id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_a36ee3c5cfcbe9f0818579216d4c825fb656cddc_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.513
|
Ved delvis skeidning av det malmholdige berg vantes ca. 750 tonn smeltemalm A. ca. 1 pet. Ni og 0.5 pet. Cu, som er oplagt ved gruben. Hovedsynken blev i årets løp neddrevet i lodd 12.4 meter, hvorunder den gjennemskar kontakten. Vertikalt 30 meter fra etasje I påsattes 2 orter, mot øst og vest. -- #Mot øst fulgtes malmen 16 m., hvorefter den kilte sig ut, mot vest snevret malmen sig ut efter fa meter til kun et belegg på kontakten. 6. I Bø Kobb ergrub e, Valle sogn, Sætesdal, har firmaet G. A. Henriksen 8c Co., Ruselokveien 4 11, Kristiania, hatt drift i gang hele året i 294 av dettes dager med gjennemsnittlig 14.33 voksne menn, som tilsammen hadde 3 644 dagskikt h 8-10 timer, som fordeler sig således : I gruben: Brytning 740 dagsverk Transport og fordring 1 000 Forskjellig . 296 I dagen: Skeidning 900 Anleggs- #og bygningsarbeide. . . 238 Forskjellig . . • ....... 170 Opsyn og kontorarbeide . • • 300 Tilsammen 3 644 dagsverk. 1 bensinmotor på 4.5 hk. har vært benyttet til fordring og sagning. Gruben har vært drevet som dagbrudd, og utbrutt berg anslås skjønnsmessig til 360 m. 3, hvorav utvantes ved skeidning: 124.3 tonn eksportmalm h ca. 13 pet. kobber 622.5 » vaskemalm4 155.0 unyttig berg Tilsammen 901.8 tonn. 7. Ved Langevand M olybdængrube r, Bykle sogn, Sætesdal, foregikk drift for regning av firmaet G. A. Henriksen 8c Co., Kristiania, fra 12 januar til 30 august 1917, hvorefter de gikk over til A/S Kobbernutens Interessentskab med sæte i Kristiansand S., men med driftskontor i Ruseløkveien 4 11, Kristiania, og med en innbetalt aktiekapital kr. 560 000.00. I året 1917 var grubene under belegg i tilsammen 286 dager med gjennemsnittlig 9.
|
maalfrid_be263a92b99375b898f22cb887ec035c2f6e297d_0
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.894
|
1. Reguleringsgrenser og vannslipping Magasin Reguleringsgrenser Reguleringshøyde m Naturlig vannstand Øvre kote Nedre kote Grønnfjellåga (Merravadet) 189 186 3 - Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Høydene refererer seg til Kartverkets høydesystem (NN 1954). I tiden 01.05. – 30.09 skal det slippes 1 m/s fra inntaksmagasin ved Merravadet og 0,3 m/s fra Silåga. I tiden 01.10 – 30.04 skal det slippes 0,1 m/sfra inntaksmagasin ved Merravadet og 0,03 m/s fra Silåga. Alle vannføringsendringer skal skje gradvis. 2. Konsesjonstid og revisjon Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår 3. Bortfall av konsesjon Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullføres innen ytterligere fem år jf. vannressursloven § 19 tredje ledd og vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 1. Olje- og energidepartementet kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. 4. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 5. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand.
|
maalfrid_23a79fc37f1b5b170489de3e9e7b80b9b30fde3d_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.758
|
Det er til dels rik berggrunn i feltet, noe som gir grunnlag for flere interessante naturtyper. Omkring Klipforsen vokser rik bjørkeskog. Her er også funnet kvitsymre, som her har sin nordligste utbredelse. Langs sideløpet til Storskogelva vokser en tydelig flompåvirket gråor-heggeskog. Nedre del av Laksåga har kalkrikt berg med kildeutspring. Dette gir en spesiell vegetasjon, blant annet mye mose. I Lakshola finnes flere forekomster av bergmynte (en av de nordligste i Norge). Kongeørn hekker i feltet. Middels/Stor verneverdi **(*) Storskogdalen er en typisk U-dal med bratte fjellsider og flat bunn. Dalen er preget av ei stor, stilleflytende elv som meandrerer gjennom dalen, avbrutt av korte strekninger med fossestryk. Storforsen ligger mellom Tjønnmoa og de nedenforliggende rolige partiene, og Klipforsen ligger rett før Lakshola. I tillegg til de store meandrerende elvepartiene, er det flere markerte fosser ned de bratte fjellsidene. Særlig gjelder dette på sørsiden av Tjønnmoa. Verivassfossen skiller seg ut som et svært markert landskapselement. Denne fossen er bortimot enestående for regionen og har høy verdi i landskapssammenheng. Stor variasjon i berggrunnen forsterker også kontrastene i landskapet, med markerte skiller mellom nakne grunnfjellsrygger og vegetasjonskledde, mer lettforvitrelige bergarter. Meget stor verneverdi **** Den viktigste innfallsporten til Rago nasjonalpark, et nasjonalt viktig friluftsområde, går gjennom området. Det er merket sti fra Lakshola inn til Storskogvatnet. Videre går stien på bru over utløpet av Storskogvatnet og gjør en runde via Litj-Verivatnet før den går ned til Laksåga igjen. Stien inn Storskogdalen via Storskogvatnet og Litj-Verivatnet er en populær rundtur. I bløte myrpartier er stien klopplagt. Det går hengebru over Storskogelva et par km innenfor Lakshola. Ved Storskogvatnet (inne i Rago nasjonalpark) ligger det en åpen hytte samt en for utleie. Ved Litj-Verivatnet krysser stien osen på hengebru. Hengebrua står helt på kanten av den storslagne Verivassfossen. Meget stor verdi **** Det er ingen kjente kulturminner i den aktuelle delen av Laksåga, mellom grensa for Rago nasjonalpark og Nordfjord. Det er imidlertid mulig at det finnes kulturminner her, i sær knyttet til den omfattende tradisjonelle samiske reindriften som er kjent fra området umiddelbart omkring Laksåga. Det går blant annet en gammel flyttvei for rein opp langs Sleipdalen. Det er også lang tradisjon for annen samisk bruk av området. Der hvor elva fra Faulevatnet (Sleipdalselva) møter Laksåga (ved Stengsla) er det flere nyere tids kulturminner knyttet til vassdraget (to kvernhus/kraftverk, hengebru), som viser til bruk av området i nyere tid. På samme sted skal det etter tradisjonen også ha vært en markedsplass hvor reindriftssamer byttet varer med de fastboende. Kulturminneinteressene i området er, på grunnlag av dagens kunnskaper, først og fremst knyttet til området omkring Sleipdalselva/Laksåga dersom kulturminnene her ikke er ødelagt i forbindelse med vassdragsutbygging. Ved en avgrensning av området for Laksåga vil det være viktig å inkludere området hvor disse kulturminnene ligger. Det er ingen kulturminneinteresser langs vassdraget, og en generell vurdering av naturforhold og mulig ressursutnytting i området tilsier et lavt potensiale for kulturminner. Liten verneverdi *
|
haldenarbeiderblad_null_null_19621120_34_269_1_MODSMD_ARTICLE109
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
no
|
0.756
|
arbeids- og tiltaksnemnd i tiden 1/12-62 til 31/12-63. Sak nr. 60/62 Makeskifte med Henry Sund, Furubo 19. Furubo 17. Sak nr. nekassen. Sak nr. 62/62 Fornøyelse av budsjettpost XV. A. 2. «Skatter» for 1962. Sak nr. 63/62 Søknad fra edruskapsnemnda om til leggsbevilgning. Sak nr. 64/62 Søknad fra styret for Knivsøy om til leggsbevilgninger. Lak nr. 65/62 Søknad om div. lebudsjettet for 1962. Sak nr. 66/62 Søknad om div. tilleggsbevilgninger på or sorgsvesenets budsjett for 1962.
|
maalfrid_bfdede438738a47c1ba54190e8c0975ea48d70a4_25
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.475
|
Dei største naturverdiane for denne planen er knytte til fisk, og då særleg storaurestamma i Jølstravatnet /Jølstra. Jølstravatnet er godt undersøkt med omsyn til fiskebiologi, og utviklinga av fiskebestanden har vore følgt sidan 1991. Aurebestandane i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden er ei av fem storaurestamma i Sogn og Fjordane. Gyte- og oppvekstområda for storauren i Jølstravatnet har nasjonal verdi på linje med dei nasjonale laksevassdraga (DN-handbok 15). Det er fleire bestandar av aure i Jølstravatnet; bestand som gyter i innløpselvene til vatnet og i øvre del av Jølstra i oktober – november og ein mindre innsjøgytande bestand som gyter i januar. Det er korte gytestrekningar og avgrensa areal for oppvekst i innløpselvene til Jølstravatnet. Yngelen vandrar ned i innsjøen den første sommaren og spreier seg i strandsona. (Sægrov 2000). Innsjøgyting er kjent og dokumentert i strandsona ved Helgheim og nær Årdalselva. Jølstravatnet er også kjent for sin bestand av storaure, og det vert jamleg fanga stor kannibalaure. Storauren gyt truleg berre i utløpselva Jølstra, og yngelen vandrar opp i Jølstravatnet det andre leveåret. Aurane som gyt i øvre del av Jølstra, utgjer ein bestand som er genetisk ulik dei andre bestandane i Jølstravatnet/Kjøsnesfjorden. Strandsona og gruntområda i Jølstravatnet er viktig nærings- og oppvekstområde for fisken, særleg gruntområda utanfor elvar og bekkar. Alle bestandane i Jølstravatnet brukar strandsona i vatnet under oppvekst fram til 3-års alder. Eldre fisk beitar pelagisk på dyreplankton og overflateinnsekt i sommarhalvåret. I denne fasen oppheld fisk frå ulike bestand seg i dei same områda og einskildfisk kan vandre frå aust i Kjøsnesfjorden til vest i Jølstravatnet. (Hvidsten et. al., 2000) Storauren nyttar og ørekyt som næring før den vert så stor at den vert kannibalsk. Den kannibalske storaurebestanden som reproduserer i Jølstra, brukar Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden som beiteområde. Det er sannsynleg at oppvekstområde med skjul for ungfisk og innbyrdes konkurranse om gøymeplassar i strandsona er ein av dei viktigaste bestandavgrensande faktorane for aure både i Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet (Hvidsten et.al. 2000 og Sægrov, H. 2009) Influensområdet er i hovudsak morene og skredmateriale. Det er ikkje viktige geologiske element som jettegryter eller fossilar i området. Tiltaksområdet er delt inn i 6 delstrekningar på same måte som for dei andre tema i konsekvensutgreiinga, og det er utarbeidd ei verdivurdering av naturmiljøet for kvar delstrekning. Med unntak av for sjølve Jølstravatnet er naturmiljø delt inn i to deltema, strandsone og natur. Strandsona er skildra under dei ulike delstrekka, men er gjeven eigen verdi, der verdien avvik frå verdien til areala ovanfor vegen. Når det gjeld verdi av strandlinja, er det her òg gjeve ein finare inndeling for å gje ein meir detaljert skildring og verdisetting som vil vera nyttig i seinare planprosessar. Den detaljerte verdisettinga er vist på dei vedlagte verdikarta, men er og nemnd i teksten. Jølstravatnet er omtala som eit eige delområde. Berre dei tema som er relevante er omtalt. Dette deltema vurderer naturtilhøva på oppsida av vegen. I dei fleste tilfella er områda gjevne liten verdi då det er lite av viktige naturverdiar og raudlista artar. Der det er elvar med kantvegetasjon vil verdien auke då desse har ein viktig funksjon i høve til elva. Svartelista artar er ikkje koordinatfesta, men førekjem langs heile vegstrekket.
|
maalfrid_ac7890a90725de3ee165d13fa5fada99679c365d_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.554
|
Statssekretaaren takket for fremmøtet og hevet generalforsamlingen. Oslo, 14.
|
lovdata_cd_29999
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.85
|
I boligområder tillates bare boliger med nødvendige anlegg så som garasjer for boliger o.l. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor, forretnings- og industrivirksomhet. Etter bygningsrådets bestemmelse i det enkelte tilfelle, kan det allikevel tillates virksomhet som skal tjene beboerne i strøket.
|
maalfrid_d111d7fb5cfeeeacbfed6d5f236acc15bd293802_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.974
|
Having presented the research questions of our study, background information on EEA projects and our methods for investigating these subjects, we now move forward to the analysis of our data. The following chapters will discuss key topics regarding why municipalities choose to participate in EEA projects. After a brief introduction to our survey and the introductory questions, we present our findings on motivation for joining a project and whether or not these motivational expectations are met for those who have participated in projects. Then we show the municipalities' views on the benefits of participation and to what degree participation is a valuable experience. Before looking into the analysis of the survey response, we want to present how the survey was routed. The first five questions were pure background questions, posed to all respondents. Question six was about how far the unit had gotten with EEA projects, based on the project which had gotten furthest. This question was important to subsequent routing, so we will list the alternatives in full here. —No experience; —Gathered information; —Searched for partner; —Searched for project; — Worked on application; —Application being processed; —Application rejected; —Currently on project; —Project cancelled; —Completed project These are sorted so that for any answer, a respondent will have been through all the previous steps. There are some exceptions: A respondent could well have been looking for a project before they started looking for a partner, and it is entirely possible to have completed a project without ever having an application being rejected or another project cancelled. However, these exceptions were irrelevant to all our questions. For routing, this order is not really necessary, but it is convenient, and it should be remembered that when a question is posed to those who answered 6h–j, then it is assumed that they have also been through stages a–g and can answer questions about them. The first routed question was 7, routed to 6d–j: How many projects have your unit announced interest for participating in? A requisite for announcing interest in a project is of course knowing about it. The next question was similar, but asking about actual participation, routed to 6h–j.
|
altaposten_null_null_20130319_45_66_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.91
|
NY IDE: Hva med en utforløype fra Haldde? En vill idé? De fleste av oss som bor her oppe, har nok en eller annen gang krysset grensene til nabo landene. Det kan ha vært gren sehandel. Kanskje noen har tatt service på bilen. Noen har reist med familien på weekend-opp hold i Saariselkå eller Levi. Noen har kanskje besøkt julenissen (les: «helårsnissen») i Rovani emi... brukes de mange skianleggene. Ikke bare i Levi, men andre ste der også, til rekreasjon og innen landske og utenlandske turister. Nordlyset brukes også her aktivt i reklamen, og med stort hell. Sagar Hurtigruta er inne i bildet her, med en fin vei fra Syd-Fin land direkte mot Varanger. Nå har jo vi også fanget opp noen av disse attraksjonene. Etter at Alta ble «Nordlysbyen», har vi fått Nordlysbadet, som brukes hele året og Nordlyskatedralen. Vi merker en økende interesse for vinterturisme med blant annet cruiseskip. Men konkur ransen er stor. Ikke bare fra Fin land. Blant annet vår nabo i sør, Tromsø, har satset hardt her. Og de går ikke av veien for å «stjele» der de kan. I Finland har staten hatt en ak tiv politikk i det å støtte opp om næringslivet i nord, for å sikre bosetting og arbeidsplassen Og de har lyktes bra. Den helår ige turiststrømmen viser det. Julenissen har høysesong i no vember/desember, og etter jul åpner Levi World Cup i slalåm. Bakker som tilfredsstiller utfor har de ikke, men altså slalåm. Og det gir enorme inntekter.
|
maalfrid_0e4aa98d6b5ffdb8ad7330fed28e885b243f9fa1_82
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.793
|
på økonomi og tjenester. Det passer bra, siden den målsetningen ved kommunesammenslåing som får høyest støtte i Sunndal er knyttet til tjenesteyting. Sunndal er videre medlem i ORKidé (Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre). Nordmøre Næringsråd har satt i gang en lignede utredning som denne på Nordmøre, hvor Sunndal vil inngå i følgende alternativer: Sunndal, Nesset og Tingvoll Sunndal og Oppdal En slik utredning vil gi Sunndal mer kunnskap før de fatter sitt endelige retningsvalg. Gjennom innbyggerundersøkelsen har kommunen kartlagt at innbyggerne er delt i hvilken retning Sunndal skal gå i kommunereformen, og at et flertall er imot kommunesammenslåing. 3. Figuren under viser respondentene i Vestnes sin holdning til strukturalternativene som Vestnes inngår i. Gjennomgående er respondentene negative til de tre strukturalternativene, men minst negativ til alternativ 7, som omfatter Rauma og Vestnes. Respondentene er omtrent like negative til alternativene som omfatter hele ROR og Aukra, Midsund og Vestnes. Figur 34 «Hvordan stiller du deg til følgende sammenslåingsalternativ?», på en skala fra 1-6. Respondenter fra Vestnes. Respondentene i Vestnes peker på at Rauma og Vestnes har geografisk nærhet til hverandre, men samtidig er det stor avstand mellom sentrum i de to kommunene. De har samarbeid på flere områder, og det er gode muligheter for utvikle bedre kommunale tjenester. Men avstandene kan også skape utfordringer med hensyn til brukernes nærhet til tjenestetilbudet. Respondentene peker videre på at det kan bli rivalisering om funksjonen som kommunesenter.
|
maalfrid_16997635d903fa07add222776a4d53241eda3a3c_0
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Karin Gunnarsson Ph.D. Keywords: care, careful critique, sociomaterialism, health promotion, manual-based program, translation, touch. This paper is about care. It explores how care is enacted in educational health promotion and moreover elaborates on how to engage methodologically with a careful critique (Gunnarsson, 2015; MacLure, 2016). Here, care is encountered as a loaded and slippery concept, connected to questions about how to give care and how care is enacted. The feminist history scholar Michelle Murphy convincingly explains that care is a "circulating, hegemonic force in our worlds" (2015, p. 731). Furthermore, Murphy shows of how health care is molded within "dispossessing patriarchal, postcolonial, and capitalist structures" (ibid.) and urges us not to forget the ugly and critical aspects of care. In historical investigations of health and medicine, Michel Foucault showed how practices of care worked as powerful techniques for disciplining the subject. According to Foucault (2003), care practices work to define what it is to be normal and behave in normal ways.
|
maalfrid_81408c5323ab55607026a4383742f41ed518a775_21
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.674
|
Bivirkningsprofil er relativ lik med større andel pasienter med pulmonale bivirkninger. En nylig publisert systematisk oversikt viser resultater som støtter antagelsen om tilsvarende effekt og sikkerhet. (11) Prissammenligning basert på maksimalpris av behandlings kostnader per dag tyder på at eventuell innføring av brigatinib vil ikke ha effekt på budsjett siden prisen er noe lavere. Sykehusinnkjøp HF har etter prisforhandling mottatt et pristilbud på brigatinib i forbindelse med metodevurderingen. Denne metodevurderingen gjelder kun for behandling av pasienter som har progrediert etter krizotinib og gjenspeiler ordlyden i den godkjente indikasjonen. Dette bør fremgå tydelig i eventuelle anbefalinger.
|
maalfrid_f056f7d894df92f332105564a57dd0eb06e6c34f_259
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.233
|
Statistis k 192o . Tabell A . Area' og folkemengde Superficie et population des différentes parties du monde Verdensdeler og land . Parties du monde et pays . Kvadratkilometer Kilomètres carrés . Innbyggere . Tusen . Habitants par milliers . Verdensdeler og land . Parties du monde et pays. Inn- Kvadratbyggere . Tusen . Kilomètres Habitants carrés . par milliers . 2 900 1 63 1 95 5 5 47 3 7 30 2 890 I o50 1 46 3 8 53 3 3 95 2 8 0 7 5 Europa 2 . Europe Asia : Asie : Japan med Korea . Tapon avec la Corée 674 2 33 Kina med biland . Chine, etc 11 138 900 ' Siam . Siam 6oo ooo Nepal . Népâl 140 000 Afganistan . Afghanistan558 000 Persia . Perse 1 645 ooo j Oman . Omân 212 000 Arabia (bortsett fra Oman samt tyrkiske og egyptiske besiddelser). Arabie indépendante ) Samos. Samos Tyrkiske besidd . Possessions turques Det indiske keiserrike . Empire de l'Inde Øvrige britiske besidd . Autres possessions britanniques . . Nederlandske besidd . Posses - sions néerlandaises 1 520 630 Franske besidd . Possess . italienn e Portug . - russes Forenede Staters besiddelser . i Possessions . des Etats- Unis I Au reste Tilsammen . Total 44 476 Afrika : Afrique . Abyssinia . Abyssinie Egyp Égyp Marokko . Maroc er ia . Liberia Den sydafrikanske Union. Union 1 Sudafricaine Øvrige britiske besidd . Autres possessions britanniques Belgisk Kongo . Congo belge ' 15 003 Øvrige belgiske besidd . Autres possess . belgigues Algier og Tunis . Algérie et i Tunisie Øvrige franske besidd . Autres possessions françaises 9 454 866 Italienske besidd . Possess. - 4 - espagnoles' 56o 466 1 Portug. - sjøene . Lacs Nyassa, Tan• ' 87 520 . Tilsammen . Total . . . 29 93 2 7 84 137 938 Amerika : Amérique : Amerikas For. Stater m. Portorico, tidl og Panamakanalsonen. Unis Meksiko . Mexique Guatemala . Guatémala Honduras . Honduras Salvador . Salvador Nicaragua . Nicaragua Costarica . Costa-Rica Panama . Panama Kuba . Cuba Haiti . Haïti Dominikanske republikk . Répit- 1 blique Dominicaine Columbia . Colombie 1 Venezuela. VénézuélaI Brasilia . Brésil ' 8 Ecuador . Équateur Peru . Pérou 1 Bolivia . Bolivie 1 Paraguay . Paraguay Uruguay . Uruguay Argentina . Ret . Argentine 2 Chili . 2 64 2 . 14 1 91248' 46o 240 841 1 4 0 406 777 212 108 Australia : Australie . Britiske besidd . Possess, britann , Nederl. - néerland. . - japon . . . . - française s For. Staters besidd . Possess . des Etats-Unis I øvrig . Au reste Tilsammen . Total Polarland : Terres arctiques : Grønnland . Groenland : I øvrig . Au reste Tilsammen . Tåtal I alt land b . Terre 145 000 712 1 711 27 1 - hav . - Hele jordkloden . 700 4 19 '2 497 7 52 33 O1 9 136 8 58 9 8 352 9 380 224 1 985 200 113 03o 114 670 21 16 o 128 340 48 410 86 25o 11 4 5 24 28 676 X9'2 ] Franske besidd. Possess. franç . 886 781,1 Kanadiske sjøer og kystvann . Lacs canadiens et lagunes . . . Tilsammen . Total . . . Dominion of Canada . Canada ) Øvrige britiske besidd . Autres possessions britanniques Ne derl. b es id d, Possess.néerland. 22 8 1 3 3 6 7 ; 8 503 937 ' 394 79 1 'i 2 47 6 22651 1 4 8 57 206 200 94 497 5 40 30 7 2 4 3 137 00 0 470 19 6 253 100 178 700 789 46 2 757 6 7 3 9 898 000 6813 240 68 8 1 r Efter oplysninger (tellinger, beregninger) . Chiffres récents. ' Nærmere se tabell B 1 . Détails voir B i . 3 Herav det egentlige Egypten 994 275 km' med r2 991 000 innb . Dont Égypte propre 994 275 kit. c., et 1275rooo hab . 4 De Kanariske Øer ikke medregnet . ' Asorene og Madeira ikke medregnet. Iberegnet indsjøer m . m . Y compris tacs et mers intérieures . A n m . - betegner i tab . A-S dels o, dels ubekjent . Dans les tabt. A-S le tiret (-) signifie néant ou inconnu .
|
maalfrid_61b167d7b28b4147e731940d2e3cc9d8a49c0ee5_50
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.944
|
employment growth of workers residing in the treatment regions was 6.7 percent higher than the employment growth of workers residing in the control regions over the post-reform period. In column (3) we include placebo checks for pre-reform years 1998 and 1999. This increases the point estimates but reduces the statistical significance of the 2001 effect in column (2), but only such that it now is significant at the 10 percent level. Thus, the results survive this test and the average positive employment effect across industries holds. Column (4) reports the results of the same regression as in column (2), but only for the secondary sector, dominated by manufacturing. There are no statistical significant effects to be found here, and all year-effects have their point estimates reduced from column (2), except the effect in 2000, which is higher for the secondary sector. The column to the right (column (5), reports the same regression only for the tertiary sector, which is services. Here, we find the same statistically significant year-effects found in column (2). It seems the average effect across industries stems from this part of the sample, since the point estimates are higher in column (5) than in column (2) for both 2001 and 2003 and there are no statistically significant effects found in the secondary sector.
|
maalfrid_45dd0812df4f485e3afb31c47c7d8a0f0b29826b_55
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.514
|
År Menn Kvinner I alt Antall 1976 3 .. .. 1977 5 0 5 1978 19 5 24 1979 25 10 35 1980 23 9 32 1981 14 6 20 1982 20 4 24 1983 29 4 33 1984 22 8 30 1985 35 10 45 1986 39 5 44 1987 33 10 43 1988 37 11 48 1989 36 9 45 1990 53 18 70 1991 66 22 88 1992 81 23 104 1993 76 17 93 1994 105 19 124 1995 114 29 143 1996 173 31 204 1997 160 34 194 1998 228 54 282 1999 191 65 256 2000 302 72 374 2001 327 78 405 2002 240 67 307 2003 193 62 255 2004 220 83 303 2005 176 58 234 2006 187 64 251 2007 217 58 275 2008 210 53 263 2009 222 63 285 2010 181 67 248 2011 201 61 262 2012 185 61 246 2013 179 55 234 I alt 4632 1306 5934 1I 2013 ble det i tillegg registrert seks personer som ikke var bosatte i Norge, 5 menn og 1 kvinne. Denne gruppen har ikke tidligere vært registrert i statistikken fra Dødsårsaksregisteret og telles ikke med her for å sikre sammenlignbarhet over tid.
|
maalfrid_a8411090aeb55c59a3808d35420f6d696b1e6df0_6
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
da
|
0.512
|
3 GJENNOMGANG AV VURDERTE LØSNINGER Tilbudskonseptet er dimensjonerende for hvilket infrastrukturbehov persontrafikk vil kreve i tillegg til den infrastrukturen som bygges for godstransport til/fra terminalen. Tilbudskonseptet styrer også hvordan eventuelle sporanlegg skal utformes, og om banen skal være enkeltsporet eller dobbeltsporet. Godstog til Sletten/Ådland (rød linje) Persontog Sentrum-Flesland (grønn linje) Traseen vurderes både for konsept 1 og 2 Godstog til Rådal (rød linje) Persontog Sentrum-Flesland (grønn linje) Traseen vurderes både for konsept 1 og 2 Godstog til Rådal (rød linje) Persontog Sentrum-Lagunen (grønn linje) Traseen vurderes bare for konsept 2 TILBUDSKONSEPT 1:BERGEN –FLESLAND,2 TOG PR. TIME/RETNING Infrastrukturbehov Persontogene utnytter den eksisterende traséen mot Fløen, hvor personbanen og godsbanen flettes sammen via en separat persontogtunnel fra Fløen sørover mot godsbanetunnelen. Banen mellom Fløen og Flesland er forutsatt enkeltsporet med to kryssingsspor (en ved Ulrikstunellen og en hvor personbanen grener av mot Flesland).
|
maalfrid_ec16f4d249f27257598d5bfed3bebcb5d75fa035_126
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.885
|
Yrker innen alternativ medisin forebygger og behandler fysiske og psykiske lidelser ved å benytte akupunktur, homøopati eller andre former for alternativ medisin basert på spesifikke kulturers behandlingstradisjoner. I arbeidsoppgavene kan inngå å: undersøke pasienter gi behandling ved å bruke medisin og fysisk manipulasjon og øvelser basert på alternative behandlingsformer henvise pasienter til andre helsearbeidere Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Akupunktør Homøopat Soneterapeut Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Legespesialist 2212 Kiropraktor 2269 Dyrepleiere Yrker innen denne gruppa er: 3240 Dyrepleiere Dyrepleiere utfører pleie og stell av dyr under oppsyn av dyrleger. I arbeidsoppgavene kan inngå å: utføre undersøkelser av dyr for å finne hva som feiler dem og henvise til veterinær om nødvendig foreta enklere behandlinger på syke og skadde dyr rense og sterilisere instrumenter og utstyr til undersøkelser og behandling av dyr utføre oppgaver knyttet til inseminering av dyr overvåke dyr etter operasjoner foreta enklere laboratorieundersøkelser, forberede til operasjon og anestesi og assistere under operasjon gi råd om behandling av dyr og dyresykdommer foreta rutinemessig tannbehandling og assistere veterinærer med tannbehandling av dyr Eksempel på yrkestittel som skal klassifiseres her: Dyrepleier Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Veterinær 2250 Dyrepasser 5164 Førerhundtrener 5164 Andre helseyrker Yrker innen denne gruppa er:
|
maalfrid_5bb7b28eb1e9906dfad2a1c7282adcf50a3016b7_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.91
|
Scenarios Demand Boost/Supply Stagnation Supply Boost/Demand Stagnation 2010 2015 2020 2010 2015 2020 Russian domestic demand 477 527 582 477 514 540 European (non-FSU) demand 180 200 235 180 190 200 FSU (except Russia) Gazprom's production 550 560 560 560 580 590 Independent producers' The second scenario is referred to as the Supply Boost/Demand Stagnation scenario. This scenario reflects more favorable development of the Russian gas sector, while we also presume that the introduction of netback prices mitigates demand growth, increases capital investment, and hence stimulates supply. However, Russian gas-consuming industries are unlikely to react quickly to the price increase. Thus, in this scenario, domestic demand growth gradually reduces from 2% to 1% per year. Russian exports to Europe also continue to increase, but at a lower rate. In 2010, Russian supply to Europe is 180 bcm, volumes that are known to be already contracted (Goldthau, 2008). By 2020, Russian gas exports to Europe reach 200 bcm, which corresponds with projections by Milov et al. (2006) and Götz (2006). FSU countries respond by lowering consumption with the price increase, though this does not reflect the drastic efficiency improvement Ukraine promises in its energy strategy (IEA, 2006b). We assume that by 2020 their consumption is reduced to 85 bcm compared with 101 bcm in 2006. In this scenario Gazprom, in accordance with its own projections (Gazprom, 2007), will start production from Shtockman and Yamal, and by 2020 Gazprom is producing 590 bcm. In accordance with a number of projections (e.g., Institute of Energy Policy, 2007; Stern, 2005; IEA, 2006a), independent producers manage to supply 200 bcm by 2020.
|
maalfrid_b1324c54dd8bff0e012caa209d9ddec61ea4000e_20
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Gjennomsnittlig prosjektstørrelse: 6,6 mill. Teknologiprosjektene størst: 8,1 mill. kr.
|
maalfrid_b4eea277008474dafc1c9adebc961725f61f8984_93
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.119
|
presenter_pasientprofil_prog1_1_alt.sas presenter_pasientprofil_prog1_alt.sas presenter_pasientprofil_prog2.sas presenter_pasientprofil_prog2_1.sas * presenter_pasientprofil_prog2_1_alt.sas * presenter_pasientprofil_prog2_alt.sas * presenter_pasientprofil_prog2_test.sas uten kontakt tatt ut presenter_reseptprofil_prog1.sas presenter_reseptprofil_prog1_1.sas presenter_reseptprofil_prog1_1_alt.sas presenter_reseptprofil_prog1_alt.sas presenter_sykmeldinger_prog1.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_1.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_1_alt.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_1_alt_alt.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_alt.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_alt_alt.sas * presenter_tiltaksprofil_prog1.sas * presenter_tiltaksprofil_prog1_1.sas * presenter_tiltaksprofil_prog1_1_alt.sas * presenter_tiltaksprofil_prog1_alt.sas * Presentasjon presenter_listeprofil_prog1_hpr.sas presenter_kontaktprofil_prog2_hpr.sas presenter_kontaktopplysninger_prog3_1_hpr.sas presenter_pasientprofil_prog1_1_hpr.sas presenter_pasientprofil_prog2_1_hpr.sas presenter_koble_pasientprofil_listeprofil_prog1_1_hpr.sas * presenter_kontaktprofil_prog1_hpr.sas presenter_diagnoseoversikt_prog1_hpr.sas presenter_tiltaksprofil_prog1_1_hpr.sas * presenter_reseptprofil_prog1_1_hpr.sas presenter_forskrivninger_prog1_1_hpr.sas * presenter_laboratorieundersokelser_prog1_1_hpr.sas * presenter_sykmeldinger_prog1_1_hpr.sas *
|
maalfrid_e970f8f52eaa5803a585d46f3bc24d450f9891d2_131
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.879
|
En helhetlig tilnærming til beskyttelse av kritisk infrastruktur, omfatter også beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner. I forlengelsen av kapittel 10, gis det derfor i dette kapittelet beskrivelser av enkelte kritiske samfunnsfunksjoner som dekker grunnleggende behov i samfunnet. I tillegg gis det anbefalinger. Det er gitt noe kortere beskrivelser av de samfunnskritiske funksjonene enn av de kri tiske infrastrukturene. Utvalget har blant annet ikke foretatt dybdeanalyser av virkemiddelbruken innenfor de samfunnskritiske funksjonene. Det har ikke vært mulig innenfor utvalgets tids- og ressurs rammer å vurdere Storting, Regjering, domsto lene, forsvar, miljøovervåkning og renovasjon, men utvalget påpeker at disse er kritiske sam funnsfunksjoner. Et effektivt og robust betalingssystem og en vel fungerende og stabil finansiell infrastruktur er av stor betydning for landets økonomi. Betalingssys temet og de underliggende infrastrukturene ivare tar næringslivets, publikums og offentlig forvalt nings behov for tilgang til et effektivt og sikkert system for betalingsformidling, og for overføringer og tilpasninger i finansielle fordringer og forpliktel ser. Betalingssystemet og den finansielle infra strukturen utgjør dermed en kritisk samfunns funksjon. Bankene og deres leverandører av elek tronisk kommunikasjon-tjenester er sentrale aktører i betalingssystemet. Det er per 1. januar 2006 i alt 146 banker i Norge som deltar i inter banksystemene, herav 20 forretningsbanker og 126 sparebanker. Blant forretningsbankene er det 7 filialer av utenlandske banker. Innskudd i ban kene (kontopenger) benyttes som betalingsmidler ved siden av kontanter. Bankene er dessuten sen trale i å formidle oppsparte midler fra innskytere til låntakere. Hver dag utgjør overføringene mellom Norges Bank 2004. Årsrapport om betalingsformidling 2004, bankenes konti i Norges Bank i størrelsesordenen 150-200 milliarder kroner. Betalingssystemet består av den kunderettede delen (systemet for betalingstjenester) og den delen som håndterer avregning og oppgjør mellom bankene (interbanksystemet). Disse systemene er teknisk og funksjonsmessig nært knyttet til hver andre. Strukturen i det norske betalingssystemet er illustrert i figur 11.1. Systemer for betalingstjenester omfatter syste mer som gjør det mulig å betale ved å belaste bank konti, for eksempel ulike typer kort, girooverførin ger og elektroniske penger (E-penger). Nettbank løsninger brukes i økende grad for å foreta beta lingstransaksjoner, mens bruken av papirbaserte løsninger som brevgiro og sjekk har gått sterkt tilbake. Systemene for betalingstjenester behandler mange transaksjoner med relativt lav verdi per transaksjon. Hver dag behandles normalt 4-6 milli oner slike transaksjoner med en samlet verdi på i størrelsesordenen 50 - 70 milliarder kroner. Hvis betaler og betalingsmottaker har konto i samme bank, kan oppgjøret av betalingen utføres av denne banken ved at betalers konto belastes og betalingsmottakers konto godskrives. Hvis betaler og betalingsmottaker har konto i forskjellige ban ker, oppstår det et fordringsforhold mellom ban kene som må gjøres opp i en oppgjørsbank.
|
maalfrid_d3e288e9560fad3d080b87cabb53e3f7ed770c61_2
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Etter oppdrag fra Region nord er det utført grunnundersøkelser for en ny bru over Tanaelva. Arbeidet ble utført av mannskap fra Region nord i oktober 2010. Ny Tana bru er planlagt å ligge ca. 50 meter oppstrøms fra den gamle brua. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1:50.000 for området. Denne rapporten er skrevet for vurderinger av alternativer i forbindelse med fundamentering av ny Tana bru. De foreslåtte alternativene er sålefundamentering av ballastkassen, pelefundamentering av tårnfundamentet og søylefundamentet i akse 4, mens landkaret i akse 5 kan sålefundamenteres. Det gjøres oppmerksom på at alle laster brukt i utregning av pelemengder og setninger er foreløpige. Følgelig gir resultatene som blir presentert i denne rapporten kun et bilde på størrelsesforholdet til setninger og pelemengder, og kan bli endret i detaljprosjekteringen. Det er fra tidligere utført 4 totalsonderinger og tatt 1 prøveserie i området rundt den gamle brua. Disse grunnundersøkelsene er vist i vår datarapport med SVEIS-nr. 2010015809-6. I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til denne rapporten for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. Grunnundersøkelsene omfatter i alt 7 totalsonderinger samt opptak av 3 poseprøver for korngradering og vanninnhold. Undersøkelsene er utført i perioden mellom 18.10 og 2.11.2011. Alle boringer er innmålt med GPS RTK, se også bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartet, tegn. V001. De opptatte prøveseriene er analysert ved Region nord sitt laboratorium i Nordkjosbotn med hensyn til korngradering og vanninnhold. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegn. V002 til V005. Det ble også forsøkt å utføre trykksonderinger (CPTU), men massene var for faste til at sonden kom ned. Det ble forsøkt å forbore, men hullet raste sammen før man rakk å sondere på nytt. I løpet av sommeren/høsten 2012 skal det gjøres et nytt forsøk på å utføre CPTU etter «down the hole»-prinsippet, hvor man sonderer og forborer suksessivt.
|
maalfrid_b4be4f00036fa2ef829f4169979ef836c1d22978_113
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.871
|
Også dette året har forskningsarbeidet mitt vært mye knyttet til forskergruppen "Internasjonale relasjoner", med fokus på generelle og spesielle folkerettslige problemstillinger. I tillegg har jeg imidlertid vinklet min forskning mot norsk strafferett. Jeg har også avsluttet mitt arbeid med bidrag til læreboka "Innføring i internasjonal strafferett, bygget på et omfattende samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Jeg har også hatt en nokså utstrakt foredrags- og undervisningsvirksomhet, blant annet i Haag for Domstoladministrasjonen, for PRIO, for Utlendingsdirektoratet, for Universitetet for miljø- og biovitenskap og for Forsvarets stabsskole. Ellers har jeg på fakultetet blant annet holdt hovedforelesningene i alminnelig folkerett høsten 2009. Jeg har også administrert og videreutviklet faget "International criminal law" som for syvende året på rad har samlet nærmere 50 studenter fra inn- og utland. I desember ble jeg redaktør for (tidligere Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter). - "Universaljurisdiksjon – en kritisk analyse", 2009; Vol. 22 (1), s. 1-46. - Environmental security and the UN Security Council, i , Brill Academic Publishers, 2009. - hovedforelesningene i alminnelig folkerett - internasjonal strafferett - sommerskolen for studenter fra Nord-dakota - public international law; "use of force" - public international law; "ethnic challenges"
|
maalfrid_1b117c487280f046c4be3c0bc18938ced908335c_106
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.675
|
Forandring i årsnedbør (%) og temperatur (°C) for Norge relativt til 1971-2000 for alle modeller, perioder og utslippsscenarioer vurdert i denne rapporten (10 modeller, 2 perioder (2031-2060 og 2071-2100) og 2 utslippsscenarioer (RCP4.5 og RCP8.5)). Stiplet linje viser regresjonslinjen mellom nedbør og temperatur. Norge År 49 30 75 89 66 132 Vinter DJF 73 27 89 143 74 168 Vår MAM 65 22 94 91 62 116 Sommer JJA 59 38 90 98 76 164 Høst SON 49 38 111 111 96 155 Relativ forandring (%) i antall dager med "kraftig nedbør" fra 1971–2000 til 2071–2100 for de to utslippsscenarioene RCP4.5 og RCP8.5 ifølge median (med), lav og høy framskrivning. En verdi på 100 % indikerer en dobling av antall dager.
|
maalfrid_f21ea7387de37e889a33a777818c441dfed07c9a_22
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.83
|
(111) (151) 2002.12.16 (210) 200305718 (220) 2003.06.12 (300) 2002.08.29 IT MI2002C008429 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) 1 UniCredit Banca d'Impresa (730) Unicredito Italiano SpA , Via Dante, 1- Direction Général Piazza Cordusio, 16100 GENOVA, IT (511) 9 Scientific, nautical, surveying, electric, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signaling, monitoring (supervision), emergency (life-saving) and teaching apparatus and instruments; apparatus for conducting, distributing, transforming, storing, regulating or controlling electric current; apparatus for recording, transmitting and reproducing sound or images; magnetic recording media, sound recording disks; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; cash registers, calculating machines, data processing equipment; computers; software (recorded programs); memory or microchip cards; magnetic cards; automatic payment systems. 16 Paper, cardboard and goods made thereof, included in this class; printed matter; publications; newspapers; journals; books; bookbinding material; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' supplies; paintbrushes; typewriters and office requisites (except furniture); instructional or teaching material (except apparatus); plastic materials for packaging (included in this class); printing type; printing blocks. 35 Advertising; business management; business organization and management consulting; business administration; office functions; market research and studies; statistical information; import-export agencies; management of computer files and data banks. 36 Banking business; financial affairs; monetary affairs; insurance underwriting; real estate affairs; banking services provided via a global computer network; financial, real estate and insurance information and consultancy; issuance of credit cards. 38 Telecommunications; telematic services; data transmission services via a global computer network; communications via computer terminals; computerassisted transmission of messages, information and images; news agencies; provision of connections to data banks. 39 Transportation; armored-car transportation; storage of goods; rental of warehouses. 41 Education; training; sporting and cultural activities; publication of books, journals, texts; arranging and conducting conferences, conventions, seminars, symposiums; organization of competitions. 42 Scientific and technological services and related research and design services; development (design) of computer software; rental of access time to computer files; rental of computer software; updating of computer software; creation and maintenance of Web sites and portals (browsers); creation and development of Web pages. (450) 16/04, 2004.04. (111) (151) 2003.02.28 (210) 200305719 (220) 2003.06.12 (300) 2002.08.30 FR 02 3 181 309 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) BIONNASSAY (730) Decathlon , 4 Boulevard de Mons, 59650 VILLENEUVE D'ASCQ, FR (511) 18 Leather and imitations thereof; animal skins and hides; goods of leather or imitation leather (excluding cases adapted to the products for which they are intended, gloves and belts); hand and travel bags; saddlery; trunks and suitcases; umbrellas, parasols and walking sticks; whips and saddlery; purses, schoolbags, wallets, document wallets, key cases (leatherware); college satchels, school satchels, business cases, purses not made of precious metal, briefcases (leatherware), beach bags; bags for climbers; mountaineering sticks; saddle trees and straps; bridles (harness); bags for campers; shoulder bags; collars, saddle covers, headstalls, all the aforementioned items intended for horses; straps for skates; sling bags for carrying infants; hunting bags; harnesses for animals; bits for animals (harnesses); rucksacks; sports bags (other than those adapted to products for which they are made). 20 Furniture, camping furniture, mirrors, frames, racks for bicycles; billboards, racks, drinking straws; bedding (except linen), sleeping bags for camping, mattresses; garment covers (storage), nonmetallic identity and registration plates, locks for vehicles (nonmetallic); infant walkers. 22 Ropes (neither made of rubber, nor intended as strings for rackets or musical instruments), strings, fishing nets, camouflage nets, tents, tarpaulins (neither for rescue purposes, nor for pushchairs), sails (rig), padding materials (neither of rubber or plastic); raw fibrous textile materials. 25 Clothing, footwear (excluding orthopedic footwear); headwear. 28 Games, toys, play balloons; gymnastics and sports articles (except clothing, footwear and mats); skating boots with skates attached; boxing gloves; delta wings, archery implements; bows for archery; kites; kite reels; strings for rackets, gut for rackets; rackets and bats, balls for games; fishing tackle; sailboards; surf boards without automotive power; small balls, balls, nets (sports articles); golf clubs, skis, waterskis, edges of skis, ski bindings; bobsleighs; fishing rods; reels for fishing, fishing lines, bite indicators for fishing, fish hooks, baits and lures, weights and dumbbells; bows; crossbows and arrows; harpoon guns (sports articles); swimming webs; swimming pools (sports or play articles); swimming pool slides; skateboards; jokes and conjuring tricks; swings; billiard tables, balls and cues; stationary exercise bicycles; chest expanders (exercisers); fencing weapons; hockey sticks; skittle and bowls; pétanque balls; physical rehabilitation apparatus (gymnastics apparatus); abdominal boards (gymnastics apparatus); tables for table tennis; theatrical masks; sleighs (sports articles); scooters; Christmas tree decorations (excluding lighting and confectionery). (450) 16/04, 2004.04.
|
maalfrid_6869fd01cdec83192723f73718e777e4d9766258_58
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
no
|
0.741
|
Tar man utgangspunkt i en temperatur på -5˚C og en luftfuktighet på 80%, gir disse verdiene satt sam men en "wet bulb temperatur" (WB) på -5,8˚C. Arealet som skal snølegges er: lengde 300 m bredde 40 m snødybde 0,5 m areal 12 000 m snømengde 6000 m Dersom det opereres med to store viftekanoner, vil regne stykket se slik ut. Hver kanon produserer teoretisk ca. 90 m pr. time hver ved WB lik -5,8˚C, dvs. to kanoner produserer 180 – 200 m/t. (oppgis av leverandøren) Dette er teoretisk fordi temperatur og luftfuktighet varierer hele tiden. I tillegg går det tid til flytting av kanoner, slanger, noe snø vil drive bort etc. I praksis betyr dette at det vil ta ca 2 døgn å snølegge bakken. Nylaget kunstsnø bør ikke prepareres med en gang, fordi den inneholder mye vann eller våte krystaller som må tørke eller fryse. Snøen bør ligge og tørke i flere døgn, avhengig av snøtykkelse, før den prepareres. Kunstsnø prepareres med maskin utstyrt med frontskjær og bakmontert snøfreser. Det er fint å få blandet natursnø sammen med kunstsnø. Et oppvarmet lokale bør være tilgjengelig for å kunne tine/tørke utstyr som kanoner og slanger. Dette kan gjerne være en garasje eller et skur hvor det kan settes på en varmevifte / byggtørke. Det bør minimum være to personer på en snøvakt. Dette er viktig av sikkerhetsmessige hensyn og for å få effektiv snølegging. Selv ved automatiske installasjoner bør det være to personer på vakt dersom anlegget skal betjenes under drift. Snøgjerder kan være et godt alternativ eller i alle fall et nødvendig supplement over tregrensen eller der det blåser litt. Disse gjerdene samler store menger snø om det gjøres riktig, og dette fører normalt til lengre sesong og bedre forhold i bakken. Tenk god byggeskikk i alpinanlegg. Snøgjerder kan utformes i stil med øvrig bygningsmasse.
|
maalfrid_01473b46589947d479b09fbfb936e568d77ce4ef_313
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.903
|
mel for VIS-databasen ble først formelt vedtatt i juni 2008. VIS-systemet skal nå etter planen starte opp medio 2010. Dette har medført at arbeidet med tilpasning av NORVIS, det norske saksbehand lingssystemet for visumsaker og for kommunika sjon med VIS, er forskjøvet tilsvarende. For å tilret telegge for gjennomføring av VIS og opptak av bio metriske kjennetegn i visum, har Norge gjennom ført et nasjonalt pilotprosjekt ved enkelte politi- og utenriksstasjoner. Mangler og svakheter som ble avdekket er rettet opp. I 2008 og 2009 er det lagt særlig vekt på å legge til rette for et styrket samarbeid og økt norsk-rus sisk kontakt i Barentsregionen. Regjeringen ga med virkning fra 1. oktober 2008 nye retningslinjer som skal sikre en raskere og smidigere behandling av visumsøknader for personer bosatt i Murmansk og Arkhangelsk. Retningslinjene er gitt innenfor de rammene som Schengen-regelverket setter. En visumavtale og en tilbaketakelsesavtale mellom Norge og Russland trådte i kraft 1. desember 2008. Regjeringen er opptatt av at personer med bak grunn fra Pakistan lettere skal kunne få besøk av søsken. I desember 2007 instruerte derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet UDI om å justere visumpraksis for søsken fra Pakistan, slik at flere får innvilget visum. For å sikre at de som får visum etter praksisjusteringen returnerer til Pakis tan etter visumoppholdet, må disse melde seg per sonlig for ambassaden etter retur. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har, som varslet i St.prp. nr. 1 (2008-2009), evaluert ordningen. Tall materialet er ikke entydig, men det er grunn til å anta at praksisjusteringen har virket etter sitt for mål, ved at flere har fått innvilget visum. Videre legges det til grunn at kontrollordningen ved retur fungerer og gir viktig kunnskap om returforutset ningene etterleves. Evalueringen tilsier ikke at det foretas ytterligere justeringer av praksis. I Schengen-samarbeidet utveksles informasjon om utvikling og trender vedrørende ulovlig inn vandring til Europa. Også i 2009 har det vært fokus på båttrafikken, hovedsakelig fra Afrika, som har ført til tap av mange menneskeliv. I rådsarbeids gruppen CIREFI utveksles informasjon om illegal migrasjon og menneskesmuglingsmetoder, og gjennom datainformasjonssystemet ICONET vars ler landene hverandre om uregelmessige grense passeringer. Norske myndigheter mangler sikker kunn skap om omfanget av ulovlig innreise, opphold og arbeid i Norge. I 2008 ble imidlertid 810 personer utvist for forhold som innebar brudd på utlendings loven. I første halvår 2009 var antallet 640. Dette er en økning på 420 personer sammenlignet med før ste halvår 2008. I henhold til handlingsplanen mot menneske handel har Norge en refleksjonsperiode for antatte ofre for menneskehandel. Refleksjonsperioden er en midlertidig oppholdstillatelse med varighet på inntil seks måneder. Det kan også gis en midlerti dig tillatelse av ett års varighet dersom vedkom mende har brutt med miljøet bak menneskehande len, anmeldt forholdet og vedkommendes tilstede værelse i Norge er nødvendig for å gjennomføre straffesak eller politietterforskning. Departementet ga 1. november 2008 UDI en instruks om oppholds- eller arbeidstillatelse til utlendinger som har vitnet i straffesak om mennes kehandel. Instruksen skal sikre at det som hoved regel innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse til ofre for men neskehandel som vitner i straffesak mot bakmen nene, selv om vilkårene for asyl eller vern mot utsendelse etter § 15 ikke er oppfylt. Formålet er både å legge til rette for at ofre for menneskehan del skal tørre å stå fram i en rettsprosess uten frykt for represalier i hjemlandet, og å sikre ivaretakelse av ofrene i Norge. I 2008 ble det innvilget refleksjonsperiode til 40 personer og ni fikk avslag. 14 søkere ble innvilget en ett års midlertidig tillatelse mens tre fikk avslag. I første halvår 2009 fikk 27 personer innvilget refleksjonsperiode og 15 fikk avslag. Fire søkere ble innvilget ett års tillatelse mens to fikk avslag. I 2008 ble en person innvilget tillatelse etter å ha vit net i straffesak om menneskehandel. I første halv år 2009 gjaldt det også bare én person. Departementet har i 2009 sluttført arbeidet med revidert instruks til UDI om direktoratets behandling av enkeltsaker som omfatter hensynet til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn (utlendingsloven §§ 38 tredje ledd og 22). Tilsva rende instruks til UNE har også vært under revi sjon. Nye instrukser skal foreligge når ny utlen dingslov etter planen trer i kraft 1. januar 2010. Gjennom endringer i gjeldende og ny utlen dingslov vil det bli adgang til å beslaglegge reise dokument og pålegge meldeplikt og bestemt opp holdssted overfor personer som utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, og som ikke kan sendes ut av andre grunner enn vernet mot utsendelse, jf. Ot.prp. nr. 105 (2008-2009). Proposisjonen ble ikke ferdigbehandlet i forrige periode, og må fremmes på nytt. Regjeringen vurderer også andre tiltak overfor utlendinger som utgjør en sikkerhetsrisiko og befinner seg i Norge. Utlendingsmyndighetene og Politiets sikker hetstjeneste (PST) har utarbeidet retningslinjer for informasjonsutveksling. Formålet er å sikre en god og ensartet informasjonsutveksling i saker der slik utveksling er nødvendig.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19620124_35_20_1_MODSMD_ARTICLE121
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
no
|
0.453
|
(NTB—Reuter) Det er ennå ikke klart om den bulgarske MIG-j ågeren som styrtet ned ved en Nato-base i Italia lør dag, var på spionasjeoppdrag, heter det i en melding fra det italienske forsvarsdepartemen tet mandag kveld. Flygeren, Milusc Solakov, har sagt at han ønsket å forlate Bulgaria av politiske grunner, og han ba om at man ikke måtte blande den bulgarske legasjon i Italia inn i saken.
|
maalfrid_c2729cd47d181b545885ac1ff4a0f108f9c37c8f_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.891
|
Sydenham 1680: «Among the remedies which it has pleased Almighty God to give man to relieve his sufferings, none is so universal and efficacious as opium» Natural opioids: Morphine, codeine Semi –synthetic opioids:
|
maalfrid_e6292871cfacf584e68eec3b90c21a16d0540b2f_83
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.478
|
Figur 6 . Den nordvestre bukta av Storvatnet i 1914 (Frå Nordhagen 1917, p l . 111, f i g . 1). Figur 7. Same delen av Storvatnet i figur 6 , men 68 å r seinare (Foto E . I . Aune 1982).
|
maalfrid_886333e391445958a0e436dda87a57ee019c11cb_191
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
Commission to take them into account or to provide for reason-giving as to the manner in which it had considered them. Thus, the official declarations, including the Commission Communication on the Precautionary Principle, 149 that all interested parties should participate in the study of the diverse options in the area of risk assessment appear, to be little more than lip service. 150 Public participation seems to work better when the Commission consults stakeholders as organised interest groups, as in the case of the Advisory Group on the Food Chain and Animal and Plant Health mentioned above. However, it is not clear whether this Advisory Group is directly involved in concrete authorisation procedures on GMOs. The formulation of Article 9 of the General Food Law Regulation, which is the legal basis for the establishment of the Advisory Group, states that there shall be open and transparent public consultation, directly or through representative bodies, during the preparation, evaluation and revision of food law, 151 which indicates that consultation is not foreseen for the implementation of food law, which would be the case for individual administrative procedures. This is confirmed by the fact that the Commission usually convenes two meetings per year in which consultation takes place. 152 It is thus unlikely that the Advisory Group serves as a source of input for other legitimate factors in the risk management of GMO authorisations. To conclude, the practice of risk management in the GMO regime undermines the fulfilment of the claim to political legitimacy as expressed in the precautionary principle and laid down in the legislative framework itself. As far as can be observed, risk management by the Commission is based upon the scientific opinion of the EFSA. In no case has the Authoritys expertise been questioned or departed from. This finding corresponds with the comments made above on the sound science notion of precaution and its consequences on the way that risk is regulated. 153 If science is perceived as objective and neutral, then all the extra-scientific considerations will necessarily appear as secondary, because they are interest guided or arbitrary or simply not fact. 154 It should be noted that the Commission strongly wishes to be above suspicion with regard to its GMO regulatory practice being guided by protectionism or interest politics. 149 Commission Communication n. 64 supra, p. 16. 150 On the difficulties and failures of public participation in the GMO regime, see Ferretti n. 121 supra. 151 Authors emphasis. 152 See Article 4 (1) of Commission Decision 2004/613/EC n. 137 supra. 153Ibid., at pp. 22-23. 154 Similarly, Levidow & Marris n. 69 supra, p. 349.
|
maalfrid_47adad54651a808dace67d9fc6b5167114cd6204_18
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
nn
|
0.68
|
b)Fylgjande har møterett: Alle Uynskte personar som ikkje er studentar ved Høgskulen i Volda kan visast bort etter vedtak. c)Fylgjande har tale- og forslagsrett: Studentar ved Høgskulen i Volda Andre kan få tale- og forslagsrett etter vedtak. d)Fylgjande har røysterett: e)Fylgjande har saksfremjingsrett: a)Arbeidsutvalet innstiller møteleiar. b)Organisasjonskonsulenten skal føre protokoll. c)Møta er vedtaksdyktige om innkalling er gjort på gyldig vis. d)Avrøystingar vert vanlegvis gjort ved handsopprekking. Dei vert skriftlege om minst ein av dei som er til stades ynskjer det. e)Avstemmingar vert avgjort med alminneleg fleirtal om ikkje anna vert nemnt. f)Arbeidsutvalet innstiller på teljekorps før avstemming. g)Personar som ikkje er til stades har moglegheit for skriftleg å leggje fram si meining i ei sak.
|
maalfrid_3279950ee412b7cc2cc74f5a8241c0ee4ad29268_86
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
S I K R I N G M OT S N Ø S K R E D en langt rimeligere sikringsmetode. Ved bygging av terrengtiltak vil det oftest være regningssvarende å utføre disse slik at en utnytter terrengforholdene optimalt med hensyn til å oppnå god sikringseffekt. Dersom en utformer terrengtiltakene for små og disse får en dårlig sikringseffekt, vil resultatet ofte bli at en i neste omgang blir tvunget til å bygge et dyrere sikringstiltak som tunnel eller overbygg. Et terrengtiltak representerer alltid et stort inngrep i naturen, og det får oftest en utforming som bryter med de naturlige landskapsformene. Ved planleggingen er det viktig at både massetak og fyllinger tilpasses eksisterende terreng, og at området ryddes og istandsettes så snart tiltakene er ferdige. Bremsekjegler er en type terrengtiltak som brukes for å bremse skredene og derved redusere utløpsdistansen, fig 8.15. Bremsekjeglene plasseres i god avstand fra vegen, hvor skredet har en relativt stor hastighet. Kjeglenes bremseeffekt oppnås ved at den indre friksjonen i skredmassene økes. Kjeglenes effektivitet er derfor avhengig av hvordan hver kjegle utformes, hvordan de plasseres i forhold til hverandre og hvor de plasseres i terrenget. Foto H: Norem Bruk av bremsekjegler har vært kjent siden 1934 i Sveits. De første bremsekjeglene som ble bygget i Norge var i 1976 ved fv. 550, Velure i Hordaland. Siden den tid har denne sikringsmetoden vært brukt flere steder for sikring av veger og hus. Erfaringene med kjegler er noe blandet. Dette gjelder spesielt ved bruk i fjellet og som separate sikringstiltak. I dag brukes bremsekjegler som oftest sammen med fangvoller, slik at kjeglene skal redusere hastigheten, mens vollene skal stoppe skredet ved et bestemt punkt. Siden 2000 har det vært gjennomført flere modellforsøk for å undersøke kjeglenes evne til å redusere hastighetsenergien i skredet med hensyn til utforming og plassering, Hákonardottir og Johannesson (2003), Hákonardottir (2004), Brateng (2005), Norem og Brateng (2006). En oppsummering om bruk av kjegler er også gitt av Johannesson i «The design of avalanche protection dams» (2010). Anbe- # falingene som er gitt i dette avsnittet bygger i stor grad på praktiske erfaringer med kjegler og resultater fra modellforsøkene.
|
friheten_null_null_19631221_23_296_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
no
|
0.84
|
len ble inngått og til 15. november er det foretatt åtte . underjordiske atom våpenprøver i staten Neva da. Dette tallet gjelder ba re de offisielt kunngjorte prøver. Den 12. desember ble den neste kjernefysiske innretning sprengt, og den var på en styrke av 20 000 tonn trotyl. Hvor blir det så av det gode eksempel som Sam bandsstatene forpliktet seg å vise sin «barn»? pe drønn fra Nevada-ørke nen gleder motstanderne av Moskva-avtalen. Det er ikke mye logikk i det å foreta atomprøver underjordiske eller ikke, og samtidig gi skinn av å være uforsonlige motstandere av atomkapprustningen. Ved analysering av me ningsbrytningene i ameri kansk presse, kan en trekke den slutning at det tydelig har dannet seg to strømnin ger i USA. Den ene, som kommer til uttrykk gjen nom kretsen omkring den avdøde presidenten, er vir kelig interessert i en ned rustningsavtale mellom øst og vest. Den andre er den reaksjonære gruppen av militære som i Kennedys dager med vekslende hell bremset alle tiltak for in ternasjonal avspenning. Denne gruppen var interes sert i Kennedys fjerning for å få mulighet til å fort sette kapprustningen, både den kjernefysiske og kon vensjonelle. at MacNamara snart kom til å gå av. Det er langt fra min mening å gi en po sitiv.vurdering av denne mi nisterens virksomhet, ikke minst fordi han skapte den meningsløse og farlige teorien om «begrenset atomkrig». Men det er ty delig at denne reaksjonære gruppen av militære i Sam bandsstatene betrakter MacNamara som en ikke fullverdig militarist. Den om ikke med en yrkesmili tær det ville ikke svare til tradisjonene så i min ste fall med en mann som er nærmere knyttet til krigsindustrien og topp sjiktet i Pentagon. USA's holdning til avtalen om fredlig utnytting av det ytre verdensrom, som ble vedtatt i FN, framkaller og så undring. Etter at den amerikanske representan ten hadde stemt for denne resolusjonen, rakk ikke ha nen engang å gale 3. gang før den ene raketten etter den andre ble skutt opp fra Vandenberg-basen med «hemmelige» sputniker: 29. november —5. desember var så kort periode at den ikke tiltrakk seg oppmerksom het. Dertil kommer at det offisielt er kunngjort at luftstridskreftene har pla ner om å sende et militært laboratorium ut i det ytre verdensrom, og tydeligvis har det ikke som oppgave å utarbeide infanterikampens taktikk. Den fredelige sameksistens er klassekampen i den epoken av overgang fra kapitalisme til so sialisme som vår verden nå gjennomlever. Den fredelige sameksistens gjør det mulig for den sosialis tiske verden d fullbygge so sialismen og gå videre som Sovjetunionen nå med den grad vise oppbygging av kommu nismen. Den fredelige sameksistens gjør det mulig for arbeider klassen og alle demokratiske krefter i de kapitalistiske land å nedkjempe monopolkapitalen i sine land istedenfor å forbren nes i atomkrigens alttærende flammer. Den fredelige sameksistens er også perioden hvor det er umulig for imperialistens å hindre kolonisystemets full stendige sammenbrudd. Den fredelige sameksistens oppnås ikke gratis. Imperialis men er breddfull av indre mot setninger og bærer stadig kri gen i sitt skjød. Den gjør sta dig forsøk på å holde vedlike den kalde krigen, framtvunget av rustningsmagnatens feb rilske jakt etter profitt, og de gjør stadig provakasjoner for å bryte den fredelige sameksi stens. De ser at den fredelige sameksistens også betyr slutten for kapitalismen. Derfor er det bare gjennom enhet av alle krefter som for (Forts. side 9)
|
maalfrid_cfc1553597676bae153918b796e1e0e2a17f1e21_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.48
|
Møre og Romsdal er av dei fylka som har mest oppdelte driftseiningar. Topografien gjer at mange gardsbruk er naturleg oppdelte i fleire jordstykke, og den store andelen av leigejord som i dag vert drive av enkelte få gardsbruk gjer at driftseiningane i dag består av eit stort antal jordstykke, ofte med store avstandar mellom jord og driftssenter. I Meld. St. 9 (2011–2012) er det sett eit mål om å auke utnyttinga av utmarksbeiteressursane. I meldinga er det nemnd minst tre grunnar for å stimulere til meir beiting: • Beitebruk er ein økologisk og økonomisk berekraftig måte å bruke norske arealressursar til å produsere mat • Beitebruk er viktig for å nå mål om pleie av kulturlandskap og å ta vare på biologisk mangfald • Beitebruk er ein kulturberar i norsk landbruk, gjennom lange tradisjonar for beiting i utmark og setring Beiting er støtta gjennom fleire ordningar over jordbruksavtalen, men ein rapport frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), viser at omfanget av beiting er påverka av mange andre forhold enn beiteordningane. Den generelle lønsemda i dei aktuelle produksjonane har truleg ein del å seie for det totale dyretalet og dermed også på areal- og beitebruk. Bruken av utmarksbeite har gått ned dei siste åra, medan bruken av innmarksbeite viser ein liten auke. Årsakene til nedgangen i bruken av utmarksbeite er fleire: • Nedgang i dyretal • Meir ledig innmark, sjukdomsproblematikk og problem med rovvilt • Dårlege gjerde og uklare ansvarstilhøve om gjerdeplikt I oversikta nedanfor ser vi at det er berre talet på hestar på utmarksbeite som aukar. For alle dei andre dyreslaga har beiting i utmark gått ned det siste tiåret.
|
maalfrid_fddecbd64bb4227305494f4314cea8aa97e894ac_36
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Med mestringsbetingelser sikter vi altså til de krav som omgivelsene, i vid forstand, stiller til tilpasning og mestring. Når mestringen svikter, og især om den svikter over lengre tid, følger gjerne stress, mistrivsel og sosial eksklusjon. Når mestringen fungerer, åpnes dører for deltakelse og tilgang til sosiale goder og roller. Hindringer for mestring kan ligge i individet og i omgivelsene, ofte i samspillet mellom de to. Det samme er tilfellet for løsningene. Alderdommen bringer før eller siden med seg en svekkelse av bevegelighet, sansning eller kognisjon av en art og grad som strekker kravene lenger enn mestringsevnen rekker og gjør det nødvendig med hjelp eller hjelpemidler. Det er noe ironisk i dette at vi møter de bratteste bakkene i livet når vi har minst krefter til det, og det var kanskje dette som fikk dikteren Halldis Moren Vesaas til å slippe følgende hjertesukk på vegne av seg selv og sine med-gamle på sine eldre dager: «Vi er ikke stakkarslige; det er tapre vi er» (Daatland 2008). Ytre hindringer kan være fysiske og iøyenfallende så som bratte bakker eller trapper. I andre sammenhenger dreier det seg om mer subtile barrierer, så som aldersdiskriminering (alderisme) i arbeidslivet eller i helsevesenet (Andersson 2008, Solem 2015). Da kan det dreie seg om institusjonaliserte skjevfordelinger, som er etablert over tid, og som derfor ofte tas for gitt som nær sagt naturlige trekk ved samfunnsformasjonen, selv når de i realiteten er samfunnsskapte. Problemene blir da tilskrevet personlig svikt, og herunder aldring, også for ulikheter og ulikebehandling som i realiteten får sin viktigste næring fra ulik fordeling av sosiale goder og byrder. Vi skal her konsentrere oss nettopp om rammebetingelser og sammenhenger som ikke bare antas å være særlig viktige for livskvalitet i eldre år, men også har betydelig risiko for ulik fordeling. Materielle levekår står da i en særstilling. Ikke fordi pengene er så viktige i seg selv, men fordi en trygg økonomi er et grunnvilkår også for mange andre goder. Det er dessuten ofte økonomien som betegner den enkelte borgers posisjon i markedet og langt på vei også i samfunnet mer generelt.
|
maalfrid_0786d83da62999699c37747aeba0c415d3604916_84
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Tabell 3.5 Planteliste for Helgåga VP4 - Arter notert under vår befaring 25. august 1988. Følgende kvantifisering er brukt: 2 - meget sjelden (1-3 funn), 4 - sjelden (4-10 funn), 6 - spredt, 8 - vanlig, X - ikke kvantifisert. Opplyst av lokalkjent, dessuten nevnt av Dahl (1911). S82 - Kryssliste fra Sæther (1982).
|
maalfrid_e0dddbcb91d0ad4124ac6463920b377529356cd6_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.856
|
Retten til et godt skolemiljø Alle elever har rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer læring. Mange av elevene vi snakket med, har det ikke bra på skolen. Manglende trivsel og utrygghet er ofte knyttet til funksjonsnedsettelsen deres. Noen opplever mobbing og utestengning fra medelever, mens andre blir utsatt for utestenging, krenkelser, diskriminering og tvang fra voksne på skolen. Elevene forteller at undervisnings- # situasjonen påvirker trivselen og omvendt. Manglende trivsel og læring går sterkt utover livskvaliteten deres. Vi ba en gutt fortelle oss hva som er god dag for ham: Nesten alle elevene vi snakket med, forteller at de selv - eller noen på skolen - blir mobbet eller utestengt. Mange forteller om uro i timene og dårlig klassemiljø. Vi har snakket med elever som har blitt mobbet og utestengt hele skolegangen på grunn av vanskene sine. For én begynte det i barnehagen. En gutt med dysleksi og språkvansker sier han ble mobbet fordi han uttalte bokstaver feil, og at de andre lo av ham når han leste høyt: En gutt med dysleksi og ADHD forteller at det var vanskelig å lære, og han følte seg veldig usikker: En jente forteller at hun ble mobbet fra første dag i barneskolen, og inn i videregående på grunn av utseende, klesstil, men også fordi hun har en diagnose som gjør at huden brenner, stikker og rødmer. En gutt med ADHD forteller at han ofte ble terget av medelever, og derfor havnet i bråk:
|
wikipedia_download_nno_Flakavassfonn_29602
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.674
|
'''Flakavassfonn''' er ein isbre som ligg i kommunane Hol i Viken og Ulvik i Vestland. Breen ligg på Hallingskarvet, vest for nordenden av Flakavatnet, nord for Flakavassnutane og rett aust for toppen Sankt Pål. Fotografi tatt i samband med undersøkingar av Flakavatnet på 1930-talet viser at breen var større den gong enn i dag. *''Denne artikkelen bygger på «Flaskvassfonn» frå , den 2. april 2008.''
|
maalfrid_27f2a82f2f6bff72bd7bd0cae0ab8898077c934c_14
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.923
|
yrkesfaglig kompetanse, språkferdigheter og kunnskap om normer og forventninger i norsk arbeidsliv. Samtidig anbefaler forskerne at kvalifiseringstiltakene bør gi deltakerne kompetanse som er etterspurt i helse- og omsorgssektoren også andre steder i landet enn i de lokale arbeidsmarkedene de er tilpasset. Prosjektteamet har publisert en vitenskapelig artikkel basert på prosjektet i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet nr. 4/17. Levanger voksenopplæring/SINTEF Prosjektperiode: 2014-2016 Forsøket Levanger Arena Arbeid ble gjennomført i perioden 2014-2016, og følgeevaluert av SINTEF. Evalueringen er basert på deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og samtaler med involverte aktører. Hovedmålet for prosjekt Levanger Arena Arbeid var å utvikle og teste ut en ny modell for tiltaksutforming og samarbeid som gir innvandrerkvinner med lav utdanning bedre muligheter for ordinært arbeid. Modellen skulle enkelt la seg integrere i introduksjonsprogrammet. Resultatet ble «Ressurstrappa», et femårig kvalifiseringsløp som kombinerer språkopplæring og arbeidsmarkedstiltak. Ifølge SINTEFs evaluering fremstår «Ressurstrappa» som et svært vellykket og fleksibelt kvalifiseringsløp for innvandrerkvinner med lav utdanning. De raskeste deltakerne har nådd målet om varig arbeidslivstilknytning i løpet av kun 2-3 år. "Ressurstrappa" er organisert som et koordinert tilbud fra Levanger kommune, NAV Levanger og det lokale arbeidslivet. Modellen omfatter norskundervisning i klasserom og praktisk fagopplæring til deltakeren når fastsatt kompetansemål for hvert trinn. Siste fase i løpet består av praksis på ordinær arbeidsplass, ledsaget av språkopplæring som støtter opp under praksistreningen. I rapporten blir bruk av tilpasset pedagogikk, klare læringsmål og fagplaner som følger gjeldende retningslinjer beskrevet som suksesskriterier. I tillegg holdes samarbeidsplattformen som er utviklet for Voksenopplæringen, NAV, Flyktningtjenesten og arbeidsgivere frem som avgjørende for å sikre helhetlig og godt koordinert oppfølging for den enkelte deltaker. Det har vært stor interesse for prosjektet i ettertid, og prosjektleder har blant annet blitt invitert til fagkonferanser i inn- og utland for å presentere modellen og erfaringene. NIFU Prosjektperiode: 2015-2017 I denne rapporten presenterer NIFU-forskerne Kari Vea Salvanes og Rune Borgan Reiling funn fra en analyse av langsiktige effekter av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet med andre tiltak. Hovedkonklusjonen er at unge som får støtte til å ta vanlig utdanning som tiltak, verken øker eller minker jobbsjansene sine på lang sikt. Analysene er basert på kvasi-eksperimentelle metoder. Forskerne har utnyttet en endring i regelverket fra 1. januar 2004, da aldersgrensen for støtte til ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak ble hevet fra 22 til 26 år. Ved hjelp av en såkalt forskjell-i-forskjell metode sammenligner de utfallet for de som ble registrert som yrkeshemmet i perioden januar–juni 2004 (og kun vurdert under det nye regelverket)
|
maalfrid_e15283a4061ec774eae2fdef812671e7fe41d96c_26
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.92
|
illustrates how emissions in three different aggregate noncoalition regions—A1-Rest, BASIC, and ROW—change when the coalition expands and the region in question is still outside the coalition. Each line shows the emissions vis-à-vis BAU levels for a given region and climate policy but with different coalition sizes. For instance, the line "ROW OBR" shows how the ROW emissions change when the coalition expands from no coalition (BAU) to include the European Union (EU), then also the United States (EU+US), and so on, assuming the use of an output-based rebate to EITE sectors in each of the different coalitions. In line with our theoretical findings, we see that emissions in noncoalition regions increase vis-à-vis their BAU emissions as the coalition expands. The magnitude of the increase depends on the trade intensity with the abatement coalition: because the European Union and the United States are most integrated with other Annex 1 regions, the A1-Rest emissions grow stronger for coalitions EU and EU+US than those in regions BASIC and ROW. The figure further shows that emissions in any nonabating region are always highest when the coalition chooses Tax and lowest when it chooses FBA. OBR ranges closer to Tax than FBA. Note that for the sake of transparency, does not include policy BAI, which is closest to FBAand ranks second in reducing emissions increases in nonabating regions. 12 We refer to the composite of Annex 1 regions without the EU and the US as A1-Rest.
|
maalfrid_9e993558a5ec13ba2c56c51e3ffb47bf0c275b13_138
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.782
|
Salg av aksjer skal skje etter forretningsmessige prinsipper. Resultat av aksjesalg skal inngå i virksomhetskapital når aksjene ble finansiert med virksomhetskapital ved kjøp/opprettelse. Dersom aksjene var finansiert ved særskilt bevilgning, må behandlingen av resultatet avklares med departementet. Det skal hvert år utarbeides en oversikt over UiNs aksjebeholdning. Oversikten skal vise selskapets aksjekapital, statens eierandel i selskapet og en kortfattet beskrivelse av selskapets formål og virksomhet. Denne skal danne grunnlaget for departementets videre rapportering til Stortinget, statsregnskapet og Riksrevisjonen, og skal leveres i henhold til frister og retningslinjer fra departementet. Departementet skal umiddelbart orienteres om vesentlige forhold i selskapene, som har betydning for å sikre en effektiv kontroll med at statens interesser forvaltes på en forsvarlig måte. Departementet skal så tidlig som mulig orienteres om tidspunkt for avholdelse av generalforsamling. Etter at generalforsamling i det enkelte selskap er avholdt, skal følgende dokument umiddelbart sendes departementet: - Årsregnskap - Årsberetning - Protokoll fra generalforsamling - Revisors beretning Rapportering skal skje av den institusjonen som er satt til å ivareta statens eierskap. Med randsoneaktivitet forstås bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet organisert eksternt i samarbeid med selvstendige virksomheter. Vedtak om slik organisering kan delegeres til rektor. Dette kravet gjelder uavhengig av om UiN har aksjer i virksomheten eller ikke. Organisering av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet som randsoneaktivitet Det skal foreligge faglige vurderinger som beskriver formålet med den eksterne organiseringen. Det er krav om skriftlig avtale ved deltakelse i forpliktende samarbeid. UiNs styre eller den styret bemyndiger kan inngå slik avtale. Avtalen skal minst omfatte følgende forhold:
|
wikipedia_download_nno_37. sørlege breiddesirkelen_84871
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.595
|
'''37. sørlege breiddesirkelen''' er ein breiddegradssirkel som ligg 37 grader sør for ekvator. Han kryssar Atlanterhavet, Indiahavet, Australasia, Stillehavet og Sør-Amerika. Ei utforsking av den 37. breiddegraden er temaet i Jules Verne-romanen ''In Search of the Castaways''. Fantomrevet Maria Theresa-revet skal visstnok ligge langs breiddesirkelen i Stillehavet. Frå nullmeridianen og austover, går den 37. sørlege breiddesirkelen gjennom: Passerer like nord for øya Tristan da Cunha i St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. *''Denne artikkelen bygger på «37th parallel south» frå , den 14. oktober 2012.''
|
maalfrid_6aea032d36e3575c12146c33d3611c32bacf0d17_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.927
|
The UN collective security system, designed in the wake of the Holocaust, has prevented neither intrastate disputes nor repeated mass atrocities. In the economic realm, free trade/free market forces (including WTO/NAFTA/int. financial institutions) have reinforced ethnic self-identification while failing to ameliorate either the gap between the rich and poor nations or the gap between the rich and poor within nations.
|
maalfrid_28c5a51cef1d133b863778487a7814adbcff1bd3_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.927
|
In a similar vein, several researchers have analyzed the growing trend of what von Hippel (2001, 2005) terms user-led innovation, which has reached its apogee with the sometimes very large communities that have formed around open source software development. A community is likely to grow faster if it enables newcomers to engage in what has been called legitimate peripheral participation (Lave and Wenger 1991), which means that contributors are welcomed and supported in tasks that are well-delimited, and not initially likely to affect the core activities significantly. Through such peripheral participation, they will get to know both the structure of the project, the resources available, and who the key community members are. While some newcomers may leave after a short while, this model of community building and learning outlines a potential movement from the periphery to the core over time. However, movement can follow multiple trajectories. By rendering most parts of their operations freely accessible on the internet, FOSS communities lower the threshold for participation significantly, for programmers and end-users alike. Still, acceptance into a community typically requires following accepted rules or scripts (von Krogh et al 2003). In the well established Python programming language project, Ducheneaut (2005) found little evidence of explicit coaching or teaching, leaving it to newcomers to discover the norms of participation by themselves. He argues that becoming a full developer in an open source community is a process of socialization as "the active creation and maintenance of strong links between individual participants and the socio-technical network of a project" (ibid:328) along the following typical trajectory: 1.Peripheral monitoring of the development activity 2.Reporting of bugs and simultaneous suggestions for patches 3.Obtaining access to the version control system and directly fixing bugs 4.Taking charge of a ''module size'' project 5.Developing the project, gathering support for it, defending it publicly 6.Obtaining the approval of the core members and getting the module integrated into the project's architecture Thus, projects can attract participation by making it easy to contribute, for example by making small changes to the documentation through a wiki-like setup (Benkler 2002). Similarly, to entice new developers, a modular system architecture can enable relatively independent tasks of varying difficulty, allowing for a number of trajectories towards becoming a core participant (Ducheneaut 2005, Jensen and Scacchi 2007). In this way, widely dispersed communities using only "thin bandwidth", text based communication (Lanzara and Morner 2005) can succeed in forming large and productive interactions between groups of individuals engaged in the same type of practice, in effect forming a Community of Practice (CoP, see in particular Wenger 1999).
|
maalfrid_02679be16ddf622761db227465c3b821e0c70bd2_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.93
|
The indirect utility of is given by: V =S (¯q) + (1) S (q) u() has the alternative to incentivize to participate but to exert no effort. The indirect utility of is then: V =S (¯q) + (1) S (q) Incentivizing high effort gives the benefit of ∆ (S (¯q) S (q)). The cost of doing so is u(). So, chooses the high-effort contract iff: ∆ (S (¯q) S (q)) u()
|
maalfrid_76be7443a81546b0b041fecb803e0cf0020f3aa4_0
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
en
|
0.904
|
The examination papers consist of 9 pages inclusive this page. Please check that the examination papers are complete before you start answering the questions. Pages 1-4 describes the exam. Pages 5-9 are Annexes giving relevant details from the course. The exam is only in English, but the candidate may answer in Norwegian if he or she so pleases.
|
maalfrid_0ffddae377a1840bf14937656a1c7286f068c82f_95
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.37
|
PT1.NAME OF SCHOOL: PT2.GENDER OF PTAMEMBER Male ................................................................... 1 Female ............................................................... PT3.WHAT IS YOUR HIGHEST LEVEL OF EDUCATION? Grade One....................................................1 Grade Two....................................................2 Grade Three..................................................3 Grade Four....................................................4 Grade Five....................................................5 Grade Six......................................................6 Grade Seven.................................................7 Grade Eight...................................................8 Secondary Education ......................................... 9 Post Secondary Education ............................... 10 Never Gone to School .................................... 11 Other (specify): PT4.YEARS OF EXPERIENCE AS A PTAMEMBER Below 1 Years..............................................0 1 - 3 Years....................................................1 4 - 6 Years....................................................2 7 - 9 Years....................................................3 Over 9 Years ................................................ PT5.STATE YOUR ROLES AS A PTAMEMBER 1. 2. 3. 4. 5. PT6.HAVE YOU EVER RECEIVED ANY TRAINING AS A PTA MEMBER? Yes ..................................................................... 1 No ...................................................................... PT7.PLEASE STATE THE AREAS YOU HAVE BEEN TRAINED IN. Roles of PTA Members.................................1 Importance of Girl Education........................2 School Administration...................................3 School Maintenance.....................................4 HIV/AIDS...................................................... PT8.DO YOU SHARE KNOWLEDGE ON WHAT YOU WERE TRAINED ON WITH OTHER PARENTS WHO DID NOT ATTEND TRAINING? Yes ..................................................................... 1 No ...................................................................... PT9.HOW OFTEN DO YOU MEET AS PTAMEMBERS? Once a Week................................................1 Twice a Month...............................................2 Once a Month...............................................3 Once a Term.................................................4 As and When there is a Need.......................5 We don't Meet ..............................................
|
maalfrid_bc3dd82644ba325dfbc6f4b0a4dffa9fbe06bcb1_1
|
maalfrid_bibliotekutvikling
| 2,021
|
no
|
0.633
|
Poio, 2017 Klassifikasjon: 839.8238 Cappelen Damm, 2017, ISBN: 9788202405328. Klassifikasjon: 510 One Night Only Gallery, 2017, ISBN: 9788230336854. Klassifikasjon: 709.22 Ves' mir, 2017, ISBN: 9785777706775. Klassifikasjon: 327.481047 NTNU Department of Architecture and Planning, 2017, ISBN: 9788275512077. Klassifikasjon: 728.492 Sons of Norway, [2017] Klassifikasjon: 304.8730481006 Støren menighetsråd, cop. 2017, ISBN: 9788230337424. Klassifikasjon: 284.1484153 Oplandske bokforl, cop. 2017, ISBN: 9788275182515. Klassifikasjon: 370.711482411 Litor Egmont, 2016 Klassifikasjon: 823 Varntresk grendelag, 2017, ISBN: 9788290349085. Klassifikasjon: 948.4412 University of Bergen, 2017, ISBN: 9788230838808. Klassifikasjon: 616.396 Kolofon, 2017, ISBN: 9788230012574. Klassifikasjon: 839.821 Redningsselskapet i samarbeid med Norsk sjømatråd, 2017, ISBN: 9788291697130. Klassifikasjon: 641.692 Haugesund teater, [2016] Klassifikasjon: 792.92 Lille måne, 2017, ISBN: 9788283111743. Klassifikasjon: 641.56383 sn, 2017?] Gyldendal undervisning, 2017, ISBN: 9788205480414. Klassifikasjon: 439.8282 University of Stavanger Faculty of Social Sciences, 2017, ISBN: 9788276447392. Klassifikasjon: 616.891 Ursidae Forlag, 2017, ISBN: 9788269074604. Klassifikasjon: 289.9409481 Forl Marvin, 2017, ISBN: 9788269093001. Klassifikasjon: 948.41 Tromsø hundeklubb, 2016, ISBN: 9788269062700. Klassifikasjon: 636.70060484531 University of Oslo Faculty of Medicine Institute of Clinical Medicine, 2017, ISBN: 9788283771435. Klassifikasjon: 617.581 Camilla Dahl kunst, 2017, ISBN: 9788230017456. Klassifikasjon: 305.
|
maalfrid_bb6bdeed3cf45c987f4463b1afca5b0d06873b8b_110
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.613
|
hvorfra afgaaede. (Total des sorties.) (Navires chargés). (Navire Til Norge. (pour la Norvége). Til fremmede Steder. (pour pays étrangers). Til Norge. (pour la Norvége). Antal. (nombre des navires). (2' tons • • Antal. nombre des navires). om -. C L . us). (2.1 to Antal. (nombre des navires). Com -L '\ (2.1 t. • °Lis)* Antal. nombre des navires). Com -L. (2.1 to . us). Norge 2. - Sverige : østlige Havne 3. - - vestlige do 4. - Danmark 5. - Island og Færøerne 6. - *) Grønland 7. - Storbritanien og Irland 8. - Russiske Havne ved Nordishavet . . 9. - Finske Havne 10. - Russiske Havne ved Østersøen 11. - Russiske Havne ved det sorte Hav 12. - Tydske Havne ved Osterseen 13. - Hamburg og andre tydske Havne ved Nordsoen 14. - Holland 15. - Belgien 16. - Franske Havne ved Atlanterhavet . 17. - Franske Havne ved Middelhavet . . . 18. - Portugal 19. - Spanske Havne ved Atlanterhavet samt Gibraltar 20. - Spanske Havne ved Middelhavet . . . 21. - Italien med Malta 24. - Det Europæiske Tyrki 25. - Rumænien 27. - Ægypten 28. - Tunis 29. - Algier 41. - De Forenede Stater : Hy. v. Atlanterh. 52. - Laplatastaterne 56. - •) Britisk Ostindien 57. - II) Arabien Nord- #og Ost-Europa (1-6, 8-10, 12, 13) . . Vesteuropa (7, 14, 15, 16, 18, 19) Sydeuropa og Lande v. Middelh. (11, 17, 20-29) Amerika (41, 52) Asien udenfor Middelhavet samt Oceanien (56, 57) 65,883 1,188 2,616 5,608 192 140 38,432 210 317 8,034 3,817 16,143 ' - - 1,372 89 .. 1,002 - 2,187 _ 240 782 151 - .. - - - - - - 4,075 2,545 - - - Summa: i norsk Fart i Fragtfart - Ialt Nord- #og Øst-Europa (1-6, 8-10, 12, 13) . Vesteuropa (7, 14, 15, 16, 18, 19) Sydeuropa og Lande v. Middelh. (11, 17, 20-29) Amerika (41, 52) I Asien udenfor Middelhavet samt Oceanien (56, 57) - 64 - - Summa :
|
maalfrid_9eee7cedea1bf8de4568d14a408e042efb42336f_7
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.679
|
25 Var institusjonens/avdelingens lokaler tilrettelagt for behovene dine? 29 4.2 3 0 14 41 41 4.4 26 Var institusjonens/avdelingens uteområder tilrettelagt for behovene dine? 21 4.2 0 0 10 62 29 4.1 27 Var det et godt utvalg av utstyr til rehabiliteringen din? 29 3.9 0 0 34 38 28 4.4 28 Var renholdet tilfredsstillende? 31 4.6 0 0 3 32 65 4.4 29 Var maten tilfredsstillende? 23 4.3 0 4 17 26 52 4.3 30 Var fritidsaktivitetene tilfredsstillende? 12 4.2 0 0 25 25 50 3.
|
maalfrid_401e2625bb65dd18d2cacb371bac0dc9b28ea6bc_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.489
|
Kapittel 2 16 Om lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (harmonisering av rettsmiddelfristar, effektivisering av bøtestraffa og endring av prosessreglane for Høgsterett m.m.) i saka – gjenopptaking av ankesaker – handsaming av søksmål mot lagdommarar – førebuande dommar i straffesaksankar Adressatar for høyringa var: Høgsterett Lagmannsrettane Oslo byrett Drammen byrett Trondheim byrett Salten sorenskrivarembete Finansdepartementet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Den norske Dommerforening Den Norske Advokatforening Forsvarergruppen av 1977 Rettspolitisk forening Finansdepartementet, Norges Landbrukshøyskole, Statsadvokatene i Oslo, Salten sorenskrivarembete og Den norske Dommerforening stilte seg generelt positive til framlegga utan å gå inn på dei konkrete endringsframlegga. Høgsterettog Statsadvokatene i Rogaland hadde ikkje merknader til endringsframlegga. Endringsframlegga er nærare handsama i pkt 8.3 til 8.10 nedanfor. I proposisjonen vert det i tillegg gjort framlegg om ei rekkje lovendringar av meir teknisk karakter. Fleire av desse endringsframlegga er berre omtalt i dei særlege merknadene i pkt 11 nedanfor. Dette gjeld mellom anna endringane i vraklova § 10 og tomtefestelova 1996 §§ 16 og 33. Ein viser i tillegg til pkt 5.8 som gjeld protokollasjon ved saksførebuande møte og pkt 5.7 om reglar som er forelda som følgje av at visse domstolar er avskaffa. Ved kongeleg resolusjon 9 april 1999 oppnemnde Kongen eit eige utval til å greie ut ein ålmenn revisjon av tvistemålslova, Tvistemålsutvalget. Dette utvalet har frist for utgreiinga til 1 juli 2002. Det er tale om eit stort arbeid, og d e p a r t e m e n t e t finn det klårt at ein ikkje bør vente med dei endringane som proposisjonen her gjer framlegg om. I somme høve kan det vere ein føremon for Tvistemålsutvalet å kunne sjå korleis endringsframlegga i proposisjonen her kjem til å verke i praksis. Departementet ser heller ikkje bort frå at det seinare, og før revisjonen av tvistemålslova er fullført, kan kome på tale med avgrensa endringar i tvistemålslova for å gjere domstolane si handsaming av sivile saker stendig betre.
|
maalfrid_4f1fbd6d239497f98be38dd643526214335655d8_181
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.314
|
Østfold 875 94100 22 895 13 941 8 954 71205 Akershus og Oslo . . . . 2 622 447 414 100 410 58 337 42 073 347 004 Hedmark 622 79 728 23934 13463 10471 55 794 Oppland 576 73 881 24 912 13 813 11099 48 969 Buskerud 723 90 922 27 853 16163 11690 63 069 Vestfold 488 73 448 22 224 12 690 9 534 51224 Telemark 459 61918 19865 11102 8763 42053 Aust-Agder 275 36280 13235 7 518 5 717 23 045 Vest-Agder 482 50834 17 392 10045 7347 33442 Rogaland 878 119 681 43 643 23 073 20 570 76 038 Hordaland 924 134663 49 724 27 542 22182 84939 Sogn og Fjordane . . . . 248 43 454 16 859 8 873 7 986 26 595 Møre og Romsdal . . . . Alle arbeidstakerorganisasjoner 1290608 1298276 1316384 1331126 1350798 Landsorganisasjonen i Norge 785586 776773 770175 765171 772292 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 184014 188452 198544 204421 210321 Akademikernes Fellesorganisasjon 208 008 218 681 226 639 232 326 238 594 Andre arbeidstakerorganisasjoner 113 000 114 370 121 026 126 340 129 591 Kilde: Materiale i SSB.
|
maalfrid_315ae2a0895de828963c88b80a5c0642727cb184_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.477
|
Intervjurunden viste at dei fleste kommunane har ein eller anna form for opplæringseller kompetanseplan. Det er overraskande at det ikkje er skilnader mellom store og mindre kommunar. Mindre kommunar er ofte meir medvitne på dette området fordi dei gjennom fleire år har konkurrert om kvalifisert arbeidskraft. Dei har lært at kompetansetiltak kan vere svært effektive til å stabilisere personellsituasjonen. Det er likevel store skilnader mellom kommunane, skilnader som heng meir saman med intern organisering enn storleik, økonomi og geografisk plassering. I dialogen med kommunen ønska vi i særleg grad synspunkt på: Frå 2002 blei dei øyremerka tilskota i Handlingsplan for eldre lagt inn i rammeoverføringa til kommunane. Ein liten del, 54 mill kr., blei vidareført som øyremerka tilskot gjennom Rekrutteringsplanen. Grunngjevinga for dette var at Handlingsplan for eldre hadde ført til eit vesentleg løft m.o.t. sjukeheimsplassar og omsorgsbustader og 13000 nye årsverk, men at kompetansenivået framleis var for lågt. Ein hadde difor trong for å vidareføre ordninga frå forrige personellplan "Rett person på rett plass" med målretta tilskotsmidlar for å auke kompetansen hjå personellet. Dei fleste kommunane syntes denne øyremerkinga har vore nødvendig og at den har fungert i samsvar med føremålet. Representantane for Kristiansand kommune meinte likevel at rammefinansiering ville ha fungert like godt. Det ville i større grad gitt kommunen høve til å nytte midlar i samsvar med eigne prioriteringer. Alt før Rekrutteringsplanen hadde Kristiansand gjennomført utdanningstiltak slik at andelen personell utan relevant fagutdanning var låg. Dette tiltaket i rekrutteringsplanen har difor ikkje hatt relevans for denne kommunen. Representantane for Oslo kommune meinte at utdanningstiltaka ville blitt gjennomført utan øyremerking. Ulempa med øyremerka midlar er at det blir lagt opp til detaljert rapportering som ikkje passar i høve til organisering og utføring i Oslo kommune. Det store fleirtalet av kommunane meiner at det er nødvendig med øyremerking av midlar for å sikre at pengane blir brukt til kompetanse- og rekrutteringstiltak.
|
maalfrid_91fe65ba12833e6ca4799a3505a6144d4e13a954_5
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
no
|
0.309
|
2.1. Opplegg og gjennomføring.......................................................................................... 9 2.2. Feilkilder og usikkerhet................................................................................................ 9 3.1. Kriterier for å bli utvalgt til analysen........................................................................... 11 3.2. Definisjon av nedsatt funksjonsevne ......................................................................... 11 4.1. Helseutgifter .............................................................................................................. 6.1. Helseutgifter for personer med nedsatt funksjonsevne.............................................. 19 6.2. Helseutgifter og egenvurdert helse............................................................................ 19 6.3. Helseutgifter og stønader på grunn av uførhet .......................................................... 20 6.4. Kvinners og menns helseutgifter ............................................................................... 21 6.5. Medianutgiften........................................................................................................... 21 7.1. Utgifter til kommunale pleie- og omsorgstjenester..................................................... 23 7.2. Utgifter til fastlege, annen legehjelp, psykologhjelp og medisiner på blå resept........ 23 7.3. Utgifter til tannlege..................................................................................................... 24 7.4. Utgifter til fysioterapi og kiropraktor ........................................................................... 24 7.5. Medisiner på hvit resept, reseptfrie medisiner og medisinsk utstyr ........................... 25 7.6. Alternativ behandling................................................................................................. 25 8.1. Frikort 1 ..................................................................................................................... 26 8.2. Frikort 2 ..................................................................................................................... 27 8.3. Begrunnelser for ikke å bruke egenandelskort .......................................................... 27 8.4. Refusjonsordningen for legemidler på hvit resept ..................................................... 28 8.5. Helseutgifter for personer med frikort ........................................................................ 28 9.1. Andelen av inntekten som går til helseutgifter ........................................................... 29 9.2. Andelen med lavinntekt ............................................................................................. 30 9.3. Gjeld og gjeldsrenter ................................................................................................. 30 10.1.Økonomisk støtte fra det offentlige: Sosialhjelp og bostøtte...................................... 31 10.2.Evne til å klare uforutsette utgifter ............................................................................. 33 11.1.Sysselsetting og arbeidsledighet ............................................................................... 35 11.2.Deltidsarbeid ............................................................................................................. 36 11.3.Igangværende utdanning........................................................................................... 36 12.1.Samliv og husholdning .............................................................................................. 37 12.2.Kontakt med foreldre, søsken og barn....................................................................... 37 12.3.Venner og fortrolige................................................................................................... 38 12.4.Noen å regne med hvis en får store problemer ......................................................... 38 12.5.Kontakt med naboer .................................................................................................. 38 12.6.Ensomhet .................................................................................................................. 39 12.7.Problemer med å gå ut av boligen............................................................................. 40 13.1.Engstelse for å gå ut, og opplevd trakassering.......................................................... 41 13.2.Diskriminering............................................................................................................ 42 14.1.Sosiale aktiviteter i fritiden......................................................................................... 44 14.2.Trening og mosjon.....................................................................................................
|
wikipedia_download_nbo_1900 (film)_141613
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.786
|
'''''1900''''' (original italiensk tittel: '''Novecento''') er en spillefilm fra 1976 som blei redigert av Bernardo Bertolucci, og som hadde Robert de Niro, Gérard Depardieu, Dominique Sanda, Donald Sutherland, Alida Valli og Burt Lancaster i hovedrollene. Filmen utspiller seg i Bertoluccis hjemmeregoin, Emilia og forteller to menns liv under de politiske urolighetene som fant sted i Italia i den første halvdelen av det tjuende hundreåret.Filmen ble vist under Filmfestivalen i Cannes i 1976, utenfor hovedkonkurransen. Filmen åpner 25. april 1945, den dagen Italia frigjøres fra fascisme. Bøndene ved et stort gods i Emilia-Romagna vises i forsøk på å slå seg sammen med partisaner og sette eieren av godset, Alfredo Berlinghieri, under arrest. En middelaldrende mann ved navn Attila og en kvinne ved navn Regina blir sett i forsøk å flykte fra gården, men de blir angrepet av arbeidere med høygafler. Handlingen hopper deretter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Født på dagen for komponisten Giuseppe Verdis død - den 27. januar 1901 - Alfredo Berlinghieri og Olmo Dalcò kommer fra hver sin ende av det sosiale spekteret. Alfredo er fra en familie av velstående grunn-eiere ledet av hans populære bestefar (også kalt Alfredo den Eldre) samtidig som Olmo er en fattig bonde født av en ugift ung kvinne, som allerede har fått flere barn. Hans bestefar, Leo, er formann og bøndenes talsmann. I løpet av denne tiden leder Leo en streik mot de urettferdige forholdene på gården. Alfredo og Olmo er venner gjennom hele barndommen, til tross for deres store sosiale forskjeller, og de tilbringer mye tid i hverandres selskap. Olmo verver seg til det italienske militæret i 1917 under første verdenskrig. Samtidig som Alfredo lærer hvordan han skal drive familiens store plantasje under veiledning av faren sin. Olmo kommer tilbake fra krigen over ett år senere, og hans vennskap med Alfredo fortsetter. Imidlertid har Alfredo`s far Giovanni tatt over etter den eldste Alfredo`s selvmord, og Attila Mellanchini ble ansatt som ny formann for området. Han behandler Berlinghieri-arbeiderne med grusomhet. På 1920-tallet inngår Olmo et forhold til Anita, en jordnær kvinne som deler hans entusiasme for arbeidstakernes rettigheter. Sammen leder Olmo og Anita en rekke protester mot grunn-eierne. Etter Giovanni`s død blir Alfredo den nye eieren av gården og han gifter seg med Ada, en nydelig, fransk kvinne. I mellomtiden dør Olmo`s kone Anita under en fødsel, og Olmo navngir datteren etter sin avdøde kone. Olmo`s datter, Anita den yngre, støtter farens sosialistiske tro. Men de sosiale forholdene skifter voldsomt etter andre verdenskrig i 1945, når den herskende klassen er prisgitt de nå bitre gårdsarbeiderne. * di Giovanni, Norman Thomas. ''Novecento''. Milano: Euroclub, 1977 (utgitt i USA og Storbritannia som ''1900''). En roman basert på filmen. * Gerard, Fabien S., T. Jefferson Kline, and Bruce Sklarew, eds. ''Bernardo Bertolucci Interviews''. Jackson, MS: University of Mississippi P, 2000. * Kline, T. Jefferson. ''Bertolucci's Dream Loom: a Psychoanalytical Study in Cinema''. Amherst, MA: University of Massachusetts P, 1987. * Tonetti, Claretta M. ''Bernardo Bertolucci: the Cinema of Ambiguity''. London: Twayne, 1995.
|
maalfrid_4c84e4a08ea0fe0e9041afbf2270831650975a5e_102
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.967
|
In our report, we assumed that 20% of patients might need three cycles of alemtuzumab during a 5-year period. However, it has been reported that this proportion might be higher (22 to 28% of patients), and that some patients may need four cycles (about 8 to 10% of patients), or five cycles (1.5%) of alemtuzumab. We performed a scenario analysis by varying the proportion of patients who need more than 2 cycles of alemtuzumab during a 5-year period. The results showed that alemtuzumab still was the dominant strategy. We assumed fixed discontinuation rate across all treatment alternatives for the first two years. We performed scenario analyses to test different discontinuation rates. The results showed that discontinuation rate did not have a significant impact on the results. We assumed that the average length of mild or moderate relapses was 45 days, and 90 days for severe relapses. The duration of the relapse might be shorter depending on the response to the treatment with corticosteroids. We conducted a scenario analysis where the average length of moderate and severe relapse were 21 days and 45 days. Although some changes in the results were observed, the conclusion remain the same. The results of our systematic review showed no significant differences between the therapies for serious adverse events. However, the risk of developing progressive multifocal leukoencephalopathy (PML) associated with natalizumab, even if it is rare, was considered important, and, therefore, included in the model. We assumed that the costs and disutility related to other adverse events would not have a significant impact on the results. It should also be mentioned that recently PML has also been reported in some patients treated with other disease-modifying therapies, such as dimethyl fumurate and fingolimod. The costs associated with inpatient treatment of PML were estimated based on prices from the Norwegian DRG system (DRG code 421). As the costs of inpatient treatment of PML might be underestimated, we performed a scenario analysis where the costs were 100% increased. As the risk of developing PML is low, the correction factor had no significant impact on the cost-effectiveness results. We performed the health economic evaluation from a health care perspective. The health care perspective is relevant for prioritisation of interventions within a fixed budget if the aim of the decision maker is to maximize health. Glatiramer acetate 20 mg was included in the base-case analysis. Based on the results from our systematic review regarding relative rates of annual relapse and relative risk of disability progression, and also the estimated annual drug costs, it is highly probable that glatiramer acetate 40 mg 3 times per week will be as cost-effective as glatiramer acetate 20 mg per day (given that all the other parameters are the same).
|
maalfrid_50b7455b7882d8e26973c800a605d3147964d5fb_154
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.832
|
KS2 Farriseidet - Porsgrunn 155 - Tunellventilasjon er i forbindelse med brannsikringsanlegg. - Har benyttet lm-priser for Sandnes - Stavanger for kabelanlegget. - Kjente mengder, teknologi og leverandører. - Besluttet 2,5 m/s hastighet på ventilasjonsanlegg. - Anleggene er lite beskrevet i dokumentasjon. - Kommersielle aktører dekker egne behov (eks. teledekning i tunell/ MIT, mobilt internett i tog). - Kjente mengder og pris gir liten oppside. Redusert med 10 %. - Som prosjektert. - Som for dobbeltspor. - Kjente mengder og pris gir begrenset nedside. Økt med 15 %. - Byggherreorganisasjon lønn. kr 270 000 000 - Øvrig (kontor, adm., info.). kr 55 000 000 - Overhead. kr 66 000 000 (legges på flatt uten spenn i alle tilfeller) - Tilstrekkelig med ansatte, økning av innleide kan forekomme. - Oppfølging og kontroll. - Kostnader fra og med 2012. - Overhead er administrasjon og kontor i toppledelsen. - 265 årsverk totalt i prosjektet fra 2012 tom. 2017. Bemanningsplan for 2011 - 2017 foreligger. Total 68 ansatte og 10 innleide fordelt over perioden med høyest belastning i 2013-2015. Regner 1 MNOK per årsverk i snitt. - Forventer at det påløper ytterligere årsverk for prosjektavslutning og ferdigstilling i 2018 (5 årsverk). - Oppsatte plan tar utgangspunkt i nylig gjennomførte prosjekter. - God plassering gjør det enklere å ansette personell. - Regner tilsvarende øvrige kostnader som for Holm - Nykirke. - Kan benytte personell fra Holmestrand når dette prosjektet er ferdigstilt. - Overhead regnes som 1,5 % påslag av grunnkalkylen, for uten overhead, justert ned 14 MNOK fra dobbeltspor. - ESO settes til 0,87. Grunnes i følgende: - Drivetid antas lavere for enkeltsporet tunell. Prosentvis reduksjon i tverrsnitt er 45 %, antatt drivetid har et 3:1 forhold. Kan reduseres med 15 %. Sikringsmengder antas lik reduksjon. Vegbane antas 10 % redusert. - Bruer antas å kunne reduseres med omlag 10 %. Mengde av støp har ikke nødvendigvis større betydning. Ressurser kan reduseres noe, men tiden antas ikke å kunne bli redusert. Samlet 15 % redusert for tuneller og 10 % for øvrige i tid.
|
maalfrid_f72d13421a840f19637564c8038e119d71c701ed_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.683
|
This series is published by the In co-operation with P. O.Box 1095 Blindern N-0317 OSLO Norway Telephone: + 47 22855127 Fax: + 47 22855035 Internet: e-mail: Gaustadalleén 21 N-0371 OSLO Norway Telephone: +47 22 95 88 20 Fax: +47 22 95 88 25 Internet: / e-mail: List of the last 10 Memoranda: No 11 Rolf Golombek and Michael Hoel Climate Agreements and Technology Policy. 38 pp. No 10 Isilda Shima The shadow economy in Norway: Demand for currency approach. 23 pp. No 09 Steinar Holden. Wage formation under low inflation. 22 pp. No 08 Steinar Holden and Fredrik Wulfsberg Downward Nominal Wage Rigidity in Europe. 33 pp. No 07 Finn R. Førsund and Michael Hoel Properties of a non-competitive electricity market dominated by hydroelectric power. 24 pp. No 06 Svenn-Erik Mamelund An egalitarian disease? Socioeconomic status and individual survival of the Spanish Influenza pandemic of 1918-19 in the Norwegian capital of Kristiania. 24 pp. No 05 Snorre Kverndokk, Knut Einar Rosendahl and Thomas F. Rutherford Climate policies and induced technological change: Impacts and timing of technology subsidies. 34 pp. No 04 Halvor Mehlum, Edward Miguel and Ragnar Torvik Rainfall, Poverty and Crime in 19 Century Germany. 25 pp. No 03 Halvor Mehlum Exact Small Sample Properties of the Instrumental Variable Estimator. A View From a Different Angle. 14 pp. No 02 Karine Nyborg and Kjetil Telle A dissolving paradox: Firms' compliance to environmental regulation. 30 pp. A complete list of this memo-series is available in a PDF® format at:
|
maalfrid_54230fba8ce2fde0bc70974026554914e4a51fe2_31
|
maalfrid_matematikksenteret
| 2,021
|
no
|
0.686
|
Forandre den til en trekant med et areal på 1½ enhetskvadrater og som berører 5 av de samme pinnene som den opprinnelige figuren. Tegn inn løsningen nedenfor:
|
maalfrid_f0d2956ed65b2f119e754d1af8c3d42a8c9e4557_250
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.844
|
§ 3-11. Fast eiendom 220 Merverdiavgiftshåndboken 7. utgave 2011 nøytralt. For en nærmere omtale av hva som anses som næring, se . Avgiftsplikten må således vurderes konkret, men som et utgangspunkt kan det legges til grunn at det ikke foreligger avgiftsplikt ved utleie av fritidseiendom som er anskaffet til privat bruk selv om leievederlaget overstiger registreringsgrensen på kr 50 000. Motsatt kan én utleieenhet som også benyttes privat være av en slik størrelse og inneholde slike fasiliteter at det er naturlig å sammenligne dette med hotellstandard. I et slikt tilfelle kan nøytralitetshensyn tale for at det foreligger avgiftsplikt. I fellesskrivet av 23. august 2006 fremgår det, som nevnt ovenfor, at romutleie til elever i internatskoler ikke er omfattet av avgiftsplikten. I de tilfeller hvor internatskoler driver utleie av rom i sommersesongen, må dette som utgangspunkt falle inn under merverdiavgiftsloven. Klagenemnda for merverdiavgift kom imidlertid til at en kursarrangør, som kunne tilby kursdeltakerne overnatting i en møblert brakkerigg, måtte anses å drive avgiftspliktig utleie av rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet. Se omtalen av klagenemndssak nr. 6546 i . Utleie av lokaler til konferanser og møter er i utgangspunktet omfattet av det generelle avgiftsunntaket i første ledd. Med virkning fra 1. september 2006 ble det imidlertid innført avgiftsplikt for hotellers mv. utleie av møte- og konferanselokaler. Avgiftspliktige virksomheter etter § 3-11 annet ledd bokstav a, jf. § 5-5 første ledd, skal derfor også beregne avgift ved utleie av slike lokaler. Dette følger av henvisningen til § 5-5 annet ledd. Utleie av konferanse- og møtelokaler mv. skal avgiftsberegnes med redusert sats. Eventuell servering til konferanse- og møtedeltakere skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Utleie av selskapslokaler med servering, jf. paragrafens annet ledd bokstav b, skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Hotellvirksomheter mv. kan derfor måtte ta konkret stilling til om det foreligger utleie av selskapslokaler med servering eller utleie av konferanse- og møtelokaler med en underordnet servering. Avgiftsplikten etter bestemmelsen omfatter også varer og tjenester som etter sin art ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgjør et naturlig ledd i utleien av rom i hotellvirksomhet, utleie til camping og utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen eller tjenesten. Dette følger av henvisningen til § 5-5 tredje ledd. Som eksempel kan her nevnes at mange hoteller tilbyr adgang til svømmebasseng, badstue, trimrom mv. til sine gjester og andre besøkende. Dette er tjenester som i seg selv er unntatt fra avgiftsplikt etter § 3-8 annet ledd. I Ot.prp. nr. 26 (2005–2006) ble det varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006 kunne bli aktuelt å vurdere om slike ytelser skulle anses som en del av overnattingstjenesten. Ved innføring av avgiftsplikt på romutleie i hotellvirksomhet mv. fra 1. september 2006, ble det således fastsatt at avgiftsplikten også skulle omfatte ytelser som etter sin art faller utenfor merverdiavgiftsloven når disse ytelsene omsettes som et naturlig ledd i romutleien. Det fremgår av Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) at begrunnelsen for å innføre avgiftsplikt for slike ytelser, var å redusere problemstillingene knyttet til fradragsretten for inngående avgift. Som eksempel på ytelser som kan inngå i romutleien etter denne bestemmelsen er det vist til adgang til svømmebasseng og trimrom. Den reduserte avgiftssatsen omfatter tilleggsytelser som inngår i romutleien. Det er en forutsetning for avgiftsplikt at det ikke tas særskilt betalt for vedkommende tilleggsytelser. Dersom det tas særskilt betaling for slike ytelser, vil dette representere omsetning som faller utenfor merverdiavgiftsloven, og retten til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til denne del av virksomheten vil da være avskåret.
|
ruijankaiku_null_null_20131216_19_10_1_MODSMD_ARTICLE115
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
da
|
0.512
|
Tutkimuksen mukaan Rovaniemen matkai lualan yrityksissa luotetaan englantiin. Tar keintå kieltå, venåjåå, ja toista naapurikielta norjaa ei osaajuuri kukaan. • Reiselivsbedrifte ne i Rovaniemi stoler på at "alle" kan engelsk. Russerne er den desidert største turistgruppen i byen, men de blir ikke betjent på sitt morsmål.
|
solabladet_null_null_20140313_23_16_1_MODSMD_ARTICLE265
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.803
|
Førstkommende lørdag kan speiderne igjen invitere til gammeldags basar på speider huset. Hovedgevinsten er mid dagsservise til tolv personer, alt komplett helt ned til servietten I tillegg er det håndarbeid og flotte ting som er gitt av spei derfamiliene. med mye hjemmelaget, film for de yngste og «putlerier» for barn og unge. Her treffer du nye og gamle bekjentskaper og kan føle basar-atmosfæren fra gamle dager. Det blir trekning samme dag.
|
solabladet_null_null_20130207_22_11_1_MODSMD_ARTICLE109
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.942
|
Jone Lie Hansen og guttelaget til Sola vgs fikk en tøff oppgave på nivå 1. Der møtte de blant annet guttene fra Wang Toppidrett, laget som har gått seirende ut av skoleturneringen de siste årene. Sola endte til slutt på fjerdeplass i puljespiilet, med én seier og fire tap.
|
maalfrid_c1776b12d3774bcb4762811eebe2016ab73b44c2_136
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.938
|
En annen tanke meldte seg også. Offentliggjøringen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett på samme dag medførte at nasjonalbudsjettet kom i bakgrunnen fordi journalistene ikke skjønte betydningen av det. Burde nasjonalbudsjettet offentliggjøres noen dager før statsbudsjettet? Saklig sett var dette naturlig for statsbudsjettet kunne ikke vurderes riktig før en hadde satt seg inn i nasjonalbudsjettet. Taktisk ville det også være klokt 'for på det viset kunne en kanskje klare å redusere betydningen av statsbudsjettet i folks omdømme, i forhold til nasjonalbudsjettet'. Tanken vant ikke fram. En teoretisk ide Bjerve arbeidet med og luftet for Frisch, var om ikke importreguleringen kunne gjøres mer effisient ved at importlisensene ble auksjonert bort til høystbydende. Det vanlige var at bedriftene fikk lisens for import av råstoff på basis av hva de hadde brukt før krigen. Det førte til at enkelte bedrifter holdt det gående bare fordi de hadde en "råstoffrett" fra før krigen. Staten hadde også i noen tilfeller gitt seg inn på byttehandel ved å gi importlisens til bedrifter mot motytelser f.eks. i form av forpliktelse til å hogge en bestemt mengde tømmer. 'Hvorfor ikke heller selge lisensene mot penger og bruke en større eller mindre del av inntektene til å subsidiere tømmerhogsten?' I norsk politisk virkelighet anno 1948 ville dette ha vært et dramatisk skritt i retning av mer markedsorienterte virkemidler. James Meade hadde omtrent samtidig argumentert for noe liknende i Storbritannia. Frischs reaksjon på forslaget kom bare som et brev fra hans sekretær Inger Østraat som meddelte at Frisch lå til sengs med en fotskade, men hadde skrevet et utvetydig "JA" i margen til Bjerves forslag! Bjerve var utrettelig opptatt av den videre utvikling av nasjonalbudsjettet og ble også fôret hjemmefra. Han mottok retningslinjene for nasjonalbudsjettet for 1949 (Skriv nr. 111), så snart de var utformet i juli 1948 og satte seg umiddelbart ned og sammenliknet med retningslinjene for 1947 og 1948 som han selv hadde utarbeidet. Nå hadde han tenkt en god del dypere på prinsippene i nasjonalbudsjetteringen i forbindelse med sitt påtenkte doktorarbeid også, men uten å nå mange konklusjoner: I de vedlagte merknader nevner jeg et par ting, nemlig at en bør operere med flere former for instrukser og at det for "publikum" bør lages en framstilling om mål og midler som på mange punkter skiller seg sterkt fra de nåværende retningslinjer hva formen angår. Men dette er sjølsagt ikke det viktigste. Hovedspørsmålet blir: Hvordan skal en lage instruksene slik at de blir mest mulig tjenlige som grunnlag for budsjetteringsarbeidet? Dette spørsmålet har jeg ikke kunnet gå inn på for jeg har sant å si ikke klart å gjøre meg opp 103 Se Meade (1948a), p.106: "... import licenses should be sold to the highest bidder. This would ensure that the rake-off between the scarcity selling price and the foreign purchase price of the imported supplies accrued, as it should, to the community in the form of an increased public revenue, part of which could be used, if it were so desired, to supplement the incomes of the poorer consumers so as to offset the rise in the price charged for the imported goods." Artikkelen var Meades Inaugural Lecture ved London School of Economics.
|
hardanger_null_null_19770219_65_14_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.723
|
I dag vert det på nytt ein f øre middagskonsert i Odda kyrkje. Songaren Olav Dahlberg vert med for 3. gong på føremiddags konsertane, og syng tre bolkar med orgelakkompagnement. M.a. får me høyra ein bolk med Negro Spirituals. Dessutan får me orgelmusikk ved Trygve Danielsen. Som vanleg vert det ein etter måten kort konsert (ca. 50 min.) og det er fritt tilgjenge.
|
maalfrid_1ce65415c6c405ce06724f811def8869e7a309c7_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.687
|
313473‐RIM‐NOT‐006 12.november 2015 / Revisjon Side 20 av 20 6.
|
maalfrid_0ae52ce518c1be82049813abd26fe2b1642ca28e_182
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.775
|
komplikasjoner, eller sammen med kategoriene - for å gi et mer fullstendig bilde av komplikasjonen. Merk at inklusjonstermene som er listet opp i forbindelse med underkategoriene til O08, skal konsulteres ved tilordning av underkategoriene fra -. Eksempel 19: Hovedtilstand: Ruptur av tubarsvangerskap med sjokk Velg svangerskap i eggleder () som hovedtilstand. (Sjokk etter abort, svangerskap utenfor livmoren og blæremola) kan brukes som valgfri tilleggskode. Eksempel 20: Hovedtilstand: Inkomplett svangerskapsavbrudd med perforering av livmor Velg inkomplett svangerskapsavbrudd med andre og uspesifiserte komplikasjoner () som hovedtilstand. Kode (Skader på organer og vev i bekken etter abort, svangerskap utenfor livmoren og blæremola) kan føyes til som valgfri tilleggskode. Eksempel 21: Hovedtilstand: Disseminert intravaskulær koagulasjon etter abort utført for to dager siden ved annen institusjon Velg forsinket eller uvanlig stor blødning etter abort, svangerskap utenfor livmoren og blæremola (). Denne kategorien skal brukes for diabetes under svangerskap, uansett om tilstanden oppstod under svangerskapet eller var til stede før svangerskapet. Denne koden skal kun brukes før fødsel når rhesusisoimmunisering hos mor er påvist eller mistenkt, ikke når man rutinemessig gir immunglobulin til mor etter at hun har født et Rh-positivt barn for å unngå at hun utvikler immunisering. Se også avsnitt 22.38 , side 158. Se årets utgave av ISF-regelverket for bruk av disse kodene. Ved første øyekast kan det her se ut som om det klassifiseres etter både type av tegn på fosterstress (hjertefrekvensforstyrrelser/mekonium/biokjemiske tegn) og metoden som påviser fosterstress (EKG/ultralyd). Dette gir ikke mening. Hvis vi imidlertid ser på kodetekstene, som er det viktigste, blir det klart at klassifikasjonen går på hvilke(t) tegn på stress man finner. .0 Unormal hjertefrekvens .1 Mekoniumavgang .2 Unormal hjertefrekvens pluss mekoniumavgang .3 Biokjemiske tegn .8 Andre tegn (enn de foregående) .9 Uspesifiserte tegn Dette er dermed heller ingen rangering i økende alvorlighetsgrad. At EKG (med STAN-elektrode) og ultralyd er nevnt i underteksten for .8 er bare ment som eksempler på man kan påvise tegn på fosterstress, ikke som påvises.
|
maalfrid_841e425f1a8da143190eb835516214aef7669751_37
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.816
|
5 5 5 5 5 5 10 5 15 5 10 15 5 5 10 10 5 10 10 5 15 15 5 12 5 280 19 5 12 5 320 22 0 19 0 410 26 0 16 5 425 27 0 14 0 410 Et flertall av våre utreisende studenter drar gjennom fakultetets bilaterale avtaler, mens det store flertallet av innreisende studenter kommer gjennom Erasmus+-programmet. Dette er uendret fra tidligere år. Studentundersøkelser Studiebarometeret 2018 Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst, initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT. Undersøkelsen blir sendt til studenter på 2. og 5. studieår. Oppdaterte resultater publiseres i portalen i februar hvert år. Formålet med undersøkelsen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. På kan du enkelt finne studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer se utvikling over tid for et studieprogram Alle tallene for vårt fakultet kan du finne på . De aller fleste studentene oppgir å være . De synes det er og de går på det . Færre av studentene oppgir at de får god informasjon om hvordan , og svarer at det i liten grad legges til rette for at de kan . Det svaret som avviker mest negativt er hvor tilfreds studentene er med det . Vi bør også merke oss at vi scorer under gjennomsnittet på studentenes opplevde . Sammenligning mellom de tre femårige masterprogrammene i rettsvitenskap i Norge kan du se på (lenker til Studiebarometeret.no). Sammenligning mellom våre to studieprogrammer kan du se (lenker til Studiebarometeret.no).
|
maalfrid_82917a06b281e7a53973aa29f80ea7875f8b68eb_39
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
no
|
0.739
|
§ 1 gjelder den i saker når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Det går videre frem at loven bare gjelder når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen. Rettshjelplovens § 11 annet ledd nr. 2 skal avgrenses på samme måte. Det vil si at alle saker som gjelder felleseieskifte av bolig og innbo ved opphør av husstandsfellesskapet for persongruppen som defineres i husstandsfellesskapsloven § 1 omfattes. Det er altså ikke nødvendig at de enkelte bestemmelsene i loven faktisk kommer til anvendelse i det konkrete tilfellet eller at noen av partene oppnår de nærmere bestemte rettigheter som denne loven tildeler. Det kan for eksempel godt tenkes at man ved selve skifte helt eller delvis anvender sameieloven eller andre lover for selve fordelingen. Det avgjørende blir om saken som sådan omfattes av de tilfeller som defineres i loven § 1. Når det gjelder tolkingen av bestemmelsen vises det til HR-2014-1390. Den som har blitt påført en personskade har krav på fritt rettsråd for å fremsette et krav om erstatning fra den som skal ha forårsaket skaden, f.eks. et offentlig organ, en arbeidsgiver eller en privatperson. Bestemmelsen gjelder også i sak mot et forsikringsselskap. Dersom skaden er påført ved en straffbar handling og den skadelidte vil rette krav direkte mot gjerningspersonen faller forholdet inn under § 11 første ledd nr. 4, jf. pkt. 6.3. Med personskade skal forstås både fysisk og psykisk skade på person. En personskadesak er å anse som kun én sak selv om det med bakgrunn i skaden rettes krav mot flere, se kommentarene til stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 8. Bestemmelsen omfatter ikke krav om trygd som følge av en personskade. Det er ikke tilstrekkelig for at en sak skal anses som en personskadesak at søker hevder å være påført en slik skade. Skaden må dokumenteres ved legeattest, sakkyndig uttalelse, kopi av journaler eller andre dokumenter som sannsynliggjør den. Dette skyldes at ikke enhver fysisk/psykisk lidelse, sykdom eller medfødt tilstand er en personskade. Det er i praksis lagt til grunn at det ikke er tilstrekkelig at det kun dokumenteres at søker har en personskade. Det må i tillegg kunne kreves at det i en viss grad sannsynliggjøres at skaden helt eller delvis relaterer seg til den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen. Dette er særlig aktuelt når det foreligger en eller flere skader, men det er uklart om disse kan relateres til den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen. Tilsvarende gjelder også hvor søker har medfødte helseplager/sykdom, og det er uklart om det i tillegg er en skade. Dokumentasjon av forholdet mellom skaden og handlingen/unnlatelsen er nødvendig for å klargjøre sakens faktiske side, slik at det kan tas stilling til om saken faller inn under § 11 annet ledd nr. 3 eller skal behandles etter § 11 tredje ledd, jf. pkt. 6.5.2 bokstav f). Ved en søknad om fritt rettsråd vil bistanden ta sikte på å avklare om vilkårene for erstatning er oppfylt, og det kan derfor ikke kreves omfattende dokumentasjon på dette stadiet. For at saken skal godtgjøres som en personskadesak forutsettes det likevel at advokaten innhenter relevant informasjon og gjør en reell vurdering av de erstatningsrettslige sidene ved saken. Det er ikke et absolutt vilkår at det blir fremmet et erstatningskrav. Se pkt. 7.4.2 om dokumentasjon ved søknad om fri sakførsel. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler saker om skade som kan kreves erstattet etter pasientskadeloven, herunder skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. pasientskadeloven § 1. Ordningen omfatter skade voldt både i offentlig og privat helsetjeneste. Vedtak som er truffet av sekretariatet kan klages inn for Pasientskadenemnda (PSN). NPEs administrasjon og PSN plikter å gi nødvendig veiledning og bistand i forbindelse med at det søkes om eller klages over avslag på søknad om pasientskadeerstatning, jf. forvaltningsloven § 11 og 17. De plikter også å utrede og innhente relevant dokumentasjon i saken, jf. pasientskadeloven § 10. Det finnes dermed et gratis offentlig tilbud som skal ivareta befolkningens behov for bistand i saker om pasientskade. Skadelidte kan ikke velge å unnlate å benytte seg av dette tilbudet, og i stedet få bistanden dekket under ordningen med fri rettshjelp.
|
maalfrid_1a44ad92d91aadeafedfc3c42108431a2c298331_33
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.91
|
I Norge er sosialt entreprenørskap og sosiale virksomheter i en langt mindre utviklet fase, enn i flere andre europeiske land og særlig sammenlignet med land i Sør-Europa. Dette har som nevnt sammenheng med type velferdsmodell, men det har også sammenheng med hvilke land som ble særlig rammet av finanskrisen i 2007–08 og hvorvidt krisen fikk følger av reduksjon i det offentlige velferdstilbudet. Det gjelder også variasjon som finnes mellom de skandinaviske landene, og kan på samme vis knyttes til ulike økonomiske forhold og variasjonene som finnes i velferdsmodellen også i Nord-Europa (Trägårdh et al. 2013, Sivesind 2016). I Norge har vi siden 2008 sett en gryende interesse og økende oppmerksomhet knyttet til sosialt entreprenørskap, og omfanget av aktører og organisasjoner er i vekst og særlig har dette vært en vekst de aller siste årene. Mens det for et par år siden ikke var særlig mange som brukte merkelappen sosial entreprenør i Norge, er det i dag mange som definerer sin aktivitet som dette. Ettersom det til nå ikke har vært foretatt en kartlegging av slike virksomheter i Norge, har man ikke visst nøyaktig hvor stort dette organisasjonsfeltet har vært. I likhet med i andre land utgjør sosialt entreprenørskap i Norge et mangfoldig felt som består av en rekke ulike organisasjonstyper som finansieres på forskjellige måter, som jobber på svært ulike tematiske felt, som inngår i ulike typer nettverk og som har større eller mindre grad av tilknytning til enten privat, offentlig eller frivillig sektor. Det finnes også aktiviteter som ligger nært opp til feltet, men som også kan falle utenfor feltet avhengig av hva slags definisjonskriterier som anvendes. Et eksempel er de ulike arbeidsrettede tiltakene som drives av ideelle sosiale virksomheter, som for eksempel Fretex, etter utlysning av anbud hos NAV. Dette er aktiviteter som faller innenfor kjernefeltet av hva mange sosiale entreprenører og sosiale virksomheter arbeider med i flere europeiske land, de såkalte WISE bedriftene (Work Integration Social Enterprises). Det at man ikke kjenner organisasjonsomfanget i Norge handler således både om at feltet ikke har vært kartlagt, men også at det eksisterer uklare definisjoner og avgrensninger av feltet. Selv om organisasjonsfeltet er voksende i hele Europa, og selv om det stadig utvikles juridiske og institusjonelle avgrensninger og rammebetingelser for disse organisasjonene, så er dette rammeverk som ikke «fullt og helt» fanger dette organisasjonslandskapet. Det gjelder ikke minst i Norge hvor dette organisasjonsfeltet befinner seg i en tidlig fase. Det gjør at det finnes virksomheter i dag som kan være «gjemt» i andre sektorer, men som senere kan bli omfattet av feltet ettersom det gradvis blir synliggjort og tydeligere avgrenset.
|
maalfrid_e2d5d516a399541f9c1dccef3b0c6ffb186880d3_4
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.864
|
- Klagenemnda kom med en anbefaling til merkenemndene om at det må tas forbehold om at alle eventualiteter ikke er nedtegnet i retningslinjene. Det finnes flere nyanser i merkeskjønnet, slik at retningslinjene ikke kan leses som absolutte og uttømmende, sier sekretæren. Retningslinjene for Vest- og Øst- Finnmark er allerede godkjent, og retningslinjene for de andre områdene ventes inn i løpet av sommeren. Disse vil da bli fremmet for Reindriftsstyret før jul i år. - Merkenemndene sammen med fylkesmannen som er sekretariat har gjort et godt og grundig arbeid, noe som vil komme næringen til gode, sier Ragnhild Bæhr Lango. Merkenemnda har etter reindriftsloven ansvaret for å godkjenne reinmerker før de tas i bruk. Nemnda skal under hensynet til en velordnet reindrift Merkenemnda skal også påse at merket har en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan skje. Dersom et merke har en slik utforming kan merket slettes, men det beste er jo at dette vurderes før et merke tildeles til søkeren. Med andre ord har merkenemndene ansvaret for å forvalte reinmerker i eget område til beste for reindriftsnæringen og i tråd med samisk tradisjon. og sekretær for Klagenemnda for merkesaker, Ragnhild Bæhr Lango. For å sikre lik saksbehandling og for å ivareta lokale merketradisjoner, kan merkenemnda med Reindriftsstyrets godkjennelse vedta utfyllende retningslinjer for utforming av reinmerker. - Når merkenemndene behandler merkesøknader bruker de et skjønn som er utviklet gjennom lang praksis i forvaltningen. Skjønnet er forankret i reindriftssamisk tradisjon for hvordan merker skal utformes og hvordan nye merker skal plasseres i merkesystemet. Skjønnet er vidt, og det er komplisert og vanskelig tilgjengelig for merkesøkere, sier Bæhr Lango. I utfyllende retningslinjer for utforming av reinmerker er dette skjønnet skrevet ned, slik at det blir lettere tilgjengelig for de som søker om reinmerke, og de som skal behandle søknaden. - Retningslinjene vil på den måten bidra til å ivareta likebehandling, sier Bæhr Lango. Det er første gang at det er blitt laget slike regler for skjønnsvurdering. Det betyr at retningslinjene kanskje må justeres etter hvert som nemndene får erfaring med å bruke de i praksis. Utfyllende retningslinjer for utforming av reinmerker skal godkjennes av Reindriftsstyret. Som et ledd i saksforberedelsen har retningslinjene også vært innom Klagenemnda for merkesaker for vurdering. Merkenemndene har utarbeidet egne retningslinjer, og sendt disse til Klagenemnda for vurdering. Klagenemda har gitt sine innspill til justeringer og forbedringer før beahndling i Reindriftsstyret.
|
nordlandsavis_null_null_19540108_61_2_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
no
|
0.582
|
Skøyerstrek på dødsleiet. Hannover (PT): En over hele Bayern kjendt original, vertshusholderen Kaje tan Wiederberger i Auerbach er død 84 år gammel. Han hadde altid sagt at når han trakk sitt siste sukk, skulle han gi sine venner i hele distriktet et tegn. — Den gamle skoyer holdt ord. Da han føl te at enden nærmet seg, lot han den lille bys orkester spille «Jegeren fra Kurpfalz - for seg, så rettet han seg opp enda en gang i sin seng Øog faldt døende tilbake på puten. I samme øyeblikk gikk det elektriske lys i hele distriktet. Den gamle original hadde på en utspekulert måte arrangert en kortslutning.
|
maalfrid_6c9e1f8f55eec4541a32b42028cd0d8981c732e7_37
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.756
|
(111) (151) 2019.06.26 (210) 201803958 (220) 2018.03.19 (180) 2028.03.19 (540) (546) (730) Mazda Motor Corporation, 3-1, Shinchi, Fuchu-cho, AKI-GUN, HIROSHIMA, Japan (740) ACAPO AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (511) Klasse 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere; opptaksplater; kompaktdisker, DVD-er og andre digitale opptaksmedier; mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr, datamaskiner; dataprogramvare; brannslukningsapparater; fotografiske apparater og instrumenter; filmapparater og instrumenter; optiske apparater og instrumenter; bilkamera; bilmonterte kameraer; digitale kameraer, filmkameraer, fotografiapparater [kameraer]; maskiner og instrumenter for måling eller testing; måle- og testmaskiner og –instrumenter til biler; bilsensorer [måleapparater]; sensorer for biler; sensorer for å bestemme posisjonen til biler; kjørelengdemåler for kjøretøyer; kilometermåler for kjøretøyer; automatiske indikatorer for lavt trykk i kjøretøydekk; hastighetskontrollutstyr for kjøretøyer, termostater for kjøretøyer; fartsmålere for kjøretøy; hastighetsindikatorer; kraftfordelings- eller kontrollmaskiner og apparater; roterende omformere; faseregulator; batteriladere; batteriladningsenheter; solceller; solbatterier; strømkoblere [elektrisitet]; koblingstavler; fordelingstavler [elektrisitet]; batteriladere for biler; ladestasjoner for el-kjøretøy; spenningsregulatorer for kjøretøy; brenselceller; sikringer; sikringsbokser; batterier og elektriske celler; batterier til biler; elektriske batterier; akkumulatorer, elektriske; akkumulatorer; elektriske lagringsbatterier; elektriske ledninger og kabler; kabelbunter for biler; koblingsanordninger, elektriske; telekommunikasjonsmaskiner og apparater; elektriske kommunikasjonsmaskiner og instrumenter; bilradar; radarer til biler; radiokommunikasjonsmaskiner og - apparater for kjøretøy; radarmaskiner og apparater; hendelsesregistreringsenhet, meldetrykker (datalogger); kjøreopptakere; navigasjonsinstrumenter; elektronisk navigasjons- og posisjoneringsapparater og instrumenter; lydutstyr til biler; bil-lydsystemer; mobiltelefoner; smarttelefoner; etuier til smarttelefoner og mobiltelefoner; transceivere for radio; trådløse sendere og mottakere; globalt posisjoneringssystem apparater [GPS-]; fjernstyringsapparater; videokameraer; elektronisk styringsapparater og instrumenter for biler; applikasjonsprogramvare; visningsenheter for biler; elektroniske visningsenheter [skjermenheter]; dataprogrammer; datamaskiner; datamaskin programvare; og –maskinvare; elektroniske kretser registrert med dataprogrammer; magnetiske disker; Secure Digital [SD] minnekort; CD-ROM; DVDer; magnetiske og optiske databærere; forhåndsinnspilte databærere for bruk med datamaskiner; maskinlesbare databærere; briller; optikervarer; sportsbriller; solbriller; automatiske brannsprøyter; elektroniske publikasjoner, nedlastbare; advarselstrekanter for kjøretøyer; veiskilt, lysende eller mekanisk; simulatorer for styring og kontroll av kjøretøy; alle forannevnte varer er innen fagområdet bil. (450)2019.07.01 (111) (151) 2019.06.26 (210) 201902272 (220) 2019.02.14 (180) 2029.02.14 (540) (546) (730) Morten Hogne Holst, Vognvn. 208 C, 2320 FURNES, Norge (740) NORSK PATENTBYRÅ AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, Norge (511) Klasse 20 Møbler; kjøkkeninnredninger og deler og utstyr til kjøkkeninnredninger. Klasse 37 Kjøkkenmontering og reparasjon av kjøkkeninnredninger. (450)2019.07.01 (111) (151) 2019.06.26 (210) 201902274 (220) 2019.02.14 (180) 2029.02.14 (540) (546) (730) SHIMANO INC., 3-77 Oimatsu-cho, Sakai-ku, SAKAI CITY, OSAKA, Japan (740) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (511) Klasse 12 Sykler, herunder elektriske sykler;
|
maalfrid_3e1aa6a18f391b2a1aab73b1e2e9005a11147172_272
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.702
|
Lægedistrikter. 5. Ytre Hardanger . 6 Voss 7. Søndre Midthordland 8. Nordre Midthordland 9. Indre Nordhordland 10. Ytre Nordhordland Tilsvarende Herreder, Dele deraf og Bykommuner. Strandebarm og Varaldsø Jondal Vikør Voss . . . Vossestranden Os Fuse Sund Fane Fjeld Askøen .. .. Aarstad Haus Bruvik Hammer Hosanger . Herlø Manger Lind aa s ... Masfjorden Fladeindhold i norske • Mil. 6.42 1.42 1.62 3.88 15.87 10.30 5.57 7.29 3.13 2.86 1.30 3.66 1.67 1.02 0.70 0.27 12.66 1.53 2.97 1.77 6.39 7.98 0.80 1.02 6.16 Indb., 31te Dcbr. 1875. 4061 2 763 5 038 2 291 16 954 4 689 2 252 5 685 4 328 14 899 2 655 4 513 7 731 Antal 1 Læger. 1 1 1 1 Hjelpevaccinatører. _ _ - betegnes fra de fleste Distrikter som god, kun fra indre Hardangers Distrikt samt Sveens Herred lyde Beretningerne mindre tilfredsstillende, væsentlig begrundet i, at Skarlagensfeberen paa disse Steder havde vundet forøget Udbredning. De fleste epidemiske Sygdomme vise sig at være i Tilbagegang, fra foregaaende Aar fornemlig Skarlagensfeber og Typhoidfeber, medens enkelte som Kighoste og Lungebetændelse vise forøget Hyppighed. Følgende Tabel viser Dødeligheden inden Amtet i de sidste fem Aar samt Gjennemsnitsdødeligheden i Femaaret 1876—1880. De Dødes Antal er anført efter de til det statistiske Centralbureau indsendte Opgaver over Begravede (se Tabellen næste Side). Til Oplysning om de hidsættes følgende af Lægernes Opgaver sammendragne Tabel (Side 126 og 127).
|
maalfrid_8c1089ecdbbbc27797bef2209861f75e309fd1fd_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.697
|
Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73 56 70 01. Tlf. brukerstøtte 815 33140. E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr. 984 195 796. Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Direktør Tor Langbach Nestleder/Avdelingsdirektør JUR Willy Nesset Avdelingsdirektør ØKE Jann Ola Berget Avdelingsdirektør IKT Olav B. Aasen Styresekretær Camilla Barø I tilknytning til styremøtet 24. oktober 2011, avholdte styret møte med domstolledere og tillitsvalgte i Bergen tingrett og Nordhordland tingrett med tema rehabilitering av Bergen tinghus, samt møte med domstolleder og tillitsvalgte i Gulating lagmannsrett med nytt domstolsbygg som tema.
|
maalfrid_c9b00ebe51296148b0f9157824a39ca5d33008dc_92
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.813
|
c) med en av bearbeidingsmetodene 1-7 i vedlegg IV kapittel III, dersom kategori 3-materiale som ikke brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein, brukes som utgangsmateriale. 2. Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som består av eller som er framstilt av kjøttbeinmel fra kategori 2-materiale eller av bearbeidet animalsk protein, skal i et registrert anlegg blandes med en tilstrekkelig minstedel av en bestanddel som er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der produktene skal spres på jord, for å utelukke at blandingen senere brukes som fôr. 3. Vedkommende myndighet skal godkjenne bestanddelen nevnt i nr. 2 i samsvar med følgende krav: a) bestanddelen skal bestå av kalk, husdyrgjødsel, urin, kompost eller råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter til biogass eller andre stoffer, for eksempel mineralgjødsel, som ikke brukes i fôrvarer og som utelukker at blandingen senere brukes som fôr, i samsvar med god landbrukspraksis, b) bestanddelen skal fastsettes på grunnlag av en vurdering av vilkårene med hensyn til klima- og jordbunnsforhold for bruk av blandingen som gjødsel, dersom det foreligger opplysninger om at bestanddelen gir blandingen en smak som er ubehagelig for dyr, eller på annen måte effektivt hindrer at blandingen feilaktig brukes som fôr, og i samsvar med kravene i Unionens regelverk eller, når det er relevant, nasjonal lovgivning om miljøvern når det gjelder vern av jord og grunnvann. Vedkommende myndighet skal på anmodning gjøre listen over godkjente bestanddeler tilgjengelig for Kommisjonen og for de andre medlemsstatene. 4. Kravene i nr. 2 skal imidlertid ikke gjelde for a) organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i salgsklar emballasje med en vekt på høyst 50 kg som skal brukes av sluttforbruker, eller b) organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i store sekker med en vekt på høyst 1 000 kg, dersom det på emballasjen angis at den organiske gjødselen ikke er beregnet på spredning på jord som produksjonsdyr har adgang til, forutsatt at vedkommende myndighet i den medlemsstaten der den organiske gjødselen eller jordforbedringsmidlene skal spres, har godkjent bruk av slike store sekker på grunnlag av en vurdering av sannsynligheten for at materialet havner på driftsenheter som holder dyr, eller på jord som produksjonsdyr har adgang til.. 5. Produsenter av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler skal sikre at dekontaminering av sykdomsframkallende stoffer er gjennomført før de bringes i omsetning, i samsvar med: vedlegg X kapittel I når det gjelder bearbeidet animalsk protein eller avledede produkter som er framstilt av kategori 2- eller 3-materiale, vedlegg V kapittel III avsnitt 3 når det gjelder kompost og råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter eller avledede produkter til biogass. Etter bearbeiding eller omdanning skal organisk gjødsel og jordforbedringsmidler lagres og transporteres på en tilfredsstillende måte a) i bulk, under egnede forhold som hindrer kontaminering, b) emballert eller i store sekker, når det gjelder organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler beregnet på salg til sluttbrukere, eller c) når det gjelder lagring på en driftsenhet, i et egnet lagringsrom som ingen produksjonsdyr har adgang til.
|
wikipedia_download_nbo_Det store valget_528698
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.511
|
'''''Det store valget''''' (originaltittel: ''State of the Union'') Anthony Veiller som forelegg.
|
firdafolkeblad_null_null_19540118_49_5_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 1,954
|
no
|
0.571
|
(VP) Tekstilindustriens utsik ter for 1954 er meget avhengig av konjunkturene på verdensmarke det Øog den alminnelige velstands utvikling. En nedgangsperiode vil skape vanskeligheter Øog det er forhold vi har lite herredømme over her i landet, uttaler forman nen i tekstilarbeidernes fagfor bund til Arbeiderbladet. Tonen er ny når den kommer fra dette hold. «Forhold vi har lite herredømme over». Slik ly der det nå når det er tale om en mulig nedgangsperiode. Slik lød det ikke da Arbeider partiet år etter år ga Venstre Øog de andre ikke-sosialistiske partier det hele Øog fulle ansvar for følg ene her hjemme av den verste nedgangsperiode vi har hatt i verdensøkonomien. Da krevde sosialistene at de an dre partier værsågod skulle ha det fulle herredømme over forhold som de seiv nå står helt oppgitt overfor. Snart nytter det vel ikke len ger å spille den gamle melodien om «mellomkrigsårene» med re frenget om «borgerpartienes ev neløshet». Den skurrer for sterkt i ørene.
|
maalfrid_d235dc7e4db28e45b75549893a706691ebc5ad19_99
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Status Forslaget skal vedtas gjennom medbestemmelsesprosedyren etter EF-traktatens artikkel 251. (skriftlig prosedyre.) Kommisjonen sendte forslaget til Parlamentet og Rådet 13. mai 2005. Første høring i Europaparlamentet ble avsluttet uten foregående debatt. EP vedtok visse substansendringer i Kommisjonens forslag. Kommisjonen godtok ikke endringene. Rådet har ennå ikke (april 2006) fattet noe vedtak i saken. Sammendrag av innhold Forordning gir utfyllende bestemmelser til forordning (EF) nr. 552/2004 (interoperabilitetsforordningen under Single European Sky) for å sikre interoperabilitet (samvirkingsevnen) i det europeiske lufttrafikkstyringsnettverket. Både hjemmelsforordningen (forordning (EF) nr. 552/2004) og Kommisjonsforordnngen har som formål å ivareta flysikkerheten ved å sikre interoperabilitet mellom ulike systemer, komponenter og tilhørende prosedyrer som benyttes av de ulike lufttrafikktjenesteenhetene i Europa. Frem til nå har kravene som sikrer interoperabilitet i liten grad vært formelt forankret i lov/forskrift, selv om en viss grad av interoperabilitet har vært oppnådd gjennom Eurocontrols arbeid. Forordningen omhandler overføringsprotokoller som skal brukes i utveksling av informasjon mellom enheter i lufttrafikktjenesten i forbindelse med overlevering fra én enhet til en annen av gjennomgående trafikk. Innføringen av forordningen må sees i sammenheng med at eksisterende teknologi videreutvikles og ny teknologi tas i bruk (særlig internett, IP/IPAX) ved sending av data/informasjon i lufttrafikktjenesten, slik at man får et felles nettverk for dette formålet i Europa. Forordningen forutsetter at Eurocontrol, når det gjelder forhold som fordrer operasjonell koordinering mellom flysikringstjenestetilbydere, kan bes om å utarbeide nærmere fellesskapsspesifikasjoner ("Community Specifications") som blir en form for "soft law" ved at dersom disse følges, er det forutsatt at kravene i forordningen er oppfylt. Merknader Forslaget til forordning er hjemlet i forordning (EF) nr. 552/2004 vedrørende interoperabilitet i det det europeiske lufttrafikkstyringsnettverket (interoperabilitetsforordningen under Single European Sky), Artikkel 3. Det er ikke klart hvilke administrative og økonomiske konsekvenser forordningen medfører for aktører i norsk luftfart. Regelverket antas i første rekke å ha betydning for utøvelsen av Avinor og Forsvarets virksomhet. Avinor og Forsvaret har hovedsaklig sammenfallende interesser hva angår utformingen av forordningen. I forbindelse med prosessen under behandlingen av regelverket i "Single Sky Committee" har Luftfartstilsynet hatt en løpende dialog med Avinor og Forsvaret. Konsekvensene for produksjonsgrupperinger innenfor ATM-utstyr og systemer som direkte må innrette utvikling og produksjon etter nye rammevilkår er ikke kartlagt. Forordningen kan innarbeides i norsk rett som en forskrift med hjemmel i luftfartsloven. Sakkyndige instansers merknader Luftfartstilsynet har ikke spisskompetanse på dette området, men ønsker snarest mulig å få etablert en overordnet kompetanse på dette området.
|
altaposten_null_null_20121218_44_295_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.832
|
barn og 6 oldebarn med årene. - Jo, jeg har mine folk her disse dagene. Det har kommet fami lie fra forskjellige plasser, både Oslo, Moss og Tromsø, sier burs dagsbamet når Altaposten over rekker sine gratulasjonen I tillegg var hele Kvalfjord også invitert til å feire jubilanten. Det var Kvalfjord bygdelag som had de regien på markeringen som fant sted på skolen i bygda. - Barna måtte slutte tidligere på skolen slik at vi kunne gjøre i stand til festen, forteller Gro Mikkelsen videre. - Kjapp i replikken Hørselen og beina til 100-årin gen er ikke slik de engang var, men barnebarnet kan rappor tere at Nanna Mikkelsen frem deles er klar i toppen. og leser alt av aviser og bøker. Hun er veldig oppdatert på alt som skjer og både strikker og hekler fremdeles, opplyser Mik kelsen. Og seiv om helsa skulle skrante ytterligere, blir det nok ingen sy kehjemsplass på Nanna. - Nei, det kommer nok aldri til å skje. Hun kommer nok til å bli i leiligheten til simdød, spår Gro. STRIKKER OG HEKLER: 100-åringen Nanna Mikkelsen gårfremdeles løs på intrikate hekleduker. (Foto: Privat)
|
maalfrid_bdfd40c0bcefec8ed77fc1274eae5089f86e1f6d_5
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.853
|
For område BVA20 skal bestemmelsene i reguleringsplan 0605 67-04 «Tolpinrud», benevnt «spesialområde pumpestasjon», gjelde. Området skal nyttes til anlegg for kildesortering av husholdningsavfall. Det kan oppføres de bygninger og anlegg som er nødvendige for driften av anlegget. Tillatt utnyttelse er BYA = 30 % og maksimum gesimshøyde 6 m over gjennomsnittlig planert terreng. Anlegget skal bygges slik at spredning av lukt til omgivelsene minimeres. Det skal etableres vegetasjonsskjerm mot tilgrensende lokalveg. For område BTK skal bestemmelsene i reguleringsplan 0605 307-03 «Tolpinrud vest» gjelde. For område BLK10 skal bestemmelsene i reguleringsplan 0612 200203 «Elstangen», benevnt FI1, gjelde. For område BLK 11 skal bestemmelsene i reguleringsplan 0612 201403 «Elstangen barnehage» gjelde For område BLK 12 skal bestemmelsene i reguleringsplan 0612 200203 «Elstangen» gjelde For område BLK13 skal bestemmelsene i reguleringsplan 0612 200803 «Tomtefelt gnr. 190/50 Kroksund», benevnt Ff1, gjelde. Innenfor område BLK20 kan terrenget heves til inntil kote +109. Bestemmelsene i reguleringsplan 0605 67-04 «Tolpinrud», benevnt «fellesareal», skal gjelde. Hovedatkomst til Sundvollen stasjon (S10) Området opparbeides som et knutepunkt og byttepunkt mellom ulike reisemidler. Innenfor området skal det opparbeides gang- og sykkelatkomst, kjøreatkomst, kollektivområde med plasser for oppstilling av seks busser nær stasjons inngang, oppstillingsplasser for drosje, av-/påstigningspunkt for bil, bilparkeringsplasser, sykkelparkering og sykkelhotell nær stasjonsinngang, stasjonstorg inn mot inngang til stasjonshall og beplantning. Stasjonstorg Hønefoss stasjon (S20) Hovedatkomsten til Hønefoss stasjon etableres som et flerfunksjonelt stasjonstorg delvis senket ned i terrenget, med forstøtningsmur opp til sporområdet og atkomst inn i stasjonshall under spor. Innenfor området skal det opparbeides oppstillingsplasser for buss, drosje og parkering for bevegelseshemmede, utendørs sykkelparkering og sykkelhotell. Arnemannsveien og Soknedalsveien skal føres gjennom området. Soknedalsveien bygges som gate med prioritering av myke trafikanter og lav fart. Vegen skal knyttes opp mot stasjonstorget og bussholdeplasser i Arnemannsveien. Stasjonsatkomst Hønefoss stasjon nord (S21) Arnemannsveien og Soknedalsveien skal føres gjennom området. Soknedalsveien bygges som gate med prioritering av myke trafikanter og lav fart. Vegen skal knyttes opp mot stasjonstorget og bussholdeplasser i Arnemannsveien (område S20).
|
hardanger_null_null_19851221_73_98_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,985
|
nn
|
0.581
|
For fyrste gong skal det i slut ten av april tevlast om vest landsmeisterskapen i gamal dansmusikk. Spelemenn og - kvinner frå dei fire vestlands fylka set kvarandre i stemne på Mølstertunet og baktan ken er eit sterkt ynskje om ni våheving innan denne mu sikkforma, seier mannen bak tiltaket, John Mandelid. Sa manlikna med andre landsde ler ligg gamaldansmusikken syrgjeleg langt attende her på Vestlandet. dokumenterar denne påstan den. dei som vil delta, må senda inn ein kassett med tre låtar i tre ulike taktar. Så er det opp til eit domarkorps på fem å avgjer kven som kjem til fina len. Førebels er det uvisst om tiltaket skal leggjast fast til Voss, interessa for konkur ransen vil avgjera dette. Alle deltakarane får diplom og vinnarane får pokalar. Vi dare er vinnargruppa lova gratis campingplass og fri gjennomgangsbillett på neste Titanofestival.
|
maalfrid_e1668855bd926fddde6a43f272d7ddd2a8cea7dc_144
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Det årlige gebyret bør knyttes til politiets faktiske kostnader med forvaltning og kontroll av skytevåpen. Gebyrets størrelse må fastsettes nærmere i forskrift, men flertallet antar at gebyret vil være relativt lavt med tanke på det store antall våpeneiere i Norge. Våpeneiere med et større antall skytevåpen, eller våpensamlere, bør kunne få en lettelse i gebyret ved at det innføres en øvre beløpsgrense for avgiften. Manglende betaling av gebyret bør være uforenlig med fortsatt tillatelse til å inneha skytevåpen. Flertallet foreslår at Kongen gis hjemmel til i forskrift å treffe bestemmelse om årlig gebyr. Hjemmelen foreslås oppstilt som en kan-regel, og inntatt i en egen samlebestemmelse for forskriftshjemler. Utvalgsmedlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen går imot at det innføres en årlig avgift knyttet til selve våpeninnehavet. Mindretallet anfører at forvaltningen av skytevåpen er en del av statens oppgaver, som staten må løse uten at den enkelte våpeneier belastes særskilt. Politiets generelle forvaltning knyttet til kontroll og føring av register skiller seg prinsipielt fra behandlingen av enkeltsøknader, som fortsatt bør dekkes av et enkelt gebyr knyttet til hver innvilget ervervstillatelse. Politiets øvrige forvaltning av skytevåpen bør som før dekkes generelt over skatteseddelen. På den annen side er også utvalgets mindretall opptatt av å styrke politiets våpenforvaltning, herunder særlig politiets våpenregister. Dette bør imidlertid skje i forbindelse med en generell styrking av politiets IKT.
|
maalfrid_70de9b6e52772e9fe90fbb2f84eefe3c50c02e04_43
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.918
|
Et av instituttets mål er å generere kunnskap for å optimalisere ernæring av fisk i oppdrett, for å få et produkt som er både sunt og trygt for oss å spise. NIFES ernæringsforskning undersøker derfor effekter av både næringsstoffer og forurensende stoffer, på fiskens helse, knyttet til forbrukernes helse (de som skal spise fisken). Tradisjonelt har ernæringsforskning på fisk stort sett foregått ved fôringsforsøk. Slike forsøk er i midlertidig både tidkrevende og kostbare, og det har vært behov for å utvikle et verktøy som gjør det mulig å teste flere stoffer over kortere tid, enn det fôringsforsøkene tillater. Bruk av cellekulturer gjør dette mulig. Eksperiment med cellekulturer kan gi en pekepinn på endringer som vil være relevant for hele dyret. For eksempel kan cellekulturer dermed brukes til å sortere ut hvilke stoffer som bør undersøkes videre i fôringsforsøk. Cellekulturer vil altså ikke erstatte fôringsforsøk, men bidra til færre og mer optimale fôringsforsøk med forsøksdyr. Tidligere har NIFES etablert kulturer av embryonale stamceller fra piggvar og kveite. Dette året har NIFES etablert kulturer av stamceller fra fosterstadiet til torsk gjennom et strategisk instituttprogram. Kulturer av stamceller brukes for å studere effekter på celler under utvikling. Embryonale stamceller kan utvikle seg til hvilken som helst celle i fiskekroppen, som blodceller, muskelceller og nerveceller. Tidligere har det vært vanskelig å skille de spesialiserte cellene fra de uspesialiserte (embryonale stamcellene). NIFES har nå funnet en genmarkør som kan påvise embryonale stamceller hos torsk. Genet heter ac-pou2, og er uttrykt tidlig i utviklingen av torskeembryo. Genet er avskrudd når utviklingen når det stadiet som kjennetegnes av at cellenes spesialiseringsprosess er i gang (gastruleringen starter). acpou2 er svært likt genet oct-4 hos mus, som viser et lignende uttrykningsmønster i embryonale stamceller fra mus. Et annet trekk ved embryonale stamceller hos mus er at genet sox2 skrus på når cellene begynner spesialiseringsprosessen, dvs. når de opphører å være stamceller. NIFES har identifisert dette genet i torsk, kalt ac-sox2, som viser et svært likt uttrykningsmønster som sox2 i mus. Resultatene antyder at man har klart å etablere kulturer av stamceller fra torsk, og markører som viser både embryonale stamceller og når cellene mister denne statusen. Både ac-pou2 og ac-sox2 er publisert i NCBI Genbank. Instituttet er i oppstartingsfasen når det gjelder å bruke kulturer av embryonale stamceller for torsk som verktøy for å undersøke den biologiske effekten av giftige stoffer, ugunstige ytre påvirkninger, eller ugunstige nivå av enkelte næringsstoffer (f.eks. for mye eller for lite vitamin A). NIFES har identifisert heat shock genene hsp70, hsp90 og hsp60 i embryonale stamceller fra torsk. Slike gener uttrykkes av en organisme for å forsøke og reparerer skader som kan oppstå under en ugunstig påvirkning. Så langt har forsøk ved instituttet vist at heat shock genene i embryonale stamceller hos torsk påvirkes både når cellene utsettes for varme og giftstoff (kobbersulfid). En stipendiat er ansatt på instituttet for å studere ulike faktorer som kan påvirke stressgener hos torsk gjennom hele utviklingskjeden fra befruktet egg til larve. Dette er forsøk som vil kunne si noe om eggkvalitet, feilutvikling og død. Nettsted: Norconserv har tradisjoner som forskningsinstitutt helt tilbake til 1931. Da opprettet industrien Norges Hermetikklaboratorium - et av landets første bransjeinstitutter. Varmebehandling av næringsmidler har alltid vært en av hovedaktivitetene.
|
maalfrid_b8e6e3c9fa4375d609b5e7b954cc015f07c7e7ac_17
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.912
|
forskjellige lokaliteter. Flere analyser er lagt ut ved elvestrekning med redusert vannføring. Rutene er plassert på noe forskjellig nivå ved det gamle elveleiet og i forhold til anlagte terskler. Foruten redusert vannføring vil det her ikke være nonnal flomsituasjon. En analyse ble også laget under tidligere middels sommervannstands-nivå. Her har det sannsynlig skjedd en nykolonisering avarter, også slike som ikke tidligere er registrert på dette nivået, f.eks. kvit starr (Carex bicolor). FORSLAG TIL VIDEREFØRING 1991 Det plantesosiologiske materialet fra reanalysene av skogvegetasjon ved Granasjøen vil bli kjørt i en DCA-ordinasjon (detrended correspondence analysis). Materialet vil bli kjørt sammen med de tilsvarende orginalanalysene og andre analyser av samme vegetasjonstype fra 1970-tallet. Dette vil gi grunnlag for klarere å påvise eventuelle retningsbestemte forandringer i vegetasjonen. De analyseflatene fra 1970-tallet som hittil er gjenfunnet vil bli varig merket. Undersøkelsene av degradasjon/erosjon av vegetasjon/torv i reguleringssonen vil bli fortsatt ved reanalyse av fastruter og en ny registrering av artenes fordeling i profilen for å klarlegge endringer fra 1988 og 1989. Ved Øvre Dølvadseter, Kvikne tar vi sikte på å omanalysere de fastruter som hittil er opprettet. Dette gjelder både ruter ved påvirket elvekant og referanseruter . I 1991 tar vi sikte på publisering av materialet med en faglig oppsummering av prosjektet og presentasjon av resultater.
|
public_report_640
|
publicreports
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Den foreliggende rapporten beskriver en kvantitativ studie som ble gjort i forbindelse med NOKUTs revidering av akkrediteringer innenfor sykepleierutdanning. Studien ser spesielt på hvordan institusjonene økte andelen av førstestillingskompetente i sykepleierfagmiljøene, slik at kravet i akkrediteringsstandarden kunne imøtekommes. utviklingen i sykepleiefagmiljøene med utviklingen i hele sektoren. Denne studien ser på hvordan institusjonene tilpasset seg kravet om å øke sin andel med førstestillingskompetanse i sykepleierfagmiljøene i forbindelse med NOKUTs revidering av akkrediteringer av bachelorstudier i sykepleie. Revideringens første fase ble gjennomført i 2004-2005, den siste, med fokus på fagmiljøenes førstestillingskompetanse i 2007-2008. I første fase var det ved nesten alle studiestedene for lav andel førstestillingskompetanse i fagmiljøene i forhold til krav i NOKUTs forskrift. Ved alle fagmiljøene ble kompetansen bygd opp tilstrekkelig til at de fikk fornyet sin akkreditering i 2008. Studien belyser hvordan institusjonene klarte dette, og kan dermed antyde noe om hvilken effekt NOKUTs revidering hadde på fagmiljøene. I sektoren som helhet har andel førstestillingskompetanse økt de siste årene, spesielt gjelder dette de statlige høgskolene. Når en snevrer inn fokus til de enhetene ( avdelingene) ved institusjonene som har ansvar for sykepleierutdanningen, viser det seg at veksten i førstestillingskompetanse var større enn ved institusjonene totalt. førstestillingskompetanse var enda sterkere i sykepleierfagmiljøene . Intern kompetanseheving står bak noe over halvparten av økningen i fagmiljøenes førstestillingskompetanse. Den klart største gruppa av" nye" førstestillingskompetente er førstelektorene, av disse kom nesten alle til gjennom interne opprykk. Ekstern rekruttering utgjør noe over en tredjedel av de nye førstestillingskompetente årsverkene. Nesten alle de nye professorene kom til gjennom ekstern rekruttering og av disse har halvparten utenlandsk bakgrunn. Økt førstestillingskompetanse på grunn av interne omrokeringer og utnyttelse av endringen i fortolkningsrommet i NOKUTs forskrift i 2006 utgjør bare en liten del av den totale økningen. I tillegg til å øke antall førstestillingskompetente årsverk, kan en tenkt metode for å øke andel førstestillingskompetanse være å redusere antall årsverk i" lavere" stillingskategorier. De overordnede, nasjonale tallene viser imidlertid at sykepleierfagmiljøene ikke har redusert fagstaben i perioden. Om en ser på fagmiljøene enkeltvis , trer det imidlertid frem interessante tall: Om lag halvparten av fagmiljøene har redusert sin størrelse totalt sett, samtidig som de økte antall førstestillingskompetente årsverk. Det er imidlertid vanskelig å finne fellestrekk ved studiestedene disse fagmiljøene ligger ved, de varierer både i størrelse og beliggenhet. Reduksjonen av fagstabens størrelse kan heller ikke forklares med færre studenter eller nedleggelse av andre sykepleierstudietilbud ved studiestedet; dette har vært stabilt i perioden. Dermed har forholdstallet" student per faglig årsverk" økt på disse fagmiljøene. Imidlertid var det ved disse fagmiljøene lavere forholdstall i 2004 enn ved de andre fagmiljøene, slik at det kanskje også var rom for en viss nedbygging av fagstaben. I dag er det langt flere studenter per faglig årsverk ved fagmiljøene som reduserte fagstaben enn ved de andre fagmiljøene. Det kan se ut som om en kombinasjon av generell" akademisk drift" i utdanningssektoren, påtrykk fra NOKUT, finansiell støtte fra departementet, interne omgrupperinger, slanking av fagstaben, ekstern rekruttering og et stort omfang av kvalifisering av egne tilsatte til førstelektor har løftet den akademiske kompetansen i sykepleierutdanningene. 1.3 Om revidering............................................................................................................ 2 Bakteppet: Faglige årsverk i sektoren som he1het.............................................................. 2.2 Faglige årsverk t0ta1t.................................................................................................. 2.3 De største 5ti11ing5kateg0riene................................................................................... 2.4 Førstestillingskompetente år5verk............................................................................ 2.5 5tipendiatene............................................................................................................ 3 Sykepleierfagmiljøene og før5te5ti11ing5k0mpetan5en..................................................... 3.2 Hvor sterk har økningen vært?................................................................................. 3.3 Hvor kom den økte førstestillingskompetansen fra?................................................ 3.4 Ble faglige årsverk totalt redu5ert?........................................................................... 3.5 Hva kjennetegner fagmiljøene mcd nedgang i faglige år5verk?.............................. 4 Diskusjon: Hvordan skjedde k0mpetan5eøkningen?........................................................ Vedlegg: Mer om datagrunn1aget............................................................................................. DBH-ta11ene........................................................................................................................ NOKUTs data på fagmiljø og" t01kning5r0mmet".............................................................. NOKUTs data på den enkelte ti15atte................................................................................... NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle heltids-og campusbaserte bachelorgradsstudier i sykepleiel. Revideringen omfattet bachelorgradsstudier ved 22 statlige og fem private høgskoler. Fire av høgskolene tilbød slike studietilbud i sykepleie ved to studiesteder; totalt var 31 studietilbud omfattet av revideringen. opprettholdt eller at det ble gitt pålegg om nødvendige forbedringer. I alt 30 av de 31 studietilbudene på bachelornivå ble ikke godkjent. Revidering sykepleie resulterte i en grundig gjennomgang av hele sykepleierutdanningen, men prosessen fikk særlig fokus på det akademiske nivået. Hovedfunnene i revideringens første fase var at studieplanene hadde svak forskningstilknytning, og at fagmiljøene ikke hadde tilfredsstillende innslag av førstestillingskompetanse. Det spesifikke kravet til akademisk nivå som de fleste institusjonene ikke tilfredsstilte i fase 1 var kravet om at" minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse". Dette var krevende for institusjonene å få til, noe som også var bakgrunnen for at institusjonene fikk to års frist til forbedring på dette punktet. Kunnskapsdepartementet ga i 2006 ekstra midler - i form av en engangsbevilgning på 9,5 millioner kroner - til kompetanseheving ved sykepleierutdanningene som ikke ble godkjent i første fase. 3 Disse to faktorene bidro til å gjøre det enklere for institusjonene å møte kravet i forskrifta. 1 I tillegg ble mastergradsstudiene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen revidert. Disse ble godkjent i fase 1 og holdes utenfor denne analysen. 2 NOKUTs kriterier for akkreditering av institusjoner og studietilbud. 3 http:// www. regjeringen. no/ nb/ dep/ kd/ aktuelt/ nyheter/ 2006/ mer-kompetanse-tilsykepleierutdanningen. html? Data fra revideringen er inntil nå ikke sammenfattet og analysert på en slik måte at det er mulig å gi et samlet og mer inngående bilde av hvordan institusjonene gikk fram for å øke andel førstestillingskompetente i fagmiljøene. Denne studien kan være med på å kaste lys på strategiene institusjonene brukte for å møte NOKUTs krav, og dermed på hvordan NOKUTs revidering påvirket fagmiljøene. Studien omfatter kun studietilbud på bachelornivå, de to studietilbudene på mastergradsnivå inngår ikke. For å møte NOKUTs krav om økt andel førstestillingskompetente årsverk i fagmiljøet, var det prinsipielt fem metoder institusjonene kunne bruke. De fire som her nevnes først dreier seg om å trekke inn flere førstestillingskompetente årsverk, og omtales i kapittel 3.3. Det siste punktet dreier seg om å redusere antall årsverk i" lavere" stillingskategorier, og omtales i kapittel 3.4. Disse strategiene var: Intern kompetanseheving, dvs. kvalifisering av egne tilsatte til førstelektor eller gjennomføring av doktorgrad. Ekstern rekruttering, dvs. ansettelse av nye førstestillingskompetente personer. Interne omrokkeringer, dvs. flytting av egne førstestillingskompetente fra andre studier til sykepleierstudiet. fortolkningsrommet i NOKUTs forskrift. også kunne omfatte de som bidro i fagmiljøet gjennom forskningssamarbeid og annen FoU, selv om disse ikke er ansatt ved utdanningen. De forannevnte metodene går ut på å øke telleren i regnestykket. seg en annen vei å gå, nemlig reduksjon av nevneren, dvs. det totale fagmiljøet, da gjerne ved å redusere antall årsverk i" lavere" stillingskategorier. Denne studien tar sikte på å undersøke hvilken strategi institusjonene brukte for å øke andel førstestillingskompetanse i fagmiljøene sine. Videre belyses forskjeller mellom studiestedene, da det bak de sammenstilte tallene kan skjule seg interessante forskjeller. Sykepleierfagmiljøenes utvikling settes også inn i nasjonal kontekst, ved å se på utviklingen i fagmiljøenes sammensetning og utviklingen i sektoren som helhet. For å belyse den økte førstestillingskompetansen i sykepleierfagmiljøene brukes primært kvantitative data fra selvevalueringene. Den kvantitative tilnærming representerer en innsnevring i forhold til det potensielle informasjonsgrunnlaget, men kan likevel fortelle en del om hva som faktisk skjedde med institusjonenes sykepleierfagmiljø. Kravet institusjonene måtte innfri var av kvantitativ natur, og det primære datagrunnlaget de sakkyndige brukte var kvantitativt. En kvantitativ tilnærming er derfor ikke unaturlig. Revidering fører til vedtak som enten innebærer at akkrediteringen opprettholdes, eller at institusjonen/ studietilbudet fratas sin akkreditering ( underkjennes). I sistnevnte tilfelle vil institusjonen først få en frist til å rette opp feil og mangler ved studietilbudet, enten på ett eller to år, avhengig av hva som var årsak til underkjenningen. Så får institusjonene fremstille seg på nytt og det foretas ny sakkyndig vurdering før endelig vedtak fattes. 2 Bakteppet: I dette kapitlet belyses sektorens samlede utvikling i faglige årsverk totalt og i enkelte stillingskategorier.. Data som gjelder sektoren samlet er presentert for å fortelle noe om sykepleierfagmiljøenes omverden. Generelle utviklingstrekk i sektoren vil i stor grad også gjelde sykepleierfagmiljøene. Det er de spesielle trekkene ved sykepleierfagmiljøene som er interessante i denne analysen; for å skille de generelle trekkene fra de spesielle er det nødvendig å sammenholde sykepleierfagmiljøene med sektoren som helhet. Det presenteres data fordelt på stillingskategori og institusjonstype. Nesten alle de statlige høgskolene tilbyr sykepleierutdanning, denne institusjonskategoriens utviklingstrekk vil dermed med stor sannsynlighet også gjelde sykepleierutdanningene. For å belyse utviklingen brukes data fra Database for statistikk om høgre utdanning ( DBH) på faglige årsverk . Tabell 2.1 Faglige årsverk totalt fordelt på institusjonstype ( Kilde: DBH) Tabellen viser faglige årsverk totalt, og økningen i periodene 1999-2008 og 2004-2008. Det har vært en sterk økning i antall årsverk ved alle institusjonstypene. Veksten var svært jevn i hele perioden: i hele denne perioden var årsveksten mellom 2 % og 5 %. 8 Veksten var klart sterkest på de fire universitetene. undervisning og dermed øke årsverksinnsatsen i kjølvannet av kvalitetsreformen. De statlige høgskolene hadde en lavere og jevnere vekst, mens de vitenskapelige høgskolene har hatt en noe mer variabel vekst siden 2002. 4 Data på følgende stillingskategorier er hentet fra DBH: Professor 11, rekrutteringsstillinger og undervisningsog forskerstillinger. Disse kategoriene utgjør 97 % av den overordna grupperingen" Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger", som også inkluderer" hjelpestillinger ( vit. ass.), bibliotekar med mer. 5 De private høgskolene rapporterte først fra 2004. 6 Arkitektur-og designhøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole ( og UMB fra 2005), Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole. 7 UiA og UiS er inkludert blant de statlige høgskolene også etter de fikk endret institusjonsstatus. 8 Årsveksten er beregnet uten de private høgskolene, som" forstyrrer" bildet med sin inntreden i 2004. Her presenteres hvordan sektorens utvikling har vært i de største faglige stillingskategoriene. Figur 2.1 Faglige årsverk totalt fordelt på stillingskategori ( Kilde: DBH) Diagrammet viser endring i antall faglige årsverk for hele sektoren samlet. De fire linjene øverst i diagrammet viser tallene for stipendiater, lektorer, førsteamanuenser og professorer. De tre nederste linjene viser tallene for postdoktorer, førstelektorer og høgskolelærere. Private høgskoler rapporterte først fra 2004, dette påvirker tallene noe, og da hovedsakelig kategoriene Høgskolelærer og Høgskole-/ universitetslektor. Alle kategorier unntatt høgskolelærer har hatt en til dels sterk økning siden 1999. Sterkest absolutt økning har det vært i kategorien stipendiater, som har økt med mer enn 2000 årsverk, og som nå er den største stillingskategorien. Også postdoktor-og professorårsverk ( begge noe over 800) har økt sterkt. Sterkest prosentvis økning fra 1999 til 2008 har det vært i postdoktor ( 719 %), som imidlertid utgjorde svært få årsverk i 1999. postdoktorårsverk kom 86 % ved universitetene. Nest størst prosentvis økning har førstelektor hatt ( 179 %), veksten kom primært ved de statlige høgskolene. Veksten i professorårsverk var jevnere fordelt mellom universitetene og de statlige høgskolene. Fra 2004 til 2008 har førstelektor økt mest, samtidig har høgskole-/ universitetslektor sunket noe og høgskole-/ universitetslærer sunket ganske kraftig. Tallene antyder et visst omfang av opprykk fra høgskole-/ universitetslærer til høgskole-og universitetslektor, og fra høgskole/ universitetslektor til førstelektor. Nedenfor sees først på utviklingen i antall førstestillingskompetente årsverk ved de ulike institusjonstypene. Deretter sees på utviklingen i andel førstestillingskompetente årsverk. Diagrammet viser utviklingen i årsverk gitt av personer med førstestillingskompetanse. Førstestillinger omfatter professor, professor 11, dosent, førsteamanuensis, førstelektor og postdoktor. I tallene for de statlige høgskolene inngår UiA og UiS. På de statlige høgskolene har det vært nesten en fordobling i antall førstestillingskompetente årsverk. Økningen er like stor som ved universitetene ( begge ca. 1100). Videre hadde de statlige høgskolene størst årsvekst fra 2007 til 2008 ( 10 %), universitetene hadde størst årsvekst fra 2003 til 2004 ( 8 %). De private høgskolene hadde en vekst på 25 % fra 2004 til 2008, eksklusivt BI har veksten vært 42 %. De vitenskapelige høgskolene hadde en økning på 37 % fra 1999 til 2004, og 10 % fra 2004 til 2008. ( Framkommer ikke i diagrammet). Figur 2.3 Andel førstestillingskompetente fordelt på institusjonstype ( Kilde: DBH) Diagrammet viser utviklingen i andelen av de faglige årsverkene som er førstestillingskompetente. Den nederste linja representerer de statlige høgskolene, den nest nederste de private. Kunsthøgskoler representeres av den stiplede linja. De fire eldste universitetene representeres av linja med store, firkantede linjepunkt og de vitenskapelige høgskolene av den øverste linja. Andelen førstestillingskompetente økte sterkt på de statlige høgskolene, og sank på de fire eldste universitetene. Universitetenes relative nedgang skyldes store økninger i andre kategorier, spesielt stipendiat. Spesielt på de statlige høgskolene har det vært en sterkere vekst i antall førstestillingskompetente årsverk enn for faglige årsverk totalt. Totalt i hele sektoren er nå ( 2008) andel årsverk som er førstestillingskompetent 46 %. På de fire eldste universitetene er andelen 51 %, mens andelen på de private og statlige høgskolene er ca 40 %. Stillingskategorien stipendiater har økt med over 2000 årsverk fra 1999 til 2008. En viktig forutsetning for vekst i førstestillingskompetanseårsverk er at antall stipendiater øker. Nedenfor sees nærmere på utviklingen i stipendiatårsverk. Figur 2.4 Stipendiatårsverk fordelt på institusjonstype ( Kilde: DBH) Den svarte linja med rosa firkanter viser de fire eldste universitetene, og måles opp mot venstre akse. De andre linjene viser de statlige og de vitenskapelige høgskolene og måles opp mot høyre akse. NB! Skalaforskjellene kan gi feil inntrykk av nivået: universitetene har om lag fem ganger så mange stipendiatårsverk som de statlige høgskolene. De statlige høgskolene har økt antall stipendiatårsverk med over 500, og har hatt størst relativ vekst: antall stipendiatårsverk ble nesten femdoblet fra 1999 til 2008. På universitetene økte antall stipendiater med 77 %, på de vitenskapelige høgskolene 51 %. Private høgskoler utenom BI har hatt en økning på 57 % fra 2004 til 2008. Økning i antall stipendiater er en forutsetning for vekst i førstestillingskompetanse. Samtidig fører den sterke økningen i stipendiater til at andel førstestillingskompetanse ikke øker så sterkt som om stipendiatene holdes utenfor regnestykket. Uten å regne med stipendiatene, er andel med førstestillingskompetanse for hele sektoren 61 % i 2008 ( mot 46 % når de regnes med). Tilsvarende for universitetene er 79 % ( 51 %) og statlige høgskoler 42 % ( 38 %). I hele sektoren har det vært sterk vekst i antall faglige årsverk. Sterkest absolutt økning har det vært i antall stipendiatårsverk. Sterkest prosentvis økning har det vært i kategoriene postdoktor ( primært ved universitetene) og førstelektor ( primært ved de statlige høgskolene). Antall førstestillingskompetente årsverk har økt enda mer, sterkest har veksten vært ved de statlige høgskolene. Dermed har også andelen førstestillingskompetanse økt sterkt, spesielt ved de statlige og private høgskolene. Kapitlet starter med å beskrive økningen i førstestillingskompetente årsverk de siste årene. Videre framstilles mer inngående hvordan fagmiljøene har gått fram for å skaffe flere førstestillingskompetente årsverk. Det undersøkes også om det samtidig med økningen i andel førstestillingskompetanse har skjedd en nedbygging av fagmiljøenes størrelse, og om de fagmiljøene som har redusert størrelsen har spesielle kjennetegn. I forrige kapittel ble det vist at faglige årsverk totalt og førstestillingskompetente årsverk har økt i hele sektoren. Sterkest har økningen i førstestillingskompetente årsverk vært på de statlige høgskolene. førstestillingskompetanse i enhetene med sykepleierutdanning, slik denne reflekteres i DBHdataene, med utviklingen i sykepleierfagmiljøene, slik disse reflekteres i NOKUTs data. Tabell 3.1 Andel førstestillingskompetente årsverk ( Kilde: DBH/ NOKUT) Andelene er beregnet i forhold til alle faglige årsverk. * Tallene gjelder alle faglige årsverk ved de 28 institusjonene med sykepleierutdanning. ** De 21 enhetene som har sykepleierutdanning og som har sammenlignbare tall over tid. *** Som over, unntatt de 4 institusjonene som ble godkjent før 2008. **** De 27 fagmiljøene som NOKUT godkjente i 2008. Tabellen viser at sykepleier enhetene har langt lavere andel førstestillingskompetanse enn institusjonene disse enhetene ligger ved. Sykepleier fagmiljøene har gått fra å ha en langt lavere andel enn enhetene de ligger ved, til å ha en høyere andel. Dette med forbehold om at dataene fra DBH og NOKUT er samlet inn under noe ulike forutsetninger ( Se vedlegg for utdypinger av datagrunnlaget). Uansett har veksten i sykepleierfagmiljøene vært betydelig større enn på enhetene de ligger ved. Institusjonene med sykepleierutdanning hadde en vekst på 37 % i antall årsverk med førstestillingskompetanse fra 2004 til 2008. Samtidig var det en vekst på 134 % på enhetene der sykepleierutdanningene er organisert. NOKUTs data på sykepleierfagmiljøene viste sterkest vekst: 265 %, noe som også er forventet, da det er her den sterkeste satsingen på kompetanseutvikling har vært. 9 DBH-data rapporteres på organisatorisk enhet ( oftest avdeling). Mer informasjon om disse dataene: se vedlegg. Institusjoner med sykepleierutdanning* Alle enheter med sykepleierutdanning ** Enhetene som NOKUT reviderte*** Sykepleierfagmiljøene**** NOKUT fikk rapportert 10 ved revidering av sykepleie gjenfinnes i DBH-tallene, men ikke like sterkt, da enhetene kan ha flere fagmiljøer, samt at omfanget av" inn-og utlån" Den sterke veksten i stipendiater som er vist tidligere kan tilsi en ytterligere vekst i andel førstestillingskompetente årsverk, både ved sykepleierfagmiljøene og i andre fagmiljø. I følge NOKUTs data er fagmiljøenes stipendiattall om lag fordoblet fra 2004 til 2007. DBH-data for de statlige høgskolene, som nesten alle har sykepleierutdanning, viser også en sterk vekst, som fortsetter helt fram til siste tilgjengelige data ( 2008). ( Omtalt i forrige kapittel). sykepleierfagmiljøene kom gjennom interne opprykk , eksterne innrykk , interne omrokeringer av personale, eller om institusjonene i større grad utnyttet det utvidede tolkningsrommet . Det utvidete tolkningsrommet oppsto etter at NOKUT justerte akkrediteringsstandarden i 2006, noe som åpnet for å trekke inn flere førstestillingskompetente til sykepleierfagmiljøene enn før. Datagrunnlaget er institusjonenes selvevalueringer i forbindelse med revideringen. Endringen i tolkningsrommet og datagrunnlaget omtales nærmere i vedlegg. Tabell 3.2 Førstestillingskompetente årsverk i 2004 og 2007 ( Kilde: NOKUT) Tallene gjelder de 27 sykepleierfagmiljøene som inngikk i revideringen både i 2004 og 2007. Totalt for sykepleierfagmiljøene som inngikk i revideringen både i 2004 og 2007 økte førstestillingskompetente årsverk med ca. 120, økningen utgjør godt over en tredobling. Førstelektorer var den største gruppa i 2004 og har økt mest, både absolutt og relativt. Det har imidlertid også vært en betydelig økning i antall førsteamanuenser, og en mindre økning i årsverk gitt av professorer ( inkludert noen få dosentårsverk). En rimelig antagelse kan være at den økte førstestillingskompetansen og spesielt kategorien førstelektor i stor grad kom gjennom kompetanseheving av allerede tilsatte høgskolelektorer, ergo at økningen primært kom gjennom interne opprykk. Tidligere i analysen er det omtalt en sterk økning av førstelektorer i sektoren, spesielt ved statlige høgskoler. Videre kan det se ut til at det har vært en" drift" høgskolelektor til førstelektor. 10 De absolutte tallene tydeliggjør denne veksten: i 2004 var det i snitt 1,6 førstestillingskompetente årsverk ved fagmiljøene, i 2007 var dette tallet økt til 5,9. 11 Det er også beregnet at veksten fra 2004 til 2008 på institusjonenes andre enheter ( der sykepleie ikke er organisert) også var nokså sterk (30 %), og det fra et langt høyere nivå enn enhetene med sykepleierutdanning. 12 Inkludert er årsverk i professor 2 – stillinger, som utgjør ca. 16 % i 2007-tallene og primært gis av utlendinger. lettest mulig øke kompetansen der det var mest prekært. For å finne ut av dette ble de nye tilsatte i stillinger som krever førstestillingskompetanse undersøkt nærmere. Som før er kilden institusjonenes selvevalueringer. Se vedlegg for mer om metoden som ble brukt. Spørsmålene som undersøkes er om sykepleierfagmiljøenes nye førstelektorer, førsteamanuenser og professorer som ble oppgitt i 2007 ( og ikke i 2004) var: ~ ble" definert inn" i fagmiljøet pga. det utvidede tolkningsrommet. I tillegg ble nasjonaliteten til disse personene gjennomgått. Tabell 3.3 Nye førstestillingskompetente årsverk og hvor de kom fra ( Kilde: NOKUT) Tallene gjelder alle de 27 sykepleierfagmiljøene som inngikk i revideringen både i 2004 og 2007, og årsverksinnsats ytt av personer som ikke var tilsatt i førstestillinger ved de samme fagmiljøene i 2004. Personer/ årsverk i avgang etter 2004 er ikke talt med. Videre er noen få personer med mangelfulle opplysninger utelatt. Derfor er totaltallene noe annerledes enn i tabell 4.1. Førstelektorer utgjør godt over halvparten av de nye årsverkene. Av de nye årsverkene kom de fleste til gjennom interne opprykk, en stor del kom også til gjennom rekruttering utenfra, mens en svært liten del kan tilskrives det nye tolkningsrommet. Omrokeringer var det svært få eksempler på, noe som imidlertid kan skyldes mangelfull informasjon i selvevalueringene. Det kan også skyldes at slik overflytting faktisk ikke skjedde, blant annet fordi institusjonene kunne bruke det utvidete tolkningsrommet på en slik måte at det ikke var behov for å endre personenes organisatoriske tilknytning. 13 Omfanget av omrokeringer og utnyttelse av tolkningsrom er uansett lite, da interne opprykk og eksterne innrykk utgjør 94 % av den nye førstestillingskompetansen. førsteamanuensene kom til gjennom eksterne innrykk. Nasjonaliteten til personene som utgjør den økte førstestillingskompetansen er også undersøkt. Det er også her store forskjeller mellom stillingskategoriene. Halvparten av de nye professorårsverkene og om lag en femtedel av førsteamanuensisårsverkene er gitt av utlendinger, mens så å si alle førstelektorene er norske. Den relativt høye andelen utlendinger blant professorene og førsteamanuensene er med på å understreke inntrykket av eksternt innrykk i disse kategoriene. Svensker er den desidert største gruppa blant disse utlendingene. 13 Tilgang på grunn av interne omrokeringer og utnyttelse av det nye tolkningsrommet er noe vanskelig å skille fra hverandre, men utgjør uansett bare en liten del av den totale økningen. 3.4 Ble faglige årsverk totalt redusert? Det er vist at fagmiljøenes førstestillingskompetanse økte gjennom interne opprykk og eksterne innrykk. Interne opprykk innebærer isolert sett en nullvekst i fagmiljøet, eksterne innrykk en tilvekst. Ut fra disse faktorene kunne en forvente en vekst i antall faglige årsverk totalt. En annen strategi for å øke andelen kan være å krympe det samlede fagmiljøet ved at en minker årsverksinnsatsen fra" lavere" stillingskategorier. Det undersøkes nå om datagrunnlaget indikerer en nedbygging av de enkelte fagmiljøenes totale størrelse. Tidligere i analysen har DBH-tallene vist at antall faglige årsverk har økt betraktelig i sektoren de siste årene, dette gjelder alle institusjonskategorier. Økningen har vært noe svakere på enhetene med sykepleierutdanning ( 4 %) enn på institusjonene med sykepleierutdanning ( 9 %). Samtidig har det vært en sterk økning i andel førstestillingskompetanse i sektoren, spesielt på enhetene der sykepleierutdanningene gis. NOKUTs data fra revideringen er mer presise i forhold til å si noe om på fagmiljøene, dataene viser en svært stor økning i både andel og antall førstestillingskompetente. Har det samtidig vært en nedbygging av fagmiljøenes totale størrelse? Nedenfor vises en figur med endringstall på hvert enkelt av studiestedenes fagmiljø. Figur 3.1 Endring i førstekompetente og faglige årsverk totalt ( Kilde: NOKUT) Fagmiljøenes endring i førstekompetente årsverk og i faglige årsverk totalt: Sammenstillingen inneholder data på 27 sykepleierfagmiljø ( for 2004 og 2007). Økningen i førstestillingskompetente årsverk vises langs x-aksen, endring i faglige årsverk totalt langs y-aksen. Hver prikk representerer et fagmiljø. 14 ( Eksempel: Prikken helt til høyre viser et fagmiljø med en sterk ( 1050 %) økning i førstestillingskompetanse og en liten nedgang i faglige årsverk totalt (-12 %)). De 27 fagmiljøene har hatt sterk vekst i førstestillingskompetanse; i gjennomsnitt økte antall førstestillingskompetente med 4,2, noe som tilsvarer en femdobling. Samtidig var det samlet sett en liten nedgang i faglige årsverk totalt (-2 %). 14 For å få data det er mulig å bruke ( regne på) i diagrammet, er fagmiljø med mindre enn 0,5 førstestillingskompetente årsverk i 2004 gitt verdien 0,5. I tillegg er en enhet med en vekst på 104 % i årsverk totalt utelatt i diagrammet. innen" lavere stillingskategorier", her har nedgangen vært 20 %. Det er ingen klar sammenheng mellom de to variablene som er vist i diagrammet. Dette tilsier at det – ut fra disse dataene – verken kan hevdes at økningen av førstestillingskompetanse har medført oppbygging eller nedbygging av det totale fagmiljøet på studiestedene. Imidlertid har over halvparten av fagmiljøene redusert sin størrelse – til dels betydelig – samtidig som de hadde en økning i førstestillingskompetente årsverk. Noe som kan forklare reduksjonen av fagmiljøenes størrelse er at antall studenter har gått ned. Derfor er det undersøkt om det har vært en vekst i antall studenter per faglig årsverk og om denne veksten skjedde i takt med en mulig nedbygging av det totale antallet faglige årsverk. sykepleierutdanning. NOKUTs mer presise ( på sykepleierfagmiljøene) data viser stabilitet; det har vært en liten nedgang i både studenter (-1 %) og faglige årsverk (-2 %). 15 Både i 2004 og i 2007 var det ca. 13 studenter per faglig årsverk . Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike studiestedene. De 15 studiestedene som har redusert antall faglige årsverk ( vist i figuren over) har i gjennomsnitt en nedgang i faglige årsverk på 15 %. Det har samtidig vært en svært stabil situasjon når det gjelder antall sykepleierstudenter og studietilbud ved disse studiestedene. 16 Antall studenter per faglig årsverk har altså økt betraktelig på disse 15 studiestedene. Utvikling i studenttall og studietilbud forklarer altså ikke nedgangen i fagmiljøenes størrelse, noe som heller ikke er å forvente, blant annet fordi NOKUTs data bare gjelder heltidstilbudene på campus, og altså ikke deltids-eller desentraliserte tilbud. 3.5 Hva kjennetegner fagmiljøene med nedgang i faglige årsverk? Data fra NOKUTs revidering brukes til å forsøke å finne fellestrekk ved de 15 sykepleierfagmiljøene med nedgang i antall faglige årsverk totalt fra 2004 til 2007. En sjekk av deres størrelse, beliggenhet ( by-land, nord-sør), samt i utvikling i studenttall, viser at de ikke skiller seg ut fra de andre fagmiljøene. Antall studietilbud på fagmiljøenes studiesteder har – som på alle andre – vært stabilt. Det undersøkes om de skiller seg ut fra de andre fagmiljøene med hensyn på om de nye førstestillingskompetente kom til gjennom eksterne innrykk eller interne opprykk . En antagelse kan være at fagmiljøene med størst nedbygging i mindre grad enn de andre fagmiljøene tilsatte eksterne, og heller omgrupperte internt og satset på egenproduksjon av førstelektorer. Antagelsen finner ikke støtte i tallene; disse fagmiljøene hadde en tilnærmet lik rekrutteringsprofil som de andre fagmiljøene. En variabel som imidlertid skiller fagmiljøene med oppgang fra de med nedgang i antall årsverk er forholdstallet studenter per faglig årsverk . I 2004 var dette forholdstallet langt mindre ( 11,9 i gjennomsnitt) ved de 15 fagmiljøene med nedgang enn ved de 12 fagmiljøene med vekst ( 14,4 i gjennomsnitt). 15 Dataene er fra 2004 og 2007 og gjelder sykepleierfagmiljøene og sykepleierstudenter på heltidsstudiene. Dataene angir altså presist utviklingen i fagmiljøene. 16 De få endringene i antall studietilbud har stort sett vært oppstart eller nedleggelse av deltidstilbud, som en i mindre grad kan forvente vil medføre store endringer i fagmiljøet. 17 De 15 fagmiljøene med nedgang i faglige årsverk hadde 57 % interne opprykk, 37 % eksterne innrykk. De andre 12 hadde 56 % interne opprykk, 38 % eksterne innrykk. faglig årsverk enn de andre i 2004. I 2007 var bildet – logisk nok – snudd: da hadde fagmiljøene med reduksjon i årsverk totalt et større forholdstall ( 14,1) enn de andre ( 11,6). Dataene antyder at fagmiljøene med nedgang i årsverk totalt hadde større grunn til – eller kanskje et bedre utgangpunkt for – å redusere årsverk totalt enn de andre fagmiljøene. En studie av de sakkyndiges evalueringsrapporter fra reviderings tredje fase i 2007-2008 er gjennomført. Ingen av rapportene problematiserer den til dels store nedgangen disse fagmiljøene har hatt i faglige årsverk totalt. Rapportene problematiserer heller ikke forholdstallet" studenter per faglig årsverk". Kanskje er det ikke problematisert fordi forholdstallet ikke ble ansett som for høyt. Dette kan tolkes som om institusjonene som bygde ned fagmiljøet sitt hadde rom for å gjøre det, uten at studiekvaliteten ble ( vesentlig) redusert. Totalt for alle fagmiljøene er forholdstallet studenter per faglig årsverk 13, men er dette tallet høyt eller lavt? Det er vanskelig å si noe klart om det, men en sammenligning med profesjonsutdanninger med tilsvarende lengde og utbredelse gir en pekepinn, selv om utdanningene har mange ulikheter. Sykepleierutdanningene plasserer seg helt gjennomsnittlig sammenlignet med utdanninger som førskole ( 15), allmennlærer ( 13), og ingeniør ( 11). Veksten i andel og antall førstestillingskompetente årsverk har vært svært høy de siste årene ved enhetene som organiserer sykepleierutdanningene. Veksten i førstestillingskompetente årsverk har vært enda sterkere i sykepleierfagmiljøene. Den interne kompetansehevingen sto bak noe over halvparten av økningen i fagmiljøenes førstestillingskompetanse. I den klart største gruppa av nye førstestillingskompetente, førstelektorene, kom nesten alle de nye til gjennom interne opprykk. Eksterne innrykk sto bak en tredjedel av de nye førstestillingskompetente årsverkene totalt, nesten alle de nye førsteamanuensene og professorene kom utenfra. Tilgang på grunn av interne omrokeringer og utnyttelse av det nye tolkningsrommet utgjør en svært liten del av den totale økningen. Inntrykket av eksterne innrykk blant professorene forsterkes av at halvparten av de nye professorene er utlendinger ( i all hovedsak svensker). Samlede, nasjonale tall viser stabilitet i fagmiljøenes størrelse, imidlertid har over halvparten av fagmiljøene blitt redusert– til dels betydelig – samtidig som de hadde en økning i førstestillingskompetente årsverk. Det har vært stabilitet i antall sykepleierstudenter og studietilbud ved de fleste studiestedene, inkludert de som reduserte den totale fagstaben, dette forklarer altså ikke nedgangen i disse fagmiljøenes størrelse. Fagmiljøene med nedgang i faglige årsverk totalt varierer veldig i størrelse og beliggenhet, og har økt antall studenter per faglig årsverk betraktelig. Ved de andre fagmiljøene har dette forholdstallet gått ned. Det er nå langt flere studenter per faglig årsverk på fagmiljøene med reduksjon i faglige årsverk totalt, enn på de andre fagmiljøene. 18 Kilde: NOKUTs evalueringer. Tallene gjelder alle bachelorstudenter og alle faglige årsverk unntatt årsverk gitt av personer på praksisstedene. 4 Diskusjon: Hvordan skjedde kompetanseøkningen? Allerede før revideringens første fase var ferdig i 2005, var det en generell trend i hele sektoren i retning av økende førstestillingskompetanse. Fra 1999 til 2004 økte antall årsverk med førstestillingskompetanse med 30 % i hele sektoren, 32 % ved de statlige høgskolene, der de fleste sykepleierutdanningene hører hjemme. I samme periode var det også en sterk økning i antall stipendiater i sektoren, også her var økningen sterkest ved de statlige høgskolene. NOKUTs revidering fungerte som et ytre påtrykk, som forsterket den eksisterende trenden i sykepleierfagmiljøene, og bidro til at sykepleierfagmiljøene hadde langt større vekst enn resten av sektoren. I perioden etter 2004 og fram til 2008 økte antall årsverk med førstestillingskompetanse med 37 % ved de statlige høgskolene, og med hele 134 % på enhetene med sykepleierutdanning. Veksten var enda sterkere i sykepleierfagmiljøene . Kunnskapsdepartementet ga finansiell støtte rettet mot kompetanseheving ved sykepleierutdanningene i 2006. Denne kom altså i etterkant av den første fasen i NOKUTs revidering, og bidro til å gjøre det lettere for institusjonene å møte kravet om økt førstestillingskompetanse. Sykepleierfagmiljøene kan ha brukt det ytre påtrykket til å argumentere overfor institusjonsledelsen for større bevilgninger til oppretting av stillinger som krever førstestillingskompetanse. På denne måten fungerte NOKUTs revidering som en brekkstang internt. Dette, sammen med en generell akademisk drift og målbevisst jobbing internt i fagmiljøene, medførte mange opprykk til førstelektor etter revideringens første fase. Det kan tenkes at mange høgskolelektorer allerede var så vidt høyt kvalifiserte at det var forholdsvis lite som skulle til for å bli vurdert som førstelektor. Det ble altså fortgang i kvalifiseringen pga. eksterne krav og bedre tilgang på midler. Kanskje var det et oppmagasinert behov som hadde vært holdt tilbake av økonomiske årsaker, og som nå ble tilfredsstilt pga. de ytre kravene. Det var kanskje mer tidkrevende å øke førstestillingskompetansen gjennom egne ansattes doktorgradsløp enn ved kvalifisering av allerede godt kompetente ansatte til førstelektor. førstestillingskompetente var førstelektorer. I tillegg til førstelektoropprykk, fikk fagmiljøene flere egne tilsatte i doktorgradsutdanning i perioden: antall stipendiater ble omtrent fordoblet. Trolig vil det økte antall stipendiater tilknyttet fagmiljøene resultere i et økende antall førsteamanuenser fra egne rekker i årene som kommer. Dessuten var det en ganske omfattende ekstern rekruttering av førstestillingskompetente. Imidlertid var tilgangen på personer med doktorgrad innen relevante fag for sykepleierutdanningene begrenset. Eksempelvis er antall uteksaminerte doktorander fra sykepleievitenskap i tidsrommet 2004-2007 bare 23. 19 I tillegg konkurrerer sykepleierfagmiljøene i et arbeidsmarked som kanskje er preget av at ( andre) universiteter og forskningsinstitusjoner er vel så attraktive for personer med doktorgrad. førsteamanuensisårsverkene gis av utlendinger; en stor del av denne rekrutteringa måtte kanskje komme fra utlandet. Det er heller ikke unaturlig at hovedstrategien blant institusjonene var å øke kvalifikasjonene av egne tilsatte, og da spesielt ved kvalifisering til førstelektor. 19 Gjelder summen av alle doktorgradskandidater ved UiOs Seksjon for sykepleievitenskap, Uißs Seksjon for sykepleievitenskap og UiTs Avdeling for sykepleie og helsefag. Kilde: institusjonene hjemmesider. Videre er det mer" effektivt" å øke andelen førstestillingskompetanse ved å kvalifisere egne ansatte til denne kategorien enn ved eksterne innrykk, da interne opprykk isolert sett bare øker telleren – og ikke nevneren – i regnestykket. Alt dette bidro kanskje til at dette dermed også ble institusjonenes hovedstrategi. Samtidig ble om lag halvparten av studiestedenes fagmiljøer redusert, målt ved faglige årsverk totalt. Dette skjedde ved en reduksjon i antall årsverk gitt av" lavere stillingskategorier". Det kan være at studiestedene hadde en for stor stab i forhold til behovet ( antall studenter) i 2004. Kanskje har det samtidig med økningen i førstestillingskompetente årsverk skjedd en ( nødvendig) reduksjon i antall faglige årsverk totalt. Andre forklaringer til nedbygging av fagmiljøene kan også tenkes. Det kan være naturlige variasjoner pga. mange tilsattes samtidige avgang, og at de som sluttet ikke ble erstattet. En annen mulighet er at en del personer uten førstestillingskompetanse ble flyttet til andre studier. En tredje mulighet er at de økonomiske rammebetingelsene endret seg, da førstestillingskompetente årsverk koster mer enn" lavere" kategorier. Kanskje var det en økonomisk nødvendighet å slanke fagstaben pga. flere opprykk og nyrekrutteringer inn i stillinger som krever førstestillingskompetanse. Alt i alt kan det se ut som om en kombinasjon av generell" akademisk drift" i utdanningssektoren, påtrykk fra NOKUT, finansiell støtte fra departementet, interne omgrupperinger, slanking av fagstaben, ekstern rekruttering og et stort omfang av kvalifisering av egne tilsatte til førstelektor har løftet den akademiske kompetansen i sykepleierutdanningene. DBH har ikke data på tilsatte på studieprogramnivå, slike data rapporteres på organisatorisk enhet, DBH-data brukes derfor til å se på enheter der sykepleierutdanning er organisert. I noen tilfeller, spesielt på en del private høgskoler som bare gir utdanning i sykepleie, vil den enheten være institusjonen selv. Ved noen få institusjoner er det en egen avdeling for sykepleierutdanning. I de fleste tilfeller er den laveste organisatoriske enhet det rapporteres data på en avdeling, institutt eller fakultet som har andre studieprogrammer enn sykepleie i sin portefølje. Dataene kan altså ikke si noe presist om det enkelte fagmiljøet på de ulike studieprogrammene, men angir presist utviklingen over tid i de organisatoriske enhetene. De sykepleierfaglige tilsatte utgjør en stor del av de tilsatte på disse enhetene, en pekepinn på i hvor stor grad de tilsatte ved disse enhetene er tilknyttet sykepleierutdanningen fås ved å se hvor stor andel av enhetenes studenter sykepleierstudenter utgjør. I 2004 utgjorde sykepleierstudentene ca. 57 % av studentmassen på disse enhetene, heltidsstudentene utgjorde ca. 87 % av disse. Dermed er det slik at utviklingen over tid på enhetene mest sannsynlig også gjelde de sykepleierfaglige tilsatte. De fleste andre studiene som gis ved enhetene er da også helsefaglige ( bl. a. mange videreutdanninger innen sykepleie), slik at det trolig i stor grad er de samme personene som regnes inn i sykepleierfagmiljøet som gir disse studiene. Dette gjør at disse dataene likevel brukes. DBH-dataene sier heller ikke noe om hvordan faglige ressurser allokeres på tvers av enheter eller innad i enhetene. DBH-dataene forteller ikke om årsverkenes allokering på undervisning, forskning eller annet. Dessuten dekkes ikke timelærere, som imidlertid har et beskjedent bidrag i forhold til totalen av alle årsverk ( Statlige høgskoler, 2008: 3,5 %, kilde DBH). DBH-dataene gjelder bare de enhetene der det kan innhentes sammenlignbare data over tid ( 2004-2008). To analysekategorier benyttes: 1) alle de 21 enhetene med sykepleierutdanning det kan innhentes sammenlignbare data på over tid, og 2) de 17 enhetene ( av de 21) med sykepleierutdanning som gjennomgikk NOKUTs revidering både i 2004 og i 2007. NOKUTs data på fagmiljø og" tolkningsrommet" Svakhetene i DBH-dataene gjelder ikke for dataene NOKUT selv innhentet fra institusjonene i 2004 og 2007 til bruk i revideringen. NOKUT samlet inn data på faglige årsverk brukt til undervisning, veileding, forskning og utvikling i de campusbaserte heltidsutdanningene. NOKUTs definisjon av" fagmiljø" var i store trekk lik i 2004 og 2007, men en del forhold kan gjøre at tallene for 2004 og 2007 ikke er helt sammenlignbare. Bare den justeringen med potensielt størst betydning for denne analysens hovedtema omtales her. 20 En annen forskjell i definisjonen av fagmiljø er hvordan stipendiatårsverk ble regnet med. Siden denne justeringen primært dreier seg om personer som ikke er førstestillingskompetente, er den mindre viktig i forbindelse med denne analysens hovedtema og utdypes dermed ikke nærmere. NOKUT åpnet i 2006 opp for å inkludere flere tilsatte i fagmiljøet, noe som kunne medføre en økning i antall faglige årsverk. Denne endringen i fortolkningsmulighetene i NOKUTs forskrift gikk ut på at" fagmiljø" kunne omfatte alle som bidrar inn i fagmiljøet, også gjennom forskningssamarbeid og annen FoU, selv om disse ikke er ansatt ved utdanningen. Denne fortolkningen ble benyttet i siste fase av revideringen. Endringen gjenspeiles imidlertid ikke i form av vekst i fagmiljøene ; i gjennomsnitt hadde fagmiljøene ca. 25 årsverk både i 2004 og i 2007. Bak disse tallene skjuler det seg store institusjonsvise forskjeller. Fortolkningsendringen kunne isolert sett trekke i retning av at førstestillingskompetente årsverk fra andre enheter ved institusjonen ble definert inn i sykepleierfagmiljøet. Det ser imidlertid ut til at svært få institusjoner i særlig omfang valgte å trekke inn personer fra andre enheter i fagmiljøet i 2007: Nesten all økning i førstestillingskompetanse kom gjennom kompetanseheving blant egne tilsatte og eksterne ansettelser. Dataene som ligger bak kapitlet som redegjør for hvordan institusjonene økte antall førstestillingskompetente årsverk er hentet fra institusjonenes selvevalueringer, som ble sendt NOKUT i forbindelse med revideringens første og tredje fase i 2004 og 2007. I 2007 ble blant annet navnene og stillingskategorien til alle som ga faglige bidrag rapportert, også de tilsattes CV'er ble innsendt. Dokumentasjonen fra 2004 inneholder også i stor grad navn og stillingsbetegnelse på de faglig tilsatte, dette gjelder spesielt de som allerede var førstestillingskompetente og personer som er i ferd med, eller har konkrete planer om, å kvalifisere seg til enten førstelektor eller å ta doktorgrad. Disse dataene er nå gjennomgått. I de få tilfellene med svakt datagrunnlag er tilleggsinformasjon funnet ved nettsøk. Det er undersøkt om: 1) Hvilke personer med førstestillingskompetanse oppgis i 2007? 2) Hvilke av disse personene er nye – fra 2004 – som førstestillingskompetente? Med nye menes her at de enten ikke var tilknyttet fagmiljøet eller at de var tilsatt i en stillingskategori under førstestilling i 2004. 3) Hva slags stillingskategori har de nye i 2007? 4) Hvilken nasjonalitet har de nye? 5) Av de nye, hvor mange var: a. tilknyttet fagmiljøet i 2004? b. tilsatt på institusjonen i 2004 uten å være oppgitt som tilknyttet fagmiljøet? c. ikke tilknyttet fagmiljøet og institusjonen i 2004? Denne oppdelingen gir grunnlag for å definere personer inn de i ulike kategoriene som brukes i analysen. Hver person er av institusjonene oppgitt med årsverksinnsats, det er dette målet som brukes i analysen. Det er en viss usikkerhet knyttet til deler av analysen. Dette gjelder spesielt punkt 4) og sb). Nasjonalitet er utledet ved hjelp av navn og nettsøk, her kan det forekomme feilvurderinger. Det er relativt enkelt å undersøke om personer som er førstestillingskompetente i 2007 var tilknyttet fagmiljøet eller om de arbeidet på helt andre steder i 2004. I en del tilfeller er det noe vanskeligere å vurdere de personer som var tilknyttet institusjonen, men som ikke ble oppgitt som tilknytte fagmiljøet i 2004. Dermed kan det være vanskelig å kategorisere disse personene som enten" omrokert fra andre studier ved institusjonen" eller" fagmiljøet pga. det utvidete tolkningsrommet".
|
maalfrid_bd2fcd77a6de4f7f21adbeffe1d7b8f96f9d856e_196
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.219
|
Land Countries Rikste:efonsamtaler til og fra utlandet Trunk calls to and from foreign countries 1953-54 1954-55 1955-56 Danmark Denmark Finnland Finland Island Iceland Sverige Sweden Belgia Belgium Frankrike France Italia Italy Nederland Netherlands Polen Poland Sovjet-Samv. U.S.S.R. Spania Spain Storbritannia og N.—Irl. United Kingdom . . . Sveits Switzerland Tyskland Germany . . . Europa ellers Rest of Europe Afrika Africa Amerika N. and S. Amer. Asia Asia Australsamb. 40 1196218 1 61 Samferdsel. Transport and communications. Long distance telephone service. Utgående rikstelefonsamtaler til innland og utland Outgoing trunk calls, domestic and to foreign countries 1953-54 1954-55 1955-56 5 734 940 6 085 911 6 266 124 118 917 1 199 058 1 229 431 103 531 162 134 1 173 972 829 710 955 876 965 041 644 028 670 166 687 412 525 206 566 934 585 963 516 084 530 609 520 619 508 997 538 953 548 742 416 082 454 082 462 894 405 928 414 738 454 167 395 108 406 077 410 791 378 700 442 939 468 466 361 279 365 190 382 768 350 318 370 752 365 537 308 113 324 828 340 502 306 796 332 455 388 857 305 705 314 148 314 619 284 203 302 685 304 247 283 919 305 574 315 435 277 477 283 107 284 078 266 116 280 425 297 888 259 106 281 301 292 740 256 971 285 388 295 518 251 277 251 768 256 057 246 370 255 807 253 397 3 790 915 3 933 612 4 117 821 20 125 796 21 314 510 21 983 086 De viktigste byer Principal towns Oslo Bergen Trondheim Drammen Stavanger Tønsberg Fredrikstad Ålesund Moss Sarpsborg Kristiansand S. Hamar Skien Sandefjord Haugesund Gjøvik Hønefoss Larvik Lillehammer Kristiansund N. Bodø Tromso Halden Arendal Horten Andre byer Byer i alt Total. Kilde: Se tabell 177. Source: See table 177. Coastal radio stations. Takserte telegrammer'Revenue telegrams Utvekslet med faste Ikke Utgående radio- Inngående radioutenl. stasjoner takserte telefontelefon- År Sendt Sent Kommet Received In exchange with pertelegr. samtaler samtaler Y ear manent foreign stations Nonrevenue Outgoing radiotele- Incoming radiotele- Til Til Fra Fra Videretelegrams phone phone innland Domestic utland Foreign countries innland Domestic utland Foreign countries Opptatt Received sendt Retransmitted calls calls [945-46. . . . 71 649 4 861 30 397 973 918 1 036 234 337 2 592 119 1946-47.... 132 135 9 551 58 492 2 158 5 353 4 554 359 156 14 696 1 192 [947-48.... 182 584 10 756 75 008 2 544 4 199 2 845 410 879 34 457 2 71 [948-49.... 219 055 12 855 104 676 3 654 1 131 573 487 066 51 925 5 70l [949-50.... 229 541 15 105 105 045 4 412 43 19 494 880 65 299 6 83:', [950-51.... 228 927 952 1951-52.... 252 333 18 783 121 882 5 382 32 19 536 680 96 004 8 27 . [952-53.... 246 275 21 581 117 530 5 294 21 8 464 930 96 725 8 72 .953-54.... 250 072 24 718 122 894 5 779 21 13 469 385 107 516 10 72'; [954-55.... 266 077 25 096 131 426 5 820 68 67 492 895 122 665 1122l [955-56.... 292 706 30 507 142 760 6 978 9 8 534 177 141 268 11 764 Kilde: Se tabell 177. Source: See table 177. Disse telegrammer er også tatt med i oppgavene over den samlede trafikk i tabell 177. These telegrams are also included in table 177.
|
wikipedia_download_nbo_Josefin Frandl_227766
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.692
|
'''Josefin «Putzi» Frandl''' (født 5. juli 1930 i Radstadt) er en østerriksk tidligere alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Frandl vant en olympisk sølvmedalje i alpint i vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andreplass i storslalåm for damer, bak Ossi Reichert fra Tyskland. Hun tok også sølv i slalåm i VM i alpint 1958 i Bad Gastein, der Inger Bjørnbakken vant.
|
maalfrid_cd2cee4c6103f53fc930730b7a1944713f86b3f1_35
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Emnet bygger på kroppsøving 1. Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten øke sin praktisk-didaktiske kompetanse og videreutvikle selvstendig og faglig refleksjon over undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes videre i tverrfaglig sammenheng og knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse og prinsipp for trening for barn og ungdom. FERDIGHETER Kandidaten kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving. kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruker relevant teori og forskning til å forbedre undervisning i kroppsøving.
|
maalfrid_b4ae73823ee08cd519d0a102269082f7bebd3707_57
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Svenskene vedtok å endre sitt pensjonssystem allerede på 1990-tallet som følge av den økonomiske krisa. Endringene trådte i kraft med full virkning fra 2003. Omleggingene av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken skjøt imidlertid først fart i 2006 med den nye borgerlige allianseregjeringen. Særlig har endringene vært betydelige i syke- og dagpengesystemet. Den nye regjeringen har i tillegg søkt å stimulere til økt yrkesdeltakelse gjennom aktiv bruk av skatte- og avgiftslettelser, rettet både mot så vel arbeidsgivere som arbeidstakere. I dette kapitlet gis en oversikt over det svenske pensjonssystemet og øvrige inntektssikringsordningene og endringer i disse det siste tiåret. Det gjøres også rede for noen erfaringer med endringene så langt, basert på foreliggende statistikk, evalueringer og forskning. I tillegg gjennomgås andre relevante politiske initiativ og virkemidler som direkte eller indirekte berører eldre arbeidstakeres situasjon, som det gjeldende lov- og avtaleverket på sentrale områder som utdanning, arbeidsmiljø, stillingsvern og diskriminering. I motsetning til Norge og Danmark har svenskene imidlertid i liten grad vektlagt kampanjer eller appellert til virksomhetene om å vise sosialt ansvar. Sverige startet prosessen med å reformere sitt offentlige pensjonssystem på midten av 1990-tallet som følge av den økonomiske krisa. Riksdagen vedtok derfor allerede i 1998 vesentlige endringer i pensjonssystemet. Det nye pensjonssystemet ble gradvis innført fra 1999 og gjaldt fullt ut fra 2003. På grunn av overgangen fra det gamle ATP-systemet til det nye systemet er reglene noe forskjellige for ulike aldersgrupper. 62 I det gamle ATP-systemet besto pensjonen av folkepension og en allmenn tilleggspension, ATP. I ATP-systemet kunne uttak av pensjonen utsettes til fylte 70 år, og pensjonen økte da med 0,7 prosent per måned utsettelse. 63 Personer som er født før 1938 (65 år i 2002) eller tidligere, får sin pensjon i sin helhet beregnet ut fra det gamle ATP-systemet. De som er født mellom 1938 og 1953 (fyller 65 år mellom 2003 og 2018), får beregnet sin pensjon delvis etter de nye reglene og delvis ut fra det gamle systemet, og jo senere en er født, jo større andel beregnes ut fra nye regler. De som er født i 1954 eller senere (65 år i 2019 eller senere), får hele sin pensjon beregnet etter det nye systemet.
|
maalfrid_f8eed21ecb968ca2a55664b7d39fc95f678d0d0e_26
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.734
|
IMDis direktør har ansvar for at IMDi skal fastsette interne resultatkrav og styringsparametere, og foreta prioriteringer på kort og lang sikt (strategier), sørge for effektiv planlegging og oppfølging, samt fastsette interne instrukser, retningslinjer og rutinebeskrivelser for å sikre oppfyllelse av Reglementet for økonomistyring i staten, Bestemmelsene om økonomistyring i staten, denne instruksen og andre styringsdokumenter. IMDis direktør er ansvarlig for at IMDi har etablert forsvarlig intern kontroll. IMDi skal rapportere til JD på måloppnåelse, styringsparametre, oppdrag og økonomiforvaltning m.v. iht tildelingsbrevet og statens økonomiregelverk. IMDi skal levere virksomhets- og regnskapsrapport to ganger årlig, per 30.06. og per 31.12., innen frister og i tråd med de kravene som er fastsatt i tildelingsbrevet tillegg til tildelingsbrevet og andre oppdrag. Det vises til krav til innhold i årsrapporten og oppstilling av årsregnskap i Bestemmelsene om økonomistyring i staten. Frister for andre løpende rapporteringer fastsettes i tildelingsbrevet eller skriftlig fra JD. Slike frister skal i størst mulig grad sammenfalle med fristene for virksomhets- og regnskapsrapportene. Straks IMDi har kjennskap til vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer eller tildelingsbrev skal JD informeres. IMDi skal fremme forslag om mulige korrigerende tiltak. Det samme gjelder særskilte forhold som reduserer muligheten til å overholde fastsatt budsjett. Denne instruksen trer i kraft med virkning fra 01.01.2018. JD kan foreta senere endringer i denne instruksen. IMDi kan også ta initiativ til endringer.
|
maalfrid_277ee35ba88cb848b403c0442bbcf5425ad14b48_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.533
|
ut på balkong eller terrasse? Alle (flere svar mulig) BO_mil7 Hva slags ovner eller oppvarmingssystemer har boligen? 1. Panelovner, varmekabler, andre elektriske ovner 2. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 3. Åpen peis 4. Lukket peis eller andre ovner for ved, kull eller annen type fast brensel 5. Kamin eller andre ovner for parafin, olje eller annen type flytende brensel 6. Varmepumpe 7. Annet, BO_mil7s Hva slags oppvarmingssystemer? (flere svar mulig) BO_mil8a Hva er den viktigste oppvarmingskilden? 1. Panelovner, varmekabler, andre elektriske ovner 2. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 3. Åpen peis 4. Lukket peis eller andre ovner for ved, kull eller annen type fast brensel 5. Kamin eller andre ovner for parafin, olje eller annen type flytende brensel 6. Varmepumpe 7. Annet Hvis BO_mil8a >2. Her vises kun de aktuelle svaralternativene BO_mil8b Hva er den nest viktigste oppvarmingskilden? 1. Panelovner, varmekabler, andre elektriske ovner 2. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 3. Åpen peis 4. Lukket peis eller andre ovner for ved, kull eller annen type fast brensel 5. Kamin eller andre ovner for parafin, olje eller annen type flytende brensel 6. Varmepumpe 7.
|
maalfrid_f5d208151f309392d9f2e4b4df148d17364820bb_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.947
|
2009; (1): 5-16 5 Social network visualization in epidemiology Nicholas A. Christakis and James H. Correspondence: Nicholas A. Christakis, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, 180 Longwood Ave., Boston, MA 02115, U.S.A. Telephone: +617 432-5890 E-mail: christakis@hcp.med.harvard. Epidemiological investigations and interventions are increasingly focusing on social networks. Two aspects of social networks are relevant in this regard: the structure of networks and the function of networks. A better understanding of the processes that determine how networks form and how they operate with respect to the spread of behavior holds promise for improving public health. Visualizing social networks is a key to both research and interventions. Network images supplement statistical analyses and allow the identification of groups of people for targeting, the identification of central and peripheral individuals, and the clarification of the macro-structure of the network in a way that should affect public health interventions. People are inter-connected and so their health is inter-connected. Inter-personal health effects in social networks provide a new foundation for public health. A person with more friends and social contacts generally has better health than a person with fewer friends (1-3), and persons at the center of a network are more susceptible to both the benefits and risks of social connection (e.g., for infectious disease) than those at the periphery of a network (4-6). People are thus affected by their location in a social network. In addition, and distinctly, they are influenced by behaviors and outcomes in people who are "nearby" them in the network (including their friends, friends of friends, and so on). It is not just how connected a person is, but also who a person is connected to, and what those people are doing, that has an effect. Indeed, social networks affect health through a variety of mechanisms, including: 1) provision of social support, 2) social influence (e.g., norms, social control), 3) social engagement, 4) person-to-person contacts (e.g., pathogen exposure), and 5) access to resources (e.g., money, jobs, information) (7). New work with social networks suggests that such inter-personal effects extend beyond just those individuals to whom a person is directly connected. Health-related phenomena, whether germs or information or behaviors, can diffuse widely within social networks. The scientific objectives in social network analysis are generally 1) to understand the processes that determine the topology, or structure, of the network, and 2) to understand the extent and mechanisms behind any inter-personal effects within the network. Social network analysis also promises to provide targets for intervention, by identifying influential individuals, by identifying cliques of at-risk individuals, or by elucidating procedures for maximizing the impact of health interventions. Creating visual images of networks can serve important heuristic purposes in both research and policy, and visual images are powerful complements to quantitative analyses. Social networks consist of two elements: individuals (nodes) and the social ties between them. Once all the nodes and ties are known, one can draw pictures of the network and discern every person's within it, placing each individual in social space analogous to geographic space. Within a network, one can speak of the "distance" between two people (also known as the "geodesic distance" or "degree of separation"), which is the shortest path in the network from one person to another. For example, a person is one degree removed from her friend, two degrees removed from her friend's friend, three degrees removed from her friend's friend's friend, and so on. Social network ties are not restricted to friends, of course, and one may be connected to one's spouse's brother's friend, or one's co-worker's friend's sister, and so on. In discussing network effects, it is helpful to refer to "egos," or the individuals under study, and their "alters," or the people to whom they are connected (though the same person may be an ego and an alter from different perspectives). Social ties may be described as "edges" (undirected relationships between nodes) or "arcs" (directed relationships from one node to another). Examples of undirected relationships include spouses and siblings. A directed relationship is one such as between two friends in which A identifies B as a friend but B does not reciprocate.
|
maalfrid_3e02bc057edec904c5c44ae863ae723e3485f7c6_44
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.877
|
Kortsiktige tiltak l . Informere grunneierne om muligheten til tilskudd for å etablere alleer, åkerholmer m.m. Langsiktige tiltak l. Utarbeide en strategi for å redusere jord- og gjødselavrennning til vassdrag. 2. Kartlegge den mest erosjonsutsatte marka i kommuPen, som deretter prioriteres i søknader om tilskudd til å unngå høstpløying. 3. Samarbeide med grunneierne på Atlanteren med å lage plan for å bryte de store flatene. Etablering av vegetasjon langs eiendomsgrenser bør prioriteres. Ansvarlig for gjennomføring av tiltak Alle: Beite er ikke noe entydig begrep, snarere en samlebetegnelse på arealer som blir direkte høstet av husdyr. Jordtype, lokalklima, fuktighetsforhold, beitekontinuitet og gjødselpåvirkning har betydning for artsmangfoldet i denne naturtypen. De mest artsrike miljøene finnes på de ugjødslete beitene og hagemarkene. Mange planter, insekter og sjeldne sopparter som feks. jordtunger finnes her. I første omgang er det relativt enkelt å skille ut de beitene hvor det har vært lite eller ingen gjødsling. Disse kan gjenkjennes ved at de har arter som feks. prestekrave, blåklokke, rødkløver, nyresildre, forglemmegei og markfiytle. Deretter er det ønskelig med en grundigere vegetasjonsundersøkelse for å skille ut de mest verdifulle beitene sett i forhold til biologisk mangfold.
|
maalfrid_41c6638ebbe9009c92a79123c11ac311f200bb5c_26
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.158
|
NO0001187017 FREVAR 6.875 1983 2008 3 2 NO0001187025 FREVAR 6.000 1984 2009 3 2 NO0001288096 LYSE KRAFT 8.000 1981 2006 3 2 NO0001288104 LYSE KRAFT 8.000 1981 2006 3 2 NO0001288112 LYSE KRAFT 8.000 1982 2005 3 2 NO0001288120 LYSE KRAFT 8.000 1982 2005 3 2 NO0001288138 LYSE KRAFT 8.000 1982 2007 3 2 NO0001288146 LYSE KRAFT 7.500 1983 2007 3 2 NO0001288153 LYSE KRAFT 8.000 1983 2007 3 2 NO0001288161 LYSE KRAFT 5.375 1984 2009 3 2 NO0001288179 LYSE KRAFT 6.625 1985 2010 3 2 NO0001288187 LYSE KRAFT 7.375 1985 2010 3 2 NO0001288195 LYSE KRAFT 7.500 1985 2010 3 2 NO0001288286 LYSE KRAFT 6.550 1993 2002 3 2 NO0001288294 LYSE KRAFT 6.500 1994 2004 3 2 NO0001290019 MOSS KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP KF 6.150 1998 2008 3 2 NO0001310122 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 6.250 1982 2005 3 2 NO0001310155 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 5.875 1983 2008 3 2 NO0001310163 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 6.000 1984 2014 3 2 NO0001310171 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 7.125 1985 2010 3 2 NO0001310189 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 6.875 1986 2011 3 2 NO0001310197 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 7.500 1986 2011 3 2 NO0001310239 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 5.650 1991 2021 3 2 NO0001310247 NORD TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK FKF 5.550 1991 2021 3 2 NO0010009285 NORDHORDLANDSBRUA 5.320 1999 2003 3 2 NO0001341002 OTRAVERKENE 5.500 1996 2007 3 2 NO0001341010 OTRAVERKENE 5.875 1982 2007 3 2 NO0001341028 OTRAVERKENE 5.750 1984 2009 3 2 NO0001341036 OTRAVERKENE 6.625 1985 2010 3 2 NO0001341051 OTRAVERKENE 6.700 1996 2010 3 2 NO0001370142 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP 6.250 1981 2004 3 2 NO0001370159 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP 8.000 1982 2005 3 2 NO0001370167 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP 8.000 1985 2010 1 2 NO0001439525 USTEKVEIKJA KRAFTVERK I/S 4. NO0001108518 AGDER ENERGI AS 6.375 1982 2005 3 2 NO0001108534 AGDER ENERGI AS 5.300 1991 2010 3 2 NO0001128128 AGDER ENERGI AS 8.000 1981 2004 3 2 NO0001128136 AGDER ENERGI AS 13.500 1982 2005 3 2 NO0001128144 AGDER ENERGI AS 8.000 1983 2006 3 2 NO0001128151 AGDER ENERGI AS 8.000 1983 2006 3 2 NO0001128169 AGDER ENERGI AS 6.250 1984 2009 3 2 NO0001128177 AGDER ENERGI AS 7.400 1986 2011 3 2 NO0001128201 AGDER ENERGI AS 6.050 1989 2017 3 2 NO0001128219 AGDER ENERGI AS 5.780 1989 2017 3 2 NO0001128227 AGDER ENERGI AS 8.300 1991 2019 3 2 NO0001128250 AGDER ENERGI AS 5.900 1998 2008 3 2 NO0001260509 AGDER ENERGI AS 5.200 1993 2023 3 2 NO0001260533 AGDER ENERGI AS 5.500 1983 2008 3 2 NO0001260541 AGDER ENERGI AS 5.375 1984 2014 3 2 NO0001260558 AGDER ENERGI AS 6.825 1985 2015 3 2 NO0001260566 AGDER ENERGI AS 6.950 1988 2018 3 2 NO0001260574 AGDER ENERGI AS 7.400 1990 2020 3 2 NO0001260590 AGDER ENERGI AS 5.
|
maalfrid_6946b8ebc270aac73375f50679b2e80ef5c723bf_27
|
maalfrid_giek
| 2,021
|
no
|
0.791
|
For å sikre statens verdier i situasjoner med mislighold har GIEK fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Videre har GIEK fullmakt til midlertidig å for- # valte statens eierinteresser som følge av at GIEK har benyttet denne fullmakten. Oppfølgingen av midlertidig eierskap gjøres i henhold til «retningslinjer for forvaltningen av selskap som staten eier som følge av misligholds- og gjenvinningssaker i GIEK». Forvaltningen bygger på prinsippene i eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)). Det vises til notene 18 og 22 i den fullstendige årsrapporten på giek. GIEK Kredittforsikring AS er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og føres som nærstående part i GIEKs regnskap. GIEK reforsikret GIEK Kredittforsikring AS med 316 millioner kroner. En Parisklubbfordring er en avtale mellom en stat og dens kreditorer om tilbakebetaling av statens gjeld. Statlige kreditorer samordner seg i Parisklubben og reforhandler stat-til-stat-fordringer. Norges fordringer skriver seg hovedsakelig fra misligholdte statsgaranterte eksportkreditter fra GIEK. GIEK hadde 380 millioner kroner utestående per 31.12.2016. GIEK utsteder garantier på vegne av staten. De årlige drifts- og garantirammene fastsettes av Stortinget og formidles til GIEK i et årlig tildelingsbrev fra Nærings- # og fiskeridepartementet. GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt ved å oppnå balanse mellom premieinntekter, gjenvinninger, finansinntekter og statlige tilskudd til tapsdekning på den ene siden, og administrasjonskostnader, finanskostnader og utbetalinger under garanti på den andre. Det er ingen vesentlige endringer i fremtidsutsiktene etter balansetidspunktet.
|
maalfrid_8414e1613b70c83475fb043fad3c5c78b039c075_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.692
|
komme av en såkalt feed-back effekt, d.v.s. den stokastiske prosessen påvirket av en eventuell prognose, og ikke bygget inn i modellen. Anta nå at prognosemodellen er adekvat. Hvis den er en parametrisk modell - #hvilket er det alminnelige, må de ukjente parameterne estimeres på grunnlag av observasjonene X Forst når dette er gjort, er sannsynlighetsstrukturen tilstrekkelig spesifisert til at prognosen kan beregnes. Feilkilde (ii) består i at parameterne er estimert og dermed sannsynligvis forskjellige fra de riktige. Selv om prognosemodellen er adekvat og helspesifisert vil median eller forventningsprwrosen nesten sikkert avvike fra de verdier som senere blir observert. X er Jo en stokastisk variabel, og sannsynligheten er stor for at den skal anta en verdi forskjellig fra en på forhånd oppgitt verdi. Dette er feilkilde (iii). 1 C. I dette arbeidsnotatet skal vi ta for oss befolkningsprognoser basert på den såkalte matrisemodellen. Vi skal i kapittel 2 spesifisere denne modellen til en flerdimensjonal forgreningsprosess. Videre skal vi undersøke hva den vanlige befolkningsprognosen er i denne modellen, og vi skal konstruere et tilnærmet prediksjonsområde i kapittel 3. grunnlag av dette prediksjonsområdet skal vi si vurdere hvilken virkning feilkilde (iii) har på prognosen. Vi skal med andre ord prove svare på spørsmålet: Hvor presis er befolkningsprognosen hvis fødsels- og dødsratene holder seg konstante gjennom hele prognoseperioden, og hvis vi var så heldige i ha helt riktige estimater for disse ratene ,grunnlag av norske befolkningsdata for 1965 har vi i kapittel 4 numerisk analysert to prognoser, en med prognoselengde 20 år og en med 40 ir, for i finne svar på spørsmålet. Sykes har studert befolkningsprognosers presisjon. Han er ikke spesielt interessert i å undersøke feilkilde (iii), men ser på denne feilkilde sammen med den feilen som er en folge av at fødsels- og dødsratene forandrer seg gjennom prognoseuida. Sykes foreslår tre stokastiske prognosemodeller hvori han kan uttrykke denne usikkerheten. 2. Befolkningsutviklin sett som forgreningsprosess 2 A. La oss anta at en befolkning på et tidspunkt er karakterisert ved hvor mange personer det er i hver av de r disjunkte gruppene 1, 2,... r. AntallpersonerigruppejiårtbetegnervimedX r, og befolkningen er på dette tidspunkt karakterisert ved vektoren Xt = (Xt1 ... Xtr ).
|
maalfrid_4bd0092c3aebed08ba2a8b63783277fab207f586_15
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.735
|
Source : htps://about.bnef.
|
maalfrid_43c9e94467dde19c6a282ce9e976579dbd93b651_42
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.672
|
Nivå på priser og faste kostnader fremkommer som den viktigste faktoren for de fleste som skal bytte leverandør. Som vist i Figur 4-17, er det blant de som allerede har byttet leverandør 66 % som svarer at nivå på priser og faste kostnader er "meget viktig" om de skulle bytte igjen, og 24 % som svarer "ganske viktig". Tilsvarende er det for de som kun har byttet avtale 61 % som svarer "meget viktig", mens 28 % svarer "ganske viktig". For de som ikke har byttet, verken avtale eller leverandør, er tallene noe lavere, henholdsvis 51 % og 27 %. Mulighet for samfakturering (kjøp av kraft og nettleie i en faktura) er langt viktigere for respondenter som ikke har byttet leverandør enn for de som har byttet. Dette er illustrert i Figur 4-18. Blant de som har byttet leverandør er det 33 % som oppgir at samfakturering er viktig (meget og ganske viktig), mens blant de som kun har byttet avtale er tilsvarende tall hele 66 %. Blant de som ikke har byttet er det 55 % som oppgir at samfakturering er viktig.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.