id
stringlengths 6
6
| review
stringlengths 13
22.9k
| sentiment
int64 0
1
|
|---|---|---|
201710
|
Asus Transformer Prime
Årets beste Android-nettbrett.
Asus' siste nettbrett er det første på markedet med Nvidia Tegra 3-brikkesettet.
Det innebærer også at Transformer Prime er det første nettbrettet med firekjerners prosessor, der hver av kjernene kjører på 1,3GHz.
Ja, faktisk har den fem – en litt mindre kraftig prosessor har nemlig fått ansvaret for å ta hånd om alt som har med bakgrunnsssynkronisering å gjøre.
Den kraften merkes også godt i bruk.
Hjemmeskjermen flyter bedre enn noe annet Android-nettbrett, og på spill (spesielt de som er optimalisert for Tegra) byr Transformer Prime på svært solid prestasjon, noe den også gjør i ytelestestene vi har kjørt.
Det mest interessante med Asus' Transformer-brett er imidlertid det medfølgende tastaturet.
Klikker du nettbrettet oppi tastaturet, blir Transformer nesten som en bærbar PC.
I tillegg har tastaturet styreflate (slik at du får muspeker) og ekstra batterikraft – Asus oppgir selv 18 timers bruk år du også har koblet til tastaturet, og det er rett og slett imponerende.
Vi tar først en titt på de tekniske spesifikasjonene:
Asus Transformer Prime
Skjermstørrelse: 10,1" - Oppløsning:
1280x800
- Type:
Super IPS+
- Beskyttelse:
Corning Gorilla Glass (Ripebeskyttet) Prosessor: 1,3GHz (4 kjerner) Minne (RAM):
1GB Minne (intern):
32GB Minnekort: SD (tastatur), Micro SD (nettbrett) Android-versjon: 3.2 (Honeycomb), oppgraderes til 4.0 Vekt:
586g (nettbrett) Tykkelse:
8.3mm Kamera:
8Mp + 1,2Mp (full HD-filming) Annet:
USB-inngang, Bluetooth, WiFi, micro HDMI
Konstruksjon
Transformer Prime er et lekkert skue, der materialvalget gjør at nettbrettet fremstår mer eksklusivt enn sin forgjenger.
Overflaten er i sirkulært børstet aluminium med Asus-logoen midtstilt, i tillegg til at kameralinsa og LED-pæra synes på baksiden.
Tynt er det også.
Med 8,3mm over midjen er det tynnere enn både iPad 2 (8,9mm) og Galaxy Tab 10.1 (8,6mm), selv om den halve millimeteren fra eller til riktignok ikke er noe man tenker på i praktisk bruk.
Tar vi turen rundt den tynneste kanten, finner vi en av og på-knapp på langsiden nær det ene hjørnet og volumbryteren rett rundt det samme hjørnet.
En micro HDMI-utgang er plassert rett ved siden av, og deretter en micro SD-port slik at du kan sette i et minnekort; samme typen som du finner i mange smarttelefoner.
Det følger også med en liten plastbit som kan ligge i minnekortporten når den ikke er i bruk for å unngå støv og den slags.
På den andre langsiden finner vi tre hull til tastatur-dockingen (med gummideksler inni som er litt knotete å få ut første gang), der det midterste også kan tilkobles ladekontakten dersom du bare vil lade selve nettbrettet.
Den siste kortsiden har kun ett hull – til hodetelefoner.
Akkurat her synes vi Asus har valgt en noe pussig plassering, siden hullet kommer ganske høyt opp når du bruker Transformer Prime med tastatur, som gjør at hodetelefonledningen kommer litt i veien uten litt ekstra kreativitet i form av å holde den nedtil bordet.
Tastaturet har derimot en SD-leser som vi synes er svært hensiktsmessig.
Det gjør det mulig å nappe minnekortet ut av et hvilket som helst kamera og overføre bildene direkte – på Android er dette også langt mer fleksibelt enn hva tilfellet er med Apples løsning (se testen av iPad Camera Connection Kit), siden du har tilgang til filsystemet og kan kopiere filer (uansett filtype) akkurat som på en PC.
USB-porten fortjener også et eget avsnitt.
Selv om du har en liten styreflate på tastaturet, er det mange som foretrekker å bruke mus, og her er det bare å plugge inn og sette i gang.
Du kan også dytte inn minneplugger med filer, eksterne harddisker (FAT32) eller til og med håndkontrollere til PlayStation 3 eller Xbox 360.
Og det funger faktisk!
På enkelte spill er det uproblematisk å styre med PS3-kontrolleren, noe som faktisk gjør Transformer Prime til en skikkelig bærbar spillkonsoll også.
Skjermen, som er i 16:10-format, er rett og slett svært god.
Dette var også noe det første Transformer-brettet scoret godt på, men den nye IPS+-teknologien leverer varene enda bedre.
Hvitbalansen er meget nøytral med svært naturlig fargegjengivelse.
Konstrastnivået er også meget godt, og det samme gjelder sortnivået, selv om Prime-skjermen ikke helt når opp til Super AMOLED-skjermen som blir å finne i kommende Galaxy Tab 7.7 på det punktet; et produkt som for øvrig forventes lansert rett over nyttår.
Vi noterer oss et lite minus med tanke på lyslekkasje akkurat i kanten, men det er noe du først og fremst ser når du sitter og skriver test klokka elleve i halvmørket en tirsdags kveld.
16:10-formatet er for øvrig også fordelaktig i forhold til 4:3 med tanke på nettsurfing (i høydeformat) og filmtitting (i breddeformat), der et større område av skjermen blir brukt.
Vi har også testet hvor mange trykkpunkter digitizeren klarer å registrere, og den gjenkjenner alle ti fingrene, men klarte ikke nummer elleve.
. o O (Nei, det var nesa, tenk!)
Tastaturet er et såkalt chicklet-tastatur der knappene ikke bygger mye i høyden, og knappene er også isolerte (med mellomrom).
Behagelig å skrive på er det også, og ganske beskjedent hva gjelder bråk.
Transformer Prime burde i så måte passe utmerket i en forelesningssal.
Som på den opprinnelige Transformer-modellen skal Asus ha ros for å ha tenkt de ekstra hakkene med tastaturet – ikke bare finner du hurtigtaster til en rekke ting (innstillinger, søk, nettleser, forrige/neste sang, lysstyrke, lyd etc), men Windows-brukere vil kjenne igjen hurtigtaster som ctrl+l (sette adressefeltet aktivt i nettleseren) og alt-tab som lar deg bytte mellom programmer.
Enda bedre ville det ha vært om tastaturet hadde vært bakbelyst – et lite tips til neste utgave der, Asus.
Og i dagens Twitter- og epostverden synes vi @ burde ligge på en egen tast og ikke Windows' klønete alt gr+2-snarvei.
Styreflaten gjør at du får en muspeker på skjermen som kan brukes for å klikke på lenker eller ikoner, og den støtter også flerberøring slik at du f.eks. kan bruke to fingre opp eller ned for å skrolle en nettside, eller til høyre og venstre for å bytte mellom hjemmeskjermene.
Akkurat på siste punkt er det noe som ikke er helt 100%, der vi en gang i blant opplever at skjermbyttet går feil vei.
Programvare
Transformer Prime kjører altså den siste Honeycomb-versjonen; versjon 3.2, selv om Asus er klare på at denne karen skal få Ice Cream Sandwich (Android 4.0) så snart som mulig.
3.2 fremstår først og fremst mer stabil enn 3.0-versjonen som forgjengeren kjørte, selv om vi fortsatt opplever at et program "klikker" en sjelden gang.
Det gjør vi for så vidt i iOS også.
At Android Market har blitt pusset opp siden den gang er selvsagt svært velkomment, selv om Google fortsatt ikke har gjort nettbrett-eierne noe tjeneste i å filtrere apps beregnet på nettbrett, bortsett fra en egen anbefalt-seksjon.
Transformer Prime gir den beste opplevelsen av Honeycomb til nå.
Den kraftige maskinvaren gjør at sveiping mellom hjemmeskjermen går svært flytende og raskt – uten antydning til hakking, bortsett fra rett etter at enheten har startet opp der noen av oppstartsrutinene fortsatt kjører.
Starter du YouTube-appen, med sitt pseudo-tredimensjonale grensesnitt, er det lett å la seg imponere.
Når det gjelder programvare Asus har lagt til på Transformer Prime, ser listen omtrent slik ut:
@vibe Music – En Last.fm-lignende tjeneste der du angir en artist for deretter å lytte til lignende musikk.
Fungerer her i Norge også.
App Locker – Lar deg låse enkelte apps.
Kjekt hvis du ikke vil at poden skal få tilgang til Android Market eller lese eposten din.MittNett – DLNA-programvare for å spille av medieinnhold fra eller til andre DLNA-kompatible enheter i samme trådløse nett (vise bilder direkte på PlayStation, for eksempel).
MyCloud – MyContent gir deg lagring i nettskyen der du også blant annet kan streame musikk direkte – uten å laste ned først.
I tillegg er også MyDesktop en av tjenestene, som lar deg styre en PC eller Mac direkte fra Asus-nettbrettet (krever tilleggsprogramvare installert på PC-en).
MyLibrary – En samletjeneste for aviser kjøpt gjennom PressReader-appen (tilgjengelig for iOS/Android), samt e-bøker.
Sistnevnte fikk vi imidlertid ikke til å fungere, men hvis det er noen trøst, er også Kindle-appen tilgjengelig for Android.
Ja, faktisk følger den med også.
På vår testmodell hadde Asus også vært så greie å installere en god håndfull spill for å demonstrere hva denne krabaten var kapabel til, og som forventet – her er det mye krutt under panseret.
Ytelse
Nevnt er den gode Android-opplevelsen som Transformer Prime gir, med hjemmeskjermer som glir over skjermen og kjapp respons overalt.
Et trykk på "programmer" gjør at de glir raskt inn på skjermen, og alt starter kjapt som bare det.
Spillene som fulgte med vår testmodell glir også imponerende godt.
Vi lar oss begeistre av de ekstreme lyseffektene i Glowball, der presisjonen i gyro-sensoren også virker å være meget god.
Et annet spill som var installert, Shadowgun, minner om Gears of War-serien på Xbox 360 og flyter som bare det, i tillegg til at spesialeffektene er svært gode (særlig bølge-effekten a la lydpistolscenen i Minority Report).
Og plugger vi inn PS3-kontrolleren, altså, er det bare å styre.
En kabel til inn i TV-en og vips, så har du praktisk talt en bærbar spillkonsoll som kan holde i timesvis uten strøm.
Det lar vi oss imponere av.
Den opplevde hastigheten gjenspeiles også i ytelsestestene.
På Electopia-testen, der f.eks. Samsung Galaxy S II klarer 36,2 bilder pr sekund, klarer Transformer Prime 55,5 (med samme oppløsning).
AnTutu-testen, som måler både grafikkbrikke, CPU og mer til gir Prime en score på svimlende 10657; nesten tre ganger så høyt som Galaxy Tab 10.1.
Vi er ikke like imponerte av nettleseren, som sannsynligvis ikke er optimalisert for Asus' fire kjerner.
Nettbrettet scorer riktignok godt på ytelsestester (1905ms på SunSpider-testen er det raskeste til nå), men den har ikke det glatte uttrykket vi ser på iPad og iPad 2.
Ting hakker litt ved skrolling, og dobbeltklikk på avsnitt for å tilpasse bredden sitter heller ikke så godt som det gjør på Samsungs nettleser i Galaxy S II og Note.
Vi prøvde Opera bare for å ha sjekket, men også her opplever vi det samme.
Batterilevetiden er oppgitt til 18 timer med tastaturet koblet på - 12 fra selve nettbrettet og 6 fra tastaturet.
Etter et par timers ganske intensivt bruk, er tastaturet tappet 30%, mens nettbrett-batteriet fortsatt er fullt.
Det skulle bety at tilsvarende bruk skulle holde i 16 timer til, som oppgitt.
Da har vi brukt standardinnstillingene – du kan velge mellom tre ulike profiler, der én sparer på strømmen og den siste går "all in".
Men hvor lang tid tar det å lade batteriet?, spør du?
Det har vi også sjekket.
Fra 0% på tastatur og 18% på nettbrettet (=12% av total kapasitet), brukte vi ganske nøyaktig 3 timer på å nå 100/100.
Etter halvannen time var status 20/80 i favør nettbrettet (dette har selvsagt prioritet når enheten lader), som skulle bety 60% av total kapasitet ((20+80*2)/300, ikke sant?).
En meget jevn ladekurve, med andre ord.
Verdt å merke seg er imidlertid den ene gangen der vi tømte batteriet fullstendig.
Vi plugget laderen direkte i brettet (uten tastatur) og da tok det rundt 20 minutter før vi fikk lov til å starte opp.
Forsøk underveis gav oss bare en "tomt batteri"-indikasjon.
På iPad tar tilsvarende bare noen få minutter.
Oppstartsiden er for øvrig ca 100 sekunder; selvsagt også litt avhengig av hvor mye du har installert.
Multimedia
For å teste videoytelsen på ulike datamaskiner, mediespillere, telefoner og nettbrett har vi laget en testsuite bestående av en haug av videofiler i ymse formater, oppløsninger og bitrater.
Transformer Prime klarer å spille av svært mange av dem.
Eksempler på filformater vi fikk til å snurre fint er Divx HD (med støtte for .srt-undertekster), Xvid, H.264/mkv og AVCHD/mts (mye brukt format i en del videokameraer).
Selv på høyeste oppløsning (1080p) var det bare barnemat for Asus-nettbrettet.
Vi fikk også lyd fra ett av .wmv-klippene, men ikke video, selv om det andre klippet fungerte fint.
Flere av dem ville også åpne seg når vi brukte tredjepartsspilleren MX Video Player, selv om f.eks. .iso, .vob, .ts og .ifo-filer (fra DVD-struktur) ikke ville åpnes.
Kamera Transformer Prime har to kameraer – ett med 8Mp-oppløsning bak og ett med 1,3Mp foran (til videosamtaler).
Selv om det føles ganske rart å gå rundt med nettbrett og ta bilder, er ikke prestasjonen så ille, og i hvert fall ikke sammenlignet med øvrige nettbrett-kameraer.
Under ser du et eksempelbilde tatt med hovedkameraet (full oppløsning):
Som du ser – ikke allverdens detaljnivå; omtrent som et middels godt mobilkamera i disse dager.
Allikevel – natt og dag i forhold til forgjengeren.
Konklusjon, Asus Transformer Prime
Nettbrettet fra Asus er det beste Android-nettbrettet vi har testet til nå; det skal være sikkert.
Men er den bedre enn iPad 2? vil mange spørre seg.
I våre øyne er de ikke direkte konkurrenter.
iPad 2 scorer høyt på den enkle brukeropplevelsen (selv min toåring betjener den som om hun aldri har gjort annet), på den glatte nettsurfingen og fordi så mange har laget iPad-eksklusivt innhold av høy kvalitet – magasiner, spill og andre ting.
Transformer Prime er så mye mer enn bare et nettbrett – tastaturløsningen gjør dette til en svært god nettbrett/bærbar PC-hybrid, som byr på 18 timers batterilevetid og svært god ytelse.
Du kan plugge i en ekstern harddisk og spille 1080p-videofiler så det synger, koble den mellom en TV og en PlayStation-kontroller og spille spill, tømme minnekortet fra kameraet og dele bildene direkte på Facebook, skrive dokumenter i Word-format … mulighetene er rett og slett svært mange med Transformer Prime.
Asus har også tenkt de ekstra små hakkene vi så ofte savner når vi tester produkter.
På tastatursnarveiene, på mulighetene for å stikke inn et SD-kort, en USB-pinne eller et micro SD-kort og kopiere filer frem og tilbake.
Eller en mus.
Muspeker og styreflate med flerberøring.
Skjermen som slår seg av når den "klappes igjen" og som er klar til dyst med en gang du åpner …
Joda, vi har småpirk her og der, som 3,5mm-utgangen som burde ha vært plassert annerledes og at det tar veldig lang tid før du får bruke den hvis batteriet er tømt.
Dette blir uansett bare småting når produktet ellers er så gnistrende godt.
For første gang triller vi nemlig en sekser på terningen til et Android-nettbrett.
Et lite sukk til slutt:
Transformer Prime fås kun i WiFi-utgave (altså uten 3G).
Det betyr at du er nødt til å være tilkoblet et trådløst nett eller dele nettforbindelsen fra mobiltelefonen din for å være på nett.
Men vent litt!
Du fikk lyst på den, ja?
Asus har tilbudt oss å gi bort ett stykk splitter ny (altså ikke vår testmodell, men en helt ny)
Transformer Prime til en av våre lesere, og det som er ekstra stas, er at du skal få den før den kommer i butikken.
I morgen kommer konkurransen.
Følg med.
| 1
|
201711
|
Prøvekjørt:Lexus CT200h
Lexus CT200h er bestselger allerede før den er lansert, og det er ingen grunn til å undre hvorfor.
Bare så det er sagt med en gang.
Når Lexus nå lanserer CT200h, så er det en annerledes Lexus på veldig mange måter.
Tidligere har Lexus vært ensbetydende med noe premium, nesa litt i været.
Det er det fortsatt.
I tillegg har Lexus stått for noe sporty.
Det gjør det også med CT200h, men noen sportsbil er den definitivt ikke.
Utførelse og fremtoning, ja, men Lexus CT200h er på mange måter det vi forbinder med et får i ulveklær.
I dette tilfellet er det kun positivt ment.
Få konkurrenter
Bilen faller rett inn i konkurranse med de andre premiumbilene i C-segmentet,.
Der er det ikke mange, men Audi A3 og BMW 1-serie ligger midt i målgruppen.
Godt utstyrte versjoner av Golf og Volvo C30 kan også blande seg inn.
Felles for alle de andre i dette segmentet er at ingen av dem foreløpig kan tilby en hybrid, men vi vet at de andre er på vei.
Om vi sammenligner med hele C-segmentet, premium eller ei, så er Toyota Auris HSD og Toyota Prius de eneste konkurrentene med hybrid.
Basisen på disse tre bilene er så og si helt like, men fra Lexus får du mye de andre bilene ikke kan by på.
Om du betaler selvsagt.
Se bilen fra alle kanter:
Kjent drivlinje
Drivlinjen har den samme basisen som vi kjenner i Toyota Prius, og i Toyota Auris Hybrid.
Det betyr en 1,8-liters forbrenningsmotor, pluss en elektromotor.
Effektuttaket er som på de andre modellene, 99 hk fra bensinmotoren, og 82 hk fra på elektromotoren (60 kW).
Samlet effekt er således målt og kalkulert til 136 hestekrefter.
Dette er mer enn nok til å gjøre bilen sterk nok for de fleste forhold, takket være elektromotorens ypperligere arbeidsområde.
Den slår til med full kraft fra første omdreining, og sper på der bensinmotoren enda ikke har kommet i gang.
Ikke noe spesielt med dette, for prinsippet er likt for de fleste hybrider.
For å koble begge motorene til det øvrige drivverket, så er dette hektet sammen gjennom en CVT girkasse.
Strøm og bensin
CT200h kan kjøres som en ren elbil opp til 45 km/t, og du kan klare å tyne den til å gå på strøm alene i ca. 3 km.
Dette har dog ingen som helst hensikt, og bilen er aldri vært ment å gå på strøm alene.
Elektromotoren og batteripakken er der som en hjelpepakke, og for å tilbakeføre regenerert energi.
Det vil si at bremsekraften som skapes når du slakker av, eller bremser, omdannes til strøm, og denne strømmen drar du deretter nytte av i ettertid til fremdrift.
På den måten avlastes forbrenningsmotoren, og du har spart drivstoff.
Målinger viser at elektromotoren hjelper til under så mye som 37% av kjøringen.
Samlet CO2-utslipp på CT200h havner dermed så lavt som på 87 g/km.
Se bilen innvendig:
Tvetydig alibi
Ulempen med å putte denne drivlinjen i en bil som Lexus CT200h er at bilen nærmest oser av velstand og glede, og denne gleden blir ikke helt oppfylt med ytelsene fra det samlede kraftverket.
Derfor er det svært viktig at man går en runde med seg selv på dette før du eventuelt taster kode og klar hos en forhandler.
Er du inneforstått med dette, så løp og kjøp.
Det er i grunnen to måter å definere CT200h på.
Du kan se på den som en luksuriøs bil med en supergjerrig motor.
I dette ligger også at den ikke har all verdens av krefter.
Da er forutsetningene klarlagt.
Eller du kan se på den som en supersnill motor med luksuriøs innpakning.
Da er du også innenfor rammene av en CT200h.
Sportslig design
Eksteriøret er typisk Lexus.
Fronten ville du kjent igjen selv uten emblem.
Videre bakover er det også som ventet fra den kanten, og på sidene bak er bakerste rute trukket rundt hjørnet og opp på sidene.
Dette gir en formidabel C-stolpe som man skulle tro dekket mye av utsynet, men under bruk var ikke dette noe vi tenkte på i det hele tatt.
For å få et sporty og friskt design har Lexus latt front- og bakfangeren gå langt ned, og i full bredde.
I tillegg har bilen fått lave skjørtekanter.
Dette skaper et sportslig uttrykk som andre får ved å hekte på spoilere.
Avhengig av hvilken pakke du bestiller bilen med, så kommer den med 15, 16, eller 17” felger.
Fantastiske seter
Lexus innrømmer å ha lagt mye arbeid ned i seter og sittestilling.
Det merkes.
Jeg vet ikke om noen annen bil i denne klassen som har bedre seter enn CT200h.
Sittestillingen er også optimal.
Strekk hendene frem, og du tar fatt i et lite, men tykt ratt.
Og med fireveis justering kan du få det dit du vil, både opp, ned, ut og inn.
Skulle du være lang i beina, så spiller det ingen rolle.
Automatgir betyr en pedal mindre, og du har god plass til å strekke ut venstrebeinet ved siden av.
Eksemplarisk!
Velger du den dyreste utstyrsmodellen får du også elektrisk justerbart førersete.
I baksetet står det derimot ikke like bra til.
Det er godt å sitte i, men begynner konfirmanten å bli svært langbeint av seg, så er det ikke sikkert han blir med på de lengste bilturene til sommeren.
Godt voksne har lite der å gjøre over lang tid, men dersom dette er et krav, så er du vel strengt tatt ikke i markedet for en bil i denne klassen.
Se de forskjellige farge og interiørkombinasjonene:
På høyde med det beste
I mine øyne er det ingen tvil.
Lexus CT200h har C-segmentets flotteste interiør, både med tanke på utseende og praktisk utforming.
Øverste del av dashbordet er definert som informasjonssone.
Her finner du naturligvis speedometer og de andre selvskrevne instrumentene.
I tillegg har du en motorisert 7” skjerm som du kan tilte eller legge helt ned etter ønske.
Under dette finner du informasjon om temperatur og klimaanlegget.
Midtkonsollen er det Lexus kaller betjeningssone.
Denne er bred, opphøyd og i en liggende posisjon.
Manglende girspak og håndbrekk tillater denne breder og høye plassering.
Det gir god ergonomi uansett hvilken funksjon du skal endre.
At det er ryddig og pent utformet gjør heller ingen verdens ting.
Den normale girspaken er byttet ut med en liten hendel for å velge fremover eller bakover.
Det manglende håndbrekket er erstattet med fotbrekk.
Kjennes godt ut
Interiøret er ikke bare pent utformet, men det har også fått materialer som gir en svært god følelse.
Hatten over hovedinstrumentene er trukket i skinn med en pen søm rundt.
Rattet er også skinntrukket, og utrolig godt å holde i.
Utvekslingen er 2,7 runder fra ende til annen.
Senteret på rattet er holdt relativt lite, og oser ikke av at det inneholder en diger airbag som truer med å sprekke når som helst.
Dersom du ikke går for skinnpakke i setene, så er stoffalternativet også bra.
Det har en slags mikrofiber som kan minne mye om alkantara skinn, og fremstår på ingen måte som billig.
Alt er smakfullt.
Krabber du helt bakerst til bagasjerommet, så finner du et tilsynelatende lite bagasjerom, men skinnet bedrar.
Det er nemlig dobbelt gulv i det, så løft på lokket, eller ta det helt vekk, så har du plass i massevis.
Batteriene til hybridsystemet er plassert under baksetet, og opptar derfor ikke plass fra bagasjerommet.
Tre utstyrsvarianter
For å opprettholde den luksuriøse følelsen har Lexus lagt inn mye utstyr, selv på grunnmodellen.
Totalt har du tre utstyrmodeller å velge blant.
Det er basismodellen Eco, med Comfort som det neste.
Deretter tar du steget opp til Luxury.
Prisgapet mellom de to rimeligste er ikke all verden, men opp til Luxury må du skreve litt ekstra.
Derfor har Lexus laget tilleggspakker som kan bestilles som tillegg til Comfort-utgaven.
I bunn og grunn betyr dette at du med alle valgene kan sy sammen en bil etter eget ønske og lommebok.
De harde fakta
Eco starter på 299.300 kroner, men da kun i sort utførelse.
Alle andre farger er metallik, og koster 7.000 kroner ekstra.
Comfort starter på 321.600, pluss eventuelle tilleggspakker, og annet fargevalg (se detaljert prisliste lenger ned).
Luxury starter på 423.600, og jeg gjentar, differansen på de forskjellige bilene handler først og fremst om ekstra utstyr.
Likevel dekker noe av prisforskjellen opp for ekstra avgift på grunn av økt vekt, og dermed høyere utslipp.
Med sine 94 gram CO2/km slipper nemlig Luxury ut mer enn Eco sine 87 gram.
Tut og kjør
Etter å ha sett bilen, og deretter satt meg inn i den, så står det stemplet et klart ønske fremst i hodet.
Jeg håper den har 200+ hestekrefter, og et stramt oppsatt chassis.
Denne drømmen ble aldri knust, men byttet ut med sunn fornuft.
Som kjøper må du aldri glemme hva dette er.
Det er en hybridbil som er laget for å kjøre drivstoffgjerrig fra A til B.
Da er sterk motor bannlyst for å holde utslippet av utøyer nede på et lavt nivå.
Så er det skapet satt på plass, og vi kan starte opp og kjøre.
Eller, starte?
Det gjør den jo selv, og det først når det er nødvendig.
Vi setter i hvert fall bilen i gir og triller av sted.
Uten en lyd.
På landeveien
All oppførsel er kjent.
I det vi gir på litt ekstra starter forbrenningsmotoren, og vi kjører som om det er en helt vanlig bil, og det er det jo.
Drivlinjen oppfører seg som på begge dens brødre, Auris HSD og Prius.
Intet nytt under solen.
Resten av bilen er en ny opplevelse.
Bilen er satt opp med et ordinært passivt chassis, med stålfjærer og vanlige dempere.
Ingen justeringsmuligheter, selv om det i midtkonsollen sitter et stort hjul med merkene Eco, Normal, og Sport.
I praksis gjør denne lite annet enn å endre motorstyringen en anelse, i tillegg til at et instrument endres.
Turtelleren veksler over til å bli et økometer når hjulet vris over til Eco.
I tillegg endrer belysningen i instrumentpanelet farge fra rødt i sportposisjon, og blått i ecoposisjon, Utover dette har det store hjulet ingen misjon.
Bilen er godt balansert med tanke på vekt, og den har et fint oppsatt understell.
Det er midt i mellom komfortabelt og sporty, noe som vil passe de aller fleste.
Ønsker du å tendere i den ene eller andre retningen, så kan du gjøre dette med valg av hjuldimensjon.
Velg 15” for det komfortable og 17” dersom du ønsker bedre kontakt med underlaget.
Få vil bli skuffet.
Ikke bare rosenrødt
Dersom du ønsker bedre utnyttelse av hybridsystemet, så kan du benytte den manuelt styrte motorbremsen når du ønsker fartsreduksjon.
Den bidrar til ytterligere opptak av energi til batteriene.
Med aktivt bruk av denne motorbremsen kan du spare mer drivstoff på grunn av tilgang på mer strøm.
Men alle medaljer har en bakside, så også CT200h.
Baksiden i dette tilfellet er girkassen.
Det er en CVT-kasse som rett og slett gir en følelse i bruk som ikke er optimal.
Hver gang du gir på skvetter turtallet opp til der den henter ut maksimal effekt, og det er på høyt turtall.
Deretter holder den seg på dette turtallet til du er fornøyd og slakker av.
Ulempen er også at dette skjer umotivert i oppoverbakker og på motorveier hvor behovet for ekstra krefter gjør seg gjeldende.
Det er rett og slett en versjon av de gamle slurekassene, og den tid burde for lengst være forbi.
Til gjengjeld skal det sies at når lyden av en hvinende motor legger seg, så er CT200h tyst som graven.
Eneste lyd er fra dekk mot asfalt, og den er knapt hørbar den også.
Se video av CT200h:
God garanti, ofte service
En CT200h må inn til service hver 15.000 km.
Den første servicen, og annenhver fremover er bare rent oljeskift.
De andre er hovedservice, og fordrer mer arbeid.
Likevel er det ikke snakk om at du kan ta oljeskiftene selv, for du må ha stempel i boka for at garantien skal opprettholdes.
Lexus har nå gjort det samme som Toyota, og byr således på 5 års garanti, opp til 160.000 km.
Da kan du i det minste være trygg på et sikkert bilhold i disse årene, men Lexus og Toyota er således ikke kjent for feil av noen grad.
Ankommer i mars
CT200h kommer til å gjøre Lexus til det merket som øker mest i 2011.
Fra 179 biler i 2010 kommer salget til å tredoble seg, og ingen andre merker er i posisjon til å klare det samme.
En stakket stund så det ut til at Norge bare skulle bli tilgodesett med 200 biler, men nå er optimismen tilstede for at importøren skal få det de klarer å selge.
Da er estimatene minst 450 biler bare av CT200h.
Bilene kommer på markedet i midten av mars, og 200 biler er allerede bortbestilt.
Så snart bilene dukker opp hos forhandlerne og på veiene er det stor sannsynlighet for at resten av de tilgjengelige bilene får bein å gå på.
Leveringstiden er ca. tre måneder, så du har bare tiden av veien om du skal ha deg en CT200 før sommerferien.
I den grad du er inneforstått med at dette er en utslippsgjerrig hybridbil, og at den ikke har de kraftresursene det sporty utseendet uttrykker, så har vi en krystallklar anbefaling.
CT200h viser til fulle at hybrid og lavt utslipp ikke trenger være kjedelig.
Prisene er som følger:
CT200h ECO: kr. 299.300CT200h Comfort: kr. 321.600CT200h Luxury: kr. 423.600
Tilvalgspakker til Comfort
- Navi og lydpakke kr. 19.500 - Sportspakke (17", mørke ruter, nøkkelfri inngang, regnsensor kr. 13.500 - Sportspakke + LED nærlys kr. 21.400 - Sportspakke + LED nærlys + Navi og lydpakke kr.
40.900 - Sportspakke + LED nærlys + Navi og lydpakke + skinninteriør kr. 54.400 - Sportspakke + LED nærlys + skinninteriør kr. 34.900
- Metallik lakk kr. 6.900
- Soltak kr. 7.900
| 1
|
201712
|
OCZ Vertex 450
Med denne serien tar OCZ spranget over i en helt egenutviklet SSD.
OCZ var tidlig ute med å sette sammen komponenter fra andre leverandører til vellykkede SSD-løsninger.
Verken flashminnet, SATA-grensesnittet eller selve kontrolleren var utviklet i eget hus, alt var kjøpt inn.
Gjennom oppkjøp av utviklerne Indilinx og egen utviklingsvirksomhet har OCZ nå etablert seg med en egenutviklet kontroller som har fått navnet Barefoot 3 M10.
Forløperen ble tidligere brukt i Vector-serien av SSD fra OCZ, som har fått svært gode omtaler.
I tillegg kjøper nå OCZ hele silisiumplater fra produsentene og pakker selv flashminnet i brikker, nå med 20 nanometers teknikk.
Dermed er det farvel til Marvel og SandForce kontrollerne, og full fart med den nye serien Vertex 450.
Her brukes det ikke kompresjon av data før skriving, og alle typer data håndteres like raskt.
Vertex 450 256 GB
SSD-en er helt i metall og leveres sammen med en festebrakett til 3,5-tommers brønner, fersteskruer og en installasjonskode til Acronis True Image, for overføring av eksisterende systemdisk til den nye SSD-en.
Selve programmet må du laste ned selv.
Høyden er bare 7mm, så den får også plass i slanke bærbare.
Tilkoblingene er SATA3 - en standard som etter hvert begynner å bli for trang for flashbasert lagring.
I de nyeste slanke ultrabookene brukes utelukkende miniPCI som kan gi 2,5 ganger raskere overføring mellom hovedkort og SSD.
De nyeste stasjonære PC-ene har også kortplass for dette i tillegg til de store, standard PCIexpress-plassene.
OCZ sin nye Vector PCIe-serie for arbeidsstasjoner er foreløpig bare tilgjengelig for standard kortplasser.
Ytelse
Det som er viktig med en SSD er ytelsen, spesielt IOPS når du bruker den som systemdisk, som de fleste jo gjør.
Denne parameteren har fått spesiell oppmerksomhet hos OCZ, og skulle være på høyden med de beste av konkurrentene.
Vi har testet på en stasjonær PC med Intel Core i5 3570K og 8 GB 1600 MHz minne.
Vi kjørte vårt standardutvalg av tester og fikk disse resultatene:
Konklusjon
Vertex 450 er en utmerket SSD som hevder seg fint i konkurransen, selv om den måler bitte litt lavere på sekvensiell ytelse enn Vertex 3.20 på noen områder.
Men på IOPS knuser 450 forgjengeren.
Ytelsen er ellers generelt jevn og høy, og at den ikke bruker kompresjon før lagring gjør at ytelsen også er utmerket uansett datatype.
Dette er en fordel når man skal overføre store mengder video/bildedata.
Prismessig ligger den ikke i det aller laveste sjiktet, men i forhold til ytelse ligger den i samme område som konkurrentene.
Generelt har forholdet mellom pris/ytelse blant konkurrentene jevnet seg ut, slik at det i dag ikke er noen produsenter som skiller seg markant ut på noen vesentlige områder.
Du får stort sett det du betaler for fra de anerkjente leverandørene hos de anerkjente forhandlerne.
Og OCZ har nå befestet posisjonen blant de anerkjente leverandørene.
OCZ Vertex 450 SATA III 2.5" SSD 256GB
| 1
|
201713
|
PRØVEKJØRT:Nye Volvo S60
Nye Volvo S60 er etter vår mening en vellykket og kjøreglad familiesedan.
Vi gleder oss til stasjonsvognen V60 kommer.
LISBOA (DinSide Motor):
Det var i år 2000 Volvo lanserte første generasjon S60 og fem år senere kom en midtlivsoppdatering.
Totalt er det blitt solgt over 600.000 av første generasjon Volvo S60.
Allikevel:
Bilen som den gang fremsto som et spenstig sprang fremover for Volvo var blitt utdatert.
Toppåret for modellen var for øvrig 2002 da det ble produsert 110.000 stykker.
Nå er etterfølgeren klar for å ta over, og vi har vært i Portugal for å kjøre den i forskjellige versjoner.
Designen er... ikke kjedelig
Da forrige generasjon ble lansert var det Peter Horbury som var ansvarlig for design og det er det fortsatt.
Imidlertid ble utviklingen av nye S60 satt i gang før Horbury kom tilbake til den svenske produsenten.
Vi drar i større grad kjensel på "Horbury"-stilen, som tar sikte på å bevare Volvo-arven i modernisert form, når vi betrakter bakparten enn når vi ser bilen forfra.
Uansett er som vanlig design en smakssak; når det gjelder nye S60 er meningene delte.
Bilen plasserer seg i mellomklassen størrelsesmessig.
Den er 463 centimeter lang, 187 centimeter bred og 148 centimeter høy.
Akselavstanden er 278 cm hvilket hjelper på innvendig plass, som er bedre enn man skulle tro når man ser bilen utenfra.
Eksteriørbilder:
Skandinavia-luksus
Når det gjelder interiøret er det umiskjennelig Volvo, med klare linjer og god ergonomi.
Setene er gode å sitte i både foran og bak.
Det forventer vi da også når vi har med Volvo å gjøre.
Materialvalg og generelt kvalitetsinntrykk plasserer bilen mer i premium- enn i folkebil-klassen.
Dette er fortsatt ordentlig, seriøst og kjølig, "skandinavisk" luksuriøst.
Samtidig er vi til dels enige med forfatterne av Volvos pressemeldinger, som hevder at bilen er mer "ekstrovert" enn tidligere.
Det hele virker noe mindre strengt og litt lunere, på en måte.
Til tross for den fallende taklinjen og den kompakte, kombilignende profilen er det relativt god plass på annen seterad og fire voksne kan reise komfortabelt i S60.
Vi satt utmerket i forsetene og også baksetene ga både den ønskede støtte og komfort.
Det forventet vi da også fra Volvos side.
Interiørbilder:
Utvikling på motorfronten
Volvo S60 får en del nye betegnelser på sine motorversjoner i tillegg til de kjente T6, D5 og DRIVe.
Det er D5, D3 (diesel) og T5,T4, T3 (bensin).
Toppversjonen er T6 med sin turbomatede rekkesekser som produserer 304 hestekrefter og gir 440 newtonmeter dreiemoment.
Slik motorisert klarer S60 250 km/t og 0-100 på 6,5 sekunder.
T6 har AWD - firehjulsdrift - som standard.
Fra start leveres også S60 med en toliters rekkefirer med turbo og direkte bensininnsprøytning.
Den kalles 2.0 GTDi (Gasoline Turbocharged Direct Injection) og kommer først i en variant med 203 hestekrefter som klarer 0-100 på 7,7 sekunder (manuell) og 8,2 sekunder (automat).
Det kommer en sterkere variant av denne senere, kalt D5, samt to mindre GTDi-motorer med 1,6 liter slagvolum (T4 og T3).
Felles for GTDi-motorene er at de kan kombineres med Volvos dobbeltkløtsjkasse (i praksis automat), Powershift, med seks trinn.
Dieselmotorene kan leveres med sekstrinns manuell girkasse; de to sterkeste også med automat.
Spenstig
D3
Vi opplevde 2.0T-versjonen med dobbelkløtsjgirkasse harmonisk og kultivert, men mer sedat enn tallene på papiret skulle tilsi.
D3 med 163 dieselhester og manuell girkasse forekom oss det sprekeste alternativet - samtidig lett og med god trekkraft - og tross samme effekttall noe helt annet å kjøre enn forrige 163-hestersdiesel fra Volvo.
Slik sett opplevde vi D5 med firehjulsdrift og 41 flere hester mer satt men ikke særlig mye sprekere.
Vi fikk ikke anledning til å prøvekjøre innstegsmotoriseringene, men vi kan si såpass som at D3-motoren lever opp til Volvos fornyede ambisjoner på området dynamikk og sportslighet (se nedenfor).
Vi synes den passer godt til denne bilen.
Vi fikk også en tur i T6 AWD (3.0/304 hk), og det er selvsagt en flott opplevelse, men den blir altfor dyr her hjemme.
Volvo-dynamikk
Volvo presenterer S60 som den mest dynamiske og sportslige bilen de noensinne har produsert, noe det jo går an å svelge når merket samtidig insisterer på alskens sikkerhetssystemer og mer effektive motorer med dertil hørende lavere utslipp.
Og kjøremessig er S60 utvilsomt en verdig etterfølger etter første generasjon S60, som selv hadde overbevisende kjøreegenskaper.
Her synes vi nok en gang Volvo har lykkes godt i avstemmingen av chassis og presisjon i forstillingen.
Styringen kunne med fordel vært mer følsom, men fremstår ellers som presis nok og med god utveksling.
S60 trives på svingete vei og helheten trekker faktisk tankene i retning av BMW med de motorsterke versjonene med firehjulstrekk.
Det hjelper på at også Volvo har introdusert "torque vectoring", en elektronisk løsning som fungerer som en fulltids differensialbrems og til enhver tid hjelper hjulet som har best grep til å få overført moment.
Det er i praksis en fremdriftsassistent ved aktiv svingkjøring.
Sikkerhet fortsatt i høysetet
Sammen med XC60 er det sannsynlig at S60 er den sikreste Volvoen noensinne.
Foruten det som er alment utbredt når det gjelder stabilitetskontroll, kollisjonsputer og beskyttende struktur med deformasjonssone og så videre, introduserer Volvo "Advanced Stability Control" etter sigende for første gang på denne typen bil.
krengningsvinkelsensorer sier fra til antiskrenssystemet (DSTC hos Volvo) at det må forberede seg på å gripe inn hvis en brå manøver fører til unormal bevegelse.
City safety, som ble introdusert med XC60, er standard.
Dette gjør at bilen under krypkjøring (opp til 35 km/t) automatisk stopper for massive hindere i veibanen.
I tillegg kan man nå anskaffe det automatiske systemet som kan forhindre påkjørsel av fotgjengere.
Det som ikke skulle skje
Det første PR-folkene fra Volvo gjorde da vi møtte dem var å forklare hva som skjedde da demoen av det automatiske stoppsystemet slo feil for kort tid siden.
Volvo S60 fikk nemlig oppmerksomhet av en helt annen type enn den produsenten ønsket da et testeksemplar som skulle demonstrere systemet som gjør at bilen bremser av seg selv, ikke bremset i det hele tatt, men krasjet rett inn i hinderet foran dusinvis av kameralinser og reportere...
OK, sier vi:
Shit happens.
Det er uansett interessant å se hvor store skader det kan bli bare man er uoppmerksom noen sekunder i bytrafikken - og dette er i bare 35 km/t.
Her kan du se en reportasje om fadesen.
Demoen burde ha ventet
Forklaringen gikk ut på at denne bilen hadde hatt utladet batteri rett før demoen (som foregikk ved Volvos sikkerhetssenter i Göteborg og var en av en lang rekke øvelser), at hurtigladingen hadde satt systemet ut av spill og at det dermed ikke hadde kunnet gripe inn (programvaren responderte ikke som normalt).
Som følge av dette har Volvo lagt inn en beskyttelse for den type problematikk og videreutviklet programvaren for at den skal kunne ta høyde for midlertidige avbrudd i kraftforsyningen.
Det dreide seg uansett ikke, forklarer Volvo, om en bil som kunne ha funnet veien til forhandlere.
Da vi testet fotgjengerbekyttelsen som er unik for nye S60 fungerte det ihvertfall utmerket.
(Se vår artikkel om det her).
Kommer på sensommeren
Volvo S60 kommer til det norske markedet først i august/september.
Den indikative prislisten finner du nederst på siden.
Volvo satser på å selge 90.000 eksemplarer av nye S60 i løpet av et år - en tredjedel i USA, en tredjedel i Europa med Russland og en tredjedel i resten av verden.
I Norge er det kommet inn i overkant av 100 bestillinger allerede og Volvo regner med å kunne selge 500 hvorav 300 kan rekke å bli registrert innen utgangen av året.
800 til 1.000 eksemplarer forventes solgt i løpet av første fulle salgsår.
| 1
|
201715
|
Japan Photo (www.japanphoto.no)
Tradisjonelt en av de rimeligste aktørene, og har tidligere fått gode skussmål i våre tester.
Men hvordan går det denne gangen?
Japan Photo benytter samme overføringsprogram og samme fotolaboratorium i Tyskland som Elkjøp, men bruker et annet fotopapir.
Overføringen kan også skje via nettleseren, og brukervennligheten hos Japan Photo er meget bra.
Grensesnittet er rent og lettfattelig, her har utviklerne vært flinke til å tenke prosess.
Etter fire dager lå bildene i postkassen, sammen med en identisk stiv konvolutt fra Elkjøp, og avsender var også den samme.
Bildene fra Japan Photo hadde sammenlignbar skarphet og detaljrikdom, men fargene var jevnt over kraftigere på bildene fra Japan Photo.
Fargeintensiteten er litt i overkant sterk på enkelte bilder, mente enkelte i testpanelet.
Erfaringsmessig vet vi imidlertid at mange foretrekker bilder med sterke farger.
Kontrastene var på enkelte bilder litt bedre på bildene fra Japan Photo, så alt i alt havnet vi på samme karakter.
I likhet med Elkjøp må du betale med kreditkort ved bestilling, og du kan også velge å hente bildene i en Japan Photo-butikk for å spare gebyrene.
Japan Photo tar en femtilapp i frakt og ekspedisjonsgebyrer, uansett om du fremkaller 10 eller 150 bilder.
Siden prisen pr bilde er 99 øre, blir Japan Photo ved store bestillinger særdeles rimelig, kun slått av Elkjøp med 9 kroner og 50 øre på en bestilling på 150 bilder.
Totalt sett ble det nesten dødt løp mellom Elkjøp og Japan Photo denne gangen.
Tilbake til testoversikten
| 1
|
201716
|
Eyetoy Kinetic
Dette er ikke et spill, men et seriøst, personlig treningsprogram.
Vi lurer på om EyeToy Kinetic er god nok grunn til å reise seg fra sofaen?
EyeToy-konseptet til Sony har vært med oss i noen år allerede.
Dette lille kameraet som plasseres under TVen, og som kan lese dine kroppsbevegelser, har hittil vært brukt i diverse actionspill, der vi lekte oss rundt i fargerike omgivelser.
LES OGSÅ:
Men med Kinetic tas EyeToy-mulighetene til et helt annet nivå.
Spillet er nemlig et virtuelt treningsstudio som lar deg sette opp et komplett 12-ukers program, og lover at du vil komme i bedre fysisk form, forbrenne fett, få bedre kroppsholdning og kontroll over kroppen din.
Kroppskontroll
For å kunne bruke spillet må du først sette en medfølgende linse på EyeToy-kameraet.
Denne vidvinkellinsen gjør synsfeltet til kameraet mye bredere, slik at det er plass til hele deg på skjermen.
Vi merker at det likevel lønner seg å ha god plass i stua for øvelsene rundt tre meters avstand til kameraet sies å være optimalt.
I spillet møter vi to trenere, én mannlig og én kvinnelig, som veileder oss gjennom treningen.
Trenerne bruker ikke bare tiden på å forklare øvelsene, men kan også kjefte på oss hvis vi ikke følger med.
Hoveddelen av EyeToy Kinetic foregår altså over hele 12 uker, og skal rett og slett få oss i form.
Det er fire varianter av øvelser:
Aero Motion og Combat, som fokuserer på hard fysisk trening, Toning, som fokuserer på roligere øvelser rettet mot enkelte muskelgrupper, samt Mind and Body, som skal hjelpe deg å fokusere og konsentrere kroppen.
I tillegg finnes det selvsagt også et utvalg av oppvarmings- og uttøyningsøvelser.
Tolvukers-programmet tar deg gjennom samtlige øvelser, og du må sette av tre av dagene i uken til å gjennomføre treningen.
Om du ønsker, kan du skreddersy dine egne, kortere rutiner og velge mellom alle tilgjengelige øvelser.
Dette er altså en slags minispill-variant av Kinetic, men du blir definitivt svett uansett.
Harde tak
Svette er stikkordet her.
Øvelsene er definitivt tøffe og krevende, selv for oss som holder oss i form.
Det å gjennomføre hele det tolv uker lange programmet er nok litt av en utfordring, vi har kun hatt spillet i litt over en uke, så det er selvsagt umulig for oss å si hvorvidt dette treningsprogrammet faktisk fungerer.
Men spillet virker såpass seriøst gjennomført at vi må nesten si at vi har troen på dette.
Men konseptet frister.
Spillet er veldig godt gjennomført teknisk, og minispillene/øvelsene er involverende nok og definitivt kreativt designet.
Selv om vi skal innrømme at trenerne er litt masete til tider.
Det viktigste er nok at øvelsene faktisk ser ut til å fungere.
Du blir sliten og svett, og musklene får seg en økt.
Vi foretrekker fremdeles å trene på skikkelige vekter men EyeToy Kinetic kan uten tvil være nyttig
kanskje blant de mer stereotypiske nerdene som ikke reiser seg fra sofaen spesielt ofte?
Som sagt, det har foreløpig vært umulig for oss å sjekke resultatene av det totale treningsprogrammet som foregår over tolv uker.
Men vi gir masse kreditt til Sony (og samarbeidspartneren Nike, som har utviklet programmet) for å prøve å skape noe nytt og unikt.
Det er litt vanskelig å sette endelig karakter på noe som tross alt ikke er et ordentlig spill
men synes du dette høres interessant ut, kan du trygt gå til innkjøp av Kinetic.
Det er faktisk mye billigere enn et medlemskap i treningssenter!
| 1
|
201717
|
Test:Porsche Cayman GTS
Når en standard Cayman ikke er nok.
I 1996 lanserte Porsche den aller første åpne toseteren Boxster, og i 2005 kom generasjon to.
Da Porsche skulle konstruere sistnevnte fant de på det geniale å samtidig lage en kupé-versjon av den åpne toseteren.
Dette ble starten på Porsche Cayman.
I 2012 var vi på lanseringen av tredje generasjon Boxster, en bil som virkelig har satt seg i respekt.
Da nye Cayman ble lansert på samme lest i fjor, så gjorde ikke denne noe mindre ut av seg.
Boxster og Cayman stakk derfor av med tittelen World Performance Car of the Year i 2013.
Vi har sagt at det finnes ikke bedre sportsbil for pengene, og tenker da først og fremst på innstegsmodellen med 211 hk.
Nå kommer begge bilene i en ny versjon med GTS-logo på bakluken.
Det signaliserer at du ikke bare har en heftig kjøremaskin, men at den i tillegg har det lille ekstra.
Mer utstyr
Når navnet på en bil blir supplert med flere bokstaver, så er det ofte forbundet med høyere tall på prislappen.
Det stemmer også denne gangen, men du får langt mer enn bare ekstra hestekrefter å rutte med.
Her blir ikke Sport-chrono et tilvalg, men standard.
Det samme gjør skinn/alkantara i setene.
Porsches justerbare understell, PASM, blir også standard.
Det samme med større hjul og flere karosseridetaljer.
Du får med andre ord valuta for pengene.
Det er ikke bare en større andel som forsvinner i statskassa i form av avgifter.
Se mer av Cayman GTS:
Det lille ekstra
Det ekstra utstyret er bare ment som supplement til det lille ekstra Porsche har spritet opp den ellers så lekne 3,4-literen med, som stammer fra Boxster S og Cayman S.
Dreiemomentet er økt med 10
Nm på begge utgavene, noe som gir en effekt på 330 hk i nye Boxster GTS, og 340 hk i Cayman GTS.
Dette er 15 gamper opp fra S-utgavene.
Med PDK-kassen, som er den mest effektive girløsningen, er dette nok til å sprinte til 100-merket på 4,7 sekunder med Boxster GTS og 4,6 sekunder med Cayman GTS.
Sistnevnte er like raskt som en 911 Carrera, men så har da heller ikke 911-en mer enn 10 hester mer.
Porsche tetter med andre ord alle små hull for at du skal kunne velge en modell som er akkurat sånn du vil ha den.
Krefter i praksis
Allerede da grunnmodellen av Boxster og Cayman ble lansert, måtte vi bøye oss i støvet.
Der er det så mye kjøreglede at det på enkelte områder overgår selveste 911.
Ikke i kjøreegenskaper, men i kjøreglede.
Mange vil ha større utbytte av å kjenne bilens grenser litt tidligere enn man gjør i nye 911.
Med Cayman gjør du nettopp det, men bilen er også i stand til å håndtere mer krefter enn den har i standardversjonene.
Det er nettopp her GTS-modellen kommer inn i bildet.
De få ekstra hestene likestiller GTS med en standard 911 i ytelse.
Likevel har de et mer levende chassisoppsett, noe som gir deg tidligere signaler om hva som skjer.
Det betyr at du rekker å reagere, korrigere, og på den måten få en følelse av at det er du som kjører bilen.
Ikke motsatt, noe som vil være tilfellet i en 911 for de som ikke har erfaring med raske sportsbiler.
Se Cayman GTS innvendig:
Gromlyd
Porsche har alltid vært forbundet med lyd, og i de senere generasjonene virker det som om de har lagt mye ned arbeid i å få bilene til å høres ut som de villeste villdyrene på veien.
GTS-modellen har også fått sitt eget lydbilde, og med alle systemer aktivert gir bilen fra seg et lydbilde få er forundt.
Skulle du lure på om du ligger bak en GTS eller ikke, så trenger du ikke høre deg frem for å finne det ut.
Det er bare å ta en titt på rørstussene, som på GTS-modellene er i sort utførelse.
Forskjellene
Med Boxster og Cayman får du nå tre alternativer.
Standardutgaven, S-versjonen, eller den nye GTS.
En Porsche-kunde legger alltid i en god slump penger i utstyr.
Vi tipper derfor at det fremover vil bli solgt mest av standardversjonen, og de som fra nå av velger å gå opp på en S vil antagelig ta steget helt opp til en GTS.
Dette fordi det inkluderer en del av utstyret kunden ville valgt uansett.
Da kan det like gjerne stå GTS på bakluken, og at utstyret er inkludert.
De få kronene ekstra som blir igjen som tillegg betyr antagelig ingenting når man først er oppe i denne prisklassen.
Allerede er det solgt GTS-modeller i Norge, og de første kundene får bilene levert i løpet av høsten.
Prisen?
Den er fra kr. 1.052.000 for Boxster GTS og 1.092.000 for Cayman GTS.
| 1
|
201719
|
Metroid Prime 2: Echoes
GameCubes kanskje sterkeste kort er tilbake, i en oppfølger som fascinerer og utfordrer.
Det er ikke et spill som hvem som helst, men les hvorfor du bør investere tid i det!
Metroid Prime kom som lyn fra klar himmel for to år siden (les vår anmeldelse) - for første gang hadde man klart å ta en respektert 2D-spillserie og oppdatert det til dagens teknologi, med førstepersonsperspektiv.
Resultatet var fortryllende:
En vakker verden, full av merkelige gåter og spesielle fiender, intelligente gåter og intenst tempo.
Og det var imponerende hvordan utviklerne klarte å bruke virkemidler fra todimensjonelle spill i deres flotte 3D-verden.
LES OGSÅ:
Og nå er den etterlengtede oppfølgeren klar, og ved første øyekast liden den kraftig av "mer av det samme"-syndromet.
Faktisk mye mer enn omtrent noen oppfølgere vi har sett på en stund.
Konseptet er nesten helt identisk, vår heltinne Samus Aran havner på en fremmed planet, mister alle kreftene sine og bruker spillet på å samle sammen oppgraderinger til sin romdrakt og nye våpen, løse uttalige gåter og beskjempe usedvanlig tøffe bosser.
En gammel flamme
Vi var altså litt skeptiske.
Men det tok ikke mer enn 10-15 minutter til vi ble hodestups forelsket i spillet, husket hva som var så fantastisk med det forrige spillet og hvorfor oppfølgeren er enda bedre.
Det er viktig å forstå at Metroid Prime har svært lite til felles med mer tradisjonelle førstepersonsspill som Doom, Halo eller Half Life.
Fokuset er mest på oppgaveløsning, selv om kamper forekommer ofte.
Fiendene er gjerne relativt enkle å skyte ned, våpenet ditt låser seg fast på et sårbart punkt og det er bare å fyre løs.
De har også tendenser til å respawne hvis du går tilbake til et rom du allerede har vært i.
Spillet tvinger oss også til mange frem- og tilbake turer gjennom de samme brettene, og det er mye plattformhopping her.
Det kan altså virke som om Metroid Prime begår flere fundamentale feil i spilldesign, men det kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Alle disse elementene er fantastisk integrert i spillflyten, og resultatet er en spillbarhet fra himmelen.
Det er en annen ting du må legge fra deg før du spiller Metroid Prime 2.
Alle fantasier om en realistisk verden gjelder ikke her - Metroid handler om fantastiske omgivelser fulle av merkelige maskiner som tilsynelatende er skapt for at du skal kunne rulle deg sammen til en ball og skyte deg gjennom dem.
Vi liker denne tankegangen veldig godt, det er en fin avveksling fra ditt vanlige FPS-spill.
Som vanlig har Samus muligheten til å skanne omgivelser for informasjon.
Det er livsviktig, ved å samle info på denne måten får du vite hvordan gåtene skal løses og hvordan fiendene skal drepes.
To sider
I Metroid Prime 2 havner Samus på planeten Aether, en planet som eksisterer i to dimensjoner samtidig.
Den lyse dimensjonen er bebodd av de fredelige Luminoth, som kjemper mot Ing, de onde skapningene fra den mørke siden.
Og de holder på å tape kampen, derfor må du hjelpe til.
I løpet av spillet vil du bevege deg gjennom den lyse og den mørke siden, og det er kanskje den største nyheten her.
Det du foretar deg på den ene siden har innvirkning på den andre siden, spesielt gjelder det dører du låser opp, som ikke nødvendigvis fører noe sted i den ene dimensjonen, men når du returnerer til den andre, klarer du å komme deg videre.
Den mørke siden er en forvrengt utgave av den lyse siden, der selv luften er dødelig, og den eneste måten å overleve på er å komme seg til den nærmeste boblen med trygg luft, som er blitt utplassert av nå avdøde Luminoth-forskere.
Progresjonen i spillet er utrolig bra, du må som sagt finne deler av din superdrakt, som består av nye våpen og nye visirer som lar deg betrakte verden på andre måter.
Du får en del nytt utstyr usett i de tidligere spillene, for eksempel et våpen som skyter ut stråler bygd av den lyse eller den mørke energien, samt missiler som kan treffe flere mål på en gang.
Disse våpnene brukes ikke bare mot fiender, de er også essensielle i flere av gåtene.
Du får også en utrolig kul visor-variant, som lar deg se lydbølgene rundt deg.
Et hvert nytt våpen eller utstyr du finner, lar deg nå nye deler av verdenen.
Dører som tidligere var utiligjengelige kan nå låses opp og du kan komme deg til steder du før ikke kunne nå.
Det fører til at du må ofte gjennom områder du allerede har besøkt, men det ødelegger overhodet ikke for flyten av spillet.
Metroid Prime er en helt uslåelig kombinasjon av eventyr, utforskning og kamp, plassert en i vakker, fremmed verden.
Visst er det vanskelig, men vi kan ikke la være å bli sjarmert og betatt av dette spillet.
Don't fix it
Utviklerne har ikke forandret så mye på det tekniske aspektet, med unntak av det noe spesielle menysystemet.
Grensesnittet er akkurat som i forgjengeren, og det samme er det litt vanskelige kontrollsystemet.
Grafikken virker imidlertid til å være noe mer detaljert, og er faktisk utrolig flott.
Det er blitt også lagt til en symbolsk flerspillermodus, som lar fire spillere spille lokalt på samme GameCube.
Det er kult at den finnes, men vi tror ikke at noen vil bli overbevisst til å kjøpe Metroid Prime 2 bare på grunn av den.
Det er litt vanskelig å forklare hvorfor, men Metroid Prime 2 er bedre enn det forrige spillet.
Det føles rett og slett mer riktig, det hele sitter bedre, historien er mer involverende og det ser flottere ut.
Spillet er riktignok ikke for alle, entusiaster av tradisjonelle førstepersonsspill kan fort bli forvirret her, men vi synes absolutt at alle bør gi spillet en sjanse.
Det er definitivt en annerledes opplevelse.
Dermed avanserer serien fra en femmer til en sekser.
| 1
|
201721
|
Sony Ericsson K850i
Mobiltelefon med krutt under panseret.
Vårt søsternettsted Dingz.no har testet kamerakjempen Sony Ericsson K850i som får en femmer i karakter...
Konklusjon: SE K850i er en flott mobil med mange finesser og overraskelser.
Men til ikke å være en skyvemobil er den i kraftigste laget.
Alle kamerafunksjonene åpner for timevis med moro, og det er enklere enn noen gang å holde oversikten over bildene som ligger lagret på minnekortet.
Telefonen tar gode bilder, som fint kan skrives ut og puttes i fotoalbumet.
Den leverer også varene på musikkfronten, men vi skulle så gjerne hatt inngang for 3.5 mm minijack.
Vi gir tommelen opp for både EDGE, 3G og HSDPA, som åpner for kjapp surfing og nedlasting.
Men enkelte vil nok savne WiFi for trådløs nettforbindelse hjemme eller på jobben.
Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom nettstedene DinSide Data, ITavisen og Dingz.no
| 1
|
201722
|
TEST:Nye Audi Q3
Q3 er på plass og gir flere mulighet til å kjøpe en Audi-SUV.
Q3 er sistemann ut med en Q på bakluka, som er betegnelsen Audi bruker på SUVene sine.
Som navnet antyder er dette den foreløpig minste SUVen til den tyske produsenten, og den går direkte inn i det kompakte SUV-segmentet med en lengde på 439 centimeter.
Utvendig er det lett å blande den med storebror Q5, men ser man nøyere etter, blir det tydelig at dette er en mer kompakt bil.
Familielikhetene er likevel betydelige.
Testbilen
Vi har testet topputgaven på dieselsiden, nemlig 2.0 TDI med 177 hester, dobbelkløtsjkassen S-tronic og firehjulsdrift.
Denne koster fra 484.000 kroner.
Men det finnes også en billigere dieselutgave med 140 hester.
Sjekk vårt første møte med Q3 for mer info om de andre motorversjonene.
Kraftig motor
Dieselmotoren kjenner vi fra før, blant annet fra nye A6.
Dette er blant de aller beste firesylindrede dieselmotorene på markedet i dag, og den passer svært godt til Q3.
Med 177 hestekrefter og 380 newtonmeter, har den et solid kraftoverskudd, og de som vil spare litt penger vil nok klare seg lenge med den litt svakere 140-hesteren.
Motoren er turtallsvillig og smidig fra lave turtall, i tillegg til å være stille og myk i gangen.
Her er det med andre ord ikke mye negativt dieselpreg.
0-100 går på 8,2 sekunder og det vitner om de rause fartsressursene denne bilen besitter.
Ikke optimal på forbruk
At forbruket ligger på 0,59 liter per mil, er ikke fullt like imponerende.
Det er eksempelvis mer enn den større og sterkere BMW X3 xDrive20d bruker.
CO2-utslippet fra Q3 er 156 gram.
S-tronic-girkassen har syv trinn og er like kjapp og kontant som alltid.
Det gir en rapphet over kjøreopplevelsen som mange automatkasser sliter med å matche.
Utvekslingene gjør at du både får nok av gir å akselerere i, samtidig som turtallet på motorveien blir komfortabelt lavt.
Kjøreegenskaper
Selve kjøreegenskapene ga et litt anonymt førsteinntrykk, og ikke helt det samme som i storebror Q5, men når vi fant noen svingete veier, falt ting mer på plass.
Den er ikke supersportslig, men er likevel merkbart mer spenstig enn eksempelvis fetter Volkswagen Tiguan.
Slipp gassen i en hard sving, og bilen drar seg litt innover til et trangere spor og holder kurven fint.
Hvis du virkelig provoserer, kan den vifte litt med hekken, men Q3 er likevel forutsigbar og stabil.
Firehjulsdrift
Firehjulsdriftsystemet som her er basert på fjerde generasjon Haldex, har en litt annen karakter og teknisk oppbygging enn systemet som sitter i Audis større modeller.
Det gir seg utslag i noe mer understyring ved gasspådrag.
Det merkes eksempelvis når du gasser litt på ut av en krapp sving på vått og sleipt underlag.
Men vår erfaring er at dette systemet fungerer bra på vinteren, og Q3 har dessuten en elektronisk differensialbrems både foran og bak.
Noen offroader er dette naturligvis uansett ikke, men dette bør være mer enn nok for de utfordringene den kommer til å bli stilt overfor av de fleste kunder.
Justerbar
Vår testbil var utstyrt med Audi drive select og demperregulering.
Det betyr at du kan velge mellom flere innstillinger på servostyringen, girkassen, gassresponsen og demperne.
Dette er et bra system som definitivt tilfører bilen noe ekstra.
Man kjenner ganske stor forskjell på de ulike innstilligene og det er til fordel for både komforten og kjøreegenskapene.
Det finnes også en øko-innstilling som gjør at turtallet slippes ned på tomgangsnivå når du slipper gassen, slik at du unngår motorbremsen og kan trille lengre.
Det er nok effektivt, men ikke optimalt for komforten når du igjen gir gass og girkassen må "plukke opp" turtallet og rett gir.
Men ellers er komforten god.
Med demperinnstillingen på andre innstillinger enn dynamic, evner understellet på en god måte å ta til seg ujevnheter.
Støy er det også lite av.
Kompakt
Førermiljøet i Q3 er trivelig og relativt intimt.
Kvalitetsfølelsen er som ventet god, med noen fine designdetaljer som belysning rundt høyttalerne i dørene.
Bak sitter man bra om man ikke er for stor, eller personen foran ikke er for stor.
Benplassen og takhøyden (med glasstak) holder for de fleste, men kan by på utfordringer for de litt mer storvokste.
Her finnes det andre kompakt-SUVer som oppleves romsligere.
Bagasjerommet måler 460 liter som ikke er verst, men har også en ganske skrå bakluke som begrenser en del om du skal laste i høyden.
Ikke overraskende er A4 stasjonsvogn et bedre valg om du trenger plassen, Q3 ligger nok som navnet også tilsier nærmere A3 Sportback hva gjelder praktiske egenskaper.
Konkurrenter
Ser vi på konkurrenter er det én som peker seg ut med en gang, og det er BMW X1.
Et litt dyrere alternativ er Range Rover Evoque.
I praksis er det nok X1 som kommer til å stjele flest kunder.
Vi holder nok fortsatt X1 for å være hakket foran på sportslig kjøreglede, men den er ingen ny bil lenger og er heller ikke veldig romslig.
Prismessig er det små forskjeller.
Totalt sett er nok Q3 et hakket mer fornuftig kjøp, ikke minst på grunn av den fine motor- og girkombinasjonen.
Et annet alternativ er faktisk Volkswagen Tiguan, som kanskje ikke har den samme appellen, men som til gjengjeld er hakket mer romslig og praktisk.
Karakteren blir en 5'er, men ikke den sterkeste vi har gitt ut.
| 1
|
201723
|
TEST:Blu-ray på integrert grafikkbrikke
Hvor kraftig PC trenger du egentlig for å spille av HD-materiale og Blu-ray-filmer?
Ikke allverdens, viser vår test.
Det kan ofte være vanskelig å definere hva du egentlig trenger av maskinkraft når du skal kjøpe eller bygge ny PC.
Det er ikke til å stikke under stol at svært mange ender opp med PCer som har potensiale som aldri blir utnyttet.
Spesielt gjelder dette stasjonære PCer med til dels svært kraftige grafikkløsninger, og litt dyrere bærbare PCer.
Mange begrunner valget med at de har et langsiktig perspektiv på investeringen.
De ender da gjerne opp med en langt kraftigere maskin enn de har behov for i øyeblikket, fordi de antar at behovet vil endre seg over tid.
Men prisene synker raskt, og det er sjelden den beste økonomien i å velge en slik strategi.
Vent til behovet melder seg
Velger du en stasjonær PC, kan den i de fleste tilfeller enkelt oppgraderes, for eksempel til å håndtere raskere spillgrafikk, når og hvis behovet skulle melde seg.
Og sjansen for at prisen på en dugandes grafikkløsning i løpet av den perioden er betydelig redusert, er samtidig stor.
En annen ting å tenke på er at kraftigere komponenter også medfører større kjølebehov, og resultatet kan dermed fort bli at du blir sittende med en maskin som både er dyr, bruker mer strøm og støyer mer enn en rimeligere maskin med mer moderate spesifikasjoner.
Nytt lys på integrert grafikk
Integrert grafikk er ofte et kjennetegn ved de aller billigste PCene, og har ofte vært ensbetydende med begrenset ytelse, spesielt til høyoppløselig film og 3D-spill.
Her er altså det dedikerte grafikkortet erstattet med en grafikkbrikke som er integrert på hovedkortet i PCen, og som deler minne med systemminnet i maskinen.
Men også på denne fronten gjøres det store fremskritt om dagen, og både Intel, AMD og Nvidia har integrerte grafikkløsninger med brukbar ytelse.
For mange er spilling uansett noe som kommer i andre rekke, og da kan slike løsninger være besparende - både i kroner og i form av varme og støy.
Vårt prosjekt
Nvidia sine integrerte Geforce 9300-brikker er blant de aller raskeste og mest aktuelle for øyeblikket, og vi har sett nærmere på et populært hovedkort med denne løsningen, ASUS P5N7A-VM, først og fremst med fokus på HD-video, inkludert Blu-ray.
Ville den takle det?
MicroATX-hovedkortet, som koster rundt tusenlappen i norske nettbutikker, byr på hele fire forskjellige grafikkutganger; VGA, HDMI, DVI og DisplayPort.
Dessverre kan kun to av dem brukes samtidig, ellers kunne dette vært en genial flerskjermsløsning.
Som grunnlag for en potent stue-PC-løsning er dette hovedkortet imidlertid høyaktuelt.
Vi byttet ut hovedkortet i en av våre test-PCer med dette kortet, og koblet til alle de eksisterende komponentene; 2 GB DDR2-minne (800 MHz), Intel C2D E8400-prosessor (3 GHz), LG Blu-ray-brenner og en 500 GB SATA-harddisk fra Seagate (7200 rpm).
Grafikkortet som stod i det gamle hovedkortet var av typen Nvidia Geforce 8500GT.
Dette ble naturligvis ikke koblet til.
Den integrerte grafikken i det nye hovedkortet "lånte" 256 MB av systemminnet.
Skjermen vi brukte var en 24-tommer fra BenQ, med oppløsning på 1920 x 1200 piksler.
I følge spesifikasjonene til hovedkortet støtter ikke DVI-tilkoblingen mer enn 1600 x 1200, så vi brukte HDMI i stedet.
Det viste seg imidlertid å bli en brokete opplevelse, der bildet kom og gikk som det passet seg.
Vi prøvde deretter med DVI for å se om det gikk bedre, og til vår store overraskelse klarte DVI full oppløsning uten å mukke - og helt stabilt og fint.
Etter å ha installert alle nye drivere (i Windows 7 beta), kjørte vi standard-testene i operativsystemet for å sjekke endringer i grafikkytelsen.
Her er de gamle tallene med dedikert 8500GT-kort:
Og her er de nye, med integrert 9300-grafikk:
Oppsiktsvekkende nok er tallene for 3D-ytelse høyere enn for det dedikerte grafikkortet.
Det er riktig nok ikke noe super-kort, men koster mer enn halvparten av P5N7A-VM-hovedkortet.
Den visuelle kvaliteten var dessuten helt på linje med det gamle 8500GT-kortet, og det var ingen forskjeller i den generelle brukeropplevelsen i Windows - med Aero-effektene skrudd på.
Blu-ray
Blu-ray-avspilling med PowerDVD 9.0 på denne PCen viste seg å gå som en lek.
I full HD-oppløsning var det ingen tegn til hakkende bevegelser, selv i scener med svært mye bevegelse.
Vi har lagt ved et lite videoklipp her som demonstrerer avspillingen:
Oppsiktsvekkende nok var belastningen på prosessoren også svært lav under avspillingen:
Windows Media Video HD
Avspilling av 1080P-materiale gjennom Windows Media Player gikk også helt uten komplikasjoner:
Adobe Flash HD
Her fikk grafikken problemer.
Dekodingen ser ut til å gå direkte på PC-prosessoren, og selv med en relativt kraftig prosessor ble det for mye for grafikken å håndtere.
Hakkingen i 1080P-materiale var fremtredende, både ved avspilling gjennom Internet Explorer 8 og Firefox 3.0.6.
Belastningen lå på mellom 80 og 100%:
Og hvis du lurte på hvordan det gikk med det gamle 8500GT-kortet, så kan vi avsløre at det gikk LANGT bedre.
Null hakking, og prosessorbelastningen oversteg ikke 50%:
Du kan prøve Flash HD selv ved å besøke Adobes HD-galleri
Trackmania - favorittspillet
Trackmania Nations Forever er et avhengighetsskapende gratisspill som undertegnede spiller mye:
I full oppløsning (1920 x 1200) opplevde vi små tendenser til hakking, men ikke nok til at spillegleden forsvant.
Ved å nedjustere oppløsningen til 1680 x 1050 (vanlig på 22-tommere), var hakkingen borte.
Konklusjon
I denne lille testen hadde fokus på HD-avspilling og generell brukeropplevelse, med et nyere hovedkort med integrert grafikk.
Konklusjonen er ganske enkelt at dersom du ikke er opptatt av spilling, dekker dette kortet nær sagt alle aktuelle behov hva angår grafikkytelse, også for høyoppløselig film, uten behov for dedikert grafikkort - med unntak av Adobe Flash-materiale i 1080P (full HD).
NB!
Vi har bestilt en billig Celeron-prosessor til videre testing av dette hovedkortet, og kommer tilbake med våre erfaringer i en senere artikkel.
| 1
|
201724
|
Sony Ericsson P910
Den beste profftelefonen er blitt enda bedre med P910 fikser produsenten på en del feil, og resultatet er imponerende.
Les videre for våre inntrykk!
Forskjellene på P900 og P910 er streng tatt for det meste kosmetiske.
Det er ingen helt ny telefon, det er bare en oppgradering.
Men resultatet er den mest komplette profftelefonen akkurat nå, og vi må si oss imponert.
Det generelle utseendet på P910 er omtrent helt likt forgjengeren.
Skallet er identisk, bortsett fra at Sony Ericsson-logoen har flyttet litt på seg.
Fargevalget er også litt annerledes, P910 er blitt sølvarget, mens P900 var for det meste mørkeblå.
Den første større forskjellen vi merker fra utsiden er det utvendige tastaturet.
Tastene er nemlig blitt større, og følgelig også deiligere å trykke på.
Utformingen på tastene er helt klart hentet fra K700-modellen.
Enda lettere å skrive
Videre forsøker vi å åpne flippen, og merker at den er noe tyngre å få opp.
Det er selvsagt én grunn til det flippen skal holde mens du benytter deg av QWERTY-tastaturet på innsiden.
Sony Ericsson har nemlig klart å skvise inn et fullstendig tastatur på baksiden av flippen, som logisk nok gjør det enda enklere å føre inn data.
Det kan nå altså bruke det fysiske tastaturet, det virtuelle tastaturet, eller skriftgjenkjenning for å skrive på telefonen.
QWERTY-tastene er riktignok små, men likevel er det ikke noe stort problem å treffe riktig.
Noe tilvenning er nok påkrevd, men det tok ikke lang tid før vi skrev meldinger lynraskt.
To ekstrataster lar deg få store bokstaver og et godt utvalg av spesialtegn, og for å skrive norske bokstaver må du bare trykke flere ganger på a- eller o-tastene.
Telefonen ligger ganske komfortabelt i hånden når du skriver, og vekten er veldig balansert.
En siste kosmetisk forbedring er at skjermen nå viser 262.000 farger, mens P900 viste 65.000.
Vi må innrømme at vi ikke ser den store forskjellen, da menyene er helt like og ikke utnytter mulighetene.
Men det er klart at skjermen i det minste er mer lysesterk enn forgjengeren, noe vi ser når vi sammenligner telefonene ved siden av hverandre.
Videre er det en del nyheter under panseret på telefonen.
Først og fremst er minnet økt til 64 MB (den gamle modellen hadde kun 16 MB).
Telefonen støtter også Memory Stick-minnekort på opptil 1 GB, mens et kort på 32 MB følger med i pakken.
Programvare-forbedringer
Et par nye programmer er forhåndsinstallert på P910.
Quicksheet, Quickword og Pdf+ lar deg behandle diverse kontordokumenter som regneark og Word-filer.
Denne type funksjonalitet har tidligere vært mulig via programmer du kunne selv installere, men det er hyggelig at de allerede ligger på telefonen.
I tillegg ligger det en god del programmer på den medfølgende CDen, blant annet nettleseren Opera.
Og helt til slutt, ikonene i menyen du får opp når du betjener telefonen med flippen igjen, samt noen av ikonene når flippen er åpen, er forandret.
Navigasjonen er imidlertid helt lik
du bruker skrollehjulet og tastene når flippen er lukker, og får tilgang til begrenset funksjonalitet.
Når du åpner telefonen, får du opp full meny, og kan bruke pekepinnen.
Kameraet har fremdeles VGA-oppløsning.
Innmaten skal imidlertid være noe oppjustert slik at kvaliteten er noe bedre.
Du kan, som før, også ta opp videosnutter.
Kan fortsatt det meste
Utover disse nyhetene er det den samme, gamle P900 vi kjenner og elsker.
Telefonen er fullt utstyrt med fleksibelt Symbian-operativsystem, har støtte for Bluetooth, MMS, full e-post-tilgang, avspilling av MP3-filer, MPEG4-videoklipp, Java, og alt man måtte ellers forvente.
Vi kunne selvsagt ønske at telefonen også støttet høyere overføringshastigheter med EDGE, noe den ikke gjør.
Et kamera med enda høyere oppløsning hadde heller ikke vært å forakte.
Etterhvert kommer det også telefoner med innebygd WLAN, og det har heller ikke P910.
Men totalt sett er dette en utrolig komplett telefon og et mobilt kontor med enda større grad av brukervennlighet.
Har du en P900 fra før er kanskje nyhetene ikke store nok til at det er verdt å oppgradere
men er du ute etter en helt ny smartphone, er denne tilnærmet perfekt.
Vi kan ikke annet enn å anbefale den fullt ut.
Les gjerne gjennom våre tester av P900 og P800.
| 1
|
201726
|
Epson Expression Photo XP-750
Hvis fotokvaliteten er viktigst, bør du absolutt vurdere denne skriveren.
Fotoentusiaster som en gang i tiden fremkalte bildene sine i mørkerom, har i stor grad forlatt den analoge verden til fordel for den digitale.
Og selv om veldig mange bilder aldri forlater sin digitale form, henger vi fortsatt bilder på veggen, lager invitasjoner og takkekort, og mange synes fortsatt at det er mer stas å bla i et fotoalbum enn å stirre på en skjerm.
Man kan enten bruke fotobutikken, eller man kan skrive ut bildene selv.
De fleste blekkskrivere, selv i lave prisklasser, er i stand til å lage skikkelig fine fotoutskrifter - vel og merke hvis du bruker riktig fotopapir.
Med "riktig" menes papir som er kalibrert for bruk med skriveren.
For maksimal kvalitet
Perfeksjonistene, uansett hva det dreier seg om, ønsker 100% kontroll over resultatet, og er ikke interessert i å inngå komprimisser hva kvalitet angår.
De velger ekte fotoskrivere, det vil si skrivere som har mer enn de sedvanlige fire blekktankene.
Expression Photo XP-750 fra Epson har to ekstra tanker med lys cyan og lys magenta som sørger for finere fargeoverganger og enda mer presis fargegjengivelse enn hva du kan forvente fra blekkskrivere med fire tanker.
Forskjellen mellom de beste skriverne med fire tanker og fotoskrivere med seks tanker har imidlertid minsket kraftig de siste årene, men noen vil alltid ha det beste.
Og det er disse Epson håper å nå med denne skriveren.
Dråpestørrelsene er variable, slik vi er vant til fra Epson, og minimum 1,5 pikoliter.
Oppløsningen er 5.760 x 1.440 dpi.
Tar det meste
XP-750 er dessuten en multifunksjonsskriver, det vil si at den både kan skanne bilder og dokumenter, kopiere på direkten, og skrive ut fra PC tilkoblet med USB-kabel, trådløst eller med nettverkskabel, kamera og mobil.
Har du en iPhone, iPad eller iPod Touch kan du skrive ut trådløst via AirPrint, og det fungerer utmerket.
Google Cloud Print (utskrift fra andre enheter via Internett), støttes også.
Den støtter også automatisk tosidig utskrift, samt utskrift på CD/DVD/Blu-ray via medfølgende adapter.
Skanneren har en CIS-sensor og maksimal oppløsning er 2.400 x 4.800 ppi.
Kompakt og greit
Selve skriveren er temmelig kompakt, 39 x 34 x 14 cm, og har en frontmater med plass til inntil 100 vanlige ark.
På baksiden har den en egen mater for fotopapir, med plass til 20 ark.
I fronten dominerer en stor berøringsfølsom skjerm, med menyer på norsk.
Å sette skriveren opp med tilgang fra det trådløse nettet gikk som en lek, og skriveren installerte seg selv på Windows 8-maskiner i nettverket - vel og merke kun for utskrift.
For skannefunksjonalitet krevdes installasjon fra den medfølgende CD-en, eller aller helst fra Epsons driverbibliotek på nett (nyere versjon).
Her ser du flere bilder av skriveren:
Hastighetsmålinger
Vi kjørte de vanlige testene våre for å vurdere hastighet og kvalitet, og her er noen nøkkeltall:
Kant-til-kant A4-fotoutskrift, høy kvalitet: 1 min 23 sek Fargekopi, vanlig papir:
30 sekunder Fargeutskrift, tre websider: 36 sekunder 5 tekstsider, kladd:
27 sekunder (dårlig kvalitet) 5 tekstsider, normal:
52 sekunder Skanne A4-foto: 15 sekunder
Kvalitetsvurderinger
For å ta det gode først:
Kvalitetsmessig er XP-750 helt i toppen av hva vi har sett, både fargegjengivelser og sortnivå er helt strålende.
Det gjelder både skanner og utskriftskvalitet.
Det hadde vi også forventet.
Hastighetsmessig er den også akseptabel på fotoutskrifter, kopi og innskanning, men på tekst og blandet tekst/grafikk er den relativt treg.
Dette bare understreker at dette er en fotoskriver for entusiastene, og ikke noe førstevalg dersom du er ute etter en god allround-skriver.
Konklusjon
Epson Expression Photo XP-750 er en strålende skriver for fotografer og entusiaster som ønsker full kontroll over resultatene sine, når digitale bilder skal over på papir.
Hastigheten kunne imidlertid vært høyere, spesielt på tekst og blandet tekst/grafikk.
Få også med deg disse to ferske skrivertestene:
Epson Expression Photo XP-750
| 1
|
201727
|
BenQ-Siemens S68
Noen ganger dukker det opp en mobiltelefon som tar oss med storm, uten at vi helt forstår hvorfor.
Den første mobilen til BenQ-Siemens, S68, er en av disse.
For på papiret er ikke BenQ-Siemens S68 noen imponerende mobil.
Den har heller få teknologiske finesser å skryte av, og er i det store og hele kun bare til å snakke i eller sende meldinger til/fra.
Allikevel er vi storfornøyde med denne mobilen.
Lekkert og tynt
Mye av grunnen til dette har med designet å gjøre, for her snakker vi eksklusivitet.
Børstet metall og rette linjer fører tankene langt vekk fra det billigsegmentet som denne telefonen tross alt befinner seg i.
BenQ-Siemens S68 koster bare rundt 1 400 kroner uten abonnement og bør derfor gjøre det godt i konkurransen mot telefonene i dette segmentet, som har et langt større plastikkpreg enn S68 har.
Størrelsen har merkelig nok også en del å si for denne mobilen.
For den virker utrolig liten.
Ser man derimot på høyden og bredden (107 x 44 mm) er den ikke spesielt mindre enn mobiler med helt ordinær størrelse, som for eksempel Sony Ericsson W810i.
Det er tykkelsen (eller "tynnelsen") som gjør den første BenQ-mobilen såpass liten.
Kun 13 mm gjør at mobilen føles langt mindre enn den strengt tatt er.
Vekten på 79 gram er også ypperlig.
Denne mobilen har gjort at vi nå skjønner hvorfor mobilselskapenes designere satser for fullt på å få ned tykkelsen.
Med noen få millimeter mer ville nemlig følelsen av BenQ-Siemens S68 vært en helt annen.
Tastene er også et kapittel for seg selv.
For i motsetning til de fleste andre mobiler, der tastene er laget av plast, er det her snakk om metall, noe som virker som et hav av forskjell.
Responsen er knallgod.
Eneste problemet er at den bråker litt når man trykker på tastene, noe som blir irriterende når man er godt inn i tekstmeldingsmodus.
Trenger ikke minne
Nå som designet er et tilbakelagt stadium kommer vi raskt over på de punktene som ikke er like imponerende.
Skjermen i BenQ-Siemens S68 er for eksempel ikke spesielt bra.
Med 132 x 176 punkter har det forholdsvis lite å si at den kan vise frem 262 144 farger.
Oppløsningen er ikke bra nok til at man får noen særlig effekt ut av bilder og annet snacks som skal vises på skjermen.
Nå har man riktignok ikke noe stort behov for en skjerm med 240 x 320 punkter, som de imponerende mobilskjermene har for tiden.
For S68 har hverken innebygd kamera eller MP3-spiller.
I motsetning til flere andre mobiler i dette segmentet har den heller ikke FM-radio for å bøte på mangelen på MP3-spiller.
Siden den mangler både kamera og MP3-spiller har det heller ikke noe å si at S68 bare er utstyrt med 28 megabyte minne.
På en litt mer avansert mobil ville dette vært håpløst lite, men her trenger man ikke noe mer.
Man får plass til alt det man vil av meldinger og små Java-programmer (spill).
Det sier seg selv at den ikke har støtte for minnekort.
Endelig er menyene fikset
Vi må imidlertid gi litt skryt til BenQ eller Siemens for å ha fikset på menyene.
For det vi har vært vant til fra Siemens tidligere har vært et sørgelig kapittel.
Nå er imidlertid struktur og grafikk oppdatert til et langt bedre nivå enn tidligere.
Riktignok håper vi at de kan gå enda et skritt eller to videre (spesielt i forhold til brukervennlighet), men BenQ-Siemens er godt på vei.
Trebåndsmobilen har heldigvis støtte for Bluetooth, noe som gjør at synkronisering fungerer greit, men der er det også stopp.
For det er ikke snakk om hverken 3G eller EDGE, noe som betyr at skal man surfe på nettet eller laste ned e-post sliter man med hastigheten.
Programmene i telefonen holder ikke vanlig Siemens-standard, selv om vi setter pris på RSS-leseren News2Mobile.
Det er stort sett bare vanlige nyttefunksjoner og spillene er relativt skuffende.
Vi hadde også problemer med vekkeklokken på vårt eksemplar.
Den levde sitt eget liv og vi var nødt til å ha en ekstra vekkeklokke for å være sikre på at vi kom oss opp i tide.
Glimrende inntrykk
BenQ-Siemens S68 er en god mobiltelefon.
Den har meget god lyd og er glimrende til å skrive meldinger på (selv om tastene kan skape øresus for de som sitter rundt).
Prisen gjør også sitt til å at man ser gjennom fingrene på de teknologiske manglene.
For den første mobiltelefonen til BenQ-Siemens etterlater faktisk et veldig godt inntrykk, ene og alene på grunn av basisfunksjonene og det flotte designet.
Det finnes flere mobiler som teknisk sett er bedre i denne prisklassen, men denne ikke aller virker like gjennomført.
Vi er uansett overbevist om at BenQ-Siemens har livets rett og gleder oss til den neste mobilen fra selskapet ramler ned på pulten.
Tekniske data for BenQ-Siemens S68
| 1
|
201729
|
Fujifilm A500
MINITEST:
Stadig flere produsenter tilbyr kamera til 1500 kroner, og vi vil ta en titt også på dem fremover.
Først ut er Fujifilm A500.
Kameraprisene har falt og falt, og vi skal ikke mer enn et par-tre år tilbake i tid, før et anstendig kamera gjerne kostet det dobbelte av hva det gjør nå.
Nå selges det til og med kameraer i vanlige matbutikker, og vi har mottatt mange henvendelser om vi ikke kan se på kameraer i 1500-kronersklassen.
Får man et godt nok kamera til denne prisen, eller er man bedre tjent med å spare opp en tusenlapp eller to ekstra?
Fujifilm A500 har vi funnet til så lite som 1300,- hos flere nettbutikker og byr på 5.1 megapiksler i lommeformat; om ikke enn noe tykkere enn de minste modellene.
Fuji har også plassert sin SuperCCD-brikke i kameraet, som tradisjonelt har vært å finne i litt dyrere modeller.
Siden sensoren er 1/2,5 tommer, blir sensortettheten 204.000 pr. kvadratmillimeter, som er ganske høyt med tanke på støy.
Objektivet har Fujifilm stått for selv, og byr på 3x optisk zoom i et område tilsvarende 38-114mm.
Maksimal blenderåpning er f/3,3 og f5,5 på henholdsvis vid og tele, der spesielt sistnevnte er i svakeste laget.
Objektivet bruker relativt lang tid på å komme ut av kameraet når det slås på, og vi målte tiden det tok fra vi slo på kameraet til første bilde var tatt til 3,5 sekunder.
Ut- og innzooming går for øvrig på 1,25 sekunder og indikeres i displayet, noe vi liker.
Det er for øvrig en litt merkelig løsning Fuji har laget på zoomkontrollen, der en plastknapp (som også brukes i menyene) skal skyves opp ned, og den er ikke videre komfortabel å bruke.
Vi setter også pris på at piltastene har hurtigtaster til makrofotografering (min.
10cm avstand) og blitsoverstyring når du tar bilder.
Billig inntrykk
At kameraet er såpass billig, stemmer godt overens med inntrykket du får når du holder det i hånda.
Kamerahuset består for det meste av plast, LCD-skjermen er ikke større enn 1,8 tommer, og det er begrenset med knapper bakpå kameraet.
På siden finner vi utganger for kobling til TV, USB-overføring og strømadapter, men det er ingen beskyttelse rundt.
Kameraet bruker for øvrig AA-batterier og tilbyr optisk søker, som gjør at du kan slå av LCD-skjermen og få batteriene til å vare lenger.
Menyene er av enkleste sort, og navigering skjer med piltastene og zoomkontrollen.
Du kan velge mellom fire ulike innstillinger for bilder (portrett, sport, natt og landskap), velge oppløsning på bildet og sette på selvutløser, samt styre ISO manuelt (opp til 400).
Ett av menyvalgene tar deg videre til en egen oppsettsmeny der du kan stille klokka, velge om bilder skal vises rett etter de er tatt etc.
Ytelse og bildekvalitet
Ytelsesmessig ligger kameraet et hakk under de som koster tusenlappen mer.
Foruten den lange oppstartstiden, er autofokusen nokså treg og brukte ofte mellom halvannet til to sekunder, i tillegg til å ha problemer i dårlig lys.
Lagring av bilder går dessuten nokså tregt, og det gikk cirka åtte sekunder mellom to blitsbilder.
Men en ting som overrasket oss var utløserforsinkelsen, som vi faktisk fikk til å bli lik null hver gang!
Bildekvaliteten er grei nok.
Som forventet er bildene preget av en del støy, selv på ISO 100, og på innendørsbilder settes ofte følsomheten til det dobbelte.
Kameraet er med andre ord ikke så veldig godt egnet til innendørs fotografering, og selv på utskrift i 10x13cm har vi grunn til å tro at støyen i slike bilder blir noe synlig.
Utendørs er vi langt mer fornøyde, og vi lar oss imponere av svært liten kromatisk feilbrytning i bildene, noe vi opplevde som et problem med HP Photosmart R927 som vi så på for et par uker siden.
Fortsatt er støy et lite problem, og skarphet og detaljer i dårligste laget; spesielt mot kanten av bildet.
Videofunksjonen er så vidt verdt å nevne, med 320x240 punkters oppløsning som oppdateres ti ganger i sekundet.
Konklusjon
Fujifilm A500 er et helt greit kamera til halve prislappen av hva som er "vanlig" pris for et kompaktkamera, og den sparte tusenlappen gir deg litt dårligere bildekvalitet, svakere ytelse, dårligere brukervennlighet og et litt "billigere" utseende, noe vi for så vidt forventet.
Vi innbiller oss dog at det finnes bedre kameraer i denne prisklassen og fortsetter jakten - blant annet har vi fått inn en liten krabat fra Nikon på testbenken som vi vil komme med en test av om noen dager.
| 0
|
201730
|
Intel 330 SSD
Intels folke-SSD på testbenken, til en svært hyggelig pris.
Intel har flere serier med SSD tilpasset forskjellige kundegrupper, med varierende pris og ytelse.
Det er ikke spesielt bemerkelsesverdig, men det er likevel litt pussig at de bruker nøkkelkomponenter fra andre produsenter i de rimeligste seriene.
Som en av verdens største brikkeprodusenter er det nærliggende å tro at det ville være mulig og mer lønnsomt å komme opp med en egen løsning.
I 330-serien er kontrolleren fra SandForce, modellen SF-2281 og bruker datakompresjon i sanntid for å belaste minnecellene mindre, ved rett og slett skrive mindre datamengder enn filene i utgangspunktet inneholder.
Likheten med 520-serien er påtagelig, det er samme kontrolleren, den største forskjellen er selve flashminnet.
I den rimeligere 330-serien brukes det minne med færre skrivesykluser, man kan altså ikke skrive like mange ganger som til de dyrere seriene.
For målgruppen som er forbrukere og ikke 24/7 drift er den likevel godt innenfor det man kan forvente, eller ha behov for.
Intel oppgir ingen levetid for 330-serien, men gir tre års garanti.
Innhold i pakken
330 serien leveres bare som oppgraderingssett, i "ordentlig" eske med festebrakett, skruer, kabler, og en liten CD. Hos Intel kan du også laste ned programvare for overføring fra harddisk til SSD.
Selve enheten har ikke lenger plastrammen på oversiden, hele kabinettet er av metall, noe som er en fordel med tanke på å lede bort varme ved intens bruk.
Undersiden er som tidligere.
Ytelse
Sammenligner vi med de tidligere seriene, er 330 langt nærmere 520-serien enn 320-serien.
Både på sekvensiell skriving og lesing er 330 helt overlegen den forrige rimelige 320-serien.
Atto ga 138 845 (skrive) og 279 038 (lese) på 320-serien mot 515 899 (skrive) og 555 405 (lese) på 330-serien.
Vår egen Medietest var ikke like snill, og ga 394 142 på skriving og 464 217 på lesing på 330.
Når det gjelder I/O - rask håndtering av mange småfiler - ligger 330-serien mellom 320 og 520.
Score på 320-serien var 379 og 770 på 520, mot 493 på 330-serien.
Konklusjon
330-serien er en betydelig oppgradering fra den forrige serien, selv om økningen på de viktigste områdene (I/O) ikke er like høy som på de mindre viktige områdene (sekvensiell lesing/skriving).
Prisene har også blitt langt mer sjarmerende, med en pris på rundt 60 prosent av forgjengeren.
Intel 330 Series 2.5" SSD 120GB
| 1
|
201733
|
PRØVEKJØRT:Opel Insignia OPC
MILANO (DinSide Motor):
Lynet er Opels emblem.
Opel Insignia OPC
Sport Tourer lever opp til det.
Vi reiste til Italia for å testkjøre Opels store stasjonsvogn med firehjulsdrift.
Der sto det en hyggelig overraskelse og ventet på oss.
Vi har behørig omtalt Opels siste generasjon storbil, Insignia, her på DinSide.
Mest interessant for oss nordmenn er selvsagt stasjonsvognutgaven, som Opel har døpt Sport Tourer.
Bilen, som ble utnevnt til Årets Bil her i Europa i 2009, har gjort det skuffende her i landet når det gjelder salg.
På registreringsstatistikken ligger Insignia så langt i år langt bak storselgerne Toyota Avensis, VW Passat og Ford Mondeo.
Ja, selv Mercedes E-klasse gjør det bedre enn Opels store familiebil.
Selgere som ikke selger
Dette er ikke fordi Insignia er noen dårlig bil, men rett og slett fordi deler av Opels salgsapparat her i landet gjør en dårlig jobb.
I Europa etablerte Insignia seg som nest mest solgte bil i mellomklassen i fjor og hittil er det blitt solgt 230.000 eksemplarer av bilen.
God restverdi
Opel Insignia er nemlig på mange måter en svært attraktiv familiebil som er både godt motorisert, komfortabel og velkjørende samtidig som den gir et godt inntrykk av kvalitet.
I tillegg har det kommet frem gjennom undersøkelsene til det etablerte analyseselskapet Eurotax at Insignia har en svært god restverdi i markedet.
Nå har Insignia enda flere argumenter i sin favør; den kommer nemlig nå med firehjulsdrift på diverse stasjonsvognversjoner - ogs dieselmotorisert.
Kruttønne
Vi tok først for oss OPC-versjonen, som virkelig gjør det mulig å sette bilens egenskaper på prøve.
Vi ble ikke skuffet; dette er en kruttønne på hjul, som i tillegg kan frakte en familie og dens bagasje.
Ytelsesmessig ligger den nær opp til en Audi S4 Avant, så det er ingen smågutt vi snakker om her.
325 hk
Motoren er en 2,8 liters
V6 som får hjelp fra en turbolader til å produsere 325 hestekrefter og hvis maksimale dreiemoment er 435 newtonmeter.
Den sekunderes av en sekstrinns manuell girkasse som etter vår mening fungerer veldig bra.
Kreftene plantes i bakken av alle de fire hjulene og fordelingen av kreftene foregår via det adaptive firehjulsdriftssystemet som GM har skaffet hos Haldex og tilpasset sine modeller.
Vi testet den første utgaven av denne løsningen da den kom i Saab 9-3 X.
Også Insignia har en elektronisk styrt differensialbrems på bakakselen som gir bedre svingpresisjon og effektivitet.
Tung, men kvikk
Og, som sagt, noen skuffelse ble det ikke.
Bilen er godt lyddempet - så det eneste vi kanskje kunne ha ønsket oss var litt mer av motorlyden - som for øvrig er tunet til å være heftig og sportslig som en god V6-motor kan være det.
Skyvet er til stede i fullt monn; 0-100 går ifølge Opel unna på 6,3 sekunder og det er et troverdig tall.
Rett frem går det kraftfullt unna og bilen oppfører seg stabilt og betryggende.
Under aktiv svingkjøring merker man riktignok at bilen er tung - og tyngst i fronten - men understyringen er høyst kontrollert og svingvilligheten er en fjær i hatten for ingeniørene som har utviklet understellet.
OPC-knapp
Dette er selvfølgelig langt fra noen Porsche, men sportsligheten er adskillig mer fremhevet enn man skulle tro.
Riktig underholdende kan Insignia OPC være, og her har Opel et ess i ermet med det adaptive chassiet som kan stilles inn til ulike oppsett etter hvilken kjørestil føreren ønsker å benytte.
Standard er et automatisk adaptivt oppsett som styres av sensorer som fanger opp typen kjørestil, underlag og type vei for mest mulig effektiv fremdrift kombinert med best mulig komfort.
En sportsknapp reduserer komfort-andelen til fordel for bedre respons på gass og styring samt oppstivet fjæring.
Ønsker man å hente ut bilens fulle potensial, finnes en "OPC-knapp" som gir maksimalt sportslig oppsett og gir muligheten for sportslig kjøring som beskrevet ovenfor.
Og i motsetning til en del "sportsknapper" vi har vært borti tidligere, gir denne en reell forskjell og sportslig gevinst.
Mye knotter og dreiehjul
De nevnte knappene gjør at det blir ganske mye å holde rede på når det gjelder knapper og dreiehjul på Insigniaens "kontrollpanel".
Her kunne kanskje
Opel forenklet noe og kanskje gitt dreiehjulet på senterkonsollen, som minner litt om i-Drive hos BMW og Comand hos Mercedes, noen fler funksjoner å håndtere.
Til sammen finnes hele fem forskjellige dreiehjul på dashbord og konsoll, noe vi synes blir i meste laget i tillegg til alle knappene.
Sistnevnte er imidlertid heldigvis generøst dimensjonert og tydelige å forstå.
Ellers sitter man godt i sportssetene, og materialkvalitet og sammenføyninger generelt holder et godt nivå.
Utstyrsnivået er også bra.
Den blir dyr!
Dermed kommer vi til kapitelet pris, og her blir det nok ganske smertefullt.
Prisen er ennå ikke bekreftet, men ser vi på direkte konkurrent VW R36 som også har en høy-ytelses V6 (300 hk), så koster den over 950.000 kroner.
Opelen er både tyngre og har mer effekt samtidig som CO2-utslippet er høyere.
Det er dermed sannsynlig at dette blir Opels første millionbil her i landet.
Da skal man virkelig være entusiast for å anskaffe en Opel, uansett hvor objektivt bra denne bilen er.
Denne artikkelen ble første gang publisert 7. juni 2010
| 1
|
201735
|
Acer Aspire S7
En av de aller beste ultrabookene på markedet.
Ferdig snakka.
Acer er nå ute i markedet med sine første maskiner som er bygd rundt Windows 8 og multiberøringsskjermer, og vi har testet den modellen som kanskje er mest spennende av dem alle:
Aspire S7 med 13,3 tommer skjerm.
To utgaver
S7 kommer i både 11- og 13- tommers utgaver.
Begge har "unibody design", som innebærer at chassiset er frest ut av massiv aluminium, som gir en stiv og stabil konstruksjon samtidig som den skal være mindre energikrevende og mer miljøvennlig enn andre produksjonsmetoder.
11-tommeren har også aluminiumsdeksel over skjermen, mens 13-tommeren har Gorilla Glass 2, som gir en enda tynnere konstruksjon, på bare 11,9mm.
Det er faktisk tynnere enn mange mobiler (samme tykkelse som Sony Xperia Acro S, for eksempel)!
Begge har forøvrig T-profiler i rammen rundt skjermen, som gjør den ekstra stiv og stabil.
S7 leveres i flere konfigurasjoner, og billigste 13,3 tommer koster i underkant av 10.000 kroner.
Her er de viktigste tekniske egenskapene på vårt testeksemplar:
Skjerm: 13,3" blank berøringsfølsom IPS-skjerm, full HD-oppløsning (1920 x 1080 piksler) Prosessor:
Intel Core i7-3517U RAM:
4 GB (som også er maks) Grafikkort:
Intel HD 4000 Lagring: 256 GB (2 x 128 GB SSD i RAID0)
Optisk drev:
Nei Skjermutganger:
Micro-HDMI USB-porter:
2 stk USB 3.0 Webkamera:
Ja Kortleser:
SD/SDHC/SDXC Trådløst nett: a/b/g/n Kablet nett: 10/100 Mbit via USB-overgang (medfølger) Annet:
Bluetooth 4.0 OS:
Windows 8 Størrelse:
323,3 × 11,9 × 223,5 mm Vekt: 1,27 kg Pris: fra Ca 12.900 kr (Prisjakt 30.1.2013)
Skjermen har en hengsling som byr på ekstra motstand når den står i en naturlig 110 graders vinkel, for å ikke gi etter når man bruker berøringsskjermen.
Alle tilkoblinger sitter på sidene, trukket lengst fra brukeren.
To vifter transporterer luft ut og inn fra baksiden, for å gi lavere temperatur på alle berørte flater.
Og ja, PC-en er relativt kjølig uansett belastning, og vifteaktiviteten er som regel svært lav ved normal, lett bruk.
Selv på full rotasjon er ikke viftene spesielt bråkete, det er mer snakk om et jevnt sus uten høyfrekvente ulyder.
Tastatur-trøbbel
Tastaturet er bakbelyst og meget fast og fint.
Det avgir svært lite støy under bruk.
Likevel har vi en høne å plukke med Acer, og det gjelder tastaturets layout.
For det første har det få taster, noe som betyr at hver tast har flere tegn.
F-tastene har for eksempel blitt lagt på talltastene øverst, PrintScreen ligger på Å.
Pipe-tegnet som normalt står til venstre for 1-tallet er flyttet ned ved siden av Caps Lock, men verst er at AltGr-tasten mangler helt.
Skal du for eksempel få fram @-tegnet, må du nå holde nede ALT+CTRL og trykke på 2-tallet.
Tastaturet krever med andre ord litt tilvenning, men vil aldri bli like brukervennlig på spesialtaster som et "normalt" tastatur.
Pekeplaten har integrerte sensorer for venstre- og høyreklikk, og fungerer tilfredsstillende.
Den totale konstruksjonen som helhet virker meget solid og gjennomarbeidet.
Vi får helt klart et solid premium-inntrykk av denne PC-en i nær sagt alle bauger og kanter.
Slik yter den
Premium-inntrykket fortsetter også under bruk.
Fra vi skrur på maskinen til den er klar inne i Windows 8 går det knapt 8 sekunder, og det er noe av det raskeste vi har målt noen gang.
Kun noen av Samsungs ultrabooker kan måle seg mot dette.
Og ja - PC-en løser allslags oppgaver raskt og smertefritt.
Vi fjernet prøveversjonen av sikkerhetspakka fra McAfee og ble enda mer fornøyd (man slipper uhøvelige sprettoppvinduer); som kjent har Windows 8 all den sikkerheten du trenger innebygd.
Windows Opplevelseindeks gir oss følgende indikasjoner på ytelsen.
Her går skalaen fra 1,0 (tregest) til 9,9 (raskest):
Prosessor: 7,1 Minne: 5,9 Grafikk:
5,4 Spillgrafikk:
6,4 Primær harddisk:
8,4
Passmark PerformanceTest 8.0 gir oss mer kjøtt på benet, og i diagrammene under har vi sammenlignet ytelsestallene mot andre, relevante ultrabooks i samme klasse:
Som ventet ligger i7-ytelsen på denne PC-en helt i toppen sett i forhold til andre Ultrabooks.
I praksis betyr det god ytelse i nær sagt alle relevante situasjoner, til alt fra kontoroppgaver til bilde- og videoprosessering.
Dette er ingen spill-PC, men grafikkytelsen holder i bøtter og spann til alt annet.
Du kan selvfølgelig også spille litt eldre spill og enklere 2D-spill uten problemer.
Alle PC-ene i diagrammet over har den integrerte Intel HD 4000-brikken som sitter i prosessoren, merk at Samsung har klart å skvise litt mer ytelse ut av den enn de andre, uten at vi tror dette er særlig merkbart i praksis.
Hva skal man egentlig si?
Ytelsen som oppnås ved å bruke to stk SSD-er i RAID0-oppsett er ekstrem, og det merkes i mange sammenhenger.
Både lese- og skriveytelsen er i en helt annen liga enn hos konkurrentene.
Merk også at skriveytelsen er kraftig forbedret i forhold til Aspire S5, som har et lignende oppsett.
Hva med batteritiden?
Vel, det er ett av få områder der denne maskinen kunne vært bedre.
Vi klarte å skvise batteriet til å holde ut i 6,5 timer med minimal belastning.
Under videoavspilling var det stopp etter 3 timer.
5 timer med variert bruk kan være oppnåelig, og det er litt under snittet i klassen:
Det som imidlertid bør imponere de fleste er at maskinen kan ligge i dvale i opptil 80 dager fra fulladet batteri før det går tomt.
Det er sjelden kost på bærbare PC-er!
Konklusjon
Undertegnede har testet bærbare PC-er i en årrekke, og tror ikke jeg har blitt like imponert over en PC fra Acer siden jeg testet den første Centrino-PC-en fra selskapet for nesten 10 år siden.
Det burde si det meste.
Kan du leve med mangel på AltGr-tast og middels god batteritid, får du en knakandes god ultrabook hvis du velger denne PC-en.
Kanskje den aller beste akkurat nå.
Synes du 13.000 kroner er mye, bør du vurdere i5-utgaven med 128 GB SSD.
Den yter ikke mye dårligere, og du får den i skrivende stund til under 10.000 kroner flere steder.
Acer Aspire S7-391-73514G25aws (NX.M3EEG.004)
| 1
|
201739
|
TEST:Skoda Rapid Spaceback
VERONA (DinSide Motor):
Skodas nyeste går rett i clinch med konsernfetter Golf.
Vi har nettopp hatt en hyggelig Skoda-opplevelse:
For første gang har vi kjørt en tsjekkisk konkurrent til VW Golf.
Vi var på forhånd spente på hva Skoda kunne diske opp med i denne klassen, og etter par dager med forskjellige versjoner av nye Skoda Rapid Spaceback er vi imponert - også av prisen: i Norge vil den ikke koste mer enn fra 200.000 og opp til 265.000 kroner.
Stadig mer Skoda
Skoda hadde lenge et relativt begrenset modellutvalg, og støttet seg i mange år hovedsaklig på Octavia, og til en viss grad Fabia.
De senere årene er tilbudet blitt betraktelig mer variert, med både en etterhvert godtselgende storbil (Superb), en kompakt folke-SUV (Yeti), samt minibilen Citigo og familiefrakteren Roomster.
I fjor kom den sedanlignende kombikupéen Rapid, som det ble plass til i modellspekteret da Octavia vokste betydelig med nyeste generasjon.
Golf-konkurrent
Men det manglet en relativt vesentlig aktør i dette bildet, nemlig en direkte konkurrent til kompaktkombier som Golf, Auris og Focus.
Nå er også det "tabuet" brutt.
Bilen vi har vært og kjørt plasserer seg nemlig midt i "Golf-klassen".
Vi omtalte den første gang i forbindelse med bilutstillingen i Frankfurt for en drøy måned siden.
Funksjonell design
Til tross for overtalelsesevnene til en meget entusiastisk designsjef, Marco Jevtic, som forklarte oss detaljene i formgivningen av Spaceback:
Designen er, som vanlig hos Skoda (og VW og Audi), ikke spennende.
Den er derimot meget funksjonell.
Når det er sagt er vi av dem som synes bilen ser ganske tøff ut forfra, og helheten fremstår som harmonisk.
Bra med plass
Skoda Rapid Spaceback er som nevnt en typisk kompaktbil.
Den er 430 centimeter lang, det vil si 18 centimeter kortere enn kombi-/sedanmodellen.
I motsetning til større biler som Ford Focus og Mazda 3 er imidlertid plassutnyttelsen imponerende.
Det er nemlig god plass i baksetet, selv for voksne på 190 centimeter, og det er riktig så romslig til bagasjen.
Derimot er bilen noe smalere enn Golf, uten at det oppleves som sjenerende.
God lasteplass
Bagasjerommet er målt til 415 liter med baksetet på plass.
Dette er meget bra i klassen og 35 liter mer enn i VW Golf.
De eneste som gjør det enda bedre i denne bilklassen er Honda Civic og helt nye Peugeot 308.
Når bakseteryggen er lagt ned, skal lastevolumet være 1.380 liter.
Bagasjerommet er, som i andre Skoda-modeller, utstyrt med en dobbel bunn, som kan flyttes etter behov.
Når man feller ned baksetene får man ikke flatt lastegulv.
Dessuten er lastekanten ganske høy ned til nederste del av bagasjerommet.
Funksjonelt
Interiøret er enda mer uspennende enn eksteriøret, men det er ikke for spenningens skyld man kjøper en slik bil.
Det er for at ting skal fungere, og så innlysende og intuitivt som mulig.
Der scorer Skoda meget høyt:
Dette er meget effektivt, rent, funksjonelt og lett anvendelig.
Så får man heller greie å leve med at materialkvaliteten viser at Rapid Spaceback posisjoneres som en synlig billigere bil enn VW Golf.
Her er nemlig ganske mye hard plast og lite polstring i interiøret, selv på godt utstyrte modellene vi kjørte.
Folkevognen av de to, i klassisk betydning, det er i dag Skodaen.
«Simply Clever» er Skodas slagord, og det må de leve opp til.
Det Skoda fremhever som enkelt, men smart er følgende løsninger:
* Isskrape i tanklokket
* Oppbevaringsrom under setet til refleksvesten
* Dobbeltsidig gulvmatte i bagasjerommet
* Avfallsrom i sidedøren
* Holder til parkeringslapp
* Multimediaholder * Koppholdere(!) foran og bak
Gode og moderate motorer
På motorsiden opplevde vi ingen overraskelser.
Motoriseringen er gjennomgående hyllevare fra VW-konsernet og relativt moderate på ytelse, som vil si at de leverer mellom 86 og 122 hestekrefter.
Dog en nyhet for Rapid-modellserien i anledning lanseringen av Spaceback-versjonen: 1,6-liters TDI-motoren med 90 hester føyer seg inn i rekken av tilgjengelige kraftkilder.
I GreenLine-versjonen med denne motoren skal Rapid Spaceback klare seg med 0,38 liter per mil, mens CO2-utslippene utgjør 99 gram per kilometer.
Dette er forsåvidt ikke bedre enn det man forventer fra en nybilintroduksjon i denne klassen i 2013.
Kjernemotorene testet
For vår del testkjørte vi Rapid Spaceback med to bensinvarianter:
Topputgaven
1.4 TSI på 122 hester, og 1.2 TSI med 105.
Vi kjørte også den dieselmotoriserte 1.6 TDI på 105 hester.
Vi opplevde best fremdrift ved vanlig landeveiskjøring med dieselmotoren takket være det enda høyere dreiemomentet, men bensinmotorene duger i lange baner.
De har også en mykere gange og oppleves mer kultiverte.
1,2-literen greier seg fint i denne bilen.
Med et dreiemoment på 175 newtonmeter over et bredt register oppleves 1.2 TSI på 105 hester som både relativt sprek og trekkvillig.
0-100 på 10,2 sekunder er også et bra tall i denne kategorien, og det er marginalt hvor mye mer kjøreglede man får ved å oppgradere til den dyrere 1,4-literen.
Den går fra null til 100 på 9,4 sekunder.
Når det gjelder grunnmotoriseringen på 86 hester har vi tidligere kjørt den i VW Golf, der den gjorde en overraskende god figur:
Kjøreegenskaper på det jevne
Vi nevnte at bilen oppleves mindre høyverdig i interiøret enn konsernfetter VW Golf.
Det samme gjelder kjøreegenskapene.
Ikke at disse er dårlige, de oppleves tvert i mot betryggende, men understellet oppleves ikke like sofistikert som i Golf og storebror Octavia.
Så er da heller ikke Rapid Spaceback basert på samme plattform (MQB) som nyeste Golf, men på en miks av eldre konsernplattformer.
Men det er som det øvrige i bilen:
Det fungerer bra, uten å gi noe "kick", og det går fint å holde et hyggelig tempo på svingete veier takket være god stabilitet og en forutsigbar, lett understyrt karakter.
Styringen er videreutviklet i forhold til den som ble lansert på den første Rapid-versjonen, og er nå elektro-mekanisk.
Den er presis og direkte nok, men mangler typisk nok en del følsomhet.
Mye for pengene
Skoda-tradisjonen tro gir nykommeren mye igjen for prisen man betaler.
Vi nevnte noe av det praktiske utstyret i Rapid Spaceback.
Bilen er i utgangspunktet greit utstyrt, men de fleste vil nok velge Elegance Plus-graden (se prisliste nedenfor).
Denne gir i tillegg blant annet xenonlys, bakkestart-assistent, midtarmlene foran og bak, automatisk klimaanlegg og noen andre "kjekt å ha"-løsninger.
Style: Tøff!
En egen versjon, kalt Style, gir Spaceback et klart tøffere utseende.
Den kan leveres med panoramasoltak i glass.
Glasstaket strekker seg fra frontruten og hele veien bak til bakluken.
Hensikten er ikke bare å slippe mye lys inn i kupeen, men det fargede glasset skal gi en ekstra designmessig piff.
Med Style-pakken leveres bilen med en designdetalj der bakruta er forlenget ti centimeter ned på bakluken.
En sort spoiler mellom tak og bakvindu skal gi bilen et sporty utseende.
Style inkluderer også 17-tommers alufelger, sportsseter og -pedaler, xenonlys, hjørnelys, sorte sidespeil og sotede baklykter.
Så god firer at den blir en femmer
Konklusjonen er altså at vi her har å gjøre med en mer folkelig bil enn Volkswagen Golf.
Den oppleves gjennomført god, men ikke spesielt påkostet.
Den noe skuffende materialkvaliteten oppveies langt på vei av en følelse at det hele er godt sammenskrudd, og bilen er gjennomgående brukervennlig.
Motorene passer utmerket til bilen, det samme gjelder girkassene vi prøvde.
Det er allround-kapasiteten og den hyggelige totalopplevelsen som til slutt redder det som kunne blitt en firer på terningen opp til en femmer.
| 1
|
201741
|
Nokia N73
Den ultimate utfordreren til digitalkameraet.
Det er hva Nokia kaller N73.
Vi har hatt den til test en stund og her får du svaret.
Kan du kaste digitalkameraet?
I våres lanserte Nokia en serie nye mobiler under en stor happening i Singapore.
N73 var én av to plommer i egget den gangen, med videomobilen N93 som den andre.
Med diger skjerm og et kamera med 3,2 megapiklser oppløsning er det lett å forstå hvorfor Nokia slo på stortromma.
- Som den ideelle kompanjongen for digitalkameraelskeren er Nokia N73 like enkel å bruke som den er kompakt.
Forestill deg utrolige bilder med utskriftskvalitet bare ett trykk unna, skrøt en av sjefene i Nokia den gangen.
Da er jo spørsmålet om telefonen leverer som lovet.
Umiddelbart må vi nok skuffe den nevnte Nokia-sjefen noe, for utrolige bilder leverer den ikke.
Men nå skal det sies at vi ikke synes at vår 350D fra Canon leverer utrolige bilder heller (men det kan jo ha noe med fotografen å gjøre).
Allikevel skal vi gi Nokia rett i at dette er en bra utfordrer til digitalkameraet.
Men la oss ikke ta konklusjonen med en gang, vi gjør dette i den vanlige rekkefølgen.
Kledelig, kjedelig
Da begynner vi ikke overraskende med designet, som tross alt er det første man legger merke til.
Nokia N73 har et litt mer karakteristisk utseende enn de andre N-mobilene til finnene.
Den er litt lenger og ikke fullt så bred (dimensjonene er på 49 x 110 x 19 mm og vekten er på 116 gram).
Faktisk har den fått et ganske kledelig utseende, om enn kanskje noe kjedelig.
Lengden har da også gjort sitt til at ingeniørene har fått plass til en flott QVGA-skjerm (240 x 320 punkter og 262 144 farger) på hele 2,4 tommer.
Selvsagt tar den store skjermen en god del plass, noe som går ut over tastaturet, som er langt fra like stort som på foldemobiler som N70.
Allikevel opplever vi at dette tastaturet er både behagelig og har god respons.
I tillegg følte vi faktisk at størrelsen var mer enn bra nok.
Selv med våre digre fingre var det uproblematisk å skrive ned de ordene vi ville.
Valget av materialer og farger gjør at N73 har fått et eksklusivt utseende.
Beklageligvis har Nokia valgt en litt småbillig plastikktype på baksiden, som vanlig kan man kanskje si.
Det hadde vært hyggelig om i hvert fall én mobil kom med et like eksklusivt design både foran og bak.
På baksiden av mobilen befinner det seg også et enormt linsedeksel, som skjuler selve rosinen i pølsa på denne mobilen nemlig kameraet.
Det lille ekstra
For selv om Nokia N73 har en hel del vanlig mobilsnacks å tilby (som 3G-støtte, EDGE og Bluetooth) er det digitalkameraet som er det lille ekstra.
Med et helt nytt brukergrensesnitt har Nokia satset mye på å få vekk det litt amatørmessige preget mobilkameraene har hatt til nå.
Søkebilde i fullskjerm og gode, forklarende ikoner kan tyde på at de har klart det.
Oppløsningen på kameraet er på 3,2 megapiksler (2048 x 1536 punkter) og bildekvaliteten kan se ut til å være det beste vi har opplevd fra en kameramobil hittil.
Selv Cyber-shot-mobilen Sony Ericsson K800i ser ut til å komme til kort.
Nå skal vi ikke felle den endelige dommen riktig enda, men hittil ser det ut til at Nokia trekker det lengste strået når det gjelder bildekvalitet, med mindre støy og rikere farger.
Vi kommer imidlertid tilbake med en grundig sammenligningstest av de to kameramobilene snart.
I tillegg til vanlige kamerafunksjoner har Nokia, i likhet med Sony Ericsson, fokusert mye på at man skal kunne bruke bildene til noe.
Derav de enkle funksjonene for utskrift og opplasting av bilder til den populære bildetjenesten Flickr.
Begge to er flotte måter for å få utnyttet kameraet på denne mobilen.
Utskrift av bilder går derfor som en drøm med og flere av bildene har faktisk albumkvalitet.
Vi kunne ønsket oss en litt sterkere blitz, men i det store og hele er kameraet meget bra.
Folk med hobbyfotografambisjoner, som sitter med digitale speilreflekskameraer ler nok godt av kvaliteten, men for den vanlige mannen i gata holder N73 i de aller fleste tilfellene.
Litt tregere
Allikevel er det mer enn bare kamera i denne telefonen.
I likhet med de andre toppmobilene til Nokia har den stort alle de kommunikasjonsformer den behøver.
Eneste mangelen er kanskje støtte for trådløst nettverk, men N73 har uansett langt mer å tilby en alle sine konkurrenter.
Kobler man den til PC-en har man også den perfekt reisepartneren til laptopen.
Mobilen har operativsystemet Series 60 3rd Edition innebygd.
Et system som kanskje er det beste man får på en mobiltelefon i disse dager.
Systemet er funksjonsrikt, utbyggbart og brukervennlig.
Man får også med en rekke applikasjoner (blant annet Quickoffice og Adobe PDF) som lar en bruke mobilen til mer avanserte dataoppgaver.
Vi kunne ønsket oss noen flere spill (Snakes blir stående litt alene), men alt i alt tilbyr Series 60 mer enn det vi kan kreve.
Derimot ser det ut til at Nokia har tatt et lite skritt tilbake i forhold til hastighet på denne mobilen.
For i løpet av det siste året har Series 60-mobilene til Nokia blitt ganske så mye raskere enn det de var, med E-serien som lysende eksempler i så måte.
Av en eller annen merkelig grunn virker det imidlertid som om N73 sliter litt på dette punktet.
Til tider tar det altfor lang tid å bytte mellom noen av funksjonene.
Det kan blant annet ta mellom to og fire sekunder å starte kameraet, noe vi synes er for dårlig.
Hvor er minnekortet?
Selvsagt er det også MP3-muligheter på Nokia N73, men ikke av samme typen som vi har sett på dedikerte musikkmobiler som N91 og 3250.
Den har både god lyd og avspillingsmuligheter for de fleste musikkformater, i tillegg til innebygd radio.
Allikevel mangler den noen viktige elementer, blant annet muligheten til å bruke vanlige hodetelefoner og den totale mangelen på minne.
For N73 har kun 42 megabyte minne tilgjengelig, noe som er altfor dårlig.
Skal man ta bilder i over tre megapiksler sier det seg selv at det ikke er mange bildene man kan ta før man må kjøre den kjedsommelige koble-til-og-laste-ned-prosessen.
I tillegg blir det umulig å legge inn noe i nærheten av et akseptabelt antall sanger.
Telefonen har minnekortstøtte (miniSD), men Nokia har merkelig nok klart å glemme å inkludere dette i salgspakken.
Nokia har også videreutviklet batteriteknologien sin i denne mobilen.
Batteriet som følger med er ikke av de største vi har sett, men er allikevel ganske kraftig.
Nå sier det seg selv at en så avansert mobiltelefon krever en del strøm og N73 er intet unntak.
Allikevel får vi sjelden behov for å lade denne mobilen noe særlig mer enn annenhver dag og det er mer enn man kan si om de fleste andre mobiler på markedet om dagen.
Skal du kaste kameraet?
Som man kanskje skjønner har Nokia laget en knallmobil.
Tale- og meldingsfunksjonaliteten er prikkfri.
Samtidig har den langt mer avanserte datafunksjoner enn hovedkonkurrenten Sony Ericsson K800i kan tilby.
Prisen er riktignok litt høyere (snittpris på omtrent 4 200 kroner uten abonnement), men det er den verdt.
I tillegg til å være en knallmobil fungerer også Nokia N73 som et godt digitalkamera, med mange muligheter og god kvalitet.
Vi må også si at selv om den ikke erstatter de dyre digitale speilreflekskameraene er den i hvert fall et meget godt alternativ til de minste kompaktkameraene.
N73 er en av de beste mobilene vi har testet hittil i år, om ikke den aller beste.
En mobiltelefon vi anbefaler fullt og helt.
Tekniske data for Nokia N73
| 1
|
201747
|
TEST:VW Passat Alltrack
Med relativt små endringer på Passat har Volkswagen klart å finne en ny nisje til Alltrack.
Passat har i mange år vært en populær bil i Norge.
Nå har det kommet en ny variant som kan tiltrekke seg enda litt flere kunder.
Alltrack kombinerer Passats praktiske egenskaper med noe av SUVenes ekstra kapasitet på dårlige veier.
Passat Alltrack er en bil i samme segment som Audi Allroad, både A4 og A6, Volvo XC70, Subaru Outback og ikke minst nye Peugeot 508 RXH.
Disse er alle stasjonsvogner med firehjulsdrift som er hevet og utstyrt med litt beskyttelse rundt på karosseriet for kjøring under røffere forhold.
Tåler røffere terreng
Sammenlignet med en vanlig Passat med firehjulsdrift, har Alltrack 3 centimeter ekstra bakkeklaring.
I tillegg har den en elektronisk differensialbrems på forakselen som bedrer fordelingen av kreftene mellom de to forhjulene under krevende kjøreforhold.
Alltrack har også en egen offroad-funksjon som i lavere hastigheter påvirker styringen av antispinn, abs og gassrespons.
I tillegg aktiveres nedoverbakkeassistenten, slik at nedstigning i bratte bakker gjøres tryggest og enklest mulig.
Mer om hvordan Alltrack oppleves under vinterlige og sleipere kjøreforhold, kan du lese om i denne lanseringsartikkelen.
Denne gangen har vi kjørt bilen på vanlige norske veier.
Visuelle kjennetegn
I tillegg til de tekniske endringene, har Alltrack også visuelle kjennetegn, først og fremst i form av diverse beskyttelse rundt på karosseriet.
Blant annet har Alltrack skliplater under støtfangerne og plastlister og beskyttelse rundt hjulbuene og kanalene.
Varianter og priser
Alltrack kommer i tre motorutgaver; 2.0 TDI med enten 140 eller 170 hester, eller 2.0 TSI med 210 hester.
Vi har kjørt varianten i midten, altså med en dieselmotor på 170 hester.
Denne koster fra 489.000 kroner, og har da dobbelkløtsjkassen DSG som standard.
Med 140 hester koster bilen for øvrig fra 444.000, men da uten DSG.
Det er visse utstyrsforskjeller mellom Alltrack og vanlige Passat, men førstnevnte er i utgangspunktet basert på Comfortline.
Prisen for en slikt utstyrt vanlig passat med 140 hester og firehjulsdrift, er til sammenligning 401.000 kroner.
For mer info om de ulike utgavene, henviser vi igjen til lanseringsartikkelen.
Små forskjeller innvendig
Innvendig er det få forskjeller på Alltrack og vanlige Passat.
Et lite emblem bak girspaken, samt knappen for offroad-funksjonen, avslører at dette er en litt mer terrengdugelig utgave av Passat.
For mer om interiør og plassforhold, anbefaler vi vår forrige test av vanlige Passat med firehjulsdrift.
Høyere
Det merkes riktignok at man sitter en smule høyere i Alltrack.
I lav fart kan man helt i starten fornemme litt mer vugging over ujevnhetene, hvilket er helt normalt i litt høyere biler.
Også i harde svinger i høyere hastigheter merkes det at Alltrack er litt høyere.
Den kjennes derfor litt tyngre og et lite hakk mindre sportslig enn sine lavere Passat-søsken.
Vi snakker imidlertid om små forskjeller og etter få mil har man vendt seg til det og tenker ikke noe videre over forskjellen.
Også Alltrack oppleves som en velkjørende og velbalansert bil som ikke gir uttrykk for å mistrives i hardere svinger.
Praktisk med ekstra klaring
Den ekstra bakkeklaringen merkes positivt på eksempelvis dårlige grusveier.
Selv om Alltrack er noe lavere enn en typisk SUV, takler den typiske dumper, steiner og andre ujevnheter på grusveier uten problemer, klart bedre enn vanlige stasjonsvogner.
Under slike forhold merkes det dessuten at firehjulsdriften jobber effektivt og uten at man merker nevneverdig med hjulspinn selv ved ganske kraftig pådrag.
Den ekstra bakkeklaringen kan også være praktisk i byer med mye veiarbeid, og dessuten høye brøytekanter på vinteren.
Komfortmessig er det små forskjeller sammenlignet med vanlige Passat.
Vi opplevde fjæringsoppsettet i Alltrack som passe stramt for biltypen.
Adaptivt understell med støtdempere som kan justeres i tre hardhetsnivået er også tilgjengelig for de som vil betale snaut 10.000 kroner ekstra for det.
Det er et bra system som gir valuta for pengene, uten at vi kan si at vi følte noe savn etter det i vår testbil.
Sprek motor
Med 170 hester og 350 newtonmeter er Alltrack en sprek og sterk bil.
0-100 går på 8,9 sekunder og man føler man har et tydelig overskudd av krefter i de aller fleste situasjoner.
Dette bidrar også den kjappe og smidige DSG-kassen til.
Det mindre motoralternativet på 140 hester vil trolig også kle denne bilen bra, om du klarer deg med manuelt gir.
Forbruket ligger på 0,58 liter per mil, og CO2-utslippet er 152 gram per kilometer.
Tilsvarende tall for vanlige Passat med firehjulsdrift, DSG og samme motor, er 0,57 liter og 149 gram CO2.
Alltrack har altså marginalt dårligere tall, men det er heller ikke uventet i en bil som tross alt er hevet en del.
Godt alternativ til SUV
I våre øyne er Alltrack et godt alternativ for dem som ønsker seg en praktisk stasjonsvogn, men som trenger større kapasitet på dårlige veier og i ulendt terreng enn disse typisk kan tilby.
Sånn sett er Alltrack et veldig godt alternativ til SUV.
Og den er et godt alternativ i denne mellomkategorien mellom stasjonsvogn og SUV som Audi, Volvo og Subaru lenge har dominert.
Dersom du derimot ikke trenger den ekstra terrengkapasiteten, er vanlige Passat et bedre valg.
Den har tross alt litt bedre kjøreegenskaper, litt lavere forbruk og en litt lavere pris.
Felles for begge Passat-varianter er imidlertid at de ikke føles veldig nye og friske, ettersom Passat har vært med i mange år nå.
| 1
|
201748
|
Ytelse og konklusjon
Med grei ytelse og lavt støynivå gjør U400 en god figur.
Ser vi spesifikasjonene i forhold til den likt prisede og råeste utgaven av forgjengeren U300(-144) har det på en måte gått begge veier.
LES OGSÅ:
Harddisken har riktignok blitt litt større og vi har fått mer RAM på U400, men til gjengjeld har turbominnet forsvunnet, og prosessorens klokkefrekvens er litt lavere.
De to modellene kjører også samme brikkesett (med integrert grafikkløsning), noe som betyr at de eksemplarene av U400 vi finner i butikkene i dag ikke tilhører den nye Centrino 2.
Så bortsett fra det faktum at U400 har fått digital video ut i form av HDMI, er den store forskjellen fra U300 mer et spørsmål om utseende og design enn spesiell funksjonalitet og tekniske løsninger.
Vi nevner likevel en ny ting som ligger i programvaren - ansiktsgjenkjenning med det innebygde webkameraet.
Du kan nemlig "registrere" fjeset slik at du ikke trenger skrive inn passord for å logge på datamaskinen.
Dette fungerer for så vidt greit (og er kult), men det er langt kjappere å bare skrive inn passordet...
Vel, la oss se på ytelsen:
PCMark05:
Høyere poengsum er bedre
Vårt testeksemplar (U400-X10) blir liggende etter den raskeste utgaven av forgjengeren.
Spesielt merker vi den raskere prosessoren på U300-144 og at den har Intel Turbo Memory.
Levetid i minutter, konstant på
Med våre testmetoder målte vi batterilevetiden til 2 timer og 45 minutter - et resultat som verken imponerer eller skuffer.
Dette ligger ikke overraskende rett i nærheten av forgjengeren, ettersom innmaten i stor grad er den samme.
Støy og varme
Det vi klagde mest på når det gjaldt U300 var viftestøyen, og her har heldigvis Toshiba tatt grep.
Satellite U400 er nemlig langt mer behagelig for øret, det er kun ved vedvarende hard belastning at den virkelig støyer.
Ved lettere bruk gir den hovedsaklig fra seg et jevnt sus og er uten sjenerende ulyder.
Når datamaskinen må jobbe litt blir den en tanke varm under, men kan også periodevis klare seg i fanget ditt.
På overflaten er det varmeste området touchpaden.
Du brenner selvfølgelig ikke fingertuppene, men er du følsom for varme kan dette være litt plagsomt, spesielt når maskinen belastes hardt.
Konklusjon
Alt i alt er vi nokså fornøyd med Toshibas Satellite U400.
Til å være en 13,3-tommer er den relativt velutstyrt (vi savner dog gigabit LAN), og selv om kanskje ikke alle finner blank plastikk like eksklusivt holder materialvalget for så vidt mål med tanke på kvalitet, målgruppe og pris.
Kontakter og tilkoblinger er ok lagt opp, skjermen er god og vi har heller ingen spesielle klager på tastatur eller touchpad.
I tillegg er støynivået lavt.
Dette er på ingen måte den raskeste bærbare der ute, men til all normal husholdningsbruk (medieavspilling, kontorprogrammer, vanlig bilde- og videobehandling osv.) er den god nok, selv om vårt testeksemplar ikke klarte å holde følge med forgjengeren.
Merk også at det integrerte grafikkortet gjør at den ikke er egnet for de fleste nyere spill.
Men bortsett fra en til tider litt for varm touchpad har vi ellers ikke så mye direkte negativt å si om Satellite U400.
Er du på jakt etter en liten, grei og ikke for dyr bærbar, og ikke synes 2,1 kilo er for mye å bære på, mener vi denne 13,3-tommeren bør være med i vurderingen.
Karakteren ligger helt på vippepunktet mellom en firer og femmer.
Vi vipper den opp fordi du selvfølgelig går for 13N-modellen, ikke 10X-modellen som vi har testet til i dag.
13N har støtte for draft-N (802.11n) trådløst nettverk og har en litt raskere prosessor.
Vi har sett den priset til under syv tusenlapper.
NB!
Er du i generell kjøpemodus for en bærbar PC, hold ut et par dager til.
Da presenterer vi nye bærbare PC-tilbud i nettopp denne prisklassen!
| 1
|
201749
|
Honor 6 - mye telefon for pengene
Smartmobilen som knuser de beste toppmodellene på ett område, nemlig pris.
Mens det som regel er slik at de dyreste mobilene også er de aller beste, har vi det siste året sett en trend hvor flere Android-produsenter har lansert telefoner med spesifikasjoner på lik linje med toppmodeller, men som koster vesentlig mindre.
Kinesiske Huawei har spesialisert seg på dette og har det siste året gjort seg mest kjent her til lands med Ascend P7, som i skrivende stund koster rundt 3.000 kroner.
Nå har imidlertid selskapet lansert et nytt mobilmerke kalt Honor.
Den første telefonen i serien, Honor 6, er lik Ascend P7 på mange områder, men koster omlag 300 kroner mindre.
Dette er en Android-mobil med 5 tommers full HD-skjerm, god ytelse og bra kamera til en høyst overkommelig pris.
Vi tør faktisk påstå ingen andre «toppmodeller» gir like mye for pengene akkurat nå.
Design
Honor 6 er riktignok ikke like lekker som søskenbarnet Ascend P7.
Den har ikke samme lekre metallramme; alt er i plast.
Fordelen med sistenevnte er dog at den er veldig lett, og ligger godt, om enn noe glatt, i hånden med sine noe avrundede kanter.
Ulempen er at baksiden blir fort ripete.
Og den tiltrekker seg fingermerker av en annen verden.
Heldigvis kan sistnevnte lett tørkes vekk.
Utseendemessig gjør rett og slett ikke Honor 6 så mye ut av seg.
Den er ganske anonymt designet og er heller ikke spesielt original.
En kollega har trodd det var en iPhone ved flere anledninger, mens andre har påpekt at det ser ut som en nyere Sony Xperia-mobil.
Det finnes vel bare så mange måter å utforme en mobil på, men folk kommer neppe til å snu hodene sine etter Honor 6.
Skjerm og ytelse
Men man skal som kjent ikke dømme en bok etter omslaget, eller en mobil etter utseendet.
På innsiden er Honor 6 langt fra kjedelig, og den er fullt på høyde med de dyreste toppmodellene.
Telefonen har en 5 tommers skjerm med full HD-oppløsning.
Skjermen ser bra ut, spesielt prisen tatt i betraktning, og er både skarp og lyssterk, selv om den automatiske lysstyrken har en tendens til å bli litt i mørkeste laget, så vi må ha på manuell justering i stedet.
Øvrige spesifikasjoner er i toppsjiktet, og kort oppsummert er dette en veldig kjapp telefon, ikke minst prisen tatt i betrakning.
I våre ytelsestester oppnår den gode resultater sammenlignet med andre toppmodeller, med unntak av på grafikksiden:
I bruk flyter det meste glatt og fint.
En del Android-telefoner i den billigere enden av skalaen har en tendens til å lagge og hakke i så vel menyer som apper, men det er ikke tilfellet med Honor 6. Den takler også spill bra, og selv grafikktunge Asphalt 8 hadde den få problemer med å kjøre.
Om du synes de 16 gigabytene du får med innebygd lagringsplass blir for lite, kan du utvide med minnekort (av typen mikro-sd) på opptil 64GB.
Hva gjelder batteritid hevder produsenten at Honor 6 skal holde det gående i to dager.
I løpet av de par ukene vi har testa telefonen, har den holdt i både to og tre dager med moderat bruk, og en til to dager med vanlig til intensiv bruk.
Reell brukstid kan være vanskelig å måle, men denne telefonen bør du kunne være trygg på at holder hele dagen ut, og forhåpentligvis vel så det.
Kamera
Mens design ofte er en av punktene de billigere telefonene ofte skorter på, er kamera et annet.
Heldigvis gjør Honor 6 en hederlig jobb på denne fronten, i hvert fall hovedkameraet på baksiden.
Med sine 13 megapiksler tar det merkbart bedre bilder enn for eksempel Nexus 5, fjorårets toppmodell fra Google, som nå koster rundt 2.500 kroner.
Honor 6 vs. Nexus 5:
I gode lysforhold blir bildene tatt med Honor 6 skarpe og fine, mens det som mange andre mobilkameraer, får du lett kornete bilder i mørke omgivelser.
Det er ikke så bra på makrobilder, og sliter med å fokusere på nære gjenstander.
Honor 6 vs. iPhone 6:
På plussiden igjen er kameraet raskt i bruk, og det tar kort tid å starte opp fra snarveien på låseskjermen.
Frontkameraet gjør for øvrig en helt grei jobb, og da mener vi helt grei til en mobil i mellomsjiktet, ikke toppsjiktet.
Søskenbarnet Ascend
P7 skal være bedre egnet til selfies.
Se noen flere bilder i galleriet under:
Programvare
Selv om Honor 6 ikke er en Huawei-telefon i navnet, er den det i sjela - eller programvaren.
Den bruker nemlig det samme Android-skallet som Huaweis «egne» telefoner kommer med, kalt Emotion UI.
Med skall mener vi ekstra funksjoner, grafiske tilpasninger og annet utover det som er standard i Googles mobiloperativsystem.
Mens noen produsenter, som Sony og HTC, er ganske nøkterne med tanke på dette, har Huawei valgt en «jo mer, jo bedre»-strategi.
Noen hater det, noen synes det er topp, mens folk flest antageligvis ikke bryr seg så mye om det.
Operativsystemet er litt annerledes enn tradisjonell Android.
Blant annet har Huawei produsenten gitt hjemskjermen et iPhone-aktig preg hvor alle appene samles på hjemskjermen i stedet for i en såkalt «app-skuff».
Hardbarka Android-brukere vil trolig rynke på nesa av dette, men det fungerer greit, og hjemskjermen er lett å organisere.
Låseskjermen er også litt iPhone-aktig.
Om man låser opp telefonen ved å dra en finger opp på nedre del av skjermen, dukker det opp en liten meny med hurtigsnarveier til kalender, kalkulator, lommelykt med mer á la kontrollsenteret til iOS.
En annen detalj det tok oss litt tid å bli vant til var at varsel- og snarvei-menyen man får opp ved å dra fingeren ned fra toppen av skjermen, hentes opp på to måter.
Drar man fingeren ned fra venstre halvdel, får man opp varselmenyen, mens drar man ned fra høyre, får man opp snarveier.
Selve grensesnittet er for øvrig kraftig modifisert, med blant annet avrundede app-ikoner.
Det er lagt opp til at du skal enkelt kunne bytte tema, og det finnes en egen temavelger med tre forhåndsinstallerte oppsett, og du kan laste ned et lass med andre.
Kjekt hvis man er glad i sånt, men de avrundede ikonene tilpasses ikke like bra for alle apper.
Noen apper, som Dropbox og Facebook Messenger, får en litt grell farge rundt seg.
Det har ingen praktisk betydning, men det ser ikke helt gjennomført ut.
Siden det er Android, er det heldigvis en enkel sak å bytte ut hele «launcheren» – programmet som gir deg en hjemskjerm, med ikoner og den slags.
Med for eksempel Google Now-launcheren kan du få telefonen til å se ut som helt vanlig Android.
Ellers er det et lass med funksjoner og apper på telefonen, og noe er det gjerne dobbelt opp av, noe som kan virke forvirrende på uerfarne brukere.
Alle Googles apper er imidlertid plassert i en egen mappe, så de ligger i det minste adskilt fra de «innebygde».
Vi skulle gjerne sett at det var litt mindre funksjoner, og at de som fantes, var lettere å finne.
For en del av det er ganske nyttig.
Graver du i innstillingsmenyen, finner du nyttige verktøy som «Nettverksapper», som lar deg bestemme om dine apper kan bruke mobildata, Wi-Fi eller begge deler.
Det finnes også en egen «Varslingsstyring» hvor du kan sette opp regler for hva slags varsler dine apper skal vise og ikke.
Appen «Telefonbehandling» er et slags renske-fikse-verktøy som lar deg gjøre alt fra å slette overflødige filer, blokkere uønskede numre, skru på strømsparingsfunksjoner, sette på ikke-forstyrr-modus og sikkerhetskopiere telefonen.
Konklusjon
Honor 6 er ikke penest eller sterkest, og det er heller ikke den beste kameramobilen du får tak i.
Men den gjør jevnt over en god jobb på det meste, og har en nærmest uslåelig pris.
Veldig mange trenger neppe å bruke 5.000 kroner på en god mobil, og denne beviser at det er fullt mulig.
Det eneste problemet Honor 6 kanskje vil få, bortsett fra at den kommer fra et uetablert merke, er at telefonen kun er tilgjengelig via nettsalg.
Du finner den altså ikke i noen fysiske butikker.
Den strategien er med på å presse ned prisen, men mange liker å ta på telefoner før de kjøper den.
Vi håper imidlertid ikke det virker avskrekkende.
Et alternativ til Honor 6 er som nevnt Huawei Ascend P7, som er noen hundrelapper dyrere, har en litt mer eksklusiv design og et bedre frontkamera.
Google Nexus 5 koster på sin side noen hundrelapper mindre igjen, og er en kjapp mobil med den reneste Android-opplevelsen du kan få.
Kameraet er imidlertid dårligere enn Honor 6.
Huawei Honor 6 16GB
| 1
|
201751
|
Lekué whoopie pie bakematte
Whoopie pies er den siste bakedilla.
Vi har testet utstyret som skal gjøre det lettere å lage de populære kakene.
Det er kanskje ikke så rart whoopie pies har slått an.
De små myke kakene har konsistens som muffins, og settes sammen som makroner, med fyll i midten.
Det er relativt enkelt å lage, og det smaker godt.
Whoopie hvafornoe?
Kjært barn har mange navn.
De små kakesandwichene går også under navn som black moon, gob, black-and white bob - eller BFO
- Big Fat Oreo, som i de populære amerikanske kjeksene.
Dette fordi den klassiske whoopie-paien består av to mørke, myke sjokoladekaker som er satt sammen med vaniljesmørkrem i midten.
Og så kjær og populær er kakene at Pennsylvania, Main og New Hampshire slåss om å være kakenes opphavssted.
Innholdsfortegnelse:Whoopie hvafornoe?
Slik testet viSlik virket detKonklusjon
Den belgiske kjøkkenutstyrsprodusenten Lekué har laget et eget bakesett, med en spesialmatte og sprøytepose i silikon som skal gjøre det lettere å lage.
Vi har tidligere testet tilsvarende bakesett for makroner og lot oss imponere stort.
Står whoopie pie-utstyret også til terningkast seks?
Vi har testet.
Slik testet vi
Vi har testet whoopie pie-utstyret med produsentens egen oppskrift, og med oppskrifter funnet hos den amerikanske sjefshusmoren Martha Stewart, bloggdronningen Bakerella og fra Sweet Paul Magazine.
I tillegg til å bruke utstyret - har vi laget whoopie pies helt uten noe hjelp, og sprøytet kakedeigen på vanlig bakepapir - gjennom en liten brødpose vi klippet hull i et hjørne.
Helle Øder Valebrokk holder seg til det aller mest grunnleggende:
Du blir ikke god kokk av å ha kjøkkenet fylt av dyrt utstyr, sier Norges beste amatørkokk.
Slik virket det
Selve fremgangsmåten er relativt lik som da vi testet makronmatten:
Lag røre, sprøyt den ut på matten slik at den fyller ut den innerste sirkelen ved hjelp av den lille bobleformete sprøyteposen som følger med, og stek.
Det å sprøyte ut røren gikk relativt greit.
Det var noen ganger litt vanskelig å lukke sprøyteboblen helt igjen, så det ble litt sølete.
Men med et forkle og hyppig håndvask, var ikke det noe stort problem.
Problemet kom når kakene sto i ovnen:
Matten krøllet seg noe, selv da vi la den på rist, og røren fordelte seg ujevnt i formen - slett ikke som da vi laget perfekte makroner.
Varianten der vi brukte en 2-liters frysepose som vi klippet av et hjørne som sprøytepose og sprøytet ut små topper på et bakepapir så ikke like lekkert ut i utgangspunktet, men resultatet når kakene var ferdigstekt ble omtrent det samme, om ikke hakket penere.
Når kakene var avkjølt, laget vi fyll, sprøytet ut på halvparten av kakene, og la dem sammen som en sandwich.
Siden formen ble litt ujevn på de fleste kakene, er det lurt å lage én og én pai om gangen, slik at du lett kan finne en form som matcher.
Da blir det ikke så mye søl når man skal spise.
Tips:
Er du ikke glad i klissete fingre, anbefaler vi å sette kakene i kjøleskapet en times tid før du skal spise, så stivner fyllet litt, og tyter ikke ut når du tygger.
Se flere bilder her:
Konklusjon
Der vi forelsket oss helt i makronmattene fra Lekué og Clas Ohlson, som rett og slett gjorde oss til bedre bakere, gjør dessverre ikke denne det.
Mattten krøller seg litt i ovnen, kakene bli ujevne, og om vi får røren så myk at den renner ut til kanten - så stopper det ikke der.
Det kan selvsagt ha med oppskriften å gjøre, men vi opplevde dette problemet også når vi brukte produsentens oppskrift.
I serien kjøkkenutstyr vi ikke har bruk for kommer denne matten høyt opp.
Skal du investere i en bakematte i silikon, velg heller en helt slett matte, så du kan bruke den i stedet for bakepapir - eller en makronmatte.
Vi laget noen miniwhoopie pies med makronmatten, og her virket formene mye bedre, av en eller annen grunn.
Ujevn fasong til tross, responsen på whoopie pies (annet enn at vi fikk noen Fabulous Baker Boys referanser, og spontant tilløp til sangen Michelle Pfeiffer udødeliggjorde liggende på et flygel i filmen) var fornøyde ansikt, høye smattelyder, og tomme kakebokser på 1-2-3.
Men smaken er like god om du lager dem på "gamlemåten", enten ved å bruke en skje - eller lage en sprøytepose av en liten plastikkpose.
| 0
|
201754
|
Konklusjon & karakter
Den veiledende prisen for denne modellen skal være 34.990, i praksis betyr det at den vil få en butikkpris på cirka 30.000 kroner om kort tid.
Tilhører du gruppen som vet at PC-en og spillkonsollen kommer til å bli brukt jevnlig på TVen?
Da bør du prioritere en LCD-modell framfor plasma.
Selv likte vi denne Samsungen bedre jo lenger vi hadde den på test, noe som er et bra tegn.
I praksis er det kun Philips PF9986-serie som har imponert på samme måte i LCD-klassen, og målt mot "billig"-merkene er det ingen tvil om at Samsungen er et bedre valg.
At TVen oppfyller alle kravene til å bruke HD-Ready-logoen er selvsagt et pluss, men kanskje like viktig er det at den også fungerer godt i daglig bruk.
Spesielt for deg som får TV-signalene dine via en parabol- eller kabelTV-tuner er det egentlig lite å klage på.
På minussiden:
Betraktningsvinkelen kunne vært mye bedre, TV-foten skulle vært dreibar, fjernkontrollen skulle vært stiligere, og vi savner minnekort-inngang og ett par scartinnganger.
Likevel:
En sterk femmer for Samsung.
Minispesifikasjoner
40-tommers LCD-skjerm, oppløsning på 1366/768.
1360/760 @ 60 Hz er optimalt via PC-inngangen.
27,2 kg med TV-foten, 98,9 cm bred, 76,3 cm høy, og 10 cm dyp 2 * scart (1 med RGB), 1* komponentinngang, 1* HDMI, 1*VGA, 1* S-video, 1* video
| 1
|
201755
|
Nikon CoolPix S8000
10x zoom i et kompakt kamerahus.
Men holder det?
Til tross for at S8000 ble annonsert i februar, er det faktisk Nikons foreløpig sist lanserte modell og toppmodellen i S-serien, der S4000 og S3000 er småbrødre.
S8000 er et kamera som typisk henvender seg mot den reisende som ikke har behov for å stille på så mye selv.
Kameraet er forholdsvis kompakt til tross for 10x optisk zoom (tynneste 10x-zoom på markedet ved lansering), og skjermen er 3 tommer stor og har en oppløsning på 920.000 punkter, noe som i hvert fall på papiret er svært tiltalende.
S8000 kan også filme med 720p HD-oppløsning.
Her er de tekniske spesifikasjonene:
Umiddebart savner vi litt bedre vidvinkel på S8000.
30mm er svakere enn mange av konkurrentene i dette segmentet, men fordelen er samtidig at Nikon har mer å by på i teleenden enn mange andre.
Konstruksjon
Førsteinntrykket av S8000 er en blandet affære.
På en side er skjermen flott med høy oppløsning og designen ren og elegant med buede former, men vi reagerer samtidig på litt billig løsning på lukene til HDMI-utgang (på venstre kant av kameraet) og vanlig TV-utgang, som ligger bak et gummilokk i bunnen av kameraet, og som er litt knotete både å åpne og få på plass.
På toppen finner vi ikke annet enn av og på-knapp, utløserknapp og zoombryteren, og på baksiden ser det nokså tradisjonelt ut.
Én knapp starter og stopper videoopptak, mens to andre bytter opptaksmodi og viser frem bildene du har tatt.
Piltastene fungerer som snarveier til blits, selvutløser, eksponeringskompensasjon og makro, men du må inn via menyen dersom du vil endre ISO-verdien.
Piltastene er også ringformet med et hjul rundt som kan brukes for å bla kjapt i menyene.
Nikon S8000 er en av få kompaktkameraer som har en skjerm med såpass høy oppløsning (920.000 punkter).
Dog synes vi det er svært merkelig av Nikon at bildevisningen i avspillingsmodus viser en sterkt komprimert variant av bildene som er tatt; faktisk såpass at det er tydelige kompresjonsartifakter på skjermen.
Da faller liksom litt av poenget bort i våre øyne.
Alt i alt, altså - litt blandede følelser konstruksjonsmessig, og kameraet føles noe billig her og der, der vi også kunne tenke oss litt bedre respons fra de tre øverste knappene på baksiden.
Brukervennlighet
I speilrefleksmarkedet er Nikon svært gode på brukervennligheten i deres rimelige modeller, som for eksempel i D3000.
Dog skal det sies rett ut - det er mye rart hva angår brukervennligheten i S8000.
Her er noen eksempler:
Automodus er ikke automodus
- Den vanlige oppfatningen av automodus har de seneste åra vært at kameraet gjør det aller, aller meste selv.
På S8000 kan du stille alle bildeparameterne i automodus (den tilsvarer i praksis en P-modus), og disse innstillingene huskes til neste gang du slår på kameraet.
Med andre ord - dersom jeg har eksperimentert med ISO 3200 en kveld og min kone bruker kameraet neste dag (i automodus) vil ISO-verdien fortsatt stå på ISO 3200.
Det samme gjelder f.eks. innstillinger for blits eller eksponeringskompensasjon, mens evt selvutløser slås av igjen når du har brukt den én gang.
Følgefokus gir deg null kontroll
- En kjekk funksjon er følgefokus, som lar deg følge en del av motivet slik at fokus flytter seg med objektet du fokuserte på; også hvis det havner utenfor bilderammen og inn igjen.
Det er i og for seg fint, men denne modusen er sidestilt med automodus (sammen med scene og smart portrett) og gir deg svært liten kontroll over bildet.
Eksempelvis kan du ikke justere hverken ISO, seriefoto eller lysmåling.
Manglende tilbakemeldinger
- Dersom seriefoto er aktivert (som også huskes til neste gang du slår på kameraet) og du prøver å trykke på blitsknappen skjer det ingenting.
Her burde man ha fått en tilbakemelding om at seriefoto måtte deaktiveres.
Med andre ord synes vi Nikon har laget et knotete brukergrensesnitt på dette kameraet, som også kan føre til mange uheldige situasjoner dersom du ikke er så dreven.
Funksjoner
Utvalget av funksjoner er begrenset på Nikon S8000.
Man finner selvsagt de sedvanlige mulighetene til å stille ISO-verdi, lysmåling, fokuseringstype etc., men kameraet har hverken mulighet for blender- eller lukkerprioritet, manuell fokus, bracketing eller andre mer avanserte funksjoner.
Ei heller morsomme filtre og andre ting som kan gi en kreativ nybegynner litt starthjelp annet enn at det er mulig å løfte skyggepartiene, glatte ut hudtoner og jevne ut nivåene under avspilling.
Det som imidlertid er på plass er muligheten for å oppdage dersom personen du prøver å ta bilde av blunker, der kameraet også kan ta et nytt bilde på rappen.
Det er imidlertid blitt såpass vanlig at vi ikke helt lar oss begeistre.
Nikon har også lenge hatt funksjonen BSS (best shot selector), som tar ti bilder på rappen og bevarer det som ble skarpest.
I tillegg finnes en ny meny (på knappen for eksponeringskompensasjon) som lar deg stille på fargementing og fargetone, i tillegg til eksponeringskompensasjon, selvsagt.
Med andre ord er funksjonsutvalget myntet på nybegynneren, men kameraet mangler noe så enkelt som en fullstendig automodus.
Det synes vi er uheldig.
Ytelse
Når vi starter opp Nikon S8000 går det kjapt å få bildet på skjermen (0,6s), mens bildeinformasjonen vises etter 2,4s.
Dog kan du begynne å ta bildet så snart skjermen er tent, og dermed er Nikon S8000 ett av de raskeste kameraene med tanke på tiden det tar fra du trykker på knappen til første bilde er tatt.
Som nevnt blir bildet da tatt med innstillingene du brukte forrige gang, så det er klart - du skyter litt i "blinde".
Autofokusen oppleves som meget rask på vidvinkel, men på full tele har den litt problemer i normal innendørsbelysning - "jakter" ofte og ender relativt ofte også opp med ikke å finne fokus.
Dog skal det sies at 300mm som regel ikke er en veldig aktuell brennvidde innendørs, og utendørs leverer S8000 kjapp autofokus også på full tele.
Seriefoto ser imidlertid ikke like lyst ut.
Ved kontinuerlig seriefoto i full oppløsning klarer vi bare 10 bilder på 10 sekunder (riktignok på drøye 7, men så er bufferet fullt).
Kameraet kan også ta seriefoto med lavere oppløsning (3Mp), og da klarte vi 35 bilder på de samme 10 sekundene, altså mer enn de 3 pr sekund som er oppgitt fra Nikon.
For ordens skyld bruker vi et raskt minnekort til disse målingene.
Utløserforsinkelsen målte vi til ca 5 hundredeler uten blitsen aktivert og ca 35 hundredeler med blits.
Batterilevetiden er oppgitt til 210 bilder, som er under gjennomsnittlig godt i dagens marked.
Bildekvalitet
Studert på avstand leverer S8000 gode bilder de fleste vil være fornøyde med, som for eksempel til utskrifter opp til A4-format.
Den automatiske hvitbalanseringen fungerer meget godt, og lysmåleren gjør stort sett en god jobb, selv om også S8000 ofte brenner ut høylysene i situasjoner med høy kontrast.
Inspiserer vi nærmere, er vi imidlertid ikke fullt så begeistret.
Først og fremst fordi de 14 megapiklsene på den lille sensoren introduserer en del støy, og at støyreduksjonsalgoritmen smører ut detaljene selv på lave ISO-verdier.
Under ser du et 100%-utsnitt tatt med ISO 100, og der vi synes støyreduksjonen ødelegger detaljene i bildet:
På ISO 3200 er støyen også godt synlig selv om bildet er skalert ned til 548 piksler i bredden (=vår artikkelbredde):
100%-utsnittet viser at det ser ganske grøtete ut - du finner det samme bildet i testen av Canon Ixus 300 HS, og som du ser håndterer Canon-kameraet støyen langt bedre.
Canon Ixus 300 HS:
Til tross for ED-glass i objektivet er bildene heller ikke frie for kromatisk feilbrytning, og i tillegg er oppskarpingen i overkant.
Fortegningen er imidlertid moderat på vidvinkel, og S8000 presterer på det jevne med tanke på vignettering.
Videokvalitet S8000 filmer i 720p og gir god kvalitet bildemessig.
Imidlertid sliter Nikon-kameraet med lyden under opptak, der en konstant høyfrekvent støy kan høres hele tiden.
Dette kan du også se eksempel på i Ixus 300 HS-testen, der videoklippet rett før avsnittet om brukervennlighet er filmet med Nikon S8000 (bruk for all del ikke videoen for å vurdere bildekvaliteten, siden den er komprimert og tilpasset for nettleseren).
I tillegg er det synd at Nikon har valgt ikke å la optisk zoom være mulig mens man filmer.
Konklusjon
Har du lest helt hit, har du sannsynligvis skjønt at vi ikke er så veldig begeistret for Nikon S8000.
På den positive siden er det ganske hurtig, med rask oppstart og autofokus, det ser pent ut og har høy brennvidde i teleenden.
I tillegg har LCD-skjermen høy oppløsning, men det er et snodig valg at bildene ser komprimerte ut i avspillingsmodus.
Vi savner for det første bedre vidvinkel - de fleste av konkurrentene har nå modeller med både 28, 25 og til og med 24mm vidvinkel, og det gir en del ekstra spillerom i bredden, som er spesielt praktisk ved fotografering innendørs og av store byggverk etc.
Vi har også sett at brukervennligheten er ganske laber - kameraet har ingen vanlig automodus, og derfor huskes innstillinger fra du slår av kameraet til du slår det på igjen, som kan føre til noen blemmer om ikke man følger med på ISO-verdi, seriefoto og annet.
Vi får ingen tilbakemeldinger når vi prøver å gjøre noe som ikke er lov, og brukergrensesnittet har et par svakheter vi veldig gjerne skulle ha vært foruten.
Funksjonsmessig er kameraet også ganske enkelt, som burde bety at det var myntet på nybegynneren.
Da synes vi det er spesielt rart at vi ikke får en automodus der alt bestemmes av kameraet.
Bildekvaliteten er også så som så.
Først og fremst er det ved 100%-visning vi ser svakhetene - detaljer mistes allerede på de laveste ISO-verdiene og lysmåleren er heller ikke konsistent.
Videofunksjonen lider av en kontinuerlig høyfrekvent støy og gir den derfor liten verdi i forhold til å fange de spesielle øyeblikkene; spesielt siden det heller ikke går an å zoome optisk.
Legger du på en femhundrelapp får du for eksempel Sony HX5 med langt bedre vidvinkel, suveren videokvalitet, GPS-funksjon, 10 bilder på ett sekund, en flott panoramafunksjon, mer detaljerte bilder og mer funksjonalitet i tilærmet samme størrelse.
Riktignok på bekostning av den høytoppløselige skjermen, men dog ...
Verdens tynneste superzoom er dessverre tynt på flere måter enn rent fysisk.
| 0
|
201756
|
Kymera Magic Wand
Lite magisk til tryllestav å være.
Om du hadde en ordentlig tryllestav, hva ville du brukt den til?
Tryllet frem gull og diamanter?
Bygd en drømmepartner?
Mettet barna i Afrika?
Brukt kreftene i kampen for fred og solidaritet?
Eller bare styrt TV-en, kanskje?
I så fall har vi gode nyheter.
"Ikke en leke"
Kymera Magic Wand er en tryllestav, eller i alle fall en stav, som kan styre TV-en, stereoen eller hva det måtte være, så lenge dingsen kan styres av en fjernkontroll.
Tanken er å kontrollere utstyret ditt med veiving i løse lufta, som en vaskeekte magiker.
"Dette er ikke en leke" er det første bruksanvisningen forteller deg.
Men like sikkert som at "ikke for å være rasist" blir etterfulgt av rasisme, er det at "dette er ingen leke" betyr at det er nettopp det.
Leken kommer uansett i en forseggjort eske, med en forseggjort bruksanvisning, og ser i det hele tatt veldig forseggjort ut.
Forseggjort er forsåvidt prislappen også, så det skulle kanskje bare mangle.
Enkel programmering
Etter å ha svingt den gjentatte ganger mot sjefen og befalt utvidet sommerferie med skuffende resultat, tok vi den slukøret med til nærmeste TV.
Å programmere tryllestaven er i prinsippet enkelt nok.
Du gjør en sveiv, får tilbakemelding via vibrasjoner for å sjekke at staven oppfattet riktig bevegelse, og trykker deretter på riktig knapp på din gamle fjernkontroll for å mate staven med signaler.
Vi valgte veiving opp og ned for å gå opp og ned i kanallisten, og veiving til høyre og venstre for å skru opp og ned volumet.
En majestetisk og hard sveipebevegelse rett frem skulle slå TV-en av og på.
Så er det bare å sette i gang med kanalsurfingen.
Eller i det minste forsøke.
Du kan se hvordan det hele fungerer denne videoen:
Vanskelige bevegelser
"Du må øve deg", advarer bruksanvisningen, og det har den jommen rett i.
Man blir ikke trollmann sånn uten videre.
De første minuttene med tryllestaven oppleves som Harry Potters første skoledag, bare med mindre hoppende sjokolade-frosker og mer frustrasjon.
Du veiver rundt og venter på magien, men i stedet for å bytte kanal, setter du for eksempel staven i opplæringsmodus.
Den klarer rett og slett ikke å lese bevegelsene dine, om du ikke vet nøyaktig hvordan de skal utføres.
Etter en times tid flyter det bedre.
Og til slutt føles det som om du faktisk har teken på det.
Kanalene går opp og ned, volumet like så.
Kanskje magien er tilstede likevel?
Poff.
Tanken blir fort brutt.
Du dulter borti beinet ditt når du prøver å gå en kanal ned, og "trylle"-staven oppfatter det som om du vil slå av TV-en.
Og du, "gompen" som unge herr Potter ville kalt deg, blir minnet på hvorfor dagens magikere i realiteten bare er svært presise håndtverkere.
Ikke imponerende
En fjernkontroll uten knapper, som ser ut som en tryllestav.
Det er en morsom tanke.
Men når du sitter i sofaen og veiver med staven som nabolagets største fantasy-nerd, til du blir både sliten og tidvis frustrert, tar det ikke lang tid før du innser at dette neppe blir fremtidens foretrukne måte å styre noe som helst på.
Dessuten er det vanskelig å la seg imponere over dette i 2011.
Vi snakker om en plaststav med en infrarød sender og et akselerometer.
Sistnevnte er samme duppeditt som gjør at mobilen din roterer nettsider automatisk når du snur telefonen.
Det er det ikke mange som får Galtvort-vibrasjoner av lenger.
Det funker når det funker, og med trening kan du få til det meste.
Men når det ikke funker er veien kort tilbake til fjernkontrollen du allerede har blitt glad i.
Og uansett hvor flink du blir, blir det aldri enklere enn "trøkkeren".
Det er sikkert morsomt for barn eller hardcore Potter-fans.
Men da helst til en annen pris.
For bruksanvisningen er ikke til å stole på:
Dette er et leketøy.
Et dyrt leketøy, som kan styre TV-en din.
For samme sum får du en avansert universal fjernkontroll, som vil fungere langt bedre.
- Hva skjer om jeg veiver med tryllestaven, og ingenting skjer? sa Harry Potter til kamerat Ronny Wiltersen en gang, før en trollmannduell.
- Kast den vekk, og gi han en på trynet, svarte Ron.
Han får vår fulle støtte.
Det enkleste er stadig oftere det beste.
| 0
|
201758
|
Luftrenseren Wilfa REN S AP-4
Kun liten bedring av allergiplagene.
Det er høysesong for pollenallergi, og det annonseres dermed for produkter som skal gjøre hverdagen bedre for allergikere.
I den siste kampanjeavisen fra Lefdal finner man blant annet en luftrenser fra Wilfa, som skal være "Perfekt for deg med allergi".
DinSide har tatt påstanden på alvor, og tester om luftrenseren REN S AP-4 fra Wilfa gjør pollenplagene mindre.
Slik gikk det
Luftrenseren har blitt brukt i testpersonens stue i to dager, samt to netter inne på soverommet, i en periode med mye pollen i luften.
Oppdatert:
Vi har nå brukt den i to uker sammenhengende, og står fortsatt ved konklusjonen.
Det er luftrenserens HEPA-filter som skal absorbere pollen, røyk og partikler, ifølge bruksanvisningen.
Om filteret faktisk renser luften for partikler, slik det påstår, er vanskelig å måle.
Allergiplagene ble derimot ikke merkbart mindre i løpet av de to dagene luftrenseren ble brukt i oppholdsrommet.
Nesa var like tett og øynene rant like mye mens luftrenseren var i bruk, som uten bruk av luftrenser.
Mange allergikere sliter dessuten med å få sove når pollensesongen er på topp.
Derfor har vi også testet om luftrenseren kan gi effekt om natten.
Vi skrudde på luftrenseren to timer før leggetid, og lot den stå på hele natten, på den laveste hastigheten.
Testpersonen får vanligvis sove selv under pollensesongen, men blir relativt tett i løpet av natten.
Med luftrenseren opplevde vedkommende å bli noe mindre tett enn uten luftrenseren.
- Pust lettere i pollensesongen
I luftrenserens bruksanvisning blir det påstått at man kan holde seg frisk ved å rense luften med dette produktet.
HEPA-filteret er det som absorberer partikler som gir allergiplager, og Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler slike filtre.
De uttalte nylig til DinSide at de derimot er mer skeptiske til såkalte aktive filtre, fordi det mangler forskning på effekten av disse, og hva de kan de kan gjøre med andre kjemiske elementer i lufta.
Dessuten er NAAF skeptisk til filtre som skal kunne drepe virus og bakterier i luften.
Skeptisk til ozon i luftrenser
Luftrenseren fra Wilfa har i tillegg til HEPA-filteret både et aktivt kullfilter som skal kunne rense formaldehyd i luften, fiberfilter som skal rense kjemisk forurensning og fotokatalysator som skal hemme virusaktivitet.
Luftrenseren har også en ozon-funksjon og en ion-funksjon.
Ozonet skal ifølge Wilfa "bryte ned organisk lukt og biologisk forurensning.
Den isolerer oksygen fra luften og øker konsentrasjonen av oksygen i luften.
Denne enheten produserer 50 mg ozon per time", står det forklart i bruksanvisningen.
Når Ozon-funksjonen er skrudd på, blir rommet fylt av en spesiell, syntetisk lukt.
Ozon kan ifølge Folkehelseinstituttet gi helseplager til personer med luftveisplager, og for eksempel laserskrivere og noen typer kopimaskiner er kjente innendørs ozonkilder.
Folkehelseinstituttet anbefaler at maskiner som kan frigi ozon og som er mye brukt, bør plasseres i egne rom med egen ventilasjon, siden innånding av høye ozonnivåer kan føre til irritasjons- og betennelsesreaksjoner i luftveiene og eventuelt redusert lungefunksjon.
Med dette som utgangspunkt virker det rart at et apparat som skal hjelpe de med luftveisplager, tilfører inneluften ozon.
- At apparatet aktivt genererer ozon er grunn nok til å være skeptisk, og folk bør være forsiktige med bruken av denne funksjonen, sier forsker Jon Hongslo ved Folkehelseinstituttet, selv om det rent praktisk er vanskelig å måle om den mengden ozon luftrenseren avgir, faktisk er helseskadelig.
Produktsjef i Wilfa, Arild Jørgensen, sier deres luftrenser tilfører ozon innenfor det som er et forsvarlig nivå (satt av Norsk luftforskningsinstitutt), og påpeker at ozon uansett fins ute i naturen og ofte med langt høyere verdier.
- Ozon er meget effektiv for å fjerne lukt, for eksempel etter matlaging.
Det stemmer at ozon kan være skadelig, men så lenge man er innenfor så lave verdier som vår luftrenser så er det helt forsvarlig.
Man kan uansett velge å ikke bruke denne funksjonen, eller åpne vinduene og lufte etter bruk av ozonfunksjonen, sier Jørgensen.
Slik testet vi
Vi har testet ut luftrenseren i stue på cirka 25 kvadratmeter.
Det er her testpersonen oppholder seg mest i løpet av dagen.
Det er ikke luftet i rommet i løpet av dagene vi har testet luftrenseren, men det er gått noe ut og inn av verandadør.
Dessuten har vi testet luftrenseren i løpet av en natt, i et soverom på cirka 14 kvadratmeter.
Luftrenseren er testet i månedsskiftet april mai.
Disse dagene har det vært kraftig spredning av bjørkepollen i området, ifølge Pollenvarslingen.
Testpersonen bruker til vanlig allergitabletter, øyedråper og nesespray, men har likevel en del plager både utendørs og innendørs.
| 0
|
201759
|
Hiyatek EB-1030
Savner du noen data fra en gammel disk som ligger i en skuff?
Vi bytter gjerne ut datamaskinene etter noen år, eller bytter ut harddiskene når de blir fulle.
Men det som ligger på diskene i disse tar vi vare på.
Vi kopierer over til den nye maskinen, eller legger alt på en felles maskin eller disk, eller kanskje en felles nettverksdisk (NAS).
Men det skjer rett som det er at det er et eller annet som man glemmer å overføre, som ligger på en gammel disk i en eller annen skuff.
Hvordan får du så tak i disse dataene på enklest mulige måte?
Problemet
Harddisker er laget for å monteres inne i maskinen, og har kontakter for kabler mellom disk og hovedkortet og strømforsyningen.
Disse kontaktene finner du ikke på utsiden av maskinen, derfor må du åpne maskinen for å kunne koble til den gamle disken.
Så gjelder det å finne passende kabler.
Har du byttet til en bærbar er det ikke plass noe sted for å koble til en disk som har sittet i en stasjonær, og for å montere den gamle må du ta ut den nye, og da er du ikke en gang like langt.
Overganger
Det finnes alle slags overganger og konverteringsutstyr, men de fleste av disse håndterer en løsning.
Men når vi tar med eldre disker er det minst 3 forskjellige tlkobllingsstandarder.
Den mest fleksible overgangen er selvfølgelig USB, siden alle aktuelle PC-er har en slik port eller fler.
Hastigheten blir ikke optimal i forhold til direkte tilkobling med diskens egentlige tilkoblingsstandard, men dette oppveies av det praktiske med USB.
Men er det praktisk med flere overganger til forskjellige typer disker?
Smart kombi-adapter
De aktuelle tilkoblingene er IDE/ATA for 3,5-tommers disker pluss strøm, IDE/ATA for 2,5-tommers disker og SATA, som vi finner på alle moderne lagringsenheter for alle typer PC, uansett størrelse og format.
IDE/ATA for 2,5" trenger ikke separat tilkobling for strøm, det sitter i felleskontakten.
På SATA sitter strømkontakten ved siden av datakontakten, de har lik fasong og kan kobles til med en kombinertkontakt.
Og alle disse kontaktene kan EB-1030 HDD adapter fra Hyatek kobles til, uten separate adaptere for hver kontakttype.
På to av sidene finner vi kontakter til IDE/ATA-disker på 3,5" og 2,5".
På de andre sidene finner vi SATA-kontakter for data og strøm, og USB:
og tilkobling til strømkabel med overgang og bryter.
Trenger disken mer strøm enn det som leveres fra USB-tilkoblingen, det gjelder alle 3.5" disker og optiske enheter (CD/DVD/Bluray osv.), så følger det med en ekstern strømforsyning med 12 volts plugg som kobles til i brytermodulen.
Hvordan fungerer den?
Vi har koblet til harddisker i alle fasonger samt optiske enheter, både på Mac og PC og det har fungert helt knirkefritt.
Overføringshastigheten ved kopiering fra harddisk ligger rundt 30 - 32 MB/sekund, som er bra for USB i praksis.
I brukerveiledningen står det (på et langt fra stødig engelsk) at du kan koble til flere disker samtidig, men bare én IDE/ATA og én SATA, ikke to IDE/ATA.
Problemet med dette er at det uansett ikke fungerer rent fysisk, diskene kommer rett og slett i veien for hverandre, uansett tilkobling.
| 1
|
201761
|
WD Raptor 150 GB
Ser vi bort fra disk-løsninger som krever egne kontrollerkort som SCSI og FC, er Raptor fra Western Digital den raskeste disken du får.
Nå har den kommet i 150 GB utgave, vi har testet.
Disker til PCer har blitt større og billigere, noe som i stor grad kommer av stadig høyere datatetthet på platene i selve disken.
I det siste har denne utviklingen dabbet noe av, etter at diskene nådde en kapasitet på godt over 100 GB pr plate.
Men det er en innlysende måte å få opp ytelsen på, nemlig å øke hastigheten.
For ATA-disker er det bare Western Digital som tilbyr dette i sin Raptor-serie, som har plater som roterer med 10 000 omrdeininger i minuttet.
Dette har gitt et forsprang både i ren overføringshastighet og aksessid, siden kapasiteten har vært lavere.
Dataområdet er mindre, og det tar kortere tid for mekanismen å beve seg over dette.
Men Raptor-diskene har hatt svært beskjeden kapasitet.
Den første utgaven var på 36 GB, den neste på 74 GB.
I den siste utgaven har Western Digital doblet tettheten til 75 GB pr plate, og den største Raptor-disken er nå på 150 GB.
Dette er ikke mye sammenlignet med kapasiteten på disker med 7200 omdreininger, som nå er oppe i hele 500 GB.
Men bruksområdet er litt annerledes, og da er kapasiteten tilstrekkelig.
Typisk vil entusiastene bruke en Raptor til systemdisk og til tunge datafiler som stadig skal lastes inn.
Spill med store brett er typiske bruksområder.
Produksjon av musikk og video er også tjent med raske disker, samt store bildefiler.
Ny rekord
Selve det ytre av disken gir ikke inntrykk av noen ekstrem ytelse, alle harddisker er jo svært like i grunnkonstruksjonen.
Når den spinner opp er det heller ingen turbin som dras i gang, støynivået er ikke høyere enn mange ordinære 7200-omdreiningers disker.
Tilkoblingene er SATA, og disken støtter "bare" 150 MB/sek utgaven av denne standarden.
Det er likevel tilstrekkelig med god margin.
Det er tilkobling for strøm etter begge standarder, så en overgang er ikke påkrevet.
Temperaturen er heller ikke alarmerende høy, det går fint an å holde hånden oppå disken etter mange timers bruk.
Nederst på sidene derimot, er det i grenseland, men det er ikke snakk om brannfare...
Men ytelsen er høyere enn noen annen disk vi har testet, med god margin.
Dette har alltid vært tilfellet ved lansering av en ny Raptor, og tradisjonen holdes i hevd.
Vi testet med HD Tach og ytterst på disken er leseytelsen hele 85 196 KB/sekund og skriveytelsen et hår under med 84 472 KB/sekund.
Ingen andre disker vi har testet har kommet over 70 MB/sekund på lesing, og 60 MB/sekund på skriving.
Her vinner Raptor med god margin.
Innerst på disken faller ytelsen ned mot 50 og 40 MB/sekund for lesing og skriving, og i snitt snakker vi om leseytelse på over 75 MB/sekund og skriving på over 48 MB/sekund.
Vi sjekket med vårt eget testprogram, og fikk bekreftet tallene.
Sammenligner vi med tidligere utgaver av Raptor ser vi en pen utvikling i ytelse!
Konklusjon
Western Digital har nok en gang hevet listen et hakk med en Raptor som utklasser alle andre ATA-disker i ytelse.
Støy og varme er innenfor det akseptable, vi ble likevel litt forbauset over at også denne disken vibrerte såpass mye.
Dette gjelder de fleste disker, og vi ville tro at det var mulig å avbalansere de roterende delene bedre.
Dette ville gi mindre støy og varme, men det er vel et spørsmål om kostnader, her som i så fleste andre sammenhenger.
Uansett har vi ingen problemer med å anbefale Raptor 150 hvis du er ute etter den optimale ytelse framfor størst kapasitet for pengene.
Vil du vite mer om harddisker?
Da kan du følge DENNE lenken.
| 1
|
201762
|
Chess Xzite
Den ser griselekker ut på bildene, men vi har noen høner å plukke med Chess sin nye stolthet, etter å ha testet den noen dager.
Egentlig er ideen briljant; kjøpe direkte fra produsenten, og slippe fordyrende mellomledd på veien fram til forbrukeren.
Det var slik Chess, i følge dem selv, tenkte da de gikk til innkjøp av mobiltelefonen U3300 fra den kinesiske produsenten Huawei.
På vei til Norge fikk de satt på Chess-merket, og døpte telefonen til langt mer spenstige Xzite (Excite=begeistre).
Chess ønsket nemlig å begeistre kundene sine med noe så spesielt som en lekker design-telefon, fullstappet med funksjoner, til attraktive priser.
Her er en kort oppsummering av de viktigste funksjonene:
3G UMTS telefon Tilleggsstøtte for GSM (triband), GPRS og EDGE Bluetooth 1.2 kommunikasjon 2 megapiksels kamera med støtte for videosamtale FM-sender (overfør musikken på spilleren trådløst til radioen i bilen, f. eks) 1GB minnekort (microSD) Musikkspiller (tar formatene MP3/AAC/AAC+/EAAC+) Alarm, kalender, kalkulator, memo, epost, PC-synk, spill mm 2" skjerm, 176 x 220 piksler oppløsning, 65k farger Størrelse: 98,6 (L) x 48,6 (B) x 16,5 (H) mm Vekt:
110 g med batteri
(fortsetter under bildet)
På minnekortet ligger allerede et album i MP3-format, "Smoking Kills" med The Disciplines.
Du har sikkert hørt sangen "Oslo" som har herjet på radioen i sommer.
The Disciplines er forresten en avlegger av Briskeby, og er i praksis Briskeby minus Lise Karlsnes pluss ny, amerikansk vokalist med bakgrunn fra R.E.M.
Alt dette får du altså for 499 til 899 kroner, avhengig av hvilket Chess-abonnement du velger.
Ja, for telefonen er operatørlåst til Chess, naturligvis.
Men om du er, eller vurderer å bli Chess-kunde; vil det være smartere å gå for denne telefonen, i forhold til å velge en mer kjent modell fra Nokia, Samsung eller Sony Ericsson?
Design og materialvurdering
Selve telefonen har en smakfull innpakning i noe som ved første øyekast ser ut som metallisk materiale, men som i praksis er sølvfarget plast.
Overflaten er blank, og baksiden er matt.
Ingen taster stikker over overflaten, og den glatte utformingen og relativt beskjedne størrelsen gjør at Xzite lett glir ned i lomma.
Ringen under skjermen er i praksis en knapp med fire trykkpunkter, med en liten knapp i midten.
I likhet med Sony Ericssons W760i er disse merket med symboler for musikkavspilling.
Vi aner at musikk står sentralt, og gleder oss til fortsettelsen.
Vi skyver telefonen opp, og merker nå en viss slark i leddet.
Når vi rister telefonen er det som om noe er løst.
Når vi taster på talltastene er det en liten bevegelse i bakdekslet, noe som fører til en viss knirkelyd.
Ikke helt som i reklamen
Skjermoppløsningen er lav, noe som betyr mer kantete symboler og tekst enn vi er vant til i 2008.
Menyene har animasjoner, og hjelpetekstene er på norsk, men det tar ikke lang tid før vi innser at inntrykket vi fikk fra bildene og reklamevideoene ikke helt bekreftes i produktet vi sitter og taster på.
Menyene er oversiktlige nok, men ikke alt er like logisk og gjennomtenkt, det er for eksempler tilfeller av inkonsekvens.
For eksempel har du to menyvalg under hverandre, "Telefonspråk" og "Angi språk" - uten noen videre forklaring.
Mens vi navigerer merker vi dessuten at det er veldig lett å trykke feil, takket være at ringen er liten, knappen i midten enda mindre.
Her er ingen markerte kanter, og rundt ringen ligger andre knapper som lett tar deg HELT andre steder.
Logiske brister
Så beveger vi oss inn i musikk-menyen, og til vår store overraskelse er biblioteket tomt.
Vi går inn på "Alle spor", og der finner vi valget "Alternativ" og fra menyen velger vi "Legg til spor".
Vi blar oss fram til minnekortet, og klikker på første sangen av The Disciplines.
I neste sekund blir vi sendt tilbake til oversikten, og får vite at vi nå har én sang i musikkbiblioteket.
Betyr det at vi er nødt til å gjøre dette manuelt, sang for sang??
Vi innser at vi er nødt til å slå opp i bruksanvisningen, for dette synes vi slett ikke høres logisk ut.
Heldigvis har Chess gjort en god jobb med bruksanvisningen, og vi finner etter hvert ut at vi ikke skulle trykket "Legg til spor", men "Oppdater" fra menyen i stedet.
Og plutselig er alle sporene på plass.
Logisk?
Ikke helt, kanskje.
Litt senere finner vi ut at ved å bla i filbehandleren på telefonen kan avspilling av musikken skje direkte fra mappenivå.
Da slipper du å legge til noe som helst i biblioteket, og du får til og med opp menyvalget "Last ned musikk".
Heisann!
Burde ikke den funksjonen vært tilgjengelig fra musikkbiblioteket?
Joda, naturligvis.
Nok en liten glipp fra produsenten.
Bedre blir det ikke når vi fristes til å trykke på "Last ned musikk", og blir sendt til Chess sin nedlastingsside for ringetoner i stedet.
Og videre - ingen av lenkene til nedlastingene fungerer, og dermed gir vi opp forsøket.
Kurant lyd i ørepluggene, men kun der
Avspilleren er imidlertid brukervennlig nok, og lyden i de medfølgende ørepluggene er bedre enn vi fryktet.
Ørepluggene brukes også som hands-free, og her står ikke Chess Xzite tilbake for konkurrentene i det hele tatt, hva lydkvalitet angår.
Men den innebygde høyttaleren og mikrofonen i telefonen derimot, er to kapitler for seg.
Lyden er ganske hul, og ikke bare er det vanskelig å få med seg hva din samtalepartner sier, vedkommende hører ikke hvem det er som ringer heller.
OK, vi overdriver nå, men lydkvaliteten i telefonen er slett ikke noe argument til fordel for denne telefonen.
Blurry bilder
Vi får lyst å prøve de andre funksjonene.
Kameraet, for eksempel.
Vi er ikke bortskjemte når det gjelder kvalitet på mobilkameraer, men det er lenge siden vi testet en mobil med dårligere bildekvalitet enn denne er i stand til å fange.
Først av alt stivner bildet på skjermen to sekunder før det faktisk blir tatt, noe som førte til at vi tok bilde av skotuppene våre de første gangene.
Når bildene nå er analysert, konkluderer vi med at detaljer blir grøtete, lyse partier får tåkeskygger, og i det hele tatt - ikke kjøp denne telefonen hvis du ser etter en erstatter til lommekameraet ditt!
Under ser du noen av bildene vi tok - og så kan du jo gjøre deg opp din egen mening.
Vorte
Xzite er ikke utstyrt med radiosender, slik reklamen sier.
Radioesender er en liten tilleggsdings som du må plugge inn på siden.
Deretter velger du hvilken frekvens du vil sende på, det gjør du fra en liste over faste frekvenser som du får opp i menyen på telefonen.
Det funker, men det er ikke veldig elegant med denne "vorten" på siden.
Fliken som dekker denne kontakten til vanlig peker samtidig rett ut, og det er bare én av flere designblemmer, mener vi.
En annen designblemme:
Knappen du må trykke inn for å ta av lokket på baksiden sitter to millimeter fra vippe-sporet som du må bruke neglen på for å få det løftet av.
Prøv å trykke inn knappen med en finger mens en annen skal vippe av lokket.
Det er ikke lett, med mindre du har fyrstikkfingre.
En tredje designblemme:
Minnekortet får du ikke ut med mindre du fjerner både lokket og batteriet.
Vi klarte dessuten ikke å pirke ut minnekortet før vi hentet en pinsett.
Inte bra, inte.
Litt skryt på tampen
MEN:
Batterilevetiden viser seg etter hvert å være meget god, den holder fint i flere dager uten lading - og da har du både lyttet litt til musikk, skrevet SMSer (det går egentlig ganske greit å taste) og tatt et par telefoner.
Det skal Xzite ha.
Og en ting til:
Den kommer ferdig konfigurert for alle tjenester hos Chess.
Det er også en fordel.
Kobler du telefonen til PC ved hjelp av den medfølgende USB-kabelen, får du opp en meny på skjermen som spør hva du ønsker å gjøre (på engelsk): overføre data, synkronisere eller bruke telefonen til datakommunikasjon.
Enkelt og greit.
Vi overførte litt musikk til spilleren, men det gikk meget tregt - rundt 700 kilobytes pr sekund, eller 6-7 sekunder pr sang.
Det er bare SÅ 2002...
Konklusjon
Har vi vært slemme nå?
Egentlig ikke.
Det er noe med dette å legge lista høyt i markedsføringen, og ikke helt holde det man lover.
Etter vår mening er det nettopp dette Chess har falt for fristelsen å gjøre.
Xzite er nemlig ikke annet enn en veldig ordinær telefon med en del irriterende vedheng i en innpakning som imponerer mye mer på bildene enn i virkeligheten.
Men bevares - telefonen fungerer jo.
Til slutt er det bare å innse at det gamle ordtaket nok en gang holder stikk:
Du får som regel det du betaler for.
Mer informasjon om telefonen får du her.
| 0
|
201763
|
Konklusjon & karakter
Er det en LCD-TV du er på jakt etter kan dette være noe for deg.
Veiledende pris på 24.998 er riktignok for høy, men vi har allerede sett den i nettbutikker til rundt 19.998.
Det gjør Tharusen konkurransedyktig.
Vi liker TVens naturlige bilde og at den er enkel i bruk.
I tillegg ser vi det som positivt at Tharusens utseende skiller den tydelig fra konkurrentene.
Litt kannibalisering vil nok dette medføre.
Vi tror nemlig at Tharusen kommer til å knabbe en del kunder fra storebror Xentia.
I tillegg til utseendet, har nemlig Tharusen det brukervennlige Easy Dialog-systemet, raskere tekst-TV, og ikke minst splitscreen-funksjonen.
At TVen har mange innganger gir som vanlig pluss i vår bok.
Her får du VGA og DVI for PC-tilkopling, pc lyd inn, S-video, 2 * scart, og komponentinngang.
Jada, den er HD-Ready
Vårt testeksemplar manglet HDCP-beskyttelse på DVI-inngangen, men i følge Grundig Norge vil alle modellene som kommer til butikkene fra og med mai ha denne beskyttelsen.
Har du fått en tidligere modell er det i tillegg kun en enkel softwareoppgradering som skal til, og Grundig Norge har bekreftet overfor DinSide at denne oppgraderingen vil bli gjort gratis på modeller kjøpt her til lands.
Dette betyr altså at Tharusen tilfredsstiller alle kravene til å kunne bruke den nye HD-Ready logoen, noe som naturlig nok gir ekstra plusspoeng i margen.
Konkurrenter
Ambilight-modellen fra Philips er fortsatt vår favoritt i denne LCD-klassen, men den koster til gjengjeld cirka 10.000 kroner mer enn Tharusen.
Mer naturlige konkurrenter er dermed modellene fra ViewSonic, Sharp og LG, og her mener vi Tharusen er en sterk kandidat.
I den nederste enden av skalen finner du blant annet flat TVen fra Medion til rundt 10.000 kroner.
Bildemessig når den IKKE opp til kvaliteten på de forannevnte modellene, men den er et alternativ for deg som utelukkende fokuserer på pris.
Minispesifikasjoner:
30-tommers LCD-TV, 1280/768 oppløsning, 600cd/m2 lysstyrke og 600:1 i kontrast.
170 graders betraktningsvinkel, splitscreen og tekst-tv med 2000 siders minne.
58 cm høy, 74 cm bred og 19 cm dyp inkludert TV-foten, vekten er 16 kg (NB:
Oppgitte mål).
| 1
|
201764
|
Lynrask disk i bærbar
Vår gamle harddisk tok kvelden, og vi har montert inn en ny Seagate Momentus på 7200 omdreininger.
Blir det fartsfest?
Standard rotasjonshastighet for harddisker i bæbare er 5400 omdreininger i minuttet.
Dette gir en lesehastighet på i underkant av 40 MB/sekund på moderne disker og lesehastigheten ligger på omtrent samme nivå.
Dette er helt kurante data, men det finnes disker som presterer bedre.
Disse roterer med 7200 omdreininger i minuttet, og har samme datatetthet på platene.
Dermed blir hastigheten i teorien en tredjedel raskere ved å installere en slik disk.
Men en eldre disk, som du finner i bærbare som er noen år gamle, har ikke samme datatetthet på platene.
Derfor blir forskjellen mellom en eldre 5400 disk og en ny 7200 vesentlig høyere.
Dessuten har nye 7200 disker mindre strømforbruk og lavere temperatur enn eldre 5400 disker, så batterilevetiden vil i mange tilfelle ikke bli dårligere enn tidligere.
Forleden dag tok Toshiba 40 GB harddisken i vår bærbare kvelden, og vi bestemte oss for å spandere de ekstra lappene som en 7200 RPM disk koster.
Faktisk er prisforskjellen enda litt større enn den teoretiske forskjellen i hastighet, den er nesten 50% dyrere, avhengig av hvor man handler.
Vi betalte 890 kroner over disk(!) for en 100 GB Seagate Momentus 7200, hadde vi klart oss med en 5400 RPM med samme kapasitet fra Hitachi hadde vi bare måttet ut med 602 kroner.
Installasjon av den nye disken krever bare noen minutter med skrutrekker, du finner bilder av prosessen her.
Stor forskjell
Vi merket allerede ved installasjonen at dette gikk vesentlig raskere unna enn med den gamle disken.
Vi har nemlig 2 praktisk talt like Dell 8600 (forskjellen er i skjermoppløsning og prosessorhastighet), og i sommer reinstallerte vi alt på den andre maskinen fra bunnen av.
Når vi nå installerte Windows XP på den nye, større og raskere disken var det en helt annen respons.
Testmålingene både fra HD Tach og vårt eget testprogram bekrefter også dette.
Diskytelsen ble faktisk mer enn doblet!
Konklusjon
Synes du din bærbare fra et par år tilbake begynner å bli treg?
Ny disk på 7200 RPM og gjerne litt mer minne - så oppleves det som du får en ny maskin!
| 1
|
201766
|
BMW X4:Hytte-ekspress med høy snobbefaktor
I skarp konkurranse med Porsche Macan og Range Rover Evoque, kaprer X4 mange krevende kunder.
Det framsto nærmest som komplett meningsløst da BMW lanserte X6 tilbake i 2008.
En diger SUV med et svært omdiskutert utseende, med dårlig bakseteplass og heller snau bagasjeplass, men med en svimlende høy prislapp.
Hvem kunne nå tenkes å kjøpe noe sånt?
Jo da, mange nok, viste det seg.
For i Bayern smiler de fra øre til øre, i det de konstaterer at de har solgt over 260.000 enheter av firehjulstrekkeren verden over.
Og nå er det også ny X6 på gang.
En innlysende lillebror
Derfor var det selvsagt innlysende at den måtte få en lillebror, og derfor fikk vi X4 tidligere i år.
Slike firehjulstrekkere opplever stor etterspørsel, og BMW har også en X7 og X2 på gang.
Se interiør og detaljer
I Norge har denne type SUV, eller SAC (Sports Activity Coupé) som BMW ynder å kalle det, et begrenset marked.
Men også her finnes det kunder som faktisk er villig til å gå på akkord med praktiske behov.
Akkord, fordi X4 som sin storebror ikke er særlig romslig og fleksibel.
For det trenger da ikke være praktisk, når det ser så bra ut!
Utsynet bakover er miserabelt, takhøyden i baksetet gir varige kink-skader for alle voksne som forsøker å sitte der, og bagasjerommet er alt annet enn praktisk utformet.
Så hvorfor kjøper folk det da?
Hva skal de med en høyreist bil som tar seg fram til hytta, men som ikke har særlig med plass til familien?
Årsaken er at X4 ikke er ment som en typisk familiebil.
Da kan du heller velge X3, som har fått Norges-vennlige motorer.
X4 er i stedet kort og godt en av de fremste bilene du kan vise for omverden, for å vise at du har råd til ikke å bry deg om sånt.
Du bryr deg heller om estetisk nytelse!
For der X6 (i hvert fall før facelift) har et utseende mange mener bare en mor kan elske, går X4 rett hjem hos de fleste.
Gamle som unge, fattig som rik, kaster alle beundrende blikk etter bilen i trafikken.
Det gir selvsagt en godfølelse.
Dessuten ...
Men bedre er det at BMW ikke har sviktet selve DNA-et – nemlig kjøregleden.
Som i de fleste modeller fra dette merket, er det bak rattet du får den beste opplevelsen.
Styrefølelsen er sylskarp, oppsettet temmelig sporty og enhver med erfaring fra merket vil lett kjenne seg igjen fra førerposisjonen.
Takket være adaptivt understell (Adaptive Drive - ekstrautstyr), kan du selv regulere stivheten i understellet.
På langturer er det prima.
En av få ulemper med X4 vi vil trekke fram, er mangel på oversikt.
Men p-sensorer og ryggekamera hjelper deg noe.
Vi har her kjørt X4 med motoralternativet 30d.
I Norge får du det motoralternativet i to varianter, hvor den ene er en nedtrimmet versjon med 211- i stedet for 258 hestekrefter.
Det betyr at den «Norgestilpassede» bilen gjør 0–100 på 6,9 sekunder, og har en toppfart på 220 km/t.
Den oppleves absolutt som kraftig nok.
258-hesteren er likevel sprekere og klarer 0–100 på 5,8 sekunder og har toppfart på 234 km/t.
For spesielt interesserte kan vi legge til at verken forbruk eller utslipp er noe lavere på den nedtrimmede versjonen.
Det som er lavere er imidlertid prisen.
Du sparer faktisk hele 60.200 kroner ved å gå for den, noe selvsagt de fleste da gjør.
Men de pengene får du liten glede av, da de selvsagt går med til ekstrautstyr.
MANGE nuller
Vår bil er ”den lille”, og ekstrautstyret her kan få enhver til og begynne å grine.
M Sportspakke (inkluderer bla.
sportsunderstell, sportsseter, sportslige optiske detaljer, adaptiv cruise control) koster 37.800 kroner, elektrisk setejustering koster 12.200 kroner, navigasjon koster 19.300 kroner, head-up display koster 12.200 kroner.
Og sånn fortsetter det.
Totalt har bilen tilgjengelig ekstrautstyr for 245.840 kroner.
Det tilsvarer alene prisen for en ny VW Golf!
Men for biler i denne prisklassen er det kanskje av mindre betydning.
Fortsatt rekkesekser
I ei tid da motorene i de fleste nye biler krympes mer og mer, og sylindre kappes, er det befriende å kjøre X4 med 3-liters diesel-rekkesekser.
560 Nm allerede fra 1.500 omdreininger gjør at den 1.820 kilo tunge bilen føles skikkelig sterk.
Skulle du finne på å feste henger bak, noe vi faktisk prøvde ut, kan vi opplyse at bilen er i stand til å trekke hele 2.400 kilo.
Det er bare 100 kilo mindre enn Toyotas arbeidshest Hilux.
Selv om du har ett tonn bak denne bilen, er det knapt merkbart.
Innstegsmodellen for X4 er 20d med 2-liters firesylindret dieselmotor på 163 hestekrefter tilgjengelig fra 582.700 kroner.
Det er det som er volumselgeren i rekken.
X4 vil uansett forbli en sjeldenhet på norske veier, da de fleste i stedet vil gå for den mer praktiske broren X3.
Men trenger du ikke all plassen, og har et ønske om å skille deg ut i trafikken, er det tvilsomt om du finner et bedre og mer velkjørende alternativ enn denne.
| 1
|
201767
|
LG A1 Express Dual
En gang i blant dukker det opp bærbare PCer som ganske enkelt er enda mer bærbare og lettere å like enn andre.
Ultraportable A1 er nettopp en slik modell.
For ikke så alt for lenge siden testet vi en stor LG-modell, en 17-tommer vi var ganske så fornøyd med.
LES OGSÅ:
Men LG har flere interessante bærbare maskiner, blant annet den lille tassen vi har sett på til i dag: modellen A1 (må verken forveksles med et kamera, rakett eller boyband) Express Dual.
Til å være såpass beskjeden i størrelse har den relativt store spesifikasjoner.
Bredskjermen måler kun 10,6 tommer, men oppløsningen er på anstendige 1280x768 piksler.
Den har likevel et tastatur i full størrelse, og et dedikert grafikkort: nVidia GeForce
Go 7300 - noe vi sjelden finner i så små bærbare.
Harddisken er riktignok kun på 80 GB, men det er fordi den kun er på 1,8 tommer, ikke 2,5 som vi vanligvis finner i bærbare PCer.
Og vekten for hele herligheten er kun en kilo!
Tastaturet fyller naturlig nok hele bredden på LGs A1.
Noe særlig mindre maskin med normalt tastaur får du ganskel enkelt ikke - i det minste med tradisjonelle løsninger.
Fulle spesifikasjoner:
Intel Core Duo U2500 @ 1,2 GHz 10,6" skjerm i bredformat (1280 x 768 piksler) 1,5 GB DDR2-minne (512 + 1024 MB) 80 GB harddisk - (4200 rpm)
Ekstern USB DVD-RAM/CD/DVD-brenner nVidia GeForce Go 7300, 64 MB minne (opp til 256 med TurboCache) 54 Mbps WLAN (a/b/g) Gbit LAN + modem 3x USB, blåtann, lyd inn/ut 1 ExpressCard/34 kortplass 5-i-1 kortleser: SD, MMS, MS/PRO, xD VGA ut To batterier: 3 og 6 celler Windows XP Professional Dimensjoner (B/D/H):
27,1 x 19,5 x 3,0 cm Vekt 1,05 kilo med 3-cellers batteri, 1,20 kilo med 6-cellers Pris: ca. 21.000 inkl. mva.
LCD-panelet har det har det blanke belegget vi finner på moderne skjermer, og oppleves som lyssterkt og med god kontrast.
Fargene har vi heller ikke noe å si på, og oppløsningen er som nevnt på hele 1280 x 768 piksler på denne 10,6-tommeren.
Innsynsvinkelen er dog ikke så bra - men det er noe som er helt typisk for bærbare maskiner.
Konstruksjon
Byggekvaliteten på LGen virker god.
Det er riktignok plastikk over alt - det har nok sitt med vekten å gjøre - men chassiset er stivt og solid.
Det helt samme kan vi ikke si om lokket, men her må vi altså ta i betraktning maskinen den sitter hengslet på.
Siden hele PCen kun veier en kilo ødelegger du ikke noe ved å løfte maskinen etter lokket - ikke det at vi anbefaler å gjøre det til en vane.
Alt i alt virker PCen mer enn solid nok for sin vektklasse!
Lokket har en lakkoverflate med svært mørk blåfarge, men utenom i dagslys virker den sort ved første øyekast.
Som lakkoverflater flest blir lokket fort tilgriset av fingeravtrykk, og maskinen leveres derfor med en pusseklut.
Den må så avgjort brukes en gang i blant.
Tastaturet ser nesten litt for stort ut på A1, og det er altså fordi det er i full størrelse.
Responsen på tastene er kort og kontant, men slett ikke ubehagelig.
Støynivået er også meget lavt så lenge du ikke hamrer på tastene.
I tillegg er layouten god, med Fn-tasten plassert på riktig sted og en Enter-tast som ligger helt til høyre og går over to linjer.
Faktisk er det vanskelig å finne noe å klage på når det gjelder tastaturet.
Touchpaden føles i begynnelsen litt ru (en vanesak), men følsomheten er god, og den har skrollefelt i alle retinger.
Vi kunne dog ha tenkt oss at den hadde vært bred - slik som skjermen.
Da hadde det vært mer plass til knappene under, slik de er nå virker de lett litt for små til jobben.
En annen ting å merke seg er at det ikke er et internt optisk drev i A1.
DVD-brenneren er ekstern og med samme stile og finish som selve PCen.
Den kobles til via USB, og krever ingen strøm utenom den som blir servert gjennom USB-porten.
Den korte kabelen sitter fast i brenneren og skyves inn i et hulrom når den ikke er i bruk.
Praktisk og elegant.
Tilkoblingene på maskinen er plassert foran og på begge sider.
Bakerst er det batteriet og hengslene som tar opp plassen.
Det lille (3-cellers) batteriet går jevnt med resten av PCens bakside, mens det større batteriet stikker et par centimenter ut.
Bilde av A1 med sistnevnte batteri finner du lenger ned på siden.
I front er det kun to plasser som for mange ikke er så ofte i bruk: minnekortleser og ExpressCard/34.
På venstre side finner vi VGA ut, plass for kensingtonlås, to USB-kontakter og av/på-knappen lengst fremme.
Varmluften kommer også ut her.
Høyresiden har to knapper: en for å regulere volum og en for å skru på SRS-lydforsterkning.
I tillegg er det kontakter for lyd ut og inn, USB, modem, LAN og strøminntak.
Ytelse og batterilevetid
Prosessoren vi finner i A1 er en Core Duo U2500 fra Intel, og er av typen Ultra Low Voltage (ULV) - noe som er posistivt med tanke på batterilevetid og varmeutvikling.
Overraskende er det også å finne et dedikert grafikkort i denne lille PCen - vanligvis er det kun bærbare med skjermer over 12" som har dette.
Vi har ikke testet så veldig mange lignende bærbare, så det har ikke vært helt klart hvilke maskiner vi skulle sammenligne A1 med.
Vi tok derfor et knippe med forskjellige små PCer vi så på sist kalenderår:
Ferrari 1000 - ultraportabel 12-tommer på 1,6 kilo fra Acer.
Satellite Pro U200 - ultraportabel 12-tommer på 1,9 kilo fra Toshiba.
Toughbook CF-T4 - ultraportabel 12-tommer på 1,5 kilo fra Panasonic.
Samsung Q1 - ultramobil PC med 7-tommers skjerm på litt under 8 hekto.
A1 har altså til sammenligning en skjerm på 10,6 tommer og veier en kilo.
Prisen på 21.000 kroner ligger mellom Ferrarien (18 tusen) og Toughbooken (litt over 22).
Toshibaen er langt rimeligere, men veier også nesten det dobbelte.
Samsung Q1 er et helt annet dyr, men vi har likevel tatt den med, ettersom vekten faktisk ikke er så veldig langt unna A1.
Vi begynte med å se på prosessorytelse:
Verdien er i sekunder, lavere er bedre.
Mens Ferrarien og Toshibaen har mer "normale" prosessorer, er det mer energieffektive modeller å finne i de andre maskinene.
Panasonics Toughbook har en ULV Pentium M på samme klokkefrekvens som Core Duoen vi finner i A1 (1,2 GHz), noe som resulterer i at de yter nokså likt på dette punktet.
Men verken Panasonic Toughbook eller Samsung Q1 har dobbeltkjerneprosessor.
3DMark.
Høyere poengsum her vil si bedre maskin.
Med tanke på grafikkytelse er det så avgjort A1 som skinner i forhold til konkurrentene, men sett i forhold til andre grafikkort skal det nevnes at GeForce Go 7300 hører til det laveste sjiktet.
Kort sagt, dette er ingen stor spillmaskin, men er så avgjort ikke helt håpløs heller.
For eksempel vil ytelsen være mer enn god nok til å kjøre Aero-grensesnittet i Windows Vista.
PCMark05 - høyere poengsum er bedre.
Her får ikke uventet A1 bank av både Ferrarien og Toshibaen, men grafikkmessig ligger den altså langt foran alle konkurrentene.
Totalt sett gjør den derfor en fin figur med tanke på typen harddisk og ULV-prosessoren.
A1 kommer som nevnt med to batterier.
For det lille 3-cellers batteriet målte vi litt over to timer med BatteryMark, mens 6-celleren holdt ut i nesten fire og en halv time.
Sammenlagt snakker vi altså om seks og en halv time, i det minste dersom du skulle dra med deg begge batteriene!
Imponerende.
Støymessig har vi ikke så mye å klage på med A1, selv om den ikke er vfteløs slik som for eksempel Panasonic Toughbook.
Den lille vifta spinner opp en gang i blant, men ved hjelp av tastaturet går det fort å bytte mellom tre modi:
Cool, Normal og Silent.
Prioriterer du lite støy kan du sette den til Silent, og vil du heller spare fanget kan du sette den til Cool.
For PCen blir varm ved hard belastning.
Konklusjon
LG A1 Express Dual er en liten og lekker bærbar modell.
Størrelsen tatt i betrakting har den en god skjerm og godt tastatur.
Ytelsen er som regel ikke det viktigste ved en slik liten bærbar, men er likevel mer enn akseptabel.
Og kanskje noe av det morsomste er vekten på kun litt over en kilo - eller da 1,2 kilo med det største batteriet.
I den tiden vi har A1 stående i redaksjonen for testing har kolleger av begge kjønn vært innom, og den umiddelbare reaksjonen har fra samtlige vært svært positiv.
Ikke engang fingermerker på det lakkerte lokket har kunnet rokke ved det positive førsteinntrykket.
Det har kun vært en ting som har hatt en tendens til å ødelegge for "oj, en sånn må jeg ha"-stemningen, og det er når vi har blitt nødt til å opplyse om prisen.
21 tusen kroner må du altså ut med for denne ultraportable PCen, og den prisen kan nok virke litt vel stiv for mange.
Men det er nå engang slik med disse produktene at liten vekt og størrelse koster penger, så om det er verd prisen får være opp til hver enkelt.
Det er dog verd å merke seg at du fort går ned i pris ved å velge en litt større og tyngre bærbar PC.
Men alt i alt er det lite annet spesielt å trekke for ved A1 Express Dual, og vi ender også derfor opp med en solid femmer på terningen.
| 1
|
201768
|
Asus VG236H
120
Hz skjerm fra Asus - skreddersydd for gaming!
Hva som er viktigst når man skal kjøpe seg ny PC-skjerm er helt avhengig av bruksområdet og budsjettet.
Tidligere har det vært størrelse og paneltype, pluss tilkoblings- og justeringsmuligheter som har vært avgjørende.
Men nå har det dukket opp en parameter til, som er svært viktig for én type brukere, og det er oppfriskningshastigheten.
Hvorfor er dette viktig, og hvorfor har løsningen først dukket opp nå nylig?
Og hvem er brukerne?
Svaret er enkelt:
Gamere.
Egenskaper
Skjermen er på 23 tommer, har HD-oppløsning 1920 x 1080, er utstyrt med et TN-panel og har blank overflate.
Dette har sine styrker og svakheter, avhengig av omstendighetene.
Det innebærer at responstiden er nede på 2 ms og at du får en opplevd kontrast som er større enn spesifikasjonene ellers skulle gi.
Men forutsetningene er at du ser rett på skjermen og at du ikke har belysning bak deg eller på sidene som reflekteres i skjermen.
I motsetning til andre moderne skjermer er denne ganske tykk, siden det brukes tradisjonell bakgrunnsbelysning og en del mer elektronikk enn i ordinære skjermer.
Lysstyrken er 400 cd/㎡.
De fysiske justeringsmulighetene er gode, med både høydejustering og dreing rundt foten.
Tilkoblingene er med HDMI, DualLink DVI og analog RGB.
For å få 120
Hz må du ha et skjermkort som støtter dette og en Dual Link DVI-kabel.
120
Hz støttes ikke over HDMI, du kan derfor ikke koble til en Blu-ray spiller og se vanlig 3D-film på denne skjermen.
Betjeningen var vi ikke spesielt begeistret over.
Merkingen over knappene er bare synlige i spesielt godt lys, og det er heller ingen hjelp å få fra skjermbildet, slik som andre produsenter har gjort ved å plassere menyen rett over knappene og vise funksjonene.
Skjermen har 5 hurtigvalg, kalt Theater, Gaming, Scenery, Night View og Standard.
Disse innstillingene velges med en egen knapp utenom menyene.
Standardinnstillingen kan settes til sRGB, de andre innstillingene flesker til med forskjellige grader av overdrivelse for å passe til forskjellige bruksområder.
De virker, men hvor bra er en smaksak.
Gaming og 3D
De som har glede av høyere oppfriskningshastighet er gamere, og da snakker vi ikke om Minesweeper.
Vi snakker om krevende brukere som er ute etter den raskeste responsen, de jevneste bevegelsene og det høyeste detaljnivået.
Når man bruker like mye penger på grafikkortet som andre bruker på hele PC-en, da må man ha en skjerm som henger med.
Det gjør ikke lenger de vanlige LCD-skjermene, selv ikke de mest avanserte.
Med et kraftig skjermkort får du en oppdatering av skjermbildet som kan ligge langt over de 60 Hz som en vanlig skjerm håndterer.
Dermed blir kraften til grafikkprosessoren bortkastet.
Med en skjerm som klarer 120
Hz er denne begrensningen borte, og du kan glede deg over en spillopplevelse som er jevnere enn du hadde trodd var mulig.
En annen mulighet med 120 Hz er å spille i 3D.
En god del spill støtter dette, med denne skjermen følger det aktive 3D-briller og sender fra NVIDIA.
For å bruke dette må du ha et skjermkort fra NVIDIA, jo kraftigere jo bedre.
Vi testet med et Asus ENGTX590 som er et av de kraftigste skjermkortene som finnes.
Vår erfaring er at man blir fortere sliten av 3D i spill enn i film.
Dette skyldes at man fokuserer i langt større grad i spill, pluss at man hele tiden endrer fokus.
I tillegg var ikke løsningen helt stabil.
Annen bruk
Til vanlig PC-bruk oppfører skjermen seg som en kurant TN-skjerm.
De sterkeste sidene er opplevelse av film og bilder, til tall og tekstbasert bruk er den ordinær.
I sRGB modus er den også kurant til redigering av video og bilder.
Konklusjon
Asus VG236H er en spesiell skjerm, med tydelig fokus på gaming.
Sammen med et potent skjermkort gir dette en overlegen opplevelse av flyt i FPS og andre actionpregede spill.
Til annen bruk faller den i kategorien kurante TN-skjermer.
Er den verdt de ekstra kronene?
Har du først brukt penger på et heftig skjermkort til spill får du ikke utnyttet det uten å kjøpe en skjerm som henger med...
Asus VG236H
| 1
|
201772
|
Nero StartSmart Essentials
Noen programmer bør du rett og slett styre unna.
Her er ett av dem.
Alle som har brent noen CD-er og DVD-er i sitt liv kjenner til Nero Burning ROM.
En gang et genierklært stykke programvare, som gjorde jobben for deg, uten dilldall.
De senere årene har Nero vokst til å bli en svulmende, minnekrevende, treg og til tider ustabil suite med programmer du ikke trenger.
I kjølvannet har det dukket opp en rekke alternative brenneprogrammer som er bygget over den gode gamle enkle Nero-lesten, mange av dem endogtil gratis.
Så hva skal man egentlig med Nero lenger?
Ny gratisversjon
Nå gjør selskapet et forsøk på å vinne tilbake noen av brukerne sine, ved å tilby en gratisversjon, Nero StartSmart Essentials.
Det er første gangen Nero kommer i gratisutgave.
Problemet med denne gratisversjonen er at funksjonaliteten er svært begrenset.
Du kan kun brenne datafiler til CD/DVD og kopiere plater.
Til tross for den begrensede funksjonaliteten virker det som om resten av motoren er på plass, for programmet krever mer enn 100 MB plass, starter tregt og bruker mye minne.
Styr unna
Dessuten er det fullt av reklame for betalversjonen, noe som gjør at dette er et program du trygt kan styre unna.
Hvis du likevel skulle ønske å prøve det, finner du mer informasjon og kan laste det ned fra denne siden HVIS du registrerer epost-adressen din.
Et mer fornuftig valg, hvis du er av dem som fortsatt har behov for å brenne plater, er dette gratisprogrammet.
| 0
|
201773
|
Nokia 6280
Med Nokia 6280 har finnene laget en av de mest lovende mobiltelefonene i 2006.
Vi har testet den spennende skyvemobilen.
I fjor høst fikk vi for første gang oppleve Nokia 6280 på nært hold og den titten ga mersmak.
For dette var en mobiltelefon som virkelig hadde alt det vi kunne ønske oss av en mobil i disse dager.
Vi snakker 3G, MP3-spiller, minnekort og to megapikselkamera.
Nå har vi riktignok måttet vente noen måneder ekstra før den dukket opp i butikkhyllene, for Nokia 6280 var nemlig ventet før jul.
Selv om tre måneder er veldig mye i mobilverdenen står denne mobilen like støtt som den ville gjort før jul.
Skranglekasse
En mobiltelefon vi derimot fikk testet før jul var lillebroren Nokia 6270.
Dette er også en imponerende mobil, men den hadde et par svakheter som trakk ned.
Ikke minst størrelsen.
Dette har heldigvis Nokia tatt tak i når det kommer til 6280, denne er nemlig mindre og nettere.
Designet er sprekt, og den er utstyrt med gode taster, godt gjemt under den flotte skjermen (240 x 320 punkter, 262 144 farger) på denne skyvemobilen.
Beklageligvis er det imidlertid ogs et stort problem med designet.
De to delene på mobilene virker ikke godt nok skrudd sammen, så når man trykker på noen av tastene opplever man at skjermdelen rister.
For ikke å snakke om det levenet som setter i gang når telefonen vibrerer.
Dette skaper et lite proft inntrykk av en telefon som ellers kunne vært bortimot perfekt.
Endelig en rask Nokia
For som sagt har denne telefonen alt det man kan ønske seg av mobilteknologi.
Den har trebånds GSM-støtte, i tillegg til at den støtter både 3G og EDGE.
Derfor kan man bruke den til rask dataoverføring, og surfing på denne Series 40-mobilen fungerer som en drøm.
Series 40-mobilene til Nokia har også en stor fordel i forhold til de mer avanserte Series 60-mobilene til selskapet.
Du slipper nemlig de irriterende ventetidene som forbindes med disse.
Det er ikke uvanlig at du må vente opp til fire sekunder når du har gjort en handling på en Series 60-mobil.
Her skjer derimot ting øyeblikkelig.
Ulempen er selvsagt at operativsystemet er langt mer lukket og ikke åpner for avansert funksjonalitet.
Allikevel har Series 40-grensesnittet det meste av det beste.
Man har oversikt over kalender, notater og andre detaljer via det aktive ventemoduset på telefonen, og med mindre man har spesielle behov klarer de aller fleste seg med en slik mobil.
Glimrende underholdning
Dette gjelder også underholdningsbiten.
Du får en velfungerende MP3-spiller med god lyd.
Riktignok er telefonen kun utstyrt med under 10 megabyte minne, men den har støtte for miniSD-minnekort.
Det følger kun med et kort med 64 megabyte kapasitet, så har du ambisjoner om å bruke den som en skikkelig MP3-spiller bør du nok kjøpe et 512 MB-kort i tillegg.
Når det gjelder lydbiten kan vi også bekrefte at 6280 har FM-radio,
Men det er et underholdningselement til i denne mobilen.
For selvsagt er dette også et lite digitalkamera.
Vi har riktignok opplevd bedre to megapikselmobiler, men den er uansett bra til å knipse bilder i de situasjonene man ikke har noe annet for hånden.
Videodelen er faktisk mer imponerende enn det selve stillbildedelen er.
Vi anbefaler
Beklageligvis er Nokia 6280 ganske hissig når det gjelder strømbruk.
Batteriet tømmes i overkant fort.
Standbytiden skal riktignok være på 250 timer, men bruker man telefonen aktivt bør man nok plugge den inn i laderen hver kveld.
Ikke så overraskende egentlig når man snakker om en mobil med 3G, MP3-spiller, skikkelig kamera og glitrende skjerm.
Men som du nok skjønner er vi i det store og hele veldig fornøyde med Nokia 6280, selv om vi er litt irriterte over skranglingen i denne kassa.
Til en pris rett i overkant av tre tusen kroner vil vi imidlertid sterkt anbefale denne mobilen til de aller, aller fleste.
Med alt det Nokia 6280 har å by på er dette et veldig godt kjøp.
Tekniske data for Nokia 6280
| 1
|
201774
|
Test:Flügger fargeguide
Klarer denne appen å finne riktig malingsfarge?
Farger i alle sine nyanser dekker et område som er for stort til at vi kan beskrive det med ord.
I det digitale fargespekteret avhenger omfanget av hvor mange bits som brukes til å måle de forskjellige valører, og med dagens apparater kommer vi fort opp i millioner av farger.
Hva gjør vi når vi skal velge farger på maling?
De fleste av oss velger en farge vi tror vil passe, kjøper en boks og tar sjansen på at det blir bra.
Er man usikker kjøper man en liten boks først, og prøver på en del av veggen eller på en bit av samme materialet.
Så godkjenner man, prøver en annen nyanse, eller velger kanskje noe helt annet.
Men i dag finnes det mer avanserte metoder, en kan for eksempel bruke en iPhone-app.
Flügger fargeguide
Konseptet er enkelt, du tar et bilde, velger en farge i bildet, så analyserer appen fargen og finner fram til en matchende farge i Flüggers omfattende utvalg.
I virkeligheten er det ikke like greit.
Det er så mange parametre involvert når man tar bilder, og det er alltid snakk om tolkning som foregår i bildeprosessoren i kameraet.
Variasjoner i lysforhold og hvitbalanse gir ofte svært forskjellige resultater, det ser man umiddelbart på skjermen.
Da blir det også vanskelig for et program å analysere for å velge.
Du får også opp fargekart på skjermen og kan plukke ut forskjellige virtuelle prøvestriper.
Det mest spennende er kanskje at du kan ta et bilde, eller velge et fra bildearkivet på iPhone, og fargelegge vegger og liknende med farger du velger fra utvalget.
Da får du et visst inntrykk av hvordan en farge vil bli på en vegg, og skygger blir tatt hensyn til.
I praksis
Vi hentet noen fargekart hos Flügger og tok bilder av fargene med iPhone i dagslys, men ikke i direkte sollys.
Så sjekket vi om appen klarte å plassere fargene.
Det gjorde den ikke.
Den fant noe som var mer eller mindre i nærheten, men sammenlignet med hva egne øye klarer var det helt på bærtur.
Fargelegging
Det som var morsommere og også mer nyttig var fargelegging.
Her sjekket vi en vegg med en "knekk" som hadde en skygge med annen fargevalør.
Med duse farger ble resultatet klar bedre enn med knallfarger, som aldri fylte flatene.
Verdt å prøve?
Noen god fargeanalysator er det heller ikke mulig å kalle denne appen, på dette området er den akkurat like dårlig som Jotun sin app, som vi har testet tidligere.
Fargeleggingen kan derimot være inspirerende, og siden programmet er gratis er det jo bare å laste ned og la seg inspirere.
Men ikke forvent så mye mer.
| 0
|
201777
|
500 GB Hitachi Deskstar 7K500
Hitachi Deskstar er den største disken du får tak i, og med en kapasitet på 500 GB skulle det ta litt tid å fylle den opp.
Vi har testet.
I januar 2005 ble Deskstar 7K500 lansert, det skjedde på CES-messen i Las Vegas.
I tillegg til 100 GB større kapasitet enn konkurrentene, var det en rekke andre egenskaper som ble fremhevet.
Disse er først og fremst knyttet til S-ATA II spesifikasjonen, men også andre viktige egenskaper knyttet til sikring av integritet av dataene ved lagring og lesing.
Nyhetsartikkelen finner du her.
Mange plater
Den nest største disken vi har testet, Seagate Barracuda 7200.8, har en kapasitet på 400 GB som er fordelt på 3 plater.
Det opereres altså med en svært høy tetthet i det magnetiske mønsteret.
Hitachi har valgt en annen løsning, med flere plater og mindre tetthet.
Deskstar 7K500 bruker 5 plater og 10 lesehoder, som gir noe større toleransemarginer.
Høyere masse og flere mekaniske elementer tilsier vanligvis et høyere strømforbruk, varmeutvikling og mer støy, men Deskstar 7K500 er likevel godt innenfor det akseptable.
Den blir knapt håndvarm og har et støynivå på beskjedne 31 dB.
Dette gjør at disken egner seg både til større installasjoner for masselagring og til rimelig støysvake PCer.
Det er ikke noe problem å bruke den til lagring av store mengder video i en ellers støysvak stuePC.
Ytelse
Vi testet både med HD Tach og vårt eget testprogram.
Ytterst på disken er vi oppe i en skrivehastighet som vaker rundt 60 MB/sek og faller så pent ned mot 30-tallet innerst på disken.
Skriveytelsen viser tilsvarende utvikling, men med en del større variasjoner i ytelsen over mindre segmenter på disken.
Dette skyldes håndteringen av databuffere og bus-trafikk og er et vanlig fenomen.
Den gjennomsnittlige skriveytelsen lå et lite hakk over Seagates 400 GB disk, med 52 MB/sek mot 47 MB/sek.
Den gjennomsnittlige leseytelsen var nærmest identisk, med 51,1 MB/sek mot Seagates 50,8 MB/sek.
Lese- og skriveytelsen er dermed godt balansert på begge diskene, dette er en utvikling vi setter pris på.
Tidligere har gapet mellom lese og skriveytelse vært svært stor på en del disker.
Konklusjon
Disken er imponerende stor, og har en ytelse i toppsjiktet.
Kombinert med beskjeden støy og varmeutvikling vil disken være et utmerket valg for en rekke bruksområder, både til privat bruk for data-samlere og for andre krevende lagringsbehov.
Testeksemplaret ble lånt ut av Komplett.
| 1
|
201779
|
Rutertest:Asus RT-N66U
Ny toppmodell fra Asus – leverer den?
De siste månedene har det dukket opp nye toppmodeller fra alle ruterprodusentene, og det er ikke noen tilfeldighet.
Grunnen er at teknikken bak har kommet et hakk videre og resultert i nye brikker.
Dermed er det "bare" å bygge et nytt produkt rundt basisteknologien.
Dette er selvsagt ikke gjort i en håndvending, og de som er først ute har ikke alltid alt på stell.
Derfor blir det gjerne noen runder med oppdateringer før brikkene har falt på plass, bokstavelig talt.
Asus hadde egentlig den nye toppmodellen klar allerede i fjor, men trakk den tilbake og gjorde noen viktige endringer.
Den mest påfallende endringen var å droppe viften, og det var en fornuftig beslutning.
I stedet er det nå en stor kjøleribbe som dekker mesteparten av kretskortet.
Dette gjør at det man tror er en lett liten plastdings er overraskende tung.
Asus RT-N66U
I motsetning til alle de andre ruterne vi har testet i det siste er Asus RT-N66U utstyrt med tre forholdsvis store avtagbare utvendige antenner.
Den henvender seg derfor ikke til de designfølsomme i samme grad som for eksempel Linksys har gjort med sin serie.
På den annen side er det mange som prioriterer funksjon, og velger med glede ytelse framfor utseende.
Forøvrig har overflaten samme type tekstur som den forrige toppruteren fra Asus, som i seg selv er ganske stilig, og i tillegg ikke er noen storsamler av fingeravtrykk.
Tilkoblingene er de vanlige 4 Gbit LAN (for lokalnettet) og 1 WAN (for internettilkoblingen), men Asus har også 2 USB-porter.
Disse støtter tilkobling av felles skriver, lagring og 3G-modem (i tilfelle den kablede internettilkoblingen skulle svikte).
Elegant og kjapp installasjon
Installasjon og oppsett er kanskje det mest velfungerende vi har sett hittil.
Det ser pent ut, er oversiktlig og dessuten raskt, de fleste endringer skjer med det samme.
Det er ingen CD, det er bare å koble til PC-en og starte nettleseren så dukker websiden til ruteren opp.
Den er på godt norsk bortsett fra et par småting som mangel av store bokstaver hist og pist og ett sted der det står "gambling" der det helt sikkert var ment "gaming".
Funksjonalitet
Denne ruteren mangler ingen ting, og støtter alt fra trafikkprioritering, foreldrekontroll, VPN og portmapping til opptil seks uavhengige gjestenettverk – perfekt for de som leier ut hybler.
Du kan også sette opp ukedager og tidspunkter for aktivering av radio.
Strenge foreldre kan da slå av nettilgangen om natten hvis de vil ty til slike metoder i oppdragelsen.
Trådløs ytelse
RT-N66U støtter tre datastrømmer på 150 Mbit hver og skal i teorien klare 450 Mbit.
Dette er det samme som Linksys og Netgear støtter i sine toppmodeller.
I praksis er ytelsen avhengig av både omgivelser og plassering, i tillegg til ytelsen på klientene.
For å få optimal ytelse trenger du en bærbar med tre antenner pluss et internt nettverkskort som støtter alle disse med full ytelse.
Men denne kombinasjonen er ikke vanlig kost hos bærbare, selv om det er relativt rimelig å oppgradere nettverkskortet til et Intel Centrino Ultra N 6300.
Vi testet både med Asus eget nettverksadapter EA-N66 med tre antenner og med en MacBook Pro med 2 antenner.
Kort fortalt var ytelsen og rekkevidden på 5 GHz meget bra med 2 antenner, men med Asus' egen 3-antenners løsning fikk vi ikke så godt resultat som forventet.
(vi hadde ikke tilgang til 3-antenners PC med Intel Centrino Ultra).
Ujevn nettilgang
Et annet fenomen som vi ikke har erfart tidligere var at RT-N66U etter noen timers bruk ble ekstremt treg til å laste inn visse nettsider.
Spesielt hvis det ble kjørt mye gamingtrafikk på en forbindelse ble det etter hvert håpløst å laste inn nettsidene til TV2, Facebook, DinSide, PCWorld og Aftenposten, mens VG, Google og de fleste utenlandske nettsteder var uproblematiske.
Etter å ha slått ruteren av noen sekunder og så på igjen ble det normalt igjen, men ble tregt igjen etter noen timer.
Hvis ruteren sto på uten å bli brukt for eksempel over natten, var det ingen problemer, det var bare etter aktiv bruk at tregheten oppsto.
(Vi testet med firmware 3.1.0.3.76).
Konklusjon
Asus RT-N66U er en potent ruter med et stort repertoar og svært vennlig brukerflate.
Den leverer meget god ytelse og rekkevidde på 5 GHz, men var skuffende på 2,4 GHz.
Det er også tydelig at det er noen barnesykdommer som må fikses opp i før brikkene er helt på plass.
Den er absolutt en kandidat til å kunne bli anbefalt når alt virker som det skal, men i sin nåværende tilstand er den det ikke.
For alt vi vet kan dette bli ordnet opp i i løpet av kort tid med ny firmware.
Det vil vi i så fall komme tilbake til med ny testing.
Det fortjener den.
OPPDATERT:
Vi har nå testet et nytt eksemplar av ruteren, og problemene er borte og ytelsen forbedret!
Les ny test av RT-N66U her.
Asus RT-N66U
| 1
|
201780
|
Samsung ATIV Smart PC Pro XE700T1C
Potent nettbrett og PC i ett.
Samsung gir oss en forsmak på fremtidens datamaskin.
Det har gått litt tregt, men nå begynner PC-er med berøringsfølsomme skjermer å fylle PC-hyllene i elektronikkbutikken.
Årsaken er naturligvis Windows 8 og det nye Modern UI-grensesnittet som er optimalisert for fingerberøring.
Samtidig vokser det fram en ny kategori hybrid-PC-er, som er maskiner som med enkle håndgrep kan gjøres om til nettbrett.
Vi har allerede testet Dells bidrag i denne kategorien, og denne gangen har vi sett nærmere på Samsungs nye ATIV Smart PC-serie og modellen XE700T1C.
I motsetning til Dell-en sitter hele PC-innmaten i skjermen, og kan med et enkelt trykk løsnes helt fra tastaturet:
Dermed sitter du igjen med et mer tradisjonelt nettbrett, men som kan kjøre alle de gamle Windows-programmene og spillene dine - i tillegg til nye Windows 8-apper.
Når tastaturet er koblet til er det lite som vitner om at dette i realiteten er en hybridløsning.
Jeg har tidligere uttrykt begeistring for tanken på en slik løsning, men klarer Samsung å innfri?
Les videre, så får du vite hva vi mener.
Først skal vi se på noen tørre fakta om denne hybridmodellen:
Skjerm: 11,6" LED-baklyst LCD, multitouch, full HD-oppløsning 1920 x 1080 piksler Prosessor:
Intel Core i5-3317U RAM:
4 GB Grafikkort:
Intel HD 4000 Lagring: 128 GB SSD Optisk drev:
Nei Skjermutganger:
Micro-HDMI USB-porter: 1 x USB 3.0 i skjerm, 2 x USB 2.0 i tastaturdokk Webkamera:
2 Mpix + 5 Mpix kamera bak Kortleser:
MicroSD Trådløst nett:
802.11a/b/g/n Kablet nett:
Nei Annet: GPS, Bluetooth 4.0, NFC, WiDi, 3G OS:
Windows 8 Pro Størrelse: 30,4 x 1,2 x 18,9 cm (brett) Vekt: 908 gram (brett) 1614 gram (brett og tastatur) Pris:
Fra 12.990 kr (Kilde:
Prisjakt 27.12.2012)
Maskinvaremessig er mye av dette typisk for ultrabooks-klassen av bærbare PC-er, men med tastaturet er den vesentlig tyngre enn de fleste ultrabooks.
Som brett er den også nesten 50% tyngre enn iPad, men det er viktig å understreke at vi her snakker om en fullblods PC.
Det den mangler av fysiske tilkoblingspunkter tar den igjen på det trådløse.
Maskinen støtter surfing på 3G-nettet (HSDPA+), og har både Bluetooth og NFC-støtte.
Trådløs overføring av skjermbildet til nye WiDi-kompatible TV-er og mottakerbokser er også på plass.
GPS er heller ikke vanlig kost i Ultrabook-segmentet, men relativt vanlig på nettbrett.
Sylskarpt
Og så har den en lyssterk PLS-skjerm med høyere oppløsning enn de aller, aller fleste ultrabookene.
Full HD på en såpass liten skjerm betyr svært høy detaljrikdom og sylskarpe bilder og tekst.
Ulempen er at tekst og grafiske elementer på det klassiske Windows-skrivebordet kan bli minste laget for mange.
Ikke bare kan dette være en utfordring for øynene, men også i høyeste grad for fingertuppene som skal prøve å treffe det lille røde krysset i hjørnet, for eksempel.
Det klassiske Windows-skrivebordet og programvinduene er ikke laget for berøring, ferdig snakka, og det blir ekstra tydelig når alt blir så smått som her.
Og nettopp dette kan vise seg å bli en stor utfordring for Microsoft og PC-industrien.
Det må komme Modern UI-apper fortere enn svint som kan erstatte klassiske Windows-programmer, ellers blir berøring i Windows-sfæren relativt meningsløst.
Dessverre kan det se ut til at det er et stykke igjen til vi er der.
De fleste knapper og tilkoblingspunkter sitter på toppen.
USB-port, kortleser og SIM-luke er beskyttet bak lokk.
HDMI-utgangen sitter på venstre side.
Bra tastatur
Tastaturdokken byr på to ekstra USB-porter.
For øvrig er det "dumt", og byr ikke på andre funksjoner enn taster og pekeplate.
Det er imidlertid fint og fast å skrive på, og fornuftig utformet.
Det avgir lite lyd når det brukes, og det er minst like behagelig å bruke som sammenlignbare tastaturer på ultrabooks.
Ikke helt optimalt
Det er imidlertid en vesentlig ting å tenke på, og det er at ATIV Smart PC Pro har en helt annen vektbalanse enn en standard bærbar.
Her er nemlig skjermen vesentlig tyngre enn tastaturdelen.
Det er ikke noe problem så lenge PC-en står på et bord når du bruker den, men i fanget er det umulig å bruke den uten å la håndbaken hvile på den.
Hvis ikke, vil den ganske enkelt vippe bakover, noe vi ser på som en betydelig ulempe sammenlignet med en klassisk PC.
Det er ikke den eneste innvendingen vi har mot maskinen, dessverre.
Pekeplaten har nemlig en lei tendens til å ikke reagere på første berøring, og vi må gjøre samme bevegelse om igjen.
Joda, vi vet at vi kan bruke skjermberøring, men det er som tidligere nevnt ikke alltid den beste løsningen.
Det er imidlertid ikke noe å utsette på skjermen og responsen på berøringer i Modern UI-apper, men det føles underlig å holde i et nettbrett som både blir varmt og som må kjøles av vifter - selv under kjøring enkle oppgaver.
Vi er neppe de eneste som tenker denne tanken, og vi forventer at neste generasjon brett basert på Intels Haswell-arkitektur ikke kommer til å ha dette problemet (ja, vi ser på det som et problem, all den tid at vi er vant til at nettbrett IKKE behøver vifter).
Yter bra
La oss gå videre og titte nærmere på hva maskinen har å by på av datakraft.
I utgangspunktet er den snappy og fin til alle vanlige Windows-oppgaver, sånn sett det er ingen tvil om at den kan erstatte det meste av PC-er i normalklassen.
Oppstart (fra helt avskrudd) skjer på imponerende 11 sekunder.
Windows Opplevelseindeks gir oss følgende indikasjoner på ytelsen, her går skalaen fra 1,0 (tregest) til 9,9 (raskest):
Prosessor: 6,9 Minne: 5,9 Grafikk:
4,6 Spillgrafikk:
6,2 Primær harddisk:
7,5
Passmark PerformanceTest 8.0 gir oss mer kjøtt på benet, og i diagrammene under har vi sammenlignet ytelsen mot ultrabooks i samme prissegment:
En smule lavere ytelse enn vi er vant til fra samme prosessor i andre PC-er, men innenfor grensene for hva som neppe er merkbart i praksis.
Holder i massevis til alle "normale" PC-oppgaver.
Samme her - litt lavere ytelse enn tilsvarende i ultrabooks.
Duger uansett til alt av 2D-grafikk, inkludert video i alle oppløsninger, inkludert full HD.
Men noen spillmaskin er dette ikke, selv om alt Modern UI-spill vil kunne kjøres uten noe som helst problem.
God leseytelse, men under middels på skrivehastighet.
Uansett mye raskere enn hvis det hadde sittet en harddisk i maskinen.
Batteritid:
Vi kjører alltid batteritesten i to omganger, én med video kjørende kontinuerlig, og én med minimal belastning - kun tilkoblet trådløst nett.
Batteritiden er ganske på par med ultrabooks, men det er langt opp til dedikerte nettbrett som for eksempel iPad:
Konklusjon
Konseptet er spennende, men i sin nåværende form føler vi at hybrider som dette har et stykke igjen før de er "modne".
Det handler litt om prosessoren som krever mye mer kjøling enn dedikerte nettbrettprosessorer fra for eksempel ARM, og litt om vekt og batteritid og ikke så rent lite om Windows og et app-univers som foreløpig har langt igjen før det matcher iPad-en.
Rent utformingsmessig er vi heller ikke helt overbeviste, relativt få kontaktpunkter, en noe trøblete styreplate og en vektfordeling som gjør at den vipper bakover når du har den på fanget er med på å trekke ned totalinntrykket.
Når maskinen i tillegg ikke er spesielt lett og har en såpass stiv prislapp, får den ikke noen anbefaling fra oss i sin nåværende form.
Vi har imidlertid tro på at neste generasjon kommer til å bli langt bedre, kjenner vi Samsung (og Intel) rett.
Men før den tid skal vi se på hvordan andre har løst hybrid-konseptet.
Først ut er Lenovo og deres spennende Yoga-serie.
Test kommer rett over nyttår.
Følg med!
Samsung Ativ Smart PC Pro 700T1C-H01SE
| 0
|
201781
|
Tekken 5
SPILLTEST:
For mange av oss som har et nostalgisk forhold til Tekken, går del fem i serien på mange måter tilbake til røttene.
Men hva med de som aldri har spilt Tekken før?
Vi prøvekjører det flotte slåssespillet.
Vi vet ikke hvor mange timer vi i gamle dager tilbrakte med Tekken og Tekken 2 på PlayStation.
Det var spill som fungerte glimrende i sosiale sammenhenger, og det føltes virkelig som om vi hadde en arkademaskin i stua.
Tekken 3 var på mange måter kulminasjonen av disse - men PlayStation 2-spillene Tekken Tag og Tekken 4 gav oss aldri den samme følelsen.
LES OGSÅ:
Nå, med Tekken 5, har Namco gjort en fortreffelig jobb.
De har gitt oss tilbake entusiasmen ved å banke hverandre gul og blå, og de skal ha masse respekt bare for det.
Men i tillegg har de satt sammen en fantastisk pakke med masse tillegg og morsomheter, og resultatet er rett og slett det mest komplette slåssespillet akkurat nå.
Vi er tilbake
Fra øyeblikket den ekstremt imponerende introduksjonen kommer i gang, skjønner vi at dette er gode, gamle Tekken.
Heihachi Mishima er visstnok død, men vi får i stedet hilse på tre helt nye karakterer:
Raven (helt tydelig inspirert av Wesley Snipes-figuren Blade), Asuka (en japansk skolejente), og den strenge og tause Feng.
De nye karakterene er solide, og gir erfarne spillerne en sjanse til å mestre nye bevegelser og kombinasjoner.
Men dette er Tekken, og for oss personlig er halve moroa å igjen kunne hilse på Law, Jack 5, King, Paul, Nina, og de mange andre kjente ansiktene fra den etter hvert så lange serien.
Det føles nesten som et gjensyn med gamle kompiser, som nok en gang har fått en ansiktsløftning og lært seg noen nye triks i samme slengen.
Alt i alt er det rundt 30 karakterer tilgjengelig, noe som begynner å bli en virkelig respektalbel samling, som tilbyr noe for enhver entusiast av slåssespill.
Knallhardt
Vi elsker hvordan Tekken 5 føles.
Etter den noe klaustrofobiske Tekken 4, gir Tekken 5 oss igjen store arenaer å utfolde oss på.
Det er riktignok fremdeles en del fysiske begrensninger, som vegger og gjerder vi kan sette opp motstanderen mot - men generelt er det mye mer plass å bli kastet rundt på.
Det vi liker aller best er at slagene og sparkene igjen føles virkelig sterke.
Det forrige spillet ble litt for pinglete, men når vi gjør en combo med Jack 5, kan vi nesten kjenne hvor vondt det gjør.
Og det er på mange måter essensen til Tekken.
Kontrollsystemet er like enkelt å sette seg inn i som før.
To knapper for slag og to knapper for spark, mer komplisert er det ikke.
Derfor vil også nybegynnere finne det relativt lett å utføre fete kombinasjoner og spektakulære angrep - samtidig som det er nok kjøtt for veteranene å sette tennene i.
Enhver karakter har hundrevis av kombinasjoner og grep det går an å lære seg, og det er en jobb for de over gjennomsnittsinteresserte.
Det er, som vanlig, et langt utvalg av måter å spille på.
Story mode er den vanlige enkeltspillerdelen, der vi følger en valgt karakter gjennom en rekke kamper mot stadig sterkere motstandere, helt til den siste, temmelig mektige bossen.
Arcade mode er til en viss grad tilsvarende story mode, bare uten historiedelen.
Det handler rett og slett om å slåss mot diverse motstandere, samtidig som din karakter stiger i rank og du tjener penger.
Det er også plass til Time Attack og Survival-modus, samt muligheter til å øve seg uten noe press fra motstanderne.
Historietime
Men den virkelige perlen er det faktum at både Tekken, Tekken 2 og Tekken 3 er inkludert, helt gratis, i pakken.
Det er riktignok arkadeversjonene, altså med begrensede muligheter til å endre innstillinger eller lagre, men du får likevel full tilgang til disse klassiske spillene, og alle karakterene som deltok der.
Bare det er verdt pengene i våre øyne.
Ett unødvendig tillegg er derimot Devil Within-modusen, som lar deg styre Jin Kazama gjennom et slags tredjepersonseventyr.
Dessverre er denne delen ensformig og uinspirert, så vi holder oss egentlig langt unna...selv om belønningen for å runde denne modusen er fristende!
Til slutt kan du også bruke penger du har tjent i arkademodusen på å kjøpe nye klær og smykker til karakterene.
Nå venter vi bare på Tekken Xtreme Beach Volleyball!
Vi må også skryte veldig av grafikken i Tekken 5.
Her har virkelig Namco gjort en utrolig jobb - faktisk er ikke kvaliteten på Tekken 5 langt unna Dead or Alive-serien på Xbox.
Det ser rett og slett fantastisk detaljert ut, og vi hadde nesten aldri trodd at PS2 kunne vise så flytende animasjoner og så skarpe bakgrunner.
Mens vi skriver dette har vi faktisk spillet stående på, bare for å kunne titte litt på den nydelige grafikken.
Så vi kan ikke si noe annet enn at vi digger Tekken 5 virkelig.
Slåssespill-sjangeren har kanskje ikke lenger det samme brede nedslagsfeltet som for ti år siden, men det dukker med jevne mellomrom opp gode spill.
Dead or Alive, Soul Calibur og Virtua Fighter er alle solide serier, men for øyeblikket føler vi at Tekken 5 er kongen over dem alle, rett og slett fordi dette er god, gammeldags moro, som passer like godt til nybegynnere som til avanserte spillere.
Et virkelig godt kjøp.
| 1
|
201788
|
Dell Alienware 11x R3
Liten råtass av en bærbar.
En gang i tiden var små bærbare PC-er ensbetydende med laber ytelse og høye prislapper.
Den tiden er definitivt forbi, men skal du ha noe som virkelig svinger - med god byggekvalitet, SSD, høy grafikkytelse og lang batterilevetid, må du fortsatt belage deg på å åpne lommeboken på vidt gap.
Dell sin Alienware-satsning inneholder høyytelses-maskiner i flere pris- og størrelsesklasser.
Siste generasjon 11X er noe av det aller mest spennende fra den kanten.
Denne PC-en er knapt større enn en netbook, men har langt mer å by på under panseret.
Maskinen kan leveres i en rekke forskjellige konfigurasjoner, vår testmodell er utstyrt med følgende:
11,6" blank LCD (1366 x 768 piksler)Intel Core i7 2617M prosessor (1.5GHz)Nvidia GeForce GT 540M, 2 GB grafikkminne8 GB RAM (2 x 4 GB DDR3 SDRAM)256 GB SSD2 megapiksel HD webkameraFireWire-port (mini)Displayport- og HDMI-videoutganger2 x USB 3.0-porter1 x USB 2.0-portMinnekortleser (SD/MS)Trådløst nett (802.11 B/G/N)Gigabit kablet nettverkInnebygd Klipsch høyttalersystemWindows 7 Home Premium, 64 bitsStørrelse: 3,2 x 23 x 28 cmVekt:
2 kgPris denne konfig:
16.950 kroner(Startpris på modellen: 9.990 kroner)
Siste generasjon maskinvare er på plass, deriblant Intels sterke Sandy Bridge-arkitektur, USB 3.0-porter, godt med minne - og for ikke å glemme:
En romslig SSD har erstattet den tradisjonelle harddisken i vårt testeksemplar.
Merk imidlertid at denne alene koster 4700 kroner.
Klarer du deg med en mindre SSD eller harddisk, kan man fort spare tusenlapper, men merk at det normalt er stor forskjell på ytelsen på harddisker og SSD.
Sistnevnte er også lydløs, og bidrar til at PC-en totalt sett bråker mindre.
Merk videre at maskinen er utstyrt med både Displayport og HDMI-utganger.
Flere og flere skjermer, ikke minst i high-end-segmentet, støtter Displayport, som blant annet muliggjør høyere oppløsning enn full HD.
Vi må også påpeke at maskinen kommer uten optisk drev.
Selv om dette stadig blir vanligere, spesielt på små maskiner, kommer de fleste spill fortsatt på DVD.
Her må man i tilfelle ty til ekstern DVD-leser, noe som ikke er inkludert i pakka - og som ikke alltid er like hendig.
Eksteriør
Maskinen virker svært solid og tight, men også relativt tung for å være såpass liten.
Materialvalget er en blanding av metall og plast.
Designmessig vil vi også plassere den i råtass-segmentet, selv om vi har sett langt mer prangende løsninger enn denne, ikke minst fra Alienware selv, men også gamingmaskiner fra MSI og Asus oser mer av testosteron enn denne.
Og hvis du synes rødt blir for sært, finnes den også i sort.
Tastaturet har et særegent uttrykk, med blått bakgrunnslys (kan skrus av).
Vi gir honnør for at det er helnorsk, altså ikke noen fellesnordisk løsning med ØÆÄ på samme tast, som er blitt mer regelen enn unntaket de siste årene.
Tastaturet er også fast og fint, og avgir lite lyd under skriving.
Bra!
Alle tilkoblinger er plassert på sidene, med unntak av strøminntaket, som sitter bak.
Enheten har ikke optisk drev.
Under i fronten sitter et par høyttalere fra kvalitetsprodusenten Klipsch, og lyden havner på øvre halvdel sett i forhold til hva vi har testet tidligere denne sesongen - uten at det sier så veldig mye.
Sitter du for deg selv og skal spille eller lytte til musikk - så velger du eksterne lydløsninger.
Enkelt og greit.
Starter på 14 sekunder
At SSD gjør maskinen raskere ser man allerede under oppstarten av maskinen.
Windows 7 tar ikke mer enn 14 sekunder å laste, noe som omtrent er en halvering i forhold til de raskeste harddisk-baserte maskinene vi har testet.
Fornuftig oppsett av Windows 7 og tilleggsprogrammer er også noe av forklaringen på den gode responsen, som fortsetter under bruk av maskinen.
Måten den integrerte Intel-grafikken og det dedikerte Nvidia Geforce GT540-kortet samarbeider, er også mer sømløs enn hva vi har sett tidligere.
Sistnevnte tar ikke over stafettpinnen før det kreves, for eksempel i spill, og det skjer umerkbart for brukeren.
Ytelsesmessig er det ingen forskjell i 2D-ytelsen, men ganske mye når det kommer til 3D-ytelse.
Windows egen opplevelsesindeks gir oss følgende indikasjoner, skalaen går fra 1 (svakest) til 7,9 (best):
Prosessor: 6,6 Minne (RAM):
7,4 Grafikk:
5,6 Spillytelse: 5,6 (Intel), 6,7 (Nvidia) Primær harddisk:
7,6
Intel-prosessorer dominerer fullstendig på PC-er i prisklasse 10.000+ kroner, og dobbelkjerneprosessoren som er brukt i denne PC-en er populær blant annet fordi den trekker svært lite strøm (maks 17W).
Men som du ser i tabellen under, som er basert på et knippe maskiner i 10-15.000-kroners klassen, går strømgjerrigheten litt på bekostning av den råeste ytelsen:
Det samme bildet tegner seg når det gjelder 3D-ytelsen, som er god, men det finnes altså kraftigere løsninger i prisklassen:
Det er imidlertid viktig å poengtere at selv om du får gjennomsnittlig ytelse sett i forhold til prisklassen, er både grafikken og prosessoren langt raskere enn det meste du finner i lavere prisklasser - og mange ganger raskere enn på normale minibærbare maskiner med 11,6-tommer skjerm.
Og ja - du kan fint spille nyere 3D-spill på denne maskinen, og selv om du kanskje må gå ned litt på detaljnivået vil du fortsatt oppleve bra ytelse.
Stillegående
Selv med relativt tung belastning avgir maskinen svært lite viftestøy.
Og under vanlig arbeid med nettsider, dokumenter, musikk og regneark, står viften stille i lange perioder.
Maskinen er dessuten kjølig, mye takket være prosessoren, men også SSD-en.
Her er det totalt lite strømforbruk, noe vi får et klart bevis på under batterilevetidstestene våre.
Ved kontinuerlig videoavspilling i Windows Media Player (HD-klipp 720P) holdt batteriet ut i hele 5 timer og 7 minutter før maskinen sloknet.
Med minimal belastning holdt det ut i 8 timer og 15 minutter.
Begge deler er blant det aller beste vi har sett, uansett klasse.
Konklusjon
Alienware 11X
R3 er en helstøpt maskin av god kvalitet.
Den byr på mye av det meste - i en svært kompakt innpakning.
Vi har i det hele tatt svært lite å trekke for her, det måtte være at vekten er noe høyere enn vi kunne ønsket oss, at en PC som til dels er myntet på spillinteresserte bør komme med optisk drev, og selvfølgelig at den har en høy pris.
I øyeblikket vil en harddisk eller mindre SSD være fornuftig for de fleste, mener vi.
Den siste generasjonen 11X fås i skrivende stund kun gjennom Dell.no.
| 1
|
201789
|
D-Link DIR-615
Har du ikke trådløst eller sitter med en gammel ruter, men vil ikke bruke mye penger?
Trådløse rutere har blitt allemannseie, spesielt etter at de bærbare kom ned i pris og foretrekkes av de fleste hjemmebrukere.
Vi har dessuten trådløse skrivere, mediespillere og spillkonsoller - nye mobiltelefoner og MP3-spillere får også støtte for trådløst.
LES OGSÅ:
Mange har allerede hatt en trådløs ruter i flere år, og har vært fornøyd med den.
Men utviklingen har ikke stått stille, både hastigheten og rekkevidden på nye rutere som støtter 802.11n er langt bedre i dag enn da utstyr med 802.11b kom på banen, og forskjellen til 802.11g er også påtagelig.
Har du nylig kjøpt bærbar er det stor sjanse for at denne har støtte for 802.11n.
Sitter du da med en eldre ruter får du ikke utnyttet den bærbare, spesielt ikke når du skal kopiere filer mellom andre PCer på hjemmenettet som er koblet til med nettverkskabel.
Da er det kanskje en idé å vurdere å bytte til en raskere ruter?
Billig ruter for hjemmebruk
D-Link har utviklet DIR-615 for bruk på den hjemlige arena, for de som ikke har ekstreme behov.
Det er i første rekke lagt vekt på lav pris, enkel installasjon og egenskaper som er aktuelle for den vanlige bruker.
Men det betyr ikke at den ikke støtter mer avanserte finesser som dynamisk DNS, port forwarding, filtrering osv.
Alt dette er på plass, men for den typiske hjemmebruker som bare skal dele tilgang til internett er det lag til rette med en svært enkel installasjon.
CDen som følger med sjekker status på PC og internettilkobling, og veileder deg trinn for trinn til du er på nett.
Det tar et par minutter og det eneste som kreves er at du vet hva slags tilkobling du har, brukernavn og passord.
Du velger så sikret eller åpent trådløst nett, legger inn passord og eventuelt skjult nettverksnavn og det er det hele.
Som de fleste andre rutere har den 4 porter til kablet nettverk og en port til boksen fra nettleverandøren.
Like bra som storebror?
D-Link har flere rutere, og en av de aller raskeste vi har testet er storebroren DIR-655.
Denne har gigabit nettverksporter, mer avansert håndtering av datastrømmer, en mer avansert antenneløsning, og koster i skrivende stund omtrent dobbelt så mye.
DIR-615 har bare 2 antenner, og 100Mbit nettverksporter, og vi forventet ikke at den skulle yte like bra.
Det gjør den da heller ikke, men det er ikke like viktig for alle brukere.
Gigabit nettverk trenger du bare hvis du stadig overfører mange og store filer mellom maskiner på nettverket.
3 antenner gir både bedre spredning og mottak, men har du en mindre bolig er ikke dette nødvendig.
Er du en ivrig gamer og må dele nettverksforbindelse med andre i familien som bruker Skype og/eller andre IP-telefoniløsninger eller laster ned filer - da trenger du bedre styring av datastrømmene (QoS - Quality of Service).
Hvis dette ikke er din for for husbruk så klarer du deg med en enklere og rimeligere ruter, som DIR-615.
Hastigheten er helt kurant for vanlig nettbruk, og holder seg godt selv om PCen er nede i kjelleren og ruteren er plassert oppe under mønet på hemsen 3 etasjer over.
Men sammenlignet med toppmodellen fra D-Link har den ikke en sjanse.
Så valget er ditt.
Trenger du noe enkelt med bra ytelse eller det råeste du får til dobbelt pris?
| 1
|
201790
|
Packard Bell dot
Skjerm: 8,9" (1024 x 600) blank |
Harddisk: 160 GB |
Vekt: 1,26 kg |
Batteri: 6c |
Tilkoblinger: 2 x kortleser, 3 x USB |
Ca pris: 3700 kr
Dersom du setter Packard Bells dot og Acers Aspire One ved siden av hverandre vil du finne en rekke likhetstrekk - kanskje ikke så merkelig siden Acer-gruppen jo nå er eier av begge merkene.
Men det betyr på ingen måte at det ikke er litt konkurranse mellom Acer og Packard Bell på visse markeder, og akkurat dette tilfellet har tatt innersvingen på den større stebroren.
Et eller annet har i det minste hodene i Packard Bell gjort.
Dot, som herligheten heter, kommer nemlig med 6-cellers batteri som standard og har ikke det samme problemet med viftestøy som vi har opplevd i to eksemplarer av Aspire One.
Hva som derimot er nokså identisk med Aspire One er tastatur og pekeplate.
Disse gjør en helt grei jobb så lenge du ikke har spesielt mye i mot å ha knappene plassert på sidene av pekeplata.
Det større batteriet stikker riktignok ut bak, men når det betyr nærmere åtte timers kontinuerlig drift så er ikke det akkurat noe vi bryr oss om.
Det er nærmere to timer mer enn en Aspire One med identisk batteri (ikke spør oss hvordan de har klart det) og Asus Eee PC 1000H.
Og vekten kun en hekto over de fleste andre PC-ene i denne sammenligningen.
Når det gjelder støy er ikke dot helt stillegående, men vi snakker om et jevnt sus som ikke er sjenerende.
Maskinen kommer også med reisefutteral for å beskytte mot riper, og er du nettavhengig bør du merke deg at den også kommer i en dyrere versjon med innebygd mobilt internett (3G-kort).
NB!
Denne maskinen er på vei inn i de fleste butikkene i skrivende stund (15.1.2009), men skal være tilgjengelig hos blant andre SIBA, både med og uten binding til Telenor 3G-abonnement (da til redusert kjøpspris).
| 1
|
201791
|
Asus Eee PC 1000H
Skjerm: 10,1" (1024 x 600) matt |
Harddisk: 160 GB |
Vekt: 1,44 kg |
Batteri: 6c |
Tilkoblinger: 1 x kortleser, 3 x USB |
Har blåtann og 802.11n trådløst nett |
Ca pris: 3800 kr
Små bærbare eksisterte også før Asus kom på banen med sine Eee-modeller, men det var disse som virkelig fikk snøballen til å rulle.
Og Asus har kommet med godt over ti forskjellige modeller beregnet på forskjellige markeder og prispunkter.
Dessverre for de Eee-frelste der ute har vi bare med Asus-modell i dag:
Eee PC 1000H - som til gjengjeld virkelig ruver når det kommer til det å være en minibærbar.
Standardutstyr er et 6-cellers batteri, og ellers er den anstendig bestykket utstyrsmessig med blåtann og draft-n trådløst nettverk på plass.
Tastaturet er behagelig, men vi er ikke helt fornøyd med pekeplaten.
Tappingen vår blir ofte ikke registrert som klikk og vi savner derfor muligheten til å stille på følsomheten.
Ikke overraskende gjør Eee 1000H det bra når det kommer til batterilevetiden - vi målte over seks timer med lett men kontinuerlig bruk.
Dessverre gjør batteriet også at denne 10-tommeren blir stor og tung.
Med en matchvekt på halvannen kilo og pris rett oppunder 4000 kroner vet vi at "ekte" bærbare ikke er langt unna i både vekt og kroner.
Når det gjelder støy så suser denne datamaskinen en del - og ikke direkte lavt i forhold til de andre - men det er i det minste et jevnt sus uten sjenerende ulyder.
Reisefutteral for PC-en følger med i pakken.
| 1
|
201792
|
Toshiba NB100
Skjerm: 8,9" (1024 x 600) blank |
Harddisk: 120 GB |
Vekt: 1,05 kg |
Batteri: 4c |
Tilkoblinger: 1 x kortleser, 3 x USB |
Ca pris: 3500 kr
Det viktigste først: denne tassen fra Toshiba er liten (22.5 x 18.7 x 3.3 cm), så dersom du ikke takler et mindre tastatur enn du sikkert er vant til er det like greit å holde seg unna.
Er du derimot ikke så redd for en utfordring er det faktisk en god del å like ved NB100.
Selv om sikkert ikke alle lar seg imponere spesielt over design eller det faktum at batteriet stikker ut bak.
Men for å ta det positive: den virker solid og hardfør, skjermen er lyssterk og støymessig er nok NB100 den som gjør minst ut av seg i dette selskapet.
Ytelsen kan også senkes ved hjelp av et par tastetrykk for enda lavere støynivå.
Ellers er det altså størrelsen som virker forlokkende.
Vekten er på rett over kiloen og det store batteriet (at det stikker ut bak gir deg i praksis bare et bedre grep om denne lille tassen) sørger for en levetid på mellom tre og fire timer avhengig av bruk.
Vi liker også at noen av kontaktene - strøm, VGA og LAN - er plassert bak.
Om NB100 passer for deg kommer i stor grad på hvordan du takler tastaturet og hvor mye du har tenkt å skrive på det.
Vi råder deg derfor til å prøve før du eventuelt kjøper.
| 1
|
201793
|
MSI Wind U100
Skjerm: 10,1" (1024 x 600) matt |
Harddisk: 160 GB |
Vekt: 1,14 kg |
Batteri: 3c |
Tilkoblinger: 1 x kortleser, 3 x USB |
Har blåtann og 802.11n trådløst nett |
Ca pris: 3800 kr
MSI var i likhet med Asus og Acer nokså tidlig ute på banen med sitt første bidrag til denne typen bærbare, og Wind har da også blitt populær.
I likhet med Acer Aspire One kan du lese mer om MSI Wind i denne artikkelen.
I likhet med Eee PC 1000H kommer Wind U100 med reisefutteral og er utstyrt med blåtann og draft-n trådløst nettverk.
Vekten er dog i en annen klasse.
Tastaturet er relativt godt å bruke, og når det gjelder viftestøy er Wind stort sett stillegående.
Harddisken suser litt og vifta høres kanskje en gang i blant, men du må være i relativt rolige omgivelser for å merke dette.
MSI-en har hovedsaklig en ting mot seg: batterilevetiden, ettersom knappe 2,5 timer ikke imponerer noen.
Ved denne modellen kan du riktignok kjøpe et større batteri, men da snakker vi om en total prislapp på nærmere fem tusen blanke kroner.
OPPDATERT:
Modellen vi testet hadde 1 GB minne, men maskinen selges i skrivende stund bl.a. hos PS.no til samme pris med 2 GB.
| 1
|
201797
|
LG X110
Skjerm: 10,1" (1024 x 600) matt |
Harddisk: 160 GB |
Vekt: 1,19 kg |
Batteri: 3c |
Tilkoblinger: 1 x kortleser, 3 x USB |
Ca pris: 3500 kr
LGs bidrag er en elegant PC som fysisk sett har ganske mye til felles med MSI Wind, som kontakter og den 10-tommers matte skjermen - selv om sistnevnte ikke er fullt så lyssterk.
Som de andre i denne testen føles den solid nok.
Sammenlignet med flere av de andre kandidatene er det dessverre ikke så veldig mye å skryte av på X110.
Tastaturet er behagelig, men det er også alt.
Sammenlignet mot MSI Wind (som riktignok koster deg opp mot fem hundre ekstra), er denne dårligere utstyrt, veier litt mer og har mer fremtredende viftestøy.
Wind kommer også med futteral for beskyttelse under transport.
Å ja, LG X110 har også aller dårligst batterilevetid.
| 0
|
201798
|
Ytelse og konklusjon
Acers nye kjempe har muskler så det holder.
LES OGSÅ:
Som vi nevnte på forrige side er Aspire 8920G godt utstyrt når vi tenker på ytelsen.
Dobbeltkjerneprosessoren er en Intel Core 2 Duo T9300 som tikker av gårde på 2,5 GHz og har hele 6 MB hurtigminne.
Grafikkortet GeForce 9650M har 512 MB dedikert minne og med TurboCache bruker den systemminne i tillegg dersom det er behov - opp til 1791 MB kan til sammen brukes på grafikk.
For å sammenligne har vi sett på ytelsen til de store bærbare vi har sett på tidligere, altså Dell XPS M1730, Toshiba Satellite X200 og HP Pavilion Media Center HDX9050EO, som alle var utstyrt med svakere Core 2 Duo-prosessorer (på henholdsvis 2,2, 2,0 og 2,0 GHz).
Det er på sin plass å nevne at noen av disse modellene har fått en overhaling siden vi testet dem.
Ytelse i PCMark05:
Høyere poengsum er bedre.
Som vi ser gjør Aspire 8920G det godt på ytelsesfronten, faktisk bedre enn XPS-verstingen fra Dell som vi testet i vinter.
Denne hadde dog harddiskene i RAID-striping, noe som gjør at denne sparker såpass mye bedre fra seg på det punktet.
Kjøretid i sekunder.
Lavere er bedre.
Her ser vi tydelig at Aceren har en nyere og raskere prosessor.
Høyere poengsum er bedre.
I 3DMark05 og -06 viser Dells XPS M1730 å være langt bedre på grafikksiden, det kommer av at denne er utstyrt med to grafikkort i SLI.
3DMark tar hensyn til dette, mens PCMark05 ikke gjør det...
Det samme er tilfelle når det gjelder spill og SLI.
Det er store forskjeller på hvor mye du får utnyttet av å ha to grafikkort i PC-en - ikke alle titler utnytter dette like bra.
I tillegg betyr det jo økt strømforbruk og varmeutvikling.
Det vil altså finnes bedre (og langt dyrere) bærbare for gaming enn Aspire 8920G, men den vil likevel fint drive de fleste spillene selv om du ikke kan forvente å kjøre med den beste grafikken på verstingtitler som Crysis og World in Conflict.
Batteri, varme og støy Batterilevetid er som regel ikke kritisk for store bærbare, men det er jo kjekt å kunne flytte litt på datamaskinen en gang i blant uten å måtte bekymre seg for tilgjengelige strømkontakter.
Med våre testrutiner holdt Acer Aspire 8920G i litt over to og en halv time, noe som faktisk er ganske bra skjermstørrelse og ytelse tatt i betraktning!
Det er en hel time mer enn XPS-en og HPs HDX, og en halv time mer enn vi klarte å klemme ut av Toshiba Satellite X200.
Aspire 8920G har godt med muskler, men takket være nyere komponenter er ikke varme noe alvorlig problem.
Vifta går riktignok hele tiden og spinner opp under belasting, men generelt sett er det et jevnt viftesus uten spesielt sjenerende ulyder.
Shiny shiny, og Acer-logoen lyser selv om det ikke er så lett å se akkurat her.
Vurdering og konklusjon
Som nevnt i innledningen er det minst en god grunn til å ikke velge en såpass stor laptop - for omtrent samme pris kan du nemlig både få en stasjonær med bedre ytelse og en liten bærbar for de gangene du ikke skal spille.
Acer Aspire 8920G gjorde likevel et anstendig intrykk på oss.
Maskinen har ytelse nok til å drive de fleste spill på høy oppløsning, den er relativt godt utstyrt med HDMI for filmkveldene og 802.11n trådløst nett.
Vi savner FireWire litt, men dette er noe som mer og mer er på vei ut.
Batterilevetiden er også relativt god for å være en stor bærbar.
Så merk nok en gang at dette er en STOR bærbar med vekt på 4,1 kilo og bredde på 44 cm. Altså er det ikke en laptop du vil dra med deg på skolen hver dag, men den er enkel å frakte lokalt i huset eller tas med på hytta.
Aspire 8920G har også sine konkurrenter:
Dells XPS M1730 kan spesifiseres til å bli en kraftigere PC, men da også adskillig dyrere.
Toshiba X200 er litt billigere, men også svakere og kommer med HD DVD, som ikke akkurat er fremtiden.
HPs nye HDX (9350) kan konkurrere hva gjelder grafikkytelse, men har også lavere oppløsning på sin 20,1-tommers skjerm.
Den veier også nesten det dobbelte og er et par tusenlapper dyrere.
Alt i alt er vi altså fornøyde med 8920G, og Acer har funnet en fin balanse mellom konkurrentene hva gjelder pris i forhold til maskinvare.
Problemene vi hadde i begynnelsen med BD-avspillingen ødelegger til syvende og sist ikke vårt gode inntrykk av denne datamaskinen.
Så med svært lite å sette fingeren på ender Acer Aspire 8920G opp på en solid femmer på terningen, og stemples samtidig som et anbefalt produkt for deg som er på utkikk etter en god bærbar på denne størrelsen.
Diskusjonen finner du på forrige side.
| 1
|
201799
|
Canon Pixma MP640
Skal hele huset dele skriver, er denne et smart valg!
Det begynner å bli en stund siden vi testet skrivere på jevnlig basis.
En del av forklaringen ligger i at produktene etter hvert både er blitt meget pålitelige og billige.
Fotokvaliteten er for eksempel suveren selv på skrivere til noen få hundrelapper.
Å kjøpe skriver er imidlertid ikke noen engangsinvestering; å eie den kan bli dyrt på sikt, men hvor dyr avhenger i stor grad av bruksmønsteret, og er vanskelig å få laget et entydig bilde av i den begrensede perioden vi har skriverne tilgjengelig.
Vårt syn på saken kan du for øvrig lese mer om i denne artikkelen.
Taket nådd?
Vi har vært vitne til at både hastighet og kvalitet på utskriftene har nådd et nivå som produsenten sliter med å forbedre.
Det vil alltid fokuseres på forbedringer på disse områdene ved produktlanseringer, men det blir som med shampoo eller tannkrem - forskjellene mellom gammel og ny formula blir vanskelig å oppdage for hvermansen.
Men det er ikke dermed sagt at det ikke er rom for forbedringer på andre områder.
Ta for eksempel oppsett i trådløst nettverk; svært mange av modellene i midtsegmentet (pris 1000-2000 kroner) tilbyr nå trådløs tilkobling via hjemmenettet.
Og det er nettopp dette Canon skryter av å ha forbedret på sin seneste serie med multifunksjonsskrivere.
Mye enklere
Vår testvinner fra 2008, Canon Pixma MP620, kunne også kobles til trådløst, men der var prosessen noe klundrete.
Den innebar blant annet at skriveren først måtte kobles til via USB, og deretter måtte man kjøre en programvarebasert konfigurasjon mot nettet.
I den nye generasjonen skal dette være mye enklere ifølge Canon, og vi ønsket å gå påstanden sømmene.
Pixma MP640 heter modellen som erstatter de foregående MP600, 610, 620 og 630.
Utformingen og basisfunksjonalitet er svært lik, dette er en stor skriver som ikke er veldig lett å plassere på hylla.
Men før vi går videre i vår lille test, skal vi se litt på de viktigste egenskapene:
Canon Pixma MP640 - multifunksjonsskriver Måler 450 x 368 x 176 mm, veier 8,8 kg Skriver med dråpestørrelse på minimum 1 pikoliter og maks 9600 x 2400 dpi CIS-skanner med 4800 dpi oppløsning Kan også brukes som kopimaskin for både farger og sort/hvitt Kan snu arket automatisk og skrive på begge sider (full duplex) Kan skrive ut direkte på CD/DVD/Blu-ray, adapter følger med To arkmatere, en foran og en bak Kortleser for alle aktuelle minnekort + USB-minne Kommuniserer via USB 2.0, WLAN (b/g) eller kablet Ethernet Leveres med programvare og drivere for Windows og MacOS
Kinfigurér nettet fra skriveren
Skriveren er utstyrt med en stor fargeskjerm i fronten, og via knappene under denne kan man styre de vanligste utskrifts- og kopifunksjonene, for eksempel med bilder fra minnekort, uten å bruke datamaskin i det hele tatt.
Det er også her man nå konfigurerer skriveren mot det trådløse nettet, og det viste seg å være en svært hyggelig opplevelse.
Ved hjelp av veiviseren var vi på nett i løpet av et lite minutt.
Men før du kommer så langt må du installere blekkvogn og patroner.
Deretter må skriveren kalibrere seg selv.
Denne prosessen tar lang tid!
Inntil fem minutter med kverning på til før du kan gå videre og installere skriveren på datamaskinen din.
Veldig enkelt
Vi testet skriveren i Windows 7, som ikke har driverne innebygd.
CD-en som følger med er versjon 1.0, på Canons nettsteder fant vi versjon 1.01, som vi lastet ned og installerte på en PC som ikke var koblet til skriveren fysisk.
Her fikk vi straks spørsmål om tilkoblingen:
Deretter ble det gjort et kjapt søk, og etter få sekunder var skriveren funnet:
Til slutt fikk vi spørsmål om vi ville måle nettverksytelsen, og denne delen av installasjonen tok rundt to minutter og var drivernstallasjonens mest tidkrevende punkt.
Hele prosessen forløp imidlertid uten problemer, kryptiske meldinger eller spørsmål som var vanskelig å forholde seg til.
Absolutt store forbedringer fra tidligere generasjoner.
Det følger med godt med dokumentasjon dersom du blir sittende fast.
Det gjorde heldigvis ikke vi.
Smarte programmer
Når denne delen er unnagjort, kan man begynne å bruke skriveren gjennom programmer man alt har installert på PC-en, eller man kan installere programvaren som følger med.
MP Navigator og Easy Photo Print, er eksempler på programmer som gjør det enkelt å styre funksjoner og skrive ut bilder, så disse to programmene kan anbefales:
Dårlig tid?
Bruk kabel.
En av de store fordelene med CIS-skannere er at lampen er klar til bruk med det samme, der man med tradisjonelle lamper har måttet vente på at den ble varm før skanningen kunne starte.
På MP640 er det ingen venting over hodet når man trykker på Forhåndsvisnings-knappen:
Skannedialogen gir deg tilgang til en rette forbedringsalgoritmer, og avhengig av kildematerialet kan du her få gode resultater uten behov for etterbehandling.
Hvis kilden er av god kvalitet, er det bare å trykke på Skann-knappen, og lene seg tilbake.
Som vanlig gjør Canon en god jobb her, bildene bevarer dynamisk omfang i stor grad, og ivaretar detaljene i høylys og skygge på en meget bra måte.
Innskannet eksempel.
Gammelt falmet foto hvor mye av vitaliteten er gjenskapt, og støv er digitalisert bort.
Alt gjort direkte i skannedialogen, uten behov for bearbeidelse i etterkant
I Photoshop tok forhåndsvisningen av en A4-side rundt 7 sekunder, og innskanning av samme side (fotografi) tok i vårt tilfelle 1 minutt og 7 sekunder via det trådløse nettet.
Det gav oss et bilde med oppløsningen 2456 x 3080 piksler, eller rundt 7,5 megapiksler.
Det er imidlertid gode grunner til å velge USB-tilkobling hvis du har planer om å skanne mye.
Det samme bildet tok nemlig i underkant av 10 sekunder å skanne når skriveren var direkte tilkoblet PC-en vår...
De øvrige hastighetsmålingene er gjort med skriveren direkte tilkoblet PC-en:
Innskanning A4, 300 dpi: 9,7 sekunder Utskrift 5 tekstsider, normal kvalitet:
44 sekunder Webutskrift 3 sider, tekst/grafikk 44 sekunder Fotoutskrift A4, kant til kant: 1 min 39 sekunder A4-kopi, farger, normal kvalitet 30 sekunder
Ikke kjappere på alt
Det vi merker oss her er først og fremst at hastigheten ikke har økt noe særlig verken på tekst- eller kantløs A4-fotoutskrift siden testen av førstegenerasjon MP 6x for mer enn tre år siden.
Webutskriftene er imidlertid noe kjappere, og innskanningshastigheten og kopihastigheten (ved kablet tilkobling) er faktisk doblet, og det er vel og bra.
Kvalitetsmessig er Canon fortsatt svært god på alle typer utskrifter.
Vi merker oss at vårt 10 megapiksels testfotografi ser svært bra ut selv med "normal" kvalitetsinnstilling, på papirtypen Photo Paper Plus Semi-gloss.
Det er ikke mulig å spore korn eller grove raster med det blotte øye overhodet.
En av de store fordelene ser du her; fotokvaliteten er helt i toppklasse.
Dette bildet tok 1 minutt og 39 sekunder å skrive ut
Det som imidlertid ikke er bra, er at MP640, i likhet med sine forgjengere, bruker tid på å komme i gang dersom den har stått ubrukt en stund.
Vi lot det gå to dager mellom to utskrifter, og da brukte skriveren bortimot ett minutt på å rense og klargjøre de tallrike dysene sine, før den var klar for å skrive ut.
Ikke bare er dette irriterende venting, vi vet erfaringsmessig at denne rensprosessen også kan stjele en del blekk.
Det verste bruksmønsteret for Canon MP640 er med andre ord å skrive ut sjelden og kjøre få utskrifter om gangen.
Da kan prisen pr utskrift bli relativt høy, til tross for at Canon har mye blekk i patronene sine.
Konklusjon
Canon Pixma MP640 byr på svært enkel trådløs oppkobling, god fleksibilitet hva angår utskrifts- og skannejobber, og imponerer oss også med svært god skannekvalitet og hastighet.
Også utskriftene blir i toppklasse kvalitetsmessig, spesielt fotoutskrifter i farger på originalt Canon-papir.
På minussiden setter vi først og fremst treghetene du må leve med dersom du bruker skriveren sjelden.
Dette er heller ikke av de mest plasseringsvennlige skriverne på markedet, men er du mest opptatt av kvaliteten, kan skriveren definitivt anbefales!
| 1
|
201802
|
30"Dell 3007WFP
Vi har ventet lenge på et testeksemplar av denne skjermen, omsider dukket den opp.
Ble vi begeistret?
Vi ble i hvert fall overveldet...
Vi har lenge jobbet på to skjermer, av forskjellig type og størrelse gjennom tidene.
I det siste har vi avansert fra 20-tommer i bredformat sammen med 17-tommer i 5:4 opp til 24-tommer og 20-tommer i bredformat.
LES OGSÅ:
Men da vi hadde koblet til 30-tommeren og fikk Windows opp i 2560 x 1600 oppløsning på denne gigantiske Dell-skjermen ble det hakaslepp.
Kolleger ble tilkalt og responsene varierte fra fnising til langtende stønn...
Den er nesten latterlig stor i forhold til andre skjermer.
Hva skal man med 30-tommers PC-skjerm?
For de som ikke har full oversikt over dette med LCD-skjermer:
Denne skjermen er ikke bare stor, den har også høy oppløsning.
Derfor sitter man på samme avstand som når man bruker en vanlig, mindre skjerm.
Det er noe helt annet enn å koble PCen til LCD-TVen, som har en langt mer beskjeden oppløsning, typisk på 1368x768.
Det er bare litt over en fjerdedel av det denne skjermen presenterer...
Saksbehandlere og surfere trenger ikke en slik skjerm.
Men de som jobber med prosjekter med store mengder tall, figurer og diagrammer vil bli svært begeistret.
Store regnark, programutvikling, DAK/DAP, videoredigering, musikkproduksjon, grafisk design osv. klarer fint å utnytte denne arbeidsflaten.
Også de som har mange forskjellige programmer kjørende samtidig får en helt annen oversikt enn ved å maksimere/minimere programvinduer.
Bildebehandlig blir også noe helt annet på en slik skjerm.
Den er på 4 megapiksler, så mange bilder kan vises i sin helhet uten skalering.
Tilkobling
I motsetning til de andre bredskjermene fra Dell har denne bare en eneste tilkobling - DVI.
Det er dessuten ikke en vanlig DVI-kontakt, den krever at skjermkortet den kobles til støtter Dual-link.
Dual-link innebærer at det sendes to parallelle DVI-signaler i kabelen for å håndtere den høye oppløsningen.
Vanlig DVI støtter ikke mer enn 1920 x 1200, som er oppløsningen på 23 og 24-tommers skjermer.
Dual-link DVI finner man på kraftige skjermkort til grafiske arbeidsstasjoner, vår testskjerm ble levert med et nVidia Quadro FX til over 10 000 kroner, men du får også langt rimeligere løsninger.
Flere produsenter støtter Dual-link også på rimelige kort med grafikkløsninger fra ATI eller nVidia, til priser litt over tusenlappen.
Disse støtter derimot ikke 2 slike skjermer...
I tillegg har skjermen integrert kortleser med støtte for 9 forskjellige korttyper/formater og 4 USB-porter.
Alle henger på 1 USB-kabel til PCen.
Justeringsmuligheter
Skjermen har samme type fot som på andre Dell-skjermer, og kan heves og senkes samt dreies rundt.
Den kan ikke dreies til vertikal posisjon.
Bildekvalitet
Skjermen har en bildekvalitet som på mange områder står i stil med det gedigne formatet.
Vi fant ingen svakheter i bakgrunnsbelysning, ingen problemer med forløpninger (banding) eller andre uhumskheter.
Betraktningsvinkelen er like god som på Dells 20 og 24-tommere, som ligger i den øverste klassen.
Det eneste vi ikke ble imponert over er dynamikken i fargene.
Den er mer enn tilstrekkelig for de fleste bruksområder, men for den mest kritiske bildebehandling kommer den til kort.
Etterslep er oppgitt til 11 ms og er heller ikke noe problem, men vi tviler på at særlig mange spillere vil velge denne skjermen...
Konklusjon
Dell 3007WFP tilbyr en utrolig arbeidsflate, og vil være en våt drøm for kreative brukere i mange leire.
Prismessig ligger den i det øverste sjiktet, og den koster for tiden godt over dobbelt så mye som to 24-tommere fra Dell.
I tillegg kommer altså et potent grafikkort.
Men har du egne disponible midler eller klarer å overtale sjefen om at produktiviteten din vil øke betraktelig med en slik skjerm - så er det bare å løpe og kjøpe.
| 1
|
201803
|
Google Nexus 4
LG tar oss litt på senga og har laget en særdeles lekker Android-telefon.
I tillegg er den knallbra.
Oppdatert 13.12:
Vi har nå fått bekreftet fra LG at det første partiet av Nexus 4-telefoner ankommer Norge i uke 51, altså neste uke.
På grunn av stor pågang er det et begrenset antall som kommer, skriver selskapet i en pressemelding.
Neste parti er ventet å ankomme i januar.
Vi må innrømme at LG sjelden har imponert oss hva gjelder design på mobiltelefoner, og de siste årene har gjerne toppmodellen havnet litt i skyggen for tilsvarende fra Samsung.
Nå slår de kraftig tilbake, for Nexus 4 er muligens den lekreste Android-telefonen vi noen gang har lagt våre klamme fingre på.
Ikke bare er den lekker – den er også rask som bare det, komfortabel å holde i hånda og føles meget solid.
Dessuten har den, som andre Nexus-enheter, siste versjon av Android og vil stå først i køen når det kommer nye oppdateringer.
Tekniske spesifikasjoner, Google Nexus 4
Skjermstørrelse: 4,7 tommerSkjermoppløsning:
1280x768 (318ppi)Skjermtype: IPS LCDProsessor:
Qualcomm Snapdragon S4 Pro (1,5GHz, fire kjerner)Grafikk:
Adreno 320Interminne: 16GB (ikke minnekort)Arbeidsminne: 2GBKamera:
8Mp + 1,3MpVideo: 1080p (30 bilder pr sekund)Batteri:
2100mAhKommunikasjon: 3G HSDPA+ (42Mbps), Bluetooth 4.0, 802.11 b/g/n WiFi, HDMI-ut (via Micro USB), Miracast
Konstruksjon
Sjelden har en Android-telefon gitt oss et så godt kvalitetsinntrykk ved første blikk.
Den store skjermen på framsiden har ingen knapper eller trykksensitive felter under seg og gir en veldig ren følelse.
Glasset ligger også noe høyere enn rammen rundt, slik at skjermen buer ned på hver side.
Det gjør det blant annet mer behagelig å flytte et ikon fra en hjem-skjerm til neste.
En bieffekt er imidlertid at glasset er i full kontakt med bordflaten om du legger fra deg telefonen opp-ned – skjønt, i likhet med andre toppmodeller er det også Corning Gorilla-glass på denne telefonen, som skal tåle å bli herjet litt med uten at det blir riper.
LG har også praktisk talt eliminert avstanden mellom glasset og skjermen, og i likhet med f.eks. HTC One X gjør det at skjermen føles veldig «nærme» når du betjener telefonen.
Nexus 4 har i tillegg en liten LED-lampe midt under skjermen som lyser opp dersom det har skjedd noe på telefonen, f.eks. om du har fått epost eller hvis noen har ringt dersom du har vært borte.
Den kan også lyse i alle farger avhengig av hva som har skjedd, og er en ting i hvert fall undertegnede setter veldig pris på med enkelte Android-modeller.
Baksiden er helt flat og glassbelagt, med "stjernehimmel" dersom du ser på den med riktig lysrefleksjon.
Selv synes jeg dette var ganske stilig, selv om andre har kommentert at det er i overkant bling-bling.
Merk også at dette lett kan knuses om du er uheldig å miste telefonen i bakken, slik tilfellet også er for iPhone 4 og 4s.
På sidene er telefonen belagt av gummi som sikrer et stødigere grep, og avrundingen mot baksiden gjør altså Nexus 4 til en telefon som ligger svært godt i hånda.
Av og på-knappen kunne imidlertid ha vært litt mer presis og gir minimalt med feedback når den trykkes inn.
På motsatt side finnes volumkontrollere, samt ladekontakt i bunnen og 3,5mm-utgang på toppen.
På baksiden er kameraet plassert nokså langt ned og inn i forhold til mange andre telefoner, og vår erfaring er positiv der vi sjelden dekker til kameralinsa med langfingeren når vi skal ta bilder i landskapsmodus.
Som du ser på bildet, ligger høyttaleren også litt ut på siden på baksiden – ikke SÅ smart om du hører musikk med telefonen liggende på bordet, men desto mer praktisk når du spiller spill eller ser film, der du vanskelig dekker til høyttaleren slik vi titt og ofte gjør blant annet på iPhone.
Det skal dog sies at det ikke er spesielt god lyd i denne høyttaleren, med ganske spinkelt lydbilde og heller ikke allverdens til volum.
Som med de fleste andre modeller i dette segmentet, har Nexus 4 også høytoppløselig skjerm; faktisk enda litt flere piksler enn det som er vanlig med 1280x768 mot mer vanlige 1280x720.
Skjermen er god, men ikke fullt så god som de beste.
Spesielt må vi sette fingeren på at skjermen ikke har like god innsynsvinkel fra sidene som fra topp og bunn, og at den føles litt fattig på kontrast med mindre du bruker den på høy lysstyrke.
Svært rask i bruk
Nok tørrprat – den første åpenbaringen vi får når vi bruker Nexus 4 er at den er særdeles kjapp.
Ikke bare er innmaten kraftig, med den nyeste Snapdragon-prosessoren og 2GB arbeidsminne, men at den også kjører "ren" Android gjør at det ikke ligger noe ekstra på toppen som trekker ressurser.
Kombinert med hastighetsforbedringene i Jelly Bean gjør det at Nexus 4 oppleves som en svært rask telefon.
Alt glir som bare det – apper starter på et blunk (og er ofte veldig kjapt tilgjengelig på grunn av det store arbeidsminnet) og skrolling skjer praktisk talt uten hakking (bortsett fra i Chrome, ironisk nok, der det går merkbart tyngre enn f.eks. Dolphin Browser).
Google+-innleggene raser nedover skjermen der de bygges opp trinn for trinn – i det hele tatt er Nexus 4 en fryd å bruke til daglig.
På rene ytelsestester, derimot, er ikke tallene like rosenrøde.
Det overrasker oss noe, siden Nexus 4 har nøyatig samme prosessor, grafikkbrikke og like mye arbeidsminne som Asus Padfone 2.
Quadrant Standard-testen gir for eksempel 4936 til Nexus 4, mens Padfone 2 her klinte til med 7366.
På AnTuTu er poengsummene henholdsvis 9572 og 13291, mens Nexus 4 er lynrask på Electopia-testen, der en spilldemonstrasjon ruller og går og ender opp på 57,78 bilder pr sekund, mens Padfone 2 her bare klarte 37,36 bilder pr sekund.
Forstå det den som kan.
Vi må innrømme at vi ikke vektlegge disse ytelstestene allverden, og grunnen ser du over.
Resultatene er høyst sprikende, og til syvende og sist er opplevd hastighet alltid den viktigste.
Og der er Nexus 4 blant de aller, aller ypperste.
Android v4.2
Nexus 4 kjører altså en helt «ren» utgave av Android; den splitter nye 4.2-versjonen, som i likhet med versjon 4.1 fortsatt kalles «Jelly Bean».
Nytt i denne utgaven er blant annet låsskjermen, som nå kan inneholde widgets og i tillegg bestå av flere sider.
Du kan sveipe den til venstre for å få direkte tilgang til kameraet (men der resten av telefonen er låst dersom du har brukt låsekode), eller til høyre dersom du har lyst til å vise enda mer på skjermen (f.eks. dagens kalenderavtaler eller de siste epostene) uten å måtte låse opp telefonen først.
Google
Nå er også forbedret i forhold til 4.1-versjonen, og kan nå følge med på Gmail-innboksen din dersom du får flybilletter, trackingnumre på forsendelser etc.
Funksjonen er tilgjengelig ved å sveipe opp fra hjem-knappen nederst på skjermen.
En tredje nyhet er Miracast, som også er støttet av Nexus 4.
Dette er en ny bransjestandard som tar sikte på å konkurrere med AirPlay; Apples løsning for trådløs overføring av bilde og lyd.
Dette forventes å være standard i en rekke TV-modeller i 2013 (og det vil komme bokser du kan koble til eldre TV-er), men vi har ikke hatt muligheten til å teste dette.
Å kjøre en ren utgave av Android betyr også at du raskt vil få nye oppgraderinger til denne telefonen.
Dog er det ikke til å stikke under stol at enkelte av produsentenes tilpasninger er til det bedre.
For eksempel gjelder dette ringeappen, der den «rene» utgaven ikke har støtte for å skrive inn navn direkte fra tallplaten, der for eksempel 7863 blir «Rune».
Den slags funksjonalitet er tilgjengelig på de fleste andre Android-telefoner, men kan selvsagt oppnås ved å laste ned en annen ringe-app fra Google Play.
La oss også bruke et avsnitt på det mye tastaturet, som nå støtter sveiping slik at du bare trekker fingeren over alle bokstavene i ordet, hvorpå telefonen gjetter hvilket ord du hadde tenkt til å skrive.
Dette er altså en funksjon Google har «lånt» av Swype og lignende løsninger, men Googles algoritmer er svært presise og treffer etter vår erfaring meget godt med sine antakelser.
Det gjør det fullt mulig å skrive tekstmeldinger og annet med én hånd.
Det er en rekke andre småting som er gjort ganske lekkert i Android v4.2.
Klokkeappen med stoppeklokke, timer og alarm er svært delikat, og den nye menyen for kjappe innstillinger er også kjekk; tilgjengelig enten ved å «trekke ned rullgardina» med to fingre eller trekke ned med én og deretter trykke på et ikon:
Kamera
Ett av ankepunktene som gjorde at den forrige Nexus-modellen, Galaxy Nexus (fra Samsung), endte opp med en firer på terningen, var at kameraet ikke var spesielt godt.
Det er heldigvis forbedret i LGs telefon, og med åtte megapiksler oppløsning tar det jevnt over greie bilder, men på høyde med de beste er den ikke.
Mer om det senere.
Den nye kameraappen er verdt å nevne – her er minimalisme i sentrum, der appen i utgangspunktet bare har tre ikoner synlige – ett for å ta bilde, ett for å bytte mellom stillbilde/film/panorama/PhotoSphere (mer under) og ett for å vise en sirkulær meny, som du også kan få frem ved å holde fingeren nede på skjermen.
Derfra kan du så bare trekke den i en retning for å endre et parameter, enten du vil slå av blitsen, aktivere HDR-modus (som kombinerer flere eksponeringer til ett bilde med større dynamisk omfang) eller lignende.
PhotoSphere, ja – det er en av nyhetene i Android v4.2.
Løsningen er ganske identisk med Microsoft PhotoSynth (tilgjengelig på iOS og Windows Phone) der du starter på ett punkt og deretter roterer kameraet rundt i alle retninger (både horisontalt og vertikalt), hvorpå kameraet knipser og knipser underveis.
Resultatet blir et 360-graders panoramabilde som lar deg «titte deg rundt» slik du gjør på gatebildefunksjonen til Google (Street View).
En fordel med Googles løsning er at filformatet er åpent slik at flere kan lage bildevisere, og der du kan se det i nettleseren uten noen utvidelser, mens Microsoft kun lar deg poste bildene på deres sider, der du også må ha Silverlight installert for å kunne se.
Men.
Den automatiske lappingen av bilder er etter vår erfaring ikke like god i PhotoSphere som i Microsofts løsning.
Flere steder er skjøtene ganske synlige; også når avstanden er relativt høy (disse løsningene er ikke så veldig godt egnet innendørs).
Jeg har lagt ut et eksempel på Google+ hvis du vil se en demonstrasjon.
Når det gjelder bildekvaliteten fra kameraet i Nexus 4 er den som nevnt grei, men ikke like god som på de beste mobilkameraene.
LED-blitsen er svært sterk, som gir ganske bleke ansikter ved innendørsfotografering, noe du ser eksempel på til høyre.
Bildene blir også ganske støyfulle og lite detaljerte når lystilgangen er dårlig.
Her side om side med iPhone 5 (100%-utsnitt):
Utendørs eksponerer kameraet litt varierende, og ofte noe lavt slik at skyggepartier blir veldig mørke.
Detaljnivået er langt bedre når lystilgangen er god, så det er først og fremst innendørs Nexus 4 kommer til kort.
Under ser du noen eksempelbilder tatt med Nexus 4:
Når det gjelder video lar vi oss ikke imponere av Nexus 4 bildemessig, med ganske sterk kompresjon som gir svake detaljer i bildet.
Lyden er derimot ganske klar og fin.
Batteri og samtalekvalitet
Batteriet har en kapasitet på 2100mAh, og etter å ha brukt telefonen i halvannen uke, vil vi påstå at de fleste nok vil klare seg igjennom en hel dag, men bare så vidt.
Selv har jeg stort sett vært nede på 10% batteri rett før leggetid, og typisk bruk er da halvannen time i telefonen i løpet av dagen, pluss halvannen time med skjermaktivitet, enten det er å sjekke Facebook, skrive meldinger, sende epost eller knipse bilder.
Og med push-epost, Facebook Messenger og så videre aktivert, samt WiFi kontinuerlig aktivert.
I testperioden har vi også hatt god erfaring med tanke på samtalekvalitet, der begge parter hører hverandre godt, og der volumet i samtalehøyttaleren kan settes tilstrekkelig høyt til å høre motparten selv i et støyende lokale.
Konklusjon, Google Nexus 4
LG har gjort en meget god jobb i konstruksjonen av Nexus 4.
Telefonen er lekker å se på, føles god i hånda og har en premium-følelse ikke mange andre Android-produsenter kan matche.
Glass på baksiden er lekkert, men har selvsagt også en ulempe – det kan knuse.
Og Nexus 4 er kjapp.
Veldig kjapp.
Sjelden har vi brukt en Android-telefon som så til de grader responderer når man trykker; enten det er for å starte en app eller skrolle nedover Facebook-feeden.
Kameraet er dog litt under par i denne prisklassen, og Nexus 4 har også noe begrenset minne med 16GB lagringsplass – uten støtte for minnekort.
Er det svakheter du kan leve med, bør Nexus 4 være en høyaktuell kandidat å sette på ønskelista.
Oppdatert 13.12:
Vi har nå fått bekreftet fra LG at det første partiet av Nexus 4-telefoner ankommer Norge i uke 51, altså neste uke.
På grunn av stor pågang er det et begrenset antall som kommer, skriver selskapet i en pressemelding.
Neste parti er ventet å ankomme i januar.
Google Nexus 4 E960 16GB
| 1
|
201804
|
Logitech QuickCam UltraVision
Den største svakheten hos de fleste webkameraer ligger i optikken.
I sin nye serie har Logitech tatt i bruk en langt mer avansert optikk.
Det ga resultater.
Et hvert digitalt bilde består av informasjon generert av lys.
Det første leddet som møter lyset når det skal fanges og digitaliseres er kameralinsen, og kvaliteten på denne er den første flaskehalsen i prosessen.
Det som ikke passerer her er borte for alltid.
De andre elementene i en en webkameraløsning, som elektronikk, innkapsling og programvare, blir stadig billigere.
Derfor er det smartest å spandere litt ekstra på linsen, det gir et vesentlig bedre bilde til samme pris.
Den nye linsen i Logitecs UltraVision har større glassflate og større effektiv blenderåpning.
Resultatet blir et bedre utgangspunkt for bildebrikken og programvaren som skal bearbeide informasjonen og du sitter igjen med gevinsten - et bedre bilde.
Fungerer det også slik i praksis?
Installasjon og montering
Løsningen består av kamera og bøyle som er fast montert sammen pluss programvare på CD. Installasjonen gjøres uten at kameraet er tilkoblet, og er ganske omfattende.
Etter omstarten er det bare å koble til kameraet med USB-kontakten, og starte den programvaren du vil bruke.
Kameraet fungerer med alle programmer som kan bruke webkameraer, som Skype, alle forskjllige Messenger-varianter osv.
Det følger også med et program for opptak av stillbilder og video i forskjellige formater og kvalitetsnivåer.
Å plassere kamera kan være en utfordring, avhengig av hva slags skjerm du har.
På en tynn bærbar er det ikke mulig å bøye bøylen slik at den støtter kameraet.
Derfor blir kameraet hengende på kanten og vippe, og den som ser video av deg blir sjøsyk etter kort tid.
Litt tape fikser dette, men elegant er det ikke.
Logitech har webkameraer beregnet på bærbare, det kan virke som om dette kameraet er designet for å ikke konkurrere med disse...
På flatskjermer funger det stort sett bedre.
På våre Dell-skjermer passet den perfekt, men på den slankere Acer-skjermen var det samme problem som på den bærbare.
Den delen hvor linsen sitter kan dreies for å justere den vertikale kameravinkelen.
Bildekvalitet
Vi tok stillbilder i dagslys innendørs og kvaliteten var rett og slett imponerende.
Fargegjengivelse og detaljrikdom var påtagelig bedre enn noe annet webkamera vi har testet.
Oppløsningen er 1,3 megapiksler, men styreprogrammet kan ta stillbilder i oppløsninger fra 320x240 til 2304x1728 ved hjelp av interpolasjon, hva nå poenget skulle være med det.
I 1280x960 er bildekvaliteten optimal og langt over det du trenger til webkamerabruk.
Video fungerer ok i oppløsninger opp til 640x480, over dette blir det hakkete.
Dette skyldes at USB 2.0 ikke klarer å håndtere datastrømmen av ukomprimerte bildedata.
I praktisk bruk som webkamera fungerte Ultra Vision også langt bedre enn tidligere kameraer; bildet var skarpere og lyset riktigere.
Den nye bildeprosesseringen som ligger i RightLight 2 programvaren bidrar sterkt til den gode bildekvaliteten.
Lysmålingen er bedre og mer intelligent, slik at balansen mellom baklys og motivlys blir mer naturlig.
Konklusjon
Dette er rett og slett det beste webkameraet vi har testet hittil.
Det gir best farger, flere detaljer og riktigere bildebehandling enn noen andre løsninger vi har testet.
Prisen er også på topp, du må betale over 1000 kroner for dette kameraet, men ikke så mye mer, og det varierer sterkt mellom de forskjellige (nett)butikkene.
| 1
|
201809
|
Olympus m:robe MR-100
Den veier kun 95 gram, men kan huse 1.200 låter.
Vi har stiftet bekjentskap med den rålekre MP3-spilleren m:robe MR-100 fra Olympus.
Det begynner å bli noen år siden de første harddiskbaserte MP3-spillerne dukket opp.
Creative D.A.P. Jukebox var den første vi testet.
Den hadde ikke akkurat lommevennlig fasong og størrelse, og veide dessuten et halvt kilo.
Vår test fra desember 2000, er i dag morsom lesning som vitner om en ekstrem utvikling på knappe fire og et halvt år.
Nå får du spillere med tilsvarende kapasitet, som både i størrelse og vekt utgjør bare 20% av den gamle traveren fra Creative.
MP3-spillere i 2005 skal dessuten matche klesstil og personlighet - vi har hørt historier fra skolegården der hvite ørepropper har vært det eneste riktige blant de mest forfengelige og stilbevisste.
Lekker
Den knøttlille m:robe MR-100 fra Olympus passer godt inn i trend-segmentet.
Den er uten synlige knapper, veier beskjedne 95 gram, innpakket i grått og hvitt med speilblank, trykkfølsom front.
Displayet lyser opp med røde tegn når den berøres, det samme gjør de trykkfølsomme feltene nedenfor som brukes til å styre avspillingen.
Harddisken rommer 5 GB med musikkfiler i MP3 og WMA-format (inkl DRM - f. eks kopibeskyttet musikk du har kjøpt på nettet).
Dersom låtene er kodet med en bitrate på 128 kbps, skulle det bety rundt 1.200 låter dersom hver låt har fire minutters lengde.
WMA-formatet tåler litt høyere komprimering, men vi vil i hvert fall ikke gå lavere enn 96 kbps - for da blir kvalitetstapet høyst merkbart.
Du kan også bruke spilleren som en flyttbar harddisk.
Når den er tilkoblet PCen, dukker den opp med egen stasjonsbokstav i Windows Utforsker, uten behov for driverinstallasjon (XP).
Men når du skal bruke den som musikkmaskin, må du installere den medfølgende programvaren m:trip.
Dette er en alt-i-ett jukeboks for ripping (til WMA) og avspilling (WMA og MP3), samt organisering av musikk og bilder.
Programmet er oversiktlig og greit, og fungerte stabilt under vår test.
I programmet finnes også en lenke til online musikkhandel, men denne førte oss kun til Olympus sin hjemmeside, og der stod det ikke et knyst om musikk.
Liker ikke WMP10
Overføring/synkronisering mot m:trip skjer raskt, takket være USB 2.0 Hi-speed grensesnittet.
Det tok bare noen få minutter å overføre 1,2 GB med musikkfiler i MP3-format.
Mens spilleren er tilkoblet PCen, lades samtidig batteriet, uten behov for ekstra ledninger.
Det følger også med en krybbe til spilleren, som kan tilkobles både PC og nettstrøm.
Dermed forenkles prosessene, og du kan lade batteriet uten å være tilkoblet PC.
Vi prøvde også å synkronisere spilleren mot Windows Media Player 10, noe som gikk dårlig.
Filene ble overført, men var ikke mulig å avspille på m:robe MR-100.
Vi tok en titt i filsystemet på spilleren, og kunne fint kopiere tilbake MP3-filene som var blitt overført.
Problemet var bare at fil- og mappenavn var blitt tilkludret, sannsynligvis for å gjøre det mindre attraktivt å videredistribuere innholdet.
Betjening
Standard avspilling er svært enkelt.
Du har flere innfallsvinkler til samlingen, og alle følger samme mønster, du velger for eksempel først artist, så album, og så spor, og navigerer i hierarkiet ved å trykke på < og > samt midtstripen på trykkplaten.
Det blir litt mye trykking når du ønsker å sette spor i tilfeldig rekkefølge, eller ønsker å påvirke lyden gjennom å stille på equalizeren, men i det store og hele må vi si at spilleren er rimelig lettbetjenelig.
Noen ganger bruker spilleren litt tid på å starte avspilling, avhengig av om harddisken spinner eller ikke.
Vi skulle ønske det var mulig å skru lyden enda et par hakk opp.
På flyet hørte vi nesten ingenting, med de medfølgende øretelefonene.
Med unntak av dette har vi ingen negative bemerkninger, lyden er så god som du kan forvente, og helt på høyde med både iPod mini og Creative Zen micro, for å nevne to høyaktuelle konkurrenter.
Konklusjon
Vi kan ikke si annet enn at Olympus m:robe MR-100 er en vellykket spilller.
Den er designmessig en perle, selv om noen sikkert vil innvende at den blanke, sorte fronten fort blir tilsmusset av skjemmende fingeravtrykk.
Absolutt en spiller å ta med i vurderingen dersom du allerede vurderer iPod mini eller Creative Zen micro.
Takk til Yatack for utlånet av m:robe MR-100.
| 1
|
201812
|
BenQ DW1620A
BenQ leder vår test med sin 16X-brenner, men nå har de kommet med en ny utgave.
Flere formater, flere muligheter.
Vi har testet.
Den raskeste DVD-brenneren vi har testet hittil, var BenQ DW1600A.
Den hadde imidlertid en liten svakhet, den støttet ikke DVD-R formatet.
LES OGSÅ:
Etterfølgeren har nå kommet, og nå støttes
begge målføre, altså både +R/RW og R/RW.
Ikke nok med det, den støtter også brenning av DVD-R i 12X hastighet, også på plater spesifisert til 8x.
Ellers er spesifikasjoner og medfølgende programvare identisk med forgjengeren, du finner testen her.
På testbenken
Installasjonen gikk prikkfritt, her var det ingen antydninger til problemer med konfigurasjonen.
Brenning av DVD over 8x er preget av litt forvirring når deg gjelder plater.
Vi tester alltid med plater fra Verbatim, og supplerer med platen som følger med brenneren i enkelte tilfeller.
I dette tilfellet fulgte det med 1 stk 16X plate av BenQs eget merke, slik det også gjorde med DW1600.
Med 8X fra Verbatim var DW1620 langt raskere enn DW1600, med 6:09 mot 7:56 på brenning av 4 GB DVD+R.
Det pussige var at med 12X så var den gjennomgående et hår svakere enn med 8X plater, men vi snakker om et snitt på 3 sekunder 6:12 mot 6:09.
Med den medfølgende 16X platen var den et par hår raskere, med 5:54.
Her var DW1600 enda litt raskere med 5:48.
Men fremdeles var DW1600 aller raskest på Plextor 8X media, med 5:43.
Dessverre hadde vi ikke flere slike tilgjengelig for testing på DW1620.
På 2 GB brenning målte vi 3:53 med 8X plater, og 3:48 med 12X.
DVD-R var en del langsommere, med 7:41 for 4 GB og 4:15 for 2 GB med 8X plater.
Med 4X plater landet den på 7:40 på 2 GB.
Ytelsen på DVD+RW var praktisk talt identisk med forgjengeren, med 6:54 mot 6:53.
Dual Layer med 8000 MB ble brent på 45:42.
CD ble rippet på 2:35 og brent på 3:05, litt raskere enn forgjengeren.
Konklusjon
BenQ har nå en svært allsidig og meget rask DVD-brenner.
Nå venter vi bare på media som klarer å henge med på ytelsen til brennerne.
BenQ har nettopp annonsert egne 16X plater, vi håper vi får beholde denne brenneren en stund til, slik at vi får testet med disse.
Uansett, dette er en brenner vi trygt kan anbefale.
| 1
|
201815
|
TEST:Nye Audi A6
Nye A6 er ikke overraskende en imponerende bil.
Men duger også innstegsversjonen?
A6 kom litt tidligere i år til landet og finnes i en lang rekke versjoner.
Vi har kjørt en av de utgavene som har best forutsetninger for å lykkes i Norge, nemlig 2.0 TDI med 177 hestekrefter og manuelt gir.
Denne koster fra 492.000 kroner.
Ikke billig, men forholdsvis rimelig i denne klassen.
Sammen med 2.0 TDI med 163 hestekrefter er denne som en slags innstegsutgave av nye A6 å regne.
Med 163 hester er prisen 469.000 kroner.
Du kan lese om flere motorvarianter i vår lanseringssak.
Stor
A6 er en stor bil og den nye utgaven måler 491 centimeter i lengden.
Det er faktisk ørlite grann mindre enn forgjengeren, men akselavstanden er økt.
I virkeligheten fremstår denne som en ganske svær bil, og den kan lett forveksles med storebror A8.
Limousine-preget er tydelig.
Stasjonsvogn kommer
Også innvendig er denne stor.
Baksetet er svært romslig, og også bagasjerommet er brukbart.
Stasjonsvognutgaven er imidlertid i en annen klasse her, og den kommer i høst.
Forøvrig holder førermiljøet som ventet høy klasse hva gjelder kvalitetsfølelse og betjening.
Infosystemet betjenes via knapper i nedre del av midtkonsollen, like bak girspaken.
Der ligger armen uansett på armlenet og det gjør det mye lettere og raskere enn om man må løfte hånda opp i øvre del av midtkonsollen.
Fin motor
Det er stort sett på veien man merker den største forskjellen mellom de forskjellige utgavene.
Men selv med den minste dieselmotoren er kjøreopplevelsen god.
For det første er dieselfireren svært stille og myk i gangen.
I tillegg er den fleksibel over et bredt turtallsregister.
Den responderer bra fra like over 1.000 omdreininger og holder koken til drøyt 4.500 omdreininger.
Dette er rett og slett en svært god motor størrelsen tatt i betraktning.
Sammen med en lettsjaltet og presis sekstrinnskasse med passende utvekslinger, gjør det at kreftene er forholdsvis lette å utnytte.
Men for noen er det en litt uvant følelse å kjøre manuelt gir i en så stor og luksuriøs bil som dette.
Trinnløst automatgir er også mulig å bestille.
Gode ytelser
Med 177 hester og 380 newtonmeter er det ikke overraskende at man har nok krefter.
Men ytelsene er likevel litt bedre enn vi forventet.
Grunnen til det er at egenvekten ligger på forholdsvis lave 1.575 kilo. 0-100 kilometer i timen går på 8,7 sekunder og bilen føles sprek under de aller fleste omstendigheter.
Vi tipper det er firehjulsdrift som for mange blir det viktigste argumentet for å velge større motor.
2.0 TDI leveres nemlig bare med forhjulsdrift.
En fordel med denne utgaven er imidlertid forbruket.
0,49 liter og 129 gram CO2 må sies å være bra.
For få år siden ville det vært sensasjonelt i en så stor bil med disse ytelsene.
I dag er dette «bare» på nivå med det BMW og Mercedes også leverer.
Snart kommer det forøvrig også en hybridvariant.
Bra komfort
Kjøremessig er A6 en grei kombinasjon av komfort og mer sportslig kjøreglede.
Vår testbil var ikke utstyrt med luftfjæring.
Standardoppsettet er medium hardt.
Ikke silkemykt med ekstrem fjæringskomfort.
Men dumper og ujevnheter håndteres likevel bra, omtrent som man forventer i denne klassen.
Svært lite støy fra både vind, motor og dekk bidrar også til komforten.
Kjøreegenskaper
Ved hardere kjøring holdes karosseriet ganske godt under kontroll.
Balansen er så vidt over på den understyrte siden, men ikke mer enn at hekken kan logre litt om den virkelig provoseres – inntil ESP-systemet griper inn.
Bilen responderer bra på styrekommandoer og styrefølelsen kan dessuten justeres elektronisk i bilens infosystem, sammen med gassresponsen.
Totalt sett oppleves A6 som ganske spenstig på veien, men denne utgaven slår ikke de skarpeste og morsomste konkurrentene i klassen på kjøreglede.
Da tenker vi først og fremst på BMW 5-serie og Jaguar XF.
Firehjulsdrift, litt andre sportslige tilvalg, og naturligvis eventuelt større motorer, vil nok endre litt på karakteren i retning av mer sportslig kjøreglede.
Konkurrenter
Det er BMW 5-serie og Mercedes E-klasse som er de største konkurrentene til A6.
Også Volvo S80, Jaguar XF og Saab 9-5 kan nevnes, men det er 5-serie og E-klasse som er de aller tøffeste rivalene.
Prismessig er det relativt små forskjeller på disse bilene, så det er neppe det som kommer til å avgjøre valget.
I egenskaper er naturlig nok alle disse tre svært gode og vellykkede biler og det er vanskelig å kåre noen klar vinner blant disse «innstegsmodellene».
De er alle tre gode nok til at du ikke gjør noe dumt ved å la følelser og prioriteringer avgjøre saken.
Fullgodt alternativ
A6 tilbyr uansett en solid helhetspakke, med en svært fin motor, lavt forbruk, god bakseteplass og høy kvalitetsfølelse.
I denne utgaven har den ikke noe å tilby som er radikalt bedre enn på de to konkurrentene.
Men en svært god bil uten større svakheter er den uansett.
Og for deg som kan leve med forhjulsdrift, er 2.0 TDI et fullgodt A6-alternativ.
| 1
|
201816
|
HP Photosmart R927
TEST:
Som en av de første publikasjonene i verden, har vi fått lov til å leke oss med HPs nye toppmodell.
Her er dommen!
HP har lenge vært blant de flinkeste i klassen når det gjelder brukervennlighet, med menyer på norsk, lettfattelige tilbakemeldinger og innebygde funksjoner i kameraet som nesten gjør det unødvendig å overføre bildene til PC før de skrives ut.
Da vi var på PMA-messen i Orlando forrige uke, pratet vi med noen av HPs høye herrer der de bekreftet vår mistanke om at målgruppen for samtlige av HPs kameraer først og fremst var amatører som trengte noe enkelt, og som gjerne bare ville ta ut minnekortet og levere til fremkalling uten noe mer PC-mikkmakk.
Med en veiledende pris på tre tusenlapper (pluss 500 for krybba) får du åtte megapiksler og en tre tommers skjerm pakket inn i børstet stål.
Objektivet er levert av Fuji og byr på 3x optisk zoom (7.5-22.5mm, som tilsvarer ca. 35-105mm på 35mm-språk) med blenderåpning på f/2.8 til f/5.0 på henholdsvis vidvinkel og tele.
Med andre ord et relativt lyssterkt objektiv når zoomen ikke brukes, men litt i svakeste laget på full tele.
CCD-brikken er av typen 1/1.
8 ganske vanlig for denne typen kamera, selv om åtte megapiksler på en så liten brikke støymessig kan by på problemer.
I denne sammenhengen har vi lyst til å introdusere et måltall:
CCD-sensorer pr. kvadratmillimeter.
I dette tilfellet måler sensoren 7,18mm x 5,32mm og har dermed et areal på 38,2 kvadratmillimeter.
Med en oppløsning på 3296x2480 betyr dette at tettheten er 8174080 / 38,2 eller cirka 214.000 sensorer pr. kvadratmillimeter (!).
Solid førsteinntrykk
Som vanlig tar vi en rundtur på utsiden først
på forsiden biter vi oss merke i et søkk som akkurat passer til høyre langfinger, og som gjør kameraet mer bekvemt å holde.
Utløserknappen er stor og lett og finne, og blitsen er plassert i god avstand fra linsa for å begrense røde øyne, uten at det nødvendigvis har vært hensikten, siden kameraet har innebygd fjerning av røde øyne.
Snur vi kameraet rundt, finner vi en stor tretommers skjerm med 170.000 piksler; en passende oppløsning til en så stor skjerm, men ikke den høyeste vi har vært borti.
Med så stor skjerm er vi ikke overrasket av ikke å finne noen optisk søker.
Nede til høyre har vi piltaster med en meny/ok-knapp i midten som er vinklet på en måte som gjør at tommelen sitter fint, og det er lett å føle seg frem selv om det er mørkt.
Det samme gjelder zoomkontrollen lenger opp
i det hele tatt er R927 meget ergonomisk utformet.
På toppen av kameraet finner vi seks knapper en knapp som er dedikert til film (og som kan starte filmopptak når som helst), og knapper for kontroll av blits, makro/fokus, deling av bilder, avspilling/opptak og av og på-bryter.
Sistnevnte må holdes nede et lite halvsekund for å slå av og på kameraet, så slipper man uhell mens det ligger i lomma.
Oppstartstiden målte vi til 2,3 sekunder ikke helt blant de beste, men når objektivet skal komme ut av kameraet, bruker kameraet som regel litt lengre tid på å starte.
Kameraet starter alltid med automatisk blits og uten noen forhåndsinnstilte programmer, men tar vare på noen av dine innstillinger som bildekvalitet, automatisk røde øyne-fjerning etc.
Særdeles brukervennlig
Menyene er i særklasse
det store displayet gjør teksten svært lettlest og fin, med fornuftig grupperte funksjoner og hjelpetekster til det meste.
Du kan også få analysert bilder du har tatt, der kameraet kommer med tips til svakheter med bildet; for eksempel at det er ute av fokus og at du holdt det ustøtt da du tok bilde, med tips om å dobbeltsjekke at du får
grønt lys før du trykker utløserknappen helt ned.
Kameraet har også et drøyt dusin forhåndsinnstilte modi, som for eksempel sportsfotografering, nattlys og snø.
Vi liker også at det er mulig å ta både blender- og lukkerprioriterte bilder, og at kameraet før du tar bilde gir deg et hint dersom bildet kommer til å bli alt for mørkt.
Manuell fokusering er også en mulighet, og det fungerer ved at et område sentralt i bildet blir forstørret opp, slik at man lettere kan justere fokus.
Dessverre er oppløsningen litt i dårligste laget på det forstørrede bildet, og det er ikke alltid like lett å finne optimal hva som blir optimalt dersom motivet ikke har høy kontrast.
I tillegg finner vi så å si alt av kjente og kjære funksjoner, som selvutløser, eksponeringskompensasjon, hvitbalanse, autofokustype, følsomhet etc.
Vi har også muligheten til å aktivere det HP kaller alternativ eksponering, der kameraet lagrer tre bilder med litt ulik lyssetting, eksponering eller farge.
På den måten kan du velge det beste bildet etterpå, ikke helt ulikt best shot-funksjonen vi finner i blant annet Nikons modeller.
Et hav av funksjoner
Når bildet er tatt, byr kameraet på et hav av muligheter til å justere i etterkant.
HP har utviklet en algoritme for automatisk å finne og fjerne røde øyne, og denne fungerer veldig bra når det gjelder gjenkjenning, men vi synes at justeringen på noen av bildene gir litt for sorte øyne slik at personene får et tomt blikk.
Dette gjelder spesielt bilder der motivet har blitt litt uskarpt som følge av en ustø hånd, der pupillkanten blir unaturlig skarp (se bilde under).
Kameraet har også en innebygd panoramafunksjon, noe HP-kameraene også tidligere har vært gode på, og det hadde ingen problemer med å stifte sammen våre testbilder uten at skjøtene syntes.
Det er i det hele tatt gode muligheter for å leke seg
i det såkalte designgalleriet finnes en rekke effekter, og mange av dem kjenner vi igjen fra filter-menyen i Photoshop.
Her kan du endre bildet slik at det ser ut som det er tegnet med store blekkdråper, vannfarger eller retrostil a la Andy Warhols bilder av Marilyn Monroe.
Videre kan du manipulere bildet til å se ut som et gammelt fotografi, med riper, støv og brunskjær, eller kanskje det artigste muligheten til å gjøre personer i bildet slankere enn de egentlig er.
Du kan også legge på rammer og lage kaleidoskop.
For det er nettopp dette HP først og fremst tilbyr med dette kameraet
muligheten til å foreta justeringer i kameraet for deretter å levere minnekortet i en fotobutikk eller skrive ut direkte med PictBridge.
Du kan også merke hvilke bilder du ønsker å skrive ut slik at dette skjer automatisk når du kobler kameraet til en skriver, eller velge en epostadresse å sende bildene til med en gang du er tilbake foran PCen (som du har definert på forhånd via medfølgende programvare).
Med andre ord
et hav av funksjoner, glimrende brukervennlighet, solid konstruert hva så med bildekvaliteten?
Bildekvalitet
HP-kameraet verken skuffer eller imponerer når det gjelder bildekvalitet, og det tar generelt greie bilder uten alt for mye støy, mens automatikken takler de fleste forhold på en god måte; både på knipserunde i solfylte Orlando og i snøfylte Norge.
Opp til ISO 100 er bildene relativt støyfrie, mens det på ISO 200 (og 400) begynner å melde seg en del støy som spesielt er synlig i mørke partier.
Det er riktignok lite fargespill i støyet, og det setter vi pris på.
Vi opplevde i mange av bildene ganske sterk kromatisk feilbrytning.
Følgende er et utsnitt fra en solfylt dag i Orlando
legg merke til de tydelige lilla kantene rundt betongblokkene.
Dette fenomenet gjentar seg på mange bilder; særlig av skarpe kanter mot en lys himmel.
En annen innvending er at bildene blir litt mangelfulle når det gjelder detaljnivå, noe du selv kan se på i bildegalleriet.
Videofunksjonen er det også verdt å nevne.
Kameraet fanger 24 bilder pr. sekund med 640x480 pikslers oppløsning, men byr på noe vi ikke har sett hos noen andre
filmen kan nemlig spilles av bilde for bilde, både forlengs og baklengs, og alle bilder kan dermed lagres separat på minnekortet.
En liten kommentar til videosnutten under:
Hun til høyre er ikke en dukke.
Ytelse
Ytelsesmessig er akilleshælen autofokuseringen som bruker lang tid i dårlig lys, og som i slike forhold noen ganger må melde pass.
Kameraet har heller ikke noe imponerende makrofunksjon, med en nærgrense oppgitt til 12cm, og det er blant de dårligste.
Kameraet yter ellers på det jevne for kameraer i denne klassen, men med en litt svak oppstartstid på 2,3 sekunder.
To blitsbilder går unna på drøye to og et halvt sekund, og kameraet kan ta tre bilder uten blits i løpet av 1,3 sekunder før bufferet må tømmes.
Vi liker også at zoomen er ganske rask og bruker et snaut sekund hver vei.
Under følger en ytelsessammenligning med noen av kameraene vi har testet i det siste:
Konklusjon
HP R927 er først og fremst et kamera for deg som vil ha det enkelt det er enormt brukervennlig og tilbyr massevis av funksjoner i kameraet som automatisk panoramaliming, fjerning av røde øyne og morsomme effekter som gjør at bildene ikke trenger å være innom en PC før de fremkalles i en fotobutikk eller skrives ut direkte fra minnekortet.
Bildekvaliteten er generelt grei nok til å skrive ut bilder i 10x15 eller 13x18, og kameraet er lite og godt å holde i.
For den som er litt mer avansert og som først og fremst setter bildekvaliteten i fokus, ofte med behov for større utskrifter, synes vi ikke bildekvaliteten holder helt i mål, og vi mener det i så måte finnes bedre kameraer i samme prisklasse.
| 1
|
201817
|
Sandisk Sansa Shaker
MINITEST:
Denne lille saken har flere strenger å spille på.
Det virker å være en trend blant dagens ungdom (i hvert fall der undertegnede bor) å dele musikken med andre, og da snakker vi ikke om BitTorrent, men mangelen på hodetelefoner.
Mobiltelefonen eller MP3-spilleren festes i beltespenna for å spille musikk som alle kan høre, og opptil flere ganger hver dag passerer det mobile jukebokser i trettenårsalderen.
I den sammenheng finnes det nå også flere MP3-spillere som ikke bare lar deg høre på musikk i hodetelefoner, men som også har en innebygd høyttaler som kan glede omverdenen.
Vi har tidligere testet Creative Zen Stone Speaker, og dagens testprodukt er i samme gate, om enn noe mer myntet på barn.
Barnevennlige kontroller
Måten du bruker Sansa Shaker på er litt utradisjonell - i stedet for knapper til alt, er det kun en knapp for å starte/stoppe, mens betjeningene for neste og forrige sang, samt volum, er laget som vridbare hjul i hver sin ende av enheten.
Enheten slås av og på ved å holde den ene knappen inne, og ved å holde den inne og riste den, spilles en tilfeldig valgt sang (derav shaker i produktnavnet).
Den slags brukervennlighet gjør i hvert fall at husets treåring klarer å bruke den uten problemer.
Utformingen gjør at den også lett glir inn i rollen som "mikrofon" når hun spiller sanger.
En fordel med denne spilleren i forhold til f.eks. nevnte Zen Stone Speaker, er at denne enheten kan bruke helt vanlige SD-minnekort.
Siden disse har blitt latterlig billige (rundt 30 kroner for 1GB som har plass til 2-300 sanger), kan man med fordel ha ett minnekort til lydbøker og ett til musikk, for eksempel.
Merk dog at spilleren bare kan spille sangene i sekvensiell rekkefølge som de ble lagt inn, med mindre du rister den.
Sangene kan enten legges inn ved å koble spilleren til PC-en (da dukker den opp som en ekstern disk du kan kopiere til), eller ved å ta ut minnekortet og bruke en vanlig kortleser.
Perfekt i baksetet
Foreldre som er lei av barneplatene vil også glede seg over at Sansa Shaker har 2 hodetelefonutganger, som kan sikre en rolig biltur.
Lyden fra den eksterne høyttaleren er selvsagt ikke all verden (omtrent som en mobiltelefon), men alle i målgruppen har i hvert fall latt seg begeistre på besøk hos oss.
Vi har i det hele tatt ikke så mye negativt å si om denne spilleren med tanke på målgruppen, men et lite minustegn kan vi sette ved at den kun støtter MP3-formatet.
I tillegg er det litt knotete å få opp "topplokket", men samtidig hindrer det barna i å åpne det unødvendig.
Sandisk Sansa Shaker er tilgjengelig i 512MB og 1GB-utgaver, og hver av dem finnes i rosa og blå.
Den bruker ett AAA-batteri, som holder til 15 timers avspilling, og det følger med en liten håndfull klistremerker for å "style" den litt.
Norsk importør er Aronsen.
| 1
|
201818
|
TEST:Fjerde generasjon Subaru Forester
En helt ny, større og bedre Forester er nå på plass hos forhandlerne.
Vi har testet.
Subaru lanserte sin crossover Forester første gang i 1997.
Etter den tid ble bilen gradvis mer voksen, i to etapper.
Med tredje generasjon rykket Forester opp i SUV-klassen for alvor, men var etter vår mening ikke helt klar for opprykket med en gang, og da dieselmotoren omsider kom på plass, hadde konkurrentene gått forbi igjen.
Utfylt av XV
Subaru har imidlertid ikke ligget på latsiden i mellomtiden, og har vært smarte nok til å lansere en ny crossover/SUV - denne gang basert på en generasjon Impreza vi ikke har sett snurten av her i landet.
Og nyheten er blitt til en ny norges-suksess:
Her kan du lese om våre erfaringer med Subaru XV.
Helt ny generasjon
Men nå, og etter bare fem år, har Subaru altså igjen oppdatert sin Forester fullstendig, og det er ingen tvil:
Fjerde generasjon er en fullverdig folke-SUV.
Den er enda mer av en SUV enn tidligere, den kan by på mer plass og en del smarte løsninger er kommet til siden sist.
Samtidig har Subaru holdt fast ved en del elementer som for mange er blitt definerende for Forester:
En ganske gjennomført og grunnleggende filosofi basert på enkelhet og brukervennlig tilnærming.
Interiørbilder:
Utfordrer Toyota, Mitsubishi, Mazda...
Hvilke biler får nykommeren å bryne seg på i markedet?
Av konkurrenter vi har prøvekjørt nylig kan vi nevne nye Toyota RAV4, Mitsubishi Outlander, Honda CR-V og Mazda CX-5.
Av andre sterke aktører vil vi fremheve koreaneren Kia med sin Sportage.
Det er altså tøff konkurranse, og på de fleste områder finnes det en eller annen av de nevnte bilene som er bedre enn Forester.
Men på summen av egenskaper er ingen suverent overlegen Subarus nyeste, som vi skal se.
Sterke sider oppveier svakheter
Forester av fjerde generasjon vil for eksempel ikke skuffe de som tidligere har satt pris på Subarus permanente firehjulsdrift og boksermotorene med tilhørende lavt tyngdepunkt.
Kjøreegenskapene er også fortsatt av de klart bedre i denne kategorien og noe av det som gjør det lettere å se gjennom fingrene med noen av bilens svakheter - som noen huller når det kommer til kvalitetsfølelse, samt et nivå på forbruk som fortsatt har potensial for forbedring.
Er blitt en romslig bil
Nye Forester er nå en folke-SUV i full størrelse, det vil si at den ikke står tilbake for nylig ankomne konkurrenter i klassen.
Den har vokst med 3,5 centimeter i lengden til 459,5 centimeter og med to centimeter i bredden til 179,5.
Bilen er også høyere - den legger på 1,5 centimeter til 169,5 og - hvilket bidrar til å forklare bedre plass i baksetet - akselavstanden er 2,5 centimeter lengre og måler nå 264 centimeter.
I tillegg er bagasjerommet blitt en god del større i nykommeren.
Det måler 505 liter, 488 hvis man går for den elektriske bakluken (se utstyrsnivåer lengst nede i artikkelen).
Dette er et helt greit bagasjeromsvolum i denne relativt kompakte folke-SUV-klassen.
Mer praktisk
Da vi satte oss inn i bilen, opplevde vi den med en gang som mer voksen.
Man merker at man sitter høyere, romslighetsfølelsen er påtagelig og i baksetene har man adskillig bedre plass enn før.
Adgangen er dessuten blitt bedre med bredere terskler og dørene lukkes nå på en slik måte at søle og skitt ikke griser til innsiden av karmene.
Bra tenkt!
I det hele tatt er Forester blitt mer praktisk på mange områder, med flere og bedre plasserte oppbevaringsrom, enkel nedfelling av annen seterad ved behov via en hendel og lignende forbedringer som gjør modellen konkurransedyktig overfor markedsledende SUV-er og familie-stasjonsvogner.
Forester har for øvrig et akseptabelt komfortnivå, tross noe avstivet fjæring og et relativt stramt oppsett.
Generelt er også lydnivået i kupéen lavere enn før.
Enkelt motorutvalg
Subaru Forester leveres, som alltid, med firesylindret boksermotor (liggende sylindre, plassert mot hverandre).
Både i bensin- og dieselversjon dreier det seg om motorer med to liter slagvolum; bensinmotoren yter 150 hester, dieselmotoren 147.
(Se for øvrig tekniske data nederst i artikkelen).
Begge motorene gir helt greie ytelser - dieselversjonen er mer råsterk og gir mer trekkraft.
Men vil du ha automat er det fortsatt bensin som gjelder.
"Trinnløs" automat... med seks trinn
Versjonen vi tok for oss etter å ha mottatt en innføring i modellutvalget som er tilgjengelig (se data og prisliste nederst), var den bensinmotoriserte 2.0 Premium Lineartronic.
Det siste betyr at den er utstyrt med en automatisk girkasse av den kontinuerlig variable typen, altså en såkalt CVT.
Heldigvis er denne av siste generasjon, og har seks innprogrammerte trinn.
Vi var litt skeptiske til bensin-CVT-versjonen da vi husker tidligere generasjoner av denne typen girkasse som masete og relativt støyende i bruk så fort man trengte litt krefter.
Men dette er altså en ny generasjon transmisjon av denne typen og for de som har erfaring med automaten Subaru tidligere kombinerte med sin boksermotor:
Dette er kort og godt mye bedre.
Girskiftene (om enn simulerte sådanne), glir sømløst, støynivået er kraftig redusert, og momentet overføres adskillig mer uavkortet til de fire hjulene.
Eksteriørbilder:
Adaptiv kontroll med automat + 4x4
Det er nemlig de fire hjulene som til enhver tid driver Forester fremover.
Den såkalt symmetriske løsningen er fortsatt aktuell i dag og utgangspunktet er 60 prosent moment på akselen foran og 40 prosent på den bak.
Med Lineartronic-girkassen kombinert med X-mode-programmet oppdaget vi at terreng-egenskapene ble ytterligere forbedret, takket være en adaptiv kontroll muliggjort gjennom samspillet CVT/firehjulsdrift.
Denne gir i praksis en bedre tilpasning av drivverkets oppførsel etter kjøreforholdene - som begrensing av fremdrift i tilfelle bratt nedoverbakke, lavere utveksling ved behov for klatring, bremse- og svingkontroll under vanskelige forhold.
På vinterføret vi hadde med å gjøre, fungerte dette utmerket og ga ytterligere betryggende kjøreegenskaper.
Imidlertid en advarsel:
Systemet kan gi en følelse av trygghet som gjør at man blir overmodig og glemmer at de fysiske lover ikke kan oppheves.
Må derfor brukes med vanlig sunt vett!
Overveiende velutstyrt
Nye Subaru Forester kommer i fire utførelser med dertil hørende utstyrsnivåer: Comfort, Classic, Premium og Sport.
(Se priser i listen nedenfor).
Allerede på grunnivået, Comfort, finner man det vesentligste - og litt mer.
17-toms alufelger, bakkestartassistent, tåkelys foran med integrerte kjørelys, takrelinger (i sort), lydanlegg og AUX/USB/Bluetooth er på plass.
Automatisk klimaanlegg, skinntrukket multifunksjonsratt hører også med.
Classic gir blant annet i tillegg oppgradert lydanlegg, ryggekamera, 2-soners klimaanlegg, el-justering av førersetet, xenonlys og X-Mode kjøreprogram på bensinversjonen med Lineartronic.
Også adaptiv drivlinje ("SI-Drive") med mulighet for sportsligere oppsett.
Premium inkluderer navigasjon (med ryggekameraet integrert), elektrisk betjent bakluke, nøkkelfri adgang og start, skinnseter, stort, elbetjent soltak og mørke vinduer bak.
Sport-versjonen har en egen front med et tøffere uttrykk.
Den gir faktisk bilen en personlighet vi skulle ønske de andre versjonene fikk også.
Dette er oppnådd via et relativt enkelt designgrep med et vertikalt fallende ekstra luftinntak på hver side av grillen, annerledes designede tåkelys og røffere støtfanger formet som et speilbilde av grillen.
Sport-utførelsen er tilgjengelig med turbo-bensinmotoren på 240 hester og dieselmotoren og inkluderer ellers 18-tomsalufelger og Harman Kardon-lydanlegg.
Mye bra - noe mindre bra
Konklusjonen vår er at fjerde generasjon Subaru Forester så langt er den overlegent beste.
For øvrig henviser vi til det vi oppsumerte innledningsvis:
Subaru fortsetter å gjøre bra det de gjør best, og på de områdene de lå etter konkurrentene har de langt på vei tatt dem igjen - på noen områder gått forbi.
Imidlertid må vi kritisere mangelen på avanserte aktive sikkerhetssystemer, som blir stadig mer utbredt også i de "folkelige" bilklassene.
Vi tenker på tretthetsvarslere, vinglevarslere, aktive fartsholdere og antikollisjonssystemer.
Har overgått seg selv
Totalt sett:
Når vi ser at bilen har det meste av utstyret man kan forvente uten at prisnivået gir grunn til å rynke på brynene, vil vi anbefale at alle som er ute etter en brukervennlig folke-SUV av den "ekte og ærlige" typen, tar med Forester på sin prøveliste.
Du kan bli overrasket.
| 1
|
201819
|
Panasonic TX-P50VT30
En av de beste TV-ene du får kjøpt akkurat nå.
VT30 er Panasonics nye toppmodell, og er etterfølgeren til den populære VT20, en modell som av mange ble ansett som den beste 3D-TVen i 2010.
Dette er med andre ord en svært viktig modell for Panasonic.
Allerede da vi så TV-en for første gang i London i februar, var det klart at Panasonic-fansen hadde mye å glede seg til:
Designet har blitt MYE bedre.
VT30 er både slankere og mer elegant enn VT20, og dette gjenspeiles i materialvalget med mindre plast enn tidligere.
Ok, det er ingen designperle ala Samsung D8005, men til Panasonic å være er dette et syvmilssteg i riktig retning.TV-en har også fått en ny og lekker fjernkontroll, og nå er endelig bakgrunnsbelysning på plass.
Det nye Neo-plasma-panelet skal ha et bedre sortnivå, og jobbe raskere enn på VT20.
Legg merke til at frontglasset reflekterer litt mer enn på lillebror GT30, men heldigvis ikke så mye som på de rimeligste TV-ene du ser i butikken.Som vi tidligere har fortalt er også den nye VT30-serien klargjort for proffkalibrering på tre minutter.
For dedikerte hjemmekinofans er dette definitivt verdt å ta med seg, men vi har ikke vektlagt dette i denne runden.
Utstyr og finesser
Innholdsfortegnelse:
Utstyr og finesserNettfunksjoner og formatstøtteBildekvalitetDen beste 3D-TVen hittilKonklusjon
TV-en har naturligvis også innebygd digital TV-tuner for RiksTV, og gir deg mulighet til USB-opptak ved å koble til minnepenn eller ekstern harddisk.
TV-en er også klargjort for videosamtaler via Skype, men da må du kjøpe webkamera med mikrofon som ekstrautstyr.
Vi har testet Sonys nye toppmodell KDL-55HX923 og ga den terningkast 5.
Nettfunksjoner og formatstøtte
For en ting er å proppe TV-en med finesser og funksjoner, noe helt annet er det å få dem til å fungere slik at de også vil bli brukt i praksis.
DinSide har derfor prioritert dette i våre siste TV-tester, noe som blant annet har gått ut over både Sony EX720 og HX923, og var derfor spent på hvordan VT30 ville klare seg her.
Viera Connect Smart TV:
Nettfunksjoner Panasonics menyer og nettfunksjoner har et bra design, med store intuitive logoer som gjør det enkelt å manøvrere.
Vi gir også pluss i margen for at menyene reagerer raskt, og praktiske hurtigtaster på fjernkontrollen øker brukeropplevelsen.
Dette er så enkelt at hele familien kan bruke det, og det bør spesielt Sony merke seg.
Som hos Sony savner vi imidlertid en video-on-demand mulighet.
Her må du altså nøye deg med filmtrailere, mens både LG, Samsung og Philips lar deg leie spillefilmer direkte.
Utvalget er altså litt skuffende.Formatstøtte via USB-inngangen.
Det er lite som er så irriterende som å skulle vise fram et videoklipp via USB-inngangen, for så å få beskjed om at det ikke støttes.
Det positive her er at Panasonic blant annet støtter den populære filmkonteineren MKV (720P og 1080p), samt Divx i 1080p.
Den er altså bedre enn Sony på dette punktet, men like god som Samsung og LG er den ikke.
Spesielt synes vi det er rart at den ikke støtter M2TS AVCHD-filer lagret i 1080p.
Det gjør nemlig at du risikerer å ikke få spilt av filer tatt med ditt AVCHD-videokamera.
Det samme mønsteret ser vi på musikk-filer.
Panasonic spiller fint av MP3, WMA og M4A, men klarer ikke WAV, OGG, HE-AAC(AACplus), eller det høyoppløste FLAC-formatet.
M4A-støtten er imidlertid viktig, her får du altså spilt av musikk du har kjøpt fra iTunes.
Heldigvis er bildestøtten god.
I motsetning til hos Sony ble her alle våre bildefiler vist riktig.
Bildekvalitet
Panasonic er kjent for å gi et godt bilde rett ut av esken, og det ser vi heldigvis her også.
Til Blu-ray og film synes vi spesielt THX-innstillingen fungerte utmerket i vårt testrom, og vi gjorde kun minimale endringer her.
Det er gode nyheter for deg som vil ha det enklest mulig.
VT30 gir deg i tillegg flere avanserte bildeinnstillingsmuligheter enn lillebror GT30, så tilhører du gruppen som liker å finjustere har du altså svært mange valgmuligheter i tillegg til den nevnte proffkalibreringsmuligheten.
Bildekvaliteten på vanlige TV-sendinger og DVD-filmer (=SD-format) er rett og slett imponerende god.
Vi har sagt det før, og vi sier det igjen; spesielt hudtoner ser imponerende naturlige ut på en plasma.
TV-en gjør også en svært god jobb med skalering av bildet, og side om side ved Samsung D8005 og Sony HX923 er det fortsatt merkbart bedre innsynsvinkel på plasma-modellen.
I praksis betyr det at kontrast og farger fortsatt blir bra om du blir plassert helt ute på siden i TV-stuen.
Det skal likevel presiseres at hvis du sitter litt for nærme VT30, så vil du legge merke til en lett flimring i bildet som ikke er til stede på LED-modellene.
Dette er forsåvidt helt normalt, og mer et resultat av hvordan plasmateknologien fungerer, og når vi setter oss ned i sofaen er da heller ikke dette noe vi legger merke til.
Selv om jeg personlig foretrekker skarpheten i bildet som skvises ut av LED-modellene på HD-TV og Blu-ray, så imponerer VT30 også her.
Sortnivået oppleves som meget bra, selv om jeg ikke synes det matcher de beste LED-TVene med lokal dimming.
Spesielt HX923 og Philips 9705 oppleves altså fortsatt som mørkere.
Poenget er at VT30 oppleves som mørk nok, og vi synes også at den skviser ut litt flere detaljer i de mørke partiene.
Vi nevnte tidligere at VT30 har fått enda raskere panel enn VT20, og det er bra med tanke på fosfor-slør ved raske bevegelser på skjermen.
Jeg opplever ikke det som noe problem her.
Personlig liker jeg også Panasonics IFC-system (Intelligent Frame Creation), som legger inn nye bilder i bildestrømmen for hindre hakking i bildet ved store panoreringer.
Dette er imidlertid en vanesak, og er du uenig; ja da skrur du bare finessen av.
At TV-en har rask responstid er også bra når det gjelder konsollspill, og det lille jeg fikk spilt på vår Xbox360 ga absolutt mersmak.
Er du en dedikert gamer vil jeg likevel anbefale at du går for en LED-TV, grunnet faren for midlertidig innbrenning.
Nå skal det sies at Panasonic har flere programmer for å motvirke dette, men hvis du spiller mer enn du ser på TV, bør du likevel ha i bakhodet at Panasonic ikke erstatter innbrenningsskader.
Den beste 3D-TVen hittil
Allerede i fjor ble Panasonic regnet for å være best på 3D, hovedsaklig fordi deres modeller hadde minst crosstalk, eller doble bilder rundt objekter.
Dette fortsetter selvsagt på både årets GT30 og VT30:
Crosstalk oppleves ikke som noe problem i det hele tatt, og vi synes rett og slett at VT30 har bedre dybde i 3D-bildet enn konkurrentene.
Heldigvis gir Panasonic deg også nye 3D-briller i år.
Som nevnt følger det med to stykker i esken, og i motsetning til de håpløse brillene som fulgte med VT20 er de nå lukket på siden.
Vi liker også at de kan lades opp via TV-ens USB-innganger.
Vær likevel klar over at Panasonics plasma TV-er ikke er så lyssterke som LED-modellene.
Her lønner det seg altså å dempe belysningen i rommet noe.
Gjør du det kan du imidlertid glede deg over det beste 3D-bildet vi har sett på en TV hittil.
Konklusjon
Ser vi bort fra designet er ikke VT30 noen revolusjon fra fjorårsmodellen VT20, men det var da heller ikke nødvendig.
VT20 var jo en av de beste TV-ene vi testet i 2010.
VT30 gjør altså jobben:
Den ser bra ut, og har en bildekvalitet som imponerer enten du ser på TV, Blu-ray eller 3D.
Også prismessig ligger VT30 godt an.
Vår 50-tommer fås nå til under 17.000 kroner, noe som er helt ok til å være en toppmodell.
Som vanlig regner vi også med at prisene vil synke etterhvert som ukene går, så her er det bare å følge med på prisutviklingen.
Synes du det blir for dyrt bør du også vurdere lillebror GT30 som nå fås til rundt 13.500.
På den modellen må du imidlertid kjøpe 3D-briller utenom, og da er ikke prisforskjellen så stor likevel.
På ønskelisten til neste softwareoppdatering står imidlertid bedre formatstøtte og mulighet for filmleie via nettfunksjonene.
Det burde være på plass nå i 2011.
Panasonic Viera TX-P50VT30Y
| 1
|
201820
|
Ytelse og konklusjon
Vi ser hvor godt Zeptoen gjør det i praksis - og hva som går galt.
Som nevnt er såpass små bærbare for spill nokså sjelden kost - det er normalt sett 15,4-tommere og større maskiner som hører til den kategorien.
LES OGSÅ:
Vårt testeksemplar har en Core 2 Duo T9300 - denne kjører på 2,5 GHz og er en av de kraftigste prosessorene vi har hatt i en bærbar for testing.
Grafikkløsningen er det nVidia som står for med et GeForce 8600M GT.
Det har 512 MB dedikert minne.
Jovisst har vi sett på kraftige småtasser før, men de fleste av disse har hatt en langt svakere grafikkløsning.
Det er derfor ikke lett å finne bærbare å sammenligne med direkte, men for å få et visst grunnlag her har vi tatt en kikk på både en litt mindre og en litt større maskin, representert ved henholdsvis Dell XPS M1330 og Multicom Compal IFL90+.
Felles for disse to bærbar er at de i likhet med Zeptoen til en viss grad kan konfigureres etter ønske, men de er også forskjellige med tanke på grafikkløsning.
13,3-tommeren XPS M1330 har et GeForce 8400M GS, mens Multicom-maskinen har den samme løsningen som vi finner i Zeptoen - 8600M GT.
Men IFL90+ er altså en 15,4-tommer.
Ytelse i PCMark05:
PCMark05 bekrefter at denne bærbare har mye under panseret, men her er det altså i stor grad et spørsmål om hvordan du konfigurerer PCene.
Både XPSen og IFL90+ ble testet med mindre minne, tregere prosessor og 5400 RPM harddisk mot Zeptoens 7200 RPM.
Ytelse i 3DMark05 og -06:
Det kan virke litt merkelig at Zeptoen gjør det dårligere enn IFL90+ i 3DMark05, men det har sin forklaring, som vi straks kommer til.
IFL90+ ble forresten dessverre aldri testet med 3DMark06.
Batterilevetid
Vårt eksemplar av Znote 6224W kommer med et 6-cellers standardbatteri, men du kan få større batterier dersom du godtar høyere vekt og mer masse.
Batteriet holdt i nesten to timer i vår test, noe som ikke akkurat er imponerende - men heller ikke spesielt overraskende.
Merk at resultatet for IFL90+ er med et 9-cellers batteri.
Houston, vi har et problem
Det er en grunn til at vi sjelden ser kraftige prosessorer og grafikkløsninger i såpass små bærbare - som kjent utvikler slikt en god del varme, og varmen må ledes vekk.
I stasjonære og større bærbare er det plass til gode løsninger for dette, mens det i mindre maskiner ganske enkelt fort blir for trangt.
Og kjølingen er punktet der Znote 6224W virkelig faller gjennom.
Den blir nemlig svært varm, som for det første gjør at vifta går konstant - noe som høres.
Det andre er at kjøleløsningen ganske enkelt er for dårlig.
Under hard belastning ligger prosessortemperaturen på om lag 80 grader, og grafikkløsningen går opp mot 120 grader.
Slike temperaturer er slett ikke godt for komponentene i det lange løp, og fører dessuten til at ytelsen automatisk reduseres i et forsøk på å holde temperaturen nede.
Så i praksis vil altså spilling føre til redusert ytelse - om du da får spilt noe særlig i det hele tatt.
Vi opplevde nemlig også under testingen at maskinen ganske enkelt slo seg av på grunn av varmen.
Vurdering og konklusjon
Zepto har lenge tilbudt anstedige bærbare til gode priser, og vi likte for så vidt Znote 6224Ws forgjenger.
Men når det gjelder nettopp 6224W er vi på ingen måte fornøyd på tross av god ytelse.
Fordelen ved å velge en 14,1-tommer skal være mindre størrelse og lavere vekt, men kort batterilevetid tvinger deg mer eller mindre til å alltid ha med deg laderen eller velge et større batteri.
Uansett får dette vekt og/eller størrelse opp på nivå med en 15,4-tommer.
Og går du du opp til denne klassen får du bedre utstyrte maskiner til lavere pris enn en tilsvarende Znote 6224W.
Men selve spikeren i kista er det alvorlige problemet at den ikke tåler varmen den selv genererer under hard, langvarig belastning av prosessor og grafikkort.
Dette er selvfølgelig noe en bærbar PC profilert som "spillmaskin" burde takle, og betyr strykkarakter i kvalitet.
På bakgrunn av dette kan vi ikke se noen grunn til å anbefale kjøp av Znote 6224W.
| 0
|
201821
|
Sony Vegas Movie Studio Platinum
Videoredigering er som regel en blandet opplevelse.
De billige programmene er vanligvis for enkle, men Sony har noe mer å by på.
Sony er kjent for mye, men PC-programvare er ikke det første som slår en.
I andre land har jo Sony i tillegg solgt et bredt utvalg av stilige bærbare PCer i mange år, men her på berget er det bare apparatene for underholdning det satses på.
Likevel, Sony har utmerket programvare for redigering av lyd og bilde, også i den rimelige prisklassen.
Tidligere har vi skrevet om lydredigeringsprogrammet Sound Forge og Acid, her er det en rimelig versjon av Vegas vi tar for oss.
LES OGSÅ:
Alle disse programmene kommer opprinnelig fra det amerikanske firmaet Sonic Foundry, som ble startet tidlig på 90-tallet.
Dette ble kjøpt opp av Sony i 2003 og utviklingen fortsetter i samme takt som før, med lansering av solide oppgraderinger med jevne mellomrom.
Vegas 8 er den nyeste versjonen, og finnes i en proff utgave som kan "alt".
For de fleste av oss er dette å tøye strikken langt utover livvidden, og det finnes slankere versjoner.
Vegas Movie Studio og Vegas Movie Studio Platinum er beregnet på magre budsjetter, men byr på muligheter vi ikke ser hos konkurrentene i samme prisklasse.
Ikke barnehage
Alle programmene fra Sony har mye til felles i designet.
De har alltid vært tro mot standarder i Windows-grensesnttet, slik at det du leter etter som regel finnes der du ser etter først.
Mange rimelige programmer for videoredigering er så "brukervennlig" lagt opp at det gir assosiasjoner til pekbok med "gakk-gakk" og "vov-vov".
Ofte blir dette en blindgate så snart man har gjort de enkle tingene og leter etter flere muligheter.
I Vegas åpner det seg alltid muligheter når du høyreklikker eller sjekker langs vinduene.
Der finner du som regel det du leter etter, uansett hva du holder på med, i form av symboler eller knapper/faner.
Av seg selv
Arbeidsflyten i Vegas er ellers slik du forventer.
Man henter inn video fra kamera eller harddisk/DVD - i kamera eller på PCen.
Råmaterialet legges i feltet Project Media, derfra er det bare å dra det inn på egnet spor.
Du kan jobbe med flere spor eller legge alt på ett spor, maks antall videospor på denne rimelige versjonen er 4 (Selve Vegas har ubegrenset).
En snedig finesser er at du får automatisk kryssfading av alle sporene - video og lyd - når du skyver dem oppå hverandre.
Høyreklikker du på fade-kurvene får du opp en meny som gir deg mange varianter og alternativer, som her:
Vegas støtter mange forskjellige formater i samme prosjekt, slik at du kan kombinere video fra mange forskjellige kilder uten videre.
Det er ekstremt praktisk hvis du skal sette sammen video fra mange forskjellige perioder over et lengre tidsrom.
Det er ikke bare gamle formater som støttes, siden Vegas kommer fra Sony er det naturlig å forvente at det støtter AVCHD som brukes i de nyeste videokameraene fra Sony.
Det gjøres på den måten vi forventet, video leses rett fra hardisken og legges inn i Project Media.
Derfra er det bare å dra det inn i på et videospor.
Det er altså ingen konvertering eller overføring, det er snakk om ren filoverføring og umiddelbar avspilling.
Lynraskt, akkurat som alle andre formater.
AVCHD på SD-kort fra et Panasonic-kamera ville Vegas derimot ikke ha noe av, selv om de fungerte utmerket side ved side med filer fra Sony-kamera i andre programmer som håndterer AVCHD.
OPPDATERT:
Versjon 8.0c av Vegas Movie Studio Platinum støtter Panasonic AVCHD-filer.
Kraftige verktøy
Som regel er det enkleste det beste, men hvis du føler trang til å uttrykke deg visuelt finner du kraftige verktøy til det meste.
Alt av overganger er på plass, de fleste tenkelige effekter, justering av farger, kontrast og lys, forvrengning av bildet, bilde-i-bilde, opp ned og sidelengs, teksting - det er fritt fram.
Alt skjer selvsagt med det samme i preview-vinduet, det er ikke nødvendig å vente på at noe skal rendres.
Har du to skjermer på PCen kan du bruke skjerm #2 til forhåndsvisning i fullskjermsmodus.
Du får ikke et bilde i full skjermoppløsning (vår skjerm #2 er en 20" på 1680x1050), men det fungerer likevel svært bra.
Du kan også slå dette av og på med en knapp ved det lille preview-vinduet.
Pussig nok fungerte ikke forhåndsvisning med absolutt aller formater når vi testet med forskjellig materiale i samme prosjekt.
Utformater
Her er det mage muligheter i den nedre enden av format-hierarkiet.
Du kan lagre video til fil for mail-vedlegg, iPod eller PSP helt opp til Windows Media i full HD med surround.
Du kan også brenne til CD eller DVD via DVD Arhitect Studio 4.5, som er et tilsvarende kraftig brenneprogram med et vell av finesser.
Men du kan ikke lagre i AVCHD eller brenne Blu-ray, da må du over på den store Vegas Pro versjonen.
HD DVD er selvsagt ikke aktuelt fra Sony.
Konklusjon
Vegas har mer til felles med de dyrere programmene når det gjelder muligheter, men prisen konkurrerer med standardnivået i klassen for enkle programmer.
For nybegynneren virker det kanskje noe teknisk ved første øyekast, men med en gang man prøver å gjøre ting, så glir det langt lettere enn man fryktet.
Du kan laste ned gratis prøveversjoner både av Vegas og DVD Architect, eller andre Sony-programmer, fra Sonys nettsted.
De fungerer som fullversjonen i 30 dager, og du kan lagre og lese inn igjen alt du gjør, ingen avkortninger her.
Liker du det kan du handle nedlastbar versjon på nett til 119.95 USD hos Sony eller i eske med plate hos utvalgte forhandlere (kontakt Sony Norge) til ca 875 kroner.
| 1
|
201824
|
TEST:Lexus GS 300h
Hvordan gjøre luksusbilen rimeligere?
Lexus har oppskriften og vi har testet den.
Denne bilen er i en klasse for seg.
Lexus tilbyr nemlig ikke mindre enn to hybrid-alternativer i den øvre mellomklassen, og vi har denne gang kjørt det rimeligste: GS 300h.
Det er en stor bil i samme liga som Mercedes E-klasse, BMW 5-serie og Audi A6, bare en anelse mer kompakt og mindre romslig.
Et merke i skuddet
Lexus er på fremmarsj om dagen (ja, det er ikke første gang vi skriver det - det baller på seg).
For ikke lenge siden kjørte vi en fornyet CT 200h, før det storebror IS 300h - og før det igjen den enda større GS 450h.
Hvis vi skal sammenligne med klassemotstandere for hver av dem blir det for eksempel hos Audi, henholdsvis A3, A4 og A6.
Eller hos Mercedes-Benz: A-klasse, C-klasse og E-klasse.
Snart kommer det også en helt ny og rimeligere Lexus-SUV - som du kan se nærmere på her
Avgiftsfordel
Avgiftssystemet i Norge favoriserer til en viss grad utslippsvennlige hybridbiler for å stimulere til at flere kan velge ny teknologi.
For nye GS 300h utgjør besparelsen på avgiftssiden minst 90.000 kroner.
Underbyr Mercedes og BMW
Nye GS 300h får dermed en svært attraktiv startpris på 525.400 kroner før leveringsomkostninger.
(Eksempel levert Oslo: 537.000 kroner).
Og som øvrige Lexus-modeller er bilen godt utstyrt allerede fra grunnversjon.
Den viser seg som en svært attraktiv modell i den såkalte "øvre premium-middelklassen", spesielt her i Norge.
Her finner man som nevnt også biler som Jaguar XF, BMW 5-serie, Mercedes E-klasse og Audi A6.
Lexus anser bilen for å være spesielt viktig i firmabilmarkedet, der det i stadig større grad velges biler med lave utslipp.
BMW har også en hybrid i denne klassen - her kan du lese vår test av BMW 5 Active Hybrid
To hybridversjoner
Her hjemme består GS-serien nå av modellene GS 300h og GS 450h (i noen markeder selges også sekssylindrede GS 250), og Lexus kan dermed skryte av å tilbyr to fullverdige hybridalternativer for samme modell.
GS 300h er selvsagt innstegsmodellen, og skal representere lavest mulig utslipp og samtidig en høy grad av komfort.
Den sterkere GS 450h velges ifølge Lexus av dem som ønsker høyest mulig ytelse i kombinasjon med hybridteknologiens mange fordeler.
Test av den finner du her, samt flere detaljer om grunnkonsept og design som vi ikke gjentar nå.
Testbilen, GS 300h F-Sport:
Som lillebror
GS 300h er, som de andre GS-versjonene bakhjulsdrevet, og er utstyrt med et fullhybrid-system.
Den er utstyrt med den samme 2,5 liters rekkefireren vi finner i IS 300h, og også her yter den 177 hestekrefter.
Likeledes er det maksimale dreiemomentet på 215 newtonmeter.
Bensinmotoren kombineres med en elektrisk motor som kan produsere opptil 143 hestekrefter, og den samlede effekten - det man kaller hybridsystemets ytelse - oppgis til 223 hestekrefter.
Disse leveres til bakhjulene via den såkalte E-CVT-girkasse (som du finner beskrevet lenger ned).
Akseptable ytelser
Motoren har tilstrekkelige ytelser selv i denne bilen, men man må ikke forvente det store trøkket.
Den kan også kjøres relativt aktivt takket være de innprogrammerte girtrinnene.
0-100 kilometer i timen tar 9,2 sekunder, mot 8,3 sekunder i lillebror IS.
Som innstegsversjon og til den prisen må dette sies å være raskt nok.
Toppfarten er skarve 190 kilometer i timen (200 for IS), og dette er et godt stykke bak konkurrentene.
Det vil likevel bare være et tema for den som bruker bilen på tyske motorveier.
Avslappende
Det er her Lexus uansett spiller sitt annerledes-kort, som i de andre nye hybridene:
Ytelsene er tilstrekkelige, men drivlinjens mykhet og den generelle komforten - særlig nå som girkassen passer bedre til motorene - oppmuntrer til avslappet og avstressende kjørestil.
Frem kommer man fort nok, og det skjer på en behagelig måte.
Er du ute etter sportsbil og horn i pannen, er dette ikke bilen for deg, selv ikke i F-Sport-utførelse som den vi kjørte.
Girkassen klart bedre
Som alle andre hybrider fra Toyota og Lexus har GS 300h trinnløs girkasse, men som vi har opplevd med den nye generasjonen Lexus flere ganger nå, har det skjedd en positiv utvikling av oppførselen til kassen.
Tidligere jaget turtallet rett opp til effekttoppen under akselerasjon, men den nye generasjonen e-CVT har en mer gradvis økning som følger bilens akselerasjon.
Endringen har med den elektroniske styringen av girkassen å gjøre.
Den øvrige teknologien er den samme og er basert på et såkalt planetgir.
Lexus har i tillegg gitt føreren mulighet for å gire selv med hendler bak rattet.
Dette er naturligvis bare forhåndsprogrammerte, ”falske” trinn, ettersom kassen er trinnløs, men de gir en noe mer dynamisk opplevelse de gangene man ønsker det.
Interiøret:
Komfort med lett sporty tilsnitt
Kjøreegenskapene er i fremgang i forhold til forrige GS-modell fra Lexus.
Det betyr at de er mer dynamiske og presise, men bilen ligger nærmere Mercedes enn BMW når det gjelder oppførsel på veien.
I tråd med merket Lexus' grunnfilosofi:
Denne bilen er komfortabel fremfor alt.
Mye premium for pengene
Lexus GS 300h fremstår som en prisvinner i denne klassen, spesielt om utstyrsnivået tas med i betraktningen.
Man sparer nemlig hele 90.000 kroner i avgifter sammenlignet med tilsvarende bil med vanlig motor.
Dermed kan Lexus, som nevnt innledningsvis, tilby GS 300h fra 525.000 kroner - regn 537.000 levert Oslo, og det er hva vi kan kalle rimelig luksus, tatt i betraktning det gode utstyrsnivået.
Det er for Comfort-utgaven, som slett ikke er noen bil ribbet for utstyr.
Det neste utstyrsnivåene er Executive (558.000 kroner) der man kan legge til skinninteriør med kjøling for 25.000.
Den innbefatter oppgradering fra 17 til 18-tommere og en sikkerhetspakke som inkluderer radarbasert pre-crash-system, vinglevarsler, blindsonevarsel og adaptiv fartsholder.
F Sport-utgaven koster 611.500 kroner og selv den toppspesifiserte Luxury-versjonen med blant annet 19-tommers aluminiumsfelger, skinninteriør med kjøling, Mark Levinson-lydanlegg på 835 watt med 15 høyttalere og samtlige antikollisjonssystemer, har en prislapp begrenset til 690.000 kroner.
Vi konkluderer:
Som sagt innledningsvis:
Dette kan kalles en klasse for seg.
I dag fremstår Lexus som teknologileder i det smale premium-hybrid-segmentet.
Og de er de eneste med to alternativer.
I tillegg tilbyr de også med GS 300h en meget god pakke som inkluderer en kraftfull, men nøysom drivlinje, god kjøredynamikk, meget god komfort, luksus og mye utstyr - det hele til en riktig så konkurransedyktig pris.
Og det i enda større grad enn den langt dyrere 450h
| 1
|
201825
|
TEST:Philips Elevation 60PFL8708S
Flott design, spennende nye finesser og et gnistrende bilde.
Dette kan fort bli TV-en som får kjæresten din å akseptere en 60-tommer i stua.
Det har vært mye snakk om TV-er med 4K-oppløsning i år, og vi skal ikke legge skjul på at også vi synes det er spennende.
Per dags dato kommer vi imidlertid ikke utenom to store minus med 4K.
En ting er at prisene på førstegenerasjons modellene er skyhøye (fra 40.000 kroner) og kanskje viktigst: det er fortsatt minimalt med 4K-innhold å få tak i.
Med mindre du er av typen som må ha den aller siste teknologien først, kan det derfor være lurt å vente litt til, og det er altså her Philips Elevation kommer inn.
Den representerer noe av det beste du kan kjøpe med vanlig HD-oppløsning akkurat nå.
Elevation kommer kun i 60-tommers størrelse, og er på vei ut til butikkene nå til en pris av 23.000 kroner.
Selv om prisen helt sikkert vil gå noe ned når tilgjengeligheten øker, kommer vi ikke utenom at det er en ganske stiv pris i dagens marked.
Evolution er altså en TV som konkurrerer med de andre selskapenes toppmodeller, og da øker naturlig nok kravene vi stiller.
Førsteinntrykk
Philips er kjent for god bildekvalitet, men har hengt litt bak konkurrentene når det gjelder design og SmartTV-løsninger.
Dette har endret seg i år, noe de først viste med designmodellen 8908S, og nå med Elevation.
For med en dybde på 1,35 centimeter er ikke bare Elevation den tynneste TV-modellen Philips har laget noen gang, den har også en minimal ramme og en svært elegant TV-fot.
Når TV-en også er helt hvit på baksiden er det klart at hovedmålet med denne modellen er å stjele kunder fra hovedkonkurrentene Samsung og LG.
Det er ingen tvil om at designen faller i smak, for sjelden har vi fått flere positive kommentarer fra våre kolleger enn når Evolution sto på testbenken.
Bilder av TV-en og SmartTV-funksjonene får du her:
Helt ny Ambilight-versjon
Det er ingen hemmelighet at vi i DinSide liker Ambilight-funksjonen til Philips, som i korte trekk lyser opp veggen bak TV-en i takt med fargeinnholdet som vises på skjermen.
På Evolution er imidlertid funksjonen utvidet til å være fire-sidig.
Det vil si at Ambilight-lyset kastes ut rundt hele TV-en, i motsetning til to (på sidene) og tre (på sidene og over TV-en) som har vært mest utbredt hittil.
Det interessante er at Philips klarer dette uten å fylle hele TV-rammens bakside med LED-dioder.
I praksis er diodene festet på en flat liten boks på TV-ens bakside, for så bli projisert ut i fire retninger.
På forhånd var dette noe vi var litt skeptiske til, men her tok vi feil:
Ambilighten fungerte etter vår oppfatning svært godt, også når den lyser på undersiden av TV-en.
Ett forbehold er likevel verdt å nevne, for er du blant dem som har en stor senterhøyttaler rett foran TV-en, vil det sperre litt for Ambilight-lyset som kommer undersiden.
Dette gjelder kun hvis du bruker bordstativet, for henger du TV-en på veggen er ikke lyset noe problem.
Vi gir derfor Philips ekstra honnør for å legge ved et spesiallaget veggfeste til Evolution-modellen i esken.
Noen stor tryllekunst er det ikke, men veggfestet er altså utformet slik at Ambilight-effekten skal bli best mulig.
At det ligger i esken er en detalj som vitner om at du har kjøpt en prestisjemodell.
Bilder som viser Ambilightfunksjonen får du her:
Netflix, Dropbox og Spotify!
Ingen har vel gitt Philips mer tyn for dårlig smartTV-utvalg enn oss de siste årene, og det har vært med rette:
Utvalget av apper har vært elendig for oss nordmenn.
Det er heldigvis i ferd med å snu, og det første du oppdager er en Netflix-app som fungerer godt.
Som TV-apper flest bruker den riktignok litt tid på å starte opp, men når du først er inne er det lett å finne fram.
At neste episode i din favorittserie starter automatisk om du ikke avbryter, er et eksempel på banal, men god brukervennlighet som vi blant annet har savnet på vår Apple TV.
Og lurer du på kvaliteten er det bare å følge med.
Er nettlinjen din av god kvalitet blir nemlig bildekvaliteten så god som Netflix klarer å gjengi den.
Føler du ikke at du kommer helt i mål her, skyldes det antagelig at det trådløse nettverket ditt ikke er raskt nok.
Alternativet da er å plugge inn en nettverkskabel eller bytte ruter.
Men enda bedre er det å vite at nye apper og muligheter skal rulles ut fortløpende denne høsten.
Spotify.
Selv måtte vi fokusere på bildekvalitet i vår testperiode, men allerede om få dager skal en stor oppdatering rulles ut, og rosinen i pølsa her er Spotify-appen.
Vi har allerede sett funksjonen live på IFA-messen i Tyskland, og implementeringen ser helt fin ut når det gjelder søk og avspilling av nyheter og egne favoritter.
I praksis er det bare å logge inn som vanlig via Spotify-appen, og en TV-tilpasset Spotify-versjon dukker opp på skjermen.
Legg dog merke til at det ikke var mulig å opprette spilelister fra TV-appen, den er altså kun en avspiller.
Dropbox via TV-en:
I slutten av oktober skal i tillegg Cloud Explorer-funksjonen bil tilgjengelig via en softwareoppdatering.
Dette er ganske enkelt en skytjeneste som driftes av Dropbox.
I praksis vil det si at du skal kunne logge inn på din eksisterende konto (eller opprette en ny), for slik å enkelt kunne se dine bilder, videoklipp og dokumenter direkte på TV-en.
Svært godt utstyrt
At Elevation er proppet med funksjoner og finesser er selvsagt bare å forvente på en TV i denne prisklassen, så vi går ikke inn på alle detaljer her.
Det er likevel verdt å nevne at trådløst nett gir deg muilgheten til å speile innholdet fra din mobil eller nettbrett via Miracast, samt å kunne fjernstyre TV-en fra TV-appene som er klare til både iOS- og Android-enheter.
TV-opptak via de interne TV-tunerne er også mulig ved å koble til en harddisk i USB-inngangen.
Vi skal heller ikke glemme det vi sjelden legger vekt på når vi tester TV-er, nemlig lyden.
Jevnt over er nemlig den et trist kapittel på tynne og slanke TV-er, men siden Elevation har en ekstra subwoofer på baksiden låter det faktiskt overraskende bra.
Men så over til det viktigste:
Bildekvalitet
I løpet av vår testperiode hadde vi Evolution inne sammen med plasmamodellen ST60 og LED-modellen DT60 fra Panasonic, og vi benyttet selvsagt muligheten til å sammenligne.
Detaljer:
Philips er kjent for å gjøre bildet svært skarpt og detaljrikt, og det ser vi tydelig når det gjelder ansiktsdetaljer:
Nyhetsoppleserens porer er rett og slett mer tydelige enn på de to Panasonicene, og til tross for dette klarer Evolution nesten å gi like naturlige hudtoner som plasmamodellen ST60.
Det er bra gjort, ettersom dette er kjent for å være plasmapanelenes paradegren.
Det samme ser vi når det gjelder dybdedetaljer, hvor det er tydelig at Evolution stiller i en annen klasse enn LED-konkurrenten DT60, noe som øker filmfølelsen.
Evolution er heldigvis enkel å stille inn, bilder av innstillingsmenyene får du her:
Lyssterk, også i 3D:
Litt grovt sagt kan vi si at LED TV-er gjør seg bedre enn plasma-Tver i lett opplyste rom, og etter vår oppfatning slår Evolution her DT60 soleklart.
Den har ganske enkelt langt bedre lysstyrke, noe som kombinert med mer sprut i fargene gir en bedre dynamikk.
Sortnivået.
Selv om vi fortsatt sverger til bakgrunnsbelyst LED for enda mørkere sortnivå, er det tydelig at Philips har gjort svært mye riktig med kant-LED-teknologien som er brukt på Evolution.
Når vi skrur av lyset briljerer den nemlig enkelt mot DT60, som tydelig ser blassere ut, og heller ikke klarer å gjengi detaljer i mørke partier på samme måte.
Mye bra her, altså.
Vi kommer likevel ikke unna at heller ikke Philips klarer å trylle bort svakhetene ved kant-LED-teknologien.
Når det gjelder sortnivå i et mørklagt rom er det nemlig plasmamodellen ST60 som gruser de andre, og det til tross for at den ikke er så detaljrik som Philipsen.
Jevne bevegelser:
Personlig liker jeg jevne og flytende bevegelser når jeg ser på film, og her gjør begge LED TV-ene en bedre jobb enn plasma-modellen.
Det fine med Philipsen er imidlertid at du til en viss grad kan få begge deler.
Hvis du vil ha jevne panoreringer er det bare å aktivere Perfect Pixel HD-bildemotoren og 900 Hz Perfect Motion Rate-funksjonene i bildemenyen, og tilhører du de som synes dette blir for mye er det jo bare å redusere intensiteten eller å deaktivere dem helt.
Poenget er at du kan få den filmopplevelsen som passer deg best, og det er en valgfrihet vi setter pris på.
Konklusjon
Evolution-modellen er ikke bare flott å se på, den har også en bildekvalitet som er helt i front når det gjelder kant-LED-modellene med vanlig HD-oppløsning.
Når funksjonene og finessene også er på plass er den altså et svært spennende alternativ for deg som vil ha en god TV på 60-tommer.
Prisen på rundt 23.000 kroner kan likevel bli en utfordring:
Philips 60PFL8708S
De som vil ha det siste vil antagelig klinke til og gå for en 4K-modell uansett.
Og ser vi på konkurrentenes toppmodeller i 1080p-klassen er flere av dem rimeligere.
Det du bør huske på da er at det er modeller som har vært lenger i butikk, slik at prisene har rukket å synke, og ikke minst at de aller fleste av dem stopper på 55-tommer.
| 1
|
201826
|
Oppgradert Audi Q5 prøvekjørt
MÜNCHEN (DinSide Motor):
Her har vi stiftet bekjentskap med nok et forbedret Audi-produkt.
Sommeren 2008 lanserte Audi sin mellomstore SUV, Q5, og til Norge kom den på slutten av året.
Nå har den gjennomgått sin "midlivs-oppdatering".
I tillegg til en såkalt facelift, eller ansiktsløftning, har motorene fått en gjennomgående overhaling.
Det kan trengs, for siden Q5 ble lansert, har det kommet en helt ny BMW X3, og Mercedes har for sin del oppgradert sin mellomstore modell i SUV-markedet, GLK.
Delvis fornyet
Som det er blitt vanlig de siste årene innebærer fornyelsen en lett aktualisert design, samt en jobb som er gjort med å effektivisere drivlinjene (motor og transmisjon, i hovedsak).
Det betyr lavere forbruk og utslipp i forhold til bilens ytelser.
Forbruket skal være redusert med opptil 15 prosent i forhold til dagens modell.
Fra august
Fornyede Q5 kom til Norge i august og har lanseringer frem til mars 2013, avhengig av versjon (se detaljer nedenfor).
Prisene er bare i svak økning, og det kan nevnes at konstantfartsholder (cruise control) nå er standard på alle versjoner.
Interiørbilder:
Forsiktige kosmetiske endringer
Foran er det grillen som har fått det samme utseendet som Audi nå leverer på de andre nye bilene i linjen.
Singleframe-grillen har avrundede hjørner øverst og vertikale kromribber i kombinasjon med de horisontale ribbene i sort høyglans.
Panseret har fått dynamiserende linjer og luftinntakene nede på siden har ny design.
Også støtfangerne har fått en lettere modifisering med mer robust design, mens LED-lysstripen, som fungerer som dagskjørelys (med ekstrautstyret xenon-lykter), nå omkranser hovedlyktene og gjør Q5 lett gjenkjennelig når man ser den i speilet.
Hekken er lettere endret, med flatbunnede enderør som på A6 Allroad og ny design på LED-baklyktene.
Fint avstemt mellom dynamikk og komfort
I forhold til tidligere fant vi ikke kjøreopplevelsen i Audi Q5 nevneverdig annerledes, men vi aner en finpussing av kompromisset mellom kjøredynamikk og komfort.
I det minste fant vi bilen noe mer komfortabel enn tidligere; en viss stumphet vi kunne huske over korte ujevnheter, merket vi ikke noe til denne gangen.
Mer krefter, lavere forbruk
Det er under panseret de mest interessante endringene skjer.
Blant bensinmotorene fortsetter 180-hesteren å være innstegsmodellen.
Deretter endres resten, med 211-hesteren som nå økes til 225 hk.
I tillegg erstattes 3,2-literen på 270 hk med en 3-liter på 272 hk, også den en V6-er.
Eksteriørbilder:
Samme tendens gjør seg gjeldene på dieselsiden:
Innstegsmodellen 2.0 TDI på 143 hestekrefter fortsetter, mens resten blir endret.
170-hesteren blir til 177 hk, og 3.0 V6 TDI på 240 hk økes nå til 245 hk.
Det handler med andre ord ikke om noen nedskalering i stor grad, men om en oppjustering av effekten.
Testkjørt diesel og bensin
For vår del kjørte vi de motorene vi finner mest representative av hver drivstofftype:
2.0 TDI med 177 hestekrefter og S tronic dobbeltkløtsjkasse, og den oppgraderte "GTI"-motoren 2.0 TFSI med 225 hestekrefter og tiptronic 8-trinnsautomat.
Begge drivlinjene representerer et klart fremskritt i forhold til forgjengeren, og vi ville kunne trives riktig så bra med den ene og den andre.
Når det gjelder innstegsversjonen med forhjulsdrift og dieselmotoren på 143 hestekrefter, viser den seg i praksis lite interessant - den utgjør en svært liten andel av salget.
Oversikt over motorene:
Bilen blir trådløs sone
Innvendig kan det velges mellom 35 forskjellige farge- og material kombinasjoner.
(De fleste nordmenn er imidlertid så konservative at de stort sett ender opp med en variant av sort, unntatt om de virkelig slår seg løs og velger grått).
Det som derimot er det mest spennende innvendig er at du nå kan få Audi Connect i Q5 også.
Det betyr egen WLAN-sone i bilen, med inntil fire oppkoblede enheter samtidig.
I tillegg får du navigasjon med Google Earth, som kan vise deg omgivelsene i form av et satelittbilde, et bilde av virkeligheten i stedet for et grafisk kart.
Som bonus gir en Audi-app for smarttelefoner deg tilgang til hele 5.000 radiostasjoner.
Vi liker fortsatt Audi Q5, og nå enda bedre enn før.
Dette gjelder også mange andre nordmenn:
Det er allerede blitt solgt godt over 4.000 nye Q5 her til lands, så å si alle med quattro firehjulsdrift og i hovedsak fordelt på de to 2.0 TDI-versjonene.
Av den fornyede modellen satser importøren på å selge opptil 1.200 eksemplarer per år.
Importøren åpnet for bestilling av den fornyede modellen 3. juli, og som nevnt er bilen på vei ut i markedet fra august.
Lanseringsplan:
| 1
|
201827
|
Netgear WNDR3700
Det er mulig, men det er et men...
Vi har testet trådløst nett helt siden det dukket opp, og mange signaler har blitt sendt ut i eteren siden 1999.
Til tider har vi oppnådd imponerende hastigheter, men etter som utbredelsen har blitt stadig større har kampen om båndbredde ført til at ytelsen har gått vesentlig ned.
Årsaken til dette er at de mest populære løsningene bruker det samme frekvensområdet, fordelt rundt 2,4 GHz.
Både 802.11b, 802.11g og 802.11n ligger her, dessuten må de dele med Bluetooth, mikrobølgeovner og alt mulig annet - dette er et vidåpent frekvensområde.
Teknikken har blitt så bra at ingen ting sperrer totalt for hverandre, det er bygget inn en viss "høflighet" i systemene, slik at alle slipper til etter hvert.
Men hastighet og stabilitet i overføringene lider under dette.
5 GHz - en ekstra fil
En annen variant av trådløst nett som har fått liten utbredelse var 802.11a.
Den sender på 5 GHz og har flere kanaler, og ble tatt i bruk først og fremst i større bedriftsinterne løsninger.
Du finner svært få trådløse nett av denne typen på kaféer og hoteller, og de er vanligvis ikke støttet i innebygd maskinvare i bærbare PC-er.
Men den nyeste standarden 802.11n opererer både på 2,4 GHz og 5 GHz, og stadig flere bærbare støtter dette på begge frekvenser.
I tillegg finnes det eksterne løsninger for USB som kan kobles til.
Vi tester Netgear RangeMax
For å få maks hastighet på det trådløse nettet i heimen trenger du da en ruter med støtte for 2,4 og 5 GHz 02.11n.
På testbenken nå har vi hatt Netgear RangeMax eller WNDR3700 som den også heter.
Og vi kan si det med det samme:
Forskjellen i ytelse er stor!
Selve enheten er en liten boks i blank svart plast, uten utvendige antenner som stikker opp.
Den kan dermed plasseres synlig og gi bedre dekning, og ikke gjemmes bort på grunn av et det noen vil kalle et skjemmende utseende.
Den kan plasseres liggende, eller settes på foten som følger med og stå oppreist.
På baksiden finner vi tilkoblingene, med 4 nettverksporter som støtter Gigabit nettverk.
Det er også en USB-port hvor du kan koble til felles lagring for hele nettverket.
Det er bare å sette i en USB-minneplugg eller USB-harddisk, så er den tilgjengelig for alle på nettet.
Installasjon av ruteren er rett fram, i likhet med de fleste andre rutere kan du enten sette i en CD og kjøre et program med en veiviser, eller bare koble den til og gå inn i oppsettet via nettleseren når PC-en din har fått tildelt IP-adresse fra ruteren.
Det du trenger å vite står da på undersiden av selve ruteren.
Inne i oppsettet kan du så velge en veiviser eller sette opp alt manuelt.
Netgear-ruteren oppførte seg eksemplarisk og vi var raskt på nett.
Overføring av data
Vi testet - som vi alltid har gjort - overføring av en MPEG-fil på 100 MB. MPEG-filer lar seg ikke komprimere under overføring, det er allerede gjort i selve formatet.
Derfor ser vi hva ruteren og klienten faktisk klarer å overføre.
Tekstfiler og andre ukomprimerte datafiler komprimeres før de sendes, dermed oppnår du en mye raskere overføring av datamengden (omtrent som når du zip'er filer).
Dette er svært nyttig i praktisk bruk, men når man skal sammenligne ytelse må man omgå dette.
På 2,4 GHz har vi flere andre nett i nærheten, det er noen år siden vi var alene om å ha trådløst i vårt nærområde.
Men på 5 GHz er vi alene, i hvertfall foreløpig...
Forskjell i ytelse er ikke til å ta feil av, og den er ikke bare målbar, men høyst merkbar.
Både under surfing, filkopiering og videoavspilling er forskjellen stor.
Støtter PC-en din dette?
Hvis du har en bærbar PC med støtte for 5 GHz 802.11n vil du se nettverket som støtter 5GHz i listen over tilgjengelige nettverk, ellers vil du ikke se det.
Det finnes som nevnt flere alternative USB-klienter, vi testet med en D-Link DWA-160 som kommer med en USB-fot som kan plasseres der du får best forbindelse.
Netgear har også en slik adapter som heter WNDA3100.
| 1
|
201832
|
Sony Xperia Z
Årets første toppmodell har skjerm med full HD-oppløsning.
Det høres nesten absurd ut, men den fem tommer store skjermen på Sony Xperia Z har altså like høy oppløsning som 55-tommeren du har på veggen hjemme i stua.
Med andre ord skal du ha et svært godt øye om du klarer å skille pikslene fra hverandre.
Mens Apples «retina»-skjerm har 326 punkter pr tomme, er tilsvarende tall 440 for Sonys nye toppmodell.
Men, det er ikke bare skjermoppløsningen som gjør at Xperia Z skiller seg ut.
For det første har Sonys toppmodell støtte for det meste av teknologier, inkludert 4G og NFC, og så er den vanntett.
Tekniske spesifikasjoner, Sony Xperia Z
Skjermstørrelse: 5 tommer Skjermoppløsning: 1920x1080 (440ppi) Prosessor:
Snapdragon S4 Pro (1.5GHz, 4 kjerner) Arbeidsminne (RAM):
2GB Internminne:
16GB Minnekortstøtte?
Ja Kameraoppløsning:
13Mp + 2Mp Batterikapasitet:
2330mAh Mål: 139 x 71 x 7,9 mm Vekt: 146 gram Annet: NFC, 4G, støv-/vanntett
Konstruksjon
Xperia Z er en stor telefon hvis skjerm måler fem tommer over diagonalen.
Den gir oss en noe høyere premium-følelse enn øvrige Xperia-modeller fordi baksiden og sidene består av herdet glass, som skal tåle en trøkk.
Ulempen er imidlertid at fingermerker synes svært godt.
At baksiden består av glass betyr også at du på denne telefonen ikke kan bytte ut batteriet.
Alle luker sitter rundt kanten av telefonen, men er også tettet av hver sin gummilist.
Det gjør selvsagt at det er litt mer jobb når du skal plugge i hodetelefoner eller lade telefonen, men nytt med denne modellen i forhold til øvrige Xperia-modeller er også at det følger med en ladekrybbe som du kan sette telefonen horisontalt oppi for å lade, og som ikke krever at du trenger å åpne noen luke først.
Takket være de nevnte gummilistene er altså Sonytelefonen støv- og vanntett, og etter spesifikasjonene skal den tåle så mye som en halvtime under vann.
Sony har hatt sterkt fokus på dette i sine senere Xperia-produkter det siste året, og det er noe vi gir tommel opp for.
Det fordrer imidlertid at du lukker alle lukene, så den er ikke vanntett når du hører på musikk og har plugget i hodetelefoner, for eksempel.
60 trykk om dagen
Av og på-knappen er godt synlig på siden, der den er plassert ganske nærme midten.
I stedet for å lage den i samme farge som resten av chassiset, er den i aluminium og lyser nærmest opp der den stikker ut fra resten av telefonen; en knapp Sony har valgt å tydeliggjøre fordi den i snitt trykkes på over seksti ganger om dagen.
Volumbryterne er også plassert på samme side og har fornuftig størrelse, noe vi synes Sony hadde bommet litt på hva gjaldt «lillebror» Xperia V.
Formfaktoren er utpreget firkantet på Xperia Z, og hjørnene langt fra like avrundet som de fleste smartmobiler nå om dagen.
Enheten har heller ingen fysiske knapper under skjermen, men følger malen fra Nexus-telefonene der tilbake-, hjem- og programbytteknapp er plassert på en egen linje nederst på skjermen når du holder den vertikalt.
Skjermen Litt interessant er det at selve skjermbildet (uten disse knappene) da blir noe mindre enn hva tilfellet er for andre mobiler som eksempelvis Samsung Galaxy S III, som har 4,8-tommers skjerm, men som også har knapper på utsiden av skjermbildet:
Oppløsningen, derimot, er ekstrem på Xperia Z.
Dette blir etter all sannsynlighet den første full HD-modellen som ankommer hyllene her til lands (1. mars etter planen), og med svimlende 1920x1080 pikslers oppløsning på skjermen er altså punkttettheten hele 440ppi fordelt på fem tommer; omtrent 30 prosent tettere enn hva tilfellet er på iPhone 4/4s/5.
Det er selsvagt derfor nærliggende å spørre seg om det er noen vits med så ekstrem oppløsning?
Ja, faktisk, mener vi.
Nå sitter vi selvsagt og studerer litt ekstra siden du spør, men det er ingen tvil om at det er en gevinst spesielt på liten tekst på en nettside eller lignende – behovet er ikke det samme for å zoome inn over tekst for at den skal være lesbar.
Dog er selvsagt ikke spranget like stort som da 720p-telefonene tok over for 480x800, eller da iPhone 4 tok over for iPhone 3GS.
På samme måte som med Xperia V, synes vi imidlertid at Sony har litt å gå på hva gjelder skjermen.
Spesielt er innsynsvinkelen dårlig, der det brått blir grått når du ser på telefonen fra siden, enten man sammenligner med iPhone 5, Samsung Galaxy S III eller Padfone 2.
I tillegg er ikke sortnivået spesielt dypt.
Dette skyldes et eget plastbelegg Sony limer på toppen av skjermen – det kan tas av med spesialutstyr, men da blir ikke skjermen like motstandsdyktig mot riper.
Under ser du for eksempel hvordan bildet fortoner seg fra en litt skarp vinkel side om side med iPhone 5:
Ellers finnes også luker for micro SD-minnekort (2GB følger med, men kan byttes ut) og micro-SIM.
LED-pære for varslinger er også på plass – bitteliten øverst til høyre på telefonen.
Vibrasjoner
Verdt å merke seg er at vibreringsfunksjonen i telefonen har en viss «aksellerasjon» og høres derfor ut som om man tråkker et par ganger kjapt på en gasspedal når bilen står på tomgang (vroom-vroom).
Det er kanskje litt sært å henge seg opp i det, men faktisk gjør det at det ikke er så veldig lett å kjenne forskjellen på én lang og to korte vibreringer når telefonen ligger i lomma, dersom du pleier å bruke det for å orientere deg om du har fått en SMS eller en Facebook-melding, for eksempel.
Så vet du det.
I bruk
Når telefonene blir såpass store som fem tommer, anbefaler vi deg uansett å prøveholde en om du vurderer å kjøpe.
Det er liten tvil om at dette er i største laget for mange, og telefoner som dette er noe du først og fremst betjener med to hender og ikke med én.
Med såpass høy størrelse og oppløsning, synes vi kanskje det er litt snodig at ikke hjemskjermen også er delt opp i et rutenett som rommer flere ikoner og widgets.
Fortsatt brukes det vanlige 4x5-oppsettet (selv om du selvsagt kan bytte til f.eks. Nova Launcher og få plass til langt mer på hjemskjermen).
Sonys hjemskjerm kan for øvrig også roteres til landskapsmodus, men bare når den er docket i den medfølgende laderen.
Programskuffen er vi derimot begeistret for på Sony-telefonene.
Her kan du sortere appene både alfabetisk, etter installasjonstidspunkt eller brukshyppighet.
Via et eget menyvalg er det også lettvint å avinstallere apper, og Sony har valgt å holde seg til gamlemåten med tanke på hvordan du legger til moduler (widgets) på hjemskjermen, der du holder fingeren nede på «skrivebordet» i stedet for at de befinner seg bak en egen fane i programskuffen.
Der holder vi med Sony.
Modulene vises for øvrig også som miniatyrutgaver slik at du kan se hvordan de ser ut.
Hva gjelder programvare og funksjoner ellers, har Xperia Z mye til felles med Xperia V som vi testet for en drøy måned siden.
Skal vi oppsummere høydepunktene er de altså:
Smart strømstyring – En egen «Stamina»-modus gjør at telefonen slår av datatrafikk når du slår av skjermen og sparer en hel del strøm.
Du kan også definere unntak slik at enkelte apper fortsatt får tilgang til nettet om du har slått av skjermen; for eksempel dersom du pleier å strømme musikk fra Spotify eller Wimp på farten.
I tillegg får du muligheten til å definere hva som skal skje når telefonen begynner å nærme seg tom for strøm.
Eksempelvis kan du da slå av GPS, WiFi og Bluetooth, senke lysstyrken og den slags.
Du velger selv hvor terskelen skal være i prosent av batterikapasiteten.
Telefonen kan også slå av og på WiFi basert på hvor du befinner deg, slik at telefonen slipper å bruke strøm på å lete etter WiFi alle tre timene på vei til hytta, men kobler deg opp når du er fremme (gitt at du har WiFi på hytta, altså).
Smart connect – Hva skal skje når du kobler til utstyr?
Det kan du definere med Smart Connect.
Eksempelvis kan du angi at musikkspilleren din skal starte når du kobler i hodetelefoner, eller at alarm-appen startes når du setter telefonen i krybba.
Meget gode album/filmer/musikk-apper
- Sony er kanskje den beste produsenten med tanke på appene for avspilling av medieinnhold og støtter alt fra oppslag i Gracenote-databaser (inkl TrackID for å identifisere musikk du hører) til sangtekster og YouTube-videoer.
Album-appen kan også koble seg mot Facebook og Picasa, mens video-appen lar deg spille av innhold fra en PC eller sende film fra telefonen direkte til en TV og lignende.
Brukervennlig og greit.
Ellers finnes også andre kjekke ting som egen bilmodus med store ikoner, Sonys Spotify-lignende Music Unlimited-tjeneste og mer til.
Vi tar også med at Sony har lagt ved en god håndfull temaer å velge mellom, som både skifter ut bakgrunnsbildet, men også farger som går igjen i operativsystemet.
Du skjønner tegninga om vi viser deg disse to bildene:
Ytelse
Xperia Z følger «trenden» vi har sett i det siste blant toppmodellene, med 1,5GHz Snapdragon S4 Pro-prosessor og Adreno 320 grafikkbrikke.
Det betyr med andre ord at den yter svært godt, og i våre ytelsesmålinger går den til topps i flere av dem.
Quadrant standard-poengsummen (7983) er den høyeste vi har sett, og det samme gjelder Smartbench (5052).
Epic Citadel-testen flyter helt nydelig med 55,2 bilder pr sekund i snitt, og det er altså med full HD-oppløsning (minus feltet for hjem, tilbake og programbytteknapper).
Telefonen oppleves også som kjapp og fin i bruk – som forventet av en toppmodell i 2013.
Det eneste merkbare er at det nesten tar fire sekunder å starte kameraappen dersom den ikke nylig er kjørt, og det er alt for lenge – spesielt når du ikke får noen spesiell indikasjon på at den laster heller.
Batteriet er oppgitt til 2330mAh, som er ganske høyt sammenlignet andre toppmodeller, men det krever selvsagt mer strøm å holde liv i en full HD-skjerm på fem tommer også.
Samsung Galaxy Note II (5,5 tommer) har til sammenligning 3100mAh, men da på en telefon som avgir et merkbart større fotavtrykk.
Vi opplever uansett batteriet som tilstrekkelig for de fleste – Xperia Z holder fra morgen til kveld med mer enn moderat bruk og klarer derfor å by på de små, men viktige timene vi ikke klarte å få fra lillebror Xperia V.
Kamera
Kameraet i Xperia Z er tilsynelatende det samme som sitter i Xperia V – 13Mp oppløsning og største blenderåpning på f/2,4.
Unikt for Xperia Z er imidlertid støtten for HDR-filming, altså der det dynamiske omfanget økes slik at de mørke og lyseste partiene ikke blir fullt så mørke og lyse.
Stillbilde fra video uten HDR:
Stillbilde fra video med HDR:
Som du ser er ikke de lyse skiltene øverst til venstre like utbrente på den nederste varianten, selv om det også er lettere å se bygget til høyre.
Dog ser det også ut til at videoen har fått et grønnskjær over seg, så gevinsten er noe begrenset.
Ellers presterer kameraet greit; stort sett med gode eksponeringer.
Med så mange megapiksler på en liten brikke blir det naturligvis en del støy i bildene når man ser på dem 100 prosent på en PC, og det dynamiske omfanget er heller ikke allverden der høylys ofte blåses ut, men en skal heller ikke undervurdere telefonens evne til å vise bildene på mobilskjermen; det er nå tross alt der de aller fleste bilder vises.
Og med full HD-oppløsning og Sonys Bravia-motor som forbedrer farge og kontrast i bildene, scorer Sony Xperia Z svært godt på kamera-skjerm-kombinasjonen – i hvert fall når du ser rett på, jfr. kommentar tidligere om innsynsvinkel.
Under ser du et knippe bilder knipset med Sony Xperia Z:
Og her er et videoklipp med HDR-funksjonen aktivert:
Video tatt med Sony Xperia Z
Lyd og samtaler
For det første må vi berømme Sony for å ha lagt ved usedvanlig komfortable in-ear ørepropper med Xperia Z.
De har riktignok ikke allverdens av bass, men holder i våre ører høyere kvalitet enn mye annet som følger med mobiltelefoner hva gjelder lytteutstyr.
Du får også med to par ekstra puter som er kjekt om du har ekstra store eller ekstra små øreganger.
I likhet med lillebror Xperia V er samtalekvaliteten svært god i Xperia Z.
Selv i dårlige signalforhold er det uproblematisk for partene å høre hverandre, og lyden er klar og fin i øret.
Det er den også på videoopptak, som du ser/hører eksempel på over.
Plasseringen av den eksterne høyttaleren er svært utradisjonell – nederst på den høyre langsiden, altså et godt stykke under volumbryteren.
Det er selvsagt smart når du har puttet telefonen i dockingstasjonen fordi den da kommer på toppen, men ikke fullt så smart når du spiller og holder høyre pekefinger over høyttaleren.
Lyden er ellers helt kurant i den utvendige høyttaleren.
Konklusjon
Xperia Z er først ute her til lands med full HD-oppløsning, og det betyr et knivskarpt bilde på den fem tommer store skjermen.
For mange er fem tommer i overkant, så vi anbefaler deg å prøveholde telefonen dersom du vurderer å kjøpe den.
Uansett er telefonen fra Sony kjapp i skøytene og scorer svært godt på ytelsestestene.
Sony har også noen smarte funksjoner både hva gjelder strømsparing og tilkobling av utstyr og tilbyr i våre øyne en god totalpakke, der du også får med brukbare ørepropper og en ladekrybbe som du kan sette telefonen oppi.
Plusspoeng får de selvsagt også for å tilby en telefon som er støv- og vanntett, og 16GB internminne pluss støtte for micro SD-kort er også positivt.
I tillegg støtter telefonen både 4G og NFC og bør derfor være godt utrustet for fremtiden.
Sony Xperia Z C6603
| 1
|
201834
|
Syvseteren Prius+ prøvekjørt
BRATISLAVA (DinSide Motor):
Dårlig plass i Toyota Prius?
Den tiden er forbi.
15 år etter at den første Toyota Prius ble lansert kommer omsider bilen mange hadde ventet på:
En hybrid med plass til familien og mye bagasje - eller til syv personer.
Prius+ heter bilen, (i Norge har den fått etternavnet ”Seven”, for å understreke at bilen har syv seter som standard), og bidrar til at man kan begynne å snakke om Prius-"familien".
Et tredje medlem kommer til høsten – det blir den første ladbare Prius – Prius Plug-in Hybrid – som vi har testet her i DinSide.
Det finnes for øvrig en Prius til, som ikke selges hos oss; den kompakte Prius C.
Nykommeren blir tilgjengelig over sommeren og starter på 312.000 kroner - for 332.000 kroner får man Toyotas nye syvseter i den velutstyrte Executive-graden.
(frakt og levering kommer som alltid i tillegg - men da dette er variabelt, velger vi, som vi alltid gjør, å gi nettopris).
Mer om priser og utstyr lenger ned.
Hybrid suksess
Med første generasjon Prius i 1997 (2000 utenfor Japan), var Toyota pionerer på området hybride drivlinjer.
Etterspørselen var i begynnelsen svært lav og Prius 1 er et sjeldent syn på veien.
Med generasjon II økte salget betraktelig og her i landet førte avgiftsomleggingen i 2006/2007 til at hybrid-teknologien begynte å vekke mer interesse; Prius ble gradvis et stadig vanligere syn på våre veier.
Da tredje generasjon Prius ble lansert sommeren 2009 tok det helt av, og det skal sies at bilen utgjorde en meget attraktiv pakke.
Prius har rett som det er ligget høyt oppe på topp-ti-listen over landets mest solgte biler og den hardeste konkurransen den har opplevd å få er fra egne rekker – nemlig fra den kompakte og visuelt mer diskré Auris Hybrid, som også har hatt suksess siden den ble lansert for to år siden.
Nylig lanserte Toyota attpå til den billigste hybriden så langt, Yaris Hybrid - som vi nettopp har prøvekjørt.
Flerbruks-stasjonsvogn
Prius+ Seven er en slags mellomting mellom fleksibil (kompakt flerbruksbil) og stasjonsvogn.
Den er vel 460 centimeter lang og vel 160 centimeter høy (et par centimeter lavere uten panoramatak).
Den har tre seterader som standard.
Designen er tilpasset bilens nye funksjon, men lett gjenkjennelig fra den vanlige Prius.
Den har en lett nedtonet versjon av det mer moderne og dynamiske designspråket Toyota har innført den senere tiden.
Velkjent motorisering
Hybridsystemet (den kombinerte motoriseringen) er kjent fra vanlige Prius og består av en bensinmotor pluss en synkron elmotor i tillegg til en generator.
Bensinmotoren er en 1,8-liters rekkefirer basert på Atkinson-prinsippet.
Det går ut på at inntaksventilene stenges sent i syklusen og forsinker kompresjonen hvorav mindre varmetap og mer effektiv forbrenning.
Ulempene kompenseres det for gjennom tillegget i krefter og moment fra elmotoren.
Bensinmotoren yter maksimalt 99 hestekrefter og 142 newtonmeter mens elektromotorens toppeffekt er 82 hestekrefter og dreiemomentet er 207 newtonmeter.
Velfungerende
Samlet gir drivlinjen en maksimal effekt på 136 hestekrefter.
Toppfarten er 165 kilometer i timen og fra 0 til 100 kilometer i timen bruker bilen 11,3 sekunder.
Transmisjonen er trinnløs og fungerer utmerket, derimot fører den til en jevn og monoton during fra motoren under akselerasjon som gjør at man helst unngår å gi full gass – da blir nemlig motorlyden påtrengende og ubehagelig.
Den lille og nette girhendelen er meget lett å betjene.
Mer generelt er Prius+ en brukervennlig bil på de fleste områder; den er lettkjørt, ergonomien på førerplass er upåklagelig og det går som en lek å endre på setekonfigurasjonen via enkle grep.
Det bringer oss naturlig nok til det viktigste med denne bilen – interiøret.
Trivelig, men noe spinkelt
Førermiljøet er trivelig og oversiktlig med en tekno-stil som passer til bilens misjon.
Det er ellers gjort en innsats når det gjelder beskyttende polstring på dashbordet, men det er fortsatt ikke til å komme forbi at når det gjelder materialkvalitet og soliditetsfølelse, ligger Toyota her fortsatt hakket under de fleste europeiske konkurrentene.
Det virker til dels spinkelt og billig.
Også setene virker relativt spinkle i utformingen - heldigvis fant vi dem gode å sitte i, også for godt og velvoksne artikkelforfatter.
Denne kritikken må relativiseres:
Det er klart at her har man ikke bare foretatt en avveining på kostnader, men også i forhold til plass og ikke minst vekt, som selvsagt har en direkte innvirkning på forbruket.
Man har klart å holde bilens vekt nede på cirka 1,5 tonn hvilket er lett for en slik bil.
Og utseendemessig finner vi ikke stort å sette fingeren på.
Digitaldisplayet som viser det essensielle av informasjon er plassert sentralt og suppleres som i Prius av en meget praktisk HUD-løsning.
Plassvidunder
Og plass- det er det flust av og det er jo det denne bilen har som primæroppgave å tilby.
Her leverer Toyota varene, og dette er noe de kan.
Bilen føles romslig både på første og annen seterad.
Som i alle slike biler, kompakte utvendig og romslige innvendig, er tredje seterad mer beregnet på barn eller som nødseter for ikke alt for store voksne.
Dessuten blir bagasjeplassen redusert til et par reisevesker med alle setene i bruk.
Som femseter, derimot, blir denne bilen et plassvidunder.
Det er god plass til tre i baksetene, som for øvrig kan flyttes frem og tilbake og foldes individuelt.
Både som familiebil og som taxi vil Prius+ fremstå som særdeles attraktiv.
Komfort i fokus
Som nevnt er dessuten bilen både lettkjørt og komfortabel.
Den er bygget og satt opp for en sedat kjørestil; den sportslige fører med hornvekst i pannen har ingenting i denne bilen å gjøre.
Naturligvis.
Komforten gjelder både demping og lydnivå - med unntak av misbruk av gasspedalen - men vi noterte også en viss tilbøyelighet til krenging og duving.
Som nevnt:
I denne bilen vil man ta det med ro.
Lavt forbruk bekreftes
Det at bilen inviterer til sedat kjørestil er selvsagt i tråd med et av dens viktigste salgsargumenter:
Driftsøkonomien og da forbruket i særdeleshet.
Offisielt skal forbruket ved blandet kjøring ligge på 0,41 liter per mil med 16-tommershjul og 0,44 med 17-tommere.
Vi holdt øye med forbruket på kjørecomputeren og kan bekrefte at det er mulig å kjøre normalt med imponerende lavt forbruk.
Under den roligste etappen kvitterte displayet med 0,49 liter per mil - også med et par relativt heftige forbikjøringer innlagt.
Teori og praksis
Imidlertid anser vi det oppgitte forbruket som teoretisk og svært lite realistisk i den daglige bruk selv om en av våre kolleger med anerkjente evner når det gjelder "Economy Run" etter eget utsagn greide å matche det offisielle tallet på 0,41 liter per mil.
Viktigere synes vi det er at forbruket faktisk viser seg å være såpass lavt som det er og at det i praksis er mulig å komme under 0,5 liter per mil med pen, normal kjøring.
Å kjøre en syvseter med bensin på tanken på vanlig vei og oppnå slike tall er imponerende og bidrar til å frata diesel som drivstoffvalg enda en bit av dens legitimitet.
I tillegg kan jo Prius+, som sin lillebror, kjøres med ren eldrift i opptil to kilometer - gjentatte ganger under en kjøresyklus, da batteriene jo lades underveis.
Det er med å bidra til å forskåne lokalmiljøet i sentrum av byene, for eksempel.
Godt utstyrsnivå
Toyota+ Seven kan leveres i tre utstyrsnivåer: Advance (312.000 kroner), Executive (332.000 kroner) og Premium (375.000kroner), sistnevnte med såkalt seter trukket i såkalt Softex, som erstatter skinn.
Som vanlig tilkommer frakt og leveringskostnader - eksempelvis 9.500 kroner levert Oslo.
Ikke feil
Totalt sett anser vi at Toyota Prius+ Seven er en meget attraktiv totalpakke for øko-bevisste kjøpere med behov for plass og mindre behov for utpreget dynamiske egenskaper.
Prismessig kommer den også meget godt ut i forhold til mer tradisjonelle fleksi-konkurrenter som VW Touran, Ford Grand C-Max, Peugeot 5008 og Opel Zafira.
Kommer til sommeren
Toyota Prius+ Seven kan bestilles fra nå i juni og de første bilene blir å se hos forhandlere i løpet av sommeren.
Bilen lanseres i Norge tidlig i september.
I løpet av samme måned blir de første bilene tilgjengelige for kunder.
Salgsmålet for Toyota er 1.000 biler ut året og 1.400 eksemplarer i 2013.
Samtidig er målet i tillegg å selge 1.000 vanlige Prii*) både i år og neste år.
*)
Det er offisielt:
Flertall av Prius er Prii.
Denne artikkelen ble første gang publisert 13. juni.
| 1
|
201835
|
LG G3
Første modell på det norske markedet med QHD-skjerm.
NB!
LG har sendt oss et nytt testeksemplar etter at denne testen ble publisert fordi de mistenkte at vi hadde mottatt et ikke-produksjonsklart eksemplar av telefonen.
Det viste seg å være sannsynlig, for etter å ha kjørt det nye eksemplaret gjennom harde tester, har vi ikke klart å fremprovosere hverken varmeproblemet eller ytelsesproblemet.
Derfor er denne artikkelen oppdatert med kursiv tekst, og terningen har fått en ekstra prikk.
Hvor høy skjermoppløsning er godt nok?
Vi stiller oss spørsmålet etter å ha brukt LG G3 den siste uka, for skal vi være ærlige, er det liten forskjell å merke på denne og en full HD-skjerm, som er vanlig blant de øvrige toppmodellene i dagens marked.
Vi ser det riktignok på nært hold, men vi må innrømme at vi i det vanlige ikke tenker over at denne skjermen er skarpere enn øvrige toppmodeller.
LG stiller nemlig med svimlende 2560x1440-oppløsning i sitt siste flaggskip, LG G3, og fordelt på en 5,5 tommers skjerm tilsvarer dette en punkttetthet på 538 punkter per tomme; altså over 20 punkter per millimeter.
Til sammenligning har toppmodellene fra Samsung og Sony henholdsvis 432 og 424 punkter per tomme, mens iPhone 5s kan skilte med 326 punkter per tomme.
Svært mye skjermflate
I likhet med forgjengeren, LG G2, er det også på denne telefonen svært mye skjermflate i forhold til fotavtrykket den gir, med svært tynne kanter på sidene og knapper i selve skjermbildet, slik at det ikke finnes noen på undersiden av skjermen.
Derfor er den bare marginalt større enn Samsung Galaxy S5 (5,2 tommers skjerm).
Skjermen er selvsagt knivskarp og har meget god fargegjengivelse og innsynsvinkel på grunn av IPS-panelet.
Den har imidlertid ikke spesielt godt sortnivå og virker noe fattig på kontrast sammenlignet med de beste.
På toppen av skjermen finnes også en IR-sender, som gjør at du kan bruke telefonen som fjernkontroll via den medfølgende appen.
Telefonen kan også læres opp slik at den kan styre praktisk talt alt som mottar IR-signaler.
Knappene bak
LG har fortsatt med å plassere volumknapper og strømbryter på baksiden av telefonen; under kameraet.
Det gikk overraskende fort å venne seg til det, men vi setter et spørsmåltegn ved om denne plasseringen er den beste:
Vi trykker litt for ofte på en volumbryter i stedet for strømknappen.
Det er tungvint å ta skjermbilder (strømknapp + volum ned samtidig).
Vi tar ofte på kameralinsa, som gjør at den får fettmerker.Knappene er lite tilgjengelige når telefonen er plassert i en bilholder.
Verdt å merke seg er også at lokket kan tas av, som gjør det mulig å bytte batteri og bruke minnekort, noe man ikke kunne på forgjengeren.
Batteriet er for øvrig 3000mAh og hadde få problemer med å vare en hel dag under testingen, men ikke så mye mer enn det.
Bank inn koden
Skjønt; man må ikke bruke strømbryterknappen for å slå på telefonen.
LG lar deg, som på forgjengeren, banke to ganger på skjermen for å tenne den og har også støtte for det de kaller Knock code; en slags PIN-kode du angir ved å banke på skjermen når den er avslått.
Her er skjermen delt opp i fire seksjoner, der du må trykke mønsteret du har angitt for å låse opp telefonen direkte.
Det fungerer ganske greit, men litt for ofte opplever vi at vi møter en rød LED-pære som angir at koden var feil slik at man må prøve på ny.
Ved fem feil, må du heller bruke en PIN-kode du selv definerer på forhånd.
Du kan også prikke to ganger på bakgrunnen på hjemskjermen for å slukke skjermen.
Spesielle funksjoner
Under er noen av funksjonene som er dels unike for LG G3:
Dual Window – Lar deg splitte skjermen i to og kjøre to apper samtidig.
Du kan også regulere fritt hvor grensen mellom dem skal gå, så de trenger ikke å dele 50/50.Kamerasnarvei - Når skjermen er slukket kan du bruke volumknappene som snarveier til hver sin app.
Fungerer dog ikke mens du spiller musikk.QSlide - Enkelte apper lar seg kjøre i et lite, halvgjennomsiktig vindu slik at du kan gjøre andre ting samtidig.Stillemodus - Kan brukes om natten for å deaktivere ringing, vibrering, LED-blink etc.Smartskjerm - Sørger for ikke å slå av skjermen dersom du ser på den.Clip-skuff
- En utklippstavle som tar vare på de sist kopierte elementene.
Det liker vi!
Gjestemodus
- Lar deg definere egne opplåsingskoder til andre der du kan bestemme hvilke apper de skal ha tilgang til.
Kjekt for deg med barn, for eksempel.Innebygde hjelpekort
- Telefonen tipser deg om hvordan du kan bruke den bedre.
«Simple is the new smart»
Dette var LGs slagord da de viste frem
G3 for første gang og gir oss derfor forventninger til at dette skal være en telefon som er enkel i bruk.
Og joda, telefonen har en rekke tips og triks innebygd, som viser hvordan du bruker telefonen mer effektivt.
Noen av dem er kjekke tips, som å sveipe fingeren opp på kameraskjermen for å bytte mellom front- og bakkameraet.
Særlig de første dagene, men også underveis, spretter det opp varsler med slike tips i ny og ne (noe irriterende i våre øyne), og de er også tilgjengelige via en widget på forsiden eller ved å sveipe hjemskjermen mot venstre.
Der finner du også LGs helse-app, som ved oppstart kommer med følgende feilmelding:
Det er i våre øyne ikke like «simple».
Telefonen skjemmes også av dårlig oversetting til norsk, med eksempler som «stille arbeider» i stedet for «still working» og et brukergrensesnitt som ikke er tilpasset at enkelte norske ord har flere bokstaver enn på engelsk, for eksempel der hverken ordene «anropslogg» eller «Kontakter» får plass i sine respektive faner i ringeappen.
Et valg i innstillinger-menyen heter «Applikasjonens standardmelding» og lar deg velge hvilken meldingsapp som skal være standard.
Vi har også sett flere orddelingsfeil («liste visning», «lyd profiler») og annet grums i menyene.
Da vi hadde lite strøm igjen, fikk vi beskjed om at 12% mangler (remaining).
«Clear all» er oversatt til «Klarer alle».
Her virker det som om språkfila er oversatt ord for ord.
Når det er sagt, er innstillinger-menyen pent ordnet, med fire faner som deler opp i ulike kategorier slik at det blir lettere å finne frem.
OPPDATERT:
Som skrevet i toppen av artikkelen er testen oppdatert i forhold til varme- og ytelsesproblemer.
Varmeproblemer
Vi ble noe overrasket en times tid etter å ha mottatt telefonen til test.
Da logget vi oss på telefonen som vanlig og hentet ned en haug av apper, etterfulgt av en lunsj i friluft.
Siden det var vanskelig å se skjermen i sola, prøvde vi derfor å skru opp lysstyrken, men fikk da melding om at dette ikke kunne gjøres på grunn av varme i telefonen.
Tilsvarende har vi også opplevd flere ganger under testingen, uten at vi har gått inn for å stresse LG G3 noe mer enn vanlig.
Det ovennevnte har vi også opplevd på det nye testseksemplarer, der vi ikke får satt lysstyrken på fullt med en feilmelding om at enheten er for varm.
Det uten å stresse telefonen spesielt mye.
Vi har imidlertid prøvd å kjøre telefonen hardt – til og med i sollys, uten at vi har klart å fremprovosere meldingen om at telefonen vil slås av.
Vi har derfor fjernet denne delen av artikkelen.
Vi har heller ikke opplevd den samme luggingen hva gjelder ytelse som beskrevet i den opprinnelige testen, der vi måtte vente noen sekunder på at hjemskjermen tegnes opp nå og da.
Det nye testeksemplaret virker kvikkere i svingene enn det første.
Teksten under er derfor korrigert
God ytelse
LG
G3 er helt på høyde med øvrige toppspesifiserte telefoner og oppfører seg som forventet av en toppmodell nå til dags, med svært kjapp surfing og god score i ytelsestester.
Dog opplever vi for eksempel i Epic Citadel-testen at telefonen ikke klarer å levere like mange bilder per sekund som de beste, på grunn av høyere oppløsning (i praksis 2392x1440, siden skjermknappene opptar noe plass og testen ikke kjøres i fullskjermmodus).
Der klokker LG G3 inn til 50,2 bilder pr sekund, mens øvrige toppmodeller ligger tett opptil 60, som også er maks, siden de ikke tegner opp raskere enn bildeoppdateringsfrekvensen på skjermen (60Hz).
Tilsvarende får vi også lavere score i 3DMark enn hva tilfellet er for f.eks. Xperia Z2 og Galaxy S5.
Meget godt kamera
Er det én ting vi setter mer pris på enn noe annet i LG G3, så er det den optiske bildestabilisatoren.
Den gjør det lettere å ta skarpe bilder i situasjoner med dårlig lys ved å korrigere for dine ustøheter.
Det hjelper selvsagt ikke om motivet beveger seg, så er det sagt.
Lysstyrken på objektivet er f/2,4, altså litt bak de ledende telefonene, der for eksempel Sony Xperia Z2 har blenderåpning helt opp til f/2,0, som dermed slipper inn 44 prosent mer lys.
Sony-telefonen har også større sensor enn LG G3, mens Samsung Galaxy S5 ligger midt i mellom både hva gjelder lysstyrke og sensorstørrelse.
Side om side med Galaxy S5 er det fint lite forskjell på bildene vi får i dagslys.
Vi øyner noen flere detaljer i S5-bildene på grunn av en mindre aggressiv støyreduksjon (og høyere oppløsning, 16Mp vs 13Mp).
I situasjoner med mindre lys, kommer den optiske bildestabilisatoren i LG G3 til sin rett og serverer rett og slett svært gode bilder til et mobilkamera å være.
Bare se her – den optiske bildestabilisatoren gjør at LG G3 kan tillate seg lavere følsomhet og bevarer derfor flere detaljer i innendørsbelysning:
Ellers er vi godt fornøyde med eksponeringene vi får fra LG G3, hvis autofokus også oppleves som rask – ikke at vi blir «blown away» av laserfokus™, men absolutt på høyde med de beste.
Frontkameraet har også en kjekk «selfie»-funksjon, der du ved å knytte neven aktiverer selvutløseren på tre sekunder slik at du slipper å trykke selv.
Under ser du noen bilder tatt med LG G3 (for ordens skyld er bilde nummer to et resultatet av telefonens automatiske HDR-funksjon, som setter sammen flere bilder med ulik eksponering):
Og her kan du se et videoklipp.
Som du hører har telefonen en støyreduksjonsfunksjon som ikke alltid er like heldig og forårsaker noe knepping i lyden.
Lyd
I løpet av testuken har vi opplevd lydkvaliteten å være meget god i den interne høyttaleren (altså den du bruker til samtaler).
Lydutgangen serverer imidlertid noe lav lyd – selv bruker jeg en vanlig minijackkabel i bilen og må skru volumet noen knepp høyere med denne enn jeg må med andre telefoner, som da også kan være begrensende om du har tungdrevne hodetelefoner.
Den eksterne høyttaleren er lokalisert på baksiden og byr på god og klar lyd – ikke på høyde med HTC One M8, men likefullt over middels god.
De medfølgende øreproppene er også ganske gode – ikke så mye bass, men de sitter svært komfortabelt i øret og har en flat kabel som er mindre utsatt for krølling, og som heller ikke lager lyd i øret om du knipser borti den med fingeren.
Konklusjon
LG
G3 er den første telefonen vi har fått inn på testbenken med QHD-oppløsning, og det er selvsagt liten tvil om at dette er en svært skarp og god skjerm.
Kameraet må også trekkes frem som svært godt; spesielt i svak belysning der den optiske bildestabilisatoren sørger for skarpere håndholdte bilder.
Den norske oversettelsen er imidlertid langt under pari (også på den nye modellen) og ser ut til å være oversatt ord for ord, som gir mange ufrivillig morsomme formuleringer.
Merk at telefonen er heller ikke vanntett, noe konkurrentene fra Sony og Samsung i samme prisklasse er.
Vi trillet opprinnelig en firer på terningen til LG G3, blant annet fordi vi opplevde varmeproblemer og litt lugging ytelsesmessig.
Da vi fikk en ny telefon til test, var imidlertid dette problemet vesentlig mindre, og det gjør at vi hever terningkastet med et ekstra øye og klistrer på vårt Anbefalt produkt-stempel.
LG G3 D855 16GB
| 1
|
201836
|
Olympus E-410
TEST:
Verdens minste digitale speilrefleks har blitt fornyet.
Her er våre erfaringer.
I forkant av årets PMA-messe (som vi for øvrig var til stede på), annonserte Olympus to nye digitale speilreflekskameraer.
Den minste modellen, E-410, er nøyaktig like stor som lillebror E-400 og er en videreutvikling av et kamera som bare har vært i handelen et snaut halvår.
Siden forskjellene fra forgjengeren ikke er veldig store, har vi i denne testen konsentrert oss om det som er endret siden E-400, med en oppsummering av våre erfaringer til slutt.
Vi anbefaler derfor at du først leser testen av E-400 før du leser videre.
Små, men ikke ubetydelige forskjeller
Selv om lista over nye funksjoner er relativt kort, er det en del sentrale forskjeller mellom Olympus E-400 og E-410.
Det som kanskje er mest viktig er at bildebrikken nå har blitt endret.
I E-400 var det en CCD-brikke fra Kodak, mens det nå er en Panasonic Live MOS-brikke.
Oppløsingen er den samme, men den nye brikken, kombinert med en forbedret prosessering, er bedre i forhold til støy på høye ISO-verdier.
I tillegg gir den, som live-ordet antyder, mulighet til å vise et levende bilde på LCD-skjermen, noe som Olympus også har hatt på noen av sine tidligere modeller.
For den som har brukt et kompaktkamera tidligere er fordelen med en levende LCD-søker åpenbar.
I de situasjonene der det ikke er så komfortabelt å plassere øyet inntil søkeren er det veldig greit å kunne se det du skal ta bilde av på skjermen, for eksempel ved makrofotografering av insekter, bilder langs bakken, over hodet og lignende.
Dog kan ikke LCD-skjermen vippes, så det begrenser seg noe i forhold til hvor kreativ du får vært.
På speilreflekskameraer er det imidlertid ikke like elegant å bruke en slik løsning som på kompaktkameraene, fordi speilet må vippes for at lyset enten skal treffe selve bildebrikken som lagrer bildet eller den som sørger for å vise det på skjermen.
Dette må også gjøres når du måler lys og utfører autofokus.
Når du bruker Live view skjer følgende:
Ved fokusering:
1.
Du fokuserer ved å trykke på fokuslås-knappen 2.
Speilet vippes, bildet på skjermen blir mørkt, bildet dukker opp i søkeren, autofokus utføres, speilet vippes tilbake, bilde på skjerm som nå er fokusert riktig.
Ved bildeopptak:
1.
Du trykker ned knappen 2.
Speilet vippes, bildet på skjermen blir mørkt, bildet dukker opp i søkeren, autofokus utføres, lukkeren åpnes og bildet tas, speilet vippes tilbake.
Som du kanskje har forstått er det dermed en betydelig forsinkelse å regne med når du tar bilde med live view aktivert.
Dette gjør at bruksområdet begrenser seg til landskapsbilder, byggverk og lignende.
Ting i bevegelse er det vanskelig å ta bilde av fordi den totale utløserforsinkelsen blir veldig stor.
En fordel er derimot at du ved manuell fokusering kan vise et forstørret bilde på LCD-skjermen (7x eller 10x) som gjør at du kan foreta dette svært nøyaktig.
Skjermen er også lysere enn det den har vært på E-330, som var den forrige modellen fra Olympus med live-visning.
Bedre utholdenhet
En annen ting som er forbedret finner vi på ytelsesfronten.
For det første har seriefotografifunksjonen nå blitt bedre, som følge av at den nye prosessoren er raskere.
Mens du tidligere var begrenset til 27 bilder i JPEG med 3 biler pr sekund, kan du nå knipse med denne hastigheten til minnekortet er fullt.
Batterilevetiden er også forbedret i forhold til E-400.
Vi har ikke klart å finne noen CIPA-tall, men det skal dreie seg om cirka 100 bilders ekstra levetid; vel å merke dersom du ikke bruker live-view.
En ny LCD-skjerm er også å finne på dette kameraet.
Mens den forrige hadde 215.000 piksler, har denne 230.000 piksler og er i tillegg utstyrt med såkalt HyperCrystal-teknologi, som først og fremst betyr at skjermen har større kontrastnivå.
Innsynsvinkelen er også veldig høy, oppgitt til 178 grader.
Det er kjekt når du skal ta litt vanskelige bilder og bruke skjermen.
Da vi fikk kameraet inn til test, var vi sikker på at vi hadde fått en defekt modell, for fra vi trykket til bildet ble tatt, gikk det rundt fem sekunder.
Det viste seg imidlertid å være fordi den nye anti shock-funksjonen var aktivert.
Dette er spesielt hensiktmessig når du bruker fjern- eller selvutløser - speilet vippes opp i forkant, og så venter kameraet med å foreta eksponeringen i x antall sekunder.
På denne måten vil ikke bevegelsen av speilet forårsake rystelser i kameraet som påvirker bildeskarpheten.
Litt kritikk retter vi imidlertid til at dette ikke blir opplyst på skjermen der alle andre innstillinger vises.
Ellers bør det også nevnes at Olympus kom best ut av en ungarsk test som pixinfo.com kjørte for et par måneder siden, der de testet hvor effektive de innebygde sensorrensesystemene var.
Mens både Canon, Sony og Pentax fikk strykkarakter, var Olympus det eneste merket som fikk godkjent.
Dette gjaldt E-300, og systemet skal i følge Olympus være forbedret på disse modellene.
Nye kit-objektiver
Samtidig med at E-410 og E-510 ble lansert, ble det også lansert nye kit-objektiver for å følge med kameraene.
E-410 er tilgjengelig enten uten optikk, med ett objektiv og som et dual kit med to objektiver.
Objektivene er som følger: Zuiko 14-42mm f3.5-5.6 ED Zuiko 40-150mm f4-5.6
(Merk at siden sensoren er noe mindre på E-410 er cropfaktoren 2, dvs. at brennviddene multipliseres med 2 for å få 35mm-ekvivalente brennvidder.
Systemkameraene fra Olympus følger for øvrig FourThirds-standarden som du kan lese om litt under reklamen i omtalen av E-400.)
Ytelse
Som nevnt er kameraet utstyrt med ny prosessor (TruePic III) som gjør at det går litt raskere unna.
Det gjør at seriefotofunksjonen som ligger tett opptil 3 bilder pr sekund kan pågå til minnekoretet er tomt i JPEG-modus, eller opp til 7 RAW-bilder sammenlignet med hhv 27 og 5 tidligere (vi klarte dessuten bare å få ut 9 JPEG-bilder før farten avtok).
Det nye kameraet komprimerer også bildene i RAW-format slik at de blir rundt 10-11MB mot det dobbelte for E-400.
Fremdeles er akilleshælen, som før, knyttet til autofokusen.
Den er svært treg i innendørs kveldsbelysning (i hvert fall med kit-objektivet) og bruker i noen tilfeller flere sekunder før den klarer å finne frem.
Så - med andre ord: brukervennligheten er den samme, funksjonene noen flere (live view introduserer et par nye), ytelsen er forbedret og sensor og prosessor er byttet ut.
La oss da se på bildekvaliteten.
Bildekvalitet
Vi liker det vi ser - bildekvaliteten er blitt forbedret siden E-400; ingen tvil om det.
Spesielt ser vi det tydelig på høye ISO-verdier, til tross for at sensoren ikke er noe større enn den var før.
Under er et utsnitt tatt med ISO 1600 som er ganske pent og rent i forhold til støy:
...og slik så ISO 1600 ut på E-400:
Bildene virker også å ha bedre dynamikk enn forgjengeren leverte, og selv om kameraet en gang i blant overeksponerer himmelen, er vi jevnt over fornøyde med E-410 også på det området.
Det skal dog sies at lysmåleren ikke er like god som den du finner i for eksempel Nikons kameraer.
FourThirds-systemet er først og fremst fordelaktig for lysbrytningen mot sensoren, og det ser vi også på 14-42 kit-objektivet.
For det første er hjørneskarpheten meget god, og for det andre er den kromatiske feilbrytningen så og si fraværende sammenlignet med andre kameraer.
Kit-løsningen fra Olympus er kjent for å være blant de beste, og det har vi ingen innvendinger mot.
Se bilder tatt med kameraet!
Konklusjon
Da vi skrev om forgjengeren, E-400, skrev vi at det er et kamera en må venne seg til, og det gjelder også for dette kameraet.
Det kompakte formatet vil være uvant for de fleste til å begynne med, men etter hvert er ikke det noe spesielt problem annet enn at kameraet nok er litt vanskeligere å holde helt stødig enn ett som er større og tyngre.
Det er imidlertid en liten pris å betale hvis du først er ute etter å spare plass i ryggsekken.
Som på E-400 er det heller ikke noe bildestabilisator i kamerahuset, og siden det kun er ett (dyrt) objektiv med bildestabilisering i FourThirds-systemet, er dette et lite minuspunkt for E-410.
Verre er det dog, som med E-400, at autofokusen er grusomt treg i innendørs kveldsbelysning.
Blitsen blinker alt den kan og prøver å hjelpe til, men ofte må det både tre, fire og fem "runder" til med korte lysglimt før fokusen får feste.
Live view er en ny funksjon, men denne har sine begrensninger.
Speilet må vippes for at kameraet kan fokusere, og det introduserer en vesentlig forsinkelse fra du trykker på utløserknappen til bildet tas.
Det er heller ikke mulig å vippe ut skjermen.
Bedre er det at sensoren er fornyet, og at kameraet så vidt vi kan se tar marginelt bedre bilder enn forgjengeren gjorde.
Den sterke fireren fra forrige gang vippes derfor opp til en svak femmer denne gangen, men vel å merke synes vi fortsatt at autofokusen i dårlig lys er så dårlig at vi lar være å klistre på et anbefalt produkt-stempel.
Se bilder tatt med kameraet!
| 1
|
201837
|
Adidas A3 Adistar Cushion
Strøkent utseende, men egentlig et svært familievennlig produkt.
Denne skoen er en Opel Vectra.
LES OGSÅ:
Adidas har en rekke flotte modeller i sin løpeskokolleksjon.
Salget har likevel gått nedover de siste årene.
Samtidig har salget til konkurrenten Nike økt betydelig.
Stor satsing på design og livsstilselementer i skoene er blant grunnene til det.
Med de designmessig særpregede A3-skoene prøver Adidas å nå samme målgruppe.
Derfor er det et stort paradoks at såpass utseendemessig progressive sko kjennes trauste ut i bruk.
Designet er spesielt, men skoene føles de fleste andre standard støtdempingssko for asfaltbruk.
Skoens hoveddeler:
Mellomsåle av videreutviklet EVA.
Støtdemping av adiPRENE i hæl og forfot samt PU-baserte A3-elementer i hælen.
Overdel av mesh/kunststoff.
Støtdemping bak/foran:
Ingen trenger å være i tvil om at dette er sko til langdistansebruk.
Her får du solid demping under føttene.
Spesielt A3-pilarene reduserer slagene mot kroppen godt.
PU er et noe hardere materiale enn EVA.
Det merkes.
Trives du med myke sko med luft i sålen, for eksempel fra Nike, vil du antagelig synes opplevelsen blir noe hard med Adidas A3 Adistar Cushion.
- De ser myke ut, men dempingen er overraskende hard, sa testløper A.
Skoene har PU kun under hælen.
Hva med forfoten?
En solid dose EVA-basert adiPRENE gjør at dempingen er mykere foran enn bak.
Totalt sett passer skoene godt til tyngre løpere, gjerne mosjonister, som må ha solid demping.
Effektivitet/fartsfølelse:
A3-teknologien skal gjøre at du ikk emister energi i løpssteget.
Vi merket lite til dette.
Skoene er langt fra å være fartssko.
- Kraften forsvinner i sålen, sa testløper B.
Du kan glemme god løpsfølelse og fartsstrening med disse, men det er da heller ikke meningen.
Kun hvis du er tungvekter over 90 kilo får du god kontakt med underlaget.
Vekten din gjør da at du tråkker mellomsålen så mye ned at du får bedre fraspark enn en lettvekter med samme sko.
Stabilitet/passform:
Lesten er likevel relativt myk - den labre løpsfølelsen skyldes mest de tunge PU-pilarene.
Bred er den ikke.
Lesten er faktisk bittelitt smal, slik at bredfotede får det en anelse trangt.
Buet er lesten heller ikke, men strak som en åre.
Skoene er ikke laget for å motvirke overpronasjon.
Det merkes.
Løper du med moderat overpronasjon, er ikke skoene stabile nok.
De er dog ikke så kresen på fotbue, slik at løpere med høy fotbue kan bruke skoene uten problemer.
Hælgrepet er kurant, men tåboksen er faktisk mindre enn på konkurrerende sko.
En av testerne opplevde at de skarpe kantene nederst på A3-dempingen var så harde at de skrapte mot huden på innsiden av ankelen dersom man var uheldig å komme for nær i løpssteget.
- Dette gjorde vondt, sa testløper B.
De to andre testløperne opplevde ikke dette som et problem.
Sålegrep asfalt/grus:
Skoene satt godt på asfaltert vei og harde fortau, og brukbart på grus og skogsveier.
På snø oppførte de seg greit.
Vekt:
380 gram er ikke spesielt lett.
Og i bruk føles skoene heller ikke lettere enn det vekten viser.
Samtidig er skoene ikke tyngre enn andre støtdempingssko for tyngre personer.
Utseende:
A3-pilarene gir skoene et visst kult måneutseende.
Det appellerer til oss.
Skoene fås ellers i ulike farger.
Konklusjon/løpsfølelse:
Tross stilig design er skoene trauste, trygge travere for tungvektere langs landeveien.
| 0
|
201838
|
Land Rover Defender
Det finnes stort sett bare to terrengbiler på markedet som fortsatt ser klin like ut som da de kom; Mercedes Geländewagen og Land Rover Defender.
Sistnevnte har vist seg gang på gang som det råeste du kan ta med ut i ekstremt terreng.
Men den sees oftest i Oslo sentrum...
Prøv også:
Mercedes Geländewagen, Toyota Land Cruiser
| 1
|
201841
|
SW: Knights of the Old Republic 2
Et av de beste rollespillene de siste årene får endelig en oppfølger.
Bare måneder gjenstår til Episode III kommer på kino, og klarer KOTOR 2 å få oss i den rette stemningen?
Vi tror nok det.
Knights of the Old Republic fra 2003 (les vår anmeldelse) var et milepæl for Star Wars og Xbox.
For det første var det kanskje det første virkelig imponerende rollespillet på konsollen, og for det andre hadde spillet mer Star Wars-stemning enn de siste to filmene tilsammen, og det uten å benytte seg av de velkjente figurene.
Selv Star Wars-musikken ble brukt sparsomt.
KOTOR foregikk tusenvis av år før hendelsene i filmene, og viste oss et helt annet bilde av galaksen, introduserte nye personligheter og var en fabelaktig rollespillopplevelse i tillegg.
LES OGSÅ:
Mens skaperen av KOTOR, Bioware, jobber med den ekstremt lovende Jade Empire, fikk selskapet Obsidian oppgaven med å videreføre tradisjonen og lage en oppfølger som lever opp til forventningene.
Og det har de klart på flere måter enn en.
Likevel er KOTOR 2 mer av det samme
Obsidian har latt være å bevege seg vekk fra Biowares oppskrift.
Både spillmekanikken, oppbygningen og grafikken ligner på det forrige spillet, men det er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting, er det vel?
Treg start
Vi skal være de første til å innrømme at KOTOR 2 begynner ganske kjedelig.
Etter en kort treningssekvens som minner oss på hvordan spillet styres, sliter vi oss gjennom flere timer med identiske, metalliske ganger på en gruvekoloni.
Selv om denne delen av spillet er ensformig og lineær, klarer det likevel allerede da å glimte til med interessant dialog og forsiktig historieoppbygning.
Vår helt viser seg å være en tidligere Jedi, som etter en blodig borgerkrig har mistet sine krefter og forbindelsen til Kraften.
Men samtidig er han visstnok den aller siste levende som i det hele tatt har noen tilknytning til Jedi-ordenen, og på grunn av dette er alle de slemme fraksjonene i galaksen ute etter ham.
I løpet av spillet blir vi informert om hva som har foregått årene etter den forrige episoden, hva som skjedde med Jedi-ordenen og de onde Sithene.
Det er en dyp og spennende historie vi får oppleve, og akkurat som i det forrige spillet er kvaliteten på manuset langt bedre og tro til Star Wars-universet enn noen av de nylige filmene.
Stemningen er mørk, dyster og desperat, og du kan se langt etter de koselige Star Wars-figurene av typen Jar Jar eller Ewoks.
Her er det ikke plass til mye humor.
Etter den alt for lange og lineære introduksjonen som tar oss innom den nevnte gruvekolonien og en annen planet, åpner spillet seg og du kan selv velge hvilken vei du vil ta.
Du må besøke en rekke planeter og utføre oppdrag på disse, men rekkefølgen bestemmer du selv.
Vi vil helst ikke avsløre noe særlig av historien, derfor skal vi ikke diskutere oppdragene i detalj.
Men tro oss
selv om de første fem-ti timene av spillet virker noe ensformige, blir det mye, mye bedre lenger ut i spillet.
Historien tar stadig nye vendinger, og du må være forberedt på overraskelser akkurat som i den første delen.
Hurra for mer av det samme!
I det hele tatt er det mye i KOTOR 2 som praktisk talt er identisk med det første spillet.
Det meste med grensesnittet, måten å spille på, snakke med andre på og slåss på er velkjent for alle som har spilt den forrige utgaven.
Du får også her muligheten til å velge den mørke eller den lyse siden av Kraften, noe som påvirker flere av spillets aspekter, og gir deg forskjellige styrker og svakheter.
Karakteren vår heller seg gradvis mot den mørke eller lyse siden ut fra gjerninger han gjør.
Mange av disse er innlysende dreper du unødvengig, får du mørke poeng, hjelper du mennesker i nød, får du lyse poeng.
Én nyhet i KOTOR 2 er imidlertid innflytelse.
I løpet av spillet treffer du flere og flere som vil slå seg sammen med deg av diverse grunner, og du har et visst forhold til alle dem (ikke samtlige er nødvendigvis utpreget vennskapelig innstilt, selv om de er på samme side som deg).
I løpet av eventyret får du muligheter til å påvirke dem i din retning ved å benytte deg av strategiske dialog-alternativer.
Holder du deg på den lyse siden av Kraften, kan du inspirere dine, i utgangspunktet mørke, allierte til å begi seg ut på den lyse stien.
Kampene spiller så klart en viktig rolle i KOTOR 2.
Spillet bruker det samme systemet som forgjengeren, en kombinasjon av sanntids- og turbaserte teknikker.
Du kan styre dine tre karakterer i sanntid, eller pause spillet og sette opp taktikken.
Som i de fleste rollespill har de forskjellige karakterene du kan styre sine styrker og svakheter, og det er opp til deg å finne ut hvordan de kan brukes fornuftig i kampens hete.
Noen er sterkere på nærkamp, og noen foretrekker en god, gammel blaster.
Hovedpersonen er tross alt en ex-Jedi, så du kan tidlig benytte deg av Kraften i kampene.
Du vil også etterhvert lære mange nye måter å bruke Kraften på.
Du mangler imidlertid en Jedis yndlingsvåpen, lyssabelen.
Denne får du først et godt stykke ut i spillet
og da blir du ustoppelig.
KOTOR 2 er et ekte rollespill, så det er naturligvis viktig å få erfaringspoeng ved å utføre oppdrag og vinne kamper.
Det er ganske mange statistikker å sette seg inn i når du skal oppgradere karakterene, men spillet inkluderer også en hendig autolevel-funksjon.
KOTOR 2 har heller ingen begrensing på hvor mange nivåer du kan øke, så mot slutten av spillet kan du bli ubeskrivelig mektig.
KOTOR 2 er et dypt, langt og involverende spill med en dramatisk historie med fokus på moralske valg.
Det er uvanlig storslått og fascinerende, bare du kommer forbi den kjedelige og langtekkelige begynnelsen.
Teknologien
Det hele hadde vært nesten perfekt om det ikke var for de ganske store tekniske problemene.
Vi irriterer oss grønne over flittige og lange lastetider, hakkete grafikk og den ofte uinspirerte visuelle designen.
Spillet bruker den samme grafikkmotoren som forgjengeren, og til tross for noen forbedringer ser det fremdeles alt for enkelt ut.
Karakterene er ikke spesielt detaljerte og animasjonene deres er heller ikke noe å skryte av.
Omgivelsene består alt for ofte av metalliske korridorer og ganger, selv om noen av utendørsbrettene faktisk ser meget bra ut.
Alt i alt er spillet for statisk, det er ofte lite bevegelse og lite liv.
Lyden er derimot helt nydelig.
Musikksporet er skrevet spesielt for KOTOR 2, og en gang i blant hører vi også bruddstykker fra musikken til det forrige spillet.
Og det er knapt plass til John Williams klassiske Star Wars-stykker, noe vi synes er positivt.
KOTOR-spillene prøver å skape sin egen identitet, og lar være å overdrive bruken av de vekjente effektene fra filmene.
Obsidian har uten tvil videreført serien på en godkjent måte.
Historien, stemningen, de nye oppdragene og planetene og en dyp, engasjerende spillbarhet er en flott kombinasjon.
Det er et skikkelig godt gjennomført rollespill, og samtidig en fantastisk Star Wars-opplevelse.
Vi hater at det hakker så mye og at det er så mye innlastning av data, men ser samtidig forbi det fordi vi har lyst å komme videre.
Og vi tror også du vil gjøre det, fordi her er Kraften sterk.
| 1
|
201842
|
Acer Ferrari 4000
TEST:
Acers siste Ferrari bytter ut det signalrøde lokket til fordel for svart, herdet karbonfiber, og er også mer oppdatert på det tekniske.
Vi tar den på en runde i testbanen vår.
Det er ikke hver dag vi får besøk av noen fra Acer med en flunkende ny Ferrari-maskin under armen til test, men når de først kommer tar vi villig i mot.
Acer Ferrari 4000 bruker de aller siste teknologiene til det fulle, og markerer seg også designmessig.
LES OGSÅ:
Maskinen kommer i to forskjellige utgaver; den første med "vanlig" 15.4-tommers bredskjerm med 1680 x 1050 bildepunkter og Windows XP Pro - mens "hjemmeutgaven" har 1280 x 800 bildepunkter, kontrastbelegg og XP Home.
Vi har testet førstnevnte.
At dette skal være et prestisjeprodukt er det liten tvil, og nå som det røde har blitt sendt til sidene i stedet for toppen har vi enda mer sansen for den enn før.
Men er maskinen mer enn et hett navn og en flott logo?
Spesifikasjoner
Prosessor: AMD Turion 64 ML-37 (2 GHz, 1 MB L2)
Brikkesett:
ATI RADEON XPRESS 200P 1 GB DDR333-minne 15,4-tomers WUXGA-skjerm (1680 x 1050 bildepunkter) ATI Mobility Radeon X700-grafikk (128 MB) 100 GB harddisk (4200 rpm)
802.11 b/g WLAN (54 mbps) Gigabit LAN + Modem DVI/VGA/TV-utganger 5-i-1 kortleser Dimensjoner (B/D/H): 363 x 265,7 x 30,6 mm Vekt:
2,86 kilo
Kraftig også på utsiden
Designmessig er Acer Ferrari 4000 en imponerende liten pakke, men i motsetning til forrige versjon har designen og materialene en ekstra funksjon - den er dønn solid.
Vanligvis tester vi litt med å trykke hardt bak på skjermen og å strekke hjørnene i hvert sin retning - men med Ferrarien får vi ingenting tilbake for det.
Vi forsøkte med slag, vridninger og trykk, men lite bet på denne maskinen.
Dette er helt klart den mest robuste PCen vi har testet, hvis vi ser bort fra roughbookene fra Panasonic og Zepto.
Tastatur med bøy
Acers Ferrari 4000 har det sedvanlige bøyde tastaturet - der tastene er arrangert i en fem graders sving nedover.
Dette skal gi bedre ergonomi i følge Acer, men krever en del tilvenning.
Fordelen er at du slipper å vri håndleddene utover på en unaturlig måte for å skrive, og kan i stedet holde dem i takt med armene på en naturlig måte - som sikkert er bra for å unngå stresskader i håndleddene.
Maskinen har for øvrig to skjermutganger - som gjør det mulig å drive to eksterne skjermer samtidig, men ikke sammen med den innebygde.
Det følger også med en knall Ferrari-rød blåtann-mus som du kan lade opp fra hovedbatteriet i PC-en.
Vi nevner også at maskinen kommer med et lass av programvare - et av de mest nyttige er Acer GridVista, et program som sørger for at enkeltprogrammer holder seg innenfor bestemte soner på skjermen.
Veldig praktisk!
Gummiert base
Rundt tastaturet og på hele basen er maskinen dekket med gummi, som gjør sitt for å holde håndleddene på plass.
Det bidrar også til racer-preget til maskinen, og basen er også en av de ryddigste og mest stilrene vi har sett på denne siden av Apples Powerbook-maskiner.
Det er veldig få knapper her, bortsett fra selve tastatuet og noen hurtigknapper øverst i hjørnene.
Det virker som om maskinen er laget med det samme fokuset på oppgaven som cockpiten i en formel 1-bil - som antakelig er helt bevisst.
I tillegg er dette en av de få maskinene som har egen knapp for å slå av og på Bluetooth-nettverk, i tillegg til den stadig vanligere WLAN-knappen (de har hver sin farge).
Det bidrar til å trekke mer liv ut av maskinen.
Docking og moduler
På kantene og foran ligger det masser av porter og knapper - det er totalt 4 USB 2.0-porter her, i tillegg til FireWire, docking-kontakt og en slot-in DVD-brenner med 8x hastighet - som for øvrig er kompatibel med Acers andre modulenheter og således kan byttes med et ekstra batteri eller en harddisk.
Sidene er for øvrig knallrøde - i takt med Ferraris klassiske farge - så hvis du bytter ut optikken, er det nok best å skaffe seg litt spraymaling mens du er i gang!
Turion64=det beste fra AMD
Men hvordan yter egentlig Ferrari-maskinen?
Vi har kjørt den gjennom de vanlige testrutinene våre, og er ganske imponert over ytelsen som ligger i Turion 64-prosessoren fra AMD.
Riktignok ligger den et godt stykke tilbake for de superbærbare PCene, og den kommer ikke helt opp på nivå med Fujitsu Siemens sitt E8020-råskinn.
Men den ligger over 3500 poeng i PCMark 04 - en sjeldenhet i PC-testen til nå.
En såpass kraftig prosessor skal klare å håndtere de fleste oppgavene du gir den uten videre problemer - også litt mer avansert foto- og videoredigering.
Grafikken besørges av et Radeon Mobility X700-kort fra ATI med 128 MB dedikert minne.
Det får 6337 poeng i 3DMark - og kan måle seg med mange av de stasjonære PCene vi har testet i vår vurdering av PC-tilbud den siste tiden.
De siste spillene får du med andre ord ingen problemer med her.
Alt dette gjør derimot sitt for batterilevetiden, som ender på to og en halv time i Batterymark-testen vår.
Dette er lavere enn du får med de fleste Centrino-maskiner i samme klassen; men du kan likevel forvente noe lenger levetid under normalt, lett bruk.
Konklusjon
Acer Ferrari 4000 er den eneste Turion64-baserte bærbare PC-en vi har testet til nå - og er også en av de raskeste.
Sammen med bunnsolid design, god programvare og topp ytelse er lite annet å si enn at Acer har gjort det igjen.
Men det koster å være kar, og Acer Ferrari 4000 er definitivt ikke myntet på et publikum som har til vane å gjennomsøke lommeboka i flere omganger før det bestemmer seg for liten eller stor soft-is.
| 1
|
201844
|
Denver TAC-70051
Det er sjelden vi ser så dårlige produkter.
Heldigvis.
Nettbrett-feberen herjer, og prisene har blitt presset nedover den siste tiden.
Veksten hos for for eksempel Elkjøp er på flere hundre prosent de siste to årene.
I tiden før jul har vi sett flere brukbare brett ned til godt under tusenlappen, vel og merke hvis du klarer deg med 7-tommers skjerm.
Blant disse brettene er Samsung Galaxy Tab 3, HP Slate 7, Acer Iconia B1 og Andersson ADT 1.0 alle fornuftige kjøp til familiens yngste som skal stifte bekjentskap med nettbrettverdenen for første gang.
Men det finnes også fallgruber, spesielt hvis du kniper enda noen hundrelapper.
Det finnes nemlig brett på markedet ned mot 500 kroner.
Norges billigste?
I forbindelse med en gjesteopptreden på God Morgen Norge på TV2 tidligere denne uken, hadde jeg med meg flere nettbrett i studio for å gi noen kjappe kjøperåd på 6 minutter.
Ett av dem var Denver TAC-70051, som ble innkjøpt til anledningen.
Brettet selges for rundt 500 kroner i blant annet Coop-kjeden, CDON og Teknikmagasinet, og er sannsynligvis Norges billigste nettbrett akkurat nå.
På bildet i reklameannonen fra Coop vises brettet med et overbevisende klart skjermbilde, og spesifikasjoner som tyder på at her får du svært mye for pengene:
Android 4.1, 512 MB RAM, frontkamera, 1,2 GHz prosessor og 4 GB lagringsplass som kan utvides med microSD-kort på inntil 32 GB.
Dette må da være et røverkjøp?
Etter å ha gjort noen kjappe (eller skal vi heller si langsomme) tester av diverse funksjoner rakk vi å bli så oppgitt og irritert at vi aldri er fristet til å bruke brettet igjen.
Hør bare her:
Skjermkvalitet Dårlig skjerm.
Lav lysstyrke, daffe farger, må betraktes rett forfra, ellers inverteres fargene eller bildet blir kontrastsvakt.
Selv lette trykk på baksiden av brettet gir bølgeringer i skjermbildet.
Terningkast 1.
Respons Elendig respons.
Man vet ofte ikke om skjermberøringer har blitt registrert eller ikke.
Det ender gjerne med at man berører ikoner og lenker flere ganger, med tilhørende etterslep og senvirkninger.
Snur du brettet fra landskapsmodus til stående modus tar det flere sekunder før det reagerer.
Uholdbart.
Terningkast 1.
Ytelse Generelt dårlig ytelse.
Tar lang tid å starte apper og funksjoner.
Å bla seg nedover en nettside med mange bilder og grafiske elementer kan være en lidelse, spesielt i Chrome.
Nok en gang ender mange skjermberøringer i at ingenting skjer, kanskje skjer det noe etter flere sekunder.
Å kjøre en app i bakgrunnen betyr enda mer sirup.
Redder en terningkast 2 siden vi etter mye venting klarte å streame film fra Netflix og spille Angry Birds.
Kamera Nettbrettet har kun ett kamera, men det krever masse lys i rommet for i det hele tatt fange opp noe som helst.
Vårt selfie egner seg kanskje til en oppfølger av Blair Witch Project eller Ondskapens Hotell?
Terningkast 1.
Trådløs rekkevidde
Vårt sterke trådløse aksesspunkt fra Asus gir oss ofte god dekning i garasjeanlegget til borettslaget, som ligger tvers over hagen og parkeringsplassen.
Denver-brettet mister kontakten fullstendig i etasjen over aksesspunktet, der selv billige mobiler har full dekning.
Terningkast 1.
Konklusjon
Og der stopper vi denne testen, vi har for mange bedre ting å bruke tiden på nå før jul, men vi har sett mer enn nok til å ikke anbefale dette til noen.
Nå vil kanskje enkelte si at man ikke kan ha allverdens forventninger til et produkt til 500 kroner.
Det kan vi være enige i, men dette produkter er så svakt at man sannsynligvis vil ha mer glede av å brette femhundrelappen til et papirfly.
Det ville gitt langt færre irritasjoner også.
Spesielt viktig er det å advare mot dette nettbrettet, fordi prisen gjør at mange blir fristet å kjøpe det i julegave til husets yngste.
Når vi vet hvor bra brett man får for 3-400 kroner ekstra er det dessverre et veldig dårlig valg å gå for Denver TAC-70051.
Og dessuten:
For 500 kroner får du mange kule elektronikkprodukter som kommer til å gjøre deg til familiens helt, ikke bare på julekvelden, men også 1. juledag og resten av jula.
Gir du bort dette nettbrettet er vi redd heltestatusen blir i korteste laget.
Hvilke 500 kroners-produkter vi tenker på kan du lese mer om førstkommende helgen her på DinSide.no.
Følg med!
Denver TAC-70051
| 0
|
201846
|
Testvinner:Canon Pixma MG6550
Canon Pixma MG6550 er størst av disse tre, men byr på god kvalitet på alle utskrifter, også i utkast-modus.
Den er også brukervennlig og enkel å komme i gang med, og løser utskriftsjobbene kjapt og greit.
Skanneren er testens beste, og du kan enkelt skanne bilder og dokumenter direkte til nettskytjenester som Dropbox, Google Drive og OneDrive.
Alt kan styres direkte fra skriveren, men Canon kunne godt ha jobbet litt mer med berøringsskjermen.
Uansett - et fortjent terningkast fem og Anbefalt-stempel.
| 1
|
201847
|
LinuxMint 10 Julia
Sannsynligvis den beste Linux-distribusjonen for skrivebordet.
Linux lever i skyggen av Windows og MacOS, og har bare rundt 1% markedsandel på skrivebordet på verdensbasis, til tross for at operativsystemet er gratis.
Det er mange grunner til det.
Hovedgrunnen er at det knapt er mulig å kjøpe ny datamaskin i dag uten Windows eller MacOS installert.
En annen viktig grunn er at det finnes et hav av forskjellige Linux-distribusjoner, noe som er mildt sagt uoversiktlig for sluttbrukeren.
Vår favoritt-Linux
DinSide Data har testet og omtalt en rekke Linux-distribusjoner (distribusjon=operativsystem+programmer) gjennom mange år, men ingen av dem har gjort bedre inntrykk på oss enn Linux Mint.
Det som gjør Linux
Mint spesielt interessant er at du ikke behøver å tenke på å installere videokodeker, Java, Flash og lignende, alt er på plass med det samme du starter maskinen.
Grensesnittet er dessuten temmelig likt Windows, noe som gjør det relativt enkelt å komme i gang med for folk flest.
Linux
Mint er bygd på en annen kjent Linux-distribusjon, Ubuntu, og alle drivere og programmer som fungerer i Ubuntu, fungerer også i Linux Mint.
10. utgave
Nå er den tiende utgaven av Linux Mint nettopp lansert, og vi har selvsagt prøvd den.
For en oversikt over alt som er nytt, klikk her.
Denne gangen installerte vi operativsystemet på en eldre bærbar Lenovo-PC med Celeron-prosessor, 1,5 GB minne og Intel grafikkbrikke.
Svært beskjeden maskinvare, med andre ord, men Linux Mint krever ikke mer for å fungere helt greit og uten kjedelige forsinkelser.
Operativsystemet kommer denne gangen i en CD-versjon og en DVD-versjon som kan lastes ned fra linuxmint.com eller en av de mange "mirror"-nettstedene i form av ISO-filer.
Disse ISO-filene kan deretter brennes til plate, i Windows 7 gjøres dette enkelt ved å høyreklikke på ISO-filen:
DVD-versjonen inneholder litt mer enn CD-versjonen, men dette kan uansett enkelt installeres i etterkant.
Kan kjøres rett fra CD
Linux
Mint kan kjøres rett fra plata (starte PC med plate i drevet), installeres i et virtuelt dataområde i Windows, parallelt med Windows (via oppstartsmeny) eller som eneste operativsystem på PC-en.
Det siste er alltid det beste valget, men om du vil beholde Windows som standardsystem anbefaler vi å installere Linux Mint i et virtuelt dataområde:
CD-en/DVD-en inneholder operativsystemet på en rekke språk, også norsk, men vi vil definitivt anbefale engelsk.
Dette skyldes at ikke alt er oversatt, samt at noen av oversettelsene er pinlig dårlige.
Velkomstskjermen er et godt eksempel på det:
Har du en litt eldre PC er sjansene store for at du ikke behøver å tenke på installasjon av drivere til maskinvaren i etterkant.
Vår PC er intet unntak, og det er forbløffende å kunne være på nett og ha alle nødvendige kontorapplikasjoner (OpenOffice.org), grafikkprogrammer (The Gimp) og multimedieprogrammer på plass en halv time etter å ha satt inn platen første gang.
Her har vi samlet skjermbilder av noen av dem:
Kompatibel så det holder
Hele 20 av våre 21 videoformater lot seg avspille helt uten videre, én etter én, det var bare å dobbelklikke på dem:
Vår relativt svake PC klarte å spille av et divx-videoklipp i 1080P (full HD), mens MKV-fila i samme oppløsning hakket.
Vi har tidligere påvist at det normalt ikke er noen stor forskjell i videoytelsen i Linux i forhold til Windows.
Den største positive overraskelsen var derimot at vi kunne spille av videoene i NRKs programbibliotek, TV2 Sumo og lytte til P4 gjennom Firefox helt uten behov for konfigurasjoner av noe slag.
Vi har samlet en del skjermbilder under, som viser de forskjellige nettjenestene vi testet mot, og hvilke som fortsatt er problematiske:
Konklusjon
Den beste Linuxen (mener vi) for skrivebordet, er blitt enda litt bedre.
Har du lyst å prøve et godt alternativ til Windows og Mac, behøver du ikke lete lenger.
Du finner mer informasjon og kan laste ned Linux Mint 10 Julia fra linuxmint.com.
| 1
|
201849
|
Neato XV-15
Kraftigere og smartere enn konkurrentene.
Robotstøvsugere blir stadig vanligere, og vi har tidligere testet modeller fra Roomba og Samsung.
Denne gangen er det imidlertid en vaskekte amerikaner som står klar til dyst på testgulvet, og den legger ikke fingrene imellom.
Neato XV-15 har nemlig et utseende kun en mor kan elske.
Her har det altså ikke vært snakk om å kaste bort penger på unødvendig sminke, men å lage en ekte arbeidshest.
Det er noe vi har sansen for.
Hva får du?
Robotstøvsugeren er poseløs, og samler opp avfallet i en beholder som er enkel å tømme.
Den leveres med en ladestasjon, og lader seg opp når det er behov for det.
Hvis batteriet begynner å gå tomt for strøm under støvsugingen, vil den lade seg selv opp, før den fortsetter akkurat der den slapp.
Dette fungerer meget bra, men er også slik vi forventer av en støvsugerrobot i 2011.Det følger med åtte filtre, som skal kunne vaskes ved behov.
I praksis skylte vi av vårt hver eneste bruksdag, men dette vil jo avhenge av bruk.
Nye filterpakker med fire filtre, vil ligge på rundt 300 kroner.Roboten er selvsagt så smart at den ikke kjører utfor trapper, men av og til vil du kanskje at den ikke skal gå inn på soverommet, eller over det langhårede teppet.
Her får du derfor med et magnetbånd til romoppdeling (cirka 4,5 meter).
Konkurrentene Roomba og Samsung bruker i stedet såkalte fyrtårn, men det fungerer likt i praksis.
Neato XV-15 i bruk
All betjening skjer via knappene på selve enheten, og en LCD-skjerm med engelsk tekst gjør betjeningen rimelig enkel.
Vil du starte støvsugingen umiddelbart er det bare å trykke på den store oransje-knappen, og Neato setter i gang.
Stor enklere kan det ikke gjøres.
Neato bruker litt tid på spinne opp i riktig turtall, og som du ser i videoen:
Det høres godt, og dette er definitivt den mest bråkete støvsugerroboten vi har prøvd.
Med mindre du hører dårlig er det altså ikke aktuelt å sitte i samme rom når den holder på, ei heller å la den støvsuge i første etasje mens du skal prøve å sove i underetasjen.
Dette er det altså viktig å være klar over, men vi har ikke trukket for dette.
Spør du meg er nemlig hele poenget med robotstøvsugerne at de skal gjøre jobben mens du er ute av huset.
Og her er timer-funksjonen så enkel å bruke som vi forventer, enten du nå vil ha daglig eller ukentlig støvsuging.
(Se eksempler på menyene i bildespesialen.)
Dette liker vi med Neato
Råsterk.
Grunnen til at den bråker mer enn sine konkurrenter er antagelig fordi den også suger kraftigere enn dem alle.
Med to unger og hund i huset er det ikke til å legge skjul på at det blir mye drit på gulvet, og Neatoen får med seg det aller meste, også på langhårede tepper.
Det er imponerende.
I motsetning til Roomba og Navibot, mangler den imidlertid en liten fangarm i fronten som drar hybelkaninene inn i gapet.
Dette gjør at Neatoen ikke kommer like godt til i hjørner, men siden den er så nøye når den støvsuger, blir likevel ikke forskjellen stor i praksis.
Neato gjør mye av det samme, men det fungerer rett og slett bedre.
Med sin 360 graders laserstyrte navigasjon og romoppmåling går den rett på sak, og holder seg på sporet under hele støvsugingsrunden.
Dette er også tydelig når den har ladet seg selv underveis:
Da kjører den nemlig direkte tilbake der den stoppet, for å fullføre jobben.
Nå har vi ikke prøvd årets Navibot, men Neatoen gjør definitivt en bedre jobb på dette punkt enn de konkurrentene vi testet i fjor.
Den er også flink til å unngå hindringer, enten det nå er bikkja som legger seg i sonen eller møbler som ikke er ryddet på plass.
Har du dyre høyttalere er det også greit å vite at den aldri kræsjer tungt i noe:
Her dempes først farten, før den styrer unna.
God på tepper og dørkarmer!
At dørkarmer ikke er noe problem er noe vi forventet i 2011, men at den også skulle gjør en så god jobb på tepper var en overaskelse.
Korthårede tepper er ikke noe problem i det hele tatt, og ser helt nystriglet ut etter en runde.
Også på langhårede tepper gjør den en bedre jobb enn konkurrentene.
Hvis teppet ditt loer, bør du likevel være klar over at den da også får med seg svært mye av teppet, noe som gjør at den fort blir full.
Oppgraderbar.
Etter hvert som programvaren forbedres, kan du også oppdatere Neatoen, og vi gjorde selv det i løpet av vår testperiode.
Alt du trenger er en PC og en mini-USB-kabel (merk, det følger ikke med), for så å følge fremgangsmåten som står svært god beskrevet på produsentens nettsider.
Klassiske robotstøvsugersvakheter
Vær likevel klar over at også denne har de samme svakhetene som sine konkurrenter:
Du må rydde før du slår den på.
Slurver du her, kan du oppleve å komme tilbake og finne roboten stående fast.
Typiske feller er lange skolisser, eller barneleker som sperrer støvsugeren.
Den må tømmes.
Det hjelper jo lite om den kjører runden sin, hvis det allerede er fullt i kammeret.
Neatoen sier riktignok i fra når den er full, men da har du antegelig dratt hjemmefra allerede.
I praksis bør du tømme den før hver runde.Den perfekte hushjelpen er fortsatt deg selv, for roboten kommer ikke fram overalt, og er heller ikke like god i hjørner som du kan være på den gamle manuelle måten.
Det en støvsugerrobot gjør, er altså å ta unna det aller verste.
Finpussen før svigermor kommer på besøk, må du altså fortsatt ta selv.
Konklusjon
Den er ikke så pen, og den bråker som en jetmotor.
Likevel er Neato vår nye favoritt blant støvsugerrobotene.
Den er ganske enkelt sterkere og smartere enn de konkurrentene vi har prøvd, og får derfor en velfortjent femmer på terningen.
Vi kan trygt anbefale Neato XV-15 til våre lesere.
Neato Robotics XV-15
| 1
|
201855
|
Sack WOOFit
Denne høyttaleren på størrelse med et objektiv til et speilreflekskamera, men tyngre.
Høyden er litt lavere enn Sony sin kule.
Den har også FM-radio - antenne følger med - og kortplass til minnekort (Micro SD).
Den har også både inn og utgang på minijack, en spesialkabel med både USB og minijack følger også med.
Lydkvaliteten er en blandet opplevelse.
Den er overraskende høy, med mer og dypere bass enn vi skulle tro.
Men diskanten er overdrevet og det er en del bakgrunnsstøy.
Ikke noe for finlytting, men til røffere programmaterialet vil den kunne fungere utmerket.
| 1
|
201857
|
JBL MicroII
Dette er den nest kraftigste i denne minitesten, den er kraftigere enn Logitech, men blir slått av WOOFit.
Her er det ingen Bluetooth, bare tilkobling med ledning, som surres rundt og pluggen parkeres i en klemme på baksiden.
Men den låter langt mer balansert, litt sprekere enn Logitech, men ikke så overdrevent vasst som WOOFit.
Litt bakgrunnssus er det også her.
| 1
|
201858
|
Secret Weapons of WWII
Battlefield 1942 er, i våre øyne, det beste multiplayerspillet akkurat nå.
Og hvordan er det mulig å ikke ha det moro med en utvidelsespakke som gjør det enda bedre?
Battlefield 1942 (les vår anmeldelse her), er for de som enda ikke har fått det med seg
et glimrende online actionspill som foregår under annen verdenskrig.
Det fantastiske med Battlefield er hvor bra diverse kjøretøy er intergrert i spillet, både på bakken, i luften og i vannet.
Det er ingen sak å hoppe inn i en tanks, og samtidig plukke opp en lagkamerat som helt uavhengig av deg betjener maskingeværet på toppen, eller være ansvarlig for å transportere en hel tropp over til en annen del av brettet.
Vi har spilt mye Battlefield, og har sett masse eksempler på lagsamarbeid det virkelig står respekt av.
LES OGSÅ:
Men nok om det originale spillet.
Secret Weapons of WWII er den andre utvidelsen, etter Road to Rome.
Vi får åtte nye brett, to nye klasser og masse nye leketøy.
Ideen er å ta med kjøretøy som var under utvikling eller planlegging i løpet av krigen, men aldri deltok.
Disse er ganske høyteknologiske i forhold til det vi er vant til fra resten av Batllefield 1942.
Raskere og kraftigere
De hemmelige våpnene i spillet er faktisk for det meste svært morsomme.
Vi har først og fremst flere meget raske jetfly, blant disse den lille og vanskelige å manøvrere F-85, og den flyvende vingen Horton HO 229.
Vi har også en ganske oppsiktsvekkende jetpack, som tyske soldater kan feste på ryggen og fly rundt med.
I tillegg kommer det en flere nye tanks, spesielt av det tunge og kraftige slaget.
En av tanksene har fått påmontert rakettutskytningsrampe på toppen.
Andre nyheter inkluderer motorsykler, nye gevær, gummibåt og til slutt en fjernstyrt rakket.
For å kontrollere denne klatrer du inn i siloen, avfyrer en rakett og styrer denne fra førstepersonsperspektiv.
Ganske kul effekt, ikke helt ulik Redeemer i Unreal Tournament.
Utviklerne i DICE har sørget for å balansere de nye våpnene godt
de kraftigste tanksene er samtidig trege og lite responsive, jetpacken tar deg høyt, men går tom for brennstoff fort.
De raske og manøvrerbare kjøretøyene tåler ikke så mye.
Gode brett
Som sagt er det åtte nye brett med i utvidelsespakken.
De fleste er av den relativt store typen, men mange kontrollpunkter.
Brettene tar oss til Praha, Nederland, Tyskland, og ikke minst Telemark, der oppdraget er å ta over (eller forsvare) tungtvann-fabrikken.
Dette brettet er for øvrig ekstremt godt designet, og en av våre favoritter.
Brettene er designet med tanke på de nye kjøretøyene, og balansen er ivaretatt også der.
Har en av sidene tilgang til mange fly, er det logisk at den andre siden har et bedre forsvarsnettverk mot dem.
Det er også lagt til en ny spillmodus, der allierte styrker må fjerne bestemte tyske mål, mens akse-soldatene må forsvare dem.
Disse kampene har altså litt klarere spilleregler, det gjelder å angripe målene med alt man har fremfor å ta over og holde på kontrollpunkter.
Enkeltspillermodusen er fremdeles ganske irrelevant, men kan alltids brukes til å bli vant til de nye brettene og våpnene.
Teknisk sett er Secret Weapons of WWII ikke spesielt innovativ, da det er den samme grafikkmotoren som brukes, uten noen nevneverdige forbedringer.
Grafikken er altså pen, men ikke akkurat revolusjonerende
men i denne typen spill er det ikke skarpe teksturer og spesialeffekter som er viktigst.
Konklusjon
Secret Weapons of WWII tar Battlefield i en ny retning.
Det hele blir mer urealistisk og tegneseriepreget, og noen hardcore Battlefield-spillere blir kanskje litt skuffet.
Men samtidig er de nye kjøretøyene så bra designet, og brettene såpass gode, at spillflyten er like bra som tidligere.
Personlig synes vi at det er en flott utvidelsespakke som underholder oss mer enn den litt mer begrensede Road to Rome.
Vi tipper at de aller fleste som liker Battlefield planlegger å kjøpe den nye utvidelsespakken, men om du er i tvil kjøp det.
Det er viktig å være forberedt på en litt annerledes opplevelse, men hvem kan vil si nei, til nye brett og masse kule våpen?
Så smører vi oss med tålmodighet, og venter på Battlefield Vietnam, som kommer i januar neste år.
| 1
|
201861
|
TEST:Ny Mercedes-kupé
Mercedes utvider C-klasse med en kupé.
Og den skuffer ikke.
Mercedes har i mange år hatt modellen CLK som sin minste klassiske kupé.
Men CLK var egentlig ikke noen kupéversjon av C-klasse, snarere en slags kombinasjon av C- og E-klasse.
Nå er det blitt mer orden i rekkene og da Mercedes lanserte E-klasse kupé, krevde det ikke spesielt mye for å skjønne at også en C-klasse kupé var på vei.
Vi har testet innstegsversjonen C180, med en 1,8-liters bensinturbo.
Slektskapet med vanlige C-klasse er tydelig, selv om den runde taklinjen og hekken er annerledes.
Innvendig er det meste som i oppdaterte C-klasse.
Det betyr høy kvalitetsfølelse og god betjening.
Det nye multimediasystemet fungerer godt og betjeningen er stort sett enkel og intuitiv, selv med svært mange funksjoner.
Trangt baksete
På den negative siden er bakseteplassen ikke all verdens.
Det for så vidt ikke noen stor overraskelse, men spesielt takhøyden er litt i minste laget.
Selv ikke de rett over 170 centimeter sitter uanstrengt uten at hodet dulter borti et eller annet.
Barn vil imidlertid sitte fint her.
Setene er sportslig utformet også her og dessuten lekre i den skinnkombinasjonen testbilen hadde.
Bagasjerommet er brukbart, men på typisk kupé-vis ikke spesielt høyt.
Baksetene kan legges ned, men gjennomlastingsluken er også ganske lav og trang.
Sportslig
Men det er kanskje først og fremst veiegenskapene kjøperne av en slik bil er mest interessert i.
C-klasse har jo gode kjøreegenskaper som det er, men man forventer litt ekstra sportslighet fra en kupé.
Det får man i alle fall med AMG-pakken som vår bil hadde.
Den inneholder blant annet sportsunderstell, store hjul, perforerte bremseskiver foran og en rekke visuelle detaljer.
Bredere bakdekk
Med sportsunderstellet blir bilen forholdsvis stiv, og på vanlige veier vil man ikke oppleve krengning som noe problem.
Styringen er relativt direkte og følsom, og dessuten rimelig tung oppe i fart.
Balansen i bilen er i utgangspunktet god, men en liten detalj vi setter spørsmålstegn ved er at bakdekkene er bredere enn fordekkene (225/40 foran og 255/35 bak) dersom du kjøper AMG-pakken.
Dette kan gi litt mer understyring når den virkelig presses, og så lenge motoriseringen er såpass beskjeden, virker det litt unødvendig.
Greit med krefter
Motoren lever brukbart opp til kjøreegenskapene, og selv om 156 hestekrefter ikke er all verdens i en bil som veier omlag halvannet tonn, føles bilen brukbart sprek.
En av årsakene til det er dreiemomentet på 250 newtonmeter som er tilgjengelig hele veien mellom 1.600 og 4.200.
Hemmeligheten er turbolading, og det gir en forholdsvis sterk motor.
Automatgir
Vår testbil hadde en syvtrinns automatkasse.
I tillegg var bilen utstyrt med hendler bak rattet til å gire med.
Det gir et litt sportsligere inntrykk selv om det er litt forsinkelse fra du drar i hendelen til girkassen girer.
Selve girskiftene går kjapt og smidig og dette oppleves som et klart skritt fremover fra den gamle femtrinnsautomaten.
0-100 går på 8,9 sekunder og forbruket ligger på 0,65 liter per mil.
CO2-utslippet er 150 gram.
Alle tallene er med automatkassen.
Sifrene varierer også litt med utstyr og dekkvalg.
Ganske god komfort
Komforten C-klasse kupé må sies å være relativt god, men man merker at fjæringsoppsettet er fast.
Det er langt til den tradisjonelle Mercedes-duvingen som mange kjenner fra litt eldre modeller, for å si det sånn.
Likevel er fjæringskomforten brukbar selv med lavprofildekk.
Også støynivået og en god kjørestilling bidrar til en ganske god totalkomfort, i alle fall for de foran.
Konkurrenter
Denne bilens største problem er naturligvis konkurrentene, og da handler det i første rekke om BMW 3-serie kupé og Audi A5.
Dette er alle tre vellykkede biler med egenskaper på et høyt nivå.
BMW er tradisjonelt merket med den skarpeste kjørefølelsen, men mellom disse tre er forskjellene relativt små, selv om vi nok fortsatt holder 3-serie kupé så vidt foran C-klasse kupé akkurat på sportslige kjøreegenskaper.
Ulempen med 3-serie er at de minste motorene ikke har turbo og at de dermed mangler litt moment på lavere turtall.
Med sportspakken som vår testbil hadde er det likevel ingen tvil om at C-klasse leverer også på kjøreglede.
I tillegg har den god komfort, høy kvalitetsfølelse og flere avanserte førerhjelpsystemer på (ekstra)utstyrslisten.
Den fine innstegsmotoren kombinert med syvtrinnsautomaten er også et solid pluss.
C-klasse er imidlertid ikke den romsligste bilen blant disse.
Bakhjulsdrift
A5 har gode allroundegenskaper og er den eneste blant disse med forhjulsdrift.
Hvorvidt det er en fordel eller ulempe, avhenger av smak og prioriteringer, men vi kan i alle fall si at det fortsatt gir en litt egen følelse med bakhjulsdrift som i C-klasse kupé.
Minste motor greit valg
Vi utroper ingen klar vinner her, men kan i alle fall konkludere med at C-klasse kupé er et vellykket supplement til resten av C-klasse-familien, og at den absolutt holder følge med konkurrentene.
Prismessig er det ikke alt for store forskjeller mellom de tre.
Mercedes begynner så vidt litt høyere enn de andre på 428.000 kroner, men den har også bra med standardutstyr.
Og den gode nyheten er at den minste motoren duger fint.
| 1
|
201862
|
Apple iPhone 6 Plus
Med denne kommer du til å trenge større lommer.
For noen år siden var det nærmest utenkelig at Apple kom til å lansere en «phablet», altså en smartmobil så stor at det nesten er et nettbrett.
Men der avdøde Apple-gründer Steve Jobs en gang latterliggjorde de store mobilene, har selskapet nå snudd og lanserer ikke bare én, men to store iPhone-er.
Den største av dem, iPhone 6 Plus, er en gigant.
iPhone 6 på steroider
Kort oppsummert er iPhone 6 Plus en iPhone 6 på steroider.
Den har samme nye design og omtrent samme spesifikasjoner, men er vesentlig større.
De viktigste forskjellene er:
iPhone 6 har en 4,7 tommer skjerm, mens iPhone 6 Plus har en 5,5 tommer skjerm.Skjermoppløsningen er 1920x1080 og 401ppi, opp fra 1334x750 og 326ppi.Batteriet til 6 Plus har 50 prosent større kapasitet, opp fra 1810mAh til 2915mAh.Kameraet til 6 Plus har også optisk bildestabilisering.
det vi skrev om iPhone 6
Vi skal imidlertid se nærmere på det som skiller de to, og samtidig ta en titt på hvordan Apples nye gigant står seg mot de mest aktuelle konkurrentene.
Den størrelsen
La det være ingen tvil: iPhone 6 Plus er svær mobil.
Vi snakker «folk stirrer på deg på bussen«-svær.
Eller «du må som regel bruke den med to hender»-svær.
Nå er det riktignok poenget med en phablet også.
Større skjerm enn «vanlige» telefoner er himmelsk når man skal se på film og bilder, spille, lese en bok, samtidig som størrelsen fortsatt er relativt hendig sammenlignet mot et «vanlig» nettbrett - og så slipper man å drasse rundt på begge deler.
Mange mener de kan være mer produktive på en giganttelefon (i Asia elsker de dem).
iPhone 6 Plus er imidlertid stor i sin produktkategori også, og har et større fotavtrykk i forhold til skjermstørrelsen enn mange av rivalene.
For eksempel er den større enn LG G3, som også har 5,5 tommer skjerm.
Så er den høyere enn Samsung Galaxy Note 3, som har 5,7 tommer skjerm.
Den er omtrent like stor som Huawei Ascend Mate 7, som på sin side har en skjerm på 6 tommer.
iPhone-ens runde hjemknapp legger nok føringer på hvor mye kant det er rundt skjermen, men vi hadde gjerne sett at det var enda litt mindre enn nå.
Når vi holder den nederst i én hånd, føles den litt topptung, antagelig fordi den er så høy, men også fordi den veier 172 gram.
iPhone 6 Plus er heldigvis svært tynn, og de avrundede kantene gjør likevel behagelig å holde når du først har funnet riktig grep.
Hvis man ikke er vant med så stor mobil fra før, vil man møte på noen utfordringer.
Å ta bilder kjapt med bare én hånd kan være vanskelig.
Å holde den opp til øret når man skal ringe, føles også rart.
I tillegg er vi litt redde for at nesen kan brekke om vi sovner mens vi holder den foran ansiktet liggende (heldigvis har vi ikke fått prøvd akkurat den ut teorien).
Dette er definitivt en telefon best egnet for tohåndsbruk, selv om det også kommer an på hvor store hender man har.
Og den krever dessuten store nok lommer.
Fun fact:
Ifølge Mashable ser fem klesprodusenter faktisk nå på hvordan de kan tilpasse sine klær til å ha plass til en stor telefon som iPhone 6 Plus.
Bøyer den seg?
Med mindre du har levd under en stein den siste uken, kan du ikke ha unngått å fått med deg #bendgate.
Flere brukere rapporterte om at nye iPhone 6 Plus kunne bøyes, og én av videoene er sett over 45 millioner ganger på YouTube.
Apple, på sin side, mener problemet er overdrevet og rapporterer om at de kun har fått ni klager i løpet av de seks første dagene de nye telefonene har vært i salg.
Vi har ikke gjort noen grundige vitenskapelige undersøkelser på hvor mye 6 Plus tåler, men vi har klemt og vridd på den uten at noe har skjedd, og den føles ikke spesielt skjør ut, snarere tvert imot.
Flott skjerm
I motsetning til lillebror, har 6 Plus en full HD-skjerm på 1920x1080 og 401ppi.
Høyeste oppløsning på en iPhone noensinne, men ikke høyeste i klassen.
For eksempel kan LG G3 skilte med hele 2560x1440 og 538 ppi, mens Samsung Galaxy Note 3 byr på 1920x1080 og 386 ppi.
Galaxy Note 4, som kommer i oktober, og som har en 5,7 tommer skjerm, har en oppløsning på 2560x1440 og 515ppi.
Debatten raser om hvorvidt man klarer å se noen forskjell i skarphet mellom HD- og såkalt QHD-oppløsning, da øyets grense hva gjelder å skille mellom piksler sies å ligge på 300ppi.
Vi klarer imidlertid ikke å se noen forskjell på normal betraktningsavstand.
Skjermen til 6 Plus er uansett glimrende.
Glasset er så tynt at det nesten ser ut som bildet ligger utenpå skjermen.
Man får nesten følelsen av at man tar rett på ikonene.
iPhone 6 Plus anses for øvrig å ha den beste LCD-skjermen på markedet ifølge labtester fra DisplayMate.
I disse testene var det kun OLED-skjermen til Samsung Galaxy Note 4 som oppnådde en bedre score, totalt sett.
Landskapsmodus
Mens iPhone 6 Plus har den samme enhåndsmodusen vi finner i iPhone 6, altså ved at du kan dobbelttappe på hjemknappen for å dra ned øvre halvdel av skjermen, har den også fått et par ekstra funksjoner i det nye operativsystemet, iOS 8.
Den viktigste er landskapsmodus på hjemskjermen.
Vrir du telefonen fra stående til liggende, vil alle apper rotere etter - omtrent som på iPad.
Veldig praktisk.
Apple har også oppdatert en del av sine egne apper til å fungere bedre horisontalt.
I for eksempel Meldinger- og Mail-appene er det en innboks på venstre side, og selve meldingene listes opp på høyre side.
Tastaturet har enda flere taster, for eksempel for klipp og lim.
Vi føler likevel at Apple kunne gjort mer for å utnytte den store skjermen enda litt bedre.
På hjemskjermen er det plass til like mange app-ikoner som på lillebror iPhone 6, men det er mer tomrom mellom dem.
Du har anledning til å aktivere noe som kalles for zoomet visning, som ifølge Apple «viser mer kontroller».
I praksis gjør det alle grafiske elementer på skjermen litt større, men det er ikke nødvendigvis en god løsning for alle.
Enn så lenge er det også en del tredjepartapper som ennå ikke er oppdaterte for den større skjermen.
Disse blåses bare opp til større utgaver av seg selv, og blir til tider komisk store.
Det samme skjer på lillebror iPhone 6, men mindre skjerm = mindre problem.
Bare se hvor annerledes statuslinjen er fra hjemskjermen og en tredjeparts Twitter-app:
Apputviklerne har riktignok ikke hatt mange uker på seg til å gjøre tilpasningene, og det vil nok også bedre seg snart.
Det blir likevel et lite irritasjonsmoment i hverdagen for de mest utålmodige blant oss.
Enda bedre kamera
iPhone 6 Plus har det samme supre kameraet på 8 megapiksler som vi finner hos lillebror, men har også optisk bildestabilisering, noe som skal gi bedre og skarpere bilder i dårlig lys.
(Den optiske bildestabiliseringen fungerer for øvrig ikke med video.)
Vår erfaring er at forskjellen mellom de to ikke er enorm, selv om vi ser at det hjelper noe innendørs og på kveldstid.
iPhone 6 Plus produserer jevnt over litt mer detaljerte bilder med mindre støy.
iPhone 6 Plus vil naturlig nok også gi deg en ganske stor søker, så det faktisk kan bli lettere å komponere motiv enn på en mindre telefon.
På den andre siden, og som nevnt tidligere, kan telefonens størrelse gjøre det vanskelig å ta bilder med én hånd.
Holder i to dager
Som på iPhone 6, er dette en svært kjapp telefon som takler alt fra nettsurfing til videoavspilling med glans.
En real kraftplugg.
Det aller beste er imidlertid at Apple også har fått plass til et mye større batteri i iPhone 6 Plus.
Mens vi med iPhone 6 opplevde at batteriet holdt én dag med vanlig bruk, varte 6 Plus i to dager med vanlig bruk.
Det kommer godt med når man er ute på farten, noe den typiske målgruppen for denne typen telefon kanskje ofte er.
Samme batteritid målte vi for øvrig påGalaxy Note 3 da vi testet den i fjor.
Konklusjon
iPhone 6 Plus møter tøff konkurranse i et ganske veletablert marked hvor Samsung regjerer med sin Galaxy Note-serie.
Apples første forsøk er likefullt solid.
iPhone 6 Plus er en heftig telefon med en flott skjerm, topp ytelse, god batteritid og et av de aller beste mobilkameraene nå.
Men som vi har sagt flere ganger alt, den er stor.
Muligens også noe større enn den hadde trengt å være.
Tredjepartsapper lider også av voksesmerter.
Skjermstørrelsen kan imidlertid være god grunn til å velge den, spesielt om du allerede er inne i Apple-universet og har ønsket deg en større skjerm.
Det koster riktignok å være kar.
iPhone 6 Plus er en av de dyreste mobilene du får kjøpt, og 16GB-modellen koster 6.690 kroner, 64GB-modellen koster 7.590 kroner og 128GB-modellen koster 8.490 kroner.
Vi vil dessuten anbefale å kjøpe den med 64GB internminne eller mer, da 16GB fort kan bli i minste laget, særlig på en telefon hvor man kanskje ønsker å ha en del filmer og spill liggende.
Til sammenligning vil Samsung Galaxy Note 4 med 32GB koste cirka 6.400 kroner når den kommer i salg (med støtte for å utvide via minnekort).
Her får du også med en penn.
Hvordan den står seg mot Apples telefon, gjenstår å se.
Apple iPhone 6 Plus 16GB
| 1
|
201863
|
Sony DRU-710A
Også Sony er klare med sin 16x brenner, med støtte for Dual Layer.
Men den er blant de mer kresne når det gjelder plater og hastighet.
DRU-710A er den syvende generasjonen DVD-brenner fra Sony, og støtter både 16x DVD+R brenning og Dual Layer.
Den er også den korteste DVD-brenneren vi har testet hittil, ca 3 cm kortere enn BenQ, noe som er en fordel i kompakte PCer som Shuttle osv.
LES OGSÅ:
En annen stilig detalj er at det følger med to frontpaneler!
Standardvarianten er mest forseggjort, med lys bakgrunn og et gjennomsiktig, blålig panel over selve skuffen.
Den alternative fronten er klassisk enkel i sort, og passer perfekt i rene, sorte PC-kabinetter uten dilldall.
Det er litt småplundrete å skifte panelet, men med en passe kombinasjon av fingerferdighet, tolmodighet og en liten skrutrekker går det greit.
Når fronten er montert sitter den til gjengjeld godt.
Installasjon
Det var ingen problemer med installasjonen, og alt fungerte uten inngrep i Windows-oppsettet.
Programvaren som leveres med kommer fra Nero, og inneholder en solid bunt som dekker hele spekteret:
Nero 6 Express, NeroVision Express, InCD 4, Nero BackItUp, Nero Showtime, Nero Cover Designer, Nero Toolkit, Nero SoundTrax, og Nero WaveEditor.
Ytelse
16x plater er rett rundt hjørnet, i mellomtiden tester vi med 8x og 12x plater fra Verbatim og 8x plater fra TDK.
Noen brennere brenner 8x på 12x, men dette ville ikke Sony-brenneren påta seg.
Verken TDK eller Verbatim ville den utsette for mer enn 8x.
Derfor plasserte den seg midt i feltet, med 4:24 (3:40) på 2 GB +R og 5:49 (4:15) på -R.
På 4 GB brukte den 7:38 (5:43) på +R og 9:05 (6:46) på -R.
2 GB på +RW brant den på 6:39 (6:32).
(Tallene i parentes er tiden den raskeste brenneren i testen brukte på denne øvelsen)
Dual Layer med 8000 MB brant den på 43:08 (26:18) med 2.4x.
Brenning av vår testfil for CD klarte den på 3:09 (2:40) , som er respektabelt.
Ripping av musikkCD var svært rask, her brukte den bare 2:38 (2:31), som er fattige 7 sekunder svakere enn Plextor og BenQ .
Konklusjon
Sony har laget en solid brenner, som var helt uten nykker.
Det eneste er at den er kresen på de platene som var tilgjengelige under testingen.
Derfor vil vi ikke trekke noen bombastisk konklusjon før vi har testet alle de nye brennerne med de nyeste, raskeste platene.
At der følger med dobbelt sett frontpanel setter vi pris på.
Muligens har det en sammenheng med at alle våre egne PCer av en eller annen grunn har sort kabinett, eller i hvert fall sort front...
| 1
|
201864
|
Dacia Duster
Med utgangspunkt i deler fra tidligere Renault- og Nissan-modeller, har rumenerne til all overraskelse satt sammen en svært habil doning.
Med firehjulstrekk er den tilgjengelig til under 300 000 kroner, og leverer gode kjøreegenskaper og ukomplisert interiør i en pen innpakning med fem års garanti.
Spartansk utstyrt, men gjør det noe?
Prøv også:
Mitsubishi ASX, Nissan Qashqai
| 1
|
201869
|
HP Pavilion dm3-1070
Den er ikke bare liten og lekker, den er også utholdende.
I klassen for mindre bærbare PC-er er det kamp om plasseringene.
Mini-bærbare (også kjent som Netbooks) dominerer i kategorien aller minst, lettest og billigst, men krever du litt mer blir prisene fort mer "normale".
Egenskapene lav pris, lite størrelse, lav vekt og brukervennlighet er ikke lett å samle i samme produkt, men de prøver.
Tidligere var de minste og letteste også de dyreste.
Med mini-bærbare ble de de billigste, men ytelsen på en slapp Atom-prosessor er ikke noe å skrive hjem om, det er ikke stort mer enn akkurat det de duger til.
Hva som er det beste formatet finnes det ikke noe svar på, men 13,3-tommers skjerm og 1366x768 er et svært kurant format.
Det gir god plass til et godt tastatur, samtidig som skjerbildet også kan leses av de som ikke er utstyrt med falkeblikk.
Når dete formatet kombineres med et lett konstruksjon og et godt design, da får du en maskin som du gjerne putter i veska og som dessuten oppleves som kraftig nok til det meste man gjør på farten.
DM3 - i mange varianger
HP har mange varianter av sin bærbare, i skivende stund er det 33 forskjellige i en tilfeldig valgt nettbutikk, og av DM3 finnes det tre forskjellige utgaver.
Forskjellen på disse tre er først og fremst prosessoren, de leveres med 2 forskjellige typer Intel-prosessorer og en fra AMD.
Den rimeligste er med AMD-prosessor og prisen ligger på 5 995 kroner.
En tusenlapp til og du får en 1,3 GHz Intel Pentium SU4100 dobbeltkjerne-prosessor og enda en tusenlapp gir deg en bærbar med 1,3 GHz U7300 Core2 Duo og GeForce G105 grafikkprosessor.
(Forskjellen mellom SU4100 og Core2 Duo er først og fremst at 1 MB av hurtigminnet er koblet ut, for å gi lavere strømforbruk i stedet for bedre ytelse, samt manglende støtte for SSE4.1 instruksjonssettet.)
Vårt testeksemplar er toppmodellen, utstyrt med 1,3 GHz U7300 Core2 Duo og 4 GB minne, samt 320 GB disk.
Stilig maskin
Maskinen kommer i en slags børstet aluminiums-look, med et renslig design og linjer som ikke blir avbrutt av unødvendigheter.
Den er slank, og når man griper om den i de fremre hjørnene virker den ekstra tynn.
Bakre halvdel av undersiden er imidlertid tykkere, det er der batteriet sitter.
Utformingen gjør at maskinen får bedre lufting, det er mange steder på undersiden hvor luften får strømme fritt.
Dette gjør at maskinen jobber svalere, den ble nesten ikke varm under bruk, og støyer heller ikke.
Tilkoblinger
Dette er en maskin spesielt godt egnet for høyrehendte.
På høyre side sitter det bare 2 USB-kontakter og en åpning for Kensington-lås.
Her sitter også grillen for utblåsing fra prosessorfiften, som kunne varmet opp en kald muse-hånd.
Men vi opplevde aldri noen varmluft som ble blåst ut herfra.
Av/på-bryteren og av/på for trådløst sitter også her.
På venstre side sitter kontaktene for strøm, nettverk, VGA, HDMI, 2 x USB, små minnekort (ikke CF, men SD/MS og nære slektninger) og lyd, plassert i en logisk og fornuftig rekkefølge.
Det er ikke noen selvfølge ...
Skjerm, tastatur og pekeplate
Skjermen er glinsende blank og har like dårlig betraktningsvinkel som alle andre skjermer av samme type (TN-panel).
Skjermen kan brettes så langt tilbake at du oppnår den beste vinkelen, men denne vinkelen får du ikke når du sitter trangt på et fly eller tilsvarende.
I ideelle omgivelse er skjermen sylskarp og klar, med høy lysstyrke og kraftige farger.
Tastaturet her ikke numerisk del, men har samme bredde som et standard løst tastatur i full størrelse.
Ctrl-tasten er plassert ytterst til venstre.
Det er ingen svikt i tastaturet, det er ingen ulyder og det er behagelig å skrive på.
Pekeplaten er speilblank, det er behagelig, men fingeravtrykk er jo uungåelig.
Følsomheten er god, skrollefunksjonen er middels, litt for rykkete etter vår smak.
Knappene er også litt i hardeste laget, men er to separate knapper - ingen vippe.
En fin ting er at du kan slå av pekeplaten med en knapp mellom platen og tastaturet.
Da slukkes også det litt intense lyset som viser at den er aktiv.
Ytelse
Ytelsen er ikke like vass som på maskiner som er beregnet på å stå stille.
Du må velge ytelse eller batterilevetid, og på denne maskinen er det det siste som har fått prioritet.
Likevel er ytelsen god, til de bruksområdene maskinen er laget for.
Et par-tre programmer oppe, surfing og mail - det går helt utmerket.
HD-video går også uten antydning til hikke.
Batteritiden var hele 456 minutter eller 7 timer og 36 minutter ved ingen aktivitet og ingen strømsparerfuksjoner aktive.
Ved kontinuerlig avspilling av video holdt batteriet i 224 minutter, eller 3 timer og 44 minutter.
Dette er meget gode batteritider!
Konklusjon
HP
DM3 er en elegant, veldesignet maskin som balanserer ytelse og portabilitet på en utmerket måte.
Den kommer dessuten i flere varianter som passer til forskjellige tykkelse på lommebøkene.
Hadde det bare vært en enkel måte å fjerne klistremerkene på, men det er vel like vanskelig som å rive sponsormerkene av en toppidrettsutøver.
| 1
|
201871
|
TEST:Porsche Panamera Diesel
Da vi prøvekjørte den første gang var det en millionbil.
Ikke nå lenger.
Porsche Panamera går snart inn i fjerde år av sin livssyklus, og er dermed en moden bil, selv i luksussegmentet hvor levealderen gjerne er noe høyere enn ellers.
Vi har kjørt de fleste versjoner, også den med dieselmotor, og i utgangspunktet er de sterke V8 bensinversjonene våre favoritter.
Det er de som best støtter opp under Porsche-imaget.
Og som vi i sin tid kåret til verdens beste bil.
Demokratisering
Imidlertid er disse en uoppnåelig drøm for de aller fleste blant oss, og vi finner det prisverdig at Porsche gjør det mulig for langt flere å få oppleve mange av Panameraens gode sider som har med komfort og luksusfølelse å gjøre.
Da er dieselversjonene midt i blinken.
Nedjustert effekt
Foruten Norge har også Belgia et underlig avgiftssystem.
Porsche utviklet derfor en nedjustert versjon av V6-motoren på tre liter, som her tilbys med 211 hestekrefter.
(Standard er 250 hk).
Dreiemomentet forblir det samme (550 newtonmeter), og bilen blir dermed en avgiftsgave for oss nordboere.
Ytelsene blir tilnærmet lik 250-hesteren, mens utslipp og forbruk blir en anelse lavere.
Dette var gode kort å ha på hånden da prisene ble regnet om ved nyttårsskiftet.
"Grisebillig"
Resultatet er at bilen nå tilbys her i landet for 973.000 kroner; et røverkjøp altså, relativt sett - når man ser på statusen denne bilmodellen har.
Så har det da også hjulpet på salget:
Over 20 Panamera er blitt registrert i Norge så langt i år.
Vi konsentrerer oss her om det spesifikke med diesel-Panameraen.
Mer generelt om Panameras egenskaper kan du lese her i vår test av Panamera 4S.
Vinterbil?
Før vinteren ga opp kampen mot den gryende vår, fikk vi kjørt Panamera diesel på vinterføre.
Og selv om det går helt greit, må vi innrømme at vi foretrekker den på tørr asfalt:
Den bakhjulsdrevne luksusbilen er ikke kompakt og kvikk nok til at den kan bli direkte underholdende på vinterføre.
Men det den er laget for, det gjør den med glans uansett forhold:
Nemlig å være en behagelig kraftfull, luksuriøs og komfortabel kjøremaskin og samtidig en rullende salong.
Slik opplever vi bilen, og Porsche har gjort alt for at dieselmotoriseringen ikke skal ødelegge opplevelsen.
Når vi holder oss til norske forhold, har de så absolutt lykkes med det.
Det er bare på kontinentale motorveier med adskillig større muligheter for fartsutfoldelse at begrensningene gjør seg gjeldende.
Da kan de til gjengjeld legge en demper på førerens ønskede "Porsche-følelse", som jo i utgangspunktet innebærer en ikke ubetydelig grad av sportslighet.
Fra Audi
Porsche har måttet jobbe for å tilpasse motoren, som opprinnelig kommer fra Audi, til Panamera.
I Motsetning til Cayenne, som i stor grad er basert på VW Touareg som den har fått "låne" motor fra, har nemlig ikke Panamera mye til felles med Audi A8 3.0 TDI.
Porsche-ingeniørene har jobbet med den for at den skal passe bedre til Porsche-imaget.
De har også arbeidet seriøst med lydbildet og vi lot oss imponere:
Selv ved fullt pådrag ville ikke den uinnvidde greid å gjette at det dreier seg om en dieselbil.
Enhver knatring glimrer med sitt fravær.
Eksosanlegget er tunet for optimal og sportslig lyd, og dieselversjonen har fått intet mindre enn 38 kilo ekstra lydisolerende materiale!
På tomgang høres så godt som ingenting.
Utmerket understell
Vi kjørte bilen utstyrt med PASM, som er Porsches adaptive demperstyring, og luftfjæring.
Vi fikk glede av denne ved redusert fremkommelighet, da bilen kan heves noe.
Understellet kan avstemmes på tre forskjellige måter, og er uansett ganske "fast i fisken", selv om det filtrerer ujevnhetene på en forbilledlig måte i "Comfort"-innstilling.
Da reagerer imidlertid bilen noe tregere på styringsimpulsene og kvikkere reaksjon er da også resultatet når man velger PASM-innstillingen Sport.
Åttetrinns sportsautomat
Girkassen er dessverre ikke Porsches utmerkede syvtrinns dobbeltkløtsjkasse PDK, men åttetrinns Tiptronic S er slett ingen dårlig erstatning.
Den har rimelig sømløse og kjappe girskift og oppsettet til Porsche er ganske sportslig for å få utnyttet det motoren gir av pulver best mulig.
Toppfarten kommer dermed i åttende trinn - uten at det i seg selv har så mye interesse så lenge man ikke begir seg til såkalt lukket område eller Autobahn i Tyskland.
Ikke med 4x4
Firehjulsdrift var det ikke plass til på Panamera diesel og den tunge bilen (bortimot to tonn) med brede dekk og bakhjulsdrift er med piggfrie vinterdekk ingen "høydare" på glatt føre med utfordrende fremkommelighetsforhold.
Bakenden vil kjapt ut og elektronikken griper kjapt inn og struper og bremser.
Slikt kan det bli en del frustrasjon av hos de mest kjøreglade.
Dynamisk komfortabel
Men mesteparten av kjøreopplevelsen var ellers utmerket, da bilen er from som et lam og forener god fremdrift med lavmælt komfort under de fleste forhold.
Dessuten opplevde vi ikke denne gangen de litt sjenerende sideveis bevegelsene vi konstaterte da vi kjørte bilen i Tyskland - den gang utstyrt med 20-tommers felger.
Kombinasjonen mellom komfort og dynamikk finner vi ypperlig og det eneste vi kan utsette på bilen i dette kapitelet er en styring som, riktignok presis, gir en i overkant syntetisk følelse mid litt for indirekte tilbakemeldinger fra veien.
Solid femmer
Vi kan ikke konkludere annerledes enn vi gjorde første gang vi stiftet bekjentskap med denne bilen i utlandet:
Alt i alt er Porsche Panamera diesel en utmerket bil, og sender i tillegg ut litt mindre ekstravagante signaler enn de høyere opp på prislisten.
Egenskapene sett under ett blir det et solid terningkast fem.
| 1
|
201873
|
Sony Bloggie MHS-PM5
TEST:
Full HD-videokamera i brystlomma.
De siste par årene har det vokst frem en ny gruppe videokameraer - kameraene som er såpass kompakte at de går nedi lomma, men der video er primærfunksjonen, i motsetning til lommekameraene som hovedsaklig tar stilbilder, men som ofte også kan filme.
Dagens testmodell er fra Sony og heter Bloggie MHS-PM5.
Videokameraet er på størrelse med en telefon, kan filme med 1080p-oppløsning og har roterbart objektiv (270 grader) slik at du også kan filme deg selv mens du ser deg selv på skjermen.
Her er spesifikasjonene:
Oppløsninger: 1280x720 (720p, 30/60 bilder pr sekund), 1920x1080 (1080p, 30 bilder pr sekund), 640x480 (VGA, 30 bilder pr sekund)Innholdsfortegnelse:KonstruksjonI brukMedfølgende programvareBildekvalitetKonklusjonLCD-skjerm: 2,4" (4:3-format), 230.000 punkterOptisk zoom: (ikke tilgjengelig)Brennvidde (35mm-ekvivalent):
47mmLysstyrke: f/3,5Sensorstørrelse: 1/2,5"Stillbildeoppløsning:
5MpLyd:
MonoMinnekort:
Memory Stick Pro Duo / SDHCFysiske mål:
108x54x19mmVekt:
130g (med batteri)Tilgjengelige farger:
Lilla, rosa, turkis, hvittPris: ca 1500,-
Konstruksjon
Det lille videokameraet fra Sony er myntet på "bloggegenerasjonen" og er et kamera som først og fremst er beregnet for YouTube og lignende tjenester.
Her finner du ingen avanserte funksjoner - fokusen er låst, det går ikke an å zoome optisk, og du forholder deg stort sett til én knapp; start og stopp filming.
Kameraet aktiveres ved å vippe opp objektivet (eller holde inne on/off-knappen på siden), og på høyre side av skjermen bak, starter du opptaket ved å trykke på innspillingsknappen.
Objektivet kan dreies 270 grader, slik at du enten kan filme det som er foran deg, deg selv eller rett opp fra kamerahuset, som gjør at du lett kan filme barn og dermed holde skjermen parallellt med bakken.
Rett over sitter knappen for å ta stillbilder, men merk at du ikke kan ta stillbilder mens du allerede filmer.
Under skjermen sitter det en menyknapp, en avspillingsknapp, samt en liten joystick for å styre avspillingen og velge i menyene.
Ved avspilling holdes kameraet sidelengs slik at skjermbredden utnyttes (nederste del av skjermen viser gjenstående tid og annen informasjon under selve bildet når du bruker kameraet i opptaksmodus).
På venstre side finnes det et stort lokk som skjuler både batteriet og minnekortplassen.
Dette er en kombinert SDHC/Memory Stick Pro Duo-port der du kan bruke begge type kort.
På motsatt side ligger videoutgangen skjult bak et lokk (ikke HDMI), og åpner du dette lokket kan du også skyve ut USB-pluggen slik at kameraet kan stikkes direkte inn i PC-en.
Bloggie MHS-PM5 kommer med programvare preinstallert på selve videokameraet, som vi skal se på lenger ned i artikkelen.
Angående optikken er den som nevnt låst, med en brennvidde tilsvarende 47mm.
Dette gjør at kameraet er ganske uegnet til innendørsbruk, der utsnittet blir veldig trangt.
Lysstyrken er heller ikke så god med f/3,5.
I bruk
Som nevnt er dette et kamera som skal være enkelt, og den avanserte bruker vil derfor ikke finne noe som helst av avansert funksjonalitet her.
I hovedmenyen er det kun et fåtall valg - du kan velge oppløsning på stillbilder og film, aktivere og deaktivere ansiktsgjenkjenning, samt foreta helt enkle endringer som hvor sterkt baklyset skal være på LCD-skjermen, om video ut skal være PAL eller NTSC og aktivere "flicker reduction" som skal redusere flimring i rom belyst av lysstoffrør.
Under testingen prøvde vi så godt vi kunne å fremprovosere en forskjell med denne slått av og på, men uten hell.
Oppstartstiden målte vi til ganske nøyaktig 4 sekunder, som vi synes er i overkant tregt dersom du har dårlig tid.
Det finnes heller ingen "quick start"-funksjon for å redusere denne tiden.
Zoombryteren (kun digital zoom, som sagt) kan kun brukes dersom du velger 720p eller lavere oppløsning, og den bruker hele 6 sekunder for å zoome inn 4x digitalt.
Med andre ord oppleves kameraet som noe tregt.
I tillegg går ikke dette flytende, men hakker tidvis, noe som skjemmer opptaket.
Ellers lades kameraet direkte via USB-porten; enten ved å plugge kameraet direkte i en USB-port, eller via USB-forlengerkabelen som også følger med i esken.
Medfølgende programvare
Programvaren som følger med kan du enten kjøre fra CD-ROM eller direkte fra kameraet når du plugger det inn i maskinen.
Programvaren er for øvrig både Windows og Mac-kompatibel (CD-plata er imidlertid kun for Windows), men støtter hverken Windows 7 starter edition (vanlig på minibærbare) eller 64-bit-utgaver.
Picture Motion Browser, som Sony kaller programmet, følger samme lest som kameraet med tanke på enkelhet.
Her får du opp miniatyrbilder fra alle videoene du har tatt opp, men vi stusser litt over at vi ikke får se stillbildene i samme program.
Du kan spille av filene i en helt enkel mediespiller som støtter start/stopp/pause/spoling samt muligheten til å hoppe til neste og forrige klipp.
Dog finnes det ingen mulighet for å klippe/redigere filmene.
Du kan også dele filmene på nettet.
Kun Picasa ligger forhåndsdefinert som tjeneste, og vi vet da ikke helt om vi skal le eller gråte siden vi da ikke får lov til å dele videofilene på Picasa - kun bildene, som vi uansett ikke ser (men vet vi har tatt).
Det skulle imidlertid også være mulig å legge til flere tjenester å dele filmene sine på, så vi prøver da å legge til YouTube:
Vi velger film, trykker på YouTube, men da åpnes bare YouTube i nettleseren.
Vi prøver så å logge inn, gå til opplastingssiden og dra og slippe videoklippet uten hell.
Med andre ord - å klistre YouTube på esken er en sannhet med ganske drøye modifikasjoner, for så vidt vi kan se er det ikke innbakt noe funksjonalitet som kan forbindes med YouTube.
Funker det bedre på Windows?
Dette var litt for rart til å være sant, så vi plugget enheten inn i en Windows-basert PC for å sjekke om det kanskje var tatt noen snarveier med Mac-utgaven.
Men nei.
Nøyaktig det samme skjedde.
Vi utforsket derfor minnekortet litt og fant til slutt bildene, som var lagt under en Canon-mappe fra en tidligere kameratest.
Bildekvalitet
Bloggie MHS-PM5 har ingen bildestabilisator innebygd, og derfor oppleves nært sagt en hver film som hakkete og slitsom å se på.
Opptakene vi tok i et helikopter gir et inntrykk av at vinduet er laget av gelé, men selvsagt er det en opptakssituasjon man ikke alt for ofte befinner seg i.
Utendørs, i godt lys og under "rolige" forhold (gjerne med kameraet på stativ) blir det selvsagt bra, men er dette situasjonen bloggerne som regel befinner seg i?
Neppe.
Innendørs blir det mye støy og bevegelsesuskarphet, og kameraet bruker lang tid på å tilpasse seg endringer i lysforholdene (f.eks. fra inne i stua til ut av vinduet).
Legg til at fokusen er låst på et par meters avstand, så blir det ikke skarpt når du filmer for nært.
Under finner du noen eksempelvideoer tatt med Sony Bloggie MHS-PM5 (uredigerte, rett ut av kameraet):
Stillbildefunksjonaliteten er også relativt begrenset.
Mangel på autofokus uten noe som helst mulighet til å påvirket bildet som tas begrenser mulighetene, og kvaliteten fremstår typisk som den du finner på en mobiltelefon i disse dager.
Konklusjon
Har du lest helt hit, skjønner du at vi ikke er særig begeistret.
Sony Bloggie MHS-PM5 er et lite og lett kamera, med helt grunnleggende funksjonalitet for å ta videopptak, og i likhet med andre videokameraer av denne typen er det såpass enkelt å bruke at det kan plukkes opp av hvem som helst.
Det er selvsagt positivt.
Men - hva hjelper det når kameraet er tregt i bruk, bildekvaliteten dårlig og medfølgende programvare er helt bak mål?
Det hjelper lite å klistre et YouTube-klistremerke på kameraet når det ikke finnes noe innbakt YouTube-støtte hverken i kameraet eller på medfølgende programvare.
At vi heller ikke klarte å vise stillbildene (og dermed dele dem på Picasa, den eneste innbakte delingstjenesten i programvaren) forundret oss også.
I tillegg begrenses bruksområdet av optikken, hvis vidvinkel tilsvarer 47mm og derfor ikke er spesielt godt egnet innendørs.
Prislappen ligger i skrivende stund på 1400-1500 kroner i de billigste nettbutikkene; nesten en femhundrelapp dyrere enn Samsung U10 som byr på tilsvarende funksjonalitet.
Til samme pris finner du også lommekameraer som ikke bare tar bedre bilder, men som også kan filme med HD-oppløsning og har bildestabilisator som gjør filmingen langt mer stødig.
Dermed klarer vi ikke å finne noen argumenter i Sonys favør når det gjelder Bloggie MHS-PM5 og ender opp med en toer på terningen.
| 0
|
201875
|
En App Store der alt er gratis
Det er når nettinnholdet legges til at Plex begynner å bli genialt.
Det er nettinnholdet som etter vår mening er rosinen i pølsa, og dette er løst svært elegant.
Skaperne av Plex har laget en "app store" der du laster ned moduler for å vise nettinnhold fra eksterne leverandører, for eksempel YouTube, MTV Music Videos, Apple Movie Trailers (mye bra HD-innhold), current.tv, Joost, Revision3 (inkl Diggnation) og flere til.
Ikke bare er det videoseksjonen som har utvidelser - for eksempel er bildeviseren utvidet med en håndfull fotoblogger, deriblant Boston Globes fantastiske BigPicture, som vi også nevnte i artikkelen om Obamas innsettelse.
Plex har også støtte for TV-serie-supertjenesten Hulu, som foreløpig kun er tilgjengelig for amerikanske brukere, men som det går an å trikse seg tilgang til.
Les mer om dette her:
...og mer til
Det er også langt mer under panseret, som scrobbling til last.fm når du hører musikk, værvarsling, ulike visningsmodi (inkludert cover flow), favoritt-merking, støtte for temaer og en svært fyldig innstillingsmeny for en rekke aspekter ved løsningen.
Under har vi samlet en god håndfull skjermbilder for å gi deg et litt bedre inntrykk av hvordan Plex fungerer i praksis.
Du finner også kommentarer under hvert skjermbilde.
Konklusjon
Etter å ha prøvd Plex på den nye Mac Minien den siste uka (test kommer), er vi mektig imponerte over Plex, og annet enn at det foreløpig ikke er noe innhold å finne fra norske kilder (NRK, TV2 etc.), kommer vi ikke på noe negativt annet enn litt smårusk, for eksempel noen sekunders pause fra du trykker på en nettvideo til det dukker opp en fremdriftslinje.
Uansett - det ser smashing ut, det er fantastisk brukervennlig og funksjonelt, og når prislappen er null kroner og hele programmet har åpen kildekode, er det bare å ta av seg hatten – Plex er rett og slett et slikt program som du kan vise en Mac-skeptiker hvis du er ute etter å konvertere ham.
Dog skal vi vel ikke se bort i fra at det kommer en Windows-versjon etter hvert også.
Lenker: http://plexapp.com/ - Offisiell side med nedlasting http://wiki.plexapp.com/index.php/Main_Page - Offisiell Wiki, blant annet med introduksjonsvidoer og en rekke tips http://xbmc.org/ - Xbox Media Center (for Windows, OS X og Linux)
Artikkel om Boxee.tv
| 1
|
201876
|
Sony Xperia V
Sony-telefon med markedets skarpeste skjerm og støtte for 4G.
Selv om Telenor lanserte 4G-støtte for mobiltelefoner allerede før jul, er det fortsatt bare en liten håndfull telefoner som har støtte for den nye generasjonen mobilnett.
Én av dem er dagens testmodell, Sony Xperia V.
Ikke bare er den blant de få med 4G-støtte; den har også markedets skarpeste skjerm med 1280x720 piksler fordelt på en skjerm som måler 4,3 tommer over diagonalen.
Og ikke minst – telefonen er beskyttet mot vann.
Konstruksjon
Sony har fullt fokus på å lage produktene sine vanntette om dagen, og Xperia V er intet unntak.
Det betyr at lukene til ladekabel og hodetelefonutganger er forseglet med et ekstra lokk, som kan være litt knotete å få opp om du nettopp har klippet negler.
Men der stopper også ulempene.
For der vanntette telefoner tidligere ikke så allverdens ut, fremstår Xperia V i våre øyne som en elegant telefon.
Den er ganske tynn rundt midjen, der baksiden har en buet form som kan minne om Xperia Arc.
Noe utradisjonelt utformet er den også, der skjermen på en måte ligger klistret oppå resten av telefonen.
Med IP57-sertfisering skal Xperia V tåle å ligge inntil én meter under vann i 30 minutter uten å bli ødelagt – så lenge du har vært flink og lukket lukene, vel å merke.
Når det gjelder plasseringen av volumknapper og av/på-knapp på samme side av telefonen, er det et grep der vi ikke synes Sony har gjort det helt heldig.
For det første er avstanden mellom pluss og minus på volumbryteren veldig liten, og bryteren ligger også tett inn til av og på-knappen.
Det gjør at det er litt knotete å justere volumet midt i en telefonsamtale, for eksempel.
Dessuten er det ikke allverdens til feedback når du trykker på av og på-knappen, og kombinert med en merkbar forsinkelse fra du trykker til skjermen tennes, hender det at man trykker en ekstra gang, og da slås den av igjen.
Skjermen måler 4,3 tommer over diagonalen og har en oppløsning på 1280x720.
Det gir en punkttetthet på markedsledende 342ppi (til sammenligning har iPhone 4/4s/5 326ppi).
Sony har kalt panelet Reality Display, og via medfølgende Bravia-programvare justeres automatisk fargemetning og konstrast når du ser på bilder og video.
Og det ser som vanlig bra ut fra Sony.
Dog kan vi også nevne at skjermen ikke er like god med tanke å innsynsvinkel, og at fargene fort blir blassere når du ser på telefonen fra sidene.
Ser du på telefonen fra siden, ser du også lyslekkasjer under kortendene.
Dette er imidlertid aspekter vi innbiller oss at vi som tester bryr oss mer om enn folk flest, og lite å bekymre seg over i praktisk bruk.
I likhet med Nexus 4 er det heller ingen fysiske knapper eller trykkfølsomme felter under skjermen.
Her er knappene for tilbake, hjem og bytting av program innfelt som elementer i skjermbildet.
Gledelig er det at Xperia V har en LED-pære på forsiden som kan blinke i ulike farger ut fra hva slags varsel du har mottatt på telefonen.
Dette er noe vi etter hvert har blitt så glade i at vi ikke ville ha vært foruten på en Android-toppmodell.
I bruk
Sony er ikke kjent for å fikle alt for mye med Android sammenlignet med f.eks. HTC og Samsung, men litt om litt har de også utviklet sitt eget brukergrensesnitt til å bli ganske bra; langt bedre enn tidligere da Timescape-funksjonen stod i sentrum, selv om den fortsatt er tilgjengelig som en (i våre øyne ganske meningsløs) app.
For det første finnes det noen smarte funksjoner når du kobler i utstyr, kalt Smart Connect.
Plugger du for eksempel i laderen etter klokka ti (kan konfigureres), får du opp en snarvei for å sette alarmen til morgenen etter, og telefonen setter seg på lydløs.
Du kan også velge hva som skal skje når du plugger i hodetelefoner, som å starte Spotify eller en annen app, og du kan også «programmere» flere hendelser som skal utløse ulike funksjoner.
Sony har utvidet funksjonaliteten når du trykker på skjermknappen for å bytte program.
I tillegg til at de kjørende programmene finnes i en remse på høyre side, finnes det også en linje nederst med småprogrammer, som kalkulator, en kjapp notisblokk, lydopptak etc.
Når du starter en av dem, blir de liggende «over» resten slik at du kan bruke dem hvor som helst.
Kjekt!
Innbakt i Sonys løsning er også stedsbasert WiFi, som fungerer på samme måte som appen Smart wifi toggler som vi omtalte før jul.
Kort fortalt sørger den for å slå av WiFi når du er ute på vift, men slår det på igjen når du nærmer deg et kjent trådløst nettverk slik at du sparer batteriet når du er ute på farten.
I varslingsmenyen («rullegardina») finnes snarveier for å slå av og på WiFi, Bluetooth, ringelyd og synkronisering.
Akkurat her skulle vi gjerne ha sett flere eller muligheten for å bytte dem ut, for eksempel savner vi muligheten til å regulere lysstyrken på skjermen fra denne snarveismenyen.
Men den tar i hvert fall ikke så stor plass.
Vi liker også de små grepene Sony har gjort med programskuffen.
Ved å trykke på et ikon aktiverer du redigeringsmodus der du kan flytte på og avinstallere programmer, og du kan også sortere dem enten alfabetisk, basert på installasjonsdato, hyppighet eller slik du selv vil ha det.
Albumfunksjonen er også verdt å nevne, der du kan endre størrelsen på miniatyrbildene ved å gjøre knipebevegelser på skjermen, rent og pent organisert etter dato eller mappe.
Sonys musikkspiller er også meget god og tilbyr et pent grensesnitt og godt med funksjonalitet, der du kan slå opp direkte i Wikipedia på artisten eller se sangteksten direkte, i tillegg til equalizer-muligheter.
Sony har også en Spotify-konkurrent i «Music Unlimited», som følger med på telefonen.
En ting vi dog ikke er så begeistret for, er at Sony på død og liv må la alle widgets flyte rundt på skjermen om du gjør en knipebevegelse på hjemskjermen.
Der liker vi bedre å få en oversikt over hjemskjermene med mulighet for å endre rekkefølgen og standardskjerm slik de fleste andre produsenter har gjort det.
Et skår i gleden er også at Xperia V foreløpig kun kjører Android v4.0 (Ice cream sandwich) og ikke 4.1/4.2 (Jelly Bean), men den oppgraderingen har selskapet lovet i dette kvartalet.
Teknologi
Xperia V har det aller meste av ny teknologi.
For det første har den NFC-brikke som blant annet gjør at du kan pare den direkte med en NFC-kompatibel høyttaler, utveksle informasjon med en annen NFC-kompatibel telefon eller bruke den til å betale med på utvalgte steder.
I tillegg støttes WiFi Direct, slik at du blant annet kan få tilgang til bildene på et WiFi Direct-kompatibelt kamera (og dem blir det stadig flere av), eller speile skjermbildet direkte på en kompatibel TV.
Siden Miracast (ny bransjestandard for å overføre lyd og bilde trådløst som støttes fra Android v4.2) er baset på WiFi Direct og Sony er med på laget, vil også Xperia V støtte dette når den får siste versjon av Android.
Som nevnt innledningsvis er Xperia V også en av svært få telefoner som støtter det norske 4G-nettet, som Telenor nå har begynt utrullingen av.
Det gjør i våre øyne Sony-telefonen til en fremtidsrettet telefon, og når vi foretok målinger på kontoret i Stenersgata fikk vi 15Mbit nedlasting og 10Mbit opplastning.
Det er som forventet i Oslo sentrum.
Maksimal hastighet i 4G-nettet er inntil 100Mbps under optimale forhold.
Ytelse
En skal ikke la seg blende for mye av antall prosessorkjerner og klokkefrekvens.
Det viste seg da vi testet iPhone 5, som i flere ytelsestester parkerer sine firekjerners konkurrenter selv om den bare har to selv, og selv om Xperia V også bare har to kjerner, står den ikke tilbake for de høyest spesifiserte Android-beistene i våre målinger.
Ser vi på den populære Quadrant Standard-testen, scorer Xperia V 5961 poeng, som er tredje best av det vi har testet.
Så vidt bak Galaxy Note II (6013) og et stykke bak Asus Padfone 2, som har highscore hos oss med 7366 poeng.
AnTuTu-testen gir 11184 poeng, som for eksempel er ganske nærme Samsung Galaxy S IIIs 12190 poeng.
SunSpider-testen gir kjappe 1217ms (marginelt kjappere enn Padfone 2, men fortsatt et stykke bak iPhone 5/Safari sine klasseledende 928ms) og etter at Browsermark ble lansert i 2.0-versjon (med nytt poengsystem) har ingen av testtelefonene vært like raske som Xperia V.
Det reflekteres også i den generelle opplevelsen.
Telefonen er glatt og fin å surfe med, og alt virker generelt velsmurt, selv om man ser at det mangler litt kraft når man utfører litt «tyngre» ting, som å endre størrelsen på miniatyrbildene i fotoalbumet og den slags.
Litt lugging på hjemskjermen er også å spore, noe som kan forbedres når telefonen får Jelly Bean-oppdateringen.
Batteri Dessverre for Sony – dette er det største ankepunktet vi har mot Sony Xperia V.
Batteritiden er nemlig under pari på denne telefonen.
Kapasiteten er oppgitt til 1700mAh, som er noe lavere enn øvrige toppmodeller (Galaxy S III har f.eks. 2100mAh), og i testperioden (som snart har vart en måned) har vi litt for ofte blitt forbauset over å gå tomme for batteri unormalt tidlig, selv med den strømbesparende WiFi-funksjonen aktivert.
Typisk har vi oppnådd 1t30m skjermtid og 1t30m samtaler, og da har det vært ganske tomt allerede i de tidlige kveldstimene fra en fulladet telefon på morgenkvisten.
Lagring
Et skår i gleden er også at Xperia V kun leveres med 8GB internminne, men heldigvis støtter den utvidelse i form av micro SD-minnekort.
Samtalekvalitet
For deg som vektlegger samtalekvalitet har vi bare én ting å si:
Den er knallbra på Xperia V.
Selv på steder der dekningen er dårlig og mange telefoner har noe støy i bakgrunnen, er lyden krystallklar på denne Sony-telefonen.
Volumet kan også justeres ganske høyt slik at det er lett å høre motparten i støyende omgivelser.
Den eksterne høyttaleren er på par med de fleste, men utmerker seg ikke spesielt hverken med tanke på volum eller fylde i lyden.
Her er iPhone 5 fortsatt et steg foran de andre.
Kamera
Også på kameradelen er vi begeistret for Sony Xperia V, som i hvert fall med tanke på lysmåling fremstår som en svært god kameramobil.
Ta for eksempel en titt på dette bildet, som er fanget i en ganske vanskelig motlyssituasjon:
Kameraet gjør det også godt i innendørsbelysning, som i dette tilfellet:
Inspiserer vi ved 100% forstørrelse, viskes detaljene ut på grunn av støyprosesseringen allerede på relativt lave ISO-verdier.
Her er noen eksempler.
Under ser du noen bilder tatt med Sony Xperia V:
Konklusjon, Sony Xperia V
Med unntak av ganske svak batteritid og lite internminne, liker vi Sony Xperia V svært godt.
Det er en telefon som i våre øyne fremstår elegant, har nok krutt under panseret til daglig bruk og som støtter det meste av teknologier, inkludert både 4G og NFC.
I tillegg er den beskyttet mot vann og støv og kan overleve en halvtime under vann uten å bli ødelagt.
Kameraet er også blant de bedre i dagens marked, og med Bravia-teknologien ser bilder og video bra ut på den skarpe skjermen.
Vår erfaring gjennom en måneds testing er også at samtalekvaliteten er svært god på Xperia V.
Sony Xperia V
| 1
|
201877
|
Sanyo Xacti C6
C6 er testens desidert minste kamera og glir lett ned i innerlomma.
Prisen er også langt hyggeligere enn storebroren og gir etter vår mening mer valuta for pengene, selv om prestasjonene ikke helt holder mål.
C6 er nesten tre tusen kroner billigere enn HD1, men filmer riktignok ikke i HD-format.
Det er langt mindre og fanger definitivt mer oppmerksomhet på gata enn storebroren gjør.
Betjeningsmessig er kameraene ganske like.
Vi finner det samme knappeutvalget på baksiden av kameraet, selv om knappene er noe mindre på dette kameraet.
Til tross for at navigasjonsspaken er mindre enn den her på HD1-kameraet, synes vi den er mer presis, og vi hadde nesten ingen "ulykker" når vi trykket den inn.
Vi savner imidlertid ikoner til snarveiene på spaken.
LCD-skjermen er i 4:3-format, og det gjelder også filmingen.
Høyeste oppløsning er 640x480, men kameraet kan ikke filme i 60fps som er tilfellet for storebroren.
Ellers er menyene så og si identiske og lar deg velge blant seks forhåndsprogrammer, oppløsning og hvitbalanse, og du kan også "definere" hvitbalansen (hvis automatikken sliter med å få den korrekt) ved å sikte på noe hvitt.
Stillbildefunskjonaliteten er, som for HD1-kameraet, strålende sett i sammenligning med de øvrige videokameraene, men nokså dårlig sammenlignet med stillbildekameraer til et par tusenlapper.
Selv om antallet megapiksler er 6 på dette kameraet og 5 på HD1, betyr det ikke at det tar bedre bilder, og C6 har enda litt dårligere detaljnivå, mer støy og svakere dynamikk enn storebroren sin.
En ting som imidlertid er verdt å legge merke til, er at både film og bilder fra C6 er en del lysere enn de er for HD1 med EV på 0.
Dette gjør at kameraet faktisk fungerer bedre i dårlige lysforhold, til tross for at C6 har maks blender på f/3.5-4.7 mens HD1 har f/3.5 i hele zoomområdet.
I godt lys, derimot, blir bildet alt for lyst, og generelt er man godt tjent med å sette ned eksponeringen.
Bildet under illustrerer forskjellene både utendørs og innendørs.
Legg merke til at C6 er alt for lyst utendørs, mens HD1 burde vært lysere innendørs og mister totalt detaljene i de mørkeste områdene.
Som du ser er det også en del kompresjonsstøy for begge kameraene.
En annen ting er at C6 skarper opp bildene i overkant mye, har dårligere vidvinkel og mer støy.
Den optiske zoomen er for øvrig "kun" 5x på C6-kameraet.
Du kan klikke på bildet for å se det i stor versjon.
Jevnt over er bildekvaliteten bedre på HD1-kameraet, så hvorfor gir vi C6 bedre karakter?
Jo, fordi det koster betraktelig mindre og er i tillegg mindre og dermed mer egnet for sin målgruppe - den som har lyst på både stillbilde- og videokamera som kan stikkes i lomma.
Siden filming innendørs også er lysere på C6-kameraet, er det mer egnet som et "partykamera", selv om kvaliteten på bildene er langt fra imponerende.
Sony DCR-DVD205 >> Best i test
Tilbake til testforsiden
| 0
|
201879
|
Project Gotham Racing 2
Det er forskjellige typer bilspill, og ett kan ikke dekke alle behov.
Project Gotham 2 vil heller ikke tilfredsstille dedikerte rallyfans, for eksempel, men det er det nærmeste vi kommer et komplett bilspill for tiden.
Mange likte det første Project Gotham-spillet, andre synes det var ujevnt.
Vi synes selv det var morsomt nok, men ikke et spill vi ble sittende oppe hele natten for å spille.
Dessverre er det nesten tilfellet med oppfølgeren, som er så vanedannende at det er nesten umulig å legge det fra seg.
Spesielt hvis du har XBox Live.
LES OGSÅ:
PGR 2 tar oss til en lang rekke byer over hele verden, der vi skal delta i diverse løp med forskjellige bilklasser.
Ikke spesielt revolusjonerende altså, det er tross alt et relativt vanlig bilspill vi snakker om her.
Det er rett og slett måten det er gjennomført på som gjør det så utrolig bra.
Stil teller
Vi har for eksempel det allerede kjente Kudos-systemet, som altså er en belønning for stilfull kjøring.
Kudos var til stede allerede i det forrige spillet (og den opprinnelige versjonen, Metropolis Street Racer, på Dreamcast), men nå er systemet blitt bearbeidet og fungerer bedre enn noensinne.
Kort fortalt
du får Kudos-poeng ved å utføre stilige stunts som spektakulære forbikjøringer, hopp og sladding, og ved å kjøre korrekt, uten å krasje.
Utfører du flere Kudos-bringende aktiviteter etter hverandre, kombineres de sammen og gir flere poeng.
Og kjører du i veggen, mister du noen poeng, men ikke så mange som i det forrige spillet.
Kudos-systemet er langt mer rettferdig enn tidligere, og spiller en mye større rolle.
Kudos er nøkkelen til de feteste bilene, og sammenligningsgrunnlaget mot andre spillere på XBox Live.
Struktur
Det viktigste elementet i PGR2 er Kudos World Series.
Det er spillets hoveddel, der du må kjempe deg gjennom flere klasser for den ultimate seieren.
Klassene er fordelt etter biltyper
det begynner selvsagt med enkle småbiler, før det fortsetter med kraftigere japanske gateracere, amerikanske muskelbiler, firehjulstrekkere, roadsters, helt frem til de råeste, kraftigste superbilene.
Innen hver klasse er det en rekke biler å velge mellom, men bare noen få av de er tilgjengelig med en gang.
Resten kan du kjøpe for Kudos du har opptjent.
Det er en rekke løp du må gjennom innenfor hver av klassene for å komme videre, og løpene er temmelig varierte.
Du har standard racing mot en rekke motstandere, pluss mer finurlige utfordringer som cone challenge eller speed cam.
Hver av disse har forskjellige vanskelighetsgrader, og jo vanskeligere, desto mer Kudos er det å tjene.
Men det geniale er at du kan godt spille gjennom spillet på den enkleste vanskelighetsgraden, så hvor krevende spillet er, bestemmer du selv.
Banene er rett og slett herlige.
Det forrige Project Gotham-spillet tok plass i fire byer, men nå er antallet mangedoblet.
Blant annet Moskva, Edinburgh, Stockholm, Yokohama og Hong Kong er digitalt gjenskapt ned til minste detalj.
Du vil i løpet av spillet få se byene fra mange sider, da banene som går gjennom dem blir konstant forandret og tilpasset den aktuelle utfordringen.
Det blir altså aldri repetitivt, og dessuten, hvordan er det mulig å bli lei av å suse langs den svære broen i Sydney, eller i de trange smugene i Barcelona?
Bilutvalget er kanskje ikke på nivået med Gran Turismo-spillene, men er likevel meget tilfredsstillende.
Alt fra Mini Cooper til Koenigsegg og et fullt stall av Ferrari-biler er representert, og utvalget er variert og spennende.
Det som er ekstra morsomt, er utstillingsmodus som gir deg muligheten til å prøvekjøre alle bilene i spillet selv uten at du eier dem.
Fysikken på bilene er ikke ekstremt realistisk, i og med at spillet ikke er ment til å være en hardcore-simulering.
Likevel er forskjellene mellom bilene godt synlige, og alle modellene føles akkurat slik du regner med at de bør føles.
I levende live
Utviklerne har gjort en fantastisk jobb med å implementere XBox Live-støtte i PGR2.
Ikke bare kan du kjøre mot folk på nettet, Live-støtten er også bygd inn i enkeltspillerdelen.
Du blir nemlig konstant oppdatert om din status og plassering på verdensbasis når du spiller alene, noe som gir et glimrende påskudd til å bli enda bedre.
Rett og slett en genial ide, og vi skjønner ikke at ikke flere spill har denne muligheten.
Du kan til og med laste ned ghost-biler fra hvem som helst på nettet, og sammenligne deres kjørestil mot din egen.
Og etter hvert løp bli din ghost lastet opp til en verdensomspennende database.
Og selvfølgelig, du kan når som helst spille mot levende motstandere i alle klasser og baner.
Som forventet er dette vanvittig gøy, og PGR2 føyer seg inn i en stadig lengre rekke av må-ha-spill for XBox Live-abbonenter.
Vakkert
Grafisk sett er Project Gotham 2 det absolutt vakreste bilspillet vi har sett.
Utviklerne har flydd verden rundt og tatt bilder av byene som er med i spillet, og resultatet er praktisk tatt fotorealistisk.
Omgivelsene er rett og slett perfekte, selv om de riktignok er ganske statiske.
Ikke helt små animasjoner her og der gir inntrykk av at byene lever, men i stort sett virker metropolene ganske kalde.
Men det gjør ikke så mye, maken til nydeligere bilspill skal du uansett lete lenge etter.
Det har vært en del snakk om at spillet kjører i kun 30 bilder i sekundet, og det er jo i og for seg korrekt
men det merkes absolutt ikke.
Lyden er nok et stort pluss med PGR2.
I alle byene er det ekte, lokale DJer som står for musikkutvalget.
Det er også lokale grupper du får høre, og sjangerutvalget er enormt (men konsentrerer seg om diverse typer alternativ musikk).
Det er flere hundre låter å velge mellom, og vi begynner å lure på om ikke XBox er i ferd med å bli den nye plattformen for uavhengige musikere å få vist seg frem.
Konklusjon
Vi sliter med å finne noe negativt med PGR2.
Det er litt synd at det ikke finnes et kamera som viser dashbordet mens du kjører, og den kunstige intelligensen til datastyrte biler er noe forutsigbar.
Men totalt sett er spillet så komplett, så bra gjennomført og byr på så mye variasjon og kreativitet at vi klarer ikke å legge det fra oss.
Her får du full pakke fete biler, masse baner, online-muligheter, super grafikk og lyd og massevis av kjøreglede.
Vi synes rett og slett Project Gotham 2 er et av de beste bilspillene noensinne kanskje ikke det aller beste, men absolutt i toppsjiktet, uansett plattform.
Et obligatorisk kjøp, med andre ord.
| 1
|
201880
|
Belkin Pre-N
Vi har testet Belkins MIMO-ruter, som napper vår testvinner i hælene både på rekkevidde og hastighet.
Egentlig var Belkin først ute på markedet med denne ruteren, som den første med MIMO (Multiple In Multiple Out) antenneteknikk.
Derfor har vi ventet i spenning på et testeksemplar, som til slutt fant veien til vår testlab.
LES OGSÅ:
Belkin og Linksys bruker samme basisteknologi, som er basert på brikker fra teknologi-leverandøren Airgo.
Dette skiller disse fra de andre produsentene som tilbyr rutere med større dekning enn standardløsningen.
Belkin kaller sin ruter for "Pre-N" som henspeiler på neste generasjon standard for trådløst nett, som vil hete 802.11n.
Siden Belkin er ute med produkter før denne standarden er ferdig, kaller de den altså Pre-N.
Om den vil tilfredsstille kravende i den endelige versjonen av den nye standarden er vel tvilsomt.
Men du forskutterer til gjengeld flere av fordelene allerede i dag.
Spesiell design
Mens Linksys' ruter (testvinner tidligere i høst) har et vertikalt design, med antennene i forskjellige retninger på toppen, er Belkin flat med tre antenner på rad.
Den er derfor ganske plasskrevende ved plassering på bord, men den kan også henges på vegg, det er 2 skruefester til dette på baksiden.
De skrå sidene gjør at det ikke er mulig å balansere den på høykant.
Tilkoblingene er på motsatt side av antennene, og vi finner et helt standard sett med 4 svitsjede porter, en WAN-port og kontakt til strømforsyningen.
Det er altså ingen ekstra funksjonalitet, som printerstøtte eller tilkobling for nettverkslagring.
Installasjon
Belkin leverer ruteren med en merkelapp over tilkoblingene, en brukerveiledning på mange språk og en CD som inneholder en veiviser for oppkobling og konfigurasjon.
Denne fungerte utmerket.
Men det er ikke noe i veien for å koble seg opp mot ruteren direkte, ved å taste IP-adressen, og konfigurere den direkte fra web-grensesnittet.
DHCP-serveren er som normalt aktivert, så det er grei skuring.
Det følger med en bok med omfattende dokumentasjon av installasjon, konfigurasjon og bruk.
I tillegg er det en del generel veiledning og bakgrunnsstoff om den trådløse teknikken, dens fortreffeligheter og hindringer.
Ruteren byr på standardfunksjonalitet, med fitrering, trådløs sikkerhet, port-forwarding for virtuelle maskiner, brannmur osv.
Det er også en QoS-setting, men denne kan bare slås av og på.
Den prioriterer VoIP og multimedia etter 802.11e, men du har ingen parameterkontroll.
Ruteren var rask til å komme tilbake i drift etter parameterendringer, og vi gjorde oss klar til å teste.
PC-Card
Vi gjorde testen med Belkins kort i vår bærbare, for å finne ut hva totalløsningen var god for på samme måte som med de andre ruterne vi har testet.
Dette kortet leveres også sammen med med PCI-kort, slik at det også kan brukes i stasjonære PCer.
I vårt trehus oppnådde vi utmerket dekning, med hastighetheter i området 4 MByte/sek i tre plan inkludert kjeller, med ruteren plassert på det fjerde (hemsen oppunder mønet).
Sammenlignet med Linksys SRX var Belkin raskere, men mer ujevn over tid.
Snittytelsen ligger likevel høyere.
I DinSides kontorlokaler var ytelsen god både i nærheten av ruteren (Pos 1) og i de vanskelige plasseringene i andre enden av lokalene utenfor tykke murvegger (Pos 2) , samt på mesaninen bak perforerte stålplater (Pos 3).
Sammenlignet med Linksys lå Belkin et lite hakk under i den nærmeste måleposisjonen, mens ytelsen i de vanskelige posisjonene var svært lik.
Rekkevidde utendørs
I området utenfor vårt trehus var rekkevidden den samme som Linksys SRX, omtrent dobbelt så langt som de beste ordinære ruterne.
Konklusjon
Belkin og Linksys er basert på samme teknikk og tilbyr svært lik ytelse og egenskaper.
Prismessig ligger de også i samme område, begge tilbys i forskjellige nettbutikker til en pris rett i overkant av tusenlappen.
Hvilken ruter du velger vil da bli hipp som happ, du kan gjerne la designet bestemme.
Uansett vil du få en ruter med en ytelse som ingen andre produsenter kan matche.
| 1
|
201881
|
D-Link RangeBooster
Mens vi venter på at enigheten om den nye standarden for trådløst nett skal bli stemplet og godkjent, kan vi glede oss over at produsentene har tjuvstartet.
Her er D-Links kandidat.
Standarden for neste generasjon trådløst nett har vært under utvikling og diskusjon i lang tid.
Deler av de nyhe teknikkene som inngår i denne har vært i bruk en god stund, og vi har testet de fleste av disse.
MIMO-teknikken står sentralt, med bruk av 3 antenner mens tidligere løsninger brukte 1 eller 2.
LES OGSÅ:
Høye hastigheter og bedre rekkevidde er også på listen over egenskaper, noe som kan komme til nytte for mange brukere.
I vanskelige omgivelser har MIMO-rutere gjort tidligere døde områder til helt brukbare arbeidsrom.
Og selv om høyere hastighet på trådløst hjemmenett enn det Internett-oppkoblingen tilbyr er helt uinteressant for svært mange, er det andre som har stor nytte av dette.
Så trivielle ting som å vise svigermor bilder fra ferien på en bærbar, mens dataene ligger på en av husets stasjonære PCer er langt mer behagelig med et raskt trådløst nett.
Bildene spretter da fram, i motsetning til å sige ned over skjermen...
I teorien i hver fall.
D-Link RangeBooster har de vanlige tilkoblingene, bortsett fra USB-porten som ikke er for tilkobling til skrivere eller nettverkslagring, men for tilkobling til PCen hvis du ikke har nettverksport i denne, eller ønsker å bruke den til noe annet.
Enkel installasjon
D-Link RangeBooster kommer med en gul lapp klistret over portene, hvor beskjeden ikke er til å ta feil av.
Vi fulgte oppfordringen, og kom inn i et installasjonsprogram.
her var det bare å klikke på startknappen, og etter en liten stund med venting og tilkobling av nettverkskabler når vi fikk beskjed om det, hadde ruteren funnet ut hva slags nettverk vi var koblet til og var klar til bruk.
Eksemplarisk.
Bedre rekkevidde
De to forrige trådløse ruterne vi testet, som skrøt av flere ganger rekkevidde og mangedobbel hastighet, klarte ikke å få kontakt med vår bærbare plassert oppe på mesaninen bak perforerte stålplater.
Det hadde derimot de første MIMO-ruterne fra Linksys og Belkin ingen problemer med.
D-Link hadde heller ingen problemer med å etablere og holde på forbindelsen, et klart pluss i boka.
Ytelsen var mer ujevn enn det Linksys SRX presterte, men i snitt over tid var ytelsen sammenlignbar.
Inne i testlab og ute i kontorlandskapet klarte D-Link seg bra i forhold til konkurrentene:
I hjemlige omgivelser
I vårt trehus, med ruteren plassert oppunder mønet midt i huset, var rekkevidden og ytelsen utmerket.
Hva med svigermor og feriebilder?
Feriebildene, både fra Canon Ixus 800IS og Nikon D200 som krever sitt, ble presentert med en ytelse som ikke er så fjernt fra lokal lagring på den bærbare.
Men video fra Ixus'en var ikke like vellykket.
Avspilling av video over en viss kvalitet er ikke det som trådløst nett egner seg best til - selv om tallene på eskene skulle tyde på noe annet.
Med mer bufring er det selvsagt mulig, men for menigmann og kvinne som bare fyrer opp MediaPlayer og håper det beste, er det ikke en uproblematisk verden.
Krysskompatibilitet?
Hvordan de nyeste og raskeste ruterne fungerer sammen med konkurrentenes kort og med integrerte standardløsninger i bærbare?
Det er neste punkt på vår testplan.
| 1
|
201882
|
Sony Ericsson C702i
Den har GPS, Cyber-shot-kamera, gode multimedia-funksjoner og har fått sprutsikker innpakning.
Er dette den komplette mobil?
Det er morsomt å se hvordan produsentene får dyttet mer og mer funksjonalitet inn i mobiltelefonene, og stadig gjør forsøk på å gjøre andre dingser overflødige.
Det begynte med kamera, siden kom musikk og video.
Nå er det GPS som er det hotteste.
C702i er Sony Ericssons første telefon med GPS innebygd.
Eksteriørmessig er det ikke noen tvil om at det er snakk om en Sony Ericsson, men som vanlig har også dette nye familiemedlemmet sin egen design-vri på enkelte områder.
At den er sprutsikker og dermed godt beskyttet mot vann og støv, er selvfølgelig positivt.
Det er derimot ikke sikkert alle er begeistret for den blågrønne fargen, og da er det jo greit å vite at telefonen også kommer i sort utførelse.
Skjermen måler 2,2 tommer, og er dermed litt større enn på eksisterende modeller i K- og W-serien.
Lysstyrken og skarpheten er meget bra.
Ikke helt optimalt
Tastaturet er også litt annerledes - selvfølgelig.
Hvorvidt det passer til deg skal vi ikke uttale oss om, men undertegnede, som ikke har spesielt store fingre, sliter med å taste tekstmeldinger uten å treffe andre taster.
Det kunne jeg for eksempel gjøre uten problemer på K800i.
Svare- og legg på-knappene er imidlertid så små at vi betviler at det finnes menn over 18 år som ikke vil knote med dem.
Menyene er velkjente for alle som har brukt K- og W-serien tidligere, og etter vårt syn er de blant de mest velfungerende og brukervennlige på mobilmarkedet i dag.
I tillegg til den vanlige rutenett-visningen har Sony Ericsson utstyrt telefonen med liste- og karusellvisning.
Sistnevnte plasserer ikonene i en slags liggende, tredimensjonal sirkel.
God GPS-funksjonalitet
Posisjonstjenester er et nytt menyvalg, og her finner du naturligvis den omtalte GPS-funksjonaliteten.
Det første valget her er Google Maps, som er en ypperlig web-basert karttjeneste.
Her kombineres Internett og satellitter, og ut fra dette markeres din posisjon i landskapet.
Du kan også få ruteinstrukser, og se deg selv forflytte deg over kartet.
Men her lastes kartet fra Internett.
Det blir fort ganske store datamengder som overføres, og da kommer naturligvis kostnadsspørsmålet inn i bildet.
For normal navigasjon har Sony Ericsson derfor utstyrt telefonen med en 3-måneders versjon av WayFinder, og den fungerer faktisk meget bra.
Her får du full GPS-funksjonalitet, med stemme som ber deg ta til høyre etter hundre meter, kjøre rett fram i rundkjøringen, og så videre.
Men etter tre måneder koster det penger, noe du slipper på "vanlige" GPS-mottakere.
GPSen regner raskt ut alternative ruter dersom du av forskjellige grunner skulle velge en annen vei enn den anviste.
Et tredje GPS-basert verktøy er også på plass, Treningsassistent.
Her kan du blant annet legge opp ruter, konkurrere mot virtuell partner, regne ut energiforbruk og føre statistikk over din egen utvikling.
Dette er bra, Sony Ericsson!
Men ingen medaljer er uten baksider.
Her er baksiden at batteriet blir fort tomt når du bruker GPS-funksjonaliteten.
En fulladet telefon holdt i 23 timer, der 45 minutter ble brukt til navigasjon, 20 minutter ble brukt til samtaler, resten av tiden stod telefonen i standby, med unntak av mottak og sending av kanskje 10 tekstmeldinger.
Så pass på å ha laderen i nærheten, eventuelt koblet til en billader når du bruker GPSen i bil.
En ekte Cyber-shot?
Kameradelen hadde vi store forventninger til.
Telefonen inngår i Cyber-shot-familien til Sony, og er utstyrt med en 3,2 megapiksels CCD, autofokus og ansiktsgjenkjenning.
Funksjonsmessig ikke ulikt de "ekte" cybershottene.
Enkelte har hevdet at mobilkameraene ligger fem år bak vanlige lommekameraer hva kvalitet og ytelser angår.
Undertegnede har en ganske annen oppfatning.
Jeg har testet digitalkameraer i åtte år for DinSide Data, og har til dags dato aldri opplevd en autofokus på noe kamera som har vært tregere enn på - blant annet - Sony Ericsson C702i.
Det er viktig å understreke blant annet, fordi C702i er verken bedre eller verre enn de andre modellene med velutbygd fotofunksjonalitet.
Og så er det en del fysiske lover som spiller inn, og ut fra den svært begrensede plassen til optiske elementer i en liten mobiltelefon, er bildekvaliteten forsåvidt grei nok.
Men en mobiltelefon kan ikke erstatte et spesialkamera, hva optiske kvaliteter angår, med mindre noen er i stand til å snu opp ned på de fysiske lovene - eller telefonene blir betraktelig større.
For tro meg - mitt sju år gamle Nikon Coolpix 880, med samme oppløsning som C702i, er i stand til å ta bilder som ligger mange klasser over i nær sagt alle situasjoner.
Men spiller det egentlig noen stor rolle?
For folk flest - antakelig ikke.
Fotografier er først og fremst til for å bevare minner, og så får heller feinschmeckerne velge andre løsninger enn et mobilkamera.
Her er noen eksempler:
Vi nevner også at du kan filme - i relativt høy oppløsning (320x240 piksler).
Kvaliteten holder akkurat til visning på mobiltelefonen, noe som også er formålet.
Annet
Telefonen er naturligvis også utstyrt med FM-radio og en kompetent musikkspiller med bred formatstøtte.
Minnekortet som følger med er på 512 MB, men disse M2-kortene får du kjøpt i opptil 2 GB nå - uten at det blakker deg til sommerferien.
Den morsomme TrackID-funksjonen er også verdt å merke seg.
Den tar opp en liten lydsnutt fra en sang du hører i en butikk eller påradioen, og ved hjelp av en nettjeneste får du deretter opplyst hva sangen heter og hvem artisten er.
Nettleseren er mer kompetent enn tidligere, og kan nå spille av klipp fra YouTube.
Den fungerer egentlig bra den, men vi foretrekker fortsatt Opera Mini - som blant annet komprimerer grafikken før den lastes ned til telefonen.
Den kan lastes ned fra mini.opera.com - og brukes gratis.
Og glemte vi å nevne at telefonen også støtter HSDPA?
For det gjør den, noe som kan gi deg riktig fine surfeopplevelser - hva hastighet angår.
Konklusjon
Javel, Sony Ericsson C702i er definitivt en god telefon, og ser man på funksjonaliteten alene, aspirerer den til terningkast seks.
Men gjennomføringsmessig holder den ikke til en sekser.
Batterilevetid, enkelte problemer med tastaturet og treg autofokus på kamerasiden gjør at denne telefonen ikke kan få den mye omtalte toppkarakteren som henger så høyt.
Men en god femmer, det har den definitivt fortjent!
Flere mobiltester nederst.
Sjekk også ut vår Mobilvelger!
| 1
|
201885
|
Superruter fra Asus
Neste generasjon trådløst stiller seg opp i lanseringskøen.
Vi har testet Asus sin utgave.
Flere leverandører er nå klare med produkter etter "draft-n" spesifikasjonen, som antagelig vil bli den endelige standarden etter noen flere runder med diskusjoner.
Det loves store forbedringer i ytelseog Asus skilter med at deres løsning til og med skal være raskere enn 100 Mbit nettverkskabel!
LES OGSÅ:
Vår test av Linksys sin løsning bygd på tilsvarende teknologi viste at det er enda et stykke opp til det en 100 Mbit kabel slipper gjennom.
Hva så med Asus?
Vi testet Asus WL-566gM som er navnet ruteren har blitt tildelt, sammen med PC-kortet WL-106gM.
Dette er faktisk ikke en draft-n ruter, men en "pre-n".
Den er bygget på Airgo sin teknologi og brikkesett, og denne teknologien var en av kandidatene til den nye n-standarden.
Det ble ikke denne som ble valgt til utgangspunkt for den framtidige n-standarden - men vår test viser at dette neppe skyldes ytelsen, snarere tvert i mot.
Oppsett
Oppsett av ruteren var uproblematisk, og vi fikk topp ytelse uten videre.
Så heldig kan man ikke regne med å være i alle situasjoner, siden optimalt kanalvalg etc.
er avhengig av de omgivelsene hvor ruteren blir installert og brukt.
Forøvrig er oppsett og installasjon av ruteren ledsaget av veivisere som etter installasjon kan aktiveres med et trykk på EZ Setup-knappen på baksiden, eller via IP-adresse i nettleseren som hos alle andre rutere.
Tilkoblingene er også standard, med 4 LAN-porter og 1 WAN-port.
Ikke noe ekstra å hente her.
Installasjonen av PC-kortet krevde omstart, men gikk helt uten problemer på begge PCen vi testet på.
Hvor rask er den?
Testingen viste at Asus faktisk er enda raskere enn Linkys WRT300N, som hadde imponerende ytelse.
Kurven var noe mer kupert, men i praksis merker man ikke dette.
Hva med rekkevidden?
Her opplevde vi det samme som med Linksys' draft-n ruter.
Rekkevidden var ikke like god som hos vår tidligere testvinner Linksys SRX (WRT54GX).
Vi fikk ikke samme rekkevidde utendørs, ruterne var ikke bedre enn ordinære 802.11g-systemer.
Det samme gjaldt i våre vanskelige testposisjoner i kontormiljøet.
Fra ruteren plassert inne i et rom med tykke betongvegger og åpen dør, var det ikke dekning på mesaninen i motsatt ende av rommet utenfor, i et kontor med perforerte stålvegger mot omgivelsene.
Raskere enn 100 Mbit kabel?
Påstanden om at Asus leverer raskere trådløst enn med kabel holdt ikke stikk.
Det hadde vi heller ikke ventet.
Men det nærmer seg!
I mange sammenhenger, ved overføring av mindre filer mellom PCene i nettverket, vil forskjellen være svært liten.
Først ved større overføringer og spesielt av tidskritiske mediedata vil forskjellen mellom trådløst og kablet bli tydeligere.
Spesielt fordi trådløst i et miljø hvor mennesker beveger seg rundt om kring blir påvirket.
Men her kommer MIMO-teknikken til unnsetning, siden den jobber aktivit med mønstre oppnådd ved refleksjoner.
Gigabit nettverk er dessuten blitt standard på de fleste nye PCer, både stasjonære og bærbare.
De utålmodige har forlengst tatt i bruk Gigabit svitsjer også i heimen, og her er det en stund til noe trådløst kan utfordre ytelsen.
Konklusjon
Asus sin MIMO-løsning etter pre-n fungerte glimrende når det gjelder hastighet i normale omgivelser.
Det er den klart raskeste ruteren vi hittil har testet.
Rekkevidden var ikke like imponerende, her var det ikke noe ekstra å hente.
| 1
|
201887
|
Sofamus fra Logitech
Sofaer kan brukes til så mangt, nå har den fått egen mus
Hva man gjør i sofaen kan være så mangt, man kan lugge far, være potet, slite den, la være å velge i den, grise i den - det er knapt grenser.
Men hvis man vil sitte eller ligge i sofaen og styre PC-en som er koblet til TV-en - da trenger man en sofamus.
Vi har tidligere prøvd mange forskjellige remedier, fra tastaturer med pekeplater til mange forskjellige typer mus og musematter, med vekslende hell.
De siste årene har både Microsoft og Logitech klart å lage musløsninger som er lite kritiske på underlaget.
Dette har hjulpet mye, men selve utformingen av musa har ikke vært ideell.
Både kanter og undersiden plukker opp hår og fibre, som har lett for å sette seg fast i de forskjellige elementene på undersiden, som glideføtter, brytere, hulrom for LED osv.
Men nå er sofamusa her
Førsteinntrykket er ikke spesielt bemerkelsesverdig.
Musa er middels stor og passer godt inne i hånda.
Den har hjul som kan tiltes til høyre og venstre, trykkes på for å veksle mellom friløp og rykkvis skrolling og en midt-knapp som kan gjøre litt av hvert.
Innstillingene gjør du med SetPoint programvaren som du laster ned fra Logitech.
Når du snur musa og ser på undersiden, så ser du at dette er en annerledes mus.
Den har ingen glideføtter, kantene er avrundet og bryteren er forsenket.
Dette er for at den skal kunne flyttes fritt og lett på de fleste myke underlag.
På sofaen
Vi testet musa på flere typer tekstilunderlag - den er ikke laget for å fungere optimalt på vanlige glatte flater - og ble umiddelbart overbevist!
Både lange sveip og små, detaljkontrollerende bevegelser fungerte helt ypperlig.
Også ved overgang mellom teppe, pute og sofatrekk hang den med uten problemer.
Tyngden og tyngdepunktet gjør også at den er behagelig i bruk.
Rekkevidden er latterlig lang, vi gikk 30 meter vekk og møtte veggen, men hadde fremdeles kontakt.
Sitter du så langt unna ser du uansett ikke hva du holder på med på skjermen.
Men du kan altså fint bruke den på en PC på scenen med projektor og stort lerret fra en plass bakerst i et auditorium med trekket på stolen ved siden av som musematte.
Lang brukstid
Musa bruker to AA-batterier og batterilevetiden økes betraktelig på grunn av berøringsbryteren som sitter i selve musa.
Når du slipper den slår den seg umiddelbart over i hvilemodus og våkner til liv igjen med det samme du berører den igjen.
Logitech regner med ca 2 års brukstid på batteriene.
Det er også en utmerket parkeringsplass for mottakeren, som er av Unifying-typen.
Den kan dermed brukes som felles mottaker for flere Logitech-enheter, samtidig.
Logitech M515
| 1
|
201888
|
Sciphone 3G I9+
Den er til forveksling lik en iPhone, og kommer til og med i eske med bilde av iPhone på.
Kina er kanskje den største grunnen til at mange av de elektroniske duppedingsene vi omgir oss med, har prislapper som er overkommelige for normale lønningsposer.
Og svært mye av det som kommer fra kinesiske produsenter står ikke tilbake kvalitetsmessig, sett i forhold til tilsvarende produkter som er laget i andre land.
Sjefskopister
Men kineserne er også eksperter på å kopiere produkter, alt fra biler til klær, klokker og telefoner.
I dag skal vi konsentrere oss om sistnevnte, for modellen 3G I9+ fra produsenten Sciphone inc, framstår som en råfrekk kopi av iPhone, ikke så verst utført heller, rent designmessig.
Den har riktig nok litt mindre skjerm, og er litt tykkere, men kaster du et raskt blikk på den skal du være god for å avsløre at det er snakk om en kopi.
Men på innsiden er den imidlertid totalt forskjellig fra originalen, hvis vi ser bort fra grensesnittet.
For det er også "lånt" fra originalen, inkludert flere av de originale ikonene (men det skjuler seg ikke alltid samme funksjoner bak dem).
Sciphone til venstre, iPhone til høyre
To sim-kort samtidig!
Men funksjonslisten er slett ikke til å kimse av.
Vi merker oss først og fremst at telefonen støtter to sim-kort samtidig!
Dermed kan du ha to abonnementer, for eksempel ett til databruk og ett til samtaler, eller både Netcom og Telenor-abonnement for å være sikret dekning de fleste steder.
Det at telefonen leveres med to batterier er også høyst uvanlig.
For øvrig har telefonen quadband-støtte, et 1,3 megapiksels kamera, 3,2 tommers trykkfølsom skjerm, nettleser, epostfunksjon, videoopptak og videoavspilling, 2 GB utskiftbart minnekort (microSD), FM-radio og Bluetooth.
Og prisen? 799 kroner, og da er du fri til å velge hvilket som helst abonnement du skulle ønske.
Betjenes enklest med penn
Skjermen er altså trykkfølsom, ikke berøringsfølsom som på iPhone.
Det betyr at du må trykke hardere for at telefonen skal reagere.
Det er imidlertid ikke så uvanlig.
En del knapper og symboler blir imidlertid vanskelige å treffe med pekefingeren, og derfor følger det med en penn, noe som absolutt er å anbefale.
Oppløsningen er 320 x 240, og fremstår som ganske mer grovkornet enn på originalen.
Betjeningsmessig er den videre langt fra like elegant som sine mer kjente trykkfølsomme konkurrenter.
Det er treghet her og der, du må gjerne trykke et par-tre ganger, og slett ikke alt er like elegant presentert.
Det er også en langt mer ulogisk struktur og inkonsekvent bruk av symboler og tekst, sett i forhold til iPhone.
Men misforstå oss rett, dette er faktisk ikke så ille som vi hadde fryktet.
Her ser du mange bilder av grensesnittet:
Nei og nei og nei
Det som imidlertid er fryktelig, er lydene telefonen lirer av seg.
De setter ordet "jalla" i nytt lys.
Enkelte er dårlige kopier av lydene på iPone, andre så skrikende tynne og skarpe at de skjærer i ørene.
Kvaliteten på applikasjonene er også i aller høyeste grad diskuterbare.
Og uten å gå for mye i dybden, kan vi enkelt konkludere med at standardprogrammer for MMS, kalender, SMS etc innebærer alt for mange trykk til at det noen sinne blir morsomt å bruke denne telefonen.
Musikkspilleren har ikke noen ordentlig bibliotekfunksjon, men tro oss uansett når vi sier at du ikke vil bruke denne telefonen til å lytte til musikk med.
Lyden i de medfølgende ørepluggene er skrekkelig.
Bassen er omtrent helt borte, vi har hørt innebygde høyttalere i mobiltelefoner som har gitt oss en bedre lytteopplevelse.
Bilde- og videokvaliteten befinner seg også klart på den lavere delen av skalaen, som du ser eksempler på under.
Høyeste bildeoppløsning er for øvrig VGA - 640 x 480 piksler, men det ser ikke ut som om vi klarte mer enn 320 x 240.
Ikke det at det gjør noe, verken fra eller til på totalinntrykket...
Samtalekvaliteten får imidlertid godkjent, selv om det var litt bakgrunnssus hadde vi ikke noen problemer med å føre en samtale med våre kontakter.
Kan lades på flere måter
Batteriet lades enten ved å koble telefonen til en ledig USB-port på PC-en, ved hjelp av den medfølgende kabelen, eller ved hjelp av den medfølgende batteriladeren.
På den måten er du alltid sikret fulladet batteri.
Overføring av musikk gjør du direkte via Utforsker, men det går tregt (rundt 800 KB pr sekund i vår test).
Som prikken over i-en hadde baklokket en tendens til å løsne i det vi førte inn kabelen i telefonen.
Konklusjon
Om det å gå rundt med en iPhone har noen som helst imponator-effekt (lenger), kan diskuteres.
Hvis du på den annen side er hellig overbevist om det, og ønsker å lure dine medpassasjerer på toget til å tro at du har en, kan nok i9+ 3G være noe for deg.
Men rett skal være rett - det er ikke mange telefoner i denne prisklassen som er i nærheten av like funksjonsrike som denne.
Men når gjennomføringen kun står til NG-, blir det ikke bedre enn en meget svak toer på terningen, dessverre.
Norsk importør er Norwestshop.com.
| 0
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.