id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_intro_2027_0
|
Vi sier gjerne at kristendommen ble innført i Norge i 1030, ved slaget på Stiklestad, men kristningen av landet var nok en mer komplisert og langdryg prosess, og religionen spilte en viktig rolle under samlingen av det langstrakte landet vårt.
|
Vi seier gjerne at kristendommen blei innført i Noreg i 1030, ved slaget på Stiklestad, men kristninga av landet var nok ein mykje meir komplisert og langdryg prosess, og religionen spelte òg ei viktig rolle under samlinga av det langstrakte landet vårt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_3
|
En høvding måtte til enhver tid ha menn under seg som var villige til å stille opp dersom han havnet i en konflikt. Uten dem var han hjelpeløs i kamp mot andre. Det hjalp lite å være av god ætt og ha store rikdommer dersom ingen var villig til å stille opp når hjelpen trengtes. Derfor var det viktig for høvdingen å knytte vennskap med bønder og vanlige folk.
|
Ein hovding måtte heile tida ha menn under seg som var villige til å stille opp dersom han hamna i ein konflikt. Utan dei var han hjelpelaus i kamp mot andre. Det hjelpte lite å vere av god ætt og ha store rikdommar dersom ingen var villig til å stille opp når det var behov for hjelp. Derfor var det viktig for hovdingen å knyte vennskap med bønder og vanlege folk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2024_3
|
Arrangerte ekteskap med rike slekter i nabolandene var blitt vanlig i den norske kongeslekten. Da Håkon 5. Magnusson døde i 1319, etterlot han seg et barnebarn på tre år som eneste kongsemne. Faren til barnet var av svensk adelsslekt. Et norsk-svensk kongefellesskap under den vesle gutten, Magnus Eriksson, ble en realitet.
|
Arrangerte ekteskap med rike slekter i nabolanda var blitt vanleg i den norske kongeslekta. Då Håkon 5. Magnusson døydde i 1319, etterlét han seg eit barnebarn på tre år som einaste kongsemne. Faren til barnet var av svensk adelsslekt. Ein norsk-svensk kongefellesskap under den vesle guten, Magnus Eriksson, blei ein realitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_6
|
I dag tenker de aller fleste nordmenn på religion på en annen måte enn det folk gjorde for tusen år siden. Den gangen var religion mer enn noe å tro på – det var en måte å leve på. Troen gjennomsyret det meste man gjorde, og frykten for å havne i helvete var høyst reell. Å se kristningen av Norge bare som en måte å skaffe seg makt på blir derfor for enkelt. Disse kongene hadde nok vært i utlandet og blitt omvendt der. Da de kom hjem, ønsket de å innlemme resten av folket i det de trodde på.
|
I dag tenkjer dei aller fleste nordmenn på religion på ein annan måte enn det folk gjorde for tusen år sidan. Den gongen var religion meir enn noko å tru på – det var ein måte å leve på. Trua gjennomsyra det meste ein gjorde, og frykta for å hamne i helvete var høgst reell. Å sjå kristninga av Noreg berre som ein måte å skaffe seg makt på blir derfor for enkelt. Desse kongane hadde nok vore i utlandet og blitt omvende der. Då dei kom heim, ønskte dei å innlemme resten av folket i det dei trudde på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2027_7
|
Samtidig som kongene ønsket å kristne folket, var det nok også noen som ble omvendt på eget initiativ. Allerede på 800-tallet finner vi kristne symboler blandet med norrøne. I løpet av 900-tallet bygges de første kirkene, og vi ser spor av at kristendommen enkelte steder overtar for den norrøne religionen. Mange nordmenn hadde vært i utlandet, og de kunne ha plukket opp den nye religionen der. Kanskje var de blitt overbevist etter et besøk i et fransk kloster, eller de hadde møtt en engelskmann med gode overtalelsesevner? Videre er det mulig at de snakket varmt om kristendommen til andre i hjembygda. Slik har sannsynligvis den nye religionen spredd seg, parallelt med at kongene innførte den med makt. Dette ser vi blant annet ved at det er funnet kristne symboler i Norge som stammer fra før den offisielle kristningen.
|
Samtidig som kongane ønskte å kristne folket, var det nok òg nokre som blei omvende på eige initiativ. Allereie på 800-talet finn vi kristne symbol blanda med norrøne. I løpet av 900-talet blir dei første kirkene bygde og vi ser spor av at kristendommen enkelte stader overtar for den norrøne religionen. Mange nordmenn hadde vore i utlandet, og dei kunne ha plukka opp den nye religionen der. Kanskje var dei blitt overtydde etter eit besøk i eit fransk kloster, eller dei hadde møtt ein engelskmann med gode overtalingsevner? Vidare er det mogleg at dei snakka varmt om kristendommen til andre i heimbygda. Slik har truleg den nye religionen spreidd seg, parallelt med at kongane innførte han med makt. Dette ser vi mellom anna ved at det er funne kristne symbol i Noreg som stammar frå før den offisielle kristninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_0
|
Harald Hårfagre sendte den yngste sønnen sin, Håkon, til kong Adalstein i England. Ettersom England var et kristent land, ble også Håkon oppdratt som kristen. Da han seinere overtok den norske tronen rundt 933, fikk vi altså en kristen konge. Han hadde også med seg en engelsk biskop til hjemlandet da han returnerte fra England. Likevel skulle det ta nesten hundre år før Norge offisielt ble kristnet.
|
Harald Hårfagre sende den yngste sonen sin, Håkon, til kong Adalstein i England. Ettersom England var eit kristent land, blei også Håkon oppseda som kristen. Då han seinare overtok den norske trona rundt 933, fekk vi altså ein kristen konge. Han hadde òg med seg ein engelsk biskop til heimlandet då han returnerte frå England. Likevel skulle det ta nesten hundre år før Noreg offisielt blei kristna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2026_8
|
Høvdinger kunne også opprette vennskap med andre høvdinger. I et samfunn der makt og posisjoner var svært viktig, kunne det være lurt å skape fred og forsoning med andre høvdinger. Å ha gjensidig hjelp og støtte i hverandre var taktisk smart. Slike allianser måtte forsegles på andre måter enn avtalene med bøndene. For eksempel kunne man gifte seg med en fra den andre høvdingens familie eller sende sine barn til oppfostring hos den andre. Slik sikret man et avhengighetsbånd. Et kjent eksempel på dette er Harald Hårfagre, som sendte en av sønnene sine til kong Adalstein i England. Denne sønnen ble seinere konge i Norge, og slik hadde man sikret et godt forhold mellom de to statene.
|
Hovdingar kunne òg opprette vennskap med andre hovdingar. I eit samfunn der makt og posisjonar var svært viktig, kunne det vere lurt å skape fred og forsoning med andre hovdingar. Å ha gjensidig hjelp og støtte i kvarandre var taktisk smart. Slike alliansar måtte forseglast på andre måtar enn avtalane med bøndene. Til dømes kunne ein gifte seg med nokon frå familien til den andre hovdingen eller sende barna sine til oppfostring hos den andre. Slik sikra ein seg vennskapsband. Eit kjent døme på dette er Harald Hårfagre, som sende ein av sønene sine til kong Adalstein i England. Denne sonen blei seinare konge i Noreg, og slik hadde ein sikra eit godt forhold mellom dei to statane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_8
|
Da kristendommen først ble innført i Norge, måtte den tilpasses norske forhold. Å erstatte de gamle norrøne gudene med én ny og enestående Gud må ha vært en veldig omveltning for folk. Derfor var det også viktig å trekke fram de sidene ved den nye religionen som passet inn i den gamle kulturen og livsvilkåra til nordmennene. Slik kunne det nye tilpasses det gamle, og man slapp å gi opp alt det kjente og kjære med en gang. Det finnes også skriftlige framstillinger av både Jesus, Maria og Den hellige ånd som sammenlikner dem med norrøne guder som Tor og Odin.
|
Då kristendommen først blei innført i Noreg, måtte han tilpassast norske forhold. Å erstatte dei gamle norrøne gudane med éin ny og eineståande Gud må ha vore ei stor omvelting for folk. Derfor var det òg viktig å trekkje fram dei sidene ved den nye religionen som passa inn i den gamle kulturen og livsvilkåra til nordmennene. Slik kunne det nye tilpassast det gamle, og ein slapp å gi opp alt det kjende og kjære med ein gong. Det finst òg skriftlege framstillingar av både Jesus, Maria og Den heilage ande som samanliknar dei med norrøne gudar som Tor og Odin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_7
|
Samtidig var det ikke nok for høvdingen å overøse bøndene med gaver. Han måtte også vise at han stilte opp dersom noen trengte hjelp. Hvis han ikke gjorde det, ville andre fort forstå at han ikke var til å stole på, og da ville de heller støtte en annen.
|
Samtidig var det ikkje nok for hovdingen å gi bøndene ei mengd med gåver. Han måtte òg vise at han stilte opp dersom nokon trong hjelp. Dersom han ikkje gjorde det, ville andre fort forstå at han ikkje var til å stole på, og då ville dei heller støtte ein annan.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_4
|
Dette systemet kaller vi gjerne «føydalisme». Føydalsystemet skapte ro og orden i samfunnet, men kunne samtidig gå hardt ut over bøndene, som ofte ble grovt utnyttet. At føydalherrene også i stor utstrekning hadde rett til å dømme over bøndene, kunne føre til tilfeldige avgjørelser og urettferdige dommer.
|
Dette systemet kallar vi gjerne «føydalisme». Føydalsystemet skapte ro og orden i samfunnet, men kunne samtidig gå hardt ut over bøndene, som ofte blei grovt utnytta. At føydalherrane også i stor utstrekning hadde rett til å dømme over bøndene, kunne føre til tilfeldige avgjerder og urettferdige dommar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2027_3
|
I høvdingsamfunnet hadde kongen, eller den øverste lederen, vært en primus inter pares , altså «den første blant likemenn». Han skulle bygge sin makt nedenfra og opp, ved å være raus, vennlig og rettferdig. Han måtte være en dyktig kriger og en god strateg. Ved overgangen til kristendommen kom det typisk kristne kongsidealet, nemlig rex iustus, eller «rettferdig konge». En slik konge fikk sin makt fra Gud og måtte dermed ikke kjempe seg opp som en «første blant likemenn». Han kunne rettferdiggjøre sin posisjon uten å måtte overbevise bøndene om at han var den beste krigeren og den rauseste velgjøreren. Idealet for de kristne middelalderkongene var å sikre at Guds lov ble overholdt på jorden og skape et godt samfunn for sitt folk, selv om dette ikke alltid var like tydelig i praksis.
|
I hovdingsamfunnet hadde kongen, eller den øvste leiaren, vore ein primus inter pares , altså «den første blant likemenn». Han skulle byggje makta si nedanfrå og opp, ved å vere raus, vennleg og rettferdig. Han måtte vere ein dugande krigar og ein god strateg. Ved overgangen til kristendommen kom det typisk kristne kongsidealet, nemleg rex iustus , eller «rettferdig konge». Ein slik konge fekk makta si frå Gud og måtte dermed ikkje kjempe seg opp som ein «første blant likemenn». Han kunne rettferdiggjere posisjonen sin utan å måtte overtyde bøndene om at han var den beste krigaren og den rausaste velgjeraren. Idealet for dei kristne middelalderkongane var å sikre at Guds lov blei overholdt på jorda og skape eit godt samfunn for folket sitt, sjølv om dette ikkje alltid var like tydeleg i praksis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2029_3
|
Mens bøndene sto sterkt i Norge, og høvdingene var avhengig av allianser med bønder for å få makt, var det annerledes i Europa. Der kom makten i større grad ovenfra, og sentralmakten ga mye av sin makt videre til føydalherrer. Føydalherrene kunne i sin tur styre lokalt og få stor makt over bøndene i området. I motsetning til i Norge var det svært få bønder som eide sin egen jord lenger sør i Europa. Derfor var de i stor grad avhengig av å leie jord av føydalherrene.
|
Medan bøndene stod sterkt i Noreg, og hovdingane var avhengig av alliansar med bønder for å få makt, var det annleis i Europa. Der kom makta i større grad ovanfrå, og sentralmakta gav mykje av makta si vidare til føydalherrar. Føydalherrane kunne i sin tur styre lokalt og få stor makt over bøndene i området. I motsetning til i Noreg var det svært få bønder som eigde si eiga jord lenger sør i Europa. Derfor var dei i stor grad avhengige av å leige jord av føydalherrane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2026_10
|
Norge i tiden før rikssamlingen er gjerne blitt regnet som et ættesamfunn. Det vil si at det var slekt og familie som skapte de sterkeste båndene i samfunnet. Makt og samfunnsposisjoner gikk i arv, og man hadde sterke forpliktelser til familien. For eksempel kunne man hevne en drept slektning, eller man kunne kreve bøter for drapet.
|
Noreg i tida før rikssamlinga er gjerne blitt rekna som eit ættesamfunn. Det vil seie at det var slekt og familie som skapte dei sterkaste banda i samfunnet. Makt og samfunnsposisjonar gjekk i arv, og ein hadde sterke plikter til familien. Til dømes kunne ein hemne ein slektning som var drepen, eller ein kunne krevje bøter for drapet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2027_4
|
En annen grunn til å kristne landet var rett og slett forholdet til andre stater. Så å si hele resten av Europa var på denne tiden kristnet, og det å ha samme religion som de andre var nok en viktig faktor. Det kunne lette handelen og annen kontakt mellom statene.
|
Ein annan grunn til å kristne landet var rett og slett forholdet til andre statar. Så å seie heile resten av Europa var på denne tida kristna, og det å ha same religion som dei andre var nok ein viktig faktor. Det kunne lette handelen og annan kontakt mellom statane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_2
|
Den nye religionen egnet seg svært godt for den som ønsket et samlet Norge, under én konge. I kristendommen rettferdiggjøres og framheves nemlig den eneherskende kongen, han som har fått sin makt fra Gud.
|
Den nye religionen eigna seg svært godt for den som ønskte eit samla Noreg, under éin konge. I kristendommen blir nemleg den eineherskande kongen rettferdiggjord og framheva, han som har fått makta si frå Gud.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_2027_0
|
Vi sier gjerne at kristendommen ble innført i Norge i 1030, ved slaget på Stiklestad og den seinere kanoniseringen av Olav den hellige.
|
Vi seier gjerne at kristendommen blei innført i Noreg i 1030, ved slaget på Stiklestad og den seinare kanoniseringa av Olav den heilage.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_meta_2026_0
|
Vikinghøvdingen måtte være både rik og raus, og ha særdeles gode sosiale evner. Mye av jobben hans gikk ut på å bygge allianser og vennskap.
|
Vikinghovdingen måtte vere både rik og raus, og ha svært gode sosiale evner. Mykje av jobben hans gjekk ut på å byggje alliansar og vennskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_2
|
Det viser seg imidlertid at det ikke var vanntette skott mellom gruppene. Det var fullt mulig for en bonde å arbeide seg oppover, og en høvding kunne miste både rikdom og makt. Derfor var det viktig hele tiden å spille kortene sine godt og ha gode venner og allianser i bakhånd.
|
Det viser seg likevel at det ikkje var vasstette skott mellom gruppene. Det var fullt mogleg for ein bonde å arbeide seg oppover, og ein hovding kunne misse både rikdom og makt. Derfor var det viktig heile tida å spele korta sine godt og ha gode venner og alliansar i bakhand.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2027_10
|
For mange var det nok også viktig å fortsette de gamle skikkene med å ofre til forskjellige guder, etter hva de hadde behov for. De var vant til å henvende seg til én gud for fruktbarhet, én for krig osv. Den formen for kristendom som ble innført i Norge på 1000-tallet, var katolisismen. I den katolske kirken dyrker man ulike helgener. En helgen er en person som Kristus angivelig skal ha levd gjennom, og man kan derfor ære Kristus gjennom å tilbe helgenen. Helgendyrkelsen kunne på mange måter erstatte det gamle systemet med flere guder. Man kunne tilbe en spesiell helgen, ut fra denne helgenens egenskaper. At helgenkulten sto sterkt i Norge, er derfor ikke så rart.
|
For mange var det nok òg viktig å halde fram med dei gamle skikkane med å ofre til mange ulike gudar, etter kva dei hadde behov for. Dei var vane med å vende seg til éin gud for avl og årsvekst, éin for krig osv. Den forma for kristendom som blei innført i Noreg på 1000-talet, var katolisismen. I den katolske kyrkja dyrkar ein ulike helgenar. Ein helgen er ein person som det blir hevda at Kristus har levd gjennom, og ein kan derfor ære Kristus gjennom å tilbe helgenen. Helgendyrkinga kunne på mange måtar erstatte det gamle systemet med fleire gudar. Ein kunne tilbe ein spesiell helgen, ut frå eigenskapane til denne helgenen. At helgenkulten stod sterkt i Noreg, er derfor ikkje så rart.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_2029_0
|
Mens det i middelalderens Europa var adelen som styrte sine undersåtter, var Norge et ganske likestilt (egalitært) samfunn. Både høy og lav hadde rett til å bli dømt etter loven, og ikke etter føydalherrens forgodtbefinnende.
|
Medan det i europeisk mellomalder var adelen som styrte undersåttane sine, var Noreg eit temmeleg likestilt (egalitært) samfunn. Både høg og låg hadde rett til å bli dømde etter lova, og ikkje etter kva føydalherren fann for godt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2026_0
|
Vikinghøvdingen måtte være både rik og raus, og ikke minst ha særdeles gode sosiale evner. Mye av jobben hans gikk nemlig ut på å bygge allianser og vennskap med folk rundt seg. Han var avhengig av at noen var villige til å gå i krigen for ham, og det kom selvsagt ikke gratis.
|
Vikinghovdingen måtte vere både rik og raus, og ikkje minst ha svært gode sosiale evner. Mykje av jobben hans gjekk nemleg ut på å byggje alliansar og vennskap med folk rundt seg. Han var avhengig av at nokon var villige til å gå i krigen for han, og det kom sjølvsagt ikkje gratis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2026_11
|
At slekt og familie sto sterkt i denne tiden, er det liten tvil om. Det var familien som skulle ta vare på deg når du ble gammel. Og det var vanskelig å arbeide seg oppover i samfunnet. Den som var fattig, forble gjerne fattig. Og ikke minst: Den som var født rik, kunne bruke rikdommen til å styrke sin egen posisjon. Slik sett var familietilknytningen en viktig faktor i samfunnet. Samtidig har forskningen de seinere årene i større grad framhevet vennskap som det viktigste båndet. Man kunne ha gode og dårlige slektninger, og gode og dårlige venner. Dette er kanskje en tenkemåte som ligger nåtidens nordmenn ganske nær. Vi kjenner igjen tanken om at familien danner et slags hovedgrunnlag, men erfarer vel også at en god venn kan være vel så viktig og støttende som en fjern onkel, når det virkelig røyner på.
|
At slekt og familie stod sterkt i denne tida, er det liten tvil om. Det var familien som skulle ta vare på deg når du blei gammal. Og det var vanskeleg å arbeide seg oppover i samfunnet. Den som var fattig, blei gjerne verande fattig. Og ikkje minst: Den som var fødd rik, kunne bruke rikdommen til å styrkje sin eigen posisjon. Slik sett var familietilknytinga ein viktig faktor i samfunnet. Samtidig har forskinga dei seinare åra i større grad framheva vennskap som det viktigaste bandet. Ein kunne ha gode og dårlege slektningar, og gode og dårlege venner. Dette er kanskje ein tenkjemåte som ligg nordmenn i notida nokså nær. Vi kjenner att tanken om at familien dannar eit slags hovudgrunnlag, men erfarer vel òg at ein god venn kan vere vel så viktig og støttande som ein fjern onkel, når det verkeleg røyner på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2029_0
|
Bøndene hadde relativt mye makt over egen hverdag, og det var mindre forskjell på fattig og rik i Norge enn i de fleste andre europeiske land på denne tiden.
|
Bøndene hadde relativt mykje makt over eigen kvardag, og det var mindre forskjell på fattig og rik i Noreg enn i dei fleste andre europeiske land på denne tida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_4
|
Den største endringen for folk må ha vært overgangen fra den private gudsdyrkelsen til den organiserte. Mens den gamle religiøse kulten kunne utføres hjemme eller på mindre steder, med ulike ledere, ble kristendommen et anliggende for presteskapet. Man kunne ikke komme i direkte kontakt med Gud, men var nødt til å henvende seg til ham via en spesialist – presten. På denne måten hadde kirken monopol på gudsdyrkelsen og kunne bestemme hvor, hvordan og ved hjelp av hvem den skulle foregå. Spesielt ble dette gjeldende for kvinner, som tidligere kunne ha en sentral plass i gudsdyrkelsen. Nå fikk de ikke lenger ha sentrale posisjoner i det religiøse livet.
|
Den største endringa for folk må ha vore overgangen frå den private gudsdyrkinga til den organiserte. Medan den gamle religiøse kulten kunne utførast heime eller på mindre stader, med ulike leiarar, blei kristendommen noko som presteskapet skulle ta seg av. Ein kunne ikkje kome i direkte kontakt med Gud, men var nøydd til å vende seg til han via ein spesialist – presten. På denne måten hadde kyrkja monopol på gudsdyrkinga og kunne bestemme kvar, korleis og ved hjelp av kven ho skulle gå føre seg. Spesielt blei dette gjeldande for kvinner, som tidlegare kunne ha ein sentral plass i gudedyrkinga. No fekk dei ikkje lenger ha sentrale posisjonar i det religiøse livet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_0
|
Kristendommen ble innført gradvis, og i en tilpasset form. Likevel førte den nye religionen til at visse sider ved samfunnet måtte endres.
|
Kristendommen blei innført gradvis, og i ei tilpassa form. Likevel førte den nye religionen til at visse sider ved samfunnet måtte endrast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2030_1
|
Noe av det mest uvante må ha vært begrepet «synd». Riktignok hadde man hatt regler for rett og galt også før innføringen av kristendommen, men nå ble man også ansvarlig overfor Gud. Man kunne rett og slett risikere å komme til helvete. Samtidig skjedde det også en endring i hva som var synd eller ikke. Seksuelle forbindelser utenfor ekteskapet ble for eksempel tidligere sett på som noe ganske normalt, men nå ble dette absolutt forbudt. Det samme gjaldt en del norrøne skikker som nå ble sett på som barbariske, for eksempel det å sette ut uønskede barn i skogen for å dø.
|
Noko av det mest uvande må ha vore omgrepet «synd». Rett nok hadde ein hatt reglar for rett og gale også før innføringa av kristendommen, men no blei ein òg ansvarleg overfor Gud. Ein kunne rett og slett risikere å kome til helvete. Samtidig skjedde det òg ei endring i kva som var synd eller ikkje. Seksuelle relasjonar utanfor ekteskapet blei til dømes tidlegare sett på som noko ganske normalt, men no blei dette absolutt forbode. Det same gjaldt ein del norrøne skikkar som no blei sett på som barbariske, til dømes det å setje ut uønska barn i skogen for å døy.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_5
|
At kristendommen var gunstig for dem som hadde maktambisjoner i Norge, er det ingen tvil om. Samtidig må vi huske at den personlige overbevisningen hos disse kongene nok også har vært sterk. Det kristne budskapet om nestekjærlighet og tilgivelse sto i sterk kontrast til vikingenes brutale æreskultur. De kristne mytene og det kristne budskapet har sikkert også spilt en viktig rolle for disse kongene og for andre vanlige folk som lot seg omvende på eget initiativ.
|
At kristendommen var gunstig for dei som hadde maktambisjonar i Noreg, er det ingen tvil om. Samtidig må vi hugse at den personlege overtydinga hos desse kongane nok også har vore sterk. Den kristne bodskapen om nestekjærleik og tilgiving stod i sterk kontrast til vikingane sin brutale æreskultur. Dei kristne mytane og den kristne bodskapen har sikkert også spelt ei viktig rolle for desse kongane og for andre vanlege folk som lét seg omvende på eige initiativ.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_4
|
På 1000-tallet vokste det fram en ny kirkelig bevegelse i Frankrike. De ønsket at kirken i større grad skulle styre seg selv og ikke være underlagt verdslige makthavere. Denne ideen førte til store stridigheter mellom kirken og kongemakten flere steder i Europa, og på midten av 1100-tallet nådde urolighetene Norge.
|
På 1000-talet voks det fram ei ny kyrkjeleg rørsle i Frankrike. Dei ønskte at kyrkja i større grad skulle styre seg sjølv og ikkje liggje under verdslege makthavarar. Denne ideen førte til store konfliktar mellom kyrkja og kongemakta fleire stader i Europa, og på midten av 1100-talet nådde uroa Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_9
|
De norrøne verdiene hadde i stor grad vært ære, krigervilje og mot. Dette ble også gjenspeilet i de norrøne gudene, som i stor grad var barske og modige. Å skulle erstatte slike verdier med en lidende Kristus på korset var nok en urealistisk tanke i Norge. Folk verdsatte fremdeles de samme idealene som før, og en lidende Kristus hadde nok lett blitt sett på som svak. Når vi ser på tidlige framstillinger av Kristus i Norge, ser vi at han ofte er framstilt som stridende, stikk i strid med det europeiske idealet, der den stille lidelsen gjerne ble trukket fram som et ideal. På denne måten skapte nordmennene sin egen vri på den nye religionen.
|
Dei norrøne verdiane hadde i stor grad vore ære, krigarvilje og mot. Slike verdiar blei òg tillagde dei norrøne gudane, som i stor grad var barske og modige. Å skulle erstatte slike verdiar med ein lidande Kristus på krossen var nok ein urealistisk tanke i Noreg. Folk verdsette framleis dei same ideala som før, og ein lidande Kristus hadde nok lett blitt oppfatta som svak. Når vi ser på tidlege framstillingar av Kristus i Noreg, ser vi at han ofte er framstilt som stridande, stikk i strid med det europeiske idealet, der den stille lidinga gjerne blei trekt fram som eit ideal. På denne måten skapte nordmennene sin eigen vri på den nye religionen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_9
|
Etter hvert som det norske samfunnet ble mer og mer samlet hos få og store makthavere, vokste det også fram en annen form for allianse, nemlig den mellom vanlige høvdinger og høvdinger som var mektigere, eller som var småkonger. På denne måten kunne én høvding eller småkonge knytte til seg flere små høvdingdømmer og slik sett ha et overordnet styre over flere mennesker enn det han selv kunne inngå vennskap og allianser med.
|
Etter kvart som det norske samfunnet blei meir og meir samla hos få og store makthavarar, voks det òg fram ei anna form for allianse, nemleg den mellom vanlege hovdingar og hovdingar som var mektigare, eller som var småkongar. På denne måten kunne éin hovding eller småkonge knyte til seg fleire små hovdingdømme og slik sett ha eit overordna styre over fleire menneske enn det han sjølv kunne inngå vennskap og alliansar med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_2
|
I tillegg til den nye forestillingen om synd, førte kristendommen også med seg andre endringer i måten å tenke på. Æresbegrepet, som i stor grad hadde vært knyttet til mot og krigervilje, endret seg. Med den nye religionen ble også ære noe som skulle knyttes til Gud og det å være en god kristen. Nestekjærlighet, ydmykhet og tilgivelse var kristne idealer som var ganske revolusjonerende for det norrøne samfunnet.
|
I tillegg til den nye førestillinga om synd, førte kristendommen òg med seg andre endringar i måten å tenkje på. Æresomgrepet, som i stor grad hadde vore knytt til mot og krigarvilje, endra seg. Med den nye religionen blei også ære noko som skulle knytast til Gud og det å vere ein god kristen. Nestekjærleik, audmjukskap og tilgiving var kristne ideal som var ganske revolusjonerande for det norrøne samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2032_0
|
For var det egentlig kongen eller kirken som skulle ha mest makt i det nyopprettede Norge?
|
For var det eigentleg kongen eller kyrkja som skulle ha mest makt i det nyoppretta Noreg?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_intro_2030_0
|
Innføringen av kristendommen hadde innvirkning på hele samfunnet. Det nye religiøse systemet var på mange måter uforenlig med det livet man hadde levd tidligere. Nye skikker, nye idealer og nye tabuer ble til i skjæringspunktet mellom den gamle og den nye gudstroen.
|
Innføringa av kristendommen påverka heile samfunnet. Det nye religiøse systemet stod på mange måtar i strid med det livet ein hadde levd tidlegare. Nye skikkar, nye ideal og nye tabu blei til i skjeringspunktet mellom den gamle og den nye gudstrua.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_5
|
Som en konsekvens av denne striden fikk Norge sitt eget erkebispesete i Nidaros i 1152/53. Det førte til at kirken fikk utvidet makt i Norge, på bekostning av kongen. Blant annet ble det bestemt at kirken skulle ha «tiende». Tienden var en skatt som utgjorde ti prosent av landets kornproduksjon. På den måten ble kirken, som tidligere hadde vært avhengig av kongelige donasjoner, i stor grad økonomisk uavhengig. Kirken kunne også bannlyse enkeltmennesker og dermed utestenge dem fra kirken. I et samfunn der nettopp den felles gudsdyrkelsen var svært viktig, var en slik straff ganske hard. Derfor var det viktig for både konger og andre å opprettholde et godt forhold til kirken, noe som også bidro til kirkens utvidede maktposisjon.
|
Som ein konsekvens av denne striden fekk Noreg sitt eige erkebispesete i Nidaros i 1152/53. Det førte til at kyrkja fekk utvida makt i Noreg, på kostnad av kongen. Mellom anna blei det bestemt at kyrkja skulle ha «tiende». Tienda var ein skatt som utgjorde ti prosent av kornproduksjonen i landet. På den måten blei kyrkja, som tidlegare hadde vore avhengig av kongelege donasjonar, i stor grad økonomisk uavhengig. Kyrkja kunne òg bannlyse enkeltmenneske og dermed stengje dei ute frå kyrkja. I eit samfunn der nettopp den felles gudsdyrkinga var svært viktig, var ei slik straff ganske hard. Derfor var det viktig for både kongar og andre å ha eit godt forhold til kyrkja, noko som òg gjorde sitt til at kyrkja utvida maktposisjonen sin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_meta_2030_0
|
Innføringen av kristendommen på 1000-tallet innebar ikke bare en religiøs omvendelse, men en endring av hele samfunnet.
|
Innføringa av kristendommen på 1000-talet innebar ikkje berre ei religiøs omvending, men ei endring av heile samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_1
|
Kristendommen var en viktig faktor i samlingen av Norge. Kristendommens ideal var en sterk konge som styrte over store områder, og man så på kongen som Guds utsendte på jorda. Dette ga kongen en enorm legitimitet, og ikke minst makt over den nyopprettede kirkeorganisasjonen. Slik kunne kongene, med religionen på sin side, legge under seg lokale høvdinger og ledere. På denne måten dannet den nye religionen grunnlag for en sterk kongemakt.
|
Kristendommen var ein viktig faktor i samlinga av Noreg. Eit av ideala i kristendommen var ein sterk konge som styrte over store område, og ein såg på kongen som Guds utsende på jorda. Dette gav kongen ein enorm legitimitet, og ikkje minst makt over den nyoppretta kyrkjeorganisasjonen. Slik kunne kongane, med religionen på si side, leggje under seg lokale hovdingar og leiarar. På denne måten danna den nye religionen grunnlag for ei sterk kongsmakt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2030_3
|
Folks forhold til døden må også ha forandret seg grunnleggende. Vikingenes ideal var å gå fryktløs inn i døden, men nå ble stilt spørsmål om man i det hele tatt var verdig en plass i himmelriket. Forestillingen om helvetet og skjærsilden må ha gjort møtet med døden til en skremmende opplevelse for mange.
|
Korleis folk såg på døden, må òg ha endra seg grunnleggjande. Vikingane sitt ideal var å gå fryktlaus inn i døden, men no blei det stilt spørsmål om ein i det heile var verdig ein plass i himmelriket. Førestillinga om helvetet og skjærselden må ha gjort møtet med døden til ei skremmande oppleving for mange.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_5
|
I Norge var det derimot slik at de fleste bøndene eide sin egen jord og derfor ikke var avhengig av føydalherrer. Med en sterk bondestand og lite innslag av adel, var det umulig å innføre et liknende system her.
|
I Noreg var det derimot slik at dei fleste bøndene eigde si eiga jord og derfor ikkje var avhengige av føydalherrar. Med ein sterk bondestand og lite innslag av adel, var det uråd å innføre eit liknande system her.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2029_7
|
Vi har sett at det var forskjell på fattig og rik i Norge på denne tiden. Det vitner de tre samfunnsklassene om. Men i forhold til andre land på samme tid kan vi si at samfunnet var ganske rettferdig og egalitært. Folk hadde rett til å bli dømt på tinget, etter de fastsatte lovene, og ikke etter en føydalherres egne interesser. I tillegg utgjorde tinget en betydningsfull motvekt mot de sentrale makthaverne. Makthaverne kunne ikke peke ut føydalherrer til å styre lokalsamfunnene, slik de kunne andre steder i Europa. De måtte i større grad vinne tillit og velvilje hos folket.
|
Vi har sett at det var forskjell på fattig og rik i Noreg på denne tida. Det vitnar dei tre samfunnsklassane om. Men i høve til andre land på same tid kan vi seie at samfunnet var relativt rettferdig og egalitært. Folk hadde rett til å bli dømde på tinget, etter dei fastsette lovene, og ikkje etter det ein føydalherre fann for godt. I tillegg utgjorde tinget ei sterk motvekt mot dei sentrale makthavarane. Makthavarane kunne ikkje peike ut føydalherrar til å styre lokalsamfunna, slik dei kunne andre stader i Europa. Dei måtte i større grad vinne tillit og velvilje hos folket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2034_5
|
Et godt eksempel på dette er en av kvinnene som ble funnet i gravhaugen på gården Oseberg i Vestfold. Hun hadde fått en storslått begravelse, noe som tyder på en høy posisjon i samfunnet. Men hun var ikke norsk! Etter undersøkelser av klær og skjelett har man kommet fram til at hun sannsynligvis var fra området rundt Svartehavet. Det ble også funnet norske vektlodd med arabiskinspirerte motiver på et jorde i Sandefjord. Den norske kulturen var altså ikke eksklusivt nordisk, men hentet impulser fra andre deler av verden.
|
Eit godt døme på dette er ei av kvinnene som blei funnen i gravhaugen på garden Oseberg i Vestfold. Ho hadde fått ei storslått gravferd, noko som tyder på ein høg posisjon i samfunnet. Men ho var ikkje norsk! Etter undersøkingar av klede og skjelett har ein kome fram til at ho truleg var frå området rundt Svartehavet. Det blei òg funne norske vektlodd med arabiskinspirerte motiv på eit jorde i Sandefjord. Den norske kulturen var altså ikkje eksklusivt nordisk, men henta impulsar frå andre delar av verda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_8
|
Mot slutten av 1100-tallet dannet det seg to grupper som støttet hver sin tronfølger, birkebeinerne og baglerne. Birkebeinerne fikk navnet sitt fordi noen av dem var så fattige at de bandt bjørkenever under føttene i stedet for å bruke ordentlige sko. Denne gruppen støttet kongsemnet Sverre Sigurdsson. Sverre skulle angivelig være uekte sønn av kong Sigurd Munn. Om det var tilfelle, er likevel tvilsomt. Ikke desto mindre var det dette som dannet grunnlaget for at han gjorde krav på den norske tronen. Men etter kirkens idealer var ikke Sverre en god nok kandidat. Kirken ville ha en tronfølger som var født innenfor ekteskap. Det var Magnus Erlingsson, som var barnebarn av Sigurd Jorsalfare. Derfor støttet kirken opp om Magnus. Denne gruppen ble kalt baglere, etter det norrøne ordet for bispestav – «bagall».
|
Mot slutten av 1100-talet danna det seg to grupper som støtta kvar sin tronfølgjar, nemleg birkebeinarane og baglarane. Birkebeinarane fekk namnet sitt fordi nokre av dei var så fattige at dei batt bjørkenever under føtene i staden for å bruke ordentlege skor. Denne gruppa støtta kongsemnet Sverre Sigurdsson. Det blei påstått at Sverre var uekte son av kong Sigurd Munn. Om det var tilfelle, er likevel tvilsamt. Likevel var det dette som danna grunnlaget for at han gjorde krav på den norske trona. Men etter kyrkja sine ideal var ikkje Sverre ein god nok kandidat. Kyrkja ville ha ein tronfølgjar som var fødd innanfor ekteskap. Det var Magnus Erlingsson, som var barnebarn av Sigurd Jorsalfare. Derfor støtta kyrkja opp om Magnus. Denne gruppa blei kalla baglarar, etter det norrøne ordet for bispestav – «bagall».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2032_10
|
Birkebeinerne sto igjen som seierherrer etter borgerkrigstiden, og baglerne måtte innse nederlaget. Likevel innebar ikke dette noen svekkelse av kirkens makt. Tvert imot hadde hundre års stridigheter gjort at både statsmakten og kirken hadde festet et hardere grep om den norske befolkningen. Opprettelsen av ganske faste interessegrupper, som viste tydelig hva de sto for, gjorde at folk enkelt kunne velge hvem de ville støtte. For kongens del kunne han bruke militærmakt til å kreve inn skatter og skape lojalitet hos folket. På den måten styrket kongen sin maktposisjon.
|
Birkebeinarane stod att som sigerherrar etter borgarkrigstida, og baglarane måtte innsjå nederlaget. Likevel innebar ikkje dette ei svekking av kyrkja si makt. Tvert imot hadde hundre år med stadige stridar gjort at både statsmakta og kyrkja hadde festa eit hardare grep om den norske befolkninga. Opprettinga av nokså faste interessegrupper, som viste tydeleg kva dei stod for, gjorde at folk enkelt kunne velje kven dei ville støtte. For kongen sin del kunne han bruke militærmakt til å krevje inn skattar og skape lojalitet hos folket. På den måten styrkte kongen maktposisjonen sin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_1
|
Noe av det andre vi så tilbake på, var den stolte norske historien. Det er ikke tilfeldig at 1800-tallet var en periode da mange begynte å studere sagalitteraturen og det gamle norrøne språket. Ivar Aasen laget for eksempel et skriftspråk som tok utgangspunkt i de reine, norske dialektene, de dialektene han mente stammet direkte fra det norrøne språket og var uberørt av dansk påvirkning. Det ble også stor interesse rundt de gamle vikingkongene, og i både kunst og litteratur ville man vise fram det «ekte» og gamle norske.
|
Noko av det andre vi såg tilbake på, var den stolte norske historia. Det er ikkje tilfeldig at 1800-talet var ein periode då mange tok til å studere sagalitteraturen og det gamle norrøne språket. Ivar Aasen laga til dømes eit skriftspråk som tok utgangspunkt i dei reine, norske dialektane, dei dialektane han meinte stamma direkte frå det norrøne språket og ikkje var påverka av dansk språk. Det blei òg stor interesse rundt dei gamle vikingkongane, og i både kunst og litteratur ville ein vise fram det «ekte» og gamle norske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_2034_0
|
Da Norge etter 1814 skulle finne sin egenart og sine røtter, var det vikingtiden og middelalderen man søkte til.
|
Då Noreg etter 1814 skulle finne eigenarten sin og røtene sine, var det vikingtida og mellomalderen ein søkte til.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_4
|
Siden etterspørselen etter jord gikk ned, sto bøndene sterkere når de skulle forhandle med jordeierne om hva leien for jorda skulle være.
|
Sidan etterspurnaden etter jord gjekk ned, stod bøndene sterkare når dei skulle forhandle med jordeigarane om kva leiga for jorda skulle vere.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_6
|
Den norske tronfølgeordningen var ikke helt ukomplisert i begynnelsen. Den kombinerte nemlig arv og kåring. Det vil si at alle sønner av kongen hadde rett på tronen, samme om han var yngst eller eldst, eller var født i eller utenfor ekteskap. Derfor var det mange kandidater å velge mellom hver gang tronen ble ledig. Den som var best skikket, hadde flest politiske støttespillere eller på annen måte fikk overtaket på brødrene sine, ble konge. Dette systemet kunne dessverre føre til store konflikter mellom de ulike kandidatene. Da Sigurd Jorsalfare døde i 1130, var det nettopp det som skjedde. Stridighetene etterpå skulle vise seg å bli starten på en over hundre år lang periode med uro rundt kongemakten, kjent som borgerkrigstiden.
|
Den norske tronfølgjeordninga var ikkje heilt ukomplisert i byrjinga. Ho kombinerte nemleg arv og kåring. Det vil seie at alle søner av kongen hadde rett på trona, same om han var yngst eller eldst, eller var fødd i eller utanfor ekteskap. Derfor var det mange kandidatar å velje mellom kvar gong trona blei ledig. Den som var best skikka, hadde flest politiske støttespelarar eller på annan måte fekk overtaket på brørne sine, blei konge. Dette systemet kunne dessverre føre til store konfliktar mellom dei ulike kandidatane. Då Sigurd Jorsalfare døydde i 1130, var det nettopp det som skjedde. Stridane etterpå skulle vise seg å bli starten på ein over hundre år lang periode med uro rundt kongemakta, kjend som borgarkrigstida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_0
|
Da vi i tiden etter 1814 skulle finne vår nye identitet, var det i stor grad den gamle storhetstiden vi så tilbake på. For det første ble bonden sterkt idealisert. Han var tross alt den som hadde holdt de norske tradisjonene i hevd gjennom den 400 år lange unionstida. Den frie og uavhengige bonden, etter ekte middelalderidealer, ble hyllet som det typisk norske.
|
Då vi i tida etter 1814 skulle finne den nye identiteten vår, var det i stor grad den gamle stordomstida vi såg tilbake på. For det første blei bonden sterkt idealisert. Han var trass alt den som hadde halde dei norske tradisjonane i hevd gjennom den 400 år lange unionstida. Den frie og uavhengige bonden, etter ekte mellomalderideal, blei hylla som det typisk norske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_1
|
Svartedauden var selvsagt en personlig tragedie for dem som ble rammet. Men rent økonomisk var tiden etter pestens herjinger en stor lettelse for bonden.
|
Svartedauden var sjølvsagt ein personleg tragedie for dei som vart råka. Men reint økonomisk var tida etter pestherjinga ei stor lette for bonden.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_2
|
Det var også viktig for kirken å tilpasse seg de lokale forholdene. Ellers ville den neppe ha fått så stor oppslutning. Derfor var det fornuftig for kirken å inngå et tett samarbeid med den framvoksende kongemakten. På den måten kunne de sikre seg inntekter i form av kongelige donasjoner og en viktig posisjon i det nye norske samfunnet. Det var også viktig for kirken å samarbeide med en sterk konge, som kunne forhindre krig, slik at kirken kunne etablere seg i fred og ro. På denne måten var kirken like avhengig av kongemakten som kongen var av kirken.
|
Samtidig har vi òg sett at det var viktig for kyrkja å tilpasse seg dei lokale forholda. Elles ville ho neppe ha fått så stor oppslutning. Derfor var det fornuftig for kyrkja å gå inn i eit tett samarbeid med den framveksande kongemakta. På den måten kunne dei sikre seg inntekter i form av kongelege donasjonar og ein viktig posisjon i det nye norske samfunnet. Det var òg viktig for kyrkja å samarbeide med ein sterk konge, som kunne hindre krig, slik at kyrkja kunne etablere seg i fred og ro. På denne måten var kyrkja like avhengig av kongemakta som kongen var av kyrkja.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2042_10
|
En ekte avtale - Gunvor Olavsdatter 1313
|
Ein ekte avtale - Gunvor Olavsdatter 1313
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2032_9
|
Sverre var konge i Norge fra 1177 til han døde i 1202. Men konfliktene mellom de to gruppene pågikk lenge etter at han var død. De støttet fremdeles hver sine kandidater. Det var i forbindelse med denne striden at birkebeinerne fikk fraktet den mindreårige Håkon Håkonsson over fjellet til Nidaros i 1206. Håkon var barnebarn av kong Sverre og birkebeinernes kandidat til tronen. Det var viktig å få den blivende kongen fram til Nidaros, som sto i sentrum for begivenhetene. Skituren over fjellet er blitt stående som et viktig symbol i norsk historie, og Håkon ble også valgt til konge i 1217. Etter at mennene hans hadde slått ned det siste opprøret fra baglernes side i 1240, ble det endelig fredeligere tider i Norge.
|
Sverre var konge i Noreg frå 1177 til han døydde i 1202. Men konfliktane mellom dei to gruppene varte til lenge etter at han var død. Dei støtta framleis kvar sine kandidatar. Det var i samband med denne striden at birkebeinarane fekk frakta den mindreårige Håkon Håkonsson over fjellet til Nidaros i 1206. Håkon var barnebarn av kong Sverre og birkebeinarane sin kandidat til trona. Det var viktig å få den framtidige kongen fram til Nidaros, som var eit sentrum for kongemakta. Skituren over fjellet er blitt ståande som eit viktig symbol i norsk historie, og Håkon blei òg vald til konge i 1217. Etter at mennene hans hadde slått ned det siste baglaropprøret i 1240, blei det endeleg fredelegare tider i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_2
|
I tiden etter 1814 ble Norges eldre historie på denne måten brukt aktivt av politikere, diktere, kunstnere og andre kulturpersoner for å skape et nytt og enhetlig Norge. Nasjonalstaten sto sterkt på denne tiden, og man hadde en idé om at alle innenfor en stat måtte ha en felles kultur og et felles språk. Denne fellesnevneren fant man i den gamle storhetstiden, og til tross for 400 år med andre verdier og samfunnsformer, mente man altså at det var disse idealene nasjonen Norge måtte bygge på.
|
I tida etter 1814 blei den eldre noregshistoria på denne måten brukt aktivt av politikarar, diktarar, kunstnarar og andre kulturpersonar for å skape eit nytt og einskapleg Noreg. Nasjonalstaten stod sterkt på denne tida, og ein hadde ein idé om at alle innanfor ein stat måtte ha ein felles kultur og eit felles språk. Denne fellesnemnaren fann ein i den gamle stordomstida, og trass i 400 år med andre verdiar og samfunnsformer, meinte ein altså at det var desse ideala nasjonen Noreg måtte byggje på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2042_6
|
Utover 1300-tallet ble det et økt fokus på at folk skulle ha personlig ansvar for sin egen frelse. En ren og uskyldig sjel var sikret en plass i paradis på dommedag. Guds- og dødsfrykten var mye mer reell enn vi kan forestille oss i våre dager. Det var derfor vanlig å få kirken til å be for seg den tiden man befant seg i skjærsilden etter at man døde. Andre ba kirken om å be for sin sjel til evig tid. Dette var en oppgave kirken tok seg godt betalt for – avlatsbetaling.
|
Utover 1300-talet vart det eit auka fokus på at folk skulle ha personleg ansvar for si eiga frelse. Ei rein og uskuldig sjel var sikra ein plass i paradis på dommedag. Guds- og dødsfrykta var mykje meir reell enn vi kan førestille oss i våre dagar. Det var derfor vanleg å få kyrkja til å be for seg den tida ein var i skjærselden etter at ein døydde. Andre bad kyrkja om å be for sjela si til evig tid. Dette var ei oppgåve kyrkja tok seg godt betalt for – avlatsbetaling.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_11
|
I løpet av den urolige tiden var flere sider ved kongedømmet også blitt formalisert og tydelig bestemt. Kirken hadde fått igjennom sitt krav om at det var den eldste ektefødte sønnen som skulle arve tronen. Denne tronfølgeloven ble vedtatt i 1163. I løpet av 1200-tallet hadde kongen også fått et kongsråd. Kongsrådet besto av mektige menn som skulle veilede kongen og hjelpe ham med å administrere landet. Med innføringen av tronfølgeloven og kongsrådet kan vi si at kongedømmet ikke lenger var like sterkt avhengig av den enkelte kongens personlige egenskaper som tidligere. Det var den eldste sønnen som arvet tronen, ikke den som ble oppfattet som best skikket. Samtidig fikk kongen med seg rådgivere, som kunne sikre styringen av landet selv om kongen selv manglet de nødvendige egenskapene. Andre sider ved statsadministrasjonen ble også bygd ut i denne perioden, med for eksempel fastere skatteinnkreving og utbygging av forsvaret.
|
I løpet av den urolege tida var fleire sider ved kongedømmet også blitt formalisert og tydeleg bestemt. Kyrkja hadde fått igjennom kravet sitt om at det var den eldste ektefødde sonen som skulle arve trona. Denne tronfølgjelova blei vedteken i 1163. I løpet av 1200-talet hadde kongen òg fått eit kongsråd. I kongsrådet sat mektige menn som skulle rettleie kongen og hjelpe han med å administrere landet. Med innføringa av tronfølgjelova og kongsrådet kan vi seie at kongedømmet ikkje lenger var like sterkt avhengig av den enkelte kongen sine personlege eigenskapar som tidlegare. Det var den eldste sonen som arva trona, ikkje den som blei oppfatta som best skikka. Samtidig fekk kongen med seg rådgivarar, som kunne sikre styringa av landet sjølv om kongen sjølv mangla dei nødvendige eigenskapane. Andre sider ved statsadministrasjonen blei òg bygd ut i denne perioden, med til dømes fastare skatteinnkrevjing og utbygging av forsvaret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2032_0
|
Med innføringen av én konge og én Gud – én verdslig og én åndelig leder – hadde både kongen og kirken festet et godt grep om folket i Norge.
|
Med innføringa av éin konge og éin Gud – éin verdsleg og éin åndeleg leiar – hadde både kongen og kyrkja festa eit godt grep om folket i Noreg
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_5
|
Økonomisk var kirken, som adelen, jordeiere som baserte størsteparten av sin inntekt på jordleien. Men kirken hadde også andre muligheter til å tjene penger.
|
Økonomisk var kyrkja, som adelen, jordeigarar som baserte størsteparten av inntekta si på jordleiga. Men kyrkja kunne også tene pengar på andre måtar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2025_1
|
Kirkemakten i Norge gikk likevel en annen vei. Avstanden til kongen og hans styringsapparat var blitt stor etter at tronen flyttet ut av landet. Det var kirken som klarte å holde oppe styringsapparatet både lokalt og sentralt. Kirken overtok på mange måter sentralmakten i Norge.
|
Kyrkjemakta i Noreg gjekk likevel ein annan veg. Avstanden til kongen og det kongelege styringsapparat var blitt stor etter at trona flytta ut av landet. Det var kyrkja som greidde å halde oppe styringsapparatet både lokalt og sentralt. Kyrkja overtok på mange måtar sentralmakta i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_1
|
I mellomtiden hadde vi to såkalte «kristningskonger», Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den hellige). De to kongene er kjent for å ha brukt ganske brutale metoder. Vi sier gjerne at de kristnet Norge med sverd, det vil si at de gikk hensynsløst til verks overfor dem som ikke ville godta den nye religionen. Men hvorfor var det så viktig for dem at folk skulle omvende seg til kristendommen? Og hvorfor tok de i bruk så harde midler?
|
I mellomtida hadde vi to såkalla «kristningskongar», Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den heilage). Dei to kongane er kjende for å ha brukt ganske brutale metodar. Vi seier gjerne at dei kristna Noreg med sverd, det vil seie at dei gjekk omsynslaust til verks overfor dei som ikkje ville godta den nye religionen. Men kvifor var det så viktig for dei at folk skulle omvende seg til kristendommen? Og kvifor tok dei i bruk så harde middel?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_3
|
Da kirken ble etablert i Norge, var det med kongen i spissen. Han var Guds representant på jorda, og han fikk derfor stor makt over kirkeadministrasjonen, både økonomisk og ideologisk. Slik var det også de fleste andre steder i Europa på samme tid.
|
Då kyrkja blei etablert i Noreg, var det med kongen i spissen. Han var Guds representant på jorda, og han fekk derfor stor makt over kyrkjeadministrasjonen, både økonomisk og ideologisk. Slik var det òg dei fleste andre stader i Europa på same tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2032_0
|
Med innføringen av én konge og én Gud – én verdslig og én åndelig leder – hadde både kongen og kirken festet et godt grep om folket i Norge. Men nettopp her lå også kimen til konflikt, nemlig den interne kampen om makten, æren og ikke minst skattepengene.
|
Med innføringa av éin konge og éin Gud – éin verdsleg og éin åndeleg leiar – hadde både kongen og kyrkja festa eit godt grep om folket i Noreg. Men nettopp her låg òg kimen til konflikt, nemleg den interne kampen om makta, æra og ikkje minst skattepengane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_8
|
I tiden etter svartedauden skal derfor kirkens andel av eid jord i Norge ha steget til opp mot 50 %. Denne økningen var nok en god kompensasjon for tapt jordleie.
|
I tida etter Svartedauden skal derfor kyrkja sin del av eigd jord i Noreg ha stige opp mot 50 %. Denne auken var nok ein god kompensasjon for tapt jordleige.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2042_0
|
For bonden betydde tiden etter Svartedauden en økonomisk lettelse. For de øvrige stendene ble det ikke fullt så lystig.
|
For bonden var tida etter Svartedauden ei økonomisk lette. For dei andre stendene vart det ikkje fullt så lystig.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2044_0
|
Om moderne historieforskning har rett i at kongens økonomi var god i tida etter svartedauden, hva er så årsaken til at dronning Margrete og hennes hoff ikke hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370?
|
Om moderne historieforsking har rett i at økonomien til kongen var god i tida etter svartedauden, kva er så grunnen til at dronning Margrete og hoffet hennar ikkje hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_3
|
Bonden fikk også et mer variert kosthold. For med så mye ledig utmark og beite til kyrne ble det lettere og mer lønnsomt å drive februk. Nå hadde bonden større tilgang på melk, smør og kjøtt enn før, og kornet fikk en litt mindre sentral rolle enn før Svartedauden.
|
Bonden fekk også eit meir variert kosthald. For med så mykje ledig utmark og beite til kyrne vart det lettare og meir lønsamt å drive februk. No hadde bonden større tilgang på mjølk, smør og kjøt enn før, og kornet fekk ei litt mindre sentral rolle enn før Svartedauden.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_0
|
At dronning Margrete virkelig ikke hadde mat og drikke til seg og hoffet, kan vi neppe tvile på. Sant er det nok også at hun var i en lei pengeknipe. Kronisk pengemangel var imidlertid noe som karakteriserte alle europeiske kongehus i middelalderen. Men at pengemangel direkte skulle ramme kongefamiliens husholdning, var likevel uvanlig, selv om man ofte hadde problemer med å betjene sin private gjeld.
|
At dronning Margrete verkeleg ikkje hadde mat og drikke til seg sjølv og hoffet, kan vi neppe tvile på. Sant er det nok òg at ho var i ei lei pengeknipe. Kronisk pengemangel var rett nok noko som karakteriserte alle europeiske kongehus i mellomalderen. Men at pengemangel direkte skulle råke hushaldet til kongefamilien, var likevel uvanleg, sjølv om dei ofte hadde problem med å betale den private gjelda si.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_13
|
Kongen hadde tre store inntektskilder: jordleie, skatt og bøter. Jordleien kunne han gjøre lite med. Den var jo markedsstyrt. Når jordleien gikk ned, burde også skatten gjøre det, men det lyktes kongen til en viss grad å få denne utbetalt etter gamle takster.
|
Kongen hadde tre store inntektskjelder: jordleige, skatt og bøter. Jordleiga kunne han gjere lite med. Ho var jo marknadsstyrt. Når jordleiga gjekk ned, burde også skatten gjere det, men kongen klarte å ordne seg slik at han til ei viss grad fekk denne utbetalt etter gamle takstar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_11
|
Historieforskningen har tradisjonelt ment at kongemakten ble svekket etter Svartedauden. Dette tilbakevises av nyere forskning.
|
Historieforskinga har tradisjonelt meint at kongemakt vart svekt etter Svartedauden. Dette er tilbakevist av nyare historieforsking.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_14
|
Ved drap og andre alvorlige forbrytelser skulle forbryteren betale bot til kongen i tillegg til erstatning til de etterlatte eller fornærmede. I verste fall kunne kongen konfiskere vedkommendes eiendom. Men med færre mennesker i landet ble det også færre forbrytere og forbrytelser. Dermed gikk også bøteinntektene ned. Siden det meste av bøtene gikk med til å lønne kongens embetsmenn rundt i landet, påvirket ikke dette kongens personlige økonomi i alt for stor grad.
|
Ved drap og andre alvorlege brotsverk skulle forbrytaren betale bot til kongen i tillegg til erstatning til dei etterlatne eller fornærma. I verste fall kunne kongen konfiskere eigedomen til vedkomande. Men med færre menneske i landet vart det også færre forbrytarar og brotsverk. Såleis gjekk også bøteinntektene ned. Sidan det meste av bøtene gjekk med til å løne kongen sine embetsmenn rundt i landet, påverka ikkje dette kongen sin personlege økonomi i altfor stor grad.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_2
|
Mange gårder, ja hele bygder, sto folketomme. Dermed kunne de gjenlevende bøndene flytte inn og overta gårdene der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg ble de andre tomme gårdene i nærheten brukt som utmark til blant annet beite for dyrene. Til tross for at den samlede produksjonen i landet falt dramatisk, gikk produksjonen per innbygger opp nettopp fordi det kun var den beste jorda som ble brukt.
|
Mange gardar, ja heile bygder, stod folketomme. Dermed kunne dei gjenlevande bøndene flytte inn og overta gardane der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg vart dei andre tomme gardane i nærleiken brukte som utmark til mellom anna beite for dyra. Trass i at den samla produksjonen i landet fall dramatisk, gjekk produksjonen per innbyggjar opp nettopp fordi det berre var den beste jorda som vart brukt.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2034_3
|
Mens nasjonalromantikkens dyrking av vikingtiden kan virke ganske uskyldig, ble den gamle nordiske historien brukt i langt mer uhyggelige sammenhenger noen tiår seinere. I den nazistiske ideologien, med tanken om en ren arisk rase, sto nemlig den gamle nordiske historien sentralt. Mens man visste lite om den germanske historien for øvrig, var det ikke tvil om den nordgermanske, eller skandinaviske, fortiden. Den blonde, høyreiste vikingen som hersket på havene, ble derfor et viktig symbol for det nazistiske idealmennesket.
|
Medan dyrkinga av vikingtida under nasjonalromantikken kan verke nokså uskuldig, blei den gamle nordiske historia brukt i langt meir uhyggelege samanhengar nokre tiår seinare. I den nazistiske ideologien, med tanken om ein rein arisk rase, stod nemleg den gamle nordiske historia sentralt. Medan ein visste lite om den germanske historia elles, var det ikkje tvil om den nordgermanske, eller skandinaviske, fortida. Den blonde, høgreiste vikingen som herska på hava, blei derfor eit viktig symbol for det nazistiske idealmennesket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_18
|
Eldre historieforskere henviste gjerne til dronning Margretes nødbrev som bevis på at det sto dårlig til. De mente at et fattig og svekket Norge var årsaken til at vi etter hvert kom inn under dansk styre. Men den norske kongemakten brøt altså ikke sammen, slik de tidligere historieforskere trodde.
|
Dei eldre historieforskarane viste gjerne til naudbrevet frå dronning Margrete som bevis på at det stod dårleg til. Dei meinte at eit fattig og svekt Noreg var årsaka til at vi etter kvart kom inn under dansk styre. Men den norske kongemakta braut altså ikkje saman, slik dei tidlegare historieforskarane trudde.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_16
|
Den norske adelen bidro også til kongens ressurser, særlig i krig, ved å stille sine væpnede sveiner gratis til kongens disposisjon.
|
Den norske adelen bidrog også som ressursar for kongen, særleg i krig, ved å stille væpna sveinar gratis til disposisjon for kongen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_12
|
Kong Håkon 6. Magnusson (1355–1380) hadde økonomiske ressurser til å drive utstrakt og langvarig krig mot kong Albrekt av Sverige om den svenske tronen. Trolig fullførte han også byggingen av Akershus festning – landets fremste middelalderborg.
|
Kong Håkon 6. Magnusson (1355–1380) hadde økonomiske ressursar til å drive utstrekt og langvarig krig mot kong Albrekt av Sverige om den svenske trona. Truleg fullførte han også bygginga av Akershus festning – den fremste mellomalderborga i landet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_17
|
At kongemakten hadde mye å gå på, kan vi se av den voldsomme beskatningen fra tidlig på 1500-tallet.
|
At kongemakta hadde mykje å gå på, kan vi sjå av den valdsame skattlegginga frå tidleg på 1500-talet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_5
|
En mulig forklaring på dronning Margretes mangel på mat og drikke kan altså være en vanskelig forsyningssituasjon i kjølvannet av et pestangrep sensommeren 1370.
|
Ei mogleg forklaring på dronning Margrete sin mangel på mat og drikke kan altså vere ein vanskeleg forsyningssituasjon i kjølvatnet av eit pestangrep seinsommaren 1370.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2044_0
|
Kongens økonomi skal ha vært god i tida etter svartedauden. Hva er så årsaken til at dronningen og hoffet hennes ikke hadde mat på bordet?
|
Kongen sin økonomi var god i tida etter svartedauden. Kva er så grunnen til at dronninga og hoffet hennar ikkje hadde mat på bordet?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2045_2
|
Fremdeles ber jeg Dem, at De gjør hans myntmester således til lags, at han kan bli i Deres tjeneste og ei skilles fra Dem; for jeg har forstått på ham, at han gjerne vil bli i Deres tjeneste. Og kommer De overens med ham, da ordne det så med ham, at han skal låne meg, hvis her kan komme skip; og skriver meg herom et svar.
|
Fremdeles ber jeg Dem, at De gjør hans myntmester således til lags, at han kan bli i Deres tjeneste og ei skilles fra Dem; for jeg har forstått på ham, at han gjerne vil bli i Deres tjeneste. Og kommer De overens med ham, da ordne det så med ham, at han skal låne meg, hvis her kan komme skip; og skriver meg herom et svar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2045_1
|
Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld; og ber jeg Dem, at De skriver til Vestfal (en lokal kjøpmann i Oslo), at han skal låne meg det som jeg måtte be om og trenge til. Og si til ham, at De vil betale ham det som han låner meg. Og vil De skrive til ham herom, da skriv også et brev til meg om, på hvilken måte De skriver til ham.
|
Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld; og ber jeg Dem, at De skriver til Vestfal (en lokal kjøpmann i Oslo), at han skal låne meg det som jeg måtte be om og trenge til. Og si til ham, at De vil betale ham det som han låner meg. Og vil De skrive til ham herom, da skriv også et brev til meg om, på hvilken måte De skriver til ham.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2045_0
|
På Akershus slott den 18. oktober 1370 skrev dronning Margrete et brev til sin mann, kong Håkon 6. Magnusson. Her kan du lese brevet.
|
På Akershus slott den 18. oktober 1370 skreiv dronning Margrete eit brev til mannen sin, kong Håkon 6. Magnusson. Her kan du lese brevet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2047_0
|
Året er 1388, og Norge er i en politisk krise etter at kong Olav 4. dør året før. Det er ingen sønner som kan arve ham. Den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg er nærmeste arvtaker til Norges trone. Men den norske adelen vender seg i stedet mot dronning Margrete, og sammen legger de en plan.
|
Året er 1388, og Noreg er i ei politisk krise etter at kong Olav 4. døyr året før. Det er ingen søner som kan arve han. Den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg er næraste arvtakar til den norske trona. Men den norske adelen vender seg i staden mot dronning Margrete, og saman legg dei ein plan.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_1
|
Denne stadige inngiftingen førte på slutten av 1300-tallet til at den unge Olav Håkonsson sto som eneste arving til tronen i alle de tre skandinaviske landene. Men Olav rakk aldri å bli konge i alle de tre landene før han selv døde, bare 17 år gammel. I stedet var det moren hans, den listige og politisk dyktige dronning Margrete, som klarte å samle de tre landene under seg.
|
Denne stadige inngiftinga førte på slutten av 1300-talet til at den unge Olav Håkonsson stod som einaste arving til trona i alle dei tre skandinaviske landa. Men Olav rakk aldri å bli konge i alle dei tre landa før han sjølv døydde, berre 17 år gammal. I staden var det mora hans, den listige og politisk kløktige dronning Margrete, som greidde å samle dei tre landa under seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_2
|
Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene Danmark, Norge og Sverige. Unionen ble undertegnet under et møte på Kalmar slott i Sverige i 1397, der den norske, danske og svenske adelen var samlet for å være med på å utarbeide og godkjenne unionsbrevet, og for å overvære kroningen av Erik av Pommern som konge over de tre rikene. Erik av Pommern var sønn av dronning Margretes søsterdatter. I 1389 ble han hyllet som konge i Norge, under Margretes formynderskap. Da var han bare sju år gammel.
|
Kalmarunionen var ein personalunion mellom kongerika Danmark, Noreg og Sverige. Unionen blei underteikna under eit møte på Kalmar slott i Sverige i 1397, der den norske, danske og svenske adelen var samla for å vere med på å utarbeide og godkjenne unionsbrevet, og for å oververe kroninga av Erik av Pommern som konge over dei tre rika. Erik av Pommern var son av systerdotter til dronning Margrete. I 1389 blei han hylla som konge i Noreg, under formyndarskap av Margrete. Då var han berre sju år gammal.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_3
|
I middelalderen var forsyningssituasjonen svært dårlig, preget av til dels elendige veier og dårlige framkomstmidler. Spesielt om våren var veiene gjørmete og utilgjengelige, og "vårknipa" var et kjent fenomen. Det var perioden da vinterlageret av mat begynte å ta slutt, før man fikk tilgang på nye varer. Lettest var det å få fram varer vinterstid når man kunne bruke slede og dessuten ta snarveier over isbelagte elver og innsjøer. Landtransporten sommerstid var derimot vanskelig og kostbar. Vær og føreforhold spilte selvsagt også inn når jordleie og skatt skulle betales i naturalia.
|
I mellomalderen var forsyningssituasjonen svært dårleg, prega av til dels elendige vegar og dårlege framkomstmiddel. Spesielt om våren var vegane gjørmete og utilgjengelege, og "vårknipa" var eit kjent fenomen. Det var perioden då vinterlageret av mat begynte å ta slutt, før ein fekk tilgang på nye varer. Lettast var det å få fram varer på vinterstid når ein kunne bruke slede og dessutan ta snarvegen over islagde elver og innsjøar. Landtransporten sommarstid var derimot vanskeleg og kostbar. Vêr og føre spelte sjølvsagt òg inn når ein skulle betale jordleige og skatt i naturalia.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_1
|
Nyere forskning hevder at kongen ikke var i økonomisk krise. Om så er tilfelle, hvorfor satt da Norges dronning uten mat og drikke?
|
Nyare forsking hevdar at kongen ikkje var i økonomisk krise. Om så er tilfelle, kvifor sat då Noregs dronning utan mat og drikke?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2045_0
|
I oktober 1370 skrev Norges dronning Margrete et brev til sin mann hvor hun fortalte at hun og hennes tjenere led stor nød på mangel av mat og drikke.
|
I oktober 1370 skreiv Noregs dronning Margrete eit brev til mannen sin der ho fortalde at ho og tenarane hennar lei stor naud på mangel av mat og drikke.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_7
|
Olavs farfar Magnus Eriksson arvet både den norske og svenske tronen i 1319. Men personalunionen førte til en del konflikter med adelen i begge landene. Da han fikk to sønner, ble det bestemt at eldstesønnen Erik skulle være arvtaker til Sverige, mens Håkon 6. fikk arve Norge da han ble myndig i 1355. Håkon 6. måtte derimot stadig hjelpe faren som slet med indre konflikter i Sverige i årene som fulgte.
|
Olavs farfar Magnus Eriksson arva både den norske og svenske trona i 1319. Men personalunionen førte til ein del konfliktar med adelen i begge landa. Då han fekk to søner, blei det bestemt at eldstesonen Erik skulle vere arvtakar til Sverige, mens Håkon 6. fekk arve Noreg då han blei myndig i 1355. Håkon 6. måtte derimot stadig hjelpe faren som sleit med indre konfliktar i Sverige i åra som følgde.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_4
|
I tida etter svartedauden fikk man ca. hvert tiende år et nytt pestangrep som var med på å holde folketallet nede helt til ut på 1600-tallet. I 1360 fikk vi "Den store barnedauden", som særlig krevde unge ofre. I 1370–1371 kom enda ny pest, etterfulgt av to nye i 1379 og 1391–1392.
|
I tida etter svartedauden fekk ein om lag kvart tiande år eit nytt pestangrep som var med på å halde folketalet nede heilt til ut på 1600-talet. I 1360 fekk vi "Den store barnedauden", som særleg kravde unge offer. I 1370–1371 kom endå ein ny pest, etterfølgd av to nye i 1379 og 1391–1392.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_6
|
Fordi kong Håkon styrte Vest-Sverige, kunne han også titulere seg som konge av Sverige.
|
Fordi kong Håkon styrte Vest-Sverige, kunne han også titulere seg som konge av Sverige.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2046_0
|
Året er 1380. Akershus i Oslo er den norske kongens slott og festning. Kong Håkon 6. Magnusson er Norges konge og Margrete er hans dronning. Sammen har de sønnen Olav på 10 år.
|
Året er 1380. Akershus slott i Oslo er slottet og festningen til den norske kongen. Kong Håkon 6. Magnusson er konge av Noreg og Margrete er hans dronning. Saman har dei sonen Olav på 10 år.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_6
|
Reflekter over hvordan din hverdag er påvirket av globalisering. Av varene du kjøper i butikken i dag, hvilke er produsert i Norge? Og hvilke er produsert andre steder i verden?
|
Reflekter over korleis kvardagen din er påverka av globalisering. Av varene du kjøper i butikken i dag, kva for nokre er produserte i Noreg? Og kva for nokre er produserte andre stader i verda?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_4
|
Mange historikere har forsøkt å svare på hvorfor og hvordan Norge kunne gå fra å være en tilsynelatende velfungerende stat til å bli en underlegen part i en 400 år lang union. Forklaringene har vært mange og ulike, men politikken i tiden før unionen ble inngått, ser ut til å være en utløsende faktor. Ønsket om å skaffe politisk slagkraft og makt var stort, og giftemålsalliansene på tvers av landegrensene ble derfor mange. Slik ble de tre kongehusene tett sammenvevd, til man til slutt sto med én arving til alle tronene.
|
Mange historikarar har prøvd å svare på kvifor og korleis Noreg kunne gå frå å vere ein tilsynelatande velfungerande stat til å bli ein underlegen part i ein 400 år lang union. Forklaringane har vore mange og ulike, men politikken i tida før unionen kom i stand, ser ut til å vere ein utløysande faktor. Ønsket om å skaffe politisk slagkraft og makt var stort, og giftarmålsalliansane på tvers av landegrensene blei derfor mange. Slik blei dei tre kongehusa tett samanvovne, til ein til slutt stod med éin arving til alle tronene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_4
|
Men i 1387 dør plutselig Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Norge har ingen andre direkte arvtakere til den norske tronen.
|
Men i 1387 døyr plutseleg Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Noreg har ingen andre direkte arvtakarar til den norske trona.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_5
|
Maktkampen om den norske tronen er et faktum. Etter norsk tronfølgelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er nærmeste arvtaker. Men dette er en uholdbar løsning for den norske adelen som i en årrekke har kriget for Håkon 6. mot Mecklenburgerne om makten i Sverige. Det rasles i sablene, Norge er i en dyp politisk krise. Er Margretes faste politiske grep i ferd med å glippe? Hva vil egentlig det norske riksrådet gjøre?
|
Maktkampen om den norske trona er eit faktum. Etter norsk tronfølgjelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er næraste arvtakar. Men dette er ikkje ei leveleg løysing for den norske adelen som i ei årrekkje har kriga for Håkon 6. mot Mecklenburgarane om makta i Sverige. Det raslar i sablane, Noreg er i ei djup politisk krise. Er det faste politiske grepet til Margrete i ferd med å gleppe? Kva vil eigentleg det norske riksrådet gjere?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_3
|
Olav 4. er nå konge av Norge, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hyllet som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tar også tittelen "Sann arvtaker til Sverige".
|
Olav 4. er no konge av Noreg, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hylla som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tek også tittelen "Sann arvtakar til Sverige".
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2047_6
|
Kong Albrekt må sitte som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige helt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg hvor han dør i 1412. *Sagnet sier at kong Albrekt skal ha hånet dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukseløs». Han skal også ha sendt henne en slipesten til hennes synåler. En klar fornærmelse til nabolandets dronning. Videre skal han også ha sverget aldri å bruke hette (hodeplagg) før han erobret Danmark. Som svar på tiltale skal dronning Margrete derfor ha fått sydd en hatt til Albrekt med langt slep når han satt på Lindholm som fange. En hatt med langt slep kan neppe ha vært et særlig mandig hodeplagg og må ha vært svært nedverdigende for den tidligere svenske kongen å få satt på hodet.
|
Kong Albrekt må sitje som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige heilt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg der han døyr i 1412. *Segna seier at kong Albrekt skal ha håna dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukselaus». Han skal også ha sendt henne ein slipestein til synålene hennar. Ei klar fornærming til dronninga i nabolandet. Vidare skal han også ha svore aldri å bruke hette (hovudplagg) før han erobra Danmark. Som svar på tiltale skal dronning Margrete derfor ha fått sydd ein hatt til Albrekt med langt slep når han sat på Lindholm som fange. Ein hatt med langt slep kan neppe ha vore eit særleg mandig hovudplagg og må ha vore svært nedverdigande for den tidlegare svenske kongen å få sett på hovudet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2047_3
|
Dronning Margrete har nå en norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige. Albrekts hær på 18.000 mann har allerede forskanset seg i Falköping, og kongen funderer nå på hva han skal gjøre. Han får motsigende råd. En av de svenske adelsmennene råder ham til å unngå myra som ligger mellom de to hærene og heller gå rundt. Han anbefaler også kongen på det sterkeste å avvente noen dager. Men en av de tyske rådgiverne anbefaler heller å angripe umiddelbart og ri gjennom myra. Kongen velger å følge det tyske rådet. 24. februar 1389 er riktignok en vinterdag, men myra er ikke frossen nok til å tåle vekten av alle de tungt utstyrte hestene som nå rir over den. Hestene synker, og de og ridderne kaver snart rundt i myra uten skikkelig fotfeste. Det er nå en smal sak for dronning Margretes hær å ta kong Albrekt til fange.
|
Dronning Margrete har no ein norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige. Albrekts hær på 18.000 mann har alt forskansa seg i Falköping, og kongen funderer no på kva han skal gjere. Han får motseiande råd. Ein av dei svenske adelsmennene rår han til å unngå myra som ligg mellom dei to hærane og heller gå rundt. Han rår også kongen på det sterkaste til å avvente nokre dagar. Men ein av dei tyske rådgivarane rår heller til å angripe straks og ri gjennom myra. Kongen vel å følgje det tyske rådet. 24. februar 1389 er riktignok ein vinterdag, men myra er ikkje frosen nok til å tole vekta av alle dei tungt utstyrte hestane som no rir over den. Hestane søkk, og dei og riddarane kavar snart rundt i myra utan skikkeleg fotfeste. Det er no ei smal sak for dronning Margretes hær å ta kong Albrekt til fange.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_3
|
Unionen fikk raskt sitt tyngdepunkt i Danmark, selv om partene i utgangspunktet skulle være likeverdige. Svenskene var ikke fornøyd med situasjonen, og det skjedde stadig opprør fra svensk side. Den endelige slutten på Kalmarunionen kom i 1523, da Gustav Vasa ble valgt til svensk konge. Norge brøt imidlertid ikke ut av unionsfellesskapet med Danmark før i 1814. I løpet av disse årene hadde unionen fått et enda tydeligere tyngdepunkt i Danmark, og Norge var for alvor blitt lillebror blant de skandinaviske landene.
|
Unionen fekk raskt tyngdepunktet sitt i Danmark, sjølv om partane i utgangspunktet skulle vere likeverdige. Svenskane var ikkje fornøgde med situasjonen, og det skjedde stadig opprør frå svensk side. Den endelege slutten på Kalmarunionen kom i 1523, då Gustav Vasa blei vald til svensk konge. Men Noreg braut ikkje ut av unionsfellesskapen med Danmark før i 1814. I løpet av desse åra hadde unionen fått eit endå tydelegare tyngdepunkt i Danmark, og Noreg var for alvor blitt veslebror blant dei skandinaviske landa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_meta_2052_0
|
Den moderne tids globalisering begynte i 1492, da Columbus kom til Amerika. Europeernes handel med oversjøiske områder fulgte på 16- og 1700-tallet.
|
Globaliseringa i moderne tid begynte i 1492, då Columbus kom til Amerika. Europearane sin handel med oversjøiske område fulgte på 16- og 1700-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_3
|
Politisk handlet ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over mer ressurser. Det rådende synet på politisk økonomi, kalt merkantilismen, forstod verdens ressurser som en gitt mengde. Et land kunne derfor bare øke sin andel ressurser ved å ta dem fra andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll over nye kontinent og områder.
|
Politisk handla ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over meir ressursar. Det rådande synet på politisk økonomi, kalla merkantilismen, forstod ressursane i verda som ei gitt mengd. Eit land kunne derfor berre auke delen sin av ressursar ved å ta dei frå andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll over nye kontinent og område.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2050_0
|
I 1397 gikk Norge inn i en union sammen med Sverige og Danmark. Det ble begynnelsen på en over fem hundre år lang unionstid for Norge.
|
I 1397 gjekk Noreg inn i ein union saman med Sverige og Danmark. Det blei byrjinga på ei over fem hundre år lang unionstid for Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.