id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_fda2320c71aad4a8c4ca0da45a725abbd7ee8d19_44
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
pl
|
0.869
|
Gatunki ryb W tys. ton W mln NOK 2004 2014* 2004 2014* Dorsz atlantycki 231 473 2 784 4 613 Śledź pospolity 616 408 2 015 1 912 Błękitek 959 400 764 579 Makrela atlantycka 157 278 1 329 1 937 Czarniak 211 154 838 1 247 Łupacz 65 94 455 1 196 Tobiasz 49 82 44 140 Gromadnik 49 77 47 142 Karmazyn atlantycki 17 19 115 186 Okowiel 7 19 6 31 Molwa 14 17 174 180 Krewetka 59 16 838 555 Ostrobok pospolity 11 15 40 126 Halibut czarny 17 14 325 345 Brosma 12 11 83 97 Szprot atlantycki 2 11 7 27 Zębacz smugowy 8 6 34 44 Żabnica 4 2 93 52 Inne gatunki ryb 37 214 405 798 1 Waga ryby przed wypatroszeniem. 2 Odpowiada podanej wartości ładunku wyładowanego wypłaconej rybakowi za połów. Źródło: Norweski Główny Urząd Statystyczny. http://www.ssb.
|
wikipedia_download_nbo_Istiklal Caddesi_41150
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.856
|
''' İstiklâl Caddesi ''' er en av Istanbuls mest berømte gater. Den er hovedgata i bydelen Beyoğlu, og går i en 3 km lang bue fra Taksim til Tünel. Den elegante 1800-tallsarkitekturen rommer spesialforretninger av mange slag, kafeer, barer, restauranter, kunstgallerier, kinoer, teatre og biblioteker. İstiklâl Caddesi er Istanbuls største bilfrie gate. Under Det ottomanske rike var strøket rundt Istiklal Caddesi sentrum for utenlandske diplomater og forretningsmenn. Hver legasjon hadde sitt palassliknende hovedkvarter med tilliggende ambassadørbolig, kirke og postkontor, og danna en egen nasjon, mer og mindre uavhengig av ottomanske myndigheter. Etter at republikken Tyrkia flytta hovedstaden til Ankara i 1923 er noen av de gamle ambassadene blitt omgjort til konsulater, mens noen i dag tjener helt andre formål. Gata ble tidligere kalt ''Cadde-i Kebir'' («Den store avenyen»), og var i sultanatets dager et samlingssted både for tyrkiske intellektuelle og for europeerne, som kalte den for «Grand Rue de Pera». Når reisende på 1800-tallet refererte til Konstantinopel som «Østens Paris», tenkte de på Istiklal Caddesi og dens halvt europeiske, halvt asiatiske kultur. Etter revolusjonen i 1923 fikk gata sitt nåværende navn, som betyr «uavhengighetsavenyen» – til minne om den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ved Taksim Meydani ligger det åttekanta ''taksim'', et anlegg bygd i 1732 for å fordele vann fra Beogradskogen til de ulike delen av byen. Like ved ligger det franske konsulatet fra 1719, opprinnelig bygd av franskmennene for de som led av pesten. På motsatt side ligger den store gresk-ortodokse kirka ''Aya Triada'' (Den hellige treenighet), reist på slutten av 1800-tallet. Der gata gjør en sving midtveis ligger den store Galatasarayplassen, som har navn etter Galatasaray Lisesi, en av Tyrkias eldste og mest anerkjente undervisningsinstitusjoner. Like i nærheten ligger ''Balık Pazarı'' («Fiskebasaren») – i hjertet av den gamle byen Pera. Fra İstiklâl Caddesi er det inngang til den berømte ''Çiçek Pasajı'' – «Blomsterpassasjen». Den L-forma passasjen er bygd inn i en elegant leiegård fra 1871 kalt Cité de Pera. Blomstermarkedet er nå flytta til sidegata Sahne Sokağı, og passasjen er overtatt av de tyrkiske ølstuene som går under betegnelsen ''meyhane''. Det britiske konsulatet ligger til sidegata Hamalbaşı Caddesi. De diplomatiske forbindelsene mellom England og Det ottomanske riket begynte med avtalen mellom Elisabeth I og Murat III, som tillot engelske kjøpmenn å etablere The Levant Company i 1580. Lord Elgin fikk bygd den første britiske ambassaden på stedet omkring 1800, men denne ble ødelagt ved bybrannen i 1831. Deler av dagens bygning er tegna av Charles Barry, som var en av arkitektene bak Houses of Parliament i London. Bygningen sto ferdig i 1845. Rett nedenfor Galatasarayplassen, på en sidegate, ligger ''St. Antuan Kilisesi'', som er den største romersk-katolske kirka i byen. Den første kirka viet Antonius ble bygd på stedet i 1725; dagens kirke er fra 1913 og er et eksempel på italiensk nygotikk i rød murstein. Midt mellom Galatasarayplassen og Tünel ligger ''Palais de France''. Frankrike var det første europeiske landet som oppretta diplomatiske forbindelser med Det ottomanske riket, da François I i 1535 utnevnte en sendemann til Süleiman I. Frankrike var også det første landet som bygde en ambassade langs Grand Rue de Pera. Den opprinnelige bygningen fra 1581 gikk med i en brann i 1831. Noe lengre ned ligger den nederlandske ambassaden. Dagens bygning ble ferdig i 1855 og er tegna av Fossati-brødrene. Den ligger på grunnmurene av den eldste nederlandske ambassaden fra 1612. Her ligger også Det nederlandske kapellet, som siden 1857 har huset Union Church of Istanbul, en engelskspråklig, flernasjonal menighet. Kapellet fra omkring 1700 er en massiv mursteinskonstruksjon med ett stort tønnehvelv. Kjelleretasjen har vært brukt som fengsel. I denne delen av gata ligger også den svenske ambassaden fra slutten av 1600-tallet. Den russiske ambassaden er fra 1837, og var det første byggverket Fossatibrødrene tegna i Istanbul. Ved en liten plass for enden av den korte sidegata Postacılar Sokağı ligger det franske rettstribunalet, der mye av rettspleien innen de europeiske nasjonene ble ivaretatt under Det ottomanske riket. På motsatt side ligger ''Palazzo di Venezia'', som var residensen til den mektige og innflytelsesrike venetianske ambassadøren. Palasset er fra ca. 1695 og er omgitt av en typisk italiensk hage. I sine memoarer forteller Giacomo Casanova at han oppholdt seg her sommeren 1744; på de tre månedene gjorde han ikke en eneste erobring, men ble sjøl forført av en viss Ismail Efendi. İstiklâl Caddesi ender ved stasjonen for den underjordiske kabelbanen Tünel, som på 1 min 20 s tilbakelegger stigningen opp fra den andre stasjonen i Karaköy nede ved Galatabrua. Tünel ble bygd av franske ingeniører i 1875, og er verdens nest eldste undergrunnsbane. Ved Tünel ligger den tyske skolen i Istanbul (Özel Alman Lisesi), regna som en av de beste videregående skolene i landet.
|
maalfrid_cdbc3af295455a876a59c936ddaa4a072924ef9a_79
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.875
|
lamper). Videre taper de ikke effekt når temperaturen er lav, og de når raskere full effekt etter at de er skrudd på (dette tar typisk 60-90 sekunder i kaldt vann mot mer enn 5 minutter for lavtrykkslamper). Teknisk utforming Et UV-anlegg består av bestrålingskammer og kontrollskap. Kvartsglass benyttes mellom UV-lampene og vannet, da vanlig glass ikke slipper igjennom UV-stråler. Rengjøring av kvartsglass må være mulig, og stadig flere anlegg utstyres med automatiske eller manuelle rengjøringsmekanismer (figur 4.14). Til å overvåke intensiteten i kammeret brukes en UV-sensor som sender signal til kontrollskapet. Enkle intensitetsmålere angir strålingsintensiteten på en prosentskala, men det finnes også mer avanserte målere som tar hensyn til vanngjennomstrømningen, og angir strålingen direkte i mJ/cm (noen slike anlegg har også effektstyring, som gjør at intensiteten, og dermed strømforbruket, kan reduseres til hva som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig UV-dose). UV-sensoren må være spesifikk for UV-stråling med bølgelengde i området rundt 254 nm. Sensoren skal være plassert på zdet stedet i kammeret der intensiteten er lavest. Biodosimetrisk testede anlegg har den fordel at det er et krav at det skal være mulig å bytte ut sensoren med en referansesensor, slik at man får sjekket at sensoren måler korrekt. Ved lampesvikt, strømbrudd eller dersom intensiteten underskrider en på forhånd innstilt verdi, må vannproduksjonen stoppes automatisk. I perioder hvor UV-anlegget er ute av drift, kan vannforsyningen opprettholdes ved å tappe desinfisert vann fra høydebassenger. For å dekke perioder med lengre driftsstans, er det normalt krav om at anlegget skal ha et kloranlegg som reserve for UV-anlegget, og vannleveransen kan gjenopptas når tilstrekkelig klorrest er påvist. Kontrollpanelet må inneholde signallys, UV-intensitetsmåler og timeteller (figur 4.15). Signallys viser om hver enkelt UV-lampe er i drift og fungerer (alle må være i drift samtidig). Intensitetsmåleren vise hvor sterkt UV-lyset inne i bestrålingskammeret er. Timetelleren viser hvor lenge UV-lampene har vært i drift, og lampene skal skiftes etter et på forhånd bestemt antall timer, som vil fremgå av typegodkjenningen. Anlegget må om nødvendig være utstyrt med mengdebegrenser som sikrer at vanngjennomstrømningen ikke overstiger det anlegget er dimensjonert for. I samråd med godkjenningsmyndigheten låses mengdebegrenseren i en posisjon som sikrer at alt vann som passerer UV-anlegget blir desinfisert, også når vannkvaliteten er på det dårligste. Dersom det er mulig å lede vann utenom UV-anlegget, må dette omløpet være lukket og låst, og det må ikke åpnes uten at dette skjer etter myndighetsaksepterte prosedyrer. Drift Utsett aldri øyne eller bar hud for lys fra UV-lamper, da slikt UV-lys kan gi alvorlige forbrenninger og synsskader. Det har dessverre vært flere tilfeller av slike skader i forbindelse med vedlikehold av UV-anlegg. Skadene opptrer vanligvis først flere timer etter eksponeringen.
|
maalfrid_70972218c4c6eed5f0fba0bef1fc405f9240da0e_142
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Prosjektet «Stol på egne krefter» ble etablert i 2005, og er et langsiktig prosjekt som skal bidra til rekruttering og stabilisering, og på lengre sikt bedre legedekningen, i Helse Finnmark HF. Pro sjektet innebærer at Helse Finnmark HF gir leger under spesialisering sikkerhet for fullført spesiali sering innen normert tid, ved å tilrettelegge tjenes ten for leger under spesialisering, og også inklu dere nødvendig gruppe 1 tjeneste ved UNN. I til legg er det etablert faglige nettverk, hospiterings ordninger og satsning på fagutviklingsprosjekter/ forskning for etablerte legespesialister, bl.a. slik at Helse Finnmark kan vedlikeholde og utvikle attraktive fagmiljøer. Prosjektet finansieres gjennom Helse Nord RHFs basisbevilgning som ble styrket med 5,0 mill. kroner til formålet i 2007. Stortinget vedtok å overføre finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere fra folke trygden til de regionale helseforetakene fra 1.juni 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006). For pasienter med plakkpso riasis kan Raptiva være et behandlingsalternativ til de TNF hemmere som de regionale helseforeta kene har fått finansieringsansvaret for. En ulik finansieringsordning kan gi utilsiktede forbruksv ridninger mellom de enkelte legemidlene. Det forelås derfor at ansvaret for finansiering av lege midlet Raptiva overføres til de regionale helsefore tak fra 1. januar 2008. Det forelås at 15 mill. kroner overføres fra kap. 2751, post 70 til de regionale helseforetaks basisbe vilgning. Beløpet fordeles slik mellom de ulike RHF: – 5,0 mill. kroner overføres til kap. 732, post 72 – 2,4 mill. kroner overføres til kap. 732, post 73 – 1,2 mill. kroner er overført til kap. 732, post 74 – 6,4 mill. kroner er overført til kap. Legemiddelet natalizumab (Tysabri) fikk somme ren 2006 markedsføringstillatelse i Norge for indi kasjonen relapsing-remitting multippel sklerose (RRMS). Legemiddelet gis som infusjon på syke hus og har en årlig kostnad på om lag 225 000 kro ner per pasient. Kostnadene til natalizumab (Tysa bri) må håndteres og prioriteres innenfor de bud sjettrammene Stortinget har vedtatt for de regionale helseforetakene. Nasjonalt kompetansesenter for MS mener at natalizumab vil kunne være aktuell for pasienter som i dag behandles med andre selvadministrerte injeksjonspreparater utenfor sykehus. Kostnaden for disse er på mellom 110 000 og 145 000 kroner per år per pasient og utgiftene dekkes av folketryg den etter individuell søknad om refusjon. Det er om lag 2000 pasienter som bruker disse preparatene. For å sikre nasjonal likhet i bruk av natalizu mab (Tysabri) har Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utar beidet kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling med natalizumab. For å sikre en samlet nasjonal vurdering og evaluering av effekt og bivirkninger, vil det bli lagt opp til en systematisk registrering av bruken av natalizumab (Tysabri). Det foreslås at finansieringsansvaret for selvad ministrerte injeksjonspreparater overføres fra fol ketrygden til de regionale helseforetakene fra og med 2008, slik at finansieringsansvaret for selvad ministrerte injeksjonspreparatene og sykehusbe handling med natalizumab samles. De aktuelle legemidlene er interferon beta-1b (Betaferon) interferon beta-1a (Avonex og Rebif) og glatirame racetat (Copaxone). Begrunnelsen for forslaget er tredelt: – . Ulike finansieringsordninger mellom disse legemidlene kan føre til at lege middelvalg baserer seg på økonomiske og ikke medisinske hensyn. – Sykehuslegene har de beste forutsetningene til å foreta en riktig prioritering når det gjelder behandling av pasientene med selvadministrerende injeksjonspreparater i forhold til for eksempel natalizumabbehandling. Sykehuslegene vil få et forbedret grunnlag for prioritering når finansieringen overføres. – Det eksisterer ingen reell priskonkurranse mellom legemid lene, selv om de er medisinsk likeverdige, på grunn av finansiering gjennom folketrygden og på grunn av bruk av ulike refusjonsordninger. Overføringen vil gi en lik finansieringsordning for legemidlene og det vil derfor kunne stimule res til priskonkurranse. Finansieringsansvaret for TNF-hemmere ble overført fra folketrygden til regionale helseforetak 1.6.2006. Begrunnel sen for endringen var blant annet å oppnå pris konkurranse mellom legemidler som tidligere hadde ulike innkjøpsordninger.
|
maalfrid_7856cda4afa48a35f6d349b44606334bec9ebbcc_15
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.869
|
kan utnytte mulighetene som ligger i digitale arbeidsprosesser. Målet er å samle, synliggjøre og tilgjengeliggjøre eksisterende kompetanse, samt utvikle nye tjenester ettersom behovene oppstår. Flere slike digitale institusjonssentre er organisert ved universitetsbibliotekene, og driftes ofte i samarbeid med IT-organisasjonen. De dekker ofte mange eller alle fagområder, og fungerer dermed som tverrfaglige møteplasser. Utvalget mener at universitetsbibliotekene egner seg godt som arena for slike sentre, da de har kompetanse om åpen forskning og digitale forskningsprosesser, og kan fungere som et nav i forhold til andre enheter. En senterstruktur må kunne fungere som et kompetansesenter for praktiske forskerferdigheter og støttetjenester, være synlig, ekstrovert og involverende, og ta utgangspunkt i eksisterende tjenester og samarbeid mellom IT, bibliotek og forskerstøtte. For å sikre en god kobling mellom en eventuell nasjonal infrastruktur og lokale ressurssentra kan man vurdere en "hub-node-løsning", slik danske DIGHUMLAB er organisert. Håndtering og kuratering av forskningsdata Utvikling og forvaltning av datahåndteringsplaner Veiledning og forvaltning av lisenser og opphavsrett Veiledning innen personvern (GDPR) Ansvar for etter- og videreutdanningskurs Søk i og etter datasett (tradisjonelle søk eller med kunstig intelligens) Referanse- og siteringsverktøy Utprøving av programvare/teknologi Utlån av diverse utstyr (AR/VR, blikksporing, m.m.) Posterdesign og grafiske tjenester Prototypeverksted (3D-printing, m.m.) Digitale samarbeidsverktøy og skytjenester Visualiseringstjenester Bibliometriske analyser/Altmetrics Digital forskerprofilering og identitet En rekke institusjoner i sektoren har forvaltningsansvar for samlinger og arkiver med stor verdi for humanistisk forskning. Enkelte av disse samlingene har nasjonal og internasjonal status. Det har blitt investert i digitalisering av slike samlinger, men utvalget mener at det er behov for videre satsing. Finansiering av drift, vedlikehold, tilgjengeliggjøring og oppdatering av disse samlingene, faller utenfor finansieringsordningen for universitets- og høyskolesektoren. Resultatet er at de ikke forvaltes på forsvarlig vis og heller ikke er digitalt tilgjengelige på en sakssvarende måte. Forskningsrådets områdestrategi for humaniora, som er del av , peker på at flere samlinger er i ferd med å forvitre, og trenger oppgraderinger (Norges forskningsråd 2018b;17). Som eksempel kan nevnes Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo som blant annet rommer arkivene etter Asbjørnsen, Moe, Landstad og Bugge (som har UNESCO-status som World Documentary Heritage). Flere slike historiske samlinger er ikke digitalisert, og flere av de som har blitt digitalisert har lite oppdaterte grensesnitt. Det er et stort behov for videre arbeid med standardisering, kobling og tilgjengeliggjøring av data gjennom åpne arkiv og databaser.
|
maalfrid_5f0ee1c15c895393dcbd2c36d58f5c8f92e06476_55
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.643
|
(Avledet:False) gis fargen for breelvavsetninger i kombinasjon med symbol for kame. Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) (Avledet:False) Finkornig materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m og arealdekningen er stor nok til å danne figur på kartet. Mektigheten kan være flere ti-talls meter. 30 <undefined> Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) (Avledet:False) Materiale avsatt av breelv eller bredemte sjøer/brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger. 31 <undefined> Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) (Avledet:False) Materiale avsatt i innsjøer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. 35 <undefined> Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) (Avledet:False) Benyttes hvis en ønsker å slå sammen de to avsetningstypene. I tilfelle brukes ikke separate farger for bresjø og innsjø på det samme kartbladet. 36 <undefined> Hav- og fjordavsetning, uspesifisert (Avledet:False) Benyttes ved kartframstilling i svært små målestokker der en ikke skiller etter mektighet. 40 <undefined> Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet (Avledet:False) Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. 41 <undefined> Marin strandavsetning, sammenhengende dekke (Avledet:False) Marine strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. 42 <undefined> Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen (Avledet:False) Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. 43 <undefined> Skjellsand (Avledet:False) Avsetning som i stor grad består av knuste skall av kalkutskillende organismer. Er en type av bioklastisk materiale.
|
maalfrid_cf800742cf31c2f990a3ec975277e50051b8b505_7
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.819
|
12 13 MÅL: Forskningsrådets internasjonale arbeid skal bidra til fremtidig verdiskapning i næringslivet og offentlig sektor, miljøvennlig teknologi og økt bærekraft.
|
maalfrid_1a1cd3e6b6f4171163bd86bcc67393a05322fcd2_279
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.949
|
1. For the purpose of this Directive 'contracting authorities' means State, regional or local authorities, bodies governed by public law or associations formed by one or more such auth orities or one or more such bodies governed by public law. 2. 'Regional authorities' includes all authorities of the admin istrative units, listed non-exhaustively in NUTS 1 and 2, as referred to in Regulation (EC) No 1059/2003 of the European Parliament and of the Council (). 3. 'Local authorities' includes all authorities of the adminis trative units falling under NUTS 3 and smaller administrative units, as referred to in Regulation (EC) No 1059/2003. 4. 'Bodies governed by public law' means bodies that have all of the following characteristics: (a) they are established for the specific purpose of meeting needs in the general interest, not having an industrial or commercial character; (b) they have legal personality; and (c) they are financed, for the most part, by the State, regional or local authorities, or by other bodies governed by public law; or are subject to management supervision by those authorities or bodies; or which have an administrative, managerial or supervisory board, more than half of whose members are appointed by the State, regional or local auth orities, or by other bodies governed by public law. 1. For the purpose of this Directive contracting entities are entities, which: (a) are contracting authorities or public undertakings and which pursue one of the activities referred to in Articles 8 to 14; (b) when they are not contracting authorities or public under takings, have as one of their activities any of the activities referred to in Articles 8 to 14, or any combination thereof and operate on the basis of special or exclusive rights granted by a competent authority of a Member State. 2. 'Public undertaking' means any undertaking over which the contracting authorities may exercise directly or indirectly a dominant influence by virtue of their ownership of it, their financial participation therein, or the rules which govern it. A dominant influence on the part of the contracting authorities shall be presumed in any of the following cases in which those authorities, directly or indirectly: (a) hold the majority of the undertaking's subscribed capital; (b) control the majority of the votes attaching to shares issued by the undertaking, (c) can appoint more than half of the undertaking's adminis trative, management or supervisory body. 3. For the purposes of this Article, 'special or exclusive rights' means rights granted by a competent authority of a Member State by way of any legislative, regulatory or administrative provision the effect of which is to limit the exercise of activities defined in Articles 8 to 14 to one or more entities, and which substantially affects the ability of other entities to carry out such activity. Rights which have been granted by means of a procedure in which adequate publicity has been ensured and where the granting of those rights was based on objective criteria shall not constitute special or exclusive rights within the meaning of the first subparagraph. Such procedures include: (a) procurement procedures with a prior call for competition in conformity with Directive 2014/24/EU, Directive 2009/81/EC, Directive 2014/23/EU or this Directive; (b) procedures pursuant to other legal acts of the Union listed in Annex II, ensuring adequate prior transparency for granting authorisations on the basis of objective criteria. 4. The Commission shall be empowered to adopt delegated acts in accordance with Article 103 concerning the modification of the list of Union legal acts set out in Annex II, when on the basis of the adoption of new legal acts, repeal or modification of such legal acts, such amendments prove necessary. EN 28.3.2014 Official Journal of the European Union L 94/279 () Regulation (EC) No 1059/2003 of the European Parliament and of the Council of 26 May 2003 on the establishment of a common classification of territorial units for statistics (NUTS) (OJ L 154, 21.6.2003, p. 1).
|
maalfrid_ef10866a60f8f1cc73512e22d53104a89a2e9213_50
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.812
|
samlede antallet kommunestyrene har før sammenslåingen. I Alvdal, Tynset og Tolga er det i inneværende valgperiode totalt 59 representanter. Dette antallet vil bli trolig bli redusert ved en sammenslåing. Lokaldemokratiet dreier seg om mer enn representasjonen i et kommunestyre. Kommunene i 3K alternativet har valgt ulike ordninger for innretning av utvalgsstrukturen i kommunene. Som nærdemokratiske ordninger inngår tre ulike grader av organer med et geografisk avgrenset interesseområde. Vi har redegjort nærmere for det i vedleggets til hovedrapporten (Lund m.fl. 2016) kapittel 7 (s. 166). I rapportens kapittel 7.4.1 har vi belyst kommunedelsutvalg mer inngående som ordning og drøftet ulike hensyn og muligheter denne ordningen legger til rette for som nærdemokratisk modell. Det må avklares politisk hvor mange representanter kommunestyret i 3K skal ha. I tillegg til etablering av desentraliserte nærdemokratiordninger som f.eks. kommunedelsutvalg, kan kommunen velge å utvide utvalgsstrukturen med flere fagutvalg, eller flere representanter. Kommunestyret kan også sikre bred arealmessig representasjon gjennom målrettet oppnevning av representanter i formannskapet. Det er vanskelig å vurdere om valgdeltakelsen vil endre seg over tid. Dette avhenger av politisk handlingsrom og hvordan konkurranse mellom partiene utvikler seg. En del respondenter har i spørreundersøkelsen trukket fram at negative trekk ved sammenslåing er redusert demokrati. Tilsvarende synes de som deltok i folkemøtene å mene, selv om det ble registrert ulike oppfatninger også der. Folkemøtene gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av holdninger i befolkningen, grunnet skjev fordeling av deltakere. Ved en kommunesammenslåing vil den nye kommunen kunne fortsette med det samme antallet kommunestyrerepresentanter som Tynset har i dag (27), redusere ned mot lovens minimumskrav på 19 representanter, eller øke det utover 27. Kommuner innbyggere fra 8 000 og opp til 10 000 innbyggere har i inneværende kommunestyreperiode fra 25 til 35 kommunestyrerepresentanter. Bruker vi regresjonsmodellen vi redegjorde nærmere for i vedleggets kap. 7 vil 3K få et kommunestyre med 29 representanter. I tabellen nedenfor har vi på bakgrunn av antallet stemmer de ulike partiene fikk i kommunevalget høsten 2015 beregnet mandatfordelingen i kommunestyret i 3K. Vi har beregnet med utgangspunkt i erfaringstallene fra andre kommunestyrer av omtrent samme størrelse (25 til 35 representanter) og estimatet på 29. Det er likevel grunn til å nevne at det i langt større grad i små kommuner er personvalg framfor listevalg enn i større kommuner, og at det kan påvirke partisammensetningen blant representantene.
|
maalfrid_679d1d659d681fc59bd7f64983886a3154c483f3_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. §§ 16 og 29 og endret i medhold av § 18, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall §§ 11-6 og 4-7. Tillatelsen med senere endringer er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 5 til og med side 23. Dette tillatelsesdokumentet er ajourført per 14.12.2018 og ersatter tidligere tillatelsesdokumenter. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Hvis Stena Recycling AS avd. Kristiansand ønsker å foreta endringer i driftsforhold som kan ha betydning for forurensningen fra virksomheten og som ikke er i samsvar med det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt eller sist endret, må Stena Recycling filial Kristiansand i god tid på forhånd søke om endring av tillatelsen. Stena Recycling filial Kristiansand bør først kontakte forurensningsmyndigheten for å avklare behovet for slik endring. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedrift Stena Recycling AS avd. Kristiansand Beliggenhet/gateadresse Andøyveien 27 , 4623 Kristiansand S Postadresse Postboks 8059 Vågsbygd 4675 Kristiansand S Kommune og fylke Kristiansand, Vest-Agder Org. nummer (bedrift) 971 715 316 Org. nummer (eier) 983 594 506 Lokalisering av anlegg Gnr. 11 Bnr. 607 i Kristiansand kommune NACE-kode og bransje 38.320 - Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning Kategori for virksomheten 5.5. Midlertidig lagring av farlig avfall som ikke dekkes av punkt 5.4, i påvente av noen av aktivitetene i punkt 5.1, 5.2, 5.4 og 5.6 med en total kapasitet på mer enn 50 tonn, med unntak av midlertidig lagring i påvente av innsamling på stedet der avfallet oppstår. Tillatelsesnummer Anleggsnummer 2018.1059.T 1001.0064.01 Tillatelse første gang gitt: 14.11.2011 Tillatelse sist revidert i medhold av fl § 18 tredje ledd: - # Tillatelse sist endret: 14.12.
|
maalfrid_268976dac3b5101b42c70e71a93bb8de5ff5b1c1_58
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.952
|
these processes in the material, but the methodological choice is presented here to give a complete overview. Another alternative is to prepare a thorough questionnaire for each expert to answer without any intervention from the researcher. A well-prepared survey gathers information efficiently, without demanding anyone to be present at the same time or place. The challenge is, on one hand, to make the questionnaire self-explanatory and on the other hand explicit and sufficiently thorough to ensure that the respondents are able to interpret it correctly. A good survey is very difficult and time-consuming to prepare. This kind of approach was used to gather the basis for paper 10. See chapter 6 and the methodology section of paper 10 for more details. The reliability and validity of survey results depend on many factors. The most important ones are the choice of respondents and the preparation of questions. The choice of respondents is critical for both reliability and validity. They need to be representative of the group of people able to answer the questions – they need to have the right knowledge, experience, positions etc. and not systematically have self-interest in the results (reliability) and many enough to make the combined answers actually give a representative profile (validity). This is difficult to achieve. The researcher can control who he or she invites but not how many or who actually responds before the responses are actually analysed (not even then if the responses are anonymous). In this particular case the number of respondents is low, but they represent the right knowledge and experience, giving an acceptable result. The quality of the questions is critical for both reliability and validity. Questions may be clear or unclear, leading or not so, confusing or not understood at all. In this case the analysis of the results revealed a few questions were not well formulated. These where excluded. The rest gave acceptable results. See chapter 6 and paper 10 for a more detailed and comprehensive discussion of the quality of the survey results. A few questions from the survey was used as information source in chapter 8 too. To test the findings from the survey, the results are compared to findings of other researchers and discussed in light of literature studies – see the triangulation below. The Concept research programme maintains a large research database called Trailbase. It includes a total of more than 100 Norwegian major public investment projects and is still growing at the time of writing. This database includes a wide range of data, structured and made available for researchers connected to the programme. Some of these data are highly relevant to this study and thus represent one of the most interesting possibilities in the current research. The limitations in this data material stem from the fact that most of the projects are still only represented by data at one milestone; the QA2. Each project-entry is supplemented by facts about the decisions made at that particular point in time. For the remainder of the project life cycle no data are systematically available yet. This dissertation focuses on governance of projects in the early phases (front-end). Only a small number of projects were represented by data from this phase (currently approximately 10 projects registered at the milestone where the concept is chosen – QA1). This limited the possibilities. The available choice was to study to the basis for execution of the projects. There are plenty of data concerning objectives. This point towards research question no. 5:
|
maalfrid_fbc8ce0dbcf178f3cb6a706ad6cd1fd1a9f9319a_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.547
|
‹ › UN Convention on Independent Guarantees and Stand-by Letters of Credit United Nations (UN) Copyright (C) 1995 United Nations (UN) independent guarantees, stand-by letters of credit SiSU ‹› (this copy) 1995-12-11 United Nations:finance:guarantees:convention;United Nations:finance:stand-by letters of credit:convention;finance:- guarantees:convention;finance:stand-by letters of credit: un.independent.guarantees.and.standby.letters.of.credit.convention.1995.sst SiSU text 2.0 SHA256(un.independent.guarantees.and.standby.letters.of.credit.convention.1995.sst)=a0c74448- 412d3859ee65d485c806d77987284d31b0ed87e7dcc6d7a4b734890d SHA256(skin_lm.rb) Tue Sep 21 18:05:32 -0400 2010 SiSU 2.6.3 of 2010w30/3 (2010-07-28) ruby 1.8.7 (2010-08-16 patchlevel 302) [i486-linux] SiSU lexmercatoria.
|
wikipedia_download_nbo_Slekten (Gustav Vigeland)_393821
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.788
|
'''«Slekten»''' er en monumental skulptur i Vigelandsanlegget, Gustav Vigelands utendørs skulpturanlegg i Frognerparken i Oslo. Skulpturen består av 21 nakne menneskefigurer. Den ble modellert i perioden fra 1934 til 1936. Gipsmodellen ble støpt i bronse og reist på en bordformet sokkel i 1988, i enden av en akse mot nord på tvers av hovedaksen i Vigelandsanlegget. Fil:Frogner Park with Vigeland Sculpture Arrangement.jpg|thumb|left|Hovedenhetene i Vigelandsanlegget i Frognerparken er «Hovedportalen» i øst (utenfor bildet), «Broen» med «Barneplassen», «Fontenen», «Monolittplatået» og «Livshjulet» i vest. De er plassert langs en 850 meter lange akse.
|
maalfrid_a631a6742b91ec628ba0f8dee902b0a1a00aaab1_64
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021
|
no
|
0.791
|
Når det gjelder mulighetene for å effektivisere fylkesnemndenes arbeid, mener sentralenheten at det er i den aktive saksstyringen og i berammingsrutinene at det er størst potensial. Gevinster kan hentes ved at saker berammes mer fleksibelt, og ved at nemndslederen forsøker å begrense antall vitner, forhandlingsmøtets varighet og hvor omfattende vedtaket skrives. Nemndslederne har besluttende myndighet i saker, og nemndslederens ansvar for en sak starter når nemnda har fordelt de mottatte begjæringene om tiltak mellom nemndslederne. Nemndsleder skal under saksforberedelsen sikre proporsjonalitet mellom hva som skal avgjøres, og de ressursene som settes inn. Det er store variasjoner mellom nemndslederne når det gjelder hvor mange saker med forhandlingsmøte de produserer i løpet av ett år, jf. 6.2, og nemndslederne ble bedt om å vurdere hva som kan forklare denne variasjonen. Den forklaringen som vektlegges av flest nemndsledere, er at arbeidskapasiteten mellom nemndslederne varierer. De legger også vekt på at antall saker som trekkes, fordeler seg ujevnt mellom nemndslederne. Nemndslederne skal styre saken aktivt, og undersøkelsen viser at det varierer mellom nemndslederne i hvilken grad de benytter ulike metoder for aktiv saksstyring. Enkelte benytter saksforberedende møter, andre har kontakt med advokatene underveis i saksbehandlingen, og flertallet ber kommunens advokat om å utarbeide en omforent tidsplan for forhandlingsmøtet. Det varierer i hvilken grad nemndslederne mener de kan forhindre at saker blir trukket nært opp mot eller i forhandlingsmøte. 11 av 64 opplyser at de i stor grad kan forhindre at saker blir trukket nært opp mot eller i forhandlingsmøte. Flertallet av nemndslederne mener at de i noen grad kan innvirke på om saker blir trukket nært opp mot eller i forhandlingsmøte, mens 16 mener at de i liten grad kan påvirke dette. En viktig del av nemndsleders arbeid under saksforberedelsen er å kontrollere om den kommunale barneverntjenesten i begjæringen om tiltak har opplyst saken godt nok til at fylkesnemnda kan fatte vedtak. Barneverntjenesten skal blant annet så tidlig som mulig under forberedelsen av saken informere barnet om muligheten til å få oppnevnt en egen talsperson. Det skal framgå av sakens dokumenter som blir sendt til fylkesnemnda, om barnet ønsker talsperson. I de sakene der det ikke framkommer informasjon om barnet ønsker talsperson, er det 7 av de 64 nemndslederne som opplyser at de sjelden, aldri eller ikke har en formening om de etterspør informasjon i disse tilfellene. Det er videre 9 nemndsledere som opplyser at de av og til etterspør informasjon om hvorvidt barnet ønsker talsperson, når dette ikke framgår av kommunens begjæring.
|
maalfrid_0c0dc35649646873777e3ae4727d16daad016024_50
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.807
|
I følge KVUen Del 5 implementerer Nullalternativet kun den delen av målbildet som er nødvendig for å støtte absolutte krav og sikre en forsvarlig forvaltning og drift. I alternativet er det lagt opp til at det må gjennomføres endringer som ansees nødvendig i forkant av innføring av ny straffelov, samt bedret støtte for ny politiregisterlov. Dette innebærer blant annet en konsolidering av dagens stormaskinløsninger inn i en ny nasjonal database. Dagens databaser, som i dag er organisatorisk inndelt, vil i Nullalternativet bli organisasjonsuavhengig. Konsolideringen vil også føre til en bedre integrasjon mellom SSP, BOT og STRASAK. I henhold til KVUen (vedlegg 11) vil konsolideringen og moderniseringen av saksbehandlingsløsning og dokumentlager kunne bety en forbedring i forhold til politiets analysekapasitet. Dette vil til en viss grad virke positivt inn på oppklaringsprosent hos politiet (E2), samt føre til reduksjon i forbrytelser (E7). Videre argumenteres det for at bedre integrasjon av SSP, BOT og STRASAK vil resultere i mindre dobbeltregistrering noe som til en viss grad kan virke positivt i forhold til medarbeidertilfredshet (E5). Nullalternativet vil også innebære økt fleksibilitet i forhold til fremtidige endringer i lovverket (E1) som følge av implementeringen av straffesak og ny politiregisterlov. EKS anser at Nullalternativet har lavere gjennomføringsrisiko og at det i all hovedsak kan betraktes som et teknisk prosjekt. EKS støtter KVU-prosjektets konklusjon om at de grep som må gjennomføres for å implementere ny straffe- og politiregisterlov, vil innebære nye systemløsninger som kan øke fleksibiliteten i forhold til fremtidige endringer i lovverk. Etter EKS sitt syn vil dette alternativet kunne bidra til realisering av en organisasjon som lettere kan tilpasse seg endringer i forhold til regelverk, organisasjon og til en viss grad arbeidsprosesser. Videre er EKS enig i at konsolideringen av et felles nasjonalt datalager vil kunne bidra til bedre informasjonsgrunnlag, noe som kan ha et positivt potensial i forhold til i måloppnåelse knyttet til politietterforskningen. Selv om alternativet i prinsippet innebærer at mer data blir tilgjengelig er det uklart om effekten her er markant all den tid en kun kan gjøre søk i ustrukturert informasjon. I henhold til KVUen er Nybygg det alternativet som er mest ambisiøst i forhold til måloppnåelse. Dette alternativet er konstruert slik at det skal oppfylle alle effektmål, samt innfri politiets funksjonelle og tekniske målbilde innenfor de primære systemområdene påtale og etterforskning. Alternativet vil innebære at alle eksisterende applikasjoner skal fases ut og erstattes av nye. Gjenbruk av eksisterende system og teknologikomponenter vil bare videreføres dersom dette er hensiktsmessig.
|
maalfrid_be59084b92c1487319341679cf8c74f30bf9701e_165
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.814
|
Vedlegg2 – Naturtyper - utdrag av www.naturbase.
|
maalfrid_d25ad81927b6c09a30d0052a204fcf03d184c017_9
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.778
|
gyteområder. HI er nå i gang med innsamling og genetiske analyser av blålange fra Førdefjorden. Ny forskning har bekreftet tidligere funn om at hoppekreps spiser mineralpartikler i gruveavfall (Farkas 2019). Planktonorganismene i Førdefjorden består av ulike organismer der planktoniske krepsdyr som krill og hoppekreps utgjør de vanligste gruppene. Disse foretar store vertikale døgnvandringer styrt av lyset, og de er i stor grad bindeledd mellom primærproduksjon (planteplankton) og fisk. I denne sammenheng er hoppekreps den viktigste gruppen. I fjorddypet beites hoppekreps på av mesopelagiske fiskearter, og i øvre vannlag beiter laksefisk, sild, sei og makrell på hoppekreps. Hoppekrepslarvene er hele grunnlaget for vekst og overlevelse hos fiskelarver og fiskeyngel, og derfor avgjørende for rekruttering hos fisk. Også krill, som er fôr for større fisk, kan spise mineralpartikler i gruveavfall (Anderson & Mackas 1986). Inntak av mineralpartikler kan føre til redusert reproduksjon hos hoppekreps (Farkas 2019; Paffenhøfer 1973), men det kan også være en vektor for inntak av gruveavfall hos fisk i alle utviklingsstadier. Fiskelarver er helt avhengig av hoppekreps og spiser store mengder av disse. Jevnlige utslipp av mineralpartikler til Grytelva vil derfor kunne påvirke det viktige gyte- og oppvekstområdet for torsk i Redalsvika og Liavika negativt. Effekter på bløtbunns- og hardbunnsfauna Omfanget av påvirkningen er stort arealmessig sett, og ifølge brevet fra KMD vil deponiet utgjøre 10 % av samlet bunnareal i vannforekomsten «Førdefjord Ytre», og ikke 5 % av fjordens totale areal som det står i søknadens vedlegg 6. Videre utgjør deponiet 25 og 40 % av bunnarealet dypere enn henholdsvis 200 og 300 m av denne vannforekomsten. Påvirkninger utover deponiet i de dypere delene av vannforekomsten kan derfor få betydelige konsekvenser for økosystemet i hele vannforekomsten. I vedlegg 6 til søknaden om driftstillatelse sies det på side 22 at grunnlagsundersøkelsene (i KU) har vist at habitatet (leveområdene) i fjorden har en biodiversitet som er typisk for fjorder på Vestlandet. Dette er ikke korrekt. I grunnlagsundersøkelsene er det funnet at Førdefjorden har en rik bunnfauna sammenlignet med andre vestlandsfjorder (Rygg 2008). Dette gjelder både for antall arter (diversitet) og mengden individer av artene. Førdefjorden har derfor kvaliteter utover andre fjorder på Vestlandet med hensyn til biodiversitet.
|
maalfrid_fd7f3b3e9b3e151884ae4249ea2b9bd939cc0e33_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.56
|
Fylkesmannen i Hordaland er forvaltingsstyresmakt i Vinnesleiro naturreservat og har ansvar for å utarbeide forvaltingsplan. Vi ønskjer med denne planen å presisere kva som er måla våre for området, og kva slags skjøtsel og tiltak vi ønskjer å prioritere i åra framover. Forvaltingsplanen skal gjere opp status for verneområdet og klargjere og utfylle vernereglane i verneforskrifta. Forvaltingsplanen gir ikkje nye avgrensingar ut over det som allereie er vedtatt i verneforskrifta. Oppstartsmelding og høyringsutkast blei sendt til grunneigarar, aktuelle offentlege etatar og lokale lag og organisasjonar, og vi mottok mange konstruktive innspel. Basert på denne prosessen blei det utarbeidd eit høyringsutkast som blei sendt på høyring i september‐oktober 2016. Vi fekk ingen innspel til dette utkastet, så planen som no er godkjent er i all hovudsak lik høyringsutkastet. Den ferdige forvaltingsplanen blir sendt til grunneigarane og blir tilgjengeleg på Fylkesmannen sine heimesider. Forvaltingsplanen er utarbeidd av Solveig Kalvø Roald ved miljøvern‐ og klimaavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland. Vi ønskjer å takke alle som har bidratt med innspel og bakgrunnsinformasjon til forvaltingsplanen. Dette gjeld særleg grunneigarar i og naboar til naturreservatet, og til NOF‐medlem Jon Djupvik som har gitt oss god informasjon om fuglelivet i reservatet. Vi ønskjer òg å takke Vinnes friskule for eit godt samarbeid, og for den entusiasme og omsorg dei viser for reservatet.
|
maalfrid_96e9686dd4da6b60981528c447a1b47209aa5ce9_100
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.759
|
Medlemmer av KS-Bedrift skal levere opplysninger til PAI-registeret. Disse har fått tildelt hvert sitt unike brukernummer. Nedenfor finner du en lenke til en liste med bruker- og tjenestestedsnummer og navn på disse virksomhetene. Listen inne-holder i tillegg utvalgte virksomheter som PPT-tjeneste, pensjons-kasser, distriktsrevisjon, kommunale foretak (KF) og fylkeskommunale foretak (FKF). Listen er sortert alfabetisk etter virksomhetenes navn. Listen er søkbar. Denne oversikten inneholder også medlemmer som har sagt opp sitt medlemskap, men fortsatt er bundet av tariffavtaler med KS. Disse skal gi oppgaver til PAI inntil medlemskapet opphører. Listen vil være tilgjengelig på: .
|
maalfrid_8e40b5e4a879ce7f4de2319c6af169252cc1f5f6_145
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.803
|
Asia. Som vi skal komme tilbake til senere, så er andelen uføretrygdede svært høy for innvandrere fra noen av landene i disse gruppene, og dette er med på å forklare den lave sysselsettingsprosenten. Studier av botidens effekt for sysselsettingen har vist at de som ankom Norge under lavkonjunkturen på 1990-tallet, fortsatt sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Slik ser vi at botid er viktig, men at effekten blir gradvis mindre med årene. Blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har de som har bodd kortest tid i Norge lavere sysselsetting enn de som har 4 års botid eller mer. Gevinsten av botid er minst for de med bakgrunn fra Sør-Amerika som i alt har en høy sysselsetting, mens den virker å ha størst positiv effekt for de fra Asia, der forskjellen er på hele 21 prosentpoeng mellom de med kortest og de med lengst botid. Også de fra Asia og Øst- Europa har en betydelig økning i sysselsettingsprosent med økt botid. Søramerikanere har en sysselsetting nær opp mot befolkningen i alt, det samme gjelder de fra nye EU-land i Øst-Europa. For innvandrere fra Asia og Afrika og resten av Øst-Europa finner vi svært lave sysselsettingsandeler. Dette har nok sammenheng med at mange i disse gruppene er uføretrygdet. I resten av befolkningen brukes AFP eller private ordninger for de som pensjonerer seg tidlig, mens for mange i denne gruppen er uføretrygd eneste alternativ. Det er viktig å være klar over at sysselsettingsandelene skjuler til dels store forskjeller blant de ikke-vestlige innvandrerne. Innvandringsgrunn, botid, og på hvilket tidspunkt en kom til landet (om det var lav- eller høykonjunktur på arbeidsmarkedet). Mange ikke-vestlige innvandrergrupper har en relativt god tilknytning til arbeidsmarkedet. Ikke-vestlige innvandrere med bakgrunn fra Chile, India , Sri Lanka, Vietnam og Bosnia-Hercegovina er eksempler på dette. Tabellene foran om sysselsettingstall og ledighet blir øyeblikksbilder av befolkningen på et gitt tidspunkt.
|
maalfrid_8bbb65ffa8b263885ed298ea9c3c92d2d056b5f7_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.655
|
Tabell 8.6 Kjønn og lønn fordelt på stilligskategori –Fiskeridirektoratet. ................................. 158 Tabell 8.7 Kjønn og lønn fordelt på stillingskategori. ....................................... 159 Tabell 8.8 Kjønnsfordeling og stillingskategori ....................................... 161 Tabell 8.9 Fordeling årsverk i 2009 - # funksjon og kjønn ........................ 162 Tabell 8.10 Leiarstillingar i Havforskingsinstituttet ...................................... 162 Tabell 8.11 Lønnsstatistikk per stillingskategori ........................................ Figur 4.1 Langtidsutviklingen i temperatur for våre tre viktigste marine økosystemer, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. .... 20 Figur 4.2 Gytebestand. Barentshavslodde, makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og kolmule. 1985–2010. ..................................... 21 Figur 4.3 Gytebestand for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei og nordøstarktisk blåkveite nord for 62°N. 1985–2010. ..................................... 22 Figur 4.4 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak. 1985–2010. ..................................... 22 Figur 4.5 Norsk eksport av sjømat, 1988–20091. ................................... 23 Figur 4.6 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy i størrelsen 8 meter og over, 1980–2008 ......... 23 Figur 4.7 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy 1990–2009 (ekskl. tang og tare). . 24 Figur 4.8 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2009 ........ 24 Figur 4.9 Utvikling i totalt antall fartøy fordelt på over og under 28 meter, 1990–2009 ...................................... 24 Figur 4.10 Totalt produsert mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringa 1998–2009. Laks og ørret og andre marine arter. ... 25 Figur 4.11 Antall tillatelser med produksjon av laks, regnbueørret og ørret, fordelt på fylke/region. ................. 26 Figur 4.12 Utvikling i antall lus januar 2006–juli 2010. ............................... 26 Figur 4.13 Rømming av laks og regnbueørret 1993–2010 ....................................... 26 Figur 4.14 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter) i konsumindustrien, veid gjennomsnitt .................................. 27 Figur 4.15 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst og havbruk 1992–2009 .................. 29 Figur 4.16 Sjøtransportens andel av godstransport til import/eksport (tonn) 2005–2009 ........................... 30 Figur 4.17 Antall hendelser 2003–2009 ......... 32 Figur 4.18 Mengde utslipp i kubikkmeter 2003–2009 ....................................... 32 Figur 6.1 Fiskeri- og kystdepartementets forskningsprioriteringer ............... 47 Figur 6.2 Oversikt over Havforskningsinstituttets inntekter 2009. ............ 55 Figur 6.3 Oversikt over inntektene til NIFES i 2009 .................................. Boks 6.1 Klima og ernæring hos fisk .......... 66 Boks 6.2 Sentrale forskningsprogrammer i Norges forskningsråd ................. 69 Boks 6.3 Budsjettprioriteringer i 2011 ........ 112 Boks 6.4 Arbeidet med Nasjonal transportplan 2014–2023 ............... 114 Boks 6.5 Den sivile radionavigasjonspolitikken ........................................ 118 Boks 6.6 Svalbard ........................................... 119 Boks 6.7 Ansvarsfordeling ved akutt forurensning ................................... 120 Boks 6.8 Evaluering av oljevernaksjonen etter forliset av Full City ................ 120 Boks 6.9 Hovedprioriteringer 2011 for Kystverket .......................................
|
maalfrid_396b3539102da6d37446fa0f42e5f759f2cb353f_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.818
|
: [1 1] er en kontinuerlig funksjon slik at(1) = (1) = 0 og(0) = 1. Vis at det finnes minst to punkter [1 1] slik at () =.
|
maalfrid_ccf1f8ede5f690bc0b5f561ed959cc56e0efaad0_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.694
|
31 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning – www.seraf.uio.no • Can everybody become psychotic if they take enough amphetamine? • Can acute amphetamine psychosis become chronic? • Can only vulnerable individual become psychotic? • What is vulnerability? • Is it the same vulnerability as for schizophrenia? 32 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning – www.seraf.uio.no • Collaborative project between • University of Oslo (SERAF)
|
maalfrid_d5c5cdf0400d41d09090ee41ae57bedbe28d5317_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.747
|
2* 2* A. Norske Selskaper. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Selskaper som bar tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet • • Grunnlag og forsikringsformer Forsikringsvilkår Krigsforsikring Garanterte tillegg Bonusbestemmelser Overføring av pensjonsrettigheter fra et selskap til et annet Forsikring uten lægeundersøkelse Gjenforsikring av pensjonskasser Gjennomsnittsrenten i de norske livsforsikringsselskaper Verdipapirer godkjent i henhold til forsikringstilsynslovens § 80 pkt. 8, til dekning av forsikringsfond og sikkerhetsfond B. Utenlandske selskaper. 1. Tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet i Norge 17* 1. Utenlandske forsikringsselskapers depositum 22* 2. Dispensasjoner i henhold til forsikringstilsynslovens § 117, annet ledd 23* 3. Forsikringstilsynslovens § 80, nr. 5, lånetakstapparatet 24* 4. Anvendelse av ihendehaverobligasjonslån til dekning av forsikringsfond 27* 5. Dekning av forsikringsfondet i livsforsikring 28* 4* 4* 6* 8* 8* 12* 13* 13* 14* 14* 15*
|
maalfrid_094d54e5d2aa7e52bc5a6bd3c73a1075139cadfd_0
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.517
|
Utvalgte kulturlandskap i landbruket Sundvolden, 17.08.2011 Andreas Hompland: DET SOM SVARER SEG BEST God morgon, gode venner av velhaldne kulturlandskap EIN URBAN-INTELLEKTUELL BEKJENT av meg er glad i franske ostar og spansk skinke. I hans hyggelige middagsselskap har dei ikkje mye godt å seia om produkta frå Tine og Gilde. Eller om norsk landbruk. Norske bønder framstår som ein slags mystisk og framandkulturell minoritet. Norsk landbrukspolitikk er toppen av galskap, slik dei ser det. For landbruk blir drive overalt, også der byfolk ikkje skulle tru nokon ville bu. Deretter blir det gjerne ein runde om ulven, byfolks gode venn. Kan ikkje sauebøndene og barna deira gjæta dyra sine, slik dei gjer i andre land? Men dei gidder vel ikkje, for det går jo an å leva godt av drepne beitedyr dersom ein er romslig i rapporteringa. Så skålar dei for sitt sosiale og empatiske og sinnelag: Det ville vera betre for dei fattige i verden, for oss norske skattebetalarar, og for bøndene sjølve, å setta dei på trygd, eventuelt omskolera dei til landskapspleiarar og skaffa odelsjentene arbeid som vernepleiarar. DET BLIR FÆRRE BØNDER og større avstand mellom folk flest og bondens daglige dont. Stadig fleire ser landbruk som livsform og produksjon heilt utanfrå. Det mekaniserte landbruket er ingen leikeplass, så færre naboungar og bybarn har det gøy på landet hos eit syskjenbån på Toten. Dei mentale bilda av landbruket og bøndene er ikkje lenger forma av kjennskap og slektskap, men i ein graut av nostalgi, revynummer og bedriftsøkonomisk harselas. Det er alvorlig for bøndenes omdømme, og i neste omgang for den samfunnsmessige statusen. Men også for det norske storsamfunnet. LANDBRUKSPOLITIKKEN kan alltid trenga kritisk gjennomgang, for det er mye forunderlig der. Også etter at Per Harald Grue pensjonerte seg som landbruksdirektør og departementsråd og slo seg nisjeproduksjon av livets vatn. Det hans tid var det var vanlig å seia at kanaliseringsregimet med sine støtte- og overføringar til landbruket var så kompliserte at det var bare Vårherre og Grue som hadde oversikt, men til slutt ga Vårherre opp. KRITIKK, MEN IKKJE UTAN KUNNSKAP. Det blir som regel rein journalistisk komikveld med ein tilfeldig innkalla økonom på slep, kvar gong det stundar til landbruksforhandlingar. Då kjem dei gravande "avsløringane", og leksa er alltid den same: Landbruket er for lite effektivt, bøndene for subsidierte, byråkratiet for stort, matvarene for dyre, kvaliteten for dårlig og utvalet for lite. Harryhandelen over svenskegrensa er beviset - med to motstridande trumfkort:
|
wikipedia_download_nbo_U17-EM i fotball for kvinner 2012_528665
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.892
|
'''U17-EM i fotball for kvinner 2012''' ble arrangert i Sveits i 2012.
|
lovdata_cd_41087
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Alle utgifter til høreapparat, reparasjon og godtgjørelser mv. føres på konto 249. Dette gjelder utgifter i sin helhet (brutto) selv om brukeren skal betale noe selv, jf. nedenfor. Utgifter til reparasjon av høreapparater, samt utgifter til service føres på konto 249.1000. Når brukeren skal betale differansen mellom apparatets pris og prisgrensen krediteres tilbakebetalingen (fra leverandør) på konto 249.2000. Det er kun denne differansen som føres på denne kontoen.
|
maalfrid_52f806be8064fa256dc2f4b7c5e15ca0967d3e52_130
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.886
|
gjelder meldinger til Stortinget, satsingsforslag, tildelingsbrev etc. I enkeltsaker er det midlertid behov for bistand og faglige vurderinger fra Ptil, og ikke minst i store mediasaker som ofte fører til spørsmål fra Stortinget. Dette er normal forvaltningspraksis, og det «er naturlig å benytte Ptil i disse sammenhengene, rett og slett fordi de har den beste kompetansen». Innenfor HMS-regimet foregår partssamarbeidet i første rekke i to formelle fora som Ptil leder; Sikkerhetsforum og Regelverksforum. Disse foraene består av representanter fra alle de viktigste organisasjonene i næringen på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og med observatører fra AD. Det foregår tre og to-partssamarbeid i andre fora også; i «Samarbeid for sikkerhet», i «Utvikling av NORSOK-standardene» og i «Livbåtprosjektet». Alle våre intervjuer gir en sterk bekreftelse på at partssamarbeidet blir betraktet som en grunnleggende forutsetning for det funksjonsbaserte regelverket i norsk petroleumsnæring. Dette inntrykket er like klart fremhevet både fra arbeidstaker- # og arbeidsgiversiden. Fra Ptil og ADs side blir det også utrykt at samarbeidet mellom partene i næringen er en avgjørende pilar i regelverkets fundament og i forbedringsarbeidet innen helse, miljø og sikkerhet. I intervjuene ble det stilt spørsmål om partssamarbeidet nå er under press, og om dette bidrar til å svekke grunnlaget for det norske reguleringsregimet. Både Regelverksforum og Sikkerhetsforum blir i utgangspunktet ansett som viktige arenaer hvor partene i arbeidslivet og representanter fra myndighetshold diskuterer overordnede HMS-problemstillingene i næringen. Fra Ptil blir det pekt på at de bruker foraene som arena for å hente inn kunnskap om det som rører seg i sektoren. Ptil begrunner sin prioritering av partssamarbeidet både ut fra et sikkerhetsmessig og et etisk/moralsk perspektiv, der en sentral verdi er at den som blir eksponert for risiko får medvirke i beslutningsprosesser som påvirker denne. Dette verdisynet er for øvrig forankret i Arbeidsmiljøloven. Ptil setter også partssamarbeidet i sammenheng med bruken av funksjonskrav, noe som ytterligere forsterker viktigheten av samarbeidet mellom partene i næringen: "Anvendelse av funksjonskrav innebærer at aktørene selv i stor grad kan fatte beslutninger om hvordan regelverkets krav skal oppfylles. Næringen har dermed større frihet til å velge mellom alternative løsninger enn ved et detaljert regelverk.
|
maalfrid_b4f9cee53dd5c52d1a3365da1eea831de50ed926_23
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
Fresh-water eutrophication is one of the major environmental problems around the world. With increased urbanization and industrialization all over the world, the relative importance of point and non-point source inputs of P progressively increases. The inputs from point sources are easier to identify and control than the more diffuse non-point sources. As a result, non-point sources now account for a larger share of all P inputs to surface waters than a decade ago. This increases the awareness of non-point source pollution of waters from agricultural chemicals in drainage and runoff (Kauppi et al. 1992). In areas of intensive farming and livestock production, excessive P applications, as inorganic fertilizer and manure exceeding crop uptake, have increased the pools of soil P (Sharpley 1995). As a result, surface soil accumulations of P have occurred to such an extent that the loss of P in surface runoff has become a priority management concern. The controlling factors of P loss from land to receiving water bodies can be categorized into those that influence the mobilization of P and those that influence its transport. The P loss from the local catchment can exist in either in soluble form or in association with soil particles and collides (Haygarth and Sharpley 2000). Once the P from fertilizers and manures comes in contact with soil particles, its fate in context of potential for subsequent loss from the soil depends largely on the chemical processes governing P concentration in the soil solution-sorption of inorganic P and mineralization of organic matter. The analytical parameter 'Soil test P' is particularly important by representing the soluble P available for transfer to water body. In addition to the availability of the source (soil) the P loss from the catchment depends on the coincidence of transport (runoff, erosion and channel processes) factors (Heathwaite and Dils 2000) The main task is therefore to understand the dynamic nature of the variables governing the P transfer, this will aid estimation of the amounts of P transferred and importance of managing this transfer to maintain or improve both soil productivity and water quality. Due to the lengthy and labor intensive nature of field studies quantifying P transfers, model simulation has become an important tool for assessing alternative agricultural management practices which can minimize P transfer and its environmental impact. Soil by definition is an integrated mixture of the four constituents inorganic, organic matter, water and air (Brady and Weil 2010). The inorganic fraction of soil, often called mineral fraction, consists of sand (2.0 mm to 0.05 mm) and silt (0.05 mm to 0.002 mm)
|
maalfrid_65f540e09b6cb3077dbd4bccbe6ad084ef37bedb_18
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.574
|
Spennet viser P10 og P90 i resultatet av en simulering der kun navngitte usikkerhetselement varierer. En positiv påvirkning på grunnkalkylen er merket blå (oppsidepotensiale), mens en negativ er merket rødt (nedsidepotensiale). P50 ligger ved skillet mellom den lyse og mørke fargen til den dominerende (rød/rosa, blå/lyseblå), og viser om usikkerhetselementet bidrar til en resultatfordeling som er venstreskjev eller høyreskjev. Bakgrunnen for vurderingene av enkeltposter er beskrevet nærmere i kapitlene 5.4, 5.5 og 5.6. Tiltak for reduksjon av usikkerhet er diskutert i kapittel 6. 5. Anslaggruppen hadde møter den 13. og den 20. mars 2006 med presentasjon av plangrunnlag og kalkulasjon. Anslaggruppen har erfaring med anslagprosessen fra tidligere parseller i Østfoldpakken og fra andre relevante prosjekter. Utarbeidelse av anslagsrapporten er gjennomført i henhold til SVVs håndbok nr 217 Anslagmetoden. Regional kostnadsgruppe kvalitetssikret anslagsrapporten den 18. april 2006. Regional kostnadsgruppe kommenterte de enkelte elementkostnader og usikkerhetsvurderinger og konkluderte med at det foreliggende kostnadsoverslag på MNOK 956 kan beholdes. Kvalitetssikringen er dokumentert i vedlegg 7 til Sentralt styringsdokument.
|
wikipedia_download_nbo_Kangwon_155892
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.443
|
'''Kangwon''' (''Kangwŏn-do'') er en provins Nord-Korea. Den ligger sørøst i landet og grenser til Sør-Hamgyong i nord, Nord-Hwanghae og Sør-Pyongan i vest og Kaesong industriregion og Sør-Korea i sør. Før delingen av Korea i 1945 var Kangwon og den sørkoreanske regionen Gangwon (også uttalt ''Kangwon'') en koreansk provins som ikke inkluderte byen Wonsan. Wonsan er regionhovedstad i den nordkoreanske regionen i dag. I 2002 ble Kumgangfjellet turistregion skilt ut som et eget selvstyrt område. Fylkets geografi domineres av Taebaekfjellene. Høyeste fjelltopp er Kumgangfjellet («Diamantfjellet»). Provinsene Kangwŏn og Gangwon kalles Gwandongregionen. Området vest for Taebaekfjellene kalles Yŏngsŏ, mens området øst for fjellkjeden kalles Yŏngdong. Regionen er delt inn i to byer («si») og 15 fylker («kun»). . * Munch'ŏn-si (문천시; 文川市) * Wŏnsan-si (원산시; 元山市) * Anpyŏn kun (안변군; 安邊郡) * Ch'angdo kun (창도군; 昌道郡) * Ch'ŏrwŏn kun (철원군; 鐵原郡) * Ch'ŏnnae kun (천내군; 川內郡) * Hoeyang kun (회양군; 淮陽郡) * Ich'ŏn kun (이천군; 伊川郡) * Kimhwa kun (김화군; 金化郡) * Kosan kun (고산군; 高山郡) * Kosŏng kun (고성군; 固城郡) * Kŭmgang kun (금강군; 金剛郡) * P'an'gyo kun (판교군; 板橋郡) * Pŏptong kun (법동군; 法洞郡) * P'yŏnggang kun (평강군; 平康郡) * Sep'o kun (세포군; 洗浦郡) * T'ongch'ŏn kun (통천군; 通川郡)
|
wikipedia_download_nbo_Suleiman Nyambui_517799
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.876
|
'''Suleiman Nyambui''' (født 13. februar 1953) er en tanzaniansk friidrettsutøver. Han representerte Tanzania under Sommer-OL 1980, hvor han tok sølv på 5000 meter.
|
maalfrid_61e95e3978ec8266a0e409c6d52960e9b62987b4_36
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.861
|
HiOA er opptatt av å sikre kvalitet i studier på programnivå. Systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanningene bygger på evaluering, analyse og rapportering som skal føre til tiltak og oppfølging på lavest mulig nivå i organisasjonen. Kvalitetsarbeidet skal dekke alle vesentlige områder innen fem definerte kvalitetsområder for å sikre studentenes læringsutbytte: 1. Inntakskvalitet (opptak og mottak av studenter). 2. Kvalitet på infrastruktur og informasjon (fysisk tilrettelegging og informasjonsflyt). 3. Kvalitet på programplan (sammenheng og helhet i studieprogrammene og tilrettelegging for internasjonalisering). 4. Kvalitet på faglig utbytte (sammenheng mellom programplaner og undervisning, FoU-basert utdanning og internasjonalisering i utdanningen, tilrettelegging og oppfølging av studenter). 5. Samfunnsrelevans (kandidaters og arbeidsgiveres tilbakemelding på utdanningenes arbeidslivs og samfunnsrelevans). Ulike datakilder benyttes for å vurdere kvaliteten på alle utdanningene, som analyseres og vurderes i årlige rapporter på alle nivåer, dvs. programrapporter, instituttrapporter, fakultetsrapporter og institusjonsrapporten i en hierarkisk aggregert rapportstruktur. Det er i kvalitetssystemet lagt stor vekt på å systematisk innhente studentenes synspunkter om kvaliteten i utdanningene gjennom følgende evalueringer og undersøkelser: Studentene evaluerer alle emner i sitt studium. Kvalitetssystemet krever at alle emner evalueres hver gang emnet gjennomføres. Kravet til emneevalueringer gjelder også emner som ikke inngår i et studieprogram. Evalueringsmetodene er valgfrie, men skal uansett form oppsummeres i en emnerapport. Alle praksisperioder i studiene skal evalueres hver gang. Evalueringsmetodene er valgfrie, men det er utarbeidet felles mal for hvordan det skal rapporteres fra praksisevalueringene. STU gjennomfører årlig undersøkelser blant første- og sisteårsstudentene. Formålet er å undersøke studentenes opplevelse av kvaliteten på infrastruktur og informasjon, programplanene og det faglige utbyttet. Studiebarometeret, som omfatter andreårsstudentene på bachelorutdanningene og sisteårsstudentene på masterutdanningene er også en integrert del av kvalitetssystemet. Til sammen omfatter disse undersøkelsene studenter på alle trinn i studiene i første og andre syklus. Når det gjelder forskerutdanningene, bruker HiOA de årlige framdriftsrapportene utfylt av ph.d.-studentene og veilederne som datagrunnlag.
|
maalfrid_877731a323ce9ea04271695a901e9bd86844968c_834
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.585
|
Skattyter som er på yrkesreise med overnatting og derfor har fradragsrett for merkostnader, har krav på fradrag for faktiske kostnader til kost. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet. Ved yrkesopphold utenfor hjemmet skal kostutgiftene ikke reduseres for kostbesparelse i hjemmet. For næringsdrivende følger dette av sktl. § 6-13 tredje ledd og for lønnstakere av FSFIN § 5-15-6 fjerde ledd. 7.2.1 Generelt Fradrag for losjikostnader forutsetter som hovedregel at skattyteren kan dokumentere kostnadene. Om fradrag etter sats for bruk av egen campingvogn eller egen brakke, se . Om krav til betaling via bank, se . 7.2.2 Kostnader til egen pendlerbolig, generelt Eier skattyter pendlerboligen selv, skal han ha fradrag for faktiske kostnader, herunder fradrag for kostnader til vedlikehold, strøm, bredbånd mv. etter reglene om merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, se sktl. § 6-13. 24-månedersbegrensingen som nevnt i gjelder også her. Har skattyter leid pendlerbolig i samme kommune og fått fradrag for denne husleien før han tok i bruk sin egen pendlerbolig, vil tidsrommet skattyter har leid bolig inngå i 24-månedersperioden. Dersom deler av pendlerboligen leies ut, må fradraget for merkostnader begrenses til den andelen av kostnadene vedrørende boligen som faller på egen bruk til pendlerbolig. Om fradrag for kostnader knyttet til utleien, se emnet . Fradrag for kostnader til egen pendlerbolig gis i den kommunen hvor pendleren er skattepliktig som bosatt (ikke stedbundet fradrag). 7.2.3 Kostnader til egen pendlerbolig, midlertidig bruk av fritidsbolig Har skattyter f.eks. brukt en fritidsbolig som pendlerbolig en mindre del av året, skal boligen fritaksbehandles. Er fritidsboligen fritaksbehandlet, skal skattyter ha fradrag for den delen av faste årskostnader vedrørende boligen (f.eks. forsikringer og kommunale avgifter), som gjelder det tidsrommet den har vært benyttet til pendlerbolig. Variable kostnader må vurderes konkret. Vedlikeholdskostnader som knytter seg til bruken som fritidsbolig er ikke fradragsberettiget. Det skal ikke gis fradrag for hva det ville koste å leie tilsvarende bolig. Fradraget gis for den delen av boligen som skattyteren bruker og for det tidsrommet denne kan anses som pendlerbolig. 24-månedersbegrensingen som nevnt i gjelder også her. Fører bruken som pendlerbolig til at boligen skal gå over fra å være fritaksbehandlet til å være regnskapsbehandlet, vil bestemmelsen i sktl. § 7-10 om begrensninger i fradragsretten for vedlikehold ved overgang til regnskapsbehandling komme til anvendelse, se emnet . 7.2.4 Kostnader til innbo Kostnader til alminnelig innbo i pendlerbolig er fradragsberettiget når vilkårene for øvrig er oppfylt. Fradraget fordeles normalt over innboets antatte levetid, slik at en forholdsmessig del av verdiforringelsen tilordnes den perioden hvor det er fradragsrett (24-månedersperioden). Brukes boligen også til fritidsformål, må det foretas en forholdsmessig fordeling i forhold til bruken knyttet til pendleropphold og fritidsformål. 7.2.5 Garasje/parkeringsplass Har skattyter kostnader til parkering i tilknytning til pendlerboligen, behandles disse som en del av losjikostnadene.
|
lovdata_cd_2532
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.657
|
Forskrift om forbud mot bruk av sildesnurpenot, Veisfjorden, Storfjorden, Vinjefjorden, Nordfjorden, Stjørnfjorden, Sør-Trøndelag. I medhold av §26 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl.res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet bestemt:
|
maalfrid_ba5e4268cc0a852ad07bca8ba29cc51b8212f6e6_103
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Jeg opplever at beboerne betrakter boligen som sitt hjem, og at dette er viktig. Det er viktig at boligen er lokalisert i nærheten av tilbud som kafeteria, frisør, bibliotek osv. Tjenesteleder gir uttrykk for at det ikke er noe problem å få søkere til helsefagstillingene ved senteret. De ansatte fremhever nærhet til kulturtilbudene i aktivitetssenteret og den fine takterrassen de har i 2. etasje som det absolutt mest vellykkede med selve bygget. Takterrassen og utearealene blir mye brukt om sommeren, de mener beboerne gir uttrykk for at det er godt å oppleve sola og varmen. Innendørs oppfatter de ansatte at like møbler og lyse farger dessverre også gir Bråta litt mye institusjonspreg. I spørreskjema undersøkelse blant ansatte kommer det frem at selve boligene kunne vært bedre utformet med tanke på tilrettelegging for rullestolbrukere, og løsningene er ikke optimale med tanke på bruk av hjelpemidler. 92 % av ansatte som har svart sier også at de trives i «stor grad» eller «svært stor grad» på Bråta. De fleste ansatte som har svart på undersøkelsen mener at beboernes trivsel er viktig for at de selv skal oppleve å trives på jobb. Det å oppleve å kunne gi et godt tilbud er viktig, men flere oppgir også at de føler de har for liten tid til hver enkelt beboer.De ansatte har imidlertid mye å utsette på den praktiske utformingen av boligene. De mener at boligene er upraktiske og badene er lite funksjonelle. De fleste mener at badene er dårlig tilrettelagt sett i lys av rullestolbrukeres behov, med hensyn til svaksynte, hørselshemmede og med hensyn til personer med demens. 8 av 12 mener at boligene i liten eller svært liten grad er tilrettelagt for personer med omfattende behov for pleie og hjelp. Areal til oppbevaring og bruk av hjelpemidler er i svært liten grad vektlagt.
|
maalfrid_dc3d01000fa12d0bfa1031a9b6b9cf3094ea672a_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.934
|
Oxolation is a condensation reaction where an oxo-bridge is formed. If the metal is under.coordinated, the oxolation happens by fast nucleophilic addition reactions: Otherwise, oxalation is a two-step addition/elimination process At basic conditions step one is catalyzed At acidic conditions, step two is catalyzed The reaction is slow at the isoelectrical point Whether gel formation or precipitation occur depends on the reaction conditions and the kinetics. Gel formation occur when reactions are slow. There is a big difference between metal oxides and the silica system Silicon are tetrahedrally coordinated to oxygen, while metals are usually octahedrally coordinated. Tetrahedra give more flexibility than octahedra.
|
maalfrid_88ff264695ee07ea1c469abef3a022460fe85739_193
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
en
|
0.909
|
HSR Assessment Norway, Phase II Technical and Safety Analysis Page 193 of (270) rates based on the commonly known approach to count 10 seriously injured persons as equivalent to 1 fatality were calculated for each group of affected persons based on the UIC database. To be able to compare the results of the different accident definitions a mapping table was introduced, as well as a mapping table with the top event definition introduced with the report at hand. The results based on the UIC database are shown in the following table: Collision train-object 2.0E-08 4.3E-09 0.21 Collision train-train 7.4E-09 8.8E-10 0.12 Derailment 2.3E-08 3.1E-09 0.14 Other 1.2E-08 6.9E-09 0.60 Passenger injured at platform 1.7E-07 8.1E-08 0.48 Person injured at level crossing 1.4E-07 8.7E-08 0.63 Person injured at track side 2.0E-07 1.5E-07 0.72 Fire in rolling stock 6.3E-09 1.5E-10 0. Accident rates for the Norwegian rail network based on the ERADIS database: Collision train-object 1.1E-07 Collision train-train 7.4E-09 Derailment 4.9E-08 Other 1.2E-08 Passenger injured at platform 1.7E-07 Person injured at level crossing 3.3E-08 Person injured at track side 5.5E-08 Fire in rolling stock 4. If we now assume that the fatalities per type of accident should be the same for Norway as compared to 20 European countries and the distribution of the fatality rates for the different exposed person groups follows the same patterns as well, we get the following risks of fatality per year (assuming accumulated 48 Mio. train km) and person group: Collision train-object 73.9% 11.6% 14.5% Collision train-train 14.3% 21.4% 64.3% Derailment 62.0% 22.0% 16.0% Other 91.9% 3.6% 4.5% Passenger injured at platform 86.6% 9.3% 4.1% Person injured at level crossing 99.1% 0.2% 0.6% Person injured at track side 95.7% 2.3% 2.0% Fire in rolling stock 8.9% 89.4% 1.
|
maalfrid_1f0e36f0cdab854dd605d1d15293b57b18bef150_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.892
|
For 1 2we have 0 2, so the right hand factor vanishes unless = 0 and =, leaving generators of() all lie in the dual of(), proving that() is contained in that dual. It remains to prove that the images of thefor 0 suffice to span the algebra indecomposables of the dual of(). By duality, this is equivalent to asking that the coalgebra primitives(()) map injectively to the span of [[Refer to Milnor (1958) for the opposite inclusion?]] [[The quotient Hopf algebra() =( of is dual to the sub Hopf algebra() of .]] Let be a field. We sometimes use the notation = for the tensor product over an augmented subalgebra of a-algebra. of the two homomorphisms taking to and(), respectively, where: is the augmentation. As such, it equals the quotient(), where () = ker() is the augmentation ideal of, and() is the left ideal in generated by(). If is normal in, in the sense that() =(), then this quotient is a quotient algebra of, but this does not hold in general. If is a Hopf algebra and a sub Hopf algebra, then for,() we have () =()() and()() +(), so()() +(). Hence() is a Hopf ideal in, and inherits a coalgebra structure from, making the quotient map a unital coalgebra homomorphism. [[More generally so for a left or right-module coalgebra.]] The following theorem is due to Milnor–Moore (1965, Theorem 4.4). It implies that a Hopf algebra is free as a (left or right) module over any sub Hopf algebra, as long as they are both connected. : = () = () Dually, we can consider the cotensor product over a unital quotient coalgebra of a-coalgebra. of the two homomorphisms given by the coproduct on followed by the projection to in the right hand factor, and tensored with the unit of, respectively. If is dual to, the cotensor product is dual to the tensor product =(), hence is the left-subcomodule of that annihilates () under the pairing with. It is not in general a subcoalgebra of. If is a surjection of Hopf algebras, then the two homomorphisms are algebra homomorphisms, so the equalizer is a subalgebra of, making the inclusion an (augmented) algebra homomorphism. [[More generally so for a left or right-comodule algebra.
|
maalfrid_71505a2ab0bca6124c13d3362cca397b06cdb196_9
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.713
|
Videre mulig framdrift: September-desember 2018: Detaljering av aktuelle kostnadskutt og justering av tekniske planer/mengder. Utarbeidelse av revidert reguleringsforslag inkludert revidert Anslag for kvalitetssikring av prosjektkostnad. Grunnundersøkelser,forundersøkelser, naturmiljø,arkeologi Januar-juni 2019: Behandling av reguleringsforslag Høst 2019: KS2-prosess Vinter/vår/sommer 2020: Forberedelser for utbygging (grunnundersøkelser, grunnerverv og konkurranseforberedelser)
|
maalfrid_8d93719632621ce28a79a7d894fe60ba112e1131_17
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er vesentlig lavere enn i Pengepolitisk rapport 3/08, se figur 1. Anslagene er basert på en samlet vurdering av situasjonen i norsk og internasjonal økonomi og vår oppfatning om økonomiens virkemåte, se tabell med endringer i anslagene. I figur 2 har vi beregningsteknisk forsøkt å illustrere hvordan ulike nyheter og skjønnsmessige vurderinger har påvirket endringene i renteprognosen. Beregningen søker å gi et inntrykk av hvordan ulike faktorer har slått ut i prognosen for renten gjennom sin virkning på utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen. De isolerte bidragene fra de ulike faktorene kommer til uttrykk i søylene. Den samlede endringen i renteprognosen er vist i den svarte linjen. Utsiktene for veksten ute og hjemme er betydelig svekket siden oktober i fjor. Anslaget for veksten hos våre handelspartnere er kraftig nedjustert. Det bidrar til redusert aktivitet også i norsk økonomi og til lavere pris- og kostnadsvekst. Det er særlig norsk eksport som rammes av lavkonjunkturen ute. Samtidig ventes oljeinvesteringene å bli lavere enn anslått i oktober som følge av lavere oljepris. Lavere kapasitetsutnytting og begrenset tilgang på kreditt vil bidra til at bedriftsinvesteringene faller markert fremover. Veksten i norsk økonomi understøttes av ekspansiv finanspolitikk, men samlet er det utsikter til at aktiviteten vil falle mer enn vi anslo i oktober. Redusert etterspørsel ute og i Norge taler for en markert lavere styringsrente nå enn i oktober, se figur 2 (røde søyler). Prisanslagene er nedjustert siden oktober. Lavere prisstigning ute og redusert kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten. Nedgangen i energiprisene bidrar også til å holde prisveksten nede. Vi venter at lønnsveksten avtar og at produktiviteten tar seg opp, slik at bedriftenes kostnadsvekst reduseres. Lavere pris- og kostnadsvekst trekker isolert sett i retning av en lavere styringsrente, se figur 2 (oransje søyler).
|
maalfrid_ce6652b618bc6482c8a5831f2c90a2492aa0c0f4_5
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.752
|
svarer derimot til et enormt antall muligheter for hvordan knekkebrødpartiklene kan fordele seg, og dermed et stort antall mikrotilstander. «Knust knekkebrød» har dermed høy entropi. Termodynamikkens andre lov, som sier at entropien vil øke med tiden, forteller oss derfor at et knekkebrød kan bli et knust knekkebrød. Loven om entropi gjelder for isolerte systemer. Og det er klart, med ekstern inngripen av for eksempel et menneske med ekstrem tålmodighet, er det ikke umulig å reversere knuseprosessen. Men i arbeidet med å pusle sammen knekkebrødet, må vi bruke energi, og det vil produsere varmeenergi (som har lav energikvalitet), og entropien i systemet av tålmodig menneske og knekkebrød vil derfor totalt sett øke. Selv om de mikroskopiske lovene som styrer knekkebrødpartiklene ikke skiller mellom fortid og framtid, vil knekkebrødet som helhet gjøre det på grunn av termodynamikkens andre lov. Hvis partiklene får bevege seg fritt, er sannsynligheten for at partiklene tilfeldigvis skal danne et knekkebrød nesten null. Vi kan godt si at tidspilen er gitt av termodynamikkens andre lov. Mange vil gå enda lenger, og si at denne loven simpelthen er definisjonen av tidspilen: Vi sier at tiden går framover i den retningen entropien øker. Hva har så alt dette å gjøre med Big Bang og tidens opprinnelse? Jo, entropien i universet må hele tiden øke. Skulle entropien i universet vært maksimal, ville all energi rundt oss vært i form av varmestråling, som er den maksimalt entropiske tilstanden. Der er vi heldigvis ikke, i hvert fall ikke ennå. Hvis vi spoler tiden tilbake, må entropien ha vært lavere. Og jo mer vi spoler tiden tilbake, dess mindre entropi. Akkurat hvordan universet så ut ved Big Bang, kan vi ikke beskrive med dagens fysiske lover. punkt med null utstrekning. Mer ordnet får du det ikke. Big Bang definerer da det ultimate bunnpunkt for universets entropi. Spørsmålet om hva som var før Big Bang gir derfor ikke mening. Når entropien ikke kan bli lavere, kan vi heller ikke snakke om noen fortid. Tidspilen mister mening. Det var først i Big Bang, da universet begynte å utvide seg, at tiden ble definert og fikk en retning. Konklusjonen over kan virke kontraintuitiv og lite tilfredsstillende når vi lever i en verden der enhver hendelse har en foranliggende årsak. Hva var årsaken til Big Bang, hvis alt som fantes var et tidløst ingenting? Nå viser det seg at også «ingenting» er et problematisk begrep. For hva er egentlig ingenting? «Ingenting er som påsketur», sang Øystein Sunde, men det er antakelig en noe upresis beskrivelse. Som vi har sett, trenger ikke kvantemekanikkens lover en tidsretning for å fungere. Det er mulig å se for seg fluktuasjoner, bobler og kaos i en kvantemekanisk sjø, der tiden var det vi kan kalle imaginær tid, noe som ikke er det samme som vår opplevde tid. I kvantemekanikken er det alltid en viss sannsynlighet for at usannsynlige hendelser kan inntreffe. Dette kjenner vi blant annet fra radioaktive isotoper, der en atomkjerne kan eksistere i millioner av år før den plutselig, og tilsynelatende uten grunn, sender ut radioaktiv stråling og blir til en ny isotop. På en tilsvarende måte kan vi tenke oss at disse kvantefenomenene som herjet rundt i den imaginære tiden plutselig havnet i en tilstand der universets plutselige ekspansjon begynte. Teorier om multiverset er også populære i en del kretser. Her har vårt univers oppstått som en boble, som et utskudd, fra et større multivers. I et slikt scenario kan vi kanskje se for oss noe før Big Bang, i hvert fall i et annet univers. Men enn så lenge har vi ikke fysiske lover som kan beskrive Big Bang. Vi bruker generell relativitetsteori for å beskrive fenomener der tyngdekreftene dominerer, og kvantefysikk for å beskrive hva som skjer på mikroskopisk skala. Men ved Big Bang ble det mikroskopiske blandet sammen med enorme tyngdekrefter. I dag har vi ingen teori som forener generell relativitetsteori og kvantefysikken. Hva som skjedde ved, for ikke å si før, Big Bang er rett og slett utenfor hva vi har kapasitet til å beskrive. Hva blir da konklusjonen? Når oppstod tiden? Det enkle svaret: Ved Big Bang. Det ærlige svaret: Vi vet ikke.
|
maalfrid_a75287f833e7d2c7c1d6fc7736f00331512e2786_5
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.911
|
Studieplanen for sykepleierutdanningen ved Nord universitet er utarbeidet på grunnlag av forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning, som trådte i kraft 1. august 2008. Sykepleierutdanningen omfattes av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier, jamfør lov om helsepersonell. Det kreves godkjent utvidet politiattest av alle som skal starte på sykepleiestudiet, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning. Attesten skal være utstedt for mindre enn tre måneder siden i det den leveres inn. Utdanningen er omfattet av lov om universiteter og høgskoler forskrift om studier og eksamener ved Nord universitet. Vi viser til Studentenes skikkethet for sykepleieryrket vurderes gjennom hele utdanningen, i henhold til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Skikkethet Emnebeskrivelser (18)
|
maalfrid_6ee8f0d57618dd6e49304db6ace44cf38fbd1763_2
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Personer som innehar ett eller flere av de ovennevnte v3pnene, har følgende alternativer: a) Selge det til kjøper i Norge. Dette m være privatperson med tillatelse til slikt ei-verv eller godkjent forhandler. b) Selge til land utenfor Norge som tillater erverv av nevnte vpentype. c) Levere inn v3penet til politiet for destruksjon. d) Beholde våpenet mot at det deaktiveres i henhold til gjeldende retningslinjer, se: httQs : //www. nolitiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/20 17/1 1/08/nyerepler-for-deaktiverinp-av-skytevaoen/ e) Inneha tillatelse for øvelsesog konkurranseskyting for DSSN eller NROF. Informasjon ved våpenkontorene Saksbehandlere ved våpenkontorene skal informere om det fremtidige forbudet ved våpensøknader og andre henvendelser som omhandler de nevnte våpen. Det presiseres at det ikke kan gis avslag på søknader på dette grunnlag.
|
maalfrid_d765e7eb6d9ebd5884cb755b9a57a4bc8f94259c_7
|
maalfrid_koro
| 2,021
|
no
|
0.479
|
Asbjørnsen, Per Christian og Jørgen Moe: Norske folkeeventyr. Aschehoug Forlag: Oslo 2012 (1841). Aune, Karianne Joelsen: «Biblioteket i et multikulturelt samfunn. En studie av bibliotekets institusjonelle rolle fra et kulturvitenskapelig perspektiv», masteroppgave. Universitetet i Bergen: Bergen 2012. Barthes, Roland: Det lyse rommet. Pax Forlag: Oslo 2001 (1980). Eriksen, Anne: Topografens verden: Fornminner og fortidsforståelse. Pax Forlag: Oslo 2007. Erll, Astrid: «Culture Memory Studies: An Introduction», i Erll, Astrid, Ansgar Nünning og Sara B. Young, (red.): Cultural memory studies: an international and interdisciplinary handbook. De Gruyter: Berlin: 2008. s. 1–15. Ficher-Rathus, Lois: Understanding Art. Thomson Wadsworth: Belmont 2004. Heidegger, Martin: Væren og tid. Forlaget Klim: Århus 2007 (1927). Høydalsnes, Eli: Møte mellom tid og sted. Bilder av Nord-Norge. Forlaget Bonytt: Oslo 2003. Store norske leksikon: «Just Knud Qvigstad», https://snl.no/Just_Knud_Qvigstad, lastet og lest 10.11.2014, publisert 27.07.2012, forfatter ikke oppgitt, unummerert. Latour, Bruno: We Have Never Been Modern. Pearson Eduction: Harlow 2003 (1993). Ljøgodt, Knut, Marit Lange og Christopher Riopelle (red.): Peder Balke: visjon og revolusjon. Nordnorsk kunstmuseum: Tromsø 2014. Minde, Henry: «», i Gáldu čála: Journal of Indigenous Peoples Rights No. 3 2005, s. 6–33. Ross, Alex: «Searching for Silence. John Cage's Art of Noise», http://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/searching-for-silence, lastet og lest 04.11.2014, publisert oktober 2010. Røssaak, Eivind: «Bexells talende steiner. Kunst, arkivet og selvet», i Eriksen, Anne, Mia Göran og Ragnhild Evang Reinton: Tingenes tilsynekomster. Kulturproduksjon, materialitet og estetikk. Novus forlag: Oslo 2013. s. 145–165. Salvesen, Helge: «Bibliotekhistorie – hva og hvorfor?», http://www.nbbs.no/bibliotekhistorie.htm, lastet og lest 10.11.2014, publiseringsdato ikke oppgitt. Stiegler, Bernard: «Memory», i Hansen, Mark B. N. og W.J.T. Mitchell (red.): Critical Terms for Media Studies. Chicago University Press: Chicago 2010. s. 64 –87.
|
maalfrid_a00e52aa720a5ffaa305efadb8cfc1760551e8f5_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.797
|
14.15-15 Mondays, Sophus Bugges hus, auditorium 1 Rebecca Scherr, Associate Professor Tuesdays 10-12 22 85 69 44 rebecca.scherr@ilos.uio.no This course provides a general introduction to American literature, where the main focus is on the nineteenth and the twentieth century. Attention will be paid to the ways in which literary texts speak to the reader, and the syllabus texts will be studied in terms of developments in literary history and the history of ideas. Wherever relevant, the teaching will draw on the wider historical, social and cultural contexts from which the texts spring. Baym, et. al.: F. Scott Fitzgerald: J.D. Salinger: Toni Morrison: David Henry Hwang: This schedule is for the lecture forum; texts will be discussed in greater depth in your group sessions, and you will be provided with a separate schedule for groups. The course consists of 12 one-hour lectures and 8 two-hour group sessions. 34 22/8 Jonathan Edwards, "Sinners in the Hands of an Angry God" 35 29/8 Benjamin Franklin, Autobiography (Part II) Ralph Waldo Emerson, "Self-Reliance" 36 5/9 Nathaniel Hawthorne, "The Minister's Black Veil" Herman Melville, "Bartleby, the Scrivener" 37 12/9 Walt Whitman, Live Oak, with Moss Emily Dickinson, poems no. 241, 258 38 19/9 Harriet Jacobs, Incidents in the Life of a Slave Girl Charlotte Perkins Gilman, "The Yellow Wallpaper" 39 26/9 Robert Frost, "Birches" Edna St. Vincent Millay, "Apostrophe to Man" Marianne Moore, "Poetry" 42 17/10William Carlos Williams, "The Red Wheelbarrow" + "The Young Housewife" Langston Hughes, "The Negro Speaks of Rivers" F. Scott Fitzgerald, The Great Gatsby 43 24/10William Faulkner, "A Rose for Emily" Tennessee Williams, A Streetcar Named Desire (in anthology) 44 31/10J.D. 45 7/11 Sylvia Plath, "Daddy" Elizabeth Bishop, "In the Waiting Room" 46 14/11Toni Morrison, Sula Louise Erdrich, "Fleur" 47 21/11David Henry Hwang, M.
|
nordlandsavis_null_null_19561106_63_85_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,956
|
no
|
0.843
|
Proposisjon om hjelp på 1,5 mill fremmes i Stortinget i host. Regjeringen har innbudt Stortin get til å gjøre vedtak om på stats budsjettet for 1956 —57 å bevilge kr. 800 000 som hjelp til skadelidte ved stormskadene i Nord-Norge i janu ar i år, Øog som ny post 700 000 kr. som hjelp til skadelidte ved sneskre dene i Nord-Norge i vinter som var. De retningslinjer som Landbruksde partementet har fastsatt om størrel sen av tilskudd til skadelidte etter storstormen, gjøres gjeldende også for tildeling av tilskudd til skade lidte ved sneskredene i landsdelen vinteren 1956. Saken har vært forelagt Finansde partementet Øog Kommunaldeparte mentet. Finansdepartementet sam tykker i at proposisjoner fremsettes Øog vil komme tilbake til spørsmålet om budsjettmessig dekning i forbin delse med den endelige saldering av statsbudsjettet 1956—57.
|
maalfrid_fce85bef42574810ca08c302442f6014237b4cff_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.272
|
(11) (21) 20110704 (22) 2011.08.28 (24) 2011.08.28 (43) 2011.09.15 (15) 2012.05.25 (45) 2012.06.11 (18) 2016.08.28 (74) Gille Advokater DA, Postboks 72 Skøyen, 0212 OSLO (73) IGLOBALTRACKING AS, Klypeveien Eiedal, 3540 NESBYEN (50) Designene er i farger. Registreringen gjelder samregistrering. (54) Skjermbilde (51) 14-04 (72) IGLOBALTRACKING AS, Klypeveien Eiedal, 3540 NESBYEN (55) 1. (54) Skjermbilde (51) 14-04 (72) IGLOBALTRACKING AS, Klypeveien Eiedal, 3540 NESBYEN (55) 2.
|
maalfrid_630f749445be0fba787d141720573561829183e9_11
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.872
|
I områder hvor snødekket er mer stabilt (innlandsområdene nord for Oslo) har avpussing om høsten mindre betydning. I slike områder kan gjenveksten om høsten utnyttes til fôr uten at det går nevneverdig ut over overvintringsevnen og frøavlingen året etter. Benyttes en slik strategi anbefales det at en gjødsler enga med 5-6 kg N/daa like etter frøhøsting og tar fôrslåtten i begynnelsen av september. Seinere slått om høsten gir høyere tørrstoffavling men kvaliteten på fôret blir dårligere. Avlingsnivået i engsvingelfrøengene går som regel noe ned fra andre til tredje engår. Dersom en utfører korrekt høst- og vårbehandling, sprøyter mot kvitaksmidd og har lite eller ingen kveke og annet rotugras, vil det likevel være god økonomi i å beholde tredjeårsengene, i de tilfeller frøforretningene åpner for dette. Kveke og annet rotugras øker vanligvis på utover i engåra. Normalt er det derfor god praksis å avslutte frøenga med glyfosatsprøyting når engsvingelen igjen er kommet i vekst etter tresking. I den praktiske frøavlen var gjennomsnittlig frøavling for 'Fure' i 2013-2017 på 75 kg pr daa. For de nye sortene 'Vestar' og 'Vinjar' har arealene i den praktiske frøavlen fram til nå vært for små til å gi noe fullgodt bilde av hvor gode frøprodusenter de er. I sortsforsøk har imidlertid sortene blitt testet i ett felt på Landvik i 2015 og 2016 (1. og 2. frøår). I middel for de to årene kom Fure best ut med en frøavling på 115 kg/daa. Hos 'Vestar' og 'Vinjar' var tilsvarende frøavling henholdsvis 8 og 26 prosent lavere enn 'Fure'.
|
maalfrid_c78f559ff8802bec3df623a5804ae23a77f05a6d_9
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.716
|
En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. (1) En eller noen få ganger i løpet av siste tolv måneder (2) Månedlig (3) Ukentlig (4) (1) Brukere, kunder, publikum (2) Kollegaer (3) Overordnet (4) Andre Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. (1) Brukere, kunder, publikum (2) Kollegaer (3) Overordnet (4)
|
maalfrid_5bdbc6c4f80ef3b850463f34e5910d2cd2be2dfb_2
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.804
|
Side: Dok.nr: Rev: Dato: 3 av 97 FRE-00-A-26250 03A 01.03. Samferdselsdepartementet ba i august 2015 Bane NOR og Statens vegvesen om å utarbeide forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet (ved Sundvollen) til Hønefoss. Samferdselsdepartementet ga premisser for planarbeidet. Ringeriksbanen og E16 Høgkastet – Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med samordnet planlegging gjennom felles reguleringsplan. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Bane NOR er tiltakshaver og leder Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet planprogram for planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av KMD 4. september 2017, og omhandler blant annet behovet for utredninger. FRE16 la planforslag ut til høring og offentlig ettersyn 19. april 2018. I uttalelsene til høringen ble det bemerket flere forhold ved reguleringsplanforslaget som omhandlet både plan- og utredningsdokumentene. Dette gjaldt blant annet spørsmål knyttet til trafikksikkerhet i anleggsperioden, plassering av atkomsttunneler, håndtering av overskuddsmasser, og hensyntagen til vassdrag og ytre miljø. Fellesprosjektets behandling av de innkomne merknadene resulterte i revisjon av deler av planforslaget og ny begrenset høring av de enkelte endringene høsten/vinteren 2018/2019. På bakgrunn av uttalelsene til revidert planforslag som ble hørt høsten/vinteren 2018/2019 er det gjort enkelte endringer i planforslaget, som framkommer av planmaterialet. De sentrale plan- og utredningsdokumentene omfatter: Foreliggende rapport omhandler tema lokal og regional utvikling, og er oppdatert etter høring og offentlig ettersyn. Rapporten presenterer foreliggende kunnskap om viktige områder for lokal utvikling, og hvordan tiltaket vil kunne påvirke forholdene for lokal utvikling i utredningsområdet. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 Høgkastet – Hønefoss. Sandvika, 1. mars.
|
maalfrid_0f7060f458e6ba849004c0a036ed96c2e29873b4_1
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.942
|
ga uttrykk for at tidligere åpning kunne være aktuelt, men viste til at oppstartsdato ikke var satt i starten av året tidligere for å unngå innblanding av sild. Det var derfor en forutsetning for tidligere åpning at innblanding av sild ikke lenger var noe problem. pekte på at det var en forutsetning at landsiden hadde kapasitet til å ta imot landingene i januar og starten av februar. Dette ville de undersøke og komme med tilbakemelding på. 2.2 Garanterte kvoter med maksimalkvote og kvotefleksibilitet ga også uttrykk for at de mente at garanterte fartøykvoter og kvotefleksibilitet på gruppenivå kunne bidra til å redusere bifangstproblemet. 2.3 Stenging av områder - RTC viste til forslaget som var lagt frem om å innføre en RTC-ordning for stenging av områder. I utgangspunktet var de positive til å innføre en RTC-ordning, men de mente at flere av vilkårene som var foreslått var for strenge. Dersom felt skulle stenges om det ble tatt mer enn 35 kg hyse per 100 tonn vassild i det enkelte hal/ fangster, ville dette bety at det var tilstrekkelig at ett fartøy fikk to hyser. Dette mente de var alt for strengt og ba om at en her fant en middelvei. Videre ble det pekt på at det var for lenge å vente 14 dager før feltet ble gjenåpnet. Her burde det holde med en uke. mente kriteriene som var foreslått var alt for dramatiske. De ga uttrykk for at problemene kun gjaldt få båter og at så strenge kriterier ikke kunne godtas. var enig i at kriteriene som var foreslått var for strenge. Ettersom artssammensetningen varierte fra dag til dag, burde en kortere stengningsperiode vurderes, og selve stengingskriteriene burde justeres. Videre mente de at det meste av bifangstene nå ble tatt vare på. pekte på at vassildfisket skiller seg fra andre fiskeri ved at få båter deltar og at disse fisker spredt på feltet. Det vil derfor by på utfordringer for Kystvakten å kontrollere fiske etter de foreslåtte vilkår. Dersom Kystvakten ble varslet når fartøyene dro på feltet for å fiske vassild, ville det bli lettere for dem å følge opp. Alternativt pekte de på muligheten for at Overvåkingstjenesten kunne være med fartøyene ut. mente at det var viktig å ta hensyn til de ulike innspillene som var kommet frem og ga uttrykk for at det var ønskelig at RTC-kriteriene ble diskutert på ny mellom næringen, Kystvakten og Fiskeridirektoratet. viste til at grensen på 35 kg hyse per 100 tonn har fungert i fisket etter lodde, hvor det er en grense på 35 kg torsk per 100 tonn lodde, til tross for at næringen på forhånd mente at dette kom til å bli et stort problem. pekte på at kvotene i direktefisket etter hyse økes til neste år, og mente at så lenge bifangst av hyse ikke gikk til oppmaling, burde ikke disse bifangstene være noe problem. Flere av fartøyene har dessuten hysekvoter.
|
maalfrid_86123ee326be317236e8ff10255929f474a9b4e2_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.35
|
18. mai 2017 4 timer (09.00-13.00) 12. juni 2017 C /Flg formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (2006): Matematisk formelsamling for økonomer, 4utg. Gyldendal akademiske. Knut Sydsæter, Arne Strøm, og Peter Berck (2005): Economists' mathematical manual, Berlin. Calculator Casio fx-82ES PLUS, Casio fx-82EX Citizen SR-270x, SR-270X College eller HP 30S.
|
wikipedia_download_nbo_Amandaprisen 2012_322427
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.797
|
'''Amandaprisen 2012''' var den 28. utdelingen av Amandaprisen. Utdelingen fant sted 17. august 2012 i forbindelse med den 40. utgaven av Den norske filmfestivalen i Haugesund. Prisen gjaldt norske filmproduksjoner i perioden 1. juli 2011 til 30. juni 2012. Det ble delt ut priser i 20 kategorier, de samme som de to foregående årene. Filmen ''Babycall'' fikk flest priser med fire. Den mest prestisjetunge prisen, beste norske kinofilm, gikk til ''Få meg på, for faen!'', og ble delt ut av kulturminister Anniken Huitfeldt. Juryen fikk imidlertid kritikk for ikke å ha nominert filmene ''Hodejegerne'' og ''Oslo, 31. august'' i samme klasse. De nominerte filmene ble offentliggjort på en pressekonferanse 19. juni av juryleder Jan Eggum. Det var bare to nominerte i klassen kvinnelig skuespiller og alle tre barnefilmene som hadde premiere i perioden ble nominert. Vinneren av Folkets Amanda ble stemt frem av VGs lesere. I utgangspunktet var alle 28 filmene fra perioden nominert, deretter gikk ti filmer videre til neste runde og fem av dem videre til en finalerunden. Utdelingen ble overført på TV 2 og ble ledet av Ingrid Bolsø Berdal. TV-sendingen ble produsert av Eyeworks Dinamo og hadde 361.000 seere. * '''''Få meg på, for faen!'', regi: Jannicke Systad Jacobsen, produsent: og Sigve Endresen for Motlys''' ** ''Babycall'', regi: Pål Sletaune, produsent: ** ''Kompani Orheim'', regi: Arild Andresen, produsent: ** ''Pushwagner'', regi: Even Benestad og August B. Hanssen, produsent: * '''''Til siste hinder'', regi: Anders Øvergaard, produsent: Kathrine Haugen for og for ''' ** ''Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn'', regi: Arne Lindtner Næss, produsent: ** ''Knerten i knipe'', regi: Arild Østin Ommundsen, manus Kristin Skogheim, produsent: Finn Gjerdrum og Stein B. * '''Joachim Trier for ''Oslo, 31. august''''' ** Morten Tyldum for ''Hodejegerne'' ** Arild Andresen for ''Kompani Orheim'' * '''Noomi Rapace for ''Babycall''''' ** Helene Bergsholm for ''Få meg på, for faen!'' * '''Kristoffer Joner for ''Kompani Orheim''''' ** Anders Danielsen Lie for ''Oslo, 31. august'' ** Sven Nordin for ''Sønner av Norge'' ** Aksel Hennie for ''Hodejegerne'' * '''Cecilie A. Mosli for ''Kompani Orheim''''' ** Malin Bjørhovde for ''Få meg på, for faen!'' ** Linn Skåber for ''Kong Curling'' * '''Jon Øigarden for ''Varg Veum – I mørket er alle ulver grå''''' ** Kristoffer Joner for ''Babycall'' ** Mads Ousdal for ''Arme Riddere'' * '''Pål Sletaune for ''Babycall''''' ** Jannicke Systad Jacobsen for ''Få meg på, for faen!'' ** Arild Andresen og Lars Gudmestad for ''Kompani Orheim'' * ''' for ''Få meg på, for faen!''''' ** John Andreas Andersen for ''Babycall'' ** for ''Oslo, 31. august'' * ''' for ''Babycall''''' ** (scenografi) og (produksjonsdesign) for ''Oslo, 31. august'' ** for ''Sønner av Norge'' * ''' og for ''Pushwagner''''' ** og for ''Babycall'' ** og for ''Hodejegerne'' * '''Peder Kjellsby for ''Varg Veum – De døde har det godt''''' ** for ''Fuck Up'' ** Gisle Martens Meyer for ''Pushwagner'' * '''Olivier Bugge Coutté for ''Oslo, 31. august''''' ** for ''Pushwagner'' * '''Tormod Ringnes og Christian Schaanning for ''Babycall''''' ** og for ''Into the White'' ** Gisle Tveito for ''Oslo, 31. august'' * '''''Å vokte fjellet'', regi: Izer Aliu, produsent: for Den norske filmskolen''' * '''''Folk ved fjorden'', regi: Øyvind Sandberg, produsent: og Øyvind Sandberg for ''' ** '''', regi: og , produsenter: * '''''Drive'', regi: Nicolas Winding Refn, distributør: SF Norge''' ** ''The Artist'', regi: Michel Hazanavicius, distributør: ** ''Hugo Cabret'', regi: Martin Scorsese, distributør: ** ''Muldvarpen'', regi: Tomas Alfredson, distributør: ** ''Play'', regi: Ruben Östlund, distributør: * '''''Hodejegerne'', regi: Morten Tyldum''' ** ''Kompani Orheim'', regi: ** ''Oslo, 31. august'', regi: ** ''Thale'', regi: ** ''Til siste hinder'', regi: * '''Kortfilmfestivalen i Grimstad''' * '''Joachim Calmeyer - skuespiller'''
|
maalfrid_5745d587865cadf59230c011f31c52f943dda22b_11
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.864
|
• Dersom du ikke får sove, ikke bli liggende å vri deg, men stå opp og gjør noe annet. • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over. Dersom man bruker nikotinplaster hele døgnet (24 timers depotplaster) som hjelpemiddel til røykeslutt, kan dette forverre søvnproblemene. Noen kan ha nytte av å gå over til 16 timers depotplaster. Du bør formidle dette til aktuelle kursdeltakere. Du kan gjerne tilby brosjyren "Sov godt" til kursdeltakere som sliter med søvnen. Her kan de lære mer om søvn og få tips til hvordan de kan forbedre søvnkvaliteten. De kan også lese mer på helsenorge.no. Mange opplever at de går litt opp i vekt etter at de har sluttet å røyke eller snuse. Gjennomsnittlig vektøkning etter ett år er på 2-3 kg, men omlag 5-10 prosent går opp mer enn 10 kg. Vektøkningen skyldes flere ting, blant annet et noe lavere stoffskifte i en periode etter snus- og røykeslutt, bedre appetitt fordi maten lukter og smaker bedre, vanen og savnet etter å putte noe i munnen, og trøstespising. Det kan være lurt å bruke tid på å gi noen kostholdsråd i forbindelse med snus- og røykeslutt. Potetgull, pommes frites, kaker, godteri, sjokolade, iskrem og sukret brus er eksempler på energirike matvarer som det kan være lurt å unngå mest mulig, siden de inneholder mye fett eller sukker. Det er enklere å holde vekten på et normalt nivå dersom man erstatter fett og sukkerrike matvarer med fiberrike matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Nasjonale kostholdsråd er: • Bruk vann som tørstedrikk. • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. • Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. En porsjon tilsvarer 100 gram og halvparten av de «fem om dagen» bør være grønnsaker. • Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. • Velg matoljer, flytende margarin og mykt margarin, fremfor hard margarin og smør. • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. • Spis grove kornprodukter hver dag. • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten. Energiinntaket fra mat og drikke og energiforbruket gjennom fysisk aktivitet bør balanseres slik at vekten opprettholdes innenfor normalområdet. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde energibalansen. Nasjonale aktivitetsråd er å være i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter hver uke og redusere stillesitting i hverdagen. 150 minutter i uka tilsvarer i underkant av en halvtimes aktivitet om dagen. Halvtimen kan gjerne deles opp i to aktive kvarter per dag. Motiver kursdeltakerne til å finne en aktivitet som er lystbetont og som gir dem energi og overskudd. Du kan også minne dem på å stykke opp perioder med stillesitting i form av korte avbrekk med lett aktivitet, som å gå, stå eller rusle. Samlet sett kan dette bidra til å redusere vektøkningen. Dessuten hjelper fysisk aktivitet mot abstinensplager. I tillegg til at stoffskiftet endrer seg, kan blodsukkeret bli ustabilt når man slutter med tobakk. Nikotin gjør blodsukkernivået i kroppen unormalt høyt, noe som i neste omgang gir redusert sultfølelse. Når man slutter å røyke eller snuse, synker blodsukkernivået til normale nivåer igjen og blir lettere ustabilt. Det gjør at man kan oppleve et større «sug» og en økt sultfølelse. Faren blir at man begynner å småspise og kanskje velger mat og drikke med mye sukker og fett. Aktivitet, et sunt kosthold og å spise jevnt er derfor viktig i denne perioden dersom man vil unngå vektøkning. Bruk av nikotinlegemidler kan bidra til å utsette vektøkningen den første tiden etter snus- og røykeslutt.
|
maalfrid_b332bea9dd2ed2f70fe6a684ea6f1d0045d49826_164
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.749
|
2016–2017 165 Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) Grunnloven § 98 slår fast at alle er like for loven og at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Positiv særbehandling kan føre til forskjellsbehandling av andre. Grunnloven § 98 åpner etter ordlyden ikke opp for et unntak for positiv særbehandling. Hvis den som blir forbigått er vernet av Grunnloven § 98, vil forskjellsbehandlingen måtte oppfylle Grunnlovens krav til saklighet og forholdsmessighet for å være tillatt. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttalte under stortingsbehandlingen at likhetsprinsippet «alle er like for loven» skal leses som at lovgiver ikke vil ha adgang til å gi privilegier til enkelte personer eller grupper i samfunnet. Samtidig presiserte komiteen i Innst. 186 S (2013– 2014) kapittel 2.1.6 side 25 at: «[…] privilegier ikke skal leses på samme måte som kvotering eller positiv forskjellsbehandling som har som mål å utjevne en eksisterende forskjell i mulighetsfordeling mellom grupper eller personer på grunnlag av egenskaper hos den enkelte». Departementet legger derfor til grunn at positiv særbehandling som er saklig og forholdsmessig vil være tillatt etter Grunnloven dersom den ikke går lenger enn hva som er saklig og forholdsmessig for å oppnå reell likestilling. Adgangen til positiv særbehandling bygger på en erkjennelse av at forbud mot diskriminering ikke er tilstrekkelig for å oppnå reell likestilling. Særbehandling kommer imidlertid i konflikt med likebehandlingsprinsippet. I Ot.prp. nr. 77 (2000– 2001) kapittel 7.2 side 40 uttrykkes dette slik: «Her står en således overfor to uforenlige målsetninger og må ta et valg. I enkelte situasjoner vil det imidlertid framtre som mer ønskelig ut fra et samlet syn å sikre en mer likelig fordeling av kjønnene enn å sikre full rettferdighet for enkeltindividet.» Begrepet «positiv særbehandling» er ikke definert i de fire diskrimineringslovene. Positiv særbehandling omfatter i hovedsak iverksettelse av aktive tiltak som har som formål å fremme likestilling for bestemte grupper i samfunnet. Adgangen til positiv særbehandling gjelder på alle samfunnsområder, både i og utenfor arbeidslivet. I arbeidslivet kan særbehandling for eksempel skje i form av stillingsannonser der personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke, eller i form av kvalifiseringstiltak rettet mot en gruppe som er underrepresentert på høyere nivåer i virksomheten. Utenfor arbeidslivet kan positiv særbehandling for eksempel anvendes med sikte på rekruttering til bestemte utdanninger. Positiv særbehandling kan være et aktuelt tiltak for å oppfylle aktivitetsplikten. Reglene om positiv særbehandling innebærer likevel ikke en plikt til å iverksette særtiltak. Det betyr at den enkelte ikke kan påberope seg at for eksempel en arbeidsgiver har brutt diskrimineringslovgivningen ved ikke å positivt særbehandle vedkommende. En søker som ikke har blitt positivt særbehandlet, kan heller ikke påberope seg brudd på aktivitetsplikten i en enkeltsak. Det er ingen tvil om at ordninger som har sin bakgrunn i oppfyllelse av etniske minoriteters rettigheter, vil falle innenfor loven.
|
wikipedia_download_nbo_Telegrafi_620
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Bergen telegrafstasjon (1898) '''Telegrafi''' er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et alfabet (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi). Ordet ''telegrafi'' er dannet av de greske ''tele'' og ''graphein'', det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske ''tachygraphe''. Fil:Morse Telegraph 1837.jpg|thumb|Samuel Morses elektriske telegraf avløste den optiske telegrafen og revolusjonerte telekommunikasjonene da den kom på 1800-tallet. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Signalene ble sendt ifølge morsealfabetet og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen. Finnkongkeila telegrafstasjon i Tanafjorden i Finnmark på 1890-tallet. Telegrafstasjonen i Mosjøen 1906. Telegrafien omfatter forskjellige signalsystemer som har blitt brukt opp gjennom historien: * '''Optisk telegrafi''': ** Ild- og røyksignaler (bauner og varder) ** Lystelegraf (heliotrop) ** Semafor (flagg) * '''Akustisk telegrafi''': * '''Elektrisk telegrafi''' Det første vellykkede systemet for telegrafi kom ikke før i 1844 med den elektriske telegrafen, men eksperimenter med ulike former for fjernskriving hadde pågått siden 1770-årene. Oppfinnelsen ble gjort av Samuel Morse. Systemet baserte seg på at en elektrisk krets ble vekselvis sluttet og brudt ved hjelp av en telegrafnøkkel (sender). Til telegrafen laget Morse en egen representasjon av det latinske alfabetet av kombinasjoner av kun to ulike signaler, korte og lange, med en kort pause mellom hver. Det ble naturlig nok kjent som morsealfabetet, som han også fikk patent på. Andre prøvde seg med system som automatisk reproduserte alle tall og bokstaver. Tidligere overførte man meldinger over lange strekninger ved hjelp av flagg, fakler og lignende. Et optisk telegrafsystem var i drift langs norskekysten nord til Namsos fra 1808 til 1814. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Den gikk mellom Christiania og Drammen. Også Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi på de fleste baner frem til midten av 1900-tallet, og enda i dag blir det brukt til å sjekke for linjebrudd på baner uten annet signalsystem, bl.a. Nordlandsbanen nord for Mosjøen. Dette fordi telegrafsignalene går i selve skinnegangen, som betyr at de vil brytes (ikke nå frem) hvis det er brudd på linja, f.eks. om en sporveksel står i feil posisjon. En kjent nordmann med slik telegrafistutdannelse var KrF-politikeren Kåre Kristiansen. Med telegrafen ble det mulig å øyeblikkelig sende informasjon med telegraftråder, og morsetegnene ble samtidig automatisk overført til en lang løpende papirremse som kunne oppbevares og leses senere. Den første morsetelegraflinjen ble opprettet i 1845 mellom Washington, D.C. og Baltimore, og morsetelegraflinjen slo raskt ut sin konkurrent visertelegrafen. Både i Europa og USA spredde telegrafnettet seg raskt. En av grunnene til dette var pressens voksende behov for ferske nyheter. I 1858 ble det aller første telegrammet sendt over Atlanterhavet i en kabel. I 1890-årene begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte Marconi bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland. Et av Albert Einsteins kjente sitater omhandlet radiotelegrafi: «Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt. Telegrafi er den eldste form for kommunikasjon som tok i bruk radiobølger. Telegrafi ble først brukt på linjenettet i USA. Senere ble det i utstrakt bruk benyttet maritimt mellom skip og kystradiostasjoner. Kommunikasjonen benytter telegrafialfabetet («morsekoden») utviklet av Samuel Morse som består av ulike kombinasjoner av prikker og streker. Derfor har signalene hatt lang rekkevidde på kortbølgen selv med bruk av minimal effekt. Etter 1980-tallet har telegrafi vært benyttet i svært liten grad, men er fremdeles populær blant radioamatører som sender fra egne amatørradiostasjoner. En person som benytter telegrafi kalles en telegrafist. En dyktig telegrafist kan ved hjelp av en morsenøkkel sende minst 20 ordgrupper på fem tegn hver i minuttet. Tidligere utstedte Teledirektoratet 1. og 2. klasses skipsradiotelegrafistsertifikat etter avlagt bestått eksamen ved en av landets radioskoler. Kravet til andreklasses sertifikat var sending og mottak av 20 ord pr. minutt, mens det for førsteklasses sertifikat var 25 ord pr. minutt. Vardø radio var den siste kystradiostasjonen i Norge som førte telegrafi. Denne tjenesten ble nedlagt ved årsskiftet 2002/2003. Fra 1. februar 1999 var Vardø radio den eneste stasjonen i Vest-Europa som fortsatt brukte mellombølge-telegrafi i nød- og sikkerhetsarbeidet, etter avtale mellom Norge og Russland. 31. desember 2002 kl. 24.00 opphørte telegrafitjenesten også ved Vardø radio.
|
maalfrid_6a3ef8afa016588682b8e3a871e3209efe2ad4f6_87
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.905
|
94 2011–2012 i 2010. Satsingen på elektronisk rapporering, som blant annet består i ikke å sende ut papirskjema i førstegangshenvendelser til bedrifter og foretak, har positiv effekt. For flere undersøkelser som tidligere var papirbaserte, var den elektroniske svarinngangen i 2010 på over 90 pst. Internasjonalt samarbeid på statistikkområdet sikter bl.a. mot økt sammenliknbarhet i statistikken for ulike land. Samarbeidet innebærer at det stilles krav til statistikkens innhold, omfang og kvalitet. For å møte kravene fra det internasjonale samarbeidet om statistikk, må det løpende utvikles nye statistikker eller eksisterende statistikker må tilpasses internasjonale fastsatte krav. Dette arbeidet har økt over tid. Virksomhet innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet utgjør den mest omfattende delen av det internasjonale statistiske samarbeidet. Relevante statistikkforordninger vedtatt av EU tas inn i EØS-avtalen og implementeres deretter i norsk lov. Til sammen om lag 300 statistikkforordninger vedtatt av EU var gjennomført i norsk rett ved utgangen av 2010. Statistisk sentralbyrås administrerende direktør er medlem av FNs statistiske kommisjon for perioden 2010–2013. Statistisk sentralbyrå leder dessuten FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energi- og miljøstatistikk. Statistisk sentralbyrå deltok på 125 møter i det statistiske samarbeidet i EØS i 2010. I tillegg til grunnbevilgningen over statsbudsjettet (statsoppdraget)
|
maalfrid_7e95b5b0d9e5e2ad50f6a0de6f70d52f49af1707_56
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.81
|
Statens helsetilsyn føre tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker, jf. . Bestemmelsen gir hjemmel til å føre tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning generelt, også den forskningen som foregår ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. være brutt (jf. embetsoppdraget 2013). Saken sendes Statens helsetilsyn innen rimelig tid, og fylkesmannen bør ha innhentet forskningsprotokoll, eventuelle søknader og godkjenninger, samt uttalelse fra prosjektledelsen og forskningsansvarlig før oversendelse. . Statens helsetilsyn kan gi pålegg om å rette på forholdene dersom forskningsprosjekter eller forskningsbiobanker drives på en måte som kan ha skadelige følger for forskningsdeltakere eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig. Statens helsetilsyn fører ikke tilsyn med utøvere av alternativ behandling, og behandler derfor ikke klager som retter seg mot slik behandling. . Ifølge denne loven er det ingen offentlig instans som fører tilsyn med at den virksomheten alternative behandlere driver, er forsvarlig. Det er heller ikke noe krav i loven om at slik virksomhet skal være forsvarlig. Det er ikke etablert autorisasjonsordninger for alternative behandlere, og det er ikke fastsatt krav til utdanning før noen kan tilby alternativ behandling av sykdom. Dette innebærer at pasienter som ønsker å benytte alternativ behandling, i utgangspunktet selv må bære risikoen når det gjelder valg av behandling, utfallet av denne, kostnader osv. Statens helsetilsyn skal imidlertid vurdere om det skal begjæres påtale for brudd på bestemmelser i Fylkesmannen skal ved behov bistå politiet med råd om etterforskning og oversende ferdig etterforskede saker til Statens helsetilsyn med spørsmål om påtalebegjæring. Bestemmelsen om påtalebegjæring i lov om alternativ behandling § 9 femte ledd tilsvarer helsepersonelloven § 67, kommer til anvendelse så langt det passer.
|
wikipedia_download_nbo_Peder Staveland_162621
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.918
|
'''Peder A. Staveland''' (eller ''Peter''; født 12. september 1909, død 26. februar 1990) var en norsk misjonær og offiser i Frelsesarmeen. Han reiste fra Stord og ble offiser i 1932. Siden var han i mange år misjonær i Sør-Amerika, hvor han var sjefsekretær i Brasil og i Sør-Amerikas vestterritorium (som innbefatter Bolivia, Chile, Ecuador og Peru) Her var han også territorial leder fra 1969 til han ble pensjonert med rang som oberst i 1973. Han var fra 1937 gift med Julie Odinsen (1908 – 2009).
|
maalfrid_2c8542f62f74234e5b739d73cf55de63f0832c41_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.606
|
Med utgangspunkt i punktcoveret dannes buffercover med aml'en Bufferavstanden blir gitt individuelt for hver bygning, med utgangspunkt i datafeltene areale , (areal for største etasje), og bygningstype i GAB. Hvis datafeltet areal_e er utfylt blir dette benyttet med følgende formel Bufferradius = Der hvor datafelt bygningstype er utfylt, men ikke areaLe, benyttes en gjennomsnittlig areal_e for den enkelte bygningstype innen kommunen. Der det ikke er utfylt areal for en eneste forekomst av en bygningstype benyttes et gjennomsnitt for en gruppering av bygningstyper innen kommunen. Gruppene er bygningstype 00 - 29, 30 - 39, 40 - 59, 60 - 69, 70 - 89, og 90 - 99. For punkt som ikke har tilknyttet bygningsopplysninger dannes ikke buffer. For bygningstypene 30 - 35, 39, 41 - 44, 46, 49, 61 - 69 gis 25 meter ekstra i radius.
|
maalfrid_5ad6fe785a0f288d42cc40f1fd31dc4dd69c9a12_334
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.51
|
.1110 Roser i tiden 1. november - 31. mars, også i blandede buketter o.l.; blomster og blomsterknopper som hører under varenumrene 06.03.1210, 06.03.1310, 06.03.1410, 06.03.1921, 06.03.1922 og 06.03.1991 når disse inngår i blandede buketter hvor roser gir bukettene deres vesentlige karakter, friske. . . 0,60 null .1210 Nelliker, også i blandede buketter o.l.; blomster og blomsterknopper som hører under varenumrene 06.03.1110, 06.03.1310, 06.03.1410, 06.03.1921, 06.03.1922 og 06.03.1991 når disse inngår i blandede buketter hvor nelliker gir bukettene deres vesentlige karakter, friske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,60 null .1310 Orkideer, også i blandede buketter o.l.; blomster og blomsterknopper som hører under varenumrene 06.03.1110, 06.03.1210, 06.03.1410, 06.03.1921, 06.03.1922 og 06.03.1991 når disse inngår i blandede buketter hvor orkideer gir bukettene deres vesentlige karakter, friske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,60 null .1410 Krysantemum i tiden 15. desember - 15. mars, også i blandede buketter o.l.; blomster og blomsterknopper som hører under varenumrene 06.03.1110, 06.03.1210, 06.03.1310, 06.03.1921, 06.03.1922 og 06.03.1991 når disse inngår i blandede buketter hvor krysantemum gir bukettene deres vesentlige karakter, friske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,60 null .1520 Blomster og blomsterknopper som hører under andre varenummer i posisjonen enn de spesifisert i varenummer 06.03.1510 når disse inngår i blandede buketter hvor liljer gir bukettene deres vesentlige karakter, friske . . . . . . . . . . . . . . . 0,60 null .1911 Roser i tiden 1. november - 31. mars, krysantemum i tiden 15. desember - 15. mars, nelliker og orkideer når disse blomstene inngår i blandede buketter men ikke gir buketten dens vesentlige karakter, friske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,60 null .1921 Symre (Anemone), ginst (Genista), mimosa, soleie (Ranunculus) og syrin (Syringa), også i blandede buketter o.l., i tiden 1. november - 30. april . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_1383e947be3bafa465fc39f8855dcaa7b0ff541e_57
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
containing PCG fibres, we conclude that Canada has not succeeded in establishing that the measure at issue is inconsistent with Article III:4 of the GATT 1994. 149. One Member of the Division hearing this appeal wishes to make a concurring statement. At the outset, I would like to make it abundantly clear that I agree with the findings and conclusions reached, and the reasoning set out in support thereof, by the Division, in: Section V ( ); Section VII (Article XX(b) of the GATT 1994 and Article 11 of the DSU); Section VIII (Article XXIII:1(b) of the GATT 1994); and Section IX (Findings and Conclusions) of the Report. This concurring statement, in other words, relates only to Section VI ("Like Products" in Article III:4 of the GATT 1994) of the Report. 150. More particularly, in respect of Section VI of the Report, I join in the findings and conclusions set out in: paragraphs 116, 126, 128, 131, 132, 141, 147 and 148. I am bound to say that, in truth, I agree with a great deal more than just the bare findings and conclusions contained in these eight paragraphs of the Report. It is, however, as a practical matter, not feasible to sort out and identify which part of which paragraph, of the sixty-odd paragraphs comprising Section VI of our Report in which I join. Nor is it feasible to offer a detailed statement with respect to the portions that would then remain. Accordingly, I set out only two related matters below. 151. In paragraph 113 of the Report, we state that "[w]e are very much of the view that evidence relating to the health risks associated with a product may be pertinent in an examination of 'likeness' under Article III:4 of the GATT 1994." We also point out, in paragraph 114, that "[p]anels must examine fully the physical properties of products. In particular, … those physical properties of products that are likely to influence the competitive relationship between products in the market place. In the cases of chrysotile asbestos fibres, their molecular structure, chemical composition, and fibrillation capacity are important because the microscopic particles and filaments of chrysotile asbestos fibres are carcinogenic in humans, following inhalation." This carcinogenicity we describe as "a defining aspect of the physical properties of chrysotile asbestos fibres", which property is not shared by the PCG fibres, "at least to the same extent." We express our inability to "see how this highly significant physical difference be a consideration in examining the physical properties of a product as part of a determination of 'likeness' under Article III:4 of the GATT 1994." (emphasis in the original) We observe also that the Panel, after noting that the carcinogenicity of chrysotile asbestos fibres has been acknowledged by international bodies and confirmed by the experts the Panel consulted, ruled that it "[has] sufficient evidence that 138, para. 114. 139. 140.
|
maalfrid_fbab64cad89d424f9725ae4deaa92375912a7e75_1
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.979
|
mostly by demolishing empty buildings at vast expense. They are sending "a message" to someone or other. Cameron's strategy is apparently to leave local Iraqi forces to deliver victory. That might be reasonable, given that they are the most expensively trained troops on earth. But they have shown themselves useless. They have been given intensive bombing cover by the Americans for seven weeks, and Isis is firmly in place. Meanwhile, Cameron refuses to hold his nose and form a tactically vital alliance with Assad of Syria and with the Iranians. He appears not to want to win. [...] Islam's wars are not Britain's business. We owe their human victims all the aid we can to relieve suffering. We do not owe them our incompetence in trying to recast their politics. That is a task for the Arabs and their neighbours, not for Britain's soldiers and taxpayers.
|
maalfrid_8dfdbde6f55b7822617bac45110ea43b33e3353f_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.608
|
områder, og kunne med fordel hatt meir beskrivande tekst som gir eit betre inntrykk av kva hendingane går ut på. Fylkesmannen har registrert at analysen skal reviderast, jf. planstrategi for 2017-2020, og Fylkesmannen vil rå kommunen å legge Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap sin rettleiar om heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse frå 2014 til grunn for oppdateringa. Fylkesmannen vil òg anbefale at kommunen samkøyrer tiltakskorta i CIM og i beredskapsplanen, slik at dei er like. Når det gjeld å legge til rette for eit heilskapleg og systematisk arbeid er det viktig å kunne dokumentere korleis resultata frå ROS-analysen blir følgd opp. Bortsett frå dei få tiltaka som er kommunestyrebehandla og tatt inn i beredskapsplanen, er det ikkje så lett å sjå kva som er status for mange av tiltaka som er foreslått. Ein måte å få til dette kan vere å bruke årsmeldinga til kommunen. Følgjande tre avvik ble avdekka under tilsynet med Sauda kommune: Sauda kommune sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse oppfyller ikkje alle krava etter sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Sivilbeskyttelseslova § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt §§ 1, 2, 6 og 9. • Den heilskaplege ROS-analysen har ikkje vært behandla i kommunestyret sidan 2010. Kravet i forskrifta er at den skal oppdaterast minst kvart fjerde år. • Kommunen har ikkje vurdert alle relevante eksisterande risiko- og sårbarheitsfaktorar i kommunen. Fylkesmannen meiner at det på generelt grunnlag må vurderast kva det betyr at kommunen kan bli isolert om vinteren dersom vegen blir stengt og fjorden er frose. • Nokre av hendingane i ROS-analysen er for lite detaljerte og konkrete. Til dømes gjeld dette brot i vegsamband på meir enn 24 timar, uhell under transport av farleg gods og havari med godsbåt. • Det går ikkje fram av analysen om kommunen har vurdert systematisk kva hendingar som vil kunne føre til evakuering eller behov for å varsle innbyggarane. Sauda kommune sin beredskapsplan oppfyller ikkje alle krava i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Sivilbeskyttelseslova § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt §§ 1, 4 og 9.
|
maalfrid_e45c4c32df6955aeb250a95c274248961b1a5cc1_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.234
|
Spitsbergen (Svalbard) . . . . . . . . . . . . . . . . 37 673 Nordaustlandet (Svalbard) . . . . . . . . . . . . . 14 467 Edgeøya (Svalbard) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 073 Hinnøya (Nordland og Troms Romsa). . . . . 2 205 Senja (Troms Romsa) . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 586 Langøya (Nordland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 Sørøya (Finnmark Finnmárku) . . . . . . . . . . 811 Kvaløy (Troms Romsa) . . . . . . . . . . . . . . . . 737 Ringvassøy (Troms Romsa). . . . . . . . . . . . . 663 Seiland (Finnmark Finnmárku) . . . . . . . . . . 583 Hitra (Sør-Trøndelag) . . . . . . . . . . . . . . . . . 571 Austvågøy (Nordland) . . . . . . . . . . . . . . . . 527 Andøya (Nordland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 489 Mjøsa (Hedmark, Oppland, Akershus) . . . . 365 Røssvatnet (Nordland) . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Femunden (Hedmark, Sør-Trøndelag) . . . . 204 Randsfjorden (Oppland). . . . . . . . . . . . . . . 139 Tyrifjorden (Buskerud) . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Snåsavatnet (Nord-Trøndelag) . . . . . . . . . . 122 Tunnsjøen (Nord-Trøndelag) . . . . . . . . . . . 100 Limingen (Nord-Trøndelag) . . . . . . . . . . . . 94 Øyeren (Akershus, Østfold) . . . . . . . . . . . . 85 Blåsjø (Aust-Agder, Rogaland). . . . . . . . . 85 Altevatnet (Troms Romsa) . . . . . . . . . . . . . 80 Møsvatn (Telemark). . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Nisser (Telemark) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Austfonna m. Vegafonna (Nordaustl., Svalbard) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 492 Olav V Land (Spitsbergen, Svalbard). . . . . . 4 150 Jostedalsbreen (Sogn og Fjordane). . . . . . . 507 Vestre Svartisen (Nordland) . . . . . . . . . . . . 216 Søndre Folgefonna (Hordaland) . . . . . . . . . 161 Østre Svartisen (Nordland) . . . . . . . . . . . . . 142 Blåmannsisen (Nordland) . . . . . . . . . . . . . . 90 Hardangerjøkulen (Hordaland). . . . . . . . . . 73 Sognefjorden (Solund - Skjolden). . . . . . . . 204 Hardangerfjorden (Bømlo - Odda) . . . . . . . 179 Trondheimsfjorden (Agdenes - Steinkjer) . . 126 Porsangerfjorden (Sværholtklubben - # Brennelv). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Storfjorden (Hareidlandet - Geiranger) . . . . 110 Wijdefjorden (Spitsbergen, Svalbard) . . . . . 108 Isfjorden (Spitsbergen, Svalbard) . . . . . . . . 107 Nordfjord (Husevågøy - Loen) . . . . . . . . . . 106 Oslofjorden (Færder - Oslo) . . . . . . . . . . . . 100 Glomma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 601 Numedalslågen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 Gudbrandsdalslågen/Vorma. . . . . . . . . . . . 351 Tana. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Drammensvassdraget . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Skiensvassdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Otra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Hallingdalsvassdraget . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Trysilelva. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Alta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Namsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Arendalsvassdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Randselva. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Kjelfossen (Aurland) . . . . . . . . . . . . . . . . . 840 Søndre Mardalsfoss (Nesset). . . . . . . . . . . 705 Mongefossen (Rauma) . . . . . . . . . . . . . . . 700 Vedalsfossen (Eidfjord) . . . . . . . . . . . . . . . 650 Opo (Ullensvang) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 650 Tyssestrengene (Odda) . . . . . . . . . . . . . . . 300 Ringedalsfossen (Odda) . . . . . . . . . . . . . . 300 Skykkjedalsfossen (Eidfjord) . . . . . . . . . . . 300 Vettisfossen (Årdal) . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Austerkrokfossen (Sørfold) . . . . . . . . . . . . 256 Søndre Mardalsfoss (Nesset). . . . . . . . . . . 250 Galdhøpiggen (Lom). . . . . . . . . . . . . . . . . 2 469 Glittertinden (Lom) . . . . . . . . . . . . . . . . 2 460 Store Skagastølstind (Luster, Årdal). . . . . . 2 405 Styggedalstind (Luster) . . . . . . . . . . . . . . . 2 387 Skarstind (Lom) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 373 Snøhetta (Dovre) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 286 Beerenberg (Jan Mayen). . . . . . . . . . . . . . 2 277 Rondslottet (Dovre, Folldal). . . . . . . . . . . . 2 178 Fannaråki (Luster). . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 068 Hallingskarvet (Hol, Ulvik). . . . . . . . . . . . . 1 933 Oksskolten (Hemnes) . . . . . . . . . . . . . . . . 1 916 Suliskongen (Fauske) . . . . . . . . . . . . . . . . 1 908 Storsteinsfjellet (Narvik) . . . . . . . . . . . . . . 1 893 Gaustatoppen (Tinn). . . . . . . . . . . . . . . . . 1 883 Jiehkkevárri (Lyngen, Tromsø). . . . . . . . . . 1 834 Store Trolltind (Rauma). . . . . . . . . . . . . . . 1 788 Storsylen (Tydal) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 768 Rendalssøln (Rendalen). . . . . . . . . . . . . . . 1 755 Skogshorn (Hemsedal) . . . . . . . . . . . . . . . 1 728 Njunis (Målselv) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 717 Newtontoppen (Spitsbergen, Svalbard). . . 1 713 Perriertoppen (Spitsbergen, Svalbard) . . . . 1 712 Hårteigen (Ullensvang) . . . . . . . . . . . . . . . 1 690 Romsdalshorn (Rauma). . . . . . . . . . . . . . . 1 550 Høgevard (Flå, Krødsherad) . . . . . . . . . . . 1 459 Stetind (Tysfjord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 392 Cohkará (Porsanger). . . . . . . . . . . . . . . . . 1 139 1Dette er en oversikt som beskriver ytterpunktene for kongeriket i de fire himmelretningene og med punktenes posisjoner i datum ETRS89/WGS84. Etter utgraving av båtkanal ved Spangereid, betraktes Lindesneshalvøya i noen sammenhenger som ei øy. Ifølge FNs definisjon er området ikke å betrakte som øy, siden kanalen er et menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes betraktes som ei øy, er Odden på nordsiden av Skjernøysundet i Mandal kommune (ca. 4 km sørøst for Mandal by) Norges sydligste fastlandspunkt: 58° 00' 13'' n.br. Tall fra Kartverket, 2012. Norsk Polarinstitutt har beregnet arealtall for Svalbard, Jan Mayen og biland. Alt sjøområde innenfor territorialgrensen. Sjøområdet innenfor grunnlinjen. Sjøområdet mellom grunnlinjen og territorialgrensen på 12 nautiske mil. Norsk økonomisk sone er havområdet mellom territorialgrensen på 12 nautiske mil og ut til 200 nautiske mil, dog begrenset av avtalte grenselinjer mot nabonasjoner der det er mindre enn 400 nautiske mil til annen stats grunnlinje. Sonen går fra territorialgrensen og ut til 200 nautiske mil beregnet fra grunnlinjene ved Svalbard. Sonen avgrenses av yttergrensen for Norges økonomiske sone og avtalte avgrensingslinjer mot andre stater. Fiskerisonen ved Jan Mayen går fra territorialgrensen og ut til 200 nautiske mil beregnet fra grunnlinjen ved Jan Mayen. Der det er mindre enn 400 nautiske mil til annen stats grunnlinje, er sonen avgrenset av avtalt avgrensningslinje mellom statene. Havbunnen fra territorialgrensen til yttergrensen for Norges sokkel. Arealene for de regulerte innsjøene refererer til høyeste regulerte vannstand. Kunstig innsjø. Magasin for Ulla-Førreanleggene. Når medregnet 520 km i Sverige (Klarälven - Göta älv), er Trysilelva Nordens lengste vassdrag. Referert til fast fjell.
|
maalfrid_6b933f49dbcb4e753fc1bc124fd19ff7fbaefda2_63
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.728
|
Hva evalueres? Er målet nådd? Begrunnelse Hvis målet ikke er nådd, er utviklin gen i retning av bedring , forverring eller uendret ? Hvor stor er usikkerheten i målevalueringen? Faglig forums kommentar Grad Begrunnelse SVO Mørebankene Delvis MAREANO har påvist en middels tetthet (maks 5/100m) av trålspor på havbunnen, noe som er tatt hensyn til i vurdering en her siden dette er et tradisjonelt brukt trålområde. Gytebestanden til sild og sei ligger over føre-var nivå. De fleste fiskearter i området er vurdert som livskraftige. MAREANO har observert avfall på flere av de undersøkte stasjonene på Mørebanken, og spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av avfallet her kan spores til fiskeriene. Bestand av lomvi, lunde og toppskarv er i nedgang. Både steinkobbe og havert har en bestandsnedgang. Tråleaktiviteten er nær halvert fra 2012 som følge av kvotestørrelse og tilgang på fisk. Beskatningen av sild vurderes nå som bærekraftig, men rekruttering fra unge årsklasser til gyte bestanden har vært dårlig i mange år. 2016-år sklassen er foreløpig estimert til å være over middels og til å bremse nedgangen i gytebestanden. Havsule og storjo er i vekst, og for toppskarv kan det se ut som om det er lokale variasjoner mht hekkesuksess. Middels Det er mangelfull kunnskap om hvordan bunntråling og søppel påvirker områdets økologiske funksjon og biomangfold. Man antar imidlertid at fiskeriaktiviteten kan øke igjen uten at det nødvendigvis vil endre sårbarhetsvurderingen fordi dette er et fiskeområde som har vært mye brukt lenge. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten. Som for øvrige områder, vil miljørisiko som følge av petroleumsvirksomhet i området avhenge av om det innføres boretidsbegrensninger eller ikke for perioder hvor skadepotensialet er størst. Som for «Froan med Sularevet» SVO Haltenbanken Ja Gytebestanden til sild ligger over føre-var nivå. Se forøvrig 4.2. Trålingen i området i 2017 var omtrent en fjerdedel av hva den var i 2012. Lav Viktigste begrunnelse for området er at det er viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild, men også flere andre fiskeslag. Det er gode data for bestandsstørrelse for sild. Nåværende forvaltningsregime for de store fiskebestandene bør fortsette. SVO Sklinnabanken Delvis Gytebestanden til sild og sei ligger over føre-var nivå. Se forøvrig 4.2. Bestandsveksten har vært negativ for lunde, gråmåke, storskarv, toppskarv og ærfugl. Trålingen i området i 2017 var omtrent en fjerdedel av hva den var i 2012. Alke, lomvi, teist, sildemåke og svartbak har en positiv bestandsvekst på Sklinna. Lav Viktigste begrunnelse for området er at det er viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei og et høyproduktivt retensjonsområde hvor drivende fiskeegg og larver har lang oppholdstid. Det er gode data for bestandsstørrelse for sild og sei. Det er usikkerhet om/ hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten. Som over. Det er også generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner, inkl. mulige indirekte effekter som gir utslag på f.eks. sjøfugl.
|
maalfrid_71ba0ee56229afcf6cf1eecde3037f0b19a39884_1
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.883
|
er for internt bruk og ikke nødvendig for annet enn å separere dataene. Alle felt kan generereres med både store og små bokstaver. 3 felt er utelatt (de gir seg selv) – Infeksjon (utskrivelse)/ Infeksjon (30 dager) og Infeksjon (1 år). PrimOpkode feltet benyttes til å angi operasjonskoden som inkluderer pasienten i overvåkingen (dersom dette gjelder flere koder angis de resterende Underkoder) Under "UnderKoder" kan det angis fritt antall av "OpKode" slik at alle operasjonskoder for pasienten angis.
|
maalfrid_fd95e1d2029c601ffbc705be57ea0350ad228969_40
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.908
|
I brev av 7. november 2013 fremmer Tine SA (Tine) forslag til budsjett for faglige tiltak i 2014. I brevet søker Tine om støtte til Geno, Norsk Sau og Geit (NSG), KOORIMP og Dyrehelseportalen. Søknadene ble behandlet i Tines konsernstyre 28. oktober 2013. Det søkes om tilsvarende beløp som i 2013 til Geno og NSG, mens det tidligere ikke er søkt om støtte til KOORIMP og Dyrehelseportalen. Totalt søker Tine om kr 8 827 600 i 2014. Tabellen nedenfor viser fordelingen av midler mellom Geno og NSG i siste behandlede regnskap og budsjett. I tillegg viser tabellen fordelingen av midler i søknaden for 2014 og sekretariatets anbefaling til budsjett for 2014. I brev av 7.november 2013 viser Tine til tidligere vedtak i Tines konsernstyre (jf. brev av 13. oktober 2009) som begrunnelse for forslaget til budsjett for 2014 for Geno og NSG. I henhold til Tines brev av 13. oktober 2009 vedtok Konsernstyret følgende: Geno søker via Tine om at 6,51 mill. kr kan brukes til avlsfaglige tiltak på Norsk Rødt Fe (NRF) fra fondet for omsetningsavgift på melk i 2014. Tine anbefaler som nevnt over at støtten ikke økes fra inneværende år, der det ble gitt et støttebeløp på 6,5 mill. kr. Til sammen søker Geno om 9,3 mill. kr fra fondene for omsetningsavgift på melk og kjøtt, som er tilsvarende beløpet som det ble søkt om i fjor. Geno foreslår å videreføre fordelingen mellom Tine og Animalia med 70 prosent fra fondet for melk og 30 prosent fra fondet for kjøtt også i 2014. Geno har søkt om 2,79 mill. kr fra fondet for omsetningsavgift for kjøtt til tilsvarende virksomhet. Animalia innstilller på et budsjett på 2,79 mill. kr, uendret i forhold til inneværende år. I budsjettet er det lagt til grunn en generell kostnadsvekst på 2 prosent, som inkluderer vekst i personalkostnader. 2 prosent kostnadsvekst er Genos skjønnsmessige vurdering av utviklingen i 2014. Det er ikke iberegnet kapitalkostnader i oppstillingen som gjelder avlsfaglige tiltak. Totalt har Geno budsjettert med kr 36 423 397 i direkte kostnader knyttet til avlsarbeidet på NRF i 2014. 9,3 mill. kr i støtte fra omsetningsmidler utgjør 25,5 prosent av Genos direkte kostnader knyttet til forsknings- og utviklingstiltak innen storfeavl.
|
maalfrid_90d82852867b615efb9bb078ef4e7604753a466b_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.879
|
En av de viktigste faktorene som kan forklare elevenes innsats i skolen er deres motivasjon. I denne artikkelen antar vi at elevmotivasjon kan skapes gjennom en lærers valg av undervisningsopplegg. Ved å bygge på målorienteringsteori etablerer vi en teoretisk modell der læreren velger det optimale undervisningsopplegget for å maksimere elevenes prestasjoner, mens elevene velger sin innsats gitt undervisningsopplegget og sine personlige karakteristika (akademiske evner og eksplisitt versus implisitt kilde for motivasjon). Vi finner at en lærer bør etablere et mestringsorientert undervisningsopplegg for relativt svake elever samt elever som er risiko avers. Et prestasjonsorientert undervisningsopplegg er optimalt for relativt gode elever samt de som er både svært flinke og avers i henhold til risiko. Denne artikkelen ser også på det optimale undervisningsopplegget som bør velges på lang sikt for å holde elevene motiverte gjennom hele skoleløpet for dermed å unngå frafall i skolen.
|
maalfrid_f7e611f81edd5dd7194804e49c9551e725d3fc94_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.693
|
• Oppdrag etter bestilling fra forvaltningsmyndighet • Oppdrag etter bestilling fra andre • Begrenset politimyndighet (de fleste) • Tilsynsoppgave på selvstendig grunnlag (jfr Lov om naturoppsyn)
|
maalfrid_7fb27193eaa03fd8f15bce83311c8eb778e509f3_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nn
|
0.48
|
Tabell 58. Utlån frå statsbankar og kredittsamskipnader. Mill. kroner. 1939 1949 1955 1956 30. juni 1957 31. des. 1958 1959 30. juni 31. des. 30. juni 31. des. 30. juni 31. des. 30. juni 31. des. Hypotekbanken 459,9 373,8 449,5 451,3 453,9 454,9 459,8 461,0 461 ,7 464,3 466,1 467,6 Småbruk- #og Bustadbanken 226 , 9 153 , 3 549,6 588,2 607,8 644,8 664,5 702 , 1 723 ,9 760,7 784,0 827,4 Arbeiderbruk- #og Boligbanken 16,5 4 , 5 1,3 1,2 1,0 0,9 0,8 0 ,7 0, 5 0,5 0,4 0,3 Lånekassen for jordbrukere 30,0 11 ,0 4,1 3,8 3,6 3,4 3,2 3 ,0 2 , 8 2,6 2,4 2,2 Driftskredittkassen for jordbruket 0 , 8 17 ,4 50,3 51,6 54,5 55,8 59,0 58,5 60 ,2 59,6 62,5 63,1 Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk 56 , 6 84,0 124,0 128,9 131,1 135,2 139,0 142,9 146 ,6 150,7 154,6 157,8 Norges Landhypotekforening for 2. prioritet - 0,8 1,4 1,5 1,9 2,0 2,0 2,1 2,3 2,8 3,1 3,7 Centralkassen for Bondernes Driftskreditt 8,4 12,6 11,2 21,9 15,7 32,6 19,0 29,7 19,5 25,6 24,9 27,8 Desse tala gjeld også utlån utanom jord- og skogbrukssektoren, t. d. lån til bustader utan eigentleg jordbruk. Gjennon statsbankane gjev staten kreditt på eit rimeleg rentenivå. Utanom. dette gjev staten og direkte stønad til investeringar i jordbruket ved rentefritak og tilskot. Tabell 59 syner tilskota i budsjettåra frå og med 1949-50. Tabell 59. Statstilskot til bureising, jorddyrking m.v. 1000 kroner. Bureising Jorddyrking m. V. Søkkingso ,.0-rg v I syningsarbeid Vegar til I jordbruksføremål I Potetkjellarar , gjødseloppsamling m. v. Maskinstasjonar 1949-50 2 315 9 815 692 588 3 810 3 000 1950-51 2 175 9 032 2 541 773 4 975 2 213 1951-52 2 208 10 369 2 558 984 5 443 1 966 1952-53 4 953 13 822 4 642 1 144 2 192 3 243 1953-54 4 504 23 652 6 458 1 521 1 600 2 701 1954-55 6 323 22 919 6 288 1 701 1 095 2 386 1955-56 6 132 I 32 259 I 7 584 I 2 106 I 1 I 2 280 1956-57 5 220 47 331 5 781 I 2 700 1 397 701 1957-58 4 906 I i 6 960 2 800 I 751 I 1 493 1958-59 4 633 I 46 650 3 899 3 069 I 3 402 I 618 1959-60 4 406 62 856 6 281 4 002 3 415 1 153 Etterat reglane for stønad til jorddyrking vart brigda i 1952, har tilskota til jorddyrkinga auka sterkt. Frå 1. juli 1956 vart det atter sett midel- og inntektsgrense for ordinære jorddyrkingstilskot, men med høgre satsar enn dei som galdt før 1952. Dessutan vart det sett ei arealgrense på 200 dekar for ordinære tilskot til nydyrking, men for tilskot til grøfting av dyrka jord var det framleis inga arealgrense. Til bruk med inntil 75 dekar dyrka jord blir det gjevi høgre tilskot til jorddyrking. Frå 1. juli 1957 er det sertilskot også for bruk med 75 til 100 dekar dyrka jord.
|
maalfrid_56a9bb72f2b80029c249533bbb27d60373d591c5_105
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.824
|
"[Saksbehandlingen] gikk jo ikke raskt da. All kommunikasjon gikk via brev, og det firmaet hadde hele tida tre uker å svare på. Så han var nok godt over halvåret, gutten min, før saken var over." (Informant C) En informant beskriver Ombudets virksomhet som et "postkontor" som viser seg å være lite tilstede i klageprosessen. Denne passivitetet blir spesielt tydelig når Ombudet har en særlig aktiv holdning før saksbehandlingen begynner. Som Nader (2002) påpeker vil en stor av nærhet i konfliktløsningsprosessen gjøre det lettere å oppnå en gjensidig løsning (Nader 2002:172f). Måten saksbehandlingen gjennomføres på skaper en distanse både mellom partene og mellom partene og Ombudet. Som jeg var inne på i kapitlene 2 og 3 er flere deler av likestillingslovens virkeområde overlappende med andre lovers virkeområder. Ulik praksis på forskjellige rettslige områder gjør at disse vil kunne være mer effektive, praktiske eller "enklere" å anvende i konkrete tilfeller. Slik skjønnsmessig sortering av saker er også en del av Ombudets praksis (intervju med Lars Christensen). Jeg vil her se på hvordan slik henvisning kan påvirke rettslig forståelse av egen sak. Den juridiske formen kan virke forvanskende på å forstå og forholde seg til innholdet i brev fra Ombudet og en eventuell motpart. "Jeg brukte jo så lang tid på å forstå hva de skrev, for det er jo så komplisert. Du skjønner det jo, men du må tenke annerledes enn du er vant til og særlig i ammetåke er det ganske vanskelig." (Informant H) Den juridisk-språklige formen forvansker innholdet i korrespondansen på en måte som bidrar ytterligere til å øke distansen mellom partene, og mellom klageren og Ombudet. Videre vil ikke alltid forventningene til hva Ombudet kan gjøre kunne oppfylles. I Ombudets svarbrev til F ble hun henvist videre til arbeidstilsynet, fagforening eller verneombudet på arbeidsplassen. Ved å henvise videre til andre gir Ombudet et råd, slik de er pliktige til, se kapittel 3. Samtidig utdefineres informant Fs problem som et likestillingsrettslig problem. 94 "Utdefinering" brukes her i en annen betydning enn hos f. eks. Mathiesen (1982). Det er her snakk om å rettslig sett subsumere faktum under et annet rettsområde enn likestillingsloven. En kunne dermed brukt begrep som "utsubsumering" eller "utfortolkning".
|
altaposten_null_null_20090225_41_47_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.933
|
Parksenteret økte like mye som stor senteret gikk tilbake i 2008. Boazo Sami Siida i Øvre Alta frykter store tap etter en oversvømmelse. Dukkene i utstillingen var blant annet ødelagt.
|
maalfrid_c4290c572239256c847468a83701f92bda190603_28
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Tabell 5.3a Pasienter, konsultasjoner og sum refusjoner og egenandeler i mars-oktober 2020 relativt til 2019. Prosent.
|
maalfrid_ec51bb3854197c21145acd7e01c1a0d8adb8bac3_35
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.311
|
(51) (87) EP2464645 (86) 10737724.4 (86) 2010.07.26 (87) 2012.06.20 (80) 2017.07.05 (30) 2009.07.27, US, 228864 P 2010.06.30, US, 360037 P (86) 2010.07.26 (86) PCT/US2010/043264 (73) Gilead Sciences, Inc., 333 Lakeside DriveFoster City, CA 94404, US-USA (72) CORKEY, Britton, 355 Buena Vista Ave East Apt 415San FranciscoCA 94117, US-USA ELZEIN, Elfatih, 4644 Creekwood DriveFremontCA 94555, US-USA JIANG, Robert, 8057 Park Villa CircleCupertinoCA 95014, US-USA KALLA, Rao, 125 Connemara Way 9SunnyvaleCA 94087, US-USA KOBAYASHI, Tetsuya, 1362 Arleen AvenueSunnyvaleCA 94087, US-USA KOLTUN, Dmitry, 1075 Grebe StreetFoster CityCA 94404, US-USA LI, Xiaofen, 161 Montelena CourtMountain ViewCA 94040, US-USA NOTTE, Gregory, 21 Otay AvenueSan MateoCA 94403, US-USA PARKHILL, Eric, 559 Lincoln Way 2San FranciscoCA 94122, US-USA PERRY, Thao, 5109 Adair WaySan JoseCA 95124, US- USA ZABLOCKI, Jeff, 490 Raquel CourtLos AltosCA 94022, US- USA (74) Tandberg Innovation AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2560972 (86) 11772612.5 (86) 2011.04.20 (87) 2013.02.27 (80) 2017.09.20 (30) 2010.04.21, US, 326626 P (86) 2011.04.20 (86) PCT/US2011/033192 (73) Plexxikon Inc., 91 Bolivar Drive, Suite ABerkeley, CA 94710, US-USA (72) ZHANG, Jiazhong, 888 Foster City Blvd. Apt. Q4Foster City, CA 94404, US-USA IBRAHIM, Prabha, N., 3380 Lubich DriveMountain View, CA 94040, US-USA SPEVAK, Wayne, 1585 Campus DriveBerkeley, CA 94708, US-USA TSAI, James, 25 Southport WayVallejo, CA 94591, US- USA EWING, Todd, 20 Edmund CourtWalnut Creek, CA 94596, US-USA ZHANG, Ying, 39201 Red Hawk Terrace A204Fremont, CA 94538, US-USA ZHANG, Chao, 397 Springfield PlazaMoraga, CA 94556, US-USA (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge (54) COMPOUNDS AND METHODS FOR KINASE MODULATION, AND INDICATIONS THEREFOR (51) (87) EP2794604 (86) 12812237.1 (86) 2012.12.20 (87) 2014.10.29 (80) 2017.09.13 (30) 2011.12.22, US, 201161578979 P (86) 2012.12.20 (86) PCT/EP2012/076275 (73) Galapagos NV, Generaal De Wittelaan L11/A32800 Mechelen, BE-Belgia (72) LABÉGUÈRE, Frédéric Gilbert, Galapagos SASU102 Avenue Gaston RousselF-93230 Romainville, FR-Frankrike NEWSOME, Gregory John Robert, Galapagos SASU102 Avenue Gaston RousselF-93230 Romainville, FR-Frankrike ALVEY, Luke Jonathan, Galapagos SASU102 Avenue Gaston RousselF-93230 Romainville, FR-Frankrike SANIÈRE, Laurent Raymond Maurice, Galapagos SASU102 Avenue Gaston RousselF-93230 Romainville, FR-Frankrike FLETCHER, Stephen Robert, 10 Clipped HedgeHatfield HeathBishops StortfordHertfordshire CM22 7EG, GB- Storbritannia (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54)
|
maalfrid_ab26f70d7568d1fa535e5cb41f9bfc6db4409737_246
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Kapittel 26 247 Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002 (kommuneproposisjonen) Kilde: (Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi og Finansdepartementet) Hovedbildet i figur 26.2 er at underskuddet og gjeldsandelen gradvis har økt de seneste årene. Dette har i tid falt sammen med en periode med betydelige reformer og satsinger innenfor grunnskolen, eldreomsorgen og helsesektoren. I disse sektorene er det foretatt store investeringer de siste årene. Gjennomførte investeringer slår direkte ut i underskuddet og bidrar til økt gjeld. I tabell 26.5 er aktivitetsutviklingen sammenstilt med realinntektsutviklingen i perioden 1995-2000. Tabellen viser at inntektsutviklingen var svakere enn aktivitetsutviklingen hvert år i perioden 1995-1999. Denne utviklingen har hatt konsekvenser for den finansielle situasjonen i kommunesektoren, slik det går fram av figur 26.2. * Foreløpige tall Tabell 26.5 viser at inntektene i 2000 økte mer enn aktiviteten, for første gang siden 1994. Foreløpige regnskapstall for 2000 viser et underskudd før lånetransaksjoner på 7,3 milliarder kroner. Til sammenligning var underskuddet 9,8 milliarder kroner i 1999. Nedgangen i underskuddet har i særlig grad sammenheng med nedgang i investeringene. Avslutningen av handlingsplanen for eldreomsorgen i 2001- 2002 vil isolert sett føre til lavere investeringsaktivitet.
|
maalfrid_f0143961ce50fbb393b81739cda38cc444a7b58e_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.68
|
EØS-avtalen vedlegg XX nr. XX (rådsfordning (EU) nr. 524/2013) av 21. mai 2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 og direktiv 2009/22/EF gjelder som lov med tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forbrukerrådet skal ivareta funksjonen som kontaktpunkt etter forordningen. Saker etter annet ledd gjelder kun i grenseoverskridende saker. Forbrukerrådet skal i funksjonen som kontaktpunkt: a) bistå partene ved inngivelse av klage via plattformen for nettbasert tvisteløsning, b) gi generelle opplysninger om rettsregler som gjelder i det landet hvor den aktuelle saken skal behandles, c) gi opplysninger om virkeområdet til plattformen for nettbasert tvisteløsning, d) gi opplysninger til partene i saken om saksbehandlingsregler som det aktuelle klageorganet anvender, e) gi opplysninger til klageren om eventuelle andre muligheter for utenrettslig klagebehandling når saken ikke kan behandles via plattformen for nettbasert klagebehandling, f) på sine nettsider ha en lenke til EU-kommisjonens nettside med listen over notifiserte utenrettslige klageorganer. Hvor det er mulig skal listen over klageorganer også fremgå på varig medium i Forbrukerrådets lokaler. Forbrukerrådets mekling Forbrukerrådet skal mekle i forbrukersaker etter klage fra en forbruker som er part i saken. Dette gjelder ikke saker som kan behandles av annet klageorgan som er notifisert etter § 29. Forbrukerrådet skal skriftlig informere partene om at saker som omfattes av lov om XX (Forbrukertvistutvalget) kan bringes inn for utvalget dersom minnelig løsning ikke oppnås ved Forbrukerrådets mekling. Departementet kan gi forskrifter om Forbrukerrådets mekling, dets virkeområde og om pålegg om gebyr for næringsdrivende. Forholdet til de alminnelige domstoler Så lenge en sak er til behandling i en godkjent nemnd, kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige domstolene. En sak anses å være til behandling fra det tidspunkt nemnda mottok klagen, jf. § 17. Notifisering Klageorganer som har fått godkjenning etter loven her, og klageorganer som er rapportert til kontaktpunktet, skal notifiseres til EU-kommisjonen. Departementet utarbeider ved forskrift en liste over notifiserte klageorganer. Ikrafttredelse Loven gjelder fra 1. juli 2015.
|
maalfrid_41c6638ebbe9009c92a79123c11ac311f200bb5c_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.273
|
Verdipapir- Låntaker Rente Utleggel- Innfriel- Garanti Konvernummer Borrower Rate of sesår sesår type tible Security interest Year of Year of Guaran- Converid-number issue redemption tee type tible NO0001595433 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.125 1984 2009 3 2 NO0001595441 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 5.750 1984 2009 3 2 NO0001595466 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.750 1984 2014 3 2 NO0001595482 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.000 1984 2009 3 2 NO0001595508 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.500 1984 2014 3 2 NO0001595516 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.500 1985 2010 3 2 NO0001595524 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.750 1985 2015 3 2 NO0001595532 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.625 1985 2005 3 2 NO0001595557 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.625 1985 2025 3 2 NO0001595565 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 7.250 1985 2015 3 2 NO0001595581 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 7.350 1985 2015 3 2 NO0001595599 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 7.000 1986 2026 3 2 NO0001595607 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.700 1986 2016 3 2 NO0001596175 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.750 1993 2003 3 2 NO0001596308 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 7.200 1996 2007 3 2 NO0001596316 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.550 1996 2002 3 2 NO0001596324 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.700 1997 2002 3 2 NO0001596340 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 6.000 1998 2009 3 2 NO0001596357 SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AS 5. NO0010022981 FINANCIERING AS 7. NO0001600480 SPAREBANK 1 GRUPPEN AS 7.300 1998 2008 3 2 NO0010066939 SPAREBANK 1 GRUPPEN AS 7.280 2000 2015 3 2 NO0001918551 STOREBRAND ASA 8. NO0010101553 SPAREBANK 1 LIVSFORSIKRING AS 7.730 2001 2011 3 2 NO0001918601 STOREBRAND LIVSFORSIKRING AS 11.150 1992 2002 2 2 NO0001918619 STOREBRAND LIVSFORSIKRING AS 5.890 1997 2007 2 2 NO0001821011 VITAL FORSIKRING ASA 7.850 1993 2003 2 2 NO0001821029 VITAL FORSIKRING ASA 6. NO0001100101 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5.700 1998 2008 3 2 NO0001106256 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 6.800 1992 2010 3 2 NO0001106264 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 7.250 1993 2003 3 2 NO0010001480 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5.700 1999 2004 3 2 NO0010013345 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5.550 1999 2002 3 2 NO0010048200 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 6.850 2000 2004 3 2 NO0001150148 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 5.550 1992 2012 3 2 NO0010010564 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 5.300 1999 2022 3 2 NO0010086267 FINNMARK FYLKESKOMMUNE 6.800 2001 2016 3 2 NO0001237051 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 7.125 1983 2008 3 2 NO0010011554 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 5.320 1999 2004 3 2 NO0010052046 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 7.180 2000 2005 3 2 NO0001419519 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 5.550 1991 2011 3 2 NO0001419535 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 4.000 1995 2005 3 2 NO0001419543 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 5.500 1997 2007 3 2 NO0001419550 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 6.670 1997 2007 3 2 NO0001419568 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 5.950 1997 2007 3 2 NO0010011968 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 5.
|
maalfrid_0727730ea9c3a73c2480f9da9adbe9766c222c85_367
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.688
|
Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold, og hvor det ellers følger av annen lovgivning. Har ingen foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret, jf. barneloven § 30. Det samme gjelder hvor den som har foreldreansvaret ikke kan ivareta den mindreåriges interesser. Er den mindreårige over 12 år, skal vergen(e) høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser om slike forhold. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven § 31. Er det oppnevnt verge og andre har foreldreansvaret for den mindreårige, skal vergen så vidt mulig rådføre seg med den eller disse før avgjørelsen treffes. Hvor det er to verger for en mindreårig, handler de i fellesskap hvor ikke noe annet følger av denne lov eller annen lovgivning. Blir disse ikke enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer overformynderiet avgjørelsen. En verge kan gi den andre fullmakt til å opptre alene ved utførelsen av vergens funksjoner. Fullmakten kan være generell eller gjelde bestemte spørsmål. Den ene vergen kan inngå kontoavtale etter finansavtaleloven § 16, med mindre den andre vergen har meddelt institusjonen at dette ikke kan skje. Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge verger, kan overformynderiet bestemme at en av vergene alene skal disponere over bankkonti som tilhører den mindreårige. Er den ene vergen forsvunnet eller på annen måte midlertidig ute av stand til å utføre sin oppgave som verge, kan overformynderiet gi den andre vergen kompetanse til å treffe avgjørelsen alene. Den ene vergen kan med virkning for tredjemann motta og kvittere for beløp som en verge lovlig kan motta, med mindre den andre vergen har meddelt tredjemann at dette ikke kan skje. Rettergangsskritt skal om mulig begge verger gis varsel om. Hvis bare den ene møter, anses vedkommende å ha fullmakt fra den andre til å opptre som verge alene, med mindre noe annet blir opplyst. Det samme gjelder hvis vedkommende på vegne av den mindreårige undertegner et dokument til vedkommende myndighet. Mindreårig som har fylt 15 år, treffer selv avtale om å ta arbeide. Mindreårig som er under 15 år kan inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne. Mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale. Vergen kan med rimelig varsel til den annen part heve arbeidsavtale for en mindreårig, såfremt hensynet til den mindreårige tilsier det. En mindreårig råder selv over midler han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller noen annen har latt ham eller henne få til egen rådighet. Rådigheten omfatter også normal avkastning av midlene. Har en mindreårig for midler han eller hun selv kan råde over vunnet ved kjøp av lodd, tipping og andre spill som en mindreårig lovlig kan delta i, råder han eller hun over gevinsten opp til en halvpart av folketrygdens grunnbeløp. Rådigheten medfører ikke adgang til å foreta slike disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra overformynderiet. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen ta fra ham eller henne rådigheten over midler som er tjent ved eget arbeid eller egen virksomhet eller som vergen har latt ham eller henne få til fri rådighet. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves samtykke fra overformynderiet.
|
maalfrid_9554fb16dcb14f0465ba4d4a863ca7efbff48c88_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.717
|
Oslo, 20.11.06 Deres ref: 200606893-/LAA Vår ref: SO-06/13748 OSV Styret til Samordna opptak viser til departementets brev av 18. oktober d.å. om høring om ny § 3-3 i forskrift om opptak til universitet og høgskolar. Samordna opptaks styre har behandlet saken i møte 09.11.06 og har følgende kommentarer: Vi mener at en ikke kan la denne endringa tre i kraft for opptaket til studieåret 2007/2008. Høringsfristen er 18.desember og Samordna opptak har informasjonsmateriale som skal i trykken omtrent på denne tida. I denne forbindelsen henviser vi til rundskriv F-05-02 av 4. mars 2002 der departementet satte opp tidsfrister for godkjenning av endringer i opptaksregelverket. Bl.a. av hensyn til forutsigbarhet for søkerne mente departementet at endringer i kvalifikasjonsregelverk skulle sendes på høring senest 15. juni og vedtas senest 1. november året før de skulle tre i kraft. Av rundskrivet fremgår det at dette tidsskjemaet også gjelder i tilfeller der man ønsker unntak fra kravet om generell studiekompetanse. Samordna opptak støtter innholdet i rundskriv F-05-02 og begrunnelsene som er gitt der, og mener at disse reglene også kommer til anvendelse i denne saken. Dersom konklusjonen på denne høringen blir at opptaksregelverket endres som foreslått, så ber vi om at det i kommentar til forskriftsendringen går klart frem at tidsfristene gitt i rundskriv F-05-02 gjelder ved fastsetting av hvilke studium som skal omfattes av det nye unntaket fra generell studiekompetanse og hvilket regelverk som skal gjelde. På det viset får potensielle søkere tid til å innrette seg og Samordna opptak kan klargjøre opptaksmodell og informasjonsformidling i rimelig tid.
|
maalfrid_e95efc37c06a8848c35ecf7907b7c5139ab62cd8_9
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.906
|
Her kan du kommentere på tidsbruk: 20. INFORMASJON OM DEG Institusjonen du går på har, blant annet, gitt oss informasjon om studieprogrammet ditt og studieår. Vi ber deg om å oppgi litt mer bakgrunnsinformasjon. Denne informasjonen skal kun brukes til forskning. Kryss av for dine foreldre / foresattes høyeste fullførte utdanning: Utdanning fra videregående opplæring Utdanning på grunnskolenivå Høyere utdanning, til og med (barne og ungdomsskole) 4 år (inkludert fagskole) Høyere utdanning, 4,5 år eller mer Vet ikke Ønsker ikke å svare Mor Far 21. KOMMENTARER Har du noen ønsker eller ideer som kan forbedre studieprogrammet? Eventuelle kommentarer du oppgir vil bli sendt til institusjonen din og kan bidra til utvikling av studieprogrammet ditt. 19. TIDSBRUK PÅ IKKEFAGLIGE AKTIVITETER Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på: Betalt arbeid Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter)
|
maalfrid_e09eee6628b18ba822802197407be4469b4ec8ee_75
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Saksdokumentene er unntatt offentlighet, jf. Off.loven § 14. Dette saksgrunnlaget er unntatt offentlighet fordi det er å anse som et organinternt dokument fram til beslutningen er tatt. Etter at beslutningen er tatt, er dokumentene offentlig med unntak av de opplysninger som er unntatt offentlighet med hjemmel i lov. Saken ble ikke behandlet. Saken ble sendt tilbake til Sykehusinnkjøp HF og bedt fremmet via fagdirektørene i RHF-ene.
|
maalfrid_a03ceb00cfdff24685b4dea85a0f327d3ca064ad_30
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.803
|
unngå en ny komplisert løsmassetunnel gjennom Moa. Alternativ 2B forutsetter videre et nytt toplanskryss sør for Moatunnelen. Begrunnelse for hvorfor alternativ 2B forkastes: I forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet er det foretatt enkelte grunnboringer for den aktuelle traséen sørøst for Moatunnelen. De viser at det er langt til fjell som vil medføre store inngrep i eksisterende bolig- og friområder. Den nye vegen må senkes over elva fra Litlevatnet, slik at den blir liggende på om lag samme høyde som dagens elv. Dette vil medføre endringer i elveløpet og en svært omfattende beskatning av friområdet. I tillegg til 4-felt må det etableres av-/påkjøringsramper mot et nytt toplanskryss som vil ligge over vegen. Totalt 6 felt. Fordi det er langt til fjell må det trolig sees på muligheten for å etablere en løsmassetunnel under boligområdene. Løsmassetunnel med bebyggelse over har vi liten erfaring med i Norge og er ofte svært kostbare. I tillegg til at grunnvannssenking kan være et problem og dermed gi setningssaker på bebyggelsen. Geoteknisk er alternativ 2B kostnadsmessig så usikkert, ved bruk av ukonvensjonelle metoder for tunneldrivning under bebyggelse, at dette alene gjør det lite ønskelig å videreføre alternativet i det kommende planarbeidet. Når det i tillegg har så store miljømessige negative konsekvenser både for Spjelkavikelva, friområdet samt boligområdene nordøst for krysset, anser Statens vegvesen det som riktig å ikke bruke store ressurser på å utrede dette noe mer.
|
maalfrid_d926dd10c501ee3d48129b46fb443aeba520c0d3_104
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.473
|
Prosjekt 37810 -105- # Siv.ark.
|
maalfrid_d8ffd2de93f48f5616ea571092551143fbbc9dd5_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.748
|
4.3. SAMMENFATNING. RETTSFINNING I PRAKSIS – LOVTOLKNING. (forts.) Eks.: Forbrukerkjøpsl. § 29. Rt 2006 s. 179. Støvle9hæl Emne: Kjøp av støvle9er 20/9-2002. 31/10 falt hælen av Løsning: Omlevering (447 kr) eller recng (65 kr) Spørsmål: Hva kunne kjøperen kreve, e9er gjeldende re9? Avgjørelser før Høyestere9 - Innbragt for FTU februar 2003, jfr Lov 1978 § 6 – Vedtak 29/9-2003 - Hedmarken TingR Dom 15/4-2004 - EidsivaIng LR Dom 31/3-2005 Behandling for Høyestere9 - Anke, samtykke, saksavgrensning - Prosess - Parter & hjelpeintervenienter. Deres påstander & anførsler - Votering: Dissens 3:
|
maalfrid_3e1aa6a18f391b2a1aab73b1e2e9005a11147172_175
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.884
|
Indikation. Utilstrækkelige Veer, Vemangel Barselkrampe . Barnehoved stor Uterinpolyp nedtrykt i Skeden Bækkensneverhed Placenta prævia og Blødning Sammenvoxning Blødning Tilsammen Tangforløsning. Mødre. lev. Børn. død. Embryotomi. Mødre. lev. i Bfterbyrds opération. Mødre. lev. 1 2 3 *) Dødsaarsag: Barselfeber. 2) Hovedet forløst med Tang, men Brystkassen maatte aabnes for at fuldende Forløsningen. Lægedistrikt. Aker Ullensaker Høland Follo Bydistrikt Landdistrikt Akershus Amt Deraf i Byer — - Landdistrikt Fødte. 2 13 Dødfødte). 4 87 Omkomne ved ulykkelige Hændelser. 1 8 *) Efter Anmeldelser fra Jordemødre og Læger i Henhold til Cirkulære af 9de December 1842.) Fordelingen af de Dødfødte i Lægedistrikterne er opgivet efter de under 1 nævnte Anmeldelser. Antallet for Dødfødte i Amtet, dettes By- og Landdistrikter er , taget efter de af det statistiske Centralbureau udgivne Tabeller over Folkemængdens Bevægelse i 1880, opgivet efter de fra Presterne indkomne Opgaver. Uoverensstemmelsen mellem Opgaverne beror for største Delen paa, at i Presternes Opgaver ere mange Aborter (Fødsel inden 28de Uge) medregnede, hvad ikke er skeet ved Optællingen efter Jordemødrenes Anmeldelser.
|
maalfrid_0e5d468e3f18466d3c042d3f7a2641884d9ba840_46
|
maalfrid_natursekken
| 2,021
|
no
|
0.601
|
lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre)
|
maalfrid_f50edd03f7944712b457dd5f11536b22d19f368c_283
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.958
|
and confidence can be nourished and protected. In a complex and heterogeneous polity as the EU where a common political identity is (still) lacking trust is found especially wanting. On this background, the trialogue system could be conceived as a valuable means to ensure trust-building among the decision-makers. Hence, perhaps this makes a legitimate need for closed settings as they can provide the conditions for trust-building and thus more efficient (speed), effective (ability to reach agreements) and rational (ensuring quality of) problem-solving which are, after all, also important for a functioning democracy. It is often argued that closed settings are so successful (and flexible) because they, according to involved actors, are informal (cf. Council's reluctance to formalise trialogue rules). Hence the contention among participants seems to be that the more informal a setting is, the more successful it is at reaching an agreement. As we can see, several issues are intertwined here (i.e. rationality, legitimacy, efficiency, effectiveness, trust etc.). The question is how and when, more precisely, it can be argued that closed settings have a legitimate place in a democratic decision-making process. As argued, the evaluative framework takes us some way in providing the tools to answer these questions, but more research is needed in order to specify and disentangle the conditions under which closed and more informal settings can potentially be justified democratically. On a general level, Warren (2007: 286) argues that it is the purpose or goal of the setting that should decide the level of openness. Closed settings could be legitimate in situations where actors search for common ground and where a shielded setting is a means to reach goals that can otherwise not be achieved. 7 In this relation, Thompson (2008: 510) also reminds us that '(...)the empirical conditions of publicity must be distinguished from the normative requirement that deliberation be conducted in terms of public reason. This requirement, the scope of which is controversial among theorists, is a conceptual criterion of deliberation, as noted above in the discussion on public-spiritedness. The two should be kept distinct because the empirical condition of publicity may affect the extent to which the conceptual requirement can be satisfied. It is important to know whether this hypothesis or its opposite is valid: The more public the discussion, the more likely the participants are to use public reason, and the more likely the discussion is to be deliberative.' 8 The need for confidential meetings in the Council and European Council are justified by the same reason.
|
maalfrid_cd7a786fcccc0484986edaa35326ebe3694cd206_70
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.892
|
Multikollineratitet tar for seg at en eller flere av de uavhengige variablene har en eksakt eller tilnærmet lineær sammenheng. Dersom modellen sliter med denne sammenhengen så fører det til at det blir vanskelig å beregne koeffisientene, T-verdiene blir lave og koeffisientene får ofte gale fortegn (Rickertsen & Dadi, 2010). Den enkleste metoden for å oppdage multikollinearitet på er å lage en korrelasjonsmatrise mellom alle de uavhengige variablene. Normalt er det slik at det kan tyde på multikollinearitet dersom korrelasjonen mellom variablene er høyere enn 0,7. Som det kommer fram av tabell 19, så er det ingen av disse korrelasjonene som er høyere enn 0,7 eller i nærheten, jeg kan derfor slå fra meg at modellen lider av multikollinearitet.
|
maalfrid_9d5f7b89a3cc879da3d6844077f9ac43023bcfd0_70
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.313
|
Nasjonal overdosestrategi 70 Rossow, I. og Lauritzen, G. (1999). Balancing on the edge of death. Addiction 1994) Murphy, S., Jiaquan Xu, Kochanek, M., Arias E. (2018). Mortality in the United States 2017. NCHS Data Brief No. 328, November 2018 https://www.cdc.gov/nchs/products/databriefs/db328.htm Solli, K., Latif, Z., Opheim, A., Krajci, P., Sharma-Haase, K., Benth, J., Tanum, L., Kunoe, N. (2018). Effectiveness, safety and feasibility of extended-release naltrexone for opioid dependence: a nine-month follow-up to a three-month randomized trial; Addiction 113 SSB (2017) Veitrafikkulykker med personskade. SSB (nettrapport) https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar SSB (2018) Fakta om befolkningen. SSB (nettrapport) https://www.ssb. Statens vegvesen (2018). 107 omkom i 2017-trafikken. Statens vegvesen (nettrapport) https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/10 6-omkom-i-2017-trafikken Statens vegvesen, Politiet, Trygg trafikk, Utdanningsdirektortet, KS og Helsedirektoratet (2018). Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018- 2021. Statens vegvesen (nettrapport) https://www.vegvesen.no/_attachment/2188830/binary/1239906?fast_title=Na sjonal+tiltaksplan+for+trafikksikkerhet+p%C3%A5+veg+2018%E2%80%932021. pdf Sæland, M., Haugen, M. (2010) High sugar consumption and poor nutrient intake among drug addicts in Oslo, Norway. British Journal of Nutrition 2010 Sæland, M. (2014). Eating on the Edge; dissertation for the degree of PhD 2014, Faculty of Medicine, University of Oslo Sundhetsstyrelsen (2018). Illegale stoffer bliver stærkere og farligere. Sundhetsstyrelsen (nettrapport). https://www.sst.dk/da/nyheder/2018/illegalestoffer-bliver-staerkere-og-farligere UNODC (2018). Afghanistan Opium Survey 2018 – cultivation and production. United Nation Office on Drugs and Crime (nettrapport) https://www.unodc.org/documents/cropmonitoring/Afghanistan/Afghanistan_opium_survey_2018.pdf Waal, H,. Bussesund, K., Clausen, T., Lillevold, P., Skeie, I. (2018) Statusrapport 2017 LAR 20 ÅR: status, vurderinger og perspektiver. SERAF 3/2018 (nettrapport)
|
maalfrid_554274fe66a422dc3f5c9e0c19b8a4b66b7bbc35_21
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.794
|
egenkapital, risikovekter samt redusert motsyklisk buffer. Selv om motsyklisk buffer reduseres til null, vil bankene tilpasse seg for å unngå at kapitaldekningen faller under det gjenværende kapitalkravet. Figur 8: Dekomponering av sjokkbidragtil ulike gap i stressalternativet. Bankkapitalen drives i all hovedsak av sjokk til banksektoren fordi det ikke eksisterer en kobling mellom den makroøkonomiske situasjonen og utlånstap for bankene i NEMO. Sjokkene til banksektoren brukes derfor for å gi en utvikling i bankkapitalen og kapitaldekningen som er konsistent med bankmodellen. Disse sjokkene vil imidlertid ha en effekt tilbake på makroøkonomien, som vist i figurene-. I de tre første kvartalene av stressperioden påvirkes BNP først og fremst av de globale sjokkene. Deretter påvirkes BNP hovedsakelig av innenlandske makrosjokk. Men tap i banksektoren fører også til høyere utlånsrenter og strammere kredittgivning som svekker BNP. Kreditten faller både som følge av negative innenlandske makrosjokk og sjokk til banksektoren. Svakere økonomisk utvikling reduserer etterspørselen etter kreditt, mens svekket soliditet i banksektoren reduserer tilbudet av kreditt. Til sammen blir fallet i kredittgapet ganske markant. Den enkle regelen for utlånstap er inspirert av (). De identifiserer enkle regler for utviklingen i bankenes utlånstap ved ulike grader av alvorlige tilbakeslag i økonomien. I FS2018 ble det brukt en sensitivitetsparameter som er satt til -0,2 basert på medianbanken for utviklede økonomier i en alvorlig krise (se tabell 4 i ()). Tommelfingerregelen gir uttrykk for hvor mye utlånstapene som andel av brutto utlån øker i stressalternativet, som en funksjon av BNP-utviklingen. La være økningen i utlånstap kvartaler inn i stressperioden. er den siste perioden før stressperioden starter.
|
maalfrid_7bfe8c8aeab520b537579083981c770a2c2624e2_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.936
|
11 NoPSC • Annual report 2009 Kristian Holm manages the billions of datapoints going into the projects of NoPSC. Tom H. Karlsen during the visit to the Mayo Clinic in Rochester. Key collaborator Konstantinos Lazaridis (to the right) has initiated a NoPSC-like program in the US named PROGRESS. Liv Wenche Thorbjørnsen has in an excellent manner taken over the daily routines of the NoPSC biobank while Hege Dahlen Sollid is on maternity leave. PhD student Johannes R. Hov and executive manager Tom H. Karlsen during the informal summer celebration of NoPSC which took place at one of the Oslofjord islands. PhD student Espen Melum during the finalization of his PhD thesis. PhD student Kim Andresen while performing analyses within work package 2 together with supervisor Professor Ragnhild Lothe.
|
maalfrid_4a19f307f0f89a4a19e5e75224090234a236882a_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.774
|
Vi ser at markedslikevekt inntreffer i punktet (p, q) = (_ _ _ _ _ _ _ _ ), dvs. kun den dårligste bruktbilen blir omsatt! Dette innebærer altså at de gode bruktbilene har blitt fordrevet fra markedet, slik at ingen av de lønnsomme transaksjonene ved å selge biler av kvalitet q >_ _ _ blir gjennomført. Vi ser at markedet i dette tilfellet har helt rett, bruktbiler er dårlige, og fortjener bare en lav pris. Som Erik Grønn uttrykker det: "Jeg vil bare kjøpe bilen din hvis du ikke vil selge" (eller "jeg vil bare være medlem av en klubb eller arbeide på en arbeidsplass som ikke vil ha sånne som meg"). I dette eksempelet er det på ingen måte klart at markedsløsningen representerer noe problem. Det er vanskelig å skulle tillegge verdien av ikke-utførte transaksjoner noe effektivitetstap så lenge både tilbydere og etterspørere verdsetter en bil med en bestemt kvalitet like mye. Nettogevinsten ved et ekstra bilsalg blir da lik _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ . Et effektivitetstap av ikke-omsatte biler kommer imidlertid tydelig og klart fram dersom vi antar at etterspørrerne verdsetter en bil 20% mer enn tilbyderne.
|
maalfrid_ba49e9594f5b29184580945e72b8ff485c910e92_55
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.556
|
AVSETNING 112,7 mill. kr 98,4 mill. kr 2015 SAMLET SØKNADSSUM 375,8 mill. kr 311,5 mill. Ymse tiltak 26 766 23 457 23 079 Kunst og teknologi 2 000 1 500 1 500 Utstyrsstøtte fellesverksteder 1 000 1 500 1 500 Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen 2 000 2 500 3 000 Arrangørstøtte for kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler 15 000 15 000 15 000 Overførte tiltak 9 190 7 130 7 130 Driftsstøtte 42 443 61 579 61 597 Statens utstillingsstipend* 5 200 Sum avsetninger 98 399 112 666 117 866 * Bevilgningen til statens utstillingsstipend er overført til denne posten med 5,2 mill. kroner. Beløpet overføres Kunstnersentrene i Norge. Antall søknader 1 388 1 452 Antall tildelinger 509 496 Søknadssum (i 1000) 311 528 375 765 Prosentvis tildeling av søknader 37 % 34 % Søknader og tildelinger 2015–2016 (Tall i hele tusen) Visuell kunst i tall SØKNADSSUM 375,8 mill. kr AVSETNING 112,7 mill. kr Driftsstøtte 61,6 mill. kr Ymse tiltak 23,5 mill. kr Arrangørstøtte for kunstdrevne visningssteder og kunstfestivaler 15 mill.mkr Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen 2,5 mill. kr Kunst og teknologi 1,5 mill. kr Utstyrsstøtte fellesverksteder 1,5 mill.
|
maalfrid_0fb2b5f506e1e64df1ae7793fb3db3d2d53573a7_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.88
|
Kartlegging av naturverdier i nedre deler av Øystesevassdraget i Kvam herad, Hordaland - BioFokus - rapport 2016 - 6 , side 12 - b ekkekløfter. I tillegg forekommer den dårlig kjente arten Hygrohypnum subeugyrium (DD) på kalkrike blokker i flomsona. Dette er en nokså nyoppdaget art der vi har lite kunnskap om utbredelse og økologi. Det er et videre potensiale for sjeldne og trua moser knyttet til fuktige og baserike miljøer. Med hele seks påviste rødlistede moser og i tillegg en lang rekke andre sjeldne både kalk - og fuktighetskrevende mosearter peker Øysteseelva seg ut som en av de aller viktigste lokalitetene for sjeldne og trua mos er i dette miljøet i regionen. 4.3.2 Lav Det ble funnet flere rødlistede lav i området. De fleste av disse er osean iske og vokser på bark av treslagene hassel, gråor og ask. Arthonia stellaris (VU) ble funnet på ask i de fuktigste delene av området. Her finnes også en stor bestand Hasselrurlav Thelotrema suecicum (NT) som vokser både på hassel og ask. Videre ble skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis (N T) påvist på et asketre i kløfta. B leik kraterlav Gyalecta flotowii (VU) ble funnet på bark av en gammel, tidligere lauvet/styvet alm på østsida av elva i nedre deler av bekkekløfta. På steiner i flomsona langs elva vokser Porpidia hydrophila (VU) og den sjeldne Gyalidea roseola , som ikke er rødlistet, men som bare har tre funn i Norge og er antatt å være sjelden. Det ble også påvist en Arthonia - art som muligens ikke er funnet i Norge før. Arthonia excipienda er imidl ertid et nylig utskilt taksa og det er noe usikkerhet knyttet til bestemmelsen av tidligere innsamlet materiale. Det er derfor ikke mulig å konkludere i denne saken. 4.3.3 Karplanter Både ask (VU) og alm (VU) forekommer rikelig i store deler av den omtalte bekkekløfta. Selv om begge disse er vurdert som sårbare er ikke dette i seg selv tillagt noe særlig vekt i verdivurderingen. Forekomsten av rikelig med eldre trær av alm og ask og trærnes funksjon som substrat for en rekke rødlistede moser og lav er derimo t en viktig del av verdisettingen av naturtypen skogsbekkekløft. I tillegg forekommer småplanter av barlind (VU) spredt i bergsprekker i området. Tabell 1 : Påviste rødlistearter i gruppene karplanter, lav, moser og sopp i det un dersøkte området i Øysteseelva. Artsgruppe Norsk navn Vitenskapelig navn RL - kategori Kommentar Karplanter Alm Fraxinus excelsior VU Vanlig i området Karplanter Ask Ulmus glabra VU Vanlig i området Karplanter Barlind Taxus baccata VU Småplanter finnes spredt Moser Skoddemose Brachydontium trichodes VU To delforekomster i fossesprutsone Moser Hårkurlemose Didymodon icmadophilus VU Tre tuer sett på berg i fossesprutsona Figur 7 : Knattmose Gyroweisia tenuis (NT) og skoddemose Brachydontium trichodes (VU), ble begge påvist i området.
|
wikipedia_download_nbo_Astronomisk begivenhet_399513
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Tre planeter over La Silla Observatory. En '''astronomisk begivenhet''' er et astronomisk fenomen av interesse som involverer ett eller flere himmellegemer. Eksempler på astronomiske begivenheter omfatter de forskjellige månefasene, meteorsvermer, kometer, solformørkelser, måneformørkelser, planeter i opposisjon, astronomiske konkunksjoner og okkultasjoner.
|
maalfrid_8b76430807b066d32081e0bc9fa5c3939b98f371_53
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.816
|
ne og Kvernstad Kraftverk tilstede i de nedre delene av utbyggingsområdet. Det er videre påvist at utbygging ikke er skjedd i tråd med tillatelsen fra Olje- og energidepartementet, hvor blant annet det ikke er sprengt tunnel fra inntaket ved Litjvannet til kraftstasjon montert i fjellhall slik forutsatt, men i stedet lagt rør i gravbare masser på den vesentlige delen av strekningen, samtidig som kraftstasjonen ikke er bygd i fjell men i en frittstående bygning. NVE ønsker derfor kommunens vurdering av disse endringene opp i mot tidligere gitte uttalelse. Når det gjelder de øvre delene av området fra Kvernstadvatnet til inntak i Litjvatnet vil NVE foreta en detaljplanvurdering, da dette er uavhengig av om anlegget er i fjell eller i dagen. Utførelsen i dette området ser ut i fra den dokumentasjon som er framlagt å være i tråd med de planer som var framlagt i 2004. Administrasjonen har derfor for dette området gitt en vurdering ut i fra det framlagte bildemateriale til NVE vedrørende tiltakene i dette området, jf. brev av 19.11.07. Vurdering: Da Snillfjord kommune gikk inn for utbyggingsalternativ A for utbygging av Kvernstadvassdraget, det vil si utbygging med tunnel og kraftstasjon i fjellhall, var dette gjort med begrunnelse i konsekvenser for naturkvaliteter, veg, plassforhold og de estetiske konsekvensene ved en valgt synlig rørgate ned fra fjellpartiet. Det er derfor uheldig at utbyggingen ikke er skjedd i tråd med dette. Når det gjelder ledningstraseen, fra tunnelutslag gjennom kollen ved Litjvatnet til FV 305, var det forutsatt at det skulle sprenges tunnel på denne strekningen. Dette vil gi lite synlige skader i terrenget, og området framstå visuelt som lite berørt. I stedet er vegetasjon ryddet i en gate på anslagsvis ca. 10 – 20 meters bredde. Området er forholdsvis godt oppryddet, masser ført tilbake, og det begynner å gro til der det ved tilbakeføring av massene har kommet frøholdig jord på overflaten. Det vil imidlertid ta en del tid før vegetasjonen har tatt seg igjen fullstendig, og området framstår som helhetlig i forhold til øvrig vegetasjonsbelte. For å avhjelpe dette vil saksbehandler anbefale at en vurderer noe beplanting med stedegen vegetasjon slik at en bryter opp rørgata. Når det gjelder den utførte utfylling i strandsonen som er utført, har saksbehandler oppfattet at omfanget av dette er mindre enn hva som tidligere er planlagt og kommunen har tatt stilling til. Dette fordi at en gjennom og ikke sprenge tunnel har fått mindre overskuddsmasser, og således ikke hatt behov for å fylle ut i bukta slik planen var. Dette anser saksbehandler som positivt. I kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i K-sak 32/07 er dette arealet avsatt til industriområde med tanke på framtidig settefiskproduksjon. Gjennom arealdelen forutsettes imidlertid at området skal reguleres før utbygging starter. Saksbehandler ser det slik at i og med at kommunen gjennom tidligere uttalelser og behandlingen av arealdelen har vært positiv til at området avsettes til industriformål, må påregne at det ville komme bebyggelse eller andre anlegg på stedet. Om dette da er en kraftverksbygning eller annen bebyggelse er uvesentlig, det vil være byggets form, størrelse og fargebruk som vil være av avgjørende betydning for godkjenning. Pussing av området og beplanting vil også være med å redusere dagens inntrykk av anlegget. (…)" Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i brev av 17.4.2008 følgende: "Kvernstad kraftverk, Snillfjord kommune - # endringer av tekniske løsninger Konsesjonen gitt av 11. juni innebærer at rørledningen mellom Litjvatnen og fjorden skal legges i tunnel, og at kraftverket skal legges skjult i fjell. Dette er fraveket ved at rørledningen er gravd ned over en strekning på 1350 meter, og at kraftverket er lagt i dagen. Den 16. november 2007 deltok Fylkesmannen på befaring av området sammen med representanter fra kommunen, NVE Region Midt- Norge og regulanten. I brev av 20. november ga Fylkesmannen en vurdering av det gjennomførte avviket, se vedlagte brev. Etter å ha vurdert saken nærmere, kan ikke Fylkesmannen se at det foreligger faktiske opplysninger som endrer det syn som framkommer i brevet. Det presiseres at ved en alternativ vurdering, ville Fylkesmannen ha foretrukket en rørgate lagt i tunnel og et kraftverk lagt i fjell. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at de tekniske endringer som er gjort har ført til at viktige miljøinteresser eller andre allmenne interesser er blitt merkbart berørt. Den valgte løsningen må derfor sies å ligge innenfor rammen av hva som kan anses som miljømessig forsvarlig. Kopi av brev datert 20. november 2007: Utbygging av Kvernstad kraftverk Snillfjord kommune Vi viser til befaring av kraftverksbygningen med etterfølgende møte på kommunehuset 16. november d.å. I henhold til konsesjonstillatelsen er utbyggingen avvikende på to punkt: 1. kraftverksbygningen er ikke lagt i fjell, men ligger i dagen, og 2. rørgaten er ikke sprengt i fjell, men er nedgravd i ny trasé. Nr.
|
maalfrid_bf3a5ec9228d456ad87626dd7121bbc866984848_30
|
maalfrid_lokforerskolen
| 2,021
|
no
|
0.928
|
året og har lange praksisperioder. Det er derfor spesielt gledelig at Lokførerskolen får høy skår for medvirkning. Studentene mener studiet inspirerer. Skåren for bidrar til økt interesse for fagfeltet er noe lavere enn i 2018, men fortsatt over landssnittet. Når det gjelder relevans for arbeidslivet skårer Lokomotivførerutdanningen høyt på alle indikatorer. Spesielt høyt skårer studentene for relevant kompetanse og informasjon om hvordan denne kan brukes i arbeidslivet. Det er også gledelig at studentene mener skolen legger til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet og at representanter for arbeidslivet bidrar på en god måte i undervisning og praksis. Det er færre eksamener i 60 studiepoengløpet enn det var i 90 studiepoengløpet, men studentene som går på utdanningen gir likevel inntrykk av at skolens vurderingsformer treffer på lærestoffet og ligger på rett nivå.
|
maalfrid_11c32717d9983ab4db96354fb49fe692f0dd4907_72
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
th
|
0.344
|
NVE - #over fax (8 tall).
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.