id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nbo_Hans Magnus_440809
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.655
|
'''Hans Magnus''' var en norsk arkitekt som tegnet flere kirker i Norge og på Svalbard. Mehamn kapell. Berg kirke, Skaland på Senja.Byggeår er angitt i parentes. Interiør, Berlevåg kirke. * Loppa kirke (1953) * Øksfjord kirke (1954) * Berg kirke, Senja i Troms (1955) * Svalbard kirke (1958) * Porsanger prestebolig (1959) * Berlevåg kirke (1960) * Hammerfest kirke (1961) * Mehamn kapell (1965) * Båtsfjord kirke (1971)
|
maalfrid_403c56e6fc4fcaf10b593c0ead50c3c0bf05b82a_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.19
|
Tiltakshaver Krutåga Kraft AS Referanse 201300093-29 Dato 24.06.
|
maalfrid_550d6afc078b14b9fbb922bf4fa67a50ab5c0dfc_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Vi viser til brev fra Finansdepartementet 25. juni 2018 om gjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond Norge (SPN). Departementet skriver at det legger opp til en gjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning av SPN, med sikte på fremleggelse i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2019. Som ledd i dette arbeidet ber departementet Folketrygdfondet om å bidra med analyser og vurderinger. Spørsmålene fra departementet er gjengitt som egne punkter med kursivert tekst nedenfor. Folketrygdfondets svar i dette brevet bygger på informasjon som vi offentliggjør på våre nettsider. Vi viser særskilt til Strategisk plan for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge fastsatt av Folketrygdfondets styre 14. desember 2017 (vedlagt). Vi vil offentliggjøre Årsrapport 2018 og dokumentet Risikojustert avkastning 2018 i første kvartal 2019, og har til dette brevet utarbeidet et eget vedlegg som henter informasjon fra disse to dokumentene hvor tallgrunnlaget er oppdatert per 30. september 2018.Departementets spørsmål er besvart i dette brevet, mens de to vedleggene supplerer brevet. Departementet peker på at regelmessige og brede gjennomganger av Folketrygdfondets forvaltning av SPN er en forutsetning for et visst innslag av aktiv forvaltning, og at gjennomgangene kan føre til at omfanget av aktiv forvaltning justeres så vel opp som ned. I meldingen om Statens pensjonsfond våren 2015 (Meld. St. 21 (2014-2015)) viste departementet til at Folketrygdfondet historisk har oppnådd gode resultater i forvaltningen og at forvaltningskostnadene er lave. På bakgrunn av dette konkluderte departementet etter en samlet vurdering med at Folketrygdfondets forvaltningsstrategier synes å være godt begrunnet og tilpasset særtrekk ved SPN.
|
maalfrid_8de830448de59c4b1e626014c9c718ddaee00566_58
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.789
|
60 Kapittel 5 Lovtiltak mot datakriminalitet Konvensjonens definisjon av «computer data» bygger på ISO-definisjonen av data. Kon vensjonen bruker begrepet «computer data» for å klargjøre at alle data som behandles elek tronisk eller i annen direkte prosesserbar form er omfattet. ISO-definisjonen av data ligger også til grunn for den norske forståelsen av begrepet «data». Data i denne sammenhengen forstås vanligvis som en elektronisk representasjon av informasjon. Utvalget legger i det følgende en vid forstå else av begrepet data til grunn, der det avgjø rende er om informasjonen er egnet til elektro nisk behandling. Teknologivalget innenfor området elektronisk kommunikasjon vil der med ikke være avgjørende for om noe faller inn under betegnelsen «data».» Sitatet fremholder at som følge av konvergen sen mellom tele, IT og mediesektorene, er prinsip pet om teknologinøytralitet viktig. Datakrimkon vensjonens definisjoner av «datasystem» og «data» er følgelig så vide at alle de nevnte sektorer, enhver distribusjonsform og alt elektronisk innhold som derigjennom formidles, omfattes av konvensjo nens vern. Som nevnt er dette prinsippet fulgt i lov utkastet. Det betyr også at karakteren av den underlig gende interesse eller rettigheter i dataene ikke har betydning for begrepene i utkastet § 1. Slike inter esser og rettigheter kan være av svært ulik art, som for eksempel hensynet til privatlivets fred, kommersielle interesser, opphavsrettslige rettig heter, samfunnmessige hensyn til sikker infra struktur, sikker forvaltning og hensynet til rikets sikkerhet m.v. Det er ikke meningen at karakteren av den interesse eller rettighet som måtte være rammet ved overtredelse av et straffebud om data kriminalitet, skal ha betydning for straffeskylden. Derimot kan det ha betydning ved straffutmålin gen. Begrepene fordeler seg på tre nivåer. Det laveste nivået omfatter infrastruktur, nemlig utstyr som er nødvendig for å lagre, behandle eller overføre data. Begrepene «datasystem» og «elek tronisk kommunikasjonsnett» gjelder infrastruk tur, se utkastet § 1 bokstav a og e. Etter utkastet § 1 bokstav a er et «datasystem» definert som «Enhver innretning bestående av maskinvare og data som foretar behandling av data ved hjelp av dataprogram.» Definisjonen av elektronisk kommunikasjons nett i utkastet § 1 bokstav e er likelydende med definisjonen i ekomloven § 1-5 nr. 2: «Elektronisk kommunikasjonsnett: System for elektronisk kommunikasjon der radioutstyr, svitsjer, annet koplings- og dirigeringsutstyr, til hørende ustyr eller funksjoner inngår.» Definisjonene gjelder komponenter som i prak sis har et nært samvirke, hvor begge – som det vil fremgå – etter omstendighetene kan inngå som komponent i den annen. En datamaskin som fungerer alene oppfyller vilkårene i definisjonen av datasystem. Det samme gjør en mobiltelefon. Man kan si at delbegrepet «system» i slike tilfeller beskriver det samspillet mellom maskin og programvare som innebærer at det kan foretas behandling av data ved hjelp av et dataprogram. Både datamaskinen og mobiltelefo nen kan derfor blant annet være utsatt for uberetti get tilgang og bruk, jf. utkastet §§ 4 og 8 som begge benytter ordet «datasystem» om det vernede objekt. Datasystemer kan være koblet sammen og der med inngå som komponenter i et større datasys tem. Eksempler på dette kan være to sammenko blede datamaskiner i en husstand, en bærbar pc som kommuniserer med en mobiltelefon (for eksempel for å behandle e-post og tekstmeldinger) og alle terminalene og serverne som inngår i data systemet til en bedrift. Når det opprettes forbin delse mellom de lokale datasystemene foregår en ressursutveksling i et samspill mellom enhetene. Totalt sett utgjør de dermed et «datasystem» hvor de samarbeider om å foreta behandling av data ved hjelp av dataprogram. Den linje som opprettes for å skape en sam menkobling mellom komponenter i et datasystem er et «elektronisk kommunikasjonsnett», jf. utkas tet § 1 bokstav e. Datamaskinene står da som «annet koplings- og dirigeringsutstyr» i nettet, jf. utkastet § 1 bokstav e. I et slikt tilfelle er det natur lig å tenke på nettet som en del av datasystemet. Dette er i samsvar med datakrimkonvensjonens definisjon av «datasystem» i artikkel 1 bokstav a, jf. omtalen av definisjonen sitert i kapittel 5.2.1. Her står det blant annet at «Innretningen [datasystemet] kan være frittstå ende eller knyttet sammen i nettverk.
|
wikipedia_download_nbo_Vilas County_70254
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.864
|
'''Vilas County''' er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger nord i staten og grenser mot Forest County sørøst, Oneida County i sør, Price County i sørvest og mot Iron County i vest. Det grenser også mot delstaten Michigan i nord. Vilas Countys totale areal er km² hvorav 373 km² er vann. I 2000 hadde fylket innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Eagle River. Fylket har fått sitt navn etter senator William Vilas.
|
maalfrid_5d4f28f0ce233b9cbfc8647c29518801da706539_3
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.847
|
1.Beregner (standpunkt – skriftlig eksamen), per skole (AS) 2.Beregner avvik (standpunkt – skriftlig eksamen) for hele landet per faggruppe (AG) 3.Beregner (AF) per skole ved å vekte med antall eksamen per faggruppe: Forventet AF = (AntallG1 * AG1 + AntallG2 * AG2…+...AntallGi*AGi) / Σ (Antall G1-Gi) 4.Beregner korreksjonsfaktoren for skolen som er lik differansen mellom faktisk avvik og forventet avvik K= AF - AS 5.Justerer standpunktkarakterer og 2. halvårsvurderinger for elev i på skole j: Justert karakterij= Karakterij + Kj For elever i Vg1 har vi benyttet justerte karakterer fra grunnskolen. Karakterene på grunnskolen er justert på samme måte som for videregående, med siden det er så få fag er det ikke behov for å dele fagene inn i faggrupper. Vi justerer alle fag unntatt i fagene kroppsøving, musikk, mat og helse, og kunst og håndverk. Dersom det er færre enn 20 karakterpar på en skole benytter vi avviket i kommunen/fylket ved beregning av korreksjonsfaktor. Det er det justerte karaktergjennomsnittet som blir brukt i beregningene av skolebidrag. Når vi viser «Faktisk karakterpoeng» for karakterindikatoren, er dette også justert for karakterpraksis på skolen/fylket. Faggrupper: For studieforberedende utdanningsprogram benyttes følgende faggrupper: norsk hovedmål, norsk sidemål, norsk hovedmål påbygg, norsk sidemål påbygg, matematikk P2, matematikk 1P, matematikk påbygg 2P-Y, matematikk 1T, engelsk, matematikk R1 og R2, matematikk S1 og S2, programfag realfag, programfag samfunnsfag, programfag språksamfunn, fellesfag språk, programfag språk, programfag idrett, programfag musikk, dans, drama, programfag medier og kommunikasjon, andre programfag/fellesfag. For yrkesfaglige utdanningsprogram benyttes følgende faggrupper: Norsk hovedmål, norsk hovedmål påbygg, norsk sidemål påbygg, matematikk påbygg 2P-Y, matematikk 1P-Y, matematikk 1T-Y, engelsk, programfag landbruk, økonomi og driftsledelse, andre programfag/fellesfag. Populasjonsoversikt Under følger en tabell som viser hvilke utvalg vi gjør for å definere populasjonen. Tabellen viser også hvordan hver begrensning påvirker størrelsen på populasjonen. Vi viser her tall for indikatoren for årsbestått 2017-18. Kriterium Populasjon Fjernet Fjernet totalt Hvem blir fjernet?
|
maalfrid_b571e01cbcd2690c049b63525c518f07a4c7aefc_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.925
|
Avd.dir, Avdeling for skog- og ressurspolitikk, LMD Hirkjølen 29.
|
maalfrid_d63dcf7ed0948abe3b0e3517ed3d96e0f653a3b5_118
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.403
|
150014 15 Munnspill 030204 03 Munnspray 340017 34 Munnstykker (sigar-) 340022 34 Munnstykker (sigarett-) 340023 34 Munnstykker (tupper på sigarett -) 150034 15 Munnstykker for musikkinstrumenter 150003 15 Munnstykker for treblåsere 050383 05 Munnvann for medisinske formål 210012 21 Munnstykker for slanger 080087 08 Murskjeer 190038 19 Mursteiner 010381 01 Mursteiner (konserveringsmidler for -) [unntatt maling og olje] 040055 04 Murverk (konserveringsoljer for -) 010380 01 Murverk (konserveringspreparater for -) [unntatt maling og olje] 010617 01 Murverk (vanntette preparater for -) [unntatt maling] 050120 05 Mus (midler for utryddelse av -) 090614 09 Mus [databehandlingsutstyr] 210216 21 Musefeller 090662 09 Musematter 090062 09 Musikkautomater med myntinnkasting 150078 15 Musikkbånd 150079 15 Musikkbånd (perforerte -) 150053 15 Musikkhefter (instrumenter for skifting av sider i -) 150025 15 Musikkinstrumenter 150064 15 Musikkinstrumenter (belger for -) 150004 15 Musikkinstrumenter (buer for -) 150044 15 Musikkinstrumenter (elektroniske -) 150035 15 Musikkinstrumenter (etuier for -) 150024 15 Musikkinstrumenter (klaviatur for -) 150034 15 Musikkinstrumenter (munnstykker for -) 150054 15 Musikkinstrumenter (musikkstoler for -) 150060 15 Musikkinstrumenter (pedaler for -) 150021 15 Musikkinstrumenter (stemmenøkler for -) 150021 15 Musikkinstrumenter (stemmeskruer for -) 150028 15 Musikkinstrumenter (strenger for -) 150054 15 Musikkinstrumenter (støtter for -) 150077 15 Musikkinstrumenter (tangenter for -) 150015 15 Musikkinstrumenter (tarmstrenger for -) 150073 15 Musikkinstrumenter (ventiler for -) 150053 15 Musikknotehefter (apparater for å vende sidene i -) 150054 15 Musikkstoler for musikkinstrumenter 300102 30 Muskatnøtter 280051 28 Muskelstrekkere [øvelsesapparater] 310136 31 Muslinger [levende] 290083 29 Muslinger, spiselige [ikke levende] 060364 06 Muttere av metall 200097 20 Muttere, ikke av metall 030193 03 Mykningsmidler for klesvask 050201 05 Mynte for farmasøytisk bruk 300097 30 Mynte for konditorvarer 030129 03 Mynte for parfymeri 330001 33 Myntealkohol 030128 03 Mynteessenser 330001 33 Myntelikører 140034 14 Mynter 160059 16 Mynter (brett for ordning og telling av -) 090173 09 Mynter (detektorer for falske -) 280124 28 Myntinnkast (biljardbord med -) 080162 08 Myntinnsamlingsredskaper 090063 09 Myntstyrte apparater (mekanismer for -)
|
maalfrid_ab7ec3c1cee039a9b626d67ac73a486936bb7e62_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
fr
|
0.289
|
Genus Agassiz, 1 840 . . . . . . . . . . . . . . . White, 1887 . . . . . . . . . . . . . . . Genus Cotteau, 1 864 . . . . . . . . . . . . . . . . . . Family uneertain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Genus Cotteau, 1 866 . . . . . . . . . . . . . . . Genus Pomel, 1 883 . . . . . . . . . . . . . . . sp. indet. A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 sp. indet. B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smith gen. nov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 (White, 1 887) . . . . . . . . . . . . cf. (Orbigny, 1856) . . . . . . . . . . (White, 1 887) . . . . . . . . . . . . . (Weisbord, 1934) . . . . . . . . . Genus Agassiz, 1847 . . . . . . . . . . . . . . . . . Genus Pomel, 1 883 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 (Coquand, 1862) . . . . . . . . . . . 56 (Agassiz Desor, 1 847) . . . . . . . Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Resume . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_4c3c13c288b784732d866985dd8b0cc96c3277f1_284
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.925
|
70) Stockholm Mandag den 5te eller 6te Juni 1830 For nogle Timer siden fik jeg din lille Brevosling af 3die Juni, som Svar paa min Stockholmer Brev. Hos Prindsen have vi været, men paa Kongens Audience vente vi endnu. Han har været lidt upasselig. Saaledes kan jeg endnu ej sige Dig bestemt Dagen, naar jeg kommer. De herværende Norske have taget saa venlig imod mig, at jeg som i 2 Aar er afvent fra Hjertelighed i Omgang (dog Irkutsk undtagen), næsten blev forundret, og meget opmuntret derved. Den unge Frue Due er et godt Barn; Søe-Capit. Petersen og hans Kone, som boe her i Huset ere meget elskværdige Folk. Ligesaa kjerligt, som Hartmannsdorff og hans nette Kone tog imod mig ligesaa fløj de 2 vakkre Capitainer Nordin og Lovén til forskjellige Tider mig imøde. Jeg kan mærke Du har staaet højt i Grev Platens Huus. Med saadan Glæde have selv mine Landsmænd ei modtaget mig. Desuagtet er alene minLyst og Tanke Hjem. - I Aften skal her være Selskab for os. Du alle Tossers Kong "Skiute" er at skyde, hvilket man gjør naar Prindsesser fødes eller døbes: comprenez Vous?! Hos Suchtelen har jeg været. Apropos den sidste Dagaf mit Ophold i Petersburg fik jeg vide, at det Peterb. Vidensk. Akad. havde valgt mig til Medlem. Jeg kommer altsaa hjem med 2 nye Diplomer, uden at veje mere end før. A revoir ton très devoué Chr. (Adressert slik) Til S. T. Frue Professorinde J. C. A.
|
maalfrid_2419d461054f7204197e9c29806d55a81a520b2b_52
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.588
|
BoksKlar JA/NEI Dersom kun IO i husholdningen JA/NEI AndrBarn Har du barn som ikke tilhører husholdningen? JA/NEI AndrBarnd Vi vil da gjerne vite hvor mange, og om det er døtre eller sønner. Hvor mange døtre har du som ikke tilhører husholdningen? :0..x AndrBarns .. og hvor mange sønner som ikke tilhører husholdningen? :0.. EgenInn Hvor stor var din egen brutto inntekt i 2005? Med brutto inntekt menes inntekt før fradrag og skatt er trukket fra. Rund av til nærmeste 1000 kr. :0..x HusInn Hva vil du anslå husholdningens samlede brutto inntekt til i 2005? Rund av til nærmeste 1000 kr.
|
maalfrid_ed029c5fe8064ea81f52f5c47fe7fb79871aaaf3_53
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.87
|
(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1997 Vedtatt budsjett 1998 Forslag 1999 70 Tilskudd 12 835 443 13 032 250 12 319 956 Sum kap. 0845 12 835 443 13 032 250 12 319 956 Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St prp nr 1 (1996- 97). 1.1 Videreføre barnetrygdsatsene De ordinære barnetrygdsatsene ble videreført uendret fra 1996. Satsen for småbarnstillegget ble økt med 2,5 pst. Utover dette ble det ikke foretatt noen endringer i barnetrygden i 1997. 1.2 Følge opp Barnefamilieutvalgets innstilling (NOU 1996:13) Barnefamilieutvalget avga innstilling «Offentlige overføringer til barnefamilier» (NOU 1996:13) i juni 1996. Innstillingen ble sendt på bred høring. En oppsummering av høringsuttalelsene ble gjengitt som et vedlegg i St meld nr 4 Langtidsprogrammet 1998- 2001. I det samme Langtidsprogrammet ble det slått fast at en ønsket å videreføre barnetrygden som en generell og ikke behovsprøvet ordning. Daværende regjering ønsket ikke å følge opp Barnefamilieutvalgets flertallsforslag om å utvide retten til barnetrygd til 18 år mot å redusere satsene for barn over 10 år. Barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgelse av barn. Barnetrygden har spesielle ordninger for enslige forsørgere, som erfaringsmessig har en vanskeligere økonomisk situasjon enn to-foreldre-familier. Enslige forsørgere har rett til barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Videre er det fra 1. januar 1998 innført et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med barn under tre år som både fyller vilkårene for rett til full overgangststønad og utvidet barnetrygd. Med virkning fra 1. september 1998 tilstås barnetrygd for nyfødte automatisk. Dette innebærer at foreldre i de fleste tilfeller ikke trenger å sette fram skriftlig krav om barnetrygd for nyfødte. Antall mottakere av barnetrygd har vært jevnt økende de senere årene. Samtidig viser utviklingen at veksten i antall stønadsberettigede barn er sterkere enn veksten i antall stønadsmottakere. Dette indikerer at hver mottaker gjennomsnittlig har flere barn. Siden det gis økende sats for hvert barn i søskenflokken, betyr dette at hver stønadsmottaker i gjennomsnitt mottar et høyere stønadsbeløp per barn. Barnetrygden skal fortsatt være den viktigste kontantytelsen til familier med barn. Regjeringen foreslår imidlertid visse innstramminger i ordningen. 1.1 Omlegging av satsstrukturen i barnetrygden Regjeringen foreslår en omlegging av flerbarnsprofilen i satsstrukturen i barnetrygden. Etter dagens regler gis barnetrygden med økende sats opp til og med det femte barnet. Det er vel 3 000 kr i forskjell på høyeste og laveste sats. Dette er ikke uten videre i samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.
|
maalfrid_716acac0a50c6d1d9342403ac72d92c7ed58318a_50
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.724
|
Side: Dok.nr: Rev.: Dato 50 av 70 UHS-00-A-20107 02A 02.03. Sårbarhetsvurdering Jernbanetunnelen skal iht. til TSI-krav opprettholde bæreevne i tiden det tar å evakuere tunnelen. Det forventes ikke at en brann vil føre til tunnelkollaps (fjelltunnel), men det kan bli store skader på blant annet vann- og frostsikring samt tekniske installasjoner, og det må forventes lang reparasjonstid. Dette vil få konsekvenser for togtrafikken på strekningen, og passasjerer og gods vil ev. måtte fraktes midlertidig på vei. X Det er svært sjeldent det oppstår godstogbranner, og kombinert med instruks om at tog med brann skal kjøre til brannslukkepunkt vurderes sannsynligheten for brennende tog med stans i tunnelen til å være lav (sjeldnere enn 1 gang per 100 år). Konsekvensvurdering Konsekvenskategorier Konsekvenstyper Store Middels Små Ikke relev ant Forklaring Liv og helse X Hendelsen kan føre til død på lokfører/personell på godstog. Det kan oppstå røykskader på personer i områder rundt tunnelmunninger (lite sannsynlig). Stabilitet X Hendelsen kan føre til relativt langvarig stenging av jernbanen. Men det vil ikke gi store samfunnsmessige konsekvenser da alternative transportmidler kan settes opp relativt raskt. Materielle verdier, skadepotensial X Hendelsen kan føre til skader på tog og jernbaneinfrastruktur som vil overstige 10 MNOK. Samlet begrunnelse av konsekvens: Samlet konsekvens: Store Det bemerkes at konsekvensene i liten grad vil avhenge av arealbruken, men i hovedsak bestemmes av iboende risiko ved utbyggingsformålet. Usikkerhet Begrunnelse Usikkerhetsvurdering: Høy Det er relativt stor usikkerhet knyttet til vurderingen. Dette som følge av at det foreligger begrenset med data for å fastslå sannsynligheten for en slik hendelse. Det er også en potensielt kompleks hendelse, hvor det er vanskelig å forutse alle konsekvenser og hvordan scenarioet vil utspille seg. Forslag til tiltak og mulig oppfølging i arealplanleggingen og annet Tiltak: - Gjennomføre simuleringer av røykutvikling ved brann i tunnel. - Utarbeide beredskapsplaner som beskriver alle involverte enheters ansvar. - Gjennomgå brannkonsept med brannvesen i detalj og sørge for en omforent brannstrategi. - Gjennomgå og vurdere eventuelt behov spesialtilpasset utstyr for nødetatenes innsatsarbeid i tunnel. - Det vil for alternativ 5a være nødvendig å etablere tilkomst for nødetater til broer og tunnelportaler for å sikre best mulig håndtering av hendelsen i Strømnesåsen. Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.: - Detaljprosjektering av tiltaket for å vurdere lokaliseringer av tunnel og brannslukkepunkter ift. konsekvenser for omgivelsene. - Brannstrategi. - Sikringsrisikovurdering. - Innstallering av ev. spesialutstyr for redningsinnsats i tunnel. - Nødvendige tilkomster til områder inngår i plankart.
|
maalfrid_b368d413d6a828434cd835a503b152f8682222be_19
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.959
|
Studieåret 1959/60 hadde Jens G. Balchen friår fra NTH som ble brukt ved University of California at Berkeley. Han benyttet anledningen til å ta kontakt med Hewlett-Packard for å få dem interessert i en ny type skriver som var utviklet i Trondheim. Det var en såkalt punktskriver som ble laget for å registrere data fra en analogregnemaskin. Jens H. Mo var sentral i dette arbeidet. Balchen hadde jevnlige møter med Bill Hewlett og David Packard i Palo Alto i denne anledning, men de fleste diskusjonene foregikk med utviklingssjefen, Oliver. HP kjøpte konseptet for skriveren, men til Trondheimsmiljøets skuffelse ble den aldri satt i produksjon. Årsakene til det var nok flere, bl.a. at HP nylig hadde kjøpt to av de største amerikanske skriverprodusentene Sanborn og Mosley, samt at konseptet allerede begynte å bli foreldet. Hewlett-Packard kjøpte rettighetene til skriveren instituttet utviklet, men dessverre kom den aldri i produksjon.
|
wikipedia_download_nbo_Wang Lei (basketballspiller)_289037
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.711
|
'''Wang Lei''' (født 12. august 1986) er en kinesisk basketballspiller som er en del av det kinesiske landslaget. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008, der laget røk ut i kvartfinalen mot Litauen.
|
maalfrid_31593dea028b61c55736e16c8463caee157972e3_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.915
|
Example of a Regional Model Stable Population based on West, level 9 (women)
|
maalfrid_64c0e6e282b3a58ce601e8f0f3999911d042679a_17
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.866
|
for lavt versus høyt volum (12). Det var samme klassifisering av sykehusvolum for åpen og endovaskulær behandling. Lavt volum var definert som mindre enn 41 og høyt volum som mer enn 155 inngrep per år. Bush 2006 (13) VA-sykehus 2001–2003 717eAAA* Sykehus < 10 Høyere 30 -dagersdødelighet i lavvolumsykehus OR 1,89 (95 % KI 1,19-2,98, p=0,006) III Dimic 2008 (12) Medicare 2001–2003 26750 eAAA* Sykehus: <41 - >155 Høyere dødelighet for pasienter behandlet i lavvolumsykehus OR 1,68 (1,32-2,22). II *) 20 studier har analysert betydningen av sykehusvolum og/eller kirurgvolum ved planlagte inngrep for abdominale aortaaneurismer. Fem publikasjoner har analysert sammenheng mellom volum og dødelighet med utgangspunkt i data fra kliniske registre (tabell 2) og 10 studier har brukt data fra administrative databaser (tabell 3). Flere publikasjoner har benyttet samme datakilde for samme tidsperiode, disse er vurdert samlet som én analyse. Resultatene fra disse studiene er ikke entydige. Analyser fra USA og Tyskland viste at høyt sykehusvolum var assosiert med lavere dødelighet ved planlagt kirurgi for abdominale aortaaneurismer. Analyser fra Canada og Finland fant ingen betydning av sykehusvolum ved planlagt kirurgi for abdominalt aortaaneurisme. Selv om resultatene fra disse studiene ikke er entydige, er det en overvekt av studier som har funnet at sykehusvolum kan ha betydning for dødelighet ved planlagt behandling av abdominale aortaaneurismer. Definisjonen av lavt sykehusvolum varierer fra under 9 til 28 inngrep per år, og definisjonen av høyt sykehusvolum fra over 30 til over 79 inngrep per år (tabell 2 og 3). En studie har definert lavvolum som under 40 og høyvolum som over 110 til over 164 prosedyrer per år (14).
|
maalfrid_7a4a0ab11cc7223f6e3e950765e1d539bc8ef97e_18
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.693
|
På denne bakgrunn anbefaler fagdirektørene at pembrolizumab (Keytruda®) innføres nå til adjuvant behandling av voksne pasienter etter reseksjon av melanom stadium III, men at et tidsbetinget vilkår må følge beslutningen for å sikre ny gjennomgang når modne data foreligger. Firma må sende inn oppdaterte data til Statens legemiddelverk senest tre år etter innføring av metoden. Det forutsettes at det inngås en avtale mellom legemiddelfirmaet og Statens legemiddelverk som konkretisere leveransen av data før legemiddelet tas i bruk. Når modne data foreligger, vil denne beslutningen tas opp til ny vurdering. Metode Kommentar 1 Er det gjort greie for effekt, sikkerhet, kostnader, organisatoriske konsekvenser, kostnadseffektivitet, budsjettkonsekvenser, etikk og jus på en tilfredsstillende måte? Det er ikke mulig å beregne kostnadseffektivitet. 2 Er effekten av den nye metoden tilstrekkelig dokumentert i den pasientpopulasjonen som antas å være aktuell i den norske kliniske praksisen? Det er vist forlenget tid til tilbakefall av sykdom. Det kan være en mulig økt overlevelse, men det er ikke mulig å beregne størrelsen på denne. 3 Er det andre aktuelle overlappende nye metoder som bør inkluderes i vurderingene? Ja, nivolumab til stadium III og IV og dabrafenib + tremitinib til stadium III med BRAF-mutasjon. 4 Er bivirkningsprofilen tilstrekkelig dokumentert og ivaretatt i form av økte kostnader og/eller lavere livskvalitet i vurderingen av den nye metoden? Ja 5 Kan metoden innføres innenfor eksisterende økonomiske rammer? Nei 6 Vil innføring av metoden kreve organisatoriske endringer (som for eksempel endring i arbeidstidsordning, vaktplan og annet)? Nei 7 Vil innføringen av metoden kreve kompetansehevende tiltak?
|
maalfrid_a6d6d85b1fa6b7076cb991221c8c9521119e654d_17
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.789
|
NIFUs Spesialkandidatundersøkelse 2017 viser at de aller fleste kandidater opplever at mastergradene er relevant i arbeidsmarkedet. Nyutdannede samfunnsvitere rammes ikke i særlig større grad enn andre masterutdannede av arbeidsledighet, men de er mer utsatt for andre former for mistilpasning i arbeidsmarkedet, som ufrivillig deltid og irrelevant arbeid. Psykologene er mest fornøyd med utdanningen og arbeidslivsrelevansen. Blant de øvrige samfunnsvitenskapene er det sosiologene, statsviterne og samfunnsøkonomene som opplever den beste arbeidsmarkedstilpasningen. Det er sosialantropologene som har de størst utfordringer; nær tre år etter eksamen, er 29 prosent av sosialantropologene mistilpassede. Studiebarometeret for 2017 viser at 75 prosent av fakultetets studenter er overveiende fornøyde med studiekvaliteten. 84 prosent oppgir at de går på det studieprogrammet de helst vil gå på. Fakultetets studenter har høyest grad av tilfredshet med studieprogrammets evne til å inspirere, faglig utfordring og eget engasjement i studiet. Studentene viser lavest tilfredshet med studieprogrammets samarbeid med arbeidslivet og antall tilbakemeldinger fra faglige ansatte. Dette samsvarer med tidligere resultater. 22https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2480986/NIFUrapport2018- 2.pdf?sequence=1&isAllowed=y 23 Studiebarometeret.
|
maalfrid_39a7dc8e8b978fad6e78165c5aa4180eb7435c7c_55
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.507
|
NAV Bærum NAV Hadeland NAV Mo i Rana NAV servicesenter, Arbeidsgivertelefonen Arbeidslivssenteret Lillehammer * Av hensyn til konfidensialitet oppgis bare navn på personer som har ledende stillinger i Arbeids-og velferdsdirektoratet og Arbeids-og sosialdepartementet. Under arbeidsgiverne nevnes kun bransje. ** På NAV-kontorer har vi intervjuet veiledere, markedskontakter, jobbspesialister og IA-kontakter.
|
maalfrid_72d8a859696f9c58a85c3485d3a2a6b77031c018_72
|
maalfrid_lottstift
| 2,021
|
no
|
0.941
|
For å undersøke i hvilken grad ens holdninger til og atferd i forbindelse med pengespill ble påvirket av reklame, ble en subskala med fem ledd fra Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ) supplert med fire selvkonstruerte ledd administrert (Hanss, Mentzoni, Griffiths, & Pallesen, 2015). En sumskåre kan kalkuleres ved å summere skåren fra alle leddene. Kun de som deltok i pengespill ble bedt om å besvare spørsmålene om opplevd effekt av reklame. Fordeling av svarene på de ni leddene er vist i tabell 8.1. D et ble kalkulert en gjennomsnittskåre for hvert ledd. Jo høyere skåre, desto høyere påvirkning fra reklamen (det er i tabellen korrigert for ledd b og e, der skåringen skal snus/reverseres). Svaralternativene ("veldig uenig" = 1 til "veldig enig" = 4) var like for alle ledd. Ut fra svarfordelingen i tabell 8.1 virker det som en hovedtendens at reklame har en betydelig effekt med hensyn til å informere forbrukerne om ulike former for pengespill og ulike selskaper som tilbyr pengespill ("følger med på reklame", "kjenner til flere former for pengespill", "kjenner til flere selskaper som tilbyr pengespill"). Reklamen ser ut til å påvirke både spilleatferden (frekvens, sjanse for å delta), og spilleintensjoner (vurderer å spille i fremtiden) noe. Holdninger til pengespill ser også ut til å kunne bli mer positive etter eksponering for pengespillreklame ("gjør meg mer interessert", "gjør meg positivt innstilt"). Reklame for pengespill ser imidlertid ikke ut til å ha veldig stor subjektiv innvirkning på risikoen respondentene rapporterer de er villige til å ta under spilling. Samlet sett synes reklame for pengespill å ha en relativt stor innvirkning.
|
maalfrid_3074dbb6f2854e35d7145c2e2bcd709ff6725c32_48
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.756
|
greve[greive] m. [greive] greve m. grevinne[greivinne] f. [greivinne] grevinne f. leist [lest] m. leist el. lest m. meiska el. meska v. meiska el. meska v. pek[peik] n. (prette) peik el. pek n. (prette) peik [pek] n. (frampeik, ymt, vink) peik el. pek n. (frampeik, ymt, vink) peika [peka] v. [peka] peika v. sleisk [slesk] adj. sleisk el. slesk adj. treisk [tresk] adj. [tresk] treisk adj. flaum [flom] m. [flom] flaum m. flauma [flomma] v. [flomma] flauma v. fortaum[fortom] m. (del av fiskesnøre) [fortom] fortaum m. taum [tom] m. (snor) [tom] taum m. (snor) draum [drøm] m. [drøm] draum m. straum [strøm] m. [strøm] straum m. drøyma [drømma] v. [drømma] drøyma v. fløyma [flømma] v. [flømma] fløyma v. gløyma [glømma] v. [glømma] gløyma v. gløymen [glømmen] adj. [glømmen] gløymen adj. gløymske [glømske] f. [glømske] gløymske f. gløymsk(en)[glømsk(en)] adj. [glømsk(en)]gløymsk(en) adj. gløymsle [glømsle] f. [glømsle] gløymsle f. gøyma [gjømma] v. [gjømma] gøyma v. gøymsle [gjømsle] f. [gjømsle] gøymsle f. strøyma [strømma] v. [strømma] strøyma v. høyra el. høra v. høra høyra v. køyra el. kjøra v. kjøra køyra v. møyr el. mør adj. mør møyr adj. røyr el. rør f. el. n. rør røyr f. el. n. skøyr el. skjør adj. skjør skøyr adj. øyr el. ør f. (sandbanke) ør øyr f. (sandbanke) øyra el. øra v. (om elv) øra øyra v. (om elv) øyra [øra] el. øyre [øre] n. [øra] og øyra el. øyre n. (kroppsdel)
|
maalfrid_638103786dbb71971b989e4c35d27a605a9022cb_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.858
|
begge typer. I denne evalueringen har vi vært opptatt av å dokumentere for at det skal bli mulig å lære og å utvikle bedre arbeidsmåter og redskap. Samtidig ønsker vi også å finne ut hvilke grep og arbeidsmetoder som virker best, og under hvilke betingelser de virker, om tiltakene er effektive og til en viss grad om de er riktig bruk av offentlige midler. Ideelt sett skal effektevalueringer omfatte planlagte og uforutsette effekter, positive og negative effekter, effekter innen og utenfor målområdet. Tidsaspektet er også viktig: hvilke effekter har tiltaket på kort og lengre sikt? Selv om det finnes etablerte «oppskrifter» på hvordan man kan gjennomføre effektevalueringer, så er det i praksis vanskelig å kartlegge alle typer effekter like godt. Videre er det alltid en utfordring å avgrense effektene av virkemidlene fra andre forhold som påvirker måloppnåelsen, og ikke minst er det vanskelig å gi tilfredsstillende svar på hvordan man skal kunne etablere årsakssammenheng mellom tiltak og effekt (Togeby 2001, Grimsrud og Aure 2013). Kritiske forskere vil stille seg tvilende til om dette i det hele tatt er mulig (Schaumberg‐Müller 2001). Vi inntar en pragmatisk holdning til dette, og mener at ved å gi dokumenterte svar på spørsmål som tar for seg lokal tilpasning og relevans, måloppnåelse, primære og sekundære effekter og om effektene fører til læring, harmonerer godt med anerkjente metoder for evaluering. Samtidig er vi klar over at vår evaluering bare er ett av flere mulige kunnskapsforslag som kan vise noen sammenhenger, men ikke alle. 1.2.2. Planlegging og storbyer Programmet føyer seg inn i tenkningen om kompakt byutvikling, med fortetting og konsentrasjon av flere funksjoner slik at innbyggerne har kort avstand mellom bosted, arbeidsplasser og servicetilbud (Hanssen et al. 2015). Kompakt byutvikling er et mål i planleggingen for mer bærekraftige byer, noe som innebærer en balansering mellom økonomisk‐, sosial‐ og miljømessig utvikling. Planleggingen skal ivareta helhetlige hensyn, og i storbyområder er det en lang rekke interessenter og mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Det krever samspill mellom marked og myndighet (kommunen). Konkurranse om bruk av areal og transportutfordringer stiller store krav for planleggingen av kompakt byutvikling. Fimreite et al. (2005) påviste økt nettverksstyring i byplanleggingen. Kommunene som planmyndighet, kan tegne visjoner og har juridiske virkemidler og i mindre grad økonomiske virkemidler. De blir dermed avhengig av private utbyggere for å realisere planer og prosjekt (Lind 2000, Nordahl 2015). Særlig når det gjelder nye utbyggingsområder og transportbehov griper det som skjer i omlandskommuner inn i storbyenes muligheter til å realisere tenkningen rundt kompakt byutvikling. Dette ser vi gjelde for storbyene her i landet.
|
maalfrid_3448730458b89320766f68c62252035440255358_13
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
en
|
0.933
|
15.Please provide references to documentation of the health technology's effect and safety (i.e. previous technology assessments). (Up to 10 key references can be provided, please do not send attachments in this step of the process): It gives the possibility to improve further and standardize the mammographic procedure based on a more predictable and individualized compression of the breasts resulting in optimal image quality. Better possibilities for quality control due to the reduction in compression variability within and between institutes, improving the efficacy of mammography. Potential reduction of interval carcinomas (tumors that occur between two consecutive screening rounds) and, because of that, improved screening sensitivity. There is no additional risk when compared to the current way of working (using a conventional compression paddle). This technology reduces risks of over- compression (too much compression causing pain and a potential reduction in screening performance) or under-compression (too low compression causing an increased radiation dose and image blurring due to motion). Every woman in Norway between 50 and 69 years of age is invited for mammographic screening every two years. These are approximately 300.000 women every year for breast cancer screening only. Current experiences with the Sigma technology are that the workflow will be easier, due to better communication between patient and technician, which is communicated via customer testimonials. To our knowledge, there is no need for revision of existing guidelines or the preparation of new guidelines before the paddle can be used.
|
maalfrid_f6965180f52b216953196fbf7e5fe72115f9c1e0_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.864
|
Published by: Norwegian Ministry of Trade and Industry Internet address: www.government.no Cover photo: Statkraft (t.l.), Hydro (t.r.), Telenor (b.l.), Aker Solutions (b.r.) Printed by:
|
maalfrid_48f56214b350831d14a6d1533b12713a51bdda49_4
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.857
|
AOF Haugaland søkte NOKUT 15. september 2013 om godkjenning av fagskoleutdanningen ernæring i barnehage, skole og SFO. Utdanningstilbudet er et halvårig tilbud som gis på deltid over ett år. Undervisningen vil gis ved AOF Haugaland i Haugesund, Sauda, Ølen og Karmøy og det er søkt godkjenning for inntil 20 studenter ved hvert studiested. Søker har allerede ni godkjente fagskoletilbud: kroniske sykdommer hos voksne og eldre med fokus på diabetes, hjertesvikt og kols psykisk helsearbeid helse, aldring og aktiv omsorg kreftomsorg og lindrende pleie miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming rehabilitering spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 11. juli 2011, jf. NOKUTs sak 11/242. Styreordningen og reglementet er tidligere funnet tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 11/416 og 12/137. NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, http://aof.haugaland.no/. Tilbyder gir ikke informasjon om utdanningstilbudet som de har søkt godkjenning for på hjemmesidene. Det som står på hjemmesidene om tidligere godkjente tilbud og opptakskrav til utdanningene samstemmer med den informasjon NOKUT har. Hjemmesidene inneholder ikke informasjon som kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet.
|
maalfrid_873875051d111ea1f8f803283515eec1f38fec5f_48
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.914
|
In reality, firms use both labor and capital to produce value added, as in equation (1). The intuition for the decomposition in the two-inputs case is similar to but slightly more involved than the one-input case. I assume firms' production function is Cobb-Douglas in labor and capital, as shown in equation (1) and reproduced here: = In this section, I derive the terms of my output decomposition under the Cobb- Douglas assumption with constant returns to scale, + = 1. To simplify notation, I omit the industry subscript with the understanding that the goal is to decompose industry's output between two years, and + 1. To save on notation, I introduce the following variables: (23) Mean productivity within an industry-year pair: ˜ Labor's mean contribution to output within an industry-year pair: ˜ Capital's mean contribution to output within an industry-year pair: ˜ (24)
|
hardanger_null_null_19570410_45_28_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,957
|
no
|
0.547
|
Dei vaksne har ansvaret. Moderne rettspraksis krev mykje av del vaksne for at born skal tryggjast so godt som råd er. Det blir lagt vekt på ansva let, og med det plkti til å betala godtgjering, «seiv om barnet ved uforsiktighet, tankeløshet o.s.v. seiv er skydd i ulykken». Saki er dregi fram i siste num meret av «Liv og Helse», som blir redigert av professor dr. med. Håkon Natvig. I desember hadde bladet ei ut greiding av stadsfysikus Einar øxnevad. Han gav ei rad med dame på at folk er dømde til å betala skadebotpengar etter barneuhikker, — og minner igjen om at det her er ei moralsk plikt å vera på vakt. Det kan bli dyrt å vera likesæl. Det siste dømet frå domstol ane galdt ei gjente som hadde fått veslefingeren amputert et ter at eit rekkverk hadde falle ned og skada henne. Eigaren av rekkverket vart gjort ansvarleg for tapt arbeidsinntekt i fram tidi.
|
maalfrid_1bcd4e63c8fbd2b65036d36ece765c028291f3ba_25
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.908
|
Ekspertgruppens medlemmer er enige om at registrert sensur i et digitalt eksamenssystem kan sendes rett til protokoll i FS. Til neste møte: FSAT sjekker om det er mulig å implementere på kort sikt. Be om begrunnelse. Det vil bli mulig for institusjonene til å tilby dette digitalt i Studentweb i løpet av våren 2017 (den er laget, men ikke produksjons satt). Ekspertgruppens medlemmer er enige om at forespørsel om begrunnelse bør gjøres i Studentweb og at tilgjengeliggjøring av skriftlige begrunnelser for studenten bør gjøres Studentweb. Dette tema må det jobbes særlig med. Hva skal skje når saken er registrert i bildet Begrunnelse og klage. Melding direkte til sensor? I så fall hvordan mail/SMS. Hvordan registrere at begrunnelse er gitt? Skriftlig/muntllig/tidspunkt/ i eksamenssystem/på fagpersonweb, hva med eksterne sensorere. Annet? Til neste møte: Institusjonene kommer med forslag til hvordan søknad om begrunnelse skal håndteres etter at de er registret i Studentweb og det har blitt opprettet en sak i Begrunnelse og klage. Klage på eksamen, registrering, saksbehandling og arkivering og vedtak (ny protokoll) må arkiveres. Studenten sender klage via studentweb, mulig både å sende formell klage og klage på sensur. Hva skal skje når saken er registrert i bildet Begrunnelse og klage. Hvordan fange opp innkomne begrunnelser? Varsling i FS basert på roller/SMS/mail, annet Saksbehandling/arkivering Utsendelse av vedtak. Brev/SMS/mail, studentweb. Arkivering Annet? Til neste møte: Institusjonene kommer med forslag til hvordan klagene skal håndteres etter at de er registret i Studentweb og det har blitt opprettet en sak i Begrunnelse og klage. Arkivering. Hvilke dokumenter er arkivverdige? Noen dokumenter skal arkiveres i henhold til arkivloven, noe skal videre til riksarkiv, men institusjonene kan antakelig også selv avgjøre hva de ønsker å arkivere ut over dette? Klagesaker, tilrettelegging, Til neste møte: Institusjonene gjør en intern gjennomgang av deres forståelse av dette og oversikt over hva de mener skal arkiveres fra FS. Denne fasen ble det ikke nok tid til å gjennomgå alt, men det meste har blitt diskutert tidligere i saken. Ut fra diskusjonen synes det som om følgende temaer ønskes prioritert i første omgang (uprioritert rekkefølge) 1.Begrunnelse og klage 2.Sensurering 3.Digital signering 4.
|
maalfrid_dcbbeaf89dadd2a5727ca1b16109834182e86096_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.781
|
2014–2015 3 Endringer i studentsamskipnadsloven sikringsmekanismer for å ivareta studentsamskipnadens evne til å produsere god studentvelferd over tid. Departementet ser at større og mer robuste enheter kan være en måte å sikre kompetanse og god styring av studentvelferden. Departementet viser til at regjeringen har varslet at det tas sikte på å legge frem en melding til Stortinget våren 2015 om strukturen av universiteter og høyskoler i Norge. Organiseringen av studentvelferden bør naturlig vurderes i sammenheng med eventuelle endringer i strukturen innenfor høyere utdanning. Forslag til endringer i studentsamskipnadsloven vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for staten eller studentsamskipnadene, utover eventuelle endringer i studentsamskipnadenes vedtekter. Kunnskapsdepartementet t i l r å r : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i studentsamskipnadsloven. Norges Konge, s t a d f e s t e r : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i studentsamskipnadsloven i samsvar med et vedlagt forslag.
|
maalfrid_49ae773366dccccf5f5d42ddffcbec4006679458_163
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.928
|
Arbeidsforskningsinstituttet, r2016:05 6 Vedlegg 2: Intervjuguider Situasjonen i Kjerneoppgaver ved det enkelte forsøkskontoret i 2014 (forsøkets andre år). 8.Beskriv og begrunn endringer i løpet av det siste året i organisering/teamutvikling i Kjerneoppgaver ved NAV-kontoret. 9.På hvilken måte mener dere at Kjerneoppgaver eventuelt medfører økt effektivitet i den arbeidsrettede innsatsen? 10.Hva mener dere kan være forklaringer på at Kjerneoppgaver eventuelt medfører endringer i kostnader i den arbeidsretta innsatsen? 11.Ta stilling til følgende påstander: KIN er et forsøk som er tydelig avgrenset fra det øvrige arbeidet ved kontoret. KIN er et forsøk som er integrert med øvrige aktiviteter ved kontoret. 6.Begrunn følgende påstander med referanse til lokale erfaringer: a.Kjerneoppgaver medfører at NAV-kontoret som helhet gjør en bedre innsats med avklaringsarbeidet. b.Kjerneoppgaver medfører at NAV-kontoret som helhet gjør en bedre innsats i oppfølgingsarbeidet. 7.Beskriv de største utfordringene dere har nå i forsøket. 10.Begrunn følgende påstander med referanse til egne erfaringer: Kjerneoppgaver medfører en positiv utvikling i brukertilpassede tjenester sammenliknet med tidligere (før Kjerneoppgaver). Kjerneoppgaver medfører at flere brukere enn tidligere får en mer individuelt tilpasset bistand. Kjerneoppgaver medfører at NAV-kontoret blir bedre til å møte brukerens individuelle behov sammenliknet med tidligere. Kjerneoppgaver medfører en mer målrettet innsats som sikrer en høyere overgang til arbeid sammenliknet med tidligere. Kjerneoppgaver medfører redusert ventetid for brukerne sammenliknet med tidligere. 8.Har det vært noen kritiske hendelser i løpet av det siste året som har påvirket utførelsen av kontorets «kjerneoppgaver»? 9.Kjenner dere til noen markante forskjeller mellom ditt NAV-kontor og kontrollkontoret som har oppstått i løpet av det siste året? 10.Kjenner dere til noen endringer ved kontrollkontoret i løpet av det siste året? 11.Gi en vurdering av likheter og forskjeller mellom dette forsøkskontoret og de andre forsøkskontorene i Kjerneoppgaver: Hvilket av de andre forsøkskontorene/Kjerneoppgaver er mest lik dette kontoret – på hvilken måte?
|
maalfrid_4937348f3710fff85fe732693f6826fbf805a2b0_38
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.935
|
adverse effects were observed in the study. Bioinformatics analyses have not revealed expression of any known ORFs in the parental maize lines, and none of the newly expressed proteins show resemblance to any known toxins or IgE allergens. Nor have the newly expressed proteins been reported to cause IgE mediated allergic reactions. Some studies have however indicated a potential role of Cry-proteins as adjuvants in allergic reactions. Acute and repeated dose toxicity tests in rodents have not indicated toxic effects of the Cry1F, PAT or CP4 EPSPS proteins. However, these tests do not provide any additional information about possible adverse effects of maize 1507 x NK603. Based on current knowledge, the VKM GMO Panel concludes that the stacked maize 1507 x NK603 is nutritionally equivalent to conventional maize varieties, and that it is unlikely that the newly expressed proteins introduce a toxic or allergenic potential in food and feed derived from maize 1507 x NK603 compared to conventional maize. Maize (Zea mays L.) is an annual plant and member of the grass family Poacea. The species, originating from Central America, is highly domesticated and generally unable to survive in the environment without management intervention (Eastham & Sweet 2002). Maize propagates entirely by seed produced predominantly by cross-pollination (OECD 2003). In contrast to weedy plants, maize has a pistillate inflorescence (ear) with a cob enclosed with husks. Due to the structure of the cob, the seeds remain on the cob after ripening and natural dissemination of the kernels rarely occurs. The survival of maize in Europe is limited by a combination of absence of a dormancy phase resulting in a short persistence, high temperature requirements for germination, low frost tolerance, low competitiveness and susceptibility to plant pathogens, herbivores and climatic conditions (van de Wiel et al. 2011). Maize plants cannot survive temperatures below 0ºC for more than 6 to 8 hours after the growing point is above ground (OECD 2003), and in Norway and most of Europe, maize kernels and seedlings do not survive the winter cold (Gruber et al. 2008). Observations made on cobs, cob fragments or isolated grains shed in the field during harvesting indicate that grains may survive and overwinter in some regions in Europe, resulting in volunteers in subsequent crops. The occurrence of maize volunteers has been reported in Spain and other European regions (e.g. Gruber et al. 2008). However, maize volunteers have been shown to grow weakly and flower synchronously with the maize crop (Palaudelmás et al. 2009). Cross-pollination values recorded were extremely variable among volunteers, most probably due to the loss of hybrid vigour and uniformity. Overall crosspollination to adjacent plants was estimated as being low. Despite cultivation in many countries for centuries, seed-mediated establishment and survival of maize outside cultivation or on disturbed land in Europe is rare (BEETLE Report 2009). Maize plants occasionally grow in uncultivated fields and by roadsides. However the species is incapable of sustained reproduction outside agricultural areas in Europe and is non-invasive of natural habitats (Eastham & Sweet 2002; Devos et al. 2009). There are no native or introduced sexually crosscompatible species in the European flora with which maize can hybridise and form backcross progeny (Eastham & Sweet 2002; OECD 2003). The only recipient plants that can be cross-fertilised by maize are other cultivated maize cultivars. It is considered very unlikely that the establishment, spread and survival of maize 1507 x NK603 would be increased due to the insect resistance and herbicide tolerance traits.
|
maalfrid_f82691e04ce17256aa8ddffdfc788c14d728a4b7_11
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.785
|
Premiss: Hvis P, så K Ikke K Altså (deduktiv slutning): Konklusjon: Ikke P Eksempel: Vi kan begrunne at påstanden: "er ved å si at det er ikke noe muselort der. Begrunnelsen kan settes opp slik: Premiss: Hvis det er mus i skapet, så er det muselort der Det er ikke muselort der Altså (deduktiv slutning): Konklusjon: Det er ikke mus i skapet Her står vi logisk sett sterkere, idet denne slutningen er logisk gyldig. Det vil si at Men logisk gyldighet er ikke nok til definitivt å bevise at en påstand er uriktig. Vi må i så fall også være sikre på at premissen er riktig. Og i dette tilfellet er det vel ikke så sikkert at hvis det er mus i skapet, så er det også muselort der. Og det er kanskje heller ikke riktig at det ikke er muselort der. Å gå nærmere inn på logikken her, vil (dessverre) føre for langt. Vi kan ikke definitivt bevise at empirisk kunnskap er sann, verken med de begrunnelsesmåtene som nå er nevnt, eller med andre. Men det oppnås likevel en utbredt enighet blant fagfolk om hva som er godt begrunnet kunnskap. Det er, tross alt, en slags tvang i begrunnelsene. Det gjør også at vitenskapelig begrunnet kunnskap vinner fram etter hvert, trass i alle svakheter. En etisk dom er som sagt en oppfatning om at noe er riktig eller galt, godt eller ondt. Etiske dommer kan være som sier hvordan noe eller gjøres eller være. Normer kan ha karakter av bud, lover, regler, retningslinjer, råd, henstillinger. Eksempler på normer er: Normer kan ikke begrunnes definitivt ved å vise til sansning og fornuft, slik vi kan gjøre med påstander. Riktignok kan vi henvise til saksforhold - for eksempel til størrelsen av vågehvalbestanden - for å begrunne en norm om at hvalen bør fredes. Men normen følger ikke av saksforhold slik påstander gjør. En norm om hvordan noe være, kan ikke definitivt begrunnes med hvordan noe Vi kan benekte at vågehvalen bør fredes, uten dermed å være i strid med saksforhold, sansning og fornuft. Det er tre anerkjente måter å begrunne normer på: 1)ved å henvise til autoriteter 2)ved å henvise til andre (overordnete)
|
maalfrid_d7da3eb784228d313a878368fda97cd412056c15_7
|
maalfrid_folketrygdfondet
| 2,021
|
no
|
0.371
|
folketrygdfondet har et tydelIg oppdrag: å skape MerVerdIer oVer tId gJennoM ansVarlIg forValtnIng.
|
maalfrid_b83d5f5a9358c024673db534c6dae0a6081c614f_15
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.849
|
juss og kriminalpolitikk kan påvirke fortolkningen av handlinger og dermed anmeldelsestall for ulike typer lovbrudd, også ran. Kulturelle og sosiale faktorer kan videre settes i spill, som endrer opplevelsen av fare, fortolkningen av egen sårbarhet og frykten for andre. Dette kan gjøre det variabelt hva som oppleves og fortolkes som ran og hva som anses egnet til anmeldelse. Det foreligger endringer over tid og mellom steder i hvordan legale strategier benyttes som verktøy for løsning av konflikter og oppretting av rettferdighet etter krenkelser. For lovbrudd som oppdages og anmeldes av politiet selv, påvirker interne prioriteringer og policy politiet anmeldelsestallene. Den komplekse analysemodellen har Oslo politidistrikt utviklet tidligere, i forbindelse med analyser av annen grov kriminalitet. Den er utformet som en «anmeldelsestrapp» med fire «trinn» for hva som kan påvirke anmeldelse av kriminalitet og bevegelse i kriminalstatistikken. Dette innebærer at reduksjoner og økninger i anmeldelsesstatistikken hypotetisk kan føres tilbakeføres til en eller flere av trinnene i anmeldelsestrappen. ; det sosiale feltet for relasjoner og handlingsrepertoarer. de kulturelle forståelsene av erfaringene som gjør dem til negative "opplevelser" av ulike slag, herunder også fortolkninger av erfaringer som krenkelser, overgrep og ran. respons og valg overfor erfaringer som oppleves som truende og krenkende, herunder valget om å anmelde slike opplevde ranserfaringer. d) registrerings- og saksbehandlingsrutiner som flytter erfaringene inn i den institusjonell ramme, med et spesielt språk og logikk, herunder strafferettens ramme med handlinger forstått som lovbruddskategorier og aktører gis rettslige identiteter som fornærmet, mistenkt, vitne, osv.
|
altaposten_null_null_20120924_44_222_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.457
|
- Beklageligvis kan jeg ikke melde om noen endring. I dag har vi satt i gang en begrenset permittering blant de ansatte, sier Opgård. På forhånd var det varslet at be driften ville gå for «halv maskin», ved en 50 prosent permittering på hele arbeidsstokken.
|
maalfrid_4bca547f10b0fd03ce27265bfe820cc2a3fc4bb3_19
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.823
|
av sykehusoppholdet med en større funksjonssvikt enn de ville hatt ved behandling på et annet sykehus. Statens helsetilsyn forventer at de regionale helseforetakene og det enkelte helseforetak bruker sine styringsvirkemidler til å sørge for at alle eldre slagpasienter får et godt nok behandlingstilbud i landets sykehus.
|
maalfrid_01f7a0eb05c1462b5e54b642b8b851ec00f5c31b_131
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.645
|
Utvalgsmedlemmer: Professor Lars-Erik Borge, NTNU, leder Sjeføkonom Per Richard Johansen, KS Fagsjef Pål Hernæs, Oslo kommune Økonomisjef Thor Fjellanger, Sandefjord kommune Økonomisjef Lise Solgaard, Vest-Agder fylkeskommune Førsteamanuensis/forsker Jon H. Fiva, Høyskolen BI Førsteamanuensis/forsker Lars Håkonsen, Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking Professor Bjarne Jensen, Høyskolen i Hedmark/Fagforbundet Seksjonssjef Irene Arnesen, Statistisk sentralbyrå Seniorrådgiver Helga Birgitte Aasdalen, Finansdepartementet Avdelingsdirektør Ellen Cathrine Arnesen, Kunnskapsdepartementet Fagdirektør Liv Klyve, Helse- og omsorgsdepartementet Underdirektør Grete Lilleschulstad, Kommunal- og regionaldepartementet Sekretariatet:
|
wikipedia_download_nbo_Messier 108_400377
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.785
|
'''Messier 108''' (også kjent som '''M108''' eller '''NGC 3556''') er en stavspiralgalakse i stjernebildet Store bjørn. Galaksen ble oppdaget av Pierre Méchain i 1781 eller 1782. Denne galaksen er et isolert medlem av Store bjørn-hopen av galakser i Virgo-superhopen. Den har en morgologisk klassifikasjon av type SBbc i de Vaucouleurs system, noe som betyr at det er en stavspiralgalakse med en noe løst viklede armer. Den maksimale vinkelstørrelsen til galaksen i det optiske bandet er 11′.1 × 4′.6, og den er inklinert 75° mot siktlinjen. * NGC 2403 - ''en lignende spiralgalakse'' * NGC 4631 - ''en lignende spiralgalakse'' * NGC 7793 - ''en lignende spiralgalakse''
|
maalfrid_276ad5f5513c11ba37494f001917cd8f113b5c3d_6
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.977
|
The cabbage field at Molvig farm is located at: . The cabbage field was planted with "Erdeno" May 15. The field is 2.0 ha and is part of a crop rotation program. The borders consist of one side with a paved road, a second side with a gravel road and two sides with a cereal crop. The traps were placed in the middle of the field in two lines 10 m apart, and the camera was placed on a small rock 10 m away from one of the trap lines. The border traps were placed along the gravel road. The maize field of Torsø farm is located at: . The field was sown with maize ("Tassilo") May 20th, and is part of a crop rotation program. The field is 8.2 ha, and its borders consist of one side with dirt road along a tree alley, a second side with a hedge, a third with pastureland for horses, and the last side with wilderness. The camera was placed on a small rock in the middle of the field. The grassland field of Tomb is located here: . The field was sown with Eco mixture nr 41 from Norgesfôr on June 7th, and over sown with nr 22 on June 8. The field is 11.5 ha, and it is part of a crop rotation program. The borders consists of a dirt road on one side, a paved road with grass covered borders along it on a second side, an old oak tree garden with grass land used as a pasture for sheep and cattle on a third side, and a small creek with vegetation borders consisting of mainly common reed on the last side. The camera was placed in the middle of the field on a small stone. In the period from May 7 to August 28 2016 a total of 452 trap hours (equals 18.8 days) and 893 days with scouting cameras were carried out in twelve different fields of seven different crop groups (Table 1) Out of 893 active camera days 424 days gave results (this includes in addition to small mammals other mammals and birds). Even though the cameras yielded a great amount of results there are some important limitations. As for 2013, 2014 and 2015 there could probably have been more and better results as in some cases the batteries and memory cards lasted shorter than expected due to waving vegetation and flickering shadows (resulting in thousands of uninteresting pictures and films), or a fast growing vegetation obstructed a clear view of the bait and therefore the foraging animals were hidden, and the quality of the film sometimes made it hard to determine the species. This year we also had some problems with water inside five of our cameras. As in 2014 and 2015 the focus was adjusted down to approximately 40 cm from a standard focus distance of 3 m. Hence the quality of both pictures and film became a lot better than in 2013. Trapping gave 22 small mammals and cameras gave 25 individuals (Table 5).
|
maalfrid_b39326ee19e7cd9ba26b859158b08325355e8aee_86
|
maalfrid_aho
| 2,021
|
en
|
0.518
|
1 Martyna Wolna 30 Bergen Plastics AS Bergen Kvinne 2 Yaw Ofosu-Asare 27 Graphic and UI/UX designer Sekondi Takoradi Metropolitan Assembly Mann 3 Michail Galanakis 48 Unemployed Helsinki Mann 4 BEATRIZ VILLANUEVA CAJIDE 45 Lecturer at Prince Sultan University of Riyadh, Saudi Arabia MADRID Kvinne 5 Marie Davidova 38 Researcher, Systems Oriented Designer, Architect, Design Manager, Fund Raiser, NGO Chair Praha Kvinne 6 Andrea Canclini 47 ARCHITECT BRESCIA Mann 7 massimiliano regoli 33 Lecturer Brescia Mann 8 Mahboubeh Rouhi 35 Master of Art and Architecture Azarbaijan Kvinne 9 Mohamed Ali Chtioui 30 University Teacher Ksour Essef Mann 10 Andres Rodriguez Ruiz 46 Freelance designer Oslo Mann 11 Gwendolyn Kulick 44 German University Cairo, Berlin Campus; PhD student at Wuppertal University Berlin Kvinne 12 Eleanor Herring 38 p/t Lecturer Berlin Kvinne 13 hans sagan 45 Academy of Art University, San Francisco, CA, USA;
|
maalfrid_e8f37e83692972206624fa02d6b23e4ea4145132_94
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.965
|
Either way, it seems that the most frequent motives among both kinship carers and ordinary foster parents had to do with the or expectations concerning the relationship. The most important motive for both groups was to help a child in a difficult situation (92 % of ordinary foster parents had this motive; 73 % of the kinship foster parents). What followed was that kinship foster parents loved/cared about the child (71 %), that ordinary foster parents cared about children in general (63 %), that, for kinship foster parents, the family circumstances permitted it (47 %), and that ordinary foster parents wanted a family or a bigger family (44%) (Havik, 2013, pp. 114-116). Only ordinary foster parents were asked if having good parenting skills was a motive (41 %). While these numbers report on what actually motivated the carers (if they reported sincerely), and thus only reveals what was important from the perspective of these people as well as what the researchers expected, one could also argue that these reasons reveal something about what is expected to matter for someone about to take on a burdensome responsibility. Even if the difference in the questions asked indicate that at least see kinship relations as importantly different from what could motivate strangers, the answers indicate a common theme; that the relationship, actual or expected, as well as the child's circumstances, are what matters. Theorists who defend the genetic account sometimes explain the normative foundations of that account by means of a different theory – the causal account (cf. Nelson, 2000). According to a causal account, parents are those who have caused the existence of another person. Critics of the causal account claim that causing the child's existence cannot explain why that person should be responsible for raising the child unless it includes an explanation of why such acts are morally relevant, e.g. by an explanation of why causing the child's existence implies a moral responsibility for the child (cf. Narveson, 2007, p. 19). David Archard gives an example of such an argument. He argues that a person who has caused the existence of another one is liable to answer for the well-being of that person. Since children are harmed if they do not have parents, the causal account explains why people who procreate are obligated to ensure that the child is cared for (Archard, 2010). According to Archard, this does not ground full parental responsibility, but only what he calls 'parental obligation', which is to ensure the child is cared for by someone, but not necessarily oneself. 75 In some versions, however, the causal account does more than merely assign minimal parental obligations. For example, in many countries biological fathers are legally obligated to provide child support for a child they have procreated, irrespective of whether they intended it or took reasonable precautions (Brake, 2005, p. 55).
|
wikipedia_download_nno_Personvern_111240
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.472
|
'''Personvern''' handlar om å ivareta personlege opplysningar og personleg integritet. Det er ulike meiningar om korleis ein skal bruke ordet personvern. Ein skiljer gjerne mellom personvern og personopplysningsvern. Personvern kan enkelt forklarast som retten til eit privatliv og retten til å bestemme over eigne personopplysningar. Som enkeltindivid har du rett på eit privatliv under din kontroll. Prinsippet om personvern er forankra i Den europeiske menneskerettigheitskonvensjonen: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse». Eit eksempel på dette er retten til eige bilete. Media kan ikkje publisere bilete av personar eller noko som kan avsløre identitet utan å be om lov. Her finnes det selvfølgelig unntak, men grensene er uklare. Som regel gjeld unntaket når biletet er av allmenn interesse, men også her finnes det usemje om kva som er godteken og ikkje. Personvern er ein menneskerett med den funksjonen å sikre og verne enkeltmenneskets personlege integritet og privatliv. Lova om personvern i Norge er personopplysningslova frå 2001. Personopplysningslova skal beskytte mot krenkelsar av personvernet ved behandling av pesonopplysningar, både manuelt og elektronisk. Personopplysningslova gjeld også for publisering av personopplysningar på nett. Ivaretaking av personvern er ikkje berre viktig for enkeltindivida, men også for demokratiet og samfunnet. Personvern er sentralt for å kunne sikre felles goder i eit demokratisk samfunn. Utan personvern som menneskerettigheit ville det vere umogeleg å reflektere og skape seg vuderingar sjølvstendig, utan å bli kontrollert eller forstyrra av andre. Borgrane i eit samfunn ville mest sannsynleg begrensa sin deltaking i politiske aktivitetar på grunn av frykta for at personopplysningar kan bli misbrukt og synleggjort for ålmenta. Andre lovar som omhandlar personvern og personopplysningsvern er straffelova, åndsverklova, andre lovreglar (§120) og ulovfesta vern. Det ulovfesta personvernet gjeld i norsk rett og blir eit tillegg til det vernet dei offisielle lovreglane gir. Det er usikkert kvar grensene for det ulovfesta personvernet går. Personopplysningsvern er ein samanfatning for reglar og prosedyrar for behandling og ivaretaking av personopplysningar. Personvern handlar om mogelegheita til å sjølv kunne kontrollere når, korleis og kor mykje informasjon om ein sjølv som skal spreiast til andre partar eller bli offentleggjort. * Hva er personver?, datatilsynet. * Personlighetsvern, SNL.
|
maalfrid_7fea2266a0f714b0e476c2f747e6b1a13c079a5d_3
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.809
|
Environmental Justice and Energy Justice An ethic or moral turn Types of Energy Justice: Distributive justice Procedural justice Restorative Recognition (or social)
|
maalfrid_446c635562ef9db223f7258e5e106683eaa76f68_21
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.935
|
vanskeligstilte beboere. Det er bare én person som har beskrevet boligen som en "brakke", men uttalelsen viser hvor viktig det er med helhetlig planlegging som også inkluderer estetikk. De boligtyper og planløsninger som er presentert, er også basert på innsikt fra brukerbehov. Figur 21, 22 og 23. Innvendige løsninger ved Mælabakken pilotbygg. Foto: Avgrenset areal, ikke så mye å holde styr på eller å ha oversikt over Ikke så stort at flere flytter inn Mulighet for par til å bo sammen (plass til dobbeltseng) Stort nok til at det oppleves som verdig og normalt For seg selv, ikke sjenere andre For seg selv, ikke å bidra til å etablere gettoer Egne soverom med dør Det ble valgt å lage egne soverom på grunn av vern om privatlivet. Kommunen mente at soverommet er et rom hvor du lagrer egne eiendeler som besøkende ikke har tilgang til. Videre gir det mulighet for å ha lavere temperatur enn i andre rom i boligen. Små boliger, som begrenser vedlikehold Generell bokvalitet med mulighet for atskilt soverom (og senger for par), plass til garderobe, lager. Dette gjør boligene egnet for flere brukergrupper. Universelt utformet, kunne tilpasses rullestolbrukere For seg selv, ikke være fare for andre (ved brann etc.) Oppleves trygt å komme til boligene for tjenesteapparatet Kunne gjennomføre teknisk vedlikehold uten å måtte inn i boligen Kostnadsoptimale løsninger sett fra et helhetlig perspektiv (inkludert drift og vedlikehold)
|
maalfrid_51c979042b4c23f3f11faa0cf7f625a62b366933_48
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.688
|
Formuleringen av sokeargumentet skjer ved a( brukeren spesifiserer sokeord som hun tror forekommer i de relevante dokumentene. Normalt får hun/han ingen hjelp av systemet til å finne alternative uttrykksmåter, og eller ingen advarsler ved bruk av ord som egner seg dårlig som sokeord. Selv en så "triviell'' oppgave som å likestille ord med felles stamme, er vanligvis ikke lost i dagens systemer (jfr. nærmere omtale nedenfor). Man kan i denne sammenheng skille mellom tre ulike typer hjelpemidler: (1) synonymlesauri, (2) regelbaserte metoder som likestiller ord med felles stamme (eventuelt rot),2 (3) trunkering og maskefunksjon I enkelte systemer har man lagt inn en synonymtesaurus (synonym- # ordbok) som gir informasjon om visse typer semantiske relasjoner mellom ord, f.eks. til ordet finner man det likeverdige ordet del underordnede ordet det sideordnede ordet og det overordnede ordet Det Finnes ulike måter å bygge opp en tesaurus på. og mange av dem kan være nokså komplekse. Et eksempel på en noe usedvanlig fremgangsmåte finner man i det italienske rettslige informasjonssystemet ITA LG 1U RE. hvor alle italienske ord er beskrevet ut fra ca. 30 000 grunnbegreper (kalt "semes") (jfr. Giannantonio s. 15-19). På bakgrunn av denne beskrivelsen er ordene systematisert i en tesaurus. Det er imidlertid delte meninger om hvor godt dette apparatet vil kunne oke sokeeffektiviteten i tekstsoking. og ryktene i dag forteller at denne kjempe "tesaurusen". som det har kostet enormt å utvikle, er lite brukt. En synonymtesaurus er et kostbart hjelpemiddel fordi den må utvikles og vedlikeholdes manuelt. Ved tillegg av nye dokumenter vil det alltid kunne komme nye ord til. og tesaurusen må derfor 2. Ei» definisjon hv uttrykkene "stamme" og "rot" ur gitt i avs 5.2.
|
maalfrid_030bf263a10d59eb5e623e4b8641e7c1e608c559_90
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.493
|
S43 (MH "Placebos") S42 PT Clinical Trial OR Randomized Controlled Trial S41 (MH "Random Assignment") S40 (MH "Clinical Trials+") S39 AB cochrane OR embase OR psychlit OR psyclit OR psychinfo OR psycinfo OR cinahl OR cinhal OR science citation index OR bids OR cancerlit OR reference list* OR bibliography* OR hand-search* OR relevant journal* OR manual search* S38 TX (meta analy* or metaanaly* or (systematic N2 (review* or overview*))) S37 PT Systematic Review OR Review OR Meta Analysis S36 (MH "Systematic Review") S35 (MH "Meta Analysis") S34 S31 or S33 S33 S22 and S30 and S32 S32 TX lifest* N4 interventi* S31 S22 and S25 and S30 S30 S26 or S27 or S28 or S29 S29 TX (follow up* OR followup* OR follow-up*) S28 (MH "Prospective Studies+") S27 TX motivati* N3 interview* S26 (MH "Motivational Interviewing") S25 S23 or S24 S24 TX referr* OR prescri* S23 (MH "Referral and Consultation+") S22 S4 or S8 or S14 or S18 or S21 S21 S19 or S20 S20 (MH "Life Style+") S19 (MH "Risk Factors+") S18 S15 or S16 or S17 S17 TX nutrition* or diet* S16 (MH "Nutritional Physiology+") S15 (MH "Nutrition+") S14 S9 or S10 or S11 or S12 or S13 S13 TX physical N2 activit* S12 (MH "Motor Activity+") S11 (MH "Exercise+") S10 (MH "Physical Fitness+") S9 (MH "Physical Activity") S8 S5 or S6 or S7 S7 TX alcohol* S6 (MH "Alcohol-Related Disorders+") S5 (MH "Alcohol Drinking") S4 S1 or S2 or S3 S3 TX smoking*
|
altaposten_null_null_20130620_45_138_1_MODSMD_ARTICLE42
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.726
|
han av ikke bare med konsesjo nene, men også med Finnmarks fisk! Senterpartiet tar kraftig avstand fra at «krisa i Europa» brukes som grunn til at leveringsplik ten ikke kan innføres igjen som planlagt. Argumentets hulhet slår i mot en i all sin velde når en studerer Havfisks regnskaper: Krise der i gården? Langt i fra. Regnskapet viser et overskudd på 460 mill. kr (2012). Nå har alle fått syn for segn. Det er ikke til Arbeiderpartiet velgerne må vende seg for å få en ansvarlig fiskeripolitikk. Sen terpartiet har programfestet, at partiet «ønsker å styrke fiskein dustriens tilgang på råstoff ved en jevnere levering av fangst gjennom året og en innskjer ping av leveringsplikten», og står steilt på det.
|
wikipedia_download_nbo_Stemt bilabial plosiv_199097
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.603
|
En '''stemt bilabial plosiv''' er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er , og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er b. I norsk skrives en ustemt bilabial plosiv med bokstaven «b», som i ''bror''. * Artikulasjonsmåten er plosiv. Det vil si at lyden frembringes ved å stenge for luftstrømmen gjennom vokaltrakten.
|
maalfrid_9ac6dede6ebf3459210b1b6e3c9fc28be2f31415_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.902
|
Hensikten med seminaret var å forsøke å besvare følgende arbeidshypotese: Gunn Jorunn Aasland i Sandnes kommune innledet med en orientering om kommunens gjeldende og fremtidige politikk når det gjelder areal- og transportutvikling. Planarbeid som pågår er bl.a. rullering av kommuneplan og en masterplan for langsiktig byutvikling i Sandnes øst. Videre orienterte Eirik Skjetne i Sintef om transportmodellens funksjonsområder. Transportøkonomisk institutt (TØI) v/Katrine Kjørstad og Alberte Ruud var engasjert av Statens vegvesen til å se nærmere på virkemiddelbruk for økt bruk av kollektivtransport og se på erfaringer fra andre steder, nasjonalt og internasjonalt. De holdt et innlegg som oppsummerte arbeidet. Mirjana Gvozdic i Sandnes kommune presenterte scenarier beskrevet på foregående side. Anton Bakken i Norsam AS presenterte deretter konklusjonene i den foreløpige transportanalysen som var utgangspunktet for at man dette halve året skulle se på transportsystemet i Sandnes og definere ulike scenarier som skulle testes. Landskapsarkitekt Ola Bettum fra Inby As gav oss til slutt et innlegg om stedsutvikling. Del to av seminaret var en workshop der deltakerne jobbet i tverrfaglige og tverretatlige grupper. Ut fra gruppearbeidene og videre drøftinger i arbeidsgruppen, ble det konkludert med at det videre arbeidet skulle gå ut på å teste scenarier (kollektiv/miljø (byutvidelse) og bil/trend (satelitt). Disse scenariene testes ut i forskjellige faser for å kunne si noe om rekkefølge og tempo på tiltak. I etterkant av seminaret konkluderte arbeidsgruppen med at et optimalt kollektivscenario skulle legges spesielt vekt på i.o.m at den foreløpige transportanalysen kan defineres som et bilbasert scenario. Det ble også konkludert med at det videre arbeidet skulle foregå i nært samarbeid med kommunens arbeid med å se på prinsipper og føringer for utviklingen av et høyverdig kollektivtilbud i utbyggingsområdet. I videre møter i arbeidsgruppen våren 2006 var det enighet om at det skulle utarbeides nye oppdaterte befolknings- og arbeidsplassdata for hele Nord-Jæren. Rogaland Fylkeskommune fikk ansvar for å definere innholdet i 3 ulike scenarier. Virkemiddelbruk for økt bruk av kollektivtransport og erfaringer fra andre steder.
|
maalfrid_b7833329da0ef34f576cdc42c58e424e61160334_5
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.678
|
I forbindelse med at bygging av ny E39 mellom Klettelva og Otneselva i Halsa kommune, Møre og Romsdal, er det utført hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av krysninger mellom bekker og elver i området og den nye veistrekningen. Det er også gjort vurdering av behov for erosjonssikring. Det er benyttet 200-årsflom som dimensjonerende vannføring (NVE, 2008). Det er tatt hensyn til mulige effekter av klimaendringer (NVE, 2011B). De aktuelle krysningspunktene er vist i Tabell 1-1. Et oversiktskart over bekkene og elvene som krysser den nye veistrekningen er vist i Figur 1-1. 15.04.2014 E39 Klettelva – Otneselva - Reguleringsplan 1 Oppdrag 583542; mg p:\15e0039r_032\plandata\hydrolog\e39_klettaelva_otneselva_rapport_rev 2014.15.04.
|
maalfrid_91240c1be1cb15d70a4c547eab86b338f46b7b88_89
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.441
|
Livsstillinger Hovedklasser o ' å g Underklasser samt enkeltvis. Bygder• 24. Nedre Telemarkens Fogderi. 25. Øvre Telemarkens Fogderi. 26. Nedenses Fogderi. 27. Sætersdalens Fogderi. 28. Mandais Fogderi. 29.Listers Fogderi. 30. Jæderen og Da mes Foe. deri. 31. Ryfylke Fogderi. Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvin- Mand- Kvinkjøn. dekjøn. kjøn. dekjøn. kjøn. dekjøn. kjøn. dekjøn. kjøn. dekjøn. kjøn. dekjøn. kjøn.. dekjøn. kjøn. dekjøn. 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 6o 61 6z 63 64 Samlet Antal Personer over 15 Aar. 6162 6656 8041 85o8 85423 18312 3260 3321 8802 9943 8393 9855 10811 11361 84008 16428 A. Personer sysselsatte ved Arbeide for Stat eller Kommune. I. Embedsmænd - 12 - 22 - 24 - 8 - 14 - 8 - 14 - 20 - II. BestillingsmændiStatensTjenestei 6 22 3 830 6 100 5 825 6 184 13 Kommunale Bestillingsmænd. 74 9 92 893 48 IV. Private Betjente hos Embeds- og Bestillingsmænd etc. 1 - 2 - 8 - 3 - I - 1 - I - V. Arbeidere og andre lignende underordnet Stilling 816 - 53 - 125 - 6 53 - 5 - 767 3 1 34 - Tilsammen Hovedgruppe A 203 9 169 6 350 22 56 3 200_6 160 5 907 __ 9 339 13 B. Personer sysselsatte ved privat, immateriel Virksomhed. I. Selvstændige Erhvervsdrivende 9 2 II 2 22 16 - I 7 1 3 1 2 3 13 6 Bestyrere og Betjente 5 - - I Io 4 I - 2 I 2 - 2 Arbeidere og andre lignende underordnet Stilling - 3 - I 1 3 - - - 2 I 2 - 1 - Tilsammen Hovedgruppe B 14 5 II 4 33 23 I 1 9 4 6 3 4 5 9 Af ovenstaaende (Trupper fremhæves: A 1: . 1. Ved den civile Administration - 1 - 1 - - - - - 2-_ - - 2. Ved Domstolene r - 2 - -- 1 - r - - 3. Ved Forsvarsvæsenet 2 2 - 3 - - - 3 - - I' - 4. Ved de offentlige Arbeider samt Landbrugs- og Skovvæsenet - - - - - - - - - - - - 5. Ved Sundhedsvæsenet .. 2 4 2 2 6. Ved Undervisningen - - 4 7. I Statskirkens Tjeneste - 6 - 13 - 24 - 4 - 9 8 u 16 A II og I1I: 1. Ved den civile Administration Io - 3 41 - 3 - 20 - 23 r8 20 - 2. Ved Domstolene 2 - 5 -3 - - 2 3. Ved Forsvarsvæsenet 8 - 15 -13 - 7 - 15 - 8 - 15 12 4. Ved de offentlige Arbeider samt Landbrugs- og Skovvæsenet 4 - 2 -30 - - - 9 - - 14 - 21 - 5. Ved Sundhedsvæsenet r 6 1 6!- - 3 6 1 4 2 12 6. Ved Undervisningen 42 - 57 -87 4 25 - '69 - 54 - 64 107 - 7. Statskirkens Tjeneste 7 ' - 9 -19 - 6 - 12 14 13 20 A Ved Veiarbeide 47 - 2 - 42 37 44 88 2. Ved Jernbaneanlæg - - - - - r 3 7 702 28 - 3. Ved Jernbanedrift - - - - - - - - 4. Menige Soldater 2 - 6 -5 - 3 - 13 - 2 - 5. Andre 3 - - -9 - - 2 - 4 - 8 3 16 Ved Sagførervirksomhed r - 2. Ved Lægevirksomhed : a. Privat praktiserende Læger 2 - 2 - - - b. Dyrlæger r - - - r - - - - Andre - - 2 - 3 - 3. Ved Lærervirksomhed 3 2 3 223 r3 - 3 5 6 Ved literær, kunstnerisk og teknisk Virksomhed 2 - 3 - 4 3 : Ved Lærervirksomhed 2 - - 2 2 - - - 2.
|
maalfrid_d298f690c63593ed0529cb21cf54245e87112efe_6
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.288
|
5.5.1 Konflikt mellom faglig og sosial læring? ............................................................................ 86 5.5.2 Bruk av elevens interesser og ferdigheter både faglig og sosialt ........................................ 89 5.5.3 Bruk av fagarbeider .......................................................................................................... 90 5.6 Oppsummering av drøfting ...................................................................................................... 90 6.0 Avslutning ................................................................................................................................... 92 Litteraturliste .................................................................................................................................... 95 Vedlegg........................................................................................................................................... 102 Vedlegg 1: Intervjuguide foreldre Vedlegg 2: Intervjuguide fokusgruppe Vedlegg 3: Informasjonsskriv foreldre Vedlegg 4: Informasjonsskriv skole Vedlegg 5: Samtykkeerklæring foreldre Vedlegg 6: Samtykkeerklæring skole Vedlegg 7:
|
wikipedia_download_nbo_Nikolaas Tinbergen_124029
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.908
|
'''Nikolas Niko Tinbergen''' (født 15. april 1907 i Haag i Nederland, død 21. desember 1988 i Oxford i England) var en nederlandsk atferdsbiolog som delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 med Karl von Frisch og Konrad Lorenz for forskning innenfor etologi. Han er mest kjent for de fire spørsmålene sine («Tinbergens fire spørsmål»), som han mente kunne forklare de fleste former for atferd. Nikolaas Tinbergen tok doktorgrad fra Leidens universitet 1932. i Han arbeidet ved sin gamle institusjon fra 1933. Etter at Konrad Lorenz besøkte Leiden i 1936, begynte de å samarbeide,og gjennomførte banebrytende arbeide innen etologien. Tinbergen tilbragte en tid i Wien 1937. i Han besøkte også Yale University i Connecticut i USA i tre måneder samme år, og utviklet en skepsis mot komparativ og eksperimentell psykologi slik sen ble bedrevet i USA på denne tid, og som han blant annet anså var karakterisert av vidtfavnende generaliseringer baserte på laboratoriestudier av noen arter av gnagere, utført av forskere som manglet kunnskaper om naturens mangfold. Tinbergen ble universitetslektor i Leiden i 1940, og tilbragte to år under andre verdenskrig i tyst fangeleir for å ha nektet å samarbide i nazifiseringen av Leidens universitet og for å ha protestert mot avsettelsen av jødiske professorer. Han avslo et tilbud fra Lorenz om å virke for hans løslatels, fremført i et brev. Etter krigen vendte han tilbake til Leiden, og ble professor der 1947, for å i 1949 å flytte til et dårligere betalt lektorat ved University of Oxford. Han var professor i Oxford 1966-1974. I 1951 publiserte han sin mest innflytelserike bok, ''The study of instinct''. En av hans innsatser var å skille mellom fire forskjellige spørsmål vedrørende adferd: dens umiddelbare årsak, dens utvikling, dens funksjon og dens evolusjon. Han publiserte forskning om biulven og dens evne til å orientere seg i terrenget. Biulven er et rovinsekt som legger egg i en liten utgravd tunnel og deretter jager insekter som den paralyserer og plasserer som matforråd hos avkommet. For å finne tilbake til hulen benytter biulven seg av steiner og planter rundt åpningen. Blant Tinbergens andre viktige verk finnes også forsøkene med pikkingsflekken hos måser, noe som skapte begrepet «hyperstimuli», signaler som er så sterke at de dekker for det signal som igjenkjennelsen var skapts for - Tinbergen oppdaget at en gul blyant med tre røde bånd som ble holdt frem i reiret samtidig som forelderen kom for å mate ungene, fikk ungene til å neglisjere forelderen. Normalt pikker måseungen på den røde flekken på forelderens nebb, noe som får forelderen til å støte opp mat. Nikolaas Tinbergen var bror til Jan Tinbergen som fikk motta Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel da dette for første gang ble utdelt i 1969. * Richard W. Burkhardt: ''Patterns of Behavior: Konrad Lorenz, Niko Tinbergen, and the Foundation of Ethology.'' * Hans Kruuk: ''Niko's Nature. The Life of Niko Tinbergen and his Science of Animal Behaviour.''
|
maalfrid_ad75bebced85e12e4d1a14757a49bdfba753f167_59
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.736
|
19.3 19.3 19.3 19.3 Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan stiller stiller stiller stiller du du du du deg deg deg deg tiltiltiltil følgende følgende følgende følgende påstander påstander påstander påstander om om om om emnets emnets emnets emnets kvalifiseringskrav? kvalifiseringskrav? kvalifiseringskrav? kvalifiseringskrav?
|
maalfrid_ad71b41610721f327d6a28e68bccb8e9fd36e36d_9
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.818
|
Telehiv To kilder: Frysing av porevann som er til stede før frosten setter inn. Gir en utvidelse på ca. 9 % av vannvolumet som fryser (som er en funksjon av porøsitet og metningsgrad) Dersom vannet beveger seg og skaper islinser, kan telehivet bli større Frysing av vann som trekkes opp til frostfronten – danner islinser. Gir en utvidelse likt med vannets volum med tillegg av 9 % utvidelse ved frysing Vannvolumet som trekkes opp pr. tidsenhet beregnes å være proporsjonal med temperaturgradienten over frostfronten og en konstant kalt som beskriver telefarlighet til materialet (Etter CHAUSSÉE 2 brukermanual (fra Canada)) mm/(°Ch) mm/(°Cd) x10mm/(°Cs)
|
maalfrid_b6c4c9d509c54d77f1c9444757ff9742c6eb0ee8_92
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.221
|
Da62101_049 Progresjonsbilde. Lag 107420 i kokegrop 107272. nordvest 12.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_050 Plan bunn av lag 107420 i kokegrop 107272. nord 12.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_051 Arbeidsbilde. Opprensing koksteinslag L2 107627. nordvest 12.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_052 Profil 107272. nordøst 12.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_053 Planbilde av sandlag 107929. Lå under det vestlige koksteinslaget 107627. sør 13.07.2017 Ole Aleksander Ulvik Da62101_054 Sandlag 107929 under koksteinslag uten kull 107864. sør 13.07.2017 Ole Aleksander Ulvik Da62101_055 Plan 107304 under steinene. vest 13.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_056 Arbeidsbilde. Ole Aleksander Ulvik i styrtregn. Sålding i vanndam. nord 13.07.2017 Mats Aspvik Da62101_057 Profil 103510. nordvest 14.07.2017 Lisa Strand Da62101_058 Oversiktsbilde av 108660 og 109042. sør 14.07.2017 Lisa Strand Da62101_059 Profil 108660. 109042 sees til venstre. sør 17.07.2017 Lisa Strand Da62101_060 Profil 109020. sør 17.07.2017 Mats Aspvik Da62101_061 Plan 109442. øst 17.07.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_062 Profil 103020. vest 17.07.2017 Astrid Kviseth Da62101_063 Plan lag 109994. sør 18.07.2017 Ole Aleksander Ulvik Da62101_064 Detaljfoto bein i 109994. sør 18.07.2017 Ole Aleksander Ulvik Da62101_065 Profil 105219. sør 18.07.2017 Mats Aspvik Da62101_066 Profil 103043. sørvest 18.07.2017 Astrid Kviseth Da62101_067 Profil 105640. nordøst 19.07.2017 Mats Aspvik Da62101_068 Profil 111750. sørøst 20.07.2017 Vegar Hyttebakk Da62101_069 Profil 109485. sørvest 20.07.2017 Mats Aspvik Da62101_070 Profil 109009. øst 07.08.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_071 Profil 105959 og 105950. sørøst 08.08.2017 Hanne Bryn Da62101_072 Profil 105290. nord 09.08.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_073 Profil 100256. sør 09.08.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_074 Profil 100280. sørvest 09.08.2017 Kristoffer R. Rantala Da62101_075 Profil 102016. vest 09.08.
|
maalfrid_c310ac1e19db8d258a5bd217488cc70f59a05c81_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.736
|
35 — 30 — Jo 25 20 - < 15 _ 10 — 5 — O o6 eS d) o o c) © c) c) o c) c) c) c, c) o o o c) cf) Sone i meter fra sentrum • 1993/94 D 1995/96 • Bygningspunkter (boliger) fra GAB inkl. opplysninger om tatt-i-bruk-dato • Nettverksanalyse, ikke kompakt avgrensing der vegnettet følges utover fra ett gitt sentrumspunkt. Serviceområdet inndeles som sonebelter på 500 meter. • Ved hjelp av "overlay" med bygningspunkter fra GAB med gitt tatt-i-bruk-dato hhv. 1993- 94 og 1995-96 finnes boligbygninger innafor hver 500-meterssone. På grunnlag av dette beregnes en gjennomsnittsavstand fra sentrum for alle boligbygninger for 2-årsperiodene • Gjelder kun bygninger med oppgitt tatt-i-bruk dato for de aktuelle årgangene • Sentrumspunktet er definert av kommunen som Fredrikstad torg. • For andre forutsetninger, se kap. 7. Gjennomsnittsavstand fra sentrum til nybygde boligbygninger var hhv. 4 577 m og 4 938 m for arene 1993/94 og 1995/96. I perioden 1993/94 er det registrert i alt 208 nye boligbygg innafor Miljøbyen Fredrikstad. Tilsvarende ble det for perioden 1995/96 registrert 189 nye boligbygg. Figur 10 og 11 viser hvorledes registrerte nye boligbygg for de fire årene fordeles geografisk innafor tettstedet.
|
maalfrid_8fc975b761346fd430ad0159ca9388a89eb4c8f3_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.897
|
free) energy that partly replaces fossil fuels in consumption and production, or a reduction in the emissions from fossil fuel combustion, e.g., through carbon capture and storage. Thus, total emissions are as follows: Et = Yt – At. (1) Production of abatement requires intermediate flow inputs Zt, and the input xi of abatement equipments, where subscript i[0,Ht] refers to the variety, and Ht is the number of equipment varieties. Ht can be interpreted asthe state of knowledge. At= B Zt α(∫0 H txt β ,i γ. (2) B is a constant and 0<β<1, 0<α<1, 0<γ<1. Furthermore, we demand α+βγ≤1, where a strict inequality implies that there is a fixed factor in production, e.g., due to site scarcity for renewables. The presence of a fixed factor implies that the value of output is strictly larger than the value of all variable inputs. In that case we can specify B as B=cF, where F is the fixed factor and c is a constant, such that the total value of output is fully attributed to all inputs Z, xi, and F. The different abatement equipments are neither direct substitutes nor direct complements to other specific equipments. That is, the marginal product of each abatement equipment is independent of the quantity of any particular equipment, but depends on the total input of all other equipment varieties together. Since all varieties have the same production costs and decreasing marginal product, in equilibrium the same quantity will be employed of each equipment. Thus, assuming that the equipments can be measured in a common physical unit, we can write xi=X/H, where X is the aggregate input of abatement equipment. The production identity then becomes: At= B Zt α Xt βγHt (1–β)γ. (3) It is clear that the abatement sector has increasing returns to scale when α+γ>1, due to the technology H. Now consider the case where abatement efforts have to increase over time continually to maintain a clean environment jointly with an increasing overall economic activity. For α+γ<1, the abatement expenditures will have to increase more than proportionally with the abatement effort. For α+γ=1, the costs of abatement rise in proportion with abatement levels. For α+γ>1, the price of abatement decreases, and total expenditures increase less then the abatement effort. Assume now that the public agent implements an emission tax τt, or more generally an environmental policy that induces a market cost of emission, τt. From (1) we see that this translates into a market price for abatement At. The abatement producer's optimisation problem is: 7 The relation between emissions and benchmark emissions is specified as a linear function for convenience of notation. A more general function would give the same qualitative results. In the numerical simulations in Section 5, we use a CES aggregation. 8 An interesting case arises when γ=1–α. There are decreasing returns to scale for a given technological level Ht, e.g., due to a fixed factor. This can be understood as the short-term feature of the model. At the same time, there are constant returns to scale for endogenous level of knowledge. The technology effect precisely balances the fixed factor effect.
|
maalfrid_80de46f5ce94751598ebc79c06a5d25bb56c6f3c_55
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.315
|
Tomter Bygninger og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. Anlegg under utførelse Infrastruktur- # eiendeler Sum Anskaffelseskost 01.01.2019 2 086 523 50 863 818 56 618 114 710 4 532 232 3 140 519 60 794 420 Tilgang i 2019 0 1 633 791 10 342 11 270 2 862 618 587 403 5 105 424 Avgang anskaffelseskost i 2019 (-) 0 0 0 0 137 0 137 Avgang anskaffelseskost i 2019 (-) -44 -102 659 -459 -204 -940 -104 306 Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i 2019 0 0 0 0 -2 224 280 0 -2 224 280 Anskaffelseskost 31.12.2019 2 086 479 52 394 950 66 501 125 776 5 170 707 3 726 982 63 571 395 Akkumulerte nedskrivninger 01.01.2019 15 081 27 476 0 0 0 41 42 598 Nedskrivninger i 2019 0 63 956 0 0 0 0 63 956 Akkumulerte avskrivninger 01.01.2019 0 13 662 414 37 933 65 473 0 701 845 14 467 665 Ordinære avskrivninger i 2019 0 1 159 433 7 028 17 406 0 80 494 1 264 361 Akkumulerte avskrivninger avgang i 2019 (-) Avskrivningssatser (levetider) Ingen avskrivning 10-60 år lineært 3-10 år lineært 3-10 år lineært Ingen avskrivning 10-60 år linær Sum Avhendelse av varige driftsmidler i 2019:
|
wikipedia_download_nbo_Hoskins Peak_414308
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.899
|
'''Hoskins Peak''' er et fjell 3 nautiske mil vest for Contact Peak sør i Pourquoi Pas Island i Graham Land i Antarktis. Det ble kartlagt av Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS) etter landmålinger, 1956–59, og ble navnsatt av UK Antarctic Place-Names Committee etter Arthur K. Hoskins, en geolog i FIDS ved Stonington Island i 1958 og Horseshoe Island i 1959.
|
maalfrid_5a2224032c022e40387eaf6f1c06aedb1bed621f_5
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.715
|
Innvilgede søknader på styremøte 04.12.2014. (kr) 1 Tiltak i tett eller forsømt skog - ny veileder Skogkurs 2015 350 000 2 Dokumentasjon miljøverdier i nøkkelbiotoper basert på Mis Skog og landskap 2015 175 000 3 VVS - vann, veier og skogsdrift Skog og landskap 2015 - 2016 350 000 4 Skogproduksjon og forvaltning av sitkagran i Norge Skog og landskap 2015 - 2016 300 000 5 Beskyttelse av små granplanter mot gransnutebiller Institutt for biovitenskap 2015 - 2016 200 000 6 Utvikling av VSYS Virkeshandel Glommen Skog 2015 500 000 7 Granforedling på Vestlandet Skog og landskap 2015 - 2016 500 000 8 Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader NORSKOG 2015 375 000 9 Konsekvenser og kostnader av et ineffektivt skogsveinett Skog og landskap 2015 - 2016 400 000 10 Bildedata fra droner og fly i skogbruksplanleggingen NORSKOG 2015 - 2017 400 000 11 Reduksjon av kostnader innen videretransport Skog og landskap 2015 250 000 12 Utenlandsstipent til Oregon State University (OSU) Pågående prosjekter pr 31.12.2014. Klimatilpasning hos gran i Midt-Norge Arne Steffenrem Skog og landskap 2015 300 000 160 271 Forynges norsk granskog bærekraftig?
|
maalfrid_a6df73fbcf3dbbd536d2dbd5b3bbe2b0921c8590_11
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.604
|
Retrospective USA medRxiv N=4,103 One health system Median age, years (IQR): 52 (36 to 65) N=1,999 hospitalised; N=2,114 non-hospitalised Hospitalisation African American** Cancer Coronary artery disease Hypertension Pulmonary disease: 0.88 (0.69-1.11) 1.24 (0.81-1.93) 0.88 (0.57-1.40) 1.23 (0.97-1.57) 1.33 (0.96-1.84) Retrospective Brazil medRxiv N=1,468; Nationwide cohort Median age, years (IQR): 39 years ( 30 to 53) 147/1,408 hospitalised Hospitalisation Male sex: Clinical symptoms 0.96 (0.63 to 1.47)
|
maalfrid_d081390cb69121409947bbd0b50d5018c43fa9e3_117
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.4
|
Skolevesen 1916 1 (forts). 1 466 2 Nr. Samlet antall skolekretser ved årets utgang Antall kretser og småskolekretser hvor skolen holdtes Derav kretser som Antall hadde særi eget mindre skilte (skoleenn 6 skolevesenet skolekretser tilhøsøkende rende) barn lokale på omgang i gårdene [Forts. •••• 8 1 2 8 32 316 62 59 273 4 7 4 1123 8 17 112 416 5 3 7 4 8 92 714 4 6 23 3 4 3 2 5 2 8 6 2 16 313 4 i leiet lokale 11 Hitteren. 12 Kvenvær 13 Fillan. 14 Sandstad 15 Hevne 16 Heim 17 Agdenes 18 'Ørlandet 19 Lensviken :20 ilissen 21 Stadsbygden 22 Orkedalen • Meldalen 24 llennebu 25 Opdal 26 Røros 27 Aalen 28 Holtaalen 29 Singsaas .30 Budalen .
|
maalfrid_75dda7e0b2dcd19d5d5372010d24c38fa2c16e78_0
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.726
|
Denne metoden inneholder bestemmelse av hulrominnhold i alle typer varmblandede bituminøse vegdekker og bærelag. Metoden benyttes til å beregne hulrom på grunnlag av densitet av prøve og prøvens maksimum (teoretiske) densitet. Prøvens densitet kan være fremkommet ved analyse av prøve saget eller boret ut fra veg eller laget på laboratorium eller ved densitetsmåling på veg. Med hulrominnhold menes den volumprosent av dekket som ved en temperatur ved 25 C ikke er fylt av steinmateriale eller bindemiddel. Se kap. 14.5621 14.5622, 14.5623, 14.5624, 14.5631 og 14.5632 Prøvens densitet og prøvens maksimum densitet bestemmes. I utgangspunktet velges den metoden for prøvens densitet som er tilpasset forventet hulrom for massetypen. Det vil si at prøvens densitet bestemmes ved hjelp av måling med skyvelære (kap. 14.5622) for prøver av Da og Mda og at den bestemmes ved voksing (kap. 14.5621), hydrostatisk overflatetørr (kap. 14.5623) eller veiing vått og tørt (kap. 14.5624) for prøver av tettere, ikke drenerende masser. Dersom det er åpenbart at en prøve fra en massetype som skulle vært tett er drenerende (har et hulrom på over 15 % også når det er korrigert for vanlig overflatehulrom), bestemmes prøvens densitet ved måling med skyvelære. Dersom en på en borkjerne fra et dekke som skal være tett bestemmer prøvens hulrom til å være ca 13 % ved voksing eller hydrostatisk overflatetørr metode, og prøven ikke åpenbart har et mye høyere hulrom fordi voksen har trengt langt inn ved voksing eller fordi vannet renner ut ved hydrostatisk overflatetørr metode, så er det disse målingene som gjelder selv om måling med skyvelære viser f.eks. 17 % hulrom. Prøvens densitet ved voksing (kap. 14.5621) er referansemetode ved forventet hulrom mellom 0 til 12 %, men den er ikke så egnet for dekker med mykasfalt og/eller grov overflatestruktur dersom voksen må fjernes før videre testing. Rent praktisk er bestemmelse av prøvens densitet ved hydrostatisk overflatetørr metode bedre. Mellom 0 og 7 % kan man regne at metodene gir samme resultat. Mellom 7 og 12 % kan man regne med at voksing gir inntil 1 % høyere hulrom. Maksimum densitet bestemmes på samme prøve som prøvens densitet ble bestemt på eller på en nærliggende masseprøve dersom det er grunn til å anta at sammensetningen kan variere fra resepten. Skal maksimum densitet bestemmes på grunnlag av en ekstrahert prøve bestemmes den ved beregning. Hulrommet beregnes etter følgende formel: V = o s(maks) d s(maks) hvor: Vo = hulrommet i prosent s(maks) Testrapporten skal inneholde:
|
maalfrid_c0ed8810f7ae1ac6eccdc85f2f5141a48903ed10_48
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
fr
|
0.41
|
µg/l µg/l mg/l mg/l µg/l µg/l mS/m - mg/l FNU 4.10. 11 15.6.2011 0,943 <0,5 0,171 6,22 3,58 6,86 3,84 7,19 7,28 6.6.2012 0,783 <0,5 0,104 6,63 2,86 5,22 4,67 7,3 4,47 0,55 6.11.2012 2,4 <0,5 0,163 4,7 5,71 9,13 3,08 6,9 7,2 0,46 8.5. Heistadmoen (forts.) (forts.) 12 15.6.2011 11,5 4,12 3,74 13,6 11,4 43 8,84 6,94 3,65 6.6.2012 6,02 1,02 3,13 21,1 3,97 12,8 14,4 7,32 2,53 5,29 6.11.2012 36,4 3,86 1,79 14,2 12,4 38,4 9,94 6,9 3,18 3,17 8.5. 13 15.6.2011 1,27 <0,5 0,242 6,87 2,13 4,67 4,41 7,34 4,64 6.6.2012 1,8 <0,5 0,2 6,15 2,61 4,5 4,35 7,34 4,54 0,52 6.11.2012 2,67 0,937 0,39 6,17 4,39 10,1 3,9 7 6,71 0,96 8.5.2013 1,4 0,53 5,2 2,8 9 6,9 4,7 4.10.
|
solabladet_null_null_20140306_23_15_1_MODSMD_ARTICLE90
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.814
|
apperertilgjengeligefor dem som ønsker kjappest og best sykkelrute til jobb. Helmer Berre fra Næringsfore ningen i Stavanger-regionen og Sykkelløft forteller at det i dag er et stort utvalg av elektroniske kart over sykkelruter på Nord-Jæren. - En av dem er raceshape.com/ heatmap, som viser de sykkel veiene som folk finner ffem til seiv. Nettsteder Sykkelløftet tilbyr også kart og linker til elektroniske sykkelruter. Syklister som regis trerer seg her blir også med i et nettfellesskap der en kan få tips eller gi tips om traseer, trafikk farer eller annet som er relevant for dem som sykler til jobb. - Også Vegvesenet har sykkelkart som er inndelt i områdesoner. Her finnes sykkelkart for hele regionen, sier Berre. Heatmap-nettstedet viser syk keltraseer som syklende seiv har plottet inn. (Skjermdump)
|
maalfrid_21b1a7866a60ee27a55a81d563d1b2ea86ad1b7e_256
|
maalfrid_whocc
| 2,021
|
en
|
0.896
|
The DDDs for calcium folinate, calcium levofolinate, sodium folinate and sodium levofolinate are based on the combined treatment with high doses of methotrexate. The DDD for amifostine is based on the use as an adjunct in antineoplastic therapy. Sodium cellulose phosphate is classified here. See also M05 - #. Cinacalcet indicated for secondary hyperparathyroidism is classified in H05BX. Oral preparations containing diazoxide for treatment of hypoglycemia, are classified in this group, while parenteral preparations used for treatment of hypertension, are classified in C02DA. Human fibrinogen for systemic use is classified in B02BB01. Fibrin sealants providing hemostasis at the site of application should be classified in B02BC. Nitric oxide used in respiratory conditions is classified in R07AX. This group comprises agents, which cannot be classified in the preceding groups.
|
maalfrid_b3e726f87370a7e8794ee03532410a7c73fa84aa_394
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.586
|
403 Politikk for likestilling Litteratur anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo. O. Politidistrikt. https://www.politi.no/vedlegg/ lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_1309.pdf. Sørensen, Siri Øyslebø (2011) «Statsfeminismens møte med næringslivet. Bakgrunnen og gjennombruddet for kjønnskvotering i bedriftsstyrer som politisk reform» i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2/2011. Oslo. Universitetsforlaget. Sørhaug (1995) «Makt, kön och arbetsorganisering i Akademia», side 110 i SOU (red): Viljan att veta och viljan att förstå – Kön, makt og den kvinnovetenskapliga utmaningen i högre utdanning. Slutbetenkande av utredningen om innsatser för kvinno- og jämstalldhetsforskning. Utbildningsdepartementet, Stockholm. Sørhaug, Tian (2000) «Arbeidslivet i den nye økonomien. Fra on-time til online – mot en ny sosial kontrakt» i Horisont. Næringspolitisk skriftserie 1/2000. NHO. Teigen Mari (2011) «Kvoteringstradisjon og styringsekspansjon» i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2/2011. Oslo. Universitetsforlaget. Teigen Mari og Trude Langvasbråten (2009) «The 'Crisis' of Gender Equality: The Norwegian Newspaper Debate on Female Genital Cutting» in NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, Vol. 17, No. 4, 256-272, December 2009. Teigen, Mari (2006a) Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. En kunnskapsoversikt. Rapport 2006:2. Institutt for samfunnsforskning Teigen, Mari (2006b) «Holdning til Likestilling – Nye polariseringstendenser» i Sosiologisk tidskrift: Vol 14, 254-275. Universitetsforlaget. Teigen, Mari (2010) «Likestilling i arbeidslivet» i Trond Bergh (red.) Avtalt spill, LO og NHO. Teigen, Mari (2012) Norske makteliter 2001-2011. En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen. Notat. Institutt for samfunnsforskning. Tenden, Edle Bugge (2002) «En ubehagelig grense» i Cathrine Holst (red.) Kjønnsrettferdighet. Gyldendal akademisk. Thorbjørnsrud, Kjersti (2009) Journalistens valg. Produksjon – interaksjon – iscenesettelse. Møtet mellom journalistikk og politikk i en valgkamp med fokus på NRK Fjernsynets valgformater. Avhandling for graden PhD 2009. Det Humanistiske Fakultet. Universitetet i Oslo. Thoresen Hilde (2012) Hvem snakker i NRK? NRK Analyse. Thorsen, Lotte Rustad, Stian Lid, og Reid J. Stene (2009) Kriminalitet og rettsvesen 2009. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tokheim, Marit (1977) «Norske Kvinners Nasjonalråd 1904-1916 » i Blom, Ida og Gro Hagemann (red.) Kvinner selv… Sju bidrag til norsk kvinnehistorie. Oslo. H. Aschehoug & Co. Trondal, Jarle (2010) An Emergent European Executive Order. Oxford University Press Tronstad, Kristian Rose (2010) Mangfold og likestilling i arbeidslivet – Holdninger og erfaringer blant arbeidsgivere og tillitsvalgte. Fafo rapport 2010: 39. Tyldum, Guri (2008) Someone who cares, Oslo: Fafo. Tysse, Tone Ingrid (1996) Ledighet blant eldre arbeidstakere- en forløpsanalyse. Bergen: Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. UK Equalities Review (2007) Fairness and Freedom: The Final Report of the Equalities Review. Crown Copyright 2007 http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/ 20100807034701/http://archive.cabinetoffice.gov.uk/equalitiesreview/upload/assets/ www.theequalitiesreview.org.uk/ equality_review.pdf. Utlendingsloven (2008) «Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)». Lov av 15. mai 2008 nr 35. Published by: Justis- og politidepartementet. Valen Henry (1988) «Norway: decentralization and group representation» in Gallagher Michael and Michael Marsh (eds.) Candidate Selection in Comparative Perspective. The Secret Garden of Politics. Sage Publications. London, Newbury Park, Beverly Hills, New Delhi. Valen Henry, Hanne Marthe Narud og Audun Skare (2002) «Norway: Party Dominance and Decentralized Decision-Making» i Narud Hanne Marthe, Mogens N. Pedersen og Henry Valen (eds.). Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentary Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway. University Press of Southen Denmark. Odense. van der Ros, Janneke, Vegard Johansen og Ingrid Guldvik (2010) «Fra folkevalgt til utvalgt. Kjønn, makt og kjønnsmaktbalanse» i Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 51, nr 2, 221- 248. Universitetsforlaget. van der Vleuten, Anna (2007) The Price of Gender Equality: Members States and Governance in the European Union. Hampshire: Ashgate Publishing Limited. Vassenden, Anders (2010) «Untangling the different components of Norwegianness» Nations and Nationalism, 16(4), 734-752.
|
solabladet_null_null_19920611_2_23_1_MODSMD_ARTICLE144
|
newspaper_ocr
| 1,992
|
no
|
0.553
|
Lys stein, beste kvalitet Direkte fra pukkverk. Tilkjørt eller for henting Utleie av minigraver. ÅPNINGSTIDER: 06.30 -16.00 08.00 -13.00 (lørdag) VELDE PUKKA.
|
maalfrid_7b39162d5b053cbbe03798c50c5bf93aeaef8fcf_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Vi viser til omtalen i PM 2016-9 hva gjelder innhenting av informasjon om medlemskap i fagforening, og hvem det skal innhentes informasjon om. Ansatte som er medlemmer av flere arbeidstakerorganisasjoner på tvers av avtaleområder, må selv velge hvilken organisasjon de skal tilhøre og gi beskjed om det både til arbeidsgiver og til de organisasjonene de er medlemmer av. KMD vil understreke at prinsippet om likelønn mellom kjønnene og det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsippet står ved lag. Likebehandlingsprinsippet tilsier at arbeidsgiver ikke kan vektlegge tilknytning til arbeidstakerorganisasjon ved lønnsfastsettelse. Med to hovedtariffavtaler er det særlig viktig at arbeidsgiver er oppmerksom på dette. Den lokale lønnspolitikken må derfor gjenspeile dette. KMD er kjent med at det finnes lokale avtaler, eller lokal praksis som angir lønnen for noen typer stillinger som bestemte lønnstrinn. Samtidig må det oppgis lønn i kroner for å gjenspeile at Akademikernes avtale ikke har tabell. Ved utlysing av stillinger og under hele ansettelsesprosessen er det ikke adgang til å be søkere om å opplyse om medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Ved kunngjøring og ved utforming av lønnstilbud må lønn derfor angis i et spenn uttrykt i kroner eller i kroner sammen med lønnstrinn. Først når søkeren er har akseptert tilbudet om stilling, kan arbeidsgiver be om opplysninger om medlemskap slik at søkeren kan innplasseres etter riktig tariffavtale i lønnssystemet. Den økonomiske avsetningen til de årlige lokale forhandlingene fremgår av punkt 2.5.1 i begge avtalene. Avsetningene er ulik både på virkningstidspunkt og størrelse. Etter avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,8 prosent av lønnsmassen for medlemmer i LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte. Virkningstidspunktet for disse er 1. juli 2017. Annet virketidspunkt kan ikke avtales. I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat ble det gitt et sentralt generelt tillegg per 1. mai på hovedlønnstabellen (A-tabellen) på 0,33 prosent. Eventuelle kronetillegg som inngår i avtalt årslønn, er ikke regulert og kostnadsberegnet i dette sentrale tillegget. En regulering av disse kronetilleggene må eventuelt skje i de lokale forhandlinger. Etter avtalen med Akademikerne skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,85 prosent av lønnsmassen for Akademikernes medlemmer. Virkningstidspunktet for disse er 1. oktober 2017. Annet virketidspunkt kan ikke avtales.
|
maalfrid_4b54e6466cc03e3e5d657d58901a3ffcebf8506e_818
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.881
|
Er deltakeren godskrevet et formuesobjekt eller en tjeneste, som f.eks. overtagelse av en formuesgjenstand til nedskrevet verdi, legges de reelle verdier til grunn ved denne vurderingen, og ikke nødvendigvis de beløp som er lagt til grunn i regnskapet. 2.1.2 Unntak, arbeidsgodtgjørelse til kommandittist/stille deltaker Arbeidsgodtgjørelse utbetalt til deltaker med ansvar begrenset til et beløp, f.eks. fra kommandittselskap til kommandittist eller fra deltakerlignet selskap til stille deltaker, behandles i forhold til personinntekt som lønn i den utstrekning selskapet velger å behandle utbetalingen som lønn. Har selskapet ikke behandlet utbetalingen som lønn, behandles utbetalingen etter reglene for arbeidsgodtgjørelse til deltaker, se ovenfor. Arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap til en ansvarlig deltakers ektefelle, behandles ikke som lønn, men på samme måte som arbeidsgodtgjørelse til deltaker. Om adgang til og vurdering av fordeling mellom ektefellene av slik inntekt fra felles bedrift, i forhold til alminnelig inntekt, se emne og i forhold til personinntekt, se emne under. Arbeidsgodtgjørelse til en deltakers ektefelle behandles likevel som lønn, dersom deltakeren har ansvar begrenset til et beløp og selskapet har behandlet godtgjørelsen som lønn. Det forekommer at skattyter fremmer påstand om at aktivitet til fordel for vedkommende næringsvirksomhet eller selskap er utført på vegne av et annet selskap eller i en annen næringsvirksomhet. Det må vurderes konkret hvilken næringsvirksomhet/selskap aktiviteten skal anses utført i. Se emne under. Godskrivingen av arbeidsgodtgjørelse til ansvarlig deltaker føres i regnskapet til det deltakerlignede selskapet. Den tillegges personinntekten hos deltakeren samme inntektsår som vedkommende regnskap gjelder, dvs. etter regnskapsprinsippet. Dette gjelder selv om beløpets størrelse først fastsettes året etter inntektsåret. Om tidfesting av godtgjørelse som skal behandles som lønn, se emne . Om deltakers adgang til å trekke fra eventuell negativ beregnet personinntekt i personinntekt fra arbeidsgodtgjørelse som skriver seg fra samme eller annet deltakerlignet selskap, se emne under .
|
maalfrid_7998782b4c14e98ec9364b8abddade04503548c4_30
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.847
|
Art, antall individer, serienummer, hvorfor det ble tatt prøve ("artsID", "gjenfangst", etc.), prøvetype ("frosset", "otolittpose"), fiskelengde (der det er aktuelt). Lengdeprøver: Min. 200 individer (subsample hvis stor fangst), representativ prøve. Individprøver: 2 individer i hver 5 cm gruppe pr kjønn (Hunn=delpr1, Hann=delpr 2) Lengde, vekt, kjønn, stadium, spesialstadium og otolitter. Otolitter: Fryses i brett med en dråpe (sjø-) vann. Lengdeprøve: Min. 30 individer, representativ prøve. Individprøve: 10 første individer Lengde, vekt, kjønn, stadium (HI-skala), spesialstadium (ICES-skala) og otolitter.
|
wikipedia_download_nbo_Johannes Argyropoulos_467561
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.761
|
'''Johannes Argyropoulos''' (Ιωάννης Αργυρόπουλος, ''Ioannis Argyropoulos'', ''Giovanni Argiropulo'' født omkring 1415 og død 26. juni 1487) var en gresk lærer, filosof og humanist. Argyropoulos arbeidet først i Padova, siden i Firenze og etter 1471 i Roma, og har blitt ansett som den tidens mest talentfulle formidlere av den klassiske dannelsen i Italia. Han forfattet blant annet filosofiske og teologiske skrifter, samt oversatte og kommenterte Aristoteles.
|
maalfrid_5d2413473bafa1ed3458d4b82feeaf8efd71cd4b_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Adresseliste På telefonmøtet den 9.1.2014 fattet rovviltnemnda i region 8 (Troms og Finnmark) nytt vedtak om kvote og områder for jakt på gaupe i region 8 for 2014. Dette etter behandling av klage fra Bygdefolk for rovdyr, Finnmark bondelag, Skånland sau og geit, samt Finnmark sau og geit. Her følger rovviltnemndas vedtak. Fullstendig protokoll fra møtet er tilgjengelig på Fylkesmannen i Troms sin nettside. Rovviltnemnda vedtar enstemmig nytt forslag til vedtak. Rovviltnemnda har ved vedtatt kvote vektlagt registrerte ynglinger, registrert avgang, kunnskap om gaupas bestandsdynamikk, omfanget av tap av sau og rein til gaupe samt egne føringer i forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt 10.10.2013. Rovviltnemnda kan ikke se at klagene tilfører saken nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vedtaket. Rovviltnemnda oversender saken til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Gaupekvote i Finnmark Det kan felles totalt åtte, gauper i Finnmark fylke. Av disse åtte kan én, gaupe felles i A- området. Av kvoten i Finnmark kan det felles totalt fire, voksne hunngauper. Jakten stoppes når fire voksne hunngauper er felt. Gaupekvote i Troms og avtaleområdet i Nordland Det kan felles totalt, fem, gauper i Troms, som inkluderer samarbeidsområdet med Nordland, derav inntil tre voksne hunngauper. Inntil to av disse fem gaupene kan felles vest for E6 og sør for riksvei 851 som går fra E6 ved Brandhaug og til Sjøvegan, jakta her stoppes når én voksen hunngaupe er felt. Inntil én av disse fem gaupene kan felles i A-området i Troms, eller i den delen av samarbeidsområdet med Nordland som er øst for E6. Det kan ikke felles mer enn totalt to gauper i kommunene Lavangen, Gratangen, Skånland eller i den delen av kommunene Tjeldsund, Evenes og Narvik som inngår i samarbeidsområdet med region 8. Minst to gauper av kvoten skal felles i kommunene Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen, dette betyr at jakta utenfor disse fire kommunene stoppes når det utenfor disse fire kommunene er felt tre gauper. Forslag om endringer ble fremmet for å ta hensyn til lokal kunnskap som rovviltnemnda gjennom klagene har blitt kjent med. Forvaltningsplan for rovvilt vedtatt 10.10.2013 legger opp til lokal medvirkning. Gjennom dette vedtaket ønsker nemnda å imøtekomme næringen, samtidig som total kvote holdes på riktig nivå for å opprettholde bestandsmålet jf. sekretariatets innstilling.
|
maalfrid_844d2ec82b010330f167e2f67e7e04de895a3de3_5
|
maalfrid_dekom
| 2,021
|
no
|
0.926
|
Hvilke har dere avdekket må ligge til grunn for å planlegge med utgangspunkt i læreplanen? Hvordan gjennomførte dere møtet med lærerne? Hva gikk bra? Hvorfor? Hva gikk ikke slik dere hadde tenkt? Hva kan det skyldes? Hva bør endres på til neste gang?
|
maalfrid_912dccfb2a9252a72fc52273c796166dadb6d3ea_1
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.72
|
2. mai 2019 orienterte Nordland fylkeskommune om at de ikke fant grunnlag for å behandle klagene på deres vedtak av 3. juli 2018 om lokalitetsklarering, og at fylkeskommunen avsluttet sin behandling av disse klagene. 22. april 2020 fattet Klima- og miljødepartementet vedtak om oppheving av Miljødirektoratets vedtak av 4. april 2019 og stadfesting av Fylkesmannen i Nordland sitt vedtak av 29. april 2016. Mowi påklaget Miljødirektoratets vedtak om tilbaketrekking av utslippstillatelsen, og dette er bakgrunnen for klagen på Fiskeridirektoratets vedtak. Mowi anfører at det er en saksbehandlingsfeil at Fiskeridirektoratet region Nordland ikke gav Mowi forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 før tilbaketrekking av lokaliteten. Mowi skriver videre at de har et snarlig behov for lokaliteten ved en omgjøring av Miljødirektoratets vedtak om tilbaketrekking. Mowi er part i saken og har klagerett, jf. forvaltningsloven § 28. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29. Fiskeridirektoratet kan som underinstans oppheve eller endre vedtaket dersom vi finner klagen begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. Fiskeridirektoratet region Nordland sitt vedtak 17. april 2019 om tilbaketrekking av lokaliteten er begrunnet i Miljødirektoratets vedtak 4. april 2019 om tilbakekall av utslippstillatelsen. Fiskeridirektoratet opprettholder vurderingen av at det var åpenbart unødvendig for Fiskeridirektoratet region Nordland å varsle Mowi om tilbaketrekking av lokaliteten, og vi viser i denne sammenheng til følgende utdrag fra vedtaket av 17. april 2019: «Miljødirektoratets vedtak er varslet i tråd med de alminnelige reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, dvs. med krav til forhåndsvarsel, utredning, kontradiksjon og begrunnelse, jf. fvl §§ 16-17 og §§ 23-25. Fiskeridirektoratet vurderer det derfor slik at parten allerede er gitt mulighet til, og har hatt rimelig foranledning til, å uttale seg, og at det er åpenbart unødvendig for Fiskeridirektoratet å varsle dette vedtaket.» Klima- og miljødepartementet har opphevet Miljødirektoratets vedtak av 4. april 2019 om tilbakekall av utslippstillatelsen og har stadfestet Fylkesmannen i Nordland sitt vedtak av 29. april 2016. Fiskeridirektoratet finner derfor ikke lenger grunnlag for tilbakekall av lokaliteten etter akvakulturloven § 9 første ledd bokstav e.
|
maalfrid_decd9e1a13a8ce01aaa098719adb34ab414427c2_25
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Havet utenfor øyene i Lofoten kobler stedene sammen gjennom at de alle driver aktivt fiske på det samme havområdet. Havet blir en allmenning og gir et fellesskap mellom stedene. Havet gjennom å være en allmenning blir et møtested mellom folk fra forskjellige steder. Steder er i konstant endring og fra hvilket sted de største fiskeriene har vært drevet har variert.
|
wikipedia_download_nbo_Metamorfoser_112778
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.758
|
:''Se også Det gyldne esel av Apuleius, som opprinnelig også har tittelen ''Metamorphoses'' Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' '''Metamorfoser''' (gresk ''Metamorphoses'' = ''Forvandlinger'') er et poetisk verk i femten deler av den romerske skribenten Ovid og er hans hovedverk, sannsynligvis forfattet umiddelbart før dikterens eksil i 8 e.Kr. Det er et epos skrevet på heksameter som samler om lag 250 små og store fortellinger i femten bøker. Ovid gjenforteller verdenshistorien med spesielt blikk på mytologien og de overnaturlige forvandlinger som den greske og romerske mytologien fortalte om. Et trekk som går igjen er beskrivelsen av de forvandlinger som mytiske skikkelser gjennomgikk, derav navnet. Verket både støtter seg til og polemiserer mot den hellenistiske dikteren Kallimakhos som skrev mytologiske smådikt som ble samlet under tittelen ''Aitia'' (gresk: ''Årsaker''). ''Metamorfoser'' er noen år yngre enn Vergils ''Æneiden'', men ånden er de to verkene vidt forskjellige. Selv om Ovid ikke direkte kritiserer keiser Augustus har verkets undertekst en brodd mot keiseren. Fortellingen om Filemon og Baukis, som ikke er kjent fra andre tekster, forteller om et eldre ektepar som får guder på besøk. Den danske professor Otto Steen Due har oversatt ''Metamorfoser'' til dansk i 1989 (''Ovids Forvandlinger på danske vers'', Århus: Centrum), revidert i 2005 (''Ovids Metamorfoser på dansk'', København: Gyldendal). Utdrag fra første bok, om kosmogoni, er oversatt til norsk i antologien ''Romersk religion'', 2010. * Ovid Illustrated: The Renaissance Reception of Ovid in Image and Text (En omfattende miljø som tillater samtidig tilgang til latinsk tekst, engelske oversettelser, kommentarer fra flere kilder sammen med tresnittillustrasjoner av Virgil Solis.) * ''Metamorphoses'' i latinsk utgave og engelsk oversettelse (Fra Project Perseus med lenker til kommentarer, mytologiske og grammatikalsk referanser) * Poetry in Translation: Ovid: Metamorphoses. A.S. Klines oversettelse til engelsk. Har lenker og noter, og kan bli lastet ned i flere formater.
|
maalfrid_f61fbc3d6a49ae372960555fd510d1c040587c73_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Det er tidligere dokumentert at mannlige arbeidsinnvandrere som kom til Norge fra Pakistan, Tyrkia, India og Marokko i årene rett før innvandringsstoppen ble innført i 1975 deltok svært aktivt i det norske arbeidsmarkedet de første 10 årene etter ankomst til landet, men at det deretter fant sted et markert fall i deltakelsesraten (Bratsberg, Raaum og Røed, 2010). I år 2000 – 25 til 29 år etter ankomst til Norge – var bare halvparten av arbeidsinnvandrerne fortsatt sysselsatte. Til sammenlikning var sysselsettingsandelen 87 prosent i en kontrollgruppe bestående av norskfødte menn med samme alders- og utdanningsfordeling. Så mange som 74 prosent av de ikke-sysselsatte innvandrerne mottok da uføretrygd, og ytterligere 17 prosent mottok en annen type trygdeytelse eller sosialhjelp. Det er betydelig interesse for hvorvidt mønsteret med fallende yrkesaktivitet etter 10-15 års botid i Norge har vært særegent for denne gruppen innvandrere, eller om innvandrere fra lavinntektsland som har kommet senere til Norge, med andre oppholdsgrunner og fra andre områder, har opplevd en tilsvarende sysselsettings- og trygdeutvikling. Mens arbeidsinnvandrere typisk er i jobb ved ankomst (eller kort tid etter), er svært få innvandrere med politisk asyl og opphold på humanitært grunnlag i jobb før det har gått noen år. Også innvandrere som ankommer som følge av familiegjenforening eller familieetablering vil typisk trenge noe tid på å skaffe seg et fotfeste i det norske arbeidsmarkedet. Studier av sysselsettingsutviklingen for disse gruppene må dermed kartlegge en eventuell økning i yrkesdeltaking i de første årene etter ankomst og i hvilken utstrekning innvandrerne lykkes i å etablere seg varig på arbeidsmarkedet. Denne rapporten beskriver sysselsettingsutvikling og bruk av trygdeytelser for ulike grupper innvandrere fra lavinntektsland. Rapporten er deskriptiv, og søker å gi et bilde av hvordan tilpasningen i det norske arbeidsmarkedet endres med botid i Norge. Vi presenterer ingen analyser av årsakssammenhenger, og kan dermed heller ikke tilby empirisk belagte forklaringer på forskjeller og likheter i observerte mønstre på tvers av grupper. Verken konjunkturendringers innflytelse på kort og lang sikt, eller effekter av selektiv returmigrasjon vil bli gjenstand for systematisk analyse. Vi vil likevel kort drøfte resultater i lys av slike mekanismer. Ved å studere sysselsettingsutviklingen fra ankomsttidspunkt blant innvandrere som fremdeles var bosatt i Norge i 2007, sikrer vi oss at vi følger den samme gruppen individer over tid.
|
maalfrid_fb7a58b108ea9de26a1e660ee54376d7ffa75588_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.552
|
Punktet ligger p˚a sin polare () = + 1 = 0 det vil si () = hvis og bare hvis punktet ogs˚a ligger p˚a sirkelen (og polaren er tangent til sirkelen i punktet).
|
maalfrid_3c29d841fedf69e5157338a151862b5326ef357b_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.735
|
Valgdirektoratet anbefaler følgende format på omslagskonvolutt med vindu: Format for konvolutten: B5 (bredde 250mm x høyde 176mm). Vinduets størrelse: Bredde 118 mm x høyde 95 mm. Vinduets plassering: 14 mm fra venstre kant og 46 mm fra topp. Stemmegivninger som skal sendes til andre kommuner skal sendes i en forsendelseskonvolutt, jf. valgforskriften § 27 (8). Kommunene skal også ha beredskapskonvolutter tilgjengelig dersom det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA skulle gå ned i forhåndsstemmeperioden. Denne konvolutten skal skille seg ut fra omslagskonvolutten. Det kan for eksempel gjøres ved å sette en «B» utenpå konvoluttene som brukes i en beredskapssituasjon. Kommuner som benytter seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen skal ha oransje beredskapskonvolutter tilgjengelig dersom det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA skulle gå ned på valgdagen, jf. valgforskriften § 31a. Valgstyret må i god tid før stemmegivningen starter, forsikre seg om at alt nødvendig valgmateriell er skaffet til veie. Valgmateriell vil bli sendt ut til kommunene direkte fra trykkeriet. Erfaringen tilsier at det kan skje feil ved distribusjonen av materiellet, slik at det blir nødvendig å ettersende materiell til noen kommuner. Det er derfor viktig at valgstyret sjekker hele forsendelsen med en gang den kommer, slik at eventuelle ettersendinger av valgmateriell kan foretas så snart som mulig. Kommuner som har fått for få stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler kan henvende seg til Valgdirektoratet for å få tilsendt flere. For etterbestilling av materiell, sende-post til: (tlf. 21 49 62 40). Det understrekes for øvrig at andre konvolutter og eventuelle blanke stemmesedler kan benyttes dersom man går tom for utsendt materiell. Valgstyret må sørge for å distribuere materiell til valglokalene i god tid, og på en måte som sikrer at ingenting blir borte eller ødelagt. Stemmestyrets leder har ansvaret for å kontrollere at alt materiell er mottatt. Hver enkelt kommune er ansvarlig for å etablere valglokaler både ved forhåndsstemmegivningen og på selve valgdagen. Lokalene skal tilrettelegges med stor vekt på kravene til universell utforming, jf. punkt 10.3. Det er utviklet universelt utformet valgutstyr som tar hensyn til de ulike utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne har. Valgutstyret inneholder valgavlukke, valgurne og et skiltprogram.
|
firdafolkeblad_null_null_19730409_68_28_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
nn
|
0.689
|
1 Etter framlegg fra formann-1 i skapet har Askvoll kommune styre gjort vedtak om at eigedo men «Messa* i Stongfjorden vert lyst ut til sals og riving. Det er eit hus i 3 hogder, og det har lenge vore nytta til bustader. No bur der ikkje nokon i huset.
|
maalfrid_ab606af0e1997b72d6fd3c8b70b74133509a5cef_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.759
|
Desember 2020 2 De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. De statlige regnskapsstandardene gir et grunnlag for å fremskaffe bedre oversikt over statens inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld, og forvaltningen av ressursene virksomheten disponerer. Regnskapsstandardene er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i reglement for økonomistyring i staten § 3. Denne standarden er én av et sett statlige regnskapsstandarder for virksomheter som fører periodisert virksomhetsregnskap, jf. rundskriv R-114 fra Finansdepartementet. Virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal benytte alle standardene. Virkeområdet for de statlige regnskapsstandardene er alle statlige forvaltningsorganer, herunder departementer, jf. reglement for økonomistyring i staten § 2. Forvaltningsorganer omfatter ordinære statlige forvaltningsorganer ("bruttobudsjetterte virksomheter"), forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet ("nettobudsjetterte virksomheter") og statens forvaltningsbedrifter. Disse er heretter kalt virksomheter. Standardene kan også benyttes ved forvaltning av statlige fond. Forvaltningsbedriftene skal følge reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for bruttobudsjetterte virksomheter der ikke annet er omtalt spesifikt for forvaltningsbedriftene. I denne standarden er benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Målet med denne standarden er å regulere regnskapsføring av anleggsmidler i virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til SRS. Anleggskontrakter skal regnskapsføres i samsvar med bestemmelsene i SRS 11 Anleggskontrakter. Leieavtaler vedrørende varige driftsmidler regnskapsføres i samsvar med SRS 13 Leieavtaler.
|
maalfrid_354700bdf94b4b875377aa52839547a6fda9b45c_33
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.715
|
slutter seg til Fylkesmannen og tilrår vern av Vestre Risenhøgda som naturreservat. slutter seg til Miljødirektoratet og tilrår vern av Vestre Risenhøgda naturreservat i henhold til vedlagte forskrift og kart. Totalt verneareal 201 dekar, hvorav 167 dekar er produktiv skog. Deler av området er omfattet av hensynssone for flom. Det er gravd ned en seismisk kabel i områdets søndre del. Det antas at den ligger omtrent i den foreslåtte vernegrensa. Statens vegvesen Region øst, Hedmark fylkeskommune og NVE har ikke merknader. tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget. slutter seg til Fylkesmannen og tilrår vern av Viksætra som naturreservat. slutter seg til Miljødirektoratet og tilrår vern av Viksætra naturreservat i henhold til vedlagte forskrift og kart. Nytt verneareal 4178 dekar, hvorav 3290 dekar produktiv skog. Nytt totalareal 32648 dekar. Ved Store Skjellingshovde hytte og gammelt branntårn. I sørvest ei hytte/bu. Søndre Land kommune motsetter seg ikke utvidelsen av naturreservatet, men frarår at de fremmede treslagene i området hogges som et skjøtselstiltak. Dette tiltaket er i strid med kommunens kommende kulturminneplan der skogmiljøet øst for Store Skjellingshovde vil inngå som et viktig kulturhistorisk landskapsområde. Kommunen peker på alternativet som vil være å avvente hogst til plantingene er hogstmodne, for på den måten å bevare de kulturhistoriske verdiene som plantingene representerer noen årtier til. viser til at øst i området, øst for toppen av Store Skjellingshovde, er det et område med plantet fjelledelgran og et parti som trolig er blanding av edelgran og norsk gran, ca. 100 dekar i alt. Dette ble plantet på 1960-tallet. Frøspredning av fjelledelgran ble på en befaring på det lengste registrert ca. 500 meter fra bestandet. Det er et nasjonalt mål at menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemet, ikke skal skade eller begrense de naturlige økosystemfunksjonene. Flere av de fremmede treslagene har god spredningsevne i norsk natur. Dette gjelder også de to artene av edelgran innenfor Skjellingshovde. Lokalt kan de økologiske effektene bli store selv om artene i utgangspunktet skal ha lav økologisk risiko. Det skal ikke være fremmede treslag i naturreservater.
|
maalfrid_9b67e0c93dafc968e26e7868c2c6cf52d6e8e47f_6
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.81
|
og overføring av lyd, video, fotografiske bilder, tekst, grafikk og data; datatjenester i form av skreddersydde nettsider med brukerdefinert eller -spesifisert informasjon, personlige profiler, lyd, video, fotografiske bilder, tekst, grafikk og data; datatjenester, nemlig, ASP med grensesnitt for applikasjonsprogrammering (API) for å gi gaveforslag og å gjøre det mulig for brukere å utføre elektroniske forretningstransaksjoner via et globalt datanettverk; og SAAS (programvare som en tjeneste)-tjenester med programvare for tilveiebringelse av gaveforslag, sending av elektroniske meldingsvarsler, for overføring av bestillinger og sending og mottak av elektroniske meldinger, og for å gjøre det mulig for brukere å utføre elektroniske forretningstransaksjoner via et globalt datanettverk. Klasse 45 Personlige og sosiale tjenester utført av andre for å dekke enkeltmenneskers behov; kontakt- og nettverkingstjenester; tilveiebringelse av tilgang til datamaskin-databaser innen områdene sosial nettverking og kontakt. (450) 2014.11.17 (111) (151) 2014.11.07 (210) 201409724 (220) 2014.08.25 (180) 2024.08.25 (540) (546) (730) McDonald's International Property Company Ltd, 2711 Centerville Road, Suite 400, US-DE19808 WILMINGTON, USA (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse 43 Restauranttjenester. (450) 2014.11. (111) (151) 2014.11.07 (210) 201407377 (220) 2014.06.24 (180) 2024.06.24 (540) (541) (730) CBM Creative Brands Marken GmbH, Kalandergasse 4 , CH-8045 ZÜRICH, Sveits (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 18 Lær og lærimitasjoner samt varer av disse materialer, nemlig kofferter og reisevesker, håndkofferter, bager og vesker, håndvesker, lommebøker, portemonéer, nøkkeletuier, ryggsekker, punger, skulderstropper, lærstropper, lærreimer, bandoleer (skulderbelter), ferdigbearbeidet og halvbearbeidet hud og annet skinn, stykker av lærimitasjoner til bruk i fremstilling, farget lær; dyrehuder, skinn; kofferter og reisevesker, bager og vesker, håndvesker, lommebøker, punger, nøkkeletuier, ryggsekker, bager; paraplyer, store paraplyer (parasoller) og spaserstokker; sveper, seletøy og salmakervarer. Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg. Klasse 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester; detaljhandelsvirksomhet, også via websteder og teleshopping, relatert til klær, fottøy, hodeplagg, blekemidler og andre midler for klesvask, til midler til rengjøring, polering, flekkfjerning samt til sliping, til såper, parfymevarer, eteriske oljer, kosmetikk, hårvann, til tannpussemidler, solbriller, edle metaller og deres legeringer, juvelervarer, edle stener, ur og kronometriske instrumenter, til lær og lærimitasjoner samt varer av disse materialer, nemlig kofferter og reisevesker, bager, håndvesker, lommebøker, portemonéer, nøkkeletuier, ryggsekker, punger, skulderstropper, lærstropper, lærreimer, bandoleer (skulderbelter), ferdigbearbeidet eller halvbearbeidet hud og annet skinn, til stykker av lærimitasjoner til bruk i fremstilling, farget lær, til dyrehuder, skinn, kofferter og reisevesker, bager og vesker, håndvesker, lommebøker, punger, nøkkeletuier, ryggsekker, punger, paraplyer og parasoller, til spaserstokker, sveper, seletøy og salmakervarer; organisering og gjennomføring av salgsfremmende begivenheter og kundevennlige programmer. (450)2014.11.
|
maalfrid_51380ec097771ccdf0d3e3da27e3e5f0d73bea49_0
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
no
|
0.143
|
LUFTFARTSVERI(ET inspeksJon MOTORDREVNE LUFT- FARTØV / ( AFTN : ENFeYE Telex . 77011 Idal n lUFTDYKTIGHETSpABUD (lDP) ( Eå enelde: På anatte: flygi.. De ik allere: utørt: (. 10.05.90 MERK!
|
maalfrid_89fb6a1bc21849867104c4d8e4d12a7fb36b21a3_3
|
maalfrid_xn--forskerfr-t8a
| 2,021
|
no
|
0.757
|
Dette opplegget utgjør en del av et prosjekt, hvor 22 barnehagebarn i alderen 4-6 år og ansatte har arbeidet med hjort som fokus i ca. 6 måneder. Grunnlaget var barnas interesse for hjort, etter at de så spor etter dem på turer i skogen. Over tid utviklet dette seg også til å være en undersøkelse av organenes utseende og funksjon, næringskjeder og til sist hva som skjer fysisk og sjelelig når mennesker og dyr dør. Prosjektets "katalysator" har vært barnas nysgjerrighet og spørsmål samt de enkelte aktivitetene. Prosjektets varighet har ikke vært planlagt fra starten. Barna har i gjennomføringen blant annet tatt del i slakt av hjort, tatt hjerte, lunge og lever med hjem i barnehagen for nærstudier, tilberedt og spist hjort, og lagd en stor veggavis om hjort. Barna har tegnet og malt, valgt ut bilder fra turene, og sammen har vi skrevet tekster til disse. En hjort er et dyr som tilhører hjortefamilien som er planteetende, drøvtyggende, partåede hovdyr. I Danmark finnes fire forskjellige arter i hjortefamilien: Kronhjort, Rådyr, Dådyr og Sikahjort. I Norge finnes Elg, Kronhjort, Reinsdyr, Rådyr og Dåhjort. Rådyret er den minste hjortearten (opp til 70 cm i skulderhøyde) og i Danmark kronhjorten den største (opp til 150 cm i skulderhøyde og helt opp til 150 kg). I Norge er Elgen den største (180-210cm skulderhøyde og 500-700kg) Hjortene lever av planter. Man kan ofte se hjort som går på innmark hvor de spiser spirer og gress. Om vinteren, når det er lite mat, lever dyrene av bark, smågrener, røtter og toppskudd. Hjorten har kun tender i underkjeven og må skrape plantene i stykker. Derfor er det tydelig når det er en hjort som har spist av trærne. Sporene etter dem er flakete avbit. Hjorten er drøvtygger. En drøvtygger tygger i første omgang maten sin akkurat som oss, men deretter er fordøyelsessystemet helt annerledes. Den bakerste delen av spiserøret og maven er delt opp i fire avdelinger: Vommen, nettmagen, bladmagen og bakmagen. Vommen fungerer som en stor sekk til oppbevaring og er også sammen med nettmagen et stort gjæringskammer hvor mikroorganismer (bakterier og protozoer/infusjonsdyr) bryter ned maten. Senere når dyret er i ro, gulper det maten opp igjen via nettmagen. Maten tygges enda en gang for å sikre ytterligere findeling og lettere adgang for mikroorganismene. Maten fraktes enda en gang til vommen. Men når riktige konsistens oppnås, sendes maten videre via nettmagen til bladmagen, hvor vannet fjernes. Bakmagen er neste trinn, hvor proteinene i maten brytes ned. Videre behandling av maten er i tarmen og den ender til sist som "hjortepiller". Hjorten har en meget god luktesans, hørelse og syn.
|
maalfrid_84726caf4f67d1edcc09760997c4df78d7e125c6_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.597
|
Med hilsen Ingvar Oland Guri Ravn Underdirektør i miljøvernavdelingen Senioringeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjøen ved gnr./bnr. 12/149 Rørvik i Kragerø kommune for Kragerø Havnevesen KF. Kopi til: Kragerø kommune Pb.128 3791 KRAGERØ Fiskeridirektoratet Region Sør Pb. 185 5804 BERGEN Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Kragerø Havnevesen KF v/Kjell Arne Lunde Pb.
|
maalfrid_443bd8ae459c18357cffc076547f5584051e7f61_21
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.969
|
During survey 0-group polar cod distributed further north and east than the surveyed area and only a part of the total distribution was covered. The 0-group saithe was found on local stations in the central and western parts of the Barents Sea (Figure 2.2.6). Length of 0-group saithe varied between 6.5 and 14.5 cm, and most of fish (about 60%) was between 7.0 and 7.5 cm. Mean length of saithe was 8.4 cm and was lower than in 2010 and the long term mean of 9.1 cm (Table 2.2.3). The maximum of calculated density reached 12.7 thousand fish per nautical mile and the maximal catch was 59 fish only. Both density and catch rates were much lower than in previous years. Since 2005 (except 2010) abundance indices of 0-group saithe were lower than the long term average. The 2011 year class is also about 9 times lower than the long term mean and therefore the 2011 year-class of saithe in the Barents Sea may be characterized as poor. 0-group redfish was observed in the western part of the Barents Sea (Figure 2.2.7). The distribution area and dense concentrations were smaller than in 2009-2010. In 2011 the mean fish length was 4.0 cm, which is lower than in 2010, but somewhat higher than the long term mean (3.8 cm). Relatively large 0-group redfish in this year indicated better-than-average feeding condition during the first months of its life. Mean catch per trawl haul was 109 fish. The calculated average density reached 18.5 million fish per square nautical mile. The abundance of 0-group redfish is about 9 times lower than the long term average. So the 2011 year-class can be characterized as very poor. As in previous four years, 0-group Greenland halibut were found in very low densities and in small areas north, west and south of Spitsbergen/Svalbard (Figure 2.2.8). Greenland halibut starts to settle to the bottom before the ecosystem cruise is carried out, and there might be a strong variation in the timing of larvae settling. Therefore the calculated 0-group Greenland halibut is probably not reflecting the real year-class strength. Fish length varied between 4.0 and 9.5 cm, while most of fish were between 5.5 and 7.5 cm. The mean length of fish was 6.4 cm, which was close to the long term mean (Table 2.2.3). Calculated density concentration reached 3.7 thousand fish per square nautical mile while an average is 72.5 fish per square nautical mile.
|
maalfrid_7f36cc5512de0906a6461893f34034b37c6bdf6e_6
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
no
|
0.798
|
1.3.2 Kontroller at alarminstruks dekker det nye kravene i punkt 7, 8 og 9 i regel 37.3. Fartøy med alarminstrukser som ikke dekker nye krav, gis pålegg med alvorsgrad (B) med 1 måned frist. SOLAS reg 37.3 Alarminstruksen skal vise hvilke plikter de forskjellige medlemmene av besetningen er pålagt, herunder: .1 lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatt, luker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i skipet, .2 utrustning av redningsfarkostene og andre redningsredskaper, .3 klargjøring og utsetting av redningsfarkostene, .4 generell klargjøring av andre redningsredskaper, .5 mønstring av passasjerer, .6 bruk av kommunikasjonsutstyr, .7 sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann, .8 særskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner, og .9 havarikontroll etter vannfylling. FOR-2014-07-01-1019 Forskrift om redningsredskaper på skip § 2 SOLAS III reg 37.3 MSC.421(98) 2010 B Følgende sjekkpunkter skal sjekkes ved alle årlige/mellomligende/fornyelses inspeksjoner for dette sertifikatet. Alle sjekkpunkter skal merkes med akseptert, ikke relevant eller pålegg/kommentar. 1.4.1 Skip med passasjersertifikat skal ha gyldig "Sikkerhetssertifikat for radiotelefon". Sjekk at inspeksjon av radioutstyret er utført av godkjent radioinspeksjonsforetak. Ved feil / mangler ved radioutstyret skal det gis pålegg om ny radioinspeksjon, eller, ved mindre forhold, at godkjent radioinspeksjonsforetak informeres. FOR 2014-07-01 nr. 955 Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for skip mv. § 2. FOR 2014-12-22 nr. 1893 Forskrift om sertifikat m.m. for norske skip og flyttbare innretninger § 22.
|
maalfrid_ee4c28d9922ab5aabc4f8a180b87203a2ad96f26_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
sv
|
0.296
|
omkring MØtedato:13109/2005 Sakslistenr: 2 Saksnummer:
|
maalfrid_eeec57590cb26071fbc12bc8f21fa2ef1818990e_31
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.893
|
• 1,2 prosent av ansatte i stillinger med krav om høgskoleutdanning (ca. 740 personer) er over i høgskolestillinger med krav om ytterligere spesialutdanning. Bruk av kompetanse og relevant kompetanseutvikling er to av de ti faktorene i KS' medarbeiderundersøkelse, 10-FAKTOR. Førstnevnte måler medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Relevant kompetanseutvikling er på sin side avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er viktig for kvaliteten på de tjenestene som leveres, uansett hvilken type tjeneste det er snakk om. Gjennomsnittsverdiene for bruk av kompetanse og relevant kompetanseutvikling er henholdsvis 4,2 og 3,7 blant alle ansatte. Samtlige tjenesteområder i figur 24 skårer relativt høyt på bruk av kompetanse – aller høyest skårer skole- og barnehageansatte. Resultatene for relevant kompetanseutvikling ligger gjennomgående lavere enn resultatene for bruk av kompetanse. Skoletilsatte på ungdomstrinnet skårer lavest på relevant kompetanseutvikling, mens barnehage, administrasjon og teknisk virksomhet skårer høyest.
|
altaposten_null_null_20121026_44_250_1_MODSMD_ARTICLE152
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.429
|
Værmelding med 2-dagersvarsel 20.34 Lør dagskveld med Pla Skevlk 21.03 Alle tiders blinkskudd 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket 02.03 Helgeland 02.03 En sommer er over 03.03 Alle tiders blinkskudd 04.03 Spill våken 04.
|
maalfrid_ab884cc203bacd1f39fa1d7b4d5bac674f33761b_38
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.895
|
ninger om 19 919 barn tilgjengelige, mens det for problemstillingene som om handler atferd, var tilgjengelige opplysninger om 73 068 barn. Potensielle seleksjonsskjevheter for deltakelsen i MoBa har tidligere blitt undersøkt. Disse undersøkelsene viser at mødrene i vårt utvalg ikke er et helt tilfeldig utvalg av småbarnsmødre, og at de skiller seg noe fra gjennomsnittlige norske småbarnsmødre ved at de for eksempel hadde noe høyere utdannelse, var noe eldre og sjeldnere bodde alene på tidspunktet for fødselen. Allikevel viste studiene at selv om man har identifisert enkelte skjevheter i utvalget, ser det ikke ut til at disse skjevhetene påvirker sammenhenger vi ønsker å studere (Nilsen mfl. 2009; Lekhal mfl. 2013). Barnets språkutvikling ved 3 års alder ble målt med et språkmål utviklet av Dale og kollegaer (Dale, Price, Bishop og Plomin 2003). Mødrene ble bedt om å vurdere sitt barns grammatiske ferdigheter ved å velge ett av følgende seks svaralternativer: 1) Snakker ikke, 2) Snakker uforståelig, 3) Ett ords ytringer, 4) To-tre ords ytringer, 5) Nokså fullstendige setninger, 6) Lange og sammensatte setninger. Tidligere studier har vist at språkmålet er godt egnet for å plukke ut barn med dårlige grammatiske ferdigheter (Dale mfl. 2003; Viding, Spinath, Bishop, Dale og Plomin 2004). Foreldrerapportering av barns språkkunnskaper anses generelt som en tilfredsstillende måte å måle barns språk, spesielt for å plukke ut barn med språkproblemer (Sachse og Suchodoletz 2008). Grundigere språkundersøkelser av et underutvalg av 425 barn i MoBa støttet dette. En sterk sammenheng (r = 0.840, p, 0,0001) mellom scorer på den kliniske vurderingen og mors rapport i spørreskjema ved 3 år ble funnet (S. Schjølberg, upubliserte data 2012). Ved 3 år er det helt normalt å formulere lange setninger på fire ord og oppover. Det har blitt påpekt at fravær av 2-ordssetninger ved 2 år kan klassifiseres som å være sent ute i språkutviklingen (Rescorla 1989). Sett i lys av den eksploderende tilegnelsen av ord og uttrykk mellom 2 og 3 år, kan man si at 2-3-ordsytringer ved 3 år er å være forsinket i språkutviklingen. Barn som snakker i 2-3-ordssetninger (score 4 eller under på skalaen) ble kategorisert med forsinket språkutvikling i alderen 3 år, mens de resterende ble kategorisert med normal språkutvikling. Child Behavior Checklist (CBCL) (Achenbach 1992) er en sjekkliste som er mye brukt for å måle problematferd. CBCL omfatter både utagerende vansker (eksternaliserende atferd) og emosjonelle vansker (internaliserende atferd). I MoBa inngår et utvalg på 16 påstander. Utagerende vansker måles med 11 påstander, mens emosjonelle vansker måles med 5 påstander. Et eksempel på en påstand som måler utagerende vansker er «kommer ofte opp i krangel», og et eksempel på emosjonelle vansker er: «redd for å prøve nye ting». Mødrene vurderer utsagnene på en skala med svarkategoriene 1 = passer ikke, 2 = passer litt/ noen ganger, og 3 = passer godt /ofte. Svarene summeres til en totalscore for hver av de to typene problematferd. Reliabilitetsmål på disse skalaene anses som tilfredsstillende, med god Cronbachs alpha for eksternaliserende vansker (Cronbachs = .74), men noe svakere for internaliserende vansker (Cronbachs = .52). Type barnepass:
|
maalfrid_6b3e221f9aa72204b31f646ff83130d32045e977_50
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Gjennomgåelser av søndagenes tekster har i over tretti år utgjort ryggraden i Nytt norsk kirkeblad, tidligere Teologi for menigheten. Et stort korps av frivillige har ytt sitt bidrag til at prester som i dag er 5060 år kan sitte på mer enn 15 innspill fra kolleger til tolk ning og bruk av den enkelte tekst i tekstrek kene. Mye godt og spennende arbeid er gjort av mange opp igjennom årene. Til tross for de alltid tilstedeværende «tekstlesningene» har NNK vist evne til fornyelse. Vi har utgitt mange temanum mer og vi har hatt utgivelsesperioder uten. De siste åra har redaksjonen lagt mye arbeid i å ha en aktuell magasindel i bladet. På et tidspunkt i vår historie ble overskriften over tekstgjennomgåelsene endret til «gudstje nesteforberedelse». Dette var både i tråd med hvordan mange skribenter var begynt å forhold seg til sin opp gave i møte med teksten, og et rimelig resultat av den liturgiske fornyelsen i vår kirke. Prekenen er en del av en sammenheng, og sammenhen gen er både en liturgi, en anledning, et kir keår, mennesker og stedet man er på. Vi har operert med mange skribenter til tekstgjen nomgåelsen/gudstjenesteforberedelsene, og vi har i perioder lagt vekt på å ha noen få og faste. Ved enkelte anledninger har det vært arrangert faglige samlinger for skribentene, steder hvor vi har forøkt å finne mer utav hva vår hovedsjanger «tekstgjennomgang» egentlig er. I de virkelig «gamle dager» i bladets historie var båndet til «Alternativt arbeidsfellesskap i kirken» tett. I alle år se nere har NNK vært et sted for samling av radikale synspunkter og mennesker i Den norske kirke. Alltid har bladet blitt innledet med en leder, hvor fortrinnsvis brennbare kirkepolitiske tema er blitt behandlet. Vårt viktigste grep for å fornye vår sjan ger har vært å stadig fornye vår stall av skribenter. Det er svært mange som har bidratt oppigjennom åra – hver i sær skal ha stor TAKK for dét.
|
maalfrid_2aac12ec7b8583dacdfddfcad697cfd1911c691f_40
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
en
|
0.891
|
Figure E2 Daily total ozone and UV sky transmittance in 1998 (Annual UV-dose was low).
|
maalfrid_dae4e789374490d2abf5baebb9b5944c34160106_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.756
|
13 Opplever du at behandlingen har vært tilpasset din situasjon? 10 4.4 3.7 14 Har du hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg? 9 4 3.4 15 Har du hatt innflytelse på medisineringen din? 9 3.2 3.
|
maalfrid_ac93f6a099a7184c650797efe9f986c4ac8d8e8f_4
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
no
|
0.7
|
Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Fisk Lite akutt giftig (LC50: >83 000 µg v.s./l) og lite kronisk giftig (NOEC: 9 000-28 500 µg v.s./l). Invertebrater Moderat akutt giftig for dafnier (EC50: 10 000 - >113 000 µg v.s./l), men meget til ekstremt akutt giftig for mygglarver (EC50: 10-40 µg v.s./l) og krepsdyr (EC50: 30-500 µg v.s./l). Moderat kronisk giftig for dafnier (NOEC: 1 800 µg v.s./l). Bruk av modellsimuleringer gir TER på 4,7 for gulfebermygglarver, som er en overskridelse av EUs grense på 100. Sedimentlevende invertebrater Ekstremt giftig for fjærmygglarver (NOEC: 20 µg v.s./l). TER er beregnet til 1,1, som er en overskridelse av EUs grense på 10. Vannplanter Ingen opplysninger. Alger Moderat giftig (EC50: >10 000 µg v.s./l). Mikrokosmos I et tysk forsøk var fjærmygg og døgnfluer de mest følsomme, og NOEC ble satt til 0,6 µg v.s./l. Biokonsentreringspotensiale i fisk Lavt potensial (log Pow: 0,57).
|
maalfrid_efe1530d232ad1bbd5d07e44a9685892a0222ca7_15
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
ar
|
0.369
|
ﺟﺳﺗﺑ مﺎﻗ دﻘﻓ كﻟذﻟو ،ةرﯾﺑﻛ ﺔﺷرو ﻲﻓ تارﺎﯾﺳ ﻲﻛﯾﻧﺎﻛﯾﻣﻛ ﮫﻠﻣﻋ هوﺗﻟ جروﺟ دﻘﻓ لطﺎﻌﻛ ﮫﺳﻔﻧ لﯾ لﻣﻋ نﻋ ﮫﺛﺣﺑ ءﺎﻧﺛأ ﺔﯾھﺎﻓرﻟاو لﻣﻌﻟا بﺗﻛﻣ نﻣ ﺔﻟﺎطﺑﻟا ﺔﻧﺎﻋإ ﻰﻠﻋ لﺻﺣﯾو لﻣﻌﻟا نﻋ . ﺷﺑ ﺔﺷروﻟا هذھ ﻲﻓ نﻵا جروﺟ لﻣﻌﯾو ،ةرﯾﻐﺻ تارﺎﯾﺳ ﺔﺷرو كﻠﺗﻣﯾ ﻖﯾدﺻ جروﺟ ىدﻟ لﻛ ا اذﮭﺑ ﺔﯾھﺎﻓرﻟاو لﻣﻌﻟا بﺗﻛﻣ رطﺧﯾ مﻟ ﮫﻧأ رﯾﻏ ،لﻣﻌﻟا نﻋ ﻼطﺎﻋ ﺢﺑﺻأ ﮫﻧأ ثﯾﺣ يرودرﻣﻷ . ﻘﯾدﺻ موﻘﯾ ﻼﻓ كﻟذﻛو ،ﺔﺑﯾرﺿﻟا ﻊﻓدﺑ موﻘﯾ ﻻ ﮫﻧأ ﻰﻧﻌﻣﺑ ،دوﺳﻷﺎﺑ جروﺟ لﻣﻌﯾ كﻠﺗﻣﯾ يذﻟا ﮫ ﺔﻟودﻠﻟ جروﺟﺑ ﺔﺻﺎﺧﻟا لﻣﻌﻟا بﺣﺎﺻ موﺳر ﻊﻓدﺑ ﺔﺷروﻟا . ﻋ ﻊﻓدﯾ مﻟ بﺗار ﻰﻠﻋ كﻟذﻛو ﺔﯾھﺎﻓرﻟاو لﻣﻌﻟا بﺗﻛﻣ نﻣ ﺔﻟﺎطﺑﻟا ﺔﻧﺎﻋإ ﻰﻠﻋ جروﺟ لﺻﺣ ﮫﯾﻠ رﮭﺷأ ةدﻌﻟ ﺔﺑﯾرﺿ .ﺷﯾﻌﻣ تﺎﻘﻔﻧ ﺔﯾدﻟ نأ ثﯾﺣ عورﺷﻣ رﻣﻷا اذھ نأ ﮫﺳﻔﻧﻟ جروﺟ لوﻘﯾ ةرﯾﺑﻛ ﺔ لﺎﻔطأ ﺔﺛﻼﺛ لوﻌﯾو .
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.