id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_1596_0
|
Etiske dilemmaer kan være vanskelige å finne ut av. Hva er viktigst eller riktigst å gjøre?
|
Etiske dilemma kan vere vanskelege å finne ut av. Kva er viktigast eller rettast å gjere?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1595_1
|
Etikk handler om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør. Etikk henger sammen med verdier. Verdiene våre styrer hvilken oppfatning vi har av hva som er rett og galt eller bra og dårlig.
|
Etikk handlar om å tenkje over kva som er rett og gale, og korleis vi kan grunngi dei vala vi gjer. Etikk heng saman med verdiar. Verdiane våre styrer kva oppfatning vi har av kva som er rett og gale eller bra og dårleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
nbnn_meta_1595_0
|
Etikk handler om hva som er rett og galt. Etikken omfatter både måten vi handler på, og utfallet av handlingene våre.
|
Etikk handlar om kva som er rett og gale. Etikken omfattar både måten vi handlar på, og utfallet av handlingane våre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1598_1
|
Kunder skal behandles med respekt og verdighet uavhengig av om kunden er rik eller fattig, gammel eller ung. Avhengig av hva vi gjør, vil det kunne etableres retningslinjer som skal ivareta dette. I mange yrker er ansatte for eksempel pålagt taushetsplikt om forhold ved kunder nettopp for å beskytte kundens verdighet.
|
Ein skal behandle kundar med respekt og verdigheit uavhengig av om kunden er rik eller fattig, gammal eller ung. Avhengig av kva vi gjer, vil ein kunne etablere retningslinjer som skal vareta dette. I mange yrke har tilsette til dømes teieplikt om tilhøve ved kundar nettopp for å verne verdigheita til kunden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
nbnn_article_1598_4
|
Å selge kunden en dårlig løsning er det motsatte av god salgsetikk. Å være etisk i salgsarbeidet betyr faktisk at hvis vi vet at konkurrenten har et bedre tilbud eller noe som passer kunden bedre, så må vi sende kunden dit.
|
Å selje ei dårleg løysing til kunden er det motsette av god salsetikk. Å vere etisk i salsarbeidet betyr faktisk at viss vi veit at konkurrenten har eit betre tilbod eller noko som passar kunden betre, så må vi sende kunden dit.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1598_0
|
Etiske retningslinjer kan variere fra bedrift til bedrift. I serviceyrker vil god kundebehandling være en viktig del av retningslinjene.
|
Etiske retningslinjer kan variere frå bedrift til bedrift. I serviceyrke vil god kundebehandling vere ein viktig del av retningslinjene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1603_0
|
I yrkeslivet kommer du til å møte utfordringer som handler om interessekonflikter. Hva ville du gjort om du kom i samme dilemma som her?
|
I yrkeslivet kjem du til å møte utfordringer som handlar om interessekonfliktar. Kva ville du gjort om du kom i same dilemma som her?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1606_2
|
Hvilke fordeler og ulemper er det med slike store kjeder?
|
Kva fordeler og ulemper er det med slike store kjeder?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_article_1606_0
|
Hvilke er de fire største matvarekjedene i Norge, og hvilke butikker eies av de forskjellige kjedene?
|
Kva er dei fire største matvarekjedene i Noreg, og kva butikkar er det dei ulike kjedene eig?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
}
] |
nbnn_article_1606_4
|
Skriv en kort presentasjon av det du har funnet ut.
|
Skriv ein kort presentasjon av det du har funne ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
}
] |
nbnn_intro_1602_0
|
Her finner du fire etiske dilemmaer du må ta stilling til.
|
Her finn du fire etiske dilemma du må ta stilling til.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
nbnn_meta_1606_0
|
Oppgaver om samarbeidsformer i service- og handelsnæringen. Oppgavene kan gjøres individuelt og gruppevis og egner seg også til presentasjon i klassen.
|
Oppgåver om samarbeidsformer i service- og handelsnæringa. Oppgåvene kan gjerast individuelt og i grupper, og eignar seg òg til presentasjon i klassa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1606_0
|
Her finner du seks oppgaver om samarbeidsformer i service- og handelsnæringen. Oppgavene egner seg både til individuelt arbeid og gruppearbeid og til framføring eller presentasjon i klassen.
|
Her finn du seks oppgåver om samarbeidsformer i service- og handelsnæringa. Oppgåvene eignar seg både til individuelt arbeid og gruppearbeid og til framføring eller presentasjon i klassa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_article_1606_1
|
Hvor stor andel av det norske markedet har de enkelte kjedene?
|
Kor stor del av den norske marknaden har dei enkelte kjedene?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_intro_1615_0
|
Det er mange vanskelige begreper som beskriver ulike samarbeidsformer. Her kan du sjekke om du har forstått begrepene rett.
|
Det er mange vanskelege omgrep som beskriv ulike samarbeidsformer. Her kan du sjekke om du har forstått omgrepa rett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_intro_1631_0
|
Et regnskap viser en oversikt over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Når du har ført regnskapet, vil du få fram resultatet til bedriften din. Resultatet viser om du har gått med overskudd eller underskudd. Regnskapet gir deg en oversikt over bedriftens økonomiske situasjon.
|
Ein rekneskap viser ei oversikt over inntekter, kostnader, eigedelar og gjeld. Når du har ført rekneskapen, vil du få fram resultatet til bedrifta di. Resultatet viser om du har gått med overskot eller underskot. Rekneskapen gir deg dermed ein peikepinn på den økonomiske situasjonen til bedrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
}
] |
nbnn_meta_1602_0
|
Du må veie private interesser mot arbeidsgiverinteresser og økonomiske interesser mot miljøinteresser, sikkerhet og matvaresikkerhet.
|
Du må vege private interesser mot arbeidsgivarinteresser og økonomiske interesser mot miljøinteresser, sikkerheit og matvaresikkerheit.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_article_1632_12
|
Klasse 4. Varekostnader
|
Klasse 4. Varekostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
nbnn_meta_1559_0
|
Å drive med salg høres kanskje enkelt ut, men de som har gjort det en stund, vet at det blant annet krever grundig planlegging og god produktkunnskap.
|
Å drive med sal høyrest kanskje enkelt ut, men dei som har gjort det ei stund, veit at det mellom anna krev grundig planlegging og god produktkunnskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1629_0
|
Det kan ta lang tid å lage et godt resultatbudsjett. Du må innhente tall fra alle avdelingene i bedriften, se tallene i forhold til hverandre og passe på at resultatet er positivt. I denne oppgaven får du repetert hvordan du arbeider med resultatbudsjett.
|
Det kan ta lang tid å lage eit godt resultatbudsjett. Du må innhente tal frå alle avdelingane i bedrifta, sjå tala i forhold til kvarandre og passe på at resultatet er positivt. I denne oppgåva får du repetert korleis du arbeider med resultatbudsjett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1630_0
|
Det er nyttig å kategorisere fagbegrepene slik at du ser forskjellen på resultatbudsjett og likviditetsbudsjett. I denne oppgaven skal du plassere budsjettpostene i riktig budsjett.
|
Det er nyttig å kategorisere fagomgrepa slik at du ser forskjellen på resultatbudsjett og likviditetsbudsjett. I denne oppgåva skal du plassere budsjettpostane i rett budsjett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
nbnn_meta_1615_0
|
Det er mange vanskelige begreper som beskriver ulike samarbeidsformer. Ta denne quizen for å sjekke om du forstår begrepene rett.
|
Det er mange vanskelege omgrep som beskriv ulike samarbeidsformer. Ta denne quizen for å sjekke om du forstår omgrepa rett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1631_0
|
Et regnskap viser en oversikt over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.
|
Ein rekneskap viser ei oversikt over inntekter, kostnader, eigedelar og gjeld.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_1
|
Kontoklasse 1 og 2 viser kontoene i balansen. Vi bruker én konto for hver type eiendel, gjeld og egenkapital.
|
Kontoklasse 1 og 2 viser kontoane i balansen. Vi nyttar éin konto for kvar type eigedel, gjeld og eigenkapital.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1629_0
|
Quiz – hva kan du om resultatbudsjett?
|
Quiz – kva kan du om resultatbudsjett?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_16
|
Klasse 8. Renter og skatt
|
Klasse 8. Renter og skatt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_0
|
Kontoplanen viser alle kontoene i en systematisk oversikt. De fleste norske bedrifter bruker en standard kontoplan som heter NS 4102. "NS" står for Norsk Standard.
|
Kontoplanen viser alle kontoane i ei systematisk oversikt. Dei fleste norske bedrifter nyttar ein standard kontoplan som heiter NS 4102. "NS" står for Norsk Standard.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1606_3
|
Hva er det som skiller de enkelte butikkene fra hverandre?
|
Kva er det som skil dei enkelte butikkane frå kvarandre?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
nbnn_article_1632_22
|
Konto
|
Konto
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_14
|
Klasse 5. Lønn
|
Klasse 5. Løn
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_1
|
Eksempel: Bedriften har tatt ut 5 000 kroner fra banken og lagt pengene i kassa. Du debiterer konto 1900 Kontanter og krediterer konto 1920 Bankinnskudd.
|
Døme: Bedrifta har teke ut 5 000 kroner frå banken og lagt pengane i kassa. Du debiterer konto 1900 Kontantar og krediterer konto 1920 Bankinnskot.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1531_7
|
Du har fått i oppgave å innrede en butikk for gamingutstyr. Butikken skal ligge inne på et stort og nytt kjøpesenter og være cirka 200 kvadratmeter. Det er viktig at målgruppa trives og kan prøve nye produkter som kommer inn i butikken. Tegn en skisse og innred etter eget ønske når det gjelder farger, stil, utstillinger, vareplassering, og så videre.
|
Du har fått i oppgåve å innreie ein butikk for gamingutstyr. Butikken skal liggje inne på eit stort og nytt kjøpesenter og vere cirka 200 kvadratmeter. Det er viktig at målgruppa trivst og kan prøve nye produkt som kjem inn i butikken. Teikn ei skisse og innrei etter eige ønske når det gjeld fargar, stil, utstillingar, vareplassering, og så vidare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_6
|
Eiendelene står i debet (i pluss), og summen balanserer med egenkapital og gjeld, som står i kredit (i minus).
|
Eigedelane står i debet (i pluss), og summen balanserer med eigenkapital og gjeld, som står i kredit (i minus).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_7
|
Det er de "samme pengene" som står på begge sidene av balansen:
|
Det er dei "same pengane" som står på begge sidene av balansen:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_46
|
Avgiftspliktig varekjøp
|
Avgiftspliktig varekjøp
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_50
|
Avgiftsfritt varekjøp
|
Avgiftsfritt varekjøp
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_8
|
Hvordan egenkapitalen endrer seg, er som regel det som får mest oppmerksomhet – i alle fall hos eierne.
|
Korleis eigenkapitalen endrar seg, er som regel det som får mest merksemd – i alle fall hos eigarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_6
|
Alle posteringer du gjør på kontoene for resultat, salgsinntekter og kostnader, har betydning for balansen. Alt som øker egenkapitalen, blir ført i kredit. Alt som reduserer egenkapitalen, blir ført i debet. Det vil si at inntekter alltid skal føres i kredit, fordi det øker egenkapitalen. Kostnader skal alltid føres i debet, fordi det reduserer egenkapitalen.
|
Alle posteringar du gjer på kontoane for resultat, salsinntekter og kostnader, har betydning for balansen. Alt som aukar eigenkapitalen, blir ført i kredit. Alt som reduserer eigenkapitalen, blir ført i debet. Det vil seie at inntekter alltid skal førast i kredit, fordi det aukar eigenkapitalen. Kostnader skal alltid førast i debet, fordi det reduserer eigenkapitalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1633_0
|
Det er tre viktige regler for postering av bilag i regnskapet. Reglene gjelder for alle de økonomiske aktivitetene i en bedrift.
|
Det er tre viktige reglar for postering av bilag i rekneskapen. Reglane gjeld for alle dei økonomiske aktivitetane i ei bedrift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_0
|
På Vg1 lærte du om de tre reglene for regnskapsføring. Vi tar en rask repetisjon av disse.
|
På Vg1 lærte du om dei tre reglane for rekneskapsføring. Vi tek ein rask repetisjon av desse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_4
|
Eksempel: Eier og daglig leder tar ut 15 000 kroner til privat bruk. Du krediterer konto 1920 Bankinnskudd og debiterer konto 2060 Privatuttak.
|
Døme: Eigar og dagleg leiar tek ut 15 000 kroner til privat bruk. Du krediterer konto 1920 Bankinnskot og debiterer konto 2060 Privatuttak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_38
|
Vi kan også bruke lønn som eksempel. Ved hjelp av kontoklassene får vi fanget opp lønnskostnaden, feriepenger og arbeidsgiveravgiften hver for seg.
|
Vi kan òg nytte løn som døme. Ved hjelp av kontoklassene får vi fanga opp lønskostnaden, feriepengar og arbeidsgivaravgifta kvar for seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_55
|
5100
|
5100
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_56
|
Feriepenger
|
Feriepengar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_9
|
Posteringer
|
Posteringar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_2
|
Eksempel: Bedriften betaler 10 000 kroner i avdrag på et lån. Du krediterer konto 1920 Bankinnskudd og debiterer konto 2240 Pantelån.
|
Døme: Bedrifta betaler 10 000 kroner i avdrag på eit lån. Du krediterer konto 1920 Bankinnskot og debiterer konto 2240 Pantelån.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_57
|
5400
|
5400
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1632_0
|
Her skal vi se hvordan de ulike postene i regnskapet får tildelt kontoer, med navn og kontonummer. Vi skal også lære om kontoklasser.
|
Her skal vi sjå korleis dei ulike postane i rekneskapen får tildelt kontoar, med namn og kontonummer. Vi skal òg lære om kontoklasser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_59
|
Dobbel bokføring betyr at vi alltid må føre lik sum til debet og kredit.
|
Dobbel bokføring betyr at vi alltid må føre lik sum til debet og kredit.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_37
|
Det samme kan vi gjøre med resultatregnskapet. I tabellen under ser du eksempler på dette. Noen bedrifter, for eksempel bokhandler, kjøper og selger både avgiftsfrie og avgiftspliktige varer. Bøker er avgiftsfrie, mens på andre varer må de legge på merverdiavgift.
|
Det same kan vi gjere med resultatrekneskapen. I tabellen under ser du døme på dette. Nokre bedrifter, til dømes bokhandlar, kjøper og sel både avgiftsfrie og avgiftspliktige varer. Bøker er avgiftsfrie, mens på andre varer må dei leggje på meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_33
|
3 000 000
|
3 000 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_39
|
2 900 000
|
2 900 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_5
|
Eksempel: Det blir et positivt resultat når en resultatkonto blir avsluttet. Du fører resultatet som kredit på konto 2050 Egenkapital.
|
Døme: Det blir eit positivt resultat når ein resultatkonto blir avslutta. Du fører resultatet som kredit på konto 2050 Eigenkapital.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_35
|
3 500 000
|
3 500 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_2
|
Det vil være betryggende at kontoen stemmer, ettersom det normalt er svært mange føringer som går mot banken. Kontoen for bank avstemmes derfor vanligvis hver måned.
|
Det vil vere tryggjande at kontoen stemmer, sidan det normalt er svært mange føringar som går mot banken. Kontoen for bank blir derfor vanlegvis avstemd kvar månad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_60
|
Kontoplan. (2014, 21. juli). I Store norske leksikon . https://snl.no/kontoplan .
|
Kontoplan. (2014, 21. juli). I Store norske leksikon . https://snl.no/kontoplan .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_26
|
Når en handelsbedrift går inn i et nytt år, har den en beholdning av varer. Verdien regnes til inntakskost. La oss si at beholdningen er 500 000 kroner. I løpet av året kjøpes det varer for videresalg for 3 000 000 kroner. Vareopptellingen 31. desember viser en beholdning på 600 000 kroner.
|
Når ei handelsbedrift går inn i eit nytt år, har ho ei behaldning av varer. Verdien blir rekna til inntakskost. La oss seie at behaldninga er 500 000 kroner. I løpet av året kjøper bedrifta varer for vidaresal for 3 000 000 kroner. Vareoppteljinga 31. desember viser ei behaldning på 600 000 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_15
|
20 000 kr
|
20 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_24
|
Det finnes flere typer periodiseringer. Med beholdningsendring mener vi endringen i varebeholdningens verdi i løpet av et regnskapsår.
|
Det finst fleire typar periodiseringar. Med behaldningsendring meiner vi endringa i verdien av varebehaldninga i løpet av eit rekneskapsår.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1632_18
|
Da får vi blant annet delt opp eiendelene i grupper. Gruppene 11 til 13 er reservert anleggsmidlene, mens gruppene 14 til 19 er reservert omløpsmidlene. Studer eksemplet under:
|
Då får vi mellom anna delt opp eigedelane i grupper. Gruppene 11 til 13 er reserverte for anleggsmidlane, mens gruppene 14 til 19 er reserverte for omløpsmidlane. Studer dømet under:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_12
|
Betalt husleie
|
Betalt husleige
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_8
|
I eksemplet under forutsetter vi at hele utgiften ble ført som én kostnad, og at dette må korrigeres senere. Vi vil da føre 20 000 kroner som en forskuddsbetaling (en eiendel i regnskapet).
|
I dømet under føreset vi at heile utgifta blei ført som éin kostnad, og at dette må korrigerast seinare. Vi vil då føre 20 000 kroner som ei forskotsbetaling (ein eigedel i rekneskapen).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Prestøy Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Prestøy Olsen"
}
] |
nbnn_article_1634_46
|
500 000 kr
|
500 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_45
|
Inngående balanse
|
Inngåande balanse
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_6
|
Det er fordi utbetalingstidspunktet ikke nødvendigvis faller samtidig med når en utgift skal føres som kostnad. Vi kan for eksempel ha fått en faktura i januar på 30 000 kroner for tre måneders husleie. Dette kan omtales som en utgift eller utbetaling. Selve betalingen vil normalt skje i januar, men kostnaden må deles opp i periodene den gjelder, altså januar, februar og mars. Kostnaden blir derfor 10 000 kroner i hver av månedene.
|
Vi kan til dømes ha fått ein faktura i januar på 30 000 kroner for husleige for tre månader. Dette kan omtalast som ei utgift eller utbetaling. Sjølve betalinga vil vanlegvis skje i januar, men kostnaden må delast opp i periodane han gjeld, altså januar, februar og mars. Kostnaden blir derfor 10 000 kroner i kvar av månadene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1633_3
|
Eksempel: Bedriften har lånt 400 000 kroner av banken og kjøpt en bil. Du debiterer konto 1230 Biler og krediterer konto 2240 Pantelån.
|
Døme: Bedrifta har lånt 400 000 kroner av banken og kjøpt ein bil. Du debiterer konto 1230 Bilar og krediterer konto 2240 Pantelån.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_53
|
3 000 000 kr
|
3 000 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
}
] |
nbnn_article_1634_52
|
Varekjøp
|
Varekjøp
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Holan"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1634_7
|
Vi sier at kostnader er forbruk av ressurser. Vi har "brukt" lokaler for 10 000 kroner i måneden. Hvis det ikke ble tatt hensyn til denne periodiseringen da fakturaen ble ført, må vi gjøre det i forbindelse med månedsavslutningen.
|
Vi seier at kostnader er forbruk av ressursar. Vi har "nytta" lokale for 10 000 kroner i månaden. Viss det ikkje vart teke omsyn til denne periodiseringa då fakturaen blei ført, må vi gjere det i samband med månadsavslutninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_41
|
Føringene i regnskapet blir da:
|
Føringane i rekneskapen blir då:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_3
|
Andre kontoer avstemmes annenhver måned, for eksempel kontoene knyttet til merverdiavgift og lønn. Grunnen til dette er at skatter og avgifter betales for to måneder om gangen.
|
Andre kontoar blir avstemde annankvar månad, til dømes kontoane knytte til meirverdiavgift og løn. Grunnen til dette er at skattar og avgifter blir betalt for to månader om gongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_32
|
+ varekjøp i løpet av året
|
+ varekjøp i løpet av året
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_21
|
Deretter vil vi overføre 10 000 kroner fra denne forskuddskontoen til kostnadskontoen for husleie i februar og i mars. På den måten vil alle tre månedene ha den riktige kostnaden eller forbruket.
|
Deretter vil vi overføre 10 000 kroner frå denne forskotskontoen til kostnadskontoen for husleige i februar og i mars. På den måten vil alle tre månadene ha den riktige kostnaden eller forbruket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_34
|
= varer som totalt har vært tilgjengelig
|
= varer som totalt har vore tilgjengeleg
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_1
|
Når du utfører en bankavstemming, sammenligner du utskriften fra banken med det du har ført på tilsvarende konto i regnskapet. Hvis ikke saldoen er lik, må du finne grunnen til avviket. Er noe ført feil, må du lage et korreksjonsbilag og rette feilen i regnskapet. Til slutt skal de to saldoene være like.
|
Når du utfører ei bankavstemming, samanliknar du utskrifta frå banken med det du har ført på den tilsvarande kontoen i rekneskapen. Dersom saldoen ikkje er lik, må du finne grunnen til dette avviket. Er noko ført feil, må du lage eit korreksjonsbilag og rette feilen i rekneskapen. Til slutt skal dei to saldoane vere like.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_22
|
Vi gjør tilsvarende med andre kostnadskontoer hvor det er behov for periodisering.
|
Vi gjer tilsvarande med andre kostnadskontoar der det er behov for periodisering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_4
|
Når avstemmingen er utført, er turen kommet til kontroll av resultatregnskapet. Det er viktig at dette stemmer, slik at ledelsen kan bedømme hvilket resultat bedriften har hatt i perioden. Dessuten skal resultatregnskapet sammenlignes med budsjettet i en budsjettkontroll, og da må vi være sikre på at regnskapet er korrekt.
|
Når avstemminga er utført, må resultatrekneskapen bli kontrollert. Det er viktig at dette stemmer, slik at leiinga kan bedøme kva resultat bedrifta har hatt i perioden. Dessutan skal resultatrekneskapen samanliknast med budsjettet i ein budsjettkontroll, og då må vi vere sikre på at rekneskapen er korrekt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_38
|
= varer som er forbrukt i løpet av året (varekostnad)
|
= varer som er forbrukte i løpet av året (varekostnad)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_56
|
Mens varebeholdningen normalt periodiseres én gang i året, har vi mulighet til å periodisere beholdningen av anleggsmidlene hver måned.
|
Mens varebehaldninga vanlegvis blir periodisert éin gong i året, har vi høve til å periodisere behaldninga av anleggsmidlane kvar månad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_58
|
En bil som er kjøpt inn til 480 000 kroner, har for eksempel en beregnet levetid på 4 år. Da blir verdiforringelsen beregnet til 120 000 kroner i året eller 10 000 kroner i måneden.
|
Ein bil som er kjøpt inn til 480 000 kroner, har til dømes ei forventa levetid på 4 år. Då blir verdiminken berekna til 120 000 kroner i året eller 10 000 kroner i månaden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_0
|
Ved månedsavslutning utfører du som regnskapsmedarbeider en del faste rutiner. Blant annet avstemmer du regnskapet – det vil si at du kontrollerer det du har ført i regnskapet, opp mot noe som skal ha de samme opplysningene. Kontrollen kan være en bankutskrift eller en leverandør- eller kunde- .
|
Ved månadsavslutning utfører du som rekneskapsmedarbeidar ein del faste rutinar. Mellom anna avstemmer du rekneskapen – det vil seie at du kontrollerer det du har ført i rekneskapen, opp mot noko som skal ha dei same opplysningane. Kontrollen kan vere ei bankutskrift eller ein leverandør- eller kunde- .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_27
|
Først kan vi se på en logisk måte å vise beregningene på, som i tabellen under:
|
Først kan vi sjå på ein logisk måte å vise utrekningane på, som i tabellen under:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_23
|
Et eksempel på periodisering av inntekt er sponsormidler. En klubb får et stort beløp fra en sponsor, og avtalen gjelder for fem år. Da må sponsorbeløpet fordeles på fem år ved hjelp av en konto for periodisering, for eksempel konto 3999 Periodisering.
|
Eit døme på periodisering av inntekt er sponsormidlar. Ein klubb får eit stort beløp frå ein sponsor, og avtalen gjeld for fem år. Då må sponsorbeløpet fordelast på fem år ved hjelp av ein konto for periodisering, som konto 3999 Periodisering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_30
|
Varer på lager 1. januar (inngående beholdning)
|
Varer på lager 1. januar (inngåande behaldning)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_14
|
Periodisering av husleie
|
Periodisering av husleige
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_36
|
– varer på lager 31. desember (utgående beholdning)
|
– varer på lager 31. desember (utgåande behaldning)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1634_0
|
I forbindelse med månedsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer, blant annet at inntekter og kostnader er ført i riktig periode. Det er her periodisering kommer inn i bildet.
|
I samband med månadsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer, mellom anna at inntekter og kostnader er førte i riktig periode. Det er her periodisering kjem inn i biletet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_intro_1638_0
|
Dette er en øvelse hvor du repeterer begreper i emnet regnskap. Du kan bruke oppgaven som repetisjon, eller når du skal øve til prøve.
|
Dette er ei øving der du repeterer omgrep i emna rekneskap. Du kan bruke oppgåva som repetisjon, eller når du skal øve til prøve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_72
|
Beholdningen av kundefordringer periodiserer man normalt bare ved årsavslutningen. Da beregnes det mulige framtidige tapet på de fordringene bedriften har ved nyttår.
|
Behaldninga av kundefordringar periodiserer ein vanlegvis berre ved årsavslutninga. Då bereknar ein det moglege framtidige tapet på dei fordringane bedrifta har ved nyttår.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1642_0
|
Du har to flasker sjampo når skolen starter om høsten. I løpet av semesteret har du kjøpt fem flasker. Ved nyttår har du tre flasker igjen. Hvor mange flasker har du brukt? Alle flaskene koster 30 kroner hver. Kan du vise utregningene ved hjelp av føringer på T-kontoer?
|
Du har to flasker sjampo når skulen startar om hausten. I løpet av semesteret har du kjøpt fem flasker. Ved nyttår har du tre flasker att. Kor mange flasker har du brukt? Alle flaskene kostar 30 kroner kvar. Kan du vise utrekningane ved hjelp av føringar på T-kontoar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_57
|
Anleggsmidler som biler, inventar og datautstyr forringes ved bruk og alder. Dette verditapet må fanges opp i regnskapet som en kostnad.
|
Anleggsmidlar som bilar, inventar og datautstyr minkar i verdi ved bruk og alder. Dette verditapet må fangast opp i rekneskapen som ein kostnad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1645_3
|
4) Bruttolønna er:
|
4) Bruttolønna er:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1634_59
|
Den første måneden vil regnskapsføringen se slik ut:
|
Den første månaden vil rekneskapsføringa sjå slik ut:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1645_2
|
3) Lønna er:
|
3) Lønna er:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1645_10
|
9) Hva er et skattekort?
|
9) Kva er eit skattekort?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1634_73
|
Det er ikke lovbestemt å foreta periodiseringer hver måned, men ved årsoppgjøret må det gjøres. Det er imidlertid nyttig å måle resultatet på både måneds- og årsbasis.
|
Det er ikkje lovfesta å gjere periodiseringar kvar månad, men ved årsoppgjeret må det gjerast. Det er likevel nyttig å måle resultatet på både månads- og årsbasis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_intro_1642_0
|
Her får du oppgaver hvor du blir utfordret på temaet periodisering av varebeholdning og inventar.
|
Her får du oppgåver der du blir utfordra på temaet periodisering av varebehaldning og inventar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1645_12
|
11) Når blir vanligvis feriepengene utbetalt?
|
11) Når blir vanlegvis feriepengane utbetalte?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1645_0
|
1) Arbeidstakeren er:
|
1) Arbeidstakaren er:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1645_16
|
15) Hvordan tar vi hensyn til at det er arbeidsgiveravgift på ferielpenger?
|
15) Korleis tek vi omsyn til at det er arbeidsgivaravgift på feriepengar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.