id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nbo_Cédric Berrest_272965
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.606
|
'''Cédric Berrest''' (født 2. april 1985 i Toulouse) er en fransk roer. Hans største internasjonale resultat kom da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han tok bronse i dobbeltfirer sammen med Pierre-Jean Peltier, Julien Bahain og Jonathan Coeffic.
|
maalfrid_ee32ff5fa6c325ebf6218113bec9be0b11038a47_53
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.727
|
Innenlands rutefly ging4 a)b)C) A. Passasjerer avreist fra norske flyplasseri Frakt og post kommet og sendt (tonn) a) Innenlands b) Utenlands a) Innenlands b) Utenlands 1) Rute 2) Charter 1) Rute 2) Transferpassasjerer er ikke medregnet. 2 Talt på nytt ved flybytte (transfer). Passasjerer som betaler mindre enn 25 pst. av full billettpris er ikke medregnet. 's Omfatter passasjerer, frakt og post. 4 Foreløpige tall for 1987. For oktober, november og desember mangler tall fra selskapene.
|
maalfrid_9e5d094419176edcc10af4aa180330dca868d29a_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.913
|
Sauenæringa i mange områder i Norge sliter i dag med store tap av sau og lam på utmarksbeite. Selv om tilsynet er bra, er det svært vanskelig å finne kadaver. Det er også viktig å lokalisere kadaveret i relativt fersk tilstand for å kunne dokumentere dødsårsak. Dette kan ha stor betydning for erstatningsoppgjøret for sau drept av fredet rovvilt. I et normalområde finner vi vanligvis bare 5-15 % av kadavrene. Døde sauer, spesielt lam, er ofte gjemt i vegetasjonen eller blir fort oppspist av rovvilt og/eller andre åtseletere og fluemark. Tapsundersøkelser har vist at lammekadaver kan bli «borte» på under et døgn (Hansen 2009, Hansen m.fl. 2011, Hansen m.fl. 2016 (under arbeid)). Hund har i lang tid blitt brukt til å spore opp både dyr og mennesker, døde eller levende. Men det er først i de senere år at hunder er blitt brukt bevisst i forbindelse med tap av beitedyr. Norske Kadaverhunder (NKH) er en organisasjon som skal øke kompetansen hos kadaversøksekvipasjer (hund og fører), slik at de finner flest mulig kadaver av best mulig kvalitet mest mulig effektivt sett i forhold til innsats i tid og ressurser. Det er også et mål at metodikken legges på et nivå som gjør det mulig for aktive brukshundfolk å trene opp egne hunder. Norske Kadaverhunder har utviklet en godkjenningsordning for å kvalitetssikre nivået på ekvipasjene. På landsbasis var det per oktober 2013 utdannet og godkjent 84 ekvipasjer. Erfaringer fra hundeførere og tidligere pilotstudier (Hansen & Hind 2009, Smestad 2009, Winje 2010ab, Nerhoel & Smestad 2013) er at hundene er kapable til å finne mange av kadavrene i området de søker gjennom. De store utmarksarealene gjør det imidlertid vanskelig å dekke beiteområdene godt nok. Dermed klarer man på langt nær å lokalisere alle kadavrene. Det er også en utfordring å finne kadavrene tidsnok til at dødsårsak kan dokumenteres. Eksempelvis gikk ekvipasjene i Skaret beitelagsområde (52,5 kmsøkbart areal) til sammen 422 kilometer systematisk kadaversøk på 188 timer i løpet av feltperioden (Nerhoel & Smestad 2013). På denne tiden fant kadaverhundekvipasjene kun 5,6 % av sauene som ble borte gjennom beitesesongen. Ved rutinemessige søk i faste områder øker ekvipasjens lokalkunnskaper og effektiviteten i kadaversøket. Arealet kan begrenses noe ved å konsentrere søket om de områdene hvor det beiter mest sau og til de områder hvor det erfaringsmessig er funnet flest kadaver. Kadaversøkende hunder har kanskje sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvoldt av bjørn eller ulv. I slike situasjoner kan hundene gjennom systematisk søk over et begrenset område bidra til å kartlegge skadeomfanget. Det er flere eksempler på at kadaversøket har avdekket så store skader at dette har vært avgjørende for å utløse skadefellingstillatelse. Dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Dette skal gjøres ved å: 1)Gjennomføre intensivt søk i felt med utlagte kadaver (heretter kalt «eksperimentelle felt») og i avgrensede beiteområder (heretter kalt «reelle felt») med og uten hund. Det er viktig å understreke at det i begge typer felt er snakk om systematisk søk, ikke tilfeldig tilsyn. 2)Innhente data over effektiviteten i kadaversøket, bl.a. antall kilometer og timer kadaversøk per ekvipasje og per søksøkt, antall kadaverfunn per km og tidsenhet og kadaverfunn sett i forhold til totalt tap på beite og antall kadaver med dokumentert tapsårsak. 3)Utarbeide en veileder for gjennomføring av et effektivt kadaversøk.
|
maalfrid_0727730ea9c3a73c2480f9da9adbe9766c222c85_336
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.612
|
341 Vergemål Kapittel 16 om verger o.l. for mindreårige. Utvalget legger imidlertid til grunn at regelverket for de enslige mindreårige asylsøkere ikke skal gi disse færre rettigheter eller rettssikkerhetsgarantier enn det barn etter norsk rett ellers har. Utvalget finner at den enslige mindreårige asylsøkers tarv best kan ivaretas ved et regelverk som ikke har sin forankring i de regler som i sin alminnelighet gjelder for verger etter norsk rett. Reglene her er i første rekke utformet for barn hvor foreldrene - eller en av dem - har foreldreansvaret og bor sammen med barnet med de omsorgsforpliktelser dette fører med seg. De enslige mindreårige asylsøkeres faktiske situasjon er av en helt annen karakter. Omsorgsansvaret påhviler UDI, som også plikter å sørge for å dekke disse særlige behov. Dette begrunner etter utvalgets syn at den som skal ivareta barnets interesser ikke skal fylle den tradisjonelle vergerollen, men at barnets representant skal ivareta store deler av de rettigheter og forpliktelser som følger av foreldreansvaret. Å bruke vergebegrepet mener derfor utvalget er lite hensiktsmessig. Utvalget finner at ordet "representant " er velegnet som betegnelse for den person som skal ivareta barnets interesser. Det er i seg selv nøytralt, og kan derfor utformes og gis et innhold tilpasset de enslige asylsøkeres spesielle situasjon. Utvalget har her valgt den linje som er fulgt i de øvrige nordiske land, og den overensstemmer med det som kommer til uttrykk i SOU 2003: 51 s. 103. Her heter det at de enslige mindreårige asylsøkeres situasjon innebærer "sannolikt också att det måste ställas högre krav på en företrädare för ett ensamkommande barn än på en "vanlig" god man eller en särskild förordnad företrädare". I Danmark har man ved lovendringer i 2003 - som som nevnt tar sikte på å styrke rettsvernet for "uledsaget udlænding under 18 år" - valgt "repræsentant" som betegnelse, mens Finland istedet for vergemålslovgivningens "intressebevakare" bruker betegnelsen "företrädare" for den som skal ivareta den enslige mindreåriges interesser. Det er et betydelig antall lover som har bestemmelser om mindreåriges forhold. Det er varierende i hvilken grad det er brukt betegnelsen "verge" eller "den som har foreldreansvaret" om den personen som har beslutningskompetanse og representasjonsevne på vegne av den mindreårige. Normalt byr ikke dette på problemer, da hovedregelen er at den som har foreldreansvaret også er verge for den mindreårige, jf. vgml. § 3 og utk. § 1- 1. Problemer kan imidlertid oppstå der foreldreansvaret og vergerollen er delt mellom forskjellige personer, slik situasjonen er for enslige mindreårige med foreldre i et annet land. Etter utvalgets syn bør den som utpekes til representant for barnet - når foreldrene ikke kan utøve foreldreansvaret - inneha den kompetanse som i det vesentlige følger av både verge- og foreldreansvarsrollen. Denne kompetanse bør uttrykkelig fremgå av loven. Representanten skal imidlertid ikke ha den daglige omsorg for den mindreårige, med mindre dette unntaksvis blir bestemt. Utvalget finner det heller ikke hensiktsmessig at representanten pålegges en støttekontaktfunksjon - den må i tilfelle komme som et supplement. Det er viktig å sikre at det ikke oppstår "hull" i lovverket. Representanten for barnet vil derfor ha et generelt og overordnet ansvar for å sikre den enslige mindreåriges interesser. I dette ligger det at hvis ingen andre ivaretar den mindreåriges interesser på en forsvarlig måte, så må representanten sørge for at det blir gjort. Representanten har et selvstendig ansvar for at de ulike oppgaver overfor barnet blir forsvarlig ivaretatt av andre - særlig praktisk er de plikter som barnevernet her har. Representanten får videre en sentral oppgave som en slags "vaktbikkje" overfor offentlige myndigheter. Det kreves derfor at han eller hun har oversikt over den faktiske situasjonen og har en løpende dialog med barnet. Representanten må også kunne orientere seg og finne frem i det offentlige systemet. Særlig i forhold til den mindreåriges omsorgssituasjon ser utvalget at det kan være behov for en utenforstående person som skal se til at barnet blir forsvarlig fulgt opp av aktuelle omsorgspersoner eller eventuelt av barneverntjenesten i kommunen. For at representanten skal kunne ivareta de ulike oppgaver på en forsvarlig måte, forutsettes en kompetansebygging hos representantene og at også overformynderiene har nødvendig kompetanse. Dessuten kreves at representantene må ha tilgang på lønnet tolk for å kunne snakke med den mindreårige asylsøker.
|
maalfrid_65888ee7350089cf6e1a045c364b20280b440061_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.862
|
Osloforskning er et samarbeid mellom Oslo kommune og Universitetet i Oslo (UiO), som skal bidra til å fremme forskning og rekruttering til forskning som henter sitt tema fra Oslo. To ganger i året kan masterstudenter søke stipend på kr 20 000,- for arbeidet med masteroppgaver med Oslorelevant tema. Det er også mulig for forskere å søke støtte. Mange temaer og fagområder er aktuelle, og alle prosjektforslag (5-7 sider) vil bli vurdert. Aktuelle temaer kan være: helse, miljø og levekår, boligforhold, fremmede kulturer, historie, arkitektur, språk og politikk. Søknadskjema, utfyllende informasjon om Osloforskning og masteroppgaver som har mottatt støtte finnes på Kontaktinformasjon: Osloforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Pb 1096 Blindern 0317 Oslo Sekretær for Osloforskning: Lillian Baltzrud E-post: lillian.baltzrud@sosgeo.uio.no Tlf:
|
maalfrid_c7da2a9c25cfe9e1fc4e86e777a626af9eec014d_1
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
no
|
0.68
|
Varslede bestillinger som vil berøre faggruppen Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Spørsmål fra dagen? Møter o.a. av felles interesse - EFSA Conference 2018 (18-21. september, Parma) - Kurs i kvantitativ nytte- risikovurdering Eventuelt Nye møtedatoer Avtale ett møte til i 2018. Hvilke uker?
|
maalfrid_0170c08d9a81924088d6c19d274188b66fd708a0_56
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
it
|
0.986
|
4.4.2 Modifica delle note È possibile modificare liberamente sia le note originali che il corrispondente testo convertito: 4.4.3 Esportazione delle note Per esportare le note, fare clic sul pulsante . È possibile esportare sia le note originali che il corrispondente testo convertito: *Word non è disponibile nella versione Mac. 4.5 Utilizzo di IRISNotes come mouse Anche la penna IRISNotes può essere utilizzata come mouse. Per passare alla modalità mouse: Utilizzare la barra degli strumenti per modificare le note scritte a mano: seleziona zone, elimina parti, aggiungi nuovo testo, ruota, aggiungi spazio, ecc. Utilizzare la barra degli strumenti per modificare il testo convertito: cambia colore e tipo di carattere, aggiungi testo, allinea, giustifica, aggiungi elenchi puntati, ecc. Gli originali possono essere esportati come file di immagine via mail, incollati in *Word e salvati come immagine. Il testo convertito può essere incollato in una mail, in *Word e in un text editor. • Collegare il ricevitore al PC. • Tenere la penna di fronte al ricevitore, poi premere una volta il pulsante di accensione. • Collegare il ricevitore al Mac. • IRISNotes passa automaticamente alla modalità mouse.
|
maalfrid_b05af007e193abd3235f64b58e17837d78da9cc5_23
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.516
|
"Vi har rettet ryggen!" Wenche Hansgård, bydelsutvalgsleder.
|
wikipedia_download_nbo_Odd Isaachsen Willoch_367313
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.914
|
'''Odd Isaachsen Willoch''' (født 26. februar 1885 i Larvik, død 9. april 1940 i Narvik) var en norsk marineoffiser. Han førte kommandoen på panserskipet «Eidsvold» som sammen med «Norge» forsvarte Narvik under den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940. Willoch omkom da «Eidsvold» ble torpedert av tysk marine. Willoch vokste opp på Nanset. Han var sønn av sjefingeniør Einar Isaachsen Willoch og hustru Hanna, født Isaachsen (moren Hanna var datter av sin manns eldre bror, Isak Tobias Isaachsen). Willochs farfar var var politikeren Isaach Isaachsen. Han var nevø av maleren Olaf Isaachsen samt fetter av maleren Herman Willoch og vitenskapsmannen Haakon Isaachsen Hans brødre Håkon og Gunnar var også offiserer i tjeneste da Norge ble invadert. Odd Isaachsen Willoch var faren til forretningsmannen Finn Isaachsen Willoch og gjennom ham farfaren til politikeren Ingrid I. Willoch. Dessuten var han onkelen til luftfartsdirektør Erik Willoch og politikeren Kåre Willoch. I 1911 giftet Willoch seg med Marie Kristine («Maja») Foss, født 1888 i Mosjøen. Med henne ble han far til tre barn. De bodde i Horten. Willoch gjorde karriere i Den Kongelige Norske Marine, gikk på Sjøkrigsskolen og studerte radioteknologi i Storbritannia. Før den andre verdenskrig førte han kommandoen over oppsynsskipene ''«Fridtjof Nansen»'' og ''«Michael Sars»''. I 1928 deltok Willoch i letingen etter flybåten ''Latham 47'' som hadde forsvunnet over Barentshavet, mens den hadde med seg den norske polarfareren Roald Amundsen. I 1938 ble han utnevnte til ''kommandørkaptein'' og han førte kommandoen over panserskipet ''«Eidsvold»'' i 1940. 9. april 1940 ble Norge invadert av nazityske styrker som en del av ''Operasjon Weserübung''. Den nordlige havnen i Narvik (forsvart blant andre sjø- og landenheter av ''«Eidsvold»'' og hennes søstersskip ''«Norge»'') var én av deres viktigste mål på grunn av sin rolle som eksporthavn for svensk jernmalm hele året. Som en del av Den Kongelige Norske Marines bestrebelser på å beskytte og forsvare Norges nøytralitet under den andre verdenskrig hadde de største og tyngst bevæpnede norske krigsskipene i tjeneste, ''Norge'' og ''Eidsvoll'', blitt basert i Narvik. Fartøyene på 4.000 tonn, deres skipssjefer og mannskap fikk ordre om å skyte mot enhver inntrenger. Narvik skulle under enhver omstendighet bli forsvart med makt. I løpet av natten mellom 8. og 9. april 1940 begynte det å komme inn rapporter om tyske angrep lenger sør i Norge, i Oslofjorden, Bergen og Trondheim. Det var fortsatt uklart, imidlertid, om hvem som ville nå Narvik først: tyskerne eller britene. Det var kjent blant de norske skipssjefene at den Kongelige Marine opererte med en stor styrke like utenfor Nord-Norge og at det derfor ble forutsett at disse marinestyrkene kunne angripe Narvik for å ødelegge de tallrike tyske lasteskipene i havnen. Det var totalt 25 sivile skip av forskjellige nasjonaliteter i Narviks havn om morgenen 9. april 1940. I flere uker hadde de norske marinefartøyene vært forberedt på krig og utførte intense artilleriøvelser med ekte ammunisjon. Situasjonen hadde blitt stadig mer og mer spent siden ''Altmark-saken'' 16. februar 1940. I de tidlige timene av 9. april flyttet Willoch sitt krigsskip ut av Narvik havn til en posisjon nord for Framnesodden Kort etter ble radiomeldinger mottatt fra patruljebåten ''«Kelt»'' lenger ut i Ofotfjorden, på relé fra ''Norge'', at ni tyske destroyere seilte mot Narvik. Den tiende destroyeren hadde blitt forsinket og hengte igjen bak resten av den tyske styrken. Klokka 04:00 var sikten så dårlig at mannskapet på ''Eidsvold'' ikke kunne se land, selv om de bare var rundt 500 meter fra land. På det tidspunktet ga Willoch ordre om at skipet hans skulle lette anker. Klokka 04:15 ble de to første tyske skipene oppdaget. Mens den tyske marinestyrken på 10 destroyere forsøkte å seile inn i Narvik havn utfordret Willoch dem og signaliserte til lederdestroyeren. Da de invaderende skipene lot være å besvare lyssignalene avfyrte ''Eidsvold'' et varselsskudd fra én av sine 76 mm-kanoner. Som svar på varselskuddet beskikket den tyske flotiljekommandanten, Kapitän zur See, Friedrich Bonte, en budbringer til ''Eidsvold''. Den tyske offiseren fortalte at tyskerne ''«kom som venner»'', men at nordmennene måtte overlevere sitt krigsskip til de tyske væpnede styrkene. Kommandørkaptein Willoch ba om tid for å rådføre seg med sin sjef, kommandørkaptein Per Askim (sjef på ''Norge''). Denne forespørselen ble avvist av tyskereb, men mens Willoch hadde snakket med den tyske offiseren hadde radiooffiseren om bord på ''Eidsvold'' informert Askim om hendelsene. Askims svar på de tyske kravene og hans ordre til Willoch kom umiddelbart: Willoch og ''Eidsvold'' skulle åpne ild. Willoch svarte Askim: ''«Jeg angriper»''. Mens dette holdt på hadde den tyske destroyeren ''Wilhelm Heidkamp'' posisjonert seg 700 meter fra babord side av ''Eidsvold'' og siktet sine torpedorør mot det norske skipet. Da ordren fra Askim kom, skulle den tyske offiseren til å forlate ''Eidsvold'' for å returnere tilbake til sitt eget fartøy. Han ble tilbakekalt av nordmennene, informert om at kravene ikke ville bli oppfylt og at det norske krigsskipet ville motsette seg det tyske overgrepet. Den tyske offiseren svarte ikke på de norske uttalelsene, men da den tyske barkassen seilte bort fra ''Eidsvold'' avfyrte folk om bord et rødt signalbluss. Willoch kommanderte sitt babord batteri om å åpne ild og et trommesignal ble innledet. Willoch ropte til mannskapet rundt seg: ''«På plass ved kanonene, nå skal vi slåss, gutter!»'' Noen sekunder etter, idet Eidsvold hadde lukket avstanden til ''Wilhelm Heidkamp'' til 300 m, men før de storkablibrede kanonene på ''Eidsvold'' kunne åpne ild, traff tre torpedoer henne. Like før torpedoene traff hadde skipets batterikommandant gitt ordren: ''«Port battery, salvo»''. Én av tyske torpedoene traff hovedammunisjonsmagasinet og rev i stykker ''Eidsvold'', drepte flere av mannskapet og etterlot de overlevende svømmende i vannet bare så vidt over frysepunktet. ''Eidsvold'' ble delt i to og sank på 15 sekunder, akterstevnen forsvant sist: klokka 04:37. Bare seks sjømenn overlevde angrepet på ''Eidsvold''. Willoch var ikke blant de overlevende. Willoch ble etter sin død ridder av Den islandske falkeorden og chevalier i den franske Æreslegionen.
|
maalfrid_82968ff8648a9f985e87520e0dce625cab274681_74
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
nn
|
0.572
|
struktur på bruk av fellestida, vart fokuset til lærarane dei daglege «må-oppgåvene». Dette viser at ein ikkje berre kan gi lærarane oppgåver utan at ein etterspør og deltek. Alle skulane fekk presentert ny kunnskap og ny teori. Likevel skjedde det ikkje så omfattande innlæring på Hopen skule, då dei ikkje jobba i fellestida med programmet. På den måten skjedde det heller sporadisk kunnskapsutvikling. Irgens (2007) hevdar at for å komme på trinn tre, krev det at ein reflekterer over det nye ein har fått presentert. På Eidet, Fjøra og Grunnane har dei nytta fellestida godt, dei har jobba målretta og fått god oppfølging frå leiinga. Ved at dei har jobba strategisk, har det i følgje Irgens skjedd ei kunnskapsutvikling. Gottschalk (2004, referert i (Irgens E. , 2007)) seier at ny informasjon (data) vert sett i ein kontekst, som ein reflekterer over vert utvikla til kunnskap. I tillegg seier han og at for å få utvikling, må ein vera medviten prosessen. Slik det går fram på dei tre skulane som lukkast, uttrykte dei ein målretta måte å jobbe på. Og dei var medvitne i forhold til å utvikle seg for å imøtekomme elevane sine behov for auke leseferdigheiter. For at ein skal komme frå trinn tre til fire, som handlar om bruk av kunnskap, hevdar Irgens (2007) at det og her er filter. Tilrettelegging for samarbeid og refleksjon er også her sentralt. Irgens trekker mellom anna fram kollegarettleiing som eit viktig verktøy i denne samanheng. I ein slik kontekst er relasjonane i kollegiet avgjerande. Vi har tidlegare trekt fram at kollektivt orienterte skular, skular i bevegelse, med gode relasjonar og godt internt samarbeid, lukkast betre i utviklingsarbeid. Dei tette relasjonane der lærarane opplever støtte frå kvarandre, gjer til at den enkelte opplever mindre stress. Noko vi ser på dei skulane som har lukkast i vår forsking, er at leiinga er tydeleg i forventningane til personalet. Dette trekker Irgens (2007) fram som eit viktig forhold, at leiinga kommuniserer tydeleg kva dei forventar av dei tilsette og at ein på førehand har avstemt forventningane til kvarandre. Eidet skule var tydeleg på at leiinga sette fokus på programmet, dei nedtona andre satsingsområde og dei var tydeleg på kven av leiarane som hadde ansvar for kva. Dette opplevde personalet som ein styrke, dei hadde ei leiing som la til rette og jobba på lag med lærarane. Avdelingsleiarane på Eidet, Fjøra og Grunnane hadde og undervisning på det aktuelle trinnet dei leia, og fekk av den grunn inngåande kjennskap til både elevane og klassane.
|
maalfrid_5d6838883b1055b51c946a934e0567e663f7410d_64
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Foto: Senja videregående skole. I byregionprogrammets samfunnsanalyse kom det fram én god og én dårlig nyhet. Den gode nyheten er potensialet for vekst i regionen, særlig innen sjømat, reise- # liv og forsvar. Den dårlige nyheten er at den demo- # grafisk utviklingen tilsier at det relativt sett blir færre unge i regionen, og at det er fare for at høyt utdannet arbeidskraft forlater regionen/ikke kommer tilbake. Befolkningsutviklingen i Midt-Troms samlet sett er negativ i 3. kvartal 2017. Dette er en trend som gjelder hele landsdelen, flere i den yngre delen av befolkningen forlater Nord-Norge, og for få av disse kommer hjem igjen. For at Midt-Troms skal nå målene om å realisere vekst og være en attraktiv bo- og arbeidsregion med dette bakteppet, er det nødvendig å adressere utfordringene og finne fram til tiltak som kan bidra til å snu den negative demografiske utviklingen. I denne sammenhengen er det naturlig å utvide «Barnebyen Finnsnes» til å gjelde for barn og unge, og for hele Midt-Troms-regionen. Regionen må i større grad evne å skape interesse og kunnskap om vekstnæringer hos barn og unge for å rekruttere flere til utdanningsløp som gir jobbmuligheter i regionen. Dette gjelder både fagutdanning og høyere utdanning. I tillegg må det jobbes aktivt med å promotere og synliggjøre mulighetene og tilbudene i Midt-Troms, for å rekruttere tilbake til regionen flere av de som reiser bort for å ta utdanning. Regionen må også evne å tiltrekke seg kompetente personer fra andre steder, og sørge for at disse integreres og blir værende. For å øke interessen og kunnskapen om regionens vekst- # næringer sjømat, reiseliv og forsvar blant barn og unge i Midt-Troms er det behov for en samordnet og strukturert innsats. I planprosessen har det kommet innspill om å bygge dette arbeidet på Ungt entreprenørskapsmodellen, et samarbeid mellom kommune, havbruksnæringen og Ungt Entreprenørskap. Denne modellen kan utvides til å inkludere flere kommuner og flere næringer. For Midt-Troms er det naturlig å arbeide for å utvide satsingen til å gjelde for havbruk, fiskeri, reiseliv og forsvar. Regionens tre videregående skoler er viktige aktører i arbeidet med å skape interesse for- og rekruttere til regionens vekstnæringer. Skolene jobber godt og aktivt med promotering av egne utdanningstilbud, blant annet kan Camp Senja for naturbruk blå og grønn nevnes. Dette er et pilotprosjekt i samarbeid mellom Lenvik kommune, Ungt Entreprenørskap og havbruksnæringen i regionen. Prosjektet har som målsetting å øke interessen, kunnskapen og rekrutteringen til regionens havbruksnæring. Prosjektet er et spleiselag mellom havbruksaktørene og kommunen, og omfatter i dag en 50% stilling som prosjektleder. Det er fastsatt et løp med aktiviteter fra grunnskole til videregående skole, og disse er tilknyttet kunnskapsmål fra kompetanseløftet slik at det ikke skal medføre ekstraarbeid for skolene. Faglig innhold og opplegg er tilrettelagt for skolene og tilpasset de ulike klassetrinnene, og mål i kunnskapsløftet. Tiltakene inkluderer blant annet innsikt i lokalt arbeids- og næringsliv, lokal identitet, fokus på kreativitet og nyskaping gjennom innovasjonscamp og elev/ ungdomsbedrift, jobbskygging, økonomi og karriere. I tillegg legges det opp til besøk av bedrifter/næringer ved skolene, samt bedriftsbesøk, etter et planlagt løp i grunnskolen, samt videregående skole, i samarbeid med bedriftene. «Møt Midt-Troms», i regi av Senja Næringshage, kommuner og næringsliv i regionen er et eksempel på regionalt omdømme- # og rekrutteringsarbeid. Dette er en årlig møteplass for representanter fra kommuner, næringsliv, Forsvaret, utdannings- og kompetansetilbydere og studenter fra regionen, som arrangeres i forbindelse med Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Tromsø.
|
maalfrid_943add3e26548807aec2d842cc94a38ca768b74b_76
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.606
|
Menninghaus, W., Wagner, V., Hanich, J., Wassiliwizky, E., Kuehnast, M., & Jacobsen, T. (2015). Towards a psychological construct of being moved. , (6), e0128451. Mesquita, B., & Boiger, M. (2014). Emotions in context: A sociodynamic model of emotions. , (4), 298–302. Miceli, M., & Castelfranchi, C. (2003). Crying: Discussing its basic reasons and uses. , (3), 247–273. https://doi.org/10.1016/j.newideapsych.2003.09.001 Moors, A. (2010). Theories of emotion causation: A review. In J. De Houwer & D. Hermans (Eds.), . New York, NY: Psychology Press. Moors, A. (2014). Flavors of Appraisal Theories of Emotion. , (4), 303–307. Moors, A., Ellsworth, P. C., Scherer, K. R., & Frijda, N. H. (2013). Appraisal theories of emotion: State of the art and future development. , (2), 119–124. Mori, K., & Iwanaga, M. (2017). Two types of peak emotional responses to music: The psychophysiology of chills and tears. , . https://doi.org/10.1038/srep46063 Murube, J., Murube, L., & Murube, A. (1999). Origin and types of emotional tearing. , (2), 77–84. Neale, S. (1986). Melodrama and tears. , (6), 6–23. Nelson, J. K. (2005). . New York, NY: Routledge. Neubaum, G., Krämer, N., & Alt, K. (2019). Psychological effects of repeated exposure to elevating entertainment: An experiment over the period of 6 weeks. .
|
maalfrid_5f0a41eeeecef5483486c2e2a315d226889ca1e6_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.991
|
tidsfrister. Det fremkommer også kommentarer i den åpne tilbakemeldingen som tyder på den største misnøyen er knyttet til lang saksbehandlingstid. I det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen har respondentene gitt tilbakemeldinger av utdypende art og innspill til ting som ikke har vært berørt i de strukturerte spørsmålene. Her trekker flere frem at Fylkesmannen i større grad må bli bedre til å veilede og gi råd til kommunene. Det pekes på a Fylkesmannens rolle som klageinstans står i veien for rollen som veileder overfor kommunene i enkeltsaker. Flere mener også at Fylkesmannen er for dårlig på samordning. Det gis uttrykk for at Fylkesmannen har høyt faglig nivå med dyktige og kompetente medarbeidere, men flere trekker frem at saksbehandlingstiden er for lang og noen oppfatter embetet som byråkratisk. Det fremkommer også noe kritikk av enkelte fagområder i embetet og i utøvelsen av tilsyn. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av verktøyet QuestBack. I designet av opplegget for undersøkelsen ble det tatt utgangspunkt i brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2010. På den måten ville det være mulig å sammenligne resultater fra 2010 med 2016. Det ble gjort noen små korrigeringer i et par spørsmål på bakgrunn av erfaringer med undersøkelsen i 2010. Det ble også lagt til noen få nye spørsmål knyttet til embetets verdigrunnlag og nettjenester, som ikke var med i 2010. Det benyttes gjennomgående en skala fra 1-6 i denne undersøkelsen, hvor 6 er best. I noen av spørsmålene er det i tillegg vært anledning til å velge «Vet ikke/Ingen formening». I alt 755 brukere ble invitert til å delta i undersøkelsen via e-post. Utvalget av brukere som ble invitert var basert på tilfeldig uttrekk fra kontaktlister med e-postadresser fra de ulike fagavdelingene i embetet, som for eksempel ansatte på landbrukskontorer, ansatte i kommunehelsetjenesten, ansatte i NAV, beredskapskontakter. Innhenting og uttrekk av e-postlister med bruker ble foretatt av kommunikasjonsrådgiver, som var ansvarlig for undersøkelsen. I tillegg til uttrekket av e-postlister over brukere, ble det sendt invitasjon til postmottaket i alle kommunene i Østfold. E-postinvitasjonen som ble sendt hadde følgende ordlyd: Det ble også sendt ut påminnelser i to omganger med en ukes mellomrom til respondenter som ikke hadde besvart. I tillegg til invitasjoner på e-post, ble det lagt opp til at alle brukere av embetets nettsider kunne besvare undersøkelsen via en lenke.
|
maalfrid_b5fc6c90ee0b2c179d0c2c4b0e713b372a92cad1_47
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.653
|
på Botnen er det registrert et våningshus, en driftsbygning, et uthus og fire ruiner. Objektene preger området i liten grad, og domineres vesentlig av etterkrigsarkitektur. Kulturlandskapskonteksten domineres av småteiger med bratt, fulldyrket jord og beiter og en del gjengroingsskog (figur 5.15). Gårdsgrenda Austgulen ligger innenfor botnen av Austgulfjorden, sørøst for planområdet. To våningshus, et naust og et flor samt to ruiner er SEFRAK-registrert. Disse preger bygningsmiljøet i forholdsvis liten grad. Kulturlandskapskonteksten preges av fulldyrkede arealer og gjengroingsskog. Gårdsmiljø og øvrig bygningsmasse i dette smale dalføret fra Austgulfjorden opp til Kjellbju utgjør en samlet grend der det er til sammen 14 SEFRAK-registreringer fordelt på to bolighus og tre flor/saueflor, øvrige objekter er ruiner. Også her er stein i bygningskonstruksjonene et vesentlig element (figur 5.16).
|
maalfrid_423a889dae48b23f539505f05f1dee530befa50b_18
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.725
|
Lokaliteten gis verdien svært viktig (A) som naturtype først og fremst på grunn av funnene av rødlistearter – men også fordi vollgravene, som en sjelden utforming av naturtypen, er unike i Sør-Norge både mht størrelse og alder (kontinuitet). Lokalitetsnummer/Natur 2000 0106 10438 Naturtype Parklandskap Naturtypekode D 13 Høyde over havet (m) 10-15 m.o.h Areal (daa) 12 daa Besøkt dato 26.05.2003, 17.06.2003 og 24.09.2003 UTM (WGS84) PL 114 644 Lokaliteten ligger langs Glomma på vestsida av Gamlebyen. Lokaliteten er en askeallè langs vestsida av Tollbodgata (mot Glomma). Sentralt står det flere gamle, grove trær med sprekkebark. Rundt en skytestilling mot Glomma er det et brudd i askeallèen med 6 hestekastanjer, og nord for Hvalfangermuseet er det igjen brudd med to hestekastanjer. Weholt (2003) har gjort et par interessante soppfunn (åkersjampinjong og bølgeriske) i sentrale deler av allèen. Det ble ikke funnet noen sjeldne eller truete arter på asketrærne i allèen, og dette, sammen med innblandingen av hestekastanje, gjør at lokaliteten kun får verdien lokalt viktig (C). Lokalitetsnummer/Natur 2000 0106 10439 Naturtype Parklandskap Naturtypekode D 13 Høyde over havet (m) 10-20 m.o.h Areal (daa) 20 daa Besøkt dato 26.05.2003, 17.06.2003 og 24.09.2003 UTM (WGS84) PL 1155 6405 Lokaliteten omfatter parken mellom selve Gamlebyen og vollgravene sør og øst for Gamlebyen kirke, innbefattet Prins Christians bastion og Prins Georgs bastion.
|
maalfrid_958ed5986831339e2e6f932d1582d264b6d7d9df_0
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
en
|
0.918
|
Category: Instruction no.: 04/2012 Operational Nautical Our ref. and file no.: 201206087-4 Technical Other Date: 20.07.2012 This instruction details the Recognized Organizations' (ROs) responsibility to confirm that a ship which is to be registered in NIS or NOR can be issued with the required statutory certificates, as applicable, and that the ship's manning complies with the relevant manning certificate. This instruction applies to delegated ships only. This instruction applies to new buildings and for ships transferring from a foreign flag to Norwegian flag. Delegated ship: Passenger ships registered in NIS, except high speed passenger vessels, ref. Annex I to the Agreement. Cargo ships registered in NIS with a gross tonnage of 500 and over, ref. Annex I to the Agreement. Cargo ships registered in NOR with a gross tonnage of 500 and over in international trade, where the Classification Society on the written request from the ship owner, accepts to perform all statutory functions according to Annex III to the Agreement (voluntary delegation). The Agreement: Agreement of 1 June 2002 between the Ministry of Trade and Industry and the Recognized Organizations (RO). National safety tonnage: Gross tonnage determined by the tonnage authorities of the Administration in accordance with national tonnage rules which were in force prior to the coming into force of the International Convention on Tonnage Measurement, 1969. This gross tonnage shall be entered in the remarks column in the International Tonnage Certificate (1969), ref. IMO res. A.791 (19). The Agreement articles 2.3 and 2.5 cf. annexes I, II and III to the Agreement. This Instruction to Class revokes NIS Circular No. 3-2006. A ship certified for national trade only, or issued with a national safety tonnage below 500, is not delegated.
|
maalfrid_efb9d54e07792eab5a7c7ccd271e629bb72f9f88_34
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.281
|
(11) (21) 20041353 (73) Ansaldo Energia IP UK Limited, 5th Floor, North Side, 7/10 Chandos Street, Cavendish Square, GB-W1G9DQ LONDON, Storbritannia (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge 2017.07.27 (11) (21) 20022036 (73) Ansaldo Energia Switzerland AG, Römerstrasse 36, CH- 5401 BADEN, Sveits (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge 2017.07.
|
maalfrid_890c1143cae704faba4e75cefcf3ab19d088bbf8_195
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.444
|
CO2 CH4 N2O SO2 NOx NH3 NMVOC CO Partikler Mill.tonn 1000 tonn Stasjonær forbrenning . . . . . . . . . . . . . . . . 17,9 11,6 0,4 6,3 59,6 0,1 12,7 201,3 46,2 Prosessutslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,7 318,8 15,2 14,5 10,7 20,8 321,3 33,1 13,9 Mobil forbrenning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,4 3,0 2,4 3,8 150,2 1,8 57,3 325,2 5,2 Olje- og gassutvinning . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 3,6 0,1 0,3 45,0 - 1,5 7,9 0,5 Naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,1 3,1 0,1 - 29,3 - 0,8 5,9 0,4 Fakling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 0,1 0,0 - 6,7 - 0,0 0,8 0,0 Dieselbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,0 0,0 0,3 8,2 - 0,5 0,6 0,0 Gassterminaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 0,3 0,0 0,0 0,8 - 0,1 0,6 0,0 Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,4 0,7 0,2 4,6 10,6 - 2,1 14,9 0,8 Raffinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,2 0,1 0,0 0,7 1,3 - 0,6 0,0 0,1 Treforedling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,4 0,1 1,3 2,0 - 0,4 4,6 0,2 Mineralproduktindustri. . . . . . . . . . . . 0,8 0,0 0,0 0,3 3,8 - 0,1 0,3 0,0 Kjemisk industri . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 0,1 0,0 0,5 1,4 - 0,0 0,1 0,1 Metallindustri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 0,0 0,0 0,2 0,6 - 0,1 1,0 0,0 Annen industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 0,2 0,0 1,6 1,4 - 0,9 9,0 0,3 Andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,0 0,6 0,0 0,6 1,1 - 0,1 10,0 2,1 Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 6,6 0,0 0,7 1,9 0,1 8,6 168,3 42,7 Forbrenning av avfall og deponigass. . . . . . 0,2 0,1 0,0 0,1 1,0 - 0,4 0,1 0,0 Olje- og gassutvinning . . . . . . . . . . . . . . . . 1,0 33,8 0,0 - 0,4 - 258,9 0,1 0,7 Venting, lekkasjer mm.. . . . . . . . . . . . 0,2 12,5 0,0 - 0,4 - 5,7 0,1 0,7 Oljelasting, hav. . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 19,7 - - - - 235,7 - - Oljelasting, land . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 0,1 - - - - 15,3 - - Gassterminaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 1,6 - - - - 2,2 - - Industri og bergverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,5 2,5 5,5 14,5 10,2 0,7 11,8 33,0 11,3 Raffinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 - - 1,2 0,9 - 8,8 - 0,2 Treforedling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - - - 0,4 - - - - 0,4 Kjemisk industri . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 0,8 5,5 1,9 1,4 0,4 0,7 32,0 1,2 Mineralproduktindustri. . . . . . . . . . . . 0,9 - - 0,7 - 0,2 - - 3,1 Metallproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 0,7 - 10,3 8,0 0,1 1,6 1,0 6,5 Jern, stål og ferrolegeringer . . . . . . 3,1 0,7 - 8,0 7,0 - 1,6 - 3,5 Aluminium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 - - 1,4 0,9 0,1 - - 2,7 Andre metaller. . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 - - 0,9 0,0 0,0 - 1,0 0,2 Annen industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 1,0 - - - - 0,7 - 0,0 Bensindistribusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 - - - - - 8,3 - - Landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 96,1 9,2 - - 20,1 - - 0,0 Avfallsdeponigass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 185,4 - - - - - - - Løsemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 - - - - - 42,3 - 0,0 Veistøv og dekkslitasje . . . . . . . . . . . . . . . . - - - - - - - - 1,9 Andre prosessutslipp. . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_8479b2d6ab9d0a9fc0712904b106e142646611eb_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.767
|
ALTERNATIV B - HOVUDALTERNATIVET Vatnet frå øvre delar av Tverrelvi og Muggåselvi skal overførast til driftstunnelen til Evanger kraftverk. Det skal byggjast ein åtte kilometer lang tunnel til den eksisterande driftstunnelen, som tek inn sju bekkar i Muggåselvi og Tverrelvi. Den nye tunnelen skal drivast frå Mokedalen, der også steinmassane skal fraktast ut. Den eksisterande overføringa av Harkavatnet til Grasdalen bekkeinntak (Evanger kraftverk) vert stengd. Harkavatnet vert då ført tilbake til Tverrelvi sitt nedbørfelt og teke inn på overføringstunnelen ved eige bekkeinntak. Vatnet i Tverrelvi og Muggåselvi nedanfor bekkeinntaka vert nytta i kvar sine fall, frå 355 moh (meter over havet) til 50 moh i Tverrelvi og frå 380 moh til 25 moh i Muggåselvi. Vassvegen til begge kraftverka vil verta bygd med røyr som vert grave ned mellom inntaka og kraftstasjonane. I lia over Muggåselvi kraftverk må det borast sjakt grunna ulendt terreng. Begge kraftstasjonane vert plassert ute i dagen. ALTERNATIV D Det vert inga overføring til Evanger kraftverk. Nedbørfelta til Tverrelvi og Muggåselvi vert nytta i kvar sine fall, frå 355 moh til 50 moh i Tverrelvi og frå 380 moh til 25 moh i Muggåselvi. Vassvegen til begge kraftverka vil verta bygd med røyr som vert grave ned mellom inntaka og kraftstasjonane. I lia over Muggåselvi kraftverk må det borast sjakt grunna ulendt terreng. Begge kraftstasjonane vert plassert ute i dagen. TILHØYRANDE ANLEGG Dersom det vert gjeve konsesjon til alternativ B, skal BKK etter avtale gje ein økonomisk stønad til utbetring av den kommunale vegen frå E16 opp til Steine. Stølsvegane frå Steine og vidare inn i fjellet vert utbetra i den grad utbygginga har bruk for det. Frå stølsvegen vert det bygd ein ny anleggsveg opp til tunnelopninga i Mokedalen. Vegen vert 2,5 3 kilometer lang. Stein frå overføringstunnelen skal ut i Mokedalen. Plassert masse utgjer eit volum på om lag 260 000 kubikkmeter. Tunnelmassane vert plassert i Mokedalen nedanfor tunnelopninga. Massedeponiet vert tilpassa terrenget og sådd til, og det vert laga til med plastring og nytt elveleie ved steindeponiet. Bekkeinntaka i fjellet ligg langt unna infrastruktur, og det er lagt opp til helikoptertransport eller tilkomst gjennom tunnelen i anleggsperioden. Inntaket til både Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk ligg nær eksisterande veg, og det skal byggjast ein kort anleggsveg til inntaksområda. Krafta frå kraftverka vert ført ut ved hjelp av ein ny 22 kilovolt kraftleidning til koplings og transformatorstasjonen på Evanger. Utbyggingstida er to til tre år, avhengig av alternativ. Årsproduksjon i middel (GWh/år) 117,2 66,2 Utbyggingskostnad (mill. kr)* 456 262 Utbyggingspris (kr/kWh)* 3,89 3,95 Byggjetid 3 år 2 år *Kostnader per 2011 NØKKELTAL FOR PROSJEKTET Tverrelvi ved Edal, oppstraums inntaket til Tverrelvi kraftverk.
|
maalfrid_9da1c73e5badd6016ac6325680e60f3032ae9627_82
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.455
|
Fv. 7582 Røst fk-Nord-Tjyvsøya 0.656 Bk8/32 B 15.00 Fv. 7582 Røst fk - Nes 4.130 Bk8/32 B 15.00 Fv. 7584 Kalvøy x fv. 781 - Grimsøy 1.211 BkT8/50 A 19.50 Fv. 7586 Røst skole - Røst lufthavn 1.243 BkT8/50 A 19.
|
firdafolkeblad_null_null_19540513_49_37_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
nn
|
0.448
|
Måløy kjøper ferje nr. 2. Pa årsmøtet i skipslutlaget Måløy ferja» har dei gjort dette vedtaket : «Generalforsamlingen gir sty ret fullmakt til a ga til innkjøp av ny ferje, etter innhentet an bud — enten nybygning eller brukt ferje. Styret far også fullmakt til a oppta pantelån pa begge ferjer til et belop av inntil 180.000 kroner». Det var den 1. juni i fjor at Måløy Handelsforening tok over ferjedrifta Måløy—Degnepoll Øog Måløy—Oldeide. Dei nytta leige bat til a byrja, men den 4. august vart Måløyferja* sett inn i ruta. Det har gatt svært godt med drif ta. Dei fyrste 7 månadene frakta ferja 57.762 personar Øog 2947 bi lar. Drifta av «Maloyferja» har gatt godt, no trengst det reserveferje. teke over ruta Måløy—Oldeido. Men trafikken over Maløysundet er so pass stor at styret i ferje selskapet meiner det er uforsvar leg a ha berre e i ferje. Difor har dei arbeidt med planane om ei ny ferje som skulde tena som re serve. Og no har altso årsmøtet gjeve si tilslutning til dette. Far Øog son drukna i Telavåg. Det har bore til ei syrgjeleg hending i Telavag. Den 45 ar gamle Ingebrigt Selstø Øog sonen Ingmar. 17 ar gamal, drukna da dei skulde draga laksenøter ein morgon. Ingen såg korleis ulukka bar til, men det var ruskut ver med kulingbyger, Øog motorbåten rna ha vorte fylt av ein sjø.
|
maalfrid_6263cd9b38e4cbfc83a3a57126f3b115a0408648_93
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.424
|
Overfort fra 1923 0,,,,fort Overført fra Andre inntekter av aktiver øvrige inntekter fra øvrige reserver i.vset- 'linger Tilsammen Underskudd N r . Premie- I Erstatflingsreserve f Reserveond Ovrige , r re se n' er O, ivsetninger 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. - 9,606 - 300 - '22,031 1,483 100 2 - 26,082 657,848 1,609,272 - 3 - - - 6,150 4 - - 25,000 163,923 -2 250,000 5 - - 181,000 70,000 - 13,000 125,753 70,000 7 - - 65,024 319,446 82,680 8 1 - 19,172 210,487 - 2 1,863,020 9 - 2,585 3 ____ 8 540 885 81,623 98,186 -4 1,204 349,997 142,300 - 12 -4 61,719 353,694 232,250 - 13 - 4,789 7,533 - - 4,153 14 __. 86 2,000 700 - 15 - - - - - 85,588 16 648 17,059 928 - 17 18,882 12,671 609,970,- 18 909 95,479 27,000-- 19 181 8,910 -- 20 - 7 24,935 3 3 - , 21 -4 6,959 468,780 172,420- 22 - 211 -- 14,208 23 - - - 25,000- 180,578 24 - 131,633 -- 191,920- 815,710 25 - 11,260 - 211,687 221,546 26 - 447 - -- 91,605 27 - 16,676 160,000 123,000- 143,391 28 540 319,697 2,520,273 4,340,792 82,680 3,739,799 hvorfor regnskapet ikke offentliggjøres i N. K. 2 Underskudd overført til neste regnskapsår. Første regnskapsår. portforsikring. Stiftelsesomkostninger overført til balansekonto. 8 Overført fra aktiekapitalen. 9 Inkl.
|
maalfrid_accd44699947e5c4b7797f932f4ad245dd7e3b5d_44
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.864
|
Pooled OLS Within (FE) All firms All firms All firms Firms that applied at least one year Firms with variation in MG5 (1) (2) (3) (4) (5) ln S .3057*** .2203*** .2207*** .1899*** .09896*** (.02168) (.02151) (.02149) (.02522) (.03228) ln S .1349*** .06753** .0666** .07872** .05438 (.02939) (.0294) (.02942) (.03422) (.04231) ln S .3478*** .3054*** .3053*** .1395*** .05053 (.01578) (.022) (.02201) (.02659) (.03184) ln sales .3287*** .3014*** .3012*** .5989*** .5897*** (.0359) (.07117) (.07117) (.1323) (.2096) MG5 .2887*** .00344 .03857 .0118 -.01474 (.04178) (.0431) (.09242) (.04365) (.07506) MG11 -.03436 (.0771) MG5MISS 1.098*** -.423 -.372 -.3823 .07043 (.2741) (.2852) (.3052) (.2838) (.3971) REJECT .07405 .2714 .2569 .1878 -.09183 (.2149) (.2051) (.2082) (.2062) (.2261) N 11368 11368 11368 2208 729 Number of firms 2570 2570 2570 406 122 R-squared .2212 .05891 .05893 .08741 .08185 The dependent variable is ln intramural R&D. S is R&D subsidies from the Research Council of Norway. S is subsidies from EU bodies. S is R&D subsidies from Norwegian ministries and Innovation Norway. MG5 is the evaluation grade on aspect 5 'Commercial benefits'. MG11 is the evaluation grade on aspect 11 'Total evaluation'. REJECT implies that the firm applied for subsidies, but had the application rejected by the Research Council. All specifications include year dummies. Pooled OLS also includes dummies for 2-digit NACE group. Standard errors allowing for clustering of residuals by firm are reported in parentheses. < 0.1, < 0.05, < 0.01. The models presented above ignore potential adjustment costs and that projects often span two or more calendar years. Adjustment costs imply that past R&D investment affect current investment conditional on current values of the control variables, see e.g. David et al. (2000, section 2.6) for a discussion. The problem can be handled by including lagged R&D investments as a regressor, and 12 out of 39 studies used in the meta-analysis by Garcia-Quevedo (2004) use a specification of this type. As pointed out by Angrist and Pischke (2009) it can be challenging to separate fixed effects and lagged dependent variables in applied work. They recommend trying out both specifications to check robustness. The interpretation of the coefficients on the subsidy differs, however, in an important way. With adjustment costs (represented by a lagged dependent variable), the long run effect of increasing the subsidy exceeds the short run effect, whereas if the persistence in R&D is attributed to a fixed effect, the impact of increasing the subsidy for one period only lasts one period. It is plausible that there are both fixed effects and adjustment costs in R&D investment. With fixed effects, however, the lagged dependent variable becomes endogenous, and the best empirical approach would be to use the Arellano-Bond GMM estimator to account for the lagged dependent variable and eliminate the fixed effects. Since this technique makes use of at least two lags of data, and the withinfirm variation in key variables is limited in their data set, HHM are forced to leave out fixed effects when including lagged intramural R&D.
|
maalfrid_61a3916a8e0223cf8b2380fbcb86828bc38e8824_216
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.461
|
Figur 45a. Oversikt l o k a l i t e t 8 Myrer ved Valavatn, 9 ~ å m y r a og 30 HusstØlmyrene i Hjelmeland. De f i r e d e l l o k a l i t e t e n e IIusst@lmyrene er a n t y d e t . K a r t fra Moen (1975). Figur 4Sb. L o k a l i t e t 31. Myrer ved ~ l å b æ r l i i , VØdlj.st@l, Forvasselvi og l o k a l i t e t 32 Inggriddalen. F o r s l a g til vernegrenser. a v 1 1214 ~>~qm~.'
|
firdafolkeblad_null_null_19910125_86_10_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,991
|
nn
|
0.678
|
Aksjonen for å auke andelskapi talen i A/L «Atløy» er i full gang. Den 15. desember kunne vi kvittere for 17.000 kroner Øog no ein knapp månad etter er vi komne godt over 30.000. Vi visste at båten som i ein mann salder har gått i rute for Fylkes baatane er populær over heile fylket. Likevel er vi gledeleg overraska over responsen vi har fått både frå indre Nordfjord Øog indre Sogn. ten av støtta ville komme frå Floradistriktet, men det viser seg at vi får like mykje frå res ten av fylket. I denne omgang rettar vi vår takk til: Statoil, Bergen for kroner 1.000,-, Hav trygd, Bergen kroner 2.000,-, Stryn kommune for kroner 500,, Aurland kommune kroner 1.000,-, Centrum Fargehandel A/S kroner 1.000,-, Forum Tou ch Ross, Florø kroner 1. 1.000,-, Ytre Fjordane Kraftlag kroner 1.000,-, Bjørn Atle Sun de, Florø kroner 500,-, Arthur Helle, Florø kroner 100,- Øog Victoria Hotel, Florø kroner 5.000,- Som sagt, tusen takk til alle så langt, Øog vi håpar sjølvsagt at fleire vil synes at det er eit godt prosjekt Øog at vi treng gamle «Atløy» i mange år enno.
|
maalfrid_4a0b3e0bc69da6ec4352ad8655f5847aa14333c0_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.848
|
Kolkata, February 12, 2010 Kirsten Ulsrud Solar Transitions Department of Sociology and Human Geography University of Oslo Kirsten.ulsrud@sgeo.uio.
|
maalfrid_3b91d5b6e586352060f3275eff21c6c95493e9b1_17
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.9
|
Vektårsavgiften gjelder kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) med tillatt totalvekt på minst 7 500 kg. Avgiften skrives ut i to terminer, med halv avgift per termin. Avgiftsplikten gjelder for de kjøretøyene som står registrert i Statens vegvesens sentrale motorvognregister (motorvognregisteret) per 1. januar og 1. juli eller kommer til registrering i løpet av året. Reglene om vektårsavgift er gitt i Stortingets vedtak om vektårsavgift (stortingsvedtaket), forskrift om vektårsavgift (forskriften) og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift (angis med tresifret kode) og en miljødifferensiert årsavgift (angis med bokstavkode). Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets eller kombinasjonens totalvekt, antall aksler og hvorvidt drivende aksel/aksler har luftfjæring eller ikke. Systemet er tilpasset EUs system ved at kjøretøy med luftfjæring har lavere satser enn kjøretøy med andre fjæringssystemer. De lave satsene gjelder også fjæringssystemer med samme egenskaper som luftfjæring. Den miljødifferensierte årsavgiften pålegges dieseldrevne kjøretøy og graderes etter vekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering. Kjøretøy som ikke tilfredsstiller disse kravene, avgiftsbelegges med egen sats. For kjøretøy med nullutslipp skal det ikke betales miljødifferensiert årsavgift. Dersom trekkvognen er under vektgrensen for vektårsavgiftsplikt (tillatt totalvekt på minst 7 500 kg), skal det ikke betales vektårsavgift, selv om kjøretøyet i kombinasjon med tilhenger kommer over vektgrensen. I slike tilfeller skal det i stedet betales årsavgift for trekkvognen. Det skal heller ikke betales vektårsavgift for en kjøretøykombinasjon hvor registrert avgiftspliktig kjøretøy trekker tilhenger som ikke er registreringspliktig. Skattebetalingsloven (sktbl.) og skattebetalingsforskriften (sktbf.) har bestemmelser vedrørende forfall, betaling, renter, stansning, innkreving mv. Det er henvist til relevante bestemmelser i det følgende. Det er Skatt nord Bodø (skattekontoret) som administrerer vektårsavgiften.
|
maalfrid_a15cc1a9b33ae89dc9f459e8be5910db05c5f2f6_56
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
de
|
0.19
|
(111) (730) Clemessy, 18, rue de Thann, F-68200 Mulhouse, FR (740) Network Management Solutions - Telecoms SA, 264 rue Garibaldi, 69003 LYON, FR (111) (730) Network Management Solutions - Telecoms SA, 264 rue Garibaldi, 69003 LYON, FR (740) Steleus, Immeuble Le Meltem, 2 allée des Séquoias, 69760 LIMONEST, FR (111) (730) Griferia Tres SA, C/del Parque, s/n, 08739 L'Ordal (Barcelona), ES (740) Caspro SA, Passeig de la Muntanya, 22, 08759 VALLIRANA (BARCELONA), ES (111) (730) Computer 2000 AG, 84, Wolfratshausener Strasse, D- 81379 München, DE (740) Tech Data Europe GmbH, Kistlerhofstrasse 53, 81379 MÜNCHEN, DE (111) (730) Christiaans & van de Wiel BV, 2-4, Stationsstraat, NL-6741 DE Lunteren, NL (740) Glennrock Belgium NV, Italiestraat 3A, 9140 TEMSE, BE (111) (730) Georg Lingenbrink GmbH & Co, Stresemannstr. 300, D- 22761 Hamburg, DE (740) BoD Books on Demand GmbH, Gutenbergring 53, 22848 NORDERSTEDT, DE (111) (730) Mageos SAS, Immeuble Alpha, 38 Quai du Point du Jour, F-92100 Boulogne Billancourt, FR (740) 9 Telecom Reseau, 38, Quai du point du Jour, 92100 BOULOGNE BILLANCOURT, FR (111) (730) MGS Metro Group Services Holding GmbH, Metro-Strasse 1, 40235 DÜSSELDORF, DE (740) (111) (730) Vobis Microcomputer AG, Rotter Bruch 32-34, D-52068 Aachen, DE (740) Adam Riesig GmbH, Carl-Giesecke-Strasse 5, 38112 BRAUNSCHWEIG, DE (111) (730) Ökowelt Veranstaltungs GmbH, Industriestrasse 12, D- 91186 Büchenbach, DE (740) NürnbergMesse GmbH, Messezentrum, 90471 NÜRNBERG, DE (111) (730) ABT Advanced Biological Technology Ltd, 57 Dame Street DUBLIN, IE (740) Aventis Pharmaceuticals Holding Inc, 3711 Kennet Pike, Suite 200, DE19807 GREENVILLE, US (111) (730) Pirelli SpA, Viale Sarca, 222, 20135 MILANO, IT (740) Pirelli & C. SpA, Via Negri 10 MILANO, IT (111) (730) Juan Bautista Barrios Ascorbe, Ctra. de Logroño, s/n, 26250 Santo Domingo De La Calzada (La Rioja), ES Juan Pedro Barrios Uriarte, Ctra. de Logroño, s/n, 26250 Santo Domingo De La Calzada (La Rioja), ES Maria Concepcion Barrios Uriarte, Ctra. de Logroño, s/n, 26250 Santo Domingo De La Calzada (La Rioja), ES Susana Barrios Uriarte, Ctra. de Logroño, s/n, 26250 Santo Domingo De La Calzada (La Rioja), ES David Barrios Uriarte, Ctra. de Logroño, s/n, 26250 Santo Domingo De La Calzada (La Rioja), ES (740) Juba Personal Protective Equipment SL, Crta. de Logroño S/N, 26250 SANTA DOMINGO DE LA CALZADA, ES (111) (730) Roxio GmbH & Co KG, Jens-Otto-Krag-Strasse 11, D- 52146 Würselen, DE (740) Roxio Inc, 455 El Camino Real, CA95050 SANTA CLARA, US (111) (730) Roxio GmbH & Co KG, Jens-Otto-Krag-Strasse 11, D- 52146 Würselen, DE (740)
|
maalfrid_4cb713c049d833d94585dfc4cee6b7fca14f6d61_35
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.893
|
Below, we describe the firms' and households' problem in the model, and state the market clearing conditions. The single final output good is produced using a continuum of differentiated intermediate goods. Following Kimball (1995) (A.1) Following Dotsey and King (2005) and Levin, López-Salido and Yun (2007) we assume that is given by a strictly concave and increasing function; its particular parameterization follows SW: (A.2) where denotes the gross markup of the intermediate firms. The parameter governs the degree of curvature of the intermediate firm's demand curve. When, the demand curve exhibits constant elasticity as with the standard Dixit-Stiglitz aggregator. When is positive–as in SW–the firms instead face a quasi-kinked demand curve, implying that a drop in its relative price only stimulates a small increase in demand. On the other hand, a rise in its relative price generates a large fall in demand. Relative to the standard Dixit-Stiglitz aggregator, this introduces more strategic complementarity in price setting which causes intermediate firms to adjust prices less to a given change in marginal cost. Finally, notice that, implying constant returns to scale when all intermediate firms produce the same amount. Firms that produce the final output good are perfectly competitive in both the product and factor markets. Thus, final goods producers minimize the cost of producing a given quantity of the output index, taking as given the price of each intermediate good. Moreover, final goods producers sell units of the final output good at a price, and hence solve the following problem: (A.3) A.1 For a more detailed description of the model, we refer the reader to the on-line appendix of the Smets and Wouters paper, which is available online at http://www.aeaweb.org/aer/data/june07/20041254_app.pdf.
|
maalfrid_93b102ad992f1acf32af6758a8df7e76a46fc6ae_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.522
|
2011–2012 41 og eigedelar som har vore kommunale. I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) om lov om helseføretak m.m. kapittel 4.22.2, la dåverande Sosial- og helsedepartementet til grunn at ein fylkeskommune som utan vederlag gjev frå seg formuesverdiar til staten, ikkje vil ha noko erstatningskrav etter Grunnlova § 105 dersom overtakinga av formuesverdiane skjer som konsekvens av at ei offentleg oppgåve ved lov blir overført til eit anna forvaltningsnivå. Sosial- og helsedepartementet uttala då: Den nærmere rekkevidden av anvendelsen av Grunnloven § 105 i forhold til fylkeskommunen kan være noe uklar. Etter departementets syn vil imidlertid ikke en fylkeskommune som vederlagsfritt gir fra seg formuesverdier til staten, ha noe erstatningskrav etter Grunnloven § 105, dersom overtakelsen av formuesverdiene skjer som konsekvens av at en offentlig oppgave ved lov pålegges et annet forvaltningsnivå enn tidligere. Det vil si at det i lov kan vedtas at sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten overføres fra fylkeskommunene til staten og at fylkeskommunens tilknyttede eiendommer og gjeld overføres samtidig uten at dette etter Grunnloven § 105 utløser krav på erstatning for eventuelt økonomisk tap som følge av overføringen. Sosial- og helsedepartementet bygde dette synspunktet på tilvisingar til juridisk teori og lovgjevingspraksis. Synspunktet er likevel ikkje uomtvista i juridisk teori. Smith (Smith 2009, s. 386) og Kjønstad (Kjønstad 2003, s. 358–359) har hevda at kommunane bør ha same vern som andre rettssubjekt i tilfelle ekspropriasjon. Samtidig vil erstatninga i mange tilfelle bli redusert eller sett til null, fordi ein må kunne ta omsyn til kva utgifter kommunen blir friteken for når staten overtek eigedomen, og kven som har sytt for finansieringa. Forslag om å grunnlovsfeste det kommunale sjølvstyret er blitt sette fram med ulik ordlyd ei rekkje gonger. Forslag om dette er blitt handsama og avviste i 1998, i 1999, i 2003 og sist i 2007. I inneverande stortingsperiode skal Stortinget handsame eit grunnlovsforslag om lokaldemokrati, jf. Dokument nr. 12: 13 (2007–2008). Forslaget til ny § 49 anna ledd lyder: Alternativ 1: Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er av lokal karakter gjennom lokale organer som er utpekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan pålegges bestemte oppgaver ved lov eller avtale. Nærmere bestemmelser om geografisk avgrensing, om stemmerett og om valg fastsettes ved lov. Alternativ 2: Indvaanerne have Ret til at styre Anliggender der ere af lokal Karakter, gjennem lokale Organer udpegede ved direkte og frie Valg. Slige Organer kunne paalægges bestemte Opgaver ved Lov eller Aftale. Nærmere Bestemmelser om geografisk Afgrænsning, om Stemmeret og om Valg fastsættes ved Lov. Det har vore vist til konstitusjonell sedvanerett som grunnlag for kommunalt sjølvstyre. Lang tradisjon for kommunalt sjølvstyre kan tilseie ei sedvanebasert rettsdanning. Eksistensen av kommunar og kommunalt sjølvstyre har vore regulert i lov heilt sidan formannskapslovene av 1837. Dersom langvarig lovgjevingspraksis skulle føre til ei konstitusjonell binding, ville det innebere at Stortinget ved å gje alminneleg lov har bunde seg sjølv ved framtidig lovgjeving. Dette talar mot å kunne påvise ei slik binding på konstitusjonelt nivå. Likevel kan rettspraksis og juridisk teori også ha innverknad i dette biletet. Konstitusjonell sedvanerett for kommunalt sjølvstyre har i liten grad vore gjort gjeldande overfor domstolane. I den eine dommen som er kjend, i sak for Oslo byrett mellom KS og staten ved Administrasjonsdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet om forhandlingsretten for lærarar (rettskraftig dom av 23.05.1995, saksnummer 94-4395 a/75), blei det uttala at det lokale sjølvstyret ikkje har konstitusjonelt vern i Noreg. I forarbeida til kommunelova, NOU 1990: 13 , blei òg rekkjevidda av den konstitusjonelle sedvaneretten drøfta. Kommunelovutvalet viste til at det lokale sjølvstyret utan tvil er blitt eit viktig og grunnfesta element i statsskikken vår, men understreka samstundes at «konstitusjonell sedvanerett» er noko meir enn dette, og at det «ikke er tilstrekkelig grunnlag for å kunne si at prinsippet om det lokale selvstyre har fått status som konstitusjonell sedvanerett». Også i juridisk teori har konstitusjonelt vern av kommunar på sedvanerettsleg grunnlag vore avvist (Bernt, Overå og Hove 2002, s. 74).
|
firdafolkeblad_null_null_19401112_35_86_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,940
|
nn
|
0.459
|
Tilførsla av slakt til Bcrgens marknaden var siste veka fram leis god. Men som meldar torer ein seia at tilførsla har kulminert. — Som vanleg no etter sesongen med smaleslaktet kjem det noko min dre ukseslakt, men det kom like vel fullt nok til forbruket i byen. For flesket sitt vedkomande kom det så å seia ikkje noko. Av dei andre vareslag kom det ein del, som sau Øog lamb Øog kalv. Ukseslakt vart betalt med 2 kr., kyr 1,70. gjødkalv 2,20, gris 2,00 — i 2.05, purke 1,75 —1.80, gris utan hovud Øog labbar 15 ore meir, Sau Øog lamb (levande) 2,50. u Fyrste revesjået i Trøndelag iår vart opna i Orkdal igår. Det var frammøtt 70 sylvrev, 30 blårev Øog 180 platina. ~Norges Bondelag skal ha re presentantskapsmøte 14.—16. no vember.
|
maalfrid_fd91bea38ae0477076384e3c7231aac37726deb9_27
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.958
|
caused by the natural landscape. Lowering of blood pressure & heart rate have both been shown to be positively correlated with increased health & well-being, indicating the benefit of simply viewing a landscape. These results have important implications for design of housing for the elderly. Even if individuals are unable or unwilling to go outside, they can still benefit from seeing out into a landscape. Gitlin LN, Miller KS, Boyce A. Bathroom modifications for frail elderly renters: outcomes of a community-based program. Technology & Disability 1999 Jun;10(3):141-9. Abstract: Objectives. Little is known about the effectiveness of community-based programs that provide adaptive equipment to the elderly. This paper reports the results of an evaluation of a bathroom modification program (TAG ADAPT) that targets frail elders who are non-home owners. The purpose of the evaluation was to determine if clients: 1) improved in self-care, 2) encountered difficulties using equipment, 3) and continued to use equipment. The program is part of a community-based agency that provides housing advocacy services for elderly renters. Study design. A two-phase evaluation was used. Phase one involved an occupational therapist (OT) who observed bathing and toileting tasks of 34 clients prior to receiving bathroom equipment and provided instructions following its installation. Phase two involved a brief telephone survey of 75 clients who used TAG ADAPT services. Results. Clients were primarily African-American, female, lived alone and were 70 years or older. Clients who received OT intervention demonstrated significant improvement in bathing (t = 2.65, p < .01), ADL performance (t = 3.01, p < .01), and transferring (t = 5.08, p < .000). The telephone survey indicated that 18% of ordered equipment was not received by clients. Of equipment received, 84% was reported in use. However, 65% of clients reported either a safety or vendor-related difficulty with equipment items. Conclusions. The evaluation demonstrates the benefits of incorporating home modification as part of a housing advocacy service approach. It also suggests that home modification programs should use a professional assessment and adequate home or telephone follow-up to assure quality of equipment delivery, installation and safe use. Stevens M, Holman CD, Bennett N, de KN. Preventing falls in older people: outcome evaluation of a randomized controlled trial. J Am Geriatr Soc 2001;49(11):1448-55. Abstract: OBJECTIVES: To evaluate the outcome of an intervention to reduce hazards in the home on the rate of falls in seniors. DESIGN: Randomized controlled trial, with follow-up of subjects for 1 year. SETTING: Community-based study in Perth, Western Australia. PARTICIPANTS: People age 70 and older. INTERVENTION: One thousand eight hundred seventy-nine subjects were recruited and randomly allocated by household to the intervention and control groups in the ratio 1:2. Because of early withdrawals, 1,737 subjects commenced the study. All members of both groups received a single home visit from a research nurse. Intervention subjects (n = 570) were offered a home hazard assessment, information on hazard reduction, and the installation of safety devices, whereas control subjects (n = 1,167) received no safety devices or information on home hazard reduction. MEASUREMENTS: Both groups recorded falls on a daily calendar. Reported falls were confirmed by a semistructured telephone interview and were assigned to one of three overlapping categories: all falls, falls inside the home, and falls involving environmental hazards in the home.
|
maalfrid_b17b88cfd42e507f3bf525cafdbac146c4fef2b5_138
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ca
|
0.121
|
Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000kr. 3903 809 5 101 4008 508 27 246 634 Varer av kork 204 594 3904 501 10 430 4009 100 96 618 4504 101 180 429 599 Andre kjemiske 4009 500 34 366 641 Papir og papp 16 406 30 806 produkter 16 203 27 245 1009 910 294 2 166 4801 250 127 304 3404 001 291 1 358 4009 990 14 221 4801 260 139 634 3501 700 88 243 629 Andre gummivarer 26 740 4801 301 1 239 2 060 3503 501 232 575 4010 500 11 335 4801 302 115 186 3506 400 42 167 4010 600 5 101 4801 402 36 106 3506 900 529 2 180 4011 219 17 209 4801 500 1 261 1 131 3801 001 467 409 4011 221 133 1 361 4801 600 165 193 3803 100 11 171 4011 229 13 136 4801 704 2 848 3 106 3805 0015 688 2 945 4011 295 34 459 4801 705 1 045 1 422 3808 3001 670 2 317 4011 310 72 693 4801 709 212 330 3809 100 225 358 4011 320 18 165 4801 810 366 1 117 3811 100 44 254 4011 330 123 844 8 528 4801 830 97 151 3811 300 538 3 600 4011 340 ' 11 235 3 845 4801 902 384 827 3811 500 28 144 4011 360 80 706 4803 001 51 192 3812 100 40 190 4011 370 188 1 648 4804 100 77 157 3812 900 56 226 4011 491 66 501 4804 919 121 225 3813 100 52 159 4011 492 15 124 4804 999 52 109 3813 9092 319 3 622 4011 494 39 441 4805 901 66 188 3814 000 34 160 4011 495 34 283 4807 110 173 215 3818 000 199 669 4011 499 19 174 4807 200 172 1 565 3819 930 797 389 4011 501 607 1 485 4807 302 1 627 2 759 3819 940 34 105 4014 100 16 1 093 4807 400 24 161 3819 994 32 171 4014 200 153 2 819 4807 500 37 224 3819 9992 361 5 922 4014 300 28 168 4807 630 136 322 611 Lær 202 6 524 4014 900 118 1 027 4807 699 497 2 137 4102 019 48 1 531 631 Finér m. v. 16 095 4807 700 436 1 783 4102 021 7 307 4409 001 62 447 6 377 4807 800 214 1 442 4102 029 40 1 827 4414 119 44 148 4807 900 283 1 020 4102 041 10 309 4414 129 19 172 4809 110 893 846 4102 049 20 670 4414 159 59 204 4809 190 2 538 2 286 4102 079 il 178 4414 199 130 851 4809 900 171 171 4103 002 2 194 4414 929 63 830 4811 100 374 2 530 4104 002 5 477 4414 999 110 597 642 Varer av papir" 4104 005 4 297 4415 109 38 114 papp in. v. 4 147 17 116 4108 003 4 245 4415 219 766 1 885 4813 100 23 307 4110 000 43 139 4415 309 73 153 4814 100 19 154 612 Varer av lær el.
|
maalfrid_2a7a68c51631aca0299889baeeb999c251a18d7e_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.885
|
I tabellen nedenfor viser 2015 og bunnlinjen «Grand Total» hva det akkumulerte resultatet ligger an til å bli, et overskudd på ca. 340 000. For årene 2016-2020 er ikke overført fra i fjor vist på nest siste linjen. Dette for å vise hva isolert resultat blir hvert år i bunnlinjen «Grand Total». I 2016 ligger senteret an til å få noe mer inntekter enn kostnader med et isolert overskudd på ca. 770 000. I de neste årene ligger det også an til å bli isolerte overskudd bortsett fra 2019 med et isolert underskudd på ca. 47 000. Akkumulert overskudd i langtidsbudsjettet er summert opp til et overskudd på ca. 2,5 mill. Budsjett for 2016 på tiltak vises i tabellen nedenfor. Tabellen viser hvor mye som er satt av til hvert tiltak i det vedlagte budsjettforslaget. Mange av tiltakene er videreført på omtrent samme nivå som i 2015.
|
maalfrid_f6650fc23571ea79f1dea324aabb1faef3e79eb3_22
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.667
|
Figur 2.4 Rotasjonsskred . 1- 431" -/ med lav . _ p- y"
|
maalfrid_157b27dde803557f0b6a23af8cd36edfea0ceae6_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.952
|
Noise is primarily a local environmental problem, with the transport sector as its main source. Aircraft noise is principally a problem at and around airports. The noise problem varies with the time of day, the type of aircraft, the population density in the vicinity of the airport, as well as flight approach patterns. The Commission recommends that a system of noise taxes at Norwegian airports be examined in further detail. The Commission has considered a number of taxes on environmentally harmful emissions in addition to those discussed above, but without proposing changes to existing taxes or new taxes. The reasons are either that such taxes work as intended, the absence of good estimates of the environmental damage, a need for further examination or that said taxes are fiscally motivated. The taxes on trichloroethene (TRI) and tetrachloroethene (PER) have contributed to a substantial reduction in the use of these chemicals, which are hazardous to health and environmentally harmful, and the use of PER has almost been phased out. The taxes work as intended, and the Commission recommends that these be maintained at the same level as at present. In some cases, the environmental cost estimates are uncertain and/or outdated. The Commission recommends, in particular, that estimates of the harmful effects of sulphur dioxide (SO2), pesticides and littering be updated. Until updated analyses are available, it is recommended that the sulphur tax, the environmental tax on beverage packaging and the tax on pesticides be maintained at the same level as at present. New taxes to counter littering are not proposed. In Sweden, a report on taxes on chemicals has recently been published. It proposes, inter alia, a tax on PVC that applies to floor, wall and ceiling coverings that contain PVC. The Commission holds this to be an interesting proposal and recommends that a corresponding tax be considered in Norway. Historically, the electricity tax, the base tax on mineral oil and the base tax on disposable packaging for beverages have partly been environmentally motivated and partly been fiscally motivated. The Commission is of the view that these taxes currently rest on a weak environmental foundation and considers them to be fiscal taxes, in line with the official Norwegian report on differentiated electricity consumption tax for households (NOU 2004: 8 Differensiert elavgift for husholdninger – Norwegian only). Consequently, the Commission has not examined these taxes in further detail. The UN has concluded that the main challenge for sustainable development, apart from the climate problem, is biodiversity loss. Loss of natural diversity can be a problem locally, regionally and globally. Natural diversity is regulated via various international agreements and obligations. Land-use changes as the result of, for example, the construction of primary homes, holiday homes and roads are currently a threat against natural diversity in Norway. Land-use changes result in natural habitats being lost, fragmented, destroyed or modified. The absence of natural diversity pricing means that many of the goods and services produced by ecosystems are perceived to be free or cheap to use, although the value of such resources may be very high. This provides an incentive for excessive consumption. The general state of Norwegian ecosystems is nonetheless fairly good. The use of nature is primarily regulated via zoning plans and/or licencing processes pursuant to the Energy Act, the Watercourse Regulation Act, the Minerals Act, etc. The licencing process involves, inter alia, requirements for examining the environmental implications of the various projects. A licence is granted if the benefits from an initiative are held to outweigh the disadvantages. The authorities may also require abatement measures to reduce the damage from the initiative, for example requirements for habitat improvements or changes to the routing of power lines. An ecosystem services tax is a tax on the use of nature areas. The official Norwegian report on green taxes and policies for a better environment and high employment (NOU 1996:9 Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting – Norwegian only)
|
maalfrid_4c24f7661d61de384a5d7a5a705a8ab96c00e158_162
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.764
|
Against Monocausal Analysis of Growing Inequality: Interdependent and Complementary Inequality Regimes in the World Robert Boyer, Institut des Amériques, France Unpicking Piketty Michael Roberts, Independent Researcher Inequality in China: Trust Problems in Interdependent Regulatory Chains Frans van Waarden, University College, Utrecht University The Colonization of U.S Financial Regulation By Credit Ratings during the Interwar Period (1926-1938) Pierre Penet, IHEID Geneva The Asymmetric Role of States in Empowering and Dis-Empowering Transnational Regulatory Intermediaries: Insights from the Case of Credit Rating Agencies Andreas Kruck, Ludwig Maximilians University of Munich From Private Governance to State Regulation of Ethical Markets?
|
maalfrid_ef2bce6e98fa3d002bd9690f0d0db1c59ad62e6d_147
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.927
|
KD Årsrapport 2007 – del III 146 Det overordnede målet med programmet er å bidra med ny kunnskap og innsikt i utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktigste forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Søkelys rettes både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, hva som foregår på arbeidsplassene, virksomheters bruk av virkemidler, og innsatsen til arbeidslivets parter og myndigheter. Inkluderende arbeidsliv som det overgripende temaet har vært prioritert siden programmets oppstart. Prosjektene gir god innsikt i arbeidsmarkedets virkemåte, i tidsbruk og tidspraksis, i omfang og virkninger av nye organisasjons- og ledelsesformer og fleksibilitet i arbeidslivet. De belyser også inkludering, utstøting, diskriminering, og arbeidsmiljørelaterte problemstillinger. Porteføljen bidrar til økt kunnskapsgrunnlag som har betydning for politikkutvikling på feltet. Det ble i 2007 bevilget 60 mill. kroner til 13 nye prosjekter som starter i 2008. Programmets prosjektportefølje er nå ferdig utviklet og alle tilgjengelige midlene tom 2011 er disponert. Programmet har for øvrig bidratt aktivt til interessante samarbeids- og formidlingstiltak, bl.a. sammen med Velferdsprogrammet og IMER-programmet om gjennomføring av et brukerkurs og formidlingskonferansen "Hvorfor jobbe?" Forskere i programmet har deltatt med en betydelig foredrags- og undervisningsaktivitet. I tillegg til formidling i mediene direkte fra prosjektene, benyttes flere av programmets forskere som kommentatorer i media innenfor arbeidslivsfeltet. () Utgangspunktet for arbeid med samfunnssikkerhet er at kriser kan og skal forhindres. Det er derfor viktig å forstå deres årsak og forebygge at de skjer. Skjer de likevel, må de håndteres på beste måte. SAMRISK har som formål å øke kunnskap om trusler, farer og sårbarhet, om hvordan uønskede hendelser kan forebygges og krisehåndtering styrkes, samtidig som grunnleggende menneskerettigheter og personvern ivaretas. Programmet vil bidra til å utvikle ny kunnskap, bygge nettverk og kvalifisere forskningsmiljøer til å delta i EUs forskningstema "Security". Viktigste aktivitet i 2007 var etablering av prosjektporteføljen som nå er på 8 prosjekter. Prosjektene er sektorovergripende og favner bredt tematisk og faglig; hvordan risiko og farer oppfattes bl.a. innenfor flytransport, om organisering av sikkerhet for kritisk infrastruktur, om klimaeffekter på bygg og om læring av kriser. Andre prosjekter tar opp forholdet mellom overvåking og personvern under situasjoner med risiko, arbeidet med logistikk i internasjonal nødhjelp, og et par prosjekter vil særlig bidra til metodeutvikling for risikoanalyser. Det ble arrangert en åpningskonferanse for prosjektledere og partnere der også norske deltakere i relaterte EU-finansierte prosjekter var invitert og presenterte sine prosjekter. Viktigste resultat av konferansen var at deltakerne ble kjent med hverandre og knyttet kontakter på tvers av fagområder. Det er utarbeidet en kunnskapsoversikt over forskningsmiljøer og temaer og programmet vil arbeide videre med å analysere kunnskapsmangler og samarbeidsrelasjoner. www.forskningsradet.no/samisk Forskningsrådets første program for samisk forskning ble avsluttet i 2006. 2007 var et "mellomår" da Forskningsrådet planla sitt nye program. Den øremerkete virksomheten ble likevel holdt oppe, både ved at man fortsatte å finansiere prosjekter som ikke var avsluttet under det forrige programmet og at man finansierte en del mindre tiltak, særlig med sikte på formidling. Dessuten ga Forskningsrådet fri prosjektstøtte til 7 samiskrelevante prosjekter, finansierte 4 samiskrelevante prosjekter under satsingen i forbindelse med det internasjonale polaråret og 3 under andre miljøprogrammer, 3 internasjonale samarbeidstiltak, ett prosjekt under Yngre fremragende forskere, ett under SIP-ordningen, ett strategisk instituttprosjekt i rettsvitenskap og ett i programmet Areal- og naturbasert næringsutvikling. Samlet bevilgningssum for disse prosjektene var i overkant av 13 mill. kroner. Program for samisk forskning II ble startet i 2007, basert på egenevalueringen fra det avgåtte programstyret og innspill fra Sametinget og de miljøene som driver samisk forskning.
|
maalfrid_af15023460aa9fcebff0cb6f7a1d640e257eba5a_140
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
no
|
0.708
|
Grensen mellom nøytral registrering og mer ladete markører (stillingtaken) kan være vanskelig å trekke. I muntlig kommunikasjon er gjerne intonasjonen med på å avgjøre funksjonen. I all kommunikasjon er situasjonskonteksten avgjørende, og ikke minst er den tekstuelle konteksten – både foran og bak den aktuelle replikken – viktig for å forstå den funksjon en oppmerksomhetsmarkør kan ha. Med funksjon mener jeg at tilbakemeldingen helt eksplisitt inviterer til fortsettelse. Den er et forsøk på å få partneren til å gå en runde til: (Stewart & Logan 1999: 221). En utdypende invitasjon er det Linell og Gustavsson kaller "eliciterande initiativ" (Linell & Gustavsson 1987: 26), der B ber om kompletterende informasjon fra A "utan att själv tillföra nogot nytt innehåll utöver vad som är aktuelt i dialogen eller den omedelbara situationen" (ibid.). Invitasjoner kan gjøres i form av spørsmål eller oppfordringer,og de kan primært ha to funksjoner: eller . Jeg tar først med noen klare eksempler på invitasjon til utdyping. I dette første eksemplet er det en klar invitasjon: en tydelig oppfordring om å si om hva som kommer først i boka. Den første invitasjonen fra Rudolf nedenfor er også tydelig, der det er et direkte imperativ: . I tillegg kommer han med utdypende spørsmål om hvorvidt dette er selvopplevd.
|
maalfrid_e9f0eb2b7158573b2a653637d0606b4f6302f6c1_26
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.934
|
The model in this section is a vertical fractured zone with velocity 3500 m/s to a depth of 100 m. Width is 5, 10, 20 and 40 m. This modeling scheme is aimed at determining the effect that the width of a fracture zone can have on the inversion process and how successful such an inversion can be. We have already seen that with single-run WET inversion, a 10 m wide zone is detectable but its velocity is overestimated compared to the modeled value. presents the results of inverting synthetic data originating from zones of fixed velocity (3500 m/s) and varying width. A narrow zone whose width is equal to the geophone spacing (5 m) is still detectable but with a width and velocity that are not accurate after single-run inversion. It appears that if we consider the central lowvelocity area (around 4500 m/s) as indicative of a fracture zone, its width could be mistakenly estimated equal to 20 m. However, when the modeled zone is 20 m wide, the inversion result is very accurate both in terms of calculated velocity and width. Same applies for a 40 m wide fracture. One more observation that can be made independent of zone width is that after inversion there can be a 10 m wide area framing the detected fracture zone on both sides which represents a rapid increase in velocity until 5000 m/s is reached which represents the true bedrock velocity. This variation should not be taken into account since this gradual transition is the only way in which inversion can illustrate the modeled immediate jump in velocity from 3500 to 5000 m/s between fracture and bedrock. The general rule remains "the wider the zone, the more accurate the inversion of refraction seismic data becomes". The true width of the zone is shown with the white dotted line in all profiles.
|
maalfrid_caf0a7db54c20070c38d80281eb2d1d8ea3184c3_55
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.166
|
157 205 219 270 179 205 220 132 143 123 95 275 161 166 150 156 141 110 91 86 300 346 129 162 175 167 438 97 273 275 334 411 257 200 560 205 360 275 134 205 226 264 158 242 249 115 108 107 80 '264 157 181 132 143 138 122 85 74 287 306 123 188 204 189 457 109 283 286 314 385 228 156 553 224 322 223 14 19 48 20 18 9 1 . 30 Si 46 53 27 21 108 40 43 34 Ide og Marker Moss Rakkestad Aker og Fono a) Ostre og Vestre Ake b) Res ten Nedre Romerike Øvre Romerike Vinger og Odalen Solor Sandre Osterdalen Nordre Østerdalen Hedemarken Toten Søndre Gudbrandsdalen . Nordre Gudbrandsdalen Hadeland og Land Valders Hallingdal Numedal og Sandsvær Ringerike Buskerud Jarlsberg Lau rvik Bamble Nedre Telemarken Øvre Telemarken Nedems Seetersdalen Mandal Lister Jwderen og Dalerne • • • Ryfylke Søndhordland 485 i Hardanger og Voss 356 Nordhordland 1,113 Sogn 429 Sand. 28 10 11 13 20 5 7 1' 4,992 2,967 4,747 3,663 3,742 2,920 (Districts.) (le royaume) Rigets Bygder (camp) Rigets Byer (villes). Christiania Stift Hamar Stift Christianseands Stift Bergens Stift Throndhjems Stift Trimso Stift Summa (dont). MandkjØn. Kvindekj. (sexe(sexe masculin.) féminin.) 3,131 3,110 2,517 2,475 1,542 1,425 2,332 2,415 1,857 1,706 1,902 1,840 1,537 1,383 (nombre total des décès.) 1,497 565 1871 1870 0-1 1-21-22-3 Aar. Aar.Aar. 92 22 40 17 1869 1868 2-43- 5 Aar.Aar. 9 10 344 258 9767 75 37 71 47 57 I 57 40 28 57 50 38 45 Summa. 1868 - 1872 0-5 Aar. 3,365 1,291 697 387 746 574 467 494 1867 - 1863 5-10 Aar. 632 180 95 . O 12 3 4 3 2 11 2 9 9 14 17 4 8 3 4 5 . 37 7 47 i 9 584 11415 528 50 11 648 319 51 295 '22 6613 336 40 6 352 418 36 7 372 25 1 14 3 7410 10314 22 3 506 486 426 12618 413 7514 10917 12237 13336 13 66.
|
maalfrid_0c275009ff3474f03fc02e54d6c70a9dc451e7e8_40
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.934
|
processing inactivates most of the biological activities of antinutritional factors. Whole soybeans are utilized to produce food products such as soy sprouts, baked soybeans, roasted soybeans, full fat soy flour and the traditional Asian soy foods (miso, soy milk, soy sauce, and tofu) (OECD, 2012). The steps used for processing of soybean produces intended for food and feed are shown in Figure 4.2-1 (adapted from the Technical dossier). The first step in processing most soybeans is to separate the oil, either by solvent extraction or by expelling. All GM soybean products are produced and processed before use in food, animal feed or industrial products in the same way as other commercial soybean. According to the applicant the commercial experience since 1996 has confirmed that this has been the case. The major soybean commodity products are seeds, oil, and meal. The soybean A2704-12 and all food, feed and processed products derived thereof are expected to replace a portion of similar products from commercial soybean, with total consumption of soybean products remaining unchanged.
|
maalfrid_606b25fd6911a6cd28323147d07d643b8490d60a_184
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.601
|
Årgang 18, nr. 2–2018, s. 185–187 ISSN online: 1894-1036 Utgiver: EIRIK ABILDSNES er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og har en ph.d. grad fra Universitetet i Bergen, hvor han fortsatt er tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Hovedstillingen hans er som forskningsrådgiver i Kristiansand kommune, der han også er medisinsk-faglig rådgiver for folkehelsearbeidet og for oppvekstsektoren. E-post: Eirik.Abildsnes@kristiansand.kommune.no ANDERS BAKKEN er sosiolog (cand. sociol) fra Universitetet i Oslo. Han jobber som forsker ved NOVA, OsloMet, og er leder for Ungdatasenteret. Bakken jobber med ulike ungdomsrelaterte spørsmål og har de siste årene arbeidet med problemstillinger knyttes til rusmiddelbruk, psykisk helse og skoleprestasjoner. Bakken er opptatt av å få mer kunnskap om sosiale forskjeller i ungdoms levekår og livssituasjon. For tiden jobber han med et prosjekt om idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden. E-post: abakk@oslomet.no STEEN BECK er lektor, ph.d. på Institut for kulturvidenskaber, Syddansk Universitet. Han forsker i uddannelsesvidenskab, ungdomskultur og æstetiske læreprocesser. Blandt hans seneste udgivelser kan nævnes Al den snak om læring (2017) og Vinteren er kommet - en fordybelsesbog om Game of Thrones sæson 1-7. Februar 2019 udkommer bogen Læs Andersen – en inspirationsbog om H.C. Andersens eventyr til undervisere og studerende. E-post: steen.beck@sdu.dk Epost: imer@oslomet.no ØYSTEIN HENRIKSEN er utdannet sosionom (1984) og PhD i sosiologi (2015). Han arbeider som dosent i sosialt arbeid ved Nord universitet, og har også en deltidsstilling ved KoRus-Nord. Har forsket innenfor rusfeltet i mange år, særlig med fokus på relasjonen mellom foreldre og unge og rusforebyggende innsatser i samspill mellom skole og hjem. Nær sammenheng mellom teori og praksis har stått sentralt i forskningen, som også inkluderer utviklingsarbeid. I de senere årene har nær sammenheng mellom teori og praksis innenfor sosialarbeiderutdanningene vært en sentral forsknings- og utviklingsinteresse. E-post: oystein.henriksen@nord.no MARIANNE HOVET STEIG er universitetslektor ved vernepleierutdanningen, Institutt for psykososial helse, Universitet i Agder. Hun er vernepleier med mastergrad i psykisk helsearbeid. E-post: marianne.steig@uia.
|
maalfrid_813c4157439dd96e121d368a4f0af7088e4e9fb1_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.787
|
likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Status Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene. Sammendrag av innhold Rettsakten føyer en del hestesykdommer til listen over meldepliktige sykdommer. Endringen gjøres for å få tilsvarende liste innen EU som den OIE (Det internasjonale kontor for epizootier, Verdens dyrehelseorganisasjon) har. I tillegg føres bisykdommene liten kubebille og - midd opp på listen. Direktiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Merknader Rettsakten er gjennomført ved endring 28. april 2005 nr. 365 i forskrift 19. mars 1965 nr. 9941 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven for så vidt gjelder bisykdommene. De hestesykdommene som rettsaktenomfatter, var allerede tatt inn i forskriften. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- # og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Status Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene. Sammendrag av innhold Rettsakten gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) for import av gelatin, produsert av kategori 1-materiale, til fremstilling av fotografisk materiale i godkjente bedrifter i Frankrike, Nederland og Storbritannia. Gelatinet kan, etter direkte import til bestemmelseslandet, ikke markedsføres til andre medlemsstater, men utelukkende benyttes til fremstilling av fotografisk materiale ved de godkjente bedrifter som er oppført i rettsaktens vedlegg I. Merknader Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
|
wikipedia_download_nbo_MF «Valestrandferja» (1969)_395097
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
nn
|
0.568
|
'''MF «Nidaros»''' er en bilferge bygget som '''«Valestrandferja»''' * «Nidaros» på fjordfähren.
|
firdafolkeblad_null_null_19490811_44_60_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.46
|
Rasjoneringa held framleis 3000 personar i arbeid. Talet var i si tid oppe i 6000. Som kjent ér no ogso rasjoner inga av ost Øog fløyte slutt. Dette vil likevel ikkje få nokon større verknad på mannskapsstyrken i departementet Øog i dei lokale for syningsnemndene, opplyser direk tør Robberstad. I si tid var det tilsett 6000 mann i dei lokale for syningsnemndene mot kring 50 i departementet. No er talet på tilsette i dei lokale nemndene gått ned til 3000, Øog so mange treng ein førebels. Kring nyårskiftet vert feittet fritt, Øog tekstilrasjo neringa vil so fylgja etter ein gong neste år.
|
hardanger_null_null_19841103_72_86_1_MODSMD_ARTICLE44
|
newspaper_ocr
| 1,984
|
nn
|
0.716
|
Etter» villreinjakta på Hardangervidda i haust er talet på dyr kome ned i omlag 12.000. Det vil betre vinterbei tet for stamma. Då stamma for nokre år si dan var på det meste, over 20.000 dyr, kunne ein tydeleg sjå tegn på matmangel: Dyra var svake og magre. Ein reknar med at kring 7.000 dyr vart felt i år. Det er halvparten av kvoten. Alt i haust kunne ein merke betring i levevilkåra for rein en. Under jakta vart og simler felt. Desse gav inntrykk av at dyra var i bruktbart hald. Ein del simler var i år ikkje drektige. Desse hadde dermed høve til å ta seg opp att. Med mindre dyr vert og sli tasjen på beita mindre. Det har vore ei av årsakene til den dårlege helsetilstanden for villreinstamma.
|
maalfrid_83d5ea85df1c03028aee2da00677512ca45f268e_174
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.721
|
188 Kapittel 11 Arbeidslivslovutvalget nell mottar som sakkyndig. Bedriftshelsetjenesten vil ofte opptresom sakkyndig forvirksomheten. Bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stil ling er også forutsatt i ILOkonvensjon nr.161 om bedriftshelsetjeneste artikkel 10 og i etiske ret ningslinjer for bedriftshelsetjenestepersonell utar beidet av International Commission on Occupatio nal Health (ICOH). ILOkonvensjon nr.161 fra 1985 om bedriftshelse tjeneste krever at de medlemsstatene som ratifise rer konvensjonen gradvis innfører bedriftshelsetje neste for alle arbeidstakere. Dersom bedriftshelse tjeneste ikke kan iverksettes i allevirksomheter med en gang, skal det utarbeides planer for å sette i gang slike tjenester etter samråd med de mest re presentative arbeidsgiver og arbeidstakerorgani sasjoner. Konvensjonen stiller imidlertid ikke krav til at planen må inneholde nærmere angivelse av hvor raskt utbyggingen må skje. I konvensjonen er bedriftshelsetjenester defi nert som tjenester som først og fremst er tillagt forebyggende funksjoner ogsom haransvar for å gi råd til arbeidsgiveren, arbeidstakerne og deres representanter om: –kravene til opprettelse og vedlikehold av et trygt og sunt arbeidsmiljø som i størst mulig grad ivaretar fysisk og mental helse i forhold til arbeidetog tilpasning av arbeidet, –tilpasning av arbeidet til arbeidstakernes forut setninger i lys av deres fysiske og mentale helse. ILOkonvensjon nr.161 om bedriftshelsetjeneste er ratifisert av til sammen 19 land, hvorav de tre EUlandene Tyskland, Sverige ogFinland. EUs rammedirektiv artikkel7.3 stiller krav om at arbeidsgiver skal benytte kvalifiserte eksterne tje 13.Taushetspliktreglene er nærmere behandlet i blant annet Ot.prp. nr.13 (1998–99) om lov om helsepersonell, NOU 2001: 4 om helseopplysninger i arbeidslivet, bedriftslegers taushetsplikt – status og utfordringer v. advokat Leif Oscar Olsen (utgitt av Norsk arbeidsmedisinsk forening) og ori entering av 24.juni 2002 fra Arbeidstilsynet til sine distrik ter om reglene om verne og helsepersonale (bedriftshelse tjeneste) og taushetsplikt. 14.Rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak som for bedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplas sen nester eller personer dersom verne og forebyg gingstiltak ikke kantilrettelegges pga. manglende kvalifisert personalei virksomheten. ESA har så langt gitt tilbakemelding om at de norske reglene om verne og helsepersonaleer tilstrekkelige for å oppfylle dette punkt i direktivet. Ilys av rammedirektivet artikkel7, vedtok EUs Advisory Committee on Safety, Hygiene and Health Protection at Work i mai 2001 en anbefaling til medlemslandene for hvordan «god praksis» bør være for slike eksterne tjenester/personer. Det an befales at medlemslandene blant annet bør se til at: –hver virksomhet, uansett størrelse, har tilgang til intern eller ekstern kompetent bistand, –det fokuseres på forebyggende arbeidsmiljøar beid. Der forebyggende og behandlendetje nester leveres sammen, er de forebyggende tje nestene de viktigste, –sikkerhetog helse sees i sammenheng, og at personellet arbeider i tverrfaglige team, –det er nasjonale kriterier (eller standarder) for den kompetansensom er nødvendig for å kunne tilby tjenester, –det er et kvalitetssikringssystem for eksterne tjenester, –arbeidsgiverne sikres mulighet for å kunne fastslå hvilken kompetanse som er nødvendig i deres virksomhet, –kompetansen hos de som leverer tjenester skal oppdateres løpende og på en adekvat måte. I Hovedavtalen mellom LO og NHO (2002–2005) §7–3 om bedriftshelsetjeneste har parteneunder streket viktigheten av det forebyggende arbeidet med arbeidsmiljø og helse i bedriftene. Bedriften skal, når den er pliktig til å ha verne og helsepersonale etter arbeidsmiljøloven, la seg bistå av slikt personale. Dersom slikt tilbud ikke finnes, skal bedriften ogtillitsvalgte i fellesskap ar beide aktivt med andre bedrifter for å søke oppret tet ordninger som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens forskrifter om verne og helsepersonale. Verne og helsepersonalets aktivitet skal fremgå av bedrif tens dokumentasjon i henhold til forskrift om sys tematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virk somheter (internkontrollforskriften). Hovedavta len inneholder således ingen bestemmelser som går utoverkravenei lovgivningen, men understre ker betydningen av disse.
|
maalfrid_95df41d39267307a2d7cd7e57ca303e6e970810c_85
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.621
|
Bendiksen, B.I (2014): Statistikk foredlingsforetak, upubl. Notat, Nofima. Deltakarlova (2008): Lov 1999-03-26 nr. 15. Lov om retten til delta i fiske og fangst (Deltakerloven). Fiskebåtredernes Forbund (2012): Forslag om å heve kvotetaket for ulike fartøy- og redskapsgrupper. Fiskeridirektoratet (2007): Økonomiske og biologiske nøkkeltal for dei norske fiskeria. Fiskeridirektoratet (2013): Økonomiske og biologiske nøkkeltall for dei norske fiskeria. Fiskeridirektoratet (2013): Fiskefartøy og fiskarar, konsesjonar og årlege deltakaradgangar. Fiskeridirektoratet (div. årg.): Oppslag på bestemte fiskefartøy, Fartøyregisteret. Fiskeridirektoratet (2014): Regulering av fisket etter torsk nord for 62N i 2015. Sak 12/2014, Reguleringsmøtet. Havressurslova (2008): Lov 2008-06-06 nr. 37. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar. Havyard (2011): foto, fiskefartøy. Holm, P og Henriksen, E. (2014) Konsesjonsforskrifta (2006): FOR 2006-10-13 nr. 1157. Forskrift om spesielle tillatelser til å drive visse former for fiske og fangst. Maritimt Magasin (2012): M/S Eros, foto. NOU nr.16 (2006): Strukturvirkemidler i fiskeflåten. Nærings- og Fiskeridepartementet (2014): Høyringsbrev om endring i strukturkvotetaket for torsketrål og ringnot. Rolls Royce (2014): F/T Ramoen, foto. Standal, D: (2009): Unlocking the concept of capacity in modern fisheries management. Dr. Philos thesis. University of Life Sciences, dept. of Economics and resource management. Stene, K.S. & Sundby. S. (2007): Impacts of climate change on commercial fish stocks in Norwegian waters. Marine Policy 31, 19-31.
|
altaposten_null_null_20061220_38_295_1_MODSMD_ARTICLE37
|
newspaper_ocr
| 2,006
|
no
|
0.865
|
Det første man tenker på når man møter Brynhild Johnsen og Svanhild R Myran er sangen om Tuppen og Lillemor. går som besatt og latteren henger løst mens ros og småskjenning går om en annen. Ektemann til Brynhild, Terje Johnsen, later til å koble helt ut når maskineriet star ter og det gjør det straks de to ven ninnene kommer i samme rom. Akkurat nå er åstedet leiligheten til Svanhild på Breverudmyra i Alta. Den er fast base for ekteparet fra Nuvsvåg når de er på besøk i Alta eller på gjennomreise slik som denne gangen, ankommet fra Hammerfest kvelden før som de er. Driftig dame Årsaken til at Brynhild kontaktet Altaposten var hjelpsomheten og omtanken til venninna Svanhild. - Hun er altså så hjelpsom. Kommer ens ærend utover, om det er for å male taket, sette poteter eller plukke bær. Alta får vi alltid overnatte her og hun ordner med mat og gjør det så koselig for oss, skryter Brynhild. - Å, det skulle nå bare mangle, sier Svanhild som holder på å dette på baken når Altaposten knakker på døra med blomster i hånd. - Ja, jeg skjønte jo at noe var i gjære, men at jeg skulle få blomst fra Altaposten og komme i avisen hadde jeg nå aldri trodd, ler Svanhild som momentant tar seg til krøllene og lurer på om sveisen holder avis standard. Ingen selvfølge Brynhild påpeker at det ikke lenger er hverdagskost at venner er så hjelpsomme som det Svanhild er. - Hvem andre hadde kommet ekstratur utover for å male vegger og tak hos andre? Og da vi skulle sette poteter og Terje var syk var hun ikke sen om å melde seg. Og bær plukker hun i bøttevis til oss, forteller Brynhild. Nuvsvågingen synes det er stor stas at akkurat Svanhild kom gjennom Altapostens nåløye, og et øyeblikk hadde hun trodd at hele hemmeligheten skulle røpes. Ektemannen Terje hadde nemlig holdt på å forsnakke seg tidligere på formiddagen. - Han begynte å snakke om Altaposten her han satt. Ja, jeg var nødt å klipe han, forteller Brynhild lattermildt. Spiller kort Når Altaposten drar blir vi fortalt at de tre vennene skal kose seg med et slag amerikaner eller tre om kvel den. Det er nemlig Svanhilds favo rittspill og bare hun får lokket noen med seg på det så hjelper hun til med hva det skulle være får vi vite. Så hvis noen har et tak som skal males... TRE GODE VENNER: Terje og Brynhild Johnsen fra Nuvsvåg har fast bosted når de er inne i Alta. Hos barndoms venninna Svanhild er det både hus- og hjerterom. Derfor får hun julestjerne.
|
hardanger_null_null_19800206_68_10_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,980
|
nn
|
0.389
|
Det er stor aktivitet i ungdoms klubben i Øvre Eidfjord for tida. Medlemene snikrar, målar og syr, og her ser me Trude Herstad (til v.) med å sy nye gardinar. Det skal ve ra stor opningsfest seinare på vinte ren, og då skal Tyssedal ungdoms klubb koma på vitjing og vera med på moroa. Foto:
|
maalfrid_4629f2dc805c954b6ee33d17f23c98e18396b867_121
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.778
|
Torsketran . i 1885 1 270 Tuns, i 1884 754 Tuns, i 1883 588 Tuns Sæltran .— 239 -- — 316 -- — 77 — Hvaltran . . — 610 — — 208 — — 101 — Japantran . — 485 -- — 1 370 --i Anden Fisketran — 396 — ---- 53 --i — 375 Tilsammen i 1885 3 000 Tuns, i 1884 2 701 Tuns, i 1883 1 141 Tuns Til Hull importeredes i 1885 ialt 1 634 Tuns norsk Tran. Fyrstikker. Angaaende Importen til Storbritannien og Irland af denne Artikel foreligge ingen officielle Opgaver. Det antages, at Tilførselen hertil saavel for indenlandsk Forbrug som for Reexport til oversøiske Markeder er i stadig Tilvæxt, men paa den anden Side er Konkurrence og Produktionen saa stor, at der ikke er indtraadt nogen Forbedring i Priserne, hvilket holler ikke turde kunne inodesees i den nærmeste Fremtid. Priserne var for Sikkerhedsfyrstikker 14V2 d pr. Gros f. o. b. London, idet særskilte bedre kjendte Mærker opnaa noget høiere Pris. Fosforstikker betaltes med 13 d Pr. Gros. Til Markederne udenfor Europa synes Afskibningerne af Sikkerhedsfyrstikker i det forløbne Aar at have været ret livlige, ikke alene til Kina og Straits-Settlements, men ogsaa til Birma, ihvorvel dette sidstnævnte Marked paa Grund af store Tilførsler og politiske Forviklinger i den senere Tid engagerede kun ganske smaa Kvantiteter. Ogsaa til Australien har Afskibningen af Sikkerhedsstikker tiltaget, dels fordi Tolden paa Fosforstikker blev forhøiet, og dels fordi den tidligere meget betydelige Indførsel fra Japan noget aftog paa Grund af Varens daarlige Beskaffenhed. Udførselen til Sydamerika turde ikke have aftaget i Virkeligheden, om end færre Kontrakter afsluttedes hersteds. De bekvemmere Dampskibsforbindelser fra Hamburg have nemlig derfra bevirket en betydelig forøget Afskibning til dette Marked. Kapkoloniens Forbrug af Fyrstikker fra de forenede Riger aftager dels paa Grund af bøie Toldsatser og dels derfor, at der paa Stedet produceres ret betydelige Kvantiteter. Papir og Tramasse. Fra Norge opgives i 1885 at være indført til Storbritannien: Tryk- og Skrivpapir 5 172 Cwts. til Værdi it 5 973 Millboard . . 8 944 — — - 6 171 Træmasse 102 128 — - 277 698' Diverse Slags 45 019 -- - 35 827 Tilsammen 161 263 Cwts. til Værdi L 325 669 Priserne have under hele det forløbne Aar vist en nedadgaaende Tendents ; men har Efterspørgselen paa den anden Side i det Hele taget været i Tiltagende. Gjennemsnitspriserne var : for hvidt Trykpapir til Aviser 2-- 2/4 d, til andet Brug 1 1/4--2V4 d, i Ark 1 3/4-2 d pr. 91, for brunt Pakpapir tykt L 12--18, tyndt L 14--16 pr. Ton, Middles hvidt L 14--16, naturlig Farve L 11-14, Vægpapir, naturlig Farve ,t 15-16, farvet L 16 —18 pr. Ton, alt frit leveret til Kjøberen og med den sædvanlige 5 oh Diskonto. Af Træmasse omsættes fremdeles betydelige Kvantiteter paa det britiske Marked, og Gjennemsnitspriserne have stillet sig for mekanisk vaad Masse frit paa Jernbane med 2 1/2 Diskonto : Aspmasse med 50 Vand 4—X 4. 15. 0, Granmasse med 50 oh Vand L 2. 17. 0.-1; 3. 7. 6, tør Aspmasse ,t 8--i 9. 10. 0, tør Granmasse L 6. 5. 0—"t 7. 5. 0, brun Masse med 50 Vand L 3. 10. 0-1) 3. 15. 0, kemisk Træmasse frit paa Jernbanen bleget L 14-18, ubleget L 11-14 pr. Ton.
|
maalfrid_b344101be0a04da035c34439fe7588035d44ccb3_8
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.972
|
Det samlede tilsiget i 3. kvartalet ble 43,5 TWh, noe som er på normalen for kvartalet, og omtrent 1 TWh høyere enn i 2016. Nedbørsmengdene i sommer medførte en total energimengde på 30,8 TWh, som er cirka 4 TWh høyere enn normalt for denne perioden. Det var omtrent 2 TWh mer enn samme periode i fjor.
|
maalfrid_60407791541330c428f7f544e2644b3c4c312937_52
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Til sammen 132 av de 255 registrerte tiltakene hadde kun deltidstilbud til sine elever. Det var flest interne tiltak (60 %) som bare hadde del tidstilbud. De selvstendige tiltakene hadde flest heltidstilbud. Av de 68 eksterne tiltakene hadde 38 (27 %) bare deltidstilbud, mens 23 (35 %) hadde utelukkende heltidstilbud. For alle tre tiltakstyper var det færre som hadde en kombinasjon av hel og deltid enn én type tilbud. Blant de selvstendige enhetene hadde 32 % kun deltidstilbud til elevene. Et sentralt spørsmål i denne kartleggingen var å finne ut hvor mange elever på ungdomstrinnet som fikk sin opplæring helt eller delvis i ulike typer smågruppetiltak. Det var også interessant å undersøke fordeling en med hensyn til kjønn, klassetrinn og etnisitet. Vi spurte også om hvor lenge elevene vanligvis var i et tiltak og om hvor mange som ble tilbake ført til vanlig gruppe/klasse. I oktober 2005 var det 187 848 elever på ungdomstrinnet i Norge (Statistisk årbok 2005). På måletidspunktet for denne kartleggingen var det 2191 elever på ungdomstrinnet som fikk sin undervisning helt eller delvis i interne, eksterne og selvstendige smågruppetiltak (N = 247).
|
maalfrid_7cfcf75a337e79f9b647def4996de25fc4e37ac8_51
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Det bes om at ovennevnte medlemslag fremmer forslag til medlemmer som angitt ovenfor innen 28. november 2014. For øvrig vises det også til rapporten (2014) fra arbeidsgruppen om «Fleksibelt redskapsvalg», og som ble behandlet som sak 79/14 på landsstyremøtet 27.-28. oktober d.å.». Basert på tilbakemeldingene fra de berørte medlemslagene fikk utvalget følgende sammensetning: Fiskerlaget Sør: Alf Erik Ulland Fiskarlaget Vest: Håkon Matre Møre og Romsdal Fiskarlag: Martin Leinebø Nordland Fylkes Fiskarlag: Jan Erik Johnsen Norges Fiskarlag: Kåre Heggebø (leder) Fiskeridirektoratet ble invitert som observatør i utvalget, og rådgiver Ida Omenaas Flaageng har deltatt i utvalgets møter. Hun har også bistått utvalget med å levere nødvendige og relevante statistikker mv. Sekretariatsfunksjonen til utvalget har vært ivaretatt av administrasjonen i Norges Fiskarlag ved Jan Birger Jørgensen og Elling Lorentsen. Utvalget har avholdt et fysisk møte på Gardermoen 11. desember 2014, og et telefonmøte 23. januar 2015. Landsstyret utarbeidet ikke et detaljert mandat for utvalget ut over ordlyden i landsstyrevedtak 65/14, og i Fiskarlagets brev av 21.11.2014 ble det uttalt; «Det vil også bli utarbeidet et mer detaljert mandat for arbeidet». På bakgrunn av foranstående utarbeidet administrasjonen i Norges Fiskarlag følgende mandat som ble lagt fram i utvalgets møte 11. desember 2014: Med bakgrunn i landsstyrevedtak 65/14 opprettes et eget utvalg i organisasjonen som gis følgende oppdrag: 1.Utredningsarbeidet avgrenses til fartøy med deltakeradgang i snøre- og garngruppen i fiske etter makrell. 2.Gi en redegjørelse av gjeldende regelverk for redskapsfleksibilitet i snøre- og garngruppen for perioden 2011-2014. 3.Gi en framstilling av fangstmønsteret (makrell) i snøre- og garngruppen med hensyn til fordeling på redskapene snøre- og garn og not (kvantum og antall fartøy) for perioden 2011- 2014. 4.Drøfte fordeler og ulemper ved å utvide adgangen til redskapsfleksibilitet i snøre- og garngruppen, herunder utvide ordningen til å omfatte alle fartøy med deltakeradgang i snøre- # og garngruppen, samt inkludere/tillate andre redskaper (trål/partrål) enn snøre- og garn og not. Kvote- og reguleringsprinsipper på fartøynivå bør også inngå i tilknytning til forannevnte vurderinger. 5.
|
maalfrid_6d03310044b974f14681ff7962ce3470b6da8d30_300
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.899
|
Hamar-Koppang Jernbanes 14de Driftsberetning. - #Aar 1876. - 1874. 1873. 1876.1875. Dépenses : A. pour l' voie Spd. 20 634 fr. 114 633 B. pour l'exploitation: a. traction et entretien des locomotives Spd. 12 219 67 884 O. entretien des voitures et wagons Spd. 3 104 17244 C. entretien des stations et du télegraphe Spd. 1 949 fr. /0828 d. salaires du personei des stations et des conducteurs, frais d'éclairage, de combustible etc. des stations Spd. 17 576 fr. 97 644 C. frais généraux . . Spd. 8:7 fr. 32 428 Total Spd. 61 319 fr. ! 340 661 5 . Spci. 1 38 fr. 9 694 54 490 3 463 19 465 30 424 171 013 10 673 59 993 kilom. de parcours à un "Mil" de longueur kilom. par kilom. fr. - par kilom. d'un kil. fr. 2 3812 0752 4612 136 26 893 23 437 27 797 24 126 1 3351 7581 7271 499 2,6 2,o 2,o 9. exploitée: des voyageurs et bagages Spd. 2 580,19 par kilom. fr. i 269, 1 etc. . s a Spd. 3 134,11 par kilom. fr. 1 541,5 des revenus autres . Spd. 143,36 par kilom, fr.70, 5 Total Spd. 5 857,66 par kilom. fr. 2 881,, locomotives: 1,93 par kilom. fr. 2,35 par kilom. fr. 1,156 . . . 0,11 par kilom. fr.0/054 4,39 par kilom. fr.
|
maalfrid_4fa5167e3d40037684c37b1ecd49c3f06cece56f_54
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.838
|
37 40 5 3 Efter Satsen 480 Kroner. Nuværende Stemmeb. med Indtægt . af 48o Kr. og derover. Ikke-Stemmeberettigede med Indtægt af 480 Kr. og derover. Tilsammen Stemmeb. om dette Indtægtsforslag anvendtes paa Alle. Altsaa vordende Stemmeb. afhver Kl pr. i 000 Stemmeb. overhovedet under samme Forudsætning. Livsstillinger Kl. A. - B. - C. - D. - E. - F. Selvstændige Næringsdrivende Private Betjente Arbeiderklassen Embedsmænd Bestillingsmænd Uproduktive . 53 171 IO 35 19 I ,000 Gaardbrugere Husmænd Dagarbeidere 47,065 53 187 940 3,066 3,128 Efter Satsen 600 Kroner. Livsstillinger. Nuværende Stemb. med Indtægt af 600 Kr. og derover. Ikke-Stemmeberettigede med Indtægt af 600 Kr. og derover. Tilsammen Stemb., om dette Indtægtsforslag anvendtes paa Alle. Altsaa vordende Stemmeb. afhver Kl. pr. i 000 Stemmeb. overhovedet under samme Forudsætning. Kl. A. Selvstændige Næringsdrivende . - B. Private Betjente - C. Anbeiderklassen - D. Embedsmænd. - E. Bestillingsmænd . - F. Uproduktive Tilsammen . Gaardbrugere Husmænd Dagarbeidere . . .
|
maalfrid_1532ad644a870d006ee4554db399f9ca6f311f2c_21
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.885
|
Oslo Energi fikk ny toppledelse i 1990. I 1991 ble selskapet divisjonalisert. Oslo Energi AS har omorganisert en rekke ganger etter dette. Den nåværende organisasjonsplanen, som presenteres i pkt. 4.3, gjelder fra 1.6.96. Oslo Energi AS produserer, omsetter og fordeler elektrisk energi gjennom sentral-, regionalog distribusjonsnett. Selskapet omsetter både i engrosmarkedet og i sluttbrukermarkedet. I tillegg driver selskapet med fjernvarme, veibelysning, installasjonsvirksomhet, engineeringtjenester, Enøk og teletjenester. Det er etablert egne datterselskap for Installasjon, Engineering, Enøk og Tele. Deler av kraftomsetningen sluttbrukermarkedet er fra 1.6.96 organisert datterselskapet SENSA AS. Kort om • Selskapet ble stiftet 1892 som Christiania Elektricitetsværk • Omdannet til Oslo Energi AS i 1991 med Oslo kommune som eneaksjonær • 30 hel- og deleide kraftverk, middelproduksjon på over 7800 GWh • 856 km linjer i sentralnettet, Il 550 km kabler/linjer i regional- og distribusjonsnett • Nesten 300 000 kunder • Salg til sluttbruker i 1994 var 7645 GWh. Konsernet Oslo Energi ser følgende eksterne drivkrefter som spesielt viktige for virksomheten i perioden 1995-2000: • Liberalisering og tilrettelegging for konkurranse for tjenester som energi, tele, vann, renovasjon, transport mv. • Internasjonalisering som følge av nedbygging av handelshindre. Oppkjøp og sammenslåinger på tvers av landegrensene • Miljøfokusering på ressursanvendelse, gjenbruk, estetikk • Teknologisk nyvinning som følge av effektivitetskrav og konkurransetrykk I strategisk plan 1995 - 2000 er målene for Forretningsområde Nett (som inkluderer fjernvarme, entreprenørvirksomhet og eiendomsforvaltning) beskrevet som følger: • I løpet av perioden oppnå en avkastning som minst tilsvarer avkastningen på monopolvirksomheten • Arbeide for å oppnå bedre rammebetingelser for virksomheten • Tilfredsstille kundens krav til konkurransedyktige produkter og tjenester • Distribuere elektrisitet til laveste enhetskostnader blant Nordens 10 største distributører • Bli Nordens dyktigste leverandør av fjernvarme, sammenliknet med leverandører av samme størrelse • Innføre garantier for service og kvalitet i løpet av 1996 f:\kgr\kryssub\oe.doc .02.08.
|
maalfrid_b3bd1e2aae7d9cf8cf795e7961c7c7f6ea449412_71
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.904
|
Kapittel 3 En ny arbeids- og velferdsforvaltning Hjelpemiddelsentralene og kommunene (helsetjenesten, pleie- og omsorg, og også utdanningssektoren) samarbeider om disse oppgavene ut fra inngåtte samarbeidsavtaler som bygger på lovbestemt arbeidsdeling mellom 1. og 2. linje. Kommunen utgjør 1. linjen, mens hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i sitt fylke, og er 2. linjetjeneste. I den senere tid er arbeidsdelingen mellom 1. og 2. linjen tid myket opp. Trygdeetaten etablerer nå løsninger hvor det for barn med funksjonshemming oppnevnes en personlig kontaktperson ved hjelpemiddelsentralen. Foreldrene kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen, utenom kommunens førstelinjetjeneste, og få iverksatt tiltak i samarbeid med kontaktpersonen. For brukere som ikke er barn, vil den enkelte få tildelt en fullmakt (brukerpass) som innebærer definerte rettigheter innen utprøving av nytt utstyr, fornying av hjelpemiddel og reparasjon/teknisk service. I tillegg gis også disse brukerne tilbud om personlig kontaktperson med koordineringsansvar i saker hvor brukeren ønsker faglig assistanse eller ytelse fra trygdeetaten Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er også spesielt aktuelt for brukere med sammensatte behov. Så langt utvalget har brakt i erfaring, er det ikke utført egne evalueringer av det generelle samarbeidet mellom de tre etatene, og helsetjenesten og utdanningssektoren med spesiell relevans for å si noe om samarbeidet overfor personer som trenger bistand fra flere instanser for å komme i arbeid. Telemarksforskings evaluering av samarbeidsrundskrivet H-28/97 viste imidlertid at det var vanskelig å få helsetjenesten til å delta i samarbeidsforumet (Bergsgard mfl., 2000). Det er en klar sammenheng mellom det å inneha en grunnleggende kompetanseplattform og en god integrasjon i arbeidslivet. Mange stønadsmottakere har behov for grunnleggende utdanning og/ eller økt kompetanse for å forbedre sine muligheter på arbeidsmarkedet. Halvparten av de arbeidsledige har ikke fullført videregående opplæring. Arbeidsledigheten er høyest blant personer med grunnskole og 1-2-årig videregående skole. Arbeidsledigheten er også høy blant unge i alderen 20-24 år, og mange av disse har heller ikke fullført videregående skole. Mange av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere vil ha behov for betydelig bistand, både motivasjon og veiledning, tilpasset undervisning, og oppfølging. Et godt samspill mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningssektoren er en forutsetning for å få dette til. Kvalifiserende tiltak og utdanning er viktig for mobilitet i arbeidsmarkedet og kan være en sentral faktor ved omstilling. Viktige samarbeids- og grenseflater finner vi mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningssystemet representert ved offentlige institusjoner på videregående nivå, private opplæringstilbydere og fylkeskommunens oppfølgingstjeneste. Videregående opplæring i det offentlige skoleverket er særlig viktig fordi den gir formell kompetanse, noe de aktuelle brukergruppene har behov for og nytte av. Samarbeid med utdanningssektoren er viktig for Aetats arbeid overfor både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Aetat kjøper opplæringstjenester fra det offentlige skoleverket. Videre deltar et stort antall attføringsmottakere i ordinær utdanning både i videregående opplæring og på høgre nivå. Jf. omtale foran i kap. 3. Å hindre frafall er en stor utfordring for videregående opplæring. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten skal sikre tilbud om utdanning eller arbeid til ungdom som står i fare for å slutte i løpet av utdanningsløpet fra grunnskole til videregående opplæring, eller i løpet av videregående opplæring. Overfor unge som av ulike grunner ikke går i videregående opplæring, samarbeider derfor Aetat med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Sosialtjenesten kan også være en partner i dette samarbeidet. Aetat og utdanningssektoren har et delt ansvar for yrkesveiledning. Dette er et samarbeidsfelt for de to tjenestene, bl.a. om IKT-baserte veiledningstjenester, og gjensidig utveksling av informasjon om yrker, arbeidsmarked og utdanning. På veiledningsfeltet skjer det også et samarbeid om EU- relatert utdanningsveiledning. Arbeidsledige og yrkeshemmede trenger tilbud som er godt tilpasset egne behov, eksempelvis gjennom blant modultilpassede kurs, fleksible oppstartingstidspunkter og løpende inntak. Utdannings- og opplæringstilbudet, særlig i de ordinære utdanningsinstitusjonene, er ofte sterkt tilbudsstyrt, og har som regel bestemte tider for inntak. Aetat har gjennomført enkelte forsøksprosjekter i samarbeid med fylkeskommunen (bl.a. Fleksibel arbeidsmarkedsopplæring med løpende opptak) for å utvikle egnede, fleksible kursmodeller. For yrkeshemmede har Aetat, for å få dekket behovet for fleksible tilbud, benyttet kjøp fra private leverandører.
|
maalfrid_3303b29ac7216dc12a98d1af44a5e28671bec3ff_63
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.698
|
Figur 4.8. Kommunale forskjeller foreldre Det er en viss spredning mellom resultatene for de fem kommunene, fjorten ut av 25 mulige resultater ligger over eller under gjennomsnittet. Stor-Elvdal ligger tre ganger over gjennomsnittet, og det er på informasjon om og kontakt med skolen, dialog og involvering og kontakt mellom foreldrene i klassen. En gang ligger Stor-Elvdal under gjennomsnittet, på leksestøtte. Relativt lavest ligger Elverum med tre plasseringer under middel, informasjon om og kontakt med skolen, dialog og involvering samt kontakt mellom foreldrene i klassen.
|
maalfrid_cae2a4d521c80a12c3e67bc61e7ea028940c9b43_42
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.945
|
continuous gas chromatography analysis. Table B5 in Appendix B displays the time series of such emission factors, expressed as averages. The carbon content of gas burnt varies considerably between the various oil and gas fields. These changes are reflected in the reported emissions. Up to the early 1990s, most of the gas was used in the Ekofisk area, which has a below average carbon content. From around 2000, fields with higher carbon content came into production. In the last few years, there has again been a shift towards fields with somewhat lower carbon content. The CO2 emission factors for combustion of natural gas on gas terminals and power plants are based on continuous or daily plant-specific measurements. The CO2 emission factor for combustion of refinery gas is based on daily or weekly plant-specific measurements. The refinery gas consists of hydrogen and various hydrocarbons. The composition is variable, leading to changing emissions factors measured as t CO2/t fuel or t CO2/TJ. A high hydrogen content leads to low emission factors as measured in t CO2/TJ. As an example, a gas with 40 per cent hydrogen and 60 per cent hydrocarbons with an average carbon number of 2 gives an emission factor of 50 t CO2/TJ. In the Norwegian inventory, the emission factors vary in the range 45-60 t CO2/TJ. The emission factor for combustion of waste (fossil part only) was calculated by the Norwegian Environment Agency (Sandgren 1996). Emissions from combustion of coal for electricity production in the Russian settlements on Svalbard are included in the Norwegian emission inventory. Up to 1998 there were two Russian settlements with electricity and heat production: Barentsburg and Pyramiden. Since the coal production at Pyramiden was closed down in 1998, the settlement was abandoned, and all activity now takes place in Barentsburg. For SO2, emission factors are based on information from Trust Arktikugol in Moscow. From 1999 the factor 70 kg/tonne is used, and for earlier years 16 kg/tonne. The factor estimated figures are reduced by 60 per cent. Emission factors for TSP, PM10 and PM2.5 are based on emission data given in EPA (2002). EPA (2002) gives emission data based on measurements made from various boilers using different control device systems. The Norwegian power plant at Svalbard is equipped with a multicyclone, and emission factors derived from measurements from boilers controlled with multicyclone device systems are used. Dioxin emissions from coal combustion at the power plants at Svalbard are derived from emission factors found in literature. The emission factor used is the emission factor recommended in Bremmer . (1994). The same emission factor is also used in Parma (1995) and Hansen (2000). Burning of coal at power plants is also expected to give particle-bound dioxin emissions, but because of the effective control device using multicyclone collector, the emissions are expected to be low. Emission factors for PAH-4, PAH-6 and PAH-total are derived from an emission profile developed from emission measurements from boilers using different control device systems (EPA 1998).
|
wikipedia_download_nbo_Opo_379720
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.466
|
'''Opo''' eller '''OPO''' kan vise til: *OPO – IATA-kode for Francisco Sá Carneiro lufthavn i Porto, Portugal. *OPO – forkortelse for Ovamboland People'
|
maalfrid_2759537e615ce9c68403a3b14086aec9f3c80378_34
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.782
|
kommunen jobber strategisk med demens (Asker kommune, 2016), og at de i januar 2016 inngikk en avtale med Nasjonalforeningen (Asker kommune, 2016, s. 40). I samtaler med Asker kommune har vi blitt opplyst om at de startet med demensrådgiver allerede i 2007, og at de i 2013 etablerte et demensteam. I desember 2011 fattet kommunestyret i Asker et vedtak om å etablere flere lokalmedisinske tjenester, og et Ambulant team demens og Ambulant sykepleieteam (Asker kommune, 2013, s. 8). Videre vedtok Asker i 2012 at de ønsket å etablere og organisere et forsterket sykepleieteam, og i tillegg skulle et av sykehjemmene i Asker benyttes til akutte plasser for mennesker med demens (Asker kommune, 2013, s. 8.). I fremgår det at «Asker kommune inngikk avtale med Nasjonalforeningen om å jobbe for et mer demensvennlig samfunn» (Asker kommune, 2016, s. 40). Under fokusgruppeintervjuet med Asker kommune vektla arbeidsgruppen at tankesettet bak «Et mer demensvennlig samfunn» passer godt med deres strategiske tankegang med tanke på medborgerskap og samskaping, og de valgte derfor å si ja til å bli en del av kampanjen, og til å opprette en arbeidsgruppe. I nevnte saksfremlegg fra 2017, som gir en statusoppdatering på demensarbeidet i kommunen, kan vi lese følgende: I tråd med det forebyggende perspektivet har kommunen inngått en forpliktende avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse om «Et mer demensvennlig samfunn.» Hensikten er å øke kunnskap og forståelse for demens i lokalsamfunnet - i næringsliv og offentlige virksomheter - med mål om at personer med demens kan integrere og være aktive samfunnsdeltakere. (Asker kommune, 2017, s. 4) Asker kommune er en stor kommune i innbyggertall (SSB, 2017a), og er den største kommunen (i innbyggertall) som er med i dette prosjektet. I lys av at forekomst av demens øker med alderen, viser framskrivinger i Asker kommune at «... befolkningen over 80 år vil øke med 73 % i nye Asker frem til 2030» (Asker kommune, 2017, s. 3). Ansvaret for kampanjen «Et mer demensvennlig samfunn» er derfor lagt til helse og omsorgsseksjonen (Asker kommune, 2013, s. 4). Det fremkommer også i fokusgruppeintervjuet med arbeidsgruppen i Asker, at virksomhetsleder for hjemmesykepleien er leder for arbeidsgruppen og satt til å jobbe med kampanjen lokalt.
|
maalfrid_ce8ca4a8bed471b49d1b71fd8aab67fcf976173a_50
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.872
|
I 1995 la Direktoratet for Naturforvaltning (DN) fram et kart over inngrepsfrie naturområder i Norge, basert på avstand (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Kartet viste utviklingen fra 1900 og fram til 1994. Kartet ble sist ajourført for året 1998, og er vist nedenfor. Siden kartet kom i 1995 har begrepet inngrepsfrie naturområder fått et betydelig politisk aksept. I St. meld nr 29 (1996-97) om "Regional planlegging og arealpolitikk" heter det bl.a. at resterende inngrepsfrie naturområder må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Tilsvarende er det i St meld nr 58 (1996-97) om "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling", uttrykt som et mål at inngrepsfrie naturområder skal bevares. Regjeringen og Stortinget peker på at inngrepsfrie naturområder er viktig av flere hensyn; bl.a. nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold. Kart over gjenværende inngrepsfrie naturområder er i første rekke et verktøy for å følge opp politiske målsettinger om forvaltning av arealer. Det er viktig å vite at kartproduktet "inngrepsfrie naturområder" gir et standardisert bilde av forekomst og beliggenhet av arealer, som etter denne definisjonen er inngrepsfrie. Kartene viser hvor ulike tekniske inngrep "eter" seg inn i naturen fra alle kanter. Man kan hevde at avstandssoneringen i forhold til inngrepsfrie naturområder er kunstig og lite tilpassa topografiske forhold, men bakgrunnen for kartene er altså at de skal si noe om samfunnsutviklingen i forhold til forbruk av natur. Fordelen med den måten kartleggingen av inngrepsfrie naturområder gjøres på, er at den tar utgangspunkt i standardiserte og kvantifiserbare elementer. Metoden er etterprøvbar og utført uten bruk av subjektive kriterier. Inngrepsfrie naturområder (se kart s. 48) er basert på avstand til nærmeste inngrep, og inndelt i følgende soner; Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep (kun denne sonen er vist →) Inngrepsfri sone 1: 3- 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: 1- 3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsnære områder < 1 kilometer fra tyngre tekn. inngrep Følgende tiltak og anlegg er i denne kartlegg- # ingen definert som tyngre tekniske inngrep: offentlige veier og jernbanelinjer (ikke tunneler), skogsbil-, traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier med lengde over 50 m, gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy, godkjente barmarksløyper (Finnmark), kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer, magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk. (NB! Legg merke til at bebyggelse/hytter ikke er definert som tyngre tekniske inngrep.) Basert på DN's internettsider om Inngrepsfrie naturområder, bakgrunnstoff ( )
|
maalfrid_9870887b66a86d754cecdaabff798ca82b19c043_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.463
|
Fylkesmannen fekk derfor i oppdrag av Miljødirektoratet å bidra med regional kunnskap, spesielt innan våre ansvarsområde. På eit samla grunnlag skulle vi vurdere konfliktnivå for områda i Rogaland. Frå vår side blei det lagt mykje arbeid i å avdekke kunnskap og konfliktpotensiale som ikkje blei fanga opp av nasjonale kartbasar i tilstrekkeleg grad. I nasjonal ramme, slik den er sendt på høyring, måtte naturleg nok NVE vurdere vindkraftpotensiale og konfliktgrad i eit nasjonalt perperspektiv. NVE valde derfor å behalde 2 av analyseområda som delvis ligg i Rogaland. Når NVE i si vurdering av desse to (kap. 51 og 52 i rapporten), legg vekt på relativt lågare konfliktgrad, så illustrer dette etter vårt syn at den gjennomførte analysa har vesentleg kunnskapsmanglar og til dels svake vurderingar. Vindkraftutbygging i sentrale delar av desse områda vil i sterk grad forringe verdiar, mellom anna kjerneområde for mykje brukte og tilrettelagte regionale friluftsareal; med påfølgjande stor allmenn konflikt. Dette tydeleggjer behovet for langt strengare krav til dokumentasjon og konsekvensutgreiingar dersom nye områda framleis skal vere aktuelle for utbygging. I utkast til ramme gjer NVE greie for kunnskapsbehov på ein del tema som t.d. friluftsliv, dyreliv, naturtypar og økologiske prosessar, naboverknader, og behov for forsking og etterundersøkingar. Fylkesmannen er generelt samd i desse forslaga, og har følgjande utdjupande merknader: Friluftsliv/Landskapsopplevingar På dette temaet er kunnskapen i Rogaland særs god, med revidert Fylkesdelsplan for friluftsliv og eigen fylkeskommunal rapport om verdifulle landskap i Rogaland. Vindkraftramma peiker på manglande kunnskap om friluftsliv, og verdivurderingar og nasjonal relativ vekting av område for dette tema. NVE skriv at i mange tilfelle er kunnskapsgrunnlaget så svakt at det ikkje har vore forsvarleg å ta tema friluftsliv med som avgjerande kriterium for vurderinga av dei aktuelle områda. I Rogaland er det ikkje svakt kunnskapsgrunnlag for friluftsliv og landskapsverdiar. Rogaland fylkeskommune har i mange år opparbeidd stor kunnskap om bruk av friluftsområda i fylket. Gjennom tett samarbeid med kommunar, Fylkesmann, friluftsråd og lokale turistforeiningar, er det uvanleg godt tilrettelagt for eit omfattande friluftsliv. Bruken er godt kjent og dokumentert. Regionplanen for friluftsliv har nyleg vore rullert. Fylkeskommunen har og eigen kartrapport om verdifulle landskap i Rogaland. Den manglande kunnskapen om friluftsliv-data som ramma peiker på, og som derfor har fått nasjonalt undervekt i områdeforslaga, slår derfor direkte feil ut for Rogaland sin del. Vi har den 4. største befolkninga i Noreg, også etter fylkessamanslåingar. Vi forstår det uvanleg sterke engasjementet som friluftsinteresserte generelt og deira organisasjonar spesielt, gir uttrykk for no. Dei opplever varig tap av identitets- og brukslandskap Dyreliv/Økosystem/Samanhengande naturområde – For artsgrupper som fugl, flaggermus, insekt, villrein og anna vilt, er det kritiske kunnskapshol om vindkrafteffektar på spesifikke artar, men ikkje minst forståing for den samla verknaden på populasjonar og artar ved stor forringing og fragmentering av økosystem som livsgrunnlag og interaksjon mellom artane. Våre erfaringar med mange tidlegare konsekvensvurderingar understrekar nettopp desse mangla. Vurderingane har vore til dels særs mangelfulle og av sprikande kvalitet på desse tema. Vi minner om FN sin nye rapport frå Naturpanelet som peiker nettopp på tap av større naturprega areal som livsgrunnlag for biologisk mangfald, og IPPC sin rapport om endringar i klima og arealutnytting, som syner at landareal i all vesensgrad allereie er utnytta.
|
maalfrid_3e9e50f8ab62cfbffea4b98203b8c688350ca01d_2
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.77
|
toril.aalberg@ntnu.no / www.ntnu.edu/employees/toril. 2008 Program for academic management (NTNU, Trondheim) 2006 Course in university teaching and teacher education UNIPED (NTNU, Trondheim) 2001 Dr. Polit. Political Science (NTNU, Trondheim) 2000 Research Design and the Use of Experiments in Political Science (University of Bergen) 1997 Panel Comparability Training Sessions (CEPS/ INSTEAD, Luxembourg) 1996 Summer Institute in Political Psychology (Ohio State University) 1995 Cand. Polit. Political Science (University of Trondheim) 1994 Summer School in Social Science Data Analysis and Collection (University of Essex) 1993 Cand. Mag. Political Science, Subsidiary subjects; Sociology, History, Statistics (University of Trondheim) 1990 First Certificate in English (University of Cambridge) 1989 Examen Artium (Ringve Videregående skole, Trondheim) 2017- # Head of Department, Department of Sociology and Political Science, NTNU, Trondheim 2016-18 Adjunct Professor, Department of Information Science and Media Studies, University of Bergen 2014-15 Fulbright Visiting Scholar. Department of Sociology. University of California, Berkeley 2013-17 Head of Research, Department of Sociology and Political Science, NTNU, Trondheim 2010-14 Project Director, NTNU Social Research AS 2009- # Professor. Department of Sociology and Political Science, NTNU, Trondheim 2009 Visiting Scholar. Department of Communication. Stanford University 2003-09 Associate Professor. Department of Sociology and Political Science, NTNU, Trondheim 2001-05 Post doc fellow. Department of Sociology and Political Science, NTNU, Trondheim 1999-01 Visiting Research Fellow. Department of Political Science, Trinity College, Dublin 1997-98 Project Fellow "The foundations of public opinion" (Centre for Advanced Studies, The Norwegian Academy of Science and Letters, Oslo) 1996-01 Research Fellow in Political Science. Department of Sociology and Political Science, The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Former University of Trondheim) 1995-06 Assistant Lecturer. Department of Sociology and Political Science, University of Trondheim 1995 Project Assistant. Department of Sociology and Political Science, University of Trondheim 1993-95 Student Assistant. Department of Sociology and Political Science, University of Trondheim 2017 The Norwegian part of the 2017/2018 European Values Study (10.000.000 n.kr) from The Research Council of Norway's FRISAM program (with Anders Todal Jenssen, NTNU as Primary Investigator). 2016 "SCANPUB: The Immigration Issue in Scandivanian Public Spheres (24.000.000 n.kr) from The Research Council of Norway's Toppforsk program (with Jostein Gripsrud, UiB as Primary investigator). 2013 "Populist Political Communication in Europe. Comprehending the Challenge of Mediated Political Populism for Democratic Politics" 4 year grant from COST/ESF (approx 670 000 €). 2010 "Mediation of Migration" Grant (10 000 000 n.kr.) from The Research Council of Norway's VAM program on Welfare, Working Life and Migration (with colleagues in Oslo, New York and Zurich) 2007 Outstanding Young Investigator Grant (10 000 000 n.kr.) given by The Research Council of Norway 2001 NFR (Research Council of Norway) 3 year Post Doc Grant (738 000 n.kr). 2014 Fulbright Visiting Scholar Award (75.000 n..kr + diploma) given by the Fulbright Foundation 2013 Best International Journal Article 2012, given by Norwegian Sociological Association 2010 Best Journal Article: 2009 2002 Stein Rokkan Award (15.000 n.kr + diploma) given by NSD (Norwegian Social Science Data Archive). 2000 Trond Lykke's Award for Young Researchers (25 000 n.kr. + diploma) given by The Royal Norwegian Society of Science and Letters. 2019- # Expert reviewer, ERC Consolidator Grants 2017- # Member, International Advisory Board for DIGSSCORE at the University of Bergen 2016- # Board member, Centre for Advanced Study at the Norwegian Academy of Science and Letters (CAS) 2015 Member of Selection Committee to establish the Young Academy of Norway 2014-2018 Chair, Cost Action IS1308: Populist Political Communication in Europe.
|
wikipedia_download_nno_Fluke Ridge_100482
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.968
|
'''Fluke Ridge''' er ein liten fjellrygg med ei høgd opp mot kring 300 moh på nordsida av Flaskbreen nær enden av breen, ved Oscar II Coast i Graham Land i Antarktis. Han vart namngjeven av UK Antarctic Place-Names Committee i 1987; og er ein av fleire namn i området frå Herman Melville-romanen ''Moby-Dick''.
|
maalfrid_78c16430cee49d62fc6225a553543461ce5d07f7_2
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.91
|
opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Nord universitet fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Søknaden skal inneholde oversikt over relevante publikasjoner samt oversikt over eventuelle emner som ønskes innpasset i opplæringsdelen. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Nord universitet kan fastsette residensplikt. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, bør søkeren avvises, jfr. § 5-3 Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet.
|
maalfrid_4a5aa3f7d3ba9997479d976b4d7cf8964f944eff_661
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.906
|
This section covers the following topics: "Planning the Program" on page 11-16 "Using Pseudo-Code" on page 11-16 "Selecting the Right Data Structures" on page 11-16 "General Coding Practices" on page 11-17 "Naming a Function Uniquely" on page 11-17 "The Importance of Comments" on page 11-17 "Coding in Steps" on page 11-18 "Making Modifications in Steps" on page 11-18 "Functions with One Calling Function" on page 11-18 "Testing the Final Program" When planning how to write a program, take the problem you are trying to solve and break it down into a series of smaller, independent tasks. Implement each task as a separate function. Try to keep functions fairly short, each having a single purpose. You may find it helpful to write the initial draft of your program in a structured format using your own natural language. This pseudo-code is often easier to think through, review, and modify than using a formal programming language, yet it is easily translated into a programming language in the next stage of development. Look at what data types and data structures are available to you in MATLAB and determine which of those best fit your needs in storing and passing your data. See "Data Types" in the MATLAB Programming documentation.
|
wikipedia_download_nno_Johan C.T. Castberg_55062
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.62
|
'''Johan Christian Tandberg Castberg''' () var ein norsk stortingsrepresentant. Peter Castberg var far hans, Johan Castberg sonen hans. Castberg var fødd i Fredrikstad. Han var ei kort tid til sjøs, før han gjekk middelskulen i Larvik og vart student med haud i 1846, juridisk kandidat med same karakter i juni 1850. Deretter var han i nokre år inspektør ved Sandefjords badeanstalt, undertollbetjent 1856 og 1866 overtollbetjent, først i Brevik, så i Skien frå 1871. Frå 1884 til 1897 var han styrar ved Noregs Bank si avdeling i Skien. Han var i mange år medlem av bystyret i Skien, ordførar i fleire år. I 1874 starta han avisa Varden, som han redigerte dei ti fyrste åra ho kom ut. Castberg var stortingsrepresentant for Skien 1877-79 og 1880-82. Han var medlem av protokollkomiteen 1877-78, medlem 1879 og formann 1880-82 i tollkomiteen. 1886-88 hadde han på nytt sete i Stortinget som 1. representant for Venstre i Skien, igjen var han formann i tollkomiteen. Frå 1897 var Castberg tollinspektør i Trondheim. Han døydde der to år seinare.
|
maalfrid_17217ce5cb69b884730e2829f91689bb725528df_50
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.924
|
sclerotome of the metamere following next behind, are well known in many fishes (e.g., in Jarvik 1980a, Schultze & Arratia 1986). With the aid of the metameric basicranial muscles, which are described by Regel ( 1961, 1964, 1968) and Bjerring ( 1970) and well known in particular in larval urodeles, and of other embryological data, it has been pos sible to identify these elements also in the cranial vertebrae (Jarvik 1972, pp. 241-256; 1980b, pp. 66-72). It could be demonstrated that the interdorsal in urodeles has fused with the basidorsal to form a complex neural arch, as is the case also in extant anurans, reptiles and birds (Smit 1953, p. 121; as for reptiles see also Jarvik 1980b, pp. 154--156). In these cases not only the basidorsal but also the interdorsal obvi ously are provided with dorsal ascending proeesses, which together form the complex neural arch (Jarvik 1972, p. 245; 1980b, p. 65). Also in urodeles, the basiventral has fused with the interventral, forming a complex structure which I since 1952, in order to avoid the abstruse term 'intercentrum' (cf.p. 48), has termed the This struc ture has been recognized also in reptiles, in which it forms the so-called primary centre (Jarvik 1980b, Fig. 89). The rejection of Gadow' s arcual theory by Romer and others was obviously too rash. As a matter of fact, it is only on the basis of this theory that it has been possible to unravel the cranial vertebrae (to speak of pleuro- and intercentra in these verte brae is certainly not very attractive). Lateral to the horizontal wall the part of the otoccipital, obviously formed by a posterior cranial interdorsal, projects into a posterior proeess also laeking periosteal lining on its top. Since, according to de Beer ( 1937, p. 385), the in extant amphibians is derived from a posterior cranial interdorsal, the paired posterior occipital proeess in (Fig. 33B) 'may be regarded as an occipital condyle in an initial stage of development' (Jarvik 1975, p. 204).
|
maalfrid_b29b8c4826fed54298afb51718717b82d12b2f89_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.799
|
Petroleumsinvesteringene begynte å falle i 2013, og har avtatt siden. Samlet sett har investeringene falt med 37 prosent fra toppen i 2013 til den foreløpige bunnen i 4. kvartal i fjor. Nedgangen har gitt store ringvirkninger på norsk økonomi, spesielt har industrien blitt hardt rammet. Fallet i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har således vært en sentral faktor bak konjunkturnedgangen vi nylig la bak oss. I prognosene for årene framover har vi lagt til grunn en vekst i oljeinvesteringene. Anslagene innebærer at investerings bunnen er nært forestående, og at impulsene fra investeringsaktiviteten på norsk sokkel dermed går fra å være negative til å bli positive. I denne boksen beregner vi hvor stort dette positive bidraget er i prognosebanen for årene framover. Vi gjør dette ved å bruke den makroøkonomiske modellen KVARTS. Rent modellteknisk foretar vi en alternativ beregning hvor vi lar petroleumsinvesteringene være konstante og lik årsgjennom snittet for 2017. Veksten er med andre ord lik null fra og med 2018. Tabellen under viser avviket mellom prognosebanen og denne alternative banen i prosent poeng. For å rendyrke effektene, er andre eksogene størrelser satt like i de to simuleringsalternativene. Dette gjelder blant annet oljeprisen, utviklingen i utlandet, samt innretningen av finanspolitikken. Endringer i valutakursen og innretningen av pengepolitikken følger imidlertid av modellen. Beregningen viser at økningen i oljeinvesteringene som ligger inne i vår prognosebane bidrar til å løfte BNP Fastlands-Norge med 0,6 prosent i år, og med totalt 1,2 prosent når vi kommer til 2021. Bidraget for 2018 kan forklares nesten utelukkende med en direkte etterspørselseffekt av økte investeringer, siden oljeinvesteringene inngår i målingen av BNP. Når vi kommer litt lenger fram i tid blir imidlertid de indirekte effektene stadig viktigere. Økningen i olje investeringene slår relativt raskt igjennom og gir økt aktivitet i industrinæringene som leverer tjenester til petroleumsvirksomheten. Etterhvert spres også virkningene til andre næringer, slik at sysselsetting og lønn øker. Dette trekker opp husholdningenes samlede inntekter, slik at konsumet og boligetterspørselen også stiger. Den økte produksjonen krever mer realkapital. Dermed må investeringene stige i fastlandsnæringene, noe som bidrar til ytterligere økt etters pørsel. I 2021 utgjør alle disse indirekte etterspørselseffektene av økningen i oljeinvesteringene rundt en fjerdedel av det totale bidraget på BNP Fastlands-Norge på 1,2 prosent. Beregningene viser at våre anslag for fremtidige oljeinvesteringer ikke vil gi veldig kraftige impulser mot norsk økonomi, i alle fall hvis vi sammenligner med oppgangen på 2000-tallet og fra 2010 til 2013. Likevel viser den alternative beregningen at oppgangskonjunkturen vi nå er inne i nærmest ville ha blitt satt på hold hvis økningen i oljeinvesteringene hadde uteblitt. I den alternative banen holder vekstraten i BNP Fastlands-Norge seg under det vi anslår som trendvekst på knappe 2 prosent fram til slutten av neste år, hvor den så vidt kryper over 2 prosent. Dette betyr at produksjonsgapet ikke ville ha blitt lukket, og at vi ville ha forblitt i en lavkonjunktur ut hele prognoseperioden (se figur). 2018 2019 2020 2021 BNP Fastlands-Norge 0,6 1,0 1,2 1,2 Direkte effekt¹ 0,5 0,9 1,1 0,9 Indirekte effekt² 0,1 0,1 0,2 0,3 Bruttoprodukt, industri 2,0 2,5 3,0 2,8 Næringsinvesteringer 0,2 0,6 1,0 1,4 Husholdningenes konsum 0,1 0,2 0,5 0,8 Sysselsetting 0,1 0,3 0,4 0,6 Årslønn 0,1 0,2 0,5 0,7 Arbeidsledighet, i prosentpoeng -0,1 -0,1 -0,2 -0,2 KPI 0,0 -0,1 -0,1 -0,1 Importveid kronekurs 0,0 0,0 -0,1 -0,3 Pengemarkedsrente, i prosentpoeng 0,0 0,0 0,0 0,1 Memo Petroleumsinvesteringer 8,4 15,5 19,0 16,4 1 Beregnet ved å trekke økningen i petroleumsinvesteringene fra prognosebanen. Tallene viser avviket mellom dette og prognosebanen. 2 Beregnet som differansen mellom de to første radene. De direkte og indirekte effektene summerer seg ikke nøyaktig til den første raden i tabellen pga. avrunding. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
|
maalfrid_add130ad11121c8aff126d5f9c005856e2ce17e7_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.617
|
Elevane skal ha eit trygt og helsefremjande arbeidsmiljø. Det er kjent at det er feil og manglar ved bygningar, inne- og utemiljø i mange skular. I halvparten av kommunane har skulehelsetenesta rapportert til skuleleiar, i nokre tilfelle og til kommunelege eller miljøretta helsevern, om forhold ved arbeidsmiljøet til elevane som helsetenesta meiner er uheldige. Med den kjennskapen helsetenesta har til elevane si helse, bør dei vere ein sentral samarbeidspartnar i arbeidet med tilrettelegging av arbeidsmiljøet i skulen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix Ungdomshelsestasjonar bør lokaliserast til stader der det er naturleg og enkelt for ungdom å ferdast, og opningstidene må tilpassast ungdomane sine behov. Til dømes må ein ungdomshelsestasjon som er lokalisert i ein ungdomsklubb ha ope i opningstida til ungdomsklubben. Kompetansen må spegle eit vidt spekter av problemstillingar, og helsestasjonen må ha samarbeid med fastlegen og andre kommununale hjelpetenester. Det store problemet med helsestasjon for ungdom er at jenter og gutar brukar dette tilbodet så ulikt. Tendensen med 90:10 jenter og gutar er ikkje særeigen for Hordaland. Ungdomshelsestasjonen er eit viktig supplement til skulehelsetensta for ungdom som ikkje ønskjer å bruke skulehelsetenesta, som har bruk for helsetenester i skuleferien eller som ikkje går på skule. Når så få gutar brukar ungdomshelsestasjonen, kan det tyde på at dei ikkje opplever at tilbodet er tilrettelagt for dei. Det er viktig at tilbodet i helsestasjon for ungdom er kjent og tilrettelagt på ein slik måte at gutane og opplever dette som eit godt tenestetilbod. Ein interessant observasjon er at jentene brukar ungdomshelsestasjonen nesten berre for å få prevensjon. Ifølgje helsepersonellet presenterer ungdomane andre problemstillingar for skulehelsestenesta enn på helsestasjon for ungdom. Dette er interessant fordi kompetansen i dei to tenestetilboda tykkjest å vere den same.. I vidaregåande skule er spørsmålet om prevensjon og ofte oppe. Helsetilsynet går ut frå at elevar som tek opp dette spørsmålet med skulehelsetenesta ikkje blir tilviste vidare til helsestasjon for ungdom, dersom skulehelsetenesta har kompetanse på prevensjonsrettleiing og kan gjennomføre naudsynte undersøkingar og gi prevensjonsmiddel. Dersom elevane blir viste frå skulehelsetenesta til helsestasjon for ungdom for å få prevensjon, skaper dette tersklar som gjer tenestene mindre tilgjengelege. Ein slik praksis kan og medverke til å oppretthalde ei oppfatning av helsestasjon for ungdom som ein prevensjonsklinikk.
|
lovdata_cd_9733
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.773
|
1. Alle inngrep som vesentleg endrar karakteren til landskapet er forbodne, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, opplag av båt, framføring av luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, attlegging av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske middel. Opplistinga er ikkje fullstendig. 2. Oppdyrking eller endring i samansetnaden av treslag ved skogkultur er forbode.
|
altaposten_null_null_20040219_36_41_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
no
|
0.698
|
Folketallet i Loppa har nå sunket under 1300 og en ny barriere er brutt. Loppa kommune taper dermed 1,8 millioner kroner i statlige overføringer og ordfører Arne Dag Isaksen ber myndighetene ta affære.
|
maalfrid_e3f52a205d31530e7703ce95aeffb5d614ccf4d3_21
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.785
|
Figur 39 og 40 Innstilling av balansepunkt for setetilt bør kun utføres av kvalifisert personell. Brukere har ulik størrelse, vekt og funksjonsnivå. Dette har innvirkning på hvordan setetilten virker, og hvordan den kan balanseres. For enkelte brukere vil funksjonsnivå, størrelse og vekt tilsi at det er lettere å tilte bakover enn å tilte framover. Balansepunktet kan justeres i henhold til dette. For de fleste brukere vil det være ønskelig med en balansert setetilt, det vil si at den tilter like lett framover som bakover. Gjør følgende for å justere balansepunktet for setetilten: • Ta av armlenet og drivhjulet. Benytt en 4 mm unbrakonøkkel og skru ut skruen (39A) for å fjerne dekselet. Gjør det samme med dekselet på innsiden, benytt en 3 mm unbrakonøkkel • Skru ut skruen (40A) med en 6 mm unbrakonøkkel, hold igjen på baksiden med en 5 mm unbrakonøkkel • Flytt skruen til aktuelt hull.
|
maalfrid_54c4a09f9df08dd9bb07ac33c7c7b866e0355768_0
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.588
|
Nasjonalparkknutepunktet, Vardø Kommune - Kiberg 22.08.2016. 10:00. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 41470437. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kl.10. Oppstart av møte – Vi ser på Infopunktets utstilling Kl. 10.15. Referatsaker og ordinære saker Kl.11.30. Lunsj – baguetter Kl.12.15. Ordinære saker Kl.14.30. Kl.16.00. Middag Kl.18.00. Avreise fra Hamningberg (Værforbehold) (Vi går i land om forholdene tillater det) Kl.20.00 (ca.) Tur slutt. Hjemreise fra Hamningberg.
|
hardanger_null_null_19830302_71_17_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,983
|
nn
|
0.681
|
Det er 24 4H-medlemer frå Hardangerdistriktet som sist år gjorde seg fortent til 4h-plaketten. Plakettfesten skal haldast i Kinsarvik fre dag, og dei fleste av plakett vinnarane kjem til å vera til stades. Foreldra til vinnara ne ogh eun del klubbleiarar (kjem til å vera med på fe sten. Sjølvagt vil det og vera med folk frå fylket og kom mune, bankane og organisa sjonar. Av programmet kan nem nast tale av Tomas Sekse, musikken skal Ullensvang Blåseensemble ta seg av.
|
maalfrid_90bd94a182666f9a65983145b9b3286d7a75e487_12
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.928
|
(ICT4COP, Greenmentality, Foods of Norway, ReiGN- Reindeer husbandry in a Globalizing North, DigiSal, Bio4Fuels). En tar sikte på å ha regelmessige møter med de ansvarlige for å utveksle erfaringer og kompetanse. Læringssenteret har fått nye lokaler i Tårnbygget (offisielt åpnet 27. januar 2016) og har fra april to fast ansatte personer. Senteret har økt aktiviteten gjennom 2016, både på bredde og innhold. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger med utfyllende retningslinjer for NMBU ble vedtatt av rektor 9. juni 2016. Pedagogisk kompetanse vektlegges i de utfyllende retningslinjene. Det arbeides med økt vektlegging av pedagogisk merittering. NMBU vil med utgangspunkt i rapport fra samarbeidsprosjekt mellom NTNU og UiT om pedagogisk merittering vurdere tiltak for NMBU. Et nytt system for kvalitetssikring ble vedtatt i US i oktober 2015. Systemet beskriver mål for utdanningskvalitet og ansvar og roller forbundet med kvalitetsutviklingsarbeidet og oppfølging av dette. Det er videre vedtatt nye rutiner for program- og emneevaluering. Programevalueringsrutinene er implementert, mens rutinene for emneevaluering vil bli tatt i bruk i løpet høsten. Konstituert dekan Anne Storset vil rapportere fra arbeidet med å sikre pasientgrunnlaget i møtet. Styret vil bli orientert om endelig opptak i oktobermøtet da de endelige frammøtetallene først er klare 15. september 2016. De fleste program fyller den tildelte rammen og det er flere programmer har venteliste i år enn tidligere. Opptaksgrensene holder seg stor sett på samme nivå som i fjor. Andelen som har svart Ja på tilbud om studieplass er høyere i år enn tidligere og det har ført til noen ekstra utfordringer på veterinærstudiet. Disse er fulgt opp. Antall internasjonale studenter øker i år og det er spesielt knyttet til flere europeere på utvekslingsopphold ved NMBU. Den høytidelige Immatrikuleringen ble gjennomført i Aud Max på Campus Ås den 19. august. Immatrikulering er en tradisjonsrik seremoni hvor studenter som tidligere ikke er tatt opp ved en høyere utdanning blir ønsket velkommen til NMBU. Les mer her: Rektor deltok under årets hovedprogram i Arendalsuka som omhandlet tillit som ressurs.
|
maalfrid_41ae8c92e102b2d1361407b35a5bc4476ef2ef03_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Høyesterett enstemmig at når søknaden var fremmet av selskapet, måtte dette også legges til grunn for de rettigheter og forpliktelser tillatelsen ga grunnlag for. Aksjeloven § 17-6 ga heller ikke hjemmel for at hovedaksjonæren kunne fremme direkte krav mot den påståtte skadevolder. For selskapets vedkommende var stevning tatt ut 49 dager etter utløpet av treårsfristen i foreldelsesloven § 9 nr. 1. En slik periode ble med noe varierende begrunnelser akseptert som nødvendig områdingstid etter direktoratets vedtak. Kravet var da ikke foreldet. Hovedaksjonærens anke ble forkastet. For selskapets del ble lagmannsrettens dom opphevet. Særmerknader fra to dommere om foreldelsesspørsmålet. Et morselskap som hadde en betydelig gjeld til et datterselskap, betalte et krav for datterselskapet og motregnet betalingen i gjelden. Datterselskapets konkursbo krevet betalingen omstøtt etter dekningsloven § 5-5. I spørsmålet om hvorvidt en betaling fra tredjemann kunne omstøtes overfor betalingsmottakeren kom Høyesterett til at det i et tilfelle som dette, hvor samme person styrte likviditeten i begge selskaper, og hvor den umiddelbare hensikten med betalingen var å dekke datterselskapets gjeld, måtte være avgjørende at det i realiteten hadde skjedd en betaling fra skyldneren selv. Høyesterett kom videre, i motsetning til lagmannsretten, til at det sentrale måtte være at datterselskapets fordring på morselskapet rent faktisk hadde fungert som et betalingsmiddel for datterselskapet og derfor måtte inngå ved vurderingen av hvorvidt betalingen betydelig hadde svekket datterselskapets betalingsevne. Saken gjaldt gyldigheten av avtaler om lånefinansierte kjøp av sammensatte investeringsprodukter. Spørsmålet var om to privatpersoners lånefinansierte investering i Storebrand Bank ASAs « Indeksobligasjon Allokering II 2006-2010 » helt eller delvis skulle settes til side etter . Obligasjonene, som inneholdt et obligasjonselement og et avkastningselement, var ikke rentebærende, men ga investor rett til avkastning på nærmere angitte vilkår. Høyesteretts flertall la til grunn at det ikke var noe å si på tegningsomkostninger eller lånebetingelser, og at det ikke i seg selv medførte urimelighet at investeringene var finansiert av banken. Det ble understreket at en investor i kapitalmarkedet i utgangspunktet har risikoen for egne investeringsbeslutninger, og at det ikke var slike kvalifiserte mangler ved den informasjon som var gitt, at det var grunnlag for å fravike dette utgangspunktet. Ved vurderingen etter så flertallet heller ingen rimelig grunn til å skille mellom investeringer finansiert av utsteder og investeringer finansiert på annen måte. Selv om man skulle se det slik at lånekostnadene i realiteten var vederlag for avkastningselementet, medførte ikke dette at vederlaget var så høyt at avtalen ble rammet av . Anken ble forkastet. Dissens 4-1. : Saken gjaldt et revisjonsselskaps krav om utbetaling under en ansvarsforsikring og om fristen for å melde kravet var oversittet, jf. forsikringsavtaleloven § 8-5. Høyesterett la vekt på at den oppdragsansvarlige revisor hadde plikt til å bringe informasjon om eventuelle erstatningskrav videre til selskapets ledelse og var også den nærmeste til å gjøre det. Oppdragsansvarlig revisor måtte derfor identifiseres med revisjonsselskapet og kravet mot revisjonsselskapets forsikringsselskap var derfor for sent fremsatt.
|
wikipedia_download_nbo_Patrick Gilmore_238599
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.779
|
'''Patrick Sarsfield Gilmore''' (født 25. desember 1829 i Ballygar i County Galway, død 24. september 1892 i St. Louis i Missouri) var en Irsk-født komponist, kornettist og korpsdirigent. Gilmore er også kjent under pseudonymet '''''Louis Lambert'''''. Musikkorps kom til å spille en viktig rolle i Patrick Gilmores liv. Hans første møte med korpsmusikk fant sted i forbindelse med en protestdemonstrasjon mot det britiske styret i Athlone i Irland i 1839. I 1845 flyttet han sågar til Athlone, der møtte han Patrick Keating som tok til å undervise han i klassisk musikk og trompetspill. I 1848 flyttet imidlertid Gilmore til Boston i Massachusetts. Der ble han, i 1850, leder for ''The Boston Brigade Band'' og senere for ''The Charlestown Band''. I 1858 giftet han seg med Ellen O'Neill, de fikk en datter sammen - forfatterinnen Minnie L. Gilmore. Samme år stiftet han ''Patrick Gilmore's Band'', et noe uvanlig musikkorps bestående av dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere. Korpset avholdt sin første konsert 9. april 1859 og ble meget populært. Mest kjent er nok Gilmore - nettopp - for å ha dannet det som i ettertiden kan kalles mønsterbesetningen for amerikanske janitsjarkorps; dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere. Gilmore er da også kjent som ''Father of the American Concert Band''. En rekke klassespillere kom til å spille med Gilmore, deriblant Jules Levy, Matthew Arbuckle og Herbert Clarke. I perioden 1861-1865 tjenestegjorde han i unionshæren under den amerikanske borgerkrigen. I 1864 skrev Gilmore teksten til sangen ''When Johnny Comes Marching Home'', melodien tok han fra en gammel irsk antikrigssang, ''Johnny I Hardly Knew Ye''. ''Patrick Gilmore's Band'' (med bl.a. Jules Levy, Matthew Arbuckle, Benjamin Bent og Alessandro Liberati) kom til å bli det et av de første amerikanske ensemblene som turnerte både nasjonalt og internasjonalt. Gilmore var ofte involvert i forbindelse med store konsertbegivenheter, som 15. juni 1869 da han gjorde en kjempekonsert med 1000 musikanter og 10000 korister i Boston sammen med ''konsertmester'' Ole Bull. Gilmore døde av hjerteatakk i 1892, og ligger gravlagt i Old Calvary Cemetery i Queens i New York. * Patrick S.
|
maalfrid_a7943441e61da78cd678b0d6dce85d3be8cfef10_70
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.361
|
DOSEmaks (mg/kg/d) DOSEmiddel (mg/kg/d) Arsen 1,07E‐04 3,88E‐05 1,00E‐04 Bly 2,66E‐02 9,81E‐04 3,60E‐04 Kadmium 2,87E‐06 5,19E‐07 5,00E‐05 Kobber 2,44E‐02 1,27E‐03 5,00E‐03 Krom totalt (III + VI) 1,09E‐04 3,68E‐05 5,00E‐04 Kvikksølv 4,14E‐04 7,74E‐06 1,00E‐05 Nikkel 6,21E‐04 8,80E‐05 5,00E‐03 Sink 8,82E‐02 5,10E‐03 3,00E‐02 Naftalen 7,15E‐03 4,37E‐04 4,00E‐03 Acenaftylen 2,79E‐02 1,22E‐03 Acenaften 7,65E‐03 7,51E‐04 Fluoren 2,66E‐02 1,26E‐03 Fenantren 1,12E‐01 6,07E‐03 4,00E‐03 Antracen 4,34E‐02 2,01E‐03 4,00E‐03 Fluoranten 1,14E‐01 7,47E‐03 5,00E‐03 Pyren 1,40E‐01 9,57E‐03 Benzo(a)antracen 4,57E‐02 2,90E‐03 5,00E‐04 Krysen 9,54E‐02 6,56E‐03 5,00E‐03 Benzo(b)fluoranten 4,04E‐02 3,87E‐03 Benzo(k)fluoranten 3,51E‐02 3,27E‐03 5,00E‐04 Benzo(a)pyren 4,79E‐02 3,86E‐03 2,30E‐06 Indeno(1,2,3‐cd)pyren 6,88E‐03 7,18E‐04 5,00E‐04 Dibenzo(a,h)antracen 2,94E‐03 2,13E‐04 Benzo(ghi)perylen 2,17E‐02 1,68E‐03 3,00E‐03 Sum PCB7 2,48E‐03 3,90E‐04 2,00E‐06 Tributyltinn (TBT‐ion)
|
maalfrid_62b6c8c2f23fce82186a3570ffc478bcb37d359e_34
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.192
|
Antall ganger per uke 4-åringene spiser frokost. Antall og (%). Totalt Gutter Jenter (n=377) (n=194) (n=183) Aldri/sjelden 0 0 0 1 gang per uke 1 (0 %) 1 (1 %) 0 2 ganger per uke 0 0 0 3 ganger per uke 2 (1 %) 2 (1 %) 0 4 ganger per uke 1 (0 %) 0 1 (1 %) 5 ganger per uke 5 (1 %) 3 (2 %) 2 (1 %) 6 ganger per uke 7 (2 %) 0 7 (4 %) Hver dag 361 (96 %) 188 (97 %) 173 (95 %) Antall ganger per uke 4-åringene spiser formiddagsmat/lunsj. Antall og (%). Totalt Gutter Jenter (n=371) (n=191) (n=180) Aldri/sjelden 1 (0 %) 0 1 (1 %) 1 gang per uke 0 0 0 2 ganger per uke 2 (1 %) 2 (1 %) 0 3 ganger per uke 0 0 0 4 ganger per uke 0 0 0 5 ganger per uke 18 (5 %) 8 (4 %) 10 (6 %) 6 ganger per uke 25 (7 %) 16 (8 %) 9 (5 %) Hver dag 325 (88 %) 165 (86 %) 160 (89 %)
|
maalfrid_290abd358b505f1eb5411e4238f7eda705c977ab_13
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.845
|
NGU-BULL 435 , 1999 - PAGE 18 enclosed in the cores of larger oliv ines. The modal proportions of olivine and plagioclase are typically 45-60% and 25- 40% respectively, but more dunitic and anorthositic layers occur. Ca-rich pyroxene and locally brown hornblende form oikocrysts 1-10 cm in size which occupy 10-15% of the modal volume. In additio n, 0.5 to 1% of magnetite with lamellae of ilmenite occurs as interstitial, partly oiko crystic grains. Ca-poor pyroxene is present ascoronas around olivine. Serpentinisation and formation of magnetite from oliv ine is common along th in fractures running across grain boundaries. Coronas due to reaction between plagioclase and olivine and alteration of Ca-rich pyroxene and brown horn - blende to green amphibole are common along mafic dykes. The LZolivine gabbro consists dom inantly of plagioclase(60- 70%) and oliv ine (15-25%), with variable amounts of Ca-rich pyroxene and minor magnetite (Fig. 8). Compared with the xenolithic coarse-grained olivine gabbro, the texture of the rock is finer-grained and less poikilitic. Plagioclase is tabula r with grain boundaries part ly controlled by adjacent olivine, and there is a tendency for plagioclase to form laminated aggregates. The grain size varies from 1 to 3 mm; however, smaller grains « 0.5 mm) are enclosed in the cores of single olivine grains. Olivine (0.5-1 mm) is anhedral to rounded and locally has a reaction rim of Ca-poor pyroxene. Ca-rlch pyro xene is rare in the lower part of the LZ, but becomes more abundant upwards where it forms subhedral grains of 1 to 2 mm in size (Fig. 8). Locally, this pyroxene forms oikocrysts enclosing small rounded chadacrysts of plagioclase.The Ca-rich pyroxene contains thin, densely spaced lamellae of Ca-poor pyroxene, in addition to hair-like lamellae of exsolved magnetite. Brown hornblende occurs as small, interstitial grains « 2 but near metavolcanic xenoliths, bigge r, oikocrystic hornblende grains (1-5 mm) are abundant. Magnetite with exsolved ilmenite occurs as small oikocrysts, generally closely associated with Ca-rich pyrexene. Coronas are formed locally around olivi ne in contact with plagioclase, especially along mafic dykes in the gabbro. The corona s consist of an inner rim of Ca-poor pyroxene and an outer rim of green amphibole with symplectitic spineI towardsthe plagioclase. Along dyke contacts , olivine may be partly to completely replaced by a symplectic intergrowth of Fe-Ti oxide and Ca-poor pyroxene. The gabbronorite of the MZ contains variable amounts of plagioclase (60-65%), Ca-rich pyroxene (20-25%) and Capoo r pyroxene (15-20%) in addition to magnetite (2-4%), brown hornblende (0-4%) and locally apatite « 0.5 %) (Fig. 8). Plagioclase and Ca-poor pyroxene are commonly tabu lar and displ ay a clear magmatic lamination which is subparallel to modal layering in the gabbronorite. The Ca-poor pyroxene contains small plates of mor e strongly pleochroic brown amp hibole arranged along crystallographic planes. (2-4 mm) oikocrysts which include rounded grains of plagioclase.The Ca-rich pyroxene is locally associated with a rim of pleochroic brown hornblende, probably representing a latemagmatic overgrowth on the pyroxene. Brown hornblende forms oikocrysts with inclusions of Ca-poor pyroxene and magnetite, particu larly near met avolcanic xenoliths. Intersti - tial magnetite, partly with smaller grains of ilmenite, isclosely connected with Ca-rich pyro xene. Apat ite forms small euhedral grains « 0.2 mm) wh ich are part ly or completely enclosed in plagioclase. The quartz diorite of the UZ consists mainly of plagioclase (40-55 %). brown hornblende (15-29 %), biotite (10-15 %), Carich and Ca-poor pyroxene (5-15 %). quartz (5-10 %) and minor amoun ts of magnetite (1-2 apatite and sulphides (Fig. 8). From north to south, there is a general increase in the quartz and biotite contents at the expense of pyroxene. The plagioclase is mostly euhedral, forming laths and tabu lar grains of 0.5 to 3 mm in size. Horn blende forms large oikocrysts (1.5 cm) with chadacrysts of plagioclase and pyroxene. Biotite is finer grained but otherwise shows a similar texture. Ca-rich and Ca-poo r pyroxene both form clusters of subhedral tabular or prismatic grains of relatively small size (0.2-1 mm). Ca-rich pyroxene is present throughout the UZ, whereas the occurrence of Ca-poor pyroxene is restricted to the lowe r part of the UZ. Quartz is clearly interstitial to all othe r mineral phases. Magnetite ispresent as small, rounded to oikocrystic grains. The gabbroic to dioritic doma ins in the UZ are texturally variable but generally coarser grained compa red to the 'normal' UZ quartz diorite. The amounts of both Ca-rich and Capoor pyroxene are higher, whereas quartz, brown hornblende and biot ite are lessabun dant (0-5 %). The granodioritic to quartz monzodioritic veinsand dyke-like bod iesin the UZ are fine- to medium-grained and equigranular, and are characterised by subhedral to euhedra l grains of alkali feldspar (- 10%) and plagioclase (25-30%). The content of quartz as interstitial grains varies between 40 and 50%. Minor amoun ts of calcite and biot ite are present locally. The fine-grained dolerit ic intrusions, present both asindividual dykes in the UZ quartz diorite and in the compos ite dykes together with th e granod ioritic to quartz monzodioritic material, consist mainly of part ly saussuritised plagioclase and brown hornblende (variably altered to green amphibole) together with minor amounts of c1inopyroxene and biot ite. High ly porp hyritic, plagioclase-rich variet ies can be seen locally, and some dykescontain conspicuous clots or glomerocrysts composed mainly of hornblende. Up to 10% quartz can be present in the mafic portions of composite dykes. Interstitial grains of opaque minerals, mainly magnetite, make up from 1to 5% of th e rock. The hornblende-diorite-gabbro series is, in general, mor e altered by metamorphism than the Layered Series.
|
maalfrid_db33992d4e755e49d6c27cde85741b1d5c22f31e_57
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.633
|
Inntekt fra bevilgning fra overordnet departement, post 01 92 361 942 83 967 597 Inntekt fra bevilgning fra overordnet departement, post 22 10 571 173 5 844 110 - brutto benyttet til investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler -9 018 162 -11 229 389 + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger) 8 682 564 10 871 607 + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (bokført verdi avhendede anleggsmidler) 10 714 0 + inntekt til dekning av pensjonskostnader* 0 15 122 299 - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører bevilgninger (spesifiseres) Tilskudd fra Norges forskningsråd ** 29 283 910 24 573 814 Tilskudd og overføringer fra FHF ** Salgsinntekt tjenester, avgiftspliktig 26 821 433 23 683 084 Prosjektinntekter (Salgsinntekt tjenester, avgiftsfri) 0927.01 93 907 000 93 907 000 0927.21/3927.01 90 342 000 70 094 000 83 264 813 20 248 000 0927. Denne tabellen viser mottatte bevilgninger etter kontantprinsippet sammenholdt med inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet etter periodiseringsprinsippet. Kolonnen for utgiftsbevilgning består av bevilgninger overført fra foregående budsjettår og årets bevilgninger, redusert for avgitte belastningsfullmakter. Kolonnen for inntektsbevilgning viser eventuelle inntektskrav, og beløpet reduserer grunnlaget for inntektsføring. Kolonnen for rapportert inntekt viser inntekter rapportert til statsregnskapet ved årsslutt. Ved beregning av maksimalt grunnlag for inntektsføring er utgiftsbevilgningen redusert med det laveste av beløpene i kolonnen for henholdsvis inntektsbevilgning eller rapportert inntekt. Inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet kan normalt ikke overskride beløpet som fremgår i kolonnen maksimalt beregnet grunnlag for inntektsføring. Inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet følger prinsippet om motsatt sammenstilling. Det vil si atinntekt fra bevilgning skal sammenstilles med påløpte kostnader i perioden. Mottatte belastningsfullmakter er inntektsført med trukket beløp.
|
maalfrid_239dc5308f4371ec303f6d1f2345650a2dab7171_1
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.932
|
9. Alle kilder kan brukes som levninger. Det at kilden er en levning sier kun noe om hvordan tilstanden var i tiden når kilden ble opprettet, mens det at kilden kan brukes som beretning krever at kilden må være deskriptiv/beskrivende. 10. Heimerett er ofte det ordet man bruker når man skal beskrive de regler og normer som hadde oppstått i alle lokalsamfunnene rundt omrkring i Norge. Heimeretten kunne noen ganger motsi norsk lov vedtatt av kongen, men i lokalsamfunnene var ofte Heimretten det gjeldene. Og det kunne by på konflikter dersom det ble et motsetningsforhold mellom nye lover og regler og hva som var sedvane i de forskjellige bygdene rundt omkring. Heimretten kan vel kanskje beskrives som den lokale kulturen i hvert lille, isolerte samfunn? 11. Når man snakker om riksrådskonstitusjonalisme mener man forholdet mellom konge og riksråd og måten de styrte sammen. De hadde et avhenighetsforhold. Kongen var avhengig av riksrådets støtte og riksrådet måtte ha støtte fra kongen. De valgte også hverandre. Dvs. kongen hadde en naturlig etterfølger ved den arvelige tradisjonen, men pr.def. så måtte han velges. Dette valget ble håndfestet gjennom en avtale og denne avtalen er det nærmeste vi kommer en grunnlov eller en konstitusjon i samtiden. Derav navnet riksrådskonstitusjonalisme. 12. Norbert Elias hadde en teori om at mennesket ble mer sivilisert på 1600-tallet. Dvs. de ble mer lovlydige og kunne fungere bedre sammen i samfunnet. Før 1600 var hverdagen preget av mye vold og drap(spesielt for Norge/Norden) eller tyverier(Storbritannia). Norbert Elias mener mennesket gikk gjennom en sivilisasjonsprosess som gjorde de mer opplyste og moralske i forhold til hva som var rett og galt. Mennesket ble sivilert. 13. Vold og drap preget indre bygder spesielt i Agder(Setesdal) og Telemark. Dette kan skylles forskjellige årsaker. En årsak kan være at det var mer akseptabelt her i de indre bygdene å løse en tvist med voldelig utfall. Heimretten, som jeg skrev om tidligere, stod jo sterkt i indre bygder også på Sørlandet. Et annet argument er jo at de voldelige hendelensene gjerne oppstod i forbindelse med festlige lag og spesielt der alkohol var innblandet. Bøndene i Agder var tradisjonelt sett veldig glade i å drikke øl(det var sjeldent noe annet). De ble ofte "fuktige" fester både til bryllup, barnedåp og det var nok ikke noe i veien for å arrangere fester i løpet av årets høytider. I dag som den gang påvirker alkoholen mennsket ofte i negativ forstand og det er også i dag en faktor når vi skal diskutere voldshendelser. Et annet argument kan være at i indre Agder så tok det lengre tid å siviliseres, om jeg skal bruke Norbert Elias´teori. Disse bygdene var isolerte og hadde liten kontakt med kystbyene som var mer urbaniserte og ja, kanskje også siviliserte. Denne kontakten med kysten ble riktignok en økende utover århundret. Det at bygdene var isolert medførte at de hadde en litt annen mentalitet, og mentaliteten kan kanskje sammenlignes med vikingmentaliteten som gjerne ofte forbindes med vold og brutalitet. I indre Agder kan det ha vært litt slik enda på 1500-1600-tallet at vold og drap det gav sosial status. At det nærmest var et krav til et mann å ha flere slosskamper og kanskje et drap på samvittigheten. Mentaliteten er noe av det som tar lengst tid å endre, i følge den franske historikeren Braudel og det kan også være med på å forklare hvorfor indre bygder i Agder "hang litt etter i tiden". Æreskrenkelser var også noe som kunne ende i vold, for på denne tiden var det sett på som noe mye mer alvorlig enn det det er nå. Da spesielt hvis du krenket ætta. I datidens samfunn hadde ætta en spesiell posisjon og det var ofte verdt å sloss for ættas ære. Når det kommer til avstraffelse av drapsmenn var det litt avhengig av hvor ille og brutalt den kriminelle handlingen var blitt gjort. Men som regel ble de halshugget og da med sverd. Selv om dette var noe som ble sett på som en hederlig henrettelse i resten av landet og var i utgangspunktet forbeholdt adlige.
|
maalfrid_0fd294b74d31bfc1b5ef7b3b782bee2b41f03833_84
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
no
|
0.973
|
Tiltaket ble vedtatt ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB). Arbeidet med å inngå avtaler med mottak kom noe senere i gang enn forutsatt. Bevilgningen ble satt ned i nysalderingen av budsjettet. Mindreutgiften skyldes at vi utbetaler refusjon for stillinger til aktuelle mottak etterskuddsvis, noe det ikke fullt ut ble tatt høyde for i oktober 2016 (BGU- rapporten). Tiltaket ble vedtatt ved behandlingen av RNB. Mindreutgiften skyldes at tiltaket ble iverksatt sent. Avtale om leveranse av kurs er inngått, og i 2016 ble det gjennomført ca. 10 kurs, mens det planlagte antall kurs var betydelig høyere. I tillegg vil enkelte krav fra 2016 først vil komme i 2017. Midlene er benyttet i siste tertial til stillinger i vertskommuner for integreringsmottak. Vertskommunene vil få refundert utgifter knyttet til koordinatorstillinger som skal ansettes i kommunene for å koordinere tilbud/innhold i integreringsmottak. Avviket skyldes sen igangsettelse av integreringsmottak. Grunnlaget for det gjeldende budsjettet på post 21 er basert på en regnskapsanalyse som ble gjort i forbindelse med BGU i oktober. Bevilgningsbehovet ble beregnet med utgangspunkt i regnskap og belegg per 31. august 2016. Budsjettet på post 21 bestemmes ellers ut fra en modell basert på årssatser. EMA-mottak finansieres ut fra pris per beboer, og ikke pris per plass. Antall plasser er i imidlertid en sentral kostnadsdriver. Merforbruket på 2,274 mill. kroner skyldes flere forhold som virker i ulik retning. Faktisk gjennomsnittlig belegg i 2016 var 2 602 beboere, mens det i nysalderingen ble lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg på 2 630 beboere. Kapasitetsutnyttelsen av de faste EMA-plassene utgjorde 79 prosent i gjennomsnitt i 2016. Budsjettforutsetningen basert på årssatser er på 85 prosent av faste plasser. For faste plasser og stykkprisplasser var gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 68 prosent. I budsjettet i nysalderingen ble det lagt til grunn en kapasitetsutnyttelse på 69 prosent av alle plasser. Med utgangspunkt i differansen mellom faktisk og budsjettert antall plasser, multiplisert med budsjettert pris per plass, utgjør volumavvik for kapasitet rundt 1 mill. kroner i mindreutgift sammenliknet med gjeldende budsjett. Pris per plass og årssats (med utgangspunkt i belegget) er høyere enn forutsetningene for gjeldende budsjett og ut fra årssatser. Prisavviket utgjør anslagsvis 3 mill. kroner i merutgift sammenliknet med gjeldende budsjett. Avviket utgjør 0,2 prosent av bevilgningen.
|
maalfrid_4ae1dfd0128a0fb32d1aa6c2f29b04c58a97cb35_196
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
no
|
0.881
|
programmet. Deretter brukes AoL-prosessen til å evaluere måloppnåelse for læringsmålet gjennom testing av et utvalg studenter, og til å sikre at programmene korrigeres ved behov. Gjennom AoL- prosessen skal skolen til enhver tid jobbe med et utvalg fokusområder man ønsker å bli bedre på. I tråd med strategien for 2018-21 har NHH valgt ut relevans og kommunikasjonsferdigheter i tillegg til bærekraft, som fokusområder.
|
maalfrid_875b4bda429424a06e56b015dbcfdcaceb49563e_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.753
|
D.Neoplasier Du skal kunne - redegjøre for karsinogenese inklusive karsinogener, tumorvekst, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering. - beskrive kliniske aspekter ved neoplasi inklusive epidemiologi, vertssvar inklusive paraneoplastiske syndromer samt gradering og stadieinndeling. Det teoretiske kunnskapsstoffet dekkes av de anbefalte lærebøker for eksempel Kumar, Cotran og Robbins: Basic Pathology 6. utgave 1997 kapitlene 2,3,4 og 6 Studentene skal: Generelt: Om kommunikasjon: Du skal kunne 1. kommunisere med pasienter på ulike alderstrinn (evt. komparenter, foreldre) på en slik måte at man får avklart: - årsaken til kontakten med legen (symptomer, plager) - bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand - pasientens forventninger til legen, undersøkelser og behandling Spesielt: Om sirkulasjon: Du skal kunne 2. angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt. 3. utføre en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved: - inspeksjon (Hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem). - palpasjon (Hjertets spisstøt og dets beliggenhet. Pulsundersøkelse ved palpasjon av aa radialis, carotis, temporalis, iliaca, poplitea, tibialis posterior og dorsalis pedis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Demonstrere veneklaffer på underekstremiteter og avgjøre om de er intakte eller insuffisiente. Påvise deklive ødemer) - perkusjon (Bestemme absolutt/relativ hjertedempning og dens utbredelse. Bestemme lungegrenser og evt. hydrothorax ved hjertesvikt) - auskultasjon (Bestemme 1. og 2. hjertetone. Bestemme kvalitet/styrke/utbredelse av bilyder og relasjon til systole/diastole/respirasjon. Påvise knatrelyd/svekket respirasjonslyd ved lungestuvning. Påvise stenoselyd over de store kar. Måle blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normal EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus). Du skal kunne 4 angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
|
maalfrid_50cd2ba8541be3a5f9e3b776b6b9ce5f10a25065_42
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.919
|
skal ivareta den åpne og opplyste diskusjon, - men den kan ødelegges av for sterke parts-interesser, av polarisering, og av korrupsjon, og legitime former for å ta beslutninger og drive med konfliktløsning , (rettferdig, proporsjonal, saklig,) - Retten kan realisere en tenkning gjennom pragmatisk refleksjon, (avveining) - Retten kan anvende en (i lovanvendelsen)
|
maalfrid_9ba7dfdae7514870e303771200f4fa0674bfedf0_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.797
|
langs vestsiden av ny E18. Gang- og sykkelvegen vil være dimensjonert slik at det er mulig å kjøre på den med landbruksmaskiner. Sør for Holstadkrysset fortsetter E18 som dagstrekning og skjærer ned i terrenget for å komme under Østfoldbanen. Østfoldbanen krysses i en kort tunnel (betongkulvert). Deretter går E18 over Bølstadbekken i en lav bru. Ny E18 blir altså liggende lavere i terrenget enn både Østfoldbanen og dagens E18 i dette området.
|
maalfrid_1b461faea8ec882401fc545b5e333ba1c7e1ae4e_3
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.519
|
000000 Uspesifisert drift 188 500 Budsjett saldert her. Overføringer kommer. 2030xx Personlige driftsmidler ansatte 301 500 306 500 203100 Smådriftsmidler sum 60 000 70 000 203101 Forskergruppen GAFONOM 30 000 30 000 203102 Forskergruppen GAIMPRO 30 000 30 000 203103 Forskergruppen HIP-GA 40 000 30 000 203104 Forskergruppe musikkvitenskap 30 000 30 000 203105 GAMUT 40 000 40 000 203107 Forskergruppe komposisjon 30 000 20 000 Opprinnelig 30' 203109 Forskergruppe PPU 20 000 Fra PPU drift 203200 Instituttleder, driftsmidler 100 000 100 000 203201 Søkbare undervisningsprosjekter 120 000 0 Utgår 203202 Datainnsamling MA 60 000 60 000 203203 Konsertstøtte MA 50 000 50 000 203204 Personalsamling/ HMS 70 000 70 000 Kan ev. reduseres til 50' 203206 Arne Bjørndals samling 20 000 20 000 203207 Ole Bull Akademiet 170 000 170 000 203208 BOA støtte 200 000 0 Utgår 203209 Bidrag prosjekter (ikke BOA) 300 000 300 000 Til GRS og Polyfon 203300 Utøvende musikk 690 000 700 000 Samlet under ett analysenummer. 203400 Musikkterapi 1 074 000 Fordeling praksis og annen drift kan ses under ett 203401 Musikkterapi - praksis Innenlands praksis kr 338' , utenlandspraksis +100' Jf. styresak om Endringer fra 2019 (+ kr 2.060' PPU design)
|
maalfrid_95be87229332c09c28869b20e45abda1a14eed11_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
de
|
0.297
|
16 (29) RAPPORT 10.06.
|
maalfrid_05204dc01a3147ffcf9221c2749c53e5bbe8f480_341
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.811
|
I mellomtiden kan man benytte den gamle tabellen «06414: Videregående opplæring – skoler» som er publisert med 2017 tall. Det har kommet spørsmål om grunn til endring i regnskapstall: utgifter per elev. Årsaken til endringen er at elever med tilrettelagt opplæring i egne grupper ('HT' i 7. og 8. posisjon i programområdekoden) er i tjenestetallene ført på det utdanningsprogrammet de går på. I det gamle KOSTRA ble elevene i tjenestetallene ført på funksjon 562 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. I sysselsettingstallene er det mer detaljerte tall enn tidligere. I statistikkbanktabell 12185 er undervisningsstillinger fordelt etter kjønn, aldersgrupper (nye grupper), stillingsprosent og kompetanse. I statistikkbanktabell 12186 er lederstillinger fordelt etter kjønn, aldersgrupper og stillingsprosent. Brukere, vektet/Utgifter per bruker: Elever med grunnkompetanse ('HT' i 7. og 8. posisjon i programområdekoden) er i den nye løsningen fordelt etter utdanningsprogram når det gjelder tjenestetall. Disse elevene var tidligere ført på funksjon 562 (Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring). «Fullført på fem år» er endret til «fullført på enn normert tid (statistikkbanktabell 11914 og 12248).
|
maalfrid_6dfda0c33d027b108fc597bda42365a5b17bf853_26
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.967
|
otherwise all business efforts will end up being utilised as food by the concerned households. It is noted that the activities in the Project are mainstreamed nationally, and several similar activities are taking place all around the country under other projects and programmes. However, the added value brought by FAO to the sector development is the of activities to certain selected EPAs, whereas the Government if having the same resources available would have had to spread the resources more thinly out in order to cover (and "satisfy") all the inhabitants in the area. Concentration in this case means inevitably more effect of the efforts taken on board in the project areas. The above means that the Project is well on the way to fulfil the purpose of the Project in terms of effectiveness, but with some challenges still ahead. . Efficiency is in general the most difficult element to assess in any project. The project management was left to the FAO system to organise, which according to their normal procedures recruited staff to man a Project Implementation Unit (PIU). The PIU was set up as a separate entity clearly the normal governmental structure, with funding directly from FAO and reporting in the opposite direction (downup). This is following the normal implementation modality of FAO in any country and is not at all unlike set-ups of other UN institutions. The RT is surprised to find that the efficiency of this separate project managerial setup seems to be relatively good. The project management, handpicked and directly paid by FAO amongst Malawi's most prominent human resources in the sector, has had a much freer position than their government counterparts to concentrate on the activities in the project areas. The fact that the Project has not been hampered by lack of transport means or funds for operations, coming in time as needed for un-abrupt activity proceedings, has been a key reason for the achievements. The Project is de facto efficiently bypassing the bureaucratic governmental system, something that the Norwegian Government supported in other countries up to the mid-1980s, when "integration" and "working through the established governmental system" became the preferred working modality (on bilateral projects). In the case of Malawi, where the governmental system was relatively "weak" and lacking resources, the arrangement of implementation through FAO and a separate PIU however seemed as a pragmatic solution at the time of initiating the Project (2006). Whereas since that time, the ADP-SP has been launched (also supported by Norway), gradually strengthening the governmental system to be able to handle such projects in the future. Having said that, the project management has indeed cooperated closely with the ADD Programme Manager and especially the district agricultural and water resources authorities. All work plans have been fully in line with the district plans, and activities are discussed in monthly planning meetings with the authorities and other prominent sector players (notably NGOs), in order to avoid duplications and secure synergy where appropriate. It is also clear that the district and EPA officers have been actively participating in the project activities on equal terms with other governmental activities in the areas. Transport with project vehicles has been coordinated in the project areas benefiting both project and governmental staff alike, and the Project has provided motorcycles to the governmental extension workers in all the three districts (where fuel is paid by the Project for travel to "project villages"). Notwithstanding the fact that this mostly is to increase the mobility of the governmental staff solely in the project villages, this has also inevitably improved the mobility of the staff also in other non-project areas (where the government is paying for the fuel). The Project is one of many projects being implemented in the agriculture sector by the Government through the Ministry, NGOs and Civil Society Organizations. Implementation methodology varies from project to project, from using their own staff, mainly recruited or "poached" from the Government, to the system of external recruitment used by the FAO project. The Farm Income Diversification Programme (FIDP) funded by the European Union and implemented in 11 districts including Balaka;
|
wikipedia_download_nbo_Liste over Team Columbias proffseire_120094
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget som har gått under navnene Team Telekom (1991–2003), T-Mobile Team (2004–2007), Team High Road (2008) og Team Columbia (2008–). Alle listene, med unntak av "Trøyer i andre store etapperitt", bør være komplette fra og med 1998 til og med 2007. Listen "Etappeseire i andre store etapperitt" inneholder ikke seire før 1998, og også de andre listene kan være mangelfulle fra sesongen 1997 og tidligere. Andreas Klöden, Giuseppe Guerini, Serhiy Honchar, Matthias Kessler, Eddy Mazzoleni, Michael Rogers, Patrik Sinkewitz* Jan Ullrich og Oscar Sevilla ble nektet start på grunn av Operación Puerto. T-Mobile fikk ikke erstatte dem, og stilte derfor med kun 7 ryttere.
|
maalfrid_fcb32b83059a2c3a7be849bbae62c7d6755a4841_42
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Prosjektet har identifisert "som et potensielt kutt. Tiltaket er kostnadsberegnet til 5 MNOK. Utover dette finner prosjektet det vanskelig å legge frem realistiske kutt uten at dette går utover prosjektets hensikt, funksjonalitet eller trafikksikkerhet. EKS vurderer prosjektets argumentasjon som fornuftig og det identifiserte kuttet som hensiktsmessig som reduksjon. Kuttet bør kunne gjennomføres sent i prosjektperioden, etter at en eventuell overskridelse av rammen er kjent. EKS anbefaler at tiltaket medfører reduksjon i beregnet kostnadsramme (P85) med 5 MNOK. EKS kostnadsanalyse er gjennomført med bakgrunn i mottatt dokumentasjon, flere gjennomganger og avklaringer med sentrale prosjektaktører og rimelighetssjekk. EKS har fokusert på å dokumentere en helhetlig og transparent analyse for å sikre sporbarhet og konsistens mellom postene i kalkylen. Vi mener at analysen gir et riktig bilde av prosjektets kostnadsusikkerhet. Prosjektet er på reguleringsplannivå og det er samsvar mellom nøyaktigheten på estimatet og prosjektets definisjonsgrad. Anslagsrapporten gir et godt grunnlag for ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Med utgangspunkt i foreliggende analyse anbefales en styringsramme på 880 millioner kroner og en kostnadsramme på 970 millioner kroner. I de anbefalte rammene er prosjektets påløpte kostnader inkludert og tallene er avrundet til nærmeste 10 millioner. Enkeltprosjektperspektivet er lagt til grunn for anbefaling av størrelse på kostnadsrammen. Enkeltprosjektperspektivet innebærer at dersom en på et gitt nivå betrakter prosjekter som en portefølje av prosjekter, vil en kunne redusere summen av avsetninger for usikkerheten betydelig. 85 % sikkerhetsnivå er etablert som en standard for dimensjonering av kostnadsrammen i kvalitetssikringsregimet.Anbefalingen er derfor basert på dette sikkerhetsnivået. Det henvises for øvrig til forutsetningene for analysen.
|
solabladet_null_null_20090604_19_35_1_MODSMD_ARTICLE41
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.806
|
Frp-lederen fikk bli med et Sea King-helikopter til Lysefjorden og Kjerag for å se hvilke natur messige og geografiske utfor dringer redningstjenesten står overfor. - Det er denne action-delen, altså helikopterturen jeg gleder meg mest til. Jeg tror det blir svært interessant å få bli med folkene her for å se hva de holder på med, sier Jensen. Siv Jensen valgte derfor å komme til Sola flystasjon som et ledd i valgkampen. - Den nedbyggingen av redningstjenester og Forsvaret som har pågått de siste årene synes vi er uhørt. Den må snus, og det skal vi kjempe for, sier hun. Jensen kaller nedbyggingen uforsvarlig, og viser til at Norge med sin langstrakte kyst, øyer, fjell og fjorder behøver en sterk redningstjeneste med flere baser og nok oppgradert utstyr til å kunne gjøre jobben sin.
|
maalfrid_380162e0f16eef64d00906fc472987340fbcc711_434
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.572
|
16. Svensson B, Gerdle B, Elert J. Endurance training in patients with multiple sclerosis. Five case studies. Phys Ther 1994;74:1017-26. 17. Solari A, Fillippini G, Gasco P, Colla L, Salmaggi A, La Mantia L, et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients. Neurology 1999;52:57-62. 18. Gehlsen GM, Gisby SA, Winant D. Effects of an aquatic fitness program on the muscular strength and endurance of patients with multiple sclerosis. Phys Ther 1984;64:653-7. 19. Wiles CM, Newcombe RG, Fuller KJ, Shaw J, Furnival-Doran J, Pickersgill TP, et al. Controlled randomised crossover trial of the effects of physiothe rapy on mobility in chronic multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychia try 2001;70:174-9. 20. Lord SE, Wade DT, Halligan PW. A comparison of two physiotherapy treat ment approaches to improve walking in multiple sclerosis. A pilot randomi zed controlled study. Clin Rehabil 1998;12:477-86. 21. Ponichtera-Mulcare JA. Exercise and multiple sclerosis. Med Sci Sports Exer 1993;25:451-65. 22. Mostert S, Kesselring J. Effecys of a short-term exercise training program on aerobic fitness, fatigue, health perception and activity level of subjects with multiple sclerosis. Mult Scler 2002;8:161-8. 23. Di Fabio RP, Soderberg J, Choi T, Hansen CR, Schapiro RT. Extended outpatient rehabilitation. Its influence on symptom frequency, fatigue and functional status for persons with progressive multiple sclerosis. Arch Phys Med Rehabil 1998;79:141-6. 24. Ponichtera-Mulcare JA, Mathews T, Glaser RM, Cupta SC. Maximal aerobic exercise of individuals with multiple sclerosis using three modes of ergometry. Clin Kinesiol 1995;49:4-13. 25. Romberg A, Virtanen A, Ruutiainen J, Aunola S, Karppi SL, Vaara M, et al. Effects of a 6-month exercise program on patients with multiple sclerosis. A randomized study. Neurology 2004;63:2034-8. 26. Rietberg MB, Brooks D, Uitdehaag BM, Kwakkel G.. Exercise therapy for multiple sclerosis. Cochrane Database Syst Rev 2005 25;(1). Art. No.: CD003980. 27. Motl RW, Gosney JL. Effect of exercise training on quality of life in multi ple sclerosis. A meta-analysis. Mult Scler 2008;14:129-35. 28. Khan F, Turner-Stokes L, Ng L, Kilpatrick T. Multidisciplinary rehabili tation for adults with multiple sclerosis. Cochrane Database of Syst Rev 2007;(2). Art. No. CD006036. 29. Rampello A, Franceschini M, Piepoli M, Antenucci R, Lenti G, Olivieri D et al. Effect of aerobic training on walking capacity and maximal exercise tole rance in patients with multiple sclerosis. A randomized crossover controlled study. Physical Therapy 2007;87:545.
|
wikipedia_download_nno_Rikhéa_105392
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.619
|
'''Rikhéa''' (gresk Ρειχέα) er ein landsby i periferieininga Lakonía i periferien Peloponnes i Hellas. Rikhéa var hovudsete i den tidlegare kommunen Zárakas, som no er ei kommunaleining i kommunen Monemvasiá.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.