id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_9ba77fe08c74227d93800a9bafdf3b1439cc5b22_211
|
maalfrid_npolar
| 2,021
|
en
|
0.922
|
population-level tissue stable isotope values. A number of sectioned hair samples, however, were significantly depleted in N relative to the mean. We hypothesized that lower hair δN values were due to the consumption of bowhead whale (Balaena mysticetus) tissue. Telemetry data showed that polar bears with 15N-depleted hair sections were located on multiple dates near known subsistenceharvested bowhead whale bone piles and had spent 90 % of the prior year within 50 km of the shore. Bears with hair section δN values at or above the mean spent no time near bowhead whale bone piles and less than half of the year nearshore. An isotopic mixing model estimation of diet proportions determined that bowhead whale comprised approximately 50– 70 % of fall diet for bears with lower hair δN values. We conclude that these results offer emergent evidence of an alternative foraging strategy within this population: 'coastal' bears, which remain near to shore for much of the year and use bowhead whale bone piles when they are present. In contrast, 'pelagic' bears follow a more typical strategy and forage widely on sea ice for seals. Rogers, M.C., Peacock, E., Simac, K.S., O'Dell, M.B., and Welker, J.M. 2015. Diet of female polar bears in the southern Beaufort Sea of Alaska: evidence for an emerging alternative foraging strategy in response to environmental change. Polar Biology. doi:10.1007/s00300-015-1665-4. Polar bear use of a persistent food subsidy: Insights from non-invasive genetic sampling in Alaska ― Remains of bowhead whales (Balaena mysticetus) harvested by Iñupiat whalers are deposited in bone piles along the coast of Alaska and have become persistent and reliable food sources for polar bears. The importance of bone piles to individuals and the population, the patterns of use, and the number, sex, and age of bears using these resources are poorly understood. We implemented barbed-wire hair snaring to obtain genetic identities from bears using the Point Barrow bone pile in winter 2010–11. Eightythree percent of genotyped samples produced individual and sex identification. We identified 97 bears from 200 samples. Using genetic mark–recapture techniques, we estimated that 228 bears used the bone pile during November to February, which would represent approximately 15% of the Southern Beaufort Sea polar bear subpopulation, if all bears were from this subpopulation. We found that polar bears of all age and sex classes simultaneously used the bone pile. More males than females used the bone pile, and males predominated in February, likely because 1/3 of adult females would be denning during this period. On average, bears spent 10 days at the bone pile (median=5 days); the probability that an individual bear remained at the bone pile from week to week was 63% for females and 45% for males. Most bears in the sample were detected visiting the bone pile once or twice. We found some evidence of matrilineal fidelity to the bone pile, but the group of animals visiting the bone pile did not differ genetically from the Southern Beaufort Sea subpopulation, nor did patterns of relatedness. We demonstrate that bowhead whale bone piles may be an influential food subsidy for polar bears in the Barrow region in autumn and winter for all sex and age classes. Herreman, J., and E. Peacock, E. 2013. Polar bear use of a persistent food subsidy: Insights from non-invasive genetic sampling in Alaska. Ursus 24(2):148–163. doi:10.2192/URSUS-D-12-00030.1. Use of collar temperature sensor data to identify longterm patterns in southern Beaufort Sea polar bear den distribution on pack ice and land ― Polar bears in the southern Beaufort Sea have increasingly been observed using land for maternal denning. To aid in detecting denning behavior, we developed an objective method to identify polar bear denning events using temperature sensor data collected in polar bear collars deployed on adult females 1985-2013. We then applied this method to determine if southern Beaufort polar bears have continued to increase land denning with recent sea-ice loss and examined whether sea-ice conditions affect the distribution of dens between pack-ice and coastal substrates. Because summering on land has also increased, we examined potential associations between summering substrate and denning substrate.
|
maalfrid_8ff753e1bf3b9bae7bf9efabab069b43f2ec8d6f_57
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
da
|
0.945
|
Der blev afdækket to gruber på feltet. Det var A1315 i nordvest og A604 i nordøst (fig. 36) Fig. 37. Gruberne A604 og A1315 er her set fotograferet i profil. A604 Gruben viste sig i flade som et rundt fyldskifte med et flademål på 34 x 34 cm. I profil havde den rundede sider og bund i en dybde af 10 cm. A1315 Også denne blev afdækket som et rundt fyldskifte i flade. Den målte 36 x 36 cm. I profilsnit havde den en dybde af 6 cm med rundede sider og skrå bund. 604 rund 34 10 rund rund 1315 rund 36 6 rund skrå Tabel 25. Mål og dimensioner for gruber. Fylden i begge gruber var en mørk gråbrun sandet fyld med et vist indhold af trækul. Fylden svarer til hvad der også blev fundet i feltets stolper 604 mørk gråbrun sandet med lidt trækul 1315 mørk gråbrun sandet med lidt trækul Tabel 26. Lagfylden i gruber. Der blev ikke gjort fund i de to gruber.
|
wikipedia_download_nbo_Parisomorphus descarpentriesi_497918
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.46
|
'''''Parisomorphus descarpentriesi''''' er en bille som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae). En middelsstor, kraftig, blankt svart hornbille, som overflatisk kan minne om en tordivel. Den mangler påfallende horn på hodet og pronotum, men sistnevnte kan ha en spiss knøl i midten. Hannens antenner har påfallende store blader (lameller) på de ytterste leddene, slik sett kan den minne om en oldenborre. Dekkvingene er grovt og nokså tett punktert, punktene danner i alle fall delvis punktrader.
|
maalfrid_9df0584d1e0391f2ef1082b664c8a2de8945b46e_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.171
|
2 mg/kg TS 2 2 SAHM 2 mg/kg TS 2 2 SAHM 3 mg/kg TS 2 2 SAHM 4.6 mg/kg TS 2 2 SAHM mg/kg TS 2 2 SAHM mg/kg TS 2 2 SAHM 4.8 mg/kg TS 2 2 SAHM 12.
|
maalfrid_fc5896ccfead5dacd36b723914a61d3a388b7729_58
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.345
|
(Forts.). (Lettres expédiées des différents bureaux de poste). (Suite,). Postanstalter, amter (Bureaux de poste, préfectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres). Postanstalter, amter (Bureaux de poste, prefectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres). Jølster . Vevring . - . Kinn Bremanger . - . Selje • Daviken . - • • • Naustdal . Førde . Dversdalen Eikaas . . Helgheim Sandal i Sondfjord Vassenden i Jølster Veiteberg Førde Helle i Sondfj ord Holsen Naustdal i Sondfjord "Ervik Flokenes . . . . Kvammen i Sondf. Vevring Bareksten Batalden Eikefjord Hovdevaag . Hoidalsfj orden . Kinnesund . . Livresund . . Norddalsfjorden . . Skorpen i Sondfjord Stavang i Kinn . Svano Svortevikholmen . Tan soen . Botnene Bremanger . . . Bremangerpollen Kjelkenes . Aarsheim . Barmsund Drage Flatraket i Nordfjord Moldoen . Raudeberg . Selje Statlandet . . . Statlandet, Ytre . Vaagsvaagen Aalfoten . . Almenningen Bede Bryggen Daviken Daviken . Haus i Nordfjord Hennostranden . Isene Kjollsdalen . Rugsull d Skatestrommen . Naustdal i Nordfjord Nor i Nordfjord . Staarheim . . Heggebygden . Holmoien e . . Hornindal en . Hornindalen, Indre Gloppen . Heimsæten . Henne bygden Hestenesaren Hyen Lote . . Rygg Rysfjceren Bj orkelo Breim . . Vaatedalen Blaksæter Faleidet Hopland . Indviken Olden i Nordfjord Olden, Øvre . . . Oldenvatn . Tisthammer . Utviken Flo i Nordfjord . ;Stryn Hjelledalen . . • Lodal en Loen i Nordfjord 1- Markerne . . Mindresunde . • Opstryn Stryn 1,9 3,3 5,8 3,1 3,7 4,5 53,0 1,3 5,2 19,9 6,4 4,3 9,2 5,o 1,5 3,o 8,2 2,2 3,1 6,6 1,0 2,5 1,4 3,5 10,3 4,4 3,6 1,7 17,5 7,4 7,s 2,2 3,9 7,2 1,6 58,1 10,15 18,6 9,8 4,7 12,8 4,6 5,9 3,5 10,3 - . Eid . Gloppen . Breim . • Indviken . 8,4 1,8 1,1 2,4 8,6 6,3 3,3 15,1 5,4 15,9 1,8 3,9 10,8 2,7 41,7 1,3 2,9 6,1 5,5 2,1 6,0 1,5 6,7 7,5 1,4 4,5 7,8 4,9 9,7 24,9 2,3 2,1 2,4 7,9 2,3 5,0 1,6 9,6 2,6 4,4 6,8 23,5 • • • . Hornindalen.
|
maalfrid_33f506da11beec942f8ec504b2c3e48fdf86c69b_22
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.799
|
Arbeidet med modeller for DSP har kommet kort. Vurderingene under er derfor å betrakte som foreløpige, og kan fungere som et utgangspunkt for videre arbeid. Arbeidsgruppens vurdering nå er at det primært finnes to mulige hovedmodeller for å organisere et DSP-system, kontobasert eller verdibasert. En er kjennetegnet ved at både lagringen av verdier og prosesseringen av transaksjoner er sentralisert. En er kjennetegnet av desentralisert lagring og desentralisert prosessering. I en kontobasert modell er verdiene og andre opplysninger lagret i en sentral kontostruktur/database. Programvare og maskinvare gir tilgang til verdiene. Eksempler på programvare kan være mobilapplikasjoner og nettbanker, mens eksempler på maskinvare kan være kort, telefoner, klokker eller armbånd. Hverken programvaren eller maskinvaren holder noen innebygd verdi, men gir tilgang til en balanse i en sentralisert database gjennom identifisering eller ved å oppgi en referanse. Transaksjonen skjer ved å legge inn en betalingsinstruksjon enten i en mobilapplikasjon, nettside eller ved bruk av betalingskort eller annen enhet i terminal. Instruksjonen verifiseres gjennom et sentralisert system. Gjennomføringen av transaksjonen krever tilgang til nettverk og at det sentraliserte systemet er tilgjengelig. I en slik modell vil publikum få tilgang til å holde konto i sentralbanken eller i et system kontrollert av sentralbanken. I dag er det i hovedsak kun banker som har kontohold direkte i sentralbanken. Bankene bruker disse kontoene til å gjøre opp betalinger mellom kunder i forskjellige banker. I praksis vil et slikt system i stor grad kunne fungere som kontosystemene de fleste av oss i dag kjenner fra de private bankene. Én viktig og grunnleggende forskjell vil imidlertid være at DSP-betalinger vil kunne gjøres opp umiddelbart og direkte mellom betaler og betalingsmottaker, siden begge har konto innenfor det samme kontosystemet. Dette kan sammenlignes med betalinger mellom kunder i samme bank. Innestående midler i kontosystemet representerer fordringer på Norges Bank og vil være sentralbankens ansvar. Det forhindrer imidlertid ikke at den daglige driften av selve kjerneinfrastrukturen kan settes bort til andre aktører. 17 En kan muligens også tenke seg en løsning der det ikke finnes én sentral kontostruktur, men der kundene i stedet har egne DSP-kontoer i private banker. Banken må sitte med tilsvarende DSP-beløp på aktivasiden. (Det betyr at banken må skaffe seg DSP). Dette tilsvarer «full reserve banking». I fortsettelsen vurderer vi primært en sentral kontostruktur. 18 Offline transaksjoner uten dekningskontroll kan være mulig som en beredskapsløsning for kortere tidsperioder og innenfor definert risiko (eksempelvis maksimalt antall transaksjoner under en viss verdi).
|
maalfrid_4acdba607ba5e88d077c125b10dcc71d6d79db25_161
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.947
|
Thus, Finland has adopted a model where the use of EA framework in the public sector is enforced by using legislative and normative means. The Finnish national EA framework is based on simplified TOGAF9 framework [14]. The EA governance model has been developed separately but the governance model does not yet have a recommendation status. The framework consists of the four architecture areas – business, data, application and technology architecture – and the concept of current as-is and the desired to-be architectures. The JHS-179 gives recommendations on how to create and describe the enterprise architecture descriptions of the organization with notations like BPML and ArchiMate. The JHS- 179 framework has been further developed an amended with the Kartturi framework [5]. The Finnish government and its institutions spend annually approximately 650 million EUR for purchasing IT systems and services. Of these costs around 500 MEUR are used to purchase services, and roughly 150 MEUR to purchasing or leasing devices [10]. When the wages and other costs are added, the information management takes roughly 1.5% of all governmental spending in the year 2011. All public IT projects are subject to the public procurement method as mandated by the EU rules [12]. The only exception for this rule are the small procurements under the threshold of 30 000 EUR. Thus, the successful public procurement is one of the key elements in creating information systems that enable the government to increase its productivity. The goal of the study is to find out, how the newly adopted EA methodology and framework, JHS179, manifests itself in the procurement documentation. The public procurement documentation was selected as the target of analysis. The public call for tenders are publicly available and they represent a sample of all IT development work currently ongoing in the public sector. The research hypothesis is that if the EA development work is ongoing in the public sector, it should be visible in the call for tenders. Furthermore, the public procurement is the mandatory step in realizing the planned Enterprise Architecture of the public organization. The public tenders were collected from the Finnish national procurement portal, Hilma Content analysis was selected as the research method [6]. The time period in which the calls for tenders were collected was from October to November 2012. In this . The calls for tenders were first filtered by their CPV-code [1], in this case the CPV code division 72000000-5, whose subcategories contain all the IT services purchased by the government. This leaves the call for tenders containing only hardware out of the analysis, as well as very specialized equipment that are not listed under the IT services code. 1 http://www.hankintailmoitukset.
|
maalfrid_cda0b1e04164aa4cf5a660512005f65856caf92e_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.899
|
hvilke betegnelser som skal benyttes, og i liten grad rørt ved selve kategoriseringen. I mange tilfeller er det ikke relevant å se på førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre under ett. Det er jo bare førstegenerasjon som har vandret inn til Norge, og barn født i Norge med utenlandsfødte foreldre trenger ikke nødvendigvis å skille seg nevneverdig fra andre som er født i Norge. For mange formål er det derfor hensiktsmessig nettopp å se på disse gruppene hver for seg. Der hvor det har vært hensiktsmessig og mulig å se på disse gruppene for seg, har vi forsøkt å gjøre det. Personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre ble inkludert i definisjonen av innvandrerbefolkningen fordi en så et spesielt behov for mer kunnskap om denne gruppens integrasjon. Sentralt står spørsmålet om denne gruppen følger et mønster som likner førstegenerasjonsinnvandrere på ulike levekårsområder, eller om de i økende grad likner befolkningen for øvrig. Barn av førstegenerasjonsinnvandrere som er født i Norge er fremdeles unge, og det er ikke like relevant å se på dem i alle sammenhenger. Per 1. januar 2001 var nær 90 prosent av dem fremdeles under 20 år. Vi tenker kanskje ikke på svensker og engelskmenn når vi i dagligtalen snakker om innvandrere. De er lite synlige i det norske samfunnet, og kommer fra land med kulturhistorie og tradisjoner ikke er veldig ulike norske. SSB registrerer ikke i noen sammenheng etnisitet, rase, hudfarge eller personer som på noen måte er utseendemessige annerledes enn majoritetsbefolkningen. SSB lager derfor heller ikke statistikk på bakgrunn av slike kategoriseringer. Vi lager imidlertid kategorier på bakgrunn av landbakgrunn, og i denne publikasjonen har vi valgt å fokusere en del på gruppering i forhold til enkeltland. Når en ser på grupper med forskjellig landbakgrunn, finner en ofte at det er signifikante forskjeller i levekår fra gruppe til gruppe. Dette har å gjøre med at det er store forskjeller i botid, at personene kommer fra til dels svært forskjellige samfunn under forskjellige omstendigheter, og er rustet med forskjellige forutsetninger for å klare seg i det norske samfunnet. Bakgrunnen for flyttingen til Norge er viktig; flyktninger vil ofte ha svært ulike forutsetninger enn andre. Vi har tatt for oss de tyve største landgruppene og har forsøkt å følge disse gruppene gjennom flere av kapitlene. Her må det likevel understrekes at en gruppering i forhold til landbakgrunn også innebærer en generalisering. En hjemmeværende husmor i en liten bygd i Norge kan ha vel så mye til felles med en dame på samme alder fra USA, enn med en tenåringsjente i Oslo. For en del formål slås landene også sammen i større grupper. Innvandrere fra Norden blir gjerne skilt ut som en egen gruppe. Europa deles i øst og vest. Dette fordi skillet, på tross av politiske endringer, fortsatt har relevans i innvandringssammenheng. Vestlig og ikke-vestlig blir benyttet til geografiske og substansielle grupperinger. Med vestlige land menes Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Med ikkevestlige land menes Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Tyrkia slås sammen med Asia.
|
maalfrid_efe66c026965f78321f77ca357787321e1a7b18f_0
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.571
|
Det vert med dette kalla inn til møte i Rådgjevande Utval for Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Sakliste: a. Dei viktigaste sakene som styret og forvaltninga har jobba med siste året b. Kva betyr samanslåingane for forvaltninga av Naustdal-Gjengedal LVO? a. Framlegg til aktuelle tiltak i 2020 frå forvaltninga b.
|
firdafolkeblad_null_null_19840123_79_7_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,984
|
no
|
0.457
|
Folk i forsvar skal halde ein kontaktkonferan se i Florø i dagane 5. og 6. april. Flora Venstrekvinnelag held årsmøtet på Flora Alders senter tysdag 24. januar. Del er komande onsdag Florø Røde Kors Besøksteneste skal halde årsmøtet sitt på skule kontoret. FLO OG FJØRE Tysdag 24.1.: Flo 02.58 og 15.11 Fjøre 09.06 og 21.47 Onsdag 25.1: Flo 03.48 og 16.06 Fjøre 10.04 og 22.50 Torsdag 26.1.: Flo 04.51 og 17.08 Fjøre 11.06 og 23.57 FØDDE: Fylkessjukehuset i Florø: 19/1: Øystein har fått ein bror. Grethe Stavø og Jan Høvig, Florø. 21/1: Ein gut. Alise Soldal og Odd Arne Søvig, Florø. 22/1: Ein gut. Solfrid Kalheim Eikevik og Bjørnar Eikevik, Sta vøy. Mange konkursar I 1983 vart det opna i alt 236 konkursar og 86 akkordforhand lingar. For konkursar er dette høg ste talet som er registrert i etter krigstida.
|
maalfrid_51dee1624eab6c69e14e4ccfa3ae679c9a90bf97_201
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.881
|
Dyrket jord som trenger grøfting Grøfter som er gravd siden 1939 I alt dekar I pst. av dyrket jord Meter pr. 1000 dekar jordbruks - areal I alt 1000 meter Rikets bygder Østlandet med Telemark Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge De beste jordbruksbygder Mellom- eller skogbygder Kystbygder Indre bygder 1 648 195 20. 1 022 079 23. 49 786 14. 198 594 13. 233 400 18. 144 336 18. 911 426 25. 233 285 20. 286 413 19. 217 071 11. Opplysninger om gjødselstellet har weft hentet inn ved de tre siste fullstendige jordbrukstellinger — i 1929, 1939 og 1949. I 1929 ble det spurt om bruket hadde overtekt gjødselplass med tett bunn og om det hadde urinkum. I 1939 ble hvert av disse spørsmålene delt i to. Det ble først spurt om bruket hadde overtekt gjødselplass — om så var, skulle det også svares på spørsmålet om gjødselplassen hadde tett bunn. For urinkum ble det først spurt om det var urinkum ved bruket — i så fall skulle det også opplyses om den var i tilfredsstillende stand. Ved 1949-tellingen ble det nyttet de samme spørsmål som i 1939 Resultatene fra tellingen i 1949 er for de enkelte herreder og klassevis for fylkene og rikets bygder tatt inn i tabell 6 i annet hefte. De tilsvarende tall for de naturlige jordbruksområder står i tabell 15 i tredje hefte. Av de 213 441 brukene med over 5 dekar jordbruksareal, svarte 150 767 eller 70.6 pst. ja på spørsmålet oui overtekt gj ødselplass. 51 579 eller 24.2 pst. svarte nei og 11 095 eller 5.2 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1939 var det 143 434 eller 66.9 pst. som svarte ja. Tallet på bruk med overtekt gjødselplass har økt med vel 7 000 i tiden 1939-1949. Relativt best står Rogaland. Der har 88.0 pst. av brukerne svart ja på spørsmålet. Deretter følger Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med henholdsvis 84.0 og 80.4 pst. Over 70 pst. er det ellers i Oppland, Buskerud, Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I Nordland og Troms er det henimot 70 pst., i Akershus, Hedmark og Vestfold mellom 50 og 60 pst. I Østfold har 41.7 pst. svart ja.
|
maalfrid_ea04b6f83e4f49e4abccf5b6ecca5cfc71c0f7af_1
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.49
|
Institusjon: Høgskolen i Finnmark Dato for vedtak: 24.04.12 Sakkyndige: Helga Marie Johannsen Roger Säljö Karl Elling Ellingsen Marte Hafr Saksnummer:
|
maalfrid_86447adab615477adc4525bddccc50d45db6a36a_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
narrative of the fall of A Allā al-Zubayr. After A al-Malik a f at M ab, crushing A Allā wa i xt g al H t al- ajjāj, the harsh and infamous henchman of the early Umayyads, against A Allā Al- ajjāj a i f c fi t i g A Allā a t a i at M cca f veral months, to starve them into submission. Catapults were set up, and Mecca was bombarded. Having earlier lost most of the provinces that had originally recognized him as caliph, A Allā c l t w tai v i pp t i M cca Al- ajjāj ffered Ibn al- a ' pp t af pa ag if t w l l av M cca, a a t m t pa , most of A Allā 's supporters, including two of his sons, accepted the offer and left. Abd Allā 's blind and aged mother, Asmā, the daughter of Abu Bakr, remained in Mecca with her son. Al-ṬABARĪ, al-BALĀDHURĪ, IBN AL-ATHĪR, and many other historians relate that Abd Allā w t t talk wit i m t w aw t at i pp t w f aki g im "Mother," he is reported to have said, "my people have forsaken me, even my two sons and my family. Only a few people remain, and they do not have the endurance to defend themselves for more than a short time. The enemy will give me whatever I want from this present world [a governorship in exchange for recognizing Umayyad authority.] What is your advice?" His mother reportedly answered: My son, you yourself know best. If you know that you are right and have been pursuing what is right (al-ḥaqq), then persevere in it, since your supporters have kill w il i t ig t… But if you only desire the present world, then what a wretched servant of God you are—you have destroyed yourself and those who were killed fighting with you. If you say, 'I was in the right, but when my companions grew feeble, I became weak', that is not how free men and men of religion, act. How long will you last in this world? To be killed is better! A Allā w a a ki a , a ai : By God, this is my opinion too. By Him to whom I have been calling men until this very day, I have not inclined to the present world, nor have I loved life in it. Nothing but indignation for God's sake, and that His sacred territory not be profaned, made me rebel. But I wanted to know your opinion, and you have increased my own firm belief. Mother, I will be killed today—let your grief for me not be severe; submit to God's command, [and take comfort that] your son never intentionally did anything dishonorable or indecent: he was not unjust in applying God's laws, he betrayed no trust, nor did he wrong any Muslim or any confederate (muāhi .) If I heard of any injustice committed by a governor, I never let it pass: I reproved them for it. I have never preferred anything to my Lord's approval. his mother is nearly always featured. Here I rely primarily upon the maqtal a f i al-ṬABARĪ' a al-BALĀDHURĪ' w k Al-ṬABARĪ, Annales, ii, 844-852, al-ṬABARĪ, Victo y of the Ma āni s, 224-232; al-BALĀDHURĪ, Ansāb, v: 360-373. 38 Al-ṬABARĪ does not explain this in this account, which wastra mitt M ḥamma . Sad from al- Wāqi ī T t a lati aw avil f m t t plicat Mic a l Fi i ' a l translation: Victo y of the Ma āni s, 226 .
|
maalfrid_206e08aa908c2a04f9f2fd3e33274927e1b7b919_2
|
maalfrid_dirmin
| 2,021
|
nn
|
0.571
|
Frå høyringsfråsegnene har DMF særleg merkt seg dette: Statens vegvesen Ein attgjeving av vesentlege delar av Statens vegvesen sitt høyringsfråsegn: «Statens vegvesen har følgjande merknad til søknaden: Før transportkøyretøya kjem inn på offentleg veg må hjula vere reingjorte for skit. Dette forholdet må takast inn som krav i konsesjonen, og det må kunne visast til ei tilfredsstillande ordning.» Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune uttalar i sitt høyringsfråsegn at dei har ingen særskilte merknadar til driftskonsesjon i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Ein attgjeving av vesentlege delar av NVE sitt høyringsfråsegn: «NVE har ikkje merknader til driftsplanen, men gjer merksam på at delar av området ligg innanfor faresonekart i bratt terreng. Tiltakshavar og kommunen må ha ei bevisst haldning til plassering av tiltak i uttaksområdet i høve til dei ulike faresonene og tryggleiksklassane i Byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3.» Ørsta kommune Ein attgjeving av vesentlege delar av Ørsta kommune sitt høyringsfråsegn: «Så langt vi kan sjå inneheld søknaden om driftskonsesjon dei same profilane for uttak og avslutning som låg til grunn for reguleringsplanen.
|
maalfrid_c520a48d1f2c2688670e9e5d9a94ca4fde1961ee_21
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Avvisning av leverandør – krav til leverandørene og krav til dokumentasjon (120)Det følger av forskriften § 20-12 (1) bokstav a at oppdragsgiver skal avvise leverandører som ikke oppfyller krav satt til leverandøren for deltakelse i konkurransen. Av kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 følger det blant annet at oppdragsgiver må vurdere om kravene som er stilt til leverandørene er oppfylt på bakgrunn av dokumentasjonskravene som stilles i konkurransegrunnlaget, jf. blant annet klagenemndas sak 2009/111 (premiss 24) og 2010/2 (premiss 24). Det nærmere innholdet i kravene må etter omstendighetene fastlegges i lys av de tilhørende dokumentasjonskravene, jf. blant annet klagenemndas sak 2009/128 (premiss 81) og 2009/43 (premiss 49). (121)Innklagede viser til at kravet til leverandørene ble stilt på bakgrunn av forskriften § 17-9 (2), der det om dokumentasjon for leverandørens tekniske eller faglige kvalifikasjoner, fremgår at: "En leverandør kan for en særskilt kontrakt, der dette er hensiktsmessig, støtte seg på andre foretaks kapasitet, uavhengig av den juridiske karakteren av forbindelsen mellom dem. I så fall skal leverandøren dokumentere overfor oppdragsgiver at den vil ha rådighet over de nødvendige ressursene, for eksempel ved å fremlegge en forpliktelseserklæring om dette fra disse foretakene" (122)Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser fra 2006 side 116 hitsettes følgende om innholdet i disse bestemmelsene: "En leverandør kan støtte seg på andre foretaks finansielle og økonomiske styrke og tekniske eller faglige kvalifikasjoner, uavhengig av den juridiske karakteren av forbindelsen mellom dem, jf. §§ 17-8 og 17-9. Leverandøren skal i et slikt tilfelle kunne dokumentere at han har tilgang til disse andre foretakenes kapasitet. Forskriften angir at en skriftlig avtale vil være en mulig måte å dokumentere dette på. Det vil også være adgang til å kunne dokumentere dette på annen måte som oppdragsgiver anser egnet, i tråd med forskriftens § 17-8 femte ledd. Adgangen til å påberope seg muligheten er ikke begrenset til konsernforhold eller lignende. Bestemmelsen gjør det lettere for nystartede og små selskaper å få mulighet til å levere til det offentlige. Det avgjørende er at leverandøren har evne til å oppfylle kontrakten, ikke hvordan denne evnen oppstår." (123)Av konkurransegrunnlaget punkt 5.7 "Tilbyders underleverandører" fremgår det at leverandører som benytter underleverandører skal ha erklæring på at de reelt sett disponerer over eventuelle underleverandører. Kravet til rådighet skal dokumenteres enten ved fremleggelse av forside på signert avtale, eller ved egenerklæring fra underleverandøren på at samarbeid er inngått. Kravet til dokumentasjon tilsier at kravet til rådighet vil være oppfylt dersom det foreligger en avtale mellom tilbyder og underleverandøren. I konkurransegrunnlaget er det også stilt krav til at leverandørene skal spesifisere hvilken del av leveransen underleverandør er ansvarlig for, samt hvor stor prosentandel av anskaffelsen denne vil stå for. (124)Klagenemnda kan ikke se at innklagedes presiseringer, herunder som svar på spørsmål knyttet til konkurransegrunnlaget, har endret eller justert kravene til dokumentasjon eller kvalifikasjonskravene innen tilbudsfristens utløp, jf. forskriften § 17-2 (1). Spørsmålet innklagede henviser til som grunnlag for presiseringen av kravet, omhandler en konkret agentavtale, og spørsmål om tekst i en konkret egenerklæring.
|
maalfrid_7fd7564aeeae289c4f763eaf634ff3e707c6c15f_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.847
|
temperatur, men i hvilken omfang er det umulig å forutsi. Variasjon i en tidsserie kan dekomponeres i sesongvariasjon ("seasonal"), trend, samt en rest med irregulære svingninger ("remainder"). Trenden er langtidsendring i gjennomsnittsnivå. Variasjonen som blir igjen når sesong- og trendvariasjonene er fjernet fra datasettet er ofte irregulære. Figuren viser den sesongmessige svingningen i CO2-konsentrasjonen som resultat av sesongmessig variasjon i fotosyntese, samt den skremmende trendutviklingen med økt CO2-konsentrasjon. "Time"
|
maalfrid_bfeb8c7d684a11b501cfa347d30ec68debfebaa0_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.958
|
This brochure concerns expulsion of EEA citizens. If you are from a country that is not party to the EEA Agreement (see point 3.1), other rules apply to you. Jussbuss has also published a brochure about the rules that apply in such cases, please visit www.jussbuss.no for more information about this. In this brochure, the Norwegian Directorate of Immigration [Utlendingsdirektoratet] has been shortened to UDI, and the Immigration Appeals Board [Utlendingsnemnda] to UNE. The UDI are the ones who make the first decision in an expulsion case. The UNE is the appeal body, and makes the final consideration of the case, if you choose to appeal. If you are expelled from Norway, it means that you have to leave the country and may not return within a given period of time. This is called "prohibition to enter" (see point 4.4). It is punishable to return to Norway before the entry ban has expired. This can lead to imprisonment. Expulsion therefore differs from a , where a person just has to leave Norway, but is not banned from returning. Expulsion also differs from the (see point 6.2). If you are in Norway and your application for a residence permit has been rejected, you will be given a deadline for leaving the country. If you have been given a departure deadline, you must leave the country before the deadline expires. If you only have been given a departure deadline, you are not expelled, and you are not banned from returning. An EEA citizen is a national of a country covered by the EEA Agreement. If you have a residence permit in an EEA country, but you are a citizen of another country, you are not considered as an EEA citizen.
|
maalfrid_fcc6fbeddadcbccba62d7bb675ac1835a587ccf4_61
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.849
|
John Rognes defined as the left Kan extension of the composite X1X2 along :. In lack of a better symbol, we write Y1 Y2 for the smash product in 0 smash product of two symmetric spectra. Letbe the category of commutative monoids in-spaces and let 0 category of commutative monoids in based-spaces. We usually refer to these as and, respectively. Letpbe the category of commutative monoids in symmetric spectra, i.e., the. For a fixed commutative symmetric ring spectrum R, letR Rpbe the category of R, i.e., the commutative symmetric ring spectra under R. The left adjoints () andin Definition are strong monoidal, and the right adjoints (the forgetful functor and) are (lax) monoidal, see Mac Lane [, §XI.2]. Hence there are composable adjunctions S[]: () p: relating the three categories of commutative monoids. Note that we write A equipped with the commutative monoidal structure inherited from that on A. For a commutative monoid M in-spaces, Mh hocolim M has a canonical action by the Barratt–Eccles operad E, with j-th space Ej Schlichtkrull [, 6.5]. This is an E operad, and the functor hocolimI : E[] induces an equivalence of homotopy- and infinity-categories. Hence we can view commutative monoids in-spaces as a model for E spaces. Similarly, commutative monoids in based-spaces are a model for E spaces with zero. There are free functors C :, C0 : 0 0 P:pp, defined by CX j0 j0 PE j0 the definition of CX, Xdenotes the j-fold product X X formed in, and similarly for Y Y Y in 0 There are simplicial model structures on the categories, 0 pSagave–Schlichtkrull [], Schwede [, §III.2], such that the adjunctions in Definition form Quillen pairs, with induced weak equivalences p(S[X] E)
|
maalfrid_fd3f2ef5f46330c5d055fe83e0183973bc0f5a76_29
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.803
|
The same method solves the Einstein'
|
maalfrid_b2a4e930060e756f440e915d6d64d2bf68250bce_98
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.72
|
– – – – I dette kapitlet ser vi på noen utvalgte indikatorer for utviklingen i industriens konkurranseevne. I avsnitt 5.1 kommenteres utviklingen i hhv. lønnskostnader, kapitalkostnader og andre kostnader. I avsnitt 5.2 presenteres tall for produktivitetsutviklingen. I avsnitt 5.3 kommenteres utviklingen i lønnsomheten. For å antyde noe om mulige nivåforskjeller i industriens kostnadsmessige konkurranseevne mellom land, omtales de totale lønnskostnadsniv- 17. Begrepet konkurranseevne kan defineres på flere ulike måter. Hvilken definisjon som vil være mest hensiktsmessig vil bl.a. være avhengig av tidsperspektivet. En definisjon av et lands langsiktige konkurranseevne er gitt i rapporten NOU 1996:17 I Norge for tiden? der en ekspertgruppe har analysert konsekvenser av økt internasjonalisering for en liten åpen økonomi: Sett på bakgrunn av at denne definisjonen er gjort innenfor et langsiktig tidsperspektiv, er det lagt til grunn at prisene på innsatsfaktorene er fleksible og at de i stor grad avspeiler verdiskapingen. "Lang sikt" er imidlertid et rent teoretisk begrep. I praksis behøver det ikke være noe godt samsvar mellom faktorpriser og verdiskaping.
|
maalfrid_972eb9927bed70aa9951f080886bd9b3f80d4660_34
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.915
|
Den 19. desember 2015 ble det enighet om ny ministererklæring på WTOs møte i Nairobi. I forbindelse med behandling av globaliseringsmeldingen i Stortinget den 19. januar 2016 vedtok Stortinget dette: «Stortinget ber om at utfasing av eksportstøtta til jordbruksprodukt vert gjennomført innan 2020, i tråd med WTO sitt vedtak av 19. desember 2015.», se vedtak 455. Norge har med dette forpliktet seg til å fase ut all eksportstøtte innen utgangen av 2020. I Prop. 133 S (2015-2016) Jordbruksoppgjøret 2016, s. 45, vises det til ministerkonferansen i Nairobi og hva landene ble enige om der. «Utfasing av eksportsubsidier. På ministerkonferansen i Nairobi ble det enighet om at industrilandene, med unntak for noen få produkter, med umiddelbar virkning skulle avslutte all bruk av eksportsubsidier for sine jordbruksprodukter. For meierivarer, svinekjøtt og bearbeidede jordbruksprodukter er det som unntak gitt tillatelse til å fortsette med bruk av eksportsubsidier til utgangen av 2020. Dette berører i hovedsak Sveits, Canada og Norge. Det ble også gjort vedtak om avvikling av eksportstøtte for utviklingsland. Nairobi-vedtaket innebærer at maksimalt kvantum som kan eksporteres av meierivarer, svinekjøtt og bearbeidede jordbruksvarer, er gjennomsnittet av faktisk eksport i tonn i perioden 2003–2005. For subsidiebeløp skal budsjettbegrensingen fra Norges bindingsliste til WTO legges til grunn.» Avtalen i WTO innebærer at støtte til eksport til minst utviklede land (MUL-land) for alle produkter avvikles fra 1. januar 2016. Støtte til eksport av bearbeidede varer, meieriprodukter og svinekjøtt kan gis under visse vilkår. Det er ikke er tillatt å eksportere produkter med støtte til nye markeder eller å gi støtte til eksport av nye produkter. Det ble avtalt at støtte til eksport av alle andre produkter enn bearbeidede varer, meieriprodukter og svinekjøtt skulle opphøre fra vedtaksdato for avtalen, som er 19. desember 2015. Landbruksdirektoratet varslet de berørte aktørene om endringene i regler om eksportstøtte i egne brev. Nortura ble informert i brev av 25. januar 2016, og Tine, Synnøve Finden og Qmeieriene i brev av 29. januar 2016. Landbruks- og matdepartementet fastsatte endring i forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) den 18. februar 2016. Avsnittet i § 3 punkt 2) om utvidet mottaksplikt for kjøtt ved reguleringseksport av kjøtt av storfe, sau eller lam ble tatt ut av rammeforskriften, og Landbruksdirektoratet ble informert om denne endringen samme dag. Alle forskriftsendringer krever som hovedregel en høringsprosess. Et unntak fra dette er når det anses som åpenbart unødvendig. Landbruks- og matdepartementet har vurdert at en tilpasning til WTO-forpliktelser som nevnt ovenfor, ikke behøver høring. Dette har departementet begrunnet slik: «Etter pkt. 5.4 i Utredningsinstruksen, vedtatt ved kgl. res. 18.02.2000, kan alminnelig høring unnlates når det må anses som åpenbart unødvendig. Stortinget har vedtatt at man fra norsk side skal følge WTOs vedtak av 19. desember 2015. Departementet finner derfor at det ikke er grunnlag for å gjennomføre høring om fjerning av overnevnte bestemmelser fra "ramme-forskriften". Landbruks- og matdepartementet vil sørge for kunngjøring av forskriftsendringen.» Det ble vedtatt ny utredningsinstruks, fastsatt ved kongelig resolusjon den 19. februar 2016, og bestemmelsen om at høring kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig, finner man nå i punkt 3-3 i den nye instruksen. Den 18.
|
maalfrid_9d04e1a7a6c9424a60d0ffb44f8f5c15a43bf1a1_81
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.54
|
(54) Shoe (51) 02-04 (72) Sandro Avanzini, Via Prà dei Prà, 8, 37057 SAN GIOVANNI LUPATOTO (VERONA), Italia (IT) (30) 2020.01.10, EM, 007498332, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 (50) Designet er i farger. (55) 29.1 (54) Shoe (51) 02-04 (72) Sandro Avanzini, Via Prà dei Prà, 8, 37057 SAN GIOVANNI LUPATOTO (VERONA), Italia (IT) (30) 2020.01.10, EM, 007498332, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 (50) Designet er i farger. (55) 30.
|
maalfrid_63650486730c7ecd4a0b2d21aa2fd9963be533de_47
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Alternative tiltak til oppsigelse, sluttpakke mv. Tiltak for å stimulere den enkelte til å selv velge å avslutte arbeidsforholdet for å redusere antall som blir sagt opp Arbeidsgiver er ikke rettslig forpliktet til å tilby Dersom masseoppsigelse, plikt til å drøfte alternative tiltak, jf. § 15-2 (2) Dersom sluttpakke mv.
|
maalfrid_2b7445ccb78a20e743da2437a48ebbe662923c7e_86
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.892
|
Enkelte reineiere hadde svært mange rein. Den rikeste reindriftssamen i Finnmárkku/Finnmark var Per Banner76. Flokken hans ble anslått til 8000 dyr, og , og Stockfleth omtaler ham som (Stockfleth 1860: 64). Ut fra Stockfleths skrifter får vi også et visst inntrykk av forholdet mellom fjellsamene og folket lengre utover mot kysten. I slutten av mai 1829 gikk det to store sneskred ved Nuorri/Hopseidet som til sammen drepte 500 rein. Eierne av dyrene oppfordra da umiddelbart de som bodde i nærheten til å gjøre seg nytte av de omkomne dyrene ... (Stockfleth 1860: 77). Under Finnmarkskommisjonens samling på Gollesuolu/Gullholmen sommeren 1826, ble det som mange andre steder i Finnmark, hevda at reinen gjorde skade på slåttemarkene, og det ble foreslått at reindriftssamene måtte pålegges gjeteplikt. Forannevnte P(ed)er Banner var selv til stede under kommisjonens samling. Når det gjaldt slåttene meinte han at det nok var helt umulig å forebygge all skade på disse om våren. Det kom av at elvene var store, og at vokterne dermed ikke greide å følge reinen når den satte over disse (FmK, Gullholmen 1826).77 Han anførte at det nok gikk an å vokte reinen, men ett problem var at de også måtte bruke en del voktere på steder hvor de var mest utsatte for at skjøt deres rein. Derfor måtte det settes forbud mot at de hadde med seg gevær når de kom på fiske til Finnmark. (FmK, Gullholmen, 1826). En samtidig kilde som ikke nevner nordfarerne spesielt, omtaler også tyvslaktinga som et stort problem på kysten av Finnmark. Hvis en rein forvilla seg vekk fra flokken, var man av gammel vane – uten å belaste samvittigheta – vant til å skyte og nyttiggjøre seg et slikt dyr (Fellman J. I 1906:118). Av Finnmarkskommisjonens vurderinger og forslag går det frem at heller ikke russerne skulle ha tillatelse til å ha med seg gevær når de kom på fiske til Finnmark. Det var nemlig blitt klaga over at også disse, i likhet med , skjøt fjellsamenes rein. ( ). I Finnmarkskommisjonens protokoll fra tinget på Gollesuolu/Gullholmen kommer det ikke frem hvor Peder Banner eller andre av reindriftssamene hadde sine sommerbeiteområder. En samtidig kilde opplyser at noen kom helt ut til Slettnes på Nordkynhalvøya. Der oppholdt de seg fra Kristi himmelfartsdag og ut juli måned. De hadde , og til sammen 7-8000 rein (Keilhau 1831: 75). Høyst sannsynlig var dette reindriftssamer som hadde vinterbeiteområder i Deatnu/Tanadalsområdet, og innover i Finland. B.M. Keilhau opplyser i 1827 at Banner hadde sommerleir i nærheten av Nástejávri/Stjernevatn på Konsfjordfjellet: (Keilhau 1831: 23)79. 76 I andre kilder omtales han også som Peder Banner. 77 I følge denne kilda eide han 4000 ren. 78 Det kan være Guorroláttu, sørvest for Nástejávri/Stjernevatn. 79 Se også Ravna 2011: 40.
|
maalfrid_414b4fb5c281c616f45702b186c4bafeeb511ced_38
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.967
|
changed accordingly. In addition, the continuous reforms and amendments of the EES serve as indicators of how the strategy is reconstituted in accordance with new problems and perspectives. In 2003 the replacements of the four pillars with three broader objectives were partly a result of complaints from member states on complexity and double work (Rhodes 2005). At the national level, some countries have succumbed to the pressure to alter the NAP time schedule so that consultations from non-governmental actors are gathered early enough to have a potential influence (GOVECOR 2004). With regard to simultaneous engineering, member states may be bound by the guidelines to a considerable degree, thus the leverage to experiment with goals and means concurrently is restricted within the framework of the EES (Ashiagbor 2005). Although it is difficult to establish to what degree member states feel compelled to comply with the EES, it seems to have established a normative framework that has more of a long-term policy effect by changing the perception of employment and social policies. For instance, some portray the EES as a compromise between a Nordic and a liberal model, illustrated by the overweight of recommendations directed at countries other than the Nordic and Anglo-Saxon member states (Smismans 2005a: 18). The limited scope of simultaneous engineering is also added to by the governmental dominance of the process. By not including a broader range of actors such as local authorities or social partners that most likely possess valuable information, ministries and administrations prevent learning, and this enclosed character of the EES process weakens the outcome of the process. A similar problem is caused by the lack of coordination between policy areas. Interaction between governmental ministries has improved decision-making, but social partner involvement is most often confined to the area of employment. At the European level, the macro economic dialogue was supposed to provide an arena where the Council, the Commission, the European Central Bank and the social partners could work together to improve the implementation of coordinated economic policy and thus facilitate the development of the labour market. However, the macro economic dialogue has been called the neglected aspect of European employment policy (Heise 2002). Thus, the goal of coordination between policy areas comes forward as a good intention rather than an actuality. This might improve as a result of the integration of the Employment Guidelines and the BEPGs, but at the same time, the studies I have referred to above also indicate that actors will present another obstacle. I have already mentioned how a lack of sanction mechanisms can obstruct the development of the EES- infrastructure, and this may also present a problem to the learning through monitoring process. Because of the EESsoft-law character, it is more dependent on national acquiescence than hard-law policy backed by sanctions. For this reason, the open method has been 17 Another problem is the lack of connection between the EES and the European Social Fund (Watt 2004). They are supposed to address similar problems but end up as two isolated processes. Thus, two sets of actors work parallel with the same issues, only with occasional contact.
|
maalfrid_9da1701b9108881e6991648077f8bc905dbeff57_120
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.544
|
Folkebiblioteka skal formidle opplysning, kultur og kunnskap, vere ein garantist for ytringsfrido men, vere ein møtestad og gje rom for opplevingar. Fagbiblioteka skal i første rekkje støtte opp under eigarinstitusjonens mål, men moderne fagbiblio tek imøtekjem også langt på veg dei behova stu dentane har for sosial interaksjon og rekreasjon i studiesituasjonen. Både folkebiblioteka, fag- og forskingsbiblio teka og skulebiblioteka er viktige læringsarenaer. Nasjonalbiblioteket er ein viktig del av den nasjo nale infrastrukturen for forsking. Medan fag- og forskingsbiblioteka og skulebiblioteka medverkar til den formelle læringa, er folkebiblioteka viktige for den uformelle læringa gjennom å gje fritt til gjenge til kunnskap og informasjon. Skulebibliote ket er læringsarena for barn og unge i grunn- og vidaregåande skule. Både skulebiblioteket og fol kebiblioteket er lokale arenaer for kultur- og litte raturformidling, leseglede og leselyst. brukarbehov og teknologiske endringar når ein skal utforme nye biblioteklokale. Det konvensjonelle biblioteket er det fysiske rommet med møteplassfunksjonen, kulturarenaen og læringssenteret som karakteristiske trekk. Jam vel om mange går direkte til dei digitale tenestene, vil det konvensjonelle biblioteket som fysisk møte stad framleis vere viktig. Biblioteka skal tilby eit inspirerande læringsmiljø i form av arbeidsplassar, utstyr og rettleiingskompetanse. Denne kompetan sen vil også femne om rettleiing i bruk av nasjonale digitale tenester. Måla for det fysiske biblioteket er at det skal framstå som attraktive møteplassar i lokalsamfunn og utdanningsmiljø, og vere tilpassa moderne for midlingsformer og bibliotekfunksjonar. Det vert no arbeidd med ein ISO-standard for utforming av biblioteklokale. Denne vil vere eit nyttig verkemid del for å sikre god kvalitet. Punkta nedanfor summerer opp dei viktigaste aspekta ved og krava til bibliotekets funksjon som møtestad: Bibliotekutgreiinga la vekt på at biblioteka bør vere kunnskapsbasar for formell og uformell læring, og at dei bør utvikle informasjonskompe – sentral plassering – lett tilkomst, godt tilgjenge og låg terskel for bruk tansen til brukarane. For å synleggjere dei oppgå vene folkebiblioteka har på litteraturfeltet, vart det gjort framlegg om å etablere eit program for litte raturformidling. Utgreiinga peika òg på at det er behov for ei sterkare nasjonal satsing på litteratur – universelt utforma slik at det blir ein møteplass for alle grupper – samling av fleire funksjonar – fleksible planløysingar slik at lokala lett kan endrast etter behov formidling til barn og unge i Den kulturelle skule sekken, der både forfattarar, bibliotekarar og andre formidlarar kan medverke. Framlegga fekk støtte av mange i høyringsrunden. For moderne fagbibliotek er ikkje lokala lenger først og fremst eit utstillingsrom for boksamlinga, men ein stad for ulike typar læringsaktivitetar. Røynsler viser at studentane ønskjer biblioteklo kale som er opne, lyse og som har ein stor grad av fleksibilitet. All praktisk røynsle viser at gode lokale betyr mykje for trivsel og læringslyst hos studentane. Bibliotek som bygning eller fysisk rom er vesent leg for oppfatninga av kva eit bibliotek er. Samspe let mellom rommets estetikk, innhald og funksjon er med på å gje biblioteket identitet. Det fysiske rommet legg rammene for korleis ein kan leggje til rette og utforme dei ulike aktivitetane. Gode lokale og god organisering av lokala har verknad for bru ken av biblioteka. Det er viktig å ta omsyn til nye Samlingane og utlånsaktivitetane har lenge vore avgjerande for utforminga og innreiinga av lokala. I dag er aktivitetane i biblioteket meir vari erte, og mange nyttar biblioteket til aktivitetar som tek lang tid. Mange av aktivitetane skjer i samspel med andre. Særleg folkebiblioteket fungerer ofte som ein møtestad i lokalsamfunnet med læringsak tivitetar og kulturformidling.
|
hardanger_null_null_19790127_67_7_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,979
|
nn
|
0.81
|
REKNESKAPSLAG Odda og Røldal Bondelag har skipa til elt rekneskapslag. Del som har Interesse av nærare opplysningar kan venda seg til formannen i laget, Olav Birger Hagen. SKIRENN I HELGA Skigruppa i Odda Idrettslag skipar i helga Ul det tradisjonel le områderennet i langrenn for gutar og jenter i klasse lo til 15 ar. Langrennet går i dag, medan det sundag vert hopprenn. KYRKJELYDSKVELDEN Rektor Inga Tusvik er talar på kyrkjelydskvelden i Odda sun dag. Emnet hennar er «Du skal elska din neste som det sjølv». BAKKE SKULE PA 8. PLASS Skuledlrektøren i Bjørgvin har lagt fram ei prioriterings loiste for bygg i grunnskulen |_Hordaland. På denne lista er Bakke skule i Odda prioritert på 8. plass på lista. ODDA KOMMUNESTYRE har samrøystes godkjent ut leigereglane og leigesatsane for Skarde skule og grendahus. PENGARSTOLNE FRABAT Omlag 1000 kroner skal vera stolne frå ein båt som ligg pa hamna i Odda. Detaljane omkring tjuveriet er ikkje klår lagde, då det er ein del uklåre punkt i saka enno. KYRKJEFOND TIL SOKNEHUS Odda kommunestyre har for sin del ikkje noko å merka til at kyrkjefond for Odda på vel 20 000 kroner vert nytta til finansiering av nytt soknehus i Odda. Tidlegare har finansut valet sagt frå om at eit eventuelt soknehus i høgda kan rekna med ein kommuna garanti i samband med finansieringa av huset. KOMMUNEKASSERAR OLA SANDVIN er tilsett som ny forretnings førar i Odda forsyningsnemnd etter Reidar Brøske. Tilsetjinga gjeld frå 1. februar. JORDKABEL Odda kommunestyre rår til at søknaden frå Odda kommunale elektris iki..- \f rk om legging av ein ny ?:>k\ jordkabel på Eitrheim vert imøtekomen.
|
maalfrid_9f375e3c14f61f86d8b91e2c95940a959d05081e_84
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.596
|
1) Tallene for 2000 er basert på foreløpig regnskap. Totale inntekter er eksklusive finansinntekter og ekstraordinære inntekter. Jf også tabell 8.
|
maalfrid_9b677af141dc6061b57027348475121876163644_127
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.972
|
Friends also had their own separate meetings with the parties to the conflict and exerted pressure on both the guerrillas and the government when they considered it necessary. Mexico hosted all the negotiations that did not take place in Norway, Spain or Sweden. Eight subsidiary agreements were signed in Mexico. The Guatemalan guerrilla commanders were living in Mexico, which put Mexico in a difficult situation with respect to the peace process. There were also a large number of Guatemalan refugees in the Mexican province of Chiapas. The Mexican regime is aware that Mexico is a large northern neighbour of Guatemala and has therefore consistently pursued a policy of non-intervention in its relations with Guatemala. The presence of the URNG leadership also limited Mexico's leeway for initiative in the peace process. However, Mexico willingly hosted all the rounds of negotiations desired by the 41 parties. A more detailed review of the various phases of the peace process, focusing on Norway's role in each of the phases, is given below. There is no objectively "correct" division of the phases of the peace process; it is rather a working tool. I have chosen to divide the process into four phases: the events prior to 1989, with emphasis on the Central American peace agreement, Esquipulas II, and the foundation it laid for the subsequent peace process in Guatemala; the period 1989-90, which includes the background for the Oslo Agreement in 1990; the period 1991-93, a period of many discussions and negotiations but without the strong presence of the UN; and, finally, the period 1994-96 when the UN was formally involved as moderator of the conflict and the final peace agreement was signed.
|
maalfrid_58c6a3ef8f97407d52b1f52899d0576a4e9bfadb_39
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.785
|
oppstår konfliktar skal ein ta i bruk avbøtande tiltak med god informasjon om kvifor tiltaka er naudsynte. Det finst i dag fleire ulike kjelder til informasjon om verneområda på Folgefonnhalvøya og korleis ein kan besøke dei. Verneområdeforvaltinga har sine eigne nettstader der vi informerer om verneområda og korleis desse vert nytta. Mange (over 70 % i brukarundersøkinga frå 2018) har ulike nettstader som hovudkjelde til informasjon om korleis ein skal besøke verneområda. Difor er det viktig at ein her gir eit godt og representativt bilete av kva besøkande kan forvente seg i møte med verneområda. I fleire andre verneområde er det laga små filmar der ein viser fram verneområda på ein representativ måte. Ved å presentere Folgefonna i eit filmformat har vi høve til å gje ein smakebit på opplevingane ein kan få her, men også styre forventningane i ein viss grad. Det er til dømes veldig viktig å få fram at all aktivitet på breen må føregå med eigna utstyr og med kvalifiserte guidar. Nøkkelord om Folgefonna • Vill • Storslått utsikt • For alle nivå, frå tur på grusveg i Bondhusdalen til klatring i bratte brefall. Nettsider med informasjon om Folgefonna nasjonalpark: Informasjon om Folgefonna nasjonalparkstyre m.m. Sakspapir frå styremøte. Miljødirektoratet Informasjon om nasjonalparken, besøkssenter og Jondal nasjonalparklandsby (ikkje oppdatert!, gamle lenker, kart over verneområde virkar ikkje)
|
maalfrid_c97af6234211c970244464bedef43bd793443967_45
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.584
|
2. morgen verdi er mai juni juli aug. sep. okt. 1975-81 3.6 10.0 13.1 13.1 8.0 3.7 1983-90 4.6 9.6 12.4 11. 8 8.2 4.9 Endring 1.0 -0.4 -0.7 -1. 3 0.2 1. mai juni juli aug. sep. okt. 1975-81 2.6 9.3 12.7 12.3 7.1 2.4 1983-90 3.7 9.1 11.2 10.0 6.9 3.7 Ending 1.1 -0.2 -1. 5 -2.3 -0.2 1. mai juni juli aug. sep. okt. 1975-81 8.3 12.2 12.9 8.3 1983-90 9.0 12.2 11.9 8.3 Endring 0.7 0.0 -1.0 0.0 C: bru Merk bru juni juli aug. sept. -I.l -0.7 -0.3 0.2 -0.9 -1.5 -1.3 -0.2 Nedgangen i vanntemperaturen om sommeren i Orkla forårsaket av reguleringene ligger altså i størrelser fra 0.5 til 1.5°C. Dette er Temperaturnedgangen har sikkert variert noe fra sommer til sommer, i takt med kjøringen av kraftverkene. Kanavin (1974) inneholder ingen kvantifisering av forventete endringer i sommertemperaturen. Det bør også bemerkes at vi ikke har målinger fra de områdene som sansynligvis har hatt den største temperaturnedgangen, dette er antakelig like nedenfor samløpet Orkla og avløpet fra Grana kraftverk. Temperaturen her lar seg nok beregne ut fra de temperaturdata og vannføringsverdier som finnes.
|
wikipedia_download_nno_Foghat_133331
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.665
|
'''Foghat''' er eit engelsk rockeband skipa i London i 1971. Bandet er kjend for å bruke elektrisk slidegitar i musikken sin. Bandet fekk i alt åtte gullplater, ei platinaplate og ei dobbel platinaplate. Tras i fleire besetningsendringar er dei framleis aktive. Bandet byrja med Dave Peverett («Lonesome Dave») på gitar og vokal, Tony Stevens på bass og Roger Earl på trommer, etter at alle tre slutta i Savoy Brown i 1971. Rod Price, på gitar/slidegitar, kom inn etter han slutta i Black Cat Bones i desember 1970. Den nye besetninga fekk namnet «Foghat» i januar 1971. Debutalbumet, ''Foghat'' (1972), vart produsert av Dave Edmunds og inneheld ein versjon av Willie Dixon sin «I Just Want to Make Love to You», som vart mykje spelt på radio, særleg FM-stasjonar. Albumet inneheld òg ei nyinnspeling av Savoy Brown sin bluesaktige ode til turnélivet, «Leavin' Again (Again!)», og «Sarah Lee». Det andre albumet deira, igjen kalla ''Foghat'' vart òg kalla ''Rock and Roll'' etter biletet på plateomslaget som syner ein stein (''rock'' på engelsk) og eit rundstykke (''bread roll'' eller berre ''roll'' på engelsk, altså ''rock and roll''), og det selde til gullplate. ''Energized'' kom ut i 1974 og vart etterfølgd av ''Rock and Roll Outlaws'' (1974) og ''Fool for the City'' (1975). I 1975 slutta Stevens i bandet på grunn av den konstante turneringa og vart mellombels erstatta av produsenten Nick Jameson for innspelinga av ''Fool for the City''. Det neste året vart Jameson erstatta av Craig MacGregor og gruppa gav ut ''Night Shift'' (1976), eit konsertalbum (1977) og ''Stone Blue'' (1978), som alle selde gullplate. ''Fool for the City'' gav dei ein hitsingel, «Slow Ride», som nådde 20. plassen på singellista i USA og 14. plassen i Canada. Men det mestseljande albumet deira vart ''Foghat Live'', som selde til dobbel platinaplate. Fleire hittar følgde: «Drivin' Wheel», «I Just Want to Make Love to You» (frå konsertalbumet), «Stone Blue» og «Third Time Lucky (First Time I Was a Fool)». Price slutta i bandet i november 1980 då han var misnøgd med stadig å vere på turné og endringa bort frå hard boogierock til ein meir new wave-aktig pop. I februar 1981, etter månader med folk på prøvespel, vart han erstatta av Erik Cartwright. Etter 1978 byrja salstala til Foghat å gå nedover og det siste albumet deira for selskapet Bearsville, ''Zig-Zag Walk'' (1983), nådde berre så vidt den amerikanske albumlista med ein 192. plass. MacGregor slutta i 1982 og Jameson kom attende for å spele på ''In the Mood for Something Rude'' og ''Zig Zag Walk'' før han vart erstatta av Kenny Aaronson (1983) og så Rob Alter (1983–1984). MacGregor kom attende i 1984. Bandet vart ei kort stund oppløyst i 1984 etter Peverett slutta og reiste attende til England, Earl, MacGregor og Cartwright kom saman att med ein ny songar og gitarist, Eric (E.J.) Burgeson, og fortsette å turnere som Foghat inn i staten av 1990-åra. MacGregor (1986–1987, 1991), bror til Cartwright, Brett Cartwright (1987, 1988–1989) og Jeff Howell (1987–1988, 1989–1991) byta på å spele bass i denne tida, medan Phil Nudelman (1989–1990) og Billy Davis (1990–1993) tok over for Burgeson. Dave Crigger kom med på bass i 1991–1993. Peverett hadde kome attende til USA i 1990 og skipa sin eigen versjon av bandet, Lonesome Dave's Foghat, med Bryan Bassett (tidlegare i Wild Cherry), Stephen Dees (bass) og Eddie Zyne (trommer). Dees og Zyne hadde mellom anna spelt med Hall & Oates . Den tidlegare Molly Hatchet-bassisten Riff West erstatta Dees i 1991, og Price var fleire gonger med som gjest. I 1993 kom den originale besetninga saman att etter oppfordring frå produsenten Rick Rubin. Sjølv om Rubin til slutt ikkje kunne produsere comeback-prosjektet deira, sette gruppa i gang og gav ut eit studioalbum kalla ''Return of the Boogie Men'' (1994) og konsertalbumet ''Road Cases'' (1998). Det siste albumet deira det tiåret, ''King Biscuit Flower Hour'' (teken frå radioshowet med same namn), vart erstatta i mai 1999 og bestod av konsertopptak frå 1974 og 1976. Etter å ha vore saman att i seks år enda den originale besetninga igjen etter at Price valte å trekke seg attende frå turnélivet for godt. Bassett (som hade spelt med Molly Hatchet) frå Lonesome Dave's Foghat, vart henta inn på gitar. I 2000-åra døydde dei originale medlemmane Peverett og Price. Peverett døydde 7. februar 2000 etter nyrekreft, 56 år gammal. Charlie Huhn (tidlegare i Humble Pie og Ted Nugent) vart henta inn for å erstatte han på solovokal og gitar. Denne besetninga med Earl, Stevens, Bassett og Huhn spelte inn albumet ''Family Joules'' (2003). Price døydde 22. mars 2005, 57 år gammal etter eit fall under eit hjarteinfarkt. Seinare det året slutta den originale bassisten Stevens og vart erstatta av den tidlegare bassisten MacGregor. 2010-utgåva av Foghat besstod av Earl, MacGregor, Huhn og Bassett. Den tidlegare Rainbow- og Black Sabbath-trommisen Bobby Rondinelli hadde mellombels erstatta Earl på trommer under ein sommarkonsertn i 2010, medan Earl kom seg etter ein operasjon. På ein annan Foghat-konsertn den sommaren, etter at Earl var attende i bandet, erstatta bassisten Jeff Howell mellombels ein sjuk MacGregor. Det neste albumet til Foghat, ''Last Train Home'' (utgjeve 15. juni 2010), inneheld somme av favorittbluessongane deira, tre originalar og to songar av gjesteartisten og venen Eddie Kirkland, som var 86 år gammal på den tida. Han hadde spelt med Foghat som gjeteartist i 1977 på Foghat-showet «Tribute to the Blues» i Palladium i New York City og vart ein god ven av banet fram til han omkom i ei bilulukke den 27. februar 2011. 9. juli 2013 gav bandet ut julesongen «The Word of Rock n' Roll» (ein instrumentalversjon av «Winter Wonderland») på singel den 5. november 2013, etterfølgd av DVD-en ''Live in St. Pete'' i desember 2013. 24. juni 2016 kom albumet ''Under the Influence'' ut. Den langvarige bassisten MacGregor fekk diagnosen lungekreft i 2015. Kreften var blitt oppdaga alt i 2012, men MacGregor vart ikkje informert før i 2015. Etter dette vart han ein talsmann for ei lov som kravde at lækjarar måtte kommunisere testresultat så snart som mogeleg til pasienten. Sjølv om han framleis var offisielt medlem av Foghat, gjorde cellegifta at han ikkje kunne spele musikk og den tidegare Pat Travers-bassisten Rodney O'Quinn vikarierte for han på turnear. MacGregor døydde 9. februar 2018. *Roger Earl – trommer (1971–1984, sidan 1986) *Bryan Bassett – sologitar (sidan 1999) *Charlie Huhn – solovokal, rytmegitar (sidan 2000) '''Turnémusikar''' *Rodney O'Quinn – bass (sidan 2015) ''Foghat'' ''Rock and Roll'' ''Fool for the City'' ''Night Shift'' ''Foghat Live'' ''Stone Blue'' ''Boogie Motel'' ''Tight Shoes'' ''Girls to Chat & Boys to Bounce'' ''In the Mood for Something Rude'' ''Zig-Zag Walk'' ''Return of the Boogie Men'' ''Family Joules'' ''Decades Live'' ''Foghat Live II'' ''Last Train Home'' ''''Under the Influence'''' ''Live at the Belly Up'' «Drivin' «I Just Want to Make Love to You» (live) «Third Time Lucky (First Time I Was a Fool) «Ain't Livin' «I'm a Rock ' *''Denne artikkelen bygger på «Foghat» frå , den 10. oktober 2018.''
|
maalfrid_b89e172275ce887c0a6aff6dd05ce0899549989f_30
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.928
|
Nye Romsdal videregående skole var et stort byggeprosjekt som ble overlevert og tatt i bruk innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til «» illustrerer innovasjonshøyden på bygget. Hva har vært de vellykkede grepene i planleggingen, og hvordan kan dette knyttes til funn i større studier? I dette kapittelet vil vi oppsummere om kritiske suksessfaktorer i planleggingen. Takim og Akintoye (2002) har utviklet et rammeverk som illustrerer relasjonen mellom suksessfaktorer, ytelse og suksess for byggeprosjekter, gjengitt i figur 2 nedenfor. Figuren illustrerer at suksessfaktorer påvirker atferd/opptreden som igjen har betydning for grad av suksess når det gjelder «efficiency» og «». Det at dette prosjektet ble ferdig innenfor tid og budsjett, og med innovative løsninger, handler om «efficiency», eller også kalt resultatmål eller «». Brukernes erfaringer og mer langsiktige effekter for samfunnet og skoleeier derimot, handler om «eller også kalteller effektmål og samfunnsmål. I denne rapporten er det relasjonen mellom planleggingsfasen og (resultatmål)
|
maalfrid_699683fc7e81f685e4715624cd70558bc9685886_5
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.779
|
- Det kan komme en ny studieordning, der det blir 20 valgfrie studiepoeng på tredje studieår. - Fakultetet har ikke obligatorisk praksis, og det ville også vært krevende å få til, gitt volumet og finansieringsordningen. Det er likevel utstrakte muligheter for praksis, gjennom Jussformidlingen, trainee-ordninger, jobb som arbeidsgruppeleder, verv i utvalg etc. - Det er noen utfordringer knyttet til lokalene, som LMU til dels vet om fra før, så som: Temperatur (store svingninger og ulikheter) Saken var oppført under rubrikken «eventuelt», men siden den var sendt ut i innkallingen, blir den her omtalt som en ordinær drøftingssak. Innspill: - I utkastet til svar mangler det omtale av GDPR og UiBs tilpasning til denne. - I svaret bør de mange gode mulighetene som følger av digitalisering vektlegges sterkere. - Bør vi ta inn en definisjon av digitalt læringsmiljø i reglene for LMU eller på annen måte? - Hvilke tjenester som berører det digitale læringsmiljøet har vi ansvar for? Trude Færevaag innledet kort. UB ønsker å holde bibliotekene åpne for studenter like lenge som de aktuelle byggene er åpne. Det vil innebære at bibliotekene i deler av åpningstiden må være ubetjente, og at det kan bli nødvendig å ha inngang andre steder enn i åpningstiden. Det reiser også spørsmål om kameraovervåking i den tiden da de er ubetjent. EIA forbereder en styresak om slik overvåking.
|
maalfrid_114041d63b9eee27eed77544130541b45cb85584_0
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.669
|
Kva meiner du? Omsett av: Kva gjer at planetane går i bane rundt sola? Det er gravitasjon som held planetane i bane rundt sola. Gravitasjonen rekk ikkje heilt ut til planetane. Viss gravitasjon hadde verka over denne avstanden, ville planetane ha falne mot sola. Planetene har si eiga kraft som held dei i bevegelse.
|
maalfrid_cfe86737c861b3ac3fe51511e39091599ed3d8af_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.674
|
• Lov 14. juni nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) • Hjemmel i 43 (2) for at det i forskrift kan gis regler om at «testamenter kan opprettes digitalt, og om hvilke krav som i så fall må være oppfylt for at slike testamenter skal være gyldige» • Forskriften inneholder også en derogasjonshjemmel, idet det kan gjøres unntak fra de ordinære formkravene • Forskriftshjemmelen var ikke med verken i NOU 2014: 1 eller i Prop. 107 L (2017–2018) • Kom inn i stortingsbehandlingen, etter lobbyvirksomhet fra Finans Norge, Innst. 252 L (2018–2019) s. 31 flg.
|
maalfrid_6c67c82a4343e4f95d1c158f6fde763590bffa88_109
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.844
|
en operativ struktur for direkte involvering av direktørnivå i programmet. På departementsnivå har det vært begrenset tverrdepartemental oppfølging av samarbeidet (Deloitte 2019). Samarbeid krever tid, og det medfører prioritering av ressurser. Det ser ut til å være manglende struktur på statlig nivå for å sikre at det er en sammenheng i de ulike satsingene, og for å hindre at den tverrsektorielle samhandlingen som det arbeides med i flere av disse satsingene, ikke blir merarbeid, men noe som bidrar til en samlet sett mer effektiv oppvekstpolitikk og oppgaveutførelse i staten. I denne rapporten har vi nevnt noen slike pågående satsinger eller strategier som på forskjellige måter har utsatte barn og unge, eller sosial inkludering av barn og unge, som tema. En satsing som har oppmerksomhet rettet mot flere politikkområder, og mot å se dette i sammenheng, er det pågående folkehelseprogrammet. I dette programmet har man også en spesifikk oppmerksomhet rettet mot barn og unge under 24 år (Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017–2027). Satsingen Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017–2027 er et samarbeid mellom KS, Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid. Temaet er psykisk helse, livskvalitet og rusforebygging. Barn og unge 0–24 år er den prioriterte målgruppen. Om vi ser på for eksempel arbeidet med å stimulere dette i Troms, har det tydelige paralleller til 0–24-samarbeidet. En eksplisitt målsetting er bedre samordning. Hovedmål tre for folkehelseprogrammet i Troms er: styrke samarbeidet mellom ulike aktører – tverrfaglig og tverrsektorielt – for å bidra til at flere barn og unge i Troms opplever livsmestring og god psykisk helse. To av delmålene innenfor dette er at kommunene har økt deltakelse i tverrsektorielle arbeidsgrupper, og at det er økt innsats på tvers av sektorgrenser som skole, barnehage og frivillighet. I evalueringen av Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (Fløtten & Hansen 2018) ble det vist til at det hadde skjedd en utvikling i kommunene ved at arbeidet med barnefattigdom i betydelig større grad enn tidligere var forankret i overordnet planverk i kommunene, for eksempel som del av en større oppvekstplan, levekårsplan eller i mange tilfeller i folkehelsearbeidet. 31 https://www.helsedirektoratet.no/tema/folkehelsearbeid-i-kommunen/programfor-folkehelsearbeid-i-kommunene 32 https://tromsfylke.
|
maalfrid_39e95fcc899a99e698651e628cf0c94dd94b012c_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
156 Palmyre Pierroux and Sten Ludvigsen developed 'interactive interpretive models' with 'visitor-centered outcomes' based on visitor studies, aesthetics research, constructivist learning theory, and the specifi c content areas represented in the museum's collections. During a three-year process, the educator team worked closely with visitor groups, curators, and a design team, and negotiated with museum director, collections management staff, and marketing personnel to develop thirteen different kinds of low-tech and high-tech interactives applicable to different content throughout the museum. In this case, theoretically informed learning models were in the foreground, closely integrated with the curatorial content, and followed by design experiments with different modes of interaction and media for specifi c contexts and audiences. This process, in principle, is similar to the design approach presented in this chapter, although our project has a much shorter time frame and is framed by a sociocultural rather than constructivist perspective on museum learning. In the following sections we examine more closely developments in the use of interactives in art museums, considering design sensitivities from curatorial and educational perspectives and how these are relevant when young people are the target group. We then provide an account of the sociocultural perspective on meaning making that frames the research in this study, with a particular focus on the notion of digital interactives and other semiotic resources as 'mediating tools'. In general, designing digital media for use in a gallery setting is a challenge for art museum curators and educators, as technologies may intrude into the unique environment and experience, either as physical-spatial disruptions or in the form of learning activities often considered incompatible with art viewing (Adams & Moussouri, 2002; Durbin, 2002). Some of the design and learning issues are related to interactions, perception and attention when orienting to screens (vom Lehn & Heath, 2003), and problems of 'information overload' when visitors are presented with seemingly unlimited access to multimodal content (Parry et al., 2007). Different types of social media, with their participatory and content generation features, relative ease of use, ubiquity, and low cost of development, have also introduced signifi cantly new modes of communication into nearly all aspects of museum practice. The integration of social media in the gallery space, inviting visitors to contribute to or access others' content, represents new logics of participation in the design of interpretive resources in the art gallery. These new logics are focused on transgressing time and space, bridging in quite specifi c ways a range of dialogical gaps, for example, between visitormuseum, online-onsite, novice-expert, and school-museum. Art museums, for example, have used social media to experiment with 'label folksonomies' for improved access to collections (Trant, 2006), 'live'
|
wikipedia_download_nno_Bringebær_9089
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.552
|
'''Bringebær''' eller '''bringbær''' ''(Rubus idaeus)'' er ein toårig plante i rosefamilien, som vert dyrka for dei søte fruktene han ber. Fil:Rubus_idaeus_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-124. Det første året kjem det kraftige rotskot, som vert til lange (vanlegvis 1,5 m–2 m) stammer med tynne greiner. På seinsommaren det andre året kjem det raude eller gule frukter på greinene. Om hausten døyr heile stamma og vert stiv og sprø, og om våren kjem det nye rotskot. Dette er ein plante med sirkumpolar utbreiing. Viltveksande bringebær skil seg ikkje mykje frå dei dyrka, men bæra og til dels planten er mindre. Denne vert kring 1 m høg. Dei øvre blada er trekopla. Blada er kvitfilta under. Blomane har grålodne begerblad og opprette kvite kronblad. Villbringebær blomstrar kring juni månad på steinete stader gjennom heile Noreg, men er sjeldan lengst i nord. Planten er funnen opp til 1330 m på Hardangervidda. Dei fleste odla bringebær ulike hybridar av ''R. idaeus'' og ''R. strigosus''. '''Gule:''' '''Raude:''' * Asker (Paragon) Sortane Asker, Balder, Borgund, Glen Ample, Malling Admiral, Malling Orion, Stiora, Varnes, Vene og Veten står på den offisielle sortslista. Raspberries (Rubus idaeus). Raspberry - whole (Rubus idaeus). Raspberry - halved (Rubus idaeus).
|
maalfrid_6697f7eaef5a3cf2041b6000a9ab76e7f55344d3_4
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.637
|
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Helsedirektoratets svar på oppdrag 249 med tillegg. Det vises også til svar på oppdrag 203. På denne bakgrunn bes Helsedirektoratet utrede problemstillingene nedenfor. Det bes om at besvarelsen legger særskilt vekt på punkt. 3 om tilsyn. : Departementet viser til FHIs forslag om en mulig ordning der arbeidsgivere må ha en form for godkjenning av egnet oppholdstedet i karantenetiden for sine arbeidstakere før unntaket for opphold i karantenehotell § 5 andre ledd bokstav b kan benyttes. Departementet slutter seg til Helsedirektoratets vurdering av at en eventuell godkjenningsordning i så fall bør utredes nærmere, særlig mht om kommunene har kapasitet til å håndtere en slik godkjenningsordning. Departementet ber derfor Helsedirektoratet i første omgang å gi en skisse av hvordan en slik godkjenningsordning eventuelt kan innrettes, herunder en vurdering av om det anses gjennomførbart og et anslag av tidspunkt for eventuell iverksettelse. Direktoratet vil få et nytt presiserende utredningsoppdrag dersom regjeringen beslutter å gå videre med en godkjenningsordning. Departementet ber Helsedirektoratet vurdere om det for å lette gjennomføringen av karantenen bør stilles flere krav til karantenestedet som arbeidsgiver sørger for. Bør det for eksempel stilles eksplisitt krav om eget bad og toalett, matservering, TV, internett osv? Departementet viser til at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet legger til grunn at tiltak for å redusere risikoen for regelbrudd kan være bedre tilsyn med karantenefasilitetene for arbeidsreisende. Arbeidsreisende i innreisekarantene bor ofte tett og det er ikke alltid tilfellet at arbeidsgiver har "sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden", jf. covid-19 forskriften § 5 første ledd b. Departementet viser til Helsedirektoratets svar på oppdrag 249 og 203 om mulig samarbeid mellom Arbeidstilsynet og kommunene om tilsyn med smittevernfaglige forhold. Helsedirektoratet bes i den forbindelse, eventuelt i samarbeid med Arbeidstilsynet, om en vurdering av hvordan tilsyn med karantenefasilitene for arbeidsreisende kan gjennomføres. Med tanke på økt risiko for importsmitte fra arbeidsreisende som vil ankomme landet i januar, ser departementet at det er nødvendig å iverksette tilsyn i januar for å hindre nye smitteutbrudd i landet. Det bes om en særskilt vurdering av:
|
maalfrid_4da04f9be4fd65a6ebc4f60c3c08e69ed8866897_108
|
maalfrid_nasjonalmuseet
| 2,021
|
no
|
0.598
|
Egenkapital 31.12.2004 1 000 000 1 999 670 0 12 400 000 300 000 1 700 330 17 400 000 Omarbeiding 1.1.2005 4 113 200 9 423 736 13 536 936 Årsresultat 31.12.2005 -4 113 200 -200 000 1 400 000 16 456 607 13 543 407 Stiftelsen har mottatt tilskudd fra Umoe AS på 12,2 mill i 2005 og 12,4 mill i 2004 som skal benyttes til forskning innenfor stiftelsens virkeområde. Beløpet avsettes til eget fond som skal benyttes i hht de retningslinjene som gjelder slike tilskudd. I 2004 er fondet tilført årets tilskudd på 12,2 mill, og belastet bruk av midler til forskningsaktiviteter med 12,4 mill, slik at fondet netto er redusert med 0,2 mill.
|
wikipedia_download_nbo_Ateistene_1279
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.916
|
'''Ateistene''', inntil 2017 '''Hedningsamfunnet''' og før dette '''Det norske Hedningsamfunn''', er en partipolitisk uavhengig bevegelse som har som mål å motarbeide kirkens og kristendommens innflytelse i Norge. Organisasjonen har hatt som mål å skille stat og kirke. Bevegelsen ble stiftet i 1974. Organisasjonen kaller seg selv en humanistisk, antireligiøs frigjøringsbevegelse. Organisasjonen arbeider for livssynsfrihet og motarbeider kristen og muslimsk innflytelse. «Ateistene er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd, og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft, ved å kritisere religiøse vrangforestillinger og å fremme læren om evolusjon og vitenskap generelt, vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker. De første som tok opp idéen om Hedningsamfunnet var Sigurd Hasle og Espen S. Ore, medarbeidere i det motkulturelle tidsskriftet ''ett blad'' i Oslo. 20. januar 1973 ble det avsendt en søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. De ønsket å få navnet godkjent, noe som var første steg i retning av å bli godkjent som trossamfunn. Departementet svarte at de først ville ha oppgitt medlemstall og trosbeskjennelse, og Hedningsamfunnet hadde ingen av delene. Arbeidet gikk så inn i en dødfase som varte frem til våren 1974. Aktiviteten fikk da et oppsving, og det ble sendt ut en pressemelding våren 1974 om at Hedningsamfunnet var stiftet, selv om samfunnet ennå ikke var blitt formelt stiftet. 2. november 1974 ble det konstituerende møtet avholdt, og man var cirka 60 medlemmer i starten. De tre som stiftet Hedningsamfunnet i 1974, var Terje Olerud (nå Emberland) Audun Eckhoff og Knut Ås. Senere også Kjetil Wiedswang. Hedningsamfunnets første leder var Auduns bror, arkitekten Dagfinn Eckhoff. Auduns og Dagfinns far, oversetteren og NRK-mannen Erik Eckhoff, var Hedningsamfunnets informasjonssekretær fra 1974 til 2000. Virksomheten ble fra starten av drevet med utgangspunkt i familien Eckhoffs leilighet i Collettsgate, og da de flyttet, ble det innredet kontor i kjelleren av det samme huset. '''1975''': Aksjoner og protester mot Den norske kirke etter at det ble avslørt at det ble utført eksorsisme i Dnk. '''1977''': Aksjon mot politikermøte i Sarons Dal. DnH ville protestere mot Aril Edvardsen og politikere som stilte opp for ham. '''1978''': Aksjon mot en gudstjeneste i Slottskapellet. Dette ble gjort for å konfrontere studentprest Jan P. Hagberg med uttalelser han hadde kommet med i Universitas. '''1980 og 81''': Undersøkelse i regi av DnH for å vise lave gudstjenestebesøk i Dnk. '''1989''': I sammenheng med Pavens besøk i Oslo arrangerte DnH «Katolsk varemesse» med salg av hjemmelagde relikvier, blant annet «Hellig Ånd på flaske». '''1995''': I forbindelse med feiringen av 1000-års jubileet for kristningen av Norge aksjonerte DnH på Moster. De brøt inn i seremonien med et banner med påskriften «1000 år er mer enn nok!» Aksjonen fikk stor oppmerksomhet. '''2000''': I forbindelse med at World Islamic Mission søkte om å få rope ut bønnerop fra minareten, søkte DnH om å få kalle inn til sine møter på samme måte. Begge søknadene ble innvilget. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet. Medlemsbladet heter Oss ateister imellom. Fra 1975 til 1987 ga de også ut et eksternt blad – Tro DET. Senere ga de, sammen med Religionskritisk Forlag, ut fire nummer av tegneseriebladet ''Jesus Kristus & Co''. Det første nummeret ble anmeldt for blasfemi av Kristelig Folkepartis Kvinner. Riksadvokaten innhentet en teologisk ekspertuttalelse fra professor, dr. theol. Inge Lønning, som ga bladet attest for å inneholde «uvanlig ondartede» gudsbespottelser. Lønning innså imidlertid at en straffesak ville gi utgiveren hjelp «til å distribuere sine hånlige og krenkende ytringer» og ville derfor ikke anbefale tiltale. Anmeldelsen ble henlagt. I 2011 utga det daværende Hedningesamfunnet med et nytt eksternt blad – "Holy Crap". Betegnelsen på foreningens styreleder var i perioden 1974–1983, i likestillingens navn, ''forkvann''. Årsmøtet holdes i oktober/november. Fra 2021 vil årsmøtet avholdes i mars. Dermed følger regnskapsåret kalenderåret. *1974–78: *1980–83: *1983–91: *1991–92: (ingen leder) *1992–93: Erlend Bronken (nestleder) *1994–97: *1997–99: *2002–03: (ingen leder) *2008: Dagfinn Eckhoff (Ekstraordinært årsmøte i mai) *2008–12: *2012–14: Følgende er æresmedlemmer: Ateistene har ulike kåringer der de gir oppmerksomhet til dem de mener fortjener det. «Kristendummen» er en nidpris, men de kårer også «Årets ateist». Initiativtager til prisen Kristendummen i 1994 var Ronnie Johanson, som også har stått for senere utdelinger. Prisen går til kulturpersonligheter som Ateistene mener har gjort seg negativt bemerket innenfor kristendommen. Prisen «Æreshedning» ble innstiftet i 2007 som en utmerkelse til personer som stod for religionskritikk. Samme år utnevnte de Kristopher Schau, Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen, personene bak TV-serien «De syv dødssyndene» til «Æreshedninger». I 2020 opprettet Ateistene prisen «Årets Ateist». «Gjennom prisen Årets Ateist ønsker organisasjonen Ateistene å hedre mennesker som har gjort en særlig innsats for ateisme, rasjonalitet og menneskerettigheter.» Prisvinner i 2020 var Anders Torp, «... en modig og ærlig talsmann for alle de barn som lider under fundamentalistisk religion». I 2020 ga Even Gran ut boken «Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder» på Humanist Forlag. Hedningsamfunnets historie:
|
maalfrid_581b2902de03ccee471b9609f770d7562efb8193_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.78
|
Flomforberedelser (7 ovenfor Elverum) tømmes så godt som mulig før flommen. GLB regulerer aktivt for å minimere flom og søker NVE om å fravike reglement når vi ser at det er hensiktsmessig med tanke på å redusere samlede flomskader (f eks Storsjøen kontra Glomma)
|
nordlandsavis_null_null_19660719_73_54_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,966
|
no
|
0.912
|
De aller første elever ved Nesna Lærerskole har satt hverandre stevne. Et sjeldent jubileumsstevne ble ny lig holdt ved Nesna Lærerskole, idet raellom 30 Øo- 40 av de aller første elever som kom til den nystartedel Nesna Lærerskole '.(Hålogaland Lær erskole) møttes for forsto gang siden de skiltes der i unge ar. To av lærerne i fr a den gang var og.sa tilstede, nemlig lektorene Arne Langset Øog Ola Rak st ang. Fra de andre Øog rektor Hjelvik var der kommet hilsningstelegrammer. Sammenkomsten ble godt ledet av rektor Arnekleiv Øog skolestyrer Fiks dal. Noe formelt program med høyti delige foredrag ble det ikke tid til, \oteranene mottes Øog kvikket opp gamle minner, de fortalte også trekk fra sitt liv Øog virke i skolens tjeneste. Det var kunstnerisk underholdning ved en av do senei*e elevene ved skolen, sangerinnen Aslaug Kristensen, som sang flere nummer av Grieg Øog Kierulf akkopagnert av pianisten P Moe, som ei sang- Øog musikklærer ved skolen. Festmaltider ble inntatt på lærerskol en, hvor husmora hadde patatt seg SL'rvcringen. Stevnet varte i to dager Øog første dag ble avsluttet med utflukt til Sjon- ' fjollet. Neste formiddag mottes alle i lurken (konfirmasjonssøndag på Nes-' na). Om kvelden var det festlig 1 sam- ! \;r>r Øog avslutning. Til stevr.ot var det møtt fram deltakere fra Trysil 3 Skoger ti' yttersté øygard, fra Bærum i sør til Senja i nord. Mange av deltakerne hadde ikke vært pa Nesna siden de .sluttet pa lærerskolen. Det var derfor en stemningsfull Øog vemodig avskjed 1 .som ble tatt da deltakerne .skiltes.
|
maalfrid_58f02b118b42286cd0801a8038aff8afc4a63cd5_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.943
|
Flows of goods are met by payments which leave a operative surplus in enterprises (sectors) as factor income i.e. income generated by the use of labour and capital. This is allocated to wages as compensation to households for providing the labour . Operating surplus or capital income is allocated to the enterprise owner (households or government). The government share of operating surplus consists of taxes in addition to operating surplus in state owned enterprises (SOEs). The center of the diagram is the production sphere, where allocation of productive resources to public and private enterprises is taking place. As a result of sector priorities, corresponding to their respective objective function, each sector (i) determines the optimal combination of the input factors. To present the structure of input demand in a simple, but operational way, the input goods and services are usually aggregated, conventionally to Labour, Capital, Energy and interMediates (Materials) (L,C,E,M). These input factors are subsets of several individual products (single sector outputs), and the composition within each aggregate will differ between consuming sectors. For instance, the energy input in heavy industries will basically be a combination dominated by coal varieties, while energy input in transportation will consist of various liquid fuels and coal etc. Hence, it is important to specify different energy carriers as sector output to be able to follow their "individual" path into the various sectors' energy aggregates. Labour is usually dealt with as a single, homogenous input factor. In principle, there could be different qualities of labour (education, experience), but lack of data usually precludes this option. Energy products sometimes enter the production as elements of the intermediates aggregate (M) because they serve as raw materials (feedstock). This use to be the case with coal and coke in metallurgic industry. There are two reasons for distinguishing between energy goods used for combustion and energy as raw material. One is that the substitution possibilities may differ significantly in those two cases. Use of energy as a raw material may be more tied up to the output level, while energy for combustion can more easily be replaced by other types of energy or subject to efficiency improving measures. The other reason relates to the fact that the environmental effects may differ significantly between those two purposes of energy use. The energy account will (strive to) distinguish between energy goods used as raw materials and for energy generating purpose. National Account (NA) input-output data show the outcome of priorities concerning input factor use by sectors in the base year. In a modeling context, the question arises how to describe input factor demand of an industry in the future when the framework conditions differ from those in the base year. Framework conditions relate to domestic and foreign market prices, taxes and policy regulations. An NA production sector is an aggregate of single enterprises which all seek to fulfill their objectives. If these enterprises have widely different objective functions, assuming uniform aggregate behavior in the model might be misleading. Being in the process of transition from a centrally planned to a socialist market economy, China has both market oriented enterprises which maximize generated income and State Owned Enterprises (SOEs) which incorporate social criteria in addition to income in their objective function: Among the first, price changes may affect the choice of input factors significantly, while SOEs stick to the factor shadow prices (shortage indication) implicitly determinated by the 5 Year Plan and unaffected (in the short term) by changing market prices. The production based on market incentives should ideally be described as price sensitive, while fixed (exogenous) technology would be more relevant in the planned sector. The transition process has already come quite far, however, and price sensitive producer behaviour seems to be valid as a general characteristic. Currently, about 90 percent of production is market based (Wei, 1998; Colin Xu, 1998). However, this share is not uniform among sectors, and the share tends to be lower in heavy industries (like steel production)
|
altaposten_null_null_20080806_40_180_1_MODSMD_ARTICLE97
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.898
|
Ferien nærmer seg slutten, og det gjelder også for sykkelkarussellen. Det er fire runder igjen og starter opp igjen i morgen. - Vi har flyttet oss fra Tverrelvdalen til Tangen bru. Det kommer av at veien der er i så dår lig forfatning nå at man nesten bare kan bruke terrengsykler der. Karussellen vil starte klokken 19.00 og man kan registrere seg fra 18.30 og frem til starten. Mål og start vil være på samme plass og distansen er på 19 kilometer, sier Jens Martin Nerdal. - Det har vært bra med sykelister under karussellen, og interessen er god.
|
maalfrid_719022ac98f0943d9d877e7b320c8be1a2991de2_38
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.902
|
Komiteen har lagt merke til NLHs gode og langsiktig opparbeidede internasjonale nettverk. I norsk sammenheng er ti prosent internasjonale studenter av de samlede antall studenter et høyt tall. NLH må også berømmes for sitt høye tall på engelskspråklige programmer og kurs som er en viktig forutsetning for å kunne fasilitere en høy andel internasjonale studenter. Noragric, det interdisiplinære senteret med vektlegging av bistandsrelaterte studier, gav et godt inntrykk. Senteret fremstod som et dynamisk og godt tilskudd til NLHs øvrige virksomhet. Noragric er også nærmere omtalt i under punkt C 4. Organisering og ledelse. NLH har satt seg svært høye mål ved at de ønsker at 50 prosent av de uteksaminerte studentene skal ha hatt studieopphold i utlandet, enten som utvekslingsstudent, feltarbeider eller som "free-mover". Som man ser fra beskrivelsen over, er det langt igjen til å nå dette målet. I tillegg sank antallet utvekslingsstudenter fra NLH fra 2002 til 2003. Komiteen mener det er viktig at NLH i enda større grad søker å legge til rette for at studenter kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Komiteen drøftet problemstillingen tilknyttet kvaliteten på de internasjonale studentene med studentene, doktorgradsstudentene, Noragric og NLHs ledelse. Ingen av partene anså dette som et problem, enkelte fremhevet derimot de internasjonale studentene som generelt sett minst like dyktige som norske studenter. Årsaken til dette antydes av NLH å være det gode samarbeidet mellom NLH og institusjoner i samarbeidslandene om utvelgelsen av studentene. Komiteen mener at NLH er tilknyttet relevante internasjonale nettverk i forbindelse med høyere utdanning og forskning. Ikke minst antallet internasjonale studenter på campus, de mange samarbeidsavtalene og rollen til Noragric anser komiteen som viktige i denne sammenheng. Komiteen har merket seg at NLH er langt fra målet når det gjelder antall studenter som tar studieopphold i utlandet. Komiteen vil derfor anbefale følgende: NLH bør vurdere tiltak som i enda større grad stimulerer til at studenter kan ta deler av sin utdanning i utlandet, dette på bakgrunn av både måltallet og den synkende tendensen fra 2002 til 2003.
|
maalfrid_6db92843f1b1816bc6360b62c43d7f12d8967e70_5
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.273
|
Kv. 17226 X Kv. nedre Kalbakkvei - Sven Oftedalsvei 10 0.244 Bk 10/60 25.25 Kv. 17988 Ulvenveien x kv. Persveien - x E6 Ulvensplitten 0.131 Bk 10/60 25.25 Kv. 18587 X rv. 163 (Dronning Margretes vei) Ulvenveien 89A 0.089 Bk 10/60 25.25 Kv. 18587 X rv. 163 (Dronning Margretes vei) Ulvenveien 89A 0.094 Bk 10/60 25.25 Kv. 18587 X rv. 163 (Dronning Margretes vei) Ulvenveien 89A 0.083 Bk 10/60 25.25 Kv. 18676 X Kv. Garver Ytteborgsvei - x Kv. Kristoffer Robins vei 0.175 Bk 10/60 25.25 Kv. 21538 X rv. 163 (Dronning Margretes vei)- # Standardveien 0.513 Bk 10/60 25.25 Kv. 21538 X rv. 163 (Dronning Margretes vei)- # Standardveien 0.082 Bk 10/60 25.25 Kv. 21538 X rv. 163 (Dronning Margretes vei)- # Standardveien 0.178 Bk 10/60 25.25 Kv. 21538 X rv. 163 (Dronning Margretes vei)- # Standardveien 0.085 Bk 10/60 25.
|
wikipedia_download_nbo_Mönnichhoven-marsjen_88965
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.869
|
'''Mönnichhoven-marsjen''' var en marsj gjennom Stjørdalen til Sverige av et regiment på mellom åtte hundre og tusen mann i juli til august 1612. Marsjen ble ledet av en flamsk oberst og er i motsetning til Skottetoget ikke husket i ettertiden. Da den svenske konge Karl IX i høsten 1611 hadde lidd nederlag ved Kalmar overfor en mindre, men mer krigsvant dansk hær, som hadde et sterkt innslag av leiesoldater, ønsket han seg nye leietropper i egen tjeneste. En flamlender som var i svensk tjeneste som spesialist i beleiringskrig, oberst Johan van Mönnichhoven, fikk i oppdrag å reise til hjemlandet for å verve leiesoldater. Generalstatene som nå utgjorde Nederland hadde i 1609 inngått våpenstillstand med Spania og hadde derfor store mengder leiesoldater som de ikke kunne demobilisere av redsel for banditteri og ukontrollert vold. Til tross for forbudet mot å avgi leietropper til Sverige for strid mot Christian IV under Kalmarkrigen hadde Generalstatene interesse av å kvitte seg med de belastende leietropper og tillot dermed svensk verving. I juni 1612 kunne Mönnichhoven mønstre et regiment på ca. 1200 mann som var vervet av svenske agenter og ført til Amsterdam der fire armerte skip ble utrustet og forberedt for reisen til Älvsborg. Allerede i november 1611 la den nye konge Gustav II Adolf planer om å verve 3000 leiesoldater og la dem overføres til Sverige. Planen om sommeren var å samle de tre separate leietroppeavdelinger hver på tusen mann på deres medbrakte skip ved Shetland for et utfall mot Norge. Den tidlige planen om å få disse skipene til Älvsborg måtte kanselleres da Älvsborg ble blokkert av en dansk-norsk eskadre på syv skip under Jørgen Daa i april 1612. Værforholdene i Nordsjøen var dårlige den sommeren, og skipene kunne ikke sette kurs nordover fra Amsterdam før i midten av juli. Det var sterk vestavind så å krysse seg nordvestover var ikke enkelt, det var god bør som gjorde at de fire armerte skutene kom seg fort framover. Mönnichhoven kom ikke til møtestedet utenfor Shetland, fortsatt videre mot Trondheimsfjorden og mistet en skute som kom bort fra de andre under reisen. Christian IV var allerede underrettet om vervingen og om disse fire skutene. Han beordret Jørgen Daa ut med tre krigsskip den 3. juni. Daa skulle med krigsskipene krysset mellom Norge og Jylland, men ikke langs norskekysten. Muligens hersket det en misforståelse om hvor Mönnichhoven hadde tenkt seg, men vestavinden kan ha vært viktig for å forhindre den mindre eskadren på Nordsjøen å fortsette vestover. Ved midten av juli 1612 kom Mönnichhoven inn til Valderhaug på Sunnmøre hvor han kom over et skotsk og et dansk handelsfartøy, erobret dem og satte en del av troppene ombord på disse. Noen nordlandsjekter som kom gjennom leia ved Valderhaug ble oppbrakt og plyndret av nederlenderne for å supplementere deres proviant som det var dårlig av fra før. Den lange ventetiden hadde tæret for mye på provianten. Etter å ha herjet på land på Valderhaug styrte han til havs igjen og holdt nordover. Natt til søndag den 19. juli kom de fem skipene inn Trondheimsfjorden med sterk vestlig vind, og kom som en ubehagelig overraskelse på beboerne midt under høymessen i Trondheim. Mönnichhoven har hatt til hensikt på å angripe og plyndre havnebyen, men kom først ved kveldstid til munningen av Nidelva. Da hadde borgerne klart å få folk under våpen og å ta fram kanonene. Da de nederlandske leietroppene på skipene hadde gjort seg klar for angrep, ble de lagt under ild fra landbatterier i byen. En artillerikamp tok seg opp og fortsatte gjennom natten, men de landbaserte kanoner var mer treffsikkre, og traff skipene flere ganger. Om mandag den 20. juli så trondheimerne til deres lettelse at de fem skipene lettet anker og seilte videre innover fjorden. Mönnichhoven kunne ikke angripe en by som forsvarte seg så godt, og kunne heller ikke våge å sløse mer tid av frykt for sterk organisert motstand. Han satte troppene i land på nordsiden av Stjørdalsfjorden, trolig i Vikan, og tok fire stjørdalinger til fange og tvang disse til å være veivisere. Lensherre Steen Bille fikk raskt organisert de sprede styrkene og sendte Anders Ørum og Arlid Olsen østover Gjevingsåsen med noen ryttere, knekter og en del bondesoldater. Disse skulle se hvor de fremmede gjorde landgang. Da det skotske og det danske handelsfartøyet kom til Trondheim etter å ha blitt sluppet fri, forstod Bille at det var en marsj til Sverige fremfor et angrep på Trondheim. Fra Verdalen kom kaptein Frederick Nahen med 300 bønder til hest. I mellomtiden ble 225 mann sendt på et handelsfartøy fra Kolding til landgangsstedet. Hva som hendte med de tre nederlandske skipene, som trolig var hyret, er ikke kjent, men de kan ha dratt vekk uten strid. Mönnichhoven rykket østover gjennom Stjørdalen med ca. 600 musketerer og 150–200 pikener foruten trenet, kom seg fram til gårdene Kil og Einang der han slo leir for natten til den 21. juli. I mellomtiden hadde de norske styrkene på mellom fem hundre og tusen mann under kapteinene Nahen og Christoffer Haar kommet fram. Et nattlig sammenstøt begynte, for Mönnichhoven hadde forskanset seg og dessuten hadde krigsvante og erfarne leiesoldater med musketter til å avverge ethvert angrep. Trønderne kunne ikke gå til angrep siden de var raskt sammensatt på kort varsel, istedenfor gikk de opp i terrenget. Derfra skjøt de med sine flintbøsser ned på nederlenderne som svarte med de mer effektive muskettene som kunne skyte mye lengre. Om morgenen brøt Mönnichhoven opp og fortsatte opp gjennom dalen der de plyndret og herjet, og etterlot tilsammen 13 hele og halve gårder i aske. Men marsjen gjennom Stjørdalen og over Jemtland var hard, for man hadde med seg et tren og mye utstyr som måtte dras over ufremkommelig fjellterreng. De norske styrkene som på avstand fulgte etter, fant en god del våpen, rustninger og flere døde. Terrenget var så uvanlig for nederlenderne at marsjen ble svært vanskelig i juli til august. 31. august 1612 var Mönnichhovens regiment på ca. 700 til 800 mann i Stockholm der de ble viktig for forsvaret av byen mot et angrep av Christian IV. Marsjen gjennom Stjørdalen ble delvis glemt i ettertiden og trukket fram som et eksempel på forfallet i det norske forsvaret i begynnelsen av 1600-tallet. Men ekspedisjonen under ledelse av van Mönnichhoven hadde støtt på lett motstand som var mer et resultat av overraskelse fremfor overlegen stridskapasitet, for beredskapen hos det lokale forsvaret i Trøndelag var meget god. Sammentrekningen av bøndene over store avstander fungerte så raskt at det bare tok få timer i en eneste dag. Dessuten var Trondheim forsvart med sterk nok styrke til å forhindre et angrep fra sjøsiden til tross for at angrepet kom totalt overraskende. Overrumplingen gjorde at bondesoldatene ikke var godt organisert, de var dårlig rustet og hadde verken proviant eller utstyr for lengre operasjoner, den 21. juli 1612. Trønderne var ikke i stand til å ta opp kampen eller å følge etter leiesoldatene som en organiserte styrke. I virkeligheten hadde ikke forsvaret av Trøndelag vært feilslått eller for dårlig, men sjøforsvaret var dårlig skikket av ledelsen i den dansk-norske orlogsflåten. Jørgen Daa hadde ikke vært i stand til å oppsnappe verken skip eller kaperbåt på Nordsjøen. Under hele Kalmarkrigen hadde orlogsflåten ikke avsett nok skip til beskyttelse av norskekysten eller skipsleia over Nordsjøen. Christian IV hadde i begynnelsen flere skip som foretok undersøkelse av alle skip langs norskekysten og Jylland, men det kom sterke protester fra Nederland. I mai 1612 var kongen nødt til å tilbakekalle alle orlogsfartøyer og kaperbåter fra Nordsjøen. Hvis Mönnichhoven seilte under nederlandsk flagg kan det ha vært grunnen til at han kom seg videre nordover.
|
altaposten_null_null_20160808_48_149_1_MODSMD_ARTICLE28
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.814
|
FIKK HJELP RASKT: Laila Johansdatter Kjølnes opplevde at hennes mann mistet bevistheten og fait om. - Takk og pris for at vi har en egen førstehjelps gruppe i Maze, sier hun. Da Lailas mann fait om, var nærmeste ambulanse seks mil unna. - Man føler seg litt fortapt i en slik situasjon, forteller Laila Jo hansdatter Kjøines fra Maze. Sist onsdag opplevde hun alles mareritt: Da mannen reiste seg fra stolen, tok han seg om brys tet, før han mistet bevisstheten og fait om på gulvet. Her ble han liggende og var umulig å få kontakt med. Mannen ønsker ikke å bli om talt med navn. - Gikk veldig fort - Alt gikk veldig fort. Jeg husker jeg forsøkte å ta kontakt, men ut over at han pustet var det ingen respons, forteller Kjøines og sy nes det fortsatt er uhyggelig å snakke om. ALLTID BEREDT: Altaposten har tidligere skrevet om førstehjelpsgruppen i Maze som fungerer så godt. Nå ble kunn skapen kjempeviktig. I all hast ringte hun 113. - Jeg får vite at vi er heldige. AMK tar med en gang kontakt med den lokale førstehjelps gruppen vi har i Maze, ellers hadde vi måttet vente på hjelp fra enten Kautokeino eller Alta. - Fra det jeg legger på røret, gikk det ikke lang tid før tre fra korp set sto på døra, klare til å hjelpe, forteller Kjøines. Kjøines er redd for hva som kun ne ha skjedd i mellomtiden, der som førstehjelpsgruppen ikke hadde vært så snar med å kom me til unnsetning.
|
maalfrid_438c6215b3a62e70318675433f2b376ab701d8ec_156
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Kapittel 4 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett 157 lig anerkjennelse av et folk som det ikke er konsensus om definisjonen av» (Gibbens 1986: 310). Mens indianere er definert i indianerloven og det for inuittene består et «klart avgrenset kulturelt og geografisk samfunn, er det fortsatt et åpent spørsmål hvem som måtte være eller ikke måtte være métis etter forfatningens bestemmelser» (Gibbens 1986: 310). Rettighetene til ikke-statusindianerne er pr i dag heller ikke omhandlet i grunnloven. Ikke-statusindianernes landrettigheter har en tendens til å være begrenset til spesielle jakt- og fiskeprivilegier gitt av Ontario- , Alberta- og New Brunswickprovinsene (Filion 1991: 109). Indianske myndighetsorganer opprettet på reservater i henhold til indianerloven (band-råd) har myndighet til å fastlegge kriterier for indiansk status. Regler utviklet av indianerne selv inkluderer ofte kriterier som blandet blod og kulturelt og språklig slektskap. (Cassidy and Bish 1989; Sanders 1987:163) Det er naturligvis mange medlemmer av urbefolkningen som bor i byer. Spørsmålet om i hvilken grad de beholder urbefolkningsrettigheter knyttet til deres opprinnelige stammer kan ikke behandles i denne kortfattede rapporten. Det å forstå den senere tids utvikling i urbefolkningenes landrettigheter forutsetter kjennskap til de historiske forhold mellom europeerne og urbefolkningene. Spesielt er det nyttig å ha kjennskap til hvordan urbefolkningene opprinnelig mistet råderetten om man skal forstå hvordan urbefolkningene gjenvinner råderetten over territorier. I overensstemmelse med gjeldende normer i folkeretten krevde de engelske og franske kolonisatorene i Canada suverenitet over sine nord-amerikanske territorier under henvisning til læren om «oppdagelse» av terra nullius, eller landområder der det ikke fantes tilstrekkelig «avanserte mennesker». Synspunktet at urbefolkninger ikke var tilstrekkelig sivilisert til å være i stand til å utøve råderett over landområder ligger fortsatt i bunnen i mange moderne drøftelser av urbefolkningers rett til eiendom og har farget diskusjonen om hvorvidt traktater som er inngått mellom den britiske kronen og urbefolkningsgrupper er å anse som internasjonale traktater som folkeretten gjelder for. Det rådende syn er at dette ikke er tilfellet. (Kindred m.fl. 1993). Et merkeår i forholdet mellom britene og urbefolkningene var 1763 da Den kongelige proklamasjon ble utstedt. Proklamasjonen forbeholdt «indianere» land som ikke allerede var overdradd til europeere, «etter kongens forgodtbefinnende». I realiteten viste proklamasjonen at land kunne avstås fra kronen, som besatt den underliggende hjemmel til landområdene (se i punkt 4.4 til 4.6 nedenfor), men overdragelsen måtte være frivillig, og innebar vanligvis inngåelse av en traktat. Helt fra starten av viste det seg imidlertid at selv de kolonimyndighetene som i størst grad overholdt proklamasjonens bestemmelser tilvendte seg land, som de hevdet trengtes til offentlige utbyggingsformål. Et nytt merkeår var 1867, med sammenslåingen av de forskjellige britiske koloniene i Nord-Amerika til Canada. Provinsene ble i den canadiske forfatningen gitt myndighet over eiendomsforhold og borgernes rettigheter, mens den føderale regjeringen beholdt jurisdiksjon over «indianere» og deres landområder i henhold til § 91(24). Som nevnt ovenfor, er denne paragrafen av Høyesterett tolket slik at den også gir føderal jurisdiksjon over inuittene. I 1876 innførte den canadiske regjeringen indianerloven som ga bestemmelser om forvaltning og bruk av reservatenes landområder.
|
maalfrid_a2472f93c9c870685038724a6d1c247917e3df3a_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Den faglige hovedutfordringen i bachelorprogrammet nå er å opprettholde og videreutvikle emnene med det studentgrunnlaget og faglige ressurser som finnes på samfunnsgeografi. Konkrete utfordringer består blant annet i å videreutvikle emner som krever unik kompetanse som kun finnes hos noen få i staben (for eksempel SGO1910 Geografisk Informasjonssystemer ) og frigjøre ressurser for nye emner som anses som strategisk viktige fordi de tar opp dagsaktuelle temaområder (for eksempel det nye emnet SGO2600 Migration, Transnationalism and Development) eller utvikler nye ferdigheter i kombinasjon med faglig fordypning, for eksempel et foreslått feltkurs. Masterprogrammet i samfunnsgeografi er organisert med sikte på faglig og metodisk spesialisering, og er spesielt innrettet mot å understøtte arbeidet med masteroppgaven. Et obligatorisk kurs i 1. semester tar for seg overordnete faghistoriske, vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål med betydning for studentenes masteroppgaveprosjekt. I samme semester tar studentene minst ett teoriemne med relevans for egen masteroppgave. Arbeidet med prosjektutvikling videreføres i 2. semester gjennom metodekurs i kvalitativ eller kvantitativ metode, individuelle teoretiske studier i form av særpensum og videreutvikling av prosjektdesign og forberedelser til datainnsamling. Den gjenværende tiden i masterprogrammet (3. og 4. semester) er primært fokusert på feltarbeid/datainnsamling og analyse/oppgaveskriving, men studentene tar gjerne ett teoriemne i 3. semester. Den generelle erfaringen er at programstrukturen fungerer godt og bidrar til framdrift i arbeidet med masteroppgaven samtidig som den gir god anledning til teoretisk og metodisk fordypning og spesialisering. Tilbakemeldingen fra studentene er at de er gjennomgående fornøyd med programmet. Gjennomstrømningen er vesentlig forbedret siden forrige evaluering av samfunnsgeografi. En sentral utfordring er å opprettholde et bredt utvalg av kurs, gitt at det er et relativt lavt antall masterstudenter på samfunnsgeografi. Dette dilemmaet er forsøkt løst ved at teoriemnene kun tilbys hvert andre år, samtidig som flere av emnene undervises på engelsk for å trekke til seg utvekslingsstudenter. Det er nå ønskelig å ta opp flere ordinære, kvote- og selvfinansierende masterstudenter, både for å sikre et mangfoldig og aktivt undervisningsprogram og som et grunnlag for å videreutvikle forskningen i samfunnsgeografi. En annen utfordring med dagens struktur på masterprogrammet i samfunnsgeografi er at det er vanskelig å finne rom for utveksling til andre læresteder for de som skriver en "stor" masteroppgave (60 studiepoeng). Dette er til en viss grad kompensert ved at det også er anledning til å skrive en "liten" masteroppgave (30 studiepoeng). Det er likevel ønskelig å videreutvikle mulighetene for utveksling og å integrere studier fra andre universitet (for eksempel ettårige mastergrader) i studieprogrammene i samfunnsgeografi. En tredje utfordring er i forhold til masterprogrammets yrkesrelevans. De fleste kandidatene får relevante jobber innenfor en rimelig tidsperiode etter uteksaminering. Her er det likevel noe forskjell mellom ulike deler av faget og det er således en prioritert oppgave å styrke studiet som en «profesjonsutdanning» med bedre koblinger til arbeidslivet. Masterprogrammet i Development Geography består av obligatoriske kurs i akademisk skriving, kvalitativ metode, utviklingsteori og utvalgte forskningstema, i tillegg til særpensum og arbeidet med masteroppgaven. Programmets organisering er påvirket av at dette er et tilbud som er rettet mot et svært begrenset antall kvoteprogramstudenter fra samarbeidene læresteder i det globale sør.
|
maalfrid_2648ea6ec01b6f70e15efa6e6f79cf0fbd399a7a_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.833
|
Sammendrag Svein Blom Innvandreres bo- og flyttemønstre i Oslo rundt årtusenskiftet Rapporter 2006/33 • Statistisk sentralbyrå 2006 Rapporten analyserer vestlige og ikke-vestlige innvandreres og nordmenns flyttebevegelser mellom grunnkretser og bydelsgrupper i Oslo i femårsperioden 1998 til 2003 (per 1.1.). Veksten eller tilbakegangen i tallet på personer blir forklart som et resultat av utviklingen i de tre demografiske komponentene flytteoverskudd/-underskudd vis-à-vis resten av Norge, flytteoverskudd/-underskudd vis-à-vis utlandet og balansen mellom antall fødte og døde. I årene 1998-2003 vokste antall ikke-vestlige og vestlige innvandrere med henholdsvis 35 og 9 prosent, mens antall personer uten innvandrerbakgrunn gikk tilbake med 1,6 prosent. Veksten i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen skrev seg fra økning i alle tre demografiske komponenter, mens tilbakegangen i antall nordmenn kom som resultat av tilbakegang i de samme tre komponentene. Ved krysstabulering av opplysningene om bostedet i 1998 og 2003 kan vi avgjøre hvem som har flyttet mellom hvilke bydelsgrupper og hvem som har bodd fast i den samme grunnkretsen i femårsperioden. Personer uten innvandrerbakgrunn er minst tilbøyelige til å flytte, mens de vestlige innvandrerne har flyttet mest. En sterk tendens til utflytting fra indre øst til drabantbyene i ytre øst førte til at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i indre øst - til forskjell fra tidligere år - nesten ikke økte i årene 1998-2003. Økningen har i stedet skutt fart i de gamle og nye drabantbyene i ytre øst/sør. Nedgangen i antall nordmenn i den aktuelle perioden har funnet sted i de samme drabantbyområdene. Nedgangen skyldes ikke flytting innen byen, men netto utflytting til resten av Norge og til utlandet. Ved å sammenlikne ressurssituasjonen - i form av inntekt, andel sysselsatte osv. - til personene som flyttet fra indre øst til drabantbyene, med ressurssituasjonen til personene som ble boende i indre øst i femårsperioden, kan vi ta stilling til om det er de økonomisk svakeste som har flyttet til drabantbyene eller til nabokommuner. Ifølge en utbredt oppfatning har stigende boligpriser i indre øst tvunget de økonomisk svakeste til å flytte. Empiri framlagt i rapporten synes ikke å støtte denne oppfatningen. En alternativ forklaring på utflyttingen er at leietakere eller eiere av mindre boliger i indre øst har vært tjent med å etablere seg i ytre øst i (større) eierboliger, såfremt de har hatt det nødvendige inntektsgrunnlaget til det. Prosjektet er støttet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Oslo kommune.
|
maalfrid_c92e97d0832621e1ca404ca089a489e972052eb3_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.803
|
Fartøyene har variert størrelse, men de som har kapasitet på dybder ned til cirka 160 m er store havgående skip som kan operere i bølgehøyder på opptil 2,5 m – 3,5 m Hs. Tankene på disse skipene rommer fra 37.000 m til 47.000 m masse og kan forsegles slik at man unngår lekkasjer ut i sjø ved transport eller dårlig vær. Sugemudring som beskrevet over vil ha en effektivitet på cirka 10 til 30 prosent masser, mens resten er vann. Dette avhenger av tettheten på massene som skal suges opp. Disse fartøyene er også utstyrt med dynamisk posisjoneringssystemer (DP) som gjør det mulig til enhver tid å ha god kontroll på sugehodets posisjon på havbunnen. Det blir også benyttet annet posisjoneringsutstyr plassert på havbunnen ved behov. Disse systemene vil kunne håndtere værsituasjoner (strøm, vind og bølger) i vrakområdet rundt U-864. De to største selskapene innenfor denne industrien globalt som benytter denne teknologien er Van Oord fra Nederland og belgiske Jan De Nul. Begge selskapene har flere skip med en kapasitet på rundt 155 m - 160 m vanndyp og mye erfaring fra flere års drift og store internasjonale prosjekter. I forbindelse med utlysingen av løfteoperasjonen for U-864 i 2008 har begge selskapene vurdert mudring av havbunnen rundt ubåten og beskrevet hver sin løsning som utnytter store overflatefartøy for sikker behandling av masser i tillegg til sugeutstyr som er egnet for den aktuelle dybden. Begge selskaper har også gitt innspill på både teknologi og metode som er beskrevet og vurdert i denne rapporten. Det har blitt arrangert møte Jan De Nul 17. juni 2011 og Van Oord 30. juni 2011. Hovedpunktene i disse møtene er beskrevet i kapittel 4.2.1.1.2. Det som kjennetegner denne typen operasjoner er mye kraft og stor gjennomstrømningshastighet av sedimenter og vann. Dette er en fordel med tanke på minst mulig spredning av partikler, men kan og være en ulempe med tanke på håndtering av stort og tungt utstyr på havbunnen. I utgangspunktet kan dette utstyret lett operere på de angitte dypene og kunne håndtere de store massene det her er snakk om, ved å pumpe slam og sedimenter om bord i fartøyene med stor tankkapasitet. De største fartøyene kan romme totalt cirka 47.000 m. Dette vil kreve flere turer til landdeponi for deponering av masser og cirka 6 tur/retur for å håndtere totalt 30.000 m. En betydelig fordel med sugemudring med et større "suction hopper dredger" fartøy er at denne metoden gir mulighet til å suge med kraftige pumper som kan opprettholde et betydelig undertrykk og dermed hindre spredning av forurensede partikler under mudringen. 5Hs = Signifikant Bølgehøyde.Signifikant bølgehøyde (Hs)
|
maalfrid_bd101a7bb4f8b4c053218beccc657182c09e4a85_40
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.919
|
Assisterende riksadvokat er utnevnt til dommer ved Norges Høyesterett. Senioradvokat er konstituert som tingrettsdommer ved Asker og Bærum tingrett. Statsadvokat er konstituert som tingrettsdommer ved Namdal tingrett. Pensjonert sorenskriver er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Frostating lagmannsrett. Professor er konstituert som dommer ved Norges Høyesterett. Lagdommer, Hamar oppnevnes til leder i klagenemnda for mediesaker. Spesialrådgiver og tidligere høyesterettsdommer er oppnevnt som ny leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Lagdommer, lagdommer , lagdommer , lagdommer er gjenvalgt som nemndmedlemmer. Følgende er oppnevnt til varamedlemmer for Arbeidsretten: Lagdommer , Bærum, Lagdommer , Oslo, Pensjonert høyesterettsdommer , Asker, Spesialrådgiver , Ringerike, Lagdommer , Oslo, Professor , Oslo, Pensjonert høyesterettsdommer , Bærum, Pensjonert høyesterettsdommer , Oslo, Pensjonert høyesterettsdommer , Oslo, Pensjonert høyesterettsdommer , Oslo, Pensjonert høyesterettsdommer , Oslo, Lagdommer , Oslo. Seniorrådgiver , Domstoladministrasjonen, er innvalgt som en av fire medlemmer i CEPEJ Bureaue, Europarådets kommisjon for effektivitet i rettsvesenet. Sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen, glemmer ikke 25. juli 2011. Det første fengslingsmøtet etter terroraksjonen tre dager før skulle avvikles. Engebretsen var forberedt på et stort presseoppbud, men noe i nærheten av det som møtte ham i og utenfor Oslo tinghus den morgenen hadde han ikke ventet. Siden den dagen har det meste av hans tid gått med til å forberede kanskje den største rettssaken i Norge noen gang. Av Erling Moe Det første fengslingsmøtet i terrorsaken ble dekket av flere hundre mediefolk fra hele verden. Det var umulig for Oslo tingrett å ha kontroll med alle som hadde slått leir på plassen utenfor, og slik sett passet det kanskje godt at fengslingsmøtet ble lukket. Da slapp man i hvert fall å velge ut de få som kunne få være tilstede. Geir Engebretsen tok umiddelbart tak i håndteringen av saken. Etter at fengslingsmøtet var avsluttet holdt han sammen med tingrettsdommer Kim Heger en pressebriefing. Undertegnede befant seg da på ferie i USA, og leste referat fra briefingen på side 2 i The New York Times. Artikkelen ga et bilde av en ryddig norsk domstol, åpne og reflekterte dommere og et rettsvesen som fungerte godt i en for landet dramatisk tid. Vi vet at det er slik Geir Engebretsen ønsker at norsk rettsvesen generelt, og Oslo tingrett spesielt, skal fremstå også i denne saken. Derfor har han i tiden som har gått brukt mye tid på pressen. Det har vært viktig å vise åpenhet, ikke minst fordi dette er en sak som angår hele landet. Det er en viktig del av en nasjonal sorgprosess at det blir innsyn i denne saken. Derfor har også Engebretsen åpnet for muligheten av at hele eller deler av saken kan være tilgjengelig også for de som ikke har eller får anledning til å være tilstede i rettslokalet. Engebretsen er etter hvert blitt en dreven domstolsadministrator. Han har vært sorenskriver i Oslo i seks år, før det hadde han tilsvarende stilling i Nedre Romerike tingrett på Lillestrøm. Oslo tingrett er landets største domstol, med cirka hundre dommere. Domstolen "går bra" som organisasjon: Sterk faglighet, saksbehandlingstidene har vært under kontroll, restansene er bygd ned og konfliktfri. Geir Engebretsen har holdt mange kurs i domstolene, spesielt knyttet til rettsmekling der han har vært blant pionerene her til lands. Han tar også jobben med å være synlig i offentligheten på domstolenes vegne. Det vil være viktig nå som statsbudsjettet kan bidra til å reversere den gode utviklingen i saksbehandlings- # tider som blant annet Oslo tingrett har bidratt til. Domstolenes nettportal domstol.no gjennomgår nå en forbedring. Dette gjelder både design og innhold. Utviklingen er nå i gang, og vil bli gjennomført i løpet av få måneder. Av Erling Moe Nettportalen domstol.no ble i sin tid utviklet av Justisdepartementet, men overtatt av Domstoladministrasjonen (DA) etter at DA ble opprettet i 2002. i 2004/05 ble design og innhold modernisert og utbedret, og i løpet av de siste årene har alle domstoler fått egne nettsider. Noen av endringene som nå blir gjort tar hensyn til kravene om universell utforming. I tillegg vil det bli en mer oversiktlig og lettere design som øker tilgjengeligheten samt en bedre organisering av innholdet. Dette arbeidet vil også bety endret design og innhold på domstolenes nettsider. DA vil følge opp dette i direkte kontakt med den enkelte domstol de kommende ukene. Målet er bedre og mer funksjonelle nettsider.
|
maalfrid_5559ec8a5b3c5ea0fc8e8eff9dd90e7ffeaabd92_173
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.825
|
175 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland Kapittel 11 hvordan dette direktivet skal innlemmes i EØS- avtalen. I Norge er likevel de antatte EØS-rettslige forpliktelsene fulgt opp av Banklovkommisjonen. Kommisjonen foreslår i utredning nr. 30 (NOU 2016: 23) nye lovregler for gjennomføring av EUs nye innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektivet. Banklovkommisjonen foreslår at disse reglene tas inn i finansforetaksloven. Det er lagt vekt på at hovedlinjene i regelverket skal fremgå av loven og om nødvendig suppleres med detaljregler i forskrift. Utredningen har vært på høring og er i mai 2017 til behandling i Finansdepartementet. EØS-avtalen artikkel 61 (1) forbyr offentlig støtte til bestemte foretak eller sektorer dersom dette kan vri konkurransen og påvirke samhandelen mellom land. Offentlige investeringer, lån, garantier mv. til finansinstitusjoner innebærer støtte dersom staten gir dette på gunstigere vilkår enn det en privat markedsinvestor antas å kreve. Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt. Åpning for lovlig støtte finnes i EØS-avtalen for å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien og for å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder. Under den internasjonale finanskrisen i 2007 og 2008 ble regelverket om offentlig støtte ansett som krevende ettersom det ikke ga nasjonalstatene tilstrekkelig handlingsrom for å ivareta sin økonomi på en forsvarlig måte. Kommisjonen valgte derfor høsten 2008 å ta i bruk hjemmelen i den daværende EF-traktaten : «aid to (...) remedy a serious disturbance in the economy of a Member State». Denne hjemmelen gir Kommisjonen mulighet til å åpne for nye og omfattende støttetiltak spesielt tilpasset håndtering av finanskrisen. Dette er en hjemmel Kommisjonen sjelden har brukt. Kommisjonen vedtok tre meddelelser, henholdsvis av 13. oktober 2008, 5. desember 2008 og 17. desember 2008. Disse utdyper hvordan reglene om offentlig støtte skal anvendes på statenes krisetiltak for finansinstitusjoner og andre i den aktuelle krisesituasjonen. Meddelelsene beskriver kriteriene for lovlig støtte blant annet i forbindelse med offentlige garantier, rekapitalisering og avvikling av selskaper samt visse andre tiltak. Kommisjonen krevde at støtten måtte være begrenset i tid, og etter seks måneder måtte statene vurdere behovet for støtte på nytt. Kommisjonen var svært opptatt av å sikre at de enkelte EU- landenes ordninger ikke skulle skape unødvendige konkurransevridninger eller uheldige virkninger i andre land. Retningslinjene gjaldt i utgangspunktet bare ut 2011, men kommisjonen vedtok nye retningslinjer for statsstøtte til banker i 2013. Disse retningslinjene spesifiserer også betingelser for at sentralbanker skal kunne gi likviditetsstøtte eller garantier. I disse retningslinjene ble det også presisert at virkemidler innenfor sentralbankenes normale virksomhet og generelle likviditetstiltak ville falle utenfor det alminnelige forbudet mot statsstøtte. Men dersom slike tiltak inngår i en pakke sammen med andre elementer, kunne pakken til sammen utgjøre offentlig støtte. EFTAs tilsynsorgan, European Surveillance Authority (ESA), vedtok 29. januar 2009 å innlemme EØS-tilpassede versjoner av Kommisjonens meddelelser i sine retningslinjer om statsstøtte. Disse reglene er senere oppdatert. Dette sikret at ESA vurderte norske tiltak etter de samme kriteriene som for EU-landene. På lik linje med EU krevde ESA at generelle støtteordninger, som kunne omfatte blant annet statlige garantier eller rekapitalisering, skulle revurderes og avvikles så snart situasjonen tillot det. Ved anvendelsen av krisestøttereglene gikk det et skille mellom normalt solide institusjoner og institusjoner med særlige problemer. For å gi støtte til sistnevnte var det nødvendig å utarbeide en restrukturerings- eller avviklingsplan. Generelle vilkår for at støtten skulle være lovlig var at den måtte være målrettet for å bøte på den alvorlige forstyrrelsen i økonomien, nødvendig for å nå dette målet og forholdsmessig i den forstand at de konkurransevridende virkningene skulle gjøres så små som mulig. Generelle krav for ordninger med krisestøtte var at de skulle være tilgjengelige på objektive og ikke-diskriminerende vilkår, begrenset i omfang og tid og forutsette motytelser fra støttemottakeren til staten (vederlag/avkastning). Støttemottakerne måtte pålegges forpliktelser som motvirket 52 Se henholdsvis EØS-avtalen artikkel 61 (3) b) og artikkel 61 (3) c). 53 EF-traktaten 87 (3) b) (nå TEUV artikkel 107 (3) b), som tilsvarer EØS-avtalen artikkel 61 (3) b. 54 EUs «2013 Banking Guidelines», ref. 2013/C 216/01. ESAs retningslinjer er datert 1. desember 2013.
|
maalfrid_71f209489e093b539b95124eb673e8bc14319448_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Side 3 av 4 Transport på traktorvei bygget med statstilskudd regnes ikke som terrengtransport i denne sammenheng. Tilskudd for lang terrengtransport skal forhåndsgodkjennes av Fylkesmannen. Se avsnitt 4-1-2. Ordinær søknad om tilskudd til drift i vanskelig terreng skrives på skjema «SLF-916 - Søknad om tilskudd til drift med taubane, hest o.a.», og sendes til kommunen senest 2 måneder etter at driften er avsluttet Dersom tilskuddet skal utbetales til andre enn skogeier, skal dette angis på søknadsskjemaet. Der skogeier ikke selv står som søker, skal kopi av avtale mellom skogeier og søker vedlegges søknaden. Kommunen skal kontrollere at driftsområdet er tilskuddsberettiget, at driften er gjennomført etter bestemmelsene i dette regelverk, og at de oppgaver som framgår av søknadsskjemaet er riktige. Søknad om tilskudd til drift i vanskelig terreng behandles først av kommunen som gjør sin innstilling overfor Fylkesmannen. () For å være sikker på at det er budsjettmessig dekning for eventuelt tilskudd, anbefales det søker å gi en forhåndsmelding om søknad. Slik melding gis til kommunen som formidler det videre til Fylkesmannen. Se også avsnitt 1-3. For å kunne oppnå tilskudd til lang terrengtransport må driftsopplegget forhåndsgodkjennes av Fylkesmannen. Søknad vedlagt kartutsnitt med inntegning av planlagt hogstareal og driftsvei sendes kommunen. Kommunen innstiller til vedtak og sender saken til Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannen forestår utbetaling av tilskudd til søkere som innvilges tilskudd. Tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom forutsetningene for tilskudd ikke er oppfylt. Beløp som skal tilbakebetales kan trekkes inn ved reduksjon i eventuelle andre tilskudd under Landbruks- og matdepartementet. 4-4 (kontroll) Fylkesmannen skal kontrollere at kravene i dette regelverk er oppfylt. De som søker om tilskudd er forpliktet til å gi de opplysninger og akseptere de kontrolltiltak som skogbruksmyndighetene bestemmer.
|
maalfrid_610b300afe5ef378746212482cf6b6fe84404fad_20
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.931
|
The management of the petroleum resources on the continental shelf is an important task for the authorities. One of the Directorate's main responsibilities is to maintain an overview of all the petroleum resources. The classification of the petroleum resources forms the basis for analyses which ensure that the authorities have the most reliable basis possible for planning measures that ensure that the resources are well managed and to forecast future production and activity. Such classification can be performed in various ways, depending on the requirement; for instance, the need for resource management for the authorities, resource management for the oil companies, investment purposes for the company owners. Even though the classification requirements differ, the authorities and the industry have in recent years become increasingly aware of the need to develop a more uniform system. This has, in part, been reflected in the publication in February 2000 by the World Petroleum Congress (WPC), the Society of Petroleum Engineers (SPE) and the American Association of Petroleum Geologists (AAPG) of a resource classification system that goes a long way towards making uniform classification possible. In connection with the Norwegian Petroleum Directorate's annual updating of the resource account for the expected recoverable resources, it is important to have an unambiguous system for classifying the resources. Such a system, which reflected the maturity of the resources, was revised in 1996. Based on experience gained in using this system, and in co-operation with the oil companies through the "Forum for Forecasting and UNcertainty Evaluation related to Petroleum Production" (FUN), the Directorate has now decided to revise the classification system. This revision takes the maturity principle applied in the current system a step further and approaches the proposal made by WPC, SPE and AAPG. The revised system (see Table 5.1 and Figure 5.1) Table 5.1 Revised resource classification system Figure 5.1 Revised system for classifying the petroleum resources on the Norwegian continental shelf The petroleum resources on the Norwegian continental shelf 2001 The petroleum resources on the Norwegian continental shelf 2001 The proportion of the emissions linked to petroleum activity may also be significantly changed if processing plants are moved onshore, hence falling outside the definition of petroleum activity. For example, in the case of the potential development of the Snøhvit discovery, a processing plant on land will be largely looked upon as utilisation, and emissions are not included in the emission forecasts. Changes in the rate of recovery will also influence the emission level forecasted. Emissions of nmVOC and CH4 chiefly occur during temporary storage and offshore loading of oil and condensate. Consequently, the level of these emissions largely follows the oil production. As a result of gradually decreasing production, emissions from producing-fields reduce throughout the forecast period (Figures 4.26 and 4.27). The emissions contributed by discoveries and projects that are being planned increase over time, due to increase in production. As a consequence of an order given by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT) regarding the reduction of nmVOC from offshore loading, it is expected that the total emissions of nmVOC will be significantly reduced during the period covered by the forecast (Figure 4.26). This emission is expected to drop from around 240 000 tonnes of nmVOC in 2001, before measure to reduce it are implemented. When the full effect of the decision is expected at the end of 2005, the total emission of nmVOC is expected to be about 73 000 tonnes. The emission is expected to be further reduced as a result of declining production. The emissions of CH4 will depend upon chosen technology. Figure 4.27 Forecasts for emissions of CH4 Figure 4.
|
maalfrid_0bafa6edb35a6eac97e7dd6d75aa83b4cee8fa2b_88
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.582
|
Kongelig Norsk Seilforening, v/generalsekretær Peter T.M.
|
altaposten_null_null_20090808_41_181_1_MODSMD_ARTICLE63
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.811
|
Grisene er ikke lengre en del av bruket. NYFØDTE KALVER: I sommer ble det født to nydelige kalver ved gården på Simanes. I august og desember ventes flere kalver. Fra venstre: Randi Johansen og han-kalven Tyroxo, Cv ri Johansen og hvn L kalvén som foreløpig er navneløs. som gir en melkekvote på 30.000 liter i året. Hver tredje dag er melkebilen innom. Det lille bru ket er ikke lønnsomt. Begge søs trene er i nesten full jobb, og økonomien går derfor akkurat rundt. På den måten slipper de å ta opp lån. - Har dere tid til å være i full jobb, og samtidig drive gard? - Jada. Vi bruker bare rundt fire timer i fjøset per døgn; cirka to timer på melking om morgenen, og to timer om kvelden. Det blir en utfordring hvis vi begge har kveldsvakt samtidig, men da har jeg barn som kan gjøre jobben. Det har gått utrolig bra til at vi begge jobber turnus, sier Randi. Om sommeren blir det en del ekstra jobb, når blant annet gjer der skal vedlikeholdes. Søstrene har en reddende engel som trør til når det trengs hjelp. - Kristian Walseth er vår egen dreng som gjør slotta, pløyer, og så videre. Vi hadde aldri klart oss uten han. Kristian gjør det på fri villig basis, og er alltid bare en telefon unna. Han fortjener vir kelig å roses opp i skyene, sier Guri. Vil ha flere dyr Søstrene jobber i fjøset en uke hver om gangen. Ved ferietider jobber de inn for hverandre, slik at de slipper fjøsjobb i ferien. - Det har aldri vært diskusjoner om hvem som skal gå i fjøset. Det hender i alle fall ikke at man ikke har lyst, forteller Randi. De to søstrene trives svært godt med dyr, og har lenge snakket om å anskaffe høns. Hønsehuset har de allerede klar. - Vi håper på å få noen lam også. Det kyrne ikke spiser av gress tar sauene. Til neste år har vi vel ikke noe valg. Da får vi kjøpe lam og ha de over somme ren til de blir slakteklare, sier Guri. De planlegger også å begynne med produksjon av ost og jogurt av det som blir til overs av melk. - Men dette blir kun til hjem mebruk, sier Randi, som allerede har kurset seg i ysting.
|
maalfrid_30db0637aa91846cb1c9a6af13f59f07994e6ab9_94
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.963
|
world level (0.08%). Intensification of co-authorship with all the above countries, but especially with Israel, would probably benefit Norway in the future. Other countries are notable for more than one indicator. For instance, Singapore (ARC = 1.60; SI = 1.96), Ireland (1.28; 1.29) and Taiwan (1.25; 1.89) stand out for their impact and specialisation. Turkey would be a good partner according to its impact and growth in output (ARC = 1.37; GR = 1.84), and Luxembourg scores well all round, with an output close to 1,500 publications (FULL), but especially in terms of specialisation and growth (ARC = 1.20; SI = 2.44; GR = 4.18). Note that, apart from Turkey and Taiwan, these countries all dedicate a share of their output to collaboration with Norway above the world average. Partnerships in the Middle East and Asia could potentially thrive if collaborations with both countries were to be intensified, serving as starting points in both regions. In terms of co-publication impact, India, Greece and Finland should be considered in Norway's strategic plan. Both Greece (ARC = 1.15) and Finland (1.14) are cited above the world average, although they do not particularly stand out. However, both countries are highly specialised, as indicated by SIs of 1.49 and 1.42, respectively, and their collaborations with Norway are among the most cited (ARC of co-publications with Norway of 2.29 and 2.25, respectively). Finland is of particular interest since it is, as mentioned earlier, the only specialised Nordic country in this strategic theme, which would bode well for increasing collaboration between both countries. India obtained the second highest impact score for papers in co-publication with Norway (ARC = 3.20). New Zealand was not considered because of the low number of co-publications. While India on its own has a relatively low impact (ARC=0.73), its output is sizeable (62,300 FULL) and is growing tremendously, tripling in ICT from the first to the second five-year period analysed (GR = 3.21). Microanalyses would be needed to identify which collaborations with which institutions produced these high impact papers (see companion database), which would then make it possible to focus on specific collaborations to produce high quality science and take advantage of India's rapidly growing scientific output.
|
maalfrid_6c9e76856c8737fcb1bf17141f75367ecd8b3981_339
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.23
|
PROFIL 3360-DAGENS-DRAINED 2.1.1.1.1 Calculation results, < Phase 2> (2/ 607)
|
maalfrid_797509b9a5150fd5a090b27221f557fce6b1c155_46
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.177
|
Cox regression -- Breslow method for ties No. of subjects = 107554 Number of observations: 107554 No. of failures = 43975 Time at risk = 40615927 LR chi2(44) = 16531,29 Log likelihood = -490798,02000 Prob > chi2 = 0,0000 Haz. Ratio Std. Err. z P>|z| [95% Conf. Interval] Varighet som yh avgangsperioden 1,00008 0,00 6,300 0,000 1,00006 1,00011 Dager reg. som helt ledig 0,99908 0,00 -29,270 0,000 0,99902 0,99914 Dager YH (før avgangsperioden) 0,99997 0,00 -1,410 0,159 0,99993 1,00001 Dager sykmeldt 1,00037 0,00 10,050 0,000 1,00030 1,00044 Dager med rehab. penger 0,99931 0,00 -31,120 0,000 0,99927 0,99935 Gjsn opptjente pensjonspoeng 1,33910 0,01 57,590 0,000 1,32586 1,35247 Andel av tid som YH i tiltak 2,00753 0,04 40,930 0,000 2,00404 2,14917 Delt.i lønnstilskuddi 1,24665 0,02 13,870 0,000 1,20841 1,28611 Delt. i arbeidspraksis 0,89381 0,01 -10,120 0,000 0,87458 0,91347 Delt. i opplæringstiltak 1,03674 0,01 2,680 0,007 1,00971 1,06449 Delt. i midl. sysselsettingstiltk 1,14503 0,02 6,440 0,000 1,09877 1,19325 Delt. i arbeid med bistand 0,84321 0,03 -5,290 0,000 0,79156 0,89822 Delt. i avklaringstiltak 0,54765 0,01 -25,870 0,000 0,52323 0,57321 Ledighetsprosent, bostedskom. 0,94819 0,01 -9,270 0,000 0,93758 0,95891 Mann 0,72439 0,01 -29,780 0,000 0,70918 0,73993 Mottat attføringspenger 0,76462 0,01 -18,480 0,000 0,74316 0,78670 avgang i 2000 1,01025 0,01 0,760 0,446 0,98408 1,03711 avgang i 2001 0,99823 0,01 -0,130 0,893 0,97280 1,02432 avgang i 2002 0,96385 0,01 -2,600 0,009 0,93745 0,99099 under 20 år 0,94943 0,04 -1,310 0,189 0,87872 1,02583 20 - 24 år 1,17911 0,02 7,970 0,000 1,13232 1,22785 25 - 29 år 1,14105 0,02 8,650 0,000 1,10744 1,17567 40 - 49 år 0,95248 0,01 -3,890 0,000 0,92937 0,97616 50 - 59 år 0,80788 0,01 -12,440 0,000 0,78118 0,83549 60 år og over 0,58764 0,03 -10,370 0,000 0,53145 0,64977 Akershus 0,93067 0,03 -2,640 0,008 0,88234 0,98164 Oslo 0,83060 0,02 -7,290 0,000 0,79017 0,87309 Hedmark 0,95446 0,03 -1,550 0,120 0,90000 1,01222 Oppland 0,97284 0,03 -0,910 0,364 0,91665 1,03248 Buskerud 0,93328 0,03 -2,530 0,011 0,88465 0,98458 Vestfold 1,05096 0,03 1,780 0,074 0,99511 1,10994 Telemark 0,92523 0,03 -2,750 0,006 0,87546 0,97782 Aust - Agder 0,93036 0,03 -2,170 0,030 0,87174 0,99293 Vest - Agder 0,85757 0,03 -5,210 0,000 0,80942 0,90857 Rogaland 0,84534 0,02 -5,980 0,000 0,80007 0,89318 Hordaland 0,88438 0,02 -4,490 0,000 0,83823 0,93306 Sogn- og fjordane 0,91874 0,03 -2,250 0,024 0,85335 0,98914 Møre og Romsdal 0,89319 0,03 -3,720 0,000 0,84164 0,94789 Sør - Trøndelag 0,87425 0,02 -4,830 0,000 0,82783 0,92329 Nord- Trøndelag 0,95292 0,03 -1,420 0,156 0,89152 1,01854 Nordland 0,89590 0,02 -4,020 0,000 0,84918 0,94518 Troms 0,88356 0,03 -3,990 0,000 0,83147 0,93891 Finnmark 0,86945 0,03 -3,700 0,000 0,80740 0,93626 alder*gj.sn.pensgv.
|
maalfrid_c8d68a97afe68309486aa8a9aa422ad0383b2250_23
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
§ 315 første ledd skal lyde: Prosessledende avgjørelser kan ikke brukes som ankegrunn når de etter særskilt lovregel er uangripelige. Er en avgjørelse som nevnt i § 377 annet ledd benyttet som ankegrunn, gjelder begrensningene der tilsvarende. § 377 skal lyde: Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre vedkommendekan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter særskilt lovregel er uangripelig. En kjennelse eller beslutning om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer: § 5 første ledd nr. 9 skal lyde: 9. rammes av §§ 254, 257, 282–283, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316, § 5 femte ledd skal lyde: Annet ledd gjelder ikke for handlinger som rammes av §§ 254 og 282–283. Nåværende femte, sjette og syvende ledd blir sjette, syvende og nytt åttende ledd.
|
maalfrid_b314ea92e1706056848bcc0c29ef67975ed6c7ef_14
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.804
|
ALNABRU UTREDNING FASE 2 – VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN – DELRAPPORT 02 | Stor interesse av prosjektet, som sammen med valg omkring organisering legger sentrale premisser for dem. Betydelig mulighet for påvirkning av løsning gjennom høringsinnspill, dialog, deltakelse i referansegrupper mv. Effektiv drift av terminal; at togene får tilgang til lastespor raskt / iht. plan God regularitet på Alnabru, gir forutsigbarhet og bedre evne til å planlegge arbeid og belastning. Gir attraktivitet i terminalen, som igjen genererer volum og stordriftsfordeler Et velfungerende TOS-system. IT-infrastruktur/-systemer som underbygger effektiv drift på terminalen og gir mulighet for effektiv styring og koordinering av logistikken og transportene; der alle relevante aktører kan utveksle nødvendig informasjon i et felles system Effektive og koordinerte ordninger for vedlikehold Løsninger som ivaretar RAMS-aspekter på terminalen, herundersikkerhet inne på terminal mht. kryssinger, grensesnitt lastebil-tog, adgangs- og avgangskontroll osv. Om mulig ingen plankryssinger mellom spor og kjørevei God tilrettelegging for vintervedlikehold (forebyggende og korrektiv). Effektive løsninger for og plassering av utstyr/avisingsanlegg for å motvirke og fjerne is og snø fra vognstammer, særlig for boggie og vognbrønner. Her er tilgjengelighet for maskiner og avstand for mannskapene som utfører jobben viktig Mest mulig effektiv utnyttelse av skiftelok og mannskap Tilgang til skiftespor og RH-spor i tilstrekkelig omfang, dvs. tilstrekkelig antall RH-spor, og lengde Alle skifteaktørene ønsker best mulig adgang for sine skiftelok, herunder hensettingsområder for skiftelok Interesser på og rundt lastesporet: Tilstrekkelig areal til en velfungerende, sikker og effektiv terminaldrift. Tilstrekkelig lange og helst gjennomgående spor og tilstrekkelig laste- og lossearealer, slik at terminalen kan fungerer effektivt. Etter ny organisering en ikkediskriminerende og forutsigbar tilgang til lastespor, som dekker deres behov God sikkerhet rundt lastesporet og på lastegatene, bla. mht. kryssing lastebil / tog og lastebil / reachstackers. Lastegater med tilstrekkelig plass for reachstackere, om dette skal brukes Tilstrekkelig plass for mellomlagring og plass for truck/reachstackers til å arbeide effektivt mellom Vogner som skal repareres, hensettes på Alnabru før de fraktes videre (avhengig av hvem som drifter vognene). Dette beslaglegger sporkapasitet Involvere terminaloperatørene i konseptutviklingsfasen. Holde løpende orientert underveis i gjennomførings-fasen Snø og is innebærer til dels betydelig ekstraarbeid for terminaloperatørene Per i dag stor frihet for aktørene der oppe; er en relativt åpen terminal.
|
maalfrid_4972a58a8cc47372173bcd8a7e3d6cad6c681107_39
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Grupperer vi svarene etter tidligere institusjonstilhørighet, finner vi at det er kun et mindretall av de som tidligere var ansatt ved NTNU som mener at merkenavnet NTNU har blitt sterkere, faktisk er flertallet uenig i dette utsagnet. Ved HiÅ og HiG er forholdet omvendt, der er flertallet enig i at merkenavnet NTNU har blitt sterkere. Ved HiST er det omtrent en tredel som er enige i at merkenavnet NTNU har blitt sterkere, mens 52 prosent er likegyldige til dette. De som er minst berørt av fusjonen er i minst grad enige i utsagnet, mens de som er faglig berørt både på forskning og utdanning er mer enige i utsagnet. Det er små forskjeller mellom hvor enig man er i utsagnet etter hvor store organisatoriske endringer man har vært utsatt for.
|
maalfrid_f780f8878a3c4e45ba8600cc55a05542345aa0eb_23
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.945
|
thresholds to evaluate the robustness of the results. Moreover, by applying multiple thresholds one can obtain a fuller picture of the problem of poverty in a society. Thus we will supplement the analysis with poverty thresholds defined as 50 percent of the median of the chosen measure of income. This section examines the impact on inequality and poverty estimates of accounting for non-cash income from local public services, and, moreover, adjusting for differences in needs for such services across individuals. Overall inequality and poverty. Table 4.1 reports the income shares by decile for each measure of equivalent income outlined in Table 3.7. As the distribution of income may vary substantially within each decile group, we need to be cautious in drawing firm conclusions from Table 4.1 about the distributional impact of public services. With this caveat in mind, the second column indicates that local public spending is quite redistributive, given the cash income shares reported in the first column. We find that the income shares increase in lower decile groups and decrease in higher decile groups when non-cash income is added to cash income. However, the third column suggests that substituting the EU-scale with the NA-scale in the needs-adjustment of extended income offsets some of the redistributional impact of public services. The final column shows that price-adjustment appear to have little impact on how needs-adjusted extended equivalent income is distributed across the decile groups. To investigate further the distributional impact of public services, the upper panel of Table 4.2 employs the inequality measures outlined above. When comparing the first and the second column, we see that including non-cash income reduces inequality by about 15 percent. This suggests that public services are targeted toward individuals with relatively low cash income. However, as is clear from the third column, using our method to adjust for differences in needs offset about two-third of the inequality reduction stemming from the inclusion of non-cash income. Hence, the method used to make needs adjustment appears to be fairly important when drawing lessons about the redistributive nature of public services. Finally, column five demonstrates that allowing for variation across municipalities in unit costs for producing public services has little impact on inequality. 7 Following official poverty statistics in Norway and several other developed countries, students and wealthy individuals are not counted as poor. Because we lack credible data on wealth, an individual is classified as wealthy if he or she is registered with equivalent gross financial capital greater than three times the median equivalent cash income.
|
maalfrid_79ab9fc75a231629ef91048cda1297f9b87d90fa_79
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Barclay m.fl. 2011 har sammenfattet studier som ser på samtaler mellom pasienter med hjertesvikt og helsepersonell (hovedsakelig leger) om behandling og omsorg i livets sluttfase. Hjertesvikt har en alvorlige og usikker prognose, og innebærer en risiko for plutselig død. Forfatterne har sett på hva studiene finner om forekomst av slike samtaler; pasienters og legers preferanser for timing av samtalene og innhold; og faktorer som kan legge til rette eller være til hinder for samtaler. De har inkludert 23 engelskspråklige studier, de fleste er utført med et kvalitativt design basert på intervjuer, men også prospektive pasientserier og retrospektiv journalgjennomgang. De ekskluderte studiene omhandlet samtaler med pasienter om deaktivering av implanterte teknologiske hjelpemidler som hjertestartere (ICD) (93) og hjertepumper (VAD) (94), da dette er relativt sjelden og innebærer spesielle problemstillinger. Resultater Samtalene fokuserer i stor grad på håndtering av sykdommen, mens behandlingsvalg og omsorg i livets sluttfase sjelden blir diskutert. Noen pasienter ønsker slike samtaler velkommen, men relativt mange innser ikke alvoret i sin tilstand, eller de ønsker ikke å diskutere problemer knyttet til livets sluttfase. Leger er usikre på hvordan de bør diskutere en usikker prognose og risiko for plutselig død. Bekymringen for å utløse en for tidlig alarmberedskap og ødelegge pasientens håp, gjør at de venter på signaler fra pasienter før de tar opp temaer rundt livets slutt. Konsekvensen er at slike samtaler sjelden finner sted. Forfatternes konklusjon Prognostisk usikkerhet og høy risiko for plutselig død fører til at samtaler om livets slutt ofte blir unngått. Slike samtaler kan virke støttende hvis de uttrykkes som «man må håpe på det beste, men forberede seg på det verste». Dette bør ha implikasjoner for klinisk praksis. Hjertesviktpasienter har behov for leger som er sensitive for de signaler pasientene gir, og de individuelle ønsker de har rundt samtaler om livets slutt. En bevisst holdning fra helsepersonell er den beste måte å forberede samtaler om livets slutt. Vår vurdering I denne systematiske oversikten er det gjort en narrativ oppsummering av studier med ulik metodisk design, og det er ikke grunnlag for statistiske analyser på tvers av de inkluderte studiene. Den systematiske oversikten vurderes til å ha høy metodisk kvalitet.
|
maalfrid_6d5f16314cf190490c1b7bf9228f9d308424d364_26
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.472
|
Andel pasienter som mener de har behov for behandling med medisiner (spm 9_1) 28,9% 83 Andel pasienter som mottatt behandling med medisiner (spm 10_1) 34,9% 83 Andel pasienter som mener de har behov for samtaler med én behandler (spm 9_2) 90,4% 83 Andel pasienter som har mottatt samtaler med én behandler (spm 10_2) 92,8% 83 Andel pasienter som mener de har behov for samtaler i gruppe (spm 9_3) 15,7% 83 Andel pasienter som har mottatt samtaler i gruppe (spm 10_3) 12,0% 83 Andel pasienter som mener de har behov for samtaler hvor sine nærmeste deltar (spm 9_4) 13,3% 83 Andel pasienter som har mottatt samtaler hvor sine nærmeste deltar (spm 10_4) 10,8% 83 Andel pasienter som mener de har behov for treningsopplegg for å mestre plagene sine (spm 9_5) 31,3% 83 Andel pasienter som har mottatt treningsopplegg for å mestre plagene sine (spm 10_5) 10,8% 83 Andel pasienter som ikke har fått informasjon om klagemuligheter på behandlingen (spm 22) 91,5% 82 Andel pasienter som ikke har fått informasjon om sin rett til innsyn i journalen (spm 23) 76,8% 82 Andel pasienter hvor behandlingen er følt frivillig (ikke tvunget) (spm 29) 70,5% 78 Andel pasienter som aldri har blitt behandlet nedlatende eller krenkende ved poliklinikken (spm 30) 89,9% 79 Andel pasienter som ventet ganske lenge og altfor lenge for å få tilbud ved poliklinikken (spm 3) 23,5% 81 Andel pasienter som syns de har fått passe antall (ikke for få) behandlingstimer ved poliklinikken (spm 6) Gjennomsnittsalder (spm 36) 38 år 83 Prosentandel kvinner (spm 35) 73,5% 83 Prosentandel gift eller samboende (spm 37) 58,5% 82 Prosentandel med nordisk morsmål (spm 39) 93,9% 82 Prosentandel med dårlig egenvurdert fysisk helse (spm 33) 11,4% 79 Prosentandel med dårlig egenvurdert psykisk helse (spm 34)
|
maalfrid_b3f0bed251a43c216c26ad9dc89f6bcae7015d57_96
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.301
|
K. Levei nadsndeks L. B. C. Verdi av utenrikshandelen D. 1953 = 100 E pers. -= Milliarderfres. A94 A85 A92 899 757 762 110 138 1 976,3 1 612,8 98 A5,38 A54,9 812 80 151 2 265,6 1 889,3 96 5,91 108 5103 164,5 326 1958 . 119 56,0 1 095 95 .. 2 355,2 2 170,9 .. 5,68 121 119 .. 473 828 82 155 199,9 155,2 1 5,79 838 A54,9 Al20 A146,9 A 5,53 126 124 .. .• Feb. . .. • • • • • • • • • Mars . .. • • • • • • • • • • • • • • • • April • • • • Mai . . .. .. • • • • • • • • • • • • Juni . • • • • • • • • industri. 2 Gull- #og dollarreserver (TJ.S.A og Canada) til og med nov. 1958. Fra og med desember 1958: Gull- #og konvertible valutareserver. Ved utgangen av år og måned. 3 5 % uoppsigelige statsobligasjoner. 4 Beholdning av gull og valuta i nasjonalbanken og valutastabiliseringsfondet ved utgangen av år og måned. Juli 1956-juni 1957 = 100.
|
maalfrid_0cd4b181ad049a2185e5278569f0c97daf5892cd_7
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.771
|
Arkivforskriftens § 7 stiller krav til arkivlokaler som benyttes til offentlige arkiver. Riksarkivarens forskrift kapittel 2 gir utfyllende bestemmelser om arkivlokaler. Arkivforskriften §§ 17 og 21 har bestemmelser om overføring av arkivmateriale mellom offentlige organ, og overføring av saksområdet. Arkivverket kan ikke se at disse bestemmelsen bør komme til bruk, da ambassaden ikke har overtatt Norads oppgaver. Ambassaden og Utenriksdepartementet må innen 1.3.2019 utarbeide og oversende en plan for hvordan man vil gjennomføre tiltakene. Det må også sendes inn dokumentasjon når tiltakene er gjennomført, innen de fastsatte fristene. Våre tilsynsrapporter har fokus på avvik og forbedringspunkter, slik at det som er positivt og bra ikke kommer like tydelig fram. Vi håper at rapporten kan være til hjelp for ambassadens og departementets arbeid med arkiv og dokumentasjonsforvaltning framover.
|
maalfrid_b752c6e4129b94868c03b360e4bef10da2f771f9_26
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.884
|
Status of UNCITRAL Conventions and Model Laws Administrative Region of China (2000). Uniform legislation influenced by the Model Law and the 152 principles on which it is based has been prepared in the United States (Uniform Electronic Transactions Act, adopted in 1999 by the National Conference of Commissioners on Uniform State Law) and enacted by the States of Alabama (2001), Arizona (2000), Arkansas (2001), California (1999), Colorado (2002), Connecticut (2002), Delaware (2000), Florida (2000), Hawaii (2000), Idaho (2000), Indiana (2000), Iowa (2000), Kansas (2000), Kentucky (2000), Louisiana (2001), Maine (2000), Maryland (2000), Michigan (2000), Minnesota (2000), Mississippi (2001), Missouri (2003), Montana (2001), Nebraska (2000), Nevada (2001), New Hampshire (2001), New Jersey (2000), New Mexico (2001), North Carolina (2000), North Dakota (2001), Ohio (2000), Oklahoma (2000), Oregon (2001), Pennsylvania (1999), Rhode Island (2000), South Dakota (2000), Tennessee (2001), Texas (2001), Utah (2000), Vermont (2003), Virginia (2000), West Virginia (2001), Wyoming (2001) and the District of Columbia (2001). The State of Illinois had already enacted the Model Law in 1998. Uniform legislation influenced by the Model Law and the 153 principles on which it is based has also been prepared in Canada (Uniform Electronic Commerce Act, adopted in 1999 by the Uniform Law Conference of Canada) and enacted in a number of Provinces and Territories, including British Columbia (2001), Manitoba (2000), New Brunswick (2001), Newfoundland and Labrador (2001), Nova Scotia (2000), Ontario (2001), Prince Edward Island (2001), Saskatchewan (2000) and Yukon (2000). Legislation influenced by the Model Law and the principles on which it is based has also been adopted in the Province of Quebec (2001). * Except for the provisions on certification and electronic signa- 154 tures. Legislation based on the UNCITRAL Model Law on Cross- 156 Border Insolvency has been enacted in:
|
maalfrid_0a8ae497f8f1511df36313eba1702b28065fe44e_65
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.499
|
105 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 117 75 7 23 1280, 1299 S14 Svart Ujevn i plan, men trolig rund kokegrop som er dratt utover. Løst kullag blandet med silt, med kompakte områder av rent trekull. uformet ujevn ujevne ujevne 13.06.2016 Sigrid Hervig 120 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 70 12 24 1344, 1345 C10 Svart Kullrand, brun sand i topp. rund flat buete buete 14.06.2016 Camilla Zinsli 130 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 84 9 28 1271, 1300 S13 Svart Løst kullag, med større biter av trekull. Noe skjørbrent stein. rund avrundet buete buete 13.06.2016 Sigrid Hervig 142 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 100 80 9 1291, 1301 S15 Gråsvart Rund, litt utdratt mot sørvest. Dette ble opprinnelig tolket som egen struktur S155, som nå er avskrevet. Løst kullag, med større kullbiter. rund flat buete buete 13.06.2016 Sigrid Hervig 155 felt 1 Avskrevet tydelig Yes 1291, 1301 Del av S142. 13.06.2016 Sigrid Hervig 161 felt 1 Kullflekk tydelig Yes 100 8 33 1308, 1316 S16 Brunsvart Brunsvart løst, kullholdig lag. Mulig bunn av kokegrop rund ujevn ujevne ujevne 13.06.2016 Sigrid Hervig 178 felt 1 Kullflekk tydelig Yes 60 50 2 1308, 1316 S16 Brunsvart Kullflekk, mulig del av S161. uformet ujevn ujevne ujevne 13.06.2016 Sigrid Hervig 189 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 150 65 7 1321, 1355 S22 Brunsvart Brunsvart, ganske kompakt kullag, med store kullbiter. Bunn av kokegrop. oval ujevn buete ujevne 14.06.2016 Sigrid Hervig 208 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 101 80 10 29 1320, 1348 S21 Svartbrunt Ureg/oval. Svartbrun, kompakt lag av silt og kull. Store kullbiter i laget og noe stein. Bunn av kokegrop. uformet ujevn buete buete 14.06.2016 Sigrid Hervig 370 felt 1 Kullflekk tydelig Yes 69 40 0,5 1268 Svart Store trekullbiter. Bevart forkullet trestokk i øst. Kullflekk på berg. avlang ujevn ujevne ujevne 13.06.2016 Sigrid Hervig 383 felt 1 Veggrøft tydelig Yes 22 7 17, 18 1331, 1332 F24 Gråbrun Torvete sandlag. Endel småstein i laget. Annen karakter enn ved snittet i S1668 der brent leire forekommer med større andel av kull i laget. avlang avrundet buete buete 14.06.2016 Fredrik Solli 441 felt 1 Grop tydelig Yes 225 196 19 12, 13 1201,1214, 1215, 1216 S3 Mørk brun Uregelmessig. Mørk brun siltig sand. Noe småstein. Innslag av kull og leire. Grop med steinsetting. Grøft går inn i strukturen fra venstre profil (fra N). uformet ujevn buete buete 09.06.2016 Sigrid Hervig 489 felt 1 Stolpehull tydelig Yes 45 25 15 56 1195, 1196 F2 Mørkebrun Fyllaget er mørkt, nærmest sort, og med kullbiter øverst, men går gradvis over til brungrått mot bunnen. Noe torv i hele laget. uformet avrundet skråe buete 08.06.2016 Fredrik Solli 500 felt 1 Fyllskifte tydelig Yes 54 40 4 1243, 1245 S9 Svart Kompakt kullag, noe større biter. Litt forvitret/varmepåvirket stein. Mulig bunn av kokegrop. uformet ujevn ujevne buete 10.06.2016 Sigrid Hervig 514 felt 1 Kullflekk tydelig Yes 84 65 4 1258, 1262 S12 Svart Tynt, løst kullag, med større kullbiter. Berg i profil, venstre og høyre. Mulig bunn av kokegrop. uformet ujevn ujevne buete 10.06.2016 Sigrid Hervig 547 felt 1 Fyllskifte tydelig Yes 35 2 36 1277, 1275 Brungrå Mulig bunn av stolpehull. Ligger på berg. rund flat rette rette 13.06.2016 Fredrik Solli 560 felt 1 Kokegrop tydelig Yes 116 89 9 1 1178, 1183 S1 Svart Trekull med litt brent leire, noe småstein. Bunn av kokegrop uformet ujevn ujevne buete 07.06.
|
maalfrid_c13362b198f63a45f4f935d9f328f69f89a33108_143
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.908
|
Create a with details of the component and composite series. The metafile saved as is shown below: Enjq Enjl Trade the spec file for the composite series must be listed last. and press Enter.
|
nordlandsavis_null_null_19600923_67_71_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
no
|
0.56
|
Det lonner seg å være elskverdig overfor sine medmennesker på veien oppover. Man nioter dem igjen, når man er på veien ned. ★ Det alminnelige påskudd for den som volder andres ulykke er at de vil andres beste. * Hørt under landsdelskampen i Nar vik: De eneste av nordmennene som •spilte godt var Bolagsmusikken. ★ Familien horer på ønskekonserten. B'er, fire år. lytter også andektig. «Je rusalem • blir spilt, Øog den synes Per er den nydeligste av alle. Vet du hva den heter da ? spor mor. — Jaha, sier Per stolt. — Den heter - Vi rusler hjem . ★ Lokomotivrorer Jansen var ikke nettopp av de mest ettertraktede på ekteskapsmarkedet, men da han begyn te å dra på årene, kom han likevel dra gende med et fruentimmer til byen, Øog satte kursen for sorenskriverkontoret der han straks forlangte borgerlig vi else. Da hele seremonien vel var over skulle paret gå igjen. Men i doren snudde dåmen seg Øog spurte soren skri veren: - Det er vel helt sikkert at ieg får fribillett på jernbanen na da ? ★ En ung mann kom til urmakeren med en verdifull klokke, da verket trengte en grundig gjennomgåelse. Et ter atskillig akkordering lovet urmake ren at han skulle gjøre arbeidet for det halve av hva klokken hadde kostet mannen. Da det var gått en uke hentet man nen sin klokke, stakk den i lommen Øog ville ga. — Nei stopp nå litt! sa urmakeren. Jeg skulle jo ha halvparten av liva kiokken har kostet Dem. - Ja, det er sant, svarte kunden Øog smilte. Oppriktig talt så kostet den meg 9 måneders fengsel. ★ Kubikksjarmøren kjente plutaelig at bakringen punkterte. Han skrek til eksosrypa pa baksetet: Er bakringen flat? — Ja, men bare på ett sted, sa det er nok ikke så farlig! ★ Så var det fru Hansen som kom til legen Øog klaget over smerter i den ene hoften. Legen undersøkte henne grundig Øog sa: — Jo, det er nok en forkalkning De har futt i hoften true. — Ja, ja, svarte fruen, det er vel kanskje ikke noe rart, jeg som har ligget sammen med en murer i snart 40 ar! ★ Olava fra Buksnes i Lofoten skulle * for første gang ut Øog ta seg huspost, Øog moren formanet henne om a snakke pent der hun kom. — Si ikje bukse, men benklær. Øog si ikje fot, men ben, sa moren. Og da Olava kom til byen Øog ble spurt hvor hun kom fra, svarte hun: — Fi*a Benkla-rnes j Lobenet. ★ En handelsreisende som for noen år siden overnattet på Byneset, spurte om morgenen en kone hvor W. C. var. Kona ble stående som et spørsmåls tegn Øog gjentok for seg seiv: Ve-se, ve-se? - Ja, men har dere ikke W. C. her da ? spurte den reisende. - Nei, ve-se finst itj på Bynes. Det må sekkert vårå pn Lijanstrain, for der er det så mang rar namn. ★ Og så var det dåmen som kom inn i stormagasinets stoffavdeling. En eks peditrise kom gående hen til henne: — Hva ønsker fruen ? — Et pent stoff som står til min teint. — Det er i første etasje, frue — av delingen for handmalte stoffer.
|
maalfrid_9bf4a61196176be57a34d84be4213ed3fa864276_106
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.164
|
(111) (210) 201200204 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201200488 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201108189 (730) Junkyard AB, Överby Godhem, SE-46170 TROLLHÄTTAN, Sverige (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.10.17 (111) (210) 200815307 (730) EnterCard Group AB, SE-10534 STOCKHOLM, Sverige (740) Advokatfirmaet Grette DA, Postboks 1397 Vika, 0114 OSLO, Norge 2017.10.16 (111) (210) 201201978 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201206872 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10. (111) (210) 201206874 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201206873 (730) SanDisk LLC, 951 SanDisk Drive, US-CA95035 MILPITAS, USA (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201205270 (730) Junkyard AB, Överby Godhem, SE-46170 TROLLHÄTTAN, Sverige (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.10.17 (111) (210) 201205269 (730) Junkyard AB, Överby Godhem, SE-46170 TROLLHÄTTAN, Sverige (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.10.17 (111) (210) 201211244 (730) TOM WOOD AS, Nedre Slottsgate 13-15, 0157 OSLO, Norge (740) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, Norge 2017.10.13 (111) (210) 201205267 (730) Junkyard AB, Överby Godhem, SE-46170 TROLLHÄTTAN, Sverige (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.10.
|
maalfrid_04095bd2aebe8fafcb66a09afbedb30254c7bc7b_23
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Kommunens jordvernstrategi: A-områder, særlig verdifulle jordbruksarealer: Arealene er av nasjonal verdi som produksjonsarealer i jordbruket, og det er en svært høg terskel for å disponere arealene til annet enn jordbruk. Disse arealene skal ha et forsterket jordvern i forhold til dagens regler og praksis. Planlegging av utbygging eller andre inngrep må påregne sterk motstand fra landbruksmyndighetene, med mindre svært sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering. B-områder, verdifulle landbruksarealer (jord og skog): Arealene har stor verdi som produksjonsarealer i landbruket et på regionalt nivå, og skal fortsatt brukes til landbruk. Jordvernet skal være like sterkt som i dag. Omdisponering av disse områdene må være betinget av samfunnsinteresser av stor vekt. C-områder, andre landbruksarealer (jord og skog): Arealene skal fortsatt nyttes til landbruk. Det vil være noe svakere landbruksfaglige argumenter mot å omdisponere arealene i disse områdene enn i områder som er klassifisert som A- eller B-områder. Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål. I dag bearbeides og foredles disse mineralske råstoffene gjennom knusing, sikting og vasking for bruk til forskjellige byggeformål som veger, jernbanetraseer, plattformer offshore, boliger og annen virksomhet i tilknytting til bygge- og anleggsvirksomhet. I Norge har vi hatt en misoppfatning av at det finnes ubegrensede mengder av de ikke fornybare ressursene sand, grus og pukk. En rekke forhold, både kvalitetsmessige, økonomiske og miljømessige, gjør at dette ikke stemmer. Mange steder er det allerede knapphet på gode ressurser. Dermed har vi fått et økende behov for verktøy som både gir oversikt og detaljkunnskap om ressursene våre. Grus- og Pukkdatabasen og fylkesvise ressursregnskap er slike verktøy. De viktigste forbrukerne av sand, grus og pukk er bygge- og anleggsbransjen.
|
firdafolkeblad_null_null_19870421_85_30_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,987
|
no
|
0.61
|
Flora kommune treng fleire sju keheimssenger, men den neste institusjons-utbygginga bor kome i Eikefjord. Dette er konklusjonen som bon delaget og bondekvinnelaget i Ei kefjord har kome fram til. Ei eiga nemnd har tatt for seg eldreomsor ga i kommunen: planutkastet om open omsorg, seier Gunn Steinhovden, som både er lei ar for bondekvinnene og formann i nemnda. Men planen er betre for dei som bur i sentrum enn for oss som lever i distriktet. Ein aksjon i 1982 samla 530 un derskrifter bak kravet om at dei gamle og sjuke burde sleppe å reise frå bygda. Ved juletider var det ! ning. Her skal folk kunne kome om natta dersom dei kjenner seg utryg ge. Men lange avstandar gjer det sjølvsagt uråd for folk frå Eikefjord å nytte eit slik tilbod. Derfor vil eikefjordingane, sa man med folk frå Stavang, Svorte v ik og andre grendelag, nå krevje at neste institusjon blir lagt til deira bygd.
|
maalfrid_032f2644a0a587976a749b313dd5848dc290a2fd_56
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Ca 135 Emerald - arter i Norge Mest fugler og planter 30 % antas nå å være tilstrekkelig beskyttet blant aktuelle kandidatområder .
|
maalfrid_f961626807bc689a6adf3f036dea6be823aac8f6_0
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.876
|
Forsvarsbygg rapporterer årlig fra vannprøvetaking i aktive skyte‐ og øvingsfelt. Denne rapportenbeskriver innholdet av metaller og enkelte andre stoffer i utvalgte bekker og elver ved Terningmoen skyte‐ og øvingsfelt (SØF) i 2017. Det ble i 2017 tatt vannprøver i de samme punktene som ble prøvetatt i 2016, med ett unntak: punkt 39 som i årets prøvetaking er erstattet med punkt 41. Det er i 2017 ikke observert noen vesentlige endringer i forhold til tidligere. Vassdragene i området er tydelig påvirket av skytebaneaktivitetene, med høye verdier av kobber og bly i ett av kontrollpunktene (33), som også overskrider miljøkvalitetsstandardene AA‐EQS og MAC‐EQS for kobber og AA‐EQS for bly. Det er målt noe høyere verdier for kobber i kontrollpunkt 33 sammenlignet med tidligere, men verdien ligger innenfor måleusikkerheten (15 %) i forhold til de høyeste verdiene som er målt tidligere. I kontrollpunkt 22, som mottar overflatevann fra flere bekkeløp, også utenfor skytefeltet, er verdiene betydelig lavere, og under miljøkvali‐ tetsstandard (EQS) for både kobber og bly. Det anbefales å fortsette med nåværende program for prøvetakingen, samt å foreta filtrerte ana‐ lyser i kontrollpunktene og punkt 20, for å få et mer riktig grunnlag for å sammenligne med EQS.Punktene 23 og 38 kan tas ut av programmet, da mengde metaller som tilføres fra bane 25 er minimale. Flere baner som bidrar til høye metallkonsentrasjoner i Grasbekken overvåkes ikke per i dag. Prøvepunkt som fanger opp av‐ renning fra disse bør legges til. Dette gjelder spesielt bane 26, hvor det er planlagt tiltak. Golder Associates AS Ilebergveien 3, 3011 Drammen Tel.: 32 85 07 71 post@golder.
|
maalfrid_3b66a50dab2399c87f4fde55c76962340c3b82d5_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sv
|
0.321
|
Rikets landdistrikter. De øvrige kjopstveder. Kristiania. 7! 191 M. K. Forbrydelser 1913 —1914. 43 Nr. Antal Drbrydelser 1913-1914 begaat av : Antal forbrydelser 1913 —1914 begaat av : M. K. 1 2 M. K. M.K, M. k. 2 2 2 2 5 8 3 11 6 7 - 40 - 31 Antal personer. M. K. 6 1 1 14 1 8 il 141 1 7 7 1 1 5 112 148 70 12 5 I 112 148 70 12 1 1 1 2 2 3 1 2 3 3 1 2 1 3 1 1! - 123 49! Antal personer. 1913-1914 personer. begaat ay: 8. a. b. 9. 10. 11. a. b. C. d. C. 12. a. b. 13. a. b 14. a. b. 15. 16. 17. 18. a. b. C. d. C.
|
solabladet_null_null_20150305_24_10_1_MODSMD_ARTICLE45
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.891
|
- Vi har med litt ting til kirkesenteret hvor hun er aktiv, så de ventet spent på om vi kom oss av garde de også, sier Birgitta. Også Marthine hadde fatt med seg at det var streik blant pilotene, men var glad for at hun fikk fly, for det hadde hun gledet seg til. De skal være borte en uke, og håper at streiken er over innen de skal hjem igjen - Vi hørte om sympatistreik blant de som fyller flybensin, så vi får ikke håpe at det blir et problem, sier Birgitta. Norwegian-flyvninger fra Sola onsdag, de fleste av dem til Oslo og Bergen, men også til Alicante, London og Warszawa. Onsdag var samtlige avganger bortsett fra Alicante-flyet innstilt. Noen få passasjerer satt motløse med bagasjen på traller rundt sitte gruppene i venteområdet. De fleste hadde booket seg om tirs dag kveld, eller latt være å dukke opp, men en utenlandsk dame så ikke at hun hadde annet valg enn å vente på om det dukket opp et fly dagen etter. I morgentimene var det lange køer inne i avgangshallen. Skranke personalet hos SAS viste til sel skapet sentralt, men opplyste at de hadde fulle fly hele dagen. Også pågangen i innsj ekki ngsautoma tene talte for seg. - Ønsker en reell arbeidsgiver Samtlige innenriksflyvninger i Norge, Sverige og Danmark var innstilt. Også flyvninger mellom landene ble kansellert. I forkant ble det anslått at dette ville ramme 35.000 reisende. Flyvninger til Storbritannia, Spania, Finland, USA og Thailand kunne gå som normalt, da disse pilotene er tilknyttet andre baser. Rundt 20 Norwegian-piloter hadde ikledd seg streikevester og stilt seg uten for terminalen onsdag mor gen. Også flere av kabinpersonalet, som nå er permittert, hadde tatt turen i sympati. I helgen som var ble 70 piloter tatt ut i streik, mens fra onsdag var samtlige 650 tatt ut.
|
maalfrid_0d32f8d5cb476824324815e73902b377db42a51e_2
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.779
|
1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. Fra 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. Offentlig Privat elever Antall jenter Antall gutter (Skriv null (0) hvis det ikke er noen i klassen/basen.) Spesifiser hvor mange med godkjent lærerutdanning (3- eller 4-årig), og hvor mange med universitet/høyskole (5-årig). Oppgi både heltids- og deltidsstillinger. Heltid Deltid Antall med godkjent lærerutdanning ......................................................... Antall med Universitet/Høyskole (varighet minst 5 år) ............................ Kryss av for den mest typiske organiseringsformen, den som beskriver dere best. Elevene er organisert i basegrupper på 10-15 elever ......................................................... Elevene er organisert med faste grupper/klasser på 20-30 elever .................................... Elevene er organisert i stortrinn bestående av alle elevene på ett trinn med fleksibel gruppeinndeling ......................................................................... Elevene er organisert i grupper på tvers av ulike årstrinn (f.eks. elever fra 1., 2. eller 3. trinn i samme gruppe). ....................................................... Informasjon fra skolen. ID-nr. (fylles ut av ansatte i studien) Oppgi dag, måned og år for utfylling av skjemaet dag måned år (Skriv årstall med 4 tall, f.eks. 2014)
|
maalfrid_71edc586a281d88b5630657b5a543d861d3380da_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.855
|
Linear viscoelastic properties of mastics: results from a new annular shearing rheometer, and modelling. B. Delaporte Département Génie Civil et Bâtiment (DGCB), TOTAL France, Lyon, France H. Di Benedetto Département Génie Civil et Bâtiment (DGCB), ENTPE, Lyon, France C. Sauzéat Département Génie Civil et Bâtiment (DGCB), ENTPE, Lyon, France P. Chaverot TOTAL France, Centre de Recherche de Solaize (CReS), Solaize, France ABSTRACT: The mastic, composed of bitumen and filler, is an intermediate material between bitumen and mix. It can be considered as the real binder in the mix. Measuring its mechanical behaviour will contribute to closing a gap when linking binder and mixture properties. A new specifically designed annular shearing rheometer was developed at the DGCB laboratory (ENTPE) to study bituminous mastics. The complex modulus G of mastics is measured in a large range of temperatures (-25°C to 70°C) and frequencies (0.03 to 10 Hz). The samples tested are larger than those currently tested (hollow cylinder: external diameter = 105 mm, thickness = 5 mm, height = 40 mm). An experimental campaign on the linear viscoelastic behaviour of different bituminous mastics was carried out at low strain level. The aim was to determine the effect of i) the filler size, ii) the filler concentration, and iii) the grading of the filler, iv) the filler type on the complex modulus of the materials. A part of the analyses of the complex modulus data is proposed. A significant difference in behaviour between mastics and bitumen is observed: a decrease of the phase angle (complex modulus) of mastics at high temperatures is probably linked to the existence of contacts between filler particles. A unique rheological model (2S2P1D) developed at DGCB is used to model the experimental results. A function of the filler concentration is considered to describe the continuous change in properties from bitumen to mastic. KEY WORDS: Mastic, Viscoelasticity, Filler. 1 INTRODUCTION Bitumen does not occur not alone in bituminous mixtures; it is mixed with mineral filler forming the mastic. It is the intermediate phase between bitumen and mixture. In this paper, a new annular shearing rheometer (ASR) is presented. Then, the investigated properties of mastics in the Linear Viscoelastic (LVE) domain are simulated using a model called 2S2P1D (2 springs, 2 parabolic elements, 1 dashpot) (Olard & Di Benedetto, 2003; Di Benedetto et al., 2004).
|
maalfrid_8321fc90a26a0631afbc3899f47e8f220ffab927_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ru
|
0.996
|
Большинство исследований проводится в Ню-Олесунне и Лонгьире. На долю каждого из этих двух населённых пунктов приходится примерно треть времени работы учёных. Важными исследовательскими центрами являются также Баренцбург и Хорнсунн; кро- ме того, многие исследования проводятся на исследовательских судах. В Лонгьире ве- дут исследования, в основном, норвежцы, а зарубежные государства проводят свои ис- следования главным образом в Ню-Олесунне и других частях архипелага. За период 1991-2007 гг. удвоилось количество научных публикаций о Свальбарде. В 90-е годы ежегодно выходило около 100 публикаций; в последние годы их стало по- рядка 200. Половина публикаций касается проблематики наук о Земле. С недавних пор около трети публикаций выпускают норвежские учёные. В 1994 г. четырьмя старейшими университетами Норвегии был основан Университет- ский центр провинции Свальбард (UNIS), представляющий собой учебное и исследо- вательское учреждение. UNIS предлагает около 45 различных учебных курсов, из ко- торых 27 соответствуют уровню магистратуры или аспирантуры (2007 г.). Эти учебные курсы посвящены вопросам арктической биологии, геологии, геофизики и технологии. Более 330 студентов из 25 стран мира прикреплены к UNIS. Доля норвежских студен- тов равна примерно 50 %. Юношей и девушек приблизительно поровну. Большинство иностранных студентов — граждане скандинавских стран, Германии и России. Студенты обычно проводят на Свальбарде от двух недель до шести месяцев подряд, но многие возвращаются сюда по несколько раз. Продолжительность учебных курсов ва- рьируется от двух недель до двух лет. UNIS стремится к тому, чтобы студенты остава- лись на Свальбарде в течение более длительного периода, и доля студентов, проводя- щих здесь целый семестр или даже все время до получения степени, постепенно уве- личивается.
|
maalfrid_d491d1182a687090158129b284e1d4dde045d1d0_208
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.227
|
Av de undersøkte var 642 457 70 8 107 661 456 86 26 93 142 97 10 9 26 14 14 - - 340 50 433 50 67, 3 18 - 826 118 81 20 12 1 14 72 16 47 3 25 1 20 159 16 ' 560 396 84 9 . 19 17 1 1 227 151 ' Av de undersøkte var Landsdeler Landsdeler More 21-årige 20- Eldre . Yngre Sør- Trøndelag 21-årige . . 20- " . Eldre . . Yngre Nord-Trøndelag 21-årige 26 Eldre . Yngre . Nordland 21-årige Eldre . Yngre . Troms 21-årige Eldre . Yngre . Finmark 21-årige Eldre . Yngre 900 648 115 19 118 833 641 79 36 77 130 79 19 4 28 5 4 - I 225 129 45 236 129 44 7 238 157 43 33 91 6 8 8 463 100 514 538 129 704 602 130 615 72 40 120 10 3 12 5 213 4 5 Akershus 22-årige 21- 20- Eldre . Yngre . Kristiania 22-årige 1666 1043 276 21- " . 1731 1151 262 20- " 1985 1888 304 Eldre . 442 401 14 Yngre 144 140 2 Hedmai k 22-årige 39 21- ,,52 20- ,,49 Eldre . 1 Yngre 1 Opland 22-årige 41 21- ,,6O 20- 48 Eldre 5 5 Yngre Buskerud 22-årige 200 ,,200 ,,208 20 Eldre 32 Yngre 12 Vestfold 22-årige 146 21- ,,122 ,,152 20- Eldre . 50 Yngre 4 Telemark 22-årige 145 21- ,,153 172 22 Eldre . Yngre . 6 4 3 9 4 2 14 12 1 8 '2 1 1 18 11 33 9 43, 1 1 - 1 25, 10 39 9 39, 4 2 1 4 - 1 2 1 1 69 278 55 ' 136, 20 8 36 146 ' 94 20 4 ' 104 24 6' 10 4 1 7 2 1II. Kjopstzedene fylkesvis 22-årige '21- " 20- Eldre Yngre Østfold 22-årige 21- '20- "
|
maalfrid_995ab55c9230b08b2fe8d1a089d287138d874da9_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.453
|
Postering STILK IMT MOMLE tiltak Miljøtiltak Taubane m.m. Skogkultur 1.
|
maalfrid_555f463013b6cfcae7b9044c6a1a44812ff8f261_1
|
maalfrid_kriminalitetsforebygging
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Salimi er initiativtaker og leder for MiRA-Senteret. Hun er utdannet innen sosiologi, sosialantropologi og medier og kommunikasjon og er engasjert i spørsmål om kjønnslikestilling og anti-rasisme. Salimi har fått flere priser og utmerkelser for sitt engasjement, blant dem Ossietzky-prisen for ytringsfrihet og St. Hallvard-medaljen. Hamidi er politisk aktiv og samfunnsdebattant. Hun engasjerer seg i saker som rasisme, homofobi og sexisme, og er en sterk stemme i den norske samfunnsdebatten. Hun er aktiv i bl.a. Salam, en organisasjon for muslimer med LHBT- identitet i Norge. Khan er forsker, konsulent, og grunnlegger av An-Nisa Society i London, en organisasjon for kvinner som kjemper for muslimske familiers velferd. Hun har også jobbet med spørsmål relatert til muslimske ungdommer i initiativet «Engaging Muslim Communities group» ved det britiske innenriksdepartementet. Ali er utdannet sosionom og er prosjektleder på MiRA- Senteret. Hun har mange års erfaring med ungdomsarbeid og minoritetskvinners rettigheter i Norge. Hun har ekspertise på forebygging av vold i nære relasjoner og oppvekstsvilkår for minoritetsbarn.
|
maalfrid_683b15e621153609927b5b821ca748ae03899066_205
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.922
|
Figure 10.25. SEM-BS micrograph of sample 121.8. Magnification 100X (scale bar to the left). The texture is dominated by phyllosilicates with a wide range of grain size. Quartz and feldspar are also showing large variations in particle size. Some orientation of the phyllosilicates is seen, but the lack of sedimentary structures, and the large spread in grain size suggests that this is a debris flow, just like the rock shown inFigure 10.24. This site on the thin-section shows a number of pyrite crystals; generally finer than 50 micron. 10.7.1.4Samples 132.4 to 188.5: These are the Group 3 samples, which are characterised by having plagioclase, talc, biotite, chlorite, muscovite/illite, vermiculite and hematite. The rock is magnesium rich, and the biotite composition (on SEM-EDS analysis) indicates that it is phlogopite rather than biotite. Chloritisation of biotite is also observed. The mineral paragenesis indicates that the rock is an altered gabbroic intrusion. Inspection of the drillcores shows a brecciated or conglomeratic texture, with a wide range of grain sizes of angular rock fragments. The content of the finer grained matrix is variable. However, some sedimentary features are seen; e.g., sandy layers, which is evidence of transportation in water. Even pebbles of talc are preserved during transportation and sedimentation. These talc pebbles may be clasts from 'talc beds' that have been subsequently eroded and redeposited in these debris flows. The angularity of these rather soft rock fragments (talc, chlorite and biotite) indicates very short distance of transport.
|
wikipedia_download_nbo_Deccan_93097
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Topografisk kart med større byer. '''Deccan''' (hindi दक्खिन, ''dakkhin'', fra sanskrit दक्षिण, ''dakṣiṇa'', «høyre verdensdel») er den sørlige delen av India. Deccan avgrenses i nord av Hindustan og ellers av Det indiske hav (Det arabiske hav i vest, Bengalbukten i øst). Deccan ender i sør i Kapp Comorin. Fjell- og høydeplatået i Sør-India kalles Deccanplatået. Høyplatået dekker store deler av delstatene Andhra Pradesh, Karnataka, Kerala, Tamil Nadu og Maharashtra. Etter indisk språkbruk er Deccan landet mellom Østre- og Vestre Ghats, i sør begrenset av den kun 400 m høye senken ved Palghat, der jernbanen fra Calicut til Madras går frem, samt i nord av de fjellene som i sør følger Taptis og Godavaris floddaler. Det egentlige Deccan består av et kupert arkaisk grunnfjell av gneis og skifer, diskordant overlagret av paleozoiske skifrer, sand- og kalkstein samt på Gondwanaplatået av trias- og juralager. Deccan stod i eldre geologisk tid i landforbindelse med Arabia og Afrika, men i liastiden (eldste juraperiode) ble det skilt fra disse landmasser ved veldige innstyrtninger. Så til slutt i tertiærtiden utbredte seg et mektig vulkansk dekke over en stor del av Deccan, og utløpere av dette fyller fortsatt hele nordvestre Deccan samt Malvaplatået lengre i nord. Angående Deccans befolkning e den likesom hele Indias en blanding av lyse og mørke, stor- og småvokste, stammer av indoarier og andre. Deccan tilsvarer om lag det område i hvilket de dravidiske folk er i klar majoritet (se også den ariske invasjonsteori). Den første hinduiske erobring i Deccan innfaller så sent som omkring 500 e.Kr., da Jajasimha I kuet de dravidiske pallava of grunnla hinduriket Chalukya, som allerede omkring 600 omfattete størstedelen av Deccan og i 630 ble delt i ett østlig rike, som gikk under i 1060, og et vestlig, som ved deling mellom forskjellige arvinger falt fra hverandre i mange småstater og til slutt selv ble helt aldeles utslettet omkring 1200. På 1300-talket rykket muslimske erobrere inn og la under seg Deccan nord for Mysore. Den nordlige og vestlige del av dette nye rike ble senere oppløst i fem muslimske riker (Berar 1484-1568, Bijapur 1488-1686, Ahmednagar 1490-1595, Bidar 1492-1609 og Golconda eller Hyderabad 1512-1687). I sørlige Deccan oppstod et sterkt hinduisk velde, Vijayanagar (1326), som allerede omkring 1400 hadde utetter østre Deccan utbredt seg helt til nedre Mahanadi, mens debs sørligste del var det sentidige rike Travancore. Mot dette rike forente seg alle nordlige muslimske stater og klarte til sist å knuse det, i senere del av 1500-tallet. Men de små islamittiske rikene, som ikke hadde forsvunnet allerede, ble feid vekk av den kraftige stormogul Aurangzeb (1686-88). Derimot lyktes det for de indoariske maratherne, som på 1660- og 1670-tallene under Shivaji hadde dannet en stat med Pune (senere Satara) som hovedstad, å bevare sin selvstendighet mot stormogulen. Marathriket ble delt på 1700-tallet i fem stater, som i flere kriger ble erobret av britene. Under britisk velde hørte Deccan til sentralprovinsene i Britisk India, presidentskapene Bombay og Madras, provinsen Berar samt vasallstatene Hyderabad og Mysore.
|
maalfrid_afa1cb3217f0b7d7e784989cc51316b24086a9ef_24
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Usikkerhetsbildet preges hovedsakelig av usikkerhetsfaktorene i prosjektet, disse fremkommer av usikkerhetsanalysen. For å redusere usikkerheten i prosjektet foreslår EKS tiltak knyttet til de tre største usikkerhetsfaktorene i Tabell 7. Gjennomføring av forskjæring i god tid før driving av tunnel, for å unngå at tunnelentreprenør får ventetid med full rigg etablert. Dagmulktsbelagt dato for sjøfylling, delfrister og alternative masser legges inn for den aktuelle entreprisen Gjennomarbeide fremdriftsplan mellom byggherre og entreprenør i etterkant av anbudsfasen Tilstrebe gode samarbeidsforhold mellom entreprenørene, eks. EKS har identifisert suksessfaktorer og fallgruver i prosjektet, blant annet basert på intervjuer med nøkkelpersoner og gjennom diskusjoner i gruppeprosessen. Mest sentrale kritiske suksessfaktorer og fallgruver for prosjektet presenteres i Tabell 8 og 9.
|
maalfrid_ecde00021e52f5f11daa1c8367941afe763c24c6_59
|
maalfrid_konkurransetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.905
|
Pettersen tok en betydelig høyere dekningsgrad enn konkurrentene, ville foretaket i en situasjon med effektiv konkurranse mellom de pre-kvalifiserte tilbyderne normalt ha tapt disse anbudskonkurransene. (458) Prisøkningen på "OBS Post II" ble for øvrig også påpekt i tilbudsbrevet fra rådgivende ingeniør, Sweco. I brevet bemerket Sweco at flere poster i tilbudet hadde høyere enhetspriser enn tidligere, og at det syntes å ha vært en unormal prisøkning, jf. avsnitt (199). (459) At anbudssamarbeidet har ført til en betydelig prisøkning på prosjektene til Pettersen støttes dessuten av at dekningsgraden på sykehusprosjektene etter at samarbeidet startet er vesentlig høyere enn den gjennomsnittlige dekningsgraden på Pettersens større prosjekter i samme periode. Konkurransetilsynet har beregnet gjennomsnittlig dekningsgrad for Pettersens prosjekter med omsetning over én million kroner i perioden 2010-2013. Beregningene viser at den gjennomsnittlige dekningsgraden for disse 40 prosjektene ligger klart under -- prosent, selv om enkelte avvik forekommer. Konkurransetilsynet kommer til tilsvarende resultat dersom man kun vurderer prosjekter gjennomført i samarbeidsperioden, samt hvis man ser bort fra prosjekter med negativ dekningsgrad. Tilsvarende resultat fremkommer også ved en sammenligning med Pettersens tidligere prosjekter for Vestre Viken Helseforetak; prosjekter som for øvrig har hatt samme prosjektleder hele perioden. (460) Ut ifra en samlet vurdering av bevisene i saken finner Konkurransetilsynet at Pettersens dekningsgrad for CT Akuttmottak, IK Avvik og OBS Post II er meget høy. Dersom dekningsgraden i disse tre prosjektene hadde vært -- prosent, som fortsatt ville utgjort en høy dekningsgrad, ville dekningsbidraget blitt redusert med ------------- kroner sammenliknet med det dekningsbidrag som faktisk ble oppnådd. Konkurransetilsynet har basert denne vurderingen på forklaringer avgitt av ansatte i Pettersen, vurderinger fra rådgivende ingeniører, samt dekningsgraden på tidligere sykehusprosjekter og andre større prosjekter. Konkurransetilsynet legger videre til grunn at de høye dekningsbidragene, spesielt på OBS Post II, hadde sammenheng med overtredelsen av konkurranselovens § 10. (461) I tråd med forskrift om overtredelsesgebyr § 3 sjette ledd bokstav f finner Konkurransetilsynet det etter dette nødvendig å øke Pettersen/Pettersen AS sitt grunnbeløp for at overtredelsesgebyret skal få tilstrekkelig preventiv virkning. I lys av det grunnbeløpet som er fastsatt i punkt 7.2 og drøftelsen ovenfor, økes grunnbeløpet således med 25 prosent på bakgrunn av den vinning foretaket må antas å ha hatt. For Pettersen/Pettersen AS utgjør dette kr. 599 610,-. (462) Når det gjelder Arro, vises det til at A3 i Arro i forklaringsopptak har uttalt at prisene Vestre Viken Helseforetak mottok på "Dagkirurgen" var høyere enn normalt, jf. avsnitt (177)-(182). Den dekningsgraden Arro oppnådde ligger imidlertid betydelig under den dekningsgrad som Pettersen hadde på sine prosjekter. Konkurransetilsynet finner videre at bevisene i saken ikke tilsier at Arro i samme grad som Pettersen har økt dekningsgraden på prosjekter for Vestre Viken. Etter en helhetsvurdering av alle opplysninger i saken, og i lys av det grunnbeløp som er utmålt i punkt 7.2, finner Konkurransetilsynet det ikke nødvendig å øke overtredelsesgebyret som ilegges Arro, for å sikre at gebyret har tilstrekkelig preventiv effekt. (463) Når det gjelder Caverion, har Konkurransetilsynet allerede økt gebyret som ilegges foretaket med 100 prosent. Etter en helhetsvurdering finner Konkurransetilsynet det ikke nødvendig å øke overtredelsesgebyret som ilegges Caverion ytterligere. (464) Det følger av forskrift om overtredelsesgebyr § 3 sjette ledd bokstav c at det kan påvirke utmålingen av gebyret "om foretaket ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen". 287 Dette fremkommer av tallmateriale innhentet fra Pettersen, som viser dekningsgrad på Pettersens større prosjekter siste 3 år.
|
hardanger_null_null_19720712_60_51_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,972
|
nn
|
0.605
|
— Ungdomslaget er ein del av lokalsamfunnet og har der med ein stor del av ansvaret for korleis dette samfunnet blir laga, sa underdirektør i Land bruksdepartementet, Per E. Vale i eit foredrag på årsmøtet i Nor egs Ungdomslag i Stryn fredag. — Valle, so mer formann i den distriktspolitiske nemnda i Nor egs Ungdomslag i Stryn førre fredag. ordskifte om «Ungdomslaget i lokalsamfunnet», og han peika på at ungdomslaget, anten det sjølv er klår over det eller ikkje, er med å skaper og pregar mil jøet i lokalsamfunnet, i første rekkje ungdomslaget, og gjen nom det bygde- eller bymiljøet. riktpolitikken, så meiner vi eit engasjement direkte i dagsaktu elle distriktspolitiske spørsmål, sa Vale. — Denne innsatsen kan m.a. gå ut på å gi ungdomen inn sikt i distriktspolitikken, skaffe dei unge oversyn over mål og midlar i distriktspolitikken, en gasjere dei for saka. Dette enga sjement må så vidareførast, slik at ungdomslaget blir ei ak tiv pressgruppe, anten lokalt, på fylkesplan eller landsplan. Men det er viktig at ikkje alle kavar berre for sine eigne interesser, det er turvande å ha oversyn over verknadene ut over. Når t.d. Universitetet i Tromsø drar arbeidskraft frå bygdene i distriktet, kan ikkje ungdomslaga i Troms engasjere i arbeid mot utbygginga av uni versitetet. Verdien for landsdel en sett under eitt er større enn skadeverknadene for bygdene. Vale nemnde elles konkrete døme på aktuelle saker som ung domslaga kan engasjere seg i, og han streka under at kritikk mot samfunnsutviklinga må vere positiv, med påvising av nye vegar, nye vilkår for utviklinga. Konsulent Idar Moe, som heldt det andre innleiingsforedraget i samband med debatten om di striktspolitikken og ungdoms laga, sa m.a. at vi kjem ingen veg med debatten om distrikts politiske tiltak om vi tar utgangs punkt i den propagandaen som skriv seg frå særinteresser og sektortenking. Ein strategi på dette området må såleis tøm rast opp frå grunnen og på eit heilt fritt grunnlag. — Det er ekspertar og polit ikarar som med mest alle tenkje lege midlar bygger ned bygde samfunna. Det er ikkje sikkert dei alltid gjer det så medvite, men dei må ta ansvaret. Eks pertkomiteane blir sjeldan fylte med verkelege ekspertar, men med representantar for nærings og kulturlivet i Oslo og andre større byar. jamvel om han alltid har stått partipolitisk übunden. Den po litiske innsatsen vi kan gjere, går berre gjennom sakleg opp lysningsarbeid på alle nivå i samfunnet der det skjer viktige politiske vedtak. Det er ikkje eit nytt arbeidssfelt, heilt frå starten av har det sosiale opplys ningsarbeidet stått i sentrum i Noregs Ungdomslag, sa Idar Moe. Med ugangspunkt i desse inn leiingane drøfta årsmøtet kor den frilynte ungdomsrørsla står i samfunnet. Konklusjon etter ordskiftet er m.a. at Noregs Ungdomslag no vil markere seg sterkare som ein politisk orga nisasjon. Sterkare engasjement i samfunnspolitiske spørsmål er ei vidareføring av den opphave lege tradisjon og arbeidsmåte i Noregs Ungdomslag. I eit ved tak som vart gjort etter ord skiftet, heiter det m.a. at Nor egs Ungdomslag vil oppmode alle politiske parti om å legge større vekt på utforming av distrikts politiske handlingsprogram.
|
maalfrid_8f75782b5d277a8ecc348b97f8491830b3eadf34_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.672
|
• Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter – Påvirkning på EU-lovgivning – EØS-tilpasning – Nasjonal tilpasning – Reservasjon – veto • Homogenitet ved tolkning og anvendelse – To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én – Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX • Men Høyesterett opererer ikke i et vakuum Senter for europarett, Finn Arnesen, finn.arnesen@jus.uio.
|
maalfrid_d285ce9fbc4fdf9c0dca40a78599ffb9336b41df_3
|
maalfrid_diskrimineringsnemnda
| 2,021
|
no
|
0.586
|
Likestillings- og diskrimineringsnemnda har vore i arbeid sidan 1. januar 2006. Nemnda er klageinstans for fråsegner frå Likestillings- og diskrimineringsombodet og speler ei svært viktig rolle i rettsutviklinga på diskrimineringsfeltet. Ombodet og nemnda skal vere eit reelt alternativ til domstolsbehandling i diskrimineringssaker. Nemnda er eit kollegialt forvaltningsorgan. Verksemda er administrativt underordna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Nemnda handhevar desse lovene: likestillingslova (lov nr. 45/1978) diskrimineringslova (lov nr. 33/2005) diskriminerings- og tilgjengelova (lov nr. 42/2008) arbeidsmiljølova kapittel 13 om vern mot diskriminering (lov nr. 62/2005) I tillegg handhevar nemnda diskrimineringsforboda i desse bustadlovene: husleigelova (lov nr. 17/1999) eigarseksjonslova (lov nr. 31/1997) burettslagslova (lov nr. 39/2003) bustadbyggjelagslova (lov nr. 38/2003) Kva oppgåver, myndigheit, samansetning, funksjonstid mv. nemnda skal ha, er regulert i (diskrimineringsombodslova, lov nr. 40/2005) og i (diskrimineringsombodsforskrifta, forskrift nr. 1524/2005). Nemnda kan gjere vedtak eller uttale seg om det ligg føre brot på dei lovene ho er sett til å handheve. Vedtaka er endelege forvaltningsvedtak som ikkje kan overprøvast gjennom forvaltningsklage. Vedtaka kan bringast inn for domstolane til full prøving av saka. Søksmålet må reisast innan tre månader etter at underretninga om vedtaket er motteken. Søksmålet skal rettast mot staten ved nemnda. Nemnda kan påleggje stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å få slutt på diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjelding, og for å hindre gjentaking. Nemnda kan setje ein frist for å oppfylle pålegget. Vidare kan nemnda gjere vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir gjennomført, dersom fristen for å rette seg etter pålegget er gått ut. Nemnda kan ikkje gjere vedtak i saker som gjeld vedtak gjorde av andre forvaltningsorgan, eller i saker som gjeld avgjerder som Kongen eller departementa har teke. Nemnda skal i staden komme med ei fråsegn i denne typen saker. Nemnda kan ikkje avgjere saker som etter arbeidstvistlova eller tenestetvistlova høyrer inn under Arbeidsretten. Medlemmene i nemnda blir nemnde opp av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og har som utgangspunkt ei funksjonstid på fire år. (Ved kongeleg resolusjon av 28.
|
maalfrid_947df93ad10a6325e2fdc3c76dc5a0279236cd01_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.638
|
Postadresse Postnr. Poststed Organisasjonsnr. Forstander(e)
|
maalfrid_33ea66810971efc9bd3b168076c999e57236007d_51
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.979
|
I 2013 ble det handlet valuta verdt 5300 milliarder dollar Samme år ble det handlet varer og tjenester til en verdi av rundt 23 000 milliarder Mye av differansen er spekulasjon. Svært rask handel, relativt store utslag på kort tid. Ikke frikoblet fra varehandel, baserer seg på forventninger om faktiske forhold.
|
maalfrid_7763e98efa66557c69d6137acbaeb298a383cedd_20
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.925
|
the electricity is used for heating, and temperature is an important explanatory variable (Holstad and Pettersen 2011). Second, eelectricity spot prices are decided day-ahead based on prognosticated consumption and production, and few consumers are aware of the electricity price at the actual time of consumption. This suggests inelastic demand with a low (close to zero) own-price short-run elasticity. On the other hand, we know that price increases quickly raise media attention and public awareness, suggesting a relationship with a more negative long-run elasticity over weeks, months and years. Deployment of smart meters and improved demand side management may also change the consumer behavior in the future, resulting in more elastic demand (more negative own-price elasticities). Empirical estimates of electricity own-price elasticity show inelastic short-run demand and more elastic long-run demand. Lijesen (2007) estimates a short-run elasticity of −0.029 based on hourly Dutch data, and reports long term estimates from other studies in the range from −0.1042 to −3.39 . Azevedo, Morgan et al. (2011) uses annual data and estimate long-run own-price elasticities ranging from −0.2 to −0.25. Johnsen (1998) estimates the price elasticity in the Nord Pool power market to be between −0.5 and −0.35. Hjalmarsson (2000) estimates a long-term own-price elasticity in the Nord Pool power market of −0.039. Holstad and Pettersen (2011) estimates an elasticity of −0.05 based on monthly data from January 1996 to December 2010. They also report estimates based on rolling regressions in the range from 0 to −0.12 (see figure 4.2 on page 17). We have assumed an own-price demand elasticity of σ= −0.1 for all the Norwegian and Swedish price areas. The same value is used in Qi (1997) and Limpaitoon, Chen et al. (2014). Electricity demand, production and power flows vary significantly over the day, week and year. We divide the year into separate intervals representing demand characteristics and operating modes of the transmission network. Based on observed hourly consumption and power flows through the transmission network, we define timeslices by calendar season and night versus day. Figure 5 shows the average net flow of electricity into Norway and Sweden with these timeslices. We see that there is a seasonal pattern, and that the flow into Norway and Sweden have different levels at day versus night. 6 See Table 1 on page 251.
|
maalfrid_ee715463d94b68b8a989eb2778a203cf786fb082_20
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.89
|
For å studere den lokale nedbørens betydning på vannivået i Lågen er nedbørsdata fra Meteorologisk institutt sin målestasjon ved Kongsberg brannstasjon benyttet. Som det framgår av sammenstilling av nedbørsdata og registrereringer av elvenivå er det liten samvariasjon i målingene (Figur 21). Dette kan forklares ut fra det store nedslagsfeltet til Numedalslågens som strekker seg langt inn på Hardangervidda og flere andre fjellområder, slik at nedbør i Kongsbergområdet vil utgjøre kun en liten del av vannføring i vassdraget. Nivåendringene i Lågen påvirkes derfor i hovedsakelig av snøsmelting i fjellet om våren samt noen større nedbørsepisoder om høsten. Måledataen viser forøvrig at elvenivåloggeren hadde funksjonsproblemer i perioden januar – mars 2019.
|
maalfrid_0daf2a4fa81b6ecbc7ef71d052404c7c3a5a6f32_94
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.39
|
Kv. 81141 Bjørnengveien 0.885 Bk10/60 24.00 Kv. 81145 Østbakken 0.194 Bk10/60 24.00 Kv. 81148 Rekustadveien (100m inn fra x Rostadveien) 0.094 BkT8/50 24.00 Kv. 81149 Vallehellene 0.543 Bk10/60 24.00 Kv. 81153 Dikestien 0.207 BkT8/50 24.00 Kv. 81154 Dikeveien 1.535 Bk10/60 24.00 Kv. 81154 Dikeveien 0.077 Bk10/60 24.00 Kv. 81154 Dikeveien 0.047 Bk10/60 24.00 Kv. 81154 Dikeveien Dikeveien rkj. - x fv. 388 1.037 BkT8/50 24.00 Kv. 81157 Hatteveien 0.040 Bk10/60 24.00 Kv. 90004 Sorgenfri alle 0.023 Bk10/60 24.00 Kv. 91250 Ballastveien 0.338 Bk10/60 24.00 Kv. 91300 Bauveien 0.270 BkT8/50 24.00 Kv. 91510 Bjørnevågveien 1.396 BkT8/50 24.00 Kv. 91560 Buskogen 1.334 Bk10/60 24.00 Kv. 91848 Enhuskilveien 1.232 BkT8/50 24.00 Kv. 91850 Enhuusveien 0.608 BkT8/50 24.00 Kv. 91850 Enhuskilveien 0.095 BkT8/50 24.00 Kv. 91900 Fastingsvei 0.418 Bk10/60 24.00 Kv. 92470 Gamle Glombovei 0.315 BkT8/50 24.00 Kv. 92550 Glomboveien 0.969 Bk10/60 24.00 Kv. 92630 Holteåsen 0.431 BkT8/50 24.00 Kv. 92730 Hellerveien 0.180 BkT8/50 24.00 Kv. 92903 Gamle Beddingvei 0.171 BkT8/50 24.00 Kv. 92904 Kobberslagerstredet 0.084 BkT8/50 24.00 Kv. 93180 Kalleraveien 0.504 BkT8/50 24.00 Kv. 93252 Kasaveien 0.101 24.00 Kv. 93252 Kasaveien 0.299 BkT8/50 24.00 Kv. 93340 Kobberslagerstredet 0.085 BkT8/50 24.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.