id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ddc709e2140f5b4be0515bb4ec1a2c986e1060a4_187
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Tabell VIII (forts.). Kollisjon mellom kjøretøy og Andre ulykkesarter annet kjøretoy i bevegelse kjøretøy som sto stille (park.)1 fast gjenstand personer På spark, 'kjelke, ski personer ellers dyr Kjøretoy kjørte utfor veien Kjøretøy veltet Annen ulykkesart I alt Alle ulykker Ulykker i alt 7 764 278 360 153 1 263 44 718 145 115 10 840 I eller utenfor tettbygd stroll I tettbygd strok 4 071 191 140 71 850 4 71 43 63 5 504 Utenfor tettbygd strøk . 3 688 87 220 82 410 40 646 102 52 5 327 Uoppgitt 5 - 3 1 9 Fareelementer Veikryss eller veimøte .
|
maalfrid_eb37cac8e576a3188305077bb8d45d4c18e06fbd_20
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Svært lett å holde. Vanlig buroppsett. Kan tåle temperaturer ned i 4 grader, men 15-25 grader er best (+/- 20 grader er optimalt). Normal fuktighet. Nærmest altetende. Det meste kan forsøkes. Partenogenetisk. Avler lett i fangenskap uten spesielle tiltak. Hanner er svært sjeldne. Denne arten har en adferd og et utseende som gjør dem svært lik en pinne. Er den mest vanlige arten i fangenskap. Vietnam Slank pinne som kan bli opp mot 12 cm lang. Fargevariasjoner av brun er mest vanlig. Har korte antenner og to karakteristiske "horn" på hodet. Svært lett å holde. Normalt buroppsett (20x20x30 cm). Bør holdes ved romtemperatur (18-22 grader). Liker bringebær/bjørnebær best, men kan fores eik, lønn, bjørk, rips og andre medlemmer i rosefamilien (jordbær), rapidsalat og lignende. Partenogenetisk. Avler svært godt uten spesielle tiltak.
|
maalfrid_79eb34ad21649fff60a21b1c6e84c85e00c34428_50
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
no
|
0.766
|
Helberg 1993, Olsen 2004). Søkkene er forbløffende små, ofte bare 2-3 gram og de er gjerne dekorert med enkle innrissede streker. Så langt har arkeologene ikke avklart hvordan disse har vært benyttet. Søkkene hører ganske sikkert sammen med et krokfiske. Som nevnt er krokfiske med søkke dokumentert på helleristningen fra Forelven. Samtidig er det funnet store mengder fiskesøkker i boplassmiljøer som har maritim tilknytning. Fiskesøkkene har mange utforminger. Vadbein er en innretning som man trekker snøret over slik at det ikke skal skades eller skjære seg inn i treet i båtens ripe. Det antas at vadbein er en nødvendighet for dypvannsfiske med fiskekrok. I samlingene til de kulturhistoriske museer foreligger det også et betydelig antall vadbein (for eksempel Simonsen 1953, Helberg 1993 og Olsen 2004). Disse synliggjør også at krokfisket har et betydelig omfang. Vadbein foreligger i tre prinsipielle typer. To av dem har ikke bevegelige deler. En lages av takk og får derav en v-form og kalles gjerne gaffelformet vadbein. Den andre lages av en spaltet rørknokkel og betegnes gjerne som sadelformet vadbein. Det tredje varianten har bevegelige deler. Den har sideplater på hver side av en rull og betegnes gjerne som rullvadbein. Det forekommer allerede i eldre jernalder ansamlinger med hustufter som kan være levninger etter en fiskerbefolkning og dens fiskevær (for eksempel Bertelsen 1985, Helberg 1993 og Solli 1996). Det er ikke utenkelig at dette er røttene til et systematisk "handelsfiske". Fiske med formål til forrådlagring av mat og et kommersielt fiske slik som dette er godt belagt også skriftelig fra middelalderen av. Institusjonen "faste" er del av den katolske kirkeorden. Den åpnet store markeder for norsk tørrfisk, hvis forutsetning bygger på hva som må være en urgammel tradisjon foranket i klimatiske og økologiske forutsetninger. På våre breddegrader kunne fisk sol- og vindtørkes uten at det oppsto utøy i fisken som følge av insekter. Produksjon og handel med fisk bidro til utvikling av en markedsøkonomi og utvikling av enkelte bydannelser som Bergen, Vadsø eller tettsteder/fiskevær i en uutømmelig liste som Borgund, Veøy, Borg i Lofoten, Mortensnes, Hamningberg etc. Stedenes betydning har dessuten vekslet sterkt gjennom tidene slik at man i dag ofte ikke kan se synlige spor etter fordums storhet (for eksempel Helberg 1993, Solli 1996, Transøy 2001 og Sørheim 2004). Det er således ikke overraskende at man i middelalderens Bergen, Borgund, Vadsø og Vardø har funnet fiskekroker laget av jern. Dessuten er det i Bergen funnet emner til kroker. Disse funnene antyder selve fremstillingsmetoden for fiskekrokene. Med ett unntak har alle fiskekrokene av jern funnet i Borgund bøyd stilk med lengde ca. 8 cm. Unntaket har rett stilk. Krokene ser dessuten til å ha en markert knekk midt i krokbuen. Fiskekroker funnet i Bergen (fig. 20) er etter min oppfatning av samme type som dem funnet i Borgund.
|
maalfrid_d482880de23d2aa6da5be1f71918d8c2bcfaccdb_31
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
de
|
0.152
|
(51) (21) 2003 3141 (22) 2003.07.09 (41) 2003.07.09 (30) 2001.01.12, FR, 0100365 (86) 2002.01.10 (86) PCT/IB02/00900 (85) 2003.07.09 (24) 2002.01.10 (71) Omya AG, Postfach 32, CH-4665 Oftringen, CH (72) Hans Ulrich Hoppler, CH-4852 Rothrist, CH Edwin Ochsner, CH-4803 Vordemwald, CH Daniel Frey, CH-5745 Safenwil, CH (74) Zacco Norway AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Fremgangsmåte for behandling av et metallfyllstoff med et polydialkylsiloksan og en fettsyre, de resulterende hydrofobe fyllstoffer samt deres anvendelse i polymerer for pustende filmer (51) C 08 K 005/20 (21) 2003 2514 (51) (21) 2003 3054 (22) 2003.07.03 (41) 2003.07.03 (30) 2001.11.03, DE, 10154141 (86) 2002.10.31 (86) PCT/DE02/04057 (85) 2003.07.03 (24) 2002.10.31 (71) Fraunhofer-GES zur Förderung der angewandten Forschung e V, Leonrodstrasse 54, D-80636 München, DE (72) Stefan Friebel, D-38173 Evessen, DE Volker Thole, D-38102 Braunschweig, DE Volker Ebeling, D-38100 Braunschweig, DE Friederike Haffelder, D-74906 Bad Rappenau, DE (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Postboks 5074 Majorstua, 0301 Oslo (54) Fremgangsmåte for fremstilling av støpte legemer som omfatter lignocellulose (51) C 08 K 005/20 (21) 2003 2514 (22) 2003.06.03 (41) 2003.08.04 (30) 2000.12.06, US, 251396 (86) 2001.11.27 (86) PCT/EP01/13791 (85) 2003.06.03 (24) 2001.11.27 (71) Ciba Specialty Chemicals Holding Inc, Klybeckstrasse 141, CH-4057 Basel, CH (72) Hans-Werner Schmidt, D-95444 Bayreuth, DE Paul Smith, CH-8006 Zürich, CH Markus Blomenhofer, D-95447 Beyreuth, DE (74) Zacco Norway AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Polypropylenharpikssammensetninger (51) (21) 2003 1953 (22) 2003.04.29 (41) 2003.07.31 (30) 2000.12.04, GB, 0029468 (86) 2001.12.03 (86) PCT/IB01/02286 (85) 2003.04.29 (24) 2001.12.03 (71) Clariant Finance (BVI) Ltd, P O Box 662, Road Town, Tortola, VG (72) Friedrich Lehr, D-79588 Efringen- Kirchen, DE Ludwig Hasemann, D-79379 Müllheim, DE (74) J.K. Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 Oslo (54) Anvendelse av disazoforbindelser (51) (21) 2003 1954 (22) 2003.04.29 (41) 2003.08.04 (30) 2000.12.05, CH, 2365/00 (86) 2001.09.28 (86) PCT/IB01/01795 (85) 2003.04.29 (24) 2001.09.28 (71) Clariant Finance (BVI) Ltd, P O Box 662, Road Town, Tortola, VG (72) Hans-Peter Stakelbeck, D-79589 Binzen, DE Georg Schöfberger, CH-4052 Basel, CH (74) J.K. Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 Oslo (54)
|
maalfrid_8b738e608e336f8bb3c81ab689bdf15a933303c9_47
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Krisko Norge AS, Postboks 180 Leirdal, 1009 Oslo, NO Avløpsåpner, forstoppelsesfjerner for avløpsrør. 2000.09.
|
maalfrid_2386322e169a06803c48492fa7da02b9bcd8c370_29
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.736
|
3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi Vårflommen starter i mai og varer utover i juli måned. Regnflommer kan forekomme utover høsten. Lavvann fra november til april. Flommer kan likevel inntreffe til alle tider av året, også i perioder med tørke. Skalert fra VM 205.6i Didnojohka var Innerelvas største flom i perioden (1980-2010) på 9,4 m/s. Dette tilsvarer ca. 24 ganger middelvannføringen på 405 l/s. Ved en eventuell utbygging vil flommene nedstrøms inntaket bli redusert med størrelsen på turbinens maksimale slukeevne på 1133 l/s. Figur 3-1: Graf som viser maksimal vannføring. Alminnelig lavvannføring, 5-persentil sommervannføring (1.5-30.9), 5-persentil vintervannføring (1.10-30.4) og planlagt minstevannslipp er vist i tabell 3.1. Tabell 3-1: Alminnelig lavvannføring, 5-persentiler og planlagt minstevannføring År Sommer (1/5 –30/9) Vinter (1/10 –30/4) Alminnelig lavvannføring (m/s) 0,024 5-persentil (m/s) 0, 036 0,018 Planlagt minstevannføring (m/s)
|
maalfrid_06d44a45f6a213e9fc378ff99ac1cf8cba7e3da4_75
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.67
|
En utbedring av kun vegstandarden vil i større grad enn kun utbygging av fjordkryssingene påvirke de lokale reisene i byområdene. Konseptet innebærer blant annet en vesentlig forbedring av kjørehastigheten i Bergen og Stavanger, samt kunne gi en overføring fra buss, gående og sykkel til bil. Transportmodellen beregner flere bilturer i konsept 5 enn konsept i 4. En utbedring av vegstandarden vil ha størst betydning for reisende mellom Rogaland og Østlandet. Ny E39 gir en overføring av trafikk fra Fv 42 og Fv 45 til E39. For reisende nord for Bergen vil man ikke få den samme omfordelingen av trafikk fra innlandet som ved fergefri kryssinger. Trafikkberegningene viser en vekst i trafikken for samtlige fjordkryssinger som følge av en utbedring av vegstandarden på E39. Likevel er veksten mindre enn hva som ville vært tilfellet ved en ferjefri kryssing. Dette gjelder for både de korte og lange personreisene med bil og gir en indikasjon på at en utbedring av vegstandard i ikke forbedrer kommunikasjonen over de ulike fjordene i like stor grad som kun ferjefrie forbindelser, og at konseptet i større grad forbedrer transporttilbudet for bil i byområdene og mellom Kristiansand og Stavanger.
|
maalfrid_eaf89a107cb8e63aa44fa258b4b5107f2d680ac0_36
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.807
|
rødkålpapir noen husholdningsprodukter som er vannlløsninger, f.eks. Salmi, melk, eddik, appelsinjuice, ulike typer mineralvann, vannløsninger av noen faste stoffer, f.eks. sukker, salt, natron, vaskepulver noen små begerglass eller kopper/glass glasstav, skje eller lignende Les og følg sikkerhetsreglene hvis du undersøker stoffer som er merket med faresymbol, som for eksempel husholdningssalmiakk. Vi skal undersøke surheten i forskjellige husholdningsprodukter. Læreplaner for Kunnskapsløftet, naturfag, etter 10. årstrinn, Fenomener og stoffer:
|
wikipedia_download_nbo_Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti_428357
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.896
|
'''Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti''' er et tidligere prosti i Oslo bispedømme i perioden 1737-1864. Prostiet ble opprettet i 1737 ved delingen av Hadeland, Ringerike og Toten og Valdres og Hallingdal prostier. Prostiet ble 1. oktober 1864 delt i Hadeland og Land prosti og Ringerike og Hallingdal prostier.. ''(Til Hadeland og Land prosti i 1864)'' ''(Til Ringerike og Hallingdal prosti i 1864)'' ** Tyristrand Annex ''(fra 1857)'' ** Hønefoss ''(fra 1852)'' * Aadal ''(inntil 1857 under Norderhov)''
|
solabladet_null_null_20110804_21_54_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.63
|
Høyres ordførerkandidat Oie Ueland oppfordrer alle solabuer som plages av flystøy til å sende inn en formell klage. Sola kommune har jevnlig møter med Avinor hvor støy problematikken i kommunen er et hyppig tema. - Vår klare melding til dem er at de reglene som er satt må følges opp. Det har de et ansvar overfor, forteller ordførerkandidaten.
|
maalfrid_9160ed3c3b1946bc433367616e8ebc022f44aef3_10
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Og enda enda mer veiledning… Dersom driftstjenesten omfatter integrasjon med systemer som ikke driftes som del av driftstjenesten, må integrasjonene beskrives i detalj. Lokasjon skal angis. Hvis systemene driftes av andre enn Kunden, skal relevante betingelser i avtalene Kunden har med tredjepartsleverandørene legges ved.
|
maalfrid_aeabcfb1719a6d5468ce6a75f70def0ff045a46f_16
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.799
|
at slike situasjoner kan løses ved regnskapsmessig tilbakeføring av kravet til avgiftssubjektet, f.eks. i dette tilfellet til nettselskap, for tapsføring av selve merverdiavgiften. Imidlertid vil det enkleste tilknyttet innfordringsregelverket og tapsføring av merverdiavgift være at kraftleverandør opptrer som selger av både nettleie og av kraft overfor kundene. I et slikt tilfelle ville kraftselskapet kunne opptre som kreditor av både nettleie og kraft ved både utenrettslig og rettslig innfordring, samt foreta tapsføring av merverdiavgift på både nettleie og kraft. Avregningsforskriften § 7-3 om felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi legger opp til en løsning hvor kraftleverandøren utsteder et felles salgsdokument til sluttkunden (forbruker), som omfatter både eget kraftsalg og nettleverandørens salg av nettleie. Tidligere var dette i strid med kravet i bokføringsforskriften § 5-2-1 første ledd om at salgsdokumentet skal utstedes av selger. Kraftleverandører og nettleverandører som har ønsket fellesfakturering i samsvar med reglene i avregningsforskriften, har dermed måttet søke Skattedirektoratet om dispensasjon til dette etter bokføringsforskriften § 5-2-8 første ledd. Med virkning fra 12. mars 2018 følger det av bokføringsforskriften § 8-15-1 at leverandører av nettjenester og elektrisk energi kan utstede felles salgsdokument. Det kan i den forbindelse benyttes felles nummerserie, men et felles salgsdokument må for øvrig oppfylle minstekravene til salgsdokumentets innhold i bokføringsforskriftens delkapittel 5-1. I tillegg er det åpnet for at nettselskapet kan føre salget mot kraftselskapets konto i kundespesifikasjonen i stedet for på den enkelte kunde, jf. forskriften § 8-15-2. Bokføringspliktige sluttkunder trenger på sin side ikke å fordele kjøpet mellom kraftleverandør og nettselskap, men kan bokføre sine kjøp mot kraftleverandørens konto i leverandørspesifikasjonen, jf. bokføringsforskriften § 3-1 fjerde ledd. Bestemmelsen i bokføringsforskriften § 8-15-1 skiller ikke mellom faktura som skal utstedes til forbrukere (fysiske personer) eller til næringsdrivende. Dette i motsetning til avregningsforskriften kapittel 7, og da spesifikt § 7-3 om felles fakturering som kun omtaler forbrukere. Vi har forstått det slik at næringsdrivende kunder også kan motta felles faktura, men at dette ikke er regulert direkte i avregningsforskriften. Bokføringsforskriften gir anvisning på hvorledes nettselskapene skal regnskapsføre kontantstrømmen ved gjennomfakturering. Tilsvarende bestemmelser for kraftleverandørene er ikke omhandlet i forskriften. Kontantstrømmen som følger av nettjenestene som leveres fra nettselskapene er ikke en del av kraftleverandørenes egen omsetning, og regnskapsføringen er i konkurransegrunnlaget beskrevet som utfordrende og uklar. Regnskapsmessig behandling for eksternregnskapsformål reguleres av internasjonale regnskapstandarder (IFRS) eller norsk regnskapslovgivning (GRS) avhengig av hvilke regnskapsspråk det enkelte selskap eller konsern har valgt. Nedenfor er det foretatt en overordnet beskrivelse av regnskapsmessige konsekvenser ved de ulike modeller. Vurderingen er i utgangspunktet foretatt opp mot IFRS, men det er ikke vurdert å være forskjeller av betydning mot GRS. Når det gjelder nettselskapet, så inntektsføres nettleie der. Nettselskapet utsteder faktura til kraftselskapet og får følgelig fordring mot kraftselskapene istedenfor de enkelte nettkunder. Da det er kraftselskapet som skal betale nettleie til nettselskap uavhengig av om sluttbrukerne betaler, vil ikke nettselskapet ha noen risiko i forhold til sluttkundenes betalingsevne, men må foreta vurdering av om det skal tas avsetning for tap på fordring mot kraftleverandørene. Ved betaling fra kraftselskapet, kan nettselskapet fraregne fordringen da de ikke vil ha noe risiko/ansvar når det gjelder betaling fra sluttbruker. Fraregning innebærer å fjerne tidligere innregnet finansiell eiendel eller forpliktelse fra selskapets balanse. Når det gjelder kraftselskapet, så skjer det ingen inntektsføring med tilhørende kostnadsføring av nettleien. Faktura for nettleie fra nettselskap bokføres som gjeld til nettselskapet med motpost fordring, som overføres de enkelte sluttkunder (kundereskontro) ved fakturering. Fordring på nettleie mot sluttbrukere fraregnes ved innbetaling fra sluttkundene, mens forpliktelse til nettselskapet fraregnes fra balansen ved utbetaling til nettselskapet. Kraftselskapet vil ha kredittrisiko for fordring på nettleie og må foreta vurdering av regnskapsmessig tapsavsetning.
|
maalfrid_29958c320988745bbf170c15bc58168a78dacc22_58
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.907
|
1-- - 1- l 1-- r---- 1'- 1-- 1--- 1- -r l e(:o ,",-..• . ;t (/) CASPT EIEPT-antall oShannon- Wiener Ant. taxa Det ble registrert to rødlistearter ved undersøkelsene høsten 2013: tangelveøyenstikker (VU) i utløpselva fra Setten og iglen (DD) i Gunnengbekken og bekken ved Rivegård. Mens er funnet i åtte av lokalitetene i overvåkningsprogrammet, er tangelveøyenstikker bare funnet i to av de andre lokalitetene; Haretonelva nedstrøms Floen og Mjerma ved Narvestad. Oversikt over arter/taxa registrert i lokalitetene høsten 2013 er gitt i vedlegg 2. Den økologiske miljøtilstanden i de undersøkte elvene/bekkene er målt med indeksen ASPT, som baserer seg på sammensetningen av bunndyr i de forskjellige lokalitetene (figur 1). ASPT-indeksen gir god miljøtilstand i bekken ved Komnes, Østenbyelva og utløpselva fra Setten mens bekken ved Skjulstad får dårlig tilstand. Av de lokalitetene som får moderat miljøtilstand ligger følgende bekker/elver relativt nær opptil god tilstand: Bøenselva og bekken ved Gåseby (ASPT 5,8) og bekken ved Folkenborg (ASPT 5,7). Fire av lokalitetene; bekken v/Gjølsjø, Halvorsrudelva, Gunnengbekken og bekken ved Fange, ligger nær grensen mot dårlig tilstand. l tilstandsvurderingen har en ikke benyttet innhold av totalt fosfor som støtteparameter. Sammenlignet med ASPT -gjennomsnittet for 2008 og 2009/201 er det en trend mot høyere ASPT og bedre miljøtilstand i flertallet av lokalitetene. En tilsvarende trend ble også registrert ved undersøkelsene vintersesongen 2012/2013. Dette kan tyde på at de tiltak som er gjennomført i de forskjellige nedbørfeltene har gitt resultater, men siden det er forholdsvis små endringer, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om dette enda.
|
maalfrid_65beef7cc404527cc2f0646b37f601940706c65b_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.79
|
Difi har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foretatt en kartlegging av status for elektroniske tjenester i staten som del av et større arbeid med Digitalt førstevalg. Rapporten danner grunnlag for videre studier av digitalt førstevalg. Grunnlaget for rapporten er dokumentstudier av en rekke rapporter, strategier, årsrapporter og budsjettproposisjoner. Fungerende avdelingsdirektør Ellen Strålberg i Difi har vært prosjektansvarlig. Rapporten er utarbeidet av Anne-Lise Monsen, Erik Hornnes, Stig Hornnes og Mona Naomi Lintvedt (prosjektleder). Oslo, 5.
|
maalfrid_122fd4648f76710981e19731567c3071ccfcccd1_11
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.416
|
ØK - Økonomi - Lønn /Harald Setten Personalmappe offentlig - Karin Westereng Handegård - VET N, 15/03729-5 Melding til Lønn - 5102 Stipendiat - VET Offl § 26 femte ledd Journaldato: 06.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.02.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: 13.02.2020, Tatt til etterretning VET - Veterinærhøgskolen /Julie Jansen Åshild Auglænd Johnsen Personalmappe offentlig – Åshild Auglænd Johnsen - HH U, 15/03987-11 Arbeidsavtale - 26.01.2020 - 18.06.2021 - 70% -HH Offl § 26 femte ledd Journaldato: 06.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 24.01.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: HH - Handelshøyskolen (1) /Reidun Aasheim Avskjermet Studentmappe - Avskjermet I, 15/04047-9 Søknad om utveksling - Avskjermet Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 04.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 31.01.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 19.02.2020, Tatt til orientering SIT - Studentenes informasjonstorg /Tonje C. Nore VET - Veterinærhøgskolen /Dan Christoffer Jansen Personalmappe offentlig – Dan Christoffer Jansen - ProdMed U, 15/04091-14 Søknad om permisjon uten lønn – 50 % - 01.01.2020 - 31.08.2020 U Journaldato: 07.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 29.10.2019 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: 221 VET - Veterinærhøgskolen /Gerd Synnøve Hansen Ole-Gunnar Støen Personalmappe offentlig - Ole-Gunnar Støen - MINA I, 15/04095-12 Endringsmelding - arbeidsordre O.-G. Støen - prof II. U Journaldato: 07.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.02.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: 221 21.02.2020, Tatt til etterretning ØK - Økonomi - Lønn /Patricia Chigabah Jon Gustav Kirkerud Personalmappe offentlig – Jon Gustav Kirkerud - MINA U, 15/04246-14 Arbeidsavtale - 10.02.2020 - 30.04.2021 -100% -MINA Offl § 26 femte ledd Journaldato: 06.02.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.01.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_7f65261362552d4fb729044de91e50b3afc8e008_126
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.256
|
(54) Necklace (51) 11-01 (72) Pierre Hardy, 20, rue de Saintonge, 75003 PARIS, Frankrike (FR) (55) 13.1 13.2 13.3 13.4 (54) Jewel (51) 11-01 (72) Pierre Hardy, 20, rue de Saintonge, 75003 PARIS, Frankrike (FR) (55) 14.1 14.
|
maalfrid_3a152e33a1a7a4567b985b51b594b43d88fcc08a_14
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.812
|
Under følger beskrivelse og tolkning av sedimentene som er undersøkt i gravegropene. Kildene til sedimentene kan være flere. I den siste fasen av deglasiasjonen kom det breelver ned Hemsedal og bygde ut en vifte ved munningen som etter hvert nådde lokalitetene ved Beidokk (Fig. 6). Fra skråningen i nord kan jord- og flomskred være en potensiell kilde. I tillegg kan mindre elver/bekker ha transportert sedimenter til lokalitetene under ekstreme nedbørsmengder som ikke initierte skred, men som likevel var store nok til å generere sedimenttransport. En annen mulig kilde er Hallingdalselva. I dag ligger den nesten 13 m lavere enn lokalitet 4, men i tidlig/midt holocen lå den høyere og det er dermed mulig at den kunne nå lokalitetene under flomhendelser. Sedimenttypene som er funnet i snittene kan deles inn i 3 hovedtyper; 1) Usortert, massivt diamikton, 2) Usorterte, massive grovkornete sedimenter, og 3) Sorterte sedimenter. I tillegg er det funnet organiskrike lag. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike typene.
|
hardanger_null_null_19790616_67_43_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 1,979
|
no
|
0.767
|
er, ser vi også vår makte» løshet, at vi faktisk edeleg ger kjærligheten ved å til passe den for oss. Visst kan vi være snille og hyggelige mot hverandre — men er dette kjærlighet i full dybde? I dag har vi muligheten til a vende oss til Kristus med våre bruddstykker av kjær lighet. I dag kan våre kjær lighet bli hel på grunn av Kristi fulle kjærlighet. Fra dette ståsted kan vi bruke dagen i dag til å praktisere kjærlighet - og alltid vende tilbake til ham med brudd stykkene av den. Oppgåvene ligger klare og venter på oss. Vi får boksta velig talt vandre i gjerntnger som ligger ferdige for oss. Vi trenger ikke lete etter oppgåver, når vi faktisk daglig snubler i gjerninger som venter på å bli utført nettopp av oss. Hvor ofte møter vi ikke mennesker med behov for kontakt, og vi avfeier dem med et høflig smil. En verd ens sultende og lidende mennesker møter oss daglig, og vi synes vi, kan avse en ti er i ny og ne. Nå kan ingen av oss gjøre verden anderledes. Men vi kan ta vare på det vi seiv har fått og bruke det til beste for andre. Det er et privilegium å få se det og få være med det. Vi har møtt og møter en kjærlighet som kan gjøre verden anderledes, fordi den gjør oss anderledes. «Kjær ligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt oss og sendt sin Senn til soning for våre synder. Min kjære, har Oud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre». 1. Joh.
|
maalfrid_2386290f50678efe7f216d3c8d1a8215156737fc_66
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.965
|
The question in the survey related to the level of these costs was intended to be maintenance costs per year, hence these costs were originally summed up by 5 years, but there are very high variances in these numbers, so many of the farmers may have given the total sum for all contract period, 5 years. Hence, here those contracts that have not passed the whole period have been corrected for according to how many years they have had a contract and hence had maintenance costs (assuming the information given by the farmers was for the entire period and not for each year). The first interpretation in which all observations are included show that based on my results, the total establishment costs represent a percentage of 62% of the first PSA payment of the reforestation contract (50% of the total). The second interpretation is obtained by removing the 3 extreme values which represent establishment costs of more then US$1000 per hectare). In order to say something about the basis for additionality of participants compared to nonparticipants, characteristics of participants vs. non-participants, in addition to characteristics of the farmers related to the level of transaction costs, there was used econometric methods, first and foremost the logistic model for binary response, and the OLS estimation method related to the transaction costs vs. possible associated variables. In general, many of the variables were correlated, which in the case they had been run together may have led to reducing the significance of the variables. The variables with more than 0,35 correlation were therefore run separately. Several of the variables have been redefined and converted to dummy variables in order to get more accurate results. The multiple regression model and the estimation method Ordinary Least Squares (OLS) are central when it comes to predicting the marginal effect of a dependent variable on an independent variable, holding all other variables constant.
|
maalfrid_a1457d30de52e6f0762712761dabd3490dea18c7_85
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.621
|
o Chemins de fer. E Longueur exploitée a la fin de l'exercice. moyenne pendant l'exercice. Chemins de fer. E.3 ;•.! 8 Eo Couronnes. Couronnes. 593 5 1 7 435 3 2 7 338 954 947 863 209 849 604 972 526 911 153 185 47 6 541 428 951 168 975 422 270 1 43 224 732 420 966 385 262 119 583 88 084 32 311 Couronnes. Capital employé. Smaalensbanen ...... 4 Eidsvold—Hamarbanen . . . 5 Rørosbanen 6 Merakerban. 8 Drammen—Randsfjordb. . . 9 Drammen—Skienbanen . IO jæderbanen Totaux Kilom. Kilom. Premier établissement. I000 Cour. 5 164 Agrandissements et améliorations. z000 Cour. I 285 I I I6 Total. Cour. Par kilom , de ligne. Cour. 108 317 5 346 Produit Produit de voyageurs. Recettes : de Autres marchan- Total. dises. recettes. kilométrique d'un voyageur. kilométrique d'une tonne de marchandises. Ore. 2.9 3.2 3.7 3.2 3.5 3.0 3.3 3. 1 3. 1 2.6 Ore. 7.3 3.5 5.3 4.5 4.5 6. 5.4 8.6 Smaalensbanen Hovedbanen Kongsvingerbanen Eidsvold—Hamarbanen Rørosbanen Merakerbanen Kristiania—Drammenb. . . Drammen-- #Randsfjordb.. . Drammen—Skienbanen . . . Jæderbanen Totaux 2 968 087 3 582 236 142 583 6 692 906 Déduction faite du nombre des personnes (et des tonnes)
|
maalfrid_5c77bcec38beb14f5ecf3987a551b6c60ccb4b0e_25
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Siste punktet i en godkjenningssak er å innpasse de eksterne emnene i en utdanningsplan. Fra godkjenningssak-bildet er det overgangsknapp dit i underbildet utdanningsplan. Løpenummeret/saksnummeret fra godkjenningssaken følger med over i utdanningsplanen, det gjør det lettere å få oversikt dersom studenten er registrert med flere innpassingssaker. Det er også til hjelp for andre saksbehandlere. Nytt bilde: Resultatet «innpasset» på vitnemål står som default, i henhold til UHRs mal. Det er bare «innpasset» brukes i godkjenningssaker, unntak er i tilfeller med joint degree/samarbeidsgrader, der eksterne karakterer skal stå på vitnemålet.
|
wikipedia_download_nbo_Lennart Holmberg_388527
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.721
|
'''Lennart Holmberg''' var en svensk fotballspiller. Holmberg, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1947 til 1951.
|
maalfrid_30bfc25571302479839b1552c67baa807f956ec8_317
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.776
|
Havner: 12. (Icelandic Maritime Administration). 13. Andre oppdragsgivere som driver virksomhet i henhold til havneloven, nr. 61/2003. Vannforsyning: 14. Offentlige oppdragsgivere som produserer eller distribuerer drikkevann i henhold til lov nr. 32/2004 om kommunal vannforsyning. Posttjenester: 15. Oppdragsgivere som driver virksomhet i samsvar med lov nr. 19/2002 om posttjenester. 1. Anskaffelser foretatt med sikte på å utøve en virksomhet oppført over er ikke dekket av kapittel 8 i avtalen dersom virksomheten er gjenstand for konkurranse i det berørte markedet. 2. Kapittel 8 i avtalen dekker ikke anskaffelser foretatt av oppdragsgivere dekket av dette tillegg: a) c) for videresalg eller utleie til ikke-parter, forutsatt at oppdragsgiveren ikke har noen særrett eller enerett til å selge eller leie ut kontraktsgjenstanden, og at andre foretak har adgang til å selge eller leie den ut på samme vilkår som oppdragsgiveren. 3. Når en oppdragsgiver som ikke er en offentlig oppdragsgiver, leverer drikkevann eller elektrisitet til nett som yter en tjeneste til allmennheten, skal dette ikke regnes som en relevant virksomhet etter bokstav a) eller b) i dette tillegg: a) dersom den aktuelle oppdragsgiverens produksjon av drikkevann eller elektrisitet finner sted fordi forbruk av drikkevann eller elektrisitet som nevnt er nødvendig for å utøve en annen virksomhet enn den som er nevnt i bokstav a) til g)
|
wikipedia_download_nbo_Simon Malkenes_149262
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.929
|
'''Simon Mikael Malkenes''' (født 24. september 1973) er en norsk lektor og sakprosaforfatter. Han har markert seg skolepolitisk gjennom sine bøker og en rekke innlegg og ytringer i medier. Han er per 2020 stipendiat ved NTNU og sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet. Malkenes er tidligere lærer ved Ulsrud videregående skole i Oslo og Hauge skole i Bremanger. Hans første bok, essaysamlinga ''Apokalypse nå igjen?'', ble utgitt på Det Norske Samlaget i mai 2008. I 2014 utgav han boka ''Bak fasaden i Osloskolen'' hvor han blant annet hadde et subjektivt og kritisk blikk på det han anså som overdreven vekt på markedstenkning i skolepolitikken. I mars 2018 ble Malkenes intervjuet i ''Dagsnytt Atten'' hvor han uttalte seg kritisk til hvordan han mente fritt skolevalg i videregående skole i Oslo førte til at elever med faglige og sosiale utfordringer ble overrepresentert ved noen få skoler. I sin kritikk refererte Malkenes fra sin opplevelse av eget klasserom Ulsrud videregående skole, og flere elever reagerte på å bli utlevert på NRK og skrev et leserinnlegg til Aftenposten. Rektor ved Ulsrud vgs fulgte opp elevenes melding i tråd med opplæringslovens paragraf 9A-5. Det fikk medier til å reagere med spekulasjoner om personalsak, hvilket det ikke var. Malkenes fikk Fritt Ords honnør i mai 2018 for «hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen. Malkenes står bak Facebook-gruppa «Bak fasaden i Oslo-skolen», en gruppe som over flere år har lagt til rette for kritiske ytringer om tilstanden i norsk skole, og spesielt Osloskolen. * ''Apokalypse nå igjen?''. Samlaget. * ''Apokalypse Oslo''. Samlaget. * ''Ta grep!'' Samlaget. * ''Bak fasaden i Osloskolen''. Res Publica. * Samlagets lenkesamling omkring Malkenes bok ''Apokalypse nå igjen?'' * Aftenpostens anmeldelse av ''Apokalypse nå igjen?'' * Boktrailer for ''Apokalypse nå igjen?''
|
maalfrid_5acfe4afa5ade01465c58a4ced84fbe5f8a65ed5_17
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.919
|
De aller fleste prosjektene som forskningsmidlene helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en lengdepå tre-fire år. Tabell 5 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende året ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabellen er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer, samtidig som bankbeholdningen holder seg mellom 10 og 15 prosent av fondsinntektene.
|
ruijankaiku_null_null_20011019_7_8_1_MODSMD_ARTICLE47
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
fi
|
0.983
|
Noin 950 ihmista on toistaiseksi esit tånyt Suomessa korvausvaatimuksen natsi-Saksassa tai sen miehittamillå alueilla tehdystå pakkotyostå. Låhes jokainen hakemuksen tehnyt on Suo meen muuttanut inkerilainen; Heista suurin osa on naisia ja lapsia, jotka asuivat toisen maailmansodan aikana Pietarin alueella. Suomessa asuvista noin 20 000 inkerilaisesta on korva ukseen oikeutettuja arvioiden mukaan noin 1 400.
|
maalfrid_4b546bcb05302722f8b8d5b3f64b56f13a1ed73e_27
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Følgende Z-koder fra ICD-10 kan ikke kodes på akse 4 fordi de er uaktuelle innen BUP: Z370-Z379 Resultat av forløsning Z380-Z388 Levendefødte barn etter fødested Z390-Z392 Pleie og undersøkelse av mor etter fødsel Z400-Z409 Forebyggende kirurgi Z410-Z413 Kontakt med helsetjenesten for annet formål enn å bedre helsetilstanden (hårtransplantasjon, plastisk kirurgi, mm) 5 Koder og tekster er tatt fra norsk versjon av ICD-10 for 2006.
|
maalfrid_26234f9b8bf47feb5c39bd06304dea75a2734a09_49
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.887
|
2017–2018 53 Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ger i analyse av store datamengder. Denne utviklingen kan blant annet bidra til mer effektive arbeidsprosesser, erstatte manuelt arbeid, gi bedre analyser og bidra til bedre beslutninger. Dette vil kunne ha klare positive effekter for HMS, blant annet som følge av redusert eksponering og bidra til større konkurransedyktighet. Samtidig kan utviklingen medføre utfordringer, blant annet knyttet til situasjonsforståelse, informasjonssikring og feilhandlinger. Næringen må derfor aktivt følge opp endringer i risikobildet som følge av digitalisering. Både næringen og Petroleumstilsynet arbeider for å få kunnskapsoversikt over HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres. Sikkerhetsforum følger også opp dette arbeidet. Økende bruk av digitale teknologier gjør petroleumsindustrien mer utsatt som følge av sårbarheter i IKT-systemer og avanserte digitale trusler. Både menneskelige feil og feil på utstyr kan føre til forstyrrelser i driftsregularitet og økonomiske tap. Dataangrep øker også i omfang, blir mer sofistikerte og vanskeligere å forsvare seg mot. Endringene i risikobildet krever at aktørene løpende har oppmerksomhet mot å forbedre sin IKT-sikkerhet og evne til å håndtere uønskede digitale hendelser. Petroleumstilsynet har også styrket sine ressurser på tilsyn med IKT-sikkerhet. Behovet for styrket tilsyn med petroleumsvirksomhetens IKT-sikkerhet og sårbarhet ble både påpekt av Lysne-utvalget, NOU 2015: 13 – Digital sårbarhet – Sikkert samfunn og Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Gisselaksjonen i In Amenas i 2013 og endringer i trusselbildet har også medført økt oppmerksomhet og tiltak for bedre sikring i petroleumssektoren. Petroleumstilsynet har prioritert oppfølging av sikkerhet og beredskap knyttet til bevisste anslag og terror i næringen. Tilsynsaktivitetene har omfattet sikring og IKT-sikkerhet i hele logistikkjeden. Petroleumstilsynet gjennomførte i 2017 tilsyn med forsyningsbaser, helikoptertransport og innretninger til havs. Kravene til sikring er, i likhet med HMS-regelverket, utformet som funksjonskrav. Dette innebærer at det normalt ikke angis spesifikke krav til sikringstiltak. Totalt sett mener myndighetene at det har vært forbedring av sikringsarbeidet i petroleumsnæringen de senere årene, men at utviklingen krever en styrket oppfølging i næringen. Beredskap inngår som et viktig element i oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Beredskap dreier seg om et kontinuerlig arbeid for å være best mulig forberedt på å håndtere ulike fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå. Hovedformålet med beredskap er å forhindre eller begrense konsekvenser av ulykker og tilløp til ulykker. Det er mange ulike aktører som er involvert i beredskapsarbeidet, og det er viktig med klare ansvarsforhold og roller. Det er også av stor betydning at det foreligger klare rutiner for varsling av fare- og ulykkessituasjoner. God kommunikasjon og et godt samarbeid mellom aktørene er også viktige forutsetninger. Det stilles strenge krav til kompetanse og øvelser, og i enkelttilfeller krav om fysisk og psykisk skikkethet hos det personell som inngår i beredskapsorganisasjonen. Gjennom årlige øvelser i samarbeid mellom næring og myndigheter videreutvikles beredskapsordninger og kompetanse. I petroleumsvirksomheten er det operatøren som er ansvarlig for å opprettholde en effektiv beredskap og håndtere eventuelle fare- og ulykkessituasjoner som måtte oppstå. Av petroleumsloven følger det at rettighetshaver eller andre som deltar i petroleumsvirksomheten til enhver tid skal opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner. Kvalitet og evne til forbedring, både når det gjelder organisering, teknologi og personell på alle nivåer i organisasjonen, er viktige faktorer i beredskapsarbeidet. Behovet for beredskapstiltak vil variere ut fra en vurdering av risiko, herunder geografi, klima osv. Det viktigste beredskapsarbeidet gjøres av aktørene selv og omfatter tiltak av teknisk, operasjonell og/eller organisatorisk karakter. Landanleggene er i henhold til sivilbeskyttelsesloven også underlagt tilsyn fra Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) og beredskapstiltak skal dimensjoneres etter forskrift om industrivern. Flere av landanleggene deltar også i forskjellige former for beredskapssamarbeid. Petroleumstilsynet fører tilsyn med operatørenes beredskapsarbeid. Ved eventuelle hendelser vil Petroleumstilsynet løpende vurdere de tiltak operatøren planlegger og gjennomfører, og bidra med faktaopplysninger, situasjonsforståelse og konsekvensutredninger.
|
maalfrid_cc30878975d7bc499202003fea83b63abcaf2cff_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.951
|
Økonomisk Råd (2007) considers the motivation, locking-in, and qualification effect of all forms of activation. In general, activation has a locking-in effect. There is a positive employment effect due to improved qualifications from private job training, but a negative effect from other forms of activation. In addition, a positive motivation effect is found. The study is not able to find any positive effects of educational activation, not even 5-6 years after participation. Positive long-run employment effects from private job training are also found in Jespersen et al. (2008), while there is no such effect from public jobtraining or educational activation programmes. Educational activation programmes are analysed in Christensen and Jacobsen (2009) with particular focus on the locking-in and motivation effect, see also Arendt and Pozzoli (2014a) for a survey. There is no short- # or long-run (5 years) positive employment effect from ordinary education for persons becoming unemployed in 2002. However, positive effects are found for persons who became unemployed in 1995. This difference may arise due to a different business cycle situation or the horizon for the effect to show up. For both groups there are positive effects of private job training. It is also found that the effects of all forms of activation are better when unemployment is low (less locking-in), but the direct effect of the programme is not different across business cycle situations. For counselling and targeted education programmes, there is evidence of negative locking-in effects and positive programme effects, but the net effects are uncertain or possibly negative, see Arendt (2014). Svarer (2011) studies the effects of benefit sanctions in cases where the activation requirements are not met, and finds that even moderate sanctions increase the transition from unemployment to work. There is indication that immigrants - especially men - # react more than ethnic Danes to such measures. The programme "Early start" () has made it possible to make an experimental design of the effects of active labour market policy. In this programme, half the participants received the activation offers as prescribed by the rules, while the other half received an early and more intensive intervention. The programme was launched in 2005-6 and repeated in 2008-09 to allow for a more specific evaluation of the applied activities. The general finding is that the early intervention has contributed to enhance employment prospects, corresponding to a shortening of the duration of unemployment spells by 3 weeks (see Graversen et al. (2007), Rosholm (2008), and Rosholm and Svarer (2009)). Cost benefit analyses show that the increased employment can cover the costs of running the programme. Hiring with a wage subsidy is a possibility for unemployed in activation, and the purpose is to provide qualifications, experience and a network to increase the prospects of finding a job on regular terms. The wage subsidy is available for jobs in both the private and public sector, but the rules differ. Special rules also apply to newly educated and people on disability or sickness payment. Generally, a wage subsidy cannot be received unless the unemployment spell has lasted at least 6 months (possibly shorter for persons above age 50, single parents and persons with no labour market relevant education). The maximum duration for a job with wage subsidy is 6 months. In the private sector the hiring and thus pay is in accordance with the collective agreement, and the firm gets a subsidy (2018: 78.12 DKK per hour, for comparison the minimum wage of a metal worker is 122 DKK per hour). In the public sector the hourly wage is given (2018: 126.32 DKK per hour)
|
hardanger_null_null_19770326_65_24_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.645
|
Denne veka vil folkehøgskulen presentera seg på ein serskild måte. Desse skulane som til dagleg gjer sitt arbeid i det stil le , og som ofte kjenner seg noko isolerte i sitt eige vesle sam funn, dei vil no stiga meir fram og fortelja kva dei driv med og kva dei står for. Rundt i kring på skulane er det stor akrivitet desse dagane. Elevar og lærarar planlegg opne møte og kulturkveldar med teaterframsyningar, musikk, song og leik, seminar som er opne for foreldre og bygdefolk. Somme skular sender elevane ut i bygd og by med flygeskrift og ståbu for å gje informasjon om skulen. Dette er gode tiltak. Det er viktig at folk veit noko om folke høgskulen.Han har alltid hatt eit godt ord på seg i vårt land. Berre for få år sidan var det vanleg at folk ringde til skulen for å få arbeidshjelp. Då var det sjeldan spørsmål om karakterar og attestar. Dei sa beint ut at det var god nok attest at den unge hadde gått folkehøgskulen. Det te fortel ikkje så lite om den ungdomen som gjekk folkehøg skulen då, men og om den tiltru og tillit folk hadde til skulen. Er det slik i dag og, kan ein spørja. Somme stader er det nok det. Men folkehøgskulen har endra seg mykje dei siste åra. Elevane kjem i dag frå andre lag av folket. Medan det før var mest berre landsungdom og helst frå næraste distriktet, så er i dag fleirtalet byungdom og frå alle kantar av landet. Dette er sjølvsagt noko som skulen må helsa med glede, men det skaper nye utfordringar. også undervisningsstoffet og metodane endra seg ikkje så lite. Men målet og meininga med skulen bør vera den same. Også når det gjeld den ytre råma, har det skjedd ei stor øg gledeleg endring. Dei fleste skulane har bygd ut og bygd nytt dei par siste tiåra. Det har kosta mykje, og det er grunnen til at fleire skular har økonomiske problem i dag. Men utan ei slik utbygging, ville ikkje skulane vore tevleføre i dag. Folkehøgskulen er ein fri skule. Og dei som stod bak skul ane og dei som har hatt arbeidet sitt der, har sett på dette som noko av det mest verdfulle ved skuleslaget. Somme har med god grunn vore redde for å ta mot økonomisk stønad frå det offentlege, for di dette kunne få konsekvensar for fridomen. Dei var viljuge til å ofra mykje for fridomen. Er me viljuge til det i dag? Dei siste åra har vore ei stor urotid i norsk skule i det heile. Me kan godt seia at skulen har vore i støypeskeia og er det enno. Støtt har det kome ordrar om nye forsøk i skulen. Det eine forsøket var snautt ferdig før eit nytt stod på trappene. Mange lærarar har reagert mot dette og bede om meir ro i skulen. Det same har mange foreldre gjort. Hos dei styrande i skuleverket har integreringstanken vore sterkt framme. Det galdt å laga eit system der alle skulane fekk sin faste plass. Eitt skuleslag har dei hatt bal med i så måte: folkehøgskulen.Han var vanske leg å setja i bås. Så sette styres maktene ned eit offentleg ut val, som skulle finna folkehøg skulen si stilling i skuleverket. Dette utvalet kom med innstil linga si i 1976. Denne innstillinga byr på mange positive og verdfulle framlegg som vil styrkja folke høgskulen på mange vis om dei vert vedtekne og sett i verk. Men det er ting i innstillinga, serleg når det gjeld prinsipielle spørs mål som det er stor strid om. Det går klårt fram av innstil linga at fleirtalet i utvalet, vil integrera folkehøgskulen så sterkt i skuleverket, at det er fåre for at skulen kan missa sin sersvip og si serstilling. Truleg har ikkje det vore meininga åt utvalet, men det er grunn til å vera redd for at dersom ein fyl fleirtalsframlegga, vil det verta resultatet. Det er grunn ti å åt vare mot desse framlegga. Folkehøgskulen har etter sin ide alltid vore ein «annan» skule. Og han har eit anna tilbod enn dei andre skulane. Her har folkehøgskulen stetta ein trong som gjev han livsrett. Skulen har ein solid tradisjon, og viser at han også i dag fyller ein plass i skule- og samfunnsbiletet. Me meiner derfor at ein må akta seg for å integrera skulen i skule verket, men lata folkehøgskulen vera seg sjølv. Skulen må no som før vera ein ålmenndannan de og ikkje ein utdanande skule. Me må og halda fast på at fol kehøgskulen ikkje skal ha ka rakterar og eksamen, og heller ikkje gje formell kompe tanse. Han skal ikkje tevla med yrkesskulane, og han må heller ikkje gå lenger inn i vaksen opplæringa enn at det sam svarar med skulen si målset jing- I det heile må ein vera på vakt mot alt som bind folkehøgskulen når det gjeld fritt pedagogisk opplegg. Folkehøgskulen skal ikkje i støypeskeia for å høva inn i systemet. Han må også i fram tid få vera ein fri skule som kan gje eit anna tilbod til dei unge, ein skule der dei unge får hjelp til å finna seg sjølve midt i liv sens mangfelde, til vokster og evneøving som fører fram til sjølvstendig personlegdomsliv.
|
maalfrid_3e16ef2e8d39094eab88c716de4ac5f27d3e4de0_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.906
|
Treavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikk over bygg- og anleggsavfall for 1997 og 1998 (Rønningen 2000). Resterende år er beregnet etter utviklingen av bruttoproduktet i næringen, som hentes fra nasjonalregnskapet (Statistisk sentralbyrå 1999b). Treavfall fra husholdninger Beregningen er basert på Interconsults analyse av husholdningsavfallets sammensetning og Statistisk sentralbyrås statistikk over husholdningsavfall i alt. En vesentlig del av husholdningenes treavfall finnes i kasserte møbler og annet grovavfall, f.eks. fra oppussing/rehabilitering av eneboliger av tre. Interconsults sorteringsanalyser omfatter ikke grovavfall. Det oppsto om lag 1,26 millioner tonn husholdningsavfall i 1997. Sorteringsanalysen angir rundt 2 prosent tre i husholdningsavfallet, noe som gir omtrent 25 000 tonn treavfall fra husholdningene i 1997. Til sammenlikning viser varetilførselsmetoden at det oppsto rundt 125 000 tonn treavfall fra møbler samme år. En vesentlig del av dette må antas å komme fra husholdninger. Det ble derfor konkludert med at avfallsstatistikkmetoden underestimerte treavfallsmengden fra husholdningene, og tjenesteytende næringer. Dette ble justert ved å fordele differansen mellom de to metodenes resultater mellom husholdninger og tjenesteytende næringer. På denne måten får vi ett tall for treavfall i Norge hvert år, og ikke, slik tilfellene er for våtorganisk avfall og metaller, to. I de sistnevnte tilfellene er avfallsmengden vurdert å ligge ett eller annet sted mellom de to tallseriene. For tre er det vurdert at varetilførselesmetodens resultater er det beste estimatet på treavfallsmengden i Norge. Differansen mellom de to metodenes resultater var på 121 000 tonn i 1997, og ble fordelt mellom husholdninger og tjenesteytende næringer etter forholdet mellom husholdningsavfall i alt og avfall fra tjenesteytende næringer i alt. Treavfall fra tjenesteytende næringer Tjenesteytende næringer er en stor gruppe av næringer som sysselsetter over 2/3 av arbeidstakerne i Norge. Likevel finnes det fint lite avfallsstatistikk over denne delen av næringslivet. Et begrunnet anslag antyder at avfallsmengden fra disse næringene til sammen utgjorde rundt 550 000 tonn i 1995. Dette anslaget kombinert med en sorteringsanalyse av restavfallet fra tjenesteytende næringer, ga en mengde treavfall på omkring 11 000 tonn i 1997. Med samme resonnement som for husholdninger, ble dette tallet oppjustert med en del av differansen til varetilførselsmetoden. Treavfall fra andre næringer Treavfall fra bergverk og utvinning er beregnet med utgangspunkt i SSBs undersøkelse om næringsavfall fra 1993 (Kaurin 1995). I tillegg til industriavfall omfatter denne undersøkelsen også avfall fra bygge- og anleggsnæringen, bergverk og oljeutvinning. Treavfall fra kraft- og vannforsyning er beregnet ved å anta at hver sysselsatt produserte like mye treavfall i 1993 som hver sysselsatt i bergverk og utvinning gjorde samme år. Resterende år er forutsatt å følge utviklingen i bruttoproduktet for kraft- og vannforsyning.
|
altaposten_null_null_20100714_42_157_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.765
|
I år gir Finnmark fylkeskommune 1,2 millioner kroner til fylkets mange festivalen Til sammen har søkerne et budsjett på over 37 millioner kroner, sier kultur- og idrettssjef Marianne Pedersen. Verdiskapinga er en av grunnene til at de får støtte, men gevinsten males ikke bare i penger. - Det er ingen tvil om at festivalene bidrar positivt i hele Finnmark. Men det er ikke bare de store som betyr noe. Det finnes en rekke lokale dager og arrangementer. Ja, det er nærmest en festival bak hver sving, i hver bygd. Disse er også utrolig viktige. Pedersen ser at festivalene utvikler seg organisatorisk. Det er gjerne dag lig ledelse, styrer, og flere har omset ning på flere millioner kroner. Også denne biten gir ringvirkninger i lokalsamfunnene. Det kommer sta dig flere søknader, men mange får nei. - Seiv om budsjettet har økt noe, blir festivalene stadig større og søk nadene flere. Hun sier at de store festivalene pro fesjonaliserer seg. - De har egne organisasjoner og vi snakker om arbeidsplasser. satsinga vår bruker vi både kultur- og næringsmidler. Vi har begrensa mid ler og vi må prioritere tøft. Det er noen få festivaler som får, og mange festivaler og lokale dager og arrange ment som ikke får. Vi er nødt å vekt legge festivaler der kunst og kultur er veldig tydelig definert. Og de må ha minst en regional og gjerne en nasjo nal profil, forklarer hun.
|
maalfrid_866f3a20bb1969829aec2e91afcbf5f6317eba25_0
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.979
|
It is expected that banks will issue SNP bonds worth about NOK 120-200bn over the next years, giving such bonds a "markets share" in Norway of between 7 to 9%. This number is still uncertain. At the same time it is likely that there will be less senior (bank) bonds being issued in the future. What will be the effect on Senior bank and Tier 2 bank bonds as well as for bonds from power producing companies? The asset management industry has been required to implement numerous regulations over the past years. Have they been able to implement this to become compliant? How do Finanstilsynet cope with all this? Do they have the capacity to cope? Norges Bank introduced a new quota system for the management of bank reserves in 2011. At the same time the quota for senior bank bonds the banks could use as collateral for F-loans was set to zero. The purpose was that the banks would distribute the liquidity among themselves. The quota for collateral was set to zero as one worried that a new financial crisis would lead to a liquidity crisis if the banks to a high degree owned each other's bonds.
|
ruijankaiku_null_null_19970627_3_14_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,997
|
no
|
0.658
|
Tore Figenschau Troms fylkesting ber Sta ten øremerke midler til finskundervisning i den videregående skolen. Til skottet opphørte forrige skoleår. Fortsetter Finskundervisninga fortset ter ved de videregående skolene som gir slik undervisning. Det sier as sisterende fylkesutdanningssjef Svein Hepsøe til Ruijan Kaiku. Hepsøe sier at tilskottet tidligere dekket en del av de ekstrakostnade ne fylket hadde med denne under visninga, og ble tildelt i henhold til et rundskriv om fremmedspråklige elever. Til og med skoleåret 1995/96 mottok fylkesutdanningssjefen øre merkede tilskott til finskopplæring i den videregående skolen. Men i et brev fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) datert 9. november 1995 opplyser departementet at finskundervisning for elever i videregående skoler, hvis elevene er født i Norge og har gjen nomgått norsk grunnskole, ikke len ger skal utløse tilskott fra departe mentet. At fylkeskommune tidlige re har mottatt slikt tilskott har vært feil, opplyser departementet i brevet. Men nå sier departementet at det var feil? Ja, da har de holdt på med feilen i mange år, sier Hepsøe. Han sier at fylkeskommunen har penger til å gi finskundervisning i det omfanget den nå har. Men blir det utvidelser, får vi problemer, sier Hepsøe. At finsk får samme status i videregående skole som i grunnskolen, ser Hepsøe som en naturlig forlengelse av Stortingets vedtak. Bente Imerslunds lærebok i finsk for videregående skole kom i 1981. Det er det eneste norskproduserte som fins. Bente Imerslundin lukioita varten tekema «Ymmårrån» vuodelta 1981 on ainoa norjalainen suomen kielen oppikirja. - Departementet må finne ei losning! OSLO: Jeg forutsetter at de partementet finner ei løsning på det te før undervisninga starter til høs ten. Det sier lederen i kirke- under visnings- og forskningskomiteen på Stortinget, Jon Lilletun (KrF); dette spørsmålet, enten ved øremer ka tilskott eller ved å øke det gene relle tilskottet, sier Lilletun, som har tatt opp saka både med den politiske ledelsen i departementet og med ek spedisjonssjef Hanna Marit Jahr. Iføl ge Lilletun har departementet lovt å løse saka før skoleåret starter. Jeg håper og forutsetter at det te skjer, sier Lilletun. Hvis ikke, må Stortinget igjen ta opp saka. Men det kan ikke skje før Stortinget skal behandle budsjettet for 1998, sier Lilletun.
|
maalfrid_e4d80cd2f92d28c724e3628301852326c12da1e1_18
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.861
|
staten stiller krav om at evalueringen eksempelvis skal belyse hensiktsmessigheten av organisering og eierskap. For å legge til rette for fremtidige evalueringer er det viktig å sikre at det finnes en utfyllende beskrivelse av nåsituasjonen før utskillingen finner sted og at det er formulert klare mål med utskillingen. Forslag til tidspunkt for evaluering og hvordan evalueringen skal gjøres bør fremmes samtidig med forslaget om eventuell utskilling og selskapsorganisering. Finansdepartementet har gitt ut en veileder om gjennomføring av evalueringer. 10 Jf. § 16 Evalueringer.
|
altaposten_null_null_20151109_47_215_1_MODSMD_ARTICLE188
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.901
|
Yngvar fikk medalje Bakehuset Nord Norge AS tildelte torsdag hele åtte av sine medarbeide re Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. - Medaljen tildeles særlig fort jente medar beidere med over 30 års ansiennitet i bedriften, opplyser administreren de direktør Inge Forsaa (til høyre på bildet). Medarbeideme som i denne omgang fikk sine utmerkelser har sitt daglige virke i Tromsø, Finnsnes, Alta og Hammerfest. Fra Finnmark var daglig leder ved avdelingen Alta/Hammerfest, Yngvar Holmgren fra Kvalsund, den eneste som fikk medaljen.
|
maalfrid_a2e25226c9321088044dd52166b5b56def68db98_84
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.717
|
Vedlegg 2 127. Sandvannvassdraget (002.AZ). n. m Ansvarlig for kalking: Totalt beregnet årlig kalkbehov: Midtre Degernes Grunneierlag ved pH 4,5 59 tonn Generelle data: Kommune UTM Nedbørfelt ) Årlig avrenning (m) Kommentar: Rakkestad 2013 IV - Øymark 422 722 - utløp ned. Sandvann 11.4 0.5 Dette planområdet består av en rekke middels store vann Degemesfjella. Midtre Degernes Grunneierlag igangsatte kalking en rekke av innsjøene området før 1989. Vassdraget drenerer Glomma via Rakkestadelva og Glomsrudsjøen, Fiskearter: Ørret, abbor, mort og ørekyt. Vederbuk og trepigget stingsild har også vært registrert.
|
maalfrid_6ac1d137273b1821f2094641d2a12aa31110b3c0_112
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.991
|
111 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2012 Vedlegg 1 tillegg på kr 16 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 20 000 til kr 21 000. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2011. Overlegene i helseforetakene fikk et generelt kronetillegg fra 1. januar 2011 som utgjør 4 prosent av overlegenes lønnsmasse på det enkelte sykehus. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.
|
maalfrid_c94b1dc5ec8ff7925956f53f3836ddb6a1644a5a_214
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.853
|
I tråd med tildelingsbrevet for 2019 ble det gjennomført en effektstudie av offentlig finansiert petroleumsforskning. Rystad Energy vant Forskningsrådets anbud for dette oppdraget og leverte sin endelige rapport ved oppstarten av 2020. Analysen viser at petroleumsforskning skaper store verdier for det norske samfunn, og at "forskningen også bidrar til løsninger som hjelper Norge med å nå sine fremtidige klimaforpliktelser". Den samlede støtten fra Forskningsrådet, på 4,8 mrd. kroner, har så langt bidratt til blant annet kostnadsbesparelser på 18 mrd. kroner, med ytterligere 1200 mrd. kroner i fremtidig kostnadsbesparelser. Sistnevnte tilsvarer nesten et helt statsbudsjett. Fremtidig implementering av teknologi som har blitt støttet i denne perioden vil potensielt kunne medføre utslippskutt av CO2 på over 540 mill. tonn, noe som tilsvarer nåværende (2018) totale norske utslipp over en periode på omtrent ti år. Forskningsrådets støtte har medført økte reservevolumer på nærmere 900 mill. fat oljeekvivalenter i støtteperioden, med ytterligere volumoppside på 11 mrd. fat frem mot 2050. Sistnevnte tilsvarer fire ganger totalvolumet i det nyoppstartede Johan Sverdrupfeltet. Rapporten peker videre på at støtten har hatt svært positive effekter på sysselsetting, kunnskapsoppbygging, nettverksbygging og internasjonalisering av norsk olje- og gassteknologi. Implementering av teknologi som følge av petroleumsforskningen har også hatt klare positive effekter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kraftnettet er en kritisk infrastruktur som skal effektiviseres og som vil spille en vesentlig rolle i overgangen til et samfunn basert på fornybar energi. Økende kompleksitet og integrasjon på tvers av flere teknologiområder gir nye utfordringer når det gjelder cybertrusler og sårbarhet. Etter ønske fra OED, tok Forskningsrådet initiativ til en workshop i august 2019 for å etablere en bedre felles forståelse for hvilke cybersikkerhetsutfordringer vi står overfor, hvor langt vi har kommet i å møte disse, hvilke planer som finnes i ulike fagmiljøer og hvilke oppgaver som må løses for å møte fremtidens behov. Totalt 46 representanter for nettselskap, leverandørbedrifter, FoU-institusjoner og forvaltningen deltok på workshopen som ble vurdert å være svært nyttig. Innlegg og synspunkter er oppsummert i et eget notat, og Forskningsrådet vil benytte resultatene fra workshopen i vurdering av FoU-behovene på dette området fremover. Mineralutvinning på havbunnen representerer et mulig nytt næringsområde. En ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven), som tilrettelegger rammer for aktivitet på norsk sokkel, trådte i kraft i 2019. Forskningsrådet oversendte i 2019 et kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologi på området mineralutvinning på havbunnen til OED. Kunnskapsgrunnlaget oppsummerer norsk og internasjonal forskningsaktivitet, og gir anbefaling om å initiere en ny forskningssatsing på området. Satsingen skal gi ny kunnskap om ressursgrunnlaget, ny teknologi som muliggjør undersøkelse og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel og miljøperspektiver ved virksomheten. Dette har Forskningsrådet fulgt opp i sitt budsjettforslag for 2021 under Blå økonomi. Forskningsrådet ved Energiavdelingen har bidratt med å supplere og kvalitetssikre FoU-kapittelet i den nasjonale hydrogenstrategien som var under utarbeiding i 2019. Dette ble gjennomført ved en uformell innspillsrunde med de mest sentrale rådgiverne knyttet til programmene ENERGIX og CLIMIT, strategiorganene Energi21 og OG21, finansieringstilbudet PILOT-E, samt rådgivere som jobber med relevante internasjonale finansieringsordninger og teknologinettverk.
|
maalfrid_1ec87ff2dd4e5b4e5263325efd13ae9d23489d5f_25
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
da
|
0.938
|
STEL Kontroller jævnligt at alle skruer er fastspændt forsvarligt. Derudover er det vigtigt at toilet-/badestolen holdes ren, både af henyn til dit eget velbefindende og til stolens holdbarhed. Er stolen brugt i klorvand skal den skylles af med rent vand og efterfølgende tørres af med en opvredet klud. Sørg for at al vand er ude af stellet efter hver brug. Til rengøring af stolen bør man kun benytte alm. rengøringsmidler så som opvaskemiddel, ajax og lign. Klorholdige rengøringsmidler eller husholdninssprit må ikke anvendes. Ved tiltagende kalkaflejringer kan et eddikesyre koncentrat benyttes til rengøring. Dog skal der skylles efter 10-15 minutter med rent vand. HJUL Rengør hjulene for hår og snavs efter behov. EFTERSYN Det er vigtigt at alle skruer på stellet jævnligt efterspændes. Ligeledes skal alle skruer der fastgør tilbehøret efterspændes mindst en gang om måneden. Det er vigtigt at være opmærksom på funktionsfejl på stel, plast dele og lignende. REPARATION Såfremt der er noget på toilet-/badestolen, der ikke fungerer, skal forhandleren kontaktes øjeblikkeligt. En defekt toilet-/badestol må aldrig anvendes.Ved istandsættelse og udskiftning af dele skal der altid benyttes originale dele fra R82. Tilbehør eller reservedele som skal repereres kan sendes til R82. Ved fejl i toilet-/badestolens base, skal hele stolen returneres til R82 for reperation. R82 påtager sig intet ansvar for funktion og sikkerhed ved brug af uoriginale dele samt reperationer foretaget af andre end autoriseret R82 personale. Problem* Skruen til højdejustering har ikke fat. De grønne sikringskugler går ikke i indgreb. Ryggen / sædet trækker skævt. Afhjælpning Sørg for at skruehullet er udfor et hul på den indvendige stelstang. Sædeenheden / fodstøtten vippes lidt frem og tilbage til sikringskuglerne klikker på plads. Sørg for at grebene er spændt i begge sider af stolen. * Brugeren/hjælperen kan opleve flere af disse "problemer" p.g.a. forkert indstilling af toilet-/ badestolen.
|
maalfrid_92756bb90c18c1ed69ea7c006087d56998f607d5_27
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.516
|
Utløpskommune Rana Anadrome innsjøer Nei Anadrom strekning (km) 75.2 Reguleringer Kultivering Ja Fangst sportsfiske (antall) 2015 803 Gytebestandsmål (kg hunnfisk)
|
maalfrid_f3d0eab743bc0d765edd11880f46850fd30e8b2f_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.859
|
The total labour income in the economy increases slowly in the benchmark case to a level of 736 billion NOK (S 1) in 2100 (Figure 17). The school reform increases income to a level of 793 billion NOK (S 2). If the school reform leads to a higher fertility, it results in an increase to around 861 billion NOK per year (S 3). Should the productivity of the labour market entrants decrease after an educational reform, the income increases to only 779 billion NOK (S 4). An increase in the age of retirement of two years produces a total income value of 770 billion NOK (S 5). The later retirement age increases income to a level of 780 billion NOK (S 6) if the labour supply increases.
|
maalfrid_7ced2f79c1b90667b088beb95522089f6cf3fd31_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.53
|
Dersom verksemda vert overdrage til ny eigar, skal Fylkesmannen ha melding så snart som mogleg og seinast 1 månad etter eigarskiftet. Dersom anlegget vert nedlagt eller stansar for ein lengre periode, skal eigaren eller brukaren gjere det som til ei kvar tid er nødvendig for å motverke fare for ureining. Dersom noko ved anlegget kan medføre ureining eller det er avfall som kan verke skjemmande etter nedlegginga eller driftsstansen, skal det i rimeleg tid på førehand gjevast melding til Fylkesmannen. Tilsvarande skal Fylkesmannen ha melding dersom anlegg, anleggskomponentar, innsats- eller råstoff, ferdigvarar, m.m. kan medføre fare for ureining etter nedlegging eller kunne verke skjemmande som avfall. Fylkesmannen kan fastsetje nærare kva for tiltak som er nødvendig for å motverke ureining og rydde opp i avfall. Fylkesmannen kan pålegge eigaren eller brukaren å stille garanti for dekking av framtidige utgifter og mogleg erstatningsansvar. Ved nedlegging eller stans skal verksemda sørgje for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall vert teke hand om på forsvarleg måte, mellom anna skal farleg avfall handterast i høve til gjeldande forskrift. Dei tiltaka som vert gjennomført i slike høve, skal rapporterast til Fylkesmannen innan 3 månader etter nedlegginga eller stans. Rapporten skal også innehalde dokumentasjon av disponeringa av kjemikalierestar og ubrukte kjemikal og namn på eventuell kjøpar/ar. Dersom den ansvarlege ønskjer å starte på nytt, skal det gjevast melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. Ved oppstart skal den ansvarlege sørgje for at driftsstaden settast i miljømessig tilfredsstillende stand før ny aktivitet kan starte opp.
|
maalfrid_f4fdef61ef694ad7f98d7cda215e3f3b91212af6_178
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.731
|
SRHR national stakeholders, Addis Abeba Dr. Atnafu Setegn, Family Planning Team Leader Ministry of Health Ms. Roman Tesfaye, Head Policy and Strategy Implementation Ministry of Women's Affairs Ms. Genet Mengistu National Office of Population Ms. Ato Tesfaye, Coordinator Youth Policy Ministry of Youth and Sport Mr. Asrat Kelemework, Project Coordinator HAPCO Dr Teo Pas Royal Netherlands Embassy Mr. Seifu Admasu, Programme Coordinator Tesfagod/ Down of Hope Mr Aklilu Kidane Miz-Hasab Research Foundation Yemeserach Belayneh, Programme Coordinator Packard Foundation Getachew Bekele Marie Stopes W/ro Tsegie Family Health International Mr Seifu Tadesse, DME Advisor CARE Dr Kidane Ghebrekidan UNFPA W/ro Saba Kidanemariam, Country Director IPAS Dr Solomon and Dr Beyeberu ENGENDERHEALTH Mr Megistu Asnake, Dep. Country Representative PATHFINDER Mr. Andrew Pillor, Director DKT Mr. Mirgissa Kaba, Programme Officer HIV/ AIDS UNICEF Dr. Alemach Teklehaimanot, Project Officer, Health and Nutrition UNICEF Ms Tigest Alemu, Executive Director and Ms Zewditu Kebede, Technical Support Manager CORHA Dr Getinet Tadele, Department of Sociology Addis Abeba University Mr Amare Bedada, Executive Director, 10 male and 5 female staff members also present. Meeting with the national board, 1 woman and 1 man Mr Fekadu Chala, Programme Director Molla, Youth Coordinator Ato Tesfaye, Coordinator of Youth Policy Dr Asefa, Head HIV/AIDS Mr Lebagha Sub-branch Manager Dire Dawa Mr. Kaleb Getachew, Youth Counselor, Youth Clinic Dire Dawa Ms Aster Tikehun, Nurse, Youth Clinic Dire Dawa Menbere, Nurse, Youth Clinic Dire Dawa Sr Tizida Aservesea, Midwife, Dechatu Clinic Dire Dawa Fisseka Melaku, Negash Seifu, Yeshi Sebeko, Branch Management Committee, Eastern Branch. Harar Mr. Alemayehu Belachew, Branch manager Harar Mr Mesfin Asefa, Head nurse, Model Clinic Harar Chair of Executive Committee, Eastern Branch Harar Sr.
|
maalfrid_7289f21e26efcd544e14382fe573fe5784c8d4d6_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.811
|
• NMPC for increased capacity – Operate towards constraints in • Gas capacity (max compressor speed or efficiency ) • Liquid capacity (liquid valves, separator volumes) • Water treatment systems (centrifuges, hydrocyclones, oil in water) • Product quality (gas dew point, oil RVP)
|
maalfrid_26c40ae4bc5fcef053fd020a85aa6b0153869512_12
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.939
|
and we define the following set of block matrices: In the Appendix we show that the general solution is described by the following system: (13) (14) where is a diagonal matrix: in which and. The shocks are the rational sunspot shocks, as in the univariate example. In general, if we have non predetermined variables, the cardinality of the set of solutions is infinite to the power of. However, as in the simple example, when the eigenvalues of the model are outside the unit circle, we can restrict the elements in to ensure stability. In practice, to guarantee stability it is sufficient to impose the following : : for if, then, where is theelement in the main diagonal of, and is theelement in the main diagonal of.
|
maalfrid_590788f00537db8cc92037b4d9711c78c8505fe3_64
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.257
|
(Gruppe IX a 2). Fabriques de shoddy el de mungo. År. Annie. Antall bedrifter. Nombre d' étafussements. Antall årsverk "ça 300 arbeidsdager). Années de travail. Arbejdsløn (beregnet efter F. L. -Sii, kfr. §§ ,o og 7). Salaires gagnés. Premieinntekt Mont. des primes Belastning .. Charges Godkj. ulykker Ace. reton. admissibles Kostende Cdut , total. totales. Tarifsats. Taux du tarif total. totales. i 0/00 arb.- lønnen. °I oo du mont. des sal. ialt. , en tou" med døden tilfølge. ayant cause' la mort. pr. årsverk par zoo° ann. de trav. pr. godkj. ulykke ihar acc. recoil. admissible pr. årsver k par ann. de tray. Kr. Kr, o/oo Kr. O/ I Kr. Kr. 1895-1908 - I 164 630 385 4 8 916 14.1 - - 8 1909 - 1915 - 443 330 695 2 853 8.6 6 417 19.4 15 - 33.9 428 14 1916 13 60 61 193 734 12.0 21 0.3 1 - 16.7 21 - 1917 15 91 84 133 1 008 12.0 12 0.1 1 - 11.0 12 - 1918 16 99 118 851 1 428 12.0 243 2.0 2 20.2 122 2 1919 17 110 187 410 2 239 12.0 1 843 9.8 4 - 36.4 461 17 1920 18 113 185 883 2 228 12.0 658 3 5 4 35. (Gruppe IX a 3). Filatures de laine. År. Annie. Antall bedrifter. Nombre cl . établissements. Antall årsverk " arbeidsdager). Années de . travail Arbeidsløn (beregnet efter F.L. § II, kfr. SS ,o og 7). Salaires gagnes. ieinntekt Premieinntekt Mont. des primes Belastning Charges odkj. ulykker Acc. recon. admissibles pr. godkj. ulykke fiar acc. arde ,,nols, .. sible Kostende Cut pr. årsverk Par al tz2n1(1. rav total. totales. Tarifsats. Taux du tarif total. totales. i 0/00 arb.- lønnen. 0100 mont. des sal. ialt. en tout. med døden tilfølge. ayant , cause la mort. pr. 1000 årsverk par zoo° ann. de trav. Kr. Kr. 0/ø °/o0 Kr. Kr. 1895 - 1908 - 2 482 15 151 6 1909 - 1915 - 1 430 81.9131 8 193 10.0 9 407 11.5 27 1 18.9 348 7 1916 18 192 146 565 1 466 10.0 524 3,6 6 - 31.3 87 3 1917 18 177 160 040 1602 10.0 413 2.6 5 - 28.2 83 2 1918 19 144 164 277 1 644 10.0 556 3.4 7 - 48.6 79 4 1919 21 235 393 462 3 935 10.0 936 2.4 9 - 38.3 104 4 1920 19 232 375 060 3 753 10.0 660 1.8 2 - 8.
|
maalfrid_fc64c85d586c227057063967bec344e852b0b876_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.951
|
1 SPN ble etablert ved lov om Statens pensjonsfond som ble gjort gjeldende fra 2006, med SPN som et innskudd fra staten i Folketrygdfondet. Det var Folketrygdfondets opprinnelige kapital som ble brukt til dette innskuddet. Mot slutten av 2006 vedtok Stortinget at staten skulle innfri statsgjeld for 101,8 milliarder kroner som deler av SPNs midler var plassert i, samtidig som et tilsvarende beløp skulle tilbakebetales til statskassen. Tilbakebetalingen utgjorde nær halvparten av den forvaltede kapitalen til SPN. Gjennom denne tilbakebetalingen ble aktivasammensetningen av kapitalen vesentlig endret ved at aksjeandelen økte og renteandelen ble redusert. Innenfor renteporteføljen innebar endringen en vesentlig nedgang i statsandel. Dette skiftet i regelverk innebærer at Folketrygdfondet ved rapportering av avkastning i henhold til den internasjonale avkastningsstandarden GIPS, betrakter perioden før og etter starten av 2007 som to forskjellige mandater.
|
maalfrid_504d96c366f6b8b4d31277be1c2956a903956aca_72
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Forsuring av naturen skyldes tilførsel av forsurende stoffer med nedbør eller ved direkte avsetning av gasser eller partikler (tørravsetning) på vegetasjon. Normalt inkluderes begge prosessene i begrepet sur nedbør. Sur nedbør skyldes hovedsakelig utslipp av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOX) fra forbrenning av fossilt brensel. I tillegg vil ammoniakk (NH3) og ammonium (NH4) kunne virke forsurende gjennom ulike prosesser i jord og vann. Luftforurensningene er ofte transportert over lange avstander, for eksempel fra Sentral-Europa eller England, før de havner som sur nedbør i Norge. Norge har mye kalkfattig jord og sårbar vegetasjon, og det gjør at skadevirkningene blir større her enn andre steder med høyere eksponering. Sørlandet, de sørlige deler av Vestlandet og Østlandet er særlig rammet. Sør-Varanger er belastet med sur nedbør fra kilder i Russland. Ammoniakk (NH3) Landbruk Bidrar til forsuring av vann og jord. Nitrogenoksider (NOX) Forbrenning (industri, veitrafikk) Øker risikoen for luftveislidelser (særlig NO2). Bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon. Svoveldioksid (SO2) Forbrenning, metallproduksjon Øker risiko for luftveislidelser. Forsurer jord og vann og skader materialer. 1 Oversikten angir viktige menneskeskapte kilder. Kilde: Naturressurser og miljø 2008 (Statistisk sentralbyrå 2008). 1 Utslippskildene SNAP 7 og 8. Kilde: EEA/TERM Faktaark 2008 03.
|
maalfrid_0bf31602265a385a25edc9cfbc317d623f07544e_17
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.992
|
For å løse prosjektets formål har Møreforsking Molde valgt en bred metodisk tilnærming med en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data. I dette kapittelet beskrives den metodiske tilnærmingen i de ulike delene i prosjektet. Resultatene i prosjektet er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant elever på 5. og 10. trinn, intervju med innvandrerforeldre, intervju med styre‐ og instruktørnivå i frivillige organisasjoner, samt gruppearbeid under dialogmøte mellom frivillig, privat og offentlig sektor. Prosjektet ble gjennomført i perioden desember 2012 til desember 2014. Figur 1 illustrerer prosjektets fremgang og faser. Deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge i kommunen ble kartlagt gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Alle elever på 5. og 10. trinn (10 og 15 år) ble invitert til å delta. I forkant av undersøkelsen ble et informasjonsskriv sendt ut til alle foresatte via skolen. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i en undervisningstime ved skolene i januar 2013. Elevene ble informert om hensikten med spørreskjemaundersøkelsen, betydning av å være anonym og at det var frivillig å delta, alle elevene som var til stede valgte å delta. På 5. trinn ble skjemaet gjennomgått spørsmål for spørsmål under utfyllingen for å unngå misforståelser. Lærerne bidro til å hjelpe elever som hadde behov for det, og inntrykket er at alle forsto spørsmålene og klarte å fylle ut skjemaet. Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid mellom Møreforsking Molde og Levekårsprosjektet i Kristiansund, og besto av en blanding av egen komponerte spørsmål og spørsmål fra UngData (www.ungdata.no). Andre offentlige instanser som var involvert i Levekårsprosjektet ble gitt anledning til å komme med innspill og tilbakemeldinger til spørreskjemaet (jf. Spørreskjema i Vedlegg A). I forkant av datainnsamlingen ble skjemaet testet ut på 4 ungdommer i den aktuelle aldersgruppen. Tilbakemeldingene fra utprøvingen gikk stort sett på ordbruk og lengde på skjemaet. Skjemaet ble endret etter tilbakemeldingene før datainnsamlingen.
|
maalfrid_7774d2aa4401019ea6a7e38174860eb95f8a267e_90
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.529
|
Røine, Kjetil: Referanser på Internett innen industriell økologi?. I: Brattebø, Helge, Stig Larssæther og Kjetil Røine (red.): "State-of-the-art" - P2005 industriell økologi. Trondheim, 1998, SINTEF Teknologiledelse, ISBN: 8214012651 Røine, Kjetil: Kretsløpssamfunnet - er det mulig i Norge?. I: Aftenposten, 15.08.2001 Røine, Kjetil: Samfunnsøkonomisk søppel. I: Drammens Tidende, 18.09.2000 Buen, Jørund, Kjetil Røine og Trond Arne Undheim: På kryss og tvers i et glasshus. I: Universitetsavisa. Organ for NTNU, Nr. 19 (2000), ISSN: 0807- 5271 Røine, Kjetil: Avfallsreduksjon og produsentansvar. 2001, 11s Røine, Kjetil et al (red.): Fra åpne til lukkede material- og produktstrømmer - # betraktninger rundt sløyfebegrepet. Trondheim, 2001, Program for industriell økologi (IndEcol), Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU): Rapport nr. 3, ISBN: 8279480137, 129s Røine, Kjetil: Does industrial ecology provide any new perspectives?. Trondheim, 2000, Program for industriell økologi (IndEcol), Norges teknisknaturvitenskaplige universitet (NTNU): Rapport nr. 3, ISBN: 8279480110, 38s Røine, Kjetil og Helge Brattebø: Towards a methodology for assessing the effectiveness of recovery systems - A process system approach. I: Bourg, D. og S. Erkman (red.): Perspectives on Industrial Ecology. Sheffield, 2001, Greenleaf Publishing Ltd, ISBN: 1874719462 Marstrander, Rolf et al: Teaching industrial ecology to graduate students - # Experiences at the Norwegian University of Science and Technology. I: Journal of Industrial Ecology, Vol. 3 (2000) Nr. 4, s. 117-130. ISSN: 1088-1980 Okstad, Karen Anne: Med blikk mot år 2000. 2000, Universitetsavisa, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), 0s Brattebø, Helge: Industrial ecology as multi-disciplinary approach in University programmes. -1 Downey, James P.: Fornøyde forsøkskaniner. I: Under dusken, Nr. 3 (2000), s. 5. ISSN: 0807-0768 Reitan, Erik Prytz: Grønn løsning - gammel adferd. I: Gemini, Nr. 1 (2000), s. 18-19. ISSN: 0802-085X Okstad, Karen Anne: Miljøhensyn - en designfilosofi. 2000, Universitetsavisa, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Buen, Jørund: Scenarie-surr. 1999, Universitetsavisa, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Brattebø, Helge og Erik Solem: Industrial ecology and decision making. -1 Are Wormnes: Gamle bruskorker blir ny kontorstol. Aftenposten. 29.03.2000. Mehlin, Esa S. et al: Treatment of ozonated water in biofilters containing different media. I: Mehlin, Esa S. et al (red.): Proceedings from the IAWQ Conference on Biofilm Systems, October 17th-20th. New York, 1999; Water Science and Technology, Vol. 41 (2000) Nr. 4-5, s. 57-60. ISSN: 0273-1223 Brattebø, Helge: Impact of industrial ecology on university curricula. I: Proceedings from 4th POSTI International Conference: Europe's 21st Century Policies for Sustainable Technological Innovation:
|
maalfrid_ce8a58ded99e707904d26b51321954f751b2d17d_19
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.212
|
4226 Hægebostad 11 11 72 62 31 20 21 15 13 13 12 4227 Kvinesdal 79 75 260 209 118 90 91 92 91 79 89 4228 Sirdal 14 7 95 74 40 23 25 18 15 12 30 Kilde: NAV Les '0. Om tabellene' for mer informasjon."
|
maalfrid_b519da3467201afb24fb989f4e56f39b39fadbcb_40
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.874
|
Andre nordiske land Sverige hadde enda høgare nettoeksport enn Noreg i 2012. Den samla svenske nettoeksporten var 19,4 TWh. Det er den klart høgaste svenske nettoeksporten som har vore i eit år sia den nordiske kraftmarknaden vart etablert på 90-tallet. Berre eit år tidlegare har det vore over 10 TWh svensk nettoeksport. Det var i 1998, med i overkant av 11 TWh svensk nettoeksport. Høg svensk vasskraft- # og kjernekraftproduksjon medverka til den høge nettoeksporten. Det var svensk nettoeksport mot alle landa Sverige utvekslar kraft med, med unntak av Noreg. Den svenske nettoimporten frå Noreg var 7,6 TWh i 2012. I 2011 den svenske kraftutvekslinga med Noreg nær i balanse. Fleire svenske kjernekraftverk kom tilbake i drift etter reperasjonar og vedlikehald i løpet av fjerde kvartal. Høg svensk kjernekraftproduksjon medverka til å halde den svenske nettoeksporten høg. Den svenske nettoeksporten utgjorde 4,7 TWh i sum for fjerde kvartal. Det er ein auke på 2,5 TWh samanlikna med same kvartal i 2011. Den finske uvekslinga med Estland endra seg frå 1,1 TWh finsk nettoimport i 2011 til 1,1 TWh finsk nettoeksport i 2012. Ein stor oppgang i den finske nettoimporten frå Sverige bidrog til at den finske nettoimporten likevel auka frå 2011 til 2012. Det var 3,8 TWh dansk nettoimport i 2012. God tilgang på vasskraft og kjernekraft i frå Noreg og Sverige gjorde den danske termiske kraftproduksjonen mindre lønsam i 2012 og Danmark auka importen frå resten av Norden. Den samla danske nettoimporten frå Noreg og Sverige var 12,6 TWh. Ein god del vart eksportert vidare til Tyskland. Den danske nettoeksporten til Tyskland var 6,8 TWh i 2012.
|
maalfrid_03d9226941f7078c0c594ba3b8867a5fd3611de2_194
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.876
|
0 0 1 1 ( ) ik ik ik C C L L v X (11) 0 8760 12*365 /8760 ik ik L L H . (12) The first element represents the utility from consumption and the second element the utility of leisure time. See Aaberge, Dagsvik and Strøm (1995) and Aaberge, Colombino and Strøm (1999) for an empirical analysis applying this specification. One advantage of this specification is that it is flexible enough to yield both negative (backward bending labor supply curve) and positive wage elasticities. A minimum consumption of NOK 50,000 is introduced in the consumption element. 8,760 is the total number of annual hours, from which 12 hours per day for sleep and rest is subtracted in the leisure element. , , and the s are unknown parameters. For the utility function to be quasi-concave, we require <1 and <1. Note that if 0 and 0 , the utility function converges to a log-linear function. An alternative specification is to use a semi-parametric approach like van Soest (1995), where the deterministic part of the preferences is represented by a polynomial. Due to the calculation of the compensating variation (CV) below I stay with the Box-Cox formulation. The characteristics are: X1 = Age of the nurse/10. X2 = Number of children below six years of age. X3 = Number of children between 6 and 11 years of age. X4 = 1 if the person is born in Norway, 0 otherwise. X5 = 1 if the person is married, 0 otherwise.
|
maalfrid_ed1f1300f9cdb78edc07a4107f143d64064b0b34_47
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Vel halvparten av respondentene, 51 %, mente at det å ha et SIM-team gjorde at skolen i stor eller svært stor grad sto bedre rustet til å skape et trygt og godt læringsmiljø. 38 % mente at SIM-teamet i noen grad styrket skolen, mens 8 % svarte i liten grad og 3 % ikke i det hele tatt. Spørreundersøkelsen inneholdt noen spørsmål som gikk direkte på Spekter. Blant de 332 respondentene som oppga at de jobbet som lærer, svarte flertallet, 57 %, at de hadde gjennomført Spekter i sin klasse (figur 19). 21 % svarte nei, 2 % sa at de planla å bruke det, 1 % sa de ikke hadde hørt om Spekter, mens 18 % svarte at de ikke var kontaktlærer.
|
maalfrid_52d6c26e3c2236703c5debdfc342c9967ea19dc9_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.21
|
15.07.2019 Ørsta Barstad nedom veg slåtteeng i gjengroing 355668 6898295 2005, JBJ+Per Gunnar Bø 2019 ca 40- 50 ros ja 15.07.2019 Ørsta Barstad ovanfor veg slåtteeng intakt 355683 6898459 2005, JBJ+Per Gunnar Bø 2019 391 st, >400 ros ja 15.07.2019 Ørsta Barstad vegkant engaktig sterkt endret mark/Artsrik veikant 355052 6898115 2005, JBJ+Per Gunnar Bø 2019 32 st ja 16.07.2019 Ørsta Bondalen: Tverrgrova naturbeitemark 360240 6894395 2005, JBJ (22 st) 2019 20-25 ros ja 16.07.2019 Ørsta Bondalen: Valset naturbeitemark 2005, JBJ (2 st) 2019 2 st, 10 ros ja 15.07.2019 Ørsta Rebbestad oppgjødsla vegkant 356040 6899062 2005, JBJ+Per Gunnar Bø 2005 nei 15.07.2019 Ørsta Skulebrua A engaktig sterkt endret mark/Artsrik veikant 356804 6900895 2005, JBJ+Per Gunnar Bø, 2012- 2019 ØF 2019 9 st ja 15.07.2019 Ørsta Skulebrua B engaktig sterkt endret mark/Artsrik veikant 356767 6900796 2005, JBJ+Per Gunnar Bø, 2012- 2019 ØF 2019 3 st, 19 ros ja 15.07.2019 Ørsta Skulebrua C slåtteeng i gjengroing 356759 6900770 2005, JBJ+Per Gunnar Bø 2005 nei 15.07.
|
maalfrid_9348bbeb341bcb858ff59b38d7ee22ce9f559020_149
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Virksomhetens lokalisering er utgangspunkt for hvilken sone som skal benyttes. Arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert i Enhetsregisteret. Som hovedregel skal satsen i den sonen hvor foretaket er registrert i Enhetsregisteret legges til grunn for beregningen av arbeidsgiveravgift, se avgiftsvedtaket § 1 annet ledd første punktum. Registrering i Enhetsregisteret skal skje etter reglene i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Statistisk sentralbyrå (SSB) har også utarbeidet egne retningslinjer for registreringen. En privatperson som er arbeidsgiver, anses i følge avgiftsvedtaket § 1 annet ledd annet punktum å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Det gjøres unntak fra hovedregelen dersom det er registrert underenhet etter enhetsregisterforskriften § 10. I slike tilfeller anses hver underenhet som egen beregningsenhet, jf. avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd. Det gjøres også unntak for ambulerende virksomhet og utleie av arbeidskraft (arbeidsutleie), jf. avgiftsvedtaket § 1 fjerde ledd. Om unntakene, se og . Enhetsregisterloven og Statistisk sentralbyrå (SSB) sine retningslinjer for registrering er helt avgjørende for all registrering i Enhetsregisteret. Registreringsbestemmelsene får dermed også betydning for valg av sone ved beregning av arbeidsgiveravgift. Er registreringen ikke i samsvar med loven eller retningslinjene, er det likevel avgjørende i forhold til beregning av arbeidsgiveravgift hva som skulle vært registrert, og ikke hva som faktisk er registrert. Dette gjelder likevel bare dersom riktig registrering ville medført en høyere avgiftssats. Driver et foretak virksomhet i forskjellige geografiske områder eller innen ulike næringer, skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i den aktuelle sonen, jf. enhetsregisterforskriften § 10. Den enkelte underenheten anses da som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, jf. avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd. Det gjelder imidlertid enkelte unntak fra plikten til å registrere underenheter, selv om det drives virksomhet på flere steder, jf. avgiftsvedtaket § 1 fjerde ledd. Om unntaket for såkalt ambulerende virksomhet og arbeidsutleie, se . Registrering av underenheter på ulike adresser har bare betydning for hvilken sats som skal betales, og ingen innvirkning på fribeløpet som kan beregnes, se . Dersom et foretak har registreringspliktige underenheter som ikke er registrert med eget underorganisasjonsnummer i Enhetsregisteret, skal enheten likevel anses som en egen beregningsenhet. Det skal da beregnes avgift etter satsen for den sonen hvor underenheten er plassert. Dette gjelder likevel bare dersom underenheten ligger i en sone som medfører høyere avgift enn den sonen der hovedenheten er registrert. Tilsvarende gjelder dersom underenheten er registrert i Enhetsregisteret, men er registrert med feil adresse. Når et foretak har flere registrerte enheter, skal arbeidstakerne ved avgiftsberegningen tilordnes den enheten hvor de har sitt faste arbeidssted. Dette vil normalt være det faste oppmøtestedet, eventuelt det stedet hvor de får sine arbeidsinstrukser fra eller der hvor personalansvarlig leder er lokalisert. Arbeidstakere kan arbeide for flere registreringspliktige enheter i forskjellige soner innenfor et foretak. I disse tilfellene skal det for lønn tilknyttet arbeidet på hvert enkelt sted, anvendes satsen for den sonen der den aktuelle enheten er registrert.
|
maalfrid_ff147bb8ed1155b9e0b2bc3a2114d98e1babd836_24
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.405
|
Norsk kulturfond Dato: 11.12.2014 Søknadsfrist: 02.09.2014 Vedtaksprotokoll for søknader på liste: Sak 17.2 R5/14 Fri scenekunst dans Fri scenekunst - dans Saknummer: 14/4249 Prosj.nr. Søker Prosjekttittel Sjanger Sted Beslutning Søkt Vedtatt År Vedtak 1 256346 ROM FOR DANS AS Underlandet Dans Oslo BEVILGNING 350000 314500 (2014) Kr 314 500 bevilges.
|
maalfrid_c0a5e361b8fc01d94ff01ab87b7ca670ee37b267_55
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.674
|
Complexity of certain multiple knapsack problems -- Nordic Mathematical Prog. Society Conference Bergen, Norway, Sept. 20, 2002. 2002-09-20 Majorization and optimization -- Nordic Mathematical Prog. Society Conference Bergen. 2002-09-20 Improved Fairness and Class of Service Behaviour in a Resilient Packet Ring -- Proceedings of 12th IEEE Workshop on Local and Metropolitan Area Networks (LANMAN 2002) 12th IEEE Workshop on Local and Metropolitan Area Networks (LANMAN 2002) Stockholm, Sverige. 2002-08-11 Incomplete Utopian Projects: Resources of Imagination in Design of Innovation-in-the-Making. -- van Oers, B.; Wardekker, W.E.A.E. (ed.): Dealing with Diversity (Book of Abstracts). Fifth Congress of the International Society for Cultural Research and Activity Theory. Amsterdam, Holland. 2002-06 Abstracting Refinements for Transformation -- Vain, J. (ed.): Proceedings Nordic Workshop in Programming Theory 2002 Nordic Workshop in Programming Theory Tallinn, Estland. 2002-11 : 3 Interactivity in new media -- NordiCHI 2 Aarhus, Denmark. 2002-10-20 A Domain Embedding Strategy for Solving the Bidomain Equations on Complicated Geometries -- Malmivuo, J.; LeBlanc, A.R.; Nadueau, R.A.; Gulrajani, R.M. (ed.): International Journal of Bioelectromagnitism, Number 2, Voulme 4. 2002. XXIXth International congress on electrocardiology Montreal, Canada. 2002-07-02 : 53-54 Tutor training for learning in on-line groups. -- Hicks, O. (ed.): Spheres of Influence: Ventures and Visions in Educational Development 4th World Conference of ICED (International Council for Educational Development) Perth, Australia. 2002-07 : 54 A high level formal language for specifying security properties -- Vain, J.R.R.; Uustalu, T. (ed.): 14th Nordic Workshop on Programming Theory Tallin, Estonia. 2002-11-21 Statistical texture analysis - robustness versus number of gray levels -- 8th ESACP Congress of the European Society for Analytical Cellular Pathology Crete. 2002-09 Two adaptive texture features based on multidimensional gray level cooccurrence marices -- 8th ESACP Congress of the European Society for Analytical Cellular Pathology Crete. 2002-09 Risky Work, Near Misses and Mistakes: Problems and Possibilities in Organisational Life. -- van Oers, B.; Wardekker, W.E.A.E. (ed.): Dealing with Diversity (Book of Abstracts). Fifth Congress of the Intenrational Society for Cultural Research and Activity Theory. Amsterdam, Holland. 2002-06 A second order scheme for solving the bidomain and forward problem -- Malmivuo, J.; LeBlanc, A.R.; Nadueau, R.A.; Gulrajani, R.M. (ed.): XXIXth Iyternational congress on electrocardiology Montreal, Canada. 2002-07-02 :
|
maalfrid_79bfbbd82b012f7b419507f76f4899c039b576df_193
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.764
|
Personal- og lønnsstatistikk Det er en overvekt av kvinner i de fleste stillingsgrupper ved Høgskolen i Østfold. Andelen kvinner er fremdeles lav innen de mannsdominerte fagområdene som ingeniørfag og informasjonsteknologi. Det er størst andel kvinner innen administrative stillinger. Kvinneandelen for denne stillingskategorien har vært stabil de siste 4 år. Innen undervisnings og forskerstillinger ligger helse- og sosialfag på topp med en kvinneandel på 68,1 %. Lønnsmessig har kvinner i gjennomsnitt 5,9 % lavere månedslønn enn sine mannlige kolleger. Lønnsforskjellen er minst i undervisnings- og forskerstillinger med en differanse på (-) 2,8 %. Den største differansen mellom kvinner og menns lønn finner vi innen administrative stillinger, hvor differansen er på (-) 15,8 %. I denne gruppen er ledere også representert. Dersom vi justerer for ledere, har kvinner fortsatt 5,2 % lavere lønn enn menn. Akademi for scenekunst er den eneste enheten der kvinner har høyere lønn enn sine mannlige kollegaer. Kvinnene har her i snitt 15,7 % høyere lønn enn menn, noe som kan forklares med at samtlige i toppstillinger besittes av kvinner. Ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er lønnsforskjellen tilnærmet lik. Ved de to største avdelingene (LU og HV) har kvinner i henholdsvis 1,9 og 4,8 % lavere månedslønn enn sine mannlige kollegaer. HV er også den avdelingen med flest kvinnelige ansatte. Kjønnsfordeling og gjennomsnittslønn på virksomhetsnivå, 2015 – 2019 Kjønnsbalanse Lønn (gjennomsnitts lønn per 01.10) Menn (%) Kvinner (%) Totalt antall årsverk Menn Kvinner Kvinners andel av menns lønn (%) Total gjennomsnittslønn Totalt 2019 42,74 % 57,26 % 574,0 53 013 49 904 94,14 % 51 227 2018 41,91 % 58,09 % 570,3 50 194 47 321 94,28 % 48 518 2017 41,59 % 58,41 % 546,2 50 510 46 269 91,60 % 48 039 2016 44,00 % 56,00 % 525,1 49 654 45 139 90,90 % 47 143 2015 44,40 % 55,60 % 512,1 44 044 48 149 91,50 % 45 859 Adm.
|
maalfrid_e8fd3049b23cb41c48ec5a6e8424c909a49fbf64_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.581
|
(Statistique générale des envois Antal. (Nombre).1 2. Værdi. (Valeur). Kroner. Antal. (Nombre). 3.4. Rekom.- manderte forsendelser. (Envois recommandés) SamlE antal de i n briken 1, 2, 5 opfe forsei delse] (Totati des colc nes 1, 4 et 5 Antal. Antal (Nombre). (Nomln 5. 6. 0,9 7( 1,6 5r. 2,2 13Ç. 3,4192 1,1 Ilpost-. forsendelser. (Envois expres). 1.
|
maalfrid_5e5eb8e61d725565bf3d44717f07e37bfbe8a0cc_54
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
en
|
0.311
|
1,2,3,4,5,6,7,8 SP1423201 RELEASE UNIT ASSEMBLY KIT F. LEGREST W. ELECTR. HEIGHT ADJUSTMENT 2 1 NA DOWEL RD. 8 X 36, DIN7 3 2 NA COMPRESSION SPRING 1 3 NA LOCK LEVER 1 4 NA SPRING 1 5 NA RELEASE LEVER (AD)
|
maalfrid_6840909f10380cfcc2246b925f1121614a2293d3_30
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.918
|
Oppsummering av Rapport fra Helsetilsynet 2/2012 Sikrer norske kommuner barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak og barns medvirkning? Statens helsetilsyn oppsummerer i denne rapporten funn fra det landsomfattende tilsynet med kommunalt barnevern i 2011. Tilsynet ble gjennomført av fylkesmennene. Rapporten er basert på tilsynsrapporter fra 44 kommuner. Svikt i barnverntjenestens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak kan føre til at utsatte barn ikke får nødvendig hjelp til rett tid, at iverksatte hjelpetiltak ikke fungerer som planlagt eller at omsorgssvikt ikke avdekkes. Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp og gjelder alle forhold som berører barnet. Mangler ved barns medvirkning var et gjennomgående trekk i de tilsynsrapportene som hadde observasjoner om dette. Det var tilfeldig om barn ble snakket med eller ikke. Fylkesmennene påpekte lovbrudd, eller forbedringsområder i arbeidet med tilsynets temaer i 40 av 44 kommuner. Fylkesmennene følger opp tilsynet overfor de enkelte kommunene.
|
maalfrid_ac5882efa374631e76317464b59ad6cd51655bd1_60
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.719
|
Fastsatt ved kongelig resolusjon 6. desember 2019 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som forekomst av rik blandingsskog i lavlandet. Videre er formålet å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det har et stort artsmangfold og forekomster av flere sjeldne og trua arter av karplanter, sopp og lav. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 7/3. Naturreservatet dekker et totalareal på 1234 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet desember 2019. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a)Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b)Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c)Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller annen forurensning, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d)Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a)Sanking av bær og matsopp. b)Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c)Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d)Beiting. e)Vedlikehold og merking av eksisterende stier avmerket på vernekartet. f)Vedlikehold av traktorveg og ATV-slepe avmerket på vernekartet i henhold til standard og veiklasse på vernetidspunktet. g)Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. h)Utsetting av saltsteiner. i)Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.
|
maalfrid_d5417365d12631ebb68b7808681901de7c4d886e_4
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.419
|
1990s: SHOE, OIL, DAML 2001: Revision of DAML+OIL (1) 2004: OWL 1 formal W3C recommendation 2005: Suggestions for incremental revisions (OWL 1.1) 2008: OWL 1.1 2009:
|
maalfrid_672dfcc30adbf7e0d28a93d68ab36a52642f430e_12
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.774
|
valgt alternativ på bakgrunn av dette. Anbefalt alternativ reguleres som neste fase etter at selve anbefalingen er hørt og godkjent gjennom planprogramfasen. Dette gir mulighet for å gå rett til reguleringsplannivået, uten å gå via en kommunedelplan, men det flytter også innsigelsesbehandlingen til et plannivå der det normalt ikke er alternativer å velge mellom. En variant av denne løsningen er å ha konsekvensutredningen som en egen fase etter planprogrammet, og før reguleringsplanen. Det vil si at det ikke utarbeides kommunedelplan sammen med konsekvensutredningen. Eksempel på en planoppgave der en slik løsning er brukt er Follobanen. Pbl §6-4 åpner også for at departementet i visse tilfeller kan henstille kommunen til å utarbeide arealplaner, eller selv gjøre det. Konfliktnivået på Ringerike har gjort at statlig plan har vært løftet fram som en mulig planform. Ved bruk av statlig plan tar departementet kommunens rolle som planmyndighet. Ellers gjelder de samme kravene til planprosess, høring og medvirkning for statlige planer som for kommunale planer. Forskjellen er at det ikke er adgang til innsigelse til et vedtak av statlig plan. Bruk av den statlige planmyndigheten kan innebære at: Staten overtar planansvar og myndighet for hele planprosessen helt fra starten (fra utarbeidelse av planprogram). Staten fastsetter planprogrammet (og eventuelt godkjenner konsekvensutredningen), men forutsetter at resten av planleggingen og vedtakene gjøres lokalt. Planleggingen starter som ordinær kommunal plan – eventuelt etter plan- og bygningsloven § 3–7 tredje ledd, som gir myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg mulighet til å utarbeide og fremme forslag til arealplan. Staten går inn dersom planleggingen stopper opp på grunn av uenighet mellom stat og kommune. En felles plan vil omfatte Ringeriksbanen på hele strekningen Sandvika – Hønefoss og E16 på strekningen Skaret – Hønefoss. Planen vil således berøre tre kommuner, Bærum, Hole og Ringerike, og to fylkeskommuner, Akershus og Buskerud. Videre vil planen medføre konflikt med nasjonale verdier knyttet til dyrka mark, naturmiljø, kulturmiljø og landskap, i tillegg til en rekke lokale konflikter. Samtidig inngår både E16 Skaret – Hønefoss og Ringeriksbanen i viktige nasjonale transportkorridorer mellom Øst- og Vestlandet. Med bakgrunn i disse forholdene anbefaler etatene at den videre planleggingen av et eventuelt fellesprosjekt gjennomføres som statlig plan. Overlappende planfaser Tidsplanene som er skissert ovenfor legger til grunn en vanlig planprosess der man venter med å starte opp neste planfase til man har fått på plass vedtak i planfasen foran. Det vil si at reguleringsplanfasen først startes opp når det gjennom vedtak av kommunedelplanen er valgt hvilket 1 Det finnes eksempler på at det for ett planområde er regulert flere løsninger for hele, eller mer vanlig, deler av løsningen.
|
maalfrid_1e4c19c49182adb0d8cacf608b13db3e003d9fbd_2
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.959
|
Motoren stoppet som en direkte følge av at tankvelgeren ble satt til OFF. Dette var først og fremst mulig fordi den fysiske sikkerhetsanordningen var ute av funksjon. Om festebraketten var bøyd med hensikt eller som følge av lang tids bruk er ikke kjent. Det er imidlertid viktig at slike feil blir fanget opp og utbedret før de får konsekvenser. Vesentlig for at slike feil skal kunne utbedres er at de føres inn i flyets reisedagbok. Fartøysjefen glemte det relevante punktet om å skifte tankvelger da han gikk igjennom nødsjekklisten, etter at motorkraften ble borte. Dette illustrerer hvor viktig det er å lære sentrale sjekklister utenat. HSLB har flere ganger tidligere undersøkt hendelser og ulykker hvor betjening av flyets drivstoffsystem har vært årsaken til en hendelse eller ulykke. Felles for mange av disse har vært at det hadde vært mulig å oppdage feilhandlingen ved å tenke igjennom følgende: "Har jeg utført en handling i det siste som kan ha ledet til problemet?" Slike refleksjoner må ikke ta fokus bort fra bruk av nødsjekklister, men de kan være et supplement til disse.
|
maalfrid_a868241f6a7788b79c12c738e953f01928e19a3b_27
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.957
|
The variations in the various items are mainly as expected (an in-depth treatment of the numbers related to each of the four funding mechanisms is found in the next chapter, starting with free funds on page 38). Universities are dominant in the "free funds" categories (both number of successful applications and number of rejections), while institutes and the IE Division dominate user-controlled funds. Full Professors (and similar) have a higher score than the other personnel categories on all items except strategic programmes, but the differences are greater in the committee/referee etc. items than in the funding items. Project leadership is found more often in institutes than in the other sectors (which may be natural, given that institutes also score somewhat higher on the funding items). It is perhaps a bit surprising to see that the strategic programme category is more or less totally dominated by research institutes (these programmes also exist in the university sector). Strategic programmes are much more common in the technological and agriculture/fisheryrelated disciplines, in the cross-disciplinary units, and in the IE and BF Divisions. These funds are furthermore hardly ever found among the respondents that report MH as "their" RCN Division. It can be claimed that SIP's are more important in the institute sector than SUP's are in the university sector (cf. also the discussion on page 29 below of why people have not applied). It is also interesting to see that more than one-fifth of the respondents have received funds outside of ordinary calls for proposals and competitions one or more times. This group of people mainly consists of senior personnel, and the score is higher in the university colleges than the other settings. There are no significant differences if we look at disciplines and RCN Divisions (the absolute score is slightly higher in the social sciences and agriculture/fisheryrelated disciplines and slightly lower in the natural sciences and the NT and KS divisions). The referees largely come from the university sector, while committee membership and other tasks is found to an equal extent in institutes as in universities. In general, the state colleges have a low score on all items, significantly lower than the other three institutional settings. In fact, the highest absolute scores for the state colleges can be found on the three "rejection" items. Senior personnel have a significantly higher number of rejections (all types), although the absolute differences in this respect are not as high as for most of the other items. Universities score higher (naturally) in the number of rejections for free funds, but institutes have a higher rejection rate when it comes to programmes and other types of funding. The cross-disciplinary scientists report a much higher number of programme funding rejections than the others, but they also have the highest funding success score (again, see also the discussion of each of the four main funding mechanisms starting on page 38). All the various types of funding and interaction can be combined in one or several indicators. When creating one index for "Total interaction" and another for "Total funding", several interesting points can be seen. Highly significant differences exist when it comes to scientific position, age, group work, sector, discipline/RCN Division and other variables. 10 The indicator is made simply by adding the scores for all the items of question 12 in the questionnaire – 0 times = 0, 1-3 times = 1 etc. Because of the high correlation between attainment of a specific type of funds and the number of rejections of applications for the same type of funds, we decided to exclude the three rejection items from the indicator (we did also make an indicator where these items were included, but no different relationships emerged, although the differences found were somewhat greater).
|
nordlandsavis_null_null_19671212_74_91_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,967
|
no
|
0.663
|
Den amerikanske forskeren Hector A Castellanos har lykkes i å overføre eggstokk-vev fra en kvinne til en an nen. Dette er det aller nyeste innen transplantasjons-kirurgien. Av tolv tilfelle har to pasienter etter omplanting hatt menstruasjon mer enn en gang, Øog legen anser at mulighete ne for at kvinnene kan bli gravide er < meget gode» ved slike transplanta sjoner.
|
maalfrid_a67f2f580a103e41ffe43a40b6b0d098926a09ea_122
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.352
|
samtaler minutt minutt kr. kr.3) kr. kr.3) kr. 94 I 22 3 33 197± 204 60 2 405 ±. 1 1121 752 50± 61 62 467 -:
|
nordlandsavis_null_null_19540928_61_76_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
no
|
0.477
|
— ny Thorne Smith-bok. Til udelt glede for tusener — Øog kan skje til skrekkblandet forargelse for enkelte! — har J. W. Cappelens forlag i disse dager sendt ut en ny bok av den amerikanske crazy-forfatteren Thorne Smith. Det er formålsløst å forsoke å resy mere handlingen i Thorne Smiths bo ker. Dette gjelder også i hoyeste grad for «Gamle piker blir som nye» — som dreier seg om en forunderlig Øog livgiven de vanndam, en sprek, eldre levemann, hans elskerinne Øog hans kone, en meget fransk stuepike, en japansk tjener Øog diverse torstslukkende brannmenn. — Kort sagt: munter vann-vidd både uten dors Øog innendors.
|
maalfrid_841cfdb5c6ea45398a605ce00bd2a7389dc64677_4
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
no
|
0.735
|
Den tredje helgesamlingen er i stor grad viet norsk asylrett. Her vil vi presentere det internasjonale legale rammeverket for flyktninger, med referanse blant annet til Verdenserklæringen og Flyktningkonvensjonen. 0900-1200 og 1300- 1500 Den Internasjonale flyktningkonvensjonen og staters ansvar. Rett til flyktningstatus og asyl. Ved lærebokforfatter og spesialrådgiver i UNE Øyvind Øyen. 0900-1200 Retten til asyl i Norge. Hvordan respekterer Norge sine forpliktelser? Hva skjer når hensynet til barnets beste møter utlendingsloven? Ved Camilla Myhrer Abrahamsen, tidligere nemndleder i UNE. 1300-1500 Hva menes med innvandringsregulerende hensyn? Ved Lars Petter Soltvedt. Gruppearbeid og diskusjon. 0900-1200 Forberedelser til eksamen. Anne Kristine og Lars Petter Soltvedt vil gjennomgå tidligere tilsendte frivillige oppgaver. Vi vil også komme med tips om hvordan best mulig forholde seg til eksamen. 1300-1500: Avslutning Pensum:
|
maalfrid_207dd6f111fb4191aebea77f33d0b1515fa50bd6_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.709
|
Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få noen rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom bruk av merket er frivillig. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Sammendrag av innhold Kriteriedokumentet, som ble vedtatt 9. juni 2011, representerer en revisjon av et tidligere kommisjonsvedtak 2005/341/EF. Nøkkelkriteriene omhandler reduksjon av miljøbelastninger relatert til energiforbruk, ressursbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer. Kriteriene er strammet inn på alle områder i forhold til tidligere kriterier, og det tillates nå ikke bruk av skjermer som inneholder kvikksølv. Dette innebærer at bare personlige datamaskiner med LED-belysning kan miljømerkes. Merknader Hjemmel i EU-traktaten: Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få noen rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom bruk av merket er frivillig. Det er utarbeidet kriterier for miljømerking av disse produktene også i det nordiske miljømerket Svanen. Kravene i de to ordningene er i det vesentlig sammenfallende. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Sammendrag av innhold Kriteriedokumentet, som ble vedtatt 24. juni 2011, er en revisjon av tidligere Kommisjonsvedtak 2005/360/EF, som fastsetter kriterier for tildeling av EUs miljømerke, Blomsten, til smøremidler. Produktgruppen omfatter hydraulikkoljer, traktortransmisjonsoljer, smørefett, kjedesagsoljer, totaktsoljer, industrielle giroljer og andre smøremidler. Kriteriene setter strenge krav til miljø og helse. Dette omfatter blant annet krav til toksisitet for vannmiljøet, nedbrytbarhet og potensiell bioakkumulering for alle ingredienser.
|
maalfrid_01d8a439a3b0aba074ba2d7b6bfcede049cd1a29_237
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
2015–2016 239 Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) Et viktig hensyn bak forslaget til ny skatteforvaltningslov er å gjennomføre en vesentlig regelverksforenkling. Forvaltningsreglene for de enkelte skatteartene foreslås samlet i én lov og i størst mulig grad harmonisert og samordnet. Etter departementets oppfatning vil forslaget til ny lov øke tilgjengeligheten og brukervennligheten for skatteforvaltningsreglene. Dette vil blant annet føre til at det blir mindre behov for avklaringer av spesialregler på de enkelte områdene. Brukerne av loven vil derfor få færre bestemmelser å forholde seg til. Dette vil være ressursbesparende for de skattepliktige og deres hjelpere. Forslaget til ny lov vil også bedre de skattepliktiges rettssikkerhet. Etter departementets oppfatning vil den nye loven også være enklere for myndighetene å forholde seg til. På sikt vil dette bidra til å gi administrative besparelser for skattemyndighetene. Forslaget til ny lov vil legge til rette for mer effektive forvaltningsprosesser på skatteområdet, blant annet som følge av at det er færre særregler som det skal tas hensyn til ved utforming av saksbehandlingsrutiner. Færre særregler for de enkelte skatteartene vil på sikt også kunne bidra til at det blir enklere å utvikle nye IT-systemer. Enkelte av forslagene vil isolert sett bidra til noe økt ressursbruk hos skattemyndighetene. Blant annet vil forslaget om ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt føre til at skattemyndighetene må begrunne alle endringer av skattepliktiges påstander i skattemeldinger. Den økte ressursbruken i disse sakene vil samtidig styrke skattepliktiges rettssikkerhet og kunne føre til at det blir færre klagesaker. På den annen side vil forslaget om en mer effektiv reaksjon når skattepliktige eller andre ikke oppfyller sin opplysningsplikt, bidra til at skattemyndighetene i større grad får riktige og fullstendige opplysninger til rett tid. Dette vil bidra til å forenkle skattemyndighetenes arbeid. Forslaget om tvangsmulkt, skattyters muligheter for å levere endringsmeldinger inntil tre år og konsekvenser for renteberegningen vil medføre behov for systemutvikling. Kostnadene til dette er foreløpig anslått til om lag 30 millioner kroner i utviklingskostnader og om lag tre millioner kroner årlig til drift. I forbindelse med ikrafttredelse av loven vil det være nødvendig å bruke ressurser til opplæring hos skattemyndighetene. Det vil også kunne være behov for å endre standardbrev, veiledninger, informasjonsmateriell mv. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at forslaget samlet sett vil innebære kostnader for å implementere endringer i systemene for saksbehandling, men vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for skattemyndighetene på kort sikt. Regelverksforenklingen legger imidlertid til rette for mer effektiv ressursbruk over tid.
|
maalfrid_5182182cf6b3f0e8bda0b223a6b148fe0e1ffd46_69
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.55
|
Domsutsettelse Sikring alene ■■. Arbeidsskole Botestraff Av disse betinget I alt Ved dorn Av disse betinget Vedtatt bot I alt Domfelte Av disse betinget Vedtatt bot Dornfelte og botlagte alt 14 1 31 – 45 111 35 31 142 Tidligere straffet 3 3 7 3 3 10 18-20 ar 2 7 _ 9 15 4 7 22 21-24 » 12 1 21 _ 33 89 28 21 110 25 år og over 3 4 – 7 9 2 4 13 Kvinner 1 – 1 – – 1 1 18-20 år 1 – – 1 1 – – 1 21-24 » 2 3 _ 5 8 2 3 11 25 år og over III. Sedelighets- 9 8 34 – 34 159 78 34 193 forbrytelser 9 8 34 – 34 159 78 34 193 Menn 9 6 25 – 25 111 69 25 136 Tidligere ikke straffet — – 1 – – 1 14-17 år 2 3 2 – 2 10 7 2 12 18-20 » 1 2 – 2 14 12 2 16 21-24 >> 6 3 21 – 21 86 50 21 107 25 år og over 2 9 _ 9 48 9 9 57 Tidligere straffet 1 – 1 2 1 1 3 18-20 år 1 – 1 1 – 1 2 21-24 >> 2 7 _ 7 45 8 7 52 25 år og over IV.
|
maalfrid_cb5490b841263f4284782abdd99124789452ee14_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
war
|
0.197
|
Spd. /Z Sp d. /L Sp d.
|
maalfrid_f3dd5bf32446fa6eec7718dd6fac9bc4f9ffc05a_153
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.744
|
Education 1 54 Pupils going from upper secondary school1, by area of study. Per cent. 1995 Comprising pupils who completed an advanced course Il. Source: NOS Education Statistics Upper Secondary Schools 1995. More information: Division for Population and Education Statistics. 1 55 New students1 by type of college and age. 1 October 1995 1A11 students not previously registered at any university or college, are defined as new students. Source: NOS Education Statistics Universities and Colleges 1995. More information: Division for Population and Education Statistics. Age Total Universities State colleges Military colleges Other colleges of higher education Total 37655 14440 18167 220 4828 -18 208 132 55 - 21 19 8657 4813 3100 7 737 20 7463 3679 2862 13 909 21 4925 2018 2196 53 658 22 3 084 940 1 633 36 475 23 2 186 502 1 349 25 310 24 1 374 309 880 10 175 25 982 240 570 7 165 26 844 208 496 8 132 27 766 179 443 7 137 28 606 164 332 2 108 29 547 117 308 3 119 30-34 1 879 369 1 216 8 286 35- # 4134 770 2727 41 596 Type of education (area of study) spring 1995 In education t October 1995 Not in educa- # tion 1 Octo- # ber 1995 Total (=100 per cent) Basic courses Appren- # ticeship Other secondary education Colleges of higher education Universities Total 42666 1.0 2.5 14.4 13.7 13.6 54.8 General subjects 25290 1.3 0.2 13 0 15.6 21.0 489 Home crafts and aesthetic subjects . 952 0.7 0.3 16.6 9.3 12.4 60.6 Commercial subjects 7498 0.7 0.3 14.9 17.6 3.8 62.7 Craft and industry 4565 0.3 20.1 14.4 1.0 0.1 64.0 Fishery science and maritime studies 863 - 3.5 38.1 1.0 - 57.4 Agrivocational subjects 1191 0.6 0.7 27.0 2.9 0.6 68.2 Health education and social science. 1 443 0.3 0.4 9.2 21.6 1.0 67.4 Domestic science 58 1.7 17.2 5.2 1.7 74.1 Sports and physical education 806 0.9 - 16.7 9.2 8.4 64.
|
maalfrid_f5d0bb37772a608f9ca70f55cc7ba1b96f4a71e2_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.576
|
[KLM2] A. L. Knutsen, M. Lelli-Chiesa, and G. Mongardi, , Trans. Amer. Math. Soc. 371 (2019), no. 2, 1403–1438. [LP] Ch. Lehn and G. Pacienza, , Alg. Geom. 3 (2016) no. 4, 392–406. [Ma] E. Markman, , Proc. of the conference "Complex and Differential Geometry", Springer Proceedings in Mathematics (2011), Volume 8, 257–322. [Ma2] E. Markman, , Algebraic and Complex geometry, 241–283, Springer Proc. Math. Stat. 71. [Mat] D. Matsushita,, [M] R. Mboro,. arXiv preprint arXiv:1701.04488 (2017) [Mo] G. Mongardi,, Asian. J. Math. (2015), 583–592. [MP] G. Mongardi, G. Pacienza, , Int. Math. Res. Not. rnw346, https://doi.org/10.1093/imrn/rnw346 (2017). [MP2] G. Mongardi, G. Pacienza, ,. [N] V.V. Nikulin,, Math. USSR Izv. vol. 14 (1980), 103–167. [OSY] G. Oberdieck, J. Shen, and Q. Yin. arXiv preprint arXiv:1805.07001 (2018). [OG] K. G. O'Grady, Higher dimensional analogues of K3 surfaces, Current developments in algebraic geometry, 257–293, Math. Sci. Res. Inst. Publ., 59, Cambridge Univ. Press, Cambridge, 2012. [Ran] Z. Ran,, Compositio Math. (1995), 309–328. [Sh] M. Shen.. . [Sh14] M. Shen. Documenta Mathematica 19 (2014). 867–903.
|
maalfrid_cd1dd06e549ae7ecad79c68e18ea6939842414d7_48
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
en
|
0.965
|
As a teacher it is important to challenge the students during each lesson to combine the four components or ingredients of TCC. In the preparations for these lessons you can always start from one of the components, then you try to take the students with this component (knowledge transfer) via a film or a news item and then close to the stories and personal experiences of the students. further link with the other three components. Transcultural Communication consists of four parts. * Human rights and therefore also the rights of the child. * (Cultural) diversity. * Communication (Connection), with the emphasis on equality. The art of transcending (Trans). This is the most difficult skill in which the student learns to assume the universal equality between people and knows how to set aside his or her own culturally determined rules and laws. " For the student you can use the information underneath to explain more about TCC. Introduction for the students We grow up in a society with an enormous diversity of people. People with a different story, background, different thinking, different habits and a different appearance. Sometimes you are not even aware of that and others áre aware of it. In the philosophy of Trans Cultural Communication, becoming aware of your environment and the people you meet is important that you get an eye for this diversity. Diversity is one of the ingredients. The other ingredients are; human rights, communication and the art of transcending. Four ingredients that you connect with each other and let you look differently at your environment and the people you meet and will meet. Transcultural thinking is always concerned with two questions. You can ask yourself and others these questions everywhere and in every situation. How do we deal with each other? And which attitude do you choose? Wherever you are, you determine your own attitude and you decide how you want to interact with other people. Then it is nice to know that there are human rights that apply universally. Then it is important that you know how to communicate and that you know how to transcend the situation and contact with the other person. Communication from person to person based on human rights Diversity You take part in an experience based journey and you arrive at a place where there are other young people from various countries. You get to know each other gradually and make statements like "that boy from Italy", later you talk about "that Italian boy, I believe his name is Greg" and later you talk about Greg. This process goes very quickly and you are able to step across (and transcend) all those diversities and from that moment you entertain young people. Then the time comes to talk to each other about all differences and similarities. You share each other'
|
maalfrid_cabbec69c878f2ca6e159ee1b16e16d46a3b40f1_111
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.829
|
Dette temaet er ett av de som ikke er så høgt prioritert som kommunalt tjenestetilbud og organisering, selv om slike tilbud også er avhengig av beslutninger truffet på lokaldemokratisk grunnlag. Temaet blir derfor mer overfladisk behandlet, og vi legger hovedvekten på valgdeltakelse og politisk organisering. I forhold til frivillig sektor, definert som lag og organisasjoner, konstaterer vi bare at antallet er forholdsvis stort i begge kommuner. Aktiviteten der brukes ofte som indikator på tilhørighet og hvor gode sosiale relasjoner i lokalsamfunn er, og generelt er deltakelsen større i mindre samfunn enn i bystrøk. Begge kommunene har et bredt spekter frivillige lag og organisasjoner, størrelsen på kommunene tatt i betraktning. Idrettsaktiviteter og barneforeninger ser ut til å dominere lista i Aure, mens det i Tustna syns å være noe større innslag av humanitære organisasjoner. En ren opptelling av lag kommer til 39 i Tustna og 52 i Aure. Begge kommunene er små, og antall politiske representanter i kommunestyrene er dermed også forholdsvis små. Likevel vil det generelt være færre stemmer bak hver representant i små kommuner, enn i større. Det hevdes også at i små kommuner betyr personlige egenskaper også mye, ikke bare politisk tilhørighet, i forhold til den politiske sammensetningen i kommunen. I mange små kommuner kan det dessuten være vanskelig å stille lister for alle partier. Begge disse kommunene har små kommunestyrer og få utvalg: I Tustna er det to politiske utvalg i tillegg til formannskapet, Ressursutvalget (næring og teknisk) og Livsløpsutvalget (helse, omsorg og skole). Aure har fire utvalg: Helse- og omsorgsutvalget, Oppvekst- # og kulturutvalget, Teknisk utvalg samt Landbruk-. vilt, innlandsfiske- og friluftsnemd. I tabell 6.1. har vi sammenstilt enkelte nøkkeltall om politisk organisering i de to kommunene. Sammendrag kapittel 6: Tustna har to politiske utvalg i tillegg til formannskapet; ressursutvalget og livsløpsutvalget, mens aure har 4 utvalg; Helse- og omsorgsutvalget, oppvekst- og kulturutvalget, teknisk utvalg og landbruks-, vilt, innlandsfiske og friluftsnemd. Aure har 21 representanter i kommunestyret, mens Tustna har 17 representanter. Aure har ordfører fra høyre og Tustna fra arbeiderpartiet. Valgdeltakelsen var ved siste valg høyere i Tustna enn i Aure. Dersom valgdeltakelse og stemmefordeling var som ved siste valg vil arbeiderpartiet bli største parti i en ny kommune, fulgt av høyre og senterpartiet.
|
maalfrid_35e98e50b672882df42e88ed8c8b8e391059c9b1_3
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.868
|
Metier har utført en oppdatert usikkerhetsanalyse av prosjektet KVU Oslo-Navet. Den oppdaterte analysen presenteres i denne tilleggsrapporten. Prosjektet er i konseptfasen og analysegruppen har vurdert de fire gjenstående konseptuelle løsningsalternativer under usikkerhetsanalysen av prosjektet. Disse fire løsningsforslagene er bygget opp av ulike kombinasjoner av 38 elementer/byggeklosser, som også er vurdert hver for seg under usikkerhetsanalysen. Analysen gir et kvantitativt og kvalitativt bilde av konseptalternativenes kostnadsusikkerhet (investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader infrastruktur) samt påpeker eventuelle kritiske områder. Resultatene fra analysen skal benyttes i den samfunnsøkonomiske analysen. Gruppeprosessene som er gjennomført skal sikre forståelse og forankring av konseptalternativene på tvers av KVU-organisasjonen. Risiko- og tiltaksregister ble ikke utarbeidet på dette plannivået. Usikkerhetsanalysen har vært gjennomført i perioden august 2014 til mars 2015. Arbeidet har vært utført parallelt med utredninger, konseptutvikling og kostnadsestimering. Hoveddelene har bestått i: Innledning med avklaring av formål og grensesnitt mellom de ulike arbeidsgruppene Fortløpende gjennomgang og tilbakemelding på mottatt underlag Fem gruppesamlinger (fire hele dager og en halv dag) Analyser og rapportering Rapport, KVU Oslo-Navet: Investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader infrastruktur ble levert primo januar 2015. Tilleggsrapport, KVU Oslo-Navet (denne rapporten) ble levert etter intern kvalitetssikring hos utredere, 21. april 2015. De fem gruppesamlingene er gjennomført med en faglig bredt sammensatt gruppe bestående av prosjektledelse fra KVU-staben og faglige ressurser fra Jernbaneverket, Sporveien Oslo AS (T-bane og trikk), Statens vegvesen, Norconsult AS, ViaNova Plan og Trafikk AS samt Aas-Jakobsen AS. Mer detaljert aktivitetsplan, samt agenda og deltagelse på samlingene er vist i Appendix 1.
|
maalfrid_e20170885440c4d012dc7e05c9459325eed35324_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.966
|
Suppose a total emission quota is set by the regulator, and each firm is allocated a part of it. When firms have the right to buy or sell their permit, their problem is to maximize: () = () +() The corresponding FOC is() = which can be interpreted as the firm's demand function. reveals info about(). By setting =, the regulator achieves PO and CE. Although the initial allocation of does not matter for efficiency, it does have distributional consequences. Further problems are thin markets and emission leakage.
|
maalfrid_13dbaab9511e60f2b8a341555bba8369d0bafdee_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.289
|
Godkj. Godkjendte ulykker ulykker Ace. recon. admissibler pr. it 00 med med aarsv. skade- døden Ace. eec ialt. hot.admissiavec avant bles pa; en tout. indem- causé la wooanh ii/té. moit. de tray, An tal ' Arbeidsion Antal Proemieindtxgt Belastning bedrif-• (beregnet aarsverk Mont. des primes Charges ter.,efter (a 300 a'rbeids- U. F. L. dager). I kfr. S§ 6 og 7). Aar. Nom- Ann ée bre d' blissements. i (1" av Tarifarb.- lønnen. 0/00 du mont. des sal. oloo 24.3 Années de Salaires travail. gagnés. total. totales. Kr. 813 402 143 277 152 577 total. sats. Taux to/ales. du tarij Kr. °/oo 9 3761 958 13.7 2 091 13.7 5. 1 9 773 770 12 549 4 4 82.2 452 21. 1S9.1- # .2_10 161 25(-5 327 .14.4 37.4 21.6 33.!.; Antal La , Arbejdslønn p r "rmieindtægt bedrif Antal tl beregnet 21/(://t. des primes ter. a(ars3v0erok I-- jefte. r arbeidsdager). 6 og 7). Tarif- I , kfr. SS total. sats. Belastning Charges i 0/00 av arb.- total. lønnen. 0/00 du to/ales. mont. des sal. Aar. ,L1.'om- Année. bre établiss,-- men is. ialt. en lout. _innées de , Salaires hi -0'7'a/. es . Taux totales. tarif. Godkj. (odkjendte ulykker 1 1-let Acc. admissib u les pr. 1.00 med med aarsv. skade- døden Ace. re, bot. tilfølge. admissi avec ayant bles pa) indem- eausé la 10000/i) ii/té. mort. de tear/ Kr. 1895 -10().; 2 47 861 643 /909 94 65 261 /910 70 818 1911 Elli (s.') ,S37 Kr. 4 554 5.3 385 6.0 420 6. 4,9S ILO Kr. ":oo 8 494 9. Tarifsats fra i/ji 912 : G ", 26. Torvstrø, torvmuld- og brændtorvfabrikation (med motor). (f;ruppe lit c Industrie de la tourbe (tourbe désagrégée, tourbe (1 brûler), avec moteurs. 1911. 14 Tableau des années de travail, des primes, charges etc. 25. Pottemakerier. (Gruppe III e Fabriques de poteries. Tarifsats fra i 1912 :
|
maalfrid_fcc23d282ecc2f787de1f13941df101832de513c_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.772
|
Ettersom petroleumsvirksomheten og utenriks skipsfart setter et sterkt preg på norske BNP-tall, er det også av interesse å se på arbeidsproduktiviteten i fastlands-Norge. I 2008 lå den 17 pst. lavere enn for totaløkonomien, noe som primært skyldes at arbeidskraften er mindre kapitalintensiv i fastlandsøkonomien og at petroleumsvirksomheten henter ut en høy avkastning i form av grunnrenten. Et 17 pst. lavere produktivitetsnivå plasserer likevel Norge høyt over snittet for EU27. Ser vi på tallene for 2007 hadde Norge en arbeidskraftsproduktivitet relativt til EU27 på 149,4. Det vil si at den relative produktiviteten sammenlignet med gjennomsnittet for EU27 har økt med ca. 5 pst fra 2007 til 2008. Følger man indikatoren lenger bakover i tid ser man at Norges arbeidskraftsproduktivitet relativt til EU27 går noe opp og ned fra år til år. For de siste ni årene sett over ett er det imidlertid en klar trend at Norges BNP per sysselsatt har forbedret seg over tid, med en relativ forbedring i forhold til EU27 på 13,6 pst fra 2000 til 2008. Dette er noe overraskende med tanke på den raske veksten de nye EU-landene har hatt i den samme perioden. Norge skiller seg således også ut som et av de få vesteuropeiske landene som har økt den relative arbeidskraftsproduktivitet i forhold til EU27. En forklaring bak dette kan være en gunstig endring i bytteforholdet mellom norske og utenlandske varer over perioden, med blant annet en tre- til firedobling av oljeprisen. En annen faktor er at mens Norge har hatt en relativt stabil sysselsettingsrate i denne perioden (0,6 pst. vekst), har de fleste andre EU-landene hatt en sterk vekst i antall sysselsatte noe som vi har argumentert med ovenfor gir et negativt utslag i BNP per sysselsatt. Indikatoren presentert i figur nr 2-3 på neste side måler brutto innenlands utgifter til forskning og utvikling (FoU) som andel av BNP. Hensikten med et slikt mål er å si noe om hvor kunnskapsbasert en økonomi er og dens evne til omstilling og nyskaping. EU har en tallfestet målsetting om at FoU-utgiftene skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2010. Norge har satt det samme målet. Figur 2-3 viser at FoU-utgiftene i Norge i 2007 lå på 1,64 pst. av BNP. Dette er noe under gjennomsnittet for EU27 som er 1,85 pst, og samtidig betydelig lavere enn våre nordiske naboer som alle brukte mer enn 2,5 pst av BNP på FoU i 2007. Som vi ser av figur 2-3 er det relativt stor spredning mellom landene med hensyn til hvor mye de investerer i FoU. Stort sett synes det som om land med lavere BNP per innbygger også bruker en mindre andel på FoU. Figur 2-2 Kjøpekraftsjustert BNP per sysselsatt (EU27=100) 3 De andre vesteuropeiske landene med vekst i forhold til EU27 er Hellas (9,4%), Irland (5,5%), Sveits (1,6%), Spania (1,3%) og Nederland (0,7%). 4 Spotpris for et fat Brent Blend var ifølge SSB på rekordhøye 133 USD for juni 2008, men falt deretter kraftig utover høsten og vinteren 2008.
|
maalfrid_33384e621ec51ff04bcd64cfe359c11e2dec02e2_188
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.786
|
har jeg kanskje i for stor grad ønska at dette intervjuet skulle ligne de andre med hensyn til bredden i innholdet. Både opptakssituasjonen og tidsrammene for dette intervjuet var så annerledes enn for de foregående intervjua, at jeg burde hatt en mer bevisst strategi for å gjennomføre intervjuet på dets egne premisser. Informant Karl Glad Nordahl har kryssa av for svaralternativet "stort sett bokmål, unntaksvis nynorsk" på spørsmålet om redaksjonell målform i spørreskjemaet. Unntaket er ikke spesifisert i skjemaet, men i løpet av intervjuet kommer det fram at unntaket kun dreier seg om innsendt stoff (jf. sitat BV1, kapittel 9.4.7). Redaksjonell målform i Bladet Vesterålen er altså hovedsakelig bokmål, og bare bokmål er også oppgitt som målform hos MBL. I spørreskjemaet har Nordahl kryssa av på at normgrunnlaget for bokmålet i avisa er offisiell norsk rettskriving, inkludert den valgfriheten bokmålsnormalen har (svar på spørsmål 3 i spørreskjemaet), og videre karakteriserer han det praktiserte skriftspråket i avisa som konservativt/moderat (svar på spørsmål 5 i spørreskjemaet). Når det gjelder svara på spørsmål 7 i spørreskjemaet, der informantene blir bedt om å svare på hvilke ordformer som er tillatt i avisa, viser rapporteringa fra Bladet Vesterålen at de tillater stor variasjon innafor bokmålsrettskrivinga. Det er kryssa av for disse formene: og Til tross for tillatt variasjon når det gjelder de fleste formene, betegner altså Nordahl det praktiserte bokmålet som konservativt/moderat. Det kan tyde på at de mest markert radikale formene ikke brukes så mye i praksis. Nynorsk brukes ikke redaksjonelt, og journalistene har heller ikke mulighet til å velge å skrive nynorsk dersom de skulle ønske det (jf. sitat BV6, kapittel 9.4.7). Når det gjelder Bladet Vesterålens prinsippgrunnlag, er det vanskelig å peke på noen tydelige tendenser. Ut ifra egenrapporteringa av tillatte former, ser det ut som om avisa praktiserer stor valgfrihet for journalistene, og det virker ikke som det er noen bevisst strategi om å styre språket i den ene eller andre retninga. Når Nordahl blir spurt om han kan si noe om avisas språklige profil og normgrunnlag, sier han at det er et mål å skrive så korrekt som mulig, men at mye avhenger av den som skriver (jf. sitat BV3, kapittel 9.4.7). Samtidig opplyser han om at det er ønskelig å bruke former som ligger nært talemålet i området der avisa gis ut (jf. sitat BV2, ibid.).
|
maalfrid_4406fddf6cb92f675e35ddd1d6585424ecec14db_32
|
maalfrid_dibk
| 2,021
|
no
|
0.74
|
I BIVUAC har fokus i første hånd vært på framskrivninger for de to første parameterne knyttet til nedbørsrelaterte naturskadehendelser med ekstremvær som den tyngst veiende parameteren. Ekstremværhendelser er opphav til et stort antall skader på bygninger. Skadene dekkes ikke alltid av forsikringsutbetalinger. Lokale klimapåkjenninger over tid påvirker det bygde miljøet, og øker sårbarheten overfor ekstreme værhendelser. I matrisen i tabell 4 systematiseres sammenhengene mellom gradvis/plutselig skade på bygninger, og hverdagsvær/ekstremvær. Hverdagsvær kan over tid føre til at bygninger blir svekket i den grad at de er mer utsatt for ekstremværskade (1). Påvirkningen kan også gå den andre veien, der ekstremvær baner vei for gradvis skade, som når kraftig vind ødelegger klimaskallet med påfølgende fuktskade som resultat (2). Intenst regn eller uvanlige værfenomener som ikke er definert som ekstremvær, er her omtalt som ekstremt mye dårlig vær og kan gi direkte skader eller disponere for seinere ekstremværskader (3). Temperaturberegninger utført for Norge viser en entydig økning i gjennomsnittstemperaturen gjennom hele året fram mot 2050 (Almås, 2013). Beregninger viser også økt nedbørsmengde. De siste hundre årene har allerede gitt en økning på 21 prosent mer nedbør i Norge. Antall dager med nedbør per år har økt med 42 (Alfsen, et al., 2013). Norge har dessuten ekstremt store klimavariasjoner, noe som illustreres godt ved å jamføre nedbørsmengden i Hordaland, der årlig gjennomsnitt i nedbør er 3 500 mm, med Oppland og deler av Finnmark, som kun har en nedbør på 300 mm på årlig basis. Fortsatt er det knyttet stor usikkerhet til hvordan klimaendringene vil påvirke oss lokalt, men totalt sett peker klimaforskningen på at ekstremer vil forsterkes for landet vårt. I praksis innebærer det at det kommer mer regn i allerede regnutsatte områder. For Oslo kommune har vi brukt Østlandet som Proxy. Figur 6 viser forventede endringer i normalnedbør målt i prosent endring av forventet mm nedbør. Her ser vi at vi fram mot 2050 kan en vente relativt liten endring (0 prosent til + 11 prosent). Om vi splitter opp på de ulike årstidene, blir bildet noe annerledes.
|
wikipedia_download_nbo_Mon Homme_439903
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.959
|
Fil:Fannybricebain.jpg|mini|Fanny Brice spilte inn låten 1921. '''«Mon Homme»''' er en fransk poplåt komponert av Maurice Yvain med tekst av Albert Willemetz og Jacques Charles. Sangen er også kjent under sin engelske oversettelse '''«My Man»''', oversatt av Channing Pollack. Fil:Barbra Streisand 1962.jpg|mini|Barbra Streisand sang den på studioalbumet ''My Name Is Barbra'' og senere i filmen ''Funny Girl''. Sangen ble opprinnelig skrevet i Frankrike og ble en hitlåt for Mistinguett i 1916. Den ble gjort populær i den engelskspråklige verden da sangartisten Fanny Brice spilte den inn i 1921. Det ble en svært suksessfull innspilling som ble innlemmet i Grammy Hall of Fame Award i 1999. Balladeversjonen som Brice spile inn ble modifisert av Billie Holiday, som la til elementer av jazz og blues. Holidays versjon ble også populær, selv om sangen fortsatt ble assosiert med Brice. Sangen ble stadig covret av andre artister, selv om ingen andre fikk like mye suksess med den som Brice og Holiday. Edith Piaf spilte den inn i 1940-årene, og det er den mest kjente tolkningen av låten i originalspråket. Peggy Lee spilte den inn for studioalbumet ''I Like Men!'' i 1959 med et minimalistisk arrangement hvor trommene spiller en sentral rolle. I 1965 ble «My Man» spilt inn av Barbra Streisand på albumet hennes ''My Name Is Barbra''. Hun spilte den inn på nytt for filmmusikalen ''Funny Girl'', som var basert på scenemusikalen ''Funny Girl''. Hun spilte Fanny Brice i filmen og fikk god kritikk for sin tolkning av låten i filmens sluttscene. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i 1969. Diana Ross fremførte låten på sin siste konsert som en «Supreme» i The Frontier Hotel i Las Vegas i Nevada 14. januar 1970. Opptredenen ble spilt inn og senere utgitt på konsertalbumet ''Farewell'' i 1970. Ross brukte Holidays jazz/blues-versjon i stedet for versjonene til Brice og Streisand. I 1972 spilte hun den inn igjen for filmen ''Lady Sings the Blues,'' hvor hun hadde rollen som Billie Holiday. Musikkalbumet til filmen ble en stor suksess, og Ross' rolleskildring i filmen fikk god kritikk. Hun ble nominert til en Golden Globe og en Oscar for arbeidet. Ross' andre versjon fulgte også Holidays jazz/blues-tolkning. Whitney Houston fremførte låten under Billboard Music Awards i 1991 med et nytt jazz/pop-arrangement. Etta James spilte inn låten for albumet ''Blue Gardenia'' i 2001. Lea Michele har sunget låten i TV-serien ''Glee'' i episoden «Funeral». Hun hadde tidligere fremført låten under MusiCares i 2011 til ære for Barbra Streisand, som hadde blitt utnevnt til Person of the Year. Regina Spektor covret sangen for TV-serien ''Boardwalk Empire'' i 2011. * (Streisands versjon)
|
maalfrid_f0325cd5fd2980a234a320fd5dfb59e96bc4379d_165
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.971
|
'Empowerment' means to raise women's consciousness about women's rights and women's independence. This interviewee also highlights 'empowerment' of minority women as a political strategy in which their own voices needed to be strengthened. A common issue in the interviews with members of minority women's organisations is the need to create a 'safe space' and a place where women can meet and talk to women who face the same challenges and have the same opportunities. After the minority organisations have existed for a while, several of the interviewees have expressed a wish to cooperate more with majority women's organisations. As the quotes in this chapter illustrate, the different organisations have had different experiences regarding cooperating and alliances. It clearly differs whether interviewees from different minority women's organisations say that the lack of cooperation with majority women's organisations is a problem or not. A general theme in all the interviews with women from the minority organisations is a wish to include the fight against racism and ethnic discrimination within the definition of 'women's issues'. In their view, the majority women's organisations are opposed to racism, but it is not an integrated part of their work.
|
maalfrid_3afa7e8a1fc459dc78c9114270be42200ff101d9_26
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.529
|
Tilkomsttunnellen ligg under posten Kraftstasjon, Bygg. Denne posten vil med tilkomstalternativ B auke til 63,3 mill. NOK. Dette fører til at sum utbyggingskostnad blir 547 og 544 mill. NOK for høvesvis alternativ 1 og alternativ 2. Produksjonsberekningane er utført i programmet nMag 2004. For produksjonsberekningane er NVE sin målestasjon 86.4 Gjengedal for perioden 1964- 2000 og tilsigsdata frå normalperioden 1961-1990 nytta. Målestasjonen er valt fordi den dekker 80 % av nedbørfeltet til Dalevatnet. Det er utført vassføringsmålingar i Støylselva i perioden 23.11.12-25.8.13. Produksjonsberekningane føresett slepp av mistevassføring i tråd med utbyggar sitt forslag. Val av minstevassføring er diskutert i kapittel 3.2 Minstevassføring.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19510213_19_37_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.764
|
I Festningsgaten har barna i nabolaget neie vinteren igjen nom den «testliste» akebakke av verden, sa sant det bare lig ger litt snø. Denne vinteren nar vært rikt velsignet med ned bør, og ungene nar hatt det eks tra morsomt i bakken. De siste par dagene har det vært used vanlig glatt føre her. I Far kom en smårolling på 6 —7 ar, en sønn av pølsemaker Fromholt, glad og fornøyd aken de utover på rattkjelken sin. Det FiKK ikke bedre enn at han ikke greide a stoppe farten på Hel ken, med den følge at aketuren fortsatte rett utfor brygga og i sjøen. Installatør Einar Gunther sto tilfeldigvis ved disken i sin forretning og så den vesle gut ten forsvinne utfor kanten. Han kastet fra seg det nan stelte med og satte i firsprang ned mot brygga. land. Rattkjelken forsvant av syne, men den ble senere tatt opp den også. vet FiKK bra denne gan gen. Installatør Gunther forteller til Halden Arbeiderblad at han og mange andre Far i ank hele året på grunn av sjøen 03 bryg gekanten. V'or guttungene hol* der til der til stadiFket, sommer som vinter. Nå i akesesongen er det særlig ille, og det er merk verdig at det ikke forlengst er hendt en ulykke. (3untner had de tillått seg a ringe til rådman nen straks etter ulykken i Far og spurt om det iKKe Kunne A Ores noe med saken. Rådmann Hult uttaler på henvendelse at det må foretas noe på vedkommende sted. Han Kan imidlertid ikke si hvilke for anstaltninger man kan ta. Det har tidligere vært rekkverk der, men det var også galt, tor da kjørte ungene mot det og slo seg.
|
maalfrid_7135492664f282ed9301683c67d94257f39deb09_42
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
pt
|
0.475
|
5.Prenda o tubo plástico transparente na válvula azul na base da coluna. 6.Prenda o tubo castanho na válvula metálica do tubo.
|
firdafolkeblad_null_null_19920403_87_33_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,992
|
no
|
0.77
|
Igjen sicr Gro Harlem Brundtland at det er pensjonistene som mis forstår, ang. pensjonistenes angrep på AUF lederen. Igjen Øog igjen er det vi som misforstår når vi tar til motmæle for all urett som blir oss til del, når det kommer fra AP regjering Øog storting. Vi er ikke undermåls Må det bli et virkelig eldreopprør før dere forstår at vi også er men nesker med følelser Øog behov som dere seiv har. Vi vil ha en verdig alderdom! Vi ønsker ikke å dø som rotter i et hull av elendighet. Når skal det gå opp for den arrogante kvinnen Øog hennes med arbeidere at vi eldre også må få lov å leve vårt liv som vi vil, Øog ikke tvinges i kne hverken hjem me eller andre steder, hvor vi enn måtte havne. Seiv vi har en egenverdi. Jeg har i brev til Gro Harlem Brundtland privat sagt fra at hun som lege må vite at det er de som bestemmer over oss, som produ serer pleiepasienter av de fleste av oss. For så lenge vi ikke har peng er til nok mat, næringsrik mat, Øog heller ikke har noe å komme oss ut i sosialt samvær med, så glir en fort inn i apatien Øog blir redusert på kort tid, ergo er pleiepasient. pr. år, enn om vi fikk en trygd som vi også kan leve av som mennes ker. I dag er det tusenvis som lever på et minimum her i landet. Dere sender hundre tal Is milliarder ut av landet for å bekjempe nøden, vel Øog bra det, hvis det kommer dem tilgode som trenger det mest. Men dere må også få øynene opp for nøden i deres eget land. Stadig meldes det gjennom lokalpressen her i landet at syke husene får inn eldre underernærte mennesker. Dette kan ikke bort forklares med at eldre ikke steller seg mat, når årsaken er at de ikke har mat å lage i stand. Dette har jeg gang på gang sagt fra om før, så la det være en påminnelse Øog en advarsel til dere om hvordan situ asjonen er for mange eldre her i landet. En skulle tro at dere er både døve Øog blinde slik som vi blir behandlet. For oss ser det ut for at alt som skjer av styring her i lan det, eller mangel på sådan, ikke er annet enn tilpasning til EF. Dere har glemt alle de gode norske menn Øog kvinner som under siste verdenskrig kjempet Øog gav sitt liv for et fritt Norge, et Norge i rødt hvitt Øog blått. Vi som er pensjonister i dag husker dette Øog glemmer aldri maidagene 1945. Jeg håper Øog tror at det norske folk igjen kan si et klart nei til å komme under åket en gang til. Historien viser at vi gjennom alle tider har sau friheten i høysete, la oss gjøre det nå også. De som stre ber etter å få oss tilbake til åket, får ta med seg sine taburetter Øog emigrere Øog la oss andre få være igjen her på bjerget. Kanskje vi eldre kunne komme til verdighet igjen Øog da. Vi må stå på samlet, Øog gå ut på barrikadene igjen Øog vise at det enda er futt i oss. Ungdom, lavtlønnede, arbeids ledige, pensjonister vær klar over at det er kapitalismen som rår nå for at makten skal over på få hen der igjen. La oss derfor kjempe sammen hand i hand for et bedre samfunn for oss alle, med en mer rettferdig fordeling av godene. For N. O. M. P.
|
maalfrid_4b0b6b064e5357fc453fca79dffb13802b884480_44
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.624
|
Ingen funn av plante parasittære nematoder Fine poteter B019-955-1 Stor Oslo Bjørn Elvestad M Lady Claire Ingen funn Ingen funn av plante parasittære nematoder Indre farge, (virus?)
|
maalfrid_351e10d71ecc0249e5e774472e0c8a5e001344f0_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.952
|
En søker som startet ph.d.-utdanningen våren 2018 eller tidligere og som fikk lån og stipend fra Lånekassen til denne utdanningen, har likevel rett til lån og stipend til å fullføre denne utdanningen. § 23 En søker som tidligere har fått slettet gjeld etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån fordi søkeren var ufør, har bare rett til lån og stipend til utdanning dersom helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført. § 24 En utdanning i Norge skal være godkjent for utdanningsstøtte for å gi rett til lån og stipend. For å bli godkjent for utdanningsstøtte skal utdanningen a)komme inn under en av bestemmelsene i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge b)tilfredsstille kravet til varighet i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge. Det gjøres unntak fra kravet i bokstav b for utdanning som har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning. § 25 En utdanning i utlandet skal være på fulltid for å gi rett til lån og stipend. Det kan gjøres unntak for søkere som tar utveksling i utlandet på deltid og som har begynt på en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning i Norge. Slike søkere har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som de tar. Utdanning i utlandet må vare i minst ett semester. § 26 Utdanning i Norden gir rett tillån og stipend når utdanningen oppfyller følgende vilkår: a)Utdanningen skal være stedbasert. b)Utdanningen skal normalt være offentlig godkjent i studielandet. c)Utdanningen skal gi rett til lån og stipend i studielandet. Det gjøres unntak fra kravet i bokstav a for utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, og som er på nivå med universitets- og høyskoleutdanning i Norge. § 27 Universitets- og høyskoleutdanning i et land utenfor Norden gir rett tillån og stipend dersom utdanningen er stedbasert og oppfyller minst ett av følgende vilkår: a)Utdanningen kan bli godkjent av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå eller en akkreditert ph.d-grad. b)Utdanningen kan forhåndsgodkjennes i Norge som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå ved en institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole.
|
maalfrid_206e6f1af43be3313513d1967993f9e10691da27_5
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
nn
|
0.562
|
(38) Utlendingslova §§ 40 til 52 regulerer ei rekkje typetilfelle av familieinnvandring. Opphaldsløyve for far som skal ha samvær med norsk barn som bur saman med mor, er regulert i utlendingslova § 45. Denne regelen krev mellom anna at det er utøvd samvær med "et visst omfang". Dette vilkåret er presisert i utlendingsforskrifta § 9-3 andre ledd til å "tilsvare en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien, samt jul eller påske". Dette svarar til om lag 100 timar i månaden, det vil seie det som kan karakteriserast som vanleg samvær etter barnelova. Unntak frå dette utgangspunktet finn ein i forskrifta § 9-3 tredje ledd – "særlige grunner" – som peiker på ei rekkje omstende som kan ha tyding i den vurderinga. I vår sak er det tale om samværsrett etter barnevernlova to timar fire gonger i året. Forholdet er dermed ikkje omfatta av § 45. (39) Utlendingslova § 49 regulerer familieinnvandring i andre tilfelle: (40) Utlendingslova § 49 første ledd, opphaldsløyve tufta på "sterke menneskelige hensyn", er ein "kan-regel" og ikkje ein rettigheitsregel. Bakgrunnen for utlendingslova § 49 var behovet for ein generell heimel for opphaldsløyve der vilkåra i dei meir konkrete reglane om familieinnvandring ikkje var oppfylt – som ein tryggingsventil mot urimelege avgjerder i spesielle tilfelle, sjå Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) side 226. Førearbeida nemner ei rekkje typetilfelle – men ingen av desse treff vår sak. Same staden går det fram at dei omsyna som talar for å gje opphaldsløyve – "sterke menneskelige hensyn" – må vegast opp mot aktuelle innvandringsregulerande omsyn, jf. § 49 andre ledd. Endeleg går det fram at det som hovudregel er situasjonen til som er vurderingstema, og ikkje situasjonen for referansepersonen. Det vil for vår sak seie at vurderinga i første omgang må knytast til A – og ikkje til sonen. I og med at § 49 tredje ledd slår fast at barnets beste skal vera eit grunnleggjande omsyn, må vurderinga likevel også knytast til sonens situasjon. (41) Når ein skal vurdere om UNE hadde plikt til ytterlegare utgreiing, må ein først identifisere kor mykje som etter praksis må til for å få løyve til familieinnvandring. Eg finn her rettleiing i UNEs praksisnotat om opphaldsløyve til foreldre som skal ha samvær med barn i Noreg, sist revidert 26. september 2017:
|
maalfrid_cf36654fdbab6f2e8094e76dab877118954d6e6d_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Effektivitet i byggesaksbehandlingen DiBK har fått utarbeidet undersøkelsen «Analyse og vurdering av direktoratets påvirkning av effektiviteten i den kommunale saksbehandlingen basert på KOSTRA kombinert med ny unders- # økelse». Dette inngår i direktoratets ansvar for å overvåke virkningene av regelverket og følge opp kommunene og byggenæringen med informasjon og kompetansebyggende tiltak. I 2015 har vi kartlagt hvordan direktoratet påvirker effektiviteten i den kommunale saksbehandlingen. Analysen viser at det er sammenheng mellom kjennskap til, bruk og nytte av tiltak og aktiviteter fra DiBK, i byggesaksbehandlingen. En rekke funn understøtter en nær forbindelse mellom kompetanse og effektivitet i den kommunale byggesaksbehandlingen. Resultatene gir grunn til å tro at byggesaksbehandlere som får tilstrekkelig med opplæring, også bidrar til mer effektiv saks- # behandling i kommunene. Det er også en klar sammenheng mellom opplevelse av oppgave- # mestring i det daglige arbeidet og god kjennskap til DiBKs arbeid. Undersøkelsen fastslår at arbeidet DiBK gjør for å øke kunnskapen om byggeregler og byggesaks- # prosess i kommunene, er viktig. Tilfredsheten totalt sett er høy, mange benytter seg av kildene DiBK tilbyr og vurderer disse som nyttige i arbeidet som byggesaksbehandler. De mest brukte kildene, som SAK, PBL og TEK med veiledere, er i tillegg de som oppleves mest nyttig. Undersøkelsen synliggjør forskjeller mellom kommunene, eksempelvis i størrelse og ressurser. Mindre kommuner er mer sårbare enn store, ettersom fagmiljøet er mindre. Kartleggingen viser at disse har stort utbytte av bistand fra oss. Direktoratets innsats og bistand i forbindelse med regelendringene av 1. juli 2015 ble oppfattet som god og grundig. I forkant av endringen deltok våre ansatte på fylkesmannskonferanser landet rundt, og informasjon fra direktoratet bidro til å effektivisere og forbedre kommunikasjonen med publikum og søkere. Det gjorde kommunene i stand til å målrette og tilpasse informasjonsarbeidet i kommunen. Undersøkelsen viser at informasjon om omfattende regelendringer med fordel kan komme tidligere, slik at kommunene kan være bedre forberedt på pågangen fra publikum i tiden før og etter ikrafttredelse av nye regler. Undersøkelsen gir nyttig kunnskap til DiBK, både for vurdering av effekt av direktoratets arbeid i 2015 og for planlegging og prioritering av aktiviteter fremover. Undersøkelsen viser at det er stor grad av tilfredshet med DiBK. Mer enn tre av fire er fornøyde. Resultatet tyder på at kjennskapen til DiBK og arbeidet som gjøres totalt sett, er høy. Det er særlig i de mindre kommunene at undersøkelsen viser en høy andel som er meget fornøyd med DiBK. Undersøkelsene og analysene bekrefter at direktoratets satsing med mer målrettet veiledning om reglene, bidrar til mer standardisert tolkning og enklere forståelse, og at dette har god effekt for kompetanse og effektivitet i saksbehandlingen. Ifølge saksbehandlerne selv, er det i det daglige arbeidet at man erverver ny kunnskap. Dette underbygger at søknads- og saksbehandlingssystemer kan fungere som digitale lærings- # plattformer, for søker og kommunen. Byggesaksforskriften m/veiledning (SAK) (n=448) Plan- og bygningsloven (PBL) (n=436) Byggteknisk forskrift m/veiledning (TEK) (n=444) Kollger/andre i byggesaksavdelingen (n=335) Lokale veil. og annet info.mat. utv. av kommunen (n=199) Informasjonsark fra NKF (n=255) Kontakt med DiBKs svartjeneste på telefon/e-post (n=182) Informasjon fra andre myndigheter (n=238) Konferanser og seminarer om byggesak (n=306) Artikler på DiBKs nettsider (n=271) Nettbaserte verktøy, eks. «Bygg uten å søke» (n=218) Kolleger i andre kommuner (n=220) Formalisert samarbeid med andre kommuner (n=126) Nyhetsbrev fra DiBK (n=229) Annen kontakt med NKF (n=49) Forskrift om dok. av byggevarer (n=58) Fagblader/bransjetidsskrifter om byggesak (n=116) Meget nyttig Ganske nyttig Mindre nyttig Ikke nyttig i det hele tatt Hvor nyttige er disse kildene for deg i arbeidet som byggesaksbehandler?
|
wikipedia_download_nbo_Josephine Diebitsch Peary_388115
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.947
|
'''Josephine Cecilia Diebitsch Peary''' (født 22. mai 1863 i Forestville i Prince George's County i Maryland i USA, død 19. desember 1955 i Portland i Maine) var en amerikansk forfatter og oppdagelsesreisende i Arktis. Josephine Diebitsch var datter av en tysk innvandrer til USA. Faren arbeidet som lingvist ved Smithsonian Institute i Washington D.C. I 1885 møtte hun Robert Peary på et dansekurs, og de giftet seg i 1888. Hun deltok på Roberts ekspedisjoner til Grønland 1891-1892 og 1893, og under den sistnevnte fødte hun datteren Marie Ahnighto. Inuittene som så den bleke piken kalte henne «Snow Baby», og det navnet ble også brukt av den amerikanske almenheten. Navnet Ahnighto fikk Marie etter den kvinne som sydde hennes første pelsdrakt. Etter disse ekspedisjoner ville Robert ikke lenger at Josephine skulle være med, men i 1899 hadde hun fått nok av å vente hjemme i USA, og reiste til Grønland for å oppsøke sin mann. Hun oppdaget da at han hadde stiftet familie med en inuitt, og ble rasende. Hun forsøkte å reise hjem, men skipet frøs fast i isen, og hun ble nødt til å overvintre på Grønland. Denne historien ble filmatisert av Isabel Coixet i filmen ''Nobody Wants the Night'' (2015). Allerede i 1893 ble hennes dagbok fra den første reisen til Aarktis, ''My Arctic Journal'', utgikk. Her blir livet på Grønland skildret fra kvinners perspektiv. I 1901 kom barneboken ''The Snow Baby'', som 1903 fikk en oppfølger i ''Children of the Arctic''. Begge bøkene handler om datteren Marie. I 1955 fikk hun ''Medal of Achievement'' av National Geographic Society. * Trailer "Nobody wants the Night"
|
maalfrid_f18b1df05a544f0b2d352d71010102627dfd6475_2
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
MÅNE er en elektronisk talende klokke med valgbar visning av informasjon som dag, dato og tid på døgnet. MÅNE har også valgbare skjerminnstillinger med bakgrunnsbilder og fargekombinasjoner. MÅNE kommer ferdig til bruk, og man trenger kun å koble den til strømmen med den medfølgende strømforsyningen. Ved oppstart, hvis klokken ikke er satt, vil skjermen gå rett til siden for justering av tid og dato. Alle innstillinger er låst for brukeren, og man må låse opp innstillingsmenyen (bryter nr. 5) for å komme til menyer for innstillinger. Se kapittel 6. MÅNE har innebygget batteri som holder på innstillingene hvis strømmen blir borte. MÅNE kan også fungere med utvalgte Vestfold Audio FlexiBlink produkter for: fjernstyrt start av opplest klokkeslett og brannvarsling på MÅNE. For mer informasjon se kap. 11.
|
maalfrid_5133401ca3fa4d5afc6a75d4c05026e0eb9a927a_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.847
|
Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte på epost datert 26.november 2019 gitt følgende uttale: Det vises til oppdragsbrev fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Innlandet av 15.november 2019 som omhandler bruk av el-sykkel på veger i verneområder. Det er 3 veger i Rondane nasjonalpark (og Myldingi naturreservat) der det i dag er anledning til å bruke vanlig sykkel. Av disse er strekningen er Spranghaugen-Rondvassbu og Kampen-Peer Gynt hytta de som er mest brukt. Utgangspunktet for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er at så lenge syklingen kun skjer på opparbeidet veg, vil bruk av el-sykler sannsynligvis ikke føre til større forstyrrelser eller slitasje enn en ikke-motorisert sykkel på samme vegstrekning, og således ikke føre til konflikt med verneverdiene der vegen ligger. En fordel ved å åpne for bruk av el-sykler vil være at personer som ellers ville hatt begrensede muligheter til å komme seg på tur i nasjonalparken, lettere vil kunne gjøre dette og få gode naturopplevelser. Før en gir generell åpning for å likestille el-sykler og vanlig sykkel bør det foreligge mer kunnskap knyttet til hvilke konsekvenser dette kan ha for andre brukere (fotturister og ev brukerkonflikt) og ikke minst villrein (flere dagsturister kommer lenger inn i sårbare områder). I Rondane er utfordringene mellom friluftsliv og villreinens arealbruk allerede store. Rondane nasjonalpark har i dag et svært høyt besøkstrykk spesielt i deler av sesongen og særskilt i området Spranghaugen/Rondvassbu/Høvringen. I tråd med besøksstrategien ønsker Rondane- Dovre nasjonalparkstyre primært å kanalisere ferdsel til ytterkanten av nasjonalparken eller utenfor, men vil kunne vurdere å åpne for el-sykling på enkelte veger når eventuelle konsekvenser av en slik generell åpning for el-sykkel er bedre kartlagt. Saken frembragte uenighet blant styrets medlemmer. Styremedlem Mirjam Engelsjord skrev følgende i epost av 26.11.2019:
|
maalfrid_2e0a3b543c7b0c2084ae3b81f80e1547308e46d2_98
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.307
|
86 I 87 1 88 I 89 90 I 91 I 92 I 93 I 94 I. Selvstendig næringsdrivende (forts.) 5. Håndverkere for egen regning, andre i selvstendig virksomhet I 6. Kårfolk, pensjon., andre med hovedsakelig formuesinntekt Nr. Antatt formue Antatt inntekt Skattbar inntekt 1 Samlet komm. form.- og inntektsskatt Gjennomsnittlxg Antall skattytere • Antatt formue Antatt inntekt Antatt inn_ tekt Skattb • t I le ik -t 'Comm. formuesinn_ tektsskatt Kr. Kr. Kr. Kr. • Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1_ 972 500 861 225 620 165 115 799 3 054 2 199 411 381 4 184 600 561 225 1 282 500 103 250 66 020 12 815 1 986 1 270 246 131 869 900 192 740 2 .734 500 456 370 323 040 58 387 3 484 2 466 446 . 350 2 899 300 572 280 3 1 089 300 • 481 875 '
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.