id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_223da925d97fe6009e9338a1c6425e61366539eb_101
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.885
|
103 U t d a n n i n g s s p e i l e t 2 0 0 9 Figur 5.5: søkere pr. 1. mars 2009 etter tilbud pr. 1. oktober 2009. prosent. Figur 5.6: Årsaker til at ungdom er meldt til oppfølgingstjenesten pr. 1. januar 2010. prosent. Figur 5.7: andel ungdommer meldt til oppfølgingstjenesten pr. 1. januar 2009 fordelt på innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen etter fylke. prosent. Figur 5.8: søkere til læreplass pr 1. mars 2009 etter tilbud pr. 1. oktober 2009 etter utdanningsprogram. prosent. ikkereviderte tall. Figur 5.9: status fem og seks år etter skolestart for elever på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger for årskullene 1998–2003 og 1998–2002 (R94). prosent. Figur 5.10: elever og lærlinger som har fullført og bestått etter årskull, antall år siden påbegynt videregående opplæring og påbegynt studieretning. prosent. Figur 5.11: elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring etter antall år siden påbegynt yrkesfaglig opplæring. Årskull og kjønn. prosent. Figur 5.12: andelen av befolkningen med videregående opplæring eller mer etter aldersgruppe. prosent. Figur 5.13: Høyest oppnådde kompetanse fem og seks år siden påbegynt videregående opplæring for årskullene 2003 og 2002 (R94) etter studieretning. andeler. tabell 5.1: søkere til Vg1 pr. 1. mars 2010 etter utdanningsprogram. antall og prosent. tabell 5.2: søkere til Vg2 pr. 1. mars 2010 etterutdanningsprogram.antall og prosent. tabell 5.3: søkere til Vg3 pr. 1. mars 2010, etter utdanningsprogram. antall og prosent. tabell 5.4: elever på yrkesfaglig Vg2 som søker påbygging til generell studiekompetanse etter utdanningsprogram. antall og prosent. tabell 5.5: søkere til læreplass pr. 1. mars 2010 etter utdanningsprogram. antall og prosent. tabell 5.6: elever på Vg1 pr. 1. oktober 2009 etter utdanningsprogram. antall, andel og andel med ungdomsrett. ikke-reviderte tall. tabell 5.7: elever på Vg2 pr. 1. oktober 2009 etter utdanningsprogram. antall, andel og andel med ungdomsrett. ikke-reviderte tall. tabell 5.8: elever på Vg3 pr. 1. oktober 2009 etter utdanningsprogram. antall, andel og andel med ungdomsrett. ikke-reviderte tall. tabell 5.9: antall løpende og nye lære- og opplæringskontrakter pr. 1. oktober 2009 etter utdanningsprogram. antall. ikke-reviderte tall. tabell 5.10: Overganger og frafall fra Vg1. 2006-2007, 2007-2008, 2008-2009. prosent. tabell 5.11: Overganger og frafall fra Vg2. 2007-2008, 2008-2009. prosent. 6 Kvalitetsutvikling Figur 6.1: Fagleg og yrkesmessig utvikling. Kursdagar for lærarane i 23 land. gjennomsnitt. Figur 6.2: Når ein lærar tek til å undervise ved denne skolen, får han/ho tilbod om å delta i ein formell innkøyringsprosess. Utvalde land. Figur 6.3: tiltru til eiga undervisning. alle 23 landa. Figur 6.4: prosentdelen av matematikklærarane i tiMss advanced som oppgir at dei har fordjuping i matematikk og i matematikkdidaktikk. Fem utvalde land. Figur 6.5: Matematikklærarane i tiMss advanced fordelte på aldersgrupper. prosent.
|
maalfrid_2fea1ef02ce0a493fafa4b383dad2150cf9fe6e5_5
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.577
|
Samarbeidsutvalget Kvalitetsutvalget Kvalitetskurs Individuelle avtaler Storlegemøter Vi vil ha fastleger med utviklingsarbeid! (eks ØH)
|
maalfrid_8e0f421e3de7e266956fc42756e1dbbe543b3ca2_14
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.558
|
NVE 1997.FoU-plan 1997-2001.15s. Stprp nr 57 (1984-85).Omendringeri Norges vassdrags-og elektrisitetsvesensorganisasjon.149s. Stprp nr 12 (1986-87).Om tilskudd,frakonsesjonsavgiftsfondetm.v..for 1988. Stprp nr 15 (1987-88).Om tilskudd.frakonsesjonsavgiftsfondetm.v.for 1988. Stprp nr I (1992-93).For hudsjetterminen1993.Olje-og energidepartementet. Stprp nr 1 (1994-95).For budsjetterminen1995.Nærings- og energidepartementet.
|
maalfrid_36e9d9c739a50cce8b282695b0827366f245d660_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.868
|
Valuing damages from local air pollution emissions through impacts on human health and well-being Involves the following steps: Determining how emissions affect the amount of harmful substances inhaled Assessing how such pollution exposure affects mortality and morbidity rates Attaching monetary values to given health impacts (mortality impacts: the value of statistical life, VSL; morbidity impacts: assessments of costs associated with ill health)
|
maalfrid_04f9377651df40095a1b6999d2ac56c7efa4f96a_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.894
|
kunne sette arkivsektoren i Norge i spiss internasjonalt i digital tilgjengelighet til arkiv. Nye Digitalarkivet er en hovedsatsing som bør forankres tydelig politisk i Regjeringens kulturmelding. Norsk helsearkiv etableres i løpet av første halvår 2019 som nasjonal virksomhet under Arkivverket med formål å sikre og tilgjengeliggjøre pasientdokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. Både offentlige og private sykehus vil ha avleveringsplikt til Helsearkivet. Papirbasert materiale skal digitaliseres og normalt kasseres etter digitalisering. All avlevert pasientdokumentasjon skal inngå i et elektronisk helsearkivregister, som er et særskilt regulert register. Ingen andre land har tidligere etablert en lignende virksomhet. Erfaringer som blir gjort i forbindelse med etableringen, kan med fordel trekkes inn som grunnlag for vurderinger av andre mulige sektorovergripende ordninger mellom stat, fylkeskommune (regioner) og kommune, og dessuten for utarbeiding av digitaliseringsstrategier. Meldingen bør gi noen tydelige føringer for aktualisering og fornyelse av samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum, og bør konkretisere utviklingsveier og samarbeidsformer (ABM- samarbeid som ledd i Skate?). Et hovedperspektiv i meldingen på dette punktet bør være standarder og infrastruktur for samlet tilgang til kunnskapskilder og åpne data i hele ABM-sektoren, og i økende grad i hele kulturfeltet. Eksempel som bør nevnes, er databasen og tjenesten Norvegiana, som samler og harmoniserer datasettene fra ulike tilbydere. Data fra Norvegiana er tilgjengelig via et åpent søke-API, og legger ved dette til rette for å levere norske kunst- og kulturdata til Europeana. Jf. om internasjonalt samarbeid nedenfor. Vi viser også til samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket om oppbevaring og digitalisering av arkiv og om digitale sikringsmagasin. Meldingen bør gi føringer for videreutvikling av dette samarbeidet. Kulturmeldingen bør gi klare signaler om økt deltagelse i internasjonalt utviklingsarbeid. Arkivverket er medlem av og deltar i fora der målsettingen er å utvikle dokumentasjonsforvaltning og informasjonsforvaltning i hele EU. Norske kulturarvsdata inngår i den internasjonale Europeana-portalen, og blir med dette gjort tilgjengelig i hele Europa. Den norske deltakelsen gjør portalen mer relevant for ulike aktører i Norge: kulturarv og kulturminnefeltet, skole og utdanning, forskning, kulturbaserte næringer, mv. Gjennom aktiv deltagelse i Europeana-prosjekter får norske aktører tilgang til og deler kompetanse om fremtidig bruk av åpne kulturressurser. Meldingen bør gi retning til disse satsingene, også slik at hele kultursektoren trekkes inn i samarbeidet. Bevaring og formidling av privatarkiv, nasjonalt, regionalt og lokalt har vært tema for diskusjon i Stortinget i 2017.
|
maalfrid_177efde3b8fd39297b3acf65bcc88b1f1ab037b2_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.751
|
Barn 1 år med kontantstøtte etter full sats i kommunen. Gjennomsnitt for 2013. Statistikk frå NAV. Barn med kontantstøtte inngår i kriteriet barn 1 år utan kontantstøtte (kol. 36). Barn med kontantstøtte etter redusert sats i kommunen. Gjennomsnitt for 2013. Statistikk frå NAV. Barn med kontantstøtte etter redusert sats inngår i kriteriet barn 1 år utan kontantstøtte (kol. 36) med halv vekt. Kriteriet blir berekna som barn 1 år i kommunen per 1. juli 2014 (kol.33), minus talet på barn med kontantstøtte etter full sats (kol. 34) og barn med kontantstøtte etter redusert sats (kol. 35). Barn med redusert kontantstøtte inngår i kriteriet med halv vekt. Elevar i statlege og private grunnskular, vanleg undervisning, elevtal per 1. oktober 2013. Statistikk frå Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Elevar ved statlege spesialskular og private skular for funksjonshemma som er innlosjert på skulen, elevtal per 1. oktober 2013. Statistikk frå Kunnskapsdepartementet/ Utdanningsdirektoratet. Elevar ved statlege spesialskular og private skular for funksjonshemma, elevtal per 1. oktober 2013. Statistikk frå Kunnskapsdepartementet/ Utdanningsdirektoratet. Landbrukskriteriet består av fire underliggjande kriterium: areal dyrka mark (kol. 37) med 30 pst. vekt, talet på jordbruksbedrifter (kol. 38) med 20 pst. vekt, talet på landbrukseigedomar (kol. 39) med 40 pst. vekt og det totale arealet i kommunen (kol. 40) med 10 pst. vekt. Desse fire kriteria er vist som fire kolonnar i tabell F. I tabell E er desse vekta saman til eitt landbrukskriterium. Landbrukskriteriet blir berekna på følgjande måte for kvar kommune: Det totale arealet i kommunane er tal per 1.1.2013, statistikk frå Statens kartverk. Areal dyrka mark, talet på jordbruksbedrifter og talet på landbrukseigedomar er tal frå 2013, statistikk frå SSB. Skatteinntekter per innbyggjar i kommunen, i prosent av landsgjennomsnittet for skatteinntekter per innbyggjar i 2013.
|
maalfrid_140bfefb6c45e57b88f3af73657a16c66fa2c144_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.975
|
A strong (not so strong actually considering the distance) gamma ray burst was seen shortly after the GW signal. Good localization was possible even though (or because?) the event was in the blind spot of Virgo. Subsequent EM observations could pinpoint the host galaxy.
|
maalfrid_2a3567357ab3eb6ba7b96cd6078eccf0cb360517_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.784
|
(volum) falt med 1,2 pst. i april i begge områder, mot en vekst på 0,5 pst. i mars. Sammenlignet med april 2009 var detaljhandelen 1,5 pst. lavere i euroområdet og 1,6 pst. lavere i EU27. for euroområdet falt fra 100,6 i april til 98,4 i mai, mens det var ventet marginal oppgang. I industrisektoren var det økt optimisme, men verdiene falt for alle andre næringer. Stemningsindikatoren for konsumentene falt markert. Konsumentene var bekymret for de generelle økonomiske utsiktene, til tross for at deres vurderinger av arbeidsmarkedet viste fortsatte forbedringer. I euroområdet ble de største fallene registrert i Sør-Europa. i euroområdet endte på 55,8 i mai, ned fra 57,6 i april, noe som indikerer fortsatt positiv vekst i produksjon og ordreinngang, men i et noe lavere tempo enn tidligere. Staben i eurosystemet la i juni fram nye økonomisk analyser.
|
maalfrid_3d8775b47c7739db3b62334e07778adaed926192_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.832
|
nye og gamle bedrifter, gitt næring og størrelsesgruppe, ha lik trekksannsynlighet og dermed likt antall puljer. Vi trekker bedriftene i disse strataene slik som angitt i foregående avsnitt. (Stikkordene var stratainndeling, puljeoppdeling, nummerering i puljer og trekking av puljenumre som skal være med 1,2,3 og 4 år.) Også for de nye bedriftene er vi nødt til å "trekke" med bedrifter som bare er med 1, 2 og 3 år, for at de nye bedriftene ikke skal bli underrepresentert, i og med at de gamle bedriftene er med i 4 år av gangen. Bedrifter som var NYE ved forrige trekking/rullering karakteriseres som GAMLE fra og med neste rullering. Dette er også rimelig greit siden disse rett og slett forsvinner. Problemet er at de reduserer antallet enheter i stratumet og i de puljene de forsvinner fra slik at utvalget blir mindre. I gjennomsnitt skal jo like mange forsvinne fra alle puljer i et stratum slik at dette bør ikke være et stort problem. Det er flere grunner til at bedriftene endrer stratum. Alle fire dimensjoner, type, alder, næring og størrelse kan være årsak til at bedriften går fra et stratum til et annet. Når en bedrift går fra et stratum til et annet må vi skille mellom tre tilfeller, beskrevet under. Samme omløpshastighet i det nye stratumet, dvs. samme trekkprosent. Da beholder bedriften puljenummeret fra forrige trekking. Høyere omløpshastighet i det nye stratumet, dvs. høyere trekkprosent og færre puljer. Da gir vi de fleste bedriftene: Nytt puljenummer = CEIL[ gammelt puljenummer / ny gml k k 2 ] , der CEIL betyr avrunding oppover til nærmeste heltall, og kgml og knyer toerpotensene som gir trekksannsynlighetene i stratumet ved forrige og gjeldende trekking. Bedrifter med gammelt puljenummer lik 1,2,3 eller 4 beholder puljenummeret, slik at bedriftene som nå er inne i utvalget er med i de avtalte 4 år. Dette er viktig, men bakdelen ved dette er at avvikene fra den generelle formelen skaper litt vridninger i rotasjonsplanen over tid. For å stabilisere rotasjonsplanen/mønsteret spesialbehandler vi utvalgte puljer: Dersom [kgml - kny]> 1 og CEIL[ gammelt puljenummer / ny gml k k 2 ] (1,2,3) så settes Nytt puljenummer = 1 Dersom [kgml - kny] = 1 og gammelt puljenummer = 5 så settes Nytt puljenummer = 1 Dersom [kgml - kny] = 1 og gammelt puljenummer = 7 så settes Nytt puljenummer = 2 Lavere omløpshastighet i det nye stratumet, dvs. lavere trekkprosent og dermed også flere puljer. bedrifter med gammelt puljenummer lik 1,2,3 eller 4 har vi valgt å beholde puljenummeret. Bedrifter med andre gamle puljenummer spres jevnt utover, ved at de får nye puljenummer lik et tilfeldig tall i mengden av lovlige puljenummer større enn 4. (Puljenumrene 1-4 er allerede overrepresentert.) Formelen brukt er: Nytt puljenummer = CEIL[ RANDUNI(0) * (steg - 4) ] + 4 , der RANDUNI(0) returnerer et tilfeldig tall mellom 0 og 1, og der steg er antall ulike tillatte puljenummer i stratumet (jamfør tabell 1). 2En alternativ metode kunne vært å ha 4 ganger så høy trekksannsynlighet for nye bedrifter. Da kunne alle nye bedrifter som var trukket ut være med i 4 år. Vi kunne imidlertid fått en mer ubalansert fordeling av puljenumrene og rotasjon, dersom tilsiget av nye bedrifter i de enkelte næringer ikke var jevnt. Ved rulleringen etter ville de nye bedriftene skifte strata til "gamle bedrifter" og da få en lavere rulleringssannsynlighet, og flere puljenummer bedriftene skal spres utover på, som beskrevet i eget avsnitt under.
|
maalfrid_47d3fe285d77930c50a6b0eca751bf40abce7587_83
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.915
|
Det er langt færre barn med bakgrunn fra Norden, Vest-Europa (eks. Tyrkia), Øst-Europa og Nord- Amerika og Oseania i gruppa barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, enn det vi finner i gruppa førstegenerasjonsinnvandrerbarn uten norsk bakgrunn (se tabell 5.4). Innslaget av barn med foreldre fra Asia (inkl. Tyrkia) er klart høyere i gruppa barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, enn blant førstegenerasjonsinnvandrerbarn uten norsk bakgrunn, henholdsvis 31 900 og 21 700 barn under 23 år. Figur 22 gir en fordeling av barnevernsklientenes bakgrunn, basert på mors fødeland (fars fødeland gir for øvrig tilnærmet samme fordeling). I begge analysegruppene, både blant førstegenerasjonsinnvandrerbarn uten norsk bakgrunn, og blant barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, var det flest barnevernsklienter med asiatisk bakgrunn (Asia inkl. Tyrkia). Nær halvparten (44 prosent) av førstegenerasjonsinnvandrerbarn uten norsk bakgrunn med tiltak fra barnevernet i 2002 kom fra Asia, og vel seks av ti barnevernklienter født i Norge med to utenlandsfødte foreldre (61 prosent) hadde foreldre fra et asiatisk land. De andre to store klientgruppene er barn med bakgrunn fra Afrika eller Øst-Europa. De omfattet henholdsvis 28 og 19 prosent av førstegenerasjonsbarna med tiltak, og 20 og 9 prosent av barnevernklientene født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Ser vi antall barn med tiltak i forhold til barnebefolkningen 0-22 år finner vi de klart høyeste klientratene blant førstegenerasjonsinnvandrerbarna hos de med afrikansk og asiatisk bakgrunn, henholdsvis 92 og 53 per 1 000 barn (se tabell 5.4). Blant barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre var det de med bakgrunn fra Sør og Mellom-Amerika, og fra Afrika, som hadde høyest klientrater, henholdsvis 47 og 44 per 1 000 barn mottok tiltak fra barnevernet. Det er her viktig å ha in mente at selv blant førstegenerasjonsinnvandrerbarn med afrikansk bakgrunn, hvor langt de fleste er kommet som flyktninger fra krigsherjede områder, var det over 90 prosent som klarte seg uten hjelp fra barnevernet i 2002. Det var i alt 34 362 barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i 2002, det vil si 26 per 1 000 barn 0-22 år. Av disse var 29 484 barn (eller 85,8 prosent) uten innvandrerbakgrunn, 2 626 barn (eller 7,6 prosent) tilhørte gruppa førstegenerasjonsinnvandrerbarn uten norsk bakgrunn og 1 754 barn (eller 5,1 prosent) var barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. For 498 barn og unge (eller 1,4 prosent) var fødselsnummeret ugyldig eller mangelfullt registrert i barnevernstatistikken. Disse barna er ikke fordelt på innvandringskategori, og utgjør gruppa uoppgitt, dvs. barn med ukjent landbakgrunn.
|
maalfrid_43bb27e6c4b28ef2ca7521cf846b853cb343f8e4_27
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.954
|
The conjunctiva of the eye consists of a non-keratinized epithelium. This layer contains blood vessels, nerves, inflammatory cells and glands. The conjunctival glands secrete the precorneal tear film, which is very important for proper ocular function. Upon irritation of the eye the flow of tears is increased and the irritant is diluted or rinsed away. The epithelial cell layer constitutes a barrier against entrance of xenobiotics and excess water into the stroma. Several tissues of the eye contain various CYP enzymes, and the enzyme activity is relatively speaking, especially high in the vascularised tissues. Contamination of the eye with surfactants (such as ordinary soap) and detergents causes immediate stinging and burning, without causing serious injury. Threshold responses of nasal and eye irritation of various single solvents and of solvents in combination have been assessed (Cometto-Muniz, 1997). Additive effects were observed to varying degree, and as the number of components and the lipophilicity of the compounds increased, so did also the degree of agonism (Cometto- Muniz, 1997). The most complex and lipophilic mixtures had synergistic effects especially on eye irritation. The Hen's Egg Test at the Chorion Allantois Membrane (HET-CAM) has been used to examine combined action of compounds occurring as disinfection by-products in swimming pools. The compounds tested included halogenated carboxyl compounds (HCCs) which act as precursors during the formation of chloroform. These compounds are irritating individually and some of the mixtures were even more active than single compounds at lower concentrations. Moreover, when these mixtures were combined with aqueous chlorine, a number of HCCs exhibited significantly the previously seen enhanced effects (Erdinger 1998). Several cell types of the respiratory tract are extremely vulnerable to various types of injury. The Clara cells are the major site of injury (e.g. necrosis) from xenobiotics that are metabolized by the CYP enzymes. Compounds irritating the airways often result in bronchoconstriction. Other types of acute cell toxicity caused by irritation may result in necrosis, increased permeability and oedema. The cytotoxic effect in the respiratory tract is often general and non-specific, and is related to water solubility of the compound. If the xenobiotic is an aerosol, the particle size will determine the site of action in the respiratory tract. The interaction between ozone and nitrogen dioxide has been studied in a number of human clinical studies and in animal and studies. Based on the results from the human studies only, there is not enough evidence to conclude that there is an interactive effect on lung function after simultaneous exposure to ozone and NO2. However, both animal and studies suggest at least an additive irritation effect after combined exposure to these two compounds. Genotoxic compounds cause damage to the genetic material (DNA) of cells. The damage can on one hand be repaired or cell death can be induced. However, if DNA repair fails, the DNA change is propagated through subsequent cell divisions and may result in mutations. Mutations caused by genotoxic compounds can cause irreversible, adverse health effects even at low exposure levels.
|
maalfrid_b893694ed8a819002dfca6631ae4d8dac1821d1d_16
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
es
|
0.149
|
7Vedlegg 7. Chamaecyparis lawsoniana Columnaris (Lawsonsypress Columnaris) Prunus sargentii. (Sargentkirsebær) Stor-Oslo Italia Sverige Rosmarinus officinalis L.
|
maalfrid_6823fcf8ddf0acb2fb844ec69384a2e61a634a1c_45
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
sv
|
0.99
|
4. Avslutande diskussion När jag inledde arbetet med uppsatsen var mitt antagande att opinionen i Karlstad efter unionsbrottet i juni 1905 rimligen var försonlig. Viljan att undvika ett förödande krig med Norge måste ha varit stark. Att försöka mobilisera primitiva hatkänslor mot grannen, vännerna och släktingarna på andra sidan nationsgränsen kunde inte ha fallit i god jord. Efter att ha granskat Karlstads-Tidningens och Nya Wermlands-Tidningens samtliga utgåvor under Karlstadsförhandlingarna i september 1905, vill jag nu förkasta den hypotesen. Min undersökning visar tvärtom att tonläget i lokalpressen i Karlstad var förbittrad, hetsig och oförsonlig. Den svensk-norska unionskrisen och de efterföljande unionsförhandlingarna blottlade en djup social splittring i Karlstad, som återspeglas i tidningarna. Karlstad var valplatsen för en strid som omfattade tidens stora demokratiprojekt: striden om den allmänna rösträtten, den fackliga kampen, försvarsfrågan. En sak hade tidningarna gemensamt. Såväl K-T som NWT önskade en fredlig lösning på unionsförhandlingarna. Men synen på hur en varaktig fred skulle uppnås gick isär. NWT eftersträvade en fast linje mot norrmännen. Gränsfästningarna måste ovillkorligen rivas, eftersom de hotade svenska säkerhetsintressen. Men även den svenska hedern måste återupprättas. K-T å sin sida ansåg att freden var själva målet för förhandlingarna. Inga svenska krav var tillräckligt tungt vägande för att motivera ett krig. Ett krig skulle vara katastrofalt och leda till en djup fiendskap mellan två i grunden civiliserade grannstater. Vänsterliberala K-T:s fredsvänliga hållning och konservativa NWT:s plädering för hårda tag mot norrmännen reflekterar väl de två huvudlinjerna i den svenska unionsdebatten – något som universitetsadjunkten Gösta Schotte konstaterade i sin B-uppsats 1986. Närheten till gränsen skapade alltså ingen värmländsk konsensusuppfattning i synen på Norge. När den fredliga upplösningen offentliggjordes uttryckte båda tidningarna sin starka glädje. NWT tolkade resultatet som en svensk seger. Tidningen hade svårt att dölja sin förtjusning över de bittra norska pressrösterna. Förmodligen kanaliserade NWT ett djupt liggande behov av revansch inom konservativa kretsar, som inte ska underskattas. Även i Karlstad fanns uppenbarligen ett uppumpat patriotiskt övertryck som behövde pysa ut. Men var egentligen Karlstadkonventionen en svensk seger? En förnuftig kompromiss är nog en bättre beskrivning. Den lyckliga utgången berodde trots allt på att de svenska och norska ledarna i ett avgörande skede släppte på den nationella prestigen.
|
maalfrid_54fe0b21285f9235ae6090edb92bc8a7cc7d313a_14
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.569
|
Befolkningen vokser i de fleste kommuner som er innenfor influensområdet Oppstartsmøte KVU for rv.22/rv.111 og fv.120 - 28.
|
wikipedia_download_nbo_Tamburindue_317843
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.899
|
'''Tamburindue''' (''Turtur tympanistria'') er en tallrik due i turturslekten. Den er vidt spredt og bor i skog og annen tykk vegetasjon i Afrika sør for Sahara. Den er en liten due og blir om lag 22 cm. Eggene klekkes etter 13 dager, og ungene forlater redet etter to uker.
|
maalfrid_ba26a864e0b8a38d76f06dbe491214c35db08141_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.825
|
resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. § 5. Delegasjon 1. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre organer enn styret, treffes etter delegasjon på styrets vegne og på dettes ansvar. 2. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre organer ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. Delegasjon kan skje til rektor, til administrerende direktør, til avdeling ved institusjonen, eller til utvalg eller styre oppnevnt av styret. 3. For så vidt gjelder § 32, § 37, § 40 og § 50 kan departementet, etter forslag fra styret, bestemme at styret kan delegere myndighet til avdeling ved institusjonen. 4. Den enkelte avdeling kan videredelegere myndighet til grunnenhetene i den utstrekning det ikke følger av denne lov eller av styrets delegasjonsvedtak at avdelingen selv skal treffe vedtak. 5. Styret avgjør klage over vedtak truffet av organ som har fått delegert myndighet etter § 5 nr. 2, i den utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1. Tilsvarende avgjør avdelingen klage over vedtak truffet av grunnenhet, jf. § 5 nr. 4. § 6. Styrets sammensetning 1. Styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer. 2. Styret består av rektor, prorektor, fra to til fem medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett eller to medlemmer valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og fra to til fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder. 3. Flertallet av styrets medlemmer skal bestå av tilsatte i undervisnings- og forskerstilling alene, eller av tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og studenter ved institusjonen. 4. Universitets- eller høgskolerådet fastsetter styrets størrelse og nærmere sammensetning. Dersom institusjonen ikke har slikt råd, fastsetter departementet styrets størrelse og sammensetning, etter forslag fra styret. 5. Medlemmene av styret er fritatt fra ordinær arbeidsplikt i funksjonsperioden i den grad vervene gjør det nødvendig. Universitets- eller høgskolerådet fastsetter fritakets omfang og innhold. 6. Eksterne styremedlemmer og studenter har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av universitets- eller høgskolerådet. 7. Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styringsordning enn bestemt i nr. 2, 3 og 4. Rådet skal ha anledning til å uttale seg før slikt vedtak gjøres. § 7. Universitets- eller høgskolerådets oppgaver 1. Universitets- eller høgskolerådet er rådgivende organ for styret i saker som vedrører hovedlinjene for institusjonens virksomhet eller som er av stor prinsipiell betydning for denne. Rådet skal fungere som informasjons- og kontaktorgan mellom styret og fagmiljøene, og mellom fagmiljøene. 2. Rådet kan behandle og avgi uttalelse i saker som angår: a. langsiktig planlegging av virksomheten b. retningslinjer og prinsipper for ressursbruken c. langtidsbudsjett og institusjonens forslag til årsbudsjett til departementet, samt andre saker med betydelige økonomiske konsekvenser for institusjonen d. prinsipper for utvikling og samordning av studietilbudene e. eksterne tiltak institusjonen er med i f. større endringer i organiseringen av institusjonens virksomhet g. vesentlige endringer i reglene om sammensetning og valg av styringsorganer ved institusjonen, jf. § 8 nr. 5. 3. Styret, rektor og direktør kan ellers be om rådets uttalelse i en hvilken som helst sak. 4. Rådet kan be seg forelagt en hvilken som helst sak til uttalelse, med unntak av tilsettingssaker og andre saker vedrørende enkeltpersoner. 5. Rådets møter er åpne. Rådet kan likevel med alminnelig flertall vedta å lukke dørene under behandlingen av en sak hvis hensynet til personvern eller institusjonens drift tilsier dette. Drøftelsen av om dørene skal lukkes, skjer for lukkede dører hvis ett av rådets medlemmer ber om dette. § 8. Universitets- eller høgskolerådets sammensetning 1. Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst 15 medlemmer, jf likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende fordeling: - a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling....................................................................... 51-60 pst. - b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling .............................................................. 0-10 pst. - c. Teknisk og administrativt tilsatte ............................................................................................. 5-25 pst. - d. Studenter ............................................................................................................................... 15-30 pst. 2. Den som er styremedlem, kan ikke velges som rådsmedlem.
|
maalfrid_acb8f08950c231128ef1c82758394d1f231b64d5_175
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Områderegulering er primært en planform som kan utarbeides av kommunen etter krav i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen etter omstendighetene finner at det er behov for å utarbeide slik reguleringsplan for et område for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging. Det er i utgangspunktet en kommunal oppgave å utarbeide områderegulering. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. I dette ligger at kommunen kan overlate til private å stå for hele eller deler av det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer, og dekke kostnadene ved dette helt eller delvis. Det er kommunen som har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Bestemmelsen kommer til anvendelse der private aktører ser seg tjent med å gå inn i et samarbeid med kommunen for å få avklart plansituasjonen for et større område, som grunnlag for å få fremmet sine prosjekter som detaljregulering. Det kan også tenkes situasjoner der større utbyggere ønsker å utarbeide en områderegulering for å avklare hovedstrukturen i et område, før det utarbeides detaljregulering for delområder. Der manglende kommunal plankapasitet eller prioritering fører til at gjennomføringen av viktige samfunns- eller utbyggingsoppgaver stopper opp, eller at utbyggingsinteresser ikke får avklart sine prosjekter fordi områderegulering mangler, kan det gjøres avtaler om at private utfører hele eller deler av planarbeidet. Hvis kommunene vil overlate til private å utarbeide områderegulering, bør dette bygge på en beslutning fra kommunen som kan dokumenteres i ettertid. Det er også naturlig om kommunen gir nærmere rammer og betingelser for arbeidet. Normalt vil dette anses som en sak av viktighet som bør behandles politisk. På hvilket nivå, vil være opp til kommunen. Hjemmelen til å ta gebyr, jf. plan- og bygningsloven § 33-1, omfatter bare private planer og ikke områderegulering. I kommunens overenskomst om å la private utarbeide utkast til områderegulering kan det likevel avtales om at de private skal påta seg kostnaden med planutarbeidingen. Ingen har imidlertid krav på å få behandlet forslag til områderegulering, og kommunen skal vedta oppstart av og rammer for planarbeidet på ordinær måte. For områdereguleringer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn skjer disse rammeavklaringene gjennom arbeidet med planprogrammet.
|
maalfrid_ab972cf24494720536dcc856b832b9737fd70df5_110
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.179
|
endringer i fullmaktsforhold 2014.10. (11) (21) 20090498 (73) Koninklijke Philips Electronics NV, Groenewoudseweg 1, NL-5621BA EINDHOVEN, Nederland (74) Hynell AS, Parkveien 53 B, 0256 OSLO, Norge 2014.09.
|
wikipedia_download_nno_Huainan_77306
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.829
|
Huainan (gul) '''Huainan''' (kinesisk: 淮南; pinyin: ''Huáinán'') er eit byprefektur i den midtre delen av provinsen Anhui i Kina. Prefekturet har eit areal på 2 526 km² og 2,33 millionar innbyggjarar (2010). Byprefekturet Huainan består av fem distrikt og eitt fylke. Kinas riksveg 206 går frå kystbyen Yantai til Shantou i provinsen Guangdong. Vegen går gjennom provinsane Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og endar opp i Guangdong. *''Denne artikkelen bygger på «Huainan» frå , den 7. april 2012.''
|
maalfrid_691ef24202c906f24a9173c122e03310801d00fe_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.115
|
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 GR Erstattet i alt 310 136 333 068 410 411 449 751 458 274 475 451 479 726 493 907 508 165 512 494 Gyldig fnr 310 061 332 992 410 281 449 654 458 147 475 292 479 444 493 652 507 819 512 153 Ugyldig fnr i alt 75 76 130 97 127 159 282 255 346 341 Gyldig dnr 75 76 130 95 127 159 271 255 346 341 Blankt personnr. - - - - - - - - - - Øvrige - - - 2 - - 11 - - - Avsluttet i alt 64 983 49 789 61 707 78 798 85 284 99 613 99 758 99 293 103 340 106 212 Gyldig fnr 64 963 49 777 61 688 78 774 85 263 99 590 99 719 99 254 103 292 106 145 Ugyldig fnr i alt 20 12 19 24 21 23 39 39 48 67 Gyldig dnr 20 12 19 22 21 23 36 39 48 67 Blankt personnr. - - - - - - - - - - Øvrige - - - 2 - - 3 - - - MR Erstattet i alt 305 450 332 829 410 809 449 470 458 945 475 534 481 214 495 299 509 905 514 246 Gyldig fnr 305 378 332 754 410 679 449 374 458 818 475 375 480 932 495 044 509 557 513 905 Ugyldig fnr i alt 72 75 130 96 127 159 282 255 348 341 Gyldig dnr 72 75 130 95 127 159 271 255 348 341 Blankt personnr. - - - - - - - - - - Øvrige - - - 1 - - 11 - - - Avsluttet i alt 60 201 49 546 61 575 78 574 86 127 99 755 101 441 100 332 104 633 107 365 Gyldig fnr 60 184 49 534 61 556 78 551 86 106 99 732 101 402 100 293 104 585 107 298 Ugyldig fnr i alt 17 12 19 23 21 23 39 39 48 67 Gyldig dnr 17 12 19 22 21 23 36 39 48 67 Blankt personnr. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 GR i alt 310 136 333 068 410 411 449 751 458 274 475 451 479 726 493 907 508 165 512 494 Januar 24 620 27 086 28 971 35 962 342 973 278 098 479 726 493 907 508 165 512 494 Februar 24 503 27 461 30 333 36 968 38 029 39 118 - - - - Mars 25 316 29 310 33 955 38 015 - 38 930 - - - - April 25 227 27 499 34 109 36 085 - 40 313 - - - - Mai 24 668 26 132 34 485 37 406 - - - - - - Juni 25 822 27 078 35 019 37 661 - 39 529 - - - - Juli 26 067 26 539 33 492 35 996 - 39 463 - - - - August 26 052 27 243 35 103 38 292 - - - - - - September 27 057 28 097 35 806 38 030 - - - - - - Oktober 27 066 28 466 35 508 38 461 - - - - - - November 26 868 28 880 36 610 38 813 38 816 - - - - - Desember 26 870 29 277 37 020 38 062 38 456 - - - - - MR i alt 305 450 332 829 410 809 449 470 458 945 475 534 481 214 495 299 509 905 514 246 Januar 22 500 27 060 28 960 35 946 38 360 39 230 39 646 40 607 42 430 43 386 Februar 23 426 27 451 30 309 36 935 38 010 39 094 39 352 40 174 42 384 42 725 Mars 24 714 29 286 33 926 37 995 39 036 38 906 40 797 41 782 44 160 44 268 April 24 950 27 484 34 089 36 063 38 036 40 281 40 544 40 630 41 408 42 740 Mai 24 496 26 110 34 474 37 390 38 450 39 726 39 571 40 399 43 480 43 147 Juni 25 653 27 051 34 990 37 635 37 172 39 482 39 773 41 191 42 278 42 612 Juli 26 001 26 525 33 468 35 972 37 687 39 419 40 268 41 621 40 793 41 196 August 25 993 27 232 35 092 38 276 37 824 39 670 39 524 41 604 42 196 43 444 September 27 000 28 066 35 786 38 000 37 732 40 164 40 345 40 911 42 059 41 259 Oktober 27 031 28 445 35 495 38 436 39 412 40 723 40 357 41 616 42 776 43 717 November 26 843 28 858 37 208 38 781 38 782 39 802 40 507 42 681 43 500 43 688 Desember 26 843 29 261 37 012 38 041 38 444 39 037 40 530 42 083 42 441 42 064 1 Variabelen (år/måned) mangler på en del av månedsfilene for fødsels-og sykepengeregisteret for årene 1996, 1997, 1998, 1999, 2000 og 2001. For å framstille MR-tallene for årene 2000 og 2001 brukes variabelen .
|
maalfrid_d7d9b91aa93f0bdce3dcd63976810e668f9bc46a_476
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.771
|
Vedlegg 1 Ny regnskapslov 477 selskap hører inn under og ingen av disse selskaper offentliggjør vedkommende selskaps regnskap sammen med sine egne regnskaper, eller når b) alle deltakere med ubegrenset ansvar er selskaper som ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, men som har en selskapsform som rettslig kan sammenlignes med de som er nevnt i direktiv 68/151/EØF. Regnskapsutskrifter skal gis på forespørsel. Prisen for utskriften må ikke overstige de administrative kostnader. Det skal fastsettes passende sanksjoner ved manglende overholdelse av plikten til offentliggjøring etter denne bestemmelse.» 4. Ny artikkel 57a skal lyde: «Artikkel 57a 1. Medlemsstatene kan kreve at selskaper nevnt i artikkel 1 nr. 1 første ledd som hører inn under deres lovgivning og som er deltakere med ubegrenset ansvar i et selskap nevnt i artikkel 1 nr. 1 annet og tredje ledd (vedkommende selskap), setter opp, sørger for revisjon av og offentliggjør vedkommende selskaps regnskap sammen med eget regnskap i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. I så fall skal bestemmelsene i dette direktiv ikke få anvendelse for vedkommende selskap. 2. Medlemsstatene kan unnlate å anvende bestemmelsene i dette direktiv på vedkommende selskap når: a) et selskap nevnt i artikkel 1 nr. 1 første ledd som er deltaker med ubegrenset ansvar i vedkommende selskap og hører inn under en annen medlemsstats lovgivning, setter opp, sørger for revisjon av og offentliggjør selskapets regnskap i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, b) vedkommende selskap inngår i et konsolidert regnskap satt opp, revidert og offentliggjort i samsvar med direktiv 83/349/EØF av en deltaker med ubegrenset ansvar, eller vedkommende selskap inngår i en større foretaksgruppes konsoliderte regnskap, satt opp, revidert og offentliggjort i samsvar med direktiv 83/349/EØF av et hovedforetak som hører inn under en medlemsstats lovgivning. Det skal opplyses om unntaket i notene til det konsoliderte regnskapet. 3. I disse tilfeller skal vedkommende selskap oppgi til alle som ber om det, firmaet til selskapet som offentliggjør regnskapet.» Artikkel 2 I direktiv 83/349/EØF gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 4 nr. 1 skal nytt annet ledd lyde: «Første ledd får også anvendelse når hovedforetaket eller ett eller flere underforetak er stiftet i en av selskapsformene angitt i direktiv 78/660/EØF artikkel 1 nr. 1 annet og tredje ledd». 2. I artikkel 4 skal nr. 2 lyde: «Medlemsstatene kan likevel gjøre unntak fra plikten i artikkel 1 nr. 1 når hovedforetaket ikke er stiftet i en av selskapsformene angitt i artikkel 4 nr. 1 eller i direktiv 78/660/EØF artikkel 1 nr. 1 annet og tredje ledd.» Artikkel 3 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 1. januar 1993. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Medlemsstatene kan bestemme at bestemmelsene nevnt i nr.
|
maalfrid_d3f2756d1d20e31887c1687dd80385fa2f5c90ef_0
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.972
|
Henry is 70 years old and expects to live for ten more years. He is paranoid about the authorities and paying taxes, and has therefore stashed away 1 million NOK in a safe place. He is well aware that he forfeits interest income on this, but his paranoia is stronger. Henry has a personal discount rate (impatience of consumption) of 10 percent per year. For simplicity assume Henry goes to the secret hiding place and fetches money once a year. His utility of consumption is the natural log function of the form (y+1) where 1 equals 10 000 NOK, and is income in 10 000 NOK. (a) Formulate Henry's decision problem. and and (b) Build a simple simulation model on your computer, and try to find Henry's optimal consumption path for the ten years he expects to live. See the table below. In the optimal solution we know that Henry should not have any capital left. We also know that the consumption levels should be declining over time. I tested with various levels of declining consumption (the adj columnt), and found that an adjustment factor of 0.951 worked quite well after testing with some alternatives. With 10 consumption periods the (close to) optimal solution should have consumption above 10 in the first year. Remark: The optimal solution is close to the above solution, but with some capital stock left in the 10 time period (0.3556), he could have done a bit better if he had started the consumption in the first year a bit higher than at 13 (NOK 130 000) (the column ). (c) Suppose that Henry does not know exactly when he will die. He is well educated in statistics, and figures that with his health record and eating habits, there is 95 % probability that that he could live 12 more years in stead of his initial estimate of 10 years. How would that change his consumption profile based on the above table.. Lower initial consumption, but still high enough that he spends all of his capital by the time he turns 82. That suggests an initial consumption of 12 (120 000 NOK).
|
nordlandsavis_null_null_19590731_66_57_1_MODSMD_ARTICLE28
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.683
|
Amerikansk soldatenke for tysk rett. En 30-årig amerikansk soldaten ke, fru Emma Lee Cheaves fra Ge orgia i USA stilles for retten i Darm stadt tiltalt for å ha drept sin mann, den 42 år gamle amerikanske soldat Oliver Cheaves med knivstikk. Udå den fant sted i august ifjor i Lin ooln-villabyen i Darmstadt under en ekteskapelig trette. Vitner til den ulykkelige hendelse var tre ameri kanske militærpolitifolk som var til kalt på grunn av krangel mellom ektefellene. De holdt nettopp på å oppta forklaring da fruen lynsnart grep en kjøkkenkniv Øog stakk sin mann ned, før de tre kunne gripe inn. I retten har fru Cheaves for klart at de to, som begge er negre, til å begynne med var meget lykkeli ge i sitt ekteskap, men så begynte mannen å drikke Øog spille Øog mis handlet henne. Hvis fru Sheaves var kommct for retten før mai 1955, vil le saken ha vært behandlet for ame rikansk rett, Øog hun hadde risikert dødsstraff. Siden mai 1955 blir alle utlendinger bortsett fra allierte sol dater stillet for tysk rett Øog dømt etter tysk lov, som ikke lenger kjen ner dødsstraff. (INFORM). Av naturskadefondet har Evald Gryta, Tjøtta fått kr. 700 Øog Hjalmar Nilsen, Nesna kr. 200 for stormskade på driftsbyg ainger.
|
maalfrid_e5423979c6f9208888af81155c7cf10162474889_29
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.95
|
For the exam of EUR2201 'European Integration Theory', students have to deliver a research design. The research design should be no longer than 4.500 words including all references and footnotes, though normal length will be closer to 2.500 words. It should contain the following five major components: 1) A description of the topic, 2) A clearly formulated research question, 3) State of the art including both a discussion of relevant theory and empirical studies, 4) A discussion of relevant research design and/or method. The research design should be written in clear and correct language and formatted in a way that it does not distract from the substance. References should be made in the text to academic or other sources, which all need to be included in the bibliography at the end. To get an A, the research question needs to be clear and well argued for as relevant. The topic should be clearly demarcated. Relevant theory from the course should be discussed accurately and it be made clear why and how this theory provides a relevant framework for answering the research question. Finally, the research design needs to contain an indepth discussion of methodology to be used to answer the research question, including answers to such questions as: Which documents are you going to study? What are you going to look for in those documents? Which persons will you interview? What are you going to ask them? Arguments should be made how the selected methods will empirically document the theoretical constructs and concepts identified to help answer the research question. To get a grade better than F, students need to present a clear research question and propose a methodology for answering it. At least one relevant theory source should be discussed which is appropriate for answering the kind of research question asked. Language and formatting should not be so bad as to distract from the substance.
|
maalfrid_4cde7c439454e62e357c9040513a2aeb0dca7735_29
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.48
|
Bymoen - Styggedalen, Detaljplan og teknisk plan Fagrapport Hydrologi, Strekning 4 Side: Dok.nr: Rev: Dato: 30 av 56 FRE-40-A-25121 04A 01.03.
|
maalfrid_880e1c83d305d63ea467a7953430554b0e9bbcf6_8
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.781
|
Formålet LNFR (Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift) omfatter områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. Vann og elver inngår her. Det er pt ikke aktiv jord- og skogbruksdrift i planområdet, slik at LNFR-interessene er knyttet til reindrift samt natur og friluftsliv (herunder turgåing, naturopplevelse, jakt, fiske og høsting mm). Det tillates bygging av snøskjerm /skredsikring for å sikre rv. 94 mot snøskred. Aktivitet knyttet til drift og vedlikehold tillates. Endelig plassering av snøskjerm/skredsikringstiltak kan justeres. Før bygging av snøskjerm skal tiltakene detaljprosjekteres og byggemeldes til kommunen. Avvik i skråningsutslag kan medføre et annet arealbehov enn teoretisk beregnet dersom det avdekkes stor løsmassetykkelse på toppen av skjæringene. I slike tilfeller kan terreng tilpasses for å hindre at masser faller ned fra skjæringstopp. Området er regulert til friluftsformål. FR2 Det tillates opparbeidet tursti langs Jansvannet Regulert sjøareal over motfylling i Rypefjord havn. Område angir løp for Rypefjordelva.
|
solabladet_null_null_20081120_18_42_1_MODSMD_ARTICLE118
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.519
|
BMX må se seg om etter en ny bane. BMX-banen ligger nem lig på kommunal grunn.
|
maalfrid_b987b07ced710cb8993cb461da24037d72c39409_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.467
|
Fossekall og oter er registrert av Nordvik (2008), men er elles ikkje nemnt i fagrapporten, dette er merkeleg og svekker tilliten til rapporten, sidan begge desse er truga artar som er avhengige av vatn. Oteren er heilt avhengig av fisk, og både i Storavatnet og Nørlandselva fins det småvaksen aure. Det er ikkje verdert korleis ei tørrlegging av elva vil slå ut for oterbestanden i Storavatnet og for fossekall-bestanden i Nørlandselva. Her burde også føre var-prinsippet vore anvendt. Masfjorden kommune er fr fr hardt belasta med kraftverk, bde store og sm. I nromrdet til Nrlandselva fins det til saman 16 kraftverk over 1 MW med 321.6 MW effekt, tre av dei er strre kraftverk (>10 MW). Nrlandselva fr dermed stor verdi som typevassdrag for fjordlandskapet i Nordhordland. Rapporten seier d og at , noko som og gr fram av bildet p Figur 3-4 i sknaden. Fossestryket ned mot fjorden gjennom kulturlandskapet er godt synleg fr sjen. Dei andre kraftverka i nromrdet til Nrlandselva som er utbygd, gitt konsesjon eller skt utbygd, er flgjande: Svartedalen kraft 7.5 MW Utbygd Bldalselva 2.7 Kjetland 1.5 Matre H 96.0 Matre M 150.0 Hummelfoss 2.8 Vemundsbotn 40.0 Dyrkollbotn 2.7 Gitt konsesjon Nottveit 3.6 Dalelva 1.7 Sulelva 3.2 Sknad Fossdalen 2.7 Strandaelva 2.2 Sandnes 2.3 Rauneelva 1.7 Meisdalen 1.0 Sum 321.6 MW På grunn av det manglande kunnskapsgrunnlaget og det faktum at den omsøkte utbygginga vil påverka eit rikt biologisk mangfald i influensområdet, med blant anna ein raudlista fugleart (fossekall), i tillegg til ein raudlista dyreart (oter) og potensiale for raudlista moseartar, trengs det eit grundigare feltarbeid i området, på eit meir passande tidspunkt. Ei synfaring som berre strekker seg over ein dag, er uakseptabelt. Det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, står ikkje i eit rimeleg forhold til den risikoen for skade på naturmangfaldet som utbygginga representerer, og oppfyller dermed ikkje §8 og §9 i Naturmangfaldlova om føre var prinsippet og kravet om kunnskapsbasert forvaltning. Utbygginga grip også inn i to verneverdige naturtypar. Av desse grunnar og fordi vassdraget representerer landskapsmessige kvaliteter som ikkje fins i dei utbygde vassdraga i Masfjorden, går Naturvernforbundet Hordaland mot utbygging av Nørlandselva.
|
maalfrid_119a45b11c56decb22f777e9c379dd29f1a3b169_59
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.652
|
-Unngå tilleggsfôring inne på slåttemarka. -Sett alltid dyrevelferden og fôrtilgangen i høysetet. -Tunge storferaser bør ikke beite slåttemark (pga. tråkkskader). -Slåttemark med rik vårblomstring (f.eks. med tidligblomstrende orkideer) bør ikke beites. -Beit gjerne nærliggende skog, hagemark eller naturbeiter i sammenheng med slåttemarka. Det vil gi utveksling av frø og gener mellom ulike arealer. -Isådde, fulldyrka kulturenger bør ikke beites sammen med slåttemarka. Dette for å hindre spredning av uønska arter inn i slåttemarka. Arnfinn Holand i samarbeid med Fylkesmannen i Trøndelag. Våttviksletta sett fra vest mot øst. Her vises det nordlige naustet og en dunge med matjord etter masseuttaket midt i bildet. UTM33 7223423N 347866Ø. Foto: Synnøve Nordal Grenne. 13.07.2019 / NIBIO.
|
maalfrid_bdfbcee373bc7c315b03321957e4d02ef477e680_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.879
|
I Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, er det utformet flere nasjonale kulturpolitiske mål. Blant annet er det et overordnet kulturpolitisk mål å ha et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, som er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter, og som fornyer seg og viser evne til omstilling. Målene fra kulturmeldingen skal også gjenspeiles i barne- og ungdomskulturpolitikken. Per i dag er det tre sentrale ordninger som utgjør ryggraden i nasjonal kulturpolitikk for barn og unge: - – som gir samtlige barn og unge i landet muligheten til å oppleve profesjonell kunst og kultur innen alle uttrykk og sjangere. - - som gir barn og unge et tilbud om opplæring i skapende og utøvende kunst og kultur. - – som gir barn og unge mulighet til å utøve kunst og kultur som en del av lokale, regionale og nasjonale festivaler, mønstringer og arrangementer. De tre ordningene er tenkt å utfylle og styrke hverandre, og det foreligger en samarbeidsavtale mellom Norsk kulturskoleråd, UKM og DKS (Kulturtanken) på nasjonalt nivå, men hvordan fungerer samarbeidet i praksis? De tre ordningene er ikke rigget for samordning på nasjonalt nivå, med ulike eierformer, organisering, plassering og fordeling av statlig støtte. Skal man få til en god og reel samordning i praksis må dette gjøres noe med. I Oppland har vi forsøkt å se de tre ordningene i sammenheng både på fylkes- og kommunenivå. Vårt hovedinntrykk er at kommunene i svært liten grad tenker samordning lokalt. DKS Oppland, UKM Oppland og Kulturskolerådet for Hedmark og Oppland, arrangerte i 2018 en felles samling/konferanse rettet mot kommunene hvor samordning var tema. Vi presenterte et par eksempler på hvordan slik samspill kan fungere. Et av dem var fra Stange kommune (Hedmark) som har prøvd ut følgende opplegg innen genren spoken word/poesislam: 1. – 2 timer med slampoet Fredrik Høyer til alle 10. klasser. Etter DKS-besøket ble det delt ut flyere til elevene med informasjon om videre forløp: 2. – 3 dagers grundig workshop med Fredrik Høyer, etterfulgt av visningsarena på Monofonfestivalen. 3. – noen av deltakerne fra kulturskolen stilte opp med egne tekster. Dette er et foregangseksempel for hvordan de tre ordningene kan utgjøre en tretrinnsrakett på kommunenivå, men både Stange kommune og de andre kommunene bekreftet at et slik samspill er krevende å få til. Et problem synes ofte å være at de tre ordningene er plassert på ulike personer og avdelinger i kommunen. Vi gjennomførte i 2018 en spørreundersøkelse om hvordan DKS, kulturskole og UKM er organisert i de 26 kommunene i Oppland.
|
maalfrid_4244311bd69aeb0634831d3afa01b082afdacbfd_8
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
no
|
0.448
|
Alle vaksne: tilsette, foreldrekontaktar, medlemmer av arbeidsutvalet til foreldra (FAU), skulemiljøutval og samarbeidsutvalet (SU) og frivillige organisasjonar har ansvar for å stoppe mobbinga. Derfor gjer vi ein avtale! Eg/vi ________________________________________________________________ (namn) som er *) __________________________________________________________(funksjon) ved__________________________________________________________________ (skule) *) tilsett, foreldre, foreldrekontakt, medlem av FAU, medlem av SMU, medlem av SU, frivillig organisasjon Underskrift _________________________________________________________________ Eg/vi er einige om desse tiltaka:
|
maalfrid_bf1f327fedf7c8f45b4106b9d0215cb9e2af0987_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
fr
|
0.205
|
Rule 50 - The Application . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Rule 51 - Interpretation or Revision: Further Procedures . . . . . . . . . . . . . . 22 Rule 52 - Annulment: Further Procedures . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Rule 53 - Rules of Procedure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Rule 54 - Stay Of Enforcement of the Award . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Rule 55 - Resubmission of Dispute after an Annulment . . . . . . . . . . . . . . . Rule 56 - Final Provisions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_5c73211408f1a0ef88d1699c63be0009f2c57dc6_42
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.838
|
Som vist i tabell 3.12 er det den samme trenden i tjenester rettet mot barn og unge som i tjenester rettet mot voksne. Årsverk med utdanning på videregående skolenivå, erstattes med høyskoleutdannede årsverk. 8 % av årsverkene utføres av psykologer, mens svært få årsverk utføres av ansatte med brukererfaring. 4.1 2.1 39.3 20.4 0.1 6.2 2.3 13.7 5.5 0.2 5.9 0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 35.0 40.0 45.
|
wikipedia_download_nbo_S. Møller Storband_296685
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.54
|
'''S. Møller Storband''' er et storband stiftet i 1974, med base på Musikerlåfte' ved Studentersamfundet i Trondheim. Håkon Hammer har vært bandets kunstneriske leder siden 2016. Bandet var på turné i Nederland våren 2000 og spilte juleshow sammen med frijazzbandet The Source i desember 2000 og 2001. I 2009 samarbeidet orkestret med pianisten Vigleik Storaas. Under UKA 2011 i Trondheim hadde bandet et samarbeid med Vidar Busk. Bandet har også samarbeidet med Ståle Storløkken. . Av musikalske ledere for S. Møller i nyere tid, kan det særlig trekkes frem: Øyvind Brække, Erlend Skomsvoll, Håvard Lund, Tor Yttredal, Ståle Storløkken, Andreas Håkestad og Christian Aftret Eriksen. *''Circular Movements'' (september 2001) *''Urban Ghost'' (2004, Sonor) *''Blå, blå luft'' (2009) Diskografien er ikke komplett. *Tor Yttredal (leder fra høsten 2001) *Kåre Kolve, saxofonist i bl.a. * Used 2 Love U - S.
|
maalfrid_ddcd6c975b7e4e07f26248dd85f1b119abd1e970_18
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.805
|
AAP som lønnstilskudd 74 Midlertidig lønnstilskudd 27 357 409 Tidsbegrenset lønnstilskudd * * Arbeidsrettet rehabilitering (dag) 6 24 Arbeidsrettet rehabilitering (dag) - sykmeldt arbeidstaker 14 * Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) * * Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift 7 Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet 338 Kilde:
|
maalfrid_f48b355ac6987116a06d510a59a39e90d64d84f1_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.923
|
Some small differences especially for estimates of wealth concentration remain. One reason could be that the pre-1962 estimates of Saez and Zucman (2016) had to be adjusted, because tax units before are sorted by income rather than wealth. In the HSCF data, we have micro data for the entire period and can sort households by wealth without having to rely on adjustments based on a ranking by income. In Figure C.4 of the appendix, we consider income concentration among wealth-rich households and wealth concentration among income-rich households. While the levels of income and wealth shares change by construction, the pattern of changes in income and wealth concentration remain unaffected. Kopczuk (2015) provides a detailed discussion of the different methods to estimate wealth concentration at the top. He shows that estimates for the top 10% wealth shares are similar across different methods, but they can diverge for the top 1% and above. In this section, we start our discussion on the distributional changes among the bottom 90% with Gini coefficients as a comprehensive statistic to measure income and wealth inequality. Unlike top income and wealth shares, the Gini coefficient provides a summary measure of inequality along the entire distribution. Table 3 reports Gini coefficients of income and wealth at selected points in time. We report the full time series in Table B.4 in the appendix. The first row reports the Gini coefficient for all households. To describe changes in the bottom of the distribution, we exclude in the second row the top 1% and only consider the bottom 99% of the income and wealth distribution. The third row considers the bottom 90% of the income and wealth distribution. Table 3: Gini coefficient (100) for income and wealth 1950 1971 1989 2007 2013 income all 44 43 52 55 55 bottom 99 % 39 38 45 46 48 bottom 90 % 31 33 38 37 38 wealth all 76 76 76 79 82 bottom 99 % 69 68 68 71 74 bottom 90 % 53 52 56 57 61 Measured by Gini coefficients, income and wealth inequality have increased in the entire population (across all households), but also among the bottom 99% and bottom 90% of households.
|
maalfrid_b09dc4850b1d8ba26f00b80f2732c22fc6bf6383_71
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.962
|
passengers should move to a position of safety further along the train and await rescue by the emergency services. iii) If it is not possible to do this, passengers should evacuate the train via the external bodyside doors, or an open vehicle (gangway) end. Passengers should not attempt to exit trains through windows. 2. All future new vehicles should have laminated glass (or equivalent) only. To this end, the test suite developed during this project should be considered for adoption into the Railway Group Standard when it is next reviewed. 3. Windows on existing vehicles should be considered for progressive replacement with laminated glass particularly at refurbishment. 4. Hammers should be removed and signage amended accordingly such that the primary egress route, in the event of an evacuation being required, is recognised as being via the doors and gangways instead of breakable windows. 5. Following consideration by the passenger operators, a common strategy should be adopted and the travelling public should be made aware of it. This should include information as to the actions to take following an accident or incident. Furthermore, a guidance note was issued to First Group (which operates HSTs) and subsequently to ATOC regarding refurbishing Mark III coaching stock. The relevant rolling stock elements of these recommendations are included in Issue 4, which is currently undergoing industry consultation and is scheduled for publication in Spring 2010 and GM/RT2130. The introduction of a common approach to escape is being coordinated by ATOC.
|
nordlandsavis_null_null_19680524_75_38_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 1,968
|
no
|
0.792
|
Fuglenytt fra Drevvatn. For fire år siden kom et par viper til Drevvatn. Det har med årene flitt flere Øog flere, Øog i år er her en hel del. De ruger nede ved vatnet. Disse vakre fuglene med sin karakteristiske fjær topp Øog sitt livlige «hi—utt» er nå blitt en kjærkommen gjest hver vår. Ei tam røye satte i år en ekstra spiss på 17. maifestlighetene her. Den har de siste dagene streifet omkring huse ne Øog i sær på leikeplassen hvor den stolt har latt seg forevige av skole barna. Den lar seg villig klappe Øog bæ re i armene. Det er litt vanskelig for våre fotballsparkere, for den vil abso lutt være med på laget. Hvis en setter seg ned i hagen eller et annet sted ute, kommer den straks flygende Øog setter seg ved siden Øog vil bli godpratet med. 17. mai ble den knipset av mange fug- I leelskere. Så er det bare å håpe at den ■ klarer å passe seg for alle kattepuser i som går Øog lurer på den. A. F. Årets første laksfatigst i Vefsnelva bie tatt allerede i forri ge uke. Den var omkring 7 kilo Øog av fineste kvalitet. Ellers meldes om spo radiske fangster utover Vefsnfjorden. Tirsdag ble det tatt en fangst på sju lakser i 9—lo-kilostørrelsen. Fangster i Vefsna omkring midten av mai, be tegnes som meget tidlig. Den første kvinne — Nordland fylkeslærerlag har valgt lærer Aase Floa Steinrud, Mosjøen, til ny formann etter skolestyrer Øystein Kartfjord, Leknes, som hadde frasagt seg gjenvalg. Fru Stednrud er den første kvinne som er blitt formann i Nordland fylkeslærerlag.
|
maalfrid_e3f73c910443e7c44a05bb43e18230ea3f4cdc68_12
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.711
|
Utviklingssamtaler Kulturworkshop Medarbeiderutvikling HMS-arbeid Fellessamling OU-aktiviteter Medarbeiderutvikling og felles kultur Arkivverkets øverste ledergruppe Fagdirektører .
|
maalfrid_5b047cce383f428fd0536c06f1038890ea7a1537_13
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.644
|
Planområdet domineres av det store og flate Eggemoplatået som står i sterk kontrast til det nærmest intakte ravinelandskapet i Nærstadmarka. I øst avgrenses planområdet av den meandrerende Randselva, som har skåret seg ned i den mektige grusmorenen. Eggemoen, som er Norges største grusavsetning dannet under siste istid, er relativt flat med mye furuskog. Dette er et ensartet område, brutt opp av Eggemoen flyplass med tilhørende næringsbebyggelse og Forsvarets anlegg. Ravinelandskapet er meget kupert og variert, men terrengformene er delvis kamuflert av tettvokst skog. Boligfeltet på Nymoen fra 80-tallet avgrenser området i vest. Gården Nærstad sør i ravinen ligger vakkert til på en høyde. I tillegg til områdene som berøres direkte av de aktuelle korridorene for E16 vil områdene sør for Randselva kunne få en fjernvirkning av tiltaket. Tilsvarende vil områdene nord for ravinene ved Hensmoen kunne defineres inn som influensområde.
|
maalfrid_0792246157c13b60e8f9ac124ba4fa305778a994_23
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.696
|
Nishizawa T, Furuhashi M, Nagai T, Nakai T, Muroga K. (1997). Genomic classification of fish nodaviruses by phylogenetic analysis of the coat protein gene. Appl Environ Microbiol, 63:1633–1636. Pakingking, R., Jr., N.B. Bautista, et al. (2010). "Protective immunity against viral nervous necrosis (VNN) in brown-marbled grouper () following vaccination with inactivated betanodavirus." Fish Shellfish Immunol 28(4): 525-33. Pakingking, R., Jr., R. Seron, et al. (2009). "Immune responses of Asian sea bass, Lates calcarifer Bloch, against an inactivated betanodavirus vaccine." J Fish Dis 32(5): 457-63. Sommerset I, Lorenzen E, Lorenzen N, Bleie H, Nerland AH. (2003). A DNA vaccine directed against a rainbow trout rhabdovirus induces early protection against a nodavirus challenge in turbot. Vaccine, 1;21(32):4661-7. Sommerset I, and Nerland A. (2004). Complete sequence of RNA1 and subgenomic RNA3 of Atlantic halibut nodavirus (AHNV). Dis Aquat Org, 58:117–125. Sommerset I, Skern R, Biering E, Bleie H, Fiksdal IU, Grove S, Nerland AH. (2005). Protection against Atlantic halibut nodavirus in turbot is induced by recombinant capsid protein vaccination but not following DNA vaccination. Fish Shellfish Immunol, 18(1):13-29. Yamashita, H., K. Mori, et al. (2009). "Protection conferred against viral nervous necrosis by simultaneous inoculation of aquabirnavirus and inactivated betanodavirus in the sevenband grouper, (Thunberg)." J Fish Dis 32(2): 201-10. Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos laks har en uklar årsak. Sykdommen kan overføres eksperimentelt og ved kohabitering (Kongtorp m.fl. 2004). En viral årsak har vært antatt, og nyere arbeider viser at HSMB sannsynligvis er forårsaket av et Aquareovirus, kalt Piscine Reovirus (PRV)(Palacios m.fl. 2010). Viruset er tilstede i store mengder i laks med HSMB, men også i fisk uten HSMB diagnose og i villaks. Virusets rolle i sykdommen må avklares nærmere. HSMB er en sykdom primært hos laks i oppdrett, men er også observert hos villaks. HSMB er påvist langs hele kysten. Sykdomsutbruddene kommer ca. et halvt år etter sjøutsett og er assosiert med en karakteristisk betennelsestilstand i hjertemuskulatur og rød skjelettmuskulatur. Sykdommen er ofte assosiert med andre sykdommer, som PD og CMS. Sykdomsutbruddene skjer over lang tid, og smittet fisk er smittebærende i flere måneder. En oversikt over patologi og sykdomsforløp finnes hos Kongtorp (2008). De beskrevne sykdomsforløpene sannsynliggjør at det kan være en risiko for smitteoverføring mellom oppdrettet og vill laks. Det finnes ikke data som kan gi grunnlag for å vurdere risiko for smitte til andre arter. Cardiomyopatisyndrom (CMS) kalles også for akutt hjertedød eller hjertesprekk. Sykdommen er overført eksperimentelt, og er trolig forårsaket av et Totivirus (Løvoll et al. 2010), kalt piscine myocarditis virus (PMCV), som er assosiert med CMS patologien. CMS er regnet som en alvorlig sykdom hos laks i oppdrett, og gir ofte jevne tap hos slakteklar, stor laks. Sykdommen diagnostiseres på bakgrunn av spesielle histopatologiske endringer i hjertemuskulaturen. Det finnes ikke data som kan danne bakgrunn for en vurdering av spredning av agens til miljøet eller andre arter. Naturlige reservoar er ukjent. Med tanke på en fremtidig etablering av nye oppdrettsarter, er det viktig å identifisere agens som kan komme til å forårsake problemer. Basert på erfaringer er det vanskelig å forutsi fremtidige problemer, men noen agens bør allikevel risikovurderes. Eksempler er: Sykdom forårsaket av herpesvirus forekommer både hos virvelløse dyr (som skjell) og virveldyr (inklusiv fisk). De best beskrevne fiskesykdommene er fra ferskvannsfiskene karpefisk (Koi herpesvirus) og malle (Channel Catfish Virus), som ikke er aktuelle i norsk oppdrett. Herpesvirus er imidlertid funnet i laks og regnbueørret (laks HPV-1 og HPV-2) og i piggvar. Herpesvirus regnes generelt som opportunistiske, og på bakgrunn av at herpesvirus er funnet i en rekke arter, bør det vurderes inkludert i en risikovurdering. Kongtorp, R.T. (2008). Heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) in Atlantic Salmon, : pathology, pathogenesis and experimental infection. Thesis for the degree of . Norwegian School of Veterinary Science, Oslo 2008. Kongtorp, R.T., Kjerstad, A., Taksdal, T., Guttvik, A. og Falk, K. (2004). Heart and skeletal muscle inflammation in Atlantic Salmon, L: a new infectious disease. Journal of Fish Diseases 27: 351-358. Palacios, G., Lovoll, M., Tengs, T., Hornig, M., Hutchison, S., Hui, J., Kongtorp, R-T., Savji, N., Bussetti, A.V., Solovyov, A., Kristoffersen, A.B., Celone, C., Street, C., Trifonov, V., Hirschberg, D.L., Rabadan, R., Egholm, M., Rimstad, E. og Lipkin, W.I. (2010). Heart and Skeletal Muscle Inflammation of farmed salmon is associated with infection with a novel reovirus. PLoS ONE 5(7): e11487. Doi:10.1371/journal.pone.001148.
|
maalfrid_7a42869b04225947e41cb2a5045ed639a45cbba0_67
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.653
|
2. Trives du godt på skolen? 3. Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? 4. Trives du i friminuttene/fritimene? 5. Trives du sammen med lærerne dine? 6. Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 7. Er lærerne dine hyggelige mot deg? 8. Er du interessert i å lære på skolen? 9. Gjør du leksene dine? 11. Hvor godt liker du skolearbeidet? 43. Følger du med og hører etter når lærerne snakker? 21. Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 22. Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? 23. Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemålene står i læreplanen) 24. I hvor mange fag er du med på å sette dine egne læringsmål? 25. Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? 26. Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 27. Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 28. Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene? 32. Hvor mange planlagte samtaler om din faglig utvikling har du hatt med din kontaktlærer/faglærer dette skoleåret? 33. Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig? 34.
|
maalfrid_0b7cef41a0bb060235caa7484f01af859a20229d_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.934
|
at det foreslå et reelt innleieforhold, og registrering av arbeidstakere som aksjonærer eller deltakere i virksomheten. Risiko for utnyttelse av arbeidskraft: Samtlige av de kontrollerte virksomhetene benyttet utenlandsk arbeidskraft. Flere av arbeidstakerne befant seg i en avhengighetssituasjon som gjorde dem sårbare for å bli utnyttet av arbeidsgiveren. Skatte- og avgiftsunndragelser: 38 prosent av virksomhetene underrapporterte omsetning til skattemyndighetene. Videre hadde 43 prosent av de kontrollerte virksomhetene avvik ved avstemming av kontantbeholdning. Det ble også funnet flere avvik i bruk av kassaapparat. Uregistrert arbeidskraft og svart avlønning: Ca. 50 prosent av virksomhetene hadde personer i arbeid som ikke hadde vært registrert som ansatte eller fått innberettet lønn. 40 prosent av virksomhetene hadde utbetalt mer til de ansatte enn det som var innrapportert til skattemyndighetene. Hos 46 prosent av virksomhetene ble det funnet avvik ved føring av personallister. Brudd på øvrige krav for bransjen: 40 prosent av de kontrollerte virksomhetene hadde avvik knyttet til plikter etter forurensningsforskriften, enten ved manglende utslippstillatelse, manglende oljeutskiller eller at virksomheten ikke hadde levert vannprøver. Noen virksomheter hadde flere avvik. Flere av de kontrollerte virksomhetene tilbød verkstedtjenester hvor de manglet tillatelse fra Statens vegvesen. SØA skriver i sin rapport at funnene fra a-krimsenterets situasjonsbeskrivelse i stor grad sammenfaller med virksomhetenes egen oppfatning av useriøsitet og kriminalitet i bransjen. SØAs undersøkelse viste videre at rundt 60 prosent av virksomhetene i bransjen mente det var liten sannsynlighet for å bli oppdaget av myndighetene ved lovbrudd. Virksomhetene i bilbransjen er underlagt både generelle rammebetingelser som gjelder alle deler av nærings- og arbeidslivet, samt mer særegne krav rettet mot bilbransjen. De generelle rammebetingelsene inkluderer kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. I arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd har departementet hjemmel til å gi forskrift som pålegger bruk av HMS-kort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Departementet har fastsatt to forskrifter som pålegger bruk av HMS-kort.
|
maalfrid_f6a228b95915fee96e24562933ecab1254587916_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.29
|
med alminde- angiven lige vær di (ordi- (ave vanaives). levy declarée). Forenede Stater i N Amerika. Japan • Marokko . . Mexiko . . . . Nederlandske kolonier i Amerika Nederlandske kolonier Asien. Peru . .. - Portugisiske kolonier i Afrika. (Lous pour &range)) Afsendte (expédition) Postpakker (colis postaux). Andre pakker (autres colis). med alminde- angiven Beløb lige værdi (montant). (ordi- (avec vanaires). leur declarée). Belob (montant). Kroner. Kroner.
|
maalfrid_c1079946aa0a55bfe940c145b6c45fde7420ad59_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
mener det er et åpent spørsmål om en ville vinne frem eller tape i en eventuell rettssak om eierbegrensningsreglene for EFTA-domstolen. 0.2.2Eierbegrensningsreglenes formål og virkninger Arbeidsgruppen har i utredningens avsnitt 3 redegjort for de hensyn som lå bak utformingen av de norske eierbegrensningsreglene og vurdert hvilke virkninger regelverket må antas å ha i dagens situasjon. Gruppen har videre vurdert hvorvidt disse hensynene fortsatt er aktuelle, hensett til utviklingen i finansnæringen og i samfunnsøkonomien generelt de 10-15 årene reglene har virket. Arbeidsgruppen konkluderer med at hovedpilarene i det rettspolitiske grunnlag for lovfesting av et regelverk om eierskap i finansinstitusjoner fortsatt har gyldighet, men at vektlegningen av de ulike hensyn kan være noe annerledes i dag enn tidligere. Arbeidsgruppen mener for det første at regelverket fortsatt bør sikre uavhengige finansinstitusjoner og en uavhengig finansnæring. Dette vil motvirke for sterk konsentrasjon av økonomisk makti samfunnet. Videre vil slik uavhengighet sikre de enkelte finansinstitusjonenes og finansnæringens uavhengighet i forhold til de øvrige deler av næringslivet, og i forhold til enkelteiere og slike eieres forretningsforbindelser. For det andre bør regelverket fortsatt forhindre krysseie mellom finansinstitusjoner. Fraværet av et vesentlig innbyrdes eierskap både mellom finansinstitusjoner generelt og mellom de store finanskonsernene anses som en forutsetning for effektiv konkurranse. På disse områdene anses dagens eierbegrensningsregler å ha virket i samsvar med de sentrale målsetninger som lå til grunn for regelverket. Etter arbeidsgruppens syn har ikke eierbegrensningsreglene motvirket, og har heller ikke hatt som formål å motvirke, strukturendringer i finansnæringen. Det påpekes imidlertid at en p.g.a. kravet om 100 prosent eierskap vil kunne blokkere et oppkjøp med en aksjepost på 10 prosent (dette følger av dispensasjonspraksis og aksjelovens regler om tvangsutløsning). Det foreslås i den anledning å senke 100 prosent kravet til et krav om to tredels tilslutning. Arbeidsgruppen viser videre til at eierbegrensningsreglene ikke har forhindret, og heller ikke har hatt som formål å motvirke, at en betydelig del av norsk finansnæring har blitt kjøpt opp av utenlandske finansinstitusjoner. Etter gjeldende regler skal slike spørsmål vurderes etter lovreglene om konsesjon på finansområdet. Arbeidsgruppen mener at det er viktig med et visst nasjonalt eierskap i finansinstitusjoner, men at eierbegrensningsreglene verken har gitt eller vil kunne gi vesentlige bidrag til løsningen av problemer av denne type. Andre statlige virkemidler drøftes ikke.
|
maalfrid_3bf4c0dc9a3faeeac92afd68773be1d708fd73d3_8
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.113
|
25.2. Bokhyllen .............................................................................................................. 108 25.2.1. Spille av en tittel i bokhyllen ............................................................................ 108 25.2.2. Avspillingsmuligheter: streaming og nedlasting .............................................. 109 25.2.3. Nedlasting av tittel .......................................................................................... 109 25.2.4. Returnere en tittel ........................................................................................... 109 25.2.5. Velge tittel etter kategori ................................................................................. 110 25.2.6. Overføre titler fra kategorien "Nye titler" til "Utgitte titler". ............................... 110 25.3. Service-kunngjøringer ........................................................................................... 111 25.3.1. Høre på Service-kunngjøringer ....................................................................... 111 25.3.2. Slette Service-kunngjøringer .......................................................................... 112 25.4. Bokhyllen og kunngjøringsmenyen ....................................................................... 112 25.4.1. Oppdatere alle bokhyllene .............................................................................. 112 25.4.2. Velge online tjeneste og oppdatere bokhyllen ................................................ 112 25.4.3. Oppdatere service-kunngjøringer ................................................................... 113 25.5. Online tjeneste-meny ............................................................................................ 113 26.1. Hva kan PLEXTALK brukes til når den er koblet til en datamaskin? ..................... 115 26.2. Velge SD-kort eller Internminne som ekstern enhet .............................................. 115 26.3. Koble til PLEXTALK som en ekstern disk ............................................................. 115 26.4. Koble PLEXTALK fra en datamaskin .................................................................... 116 27.1. Den innebygde hjelp-filen ...................................................................................... 117 27.2. Sjekke systeminnstillingene .................................................................................. 117 27.3. Navigérbart innhold ............................................................................................... 117 27.4. Nettverks-oppdatering ........................................................................................... 118 27.5. Slette autorisasjons-nøkler .................................................................................... 118 27.6. Sette PLEXTALK tilbake til fabrikkinnstillingene .................................................... 119 Generelle spesifikasjoner ............................................................................................... 121 Lydfunksjoner ................................................................................................................. 122 Hovedfunksjoner ............................................................................................................ 123 Batterispesifikasjoner ..................................................................................................... 124 Minnekort til PC via USB kabel ...................................................................................... 125 Trådløs kommunikasjons funksjoner .............................................................................. 125 Online tjeneste ............................................................................................................... 126 Redigér (DAISY-bok): .................................................................................................... 126 Redigér (tekstfil): ............................................................................................................ 126 Opptaksvalg: .................................................................................................................. 126 Innstillinger for avspilling: ............................................................................................... 127 Bokmerke: ...................................................................................................................... 127 Talenotat: .......................................................................................................................
|
maalfrid_b19d0c978822723fb340f58139c0963a427c045b_6
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.908
|
Fakultetenes forskerutdanningsmeldinger har vært behandlet hvert år. Meldingen gir god informasjon om situasjonen ved fakultetene for de enkelte år, og utvalget ber om at fakultetenes forskerutdanningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag. Da UiB reviderte sin institusjonsstrategi, ba utvalget om at meldingene ble tatt med i arbeidet. Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som gjelder for de tre utdanningsnivåene bachelor, master og ph.d. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det totale læringsbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å ha oppnådd innenfor de tre utdanningsnivåene. Utvalget behandlet spørsmålet første gang på sitt konstituerende møte 26. august 2009. Forslag til rammeverk ble lagt frem for utvalget i møte 27. mars 2012. Utvalget vedtok på dette møtet kvalifikasjonsrammeverket for UiB sitt ph.d.‐nivå for en periode på tre år. Etter dette skal rammeverket gjennomgås og revideres, hvis behov. Utvalget vedtok samtidig felles tekst i Diploma Supplement for ph.d.‐graden. UHRs forslag til veiledende retningslinjer for ph.d.‐graden ble drøftet i utvalgets møte 9. mars 2011. Utvalget konkluderte med å slutte seg til UHRs veiledende retningslinjer med forslag til innspill fra fakultetene og med de endringer som fremkom i møtet. Utvalget anbefalte at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til ny ph.d.‐forskrift ved UiB. Utvalgets endelig behandling av reglementet er på dagsorden for utvalgets møte 14. mai 2013. Utvalget har behandlet enkelte andre reglementsmessige spørsmål, bl.a. om fremstilling til dr.philos.‐graden flere ganger innenfor samme fagområde, samt retningslinjer for student‐ veileder forholdet.
|
maalfrid_e7d7d02a6020e6477069477afede19d15d4ae694_5
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.971
|
Måltall for innovasjoner (25)
|
maalfrid_2eda8d3b0b2e29db59c51e1cb31cd8b62b6fc223_304
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.93
|
gories were also projected. The projections show that forests will continue to be the most important land use category for emissions and removals of greenhouse gases in the future, but the removals are expected to decrease significantly over the next 100 years. Wetlands are projected to act as a small sink, while cropland, grassland, settlements and other land all contribute net emissions. The projections are based on a continuation of the trend in land use changes as seen in the period 2006-2010. The area for settlements and grassland are expected to increase, whilst the areas for forest, cropland, wetlands and other land are expected to decrease. The projections did not include estimates for harvested wood products. All in all, the net removal of CO2 from LULUCF is estimated to 23.5 million tonnes in 2020 and 21.3 million tonnes in 2030. In 2015, Norway applied new GWP-values. To isolate the effect of new assumptions we compare with BR2 projections. Since BR2, new emission factors in agriculture have been applied and hence emissions in 1990 have been revised down by 0.3 million tonnes of CO2 equivalents. The revision is strongest for historic emissions of methane due to among others a revision in the number of sheeps and their slaughter weight. In 2010, the revision in emission from agriculture is small, and in the projections agricultural emissions is forecasted at about the same level as in the previous projections. Energy 0.1 0.2 0.0 -2.2 -1.7 Transport -0.0 -0.0 0.0 -0.6 -2.0 Industry/industrial processes 0.0 0.0 0.0 -0.3 -0.5 Agriculture -0.3 -0.4 -0.1 -0.1 -0.0 Forestry/LULUCF 0.1 0.1 -0.4 -0.0 -0.0 Waste management/waste -0.1 -0.1 -0.1 0.0 0.0 Total with LULUCF -0.2 -0.2 -0.5 -3.1 -4.2 Total without LULUCF -0.3 -0.3 -0.1 -3.1 -4.2 Sources: Statistics Norway, Norwegian Environment Agency and Ministry of Finance. All inn all, projected emissions in this report are 3 million tonnes of CO2 equivalents lower in 2020 and in excess of 4 million tonnes lower in 2030 compared to the previous projection (BR2). Both CO2 emissions and f-gas emissions, primarily HFC, contribute to this reduction. A small increase in estimated agricultural nitrous oxide emissions have an opposite effect.
|
maalfrid_f0968a256f383a3bd7def33b9bcf0cdf82995036_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.889
|
2020–2021 31 Nasjonalbudsjettet 2021 mens eldre arbeidstakere kan pensjonere seg eller gå over på andre trygdeytelser. Arbeidsstyrken defineres som summen av de arbeidsledige og sysselsatte i AKU. I 2. kvartal i år var 70,0 pst. av befolkningen i arbeidsdyktig alder (15–74 år) i arbeidsstyrken, justert for normale sesongvariasjoner. Det er 0,7 prosentenheter lavere enn i 1. kvartal og uendret fra samme periode året før. At nedgangen i arbeidsstyrken er forholdsvis moderat, kan blant annet forklares med at det i denne kriseperioden har vært utstrakt bruk av permitteringer fremfor oppsigelser. Ved permittering bevarer arbeidstakeren tilknytningen til sitt arbeidsforhold, og vil derfor ha sterkere incentiver til å forbli en del av arbeidsstyrken. De langsiktige effektene av koronapandemien på arbeidsstyrken er usikre. En betydelig del av veksten i sysselsettingen de siste årene er kommet som følge av innvandring. Også i årene fremover vil innvandring utgjøre en betydelig del av befolkningsveksten i Norge, ifølge SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert i juni i år. Blant annet som følge av de reiserestriksjonene som er innført for å forhindre smittespredning og den nedgangskonjunkturen pandemien har medført, er det forventet lavere nettoinnvandring på kort sikt. I 2. kvartal gikk nettoinnvandringen klart ned, særlig fra land i Øst-Europa, Afrika og Asia, se figur 2.6C. En lavere nettoinnvandring vil på kort sikt kunne åpne flere jobber for den bosatte befolkningen, som isolert sett kan bidra til at arbeidsledigheten kommer raskere ned. Dersom den lave nettoinnvandringen vedvarer, kan det føre til lavere vekst i arbeidsstyrken på lengre sikt. Verden er rammet av den alvorligste globale helsekrisen siden spanskesyken for drøyt hundre år siden. Omfattende smitteverntiltak i første halvår bidro til å dempe spredningen av koronaviruset. Sammen med endret atferd i befolkningen som følge av økt usikkerhet, førte tiltakene til et stort fall i den økonomiske aktiviteten. Tjenesteytende næringer ble særlig rammet, men også industrien opplevde fallende aktivitet som følge av smittevern, forstyrrelser i leverandørkjedene og lavere investeringer. Før pandemien spredte seg ved årsskiftet, hadde veksten i verdensøkonomien avtatt noe etter en lang oppgangsperiode. Arbeidsledigheten var lav, men utsiktene var tynget av handelspolitiske konflikter og usikkerheten som disse skapte. Pandemien førte til et skarpt fall i internasjonal handel. Så lenge virusutbruddet varer og en vaksine ikke er på plass, vil trolig myndighetspålagte restriksjoner og atferdsendringer legge en demper på handelen, særlig turisme og annen reisevirksomhet. Norges handelspartnere har innført svært omfattende penge- og finanspolitiske tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene. Mange av tiltakene har vært rettet mot å styrke sosiale og økonomiske sikkerhetsnett i den mest akutte fasen av virusutbruddet, hvor myndighetspålagt nedstenging av hele samfunn midlertidig hindret økonomisk aktivitet. Ulike arbeidsmarkedstiltak har bidratt til at det kraftige fallet i aktivitet ikke i like stor grad er blitt reflektert i arbeidsledighet og husholdningenes inntektsutvikling. Finansiell støtte til bedrifter og regulatoriske endringer for å sikre fortsatt tilgang på kreditt, har forhindret et større antall konkurser og dermed også dempet utslaget i arbeidsledighet. Til tross for at alle handelspartnerne er utsatt for det samme globale helsesjokket, er det noen markerte forskjeller i den økonomiske utviklingen. Flere faktorer bidrar til dette, som ulik utvikling i smitte og omfang av restriksjoner, økonomisk struktur, politisk handlingsrom, håndtering og gjennomslag. Tillit til myndighetene vil påvirke befolkningens atferd, som er avgjørende i en smittesituasjon. Ulike metoder for å beregne virkningen av midlertidige smittevernrestriksjoner og økonomiske tiltak kan også ha bidratt til forskjellene og til å gjøre sammenlikning mellom land mer usikker enn vanlig. Virusutbruddet ble oppdaget i Kina mot slutten av 2019. Landet hadde erfaring med koronavirus fra tidligere epidemier på 2000-tallet. Etter hvert ble strenge smitteverntiltak iverksatt, som å stenge ned hele samfunn for å stoppe smittespredningen. Den kortsiktige økonomiske kostnaden av slik kollektiv karantene er høy. Strenge smitteverntiltak i januar og februar bidro til at BNP falt 10 pst. i første kvartal i år sammenliknet med fjerde kvartal 2019. Men allerede i andre kvartal hentet BNP seg inn igjen med en vekst på 11,5 pst. Kina fikk raskt kontroll på smitten, og hadde produksjonskapasitet når andre økonomier var nedstengt. Det kan ha bidratt til gjeninnhentingen i eksporten. Industriproduksjonen tok seg raskt opp, men detaljhandelen har ikke kommet tilbake etter det dype fallet fra januar. Sammenliknet med andre store økonomier som USA og Tyskland, har finanspolitiske tiltak i Kina vært mindre omfattende og sentralbankens tiltak moderate.
|
solabladet_null_null_20091215_19_82_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.809
|
mobbetallene, som også inkluderer mobbing forårsaket av medelever og andre elever på skolen, kommer solaskolen mer positivt ut. dette kan ha hatt en positiv effekt på statistikken. Nesten 80 prosent av elevene i solaskolen oppga i vår at de ikke blir mobbet i det hele tatt, verken av elever eller voksne. På landsbasis oppga kun 72,98 prosent det samme. - Nå må skolene kvalitetssikre disse tallene. Det finnes en rekke feilmarginer som kan spille inn. Samtidig er det klart at når noen elever rapporterer om at de blir mobbet av lærerne eller andre voksne, så er det noe vi vil sjekke opp, sier Askeland.
|
maalfrid_b0df46bb560f4c50db9339e99e70c6c78fc9b2b9_87
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.752
|
Veiledet praksis går over 1, 2 og 4 semester av studiet. Praksis skal godkjennes i henhold til reglement for godkjenning av praksis. Alle eksamener fra første studieår må være bestått før studenten får begynne på fjerde semester. Alle eksamener fra første og andre studieår må være bestått for å starte på tredje studieår. Avsluttende eksamen på studieprogrammet er bacheloroppgaven. EX150S Dannelsessemesteret, RE128S Introduksjon til sosialt arbeid og RE120S Introduksjon til Jus, samt NYXXXX Praksis i flerkulturell kontekst/Praksis i sosiale relasjoner må være må være bestått før man kan begynne på emnet SA202S Praksisstudier. Alle emner på 1 og 2 studieår må være bestått før man kan begynne på 3 studieår. Vi viser til , fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.april 2019. Praksisreglement som studenter får utdelt før praksisperiodens start. Studenter på bachelor i sosialt arbeid er underlagt skikkethetsvurdering. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.
|
maalfrid_47a660fa2e189c4d8ac110bd40d53ae7ab0c0c26_98
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.489
|
1 Til og med 2018 er selskapsskatt inkludert i post 72. Fra 2019 inkluderer fellesskatt bare skatter fra personlig skattytere. 2 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene, som berører flere kapitler og poster. Se tabell 13.1 i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 for nærmere oversikt. Kilde: Finansdepartementet. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO2-avgift............................................................. 8 615 8 700 8 100 8 700 71 Svovelavgift.......................................................... 1 6 1 1 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) ................................................ 0 1 0 0 71 Tetrakloreten (PER) ........................................... 0 1 1 1 5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)..................................... 430 370 360 390 5549 70 Avgift på utslipp av NOX..................................... 57 54 70 55 5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel............................. 53 65 65 65 5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum ............................... 1 1 1 1 71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven ................. 4 2 6 6 5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer mv. ........... 2 242 1 500 1 500 1 490 5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv................. 2 941 3 050 3 050 3 200 5557 70 Avgift på sukker mv ............................................ 186 210 190 200 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje................... 1 949 1 980 1 990 2 100 71 Miljøavgift på kartong ........................................ 52 55 50 50 72 Miljøavgift på plast .............................................. 36 40 30 30 73 Miljøavgift på metall............................................ 8 10 5 5 74 Miljøavgift på glass ............................................. 86 85 90 95 5561 70 Flypassasjeravgift................................................ 1 871 2 040 1 800 1 900 5562 70 Totalisatoravgift................................................... 136 135 130 120 5565 70 Dokumentavgift................................................... 9 483 9 700 10 300 10 800 Sektoravgifter..................................................... 3 568 3 586 3 668 3 763 5583 70 Avgifter på frekvenser mv. ................................. 294 302 298 343 5584 70 Utgåtte avgifter.................................................... -1 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift ........................................................ 144 130 150 714 148 800 156 500 72 Arbeidsgiveravgift............................................... 183 272 191 806 193 600 202 600 Sum skatter og avgifter til statsbudsjettet 1 103 727 1 195 400 1 163 677 1 224 680 Budsjettanslag 2019 Kap.
|
maalfrid_7c6816515d1340a7b2afadbb54263568b9b2a7d9_11
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.813
|
1. Skoleeier og 2. klagenemnd (offentlige skoler) og 2. fylkesmannen (friskoler) 1. Fylkesmannen og 2. Forberedelse av denne saken har tatt lenger tid enn ønsket og planlagt for. Vi ber om høringsinstansenes innspill på i hvilken grad det anses gjennomførbart å la endringene tre i kraft i løpet av skoleåret, eller om starten av et nytt skoleår er det mest hensiktsmessige ikrafttredelsestidspunktet. Alle tre forslagene i punkt 4 forutsetter at elevene kan dokumentere spesifikke lærevansker og at det kan fremlegges en sakkyndig vurdering som sier noe om elevens forventede utbytte av opplæringen, selv med spesialundervisning. I hvilken grad dette har økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier vil blant annet avhenge av hvilken oppfølging eleven får fra PPT m.fl. i forbindelse med sin lærevanske. Det legges til grunn at elever med lærevansker av den grad det er tale om her allerede har kontakt med PPT, og at i den grad disse ordningene påfører PPT og skoleeier merkostnader vil dette være beskjedent. Dersom forslag C velges, vil dette også innebære økonomiske og administrative konsekvenser for skole/skoleeier i form av tilleggsopplæring til elever som er ferdig med sin fremmedspråkopplæring etter nivå I. Både forslag A, B og C vil medføre arbeid for den instansen som får ansvaret for å avgjøre søknader, og klageinstansen. Gitt at målgruppen for ordningen er relativt snevert avgrenset og omfatter noen de samme elevene som har spesialundervisning, forventes det at kostnader knyttet særskilt til saksbehandlingen av disse sakene vil være beskjedne. Ettersom forslag B er lite konkretisert er det mest usikkerhet knyttet til konsekvensene av dette.
|
maalfrid_66a0750b5034110085e3a0a1a819d5b2a9f73446_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.956
|
We want to estimate the proportion of employees that consider the general outlook to be better for the forthcoming quarter, , described by equation (2) (2) In this section we assume that the non-response is MCAR and use the method of direct weighting. We consider the non-response as an additional phase in drawing a probability based sample. The inverse response probability is used as a non-response weight. Thus, the non-response-adjusted weight is the product of the design and non-response weights. An estimate for , as the proportion of the employment-weighted answers for the units who have answered on the question of the general outlook, may then be expressed as (3) To find we have to estimate the response probabilities, such a way that we can estimate the non-response-adjusted weight defined by (4): (4) and is the number of units in . By using direct weighting with MCAR non-response probability is the same regardless of which unit we look at. With these assumptions we get the following estimate (3) = Which means that within manufacturing, quarrying and mining 23.3 per cent consider the general outlook for the forthcoming quarter to be better.
|
maalfrid_08349a25fac3a2f5d7d345487425df1059247e6d_13
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.961
|
30 :g 20 j -+-0rret _Gjedde 7. 6. 5. 4. 3. 2. Alder Tilbakeberegnet vekst hos ørret og gjedde fra Foldsjøen, basert på skjellaviesing av 7 ørret og 6 gjedde. E 40 O,) 8E 30 ' z ...J 00rret l?iIGjedde Mageinnhold (volumprosent) hos ørret og gjedde fra Foldsjøen, august 1994. Resultatet av prøvefisket tyder på at fiskebestandene i Foldsjøen nå er små etter at gjedde ble innført. August er oftest en god måned for garnfangst, og det er ingenting ved værforhold eller andre ytre faktorer som skulle tilsi et så dårlig fangstutbytte. Det ble også fisket både i strandsona, på dypere vann og i de frie vannmassene. Resultatet viser at det har skjedd en kraftig endring i fiskesamfunnet etter 1986. I tillegg til ørret er det tidligere påvist røye og trepigget stingsild i Foldsjøen. Røye ble ikke fanget ved vårt prøvefiske, og er bare såvidt registrert ved fritidsfiske i årene 1995-1997 (A. Hansen og T. Sneisen pers. medd.). Ved prøvefisket i 1980 (Korsen 1980) viste resultatene at Foldsjøen hadde en meget stor bestand av småfallen ørret, og en liten bestand av røye. Kondisjonsfaktoren til ørret var forholdsvis lav, kjøttfargen lys og veksten stagnerte etter 3. leveår. I ørretmagene fra prøvefiske i august ble det den gang funnet 80 stingsild, resten bestod av marflo, snegler og insektlarver. Vi foretok ikke prøvefiske i 1986, men fra kjentfolk ble det opplyst at fisket ikke hadde endret seg stort etter 1980 og at det fortsatt ble tatt mest småfallen ørret, kanskje enda mer småfisk de seineste åra, og noe røye i 1985-86.
|
maalfrid_867a10c016841d51c0b8b8a034200ac9ed79625c_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.93
|
Climate change constitutes by definition a global problem that is subject to a variety of regulatory initiatives. Beside the comprehensive framework established under the UNFCCC and the Kyoto Protocol, a wide array of regulatory measures have been set up by private actors, either alone or via partnerships with public subjects. The present research, based on a two step approach, aims to first provide an overview of transnational regulatory networks for climate change, including both established regulators and rules, and to second evaluate their internal and external consistency. Indeed, 'regulatory proliferation' pushes to disentangle not only the reciprocal relationship among rules directly targeting climate change, but also the relationship among the latter ones and external rules indirectly relating to climate change, in particular those governing the functioning of the energy markets. Mapping the existing climate change regulatory framework, with respect to both primary and secondary rules, is essential to spot potential loopholes and thus correctly interpret existing norms and eventually undertake further regulatory action.
|
maalfrid_b188b5a10a7c8bad51717473bbfe76d50c8b4211_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.903
|
nøyde seg med ett kryss. Dette tallet stemmer relativt godt overens med data fra valgoppgjøret. Siden kommunene kun skal telle andrestemmer på de to toppkandidatene, har vi ikke fullstendig informasjon om det totale antallet andrestemmer i samtlige 48 kommuner. Enkelte kommuner har likevel registrert andrestemmene. I Skjervøy ble det avgitt 596 andrestemmer, noe som tilsvarte 42,5 prosent av velgerne. I Holmestrand var tilsvarende tall kun 23 prosent. For Holmestrands del er det verd å merke seg at av de stemmesedlene som kunne telles med i andre opptellingsrunde gikk i overkant av 43 prosent til de to toppkandidatene, 22 prosent hadde gitt en andrestemme til en kandidat som allerede hadde blitt eliminert, mens i underkant av 35 prosent av stemmesedlene hadde kun ett kryss for et førstevalg. I de to kommunene der det kun stilte 3 ordførerkandidater, har vi naturlig nok tall for hvor mange av de to eliminerte kandidatenes stemmesedler som hadde to kryss. I Hemne kommune ble Fremskrittspartiets Tanja Solem eliminert etter første opptelling, og 38 prosent av hennes velgere hadde krysset for en av de to kandidatene som stod igjen. Tilsvarende tall for Skånland kommune, der Kristelig Folkepartis Anne Karin Rolfsen ble eliminert, var 58,7 prosent. Om betydningen av kandidatenes vinnersjanser Vi har tidligere argumentert for at ordningen med supplerende stemmegivning åpner for strategiske vurderinger hos velgerne. I motsetning til en ordning der ordfører velges i to valgomganger, har ikke velgerne kjennskap til hvilke kandidater som går til finalerunden. Dersom velgeren ønsker å uttrykke en preferanse for hvilken av disse to kandidatene som skal vinne, må hun eller han gjøre noen antakelser om de ulike kandidatenes vinnersjanser på forhånd. På bakgrunn av disse antakelsene kan man for eksempel unnlate å gi sin stemme til den kandidaten man selv foretrekker mest, fordi man mener denne kandidaten har små sjanser til å vinne. Man kan også vurdere det slik at det å stemme på den foretrukne (sjanseløse) kandidaten kan styrke sjansene til den kandidaten man minst ønsker at skal bli valgt. Løsningen kan derfor være at man gir sin stemme til en annen kandidat enn favorittkandidaten for å unngå at det man oppfatter å være det verste scenariet. Spørsmålet er da hvor stor andel av velgerne som kan sies å ha lagt denne typen vurderinger til grunn når de har avgitt stemme ved ordførervalget. I velgerundersøkelsen ble det stilt et spørsmål om hvor viktig det var for den enkelte respondent om kandidaten(e) de hadde stemt på hadde gode sjanser til å bli valgt til ordfører. Spørsmålet om vinnersjanser ble stilt med henvisning til både første- og andrestemmen.
|
lovdata_cd_60347
|
lovdata_cd_skatt_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Sammendrag: Nye forskrifter og forskrifter om endring av forskrifter gitt i tiden 1. mars - 30. april 1996. Nye forskrifter og forskrifter om endring av forskrifter gitt i tiden 1. mars - 30. april 1996. I denne melding inntas nye forskrifter og forskrifter om endring av forskrifter som er gitt i tiden 1. mars - 30. april 1996. Eventuelle ytterligere forskrifter gitt i dette tidsrom vil bli tatt med i senere meldinger. - Forskrift av 29. mars 1996 om endring av forskrift av 5. - Forskrift av 17. april 1996 om endring av forskrift av 30. - Forskrift av 17. april 1996 om endring av forskrift av 2. - Forskrift av 29. mars 1996 om delvis ikrafttredelse av forskrift av 13. I denne meldingen inntas nye forskrifter og forskrifter om endring av forskrifter som er gitt i tiden 1. mars - 30. april 1996. Eventuelle ytterligere forskrifter gitt i dette tidsrom vil bli tatt med i senere meldinger. Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) §6-13 nr 4, jf §6-16 bokstav c og Finansdepartementets delegeringsvedtak av 25. januar 1996. Trygdeetatens innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral skal, når de krever inn underholdsbidrag som gir rett til fradrag for den bidragspliktige etter skatteloven §44 første ledd bokstav e, uoppfordret levere oppgaver etter bestemmelsene i denne forskrift. Det skal gis en oppgave for hver bidragspliktig over bidrag som er periodisert i inntektsåret og eventuell gjeld eller tilgodehavende pr 1. januar året etter inntektsåret. 3. Samlet gjeld eller tilgodehavende pr 1. Oppgavene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. jaunar året etter inntektsåret. Forskriften trer i kraft med virkning for oppgaver som skal leveres for inntektsåret 1996. Fastsatt ved kgl res med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) §31 nr 2. I forskrift av 5. juni 1970 nr. 4 om rentegodtgjørelse ved tilbakebetling av skatt gjøres følgende endringer: b. Ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd som er innbetalt i inntektsåret, og av tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt senest 30. april i året etter inntektsåret, godtgjøres renter med 1,2 pst. av beløpet. For skattepliktige som i medhold av ligningsloven §4-2 nr. 6 er lignet etter forenklet selvangivelse og som er omfattet av ordinær utlegging av skattelisten for denne gruppen skattepliktige, skal tilbakebetalt tilleggs-forskudd og utskrevet forskuddsskatt som nevnt, godtgjøres renter med 0,5 pst. av beløpet. d. Ved anvendelse av reglene under a og b regnes forskudd på skatt som nevnt under b som tilbakebetalt før innbetalinger som nevnt under a. Beløp som er innbetalt senere enn 30. april i året etter inntektsåret, anses tilbakebetalt først. Forhåndsskatt og tilleggsskatt til forhåndsskatt som er innbetalt etter 30. april i året etter inntektsåret, regnes som tilbakebetalt før slik skatt og slikt tillegg innbetalt innen nevnte dato. I forskrift av 30. april 1958 nr. 9990 om gjennomføring av avregning gjøres følgende endringer: Når det foreligger deposisjon av forskott på skatt etter skattebetalingsloven §39, jf §40, og det ikke innen 30. april i likningsåret er avgjort i hvilken kommune skattlegging skal skje, skal beløp som er godskrevet den skattepliktiges konto som forskott i en annen kommune enn den som han mener han er skattepliktig til, snarest mulig overføres til sistnevnte kommune. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med skatteoppgjøret for inntektsåret 1995. Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) §56, jf Finansdepartementets delegeringsvedtak av 13. I forskrift av 2. august 1972 nr. 9200 om føringen av skatteregnskapet gjøres følgende endring: Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med skatteoppgjøret for inntektsåret 1995. Finansdepartementet fremmet i St.prp. nr. 51 (1994-95) forslag om endring av normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Satsen ble foreslått endret fra 6,5 prosent til 6 prosent. I Innst.S. nr. 220 (1994-95) sluttet finanskomiteen seg til dette forslaget og Stortinget gjorde 19. juni 1995 vedtak i samsvar med denne innstilling. Forskrift av 13. februar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten etter skatteloven §44 syttende ledd, trer i kraft fra og med 1. april 1996 for oppjekkbare produksjonsplattformer der oljeproduksjonen er igangsatt etter 1. januar 1996. SKM-1996-18 Nye forskrifter og forskrifter om endring av forskrifter gitt i tiden 1. januar - 29.
|
solabladet_null_null_20130702_22_48_1_MODSMD_ARTICLE260
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.708
|
MESTERSKAP: NM bane HVOR: Løvenskioldbanen, Oslo NÅR: 7.-13. HVEM: 1 år blir det kun Bjørn Berven-Hanssen og Runar Magnussen fra Sola pistolklubb som deltar i NM bane. Magnussen er nå kommet inn på militærlandslaget, og han har nylig vært på treningssamling på Sessvollmoen. I NM bane skal han delta både i ffipistol, hurtig grov, silhuett, hurtig fin, standard, finpistol og grovpistol. Kun halvannen uke senere er det duket for et nytt mes terskap for Sola-skytterne. Da reiser hele familien Magnus sen, bestående av Per Rmie, Sissil, Rimar og Espen, til NM felt i Larvik. Også her har de forhåpninger om å blande seg inn i medaljestriden. -Vi håper selvsagt på å komme hjem med noen medal jer i år også, både på veteran- og juniorsiden. Det blir nok tøffest for Runar som i år stiller i åpen klasse. Dette er den sterkeste klassen i mesterskapet, sier Sissil Magnussen. Mesterskapet går av stabelen i Larvik fira 24. juli. Skjer det andre ting i sommer? Tips oss på tips@solabladet.
|
maalfrid_8539934bae3f2981472707ccc310f138f4da6c8b_39
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.548
|
3 5* Vi skal først se på de behandlede saker. Antall saker. Bygder. Byer. Riket. 1918 19 18 37 1919 117 •78 195 iste halvår 1920. . 148 84 232 Der er altså en meget sterk stigning i sakenes antall. Men i mange av sakene er flere personer innviklet, så antallet av overtredere blir betydelig større. Herom henvises til den følgende oversikt, hvor opgavene meddeles kvartalsvis for bedre å vise utviklingsgangen. Da der i enkelte tilfelle er utferdiget forelegg i gjentagelsestilfelle, ligger antallet av individer litt lavere. Antall personer. Bygder. Byer. Riket. iste kvartal 1918 .2 7 9 2net 4 3 7 3dje • 9 7 16 4de • 21 18 39 I alt 1918 36 35 71 lste kvartal 1919 . . 18 41 59 2net . . 30 39 69 3dje — —. 68 25 93 4de — —. 130 37 167 I alt 1919 246 142 388 iste kvartal 1920 . . 132 51 186 2net — . 181 65 246 Gjerningstiden ligger noget forut for foreleggene, som regel dog ikke lenge. De første tilfelle som er regnet med i denne statistikk er inntruffet høsten 1917, og det ser ut som overtredelsene i noget større omfang kan dateres fra den tid. Man vil se at byene fra først av fører an, mens landdistriktene først efterhånden slutter sig til. I hele 1918 er antallet av overtredelser omtrent like stort i by og på land. Utover 1918 og i 1919 økes tallene stadig, og særlig bemerkelsesverdig er stigningen i siste kvartal 1919. I byene ses der dog å være en stans omkring midten av året, og 2net halvår opviser færre tilfelle enn 1ste. Men i landdistriktene fortsetter stigningen uavbrutt. I alt har landdistriktene i 1919 7 ganger så mange overtredelser som i 1918, mens byene har 4 ganger så mange. I 1920 fortsetter tallene å stige både på land og i by, dog sterkest i landdistriktene.
|
maalfrid_9740a66d6146099637cc6603b18a401865839523_337
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.953
|
338 Vedlegg 3 Om kjærlighet og kjøletårn and state institutions, health care personnel and the population at large on communicable diseases, infection control and the choice of infection control measures. The Norwegian Institute of Public Health is responsible for monitoring the epidemiological situation, conducting research in the field of communicable disease control and ensuring supplies of necessary vaccines and vaccine preparedness. The Act provides legal authority for a range of infection control measures, such as prior examination of job applicants or patients, a prohibition against the performance of work, vaccination orders, a prohibition against assembly, the closure of various types of businesses, removal of sources of infection, quarantine measures, etc. It lays down detailed conditions for the various interventions, some of which are reserved for communicable diseases that are hazardous to public health or, in some cases, for serious outbreaks of such diseases. Such measures are only utilised to a limited extent, due to the favourable public health situation as regards communicable diseases. A large number of the intervention provisions in a general communicable disease control statute will be of a contingent nature until such time as a serious epidemic makes it necessary to apply them. Any person who has reason to believe that he or she has been infected with a communicable disease that is hazardous to public health has an obligation to consult a physician, undergo an examination, accept infection control counselling, and assist in tracing the source of infection. Physicians must be particularly aware of the possibility of a patient having a communicable disease that is hazardous to public health, and if they suspect such a disease, must with the patient's consent initiate such examinations as are necessary to ascertain whether the patient has such a disease. If so, the physician shall immediately and in consultation with the infected person make every effort to prevent the disease from being transmitted to other persons. On certain conditions, the physician has a duty to take steps to trace the source of infection if this is feasible and necessary in the interests of communicable disease control. Health care personnel's duty of confidentiality is an important basic principle for contact between patients and health services. For the purpose of disease control, the Communicable Disease Control Act contains provisions that permit certain special exceptions from the duty of confidentiality, including the right and the duty of disclosure, notifications and warnings. Among other things, the law authorises physicians, on certain conditions, to disclose information to persons who are at risk of being infected with a communicable disease that is hazardous to public health. If the risk of transmission is imminent and obvious, the physician has a duty to disclose information. Infected persons do not themselves have any statutory duty to disclose information regarding the risk of infection to sexual partners or to any other persons who are placed at risk of infection. Every person is entitled to necessary assistance with communicable disease control. Everyone who is infected or at risk of infection with a communicable disease that is hazardous to public health has a right to specified infection control assistance. A number of health services that are considered to be infection control assistance are provided at no charge to the patient. The term «infection control assistance» must be interpreted broadly, and can also encompass psychosocial support and various services that address underlying problems which cause the infected person to behave in a way that places other persons at risk of infection; such services include assistance in dealing with substance use and social problems. The same applies to persons who require assistance in order to avoid being infected. In very exceptional cases, infected persons, or persons assumed to be infected, with a communicable disease that is hazardous to public health, may on specific conditions be required to submit to an examination or be placed in isolation against their will. It is emphasised in the preparatory works to the statute that coercion shall only be used as a last resort when voluntary measures have proved ineffective and it is necessary to prevent the transmission of such a disease to other persons. Alternative measures must have been tried unless the disease is so contagious or dangerous that one cannot take the risk of the alternative measures failing. The use of coercion will primarily be relevant in the case of diseases against which individual citizens cannot protect themselves. The Act sets a time limit for isolation and contains provisions on administrative procedures, etc. to ensure due process of law for the patient and that the intervention is no more onerous than necessary. The coercive provisions are used very rarely. There have only been a dozen or so cases since the Communicable Disease Control Act came into force in 1995, and almost all of them concerned tuberculosis.
|
maalfrid_5afbabe5557bf61e3cbd8a43d7bf853326d18f08_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Arbeidet med KHMs årsplan vil være en av hovedsakene på høstens ledersamling i Oslo. KHMs styre vil få framlagt museets årsplan på høstens styremøter med sikte på vedtak i desember.
|
maalfrid_d922de1046ed5ebffc2f1e9eef9fd29f78c905f6_3
|
maalfrid_bioteknologiradet
| 2,021
|
no
|
0.743
|
Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og utsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området. I den norske genteknologiloven er det ikke nedfelt et absolutt forbud mot organismer som inneholder antibiotikaresistensmarkørgener. Likevel har vi i forskrifts form et forbud mot genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser med innsatte antibiotikaresistensgener (som trådte i kraft 01.06.02) og tilsvarende forbud i forskrift om fôrvarer (av 07.11.02), hvor det i § 8 står: Det er forbudt å tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet. Utvikling av resistens mot antibiotika har vært fremhevet som en trussel mot helse hos mennesker og dyr av mange instanser. I Norge har det vært tilfeller av infeksjoner med resistente og multiresistente bakterier, men antibiotikaresistens er ennå ikke utbredt. NORM/NORM-VET 2011-rapporten konkluderer med: Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge når det gjelder bakterier fra både mennesker og dyr. Det lave forbruket av antibiotika og det fordelaktige forbruksmønsteret må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen. Resultatene som presenteres i denne rapporten, viser at norske strategier for antibiotikabruk og antibiotikaresistens hittil har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet. Faren for økende resistensproblemer er imidlertid til stede i form av økt antibiotikaforbruk i Norge og import av resistente bakterier fra andre land. Det er derfor nødvendig med fortsatt aktiv innsats for å sikre at vi i fremtiden kan gi effektiv antibiotikabehandling til dem som trenger det. Helsemyndighetene har en politikk som innebærer at leger skal være restriktive i sin utskriving av antibiotika til pasienter. Helsedirektoratet utgir blant annet retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin. Formålet med retningslinjene er formulert slik (2008): Formålet med disse nasjonale faglige retningslinjene er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektrede antibiotika høyest mulig. Dette vil bidra til å opprettholde den relativt gunstige situasjonen i Norge med hensyn til antibiotikaresistens. Hensynet til fremtidig helse i befolkningen legges til grunn for politikken. For enkeltpasienter som kunne hatt nytte av antibiotika og ikke får det, kan politikken imidlertid være til helsemessig ulempe. Selv om sannsynligheten for at det utvikles resistente bakterier i den enkelte pasient er liten, kan nemlig konsekvensen være stor. I retningslinjene refereres det til at bakterier som har fått utviklet resistens, ikke mister 1www.vetinst.
|
maalfrid_9f2eeb8aed00e343cb41ed33e62c8dcd81eb7e93_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.333
|
1. Driftsregnskapet. Inntektenes og utgiftenes fordeling på de enkelte regnskapsposter går fram av nedenstående oppstilling. Budsjettåret 1961 1 Postverkets inntekter og utgifter Budsjettåret 1962 1 økning i siste budsjettår Kroner Inntekter : Portoinntekter: Kroner Kroner 213 996 219,24 Ved salg av frimerker m v 231 663 349,95 17 667 130,71 3 884 387,26 Transittinntekter m v 3 990 977,60 106 590,34 17 265 001,25 Bladporto 17 054 546,- 210 455,25 235 145 607,75 Sum av portoinntekter252 708 873,55 17 563 265,80 1 293 920,82 Leieinntekter 1 171 153,57 ± 122 767,25 29 284 220,27 Renter av postgiromidler 36 481 748,33 7 197 528,06 5 107 532,21 Andre inntekter 5 820 640,80 713 108,59 270 831 281,05 I alt296 182 416,25 25 351 135,20 Utgifter Lønninger: 11 409 955,07 Poststyret 14 504 227,84 3 094 272,77 1 626 620,13 Distriktsadministrasjonen 2 225 107,23 598 487,10 58 433 955,08 Postmestere, kontor- og reisepersonalet 67 536 936,27 9 102 981,19 27 325 302,95 Bud- og transportpersonalet 31 722 118,93 4 396 815,98 Vikarutgifter vedk. kontor-, reise-, bud- 8 286 660,23 og transportpersonalet 9 965 608,18 1 678 947,95 32 101 297,12 Poståpnere 36 869 591,20 4 768 294,08 20 143 935,30 Landpostbud 23 076 272,36 2 932 337,06 5 712 406,80 Pensjonsinnskudd 7 171 966,10 1 459 559,30 1 579 092,73 Rengjøringspersonalet 1 822 466,91 243 374,18 Kontorutgifter: 927 470,23 Poststyret 1 424 128,65 496 658,42 128 736,42 Distriktsadministrasjonen 183 557,66 54 821,24 4 896 971,62 Postkontorene 5 800 800,52 903 828,90 4 804 643,44 Poståpneriene 5 609 336,35 804 692,91 Materiell: 5 092 672,40 Vedlikehold av inventar 5 775 378,23 682 705,83 5 142 352,43 Trykningsutg. og kontorrekvisita 5 744 114,83 601 762,40 800 196,84 Frimerker m v 883 330,96 83 134,12 Eiendommer: 3 645 667,11 Driften 3 855 711,27 210 044,16 Postførsel: 3 776 774,57 Bipostruter 4 383 570,72 606 796,15 11 976 549,34 Jernbaner 12 713 098,17 736 548,83 9 885 991,04 Skip 9 634 354,03 -2.- 251 637,01 414 496,12 Til og fra jernb., skip og fly 461 075,85 46 579,73 3 614 774,79 Fly innenlands 3 980 105,33 365 330,54 3 4 907 808 265,24 211,08 Fly utenlands 1 Transittutgifter f 8 857 038,17 141 561,85 2 695 300,00 Renter av statens kapital 3 016 900,00 321 600,00 1 504 000,00 Avskrivninger 3 268 700,00 1 764 700,00 16 496 591,77 Andre utgifter 19 461 918,20 2 965 326,43 7 243 111,83 Bedriftstilskudd til pensjoner 8 882 966,07 1 639 854,24 258 381 001,68 I alt298 830 380,03 40 449 378,35 12 450 279,37 Overskudd --:
|
maalfrid_fc34b37b08d55dddf0dab1bb6497774303ab5109_5
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.619
|
Page 2 Page 4 Høstbygg meldugg, grå øyeflekk, gulrust, dvergrust, svartrust byggbrunflekk, spragleflekk aksfusariose** 60- 80 ml/ daa 100 ml/ daa Ved begynnende angrep . Grå øyeflekk: Ikke før begynnende strekning (Z30) . Byggbrunflekk og spragleflekk: Ikke før flaggbladet er framme (Z39) . Ved begynnende blomstring, Zadoks 61 . meldugg, grå øyeflekk, gulrust, dvergrust, svartrust byggbrunflekk, spragleflekk aksfusariose** 60- 80 ml/ daa 100 ml/ daa Ved begynnende angrep . Grå øyeflekk: Ikke før begynnende strekning (Z30) . Byggbrunflekk og spragleflekk: Ikke før flaggbladet er framme (Z39) . Ved begynnende blomstring, Zadoks 61 . Meldugg, kronrust, svartrust, havrebrunflekk, aksfusariose** 60- 80 ml/ daa 100 ml/ daa V e d b e g y n n e n d e a n g r e p Ved begynnende blomstring, Zadoks 61 . * Behov for tidlig behandling viktig i felt med redusert jordarbeiding og ensidig dyrking ** Raps og Rybs Gråskimmel, storknollet råtesopp, skulpesopp 80-100 ml/ daa Ved behov Propulse SE 250 kan med fordel sprøytes ut med en dyse som gir medium forstøvning . Forslag til valg av dyser i nedenstående tabell . ISO 110-025 (lilla)* 2,6 bar 7,5 km/t 15 l/ daa ISO 110-03 (blå)* 2,8 bar 7,0 km/t 20 l/ daa * Under normale sprøyteforhold kan flatdyser anbefales . Under forhold som tilsier bruk av Low-drift dyser kan man velge en slik med tilsvarende forstøvning som anbefalt flatdyse . Ved sprøyting i tette kulturer, kan vannmengden økes og kjørehastigheten sette ned for å oppnå maksimal nedtrengning av sprøytevæsken . Propulse SE 250 kan blandes med Aviator Xpro EC 225, Biscaya OD 240, Cerone, Comet Pro, Delaro SC 325, Mavrik og Proline EC 250 . Propulse SE 250 skal ikke blandes med Starane XL . Det er viktig å merke seg at vurderingen av preparatets effektivitet, samt risiko for fysiske farer, helse og miljø er utført på preparatet alene og ikke som en blanding med andre preparater . Lagres frostfritt men tørt og kjølig . Bruk vernehansker av nitril/neopren og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet . Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av damp/sprøytetåke, skal helmaske med kombinasjonsfilter A1/P3 brukes . Tilsølte klær må fjernes og vaskes før bruk . Vask hender og ansikt når arbeidet er ferdig eller avbrytes .
|
maalfrid_e76b000510b67a9d8911baa065f00cdcfdce6948_4
|
maalfrid_khio
| 2,021
|
no
|
0.767
|
analysere resultatene i henhold til fastsatte mål for kvalitetsarbeidet bruke resultatene i det årlige plan- og budsjettarbeidet utarbeide årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret For å oppnå det høgskolen må ha på plass for å få til et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem, vil komiteen vil også tilrå Kunsthøgskolen å utarbeide en kvalitetshåndbok som gir en beskrivelse av den enkelte gruppes rolle i systemet definere hvilken rolle prosessansvarlig har i tillegg til navn gi studielederne et klart ansvar i å utvikle systemet informere studentene om kvalitetssystemet ved studiestart i større grad inkludere tillitsvalgte studenter og studentdemokratiet i systemet gi læringsmiljøutvalget en klart definert rolle i kvalitetssystemet utarbeide rutiner for bruk av sensorrapporter Hva vil vi fremheve som suksesshistorier? Hvor har vi utfordringer? I forhold til hva Nokut sa I forrige runde er vi fremdeles ikke helt i mål med: Prosessen rundt emneevalueringer: dokumentere emneevalueringer utvikle rutiner for tilbakemelding om evalueringer til studentene – resultat av evalueringene, tiltak som vil ha konsekvenser for studentene analysere og bearbeide emneevalueringene i skriftlige rapporter fra undervisningsansvarlig til studieleder, og fra studieleder til dekan og videre oppover i organisasjonen Prosessen rundt avgang/avgangsprotokoll: dokumentere ekstern vurdering av studieopplegg og programmer Informasjon til studentene: Informere studentene om kvalitetssystemet ved studiestart Andre utfordringer? Hva sier studentundersøkelsen og kvalitetsrapport og plan? Hvordan har vi jobbet med å utvikle systemet siden forrige evaluering? Hva har innføringen av læringsutbyttebeskrivelser betydd for kvalitetsarbeidet ved institusjonen? Hvordan skal vi jobbe videre for å forbedre i forhold til utfordringene? Hvordan skal vi involvere studenter, adm ansatte, fagansatte, ledere i den videre utviklingen av kvalitetssystemet? Hvordan skal vi jobbe med å forberede besøk fra NOKUT + forberede det materialet som skal sendes inn? Skal det være en arbeidsgruppe? Når skal materialet til det innledende møtet være klart?
|
maalfrid_685d08abb94fc50ad12f02baf9f7444aafb0db13_129
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.38
|
Møbler og husholdningsartikler 2.2 0.4 1.9 2.1 2.1 2.1 2.0 1.8 1.7 Helsepleie 6.9 6.0 4.3 3.1 2.5 2.3 2.3 2.3 2.6 Reiser og transport 3.0 2.0 3.4 3.2 3.1 3.4 3.0 2.8 2.6 Fritidssysler og utdanning 4.4 3.3 3.4 3.2 3.3 3.3 3.3 3.4 3.2 Andre varer og tjenester 3.4 2.2 1.6 0.8 1.0 1.0 0.9 0.9 1.0 Varer og tjenester etter leveringssektor: Jordbruksvarer 1.5 1.3 -2.0 -1.8 -1.8 -1.4 -1.5 -1.3 -0.8 Andre norskproduserte konsumvarer 5.3 2.5 2.7 2.6 2.6 2.5 2.3 1.9 1.9 Importerte konsumvarer 2.0 1.8 3.3 3.4 3.5 3.9 4.0 3.7 3.5 Husleie 4.9 3.7 2.8 2.8 2.8 2.3 2.3 2.3 1.8 Andre tjenester 2.4 2.3 2.0 1.5 1.4 1.5 1.3 1.3 1.
|
maalfrid_1ad9e43f21860f234d0f3cd8fbef89fb3090f8db_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
eu
|
0.874
|
0 0.026 0.086 0.042 0.141 0.048 0.158 45 0.026 0.080 0.043 0.131 0.048 0.147 90 0.029 0.109 0.048 0.181 0.054 0.202 135 0.031 0.174 0.050 0.287 0.057 0.322 180 0.028 0.093 0.046 0.154 0.051 0.172 225 0.025 0.074 0.040 0.122 0.045 0.137 270 0.023 0.068 0.037 0.112 0.042 0.125 315 0.025 0.082 0.041 0.136 0.046 0. 0 0.025 0.079 0.041 0.131 0.046 0.146 45 0.025 0.086 0.042 0.143 0.047 0.160 90 0.029 0.084 0.047 0.139 0.053 0.156 135 0.029 0.088 0.047 0.145 0.053 0.162 180 0.028 0.083 0.047 0.136 0.052 0.153 225 0.025 0.081 0.042 0.134 0.047 0.151 270 0.024 0.067 0.039 0.111 0.043 0.124 315 0.023 0.067 0.038 0.111 0.042 0. 0 0.036 0.109 0.059 0.179 0.066 0.201 45 0.038 0.135 0.063 0.222 0.071 0.249 90 0.040 0.127 0.067 0.210 0.075 0.235 135 0.038 0.099 0.063 0.163 0.071 0.183 180 0.040 0.149 0.065 0.245 0.073 0.275 225 0.037 0.155 0.061 0.255 0.068 0.286 270 0.032 0.107 0.052 0.177 0.059 0.198 315 0.034 0.110 0.056 0.181 0.063 0.
|
maalfrid_a9b394f95c4609241fe68051943f34d0b4866948_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.75
|
8 2018–2019 Endringer i åndsverkloven mv. (portabilitet av nettbaserte innholdstjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1128 (portabilitetsforordningen) Departementene Datatilsynet Den norske UNESCO-kommisjonen Domstoladministrasjonen Forbrukerrådet Forbrukertilsynet Innovasjon Norge Medietilsynet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Nasjonalbiblioteket Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Norsk filminstitutt Norsk kulturråd Norsk rikskringkasting AS (NRK) Patentstyret Regelrådet Riksarkivet Universitets- og høgskolerådet (UHR) Advokatforeningen Abelia Akademikerne Bildende Kunstneres Hjelpefond BONO – Billedkunst Opphavsrett i Norge Creative Commons Norge Den norske Dommerforening Den norske Forfatterforening Den norske Forleggerforening Det Norske Komponistfond Elektronisk Forpost Norge (EFN) Fagpressen Fellesorganisasjonen Foto-Norge FolkOrg Fond for utøvende kunstnere (FFUK) FONO Forbundet Frie Fotografer (FFF) Forskerforbundet FriBit Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Grafill – Norske grafiske designere og illustratører GramArt Gramo Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) IFPI Norge IKT-Norge Institusjonsfotografene Kabel Norge Kopinor KS – Kommunesektorens organisasjon Kunstnernettverket Landsforeningen Norske Malere Landslaget for lokalaviser Landsorganisasjonen i Norge (LO) Mediebedriftenes Landsforening (MBL) Motion Picture Association (MPA) v/adv. Simonsen Vogt Wiig Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Musikkfondene Musikkforleggerne NONA – The Norwegian Online News Association NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere Nordic Content Protection (Stop Nordic) Norges Blindeforbund Norges Fotografforbund Norges Juristforbund Norges museumsforbund Norsk Artistforbund (NA) Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) Norsk Bibliotekforening Norsk Billedhoggerforening Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) Norsk filmforbund Norsk Filmklubbforbund Norsk forening for jus og edb Norsk Journalistlag (NJ) Norsk Komponistforening (NKF) Norsk Kritikerlag Norsk Lokalradioforbund Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) Norsk Oversetterforening (NO) Norsk PEN Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening (NR)
|
maalfrid_a9c3d2280f0650ab1490699cdfe065d6ffd6d6eb_179
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.938
|
Kelvin's theorem applies to a region of air Derive an equation which works pointwise First expand for a small area:
|
maalfrid_c73a7f7eb3f2b72a987ba61b40210ee5b7b41eae_25
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.881
|
musikkinnspillingstjenester; pengespillvirksomhet; produksjon av mastering-innspillinger; produksjon av innspillingsmastering; innspillingsmastering; sportslige og kulturelle aktiviteter; organisering og utførelse av kulturelle og fritidsbaserte aktiviteter; underholdningsvirksomhet; opplæringsvirksomhet; utdannelsesvirksomhet; kulturelle-, opplærings- eller underholdningstjenester tilveiebrakt av kunstgallerier; organisering, produksjon, presentasjon og utførelse av musikkonserter, festivaler, turer og andre musikalske og kulturelle forestillinger, arrangementer og aktiviteter; organisering av utstillinger for kulturelle formål; organisering av kulturelle arrangement [impresariotjenester]; organisering av utstillinger for kulturelle og utdannelsesformål; booking av seter for kulturelle arrangementer; tilrettelegging og utførelse av konferanser, konvensjoner og utstillinger for kulturelle eller utdanningsformål; organisering av kongresser og konferanser for kulturelle og utdanningsformål; organisering av utstillinger, konvensjoner og konferanser for kulturelle og utdanningsformål; tilrettelegging og utførelse av aktiviteter innen underholdning, idrett og kultur; tilrettelegging og utførelse av konferanser og utstillinger for kulturelle eller utdanningsformål; tilrettelegging av utstillinger, kongresser, seminarer og konferanser for kulturelle og underholdningsformål; tilrettelegging og utførelse av seminarer, konferanser og utstillinger for kulturelle eller utdanningsformål; presentasjon av arbeider med billedkunst og litteratur til offentligheten fo kulturelle eller utdanningsbaserte formål; tilrettelegging og utførelse av seminarer, arbeidsgrupper [utdanning], kongresser, akademiske seminarer, fjernundervisningskurs og utstillinger for kulturelle formål; underholdning og idrettsaktiviteter; organisering av idretts- og kulturaktiviteter; underholdning og kulturaktiviteter; kulturaktiviteter; idrettsaktiviteter; idretts- og kulturaktiviteter; utdannings- og underholdningsaktiviteter i forbindelse med cruise og turer; fremskaffelse av informasjon om utdanning, opplæring, underholdning, idretts- og kulturaktiviteter; fremskaffelse av nettbasert informasjon om utdanning, opplæring, underholdning, idretts- og kulturaktiviteter; utførelse av arrangementer innen underholdning, kultur, utdanning og direktesendt idrett, samt underholdnings- og kulturaktiviteter; utleie av trykkpublikasjoner; utgivelse og redigering av trykksaker, bøker, aviser og tidsskrifter, utenom for reklameformål; utgivelse av trykksaker, også i elektronisk form, utenom for reklameformål; redigering og utgivelse av trykksaker og tekst, utenom reklametekster; elektronisk utgivelse av tekster og trykksaker, utenom reklametekster, på internett; fremskaffelse av informasjon innen musikk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med opplæring; produksjon, visning og utleie av filmer; utleie av snøbrettutstyr; utleie av videokameraer; informasjon vedrørende utdannelse; rekreasjonsinformasjon; tilveiebringelse av informasjon relatert til kroppsøving via et nettsted; utleie av kinematografiske apparater; utleie av videokassetter og filmer; utdannings- og undervisningstjenester relatert til sport; underholdningsinformasjon; bokutleie; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med tilrettelegging, utførelse og organisering av arbeidsgrupper [opplæring]; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med tilrettelegging, utførelse og organisering av akademiske seminarer; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med tilrettelegging, utførelse og organisering av kongresser; rådgivnings- # og informasjonstjenester i forbindelse med tilrettelegging, utførelse og organisering av konferanser; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med tilrettelegging, utførelse og organisering av konserter; tilveiebringelse av informasjon i forbindelse med fysisk trening via et nettsted; elektronisk utgivelse av informasjon i et bredt utvalg av emner på internett; informasjonstjenester for filmplaner; produksjon og utleie av filmer, videofilmer, radio- og tv-programmer; rådgivning innen utdanning, opplæring og videregående opplæring, samt underholdning via kundesentre og kundetelefoner; produksjon og utleie av utdannings- og undervisningsmaterialer; utdannings-, opplærings- og undervisningstjenester relatert til fabrikasjon og produksjon; utdannings- og undervisningstjenester relatert til musikk og dans; utdannings- og undervisningstjenester relatert til kunst og håndverk; tilrettelegging av filmarrangementer, direktesendte musikkarrangementer, samt kultur- og idrettsarrangementer; informasjon i forbindelse med nettbasert underholdning og utdanning, eller via tv, bredbånd og trådløs kommunikasjon; tilrettelegging av filmarrangementer, musikkarrangementer, kultur- og idrettsarrangementer, samt direktesendte underholdningsarrangementer; filmfremvisning og utleie av filmer; fremskaffelse av underholdningsinformasjon via elektroniske midler; utdannings- og opplæringstjenester relatert til sport; utleie av innspilte magnetbånd; informasjon i forbindelse med utdanning og underholdning; utleie av aviser og tidsskrifter; utleie av tv-programmer; fremskaffelse av underholdningsinformasjon; utleie av DVD-plater; fremskaffelse av nyheter og informasjon om brytekamper via et globalt nettverk; fremskaffelse av utdanningsinformasjon; fremskaffelse av informasjon, kommentarer og artikler innen musikk via datanettverk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med fysisk utdanning via et nettsted; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med underholdning, musikk, direktesendte forestillinger og underholdningsarrangementer; fremskaffelse av informasjon om underholdning og underholdningsarrangementer via nettverk og på internett; utleie av ski; utleie av trykksaker; utleie av kunst; utleie av tennisbaner; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med kontinuerlig utdanning via internett; utleie av sceneutstyr; arrangering og ledelse av praktiske seminarer; arrangering og ledelse av personlige utdanningsforum; tidtagning ved sportsbegivenheter; rådgivningstjenester i forbindelse med utdanning og opplæring av administrasjon og personale; forlagstjenester, utenom trykking; forlagstjenester; elektroniske forlagstjenester; musikkforlagstjenester; yrkesveiledning [opplærings- og utdanningsrådgivning]; rådgivningstjenester i forbindelse med opplæring; rådgivningstjenester i forbindelse med utdanning og opplæring; rådgivningstjenester for handelsutdannelse; rådgivning innen utdanning og underholdning via kundesentre og kundetelefoner; rådgivning i forbindelse med opplæring, videregående opplæring og utdanning; tilveiebringelse av fritidsfasiliteter og -tjenester; fremskaffelse av underholdningsinformasjon via tv-, bredbånd-, trådløse og nettbaserte tjenester; tilveiebringelse av fasiliteter for fysisk utdanning, spill og idrett; layouttjenester, andre enn for reklameformål; filmproduksjon, andre enn reklamefilmer; analyse av utdanningspoeng og -data for andre; skriving av tekster [andre enn for reklameformål]; fysiske treningstjenester; organisering og tilrettelegging av musikkarrangementer og andre kulturelle og artistiske arrangementer; utgivelse av bøker, tidsskrifter og andre tekster, utenom reklametekster; faglige utdannings- og opplæringstjenester; opplærings- og utdanningstjenester innen livscoaching; underholdningstjenester fra fritids- og fornøyelsesparker; lysteknikertjenester for arrangementer; underholdningstjenester for film, musikk, idrett, video og teater; utgivelse av forbrukermagasiner; utgivelse av trykksaker, utenom reklametekster, i elektronisk form; utleie av sportsutstyr [unntatt kjøretøyer]; utgivelse av trykksaker i elektronisk form på internett; utgivelse av trykksaker for underholdnings- og undervisningsformål; formidling av undervisningsmateriell; redigering av fotografier; utgivelse av trykksaker; billettkontor [underholdningvirksomhet];
|
maalfrid_08880b4899fe6ba384c572e56081acaae03e50ae_10
|
maalfrid_kulturoghelse
| 2,021
|
no
|
0.767
|
• Musikkbasert miljøbehandling – spillelister, journalføring og teknologiske løsninger, ved Helene Jøssund, sykepleier og gruppeleder, Trondhjems hospital • Om tidlig implementering av bruk av musikk i miljøbehandling innenfor demens- # omsorgen, ved Olufine Hole Hagen, avdelingsleder, Bergen Røde Kors Sykehjem og Marie Constance Fammestad, kvalitetssykepleier, Bergen Røde Kors Sykehjem • Resultater fra bruk av Musikkbasert miljøbehandling i praksis – presentasjon av masteroppgave i statsvitenskap, NTNU, ved Runa Matre • Hvordan måle livskvalitet, smerte, medikamentbruk og aktivitet ved systematisk bruk av musikk og sang i miljøbehandling, ved Vegar Rangul, styreleder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og prosjektleder for opplærings- # programmet Musikkbasert miljøbehandling • Syng deg friskere – om korsang og psykisk, ved Grete Daling, førstelektor, Nord universitet • Sang, stemmebruk og rytme, ved Grete Daling og Anders Dalane førstelektor, Nord universitet • Elementer fra Musikkbasert miljøbehandling i kulturskolen på Helgeland, ved Ragnhild Skille, rådgiver, Norsk kulturskoleråd • Om ressursbank, nettsider, spillelister og videre planer, ved Marthe Haugdal, kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalt kompetanse- senter for kultur, helse og omsorg • Musikkbasert miljøbehandling i kvalitetsreformen Leve hele livet – kompetanseheving og implementering i kommunene, ved Odd Håpnes, daglig leder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg • Avslutning og veien videre, ved Vegar Rangul, styreleder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og prosjektleder for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerte konferansen i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Trondheim kommune og Nord universitet. Den nordiske konferansen om forskning innen kultur og helse i Norden ble arrangert i Malmö med forskerseminar påfølgende dag. Det nordiske forskningsnettverket for kultur og helse arrangerte: Taikusydän, Turku University of Applied Sciences, Centre for Culture & Health ved Universitetet i Aalborg, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Høgskolen i Volda, Royal College of Music in Stockholm.
|
maalfrid_772ced488a6df06c8d839677e7d905284ceba045_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.973
|
grazed. Nevertheless, the wetlands continued to receive groundwater that came from the Patajpujo area, which is upstream of the farm. However, in the 1970s the Government drilled wells (known as the Ayro wells) to draw groundwater in Patajpujo, which considerably reduced the water supply to the pastures and to areas where water was drawn for human and animal consumption. The author claims that this caused the gradual drying out of the wetlands where llama-raising is practised in accordance with the traditional customs of the affected families, who are descendants of the Aymara people, and which has been part of their way of life for thousands of years. 2.3 In the 1980s, the State party continued its project to divert water from the Andes to the Pacific coast in order to provide water for the city of Tacna. In the early 1990s, the Government approved a new project entitled the Special Tacna Project (Proyecto Especial Tacna (PET)), under the supervision of the National Institute for Development (INADE). This project involved the construction of 12 new wells in the Ayro region, and a plan to build a further 50 wells subsequently. The author observes that this measure accelerated the drainage and degradation of 10,000 hectares of the Aymaras' pastures and caused the death of large quantities of livestock. The work was carried out despite the fact that no decision had been taken to approve an environmental impact assessment, which is required under article 5 of the Code on the Environment and Natural Resources. In addition, the wells were not registered in the Water Resources Register kept by the National Institute of Natural Resources (INRENA). 2.4 In 1994 various members of the Aymara community held demonstrations in the Ayro region, which were broken up by the police and armed forces. The author contends that the leader of the community, Juan Cruz Quispe, who prevented the construction of the 50 wells planned under PET, was murdered in the Palca district and that his death was never investigated. 2.5 According to the author, following a series of protests by the indigenous community, including a collective complaint addressed to the Government on 14 December 1997, 6 of the 12 wells built in Ayro were closed down, including well No. 6, which was believed to be especially harmful to the interests of the indigenous community. This well was transferred to the Empresa Prestadora de Servicios de Saneamiento de Tacna, or EPS Tacna, part of the municipal administration. 2.6 The case file contains a copy of a letter from INADE dated 31 May 1999 addressed to INRENA, which is part of the Ministry of Agriculture, as a result of an enquiry from a member of Congress. It indicates that EPS Tacna, in agreement with the former ONERN (now INRENA), had carried out an environmental impact study which had concluded that the foreseeable overall environmental impact was moderate, and that the quantity of underground water resources to be withdrawn would be less than the calculated renewable reserves as established in hydrogeological studies. 2.7 Also in the file is a copy of a letter from INRENA dated April 2000, pointing out that INRENA had not received any environmental impact study from PET and that consequently no authorization had been given for the drilling of the wells. 2.8 The author also sent the Committee a copy of a report prepared by the Ombudsman in 2000 recommending that the Executive Director of PET should submit the environmental impact study and the reports on PET activities to INRENA so that it could issue the necessary evaluation. 2.9 In 2002, the company reopened well No. 6 in order to obtain more water, whereupon the author filed a criminal complaint with Tacna Prosecutor's Office No. 1 against the manager of EPS Tacna for an environmental offence, unlawful appropriation and damages; the complaint was dismissed by the prosecutor. On 17 September 2003, the author appealed to the Senior Prosecutor, who ordered that the wells should be inspected by the prosecutor and the police. After the inspection, Tacna Prosecutor's Office No. 1 concluded that there was evidence of an offence and instituted criminal charges in Tacna Criminal Court No. 1 against the manager of EPS Tacna for the environmental offence of damage to the natural, rural or urban landscape, as provided for in the Criminal Code.
|
maalfrid_76c9a67e60999c535c23bfe198d279e9d7190ed9_63
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.449
|
21 Fiskerier 1920 11=111MOINIII. 7 8 13 f 14 I 15 Fiskefarkoster Åpne båter uten motor med motor Fangstmenn Seilere under 18 tonn Verdi av farkoster kr. 3 247 150 100 , 250 160 250 . 1920. 3) Indbefattet i opgaven for Vågan. 4) Svolvær indbefattet. 5)
|
maalfrid_bbf65a5c795de814dd614ae2ca53e524efd4e9c1_29
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.55
|
Tabell 10.1 viser data for målestasjon 167.3 Kobbvatn og data for nedbørsfeltet til punkt 7. Nedbørsfelt og tilsig til målestasjon 167.3 og punkt 7. Kobbvatn Punkt 7 387,2 402,7 24,8 25,5 64,0 63,2 8 0 1511 1511 2,7 2,5 62,8 61,9 19,8 - 315,3 - Tabell 10.2 viser vekstfaktorene for flomregion K2 som de vises i NVE, 2011 og vekstfaktorene fra flomfrekvensanalysen for målestasjon 167.3 Kobbvatn. Vekstfaktorer for målestasjon 167.3 Kobbvatn og flomregion K2. 1,2 1,2 2,3 1,9 2,7 2,3 Tabell 10.2 viser at vekstfaktorene for målestasjon 167.3 Kobbvatn er mindre en vekstfaktorene generelt er i flomregion K2. Dersom det er liten forskjell mellom feltparameterne for 167.3 Kobbvatn og nedbørsfeltet til punkt 7 så vil vekstfaktorene og spesifikk årsmiddelflom, qm, for 167.3 Kobbvatn brukes ved beregninger for punkt 7. Tabell 10.3 viser beregnet middelflom, QM, for nedbørsfeltet til punkt 7, beregnet 200-årsflom og beregnet 1000-årsflom.
|
friheten_null_null_19631031_23_252_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
da
|
0.517
|
Vi vil med dette på det mest appellere til USA'
|
maalfrid_72aa91ab7f632657df5bc2900bb51131999999ec_64
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.495
|
Nynorskteksten har 21 vage ord. Desse er svært skeivt fordelt mellom kategoriane, med heile 19 uspesifiserte ord og berre 2 gradsord. Dei vage orda i bokmålsteksten er i det alt vesentlege uspesifiserte (14, mot 2 gradsord). Brevet har den nest høgste (bokmål) og tredje høgste (nynorsk) førekomsten av vage ord i materialet. Uttrykka "minst én" og "den eller de" har eg kategorisert som vage ord av typen uspesifisert, fordi dei er vage på den måten at dei ikkje gir spesifikk informasjon, men omtrentleg kunnskap. Denne typen uttrykk blir brukt for at teksten skal passe i flest mogleg tilfelle. Større enn, mindre enn Nynorskteksten har 21 ord som utgjer tilvisingar og 1 forkorting. Skifteloven Skjemaet Erklæring om privat skifte av dødsbu Grunnbeløpet i folketrygden Skjemaet Fråsegn om privat oppgjer av dødsbu av liten verdi www.domstol. Denne teksten inneheld lovtilvisinga "skifteloven", som er henta frå setninga "Arvingene har en frist etter skifteloven på 60 dager fra dødsdagen med å overta et dødsbo til privat skifte". Ordet viser til ein ekstern tekst som mottakaren mest truleg verken har tilgang til, eller eit grunnlag for å vite noko om. Uttrykket "tre ganger grunnbeløpet i folketrygden" er eit uttrykk som krev ein del ekstrakunnskap for mottakaren.
|
maalfrid_a391ebf83894b058ae51d8cd28c8dea5c62f77fa_12
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
en
|
0.949
|
he worst nuclear accident in history occurred on April 26, 1986 in Chernobyl, Ukraine. In the initial explosion and the following fire, about 3-4 % of the nuclide inventory in the core was released to the atmosphere. The major part consisted of volatile radionuclides such as inert gases, iodine isotopes and Cs and Cs. Many of the released nuclides had short half-lives and can not be observed in the environment today. The radionuclide that will affect the environment in a long-term perspective is Cs, with a physical half-life of 30 years. In total about 85 PBq of Cs was released to the environment (UNSCEAR, 2000b). The Baltic Sea was the most affected marine area, where about 5 PBq was deposited (Evans, 1991). Shortly after the accident the activity concentration of Cs was extremely high in part of the Baltic Sea. Due to low water exchange and a constant supply from rivers it will take a relatively long time for the levels to decrease. The average activity concentration of 137Cs in the southern Baltic Sea surface water in 2006 was reported to 42 Bq m (Zalewska, 2007). Due to the water exchange through the Danish Straits it has been estimated that about 40 TBq flows from the Baltic Sea into the Kattegat annually (Dahlgaard, 2002). The Cs will subsequently be transported by the Baltic current which continues as the Norwegian coastal current. This is one of the major sources of Cs in the Norwegian marine environment, together with remobilised Cs from the seabed of the Irish Sea. In addition to discharges from the western European reprocessing plants, northern marine waters have also received an input of various radionuclides from Russian reprocessing plants situated on the tributaries of the Russian rivers Ob and Yenisey (see Figure 2.2). These are the Mayak Production Association in the southern Urals and the Siberian Chemical Combine (Tomsk-7) north of the town of Tomsk, and the Krasnoyarsk Mining and Chemical Combine (KMCC). Uncertainty exists regarding the magnitude of radionuclide contributions from these sources, although estimates have been made. For example, between 1958 and 1993 routine discharges from the KMCC are estimated to have led to an input of 30-100 TBq of Cs into the Kara Sea; a level which is of a similar order of magnitude to inputs from Sellafield-derived 137Cs to the area (Vakulovsky ., 1995).
|
maalfrid_b48c55e8f6a46900ad48ec5481de4ff46a65874e_51
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.903
|
mill. kroner til oppgradering av bygningsmassen ved selvforvaltende universiteter og høyskoler. Institusjonene som mottar midler er forpliktet til å stille med minimum halve investeringen innenfor egen ramme. Fra 2019 har Stortinget vedtatt å styrke oppgraderingsordningen med 25 mill. kroner pluss 36 mill. kroner i ettårige midler i 2019, samt etablere en tilsvarende ordning på 25 mill. kroner for lokaler som forvaltes av Statsbygg. Statlige universiteter og høyskolers samfunnsoppdrag er å levere god og relevant kunnskap til samfunnet gjennom ferdigutdannede kandidater, ny forskning og spredning av denne kunnskapen. Lokalene er en av innsatsfaktorene som skal bidra til høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling. Bygg og eiendom skal understøtte samfunnsoppdraget. At et universitet eller en høyskole har forvaltningsansvaret for statlig fast eiendom betyr ikke at institusjonen fritt disponerer over eiendommen. Rammene for hvordan eiendommen skal utnyttes følger av de premisser som er satt for forvalteransvaret, jf. gitte fullmakter. Det kan for eksempel være slik at virksomheten skal benytte eiendommen til et bestemt formål. I tillegg er selvforvaltende virksomheter ansvarlige for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. Det innebærer krav til å opprettholde statlige verdier og et særlig krav til vedlikehold av fredede bygninger, jf. ovenfor. slår fast at departementene er ansvarlige for å utrede lokalbehov på sine ansvarsområder og for en rasjonell utnyttelse av alle lokaler deres underliggende virksomheter disponerer i sin portefølje. De årlige tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet beskriver de ulike fullmaktene som gis til institusjonene. Statlige universiteter og høyskoler har fullmakter til å inngå leieavtaler utover budsjettåret og må følge instruksen om håndtering av bygge- og leiesaker. Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekter som klassifiseres som byggesaker, eller for avtaler om leie av lokaler i markedet der summen av fremtidige leieforpliktelser, inkl. ev. opsjoner, er 100 mill. kroner eller mer. Slike leieavtaler skal legges frem for Kunnskapsdepartementet, som forelegger dem for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klausul om fremleie ved eventuelt redusert behov for areal skal innarbeides ved inngåelse av nye leiekontrakter. Leieavtalen må kunne transporteres til annen statlig virksomhet. Universiteter har i tillegg fullmakt til å avhende fast eiendom og å bruke inntekter fra salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon. Dette følger av Stortingets vedtak av de årlige budsjettproposisjonene, og delegeres i tildelingsbrev. Statlige universiteter og høyskoler har også fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper som er av faglig interesse for institusjonen. Dette omfatter ikke såkalte eiendomsselskaper.
|
wikipedia_download_nbo_HandyLinux_409717
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.953
|
'''HandyLinux''' er en fransk Linux-distribusjon som er basert på Debian. Distribusjonen er basert på Debian, har lave maskinkrav og er egnet på maskinvare som ikke lenger støttes av andre operativsystemer. Den er også egnet for eldre folk som ikke besitter ferdighetene til å bruke alle egenskapene hos de siste operativsystemer. HandyLinux finnes i avarter for både 32-biter og 64-biter x86-arkitektur. Versjon 1.6 ble lansert 14. juli 2014. Siste versjon er 2.2 som ble lansert 6. september 2015.
|
maalfrid_ce4f7804031d2964fef102c428c6b09ff8862849_53
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Sterling Elite XS-RS-Plus Når det er utført vedlikehold eller reparasjoner på scooteren, må du alltid kontrollere at den fungerer som den skal før den brukes. • Se over scooteren for å forvisse om at alle deler er riktig plassert og festet på den, og at alle festeanordninger er strammet som de skal. • Kontroller at setet er riktig montert og justert. • Slå på scooteren - Blinker batteriindikatoren med et utropstegn (!) eller vises det en feilmelding på displayet? Det tyder på at det er en feil i det elektroniske systemet. • Les gjennom avsnitt 8.0 for grunnleggende feilsøking. • Kontroller parkeringsbremsen. • Koble inn alle elektroniske funksjoner, inkludert lys og blinklys for å sjekke at de fungerer som de skal. • Kjør scooteren for å kontrollere at den virker som den gjorde tidligere. • Hvis du er i tvil om scooterens funksjonskrav, ta kontakt med din hjelpemiddelsentral. • Utfør kun de vedlikeholdsoppgavene som er beskrevet nedenfor, sammen med generell rengjøring av scooteren. • Ikke utføre oppgaver du er usikker på. Elite2-scootere kan gjenbrukes takket være dens konstruksjon, store fleksibilitet og modulære konstruksjonssystem. Individuelt tilbehør og ekstrautstyr som gir en rekke muligheter kan monteres og demonteres raskt, slik at scooteren kan tilpasses behovene til sluttbrukeren. Vedlikeholds- og kontrollprogram Daglig Ukentlig Hvert kvartal Hvert halvår Årlig Kontroller batteriindikatoren og lad opp batteriene om nødvendig. Kontroller at styrespakene på styrestammen ikke er bøyde eller skadde. Kontroller at parkeringsbremsen klikker inn og ut. Kontroller lufttrykket og pump opp dekkene om nødvendig. Sørg for at alle synlige muttere og bolter er strammet. Rengjør scooteren og setetrekket regelmessig. Kontroller setetrekket, setet, nakkestøtten og armlenene for slitasje. Full inspeksjon, sikkerhetskontroll og service skal utføres av en godkjent Sunrise Medical-forhandler.
|
wikipedia_download_nbo_Gulbuksespurv_393598
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.67
|
'''Gulbuksespurv''' (''Pselliophorus tibialis'') er en spurvefugl i slekten ''Pselliophorus'' i familien buskspurver. Det er beskrevet ingen underarter av gulbuksespurv: Arten forekommer i Costa Rica og i det vestlige Panama. * Birdlife Species Factsheet: ''Pselliophorus tibialis''. Besøkt 2015-06-27. * IBC - The Internet Bird Collection: ''Pselliophorus tibialis''. Besøkt 2015-06-27. * Gulbuksespurv fotogalleri VIREO. Besøkt 2015-06-27.
|
maalfrid_cef49ec4743177c1c5e3ee054b63f5edc5d07051_15
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Geoteknisk rapport nr. 2014/025166-007 Resultatene fra de utførte ødometer- og treaksialforsøkene finnes i bilag 162. Den uforstyrrede 54mm prøveserien i hull 4-1-2010 (bilag 98) er utført i 2011 for vårt oppdrag 50530 og viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meters dybde består av sandig silt med et vanninnhold på 65,5 %. Videre ned til 11 meters dybde hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av leire med et vanninnhold på i hovedsak mellom 30 og 35 %. Typiske skjærstyrkeverdier ligger mellom 15 og 25 kPa. Plastisiteten ligger mellom 7 og 14 %. De er registrert sprøbruddsmaterialei dybde mellom 5 og 7 meter, samt mulig sprøbruddsmaterialemellom henholdsvis 3 og 4 samt 9 og 10 meter. Trykksonderingen i hull 4-2-2010 ( bilag 4 og 5) er utført i 2011 for vårt oppdrag 50530 og er tatt i dybde fra 2 til 12,9 meter under terrenget. Sonderingen er tolket ut fra den uforstyrrede prøveserien i samme hull (4-1-2010). Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 7,8°. Det er benyttet en plastisitet, Ip mellom 11,5 og 12,5 % samt en grunnvannstand 1 meter under terrenget samt hydrostatisk fordelt poretrykk ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 50 kPa i større dybde enn 4 meter. Over dette nivået er det lagt inn en noe større overkonsolidering. Sonderingen er i all hovedsak tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA mellom ca. 25 og 55 kPa. Den uforstyrrede 54mm prøveserien i hull 1-1-2011 (bilag 99) er utført i 2011 for vårt oppdrag 50530 og viser at løsmassene består av leire/siltig leire fra terrengoverflaten og ned til 10 meters dybde, hvor prøveserien er avsluttet. Vanninnholdet ligger mellom 20 % øverst og opp mot 35 % nederst. Typiske skjærstyrkeverdier ligger mellom 20 og 40 kPa ned til 5 meters dybde og deretter omkring 10-15 kPa videre nedover. Det er registrert kvikkleirei dybde 5 til 10 meter og mulig sprøbruddsmaterialei dybdemellom 4 og 5 meter. Trykksonderingen i hull 1-2-2011 ( bilag 6 og 7) er utført i 2011 for vårt oppdrag 50530 og er tatt i dybde fra 3,7 til 21,86 meter under terrenget. Sonderingen er tolket ut fra den uforstyrrede prøveserien i samme hull (1-1-2011). Sonderingen klassifiseres i høyesteCPT- klasse og maksimal helning er 2,4°. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 10 % og en grunnvannstand 3 meter under terrenget samt hydrostatisk fordelt poretrykk ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 30 kPa i større dybde enn 5 meter. Over dette nivået er det lagt inn en noe større overkonsolidering. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15 i større dybde enn 5 meter under terrenget. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA mellom ca. 25 og 60 kPa. Den uforstyrrede 54mm prøveserien i hull 7400-1 (bilag 100) er tatt i 1995 for oppdrag W923C og viser at løsmassene her består av leire fra 1 meter under terrengoverflaten og ned til 9.5 meter hvor prøveserien er avsluttet. Skjærstyrkeverdiene varierer hovedsakelig i området mellom 20 og 35 kPa fra ca. 2 meter og ned til 7 meter under terrenget.
|
altaposten_null_null_20090902_41_202_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.894
|
Deterallgunn til å tro at Jnfucts måling har høy tpre sisjonsnivå ettersom den har hele 1.000 respondenter i Finnmark. Det gir et godt grunnlag for åkartlegge nåsituasjonen, menparti ene har fortsatt knappe to ukerpå å styrke sitt eget kandidatur. Samtidig får de krysseflngrene for at frontfigurene i rikspolitikken gjør sakene sine bra. Rikspolitiske trender har en tendens til å slå ut i fullt monn, spesielt i stortingsvalget. Tidligere målinger har vist at Frp har vært jevnbyrdig med Ap i vanligvis så blodrøde Finnmark. stormløp mot både Sametingets eksistens og finnmarks loven har oppslutning i Finnmark. Det viser også denne målingen som gir Frp knapt 25 prosentpoeng ogfølgelig holder andrekandidat Laila Davidsen «inne». Amundsen i Troms sliter med å få mandat. Det er også en merkelig trend, all den tid Frp holder posisjonen ganske så godt nasjonalt. Kan det tenkes at Frp har skutt seg seiv ettertrykkelig i foten ved å villefjerne råfiskloven ogfølge lig rokke ved minsteprisen? fare, tipper vi at mange rygger en smule. Helga Pedersen (Ap), fan Henrik Fredriksen (Frp) og Kåre Simensen (Ap)framstår som «bankers» til stortingsplass. mellom Laila Davidsen (Frp), Ingalill Olsen (Ap) Bergstø (SV) og Frank Bakke Jensen (H). opptatt der, noe som vil gjøre at Måsøy-ordføreren blir permanent plassert påfinnmarksbenken. Kirsti Bergstø (SV) Høyre henger etter, både på grunn av atførstekandidat Frank Bakke Jensen er offensiv og at partiet nasjonaltkan få et brukbart resultat. For tradisjonsrike portiersom Venstre, Sp og KrF må målingene være skuffende. Sjansen ligger i utjevnnings mandatet, men det handler mer om bingo enn politisk handverk. Kystpartiet har lenge vært avskrevet, men opp når her nesten syv prosentpoeng. Rut Olsens beinharde holdning i samerettslige spørsmål betaler seg, og vi tror partiet stjelervelgerefra både mellompartiene og Frp. Fra tidlig middelalder har vi i Norge skriftlige opplysninger om et spesielt folk. Et folk som bodde på Nordkalotten og som hadde en egen kultur, eget språk og religion. Dette folket levde av jakt, fiske og utmarksutnyttelse. De alle fleste av oss som tilhører gamle finnmark slekter har aner fra folket i tillegg til en blanding av både finsk, dansk, svensk og russisk. Det er få i Finnmark som i dag vil benekte at etter at det norsk/dan ske språket ble dominerende så vel i embetsverket som i skolene ble samisk språk og kultur sett på som mindreverdig. Ytterst få lærere behersket samisk og i flere tiår ble det forbudt både å undervise på samisk og å snakke samisk i skolen. Alle kan tenke seg hvordan kunn skapen ble som de samisktalende barn fikk. Samene seiv ble ikke spurt om hvordan de ville ha det og særlig sjøsamene mistet etter hvert sitt morsmål. De ble såkalt fomorsket. Foreldre ble fortalt at norsk var det beste språket og at samisk språk var hemmende for barns utvikling. Derfor må vi ikke undres oss over at så mange forel dre ville ha utelukkende norsk i skolen, og seiv i dag tar disse forel drene avstand fra sine samiske aner. Dermed har sjøsamene mis tet sitt morsmål. Vi leser med gru om hvordan store europeiske land reiste rundt i verden og bare tok andres land og erklærte seg som eiere. Kolonitiden har vi lest og lært mye om. Mindre har vi lært om at den norske stat gjorde det samme. Norske konger anekterte samenes land som en del av koneriket Norge uten blygsel, og en tilflyttning av nordmenn startet. Vi tenker sjel dent over at det samme skjer over hele verden i dag. Kineseme for flytter såkalte «riktige» kinesere inn i urfolksområder, flere afrikan ske land praktiserer det samme og russerne har i alle år brukt samme taktikk for og «å russifisere» områ der med andre opprinnelige folke slag. I Norge begynte snuoperasjonen og nytenkningen i forbindelse med de voldsomme demonstra sjonene om Alta-utbyggingen. Kommunalminister Harriet An dreassen reiste til Kautokeino og møtte samiske talsmenn og lovte dem at det skulle nedsettes et bredt sammensatt utvalg som slculle utrede samenes og øvrige finn markingers rettigheter til land og vann, til språkutvikling og kultur utvikling.
|
wikipedia_download_nbo_Tyrone Mears_88783
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.865
|
'''Tyrone Mears''' (født 18. februar 1983) er en engelsk fotballspiller som fra 30. juni 2019 er klubbløs. Tyrone Mears startet sin profesjonelle fotballkarriere i Manchester City i 2001, og han debuterte for City den 30. mars 2002 i en ligakamp mot Nottingham Forest. Mears erstattet Stuart Pearce i det 84. spilleminutt i en kamp som ''the Blues'' vant 3-0. Det ble med den ene kampen for Manchester City i 2001/02-sesongen, og sommeren 2002 kjøpte Preston North End Mears for £200 000. Han spilte sin første kamp for Preston 19. oktober 2002 da de spilte 3-3 i en ligakamp mot Walsall. Karrierens første mål kom 15. april 2003 da ''the Lillywhites'' tapte 5-1 for Reading, og da 2002/03-sesongen var over hadde Mears fått bokført 22 ligakamper for Preston. Den påfølgende sesongen ble det 12 ligakamper og 1 ligamål, mens han i 2004/05-sesongen stoppet på 4 ligakamper. I Mears fjerde og siste sesong for Preston spilte han 32 ligakamper og han scoret også 2 ligamål. I tillegg spilte han begge play-off semifinalekampene mot Leeds United i denne sesongen. I juli 2006 ble West Ham United hans nye arbeidsgiver da de betalte en overgangsum på £1 000 000 til Preston North End. Hans første kamp for ''the Hammers'' var 19. august 2006 da de slo Charlton Athletic 3-1 i en kamp i Premier League. Mears slet med å etablere seg i startoppstillingen til West Ham, og etter å ha spilt 5 ligakamper for klubben fra London i første del av 2006/07-sesongen signerte han den 31. januar 2007 på en låneavtale med Derby for resten av 2006/07-sesongen. Denne avtalen inkluderte også en opsjon om kjøp ved sesongslutt. Han debuterte for Derby 3. februar 2007 da han ble byttet inn i det 86. spilleminutt i en ligakamp mot Southampton, mens hans første mål for ''the Rams'' kom 6. mai 2007 i en ligakamp mot Leeds United. Totalt ble det ett mål på 13 ligakamper, og i tillegg spilte han 4 andre obligatoriske kamper for Derby før han returnerte til West Ham i slutten av mai 2007. Den 4. juli 2007 benyttet Derby seg av opsjonen om å kjøpe Mears for £1 million. Han ble kjøpt av Burnley for £500 000 30. juni 2009. Kontrakten hans er på tre år. Mears har siden starten av 2005/06-sesongen brukt kallenavnet sitt, Tye, bak på drakten. * Rollin, Glenda & Rollin, Jack: ''SKYSPORTS FOOTBALL YEARBOOK 2006-07'' (side 521). Headline Book Publishing, London.
|
wikipedia_download_nbo_Maryland (Liberia)_207425
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.97
|
'''Maryland''' er et av femten fylker (''Counties'') i Liberia. Det ligger helt sørøst i landet og grenser til Elfenbenskysten i øst og Atlanterhavet i sør. Det er oppkalt etter staten Maryland i USA. Fylket ble etablert som koloni i 1834 av Maryland State Colonization Society og ble selvstendig i 1854 som Republikken Maryland. I 1857 sluttet republikken seg til Liberia.
|
maalfrid_db62ef39eafdad005f4d71c7d13c015ff0599ebb_107
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Intraabdominale operasjoner som forutsetter laparotomi skal ikke ha separat kode for laparotomi Inklusive: Laparotomi, torakolaparotomi, laparoskopi Inklusive: Adheranseløsning for tilgang eller eksplorasjon Terapeutisk adheranseløsning: Se JAP, JFK Ureterolyse: Se KBH 50-51, salpingolyse: Se LBF 30-31 Biopsi av peritoneum: Se JAL Drenasje og irrigasjon: Se JAJ, JAK Perkutan punksjon, ascitestapping, skylling av bukhulen og peritonealdialyse: Se JAX JAH 00 Laparotomi JAH 01 Laparoskopi JAH 20 Eksplorativ laparotomi med systematiserte lymfeknutebiopsier "Staging laparotomy" ved lymfomer. Omfatter også leverbiopsi Samtidig splenektomi: Se JMA 10 JAH 21 Eksplorativ laparoskopi med systematiserte lymfeknutebiopsier "Staging laparoscopy" ved lymfomer. Omfatter også leverbiopsi Samtidig splenektomi: Se JMA 11 JAH 30 Laparostomi Inklusive: Abdominal dekompresjon Inklusive: Anleggelse av åpen buk Inklusive: Bruk av fremmed materiale Tilleggskode for type nett, se ZXL JAH 33 Revisjon av laparostomi Inklusive: Revisjon etter abdominal dekompresjon Inklusive: Revisjon av åpen buk JAH 40 Torakolaparotomi Drenasje ved laparotomi eller laparoskopi: Se JAK Vaginal drenasje av bekkenabscess: Se LEA 10 JAJ 00 Incisjon og drenasje av bekkenabscess per rectum Som eneste inngrep, f.eks. for abscess eller lokalisert peritonitt, eller som forberedelse til peritoneal dialyse Ekskl. : Skylling eller drenasje i tillegg til annet inngrep Inklusive: Av bursa omentalis Drenasje av retroperitoneal abscess: Se KKA 20 Perkutan drenasje: Se JAX 40 Incisjon og drenasje uten åpning av bukhulen: Se JAA 00 JAK 00 Laparotomi og drenasje av bukhulen JAK 01 Laparoskopisk drenasje av bukhulen F.eks.: For serom Fenestrasjon av lymfocele etter nyretransplantasjon: Se KAS 60-61 JAK 03 Laparotomi og peritoneal lavage Ekskl. : Perkutan peritoneal lavage: Se JAX 20 JAK 04 Laparoskopi og peritoneal lavage JAK 10 Laparotomi og innlegging av peritonealt dialysekateter Ekskl. : Perkutan innlegging: Se JAX 30 Ekskl. : Fjerning av peritonealt dialysekateter: JAL 00 Biopsi av peritoneum Inklusive: Av oment, mesenterium, lymfeknute JAL 01 Laparoskopisk biopsi av peritoneum Inklusive: Av oment, mesenterium, lymfeknute JAL 10 Laparotomi og fjerning av fremmedlegeme Inklusive: Traumatiske eller iatrogene, f.eks.
|
maalfrid_f8dbf7425d9390ba8ac1590f8bac2f4b18336572_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.969
|
Hydrografiske målinger ble utført gjennom vannsøylen på 26 stasjoner (se Tabell 2), to ganger i 2015 (Tabell 1). I tillegg ble det utført hydrografiske målinger på fire stasjoner (DH1, DH2, DH4 og DR9) tre ganger til for å få et mer helhetlig bilde av fjorden. Målingene ble hovedsakelig gjennomført med F/F Trygve Braaruds Seabird CTD-sonde modell SBE 9plus, som måler salinitet (conductivity), temperatur og dyp (dvs. trykk) (Tabell 3). Denne har flere tilleggs-sensorer bl.a. for å måle oksygen og turbiditet. Sonden ble senket ned gjennom vannmassene med en hastighet på 0,5 m/s. De nederste 1-2 meter mot havbunnen ble ikke målt for å være sikker på at sonden ikke skulle komme nedi bunnen, da dette vil kunne påvirke resultatene. Ved bruk av Runar Larsens båt ble det isteden benyttet en SAIV STD/CTD model SD204 med optisk oksygensensor av typen RINKO og en turbiditetssensor av typen Seapoint. Sonden var innstilt på å måle hvert sekund og ble ført gjennom vannsøylen med en hastighet på maksimalt 1,5 m/s. Temperatur -5 – 35 °C ± 0,001 -2 – +40 °C ± 0,01 °C Salinitet * * 0 – 40 ppt 0,02 ppt Konduktivitet 0 – 7 S/m ± 0,0003 0-70 mS/cm ± 0. Med F/F Trygve Braarud ble vannprøver hentet inn med en Niskin rosett vannprøvetaker med vannflasker på 5 liter (Figur 5 a). Fra liten båt og bru (Lierelva) ble det benyttet en 3 liter Ruttner vannhenter (Figur 5 b).
|
maalfrid_0d9ac7849f5fe1da47d3ff919fdfd63184f6268c_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Hvordan går det så med overføringsflyktningene etter at de er bosatt i Norge? FAFO har i to studier (Kavli og Svendsen 2001, Djuve 2002) beskrevet hvordan det ute i norske kommuner er en klar oppfatning av at overføringsflyktninger har mer behov for oppfølging enn andre grupper av flyktninger. Kavli og Svendsen forklarer dette med at overføringsflyktningene nok i utgangspunktet er mindre ressurssterke enn øvrige flyktninger og at sammenlignet med øvrige flyktninger som har fått grunnleggende kvalifisering i asylmottak så forsinkes integreringsforløpet for denne gruppen. Hele 70 prosent av kommunene som hadde bosatt overføringsflyktninger mente at dette var en gruppe som trengte mer oppfølging enn øvrige flyktninger (Kavli og Svendsen 2001). Samtidig er dette den av innvandrergruppene i Norge som trolig får mest oppfølging fra norske myndigheter. Samtlige overføringsflyktninger får asyl med de rettigheter det innebærer, dette i motsetning til asylsøkere hvor det store flertallet har fått opphold på humanitært grunnlag, i alle fall før ny utlendingslov trådde i kraft i 2010. I FN-leirene blir overføringsflyktningene forberedt på livet i Norge og får grunnleggende informasjon om norsk kultur og dagligliv. Videre blir overføringsflyktninger bosatt direkte i en norsk kommune, uten å tilbringe tid i mottak, slik at vertskommunen ansvarliggjøres direkte. I et integreringsperspektiv kan dette tenkes å slå begge veier. På den ene siden får overføringsflyktninger fra dag én de samme rettigheter og plikter som øvrige bosatte i Norge, mens asylsøkere kan tilbringe måneder og år i asylmottak før de blir bosatt og får en arbeidstillatelse. På den annen siden så kan det tenkes at asylsøkerne i denne perioden opparbeider seg språkkunnskaper og kunnskaper om det norske samfunnet som de senere får utbytte av i møte med arbeidslivet. Tidligere har en SSB-rapport vist at per 4. kvartal 2005 var overføringsflyktninger i mindre grad sysselsatt enn andre flyktninger (Aalandslid 2008). Den gang var 48 prosent av alle med flyktningbakgrunn sysselsatt, mot 43 prosent av overføringsflyktningene (Aalandslid 2008). Ved utgangen av 2010 var forskjellene noe mindre, som vi skal se. Da var 51 prosent av alle med flyktningbakgrunn sysselsatt, mot 48 prosent av overføringsflyktningene. Hvert år kommer det også en SSB-rapport om flyktninger i arbeidsmarkedet, og fra og med 2010 inngår overføringsflyktninger som en egen undergruppe i rapporten, slik at vi fremover får fulgt deres integrering på arbeidsmarkedet fra år til år (Olsen 2012). Denne rapporten er i noen grad en oppdatering av Aalndslids rapport fra 2008, men denne rapporten dekker flere emner, som inntekt, og ser i større grad på forskjeller mellom overføringsflyktninger og personer med asylbakgrunn. På samme måte skiller denne rapporten seg fra Olsens rapport; den sammenligner i større grad overføringsflyktningene med andre typer flyktninger, den dekker flere emner og har ikke minst en bredere beskrivelse av overføringsflyktningenes demografi. I denne rapporten viser vi hvordan gruppen av overføringsflyktninger som bor i Norge i dag er sammensatt, med særlig vekt på demografiske kjennetegn og hvordan deres tilpasning på arbeidsmarkedet har vært. I den grad det lar seg gjøre vil vi sammenligne overføringsflyktningenes demografi og deltakelse på arbeidsmarkedet med andre flyktninger i Norge, men også med alle innvandrere. Kapittel 2 gir viktige datakilder og definisjoner. I kapittel 3 gis det en demografisk beskrivelse av flyktningbefolkningen og overføringsflyktninger som bor i Norge i dag. Kapittel 4 beskriver overføringsflyktningers sysselsetting, kapittel 5 ser nærmere på ledighet og arbeidsmarkedstiltak og i kapittel 6 beskriver vi overføringsflyktningers inntekter.
|
maalfrid_efea3594dab97d400d5b270e9c7e7b8230558be4_35
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.655
|
Rapport generert: 29.06.2009 14:42 Blødning i svangerskapet: > 28.uke 18.03.2009 - 14:45 Endring av definisjon:
|
maalfrid_f3794e1ddab548c36fafddfa5ae7725038271516_20
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Sosionomen utrykker seg slik: «Veldig positivt at det kommer endringer som vil gi den enkelte større rettigheter i forhold til å bli hørt, sett og å få den helsehjelpen som vedkommende måtte trenge. Det er viktig at det blir lagt til rette for disse endringene i både fengsel/politi – og helsevesen slik at det blir en reell hjelp og ikke bare en formell hjelp. Svært viktig at både poliklinikker og antall institusjonsplasser blir oppjustert med behandlingsmessig kapasitet slik at pasientene kan få de tjenestene som de vil kunne få krav på innen rimelig tid. Tjenestene i kommunene vil også bli berørt av endringene og eventuelle økte tilskudd til kommunene bør være øremerket dette formålet for å sikre at midlene blir brukt til det formålet som midlene er gitt til.
|
maalfrid_38f0cc02d9f89b26a55e32e6a26be268b6107f8a_60
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.866
|
Av kommunane er det Vindafjord som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 19,4 mill. kroner, følgt av Suldal med 16,8 mill. kroner. Det er ikkje registrert tilleggsnæring på Utsira eller Kvitsøy. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 233 årsverk à 1845 timar. Dette stemmer godt overeins med tala frå utvalsteljinga til SSB (statistikkbanken c) for 2012/2013 som viser ei arbeidsinnsats på 454 tusen timeverk, eller 246 årsverk, for Rogaland.
|
maalfrid_5768d2b09edc83f508ea2a8729cda8ec2b724f31_4
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.177
|
1.1 Om prosjektet ........................................................................................................................ 9 1.2 Asylmottakets rammer og beboere ..................................................................................... 10 1.3 Bokvalitet og livskvalitet ...................................................................................................... 13 1.4 Verdigrunnlag for prosjektet ............................................................................................... 17 1.5 Teoretiske perspektiver på betydningen av bolig og fysiske omgivelser ............................ 2.1 Casestudier .......................................................................................................................... 22 2.2 Informanter ......................................................................................................................... 23 2.3 Etikk ..................................................................................................................................... 23 2.4 Tema for intervju og analyse ............................................................................................... 23 2.5 Befaring ............................................................................................................................... 3.1 Planleggingsprosessen og aktørene .................................................................................... 25 3.2 Teknisk standard på asylmottak .......................................................................................... 30 3.3 Hva påvirker teknisk kvalitet i asylmottak? ......................................................................... 4.1 Fordeler og ulemper ved sentraliserte mottak ................................................................... 41 4.2 Fordeler ved desentraliserte mottak ................................................................................... 42 4.3 Ulemper med desentraliserte mottak ................................................................................. 44 4.4 Betydningen av teknisk, estetisk og funksjonell standard for beboerne ............................ 48 4.5 Lokalisering og integrering .................................................................................................. 58 4.6 Naboprosesser/planlegging ................................................................................................. 5.1 Utearealer og rommet mellom bygningene ........................................................................ 63 5.2 Fellesrom ............................................................................................................................. 6.1 Privatliv og helse .................................................................................................................. 72 6.2 Sikkerhet .............................................................................................................................. 7.1 Hovedkonklusjoner .............................................................................................................. 83 7.2 Implikasjoner behov for innovasjon og forskning ............................................................ Publikasjoner fra forskningsprosjektet ............................................................................................ 95 Intervjuguide, ansatte på asylmottak .............................................................................................. 97 Intervjuguide, beboere ..................................................................................................................
|
wikipedia_download_nbo_Don't Let the Stars Get in Your Eyes_242044
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.851
|
'''«Don't Let the Stars Get in Your Eyes»''' er en amerikansk ballade med melodi og tekst av Winston L. Moore (under hans artistnavn Slim Willett). Den ble publisert i 1952. Tittelen kommer fra åpningsrefrenget: :''«Don't let the stars get in your eyes'' :''Don't let the moon break your heart»'' Sangen handler om en mann borte fra hjemmet som er bekymret over at hans elskede uvitende beveger seg bort fra forholdet deres. Den har blitt spilt inn på plate av mange artister i mange ulike stiler. Sangen ble først spilt inn på plate av Slim Willett and the Brush Cutters (4 Star 11614, # 1 på listen) og så av Ray Price (Columbia 4-21025, # 5). Skeets McDonald fulgte etter med en western swing-hit. Den lå på listen i 18 uker med nummer én som høyeste plassering. Sangen ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 2216. Den andre siden var «Big Family Trouble». Den bestselgende platen var en popversjon spilt inn på plate av Perry Como 4. november 1952 og utgitt i følgende versjoner: *I USA av RCA Victor Records med katalognumrene 20-5064 (78-plate) og 47-5064 (single). Den andre siden var «Lies». Innspillingen nådde en førsteplass på Billboard Best Sellers In Stores-listen. *I Argentina av RCA Victor Records med katalognummeret 08-0722 (78-plate). *I Storbritannia av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B-104000 (78-plate). Den andre siden var «To Know You (Is to Love You)». *I Vest-Tyskland av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer X-808 (78-plate). Den andre siden var «Outside of Heaven» med Eddie Fisher. Semprini, pianoforte with Rhythm accompaniment spilte den som tredje melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 20) – Hit medley of quick-steps» sammen med «She Wears Red Feathers» og «Wild Roses». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10457. Eileen Barton gjorde en cover av den på en innspilling utgitt av Coral Records med katalognummer 60882 (Den andre siden var «Tennessee Tango») og av countryartisten K.D. Lang på hennes album ''Shadowland'' (1988). Den ble parodiert av Homer and Jethro på deres album ''America's Song Butchers: The Weird Weird World of Homer and Jethro''. Den samme teksten brukes også på Steve Goodmans sang «Talk Backwards». Sangen ble spilt inn på plate i 2008 av den australske sangeren og komponisten Alfio. Den ble utgitt på hans album ''Classic Rewinds'' som en tributt til Perry Como, Dean Martin og 13 andre populære italiensk-amerikanske sangere. *Boxcar Willie (Utgitt av Mainstream Records med katalognummer 950. Den andre siden var «Boxcar Blues») *Red Foley (Innspilt 7. oktober 1952 Utgitt av Columbia Records med katalognummer 28460. Den andre siden var «Sally». *Henry Jerome (Utgitt av MGM Records med katalognummer 11385. Den andre siden var «Keep It a Secret») *Jimmy Justice (Utgitt i 1964 av Blue Cat Records med katalognummer 101. Den andre siden var «The Only Love I Ever loved, I Lost») *Gina MacKenzie (Utgitt av Capitol Records i USA med katalognummer 2256. Den andre siden var «My Favorite Song». Utgitt av Columbia Records i Australia med katalognummer CP-200. Den andre siden var «Adios». *Bobby Maxwell (Utgitt av Mercury Records med katalognummer 70047. Den andre siden var «Ching-Ching-A-Ling») *The Parisian Sextet (Utgitt i 1962 av Challenge Records med katalognummer 59137. Den andre siden var «The Poor People of Paris»). Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Laura». The Monn Keys har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 5014.
|
maalfrid_09c14b132e924865370aaca585281cd0cc15b487_82
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.679
|
LMR-løpenummer (LmrLopenr) 0..1 string 7-sifret identifikator med opprinnelse fra LMR-registeret på sykehusapotekene. Det er et 1:1-forhold mellom legemiddeldoseId og LMR-løpenummer. Begge representerer en legemiddeldose-oppføring unikt. V2.4 EO_052 Sak 721 mengde (Mengde) 1 PQ Tilsvarer attributtet Mengde i klassen Pakningsinformasjon. V2.4 EO_052 Sak 721 cm centimeter cm2 kvadratcentimeter dose dose dosebeholder dosebeholder doser doser E enheter g gram GBq gigabequerel IE internationale enheter IU international units ...Totalt antall koder:31 pakningstype (Pakningstype) 0..1 CV Pakningstype. Tilsvarer attributtet Pakningstype i klassen Pakningsinformasjon. Vil kun bli oppgitt når to forekomster av LegemiddelDose som hører til samme LegemiddelMerkevare har lik informasjon i Mengde og MengdeEnhet. Eks. Ampulle og Ferdigfylt sprøyte der det er 0,5 ml i begge. V2.4 EO_052 Sak 721 1 (ikke angitt) 2 Boks av aluminium 4 Belgflaske 5 Ampulle av mørkt glass 6 Ampulle av glass 7 Blisterpakning, pipetter 8 Boks 10 Dosepose 11 Doseringssprøyte til oral bruk 12 Tokammerpose, Duo med krage ...Totalt antall koder:
|
maalfrid_072ea8b3d4d1faf1c91148fd2c4bfac90cf7313f_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.932
|
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEMIERNSEM4A — Høst 2012 Fredag 12. oktober2012 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider, inklusive fargebilde Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X Del i "Jeffrey Bernard is unwell" I boken "Døde hvite menn" skriver Johan Hakelius om britiske menn som ble kjent i forrige arhundre for sin eksentrisitet. En av disse døde hvite menn er Jeffrey Bernhard (1932-97). Han ble kjent i samtiden gjennom sin spalte "Low life" i tidsskriftet "The Spectator". Temaet for spalten hans var stort sett ham selv og hans egen helsesituasjon. Bernard startet å drikke alkohol da han var 5 ar, og fortsatte med det hele livet. I følge sin nekrolog (som han selv skrev) drakk han så mye at: "... han var ute av stand til a beholde selv den enkleste jobb, og ble derforjournalist. Han drev langsomt inn i a skrive en rekke personlige og av og til pinlige spalter om sitt eget elendige liv". 1. Gjør rede for hvordan alkohol omsettes i leveren. 2. Beskriv typiske anatomiske og biokjemiske forandringer i leveren i forbindelse med langvarig og høyt alkoholforbruk. Jeffrey Bernard ble diagnosisert med kronisk pankreatitt i 1965 og fikk da beskjed om at han hadde kort tid igjen a leve. 3. Beskriv (gjerne med støtte i en tegning) den anatomiske oppbygningen av pankreas makroog mikroskopisk. Jeffrey Bernard skrev hovedsakelig om seg selv og sin egen helsetilstand. De dagene han ikke var istand til å levere en spalte til tidsskriftet, ble spalten hans erstattet med ordene "Jeffrey Bernard is unwelL" Det resulterte som oftest i en rekke sympatibrev fra bekymrede lesere. 4. Gjør rede for plager som er typisk ved kronisk pankreatitt, og som Jeffrey Bernards lesere sannsynligvis ble godt kjent med gjennom spalten hans. Jeffrey Bernard fikk etter hvert nyresvikt og tilbrakte mye tid på sykehuset i dialyse. Det likte han dårlig, blant annet fordi han ikke fikk rØykt så mye som han Ønsket pa sykehuset.
|
maalfrid_c4b9f68c8ab17ceffedcd261b853c26f9d4f55fa_5
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.887
|
Developed local capacity- Community Based Child Development Assessors (CCDAs) To date about 70 assessors and 2 supervisors across 4 countries have been trained for child development assessments.
|
maalfrid_e81d452ab3f40c87daabc233656980ee8eabc08a_77
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.921
|
vederlagsmidler forvaltes på tilfredsstillende måte. For samme formål kan departementet fastsette eller endre vilkår for godkjenning. I tillegg til godkjenning av organisasjoner som kan inngå avtale med avtalelisensvirkning, stiller også åndsverkloven krav om godkjenning av kollektive forvaltningsorganisasjoner som skal utføre enkelte andre oppgaver etter loven. Det kreves godkjenning for oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som skal forvalte tilleggsvederlag til utøvende kunstnere til lydopptak, jf. § 18 tredje ledd, vederlag for offentlig framføring og overføring til allmennheten av lydopptak, jf. § 21 andre ledd, samt følgerettsvederlag, jf. § 60 fjerde ledd. Av disse godkjenningsordningene er det bare ved godkjenning for forvaltning av tilleggsvederlag at det stilles vilkår i loven om at organisasjonen i tillegg til å representere et betydelig antall rettighetshavere, også må være "egnet". I forskrift til åndsverkloven § 3-2 er det imidlertid angitt nærmere krav som gjelder godkjenning av organisasjon som skal kreve inn og fordele vederlag for offentlig framføring og overføring til allmennheten. Etter bestemmelsen er det et vilkår for godkjenning at organisasjonen representerer "en vesentlig del" av de vederlagsberettigede. Bestemmelsen krever at departementet skal godkjenne organisasjonens vedtekter, og at årsrapport og regnskap skal oversendes departementet. Gjennom denne godkjenningsordningen praktiseres det i realiteten også et krav egnethet etter forskriften § 3-2. Når det gjelder godkjenning av organisasjon for forvaltning av følgerettsvederlag etter § 60 fjerde ledd, er det ikke angitt nærmere krav til organisasjonen i lov eller forskrift. Det er imidlertid lagt til grunn at det gjennom departementets skjønnsutøvelse kan stilles tilsvarende krav til godkjenning for forvaltning av følgerettsvederlag, som det stilles for de andre godkjenningsordningene. Organisasjonene som departementet har godkjent etter ovennevnte godkjenningsordninger, vil i hovedsak omfattes av direktivets definisjon av kollektiv forvaltningsorganisasjon, jf. artikkel 3 bokstav a. Dette gjelder imidlertid ikke for alle organisasjonene som er godkjent for avtalelisens på Kopinor-området, hvor det har vært en praksis for at også medlemsorganisasjonene godkjennes (i tillegg til paraplyorganisasjonen). Etter lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond skal organisasjoner som opptrer som mellomledd ved oppkreving av vederlag for lydfesting og offentlig fremføring eller overføring til allmennheten av musikkverk, betale en avgift til Komponistfondet. Det stilles i den forbindelse krav om at organisasjonene må ha tillatelse (bevilling) fra Kulturdepartementet for å drive slik virksomhet, jf. § 3 andre ledd. Departementet fastsetter også avgiftens størrelse. Bakgrunnen for kravet om tillatelse er å sikre at avgiften til fondet blir innbetalt på riktig måte. Loven gjelder for alle organisasjoner som skal drive slik virksomhet i Norge. Det norske komponistfond har som formål å stimulere til å fremme skapende tonekunst, uavhengig av sjanger.
|
maalfrid_a23b9eeb59ca53e5005508a9c6a7d3af5d78e617_372
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.703
|
2018–2019 373 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR) Før de tekniske standardene omhandlet i første ledd trer i kraft, kan vedkommende myndigheter fortsatt anvende de nåværende nasjonale behandlingene dersom vedkommende myndigheter har anvendt disse behandlingene før 31. desember 2013. 5. Dersom en institusjon er ett av følgende, skal den innregne de aktuelle varene ved beregningen av kravet til ansvarlig kapital for varerisiko: a) Overdrageren av varer eller garanterte rettigheter knyttet til eiendomsrett til varer gjennom en gjenkjøpsavtale. b) Utlåneren av varer i en vareutlånsavtale. Forfallskategori (1) Spredningssats (i %) (2) 0 ≤ 1 måned 1,50 > 1 ≤ 3 måneder 1,50 > 3 ≤ 6 måneder 1,50 > 6 ≤ 12 måneder 1,50 > 1 ≤ 2 år 1,50 > 2 ≤ 3 år 1,50 > 3 år 1,50 2. Posisjoner i samme vare kan motregnes og oppføres i de relevante forfallskategoriene på nettogrunnlag når det gjelder følgende: a) Posisjoner i kontrakter som utløper på samme tidspunkt. b) Posisjoner i kontrakter som utløper innenfor et tidsrom på ti dager etter hverandre, dersom kontraktene omsettes på markeder med daglige leveringstidspunkter. 3. Institusjonen skal deretter beregne summen av de lange posisjonene og summen av de korte posisjonene i hver enkelt forfallskategori. Summen av de førstnevnte som motsvares av de sistnevnte i en gitt forfallskategori, skal anses som den sammenstilte posisjonen i vedkommende kategori, mens den gjenstående lange eller korte posisjonen skal være den ikke-sammenstilte posisjonen i samme kategori. 4. Den delen av en gitt forfallskategoris ikkesammenstilte lange posisjon som motsvares av en ikke-sammenstilt kort posisjon i en senere forfallskategori, skal anses som den sammenstilte posisjonen mellom to forfallskategorier. Den delen av den ikke-sammenstilte lange eller ikke-sammenstilte korte posisjonen som ikke kan sammenstilles på denne måten, skal anses som den ikke-sammenstilte posisjonen. 5. Institusjonens krav til ansvarlig kapital for hver vare skal beregnes på grunnlag av den relevante forfallstabellen som summen av følgende: a) Summen av de sammenstilte lange og korte posisjonene, multiplisert med relevant spredningssats angitt i andre kolonne i tabell 1 for hver forfallskategori, og med varens spotpris. b) Den sammenstilte posisjonen mellom to forfallskategorier for hver forfallskategori som en ikke-sammenstilt posisjon overføres til, multiplisert med 0,6 %, som er lagerholdssats («carry rate»), og med varens spotpris. c) De øvrige ikke-sammenstilte posisjonene, multiplisert med 15 %, som er restfaktoren, og med varens spotpris. 6. Institusjonens samlede krav til ansvarlig kapital for varerisikoen skal beregnes som summen av kravene til ansvarlig kapital beregnet for hver vare i samsvar med nr. 5. 1. Institusjonens krav til ansvarlig kapital for hver vare skal beregnes som summen av følgende: a) 15 % av nettoposisjonen, lang eller kort, multiplisert med varens spotpris. b) 3 % av bruttoposisjonen, lang pluss kort, multiplisert med varens spotpris. 2. Institusjonens samlede krav til ansvarlig kapital for varerisikoen skal beregnes som summen av kravene til ansvarlig kapital beregnet for hver vare i samsvar med nr. 1.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.