id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1687_2
|
Store bedrifter kan tillate seg å lønne medarbeidere relativt beskjedent i stillinger som eller prosjektansatte. Bare det å få jobb i slike anerkjente selskaper er en belønning i seg selv, både med tanke på å opparbeide seg kompetanse og å få dem som referanse. Å ha en slik jobberfaring på CV-en kan nemlig ha stor betydning for senere jobber og avlønning.
|
Store bedrifter kan tillate seg å løne medarbeidarar relativt beskjedent i stillingar som eller prosjekttilsette. Berre det å få jobb i slike anerkjende selskap er ei påskjønning i seg sjølv, både med tanke på å opparbeide seg kompetanse og å få dei som referanse. Å ha ei slik jobberfaring på CV-en kan nemleg ha stor betydning for seinare jobbar og avløning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1686_0
|
Bedriften bør ha et tilbud om en årlig eller halvårlig medarbeidersamtale for alle ansatte. Dette er en samtale mellom medarbeideren og hans eller hennes nærmeste overordnede.
|
Bedrifta bør ha eit tilbod om ein årleg eller halvårleg medarbeidarsamtale for alle tilsette. Dette er ein samtale mellom medarbeidaren og hans eller hennar næraste overordna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1686_4
|
Det bør settes av god tid til møtet, og man bør sørge for at partene ikke blir forstyrret.
|
Det bør setjast av god tid til møtet, og ein bør sørgje for at partane ikkje blir forstyrra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1685_4
|
Tenk deg en bilmekaniker. Vil han eller hun ha behov for opplæring etter å ha vært ansatt i lengre tid? Ja! Bilene får stadig mer elektronikk. Mye av feilsøkingen skjer med elektronisk utstyr. Samtidig skjer det en rivende utvikling i retning av mer miljøvennlige biler.
|
Tenk deg ein bilmekanikar. Vil han eller ho ha behov for opplæring etter å ha vore tilsett i lengre tid? Ja! Bilane får stadig meir elektronikk. Mykje av feilsøkinga skjer med elektronisk utstyr. Samtidig skjer det ei rivande utvikling i retning av meir miljøvennlege bilar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1686_5
|
Noen vil hevde at denne kontakten er for snever. En moderne leder bør ha en kontinuerlig dialog med sine medarbeidere – dag for dag, uke for uke. På den måten vil lederen hele tiden kunne lodde stemningen og avdekke behov. En medarbeidersamtale kan uansett være en fast ramme for de mer formelle tingene som skal tas opp. Disse samtalene oppleves normalt som svært viktige for den ansatte.
|
Nokon vil hevde at denne kontakten er for snever. Ein moderne leiar bør ha ein kontinuerleg dialog med medarbeidarane sine – dag for dag, veke for veke. På den måten vil leiaren heile tida kunne lodde stemninga og avdekkje behov. Ein medarbeidarsamtale kan uansett vere ei fast ramme for dei meir formelle tinga som skal takast opp. Desse samtalane opplevast normalt som svært viktige for den tilsette.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1687_9
|
Utbetaling av bonus er skattepliktig, men i noen tilfeller kan ansatte få andre fordeler enn penger. Disse kalles naturalytelser, eller «frynsegoder».
|
Utbetaling av bonus er skattepliktig, men i nokre tilfelle kan tilsette få andre fordelar enn pengar. Desse blir kalla naturalytingar, eller «frynsegode».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1687_8
|
Et annet insentiv er bonusordninger for avdelinger eller enkeltansatte. Betingelsen for utdeling er overskudd. Bonusen vil da utgjøre en fastsatt del av årsoverskuddet.
|
Eit anna insentiv er bonusordningar for avdelingar eller enkelttilsette. Vilkåret for utdeling er overskot. Bonusen vil då utgjere ein fastsett del av årsoverskotet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1687_0
|
Når du er i et arbeidsforhold, skal du ha lønn. I arbeidskontrakten står det beskrevet hvilke lønnsbetingelser du har, i tillegg til arbeidstid. Dette er grunnleggende i alle arbeidskontrakter. Med høy generell levestandard forventer likevel mange arbeidstagere mer enn penger for arbeidsinnsatsen sin. Lønn er med andre ord ikke den eneste motivasjonsfaktoren.
|
Når du er i eit arbeidsforhold, skal du ha løn. I arbeidskontrakten står det beskrive kva lønsvilkår du har, i tillegg til arbeidstid. Dette er grunnleggjande i alle arbeidskontraktar. Med høg generell levestandard forventar likevel mange arbeidstakarar meir enn pengar for arbeidsinnsatsen sin. Løn er med andre ord ikkje den einaste motivasjonsfaktoren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1685_14
|
Hvorfor er det viktig å dele kunnskap med andre på arbeidsplassen?
|
Kvifor er det viktig å dele kunnskap med andre på arbeidsplassen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1686_3
|
Samtalen bør være godt forberedt av begge parter. En oppsummering av forrige medarbeidermøte er et viktig utgangspunkt. Arbeidstakeren blir på forhånd bedt om å tenke gjennom aktuelle punkter og saker han eller hun selv vil ta opp.
|
Samtalen bør vere godt førebudd av begge partar. Ei oppsummering av førre medarbeidarmøte er eit viktig utgangspunkt. Arbeidstakaren blir på førehand beden om å tenkje gjennom aktuelle punkt og saker han eller ho sjølv vil ta opp.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1687_5
|
Hvilke motivasjonsfaktorer mener du vil bli viktigst for deg i en framtidig jobbsituasjon?
|
Kva motivasjonsfaktorar meiner du vil bli viktigast for deg i ein framtidig jobbsituasjon?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1686_1
|
Undersøkelser viser at motivasjonen øker når de ansatte får tilbakemelding på innsats og resultater. Dette bør det gis rom for i samtalen. Men også belønning og framtidige karrieremuligheter bør være en naturlig del av samtalen.
|
Undersøkingar viser at motivasjonen aukar når dei tilsette får tilbakemelding på innsats og resultat. Dette bør det givast rom for i samtalen. Men òg påskjønning og framtidige karrieremoglegheiter bør vere ein naturleg del av samtalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_meta_1676_0
|
Lag en liste over minst ti egenskaper du mener er viktige for en god leder.
|
Lag ei liste over minst ti eigenskapar du meiner er viktige for ein god leiar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1685_0
|
Målsettingen med personalutvikling er å stimulere medarbeiderne til faglig og personlig utvikling. Her kan du lese om aktuelle tiltak i denne sammenhengen.
|
Målsetjinga med personalutvikling er å stimulere medarbeidarane til fagleg og personleg utvikling. Her kan du lese om aktuelle tiltak i denne samanhengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1685_10
|
Eldre kan lett falle utenfor arbeidslivet på grunn av den teknologiske utviklingen eller fordommer mot eldre generelt.
|
Eldre kan lett falle utanfor arbeidslivet på grunn av den teknologiske utviklinga eller fordommar mot eldre generelt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1687_6
|
På ledernivå kan det å få opsjoner i bedriften være et insentiv. Da vil lederen nyte godt av den verdiskapingen han eller hun har vært med på. I denne sammenhengen er en opsjon noe som gir ansatte rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer til en fastsatt pris, på en gitt dato.
|
På leiarnivå kan det å få opsjonar i bedrifta vere eit insentiv. Då vil leiaren nyte godt av den verdiskapinga han eller ho har vore med på. I denne samanhengen er ein opsjon noko som gir tilsette rett, men ikkje plikt, til å kjøpe aksjar til ein fastsett pris, på ein gitt dato.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1690_1
|
Hva var bra, og hva kunne vært gjort annerledes? Lag en liste med punkter, og legg den fram for klassen.
|
Kva var bra, og kva kunne vore gjort annleis? Lag ei liste med punkt, og legg henne fram for klassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1685_5
|
Større bedrifter har ofte en egen personalavdeling eller HR-avdeling. HR står for Human Resources (menneskelige ressurser). Slike avdelinger vil stimulere til opplæring, medarbeiderdeltakelse og et godt arbeidsmiljø.
|
Større bedrifter har ofte ei eiga personalavdeling eller HR-avdeling. HR står for Human Resources (menneskelege ressursar). Slike avdelingar vil stimulere til opplæring, medarbeidardeltaking og eit godt arbeidsmiljø.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1687_0
|
Forskning viser at personlig utvikling, anerkjennelse, ansvar og trivsel er like viktig som lønn. Hva motiverer ansatte?
|
Forsking viser at personleg utvikling, anerkjenning, ansvar og trivsel er like viktig som løn. Kva motiverer tilsette?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1690_0
|
I denne oppgaven skal du fortelle om din erfaring fra utplassering i bedrift og hvordan du ble mottatt i starten.
|
I denne oppgåva skal du fortelje om erfaringa di frå utplassering i bedrift og korleis du vart motteken i starten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1687_11
|
Ansatte må også betale skatt av frynsegoder. Skattemyndighetene har omregningsmodeller for å beregne den egentlige verdien – for så å kunne skattlegge fordelen.
|
Tilsette må òg betale skatt av frynsegode. Skattestyresmaktene har omrekningsmodellar for å berekne den eigentlege verdien – for så å kunne skattleggje fordelen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1690_0
|
Gå sammen i grupper på tre–fire personer, og fortell hverandre hvordan dere ble tatt imot på praksisplassen.
|
Gå saman i grupper på tre–fire personar, og fortel kvarandre korleis de blei tekne imot på praksisplassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_intro_1687_0
|
Forskning viser at det er behov for individuell behandling av medarbeidere. For eksempel bør belønningssystemet tilpasses den enkelte. Lønn er viktig, men det er også personlig utvikling, anerkjennelse, ansvar og trivsel.
|
Forsking viser at det er behov for individuell behandling av medarbeidarar. Til dømes bør påskjønningssystemet tilpassast den enkelte. Løn er viktig, men det er òg personleg utvikling, anerkjenning, ansvar og trivsel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_intro_1694_0
|
Denne oppgaven har mange spørsmål om personalutvikling og arbeidsmiljø. Oppgaven kan gjerne brukes som repetisjon.
|
Denne oppgåva har mange spørsmål om personalutvikling og arbeidsmiljø. Oppgåva kan gjerne brukast som repetisjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1696_0
|
Arbeidsmiljøet virker inn på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig. Arbeidet med HMS i virksomheten skal være systematisk og omfatte alle faktorer som påvirker arbeidsmiljøet.
|
Arbeidsmiljøet verkar inn på den fysiske og psykiske helsa til arbeidstakarane og velferda deira. Arbeidsmiljølova krev at arbeidsmiljøet skal vere fullt ut forsvarleg. Arbeidet med HMS i verksemda skal vere systematisk og omfatte alle faktorar som påverkar arbeidsmiljøet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1687_10
|
Firmabil er et eksempel på et frynsegode. Rimelige lån, fri barnehage og frie elektroniske tjenester som mobil og Internett er andre eksempler på frynsegoder.
|
Firmabil er eit døme på eit frynsegode. Rimelege lån, fri barnehage og frie elektroniske tenester som mobil og Internett er andre døme på frynsegode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1690_0
|
I denne oppgaven skal du fortelle om din erfaring fra praksis i bedrift. Første praksisdag eller praksisperiode er bestandig spennende. Hvordan ble du tatt imot, og hva slags informasjon fikk du? I oppgaven skal du reflektere over hvordan de første dagene har vært.
|
I denne oppgåva skal du fortelje om erfaringa di frå praksis i bedrift. Første praksisdag eller praksisperiode er alltid spennande. Korleis blei du teken imot, og kva slags informasjon fekk du? I oppgåva skal du reflektere over korleis dei første dagane har vore.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1694_0
|
Husk å lagre arbeidet ditt før du går ut av oppgaven! Du lagrer i Word ved å trykke på "Lag dokument" på siste side. Vær klar over at det du skriver, blir borte hvis du lukker oppgaven før du har eksportert dokumentet.
|
Hugs å lagre arbeidet ditt før du går ut av oppgåva! Du lagrar i Word ved å trykke på "Lag dokument" på siste side. Ver klar over at det du skriv, blir borte dersom du lukkar oppgåva før du har eksportert dokumentet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1690_2
|
Diskuter felles i klassen hvordan praksisbedrifter bør ta imot elever. Sammenfatt dette i et dokument.
|
Diskuter felles i klassen korleis praksisbedrifter bør ta imot elevar. Samanfatt dette i eit dokument.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_meta_1696_0
|
Arbeidsmiljøet virker inn på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Her lærer du om psykososiale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer.
|
Arbeidsmiljøet verkar inn på den fysiske og psykiske helsa til arbeidstakarane og velferda deira. Her lærer du om psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1694_1
|
NB! Oppgaven er omfattende og vil også kreve andre kilder i tillegg til NDLA.
|
NB! Oppgåva er omfattande og vil òg krevje andre kjelder i tillegg til NDLA.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1700_2
|
Du kan se hvilke krav som gjelder, i skjemaet nedenfor.
|
Du kan sjå kva krav som gjeld, i skjemaet nedanfor.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1686_0
|
Arbeidslivet er inne i en av de største omstillingsprosessene noensinne. Det kommer stadig nye krav til teknologi, kompetanse og inntjening. Tett kontakt mellom medarbeideren og hans eller hennes overordnede er derfor helt nødvendig. Et godt hjelpemiddel er medarbeidersamtalen.
|
Arbeidslivet er inne i ein av dei største omstillingsprosessane nokosinne. Det kjem stadig nye krav til teknologi, kompetanse og inntening. Tett kontakt mellom medarbeidaren og hans eller hennar overordna er derfor heilt nødvendig. Eit godt hjelpemiddel er medarbeidarsamtalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1690_3
|
Dokumentet kan skolen bruke når den samarbeider med bedriftene. Det er viktig at praksiselever blir tatt godt imot og får god informasjon og opplæring.
|
Dokumentet kan skulen bruke når han samarbeider med bedriftene. Det er viktig at praksiselevar blir tekne godt imot og får god informasjon og opplæring.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1700_5
|
1) lover og forskrifter innen HMS, som gjelder virksomheter, er tilgjengelige for alle, og at bedriften har oversikt over de kravene som er særlig viktige for virksomheten
|
1) lover og forskrifter innanfor HMS, som gjeld verksemder, er tilgjengelege for alle, og at bedrifta har oversikt over dei krava som er særleg viktige for verksemda
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1700_4
|
Krav til dokumentasjon
|
Krav til dokumentasjon
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1696_11
|
Virksomheten må kunne dokumentere skriftlig at dette arbeidet gjøres jevnlig.
|
Verksemda må kunne dokumentere skriftleg at dette arbeidet blir gjort jamleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1700_1
|
Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av HMS-lovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
|
Dokumentasjon som følgjer av krav i eller i medhald av HMS-lovgivinga, til dømes instruksar, løyve, kompetansebevis, sertifikat o.l., skal inngå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1696_3
|
Arbeidsmiljøloven inneholder krav om psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.
|
Arbeidsmiljølova inneheld krav om psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1696_0
|
Læringsmiljøet er summen av alle faktorer som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, samt fysisk og psykisk helse. Elevundersøkelser og annen forskning tyder på at læreren har avgjørende betydning for læringsmiljøet.
|
Læringsmiljøet er summen av alle faktorar som kan tenkjast å verke inn på kva høve elevane har til å tileigne seg kunnskap, og dessutan fysisk og psykisk helse. Elevundersøkingar og anna forsking tyder på at læraren har avgjerande innverknad på læringsmiljøet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1681_20
|
Personlighetstestene er dessuten utviklet for ulike behov, noen for å sammenligne mange personer opp mot hverandre, andre mer for personlig utvikling.
|
Personlegdomstestane er dessutan utvikla for ulike behov, nokre for å samanlikna mange personar opp mot kvarandre, andre meir for personleg utvikling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_meta_1694_0
|
Oppsummeringsoppgaver om personalutvikling.
|
Oppsummeringsoppgåver om personalutvikling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_2
|
Arbeidsmiljøloven § 4-1 krever at arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer som kan virke inn på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
|
Arbeidsmiljølova § 4-1 krev at arbeidsmiljøet skal vere fullt ut forsvarleg ut frå ei enkeltvis og samla vurdering av faktorar som kan verke inn på den fysiske og psykiske helsa til arbeidstakarane og velferda deira. Standarden for sikkerheit, helse og arbeidsmiljø skal til heile tida utviklast og forbetrast i samsvar med utviklinga i samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_9
|
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal kartlegges og risikovurderes. Deretter skal det etableres rutiner som reduserer eller fjerner risikoen. Det er kjernen i det vi kaller systematisk HMS-arbeid.
|
Arbeidsmiljøet i verksemda skal kartleggjast og risikovurderast. Deretter skal ein etablere rutinar som reduserer eller fjernar risikoen. Det er kjernen i det vi kallar systematisk HMS-arbeid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_1
|
Dette kan overføres til arbeidsmiljøet. Læreren blir her erstattet av en leder.
|
Dette kan overførast til arbeidsmiljøet. Læraren blir her erstatta av ein leiar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_6
|
Arbeidsmiljøloven § 4-4 krever at bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende skal være fullt ut forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
|
Arbeidsmiljølova § 4-4 krev at bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og liknande skal vere fullt ut forsvarleg ut frå omsynet til helse, miljø, sikkerheit og velferd for arbeidstakarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1700_3
|
Det skal dokumenteres at
|
Det skal dokumenterast at
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_7
|
2) arbeidstakerne har tilstrekkelig med oppdaterte kunnskaper og ferdigheter om det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen
|
2) arbeidstakarane har tilstrekkeleg med oppdaterte kunnskapar om og ferdigheiter i det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_5
|
Psykososiale forhold omfatter blant annet tilrettelegging og ledelse, informasjon, opplæring, kommunikasjon og kontakt med andre, variasjon i arbeidet, innflytelse, utviklingsmuligheter, tidspress, stress og arbeidstidsordninger.
|
Psykososiale forhold omfattar mellom anna tilrettelegging og leiing, informasjon, opplæring, kommunikasjon og kontakt med andre, variasjon i arbeidet, innverknad, utviklingsmoglegheiter, tidspress, stress og arbeidstidsordningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_7
|
Fysiske forhold omfatter utforming av lokaler, tilpasning av arbeidsbord, tunge løft, ensformig gjentakelsesarbeid, luftforurensning, etsende væsker, belysning, arbeidsredskaper, glatte gulv, støy og så videre.
|
Fysiske forhold omfattar utforming av lokale, tilpassing av arbeidsbord, tunge løft, einsformig gjentakingsarbeid, luftforureining, etsande væsker, lys, arbeidsreiskapar, glatte golv, støy og så vidare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_17
|
7) det er satt i verk rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av regler innen HMS-lovgivningen
|
7) det er sett i verk rutinar for å avdekkje, rette opp og førebyggje brot på reglar innanfor HMS-lovgivinga
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_15
|
6) farer og problemer er kartlagt, og at man på bakgrunn av kartleggingen vurderer risiko og utarbeider tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene
|
6) farar og problem er kartlagde, og at ein på bakgrunn av kartlegginga vurderer risiko og utarbeider tilhøyrande planar og tiltak for å redusere risikoforholda
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_4
|
Arbeidsmiljøloven §4-3 krever at
|
Arbeidsmiljølova §4-3 krev at
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_21
|
9) krav til dokumentasjon i HMS-lovgivningen er fulgt – for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis og sertifikater
|
9) krav til dokumentasjon i HMS-lovgivinga er følgde – til dømes instruksar, løyve, kompetansebevis og sertifikat
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_19
|
8) det blir gjennomført en systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer
|
8) det blir gjennomført ei systematisk overvaking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at han fungerer
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1700_0
|
En oversikt over hvordan ulike tiltak innenfor internkontrollen skal dokumenteres.
|
Ei oversikt over korleis ulike tiltak innanfor internkontrollen skal dokumenterast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_11
|
4) det er fastsatt mål for helse, miljø og sikkerhet
|
4) det er fastsett mål for helse, miljø og tryggleik
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_9
|
3) arbeidstakerne medvirker, slik at virksomhetens samlede kunnskap og erfaring utnyttes
|
3) arbeidstakarane medverkar, slik at den samla kunnskapen og erfaringa i verksemda blir utnytta
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1696_10
|
Systematisk HMS-arbeid innebærer at arbeidsgiveren skal
|
Systematisk HMS-arbeid inneber at arbeidsgivaren skal
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1700_0
|
I alle virksomheter er det mye som skal dokumenteres. Bedrifter skal utføre egenkontroll av eget arbeid innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette kalles internkontroll. Tiltak innenfor internkontrollen har ulike krav til dokumentasjon.
|
I alle verksemder er det mykje som skal dokumenterast. Bedrifter skal utføre eigenkontroll av arbeidet innanfor helse, miljø og sikkerheit (HMS). Dette kallar vi internkontroll. Tiltak innanfor internkontrollen har ulike krav til dokumentasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1700_0
|
Det er ulike krav til hvordan internkontrollen skal dokumenteres, ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. På noen områder kreves det skriftlig dokumentasjon.
|
Det er ulike krav til korleis internkontrollen skal dokumenterast, ut frå kva art verksemda har, kva aktivitetar ho driv, korleis risikoforholda er, og kor stor ho er. På nokre område er det krav om skriftleg dokumentasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1701_1
|
I tillegg til den ensidig belastningen er tørr luft, for mye støv, for høy temperatur, samt elektriske felt og støv rundt dataskjermen blant de vanligste årsakene til at arbeidstakere får plager eller blir syke.
|
I tillegg til den einsidig belastninga er tørr luft, for mykje støv, for høg temperatur, og dessutan elektriske felt og støv rundt dataskjermen blant dei vanlegaste årsakene til at arbeidstakarar får plager eller blir sjuke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1701_0
|
Kontoret blir oppfattet som et trygt sted å være når vi tenker på helse, miljø og sikkerhet. Men vi mennesker er ikke skapt for å sitte stille og utføre ensidig og statisk muskelarbeid. Kontorarbeid er preget av nettopp det, med skriving og lesing på skjerm, møter og annet stillesittende arbeid.
|
Kontoret blir oppfatta som ein trygg stad å vere når vi tenkjer på helse, miljø og sikkerheit. Men vi menneske er ikkje skapte for å sitje stille og utføre einsidig og statisk muskelarbeid. Kontorarbeid er prega av nettopp det, med skriving og lesing på skjerm, møter og anna stillesitjande arbeid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1701_3
|
Dårlig inneklima på arbeidsplassen kan føre til nedsatt produktivitet. Tørr og dårlig luft, støv og for høy temperatur kan gi plager som trøtthet, hodepine, nese- og øyeirritasjoner og tørr hud. Kontorer i store byer har størst risiko. Et godt inneklima kan redusere helseplager og sykefravær.
|
Dårleg inneklima på arbeidsplassen kan føre til lågare produktivitet. Tørr og dårleg luft, støv og for høg temperatur kan gi plager som trøyttleik, hovudverk, nase- og augeirritasjonar og tørr hud. Kontor i store byar har størst risiko. Eit godt inneklima kan redusere helseplager og sjukefråvære.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1700_13
|
5) bedriften har oversikt over virksomhetens organisasjon, hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS er fordelt
|
5) bedrifta har oversikt over organiseringa av verksemda og korleis ansvar, oppgåver og mynde i arbeidet med HMS er fordelt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_2
|
For å sikre at rutinene stemmer med virkeligheten, skal arbeidstakerne bidra med erfaringer og løsningsforslag.
|
For å sikre at rutinane stemmer med realitetane, skal arbeidstakarane bidra med erfaringar og løysingsforslag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1701_2
|
Undersøkelser viser at arbeid på kontor har utfordringer med blant annet
|
Undersøkingar viser at arbeid på kontor har utfordringar med mellom anna
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_meta_1701_0
|
Kontorarbeid preges av stillesittende arbeid foran PC-en, med ensidige belastninger på muskler og skjelett. Det kan føre til ulike plager.
|
Kontorarbeid er prega av stillesitjande arbeid framfor PC-en, med einsidige belastingar på musklar og skjelett. Det kan føre til ulike plager.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_0
|
Arbeidstilsynet viser hvordan arbeidet med systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) kan legges opp trinn for trinn:
|
Arbeidstilsynet viser korleis arbeidet med systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (HMS) kan leggjast opp trinn for trinn:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1701_0
|
Kontoret – en trygg arbeidsplass? Kontorarbeid preges av stillesittende arbeid foran PC-en, med ensidige belastninger på muskler og skjelett. Det kan føre til ulike plager.
|
Kontoret – ein trygg arbeidsplass? Kontorarbeid blir prega av stillesitjande arbeid framfor PC-en, med einsidige belastingar på musklar og skjelett. Det kan føre til ulike plager.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1704_0
|
Risikoanalyse er en metode med flere trinn. Antall trinn vil som regel avhenge av hvor komplisert arbeidsprosessen eller virksomheten er. Her har vi valgt seks trinn som inkluderer tiltak:
|
Risikoanalyse er ein metode med fleire steg. Talet på steg er som regel avhengig av kor komplisert arbeidsprosessen eller verksemda er. Her har vi valt seks steg som inkluderer tiltak:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1701_5
|
Den fysiske utformingen av arbeidsplassen er viktig for å forebygge belastningsskader. Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker får naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og -bevegelser. Arbeidsstol, bord og annet utstyr skal kunne reguleres, slik at det kan tilpasses den enkelte. Dette kaller vi ergonomi.
|
Den fysiske utforminga av arbeidsplassen er viktig for å førebyggje belastingsskadar. Arbeidsplassen skal tilpassast slik at kvar enkelt arbeidstakar får naturlege og formålstenlege arbeidsstillingar og -rørsler. Arbeidsstol, bord og anna utstyr skal kunne regulerast, slik at det kan tilpassast den enkelte. Dette kallar vi ergonomi.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_5
|
Risikoanalyse er en viktig del av kartleggingen, spesielt første gang.
|
Risikoanalyse er ein viktig del av kartlegginga, spesielt første gong.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1704_5
|
Etter å ha kartlagt alle uønskede hendelser velger vi ut dem vi mener er viktigst, og vurderer sannsynlighet og konsekvens for dem.
|
Etter å ha kartlagt alle uønskte hendingar vel vi ut dei vi meiner er dei viktigaste, og vurderer sannsyn og konsekvens for dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1701_7
|
Lenker fra Arbeidstilsynet
|
Lenkjer frå Arbeidstilsynet
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1703_4
|
Eksisterende dokumentasjon skal systematiseres og oppbevares slik at den er tilgjengelig. Eksempler på slik dokumentasjon er arbeidsavtaler, skade- og sykefraværsregistreringer, kursbevis for opplæring av verneombud, avtale om avfallshåndtering, brannvern og brannøvelser og renhold av arbeidslokaler.
|
Eksisterande dokumentasjon skal systematiserast og takast vare på slik at han er tilgjengeleg. Døme på slik dokumentasjon er arbeidsavtalar, skade- og sjukefråværsregistreringar, kursbevis for opplæring av verneombod, avtale om avfallshandtering, brannvern og brannøvingar og reinhald av arbeidslokale.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_9
|
Daglig leder har plikt til å følge opp at det systematiske HMS-arbeidet fungerer. Det betyr jevnlig kartlegging, planlegging av tiltak, oppfølging av tiltak og undersøkelser av om man oppnår de ønskede resultatene.
|
Dagleg leiar har plikt til å følgje opp at det systematiske HMS-arbeidet fungerer. Det betyr jamleg kartlegging, planlegging av tiltak, oppfølging av tiltak og undersøkingar av om ein oppnår dei ønskte resultata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_4
|
negativ omtale, sviktende omsetning, fare for konkurs
|
negativ omtale, sviktande omsetning, fare for konkurs
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_10
|
Arbeidstakere har plikt til å melde fra om feil og mangler, og komme med forslag til forbedringer.
|
Arbeidstakarar har plikt til å melde frå om feil og manglar, og kome med forslag til forbetringar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1701_6
|
Langvarig arbeid ved dataskjermen kan gi helseplager i nakke, skuldre, øvre rygg, hode (blant annet rundt øynene), i over- og underarm, albue, håndledd og huden. Tiltak for å forebygge slike plager kan være:
|
Langvarig arbeid ved dataskjermen kan gi helseplager i nakke, skuldrer, øvre rygg, hovud (mellom anna rundt auga), i over- og underarm, olboge, handledd og huda. Tiltak for å førebyggje slike plager kan vere:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_6
|
Planlegging og prioritering av tiltak er neste skritt. Daglig leder skal gjøre dette i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Der det finnes verneombud og arbeidsmiljøutvalg, skal de delta i arbeidet.
|
Planlegging og prioritering av tiltak er neste skritt. Dagleg leiar skal gjere dette i samarbeid med arbeidstakarane og representantane deira. Der det finst verneombod og arbeidsmiljøutval, skal dei delta i arbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_6
|
Sannsynlighet er hvor stor sjanse det er for at den uønskede hendelsen kan skje, mens konsekvens er hva som går galt – eller hva resultatet blir – dersom den uønskede hendelsen skulle skje.
|
Sannsyn er kor stor sjanse det er for at den uønskte hendinga kan skje, medan konsekvens er kva som går gale – eller kva resultatet blir – dersom den uønskte hendinga skjer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_11
|
Det er viktig å lære av feil og mangler, slik at vi ikke gjentar dem. Virksomheten skal ha en skriftlig rutine for hvordan de skal rette opp og hindre gjentakelse av feil og mangler.
|
Det er viktig å lære av feil og manglar, slik at vi ikkje gjentek dei. Verksemda skal ha ein skriftleg rutine for korleis dei skal rette opp og hindre gjentaking av feil og manglar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunnar Ottesen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1703_7
|
Handlingsplanen skal være skriftlig og vise hvordan virksomheten vil fremme HMS. Den skal vise hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og når det skal være gjort. Planen må gjøres kjent for alle som blir berørt.
|
Handlingsplanen skal vere skriftleg og vise korleis verksemda vil fremje HMS. Han skal vise kva som skal gjerast, kven som skal gjere det, og når det skal vere gjort. Planen må gjerast kjend for alle som blir ramma.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_1
|
Daglig leder for virksomheten skal, i samarbeid med arbeidstakerne, starte arbeidet.
|
Dagleg leiar for verksemda skal, i samarbeid med arbeidstakarane, starte arbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1703_8
|
Gjennomføring av planlagte og prioriterte tiltak er den viktigste delen av HMS-arbeidet. Planen brukes for å sikre at tiltakene blir gjennomført til rett tid.
|
Gjennomføring av planlagde og prioriterte tiltak er den viktigaste delen av HMS-arbeidet. Planen blir brukt for å sikre at tiltaka blir gjennomførte til rett tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_intro_1703_0
|
I alle virksomheter må vi arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet har veiledninger som viser oss hvordan vi kan legge opp arbeidet trinn for trinn. Det er daglig leder som har ansvaret, og vi som arbeidstakere skal delta i arbeidet.
|
I alle verksemder må vi arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerheit. Arbeidstilsynet har rettleiingar som viser oss korleis vi kan leggje opp arbeidet trinn for trinn. Det er dagleg leiar som har ansvaret, og vi som arbeidstakarar skal delta i arbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_meta_1703_0
|
HMS-arbeidet må drives systematisk og stadig fornyes. Arbeidstilsynet viser hvordan arbeidet kan legges opp trinn for trinn.
|
HMS-arbeidet må drivast systematisk og stadig fornyast. Arbeidstilsynet viser korleis arbeidet kan leggjast opp trinn for trinn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_16
|
Har skjedd flere enn 5 ganger
|
Har skjedd meir enn 5 gonger
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_11
|
Meget usannsynlig = 1
|
Svært usannsynleg = 1
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_18
|
Hva blir for eksempel konsekvensene av et innbrudd i butikken vår? Hvis virksomheten allerede har gode sikkerhetstiltak, blir konsekvensene små. Hvis butikken derimot ikke har gitter foran døren og ingen alarm, men dårlige rutiner for å stenge vinduer og låse dørene, blir konsekvensene store.
|
Kva blir til dømes konsekvensane av eit innbrot i butikken vår? Dersom verksemda allereie har gode sikringstiltak, blir konsekvensane små. Dersom butikken derimot ikkje har gitter framfor døra og ingen alarm, men dårlege rutinar for å stengje vindauge og låse dørene, blir konsekvensane store.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1704_12
|
Har aldri skjedd
|
Har aldri skjedd
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_17
|
En konsekvensvurdering er å stille spørsmålet «Hva kan bli resultatet dersom en uønsket hendelse skjer?». Konsekvens regnes ofte i økonomiske verdier eller tap.
|
Ei konsekvensvurdering er å stille spørsmålet «Kva kan bli resultatet dersom ei uønskt hending skulle skje?». Konsekvens blir ofte rekna i økonomiske verdiar eller tap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1704_14
|
Har skjedd 1–5 ganger
|
Har skjedd 1–5 gonger
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
}
] |
nbnn_article_1704_15
|
Meget sannsynlig = 3
|
Svært sannsynleg = 3
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1703_3
|
Det må settes konkrete, forpliktende mål for arbeidet med HMS. Oppgaver, ansvar og myndighet må avklares. Personer med ansvar må også ha kunnskap og myndighet til å følge opp.
|
Det må setjast konkrete, forpliktande mål for arbeidet med HMS. Oppgåver, ansvar og styresmakt må avklarast. Personar med ansvar må òg ha kunnskap og myndigheit til å følgje opp.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1704_2
|
Under første punkt skal vi kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje, hvor og når. Med uønskede hendelser mener vi både skader på materielle verdier (ting, bygninger) og tap av omdømme, liv og helse (mennesker).
|
Under første punkt skal vi kartleggje kva uønskte hendingar som kan skje, kvar og når. Med uønskte hendingar meiner vi både skadar på materielle verdiar (ting, bygningar) og tap av omdømme, liv og helse (menneske).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
}
] |
nbnn_article_1704_28
|
Når vi har vurdert gradene av sannsynlighet og konsekvens, kan vi beskrive risikonivået. Da bruker vi en enkel formel:
|
Når vi har vurdert gradane av sannsyn og konsekvens, kan vi beskrive risikonivået. Då bruker vi ein enkel formel:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Rosland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1704_0
|
Risikoanalyse er grunnmuren i sikkerhetsarbeidet. I en risikoanalyse kartlegger bedriften ulike uønskede hendelser som kan inntreffe. Neste gang du ser nyheter om en uønsket hendelse, lytt nøye. Antakelig vil du høre ord som risiko, risikovurdering, gjennomgang av rutiner og iverksetting av tiltak.
|
Risikoanalyse er grunnmuren i sikkerheitsarbeidet. I ein risikoanalyse kartlegg bedrifta ulike uønskte hendingar som kan inntreffe. Neste gong du ser nyheiter om uønskte hendingar, lytt nøye. Truleg får du høyre ord som risiko, risikovurdering, gjennomgang av rutinar og iverksetjing av tiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_meta_1704_0
|
I en risikoanalyse kartlegger bedriften ulike uønskede hendelser som kan inntreffe.
|
I ein risikoanalyse kartlegg bedrifta ulike uønskte hendingar som kan inntreffe.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.