id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_09a5ee1a7c40d6a64ecf5e0abc0f5edcbf012313_26
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
en
|
0.921
|
DET NORSKE VERITAS Report No: 23916-4 , rev. 01 TECHNICAL REPORT Page 23 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. It has been decided to include lift force in the analysis, and the lift coefficient has been evaluated based on a semi-empirical formula published by NACA, see ref. /15/. NACA has defined the lift coefficient, CL, based on the lift force, FL, as follows : Where w is the density of sea water, L is the length of the section, and UT is the total fluid velocity. Note that the total fluid velocity is related to the longitudinal and transverse velocity components by the formula : UT 2=U0 2+w2 The expression for the lift coefficient is given in ref. /15/ as follows : Where kz is the transverse added mass coefficient, kx is the longitudinal added mass coefficient, Sb is the area of the blunt base, A is the reference area, is the angle of attack of the flow, is the ratio of the drag coefficient of a cylinder of finite length to a cylinder of infinite length, CDC is the drag coefficient of a circular cylinder with diameter equal to the beam of the hull, and A is the planform area. The various coefficients above are treated in the following : kz Transverse added mass coefficient 0.825 - Using strip theory to find estimate for bow section kx Longitudinal added mass coefficient 0.637 - Value for hemisphere (=2/ref. /16/) Sb Blunt base area, Sb=a b 35.64 m Area of cross section at opening A Reference area 1568 m Using L Correction factor 0.62 - From table II in Spencer, p 271, ref. /14/ CDC Drag coefficient of circle 1.0 - A Planform area 148.5 m Estimated as triangle, 0.5 L B The only remaining coefficient is then the angle of attack, . This has to be solved by use of the equilibrium equations. Since the drag coefficient, CL, is depending on it means that the equation system will be non-linear.
|
maalfrid_79074def1fc692edf53075058b14ab4467918a31_89
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.807
|
skal få menneskekroppen til å passe inn i det medisinske normale, ikke bare som tynn, men også normalitet i alle sfærer av livet. Det er også et skritt i retning av å bli "psykisk" normal. Folkehelsediskursen kan sees på som en reaksjon på at fedmekirurgi er begynt å komme ut av kontroll, og det er et tiltak som ikke er forenlig med holde orden og struktur i samfunnet. Satt på spissen, sett fra folkehelsediskursen: Kan vi i vår kultur tillate at festen aldri tar slutt, at vi alle spiser oss sykelig overvektige, før sykehusene står klare til å reversere den kroppslige (og moralske) skaden med kirurgisk presisjon? Vi har et økende trykk på helsevesenet, eldrebølgen slår innover landet og oljen tar snart slutt. Fedmekirurgi er kostbart og har økt mye de siste årene. Det er ikke bærekraftig for samfunnet, og vi trenger helsevesenets ressurser andre steder. I folkehelsediskursen prøver en gjennom sin diskurs å styre og disiplinere borgerne i en annen retning enn fedmekirurgi, slik at en får lettet trykket på helsevesenet. Gjennom folkehelsediskursen prøver en derfor å få inn andre disiplineringsmetoder enn fedmekirurgi, for å få flest mulig kropper til å være "normale" gjennom strukturelle tiltak. Det er en diskurs der det blir manet til frykt både for fedme og fedmekirurgi for å skape orden og struktur i samfunnet. Fedmeepidemi er et sentralt begrep i folkehelsediskursen sin fryktkonstruksjon. Foucault viser til at et slikt masseutbrudd som en epidemi medfører, fører til en endring fra individuell behandling til et mangfold av intervensjoner og overvåking på alle områder av livet. Staten opprettet ved tidligere epidemier kontroll med hvordan mat i butikker ble oppbevart, hvordan lik ble håndtert osv. Forhindring av spredning av epidemier førte også til bestemmelser av hvordan en skulle kle seg, vaske seg, spise og en rekke andre tiltak. Epidemifenomener legitimerer altså kontroll og inngripen i borgernes private levevaner. Staten tok på seg oppgaven å informere, overvåke og begrense spredning av epidemier, på den måten en tenkte var best for alles helse (Foucault, 2003, s. 29). Det er nettopp en slik overvåking og begrensning som støttes i folkehelsediskursen. I folkehelsediskursen understrekes det at alle hele tiden skal være på vakt overfor fedmeepidemien. Gjennom å skape panikk og angst for fedmeepidemien blir dette en måte å disiplinere vår kropp. Det blir både et samfunnsansvar og et individuelt ansvar. Det blir den enkeltes samfunnsplikt å unngå å bli overvektig og samfunnets ansvar å legge til rette for og overvåke at dette skjer (Murray, 2008, s. 16). På den måten skaper en slik diskurs gode og dårlige borgere. I min analyse får de overvektige en subjektposisjon som den mislykkede borger, som ikke utfører sin samfunnsplikt. De tilpasser seg ikke normalstandarden for hvordan en kropp skal være, og handler ikke etter den "rette" governmentalityen.
|
maalfrid_11c7e7b6cef1dd7c3108ac5afd442d7f52d0bce2_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.866
|
er drevet antagelig 3 Meter under Strossesaalen. Grubens Dyb er ca. 60 Meter. Fordringsskakten er omlagt og flyttet henger mod Ost. De øvrige Gruber i Distriktet have i Aarets Løb ikke været i Drift. Om et den 17de Juli 1886 muthet Skjærp, beliggende i Hol i Hallingdal., i KrEekjaheien paa Sydsiden af Krækjanuten, hidsættes efter Befaringsprotokollen følgende : Paa Opveien fra Lille Krækjava,nd til Skjærpet bestaar Bergarten af Kvartsskifer, glimmerfattig, tildels (ved indblandet Feldspath) overgaaende til Gneis ; men ved selve Skjærpet findes denne afløst af Phyllit, soin gjennemsættes af en indtil flere Favne mægtig Kvartsgang. denne Kvartsgang forekommer indsprængt hist og her Blyglands og tildels ogsaa, men kun i ringe Mængde. Zinkblende, Svovlkis og Kobberkis. Blyglandsen opgives ifølge Analyse at indeholde 0.12 go Sølv. Den synes, efter det hidtil foretagne Forsøgsarbeide at dømme, ikke at være samlet i saavidt store Klumper, at der vil kunne udbringes synderlig ved Haandskeidning alene. Tilstrækkelig Vandkraft til Anlæg af Opberedningsværksteder forefindes paa flere Steder i Nærheden, men den afsides Beliggenhed og den strenge og langvarige Vinter vil selvfølgelig lægge særdeles betydelige Vanskeligheder iveien saavel for deslige Anlæg som for Transporten af det Udbragte. Af Muthingsbreve er der i 886 udstedt 32, af Fristbevillinger 274. Antallet af de fra Lensmændene indkomne Anmeldelser er 251. (Afgiven af Bergmester T. Dahu den 9de November 1887.) Jeg giver mig herved den Ære at indberette Embedsdistrikt i 1886. Nes og Egelands Jernværker have i 1886 hverken havt Grubedrift eller Marsovndrift. Nes tilvirket Smeltestykker, tangjern og Staal saaledes : Smeltestykker . 161 760 kg. Dertil forbrugt : Raajern . 6 771 kg Jernscraps . . 183 220 - — - Trækul . . 280 Læster Antalrbeidere5.
|
wikipedia_download_nbo_Auroraastrild_348614
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.395
|
'''Auroraastrild''' er en fugl i gruppen ''Pytilia'' i familien astrilder. Den forekommer i Benin, Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbenskysten, Etiopia, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kamerun, Mali, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone, Sudan, Tsjad, Togo og Uganda. Det er beskrevet to underarter av auroraastrild: * ''Pytilia phoenicoptera phoenicoptera'' (Swainson, 1837) * ''Pytilia phoenicoptera emini'' (E. Hartert, 1899) * Birdlife Species Factsheet: ''Pytilia phoenicoptera''. Hentet ut 22. august 2013.
|
maalfrid_df054c80c3ee2a6d29fd5c871e990189cdf384ff_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.869
|
forelesningstekniske. Det ser ikke ut som om det har skjedd noen endringer her til tross for at tilbakemeldingene har vært de samme over tid. Deltagerevalueringer (skjemaer som fylles ut for hånd) virker som en noe gammeldags form for evaluering, som det er vanskelig å bruke på en fornuftig måte. Det er uansett viktig at emnet justeres noe etter gjentatte evalueringer. Pensum virker rimelig både når det gjelder omfang og type av tekster og temaer. RRI- elementene i pensum bør synliggjøres litt mer, slik at emnet forbereder kandidatene på å møte begrepet i senere sammenhenger. Dette vil ikke kreve store endringer. Det er bra med en kombinasjon av forelesninger og gruppediskusjoner. Det er mulig at gruppediskusjonene kunne bli enda bedre dersom de ledes av egne gruppelærere. Det er praktisk er emnet foregår intensivt i løpet av en uke mot slutten av hvert semester. Samtidig innebærer dette en sårbarhet ved f.eks. sykdom eller annet forfall fra foreleserne (slik som ved emneavviklingen høsten 2016). Det kan være behov for en backup-løsning i slike tilfeller. Eksamensformen ser ut til å fungere bra, og skriving av essay er en god vurderingsform for denne typen tematikk. Det er fint at det ikke er altfor vanskelig å bestå emnet ved at kandidatene får tilbakemelding og en ny mulighet, samtidig som det er viktig at emnet ikke fremstår som for lett og lite arbeidskrevende. Gode og engasjerte forelesere med kompetanse både i realfag og filosofi/vitenskapsteori/etikk er en nødvendighet og et stort pluss ved dette emnet, og derfor et viktig aspekt å videreføre. Emnebeskrivelsen og læringsmålene er nå beskrevet på en lite interessant og motiverende måte, de kan med fordel være mer konkrete og inspirerende. Det vil være enkelt å oppgradere og endre litt på denne delen av informasjonen. Det anbefales at begrepet studenter byttes ut med kandidater for denne målgruppen.
|
maalfrid_a0afd0ad0159649eb9e494ea31c6b4538efa2b98_29
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.729
|
1. Definition and purpose(s) 2. Types of IAMs 3. 5. Examples of recent research a) Functional forms b) Uncertainty c)
|
maalfrid_80c22c3eca1be408c795955410857872d47568ad_4
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
en
|
0.964
|
understand and use some common words and expressions in the Finnish or Kven language that are about oneself, one' discuss aspects of children's day-to-day life in Norway and its neighbouring countries participate in Kven and neighbouring countries' children'
|
maalfrid_f04c64d5f43301e34819fde493af159f4780675b_130
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.181
|
c:) .I- N ... ... 1cl . ,--, .■..., ,- re) i. .,') .,1 ô 2 ., --.,•, .- ,.. V4 ,4 1 O ›. • 00 .,5 b., a:, el cc' ..t. bkj) a, ..--., O,; ro S" : -cål v --Y E 2,,, r!) •tu) t; • . 4). X .'4 ,...V. . P, ;',' . 11• . i.,, .. ''' :••'',, E.,, ' . k. c-e .v: . . . . •r.g: .tS • '-''''. s..: : -ty; ....: ••;', 7' a.) • . • -0= ,.., •,% 4,, b.n .u : 'a .F. c - • • ...., . '', • -,z <1; is.; .• •''' to . c . .4 • • , ca • ..E -',, -, `Q • • E '--, --, v • cu -.... ;.: . .. c. . ,,,,., : ..) i bz E • . ' •i-' .:o E . •" • ...-.,ti, cd, b.o3,i -•`.). •'., . '). L) (,; ,__• ›, -c:i -,5 a, .b.•0 '&' . 4 1,4 . * r.: • . = = C)4 .- r•' • 721 • ,";,' -t.:1 . . — • i:-..; t , ,__ rf, .• .,.., •i7:i z 0. -. ''' ,-,: • — 7,-;, • E, " '4'2 c ...9 4 " ")• tbo t& ,, '- O) . ..9 ',,,, E1' 76 ct,3 _s2 a)• 0,0 ... b4ri) o a. Q) 11E . ›.," Etd 1 7,' — ;-, W H .4 = X4 a-, .0 ..
|
maalfrid_b54d54a0921dc8f37985d2900bc84fb269178182_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.971
|
An annual survey of the dairy industry was first published in 1925. Data are based on information collected from each individual dairy as well as from receiving stations retailing to consumers. Many of these stations sell some milk to consumers in their local districts and are operated by the producers themselves. The survey thus includes all retail sales of milk from dairies and all expences incurred after the milk has been weighed in at a dairy or receiving station. In 1954 there were 264 dairies, comprising production, sale and mountain dairies, 136 receiving stations and 3 condenseries, totalling 403 operating stations. See table I. The dairies are organized on a profit sharing basis, and the shares are owned by milk producers. A few dairies have in the past been leased from the owners, but this system has now come to an end. In 1954 128 684 producers owning 570 310 milk cows and 53 834 milk goats delivered milk to dairies. For 1953 the figures were 127 068 producers owning 569 865 milk cows and 51 245 milk goats. The quantity of milk weighed in at dairies during 1954 totalled 1 052 175 tons, comprising 1 027 378 tons cow milk, 15 155 tons goat milk and 1449 tons of cream, and has been computed to equal 9642 tons whole milk (cow milk) . The total tonnage of milk received in 1953 was 1 064 231 tons and the average for 1937 — 1939, 713 048 tons. The production of butter decreased from 12 834 tons in 1953 to 10 636 tons in 1954, while the production of white cheeses increased from 17 474 tons in 1953 to 18 030 tons in 1954, and the production of brown cheeses increased from 10 039 tons in 1953 to 12 050 tons in 1954. During the years 1937 — 1939 the average production of butter was 14 743 tons, of white cheese 10 673 tons, and of brown cheese 7 '754 tons. The increase in cheese production from 1953 to 1954 was particularly marked in the production of fat cheese. See table no. 7, page 16. The sale of whole milk for consumption increased from 386 205 tons in 1953 to 395 642 tons in 1954.
|
maalfrid_75d04616c1bc7fd402acd6525f95cf95e12f2e89_140
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.438
|
ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NOVEMBER 1976 serien Norges offisielle statistikk: Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1975 Sidetall 71 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Jordbruksstatistikk 1975 Sidetall 113 Pris kr 9,00 Utenrikshandel 1975 II Sidetall 291 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 Vestfold Sidetall 77 Pris kr 7,00 Fiskeristatistikk 1972 Sidetall 115 Pris kr 8,00 Statistisk 1976 Sidetall 494 Pris kr 15,00 Bedriftstelling 1974 Østfold Sidetall 81 Pris kr 7,00 Bøndenes inntekt og formue 1974 Sidetall 53 Pris kr 8,00 Folke- og boligtelling 1970 VI Kontrollundersøkelse Sidetall 89 Pris kr 8,00 Sosial hjemmehjelp 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Skogstatistikk 1975 Sidetall 135 Pris kr 9,00 Laks- og sjoaurefiske 1975 Sidetall 61 Pris kr 8,00 serien Statistiske analyser: Voksenopplæring 1969-1974 Sidetall 137 Pris kr 9,00 SA nr. 26) serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Four Papers on the Analytic Graduation of Fertility Curves Sidetall 57 Pris kr 8,00 (ART nr. 86) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte "
|
maalfrid_4dd5e84869f017bdd04564c02d447cd738b01de5_61
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.178
|
*60 XVII. Utland. 73. Vest-Tyskland A. Sysselse tting B. Arbeidsloysei C. Produksjon D. Detaljomsetningsindeks E. Verdi av utenrikshandelen F.Volum av utenrikshandelen G. Bytteforhold H. Engrosprig- Indeks 2 Levekostnadsindeks J. Timefortjeneste 3 K. Valutabeholdnine a) Produksjonsindeks, industri b) stålproduksjon 5 a) Innførsel b) Utførsel a) Innførsel b) Utførsel 1000 personer 1953 -- 100 1000 tonn 1953 = 100 Mill. D. M. 1953 = 100 Pf. Mill. D. M. 13 903 1 580 72 13 980 78 17 374 8 362 75 56 86 85 93 126 1 151 14 608 1 432 86 16 104 88 14 726 14 577 77 79 83 100 100 145 2 176 15 041 1 379 91 18 624 93 16 203 16 909 89 86 94 103 102 156 4 998 15 663 1 258 100 18 096 100 16 006 18 511 100 100 100 100 100 163 8 215 16 401 1 221 112 20 244 108 19 336 22 049 126 124 100 98 100 167 11 070 17 284 928 128 24 504 120 24 480 25 697 152 142 97 101 102 178 12 965 18 134 761 138 26 772 133 27 962 30 853 171 165 99 103 105 194 18 010 18 634 668 147 27 972 144 31 631 35 956 192 188 100 105 107 212 23 714 18 913 671 151 26 268 150 31 134 37 000 205 195 108 106 110 227 26 413 19 667 457 161 30 636 157 35 146 41 188 243 223 111 105 112 243 20 913 1 432 144 2 531 135 2 712 2 600 206 161 106 106 110 23 357 1 325 145 2 253 124 2 410 2 955 185 182 107 106 110 221 23 237 18 325 1 108 146 2 374 148 2 596 3 080 200 195 105 106 110 23 351 590 153 2 156 146 2 413 2 985 188 186 108 106 110 23 567 470 150 2 156 152 2 394 3 013 188 191 107 106 111 228 24 171 19 201 401 153 2 139 133 2 464 2 953 194 187 107 106 110 24 428 356 145 2 233 153 2 690 3 174 214 201 109 106 111 25 046 333 142 2 151 137 2 394 2 941 192 184 111 106 110 229 25 399 19 365 328 153 2 079 135 2 656 3 239 217 207 110 106 109 25 526 357 160 2 200 157 2 737 3 368 221 2L6 109 106 109 25 706 426 169 2 053 154 2 790 3 234 227 207 110 106 110 230 26 039 18 760 931 155 1 947 229 2 878 3 458 232 220 110 106 110 23 413 1 344 143 2 149 140 2 537 2 767 204 177 109 105 110 25 457 1 107 147 2 027 127 2 440 3 089 198 199 109 105 110 236 25 159 19 089 588 154 2 111 154 2 610 3 046 216 197 111 105 110 23 507 396 159 2 469 149 2 916 3 303 241 212 112 105 110 22 768 321 163 2 291 148 2 862 3 386 239 218 113 105 110 240 23 217 19 590 255 161 2 543 145 2 845 3 369 238 219 112 105 110 23 100 215 153 2 639 157 2 991 3 378 248 220 112 105 112 19 317 196 153 2 593 141 2 924 3 355 244 219 111 105 112 245 18 941 20 135 187 165 2 618 142 3 033 3 582 253 234 111 105 112 18 660 197 174 2 798 167 3 236 3 832 269 250 111 105 114 19 037 231 186 2 680 167 3 088 3793 258 249 111 106 114 251 19 933 19 852 443 176 2 519 242 3 661 4 282 306 277 112 106 114 20 913 627 163 2 771 142 3 108 3 388 258 220 111 106 114 20 441 530 168 2 776 138 3 268 3 663 259 241 110 106 114 254 20 721 20 031 257 176 2 981 158 3 628 4 369 303 282 113 106 114 21 371 189 178 2 659 171 3 432 3 742 285 243 111 106 114 22 535 153 183 2 856 A164 3 586 3 979 293 254 112 106 114 263 23 264 20 271 134 184 • • A154 3 617 3 786 294 242 111 106 114 25 066 119 168 P166 3 642 A4 077 298 261 111 107 114 26 129 113 168 153 3 365 3 569 107 114 • • Registrerte arbeidsløse. 2 Produsentpriser på industriprodukter. 3 I industri og byggevirksomhet. Seddelbankens Leholdning av gull og valuta ved utgangen av Ar og måned. F. o. m. juli 1959 ekskl. bilaterale fordringer (netto) på andre europeiske land etter oppløsningen av EPU. Reviderte tall. Saar medregnet. 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1958 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1959. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1960 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.
|
maalfrid_5c3312cfdb5a93779d5a0217c24894adb99e7779_18
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
en
|
0.962
|
In 2013, there were 58 approved slaughterhouses along the coast, and one approved slaughtering boat (Tauranga) in Norway. Among those, 41 had slaughtering cages, in which live fish can be stored temporarily before being slaughtered (Source: NFSA 2013 and the Aquaculture register of the Directorate of Fisheries). The geographical distribution of slaughterhouses and slaughterhouses with slaughtering cages is shown in Figure 8. The geographical references were obtained from the NFSA for the slaughterhouses with slaughtering cages, and from Google maps for 22 of the slaughterhouses not having a slaughtering cage. Slaughtering cages are convenient for logistics purposes. They allow wellboats to deliver fish to the slaughterhouse independently of the activity at the slaughterhouse, which means at any time and at a faster pace. In this way, they reduce to a minimum the time needed to deliver fish. Also, they allow slaughterhouses to have fish available for slaughter whenever they have the capacity and the need to slaughter. In this way, they handle human work force and commercial demands easier. According to the legislation, the maximum holding time for fish in the slaughter cages is six days, and fish from up to three sites may be present at the same time in the cages (NFD, 2008c). Shorter time may be preferred in order to reduce stress and increase product quality. Slaughtering cages pose a risk related to disease spread, as infected fish may release pathogens. The pathogens may contaminate the areas around the slaughterhouse, the fish that are present, and the boats traveling through the area or delivering fish at the slaughterhouse. An important means may be the uploading of ballast water after delivering fish. Also, slaughtering cages cannot be used if fish are transported in closed wellboats in which water temperature is progressively cooled to reduce stress and prepare the fish for slaughter, such as with RSW technology. The abrupt temperature change, which would be experienced if the fish were released into slaughtering cages, would be stressful, and direct delivery to the slaughtering line is therefore necessary.
|
maalfrid_6a00159887d004dc298b913e543ef1e4bf994185_43
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.849
|
I stasjonsanlegg kan det være nødvendig å sende ut mannskaper så raskt som fysisk mulig for å se omfanget/ hvilken del av stasjonsanlegget som er "friskt" før innkobling foretas, ½ - 1 time. Videre reaksjonsmønster i henhold til beredskapsplan, jf § 2-5 med angitte beredskapstiltak og responstider. Kun unntaksvis skal kundene være uten strøm i mer enn 1-2 timer ved slike feil i sentral- og regionalnettet. Hvis dette ikke er tilfelle, se feil som medfører avbrudd i forsyningen, under. Etter gjennomført startfase kan det ta dager til måneder for å gjenopprette status som før feilen oppstod – se nedenfor for reparasjon. Oppdage hendelsen raskt i driftssentral/driftskontrollsystem, (anslagsvis 1 til 15 minutter), jf § 5-5 Sikringstiltak for klasse 2. Vurdere hendelsen og iverksette innledende tiltak uten ugrunnet opphold, (anslagsvis 10 til 15 minutter). Videre reaksjonsmønster i henhold til beredskapsplan, jf § 2-5 med angitte beredskapstiltak og responstider. Etter gjennomført startfase kan det ta dager til måneder for å gjenopprette status som før feilen oppstod – se nedenfor for reparasjon. Innledende faser som over. Etablere krisestab.
|
altaposten_null_null_20090206_41_31_1_MODSMD_ARTICLE33
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.667
|
Et Norwegian-fly foretok en kon trollert nødlanding på Bodø luft havn torsdag kveld. Bakgrunnen var at flyet hadde problemer med trykkabinen. nemessig satt i full beredskap Klokken 19.40 hadde flyet landet. - Flyet kom ned uten problemer. Ken var nødvendig med ar lanse eller politi, opplyser oj sjonssentralen ved Salten p distrikt til NTB. Det var 137 passasjerer og besetningsmedlemmer om 1 Flyet var på vei fra Bard Gardermoen. (NTB)
|
nordlandsavis_null_null_19760817_83_61_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,976
|
no
|
0.786
|
Et gammelt våningshus", som tilhører Johan Zahl i Neppc-1- berg i Leirfjord, brant ned til grunnen natt til torsdag. oppdaget av naboer. Brann mannskaper kom til omkring 20 minutter etter at de ble varslet, men dessverre klarte de ikke a redde det 2 etasjes vå ningshuset. ligger omkring 40 meter fra våningshuset. Brannårsaken ei- foreløpig ukjent. Bieren av huset bygde seg nytt våningshus i 1972 Øog det var ingen som bodde i huset som brant opp natt til torsdag.
|
maalfrid_f8f9dbe4c71a108914985653bd888e02120fe624_12
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.722
|
Referral rates are low : Rh-negative blood group: 25% Anemia: 24% Preeclampsia: 78% Recurrent miscarriages: 50% Malpresentation at term:
|
maalfrid_240c2f8d5da48fd93ecf67c2b8929b74d2346124_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.968
|
muneveje. Beslutninger herom skal træffes på baggrund af en samlet trafikal vurdering og må ikke kun være begrundet i økonomiske forhold. Transportministeren kan oprette databaser, der indeholder oplysninger om det offentlige vejnet. Transportministeren fastsætter nærmere regler for databasernes indhold og om vejmyndighedernes indberetning af oplysninger om det offentlige vejnet. Vejmyndigheden udarbejder fortegnelse over samtlige offentlige veje og stier under sin administration. Fortegnelserne skal offentliggøres. Transportministeren kan fastsætte nærmere regler om udarbejdelse af vej- og stifortegnelser. Vejmyndigheden udarbejder for samtlige offentlige veje under sin administration vejplaner for anlæg af nye veje, større flytninger af bestående veje og andre større anlægsarbejder, herunder væsentlige ændringer i vejens tværprofil. Vejplaner for statsveje godkendes af transportministeren. Inden et vejanlæg optages på statens vejplan, skal de kommunalbestyrelser, i hvis område vejen forløber, have lejlighed til at udtale sig. Inden et vejanlæg optages på en kommunes vejplan, skal de kommunalbestyrelser, hvis veje vil skære eller få forbindelse med det planlagte vejanlæg, have lejlighed til at udtale sig. Inden et vejanlæg optages på en kommunes vejplan, skal Vejdirektoratet have lejlighed til at udtale sig, hvis det planlagte vejanlæg vil skære eller få forbindelse med en bestående eller planlagt statsvej eller rutenummereret vej. Vejmyndighederne skal føre en fortegnelse over de anlæg, der er optaget på deres vejplaner. § 20 gælder også, hvis en vejmyndighed ikke ønsker at gennemføre et anlæg, der er optaget på vejplanen. Når et anlæg er slettet fra vejplanen, skal vejmyndighederne sørge for, at vejbyggelinjer eller anden sikring til anlæggets gennemførelse ophæves, og at forholdene berigtiges i tingbogen. Transportministeren kan fastsætte regler om offentliggørelse af vejmyndighedernes vejplaner og om udformningen af vejplanfortegnelser. Inden der for en kommunevej træffes en beslutning om vejens status eller konstruktion, der kan få betydning for vejens kapacitet eller fremkommelighed, skal Vejdirektoratet og de kommunalbestyrelser, i hvis område vejen forløber, have lejlighed til at udtale sig, hvis vejen skærer, vil skære eller har eller vil få forbindelse med en statsvej eller en rutenummereret vej. Inden anlægsarbejdet for et større projekteret statsvejsanlæg igangsættes, skal de kommunalbestyrelser, i hvis område vejen skal forløbe, have lejlighed til at udtale sig. Transportministeren kan fastsætte regler om fordeling af udgifter til vejforanstaltninger i kryds mellem veje, der hører under forskellige vejmyndigheder. Vejbidrag efter dette kapitel finder anvendelse i Københavns Kommune og de områder, der efter lov om planlægning er byzone eller sommerhusområde, samt nærmere afgrænsede områder i landzone, som kommunalbestyrelsen har besluttet at administrere efter byreglerne, jf. §§ 25-86 i lov om private fællesveje. For statsveje kan reglerne i dette kapitel desuden anvendes på steder, hvor der er en samlet bebyggelse eller en samlet bebyggelse kan forventes. Vejbidrag kan i disse tilfælde kun kræves til udførelse af nye fortovsanlæg, dog ikke ud over 2,5 m i hver vejside, eller til holdebane- og parkeringsanlæg inden for en bredde af i alt 6 m. Vejmyndigheden kan pålægge ejere af ejendomme at betale vejbidrag, hvis ejendommen grænser til eller kommer til at grænse til en offentlig vej. Ved vejbidrag kan ejere pålægges helt eller delvis at betale udgifterne til anlæg af nye offentlige veje eller udvidelse af de befæstede arealer af en offentlig vej. I tilknytning hertil kan ejere af ejendomme pålægges at betale administrationstillæg, jf. § 30, til dækning af vejmyndighedens dokumenterede administrative omkostninger ved de projekter, der er nævnt i 2. pkt. Vejbidraget kan kun pålægges, hvis vejmyndighedens beslutning efter stk. 1 er meddelt de bidragspligtige grundejere inden påbegyndelsen af det pågældende anlægsarbejde. Acontoopkrævning af vejbidrag kan påbegyndes, inden arbejdet er udført. Transportministeren kan fastsætte nærmere regler om, hvordan betalingen af vejbidraget skal ske, herunder om udsættelse af betalingen og om sikkerhedsstillelse. Vejmyndigheden kan bestemme, at veje, der i færdselsmæssig henseende udgør en enhed, skal anlægges eller udvides som et samlet projekt. Vejbidraget ved det samlede projekt fordeles mellem samtlige bidragspligtige grundejere under et. Vejmyndighedens beslutning efter stk. 1 skal være meddelt de bidragspligtige grundejere inden påbegyndelsen af anlægsarbejder omfattet af det samlede projekt. Acontoopkrævning af vejbidrag kan påbegyndes, inden projektet er afsluttet. Til udgifterne efter § 27 kan medregnes et beløb til normal belysning samt udgifter vedrørende vandafledning, herunder til dræn og nedløbsbrønde.
|
wikipedia_download_nno_Yvon Le Roux_131787
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.747
|
'''Yvon Le Roux''' () er ein fransk tidlegare fotballspelar frå Plouvorn som vart europameister med Frankrike i 1984 og tok VM-bronse to år etter. Han var ein sterk midtstoppar som i tida 1977-90 spelte på fem ulike franske klubblag. Le Roux spelte på Stade Brest frå 1977 til -83. Dei neste seks åra gjorde han teneste i toårsbolkar på kvar av klubbane AS Monaco, FC Nantes og Olympique Marseille. Tida i Olympique Marseille avslutta han med å verte seriemeister og vinne cupfinalen 1989 mot sin tidlegare klubb Monaco. Han slutta som aktiv spelar våren 1990 etter ein sesong i Paris Saint-Germain. Le Roux landslagsdebuterte med å sende Frankrike i føringa då Jugoslavia sitt landslag var gjester på Parc de Princes i Paris 23. april 1983, ein kamp som enda med 4-0 til vertane. Sidan var han med då Frankrike vann europameisterskapen 1984 på same arenaen den 27. juni etter finalesiger 2-0 mot Spania, ein kamp der han vart utvist etter 84 minutts spel. Under verdsmeisterskapen 1986 spelte Le Roux einast i bronsefinalen mot Belgia, der Frankrike sikra seg medaljen med sluttsiffera 4-2. I hans nest siste landskamp, den 5. september 1989, spelte Noreg og Frankrike uavgjort 1-1 på Ullevaal stadion i Oslo framfor einast 8 564 tilskodarar. Ein månad seinare tok Le Roux på Parc de Princes på seg landslagsdrakta for 28. og siste gong, utan å ha kome skåringslista etter debutkampen. *''Denne artikkelen bygger på «Yvon Le Rouz» frå , den 12. juli 2018.''
|
maalfrid_58ed718dc22b66c67779cbffe027317c26a3f7a4_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
2013–2014 9 Samtykke til ratifikasjon av protokoll nr. 15 av 24. juni 2013 om endring av den europeiske menneskerettskonvensjon og endringer i menneskerettsloven In witness whereof, the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol. Done at Strasbourg, this 24th day of June 2013, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe and to the other High Contracting Parties to the Convention. Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll. Utferdiget i Strasbourg 24. juni 2013 på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett enkelt eksemplar, som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater og til de øvrige høye Kontraherende Parter i konvensjonen.
|
maalfrid_c3cc2c64445e3620d2d3ee5a2002dff458c14b76_32
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.814
|
Under intervensjonen kan også deler av tromben løsne. Disse trombene kan gi nye slagsymptomer eller være symptomfrie og bare oppdages på røntgenbilder. I metodevurderingen er alle typer uønskede hendelser (død, SICH og alle intervensjonsrelaterte komplikasjoner) inkludert uavhengig av årsak. I kapittelet om organisering har vi kartlagt hvilke ressurser, først og fremst personell og utstyr, som er nødvendig for å kunne gi dette behandlingstilbudet samt viktige organisatoriske forutsetninger som må være til stede for å kunne implementere endovaskulær behandling som en del av det rutinemessige behandlingstilbudet ved akutt hjerneslag. Dette danner grunnlaget for de helseøkonomiske modellene og beregningene. De organisatoriske utfordringene i Norge er knyttet til at tidsvinduet fra symptomdebut til behandlingen må være gjennomført er smalt og av avgjørende betydning for resultatet av behandlingen. Befolkningsmønster, geografi og værmessige forhold vil derfor gi utfordringer i store deler av landet. Vi har i denne rapporten beskrevet de viktigste utfordringene vi vil stå ovenfor ved innføring av dette behandlingstilbudet. Prehospitale tjenester, spesielt det som vedrører pasienttransport, og avveininger mellom en desentralisert og sentralisert organisasjonsmodell er vesentlig. Hvordan dette kan løses i ulike deler av Norge må utredes på nasjonalt og regionalt nivå. En behandlingsmetode kan reise etiske problemstillinger når metoden medfører risiko for alvorlige bivirkninger, ikke er veldokumentert med hensyn på effekt og sikkerhet eller utelukkende virker på enkelte pasientgrupper. Nye metoder kan utfordre moralske normer og verdier, som prinsipper om å gjøre vel og ikke skade, respekten for pasientens autonomi og verdighet, og ikke minst lik rett for alle til å få behandling. Innføring av en ny metode kan få etiske implikasjoner grunnet behov for prioritering av ressurser i helsevesenet, som kan gå ut over andre helsetilbud. Sammen med faggruppen ble det besluttet å belyse og drøfte etiske aspekter som kan være av betydning for en beslutning om å tilby trombektomi rutinemessig i norsk helsetjeneste og for hvordan man skal organisere dette i Norge.
|
maalfrid_f1531b1280eef946ee9cbccca7e6b5b3b9df1022_17
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.718
|
Alle kvantitative måleresultater består av to komponenter; en som reflekterer det som blir målt og en som representerer feilkilder (Rothstein & Echternach, 1993). Dette kan illustreres som vist i figur 1. Hensikten med reliabilitetsteori er å estimere målefeilene og foreslå metoder for å minimere disse (Murphy & Davidshofer, 1993). Målefeilene kan ha form av en systematisk variasjon eller en usystematisk variasjon. Med systematisk variasjon forstås variasjon som kommer av at den enkelte utfyller eller pasient har ulike verdinormer, karakteristika eller andre forskjeller som påvirker resultatene som oppnås. Mennesker er i kontinuerlig endring. Verdinormer og karakteristika endrer seg således over tid. Resultatene knyttet til den enkelte pasient vil derfor naturlig variere tilsvarende. Hvis resultatene for pasienten varierer på en konsistent måte, representerer dette en systematisk variasjon og kan ikke betraktes som objektive feil. Hvis det derimot oppstår "uventede" resultater, det vil si resultater som avviker fra det en kunne forvente basert på øvrige skåringer, representerer dette en usystematisk variasjon (Streiner & Norman, 2003). Det er i hovedsak tre faktorer som påvirker målingene og som dermed kan begrense reliabiliteten ved målingen (Rothstein & Echternach, 1993).
|
maalfrid_5a5643dbf7b987558957d7fe9a2b56586cfdab80_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.949
|
Let () denote a directed system of abelian groups indexed over some set. That is, each is an abelian group and : ,, are groups homomorphisms such that is the identity of and =. The of the directed system () is defined as lim where there exists a such that() =(). This means that two elements are equivalent if they "eventually become equal". We define the of an orthogonal spectrum as the direct limit () = lim indexed over = 0 1, and using the composites () () as the directed maps. Homotopy groups for spheres are notoriously hard to compute in general, so it would seem like that finding the homotopy groups of is a futile task. But there are some results that are quite useful and make this task a lot easier. In [10] Serre showed that for 1 () = (finite group) = 2 1 even (finite group) otherwise And ([3], p. 360) implies that for + 2 the groups () only depend on. These groups are the , (). These two results combined, then imply that () 0 if 0 if = 0 (finite group) otherwise. This result simplifies things, but as varies the "pattern" of the homotopy groups is still elusive. For example, the first 9 groups are: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 () 2 2 24 0 0 2 240 (2)
|
maalfrid_00836ca41fdde894c55f5a31cd4612685cf909fc_2
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.826
|
- Det er viktig at virkningene av tiltakene som planlegges utredes og beskrives i plandokumentene. - På delstrekning 5 er det raviner og flere bekkesystemer. Virkninger for vassdragsmiljøet ved utfylling med kantsoner må utredes og ivaretas. Utfyllinger i bekkedaler og raviner bør unngås og må begrenses mest mulig. Endringer av bekke- og dreneringssystemer må også vurderes og beskrives i planen. - I områder med fare for kvikkleireskred må områdestabilitet vurderes og beskrives i planen. - På delstrekning 4 bør sikring mot erosjon i elvekanten gjøres skånsomt og begrenses i størst mulig grad. - NVE mener at det bør velges alternativer ved kryssing av Storelva og over Mælingen som i størst mulig grad ivaretar vassdragssystemet slik det fremstår i dag. - Dersom Selteveien utvides bør utvidelsen tas på motsatt side av der bekken går. - På delstrekning 1 må endringer av bekke- og dreneringssystemene vurderes og virkningene av dette må utredes. - Eventuelle krysninger av vassdrag eller omlegginger må planlegges slik at faren for tilstopping og endret flomveier ikke medfører økt fare. - Sørumsgata veiforening ønsker en mer konkret redegjørelse for hva de utvidede arealene i Sørumsområdet er tenkt benyttet til.
|
maalfrid_0d01db1beb8e3e1a37066f3e41c553b7015c8397_338
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.282
|
Voksne. Born. Voksne. Born. II. kl.Ill. kl. II. kl. III. kl. sarnmen. Kroner. 2 192 857 21 2 8 2 3 2 12 10 226! 875 I0 .3 3 Stavanger -Hil levaag Do. -Mariero Do. -Hinna Do. -Gausel Do. -Forus Do. -Sandnes Do. -Holland Do. -Klepp Do. -Time Do. - Nærbø Do. -Varhoug Do. -Vigrestad Do. -Egersund øvrige forbindelser Tils. Flekkefjord-Moi ....... . Do. -Sirnes Tils. Bergen-Nesttun Do. -Heldal Do. -Haukeland Do. -Espeland Do. -Arne Do. -Garnes Do. -Trengereid Do. -Vaksdal Do. --Dale Do. -Mysen øvrige forbindelser Tils. Kristiansand-Mosby Do. -Vennesla Do. -Kvarstein Do. -Grovene Do. -Hægeland øvrige forbindelser Tils. Narvik-Dybvik Do. -Sildvik Dybvik- #do. Strømsnesdo Tils. 389.25 162.00 75 8.70 358.02 119.89 I 316.96 57. 1 5 21.10 92.00 262.50 27.80 58.10 37.20 326.40 3 987.07 50.64 50.64 9.45 9. 60.09 60.09 - 32 006.23 32 006.23 2 3.44 23.44 - 422.91 422.91 42.20 42. 84.40 84. 335.80 335. 210,00 210. 146.62 146.62 230.60 103.65 334. 185.26 185. 345.5 0 345.50 33 906.01 34 136.61 768.87 I 103.68 9 1 . 1 4 19.05 27.80 112. 6 23 14 5 37 5 389.25 I62.00 758.70 358.02 119.89 316.96 57. 1 5 21.10 92.00 262.50 27.80 58.10 37.20 326.40 3 987. 230.60 75. 2 123.34 28.80 61.00 9-35 20.25 11 9.40 843.87 I 103.68 9 1 . 14 27.80 112.80 2 1 98.34 28.80 61.00 9.35 20.25 119.
|
maalfrid_c2211b9c4e80859bfb0e3cba57cbdb8fd72d68a2_25
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Kommunene kan også formidle boligsøkere til det private leiemarkedet, noe som gjerne benyttes overfor boligsøkere som ikke er vanskeligstilte nok til å komme i betraktning ved tildeling av kommunale boliger, jfr. Langsether (2005). Som nevnt i faktaboks nr.1 benytter dessuten kommunen midlertidige boløsninger (hospits ol) overfor personer i akutt nød, bostedsløse. Se også faktaboks nr. 5. De fleste kommuner disponerer også tjenesteboliger for kommunalt ansatte, men det er ikke et boligsosialt virkemiddel. Kommunalt disponerte boliger omfatter først og fremst boliger som kommunen eier og leier ut. Disse boligene kan være del av bygninger som kommunen eier, leiligheter i privateide borettslag og sameier eller boliger i kommunale stiftelser og foretak. I tillegg til dette omfatter denne sektoren privateide boliger som kommunene har leid inn med sikte på framleie, og boliger hvor kommunen har disposisjonsrett etter avtale. Boligene kan være anskaffet og disponert for bestemte målgruppe; som trygde- og omsorgsboliger, boliger for flyktninger/asylsøkere, rusmisbrukere, mennesker med psykiske problemer, psykisk utviklingshemmede, ungdom, eller personer tilknyttet andre særomsorger. Boliger kan også brukes mer generelt til de som har behov for kommunal hjelp. Kommunene kan øremerke sine utleieboliger enten med hjemmel i klausuleringsbestemmelsene i husleielovens §§ 11-1 og 11-2 eller på annen måte. Kommunene kan f.eks. gjennom avtaler med private utbyggere skaffe seg tildelingsrett til boliger. Når det gjelder omsorgsboliger bygd med ulike tilskudd fra staten er det knyttet betingelser til disse tilskuddene om at personer som av ulike årsaker har behov for boliger med det pleie- og omsorgstilbudet disse boligene har, skal prioriteres ved tildelingen av boligene. De klausulerte/øremerkede boligene i den kommunale utleiesektoren kan inndeles i grupper etter hvilke målgrupper disse boligene er klausulert til fordel for. Husbanken støtter kommunene ved tilskudd til bygging/kjøp og indirekte gjennom bostøtte til beboerne i kommunale boliger (slik at kommunene kan kreve høyere leie enn de ellers kunne ha gjort), samt ved spesielle tilskudd knyttet til handlingsplaner, som for eksempel Handlingsplanen for psykisk utviklingshemmede og eldre (omsorgsboliger). Totalt fikk kommunene tildelt 185 millioner kroner i tilskudd fra Husbanken til bygging av 850 nye utleieboliger i 2007, viser tall fra Husbankens kvartalsrapport for 4. kvartal 2007. Det er en økning i forhold til året før. Landets kommuner disponerer om lag 94 000 utleieboliger. Målet med disse tjenestene er å bedre brukerens boevne, og de tildeles ofte sammen med tildeling av bolig.
|
maalfrid_21800963ffc2c2e91817f76679b9287b30e1c9e2_24
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.832
|
/Frlsk Oslofjord oseanografiske forhold vil være av nytte for «Krafttak for kysttorsk», samtidig som dette prosjektet vil samle kunnskap som er viktig for produksjon av «økologiske grunnkart». Det er naturlig å søke samarbeid med dette prosjektet. o «Martini» er Forskningsrådsprosjekt ledet av NIVA med fokus på vannforskriftens krav til god økologisk tilstand i våre vannforekomster. Prosjektet skal ha fokus på Oslofjorden og Skagerrak og ha samarbeid med lokale vannmiljømyndigheter og vil med sine analyser av miljøforhold og naturtilstand gi input til FRISK OSLOFJORD samtidig som marine grunnkart kan bidra med kunnskap til Martini. Det er naturlig å søke samarbeid med dette prosjektet. o Ka rtleggings og oven/åkingsprosjekt: Nasjonal naturtypekartlegging, Kystovervåking/ ØKOKYST, Overvåking av Ytre Oslofjord, undersøkelseri regi av Universitetene, grunnlagsdokumenter ifm. opprettelse av nasjonalparkene m.fl. er viktige kunnskapskilder. o Prosjektforslag på sel og brisling er to ikke-finansierte prosjekt som berører viktige faktorer med stor allmenn oppmerksomhet i spørsmålet om situasjonen for kysttorsk. Det sees på som en fordel om ev. prosjekt på sel og brisling også vil kunne underlegges Styringsgruppen. o Helthetlig plan for Oslofjorden settes i gang i 2018 og vil bli styrt fra Miljødirektoratet. c. Regional plan forvannforvaltning (20222027), hvor målet er svært god/god økologisk og kjerrilsk tilstand iferskvanri og kystvanri, fokus på påvirkning fra land og vassdrag til Oslofjorden, oppfølging av EU s vannrarnrnedirektiv gjennom vannforskrilten. Deltakere er alle relevante sektormyndigheiger, fylkesmannen og fylkeskommuner, nabostat (Sverige). Plan og prosessledelse er vanlireglorimyridigtieten slik deatte er fastsatt i varinforskriijteri. Organisering, roller og styring FRISK OSLOFJORD er organisert med en prosjekteier, f vmsiékteleåfll l [SÉvTiffmÉíèÉ] prosjektleder, styringsgruppe, utøvende gruppe, i; referansegruppe og et sekretariat som er navet figfísjåiiiiifijâ/L; Sekretarlat Referansegruppe prosjektorgariísasjonen. l Utøvendergruppe Styringsgruppe: Styringsgruppen skal: Godkjenne samlet prosjektplan for hele prosjektperioden. Påse at prosjektplanen blir fulgt og at målene i prosjektet blir nådd. Godkjenne årlige budsjetter og arbeidsplaner. Behandle årlige rapporteringer om økonomi/administrative forhold og måloppnåelse. «Frisk Oslofjord» skal ligge under samme styringsgruppe som «Krafttak for kysttorsken», utvidet med 1 repr. fra Kongsberggruppen: Færder nasjonalpark 1 Ytre Hvaler nasjonalparker 1 Vestfold fylkeskommune 1 Østfold fylkeskommune 1 Kongsberggruppen 1 Miljødirektoratet 1 Fiskeridirektoratet 1 Kosterhavet nasjonalpark (observatør med kopling til Vestsvensk marin forskning) o Fiskerlaget 1 (observatør) Småfiskern 1 (observatør)
|
altaposten_null_null_20100910_42_207_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.73
|
Er du en allrounder? Brenner du for yrket ditt? Elsker du nye utfordringer? Da burde du søke på denne stillingen. Nordavis (Mediehuset Altaposten) Personen vi ønsker må være en allrounder med stor bredde innen for IT, være suiten på ny kompetanse og ha en sterk serviceinnstill ing. Konsernet har en tung IT-drift, med forskjellige avdelinger med sine egne behov. Stillingen innebærer totalansvar for alle IT-systemer og telefoni hos Mediehuset. Dette er alt fra i.linje support for interne brukere, oppsett av PCer, servere, lagring og nettverk, vedlikehold m.m. Vedkommende vil også få ansvar for oppfølging mot leverandører, innkjøp av varer og tjenester. I tillegg er det ønskelig at vedkommende ønsker å utvide kom petansen sin til å inkludere produsering og avvikling av TV og radiosendingerved behov. Vi leter etter en selvgående, ryddig, motivert og omgjengelig person som har nok breddekompetanse, men som likevel er villig til å lære seg våre systemer - og forbedre disse. avis, tv eller radio) • Sertifiseringer en fordel, men ikke et krav • Inngående kjennskap til følgende produkter/områder: VMware vSphere, Windows Server 2003/2008 (Active Directory, Group Policy, DNS/DHCP, Print), Exchange Server, Microsoft SQL Server, Office, Nettverk (Cisco/HP) Føler du at denne jobben er midt 1 blinken for deg? Send en utfyllende CV og søknad til erik(galtaposten.
|
maalfrid_3a0f89c72de3889cfe9e5b75747e0a815a5530f4_25
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.126
|
ENDRING DATO TEGNINGSSTATUS REV. TEGN OPPDRAG OPPDRAGSGIVER INNHOLD TEGNING NR. OPPDRAG NR. REV. MÅLESTOKK KONTR GODKJ BLAD NR. AV Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no 1017 0 01 01 1:1000 1350014266 SITUASJONSPLAN Dreietrykksondering Prøveserie Kvikkleirekartlegging Kverndalen NVE 00 14.10.
|
maalfrid_25e4a59974d708aa6df3587e6f86da4e0d546a51_4
|
maalfrid_hvl
| 2,021
|
nn
|
0.466
|
studentar, har ein chat-funksjon der du kan stille spørsmål og kome med kommentarar, og har ein del annan fin funksjonalitet. Det er enkelt å installere på ei vanleg datamaskin og har vist seg å vere driftssikkert, stabilt og enkelt å bruke. Problem? Du finn IT-hjelp for studentar på hvl.no >> For studentar >> . Alle må ha ein normalt fungerande PC/Mac og tilgang på Internett med grei fart. Då skal det gå greitt både å bruke Canvas, Zoom og WiseFlow, som er nettprogrammet du skal bruke på eksamen. Alle må ha videokamera og headset. Dersom du har datamaskin utan innebygd kamera, må du skaffe deg eitt. Headset med god mikrofon er naudsynt å ha for nettstudentar. Dei innebygde høgtalarane på ei vanleg datamaskin er ofte gode nok, så det kritiske punktet er mikrofonen. Dei integrerte mikrofonane i datamaskina, eller mikrofonane i billege øyreproppar, er ofte for dårlege til å gje god nok lyd frå deg til andre i undervisningssamanheng. For dei andre som deltek i undervisning/møte på video, er det slitsamt å høyre på dei som sender dårleg lyd. I emneplanen på hvl.no finn du ei lenkje til «Pensum/litteraturliste» for det aktuelle emnet. Dette er ei lenkje ut til Leganto, som er pensumlistesystemet HVL brukar. Dette er kopla til biblioteket slik at du også kan sjå om bøkene finst der. Pensumlistene for hausten vart publiserte 1. juli, så der finn du bøker og artiklar dersom du vil skaffe dei før semesterstart og eventuelt sjå litt på dei. : Sjå til at du går inn på pensumlista for studieåret 2020/21! Når semesteret byrjar og du får tilgang til Canvas, vil du også finne lenkje til pensumlistene der. Bøker, bokkapittel og artiklar som utgjer pensum, må du skaffe deg sjølv. Dersom dei finst på nettet, vil det vere lenkje i pensumlista. Bokhandelen på campus Sogndal, Fjordbok, brukar å lage pakkar med sentrale pensumbøker til semesterstart. Studiestart både for campus- og nettstudentar er måndag 10. august. Den fyrste veka har eit eige program, ! I oppstartveka vil det bli introduksjon til studiet, opplæring i studieteknikk og i bruk av biblioteket, og ikkje minst aktivitetar der studentane får høve til å bli betre kjende med kvarandre og med faglærarane! Frå måndag 17. august er det ordinær undervisning, og timeplanen vil kome i TimeEdit som du finn under «For studentar» på hvl.no. er gruppa der du finn oss. Fram mot studiestart vil me leggje ut informasjon om studia og studiestarten her i tillegg til det du får direkte frå HVL. Meld deg gjerne inn i gruppa! Alle er velkomne, anten dei er aktive studentar, har søkt, lurer på å søkje eller berre er nysgjerrig på kva me driv med.
|
wikipedia_download_nbo_Østerrike under EM i svømmesport 2014_417979
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.81
|
'''Østerrike''' deltok under '''EM i svømmesport 2014''' i Berlin i Tyskland fra 13. til 24. august 2014.
|
maalfrid_39957f520b222a8da9deff2490f94ca4dd7934f1_0
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Sikre lik forståelse og underbygge instruks slik at bordingsoppdrag på losbordingsfeltet på Langesundsbukta utføres på en sikker og forsvarlig måte. Sette norm for de værbegrensninger som gjelder for bording/kvitting i losbordingsfeltet på Langesundsbukta. Spesifikasjonen gjelder for losoldermann, loser, losbåtførere og losformidlere. Største anslåtte bølgehøyde 6 meter I tillegg til DNMI bølgevarsel, vil losbåtfører og los anslå bølgehøyden på stedet. Største vindstyrke fra kritisk retning Beaufort 9 (20-25m/s) Kritisk vindretning Øst-Syd-Øst til Syd-Vest Innenfor vindstyrke Beaufort 9 fra kritisk vindretning vurderes hver enkelt bording/kvitting. Strøm/ising/sikt mv Type lossøkende fartøy – endringer i "normale" begrensninger Fartøy med lavt fribord og vanskelig Bordingsarrangement, øker begrensinger for bording. Påberopt "force majeure" skal gis ekstra vurdering. Dersom bordingsoppdrag ikke kan gjennomføres orienteres losoldermann umiddelbart. Alternativt bordingspunkt Helgeroafjorden mellom Fugløyskjæret og Lammøybåen N 58 59,4 E 009 48,5 minimum 2 nm sikt. Losen skal foreta en kritisk vurdering før bruk av alternativt bordingspunkt brukes for fartøyer med stort vindfang.
|
friheten_null_null_19451025_5_149_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,945
|
da
|
0.414
|
en sort teaterskole?
|
maalfrid_36a59259b90f12418cb678e463ac1d38eab283cf_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Sametinget har forvaltningsansvaret for ikke omfattet fysiske spor som ikke lenger er en naturlig del av samisk kultur og næringsutøvelse. 1917 er årstallet for det første samemøtet i Trondheim. Overføring av myndighet og oppgaver på kulturminnefeltet Som en konsekvens av regionreformen er også Sametinget overført betydelig myndighet fra Riksantikvaren fra 01.01.2020. Sametinget har myndighet tilsvarende regional kulturminnemyndighet i fylkeskommunene, men myndigheten er knyttet til forvaltningen av automatisk fredete, samiske kulturminner og gjelder for hele landet. Bygningsregistreringsprosjektet 2011-2019 I 2011 startet et prosjekt med formål å registrere alle automatisk fredete, samiske bygninger. Dette gjelder alle bygninger oppført før 1917. Prosjektet var et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Sametinget. Prosjektet ble formelt ferdigstilt i 2017, og etterarbeidet ble fullført i 2019. Registratorene har arbeidet seg fra innlandet i sør, til Troms og Finnmark i nord. Antallet automatisk fredete bygninger er nå 885. Det antas at det totale antallet automatisk fredete, samiske bygninger vil ende mellom 900 og 1000. Bygningene er registrert i den nasjonale kulturminnebasen Askeladden. Registeret vil være et viktig verktøy for videre forvaltning av bygningene. Andre tiltak som er gjennomført i 5-årsperioden 2015-2020 som har betydning for samisk kulturarv Sametinget har mottatt totalt 2 mill. kroner i statlig tilskudd i perioden 2015-2020 (statsbudsjettet kap. 1429 post 70) gjennom Riksantikvarens bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø – BARK, til formidling, skjøtsel og tilrettelegging av automatisk fredete samiske kulturminner. Prosjektene omfatter skilting og ulike informasjonstiltak, kulturstier og andre tiltak og fasiliteter som skal gjøre kulturminnene bedre tilgjengelige for publikum. Universell utforming inngår så langt det er mulig. I programmet prioriteres formidlingsprosjekter som kulturelt og geografisk viser bredden av samisk kulturarv og historie, og som gjennom informasjonstiltak også søker å ivareta helheten innenfor de samiske språkene. De statlige tilskuddene utløser samtidig minst 50 prosent egenandel fra Sametinget og andre partnere til slike formål. Sametinget har videre i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet/Tromsø museum, utarbeidet et forslag til et område i Varanger, kalt Varjjat Siida - et arktisk kulturlandskap, for innskriving på verdensarvlisten. Området omfatter flere arkeologiske lokaliteter, blant annet Mortensnes/Ceavccageađge, som viser spor etter bosetting, fangst, religionsutøvelse mv., fra steinalder til middelalder. Det ble i 2019 gjennomført befaring med eksperter fra ICOMOS som grunnlag for å gi Norge råd om Varjjat Siida som et mulig verdensarvområde. Etter en eventuell anbefaling fra Riksantikvaren vil Klima- og miljødepartementet avgjøre om Varjjat Siida skal oppføres på den tentative listen over områder som Norge akter å nominere som verdensarv. I Riksantikvarens arbeid med å etablere et landsomfattende register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA), skal landskap med kulturhistorie knyttet til samene og de nasjonale minoritetene ivaretas. KULA er et verktøy for kommuner og relevante sektorer slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Kulturhistorie knyttet til samene og de nasjonale minoritetene er ivaretatt i prosjektet gjennom kriterier for utvalg av landskap, og at Sametinget, i samarbeid med fylkeskommunen, utarbeider forslag til områder i de aktuelle fylkene. Rapporten for Troms ble ferdigstilt i 2018 og omfatter flere landskap som representerer samisk kulturhistorie og kvensk kulturhistorie.
|
wikipedia_download_nbo_Jijel varmekraftverk_501548
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.824
|
'''Jijel varmekraftverk''' er et olje- og gassdrevett varmekraftverk i havnebyen Port de Djen Djen i provinsen Jijel i Algerie. Det drives primært på naturgass og sekundært med lett fyringsolje eller dieselolje. Anlegget har en samlet installert produksjonskapasitet på 588 MW, fordelt på tre like store 196 MW turbiner levert fra russiske LMZ Technoprom i årene 1992-1994. * Jijel Thermal Power Plant - ''Global Energy Observatory''
|
maalfrid_187da660cdc57d8c8a6625e7849a880ddb00b23c_73
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.765
|
Ordningen videreføres med en låneramme på 2 mrd. kr i året. Den statlige tilskuddsrammen til skredsikring på fylkesvegnettet er 2 626 mill. kr for perioden 2014-2017. Den enkelte fylkeskommune utarbeidet høsten 2013 forslag til prioritering av skredsikringstiltak på fylkesvegnettet innenfor tildelte planleggingsrammer. For å sikre fylkeskommunene størst mulig grad av forutsigbarhet stadfestes tilskuddsprogrammet av Samferdselsdepartementet, selv om tildelingene først blir endelig avklart i forbindelse med de årlige budsjettene. Statens vegvesen har et ansvar for å bistå Samferdselsdepartementet ved tildeling av enkelte tilskudd som ligger utenfor riksvegbudsjettet. Dette gjelder: belønningsordningen tilskudd til tilgjengelighetstiltak I Nasjonal transportplan 2014-2023 videreføres og styrkes belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, og totalt er det satt av 9,2 mrd. kr i 2014-2023. Formålet med ordningen er å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av privatbil. I 2013 ble det tildelt midler til Grenlandsregionen, Trondheimsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen, Osloområdet, Buskerudbyen og Bergen. Det er lagt opp til at ordningen skal samordnes med bymiljøavtalene, blant annet når det gjelder krav til dokumentasjon og indikatorer. Det vil komme nye retningslinjer i 2014. Statens vegvesen administrerer tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde. Tilskuddet delfinansierer tiltak som støtter opp under statlig innsats for bedre tilgjengelighet, og det kreves en lokal egenandel på minst 25 prosent. Formålet med ordningen er at arbeidet med å gjøre hele reisekjeden universelt utformet skal skje på en raskere og bedre koordinert måte enn i dag. Ordningen ble evaluert i 2012, og evalueringen viser at samarbeid og helhetlig planlegging gir gode resultater. Det er satt inn tiltak for å sikre tilstrekkelig framdrift i å gjennomføre tiltakene. Samferdselsdepartementet tar sikte på å videreføre tilskuddsordningen.
|
maalfrid_40b98281030e0ad6ca580a2136b4d961e89f0dbd_13
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.155
|
Østfold 316 976 504 340 943 539 * * 4 Akershus 283 1 007 960 402 1 221 22 938 * 7 * Oslo 361 981 2 309 642 1 489 62 679 15 4 Hedmark 139 305 513 133 884 8 456 * * Oppland 107 531 504 159 604 4 363 * * Buskerud 197 1 016 383 361 739 5 509 4 5 Vestfold 99 972 622 235 858 9 446 * * * Telemark 18 513 375 91 640 4 477 * * * Aust-Agder 67 338 283 164 474 8 324 * 5 Vest-Agder 35 460 363 237 689 17 485 * * Rogaland 103 1 177 407 342 786 17 984 * 7 4 Hordaland 125 1 056 1 031 602 1 076 31 1 092 7 24 4 Sogn og Fjordane 22 165 182 25 242 * 185 4 Møre og Romsdal 98 545 366 299 645 15 480 * * Sør-Trøndelag 124 492 358 233 1 077 41 622 * * Nord-Trøndelag 58 148 264 151 549 45 376 * 8 * Nordland 101 380 460 142 886 9 877 4 4 * Troms 86 225 491 267 468 7 533 * * * Finnmark 16 67 196 77 309 * 246 * Øvrige områder * * * Ukjent * 9 33 7 45 * 7 * Kilde:
|
maalfrid_0272eb696e05ccc503255523b6f4be1ec35f11db_45
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Som poengtert tidligere, vil det framfor alt være i gruppene med kun obligatorisk utdanning at vi finner en viss utbredelse av inaktive statuser. Sett under ett utgjør disse inaktive statusene i befolkningen uten innvandringsbakgrunn fra 20 til 34 år på nevnte utdanningsnivå ca. 30 prosent, blant de norskfødte med innvandrerforeldre, 32 prosent og 36,4 prosent blant innvandrerne (tabell 8.3). Sistnevnte gruppe er her begrenset til dem med en botid i Norge på over 3 år. Forskjellene i aktivitetsnivået befolkningsgruppene imellom er med andre ord ikke fullt så store her sammenliknet med de ulikhetene vi har sett mellom gruppene totalt uavhengig av utdanningsnivå, der det særlig er stor avstand mellom innvandrere og majoriteten. Et vesentlig aspekt ved tabell 8.3 er et gjennomgående høyere nivå på alle de inaktive statusene blant dem med kun obligatorisk utdanning i forhold til totalgjennomsnittet for befolkningsgruppene. Når det gjelder gruppen med utdanning utover obligatorisk nivå i alderen 20 til 34 år, ligger de en del under dette gjennomsnittet i alle tre befolkningsgruppene, og nivået er lavest blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning (Vedleggstabell A14 - A16). De med kun obligatorisk utdanning i majoritetsbefolkningen har mer enn dobbel så høy andel ledige som totalgjennomsnittet, 4,2 mot 1,7 prosent. Dette skyldes at de lavest utdannede utgjør en relativt liten andel av befolkningsgruppen totalt slik at gjennomsnittet ikke påvirkes noe særlig av dem. Også norskfødte med innvandrerforeldre har en betydelig forskjell i så henseende, om enn ikke fullt så stor, 5,8 (lavest utdannede) mot 3,1 prosent (totalt). Forskjellen i innvandrergruppen som har høyest andel med kun obligatorisk utdanning, er noe mindre, 8,1 mot 5.8 prosent.
|
maalfrid_30b7c5eaa2caa8392328a52f80e57d2c6efb130e_23
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Side 23 av 28 Standardens krav skal følges ved sprengning av forskjæringer og påhugg i dette området. Det er påvist kvikkleira i nordre påhuggsområdet [10]. Det vil derfor ikke bli mulighet for å etablere riggplass eller deponier i det området. Tunnelen drives fra sør mot nord. Hvis tunnelen drives fra nord mot sør vil det ikke bli aktuelt med mellomdeponi i nordre påhuggsområdet. Bergarten/mineralsammensetningen i Stortjønnfloget tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog.
|
maalfrid_4082bc672900c3f7f01cdf67ff942de604bf1e04_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
Rådet for økologisk landbruk i Innlandet består av: - Hedmark Bondelag - Oppland Bondelag - Hedmark Bonde- og småbrukerlag - Oppland Bonde- og småbrukerlag - Oikos Innlandet - Fylkesmannen i Oppland - Fylkesmannen i Hedmark Det er ønskelig at de som oppnevnes sitter i styret for sitt lag. Fylkesmennene har sekretariatsansvar. Sekretærene for faggruppene møter i rådet. Retningslinjer for rådet: - Mandatet er å være rådgivende i forhold til gjennomføring av handlingsplan og andre satsinger på økologisk landbruk i regi av Fylkesmennene - Påse at tiltak blir gjennomført i tråd med handlingsplanen og de årlige tiltaksplanene - Komme med innspill til tiltaksplanene - Drøfte prinsipper for bruk av regionale midler til oppfølging av handlingsplanen - Fastsette oppgaver for og hvem som skal være representert i faggruppene - Bidra til rullering av handlingsplanen Rådet for økologisk landbruk oppnevner følgende faggrupper: - Korn - Melk og kjøtt - Grøntproduksjon Fylkesmannen har sekretariatsansvar. Retningslinjer for faggruppene:
|
wikipedia_download_nbo_Brinck Johnsen_99448
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.713
|
'''Bernt «Roman» Brinck Johnsen''' (født 20. desember 1946 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (saksofon og trommer), kjent fra flere bebop-inspirerte utgivelser og samarbeid. Han sin karriere som trommeslager i band fra Tønsberg-distriktet i 1963, blant annet i Ditlef Eckhoffs kvartett. Spilte for første gang på jazzklubbene Club 7 og Bikuben i Oslo i 1969. Pendlet mellom Oslo og Tønsberg frem til 1975, var aktiv i Tønsberg Society of Jazz & Poetry-miljøet i Tønsberg og turnerte med Ola Calmeyer og Gunnar Bull Gundersen. Radioprogram med Gunnar Bull Gundersen "Mot midnatt" i NRK. Laget musikk til Thesbiteaterets oppsetning av "En midsommernatts drøm" regissert av Gianni Lepre og 2 teaterstykker på Scene 7 i Oslo. Hadde egen kvartett i Tønsberg med Tom Vissgren og Lars Martin Myhre. Medlem av husband på Club 7: Arild Wikstrøms Orkester, Rythm & Blås, Moonglow Orchestra, "Siffen, Diffen, Affen og Roman", Freddy Schibstedts Popeye Band, Paul Weeden Group og Tom Karlsens Oslo Rythm&Blues Ensemble. I tillegg medvirket her musikere som Carl Magnus Neumann, Sigurd Køhn, Erik Balke, Alf Kjellman, Knut Riisnæs, Christian Reim, Erling Aksdal, Jan Lie, Hans Marius Stormoen, Sveinung Hovensjø, Miki N'Doye, Jon Eberson og mange flere. Med på innspilling av Club 7's 15-årsjubileum. Hadde egen kvintett med Jens Wendelboe, Erik Amundsen og Ole Jacob Hansen. Senere ni-mannsgruppe med Elin Rosseland og Rune Nicolaysen: Winds Hot & Cool. Turnerte med britiske saksofonist Dick Morrissey i 1998. Turnerte i Spania med spanske elitemusikere, og med engelske musikere i England i 1987 og 1999, vært solist med Kaunas Big Band i Birstonas Jazzfest 2000. Drev også den kjente jazzklubben Jazz Alive i Oslo (1980–1986). Brinck Johnsen har vært bosatt i Tønsberg siden -87, men har hatt egne grupper med Johannes Eick, Hans Mathisen, Petter Kateraas, Mathias Eick, og vært sidemann i Paul Weeden Quintet. Medvirket i samarbeid med Rolf Hinderakers trio og spilt atskillige konserter på Vestlandet. Brinck Johnsen startet plateselskapet Roman Records (1993). * 1984 ''Winds Hot & Cool'' * 1993 ''Black orpheus'' RR9301. * 1996 ''Lover man'' * 2002 ''Waypoints'' * 2004 ''In the Still of the Night'' * 2005 ''Urijazz 25-års jubileum'' * 2005 ''Oleo'' * 2006 ''Tour de force Live in Stavanger'' RR0608.
|
maalfrid_6fd78a604d9ec071b42120225724a8a98dd4786c_42
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.692
|
DISKUSJON Denne undersøkelsen beskriver det fysiske habitatet i de ulike delene av Beiarelva og flere sideelver. Beskrivelsen danner et grunnlag for å vurdere produktiviteten i vassdraget og sannsynliggjøre mulige flaksehalser. Flaskehalser eller produksjonsbegrensninger kan imidlertid også være påvirket av andre hydromorfologiske forhold som vannføring, vanntemperatur og vannkvalitet. Det foreligger en del temperaturmålinger fra vassdraget, samt at det er satt i gang et utvidet temperaturkartleggingsprogram for å bedre kunne fastsette produksjonspotensialet for ulike elvedeler. Det er også anbefalt igangsatt et vannkjemisk overvåkingsprogram i forbindelse med problematikk rundt avrenning fra breer med silt og leiretransport i vassdraget. Basert på habitatkartleggingen og de vurderingene som følger i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» (Forseth & Harby 2013), er smoltproduksjonen for de fleste elveområdene i Beiarelvvassdraget forventet å være moderat (). Det produktive anadrome elvearealet er beregnet til 1,3 mill. m². Ovenfor Høgforsen er det beregnet et elveareal på ca. 1 mill. m² nedenfor Leiråmoen, inkludert Gråttåga. Ut fra habitatmessige forhold er det beregnet en smoltproduksjon på 95 000 på den anadrome strekningen, og 55 000 ovenfor Høgfors. Laksetrapper i Høgforsen, Brufossen og Klipa vil således kunne øke det produktive arealet med over 70 %, mens produksjonspotensialet vil basert på habitatkartlegging kunne øke med litt over 50 %. Areal (m)
|
maalfrid_3a51acd171722c3255b80c70dbf1ae8c50e72944_11
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.454
|
Campus Syd er først og fremst studentenes sosiale arenaer, Studentsamfunnet, Aud Max og Eika Sportssenter. Bygningsnr: Bygningsnavn: BTA 031 Husdyrfagbygningen 7 998 261 Parkgården 1 085 271 Økonomibygningen 1 962 281 Tivoli 2 177 291 Cirkus 3 513 301 Urbygningen 8 227 311 Tårnbygningen 8 450 351 Jordfagbygningen 6 150 361 KA-bygningen 2 126 451 Meieribygningen 9 474 454 Bioteknologibygningen (BTB)
|
maalfrid_2ae724760c86812858aef62838ddfc0e7f3336c4_84
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.676
|
Et viktig generelt prinsipp ved finansforetaks virksomhet er at opplysninger om kunder er konfidensielle. I banknæringen blir dette prinsipp internasjonalt omtalt som banksekretesse. Lovgivningen for de ulike typer finansforetak har bestemmelser som skal ivareta hensynet til at det bevares taushet overfor uvedkommende om kundeforhold. Felles for disse bestemmelser er at de er formet som taushetspliktsregler rettet mot den enkelte ansatte eller tillitsvalgte i finansforetaket eller mot personer som foretaket engasjerer. Bestemmelsene regulerer ikke finansforetakenes adgang til å innhente kundeopplysninger, foretakenes registrering eller interne bruk av kundeopplysninger. I NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. har kommisjonen i lovutkastet § 5-21 foreslått en slik tradisjonell taushetspliktregel. Bestemmelsen retter seg mot finansforetakets ansatte og oppdragstakere, ikke mot foretaket som sådan. I motivene er det forutsatt at kommisjonen skulle komme tilbake med nærmere regler om foretakets behandling av kundeopplysninger. Ved utforming av regler som omhandler kundeopplysninger er det naturlig å ha foretaket i sentrum. Sentrale spørsmål er hvordan foretakene skal innhente, oppbevare eller bruke opplysninger om kunder. Det vil være foretakets ledelse som har det overordnede ansvaret for å etablere betryggende rutiner og systemer for innsamling, registrering, lagring og intern bruk, og for når utlevering av opplysninger om kunder skal kunne finne sted. Taushetspliktreglene som retter seg mot den enkelte ansatte eller tillitsvalgte vil fremdeles ha en viktig funksjon ved å effektivisere reglene om behandling av kundeopplysninger. Regler om behandling av kundeopplysninger må ses i sammenheng med de alminnelige regler om behandling av personopplysninger som er inntatt i personopplysningsloven, personopplysningsforskriften gitt med hjemmel i personopplysningsloven og konsesjoner gitt i medhold av disse. Datatilsynet samarbeider med Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen for å komme frem til likeartede og gode konsesjonsvilkår. Personopplysningsloven erstattet den tidligere personregisterloven og gir generelle regler for behandling av personopplysninger, når behandlingen skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler, og ved annen behandling av personopplysninger når disse går inn i et personregister, jf. personopplysningsloven § 3. Personregisterloven hadde i begrenset grad regler om hvordan personopplysninger skulle behandles. Innsamlede kundeopplysninger vil i de alt overveiende tilfeller bli registrert i finansforetaket, enten manuelt eller elektronisk. Personopplysningsloven pålegger den behandlingsansvarlige en rekke plikter i forbindelse med behandling av personopplysninger. I finansforetak vil foretaket, representert ved dets ledelse, være behandlingsansvarlig etter loven. Med behandling menes i loven enhver bruk av personopplysninger som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 2. Personopplysninger defineres i loven som opplysninger og vurderinger som kan knyttes enkeltperson, jf. personopplysningsloven§ 2 nr. 1. Loven fastsetter i kapittel Il alminnelige regler for behandling av personopplysninger. Viktige bestemmelser er personopplysningsloven §§ 8, 9og11. I Ot.prp. nr. 92 (1998-99) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) påpekes det på side 108 at behandling av personopplysninger i størst mulig utstrekning bør baseres på samtykke fra den registrerte selv om behandlingen også kan hjemles i personopplysningsloven § 8, bokstavene a til f. Behandling av helseopplysninger er utredet i NOU 2000: 23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Det er ikke naturlig at de regler som kommisjonen foreslår erstatter reglene i personopplysningsloven, men at de supplerer disse reglene. Bakgrunnen for behovet for særregler for finansnæringen er den store betydning behandling av kundeopplysninger har i finansnæringen og de ulike samfunnsinteresser som møtes i denne sektoren. Personopplysningsloven regulerer dessuten ikke innhenting og bruk av opplysninger om selskaper, sammenslutninger eller andre juridiske personer.
|
maalfrid_34cedf40a11274c32901dd73720e4d53367147c5_48
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.931
|
Stasjonen planlegges med 4 spor og lange plattformer. Gulskogen stasjon må bygges om av kapasitetshensyn. Stasjonen er avlastnings- og vendestasjon både under og etter ombyggingen av Drammen stasjon.
|
wikipedia_download_nbo_Cryptocephalomorpha_516486
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.671
|
'''''Cryptocephalomorpha''''' er en slekt av løpebiller. Nokså små, avlange, blanke og glatte, sylindriske løpebiller, ligner ikke på typiske medlemmer av denne familien. Kroppen er nokså jevnbred, hodet rundet, kort og bredt med små kjever, for det meste skjult av pronotum. Et særtrekk er at overleppen (labrum) er skjult på undersiden av hodet. Antennene er ganske korte, omtrent så lange som hodets bredde. Pronotum er rundet, tilsmalnende forover, danner en kontinuerlig kurve med dekkvingene. Beina er ganske korte. På farge er de gjernre mørkt brunrøde med lysere flekker på dekkvingene. Artene forekommer på områder med tørr, sandig jord i ørkener, halvørkener og stepper. Larvene lever i maurtuer, de voksne billene er også å finne rundt disse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, fra India i vest til Melanesia i øst. ****** Slekten '''''Cryptocephalomorpha''''' ******* ''Cryptocephalomorpha australica'' ******* ''Cryptocephalomorpha collaris'' (C.O. Waterhouse, 1877) ******* ''Cryptocephalomorpha gaverei'' ******* ''Cryptocephalomorpha genieri'' ******* ''Cryptocephalomorpha gigantea'' ******* ''Cryptocephalomorpha indica'' ******* ''Cryptocephalomorpha laosensis'' ******* ''Cryptocephalomorpha major'' ******* ''Cryptocephalomorpha maxima'' ******* ''Cryptocephalomorpha ovalis'' ******* ''Cryptocephalomorpha papua'' ******* ''Cryptocephalomorpha siamensis''
|
maalfrid_b8dd9c609531bdcf4cb6fb48f98e6fe52d619997_45
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.705
|
Asplan Viak oktober 2013 47 Kulturhistorisk stedsanalyse for Tønsberg TRINN 3 Middelaldergrunnen NIKU har for Riksantikvaren utarbeidet et arkeologisk grunnlagsmateriale for denne DIVE-analysen som inneholder fi re kart som viser henholdsvis strandlinjer, veier, kulturlagsutstrekninger og monumentalanlegg (kart T3- 1a), kulturlag og opprinnelig topograf (kart T3-1b), sårbare områder (kart T3-1c) og fjernete kulturlag (T4-1d). Kartene viser en grov verdivurdering av de arkeologiske kulturminnene innenfor kvartalene og mellom kvartaler. Med sårbar menes i denne sammenheng områder der kulturlagene representerer store verdier, men hvor de står i fare for å få ødelagt eller redusert kildeverdi som følge av akselerert nedbrytning av organiske innhold eller fordi de befi nner seg i et område med stort utbyggingspress. Med stor verdi menes at kulturlagene enten er viktige som in situ-kilde for bevaring, eller at de inneholder stort kunnskapspotensial for forskning på sentrale problemstillinger. Det betyr ikke at øvrige arealer innenfor analyseområdet er uviktige, men at det i denne sammenheng er gjort en prioritering.
|
altaposten_null_null_20080121_40_17_1_MODSMD_ARTICLE168
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.59
|
06.30 NRK nyheter 16.50 Kultur nytt 17.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Store studio (r) Talkshow. 19.30 V-cup langrenn: 15 km jaktstart, kvinner I Canmore, Canada. Kommen tator: Jann Post, Torgeir Bjørn. 20.30 V-cup langrenn: 30 km jaktstart menn Direkte fra Canmore, Canada. Kommentator: Jann Post, Tor geir Bjørn. 22.00 NRK nyheter med Kulturnytt 22.20 I kveld 22.50 Oddasat (r) 23.05 Dagens Dobbel 23.10 Svenske slag (t) (4:8) Sy. dokumentarserie. Programlederen Per Dahlberg drømte om å bli arkeolog, iste det ble han punker og journa list med umettelig interesse for historie. I serien tar han oss igjennom de slag Sverige kjempet i sin stormaktstid - slag som alle har påvirket Sve rige slik landet ser ut i dag. 23.40 Ut i naturen: Europas siste villrein (ttv) (r) Hulemalerier i Frankrike viser at villreinen var der for 30 000 år siden. 07.00 Interaktiv frokost 10.15 Date My Morn (r) 10.45 Lyst: vel være (r) 11.15 SOS barnevakten (r) 12.15 Glamour 12.40 The Rachael-Ray Show 13.40 Date My Morn (r) 14.10 Zoey 14.40 Veronica Mars (r) 15.30 The War at Home (r) 16.00 Steg for steg (r) 16.30 What I Like About You (r) 17.00 Will & Grace (r) 17. 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 20.00 Ekstrem rengjøring (14) Br. serie. (7) Br. livsstilsserie 21.35 CSI: (24:24) Am. spenningsserie. 22. Am. science fiction fra 2005. 02.00 Aktuelt, sporten og været (r) 02.20 Crimson Force forts 03.15-07. 06.00 TV-shop 06.30 Barnetreem 08.30 TV-shop 09.30 Ally Mcßeal 10.25 Oprah (r) 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager (r) 13.05 I gode og onde dager (r) 14.00 Ekstrem oppussing USA (r) 15.00 Reba (r) 15.30 According to Jim (r) 16.00 The O.C. (r) (77) Am. komiserie. 18. (93) Am. komiserie 19. (711) Am. talkshow. Moore kommer på besøk. 20. (170) Am. komiserie. 20.30 Hollywoods heteste kjendispar (2:2) Underholdning. 21. Am. actionthriller fra 1996. etter å stjele to atomvåpen. I rollene: Regi: John Woo. (18 år) 23.30 My Nåme Is Earl (r) 24.00 Kongen av Queens (r) 00.30 Seinfeld (r) Am. komedie fra 2002. 03.00 First Shot: President is Down Am ./kan. action fra 2002 04.30 Forever Eden (r)
|
maalfrid_6532b4c32ee2f9e40d8a7a1ed74dbe8ef1ff9021_25
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.503
|
Drammensveien 288 P.O. Box 564 1327 Lysaker Telephone: +47 22 03 70 00 post@rcn.no www.rcn.no Published by: © The Research Council of Norway Global Health and Vaccination Research – GLOBVAC www.rcn.no/globvac Cover design: Design et cetera AS Cover photo: Ablestock.com, WHO, CDC Global/Flickr Oslo, November 2017 ISBN 978-82-12-03646-8 (pdf) This publication may be downloaded from www.forskningsradet.
|
maalfrid_8712162d622be1225a718da8d626a9ca89858af0_1
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.214
|
2147-2 Praschberger Snowball sete sb 28 cm 189737 2147-1 Praschberger Snowball sete sb 30 cm 175661 2147 Praschberger Snowball sete sb 32 cm 189738 2147-8 Praschberger Snowball sete str 34 cm 163616 2143-3 Praschberger Monoski sete sb 34 cm 163384 2143-5 Praschberger Monoski sete sb 36 cm 158422 2146 Praschberger Monoski sete sb 38 cm 189734 2143-8 Praschberger Monoski sete sb 40 cm 176666 2143-6 Praschberger Monoski sete sb 42 cm 189736 2143-13 Praschberger Monoski sete sb 44 cm 158327 520-0 Bardum sete str 0 m/polster SB-24 SD-22 RH-28 139603 520-1 Bardum sete str 1 m/polster SB-28 SD-26 RH-32 158328 520-2 Bardum sete str 2 m/polster SB-32 SD-29 RH-38 158330 520-3 Bardum sete str 3 m/polster SB-35 SD-41 RH-41 158331 520-4 Bardum sete str 4 m/polster SB-38 SD-35 RH-45 158332 520-5 Bardum sete str 5 m/polster SB-42 SD-40 RH-48 520-6 Bardum sete str 6 m/polster SB-45 SD-43 RH-51 189688 RL023P24CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-24 SD-22 RH-40 161050 RL023P28CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-28 SD-26 RH-44 161051 RL023P32CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-32 SD-29 RH-50 161052 RL023P35CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-35 SD-33 RH-56 161053 RL023P38CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-38 SD-35 RH-58 161054 RL023P42CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-42 SD-40 RH-60 RL023P45CM Bardum sete høy rygg m/polster SB-45 SD-43 RH-65 139545 6003 Bardum varmepose str 100 cm 144440 6004 Bardum varmepose str 120 cm 144441 6007 Bardum varmepose str 140 cm 140476 6005 Bardum varmepose str 150 cm 155643 1882 Bardum varmepose str 160 cm 139311 6029 Bardum varmepose str S til Sitski 139312 6006 Bardum varmepose str M til Sitski 161622 6030 Bardum varmepose str L til Sitski 101608 100-65 Praschberger skøyter, par til piggekjelke 139309 100-67 Praschberger rulleskøyter par, piggekjelke 189729 100-70 Praschberger rulleski, piggekjelke 189696 9740 Praschberger brems til piggekjelke 163683 100-03 Praschberger støtteski til piggekjelker 189750 100-69 Praschberger skyvekopp til piggekjelke 159165 100-66 Praschberger piggestaver, par RDNWKR Swix gummi knotter til piggestaver 189751 RDTS Swix SR grep til staver str S 189752 RDTM Swix SR grep til staver str M 189753 RDTL Swix SR grep til staver str L 161074 2143-7 Praschberger ledsagerbøyle m/festebeslag, piggekjelke 2148 Praschberger langrennski par, med binding 149651 2125-13 Fjellpulken pulkdrag m/festebeslag 189457 2125-18 Bardum taudrag med karabinkrok, sett 146262 413301 Fumagalli hoftebelte m/polster str.S 155644 413302 Fumagalli hoftebelte m/polster, str. M 159077 413303 Fumagalli hoftebelte m/polster str.L 160536 414200 Fumagalli sommerfuglvest neopren str.XS 156980 414201 Fumagalli sommerfuglvest neopren str.S 158937 414202 Fumagalli sommerfuglvest neopren str.M 164338 414203 Fumagalli sommerfuglvest neopren str.L 156979 414301 Fumagalli skrittsele neopren str.S flex sort 159076 414302 Fumagalli skrittsele neopren str.M flex sort 146741 414303 Fumagalli skrittsele neopren str.
|
maalfrid_e1f1cb9933568697afdd40a50b66a995fd0436c5_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.709
|
28 2002–2003 Om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen mot grenseoverskridande organisert kriminalitet og tre utfyllande protokollar ities for the purpose of obtaining an order of confiscation and, if such an order is grant ed, give effect to it; or b. Submit to its competent authorities, with a view to giving effect to it to the extent re quested, an order of confiscation issued by a court in the territory of the requesting State Party in accordance with article 12, paragraph 1, of this Convention insofar as it relates to proceeds of crime, property, equipment or other instrumentalities re ferred to in article 12, paragraph 1, situated in the territory of the requested State Party. 2. Following a request made by another State Par ty having jurisdiction over an offence covered by this Convention, the requested State Party shall take measures to identify, trace and freeze or seize proceeds of crime, property, equipment or other instrumentalities referred to in article 12, paragraph 1, of this Convention for the purpose of eventual confiscation to be ordered either by the requesting State Party or, pursuant to a request under paragraph 1 of this article, by the requested State Party. 3. The provisions of article 18 of this Convention are applicable, mutatis mutandis, to this article. In addition to the information specified in arti cle 18, paragraph 15, requests made pursuant to this article shall contain: a. In the case of a request pertaining to para graph 1 (a) of this article, a description of the property to be confiscated and a state ment of the facts relied upon by the request ing State Party sufficient to enable the re quested State Party to seek the order under its domestic law; b. In the case of a request pertaining to para graph 1 (b) of this article, a legally admis sible copy of an order of confiscation upon which the request is based issued by the requesting State Party, a statement of the facts and information as to the extent to which execution of the order is requested; c. In the case of a request pertaining to para graph 2 of this article, a statement of the facts relied upon by the requesting State Party and a description of the actions re quested. 4. The decisions or actions provided for in para graphs 1 and 2 of this article shall be taken by the requested State Party in accordance with and subject to the provisions of its domestic mende myndigheter med sikte på å få en avgjørelse om inndragning og, dersom slik avgjørelse tas, la den iverksettes, eller b. forelegge for sine vedkommende myndig heter, med sikte på å la den iverksettes i den utstrekning det er anmodet om det, en avgjørelse om inndragning avsagt av en domstol på territoriet til den anmodende statspart i samsvar med artikkel 12 nr. 1 i denne konvensjon i den utstrekning den gjelder utbytte av en forbrytelse, eiendom, utstyr eller andre midler nevnt i artikkel 12 nr. 1 som befinner seg på territoriet til den anmodede statspart. 2. Etter å ha mottatt en anmodning fra en annen statspart med jurisdiksjon over et lovbrudd som omfattes av denne konvensjon, skal den anmodede statspart treffe tiltak for å identifise re, spore og fryse eller beslaglegge utbytte av en forbrytelse, eiendom, utstyr eller andre mid ler nevnt i artikkel 12 nr. 1 i denne konvensjon for at inndragning skal kunne bli besluttet enten av den anmodende statspart eller, i henhold til en anmodning etter nr. 1 i denne artikkel, av den anmodede statspart. 3. Bestemmelsene i artikkel 18 i denne konven sjon får tilsvarende anvendelse på denne artik kel. I tillegg til opplysningene angitt i artikkel 18 nr. 15 skal anmodninger framsatt i henhold til denne artikkel inneholde: a. når det gjelder en anmodning med hensyn til nr. 1 bokstav a) i denne artikkel, en be skrivelse av eiendommen som skal inndras, og en uttalelse om hvilke fakta den anmo dende statspart legger til grunn, som er til strekkelig til at den anmodede statspart kan be om avgjørelsen i henhold til sin nasjona le lovgivning, b. når det gjelder en anmodning med hensyn til nr. 1 bokstav b) i denne artikkel, et retts lig akseptabelt eksemplar av avgjørelsen om inndragning som anmodningen er grun net på, utstedt av den anmodende statspart, en uttalelse om fakta og opplysninger om i hvilken utstrekning det anmodes om full byrding av avgjørelsen, c. når det gjelder en anmodning med hensyn til nr. 2 i denne artikkel, en uttalelse om hvilke fakta den anmodende statspart leg ger til grunn, og en beskrivelse av hvilke handlinger det anmodes om. 4. Avgjørelsene eller handlingene fastsatt i nr.
|
maalfrid_c9f3d670bcb779c9600fcf4424356c819b9cd0c6_86
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.817
|
I forrige kapittel så vi på ulike sosiale indikatorer for pensjonistgrupper. Dette kapittelet skal omhandle en annen gruppe som mottar stønad fra folketrygden - # langtidssyke. Som langtidssyk regnes her personer som mottar rehabiliterings- eller attføringspenger (attføringspenger under tiltak og ventetid). Rehabiliteringspenger gis for ett år, men med muligheter for forlengelse etter unntaksbestemmelser. Attføring gis i utgangspunktet som en midlertidig stønad til gjennomføring av tiltak til personer som på grunn av sykdom eller skade har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass betydelig innskrenket, og av den grunn har nedsatt inntektsevne. Ved utgangen av 2004 var 99 700 langtidssyke etter den overnevnte definisjonen. Dette er en nedgang på 9 prosent fra året før. Fra 2003 til 2004 skjedde det en stor utskiftning i gruppen langtidssyke og bare knapt halvparten av de langtidssyke i 2004 tilhørte også denne gruppen i 2003. Dette har naturlig nok en sammenheng med at rehabiliterings- og atføringspenger er midlertidige ytelser. Det er en forholdsvis jevn kjønnsfordeling av langtidssyke, med en liten overvekt av kvinner. Over halvparten (58 prosent) av de langtidssyke er yngre enn 45 år. I 2004 bor kun 14 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (25-65 år) i en husholdning uten noen yrkestilknyttede. Dette er en liten økning fra 1996. I husholdninger med en langtidssyk hovedinntektstaker har tilknytningen til arbeidsmarkedet derimot vært stabil siden midten av 1990-tallet. I 2004 var nær halvparten (47 prosent) av personene i disse husholdningene uten noen yrkestilknyttede. 42 prosent av personene bodde i husholdninger der yrkesinntekt var viktigste bidrag til husholdningens økonomi. Går vi over til å se på husholdninger hvor minst ett medlem erlangtidssyk uten at vedkommende behøver å være hovedinntektstaker, ser vi at yrkestilknytningen blir mye høyere. Kun en firedel av personene tilhører nå en husholdning uten yrkestilknyttede i 2004. Nesten to av tre personer i husholdninger med minst ett langtidssykt husholdningsmedlem, hadde yrkesinntekt som viktigste inntektskilde i 2004. Begge indikatorer har vært stabile siden midten av 1990-tallet.
|
maalfrid_c1d1d9b90e7269f14efe5457ced70c91cc755867_398
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.889
|
kulturminner og kulturmiljø, rovvilt og hjortevilt, kulturlandskap og kyst, fjellområder, friluftsliv og livskvalitet. Det er også laget en mer omfattende faglig sluttrapport som ligger på Miljø 2015s nettsider. Landskap i endring har arbeidet for økt internasjonalisering både med hensyn til å være bedre internasjonalt oppdatert, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen, samt krav til økt internasjonal publisering av resultater. Programmets forskning har gjennom globale analyser vist at verneområder pr. i dag gir den viktigste og mest effektive beskyttelsen av biologisk mangfold. Særlig i utviklingsland er turismesektoren en viktig allianse partner for miljøforvaltningen i verneområdene, og en av de viktigste finansieringskildene for forvaltningen. Programmet har også finansiert forskning på eierforhold til jord i Mozambique og satt søkelyset på hvilke verdier lokale brukere tillegger sine områder i landrettighetsdiskurser. Forskning viser at det på lokalt nivå vektlegges en rekke ikke-økonomiske aspekter ved jord. Endringer i eierforhold må derfor ha lokal legitimitet for å bli akseptert. I program for Romforskning er det fra 2008 startet opp en ny satsing på grunnleggende forskning innen jordobservasjon med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene. En ekstraordinær bevilgning på 5 mill. kroner til jordobservasjon ble gitt fra UD (under satsingen Barents 2020) ved slutten av 2009 og ble utlyst med frist i februar 2010. Prioriterte områder for satsingen er forskning om bruk av virkemidler for å sikre innsyn og offentlighet og oppnå ansvarlighet i bedrifters virksomhet, samt forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Viktige virkemidler i denne sammenhengen er rettsregler, etiske retningslinjer og revisjons- og verifikasjonsprosedyrer. Satsingen finansieres av FIN, JD og UD for 2006- 2008, og av UD alene for 2009. Det er satt i gang tre prosjekter i programmet innenfor en total ramme på 7,5 mill. kroner. Prosjektene blir utført ved Universitetet i Stavanger/IRIS, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo samt ved NTNU i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Prosjektet ved NTNU ble avsluttet i 2008, og prosjektet ved Universitetet i Stavanger/IRIS i 2009. Prosjektet ved Universitetet i Oslo er forsinket pga. sykdom. Publiseringsaktiviteten har omfattet 1 artikkel i vitenskapelige tidsskrifter med referee og en artikkel i andre vitenskapelige tidsskrifter. Det var 1 doktorgradsstipendiat og 1 postdoktor i programmet i 2009. Prosjektene har gode internasjonale koplinger Satsingen er begrenset i omfang, men yter likevel et betydelig bidrag til kompetanse- og kunnskapsutvikling i de fagmiljøene som deltar med prosjekter. Forskningsrådets ressursinnsats må betraktes som et supplement til universitetenes, høgskolenes og instituttsektorens egeninnsats på feltet. Forskningsrådets stipendprogram består av programmer og bilaterale stipendavtaler om utveksling av forskere og studenter mellom Norge og andre land. Programmene skal bidra til internasjonalisering av forskning i Norge. Bevilgningen fra UD finansierer statsstipend og spesialistutveksling mellom Norge og Egypt, India og Kina. Fra og med det akademiske året 2009-2010 omfattes Egypt og India av det nye mobilitetsprogrammet "Yggdrasil". Jf omtalen av stipendprogrammene i årsrapporten til Kunnskapsdepartementet. Satsingen omfatter tre prosjekter som omhandler forvandling av Europas politiske orden; fri bevegelse, arbeidsmarkedsregulering og flernivåstyring i et utvidet EU/EØS i et nordisk og komparativt perspektiv, og endringer i rettskulturer og betydningen av europeisk integrasjon. Framdriften i prosjektene er god og begynner å gi merverdi i form av begrepsutvikling, perspektiver og foreløpige resultater. Møteplassen i 2009 samlet 60 forskningsbrukere fra flere departementer og interesseorganisasjoner. Foreløpige funn fra prosjektene ble presentert og diskutert. Alle de tre prosjektene har brede internasjonale samarbeids- og kontaktflater.
|
maalfrid_b042ad68d97e9e5a78da17f9eac49ef28e51dd93_113
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
ru
|
0.117
|
Absorbance Concentation TOT-P mg/L Real concentratrion of TOT-P mg/L SH 1 0,064 0,155 0,155 SH 2 0,057 0,138 0,138 SH 3 0,073 0,177 0,177 SH 4 0,051 0,123 0,123 SP 1 0,044 0,107 0,107 SP 2 0,061 0,148 0,148 SP 3 0,053 0,128 0,128 SP 4 0,026 0,063 0,063 AVH 1 0,324 0,785 0,785 AVH 2 0,259 0,627 0,627 AVH 3* 0,048 0,116 86,200 AVH 4 0,321 0,777 0,777 AHV 1* 0,036 0,087 114,940 AHV 2 0,406 0,983 0,983 AHV 3 0,182 0,441 0,441 AHV 4 0,337 0,816 0,816 SOL 1 0,305 0,738 0,738 SOL 2* 0,05 0,121 82,644 SOL 3 0,255 0,617 0,617 SOL 4 0,041 0,099 0,099 RY 1* 0,132 0,320 31,250 RY 2* 0,092 0,223 44,840 RY 3 0,012 0,029 0,029 RY 4* Series1 Linear (Series1)
|
maalfrid_8d2e82c69c7bbbe7d15f9397ebe82c1f5304c3d3_88
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.612
|
I. Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer K. Ikke-varige Konproduksjonsmidl. sumv. , a) a) d) Andre ikkeelektriske mask. alt 0 Motorkjøretoyer Skotøy Klær I alt' alt alt' e) Elektriske mask. og apparater c) b) a) b) c) Land- Motorer bruksmaskiner b)
|
maalfrid_78c3455268f04abc2e1fb2ab2f46da4a4a95b7d6_22
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.216
|
NGU NO-7491 Trondheim Norway Visit adress: Leiv Eirikssons vei 39 Telephone: +47 73 90 40 00 Telefax: +47 73 92 16 20 E-mail: ngu@ngu.no www.ngu.
|
maalfrid_5b2ce2e5c83850b8e78f1913c2e47056a14971e5_231
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.105
|
294 3814 49 98 245 3716 119 556 262 1933 7 78 11 128 — — 11 128 1 16 4 18 166 1776 19 59 147 1717 49 334 129 1343 3 54 955 7 22 47 933 30 125 45 163 27 451 10 19 17 432 8 39 14 135 8 4 6 129 2 6 4 123 3 15 4 64 21 191 5 2 16 189 2 28 7 115 12 43 697 3 7 40 690 13 75 20 119 298 4853 7 13 291 4840 90 544 151 1667 26 214 3767 10 15 206 3752 89 388 136 4 127 323 5180 18 55 305 5125 76 650 209 23 42 248 18 24 24 224 — 32 16 9 100 2 2 7 98 3 18 3 29 724 1 4 28 720 16 86 36 8 250 — — 8 250 4 32 12 2 44 558 3 5 41 853 16 102 49 13 2 1 40 — — 1 40 1 3 23 432 3 7 20 425 10 36 16 28 827 2 7 26 820 17 76 23 8 233 — — 8 233 7 28 1 40 — — 1 40 1 3 264 3918 31 67 233 3851 62 487 173 75 1449 1 2 74 1447 18 114 65 50 1144 3 8 47 1136 25 122 48 28 1020 — — 28 1020 23 93 36 5 18 611 — — 18 611 15 67 23 7 70 1776 4 4 66 1772 31 162 54 67 20 128 3023 2 6 126 3017 62 306 146 23 25 340 5 11 20 329 11 54 24 10 64 714 12 38 • 52 676 2 105 35 1 20 — — 1 20 — — 15 317 2 4 13 313 10 57 25 174 3 24 754 1 23 754 20 94 47 303 5 14 326 1 4 13 322 9 40 12 107 30 6 23 423 1 3 22. 420 7 63 18 262 30 4 6 62 2 5 4 57 2 15 3 57 — 24 428 1 1 23 427 5 51 14 219 139 4 5 98 2 4 96 3 13 7 40 30 Sunnhordland f. distrikt (forts.) Bremnes 298 Stord 11 Fitjar 167 Tysnes 56 Strandvik 27 Fusa 6 Samnanger 21 Os 43 Austevoll 301 Nordhordland fiskeridistrikt: Sund 223 Fjell 324 Askøy 42 Laksevåg 10 Fana 29 Haus Bruvik 45 Modalen Hosanger 23 Hamre 28 Meland 8 Alversund Herdla 265 Hjelme 75 Hordabø 50 Manger 28 Sæbø 18 Lindås 70 Amtrheim128 Masfjorden . • • 25 Fedje 65 Bergen Sognefjorden fiskeridistrikt: Brekke 15 Lavik . ....... . 24 Kyrkjebø 14 Vik 25 Balestrand.
|
wikipedia_download_nno_Absolute Music 18_49763
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.824
|
'''Absolute Music 18''' er ei samleplate i den norske Absolute Music-serien og vart utgjeve i 1996.
|
maalfrid_1ac97220df0cd95526d69aaaf2743d3add301619_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.873
|
stridig saksbehandling på linje med andre brudd på saksbehandlingsreglene, se Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 4. utg., s. 281 flg. Situasjonen er etter dette at når Norge er dømt for traktatbrudd for saksbehandlingen i forbindelse med tillatelsene til å bruke Førdefjorden, Repparfjorden og Ranfjorden som deponi for gruveavfall, foreligger det en saksbehandlingsfeil også bedømt etter norsk rett. Oppgaveteksten gir ikke oppfordring til å drøfte den konkrete betydningen av saksbehandlingsfeilene, men kandidatene bør påpeke at det må drøftes om vedtaket til tross for feilen likevel er gyldig etter regelen i forvaltningsloven § 41. Dersom vedtaket ikke er gyldig etter regelen i fvl. § 41, blir spørsmålet om feilen har virket inn på vedtakene. Det gir ikke oppgaveteksten foranledning til å drøfte, men dersom har virket inn, blir spørsmålet hvilken betydning feilen skal ha. Et første spørsmål er om tillatelsene blir ugyldige. Oppgaven gir ikke så mye å spille på her, men tillatelsene ble gitt i 2015 og 2016, og dommen i EFTA-domstolen faller forutsetningsvis sent i 2017 eller i 2018. Ugyldighet vil være til ugunst for partene, det har gått en del tid siden tillatelsene ble gitt og kan hende har partene foretatt investeringer basert på tillatelsene. Det kan tilsi at feilen ikke bør lede til ugyldighet. På den annen side kan nok både den omstendighet at det her er tale om saksbehandlingsregler som skal ivareta miljøet og unngå irreversibel miljøskade tilsi ugyldighet. Det dreier seg om tillatelser, det vil si begunstigende vedtak. Der det knytter seg en saksbehandlingsfeil til slike vedtak er hovedregelen at vedtaket ikke anses som en nullitet, men er angripelig. Her er det slik at adressatene for tillatelsesvedtaket ikke har noen interesse i å angripe det, og oppgaven er taus med hensyn til om andre tilfredsstiller kravene til rettslig klageinteresse. Dette siste er likevel uten betydning siden den absolutte fristen i fvl. § 31 er utløpt. Et første spørsmål er dermed om vedtakene kan omgjøres uten klage. På grunn av tiden som er gått, kommer ikke de spesielle omgjøringsgrunnlagene i fvl. § 35 til anvendelse, men dette er ikke til hinder for at det kan foreligge omgjøringsadgang etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. for så vidt fvl. § 35 siste ledd. De sentrale momentene i denne vurderingen vil være at ugyldighetsgrunnen er at tillatelsene er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, og hvilken grad av innretning som foreligger fra rettighetshavernes side. Etter mitt syn er det mer usikkert om karakteren av de interessene de aktuelle saksbehandlingsreglene skal beskytte har noen plass i denne vurderingen, men helt uten betydning bør det neppe være om de interessene som søkes ivaretatt ikke kan ivaretas på annen måte enn gjennom omgjøring. Dette gir oppgaveteksten liten oppfordring til å drøfte. Det neste spørsmålet er om en (eventuell) omgjøringsadgang skal benyttes. Spørsmålet her er om den omstendighet at Norge er dømt for traktatbrudd og etter ODA art. 33 har plikt til å gjøre det som er nødvendig for å etterkomme den fellende dommen i EFTA-domstolen, en domstol EØS-avtalen art. 108 pålegger EFTA-statene å opprette, samt at Norge etter EØS-avtalen art. 3 «skal treffe alle ... tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser» som følger av EØS-avtalen, medfører at omgjøringsadgang er synonymt med omgjøringsplikt. Selv om kandidaten finner at det ikke foreligger omgjøringsplikt, gjenstår spørsmålet om omgjøringsadgangen bør benyttes. Momentene i denne vurderingen vil være hensynet til lojalitet mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og ODA, veid mot hensynet til dem som har fått tillatelsene og de omkostninger fornyet behandling av søknadene vil innebære for dem.
|
maalfrid_db26789eb17cf9f77b4106ce733dd783fc15606b_51
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Næringsplante: Larven foretrekker først og fremst bøk, men den kan også leve eik og bjørk (Skou 1984). Lokaliteter: Kommune Moss Moss Rygge Lokalitet Jeløya Jeløya-AJby Ekeby Kommentar: Tidspunkt Sommeren 1969 10.8.1996 19.8.1993 Antall 50+ 30+ Observatør Leg: Viggo Ree Leg: Per Tangen, Eivind Sømes o. a. Leg: Lars Ove Hansen o. a. Bøkeflikmåleren ble funnet for første gang Norge på Tjøme i Vestfold sommeren 1969 (Opheim 1972). Det har vist seg i ettertid at den også ble funnet her i Østfold dette året, da i forbindelse med sporadiske fangster utført av Viggo Ree på Jeløya Moss kommune (Hansen Aarvik, i trykk). Magne Opheim har allikevel ikke angitt denne registreringen fra vårt fylke i sin publikasjonen fra 1972, så foreløpig har det ikke vært mulig å finne ut hvilken av disse to registreringer som var den første landet. Bøkeflikrnåleren har fremdeles en god og tallrik bestand ved AJby Søndre Jeløy, og måleren har senere tid også blitt funnet i mengder ved Ekeby i Rygge (Hansen 1995, pers. obs.). Dette er så langt de eneste lokalitetene hvor vi kjenner reproduserende bestander her Østfold. For kuriositetens skyld kan nevnes at det sist sommer og høst fremdeles ble konstatert relativt tallrike bestander ved disse to lokalitetene (pers. obs.). Siden både Te1emarkslunden og området ved AJby Søndre Jeløy innehar statlig vernestatus, burde en tro at bøkeflikrnålerens forekomster skulle kunne være sikret ved disse lokalitetene. For biotopen på Søndre Jeløy er dette tydeligvis ikke tilfelle, siden det foreligger konkrete og langt fremskredne planer om bygging av noe så unyttig og sterilt som en golfbane, da også med plassering innenfor landskapsvernområdet (Eriksen 1998). Bøkeflikmåleren finnes nok sannsynligvis også ved den parklignende Kaialunden i Rygge kommune, og kanskje kan det også være bestander enkelte steder i Halden kommune, slik som for eks. i den nedre delen av Remmendalen. Disse lokalitetene bør da kartlegges videre, siden det trolig også finnes andre sjeldne sommerfuglarter her. Trusler: Hogst av kystnære løvskoger (Hansen Aarvik, i trykk), fortrinnsvis gammel og innplantet bøkeskog. Forvaltningsoppgave: Sikre de to Jgente levestedene i Østfold mot omfattende hogst, og da også ved å forhindre omfattende forandringer av biotopen Søndre Jeløy. RØDLISTESTATUS: Sjelden (R) ØSTFOLDSTATUS: Hensynskrevende (V+) Ansvarsart (A) ALMEPRAKTMÅLER CALOSPILOS SYLVATA Scopoli,1763 Utbredelse globalt: Almepraktmåleren er funnet fra Japan og Kina, gjennom AJtai, Vest-Sibir, Kaukasus og europeisk Russland og Vest-Europa. Her i Europa kjennes den fra det sørlige Fennoskandia og videre sørover Alpene. Arten er vanlig i Danmark, og ogd i den aller sørligste delen av Sverige, hvor den forøvrig er funnet lokalt opp til Bohus1ån og Vlirmland, mens måleren tilslutt også blir oppgitt å skulle være lokalt tallrik den sørlige delen av Finland (Skou 1984; Svensson al. 1994). Utbredelse Norge: Måleren er meget sjelden her i landet, så langt kjennes den kun via et tyvetall innsamlede individer. Disse registreringene er fordelt fylkene Vest-Agder, Vestfold og Østfold, og i tillegg kjennes arten også fra indre Hordaland (Hansen Aarvik, i trykk). Biotop: Almepraktmåleren kan finnes skoger, skogsbryn og parker (Skou 1984), da fortrinnsvis med gode bestander av aktuelle næringsplanter.
|
maalfrid_0b2262797275ea9240d601e18b76f793681d4d7d_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.954
|
for class size, and (ii) with and without instrumenting for class size. Moreover, the coefficient on class size is insignificant and extremely small. Including fixed effects does not change this result. It is hard to think of a scenario where class size is an important omitted variable that biases our grade mixing estimates, but that gives us zero class size effects and unchanged grade mixing effects in the wide range of specifications that we report. Because we exploit the rules documented above as instrumental variables, we investigate their validity in two ways. First we check whether parents and/or schools position themselves in non-random ways around the points where schools are supposed to change the classroom grade composition. A second concern is that there are alternative confounding changes of related school inputs. We discuss each in turn. 4.1 Sorting We can distinguish between two main sources of sorting. The first is supply side sorting which arises when school or local education authorities manipulate enrollment relative to the discontinuities. The main reason for doing so is typically related to funding. In some countries, for example in Sweden, local education authorities are known to sometimes redraw school catchment areas in such a way as to avoid opening a new classroom when maximum class-size rules would dictate this. This is however not an issue here since catchment areas are fixed in Norway. The second potential source of sorting comes from the demand side. When parents prefer mixing or non-mixing classrooms they might decide to enroll their children in a different school. If for example more advantaged families sort in different ways than disadvantaged families, the underlying pupil population at both sides of the discontinuities are no longer comparable. The implicit exclusion restriction in the IV design then breaks down and we would no longer recover reliable estimates. A striking example of sorting was reported in Urquiola and Verhoogen (2009) for Chile. In an earlier class-size study (Leuven et al., 2008) we did not find any similar evidence for Norway. When it comes to institutional sorting this is as expected since catchment areas are fixed.
|
maalfrid_7df6ac353611a7a0ae783e6481de5db9146cb2b2_8
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.818
|
Område ligger etter Sem tettsted og benyttes til jordbruk. Det ligger 9,5 kilometer fra Tønsberg. Grunnen består av hovedsakelig marin strandavsetning, men også noe tykk havavsetning. Kostnader for tomtogkjøring er estimert til å ligge i overkant av 10 400 000 NOK pr år. Det antas at behovet for masseforflytning er begrenset. Noe tilrettelegging av infrastruktur er nødvendig. Gårdsveger og adkomstveg må etableres. Området ligger et stykke unna eksisterende infrastruktur. Grunnen i område består av hovedsakelig marin strandavsetning, men også noe tykk havavsetning. Anlegget vil beslaglegge mye jordbruksjord.
|
maalfrid_b8385793d80a873a0c3c926c621a87fa1f6a6c4b_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
tilstrekkelige opplysninger til å autentisere innehaverens identitet, jf. forslaget til § 3-3. Dette omfatter innehaverens folkeregistrerte navn, fødselsdato og et entydig nummer som identifiserer innehaveren, jf. også bestemmelsen om minimal datamengde for identifisering av en fysisk person i gjennomføringsrettsakt (EU) 2015/1501 til eIDAS- forordningen. For øvrig foreslås det å presisere at nasjonal eID kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonaliteten, for eksempel i henhold til standardiserte krav om teknisk innhold i sertifikatene. Opplysning om alder vil fremgå av fødselsdatoen i sertifikatet, men departementet ber om høringsinstansenes syn på om også innehaverens kjønn bør fremgå. Fra 2032 vil opplysningen om kjønn i fødselsnummeret bli «slått av» i Folkeregisteret. Opplysningen om kjønn vil i stedet registreres i et eget felt i Folkeregisteret. Kjønn er i utgangspunktet ikke en opplysning som er nødvendig for å identifisere innehaveren, men kan være relevant med tanke på å beskytte mindreårige mot seksuelt misbruk på nett (eksempelvis ved at menn/gutter oppgir å være kvinne/jente for å komme i kontakt med mindreårige). Effekten avhenger imidlertid av at tilbydere av nett-tjenester og chattetjenester faktisk krever innlogging med eID, noe som ikke er vanlig i dag. Det vil antageligvis også kun være aktuelt for norske tjenester. Etter personopplysningsloven § 12 kan fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Dette vilkåret vil i mange tilfeller være oppfylt ved bruk av nasjonal eID, men det vil også være situasjoner der det ikke er behov for fødselsnummer. I forskriftsforslaget har departementet tatt utgangspunkt i at fødselsnummeret ikke legges i sertifikatene, men at det i stedet gjøres tilgjengelig for relevante aktører gjennom oppslagstjenesten, jf. høringsnotatet punkt 3.6.2.3 og forslaget til § 6-5. Det kan legges teknisk til rette for å levere nasjonal eID med funksjonalitet for innholdskryptering, som enkelte vil kunne ha behov for. Tap av ID-kortet vil imidlertid gjøre det umulig å dekryptere tidligere kryptert innhold. Dette kan være komplisert for brukerne å forstå. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på om det bør leveres en krypterings-funksjonalitet. De sentrale vilkårene for bruken av den nasjonale eID-en foreslås nedfelt i forskriften § 3-4 som alminnelige vilkår for bruken av nasjonal eID. Den foreslåtte bestemmelsen presiserer at nasjonal eID ikke skal disponeres av andre enn innehaver, og ikke skal anvendes til formål som er i strid med norsk lov, med lovgivningen i anvendelseslandet eller med eventuelle begrensninger fastsatt av Politidirektoratet etter § 1-2 annet ledd. Bestemmelsen presiserer også at en nasjonal eID som er utløpt eller sperret ikke skal brukes med mindre formålet med bruken er dekryptering. Utløpt gyldighetstid eller sperring bør ikke hindre innehaveren i å få rettmessig tilgang til kryptert informasjon. Det er foreløpig ikke planlagt å tillate annen krypteringsfunksjonalitet enn sesjonskryptering ved bruk av nasjonal eID.
|
maalfrid_238df633bf200a0869473ca2146feec0457f6f82_292
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.768
|
zm . 9 s41 cr 4 -.t, t "..., 0 ,-, 0 -.., r. rs . E 15 ...., 11")C) 0 0, CY)C) N C7) C)CY) Aw;,_-,E c.)
|
maalfrid_ece6475028ea4cf11cd23d3297a8f53464162112_160
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.742
|
2016–2017 163 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016 departementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Opptrappingsplanen skal legges frem høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 314 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om en forpliktende opptrappingsplan. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen. «Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.» Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017: «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Medisinske undersøkelser er en av hovedoppgavene til Statens barnehus. Per i dag er det stor variasjon i betalingspraksisen for medisinske undersøkelser utført ved barnehusene. Helse- og omsorgsdepartementet skal avklare hvorvidt barnehusene, skal betale helseforetakene/sykehusene for å utføre medisinske undersøkelser ved barnehusene, og foreta en harmonisering av avtaleverket for å sikre likhet mellom barnehusene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 sidene 314 og 315 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen. «Stortinget ber regjeringen vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017: «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Vurderingen av om rettsikkerheten for barn som dør plutselig og uventet er ivaretatt på en tilstrekkelig måte vil bli sett i sammenheng med arbeidet med en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 315 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen. «Stortinget ber regjeringen foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 4. januar 2017: «Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og Innst. 306 S (2014–2015). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i brev datert 12. februar 2016 gitt i oppdrag å evaluere nærpolitireformen, herunder arbeidet med ledelse, kultur og holdninger. Den foreløpige evalueringen av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger skal leveres i 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 315 orientert om oppfølgingen av Stortingets anmodning om en foreløpig evaluering i 2017. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.
|
wikipedia_download_nbo_Paparazzi (sang)_294529
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
en
|
0.284
|
'''«Paparazzi»''' er en sang av Lady Gaga, og den femte og siste singelen fra hennes debutalbum ''The Fame''. Singelen ble lansert 5. juli 2009. *'''UK & Australian CD single''' # "Paparazzi" (Album Version) – 3: # "Paparazzi" (Filthy Dukes Remix) – 5: *'''Canadian & Australian iTunes remix EP''' # "Paparazzi" (Stuart Price Remix) – 3: # "Paparazzi" (Moto Blanco Edit) – 4: # "Paparazzi" (Filthy Dukes Club Mix) – 5: # "Paparazzi" (James Carameta Tabloid Club Edit) – 4: *'''UK & Ireland iTunes remix EP''' # "Paparazzi" – 3: # "Paparazzi" (Yuksek Remix) – 4: *'''US iTunes Remix EP''' # "Paparazzi" (Demolition Crew Remix) – 3: # "Paparazzi" (James Camareta Tabloid Club Edit) – 4: # "Paparazzi" (Instrumental Version) – 3: *'''French and German iTunes Remix EP/Germany 'The Remixes' CD single''' # "Paparazzi" (Moto Blanco Bostic Dub) – 6: # "Paparazzi" (Radio Edit) – 3: *'''US iTunes Remix EP #2''' # "Paparazzi" (Chew Fu Ghettohouse Radio Edit) – 3:
|
maalfrid_bae2f1d2bbbad90838866c20edc4208a6320cea6_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.608
|
HELT RIKTIG! Det er kun() som kan skrives som en Gausskurve. For det første s˚a er en ting klart: husk at funksjonen() ikke er symmetrisk! En Gausskurve er symmetrisk, dermed() ikke være Gaussisk. Da er vi enige om at Maxwell-Boltzmannfordelingen for hastighetskomponentene, () kan skrives som en Gausskurve: () Det øverste uttrykket her er alts˚a-fordelingen og nederst er en generell Gausskurve. Ved ˚a sammenlikne, finn en verdi eller et uttrykk for (1) gjennomsnittet og (2) standardavviket til(). Ikke g˚a videre før du har svaret. Begge disse svarene er svært sentrale resultater som du f˚ar bruk for mange ganger fremover. Du forst˚a hvordan du finner og her.
|
maalfrid_afbbdc96f57377dd3d4ccdd40a33f0b5688a5650_30
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
en
|
0.864
|
Page 8 GPS Watches for Children – Classification: PUBLIC mnemonic as 2The GPS Watches The GPS watches all have the same basic interaction pattern. Each watch contains a SIM card, which is used to transmit location data (and possibly other information) over 2G / Edge to a back-end service residing in the cloud. A companion smartphone app is used to monitor the watch's movements by retrieving data from the cloud service API. The app must be paired with the watch as part of initial setup. Figure 1 shows the overall data flow between watch, back-end, and app. We have tested the Xplora, Viksfjord, Gator 2 and Tinitell TT1 watches. These are all models that are marketed and sold in Norwegian stores. Most of our tests have been carried out using the Android version of the apps, though the apps are also available for iOS. Country of origin South Korea Retail price 1 995 NOK ($260 USD) Purchase location Spaceworld App Name Xplora T1 Android package kr.co.infomark.kidzon.pcbeta App version 1.1. Manufacturer Wonlex / gpsforbarn.no (Etterforsker1 AS) Country of origin China Retail price 1 999 NOK ($260 USD) Purchase location Enklere Liv App Name SeTracker Android package org.zywx.wbpalmstar.widgetone.uexaaagg10003 App version 4.2.
|
maalfrid_7f76e85bd7e11227fb1d1b5f6310fb988e735d64_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.25
|
NIKOLIC Jordan Botn Botn NIKOLIC Jovan Falstadskogen Moholt NIKOLIC Ljubisa På båten Moholt NIKOLIC Milan 08.12.42 Osen Botn NIKOLIC Milic 22.11.42 Botn Botn Ducic NIKOLIC Milisav Korgen Botn NIKOLIC Milivoje Osen Botn NIKOLIC Milovan Karasjok Botn NIKOLIC Milutin Osen Botn NIKOLIC Predrag Øysand Moholt NIKOLIC Radosav Karasjok Botn NIKOLIC Slobodan Korgen Botn NIKOLIC Stojadin 26.04.43 Botn Botn Ravnaja NIKOLIC Strajin Karasjok Botn NIKOLIC Vidoje Korgen Botn NIKOLIC Vlastimir (BB) Karasjok Botn NIKOLIC Vlastimir (K) Botn Botn NIKOLIC Vukadin Karasjok Botn NIKOLIC Zivorad Osen NIKOLIS Dj Rade Osen Botn NIKOLIS M Adam Beisfjord Botn NIKOLIS M Jovan Beisfjord Botn NIKOLIS M Ranko Osen Botn NIKSIC Mirko Beisfjord Botn NINIC Krsta Saltfjellet Botn NINKOVIC Gavro Osen Botn Svice/Zenica NISAVIC Miloje Karasjok Botn NOGIC Zdravko Beisfjord Botn NOVAK Vlado Øysand Moholt NOVAKOV Milorad 28.03.43 Botn Botn Curug NOVAKOVIC Djuro Beisfjord Botn NOVAKOVIC Ljubodrag 08.11.42 Botn Botn Gresni/Polje NOVAKOVIC Marko Beisfjord Botn NOVAKOVIC Mile Beisfjord Botn NOVAKOVIC Mileta 26.11.
|
wikipedia_download_nbo_Alice Hamilton_336132
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.78
|
'''Alice Hamilton''' (født 27. februar 1869 i New York City, død 22. september 1970 i Hartford i Connecticut) var en sentral USA-amerikansk arbeidsmedisiner. Hun var en pioner på felt som toksikologi og kjemiske stoffers virkning på menneskekroppen. Hun var den første kvinna som fikk ei vitenskapelig stilling ved Harvard Medical School. Alice Hamilton vokste opp i Fort Wayne i Indiana som den nest eldste av fem søsken. Hun fikk sin grunnleggende skolegang ved hjemmeundervisning og gikk seinere på Miss Porter's School, en universitetsforberedende privatskole for jenter i Connecticut. Hun var opptatt av å få en utdannelse som kunne gjøre henne sjølforsørgende, og valget falt på medisinen, et fag som var åpent for kvinner, samtidig som det kunne gjøre henne til et uavhengig og samfunnsnyttig menneske. I 1893 kunne hun ta sin avsluttende medisinske eksamen ved Universitetet i Michigan. Noen års sjukehustjeneste bekrefta en mistanke hun hadde om at direkte pasientpleie ikke var det hun egentlig ønska å drive med. Hun dro til Tyskland, der hun studerte bakteriologi og patologi i München og Leipzig. Oppholdet svarte ikke til forventningene faglig, og hun var heller ikke begeistra for militarismen, anti-semittismen og kvinneforakten hun opplevde i det tyske samfunnet. Tilbake i USA studerte hun først et år ved det medisinske fakultetet på Johns Hopkins-universitetet. I 1897 blei hun så lærer i patologi ved Northwestern University i Chicago. I Chicago bosatte hun seg i Hull House, et boligkompleks som tilhørte settlement-bevegelsen. Dette var ei sosialpolitisk retning som søkte å bygge bru mellom klassene ved at folk fra middelklassen bosatte seg i fattige arbeiderklassestrøk, der de kunne bidra med kunnskap og mer «høyverdig» kultur, samtidig som de etablerte tilbud innen utdanning, helse og velferd. For Hamilton betydde dette at hun kom nært innpå arbeidsfolk og deres problemer, og hun blei etter hvert oppmerksom på at ei rekke skader og sjukdommer hadde tilknytning til arbeidslivet, og da særlig den framvoksende industrien. Hun gjorde seg kjent med faglitteratur på området, og hun merka seg at det fantes lite av dette i USA. I motsetning til i Storbritannia og Tyskland var det amerikanske arbeidslivet også temmelig uregulert. Hun bestemte seg for å endre på dette, og i 1908 publiserte hun sin første artikkel om arbeidsmedisinske spørsmål. I 1908 blei Hamilton oppnevnt til å delta i Illinois' nyetablerte undersøkelseskommisjon for yrkesrelaterte sjukdommer, den første i sitt slag i USA. Det neste tiåret jobba hun intenst på området med hovedvekt på toksikologi. Hun var en pioner innen epidemiologi, der hun benytta seg mye av det som blir kalt «skosåle-metoden», der en går fra dør til dør (og sliter skosåler) og intervjuer folk som har vært i risikosonen for en aktuell lidelse. I en større undersøkelse om blyskader klarte Hamilton og medarbeiderne å identifisere 77 industriprosesser som benytta bly og 578 sikre ofre for blyforgiftning. Kombinert med forbedra laboratorieundersøkelser kunne hun presentere svært overbevisende resultater, noe som gav støtet til viktige reformer innen yrkeshelse. I 1911 blei Hamilton oppnevnt til spesialetterforsker i Bureau of Labor (det seinere arbeidsdepartementet). Hun fortsatte arbeidet med blyskader og dokumenterte sjokkerende dødelighets- og sjukdomsrater. Seinere studerte hun forholda i gummi- og ammunisjonsindustrien. Ei særlig utfordring var å holde øye med de hemmelige ammunisjonsfabrikkene som blei oppretta under første verdenskrig. I 1919 blei Hamilton ansatt ved ei ny avdeling for yrkesmedisin ved Harvard Medical School, den første kvinna i vitenskapelig stilling ved dette fakultetet. Avisa ''New York Tribune'' markerte dette med ei kraftig overskrift: «A Woman on Harvard Faculty — The Last Citadel Has Fallen — The Sex Has Come Into Its Own». Dette var nok en smule overdrevet; fortsatt var det slik at for eksempel de høytidelige eksamensprosesjonene var forbeholdt de mannlige forskerne, som kunne bli med i Harvard Club. Ved ansettelsen fikk Hamilton gjennom at hun fortsatt skulle få bruke mye tid på feltarbeid. Arbeidslivet var rett nok blitt noe mer regulert, men industriveksten åpna for stadig nye problemstillinger. I 1925 gav hun ut oversiktsverket ''Industrial Poisons in the United States''. Hun var også sentral i å få arrangert to nasjonale konferanser om arbeidshelse, en om tetraetylbly (som en hadde begynt å tilsette i bensin) og en om radium. Hamilton fortsatte også sitt internasjonale virke. Fra 1924 til 1930 var hun med i Folkeforbundets helsekomite (som eneste kvinne). Etter å ha pensjonert seg i 1935, fortsatte hun som medisinsk rådgiver for US Division of Labor Standards (Arbeidstilsynet). Her fikk hun også gjennomført sin siste feltundersøkelse, innen viskose/rayon-industrien. Undersøkelsen førte til at Pennsylvania innførte muligheten for erstatning ved yrkessjukdommer. På 1940-tallet gav hun ut både sjølbiografien ''Exploring the Dangerous Trades'' og det reviderte oversiktsverket ''Industrial Toxicology'' (første gang utgitt i 1934). Arbeidet og livet på Hull House gjorde Hamilton stadig mer radikal. Hun var riktig nok konfliktsky, men når det blei nødvendig å konkludere, endte hun opp på arbeidsfolks side. Første verdenskrig gjorde også et sterkt inntrykk på henne. Hun deltok på den internasjonale kvinnekonferansen i Haag i 1915 og reiste deretter rundt i til de europeiske hovedstedene for å framlegge et kvinnenes fredsforslag. Hamilton var også på kvinnekongressen i Zürich i 1919. Etter dette var hun i Tyskland for å studere matmangelen der – tilstanden var den mest rystende hun hadde opplevd. I mellomkrigstida var hennes politiske virke mye knytta til arbeidet. Hun argumenterte mot barnearbeid, for offentlig helsetrygd og for prevensjon. Da spørsmålet om et grunnlovstillegg om like rettigheter for kvinner og menn første gang kom opp i 1932, var Hamilton skeptisk – hun frykta at særvern for kvinner i arbeidslivet skulle gå tapt. I 1927 var hun med på en appell om benødning av anarkistene Sacco og Vanzetti. Som medlem av ei nasjonal utredningsgruppe om sosiale trender i 1930–32 endte hun opp som en skarp kritiker av den amerikanske kapitalismen. Et besøk i Sovjet i 1924 hadde gjort henne begeistra for kommunistenes likhetsprogram, men samtidig var hun negativ til maktkonsentrasjonen og mangelen på ytringsfrihet. Et besøk i Tyskland i 1933 gjorde sterk inntrykk, og hun publisert en serie anti-nazistiske artikler. Hun hadde lenge vært pasifist, men da Hitler erobra land etter land i 1940, konkluderte hun med at USA burde gå med på «den sida vi mener er rett». Hun brukte sine eldre år aktivt innen radikal politikk. I 1952 gikk hun tilbake på sitt tidligere standpunkt og støtta et grunnlovstillegg om like retter for begge kjønn. I leserinnlegg og brev til kongressmedlemmer protesterte hun på McCarthy-tidas antikommunisme og angrep på borgerrettighetene. Hun støtte anerkjennelse av Folkerepublikken Kina, og så tidlig som i 1963 skreiv hun et åpent brev om at USA burde avvikle sitt militære engasjement i Vietnam. Det er kjent at FBI hadde Hamilton under oppsikt i lang tid, faktisk opp til nitti års alder. I 1944 blei Hamilton innført i det ærefulle registeret «Men in Science», og i 1973 blei hun innvotert i National Women's Hall of Fame. I 1947 fikk hun Laskerprisen, som gjerne regnes som det amerikanske svaret på Nobelprisen i medisin. Forskningsenheten ved USAs nasjonalinstitutt for arbeidssikkerhet og -helse (NIOSH) er oppkalt etter henne, og instituttet deler ut en årlig forskningspris i hennes navn. American Chemical Society har oppretta et register over viktige steder og hendelser, National Historic Chemical Landmarks. Her er Alice Hamiltons forskning fra 1897 til 1935 innført. I 1995 kom hun på frimerke i USA. I 2011 fastsatte Illinois' guvernør at 13. september skal betegnes som Alice Hamilton Day. Alice Hamilton døde i 1970, 101 år gammel. Hennes eldre søster var klassisisten og forfatteren Edith Hamilton. * Barbara Sicherman om Alice Hamilton i ''Notable American Women – The Modern Period – a Biographical Dictionary'', bind 4, Harvard University Press 1980. * Omtale på nettstedet Changing the Face of Medicine; besøkt 6. mars 2013. * '''Biografi:''' Barbara Sicherman: ''Alice Hamilton – A Life in Letters'', Harvard University Press 1984, nyutgave 2003. * '''Sjølbiografi:''' ''Exploring the Dangerous Trades'', 1943, nyutgave Miller Press 2007. * '''Barnebok:''' Stephanie Sammartino McPherson: ''The Workers' Detective – A Story about Dr. Alice Hamilton'', Lerner Publishing Group 2011. '''Et lite utvalg fagtekster:''' * ''Lead poisoning in potteries, tile works, and porcelain enameled sanitary ware factories'', Bureau of Labor 1912. * «Lead poisoning in the United States», ''American Journal of Public Health'' 1914. * «Effect of the Air Hammer on the Hands of Stonecutters», ''Monthly Review of U.S. Bureau of Labor Statistics 1918. * «The growing menace of benzene (benzol) poisoning in American industry», ''Journal of the American Medical Association'' 1922. * «What Price Safety: Tetra-ethyl Lead Reveals a Flaw in Our Defenses», ''The Survey'' 1925, gjenopptrykt i ''Journal of Occupational Medicine'' 1972. * «A vasomotor disturbance in the fingers of stonecutters», ''Archiv für Gewerbepathologie und Gewerbehygiene'' 1930. * ''Occupational Poisoning in the Viscose Rayon Industry'', U.S. Dept. of Labor Division of Labor Standards 1940. * ''Industrial toxicology'', Oxford University Press 1947 (sammen med Johnstone). * «Forty Years in the Poisonous Trades», ''American Industrial Hygiene Association Quarterly'' 1948, gjenopptrykt med ei ny innledning i ''American Journal of Industrial Medicine'' 1985.
|
maalfrid_bf2756e70f6c357f180f00a36de2e25645ba7bbd_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.759
|
Postadresse Kontoradresse Telefon Naturforvaltnings- # avdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 Hege Feiring 22 24 58 91 0030 Oslo Org no. Telefaks postmottak@md.dep.no http://www.md.dep. Kommuner iht. Deres ref Vår ref Dato 03.12.2013 Miljøverndepartementet inviterte tidligere i år til en ny forsøksordning for perioden 2014-2018 med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner. Regjeringen har nå besluttet å iverksette forsøksordningen, og samtidig utvide den. Slik at den omfatter alle kommunene som hadde meldt sin interesse for å delta. Alle kommunene som mottar dette brevet kan dermed delta i ordningen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene. Forskriften følger vedlagt. Den finnes også elektronisk her: NB! Vi gjør oppmerksom på at det til Miljøverndepartementets pressemelding om saken på et tidspunkt var linket til feil versjon av forskriften. For at kommunene skal kunne delta i forsøksordningen, må kommunestyret vedta forskriften og sende den til Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014)
|
wikipedia_download_nbo_Jake Roberts_84852
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.91
|
'''Aurelian Jake Smith jr.''' (født 30. mai 1955), best kjent som '''Jake «The Snake» Roberts''', er en amerikansk sporadisk fribryter. Han er kjent for sitt artistnavn grunnet sin fysikk, men også på grunn av sin medbragte pytonslange i ringen. Roberts var en del av World Wrestling Federation (nå World Wrestling Entertainment) på store deler av 80- og 90-tallet der han deltok i deres store show som for eksempel ''WrestleMania'', ''SummerSlam'' og ''Royal Rumble''. Roberts hadde såkalte feider («feuds») med de største navnene i wrestlingen på denne tiden som for eksempel Hulk Hogan, Undertaker, Rick Rude, «Macho Man» Randy Savage og Ultimate Warrior. * Roberts er kjent for sin mørke personlighet noe som kom godt frem i intervjuer, både på og utenfor TV-skjermen. * Roberts har, tross enorm popularitet og mange år i wrestlingringen bak seg, aldri holdt en stor tittel i noe wrestlingforbund. * Roberts har slitt med alkohol- og narkotikaproblemer i de siste årene, men gjør sporadiske opptredener for de store wrestlingforbundene WWE og TNA. * Roberts var på slutten av 2012 i ferd med å gå til grunne på grunn av sitt alkohol og dop-misbruk. Diamond Dallas Page fikk da Roberts til å flytte inn til seg for å gjøre et forsøk på å få han på rett kjøl. 18 måneder senere ble Jake Roberts innlemmet i WWEs Hall of Fame, edru og i bedre form enn på mange år. Disse 18 månedene ble til Pages film ''The Ressurection of Jake The Snake'' som kom i 2015.
|
maalfrid_af505a1ea4acf6bae81ae65ae2012b689dc35612_55
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.916
|
utdanningsnivå. Mens 29 prosent av de med høyest utdanning svarer at «mitt yrke begrenser meg», er det bare 1,5 prosent av de med grunnskoleutdanning som svarer det samme. For de resterende begrunnelsene er det imidlertid oftest den sistnevnte gruppen som utmerker seg. De med grunnskoleutdanning svarer langt oftere enn andre at de ikke vil prakke sine meninger på andre, at de ikke vil irritere folk, at de ikke har noe å si, at de ikke er tykkhudet nok og at de ikke har nok kunnskap om politikk og samfunn. Det ser altså ut til at selv om både de med lav og de med høy utdanning ofte avstår fra å dele sine meninger på internett, så begrunner de dette relativt forskjellig. Når disse begrunnelsene analyseres nærmere ved hjelp av logistisk regresjon for hvert enkelt svar (se Appendikstabell 9)
|
maalfrid_78f4961ee24059a8b9cdf2445e770182882671b0_12
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.896
|
We can input data by hand. Alternatives:
|
maalfrid_b11f74075859f30338ed2ddf3ee75c36216536ef_9
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.466
|
Statistisk sentralbyrå - Kongsvinger NIBIO - deltagelse i undersøkelsen Overnattinger I, 17/00416-2 Undersøkelse om overnattinger med rapporteringsfrist 10. april 2017 RA-0297 U Journaldato: 03.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 31.03.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 035 Svanhovd /Kjersti Wikan Landbruksdirektoratet /Ahmed A Siyad Askens potensiale for å overleve askeskuddsjuke I, 17/00417-2 Innvilget søknad om tilskudd til genressurstiltak, 2017. Prosjekt - Askens potensiale for å overleve askeskuddsjuke U Journaldato: 05.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 02.03.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 33 Skoggenetikk og biomangfold /Mari Mette Tollefsrud Vitor Isaias Silva Midlertidig opphold i NIBIO sine lokaler - Vitor Isaias Silva - Gjestestudent I, 17/00426-3 Avtale - Midlertidig opphold i NIBIO sine lokaler - Vitor Isaias Silva U Journaldato: 05.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 15.02.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 036 - Midlertidig opphold i NIBIO sine lokaler Skadedyr og ugras /Ingeborg Klingen Avskjermet Personalmappe - Gry Lislevand I, 17/00428-2 - Avskjermet Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 03.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 03.04.2017 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: NIBIO Rapport Vol 3 (24) 2017 - Vegetasjon og beite i deler av Romedal- og Stange kommune X, 17/00436-1 NIBIO Rapport Vol 3 (24) 2017 - Vegetasjon og beite i deler av Romedal- og Stange kommune U Journaldato: 05.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 04.04.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 044 Arealundersøkelser /Yngve Rekdal Raghuram Badmi Personalmappe - Raghuram Badmi U, 17/00454-3 Endret ansettelsesdato - Changes in your employment dates U Journaldato: 06.04.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 05.04.2017 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_a1f7cd1f0b419eb4cbd41382efcc39052239cb21_29
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.969
|
være risikoforsterkende om det kompenseres i informasjonsflyten til aktørene. Havarikommisjonen mener undersøkelsen viser at midlertidig arbeid i en prosjektorganisasjon krever risikoreduserende tiltak som kompenserer for sårbarheten som tilføres ved mange leverandører og separate aktiviteter. Byggherres ansvar her kan ikke fraskrives. Delprosjektet var planlagt og koordinert av Bane NOR, og var på ulykkestidspunktet omtrent i rute. Entreprenøren Infranord gjorde underveis endringer i oppdraget til fører som gjorde at operasjonen tok lenger tid og ble mer omfattende enn forventet. Konsekvensene av dette opp mot andre aktiviteter i prosjektet ble ikke fullt ut formidlet til fører, og resultatet ble at vedkommende opplevde usikkerhet om vognrekkefølgen og et stort tidspress. Havarikommisjonen har fått beskrevet fra flere hold et forløp med mange ulike beskjeder om hvilke vogner som skulle med i skiftet og ikke, og hvilke som skulle snus på svingskiva. Havarikommisjonen mener et tiltak mot dette kunne vært å fremført materiellet til Stavanger en dag tidligere, sørget for at vognstammen ble skiftet riktig sammen og deretter parkert på riktig sted til arbeidet startet. I utgangspunktet blir tidspunktene for de planlagte aktivitetene kommunisert til alle arbeidsledere i prosjektet, som deretter har ansvar for å formidle dette videre til sitt personell. Endringer underveis i prosjektet ble formidlet på telefon via arbeidsledere til de som ble berørt. Det er dermed ikke gitt at alle til enhver tid er oppdatert på gjeldende status for fremdrift, og at man fortsatt tror et arbeid er planlagt å starte selv om det i virkeligheten er utsatt. Relevant informasjon til rett tid, også til de som indirekte blir berørt av endret fremdrift, har i denne saken vist seg å være vesentlig. Havarikommisjonen vil peke på en rekke faktorer som kan ha bidratt til å gjøre skifteoperasjonen mer stressende enn nødvendig: Bruddet var tidligere blitt fremskyndet 18 timer. Dette ble formidlet til fører først rett før oppstart av arbeidet. Det som skulle vært fri for fører ble arbeidsdag. Parkeringen på Ganddal lørdag kveld ble ifølge fører gjort i henhold til ny beskjed fra prosjektet ved Infranord. Oppdraget gikk opprinnelig ut på å kjøre skiftet helt inn til driftsbanegården. I etterkant av ulykken mener Infranord på sin side at dette ikke stemmer, og at skiftet skulle vært kjørt inn med en gang. På dette punktet er man uenige om hvor misforståelsen oppstår. Siden skinnegangen skulle rives mellom Ganddal og Stavanger senere samme dag ble det tidskritisk å få med alle vognene på rett side av bruddstedet. Beskjed om riving av skinnegang ble gitt til relevante personell på lørdag, men ikke til fører. Infranord opplyser at tidspunktet for riving av skinnegang ble endret underveis i arbeidet på grunn av en forsinkelse. To MFS-vogner og en dekningsvogn som hadde blitt brukt under arbeidet i pinsen stod fortsatt parkert på Ganddal, og arbeidsleder hos Infranord forventet at disse også ble tatt med inn på anleggsområdet allerede lørdag. Fører var ikke klar over at disse skulle være med i skiftet inntil rett før avgang fra Ganddal. Siden skinnegangen skulle rives ble det tidskritisk å få med alle vognene på rett side av bruddstedet. Skiftet med fire vogner var allerede klargjort og klart til å dra fra Ganddal da tre nye vogner måtte settes inn i skiftet.
|
wikipedia_download_nbo_Rina Mariann Hansen_257530
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.815
|
'''Rina Mariann Hansen''' (født 26. oktober 1977) er en norsk politiker (Ap). Hun har siden 11. juni 2020 vært byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold. Før det var hun byråd for kultur, idrett og frivillighet fra 2015 til 11. juni 2020. Hansen er utdannet statsviter med eksamen fra Universitetet i Oslo i 2000. Hun har sittet i Oslo bystyre siden 2003, og tidligere vært leder i Oslo AUF og nestleder i Oslo Arbeiderparti.
|
maalfrid_99d18ebb257f46fe755b9684900ea0e0339b9b71_357
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.239
|
1Enheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Jordbrukstellingen, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/jt1999/ . 1Enheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2Kålrot, nepe og fôrbete. Jordbrukstellingen, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/jt1999/ . 1Omfatter all avling fra eng til slått, omregnet til høy. Tallene f.o.m. 1995 er ikke sammenlignbare med tidligere år grunnet endret beregningsmåte. T.o.m. 1992 feitingsfôrenhet (FFE), f.o.m. 1993 mjølkefôrenhet (FEm). 1 fôrenhet = fôrverdi av 1 kg bygg. Jordbruksavlinger, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/jordbruksavling/ . Jordbruksareal i alt Korn, erter og oljevekster til modning Rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster Poteter Andre vekster på åker og i hage og brakk Eng til slått og beite I alt Av dette I alt Av dette fulldyrka Hvete Bygg Havre 1939. . . . . . . . . . . . . . . . . 11 161 1 837 412 468 870 350 507 252 8 216 5 296 1949. . . . . . . . . . . . . . . . . 10 456 1 520 308 400 758 318 582 281 7 755 5 422 1959. . . . . . . . . . . . . . . . . 10 107 2 182 93 1 409 647 266 552 479 6 628 4 864 1969. . . . . . . . . . . . . . . . 9 553 2 522 38 1 847 541 278 326 257 6 169 4 584 1979. . . . . . . . . . . . . . . . 9 535 3 252 170 2 001 1 007 320 214 360 5 388 4 157 1989. . . . . . . . . . . . . . . . 9 911 3 530 382 1 760 1 322 397 189 316 5 478 4 385 1999*. . . . . . . . . . . . . . . 10 378 3 343 515 1 831 907 312 149 187 6 388 4 883 Jordbruksareal i alt Korn og oljevekster til modning Rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster Poteter Andre vekster på åker og i hage og brakk Eng til slått og beite I alt Av dette I alt Av dette fulldyrka Hvete Bygg Havre . Østfold . . . . . . . . . . . . . . . 769 635 162 221 218 9 10 15 101 79 Akershus og Oslo. . . . . . . 812 652 87 286 262 9 6 12 133 103 Hedmark . . . . . . . . . . . . . . 1 084 599 56 354 182 33 49 18 385 334 Oppland . . . . . . . . . . . . . . 1 028 253 26 195 28 50 17 11 697 555 Buskerud . . . . . . . . . . . . . . 524 272 54 139 72 10 5 19 217 166 Vestfold. . . . . . . . . . . . . . . 436 312 110 123 62 6 15 39 64 54 Telemark . . . . . . . . . . . . . . 262 98 13 59 24 6 3 11 144 115 Aust-Agder . . . . . . . . . . . . 120 13 0 9 3 2 2 7 96 85 Vest-Agder . . . . . . . . . . . . 202 8 0 4 3 4 1 2 186 143 Rogaland. . . . . . . . . . . . . . 969 36 1 32 3 52 9 10 863 464 Hordaland . . . . . . . . . . . . . 471 1 0 1 0 4 1 12 454 271 Sogn og Fjordane . . . . . . . 477 1 0 1 0 3 2 9 462 302 Møre og Romsdal . . . . . . . 617 17 0 15 2 6 3 4 588 484 Sør-Trøndelag . . . . . . . . . . 763 151 1 126 24 26 4 3 578 502 Nord-Trøndelag. . . . . . . . . 885 292 4 264 23 44 16 9 524 470 Nordland . . . . . . . . . . . . . . 579 3 0 3 0 21 5 3 548 453 Troms . . . . . . . . . . . . . . . . 273 - - - - 19 3 1 251 221 Finnmark . . . . . . . . . . . . . . 106 - - - - 8 0 0 97 83 Hvete Rug Bygg Havre Potet Grønnfôrog silovekster Høy Avling i alt, fôrenh. 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . 466 261 415 466 2 575 2 824 785 383 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . 465 312 367 425 2 275 2 697 780 364 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 260 278 256 2 662 2 419 709 302 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . 511 392 365 359 2 496 2 598 763 392 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 225 294 268 2 309 2 708 734 342 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 355 312 379 2 224 2 340 518 360 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . 453 325 390 397 2 313 2 375 532 381 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . 431 281 380 380 2 623 2 334 545 382 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 469 404 371 418 2 684 2 385 549 390 1999* . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_9db1e2bbd3c54755ac1d72d1cfe7c58943e71626_26
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.938
|
Salaries at the NSO can be outmatched by International Organizations (or private enterprises). The advantages of working in the NSO should be made more visible. The recruitment process is too long and the NSO need a better capacity in human resources management and on-the-job training to fill the gaps. Per diems should not be an incentive. The per diem rates should only cover the additional expenses for travelling. Incentives might be helpful to booster the progress of the program especially in an organization with normal salary. The incentives should then have a direct connection to the timeliness and credibility of outcomes (e.g. reports, or on a lower level data collection, clearance, storage, analysis). To connect them only with one part of the working process is counterproductive. If financial incentives are not possible due to scarce resources social security measures (such as unlimited contracts, social contributions, etc.) could be assessed jointly with the responsible institution of GoM. Special anti-corruption measures are neither defined nor considered by the program. NSO has not outsourced any major part of the statistical process so the risk for kick-backs is low. The Agreement stipulates that invitations to tender shall include a clause on cancellation in the case of illegal or corrupt practices and a number of other anti-corruption and transparency regulations. The financial input of the Government of Norway should only be used to reach the programme"s objectives. How can the budget be protected against a misuse and what kind of anti-corruption measures are implemented? During this assignment it was not possible to analyse in detail the reimbursement procedures of the project. There is no report on illegal or corrupt practices in the third phase of the project. As far as accounts are concerned, the Agreement specifies that the auditing of project accounts will be done by the Malawian National Audit Office and will be presented to Norway no later than six months after each financial year. The audit reports provided are not explaining in detail the audit procedures.
|
maalfrid_842f08335f7e931bec008095eacaa5451b572cce_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.514
|
(111) (151) 2016.06.22 (180) 2026.06.22 (891) 2016.11.24 (210) 201614724 (220) 2016.12.08 (540) (546) (730) Reckitt Benckiser Finish B.V., Siriusdreef 14, 2132WT HOOFDDORP, Nederland (740) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Bleaching preparations and other substances for laundry use and dishwashing; dishwashing preparations; dishwasher cleaner, freshener and deodoriser; rinse agents; polishing preparations for kitchen and glassware; cleaning, polishing, scouring and abrasive preparations; soaps; decalcifying and descaling preparations for domestic use; all aforementioned goods with or without a disinfective component. 2020.07.27 (450) 2020.08.03 (111) (151) 2016.09.12 (180) 2026.09.12 (210) 201615285 (220) 2016.12.22 (540) (546) (730) FQ IP AB, Kungsgatan 28, 41119 GÖTEBORG, Sverige (511) Klasse 7 Flexible conveyors, namely belt conveyors and roller conveyors. 2020.07.27 (450) 2020.08.
|
maalfrid_c671621953da45856e9b9b74bae3fb4eaa879162_2
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.704
|
14. Effektestimatet presist (p = 0.01), forskjell av klinisk betydning signifikant, men antall hendelser er noe lavt.; 15. Systematisk oversikt [23] . Systematisk oversikt [23] . 16. Risiko for systematiske feil var uklar i tre studier og høy i en studie; Risiko for systematiske feil var uklar i tre studier og høy i en studie; KI krysser linjen for ingen effekt (p=0.07).; Ukjent; 17. Systematisk oversikt [29] . Systematisk oversikt [29] . 18. Substudie i en RCT, kjenner ikke seleksjon; Substudie i en RCT, kjenner ikke seleksjon; Relativt få hendelser; Ukjent; 19. Systematisk oversikt [23] . Systematisk oversikt [23] . 20. Den minste studien med kun 3 hendelser var ikke blindet, noe uklar risiko for bias i en annen; Den minste studien med kun 3 hendelser var ikke blindet, noe uklar risiko for bias i en annen; noe få hendelser, men presist effektestimat; Ukjent; 21. Systematisk oversikt [23] . Systematisk oversikt [23] . 22. Manglende blinding i de tre minste studiene ; Manglende blinding i de tre minste studiene ; Ukjent; 23. Systematisk oversikt [23] . Systematisk oversikt [23] . 24. Noe å trekke for i en liten studie, men denne har liten vekt ; Noe å trekke for i en liten studie, men denne har liten vekt ; Vidt KI som krysser linjen for ingen effekt (p-verdi ikke oppgitt); Ukjent; 25. 26. Systematisk oversikt [22] . Kontrollarm i referanse brukt for intervensjonen . 27. Risiko for systematiske feil var uklar ; Inkonsistens i resultater, men de to største studiene viste klar effekt; tallene basert på subgruppeanalyse ; Ukjent; 28. 29. Systematisk oversikt [29] . Kontrollarm i referanse brukt for intervensjonen . 30. I studie, subpopulasjon; Ukjent; Effektestimat fra enkeltstudie. KI relativt vidt og krysser linjen for ingen effekt.; Ukjent; 31. 32. Systematisk oversikt [29] . Kontrollarm i referanse brukt for intervensjonen . 33. Subpopulasjon i enkeltstudie, mulig seleksjon/bias; Effektestimat fra enkeltstudie. KI relativt vidt og krysser linjen for ingen effekt.;
|
maalfrid_107bc9c6893dbab2a995aa1c415b7cb9389836dd_3
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.454
|
47.Hønsehus tilhørende slusemesterbolig, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165621069. 48.Nummeret utgår 49.Vaskehus tilhørende slusemesterbolig, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165621042. 50.Ventebrygge nedstrøms, gnr. 123 bnr. 12. 51.Smie, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165621018. 52.Sag, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165621026. 53.Fløterbrakke, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165621034. 54.Vakthus, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr. 165626087. 55.Stivlense oppstrøms, i forlengelse av ledeskjerm, gnr. 123 bnr. 12. 56.Brygge, gnr. 121 bnr. 6. 57.Varehall på bryggen, gnr. 121 bnr. 6, bygningsnr. 165618513. Kviteseid kommune (0829) 58.Brygge, gnr. 40 bnr. 166. 59.Varehall på bryggen, gnr. 40 bnr. 166, bygningsnr. 166232198. 60.Pakkhus på bryggen, gnr. 40 bnr. 166, bygningsnr. 166232171. 61.Brygge, gnr. 23 bnr. 23. 62.Varehall på bryggen, gnr. 23 bnr. 23, bygningsnr. 166229189. 63.Brygge, gnr. 22 bnr. 1. 64.Varehus ved bryggen, gnr. 22 bnr. 1. Tokke kommune (0833) 65.Brygge, gnr. 2 bnr. 5 og 19. 66.Varehall på bryggen, gnr. 2 bnr. 19, bygningsnr. 140527572. 67.Pakkhus ved bryggen, gnr. 2 bnr. 5 og 19, bygningsnr. 140527580. 68.Brygge, gnr. 146 bnr. 24. 69.Varehall på bryggen, gnr. 146 bnr. 24, bygningsnr. 140544744. 70.Butikk og lager ved bryggen, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr. 140544736. 71.Uthus tilhørende butikk/lager, gnr. 146 bnr. 4. 72.Varelager for Åmdals verk, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr. 140544752. 73.Utslagsplass med tømmervelte på Lastein, gnr. 22 bnr. 14. 74.Brakke på utslagsplassen på Lastein gnr. 22 bnr. 14, bygningsnr. 19731642.
|
maalfrid_095890fc9500891c00d1376c184ba45a4c007d1e_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.782
|
Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur på eksamen faller mandag 14. juni kl. 14.00. Sensuren kan hentes på StudentWeb fra ca kl. 14.30 samme dag. Sensuren regnes som mottatt av studentene når den slås opp.Vi minner om at kandidater som ønsker begrunnelse må søke om dette til instituttet etter sensur har falt. Frist for å klage på karakteren er tre uker etter sensur har falt. Oppgavesettet består av inkludert denne. Kandidaten skal levere både originalen og kopien av besvarelsen. NB! Skriv hardt nok til at kopien blir leselig. Tusjpenn kan ikke brukes. Husk å notere deg kandidatnummeret ditt.
|
wikipedia_download_nbo_Knut Forseth_420794
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.907
|
'''Knut Forseth''' (født 17. februar 1893 i Klæbu, død 26. oktober 1979 i Mære) var e-verksbestyrer i Sparbu, Aure og Stemshaug og Tustna, og lokalpolitiker i Sparbu kommune. Han var NS-oppnevnt ordfører i Røra kommune fra 11. juli 1942 til 26. juli 1944. Han var driftsbestyrer for Sparbu e-verk fra 1920, og fulgte med når everket ble overtatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1. juli 1943. Fra 1951 var han bestyrer for ''Aure og Stemshaug kraftlag'' på Nordmøre, og fra 1952 også for ''Tustna kraftlag''. Han gikk av med pensjon i 1966. Han var født på gården Forsæth i Klæbu, og giftet seg i 1925 med Olaug Lovise Sørli (1895-1979) fra Sparbu. Forseth satt i kommunestyret og formannskapet i Sparbu 1938–40 som representant for Arbeiderpartiet, Han var skolestyre-kretsformann for Mære i 1937. I 1943 satt han som NS-oppnevnt medlem av herredstinget i Sparbu. Da Sparbu kommunestyret etablerte seg igjen høsten 1945, ble det valgt en erstatter for Forseth. Han var med på å starte Sparbu teaterlag i 1922. I 1970 var han formann i Sparbu eldreforening. Under landssvikoppgjøret i 1947 ble han dømt til 6 måneders fengsel, rettighetstap i 10 år og 100 kr i saksomkostninger. Han ble også fradømt sin stilling som avdelingsbestyrer i Nord-Trøndelag elektrisitetsverk i Sparbu.
|
maalfrid_fffff27b1bd723a71d8f43f2100fd6941c86e118_115
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.276
|
Nordturer Måned Stykkgods i tonn Postm3 Januar Februar Mars April Mai Juni_ Juli. 686 400 477 422 534 438 511 347Ø 1951. 86 Tabell 2. Gods- #og passasjertrafikk i 1949. Mai—desember. 2 Juni—desember. Tabell 3 a. Stykkgodstrafikk på nordturene i januar—april 1949. Måned a =---- lastet b =-- #1.°8set Stykkgods i tonn . Postovermål2 vravgang Trondh. m3 Bergen Flm Florø– Kri st.- sund N. Trond- ; helm Stokksund— Bodo' Lofoten og Yesterál en Troms Finnmark I alt Januar a 1 057 290 1 629 365 – – – 3 341 173 b – 196 84 382 651 709 1 319 3 341 – Februara 1 165 334 1 902 548 – – – 3 949 240 b – 196 149 423 807 878 1 496 3 949 – Mars. . . . . . . a 1 389 346 2 033 544 – – – 4 312 272 – 208 175 542 846 1 018 1 523 4 312 – April a 746 251 1 900 503 – – – 3 400 142 b – 111 120 425 630 815 1 299 3 400 – Jan.—april a 4 357 1 221 7 464 1 960 – – – 15 002 827 b – 711 528 1 772 2 934 3 420 5 637 15 002 – Under <(lastet» er her tatt med alt som er lastet nordenfor Trondheim. Postmengde ombord utenom postrommet.
|
wikipedia_download_nno_Parallell (fleirtyding)_68344
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.55
|
'''Parallell''' kan syne til til:
|
maalfrid_4d6cc538228b0381301da698dbc5e655950771bc_13
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.82
|
Table 1: Number of weather windows of 72 hours and design criteria Hs 2m. Thefactor 078 according to Level C, standard wave forecast is applied to the control run (Ctrl), the median (Med.) and the mean of the ensemble. Top part: BCT calibrated forecast; Bottom part: Raw ensemble. Obs Forecast Ctrl Med. Mean ENS50 ENS49 ENS48 ENS47 ENS46 ENS45 Yes Yes 41 42 42 32 48 51 57 58 59 Yes No 27 26 26 36 20 17 11 10 9 No Yes 0 0 0 0 0 2 2 2 3 No No 36 36 36 36 36 34 34 34 33 Yes Yes 44 45 46 53 60 63 63 64 66 Yes No 24 23 22 15 8 5 5 4 2 No Yes 0 0 0 3 6 6 8 8 8 No No 36 36 36 33 30 30 28 28 28 BCT in the-factor method. The method is rather conservative for standard weather forecast with around 41-42 predicted 72-hour 20m weather windows of a total of 68 and around 39-40 predicted 24-hours 15m weather windows of a total of 67 observed. With a meteorologist on site, the-factor method predicts 46-48 and 44-46 of the weather windows, respectively. The ENS50 of the calibrated ensemble (BCT) is too conservative in predicting the 72-hours 20m weather window (table 1), where only 32 weather windows are forecasted. Using ENS49 would result in 48 correctly forecasted weather windows in Table 1 and 51 24-hours 15m weather windows in table 3. This is less conservative than with the -factor method, while still avoiding false predictions. A challenge is to estimate the certainty of this result, for which a longer data set is needed. Table 2: As for table 1 but with-factor 0.86 according to Level A, meteorologist on site. Obs Forecast Ctrl Med.
|
maalfrid_dbf493500cbd3aeba58c5c80cb4f2cb30aa4f77d_4
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
pt
|
0.115
|
1. Innledning ........................................................................................................................................1 2.Kontroll av foryngelsesfelt ...............................................................................................................2 2.1. Generelt ............................................................................................................................2 2.2. Utvalg av hogstfelt ............................................................................................................2 2.3. Beregninger ......................................................................................................................3 2.4. Resultater .........................................................................................................................5 2.4.1.Beskrivelse av feltene ....................................................................................................5 2.4.1.1. Treslag og bonitetsfordeling ................................................................................... 5 2.4.1.2. Feltenes størrelse ................................................................................................... 6 2.4.1.3. Driftsveilengde og høyde over havet ..................................................................... 6 2.4.1.4. Skogkategori ........................................................................................................... 7 2.4.2.Miljøvurdering av hogst og foryngelse ...........................................................................7 2.4.2.1.Miljøregistrering og ivaretakelse av viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ................ 7 2.4.2.2. Landskapstilpasning ............................................................................................... 8 2.4.2.3. Lauvtreinnslag, kantsoner og livsløpstrær ............................................................. 8 2.4.2.4.Rydding av bekker og stier, kjøreskader ................................................................ 8 2.4.2.5. Kulturminner ............................................................................................................ 9 2.4.3.Hogst og foryngelse .......................................................................................................9 2.4.3.1. Hogstform ............................................................................................................... 9 2.4.3.2. Hogstklasse før hogst ........................................................................................... 10 2.4.3.3. Foryngelsesmetode .............................................................................................. 12 2.4.3.4. Markberedning og vegetasjonskontroll ................................................................ 13 2.4.3.5. Grøfting/grøfterensk ............................................................................................. 14 2.4.4.Foryngelsens tilstand .................................................................................................. 14 2.4.4.1. Antall utviklingsdyktige planter per dekar ............................................................. 14 2.4.4.2. Treslagsvalg i foryngelsen .................................................................................... 18 2.4.4.3. Behov for oppfølgende skogkulturtiltak ................................................................ 19 2.5. Vurdering av resultatene i 2010 i forhold til kontrollen i 2009 ......................................... 20 3.Kontroll av skogsveger ................................................................................................................. 22 3.1. Kontrollopplegget ............................................................................................................ 22 3.2. Resultater ........................................................................................................................ 22 4.Kontroll av skogbruksplanprosjekter ............................................................................................ 25 4.1. Grunnlaget for beregningene .......................................................................................... 25 4.1. Resultater ........................................................................................................................ 25 5.Vedlegg ........................................................................................................................................
|
wikipedia_download_nno_Kamnik-Alpane_44058
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.694
|
'''Kamnik-Alpane''' (slovensk ''Kamniške Alpe'', tysk ''Steiner Alpen'') er ei fjellkjede som høyrer til Dei sørlege kalksteinsalpane nord i Slovenia og langs grensa til Austerrike. Namnet kjem frå byen Kamnik. Etter den største elva i fjellkjeda, Savinja, vert fjella òg stundom kalla '''Savinja-Alpane''' (slovensk ''Savinjske Alpe'', tysk ''Sannthaler'' eller ''Sulzbacher Alpen''). Elva Kamniška Bistrica har kjelda si i Kamnik-Alpane. Det finst ein liten isbre nedanfor Skuta, som er den austlegaste isbreen i Dei sørlege Alpane. Kamnik-Alpane ligg på grensa mellom Austerrike og Slovenia, mellom elvane Sava og Savinja. Historisk har dei danna grensa mellom hertugdøma Kärnten, Steiermark og Krain. Trippelpunktet på grensa låg ved Uršlja gora. * Grintovec – 2558 moh. * Jezerska Kočna – 2540 moh. * Skuta – 2532 moh. * Ojstrica – 2350 moh. * Storžič – 2132 moh. * Raduha – 2062 moh. Totalt strekkjer 28 fjell seg over 2000 meter i fjellkjeda. Den slovenske delen av kjeda dekkjer om lag 900 km². Om lag tre fjerdedelar av overflata er skogkledd, medan dei høgare toppane er trelause og berglendte. I aust grenser Kamnik-Alpane til Celjehøglandet ved elva Dravinja. I nordvest ligg Karavankane og Vellachdalen. Dei viktigaste fjellovergangane mellom Kärnten og Øvre Krain er Jezersko Pass (slobensk Jezersko sedlo tysk ''Seebergsattel'') og Pavličpasset (slovensk ''Pavličevo sedlo'', tysk ''Paulitschsattel''). På den slovenske sida finst det skiområde, medan turismen i Vellachdalen er retta mot kurstader. * ''Denne artikkelen bygger på «Kamnik Alps» frå , den 20. april 2009.'' * Kamnik-Savinja Alps på Hribi.
|
altaposten_null_null_20161007_48_193_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.851
|
Inn på budsjettet? voksne. Voksenopplærings midler på en million har gitt tett oppfølging og eksamen for mange av de som ikke fullførte skolen på normert tid eller har voksenrett. Finnmark fylkes ting vedtok tidligere i år at til budet skulle videreføres, men pengene fulgte ikke med og ad ministrasjonen har i realiteten punktert oppstart i høst. I inn stillingen til administrasjonen var det heller ikke penger med. - For meg var det viktig at vi nå fikk bekreftet at fylkestin get faktisk har gitt grønt lys for videreføring av tilbudet i Alta. Jeg oppfatter det dithen at intensjonen er at skolen skal videreføre tilbudet, sier Kristen Albert Ellingsen (H) etter mø tet. Han medgir at det ikke ble vedtatt å bevilge penger. - Det skal tas innenfor skolens rammer, men vi skal også gjen nom en budsjettprosess for 2017, der det er mulig å øremer ke penger, mener Ellingsen.
|
maalfrid_fbdf8c9651bf8388db0411905d75c57c6f2a3b5f_30
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.601
|
Eriksson, H., Gunther, J. & Ruin, M. (2005). MDM combines the advantages of dry and wet mixing. , Vol.1.2, pp. 509-520. Ekström J. (2014). Trafikverket, Sweden. Personal communication. Esrig, M.I. (1968). Pore pressures, consolidation and electrokinetics. 94(4 SM): 899-921. EuroSoilStab (2002). Development of design and construction methods to stabilise soft organic soils. CT97-0351. Project No.: BE 96- 3177. Industrial & Materials Technologies Programme (Brite-EuRam III), Brussels. Fang, Z., & Yin, J. H. (2007). Responses of excess pore water pressure in soft marine clay around a soil–cement column. 7(3), 167-175. Feldkamp, J.R. & G.M. Belhomme. (1990), Large-strain electrokinetic consolidation: theory and experiment in one dimension. 40(4): 557-568. Fourie, A.B., Johns, D.G. & Jones, C.J. (2007). Dewatering of mine tailings using electrokinetic geosynthetics, . 44(2): 160-172. Fourie, A.B. & Jones, C. (2010). Improved estimates of power consumption during dewatering of mine tailings using electrokinetic geosynthetics (EKGs). 28(2): 181-190. Gallagher, P. M., & Mitchell, J. K. (2002). Influence of colloidal silica grout on liquefaction potential and cyclic undrained behavior of loose sand. 22(9), 1017-1026. Grimstad, G., Andresen, L. & Jostad, H.P. (2012). NGI-ADP: Anisotropic shear strength model for clay. 36 (4), 483–497. Gunther, J., Holm, G., Westberg, G. & Erikssson H. (2004). Modified Dry Mixing (MDM) – a new possibility in deep mixing. . (not available). Gylland, A. S., Rueslåtten, H., Jostad, H. P., & Nordal, S. (2013). Microstructural observations of shear zones in sensitive clay. 163, 75-88. Hallingberg, A. (2005). Soil displacement due to installation of lime cement columns. , Vol.1.2, pp. 431- 438. Hamir R.B., Jones C. & Clarke B.G., (2001). Electrically conductive geosynthetics for consolidation and reinforced soil. 19(8): 455-482. Helle TE, Gjengedal I, Emdal A, Aagaard P and Høydal Ø, (2013). Potassium Chloride as Ground Improvement in Quick Clay Areas – A Preliminary Study. , L' Heureux et al. (Ed). ISSN 2213-6959 (electronic). Horpibulsuk, S., Rachan, R., Suddeepong, A., & Chinkulkijniwat, A. (2011). Strength development in cement admixed Bangkok clay: laboratory and field investigations. 51(2), 239-251. Holm G. (editor) (2006). . Summary Report, Swedish Deep Stabilization Research Centre, Report No 18, Linköping, Sweden.
|
altaposten_null_null_20111027_43_249_1_MODSMD_ARTICLE64
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.8
|
Alta motettkor og Ensemble Noor var mer opp til årets julekonsert med fjerde utgave av Klassisk november. BREDT PROGRAM: I år er Mozart, Vivaldi, Purcell og Haydn blant komponistene som koret bringer \ridere i Elvebakken kirke neste onsdag.
|
maalfrid_3618159ab72f2dce77983e1e38321c097c0725eb_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.258
|
(Lettres expédiées des différents bureaux de poste). Postanstalter, amter (Bureaux de poste, prétectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres) Postanstalter, amter (Bureaux de poste, préfectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres) 8,8 4,2 3,8 3,8 7,0 0,4 0,7 4,1 28,2 83,6 4,5 3,3 2,o 1,5 0,8 1,6 1,1 1,0 1,1 0,6 1,3 1,5 4,8 2,6 6,3 1,6 1,2 1,0 14,7 2,2 0,7 1,4 1,2 1,3 8,o 6,5 6,5 5,8 27,6 Klep Station. . . Sele paa Jæderen* . Haaland . . • Tananger . . Hinna . . . Hillevaag . . . Aamøen, Ostre . . Riskekverv en . . Høiland paa 3 æderen Skudenes . Kopervik . Høle i Ryfylke . Oltesvig . . Dirdal . . Frafjord . . . Sangesand i Ryfylke Fossan i Ryfylke Helle i Ryfylke. Lysebotn . • . Jørpelandsvaagen . Idsal i *Ryfylke . Kjolevig . . . Bjøreimsbygdp . Tau. Fisk aaen . . . A ardal i Ryfylke Fister Kaadavaagen Skartveid . Hjelmeland . . . Jøsenfjorden . . Skaar i Ryfylke Skiftun . . Tøtlandvigen . Olesund . . Suldal Nesflaten . . Sande i Ryfylke Saudesjoen . . Sand . Vanvik i Ryfylke Sand Erfjord . . . . Jelse Erø en . Jelse . Marvik• - • Finn() Finnø • Talgø .. Steinnesvaagen Fogn .. • • Mosterø . . . Mosterø A amøen, Vestre . Utstein Kloster . . Bru. . . . Kvitings ø . . Rennes() Ho dne . Sorb ø . Sjernerø . . . . Sjerner0 Eidssund i Ryfylke Jørstadvaag . • • Nerstrand . . Nerstrand . Imsland . . . !Vikedal Ilsvaag . Vikedal Sandeid . . . - Vass, Nedre . . !Vass Vass, Ovre . . • -- • • SkjoldeArømmen Skj old Skjold .... Grindefjord . . Tysvær . . . . Tysvær Hervig i Ryfylke Førland . . . - Førresvik . . . Bokn . Aakrehavn . . Aakre . Ferkingstad . . Skudenes Veavaagen .. • Visnes paa Karmen A -valdsnes . Avaldsnes. . . Røksund . .• • Klep . - . • Haaland - . . Hetland Høiland Høle - • Fossan . Strand - • • Aardal . . Fister . . Hjelmeland - . . Suldal . • • Sande . - • • Sand . • . !Rennesø . . 1,4 5,5 1,7 1,9 0,5 1,8 0,1 1,3 1,2 4,4 5,o 5,0 0,4 1,4 13,1 4,1 0,8 13,1 8,8 5,4 1,3 3,2 6,8 1,2 5,1 4,7 7,6 3,6 4,6 2,7 5,0 *) De rued *
|
altaposten_null_null_20100212_42_35_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.886
|
- Vi har hatt på besøk godt over 50 unger og nærmere 20 voksne disse dagene. Og i ettertid har andre bamehager tatt kontakt og sagt at de gjerne skulle vært med. Og det blir anledninger senere, lover den initiativrike oppsitteren. Nå skal barneha gene gi sin evaluering til Sametinget, og Klingan har så langt bare fått positiv tilbakemelding. Området passer utrolig godt til aktiviteter, både ute og inne. Noe av de morsomste var å få kjøre pulk med reinsdyr foran, men barna fikk også prøve seg i akebakken, de fikk kaste lasso, lage samisk flagg, se på underholdning, og spise god mat. - Jeg serverte dem bidos, og vafler med multer til dessert, røper Maj-Lis.
|
maalfrid_6eb264d0c7fc321bfec518ca688ea1b49ec9f8d3_2
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Adressen referert i brukervilkårene er: Opplysninger om seksuell legning og helseforhold er sensitive personopplysninger under europeisk lov Grindr behandler sensitive opplysninger, slik som HIV-status, legning og seksuelle preferanser. Klagepunktene Forbrukerrådet særlig ber tilsynsmyndighetene undersøke nærmere, beskrives nedenfor, og det vises til SINTEFs GitHub-publisering og appens personvernerklæring for ytterligere dokumentasjon. Personvernerklæringen åpner for å dele personopplysninger med tredjeparter, og selskapet tar ikke ansvar for hvilken informasjon tredjeparter samler inn. Analysen gjort av SINTEF bekrefter at sensitive personopplysninger deles med tredjeparter. Det fremgår av personvernerklæringen at selskapet kan dele opplysninger med tredjeparter: Grindr definerer "profile information" som følgende:
|
maalfrid_92229a87e42b5d3c338a7295c800e911d13b3b8a_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.515
|
29* Oversikt over folketallet 1910—1920 i de større byer (over 10 000 innb.) og de enkelte tettbygde strøk omkring byene. (Forts.). Byer, forstæder etc. Fredrikstad. (Ports.) Saksegård Hauge—Evje Nordre Rød Øienkilen Tilsammen andre tettbygde strøk I alt Fredrikstad med forstæder etc. Kristiansund. Kristiansund by Strøk som går i ett med byen: Dale I alt Kristiansund med forstæder Tønsberg. Tønsberg by Strøk som går i ett med byen: Eik Teiehøiden Tilsammen Andre tettbygde strøk: Nøtterøy Nesbryggen Knarbers Barkåker Hoberg Råel Nes Husvik Narverød Bogen Husøy Tilsammen andre tettbygde strøk I alt Tønsberg ined forstæder etc. Hjemmehørende mengde. 1910. ca. 100 331 554 ca. 13 695 9 769 ca. 200 ca. ca. 100 ca. 150 ca. ca. 150 ca. 100 ca 100 ca. 100 308 115 ca. 2 167 12 336 folke- 1920. Tilvekst. Pct 30.0 10.0 15.1 47.0 16.3 28.7 105.8 35.1 32.
|
maalfrid_c1e7b7fba734b62ffe0e9b480e035d4be504df4f_51
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.53
|
Figure 14: CPI for Norway 1819-1871. Group I. Clothing (1850=100), cf. table 11 . Figure 15: CPI for Norway 1819-1871 with sub-indices (1850=100), cf. table 12.
|
maalfrid_de18c2da4dfb8aa279b153c83c9acdfb9b9c0944_55
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.598
|
N ee v engaar dens gami&ldagse indredning lægger store vanskeligheter i veien for behandlingen ; vaktavdelingene paa kvindesiden kan ikke paa langt nær rumme de vakttreengende patienter. Her som overalt viser det sig, at der for kvinder trænges en ganske anden ordning av avdelinger end for mænd. Herom henviser direktøren til sin artikkel i Medicinsk Revue 1918 pag. 621. — Friktionen, en følge av de paa for mange beregnede urolige avdelinger, gjør, at asylet har en ansamling av stoiende, urenslige og ofte voldsomme kvinder, som man neppe skal tinde magen til andetsteds, selv ikke • i vort land. Mangel paa arbejdsrum er selvfølgelig en meget væsentlig hindring for behandlingen. Paa O pdol er der anvendt betydelig mere isolation end tidligere ; for en del hidrører dette fra overfyldningen; paa vaktavdelingen er kun 2 eneværelser (resp. mands- #og kvindesiden) og disse er til enhver tid belagt med halvurolige eller sindssyke tuberkulose, oftest 2 paa hvert værelse. Badebehandling er anvendt i akute tilfælde. Fuktig pakning er kun brukt 1 gang ; det var hos en melancholica, som forsøkte at bite sig i haandleddet efter at ha ligget i pakningen 5 timer, opgav hun sine selvmordsforsøk, og tilstanden bedredes jevnt. Med hensyn til denne anføres fra E g , at man staar magtesløs likeoverfor de mange arbeidssky patienter. Paa Rønvik hadde man meget tilfredsstillende resultater. Særlig var arbeidet paa torvmyren om sommeren i udmerket gjeenge, og produktionen av torvbriketter androg til ikke langt fra det dobbelte av det foregaaende aars ; dette skyldtes dels den tørre sommer, men hovedsakelig at patientene nu var bedre indøvet i arbeidet, soin de later til at like meget godt, ikke mindst paa grund av det ubundne friluftsliv de fører oppe paa myren. — For verkstedarbeidet og navnlig garnbinderiet lagdes adskillige hindringer i veien ved den av krigen foraarsakede knaphet paa raastoffer. Fra Dik e mar k anføres, at arbeidsvirksomheten kunde været større, hvis man hadde anvendt mere pres og bestemthet i arbeidstempoet, men det har asylet villet undgaa. Paa Veum har mangel paa materialer været til stort hinder. Paa Sanderud har patientene i stor utstreekning deltat i alle slags utearbeide ved gaardsbruket, haven og nydyrkningen Svinehuset og hønsehuset stelles av patienter. Ogsaa mange slags haand- #og husflidsarbeider utføres i ikke liten utstrækning. Størst økonomisk betydning har skomakerverkstedet, men ogsaa vævning, syning og andet kvindelig haandarbeide drives i saa stor utstrækning, at det letter utgiftene til beklædning i merkbar grad. Paa Pr est sæt er har mændene om sommeren været beskjæftiget med nyrydning, og om vinteren med vedsaging. Paa kvindesiden har yeevstolene staat urørt av mangel paa materiale, og uld til strikning har det været vanskelig at opdrive. Egentlig haandverksmæssig arbeide har det heller ikke været stort av;
|
maalfrid_90f4d3237baf9aa48828e798e52b0998fec1543c_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.515
|
Faglege møteseriar for fastlegar i regi av praksiskonsulentordninga. På Haugalandet har slike møteseriar eksistert i fleire år gjennom eit samarbeid med Haugaland medisinske forum. I Sunnhordland er arbeidet etablert i løpet av 2010. Akutt ambulant team innan psykisk helsevern er døgnkontinuerlig tilgjengeleg for fastlegar/legevakt for kommunane på Haugalandet. Tryggleikseksjonen ved Valen sjukehus er i ferd med å etablera eigen ambulerande / poliklinisk teneste for ytterligare å styrke kompetanseoverføringa knytt til sikkerheitsproblematikk. Rettleiing av primærlegar og tilsynslegar i kommunane innan geriatri. Det er og knytt ulike tiltak og aktivitetar til samhandlingsprosjektet Helsetorgmodellen, som til dømes "Helseteam for eldre", som har overføring av kompetanse som eit av hovudmåla. Habiliteringsteama arbeidar kontinuerleg på kommunane sin arena med kompetanseoverføring på systemnivå. Innan habilitering gis det, i konkrete pasientsaker, medisinsk rettleiing og fagleg drøfting mellom føretaket sin legespesialist og fastlegar Føretaket arrangerar kurs som er meritterande for spesialisering og vedlikehald av spesialistkompetanse. Innan LMS underviser sjukepleiarar personell på sjukeheim og i heimeteneste innan ulike fagområde. Ambulanse og naudmeldetenesta har årlege møte med kommunane. Årleg fagdag med kommunehelsetenesta og dei andre naudetatane. Medisinsk operativ manual blir sendt alle kommunar og elektronisk utgåve blir sendt kommunelegane Enkelte seksjonar har fora med månadlege møte med primærlegane der utdjupa informasjon om behandling blir gitt. Dei regionale helseføretaka får ansvar for følgjeteneste for gravide til fødeinstitusjon frå 1.1.2010. Tiltak som er sette i verk for å oppfylle styringskrav: Helse Vest har overtatt ansvaret for følgjetenesta av gravide til fødeinstitusjon frå 1.1.2010. Det føregår arbeid mellom helseføretaka og aktuelle kommunar om korleis dette skal ordnast i praksis. Når det gjeld finansieringsansvaret blir det vist til brev frå departementet til Helse Vest RHF datert 23.09.2010 der det går fram at departementet utgreier forankring av finansieringsansvaret og at det tas sikte på at finansiering av jordmor si deltaking ved følgjeteneste blir gjort gjeldande frå 2012. Dei fleste kommunane har oppretta følgjeteneste i ei eller anna form. Helseføretaket kan velje å bruke eigne tilsette jordmødre, dersom desse bur lokalt, eller om jordmødrene ønskjer å ambulere som del av sin turnus. Vurderinga av behovet for følgje (undersøking/stille diagnose om fødselen er i gang) må skje lokalt uavhengig av kvar jordmora er tilsett. Det er reisetida til fødeinstitusjon som bestemmer om det skal være etablert følgjeteneste lokalt eller ikkje. Når det gjeld den praktiske handteringa må behovet vurderast konkret i det enkelte tilfelle. Ein gjennomgang i Helse Vest viser at det er minst 15 kommunar i regionen som har fødande med 1 1/2 times reiseveg eller meir til fødeavdeling.
|
wikipedia_download_nbo_Italia under EM i friidrett 1962_379028
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.978
|
Italia deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
|
maalfrid_6d840920f0be9de362b2a5a40280ec37cdb822fa_0
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.925
|
HMS-besøk på gården tilbys hvert 3. år Hjelp til å utarbeide handlingsplan for HMS for din gård Helseoppfølging hos bedriftshelsetjenesten tilbys hvert 3.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.