id stringlengths 13 22 | nb stringlengths 1 14.3k | nn stringlengths 1 14.4k | nb_license stringclasses 8
values | nn_license stringclasses 8
values | nb_creators listlengths 0 7 | nn_creators listlengths 0 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_intro_2027_0 | Vi sier gjerne at kristendommen ble innført i Norge i 1030, ved slaget på Stiklestad, men kristningen av landet var nok en mer komplisert og langdryg prosess, og religionen spilte en viktig rolle under samlingen av det langstrakte landet vårt. | Vi seier gjerne at kristendommen blei innført i Noreg i 1030, ved slaget på Stiklestad, men kristninga av landet var nok ein mykje meir komplisert og langdryg prosess, og religionen spelte òg ei viktig rolle under samlinga av det langstrakte landet vårt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_3 | En høvding måtte til enhver tid ha menn under seg som var villige til å stille opp dersom han havnet i en konflikt. Uten dem var han hjelpeløs i kamp mot andre. Det hjalp lite å være av god ætt og ha store rikdommer dersom ingen var villig til å stille opp når hjelpen trengtes. Derfor var det viktig for høvdingen å kny... | Ein hovding måtte heile tida ha menn under seg som var villige til å stille opp dersom han hamna i ein konflikt. Utan dei var han hjelpelaus i kamp mot andre. Det hjelpte lite å vere av god ætt og ha store rikdommar dersom ingen var villig til å stille opp når det var behov for hjelp. Derfor var det viktig for hovdinge... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2024_3 | Arrangerte ekteskap med rike slekter i nabolandene var blitt vanlig i den norske kongeslekten. Da Håkon 5. Magnusson døde i 1319, etterlot han seg et barnebarn på tre år som eneste kongsemne. Faren til barnet var av svensk adelsslekt. Et norsk-svensk kongefellesskap under den vesle gutten, Magnus Eriksson, ble en reali... | Arrangerte ekteskap med rike slekter i nabolanda var blitt vanleg i den norske kongeslekta. Då Håkon 5. Magnusson døydde i 1319, etterlét han seg eit barnebarn på tre år som einaste kongsemne. Faren til barnet var av svensk adelsslekt. Ein norsk-svensk kongefellesskap under den vesle guten, Magnus Eriksson, blei ein re... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_6 | I dag tenker de aller fleste nordmenn på religion på en annen måte enn det folk gjorde for tusen år siden. Den gangen var religion mer enn noe å tro på – det var en måte å leve på. Troen gjennomsyret det meste man gjorde, og frykten for å havne i helvete var høyst reell. Å se kristningen av Norge bare som en måte å ska... | I dag tenkjer dei aller fleste nordmenn på religion på ein annan måte enn det folk gjorde for tusen år sidan. Den gongen var religion meir enn noko å tru på – det var ein måte å leve på. Trua gjennomsyra det meste ein gjorde, og frykta for å hamne i helvete var høgst reell. Å sjå kristninga av Noreg berre som ein måte ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2027_7 | Samtidig som kongene ønsket å kristne folket, var det nok også noen som ble omvendt på eget initiativ. Allerede på 800-tallet finner vi kristne symboler blandet med norrøne. I løpet av 900-tallet bygges de første kirkene, og vi ser spor av at kristendommen enkelte steder overtar for den norrøne religionen. Mange nordme... | Samtidig som kongane ønskte å kristne folket, var det nok òg nokre som blei omvende på eige initiativ. Allereie på 800-talet finn vi kristne symbol blanda med norrøne. I løpet av 900-talet blir dei første kirkene bygde og vi ser spor av at kristendommen enkelte stader overtar for den norrøne religionen. Mange nordmenn ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_0 | Harald Hårfagre sendte den yngste sønnen sin, Håkon, til kong Adalstein i England. Ettersom England var et kristent land, ble også Håkon oppdratt som kristen. Da han seinere overtok den norske tronen rundt 933, fikk vi altså en kristen konge. Han hadde også med seg en engelsk biskop til hjemlandet da han returnerte fra... | Harald Hårfagre sende den yngste sonen sin, Håkon, til kong Adalstein i England. Ettersom England var eit kristent land, blei også Håkon oppseda som kristen. Då han seinare overtok den norske trona rundt 933, fekk vi altså ein kristen konge. Han hadde òg med seg ein engelsk biskop til heimlandet då han returnerte frå E... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2026_8 | Høvdinger kunne også opprette vennskap med andre høvdinger. I et samfunn der makt og posisjoner var svært viktig, kunne det være lurt å skape fred og forsoning med andre høvdinger. Å ha gjensidig hjelp og støtte i hverandre var taktisk smart. Slike allianser måtte forsegles på andre måter enn avtalene med bøndene. For ... | Hovdingar kunne òg opprette vennskap med andre hovdingar. I eit samfunn der makt og posisjonar var svært viktig, kunne det vere lurt å skape fred og forsoning med andre hovdingar. Å ha gjensidig hjelp og støtte i kvarandre var taktisk smart. Slike alliansar måtte forseglast på andre måtar enn avtalane med bøndene. Til ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_8 | Da kristendommen først ble innført i Norge, måtte den tilpasses norske forhold. Å erstatte de gamle norrøne gudene med én ny og enestående Gud må ha vært en veldig omveltning for folk. Derfor var det også viktig å trekke fram de sidene ved den nye religionen som passet inn i den gamle kulturen og livsvilkåra til nordme... | Då kristendommen først blei innført i Noreg, måtte han tilpassast norske forhold. Å erstatte dei gamle norrøne gudane med éin ny og eineståande Gud må ha vore ei stor omvelting for folk. Derfor var det òg viktig å trekkje fram dei sidene ved den nye religionen som passa inn i den gamle kulturen og livsvilkåra til nordm... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_7 | Samtidig var det ikke nok for høvdingen å overøse bøndene med gaver. Han måtte også vise at han stilte opp dersom noen trengte hjelp. Hvis han ikke gjorde det, ville andre fort forstå at han ikke var til å stole på, og da ville de heller støtte en annen. | Samtidig var det ikkje nok for hovdingen å gi bøndene ei mengd med gåver. Han måtte òg vise at han stilte opp dersom nokon trong hjelp. Dersom han ikkje gjorde det, ville andre fort forstå at han ikkje var til å stole på, og då ville dei heller støtte ein annan. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_4 | Dette systemet kaller vi gjerne «føydalisme». Føydalsystemet skapte ro og orden i samfunnet, men kunne samtidig gå hardt ut over bøndene, som ofte ble grovt utnyttet. At føydalherrene også i stor utstrekning hadde rett til å dømme over bøndene, kunne føre til tilfeldige avgjørelser og urettferdige dommer. | Dette systemet kallar vi gjerne «føydalisme». Føydalsystemet skapte ro og orden i samfunnet, men kunne samtidig gå hardt ut over bøndene, som ofte blei grovt utnytta. At føydalherrane også i stor utstrekning hadde rett til å dømme over bøndene, kunne føre til tilfeldige avgjerder og urettferdige dommar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2027_3 | I høvdingsamfunnet hadde kongen, eller den øverste lederen, vært en primus inter pares , altså «den første blant likemenn». Han skulle bygge sin makt nedenfra og opp, ved å være raus, vennlig og rettferdig. Han måtte være en dyktig kriger og en god strateg. Ved overgangen til kristendommen kom det typisk kristne kongsi... | I hovdingsamfunnet hadde kongen, eller den øvste leiaren, vore ein primus inter pares , altså «den første blant likemenn». Han skulle byggje makta si nedanfrå og opp, ved å vere raus, vennleg og rettferdig. Han måtte vere ein dugande krigar og ein god strateg. Ved overgangen til kristendommen kom det typisk kristne kon... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2029_3 | Mens bøndene sto sterkt i Norge, og høvdingene var avhengig av allianser med bønder for å få makt, var det annerledes i Europa. Der kom makten i større grad ovenfra, og sentralmakten ga mye av sin makt videre til føydalherrer. Føydalherrene kunne i sin tur styre lokalt og få stor makt over bøndene i området. I motsetni... | Medan bøndene stod sterkt i Noreg, og hovdingane var avhengig av alliansar med bønder for å få makt, var det annleis i Europa. Der kom makta i større grad ovanfrå, og sentralmakta gav mykje av makta si vidare til føydalherrar. Føydalherrane kunne i sin tur styre lokalt og få stor makt over bøndene i området. I motsetni... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2026_10 | Norge i tiden før rikssamlingen er gjerne blitt regnet som et ættesamfunn. Det vil si at det var slekt og familie som skapte de sterkeste båndene i samfunnet. Makt og samfunnsposisjoner gikk i arv, og man hadde sterke forpliktelser til familien. For eksempel kunne man hevne en drept slektning, eller man kunne kreve bøt... | Noreg i tida før rikssamlinga er gjerne blitt rekna som eit ættesamfunn. Det vil seie at det var slekt og familie som skapte dei sterkaste banda i samfunnet. Makt og samfunnsposisjonar gjekk i arv, og ein hadde sterke plikter til familien. Til dømes kunne ein hemne ein slektning som var drepen, eller ein kunne krevje b... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2027_4 | En annen grunn til å kristne landet var rett og slett forholdet til andre stater. Så å si hele resten av Europa var på denne tiden kristnet, og det å ha samme religion som de andre var nok en viktig faktor. Det kunne lette handelen og annen kontakt mellom statene. | Ein annan grunn til å kristne landet var rett og slett forholdet til andre statar. Så å seie heile resten av Europa var på denne tida kristna, og det å ha same religion som dei andre var nok ein viktig faktor. Det kunne lette handelen og annan kontakt mellom statane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2027_2 | Den nye religionen egnet seg svært godt for den som ønsket et samlet Norge, under én konge. I kristendommen rettferdiggjøres og framheves nemlig den eneherskende kongen, han som har fått sin makt fra Gud. | Den nye religionen eigna seg svært godt for den som ønskte eit samla Noreg, under éin konge. I kristendommen blir nemleg den eineherskande kongen rettferdiggjord og framheva, han som har fått makta si frå Gud. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_2027_0 | Vi sier gjerne at kristendommen ble innført i Norge i 1030, ved slaget på Stiklestad og den seinere kanoniseringen av Olav den hellige. | Vi seier gjerne at kristendommen blei innført i Noreg i 1030, ved slaget på Stiklestad og den seinare kanoniseringa av Olav den heilage. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_meta_2026_0 | Vikinghøvdingen måtte være både rik og raus, og ha særdeles gode sosiale evner. Mye av jobben hans gikk ut på å bygge allianser og vennskap. | Vikinghovdingen måtte vere både rik og raus, og ha svært gode sosiale evner. Mykje av jobben hans gjekk ut på å byggje alliansar og vennskap. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_2 | Det viser seg imidlertid at det ikke var vanntette skott mellom gruppene. Det var fullt mulig for en bonde å arbeide seg oppover, og en høvding kunne miste både rikdom og makt. Derfor var det viktig hele tiden å spille kortene sine godt og ha gode venner og allianser i bakhånd. | Det viser seg likevel at det ikkje var vasstette skott mellom gruppene. Det var fullt mogleg for ein bonde å arbeide seg oppover, og ein hovding kunne misse både rikdom og makt. Derfor var det viktig heile tida å spele korta sine godt og ha gode venner og alliansar i bakhand. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2027_10 | For mange var det nok også viktig å fortsette de gamle skikkene med å ofre til forskjellige guder, etter hva de hadde behov for. De var vant til å henvende seg til én gud for fruktbarhet, én for krig osv. Den formen for kristendom som ble innført i Norge på 1000-tallet, var katolisismen. I den katolske kirken dyrker ma... | For mange var det nok òg viktig å halde fram med dei gamle skikkane med å ofre til mange ulike gudar, etter kva dei hadde behov for. Dei var vane med å vende seg til éin gud for avl og årsvekst, éin for krig osv. Den forma for kristendom som blei innført i Noreg på 1000-talet, var katolisismen. I den katolske kyrkja dy... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_2029_0 | Mens det i middelalderens Europa var adelen som styrte sine undersåtter, var Norge et ganske likestilt (egalitært) samfunn. Både høy og lav hadde rett til å bli dømt etter loven, og ikke etter føydalherrens forgodtbefinnende. | Medan det i europeisk mellomalder var adelen som styrte undersåttane sine, var Noreg eit temmeleg likestilt (egalitært) samfunn. Både høg og låg hadde rett til å bli dømde etter lova, og ikkje etter kva føydalherren fann for godt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2026_0 | Vikinghøvdingen måtte være både rik og raus, og ikke minst ha særdeles gode sosiale evner. Mye av jobben hans gikk nemlig ut på å bygge allianser og vennskap med folk rundt seg. Han var avhengig av at noen var villige til å gå i krigen for ham, og det kom selvsagt ikke gratis. | Vikinghovdingen måtte vere både rik og raus, og ikkje minst ha svært gode sosiale evner. Mykje av jobben hans gjekk nemleg ut på å byggje alliansar og vennskap med folk rundt seg. Han var avhengig av at nokon var villige til å gå i krigen for han, og det kom sjølvsagt ikkje gratis. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2026_11 | At slekt og familie sto sterkt i denne tiden, er det liten tvil om. Det var familien som skulle ta vare på deg når du ble gammel. Og det var vanskelig å arbeide seg oppover i samfunnet. Den som var fattig, forble gjerne fattig. Og ikke minst: Den som var født rik, kunne bruke rikdommen til å styrke sin egen posisjon. S... | At slekt og familie stod sterkt i denne tida, er det liten tvil om. Det var familien som skulle ta vare på deg når du blei gammal. Og det var vanskeleg å arbeide seg oppover i samfunnet. Den som var fattig, blei gjerne verande fattig. Og ikkje minst: Den som var fødd rik, kunne bruke rikdommen til å styrkje sin eigen p... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2029_0 | Bøndene hadde relativt mye makt over egen hverdag, og det var mindre forskjell på fattig og rik i Norge enn i de fleste andre europeiske land på denne tiden. | Bøndene hadde relativt mykje makt over eigen kvardag, og det var mindre forskjell på fattig og rik i Noreg enn i dei fleste andre europeiske land på denne tida. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_4 | Den største endringen for folk må ha vært overgangen fra den private gudsdyrkelsen til den organiserte. Mens den gamle religiøse kulten kunne utføres hjemme eller på mindre steder, med ulike ledere, ble kristendommen et anliggende for presteskapet. Man kunne ikke komme i direkte kontakt med Gud, men var nødt til å henv... | Den største endringa for folk må ha vore overgangen frå den private gudsdyrkinga til den organiserte. Medan den gamle religiøse kulten kunne utførast heime eller på mindre stader, med ulike leiarar, blei kristendommen noko som presteskapet skulle ta seg av. Ein kunne ikkje kome i direkte kontakt med Gud, men var nøydd ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_0 | Kristendommen ble innført gradvis, og i en tilpasset form. Likevel førte den nye religionen til at visse sider ved samfunnet måtte endres. | Kristendommen blei innført gradvis, og i ei tilpassa form. Likevel førte den nye religionen til at visse sider ved samfunnet måtte endrast. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2030_1 | Noe av det mest uvante må ha vært begrepet «synd». Riktignok hadde man hatt regler for rett og galt også før innføringen av kristendommen, men nå ble man også ansvarlig overfor Gud. Man kunne rett og slett risikere å komme til helvete. Samtidig skjedde det også en endring i hva som var synd eller ikke. Seksuelle forbin... | Noko av det mest uvande må ha vore omgrepet «synd». Rett nok hadde ein hatt reglar for rett og gale også før innføringa av kristendommen, men no blei ein òg ansvarleg overfor Gud. Ein kunne rett og slett risikere å kome til helvete. Samtidig skjedde det òg ei endring i kva som var synd eller ikkje. Seksuelle relasjonar... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_5 | At kristendommen var gunstig for dem som hadde maktambisjoner i Norge, er det ingen tvil om. Samtidig må vi huske at den personlige overbevisningen hos disse kongene nok også har vært sterk. Det kristne budskapet om nestekjærlighet og tilgivelse sto i sterk kontrast til vikingenes brutale æreskultur. De kristne mytene ... | At kristendommen var gunstig for dei som hadde maktambisjonar i Noreg, er det ingen tvil om. Samtidig må vi hugse at den personlege overtydinga hos desse kongane nok også har vore sterk. Den kristne bodskapen om nestekjærleik og tilgiving stod i sterk kontrast til vikingane sin brutale æreskultur. Dei kristne mytane og... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_4 | På 1000-tallet vokste det fram en ny kirkelig bevegelse i Frankrike. De ønsket at kirken i større grad skulle styre seg selv og ikke være underlagt verdslige makthavere. Denne ideen førte til store stridigheter mellom kirken og kongemakten flere steder i Europa, og på midten av 1100-tallet nådde urolighetene Norge. | På 1000-talet voks det fram ei ny kyrkjeleg rørsle i Frankrike. Dei ønskte at kyrkja i større grad skulle styre seg sjølv og ikkje liggje under verdslege makthavarar. Denne ideen førte til store konfliktar mellom kyrkja og kongemakta fleire stader i Europa, og på midten av 1100-talet nådde uroa Noreg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_9 | De norrøne verdiene hadde i stor grad vært ære, krigervilje og mot. Dette ble også gjenspeilet i de norrøne gudene, som i stor grad var barske og modige. Å skulle erstatte slike verdier med en lidende Kristus på korset var nok en urealistisk tanke i Norge. Folk verdsatte fremdeles de samme idealene som før, og en liden... | Dei norrøne verdiane hadde i stor grad vore ære, krigarvilje og mot. Slike verdiar blei òg tillagde dei norrøne gudane, som i stor grad var barske og modige. Å skulle erstatte slike verdiar med ein lidande Kristus på krossen var nok ein urealistisk tanke i Noreg. Folk verdsette framleis dei same ideala som før, og ein ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_9 | Etter hvert som det norske samfunnet ble mer og mer samlet hos få og store makthavere, vokste det også fram en annen form for allianse, nemlig den mellom vanlige høvdinger og høvdinger som var mektigere, eller som var småkonger. På denne måten kunne én høvding eller småkonge knytte til seg flere små høvdingdømmer og sl... | Etter kvart som det norske samfunnet blei meir og meir samla hos få og store makthavarar, voks det òg fram ei anna form for allianse, nemleg den mellom vanlege hovdingar og hovdingar som var mektigare, eller som var småkongar. På denne måten kunne éin hovding eller småkonge knyte til seg fleire små hovdingdømme og slik... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2030_2 | I tillegg til den nye forestillingen om synd, førte kristendommen også med seg andre endringer i måten å tenke på. Æresbegrepet, som i stor grad hadde vært knyttet til mot og krigervilje, endret seg. Med den nye religionen ble også ære noe som skulle knyttes til Gud og det å være en god kristen. Nestekjærlighet, ydmykh... | I tillegg til den nye førestillinga om synd, førte kristendommen òg med seg andre endringar i måten å tenkje på. Æresomgrepet, som i stor grad hadde vore knytt til mot og krigarvilje, endra seg. Med den nye religionen blei også ære noko som skulle knytast til Gud og det å vere ein god kristen. Nestekjærleik, audmjukska... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2032_0 | For var det egentlig kongen eller kirken som skulle ha mest makt i det nyopprettede Norge? | For var det eigentleg kongen eller kyrkja som skulle ha mest makt i det nyoppretta Noreg? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_intro_2030_0 | Innføringen av kristendommen hadde innvirkning på hele samfunnet. Det nye religiøse systemet var på mange måter uforenlig med det livet man hadde levd tidligere. Nye skikker, nye idealer og nye tabuer ble til i skjæringspunktet mellom den gamle og den nye gudstroen. | Innføringa av kristendommen påverka heile samfunnet. Det nye religiøse systemet stod på mange måtar i strid med det livet ein hadde levd tidlegare. Nye skikkar, nye ideal og nye tabu blei til i skjeringspunktet mellom den gamle og den nye gudstrua. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_5 | Som en konsekvens av denne striden fikk Norge sitt eget erkebispesete i Nidaros i 1152/53. Det førte til at kirken fikk utvidet makt i Norge, på bekostning av kongen. Blant annet ble det bestemt at kirken skulle ha «tiende». Tienden var en skatt som utgjorde ti prosent av landets kornproduksjon. På den måten ble kirken... | Som ein konsekvens av denne striden fekk Noreg sitt eige erkebispesete i Nidaros i 1152/53. Det førte til at kyrkja fekk utvida makt i Noreg, på kostnad av kongen. Mellom anna blei det bestemt at kyrkja skulle ha «tiende». Tienda var ein skatt som utgjorde ti prosent av kornproduksjonen i landet. På den måten blei kyrk... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_meta_2030_0 | Innføringen av kristendommen på 1000-tallet innebar ikke bare en religiøs omvendelse, men en endring av hele samfunnet. | Innføringa av kristendommen på 1000-talet innebar ikkje berre ei religiøs omvending, men ei endring av heile samfunnet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_1 | Kristendommen var en viktig faktor i samlingen av Norge. Kristendommens ideal var en sterk konge som styrte over store områder, og man så på kongen som Guds utsendte på jorda. Dette ga kongen en enorm legitimitet, og ikke minst makt over den nyopprettede kirkeorganisasjonen. Slik kunne kongene, med religionen på sin si... | Kristendommen var ein viktig faktor i samlinga av Noreg. Eit av ideala i kristendommen var ein sterk konge som styrte over store område, og ein såg på kongen som Guds utsende på jorda. Dette gav kongen ein enorm legitimitet, og ikkje minst makt over den nyoppretta kyrkjeorganisasjonen. Slik kunne kongane, med religione... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2030_3 | Folks forhold til døden må også ha forandret seg grunnleggende. Vikingenes ideal var å gå fryktløs inn i døden, men nå ble stilt spørsmål om man i det hele tatt var verdig en plass i himmelriket. Forestillingen om helvetet og skjærsilden må ha gjort møtet med døden til en skremmende opplevelse for mange. | Korleis folk såg på døden, må òg ha endra seg grunnleggjande. Vikingane sitt ideal var å gå fryktlaus inn i døden, men no blei det stilt spørsmål om ein i det heile var verdig ein plass i himmelriket. Førestillinga om helvetet og skjærselden må ha gjort møtet med døden til ei skremmande oppleving for mange. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2029_5 | I Norge var det derimot slik at de fleste bøndene eide sin egen jord og derfor ikke var avhengig av føydalherrer. Med en sterk bondestand og lite innslag av adel, var det umulig å innføre et liknende system her. | I Noreg var det derimot slik at dei fleste bøndene eigde si eiga jord og derfor ikkje var avhengige av føydalherrar. Med ein sterk bondestand og lite innslag av adel, var det uråd å innføre eit liknande system her. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2029_7 | Vi har sett at det var forskjell på fattig og rik i Norge på denne tiden. Det vitner de tre samfunnsklassene om. Men i forhold til andre land på samme tid kan vi si at samfunnet var ganske rettferdig og egalitært. Folk hadde rett til å bli dømt på tinget, etter de fastsatte lovene, og ikke etter en føydalherres egne in... | Vi har sett at det var forskjell på fattig og rik i Noreg på denne tida. Det vitnar dei tre samfunnsklassane om. Men i høve til andre land på same tid kan vi seie at samfunnet var relativt rettferdig og egalitært. Folk hadde rett til å bli dømde på tinget, etter dei fastsette lovene, og ikkje etter det ein føydalherre ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2034_5 | Et godt eksempel på dette er en av kvinnene som ble funnet i gravhaugen på gården Oseberg i Vestfold. Hun hadde fått en storslått begravelse, noe som tyder på en høy posisjon i samfunnet. Men hun var ikke norsk! Etter undersøkelser av klær og skjelett har man kommet fram til at hun sannsynligvis var fra området rundt S... | Eit godt døme på dette er ei av kvinnene som blei funnen i gravhaugen på garden Oseberg i Vestfold. Ho hadde fått ei storslått gravferd, noko som tyder på ein høg posisjon i samfunnet. Men ho var ikkje norsk! Etter undersøkingar av klede og skjelett har ein kome fram til at ho truleg var frå området rundt Svartehavet. ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_8 | Mot slutten av 1100-tallet dannet det seg to grupper som støttet hver sin tronfølger, birkebeinerne og baglerne. Birkebeinerne fikk navnet sitt fordi noen av dem var så fattige at de bandt bjørkenever under føttene i stedet for å bruke ordentlige sko. Denne gruppen støttet kongsemnet Sverre Sigurdsson. Sverre skulle an... | Mot slutten av 1100-talet danna det seg to grupper som støtta kvar sin tronfølgjar, nemleg birkebeinarane og baglarane. Birkebeinarane fekk namnet sitt fordi nokre av dei var så fattige at dei batt bjørkenever under føtene i staden for å bruke ordentlege skor. Denne gruppa støtta kongsemnet Sverre Sigurdsson. Det blei ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2032_10 | Birkebeinerne sto igjen som seierherrer etter borgerkrigstiden, og baglerne måtte innse nederlaget. Likevel innebar ikke dette noen svekkelse av kirkens makt. Tvert imot hadde hundre års stridigheter gjort at både statsmakten og kirken hadde festet et hardere grep om den norske befolkningen. Opprettelsen av ganske fast... | Birkebeinarane stod att som sigerherrar etter borgarkrigstida, og baglarane måtte innsjå nederlaget. Likevel innebar ikkje dette ei svekking av kyrkja si makt. Tvert imot hadde hundre år med stadige stridar gjort at både statsmakta og kyrkja hadde festa eit hardare grep om den norske befolkninga. Opprettinga av nokså f... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_1 | Noe av det andre vi så tilbake på, var den stolte norske historien. Det er ikke tilfeldig at 1800-tallet var en periode da mange begynte å studere sagalitteraturen og det gamle norrøne språket. Ivar Aasen laget for eksempel et skriftspråk som tok utgangspunkt i de reine, norske dialektene, de dialektene han mente stamm... | Noko av det andre vi såg tilbake på, var den stolte norske historia. Det er ikkje tilfeldig at 1800-talet var ein periode då mange tok til å studere sagalitteraturen og det gamle norrøne språket. Ivar Aasen laga til dømes eit skriftspråk som tok utgangspunkt i dei reine, norske dialektane, dei dialektane han meinte sta... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_2034_0 | Da Norge etter 1814 skulle finne sin egenart og sine røtter, var det vikingtiden og middelalderen man søkte til. | Då Noreg etter 1814 skulle finne eigenarten sin og røtene sine, var det vikingtida og mellomalderen ein søkte til. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_4 | Siden etterspørselen etter jord gikk ned, sto bøndene sterkere når de skulle forhandle med jordeierne om hva leien for jorda skulle være. | Sidan etterspurnaden etter jord gjekk ned, stod bøndene sterkare når dei skulle forhandle med jordeigarane om kva leiga for jorda skulle vere. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_6 | Den norske tronfølgeordningen var ikke helt ukomplisert i begynnelsen. Den kombinerte nemlig arv og kåring. Det vil si at alle sønner av kongen hadde rett på tronen, samme om han var yngst eller eldst, eller var født i eller utenfor ekteskap. Derfor var det mange kandidater å velge mellom hver gang tronen ble ledig. De... | Den norske tronfølgjeordninga var ikkje heilt ukomplisert i byrjinga. Ho kombinerte nemleg arv og kåring. Det vil seie at alle søner av kongen hadde rett på trona, same om han var yngst eller eldst, eller var fødd i eller utanfor ekteskap. Derfor var det mange kandidatar å velje mellom kvar gong trona blei ledig. Den s... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_0 | Da vi i tiden etter 1814 skulle finne vår nye identitet, var det i stor grad den gamle storhetstiden vi så tilbake på. For det første ble bonden sterkt idealisert. Han var tross alt den som hadde holdt de norske tradisjonene i hevd gjennom den 400 år lange unionstida. Den frie og uavhengige bonden, etter ekte middelald... | Då vi i tida etter 1814 skulle finne den nye identiteten vår, var det i stor grad den gamle stordomstida vi såg tilbake på. For det første blei bonden sterkt idealisert. Han var trass alt den som hadde halde dei norske tradisjonane i hevd gjennom den 400 år lange unionstida. Den frie og uavhengige bonden, etter ekte me... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_1 | Svartedauden var selvsagt en personlig tragedie for dem som ble rammet. Men rent økonomisk var tiden etter pestens herjinger en stor lettelse for bonden. | Svartedauden var sjølvsagt ein personleg tragedie for dei som vart råka. Men reint økonomisk var tida etter pestherjinga ei stor lette for bonden. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_2 | Det var også viktig for kirken å tilpasse seg de lokale forholdene. Ellers ville den neppe ha fått så stor oppslutning. Derfor var det fornuftig for kirken å inngå et tett samarbeid med den framvoksende kongemakten. På den måten kunne de sikre seg inntekter i form av kongelige donasjoner og en viktig posisjon i det nye... | Samtidig har vi òg sett at det var viktig for kyrkja å tilpasse seg dei lokale forholda. Elles ville ho neppe ha fått så stor oppslutning. Derfor var det fornuftig for kyrkja å gå inn i eit tett samarbeid med den framveksande kongemakta. På den måten kunne dei sikre seg inntekter i form av kongelege donasjonar og ein v... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2042_10 | En ekte avtale - Gunvor Olavsdatter 1313 | Ein ekte avtale - Gunvor Olavsdatter 1313 | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2032_9 | Sverre var konge i Norge fra 1177 til han døde i 1202. Men konfliktene mellom de to gruppene pågikk lenge etter at han var død. De støttet fremdeles hver sine kandidater. Det var i forbindelse med denne striden at birkebeinerne fikk fraktet den mindreårige Håkon Håkonsson over fjellet til Nidaros i 1206. Håkon var barn... | Sverre var konge i Noreg frå 1177 til han døydde i 1202. Men konfliktane mellom dei to gruppene varte til lenge etter at han var død. Dei støtta framleis kvar sine kandidatar. Det var i samband med denne striden at birkebeinarane fekk frakta den mindreårige Håkon Håkonsson over fjellet til Nidaros i 1206. Håkon var bar... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2034_2 | I tiden etter 1814 ble Norges eldre historie på denne måten brukt aktivt av politikere, diktere, kunstnere og andre kulturpersoner for å skape et nytt og enhetlig Norge. Nasjonalstaten sto sterkt på denne tiden, og man hadde en idé om at alle innenfor en stat måtte ha en felles kultur og et felles språk. Denne fellesne... | I tida etter 1814 blei den eldre noregshistoria på denne måten brukt aktivt av politikarar, diktarar, kunstnarar og andre kulturpersonar for å skape eit nytt og einskapleg Noreg. Nasjonalstaten stod sterkt på denne tida, og ein hadde ein idé om at alle innanfor ein stat måtte ha ein felles kultur og eit felles språk. D... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2042_6 | Utover 1300-tallet ble det et økt fokus på at folk skulle ha personlig ansvar for sin egen frelse. En ren og uskyldig sjel var sikret en plass i paradis på dommedag. Guds- og dødsfrykten var mye mer reell enn vi kan forestille oss i våre dager. Det var derfor vanlig å få kirken til å be for seg den tiden man befant seg... | Utover 1300-talet vart det eit auka fokus på at folk skulle ha personleg ansvar for si eiga frelse. Ei rein og uskuldig sjel var sikra ein plass i paradis på dommedag. Guds- og dødsfrykta var mykje meir reell enn vi kan førestille oss i våre dagar. Det var derfor vanleg å få kyrkja til å be for seg den tida ein var i s... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_11 | I løpet av den urolige tiden var flere sider ved kongedømmet også blitt formalisert og tydelig bestemt. Kirken hadde fått igjennom sitt krav om at det var den eldste ektefødte sønnen som skulle arve tronen. Denne tronfølgeloven ble vedtatt i 1163. I løpet av 1200-tallet hadde kongen også fått et kongsråd. Kongsrådet be... | I løpet av den urolege tida var fleire sider ved kongedømmet også blitt formalisert og tydeleg bestemt. Kyrkja hadde fått igjennom kravet sitt om at det var den eldste ektefødde sonen som skulle arve trona. Denne tronfølgjelova blei vedteken i 1163. I løpet av 1200-talet hadde kongen òg fått eit kongsråd. I kongsrådet ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2032_0 | Med innføringen av én konge og én Gud – én verdslig og én åndelig leder – hadde både kongen og kirken festet et godt grep om folket i Norge. | Med innføringa av éin konge og éin Gud – éin verdsleg og éin åndeleg leiar – hadde både kongen og kyrkja festa eit godt grep om folket i Noreg | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_5 | Økonomisk var kirken, som adelen, jordeiere som baserte størsteparten av sin inntekt på jordleien. Men kirken hadde også andre muligheter til å tjene penger. | Økonomisk var kyrkja, som adelen, jordeigarar som baserte størsteparten av inntekta si på jordleiga. Men kyrkja kunne også tene pengar på andre måtar. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2025_1 | Kirkemakten i Norge gikk likevel en annen vei. Avstanden til kongen og hans styringsapparat var blitt stor etter at tronen flyttet ut av landet. Det var kirken som klarte å holde oppe styringsapparatet både lokalt og sentralt. Kirken overtok på mange måter sentralmakten i Norge. | Kyrkjemakta i Noreg gjekk likevel ein annan veg. Avstanden til kongen og det kongelege styringsapparat var blitt stor etter at trona flytta ut av landet. Det var kyrkja som greidde å halde oppe styringsapparatet både lokalt og sentralt. Kyrkja overtok på mange måtar sentralmakta i Noreg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2027_1 | I mellomtiden hadde vi to såkalte «kristningskonger», Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den hellige). De to kongene er kjent for å ha brukt ganske brutale metoder. Vi sier gjerne at de kristnet Norge med sverd, det vil si at de gikk hensynsløst til verks overfor dem som ikke ville godta den nye religionen. Men hvorfo... | I mellomtida hadde vi to såkalla «kristningskongar», Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den heilage). Dei to kongane er kjende for å ha brukt ganske brutale metodar. Vi seier gjerne at dei kristna Noreg med sverd, det vil seie at dei gjekk omsynslaust til verks overfor dei som ikkje ville godta den nye religionen. Men... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2032_3 | Da kirken ble etablert i Norge, var det med kongen i spissen. Han var Guds representant på jorda, og han fikk derfor stor makt over kirkeadministrasjonen, både økonomisk og ideologisk. Slik var det også de fleste andre steder i Europa på samme tid. | Då kyrkja blei etablert i Noreg, var det med kongen i spissen. Han var Guds representant på jorda, og han fekk derfor stor makt over kyrkjeadministrasjonen, både økonomisk og ideologisk. Slik var det òg dei fleste andre stader i Europa på same tid. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2032_0 | Med innføringen av én konge og én Gud – én verdslig og én åndelig leder – hadde både kongen og kirken festet et godt grep om folket i Norge. Men nettopp her lå også kimen til konflikt, nemlig den interne kampen om makten, æren og ikke minst skattepengene. | Med innføringa av éin konge og éin Gud – éin verdsleg og éin åndeleg leiar – hadde både kongen og kyrkja festa eit godt grep om folket i Noreg. Men nettopp her låg òg kimen til konflikt, nemleg den interne kampen om makta, æra og ikkje minst skattepengane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_8 | I tiden etter svartedauden skal derfor kirkens andel av eid jord i Norge ha steget til opp mot 50 %. Denne økningen var nok en god kompensasjon for tapt jordleie. | I tida etter Svartedauden skal derfor kyrkja sin del av eigd jord i Noreg ha stige opp mot 50 %. Denne auken var nok ein god kompensasjon for tapt jordleige. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2042_0 | For bonden betydde tiden etter Svartedauden en økonomisk lettelse. For de øvrige stendene ble det ikke fullt så lystig. | For bonden var tida etter Svartedauden ei økonomisk lette. For dei andre stendene vart det ikkje fullt så lystig. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2044_0 | Om moderne historieforskning har rett i at kongens økonomi var god i tida etter svartedauden, hva er så årsaken til at dronning Margrete og hennes hoff ikke hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370? | Om moderne historieforsking har rett i at økonomien til kongen var god i tida etter svartedauden, kva er så grunnen til at dronning Margrete og hoffet hennar ikkje hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370? | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_3 | Bonden fikk også et mer variert kosthold. For med så mye ledig utmark og beite til kyrne ble det lettere og mer lønnsomt å drive februk. Nå hadde bonden større tilgang på melk, smør og kjøtt enn før, og kornet fikk en litt mindre sentral rolle enn før Svartedauden. | Bonden fekk også eit meir variert kosthald. For med så mykje ledig utmark og beite til kyrne vart det lettare og meir lønsamt å drive februk. No hadde bonden større tilgang på mjølk, smør og kjøt enn før, og kornet fekk ei litt mindre sentral rolle enn før Svartedauden. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_0 | At dronning Margrete virkelig ikke hadde mat og drikke til seg og hoffet, kan vi neppe tvile på. Sant er det nok også at hun var i en lei pengeknipe. Kronisk pengemangel var imidlertid noe som karakteriserte alle europeiske kongehus i middelalderen. Men at pengemangel direkte skulle ramme kongefamiliens husholdning, va... | At dronning Margrete verkeleg ikkje hadde mat og drikke til seg sjølv og hoffet, kan vi neppe tvile på. Sant er det nok òg at ho var i ei lei pengeknipe. Kronisk pengemangel var rett nok noko som karakteriserte alle europeiske kongehus i mellomalderen. Men at pengemangel direkte skulle råke hushaldet til kongefamilien,... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_13 | Kongen hadde tre store inntektskilder: jordleie, skatt og bøter. Jordleien kunne han gjøre lite med. Den var jo markedsstyrt. Når jordleien gikk ned, burde også skatten gjøre det, men det lyktes kongen til en viss grad å få denne utbetalt etter gamle takster. | Kongen hadde tre store inntektskjelder: jordleige, skatt og bøter. Jordleiga kunne han gjere lite med. Ho var jo marknadsstyrt. Når jordleiga gjekk ned, burde også skatten gjere det, men kongen klarte å ordne seg slik at han til ei viss grad fekk denne utbetalt etter gamle takstar. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_11 | Historieforskningen har tradisjonelt ment at kongemakten ble svekket etter Svartedauden. Dette tilbakevises av nyere forskning. | Historieforskinga har tradisjonelt meint at kongemakt vart svekt etter Svartedauden. Dette er tilbakevist av nyare historieforsking. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_14 | Ved drap og andre alvorlige forbrytelser skulle forbryteren betale bot til kongen i tillegg til erstatning til de etterlatte eller fornærmede. I verste fall kunne kongen konfiskere vedkommendes eiendom. Men med færre mennesker i landet ble det også færre forbrytere og forbrytelser. Dermed gikk også bøteinntektene ned. ... | Ved drap og andre alvorlege brotsverk skulle forbrytaren betale bot til kongen i tillegg til erstatning til dei etterlatne eller fornærma. I verste fall kunne kongen konfiskere eigedomen til vedkomande. Men med færre menneske i landet vart det også færre forbrytarar og brotsverk. Såleis gjekk også bøteinntektene ned. S... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_2 | Mange gårder, ja hele bygder, sto folketomme. Dermed kunne de gjenlevende bøndene flytte inn og overta gårdene der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg ble de andre tomme gårdene i nærheten brukt som utmark til blant annet beite for dyrene. Til tross for at den samlede produksjonen i landet falt dramatisk, gikk pr... | Mange gardar, ja heile bygder, stod folketomme. Dermed kunne dei gjenlevande bøndene flytte inn og overta gardane der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg vart dei andre tomme gardane i nærleiken brukte som utmark til mellom anna beite for dyra. Trass i at den samla produksjonen i landet fall dramatisk, gjekk prod... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2034_3 | Mens nasjonalromantikkens dyrking av vikingtiden kan virke ganske uskyldig, ble den gamle nordiske historien brukt i langt mer uhyggelige sammenhenger noen tiår seinere. I den nazistiske ideologien, med tanken om en ren arisk rase, sto nemlig den gamle nordiske historien sentralt. Mens man visste lite om den germanske ... | Medan dyrkinga av vikingtida under nasjonalromantikken kan verke nokså uskuldig, blei den gamle nordiske historia brukt i langt meir uhyggelege samanhengar nokre tiår seinare. I den nazistiske ideologien, med tanken om ein rein arisk rase, stod nemleg den gamle nordiske historia sentralt. Medan ein visste lite om den g... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_18 | Eldre historieforskere henviste gjerne til dronning Margretes nødbrev som bevis på at det sto dårlig til. De mente at et fattig og svekket Norge var årsaken til at vi etter hvert kom inn under dansk styre. Men den norske kongemakten brøt altså ikke sammen, slik de tidligere historieforskere trodde. | Dei eldre historieforskarane viste gjerne til naudbrevet frå dronning Margrete som bevis på at det stod dårleg til. Dei meinte at eit fattig og svekt Noreg var årsaka til at vi etter kvart kom inn under dansk styre. Men den norske kongemakta braut altså ikkje saman, slik dei tidlegare historieforskarane trudde. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_16 | Den norske adelen bidro også til kongens ressurser, særlig i krig, ved å stille sine væpnede sveiner gratis til kongens disposisjon. | Den norske adelen bidrog også som ressursar for kongen, særleg i krig, ved å stille væpna sveinar gratis til disposisjon for kongen. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2042_12 | Kong Håkon 6. Magnusson (1355–1380) hadde økonomiske ressurser til å drive utstrakt og langvarig krig mot kong Albrekt av Sverige om den svenske tronen. Trolig fullførte han også byggingen av Akershus festning – landets fremste middelalderborg. | Kong Håkon 6. Magnusson (1355–1380) hadde økonomiske ressursar til å drive utstrekt og langvarig krig mot kong Albrekt av Sverige om den svenske trona. Truleg fullførte han også bygginga av Akershus festning – den fremste mellomalderborga i landet. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2042_17 | At kongemakten hadde mye å gå på, kan vi se av den voldsomme beskatningen fra tidlig på 1500-tallet. | At kongemakta hadde mykje å gå på, kan vi sjå av den valdsame skattlegginga frå tidleg på 1500-talet. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_5 | En mulig forklaring på dronning Margretes mangel på mat og drikke kan altså være en vanskelig forsyningssituasjon i kjølvannet av et pestangrep sensommeren 1370. | Ei mogleg forklaring på dronning Margrete sin mangel på mat og drikke kan altså vere ein vanskeleg forsyningssituasjon i kjølvatnet av eit pestangrep seinsommaren 1370. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2044_0 | Kongens økonomi skal ha vært god i tida etter svartedauden. Hva er så årsaken til at dronningen og hoffet hennes ikke hadde mat på bordet? | Kongen sin økonomi var god i tida etter svartedauden. Kva er så grunnen til at dronninga og hoffet hennar ikkje hadde mat på bordet? | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2045_2 | Fremdeles ber jeg Dem, at De gjør hans myntmester således til lags, at han kan bli i Deres tjeneste og ei skilles fra Dem; for jeg har forstått på ham, at han gjerne vil bli i Deres tjeneste. Og kommer De overens med ham, da ordne det så med ham, at han skal låne meg, hvis her kan komme skip; og skriver meg herom et sv... | Fremdeles ber jeg Dem, at De gjør hans myntmester således til lags, at han kan bli i Deres tjeneste og ei skilles fra Dem; for jeg har forstått på ham, at han gjerne vil bli i Deres tjeneste. Og kommer De overens med ham, da ordne det så med ham, at han skal låne meg, hvis her kan komme skip; og skriver meg herom et sv... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2045_1 | Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld; og ber jeg Dem, at De skriver til Vestfal (en lokal kjøpmann i Oslo), at han skal låne meg det som jeg måtte be om og trenge til. Og si til ham, at De vil betale ... | Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld; og ber jeg Dem, at De skriver til Vestfal (en lokal kjøpmann i Oslo), at han skal låne meg det som jeg måtte be om og trenge til. Og si til ham, at De vil betale ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_intro_2045_0 | På Akershus slott den 18. oktober 1370 skrev dronning Margrete et brev til sin mann, kong Håkon 6. Magnusson. Her kan du lese brevet. | På Akershus slott den 18. oktober 1370 skreiv dronning Margrete eit brev til mannen sin, kong Håkon 6. Magnusson. Her kan du lese brevet. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2047_0 | Året er 1388, og Norge er i en politisk krise etter at kong Olav 4. dør året før. Det er ingen sønner som kan arve ham. Den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg er nærmeste arvtaker til Norges trone. Men den norske adelen vender seg i stedet mot dronning Margrete, og sammen legger de en plan. | Året er 1388, og Noreg er i ei politisk krise etter at kong Olav 4. døyr året før. Det er ingen søner som kan arve han. Den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg er næraste arvtakar til den norske trona. Men den norske adelen vender seg i staden mot dronning Margrete, og saman legg dei ein plan. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_1 | Denne stadige inngiftingen førte på slutten av 1300-tallet til at den unge Olav Håkonsson sto som eneste arving til tronen i alle de tre skandinaviske landene. Men Olav rakk aldri å bli konge i alle de tre landene før han selv døde, bare 17 år gammel. I stedet var det moren hans, den listige og politisk dyktige dronnin... | Denne stadige inngiftinga førte på slutten av 1300-talet til at den unge Olav Håkonsson stod som einaste arving til trona i alle dei tre skandinaviske landa. Men Olav rakk aldri å bli konge i alle dei tre landa før han sjølv døydde, berre 17 år gammal. I staden var det mora hans, den listige og politisk kløktige dronni... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_2 | Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene Danmark, Norge og Sverige. Unionen ble undertegnet under et møte på Kalmar slott i Sverige i 1397, der den norske, danske og svenske adelen var samlet for å være med på å utarbeide og godkjenne unionsbrevet, og for å overvære kroningen av Erik av Pommern som konge o... | Kalmarunionen var ein personalunion mellom kongerika Danmark, Noreg og Sverige. Unionen blei underteikna under eit møte på Kalmar slott i Sverige i 1397, der den norske, danske og svenske adelen var samla for å vere med på å utarbeide og godkjenne unionsbrevet, og for å oververe kroninga av Erik av Pommern som konge ov... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_3 | I middelalderen var forsyningssituasjonen svært dårlig, preget av til dels elendige veier og dårlige framkomstmidler. Spesielt om våren var veiene gjørmete og utilgjengelige, og "vårknipa" var et kjent fenomen. Det var perioden da vinterlageret av mat begynte å ta slutt, før man fikk tilgang på nye varer. Lettest var d... | I mellomalderen var forsyningssituasjonen svært dårleg, prega av til dels elendige vegar og dårlege framkomstmiddel. Spesielt om våren var vegane gjørmete og utilgjengelege, og "vårknipa" var eit kjent fenomen. Det var perioden då vinterlageret av mat begynte å ta slutt, før ein fekk tilgang på nye varer. Lettast var d... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_1 | Nyere forskning hevder at kongen ikke var i økonomisk krise. Om så er tilfelle, hvorfor satt da Norges dronning uten mat og drikke? | Nyare forsking hevdar at kongen ikkje var i økonomisk krise. Om så er tilfelle, kvifor sat då Noregs dronning utan mat og drikke? | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2045_0 | I oktober 1370 skrev Norges dronning Margrete et brev til sin mann hvor hun fortalte at hun og hennes tjenere led stor nød på mangel av mat og drikke. | I oktober 1370 skreiv Noregs dronning Margrete eit brev til mannen sin der ho fortalde at ho og tenarane hennar lei stor naud på mangel av mat og drikke. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_7 | Olavs farfar Magnus Eriksson arvet både den norske og svenske tronen i 1319. Men personalunionen førte til en del konflikter med adelen i begge landene. Da han fikk to sønner, ble det bestemt at eldstesønnen Erik skulle være arvtaker til Sverige, mens Håkon 6. fikk arve Norge da han ble myndig i 1355. Håkon 6. måtte de... | Olavs farfar Magnus Eriksson arva både den norske og svenske trona i 1319. Men personalunionen førte til ein del konfliktar med adelen i begge landa. Då han fekk to søner, blei det bestemt at eldstesonen Erik skulle vere arvtakar til Sverige, mens Håkon 6. fekk arve Noreg då han blei myndig i 1355. Håkon 6. måtte derim... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2044_4 | I tida etter svartedauden fikk man ca. hvert tiende år et nytt pestangrep som var med på å holde folketallet nede helt til ut på 1600-tallet. I 1360 fikk vi "Den store barnedauden", som særlig krevde unge ofre. I 1370–1371 kom enda ny pest, etterfulgt av to nye i 1379 og 1391–1392. | I tida etter svartedauden fekk ein om lag kvart tiande år eit nytt pestangrep som var med på å halde folketalet nede heilt til ut på 1600-talet. I 1360 fekk vi "Den store barnedauden", som særleg kravde unge offer. I 1370–1371 kom endå ein ny pest, etterfølgd av to nye i 1379 og 1391–1392. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_6 | Fordi kong Håkon styrte Vest-Sverige, kunne han også titulere seg som konge av Sverige. | Fordi kong Håkon styrte Vest-Sverige, kunne han også titulere seg som konge av Sverige. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2046_0 | Året er 1380. Akershus i Oslo er den norske kongens slott og festning. Kong Håkon 6. Magnusson er Norges konge og Margrete er hans dronning. Sammen har de sønnen Olav på 10 år. | Året er 1380. Akershus slott i Oslo er slottet og festningen til den norske kongen. Kong Håkon 6. Magnusson er konge av Noreg og Margrete er hans dronning. Saman har dei sonen Olav på 10 år. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_6 | Reflekter over hvordan din hverdag er påvirket av globalisering. Av varene du kjøper i butikken i dag, hvilke er produsert i Norge? Og hvilke er produsert andre steder i verden? | Reflekter over korleis kvardagen din er påverka av globalisering. Av varene du kjøper i butikken i dag, kva for nokre er produserte i Noreg? Og kva for nokre er produserte andre stader i verda? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_4 | Mange historikere har forsøkt å svare på hvorfor og hvordan Norge kunne gå fra å være en tilsynelatende velfungerende stat til å bli en underlegen part i en 400 år lang union. Forklaringene har vært mange og ulike, men politikken i tiden før unionen ble inngått, ser ut til å være en utløsende faktor. Ønsket om å skaffe... | Mange historikarar har prøvd å svare på kvifor og korleis Noreg kunne gå frå å vere ein tilsynelatande velfungerande stat til å bli ein underlegen part i ein 400 år lang union. Forklaringane har vore mange og ulike, men politikken i tida før unionen kom i stand, ser ut til å vere ein utløysande faktor. Ønsket om å skaf... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_4 | Men i 1387 dør plutselig Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Norge har ingen andre direkte arvtakere til den norske tronen. | Men i 1387 døyr plutseleg Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Noreg har ingen andre direkte arvtakarar til den norske trona. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_5 | Maktkampen om den norske tronen er et faktum. Etter norsk tronfølgelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er nærmeste arvtaker. Men dette er en uholdbar løsning for den norske adelen som i en årrekke har kriget for Håkon 6. mot Mecklenburgerne om makten i Sverige. Det rasles i sablene, Norge er i en ... | Maktkampen om den norske trona er eit faktum. Etter norsk tronfølgjelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er næraste arvtakar. Men dette er ikkje ei leveleg løysing for den norske adelen som i ei årrekkje har kriga for Håkon 6. mot Mecklenburgarane om makta i Sverige. Det raslar i sablane, Noreg er ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2046_3 | Olav 4. er nå konge av Norge, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hyllet som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tar også tittelen "Sann arvtaker til Sverige". | Olav 4. er no konge av Noreg, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hylla som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tek også tittelen "Sann arvtakar til Sverige". | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2047_6 | Kong Albrekt må sitte som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige helt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg hvor han dør i 1412. *Sagnet sier at kong Albrekt skal ha hånet dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukseløs». Han skal også ha sendt henne en slipesten til hennes synåler.... | Kong Albrekt må sitje som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige heilt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg der han døyr i 1412. *Segna seier at kong Albrekt skal ha håna dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukselaus». Han skal også ha sendt henne ein slipestein til synålene hen... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2047_3 | Dronning Margrete har nå en norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige. Albrekts hær på 18.000 mann har allerede forskanset seg i Falköping, og kongen funderer nå på hva han skal gjøre. Han får motsigende råd. En av de svenske adelsmennene råder ham til å unngå... | Dronning Margrete har no ein norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige. Albrekts hær på 18.000 mann har alt forskansa seg i Falköping, og kongen funderer no på kva han skal gjere. Han får motseiande råd. Ein av dei svenske adelsmennene rår han til å unngå myra... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_3 | Unionen fikk raskt sitt tyngdepunkt i Danmark, selv om partene i utgangspunktet skulle være likeverdige. Svenskene var ikke fornøyd med situasjonen, og det skjedde stadig opprør fra svensk side. Den endelige slutten på Kalmarunionen kom i 1523, da Gustav Vasa ble valgt til svensk konge. Norge brøt imidlertid ikke ut av... | Unionen fekk raskt tyngdepunktet sitt i Danmark, sjølv om partane i utgangspunktet skulle vere likeverdige. Svenskane var ikkje fornøgde med situasjonen, og det skjedde stadig opprør frå svensk side. Den endelege slutten på Kalmarunionen kom i 1523, då Gustav Vasa blei vald til svensk konge. Men Noreg braut ikkje ut av... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_meta_2052_0 | Den moderne tids globalisering begynte i 1492, da Columbus kom til Amerika. Europeernes handel med oversjøiske områder fulgte på 16- og 1700-tallet. | Globaliseringa i moderne tid begynte i 1492, då Columbus kom til Amerika. Europearane sin handel med oversjøiske område fulgte på 16- og 1700-talet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_3 | Politisk handlet ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over mer ressurser. Det rådende synet på politisk økonomi, kalt merkantilismen, forstod verdens ressurser som en gitt mengde. Et land kunne derfor bare øke sin andel ressurser ved å ta dem fra andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll o... | Politisk handla ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over meir ressursar. Det rådande synet på politisk økonomi, kalla merkantilismen, forstod ressursane i verda som ei gitt mengd. Eit land kunne derfor berre auke delen sin av ressursar ved å ta dei frå andre gjennom krig eller handel, eller få kon... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_meta_2050_0 | I 1397 gikk Norge inn i en union sammen med Sverige og Danmark. Det ble begynnelsen på en over fem hundre år lang unionstid for Norge. | I 1397 gjekk Noreg inn i ein union saman med Sverige og Danmark. Det blei byrjinga på ei over fem hundre år lang unionstid for Noreg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.