NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_article_1645_1	2) Arbeidsgiveren er:	2) Arbeidsgivaren er:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1646_1	Hva er en faktura?	Kva er ein faktura?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1645_11	10) Hva er feriepenger?	10) Kva er feriepengar?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1645_9	8) Hva er en lønningsliste?	8) Kva er ei lønningsliste?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1642_1	1. januar hadde en bedrift en varebeholdning på 700 000 kroner. I løpet av året ble det kjøpt inn varer for 5 000 000 kroner. Varebeholdningen per 31. desember var talt opp til 550 000 til kostpris. Periodiser ved hjelp av to T-kontoer.	1. januar hadde ei bedrift ei varebehaldning på 700 000 kroner. Gjennom året blei det kjøpt inn varer for 5 000 000 kroner. Varebehaldninga per 31. desember var tald opp til 550 000 til kostpris. Periodiser ved hjelp av to T-kontoar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1642_2	1. januar hadde en bedrift en beholdning av inventar på 336 000 kroner. Inventaret var opprinnelig kjøpt inn til 384 000 kroner. Du bruker lineær avskriving, altså likt beløp hvert år. Vis ved hjelp av to T-kontoer hvordan føringen av avskrivningen blir i slutten av året.	1. januar hadde ei bedrift ei behaldning av inventar på 336 000 kroner. Inventaret var opphavleg kjøpt inn til 384 000 kroner. Du bruker lineær avskriving, altså likt beløp kvart år. Vis ved hjelp av to T-kontoar korleis føringa av avskrivinga blir i slutten av året.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1645_5	6) Arbeidsgiveren plikter å	6) Arbeidsgivaren pliktar å	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1646_2	Hva menes med kreditt?	Kva meiner vi med kreditt?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1648_0	Del inn klassen i grupper på to eller tre personer. Dere blir enige om hvor lang tid gruppene kan bruke, for eksempel 30 minutter. Læreren har laget en fasit. Gruppene bytter besvarelser, og vurderer dem ved å gi 1 til 6 poeng per spørsmål, avhengig av hvor godt spørsmålene er besvart. Gruppa med flest poeng blir utropt til vinner og gjennomgår spørsmålene til slutt.	Del inn klassa i grupper på to eller tre personar. De blir einige om kor lang tid gruppene kan bruke, til dømes 30 minutt. Læraren har laga ein fasit. Gruppene byter svar, og vurderer dei ved å gi 1 til 6 poeng per spørsmål, avhengig av kor godt svar dei har på spørsmålet. Gruppa med flest poeng blir utropt til vinnar, og gjennomgår spørsmåla til slutt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1646_0	Hvor mye husker du? Svar på oppgavene to og to, som et gruppearbeid eller som en quiz i klassen.	Kor mykje hugsar du? Svar på oppgåvene to og to, som eit gruppearbeid eller som ein kviss i klassa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1645_6	- trekke skatt av arbeidstakerens lønn - beregne og betale arbeidsgiveravgift - beregne og betale feriepenger	- trekkje skatt av lønna til arbeidstakaren - berekne og betale arbeidsgivaravgift - berekne og betale feriepengar	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1645_0	Hva husker du om temaet lønn? Svar på spørsmålene to og to eller i gruppe, eller lag en quiz i klassen.	Kva husker du om temaet lønn? Svar på spørsmåla to og to eller i gruppe, eller lag ein quiz i klassa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_14	Resultatgraden er hvor stort årsresultatet er i forhold til salgsinntekten, i prosent.	Resultatgrada er kor stort årsresultatet er i forhold til salsinntekta, i prosent.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_2	Nøkkeltall for rentabilitet kalles også for nøkkeltall for lønnsomhet. Dette er fordi renten på investert kapital sier noe om hvorvidt eierne tjener på investeringen sin i bedriften. Overskudd gir positiv rentabilitet, mens underskudd gir negativ rentabilitet. Rentabilitet beregnes slik:	Nøkkeltal for rentabilitet kallast òg for nøkkeltal for lønsemd. Dette er fordi renta på investert kapital seier noko om eigarane tener på investeringa si i bedrifta. Overskot gir positiv rentabilitet, mens underskot gir negativ rentabilitet. Rentabilitet blir berekna slik:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1646_4	Hva er en kundefordring, og hvilket nummer starter kontoen for kundefordringer med?	Kva er ei kundefordring, og kva nummer startar kontoen for kundefordringar med?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_6	Hva er en saldoliste?	Kva er ei saldoliste?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1645_14	13) Hvorfor skal skattetrekket settes inn på en egen bankkonto?	13) Kvifor skal skattetrekket setjast inn på ein eigen bankkonto?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1646_3	Hva er en leverandør, og hva menes med leverandørgjeld? Hvilket nummer starter kontoen for leverandørgjeld med?	Kva er ein leverandør, og kva meiner vi med leverandørgjeld? Kva nummer startar kontoen for leverandørgjeld med?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_5	Hvorfor bør hver enkelt kunde og leverandør ha sin egen konto i regnskapet?	Kvifor bør kvar enkelt kunde og leverandør ha sin eigen konto i rekneskapen?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_6	Når vi beregner totalkapitalrentabiliteten, bruker vi tall for den gjennomsnittlige totalkapitalen. For å finne gjennomsnittlig totalkapital summerer vi totalkapitalen per 1.1. og 31.12. og deler på to. Totalkapitalen består av både egenkapital og gjeld. Vi sammenligner totalkapitalen med resultatet. Vi bruker her resultatet før skatt pluss rentekostnader.	Når vi bereknar totalkapitalrentabiliteten, nyttar vi tal for den gjennomsnittlege totalkapitalen. For å finne gjennomsnittleg totalkapital summerer vi totalkapitalen per 1.1. og 31.12. og deler på to. Totalkapitalen består av både eigenkapital og gjeld. Vi samanliknar totalkapitalen med resultatet. Vi nyttar her resultatet før skatt pluss rentekostnader.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_11	Rentabilitet av egenkapital etter skatt = Årsresultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital	Rentabilitet av eigenkapital etter skatt = Årsresultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1645_8	7) Hva er en lønnsslipp?	7) Kva er ein lønnsslipp?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1646_0	Hvor mye husker du om kjøp og salg på kreditt? Svar på oppgavene to og to, enten som et gruppearbeid eller som en quiz i klassen.	Kor mykje hugsar du om kjøp og sal på kreditt? Svar på oppgåvene to og to, anten som eit gruppearbeid eller som ein quiz i klassa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_7	Hva mener vi med at kunder og leverandører vanligvis vises som sumposter i balansen? Hvorfor settes det opp på denne måten?	Kva meiner vi med at kundar og leverandørar vanlegvis blir viste som sumpostar i balansen? Kvifor blir det sett opp på denne måten?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_21	Forholdstallet bør være minst 1. Det vil si at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som den kortsiktige gjelda.	Forholdstalet bør vere minst 1. Det vil seie at dei mest likvide omløpsmidlane bør vere minst like store som den kortsiktige gjelda.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_10	Rentabilitet av egenkapital før skatt = Resultat før skatt × 100 Gjennomsnittlig egenkapital	Rentabilitet av eigenkapital før skatt = Resultat før skatt × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_9	Bedriften Tingen AS selger varer til kunden Filex AS, og sender faktura datert 11.11 med betalingsfrist 11.12. Beløpet er på 7 000 kroner. Hvordan føres dette i regnskapet?	Bedrifta Tingen AS sel varer til kunden Filex AS, og sender faktura datert 11.11 med betalingsfrist 11.12. Beløpet er på 7 000 kroner. Korleis blir dette ført i rekneskapen?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_8	Bedriften Flisa AS kjøper varer fra leverandøren Helmax AS og mottar faktura datert 14.1. Betalingsfristen er 10 dager. Beløpet er på kr 38 000. Hvordan føres dette i regnskapet?	Bedrifta Flisa AS kjøper varer frå leverandøren Helmax AS og får faktura datert 14.1. Betalingsfristen er 10 dagar. Beløpet er på kr 38 000. Korleis blir dette ført i rekneskapen?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_18	Likviditetsgrad 1 bør helst være minst 2. Det betyr at omløpsmidlene skal være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.	Likviditetsgrad 1 bør helst vere minst 2. Det betyr at omløpsmidlane skal vere dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1645_15	14) Når og til hvem plikter arbeidsgiveren å betale skatt og arbeidsgiveravgift?	14) Når og til kven pliktar arbeidsgivaren å betale skatt og arbeidsgivaravgift?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_8	Rentabilitet av egenkapitalen = Resultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital For å finne gjennomsnittlig egenkapital summerer vi egenkapitalen 1.1. og 31.12. og deler på to.	Rentabilitet av eigenkapitalen = Resultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital For å finne gjennomsnittleg eigenkapital summerer vi eigenkapitalen 1.1. og 31.12. og deler på to.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_4	Vi kan beregne rentabilitet av egenkapitatalen, og eventuelt av totaltkapitalen. Vi bruker formelen over og setter inn henholdsvis totalkapital eller egenkapital som investert kapital.	Vi kan berekne rentabilitet av egenkapitatalen, og eventuelt av totaltkapitalen. Vi nyttar formelen over og set inn høvesvis totalkapital eller eigenkapital som investert kapital.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_9	Vi kan beregne rentabilitet av egenkapital både før og etter skatt. Det vil si at vi setter inn resultat enten før skatt eller årsresultat i formelen.	Vi kan berekne rentabilitet av eigenkapital både før og etter skatt. Det vil seie at vi set inn resultat anten før skatt eller årsresultat i formelen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_25	E genkapitalprosenten ( EK % ) = Egenkapital × 100 Totalkapital	E genkapitalprosenten ( EK % ) = Eigenkapital × 100 Totalkapital	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1646_0	Forklar forskjellen på en innskuddskonto og en kassekredittkonto.	Forklar forskjellen på ein innskotskonto og ein kassekredittkonto.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_0	Vi bruker nøkkeltallene til å vurdere den økonomiske situasjonen i en bedrift. Når vi regner ut og sammenligner nøkkeltallene for flere år, eller sammenligner nøkkeltall fra flere bedrifter, kan vi vurdere lønnsomheten i bedriftene.	Vi nyttar nøkkeltala til å vurdere den økonomiske stoda i ei bedrift. Når vi reknar ut og samanliknar nøkkeltala for fleire år, eller samanliknar nøkkeltal frå fleire bedrifter, kan vi vurdere lønsemda i bedriftene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1648_0	Her skal du repetere det du har lært om merverdiavgift. Jobb sammen to og to, eller arranger en konkurranse i klassen.	Her skal du repetere det du har lært om meirverdiavgift. Jobb saman to og to, eller arranger ein konkurranse i klassen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_27	Vi har kalt fjoråret for 20X0 og dette året for 20X1.	Vi har kalla fjoråret for 20X0 og dette året for 20X1.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_56	48 700	48 700	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_50	1 600	1 600	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_75	102 400	102 400	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_20	Ved beregning av likviditetsgrad 2 ser vi på de mest likvide omløpsmidlene. Det vil si de som enklest kan gjøres om til penger, og brukes til å betale regninger. Derfor trekker vi ut varelager, siden det tar litt tid å gjøre det om til penger.	Når vi reknar ut likviditetsgrad 2, ser vi på dei mest likvide omløpsmidlane. Det vil seie dei som enklast kan gjerast om til pengar, og nyttast til å betale rekningar. Derfor trekkjer vi ut varelager, sidan det tek litt tid å gjere det om til pengar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_26	Vi skal nå regne ut nøkkeltallene for årets regnskap i en bedrift, og sammenligne med fjorårets nøkkeltall.	Vi skal no rekne ut nøkkeltala for årets rekneskap i ei bedrift, og samanlikne med fjorårets nøkkeltal.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_17	Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler Kortsiktig gjeld	Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_16	Likviditet forteller oss om bedriftens evne til å betale regninger til rett tid. Vi beregner to ulike likviditetsgrader, likviditetsgrad 1 og 2, som forholdstall. Et forholdstall er en sammenligning av to tall, uten å gjøre det om til prosent. Vi sammenligner omløpsmidler med kortsiktig gjeld.	Likviditet fortel oss om bedrifta kan betale rekningar til rett tid. Vi bereknar to ulike likviditetsgrader, likviditetsgrad 1 og 2, som forholdstal. Eit forholdstal er ei samanlikning av to tal, utan å gjere det om til prosent. Vi samanliknar omløpsmidlar med kortsiktig gjeld.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_48	–3 000	–3 000	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_61	Årsresultat	Årsresultat	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_58	Skattekostnad	Skattekostnad	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_68	Anleggsmidler	Anleggsmiddel	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_86	–54 700	–54 700	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_87	80 364	80 364	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_30	20X0	20X0	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_22	Arbeidskapital er et utrykk for bedriftens økonomiske handlefrihet. Arbeidskapital blir oppgitt som et beløp, men det er ikke nødvendigvis penger som finnes på en bankkonto. Det er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.	Arbeidskapital er eit utrykk for kor stor økonomisk handlefridom bedrifta har. Arbeidskapital blir oppgitt som eit beløp, men det er ikkje nødvendigvis pengar som finst på ein bankkonto. Det er differansen mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1657_97	73 100	73 100	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_104	31.12.X1	31.12.X1	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_62	35 064	35 064	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_77	13 700	13 700	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_78	192 900	192 900	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_85	–19 636	–19 636	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_82	Egenkapital/gjeld	Eigenkapital/gjeld	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1634_0	I forbindelse med månedsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer. Det er her periodisering kommer inn i bildet.	I samband med månadsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer. Det er her periodisering kjem inn i biletet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_1	Vi har valgt ut noen av de mest brukte nøkkeltallene fra tre områder: rentabilitet, likviditet og finansiering.	Vi har valt ut nokon av dei mest nytta nøkkeltala frå tre område: rentabilitet, likviditet og finansiering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_89	3 636	3 636	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_81	198 100	198 100	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_112	– 5,5 %	– 5,5 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_96	100 800	100 800	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_113	24,8 %	24,8 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_115	Likviditet	Likviditet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_106	Rentabilitet	Rentabilitet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_109	2,7 %	2,7 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_124	23 %	23 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_108	32,5 %	32,5 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_125	Hva synes du om bedriftens resultater når du sammenlikner nøkkeltallene?	Kva synest du om bedrifta sine resultat når du samanliknar nøkkeltala?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_107	39,7 %	39,7 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_69	19 500	19 500	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1657_59	13 636	13 636	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_meta_1657_0	Nøkkeltall er forholdstall som sier noe om den økonomiske situasjonen.	Nøkkeltal er forholdstal som seier noko om den økonomiske situasjonen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_1	Dekningsbidraget regnes slik:	Dekningsbidraget blir rekna slik:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1658_0	For å kunne beregne nøkkeltall må vi gruppere regnskapstallene etter regler for oppstilling av resultatregnskap og balanse.	For å kunne rekne ut nøkkeltal må vi gruppere rekneskapstala etter reglar for oppstilling av resultatrekneskap og balanse.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1658_2	Når vi videre drøfter tallene, vil vi bruke denne illustrasjonen i analysene våre.	Når vi vidare drøftar tala, vil vi bruke denne illustrasjonen i analysane våre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_5	Dekningsbidraget skal som kjent bidra til å dekke de faste kostnadene og eventuelt gi fortjeneste.	Dekningsbidraget skal som kjent bidra til å dekkje dei faste kostnadene og eventuelt gi forteneste.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1658_0	Under har vi tegnet to tabeller – en for resultatregnskapet og en for balansen for bedriften vår. Vi har gruppert eller slått sammen en del tallstørrelser fra regnskapet fra fagartikkelen Eksempler på nøkkeltall. Videre har vi satt inn noen av tallene fra regnskapet i boksene (der har vi bare tatt med tall fra det siste året).	Under har vi teikna to tabellar – ein for resultatrekneskapen og ein for balansen for bedrifta vår. Vi har gruppert eller slått saman ein del talstorleikar frå rekneskapen frå fagartikkelen Eksempel på nøkkeltal. Vidare har vi sett inn nokre av tala frå rekneskapen i boksane (der har vi berre teke med tal frå det siste året).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_intro_1657_0	Når årsregnskapet er ferdig, kommer det kanskje mest spennende. Vi skal sammenligne lønnsomheten i bedriften med tidligere år, eller en annen bedrift. Vi bruker da utregninger som vi kaller nøkkeltall.	Når årsrekneskapen er ferdig, kjem det som kanskje er mest spennande. Vi skal samanlikne lønsemda i bedrifta med tidlegare år, eller ei anna bedrift. Vi nyttar då utrekningar som vi kallar nøkkeltal.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_9	Det å vurdere et kronebeløp er imidlertid vanskelig, men å få det omregnet til en prosent, altså et nøkkeltall, er nyttig.	Det å vurdere eit kronebeløp er vanskelig, men å få det rekna om til ein prosent, altså eit nøkkeltal, er nyttig.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_3	Den investerte kapitalen kan være egenkapitalen eller hele balansesummen (totalkapitalen). Resultatet kan være resultat før eller etter skatt.	Den investerte kapitalen kan vere eigenkapitalen eller heile balansesummen (totalkapitalen). Resultatet kan vere resultat før eller etter skatt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_6	Med gjennomsnittlig egenkapital mener vi at vi tar egenkapitalen ved begynnelsen av perioden (IB), plusser på egenkapitalen ved slutten av perioden (UB) og deler på to.	Med gjennomsnittleg eigenkapital meiner vi at vi tek eigenkapitalen ved byrjinga av perioden (IB), plusser på eigenkapitalen ved slutten av perioden (UB) og deler på to.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_5	Årsresultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital ( EK )	Årsresultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital ( EK )	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_8	Har vi nok dekningsbidrag til å dekke alle de faste kostnadene, og blir det noe til overs – altså får vi overskudd? I vårt tilfelle har vi det, og overskuddet blir 35 064 kroner. Er det bra? For å finne ut av det må vi gjøre noen analyser.	Har vi nok dekningsbidrag til å dekkje alle dei faste kostnadene, og blir det noko til overs – altså får vi overskot? I vårt tilfelle har vi det, og overskotet blir 35 064 kroner. Er det bra? For å finne ut av det må vi gjere nokon analysar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1659_3	For en handelsbedrift er de variable kostnadene normalt bare varekostnaden. For vår bedrift ser det slik ut:	For ei handelsbedrift er dei variable kostnadene normalt berre varekostnaden. For vår bedrift ser det slik ut:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_13	I vårt tilfelle blir 2,7 % av aktiviteten igjen til eierne. Pengene kan brukes til å styrke egenkapitalen og/eller til å betale utbytte. Det innbærer at 2 kroner og 70 øre av hver hundrelapp bedriften omsetter, blir igjen til eierne.	I vårt tilfelle blir 2,7 % av aktiviteten igjen til eigarane. Dei pengane kan ein bruke til å styrkje eigenkapitalen og/eller til å betale utbytte. Det inneber at 2 kroner og 70 øre av kvar hundrelapp bedrifta omset, blir att til eigarane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_1	Nøkkelen til disse rentabilitet-analysene kan gjerne utrykkes slik:	Nøkkelen til desse rentabilitet-analysane kan ein uttrykkje slik:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_0	Eierne vil være spesielt interessert i resultatet av denne analysen. De vil gjerne sammenligne resultatet med hva de kunne ha oppnådd ved en alternativ investering, for eksempel ved å sette pengene i banken, i verdipapirer eller investere i en annen bedrift.	Eigarane vil vere spesielt interesserte i resultatet av denne analysen. Dei vil gjerne samanlikne resultatet med kva dei kunne oppnådd ved ei alternativ investering, til dømes ved å setje pengane i banken, i verdipapir eller investere i ei anna bedrift.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_10	Det er en nyttig øvelse å regne ut det endelige årsresultatet i prosent av inntektene. Vi får:	Det er ei nyttig øving å rekne ut det endelege årsresultatet i prosent av inntektene. Vi får:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_6	Omregnet i prosent: 516 000 × 100 1 301 00 = 39 , 7 %	Rekna om i prosent: 516 000 × 100 1 301 00 = 39 , 7 %	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_11	Vi skal alltid være litt forsiktige med å si om noe er bra eller dårlig med hensyn til nøkkeltall. Vi kjenner kanskje ikke bransjen, bedriften og dens målsettinger. Vi vet kanskje heller ikke hvordan konjunkturene har vært, eller om bedriften er inne i en omstillingsprosess.	Vi skal alltid vere litt forsiktige med å seie om noko er bra eller dårleg med omsyn til nøkkeltal. Vi kjenner kanskje ikkje bransjen, bedrifta og dei målsetjingane ho har. Vi veit kanskje heller ikkje korleis konjunkturane har vore, eller om bedrifta er inne i ein omstillingsprosess.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_14	Studer illustrasjonen under. Her prøver vi å få fram hvordan vi nå har brukt tall i resultatregnskapet til å gjøre sammenligninger.	Studer illustrasjonen under. Her prøver vi å få fram korleis vi no har brukt tal i resultatrekneskapen til å gjere samanlikningar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]
nbnn_article_1660_14	( Driftsresultat + finansinntekter ) × 100 Gjennomsnittlig totalkapital	( Driftsresultat + finansinntekter ) × 100 Gjennomsnittleg totalkapital	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1659_7	Tallet vi får, kalles dekningsgrad og viser i hvor stor grad vi får dekket de faste kostnadene våre. Salget er 100 %. Her spiser de variable kostnadene opp 60,3 %, og resten, altså 39,7 %, skal bidra til å dekke de faste kostnadene.	Talet vi får, blir kalla dekningsgrad og viser i kor stor grad vi får dekt dei faste kostnadene våre. Salet er 100 %. Her et dei variable kostnadene opp 60,3 %, og resten, altså 39,7 %, skal bidra til å dekkje dei faste kostnadene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_13	Her finnes bare én variant, og du vil se en del likhetstrekk fra forrige analyse. Formelen er:	Her finst berre éin variant, og du vil sjå ein del likskapstrekk frå førre analyse. Formelen er:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_1660_12	Men det å sammenligne med i fjor gir normalt mening. I hvilken retning har bedriften beveget seg? I vår bedrift har vi opplevd en stor forbedring. Og en avkastning på over 55 % vil nok for de aller fleste oppleves som enestående.	Men det å samanlikne med i fjor gir normalt meining. I kva retning har bedrifta gått? I vår bedrift har vi opplevd ei stor forbetring. Og ei avkastning på over 55 % vil nok for dei aller fleste bli sett på som eineståande.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1645_1

2) Arbeidsgiveren er:

2) Arbeidsgivaren er:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1646_1

Hva er en faktura?

Kva er ein faktura?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1645_11

10) Hva er feriepenger?

10) Kva er feriepengar?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1645_9

8) Hva er en lønningsliste?

8) Kva er ei lønningsliste?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1642_1

1. januar hadde en bedrift en varebeholdning på 700 000 kroner. I løpet av året ble det kjøpt inn varer for 5 000 000 kroner. Varebeholdningen per 31. desember var talt opp til 550 000 til kostpris. Periodiser ved hjelp av to T-kontoer.

1. januar hadde ei bedrift ei varebehaldning på 700 000 kroner. Gjennom året blei det kjøpt inn varer for 5 000 000 kroner. Varebehaldninga per 31. desember var tald opp til 550 000 til kostpris. Periodiser ved hjelp av to T-kontoar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1642_2

1. januar hadde en bedrift en beholdning av inventar på 336 000 kroner. Inventaret var opprinnelig kjøpt inn til 384 000 kroner. Du bruker lineær avskriving, altså likt beløp hvert år. Vis ved hjelp av to T-kontoer hvordan føringen av avskrivningen blir i slutten av året.

1. januar hadde ei bedrift ei behaldning av inventar på 336 000 kroner. Inventaret var opphavleg kjøpt inn til 384 000 kroner. Du bruker lineær avskriving, altså likt beløp kvart år. Vis ved hjelp av to T-kontoar korleis føringa av avskrivinga blir i slutten av året.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1645_5

6) Arbeidsgiveren plikter å

6) Arbeidsgivaren pliktar å

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1646_2

Hva menes med kreditt?

Kva meiner vi med kreditt?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1648_0

Del inn klassen i grupper på to eller tre personer. Dere blir enige om hvor lang tid gruppene kan bruke, for eksempel 30 minutter. Læreren har laget en fasit. Gruppene bytter besvarelser, og vurderer dem ved å gi 1 til 6 poeng per spørsmål, avhengig av hvor godt spørsmålene er besvart. Gruppa med flest poeng blir utropt til vinner og gjennomgår spørsmålene til slutt.

Del inn klassa i grupper på to eller tre personar. De blir einige om kor lang tid gruppene kan bruke, til dømes 30 minutt. Læraren har laga ein fasit. Gruppene byter svar, og vurderer dei ved å gi 1 til 6 poeng per spørsmål, avhengig av kor godt svar dei har på spørsmålet. Gruppa med flest poeng blir utropt til vinnar, og gjennomgår spørsmåla til slutt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1646_0

Hvor mye husker du? Svar på oppgavene to og to, som et gruppearbeid eller som en quiz i klassen.

Kor mykje hugsar du? Svar på oppgåvene to og to, som eit gruppearbeid eller som ein kviss i klassa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1645_6

- trekke skatt av arbeidstakerens lønn - beregne og betale arbeidsgiveravgift - beregne og betale feriepenger

- trekkje skatt av lønna til arbeidstakaren - berekne og betale arbeidsgivaravgift - berekne og betale feriepengar

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1645_0

Hva husker du om temaet lønn? Svar på spørsmålene to og to eller i gruppe, eller lag en quiz i klassen.

Kva husker du om temaet lønn? Svar på spørsmåla to og to eller i gruppe, eller lag ein quiz i klassa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_14

Resultatgraden er hvor stort årsresultatet er i forhold til salgsinntekten, i prosent.

Resultatgrada er kor stort årsresultatet er i forhold til salsinntekta, i prosent.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_2

Nøkkeltall for rentabilitet kalles også for nøkkeltall for lønnsomhet. Dette er fordi renten på investert kapital sier noe om hvorvidt eierne tjener på investeringen sin i bedriften. Overskudd gir positiv rentabilitet, mens underskudd gir negativ rentabilitet. Rentabilitet beregnes slik:

Nøkkeltal for rentabilitet kallast òg for nøkkeltal for lønsemd. Dette er fordi renta på investert kapital seier noko om eigarane tener på investeringa si i bedrifta. Overskot gir positiv rentabilitet, mens underskot gir negativ rentabilitet. Rentabilitet blir berekna slik:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1646_4

Hva er en kundefordring, og hvilket nummer starter kontoen for kundefordringer med?

Kva er ei kundefordring, og kva nummer startar kontoen for kundefordringar med?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_6

Hva er en saldoliste?

Kva er ei saldoliste?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1645_14

13) Hvorfor skal skattetrekket settes inn på en egen bankkonto?

13) Kvifor skal skattetrekket setjast inn på ein eigen bankkonto?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1646_3

Hva er en leverandør, og hva menes med leverandørgjeld? Hvilket nummer starter kontoen for leverandørgjeld med?

Kva er ein leverandør, og kva meiner vi med leverandørgjeld? Kva nummer startar kontoen for leverandørgjeld med?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_5

Hvorfor bør hver enkelt kunde og leverandør ha sin egen konto i regnskapet?

Kvifor bør kvar enkelt kunde og leverandør ha sin eigen konto i rekneskapen?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_6

Når vi beregner totalkapitalrentabiliteten, bruker vi tall for den gjennomsnittlige totalkapitalen. For å finne gjennomsnittlig totalkapital summerer vi totalkapitalen per 1.1. og 31.12. og deler på to. Totalkapitalen består av både egenkapital og gjeld. Vi sammenligner totalkapitalen med resultatet. Vi bruker her resultatet før skatt pluss rentekostnader.

Når vi bereknar totalkapitalrentabiliteten, nyttar vi tal for den gjennomsnittlege totalkapitalen. For å finne gjennomsnittleg totalkapital summerer vi totalkapitalen per 1.1. og 31.12. og deler på to. Totalkapitalen består av både eigenkapital og gjeld. Vi samanliknar totalkapitalen med resultatet. Vi nyttar her resultatet før skatt pluss rentekostnader.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_11

Rentabilitet av egenkapital etter skatt = Årsresultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital

Rentabilitet av eigenkapital etter skatt = Årsresultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1645_8

7) Hva er en lønnsslipp?

7) Kva er ein lønnsslipp?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1646_0

Hvor mye husker du om kjøp og salg på kreditt? Svar på oppgavene to og to, enten som et gruppearbeid eller som en quiz i klassen.

Kor mykje hugsar du om kjøp og sal på kreditt? Svar på oppgåvene to og to, anten som eit gruppearbeid eller som ein quiz i klassa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_7

Hva mener vi med at kunder og leverandører vanligvis vises som sumposter i balansen? Hvorfor settes det opp på denne måten?

Kva meiner vi med at kundar og leverandørar vanlegvis blir viste som sumpostar i balansen? Kvifor blir det sett opp på denne måten?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_21

Forholdstallet bør være minst 1. Det vil si at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som den kortsiktige gjelda.

Forholdstalet bør vere minst 1. Det vil seie at dei mest likvide omløpsmidlane bør vere minst like store som den kortsiktige gjelda.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_10

Rentabilitet av egenkapital før skatt = Resultat før skatt × 100 Gjennomsnittlig egenkapital

Rentabilitet av eigenkapital før skatt = Resultat før skatt × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_9

Bedriften Tingen AS selger varer til kunden Filex AS, og sender faktura datert 11.11 med betalingsfrist 11.12. Beløpet er på 7 000 kroner. Hvordan føres dette i regnskapet?

Bedrifta Tingen AS sel varer til kunden Filex AS, og sender faktura datert 11.11 med betalingsfrist 11.12. Beløpet er på 7 000 kroner. Korleis blir dette ført i rekneskapen?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_8

Bedriften Flisa AS kjøper varer fra leverandøren Helmax AS og mottar faktura datert 14.1. Betalingsfristen er 10 dager. Beløpet er på kr 38 000. Hvordan føres dette i regnskapet?

Bedrifta Flisa AS kjøper varer frå leverandøren Helmax AS og får faktura datert 14.1. Betalingsfristen er 10 dagar. Beløpet er på kr 38 000. Korleis blir dette ført i rekneskapen?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_18

Likviditetsgrad 1 bør helst være minst 2. Det betyr at omløpsmidlene skal være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.

Likviditetsgrad 1 bør helst vere minst 2. Det betyr at omløpsmidlane skal vere dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1645_15

14) Når og til hvem plikter arbeidsgiveren å betale skatt og arbeidsgiveravgift?

14) Når og til kven pliktar arbeidsgivaren å betale skatt og arbeidsgivaravgift?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_8

Rentabilitet av egenkapitalen = Resultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital For å finne gjennomsnittlig egenkapital summerer vi egenkapitalen 1.1. og 31.12. og deler på to.

Rentabilitet av eigenkapitalen = Resultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital For å finne gjennomsnittleg eigenkapital summerer vi eigenkapitalen 1.1. og 31.12. og deler på to.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_4

Vi kan beregne rentabilitet av egenkapitatalen, og eventuelt av totaltkapitalen. Vi bruker formelen over og setter inn henholdsvis totalkapital eller egenkapital som investert kapital.

Vi kan berekne rentabilitet av egenkapitatalen, og eventuelt av totaltkapitalen. Vi nyttar formelen over og set inn høvesvis totalkapital eller eigenkapital som investert kapital.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_9

Vi kan beregne rentabilitet av egenkapital både før og etter skatt. Det vil si at vi setter inn resultat enten før skatt eller årsresultat i formelen.

Vi kan berekne rentabilitet av eigenkapital både før og etter skatt. Det vil seie at vi set inn resultat anten før skatt eller årsresultat i formelen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_25

E genkapitalprosenten ( EK % ) = Egenkapital × 100 Totalkapital

E genkapitalprosenten ( EK % ) = Eigenkapital × 100 Totalkapital

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1646_0

Forklar forskjellen på en innskuddskonto og en kassekredittkonto.

Forklar forskjellen på ein innskotskonto og ein kassekredittkonto.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_0

Vi bruker nøkkeltallene til å vurdere den økonomiske situasjonen i en bedrift. Når vi regner ut og sammenligner nøkkeltallene for flere år, eller sammenligner nøkkeltall fra flere bedrifter, kan vi vurdere lønnsomheten i bedriftene.

Vi nyttar nøkkeltala til å vurdere den økonomiske stoda i ei bedrift. Når vi reknar ut og samanliknar nøkkeltala for fleire år, eller samanliknar nøkkeltal frå fleire bedrifter, kan vi vurdere lønsemda i bedriftene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1648_0

Her skal du repetere det du har lært om merverdiavgift. Jobb sammen to og to, eller arranger en konkurranse i klassen.

Her skal du repetere det du har lært om meirverdiavgift. Jobb saman to og to, eller arranger ein konkurranse i klassen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_27

Vi har kalt fjoråret for 20X0 og dette året for 20X1.

Vi har kalla fjoråret for 20X0 og dette året for 20X1.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_56

48 700

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_50

1 600

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_75

102 400

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_20

Ved beregning av likviditetsgrad 2 ser vi på de mest likvide omløpsmidlene. Det vil si de som enklest kan gjøres om til penger, og brukes til å betale regninger. Derfor trekker vi ut varelager, siden det tar litt tid å gjøre det om til penger.

Når vi reknar ut likviditetsgrad 2, ser vi på dei mest likvide omløpsmidlane. Det vil seie dei som enklast kan gjerast om til pengar, og nyttast til å betale rekningar. Derfor trekkjer vi ut varelager, sidan det tek litt tid å gjere det om til pengar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_26

Vi skal nå regne ut nøkkeltallene for årets regnskap i en bedrift, og sammenligne med fjorårets nøkkeltall.

Vi skal no rekne ut nøkkeltala for årets rekneskap i ei bedrift, og samanlikne med fjorårets nøkkeltal.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_17

Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_16

Likviditet forteller oss om bedriftens evne til å betale regninger til rett tid. Vi beregner to ulike likviditetsgrader, likviditetsgrad 1 og 2, som forholdstall. Et forholdstall er en sammenligning av to tall, uten å gjøre det om til prosent. Vi sammenligner omløpsmidler med kortsiktig gjeld.

Likviditet fortel oss om bedrifta kan betale rekningar til rett tid. Vi bereknar to ulike likviditetsgrader, likviditetsgrad 1 og 2, som forholdstal. Eit forholdstal er ei samanlikning av to tal, utan å gjere det om til prosent. Vi samanliknar omløpsmidlar med kortsiktig gjeld.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_48

–3 000

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_61

Årsresultat

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_58

Skattekostnad

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_68

Anleggsmidler

Anleggsmiddel

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_86

–54 700

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_87

80 364

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_30

20X0

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_22

Arbeidskapital er et utrykk for bedriftens økonomiske handlefrihet. Arbeidskapital blir oppgitt som et beløp, men det er ikke nødvendigvis penger som finnes på en bankkonto. Det er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Arbeidskapital er eit utrykk for kor stor økonomisk handlefridom bedrifta har. Arbeidskapital blir oppgitt som eit beløp, men det er ikkje nødvendigvis pengar som finst på ein bankkonto. Det er differansen mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1657_97

73 100

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_104

31.12.X1

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_62

35 064

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_77

13 700

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_78

192 900

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_85

–19 636

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_82

Egenkapital/gjeld

Eigenkapital/gjeld

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1634_0

I forbindelse med månedsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer. Det er her periodisering kommer inn i bildet.

I samband med månadsavslutning og årsavslutning må vi kontrollere at alt stemmer. Det er her periodisering kjem inn i biletet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_1

Vi har valgt ut noen av de mest brukte nøkkeltallene fra tre områder: rentabilitet, likviditet og finansiering.

Vi har valt ut nokon av dei mest nytta nøkkeltala frå tre område: rentabilitet, likviditet og finansiering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_89

3 636

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_81

198 100

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_112

– 5,5 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_96

100 800

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_113

24,8 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_115

Likviditet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_106

Rentabilitet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_109

2,7 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_124

23 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_108

32,5 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_125

Hva synes du om bedriftens resultater når du sammenlikner nøkkeltallene?

Kva synest du om bedrifta sine resultat når du samanliknar nøkkeltala?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_107

39,7 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_69

19 500

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1657_59

13 636

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_meta_1657_0

Nøkkeltall er forholdstall som sier noe om den økonomiske situasjonen.

Nøkkeltal er forholdstal som seier noko om den økonomiske situasjonen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_1

Dekningsbidraget regnes slik:

Dekningsbidraget blir rekna slik:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1658_0

For å kunne beregne nøkkeltall må vi gruppere regnskapstallene etter regler for oppstilling av resultatregnskap og balanse.

For å kunne rekne ut nøkkeltal må vi gruppere rekneskapstala etter reglar for oppstilling av resultatrekneskap og balanse.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1658_2

Når vi videre drøfter tallene, vil vi bruke denne illustrasjonen i analysene våre.

Når vi vidare drøftar tala, vil vi bruke denne illustrasjonen i analysane våre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_5

Dekningsbidraget skal som kjent bidra til å dekke de faste kostnadene og eventuelt gi fortjeneste.

Dekningsbidraget skal som kjent bidra til å dekkje dei faste kostnadene og eventuelt gi forteneste.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1658_0

Under har vi tegnet to tabeller – en for resultatregnskapet og en for balansen for bedriften vår. Vi har gruppert eller slått sammen en del tallstørrelser fra regnskapet fra fagartikkelen Eksempler på nøkkeltall. Videre har vi satt inn noen av tallene fra regnskapet i boksene (der har vi bare tatt med tall fra det siste året).

Under har vi teikna to tabellar – ein for resultatrekneskapen og ein for balansen for bedrifta vår. Vi har gruppert eller slått saman ein del talstorleikar frå rekneskapen frå fagartikkelen Eksempel på nøkkeltal. Vidare har vi sett inn nokre av tala frå rekneskapen i boksane (der har vi berre teke med tal frå det siste året).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_intro_1657_0

Når årsregnskapet er ferdig, kommer det kanskje mest spennende. Vi skal sammenligne lønnsomheten i bedriften med tidligere år, eller en annen bedrift. Vi bruker da utregninger som vi kaller nøkkeltall.

Når årsrekneskapen er ferdig, kjem det som kanskje er mest spennande. Vi skal samanlikne lønsemda i bedrifta med tidlegare år, eller ei anna bedrift. Vi nyttar då utrekningar som vi kallar nøkkeltal.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_9

Det å vurdere et kronebeløp er imidlertid vanskelig, men å få det omregnet til en prosent, altså et nøkkeltall, er nyttig.

Det å vurdere eit kronebeløp er vanskelig, men å få det rekna om til ein prosent, altså eit nøkkeltal, er nyttig.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_3

Den investerte kapitalen kan være egenkapitalen eller hele balansesummen (totalkapitalen). Resultatet kan være resultat før eller etter skatt.

Den investerte kapitalen kan vere eigenkapitalen eller heile balansesummen (totalkapitalen). Resultatet kan vere resultat før eller etter skatt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_6

Med gjennomsnittlig egenkapital mener vi at vi tar egenkapitalen ved begynnelsen av perioden (IB), plusser på egenkapitalen ved slutten av perioden (UB) og deler på to.

Med gjennomsnittleg eigenkapital meiner vi at vi tek eigenkapitalen ved byrjinga av perioden (IB), plusser på eigenkapitalen ved slutten av perioden (UB) og deler på to.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_5

Årsresultat × 100 Gjennomsnittlig egenkapital ( EK )

Årsresultat × 100 Gjennomsnittleg eigenkapital ( EK )

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_8

Har vi nok dekningsbidrag til å dekke alle de faste kostnadene, og blir det noe til overs – altså får vi overskudd? I vårt tilfelle har vi det, og overskuddet blir 35 064 kroner. Er det bra? For å finne ut av det må vi gjøre noen analyser.

Har vi nok dekningsbidrag til å dekkje alle dei faste kostnadene, og blir det noko til overs – altså får vi overskot? I vårt tilfelle har vi det, og overskotet blir 35 064 kroner. Er det bra? For å finne ut av det må vi gjere nokon analysar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1659_3

For en handelsbedrift er de variable kostnadene normalt bare varekostnaden. For vår bedrift ser det slik ut:

For ei handelsbedrift er dei variable kostnadene normalt berre varekostnaden. For vår bedrift ser det slik ut:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_13

I vårt tilfelle blir 2,7 % av aktiviteten igjen til eierne. Pengene kan brukes til å styrke egenkapitalen og/eller til å betale utbytte. Det innbærer at 2 kroner og 70 øre av hver hundrelapp bedriften omsetter, blir igjen til eierne.

I vårt tilfelle blir 2,7 % av aktiviteten igjen til eigarane. Dei pengane kan ein bruke til å styrkje eigenkapitalen og/eller til å betale utbytte. Det inneber at 2 kroner og 70 øre av kvar hundrelapp bedrifta omset, blir att til eigarane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_1

Nøkkelen til disse rentabilitet-analysene kan gjerne utrykkes slik:

Nøkkelen til desse rentabilitet-analysane kan ein uttrykkje slik:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_0

Eierne vil være spesielt interessert i resultatet av denne analysen. De vil gjerne sammenligne resultatet med hva de kunne ha oppnådd ved en alternativ investering, for eksempel ved å sette pengene i banken, i verdipapirer eller investere i en annen bedrift.

Eigarane vil vere spesielt interesserte i resultatet av denne analysen. Dei vil gjerne samanlikne resultatet med kva dei kunne oppnådd ved ei alternativ investering, til dømes ved å setje pengane i banken, i verdipapir eller investere i ei anna bedrift.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_10

Det er en nyttig øvelse å regne ut det endelige årsresultatet i prosent av inntektene. Vi får:

Det er ei nyttig øving å rekne ut det endelege årsresultatet i prosent av inntektene. Vi får:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_6

Omregnet i prosent: 516 000 × 100 1 301 00 = 39 , 7 %

Rekna om i prosent: 516 000 × 100 1 301 00 = 39 , 7 %

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_11

Vi skal alltid være litt forsiktige med å si om noe er bra eller dårlig med hensyn til nøkkeltall. Vi kjenner kanskje ikke bransjen, bedriften og dens målsettinger. Vi vet kanskje heller ikke hvordan konjunkturene har vært, eller om bedriften er inne i en omstillingsprosess.

Vi skal alltid vere litt forsiktige med å seie om noko er bra eller dårleg med omsyn til nøkkeltal. Vi kjenner kanskje ikkje bransjen, bedrifta og dei målsetjingane ho har. Vi veit kanskje heller ikkje korleis konjunkturane har vore, eller om bedrifta er inne i ein omstillingsprosess.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_14

Studer illustrasjonen under. Her prøver vi å få fram hvordan vi nå har brukt tall i resultatregnskapet til å gjøre sammenligninger.

Studer illustrasjonen under. Her prøver vi å få fram korleis vi no har brukt tal i resultatrekneskapen til å gjere samanlikningar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Heidi Bukten" } ]

nbnn_article_1660_14

( Driftsresultat + finansinntekter ) × 100 Gjennomsnittlig totalkapital

( Driftsresultat + finansinntekter ) × 100 Gjennomsnittleg totalkapital

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1659_7

Tallet vi får, kalles dekningsgrad og viser i hvor stor grad vi får dekket de faste kostnadene våre. Salget er 100 %. Her spiser de variable kostnadene opp 60,3 %, og resten, altså 39,7 %, skal bidra til å dekke de faste kostnadene.

Talet vi får, blir kalla dekningsgrad og viser i kor stor grad vi får dekt dei faste kostnadene våre. Salet er 100 %. Her et dei variable kostnadene opp 60,3 %, og resten, altså 39,7 %, skal bidra til å dekkje dei faste kostnadene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_13

Her finnes bare én variant, og du vil se en del likhetstrekk fra forrige analyse. Formelen er:

Her finst berre éin variant, og du vil sjå ein del likskapstrekk frå førre analyse. Formelen er:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_1660_12

Men det å sammenligne med i fjor gir normalt mening. I hvilken retning har bedriften beveget seg? I vår bedrift har vi opplevd en stor forbedring. Og en avkastning på over 55 % vil nok for de aller fleste oppleves som enestående.

Men det å samanlikne med i fjor gir normalt meining. I kva retning har bedrifta gått? I vår bedrift har vi opplevd ei stor forbetring. Og ei avkastning på over 55 % vil nok for dei aller fleste bli sett på som eineståande.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]