den enkelte sak som fører til at en innlemmelse av en kommune i en eksisterende avtale vil bli ansett som vesentlig. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom det er knyttet prestisje i å ha oppdrag for den aktuelle kommunen. At denne kommunen innlemmes i avtalen vil derfor kunne ha som effekt at andre leverandører ville valgt å delta i konkurransen, på tross av at avtalens volum ville vært det samme. I et slikt tilfelle vil endringene av kontraktspart på oppdragsgiversiden kunne anses som en vesentlig endring. Vårt poeng er imidlertid at vi mener at det ikke kan være slik at innlemmelse av en ny part i en eksisterende avtale vil være ulovlig. I punktet over mener vi at gode grunner tilsier at § 15‐1 tredje ledd ikke må tolkes analogisk til å også gjelde ordinære avtaler. Dette innebærer i så fall at det ikke er noe mot å innlemme kommuner i en eksisterende avtale. Innlemmelse av andre kommuner i en eksisterende avtale vil imidlertid likevel kunne være ulovlig på grunn av forbudet mot å gjøre vesentlige endringer i kontrakter. Dersom en kommune innlemmes i en eksisterende avtale som gjelder for eksempel et fagsystem eller lisenser så vil dette i de fleste tilfeller medføre en endring i avtalens volum, pris, kontraktsperiode eller endring av andre kontraktsvilkår. 236 Merk imidlertid vårt forbehold om at spørsmålet må anses som usikkert.
|
wikipedia_download_nbo_Per Kjølberg_415011
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.739
|
'''Per Kjølberg''' (født 23. november 1917 i Fredrikstad, død 12. juli 2005) var en norsk teolog og misjonær. Han tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1945. Sammen med sin hustru Solveig Kjølberg (f. 1919) gjorde han tjeneste som misjonær i India fram til 1959. Han var deretter generalsekretær i Santalmisjonen til 1969. Han tjenestegjorde som residerende kapellan i Østre Aker menighet i Oslo fra 1969 til 1974 og som prost i Eidsberg fra 1974 til 1986, da han gikk av med pensjon. Han var formann i Santalmisjonens landsstyre fra 1978 til 1984. *''En såmann gikk ut'' (1954) *Artikkel om Per Kjølberg i ''Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater''.
|
maalfrid_36425a065960a36d76956d0c500cc847a0402b22_34
|
maalfrid_aldringoghelse
| 2,021
|
en
|
0.944
|
Finally, the analytical section examined the impact of PMDs on 3 cohorts (n=116, age 50-89 years), recruited as a function of stage of usage, and explored key factors associated with greater life-space mobility. Cohort comparisons showed significantly greater life-space mobility for initial and long term users than for the reference group waiting for the PMD. Moreover, frequency of outings was higher for PMD users in the neighbourhood and around home. Age-adjusted linear regression analyses found greater lifespace mobility associated with gender, the nature of PMD activities and device type. The thesis supports considering the environment and a combination of personal and device factors to appreciate PMD outcomes during the first months of use. The results are useful for rehabilitation services as they confirm the utility of following up PMD outcomes and identify key determinants of mobility for middle-aged and older PMD users. Keywords. Power mobility devices, Wheelchairs, Self-help Devices, Mobility, Participation, Systematic review, Outcome Assessment (Health Care), Aged, Middle-aged, Disabled Persons/Rehabilitation. 18. August SM. Medication adherence among the elderly: A test of the effects of the Liberty 6000 technology. 2005. p. 352. Medication adherence is a formidable challenge for the elderly who may have several prescribed medications while dealing with limited incomes and declining health. The primary purpose of this study was to evaluate the Liberty 6000, an automated capsule and tablet dispenser that provides proper medication dosages and is intended to encourage and track medication adherence. Seven focus groups were assembled; these comprised 49 men and women ages 65 to 98 years of Black, Anglo, and Hispanic descent who met the following criteria: living independently or semi-independently, had suffered one or more impairments, and were taking at least three prescription medications. Each focus group session lasted 90 minutes and was tape-recorded and transcribed verbatim, resulting in about 2,600 lines of text. Each question was designed to be open-ended to avoid introducing any bias that might influence the response. The Health Belief Model conceptually guided the study that addressed perceptions of illness susceptibility and severity, barriers, benefits, and cues to action associated with medication adherence. Main benefits of taking medications included avoiding inherited illnesses (or tendencies for illnesses), and reducing illness symptoms. Barriers to taking medications included forgetting, dexterity problems, and high cost. Benefits of the proposed intervention included reminding, caregiver notification, and providing a printed log of medications taken and missed. Barriers associated with the when loading the device, and its perceived cost. Using an adoption prediction model proposed a way to overcome barriers and encourage acceptance as well as a strategy to maintain acceptance over time. The model also can be used to evaluate a wide variety of medical devices for elderly people. This study identified the advantages and disadvantages of the Liberty 6000. Findings also suggest areas for further investigation by the nursing community and healthcare policy makers in finding solutions to the myriad problems faced by older people in medication adherence. 19. Bainbridge E, Bevans S, Keeley B, Oriel K. The Effects of the Nintendo Wii Fit on Community-Dwelling Older Adults with Perceived Balance Deficits: A Pilot Study. Physical & Occupational Therapy in Geriatrics 2011;29(2):126- 135.
|
maalfrid_f3c3262b85672a2c8f3d19530bc2d91785445464_19
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.95
|
Et vegprosjekt skal styres gjennom en 4-trinns prosjektstyringsmodell slik figur 6 illustrerer. Prosjektet går da gjennom aktiviteter knyttet til trinnene identifisering, planlegging, gjennomføring og avslutning, som er nødvendig for å styre prosjektet. Det er viktig å ha en bevissthet rundt innholdet i de ulike trinnene. Figur 7 viser en oversikt over aktivitetene som inngår i hvert trinn.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.