id stringlengths 13 22 | nb stringlengths 1 14.3k | nn stringlengths 1 14.4k | nb_license stringclasses 8
values | nn_license stringclasses 8
values | nb_creators listlengths 0 7 | nn_creators listlengths 0 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_3529_2 | Da reformpolitikken begynte å ta av tidlig på 80-tallet, fikk det dramatiske konsekvenser for transportsektoren i Kina. For det første resulterte oppløsningen av folkekommunene og utbyggingen av eksportrettet industri i kystområdene til at mange ble arbeidssøkende migranter, den såkalte flytende befolkningen, líudòng r... | Då reformpolitikken begynte å ta av tidleg på 80-talet, fekk det dramatiske konsekvensar for transportsektoren i Kina. For det første blei folkekommunane oppløyste, og den eksportretta industrien blei bygd ut i kystområda. Dette førte til at mange blei arbeidssøkjande migrantar, den såkalla flytande befolkninga, líudòn... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Hui Ding"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Hui Ding"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3564_0 | Finn betydningen av kinesiske skrifttegn. Plasser dem på riktige steder i setningene. | Finn tydinga av kinesiske skriftteikn. Plasser dei på rett stad i setningane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3530_0 | Svar på og drøft spørsmål til artikkelen Transport i et transformert Kina. | Svar på og drøft spørsmål til artikkelen Transport i eit transformert Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3558_2 | Språk: • hvordan du snakker om vær og årstider • hvordan du snakker om aktiviteter som passer til forskjellig vær og årstider • hvordan du uttrykker at noe er mulig | Språk: • korleis du snakkar om vêr og årstider • korleis du snakkar om aktivitetar som passar til forskjellig vêr og årstider • korleis du uttrykkjer at noko er mogleg | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3568_4 | 看书 kànshū – «å lese bok» | 看书 kànshū – «å lese bok» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3529_4 | Resultatet har vært en formidabel vekst på dette feltet. Det har blitt fremmet seriøse anslag om at Kina i 2018 vil ha en produksjonskapasitet på minst 28 millioner personbiler av forskjellig slag, nesten like mye som det er kapasitet for i USA og Europa til sammen. Men det er ikke bare flere og flere godt betalte kine... | Resultatet har vore ein formidabel vekst på dette feltet. Det har blitt fremja seriøse vurderingar om at Kina i 2018 vil ha ein produksjonskapasitet på minst 28 millionar personbilar av forskjellig slag, nesten like mykje som det er kapasitet for i USA og Europa til saman. Men det er ikkje berre fleire og fleire godt b... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3540_0 | Oppgave i leseforståelse knyttet til leksjonen Transport. | Oppgåve i leseforståing knytt til leksjonen Transport. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3558_4 | • Er været svært forskjellig i ulike deler av Norge? • Hva med Kina? • Hva tror du hovedforskjellen mellom klimaet i Norge og Kina er? | • Er vêret svært forskjellig i ulike delar av Noreg? • Kva med Kina? • Kva trur du hovudforskjellen mellom klimaet i Noreg og Kina er? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3543_0 | I denne oppgaven skal du lese en informasjonstavle med flyavganger. | I denne oppgåva skal du lese ei informasjonstavle med flyavgangar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3558_0 | Her skal du forberede deg til kinesisk 1, leksjon 11, som handler om vær og årstider. | Her skal du førebu deg til kinesisk 1, leksjon 11, som handlar om vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3546_0 | Grammatikkoppgave der du skal lage setninger med konstruksjonen 还是…吧 háishi ... ba. | Grammatikkoppgåve der du skal lage setningar med konstruksjonen 还是…吧 háishi ... ba. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3566_0 | Bruk disse kortene for å øve inn vokabularet til leksjonen Vær og årstider. | Bruk desse korta for å øve inn vokabularet til leksjonen Vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3534_0 | Lytteforståelse – dialog på kinesisk om å ta taxi. | Lytteforståing – dialog på kinesisk om å ta taxi. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3568_5 | 看看书 kànkan shū – «å lese litt i en bok» | 看看书 kànkan shū – «å lese litt i ei bok» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_3 | På kinesisk kan handlingsverb gjentas, det vil si komme to ganger etter hverandre. Hvis verbet har to stavelser, som verbet 认识 rènshi, gjentas det etter følgende mønster: ABAB; 认识认识 rènshi renshi. Gjentakelse har flere funksjoner på kinesisk, avhengig av ordklassen til ordet som gjentas. Med handlingsverb, som 看 kàn og... | På kinesisk kan handlingsverb gjentakast, det vil seie komme to gonger etter kvarandre. Dersom verbet har to stavingar, som verbet 认识 rènshi, blir det gjenteke etter dette mønsteret: ABAB; 认识认识 rènshi renshi. Gjentaking har fleire funksjonar på kinesisk, avhengig av ordklassen til ordet som blir gjenteke. Med handlings... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3555_0 | I denne oppgaven skal du skrive en dialog mellom vennene Wang Yiming og Zhou Li, som diskuterer beste transportmiddel til kjøpesenteret. | I denne oppgåva skal du skrive ein dialog mellom vennene Wang Yiming og Zhou Li, som diskuterer beste transportmiddel til kjøpesenteret. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3552_0 | I denne oppgaven skal du oversette setninger fra kinesisk til norsk knyttet til temaet transport. | I denne oppgåva skal du omsetje setningar frå kinesisk til norsk knytte til temaet transport. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3556_0 | Vurder din egen måloppnåelse og læringsstrategi for kinesisk 1, leksjon 10. | Vurder di eiga måloppnåing og læringsstrategien din for kinesisk 1, leksjon 10. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3529_0 | Utviklingen på transportfeltet i Kina har vært formidabel de siste tiårene. Dette fører med seg både fordeler og utfordringer. | Utviklinga på transportfeltet i Kina har vore formidabel dei siste tiåra. Dette fører med seg både fordelar og utfordringar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_intro_3557_0 | Klimaet i Kina er prisgitt verdens sterkeste høytrykk over Sibir og monsunvinder rundt ekvator. Dette gir kald og tørr luft nordfra om vinteren og varme og fuktige vinder sørfra om sommeren. | Klimaet i Kina er prisgitt verdas kraftigaste høgtrykk over Sibir og monsunvindar rundt ekvator. Dette gir kald og tørr luft frå nord om vinteren og varme og fuktige vindar frå sør om sommaren. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_9 | «Værmelding | «Vêrmelding | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3561_0 | Her lærer du de kinesiske ordene du trenger for å beskrive vær og årstider. | Her lærer du dei kinesiske orda du treng for å beskrive vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_1 | Tidligere har vi lært at uttrykket 怎么样 zěnmeyàng brukes til å spørre om hvordan noen eller noe er. Kanskje litt lite intuitivt, men vi kan også nekte selve uttrykket 怎么样 zěnmeyàng for å uttrykke noe litt annet, nemlig at noe «ikke er noe særlig». 不怎么样 bù zěnmeyàng kan ses på som et fast uttrykk, som også kan brukes når... | Tidlegare har vi lært at uttrykket 怎么样 zěnmeyàng blir brukt til å spørje om korleis nokon eller noko er. Kanskje litt lite intuitivt, men vi kan òg nekte sjølve uttrykket 怎么样 zěnmeyàng for å uttrykkje noko litt anna, nemleg at noko «ikkje er noko særleg». 不怎么样 bù zěnmeyàng kan sjåast på som eit fast uttrykk, som òg kan... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_21 | 5. Modalpartikkelen 吧 ba | 5. Modalpartikkelen 吧 ba | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_6 | Det er viktig å være klar over at subjektet i en setning ikke nødvendigvis alltid er den som utfører en handling, men like gjerne kan være den/det som setningen handler om. Predikatet er den delen som sier noe om eller beskriver subjektet. I setningen 天气预报怎么说? Tiānqì yùbào zěnme shuō? – «Hva sier værmeldingen?» – er jo... | Det er viktig å vere klar over at subjektet i ei setning ikkje nødvendigvis alltid er den som utfører ei handling, men like gjerne kan vere den/det som setninga handlar om. Predikatet er den delen som seier noko om eller beskriv subjektet. I setninga 天气预报怎么说? Tiānqì yùbào zěnme shuō? – «Kva seier vêrmeldinga?» – er jo ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_20 | Ordet 还 hái er et adverb og plasseres derfor foran verbet, men har som nevnt flere betydninger på kinesisk. I denne sammenhengen betyr det «fremdeles; fortsatt; ennå; mer». Se punkt 3 under grammatikkforklaringene til forrige leksjon. | Ordet 还 hái er eit adverb og blir derfor plassert framfor verbet, men har som nemnt fleire tydingar på kinesisk. I denne samanhengen tyder det «framleis; enno; meir». Sjå punkt 3 under grammatikkforklaringane til førre leksjon. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_34 | = «kanskje» | = «kanskje» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_22 | Partikkelen 吧 ba har også flere betydninger. De tre viktigste er som følger: | Partikkelen 吧 ba har òg fleire tydingar. Dei tre viktigaste er som følgjer: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_19 | 晚上还要下雨吗? – Skal det fortsatt regne i kveld? Wǎnshang hái yào xiàyǔ ma? | 晚上还要下雨吗? – Skal det framleis regne i kveld? Wǎnshang hái yào xiàyǔ ma? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_26 | III. Motvillig aksept: 你想吃中国菜吗? Nǐ xiǎng chī Zhōngguó cài ma? «Vil du spise kinamat?» | III. Motvillig aksept: 你想吃中国菜吗? Nǐ xiǎng chī Zhōngguó cài ma? «Vil du ete kinamat?» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_41 | 我这么想。 Wǒ zhème xiǎng. – «Jeg tenker slik, (at ...)» | 我这么想。 Wǒ zhème xiǎng. – «Eg tenkjer slik, (at ...)» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_37 | 之前 zhīqián og 之后 zhīhòu er varianter av 以前 yǐqián og 以后 yǐhòu og brukes på samme måte. | 之前 zhīqián og 之后 zhīhòu er variantar av 以前 yǐqián og 以后 yǐhòu og blir brukt på same måte. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_14 | dagtid – hele tiden – regner.» | dagtid – heile tida – regnar.» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_15 | 怎么 zěnme er spesielt som spørreord fordi det fungerer adverbialt, det vil si at det står foran verbet og spør om utførelsen av verbet, og ikke etter verbet (der det som regel spør om verbets objekt). Eksempel: | 怎么 zěnme er spesielt som spørjeord fordi det fungerer adverbialt, det vil seie at det står framfor verbet og spør om utføringa av verbet, og ikkje etter verbet (der det som regel spør om objektet av verbet). Eksempel: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_24 | II. Antakelse: 你是他弟弟吧? Nǐ shì tā dìdi ba? «Er ikke du lillebroren hans?» / «Du er lillebroren hans, ikke sant?» | II. Gjetting: 你是他弟弟吧? Nǐ shì tā dìdi ba? «Er ikkje du veslebroren hans?» / «Du er veslebroren hans, ikkje sant?» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_17 | 怎么做? Zěnme zuò? – «Hvordan gjør man (noe)?» | 怎么做? Zěnme zuò? – «Korleis gjer ein (noko)?» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_44 | 又下雨了! Yòu xiàyǔ le! – «Det har begynt å regne igjen!» | 又下雨了! Yòu xiàyǔ le! – «Det har begynt å regne att!» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3529_6 | Prisen man må betale for denne imponerende veksten har imidlertid lenge vært tydelig. En del av de større byene i Kina hører til de mest forurensede i verden. Høsten 2015 ble det for første gang sendt ut et 72-timers sammenhengende rødt varsel fra myndighetene i Beijing om den dårlige luftkvaliteten i byen. Da ble det ... | Prisen ein må betale for denne imponerande veksten har derimot lenge vore tydeleg. Ein del av dei større byane i Kina høyrer til dei mest forureina i verda. Hausten 2015 blei det for første gong sendt ut eit 72-timars samanhengande raudt varsel frå styresmaktene i Beijing om den dårlege luftkvaliteten i byen. Då blei d... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_40 | 你怎么想? Nǐ zěnme xiǎng? – «Hvordan tenker du?» | 你怎么想? Nǐ zěnme xiǎng? – «Korleis tenkjer du?» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3544_0 | Grammatikkoppgave om bruk av modalpartikkelen le. Konstruer setninger. | Grammatikkoppgåve om bruk av modalpartikkelen le. Konstruer setningar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3529_9 | En av de mest spektakulære teknologiske nyvinningene innen jernbanesektoren i Kina er jernbanen til Lhasa i Tibet, som ble åpnet i 2006 etter mange års byggearbeid. Deler av jernbanen går over permafrost, det vil si permanent frost i bakken der bare det øverste jordlaget smelter om sommeren. Det høyeste passet jernbane... | Ei av dei mest spektakulære teknologiske nyvinningane innan jernbanesektoren i Kina er jernbana til Lhasa i Tibet, som blei opna i 2006 etter mange års byggjearbeid. Delar av jernbana går over permafrost, det vil seie permanent frost i bakken der berre det øvste jordlaget smeltar om sommaren. Det høgaste passet jernban... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3557_0 | Vær og årstider i Kina varierer stort fra region til region. Lær om klimaet i Kina og hvordan du snakker om været på kinesisk. | Vêr og årstider i Kina varierer stort frå region til region. Lær om klimaet i Kina og korleis du snakkar om vêret på kinesisk. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_27 | 好吧… Hǎo ba... – «OK, da ...» | 好吧… Hǎo ba... – «OK, då ...» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_16 | 怎么去? Zěnme qù? – «Hvordan drar man (til et sted)?» | 怎么去? Zěnme qù? – «Korleis reiser ein (til ein plass)?» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_39 | 这么 zhème og 那么 nàme er to adverbiale uttrykk som sier noe om måten verbet utføres på; nemlig på denne måten eller på den måten, avledet fra 这 zhè og 那 nà, som vi kjenner fra tidligere. Sammenlign: | 这么 zhème og 那么 nàme er to adverbiale uttrykk som seier noko om måten verbet blir utført på; nemleg på denne måten eller på den måten, avleidd frå 这 zhè og 那 nà, som vi kjenner frå tidlegare. Samanlikn: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_0 | Kina dekker en stor del av den østlige delen av det som kalles det euroasiatiske kontinentet. Landet er verdens fjerde største i utstrekning etter Russland, Canada og USA. Men knapt noe land, med unntak av USA, har en så stor variasjon i klima og temperatur, fra kaldt i det nordøstlige Kina til tropisk helt i sør. | Kina dekkjer ein stor del av den austlege delen av det som blir kalla det euroasiatiske kontinentet. Landet er verdas fjerde største i utstrekning etter Russland, Canada og USA. Men knapt noko land, med unnatak av USA, har ein så stor variasjon i klima og temperatur, frå kaldt i det nordaustlege Kina til tropisk heilt ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_3 | Helt i nordvest og helt i sørvest finner vi to spesielle klimaer. I nordøst, det som tidligere ble kalt Mandsjuria, kan nok vintrene være svært kalde, men området er mer preget av nærhet til Stillehavet og får derfor mer nedbør i form av snø. Det er her man finner de tradisjonelle vintersportsstedene i Kina. Skiløp ska... | Heilt i nordvest og heilt i sørvest finn vi to spesielle klima. I nordaust, det som tidlegare blei kalla Mandsjuria, kan nok vintrane vere svært kalde, men området er meir prega av nærleik til Stillehavet og får derfor meir nedbør i form av snø. Det er her ein finn dei tradisjonelle vintersportsstadene i Kina. Skiløp s... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_56 | 11. 买把伞。 Mǎi bǎ sǎn. | 11. 买把伞。 Mǎi bǎ sǎn. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_7 | I Nord-Kina har derimot hirse og hvete og andre gamle kornsorter som sorghum vært dominerende. Hirsen er eldst. I den gamle poesien går det fram at det er hirseguden det gjelder å holde seg inne med. Hvete er en tidlig kulturimport via Sentral-Asia. | I Nord-Kina har derimot hirse og kveite og andre gamle kornsortar som sorghum vore dominerande. Hirsen er eldst. I den gamle poesien går det fram at det er hirseguden det gjeld å halde seg inne med. Kveite er ein tidleg kulturimport via Sentral-Asia. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_46 | 下雨 xiàyǔ – «falle regn»; «det regner» | 下雨 xiàyǔ – «falle regn»; «det regnar» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_38 | 我也这么觉得。 – «Det synes jeg også.» Wǒ yě zhème juéde. | 我也这么觉得。 – «Det tykkjer eg òg.» Wǒ yě zhème juéde. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_8 | Det kinesiske jordbruket har også kultivert en rekke bønneslag. Den viktigste av dem er soyabønnen, som har vært dyrket i Nord-Kina minst like lenge som risen lenger sør. På 1500-tallet ble mais introdusert i Kina fra Sør-Amerika, og maisen viste seg å være svært tilpasningsdyktig, også i mer skrinne jordbruksområder. ... | Det kinesiske jordbruket har òg kultivert ei rekkje bønneslag. Den viktigaste av dei er soyabønna, som har vore dyrka i Nord-Kina minst like lenge som risen lenger sør. På 1500-talet blei mais introdusert i Kina frå Sør-Amerika, og maisen viste seg å vere svært tilpassingsdyktig, også i meir skrinne jordbruksområde. Ha... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_6 | De klimatiske forholdene har i stor grad vært bestemmende for hva kineserne har dyrket av matvekster opp gjennom tidene. Det er slett ikke slik at alle kinesere til alle tider har spist ris. Ris er riktignok en svært gammel kulturplante, som har vært dyrket i Kina i minst 8000 år, men først og fremst i den sørlige dele... | Dei klimatiske forholda har i stor grad vore avgjerande for kva kinesarane har dyrka av matvekstar opp gjennom tidene. Det er slett ikkje slik at alle kinesarar til alle tider har ete ris. Ris er rett nok ei svært gammal kulturplante, som har vore dyrka i Kina i minst 8000 år, men først og fremst i den sørlege delen av... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_15 | Men de viktigste fjellene i Kinas historie har vært de mange hellige fjellene deres, ut fra forskjellige rituelle og religiøse tradisjoner. Disse fjellene trenger ikke å være spesielt høye, de har fått den spesielle statusen på bakgrunn av hvordan de stilte seg i forhold til de lokale omgivelsene, som Tàishān 泰山 i Shān... | Men dei viktigaste fjella i Kinas historie har vore dei mange heilage fjella deira, ut frå forskjellige rituelle og religiøse tradisjonar. Desse fjella treng ikkje å vere spesielt høge, dei har fått den spesielle statusen på bakgrunn av slik dei stilte seg i forhold til dei lokale omgivnadene, som Tàishān 泰山 i Shāndōng... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_10 | Tradisjonelt har den skarpe klimagrensen mellom nomadisme og jordbruk gjort at de fleste kinesere har hatt et forholdsvis fjernt forhold til beitedyr og melkeprodukter. Det kinesiske landbruket har tradisjonelt vært preget av svin og fjærkre. I dag er det imidlertid i ferd med å endre seg drastisk ved at både mais og s... | Tradisjonelt har den skarpe klimagrensa mellom nomadisme og jordbruk gjort at dei fleste kinesarar har hatt eit forholdsvis fjernt forhold til beitedyr og mjølkeprodukt. Det kinesiske landbruket har i lang tid vore prega av svin og fjørkre. I dag er det likevel i ferd med å endre seg drastisk ved at både mais og soya b... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_57 | Denne setningen er strukturelt den samme som for eksempel 看一本书。 Kàn yì běn shū. Sammenlign: | Denne setninga er strukturelt den same som for eksempel 看一本书。 Kàn yì běn shū. Samanlikn: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_12 | Det meste av vannet som ikke kommer i form av nedbør, kommer fra tre store elveløp, Den gule flod (Huánghé 黄河 ) i nord, Den lange floden (Chángjiāng 长江 (kalles Yángzǐjiāng 扬子江 i det nedre løpet)) i det sentrale sør, og Perleelva (Zhūjiāng 珠江 ) helt i sør. Changjiang er Kinas lengste elv med sine 6300 km, noe som gjør d... | Det meste av vatnet som ikkje kjem i form av nedbør, kjem frå tre store elveløp, Den gule floden (Huánghé 黄河 ) i nord, Den lange floden (Chángjiāng 长江 (blir kalla Yángzǐjiāng 扬子江 i det nedre løpet)) i det sentrale sør, og Perleelva (Zhūjiāng 珠江 ) heilt i sør. Changjiang er 6300 km lang og dermed den lengste elva i Kina... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_53 | La oss kjappe oss av gårde! | Lat oss kjappe oss av garde! | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_14 | Qomolangma befinner seg i Himalaya, fjellkjeden mellom Nepal og Kina, men denne strekker seg ikke særlig langt nordover. Der tar den tibetanske høysletten over, før Kūnlún 昆仑 -fjellene reiser seg mellom Tibet og Xinjiang lenger nord. Ellers har Kina flere fjellkjeder, fra Himmelfjellene (Tiānshān 天山 ) helt i vest til X... | Qomolangma ligg i Himalaya, fjellkjeda mellom Nepal og Kina, men denne strekk seg ikkje særleg langt nordover. Der tek den tibetanske høgsletta over, før Kūnlún 昆仑 -fjella reiser seg mellom Tibet og Xinjiang lenger nord. Elles har Kina fleire fjellkjeder, frå Himmelfjella (Tiānshān 天山 ) heilt i vest til Xīng'ān 兴安 i no... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_11 | Videre har de lært av hverandre. I dag holder ikke kineserne seg lenger bare til de regionale diettene. I sør spiser de mer hvete- og soyabasert mat enn før, i nord spiser de mer ris enn før, og flere enn noen gang både i nord og sør spiser kjøtt. | Vidare har dei lært av kvarandre. I dag held ikkje kinesarane seg lenger berre til dei regionale diettane. I sør et dei meir kveite- og soyabasert mat enn før, i nord et dei meir ris enn før, og fleire enn nokon gong både i nord og sør et kjøt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3569_0 | Kina dekker en stor del av det østlige euroasiatiske kontinentet. Her er en innføring i Kinas geografi. | Kina dekkjer ein stor del av det austlege euroasiatiske kontinentet. Her er ei innføring i geografien i Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_meta_3570_0 | Svar på de tre spørsmålene som er hentet fra artikkelen Kinas geografi. | Svar på dei tre spørsmåla som er henta frå artikkelen Geografien i Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_13 | Finnes det fjell i Kina? Kanskje ikke ved første tanke, men om man studerer kartet nøyere, vil man finne noe helt annet. Faktisk ligger verdens høyeste fjell, Qomolangma («Den hellige mor») i kinesisk-tibetansk transkripsjon, eller Mount Everest som vi kaller det i Vesten, med sine 8848 moh. på grensen mellom Nepal og ... | Finst det fjell i Kina? Kanskje ikkje ved første tanke, men om ein studerer kartet nøyare, vil ein finne noko heilt anna. Faktisk ligg verdas høgaste fjell, Qomolangma («Den heilage mora») i kinesisk-tibetansk transkripsjon, eller Mount Everest som vi kallar det i Vesten, med sine 8848 moh. på grensa mellom Nepal og Ki... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_35 | Oversettelsen av hele setningen i dialogen blir da slik: 有可能会经常下雨。 Yǒu kěnéng huì jīngcháng xiàyǔ. «Kanskje vil det komme til å regne ofte.» | Omsetjinga av heile setninga i dialogen blir då slik: 有可能会经常下雨。 Yǒu kěnéng huì jīngcháng xiàyǔ. «Kanskje vil det komme til å regne ofte.» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_intro_3569_0 | Kinas geografi er svært variert. Topografi og klima bestemmer hva som blir dyrket de forskjellige stedene i landet. Her er en kort innføring. | Geografien i Kina er svært variert. Topografi og klima avgjer kva som blir dyrka dei forskjellige stadene i landet. Her er ei kort innføring. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_42 | Alternativt kan 这样 zhèyàng og 那样 nàyàng brukes, uten at betydningen endres. Sammenlign med punkt 4 under Forklaringer til vokabular i forrige leksjon. | Alternativt kan 这样 zhèyàng og 那样 nàyàng brukast, utan at tydinga blir endra. Samanlikn med punkt 4 under Forklaringar til vokabular i førre leksjon. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_62 | I verb-objekt-konstruksjoner med et kvantifisert objekt (en bok, en paraply, osv.) er det ikke uvanlig i muntlig kinesisk at tallet 1 utelates. Dette har ingenting å si for betydningen, men er en slags rytmisk forenkling av utsagnet. | I verb-objekt-konstruksjonar med eit kvantifisert objekt (ei bok, ein paraply, osv.) er det ikkje uvanleg i munnleg kinesisk at talet 1 blir utelate. Dette har ingenting å seie for tydinga, men er ei slags rytmisk forenkling av utsegnet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_4 | I sørvest danner Yúnnán 云南 -provinsen og deler av Guìzhōu 贵州 -provinsen et platå på omtrent 2000 moh. Både de kalde vinterlige vindene nordfra og den varme monsunen sørfra svekkes når de blir presset «opp». Resultatet er at regionen nærmest har et vårklima hele året. | I sørvest dannar Yúnnán 云南 -provinsen og delar av Guìzhōu 贵州 -provinsen eit platå på omtrent 2000 moh. Både dei kalde vinterlege vindane nordfrå og den varme monsunen sørfrå blir svekte når dei blir pressa «opp». Resultatet er at regionen nærmast har eit vårklima heile året. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3569_1 | Topografisk kan vi forestille oss landet som tre store trappetrinn fra vest mot øst. I vest dominerer Tibet-Qinghai-høysletta, med utstikkere sørover og nordover. Så følger et bredt belte fra sør til nord med fjellområder av varierende høyde. Den østligste delen er preget av sletteland. Innimellom de høyereliggende omr... | Topografisk kan vi førestille oss landet som tre store trappetrinn frå vest mot aust. I vest dominerer Tibet-Qinghai-høgsletta, med utstikkarar sørover og nordover. Så følgjer eit breitt belte frå sør til nord med fjellområde av varierande høgd. Den austlegaste delen er prega av sletteland. Innimellom dei høgareliggjan... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3572_0 | Det sterke Sibir-høytrykket sender kald og tørr luft sørover om vinteren, en virkning som til tider kjennes så langt sør som i Sør-Kina. Om sommeren sprer derimot varme og fuktige vinder seg sørfra ganske langt mot nord. Noen ganger kan vinden komme inn over Sør-Kina i form av ødeleggende tyfoner (fra kinesisk táifēng ... | Det sterke Sibir-høgtrykket sender kald og tørr luft sørover om vinteren, ein verknad som til tider kan kjennast så langt sør som i Sør-Kina. Om sommaren spreier derimot varme og fuktige vindar seg sørfrå ganske langt mot nord. Av og til kan vinden komme inn over Sør-Kina i form av øydeleggjande tyfonar (frå kinesisk t... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3568_51 | 快 kuài – «raskt» – kan stå foran verb og fungere adverbialt, med betydningen «raskt» eller «snart». Setningen over betyr «La oss kjappe oss og kjøpe en paraply!». Andre eksempler: | 快 kuài – «raskt» – kan stå framfor verb og fungere adverbialt, med tydinga «raskt» eller «snart». Setninga over tyder «Lat oss kjappe oss og kjøpe ein paraply!». Andre eksempel: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3568_55 | Skynd deg å spise! | Skund deg å ete! | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3568_36 | 出门之前要看天气预报。 Chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào. «Vi må se på værmeldingen før vi går ut.» | 出门之前要看天气预报。 Chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào. «Vi må sjå på vêrmeldinga før vi går ut.» | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3572_2 | Disse store og styrende klimatiske systemene gjør at nedbøren både blir sesongbetont, ujevnt fordelt og stedvis ganske ustabil. I Sør-Kina har de tradisjonelt vært godt forsynt med vann, for å si det mildt. Det har gitt opphav til et effektivt overrislingsjordbruk, det vil si man leder vann inn over åkrer som ofte er t... | Desse store og styrande klimatiske systema gjer at nedbøren både blir sesongavhengig, ujamt fordelt og enkelte stader ganske ustabil. I Sør-Kina har dei tradisjonelt vore godt forsynte med vatn, for å seie det mildt. Det har gitt opphav til eit effektivt overrislingsjordbruk, det vil seie ein leier vatn inn over åkrar ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3568_0 | Forklaringer til grammatikk for kinesisk 1, leksjon 11. | Forklaringar til grammatikk for kinesisk 1, leksjon 11. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Øystein Krogh Visted"
}
] |
nbnn_article_3569_2 | Kina har tørre områder i vest og nordvest, og mer fuktige områder i øst og sørøst. Det skyldes to store klimasystemer: et høytrykkssystem over Sibir som presser seg sørover på vinterstid, og monsunvinder som blåser nordover fra ekvator på sommeren. Resultatet er en ganske skarp tradisjonell grense mellom fedriftsbasert... | Kina har tørre område i vest og nordvest, og meir fuktige område i aust og søraust. Det kjem av to store klimasystem: eit høgtrykkssystem over Sibir som pressar seg sørover vinterstid, og monsunvindar som blæs nordover frå ekvator om sommaren. Resultatet er ei ganske skarp tradisjonell grense mellom fedriftsbasert noma... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3572_1 | Resultatet er at vinter- og sommertemperaturer fordeler seg svært forskjellig. Temperaturforskjellen mellom Harbin (Hāěrbīn 哈尔滨 ) i Nordøst-Kina og Kanton (Guǎngzhōu 广州 ) i Sør-Kina kan bli så stor som 40 grader vinterstid. Men det er forholdsvis liten forskjell mellom Sør-Kina og Nord-Kina når det gjelder sommertemper... | Resultatet er at vinter- og sommartemperaturar fordeler seg svært forskjellig. Temperaturforskjellen mellom Harbin (Hāěrbīn 哈尔滨 ) i Nordaust-Kina og Kanton (Guǎngzhōu 广州 ) i Sør-Kina kan bli så stor som 40 grader vinterstid. Men det er forholdsvis liten forskjell mellom Sør-Kina og Nord-Kina når det gjeld sommartempera... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3572_3 | I Nord-Kina er forholdet omvendt. Her har det tradisjonelt vært knapt med vann og mer tørrmarksjordbruk. Man har vært helt avhengig av at sommervindene sørfra bringer med seg nok regn til å fylle elver og reservoarer. Men det har langt fra alltid vært tilfellet. Noen år i det siste har det vært så lite vann i Den gule ... | I Nord-Kina er forholdet omvendt. Her har det tradisjonelt vore knapt med vatn og meir tørrmarksjordbruk. Ein har vore heilt avhengig av at sommarvindane sørfrå bringer med seg nok regn til å fylle elver og reservoar. Men det har langt frå alltid vore tilfellet. Enkelte år i det siste har det vore så lite vatn i Den gu... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3572_5 | Nå er kineserne imidlertid i ferd med å virkeliggjøre en gammel drøm, nemlig å lede overskuddsvann sørfra nordover. Det er et enormt prosjekt, som kalles «Prosjektet for å omdirigere vann sørfra nordover», eller Nánshuǐ běidiào gōngchéng 南水北调工程 , som vil lede vann sørfra mot nord langs tre forskjellige ruter. Kineserne... | No er kinesarane i ferd med å verkeleggjere ein gammal draum, nemleg å leie overskotsvatn sørfrå nordover. Det er eit enormt prosjekt, som blir kalla «Prosjektet for å omdirigere vatn sørfrå nordover», eller Nánshuǐ běidiào gōngchéng 南水北调工程 , som vil leie vatn sørfrå mot nord langs tre forskjellige ruter. Kinesarane ha... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3569_9 | I Kinas nåværende «ytre» områder har det også tradisjonelt vært drevet jordbruk, men på en annen måte. I Tibet har man dyrket en type høylandsbygg, som er en del av tibetanernes tradisjonelle drikk tsampa , som er en blanding av te (tradisjonelt importert fra Sørvest-Kina) blandet med smør og høylandsbygg. Den nordvest... | I dei noverande «ytre» områda av Kina har det òg tradisjonelt vore drive jordbruk, men på ein annan måte. I Tibet har ein dyrka ein type høglandsbygg, som er ein del av tibetanarane sin tradisjonelle drikk tsampa , som er ei blanding av te (tradisjonelt importert frå Sørvest-Kina) blanda med smør og høglandsbygg. Den n... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3587_0 | Grammatikkoppgave om bruken av spørreordet 怎么 zěnme. | Grammatikkoppgåve om bruken av spørjeordet 怎么 zěnme. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3573_0 | Svar på og drøft spørsmål til artikkelen Klima og årstider i Kina. | Svar på og drøft spørsmål til artikkelen Klima og årstider i Kina. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3581_0 | I denne videoen snakker kinesiskelever om været. Klarer du å få med deg hva de sier? | I denne videoen snakkar kinesiskelevar om vêret. Klarer du å få med deg kva dei seier? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3569_5 | Når man reiser rundt i Kina, blir man slått av hvor intenst landet er oppdyrket. Det er en bragd å kunne brødfø en så stor befolkning på et relativt begrenset landområde. Bare rundt 12 prosent av Kinas flateinnhold er sletteland, så det har vært nødvendig å ta bakkeland i bruk for at befolkningen skal kunne brødfø seg.... | Når ein reiser rundt i Kina, blir ein slått av kor intenst landet er oppdyrka. Det er ein bragd å kunne brødfø ei så stor befolkning på eit relativt avgrensa landområde. Berre rundt 12 prosent av flatearealet i Kina er sletteland, så det har vore nødvendig å ta bakkeland i bruk for at folket skal kunne brødfø seg. Det ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3591_0 | Grammatikkoppgave om bruken av adverbene 又 yòu og 再 zài. | Grammatikkoppgåve om bruken av adverba 又 yòu og 再 zài. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3577_0 | Lytteforståelse – dialog på kinesisk om vær og årstider. | Lytteforståing – dialog på kinesisk om vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3580_0 | Muntlige øvelser knyttet til leksjonen Vær og årstider. | Munnlege øvingar knytte til leksjonen Vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3594_0 | I denne oppgaven skal du skrive en sammenhengende historie basert på en tegneserie om Wang Xiaomin og Gao Yu som er på stranden. | I denne oppgåva skal du skrive ei samanhengande historie basert på en teikneserie om Wang Xiaomin og Gao Yu som er på stranda. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3572_4 | Økende urbanisering og en voksende befolkning har ført til at man har måttet iverksette drastiske tiltak for å sikre landbruket, industrien og byboerne nok vann. En mye brukt metode har vært å bore stadig dypere etter grunnvann, men her har naturen ofte slått tilbake i form av såkalt salinisering, det vil si saltutfell... | Aukande urbanisering og ei veksande befolkning har ført til at ein har måtta setje i verk drastiske tiltak for å sikre landbruket, industrien og bybuarane nok vatn. Ein mykje brukt metode har vore å bore stadig djupare etter grunnvatn, men her har naturen ofte slått tilbake i form av såkalla salinisering, det vil seie ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3597_0 | Vurder din egen måloppnåelse og læringsstrategi for kinesisk 1, leksjon 11. | Vurder di eiga måloppnåing og læringsstrategien din for kinesisk 1, leksjon 11. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3589_0 | Grammatikkoppgave om bruken av modalpartikkelen 吧 ba. | Grammatikkoppgåve om bruken av modalpartikkelen 吧 ba. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_article_3610_5 | Det het seg at det nye sosialistiske samfunnet var bøndenes, arbeidernes og soldatenes stat. Til og med et tannkremmerke kunne hete «Bønder, arbeidere og soldater», gōng nóng bīng 工农兵 . Men i praksis var det kommunistpartiet og deres byråkrater som bestemte, og denne oppregningen tok ikke hensyn til at de fleste av dem... | Det heit seg at det nye sosialistiske samfunnet var bøndene, arbeiderane og soldatane sin stat. Til og med eit tannkremmerke kunne heite «Bønder, arbeidarar og soldatar», gōng nóng bīng 工农兵 . Men i praksis var det kommunistpartiet og byråkratane deira som bestemde. Og denne opprekninga tok ikkje omsyn til at dei fleste... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3610_3 | Kina var mye tidligere ute enn Vesten med effektive teknologiske løsninger både innen jordbruk og manufakturproduksjon (spesialisert håndverk), men det skjedde ikke noe industrielt gjennombrudd i Kina. Det skjedde derimot i Vesten. Dette har vært svært vanskelig for historikere å forklare, særlig fordi kinesere som slo... | Kina var mykje tidlegare ute enn Vesten med effektive teknologiske løysingar både innan jordbruk og manufakturproduksjon (spesialisert handverk), men det skjedde ikkje noko industrielt gjennombrot i Kina. Det skjedde derimot i Vesten. Dette har vore svært vanskeleg for historikarar å forklare, særleg fordi kinesarar so... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3572_11 | Høsten samt mai og juni er likevel de beste tidene å besøke Beijing på som turist. Men hvis du vil sikre deg et så behagelig opphold som mulig under et besøk i Kina, vil vi anbefale Yúnnán-provinsen på et av de nevnte tidspunktene. | Hausten samt mai og juni er likevel dei beste tidene å besøkje Beijing på som turist. Men viss du vil sikre deg eit så behageleg opphald som mogleg under eit besøk i Kina, vil vi tilrå Yúnnán-provinsen på eit av dei nemnde tidspunkta. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3583_0 | Oppgave i leseforståelse knyttet til leksjonen Vær og årstider. | Oppgåve i leseforståing knytt til leksjonen Vêr og årstider. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_article_3572_7 | Det som til nå har vært sagt, gjelder de sentrale delene av Kina, men dagens Kina har en mye større utstrekning. I det tibetanske høylandet dominerer et forholdvis tørt høylandsklima, og den vestligste regionen Xīnjiāng 新疆 er dominert av ørken- og steppeklima. Steppeklimaet fortsetter inn i Indre Mongolia lenger øst, m... | Det som til no har vore sagt, gjeld dei sentrale delane av Kina, men dagens Kina har ei mykje større utstrekning. I det tibetanske høglandet dominerer eit forholdsvis tørt høglandsklima, og den vestlegaste regionen Xīnjiāng 新疆 er dominert av ørken- og steppeklima. Steppeklimaet held fram inn i Indre Mongolia lenger aus... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3582_0 | I denne episoden treffes de tre vennene i parken og kommer i snakk om været. | I denne episoden treffest dei tre vennene i parken og kjem i snakk om vêret. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_intro_3598_0 | I Kina tok overgangen fra tradisjonelt bondesamfunn til et moderne industrisamfunn bare førti år. Dette har gitt nye muligheter innen arbeidslivet, men også store forskjeller mellom fattig og rik. | I Kina tok overgangen frå tradisjonelt bondesamfunn til eit moderne industrisamfunn berre førti år. Dette har gitt nye moglegheiter i arbeidslivet, men også store forskjellar mellom fattig og rik. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Harald Bøckman"
}
] |
nbnn_meta_3618_0 | Lytteforståelse – dialog på kinesisk om arbeid. | Lytteforståing – dialog på kinesisk om arbeid. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
nbnn_meta_3585_0 | Oppgave i leseforståelse knyttet til leksjonen Vær og årstider. Match spørsmål med svar. | Oppgåve i leseforståing knytt til leksjonen Vêr og årstider. Match spørsmål med svar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Ole Fossgård"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.