id stringlengths 13 22 | nb stringlengths 1 14.3k | nn stringlengths 1 14.4k | nb_license stringclasses 8
values | nn_license stringclasses 8
values | nb_creators listlengths 0 7 | nn_creators listlengths 0 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_2047_4 | Historien om Albrekts fall er hentet fra «Svenska familj-journalen 1866» i revidert utgave fra 2008 Slaget vid Falköping 1389 | Historia om Albrekts fall er henta frå «Svenska familj-journalen 1866» i revidert utgåve frå 2008 Slaget vid Falköping 1389 | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_intro_2052_0 | Globalisering er prosesser der land og mennesker verden over får stadig mer kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje. Europeernes handel med oversjøiske områder kom først skikkelig i gang på 1700-tallet. | Globalisering er ein prosess der land og menneske over heile kloden får stadig meir kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje. Europearane sin handel med oversjøiske område kom først skikkeleg i gang på 1700-talet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2071_3 | Sukker, kaffe, tobakk og te var blant de første forbruksvarene, altså varer som ble brukt ofte, kanskje daglig, av store deler av befolkningen. Utbredelsen varierte, men mange steder kom tobakken alt på 1600-tallet, og de andre varene kom i løpet av 1700-tallet. | Sukker, kaffi, tobakk og te var blant dei første forbruksvarene, altså varer som blei brukt ofte, kanskje dagleg, av store delar av befolkninga. Utbreiinga varierte, men mange stader kom tobakken alt på 1600-talet, og dei andre varene kom i løpet av 1700-talet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2071_0 | Særlig Sør-Amerika bidro med mange matplanter. Poteter og søtpoteter fra Sør-Amerika ble raskt tatt opp i jordbruket i Kina, og etter hvert i Europa. De kunne dyrkes i skrinnere jord, og målt i kalorier ga de større energiutbytte enn korn. Poteten ble redningen for mange familier i uår, når kornavlingene slo feil, og d... | Særleg frå Sør-Amerika kom det mange matplantar. Poteter og søtpoteter frå Sør-Amerika blei raskt tekne opp i jordbruket i Kina, og etter kvart i Europa. Dei kunne dyrkast i skrinnare jord, og målt i kaloriar gav dei større energiutbytte enn korn. Poteta blei redninga for mange familiar i uår, når kornavlingane slo fei... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2050_5 | Samtidig står vi igjen med spørsmålet om hvorfor Norge ble stående som den svakeste parten i unionen. En av forklaringene har vært at svartedauden slo hardt til i Norge, og at vi hadde liten mulighet til å stable en egen sentralmakt på beina etter «den store manndauden». Nå er det liten tvil om at pesten også herjet i ... | Samtidig står vi att med spørsmålet om kvifor Noreg blei ståande som den svakaste parten i unionen. Ei av forklaringane har vore at svartedauden slo hardt til i Noreg, og at det derfor var vanskeleg å stable ei eiga sentralmakt på beina etter «den store manndauden». No er det liten tvil om at pesten òg herja i dei to a... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2050_0 | Den tidligere omtalte borgerkrigstiden i Norge var ikke unik. Våre naboer i øst og sør opplevde også tilsvarende uroligheter og kamper om tronen omtrent på samme tid. I slike tilfeller var det ekstra viktig å skaffe seg støtte på tvers av landegrensene. Som vi har sett, var en av de vanligste måtene for konger å inngå ... | Den tidlegare omtalte borgarkrigstida i Noreg var ikkje unik. Naboane våre i aust og sør opplevde òg tilsvarande uro og kampar om trona om lag på same tid. I slike tilfelle var det ekstra viktig å skaffe seg støtte på tvers av landegrensene. Som vi har sett, var ein av dei vanlegaste måtane for kongar å inngå slike all... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2047_5 | Du finner beskrivelsen halvveis ned på siden. | Du finn skildringa halvvegs ned på sida. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_2 | Finnes det fortsatt spor etter denne tidlige koloniseringen i dag når det gjelder f.eks. språk og religion? | Finst det framleis spor etter denne tidlege koloniseringa i dag når det gjeld til dømes språk og religion? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2047_1 | Det norske riksrådet bestemmer seg nemlig for å velge dronning Margrete som Norges «mektig husfrue og rett husbond». Hun får titulere seg som Norges dronning, og samtidig blir det bestemt at arverekken fra nå av skal regnes fra henne. Hun velger sin søsterdattersønn, Erik av Pommern , som arvtaker til Norges trone. Eri... | Det norske riksrådet bestemmer seg nemleg for å velje dronning Margrete som «mektig husfrue og rett husbond» av Noreg. Ho får titulere seg som dronning av Noreg, og samtidig blir det bestemt at arverekkja frå no av skal reknast frå henne. Ho vel søsterdottersonen sin, Erik av Pommern , som arvtakar til den norske trona... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2047_0 | Dronning Margrete står nemlig ikke på helt bar bakke. Allerede en uke etter at sønnen dør, velger det danske riksrådet henne til Danmarks «Frue og husbonde». Det vil si at hun får regjerende makt i Danmark, selv om hun aldri kan titulere seg som dronning. Nå ser Margrete muligheten for å få tilbake Norge. | Dronning Margrete står nemleg ikkje på heilt bar bakke. Alt ei veke etter at sonen døyr, vel det danske riksrådet henne til Danmarks «Frue og husbonde». Det vil seie at ho får regjerande makt i Danmark, sjølv om ho aldri kan titulere seg som dronning. No ser Margrete sjansen til å få tilbake Noreg. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_meta_2070_0 | Mellom 1500-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika til Amerika. | Mellom 1500-talet og fram til tidleg på 1800-talet vart 12,5 millionar afrikanarar frakta med tvang frå Afrika til Amerika. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2050_0 | I 1905 gikk den danske prinsen Carl i land i Kristiania. Under navnet Haakon 7. ble han den første norske kongen på over 500 år. I 1397 gikk Norge inn i en union sammen med Sverige og Danmark. Det skulle vise seg å være begynnelsen på en over fem hundre år lang unionstid for Norge. | I 1905 gjekk den danske prinsen Carl i land i Kristiania. Under namnet Haakon 7. blei han den første norske kongen på over 500 år. I 1397 gjekk Noreg nemleg inn i ein union saman med Sverige og Danmark. Det skulle vise seg å vere byrjinga på ei over fem hundre år lang unionstid for Noreg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
}
] |
nbnn_article_2047_2 | Vi beveger oss ett år fram i tid til 1389, for nå begynner kong Albrekt å få problemer med adelsmennene i Sverige. De er lei av at han gir så store fordeler til Mecklenburgske menn på bekostning av den svenske adelen. Dette er riktig så heldig for dronning Margrete, for samme år går også svenskene bak kongens rygg og v... | Vi flyttar oss eitt år fram i tid til 1389, for no byrjar kong Albrekt å få problem med adelsmennene i Sverige. Dei er leie av at han gir så store fordelar til Mecklenburgske menn på kostnad av den svenske adelen. Dette er riktig så heldig for dronning Margrete, for same året går også svenskane bak kongens rygg og vel ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2052_0 | Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid, ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrels... | Arkeologar har funne spor etter handel over store landområde mange tusen år før tidsrekninga vår. Men sjølv om europearane, afrikanarane og kinserarane har bytt varer i lang tid, ligg det i omgrepet globalisering at handelen, målt både i talet på folk som deltok, og i mengda varer som veksla hender, hadde ein viss stor... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2052_5 | Særlig te, kaffe, sukker, sjokolade, krydder og porselen var viktige handelsvarer for å motivere sjøfolk og forretningsmenn til å satse liv og penger på å handle med fjerne steder. Disse varene veide lite og kunne lagres lenge, og var dermed lette å frakte. De små mengdene som ankom Europa de første hundre årene, var d... | Særleg te, kaffi, sukker, sjokolade, krydder og porselen var viktige handelsvarer for å motivere sjøfolk og forretningsmenn til å satse liv og pengar på å handle med fjerne stader. Desse varene vog lite og kunne lagrast lenge, og var med det lette å frakte. Dei små mengdene som kom til Europa dei første hundre åra, var... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2052_4 | Antallet skip som reiste langs de nye handelsrutene til Asia og Amerika, var til å begynne med få, og mengden varer de brakte tilbake, var små. Handelen tok seg først opp da utvikling i skipsbygging og navigasjon mot slutten av 1500-tallet, men særlig utover 1600- og 1700-tallet, gjorde det mulig å sende skip ut på de ... | Talet på skip som reiste langs dei nye handelsrutene til Asia og Amerika, var til å byrje med få, og mengda varer dei tok med seg tilbake, var små. Handelen tok seg først opp då utvikling i skipsbygging og navigasjon mot slutten av 1500-talet, men særleg utover 1600- og 1700-talet, gjorde det mogleg å sende skip ut på ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2025_9 | All kirkelig jord ble innlemmet i den nye statskirken. Der var kongen overhodet. Alle romersk-katolske institusjoner ble fjernet. I Norge ble det satt inn militær makt for å kvele opposisjonen mot det danske styret og mot protestantismen. Politisk sett hadde Norge sluttet å eksistere som egen stat. | All kyrkjeleg jord blei innlemma i den nye statskyrkja. Der var kongen overhovudet. Alle romersk-katolske institusjonar blei fjerna. I Noreg blei det sett inn militær makt for å kvele opposisjonen mot det danske styret og mot protestantismen. Politisk sett hadde Noreg slutta å eksistere som eigen stat. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2026_5 | På denne måten kom både høvdingen og bøndene godt ut av det gjensidige forholdet. Begge oppfylte noen plikter, mot at de fikk noe tilbake. Slik kunne begge parter oppleve en viss trygghet og forutsigbarhet i et ellers turbulent samfunn. | På denne måten kom både hovdingen og bøndene godt ut av det gjensidige forholdet. Begge oppfylte ein del plikter, mot at dei fekk noko tilbake. Slik kunne begge partar oppleve ein viss tryggleik og stabilitet i eit elles turbulent samfunn. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2025_4 | Fra 1389 til 1521 var Norge, Sverige og Danmark under samme kongemakt. Norge var den svakeste parten i fellesskapet, Danmark den sterkeste. Den danske kongen Valdemar Atterdag hadde sørget for at hans ti år gamle datter, Margrete, giftet seg med den norske tronarvingen i 1363. Med dette giftermålet ble Norge innlemmet ... | Frå 1389 til 1521 var Noreg, Sverige og Danmark under den same kongemakta. Noreg var den svakaste parten i fellesskapen, Danmark den sterkaste. Den danske kongen Valdemar Atterdag hadde sytt for at den ti år gamle dottera hans, Margrete, gifte seg med den norske tronarvingen i 1363. Med dette giftarmålet blei Noreg inn... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2032_12 | Vi kan på mange måter si at ved slutten av borgerkrigstiden hadde Norge gått fra å være et løst sammenbundet og personavhengig kongerike til å bli en stat med en godt utbygd statsadministrasjon. | Vi kan på mange måtar seie at ved slutten av borgarkrigstida hadde Noreg gått frå å vere eit laust samanbunde og personavhengig kongerike til å bli ein stat med ein godt utbygd statsadministrasjon. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2032_7 | Med bakgrunn i sin nye maktposisjon kunne også kirken blande seg inn i denne typen konflikter, ved å gi sin støtte til en av kandidatene. Ettersom kirken hadde en viktig rolle i kroningen av kongen, og ikke minst legitimeringen av kongemakten, var denne støtten viktig. | Med bakgrunn i den nye maktposisjonen sin kunne også kyrkja blande seg inn i denne typen konfliktar, ved å gi støtte til ein av kandidatane. Ettersom kyrkja hadde ei viktig rolle i kroninga av kongen, og ikkje minst legitimeringa av kongemakta, var denne støtta viktig. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_7 | Voyages. The Trans-Atlantic Slave Trade Database | Voyages. The Trans-Atlantic Slave Trade Database | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_0 | Fra Vest-Afrika ble de fraktet den om lag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningene i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Ve... | Frå Vest-Afrika vart dei frakta den om lag tre månader lange ferda til anten Karibia eller Amerika. Dette var ei av strekningane i det som vi kallar trekanthandelen, den største og mest brutale flyttinga av folk i menneskesoga. Dei andre strekningane i trekanten gjekk frå Amerika til Europa, og frå Europa til Vest-Afri... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2071_2 | Fra Asia kom teen. Dyrkingen av te ble lenge strengt kontrollert av kineserne, noe som sikret dem store inntekter fra europeerne. Tidlig på 1800-tallet lyktes det endelig europeerne å stjele en stikling av teplanten og plante te i Nord-India og på Sri Lanka. | Frå Asia kom teen. Dyrkinga av te blei lenge strengt kontrollert av kinesarane, noko som sikra dei store inntekter frå europearane. Tidleg på 1800-talet lykkast det endeleg europearane å stele ein stikling av teplanten og plante te i Nord-India og på Sri Lanka. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_0 | I praksis var europeerne derfor avhengig av allianser med lokale herskere for å klare seg i de asiatiske områdene. | I praksis var europearane derfor avhengige av alliansar med lokale herskarar for å klare seg i dei asiatiske områda. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_9 | På 1500- og 1600-tallet var stormogulenes India ansett som et mektig og rikt rike. Selv om det opprinnelig var asiatisk krydder som hadde motivert europeerne til å reise så langt, var det særlig bomull som kom til å bli den største varen fra India. Bomullstøy var lett og luftig og lot seg enkelt farge og trykke. Det va... | På 1500- og 1600-talet, då stormogulane herska i India, var landet sett på som eit mektig og rikt rike. Sjølv om det opphavleg var asiatisk krydder som hadde motivert europearane til å reise så langt, var det særleg bomull som kom til å bli den største vara frå India. Bomullstøy var lett og luftig og lét seg enkelt far... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_5 | I Karibia ble slavene solgt til plantasjeeiere, enten på øyene eller på fastlandet, og så satt til arbeid på plantasjer eller farmer som spesialiserte seg på en av de store kolonivarene sukker, kaffe eller tobakk (i Sør-Amerika var det også sjokolade). Også Danmark-Norge hadde kolonier i Karibia, tidvis kalt sukkerøyen... | I Karibia vart slavane selde til plantasjeeigarar, anten på øyene eller på fastlandet, og så sette til arbeid på plantasjar eller farmar som spesialiserte seg på ein av dei store kolonivarene sukker, kaffi eller tobakk (i Sør-Amerika var det også sjokolade). Danmark-Noreg hadde også koloniar i Karibia, tidvis kalla suk... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2070_0 | Mellom 1500-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika til Amerika. De var blitt røvet fra, eller solgt av, familiene sine til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. | Mellom 1500-talet og fram til tidleg på 1800-talet vart 12,5 millionar afrikanarar frakta med tvang frå Afrika til Amerika. Dei var vortne røva frå, eller seld av, familiane sine til europeiske slavekjøparar som lasta dei tett på skip. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2071_1 | Sukkerplanten, opprinnelig fra Midtøsten, ble tatt med til Karibia, Sør-Amerika og etter hvert også Sørøst-Asia. Der trivdes planten godt og ble en viktig inntektskilde for mange, særlig de europeiske kolonistene. Også kaffen, opprinnelig fra Etiopia, ble tatt med til nye steder, men særlig til Karibia, Sør-Amerika og ... | Sukkerplanten, opphavleg frå Midtausten, blei teken med til Karibia, Sør-Amerika og etter kvart også Søraust-Asia. Der treivst planten godt og blei ei viktig inntektskjelde for mange, særleg dei europeiske kolonistane. Også kaffien, opphavleg frå Etiopia, blei teken med til nye stader, men særleg til Karibia, Sør-Ameri... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_6 | Varene som ble produsert av slavene på plantasjene, ble så fraktet tilbake til Europa der de ble spredd i befolkningen. Desto mer slavene produserte, desto billigere ble varene. Dermed kunne også flere kjøpe dem. Men siden etterspørselen økte, trengtes det enda flere slaver for å produsere mer. Slik vokste handelen båd... | Varene som vart produserte av slavane på plantasjane, vart så frakta tilbake til Europa der dei vart spreidde i folket. Dess meir slavane produserte, dess billegare vart varene. Såleis kunne også fleire kjøpe dei. Men sidan etterspurnaden aukte, trong ein endå fleire slavar for å produsere meir. Slik vaks handelen både... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_4 | Et tredje trekk var å flytte ansvaret for innsamling av skatter bort fra lokale stormenn. I stedet ga stormogulene denne oppgaven til egne statlige embetsmenn. For å hindre at de etablerte andre lojalitetsbånd enn til stormogulen, var embetet ikke arvelig, og embetsmennene ble ofte flyttet rundt i landet. | Eit tredje trekk var å flytte ansvaret for innsamling av skattar bort frå lokale stormenn. I staden gav stormogulane denne oppgåva til eigne statlege embetsmenn. For å hindre at dei etablerte andre lojalitetsband enn til stormogulen, var embetet ikkje arveleg, og embetsmennene blei ofte flytta rundt i landet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_4 | Fra Vestkysten av Afrika ble slavene ført til Karibia. Reisen var hard. Sykdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15 og 20 % døde under overfarten. Dødsraten blant sjøfolkene var nesten den samme som for slavene på dette strekket. Dette blant annet fordi sykdommer smittet lett på en båt, og de europeiske sjø... | Frå vestkysten av Afrika vart slavane førte til Karibia. Reisa var hard. Sjukdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15 og 20 % døydde på overfarten. Dødsraten mellom sjøfolka var om lag den same som for slavane på dette strekket. Dette mellom anna på grunn av at sjukdommar smitta lett på ein båt, og dei euro... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_1 | Trekanthandelen var et handelsmønster som utviklet seg på grunn av europeernes stadige etterspørsel etter sukker, tobakk og kaffe. For å tjene penger på etterspørselen satte man i gang produksjon av råvarer i plantasjer i Karibia og Amerika, der de vokste godt. Plantasjedrift sørget for effektiv og spesialisert produks... | Trekanthandelen var eit handelsmønster som utvikla seg på grunn av europearane sin stadige etterspurnad etter sukker, tobakk og kaffi. For å tene pengar på etterspurnaden sette ein i gang produksjon av råvarer i plantasjar i Karibia og Amerika, der råvarene vaks godt. Plantasjedrift sørgde for effektiv og spesialisert ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_8 | Når så lokale stormenn eller grupper ikke bare lyktes i lokal, men også i regional motstand, falt stormogulenes rike fra hverandre. Oppløsningen skjedde i løpet av de siste tiårene av 1600-tallet og utover 1700-tallet. | Når så lokale stormenn eller grupper ikkje berre lykkast i lokal, men òg i regional motstand, fall riket til stormogulane frå kvarandre. Oppløysinga skjedde i løpet av dei siste tiåra av 1600-talet og utover 1700-talet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_4 | Som i Europa skjedde det også økonomiske og sosiale endringer i denne perioden. Blant endringene var at stadig større deler av befolkningen gikk fra primært å være bønder som dyrket jorda for å være selvforsynte, til å bli produsenter av handelsvarer. Slik økte antallet som produserte varer for markedet, og det ble ogs... | Som i Europa skjedde det òg økonomiske og sosiale endringar i denne perioden. Blant endringane var at stadig større delar av befolkninga gjekk frå primært å vere bønder som dyrka jorda for å vere sjølvforsynte, til å bli produsentar av handelsvarer. Slik blei det fleire og fleire som produserte varer for marknaden, og ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_7 | Det hadde alltid vært store sosiale forskjeller i India, men mye tyder på at ulikhetene økte ytterligere i denne perioden. Samtidig la kastesystemet og den familiedrevne organiseringen av håndverket hindringer i veien for mobiliteten i samfunnet, både oppover, til større rikdom, og sideveis, til andre yrker. | Det hadde alltid vore store sosiale forskjellar i India, men mykje tyder på at ulikskapane auka endå meir i denne perioden. Samtidig la kastesystemet og den familiedrivne organiseringa av handverket hindringar i vegen for mobiliteten i samfunnet, både oppover, til større rikdom, og sidevegs, til andre yrke. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2071_0 | Fra de første oversjøiske oppdagelsene gikk det ikke lang tid før kontinentene var knyttet sammen i nettverk av handel og annen kontakt | Frå dei første oversjøiske oppdagingane gjekk det ikkje lang tid før kontinenta var knytte saman i nettverk av handel og annan kontakt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_2 | Slavene kom fra hele Afrika. Det var oftest afrikanere som røvet dem, og som så solgte dem til europeiske slavehandlere som holdt til i fort og handelsstasjoner langs vestkysten av Afrika. Europeerne betalte for slavene med varer de hadde med fra Europa, deriblant tekstiler, sprit, våpen og krutt. | Slavane kom frå heile Afrika. Det var oftast afrikanarane som røva dei, og som så selde dei til europeiske slavehandlarar som heldt til i fort og handelsstasjonar langs vestkysten av Afrika. Europearane betalte for slavane med varer dei hadde med frå Europa, mellom anna tekstil, sprit, våpen og krut. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2070_8 | Historiske skipsanløpslister | Historiske skipsanløpslister | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_8 | Da europeerne kom til den kinesiske kysten, ble de ikke ansett som noen trussel. Dels var myndighetene, som nevnt tidligere, ikke så interessert i kysten, og dels var det så få europeere som kom, at de ikke gjorde særlig inntrykk. | Då europearane kom til den kinesiske kysten, blei dei ikkje oppfatta som nokon trussel. Dels var styresmaktene, som nemnt tidlegare, ikkje så interesserte i kysten, og dels var det så få europearar som kom, at dei ikkje gjorde særleg inntrykk. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_1 | Løsningene som ble valgt i de to eurasiske regionene, var likevel til dels forskjellige. Der vesteuropeerne løste befolkningsveksten gjennom handel og kolonisering av nye områder, løste kineserne den ved å øke arbeidsinnsatsen som ble lagt ned i jordbruket, men også i annen produksjon. | Løysingane som blei valde i dei to eurasiske regionane, var likevel til dels ulike. Der vesteuropearane løyste folkeveksten gjennom handel og kolonisering av nye område, løyste kinesarane han ved å auke arbeidsinnsatsen som blei lagd ned i jordbruket, men òg i annan produksjon. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2071_0 | Fra de første oversjøiske oppdagelsene gikk det ikke lang tid før kontinentene var knyttet sammen i nettverk av handel og annen kontakt. Blant de mange konsekvensene av denne kontakten var utveksling av planter, mange av dem matplanter. | Frå dei første oversjøiske oppdagingane gjekk det ikkje lang tid før kontinenta var knytte saman i nettverk av handel og annan kontakt. Blant dei mange konsekvensane av denne kontakten var utveksling av plantar, mange av dei matplantar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_3 | De indiske herskerne på 1500- og 1600-tallet ble kalt stormoguler. Gjennom kriger hadde de samlet riket, og for å holde det sammen gjorde de flere lure trekk. Det ene var å reformere skattesystemet slik at det ble mer forutsigbart. Et annet trekk var å tolerere mange religioner. Stormogulene selv fulgte islam, mens de ... | Dei indiske herskarane på 1500- og 1600-talet blei kalla stormogular. Gjennom krigar hadde dei samla riket, og for å halde det saman gjorde dei fleire lure trekk. Det eine var å reformere skattesystemet slik at det blei meir føreseieleg. Eit anna trekk var å tolerere mange religionar. Stormogulane sjølve følgde islam, ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2073_10 | I Kina var europeerne ute etter silke, lakkerte møbler, porselen og særlig te. Gjennom 1700-tallet økte tehandelen fra 1 million kilo i 1720 til 5 millioner kilo omkring 1750 og 12 millioner kilo på slutten av århundret. I bytte tok kineserne først og fremst sølv som betaling. De var stort sett uinteressert i andre eur... | I Kina var europearane ute etter silke, lakkerte møblar, porselen og særleg te. Gjennom 1700-talet auka tehandelen frå 1 million kilo i 1720 til 5 millionar kilo omkring 1750 og 12 millionar kilo på slutten av hundreåret. I byte tok kinesarane først og fremst sølv som betaling. Dei var stort sett uinteresserte i andre ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_2 | De nordindiske slettene i Hindustan var blitt samlet til ett rike på 1500-tallet. Riket fortsatte å utvide seg, og på 1600-tallet dekket det mesteparten av den indiske halvøya. På 1700-tallet ble riket splittet. Da europeerne begynte å blande seg inn i de politiske forholdene på dette kontinentet utover på 1700-tallet,... | Dei nordindiske slettene i Hindustan var blitt samla til eitt rike på 1500-talet. Riket heldt fram med å utvide seg, og på 1600-talet dekte det mesteparten av den indiske halvøya. På 1700-talet blei riket splitta. Då europearane tok til å blande seg inn i dei politiske forholda på dette kontinentet utover på 1700-talet... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2073_2 | I praksis tok dette form av at de vesteuropeiske landene gjennom handel, særlig med Russland, skaffet seg nødvendige ekstra matforsyninger. Utover 1700-tallet flyttet også overskuddsbefolkningen, særlig i Storbritannia, over havet til Nord-Amerika, som ble kolonisert på denne tiden. I Kina var altså løsningen i stedet ... | I praksis tok dette form av at dei vesteuropeiske landa gjennom handel, særleg med Russland, skaffa seg nødvendige ekstra matforsyningar. Utover 1700-talet flytta også overskotsbefolkninga, særleg i Storbritannia, over havet til Nord-Amerika, som blei kolonisert på denne tida. I Kina var altså løysinga i staden å inten... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2072_0 | India var viktig for krydder, men også spesielt tøy som bomull og råsilke. Europeerne var avhengig av allianser med stormogulene. | India var viktig for krydder, men også spesielt tøy som bomull og råsilke. Europearane var avhengige av alliansar med stormogulane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_5 | Ming-dynastiet ble avløst av Qing-dynastiet (1644–1912). Tross noe motstand mot det nye dynastiet, særlig i de sørlige delene av Kina, ble Qing-keiserne etter hvert akseptert. Under dem kom Kina til å nå sin største utstrekning, på hele 11,5 millioner km2 (i dag er Kina 9,6 millioner km2). Særlig kunst og litteratur ha... | Ming-dynastiet blei avløyst av Qing-dynastiet (1644–1912). Trass noko motstand mot det nye dynastiet, særleg i dei sørlege delane av Kina, blei Qing-keisarane etter kvart aksepterte. Under dei kom Kina til å nå si største utstrekning, på heile 11,5 millionar km2 (i dag er Kina 9,6 millionar km2). Særleg kunst og litter... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_3 | Det var Ming-dynastiet (1368–1644) som styrte i Kina da europeerne kom sjøveien på 1500-tallet. Tross noen uroligheter med mongoler i nord og sjørøvere i sør er Ming-dynastiet kjent som en relativt rolig periode, med generelt gode tider for Kina. | Det var Ming-dynastiet (1368–1644) som styrte i Kina då europearane kom sjøvegen på 1500-talet. Trass i nokre samanstøytar med mongolar i nord og sjørøvarar i sør er Ming-dynastiet kjent som ein relativt roleg periode, med generelt gode tider for Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_7 | De kinesiske keiserne under Ming og Qing var lite interessert i oversjøisk handel. Gjennom de kinesiske dynastienes historie hadde makten alltid ligget i å kontrollere innlandet, aldri kysten. Selv om det naturligvis var kinesere som både bodde og handlet langs kysten, fikk denne delen av Kina generelt lite oppmerksomh... | Dei kinesiske keisarane under Ming og Qing var lite interesserte i oversjøisk handel. Gjennom historia til dei kinesiske dynastia hadde makta alltid lege i å kontrollere innlandet, aldri kysten. Sjølv om det sjølvsagt var kinesarar som både budde og handla langs kysten, fekk denne delen av Kina generelt lite merksemd. ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2074_0 | Vi mangler gode kilder for å si noe sikkert om størrelsen på Amerikas befolkning, men den blir anslått til å ha vært mellom 30 og 60 millioner da Columbus kom til kontinentet omkring 1500. I løpet av kort tid var flere millioner av dem døde. De beste kildene vi har, gjelder Mexico. Der ble det registrert 17 millioner u... | Vi manglar gode kjelder for å seie noko sikkert om kor mange som budde i Amerika, men ein reknar med folketalet må ha vore mellom 30 og 60 millionar då Columbus kom til kontinentet omkring 1500. I løpet av kort tid var fleire millionar av dei døde. Dei beste kjeldene vi har, gjeld Mexico. Der blei det registrert 17 mil... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2072_0 | Portugiserne var de første som fant sjøveien til Asia, men de andre europeiske landene fulgte raskt etter. I Asia møtte europeerne sterke, etablerte stater og riker. Selv om europeerne hadde overlegen militærkraft til sjøs, var de få i antall. | Portugisarane var dei første som fann sjøvegen til Asia, men dei andre europeiske landa følgde raskt etter. I Asia møtte europearane sterke, etablerte statar og rike. Sjølv om europearane hadde overlegen militærkraft til sjøs, var det ganske få av dei. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_6 | Stormogulenes rike nådde sin største utstrekning omtrent midt på 1600-tallet. Årsakene til oppsplittingen som fulgte, er flere, men kildene forteller ikke så mye. Det er likevel klart at skattebyrdene var blitt store. Med økt befolkning, men ikke større jordressurser, ble presset for stort. Mange flyttet til byene, men... | Riket til stormogulane hadde si største utstrekning om lag midt på 1600-talet. Årsakene til oppsplittinga som følgde, er fleire, men kjeldene fortel ikkje så mykje. Det er likevel klart at skattebyrdene var blitt store. Med aukande befolkning, men ikkje større jordressursar, blei presset for stort. Mange flytta til bya... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_1 | Det var særlig to store riker europeerne møtte: stormogulene i India og Ming- og Qing-dynastiene i Kina. | Det var særleg to store rike europearane møtte: stormogulane i India og Ming- og Qing-dynastia i Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_5 | Lenger nord, i New England, kom det nybyggere som hadde rømt fra Europa på grunn av religiøs forfølgelse. De første var kalvinister, en sekt som besto av konservative protestanter. De kom med skipet «Mayflower» i 1620 og blir i USA omtalt som pilegrimsfedrene. | Lenger nord, i New England, kom det nybyggjarar som hadde rømt frå Europa på grunn av religiøs forfølging. Dei første var kalvinistar, ei sekt som bestod av konservative protestantar. Dei kom med skipet «Mayflower» i 1620 og blir i USA omtalt som pilegrimsfedrane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2074_0 | Det var på det amerikanske kontinentet at europeernes erobringer fikk størst, og mest umiddelbare, konsekvenser. Møtet mellom Europa og de amerikanske samfunnene resulterte i utsletting av store deler av kontinentets befolkning. | Det var på det amerikanske kontinentet at europearane sine erobringar fekk størst, og mest direkte, konsekvensar. Møtet mellom Europa og dei amerikanske samfunna resulterte i utsletting av store delar av befolkninga på kontinentet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2072_5 | Gjennom stormogulenes periode var det stadige forsøk på opprør. Det var gjerne lokale stormenn eller regioner som forsøkte å løsrive seg. Gjennom 1500- og mye av 1600-tallet klarte stormogulene å kontrollere opprørene, enten ved å slå dem ned militært, men også ved å gjøre lederne av opprørene til en del av statsappara... | Gjennom perioden då stormogulane rådde, var det stadige forsøk på opprør. Det var gjerne lokale stormenn eller regionar som prøvde å lausrive seg. Gjennom 1500- og mykje av 1600-talet greidde stormogulane å kontrollere opprøra, anten ved å slå dei ned militært, men òg ved å gjere leiarane av opprøra til ein del av stat... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_11 | En tredje vare som kineserne ville kjøpe fra europeerne på slutten av 1700-tallet, var opium. Opiumen ble hentet fra britenes kolonier i India, og fordi den var forbudt i Kina, ble den smuglet inn i landet ved hjelp av korrupte kinesiske handelsfolk og embetsmenn. Opiumshandelen brakte stor fortjeneste til alle som var... | Ei tredje vare som kinesarane ville kjøpe frå europearane på slutten av 1700-talet, var opium. Opiumen blei henta frå dei britiske koloniane i India, og fordi han var forboden i Kina, blei han smugla inn i landet ved hjelp av korrupte kinesiske handelsfolk og embetsmenn. Opiumshandelen gav stor forteneste til alle som ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2073_6 | Samtidig fortsatte de økonomiske og sosiale endringene som begynte under Ming-dynastiet. Som i Europa førte endringene også til byvekst. I Kina var det ikke de store byene som fungerte som administrative sentre, som vokste. I stedet vokste det fram mange små byer som lå rundt markedsplasser. I disse byene solgte bønden... | Samtidig heldt dei økonomiske og sosiale endringane som begynte under Ming-dynastiet, fram. Som i Europa førte endringane òg til byvekst. I Kina var det ikkje dei store byane som fungerte som administrative senter, som voks. I staden voks det fram mange små byar som låg rundt marknadsplassar. I desse byane selde bønden... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2071_4 | Også andre varer krysset havene. Flere planter ble tatt med til andre kontinenter, andre varer ble populære handelsvarer. Tomater var ikke kjent utenfor Sør-Amerika før europeerne kom dit, det samme gjelder sjokolade og mais. Mange asiatiske krydderarter hadde vært kjent også før de oversjøiske oppdagelsene, men da i s... | Også andre varer kryssa hava. Fleire plantar blei tekne med til andre kontinent, andre varer blei populære handelsvarer. Tomatar var ikkje kjende utanfor Sør-Amerika før europearane kom dit, det same gjeld sjokolade og mais. Mange asiatiske krydderartar hadde vore kjende også før dei oversjøiske oppdagingane, men då i ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2074_3 | For de europeiske landene var samtidig Amerika en ressurs. Ikke bare kom det etter hvert mye varer derfra, men det ble også et sted man kunne sende deler av den voksende europeiske befolkningen til. Siden de nye koloniene lenge var avhengig av forsyninger fra moderlandene, ble de også viktige markeder for vareproduksjo... | For dei europeiske landa var samtidig Amerika ein ressurs. Ikkje berre kom det etter kvart mykje varer derifrå, men det blei òg ein stad ein kunne sende delar av den veksande europeiske befolkninga til. Sidan dei nye koloniane lenge var avhengige av forsyningar frå moderlanda, blei dei òg viktige marknader for vareprod... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_2 | For de første bosetterne i Virginia gikk det dårlig. Mange var adelsmenn og folk fra overklassen og hadde lite erfaring med å klare seg som nybyggere. De var vant til å kjøpe det de trengte, i de velutviklede byene i England. Den første vinteren viste seg å være hard, og urfolkene var lite vennlige til nykommerne. Av 5... | For dei første busetjarane i Virginia gjekk det dårleg. Mange var adelsmenn og folk frå overklassen og hadde lite erfaring med å greie seg som nybyggjarar. Dei var vane med å kjøpe det dei trong, i dei velutvikla byane i England. Den første vinteren viste seg å vere hard, og urfolka var lite vennlege ovanfor nykommeran... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2074_2 | Den store dødeligheten fikk også store konsekvenser for for de ulike urfolkssamfunnene. Sykdommene rammet både fattig og rik, mektige og slaver. Slik forsvant også hele samfunn. Landsbyer ble forlatt fordi det ikke lenger var nok folk til å dyrke jorda. Europeerne møtte derfor liten eller ingen motstand, og de måtte i ... | Dei høge dødstala fekk òg store konsekvensar for urfolkssamfunna. Sjukdommane ramma både fattig og rik, mektige og slavar. Slik forsvann også heile samfunn. Landsbyar blei fråflytta fordi det ikkje lenger var nok folk til å dyrke jorda. Europearane møtte derfor liten eller ingen motstand, og dei måtte i praksis byggje ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_10 | Urfolkene gjorde flere forsøk på å kjempe mot europeerne. Men i møtet med overlegen våpenkraft, og fordi det også var mange ulike stammer som allierte seg med europeerne, ble det likevel aldri noen samlet motstand. Slik mistet urbefolkningen over tid landet sitt til de europeiske nybyggerne. | Urfolka gjorde fleire forsøk på å kjempe mot europearane. Men i møtet med overlegen våpenkraft, og fordi det òg var mange stammar som allierte seg med europearane, blei det likevel aldri nokon samla motstand. Slik miste urbefolkninga over tid landet sitt til dei europeiske nybyggjarane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_9 | Urbefolkningen som bodde i Nord-Amerika, ble presset bort fra sine områder. De fleste urfolkssamfunnene var mobile jordbrukssamfunn. Det vil si at de dyrket jord, men når jorda var utarmet, flyttet de videre. Urfolkssamfunnet besto av mange mindre samfunn, som alene hadde vansker med å stå imot europeerne. | Urbefolkninga som budde i Nord-Amerika, blei pressa bort frå sine område. Dei fleste urfolkssamfunna var mobile jordbrukssamfunn. Det vil seie at dei dyrka jord, men når jorda var utarma, flytta dei vidare. Urbefolkninga var samansett av mange mindre samfunn, som åleine hadde vanskar med å stå imot europearane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2076_1 | I løpet av de første tiårene på 1500-tallet ble det klart at spanjolene i stor grad kom til å bosette seg i Sør-Amerika. I denne fasen var det mange som begynte med gruvedrift for å hente opp mer sølv og gull. Urbefolkningen ble da brukt som slaver. Den spanske kongemakten ville etter hvert styrke sin posisjon, blant a... | I løpet av dei første tiåra på 1500-talet blei det klart at spanjolane i stor grad kom til å busette seg i Sør-Amerika. I denne fasen var det mange som starta med gruvedrift for å hente opp meir sølv og gull. Urbefolkninga blei då brukte som slavar. Den spanske kongemakta ville etter kvart styrkje sin eigen posisjon, m... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2071_5 | Til og med dyr krysset grensene. Kalkunen kom til Europa og ble ganske raskt en populær matrett. Samtidig tok europeerne med seg kyr, geiter og hester til Amerika. Der spredte de seg raskt, og beitingen kom til å sette et tydelig preg på landskapet på det nyoppdagede kontinentet. Samtidig var indianerne raske til å ta ... | Også dyr kryssa grensene. Kalkunen kom til Europa og blei raskt ein populær matrett. Samtidig tok europearane med seg kyr, geiter og hestar til Amerika. Der spreidde dei seg raskt, og beitinga kom til å setje eit tydeleg preg på landskapet på det nyoppdaga kontinentet. Samtidig var indianarane raske til å ta i bruk hes... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2076_3 | Mot slutten av 1500-tallet ble spanjolene mer opptatt av jordbruk. De lettest tilgjengelige gull- og sølvforekomstene var nå hentet opp. For de fleste spanjoler som kom til Sør-Amerika, var det enklere å se seg om etter noe annet å leve av, og da ble altså løsningen jordbruk. Siden den opprinnelige befolkningen da var ... | Mot slutten av 1500-talet blei spanjolane meir opptekne av jordbruk. Dei lettast tilgjengelege gull- og sølvførekomstane var no henta opp. For dei fleste spanjolar som kom til Sør-Amerika, var det enklare å sjå seg om etter noko anna å leve av, og då blei altså løysinga jordbruk. Sidan den opphavlege befolkninga då var... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_6 | Der bosetterne i sør i stor grad var menn og lykkejegere med lite samhold, var bosetterne i nord gjerne familier som var bundet sammen i små samfunn gjennom felles tro. Mange så på det nye kontinentet som en mulighet til å bygge et Guds rike på jord. Selv om mange hadde edle idealer, ble møtet med kalde og harde vintre... | Der busetjarane i sør i stor grad var menn og lykkejegerar med lite samhald, var busetjarane i nord gjerne familiar som var bundne saman i små samfunn gjennom felles tru. Mange såg på det nye kontinentet som ein sjanse til å byggje eit Guds rike på jord. Sjølv om mange hadde edle ideal, blei møtet med kalde og harde vi... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_7 | Bosetterne i nord klarte etter hvert å bli noe mer selvforsynte, men satte aldri i gang med noe plantasjesystem, slik som i sør. Blant de viktigste varene som nybyggerne i nord solgte tilbake til Europa, var pelsverk og skinnvarer. | Busetjarane i nord greidde etter kvart å bli noko meir sjølvforsynte, men sette aldri i gang med noko plantasjesystem, slik som i sør. Blant dei viktigaste varene som nybyggjarane i nord selde tilbake til Europa, var pelsverk og skinnvarer. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2073_0 | Også i Kina møtte europeerne en sterk og etablert stat, som på alle måter kunne måle seg med deres egne stater. På flere områder ble Kina også sett på som overlegen. | Også i Kina møtte europearane ein sterk og etablert stat, som på alle måtar kunne måle seg med deira eigne statar. På fleire område blei Kina òg oppfatta som overlegen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2076_0 | I Sør-Amerika var det spanjolene som dominerte. Raskt etter at Columbus kom til Sør-Amerika, begynte spanjoler å søke lykken på det nye kontinentet. De første tiårene drev de regelrett plyndring. | I Sør-Amerika var det spanjolane som dominerte. Raskt etter at Columbus kom til Sør-Amerika, begynte spanjolar å søkje lykka på det nye kontinentet. Dei første tiåra dreiv dei regelrett plyndring. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2075_0 | Engelskmennene hadde lenge sett med misunnelse på spanjolenes kolonier i Sør-Amerika. Etter freden med spanjolene i 1605 kunne engelskmennene konsentrere seg om ambisjonene sine i Nord-Amerika. | Engelskmennene hadde lenge sett med misunning på spanjolane sine koloniar i Sør-Amerika. Etter freden med spanjolane i 1605 kunne engelskmennene konsentrere seg om ambisjonane sine i Nord-Amerika | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2029_6 | I Norge var det slik at alle frie menn hadde rett og plikt til å møte på tinget. Tinget var stedet der de møttes for å løse konflikter, drøfte lovene og forvalte lokalsamfunnet. Tingordningen førte til at mange fikk innflytelse i styre og stell i de ulike bygdene. Siden det var slik at høvdinger og småkonger ikke kunne... | I Noreg var det slik at alle frie menn hadde rett og plikt til å møte på tinget. Tinget var staden der dei møttest for å løyse konfliktar, drøfte lovene og forvalte lokalsamfunnet. Tingordninga førte til at mange fekk innverknad i styre og stell i dei ulike bygdene. Sidan det var slik at hovdingar og småkongar ikkje ku... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_3 | Skipene som gikk til Østen, fraktet varer og penger som skulle brukes til å lønne funksjonærer, matroser og soldater som var tilsluttet kompaniet på de ulike stasjonene i De østindiske øyer (Ostindia). En del av lasten var vareprøver som ble kopiert og produsert før de ble fraktet tilbake til det europeiske markedet. O... | Skipa som gjekk til Austen, frakta varer og pengar som skulle brukast til å lønne funksjonærar, matrosar og soldatar som var tilslutta kompaniet på dei ulike stasjonane i Dei austindiske øyene (Ostindia). Ein del av lasta var vareprøver som vart kopierte og produserte før dei vart frakta tilbake til den europeiske mark... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2073_0 | Vest-Europa og Kina hadde mange fellestrekk. De lå på hver sin side av det eurasiske kontinentet. Det gjorde at de til dels hadde noen av de samme klimatiske forutsetningene. Begge opplevde også den samme kraftige befolkningsveksten etter svartedauden og fram mot 1800-tallet, og dermed en del av de samme utfordringene. | Vest-Europa og Kina hadde mange fellestrekk. Dei låg på kvar si side av det eurasiske kontinentet. Det gjorde at dei til dels hadde nokre av dei same klimatiske føresetnadene. Begge opplevde òg den same kraftige folkeveksten etter svartedauden og fram mot 1800-talet, og dermed ein del av dei same utfordringane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2077_0 | Se en undervisningsfilm om Akerendam-forliset utenfor Sunnmøre. Filmen handler også om bakgrunnen for forliset. | Sjå ein undervisningsfilm om Akerendam-forliset utanfor Sunnmøre. Filmen handlar òg om bakgrunnen for forliset. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2077_0 | Her finner du en undervisningsfilm om hvordan det var da Nederland var en handelsstormakt. Dette er også den spennende historien om hva som skjedde da det nederlandske skipet Akerendam forliste utenfor Sunnmøre i 1725. | Her finn du ein undervisningsfilm om korleis det var då Nederland var ei handelsstormakt. Dette er òg den spennande historia om kva som skjedde då det nederlandske skipet Akerendam forliste utanfor Sunnmøre i 1725. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2078_1 | På 1600- og utover på 1700-tallet var Nederland ledende innen handel, sjøfart, bank- og militærvesen. Nederland var også det fremste vitenskapelige senteret i Europa. I motsetning til i de fleste land i Europa, var det religionsfrihet i Nederland. | På 1600- og utover på 1700-talet var Nederland leiande innan handel, sjøfart, bank- og militærvesen. Nederland var også det fremste vitskapelege senteret i Europa. I motsetnad til i dei fleste landa i Europa var det religionsfridom i Nederland. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2076_2 | Samtidig ble det klart, gjennom rapporter fra spanske prester, at det skjedde en humanitær katastrofe i Sør-Amerika. Det ble gjort forsøk på å beskytte urfolk mot den groveste utbyttingen, blant annet ved å samle dem i egne landsbyer og sette dem til arbeid – uten at det i praksis var til særlig hjelp i møtet med spans... | Samtidig blei det klart, gjennom rapportar frå spanske prestar, at det skjedde ein humanitær katastrofe i Sør-Amerika. Det blei gjort forsøk på å verne urfolka mot den grovaste utbyttinga, mellom anna ved å samle dei i eigne landsbyar og setje dei til arbeid – utan at det i praksis var til særleg hjelp i møtet med span... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2076_0 | Plyndringen ble ledet av conquistadorene og deres soldater. Ved å betale den spanske kongen om lag 1/5 av alt gull og sølv de kom over, fikk de beholde resten av verdiene de ranet til seg. | Plyndringa blei leidd av conquistadorane og soldatane deira. Ved å betale den spanske kongen om lag 1/5 av alt gull og sølv dei kom over, fekk dei behalde resten av verdiane dei rana til seg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_meta_2073_0 | Også i Kina møtte europeerne en sterk og etablert stat, som på alle måter kunne måle seg med deres egne stater. | Også i Kina møtte europearane ein sterk og etablert stat, som på alle måtar kunne måle seg med deira eigne statar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2046_0 | Dronning Margrete er en kløktig politiker. Da hennes far, den danske kong Valdemar Atterdag, døde i 1374, var det egentlig Olavs fetter som var utpekt som arvtaker til den danske tronen. Men Margrete hadde andre planer og klarte å få de danske stormennene på sin side. Samtidig fikk hun de tyske sjøbyene, som hadde ved ... | Dronning Margrete er ein kløktig politikar. Då far hennar, den danske kong Valdemar Atterdag, døydde i 1374, var det eigentleg fetteren til Olav som var peika ut som arvtakar til den danske trona. Men Margrete hadde andre planar og greidde å få dei danske stormennene på si side. Samtidig fekk ho dei tyske sjøbyane, som... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2073_9 | De kinesiske myndighetene hadde valgt ut et mindre antall havner som hadde tillatelse til å drive oversjøisk handel, det vil si handel med land som Japan, Filippinene og landene i Sør-Asia. De europeiske landene falt inn i dette mønsteret. Europeerne fikk påbud om bare å handle i den kinesiske havnebyen Kanton. På slut... | Dei kinesiske styresmaktene hadde valt ut nokre få hamner som hadde løyve til å drive oversjøisk handel, det vil seie handel med land som Japan, Filippinane og landa i Sør-Asia. Dei europeiske landa fall inn i dette mønsteret. Europearane fekk påbod om berre å handle i den kinesiske hamnebyen Kanton. På slutten av 1700... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2078_6 | Skipet forliste utenfor Runde på Sunnmøre. Ingen var vitne til ulykken. Beboerne på Runde fant vrakrester i fjæra om morgenen den 8. mars 1725. Ikke langt unna skulle det samtidig holdes vårting, og amtmann Erik Must fikk derfor raskt melding om forliset. Det ble organisert bergingsarbeid, og en offentlig auksjon ble h... | Skipet forliste utanfor Runde på Sunnmøre. Ingen var vitne til ulykka. Dei som budde på Runde, fann vrakrestar i fjøra om morgonen den 8. mars 1725. Ikkje langt unna skulle det samtidig vere vårting, og amtmann Erik Must fekk difor raskt melding om forliset. Det vart organisert bergingsarbeid, og ein offentleg auksjon ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_4 | De som gjorde det praktiske arbeidet på tobakksplantasjene i Virginia, var til å begynne med engelskmenn som i bytte mot billett for reisen over havet forpliktet seg til noen år med arbeid. Andre var straffanger, sendt til Amerika for å arbeide i stedet for å sone dommene sine i engelske fengsler. Verken straffangene e... | Dei som gjorde det praktiske arbeidet på tobakksplantasjane i Virginia, var til å begynne med engelskmenn som i byte mot billett for reisa over havet forplikta seg til nokre år med arbeid. Andre var straffangar, sende til Amerika for å arbeide i staden for å sone dommane sine i engelske fengsel. Korkje straffangane ell... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2078_8 | ... Ole Olsen Hoxholmen fortalte retten at han på Maria bebudelsesdag forleden år, da det var godt vær, etterså området der omkring og fant at på førnevnte sted og grunder, lå ved Bonden en stor del nakne og døde mennesker som alle var istykkerslåtte, han så også en stor del gods samme sted på samme grunn ... | ... Ole Olsen Hoxholmen fortalde retten at han på Maria Bodskapsdag førre året, då det var godt vêr, ettersåg området der omkring og fann at det på førnemnde stad og grunner, låg ved Bonden ein stor del nakne og daude menneske som alle var slegne sund, han såg også ein stor del gods same stad på same grunn ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_meta_2075_0 | Etter freden med spanjolene i 1605 kunne engelskmennene konsentrere seg om ambisjonene sine i Nord-Amerika. | Etter freden med spanjolane i 1605 kunne engelskmennene konsentrere seg om ambisjonane sine i Nord-Amerika. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2074_1 | Årsaken til den høye dødeligheten var at europeerne brakte med seg sykdommer som urbefolkningen ikke hadde noen motstandskraft mot. Forfedrene til urfolkene hadde krysset over til kontinentet mange tusen år tidligere, og siden hadde de vært isolert. I Europa, og over hele det eurasiske kontinentet, var folk blitt utsat... | Årsaka til dei høge dødstala var at europearane førte med seg sjukdommar som urbefolkninga ikkje hadde noka motstandskraft mot. Forfedrane til urfolka hadde kryssa over til kontinentet mange tusen år tidlegare, og sidan hadde dei vore isolerte. I Europa, og over heile det eurasiske kontinentet, var folk blitt utsette f... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2076_4 | Mye av jordbruket i Sør-Amerika var basert på kvegdrift. Dyrene ble slaktet og brukt til mat i koloniene, mens skinnet ble solgt som hud eller lær til Europa. Der ble det brukt til alt fra møbler til klær, emballasje og tauverk. Også sukkerproduksjon bredte om seg. Sukker stammer opprinnelig fra Midtøsten, men spanjole... | Mykje av jordbruket i Sør-Amerika var basert på kvegdrift. Dyra blei slakta og brukte til mat i koloniane, medan skinnet blei selt som hud eller lêr til Europa. Der blei det brukt til alt frå møblar til klede, emballasje og tauverk. Også sukkerproduksjon breidde om seg. Sukker stammar opphavleg frå Midtausten, men span... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2075_1 | De første som dro over, var lykkejegere og eventyrere. De dro først og fremst til det som i dag utgjør staten Virginia, i regi av det private selskapet Virginia Company. Selskapet hadde fått privilegium fra den engelske kong Jakob 1. til å slå seg ned der. Kongen så helt bort fra urfolkene som holdt til i området. | Dei første som drog over, var lykkejegerar og eventyrarar. Dei drog først og fremst til det som i dag utgjer staten Virginia, i regi av det private selskapet Virginia Company. Selskapet hadde fått privilegium frå den engelske kong Jakob 1. til å slå seg ned der. Kongen såg heilt bort frå urfolka som heldt til i området... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_intro_2084_0 | Hvilke konsekvenser fikk den oversjøiske ekspansjonen for forholdet mellom europeere og innbyggerne på de ulike kontinentene? | Kva konsekvensar fekk den oversjøiske ekspansjonen for forholdet mellom europearar og innbyggarane på dei ulike kontinenta? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_meta_2084_0 | Gjør rede for når og hvor de europeiske statene gjorde sine oversjøiske oppdagelser. | Gjer greie for når og kvar dei europeiske statane gjorde dei oversjøiske oppdagingane sine. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2089_3 | Fisk var en viktig eksportnæring allerede på 1100- og 1200-tallet. Fra 12–1300-tallet tok over tørrfiskhandelen på Nord-Norge. Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutt... | Fisk var ei viktig eksportnæring allereie på 1100- og 1200-talet. Frå 12–1300-talet tok over tørrfiskhandelen på Nord-Norge. Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserverast for å tole den lange reisa til marknadene utanlands. Salting og tørking var den vanlege konserveringsmåten på 1500- og 1600-talet. Mot slutten... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_7 | VOCs konsul i Bergen, Niels Sandessen Weinwech, fikk også beskjed om forliset. En konsul er en person som skal representere interessene til innbyggere og interesser til fremmede land. Hans hjelpesmann på stedet ble lensmann Ole Olsen Hoxholmen Wiig fra Ørsta. På jomfru Marias bebudelsesdag (25. mars) besøkte Wiig stede... | Konsulen til VOC i Bergen, Niels Sandessen Weinwech, fekk også melding om forliset. Ein konsul er ein person som skal representere interessene til innbyggjarane og interessene til framande land. Hjelpesmannen hans på staden vart lensmann Ole Olsen Hoxholmen Wiig frå Ørsta. På jomfru Marias bodskapsdag (25. mars) vitja ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2074_0 | Det var på det amerikanske kontinentet at europeernes erobringer fikk størst, og mest umiddelbare, konsekvenser. | Det var på det amerikanske kontinentet at europearane sine erobringar fekk størst, og mest direkte, konsekvensar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
}
] |
nbnn_article_2078_0 | Skipet var eid av Hollandske VOC Vereenigde Oostindische Compagnie (Det nederlandsk-ostindiske handelskompani). Man antar at det var 200 mennesker om bord, ingen overlevende ble funnet. | Skipet var eigd av nederlandske VOC Vereenigde Oostindische Compagnie (Det nederlandsk-ostindiske handelskompani). Ein reknar at det var 200 menneske om bord, det vart ikkje funne nokre overlevande. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2078_2 | Dette var også et godt arbeidsmarked, og førte til at mange mennesker med ulik bakgrunn ble lokket til Nederland. Det Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC) var verdens første aksjeselskap. Kompaniet kan sammenlignes med vår tids multinasjonale selskaper. De hadde den største flåten i verden og en egen hær som skulle ... | Dette var også ein god arbeidsmarknad og førte til at mange menneske med ulik bakgrunn vart lokka til nederland. Det Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC) var verdas første aksjeselskap. Kompaniet kan samanliknast med dei multinasjonale selskapa vi har i dag. Dei hadde den største flåten i verda og ein eigen hær som ... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_2089_9 | Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør. | Fastedagane blei det slutt på med innføringa av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gjekk ned. Den norske fisken måtte då finne nye marknader, og løysinga blei dei katolske landa i sør. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2078_14 | Bergingen pågikk utover høsten, men da vinterstormene satte inn, ble arbeidet vanskelig å fortsette. Folk på Runde fortsatte å finne enkelte mynter i bergsprekker og i fjæra. Etter hvert gikk forliset i glemmeboka, og myntfunnene ble knyttet til et sagn om et skip fra den spanske armada som sank utenfor Runde på 1500-t... | Berginga heldt på utover hausten, men då vinterstormane sette inn, vart det vanskeleg å halde fram med arbeidet. Folk på Runde heldt fram med å finne einskilde myntar i bergsprekkar og i fjøra. Etter kvart gjekk forliset i gløymeboka. Myntfunna vart knytte til ei segn om eit skip frå den spanske armada som søkk utanfor... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.