NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_article_1660_16	I fjor var dette nøkkeltallet - 1,3 % på grunn av underskudd.	I fjor var dette nøkkeltalet - 1,3 % på grunn av underskot.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_10	I fjor var dette nøkkeltallet - 5,5% på grunn av underskudd.	I fjor var dette nøkkeltalet - 5,5% på grunn av underskot.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1660_0	En noe mer avansert form for beregning av lønnsomhet kalles rentabilitet. Rentabilitet har å gjøre med hvor lønnsom driften har vært – altså i hvor stor grad kapitalen som er satt inn i bedriften, har forrentet seg eller gitt avkastning. Dette er ofte den viktigste delen av regnskapsanalysen.	Ei noko meir avansert form for berekning av lønnsemda kallar vi rentabilitet. Rentabilitet har å gjere med kor lønnsam drifta har vore – altså i kor stor grad kapitalen som er sett inn i bedrifta, har forrenta seg eller gitt avkastning. Dette er ofte den viktigaste delen av rekneskapsanalysen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_2	Hvis den langsiktige finansieringen overstiger størrelsen på anleggsmidlene, får vi det vi har omtalt som arbeidskapital. Eller sagt på en annen måte: da har vi langsiktig finansiering av deler av omløpsmidlene.	Viss den langsiktige finansieringa er større enn anleggsmidla, får vi det vi har omtalt som arbeidskapital. Eller sagt på ein annan måte: då har vi langsiktig finansiering av delar av omløpsmidla.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_16	Vurder hvordan dekningsbidraget og dekningsgraden har utviklet seg for bedriften vår.	Vurder korleis dekningsbidraget og dekningsgraden har utvikla seg for bedrifta vår.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_12	Vi kaller dette resultatgraden – altså i hvilken grad vi har et resultat. Det er naturlig å regne dette i prosent av salget (aktiviteten). Da får vi fram i hvilken grad alle aktivitetene har gitt et netto resultat, det vil si et overskudd.	Vi kallar dette resultatgraden – altså i kor stor grad vi har eit resultat. Det er naturleg å rekne dette i prosent av salet (aktiviteten). Då får vi fram i kor stor grad alle aktivitetane har gitt eit netto resultat, det vil seie eit overskot.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_15	( 51 000 + 1 600 ) × 100 ( 212 400 + 198 100 ) ÷ 2 = 25 , 6 %	( 51 000 + 1 600 ) × 100 ( 212 400 + 198 100 ) ÷ 2 = 25 , 6 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_1	Som en hovedregel kan vi si at alle anleggsmidlene bør være langsiktig finansierte, det vil si at de bør ha finansiering som løper mer enn ett år.	Som ein hovudregel kan vi seie at alle anleggsmidla bør vere langsiktig finansierte, det vil seie at dei bør ha finansiering som går over meir enn eitt år.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_3	Fra gammelt av var det naturlig å ha et krav om at halve varelageret skulle være langsiktig finansiert. Dette gjaldt spesielt hvis man solgte kapitalvarer, som gjerne lå på lager lenger enn lettere omsettelige varer.	Frå gammalt av var det naturleg å ha eit krav om at halve varelageret skulle vere langsiktig finansiert. Dette gjaldt spesielt viss ein selde kapitalvarer, som gjerne låg på lager lenger enn varer som er lettare å omsette.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_7	Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig egenkapital er at UB på mange måter kan være misvisende. Det kan for eksempel ha blitt investert ny egenkapital på slutten av året som ikke har «jobbet» hele året (det vil si ikke hatt betydning for hele årets resultat).	Grunnen til at vi bruker gjennomsnittleg eigenkapital er at UB på mange måtar kan vere misvisande. Det kan til dømes ha blitt investert ny eigenkapital på slutten av året som ikkje har «jobba» heile året (det vil seie ikkje hatt innverknad på heile årsresultatet).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1660_0	Rentabilitet har å gjøre med hvor lønnsom driften har vært – altså i hvor stor grad kapitalen som er satt inn i bedriften, har gitt avkastning.	Rentabilitet har å gjere med kor lønnsam drifta har vore – altså i kor stor grad kapitalen som er sett inn i bedrifta, har gitt avkastning.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_0	Vi omtaler denne delen av finansieringen som den langsiktige finansieringen.	Vi omtaler denne delen av finansieringa som den langsiktige finansieringa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_4	Det kan settes opp mange nøkkeltall for finansiering, men vi skal bare se på den viktigste av dem, nemlig egenkapitalprosenten.	Ein kan setje opp mange nøkkeltal for finansiering, men vi skal berre sjå på den viktigaste av dei, nemleg eigenkapitalprosenten.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_5	Formelen for EK % er : EK × 100 TK	Formelen for EK % er : EK × 100 TK	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_6	For vår bedrift får vi : 80 364 × 100 212 400 = 37 , 8 %	For vår bedrift får vi : 80 364 × 100 212 400 = 37 , 8 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_9	Det viktige nøkkeltallet egenkapitalprosent kalles også for soliditet ettersom det dreier seg om hvor solid bedriften er, eller hvilken evne den har til å tåle tap.	Det viktige nøkkeltalet eigenkapitalprosent blir også kalla for soliditet ettersom det dreier seg om kor solid bedrifta er, eller kva evne ho har til å tole tap.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_7	Resultatgrad	Resultatgrad	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_17	Likviditetsgrad 1	Likviditetsgrad 1	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1662_0	En analyse av hvordan bedriften er finansiert, er nyttig og nødvendig. Her lærer du hvordan du regner ut egenkapitalprosenten.	Ein analyse av korleis bedrifta er finansiert, er nyttig og nødvendig. Her lærer du korleis du reknar ut eigenkapitalprosenten.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_3	LØNNSOMHET (rentabilitet)	LØNNSEMD (rentabilitet)	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_10	Egenkapital – rentabilitet etter skatt	Eigenkapital – rentabilitet etter skatt	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_7	Ved årsavslutningen året før var EK på 23 %. Fordi overskuddet fra årets drift er disponert tilbake til egenkapitalen, får vi en pen forbedring av EK %.	Ved årsavslutninga året før var EK på 23 %. Fordi overskotet frå årets drift er disponert tilbake til eigenkapitalen, får vi ei fin forbetring av EK %.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_16	LIKVIDITET	LIKVIDITET	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_0	Nøkkeltall per	Nøkkeltal per	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_15	-1,3 %	-1,3 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1663_0	Regnskapsanalyse - hva har du lært?	Regnskapsanalyse - hva har du lært?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_13	Totalkapitalrentabilitet	Totalkapitalrentabilitet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1662_0	Finansiering handler om måten en bedrift skaffer penger på og hvordan pengene er brukt. En analyse av hvordan bedriften er finansiert, er nyttig og nødvendig. Da er det størrelsen på egenkapitalen og den langsiktige gjelda oppmerksomheten rettes mot.	Finansiering handlar om måten ei bedrift skaffar pengar på og korleis pengane er brukt. Ein analyse av korleis bedrifta er finansiert, er nyttig og nødvendig. Då er det storleiken på eigenkapitalen og den langsiktige gjelda vi konsentrerer oss om.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_24	Egenkapitalprosent kalles også for soliditet, ettersom nøkkeltallet viser hvor solid bedriften er. Vi sammenligner størrelsen på egenkapitalen med totalkapitalen.	Eigenkapitalprosent kallar vi òg for soliditet, sidan nøkkeltalet viser kor solid bedrifta er. Vi samanliknar storleiken på eigenkapitalen med totalkapitalen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_12	-5,5 %	-5,5 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_23	Arbeidskapital	Arbeidskapital	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1664_27	Egenkapitalprosent (soliditet)	Eigenkapitalprosent (soliditet)	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Hanne-Lisbet Løite" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Hanne-Lisbet Løite" } ]
nbnn_article_1667_8	Kvalitet i verdikjeden innebærer også at vi tar inn bærekraftsperspektivet i alle ledd. Produktet må ha en bærekraftig verdikjede som ivaretar både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.	Kvalitet i verdikjeda inneber også at vi tek inn berekraftsperspektivet i alle ledd. Produktet må ha ei berekraftig verdikjede som tek vare på både miljømessig, økonomisk og sosial berekraft.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_7	Forbedringsprosessen kan framstilles som en trinnvis modell, som i kvalitetshjulet under, der vi først setter oss mål for hva vi vil oppnå. Deretter må vi kartlegge hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Så må vi planlegge, gjennomføre, vurdere og følge opp tiltakene.	Forbetringsprosessen kan framstillast som ein trinnvis modell, som i kvalitetshjulet under, der vi først set oss mål for kva vi vil oppnå. Deretter må vi kartlegge kva vi gjer, og korleis vi gjer det. Så må vi planlegge, gjennomføre, vurdere og følge opp tiltaka.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_5	Forbedring av produktet kan gi økt salg og høyere inntjening, noe som igjen kan gi bedriften større ressurser til økt satsing og produktforbedring.	Forbetring av produktet kan gi auka sal og høgare inntening, noko som igjen kan gi bedrifta større ressursar til auka satsing og produktforbetring.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1664_0	Her får du en oversikt over nøkkeltall fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Kommenter tallene. Hvordan har utviklingen vært?	Her får du ei oversikt over nøkkeltal fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Kommenter tala. Korleis har utviklinga vore?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_3	For å sikre kvalitet er det viktig at rutiner og produksjonsprosesser dokumenteres skriftlig. Dette har betydning både for opplæring og for å kunne avdekke forbedringspotensialet.	For å sikre kvalitet er det viktig at rutinar og produksjonsprosessar blir dokumenterte skriftleg. Dette har betydning både for opplæring og for å kunne avdekke forbetringspotensialet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_4	I dokumentasjonsarbeidet er vi avhengige av gode IKT-systemer som kan lagre store datamengder og gjøre rask og effektiv kommunikasjon mulig. Men husk gode sikringssystemer, siden store verdier og vitale forretningshemmeligheter kan være lagret i slike databaser.	I dokumentasjonsarbeidet er vi avhengige av gode IKT-system som kan lagre store datamengder og gjere rask og effektiv kommunikasjon mogleg. Men hugs gode sikringssystem, sidan store verdiar og vitale forretningshemmelegheiter kan vere lagra i slike databasar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_1	"Kvalitet" er et vidt begrep, siden produktene som blir vurdert, er så forskjellige. Produktbegrepet omfatter både varer og tjenester. Og i dag er bærekraftselementet også blitt en viktig del av kvalitetsbegrepet.	Kvalitet er eit vidt omgrep, sidan produkta som blir vurderte, er så ulike. Produktomgrepet omfattar både varer og tenester. Og i dag har berekraftselementet også blitt ein viktig del av kvalitetsomgrepet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_2	For at sluttproduktet skal ha den rette kvaliteten, må alle ledd i verdikjeden fungere tilfredsstillende. Og vi må ha fokus på bærekraft i alle ledd. Derfor må alle ledd overvåkes og om mulig forbedres, spesielt de leddene eller funksjonene som betyr mest for kundens opplevde kvalitet.	For at sluttproduktet skal ha den rette kvaliteten, må alle ledd i verdikjeda fungere tilfredsstillande. Og vi må ha fokus på berekraft i alle ledd. Derfor må alle ledd overvakast og om mogleg bli forbetra, spesielt dei ledda eller funksjonane som betyr mest for den opplevde kvaliteten til kunden.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1667_0	For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeden til produktet.	For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeda til produktet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_9	Eksempelvis kan stor grad av resirkulerte innsatsfaktorer forbindes med kvalitet. Samfunnet ønsker å vite hvilke råvarer, fabrikker og leverandører som brukes. I tillegg vil vi vite hvilke krav til bærekraft som stilles til de ulike leddene i verdikjeden.	Til dømes kan stor grad av resirkulerte innsatsfaktorar forbindast med kvalitet. Samfunnet ønsker å vite kva råvarer, fabrikkar og leverandørar som blir brukte. I tillegg vil vi vite kva krav til berekraft som blir stilte til dei ulike ledda i verdikjeda.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1676_0	Har du deltidsjobb, sommerjobb eller praksisplass i en bedrift? Uansett så har du sikkert en mening om sjefen din.	Har du deltidsjobb, sommarjobb eller praksisplass i ei bedrift? Uansett så har du sikkert ei meining om sjefen din.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1667_6	Bedrifter må jobbe systematisk med verdiskapningen i alle ledd. Hvis det oppstår feil eller avvik, må det iverksettes tiltak umiddelbart.	Bedrifter må jobbe systematisk med verdiskapinga i alle ledd. Viss det oppstår feil eller avvik, må det setjast i verk tiltak med ein gong.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1674_1	Selv om alle ansatte må bidra for å skape en god kultur, har ledelsen et stort ansvar. Ledere kan synliggjøre den ønskede bedriftskulturen ved selv å være gode eksempler, slik at det bygges opp gode holdninger og et positivt verdisyn. En slik prosess kan være en del av personalpolitikken.	Sjølv om alle tilsette må bidra for å skape ein god kultur, har leiinga eit stort ansvar. Leiarane kan synleggjere den ønskte bedriftskulturen ved sjølve å vere gode førebilete, slik at det blir bygd opp gode haldningar og eit positivt verdisyn. Ein slik prosess kan vere ein del av personalpolitikken.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1667_0	For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeden til produktet. At produktet er bærekraftig, blir stadig viktigere for kundens opplevde kvalitet.	For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeda til produktet. At produktet er berekraftig, blir stadig viktigare for den opplevde kvaliteten til kunden.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1678_0	Hva er egentlig bedriftskultur?	Hva er egentlig bedriftskultur?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1674_2	Det vil selvfølgelig være stor forskjell på hvordan ledelse, samarbeid og bedriftskultur er i store og små bedrifter. Det er lettere å endre en bedriftskultur i en liten enn i en større bedrift – både i positiv og i negativ retning.	Det vil sjølvsagt vere stor forskjell på korleis leiing, samarbeid og bedriftskultur er i store og små bedrifter. Det er lettare å endre ein bedriftskultur i ein liten enn i ei større bedrift – både i positiv og i negativ retning.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_intro_1674_0	Ledelsen er viktig for å skape en god bedriftskultur med et godt samarbeidsklima, men alle ansatte må bidra.	Leiinga er viktig for å skape ein god bedriftskultur med eit godt samarbeidsklima, men alle tilsette må bidra.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_4	Vi kan velge en av to varianter – EKR før eller etter skatt. Vi tar for oss den siste.	Vi kan velje ein av to variantar – EKR før eller etter skatt. Vi tek føre oss den siste.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1664_0	Her får du en oversikt over nøkkeltall fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Du skal kommentere tallene og vurdere utviklingen.	Her får du ei oversikt over viktige nøkkeltal fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Du skal kommentere tala og vurdere utviklinga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1676_0	Lag en liste over minst ti egenskaper du mener er viktige for en god leder. Deretter danner dere grupper på tre–fire elever hvor dere kommer fram til en felles liste med egenskaper. Lag veggavis og heng opp i klasserommet. Sammenlign med listen til de andre gruppene i klassen. Diskuter likheter og forskjeller i plenum.	Lag ei liste over minst ti eigenskapar du meiner er viktige for ein god leiar. Deretter dannar de grupper på tre–fire elevar der de kjem fram til ei felles liste med eigenskapar. Lag veggavis og heng opp i klasserommet. Samanlikn med lista til dei andre gruppene i klassen. Diskuter likskapar og forskjellar i plenum.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1674_0	En god bedriftskultur bidrar til å skape motiverte og lojale medarbeidere. Det kan være til hjelp om bedriften opplever motgang.	Ein god bedriftskultur bidreg til å skape motiverte og lojale medarbeidarar. Det kan vere til hjelp om bedrifta opplever motgang.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1662_8	Størrelsen på EK varierer med hvilken risiko som ligger i bransjen. Kravet til EK kan derfor ligge på mellom 10 og 40 %.	Storleiken på EK varierer med risikoen som ligg i bransjen. Kravet til EK kan derfor liggje på mellom 10 og 40 %.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1674_3	Det betyr mye at de ansatte får bidra med synspunkter og være med på å bestemme forhold som har med arbeidet deres å gjøre. Det bør også være rom for at de ansatte trygt kan si fra om de er uenige med ledelsen, men det bør gjøres på en ordentlig måte. Ledelsen bør på sin side tåle kritikk, uten automatisk å gå i forsvarsposisjon.	Det betyr mykje at dei tilsette får bidra med synspunkt og vere med på å bestemme forhold som har med arbeidet deira å gjere. Det bør òg vere rom for at dei tilsette trygt kan seie frå om dei er ueinige med leiinga, men det bør gjerast på ein ordentleg måte. Leiinga bør på si side tole kritikk, utan automatisk å gå i forsvarsposisjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_6	– Personlighet er rimelig konsistent på tvers av situasjoner og ulike roller, så hvis vi er pratsomme overfor naboen, er vi sannsynligvis det overfor kollegaer også. Testene kan gi en indikasjon på om man er utadvendt eller innadvendt, omsorgsfull eller kritisk, planmessig eller mer impulsiv, følsom for stress eller robust, eller om man aktivt oppsøker nye erfaringer eller holder fast i det kjente.	– Personlegdom er rimeleg konsistent på tvers av situasjonar og ulike roller, så viss vi er pratsame overfor naboen, er vi truleg det same overfor kollegaer også. Testane kan gje ein indikasjon på om folk er utovervende eller innovervende, omsorgsfulle eller kritiske, planmessig eller meir impulsive, følsame for stress eller robuste, eller om ein aktivt oppsøkjer nye erfaringar eller held fast i det kjende.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_5	– En del, men ikke alt, sier Høstmælingen, og utdyper.	– Ein del, men ikkje alt, seier Høstmælingen, og utdjupar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]
nbnn_article_1681_18	– I kombinasjon med andre metoder og verktøy kan en personlighetstest være veldig nyttig. Men man kan ikke bruke det som et fasitsvar på hvem du er og hvordan du vil oppføre deg, sier Høstmælingen, og advarer mot å lete etter såkalte supermannprofiler, med høy utadvendthet, høy samvittighetsfullhet, høy planmessighet, lav nevrotisisme, og høy på åpenhet for erfaring. Det betyr nemlig ikke at du da har en personlighet som passer i alle jobber.	– I kombinasjon med andre metodar og verktøy kan ein personlegdomstest vera svært nyttig. Men du kan ikkje bruka det som eit fasitsvar på kven du er og korleis du vil oppføra deg, seier Høstmælingen, og åtvarar mot å leita etter såkalla supermannprofilar, som er svært utovervende, svært samvitsfulle, svært flinke til å planleggja, har låg nevrotisisme, og som er svært opne for erfaringar. Det betyr nemleg ikkje at du då har ein personlegdom som passar i alle jobbar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_2	Ifølge fagsjef i Norsk Psykologforening, Andreas Høstmælingen, brukes personlighetstester i seleksjonsprosesser, typisk ansettelsesprosesser, i stadig større omfang i Norge.	Ifølgje fagsjef i Norsk Psykologforening, Andreas Høstmælingen, blir personlegdomstestar brukte i seleksjonsprosessar, typisk tilsetjingsprosessar, i stadig større omfang i Noreg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_16	(Kilde: Andreas Høstmælingen, Norsk Psykologforening)	(Kjelde: Andreas Høstmælingen, Norsk Psykologforening)	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_0	Henriette Gjendine Hjerpaasen (19) var usikker på hva hun skulle gjøre etter videregående skole, og oppsøkte Trude Ekker, leder for karriereveiledning i selskapet Smart Karriere. Der tok Hjerpaasen blant annet personlighetstester for å finne ut hva slags yrker hun passet til.	Henriette Gjendine Hjerpaasen (19) var usikker på kva ho skulle gjera etter vidaregåande skule, og oppsøkte Trude Ekker, leiar for karriererettleiining i selskapet Smart Karriere. Der tok Hjerpaasen mellom anna personlegdomstestar for å finna ut kva slags yrke ho passa til.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_2	De ansatte er i dag ofte mer interessert i mulighetene for personlig utvikling enn i lønna. Mange ansatte ønsker arbeidsoppgaver som er interessante, og som gjør dem attraktive for andre jobber i framtiden.	Dei tilsette er i dag ofte meir interesserte i moglegheitene for personleg utvikling enn i lønna. Mange tilsette ønskjer arbeidsoppgåver som er interessante, og som gjer dei attraktive for andre jobbar i framtida.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_14	«Nevrotisisme»: Følsom for stress, urolig, tviler på seg selv. I motsatt ytterkant: Stabil, rolig, robust, takler avvisninger og stress.	«Nevrotisisme»: Følsam for stress, uroleg, tvilar på seg sjølv. I motsett ytterkant: Stabil, roleg, robust, taklar avvisningar og stress.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_31	– Da jeg leste om min personlighetstype, var det akkurat som om noen hadde skrevet om meg, sier hun.	– Då eg las om personlegdomstypen min, var det akkurat som om nokon hadde skrive om meg, seier ho.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_15	«Åpenhet for erfaring»: Oppsøker nye erfaringer aktivt, nysgjerrig, kreativ, utradisjonell. I motsatt ytterkant: Mer fastlåst tankemønster, tenker mer konkret, realistisk, holder fast i det kjente.	«Open for erfaring»: Oppsøkjer nye erfaringar aktivt, nysgjerrig, kreativ, utradisjonell. I motsett ytterkant: Meir fastlåst tankemønster, tenkjer meir konkret, realistisk, held fast i det kjende.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1674_4	En god bedriftskultur kan gi de ansatte bedre helse. Har man hyggelige kollegaer, imøtekommende ledere og meningsfulle arbeidsoppgaver, føler man seg også mindre syk.	Ein god bedriftskultur kan gi dei tilsette betre helse. Har ein hyggjelege kollegaer, imøtekomande leiarar og meiningsfulle arbeidsoppgåver, kjenner ein seg òg mindre sjuk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_1	– Personlighetstesten var en av mange faktorer som fikk meg til å velge hva jeg skulle gjøre videre i livet. Den fikk meg til å tenke mer på hva jeg selv ville, forteller hun.	– Personlegdomstesten var ein av mange faktorar som fekk meg til å velja kva eg skulle gjera vidare i livet. Han fekk meg til å tenkja meir på kva eg sjølv ville, fortel ho.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_4	Så hvor mye kan egentlig en god personlighetstest si om en person?	Så kor mykje kan eigentleg ein god personlegdomstest seia om ein person?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_27	Resultatene viser så til ulike personlighetstyper.	Resultata viser så til ulike personlegdomstypar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_29	– Jeg bruker en del andre verktøy i tillegg, for å nyansere og utdype bildet, sier hun.	– Eg brukar ein del andre verktøy i tillegg, for å nyansera og utdjupa biletet, seier ho.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_12	«Medmenneskelighet»: Omsorgsfull, naiv, tillitsfull, tolerant, lett å omgås. I motsatt ytterkant: Hardfør, kritisk, kynisk.	«Medmenneskeleg»: Omsorgsfull, naiv, tillitsfull, tolerant, lett å omgåast. I motsett ytterkant: Hardfør, kritisk, kynisk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_32	Personlighetstypen som ifølge Smart Karriers test best beskriver Henriette Hjerpaasen, forteller blant annet at hun motiveres klart av å kunne hjelpe og bidra med noe positivt overfor andre. Hun er veldig strukturert anlagt, og tar naturlig ansvar når noe skal gjøres. I tillegg er hun orientert mot det estetiske – det å skape og å befinne seg i tiltalende omgivelser.	Personlegdomstypen som ifølgje testen til Smart Karrier skildrar Henriette Hjerpaasen best, fortel mellom anna at ho blir klart motivert av å kunna hjelpa og bidra med noko positivt overfor andre. Ho har evne til å vera svært strukturert, og tek naturleg ansvar når noko skal gjerast. I tillegg er ho orientert mot det estetiske – det å skapa og å vera i tiltalande omgjevnader.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_meta_1674_0	Ledelsen har et stort ansvar for å skape en god bedriftskultur, men alle ansatte bør bidra.	Leiinga har eit stort ansvar for å skape ein god bedriftskultur, men alle tilsette bør bidra.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_24	Også de som utfører testene, kan godkjennes av DNV GL.	DNV GL kan også godkjenna dei som utfører testane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_13	«Planmessighet»: Velorganisert, planleggende, ansvarlig, selvdisiplinert. I motsatt ytterkant: Sorgløs, ustrukturert, styrt av interesse, impulsiv.	«Planmessig»: Velorganisert, planleggjande, ansvarleg, sjølvdisiplinert. I motsett ytterkant: Sorglaus, ustrukturert, styrt av interesse, impulsiv.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_25	Trude Kvammen Ekker er sertifisert på verktøyene de bruker i karriereveiledningen. Personlighetstestene kombineres med samtale.	Trude Kvammen Ekker er sertifisert på verktøya dei brukar i karriererettleiinga. Personlegdomstestane blir kombinerte med samtalar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_9	De fleste personlighetstester i dag tar utgangspunkt i den såkalte femfaktormodellen, med fem dimensjoner som ulike personlighetstrekk plasseres langs.	Dei fleste personlegdomstestane i dag tek utgangspunkt i den såkalla femfaktormodellen, som plasserer ulike personlegdomstrekk langs fem dimensjonar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_11	«Ekstroversjon»: Får energi fra andre, selskapelig, interessert i andre. I motsatt ytterkant: Vil være for seg selv, tilbakeholden, ikke så avhengig av kontakt med andre for å trives.	«Ekstroversjon»: Får energi frå andre, selskapeleg, interessert i andre. I motsett ytterkant: Vil vera for seg sjølv, tilbakehalden, ikkje så avhengig av kontakt med andre for å trivast.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_3	– Det er grunn til å ha en sunn, kritisk holdning til disse testene, de brukes ganske mye, sier han.	– Det er grunn til å ha ei sunn, kritisk haldning til desse testane, dei blir brukt ganske mykje, seier han.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_19	– Man er nødt til å se på de ulike arbeidsoppgavene og analysere hvilke egenskaper man trenger.	– Du er nøydd til å sjå på dei ulike arbeidsoppgåvene og analysera kva eigenskapar du treng.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_22	– Vi gransker mange tester som ikke blir sertifisert, forteller Siv Eklo, leder for DNV GLs training og personsertifisering i Nord-Europa.	– Vi granskar mange testar som ikkje blir sertifiserte, fortel Siv Eklo, leiar for DNV GLs training og personsertifisering i Nord-Europa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_17	En annen forutsetning er at den som utfører testen, er bevisst på hvordan den skal brukes.	Ein annan forutsetnad er at den som utfører testen, er bevisst på korleis han skal brukast.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1685_1	Den ansatte bør på sin side sette opp sine egne målsettinger og sin egen karriereplan. Det beste er selvsagt om bedriftens plan og den personlige planen er mest mulig like. Da vil det være større sjanse for at vedkommende blir en stabil og lojal medarbeider i lang tid framover.	Den tilsette bør på si side setje opp sine eigne målsetjingar og sin eigen karriereplan. Det beste er sjølvsagt om bedrifta sin plan og den personlege planen er mest mogleg like. Då vil det vere større sjanse for at vedkommande blir ein stabil og lojal medarbeidar i lang tid framover.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_21	Det Norske Veritas (DNV GL) sertifiserer tester ut fra et faglig rammeverk gitt av EFPA (The European Federation of Psychologists Associations), en europeisk paraplyorganisasjon for psykologforeninger. Testleverandører kan få DNV GL til å granske, og derigjennom eventuelt sertifisere, testene. En granskingsprosess koster omkring 100.000 kroner.	Det Norske Veritas (DNV GL) sertifiserer testar ut frå eit fagleg rammeverk frå EFPA (The European Federation of Psychologists Associations), ein europeisk paraplyorganisasjon for psykologforeiningar. Testleverandørar kan få DNV GL til å granska, og gjennom det eventuelt sertifisera, testane. Ein granskingsprosess kostar rundt 100.000 kroner.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_23	De fleste testene er laget i andre land, og må tilpasses norske forhold for at de skal kunne brukes på en god måte i det norske markedet.	Dei fleste testane er laga i andre land, og må tilpassast norske tilhøve for at dei skal kunna brukast på ein god måte i den norske marknaden.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_article_1681_26	– Sammen med kandidaten går jeg gjennom område for område. Jeg utdyper områdene, kandidaten gir respons og kommer gjerne med eksempler fra livet. Det blir en dialog for å lære, sier Ekker.	– Saman med kandidaten går eg gjennom område for område. Eg utdjupar områda, kandidaten gjev respons og kjem gjerne med døme frå livet. Det blir ein dialog for å læra, seier Ekker.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_3	Hver arbeidsdag er ofte "en skoledag", men virksomheten bør i tillegg være bevisst på behovet for kursing og opplæring. Virksomheten bør gjennomføre en planlagt og systematisk opplæring. Det kan innebære både intern og ekstern opplæring. Ofte er det tilstrekkelig med et internkurs. I andre tilfelle er man avhengig av ekstern ekspertise.	Kvar arbeidsdag er ofte "ein skuledag", men verksemda bør i tillegg vere bevisst på behovet for kursing og opplæring. Verksemda bør gjennomføre ei planlagd og systematisk opplæring. Det kan innebere både intern og ekstern opplæring. Ofte er det tilstrekkeleg med eit internkurs. I andre tilfelle er føretaket avhengig av ekstern ekspertise.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_7	Det er et viktig mål for arbeidslivet i Norge at alle har et godt arbeidsmiljø. Du har på Vg1 lært en del om HMS-arbeid, arbeidsmiljøloven og de krav som loven stiller. Vi skal her ta for oss grupper av ansatte som kan være spesielt utsatt.	Det er eit viktig mål for arbeidslivet i Noreg at alle har eit godt arbeidsmiljø. På Vg1 har du lært ein del om HMS-arbeid, arbeidsmiljølova og dei krava som lova stiller. Her skal vi ta for oss grupper av tilsette som kan vere spesielt utsette.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_9	Kvinner har fremdeles ofte det meste av omsorgsarbeidet i småbarnsfamilier, og blir ofte forbigått av menn når det gjelder lønn, karriere og utvikling.	Kvinner har framleis ofte det meste av omsorgsarbeidet i småbarnsfamiliar, og blir ofte forbigått av menn når det gjeld lønn, karriere og utvikling.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_6	Det er viktig å beholde medarbeidere og sikre kunnskapen i virksomheten. Betingelsene er god personalbehandling og stimulerende tiltak som motiverer medarbeiderne til å være villig til å dele kunnskapen sin med andre.	Det er viktig å halde på medarbeidarar og sikre kunnskapen i verksemda. Vilkåra er god personalbehandling og stimulerande tiltak som motiverer arbeidarane til å vere villige til å dele kunnskapen sin med andre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_28	– Men de er ikke hogget i stein. Vi utforsker disse typene sammen og leser kanskje beslektede typer. Sammen kommer vi fram til den typen som kjennes riktigst, forklarer hun, og understreker at det aldri er et én-til-én-forhold mellom personlighetstype og forslag til studier eller karriere videre.	– Men dei er ikkje hogde i stein. Vi utforskar desse typane saman og les kanskje om liknande typar. Saman kjem vi fram til den typen som kjennest mest rett, forklarer ho, og strekar under at det aldri er eit éin-til-éin-forhold mellom personlegdomstype og forslag til studiar eller karriere vidare.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1681_30	Henriette Hjerpaasen opplevde personlighetstesten som nyttig.	Henriette Hjerpaasen opplevde personlegdomstesten som nyttig.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_intro_1681_0	Personlighetstester kan si en del om deg, men ikke se dem som en fasit. Og ikke let etter supermennesket.	Personlegdomstestar kan seia ein del om deg, men ikkje sjå på dei som ein fasit. Og ikkje leit etter supermennesket.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_11	Den samme gjelder mennesker med flerkulturell bakgrunn. Kultur- og språkbarrierer kan være medvirkende, men også fordommer og manglende tillit til den utdanningen de har fra hjemlandet, kan spille inn	Det same gjeld menneske med fleirkulturell bakgrunn. Kultur- og språkbarrierar kan vere medverkande, men òg fordommar og manglande tillit til utdanninga dei har frå heimlandet, kan spele inn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_0	Bedriften bør lage en karriereplan for den enkelte ansatte. Planen skal vise hva slags utdannelse, kompetanse og ferdigheter medarbeideren har, men den bør først og fremst inneholde planer for videreutdanning, opplæring og kompetanseutvikling.	Bedrifta bør lage ein karriereplan for den enkelte tilsette. Planen skal vise kva slags utdanning, kompetanse og ferdigheiter medarbeidaren har, men planen bør først og fremst innehalde planar for vidareutdanning, opplæring og kompetanseutvikling.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1685_12	Det er et stort behov for omskolering i dagens samfunn. Arbeidstakere skifter ofte arbeid – i snitt seks ganger i løpet av sin arbeidskarriere. De fleste gangene skjer jobbskiftet i samme firma, enten i form av avansement eller på grunn av omorganiseringer.	Det er eit stort behov for omskulering i dagens samfunn. Arbeidstakarar skiftar ofte arbeid – i snitt seks gonger i løpet av arbeidskarrieren sin. Dei fleste gongene skjer jobbskiftet i same firma, anten i form av avansement eller på grunn av omorganiseringar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]
nbnn_intro_1685_0	Målsettingen med personalutvikling er å stimulere medarbeiderne til faglig og personlig utvikling. Det er nemlig én sak å ansette rett person, en helt annen å utvikle og beholde vedkommende. Vi skal her se på hvilke virkemidler som er aktuelle i denne sammenhengen.	Målsetjinga med personalutvikling er å stimulere medarbeidarane til fagleg og personleg utvikling. Det er nemleg éi sak å tilsetje rett person, ei heilt anna å utvikle og halde på vedkommande. Vi skal her sjå på kva verkemiddel som er aktuelle i denne samanhengen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1686_0	En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og personlig samtale mellom leder og medarbeider. Her lærer du litt om hva en slik samtale bør inneholde.	Ein medarbeidarsamtale er ein planlagd, førebudd og personleg samtale mellom leiar og medarbeidar. Her lærer du litt om kva ein slik samtale bør innehalde.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1687_3	Lønn er likevel viktig og bør stå i forhold til innsats og ansvar. Lønnspolitikken er en del av hele personalpolitikken. Likestilling mellom kjønnene er en naturlig del av dette. Lik lønn for likt arbeid er et kjent slagord.	Løn er likevel viktig og bør stå i forhold til innsats og ansvar. Lønspolitikken er ein del av heile personalpolitikken. Likestilling mellom kjønna er ein naturleg del av dette. Lik løn for likt arbeid er eit kjent slagord.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1687_7	De ansatte kan i noen tilfeller også kjøpe aksjer til en rimelig pris. De ansatte vil imidlertid kunne risikere å tape penger ved kursfall, noe som ikke rammer opsjoner på samme måte.	Dei tilsette kan i nokre tilfelle òg kjøpe aksjar til ein rimeleg pris. Dei tilsette vil likevel kunne risikere å tape pengar ved kursfall, noko som ikkje rammar opsjonar på same måte.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_16

I fjor var dette nøkkeltallet - 1,3 % på grunn av underskudd.

I fjor var dette nøkkeltalet - 1,3 % på grunn av underskot.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_10

I fjor var dette nøkkeltallet - 5,5% på grunn av underskudd.

I fjor var dette nøkkeltalet - 5,5% på grunn av underskot.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1660_0

En noe mer avansert form for beregning av lønnsomhet kalles rentabilitet. Rentabilitet har å gjøre med hvor lønnsom driften har vært – altså i hvor stor grad kapitalen som er satt inn i bedriften, har forrentet seg eller gitt avkastning. Dette er ofte den viktigste delen av regnskapsanalysen.

Ei noko meir avansert form for berekning av lønnsemda kallar vi rentabilitet. Rentabilitet har å gjere med kor lønnsam drifta har vore – altså i kor stor grad kapitalen som er sett inn i bedrifta, har forrenta seg eller gitt avkastning. Dette er ofte den viktigaste delen av rekneskapsanalysen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_2

Hvis den langsiktige finansieringen overstiger størrelsen på anleggsmidlene, får vi det vi har omtalt som arbeidskapital. Eller sagt på en annen måte: da har vi langsiktig finansiering av deler av omløpsmidlene.

Viss den langsiktige finansieringa er større enn anleggsmidla, får vi det vi har omtalt som arbeidskapital. Eller sagt på ein annan måte: då har vi langsiktig finansiering av delar av omløpsmidla.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_16

Vurder hvordan dekningsbidraget og dekningsgraden har utviklet seg for bedriften vår.

Vurder korleis dekningsbidraget og dekningsgraden har utvikla seg for bedrifta vår.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_12

Vi kaller dette resultatgraden – altså i hvilken grad vi har et resultat. Det er naturlig å regne dette i prosent av salget (aktiviteten). Da får vi fram i hvilken grad alle aktivitetene har gitt et netto resultat, det vil si et overskudd.

Vi kallar dette resultatgraden – altså i kor stor grad vi har eit resultat. Det er naturleg å rekne dette i prosent av salet (aktiviteten). Då får vi fram i kor stor grad alle aktivitetane har gitt eit netto resultat, det vil seie eit overskot.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_15

( 51 000 + 1 600 ) × 100 ( 212 400 + 198 100 ) ÷ 2 = 25 , 6 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_1

Som en hovedregel kan vi si at alle anleggsmidlene bør være langsiktig finansierte, det vil si at de bør ha finansiering som løper mer enn ett år.

Som ein hovudregel kan vi seie at alle anleggsmidla bør vere langsiktig finansierte, det vil seie at dei bør ha finansiering som går over meir enn eitt år.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_3

Fra gammelt av var det naturlig å ha et krav om at halve varelageret skulle være langsiktig finansiert. Dette gjaldt spesielt hvis man solgte kapitalvarer, som gjerne lå på lager lenger enn lettere omsettelige varer.

Frå gammalt av var det naturleg å ha eit krav om at halve varelageret skulle vere langsiktig finansiert. Dette gjaldt spesielt viss ein selde kapitalvarer, som gjerne låg på lager lenger enn varer som er lettare å omsette.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_7

Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig egenkapital er at UB på mange måter kan være misvisende. Det kan for eksempel ha blitt investert ny egenkapital på slutten av året som ikke har «jobbet» hele året (det vil si ikke hatt betydning for hele årets resultat).

Grunnen til at vi bruker gjennomsnittleg eigenkapital er at UB på mange måtar kan vere misvisande. Det kan til dømes ha blitt investert ny eigenkapital på slutten av året som ikkje har «jobba» heile året (det vil seie ikkje hatt innverknad på heile årsresultatet).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1660_0

Rentabilitet har å gjøre med hvor lønnsom driften har vært – altså i hvor stor grad kapitalen som er satt inn i bedriften, har gitt avkastning.

Rentabilitet har å gjere med kor lønnsam drifta har vore – altså i kor stor grad kapitalen som er sett inn i bedrifta, har gitt avkastning.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_0

Vi omtaler denne delen av finansieringen som den langsiktige finansieringen.

Vi omtaler denne delen av finansieringa som den langsiktige finansieringa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_4

Det kan settes opp mange nøkkeltall for finansiering, men vi skal bare se på den viktigste av dem, nemlig egenkapitalprosenten.

Ein kan setje opp mange nøkkeltal for finansiering, men vi skal berre sjå på den viktigaste av dei, nemleg eigenkapitalprosenten.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_5

Formelen for EK % er : EK × 100 TK

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_6

For vår bedrift får vi : 80 364 × 100 212 400 = 37 , 8 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_9

Det viktige nøkkeltallet egenkapitalprosent kalles også for soliditet ettersom det dreier seg om hvor solid bedriften er, eller hvilken evne den har til å tåle tap.

Det viktige nøkkeltalet eigenkapitalprosent blir også kalla for soliditet ettersom det dreier seg om kor solid bedrifta er, eller kva evne ho har til å tole tap.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_7

Resultatgrad

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_17

Likviditetsgrad 1

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1662_0

En analyse av hvordan bedriften er finansiert, er nyttig og nødvendig. Her lærer du hvordan du regner ut egenkapitalprosenten.

Ein analyse av korleis bedrifta er finansiert, er nyttig og nødvendig. Her lærer du korleis du reknar ut eigenkapitalprosenten.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_3

LØNNSOMHET (rentabilitet)

LØNNSEMD (rentabilitet)

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_10

Egenkapital – rentabilitet etter skatt

Eigenkapital – rentabilitet etter skatt

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_7

Ved årsavslutningen året før var EK på 23 %. Fordi overskuddet fra årets drift er disponert tilbake til egenkapitalen, får vi en pen forbedring av EK %.

Ved årsavslutninga året før var EK på 23 %. Fordi overskotet frå årets drift er disponert tilbake til eigenkapitalen, får vi ei fin forbetring av EK %.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_16

LIKVIDITET

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_0

Nøkkeltall per

Nøkkeltal per

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_15

-1,3 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1663_0

Regnskapsanalyse - hva har du lært?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_13

Totalkapitalrentabilitet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1662_0

Finansiering handler om måten en bedrift skaffer penger på og hvordan pengene er brukt. En analyse av hvordan bedriften er finansiert, er nyttig og nødvendig. Da er det størrelsen på egenkapitalen og den langsiktige gjelda oppmerksomheten rettes mot.

Finansiering handlar om måten ei bedrift skaffar pengar på og korleis pengane er brukt. Ein analyse av korleis bedrifta er finansiert, er nyttig og nødvendig. Då er det storleiken på eigenkapitalen og den langsiktige gjelda vi konsentrerer oss om.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_24

Egenkapitalprosent kalles også for soliditet, ettersom nøkkeltallet viser hvor solid bedriften er. Vi sammenligner størrelsen på egenkapitalen med totalkapitalen.

Eigenkapitalprosent kallar vi òg for soliditet, sidan nøkkeltalet viser kor solid bedrifta er. Vi samanliknar storleiken på eigenkapitalen med totalkapitalen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_12

-5,5 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_23

Arbeidskapital

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1664_27

Egenkapitalprosent (soliditet)

Eigenkapitalprosent (soliditet)

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Hanne-Lisbet Løite" } ]

nbnn_article_1667_8

Kvalitet i verdikjeden innebærer også at vi tar inn bærekraftsperspektivet i alle ledd. Produktet må ha en bærekraftig verdikjede som ivaretar både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

Kvalitet i verdikjeda inneber også at vi tek inn berekraftsperspektivet i alle ledd. Produktet må ha ei berekraftig verdikjede som tek vare på både miljømessig, økonomisk og sosial berekraft.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_7

Forbedringsprosessen kan framstilles som en trinnvis modell, som i kvalitetshjulet under, der vi først setter oss mål for hva vi vil oppnå. Deretter må vi kartlegge hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Så må vi planlegge, gjennomføre, vurdere og følge opp tiltakene.

Forbetringsprosessen kan framstillast som ein trinnvis modell, som i kvalitetshjulet under, der vi først set oss mål for kva vi vil oppnå. Deretter må vi kartlegge kva vi gjer, og korleis vi gjer det. Så må vi planlegge, gjennomføre, vurdere og følge opp tiltaka.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_5

Forbedring av produktet kan gi økt salg og høyere inntjening, noe som igjen kan gi bedriften større ressurser til økt satsing og produktforbedring.

Forbetring av produktet kan gi auka sal og høgare inntening, noko som igjen kan gi bedrifta større ressursar til auka satsing og produktforbetring.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1664_0

Her får du en oversikt over nøkkeltall fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Kommenter tallene. Hvordan har utviklingen vært?

Her får du ei oversikt over nøkkeltal fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Kommenter tala. Korleis har utviklinga vore?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_3

For å sikre kvalitet er det viktig at rutiner og produksjonsprosesser dokumenteres skriftlig. Dette har betydning både for opplæring og for å kunne avdekke forbedringspotensialet.

For å sikre kvalitet er det viktig at rutinar og produksjonsprosessar blir dokumenterte skriftleg. Dette har betydning både for opplæring og for å kunne avdekke forbetringspotensialet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_4

I dokumentasjonsarbeidet er vi avhengige av gode IKT-systemer som kan lagre store datamengder og gjøre rask og effektiv kommunikasjon mulig. Men husk gode sikringssystemer, siden store verdier og vitale forretningshemmeligheter kan være lagret i slike databaser.

I dokumentasjonsarbeidet er vi avhengige av gode IKT-system som kan lagre store datamengder og gjere rask og effektiv kommunikasjon mogleg. Men hugs gode sikringssystem, sidan store verdiar og vitale forretningshemmelegheiter kan vere lagra i slike databasar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_1

"Kvalitet" er et vidt begrep, siden produktene som blir vurdert, er så forskjellige. Produktbegrepet omfatter både varer og tjenester. Og i dag er bærekraftselementet også blitt en viktig del av kvalitetsbegrepet.

Kvalitet er eit vidt omgrep, sidan produkta som blir vurderte, er så ulike. Produktomgrepet omfattar både varer og tenester. Og i dag har berekraftselementet også blitt ein viktig del av kvalitetsomgrepet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_2

For at sluttproduktet skal ha den rette kvaliteten, må alle ledd i verdikjeden fungere tilfredsstillende. Og vi må ha fokus på bærekraft i alle ledd. Derfor må alle ledd overvåkes og om mulig forbedres, spesielt de leddene eller funksjonene som betyr mest for kundens opplevde kvalitet.

For at sluttproduktet skal ha den rette kvaliteten, må alle ledd i verdikjeda fungere tilfredsstillande. Og vi må ha fokus på berekraft i alle ledd. Derfor må alle ledd overvakast og om mogleg bli forbetra, spesielt dei ledda eller funksjonane som betyr mest for den opplevde kvaliteten til kunden.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1667_0

For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeden til produktet.

For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeda til produktet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_9

Eksempelvis kan stor grad av resirkulerte innsatsfaktorer forbindes med kvalitet. Samfunnet ønsker å vite hvilke råvarer, fabrikker og leverandører som brukes. I tillegg vil vi vite hvilke krav til bærekraft som stilles til de ulike leddene i verdikjeden.

Til dømes kan stor grad av resirkulerte innsatsfaktorar forbindast med kvalitet. Samfunnet ønsker å vite kva råvarer, fabrikkar og leverandørar som blir brukte. I tillegg vil vi vite kva krav til berekraft som blir stilte til dei ulike ledda i verdikjeda.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1676_0

Har du deltidsjobb, sommerjobb eller praksisplass i en bedrift? Uansett så har du sikkert en mening om sjefen din.

Har du deltidsjobb, sommarjobb eller praksisplass i ei bedrift? Uansett så har du sikkert ei meining om sjefen din.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1667_6

Bedrifter må jobbe systematisk med verdiskapningen i alle ledd. Hvis det oppstår feil eller avvik, må det iverksettes tiltak umiddelbart.

Bedrifter må jobbe systematisk med verdiskapinga i alle ledd. Viss det oppstår feil eller avvik, må det setjast i verk tiltak med ein gong.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1674_1

Selv om alle ansatte må bidra for å skape en god kultur, har ledelsen et stort ansvar. Ledere kan synliggjøre den ønskede bedriftskulturen ved selv å være gode eksempler, slik at det bygges opp gode holdninger og et positivt verdisyn. En slik prosess kan være en del av personalpolitikken.

Sjølv om alle tilsette må bidra for å skape ein god kultur, har leiinga eit stort ansvar. Leiarane kan synleggjere den ønskte bedriftskulturen ved sjølve å vere gode førebilete, slik at det blir bygd opp gode haldningar og eit positivt verdisyn. Ein slik prosess kan vere ein del av personalpolitikken.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1667_0

For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeden til produktet. At produktet er bærekraftig, blir stadig viktigere for kundens opplevde kvalitet.

For å få god kvalitet på sluttproduktet må vi sørge for kvalitet i alle ledd i verdikjeda til produktet. At produktet er berekraftig, blir stadig viktigare for den opplevde kvaliteten til kunden.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1678_0

Hva er egentlig bedriftskultur?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1674_2

Det vil selvfølgelig være stor forskjell på hvordan ledelse, samarbeid og bedriftskultur er i store og små bedrifter. Det er lettere å endre en bedriftskultur i en liten enn i en større bedrift – både i positiv og i negativ retning.

Det vil sjølvsagt vere stor forskjell på korleis leiing, samarbeid og bedriftskultur er i store og små bedrifter. Det er lettare å endre ein bedriftskultur i ein liten enn i ei større bedrift – både i positiv og i negativ retning.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_intro_1674_0

Ledelsen er viktig for å skape en god bedriftskultur med et godt samarbeidsklima, men alle ansatte må bidra.

Leiinga er viktig for å skape ein god bedriftskultur med eit godt samarbeidsklima, men alle tilsette må bidra.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_4

Vi kan velge en av to varianter – EKR før eller etter skatt. Vi tar for oss den siste.

Vi kan velje ein av to variantar – EKR før eller etter skatt. Vi tek føre oss den siste.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1664_0

Her får du en oversikt over nøkkeltall fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Du skal kommentere tallene og vurdere utviklingen.

Her får du ei oversikt over viktige nøkkeltal fordelt på rentabilitet, finansering og likviditet. Du skal kommentere tala og vurdere utviklinga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1676_0

Lag en liste over minst ti egenskaper du mener er viktige for en god leder. Deretter danner dere grupper på tre–fire elever hvor dere kommer fram til en felles liste med egenskaper. Lag veggavis og heng opp i klasserommet. Sammenlign med listen til de andre gruppene i klassen. Diskuter likheter og forskjeller i plenum.

Lag ei liste over minst ti eigenskapar du meiner er viktige for ein god leiar. Deretter dannar de grupper på tre–fire elevar der de kjem fram til ei felles liste med eigenskapar. Lag veggavis og heng opp i klasserommet. Samanlikn med lista til dei andre gruppene i klassen. Diskuter likskapar og forskjellar i plenum.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1674_0

En god bedriftskultur bidrar til å skape motiverte og lojale medarbeidere. Det kan være til hjelp om bedriften opplever motgang.

Ein god bedriftskultur bidreg til å skape motiverte og lojale medarbeidarar. Det kan vere til hjelp om bedrifta opplever motgang.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1662_8

Størrelsen på EK varierer med hvilken risiko som ligger i bransjen. Kravet til EK kan derfor ligge på mellom 10 og 40 %.

Storleiken på EK varierer med risikoen som ligg i bransjen. Kravet til EK kan derfor liggje på mellom 10 og 40 %.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1674_3

Det betyr mye at de ansatte får bidra med synspunkter og være med på å bestemme forhold som har med arbeidet deres å gjøre. Det bør også være rom for at de ansatte trygt kan si fra om de er uenige med ledelsen, men det bør gjøres på en ordentlig måte. Ledelsen bør på sin side tåle kritikk, uten automatisk å gå i forsvarsposisjon.

Det betyr mykje at dei tilsette får bidra med synspunkt og vere med på å bestemme forhold som har med arbeidet deira å gjere. Det bør òg vere rom for at dei tilsette trygt kan seie frå om dei er ueinige med leiinga, men det bør gjerast på ein ordentleg måte. Leiinga bør på si side tole kritikk, utan automatisk å gå i forsvarsposisjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_6

– Personlighet er rimelig konsistent på tvers av situasjoner og ulike roller, så hvis vi er pratsomme overfor naboen, er vi sannsynligvis det overfor kollegaer også. Testene kan gi en indikasjon på om man er utadvendt eller innadvendt, omsorgsfull eller kritisk, planmessig eller mer impulsiv, følsom for stress eller robust, eller om man aktivt oppsøker nye erfaringer eller holder fast i det kjente.

– Personlegdom er rimeleg konsistent på tvers av situasjonar og ulike roller, så viss vi er pratsame overfor naboen, er vi truleg det same overfor kollegaer også. Testane kan gje ein indikasjon på om folk er utovervende eller innovervende, omsorgsfulle eller kritiske, planmessig eller meir impulsive, følsame for stress eller robuste, eller om ein aktivt oppsøkjer nye erfaringar eller held fast i det kjende.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_5

– En del, men ikke alt, sier Høstmælingen, og utdyper.

– Ein del, men ikkje alt, seier Høstmælingen, og utdjupar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]

nbnn_article_1681_18

– I kombinasjon med andre metoder og verktøy kan en personlighetstest være veldig nyttig. Men man kan ikke bruke det som et fasitsvar på hvem du er og hvordan du vil oppføre deg, sier Høstmælingen, og advarer mot å lete etter såkalte supermannprofiler, med høy utadvendthet, høy samvittighetsfullhet, høy planmessighet, lav nevrotisisme, og høy på åpenhet for erfaring. Det betyr nemlig ikke at du da har en personlighet som passer i alle jobber.

– I kombinasjon med andre metodar og verktøy kan ein personlegdomstest vera svært nyttig. Men du kan ikkje bruka det som eit fasitsvar på kven du er og korleis du vil oppføra deg, seier Høstmælingen, og åtvarar mot å leita etter såkalla supermannprofilar, som er svært utovervende, svært samvitsfulle, svært flinke til å planleggja, har låg nevrotisisme, og som er svært opne for erfaringar. Det betyr nemleg ikkje at du då har ein personlegdom som passar i alle jobbar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_2

Ifølge fagsjef i Norsk Psykologforening, Andreas Høstmælingen, brukes personlighetstester i seleksjonsprosesser, typisk ansettelsesprosesser, i stadig større omfang i Norge.

Ifølgje fagsjef i Norsk Psykologforening, Andreas Høstmælingen, blir personlegdomstestar brukte i seleksjonsprosessar, typisk tilsetjingsprosessar, i stadig større omfang i Noreg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_16

(Kilde: Andreas Høstmælingen, Norsk Psykologforening)

(Kjelde: Andreas Høstmælingen, Norsk Psykologforening)

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_0

Henriette Gjendine Hjerpaasen (19) var usikker på hva hun skulle gjøre etter videregående skole, og oppsøkte Trude Ekker, leder for karriereveiledning i selskapet Smart Karriere. Der tok Hjerpaasen blant annet personlighetstester for å finne ut hva slags yrker hun passet til.

Henriette Gjendine Hjerpaasen (19) var usikker på kva ho skulle gjera etter vidaregåande skule, og oppsøkte Trude Ekker, leiar for karriererettleiining i selskapet Smart Karriere. Der tok Hjerpaasen mellom anna personlegdomstestar for å finna ut kva slags yrke ho passa til.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_2

De ansatte er i dag ofte mer interessert i mulighetene for personlig utvikling enn i lønna. Mange ansatte ønsker arbeidsoppgaver som er interessante, og som gjør dem attraktive for andre jobber i framtiden.

Dei tilsette er i dag ofte meir interesserte i moglegheitene for personleg utvikling enn i lønna. Mange tilsette ønskjer arbeidsoppgåver som er interessante, og som gjer dei attraktive for andre jobbar i framtida.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_14

«Nevrotisisme»: Følsom for stress, urolig, tviler på seg selv. I motsatt ytterkant: Stabil, rolig, robust, takler avvisninger og stress.

«Nevrotisisme»: Følsam for stress, uroleg, tvilar på seg sjølv. I motsett ytterkant: Stabil, roleg, robust, taklar avvisningar og stress.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_31

– Da jeg leste om min personlighetstype, var det akkurat som om noen hadde skrevet om meg, sier hun.

– Då eg las om personlegdomstypen min, var det akkurat som om nokon hadde skrive om meg, seier ho.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_15

«Åpenhet for erfaring»: Oppsøker nye erfaringer aktivt, nysgjerrig, kreativ, utradisjonell. I motsatt ytterkant: Mer fastlåst tankemønster, tenker mer konkret, realistisk, holder fast i det kjente.

«Open for erfaring»: Oppsøkjer nye erfaringar aktivt, nysgjerrig, kreativ, utradisjonell. I motsett ytterkant: Meir fastlåst tankemønster, tenkjer meir konkret, realistisk, held fast i det kjende.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1674_4

En god bedriftskultur kan gi de ansatte bedre helse. Har man hyggelige kollegaer, imøtekommende ledere og meningsfulle arbeidsoppgaver, føler man seg også mindre syk.

Ein god bedriftskultur kan gi dei tilsette betre helse. Har ein hyggjelege kollegaer, imøtekomande leiarar og meiningsfulle arbeidsoppgåver, kjenner ein seg òg mindre sjuk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_1

– Personlighetstesten var en av mange faktorer som fikk meg til å velge hva jeg skulle gjøre videre i livet. Den fikk meg til å tenke mer på hva jeg selv ville, forteller hun.

– Personlegdomstesten var ein av mange faktorar som fekk meg til å velja kva eg skulle gjera vidare i livet. Han fekk meg til å tenkja meir på kva eg sjølv ville, fortel ho.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_4

Så hvor mye kan egentlig en god personlighetstest si om en person?

Så kor mykje kan eigentleg ein god personlegdomstest seia om ein person?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_27

Resultatene viser så til ulike personlighetstyper.

Resultata viser så til ulike personlegdomstypar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_29

– Jeg bruker en del andre verktøy i tillegg, for å nyansere og utdype bildet, sier hun.

– Eg brukar ein del andre verktøy i tillegg, for å nyansera og utdjupa biletet, seier ho.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_12

«Medmenneskelighet»: Omsorgsfull, naiv, tillitsfull, tolerant, lett å omgås. I motsatt ytterkant: Hardfør, kritisk, kynisk.

«Medmenneskeleg»: Omsorgsfull, naiv, tillitsfull, tolerant, lett å omgåast. I motsett ytterkant: Hardfør, kritisk, kynisk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_32

Personlighetstypen som ifølge Smart Karriers test best beskriver Henriette Hjerpaasen, forteller blant annet at hun motiveres klart av å kunne hjelpe og bidra med noe positivt overfor andre. Hun er veldig strukturert anlagt, og tar naturlig ansvar når noe skal gjøres. I tillegg er hun orientert mot det estetiske – det å skape og å befinne seg i tiltalende omgivelser.

Personlegdomstypen som ifølgje testen til Smart Karrier skildrar Henriette Hjerpaasen best, fortel mellom anna at ho blir klart motivert av å kunna hjelpa og bidra med noko positivt overfor andre. Ho har evne til å vera svært strukturert, og tek naturleg ansvar når noko skal gjerast. I tillegg er ho orientert mot det estetiske – det å skapa og å vera i tiltalande omgjevnader.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_meta_1674_0

Ledelsen har et stort ansvar for å skape en god bedriftskultur, men alle ansatte bør bidra.

Leiinga har eit stort ansvar for å skape ein god bedriftskultur, men alle tilsette bør bidra.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_24

Også de som utfører testene, kan godkjennes av DNV GL.

DNV GL kan også godkjenna dei som utfører testane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_13

«Planmessighet»: Velorganisert, planleggende, ansvarlig, selvdisiplinert. I motsatt ytterkant: Sorgløs, ustrukturert, styrt av interesse, impulsiv.

«Planmessig»: Velorganisert, planleggjande, ansvarleg, sjølvdisiplinert. I motsett ytterkant: Sorglaus, ustrukturert, styrt av interesse, impulsiv.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_25

Trude Kvammen Ekker er sertifisert på verktøyene de bruker i karriereveiledningen. Personlighetstestene kombineres med samtale.

Trude Kvammen Ekker er sertifisert på verktøya dei brukar i karriererettleiinga. Personlegdomstestane blir kombinerte med samtalar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_9

De fleste personlighetstester i dag tar utgangspunkt i den såkalte femfaktormodellen, med fem dimensjoner som ulike personlighetstrekk plasseres langs.

Dei fleste personlegdomstestane i dag tek utgangspunkt i den såkalla femfaktormodellen, som plasserer ulike personlegdomstrekk langs fem dimensjonar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_11

«Ekstroversjon»: Får energi fra andre, selskapelig, interessert i andre. I motsatt ytterkant: Vil være for seg selv, tilbakeholden, ikke så avhengig av kontakt med andre for å trives.

«Ekstroversjon»: Får energi frå andre, selskapeleg, interessert i andre. I motsett ytterkant: Vil vera for seg sjølv, tilbakehalden, ikkje så avhengig av kontakt med andre for å trivast.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_3

– Det er grunn til å ha en sunn, kritisk holdning til disse testene, de brukes ganske mye, sier han.

– Det er grunn til å ha ei sunn, kritisk haldning til desse testane, dei blir brukt ganske mykje, seier han.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_19

– Man er nødt til å se på de ulike arbeidsoppgavene og analysere hvilke egenskaper man trenger.

– Du er nøydd til å sjå på dei ulike arbeidsoppgåvene og analysera kva eigenskapar du treng.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_22

– Vi gransker mange tester som ikke blir sertifisert, forteller Siv Eklo, leder for DNV GLs training og personsertifisering i Nord-Europa.

– Vi granskar mange testar som ikkje blir sertifiserte, fortel Siv Eklo, leiar for DNV GLs training og personsertifisering i Nord-Europa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_17

En annen forutsetning er at den som utfører testen, er bevisst på hvordan den skal brukes.

Ein annan forutsetnad er at den som utfører testen, er bevisst på korleis han skal brukast.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1685_1

Den ansatte bør på sin side sette opp sine egne målsettinger og sin egen karriereplan. Det beste er selvsagt om bedriftens plan og den personlige planen er mest mulig like. Da vil det være større sjanse for at vedkommende blir en stabil og lojal medarbeider i lang tid framover.

Den tilsette bør på si side setje opp sine eigne målsetjingar og sin eigen karriereplan. Det beste er sjølvsagt om bedrifta sin plan og den personlege planen er mest mogleg like. Då vil det vere større sjanse for at vedkommande blir ein stabil og lojal medarbeidar i lang tid framover.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_21

Det Norske Veritas (DNV GL) sertifiserer tester ut fra et faglig rammeverk gitt av EFPA (The European Federation of Psychologists Associations), en europeisk paraplyorganisasjon for psykologforeninger. Testleverandører kan få DNV GL til å granske, og derigjennom eventuelt sertifisere, testene. En granskingsprosess koster omkring 100.000 kroner.

Det Norske Veritas (DNV GL) sertifiserer testar ut frå eit fagleg rammeverk frå EFPA (The European Federation of Psychologists Associations), ein europeisk paraplyorganisasjon for psykologforeiningar. Testleverandørar kan få DNV GL til å granska, og gjennom det eventuelt sertifisera, testane. Ein granskingsprosess kostar rundt 100.000 kroner.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_23

De fleste testene er laget i andre land, og må tilpasses norske forhold for at de skal kunne brukes på en god måte i det norske markedet.

Dei fleste testane er laga i andre land, og må tilpassast norske tilhøve for at dei skal kunna brukast på ein god måte i den norske marknaden.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_article_1681_26

– Sammen med kandidaten går jeg gjennom område for område. Jeg utdyper områdene, kandidaten gir respons og kommer gjerne med eksempler fra livet. Det blir en dialog for å lære, sier Ekker.

– Saman med kandidaten går eg gjennom område for område. Eg utdjupar områda, kandidaten gjev respons og kjem gjerne med døme frå livet. Det blir ein dialog for å læra, seier Ekker.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_3

Hver arbeidsdag er ofte "en skoledag", men virksomheten bør i tillegg være bevisst på behovet for kursing og opplæring. Virksomheten bør gjennomføre en planlagt og systematisk opplæring. Det kan innebære både intern og ekstern opplæring. Ofte er det tilstrekkelig med et internkurs. I andre tilfelle er man avhengig av ekstern ekspertise.

Kvar arbeidsdag er ofte "ein skuledag", men verksemda bør i tillegg vere bevisst på behovet for kursing og opplæring. Verksemda bør gjennomføre ei planlagd og systematisk opplæring. Det kan innebere både intern og ekstern opplæring. Ofte er det tilstrekkeleg med eit internkurs. I andre tilfelle er føretaket avhengig av ekstern ekspertise.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_7

Det er et viktig mål for arbeidslivet i Norge at alle har et godt arbeidsmiljø. Du har på Vg1 lært en del om HMS-arbeid, arbeidsmiljøloven og de krav som loven stiller. Vi skal her ta for oss grupper av ansatte som kan være spesielt utsatt.

Det er eit viktig mål for arbeidslivet i Noreg at alle har eit godt arbeidsmiljø. På Vg1 har du lært ein del om HMS-arbeid, arbeidsmiljølova og dei krava som lova stiller. Her skal vi ta for oss grupper av tilsette som kan vere spesielt utsette.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_9

Kvinner har fremdeles ofte det meste av omsorgsarbeidet i småbarnsfamilier, og blir ofte forbigått av menn når det gjelder lønn, karriere og utvikling.

Kvinner har framleis ofte det meste av omsorgsarbeidet i småbarnsfamiliar, og blir ofte forbigått av menn når det gjeld lønn, karriere og utvikling.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_6

Det er viktig å beholde medarbeidere og sikre kunnskapen i virksomheten. Betingelsene er god personalbehandling og stimulerende tiltak som motiverer medarbeiderne til å være villig til å dele kunnskapen sin med andre.

Det er viktig å halde på medarbeidarar og sikre kunnskapen i verksemda. Vilkåra er god personalbehandling og stimulerande tiltak som motiverer arbeidarane til å vere villige til å dele kunnskapen sin med andre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_28

– Men de er ikke hogget i stein. Vi utforsker disse typene sammen og leser kanskje beslektede typer. Sammen kommer vi fram til den typen som kjennes riktigst, forklarer hun, og understreker at det aldri er et én-til-én-forhold mellom personlighetstype og forslag til studier eller karriere videre.

– Men dei er ikkje hogde i stein. Vi utforskar desse typane saman og les kanskje om liknande typar. Saman kjem vi fram til den typen som kjennest mest rett, forklarer ho, og strekar under at det aldri er eit éin-til-éin-forhold mellom personlegdomstype og forslag til studiar eller karriere vidare.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1681_30

Henriette Hjerpaasen opplevde personlighetstesten som nyttig.

Henriette Hjerpaasen opplevde personlegdomstesten som nyttig.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_intro_1681_0

Personlighetstester kan si en del om deg, men ikke se dem som en fasit. Og ikke let etter supermennesket.

Personlegdomstestar kan seia ein del om deg, men ikkje sjå på dei som ein fasit. Og ikkje leit etter supermennesket.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_11

Den samme gjelder mennesker med flerkulturell bakgrunn. Kultur- og språkbarrierer kan være medvirkende, men også fordommer og manglende tillit til den utdanningen de har fra hjemlandet, kan spille inn

Det same gjeld menneske med fleirkulturell bakgrunn. Kultur- og språkbarrierar kan vere medverkande, men òg fordommar og manglande tillit til utdanninga dei har frå heimlandet, kan spele inn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_0

Bedriften bør lage en karriereplan for den enkelte ansatte. Planen skal vise hva slags utdannelse, kompetanse og ferdigheter medarbeideren har, men den bør først og fremst inneholde planer for videreutdanning, opplæring og kompetanseutvikling.

Bedrifta bør lage ein karriereplan for den enkelte tilsette. Planen skal vise kva slags utdanning, kompetanse og ferdigheiter medarbeidaren har, men planen bør først og fremst innehalde planar for vidareutdanning, opplæring og kompetanseutvikling.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1685_12

Det er et stort behov for omskolering i dagens samfunn. Arbeidstakere skifter ofte arbeid – i snitt seks ganger i løpet av sin arbeidskarriere. De fleste gangene skjer jobbskiftet i samme firma, enten i form av avansement eller på grunn av omorganiseringer.

Det er eit stort behov for omskulering i dagens samfunn. Arbeidstakarar skiftar ofte arbeid – i snitt seks gonger i løpet av arbeidskarrieren sin. Dei fleste gongene skjer jobbskiftet i same firma, anten i form av avansement eller på grunn av omorganiseringar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjersti Blehr Lånkan" } ]

nbnn_intro_1685_0

Målsettingen med personalutvikling er å stimulere medarbeiderne til faglig og personlig utvikling. Det er nemlig én sak å ansette rett person, en helt annen å utvikle og beholde vedkommende. Vi skal her se på hvilke virkemidler som er aktuelle i denne sammenhengen.

Målsetjinga med personalutvikling er å stimulere medarbeidarane til fagleg og personleg utvikling. Det er nemleg éi sak å tilsetje rett person, ei heilt anna å utvikle og halde på vedkommande. Vi skal her sjå på kva verkemiddel som er aktuelle i denne samanhengen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1686_0

En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og personlig samtale mellom leder og medarbeider. Her lærer du litt om hva en slik samtale bør inneholde.

Ein medarbeidarsamtale er ein planlagd, førebudd og personleg samtale mellom leiar og medarbeidar. Her lærer du litt om kva ein slik samtale bør innehalde.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1687_3

Lønn er likevel viktig og bør stå i forhold til innsats og ansvar. Lønnspolitikken er en del av hele personalpolitikken. Likestilling mellom kjønnene er en naturlig del av dette. Lik lønn for likt arbeid er et kjent slagord.

Løn er likevel viktig og bør stå i forhold til innsats og ansvar. Lønspolitikken er ein del av heile personalpolitikken. Likestilling mellom kjønna er ein naturleg del av dette. Lik løn for likt arbeid er eit kjent slagord.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1687_7

De ansatte kan i noen tilfeller også kjøpe aksjer til en rimelig pris. De ansatte vil imidlertid kunne risikere å tape penger ved kursfall, noe som ikke rammer opsjoner på samme måte.

Dei tilsette kan i nokre tilfelle òg kjøpe aksjar til ein rimeleg pris. Dei tilsette vil likevel kunne risikere å tape pengar ved kursfall, noko som ikkje rammar opsjonar på same måte.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]