id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b96e3e435b6df68f15f62bc62e83da9a0af287c9_32
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.829
|
1999–2000 33 Skatte-, avgifts- og tollvedtak tralbyrås forbruksundersøkelser for årene 1993– 1995. Det vil være usikkerhet knyttet til tallene bl.a. fordi de bygger på utvalgsundersøkelser og fordi tallene er framført til 2000. Av tabell 2.13 framgår det at forslaget til endringer i skatteregler, barnetrygd og el-avgift mv. i gjennomsnitt utgjør en økning på om lag 600 kroner pr. husholdning. I gjennomsnitt stiger skatteog avgiftsøkningen med husholdningenes inntekt etter skatt. De vel 20 pst. av husholdningene som har lavest inntekt etter skatt får i gjennomsnitt en økning i skatt og el-avgift mv. på om lag 200 kroner. De vel 20 pst. av husholdningene som har de høyeste inntektene etter skatt får en økning på om lag 1 200 kroner i gjennomsnitt. Rederiene betaler i dag tonnasjeskatt som beregnes på grunnlag av nettotonnasjen (volumet av skipets lasterom og/eller passasjerområder) av de skip rederiet eier uansett flagg. Satsene fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket, jf. også skatteloven av 1999 § 8–16. Satsene for tonnasjeskatten ble doblet f.o.m. 1. januar 1998, men provenyet er likevel relativt beskjedent. Sjøfartsdirektoratet har utredet tekniske kriterier for miljødifferensiering av skip. Systemet er ment å kunne anvendes til miljødifferensiering av avgifter for skipsfarten generelt, ikke bare tonnasjeskatten. Blant annet er havneavgift, kyst- og losgebyr og Sjøfartsdirektoratets gebyrer nevnt som aktuelle kandidater for miljødifferensiering. En ekstern høringsrunde ga bred tilslutning til Sjøfartsdirektoratets forslag. Noen høringsinstanser hadde enkelte merknader til de tekniske kriteriene som var foreslått. Etter en gjennomgang av forslaget og merknadene i en referansegruppe med deltagelse fra rederinæringen, havneinteressene, Norsk petroleumsinstitutt, Statens forurensningstilsyn, samt Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet, foreslår Regjeringen nå et noe forenklet system i forhold til Sjøfartsdirektoratets opprinnelige forslag. Skipets miljøprofil angis gjennom en beregnet «miljøfaktor» som beskriver skipet på en skala fra 0 (dårligst) til 10 (best). MARINTEK har forsøkt å kartlegge miljøstatusen i den norske flåten. Gjennomsnittlig miljøfaktor varierer fra 1,1 til 4,5 mellom ulike skipstyper. Gjennomsnittlig miljøfaktor for hele flåten anslås pr. i dag til 3,0. Miljødifferensieringen er frivillig for skipseierne/-rederne, som på eget initiativ må sende inn miljødeklarasjonen til Sjøfartsdirektoratet. Dersom deklarasjonen ikke sendes inn, skattlegges skipet etter satsen for laveste miljøfaktor. Det er lagt vekt på at systemet skal være enkelt, transparent og robust. Det er videre lagt vekt på at miljøfaktoren skal være enkel å beregne, og at det skal være lett for skipseierne å frambringe dokumentasjon på i hvilken grad de enkelte kriteriene oppfylles. Regjeringen foreslår at miljødifferensieringen innføres ved at satsene i tonnasjeskatten økes med 50 pst. i forhold til gjeldende satser for skip med laveste miljøfaktor, mens skip med høyeste miljøfaktor beholder tonnasjeskatt på dagens nivå. Mellom laveste og høyeste miljøfaktor differensieres avgiften etter nivået på faktoren. For skip uten miljødeklarasjon øker satsene i tonnasjeskatten med 50 pst. i 2000. Differensieringen anslås på usikkert grunnlag å øke påløpt proveny i 2000 med om lag 40 mill. kroner. Forslaget har ingen budsjettvirkning for 2000. Miljøfaktoren beregnes på grunnlag av i alt syv kriterier. Kriteriene er valgt på grunnlag av miljøeffekt og muligheten for miljøforbedringer. Kriteriene er fordelt på de tre områdene utslipp til luft, driftsutslipp til sjø og faren for utslipp ved ulykker som f.eks. grunnstøting. Systemet har tatt hensyn til at miljøutfordringene knyttet til f.eks. et oljetankskip skiller seg fra miljøutfordringene knyttet til et passasjerskip. Skipene deles derfor inn i tankskip, tørrlasteskip, passasjerskip og andre skip når det beregnes en miljøfaktor. Utslipp til luft gjelder utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Reduksjon av NOx og SOx har blitt tillagt stor vekt for alle skipstyper, siden disse utslippene bidrar til vesentlige miljøproblemer. Driftsutslipp til sjø omfatter bare passasjerskip, og gjelder blant annet kloakkrenseanlegg og søppelforbrenningsanlegg om bord. Ulykkesutslipp er fordelt på tre kriterier; utslipp av brennstoff, utslipp av last og risiko for utslipp ved grunnstøting. Utslipp av last gjelder bare tankskip. Reduksjon av risiko for ulykkesutslipp har blitt tillagt særlig stor vekt for tankskip og tørrlasteskip. Sjøfartsdirektoratet vil i sin helhet være ansvarlig for de administrative sidene ved systemet, herunder registrering, oppfølging og kontroll. Det skal opprettes et sentralt register for skip med miljødeklarasjon. Deklarasjonen trer i kraft når den er registrert av det sentrale registeret. Kontrollen av hvorvidt forutsetningene for miljøfaktoren er tilstede vil hovedsakelig baseres på stikkprøver.
|
hardanger_null_null_19900822_78_55_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,990
|
no
|
0.811
|
Har fulgt litt med på det som har vært skrevet om planer for barnehage på Utne - og å bru ke deler av Brita Rakvågs gard, som igjen skulle overtas av datter-datteren, og drives som gard. De gangene jeg har lest og reagert med "hvordan kan de?" har jeg likevel lagt avis en til side og tenkt "de må da komme til sans og samling..." - vel, det ser ikke slik ut...Hva i all verden er det som foregår på Utne for tiden? man må gå inn for å frata en families gradvise oppbygging av noe som tydeligvis har fremtiden for seg (noe som ikke er en selvsagt ting i våre dager) - man ser seg nødt til å "bryte loven", det var jo dette med matjorden da.. for ikke å snakke om et kulturlandskap - alt skal meies ned! Er det vir kelig ikke noe alternativ?
|
maalfrid_6a43fb2e58321ee6872fde7f8e2c539f07c7f5c7_0
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
en
|
0.951
|
Scientists from the Cuu Long Delta Rice Research Institute (Dr.Hach, Dr.Chi), Bioforsk (Dr.Sekhar, Dr.Trond) and the University of Queensland (Dr. Andrew Borrell) visited Tra Cu district in TraVinh province and discussed with the Secretary of the Commune, Staff of Agricultural Station in the district, Agricultural staff of the Commune and farmers about climate change related impacts on the agriculture and rice production in the area. The stakeholders were also asked to give their opinion on ClimaViet project activities in the area so far, the relevance of the project results to address the current problems faced by farmers in the district and the importance of scientist‐stakeholder interactions. The project is conducting field trials of Alternate Wetting and Drying (AWD) performance in three sites within the Don Xuan Commune. Stakeholders are positive about the pilot demonstrations and information they obtained from scientists so far. One farmer hosting the field trial experiments said the trials have demonstrated thatabout 80 kg/ha of seed can be saved. He was most happy with the saved fuel costs, as irrigation is typically done by pumping in this area (80%).This is the first project of this kind in the district. Other overall benefits are the reduced cost in crop cultivation and higher yields, primarily due to less percentage of unfilled grains. One of the farmers expressed that fertilizer savings is also possible with the AWD system of rice cultivation.
|
maalfrid_f96d58062ef345d202fd7b67ae2e07e04aaa9c2a_7
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
sv
|
0.998
|
Techne Series A: Vol 20, No 2 pp. 34-47 Berit menade sig ha begränsad tillgång till redskap för att hantera störningar som den uppkomna. Under lektionerna försökte hon med samtal, men de hade en begränsad effekt, de hjälpte för stunden, men inte över tid. Samtalen med de andra på textillärarlistan hade fungerat som en nyttig brainstorming men, "inga svar som överraskade mig, inget utöver det vanliga man sysslar med i slöjden" (Berit). Berit beskrev fortsatt hur hon hade försökte hantera elevernas störande beteenden med proaktiva strategier såväl som reaktiva åtgärder. Det innebar att hon försökte tänka bortom slöjdlektionen. Denna slags avledande manövrar innebar bland annat att hon i förbyggande syfte sökte upp eleverna utanför slöjden för att tala med dem enskilt om ämnet och ämnets mål. I samband med detta frågade hon efter elevernas synpunkter genom att be dem "själva berätta hur de såg på saken" (Berit). Hon tänkte förebyggande kring detta, var noga med att framhålla det positiva och "visade att jag trodde på dem och målen och framtiden i högstadiet" (Berit). Berit beskrev vidare hur hon tagit till reaktiva åtgärder, som försök att störa ut elevernas oroande prat. En sådan åtgärd som hon prövat, trots att den hade en begränsad effekt, var att sätta på projektorn. Detta hade hon gjort när det var full kalabalik på en lektion. Det hade fungerat lugnande för stunden, som hon uttryckte det, på så sätt att eleverna då tystnade och började jobba igen. Men, det var en begränsad åtgärd, därför att eleverna inte förstod poängen med att projektorn som en avledande manöver, slog på och stängdes av. De fick inte heller veta syftet med projektorn. Berit resonerade också om lösningar, belöningslöften, på gruppnivå. Hon hade föreslagit att eleverna skulle få se film var fjärde gång förutsatt att de dessemellan skötte sig genom att arbeta och upprätthålla en bra stämning. Trots att detta förslag gillades av eleverna framhöll läraren begränsningar med förslaget. Det handlade dels om att välja ut lämpliga filmer, där lärarens och elevernas repertoar, enligt henne, skiljdes sig åt. Hon förbehöll sig rätten att kolla upp de förslag eleverna kom med. Det handlade också om en tänkt förändringstakt över tid. Av hennes svar att döma skedde inte förändringarna så snart som hon hoppats på "Vi har inte kommit dit än – för då skall det vara riktigt bra" (Berit). Berits resonemang är uttryck för en partiell tydlighet som hon befarade skulle slå tillbaka på den förändringstakt hon trots allt hoppades på. Berit gav vidare uttryck för att förstå betydelsen av beröm istället för bestraffning i form av korrigeringar eller gnäll. Också detta gav hon till eleverna enskilt. Hon prövade att ge positiv förstärkning för beteende som låg i linje med hennes förväntningar. Svaren från de 13 lärarna i slöjd handlade om olika saker. Alla lärarna svarade inte på alla aspekter. Några lärare underströk det andra tidigare svarat genom att hålla med och två av lärarna fördjupade innehållet i den först ställda frågan om stökiga pojkar genom att exemplifiera med likande problem som de själva haft med slöjdelever i sexan. En annan lärare hade tidigare haft liknande problem med något yngre elever. Några lärare antydde också att de inte kände igen sig i problematiken. Formuleringar som "Jag har aldrig haft det här problemet" (Lena) uttryckte en förundran över innehållet i frågan. Utifrån den kvalitativa tematiska analysen var det möjligt att förstå och tolka innehållet i erfarenhetsutbytet som problemformuleringar och lösningsförslag. Problemformuleringar kretsade kring frågan vad som egentligen var problemet medan Lösningsförslag fokuserade på frågan om hur situationen med de störande pojkarna kunde eller borde lösas.
|
maalfrid_d4dd8b37bca2d0fca9794138d77724c1bc49a3f8_11
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Ansvarsfordelingen mellom veiledere skal være tydelig og skriftliggjort i avtaleskjemaet. Veilederne skal introdusere ph.d.-kandidaten for relevante fagmiljø og legge til rette for aktiv deltakelse i forskningsgruppe og forskningsmiljø. Veilederne skal introdusere ph.d.- kandidaten for både nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Veilederne skal i tillegg påse at kandidaten har fulgt sine forpliktelser i henhold til lovverk for helseforskning, personopplysning og forskningsetikk følges til enhver tid. Det formelle ansvaret ligger hos ph.d.-kandidaten.
|
maalfrid_781eb6c5f3d2a10001e69863b1537a7ae3944b71_2
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.737
|
(13) Ankeutvalget kan ikke se at lagmannsretten her gir uttrykk for en uriktig forståelse av tvisteloven § 26-5. En part kan ikke pålegges å stille sitt hjem til disposisjon for befaring av motpartens privatengasjerte sakkyndige uten klar lovhjemmel. Tvisteloven § 26-5 gir ikke slik hjemmel. Som lagmannsretten påpeker, gjelder plikten til bevistilgang bare overfor retten. I Schei mfl., Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave, 2013 side 791 heter det om dette: (14) Utvalget viser videre til Rt. 2012 side 1819. I avsnitt 33 uttaler ankeutvalget: (15) Etter ankeutvalgets syn må dette gjelde tilsvarende også i en sak hvor boligens tilstand er det sentrale bevistema. Hensynet til kontradiksjon og rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1, ivaretas gjennom andre bestemmelser. Utvalget peker her på adgangen til å begjære rettsoppnevnt sakkyndige og sakkyndige meddommere. Under hovedforhandlingen vil en privatengasjert sakkyndig videre kunne få tilgang til boligen i forbindelse med befaringen. Endelig kan bevistilgang sikres gjennom begjæring om bevisopptak, jf. tvisteloven kapittel 27. (16) Anken må etter dette forkastes. (17) A har krevd sakskostnader for Høyesterett med 5 600 kroner med tillegg av merverdiavgift. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2. (18) Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Protector Forsikring ASA 7 000 – sjutusen – kroner til A innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Wilhelm Matheson Liv Gjølstad Per Erik Bergsjø (sign.) (sign.) (sign.)
|
firdafolkeblad_null_null_19781016_73_78_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,978
|
nn
|
0.916
|
På siste mote i Flora kultu: vart det samrøystes vedtekt til <Innsti! i Flora kom:- si utg: munal musikkskule . som vart . fram i september 1977. Kulturstyret bed om a: inga frå d mda blir teken oppatt til vurdering mi oppstarting av kommunal miu skule frå r 79 bør Wtjast frå kring I. mai —79. som deltidsstilling kombinert n lærarstilling. >ed om at skule i k saka opp i samban.: . 1979. — Men fram- I til skulebudsjett har ai 1 . kulesty !
|
solabladet_null_null_20160421_25_16_1_MODSMD_ARTICLE135
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.835
|
Kuitursjef Morten E. Hansen mener kulturundersøkelsen tydelig viser at folk i de fire kommunene på Nord-Jæren bruker hele regionens kulturtilbud. - Kommunegrensene stopper ingen når det gjelder å bruke kulturtilbud, bemerker han. (Foto: Helene Pahr-lversen)
|
maalfrid_781522e098675e28cd218829986818b322071e4b_0
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.751
|
Forbedring av funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene (EPJ) som gjør det enklere for legen å velge virkestofforskrivning (fremfor å velge produktnavnet). Kommunikasjonstiltak for å øke bruken av virkestofforskrivning. Bruk av virkestoffnavnet og virkestofforskrivning i utdanning av helsepersonell. Arbeid for tydeligere merking av virkestoffnavnet på pakning. • • • • Legemiddelverket har utredet behovet for å innføre obligatorisk virkestofforskrivning (1). Det er allerede mulig å bruke virkestoffnavnet (og ikke produktnavnet) når du skriver e-resept, men få leger benytter denne muligheten. Ferske tall fra Kjernejournal viser at virkestoffresepter bare utgjør 1% av alle e-resepter. Legemiddelverket mener virkestofforskrivning vil bidra til sikrere kommunikasjon om legemidler mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter. Det kan bidra til mindre usikkerhet og færre feil, fordi helsepersonell og pasienter bare forholder seg til ett navn: Virkestoffnavnet. Selv om e-resept er tilrettelagt for virkestofforskrivning må det gjøres forbedringer i flere ledd før man innfører dette som en obligatorisk ordning. Legemiddelverket har anbefalt en trinnvis tilnærming til en eventuell obligatorisk virkestofforskrivning. I dag brukes to HPV-vaksiner i Norge: Gardasil og Cervarix. Totalt har 217 956 jenter fått Gardasil og 45 137 har fått Cervarix (1). Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om Gardasil som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. I november 2016 startet i tillegg et nytt, midlertidig vaksinasjonsprogram for kvinner født 1991 eller senere. Disse kvinnene får tilbud om Cervarix (2). Legemiddelverket har frem til 31. januar 2017 mottatt 728 bivirkningsmeldinger på Gardasil, hvorav 66 er alvorlige. Det tilsvarende tallet for Cervarix er 17 meldinger, hvorav ingen er alvorlige (1). De fleste bivirkningene (91 prosent) betegnes som lite alvorlige. Vi har ikke fått melding om dødsfall som kan knyttes til HPV-vaksinene. I all hovedsak er pasientene i bedring eller er helt friske igjen ved rapporteringstidspunktet. Fordelen ved å få vaksinen vurderes som langt større enn risikoen for bivirkninger. Bivirkninger meldes ved mistanke om en mulig sammenheng med vaksinen. Oppdaterte tall og omtale av bivirkningene blir publisert hvert kvartal på legemiddelverket.no. https://legemiddelverket.no/nyheter/ bivirkningsmeldinger-av-hpv-vaksine-oppdaterte-tall-per-31-januar-2017 (16.02.2017) https://www.fhi.no/nyheter/2017/forstekvartalsrapport-hpv-vaksine/ (16.02.2017)
|
maalfrid_d429fc3c0b5526a742157f676a8ae532b378eaad_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Det er lurt å satse på en for iterasjonsløkken, en påstand som skal holde hver gang f.eks i toppen av løkken. Vi kan velge: som sier at er siste ledd i delsummen så langt. Velger vi nå å la starte med verdien 1, får vi nesten uten å tenke følgende optimale resulat: Initialiser: Iterer: Iterasjonen skal fortsette inntil en oppgitt relativ nøyaktighet er oppnådd. Invarianten bør være skrevet in som kommentar i programteksten. Da blir det lett å forstå programmet, og kontrollere at det er korrekt.
|
solabladet_null_null_20110222_21_15_1_MODSMD_ARTICLE40
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.517
|
- Sola har mange tilflyttere. Jeg er ganske så sikker på at det finnes politisk interesserte folk i kommunen som vi ikke kjenner til fra vårt nettverk. - Hva blir konsekvensene hvis dere ikke har en listetopp til fristen 30. mars? - Da kan vi rett og slett ikke stille til valg. Det vil være svært trist. Sola trenger SV og SV trenger Sola, sier Lea Hagen. De eldste blir i styret Seiv er hun fast besteint på å trekke seg. - Du har ingen plan B, om at en av dere som har vært med en stund, vil toppe lista? . - Nei, men både Knut Georg Nilsen, Ernst Schønborg og jeg går inn i styret. Vedkommende som blir gruppeleder, vil ha god backing i et solid styre med mye erfaring fra solapolitikken, sier Lea Hagen.
|
maalfrid_4bc4e99869b982ef9742202990170c96c147c546_36
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.724
|
• Forvaltningslovens anvendelsesområde jf 1 – Enkeltvedtak og forskrift – jf plassering i kapittel II – Også andre avgjørelser er omfattet jf 6 ("avgjørelse") • Eksempler på særlovgivning som uttrykkelig gir habilitetsreglene anvendelse – Helseforetaksloven (2001) 5 – Forskrift om offentlige anskaffelser(2006)
|
maalfrid_25a1c19de11acb21bb2848002394a125bf2e02fc_6
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.859
|
I henhold til etablerte fordelingsnøkler fikk Norge 120 000 tonn (60 %), mens Russland fikk 80 000 tonn (40 %) lodde, dette etter fradrag av kvoten til forsknings- og forvaltningsformål. Partene ble enige om gjensidige kvoter på lodde i hverandres økonomiske soner. 4 REGULERING AV DELTAGELSEN I FISKET Fiskeridirektøren legger til grunn at følgende fartøygrupper får adgang til å delta i loddefisket i Barentshavet i 2018: 1.Fartøy med ringnottillatelse. 2.Trålfartøy med loddetråltillatelse tildelt med grunnlag i tidligere deltakelse i fisket. Kystfartøy som tilfredsstiller kravene i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske (deltakerforskriften). I høringen til deltakerforskrift for 2018 er det ikke lagt opp til endringer når det gjelder de særskilte vilkårene for delta i fisket etter lodde i Barentshavet, sammenliknet med forskriften som gjaldt i 2015 (kapittel XIII i J-203-2015). 5 ÅPNING AV LODDEFISKE Fiskeridirektoratet foreslår at fisket etter lodde åpnes for ringnot- og trålgruppen 22. januar 2018 og at det fra sesongens begynnelse er forbudt å fiske etter lodde nord for 74°N og øst for 32°Ø. Den østlige grensen er fastsatt for å unngå at det fiskes på småsild. Fartøy som ønsker å lete etter lodde øst for 32°Ø må på forhånd ha avtalt dette med Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste. For åpningsdato for kystgruppen, se kapittel 6.5.2. Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter lodde åpnes for ringnot- og trålgruppen 22. januar 2018 sør for 74°N og vest for 32°Ø. Sjøtjenesten kan sette nærmere vilkår for leting eller fiske etter lodde øst for 32°Ø, samt bestemme om fartøy må ha kontrollør ombord. 6 REGULERINGSOPPLEGG FOR DE ENKELTE FARTØYGRUPPER I 2018 6.1 FORDELING AV NORSK TOTALKVOTE Norges kvote i 2018 vil utgjøre totalt 122 500 tonn lodde, inkl. kvote avsatt til forskning og forvaltning. 6.1.1 Forsknings- og forvaltningsformål Fiskeridirektøren viser til pågående prosess med utlysning av forskningskvoter for 2018. Størrelsene på kvanta som avsettes til forskning- og forvaltningsformål i 2018 er først kjent når endelig forskrift fastsettes rett før årsskiftet.
|
maalfrid_2be405048cb657932807723d97b70e2c4d26fea8_183
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.185
|
Herreder. Matrikelskyld. Kjøpesum. Gjennemsnitspris pr. skyldmark. Mark.Ore. Kroner. Kroner. 4.77 10 773 2 258 62.58 124 474 1 989 48.61 99 197 3.36 12 750 3 795 38.95 58 394 1 499 53.30 87 397 1 640 96.31 253 989 2 637 34.02 48 084 1 413 9.12 13 000 425 12.50 28 209 2 257 5.85 12 892 2 204 18.20 35 030 1 925 16.87 31 922 1 892 10.21 16 890 1 654 556.26 237 5292 223 Antal medregnede salg.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19530529_82_40_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
nn
|
0.73
|
Ein ny (abrikkverksemd skal byrja i Holmedal. FABRIKKEN SKAL TA OPP ARBEID MED MASSE FRAMSTELLING AV VINDAUGS VRIDARAR. I siste møtet i Fjaler herad styre refererte ordføraren ein ny soknad frå Holmedal Mek. Verk stad ved O. Lerpoll. Han bed om at heradstyret vedstår den tryg da det har gjeve før, stor kr. 25 440, — for at han kan koma 30 ang med produksjonen av vin daugsvridarar. Med søknaden fylgjer ei orientering korleis han tenkjer seg produksjonen. Jens Sagevik tok opp fram lege om at saka vert utsett Øog det vert vald ei nemnd på 3 mann som skal prøva koma fram til eit samarbeid med ei verksemd som alt er igong. Nils Vik tok opp fram legg om at søknaden vert stetta, men at heradet vel driftsråd på 2 mann som tek seg av saka sa man med Lerpoll Øog er med i lei dinga av drifta. Det er føreset naden at trygda gjeld berre for 5 år Øog at ein tek pant i alt som vedkjem utvidinga. Det vart først røysta over ut set jingsframlegget. Dette fall med 14 mot 11 røyster. Deretter vart framlegget frå Nils Vik vedteke med 18 mot 7 røyster. Til nemnd (driftsråd) vart vald Jonas Mork Øog Steinar S. Helle. beid i stand millom Holmedal Mek. verkstad Øog ei verksemd som alt er i gang. Dette vart samrøystes vedteke. Til nemnd vart valde Nils Vik, Aksel Hov land Øog Øyvind Helle.
|
maalfrid_a23b9eeb59ca53e5005508a9c6a7d3af5d78e617_672
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.679
|
2018–2019 673 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR) (*)Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EF) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84). 1. Tredjestatsforetak skal kunne fortsette å yte tjenester og utøve virksomhet i medlemsstatene i samsvar med de nasjonale ordningene i inntil tre år etter at Kommisjonen har vedtatt en beslutning om den relevante tredjestat i samsvar med artikkel 47. 2. Dersom Kommisjonen anser at det ikke er nødvendig å utelukke børshandlede derivater fra virkeområdet for artikkel 35 og 36 i samsvar med artikkel 52 nr. 12, kan en sentral motpart eller en handelsplass, før denne forordning får anvendelse, søke sin vedkommende myndighet om tillatelse til å benytte overgangsordningene. Vedkommende myndighet skal, idet det tas hensyn til de risikoene anvendelsen av tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 for børshandlede derivater innebærer for den sentrale motpartens eller handelsplassens ordnede virkemåte, beslutte at artikkel 35 eller 36 i en overgangsperiode fram til og med 3. juli 2019 ikke får anvendelse på den relevante sentrale motparten eller handelsplassen, alt etter som, når det gjelder børshandlede derivater. Dersom en slik overgangsperiode er godkjent, kan den sentrale motparten eller handelsplassen, så lenge denne overgangsordningen varer, ikke benytte tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 når det gjelder børshandlede derivater. Vedkommende myndighet skal underrette ESMA, og når det gjelder en sentral motpart, kollegiet av vedkommende myndigheter for den sentrale motparten, når en overgangsperiode godkjennes. Dersom en sentral motpart som har blitt godkjent for overgangsordningene, er knyttet gjennom nære forbindelser til en eller flere handelsplasser, skal disse handelsplassene, så lenge denne overgangsordningen varer, ikke kunne benytte tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 når det gjelder børshandlede derivater. Dersom en handelsplass som har blitt godkjent for overgangsordningene, er knyttet gjennom nære forbindelser til en eller flere sentrale motparter, skal disse sentrale motpartene, så lenge denne overgangsordningen varer, ikke kunne benytte tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 når det gjelder børshandlede derivater. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning får anvendelse fra 3. januar 2017. Uten at det berører annet ledd, får artikkel 1 nr. 8 og 9, artikkel 2 nr. 2, artikkel 4 nr. 6, artikkel 5 nr. 6 og 9, artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 5, artikkel 11 nr. 4, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 7, artikkel 15 nr. 5, artikkel 17 nr. 3, artikkel 19 nr. 2 og 3, artikkel 20 nr. 3, artikkel 21 nr. 5, artikkel 22 nr. 4, artikkel 23 nr. 3, artikkel 25 nr. 3, artikkel 26 nr. 9, artikkel 27 nr. 3, artikkel 28 nr. 4, artikkel 28 nr. 5, artikkel 29 nr. 3, artikkel 30 nr. 2, artikkel 31 nr. 4, artikkel 32 nr. 1, 5 og 6, artikkel 33 nr. 2, artikkel 35 nr. 6, artikkel 36 nr. 6, artikkel 37 nr. 4, artikkel 38 nr. 3, artikkel 40 nr. 8, artikkel 41 nr. 8, artikkel 42 nr. 7, artikkel 45 nr. 10, artikkel 46 nr. 7, artikkel 47 nr. 1 og 4, artikkel 52 nr. 10 og 12 og artikkel 54 nr. 1 anvendelse umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft. Uten at det berører annet ledd, får artikkel 37 nr. 1, 2 og 3 anvendelse fra 3. januar 2019. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 15. mai 2014. For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ D.
|
wikipedia_download_nbo_Nordre Skagastølstind_10209
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.772
|
'''Nordre Skagastølstind''', også kalt '''Nordre Skagastølstindane''', er et fjell i Luster kommune i Vestland. Det er den nordligste toppen av Skagastølstindane og har en høyde på meter over havet. Nordre Skagastølstind er en del av Norges høyestliggende fjellrygg, Styggedals- og Skagastølsryggen, som ligger i fjellområdet Hurrungane, i den sørvestre delen av Jotunheimen.
|
maalfrid_0a38ed659f89594b76cd824e62d0565cf7b0d860_0
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
no
|
0.489
|
TIL: Sjøfartsdirektør, avdelingsdirektørene, distriktssjefene i direktoratets distriktskontorer, adressatene på BLGs sirkulasjonsliste (se vedlegg) FRA: Delegasjonen v/ Einar Arnesen DATO: 12. juni 2007 Den norske delegasjonen besto av følgende: Funksjon Seniorrådgiver Einar Arnesen (delegasjonsleder) Plenum Seniorrådgiver Jens Henning Koefoed WG 1 Seniorrådgiver Turid Stemre DG 1 Rådgiver Mona Kristensen Plenum / DG 2 Seniorrådgiver Hilde Kr. Hansen, NHD WG 3 Seniorrådgiver Sveinung Oftedal, MD WG 2 / WG 3 Seniorrådgiver Kristin E. Frogg, MD WG 2 / WG 3 Rådgiver Annichen Printz, FKD DG 2 Internasjonal rådgiver Trine Solevaagseide, Kystdirekt. DG 2 Sjefsingeniør Otto Nyquist, Det norske Veritas WG 1 Senioringeniør Torill G. Oseberg, Det norske Veritas DG 1 Teknisk rådgiver Håkon B. Thoresen, Det norske Veritas WG 3 Direktør Terje C. Gøersen, Norges Rederiforbund WG 3 Seksjonsleder Rune E. Karlsen, Norges Rederiforbund WG 2 / DG 2 Seniorforsker Øyvind Buhaug, Marintek WG 3 Forskningsdirektør Per M. Einang, Marintek DG 1 : Evaluation of safety and pollution hazards of chemicals and preparations of consequential amendments. : Development of guidelines for uniform implementation of the 2004 BWM Convention. : Revision of the fire protection requirements of the IBC, IGC, BCH and GC Codes. : Development of provisions for gas-fuelled ships. : Amendmentsto MARPOL Annex I for the prevention of marine pollution during oil transfer operations between ships at sea.
|
maalfrid_5d3c7796223202b33a82ea954a1fdf73b143c641_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.128
|
Fogderi. Tilkommer i 1873. Afdrag i 1873. Rest den 311, 2 1873. Rest fra 1872. Tilsammen. Nedre Thelemarken . Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. Spd. Sk. 4,100 5 5. 13,650 5 3,000 5 16,650 5 5. 84,070 51,100 5 85,170 5 15 5. 9,800 5 5 5- 9,800 -5 5- 5- 9,800 .: 98,250 5 3. 4,030 5 554,030 5 5- 5. 16,300 5 1,600 5 5 .... 4,450 5 5- 5- 4,450 5 5- 5- 4,450 5 25,500 5 5- 5- 25,500 5 3,000 5. 4,500 5 :-..=.4,500 -5 , 5- 4,500 5. 150 5 , 5 150 5 ..-. 5 5 200 5 200 5 5 5- 200 5.
|
maalfrid_79b4af8973d79d9a820c05816ef6e60d35cfc080_6
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.852
|
Det foreslåes å ikke kjøpe inn nøtter som møtesnacks for fremtidige parlamentsmøter, med tanke på allergi. Kontrollkomiteen har meldt ifra at fravær, påmelding, og kjørelister må gjennomføres bedre enn tidligere møter dette semesteret. Fraværende: Brinck-Mortensen Thomas (Møtemedlem) Spørsmål til diskusjon 1. Hvor stor egenkapital skal StInn ha? 1. Dette må sees i forhold til likviditet og soliditet. 1. Hvordan og hvor i organisasjonen skal vi behandle denne saken? 2. Over hvor lang tid er det hensiktsmessig å disponere midler fra egenkapitalen? AU er positiv til forslaget i vedlegget til saken. Alexander foreslår at det er en automatikk i at overskudd fra budsjett går inn i egenkapitalen. Torje er bekymret for at det låser penger fast som kan brukes på prosjekter påbegynt i det avsluttede budsjettåret. Forslag 1 vedtas. Vedlegg til sak om forvaltningsstrategi for EK.pdf Fraværende: Brinck-Mortensen Thomas (Møtemedlem) Det har vært snakk om at vi skal investere i enkelte markedsføringsartikler. Spesifikt har det vært snakk om å investere i følgende artikler: 1. beach flags som kan brukes for å signalisere når man sitter på et kontor, og eventuelt andre aktivititeter 2. duk til ordstyrerbordet under Parlamentsmøter 3. telt, bestående av tak og bakvegg, til å bruke utendørs på stand 4. rollup med budskap som er evergreen i form av StInn, valg, Parlamentsmøte, politisk forankring For at dette skal kunne bestilles må vi ha et design. Dette designet har Bård mulighet til å lage mens han er studentassistent. For at han kan begynne på dette trenger han et vedtak fra AU om at dette er noe vi ønsker å investere i og stiller oss bak. Saken overlapper med AU-113/19, og forslag 1-4 blir i effekt behandlet i den saken. 1. AU ønsker å investere i beach flags 2. AU ønsker å investere i duk til ordstyrerbord 3. AU ønsker å investere i telt til bruk under stand 4. AU ønsker å investere i rollup med evergreen-e budskap 5. AU ønsker at studentassistent (Bård), med eventuell bistand fra AU, skal lage design til flere av produktene vi ønsker å investere i gjennom 2020 6.
|
maalfrid_82c099cef1b9d1b6effa4629857134dcee6b0b69_3
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.851
|
"barnehagepedagogikk", at han sto i fare for å tape saken, at han kunne bli idømt saksomkostninger i hundretusenkronersklassen og at det ville være i hans egen interesse å godta forlikstilbudet. Det ble også sagt at det ville alltid hefte et minus ved en arbeidstaker at vedkommende har vært involvert i en rettslig konflikt med sin arbeidsgiver, uansett hva utfallet av en sak måtte bli. Dette var noe som dommer B visste ut fra sin lange erfaring som arbeidsgiver. Dommer B meddelte at han kunne bidra med å innvilge fri sakførsel, ettersom det dreide seg om et prioritert område og de økonomiske vilkårene syntes å være oppfylt. Det ble også sagt at hvis E skulle tape saken, så ville dette selskapet sikkert komme til å anke. På dette punktet tok adv. H ordet og meddelte at hvis E skulle tape saken, så ville hennes klient helt sikkert komme til anke. …. Dommer B spurte undertegnede om jeg ikke kunne presse min klient. Jeg svarte da at hvis saken bare hadde handlet om penger, så kunne jeg nok ha gjort det, men A var ung, han var arbeidsledig og arbeidssøkende (som han hadde oppgitt under sine personalia), han hadde ikke klart å skaffe seg noe nytt høvelig arbeid og at han hadde trivdes veldig godt med det arbeidet som han hadde hatt hos E. Jeg sa derfor ordrett, klart og tydelig: "Jeg presser ham ikke." Til dette sa dommer B ordrett: "Men jeg presser." …. Under andre omstendigheter ville jeg kanskje klarere ha rådet klienten til å ta et åpenbart nederlag i første instans og heller satse på å anke, men fordi A var ung, uerfaren og ikke minst ubemidlet, var det vanskelig å utøve noe press i den retningen. I den situasjonen som oppsto, burde han helst ha hatt en pause på noen dager til å områ seg og til å vurdere hva han skulle gjøre. Da måtte hovedforhandlingen ha vært utsatt og det beste ville i så fall ha vært å beramme den på nytt med en annen dommer". Advokat G har i tillegg opplyst at han den 28. april 2010 ble oppringt av tingrettsdommer B med forespørsel om å utsette hovedforhandlingen. Grunnen til dette var at dommeren skulle på en privat reise den 12. og 13. mai 2010, og at det var viktig for ham å reise fra Y tidligst mulig den 12. mai 2010. Under samtalen tok dommeren også opp spørsmålet om hvorfor hans klient ikke hadde akseptert det fremlagte forlikstilbudet. Advokat G har påpekt at dommeren var negativ til saksøkers anførsler i saken. På bakgrunn av denne samtalen var han av den oppfatning av tingrettsdommer B ville være negativt innstilt til hans klient dersom han ikke forlikte saken. Dette ble meddelt saksøker før hovedforhandlingen. Prosessfullmektig – advokat H – har påpekt at det gikk to-tre timer inkludert lunsj fra spørsmål om forlik ble tatt opp og frem til klager aksepterte en avtale. Det er således ikke korrekt at saksøker kun fikk fem minutter til å tenke seg om. Tvert imot hadde han god tid og flere muligheter til å konferere med sin advokat og familie, noe han også gjorde. Hun har videre gitt følgende redegjørelse: "Jeg kan ikke huske at dommer B sa "du må ta imot forliket" slik det hevdes i brevet fra A. Derimot presiserte han at A måtte si ja eller nei til tilbudet. Dommer B sa også at det på begge sider var prosessrisiko knyttet til utfallet, og han forklarte at et eventuelt utfall i saksøkers disfavør ville kunne få uheldige konsekvenser for A som privat person, blant annet i forhold til saksomkostninger. I denne forbindelse sa undertegnede at det uansett utfall i en dom ville fremkomme informasjon om samarbeidsproblemer etc. noe som neppe var gunstig i forhold til å få seg ny jobb i en liten by. I tillegg informerte jeg om hvilket saksomkostningskrav som ville bli nedlagt. Jeg er ikke enig i påstanden om at dommer B opptrådte partisk.
|
maalfrid_7e233ae7ad2975f7d2761846918ab0ed5150165e_10
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.924
|
Dårlig selvopplevd helse vil naturlig nok være sterkt påvirket av alder. Figur 3 viser andelen kvinner og menn som rapporterer dårlig selvopplevd helse etter alder i Trøndelag. Andelen øker gradvis med høyere alder for begge kjønn, og vi ser i alle aldersgrupper at en større andel kvinner enn menn rapporterer dårlig selvopplevd helse. Om lag 12% av menn rapporterer dårlig selvopplevd helse i aldersgruppen 20-29 år og det øker ganske jevnt til 29% av menn i aldersgruppen 70-79 år, for deretter å øke noe mer til 44% i den eldste aldersgruppen over 80 år. Tendensen etter alder er gjennomgående den samme for kvinner og cirka halvparten (51%)av kvinnene over 80 år rapporterer dårlig selvopplevd helse. 3Andel som oppgir dårlig selvopplevd helse (%) etter alder og kjønn i Trøndelag i alderen i 18-104 år. En annen fremstilling av dårlig selvopplevd helse er å se dette opp mot befolkningens utdanningsnivå slik det er gjort i figur 4. Både for kvinner og menn fremtrer et mønster der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse synker med økende utdanningslengde. Blant menn med grunnskoleutdanning oppgir 33% at de har dårlig selvopplevd helse, blant de med videregående er det 22%, mens hos de med høyest utdanning er det kun 14%. Tilsvarende tall for kvinner er respektive 43%, 31% og 20%.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19510307_19_56_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.785
|
statsminister de Gasperi fikk et overvejende tillitsvotum i det italienske Deputertkamme ret i går kveld under debatten om dovilgningene til forsvaret. 325 stemte for og bare 16 mot regeringen. Kammerets 131 kommunister og 51 Nenni-sosi alister forlot salen før avstem ningen som protest mot at det skulle være åpen votering. Re gjeringen hadde lagt fram - et torslag om en dsvilgning på 250 milliarder lire eller omlag 2,8 milliarder kroner, til forsva ret og de Qasperi stilte Kadi nettspørsmål da det ble kjent at en gruppe på —BO repre sentanter fra hans eget parti ikke var snig i torslaget. Ved den apns avstemningen stemte hele det Kristslig-sosiale parti for regjeringen.
|
maalfrid_74f7f6e94ba34647c3a9ed7d86d6c3528779b517_57
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.86
|
For søkergrunnlaget, er det et problem for universitetet at et mindretall av elevene i videregående utdanning i regionene universitetet rekrutterer fra, i år bare rundt 42 prosent, velger studiespesialisering. I tillegg er ungdomskullene i regionen på vei ned, noe som også vil kunne påvirke søkningen til Nord universitet negativt i årene som kommer. Universitetets ønsker om å øke den nasjonale og også den internasjonale rekrutteringen kan forstås i sammenheng med dette. Når det gjelder profesjonsfagene ønsker ikke universitet bare å være en regional leverandør av arbeidskraft, men også en nasjonal. De siste årene har imidlertid antall internasjonale studenter gått ned. Universitetet har fire doktorgrader, noe som er minstekravet for å være akkreditert som universitet: i akvatisk biovitenskap, i bedriftsøkonomi, i sosiologi og i studier av profesjonspraksis. Det sistnevnte doktorgradsprogrammets akkreditering revideres for tiden av NOKUT, noe som representerer NOKUTs strengeste form for tilsyn. Det kan i verste fall resultere i at Nord universitet mister universitetsakkrediteringen. Utfordringene på akkurat dette området er imidlertid ikke helt nye, i noen grad er de arvet fra Universitetet i Nordland. Før fusjonen påpekte en sakkyndig komite nedsatt av NOKUT med at utfordringene universitetet hadde med kvaliteten ville øke med fusjonen med Nesna og Nord-Trøndelag i Nord universitet. Universitetet lå særlig lavt på områder som vitenskapelig produksjon, andel førstestillingskompetanse og andel professorer, og forskerutdanning. 13 Se strategi Nord universitet 2016-2020 14 Kilde:
|
maalfrid_5add690986607657a398a921286f09d61b220c2e_14
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.888
|
norsk næringsliv. Disse hensyn skal ivaretas som en del av vårt nasjonale veikart, som skal være klar innen utgangen av 2007. Realiseringen av ESFRI prosjektene i Norge vil være helt avhengig av at det etableres et ambisiøst nytt infrastrukturprogram. I en nettbasert kartlegging av eksisterende europeisk forskningsinfrastruktur, foretatt i 2006 i regi av Kommisjonen og ESF, ble det innmeldt 18 norske fasiliteter av totalt 598. En rekke av disse er unike i europeisk sammenheng og representerer mange av Forskningsmeldingens sentrale prioriteringer, som IKT, energi, material, marin- og energiforskning. Flere av disse institusjonene kan forventes å være aktuelle søkere til "Research Infrastructures"- programmet innen særprogrammet "Capacities" i 7RP. Det vil i mange tilfeller være nødvendig med investeringer i og oppgraderinger av de eksisterende norske fasilitetene, for at disse skal fremstå som attraktive partnere i internasjonale nettverk og konsortier. Gjennom styrket finansiering av slik nasjonal forskningsinfrastruktur oppnås således en større grad av internasjonalisering av norsk forskning og styrking av det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Imidlertid er prosessene rundt denne type finansieringskanal ikke ferdig bevisstgjort, slik at det i dag er svært vanskelig å tallfeste behovene for oppgradering. Behovet for vitenskaplig utstyr var et sentralt grunnlag for arbeidet med Forskningsrådets utkast til en strategi for å styrke grunnforskningen i MNT-fagene som konkluderer med at det viktigste tiltaket er å ruste opp institusjonenes utstyrspark, sikre driftsmidler og teknisk personell og allokere betydelige midler til investeringer i avansert vitenskapelig utstyr. Myndig-hetenes ambisjoner for norsk forskning er uttrykt i Forskningsmeldingen Vilje til forskning: Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap og være et av verdens mest nyskapende land. Ambisjonsnivået krever betydelig og langsiktig satsing på forskning innen matematikk, naturvitenskap, biomedisin og teknologi. Derfor varslet Forskningsmeldingen også et betydelig løft for disse fagene og ga Forskningsrådet i oppdrag å lage et utkast til en nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen i realfagene. Strategiutkastet ble utarbeidet i nær dialog med Universitets- og høgskolerådet, fagmiljøene og departementet og ble overlevert Kunnskapsdepartementet 4. oktober 2006. Rekruttering, opprustning av utstyr og infrastruktur, fagutvikling og internasjonalisering er utpekt som strategiske prioriteringer. NANOMATs rolle som et stort program er å kunne dekke spennet fra grunnleggende forskning frem til brukerstyrte innovasjonsprosjekter og å gjøre strategiske valg av prioriterte områder og tiltak. Viktige tiltak som "Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi", ny programplan og ny handlingsplan for NANOMAT ble ferdigstilt i 2006. Et hovedmål i strategien er at Norge skal bli ledende på forskning innenfor nisjer av nanovitenskap og nanoteknologi (nanoVT). Strategien anbefaler fire tematiske satsingsområder for nanoteknologi, hvor Norge allerede har fortrinn og kompetanse å bygge på: Energi og miljø, informasjonsteknologi og mikrosystemer, helse og biologi samt hav og mat.
|
maalfrid_a77db0cd3e7fe68e701d622f51a85fcef80e2946_49
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.771
|
f. eks. forskjeller i bosettingsmønster. Det antas ofte at folk har mer sosial kontakt i tettbygde enn i spredtbygde områder. Ettersom Sverige har et mer urbant bosettingsmønster enn Norge, ville det i tilfelle være rimelig å forklare noe av forskjellene i sosial samværstid mellom svenske og norske foreldre med ulik urbaniseringsgrad. Tidsnyttingsundersøkelsen tyder imidlertid ikke på at svenske foreldre i store byer bruker mindre tid til sosialt samvær enn foreldre ellers i landet 20. Det kan også tenkes at forskjeller i sosialt samværsmønster i de to land bunner i kulturelle forskjeller. Slike forhold har vi imidlertid ikke opplysninger om. Da vi ikke har endringstall for Sverige, vet vi heller ikke om det har foregått endringer i samværsmønsteret, hvor store endringene eventuelt har vært, og i hvilken grad de henger sammen med veksten i mødres yrkesarbeid. I svenske familiestudier knyttes, som nevnt, det som kalles en rasjonalisering av dagliglivet i stor grad til foreldres tidsbindinger i yrkeslivet. Dette støtter antakelsen om at forskjellene i samværsmønster mellom Sverige og Norge kan ha sammenheng med forskjeller i foreldres yrkesmønster. Framstillingen i dette kapitlet er basert på registreringen av aktiviteter i dagbøkene. I neste kapittel tar vi utgangspunkt i registreringen av samværstid, og viser tid tilbrakt sammen med ektefelle/samboer og med personer utenfor husholdningen. Dette er et annet og mer omfattende mål for sosialt samvær enn hva vi har brukt i dette kapitlet. 20 Oppstillingen nedenfor viser tid brukt til sosialt samvær blant svenske fedre og mødre i storbyområder og ellers i landet (timer og minutter, gjennomsnitt alle dager). Barn 0-6 år Barn 7-17 år Storbyområder Landet ellers Storbyområder Landet ellers Fedre 0.57 0.51 0.52 0.51 Mødre 1.12 1.05 1.12 1.
|
maalfrid_9c76e07dc2a0eddb49f626b0010cf32a13578748_31
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Vi må ha gode språkstimulerende barnehager der barn har mulighet til å snakke mye, der barn blir lytta til, og barn får mange forskjellige opplevelser og erfaringer. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig, og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem (Stortingsmelding nr. 41). Dette blir også videreført i NOU Til Barnas beste. Fra 2011 er tilskuddet til kommunenes tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne innlemmet i rammetilskuddet, og kommunene må sikre at barnehagene har ressurser til å sikre at barn som har særskilte behov får et tilrettelagt tilbud. Tabellen nedenfor viser antall barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud.
|
maalfrid_05e26e334840700f0e00f7a4b7623d645f9331c6_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.163
|
Zga) c..) cl) ed .... *--I''').., 0 1 ,...., ,HI•• I G1 30 VZ t-10 11'D cis ds C=7 ,-.is 1-:',t7 ,--1 CI CZGC 0t-■•-1 tris,-:is G\is ,H1',tels ,-I VD cis 1-.7 i-i C) C5 0 . -41 e..0 1. Ô 44 MI'or' r•-i r-i ,--1 Ci 1000i cs:,r-4 ,--.4 cis Cq 0. 0 cl, ,t4 r• ,H0 cl, 4 czI,-Iti ,-- i-i 0 . cl GI 0 7:. -4.. ,-... 43 fi.) ;-,F ,,,;',-s'0, -0, c) ;.1 g cq,:::, ,--1 r—I VD C1 C) -4 ,.. c 73 t rti . r.,..,", CC C- liJ C) C) VZ 00 F.-, œ r.-4 GC N CeZ c,'"Jr•-i ,--iM,H T-1 ,.4 Cl N Cz ,H ,--i ,I1 0 0 d ,-..1 ',,,joce,..:t ' f- #ca 11 0-7t4 r- lo,. oo,fl c't r-c,t ,.. c), 1 '- ,I., I czt ,..1cl r.-I m i.-..i ay" la-14 cn 0 IL" ,ti V-, 1CZ00 N Gi' 41)1 ,...,,, g a, •cl• ,. m 00 C)GI ,-.1 r-i 10 cC p•-4 •--,V•:s 00eD 0 ct, 'bi) 00 r-i',--,cZ a) N 1I ,--iVJ ,--t r- 00 VD k 0 CI 0Çj ti) 1azt n4 r-t "ct —I N VD ,--, 11c.C, i cl CYD I CrJ 10 VJ Gi ci.) F",: e 4n z , ,-I ., 1 er4, ,--c cr., co va c.T)cz . ,-.1 I !---II r-ic.0 I 1_0 r•-•i c.CD c.ID t-• c.t)g,i ,..,,.... . ,_., . ,. a) co .... 7) ,1•1(-1 cq;.-1o c:ra N,-.4• ).,D cv i-i ' VZt I cq -,14 oo r- VJ to ce .•. z " a.) rzt cn .--, c.0 vis ...r.... it"D(7z 00 czI, ,t, c5 r trj' oe co (x7 cs-',' r- oo la va cz cc> -,1.1 r--- m oo la a) az '':3 ce c3 oo ,c, ir'Z 10C) .-I 1- ••44 ,. g ---. . -- —, -- — V-trz c e 4 0 . H —0,::::--,,,,cc,z, S c4c ;,;) t 4 .7.1 '---,a, r-ru•c.C:) r- ,:s r- 0 r- C- r- #-TN t-,I4 10 ,-...,--A.-.........--.., r- ct GC C) 10 40 ,H it"D u7D 10 C) C) C) t- ,-1 10 t- ......,,.....,,---......"---,..-.-"---, GC F.,,itt- ,••-i .----,---' o *.'4.mt : ."-") • ci37'1; ta w . • c, • 4,0 ..4--, • o .,... • . o 6 Et ,,,c),;zt ,, . ; : .. NJ ry) 4 • %) rt:$ ,) * ''' ,) •,.., 7,4 ,,,, . g ,2 r.. P-4 0:7; ' " 4., c) '''' t:' ›, &.-, g ,..z..-. . 6 : z: • , ts .4_, ,,,, ,,e rz,, . e, • ce . • ce ,73 1.',2 • .':.'_. d t , 4 c'''':-i-E412'''' 1 7:1 0 rn :, G) 0 '11 .... ,,N ci ta , 4 •+, cl.)cl.) °, ..., -,p ,_ p.,-4 CD _,°) 0 ca) a) CI) -4.?" (Z) ,4 • i -IS r4:1)1 E " 78 7.74, .g -E.,.4. ,.,,,, .. 4.) C5z cd ';'''l ç)c' 43 .-i' ,-.° 7:1 ç , c',.4 z-:- o ,4 1 .., -i ,) ,-,,, ..., , 44 "
|
maalfrid_71b29fc342ab3920e7ed918f25425c4115cd6188_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
Observers of court interpreters may not realise that there are crucial points of pre- and post-court contact for non-English-speaking defendants, DAs and court interpreters in PVL cases immediately outside as well as inside the courtroom itself. Pre-court video linked consultations are necessary for a number of reasons. There may have been too short a time gap between the arrest of the defendant and his/her frst appearance in court. It may be that the defendant has previously given instructions to another member of the same law frm and the new advocate needs to confrm those instructions. There may also have been developments in the case since the original instructions were taken, and the advocate may need to take new instructions. In post-court contact an advocate will debrief the defendant as to the consequences of what has transpired during the hearing, and as to its acceptability in law; if appropriate the defendant will be advised as to any available remedies such as a review of a refusal of bail or the terms of the bail. The defendant may also be sentenced via video link without his/her consent and will need to be warned about this. Throughout these interpreted pre- and post-court contact events, the advocate will want to assess how far the defendant has comprehended what has transpired in court and will have regard to any mental health problems the defendant may be experiencing. However, these interpreter-mediated events are often (but not always) conducted in cramped booths designed to accommodate only one person, the DA. Because there is usually no room in the booth for two people, one of the two is forced to remain outside with the door of the booth open, meaning that confdentiality is compromised, and that the main interlocutors (DAs and their clients), cannot see or hear each other and at worst can only communicate by dint of the advocate passing a simple telephone handset back and forth to the interpreter. My feld notes attest to this (see appendix 4), and clearly show how technology, proxemics and layout combine to transmute the interpreter's role to that of an advocate (contrary to the interpreter's code of practice, 2016) with the interpreter communicating at length by herself with the remote prisoner and with the DA partly excluded from the interaction. The question arises of the fairness of such an encounter, and whether advocates who make use of these facilities are able to communicate with, and act appropriately on behalf of, their clients. (See a defence advocate's commentary in the following article). In a PVL courtroom it is the court clerk (also a legal adviser to the lay magistrates) who controls the camera and tracks the speakers by pressing a button on a remote control. There is a range of six possible shots: one is of the two/three magistrates sitting at the Bench, the second is of the court clerk, the third and fourth of the DA and the CP respectively, the ffth shows a wide shot of the courtroom, and the sixth shows the ofcial crest behind the magistrates (used when there is a break in proceedings or for privacy). In Figures 2 and 3 above it is possible to see the positions of the interpreter in two contrasting contexts, the face-to-face court and the PVL court. The diagrams highlight the change of the interpreter's position from the obscurity of the dock, for face-to-face interpreted proceedings, to the privileged area known as the well of the court, for PVL hearings;
|
maalfrid_fd9ac6173aec6e891ff3385540a95ef06779167f_121
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.966
|
In this section, we investigate the role government bonds play in a diversified portfolio. Our analysis is primarily focused on US government bonds. We look more closely at how government bonds historically have behaved relative to other asset classes, such as equities and corporate bonds. Finally, we characterise government bond liquidity as measured by the bid-ask spread and compare this to other segments of the fixed-income market and show how liquidity can differ between different sovereigns. Returns on government bonds over time have been negatively correlated to returns in the equity market, albeit the correlation has not been constant over time. Government bonds seem to be an effective hedge in periods with sharp declines in stock markets, as interest rates decline when stock markets fall sharply. The relationship between bond yields and stock markets in strong bull markets is less clear. We find the same diversifying effect during periods of stress in other government bond markets. We also find that correlations between government bond markets tend to increase during recession periods. Government bonds can be considered very liquid compared to other fixed-income segments. This can be seen by looking at the bid-ask spread, which has been relatively stable and low over our entire sample period. We also find that liquidity can evaporate during periods with rising sovereign risks.
|
maalfrid_cb80324495bebdee59c3786dbdbef37e8de2a797_5
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningen er avgjørende for at tjenestene skal gi det ønskede utbyttet for individer og samfunnet. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet leder Kompetanse Norge utviklingen av et nasjonalt, tverrsektorielt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, som blant annet inneholder kompetansestandarder for karriereveiledning. Kompetanse Norge mener kvalitetsrammeverket bør ligge til grunn for fylkeskommunens karriereveiledningstilbud og at dette bør nedfelles i forskrift til loven. Kompetansestandardene bør utgjøre krav til den samlede kompetansen et karrieresenter bør ha. Karrieresentrene skal ha en kompetansestøttende rolle overfor karriereveiledningen i skolen og Nav, og må være spesialistmiljøer innen karriereveiledning. I kriteriene for å regnes som et karrieresenter innenfor nåværende tilskuddsordning, er det både et kriterium at de bruker brukerundersøkelsene og at senteret leverer årsstatistikk til Kompetanse Norge. Årsstatistikken omfatter blant annet tall på antall brukere, brukernes bakgrunn, andre tilbud som for eksempel kurs og gruppeveiledninger, og tall på aktivitet knyttet til kompetanseheving for rådgivningstjenesten i skolen og veiledningen i Nav. Dette er statistikk som gir karrieresenterledelsen, fylkeskommunen og nasjonale myndigheter muligheten til å få kunnskap om bruken av og behov for sentrene, den samlede aktiviteten, vurdere omfang og behov for ressurser og foreta prioriteringer. Dataene og kunnskapen brukes også i forbindelse med kvalitetsutvikling på de enkelte karrieresentrene. Vi mener derfor det bør ligge et krav om fortsatt å levere slike data til Kompetanse Norge, og at dette kan forskriftsfestes. Kompetanse Norge har nasjonalt systemansvar for karriereveiledning. Systemansvaret er en videreføring av oppdraget som Kompetanse Norge (tidligere Vox) fikk i 2011, om å etablere en nasjonal koordinerende enhet for karriereveiledning. Det nasjonale systemansvaret er tverrsektorielt og innebærer blant annet koordinering, faglig utvikling og utvikling av karriereveiledningsfeltet og kunnskapsgrunnlaget om tjenestene. Det har siden 2011 også inkludert forvaltning av tilskuddsordningen til partnerskap for karriereveiledning, som har eksistert siden 2009. Kompetanse Norge utvikler og forvalter nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, og vil fra 2020 også eie og drifte en nasjonalt digital karrierveiledningstjeneste. Vi vil understreke behovet for videre koordinering og faglig støtte til utviklingen i fylkene, et behov også en rekke fylker har ytret overfor direktoratet. Kompetanse Norge foreslår at departementet i lovproposisjonen omtaler forholdet mellom Kompetanse Norges nasjonale ansvar for koordinering, faglig utvikling, kunnskapsgrunnlag, rammeverk etc. og fylkeskommunens operative ansvar og koblingen til den regionale kompetansepolitikken. For å sikre at karriereveiledningstjenestene blir mest mulig likeverdig og av høy kvalitet, mener Kompetanse Norge det er riktig å presisere en del bestemmelser i forskrift. Vi har berørt ulike forhold vi mener bør bli gjenstand for forskriftsfesting i tidligere avsnitt, og oppsummerer og supplerer dem her.
|
maalfrid_5f62c2c680fb492f90db98bb46054780803857c7_4
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.828
|
Fra NAV sin bedriftsundersøkelse i 2019 vet vi at det er problemer med å rekruttere personelltil yrker hvor det kreves høyere utdanning og til yrker hvor det kreves fagbrev Totalt ble det signalisert et udekket behov på omtrent 4 900 medarbeidere, hvorav medarbeidere til helsesektoren er i flertall med et behov på ca. 1 400 personer.Øvrige yrker der etterspørselen er forholdsvis stor, er innen service og varehandel, håndverk og industri.Behovet for kvalifisert arbeidskraft er tilnærmet konstant innen mange yrker, og det er et problem både å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Kampen om kvalifisert arbeidskraft er Nordlands største utfordring og vil fortsatt være det i årene som kommer. Etter en svak befolkningsvekst i 2018, opplevde Nordland en nedgang i befolkningen på 937 i 2019 (per 3. kvartal, kilde SSB). Samtidig har fylket en stadig større andel eldre, noe som gjør at problemene vil forsterke seg.Den sterkeste fraflyttingen fra Nordland er blant unge under 30 år, og fødselstallene går ned.Innen 2035 forventes det at aldersgruppen over 80 år er økt med over 70 prosent. Etterspørselen etter arbeidskraft vil uten tvil bli Nordlands akilleshæl de nærmeste årene, og i helsesektoren er problemene allerede betydelige. Ifølge bedriftsundersøkelsen i 2019 er etterspørselen etter arbeidskraft økende.Det er flere bedrifter enn året før som forventer en økning i sysselsettingen, noe som kan tyde på noe mer jobbskaping i 2020 enn i 2019. Nordland har en stor andel sysselsatte i offentlig sektor. Dette har en stabiliserende effekt på sysselsetting og etterspørsel, og har tidligere virket som en buffer ved konjunkturnedgang. En relativt stor offentlig sektor bidrar til at landsdelens private næringsliv har en større del av sine leveranser til offentlig sektor enn ellers i landet. Nordland er et fylke med forholdsvis mange arbeidsplasser i eksportrettede næringer. Næringslivet i fylket er derfor sårbart for svingninger i det internasjonale markedet. For 2020 kan vi vente en svak vekst for eksportbedriftene og stabilt eller svakt fallende investeringer i industrien. Fortsatt høye offentlige investeringer tror vi vil holde sysselsetting og etterspørsel oppe og arbeidsledigheten fortsatt lav og stabil. Flere faktorer er imidlertid med på å skape en viss usikkerhet, blant annet internasjonale handelskrig, utviklingen i Kinas økonomi, samt rentenivå og kronekurs. Med fortsatt vekst hos Norges viktigste handelspartnere, fortsatt lav kronekurs og ingen store rentehopp, tyder alt på positive utsikter for vekst og etterspørsel etter arbeidskraft i Nordland. Tilgjengelige data holdt opp mot hverandre tilsier at det ikke blir nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft i 2020. Sysselsettingen vil mest sannsynlig ikke øke i særlig grad, noe som i all hovedsak skyldes problemer med tilgang på arbeidskraft. I denne prognosen bruker vi registerbaserte sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og ser på sysselsatte etter næring og arbeidssted Nordland. Tall for 2019 er klar først etter publisering av denne prognosen. Vi bruker derfor tall per 4. kvartal 2018 for sysselsatte etter arbeidssted og næring, samt ser til tall for sysselsatte etter Nordland (2019 4. kvartal). Erfaringstall for pendling inn og ut av fylket brukes for å anslå sysselsatte etter arbeidssted Nordland i 2019.
|
maalfrid_7d279d95a028514b55e0017a7905dfe3460749ce_44
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.923
|
A larger Swedish study by Svalander et. al., (1997) compared the costs within six medical specialities between physicians in 40 private practices and 20 public hospital outpatient clinics (Table 4). They conclude that the cost per consultation is by far lower in private practice. With the exception of gynaecology, the private groups are also more cost efficient after compensating for patient mix. The parameter m varies around 0.8-0.9.
|
maalfrid_195944442c8e88a45263e620aa6215c37871e684_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.108
|
Kr Kroner 1 379 13 156 7 117 189 32 401 6 266 2 014 645 2 338 148 .... 437 15 085 10 191 311 31 35 •33 - 378 .. . 6 12 567 8 818 260- - - - _ 3 081 408 •... 17 13 967 8 523 267 - 839 - 330 - 3 402 606 .. • 19 14 290 8 874 275 6 - - 330 - _ 3 670 1 135 ... 18 14 063 9 217 226 30 _ - _3 883 707 . .. 14 13 657 9 374 277 51 _ _ _ _ _ 3 790 165 ... 13 13 659 9 291 294 54 73 - 87 - - 3 702 158 . .. 27 13 870 9 446 312 24 .... .... _ _ _ 3 512 576 . .. 37 14 402 9877 305 26 _ _ _ 3 926 268 . . . 32 15 143 10 034 362 21 - - - -4 150 576 . • • 59 15 050 10 226 301 32 _ _ _ _4 311 180 . • • 42 15 064 10 352 333 25 - - - - 4 168 186 ... 19 15 033 10 358 309 37 - - - - 4 139 190 ... 13 16 371 10 576 363 85 - 35 -4 222 1 090 . .. 43 15 901 10 902 321 49 - 4 331 298 . • • 34 16 138 11 145 342 47 - - - - - 4 428 176 44 16 868 11 528 318 13 - 23 - - 4 652 334 445 13 162 5 923 169 31 626 17 381 3 325 I 047 1 594 49 .. . 5 9 619 5 311 144 - 135 20 - 1 892 388 1 713 16 ... 16 12 954 5 258 158 945 19 412 3 627 1 112 1 423 ... 22 12 157 5 349 153 6 616 9 537 3 293 i 064 1 114 16 . .. 16 12 572 5 491 173 34 904 13 384 3 270 1 054 1 208 41 . .. 15 12 634 5 540 163 39 1 018 7 108 3 102 1 189 1 398 70 . .. 10 12 356 5 558 150 40 773 10 280 2 791 1 071 1 683 . .. 33 12 507 • 5 608 154 31 826 15 163 3 287 900 1 441 82 . .. 38 12 943 5 795 188 25 628 9 238 3 517 852 1 651 40 .. . 33 13 276 5 733 196 24 886 24 329 3 164 1 238 1 590 92 . .. 59 13 076 5 807 172 32 754 24 463 3 224 1 159 1 428 13 . .. 44 13 574 5 953 180 25 527 20 581 3 557 1 329 1 391 11 .. . 19 13 703 5 953 152 55 288 32 279 3 636 1 496 1 803 9 . .. 13 14 039 6 014 138 87 631 23 397 3 281 1 423 1 997 48 ... 39 13 422 6 161 165 50 499 15 503 3 263 1 027 1 730 9 . .. 36 13 899 6 318 168 50 771 14 533 3 239 1 054 1 689 63 47 13 661 6 868 171 6 63 1,3 277 3 491 484 2 119 169 MASKINISMR ENGINEERS Maskinsjefer Chief engineers 2 000 - 3 499 3 500 - 4 499 4 500 '- 6 999 7 000 -. 9 499 9 500 - 12 499 12 500 - 15 499 15 500- 18 999 19 000 - 22 999 23 000 - 26 999 27 000 - 31 999 32 000 - 37 999 38 000 - 43 999 44 000 - 49 999 50 000 - 69 999 70 000 - 99 999 100 000 og over and over 1. Tabell 5. Giennomsnittlig manedsfortjenesteformaskinister I grupper for skipets HKT 1) (ikke medregnet sjOfolk tovaktskip) Average monthly earnings of engineers in HPT1) groups the vessel (excl. crew on ships with 2-shift work) Manedsfortjeneste Monthly earnings Maskinister med i tell- Stilling og HKTingen Occupation and HPT Engineers covered by the census I alt Total Alderstil- Hyre legg Wages • Age increments Stopp- Ame- tOrn-, rika- standtil- bylegg godt- Ame- #gjOr rican else trade StandaZlo- #by wance allowance Over- Over- tidstids- betal- Bered- being, Kompe- skaps- tal- sOn- og tanse- tiling, helgetillegg hver- dager legg Stand- #dager Payment Compe- by • Pay- #for tence aZZo- #ment overalio- wance for time, wance (E0- over Sundays ships) time, and work- public days holidays Fritidskompen- Andre sa- tilsjon legg Com- Other pen- #aliosa- #wantion ces for extra leave 1) Se note 1, side 15. 1) See note 1, page 75.
|
maalfrid_58255e0f2539d5e519a0d770234f8d10ad086e2b_78
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.369
|
Figur 4.1. Artianerfrekvens i to grupper for hovedforsorgers/fars yrke 1951-1978. Prosent Frequency of matriculation examination in two groups for breadwinner's/ father's occupation 1951-1978. Per cent \\ Overordnede funksjonærer, akademikere, lærere og selvstendige i immaterielt erverv Superior employees, professionals and teachers Frequency of Artianermatriculation vow; frekvens. W*: Arbeidere og formenn Workers and foremen examination.
|
maalfrid_90eb1ad395e2e51aa2870f2f20fe73b19451ad6b_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.88
|
? ? RMP info på NB ny ordning: Nedlegging eller nedfelling og setertilskudd! eStil Ny funksjon- - egenerklæring + enklere innsending Obs- søkers endringer i e-stil etter søknadsfrist: kommunen må gjenåpne søknaden i eStil-RMP, da får søkeren tilgang til knappen: «Endre» Trekk pr. dag.
|
maalfrid_38e0dd2d0af68f6fcf40bdd3258fd86bb6a8094e_17
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.731
|
Det er i dag ikke klare planer for utbygging av eksisterende virksomheter i området, men Fosen renovasjon har ytret behov for et nytt bygg på sitt område eller i tilknytning til sitt område. De ønsker en ny bygning på 100 - 150 m. Reguleringsplanen åpner for denne utbyggingen, men detaljer rundt nybygg gjøres i en eventuell byggesak.
|
hardanger_null_null_19820710_70_52_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
nn
|
0.66
|
Skisenteret i Eikedalen: Finansiering etter Kvammamodell? Det store alpinanlegget som skal koma i Eikedalen på Kvamskogen er enno ikkje full finansiert, men det førebuande anleggsarbeidet er i gang. Den opphavelege organiseringa er basert på at eigetilhøve, drift osv er delt på tre ulike aksje selskap. Eit av desse selskapa, Samnanger Skitrekk A/S, vert kontrollert av kommunen et tersom dei har 51 °/o av E.ksjane. Dette selskapet skal i sin tur ve ra med på å eiga driftsselska pet, A/S Skisenterdrift, men utan å ha aksjemajoriteten. Same modell som Kvam Fjellheisar Trygve Tønjum som har den daglege leiinga med anlegget, har lagt fram ei anna finansie ringsløysing for alpinanlegget. Han tek utgangspunkt i Kvam Fjellheisar sine finansierings planar. Desse går kort ut på at ein i distriktsskattelova finn heimel for å avsetja midlar av overskot til investeringar. Det er då ein føresetnad at kommu nen har status som utbyggings kommune. sar kan til «Hardanger» stadfe sta denne framgangsmåten, men seier at finansdepartemen tet enno ikkje har godkjent sø knaden frå Kvam Fjellheisar. Hald dykk i ro! Skisenterdrift i Eikjedalen har bede Kvam Fjellheisar om å halda seg i ro inntil dei har fått skikk på kapitalen sin. Dette truleg for ikkje å lata moglege investorar få valet mellom to plasseringsallternativ for kapitalen. munen ikkje har så store mot førestillingar mot den nye vrien på organiseringa, sjølv om det te kan medføra at Samnanger kommune ikkje lenger vil få noko å seia i styringa av anleg get. Han legg også vekt på at ein frå kommunen si side heller ikkje har noko særleg ønskje om å blanda seg inn i saka. Fjellheisar kan syna seg å kun na vera eit lite bomskot. DU eller STUI Om kommunen dreg seg ut or samarbeidet, kan det verta vanskeleg å få tak i STUl midlar- ein har kalkulert med 1,2 mill herifrå. Det kan likevel reknast med støtte frå DU som opphavleg er rekna til 100.000 i tilskot og 1,2 i lån.
|
maalfrid_7e41e3f50048441895e7dfcf32ffa67373eaa83a_11
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.933
|
FULL GJENNOMGANG AV PROSJEKT B2688 | 12 | KAP 2 Ved utbetaling av tilskuddet er det økonomirapporten og revisorerklæringen som er grunnlaget for beregning av tilskuddet. Kompetanse Norge ser at formuleringen av utlysningskriteriene for 2016 kan være gjenstand for flere tolkninger ved rapportering av kartleggingstimer og timer til gjennomgang og retting av oppgaver. Når det gjelder definisjon av en opplæringstime er imidlertid kriteriene klare, - «En opplæringstime utgjør 60 minutter inkludert pause.» Ut fra en helhetsvurdering vil Kompetanse Norge ikke kreve tilbakebetaling for kartlegging og gjennomgang og retting, men opprettholder at avviket mellom rapporterte teoritimer og faktisk gjennomførte timer teori utgjør 41 timer i prosjekt B2688.
|
maalfrid_7683e44bb7bf76fbfa489bc17b2dab371b1ee679_189
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.822
|
Selv om hovedfunnene er meget gode, peker også evalueringen på punkter som kan videreutvikles for å forbedre ordningen. Disse skal Innovasjon Norge jobbe videre med i 2020. Innovasjon Norge har også lagt opp til nye analyser for å se på mer langsiktige effekter og verdiskapning noen få år frem i tid. Gjennomføringskostnader til innovasjonspartnerskap utgjorde i 2019 9,1 mill. kroner. Kostnadene er fordelt på Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvorav Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med en ramme på 3,6 mill. kroner av en totalramme på 12,1 mill. kroner. Timer utgjør hoveddelen av kostnadene. Typiske aktiviteter som er tilknyttet oppdraget er rigging og tett oppfølging av prosjektene og bistand til å gjennomføre ulike aktiviteter gjennom hele prosessen. Innovasjon Norges tilstedeværelse i regionene benyttes til å mobilisere gode offentlige aktører og innovasjonsprosjekter fra hele landet.
|
maalfrid_ee57f827175f83e7ba6966221fa3ceb2ba3ce1b1_0
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.128
|
SAK 11/16Godkjenning av referat fra møtet 18.2 2016 .............................................................. 2 SAK 12/16Kommersialisering av FoU-resultater ........................................................................ 2 SAK 13/16Søknader om utenlandsstipend (15 min.) ................................................................... 2 SAK 14/16Søknadsbehandling - publiseringsstipend for kvinner ............................................... 3 SAK 15/16Søknadsbehandling - kjønnsuavh. publiseringsstipend .............................................. 4 SAK 16/16FoU-lederne informerer .............................................................................................. 5 SAK 17/16Orienteringssaker ....................................................................................................... 5 1.Tildelingshistorikk for publiseringsstipend ........................................................................... 5 2.ØFAS – Status og veien videre ............................................................................................. 5 SAK 18/16Eventuelt .....................................................................................................................
|
maalfrid_b67f2a984be9e2ecf8215efc3c9573f1e6651b91_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.644
|
- 45 Tabell XXVII, Procentvis fordeling av ukeverkene på følgende 3 arbeidstidsgrupper: 48 timer og derunder. 481/2-54 thner. "likeverk. ()ver Tilsammen. Distrikter Fag. 4. 100,0 100,o 100,o 100,0 100,0 Kristiania Byer i Buskerud Bergen Herreder i Østfold Herreder i Akershus Kristiania Byer i Rogaland Bergen Trondhjern ....... 50,o 100,o 25.2 29.3 51.s , Kristiania Bergen Trondhjern 28755,7 2,3 3229,4 ' 26,9 100,o virksomhetsgrener likesom i Kristiania for den vesentligste del har ukeverk på over 54 timer. d. De lokale forskjelligheter i ukeverkenes lengde i lagerbedriftene fremgår av tabell XXVIII, næste side. I lagerbedriftene, hvorfra man i forholdsvis størst utstrekning har fått arbeidstidsopgaver, er utført ca. 426,700 ukeverk, hvorav ca. 10 pct. er på 48 timer og derunder. Over halvparten av disse siste faller på Kristiania og Bergen. Under gruppen 48 1/2-54 timer er der 136,080 ukeverk. Herav faller ikke mindre enn ea. 84 pct. på Kristiania, Bergen, Trondhjem og byene i Rogaland fylke. Ukeverk på 54 1/2 time og derover, hvorav det er 249,730, finnes mest i Kristia,nia, Bergen, Trondhjem og byene i More, som tilsammen har ca. 72 pct. av det samlede antall ukeverk på 54V2 time og derover. Kvinnearbeidet er koncentrert i byene og av disse igjen særlig L Bergen med 28,7 pct. av samtlige hithorende ukeverk for kvinner, L Mørebyene med 23,9 pct., i Rogalandsbyene med 13,9 pct. og i Kristiania med 12,7 pct. I Bergen og fremforalt i Romsdalsbyene har ,ivinnene for den overveiende del ukeverk på over 54 timer, mens i Kri- ;tiania og byene i Rogaland en kortere arbeidstid er fremherskende.
|
maalfrid_c0e750f07ce6804c0603905f5175c8c278553d75_0
|
maalfrid_matportalen
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Usikker på hva som er sunt? Nøkkelhullet er til for å gjøre det enkelt for deg å finne sunnere mat i butikken. Symbolet betyr at en matvare inneholder mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, enn andre produkter i sin matvaregruppe. En ost sammenlignes med andre oster, et brød med andre brød. Kornprodukter må også inneholde en viss mengde fullkorn. Kravene til matvarer som kan få nøkkelhullsmerket er basert på nordiske ernæringsanbefalinger. Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har gått sammen om Nøkkelhullet som merkeordning for sunnere matvarer. Et sunt og variert kosthold kan sammen med fysisk aktivitet redusere risikoen for blant annet hjerte- # og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, en del kreftformer og beinskjørhet. Se etter nøkkelhullsmerket når du handler!
|
maalfrid_212e7a1eb359b0d3cb85b8a960407d889ceb1da6_8
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
nn
|
0.493
|
kanskje. Der andre kanskje ville sett på utviklinga som ei positiv utvikling for demokratiet ved at ein lettare kan påverke gjennom meir direkte innflyting på beslutning- og implementeringsprosessar, ser Østerud, og fleire med han at dette er eit tap, for det vil gi ein assymetri i maktbildet der store mektige aktørar, og smarte hovud vil tilrive seg ein uforholdsmessig stor del av makta. Her kan ein også sjå styringsnettverka opp mot demokratiet. Viss det ers lik at styringsnettverk har til dels tatt over for dei tradisjonelle poltiske kanalane vil det gi nye mønster i maktbildet. Dei som då kan kontrollere nettverka som påverkar eller implementerar politikk, vil då stå igjen som vinnar. Men ein kan spør seg kven som står igjen med makta? Eg var så vidt inne på det i spørsmål 1, og vil ta ein liten diskusjon på det her. Eg skal ikkje ta stilling til kva av dei to demokratiprinsippa som er å foretrekke, men ein kan vanskeleg slå vekk tanken om at sivilsamfunnet i dei siste åra har tilrive seg meir makt enn aldri før i den moderne verda i forhold til tradisjonelle politiske kanalar, og store mektige marknadsaktørar. Eg begrunnar dette med framveksten av sosiale medier, og nye kanalar det skapar for å kontrollere, og ikkje minst skape nye nettverk. I tillegg vil det fungere i mykje større grad som ei "vaktbikkje", gjennom at nyhender blir spredd raskt. politikarar og større selskap kan på ingen måte som før halde nyhender skjult, å vente på neste pressekonferanse med å gi eit nøye planlagt utspel. Den første marknadsaktøren som møtte på denne nye "kvardagen" i stor skala var oljeprodusenten BP som var dei første som måtte handtere store grupperingar av sivile grupper på facebook o.l etter utblpsningsulukka "Deepwater Horizon" i mexico-gulfen. Dette fører til nye formar for nettverk, på nye plattformer, og som ikkje berre kan skride sektor-fag- og nivå grenser, men også landegrenser. I tillegg vil styringsnettverk og demokrati alltid vere i eit samspel, og det er som sagt korleis du ser på nettverk, og mest av alt korleis ein ser på demokrati som er det avgjerande for utviklinga av både teoretisk og empirisk utvikling av forholdet. Med enda meir gjeldande "wicked problems" som miljø, flyktning/innvandringskriser, meir global integrasjon, globale spredning av finanskriser etc. vil dette temaet mest sannsynlig vere svært gjeldande framover, og vil kanskje bli eit meir utforska felt enn det Klijn & Skelcher meiner det var i 2007.
|
maalfrid_2d537a537ce636157393a7a157fbcc61b39a84c1_94
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.886
|
Storevatnet (innsjønummer 1760) ligg i Oselvvassdraget i Gloppen kommune (). Vatnet er 1,38 km², høgaste regulerte vasstand er 477,5 moh., reguleringshøgda er 20 meter og maks djup er 139 meter (NVE 2008). Det er ikkje pålegg om å setje ut fisk i vatnet. Vatnet vart undersøkt 4.-5. august. Det var lettskya og litt sol under prøvefisket. Siktedjupet i innsjøen var 6,6 meter, og vasstemperaturen like under overflata var 18,1 ºC. . Storevatnet med garnplassering og stasjon for planktontrekk. Storevatnet vart prøvefiska med åtte botngarn, og tre av garna vart sett i ei lenkje (). Garna vart sett i den nordvestlege delen av vatnet. Det vart fanga aure på fire av garna, og røye på alle garna. Totalt vart det teke 7 aurar frå 20,4 – 66,7 cm () og 59 røyer frå 7,6 – 34,7 cm (). Dette gir ein tettleik på 1,9 aure per 100 m² botngarnareal, noko som indikerer ein låg tettleik. Alderen på aurane var frå 3 til 13 år, og aldersfordelinga var irregulær (). Gjennomsnittleg årlege tilvekst frå tre til sju år var 4,9 cm per år ( ). Det var ingen teikn til vekststagnasjon blant aurane. Røyene var frå eitt til tolv år, og aldersfordelinga var irregulær (). Gjennomsnittleg årleg tilvekst frå eitt til sju år var 3,5 cm (). Fangsten kan tyda på at veksten for røyene stagnerte ved lengder kring 30 cm. Av aurane var ein fisk kjønnsmogen, og dette var ein sju år gamal hannfisk som var 38,4 cm. Av røyene var 23 av fiskane kjønnsmogne, 6 hannfiskar og 14 hofiskar. Den minste kjønnsmogne hannrøya var tre år og 17,2 cm, medan den minste kjønnsmogne horøya var tre år og 15,9 cm. Gjennomsnittleg lengd av kjønnsmogne horøyer var 23,3 cm.
|
maalfrid_042ce7c94f8881336852a261f4737d8ff8e86d8c_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.684
|
2013–2014 19 Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet Inntekter: 75 Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid, Noregs tilskot til NATOs investeringsprogram for tryggleik, kan overførast, kan nyttast under kap.1760, post 44, vert redusert med ........................................................... 7 854 000 frå kr. 82 135 000 til kr. 74 281 000 1761 Nye kampfly med baseløysing 01 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................... 5 257 000 frå kr. 70 426 000 til kr. 65 169 000 1790 Kystvakta 01 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................... 10 131 000 frå kr. 1 023 076 000 til kr. 1 012 945 000 1791 Redningshelikoptertenesta 01 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................... 17 914 000 frå kr. 849 394 000 til kr. 867 308 000 1792 Norske styrkar i utlandet 01 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................... 8 638 000 frå kr. 1 065 653 000 til kr. 1 074 291 000 1795 Kulturelle og allmennyttige føremål 01 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................... 3 688 000 frå kr. 267 801 000 til kr. 271 489 000 Kap. Post Føremål Kroner 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 01 Driftsinntekter, vert auka med ........................................................................ 11 743 000 frå kr. 3 912 925 000 til kr. 3 924 668 000 4719 Fellesutgifter og tilskott til føretak under Forsvarsdepartementet (ny) 01 Driftsinntekter, løyvast med ............................................................................ 300 000 4723 Nasjonalt tryggingsorgan 01 Driftsinntekter, vert auka med ........................................................................ 8 800 000 frå kr. 2 771 000 til kr. 11 571 000 4731 Hæren Driftsinntekter, vert auka med ........................................................................ 13 100 000 frå kr. 61 642 000 til kr. 74 742 000 4733 Luftforsvaret 01 Driftsinntekter, vert auka med ........................................................................ 108 637 000 frå kr. 171 363 000 til kr. 280 000 000 Kap.
|
wikipedia_download_nbo_Langenhagen_4202
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.389
|
'''Langenhagen''' er en by i Hannover-distriktet i den tyske staten Niedersachsen. Den har 50 800 innbyggere. 17. august 1982 begynte verdens første masseproduksjon av CD-er i Langenhagen. Fil:Elisabethkirche Langenhagen. Fil:Elisabethkirche von 1867 in Langenhagen IMG 6763. Fil:Wasserturm (1905) Langenhagen IMG 1290.
|
maalfrid_aa6a34ec43c101c369ed02cc60719dc2df5747ef_0
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.357
|
1.5648 3.8076 1.5601 2. (0.1'454) Man. ofindustrial 0.8144 0.1638 chemicals (0.2382) (0.1062) 27 Man.of nonindust- (0.2321) (0.0800) 43 Man.of metals 0.8253 1.1477 (0.2509) (0.1323) 45 Man.of 0.3592 1.1417 mascinery and eq. and oilplatforms (0.1984) (0.4369) 37 Man.
|
maalfrid_d1abc9a39cc26d263e527c758ea672c37f67f376_7
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Vi mottok i alt 1683 spørreskjemaer fra institusjonene, hvorav sju var blanke og er utelatt fra analysene, noe som gir en svarprosent på 73. Vi mottok i alt svar fra 6 pasienter ved Nydalen DPS, Døgnenhet 3, noe som gir en svarprosent på 67.
|
maalfrid_007631b0de1eebe9476046f884eb65f769863451_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.46
|
16-19 år 45 35 7 3 - 25,7 5,2 2,9 - 20-24 år 83 25 24 11 23 18,4 17,8 10,5 4,2 25-39 år 307 37 43 45 182 27,2 31,9 42,9 33,3 40-54 år 324 10 33 24 257 7,4 24,4 22,9 47,1 55-66 år 142 15 25 22 80 11,0 18,5 21,0 14,7 67-74 år 21 14 3 - 4 10,3 2,2 - 0,7 Menn 479 63 56 46 314 46,3 41,5 43,8 57,5 16-19 år 22 16 3 3 - 11,8 2,2 2,9 - 20-24 år 42 12 6 7 17 8,8 4,4 6,7 3,1 25-39 år 156 19 22 21 94 14,0 16,3 20,0 17,2 40-54 år 173 6 14 8 145 4,4 10,4 7,6 26,6 55-66 år 76 7 8 7 54 5,1 5,9 6,7 9,9 67-74 år 10 3 3 - 4 2,2 2,2 - 0,7 Kvinner 443 73 79 59 232 53,7 58,5 56,2 42,5 16-19 år 23 19 4 - - 14,0 3,0 - - 20-24 år 41 13 18 4 6 9,6 13,3 3,8 1,1 25-39 år 151 18 21 24 88 13,2 15,6 22,9 16,1 40-54 år 151 4 19 16 112 2,9 14,1 15,2 20,5 55-66 år 66 8 17 15 26 5,9 12,6 14,3 4,8 67-74 år 11 11 - - - 8,1 - - - Privathusholdninger 922 136 135 105 546 100,0 100,0 100,0 100,0 Enfamiliehusholdninger 899 133 129 105 532 97,8 95,6 100,0 97,4 Aleneboende 164 21 28 22 93 15,4 20,7 21,0 17,0 Par uten hjemmeboende barn 163 19 23 18 103 14,0 17,0 17,1 18,9 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 183 23 21 27 112 16,9 15,6 25,7 20,5 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 203 25 28 19 131 18,4 20,7 18,1 24,0 Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) 8 5 - 3 - 3,7 - 2,9 - Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 33 8 8 4 13 5,9 5,9 3,8 2,4 Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
|
maalfrid_40de03b42d2da49860df0bc482c984db3b3f5986_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.613
|
Følgende bokserier utgis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap: Relieff-serien – gis ut på Tapir Akademisk Forlag, og fås kjøpt i Akademika bokhandel. Instituttet selger også gamle eksemplarer av den tidligere studieserien UniTRel. 7,5 studiepoeng Gilhus, Ingvild Sælid & Lisbeth Mikaelsson. 2001. Nytt blikk på religion. Oslo: Pax forlag. Pals, Daniel. 2005. Eight Theories of Religion. Oxford: Oxford University Press. Miller, Barbara (trans.). 1986. The Bhagavad-Gita: Krishna's Counsel in Time of War. Bantam Classics. Teachings 1-9. Kompendie RVI1010. 2013. Trondheim: Kompendieforlaget. Originale kilder: Calvin, John. 1536. Institutes of the Christian Religion. Book III, Chapter 21. Of the eternal Election.
|
maalfrid_91f0edf761211ecdfe3a59a313f78e35ffadd73f_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.136
|
11. Persons employed in kindergartens, by sex, employment position and county. 1990-2003 Ansatte i alt Total no. of persons employed Kvinner Women Menn Men I alt Total Styrere og pedagogiske ledere Directors and educational leaders Assistenter Assistents Andre stillingsgrupper Other employee groups I alt Total Styrere og pedagogiske ledere Directors and educational leaders Assistenter Assistents Andre stillingsgrupper Other employee groups 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 891 34 152 10 928 17 209 6 014 1 739 377 514 848 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 061 37 977 11 903 18 989 7 088 2 084 411 763 910 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 071 40 709 12 766 20 512 7 431 2 362 454 905 1 003 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 394 43 721 13 716 22 324 7 681 2 673 523 1 015 1 135 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 394 46 511 14 520 23 999 7 992 2 883 647 1 122 1 114 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 832 48 386 15 044 24 733 8 609 3 446 687 1 227 1 532 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 084 48 655 15 067 26 166 7 422 3 429 748 1 237 1 444 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 793 48 371 15 085 25 954 7 332 3 422 817 1 100 1 505 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 643 49 232 15 242 26 352 7 638 3 411 880 1 026 1 505 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 491 48 851 15 083 26 099 7 668 3 640 976 1 043 1 620 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 673 48 970 15 286 26 244 7 440 3 703 932 1 135 1 636 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 816 50 043 15 660 25 916 8 467 3 773 940 1 175 1 658 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . Østfold . . . . . . . . . . . . . . . 2 625 2 416 728 1 229 459 209 49 76 84 Akershus . . . . . . . . . . . . . . 6 818 6 307 2 020 3 439 848 511 96 206 209 Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 935 6 169 2 067 3 145 957 766 148 371 247 Hedmark. . . . . . . . . . . . . . 2 277 2 095 643 1 054 398 182 39 42 101 Oppland . . . . . . . . . . . . . . 2 078 1 943 606 1 004 333 135 15 30 90 Buskerud. . . . . . . . . . . . . . 2 895 2 695 846 1 399 450 200 38 74 88 Vestfold. . . . . . . . . . . . . . . 2 566 2 376 737 1 219 420 190 41 69 80 Telemark . . . . . . . . . . . . . . 1 914 1 763 540 940 283 151 35 44 72 Aust-Agder . . . . . . . . . . . . 1 217 1 128 363 559 206 89 15 27 47 Vest-Agder . . . . . . . . . . . . 1 981 1 830 576 862 392 151 34 44 73 Rogaland. . . . . . . . . . . . . . 5 099 4 794 1 456 2 361 977 305 89 103 113 Hordaland. . . . . . . . . . . . . 5 408 4 983 1 576 2 489 918 425 111 125 189 Sogn og Fjordane . . . . . . . 1 607 1 479 481 747 251 128 40 28 60 Møre og Romsdal . . . . . . . 3 092 2 922 901 1 456 565 170 34 16 120 Sør-Trøndelag . . . . . . . . . . 3 568 3 331 1 098 1 638 595 237 71 77 89 Nord-Trøndelag. . . . . . . . . 1 779 1 632 512 806 314 147 37 28 82 Nordland. . . . . . . . . . . . . . 3 081 2 801 896 1 417 488 280 79 75 126 Troms . . . . . . . . . . . . . . . . 2 194 1 989 631 1 007 351 205 45 72 88 Finnmark. . . . . . . . . . . . . . 1 259 1 136 351 554 231 123 36 38 49 Svalbard . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_de9d8eac0cf39580c3fdc66a285cd40726bebaa5_431
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.828
|
Jarlsberg og Larvik Amt. 89 Skatteprocent: Antal Eiendoms- Eiendoms- A ar. Formue. Indtægt.' * værdi. skat. af af Indtægt. Formue. Kr. Kr. Kr. Kr. Pet. Pet. L901 447 712 140 '286050 569 710 1 842.80 12.58 2.00 L902 427 660 440 267 055 574 040 2014.29 15.46 2.21 L903 417 632 100 254 395 578 640 2100.00 16.89 2.42 [904 419 631 700 244 640 579 530 1985.71 13.40 2.00 [905 421 537 950 240 390 581 660 2042.86 14.93 2.11 Stedets Brændevinssamlag solgte i Aaret 1905 ca. 9 500 Liter Brændevin med et Overskud af Kr. 3 600, hvoraf der tilfaldt Kommunen ca. 530 Kr. Der er ikke drevet Binæringer af synderlig Betydning. Dog maa nævnes følgende: Fra Oktober til henimod Jul drives der endel Bakkefiske efter den saakaldte Strømtorsk; desuden er der foregaaet et ganske ubetydeligt Laksefiske med Drivgarn og til sine Tider noget Rækefiske. Plukning af Skogbær til Salg foregaar i nogen Udstrækning. Paa Stedet er der et Handelsgartneri med Fersken- og Vindrue-Drivhuse og en større Frugthave. Om Arbeiderforholdene er intet særligt at bemærke. Stedets Kommunikation med det paa den anden Side af Drammensfjorden liggende Hurum foregaar ved Færgning, om Sommeren ved Robaad og Færgning, om Vinteren i de sidste Aar ved Hjælp af et lidet Dampskib. Stedet er fremdeles i dette Femaar gaaet tilbage i økonomisk Henseende. Svelvikens Magistrat, 28 December 1906. Olaf N. Hals.
|
maalfrid_7921df1dca2638696e03b46f488c86b21523ef8c_244
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.934
|
We have analysed the distribution of journal articles from the period 2003-2007. The results are given in Table 8.2. The table shows the number of articles (whole counts) for the department and groups in the two categories of journals applied in the UHR's bibliometric funding model for performance based budgeting of research institutions. The highest level (level 2) includes only the leading and most selective international journals. We have also calculated the proportion of level 2 articles and the average number of such articles per person. Moreover, we have calculated the average citation rate (impact factor) for the journals the staff have published their articles in (weighted average). For the University of Stavanger we find that 63 % of the journal articles are published in level 2 journals. This is the highest average among the departments included in the evaluation. Also the average impact factor (journal citation rate) of the journals (9.9) is significantly above the national average for the units encompassed by the evaluation (5.4). The two chemistry groups at the University both have very high proportions of level 2 articles – the proportion for the Biological chemistry group is 67 % and for the Chemistry and environment group, 53 %. However, on the two other journal measures the latter group obtains significantly lower scores than the other group, and only 1.3 level 2 journal articles are published per person.
|
maalfrid_f983d56f7980fbc09580c4a8e95d6c4644daa857_6
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.961
|
increase in opacity increase in syntagmatic redundancy acquisition of morphological categories. We can now note, however, that the complexification discussed by Nichols consists of only one of these processes. In her data, there are no irregularizations, no increases in opacity, and no increases in syntagmatic redundancy. The complexification described by typologists such as Nichols consists solely of indeed, Nichols computes complexity in terms of numbers of morphological markers – and, moreover, it is a very particular type of addition. The cases studied by Aikhenvald (2002), which are quite typical, are all instances of morphological categories being acquired by one language from another language with which it is in contact – and, crucially, being acquired in addition to categories which it already has. That is, we are dealing with as opposed to . The interesting question therefore arises as to the origins of the other forms of complexity – of complexification which is the precise antithesis to the simplification which leads to pidgins. If simplification occurs in short-term, adult contact situations, and additive complexification in long-term child contact situations, then what exactly are the sociolinguistic conditions which give rise to irregularization, increase in opacity, increase in syntagmatic redundancy, and to the addition of morphological categories, i.e. categories which are not borrowed from other languages? As Thurston (1994: 603) says, what we need to do be able to do is '
|
maalfrid_a03c0ee469088fc65d13781f84450c852352aaec_139
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.905
|
Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 3571 Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T [m] 120 798 Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed [kg] ingen standard 2000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip [m] ingen standard 390356 Sett inn verdi fra faktaboks 6 i veileder, industrihavn Grovt anslått. Arealer <20 m dybde Gj.snitt av målte vanndybder (11,7 m) Antatt 1 ukes oppholdstid for vannet i Bodø havn Gj.snitt TOC av alle vedlagte sedimentprøver For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Hentet fra Bodø havn. Tall fra 2011.
|
maalfrid_a4a9d69a6899a8c37d2aaaabef33b3b99cdab278_109
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.797
|
mens hun eksperimenterte med ulike typer av rusmidler. «(…) Vi prøvde alt. Men så var det liksom amfetamin som var det som var mest gøy, da. Og det ble til at vi, i hvert fall jeg og venninnen min, begynte med sprøyter, da, i 16–17-årsalderen (…)». Janne fullførte videregående skole til tross for omfattende eksperimentering med rus. To av kvinnene i materialet, Jorunn og Elisabeth, gjennomførte treårig bachelorgrad, henholdsvis innen medier og kommunikasjon og helsefag, mens de ruset seg. Jorunn fortalte om en studietid hvor hun tilhørte et rusmiljø hvor de drakk og røyket en del hasj. «(…) Jeg dro den aldri sånn helt ut på trynet. Jeg var veldig ordentlig i fasaden og sånne ting (…)». Elisabeth fortalte også om en studietid hvor hun drakk mye og jevnlig, men betraktet ikke seg selv som så veldig ulik de andre studentene i denne perioden. «Det var ganske utbredt at man var ute og festet uansett. Og jeg gikk ut med veldig gode karakterer (…)». Drikke- og ruskulturen var utbredt i studiemiljøene, og Jorunn og Elisabeth gjennomførte sine bachelorgrader på tross av mye rus, og gled rett inn i arbeidslivet etter studiene. Rusproblemene handlet også om ustabile boforhold som gjorde situasjonen rundt dem slitsom. Deres bosituasjon var ustabil da de søkte seg inn i døgnbasert rusbehandling. Informantene bodde i okkuperte leiligheter, noen flyttet inn og ut av kommunale leiligheter, enkelte måtte flytte hjem til sine foreldre, venner, kjærester og bekjente, mens andre hadde midlertidig bosted i kommunale lavterskelinstitusjoner rettet mot mennesker med rusproblemer. Eivind fortalte om en omflakkende botilværelse, hvor han vekslet mellom det å bo hos venner, alene i kommunale leiligheter og i kommunale lavterskelinstitusjoner. (…) Jeg har bodd på hospitser i Oslo, og du kommer jo ikke noe særlig lengre ned. Jeg tror ikke det. Jeg valgte jo i perioder å ikke ha noe sted å bo, men det er også veldig slitsomt. Det koster veldig mye. Da blir du avhengig av tak over hodet og bo hos folk, og da skal folk ha ting og tang. Det ble veldig dyrt. Boforholdene skapte ulike utfordringer for Eivind. Det å bo på hospits var den siste utveien og bunnpunktet når det gjaldt bosituasjonen.
|
maalfrid_fa589b5567179e8971574bd50aa1d44f981d267d_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.819
|
17 2002–2003 Kilder til kunnskap visningsplanen. Dersom lærlinger i tillegg til lær linglønnen har vanlig arbeidsinntekt, for eksempel går med avisen, gjelder fribeløpet på kr 5 200 brutto per måned for denne inntekten. I undervisningsåret 2001–2002 var det om lag 30 000 lærlinger. Av disse fikk ca. 4 000 støtte i Lånekassen. Spørsmålet er om det i en ny støtte ordning er hensiktsmessig å endre reglene for be hovsprøving for lærlingene, ved for eksempel å innføre et fribeløp også for lærlinglønn. Departementet vil ikke foreslå dette, selv om forenklingshensyn kunne tilsi en samordning av reglene for behovsprøving mot arbeidsinntekt tjent i fritid og lærlinglønn. I forhold til en slik endring må prinsipielle forhold vurderes: Dagens regler begrunnes med at lærlingene får lønn for arbeid som inngår i under visningsplanen. Således får de lønn for å ta utdan ning. Andre elever i ordinær videregående opp læring har ikke denne formen for inntekt; deres arbeidsinntekt opparbeides i fritiden, etter skole dagens slutt. Ut fra fordelingshensyn kan det derfor være naturlig å anse dagens regelverk uten fribeløp for lærlinglønn som målrettet og rettfer dig. En samordning av reglene for behovsprøving mot lærlinglønn og arbeidsinntekt vil videre ha store kostnadsmessige konsekvenser. Elever som mottar trygde- og pensjonsytelser, får støttebeløpet behovsprøvd etter de samme reglene som lærlingene. Elever med støtte fra folketryg den kan imidlertid ikke få borteboerstipend når støtten fra folketrygden er ment å dekke alle nød vendige utgifter til skolegangen. Aamodt-utvalget gikk inn for at utdanningsstøt ten skulle samordnes med folketrygden, og ønsket også en vurdering av muligheten for å innføre ut danning som opptjeningsgrunnlag i folketrygden. I St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett ble dette ikke direkte omtalt, men det ble fastslått at departementets prinsipielle syn er at finansiering gjennom folketrygden og Lånekassen til samme formål i størst mulig grad bør unngås. Departementet ville vurdere konsekvensene av et 5 Med utgangspunkt i fremskrevet antall lærlinger som søker støtte fra Lånekassen i skoleåret 2002–2003, 5 600 lærlinger med rett til opplæring etter opplæringslova § 3–1, vil en slik samordning koste om lag 16 mill. kroner i 2004 (halvårseffekt) og 31 mill. kroner i 2005 (helårseffekt), hvis den innføres fra og med skoleåret 2004–2005. Det er imidlertid grunn til å anta at en slik endring vil medføre økt søkning til Lånekassen. De reelle utgiftene vil derfor kunne bli betydelig høyere enn dette anslaget. eventuelt opphør av støtte fra Lånekassen til perso ner som har fullfinansiering av oppholdskostnader og utdanningskostnader fra folketrygden under ut danning, og det ble vurdert dit hen at ordningen med utdanningsstøtte til personer med delvis støt te fra folketrygden måtte opprettholdes. Det samme gjaldt ekstraytelser fra folketrygden til dekning av kostnader som ikke omfattes av støtteordnin gen gjennom Lånekassen. Slike ekstraytelser er for eksempel grunn- og hjelpestønad. En slik konsekvensutredning som nevnt i stor tingsmeldingen foreligger ikke foreløpig. I den nye støtteordningen for elever og studenter i høye re utdanning m.m. er det dessuten innført et fribe løp for trygde- og pensjonsytelser for at elever og studenter som har slike ytelser, skal få del i den forbedringen av studiefinansieringen som er inn ført i forbindelse med Kvalitetsreformen. Endringen innebærer at også denne gruppen får et in centiv til å fullføre utdanningen, jf. konverterings ordningen, som gir stipend avhengig av gjennom ført utdanning. I lys av dette mener departementet at trygdemottakere i ordinær videregående opp læring heller ikke skal ha dårligere finansiering i den nye støtteordningen sammenliknet med i den gamle. I undervisningsåret 2001–2002 oppga 245 søke re under 19 år at de mottok trygd. Det er imidlertid grunn til å tro at det reelle tallet på trygdede elever som tar videregående opplæring, er høyere, men at elever og foreldre vet at trygden eller foreldreinntekten/formuen er for høy for stipend, og at de derfor ikke søker støtte i Lånekassen. Det foreslås at stipend til unge elever i ordinær videregående opplæring fortsatt behovsprøves i forkant av innvilgelse av støtte. En harmonisering av behovsprøvingsreglene med den nye støtteord ningen for studenter i høyere utdanning m.m., der behovsprøving foretas når likningstall for den ak tuelle støtteperioden foreligger, ville innebære at utbetalt stipend kan føre til omgjøring til lån. En slik ordning ville stå i motstrid til ønsket om å fjerne låneadgangen for denne elevgruppen, og de partementet foreslår derfor ikke en samordning av behovsprøvingsreglene i de to støtteordningene. Departementet foreslår likevel enkelte endringer når det gjelder hva slags inntekter stipendet skal behovsprøves mot, for å oppnå økt brukervenn lighet og en viss harmonisering i inntektsbegrepe ne i de to ordningene.
|
wikipedia_download_nno_Aiguille du Jardin_70968
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
da
|
0.419
|
'''Aiguille du Jardin''' er ein 4 035 m høg topp i Aiguille Verte-gruppa i den franske delen av Mont Blanc-massivet. Primærfaktoren er 37 meter og sekundærfaktoren 0,2 kilometer mot Grande Rocheuse. E. Fontaine, Jean Ravanel og Léon Tournier var dei første til toppen og datoen var 1. august 1904. SAC-graderinga er ''Schwierig (S)'' og på UIAA sin skala er klatregraderinga sett til IV. * Aiguille du Jardin på 4000er.
|
wikipedia_download_nbo_RS «Idun»_180791
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.979
|
'''RS «Idun»''' (RS 44) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1937. Dette var den andre av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. Navnet utspringer av at fartøyet ble donert av det daværende livsforsikringsselskapet Idun. «Idun» deltok også i evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig. I 1958 gjennomgikk skøyta en modernisering der den fikk nytt styrehus, riggen ble redusert og større motor installert. Frem til 1969 var «Idun» i tjeneste som redningsskøyte og berget 40 personer fra «den visse død», seks fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 516 fartøy. Etter at skøyta ble solgt i 1969 ble den omdøpt til «Odin», men har senere fått tilbake sitt døpenavn. «Idun» står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2008 ble det bevilget 1,3 millioner kroner fra Riksantikvaren til utskifting av dekket etter at gjentatte nedslipinger av det originale dekket hadde medført lekkasjer som var umulige å utbedre. «Idun» er nå i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Eier er Eddie Lesund som var blant initiativtakerne til Den Norske Veteranredningsskøyteforening og som i dag er æresmedlem i foreningen. «Idun» går som charterbåt i sommerhalvåret.
|
maalfrid_06795e7ad1b09890ee1b4441f4fa0956be079e39_178
|
maalfrid_nih
| 2,021
|
en
|
0.759
|
Societies, 10, 2 15 of 15 52. Azzarito, L. The Panopticon of physical education: Pretty, active and ideally white. Phys. Educ. Sport Pedagog. , 14, 19–39. [] 2019 by the authors. Licensee MDPI, Basel, Switzerland. This article is an open access article distributed under the terms and conditions of the Creative Commons Attribution (CC BY) license (http:creativecommons.orglicensesby4.0).
|
maalfrid_625658830b5acf59f06cfdc9bc3f74003c948432_79
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sv
|
0.361
|
much on the number of close family and friends that respondents have met in the last week but why they could not have more social contact. We have already eliminated those who are happy with their social contacts so here we concentrate on the external barriers to meaningful social contact, ie with close family and friends outside the household. includes responses such as do not have the time, too busy looking after the family or children, too tired, time taken up caring for sick relatives. The transport which is available may not go where the person wants to go or at the time the person wants to go. Include people being too far away. hould be coded when respondents believe that a medical condition contributes to them not having as much social contact as they would like. The health condition, illness or disease does not have to be diagnosed – symptoms such as pain or breathlessness or fatigue should also be included. is included in the list of responses as representing impairments. meget antallet af tætte familiemedlemmer og venner som svarpersonen har mødt i den seneste uge, men hvorfor de ikke har kunnet have mere social kontakt. Vi har allerede udelukket dem som er tilfredse med deres sociale kontakt(er) så vi skal her koncentrere os om de ydre barrierer for meningsfuld social kontakt det vil sige med tætte familie medlemmer og venner uden for husstanden. inkluderer svar som; har ikke tid, har travlt med at tage sig af familie og børn, tid tilbringes med at tage sig af syge familiemedlemmer Den transport mulighed, der er tilgængelig kører måske ikke der hen hvor personen vil, eller kører ikke på tidspunkter som passer personen. Medregn personer som bor for langt væk. skal kodes når svarpersonen mener at en dårlig eller svækket helbredstilstand eller situation eller sygdom bidrager til at de ikke har så meget social kontakt som de ønsker. Helbredstilstanden, sygdommen el. l behøver ikke at være diagnosticeret – symptomer som smerte eller åndenød eller træthed skal også inkluderes. er inkluderet på listen af svar som nære familiemedlemmer eller venner som IP har møtt siste uken, men årsaken til at de ikke hadde mer sosial kontakt. Vi har allerede eliminert de som er tilfreds med sin sosiale kontakter. Her konsentrerer vi oss om eksterne barrierer for å ha meningsfulle sosiale kontakter, ie. Med nære venner eller familie utenfor husholdet. omfatter svar som at IP ikke har tid, er opptatt med å se etter familie eller barn, for trett, omsorg for syke slektninger. . Transport som er tilgjengelig går ikke dit IP ønsker å dra eller på det tidspunktet som passer. Inkluderer også at personene bor for langt unna. skal kodes dersom IP mener at det er medisinske forhold som bidrar til at de ikke har så mye sosial kontakt som de ønsker. Helsetilstand, sykdom eller lidelse trenger ikke være diagnostisert – symptomer som smerter, åndenød eller tretthet skal også inkluderes. er inkludert i listen over svar som repres-enterer många nära släktingar och vänner som up träffat under senaste veckan, utan varför de inte hade mer socialt umgänge. Frågan ställs inte till dem som redan sagt att de är nöjda med sitt sociala umgänge. Här koncentrerar vi oss på de yttre hindren för ett meningsfullt socialt umgänge, t.ex. med nära släktingar och vänner utanför hushållet. inkluderar svar som - har inte tid, alltför upptagen med barnen eller familjen, jobbar sent, tiden går åt till att ta hand om sjuka anhöriga. De transportmedel som är tillgängliga går kanske inte dit up vill resa eller vid den tid då up vill. Räkna med att personerna bor för långt bort. Den här koden används när up tror att hälsoskäl bidrar till att man inte kan ha så mycket socialt umgänge som man skulle vilja ha. Besväret eller sjukdomen behöver inte vara diagnostiserad - symtom som smärta, värk, andfåddhet eller trötthet ska också räknas med. har fått ett eget svarsalternativ.
|
maalfrid_3426c060469f01f4df31d7fd33b84d7dbab67975_11
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.955
|
Lp l, index, stratum p, length-group l Ap area (n.m.) of stratum p (or the part of the stratum covered by the survey) S p number of trawl stations in stratum p The coverage of the most northern and most eastern strata differs from year to year. The areas of these strata are therefore calculated according to the coverage each year (Table 3.5). Indices are estimated for each stratum within the main areas A, B, C, D, D', E and S. Total number of fish in each 5 cm length group in each main area is estimated by adding the indices of all strata within the area. Total number of fish at age is estimated by using an age-length key constructed for each main area. Total indices on length and age are estimated adding the values for all main areas. Sorting, weighing, measuring and sampling of the catch are done according to instructions given in Mjanger et al. (2011). Since 1999 all data except age are recorded electronically by Scantrol Fishmeter measuring board, connected to stabilized scales. The whole catch or a representative sub sample of most species was length measured on each station. At each trawl station age (otoliths) and stomach were sampled from one cod per 5 cm lengthgroup. In 2007-2009, all cod above 80 cm were sampled, and in 2010 all above 90 cm, limited to 10 per station. The stomach samples were frozen and analysed after the survey. Haddock otoliths were sampled from one specimen per 5 cm length-group. Regarding the redfish species, Sebastes marinus and S. mentella, otoliths for age determination were sampled from two fish in every 5 cm length-group on every station. Greenland halibut were sorted by sex before length measurement and otolith sampling. From this species otoliths were collected from 5 fish per 5 cm length group for each sex on all stations. Table 3.4 gives an account of the sampled material. An age-length key is constructed for each main area. All age samples are included and weighted according to: l p w , - weighting factor l p L , - swept area index of number fish in length-group l in stratum p np l, - number of age samples in length-group l and stratum p Fractions are estimated according to:
|
maalfrid_d0fc9f3c64cd4a65ec7177746f91481ce39c421b_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
de
|
0.493
|
01.10.2016 48,85 01.11.2016 42,65 01.12.2016 51,25 02.10.2016 48,85 02.11.2016 42,60 02.12.2016 51,25 03.10.2016 49,50 03.11.2016 42,55 03.12.2016 51,25 04.10.2016 49,75 04.11.2016 42,45 04.12.2016 51,25 05.10.2016 49,80 05.11.2016 42,45 05.12.2016 51,40 06.10.2016 49,70 06.11.2016 42,45 06.12.2016 51,75 07.10.2016 49,60 07.11.2016 42,20 07.12.2016 52,10 08.10.2016 49,60 08.11.2016 42,35 08.12.2016 52,15 09.10.2016 49,60 09.11.2016 42,60 09.12.2016 52,45 10.10.2016 49,30 10.11.2016 42,75 10.12.2016 52,45 11.10.2016 49,25 11.11.2016 43,15 11.12.2016 52,45 12.10.2016 49,60 12.11.2016 43,15 12.12.2016 52,40 13.10.2016 49,65 13.11.2016 43,15 13.12.2016 52,60 14.10.2016 49,75 14.11.2016 44,20 14.12.2016 52,70 15.10.2016 49,75 15.11.2016 44,70 15.12.2016 53,10 16.10.2016 49,75 16.11.2016 45,20 16.12.2016 53,05 17.10.2016 49,65 17.11.2016 45,80 17.12.2016 53,05 18.10.2016 49,45 18.11.2016 46,20 18.12.2016 53,05 19.10.2016 48,90 19.11.2016 46,20 19.12.2016 53,30 20.10.2016 48,75 20.11.2016 46,20 20.12.2016 53,35 21.10.2016 48,50 21.11.2016 46,30 21.12.2016 53,50 22.10.2016 48,50 22.11.2016 46,05 22.12.2016 53,60 23.10.2016 48,50 23.11.2016 46,35 23.12.2016 53,80 24.10.2016 47,90 24.11.2016 47,30 24.12.2016 53,80 25.10.2016 47,25 25.11.2016 48,55 25.12.2016 53,80 26.10.2016 46,30 26.11.2016 48,55 26.12.2016 53,80 27.10.2016 45,25 27.11.2016 48,55 27.12.2016 53,80 28.10.2016 44,10 28.11.2016 49,70 28.12.2016 53,70 29.10.2016 44,10 29.11.2016 51,00 29.12.2016 53,80 30.10.2016 44,10 30.11.2016 51,60 30.12.2016 53,65 31.10.2016 43,40 31.12.
|
maalfrid_a0bcc2645a924259a34d062acc720e23c5f10639_285
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.566
|
15 844162 130 373 96 26 557231 ' Undergrupper og varer Mengde- Juni 1955 enhet Mengde Verdi Statistisk nummer Januar—juni Mengde Verdi 1000 kr. 13 Harpuner 3. ern- #og ståltrådtau 0 Spiker Redskap og verktøy og deler User, hengsler, vindusbeslag og dørbeslag m. v. av jern og stål 27 Forskjellig maskinstøpegods Båtmotorer Deler til alle slags forbrenningsmotorer Større kjøle- #og fryseanlegg og deler. Maskiner og deler for hermetikkind 0 Pumper og deler Kraner, losse- #og lasteapparater i. e. n. 0 Sagbruks- #og høvlerimask. 25 Transformatorer under 2000 kr. pr. 26 Transformatorer over 2000 kr. pr. 51Radiomottakere Stk. * 74 Kabler og andre elektriske ledninger. 00Deler til fly .. Nybygde skip over 250 br. reg.t.: 12, 13 Dampskip av stål, andre » A 14Motorskip av stål, tank » 16 Motorskip av stål, andre 0 Eldre skip over 250 br.reg.t.: , Nybygde skip 25-249 br.reg.t.: 11-131 Dampskip av stål » 30 40 13 » 23 *
|
maalfrid_6a486cbbcd63ac2dc05d13c88ab39b25e217995a_0
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.731
|
Læreplankode: PHF01-02 https://www.udir. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 12. juni 2020 Gjelder fra 01.08.
|
maalfrid_cf32b8120f2d07f3e1161b1ba3c9f4b56cbbd5cc_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.508
|
• • Trekkfag. • Lokal gitt eksamen. • Regionane har utarbeidd retningsliner. Diskusjon: • Kva skal vektleggast? • Kva skal vere pensum? • Korleis skal førbuingstida nyttast? • Eksempel på ei eksamensoppgåve.
|
maalfrid_0a9c7804f7d533538cab3c72874adcd6a7124460_17
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.825
|
32-18 c. Lakker, av neglelakktypen, som foreligger i de former som er beskrevet i kommentarene til . d. Korreksjonsvæsker som hovedsakelig består av pigmenter, bindemidler og oppløsningsmidler, i pakninger for detaljsalg, og som skal brukes til å dekke over feil eller andre uønskede tegn i maskineller håndskrevne tekster, fotokopier, mastere for offsettrykking o.l. og celluloselakker i pakninger for detaljsalg som korreksjonspreparater for stensiler (). e. Kollodium, uansett mengder av oppløsningsmiddel ().
|
maalfrid_957adcbaa93595cae4c1ce855d4d18b2b0ce0abf_3
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.947
|
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matematikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å ha muntlige ferdigheter i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både uformelt språk og presis fagterminologi og begrepsbruk. Det vil videre si å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte matematiske problemer, løsninger og strategier med andre. Utvikling av muntlige ferdigheter i matematikk går fra å beskrive enkle sammenhenger og delta i samtaler om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglige emner, videre fra å bruke et enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise begreper. Å kunne skrive i matematikk innebærer å beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Videre innebærer det å bruke matematiske symboler og det formelle matematiske språket til å løse problemer og presentere løsninger og å lage tegninger, skisser, figurer, grafer, tabeller og diagrammer som er tilpasset mottakeren og situasjonen. Skriving i matematikk er et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. Utvikling av skriftlige ferdigheter i matematikk går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk et formelt symbolspråk og en presis fagterminologi, videre fra å beskrive og systematisere enkle situasjoner med matematikkfaglig innhold til å bygge opp en helhetlig argumentasjon omkring komplekse sammenhenger. Å kunne lese i matematikk innebærer å forstå symbolspråk og uttrykksformer for å finne, forstå og tolke så vel tekster fra dagligliv og yrkesliv som i matematikkfaglige tekster. Matematikkfaget er preget av sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer. Lesing i matematikk innebærer å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhold og sammenfatte informasjon fra ulike elementer i tekster. Utvikling i å lese i matematikk går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster med enkelt symbolspråk til å finne mening i og reflektere over sammensatte tekster med matematiske symboler og begreper.
|
maalfrid_49e7b7e3c91464600d6ad0b0c28146105e44323b_0
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.678
|
a) Brev av 14.9.2017 Det er oppnevnt nytt styre for Bergen Center for Competition Law and Economics, BECCLE, for perioden 1.8.2017-30.6.2020 som følger: Førsteamanuensis Sissel Jensen, NHH, leder Prorektor Linda Nøstbakken, NHH Prodekan Ragnhild L. Muriaas, UiB Prodekan Anne Marie Frøseth, UiB Jensen er oppnevnt frem til og med 31.12.2017. (2011/6507) b) Brev av 14.9.2017 I samsvar med forlag fra Det juridiske fakultet er Synne Sæther Mæhle oppnevnt som vararepresentant til universitetets utdanningsutvalg for perioden 1.8.2017-31.7.2021. (2017/7164) c) Brev av 15.9.2017 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Anni Sofie Geithus oppnevnt som andre varamedlem til Den sentrale klagenemnd. Oppnevningen gjelder for perioden 1.8.2017-31.7.2018. (2017/7164) d) Brev av 28.9.2017 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er følgende oppnevnt til styringsgruppen for DiGUiB for perioden 1.8.2017-31.7.2017: Medlem Varamedlem Stian Skarheim Magelssen 1. Nikolai Klæboe Natalie Johnsen 2. Tonje Katrin Vaage (2013/5553) e) Brev av 28.9.2017 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er følgende oppnevnt til styringsgruppen for miljøfyrtårn for perioden 1.8.2017-31.7.2018: Medlem Varamedlem Håkon Randgaard Mikalsen Natalie Johnsen (2015/771) 09.10.2017 2014/1638 Universitetsstyret 123/17 26.10.
|
maalfrid_10997710c4a5f6b8e52c74822ca64ec5251c29e6_7
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Rettspsykolog og forsker Pål Grøndahls doktoravhandling tar for seg hvordan sakkyndige og lekfolk vurderer rettspsykiatriske beskrivelser. Konklusjonen indikerer at lekdommere vil vurdere den tiltalte som mer utilregnelig, anta at risikoen for gjentakelse er større og mene at behovet for behandling er større enn en sakkyndig. Av Tage Borøchstein Hva var bakgrunnen for at du valgte dette temaet? – Jeg ville undersøke holdbarheten i de siste tiårenes kritikk av de sakkyndige. Denne kritikken har gått på at de er like påvirket av fordommer og forestillinger som alle andre. Dermed skulle man i utgangspunket ikke forvente å fi nne noen forskjellige vurderinger mellom sakkyndige og lekfolk, og hva skal man da med eksperter? Før 1970 var det lite debatt rundt de sakkyndiges rolle, men deretter ble de satt i et mer kritisk lys. For eksempel så viste en avhandling av Stang fra 1966 at psykiaternes evne til å forutsi hvilke personer som ville begå nye straffbare handlinger var svært dårlig. De traff i ca. 50 % av tilfellene og det er som mynt og kron. Muligens som en følge av denne kunnskapen nektet mange sakkyndige å foreta judisielle observasjoner og plikten til å uttale seg om gjentagelsesfare ble derfor fjernet i 1978. Dag Ellingsen viste i 1987 at de sakkyndige hadde en lite etterrettelig måte å utforme de rettspsykiatriske erklæringene, noe som kunne forvirre de som skulle bruke erklæringene, altså retten. Også internasjonalt vokste kritikken om at sakkyndige slett ikke var ufeilbarlige. Da USAs daværende president Ronald Reagan ble skutt i 1982, oppnevnte partene intet mindre enn fi re sakkyndige på hver side. Disse argumenterte for og imot at attentatmannen Hinckley var utilregnelig - avhengig av hvilken side som hadde oppnevnt dem. Det førte til massiv kritikk av sakkyndige. Flere studier viste at eksperter slett ikke gjorde mer korrekte vurderinger enn lekpersoner. Det var utgangspunktet for min studie hvor jeg ønsket å fi nne ut av dette også var tilfelle i Norge i og med at det kunne ha implikasjoner for rettens bruk av sakkyndige. – Kan du beskrive typiske tilfeller hvor sakkyndige og lekpersoner gjør ulike vurderinger av de samme rettspsykiatriske beskrivelser? – For det første fant vi at de sakkyndige og lekpersonene gjorde ganske like vurderinger når sakkyndigerklæringene beskrev god psykiatrisk og sosial historie kombinert med at lovbruddet var av mindre alvorlig art. Derimot vurderte lekpersonene at det var en høyere grad av utilregnelighet, høyere risiko for gjentakelse og høyere behov for behandling enn ekspertene straks det kom et negativt element inn i erklæringen. Dette kunne enten være en mer alvorlig psykiatrisk eller sosial historie, eller at lovbruddet var alvorlig. – Hvorfor skjer dette? – Vi antok at de sakkyndige målte beskrivelsene opp mot de strenge krav som settes for å falle inn under straffeloven § 44 med hensyn til utilregnelighet. Når det gjaldt risiko, så anså ikke de sakkyndige at de beskrevne tilfellene var uttrykk for så mye risiko som lekpersonene mente. Det kan virke som om de sakkyndige ut i fra sin erfaring hadde mer is i magen. Dere undersøkte også vurderingene til psykologer versus psykiatere? – Ja, der var det ingen forskjeller i vurderingen av utilregnelighet.
|
maalfrid_7608fe8e21a27aa6ec1f9cdcbcafbbc53696444b_140
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.425
|
Appendiks B Resultat frå enkeltputer . 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 OK Mangler data feb./mars, ellers ok. Mangler smeltesesong fordi en mus hadde gravd over trykkcellekabel. Puta viser stor forskjell fra kontrollpunkt i juni. Usikker på data, men også dette kontrollpunktet. Har derfor ikke kjørt data fra feb. til hydag. Mest trolig is/skarelag. Sensorproblemer i mai. Puta trolig sterkt påvirket av snø og skarelag frå februar og ut sesongen. Registrert 11 is/skarelag i snøpakka. Ikke kjørt til hydag Puta er trolig påvirket av is og skarelag da den startar avsmeltingen veldig tidlig. Sesong med lite snø og stabilt vinterklima. Lite kontrollpkt men trolig OK.
|
maalfrid_e8a5a4cbf19123584f1eaeef7e6cfe5c811cb8aa_740
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.777
|
Den 15. august fikk en lærling Gr. L strøm under komplettering av nytt anlegg. Anlegget var i utgangspunktet strømløst under arbeidet. Men da de var ferdige og koblet inn sikringen, oppdaget de at en boks var sparklet inn, og lærlingen skulle grave fram denne. Han fikk strøm da han skulle fiske fram ledningene inne i boksen – de hadde glemt å koble ut igjen. Lege konsultert – ingen skader påvist. Den 12. august får lærling Gr. L strømgjennomgang fra hånd til hånd under arbeide med ventilasjonsanlegg. Han har hånden på en komfyr, samtidig som han uforvarende legger hånden på et printkort i sentralen. Lege konsultert –ingen skader påvist. Den 19. august får lærling Gr. L strømgjennomgang mens han monterer kanallokk. Kursen var koblet ut, men siden denne kursen gikk til et annet kontor også, så hadde vedkommende på dette kontoret skrudd den på igjen. Kursen var verken låst eller merket. Lege konsultert –ingen skader påvist. 30. oktober får en lærling Gr. L strømsjokk under arbeid med kobling av et instrument i en tavledør på en skole, da han kommer i kontakt med mangelfullt ende-avdekkede samleskinner til automatsikringer. Hendelsen resulterer i et besøk på legevakten, men intet sykefravær registrert. Den 2. desember fikk lærling Gr. L strøm fra hånd til hånd under montasje av kabelbro. Han holdt i kabelbroa med én hånd, og skrudde inn en festebolt i taket med skralle, da han kom i berøring med en avklippet kabel til provisorisk lys (lyslenke) som fortsatt var strømførende. Han ble fraktet til sykehus for kontroll. Ingen skade påvist, og intet sykefravær. Den 17. desember fikk elektriker strømsjokk da han sto i stige og klamret en inntakskabel, da hans hode kom i berøring med E-verkets strekk.
|
maalfrid_745cd05458d04fcd187e2f5bef09608b21c7241d_72
|
maalfrid_forskningsetikk
| 2,021
|
en
|
0.945
|
ethics tensions in research with children Ethics tensions in research with children across cultures, within countries: A UK Perspective school of education and social work, university of sussex Within societies that are ethnically and culturally diverse, almost any study that involves children and families needs to attend to culture and ethnicity. Specific ethics considerations arise in addressing ethnicity—whether a study encompasses diverse ethnic, religious or cultural groups, or only involves a single ethnic group (including majority ethnic groups such as "white British"). These considerations apply whether or not ethnicity is a key focus of the research. This chapter will address the ethics tensions involved in conducting research within ethnically and culturally diverse societies. I will begin by drawing on the example of the UK context, considering the patterns of ethnic diversity within its population.
|
maalfrid_d8e5d1d48e9abe964627b11e7ad5e90004c085fe_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.132
|
Statistiske oversikter 1958 viktigere industriartikler. manufactured articles. 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value Mengde Quantity Verdi Value 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 142 609 74 267 144 429 81 344 145 400 82 925 158 006 90 323 157 401 89 953 166 009 95 239 169 614 97 559 179 283 123 782 4 805 1 636 2 314 1 374 11 877 6 533 6 509 3 603 .. .. 13 516 7 449 12 885 7 140 6 053 3 960 62 832 21 549 57 735 28 953 34 654 19 080 39 014 21 476 37 438 20 614 29 024 15 969 29 278 16 109 29 977 18 964 8 708 2 833 5 451 2 818 4 623 2 496 7 183 3 874 5 607 3 021 8 073 4 350 11 778 6 852 5 589 3 572 11 751 5 588 8 440 5 404 6 622 4 373 5 856 3 987 4 371 2 888 4 198 2 861 6 300 4 451 5 823 4 460 58 533 20 474 54 387 27 106 58 709 31 504 62 739 33 635 66 888 35 730 69 827 37 419 84 469 45 402 57 632 38 220 17 831 5 354 15 064 6 884 13 179 6 874 12 533 6 521 12 090 6 274 13 474 7 014 14 514 7 582 12 725 7 764 23 061 6 935 36 439 14 818 12 170 6 145 28 317 14 371 27 145 13 645 41 892 21 129 49 363 24 985 41 049 28 028 57 435 18 027 72 538 30 492 29 956 16 373 42 972 23 479 45 568 24 918 33 337 18 097 35 708 19 213 39 644 28 457 48 133 10 336 54 002 17 540 52 528 19 824 51 163 19 362 53 006 20 434 56 884 21 168 59 041 21 691 57 433 30 891 84 008 28 546 85 442 42 411 83 633 50 155 101 626 59 956 109 305 64 526 130 106 77 494 184 336 107 422 228 347 171 230 11 334 13 821 6 239 7 612 6 609 9 025 8 725 14 048 7 976 12 479 7 730 12 528 9 173 15 662 9 208 15 834 5 127 13 371 4 390 11 776 4 278 13 157 4 232 13 959 3 730 13 167 4 290 14 683 4 971 16 856 5 111 18 191 5 728 7 166 5 653 8 311 5 977 9 690 6 401 10 813 5 564 9 755 6 485 11 743 7 371 13 306 7 581 14 924 1 430 7 305 1 431 7 922 1 942 13 706 3 805 31 254 2 874 25 577 2 385 24 654 2 024 20 176 2 236 20 385 5 731 56 188 7 285 89 701 6 865 118 950 5 373 97 717 4 156 76 754 4 335 81 910 4 225 79 488 5 217 91 206 103 1 539 308 6 524 273 7 645 336 9 260 318 9 147 367 10 304 363 10 339 497 12 560 2 550 16 891 2 923 26 570 2 539 26 237 2 559 29 311 1 705 20 073 2 128 23 391 2 595 27 646 2 837 30 601 1 243 9 251 1 796 17 913 1 688 20 687 1 544 19 398 1 102 13 651 1 160 13 440 1 189 12 759 1 186 12 612 64 090 46 439 63 316 93 136 71 330 132 335 74 269 142 924 76 165 150 566 79165 154 745 92 173 177 687 97 882 227 450 12 738 41 066 14 308 47 915 12 908 49 278 9 980 39 012 8 375 30 209 9 908 37 422 15 618 58 340 11 297 43 705 8 083 31 650 4 712 20 164 7 091 38 332 5 986 32 971 10 350 55 863 6 228 34 987 3 806 21 368 3 619 22 466 2 025 5 942 485 1 503 976 3 232 471 1 684 966 3 006 954 3 459 1 941 6 366 1 180 4 214 399 1 501 179 1 066 534 2 652 569 2 817 762 3 798 1 019 5 224 1 007 5 264 446 2 602 617 1 906 1 178 3 822 1 402 4 751 284 1 057 539 1 962 1 056 3 314 1 203 4 011 1 252 4134 1 397 4 041 1 568 4 699 1 151 4 202 993 3 727 1 197 4 301 1 035 4 018 865 3 058 1 051 3 867 7 428 15 126 5 706 11 877 7 806 18 128 8 232 20 849 5 140 13 908 5 166 14 348 5 148 14 603 5 475 16 223 13 331 21 092 8 809 15 134 6 633 11 774 7 495 13 564 7 297 12 897 9 048 16 658 7 399 13 618 9 068 16 614 2 757 7 943 4 937 17 760 2 699 10 258 743 3 046 596 2 837 1 606 6 718 1 429 5 977 2 333 9 919 701 1 54 214 600 1 840 5 214 1 326 3 760 537 1 524 1 371 3 707 3 713 128 240 3 028 105. 552 2 8.97 110.
|
maalfrid_62006a472dd98606717d190ddc98fc78029630bb_18
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.545
|
engineering – Deep foundations and deep excavations. Proceedings, Vienna 22 to 24 March 1976, Volume 1.1. s. 211-216 f:\p\2001\15\20011544\rap\rapp 3\rapp3_rev1_boele.
|
maalfrid_2f224954bd6b55b9eacacec41c6e9ba5e8dc23eb_191
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Planbehandling vs. konsesjonsbehandling Uavhengig av planbehandlingen vil konsesjonsplikt etter forurensningsloven § 11, 1. ledd inntre dersom etablering av nye baner eller vesentlige endringer av eksisterende baner vil kunne medføre støy som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Fylkesmannen avgjør om en bane er konsesjonspliktig. Ved vurderingen av om skytebanen skal behandles etter forurensningsloven, legges de anbefalte støygrensene til grunn. Dersom støyforholdene ved en bane er tilstrekkelig utredet gjennom plansaken og utredningene viser at de anbefalte støygrensene overholdes, vil det som hovedregel ikke være behov for konsesjonsbehandling. Fylkesmannen bør da se til at reguleringsplan for skytebanen inneholder bestemmelser om tillatt støynivå og driftstid for anlegget. Konsesjonsbehandling i tillegg til planbehandling kan blant annet være aktuelt dersom: Tidligere retningslinjer om skytebanestøy, T-2/93, fastsatte at eksisterende skytebaner ikke skal konsesjonsbehandles gjennom forurensningsloven. Denne praksisen ligger fast, og eksisterende baner omfattes derfor i utgangspunktet ikke av konsesjonsplikt. Disse banene er å anse som lovlig virksomhet som kan drives som før, forutsatt at det ikke gjøres endringer i utforming og bruk av banen som gir vesentlig økte støyulemper for omgivelsene, jfr. omtale i eget avsnitt nedenfor. Dette skal nå endres, ved at eksisterende baner kan tas opp til behandling, og det forventes en endring i løpet av 2014. Utvidelser av eksisterende anlegg som fører til konsekvenser for arealbruken, må vanligvis planbehandles som ny/endring av reguleringsplan. Dette følger av plan- og bygningslovens generelle bestemmelser (pbl § 12-1). Fylkesmannen skal varsles om planlagte endringer av bruk, skyteretning m.v. ved en eksisterende bane, dersom disse har betydning for støyforholdene i banens omgivelser. Sammen med endringsplanene skal det som hovedregel følge en oversikt over aktiviteten på banen de siste 3 år. Denne oversikten bør gi informasjon om våpentyper i bruk, hvilke ukedager og tider på døgnet banen har vært i bruk, samt lokale topografiske forhold av betydning for støyutbredelsen i banens influensområde. Antall skudd pr. våpentype pr. år kan også være relevant informasjon, i den grad dette får betydning for hvilke grenseverdier som skal benyttes (høyere maksimalnivå tillates for baner med mindre enn henholdsvis 65 og 20 tusen skudd pr år). Fylkesmannen avgjør om den planlagte endring vil medføre vesentlig økte støyulemper slik at det samlede baneanlegg blir konsesjonspliktig etter forurensningsloven. Retningslinjens anbefalinger bør legges til grunn for alle vesentlige endringer eller utvidelser av støyende virksomhet, som øker støynivåene (ekvivalentnivåene) merkbart (>3 dB, dvs. en dobling av aktiviteten) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. Større økninger i maksimalnivå (5-10 dB eller mer) anses også som en vesentlig endring, men her må det også vurderes hvor stor del av tiden støynivået øker. De anbefalte grenseverdiene er satt ut fra hva som vil være mulig å oppnå ved nyetablering. I utgangspunktet gjelder grenseverdiene også ved utvidelser av eksisterende anlegg. I mange tilfeller vil det imidlertid ikke være teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å gjennomføre støyutbedringstiltak som medføre at en tilfredsstiller de anbefalte grensene.
|
firdafolkeblad_null_null_19581218_53_96_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 1,958
|
nn
|
0.781
|
Den nye reguleringsplanen. Dei same tankane som ein inn sendar under merket D. ber fram i torsdagsnr. av Firda Folkeblad, må eg seie at eg Øog har gått med no etter eg vart kjend med visse ting ved den nye reguleringspla nen for byen. At den store ferd selsåra som Markegata no skal bli, brått skal løysast opp Øog grei nast ut ved Fram, kjem så uven ta på oss som i tanken har sett denne gata lengd vest etter Øog dermed kunne lette den øvre ve gen for den køyrande trafikken. Det er vel så at vi lekfolk ikkje så klårt kan sjå for oss dei pro blem som ein fagmann møter når han skal leggja ei slik vegplan. Likevel lyt eg for min part vere samd med D. i at her er så man ge viktige ting å ta omsyn til at det ville vere bra om dei som stel ler med desse planane, såg litt velare på dette området frå Fram Øog vestetter før saka vert låst fast. No må ein gå ut frå at dei som har planlagt dette, ser det som den beste løysing å la Markegata halde fram vest etter, men at dei på den vegen har møtt ymse van skar, Øog at dei ser det som den beste Øog billigaste løysing nett no å la trafikken klatre opp Kyrkje bakken Øog halde fram den gamle vegen gjennom Havren es. Spørs målet er då om ein ikkje heller burde velje å betale den pris det kostar å gå rett vest-etter. desse borna dagstøtt er utsette for. Bor ein no ikkje tenkje seg vel om for ein steiler til noko lik nande frå kyrkja Øog vest-etter i Havrenes. der den vidaregåande skulen ligg ? Både dei køyrande Øog dei som endå brukar apost lenes heste vil stå seg på å få kvar sin veg. Og som D er inne på : bor vi ik kje i alt dette jaget i tida ofra ein li len tanke på dei vakre idyllane Øog stille stadene, der ein roleg Øog utan angst for det rullande hju let kan gå Øog la augo nyte Øog tan ken kvile ? Eg meiner at både kyrkja Øog skulen bor få liggja mest mogeleg «i de tause lunde». Så herleg fedrene har lagt kyrkja vår der oppe. «på et hoyt Øog helligt sted» ! Eg tykkjer at denne idyllen kringom henne Øog bor vernast mot ein larmande trafikk, som ei slik hovudferdsels åre meir Øog meir vert fylt med. D. Kittang. Sjuketrygdpremien aukar. Over heile landet vert det ho gre sjuketrygdpremi i tida fram over. Det vert ikkje like stor auke alle stader, — jamnt over reknar Rikstrygdeverket med ein auke på 10 —12 pst. Hovudårsaka til at det no vert stiging att, er at dognbetalinga ved sjukehusa er sett opp frå 33 til 40 kroner. — Irak har stengt grensa mot Persia.
|
maalfrid_e1b0c6aa19681939932ec6600ab9a4956e28a9c1_38
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Gitt objekter i et univers vil man kunne snakke om, som leses "triplen x komma y komma z", under den forutsetning at den er definert som et objekt i universet på en slik måte at, for alle objekteri universet har vi at hvis og bare hvis (ogog). Man vil da kunne snakke om første, andre og tredje komponent i en hver trippel. Vi betrakter nå et univers utstyrt med en parkonstruksjon. Gitt objekter kan vi velge å definere: (1.15) Vi kan sjekke at denne konstruksjonen tilfredsstiller kravet for tripler, ved samme type argumentasjon som over. (Gjør det!) Likevel kan det oppstå misforståelser. Andre komponent i tolket som trippel er. Men når tolkes som et par ved hjelp av definisjonen, er andre komponent . Skulle være en trippel vil det være sikrest å si noe sånt som "andre komponent i trippelen" heller enn "andre komponent i". Dette er et eksempel på at det hender at man helst vil glemme noen detaljer i en definisjon så fort som mulig! Salige er de som glemmer det uviktige. La oss si at vi er overbevist om at utsagn er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at er sant, men ønsker, overfor oss selv, å bli helt sikre. I første omgang kan vi si at et for er en tekst bestående av utsagn, som begynner med kjente sanne utsagn og ender opp med. Utsagnene i denne teksten skal være sanne, de er noe vi påstår, slik at vi bruker ordet om dem. Hver påstand i et bevis skal følge av de tidligere påstandene og andre kjente sannheter, i henhold til. Vi må derfor være enige om hva vi anser som kjente sannheter og hva som utgjør gyldig argumentasjonsteknikk. Bildet kompliseres noe ved at vi tillater oss å gjøre og argumentere utifra dem. Sagt på en annen måte : vi tillater oss å drøfte hypoteser. Da antar vi at et gitt utsagn er sant og jobber ut ifra det. Oppnår vi en gitt konklusjon har vi gitt bevis for at hypotesen impliserer konklusjonen. Oppnår vi, fra en gitt hypotese, en selvmotsigelse, kan vi konkludere med at hypotesen er feil. Slike bevis kalles. En annen kjent type bevis er.
|
maalfrid_0d72677cdb67fb1cad448dfec47ac52a44d4d45d_182
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.299
|
4 Jostein Nordli 1983 5 Torhild Røsand 1965 6 Line Iveland Øvland 1986 7 Kjetil Ubostad 1981 8 Tonje Lindekleiv 1992 9 Arild Sangesland 1993 10 Ingrid Ravnaas Wiik 1960 11 Jo Viljam Drivdal 1961 12 Trygve Frivoll 1967 13 Cathrine Sørli-Hovland 1986 14 Arne Honnemyr 1968 15 Tore Eidså 1955 16 Olga Lindekleiv 1967 17 Stian Aase Bergum 1982 18 Chenda Keo 1983 19 Hanne Katharina Eikeland 1961 20 Øyvind Eidså 1987 21 Elisabeth Føreland 1995 22 Gunnar Eikeland 1942 23 Inger Liv Røyter Thoresen 1957 24 Torgrim Nordgarden 1941 25 Torleif Robstad 1960 26 Bente Synøve Laland 1957 27 Kjell Tore Heistad 1958 28 Siv Charlotte Fidje 1985 29 Andreas Almedal 1974 Side Lister og kandidater 05.06.2019 10:09:
|
nordlandsavis_null_null_19731127_80_89_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.823
|
Hemnes formannskap godkjente i sitt møte sist lørdag skolestyrets vedtak med sikte på å løse problem ene som oppsto ved Finnende skole fordi elevene i første klasse begyn ner vel en time senere på skolen enn de større elevene, Øog at de der for fikk nokså lang ventetid på sko len før undervisningen begynte når de skulle følge den ordinære skoleskyssen. Skolestyrets vedtak, som er satt i verk nå, går ut på at elevene blir plasert i annen klasse for å være under tilsyn i ventetiden de fire før ste dager i uka, mens det blir opp rettet ekstra skyss for dem den femte dagen i uka. Det gjelder elever fra Bjerkadal. For en elev fra Urland er det ordnet med ekstra skyss i form av tilskudd til forsør ger som seiv ordner skyss.
|
maalfrid_ec1ea7dfd5a8ba62a06ea0d8a67711baf74b0c13_62
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.237
|
(51) (21) 20052315 (22) 2005.05.11 (41) 2005.11.21 (30) 2004.05.18, FR, 04 05430 (24) 2005.05.11 (71) Cybernetix , Technopole de Chateau-Gombert, 306, rue Albert Einstein, 13382 MARSEILLE CEDEX 13, FR (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Yann le Page, 34, boulevard Fernand Durbec, MARSEILLE, 13013, FR Frédéric Schom, 93, rue Floredia, MARSEILLE, 13008, FR (54) Innretning for styring av et undervannsobjekt under sleping. (51) (21) 20054595 (22) 2005.10.06 (41) 2005.12.06 (30) 2003.03.07, GB, 0305246 (86) 2004.03.05 (86) PCT/EP04/50266 (24) 2004.03.05 (71) Western Geco Seismic Holdings Ltd , P O Box 662, ROAD TOWN, TORTOLA, VG (74) Onsagers AS , Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Johan Fredrik Naes, Kvisteinveien 102, TRONDHEIM, 7027, NO Nicolas Goujon, Agathe Grøndahlsgate 10, OSLO, 0478, NO Rune Sindre Voldsbekk, 2 Strøm Terrasse 44, DRAMMEN, 3046, NO (54) Forbindelseshjelpemiddel for seismisk kabel (51) (21) 20052017 (22) 2005.04.25 (41) 2005.10.27 (30) 2004.04.26, US, 565318 2004.09.03, US, 711242 (24) 2005.04.25 (71) Schlumberger Technology BV , Parkstraat 83-89, 2514JG HAAG, NL (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Jaideva C Goswami, 7447 Cambridge Street %117, HOUSTON, TX77054, US Denis J Heliot, 4719 Melissa Court, SUGAR LAND, TX77479, US Thomas J Neville, A901, 35 Dongzhimenwai Daje, BEIJING, 100027, CN Ashok Srivastavia, A-201 Rail Vihar, Sector 15-II, ARYANA, GURGAON, 122001, IN (54) (51) (21) 20054386 (22) 2005.09.22 (41) 2005.12.30 (30) 2003.04.03, US, 10/406,612 (86) 2004.03.16 (86) PCT/IB04/00766 (24) 2004.03.16 (71) Nokia Corporation , Keilalahdentie 4, 02150 ESBO, FI (74) Acapo AS , Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (72) Martin Schrader, Keilalahdentie 4, ESPO, 02150, FI Tapani Levola, Hyhkynkatu 7 A 1, TAMMERFORS, 33720, FI (54) Direkte fremvisningsenhet basert på lysdiffraksjon fra et deformasjonssjikt (51) (21) 20055160 (22) 2005.11.03 (41) 2006.01.03 (30) 2003.04.04, US, 10/407,259 (86) 2004.03.30 (86) PCT/US04/09939 (24) 2004.03.30 (71) Texaco Development Corp , 6001 Bollinger Canyon Road, Building T, 3rd Floor, CA94583 SAN RAMON, US (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Williams S Wheat, 3413 Crosby Landing, MISSOURI CITY, TX77459, US Vesna R Mirkovic, 2201 Land Street, PEARLAND, TX77584, US (54) Først-ut nedstengningssporing for reformatorkontrollsystem (51) (21) 20052577 (22) 2005.05.27 (41) 2006.01.02 (30) 2004.06.30, US, 882861 (24) 2005.05.27 (71) Microsoft Corp , One Microsoft Way, WA98052-6399 REDMOND, US (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Howard B Herdeg III, c/o Microsoft Corp. One Microsoft Way, REDMOND, WA98052, US (54)
|
maalfrid_7f0abfa8ef47ce0bd34986215978fa1647b7ab13_82
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.938
|
slakterier de tre siste driftsårene. Det gjøres oppmerksom på at beløpene ikke samsvarer med faktiske utbetalinger i driftsårene som følge av forskyvninger i utbetalingstidspunkt. Frakt av skrott mellom 5 og 200 km 721 760 667 Frakt av skrott mellom 201 og 300 km 63 55 86 Frakt av skrott over 300 km 675 865 794 Tilskudd til feltslakterier og mobile slakteanlegg (3 kr per kg) 1.120 237 0 Totalt 2.579 1.917 1.547 Etter at finansieringen av kjøttkontrollen ble endret fra 1. januar 1999, har kostnadene til kjøttkontroll økt særlig for de minste slakteriene. For å medvirke til en utjevning av kostnadene mellom små og store slakterier, er det etablert en egen omstillingsstøtte. Støtten skal bidra til at de små slakteriene over tid kan tilpasse seg finansieringsmodellen for kjøttkontroll. Etter at ordningen ble opprettet i 1999, har de årlige bevilgningene blitt gradvis redusert. Med bakgrunn i at reinslakteriene har høyere kostnader til kjøttkontroll enn andre slakterier, har disse blitt skjermet for de årlige kuttene. I følge Statens landbruksforvaltning utgjorde omstillingsstøtten til reinslakteriene henholdsvis 1.172.319 kr i 2002, 1.021.020 kr i 2003, 1.172.300 kr i 2004, 1.172.300 kr i 2005 og 605.704 kr i 2006 Omstillingsstøtten ble avviklet fra 01.07.2006.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19591014_31_238_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.666
|
Tilgangen av korn til møl lene i Haldendistriktet i år lig ger foreløpig nos over fjoråret, Ved Porsnes Mølle Kar man al lerede fått inn omkring 300 tonn korn, forteller møllerme ster Kåre Werket til Halden Arbeiderblad. Det er langt bedre enn i fjor, men det kom mer trolig av at skuronna var tidligere i år enn vanlig. Det er derfor grunn til a tro at det levner seg ut etter hvert. Til gangen er imidlertid fortsatt meget god med omkring 200 tonn om måneden. , Det or vesentlig maling sot går på nor nå, sier Werket. Og kvaliteten av kornet i år er svært god. Sommeren nar imidlertid ført til at det or blitt en del mindre avlinger enn van* lig. nødt til det, og de maler derfor mest til eget bruk. Men en del frørensing blir det jo. Ellers ar beider vi mest med pulling av hvete og ris nå, 03 sot går fint unna.
|
friheten_null_null_19480622_8_142_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 1,948
|
no
|
0.822
|
(Ass. Press) En russisk ekspert i arabisk, Timofei Sjumovsky, har over satt til russisk tre loggbøker som har tilhørt Ibn Majid, en ar aber som loset Vasco da Garnas flotilje over Det indi ske hav i 1498, melder Tass. Loggbøkene ble funnet i arkivet til Instituttet for orientalske studier. En antar at de vil kaste nytt lys over ferdslen på Det in diske hav i siste halvdel.av det 15. år hundre.
|
hardanger_null_null_19620818_50_61_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
nn
|
0.769
|
Jervejægeren vil ikkje gjeva seg. Martin Aga som for to år sidan skaut på og såra edn jerv på Hard angervidda vfl freista å finna leivningane etter dyret. I fjor haust sprengde han seg 12 meter inn i fjellhola utan å finna jerven, men han kjenner seg over tydd om at jerven ligg lenger in ne. Arbeidet var ikkje ufarleg, men i haust vil han prøva spren gja seg inn frå ein annan kant i ura. Aga har skrive til ei" synsk kvinne som fortel at ho ser blod sporet inn til hola, men so blir alt mørkt, og det skulle tyda på at jerven er daud.
|
wikipedia_download_nbo_Sekundært kjønnskarakteristikum_57325
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.934
|
'''Sekundære kjønnskarakteristika''' er egenskaper som bare forekommer i ett kjønn (kjønnsdimorfisme), men som ikke står i direkte sammenheng med paringen. Eksempler er bryster, hårmønster (ansiktshår, hodehår, kroppshår) hos mennesker, gevir hos de fleste hjortedyr, sang og fargerike fjærdrakter hos mange fugler, og påfallende bukfarger hos røye og andre fiskearter. Forskjeller i kroppsform (benstruktur og fettfordeling) som utvikler seg fra puberteten er også sekundære kjønnskarakteristika. I motsetning til de ''primære'' kjønnskarakteristika, det vil si selve kjønnsorganene (penis og skjede), er de ''sekundære'' kjønnskarakteristika vanligvis ikke til stede fra fødselen av, men utvikles i løpet av kjønnsmodningen (puberteten). Det er de sekundære kjønnskarakteristika som visuelt gjør at mennesker, bortsett fra i avkledd tilstand, fremstår som det ene eller andre kjønnet. Sekundære kjønnskarakteristika står i sammenheng med partnervalg. Det betyr at de enten tiltrekker seg oppmerksomheten av det andre kjønn (for eksempel fargerike fjærdrakter) eller at de brukes for å konkurrere med individer av samme kjønn (for eksempel gevir). Sekundære kjønnskarakteristika er også mer variable mellom individer enn de fleste andre egenskaper. Dette kommer av at de er energikrevende for kroppen å lage. Det er derfor bare de friskeste individene som «har råd» til å lage imponerende utgaver av sin arts sekundære kjønnskarakteristika. Sekundære kjønnskarakteristika er ikke satt i sten; det er hormonbalansen som avgjør hvilke karakteristika man utvikler. Begge kjønn har både «mannlige» (for eksempel testosteron) og «kvinnelige» (for eksempel østrogen) hormoner, men med en gjennomsnittlig ulik fordeling. Noen kan ha forhøyede nivåer av det andre kjønnets primære kjønnshormon, og derfor utvikle sekundære kjønnskarakteristika for dette kjønnet i en viss grad; for eksempel vil kvinner med over gjennomsnittlig høyt testosteronnivå få et mer maskulint utseende enn andre kvinner, og kan også i større grad få hårvekst på kroppen og i ansiktet. Hormonnivåene kan også manipuleres fullstendig medisinsk, slik at en som er genetisk hankjønn kan få kvinnelige sekundære kjønnskarakterika i stedet for mannlige, og dermed på alle måter få en kvinnes kropp, med unntak av de reproduktive organer (jf. transkjønnethet). Hos mennesker er genitalier (penis/skjede) og indre organer primære kjønnskarakteristika. Alle andre fysiske forskjeller mellom kjønn er sekundære kjønnskarakteristika, herunder: *Ansiktshår (skjegg) * forholdvis lyst hår og hud hos kvinner; * dyp stemme hos menn (jf. stemmeskifte).
|
maalfrid_607d2cf7bd221fdab169161ca5bcc6628bbd8c1c_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.931
|
NOTAT Kommunene er i spørreundersøkelsen for 2017bedt om å gi anslag for hvor mye høyere inntektsvekst kommunene måtte hatt, dersom det ikke var lagt inn effektiviseringstiltak og budsjettbalansen skulle vært uendret. Kommunene har oppgitt dette behovet i mill. kroner. Figur 12: Effektivisering og sparetiltak i budsjettene for 2016 For å kunne gi et anslag for det kommunene samlet har innarbeidet av av effektiviserings- # og sparetiltak i sine budsjetter for 2017, er svarene i budsjettundersøkelsen gruppert etter utgiftskorrigerte frie inntekter. Behovene for inntektsvekst i disse gruppene ble så vektet opp i forhold til innbyggertall. Dette gir et anslagfor effektiviserings- og sparetiltak i kommunenes budsjetter i 2017 i underkant av 3 milliarder kroner.
|
bruvik_null_null_19640117_13_2_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,964
|
nn
|
0.719
|
Ragnar Moholt, Leksvik i Trøn delag tok fyrste nappet i den so kalla Bergsdalspokalen. Denne pokalen vert tevla om av alle som stiller ut dalaverar her i landet. Men for å få ta del i tevlin gi må verane få 1. eller 2. premi. Pokalen går over fem år. Dei som då har høgste poengsummen, får pokalen til odel og eige. Det er Dale Fabrikker som har gjeve pokalen. På sjåi i haust vart det gjeve melding om tevlingi. og utstillarane vart bedne om a senda feidane til Dale. Det kom i alt inn 42 feidar. I går vart desse dømde og gjevne poeng. Veren «Mass» til Ragnar Moholt i Trøndelag fekk som nemnt den høgste poengsummen. Deretter kom veren «Bør» til Kari Resell, Hjerp stad i Trøndelag. På tredjeplassen kom veren «Svalepryd» til John Hauge, Eiken.
|
maalfrid_71ada36cd9a1eededbbf07bec6f81d45adfebd0c_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.121
|
3 april 1933 Procentvis endring fra 1933 til 1934 Nr. Under 1 mod. 1-2 mdr. 2-3 mdr. 3-4 mdr. Over 4 måneder Tilsammen Gjøsvin Avlssvin 4-5 mdr. 5-6 mdr. over 6 mdr. Råner Drektige purker Ikke drektige purker 64 53 2 7 12 14 6 2 13 15 188 13,3 127 79 47 7 23 15 47 73 2 10 21 324 -I- #31,8 128 119 94 14 - - 22 - 3 2 25 279 + 68,8 129 5 95 55 22 12 17 1 1 - 1 209 -1- 23,0 130 77 88 40 22 4 37 43 3 9 17 340 + 31,8 131 8 29 12 - 1 4 4 - - - 58 --F. 113,8 132 131 150 8 - 5 37 16 2 3 35 387 -1-- 30,7 133 7 13 2 7 3 15 - - 1 1 49 -'.- 14,3 134 34 158 103 40 15 25 14 1 21 24 435 -1- 33,6 135 51 63 88 12 12 13 20 1 17 12 289 + 18,3 136 265 264 106 28 43 54 43 8 71 64 946 + 74,9 137 244 376 239 90 66 252 105 7 87 47 1 513 +5,4 138 36 38 46 9 45 31 56 4 30 17 312 + 59,3 139 246 71 48 60 51 87 51 2 44 44 704 --i- 34,7 140 211 53 90 29 37 78 69 7 58 33 665 + 14,7 141 528 271 .
|
maalfrid_d49d30e85189fa64373493fdfda9d670d534174d_24
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ca
|
0.074
|
Faste priser. kroner Sesongjustert 1996 1997 96.1 96.2 96.3 96.4 97.1 97.2 97.3 97.4 460253 474281 114142 113640 115501 116970 116097 118765 119637 119782 438615 451951 108706 108268 110098 111543 110612 113154 114036 114150 250933 257475 62605 61735 62775 63819 62668 64462 65141 65204 183822 188543 45541 45665 46035 46580 46667 47139 47289 47449 Husholdningenes 18384 20672 4376 4438 4852 4719 4879 5219 5248 5326 -14524 -14739 -3815 -3570 -3564 -3575 -3603 -3666 -3641 -3828 21639 22330 5436 5372 5403 5427 5485 5612 5601 5632 190313 195137 46995 47213 47977 48129 48257 48662 48905 49312 77587 79161 19140 19205 19608 19634 19763 19706 19696 19996 55914 57180 13747 13831 14130 14206 14150 14261 14268 14500 21673 21982 5394 5373 5478 5429 5613 5445 5428 5496 112726 115975 27854 28009 28369 28495 28494 28957 29209 29316 fast 190998 219839 45394 46428 49556 49620 52179 57160 55897 54603 42932 54584 9990 10870 11533 10539 13121 13752 13591 14120 5882 10024 482 786 2282 2331 1646 3660 3331 1386 Fastlands-Norge 142184 155232 34922 34772 35740 36750 37412 39747 38975 39097 113171 122707 27584 27822 28469 29296 29106 30534 31038 32028 17156 17404 4289 4170 4284 4413 4236 4768 4057 4343 11290 11804 2854 2749 2770 2918 2880 2855 3017 3052 Boligtjenester 23080 25137 5773 5683 5804 5820 6116 6311 6317 6393 61644 68362 14669 15220 15610 16146 15874 16601 17647 18240 forvaltningsvirksomhet 29014 32525 7338 6950 7271 7454 8306 9213 7937 7068 Lagerendring 22872 28507 7729 4835 5872 4436 6351 5187 5658 11311 213870 248346 53123 51264 55428 54056 58530 62347 61556 65914 sluttanvendelse 864437 917764 214259 212117 218906 219155 222884 229774 230098 235008 Ettersp. 792751 824649 196059 195625 199218 201849 201766 207175 207518 208191 Ettersp. off.forvaltn.virk 219327 227661 54333 54163 55248 55583 56563 57875 56843 56380 391488 407576 97186 95507 98133 100662 99343 102813 103065 102355 145246 155957 36990 35387 35950 36919 36993 39603 39818 39543 145312 148172 35054 35968 37128 37162 36691 37485 36269 37727 Skip 8785 6414 2615 2078 1275 2817 2292 1706 1628 787 92145 97033 22526 22075 23780 23764 23366 24019 25350 24298 1255925 1325340 311445 307624 317039 319817 322227 332587 333163 337364 308520 345201 75883 73455 78285 80897 82762 86883 87435 88121 215786 235395 52867 52411 54586 55922 55284 59186 59095 61830 1176 1372 214 219 226 517 392 317 368 295 Skip 13925 18053 3732 2248 3612 4333 6601 4230 4591 2631 77633 90382 19071 18578 19860 20125 20485 23150 23382 23366 947405 980139 235562 234170 238754 238919 239465 245704 245727 249242 Fastlands-Norge(markedsverdi) 773844 803675 193285 191692 193613 195254 196368 200486 202581 204239 173561 176464 42277 42477 45142 43665 43097 45219 43146 45003 Fastlands-Norge(basisverdi) 683450 709669 170944 169753 170917 171836 174238 176976 178743 179712 ekskl.off.forvaltning 541580 564197 135942 134425 135241 135972 138372 140767 142100 142957 106024 109507 26663 25960 26751 26651 26745 27169 27703 27890 vareproduserende 72466 76776 19164 17971 17467 17864 18464 19450 19406 19456 363090 377914 90115 90495 91023 91457 93162 94149 94992 95612 forvaltningsvirksomhet 141870 145472 35002 35328 35676 35864 35866 36209 36642 36755 poster.
|
maalfrid_cde25462867279b6169744fcb6c24d0bab044eca_75
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.343
|
Forts. (Suite.) , Nr. 214. Fiskerforsikringen 1912. (Statistique des assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) - 215. Norges kommunale finanser 1909. (Finances des communes.) - 216. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1911. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) - 217. Rekrutering 1912. (Recrutement.) - 218. Skolevæsenets tilstand 1910. (Instruction publique.) - 219. Norges sparebanker 1912. (Caisses d'épargne.) - 220. Norges fiskerier 1912. (Grandes pêches maritimes.) Trykt 1 9 1 4 : Nr. 1. Haandverkstmllingen 1910. Tredje hefte. Arbeidstid. (Recensement des métiers en 1910. III. Durée du travail.) . 9. Norges hergverksdrift 1912. (Mines et usines.) 3. Arbeidstiden i industrien september 1913. (Durée du travail dans l'indus(rie septembre 1913.) 4. De offentlige jernbaner 1912/13. (Chemins de fer publics.) 5. Norges telegrafvæsen 1912/13. (Télégraphes et téléphones de l'i:tat.) 6. Sindssykeasylenes virksomhet 1912. (Hospices d'aliénés.) - 7. Haandverkstællingen 1910. Fjerde hefte. Arbeidslønninger. (Recensement des métiers en 1910. IV. Salaires.) 8. Folketællingen 1 december 1910. Femte hefte. Folkeinamgde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling samt fødesteder. Fremmede staters undersaatter. (Recensement du ler décembre 1910. V. Population classée par sexe, par rige, par état civil et par lieu de naissance. 'Sujets étrangers.) 9. Norges skibsfart 1912. (Navigation.) 10. Ulykkesforsikringen 1911. (Assurances contre les accidents du travail.) 11. Fængselsstyrelsens aarbok 1910. (Annuaire . de l'Administration générale des prisons 1910.) 12. Kommunevalgene 1913. (12:gee/ions en 1913 pour les conseils communaux et municipaux.) 13. Veterinærvæsenet og kjodkontrollen 1912. (Service vétérinaire et l'Inspection de la viande.) 14. Norges kommunale finanser 1910. (Finances des communes.) - 15. Forsømte barn 1910 og 1911. (Traitement des enfants moralement abandonnés.) 16. Norges postvæsen 1913. (Statistique postale.) 17. Folkemængdens bevægelse 1911. (Mouvement de la population.) 18. Norges handel 1913. (Commerce.) 19. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1912. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) - 90. Folketællingen 1 december 1910. Sjette hefte. Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling. Navnefortegnelse over gamle. (Recensement du 1 er décembre 1910. VI. Professions avec l'indication de Mae et de l'état civil. Liste nominative des individ agés.) -- 21. Fiskerforsikringen 1913. contra les accidents des rivriis. pêcheurs.) 22. indüstristatistik 1912. (Statistique industrielle.)
|
maalfrid_83677debb7da48c48f236a9b06f4ffb47ffd25cb_58
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.818
|
62 2019–2020 Skatter, avgifter og toll 2020 etter varene og tjenestene som omfattes av avgiften. Det foreligger imidlertid ingen informasjon som viser om avgiftene belastes henholdsvis privatpersoner eller næringsdrivende eller hvordan avgiftsinnbetalingen fordeler seg på ulike inntektsintervaller. Departementet gir ikke anslag på fordelingsvirkninger av endringer i enkeltavgifter. Departementet har i figur 2.25 fordelt aggregerte avgiftsinntekter etter inntektsdesiler basert på modellen Lotte-Konsum. I figuren er alle personer i befolkningen rangert etter stigende inntekt (ekvivalent inntekt) i ti like store grupper (inntektsdesiler). Tilsvarende er alle personer tilordnet en andel av husholdningenes innbetalte skatter og avgifter. Figuren viser at personer med lave inntekter har lavere samlet skatte- og avgiftsbelastning enn personer med høye inntekter. Samtidig bidrar avgiftene til å svekke progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet. Dette skyldes delvis at beregningene tar utgangspunkt i husholdningenes bruttoinntekt. Personer med høy bruttoinntekt betaler en større andel av bruttoinntekten i skatt enn personer med lav bruttoinntekt og har dermed en mindre andel av inntekten disponibel til forbruk. Det er inntekten etter skatt som kan forbrukes og belastes med avgifter. For en person med høy bruttoinntekt vil dermed avgiftene utgjøre en mindre andel av bruttoinntekten enn for en person med lav bruttoinntekt. Dersom beregningene var basert på inntekt etter skatt (disponibel inntekt), ville avgiftsbelastningen fordelt seg forholdsvis likt i de ulike inntektsgruppene. I skatte- og avgiftssystemet er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes, sammenlignet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Det norske skattesystemet bygger på prinsippet om at alle inntekter og verdier skal beskattes, og at skattegrunnlaget skal tilsvare de reelle, underliggende størrelsene. Når det likevel ikke er slik i enkelte tilfeller, kan dette være et uttrykk for politiske prioriteringer. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet finnes skattesanksjoner, det vil si at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Også slik ekstrabeskatning er et uttrykk for politiske prioriteringer. Et eksempel er fiskale avgifter på innsatsfaktorer i næringsvirksomhet. I motsetning til tilsvarende tiltak over budsjettets utgiftsside vedtar ikke Stortinget nivået på skatteutgifter og skattesanksjoner i de årlige budsjettene. Dette avsnittet er derfor ment å gi supplerende informasjon av det som er innarbeidet i skatte- og avgiftsreglene. Oversikten over skatteutgifter er ikke fullstendig, blant annet har det ikke vært mulig å kvantifisere alle skatteutgiftene. Vedlegg 1 gir en detaljert oversikt over departementets beregninger av skatteutgifter og skattesanksjoner samt en nærmere analyse av skatteutgifter. Størrelsen på skatteutgifter og skattesanksjoner avhenger av hvordan referansesystemet defineres. I utgangspunktet legges de generelle skatte- og avgiftsreglene til grunn. På noen områder legges hovedprinsipper for utformingen av skatte- og avgiftssystemet til grunn, slik disse er nedfelt i blant annet skattereformene i 1992, 2006 og 2016. Dette gjelder for eksempel for avskrivningssatser, beskatning av bolig og enkelte avgifter. I likhet med de fleste andre land benytter departementet inntektstapsmetoden, det vil si at skatteutgiften settes lik skatteinntektene som det offentlige taper som følge av lempeligere regler enn det referansesystemet tilsier. Ved beregningene ser en bort fra atferdsendringer. Beregningene vil derfor i mange tilfeller ikke tilsvare et realistisk anslag på provenytapet av skatteutgiften. Figur 2.26 viser hvordan netto skatteutgifter i 2019 fordeles på ulike områder. Som figuren viser, er unntak i merverdiavgiftssystemet den største skatteutgiften og utgjør om lag 28 pst. av de samlede skatteutgiftene. Lavere inntektsskatt av bolig utgjør om lag 15 pst. av de samlede skatteutgiftene, mens rabatter i formuesskatten utgjør 16 pst. Skatteutgifter ved selskapsbeskatningen med petroleumsvirksomhet utgjør om lag 12 pst. Skatteutgifter ved finanskapital og pensjonssparing utgjør om lag 8 pst. av samlede skatteutgifter, mens den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften og skatteutgifter på lønn og pensjon utgjør henholdsvis 10 pst. og 6 pst. Særavgiftene utgjør 4 pst. av de samlede netto skatteutgiftene. Endringer i skatte- og avgiftsregelverket vil som regel påvirke statens inntekter fra skatter og avgifter.
|
maalfrid_9943d171216bb939bc538faeaa59144eb5c0fb7f_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.967
|
The original impetus to draw up the present report was given at the last meeting of the Lugano Convention's Standing Committee during discussions aimed at exploring "the possibilities to improve its system" (point 4 of the agenda). The idea was triggered off by some remarks of the Italian delegation; these led the Committee to examine whether it was sufficient, as up till now, to simply take cognizance of the case-law materials communicated by the services of the Court of justice in application of Protocol No. 2 or whether it should go a step further and start analysing it. This would in particular also entail analysing the case-law relating to the Brussels Convention and "underlining the current divergencies of interpretation as well as those which may occur in the future" (minutes of the 5th meeting of the Standing Committee, point II.4, fifth paragraph). Questions having been raised as to the appropriateness of such an undertaking as well as to its consistency with the provisions of Protocol No. 2, the Committee decided to postpone its final decision until a "model report" on national case-law had been drawn up (above-mentioned minutes, point II.4, sixth paragraph). Indeed, in the light of such a report, which is as yet experimental, the Committee would be in a better position to take a final decision concerning the proposals as to the use of the case-law materials relating to the Lugano Convention. This is precisely the purpose of the present report and its authors hope it will lay the foundations for an "in-depth discussion" on the matter (above-mentioned minutes, ). In accordance with the general feeling expressed at the meeting, the drafters of the present report agreed to base it above all on the case-law communicated by the services of the Court of Justice in application of Protocol No. 2 of the Lugano Convention and, in principle, to concentrate their research on one single provision of the Convention. Insofar however as this first experimental report was to lay the foundations for a discussion aiming not only at ensuring the conformity of the system envisaged with Protocol No. 2, but also its appropriateness and its practical and actual interest, the authors took the liberty of also trying to give a brief overview of the case-law relating to the Lugano Convention. Moreover, they agreed to focus this report on art. 5.1, which, apart from the interest it offers in itself, is the most often quoted provision in the case-law materials under survey.
|
maalfrid_93d375c71967525a4785dad8b6d745744edbf0df_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal føre kontroll med at fullmaktene benyttes etter forutsetningene, og det tas skriftlig forbehold om at samtykket ellers kan trekkes tilbake. DiBK skal i forklaringene til statsregnskapet dokumentere at foretatte disposisjoner er innenfor gitte budsjettfullmakter. A.Budsjettfullmakter som må delegeres hvert år, og som med dette delegeres - Merinntektsfullmakter, jf. omtale på side 11 i tildelingsbrevet. - Fullmakt til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr på de vilkår som fremgår av rundskriv R-110 pkt. 2.2. - Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter på de vilkår som fremgår av R-110 pkt. 2.4. - Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtale om kjøp av tjenester utover budsjettåret på de vilkår som fremgår av R-110 pkt. 2.3. - Fullmakt til å inngå husleieavtaler på de vilkår som fremgår av Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, senest oppdatert 13.september 2013 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 1.januar 2014). Departementet vil særlig vise til at ved større leieavtaler (jf. instruksens pkt. 2.1) kan KS1-ordningen være aktuell. Lengre leieavtaler enn 10år der summen kan overstige 80 mill. kroner skal forelegges KMD. B.Budsjettfullmakter som er delegert Kommunal- og moderniseringsdepartementet og som etaten må søke departementet om samtykke til å benytte seg av i hvert enkelt tilfelle - Overføring av inntil 5 % av ubrukt driftsbevilgning fra et år til det neste på de vilkår som fremgår av Finansdepartementets årlige rundskriv om overføringer. - Overskride driftsbevilgning til investeringsformål mot innsparing i løpet av de tre følgende budsjettår på de vilkår som fremgår av R-110 pkt. 2.6. C.Administrative fullmakter, som med dette delegeres - Fullmakter innen lønns- og personalområdet, jf. brev av 19. desember 2014.
|
altaposten_null_null_19990729_31_170_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 1,999
|
no
|
0.791
|
En tamilsk parlamentariker ble drept ogflere mennesker skadd av en bombe i Sri Lankas hovedstad Colombo i dag. Den moderate tamilske politikeren Neelan Thi ruchelvam døde da en kvinnelig selvmordsbomber kjørte motorsykkelen sin i hans bil mens han kjørte hjemmefra i morges. Livvakten fikk alvorlige skader. (Foto: Scanpix)
|
maalfrid_46d0cc2ce568919a191f48b2404ca74744206679_21
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
no
|
0.809
|
habiliteringstjenesten og BUP i Sør-Trøndelag fungerer godt rundt slike saker. Spesialisthelsetjenestens har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Plikten gjelder råd, opplysninger og veiledning om helsemessige forhold og omfatter hovedsakelig veiledning omkring enkeltbrukere. Hvordan veileder habiliteringstjenesten og BUP ved St. Olav tjenesteytere i kommunene? ‒ Habiliteringstjenesten gir veiledning direkte inn i barnets hverdag – for eksempel ved at en konsulent herfra sammen med skolen ser på problematferd, samt forståelsen av og takling av dette. Ved stor sårbarhet for psykiske vansker bør kommunen gjennom helsekapittelet i individuell plan informeres om hva de bør være oppmerksomme på, sier Høyland. BUP gir tilbakemelding til skole, PPT, barne- og familietjenesten om sine vurderinger etter at de har foretatt utredning og diagnostikk. ‒ Vi skriver en foreløpig epikrise hvor vi uttaler oss om hva barnet trenger av videre oppfølging, hva BUP følger opp og hva som bør følges opp i førstelinjen. Epikrisen sendes til henviser, med kopi til fastlege hvis vedkommende ikke er henviser. Når barn og ungdom medisineres og saken avsluttes i BUP, er det fastlegen som skal følge opp medisineringen. Vi tilbyr konsultasjon til fastlegen angående videre oppfølging av dette. BUPs bidrag til individuell plan er som regel å skrive vår behandlingsplan for tiltak fra BUP, sier Mossige. Han legger til at BUP også har faste, månedlige konsultasjonsteam til de bydelene og kommunene de har ansvar for. ‒ Førstelinjen tar med seg saker de ønsker drøftet anonymt. Ytterligere tilbyr vi konsultasjon til henviser når informasjonen i saken tilsier dette. Det blir da oppgitt hvem i BUP som er kontaktperson. Samhandlingsreformen, som trådte i kraft i 2012, har blant annet som mål å redusere bruken av spesialisthelsetjenester ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene utføres i kommunene. Hva bør kommunen sørge for selv og hva kan førstelinjetjenesten forvente seg av hjelp fra spesialisthelsetjenesten? ‒ Fastlegen bør være involvert før barnet henvises til spesialisthelsetjenesten. Fastlegen sitter på mye informasjon, for eksempel om familieforhold, som vi i spesialisthelsetjenesten ikke har. Legen kan også utelukke en del somatiske lidelser. Kan årsaken til at et barn med alvorlig utviklingshemning utagerer være at hun har gnagsår? Forstoppelse? Vonde tenner? Mitt håp er at årlige fastlegeundersøkelser kommer inn i individuell plan hos alle med utviklingshemning, slik at legen blir kjent med barnet og kan fange opp slike problemer, sier Høyland. Verken hun eller Mossige forventer at fastlegen stiller diagnoser om utviklingshemning eller psykiske lidelser: ‒ Du må møte mange nok med samme tilstand, for å kunne se nyansene. Vi i spesialisthelsetjenesten er utdannet til å utføre differensialdiagnostikk. Vi gjør en grundig utredning der vi tenker både differensialdiagnostikk og samsykelighet, og kan vurdere hva barnet trenger av hjelpetiltak og på hvilket nivå. Men kommunene får ikke en eksakt oppskrift på hva de skal gjøre. Det er førstelinjens ansvar å sørge for detaljene, sier Mossige. Han presiserer at det er funksjonsnivået og ikke diagnosen som er avgjørende for hvilke tiltak som gjøres lokalt. ‒ Det som er viktig, er å kunne gi en god beskrivelse av barnets funksjon og hva vedkommende trenger. En diagnose er kategorisk, men et barn er dimensjonalt. Vi må forstå barnets adferd og til det sjelden finnes det én årsak.
|
maalfrid_eadc86a6b425dbf562dc8712d0f3e24af4daf313_36
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.77
|
APPENDIX G PAGE 8/8 A friction coefficient (FC) in the order of 0.20 corresponds to an airplane braking coefficient (ABC) of 0.05 as defined by Boeing (Figure 6). A conservative use of the SNOWTAM table may be as shown in Table 3. 0.40 (max. usable) Good 5 0.30 and above Medium 3 0.20 (min. usable) and above Poor 1 Ref. AIP EN AD 1.2 item 2. Dry 0.40 0.40 Wet 0.20 or TBD 0. 0.40 0.20 0.20 Good 5 0.30 0.10 0.15-0.17 Medium 3 0.20 0.05 0.10-0.12 Poor 1 Wet/Moist conditions Based on empirical data conservative application of FCs may be limited to the values listed in Table 4. The first column in the table describes the runway conditions. The AIBN believes that the runway status should be limited to the categories dry, wet and contaminated. A contaminated runway may be limited to three friction categories: GOOD, MEDIUM and POOR, which may be used together with ICAO SNOWTAM FC values (0.40, 0.30 and 0.20), which can be entered in the OPC. Columns 2 (jet) and 3 (prop) show airplane braking coefficients (ABC) that may be used in the calculation model in the CPC.
|
maalfrid_00412c7d868b9043c5c07deff5d25b66cf19439c_8
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.939
|
debt from a single issuer. The Federal Reserve cut the target range for its policy rate to 0-0.25 percent in March and has also used its balance sheet in various ways to stimulate the economy and promote well-functioning bond markets. Euro-denominated government bonds represented 11.9 percent of the fund's fixedincome holdings and returned 4.0 percent, or 2.8 percent in local currency. The most important change in the European Central Bank's monetary policy was a new 750 billion euro bond purchase programme launched in mid-March, which was then increased in June by 600 billion euros and extended through to June 2021. Japanese government bonds amounted to 6.3 percent of the fund's fixed-income holdings and returned 1.0 percent, or -0.9 percent in local Fixed-income investments accounted for 27.6 percent of the fund at the end of the period and returned 5.1 percent. The coronavirus pandemic led to global monetary easing, with rate cuts and active use of central bank balance sheets. Government bonds accounted for 50.3 percent of the fund's fixed-income investments at the end of the period and returned 5.2 percent. The fund's three largest holdings were of US, Japanese and German government bonds. US Treasuries returned 10.8 percent, or 9.6 percent in local currency, and accounted for 19.5 percent of fixed-income investments, making them the fund's largest holding of government The fund's largest bond holdings as at 30 June 2020. Millions of kroner. United States of America US 667,195 Japanese government Japan 188,158 Federal Republic of Germany Germany 96,547 UK government United Kingdom 84,239 French Republic France 78,031 South Korean government South Korea 61,745 Spanish government Spain 58,134 Italian Republic Italy 42,335 Australian government Australia 39,066 Canada Mortgage & Housing Corp Canada 34,517 Return on the fund's fixed-income investments in the first half of 2020. By sector. Measured in international currency. Percent. Government bonds 5.2 50.3 Government-related bonds 3.1 12.6 Inflation-linked bonds 5.3 6.8 Corporate bonds 4.7 27.2 Securitised bonds 2.6 6.
|
wikipedia_download_nbo_Friidrett under Sommer-OL 1984 – Lengdehopp menn_406371
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
en
|
0.318
|
'''Lengdehopp menn''' under Sommer-OL 1984 i Los Angeles ble arrangert i august 1984 på Los Angeles Memorial Coliseum . '''8.30 m''' '''8.02 m''' '''7.93 m''' '''7.92 m''' '''7.89 m''' '''7.86 m''' '''7.83 m''' '''7.60 m''' '''7.51 m''' '''7.36 m''' '''7.23 m''' '''7.09 m''' '''6.93 m''' '''6.92 m''' '''6.82 m''' '''7.94 m''' '''7.82 m''' '''7.76 m''' '''7.71 m''' '''7.57 m''' '''7.37 m''' '''7.32 m''' '''7.10 m''' '''6.98 m''' '''5.67 m'''
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.