id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
lovdata_cd_51180
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.417
|
Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) trer i kraft 1. januar 1991.
|
maalfrid_76cde5ef3ab4ca21346c727cc7399b33739d2486_164
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.707
|
Forarbeider: – Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69) Oppbevaringsplikten gjelder avgiftsmyndighetene, dvs. ikke de avgiftspliktige. Bestemmelsen må ses i sammenheng med avgiftsmyndighetenes adgang til å foreta etterberegning av avgift i 10 år, jf. § 55. Det er ikke gitt forskrifter til § 9. Skattedirektoratet har fastsatt regler for arkivbegrensning og kassasjon som har tatt utgangspunkt i «Instruks for arkivbegrensning og kassasjon i statsforvaltningens arkiver», fastsatt av Riksarkivaren. Disse reglene er inntatt i Arkivnøkkel for skattevesenet. § 9 Oppbevaring av avgiftsdokumenter mv. 140 Merverdiavgiftshåndboken 2.
|
maalfrid_a15b38d7d84e0c5bfb93db892f7f2b908d4af7cb_64
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.898
|
processing plastics, textiles and rubber, pumps, compressors, turbines, diesel engines, machine tools, machines for producing mechanical components, machines for processing food; commercial and business management assistance concerning the construction of industrial plants and plants for open-pit mining, bulk transshipment and heavy crane technology; commercial and business intermediary services, particularly the negotiation of contracts, and business management assistance concerning the procurement and alienation of merchant ships, ship's equipment, harbor and shipyard equipment; commercial and business intermediary services, particularly the negotiation of contracts, and business management assistance concerning the procurement and sale of steel products and non-ferrous metals; sponsoring events. Klasse:36 Financial services in conjunction with industrial plants, infrastructural schemes, machines, equipment, steel products and non-ferrous metals; financing, particularly leasing, financing of sales and investments, financial services; insurance, particularly insurance intermediary services; facility management, namely renting of immoveable industrial plants and financial services therefor; services as property developer for turnkey printing works. Klasse:37 Repair, maintenance, servicing of all vehicles, their driving engines, motors, chassis and frames, vehicle bodies and frame parts, and replacement parts and tools therefor; installation, maintenance and repair of machines, particularly utility vehicles, printing presses, diesel engines and turbomachines, including technical servicing of engines and turbochargers; modernization of engine aggregates; maintenance and repair of capital goods, particularly utility vehicles, printing presses, diesel engines, turbo-machines; renting of capital goods, particularly diesel engines and turbomachines for ships and industrial plants; building construction; industrial building and plant construction, ship building; construction of exhibition stands and shops, inclusive of installation, repair and maintenance thereof; erection, assembly, maintenance and overhaul of plants for industry, for mining and for building machinery; renting of machines for mining and for building machinery. Klasse:39 Renting of vehicles; logistical services in the field of transportation to ensure timely and sequentially correct delivery of parts to the automotive industry and other processing industries involving steel, supplied parts and preassembled systems, particularly using the latest information technologies; operation of motor vehicle transport fleets; renting of utility vehicles, particularly heavy goods vehicles; renting of all vehicles, their driving engines, motors, chassis and frames, vehicle bodies and frame parts, and replacement parts therefor. Klasse:42 Technical project planning, particularly industrial design, planning, project engineering and startup of turnkey printing works; computer programming and development of software concerned with printing, particularly for printing presses, and more particularly for controlling and regulating same and for effecting remote diagnosis and process simulation; advisory consultation on hardware and software for products involved in printing processes, particularly for network workflow systems and operating systems; services of EDP programmers, particularly for the development of EDP programs, and of physicists and engineers; execution of industrial tests and checks, technical measurements and scientific analyses; development and research in fields of technology and mechanical engineering; physical research, particularly nuclear fusion, acceleration of nuclear particles and nuclear technology; installation of computer programs; configuration of computer networks by software; material testing and quality checking; emergency services of EDP programmers, physicists, and engineers, particularly trouble shooters; technical consultation on the use of EDP systems and programs concerned with engineering; engineer's services, such as project engineering and start-up of industrial plants for manufacturing and processing steel and aluminum products and of refineries and petrochemical plants; technical project planning of plants for open-pit mining, bulk transshipment, heavy crane technology; technical project planning of infrastructural schemes of all type, including bridge engineering, road and rail equipment for traffic and transportation, and communication systems; technical project planning concerning structural steel erection; civil engineering, building construction and civil engineering, steel construction engineering, bridge engineering, marine steel construction engineering; fleet control of motor vehicles by means of electronic navigational and regulatory systems. 2011.03.21 (450) 2011.03.28 (111) (151) 2006.03.23 (180) 2016.03.23 (891) 2010.08.16 (210) 201100136 (220) 2011.01.06 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke, eller et rent figurmerke (730) ProstaLund Operations AB, Box 477, 75106 UPSALA, SE (511) Klasse:10 Surgical, medical, odontological and veterinary apparatus and instruments; medical apparatus and instruments for urological treatment and for heat treatment of body tissue, catheters, treatment catheters. 2011.03.21 (450) 2011.03.
|
maalfrid_2542c8c15d6165e105730f391b76986e47e20d3a_20
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.598
|
Tiltakene må være nødvendige for utbyggers utbygging Utbygger(e)
|
maalfrid_8c4dbd665d1202c1a736cb1c852dce93b085d233_134
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Akershus ambulansetjeneste i over 20 år. Det har de siste årene ikke vært en organisert tilbakemelding til ambulansepersonell på kvaliteten på utført hjerte- og lungeredning (HLR). I et eget kvalitetsforbedringsprosjekt utarbeidet Norsk hjertestansregister en presentasjon med fakta om hvordan HLR utøves i ambulansetjenesten i Norge. Høsten 2016 fikk 15 ambulansestasjoner og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) en tilsvarende presentasjon basert på egne data. Foreløpige resultater fra prosjektet er: AMK dokumenterer nå sine tiltak i akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) AMK dokumenterer tid for oppstart av telefonveiledet HLR Kapnograf (CO2-detektor, brukes til å sjekke at larynkstube er rett plassert) er nå fastmontert på maske/bag Det er kortere opphold i kompresjoner både ved ankomst av flere personer og ved påkobling av mekanisk brystkompresjonsmaskin Ambulansepersonellet kan selv få tilbakemelding på egen innsats For sjeldne tilstander blir betydningen av tilfeldig variasjon for vurderingen av resultater viktig. Figur 13.4.1 viser hvor stor betydning tilfeldig variasjon kan ha for resultatene fra små ambulansetjenester. Denne usikkerheten blir viktig å kommunisere til media og ledere som ofte vil ønske å fremheve spesielt gode eller dårlige resultater. I en videreføring av dekningsgradsprosjektet vil vi gjennomføre lokale revisjoner hos de ambulansetjenestene med høyest og lavest forekomst av hjertestans.
|
maalfrid_902e1686863688d0d9ab16d1894ed04e08a0ac70_69
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Aktuell inndeling kan være 2 avsnitt; Megården-Sørfjord og Sørfjord-Mørsvikbotn. Megården-Sørfjorden vil ha en byggetid på 6-7 år. I tillegg kommer tid til prosjektering og godkjenning. Sørfjord-Mørsvikbotn kan bygges parallelt eller separat. Konsept 2 kan gjennomføres innenfor en antatt mest rasjonell byggetid på ca. 8 år. Muligheten for raskere anleggsgjennomføring for konseptet er knyttet til muligheten for korte ned tiden det tar og drive og utruste tunnelen mellom Nordfjord og Sørfjord. Dette er det elementet i konseptet med lengst byggetid. Ved gode fjellforhold, maksimal ressurstilgang og ressursutnyttelse kan byggetiden for tunnelen kortes ned mot 6 år. Dette vil være antatt kortest mulige byggetid for hele konseptet. Konsept 3 Konsept 3 kan gjennomføres både som utførelsesentreprise og totalentrepriser. For hengebrua over Leirfjorden kan det pga. risikofordeling og byggetid være mest fordelaktig med utførelsesentreprise. For den delen av prosjektet som ligger nord for Leirfjorden må byggetida for brua og vegen være sammenfallende, da denne delen av prosjektet ikke kan tas i bruk før både veg og bru står ferdig. Dette kan også tilsi at vegarbeidene på nordsida ikke bør deles opp i flere kontrakter. Strekningen sør for brua kan bygges etappevis og uavhengig av arbeidene med brua og strekningen nord for denne. Aktuell inndeling kan være 3 avsnitt; Megården-Leirfjord bru, Leirfjord bru, Leirfjord bru- Mørsvikbotn. Leirfjord bru og arbeidene på nordsiden av fjorden må gå tilnærmet parallelt og ferdigstilles samtidig. Arbeidene sør for fjorden kan i hovedsak bygges separat. Byggetida for Leirfjord bru vil være knapt 4 år Adkomsten til brutårn, landkar og kabelforankringer er vanskelig og må skje fra sjøsiden og via tunneler. Etablering av adkomst fra sørsiden fram til landkar vil ta ca. 1,5 år. Adkomsten fra nordsiden vil ta noe kortere tid å etablere. Byggetiden for den delen av konsept 3 som ligger nord for brua vil være ca. 4 år. Den sørligste delen (Megård-Sommerset som på strekningen er identisk med konsept 1) vil kunne gjennomføres på ca. 4 år, og innenfor byggetiden for den nordligste delen inkludert tiden for bygging av brua. Konsept 3 kan gjennomføres innenfor en antatt rasjonell byggetid på ca. 6 år.
|
maalfrid_148a84772561538b39dfbaf4b6e86ef58f2f721d_237
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.931
|
15.6 Identifying restrictions 227 first attribute is necessary: the discussion in of conditions for the uniqueness of coefficients in simultaneous systems makes that clear. However, it is insufficient to sustain useful models, since uniqueness can be achieved simply by imposing enough arbitrary restrictions (and that was indeed criticized by ,, inter alia). Secondly, there may exist a unique combination of several relationships which is incorrectly interpreted as just one of those equations: for example, a mix of supply and demand forces in a reduced form that has a positive price effect, but is wrongly interpreted as a supply relation. Finally, a unique, interpretable model of a money-demand relation may in fact correspond to a Central Bank's supply schedule, and this too is sometimes called 'a failure to identify the demand relation'. Thus, Sims seems to be addressing the third aspect, and apparently claiming that the imposed restrictions do not correspond to 'reality'. Taking that interpretation of Sims' critique, the restrictions embodied in some macro models have been both arbitrarily imposed and not tested. This could happen in practice from following a simple-to-general modelling strategy in which the restrictions arose merely because they were not considered. We concur with that criticism under this interpretation in those cases where it arises. Nevertheless, we propose an alternative solution, which focuses on two issues: 1. which model isolates the actual invariants of the economic process (super exogeneity)? 2. which if any model form (structural system or VAR) encompasses or accounts for the others' results? Since VARs are derived, rather than autonomous, representations (relative to decisionmaking structures of economic agents), their constancy necessitates the constancy of every related parameter in the economic system, so they are unlikely to achieve (1). Conversely, their profligate parametrizations virtually ensure an excellent data fit, so that they are challenging rivals for any structural model to encompass, noting that variance dominance is necessary but not sufficient for encompassing here (see ,). As before, DGPs where parameters change in some of the marginal processes allow a more penetrating analysis of conditional models which claim to embody constant parameters of interest. Invalid restrictions on models in changing DGPs will generally lead to non-constant relationships, so that constant sub-systems against a background of a changing mechanism offer strong support to any claim about valid specification. Whether or not constant parameters need occur in models is considered in below. Constant sub-systems cannot be confounded with any of the changing equations (except by chance cancelling), and are therefore identified relative to them. This last point derives from the analysis in Working's consolidation of identification conditions ( ,). Finally, so-called identifying restrictions are no different in principle from any other form of restriction such as exclusion, linearity, homogeneity etc. Since maximum likelihood methods are equivariant to 1-1 transformations of the parameters (that is, when is mapped to, then is mapped to )
|
maalfrid_0da5ca9fb6b76c1506bdb6d5834fdab538e29ac2_115
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.218
|
(111) (210) 200201983 (730) TV2 AS, Postboks 2 Sentrum, 0101 OSLO, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (111) (210) 200111086 (730) Kabushiki Kaisha Phenix, 10-8, Yutaka-cho,2-chome, JP- # SHINBATA-SHI,NIIGATA-KEN, Japan (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (111) (210) 200305239 (730) Diversey Inc, P.O.Box 902, US- WI53177-0902 STURTEVANT, USA (740) SGA2, BP 7525, FR-64075 PAU CEDEX, Frankrike (111) (210) 200211212 (730) H. J. Heinz Foods UK Limited, South Building, Hayes Park, GB- UB48AL MIDDLESEX, Storbritannia (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (111) (210) 200211211 (730) H. J. Heinz Foods UK Limited, South Building, Hayes Park, GB- UB48AL MIDDLESEX, Storbritannia (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (111) (210) 200604098 (730) Terje Bakken, Norge (740) Advokat Ida Camilla Hals, Postboks 29 Bragernes, 3001 DRAMMEN, Norge (111) (210) 200608980 (730) Dan Technologies AS, Nybrovej 99, DK-2820 GENTOFTE, Danmark (740) (111) (210) 200500927 (730) Boots Norge AS, Postboks 4593 Nydalen, 0404 OSLO, Norge (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (111) (210) 200909091 (730) Transmark Subsea AS, Hegrenesveien 15 B, 5042 BERGEN, Norge (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (111) (210) 200909093 (730) Transmark Subsea AS, Hegrenesveien 15 B, 5042 BERGEN, Norge (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (111) (210) 200905562 (730) Teller AS, Hoffsveien 1E, 0275 OSLO, Norge (740) Bech-Bruun Advokatfirma, Langelinie Allé 35, DK-2100 KØBENHAVN Ø, Danmark (111) (210) 200911949 (730) Erfurt ApS, Strandparken 18, DK- 8000 ÅRHUS C, Danmark (740) Plougmann & Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (111) (210) 200911425 (730) Defa AS, Blingsmoveien 30, 3540 NESBYEN, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (111) (210) 201203941 (730) CAD-Quality i Sverige Aktiebolag, Forskargatan 3, SE-78170 BORLÄNGE, Sverige (740)
|
maalfrid_c105e4a61c3ee1c7f50a51d3b706a3e23588479b_259
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.406
|
180 Jernbaner 1 9 06-07. Tabel X (Forts.). Opgave over Transpol Ofotbanen. Samlet Trafik. Lokaltrafik. Samtrafik. Varesorter. hovedsum afsendt eller ankommet. Ned. (S) Afsendt til Afsendt Op. og ank, fra eller Svenske ankommet. Baner.i Antal Ton (2 Decimaler). o.o8 Brændevin paa Træer. Gjodning, alle Slags Ho og Halm 3 21.39 4 j deraf, undtagen Spiger. 5 Kjød og Flesk, alle Slags o.c 7 1 .: 8 75.: o.o8 66.11 549.56 327.18 6 Kornvarer og Mel, alle Slags Kul (Sten-, Træ-), Cokes og 7 Cinders 8 Malme, Erts og Kis a) . 44.9 2 5.00 479. 24 68,76 213.10 3.36 17.00 4 193.69 I.00 I 162.64 478 9 1 9.40 24.07 1 22.29 16 553.24 57.70 229.73 39.17 20 746.83 I 220.34 3. 5 5 3.15 9 Mursten,Tagsten og Drains- 5.20 325.62 10.80 0.12 1.10 47 8 9 1 9.40 240. 39. 3. 62.1 174.1 4. o.( I 262. 177.. 9. 765. 20. 88 0.04 Afs. Ank, Afs. Ank , Afs. Ank. Afs. Ank. Afs. Ank , Afs. Ank. Afs. Ank , Afs. Ank, Afs. Ank, Afs. Ank, Afs. Ank. Afs. Ank. Afs. Ank. Afs. Ank. Afs. Ank. Afs. Ank, Afs. Ank. Afs. Ank, Afs. Ank. Afs. Ank , Afs. Ank, 1.96 1.30 I 262.10 24.14 0. 4 1 .77 6o. 21.28 473. 2.254. 0.040.04 I I Poteter Salt 13 Sild og- #Fisk Smør og Ost Is Spiger o''d 1 . Planker, Bord, Lægter og Stav 16 152.85 0.48 1.86 c: ri r:1 Brzende og Baghun. 0.04 I 262.10 153.36 24.10 153.36 19 9.12 0.
|
bruvik_null_null_19641204_14_43_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,964
|
nn
|
0.591
|
Til alle tider, i alle generasjonar, har det vore menneska sin draum at ein dag skulle ein koma så langt at ein hadde alle sjukdomar under kontroll. Og den eventyrlege ut vikling som har funne stad innan medisinen, har ført oss eit stykke nærmare dette målet. Dei store epidemiar, dei fleste av dei tidleg are generasjonar sin folkesjukdom ar, er overvunne. Vi kan berre ten kja på tuberkulosen som var førre generasjons evepe. sjukdomane som krev dei fleste dødsoffer og som fram for nokon anna sjukdomsgruppe kallar på vår innsats og offervilje. På grunn av kreftsjukdomane sin spesielle karakter, den måten den grip inn i den einskilde og familien sitt liv. er den kanskje meir frykta enn nokon annan sjukdom i dag. Dei aller fleste av oss har vore i kontakt med sjukdomen, i familie krinsen, i venekrinsen, mellom kol legar. Og sjølv om vi veit at nyvin ningar innan medisinen og ein in tens forsking over heile verda gjev langt større sjansar for dei kreft sjuke i dag enn for få tiår sidan, er det likevel langt til målet, full overvinning av kreftsjukdomane. Kampen mot kreftsjukdomane er derfor ein av dei aller viktigaste frontar i offentleg og friviljug hel searbeid. Det er ikkje ei sak berre for vitskapsmenn og legar men eit felttog vi alle må ta del i. Ved sida av den historia vi alle kjenner, om krigar og kongerekkjer, finst det også ei annan historie historia om einskildmenneske og grupper sin kamp for å hindre sjukdom og naud. Som representant for ein kvinne organisasjon er det ei glede for meg å konstatere at einskildkvinner og kvinneorganisasjonar både dei med humanitære og sosiale oppgåver og dei som har eit meir fagleg preg, alltid har hatt eit ope auge for og gjort ein stor innsats for helsemes sige, sosiale og humanitære opp gåver. Når Landsforeningen mot Kreft, som er ein koordinerande og leian de instans i det friviljuge kreftar beidet, i desse dagar på ymse må tar ber om vår hjelp og støtte, bør vi alle følgje denne appellen. Vi veit at Landsforeningen treng mid lar skal det store og samfunns gagnlege arbeid som forsking, masseundersøking av kvinner med tanke på dei spesielle kvinnelege kreftsjukdomar, sosial hjelp til kreftsjuke m. m. kunne førast vidare. La oss alle saman vere med og gje Landsforeningen desse vilkår og dermed gjere vår innsats i kam pen mot kreftsjukdomane. Astri Rynning, formann i Norske Kvinners Nasjonalråd.
|
maalfrid_8a6bad4f7fd89e92bff5ed13012806988b7e8689_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.769
|
Den opprinnelige påmeldinslisten hadde nesten 40 navn, men kun17 studenter møtte opp (minst en gang). Av disse tok 13 eksamen. En student fikk F, en E. En student klaget på eksamensresultatet. Emnet fungerer bra i emnegruppene det inngår i, og er riktig plassert med hensyn til nivå/anbefalt semester. Emnet krever ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse. De positive endringene gjelder bruk av mer variert undervisningsmateriale og øvelser på språklabben. Jeg foreslår at antall timer tilbudt H/2012 opprettholdes hvis og når det er mulig (for eksempel når undervisningsavdelingen har tilgang til flere ressurser -- gjennomføingsstipendiater, postdoktorer). En god ordning hadde vært et intensivt "forkurs" i et av de landene hvor man snakker BKS.
|
maalfrid_6ad59a9e4471e9642092d1b5e3612887ac40f18a_20
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Når det gjelder kommuners og statlige sektormyndigheters oppfatninger bygger vi på tidligere forskning og utredninger.
|
lovdata_cd_22013
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.362
|
0 Endret ved forskrift 26 feb 1998 nr. 212.
|
wikipedia_download_nbo_Cymrickatt_225982
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.806
|
'''Cymrickatt''' (uttales som ''KIM-rick-katt'') er en katteart fra øya Man i Irskesjøen, og en del betegnelser over katter betrakter cymrickatten som en langhåret avart av manxkatten framfor å være en atskilt rase: med unntak av lengden på pelsen er de to artene nøyaktig det samme. Navnet kommer fra ''Cymru'' (uttales KUM-ree), et stedegen walisisk navn på Wales, skjønt arten er ikke assosiert med Wales på noe vis, og det var muligens et forsøk på å gi et «keltisk» navn til art, som faktisk nedstammer fra manxkatten på øya Man. Fil:Stamp of Azerbaijan 359.jpg|thumb|Frimerke fra Aserbajdsjan med avbildning av en cymrickatt. I henhold til opptegnelser på Man begynte den haleløse egenskap til cymrickatten som en mutasjon blant øyas andel av huskatter. Gitt øyas isolerte miljø og lille genbank ble dens haleløshet lett gitt videre fra den ene generasjonen til den neste sammen med genet for lang pels. De langhårete kattene har blitt født fra manxkatter, men har alltid blitt sett ned på som «mutanter». Deretter ble tilsvarende katter født i Canada på 1960-tallet og ble behandlet med respekt. Det ble begynnelsen på en økning av cymrickattens popularitet. Det tok mange år før den ble anerkjent som en egen art av katteforeninger. Manxkatten ble anerkjent på 1920-tallet, mens cymrickatten fikk den først i løpet av 1960-tallet og ble først populær på 1970-tallet. Cymrickatten er muskuløs, kompakt, middels til stor katt med en robust beinstruktur. De veier mellom 3 og 6 kg og har en rund framtoning. Cymrickatten har store øyne og brede ører. Pelsen er middels langt, tett og gir den en rund framtoning. Alle farger og mønstre er akseptert og øyenfargene kan være (kobber), grønn, nøttebrun eller blå blant de farger som har blitt funnet. Det er fire former for haler. «Rumpy» er den mest verdifulle. Dette er en katt som er helt haleløs, og har isteden en kløft der hvor halen ordinært ville ha vært. Deretter finnes «rumpy-risers», katter som har en liten knagg av en hale som består av en til tre virvler forbundet til ryggsøylen. «Stumpies» har en kort halestubb som vanligvis er kurvet. Og til sist, «longies» har haler nesten like lange som en ordinær katt. Cymrickatten er intelligent, sprelske katter og går godt sammen med andre kjæledyr, også hunder. De er svært lojale til mennesker og nyter kvalitetstid med dem. De kan lett lære leker og er lite aggressive, og som manxkatten er den fascinert av vann. Genet som gir cymrickatten dens særegne hale kan også være dødelig. Katter som arver to kopier av genet som gir haleløshet dør før fødselen og blir reabsorbert i livmor. Siden disse variantene utgjør rundt en fjerdedel av alle kattene er avfallet vanligvis liten. Selv de som arver kun en kopi av genet kan ha hva som kalles for manxsyndromet. Det kan føre til ''Spina Bifida'', åpninger i virvlene, sammenføyet virvler, og forstyrrelser i tarm eller blære. De harelignende hoppene kan tidvis også bli sett på cymrickatten på grunn av dens misdannelse i ryggraden. Ikke alle cymrickatter med kort ryggrad har problemer med manxsyndromet. Det er kun en egenskap av manxgenet og kan ikke bli forhindret. Problemer blir vanligvis åpenbart innenfor de første seks månedene etter fødselen. * Cymric Cat (Longhaired Manx)
|
maalfrid_1acb92ec5bc8d2e195d6e97695c0bb169e79125b_88
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.883
|
-24 Økta, Nore og Uvdal kommune - naturverdier, konsekvenser og avbøtende tiltakifbm planlagt småkraftverk Undersøkelsen ble foretatt av Tom H. Hofton (BioFokus) 29. august 2009. Værforholdene var gode, men vannføringeni elva var stor. Fra Midtre Øktedalenble befaringsruta lagt sørover på østsidenav kløfta ned til fylkesveien, delvis nede langs elva (der terrenget var framkommelig), delvis oppe i kløfteskråningen. Det ble også gjort en tur innover langs elva på vestsidennedenfra fylkesveibrua, og på slutten av dagen ble øverste del av undersøkelsesområdet (Broten - Midtre Øktedalen) raskt befart. Dette viste seg imidlertid raskt å være av liteninteresse biomangfoldmessig, slik at det ikke ble prioritert å bruke mer tid. Pga. den store vannføringenvar en god del partier utilgjengelige, det gjelder spesielt bergveggpartier langs elva. Derfor er bergvegglevende arter mangelfullt undersøkt. Det er samtidig godt potensial for slike arter, slik at det antas at en god del interessante og også rødlistede slike arter ikke er fanget opp. Selv om det derfor fortsatt gjenstår en del mht artsdokumentasjonen, anses likevel kunnskapsgrunnlaget som relativt godt, både mht generelle parametre (vegetasjon, skogstruktur, avgrensning) og artsmangfoldet, og vurderingsgrunnlaget for verdisetting og avgrensning som god. Utvelgelse Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Buskerud omfattet "bekkekløftprosjektet" 35 lokaliteter i 2008, og 18 områder i Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal som ble utsatt til 2009. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhåndgrovt angitt av Fylkesmanneni Buskerud i samarbeidmed Direktoratet for Naturforvaltning på bakgrunn av en forstudie gjort av Biofokus (Hofton2007), og omfattet hele Øktas kløfta fra Øktodden oppover til litt ovenfor samløpet med Gryta. To atskilte lokaliteter er avgrenset og beskrevet i undersøkelsesområdet ("Øktanedre", og "Øktaved Øktedalen"). Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er utført relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Det er ikke fanget opp i naturtypekartleggingen(Naturbase 2010), og det ligger heller ikke inne artsfunn fra kløfta i Artskart (2010). Området rundt Øktedalsgårdene er imidlertid besøkt flere ganger av botanikere. FinnWischmannhar vært i brattliene på vestsiden, og tatt opp lange karplantelister. Han har funnet bl.a. fuglestarr, dvergmispel og skåresildre vest for Søre Øktedalen1.6.1974, og brudespore og bakkesøte (NT) nord for Nordre Øktedalen 20.8.1980. 18.6.1998 ble kulturmarka på Øktedalsgårdene undersøkt av Jan Erik Eriksen, som da fant bl.a. fuglestarr, tundrastarr og marinøkkel på Søre Øktedalen, og skåresildre, bakkeveronika, vårveronika (VU) og marinøkkel på Midtre Øktedalen. På bakgrunn av dette er et 9 daa stort parti ved Søre Øktedalen avgrenset som naturtypelokalitet med verdi B. Det spørs om ikke også deler av kulturmarkapå Midtre Øktedalenburde vært naturtypelokalitet, ut fraartsfunnene. Beliggenhet Området ligger på østsiden av Norefjordensørøst i Nore og Uvdal kommune, ca 7 kilometer sørøst for Rødberg. Det aktuelle området består av et parti langs Økta mellom Vetterhusgårdene og Øktedalsgårdene, 2-3 kilometer ovenfor utløpet i Norefjorden. Naturgrunnlag Landskap Økta er et middels stort vassdrag (nedslagsfelt 95,4 km), som fra fjellområdene i grensetraktene mellom Nore og Uvdal, Nes, Flå og Sigdal kommuner, renner tilnærmet rett sørover til utløpet på østsidenav Norefjordeni Numedalslågen. Store deler av nedbørsfeltet ligger i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone, med fjellgranskog, fjellbjørkeskog og snaufjell. Vassdraget renner for det meste ganske rolig, men i nedre deler blir landskapsrelieffet gradvis dypere, og på de nedre 4-5 kilometrene (fra ca 600 moh ned til Norefjorden 265 moh) danner elva på lengre strekninger ei markert og trang bekkekløft. Kløftaer for det meste nokså rett i formen. Partiet mellom Øktedalsgårdene og Vetterhusgårdene har velutviklet kløftetopografi, skarpt og relativt dypt nedskåret, trang, og med mye bratte skrenter på begge sider.
|
maalfrid_278935f2020be91929512ff2c020967197687718_145
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.722
|
Aars, Jacob, Åsta D. Nordø, Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen (2011). Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998–2009. Rapport 06/2001. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Aas, Geir (2013). Politiets arbeid med vold i nære og familiære relasjoner – fra utrykning til tiltale. Politihøgskolen Abuelmagd, Walaa (2013). Norske allmennlegers erfaringer med holdninger til pasienter med innvandrerbakgrunn. Masteroppgave, Universitetet i Oslo Amoros, José E., Slavica Singer & Daniel Moska (2015). Global Entrepreneurship Monitor 2014. Global Report. Global Entrepreneurship Research Association Backe-Hansen, Elisabeth, Kristine B. Walhovd & Lihong Huang (2014). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En kunnskapsoppsummering. Rapport 05/2014. NOVA Bakken, Anders (2010). Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år – kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning. Rapport 09/2010. NOVA Bakken, Anders, Elin Borg, Kristine Hegna & Elisabeth Bakke-Hansen (2008). Er det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Rapport 04/2008. NOVA Bakketeig, Elisiv, Elisabeth Gording Stang, Christian Madsen, Ingrid Smette & Kari Stefansen (2014). Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. Rapport 19/2014. NOVA Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014). Oppvekstrapporten 2013. Barth, Erling, Ines Hardoy, Pål Schøne & Kjersti Misje Østbakken (2013). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000- tallet? Rapport 07/2013. Institutt for samfunnsforskning Barth, Erling, Ines Hardoy, Pål Schøne & Kjersti Misje Østbakken (2014). «Hva betyr høy yrkesdeltakelse for kjønnssegregering?» i Reisel, Liza & Mari Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Bendixen, Mons & Leif Edward Ottesen Kennair (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie. Psykologisk institutt, NTNU Bendixen, Mons & Leif Edward Ottesen Kennair (2014). Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013– 2014. Psykologisk institutt, NTNU Berglann, Helge, Rolf Golombek & Knut Røed (2013). «Entreprenørskap i Norge – mest for menn?» Søkelys på arbeidslivet, 01–02, 3–21 Biørn, Erik, Simen Gaure, Simen Markussen & Knut Røed (2013). «The Rise in Absenteeism: Disentangling the Impacts of Cohort, Age and Time.» Journal of Popular Economics, 26 (4), 1585–1608 Brandlistuen, Ragnhild E., Siri S. Helland, Laura Evensen, Synne Schølberg, Kristian Tambs, Heidi Aase & Mari V. Wang (2015). Sårbare barn i barnehagen – betydningen av kvalitet. Rapport 2/2015. Folkehelseinstituttet Bredal, Anja & Hilde Lidén (2015). Hva med 2017? Første delrapport i følgeevalueringen av handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013–2016. Rapport 03/2015. Institutt for samfunnsforskning Bredal, Anja & Lill Salole Skjerven (2007). Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo Bredal, Anja & Tone Linn Wærstad (2014). Gift men ugift. Om utenomrettslige religiøse vigsler. Rapport 06/2014. Institutt for samfunnsforskning Bråten, Beret & Olav Elgvin (2014). Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskningen på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet. Rapport 16/2014. Fafo Bråten, Beret, Ragnhild Steen Jensen & Anne Hege Strand (2014).
|
maalfrid_f186dd69311931a074b883ee3a953ee318c3e6ad_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.829
|
anleggsvirksomhet som også hadde en nedgang etter finanskrisen. I tillegg til investeringsvarer og innsatsvarer har vi konsumvarer. Konsumvarer er produkter som konsumeres, og man skiller mellom ikke-varige konsumvarer og varige konsumvarer. Ikke-varige konsumvarer er varer som for eksempel mat og drikke, og en typisk produsent av ikke-varige konsumvarer er næringsmiddel-, drikke vare- # og tobakksindustrien. Møbelindu strien på sin side er produsent av varige konsumvarer. Den største produsentgruppen innenfor konsumvarer er næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien. Næringsmiddelindustrien utgjør absolutt størsteparten av næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien, og omfatter blant annet bearbeiding av produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske til matvarer, fôr og drikkevarer til henholdsvis mennesker og dyr og halvfabrikata som ikke direkte kan knyttes til matvarer. Produksjonen i næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien gikk opp 2,5 prosent i 2014 sammenlignet med 2013, og har de seneste årene ligget på et stabilt produksjonsnivå: Siden 2005 har de økt produksjonen med om lag 5 prosent. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien produserer i all hovedsak for hjemmemarkedet, noe som gjør at de møter mindre konkurranse fra utlandet enn andre mer eksportrettede industrinæringer. Deler av næringsmiddelindustrien, som slakt og bearbeiding av oppdrettsfisk, er riktignok mer eksportrettet. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien sysselsetter i overkant av 20 8 I praksis inngår ikke tobakksindustri i næringsaggregatet «næringsmiddel-, drikkevare- og tobakks industri» lenger, ettersom siste rest av tobakks produksjonen i Norge ble lagt ned i 2008. 9 Selv om det i stor grad produseres for hjemmemarkedet foregår det noe merkevarebasert eksport innenfor landbruksbasert næringsmiddelindustri. I tillegg går utviklingen i retning av økt internasjonal konkurranse, blant annet på grunn av økt import av landbruksvarer over tid (St. meld. nr. 39 2014: 25).
|
maalfrid_5849c7190dc986437344bd3e22a91d152c3b4025_93
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.58
|
700' (850') 700' (850') - - Har ikke hall 0 (0 aktive) Ja -Drift og vedl., Plan og forv., Asfalt og vegoppmerk. LK: Tilbyr ikke slike kontroller TK: Tilbyr ikke slike kontroller Ant. praktiske førerprøver per sensor:573 prøver/år ift.
|
maalfrid_d13d9b2664519d27900ce20741ea86da9d2cb079_4
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.846
|
I april 2017 ble det publisert en ny retningslinje for svangerskapsdiabetes i Norge. De nye retningslinjene har vært gjenstand for diskusjon i fagmiljøene, og det er uenighet om hvorvidt alle gravide bør tilbys glukosebelastningstest for å avdekke svangerskapsdiabetes, eller om glukosebelastningstest kun bør tilbys rutinemessig til gravide som vurderes å ha forhøyet risiko for svangerskapsdiabetes. Helsedirektoratet ba Folkehelseinstituttet om å identifisere og oppsummere forskning om effekten av å screene alle gravide for svangerskapsdiabetes sammenlignet med å screene gravide med risikofaktorer, på forekomst av svangerskapsdiabetes og andre utfall hos mor og barn. Resultater fra én kvasi-randomisert kontrollert studie fant at universell screening muligens fanger opp flere med svangerskapsdiabetes enn screening av gravide med risikofaktorer. Vi fant ingen studier som rapporterte helseutfall på mor eller barn. Vi har ikke funnet andre kontrollerte studier som svarer på problemstillingen. Det mangler solid forskning om effekt av universell screening sammenlignet med å screene gravide med risikofaktorer.
|
maalfrid_9a5974cc766cb743e80638cc5ca8e7c17c64b7ec_1
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.796
|
2009, lecturer, national PhD course: , Faculty of Social Sciences, University of Tromsø. 2008-2009 lecturer, PhD course: , Institute of Nursing Science, University of Oslo. 2007 co-leader, international PhD workshop: , The Rokkan Centre/Department of Sociology, University of Bergen. 2007 co-leader, national PhD course: , Department of Sociology, University of Bergen. 2005, co-leader, national PhD course: , Department of Sociology, University of Bergen. Supervising all levels within the discipline of Sociology, bachelor level since 1992, master level since 1995 (26 master candidates finished: 25 within Sociology, one within Nursing Science) and PhD level since 1998. Currently supervising PhD candidates: Katrine M. Bjerke: Transnasjonal aldring innen den norske velferdsstaten [Transnational ageing within the Norwegian welfare state]. Department of Sociology, University of Bergen, main supervisor. Tuba Ardic: Between mobility and belonging: A comparative perspective on youth migration from rural- # to-urban areas among ethnic Norwegians and those with ethnic minority backgrounds. Department of Sociology, University of Bergen, co-supervisor. Oddrun Sortland: Familieomsorg til hjelpetrengende eldre: En studie av forekomst, former og forløp [Family care for older people who need support. A study into occurrence, forms and processes]. Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, co-supervisor. Patience Kawamala: The role of cultural consciousness and knowledge development in managing multicultural staff in Norwegian nursing homes. Centre for Care Research, Western Norway University of Applied Sciences (Høgskolen på Vestlandet), co-supervisor. Temporary supervision: Synnøve Fluge: Making user participation work – from policy to practise. Department of Sociology, University of Bergen, main supervisor (until May 2018). Helle Vedsegaard: Borgere med multisygdom i rehabiliteringsforløb – erfaringer og betydninger for sundhedsfremme og et meningsfyldt hverdagsliv [Citizens with multiple illnesses in rehabilitation processes – experiences of and influences on health promotion and a meaningful everyday life]. Roskilde University. Temporary supervisor, February and March 2018, Department of Sociology, University of Bergen. PhD candidates finished: Knut Magne Aanestad, 2016: Department of Sociology, University of Bergen, main supervisor. Sveinung Sandberg, 2009: . Department of Sociology, University of Bergen, main supervisor. Kristin Heggdal, 2003: [Creating body-knowledge. A basic process for coping with chronic illness]. Section for Nursing Science, Faculty of Medicine, University of Bergen, co-supervisor. 2018, 2 opponent, dissertation by Gøril Ursin: [Citizenship as practice: A study about participation and inclusion in society for families living with dementia]. Nord University, Faculty of Social Sciences. 2017, 2 opponent, dissertation by Ciara Brennan:
|
maalfrid_7c31d72da3b9f89fdf709bed247619f8f9e405b6_61
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.792
|
Dersom Fylkesmannen imidlertid har en har en klar oppfatning om hva som er riktig hjelp og tjenestetilbud bør dette fastlegges i vedtaket, jf. pkt. 4.7.2 foran. Videre dersom det bare er en mulig måte å oppfylle retten på, må dette fastsettes i Fylkesmannens vedtak. For å vurdere en klage på manglende nødvendige helse- og omsorgstjenester må det foreligge opplysninger om vedkommende problemer, funksjonssvikt og hjelpebehov. Dette er viktige opplysninger for å vurdere om det tjenestetilbudet som tilbys er forsvarlig, og om vedtaket skal endres til gunst for søker. Ufullstendige opplysninger om søkers behov og kommunens tilbud, er en saksbehandlingsfeil som tilsier at saken krever grundigere utredning Det vises til vedlagte skjema som angir aktuelle kartleggingskriterier/resultatkrav ved behandling av søknader om kommunale omsorgstjenester, se vedlegg 2. Dersom det i saken mangler en medisinsk, helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering – alt etter hva saken gjelder – av klagers behov for tjenester eller hjelp, vil det som hovedregel foreligge en betydningsfull saksbehandlingsfeil. Det er da heller ikke mulig å vurdere om kommunens vurdering har vært forsvarlig og i samsvar med vedkommende rett til hjelp eller tjenester. Prøvingen av saksbehandlingen kan også bli noe forskjellig om klagen gjelder vedtak om tjenester med krav til enkeltvedtak eller ikke. Saksbehandlingskravene ved enkeltvedtak, særlig vedr. kravet til skriftlig og tilstrekkelig begrunnelse, er strengere. Men som det fremgår ovenfor i pkt. 4.5, er det egne prosessuelle rettigheter fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven. Videre foreligger det også ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling for helsehjelp og andre tjenester hvor det ikke er krav til enkeltvedtak. Det kan derfor også i slike saker bli aktuelt å oppheve eller endre en avgjørelse dersom saken ikke er forsvarlig eller tilstrekkelig opplyst. For eksempel vil det at det ikke foreligger nok opplysninger om pasient eller brukers funksjonssvikt og hjelpebehov være en saksbehandlingsfeil om manglende utreding eller begrunnelse jf. prinsippene i forvaltningsloven § 17 og 25. Det må være et klart saksbehandlingskrav at det ved tildeling av hjelp eller tjenester etter pasrl § 2- 1b, vises til denne bestemmelse som grunnlag for tildelingen av hjelpen. Videre må det i klargjøringen av hvilke hjelp eller tjeneste som skal gis, ikke bare vises til khol § 3-1 men også vises til aktuelle deltjeneste i khol § 3-2. Dersom tildelingen skjer i form av et enkeltvedtak følger kravet direkte av fvl § 25 (i begrunnelsen skal det vises til de regler vedtaket bygger på), og for andre typer tjenester må dette følge av det alminnelige saksbehandlingsprinsipp om betryggende og forsvarlig saksbehandling. Selv om dette ikke alltid vil følge av beslutningen om tildeling av hjelp, bl.a. fordi det ikke er krav om skriftlig vedtak, vil dette måtte fremgå av underinstansen klagevurdering og oversendelse til Fylkesmannen.
|
maalfrid_3accdd9e09b8ad1f3daaec258b93cd130676af0c_89
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.764
|
Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første tiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet påvirkning vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om tiltak avslås. Bestemmelsen gjelder valg av driftsmetode, teknikk eller lokalisering "for å unngå eller begrense skader" på naturmangfoldet, jf. § 12. Det skal tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, se Ot. prp. nr. 52 s. 382-383. Dette innebærer at det må vurderes hvilken løsning med hensyn til f.eks. hva slags bruk av motorkjøretøy, tidspunkt for høsting, hvilken lokalisering som gir minst skade osv.
|
maalfrid_48ea56ccf7d474499e4dbb5c6bad022ff65c569d_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.968
|
A researcher wants to estimate the effect of an additional year of schooling () on yearly earnings (). Consider the following population regression model with . The researcher has a large data set with i.i.d observations on years of schooling and on yearly earnings reported to the tax authority researcher, individuals under-report their earnings to the tax authority to reduce the amount of taxes they have to pay. This means that the observed taxable earnings differ from true earnings, more specifically of an additional year of schooling on earnings.
|
maalfrid_2cfab31febae9bfad083884ac4e2cd50f4a50262_29
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.573
|
Referanse Elvehøy, H. og Haakensen, N. (red.) 1992. Glasiologiske undersøkelser i Norge 1990 og 1991. NVE publ. nr 3 1992. Fagerlund, K. H. 1990. Sedimenttransport, Langfjord. VHB-notat nr 30/90. Olsen, H. C. 1992. Sedimenttransport i Langfjord breelv. HM-Notat nr 1/92. Olsen, H. C. 1993. Sedimenttransport og avløp i Langfjord breelv, Finnmark i 1991 - 1992. HM-Notat nr 18/93. Wold, B. 1989. VHB-Notat nr 2/89 og 3/89. østrem, G., Haakensen, N., KjølImoen, B., Laumann, T. og Wold, B. 1991. Massebalansemålinger på norske breer 1988 og 1989. NVE publ. nr 11 1991.
|
altaposten_null_null_20081113_40_265_1_MODSMD_ARTICLE86
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.786
|
Torger Johansen ved Kompetansesenteret som sty rer opplæringa sier at kommu nes mål til opplæringa var knyt tet opp til nordområdesatsinga og fremtidig bruk av kompetan se. - Men fra departementet var de mer opptatt av det skolemes sige, og det med å satse på økt språkkompetanse. Uansett så mener vi at både den russiske kulturen og det russiske språket er en viktig ressurs å ta vare på. men etter at vi har startet kurset så har det strømmet til med ele ver, særlig fra de øverste klas sene.
|
maalfrid_12122fa5a2a2fd13ec1dcf351c158e3d2af5f1b6_3
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.693
|
Borgarting lagmannsrett ledes av en førstelagmann. Førstelag- # mannen, direktøren og lagmennene utgjør domstolens leder- # gruppe. i 2016 hadde lagmannsretten 63 faste dommerembeter; første- # lagmann, 3 lagmenn med avdelingslederansvar, 4 lagmenn og ca. 54 lagdommere. Ca. 40 prosent av dommerne er kvinner. domstolen har videre en direktør, 2 utrederstillinger og 41 saks- # behandlere. i tillegg hadde domstolen ved årsskiftet 20 ekstra- # ordinære dommere, 2 konstituerte lagdommere og 1 konstituert jordskiftelagdommer. Borgarting lagmannsrett er delt inn i fem avdelinger. inn under denne avdelingen hører alle fellestjenester som økonomi og regnskap, Hr, ekspedisjon, iKt, sikkerhet og service, informasjon og for øvrig alle stabs- # oppgaver som ikke uttrykkelig er lagt til noen av de andre avdel- # ingene. avdelingen ledes av direktøren. avdeling 1, 2 og 3 behandler alle anker over dom i sivile saker, førsteinstans- # saker, overskjønn samt alle straffesaker som er henvist til anke- # forhandling. de tre avdelingene er i hovedtrekk organisert på samme måte. Hver av avdelingene har to lagmenn; avdelings- # leder og nestleder og ca. 20 lagdommere. lagmennene er fast tilknyttet avdelingen, mens det for lagdommerne foretas en rotasjon mellom avdelingene hvert annet år slik at den enkelte dommer normalt vil være knyttet til samme avdeling i fire år. avdelingene har hvert sitt sekretariat med 6 saksbehandlere som ledes av en seksjonsleder. Blant saksbehandlerne er det ingen rotasjon mellom avdelingene. denne avdelingen behandler anker over kjen- # nelser og beslutninger i straffesaker og sivile saker, samt avgjør om anker over dom i straffesaker skal henvises til ankeforhandling. avdelingen ledes av en lagmann. de øvrige dommerne i avdel- # ingen tas fra de dømmende avdelingene etter en turnusordning, 6 dommere behandler sivile saker og 7 dommere behandler straffe- # saker. Hver enkelt dommer tjenestegjør normalt to måneder i en sammenhengende periode i avdeling 4. dommerbemanningen veksler ved hvert månedsskifte. avdelingen har også to utrederstillinger og et sekretariat med 4 saksbehandlere som ledes av en seksjonsleder. Kine Elisabeth Steinsvik Therese Steen Ole Nyfløt Hans O. i 2016 mottok vi 830 anker over dom og 50 førsteinstanssaker, til sammen 880 saker. det er en økning på ca. 6 % i forhold til saksinngangen i fjor. Vi avviklet markant færre saker enn i fjor, og beholdningen er økt med 82 saker. Økningen har medført at berammingshorisonten for uprioriterte saker har økt fra ca. 7 måneder til over ett år i løpet av året. den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned som følge av at vi i en periode fram til høsten 2015 reduserte beholdningen. Ved årsskiftet 2015/16 var saksbehandlingstiden på 7,4 måneder, mens den nå er redusert til 6,9 måneder. målet for saksbehandlingstiden er 6 måneder. i 2016 mottok vi 1 307 anker over dom i straffesaker. det er økning på 12 % i forhold til i fjor, og en økning på ca. 10 % i forhold til den gjennomsnittlige innkomsten de siste fem år. i alle saker med en strafferamme som kan gi fengsel i mer enn seks år, er det automatisk ankerett. de andre ankene kan bli nektet fremmet til ankeforhandling når det er klart at anken ikke vil føre frem. i 2016 ble 39,9 % av ankene henvist til ankeforhandling, en andel som ligger innenfor det normale sammenlignet med de fem siste år. innkomsten av anker over dom i sivile saker og straffesaker har vært markant høyere enn i fjor, vi har hatt rekordmange saker med lange ankeforhandlinger. Vi har avviklet 40 saker der ankeforhandlingen har vart to uker eller mer, og 9 saker der forhandlingen har vart i over en måned. lagmannsretten har dessuten hatt færre dommere enn i fjor. dette har medført at køen av saker som skal behandles, har økt kraftig i løpet av året. Ved årsskiftet var beholdningen av straffesaker som er fremmet til ankeforhandling 270. av disse var det 181 saker hvor anken gjaldt skyldspørsmålet; 86 lagrettesaker og 95 meddomsretts- # saker. de øvrige sakene var begrensete anker, dvs. anker over saksbehandlingen, lovanvendelsen og/eller straffutmålingen. Vi har avviklet færre saker enn i fjor, og beholdningen og saksbehandlingstiden har økt. den gjennomsnittlige saksbehandlings- # tiden var ved årsskiftet 6,8 måneder for lagrettesaker, 8,4 måneder for meddomsrett – bevisanke, 4,3 måneder for meddomsrett – begrenset anke og 5,8 måneder for fagdommersaker. målet for saksbehandlingstiden er 3 måneder. etter at den nye tvisteloven trådte i kraft i 2008, økte innkomsten av anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker med ca. 30 % fram til 2015. i 2016 mottok vi 590 saker, som er ca. 10 % færre enn året før, men som forventet når man sammenligner med den gjennomsnittlige innkomsten de fem siste år. den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var ved årsskiftet 2,1 måneder. saksbehandlingstiden har med andre ord økt sammenlignet med de senere år. i 2016 mottok vi 1 348 saker, noe som er en nedgang på 10 % i forhold til innkomsten i fjor, men som forventet når man sammenligner med den gjennomsnittlige innkomsten de fem siste år. de fleste av disse sakene er anker i saker om varetektsfengsling. Elin Holmedal Espen Bergh Cecilie Østensen Berglund Wenche Skjæggestad Sissel Langseth Iver Huitfeldt Regine Ramm Bjerke Åse Roen Rønnaug Hoff Synnøve Braathen Jens Jensen lagdommer elin Holmedal lagdommer elizabeth Baumann lagdommer eyvin sivertsen lagdommer Kyrre grimstad Utreder Caroline lundblad seniorkonsulent rønnaug Hoff Thomas Christian Poulsen Lisa Vogt-Lorentzen Hege Christin Haukaas Christopher Haugli Sørensen Mats Ruland Odd Magne Gjerde Anette Fjeld Rannveig Finnanger (jordskiftelagdommer)
|
maalfrid_14f9be965f958cf120d9b7ae8bfb703070ada039_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.665
|
(2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av en generell omgåelsesregel)
|
maalfrid_ce237b71525293ea89566184b0565d71d211704f_109
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.817
|
Canto 2000 (92) US The volume of angioplasty procedures and survival after acute myocardial infarction PTCA, AMI (ICD-9 code 410.x1) 772586 patients, 450 hospitals 5-11 n=113 12-20 n=112 21-33 n=113 >33 n=112 In hospital mortality 5-11 procedures (n = 113) 12-20 procedures (n = 112) 21-33 procedures ( n = 113) >33 procedures (n = 112) Age, sex, severity of illness and serious comorbidity Case-mix score = III Multiple logistic regression Mantel Hanzel, x2 The lowest volume hospitals had 28% higher mortality rates than the highest volume hospital. Linear increase in mortality with increase in volume Every 2000 (95) Institutional primary angioplasty procedure volume and outcome in elderly Americans PTCA for acute myocardial infarction (ICD-9-CM code 410, excluding 410.x2) Retrospective analysis of the Cooperative cardiovascular project Specified 8 months period between Feb. 1994 and July 1995 6124 Medicare patients (age 65), 802 hospitals Patients with cardiogenic shock, receiving thrombolytic therapy prior to PTCA were excluded 30-day and 1-year mortality High volume: 110 (n = 52) Medium: 31 ( n = 175) Low volume: 10 (n = 483) Age, sex, race, comorbidity (Apache score) and severity of illness Case-mix score = III Chi square, logistic regression Patients treated in the lowest volume quartile had 31% higher 30-day mortality rate compared to patients treated in the highest volume quartile OR per volume quartile 0.91 (95% CI 0.83-0.99)
|
maalfrid_6932a098a355ccfe5fd2775c7c153cec8b05f8ef_23
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.901
|
ikke svarer nøyaktig til utdanningsprofilen ved instituttet/fakultetet og/eller inneholder komponenter som ikke kan testes, for eksempel fag som ikke er undervist i Norge ligger på et lavere nivå enn den norske utdanningen innenfor samme fagfelt En annen gruppe utfordringer ligger i definisjon av lærestedenes rolle i prosessen, NOKUTs krav til gjennomføring av sakkyndige vurderinger, samt hensiktsmessig bruk av faglige ressurser. NOKUT selv besitter ikke nødvendig kompetanse for å foreta sakkyndige vurderinger. NOKUT brukte lærestedenes faglige ressurser for å innhente sakkyndige vurderinger, noe som er nødvendig for å danne seg et riktig bilde av søkerens akademiske ferdigheter. Når lærestedene foretar faglige godkjenninger etter universitets- og høgskoleloven § 3-5, vurderes utdanningen med tanke på godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning institusjonen gir. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke tittel, som er fastsatt for den grad eller yrkesutdanning som det er jevnført med. Med andre ord blir den utenlandske utdanningen målt opp mot eksisterende emner, kurs og utdanninger ved et bestemt lærested. Ikke alle utenlandske grader kan godkjennes som jevngode med eksisterende norske grader. I dette prosjektet, hvor sluttvurderingen er NOKUTs generell godkjenning, stilte vi ingen krav om fullstendige faglige godkjenninger fra lærestedene. Lærestedene ble bedt om å foreta en sakkyndig vurdering av deltagerens kompetanse, med den hensikt å konkludere om det er sannsynlig at vedkommende har den utdanningen han/hun hevder å ha. NOKUT stilte følgende krav til gjennomføring av sakkyndige vurderinger: Vurderingen skal være omfattende nok til at NOKUT kan legge den til grunn for vedtak om generell godkjenning, og den skal inneholde både skriftlige og muntlige elementer for å danne et best mulig bilde av søkerens utdanningsbakgrunn Vurderingen skal være godt dokumentert (eks. referater fra intervju, kopier av prøver, hjemmeoppgaver mm.) Vurderingen skal være en samlet sakkyndig uttalelse med en entydig konklusjon som viser kandidatenes kompetanse innenfor de relevante fagene. Kravene ble fulgt i de fleste vurderinger mottatt fra lærestedene i dette prosjektet. Det er imidlertid viktig å påpeke at det rådet stor usikkerhet blant fagansatte på lærestedene når det gjaldt deres rolle i vurderingsprosessen. I løpet av prosjektperioden fikk NOKUT svært mange henvendelser fra både administrativt og vitenskapelig ansatte som gjaldt avklaring av deres mandat i prosessen. For de fleste kunne det være vanskelig å tenke seg en slags faglig vurdering uten den jevngodhetssammenligningen med egen utdanning som ligger i universitets- og høgskoleloven § 3-5. NOKUT tar opp dette temaet for videre diskusjon i avsnittet som gjelder forslag til en permanent ordning. Det var hos flere institusjoner, både universiteter og høgskoler, en utfordring å få tid til å utføre sakkyndige vurderinger. Vurderingene må utføres av vitenskapelig ansatte. Det var derfor viktig å optimalisere ressursbruken i sakkyndige vurderinger, ved at NOKUT tok på seg en større del av det administrative ansvaret og sørget for en god saksforberedelse.
|
maalfrid_03c6884183a414d8326723e0067631c83d5f0cbe_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.945
|
EXPECTATIONS The main objective of the State's ownership of Electronic Chart Center (ECC) is to fulfil Norway's obligations under international conventions on safety at sea and to meet the country's needs for safe navigation by administering and making available authorised electronic navigation charts owned by the Norwegian Hydrographic Service. ECC shall operate on commercial principles and support Norway's role as a seafaring nation by contributing to improved safety at sea, both in Norwegian and international waters. The Government will maintain the state's ownership of ECC. The purpose of state ownership of Kommunalbanken is to contribute to low lending costs for the municipal sector at the same time as the company shall provide the state with a return on the capital it has invested. Kommunalbanken has the highest credit rating it is possible to achieve (AAA rating). The company's customer base contributes significantly to the bank's excellent creditworthiness. Kommunalbanken offers the same lending terms to small and medium-sized municipalities as it does to large municipalities. In the present lending market for the municipal sector, there is competition between several players with high credit ratings, and this helps to ensure good lending terms for municipalities. The state's ownership of Kommunalbanken contributes to a well-functioning lending market. The Government has no plans to change the state's ownership of the company. The question of state ownership of Kommunalbanken was raised in the proposition on local government for 2004 (Proposition no. 66 to the Storting (2002 – 2003)). A broad majority of the Standing Committee on Local Government and Regional Development endorsed the view that a change in the state's ownership was not necessary (cf. Recommendation no. 259 to the Storting (2002 – 2003)). The rail sector is a high priority area for the Government. A good public transport system and the transfer of goods transport from road to rail are important factors in reducing the socio-economic problems relating to the environment, shortage of land and transport safety. To ensure that rail transport has a strong position in competition with other means of transport, it is important that the state maintains its ownership of the NSB group, particularly because NSB is at present the only real provider of passenger transport services in the whole Norwegian rail network. Running a railway carries a relatively high financial risk because of the high fixed costs involved.
|
maalfrid_1969b96bb6f2ec17fe959c49a404b7f78f921dd0_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.896
|
man opplever mye usikkerhet. Incel-kulturen blant menn som lever i ufrivillig sølibat kan være noen av taperne i konkurransesamfunnet. Men et annet alternativ er urealistisk når man tenker på likestillingsidealer. Kan alle bli vinnere på sin egen måte i prestasjonssamfunnet? Konkurranse baserer seg på at for å bli en vinner må det være noen tapere. I denne samfunnsmodellen ser man for seg at vinnerne sliter seg ut i hamsterhjul og taperne står på utsiden av samfunnet uten å kunne delta. Dermed framstår både vinnerne og taperne som tapere, paradoksalt nok. Det hørtes veldig pessimistisk ut at alle blir tapere til syvende og sist. Jeg mener ikke nødvendigvis at vi lever i prestasjonssamfunnet, selv om det er noen trekk. Forhåpentligvis er vi ikke helt der ennå. Kan man bli god nok og når er man god nok? Når er man vellykket nok og kan slå seg til ro? God nok-kampanjer er velmente forsøk på å berolige ungdom, men hvor godt de virker vet jeg ikke. I sosiale media er det veldig enkelt å kunne sammenlikne seg på ulike parametere som noen lider under. Man vil alltid finne noen som er en bedre utgave av en selv. Men sånn har det vært til alle tider, det er naturlig å sammenlikne seg med andre. Man kan forsøke å finne sin nisje og noe man trives med, hvor sammenlikning ikke er så sentralt. Spiller psykologi en rolle i å sette diagnoser på folk? Diagnoser er sammensatt. Jeg er verken veldig positiv eller kritisk til diagnoser. Diagnoser gir rettigheter til for eksempel hjelpemidler eller økonomisk støtte. Slik sett er det en form for stempel på hvem som fortjener hjelp. I PP-tjenesten syntes jeg det var vanskelig å kunne sette riktig diagnose. Men jeg er noe bekymret for at et diagnosespråk er blitt mer vanlig i hverdagsspråket. For eksempel at folk sier de er deppa i stedet for at de er lei seg eller at de har opplevd noe som var traumatisk i stedet for dramatisk. medisinsk-psykologisk vokabular kan bidra til at plager er noe man må bli kvitt. Det kan være en bekymring når man ikke anerkjenner at livet også inneholder mye lidelse, og at man ikke må bli skuffet hvis man ikke lever liv fullt av glede og mening hele tiden. Når har man et godt liv? Det er vanskelig å svare på det uten å ty til noen klisjeer som for eksempel å kunne leve sammen med mennesker man er glad i og som er glad i deg og hvor man kan realisere evnene sine. Det at man har balanse mellom rettigheter og plikter og et visst nivå av økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet. Mange av unges framtidstro ser ut til å være god, selv om det har vært en liten nedgang i framtidstroen i det siste. Kanskje mindre demokrati og klimakrisen er noe som bekymrer de unge? Hva med de som ser vellykkete ut utenpå, men som føler seg tomme innvending? Hva skal til for å gi livet mening? Skal man forsøke å bli en bedre utgave av seg selv? Dersom man bor i et av verdens beste land å bo i og likevel ikke føler seg bra, risikerer man å føle seg som en taper. Det kan skape ekstra forventninger når man blir fortalt at man bor i verdens lykkeligste land. Å svare på mening er vanskelig uten klisjeer. Målet med utdanning må være å tenne en gnist i unge. At man blir koblet på noe man kan interessere seg for, en form for et prosjekt. Slik kan livet bli litt mer utholdelig.
|
maalfrid_763bde62edce72bc98158a0a031d9eef5fe2f495_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.952
|
medication habits, how many children you have and where you take them on holidays; how you make your money, how much you earn and how you like to spend it. Even more: they want to know how you about stuff. They want to know if your friends respect those feelings enough so that you can convince them to change their consumption habits. This is not a conspiracy, but rather the nature of Information Age capitalism. To paraphrase a famous observation of the current situation, the best minds of our generation are thinking about how to make people click ads.4 Some people think ads can be ignored or that having advertisers cater for our specific needs is a win-win situation, because at least they are spammed with things they may actually want. Even if that was the case (it isn't): should we trust Google with such intimate details of our life? Even if we trust Google to 'do no evil', it can still be bought by someone we do not trust; benevolent Larry Page and Sergey Brin could be overruled by their own Board, or their data base be sequestered by a fascistic government. One of their 30,000 employees worldwide could cut loose and run with our data. Their servers can be hacked. And in the end, they are just interested in their customers, . We are just the product being sold. Moreover; in the Social Networks our browsing habits are generating a Permanent Record, a collection of data so vast that the information that Facebook keeps about a given user alone can fill 880 pages. Nobody will be surprised to learn that Facebook's purpose is not to make us happy – again: if you are not paying for it, you're not the customer, you're the product. But even if you don't care about their commercial goals, consider this: the platform has publicly admitted hackers break into hundreds of thousands of Facebook accounts every day. For a taste of what lurks behind the curtains of the websites you visit, install a plugin/add-on called to your browser. It's like an x-ray-machine which reveals all the surveillance technology which might be (and often is) embedded in a web page, normally invisible to the user. In the same line, and will give you further control over online tracking, through cookie blocking, persistent opt-out cookies, etc. Our following chapter will equip you with expertise in such topics. Even in between your computer and the router, your packages can easily be intercepted by anyone using the same wireless network in the casual environment of a cafe. It is a jungle out there, but still we choose passwords like "password" and "123456", perform economic transactions and buy tickets on public wireless networks and click on links from unsolicited emails. It is not only our right to preserve our privacy but also our responsibility to defend that right against the intrusions of governments, corporations and anyone who attempts to dispossess us. If we do not exercise those rights today, we deserve whatever happens tomorrow. 1. If you are a Unix user, you can use the tcpdump command in the bash and view real time dns traffic. It's loads of fun! (and disturbing) ˆ 2. See list of TCP and UDP port numbers ( ) 3.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19570923_29_219_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 1,957
|
sv
|
0.506
|
Bedehuset, Hov Tirødag kl. 19.30 taler Edv. An dreisen m. flere. Velkommen.
|
maalfrid_d461ec9b5b879628c4c54378bc8484a58804cc86_26
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.302
|
3. kvartal 1991 Tabell 26. Bygg satt i gang. Boliger etter bygningstype og materialer i yttervegger I reine boligbygg og kombinerte bygg med minst 50 prosent bruksareal til bolig I kombi- _ nerte bygg i alt liggende boliger, Tilbygg med under Boliger Fritt- Andre o i ekkehus , Blokker huseneog boligflate boliger t Fundamentering 4297 1645 1679 613 171 89 100 Grunnmur 2754 1102 898 512 85 63 94 Bankett/såle 1212 425 665 57 42 176 Påler 43 6 6 27 4 -- Annet 102 60 35 - 6 1 Uoppgitt 186 52 75 17 34 8- Materialer i vertikale bærekonstruksjoner 4297 1645 1679 613 171 89 100 Tre 2148 977 971 9 99 54 38 Lettbetong 27 4 4 8 6 32 Betong 374 4 28 315 - 1 26 Meta -- Tegl - - - -- Annet 1 1 - - - 2 typer materialer 1164 507 491 117 7 23 19 Av dette: Tre/lettbetong 438 238 175 1012 3 Tre/betong 615 253 285 56 7 95 3 typer materialer 83 29 28 24 2 Av dette: Tre/lettbetong/betong 82 28 28 24 - 2 Uoppgitt 500 123 157 140 59 6 15 Materialer i horisontale bærekonstruksjoner 4297 1645 1679 613 171 89 100 Tre 2789 1343 1247 9 100 71 19 Lettbetong 62 4 2 47 6 3- Betong 444 5 32 362 - 3 42 Metall - - - - - Annet - - - - - 2 typer materialer 451 156 213 45 6 7 24 Av dette: Treflettbetong 98 45 50 - - 2 1 Tre/betong 331 98 157 45 6 4 21 3 typer materialer 33 11 12 10 - Av dette: Tre/lettbetong/betong 32 10 12 10 - - Uoppgitt 518 126 173 140 59 5 15 Materialer i yttervegger 4297 1645 1679 613 171 89 100 Tre 2641 1196 1161 105 100 58 21 Lettbetong 42 6 2 18 6 46 Betong 114 1 2 96 - 1 14 Metall - - - -- Tegl 12 - 12 - -- Annet - - - - 2 typer materialer 990 362 389 164 7 21 47 Av dette: Treilettbetong 388 215 157 - 133 Tre/betong 446 136 216 66 7 6 15 3 typer materialer 104 10 26 68 - Av dette: Tre/lettbetong/betong - ._ Uoppgitt 394 70 99 150 58 5 12 Tomanns- US V.
|
maalfrid_42399d4ea2a53457d6bc3710e5daf5e6471a53da_24
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.932
|
hvordan lage mer avanserte tabeller i tabulate En tredje variant har vi når vi f.eks. ønsker å summere antall personer (veid antall) fordelt etter forskjellige grupperingsvariable. Vi skal da egentlig ikke trenge noen analysevariabel, vi ønsker bare å få summert vektene. Det er bare en liten hake ved det og det er at vi må ha en analysevariabel for å få lov til å bruke vekter. Når vi nå ikke har bruk for noen analysevariabel, men kun ønsker å summere vektene, bruker vi vekten som en analysevariabel, slik som i eksempelet under. Antall i alt i denne tabellen og i det første eksempelet i dette kapittelet (tabell 17) er forskjellige. Det skyldes at det finnes MISSING-verdier på flere forskjellige variable i SAS datasettet. I eksempelet over summeres alle vektene, mens i tabell 17 ble vektene summert for de observasjonene som har verdi for variabelen arbtid1999. Dette viser at det er viktig å ha oversikt over MISSING-verdier i SAS datasett og være klar over hvilken effekt de har på tabelleringen vår.
|
maalfrid_76050d49a4399cd6c5d2aecc06408310e5768702_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.581
|
Skatt på formue og inntekt 92 961 91 270 Konjunkturavgift 0 7 730 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 117 527 127 100 Merverdiavgift og investeringsavgift 115 100 124 500 Tobakksavgift 7 380 7 775 Avgift på bil, bensin mv. 29 148 30 904 Avgift på alkohol 8 521 8 756 Elektrisitetsavgift 5 500 6 348 Avgift på mineralolje og mineralske produkter 4 997 4 778 Tollinntekter 1 817 2 380 Andre avgifter 7 321 7 702 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 390 272 419 243 Renter av statens kapital 141 152 Avskrivninger 614 698 Fornebu, salg av eiendom mv. 744 2 Tilbakeføring av midler fra GIEK 1 375 326 Avsetning til investeringsformål 1 235 1 050 Sum statens forretningsdrift 4 111 2 228 Renter fra statsbankene 9 060 11 805 Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer 2 397 5 126 Andre renteinntekter 1 024 1 026 Aksjeutbytte, ekskl.
|
maalfrid_a37f612aa948b2ffc3ab63ac9ec43cc75afb2ef3_1416
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.785
|
som selger mat, drikke og frukt overalt. Dette står i grell kontrast til skyskraperne av glass og betong som tyder på velstand for noen. Thailand er da også landet i Asia som har raskest økonomisk vekst. Jeg bor på hotell Rembrandt, et 5 stjerners hotell på 26 etasjer med nydelig rom, flott svømmebasseng og brukbare middagspriser. Nå gleder jeg meg til hjemreisen i morgen 21. mars –for øvrig min gebursdag. Turen gikk over London til Johannesburg, hovedstaden for verdens gull og diamanthandel. Flotte moderne bygninger i sentrum, som om kvelden ligger øde og forlatt av de hvite. Flere travle forretningsgater er nå innvadert av de sorte og da flytter de hvite ut til andre strøk. Selv midt på dagen finner man ikke en eneste hvit på disse gatene , det er rett og slett for farlig. Alle de store byene i Sør-Afrika har enorme kriminalproblemer og drap, voldtekter og ran skjer hver dag. Med 2 millioner illegale flyktninger til landet hvert år, må det naturligvis føre til voldsbruk. Fra Johannesburg gikk turen til Sun City, omlag 4 timers kjøretur. Denne ligger i et bortgjemt dalføre og er bygget opp fra grunnen av og med penger fra en styrtrik investor. Alt er tilrettelagt for underholdning med hoteller, golfbaner, svømmebassenger, kunstige hager, broer, fosser og et stort antall steinfigurer og støpte figurer forestillende Afrikas ville dyr. Spille cassinoer, teatersal og et stort antall restauranter kompletterer billedet. Det hele er rett og slett en kjempestor eventyrverden som er tilpasset både store og små. Underholdningsavdelingen bød på et stort show med berømte artister fra hele verden, bl. a. Tom Jones. Kruger Nasjonalpark, eller nærmere sagt et privat lodge i utkanten, ble neste stoppested.. Det var bare 18 senger og vi bodde i små hytter med felles spisesal, bar og en åpen grillplass i enden.. Vekking kl 0530 og avgang i åpne terrengvogner kl 0600. Vi holdt oss stort sett på skogsveier, men fant guiden noe interessant, så kjørte han overalt ute i terrenget. En lokalkjent sort mann satt fremme på panseret på en stol og observerte. Hjem til stor frokost kl 0900 og så fottur ute i terrenget fra kl. elleve til ett da lunchen ble servert( ikke mange deltakere på fotturene ) Klokken 1630 var det ny kjøretur og hjemigjen kl 1930 for å innta kveldsmat ute foran en åpen grill. Selvfølgelig bare viltkjøtt i alle variasjoner. På turene så vi giraffer, bøffler, antiloper, vortesvin, løver, sebraer og et stort antall fugler og kattedyr. En av gangene stoppet vi opp da vi så en løve som lå flat i gresset ved siden av veien og vi forstod straks at den var på jakt. Ved nærmere ettersyn, så vi flere løver rundt i gresset og under busker, i alt 1 l skulle det vise seg..
|
maalfrid_b092b69c1cae8fb289123f73fdcd92ae1cf635c9_12
|
maalfrid_aldringoghelse
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Forskere tilknyttet norske sykehus og forskningsmiljøer har bidratt til utstillingen. Alle de 24 har fått streng beskjed om ikke å bruke uttrykket «Vi vet nå at…». Og om de brukte det likevel, ble det strøket før katalogen ble trykket. – Selv om Norge ligger lengst fremme i verden på hjerneforskning, vet vi nesten ingenting om hjernen. Forskning på hjernen er en prosess, forteller prosjekt leder og førstekonservator Henrik Treimo ved Nasjonalt medisinsk museum og Norsk Teknisk Museum, hvor utstillingen huses. Hovedsamarbeidspartner er Universi tetet i Oslo, i anledning dets 200års jubileum. Treimo understreker betydningen av drahjelpen fra alle bidragsytere og samarbeidspartnerne, fra prosjekt gruppen til den verdenskjente scenekunstneren Robert Wilson, som står for den totale utformingen. De åtte millionene som måtte til under den to år lange arbeids perioden. Alle seljetrærne fra Nordmarka. De 22 tonnene med leire som en rekke av museets ansatte har brukt adskillige timer og dager på å forme til det organiske uttrykket et av de tre utstillingsrommene har fått. (Noe som medfører at denne utstillingen bare kan nytes der den nå er, det blir neppe noen vandreutstilling av den.) Alle gjenstandene som er blitt utlånt, fra elektronmikro skoper til stemmegafler og den første EEGmaskinen i Norge. Den ble forøvrig brukt på Vidkun Qvisling, og hvor man ikke fant annet enn at han var litt mer enn gjen nomsnittlig trett. Til en utgave av hjernedelen Hippocam pus, «sjøhesten», som dingler i en tynn tråd mellom to av de tidligere omtalte seljetrærne. Utlånt fra Jon StormMathisen, som har mottatt flere forskningspriser og høster stor anerkjennelse i mange sammenhenger. Blant annet har han bidratt til forståelsen for glutamat som et signalstoff mellom hjerneceller. Slik føres tankene mot tittelen på utstillingen: Mind Gap. Den kan ledes tilbake til de ørsmå mellomrommene mellom nervecellene, som også Fridtjof Nansen, ikke bare humanist og polarforsker, men også hjerneforsker og den som grunnla hjerneforskningen i Norge på 1880tallet konkluderte med: Hjernen består av adskilte nerveceller og ikke et sammenhengende nettverk. Utstillingen har greid å romme og presentere et imponerende mangfold og stor kompleksitet knyttet til temaet. Alt fra drømmebildene på innsiden av øyenlok kene, de sanselige opplevelsene, refleksjon og abstrakt tenkning, øyeblikksopplevelsene, kreativitet, hjerne forskning før og nå, erfaring, innsikt, følelser, sykdom og helse, liv og død. Og hver besøkende vil få sin unike og skjellsettende opplevelse ut fra eget kunnskapsnivå, interessefelt og personlighetstype.
|
maalfrid_0a18ec7661151129c8cc006aa9b4f6dfeb2a694a_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.767
|
Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: V-sak 2/2017 Møtedato: 17.01.17 Notatdato: 10.01.17 Saksbehandler: Maren Onsrud Delegering til instituttleder Instituttleder ved IBV har i forrige periode hatt fullmakt til å godkjenne sakkyndige komitéer og foreta innstillinger i midlertidige vitenskapelig stillinger, og å godkjenne kunngjøringstekster for faste vitenskapelige stillinger som er vedtatt utlyst av styret. Ordningen har virket etter intensjonen, og har sikret god fremdrift i ansettelsessaker. Fakultetet ønsker (notat til instituttene datert 6.12.12) at godkjenningsmyndigheten for bedømmelseskomitéer for vitenskapelige toppstillinger flyttes til innstillingsorganet ved instituttene eller den innstillingsorganet har bemyndiget. Det vil være hensiktsmessig at instituttleder har en slik godkjenningsmyndighet. Instituttleder gis fullmakt til å godkjenne sakkyndige komitéer og foreta innstillinger i midlertidige vitenskapelige stillinger for inneværende styreperiode. Vedtak om tilsetting for denne type stillinger fattes i instituttets tilsettingsutvalg. Instituttleder gis fullmakt til å godkjenne kunngjøringstekster, sakkyndig komité og innstillingskomité for faste vitenskapelige stillinger som er vedtatt utlyst av styret. Innstillingen for faste vitenskapelige stillinger behandles i instituttstyret. Vedtaket er underlagt de ordninger som til en hver tid måtte gjelde ved UiO/MN-fakultetet for denne type stillinger.
|
firdafolkeblad_null_null_19701105_65_82_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,970
|
nn
|
0.774
|
ny formann i Florø Hagelag. Florø Hagelag hadde eit gildt Øog godt møte i peisestova på Høg skuleheimen tysdag 3. november. Formannen, fru Bjerknes, styrde møtet Øog hagebrukslærar Lange fra Mo Jordbruksskule synte far gebilder over mange Øog pent va rierte hagar bade frå aust Øog vest, — like frå Bodø. Det var mykje pent å sjå i hagekulturarbeid, Øog Lange gav ymse råd Øog vink. Fru Liv Svendsen las årsmeld inga for laget Øog kasseraren Leif Byrkjeland las rekneskapen. Det er a ynskje at fleire vil melde seg inn i hagelaget som arbeider svært godt. So var det prat kring kaffibor da. Skulestyrar Engja kåserte litt om ymse hagar han hadde lagt merke til, serleg i Bærum. M.a. fortalde han om ei kring 30 m. høg, pen, hengebjørk som hadde namnet Dronninga. Ved vala sa formannen fru Bjerknes Øog styrelem fru Helle sen frå seg attval. Til ny formann vart vald Leif Byrkjeland, Øog til ny styrelem etter fru Hellesen vart vald Kjell Osland. Fru Svendsen gjekk ut av styret ved loddtrekning, men vart attvald. Styret vart elles utvida med eitt medlem Øog vald vart fru Bjørg Bjørnevik. Frå før i styret står Reidar Hegranes. Varamenn til styret: Fru Regina Bjerk Øog Johs. Enstad Revisor Ottar Joleik.
|
wikipedia_download_nbo_VM i bordtennis for lag 2012_460932
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.885
|
'''VM i bordtennis for lag 2012''' (verdensmesterskapet i bordtennis) ble arrangert i Dortmund i Tyskland i 2012.
|
maalfrid_2fd948d17959372e74519aa1de55cc0c15b4dc8e_15
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
no
|
0.843
|
D agen etter forteller Synne om den vanskelige praten hun hadde med bestemor, under den faste timen hun har med Randi Hjelmervik på Haugesund sykehus. Hvordan Synne bestemte seg for å ta denne samtalen med bestemor og hva det førte til, skal vi komme tilbake til. Først skal vi gå noen år tilbake i tid. I 2008 gjorde Helse Fonnas Seksjon for habilitering, læring og mestring en rundspørring blant fastleger og andre helse- og omsorgsarbeidere i kommunene på Haugalandet. Den viste at de ønsket mer hjelp fra seksjonen med utredning og diagnosti- # sering av psykiske vansker hos personer med utviklingshemning, særlig ungdom. – De har høyere forekomst av psykiske tilstander og diagnoser enn befolkningen for øvrig, og det er en utfordring å sørge for at de får den psykiske helsehjelpen som de har rett på og behov for, sier seksjonsleder for habiliteringstjenestene ved Helse Fonna, Marie Mellingen. – At vi ikke tar symptomer på psykiske vansker i denne gruppen alvorlig nok, kan ha med flere forhold å gjøre, sier hun: – Det kan være at nærpersoner og fastleger vurderer symptomene som en del av det å ha utviklingshemning eller at ungdommene selv ikke finner begreper for å rapportere om symptomene. I dag prioriterer seksjonen det å forebygge psykisk sykdom. Psykologspesialist Kjersti Martinsen Holta forteller hvordan. – Psykiske lidelser i denne gruppen handler oftest om at en blir frustrert og engstelig eller får andre psykiske reaksjoner fordi de føler at de ikke strekker til, sier hun. – Mange av de vi kommer i kontakt med har ikke forutsetninger for å mestre hendelser eller situasjoner som de kommer i. I stedet for å se det som en fordel å få hjelp for eksempel i skolen, kan mange oppleve den som en form for straff. Blant psykologspesialistens oppgaver er å hjelpe pårørende, skole eller barnehage til å forstå fungeringen til unge mennesker med utviklingshemming. Under slik veiledning legger hun ofte vekt på at man skal sikre at en er enige om hva begreper som vi ofte bruker, betyr. For eksempel kan «skolekarakterer» ha ulik betydning for de som bruker dem. – Hvis du forstår litt men ikke alt, kan du tro at de er mål på hvor godt læreren liker deg. Slike ulike oppfatninger om hvordan ting henger sammen, kan bidra til utvikling av sekundære psykiske plager, sier Martinsen Holta. – Overfor mange med utviklingshemming er det viktig å være grundig, konkret, forenkle og sjekke etter om man snakker om det samme! Kollegaen Lillian Hollund-Møllerhaug er spesialist innen nevropsykologi og har blant annet funnet belegg i egen forskning på at skinnenighet om hva barn og voksne egentlig snakker om, er en sårbarhetsfaktor.
|
wikipedia_download_nbo_Jordet_397648
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.796
|
'''Jordet sentrum''' ligger langs fylkesvei 26, ca 15 km nord for kommunesenteret Innbygda i Trysil kommune, og er senter for nordre Trysil, som i tillegg til Jordet består av Eltedalen, Engerneset, Slettås og Flendalen. Jordetsgrenda har rundt 600 innbyggere. I Jordet fins dagligvarebutikk, post i butikk, bensinstasjon, landbruksverksted, samfunnshus, campingplass, barnehage, den nyrestaurerte barneskolen Jordet skole samt Nordre Trysil kirke. Jordet ligger ca 400 moh., og har et typisk innlandsklima «der sommern er stutt og vintern er lang» (Skjæraasen).
|
haldenarbeiderblad_null_null_19600507_32_105_1_MODSMD_ARTICLE98
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
no
|
0.612
|
13.20 Joseph Haydn; Årstidene. Oratorium etter J.
|
maalfrid_99b7152c153146645c990f1cfd388e74f20298b5_30
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
de
|
0.121
|
Estland 530 (1,9) 88 -1 -4 93 % Japan 529 (2,6) 92 -2 -9* 91 % Finland 522 (2,5) 96 -41* -9* 96 % Sør-Korea 519 (2,8) 98 -3 3 88 % Canada 518 (2,2) 96 -16* -10* 86 % Polen 511 (2,6) 92 13* 10* 90 % New Zealand 508 (2,1) 102 -22* -5 89 % Slovenia 507 (1,3) 88 -12* -6* 98 % Storbritannia 505 (2,6) 99 -10* -5 85 % Nederland 503 (2,8) 104 -21* -5 91 % Tyskland 503 (2,9) 103 -13* -6 99 % Australia 503 (1,8) 101 -24* -7* 89 % USA 502 (3,3) 99 13* 6 86 % Sverige 499 (3,1) 98 -4 6 86 % Belgia 499 (2,2) 99 -12* -3 94 % Tsjekkia 497 (2,5) 94 -16* 4 95 % Irland 496 (2,2) 88 -12* -6 96 % Sveits 495 (3,0) 97 -16* -10* 89 % Frankrike 493 (2,2) 96 -2 -2 91 % Danmark 493 (1,9) 91 -3 -9* 88 % Portugal 492 (2,8) 92 17* -9* 87 % Norge 490 (2,3) 98 4 -8* 91 % Østerrike 490 (2,8) 96 -21* -5 89 % OECD-gjennomsnitt 489 (0,4) 94 -6 -2 88 % Latvia 487 (1,8) 84 -2 -3 89 % Spania 483 (1,6) 89 -5 -10* 92 % Litauen 482 (1,6) 90 -6 7 90 % Ungarn 481 (2,3) 94 -23* 4 90 % Luxembourg 477 (1,2) 98 -10* -6* 87 % Island 475 (1,8) 91 -16* 2 92 % Tyrkia 468 (2,0) 84 44* 43* 73 % Italia 468 (2,4) 90 -7 -13* 85 % Slovakia 464 (2,3) 96 -24* 3 86 % Israel 462 (3,6) 111 8 -4 81 % Hellas 452 (3,1) 86 -22* -3 93 % Chile 444 (2,4) 83 5 -3 89 % Mexico 419 (2,6) 74 10 3 66 % Colombia 413 (3,1) 82 25* . Resultater i naturfag for OECD-landene.
|
maalfrid_bf562840f03fe10a5e628d0b3849b806450e11a3_6
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
nn
|
0.352
|
Figur 1. Deltaking og besøk ved utvalde arrangement, festivalar, kulturtilbod og liknande i Møre og Romsdal. Prosent. .................................................................................................................. 16 Figur 2. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Jazzfestivalen i Molde minst ein gong. Prosent. ............................................................................................. 18 Figur 3. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore gjest på Atlanterhavsparken minst ein gong. Prosent. ........................................................................................................ 18 Figur 4. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Matfestivalen i Ålesund minst ein gong. Prosent. .......................................................................................... 19 Figur 5 Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum eliteseriekamp på Aker Stadion, Molde minst ein gong. Prosent. ...................................................................... 19 Figur 6. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på eliteseriekamp på Color Line Stadion i Ålesund minst ein gong. Prosent. .......................................................... 20 Figur 7. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på framsyning av Regionteateret i Møre og Romsdal minst ein gong. Prosent. ................................................ 20 Figur 8. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Tahiti‐festivalen i minst ein gong. Prosent. ........................................................................................................ 21 Figur 9. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Operaen i Kristiansund minst ein gong. Prosent. ................................................................................... 21 Figur 10. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Gurispelet på Smøla minst ein gong. Prosent. ............................................................................................. 22 Figur 11. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Bjørnsonfestivalen i Molde minst ein gong. Prosent. ............................................................ 22 Figur 12 Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Raumarock på Åndalsnes minst ein gong. Prosent. ....................................................................................... 23 Figur 13. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har delteke på Nordic Light fotofestival i Kristiansund minst ein gong. Prosent. ................................................................................. 23 Figur 14. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har delteke på Norsk fjellfestival på Åndalsnes minst ein gong. Prosent. ....................................................................................... 24 Figur 15. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Vårsøghelga i Surnadal minst ein gong. Prosent. ......................................................................................... 24 Figur 16. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Dei nynorske festspela i Ørsta/Volda minst ein gong. Prosent. .................................................................. 25 Figur 17. Respondentar i ulike delar av Møre og Romsdal som har vore publikum på Sommarfesten på Giske minst ein gong. Prosent. .............................................................................................. 25 Figur 18. Respondentar som har vore publikum på ulike kulturarrangement minst ein gong i løpet av dei tolv siste månadane. Prosent. .......................................................................................... 28 Figur 19. Respondentar som har vore brukarar av ulike anlegg og tilrettelagde løyper minst ein gong i løpet av dei tolv siste månadane. Prosent. ............................................................................
|
maalfrid_894be00b37ab27a0216cc1ef336d33b670a2e574_62
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.833
|
TERRESTRISK MILJØ En bekkekløft- og bergvegg med C-verdi er registrert ovenfor eksisterende kraftstasjon for Kvitefella kraftverk. De planlagte arealbeslagene vil i liten grad medføre hogst i bekkekløften. Rørgaten vil ligge inntil kløften helt øverst, men her er allerede vegetasjonen hogd i forbindelse med rydding av kraftgate. Virkningen av ytterligere arealbeslag i dette partiet er derfor liten negativ. Kvitefella har allerede redusert vannføring og en ytterligere reduksjon vil også være negativt for bekkekløften, først og fremst ved at artssammensetningen trolig endres over tid. Samlet vurderes det planlagte kraftverket å ha middels negativ virkning for verdifulle naturtyper. Tiltaket medfører lavere vannføring i store deler av vekstsesongen, noe som gir et tørrere lokalklima langs elva. Kunnskapen om hva slags virkning dette har på kryptogamer, er mangelfull (se for eksempel Hassel mfl. 2010). Redusert vannføring medfører at de få fuktighetskrevende lav- og mosearter som finnes langs elva reduseres i mengde. Andersen & Fremstad (1986) diskuterer at en annen negativ virkning av redusert vannføring er at den opprinnelige elvekantsonen gror igjen og at ny vegetasjon etableres på tørrlagte arealer. Kvitefella har allerede en redusert vannføring, og tiltaket vil medføre at vannføringen reduseres ytterligere. Flommene i elva vil bli sterkt redusert, noe som er negativt for pionerarter knyttet til elva. Den planlagte rørgaten vil medføre en god del hogst av skog. På sikt vil rørgaten revegeteres og virkningen av tiltaket vil reduseres. Samlet vurderes virkningen for karplanter, moser og lav å være middels negativ. Terrenginngrep fører til at fugle- og pattedyrarter for en periode får tapt sine leveområder. Etter avsluttet anleggsarbeid vil en stor del av inngrepsområdene på ny kunne utnyttes av viltet, særlig etter at arealene er revegetert og skog og annen vegetasjon har vokst opp igjen. Artene som har fast tilhold i og nær tiltaksområdet, er alle vanlig utbredte i regionen. Selve anleggsaktiviteten vil kunne være negativ for fugl og pattedyr på grunn av økt støy og trafikk. Spesielt i yngleperioden kan dette være uheldig. I driftsfasen ventes tiltaket å ha liten negativ virkning på faunaen. For virkninger på rødlistearter, og arter på Bern liste II, se eget kapittel om rødlistearter. Samlet vurderes virkningen for fugl og pattedyr å være liten negativ. Middels negativ virkning for verdifulle naturtyper, middels negativ virkning for karplanter, moser og lav og liten negativ virkning for fugl og pattedyr gir liten til middels negativ virkning for terrestrisk miljø. Tiltaket gir middels negativ virkning på terrestrisk miljø. AKVATISK MILJØ Tiltaket medfører at vannføringen i elva fra planlagt inntak og ned til kraftstasjonen blir ytterligere redusert. Dette vurderes å være negativt for naturtypen elveløp og for fisk og ferskvannsorganismer. Ved plutselige utfall (teknisk svikt) i kraftstasjonen kan det forekomme episoder med rask reduksjon i vannføringen, noe som igjen kan medføre mulig stranding av fisk nedstrøms kraftstasjonen. Redusert vannføring i sommersesongen vil gi noe redusert produksjon og kan gi noe endret artssammensetning av bunndyr på berørt strekning. Tiltaket vurderes å ha middels negativ virkning på ikke-anadrom strekning og liten negativ virkning på anadrom strekning.
|
maalfrid_460c8ce14300a5c086eb0f21ad1129a530db1223_3
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
et
|
0.23
|
Ságastallanáigi Sáhttá maiddái leat ávkkálaš jearahit váhnemiid ovdánanságastallama birra. Iskkadeamis sáhttá ovdamearkka dihtii jearrat: • Mii galggašii leat ovdánanságastallama fáddán? • Gallii galggašedje skuvla ja váhnemat deaivvadit skuvlajagis? • Man guhká galggašii ságastallan bistit? • Geat galggašedje oassálastit ságastallamis? Mánáidskuvllas vedjet jo oahppit leat dan mađe rávvásat ahte sáhttet oassálastit ovdánanságastallama ráhkkaneamis. Nuoraidskuvllas leat várrejuvvon sierra diimmut luohkkáráđđečoahkkimii mat sáhttet geavahuvvot dánlágan ráhkkanemiide. Man birra háliidit oahppit ságastallat? Ovttasráđiid oahpaheddjiin sáhttet gávnnahit heivvolaš fáttáid. 5. ja 8. cehkiid oahppit oaivvildit ovdánanságastallama birra earret eará dán: • Oahppi ferte beassat oassálastit ovdánanságastallamis, sutnje han dat gullá. • Deaivvadeapmi galggašii bistit unnimusat 30 minuhta, amas šaddat doapmamuš, ja buohkat besset hállat. • Buorre lea beassat ráhkkanit ságastallamii. • Deaŧalaš lea beassat iežas buohtastahttit iežainis, iige geainnage earáin. • Somá lea buriid sániid gullat oahpaheaddjis. • Heahpat gal lea gullat go oahpaheaddji rábmo mu, muhto somá gal maid lei! • Deaŧalaš lea ságastallat das mii lea positiiva, das mii manná bures, muhto olmmoš han ferte maid duoddut gullat dan mii lea heittot. • Čoddagis dovdo go ságastallat dan birra mii ii leat nu vuogas. Go oahppi diehtá mii ságastallamis galgá dáhpáhuvvat, de dat buktá oadjebasvuođa. Oahppiságastallamis, oahpaheaddji ja oahppi gaskasaš ságastallamis, sáhttá ráhkkanit ovdánanságastallamii. Das sáhttá oahppi oažžut veahki mo galgá iežas árvvoštallat sihke fágalaš ja sosiálalaš ovdáneami dáfus, ja mo son hálddaša iešguđetlágan bargovugiid. Ságastallamis galggašii maid ságastit das maid oahppi oaivvilda iežas oahppama hárrái. Lea go mihkkege mii galggašii leat eará láhkai skuvllas dahje ruovttus, vai oahppan ja ovdáneapmi buorránivčče? Oahppi ja oahpaheaddji ráhkkaneaba mo dán galggašii buktit ovdan ovdánanságastallamis. Ovttas sáhttiba hábmet ođđa mihttomeriid maid oahppi galgá boahtte áigodagas juksat. Dánlágan oahppioassálastin sáhttá movttiidahttit. Go oahppi šaddá boarrásat, de sáhttá leat ávkkálaš geavahit fágalaš ja sosiálalaš ovdáneami iešárvvoštallanskovi. Devdojuvvon skovvi lea buorre doarjja go oahpaheddjiin ságastallá. Dánlágan skovi sáhttá maiddái geavahit ovdánanságastallamis. Lean gierdil sin ektui geat dan dárbbašit Doarjjun ja bealuštan sin geaid loavkidit? Namma:
|
maalfrid_a5158d90cafd84cf1409ae8f70d1ba5e35df7001_1140
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.677
|
Hvis en inntekt allerede er innvunnet, kan den disposisjonen som har foranlediget inntekten som utgangspunkt ikke omgjøres med virkning for beskatningen. Hvis en bindende avtale om salg av et formuesobjekt omgjøres uten at det foreligger mislighold, vil det foreligge et salg og et tilbakesalg. Tilsvarende gjelder som hovedregel hvis en beslutning om utdeling av aksjeutbytte omgjøres. Om når aksjeutbytte anses innvunnet, se emnet , . Om omgjøring av konsernbidrag, se emnet , . I et aksjeselskap er det generalforsamlingen som skal godkjenne styrets forslag til årsregnskap, herunder utdeling av utbytte, jf. asl/asal. § 5-5 annet ledd nr. 1. Er den innleverte selvangivelsen basert på styrets forslag til regnskap, og regnskapet endres av generalforsamlingen, skal det endrede regnskapet legges til grunn ved ligningen. Levering av selvangivelse innebærer at skattyter fremsetter påstander om hvordan faktiske forhold skal behandles skattemessig. Under ligningsbehandlingen har skattyteren rett til å endre sin påstand om hvordan skattereglene skal anvendes på et gitt faktum, for eksempel hvis han mener at en inntekt som han har oppgitt til beskatning likevel ikke er skattepliktig, eller at det foreligger fradragsrett for en kostnad som ikke er ført opp som fradrag. Skattyters ønske om endring kan også være til hans ugunst, for eksempel at han ønsker å stryke et fradrag som han ikke har rett til. Det har ingen betydning hva som er grunnen til at skattyter ønsker å endre sin påstand. Ofte vil korrigeringen av påstanden ha sammenheng med at det fremkommer nye opplysninger om faktum. 3.2.1 Generelt I noen tilfeller har skattyteren en valgmulighet mht. den skattemessige behandlingen, for eksempel hvor store avskrivninger som skal kreves innenfor lovens maksimumssats, om en gevinst skal inntektsføres straks eller om den skal føres på gevinst- og tapskonto, om han skal kreve betinget skattefritak, om han skal benytte seg av reglene om skattefri omdanning osv. Det valget som skattyteren tar i selvangivelsen mht. slike disposisjoner, er som utgangspunkt bindende. Årsaken til ønske om endring kan være at skattyter har regnet med andre skattemessige konsekvenser av den innleverte selvangivelsen. Dette kan igjen skyldes at ligningsmyndighetene varsler om endring på andre punkter, men det kan også skyldes at skattyteren ikke har hatt full oversikt over de skattemessige konsekvensene av de valgene som er foretatt. 3.2.2 Poster som har direkte tilknytning til inntektstillegget Skattyter har rett til endring av selvangivelsen hvor endringen har direkte tilknytning til et inntektstillegg. Har skattyter f.eks. feilaktig direkte fradragsført kostprisen for et driftsmiddel og beløpet blir tilbakeført, har han krav på fradrag for avskrivninger når vilkårene for avskrivninger er oppfylt. Om et tilfelle der ligningsmyndighetene nektet å legge til grunn nytt årsoppgjør som ble levert under ligningsbehandlingen, men hvor retten la til grunn at det skattemessige motivet var legitimt og opphevet ligningen, se URD 16. februar 1993 (Søre Sunnmøre herredsrett) i Utv. 1993/748 (Dolsøy). Selvangivelse mv.
|
maalfrid_69841e22e29aefc055334908e8ed7b0dc8148767_101
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.6
|
I dette skjemaet rapporteres samlede opplysninger om avløpsledninger, tilknytning til avløpsanlegg generelt, tilknytning til små avløpsanlegg i kommunen, samt slamdisponering i kommunen. Som "små avløpsanlegg" regnes alle anlegg, både enkelthusanlegg, mindre private fellesanlegg og anlegg knyttet til avløpsnettet, med utslippstillatelse for mindre enn 50PE (oppgitt i anleggenes utslippstillatelser). Opplysninger rapportert inn på dette skjemaet vil bli offentliggjort, enten på anleggsnivå eller på kommunenivå. Oppgavene hentes inn med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, jf forskrift av 12. april 2000 om utslipp fra mindre avløpsanlegg og vilkår om årsrapportering i den enkelte utslippstillatelse gitt av fylkesmannen. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 og § 3-2 hente inn og benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Med avløpsledninger menes her både separate spillvannsledninger og fellesledninger for spillvann og overvann, men ikke separate overvannsledninger. Stikkledninger skal ikke medregnes. Kun kommunalt eide avløpsledninger skal rapporteres. Antall Antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser, der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Antall pumpestasjoner Antall kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer Antall regnvannsoverløp i fellessystemet Prosent Grad av fellessystem Antall meter avløpsledninger totalt i kommunen rapportert siste gang: PU (Sperret for redigering) Fordeling etter alder på eksisterende ledningsnett (etter tidsepoke for nylegging/siste rehabilitering eller utskifting) Antall meter totalt Før 1940 1940- 1960 1960- 1980 Etter 1980 1. Antall meter avløpsledninger totalt i kommunen (inklusive årets rapportering for nytt og fornyet ledningsnett) Autosum PU PU PU PU 2. Antall meter nytt avløpsnett i rapporteringsåret 3. Antall meter avløpsledninger fornyet ved utskifting/ rehabilitering i rapporteringsåret Autosum 4.
|
maalfrid_abb55784bdb8e64da5f3ea49cf309cd426d09598_6
|
maalfrid_anskaffelser
| 2,021
|
no
|
0.918
|
Driftsrepresentant FDVU Driftsrepresentanten skal koordinere eiendomsenhetens interesser inn i prosjektet, og være bindeleddet mellom drift og prosjekt. Representanten vil fungere som teamleder for FDVU. Det er viktig at representanten setter opp egne arbeidsgrupper internt i sin enhet/avdeling for å sikre at mest mulig erfaring kan overføres til prosjektet, og at prosjektets avklaringsbehov blir tatt tilbake til eiendomsenheten og avklart med de gjeldende ressurser, før representanten bringer dette tilbake til prosjektgruppen. All informasjon mellom eiendomsdrift og prosjekt skal i prinsippet gå gjennom driftsrepresentanten for å sikre riktig informasjon. Ved direkte dialog mellom andre i eiendomsenheten og prosjektet skal representanten som minimum være informert. Relevante ressurser som ligger under driftsrepresentanten er; drift, renhold, vedlikehold, adgangskontroll, strategiske føringer som er relevante. Som teamleder i prosjektgruppen skal rollen sikre at de som berøres av beslutningen får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming. Brukerrepresentant Brukerrepresentanten representerer både de som skal levere og de som skal motta tjenester fra bygget etter at det er satt i drift. Det er viktig at representanten setter opp egne arbeidsgrupper internt i sin enhet/avdeling for å sikre at mest mulig erfaring kan overføres til prosjektet. Prosjektets avklaringsbehov skal gå gjennom brukerrepresentanten til de aktuelle arbeidsgruppene, og representanten bringer dette tilbake til prosjektgruppen. All informasjon mellom enheten og prosjekt skal i prinsippet gå gjennom brukerrepresentanten for å sikre riktig informasjon. Ved direkte dialog mellom andre i enheten og prosjektet skal representanten som minimum være informert. Relevante ressurser som ligger under brukerrepresentanten er; ansattes representanter, brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, strategiske føringer som er relevante. Som teamleder i prosjektgruppen skal rollen sikre at de som berøres av beslutningen får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming. Prosjekteringsgruppeleder Prosjekteringsgruppelederen er bindeleddet mellom de prosjekterende og oppdragsgiveren og byggelederen. Prosjekteringsgruppelederen er ansvarlig for koordinering av de prosjekterende arbeider og skal sørge for at de prosjekterende forpliktelser overfor oppdragsgiver oppfylles. Spesielt påpekes ansvaret for gjennomføring av de prosjekterende interne kvalitetssikringsrutiner og kvalitetskontroll med tverrfaglig koordinering, disiplinkontroller og tverrfaglige kontroller av tegninger og beskrivelser. Oppdraget omfatter også bistand ved oppfølgning i byggefasen, blant annet ved deltakelse i byggemøter, brukermøter, befaringer, mm.
|
maalfrid_dc7cb6081b2508df8d9364cc6bb19cd6ea012a6d_18
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.956
|
Techne Series A: 24(2), 2017 142164 curve, which requires significant skill and judgment. Sometimes dimensions, back profile and the mechanism may be specified, but there are also instances in which incomplete information is left to the imagination of the toymaker. In the latter case, toymakers are expected to reconstruct the missing information through their own judgement. For instance, a client in his first set of instructions asked XYZ toymakers to emulate the paper design given in Fig.4 without any changes in wood. Only the height of the design was provided (Height= 10cms). The toymaker was expected to calculate rest of the dimensions. Despite lack of design information, the toymaker made the toy as seen in Figure 8. : Emulating a 2D client design into a 3D toy Emulating 2D instructions into 3D toys involves not only challenges of visualization, but also that of reverse engineering, in case of a mechanism.
|
maalfrid_6e9e445e7239bfd3b7b9d336c8d70b92be4621dc_7
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.85
|
100,0% 60,0% Kilde: Det ble registrert 1833 vinningslovbrudd i 2018. Dette er en nedgang på 9,8 prosent siste året og en nedgang på 4,5 prosent i løpet av en femårs periode. Antallet mindretyverier har hatt en nedgang på 155 saker siste året, noe som utgjør 9,1 prosent. I femårsperioden er dette en økning på 9,7 prosent. Når det derimot gjelder de grove tyveriene fortsetter lovbruddene å synke. Siste året har hatt en nedgang som tilsvarer 29,4 prosent siste året og 55,5 prosent i et femårsperspektiv. Det ble i 2018 registrert 36 saker på grove tyveri fra bolig. En gjerningsmann er dømt for 10 av disse sakene. Antallet sykkeltyverier har gått ned med 68 saker i 2018 sammenlignet med 2017. Dette tilsvarer en nedgang på 22 prosent siste året og 7,9 prosent for femårsperioden. I kategorien ran og utpressing ble det i 2018 registrert 12 saker, mot 6 saker året før. 17,0% 76,7% Bedragerier 350 388 Kilde:
|
maalfrid_8938368fa8de9011fd2ded4d2a6abf74db5e33ac_23
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.791
|
Målinger i norske farvann, blant annet i Norskehavet og Barentshavet, viser at havet har fått endret surhetsgrad. Økt CO2-opptak i havet vil først og fremst kunne ha betydning for organismer som danner kalkskall; det vil si enkelte arter av planteplankton, enkelte dyreplanktonarter og bunnlevende organismer som skjell og koraller. Skalldyr som hummer, krabber, krill og hoppekreps har skall av polysakkarid herdet med kalk. Derfor kan også denne type organismer bli påvirket som følge av de økte CO2-opptakene. Sammensetning i mattilbudet til fiskelarvene kan også bli endret, men vi vet foreløpig lite om hvilken påvirkning forsuringa vil ha på fiskebestandene. Menneskeskapte organiske miljøgifter er den viktigste gruppen miljøgifter vi finner i det marine miljø. Det er etablert internasjonale avtaler om forbud mot framstilling og bruk av noen av de viktigste organiske miljøgiftene, som PCB og klorerte plantevernmidler. Dette gjenspeiles blant annet i en registrert nedgang av disse stoffene i Barentshavet og Nordsjøen det siste tiåret. På verdensbasis produseres det stadig en stor mengde nye organiske forbindelser. Noen av disse stoffene har egenskaper som gjør dem til miljøgifter. Bromerte flammehemmere er eksempler på slike nyere forbindelser, som fortsatt øker i marint miljø. Generelt er nivåene av tungmetaller i sedimentene i våre kyst- og havområder lave, men sedimentene i havneområder og enkelte fjorder er betydelig forurenset som følge av tidligere utslipp. I enkelte havområder er det registrert noe forhøyede verdier av bly og kvikksølv i overflatesediment, som trolig er et resultat av langtransport med hav- og luftstrømmer. Nivåene av kvikksølv har vært stabile i ei årrekke. Radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder er i dag nærmest ubetydelig. Plastsøppel er en type forurensning som i økende grad skaper problem for marint liv. Plast brytes ned til bitte små partikler, som representerer en trussel for filter-fødende organismer. De kontinuerlige utslippene av produsert vann fra petroleumsvirksomheten til havs bidrar med en belastning på det marine miljøet. Produsert vann inneholder oppløste komponenter fra reservoaret; forskjellige organisk forbindelser, tungmetaller og radioaktive komponenter. Det er fortsatt usikkerhet med hensyn på eventuelle langtidsvirkninger av disse utslippene. En annen type forurensning det er forsket relativt lite på er forekomst og miljøeffekter av såkalte nanopartikler. Disse er både naturlige og menneskeskapte. Framstilling og bruken av forskjellige typer nanopartikler øker noe, som igjen fører til økte tilførsler til miljøet. Fordi nanopartiklene kan passere cellemembraner og dermed påvirke cellene i en organisme, har de mulighet til å kunne gjøre betydelig skade. Kunnskapen om slike effekter er imidlertid mangelfull. Når det gjelder miljøforurensningens betydning for sjømattryggheten, se omtale under kap. 4.2.4 Trygg sjømat.
|
maalfrid_2bcacfe6f01ede8b19f3a51ed4716022724dacf5_61
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
ja
|
0.158
|
0 5 10 15 20 25 %LOI Linear (%LOI)
|
maalfrid_b5354692528ae26d026f33e0e693d5e937e21897_6
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv (Halvorsen et al. 2016), og dette er samme definisjon som brukes i bl.a. rødlista for naturtyper (Moen & Øien 2011, Lyngstad et al. 2018) og i faggrunnlag for handlingsplaner for typisk høgmyr, oseanisk nedbørmyr, rikmyr og slåttemyr (Moen et al. 2011 a, b, Øien et al. 2015, Lyngstad et al. 2016). Slåttemyr defineres som områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner eller har dannet torv, og som er preget av langvarig høsting gjennom slått (Lyngstad et al. 2016), og er en utvalgt naturtype med egen forskrift etter Naturmangfoldloven («lov om forvaltning av naturens mangfold, Ot.prp.nr. 52 (2008-2009)»). I Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Moen & Øien 2011) var slåttemyr delt i to naturtyper, slåttemyrkant og slåttemyrflate, og disse var karakterisert som henholdsvis kritisk truet (CR) og sterkt truet (EN). Rødlista fra 2011 tok utgangspunkt i Natur i Norge 1 (NiN 1). Norsk rødliste for naturtyper 2018 tar utgangspunkt i NiN 2, og det gir en annen inndeling av blant annet hevdpåvirka myrtyper fordi gradienten myrkant – myrflate ikke lenger definerer typene. I 2018 inngår slåttemyr i hovedtypen Semi-naturlig myr, som er vurdert som sterkt truet (EN). Kategorien Sørlig slåttemyr (= slåttemyr i boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone) er vurdert som kritisk truet (CR). Årsaken til at disse kategoriene vurderes som så truet er meget sterk reduksjon i tilstand som følge av opphør av hevd og gjengroing på en stor del av arealet (Lyngstad et al. 2018). Grøfting er en trussel for slåttemyr på lik linje med f.eks. rikmyr, men på grunn av kriteriene for rødlisting (Bland et al. 2017) er det gjengroing som gir mest utslag. Intakt myr dekker 28 319 km (ca. 9 %) av landarealet i Fastlands-Norge (Rekdal et al. 2016). Lyngstad et al. (2016) anslår at det har vært i størrelsesorden 3000 km slåttemyr i Norge (om lag 10 % av myrarealet), men det reelle arealet med myrslått kan vi ikke slå fast med sikkerhet. Restaurering av myr er i ferd med å bli vanlig i Norge, og det anses bl.a. som et nødvendig tiltak for å bedre tilstanden hos en rekke rødlistede myrtyper (Kyrkjeeide et al. in prep.). For slåttemyr har det vært fokus på å få tilbake en skjøtsel som kan gjenskape et slåttelandskap med de økologiske prosessene som hører til, og per 2016 var det kjent skjøtsel i ca. 15 lokaliteter med slåttemyr i Norge (Lyngstad et al. 2016). En av disse lokalitetene er Hoatrøenget og Knedalsenget i Kvamsfjellet, Steinkjer kommune (Lyngstad 2015). Så langt jeg vet har det ikke vært gjort forsøk på hydrologisk restaurering av slåttemyr. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av grøfting i slåttemyrene Nordsemsenget og Snevesenget i Kvamsfjellet naturreservat. Rapporten har også forslag til aktuelle restaureringstiltak, og beskriver hvordan dette kan bidra til en bedring av økologisk tilstand på myra. Lokaliteten er tidligere beskrevet gjennom naturtypekartlegging av slåttemyr i Nord-Trøndelag (Høitomt & Lyngstad 2011, Lyngstad et al. 2012). Torv er et definerende trekk ved myr, og et særpreg ved myra som økosystem er at ei fungerende myr bygger sitt eget substrat (Moen 1998: 73). Torv er definert som materiale avsatt og akkumulert på stedet, og som inneholder minst 30 % (tørrvekt) dødt organisk materiale (Joosten & Clarke 2002: 24, Halvorsen et al. 2016), men i økologisk sammenheng har det som oppfattes som typisk torv ofte en andel på 80-90 % organisk materiale (Rydin & Jeglum 2013). På et overordnet nivå er det klima og topografi som avgjør hvor myr og torvmark dannes (Bonn et al. 2016). Moen (1998) inkluderer også mineraljordas beskaffenhet, men understreker at klima er viktigst. Klima, mineraljord og topografi kontrollerer i stor grad hydrologien (vasshusholdningen) i et område gjennom å påvirke mønstre i nedbør, temperatur og avrenning av vatn. De mest fundamentale økologiske faktorene på myr er den eller de som er avgjørende for om torv akkumuleres (jf. definisjonene over). Her er hydrologi og høgt vassnivå helt grunnleggende.
|
wikipedia_download_nbo_All Alone Am I_229764
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.912
|
'''«All Alone Am I»''' er en sang fra 1962 med den amerikanske sangeren Brenda Lee. Melodien er opprinnelig komponert av den greske komponisten Manos Hadjidakis og spilt inn av Tzeni Karezi på soundtracket til filmen ''To nisi ton genneon'' (På norsk: ''De modiges øy''). Senere ble en ny versjon av sangen produsert av Owen Bradley, og var med som tittelsporet på ett av Brenda Lees albumer. Den ble også utgitt på singlen Decca 31424. I 1960 ble den greske filmen ''Aldri på en søndag'' utgitt til betraktelig applaus og mottok flere Oscar-nominasjoner. Filmens stjerne, Melina Mercouri, vant en Oscar for beste kvinnelige skuespiller, mens filmens tittelmelodi vant en Oscar for Best Original Song til dens komponist, Manos Hadjidakis, som hadde skrevet musikken som ble brukt i filmen. En melodi som fantes både i ''Aldri på en søndag'' og ''De modiges øy'' ble sendt til Brenda Lees management som en sang som skulle tas i betraktning for en plateinnspilling. Etter å ha blitt oversatt til engelsk av Arthur Altman ble den til «All Alone Am I». Lee ble i et intervju spurt om hva hun syntes om filmen ''Aldri på en søndag'' og forklarte: ''«Jeg så den ikke før senere i livet»'', fordi hun følte at det dristige temaet (Mercouri spilte en prostituert) gjorde det upassende for en tenåring å se filmen på den tiden. Den finske sangeren Carola oversatte teksten til fransk og spilte den inn på soundtracket til filmen ''Lumilinna'' i 1965. Filmen vant en gullrose i filmfestivalen i Montreux. Michael Aas og Gunnar Jørstad har skrevet norske tekster. I Aas' versjon bærer den tittelen «Vårens varme vind». Jørstads versjon heter «(Der var) du og jeg». «(Der var) ''Vind fra vest'' Arrangør for Sverre Johnsens versjon var Willy Andresen. Produsent for sistnevnte plate var Lars Børke.
|
lovdata_cd_33637
|
lovdata_cd_norgeslover_2005
| 2,021
|
no
|
0.648
|
1 Jfr. lov 19 juni 1931 nr. 18. For bevilling til salg av alkoholholdig drikk1 med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking2 av alkoholholdig drikk2 skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet3 gir forskrifter4 om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter §5-2 og §5-3 annet ledd, som tilfaller staten. 0 Endret ved lover 4 des 1992 nr. 131 (i kraft 1 jan 1993), 8 jan 1993 nr. 23, 23 juni 1995 nr. 42 (i kraft 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599). 3 Sosialdepartementet iflg. res. 22 sep 1989 nr. 947. §7-2. Vinmonopolavgiften. AS Vinmonopolet1 betaler hvert år en avgift til statskassen. Avgiften betales av nettoformuen ved utgangen av siste inntektsår og av nettoinntekten i samme år. Ved ansettelse av formue og inntekt følges reglene i skattelovene2 og avgiften beregnes etter satsene i den kommunen der selskapets hovedadministrasjon ligger. 0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599). 2 Nå lov 26 mars 1999 nr. 14. §7-3. Statens andel av AS Vinmonopolets overskudd. I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av AS Vinmonopolets1 netto-overskudd som overføres til statskassen. §8-1. Forbud mot tilvirking og omdestillering av brennevin. Det er forbudt1 å foreta tilvirking eller omdestillering av brennevin2 for andre enn de som har tillatelse til det. 1 Se kap. 10. 2 Se §1-3 fjerde ledd. Det er forbudt1 å forvare eller lagre brennevin2 som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk3 som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning. 0 Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 juli 1997). §8-2a. Det er forbudt1 å kjøpe brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert. 0 Tilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 juli 1997). §8-3. Forbud mot tilvirking, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske. Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk2 som nevnt under nr. 1. §8-4. Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk. Departementet1 kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud2 mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirking av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk. §8-5. Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v. Uten tillatelse av departementet1 er det forbudt2 å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin. 0 Endret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599 ). Det er forbudt1 å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk2 som gevinst eller premie, og å la dette skje. 0 Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998, med unntak av annet ledd, som trådte i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1345). §8-6a. Det er forbudt1 å dele ut alkoholholdig drikk2 til forbruker i markedsføringsøyemed. §8-7. (Opphevet ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998).) §8-8. Ulovlig kjøp. Det er forbudt1 å kjøpe alkoholholdig drikk2 med 22 volumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk2 for noen som er under 18 år. Det er forbudt1 å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag: 0 Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998 iflg. res. 19 des 1997 nr. 1315). §8-10. (Opphevet ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998).) Det er forbudt1 å selge2 eller skjenke3 alkoholholdig drikk4 til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. 2 Se §1-4 første ledd. 4 Se §1-3. §8-12. Forbud mot omsetning med rabatt. Det er forbudt1 for innehavere2 av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk. Det er forbudt1 å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin2 som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jf. §6-1. Departementet3 kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen. 0 Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998). 2 Jfr. §1-3 fjerde ledd. §9-1. Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk. Uten tillatelse fra departementet1 er det forbudt2 i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater - herunder deler og utstyr - som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol. Det er forbudt2 gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer. Det er videre forbudt2 å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk.3 Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker. Departementet4 kan gi forskrifter5 om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet4 kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger. §9-2. Reklame for alkoholholdig drikk. Reklame for alkoholholdig drikk1 er forbudt.2 Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet3 gir forskrifter4 om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt1 fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Vedtak etter §9-4 kan påklages til Markedsrådet. §10-1. Alminnelige bestemmelser om straff. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter1 eller fengsel2 inntil 6 måneder. Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter1 eller fengsel2 inntil 2 år.3 Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art. Ved overtredelse av §2-1, §3-1, §8-1, §8-2 og §8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, kan fengsel inntil 6 år3 anvendes. Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin4 eller væske som beskrevet i §8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger. Forsøk5 på forseelse er også straffbart. 0 Endret ved lov 15 mars 1991 nr. 5. 4 Se §1-3 fjerde ledd. §10-2. Straff ved gjentatt overtredelse. Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter1 eller fengsel2 inntil 2 år3 anvendes. §10-3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk m.v. Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven1 er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at ulovlig tilvirket brennevin2 og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk3 når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske. 1 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.), se dens §35 flg. §10-4. Beslag til statskassen. Alkoholholdig drikk1 som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse. Kapittel 11. Lovens ikrafttredelse. §11-1. Lovens ikrafttredelse. 1 Fra 1 jan 1990 iflg. res. 22 sep 1989 nr. 947. Bestemmelsen i §1-6 får for brennevinsutsalgenes vedkommende anvendelse etter utløpet av bevillingsperioden den 31. desember 1991. Bestemmelsen i §4-1 får for brennevinsskjenkingens vedkommende den betydning at A/S Vinmonopolets skjenkebestyrere blir bevillingsinnehavere fra lovens ikrafttredelse. Bestemmelsen i §4-2 annet ledd får for kommunale bevillinger anvendelse etter utløpet av inneværende bevillingsperiode. For statlige bevillinger får bestemmelsen anvendelse 9 måneder etter lovens ikrafttredelse. 0 Endret ved lov 8 jan 1993 nr. 23. §11-3. Oppheving av andre lover. §11-4. Endringer i andre lover. 1989 Pliktavleveringslova - avlvl. Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. Jfr. tidlegare anordn. 25 april 1732 og 10 jan 1781, res. 21 feb. 1815, lover 15 juli 1839 §89, 20 juni 1882 og 9 juni 1939 nr. 2. Føremålet med denne lova er å tryggja avleveringa av dokument1 med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon. Kongen kan fastsetja at lova òg skal gjelda for Svalbard1 og den norske delen av kontinentalsokkelen. 2 Sjå lov 21 juni 1963 nr. 12 §1 andre punktum. - informasjonen i dokumentet vert gjord tilgjengeleg utanfor ein privat krins gjennom framføring, framsyning, kringkasting,3 direktekopling e.l. 1 Jfr. lov 19 juni 1970 nr. 69 §3 første leden andre punktum. 2 Sml. lov 12 mai 1961 nr. 2 §2 tredje leden og §8 første leden. 3 Sjå lov 4 des 1992 nr. 127. Dokument1 som er gjort tilgjengeleg for allmenta1 skal2 avleverast slik: - Dokument av papir eller papirliknande medium,1 mikroformer og fotografi3 i sju eksemplar. - Lydfesting, film,4 videogram,4 edb-dokument og kombinasjonar av desse dokumenttypane i to eksemplar. - Opptak av kringkastingsprogram5 i eitt eksemplar. Dokument1 laga i utlandet skal berre avleverast dersom det er laga for norsk utgjevar1 eller særskilt tilpassa allmenta i Noreg. Kongen6 kan gjera unnatak frå eller avgrensa avleveringsplikta og gje særskilde føresegner7 om kva form eller kvalitet avleveringseksemplar skal ha og om kva opplysningar som skal følgja dokumentet. 3 Jfr. lov 12 mai 1961 nr. 2 §1 andre leden nr. 6 og §43a. 4 Sml. lov 15 mai 1987 nr. 21 §1. 6 Kultur- og kirkedepartementet, etter res. 25 mai 1990 nr. 366. §5. Kven som skal avlevera m.m. Avleveringsplikt kan påleggjast utgjevar,1 produsent1 og importør1 av dokument1 som vert gjort tilgjengeleg for allmenta,1 og dessutan den som i kraft av lov eller konsesjon har rett til å driva kringkasting. Dokument1 skal avleverast utan vederlag. Når avleveringseksemplara representerer ein svært stor kostnad for den avleveringspliktige, kan mottaksinstitusjonen etter søknad gje heil eller delvis refusjon for produksjonskostnadene. Sending av dokument1 til mottaksinstitusjonen skal kostast av den avleveringspliktige. Kongen3 fastset nærare reglar4 om kven som har avleveringsplikt, kvar avleveringspliktig dokument skal sendast, tidspunktet for innsending og korleis sendinga skal skje. 2 Jfr. lov 4 des 1992 nr. 127 §2-1. 3 Kultur- og kirkedepartementet, etter res. 25 mai 1990 nr. 366. Ved konkurs1 eller død skal buet oppfylla avleveringsplikta. 1 Sjå lov 8 juni 1984 nr. 58 (kkl.) kap. VIII flg. Kongen2 kan påleggja påtalemakta3 å syta for avleveringa, dersom avleveringspliktig dokument1 vert inndrege. 2 Kultur- og kirkedepartementet, etter res. 25 mai 1990 nr. 366. 3 Sjå strpl. kap. 6. 4 Sjå strl. §35 flg. 1 Jfr. tvangsl. §13-2 første ledd jfr. §13-8. 0 Fra 1 juli 1990 iflg. res. 25 mai 1990 nr. 366. 1989 Eiendomsmeglingsloven - emgll. Jfr. tidligere lover 19 juni 1931 nr. 7 og 24 juni 1938 nr. 13. 4. omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven9 §1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap10 eller allmennaksjeselskap11 som ikke er børsnoterte,12 dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3. 5. omsetning av tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). (3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller,13 herberger m.v. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). (5) Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard14 og Jan Mayen. 0 Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 28, 13 juni 1997 nr. 37, 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439), 6 juni 2003 nr. 39 (i kraft 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603). 1 Jfr. §1-2 (2) annet punktum og §3-9 (1) nr. 4. 3 Jfr. lov 23 mai 1997 nr. 31. 6 Jfr. lov 26 mars 1999 nr. 17. 7 Jfr. asl. §3-1 (2), asal. §3-1 (2). 8 Jfr. lov 4 feb 1960 nr. 3 kap. 4, lov 6 juni 2003 nr. 39 kap. 4. 9 Lov 21 juni 1985 nr. 83. 10 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.). 11 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.). 12 Jfr. lov 17 nov 2000 nr. 80. 13 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 55. 14 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd, jfr. §2. §1-2. Retten til å drive eiendomsmegling. 2. i medhold av norsk advokatbevilling, når advokaten har stilt sikkerhet etter domstolloven3 §222. (2) Dette gjelder likevel ikke for eiendomsmegling som skjer i enkelttilfelle i forbindelse med varetagelse av andre økonomiske anliggender for oppdragsgiveren. Dette gjelder heller ikke for banker4 som forestår oppgjør som nevnt i §1-1 første ledd. 0 Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439). 4 Jfr. lover 24 mai 1961 nr. 1 og nr. 2. §1-3. Rekkevidden av kap. 2 til 5. (1) Hvor ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i kap. 2 til 5 for enhver som driver eiendomsmegling i medhold av §1-2 første ledd. Kap. 2. Bevilling, sikkerhetsstillelse, tilsyn m.m.
|
nordlandsavis_null_null_19530116_60_4_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
no
|
0.436
|
Hvordan tilbringer vi livet? Statistikerne har funnet ut at et gjennomsnittlig liv på 70 år tilbringcs omtrent på folgende måte: 3 år til ut dannclse, 8 år til fornoyelser, 6 ar ved middagsbordet, 5 år på reise, 4 år i samtale, 14 år med arbeid, 3 år med lesning, 24 år i sovn Øog 3 år i sykdom Øog rekonvalesens.
|
maalfrid_b203fe80763b85861f37763c9ac194fe2b2439d5_5
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.771
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart 6 HSLB tilrår at: LT sørger for at Regelverket for Lufttrafikktjeneste (RFL som har erstattet BSL G) blir oppdatert for samtidige parallelle to-baneoperasjoner og inkluderer bestemmelser om koordineringskrav ved ikke-presisjonsinnflyginger, herunder avbrutt innflyging. (Tilrådning nr. 1/2003). LV anbefales å revidere innflygingskart for ensartet praksis i prosedyrer ved avbrutt innflyging for spesifikasjon av hdg/track. Videre spesifisere offset VOR-innflyging der dette pr. i dag ikke klart fremgår av innflygingskart. (Tilrådning nr. 2/2003). SAS sterkere vektlegger simulatortreningen av auto-go around for å sikre at påfølgende utflyging følger fastlagt trase. (Tilrådning nr. 3/2003 ). (1) Skisse av inn- og utflygingsområdet (2) SAS innflygingskart for VOR/DME til bane 19R (3-4) AIP innflygingskart for VOR/DME til bane 19R, (datert 24 FEB 2000 og 17 MAY 2001).
|
maalfrid_6ddf06c309a707ed93393b9dc5c398376de02623_48
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.323
|
Alle dokument finn du på Stortingsmeldingen http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Kommunestrrelse%20og%20lokaldemokrati%20ny.pdf Modell for våre kommunar http://www.nykommune.no/#!kommuner/132-133-137-136-127-134 Berekning av nye inntektsrammer etter KS modellen http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/BeregningKS_Lifjell%20rundt.pdf Kommunale avgifter http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Kommunale%20avgifter%20Lifjell%20rundt_alle.pdf Inndelingslova http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-70?q=inndelingslov Vegleiar frå regjeringa http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Veien_mot_en_ny_kommune.pdf Intern kartlegging av samarbeid http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Interkommunale%20samarbeid%20Lifjell%20rundt.pdf Kommunelova §7 pkt. 2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107#KAPITTEL_2 Reiseavstandar http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Tettsteder%20folketall%20og%20kjrelengder.pdf Rapport frå KS - Kva skjer med lokaldemokratiet og den lokale identiteten http://www.midt-telemark.no/mtraadet/images/Ressursfiler/lifjell/Kommunestrrelse%20og%20lokaldemokrati%20ny.
|
friheten_null_null_19471002_7_229_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.472
|
behandling ved uravstemming. Vi er fullt Mar over den bitre stem (Forts. siste side.)
|
maalfrid_9267b49658898c946e8c1f19529e347ca3eb265f_65
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.947
|
Ropptjern (828 moh., 123 hektar, innsjønummer 199) har en reguleringshøyde på 4,8 m. Konsesjon for regulering ble gitt i 1973. Før oppdemmingen lå det to mindre vann, Øvre og Nedre Ropptjern, der Ropptjern ligger i dag. Fiskesamfunnet består av ørret, røye og ørekyt. Regulanten er pålagt årlig utsetting av 1750 2-årige ørret fra Lågens felt. Ropptjern ble prøvefisket 3.-4. august 2016. Det var overskyet og stille vær under prøvefisket. Det ble brukt sju bunngarnserier (areal per garn 25 x 1,5 m) med maskeviddene 16, 19.5, 22.5, 26, 29, 35 og 39 mm. Fem av bunngarnseriene ble satt i lenker fra land med en lenke for hver maskevidde, mens to av bunngarnseriene ble satt enkeltvis fra land. Garna ble fordelt over hele vannet. Det ble ikke satt flytegarn i Ropptjern, av den årsak at hele vannet er svært grunt og det er vanskelig å finne områder dype nok til å sette flytegarn. Under prøvefisket i Ropptjern ble det totalt fanget 143 ørret (31,9 kg) og fem røyer (1,0 kg) (Tabell 40). Fangsten indikerer at Ropptjern har en middels tett ørretbestand (F=7,8) i henhold til klassifiseringen til Ugedal m.fl. (2005). Ørretfangsten fordelte seg i lengdeintervallet 15,7-39,9 cm (Figur 31). Det ble fanget seks kjønnsmodne hunner. Gjennomsnittslengden for disse var 30,7 cm, noe som ifølge Ugedal m.fl. (2005) indikerer en bestand bestående av middels storvokst fisk. Andelen ørret i fangbar størrelse (≥30 cm) utgjorde 23 %. Settefisk utgjorde 29 % av den totale ørretfangsten, men siden ørreten er minst 20 cm ved utsetting må man beregne andelen for fisk større enn dette. For fisk over 20 cm utgjorde settefisk 33 % av fangsten. Av ørret over 30 cm var 39 % settefisk.
|
maalfrid_b005dc8dd5f5cbb3a2cd2e0daca026213db2500c_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.951
|
where is set equal to half of the SGA amount ($6,250 per year). This means that is the weighted sum of the dierences between the PTRs of the treatment and control groups, with the weights given by the (conditional) density of the earnings of individuals in the control group who work.Figure 7 displays the density of earnings (above the SGA threshold) in the control group and the treatment group. We see that most of the density is quite close to the SGA threshold, which suggests that the dierences in PTR in this area are weighted heavily in. As expected, the return-to-work program also had the largest impact on earnings levels near the SGA. Table 6 shows the labor force participation elasticities implied by the estimated eects on labor force participation. The results suggest that the labor force participation of DI recipients increased by between 1.9 and 2.5 percent for each one-percent decrease in the PTR. The relatively large aggregate elasticities are broadly consistent with previous studies of labor supply and income taxation in situations with notches (or kinks) in the budget set (see e.g. Eissa et al., 2006; Kleven and Kreiner, 2006). Table 7 reports the results of a placebo test that moves the cut-o date from January 2004 to January 2003. The placebo test exploits that recipients awarded DI just before and just after January 2003 were assigned to the return-to-work program. Signicant dierences in the post-assignment outcomes of the two groups is therefore a sign of misspecifation of the potential outcome curves, rather than a true program impact. It is therefore reassuring that neither the FD model nor the RD model suggests signicant dierences between the outcomes of the two groups. Table 8 reports the results of several specication checks of the RD model.
|
maalfrid_ca6d982d804eea975e4aef3cb0bcdf1789b1d634_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.295
|
Geert Hofstede, 2010.
|
wikipedia_download_nbo_Endoxazus conradti_468207
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.44
|
'''''Endoxazus conradti''''' er en bille som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster. Middelsstore, svarte gullbasser. Oversiden er uten påfallende hår, beina ikke spesielt lange. "Snuten" (clypeus) er rundet med en grunn innskjæring i spissen. Oversiden er kraftig og tett punktert. Pronotum er betydelige smalere enn dekkvingene, med rundede sider, og har noen upunkterte, blanke felter. Dekkvingene har en opphøyd lengdekjøl som går fra "skuldrene" bakover. <!-- --> Arten er beskrevet fra Tanzania. ******** ''Endoxazus conradti'' * Kolbe H.J. (1892) Herr H.J.Kolbe sprach über die von Herrn Leopold Conrad in Deutsch-Ostafrika, namentlich in der Gebirgslandschaft von Usambara, gesammelten melitophilen Lamellicornier. ''Sitzungsbericht der Gesellschaft naturforschender Freunde zu Berlin'' (5):62-75.
|
maalfrid_08f71f2dd42aa16d0dae601b1f3bbb07c0a063ca_106
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.692
|
(111) (151) 1993.01.07 (151) 1993.01.07 (180) 2023.01.07 (210) 19905413 (220) 1990.10.18 (540) (541) (730) Torp Computing Group AS, Postboks 2024, 3202 SANDEFJORD, Norge (740) OSLO PATENTKONTOR AS, Hoffsveien 1A, 0275 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Hele klassen. Klasse 16 Trykksaker, tidsskrifter, håndbøker. (111) (151) 1993.03.04 (151) 1993.03.04 (180) 2023.03.04 (210) 19914205 (220) 1991.08.22 (540) (546) (730) Newsman AS, STAVANGER, Norge (740) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (511) Klasse 43 Bevertning og tilbringing av mat og drikke; restaurant,- # bar- og cateringtjenester. (111) (151) 1996.04.18 (151) 1996.04.18 (180) 2026.04.18 (210) 19945051 (220) 1994.09.13 (540) (541) (730) Visma AS, Postboks 733 Skøyen, 0214 OSLO, Norge (740) Advokatfirmaet Wiersholm AS, Postboks 1400 Vika, 0115 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Hele klassen Klasse 36 Hele klassen Klasse 38 Utleie av tilgangstid til databaser; tilveiebringelse av tilgang til databaser Klasse 42 Utleie av datamaskiner og dataprogramvare; programmering for datamaskiner; vedlikehold av dataprogrammer; utvikling av dataprogrammer; oppdatering av dataprogrammer; installasjon, vedlikehold og reparasjon av programvare for datasystemer; design, utvikling og programmering av dataprogramvare; installasjon av dataprogrammer; konsulenttjenester innen dataprogramvare; produktutvikling; design av computersystemer; utleie av computer software; utleie av dataprogrammer. Klasse 45 Juridiske tjenester. (111) (151) 1997.03.13 (151) 1997.03.13 (180) 2027.03.13 (210) 19960289 (220) 1996.01.17 (540) (546) (730) Naboen AS, Postboks 187, 4065 STAVANGER, Norge (511) Klasse 37 Hele klassen Klasse 39 Hele klassen Klasse 42 Kvalitetskontrolltesttjenester for hageutstyr; kvalitetskontrolltesttjenester for industrimaskiner; kvalitetskontrolltesttjenester for landbruksmaskiner; kvalitetskontrolltesttjenester for skogbruksutstyr; maskin- og elektroingeniørtjenester; oppdatering, design og utleie av programvare; produktdesign; produkttesting; produktutvikling; rådgivning innen energieffektivitet; teknisk design; teknisk forskning; teknisk planlegging og rådgivning innen finmekanikk; teknisk prosjektplanlegging; teknisk prosjektplanlegging innen teknikk; tekniske designtjenester; tekniske prosjektstudier innen bygging; tekniske prosjektstudier innen klimakompensasjon; tekniske rådgivningstjenester; tekniske test- og kvalitetskontrolltjenester; tekniske testtjenester; tekniske tjenester innen byggteknikk; tekniske tjenester innen energiteknikk; tekniske tjenester innen kommunikasjonsteknologi; tekniske tjenester innen miljøteknologi; teknologisk analyse i forbindelse med energi- og kraftbehov for andre; utleie av datamaskiner; utleie av dataprogrammer; utleie av målere for registrering av energiforbruk; utleie og oppdatering av programvare for databehandling; utleie av databaseprogramvare; utleie av databehandlingsprogrammer; utleie av datamaskiner for databehandling; utleie av datamaskiner og dataprogramvare; utleie av datamaskiner og datautstyr; utleie av datamaskinvare; utleie av datamaskinvare og eksterne dataenheter; utleie av datamaskinvare og programvare; utleie av dataprogrammer; utleie av dataprogramvare for finansstyring; utleie av dataprogramvare i forbindelse med reise; utleie av dataprogramvare og programmer; utleie av eksterne dataenheter for datamaskiner; utleie av minneplass på servere for hosting av elektroniske oppslagstavler; utleie av programmer for internettsikkerhet; utleie av programvare for databasestyring; utleie av programvare for import og styring av data; utleie av programvare for internettilgang; utleie av programvare for lagerstyring; utleie av programvare for utvikling av nettsteder; utleie av systemprogramvare for tilgang og bruk av et nettskybasert datanettverk; utleie og vedlikehold av dataprogramvare.
|
maalfrid_14bd76cd8985f4efe0690faa13bc779a1318e31d_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.869
|
229 Allmenn-/grunnskolelærerutdanninger, andre 23 Fag- og yrkesfaglærerutdanninger 231 Humaniora og estetikk, lærerutdanninger 232 Samfunnsfag og juridiske fag, lærerutdanninger 233 Økonomi og administrasjon, lærerutdanninger 234 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, lærerutdanninger 235 Helse-, sosial- og idrettsfag, lærerutdanninger 236 Primærnæringer (skogbruk, jordbruk og fiske)
|
maalfrid_b78846f7a2bd3e5e8cd40643f864e35a9ac1d6cc_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.89
|
Since situations where second-degree dominance does not provide unambiguous ranking of distribution functions may arise, it will be useful to introduce weaker ranking criteria than second-degree dominance. To this end it appears attractive to consider third-degree stochastic and inverse stochastic dominance.
|
maalfrid_4256f9c3b215402f4521884a0f4ff2e97819b61e_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.293
|
Tabell 5. Postgiro. Ihendehaverobligasjoner, disponerte utlån, på etter sektor. 28. februar 1984 og 1985. Mill. Debitor- #og kreditorsektor obligasjoner, bokfort 28/228/2 19841985 Disponerte utlån i 28/228/2 19841985 Bankinnskott på anfordring 28/228/2 19841985 I 2 278,7 2 154,2 20 602,5 22 102,3 23 681,0 25 150,0 Offentlig forvaltning 2 065,3 1 959,0 20 600,0 22 100,0 18 127,2 18 311,5 1. Statsforvaltningen 1 970,8 1 875,5 20 600,0 22 100,0 15 444,0 16 560,5 2. Trygdeforvaltningen - - - 2 060,2 1 066,2 03. Kommuneforvaltningen og kommuneforetak 94,583,5 - - 623,0 684,8 31. Fylkeskommuner 5,54,4 - - 43,036,3 - - 623,0 684,8 033. Kommuneforetak 46,042,8 - Finansinstitusjoner 209,6 191,8 - - 1 151,5 2 350,6 04. Norges - - - -533,2 1 779,3 5. Postgiro og Postsparebanken - - - -30,742,3 6. Forretningsbanker - - - - 227,5 170,2 07. - - - - 217,5 245,8 9. Statsbanker 39,636,8 - -80,755,7 kredittforetak 170,0 155,0 - -0,60,7 finansieringsselskaper - - - -11,06,3 12. Livsforsikringsselskaper mv - - - -23,022,4 13. Skadeforsikringsselskaper - - - -27,327,9 innenlandske sektorer 14. Statsforetak 141. Statens retningsdrift 142. Selvstendige statsforetak 15. foretak 16. Personlige foretak 17. Personlig næringsdrivende 18. Lønnstakere o.l 20. 3,83,4 418,6 640,1 3,8 418,6 640,1 3,4 2 5 2,3 3 970,2 3 844,3 D. Utlandet - - - -13,53,5 211. Utenlandske sektorer - - - - - - 212. Utlandet ellers - - - -13,53,5 Foretak, og privatpersoner sektor 03 og 14-20)
|
maalfrid_8af0a837593a8f0ccf66ae7a8986612db983aba9_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.659
|
Januar Statsregnskap 2015 – hjemmeloversikt 8.1.2016 Milepælsplan for oppfølging av riksrevisjonsrapport 20.1.2016 Statsregnskapet 2015 – foreløpig regnskap, bekreftelse/omposteringer 28.1.2016 Statsregnskapet 2015 – oversikt over balanse og posteringer til kapitalregnskapet 28.1.2016 Statsregnskapet 2015 – forklaringer til statsregnskapet 28.1.2016 Statsregnskapet 2015 – rapport om aksjeinteresser 28.1. 2.2.2016 25.2.2016 Mars Formøte etatsstyringsmøte 1 (Hønefoss) 7.3.2016 Årsrapport for 2015 8.3.2016 Etatsstyringsmøte 1 (Oslo) 15.3.2016 Informasjonsmøte Geodesidivisjonen og økonomi 31.3.2016 April Informasjonsmøte Tinglysingsdivisjonen og IKT 15.4.2016 Mai Vurdering om internrevisjon 1.5.2016 Innspill til rammefordeling 2017 2.5.2016 Innspill til tekst for Prop. 1 S 10.5.2016 Informasjonsmøte Sjødivisjonen 12.5.2016 Avviksrapport og økonomisk resultatrapport per 30.4 med prognose ut året 25.5.2016 Overordnet risikovurdering 25.5.2016 Formøte etatsstyringsmøte 2 (Oslo) 31.5.2016 Juni Etatsstyringsmøte 2 (eksternt) 9.-10.6.2016 Juli Varsel om behov for større endringer i 2. halvår 1.7.2016 August Informasjonsmøte Landdivisjonen 24.8.2016 September Innspill til nysalderingen 19.9.2016 Foreløpig årsrapport per. 31.8 med prognose ut året 22.9.2016 Oktober Formøte etatsstyringsmøte 3 (Oslo) 4.10.2016 Etatsstyringsmøte 3 (Hønefoss) 11.10.2016 Innspill til nye satsinger og kutt 2018 17.10.2016 Desember Innspill til konsekvensjustering og spesifikasjon av post 01 på underpost 1 og 2 10.12.
|
maalfrid_7f77c746a951eec32cb80695797a18ddf31027d8_20
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.786
|
Dette mønsteret sammenfaller også med det man finner ved å standardisere til rate per 100 000 etter alder. Her er det en klar overvekt av voldsomme dødsfall hos eldre over 80 år, med en rate på 467 per 100 000 per år. Til sammenlikning var det kun 61 per 100 000 per år for aldersgruppen 65-79 år. Ulykkesdødsfall forklarer mye av den sterke sammenhengen mellom forekomst av voldsomme dødsfall og alder. De fleste voldsomme dødsfall skyldes ulykker, og antall ulykker per 100 000 øker med alder for begge kjønn. Ulykkesdødsfall utgjør f.eks. 53 prosent av alle voldsomme dødsfall i aldersgruppen 15-19 år og 79 prosent i aldersgruppen 65-79 år. I samtlige aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør på grunn av ulykker (figur 2). For eksempel er ulykkesdødeligheten i aldersgruppen 25-64 år 30 per 100 000 menn, mens tilsvarende tall for kvinner er 10 per 100 000. Dette tilsvarer 3 ganger så mange ulykkesdødsfall hos menn i denne aldersgruppen sammenliknet med kvinner. Den relative kjønnsforskjellen i ulykkesdødelighet er mindre for de eldste (65+ år).
|
maalfrid_661491f24c764887d9cdf5e0d209e23fcd1ef31e_49
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.706
|
Etter 2014 har vi ikke hatt bestemmelser for bevaring og kassasjon for systemer knyttet elektroniske fagsystem for pleie- og omsorg i kommunene. Dette gjør at alt bevares «inntil det foreligger en egen forskrift om slike opplysninger i spesialisthelsetjenesten». Vi har i pr i dag, 2017, ikke fått ny forskrift. Dagens situasjon resulterer i mye usikkerhet, og et delt bevaringsregime mellom dokumentasjon knyttet til saksbehandling og klientbehandling i PLO- sektoren. Dette gjelder dokumentasjon som i utgangspunktet er skapt i det samme fagsystemet. Rapporten avdekker mellom 40-50 saks- og dokumenttyper i PLO-systemene. Det bør ikke være vanskelig å få på plass bevaringsbestemmelser (BK-bestemmelser) for dette avgrensa antallet saks- og dokumenttyper. Dagens situasjonen truer også med å undergrave det som er oppnådd av kvalitetsforbedring i arkivdanningen i kommuner. Dersom en skal bevare både Noark og EPJ informasjon som en helhet, som et resultat av ett uttrekk fra fagsystemet, må en ta et valg hva gjelder struktur. Enten bygges en struktur med utgangspunkt i EPJ- standardene, HIS 80505:2015-HIS 80510:2015 og EPJARK, eller det bygges en struktur med utgangspunkt i Noark 5. Situasjonen slik vi kjenner den i dag er at (all) informasjon skapt i (PLO-)fagsystemet i en gitt tidsperiode er det som danner utgangspunkt for arkivuttrekk. I framtiden kan kan dette være annerledes, men vi har ikke analysert disse aspektene videre. Prosjektgruppa kommer i rapporten med forslag til innholdsdelen, «content», i avleveringspakker, SIP-er Dette for å eksemplifisere hvordan XML-struktur(er) for avlevering kan utformes, enten med utgangspunkt i EPJ-standardene eller med utgangspunkt i Noark-standarden. Vi har imidlertid ikke fokusert på alt som må omfattes av OAIS avleveringspakke, en SIP. Vi forventer at alle leverandørene på sikt utvikler funksjonalitet for produksjon av en slik arkivpakke, basert på nye bevarings-/kassasjonsregler og en forskrift som spesifiserer og hjemler avleveringspakken.
|
maalfrid_f399addc9e4a3abf3a16d8d7a47109de6b0722e5_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.887
|
2. kvartal, til 10 som hovedsaklig betr. seg som student/skoleelev: 2. kvartal, til IO som hovedsaklig betr. til .10 som har oppgitt at de hovedsaklig betr.
|
maalfrid_162322518d962b1765f9161905cd90ddb8131624_1
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Dersom selskapet har bestemmende innflytelse over annet selskap innenfor ordningen iht. regnskapsloven § 1-3, skal andelen EØS-tonnasje ved utgangen av inntektsåret (31. 12.)oppgis samlet for selskapene. Dersom selskapet ikke har bestemmende innflytelse over annet selskap, hentes andelen EØS-registrert tonnasje fra post 540. Posten skal ikke fylles ut av aksjeselskap som er kontrollert av annet selskap innenfor ordningen, samt selskap med deltakerfastsetting. Her opplyses navn og organisasjonsnummer på morselskap innenfor ordningen. Dersom selskapet er eid i kjede med flere rederibeskattede selskaper, oppgis det ultimate morselskapet innenfor ordningen. Her opplyses navn og org.nr. på samtlige underliggende selskap som aksjeselskapet har bestemmende innflytelse over iht. regnskapsloven § 1-3. Dette gjelder både aksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting og NOKUS. Også indirekte kontrollerte selskap skal medtas. Postene under romertall II skal bare fylles ut av aksjeselskaper som trer inn i rederiordningen i løpet av inntektsåret, dvs. selskap som var liknet etter de ordinære reglene året før innteksåret eller som er nystiftet i løpet av inntektsåret. I det året aksjeselskapet trer inn i den særskilte rederibeskatningsordningen skal selskapet som hovedregel skattlegges for differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier. Det skal være kontinuitet for finansielle poster. Dette innebærer bl.a. at latente gevinster på driftsmidler, andeler i selskap med deltakerfastsetting, aksjer/andeler i NOKUS-selskaper, gevinst- og tapskonto, tom positiv saldo mv. blir beskattet ved inntreden i ordningen. Underskudd til fremføring ved utgangen av forrige inntektsår kommer indirekte til fradrag i gevinst-oppgjøret ved at underskuddet reflekteres i verdiene som legges til grunn ved beregningen. Slikt underskudd skal derfor ikke videreføres som separat fradragspost etter inntreden. Beløpet hentes fra næringsoppgaven (RF-1167) post 9450 for forrige inntektsår. Ved inntreden skal markedsverdien ved inngangen av inntektsåret(1.1.) av selskapets skip legges til grunn for gevinstberegningen. Bokført verdi av skipet/skipene trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi legges til utgangsverdien og mindreverdi trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Selskapets andeler i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap ved inngangen av inntektsåret skal verdsettes til markedsverdi ved inntreden. Bokført verdi av andelen(e) ved utgangen av forrige inntektsår trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi (positiv differanse) legges til utgangsverdien, og mindreverdi (negativ differanse) trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Finansielle eiendeler som er skattepliktige etter reglene i sktl. § 8-15 annet ledd skal medgå i inntektsoppgjøret med sin skattemessige verdi. Aksjer, andeler i aksjefond og finansielle instrumenter som ikke er omfattet av fritaksmetoden skal føres til skattemessig verdi. Det samme gjelder andeler i verdipapirfond, sertifikater, obligasjoner mv. For bankinnskudd og kortsiktige fordringer i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike eiendeler behøver i slike tilfeller derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktige fordringer i utenlandsk valuta vil for selskaper som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi ved utgangen av forrige inntektsår, korrigert for urealisert agio/disagio som skattemessig ikke er inntektsført/fradragsført. Skattemessig verdi vil normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell ved utgangen av forrige inntektsår i RF-1217 post 13 som er knyttet til fordringen. Dersom skattemessig verdi er høyere enn bokført verdi, skal differansen føres med positivt fortegn i høyre kolonne. Dersom skattemessig verdi er lavere enn bokført verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. For kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike gjeldsposter behøver derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktig gjeld i utenlandsk valuta vil for selskaper som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi ved utgangen av forrige inntektsår korrigert for urealisert agio/disagio som ikke skattemessig er inntektsført/ fradragsført. Skattemessig verdi vil normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell i RF-1217 post 13 som er knyttet til gjelden. Beløpene i kolonne I og II skal føres med positive verdier. Dersom bokført verdi er lavere enn skattemessig verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. I denne posten vil pensjonsforpliktelser, avsetning for forpliktelser, uopptjent inntekt mv. inngå. Avsetning for betalbar skatt som ikke er utliknet, samt avsatt utbytte, skal ikke inngå i posten. Normalt vil slike avsetninger ikke ha noen skattemessig verdi. Beløp i kolonne I (og evt. II) skal føres med positiv verdi.
|
maalfrid_d088855b74ed86a26fdb08101559103f464e023b_58
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
da
|
0.369
|
360 graders skanning (roterende laser) Oppløsning; 1300 målepunkter i hvert tverrprofil (3 mm punktavstand) Tverrprofilavstand 8 cm (ved 60 km/t) Detaljert detektering av skader (, , , , m m.) Rv. og Fv. skannes en gang pr år(!)
|
maalfrid_024577315b3aa0b30bb1486c0625e9c1eed0cd0b_34
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
da
|
0.723
|
1. Når føler du deg - ? - ?
|
maalfrid_d3de834346502f84dee3e45ed062f0e154bebc16_84
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.368
|
. 'i Hele riket Oslo og Akershus Østfold Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Skrei tonn To8 612,4 - moo kr. 985,I - - Loddetorsk tonn 22 553,4 - - I000 kr. 1) S 883,6 -- - _____ - - - 3 Banktorsk tonn 44 244 , 7 - --- -- - - - 42,7 moo kr. 22 326,5 - - - - - - 30,0 Fjordtorsk . . tonn 20 191,5 11,9 178,8 1,6 161,4 231,0 198,9 239,7 moo kr. 9 960,5 13,4 183,4 2,2 164,8 220,9 196,9 192,2 5 Sei tonn 67 682,4 0,4 7,1 0,1 19,3 12,0 3,3 204,9 i000 kr. 17 245,9 0,2 5,1 - 7,1 2,1 99,8 6 Lange tonn 6 351,2 -- 4,1 0,3 4,0 13,7 6,5 34,0 moo kr. 3 537,8 -- 2,0 0,2 2,4 8,9 3,8 19,7 7 Blålange . . tonn 439,9 - - I000 kr. 192,6 - - _____ - -- - - 8 Brosme . . . . tonn 4 864 ,4 - - - - 0,3 4,I 3,8 moo kr. 1 736,7 - - - - 0,1 1,4 1,5 9 Hyse tonn 18 284,6 0,1 17,4 0,4 24,6 29,8 20,9 49,4 moo kr. 9 259,5 - 13,1 0,4 18,7 21,7 15,2 34,1 :o Hvitting . .tonn 250,7 25,3 71,8 15,7 21,9 26,6 11,7 0,4 I000 kr. 164,3 20,2 50,3 8,8 15,1 16,9 6,9 0,2 :I Fjordsild . . .tonn 1 388,9 197,2 247,4 22,1 256,7 194,4 97,8 kr. 553,9 143,6 98,9 15,2 101,3 67,9 37,8 89,2 Vintersild . .tonn 771 305,5 - moo kr. 113 460,6 - :3 Fetsild tonn 29 661,9 - I000 kr. 279,4 - _____ -- _____ - ______ - [4 72 947,1 - moo kr. 11 561,7 - _____ :5 Nordsjøsild. tonn 3 588,7 - - woo kr. 1110,9 - :6 Islandssild . .tonn II 213,8 - r000 kr. 8 0+1,4 - :7 Brisling . . . .tonn 5 613,4 948,0 646,5 63,7 240,0 102,0 35,6 15,6 4 207,5 7 10 , 6 484, 7 47,8 179,9 76,5 26,6 11,7 Laks tonn 702,5 - 0,7 1,9 3,2 1,3 2,1 10,8 moo kr. 4 988,4 -- 5,5 16,6 26,1 9,0 14,8 94,9 [9 Sjøaure . . . .tonn 24,0 - - 0,1 moo kr. 101,2 - 0,7 !O Makrell . . . . tonn IO 205,7 - 802,2 - 650,0 643,0 I 449,0 3 355 ,6 moo kr. 4 49o,o -. 348,1 - 262,4 277,3 603,4 I 526,5 II Kveite tonn 6 089,0 - - - - o,6 2,2 7,2 moo kr. 13 452,7 - - - - 1,3 5,0 15,2 Gullflyndre. . tonn I 662,8 - 7,5 - 16,3 43,7 1,9 - I000 kr. 2 137,4 - 11,3 - 25,2 56,2 2,8 - t3 Al tonn 281,9 7,3 82, 0 0,5 16,0 34,4 28,2 34,8 i000 kr. 192,7 2,2 35,5 75,5 61,4 76,2 Uer . tonn 3159,3 - moo kr. 1399,6 - - .t5 Hummer. . . . tonn 969,1 1,0 29,4 0,2 22,2 26,9 53,5 153,9 i000 kr. 6 625,4 9.8 206,0 0,9 148,5 182,7 376,2 I 154,5 a6 Reker tonn 2 311,7 13,3 275,4 37,3 89,1 269,4 79,9 365,6 moo kr. 6 554,4 54,2 825,8 149,4 300,4 737,6 258,0 1 162,7 Forskjellig . . tonn 64 067,6 29,4 209,3 6,8 55,8 91,1 163,4 595,2 moo kr. 38 145,7 9,6 157,9 5,9 41,2 48,8 115,4 377,o alt tonn . 1278668,1 1 233,9 2 579,6 150,6 I 580,5 I 720,2 2 1 59,0 5 487,0 moo kr. 346 039,1 996,7 2584,8 249,6 1 335,2 1808,4 1 727,7 4886,1 Eksklusive biprodukter.
|
wikipedia_download_nbo_Eugène Burnouf_289641
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
da
|
0.281
|
'''Eugène Burnouf''' (født 1. april 1801 i Paris, død 28. mai 1852 i samme by) var en fransk indolog, og sønn til filologen Jean-Louis Burnouf. Burnouf studerte først rettsvitenskap under Jean-Pierre Abel-Rémusat og orientalske språk under Antoine-Léonard de Chézy, spesielt sanskrit og persisk. I 1829 ble han ansatt ved École normale supérieure og ble i 1832 Chézys etterfølger som professor i sanskrit ved Collège de France. Han beholdt denne stillingen til sin død. Burnoufs studier gjaldt fremfor alt sanskrit, pali og avestisk. Han regnes som en av de største franske indologene og som grunnlegger av studiet av buddhismen i Europa. Han oversatte ''Bhāgavata purāna'' og Lotus-sutraen til fransk. Burnouf ble i 1832 innvalgt som medlem av ''Académie des inscriptions et belles-lettres''. * Laure Burnouf Delisle: ''Choix de lettres d'Eugene Burnouf. Suivi d'une bibliographie.'' H. Champion, Paris 1891. * Akira Yuyama: ''Eugène Burnouf: the background to his research into the Lotus Sutra.'' Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica, Bind III, The International Research Institute for Advanced Buddhology, Tokyo 1998, Soka University 2000, ISBN 4-9980622-2-0, (PDF; 2,8 MB). * Jules De Wailly (utg.), Jules Barthélemy-Saint-Hilaire, Joseph-Daniel Guigniaut: ''Funérailles de M. Eugène Burnouf, secrétaire perpétuel de l'Academie: … prononcé aux funérailles ….'' (30. Mai 1852) * Théodore Pavie: ''Notice sur les travaux de M. Eugène Burnouf.'' Paris 1853, S. 6–27, Tekst på Wikisource). * Joseph Naudet: ''Notice historique sur MM. Burnouf, père et fils, lue dans la séance publique annuelle de l'Académie des inscriptions et belles-lettres le 18 août 1854.'' Paris 1886, S. 17–60, Tekst på Wikisource). * ''Chronique mai-juin 1852. Eugène Burnouf.'' In: ''Bibliothèque de l'école des chartes, année 1852.'' Band 13, S. 509–512, persee.fr). * J. Mohl: ''Rapport sur les travaux du Conseil pendant l'année 1851–1852.'' I: ''Journal asiatique.'' XX (4e série), 1852, S. 22–36. * ''Burnouf, Eugène''. I: Encyclopædia Britannica. 11. opplag. Bind 4: Bishārīn – Calgary. London 1910, S. 855 (engelsk, fulltekst Wikisource).
|
maalfrid_456c46bcaad18286938509b06324b347bb78b53b_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.95
|
Flaggkommandør er 55 år. (Født 9. november 1957) Han ble utnevnt til flaggkommandør 1. august 2003. Siden 28. februar 2011 har han tjenestegjort som sjef for Forsvarets stabskole.
|
maalfrid_a9db9d613832294932fc4b7092b6fc12e5ca43d4_160
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.759
|
163 Mellom effektivitet og personvern Kapittel 9 begår mer kriminalitet enn etniske nordmenn. Imidlertid er utenlandske grupperinger overrepresentert innenfor noen forbrytelseskategorier. Enkelte etniske gruppers og nettverks rolle i dagens kriminalitetsbilde er betydelig. Innførselen av heroin til Norge organiseres nesten utelukkende av utenlandske nettverk med internasjonale forgreininger. I Interpols trusselvurdering for 2002 fremgår det at den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa også åpner for et "kriminelt fellesmarked". Kriminelle grupperinger med etablert forgreninger i store deler av den Europeiske Union er allerede godt synlig. Politi- og kontrollmyndigheter vil i de ulike land bli stilt overfor betydelige utfordringer. Narkotikakriminaliteten utgjør et av hovedproblemene i det norske kriminalitetsbildet. Dels fordi narkotikakriminalitet genererer en rekke andre lovbrudd, men også fordi den i omfang øker og stadig blir vanskeligere å bekjempe. Markedet i Norge er meget attraktivt på grunn av de store fortjenestemulighetene. Statistikk viser følgende utvikling, jf. tabell 9.1 og 9.2 Beslagstatistikken viser en økning fra år til år, og det totale antallet narkotikabeslag i 2001 var 27 649. Dette er mer enn en fordobling sammenliknet med 1996 da antallet beslag var 13 333. Oslo politidistrikt foretar de fleste beslagene, men også andelen beslag i resten av landets politidistrikter er stigende. De senere år har politiet registrert en kraftig økning i misbruk av kjemisk narkotika. Innførsel og omsetning av heroin styres frem- 1) Tallene er hentet fra Politidirektoratets trusselvurdering fra 2003.
|
wikipedia_download_nbo_Joshua Booth_376124
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.936
|
'''Joshua Booth''' (født 9. oktober 1990) er en australsk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
|
maalfrid_8a881b4df56cae4f5fac85c59b6726e8aa64db84_31
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.499
|
34 2016–2017 Endringar i kommunelova m.m. (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom) ønsker å sikre reell medvirkning fra ungdom og at det legges opp til fleksible løsninger. Direktoratet har ingen merknader knyttet til de foreslåtte retningslinjene. Samtidig mener Helsedirektoratet, på prinsipielt grunnlag, at ungdomsråd bør lovfestes. Lovfesting av ungdomsråd handler ikke om statlig styring av lokaldemokrati – men om å sikre barn og unges grunnleggende rett til å bli hørt. Dette er en rettighet som ikke bør være tillitsbasert og opp til den enkelte kommune og fylkeskommune om de ønsker å sikre eller ikke. Vest-Agder fylkeskommune er også einig i departementet si vurdering av behovet for eit felles regelverk for ordningar for ungdomsmedverknad, og meiner at det føreslåtte regelverket er fleksibelt nok til at kommunar og fylkeskommunar kan velje den ordninga som passar best for dei ut frå lokale forhold. Dei høyringsinstansane som er negative til at departementet ikkje pålegg kommunane å innføre ungdomsråd eller andre former for medverknadsordningar for ungdom, meiner det er skuffande at ungdom, som einaste gruppe utan stemmerett, ikkje får ei lovpålagd medverknadsordning på linje med eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Barneombodet uttaler: Barneombodet er skuffa over avgjerda frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å ikkje lovfeste medverknadsorgan for ungdom. Likevel er vi nøgd med at departementet no tar grep for å løfte og synliggjere medverknadsorgan for ungdom gjennom ei ny lov – og ei framtidig føresegn. Vi fryktar nemleg at fleire kommunar gjer eit alt for dårleg arbeid med medverknadsorgan. Likeeins er vi bekymra for ungdommane i dei kommunane som ikkje har oppretta slike organ. Det er alvorleg at det finst så mange ungdommar som ikkje har moglegheit til å påverke heimstaden sin. Dette er ein form for forskjellsbehandling som det er særs viktig å få rydda opp i. Her har staten eit spesielt ansvar etter barnekonvensjonen. Om du skal få høve til å påverke lokalsamfunnet ditt, må ikkje vere avhengig av om du tilfeldigvis bur i ein kommune som tykkjer dette er viktig. Det skal vere ein rett som alle norske born og ungdommar har. Ungdommens kommunestyre i Nesset meiner at ungdomsråd bør vere lovpålagt. Dei held fram at det er viktig for ungdommen at nokon taler deira sak, og at arbeidet i ungdomsråd gjev resultat. Dei meiner vidare at også ungdom utan ordinær stemmerett på denne måten får politisk erfaring, og at det bidreg til rekruttering til lokalpolitikken. Leirfjord barne- og ungdomsråd vil ha lovfesting av ungdomsråd i kommunar og fylkeskommunar, og skriv: Det kan gjerne være opp til kommunene og fylkeskommunene å bestemme hvordan de involverer andre viktige brukergrupper i politikken, men barn og unge bør absolutt være en av tre grupper som har lovfestet rett til medvirkning. Norddal eldreråd meiner at ungdomsråda må lovfestast på same måte som eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne: At innbyggjarane medverker i kommunale avgjerdsprosessar, er ein viktig del av eit levande demokrati. Dagens samfunnsutvikling krev då sterke eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og ungdomsråd. Stange ungdomsråd synest det er viktig at ungdommar kan ha meiningar om det som gjeld ungdom og framtida deira, og at ungdomsrådet blir likestilt med andre råd i kommunen. Storfjord ungdomsråd skriv: Storfjord ungdomsråd mener at ungdomsråd bør være lovpålagt. Det er viktig for ungdom at noen taler deres sak, og arbeidet i ungdomsråd gir resultater. Det gir også ungdom uten ordinær stemmerett politisk erfaring, og bidrar til rekruttering til lokalpolitikken. Longyearbyen ungdomsråd har kome fram til denne fråsegna: Vi mener det bør være lovpålagt å ha en kilde til ungdomsmedvirkning i alle kommuner, og vi mener det er viktig at alle kommuner har et ungdomsråd. Grunnen til dette er fordi en stor del av samfunnet er ungdommer og det er viktig at ungdommene har en stemme og at de blir hørt. Det kan dessuten være vanskelig å starte et ungdomsråd dersom man ikke har voksne som er engasjerte.
|
maalfrid_81be04bda639735dd9063fd927ba55feaa6ccbb8_77
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.912
|
eksempel irritasjon, sinne, ergrelse og lignende som til en viss grad nøytraliserer den motivasjonen som skapes av skyld. Kampanjen mot kjøp av smuglersprit for noen år siden førte til en reduksjon i andelen som kjøpte og drakk smuglersprit (se Natvig Aas, 1996 og Natvig et al., 1998), og en mulig mekanisme for atferdsendringen er at kampanjen aktiverte skyld, dvs. rettet oppmerksomheten mot det faktum at de som kjøpte smuglesprit gjorde noe galt, og at de ønsket å rette dette opp ved å la være å kjøpe eller drikke dette ved senere anledninger. Fokus i den kampanjen var for det første rettet mot at ungdom kjøpte og drakk ulovlig sprit fra et ulovlig spritmarked. Dette markedet ble opprettholdt ved at vanlige voksne kjøpte og drakk ulovlig sprit, slik at voksne trolig opplevde at de var med på å holde liv i et marked de ikke ønsket å bidra til. For det andre fokuserte kampanjen på at ulovlig spritomsetning var et viktig bidrag til å opprettholde organisert kriminalitet her i landet. Begge disse forholdene kan ha bidratt til å aktivere skyld. Uansett virket kampanjen, og andelen som oppga at de drakk ulovlig sprit (hjemmebrent og smuglersprit) i løpet av de siste 12 måneder sank fra 48 % til 44 %, og andelen som oppga at de kjøpte ulovlig sank fra 15 % til 11 % (Natvig Aas, 1996). Det er imidlertid ikke bare innholdet i budskapet en bør vurdere. I tillegg bør det også tas hensyn til hvordan budskapet er bygget opp (se O'Keefe, 2002): (1) hvilke argumenter bør komme først og hvilke bør komme sist?, (2) skal konklusjonen uttrykkes tydelig? og (3) skal anbefalingene være detaljerte og spesifikke eller generelle? I en omfattende oppsummering av litteraturen, konkluderer O'Keefe (2002) med at det er avgjørende med tydelige konklusjoner, dvs. at man ikke lar disse være implisitte, og dessuten bør budskapet inneholde spesifikke og detaljerte anbefalinger. En av forklaringene på sistenevnte kan være at slike anbefalinger styrker opplevelsen av kontroll og mestring (se O'Keefe, 2002). Budskapet i TV- sketsjene hadde ikke en tydelig konklusjon i det hele 41 % av de som hadde sett sketsjene misforstod hensikten, og det inneholdt heller ikke særlig mestringsfremmende anbefalinger. I langvarige mediekampanjer er det imidlertid vist at budskapsinnholdet ikke har så stor betyding som antatt (se Farrelly et al., 2003).
|
maalfrid_36369cf485ccaa00a0404caa29f2d3b07bccb7ff_28
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Ta med dis se grup pe ne: Fast an sat te, mid ler ti dig an sat te, lær lin ger, per mit ter te, per so ner på ar beids mar keds til tak som dere har lønns ut gif ter for og per so ner som er ut leid til and re virk som he ter, men som er an satt hos dere. Føl gen de tas ikke med: Inn leid ar beids kraft. An tall an sat te i dag: ________ Ta med de sam me grup pe ne som i spørs mål 1. Gi en vur de ring ut fra be drif tens for vent nin ger i dag. Sett kun ett kryss. Fle re enn i dag Like man ge som i dag Fær re enn i dag Vi øns ker svar selv om dere ikke ven ter en øk ning i an tall an sat te det kom men de året. Med for søkt å re krut te re me nes her at be drif ten ak tivt har for søkt å re krut te re ny(e) med ar bei der(e) ved å lyse ut stil ling, head hun te el ler lig nen de, uten å lyk kes. Ja, vi fikk ikke an satt noen Gå til spørs mål 4. Vi fikk ikke an satt noen med de kva li fi ka sjo ne ne vi søk te et ter, men har an satt noen med la ve re el ler an nen for mell kom pe tan se Gå til spørs mål 4. Nei Gå til spørs mål 6. In gen/for få kva li fi ser te sø ke re Gå til spørs mål 5. An net Gå til spørs mål 5. Spesifiserhvilkeyrkerdetgjelder.Tabådemedstil lin ger hvor dere ikke har fått an satt noen og stil lin ger hvor dere har måt tet an set te per so ner med la ve re ellerandrekvalifikasjonerennderesøkteetter.Hvis dere for eks em pel har søkt et ter en før sko le læ rer, men i ste det har måt tet an set te en as si stent, skal dere føre oppénførskolelærer.Korttidsengasjementpåunder4 uker skal ikke tas med.
|
maalfrid_0c21b89f18302bac743f4b4bc747000ddbbe48be_39
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.2
|
E x — (CKL "9120-20) ØKONOMlSK KARTVEHK n SØR—TRØNDELAG FYL'KE 4 Dngmalblad W FJELLANGEFI WIDEHZE m m '
|
friheten_null_null_20141104_74_22_1_MODSMD_ARTICLE67
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.578
|
jordaksens helning viktig. Videre er det endringer i Solas utstråling og i Jordas magnetfelt. Store vulkanutbrudd på Jorda virker inn. Endelig kan mennesket ha innflytelse. Eksempel er sur nedbør og svekking av osonlaget. Hva er naturvitenskap basert på? Svar: På oppstilling av hypoteser og teorier, deretter observasjoner og eksperiment. Dette vil da vise om en teori kan holde eller ikke. (En teori er gyldig til den er motbevist). Naturvitenskapen studerer naturlovene. Naturlovene bestemmer over naturkreftene, til dømes de kreftene som styrer vær og klima. Disse kreftene er større enn oss, enten vi liker å høre det eller ei. Studier av Jordas temperatur langt bakover i tiden viser ingen enkel sammenheng mellom C02 - mengde i luften og temperatur. En årsak til dette kan være at havet kan absorbere mye C02. Noen husker kanskje tilbake til sommeren 1997? Tar vi juni - juli og august var nok det den varmeste sommeren noen gang i Sør-Norge. Men tar vi med månedene mai og september var 1947 varmere. 11901 var det også en varm sommer. 1998 har den globale temperaturkurven flatet ut. Hva viser klimamodellene dersom vi regner en dobling av C02 i atmosfæren frem til år 2100? Svarene er ulike for ulike modeller, men alle viser stigning i global temperatur. Dette må vi ta innover oss. Prognosene viser en stigning fra 1.0 - 4.5 °C. La oss merke oss at de lavere anslag ligger innenfor målet på 2.0°C som politikerne har satt. Det ser også ut til at IPCC har skalert ned anslagene på temperaturstigning de senere år. Bruken av kull, olje og gass burde senkes. Mest for å få bukt med all sløsing med energien i de rike land og spare på ikke - fornybar energi. Vi burde pense oss inn på de fornybare ressursene (solkraft, vannkraft, vindkraft, bølgekraft). Og i de fattige land må det være større rom for vekst. Hva er de største truslene mot klimaet? Jeg mener det er krig, skjev fordeling av ressursene og av befolkningseksplosjonen.
|
maalfrid_b59d8e2fb3cc9dcbbea0f10327c1c8f17aa121eb_53
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.52
|
To større holmar og to mindre, som etter kvart har blitt tilvaksne med rogn, gran og buskfuru. Av påvist hekkande artar kan nemnast ærfugl, tjeld, strandsnipe, tjuvjo, fiskemåse, gråmåse og svartbak. Grågås + Siland 2 Tjeld 1 2 Fiskemåse 3 Svartbak 3 3 Gråmåse 1 Terne 1 2 Kråke 1 Ramn 1 Observert: Overslag, hekkande par: Kråke 1 reir Kommentar: Ilandstiging. Lille Ramsholmen er gjengrodd med stor rogn og gran, og store delar av Årsholmen med utplanta bergfuru (ein god del av dette blåste overende tidleg på 90-talet, og ein hegrekoloni forsvann). Lokaliteten er for tida av liten verdi for sjøfugl, og vil heller ikkje bli det før skogen er fjerna. I vinter blei mye av skogen på Årsholmen felt, men det vil ta tid å bygge opp hekkebestandar i dette reservatet Dyr på beite:
|
wikipedia_download_nbo_Laurentiuskirken i Egersund_338661
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.785
|
'''Laurentiuskirken''' eller '''Lavranskirken''' var et kongelig kapell i Egersund, som er omtalt i 1308. De kongelige kapellene var grunnlagt av kongen og ble også finansiert av kongemakten. Ordningen med kongelige kapeller ble godkjent ved et privilegium fra pave Clemens V for kong Håkon Magnusson 5. februar 1308. Prosten ved Apostelkirken i Bergen skulle være leder for kongens 14 kapeller, grunnlagt og dontert av kongen selv eller hans far kong Magnus Lagabøte, deriblant Laurentiuskirken i Egersund. De kongelige kapellene hadde kapellaner, En regner med at prestene var skrivekyndige, sto for skriving av offentlige dokumenter og hadde lokale kongelige arkiver. Kildene sier ikke sikkert om hvor i Egersund kapellet sto. En regner med at de kongelige kapellene sto på sentrale kongsgårder. I Egersund regnes gården Husabø som den mest sannsynlig plasseringen. De andre kongelige kapellene på Avaldsnes, på Sørbø og Lista, samt på kirken på kongsgården på Utstein var bygd i stein. På kirkegården ved Egersund kirke er det en stein som kan være et kapitél fra Laurentiuskirken.
|
maalfrid_3f89812c1ad2c3096271ea15be507fa206451e21_6
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.277
|
(51) (21) 20074859 (22) 2007.09.24 (30) 2005.02.24, US, 60/655,934 (86) 2006.02.24 (86) PCT/US06/006535 (24) 2006.02.24 (71) Elan Pharma International Ltd, Treasury Building, Lower Grand Canal Street DUBLIN 2, IE (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Elaine Liversidge, 258 Colwyn Terrace, WEST CHESTER, PA19380, US Gary Liversidge, 258 Colwyn Terrace, WEST CHESTER, PA19380, US Scott Jenkins, 1451 Carolina Place, DOWNINGTOWN, PA19335, US (54) Nanopartikulære formulennger av docetaxel og analoger derav (51) (21) 20074887 (22) 2007.09.25 (30) Ingen (24) 2007.09.25 (71) GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, 0401 OSLO, NO (74) GE Healthcare AS, Postboks 4220 Nydalen, 0401 OSLO, NO (72) Anna Gisselsson, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Georg Hansson, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Sven Månsson, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Rene in't Zandt, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Magnus Karlsson, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Pernille R Jensen, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE Mathilde H Lerche, c/o Imagnia AB, Box 8225, MALMØ, 20041, SE (54) (51) (21) 20074906 (22) 2007.09.27 (30) 1996.12.09, US, 60/032,145 1997.12.01, US, 08/982,272 (62) 19992756, med inndato 1999.06.07 (62) 19992756, med inndato 1999.06.07 (86) 1997.12.08 (86) PCT/US97/022740 (24) 1997.12.08 (71) University of California, Technology Transfer Office, 9500 Gilman Drive, Mail Code: 0093, CA92093-0093 LA JOLLA, US (74) JK Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Thomas J Kipps, 13175 - Caminito Mendiola, SAN DIEGO, CA92130, US Sanjai Sharma, 11478 Duenda Road, SAN DIEGO, CA92127, US Mark Cantwell, 3987 Nobel Drive #291, SAN DIEGO, CA92122, US (54) Polynukleotid som koder for et kimært molekyl, vertcelle som uttrykker et kimært molekyl og rekombinant vektor omfattende polynukleotidet (51) (21) 20074842 (22) 2007.09.24 (30) 2005.03.24, DE, 10 2005 014 275 (86) 2006.03.20 (86) PCT/EP06/060877 (24) 2006.03.20 (71) Fogtec Brandschutz GmbH & Co KG, Schanzenstrasse 19A, 51063 KÖLN, DE (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Dirk Sprakel, Hermann-Lons-Strasse 26, KÖLN, 50996, DE Rüdiger Kopp, Nikolausplatz 3, KÖLN, 50937, DE (54) Servicevennlig ventil for brannslokningssystemer (51) (21) 20074816 (22) 2007.09.21 (30) Ingen (24) 2007.09.21 (71) Positive Gaming International AS, Mail Boxes Etc Youngstorget, 0028 OSLO, NO (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Alexander Haibi, Anton-Baumgartner Strasse 44/C3/2502, WIEN, 1230, AT Ole Petter Høie, Pilestredet Park 25, OSLO, 0176, NO Michael Markus, Napoleondamm 11, LOTTE, 49504, DE Thomas Bang Torgersen, Bjerkelia 7, SON, 1555, NO (54)
|
maalfrid_93cf691ac8d29ba631a2d36e8ee01eec81b8ddb7_196
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.637
|
CompLex 3/90 Datatilsynets årsmelding 1989 108,- CompLex 4/90 Eirik Djønne (red.) Datatilsynet - 10 år som personvernets vokter CompLex 5/90 R olf Riisnæs (red.) Elektronisk betalingsformidling og forbrukerinteresser CompLex 6/90 Beate Heidenstrøm Hasseltvedt Rettslige normer og juridiske ekspertsystemer En vurdering av enkelte sider ved TAXM AN CompLex 7/90 Anne Oline Haugen Offentlig informasjon CompLex 8/90 Frank Iversen (red.) Nordisk rettsinformatikk - Foredrag fra Oslo-konferansen 21. og 22. september 1989 CompLex 9/90 Jon Bing M erverdiavgift og Edb TERESA (63) CompLex 10/90 Jon Bing CompLex 11/90 Karl Fr. Jarbo Kabelnett i Oslo-området - Rettslige aspekter CompLex 12/90 Henning Berger Herrestad 108,- 238,- a ^o a :
|
maalfrid_fab20aa0910a623d33c141dabd751b3cce837f84_57
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.889
|
Gode beskrivelser av kulturarven er essensielt for å få til gode formidlingstilbud. Dessverre er mye av teknologien til audio- og bildesøk bare tilgjengelig som forskningsprototyper og kan ikke brukes i stor skala. Derfor kan det forventes at det meste av (digitalisert) kulturarvmateriale foreløpig beskrives ved hjelp av symboler og tekstlige uttrykk. På lik linje med behovet for standardformater for digitalisert kulturarvmateriale, er det også viktig å tilby standardmetoder for metadata-annotasjon, tilgjengeliggjøring av innhold og unik identifikasjon av og i digitale kulturarvsamlinger. Bare gjennom en slik gjennomtenkt prosess kan man sikre at kulturarven kan formidles til mange. Metadata er definert som informasjon om informasjon og foreligger ofte som strukturert informasjon som legger til rette for arkivering, kategorisering, gjenfinning og gjenbruk. Det finnes hovedsakelig fire viktige former for metadata: tillater identifikasjon og gjenfinning av et objekt. I praksis kan dette være et filnavn på lokal harddisk eller en URI på internett. beskriver objektene og deres karakteristikker og sammenhenger/ relasjoner. gir informasjon om produksjon, format osv. er rettet mot forvaltning og lagring av objekter. Kan også inneholde juridiske metadata som rettigheter, eierskap osv. Det finnes forskjellige modeller for metadataforvaltning. Det er vanlig at metadata lagres uavhengig av objektene de beskriver, og bare vedlikeholder en referanse til originalen eller den digitale master-filen. For å sikre at metadataene følger med et digitalt objekt i alle tilfeller (også ved distribusjon og kopiering), er det i enkelte tilfeller ønskelig å lagre metadata i selve filen. For eksempel er det slik at EXIF-data, som beskriver metadata om kameraets innstillinger, dato og tid for når et bilde ble tatt med mer, ofte lagres i filen som bildet består av. Nyere og mer avanserte teknologier er METS og MPEG21-DIDL. Ofte legger man til kategorier, temaer, stikkord osv. når et (digitalt) objekt skal beskrives.
|
maalfrid_017403b129fb867b5cbabd691322ae529561cf4d_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.855
|
Varian. . 1 edition. Chapters 34-37. Krugman, Obstfeld, and Melitz. . 10 edition. Chapters 1-8. Feenstra: , Chapters 1-2. Varian. . 1 edition. Chapters 31-33. @Krugman, P. R. What do Undergrads Need to Know about Trade?, 1993. , 83(2): pp. 23-26. @Irwin, D. A. The United States in A New Global Economy? A Century's Perspective, 1996. , 86(2): pp. 41-46. @Krugman, P. "Does Third World Growth Hurt First World Prosperity?" in Krugman, P. R., Pop internationalism, 1997. ISBN: 0262611333. The first part of the course will begin with general equilibrium analysis: how demand and supply conditions interact in several markets to determine the prices of many goods. We will analyze situations where markets fail, such as when an economic situation involves a consumption or production externality. The last part of the course will apply general equilibrium analysis to the question of economic openness. We explore three main questions. 1. First, how does openness and globalization impact a country's income? 2. Second, what are the channels through which openness affects income? 3. Third, who are the potential winners and losers from economic openness?
|
maalfrid_f90d0fb7a1a466beb60e8d7b53c36f34ff105168_117
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Estetiske hensyn bør være en premiss for utarbeidelse og gjennomføring av arealplaner med bestemmelser. Planmyndighetene har plikt til å ta hensyn til estetiske forhold ved utarbeidelse og vedtakelse av arealplaner. Dette innebærer at man ved fastsettelse av arealbruk og bestemmelser også skal ta hensyn til hvilket estetisk resultat gjennomføring av reguleringen og byggesaken vil medføre. Både offentlige og private tiltakshavere og offentlige kontrollorganer vil ha ansvar for å sikre at nye tiltak får en god estetisk utforming. De estetiske vurderinger som gjøres i den enkelte plan og byggesak, bør synligjøres i beskrivelsen eller saksframlegget til saken. Dette kan f.eks. gjøres under et eget avsnitt «estetisk kvalitet». Temaer som bør vurderes i en slik beskrivelse, vil variere fra sak til sak. Noen av disse er drøftet foran i denne veilederen. Ut fra estetiske hensyn har det vært mest vanlig å lage vedtekter til § 69 (den bebygde delen av tomta, fellesareal), § 74 nr. 2 (planløsning og utseende), § 92 3. ledd, 2. punktum (andre bestemmelser, bl.a. arkitektonisk verdi) og § 107 (skilt og reklame). Vedtekter har en omfattende saksbehandling. Samtidig finnes det mange muligheter for å styre formgivning gjennom bestemmelser til arealdelen og reguleringsplaner. Bruk av vedtekter og bestemmelser bør derfor ses i sammenheng og samordnes. Med lovens nye mulighet til å vedta juridisk bindende retningslinjer til § 74 nr. 2 (planløsning og utseende) vil behovet for vedtekter på dette feltet trolig være mindre enn tidligere. Vedtekter som utarbeides, bør være godt politisk forankret slik at unødige dispensasjoner fra vedtektene unngås.
|
wikipedia_download_nbo_Balance_204921
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.766
|
'''''Balance''''' er det tiende studioalbumet fra hardrock-bandet Van Halen. Albumet ble utgitt 24. januar 1995 og er det fjerde og siste studioalbum med Sammy Hagar som vokalist. Omslagsbildet til albumet er laget av Glen Wexler, på oppdrag fra Alex Van Halen. Omslaget ble sensurert i Japan. # «The Seventh Seal» – 5: # «Can't Stop Lovin' You» – 4: # «Don't Tell Me (What Love Can Do)» – 5: # «Amsterdam» – 4: # «Big Fat Money» – 3: # «Strung Out» (instrumental) – 1: # «Not Enough» – 6: # «Aftershock» – 5: # «Doin' Time» (instrumental) – 1: # «Baluchitherium» (instrumental) – 4: # «Take Me Back (Deja Vu)» – 4: # «Feelin'» – 6: # «Crossing Over» (Japansk bonusspor) – 4:
|
maalfrid_9f40e9da315a9ab415b1388cf9ba9087abe8de82_105
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.197
|
(111) 287915 (210) 201603178 (730) The Concentrate Manufacturing Company of Ireland, Swan Building, 3rd Floor, 26 Victoria Street, BM-HM12 HAMILTON, Bermuda (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.04 (111) 289958 (210) 201606929 (730) innogy SE, Opernplatz 1, DE-45128 ESSEN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.03 (111) 291471 (210) 201613431 (730) Ekotuningcom AS, Faldalsveien 73, 1900 FETSUND, Norge (740) Norsk Patentbyrå AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, Norge 2017.04.05 (111) 34681 (210) 41611 (730) Tiffany & Company, US-NY NEW YORK, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.03 (111) 38326 (210) 45585 (730) Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse 10, DE-40789 MONHEIM AM RHEIN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.06 (111) 54966 (210) 68786 (730) Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse 10, DE-40789 MONHEIM AM RHEIN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04. (111) 74799 (210) 93254 (730) Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse 10, DE-40789 MONHEIM AM RHEIN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.06 (111) 77331 (210) 98734 (730) Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse 10, DE-40789 MONHEIM AM RHEIN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.06 (111) 81018 (210) 103373 (730) Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse 10, DE-40789 MONHEIM AM RHEIN, Tyskland (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.06 (111) 99550 (210) 19763129 (730) Chrom AS, Karoline Kristiansens vei 3, 0661 OSLO, Norge (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.04.
|
maalfrid_489eb54a29901033d7bedeb09dbd3be230171443_33
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.552
|
Med busetnad, landbruk og eit aktivt reiseliv i området, vil det vere trong for omfattande informasjonstiltak, både om naturverdiane og kvifor området er verna og om ferdslereglar og framferd i naturen. Det vil og vere trong for informasjon retta mot ålmenta om kva verdi busetnad og aktiv landbruksdrift i verneområda har å seie for landskapsbilete, kulturverdiar og biologisk mangfald. Informasjon bør rette seg mot å unngå konflikt mellom landbruk og ferdsle på innmark og i beiteområde. (frå forvaltningsplanen). Dei spesielle landskapskvalitetane skal takast vare på, og den fysiske og visuelle karakteren til landskapet skal ikkje verta skjemt av inngrep som reduserer naturmangfaldet i form av naturtypar, artar og kulturlandskapet. Intakt natur skal tilleggjast stor vekt i avgjerd som medføre inngrep. Det vil vere viktig å fylgje med på utviklinga av besøkjande i område, ut i frå at det kan vere ein trussel for verneverdiane, landbruket og lokalsamfunn. Villrein er ein art som er meir sårbar for ferdsel, særleg i viktige funksjonsområde som kalvingsområde og trekkområde mellom beiteområde. Etablerte stiar som kjem inn i villreinområde er i Bleia-Storebotnen (Nordfjella villreinområde), Undredalshalvøya (Raudafjell) og i fjellområdet vest for Nærøyfjorden. Turgåarar i desse områda, både sommar og vinter, må få god informasjon om villrein for å ta naudsynt omsyn. På grunn av sårbare naturområde er det forbod mot organisert ferdsel i naturreservata Gånosmyrane, Nordheimsdalen og deler av Bleia. Dersom ferdselen ikkje er i strid med verneverdiane eller verneføremålet, kan det gjevast løyve til organisert ferdsel på dei vanlege stiane i Nordheimsdalen. Organisert ferdsel er tillate i landskapsvernområde, men i Bleia-Storebotnen landskapsvernområde må det søkjast om organisert ferdsel som ikkje gjeld turlag, ideelle lag og foreiningar og undervisning. Dersom turar til fots eller på ski ikkje er til skade på verneverdiane som t.d. villrein, vil det kunne gjevast løyve til t.d. guida turar for mindre grupper. PåNærøyfjorden og Aurlandsfjorden er det auka trafikk av fjordcruise, ribbbåtar og kajakk. Denne auken føre med seg støy frå båtar, luftforureining, erosjon av strandlinja og kulturminne, og auka tettheit av teltarar på ilandstigingsplassane.Ferdselen er særleg stor i perioden juni – august. Det bør vurderast om ferdselen på fjorden og på ilandstigingsplassane bør regulerast for å ta vare på verneverdiane og for å sikre at dei som kjem på besøk får ei unik oppleving av området. Det skal ikkje tilretteleggjast for sykling i landskapsvernområda. Bygging av sykkelstiar bør skje utanom verneområda. Uorganisert bruk av sykkel er tillat innanfor rammene i friluftslova og verneforskrifta. Det er ikkje forbod mot sykling i verneområda med unntak av naturreservata Bleia og Nordheimsdalen. El-sykkel er definert som motorisert ferdsel, og er forbode i verneområde.
|
maalfrid_0727730ea9c3a73c2480f9da9adbe9766c222c85_255
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
260 Kapittel 12 Vergemål dagen, og som ikke er utelukket eller fritatt, jf. valgloven § 3-3 nr. 2. For øvrig oppstilles det ingen formelle krav, og det kreves ingen spesiell utdannelse for de valgte overformynderne. Fylkesmenn, skifteforvaltere, revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiet kan ikke velges som overformyndere eller varamenn, se vgml. § 21 annet ledd. Den som har fylt 60 år eller som pga. sykdom eller svakhet ikke uten store vansker kan fortsette som overformynder, kan nekte å ta imot gjenvalg, se tredje ledd. Kommunen velger en av overformynderne som forretningsførende, se vgml. § 24. Det er den forretningsførende overformynder som etter vgml. § 24 står for bokføringen og som skal sørge for forsvarlig plassering av de umyndiges verdipapirer og bankbøker i samsvar med bestemmelsene i vgml. §§ 62 og 64. Den forretningsførende overformynder skal i tillegg forberede møter og klargjøre sakene før de behandles og ekspederes. Den andre overformynder, som kalles kontrollerende, skal føre ettersyn med forretningsføreren, og bl.a. kontrollere at regnskapene er ført på en tilfredsstillende måte. Dersom vedkommende finner feil, skal han eller hun melde fra til kommunen. Hovedregelen etter vgml. § 25 er at begge overformynderne i fellesskap fatter avgjørelser i saker lagt under overformynderiet. Ved eventuell uenighet mellom overformynderne, kan saken legges frem for den lokale skifteforvalteren, som kan avgjøre saken på egen hånd. Dette gjelder imidlertid ikke i saker som etter loven krever enstemmighet. Slik enstemmighet kreves i saker etter vgml. §§ 17 annet ledd, 44 tredje ledd, 46, 48, 49, 59, 60 og 65. For øvrig kan fylkesmannen i medhold av vgml. § 24 tredje ledd, jf. Justisdepartementets rundskriv G-189/81 om overføring av arbeidsoppgaver fra Justisdepartementet til fylkesmennene, samtykke i at føringen av overformynderiets regnskaper overlates til kommunens regnskapskontor. I forskrift 27. juni 1975 nr. 9516 om føring av overformynderog vergeregnskaper, revisjon m.v. har Justisdepartementet fastsatt nærmere regler om forretningsførselen og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen. I en del større kommuner har overformynderiet fast lønnet formann i tillegg til de to valgte overformynderne. Det er fylkesmannen som etter søknad fra kommunestyret beslutter om overformynderiet skal ha fast formann, se vgml. § 28. En fast formann skal ha de samme egenskaper som dommere, jf. domstolloven §§ 53 og 54. Vedkommende ansettes av kommunen, og får dekket sin lønn og øvrige utgifter derfra, vgml. § 30 første ledd. Om fast formann skal oppnevnes avhenger bl.a. av forretningsmengden ved overformynderiet og størrelsen på de midler som forvaltes der. Overformynderiets formann er pålagt å stille sikkerhet, se vgml. § 28 annet ledd siste punktum. Dette gjøres ved at formannen tegner en ansvarsforsikring. Sikkerhetens størrelse fastsettes konkret etter skjønn, og primært i forhold til det beløp som til en hver tid forvaltes av overformynderiet. I tillegg kan det være aktuelt å ta et visst hensyn til hva slags midler som forvaltes, om disse f.eks. medfører høy tapsrisiko. Formålet med sikkerhetsstillelsen er å hindre at det ansvar formannen måtte pådra seg blir illusorisk. Som et tilskudd til dekning av kommunens utgifter til lønn o.a. til den faste formann, skal det svares en forvaltningsavgift av de midler overformynderiet forvalter i medhold av vgml § 62, jf. vgml. § 30 annet ledd. Avgiften beregnes ikke av verdipapirer og bankbøker som oppbevares i bank etter § 65, og heller ikke av verdier som forvaltes av verger. Ved forskrift 14. desember 1990 nr. 989 er forvaltningsavgiften fastsatt til 6 % av avkastningen. Når det er ansatt fast formann følger det av vgml. § 29 første ledd at det er han eller hun som fører tilsyn med at vergene ivaretar den umyndiges interesser på best mulig måte. I tillegg skal den faste formannen på eget ansvar styre og føre regnskap for de midler som forvaltes av overformynderiet, føre overformynderiets bøker og sørge for en forsvarlig plassering av verdipapirer og bankbøker i samsvar med vgml. § 65 første ledd. Fylkesmannen kan også her samtykke til at føringen av regnskapene overlates til kommunens regnskapskontor. De valgte overformynderne skal føre tilsyn med formannens forvaltning og være med å vurdere sikkerheten for midler som lånes ut. Tilsvarende skal de også være med å avgjøre saker som formannen eller en verge ønsker å få lagt frem for det samlede overformynderi, se vgml. § 29 tredje ledd. De øvrige saker hører inn under det samlede overformynderi som avgjør sakene med stemmeflerhet dersom ikke annet er bestemt, vgml. § 29 annet og fjerde ledd. Både den faste formannen og de valgte overformynderne skal delta. Skifteforvalteren er derimot ikke med på avgjørelser her.
|
maalfrid_d7627789c4337dd48ec80d223b71147e28935da7_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.493
|
(11) (21) 20171054 (22) 2017.11.09 (24) 2017.11.09 (43) 2018.02.15 (15) 2018.02.15 (45) 2018.03.12 (18) 2022.11.09 (73) INNOVAKO Ånund Ottesen, Gjerdsbakkvegen 53, 6065 ULSTEINVIK, Norge (54) Kombinert vind- og bølgekraftverk med fiskermerder (51) 25-03 30-02 (72) INNOVAKO Ånund Ottesen, Gjerdsbakkvegen 53, 6065 ULSTEINVIK (55) 1.1 1.
|
maalfrid_e92b36ffc8b66bd7801c24085c789d2b45175ad2_611
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.667
|
3.1.1 Generelt Fordel ved mottatte føderådsytelser i året er skattepliktig for mottakeren, jf. sktl. § 5-40 annet ledd. Dette gjelder både føderåd som ytes i kontanter og som naturalytelser, f.eks. som fri bolig, fri kost mv. Produkter skal verdsettes til full verdi (omsetningsverdi) uavhengig av de verdiene som er tallfestet i føderådskontrakten. Føderåd som ytes til ektefeller, skattlegges med en halvpart på hver. Føderåd inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradraget, jf. sktl. § 6-31 første ledd bokstav b. Kapitalisert verdi av føderåd regnes ikke som vederlag for mottakeren av føderådet i forbindelse med gevinstberegning ved realisasjon av fast eiendom. 3.1.2 Særlig om føderådsbolig Det er i takseringsreglene fastsatt særskilte satser for brutto leieverdi av føderådsbolig, se takseringsreglene § 3-2-4. Leieverdiene fastsettes sjablongmessig med utgangspunkt i boligens bruksareal. «Bruksareal» i denne sammenhengen er det arealet i boligen som er innredet til boligformål. Dette inkluderer kott, ganger vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på 1,9 m som teller med. For øvrig er det uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes. For inntektsåret 2016 er satsene fastsatt slik, se takseringsreglene § 3-2-4: Bruksareal Leieverdi Over 100 kvm kr 27 800 60 – 100 kvm kr 20 800 Under 60 kvm kr 13 900 Satsene for 2017 fastsettes i takseringsreglene for 2017. Finnes ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25 %. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge vilkårene, er reduksjonen samlet 40 %. I de tilfellene hvor ny eier og tidligere eier (føderådsyter og føderådsmottaker) deler en boenhet hvor føderådsmottaker har borett (bor i samme leilighet) i en bolig på eiendommen, er verdien av boretten fortsatt skattepliktig for føderådsmottaker. I slike tilfeller skal den verdien som er beregnet med utgangspunkt i takseringsreglene § 3-2-4, reduseres med 40 %. Føderådsyter gis forholdsmessig fradrag (60 %) for kostnadene (drift og vedlikehold) på boligen. 3.2.1 Inngangsverdi Kapitalisert verdi av føderåd som inngår ved oppgjør av kjøpesum ved erverv av eiendom, skal ikke tillegges kostpris (inngangsverdi), jf. sktl. § 8-1 niende ledd. Se for øvrig emnet , . 3.2.2 Løpende ytelser De uttatte føderådsytelsene inngår i yterens bruttoinntekt, men da ytelsene skal beskattes hos mottakeren, føres ytelsene samtidig til fradrag hos yteren, jf. sktl. § 6-52. Innenfor virksomhet føres ytelsene både på inntekts- og kostnadssiden i næringsoppgaven. Utenfor virksomhet fører yteren inntektsbeløpet i skjemaet «Utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189) og til fradrag i skattemeldingen. De faktiske kostnadene knyttet til føderådsytelsen vil være fradragsført sammen med eventuelle øvrige kostnader. Føderådsyter skal ikke foreta forskuddstrekk i føderådsytelse, jf. sktbl. § 5-7 første ledd bokstav c.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.