id
stringlengths 6
6
| review
stringlengths 13
22.9k
| sentiment
int64 0
1
|
|---|---|---|
202221
|
24" ViewSonic 2435wm
En 24-tommers skjerm er for de viderekomne, de som liker å breie seg og ha mange eller store ting gående.
En 24-tommer med oppløsning på 1920x1200 er en flott arbeidsflate når du skal jobbe med store eller mange prosjekter.
To A4 sider ved siden av hverandre, både stor bildeflate og plass verktøyvinduer når du jobber med bilder eller video, og samtidig stor nok til å se på film uten å måtte ha skjermen på fanget.
Til spill er den krevende, et skjermkort med mye muskler er helt nådvendig for å håndtere så stor oppløsning.
LES OGSÅ:
Prisnivået for 24-tommere har kommet ned i det samme området som 20-tommere lå i for ikke lenge siden.
Nå finner du flere til rundt 6 000 kroner, som er overkommelig.
En skjerm varer dessuten flere ganger så lenge som en PC, og er en viktig investering i et godt arbeids/underholdningsmiljø.
Elegant design
Skjermer er ikke lenger noe man gjemmer bort under trappa eller i et arbeidsrom.
Hos moderne mennesker er de i hyppig bruk og står derfor ofte framme i oppholdsrom og er en del av innredningen.
Trenden for tiden går i blank lakk og ViewSonic bruker dette materialet i flaten rundt skjermen, mens baksiden er matt sort.
Foten er i sølvgrått og matcher ytterkanten.
Selve skjermflaten er matt siden den ikke har kontrastbelegg.
For mange er dette en fordel, gjennskinn fra belysningen kan være svært plagsomt i mange miljøer.
Skjermen har ingen justeringsmulligheter i høyden, og kan heller ikke dreies rundt på foten.
Det eneste som kan justeres er den vertikale vinkelen mot brukeren.
Tilkoblinger
I stedet for tilkoblinger på undersiden bak på skjermen er det et stort lokk som må fjernes for å komme til.
Der finner vi en stor boks hvor det sitter tradisjonelle analoge lyd og videotilkoblinger pluss strømtilkobling på den ene siden og digitale for PC pluss komponentinnganger og lyd på den andre siden.
Det er ingen DVI-inngang, den eneste digitale inngangen for et skjermsignal er på HDMI.
Heldigvis følger det med en spesialkabel med DVI i den ene enden og HDMI i den andre.
En overgangsplugg
DVI til HDMI hadde det neppe blitt plass til på skjermsiden.
Skjermen fant ikke selv ut hvilken tilkobling som var brukt ved oppstart, vi måtte inn i menysystemet og velge HDMI for å få bilde.
Skjermen har HDCP for avspiling av kopibeskyttet materiale.
Betjening
Betjeningen sitter midt i front, med fire knapper pluss av/på.
Knappene har symboler som er litt vanskelige å lese, men det spiller liten rolle siden funksjonene er så innlysende i forhold til menysystemet.
ViewSonic har lagt opp til en god del justeringsmuligheter for fargepaletten.
Bildekvalitet
Skjermen er lyssterk og har god fargedynamikk.
Den klarer også å gjengi nyanser i de mørke og lyse ytterpunktene, noe som er viktig i mange sammenhenger, fra vanlig bilderedigering til actionspill.
Det er dessuten mange mulilgheter i oppsettet for å legge tilrette for den type fargeprofil man ønsker.
Det er stor forskjell på hva en som bruker skjermen til spill foretrekker sammenlignet med de som jobber med tekst på lys bakgrunn.
Bakgrunnsbelysningen er svært jevn, uten sjenerende lekkasje i kantområdene.
Etterslep var noe tydligere enn det vi er vant til på skjermer i dag, men ved aktiv spilling i heftige krigsscener var det egentlig ikke noe problem.
Betraktningsvinkelen er midt på treet, intensiteten i fargene på skjermen faller når du beveger deg bort fra rett-på posisjonen.
Men det er ikke snakk om grelle endringer som gjør rødt til blått, slik vi fremdeles ser på en del rimelige skjermer i alle størrelser.
For avansert bilderedigering med fargebehandling gjelder det da å jobbe litt med å finne en arbeidsstilling som gir et riktigst mulig resultat.
Konklusjon
ViewSonic 2435wm er en elegant skjerm med gode justeringsmuligheter for panelet, men bare de helt grunnleggende mulighetene i den fysiske delen.
Den har støtte for mange forskjellige tilkoblinger, noe som gjør deg egnet til avspilling av media fra de fleste maskintyper, inkludert spillkonsoller, TV-tunere og DVD-spillere i tillegg til PC.
Bildekvaliteten er tilfredsstillende for de fleste behov.
| 1
|
202223
|
Linksys Bridge WES610N
De kaller den Entertainment Bridge. We were not amused.
En nettverksbro er en boks som bygger bro mellom to nettverk - det sier seg nesten selv.
Når trenger man det?
Et typisk eksempel er når man skal koble til nettverksklienter som bare støtter kablet nett, og det eneste som er tilgjengelig er trådløst nett.
Vi har testet slike nettverksbroer tidligere, de har som regel hatt én nettverksport og har vært tiltenkt å koble til ett apparat.
I dag er det ikke vanskelig å tenke seg at det kan være behov for en nettverksbro ned flere tilkoblinger.
Et eget rom hvor man har TV, Blu-rayspiller og spillkonsoll er ikke uvanlig, og det er ikke alle som har lyst til å strekke kabler rundt i boligen (selv om det er den sikreste og raskeste løsningen).
Linksys tilbyr derfor en ny løsning:
Linksys WES610N
Dette er en nettverksbro med fire porter til nettverkskabler, og støtte for både vanlig 2,4 GHz og 5 GHz trådløst nett.
Den er forholdsvis stor til å være en nettverksenhet, står på høykant og skal i prinsippet være svært enkel å ta i bruk.
Brukerveiledningen forteller oss at man skal koble broen til strømmen og slå den på, så trykke WPS-knappen (Wireless Protected Setup) på ruteren sin og innen 2 minutter trykke WPS-knappen på Bridgen.
Etter kort tid skal forbindelsen være etablert.
Så enkelt er det nødvendigvis ikke, fant vi ut.
Inkommunikado
Vi testet først med Netgear N900 som ruter, men det var ikke snakk om å få etablert kontakt med Linksys-broen.
Vår tålmodighet ble strukket til det ytterste, men ruter og bro bare blinket og blinket uten å komme i mål.
Alternativet er da manuelt oppsett.
Den greieste måten å gjøre dette på er å koble broen til ruteren med en nettverkskabel.
Så må man finne ut hvilken IP-adressen den har blitt tildelt av ruterens DHCP-server.
Så legger man inn denne i en nettleser og logger seg inn på broen.
Etter litt fikling kom vi til.
Her kan broen sjekke hva den finner av trådløse nettverk, og det var en god del.
Men vårt 5 GHz nett fant den ikke selv om det kjørte friskt og lett på vår iPad.
Vi kjørte likevel våre tester på 2,4 GHz.
Kommunikado
Vi hadde også en Linksys-ruter for hånden, en E2500 som også støtter både 2,4 og 5 GHz med 2 nettverksstrømmer for 300 Mbps.
Etter å ha installert denne fungerte WPS som det skal.
Ett trykk på knapp på ruter og ett trykk på knapp på bro - etter et minutts tid var det etablert kontakt.
Men hvilket nett var vi koblet til - 2,4 eller 5 GHz?
Etter å ha funnet ut tildelt IP på samme måte som tidligere kom vi oss inn og fant ut at broen hadde koblet seg på 5 GHz nettet.
Her fikk vi kjørt test på en av testposisjonene, men rekkevidden holdt ikke ned til den andre, som er nede i kjelleren 3 plan ned fra ruteren.
For å tvinge broen til å koble seg på 2,4 GHz nettet slo vi av 5 GHz nettet i ruteren og kjørte WPS på nytt.
Ny manuell inspeksjon bekreftet at dette var vellykket.
Ytelse?
Målingene viste greie, men ikke spektakulære hastigheter.
Sammenlignet med hva vi oppnådde med Netgears ypperste ruter og HP sin 3-antenners bærbare med Intel nettverkskort snakker vi om drøyt en tredjedel av ytelsen.
Med Cisco-ruteren fikk vi også noe svakere resultater enn med Netgear-ruteren, både på 2,4 og 5 GHz.
Konklusjon
Konseptet er utmerket, men verken kompatibilitet eller ytelse er noe å skryte av når det gjelder dette produktet.
Vi ville tatt oss bryet med å legge nettverkskabel og koblet på en svitsj i stedet.
| 0
|
202224
|
Nec MultiSync EA231WMi
Denne skjermen er proff!
Innholdsfortegnelse:
Uten dill og dallFakta og egenskaperVår vurderingKonklusjon
Svært aktive private brukere er villige til å betale mye av egen lomme for topp utstyr, enten det er sykler, ski, fiskeutstyr eller datamaskiner.
Det gir en god brukeropplevelse.
Bedrifter som satser på at produksjonsutstyret skal være førsteklasses og at medarbeiderne skal trives, investerer også i kvalitetsprodukter når de velger datautstyr.
Det lønner seg i den store sammenhengen.
Men hva skiller selve produktene?
Uten dill og dall
Nec MultiSync EA231WMi er det man i dag vil kalle en proff skjerm.
Det er flere grunner til dette, og de er etter vår mening alle positive:
Den har ikke blank rammeDen har ikke blankt kontrastbeleggDen har ikke TN-panel med begrenset betraktningsvinkelDen har dreibar fotDen kan heves og senkesDen kan dreies til høydeformatDen har tilkoblinger for DVI, Displayport og VGA
Allerede ved første øyekast legger man merke til at designet er iøynefallende diskret.
Den silkematte sorte overflaten, de avrundete hjørnene og de koksgrå symbolene og skriften rundt knappene - her er det ingen ting som skriker etter oppmerksomhet.
Samtidig ser det helt riktig ut og gir et kompetent inntrykk.
Fakta og egenskaper
Skjermen er på 23 tommer, har full HD oppløsning på 1920 x 1080, lysstyrke på 270cd/m2 og kontrast på 1000:1 (3000.1 dynamisk).
LCD-panelet er av IPS-type, betraktningsvinkelen er 89 grader i alle retninger og responstiden er oppgitt til 14 ms (samtidig er responstiden oppgitt til 4 ms og opptil 250 fps i forbindelse med RapidResponse-teknikken som brukes).
Tilkoblingene er analog VGA, samt de digitale og mest aktuelle tilkoblingene DVI og DisplayPort.
I tillegg er det en liten USB hub med to tilkoblinger bak på panelet og to på siden.
Det er også en minijack for lyd inn som kan høres i de innebygde høyttalerne, eller du kan koble til hodetelefon på siden av skjermen.
Vekten er 8,5 kg med fot, høyden 387 mm og minste avstand fra bordplate til panelet er 90mm.
Vår vurdering
Det første man legger merke til er et tydelig bedre bilde enn du får med TN-panelene vi ser på alle billige skjermer som dominerer markedet.
Fargene er mer dynamiske og levende, og har mer glød.
At de i tillegg ikke endrer seg når du flytter på hodet bidrar også til en helt annen totalopplevelse av bildekvaliteten.
Skjermen er også sylskarp tilkoblet analog VGA, og kontrasten er utmerket.
Selv om responstiden noe forvirrende er oppgitt med to verdier, er det ikke noe synlig eller sjenerede etterslep på raskt bevegelige objekter.
Til video er skjermen utmerket.
Vi har ikke testet den i intense spillsituasjonerl.
Høyttalerne sitter inne i to små kabinetter på baksiden, men gir ikke spesielt fyldig lyd, her er det mer snakk om "kontorlyd".
Betjeningen er utmerket, med Nec sin mini-joystick for å vandre rundt i menyene.
Det er også direkte tilgang til de 3 forskjellige Eco-modus (1, 2 og OFF) som senker lysstyrken reduserer strømforbruket og varmeutviklingen.
Det er også en sensor som du kan stille inn til å påvirke lysstyrke og strømforbruk i større eller mindre grad.
Nec satser mye på grønn teknologi, og måten dette er gjort på i denne skjermen virker både brukervennlig og fornuftig.
Konklusjon
Nec MultiSync EA231WMi er en skjerm som fungerer glimrende både i profesjonell og privat sammenheng.
Uansett belysning og betraktningsvinkel gir den et utmerket bilde.
Designet er diskret og elegant, og ergonomien er nærmest upåklagelig, med gode og fleksible justeringsmuligheter.
Det eneste vi har å anmerke er i klassen særhet mindre enn en bagatell.
Det er at fronten på den runde fotplaten kan være litt i veien når du sitter med to skjermer og har musmatten rett foran skjermen til høyre.
Da må du trekke musmatten litt tilbake eller skyve skjermen litt bakover for å få nok plass til musen.
Med en fot med to "tær" til sidene hadde det blitt bedre plass rett foran skjermen...
| 1
|
202225
|
Logitech Tablet Keyboard testet
Tastatur og enkelt stativ for deg som vil skrive langt og mye på iPad.
Er du blant dem som skriver langt eller mye blir det fort slitsomt å taste rett på skjermen, og siden iPaden fortsatt mangler USB-inngang er det tastaturer med Bluetooth som gjelder.
Logitechs nye tablet keyboard er et slikt alternativ, og har i dag en veiledende pris på 549 kroner.
Med på kjøpet får du da det trådløse tastaturet, samt en plastbeskyttelse som også gjør jobben som stativ for iPaden.
Stativet passer forøvrig både til iPad 1 og 2, og vil nok også gjøre jobben på alle andre nettbrett med Bluetooth.
Førsteinntrykk
Som nevnt ligger tastaturet i et plastdeksel, og dette fungerer også som stativ etter at du har brettet det ut.
Når du er ferdig står en blå kant ut og holder iPaden på plass.
Denne kan også justeres i to lengder om du vil endre vinkelen på iPaden, og det hele fungerer enkelt og greit i praksis.
Synkroniseringen mellom tastaturet og iPaden var superenkel:
Øverst i hjørnet på tastaturet er av/på-bryteren, og etter å ha aktivert Bluetooth på iPaden kom tastaturet umiddelbart opp.
Så taster du inn en 4-sifret kode på tastaturet, trykker enter, og du er i gang.
I bruk
Kommer du rett fra standardtastaturet på din stasjonære PC, vil Tablet Keyboardet se litt lite ut.
Fysisk sett er det altså på størrelse med tastaturet på en bærbar datamaskin fra Apple.
Tasturet er tynt, men vi legger merke til at det er god klaring mellom tastene og at det derfor er lett å treffe riktig tast.
Den fysiske størrelsen krevde riktignok litt tilvenning før pølsefingrene mine følte seg hjemme, men dette gikk raskt.
Ideelt sett skulle vi ønske at det var mulig heve tastaturet litt i bakkant, men det er dessverre ingen bein som kan vippes ut i bakkant her.
Tastene er forøvrig litt harde, men har en svært god respons.
Litt knatring er det jo, men ikke så mye at det irriterer, og vi merker raskt at dette er MYE enklere og mer behagelig enn å bruke touchskjermen.
Vi liker også at tastene ikke er så glatte som de er på Apples eget trådløse tastatur, og alt i alt synes vi tastefølelsen hos Logitech er utmerket.
Tastaturet har forøvrig også et par dedikerte hurtigtaster, blant annet til hjemskjermen og søkesiden.
Du kan også sette iPaden i dvalemodus, samt justere volum og betjene iPod-funksjonen om du bruker iPaden til å spille av musikk.
MERK:
Selv om Logitechs produktbilder i denne saken kan tyde på det motsatte, har dette tastaturet norske bokstaver.
Tastaturet drives forøvrig av 4 AAA-batterier som er ferdig installert.
Batteritiden er ikke målt, men det er en liten batterindikator som viser hvor mye du har igjen når du skrur på tastaturet.
Konklusjon
Vi liker tastaturet, og gir ekstra pluss i margen for at dekselet fungerer som et stativ for iPaden.
Prisen på 549 er dog kanskje litt stiv, spesielt siden Apples eget alternativ bare er en femtilapp dyrere.
| 1
|
202227
|
Komplett 410
Kompletts bærbare har 15-tommers skjerm, Radeon 9700-grafikk fra ATI, DVD-brenner og 2 GHz-prosessor for bare 16.429 kroner.
Er dette den nye fartskongen på "gamle" Centrino?
Kompletts nygamle maskin
- Komplett 410 - kommer i nesten alle tenkelige konfigurasjoner, mest fordi den er basert på en såkalt "barebone."
Det vil si at kabinettet og hovedkortet kjøpes fra en asiatisk produsent, og at Komplett selv står fritt til å legge til det de måtte ønske av komponenter.
LES OGSÅ:
Komplett er slett ikke den første nettbutikken i Norge med et slikt tilbud, men fordelene med å kjøpe bærbare PCer på denne måten er uansett udiskutable:
Du får muligheten til å skreddersy PCen din til det som er perfekt for deg.
Eller så kan du gjøre det samme hos Dell.
Testmaskinen vår er i følge Komplett den som er mest "spekket ut," med topp minne, topp prosessor, brenner i alle formater og et batteri som faktisk klarer å drive den.
Det er nesten så vi lurer på om dette kan måle seg med de siste Sonoma-baserte maskinene .
Er dette det beste vi kan få ut av "gamle" Centrino?
Spesifikasjoner:
Intel Pentium M 2 GHz (Dothan med 2 MB L2 cache) 1 GB DDR333 minne fra Crucial Radeon Mobility 9700 15-tommers TFT-skjerm (1400 x 1050) 802.11b/g-nettverk /10/100 kablet 80 GB harddisk (5400 RPM) AC'97-lyd (5.1) DVD+/-RW brenner Tastatur i full størrelse Vekt:
2,8 Kilo
Se flere spesifikasjoner her
Det skal mye til for ikke å bli imponert over et slikt oppsett.
En 2 GHz-prosessor basert på Dothan-versjonen av Pentium M skulle etter vår tommelfingerregel (gang med 1,5) yte på nivå med en 3 GHz Pentium 4.
Minnet er fra anerkjente Crucial, og grafikkbrikken er den hittil beste som noen har plassert i den forrige Centrino-generasjonen.
Konstruksjon
For å få plass til alt dette i én og pakke, er det derimot ikke fritt for et og annet kompromiss her heller.
Kabinettet er noe større og ikke minst tykkere enn vi er vant med, og hvis du kjører maskinen ordentlig - for eksempel ved å ta en runde i testprogrammene våre - kommer du til å merke viften ganske godt.
(Den støyer derimot ikke nok til å vekke katten.)
Komplett 410 bryter også mot den siste trenden med å legge så mange kontakter som mulig på siden av maskinen, som gir bedre tilgang til dem.
Her er alt uten én enslig USB-port på bakside.
Strømkontakten er også plassert på et litt kinkig sted - omtrent ti centimeter inn fra venstre kant.
Den har også en veldig fin skjerm, på 15 tommer med høy oppløsning - 1400 x 1050 bildepunkter.
Det er mer enn nok for de fleste oppgaver, men fører til at teksten kan bli litt liten for noen.
Innsynsvinkelen er det ingenting å utsette på, og lysstyrken er etter vår mening svært god - faktisk en av de vi beste vi har sett på lenge.
Tastatur og høyttalere
For øvrig må vi si at Komplett 410 har et utmerket tastatur i full størrelse, komplett med pgup, pgdown, og pilstaster i full størrelse.
Det er faste og fine taster, selv om det kanskje bråker litt når du skriver mye på dem.
Samtidig er høyttalerne plassert på en mildt sagt utortodoks måte; nøyaktig under der håndleddene dine ender opp når du skriver på maskinen.
De lager faktisk imponerende god lyd når du ikke skriver det siste mesterverket på tastaturet.
Det er ikke alltid vi nevner pekeplaten i testene våre, men den som er på Komplett 410 er omtrent dobbelt så stor som den på Medions MIM2040.
Det har både fordeler og ulemper; det øker sjansen for å treffe den med tomlene når du skriver, og det gjør det veldig enkelt å peke med den.
Knappene er derimot ganske små, så små at du kan risikere å treffe pekeplagen, og dermed flytte musepekeren, når du skal trykke på ok-knappen.
Råskinn
Når det kommer til konkret ytelse står ikke Komplett 410 i vår konfigurasjon (til 16.429 kroner) tilbake for særlig mye.
Dette er rett og slett et råskinn av sjelden sort.
Det romslige minnet sørger for eksempel for at du sjelden opplever å komme innom vekselfilen, og har rikelig med plass til å spille krevende spill.
Som selvfølgelig drar god nytte av Radeon Mobility 9700-kortet.
Vi målte 3880 poeng i PCMark04 - en poengsum som bare er slått av Fujitsu Siemens' Sonoma-PC.
Komplett 410 er utvilsomt den raskeste "gamle" Centrino-maskinen vi har testet.
I 3DMark03 måtte den derimot melde pass for Acers AMD64-baserte Ferrari, og den kom et godt stykke bak Radeon Mobility X600-brikken til Fujitsu Siemens Sonoma-maskin (som bruker PCI Express i stedet for AGP).
Det er en del strømkrevende komponenter i denne PCen, og det slår ut på batterilevetiden.
Batteriet i vårt testeksemplar la inn årene etter 1 time og 59 minutter, godt bak de meste strømgjerrige Centrinoene vi har testet tidligere.
Men det er kanskje ikke avgjørende for målgruppen?
Oppsummering
Komplett 410 i med topp konfigurasjon er antakelig det beste du kan få ut av "gamle" Centrino rent ytelsesmessig (bortsett fra batterilevetiden), men det er ingen som helst grunn til at denne ytelsen skal gå på bekostning av god design.
Riktignok ser Komplett 410 ganske fin ut, men vi må trekke for en del klønete løsninger som bare kan arkiveres under rubrikken for dårlig design.
Vi kunne tenkt oss flere tilkoblinger på siden, en annen plassering av strømkontakten, at høyttalerne ikke lå rett under håndleddene - og at åpningsknappen lå i front i stedet for på siden.
Men Komplett skal ha all ære for å lage en maskin som forsøker å treffe det gylne punktet mellom ytelse og kostnader.
I stedet for å lage verdens råeste maskin for verdens høyeste prislapp, eller verdens dårligste maskin for minst mulig penger, har Kompletts 410 truffet akkurat der hvor du får de rimeligste komponentene som attpåtil yter mer enn bra nok.
Og mer enn bra nok - det er bra ganske bra, det!
| 1
|
202228
|
Perfect Dark Zero
SPILLTEST:
Uten tvil det mest omdiskuterte lanseringsspillet til Xbox 360 er her og det store spørsmålet er selvfølgelig om det lever opp til forventningene.
Vi tester Perfect Dark Zero.
Perfect Dark Zero har hatt alt annet enn en god start.
Vi har sett videoklipp av ujevn kvalitet og spilt tidlige versjoner som ikke alltid imponerte.
Samtidig visste vi at dette spillet er blant nøklene til 360s suksess, i alle fall på begynnelsen av konsollens levetid og mye press hvilte følgelig på Rares skuldre.
LES OGSÅ:
En veldig kort historietime
den originale Perfect Dark hadde sin debut på Nintendo 64 for en god del år siden.
Spillet var da en slags åndelig oppfølger til GoldenEye 007, og brukte mange av de samme mekanikkene.
Perfect Dark Zero er en prequel (den forteller om heltinnen Joanna Darks tidlige år), og har vært under utvikling i årevis.
Akkurat som det andre, store Rare-utviklede spillet som slippes i disse dager, Kameo, har PDZ vært innom Nintendo GameCube, den første Xboxen, og nå debuterer den endelig på Xbox 360.
Så hva er Perfect Dark Zero?
Strengt tatt et relativt tradisjonelt førstepersonsspill.
Ikke forvent noe dramatisk annerledes, men spillet har likevel nok av elementer som skiller det fra andre konkurrenter innenfor sjangeren.
Interessante løsninger
For eksempel kontrollen.
I utgangspunktet kontrolleres spillet identisk med den originale Perfect Dark på N64.
Heldigvis er det fort gjort å bytte til et mer tradisjonelt, Halo-aktig kontrollsystem.
Det mest interessante er at spillet bruker et annet bevegelsesmønster enn mange av oss er vant til.
For eksempel kan vi ikke hoppe.
Riktignok er brettene designet slik at det aldri blir nødvendig å hoppe, men det føles likevel merkelig.
Men hva gjør vi når vi prøver å unngå fiendtlig ild?
En egen knapp er dedikert til en rullende bevegelse, som brukes til akkurat dette.
Rullingen er nokså essensiell i flerspillerkamper, og det er en god ide å lære seg å beherske dette trikset.
I kampene vi har deltatt i er det altså et vanlig syn å observere spillere som ruller for harde livet i stedet for å hoppe rundt.
Det går ut på det samme, egentlig.
Bevegelsene generelt er også saktere, mer avbalansert enn i mange andre, lignende titler.
PDZ stresser oss ikke.
En annen taktikk som er meget viktig her er muligheten til å gjemme seg bak de aller fleste objektene eller inntil vegger.
Når det er aktuelt, trykker vi på den grønne knappen, og kameraet bytter til tredjeperson.
Vi kan da manøvrere Joannas arm og skyte på motstandere uten at hun blir utsatt for like stor fare som om hun var ute i det fri.
Treg start, spennende fortsettelse
Vi startet med spillets enkeltspillerdel, etter å ha blitt halvveis imponert av den James Bond-inspirerte introduksjonen.
Vi skal være de første til å innrømme at det aller første brettet, som fungerer som opplæring, ikke gir det beste inntrykket.
Vi beveger oss gjennom mørkeblå korridorer som bringer tilbake minner fra visse deler av Halo, og ikke utviser noe særlig kreativitet.
Men vent litt, plutselig havner vi på en utendørs plattform, og ser opp på en enorm rakett som står klar til oppskytning.
Helt uventet viser grafikkmotoren sine muskler.
Dette her begynner å se fett ut, tenker vi.
Og brettene som følger etter byr ofte på interessante opplevelser.
Spillet er plassert i nær fremtid, og inneholder derfor mye høyteknologi, men brettene er likevel plassert i kjente (og samtidig eksotiske) lokasjoner.
Fra Hong Kong, gjennom Kina, mellomamerikansk jungel til afrikanske, solbrente sletter.
Mye av spillet foregår utendørs, selv om det er en god del trange tunneler og korridorer med.
Den store stjernen er et av de tidlige brettene, der Joanna skal hjelpe sin far gjennom et bymiljø.
Faren, Jack Dark, holder seg til gateplan, og vår oppgave er å forbli i høyden, på hustakene, og beskytte han fra snikskyttere.
Det er en intens og spennende opplevelse, som viser hvor kreative Rare kan være om de virkelig prøver, og som er et designmessig høydepunkt for spillet.
Rare prøver å bevise flere ganger i løpet av spillet at de klarer å forkaste de tradisjonelle FPS-konvensjonene.
Brettene tilbyr ofte flere veier til målet, og Joannas gadgets, som små bomber som kan sprenge opp vegger, automatiske dirker som kan låse opp dører eller flygende kameraer, kan benyttes til å åpne alternative ruter og strategier.
Dessverre jobber denne åpenheten mot seg selv alt for ofte.
Noen av brettene blir rett og slett forvirrende og rotete.
Ikke rart at den letteste vanskelighetsgraden faktisk tilbyr piler på gulvet som leder oss i riktig retning.
I løpet av timene enkeltspillerdelen varer er vi altså vitne til fantastisk kreative oppdrag over nydelige og interessante brett, men opplever også en andel av frustrerende øyeblikk.
Spillet holder likevel på oppmerksomheten, og klarer alltid å kaste noe nytt og spennende i vår retning når tiden er inne.
Et must på Live
Flerspillermodusen er minst like viktig som å spille alene.
Perfect Dark Zero inneholder et virvar av spillvarianter, som deles opp i to hovedkategorier.
Den ene inneholder relativt tradisjonelle spillestiler
vanlig deathmatch, capture the flag og en modus der lagene kjemper om kontroll over nøkkelpunkter.
Det er nok av underholdning å hente der men de virkelig nyskapende modiene sitter i Dark Ops-kategorien, som Infection, der en eller to spillere må smitte andre, eller Onslaught, der et lag angriper det andre lagets skjulested, og våpnene er fordelt ut fra balansen de to lagene mellom.
Tidspresset har hindret oss fra å utforske flerspillervariantene skikkelig, men tro oss
det er utrolig mye å hente der, og vi ser for oss at PDZ vil være en hit på Xbox Live i lang tid fremover.
Det siste momentet vi må rette oppmerksomheten vår mot er kooperativ modus.
Enkelt og greit
alle enkeltspillerbrettene kan spilles gjennom sammen med en kamerat, enten lokalt, i splitscreen, eller over Live.
Begge deltakerne starter på forskjellige steder, og må samarbeide om å komme seg gjennom hele brettet, noe som er en utømmelig kilde til underholding.
Heavy duty
Vi blir fascinert over spillets heftige våpenutvalg
alt fra våpen basert på den virkelige verden (etterligninger av M16, UZI og AK47, for eksempel) til genialt sære inntretninger, er tilgjengelig.
Vi har for eksempel en pistol som forvirrer motstanderne (i flerspiller får den alle lagkameratene dine til å se ut som fiender), og et maskingevær kamuflert som en bærbar PC.
Viktigst av alt har samtlige våpen opp til tre skytemodi: fra tradisjonelle granater eller lyddemper, til ekstravagante løsninger som lar deg sette opp automatiske maskingeværstasjoner som skyter på alle som kommer i nærheten, eller en skanner som markerer alle motstanderne i nærheten med rødt.
Grafikken, da?
Den nye generasjonen av konsoller handler i stor grad om grafisk kvalitet, og ethvert spill som kommer til Xbox 360 må tåle å bli finkjemmet for lavoppløselige teksturer og svak framerate.
PDZ består prøven
for det meste.
Spillet er fullt av nydelige spesialeffekter, flotte teksturer og imponerende tegneavstand.
En spesiell teknologi får flate vegger til å fremstå som betydelig mer detaljerte, og kombinert med en generell detaljrikdom resulterer det i en av de nydeligste verdenene i et spill noensinne.
Men det er visse problemer.
Fra tid til annen oppdaget vi objekter dataskjermer, stoler eller andre deler av et roms interiør, som helt klart består av veldig få polygoner.
Det er noen ganger tydelig at spillet opprinnelig bygger på en teknologi som går helt tilbake til Nintendo-tiden, og ikke alle elementer føles som ekte nestegenerasjon.
Men alt i alt er PDZ imponerende pent og egner seg godt til å vise frem den ferske konsollen din med.
Det er verdt det
Perfect Dark Zero har det meste.
Involverende enkelspiller, omfattende og kreativ flerspillermodus, meget bra audiovisuell innpakning og en upåklagelig presentasjon.
Men ujevn brettdesign og mindre grafiske skuffelser hindrer det fra klassikerstatus og ekte nestegenerasjonsstempel.
Men vi har hatt det mye moro med spillet, og kan strengt tatt ikke vente til å kaste oss ut i flerspillerkampene nok en gang.
PDZ er et spill som bør følge din ferske Xbox 360 med hjem, for dette er kvalitet og bevis på at Rare fortsatt klarer det.
| 1
|
202230
|
Test:Bosch ART 26 Combitrim
To forskjellige trådtyper - duger den?
Kantklippere finnes det mange av, og også ryddesager.
Men finnes det noen mellomting, som egner seg både til vanlig trimming og litt tøffere oppgaver?
Vi har nylig tatt livet av vår gamle kantklipper, den tålte ikke en solid omgang med velvoksent og frodig ugrass bak garasjen.
Dermed var det ut i butikkene for å finne en erstatning.
Vi var inne på tanken om å kjøpe en bensindrevet kraftig sak til ugress, pluss en lettere elektrisk til enkel gresstrimming.
Men da vi fant Bosch Combitrim bestemte vi oss for at denne skulle få en sjanse.
Det som gjorde utslaget var den ekstra spolen med kraftig spesialtråd, som var spesielt myntet på ugress.
Denne serien er ikke ny – at den har vært uforandret på markedet en stund er jo et tegn på at den fungerer.
Montering
Montering er det vel streng tatt ikke snakk om, siden det bare er snakk om å feste en eneste del på selve trimmeren, nemlig dekselet over spolen.
Dette var greit å smekke på plass.
De andre grepene dreide seg om å justere høyden, noe som gjøres ved å dreie på låsehylsen slik at den løsner grepet, plassere håndtaket på et passende sted på skaftet, og så stramme til hylsen igjen.
Vinkelen på trimmerhodet kan også justeres ved å trykke på låsemekanismen med foten eller hånden, og bevege skaftet til ønsket vinkel.
Håndtaket kan justeres etter å ha løsnet skruen en god del omdreininger.
I bruk
Combitrim kommer i tre forskjellige størrelser med 23, 26 og 30 cm arbeidsbredde.
Vi valgte 26 som den gyldne middelvei.
Det gjør den grei å bruke i bed hvor det kan være litt trangt.
Samtidig er den stor nok til å ta for seg av ugresset.
Selve trimmerhodet virker litt tungt i første omgang, men den totale balansen er likevel god.
Man kan også kjøpe støttehjul hvis man ikke har styrke nok til å holde trimmeren så lenge av gangen.
En bøyle for å holde avstand til planter og annet er også tillgjengelig ekstrautstyr.
Den vanlige trimmertråden var kraftig og seig, og fungerte utmerket på vanlig gress og lettere ugress.
Matemekanismen var også grei i bruk, et par trykk mot fast undelag mater ut passende trådlengde.
Det vi var mest spent på var den ekstra tykke tråden i den andre spolen.
Det er egentlig ingen spole, tråden er bare én lengde, som tres ned i et spor i holderen, med en metallhylse klemt fast på midten.
Denne sørger for at tråden er sentrert og holder seg på plass.
Denne tråden er av et helt annet kaliber enn den vanlige trimmertråden, tåler langt mer og varer mye lenger.
Vi ryddet flere kvadratmeter med forskjellig ugress bak garasjen og langs gjerder uten å måtte bytte tråd.
Motoren er også kraftig, selv med hardt kjør med den kraftige ugresstråden viste den ingen tegn til å slite.
Etter bruk
Etter bruk av trimmere får man alltid en god ansamling tørket og sammenpresset gress på undersiden av beskyttelsesdekselet.
På Combitrim 26 er det veldig vrient å komme til over alt.
Det er mange hulrom og kriker og kroker.
Man kommer heller ikke til med børste, og må bruke en tynn trepinne eller lignende for å komme til.
Man kan jo ikke spyle et elektrisk apparat med høytrykkspyler, men her hadde det vært fristende...
Konklusjon
Bosch ART26 Combitrim er en utmerket og allsidig gresstrimmer som også er utstyrt til å være ugresstrimmer.
Den håndterer begge oppgaver utmerket.
Justeringsmulighetene er gode og det er mulig å montere støttehjul for enda enklere bruk.
Bosch ART 26 Combitrim
| 1
|
202231
|
Fujitsu P27T-6
Vi snakker STOR skjerm, og faktisk ganske rimelig
En vanlig PC-skjerm har vokst mye i løpet av de senere årene.
Siden LCD-skjermene ble overkommelige for omtrent 10 år siden, og så direkte billige de siste par årene, har størrelsen og antall bildepunkter gått fra 15" og 1024 x 768 punkter til 22" og 1920 x 1080 punkter (også markedsført som "full HD").
Det er 2,6 ganger så mange punkter.
Formatet har også endret seg.
Vi har gått fra 4:3 (bredde : høyde) til 5:4 via 16:10, og til 16:9 som er dagens standard.
16:9 formatet og 1920x1080 er egentlig ikke spesielt praktisk til jobbing, formatet er derimot skreddersydd til spill og video.
Til jobbing og lesing av tekst er det alt for bredt og dessuten for lavt.
Det finnes derfor også skjermer i 16:10 format med oppløsning på 1920 x 1200, dette foretrekkes av mange aktive PC-brukere, men de ligger altså et stykke over 1920 x 1080 i pris.
Skal du ha stor skjerm til å boltre deg på, er det uansett en 27-tommer som gjelder.
Fujitsu P27T-6
En 27-tommer er stor (den er altså 69 cm diagonalt), men den er ikke så stor at det blir et problem å manøvrere over skjermflaten.
Det opplever mange på 30-tommere, som aldri slo helt an selv blant kraftbrukere med romslige budsjetter.
Oppløsningen er på 2560 x 1440 punkter, det er 4,6 ganger så mange punkter som på de gamle 15-tommerne med 1024 x 768.
Panelet er av IPS-typen (In Plane Switching) som gir nesten uforandret fargebalanse uansett fra hvilken vinkel du ser på skjermen.
Betraktningsvinkelen er oppgitt til 178 grader både vertikalt og horisontalt.
Vanlige LCD-skjermer gir store fargeforandringer hvis du står ved siden av en kollega og ser ned på bildet på skjermen.
Spesielt gjelder dette lysere rødfarger, og hud blir gjerne blå når man ser ned på skjermbildet.
Konstruksjon
Fujitsus 27-tommer er i hvit plast, med en middels bred kant rundt selve skjermflaten.
Foten er firkantet med skrånende sidekanter og rett stamme.
Skjermen kan vippes, heves og senkes 125 mm og i tillegg dreies rundt til høydeformat.
Det er også en dreieskive under selve foten.
I nederste posisjon er den bare noen 55 mm over bordflaten, noe som gir en behagelig nakke/hodeposisjon for brukeren.
Tilkoblingene er omfattende, med VGA, DualLink DVI, 2 x HDMI og DisplayPort for bilde, 3,5mm jack for lyd (skjermen har 2 x 2 W forsterker og innebygde høyttalere) pluss en USB hub med 4 USB ut.
Betjeningen skjer med en knapperad nedenfor nedre kant på skjermen.
I bruk
Skjermen har en jevn og god LED-bakgrunnsbelysning med svært lite lekkasjer.
Fargeinnstillingene forvirret oss litt til å begynne med, siden det bare er i Office-modus at du kan stille inn fargetemperaturen når tilkoblingen er DVI.
Med HDMI-tilkobling var den tilgjengelig også i andre modi, men da får du ikke korrekt oppløsning
- HDMI stopper på 1920 x 1080.
Med skjermen koblet til med DVI dual link og satt i Office modus (de andre er D-Mode, Foto og Video) og sRGB, fikk vi et utgangspunkt egnet for sammenligning.
Fargebalansen er god, men heller ørlite mot det varme, røde - noe som for de fleste er behagelig.
betraktningsvinkelen er topp og lysstyrken er utmerket.
Ergonomien er også mer enn godkjent, skjermen lar seg tilpasse enhver arbeidsstilling.
Dreieplaten under foten gjør det lett å vinkle skjermen når du f.eks. skal vise andre kolleger et skjermbilde.
Det store arealet og den høye oppløsningen gjør at du har mye plass å boltre deg på.
Samtidig er det ikke så stort areal å dekke at du må veive for mye med musa for å rekke over alt.
På høykant er skjermen nesten overveldende høy.
Konklusjon
Fujitsu P27T-6 er en utmerket skjerm med mange gode egenskaper både når det gjelder bildekvalitet og ergonomi.
En svært viktig egenskap er den relativt lave prisen.
Den lilgger flere tusen kroner under Dells skjerm som vi har testet tidligere, og kvaliteten er omtrent den samme.
Ingen av skjermene er uansett egnet til profesjonelt bruk i grafisk industri, men fungerer likevel ypperlig for entusiaster, kulturarbeidere og andre som trenger stor skjermplass.
Fujitsu P27T-6 IPS
| 1
|
202233
|
TEST:Komfortabel og fornuftig småbil
Kia Rio er en moden og fornuftig småbil.
Det gjør den til et av de beste kjøpene i klassen.
Vi likte Rio da vi fikk prøvekjøre den på lanseringen i sommer.
Nå har vi kjørt den under hjemlige forhold, og inntrykket består.
Denne gangen har vi konsentrert oss om den minste dieselutgaven, som har en 1,1-liters motor på 75 hester og 170 newtonmeter.
Denne starter på 168.000 kroner, og er dermed en ganske rimelig småbil.
Tre andre motorer finnes også, som du kan lese mer om i lanseringssaken.
Prismessig ligger den minste dieselmotoren 10.000 kroner over den minste bensinmotoren med 85 hester.
Stor småbil
Rio hører med i småbilklassen, men den er helt klart blant de større i klassen.
I lengden måler den 405 centimeter og akselavstanden er 257 centimeter.
Dette merkes på veien for Rio oppleves mer voksen enn mange av de litt mindre konkurrentene.
Dette gir seg utslag i god komfort, og ikke det enkle og litt spinkle inntrykket som mange småbiler tradisjonelt har gitt.
Komfortabel
Faktisk er komforten blant denne bilens sterkeste sider.
Akselavstanden er én ting, men også selve fjæringsoppsettet er ganske harmonisk og relativt mykt.
I tillegg er støynivået (riktignok på piggfri vinterdekk) behagelig.
Plassforholdene er også relativt gode, spesielt inne i kupeen.
Baksetet egner seg også for voksne og det bør ikke være noe problem å finne en god kjørestilling for sjåføren.
Bagasjerommet er ikke størst i klassen, men likevel brukbart.
God kvalitetsfølelse
Også kvalitetsfølelsen i interiøret er god.
Nå kjørte vi en topputstyrt utgave, og vi regner naturligvis med at inntrykket er litt enklere i de billigste utgavene, men uansett er både materialkvalitet og design nå oppe på nivå med de beste i klassen.
Muligheten for alt tilleggsutstyret er også et pluss i denne klassen, for stor navigasjonsskjerm, ryggekamera og –sensor, nøkkelfri adgang, skinninteriør, blåtann- og iPod-tilkobling er fortsatt ingen selvfølge for en småbil.
Dette er standard på den dyreste utgaven, som koster fra 213.000 kroner.
Sterk nok motor
Den lille dieselmotoren matcher egentlig bilens karakter godt.
Den er naturligvis ikke veldig sprek med 75 hester, men den tresylindrede motoren er sterk nok for de flestes behov.
Kjøreopplevelsen blir på ingen måte uharmonisk fordi den mangler krefter, selv om det merkes at den ikke har den samme pondusen under 1.500 omdreininger som litt større dieselmotorer i dag har.
Maksimalt dreiemoment ligger også uvanlig høyt for en dieselmotor.
Motoren er rimelig stillegående og myk i gangen, og det er ingen selvfølge for en tresylindret dieselmotor.
En sekstrinns manuell girkasse hjelper også på, slik at turtallet kan holdes på et rimelig behagelig nivå.
Med fartsmåleren på 100 kilometer i timen, er turtallet om lag 2.300 omdreininger.
Ytelsene virker litt slappe på papiret, med 0-100 kilometer i timen på beskjedne 16,1 sekunder, men bilen oppleves sprekere enn det tallet tilsier ute på veien.
Også med en del last klarer motoren seg brukbart.
Bra på forbruk
Forbruket ligger på 0,36 liter per mil, og CO2-utlippet på 94 gram.
Det er rimelig gode tall, selv om det også finnes en spesialversjon med 85 gram CO2.
Dette er imidlertid en "skrapet" lokkemodell som eksempelvis ikke leveres med klimaanlegg og derfor ikke kan anbefales, selv om den starter på 158.000 kroner.
Vel lett styring
Kjøremessig er Rio mer komfortabel og lettkjørt enn sportslig.
Det er først og fremst styringen som ødelegger litt for kjøregleden, for den mangler følelse og kontakt med forhjulene.
Fordelen er at den blir lett å manøvrere i trange omgivelser, men de to egenskapene kan uansett kombineres bedre.
Selve svingegenskapene er absolutt godkjente, men like velbalansert som eksempelvis Ford Fiesta er den ikke.
Det er det heller ikke mange andre i klassen som er.
God garanti
I og med at det sportslige ikke er hovedargumentet for denne bilen, syns vi at motorvalget er greit.
For med den lille dieselmotoren rendyrkes Rio som en komfortabel, lettkjørt og fornuftig småbil.
At garantien også er god, 7 år/150.000 kilometer som vanlig hos Kia, er definitivt et pluss for dem som er ute etter et ukomplisert bilhold.
For videresalg er det også helt klart en fordel.
Blant de beste kjøpene
Sammenligner vi med konkurrentene, fremstår Rio også som et fornuftig valg i klassen.
Den har et gunstig forhold mellom pris og utstyr, rimelig gode plassforhold, god komfort og gode motoralternativer, spesielt på dieselsiden.
Den er med andre ord helt klart blant de beste kjøpene i klassen.
Det betyr at biler som Volkswagen Polo, Skoda Fabia og Toyota Yaris må se opp.
| 1
|
202234
|
Samsung Series 9 NP900X3C
Samsung imponerer stort med sin nye Series 9 Ultrabook.
Produsentene er godt i gang med å levere andre generasjon Ultrabooks, og Samsung er blant dem det stilles størst forventninger til.
Selskapet var svært tidlig ute med sin første generasjon Series 9, som ble annonsert allerede i januar i fjor, som var meget lett og fin, men som opplevde visse problemer blant annet knyttet til antennen til det trådløse nettverkskortet.
Nå er 2. generasjon i butikkene, og denne gangen leverer Samsung både en 13,3 tommer og en 15 tommer.
Vi har sett nærmere på førstnevnte, som ifølge produsenten er verdens tynneste PC med sine 1,29 cm. Vekten er på behagelige 1,18 kg.
Til tross for disse tallene dreier det som en potent PC på flere plan, hør bare her:
13,3" matt LED-baklyst LCD-skjerm, 1600 x 900 piksler Intel Core i5-3317U prosessor (1,7 GHz)
Intel HD 4000 grafikk 4 GB RAM (maks 8) 120 GB SSD 2 USB-porter (1x USB 3.0, 1x USB 2.0) VGA-utgang (krever overgang) mini-HDMI-utgang WiDi-støtte (Wireless Display) Trådøst nett (a/b/g/n) Bluetooth 4.0 Ethernet-støtte (1000 Mb) (krever overgang som følger med) 1,3 Mp webkamera Windows 7 Home Premium 64 bit Mål:
313.8 x 218.5 x 12.9 mm Vekt: 1,18 kg Pris:
Fra ca 10 600 kr (12. juni 2012)
Dette er kompromisser man foreløpig må inngå når vekt og ikke minst tykkelse skal holdes på et minimum.
Og selv om dette kanskje er verdens tynneste PC for øyeblikket, er den definitivt ikke noen skjør kamerat.
Hele chassiset består av metall, både på inn- og utsiden.
Dette sørger for god oppstiving, og vi får aldri følelsen av at dette er noe annet enn en meget solid bygd maskin - og akkurat passe tung.
Overflaten er matt, fingeravtrykk vises, men er langt fra så sjenerende som på mange med blank overflate.
Alle tilkoblingene har fått plass på sidene, trukket lengst unna brukeren.
Skjermen måler 13,3 tommer, og er kort og godt den beste og mest lyssterke vi har sett på en bærbar (400 nits).
Det sier litt om hvor langt framme Samsung er på skjermfronten, og her har de brukt det beste de har å by på.
Den er høyoppløst og skarp, med meget god fargegjengivelse fra nær sagt alle vinkler.
Og nevnte vi at den ikke har noe som helst problemer med gjenskinn, takket være matt overflate?
Tastaturet kompletterer den gode opplevelsen.
Det er fast og lydsvakt, og utformingen er etter vår mening perfekt, små funksjonstaster, resten er romslig, entertasten er bred og piltastene er skilt ut fra resten.
Bedre har vi knapt brukt noen gang.
Og ja:
Det er baklyst, men for å hindre at det skal sluke batteri, tennes lyset først når det er mørkt i rommet du befinner deg i.
Du kan selvsagt også skru det av.
Pekeplaten er stor, flerberøringsfølsom (multitouch) og har integrerte knapper for venstre- og høyreklikk.
Vi har tidligere ofte vært litt kritiske til slike, spesielt dersom man er vant til å la venstre pekefinger hvile på venstre knapp mens man styrer med høyre.
Flere pekeplater kan da oppfatte det som om man skal zoome ut eller inn (pga to berøringer).
Men Samsung har tydeligvis tenkt på dette også, for vi opplevde ikke noen problemer med dette i det hele tatt, og på dette tidspunktet begynner vi faktisk å få stjerner i øynene.
På undersiden kan vi skimte to vifter bak små luftehull, som suger luften inn og blåser den ut bak.
I fronten sitter et par stereohøyttalere, som byr på bedre fylde i lyden enn mange PC-er som er både tre og fire ganger så tykke.
Viftene er svært støysvake, og selv under tung belastning var de aldri noe sjenerende, knapt nok hørbare hvis det var helt stille i rommet.
Merk også at maskinen kommer med styreprogram for viftene som i praksis kan gi deg en helt støyfri opplevelse dersom du er villig til å gå litt ned på ytelsen.
Lynkjapt
Det bringer oss over i neste seksjon, nemlig bruks- og ytelsestester.
Og for å si det med en gang, dette er den raskeste Ultrabooken vi har testet noen gang.
Det er kanskje ikke så rart, all den tid at vi nettopp har begynt testingen av den nye generasjonen Ultrabooks basert på Ivy Bridge-plattformen.
Men en oppstart på 12 sekunder - fra helt avskrudd til du kan begynne å jobbe i Windows, det er rett og slett parkering av alle PC-er vi har hatt på testbenken noen gang.
Lukker du lokket går maskinen i dvale, og når du åpner lokket er den klar til bruk før du får lagt hånden på tastaturet.
Samsung sier 1,4 sekunder.
Vi fant ingen grunn til å etterprøve den påstanden.
Windows egen Opplevelsesindeks sier følgende.
Skalaen går fra 1.0 (tregest) til 7,9 (raskest):
Prosessor: 6,9 Minne: 5,9 Grafikk:
6,4 Spillgrafikk:
6,4 Primær harddisk:
7,4
Ved hjelp av Passmark PerformanceTest har vi sammenlignet prosessor-, grafikk- og diskytelsen mot et knippe maskiner fra første generasjon Ultrabook.
På prosessorytelse har vi også tatt med ytelsestallet fra Core i5-2450M, en av de mest populære det siste året på helt vanlige bærbare PC-er.
Som du ser er ytelsen i ULV-prosessoren som sitter i vår test-PC helt på høyden med denne:
Siste testene vi foretok gikk på batteritiden.
Som vanlig kjørte vi batteriet helt tomt uten å gjøre noe som helst annet enn å være tilkoblet trådløst nett (som for øvrig fungerer smertefritt nå).
I neste omgang ladet vi det fullt, for så å spille av et 720P-videoklipp i Windows Media Player til det gikk tomt.
I begge tilfeller plasserte batteritiden seg i toppen:
Konklusjon
75% av komponentene i den nye 9-serien er utviklet av Samsung selv, noe som ifølge produsenten er selve nøkkelen til å lage et produkt som er så til de grader gjennomført.
Vi har ikke noe problem med å tro på den påstanden.
Denne Ultrabooken eliminerer behovet for et tungt beist i sekken eller vesken for de aller fleste av oss, og totalen er så bra at vi ikke kan huske å ha blitt mer overbevist av noen kompakt PC vi har testet tidligere.
Skulle vi likevel pirke på noe, måtte det være at du ikke kan koble den til ekstern skjerm eller kablet nettverk med standardkabler.
Prismessig ligger den dessuten helt klart i øvre skikt, og det vil nok skremme mange.
Når det er sagt, prisen ligger i samme leie som Macbook Air, og Samsungs nye 9-serie står etter vår mening slett ikke tilbake for denne hva angår opplevd kvalitet.
Vi ser ikke bort fra at det kommer konkurrenter som vil matche Samsungs 9-serie i ukene og månedene framover, men i øyeblikket er dette en ener.
Og enere får terningkast 6.
Samsung 900X3C-A01SE
| 1
|
202235
|
iPod Nano
TEST:
Apple ser ut til å gjøre alt riktig om dagen, og iPod Nano er en het kandidat til kåringen av årets gadget.
Men er det en god MP3-spiller?
Det er noe helt spesielt med Apple.
Det kan virke som om ingen detaljer er glemt når det kommer til utforming av nye produkter.
Ikke bare selve produktet, men også innpakningen virker gjennomtenkt til minste detalj.
Alt annet enn ordinær
iPod Nano er intet unntak.
Den erstatter iPod Mini, som brukte en mini-harddisk.
Lillebroren i serien, Shuffle, har ikke en gang skjerm.
Etter vår mening beviste sistnevnte hvor sterk hypen rundt iPod er og har vært.
Shuffle er i våre øyne en høyst ordinær minneplugg-spiller, likevel har den fått svært mye omtale og oppmerksomhet - fordi det var en iPod; et av dette årtusenets sterkeste merkenavn innen forbrukerelektronikk.
Nano er derimot alt annet enn en ordinær spiller.
Den kommer i en meget enkel, elegant og minimalistiske eske.
Denne åpnes som en bok, og til høyre ligger Nano som en slags juvel.
Den blankhvite overflaten kjenner vi igjen fra tidligere modeller, med skjermen øverst og det karakteristiske trykkfølsomme hjulet.
All betjening skjer ved hjelp av hjulet og knappen i midten.
Forsøk på etterligninger har etter vår mening aldri blitt mer enn halvparten så gode.
"Helt utrolig"
Det er først når du tar Apple Nano ut av esken du oppdager hvor liten den er.
Overflaten måler 9 x 4 cm, den er ufattelige 6,9 mm tynn, og vekten stopper på fjærlette 42 gram.
Utrolig nok rommer den et minne på 4 GB, nok til rundt 1000 sanger i OK kvalitet.
En rimeligere utgave med halvparten så stor kapasitet finnes også.
Dessuten har den en skarp og fin fargeskjerm, som leses svært lett også i direkte solskinn.
Til slutt: batterilevetid til 14 timer med nonstop musikkavspilling.
Det er ikke nanoteknologi, men disse egenskapene i en så tynn sak er banebrytende nok.
Flere tekniske data
Baksiden er i speilblank, og det tar dessverre ikke mange sekundene før iPod Nano ser veldig brukt ut.
Verre blir det når den ligger i lommen, både forsiden og baksiden blir fort ripete.
Da er det plutselig ikke så veldig lekkert lenger, dessverre.
Dette er en spiller som må behandles med omhu dersom du ønsker å bevare det lekre inntrykket.
Funksjonsmessig er den absolutt enkel.
Det er en musikkspiller, en alarmklokke, kalender får du, og et spill "Bricks" eller "Breakout" som en viss Steve Jobs var med på å utvikle den gang han var en ung og energisk utvikler hos Atari.
Morsomt.
Den kan også viser bilder, men vanlige funksjoner som radio og stemmeopptak må du klare deg uten.
Vi er heller ikke veldig imponert over støtten for forskjellige lydformater.
MP3 og M4A/M4P går greit, men WMA må konverteres i iTunes.
Filer med Microsofts kopibeskyttelse støttes av mer enn 70 MP3-spiller, men her kan du bare glemme det.
HE-AAC, Ogg Vorbis og andre, plassbesparende formater støttes heller ikke, selv om det hadde vært strålende på denne typen spiller.
Men hva med lyden?
Øreproppene som følger med er av "gamletypen", som henger under haka.
Vi ser oftere og oftere øreplugger med "en kort og en lang", til å henge over nakken.
Den typen er etter vår mening langt mer praktisk, for eksempel når du ønsker å ta ut proppene midlertidig.
Lydnivået kan du justere høyt nok til at spilleren kan brukes på flyet, men lydkvaliteten er ikke mer enn middels god.
Du kobler Nano til PCen ved hjelp av den medfølgende hvite USB-kabelen.
Da lades samtidig batteriet.
Spilleren dukker opp som en ekstern disk i Windows Utforsker, men skal du overføre musikk må du bruke iTunes-programvaren.
Overføringen skjer via USB 2.0 High Speed, et album blir dermed overført på få sekunder.
Vi har sansen for iTunes, men slår alltid av automatisk synkronisering før vi kobler spilleren til - noe som i våre øyne er en nødvendighet dersom du sitter på en stor musikksamling på PCen.
Konklusjon
Joda, Apples lille iPod Nano kommer garantert til å selge i bøtter og spann.
Vi kan ikke nekte for at vi har lyst på en selv, men mest når vi har lyst å bli lagt merke til, og ikke nødvendigvis når vi ønsker den beste lydopplevelsen.
Det er egentlig en grei oppsummering av hele iPod-konseptet.
| 1
|
202236
|
Netgear PTV1000 / Intel Wireless Display
Det snakkes mye om WiDi om dagen - trådløs overføring av skjermbildet på PC-en til TV-en.
Vi har testet.
Intel Wireless Display er navnet på en trådløs overføringsteknologi som kommer som standard på flere bærbare PC-er som er utstyrt med Intels siste generasjon Core i-prosessorer, kalt "Sandy Bridge", og Intel GMA HD-grafikkort.
Poenget er å kunne overføre skjermbildet på PC-en til TV-en, uten bruk av kabler.
I tillegg til en WiDi-kompatibel PC trenger du også en WiDi-kompatibel TV eller WiDi-mottakerboks tilkoblet TV-en.
Foreløpig er utvalget tynt, men Toshiba og Netgear er blant andre på banen med produkter, og flere er ventet å følge i tiden som kommer.
Liten WiDi-boks
Netgears mottakerboks har fått navnet PTV1000 (PTV står for Push To TV) og den tar ganske enkelt imot WiDi-signalet og formidler det videre til TV-en via en kort HDMI-kabel.
Både lyd og bilde overføres.
Boksen koster rundt 600 kroner, inkludert mva.
Oppsettet er i prinsippet såre enkelt.
Man kobler boksen til TV-en, som straks viser følgende skjermbilde:
Deretter starter du Wireless Display-programvaren på PC-en, som straks starter søket etter WiDi-enheter:
Når boksen blir funnet, dobbelklikker man på den i listen, og får deretter beskjed på TV-en om å taste inn en firesifret kode for å sikre kommunikasjonen mellom PC og boks:
Når du har gjort det, skal skjermbildet fra PC-en bli klonet på TV-en.
Helt av seg selv, hvis alt har gått som det skulle:
Ikke helt enkelt
I praksis er det imidlertid ikke alltid like lett.
Vi opplevde en rekke ustabiliteter med denne løsningen, parret med en ny Toshiba-PC (som du kan lese test av på DinSide i neste uke).
Selv om vi befant oss bare 3 meter unna boksen (6 meter er maks), opplevde vi at parringen feilet flere ganger.
Vi opplevde også at signalet forsvant da vi flyttet på PC-en.
WiDi-programvaren krasjet også for oss et par ganger:
Men når det virket, virket det OK - men med klare begrensninger.
Oppløsningen er på maks 1280 x 720 piksler (dette gjelder WiDi generelt), og det er til tider lang forsinkelse fra du gjør operasjoner på PC-en, til de vises på TV, gjerne bortimot et par sekunder.
Det er derfor temmelig vanskelig å gjøre ting på PC-en for å demonstrere på TV, uten å måtte se på den interne skjermen.
Ikke optimalt for film heller
Et typisk bruksområde, foruten presentasjoner og bildefremvisning, er naturlig nok video.
Fungerer løsningen til det?
Nok en gang kan vi ikke gi helt godkjent karakter.
Uansett oppløsning og bitrate på materialet, opplevde vi tendenser til hakking fra tid til annen.
Dette gjaldt både bilde og lyd, og det var såpass merkbart at vi ikke hadde likt å se en hel spillefilm på denne måten.
Konklusjon
Intel Wireless Display er en fersk teknologi, og det er foreløpig store og åpenbare forbedringsområder, slik vi opplevde løsningen.
Så skynder vi oss å legge til at WiDi benytter det meget velbrukte 2,4GHz-båndet (WLAN), og mange trådløse nett i nabolaget er muligens medvirkende årsaker til at vi sitter igjen med et litt småskuffet inntrykk.
Men bor man i et tettsted er en frodig trådløs-populasjon mer regelen enn unntaket i 2011.
Inntil videre strekker vi heller en lang HDMI-kabel over gulvet når vi vil vise ting på TV-skjermen.
Det fungerer hver gang, uten forsinkelse og forstyrrelser, og i akkurat den oppløsningen vi selv ønsker oss.
Takk til Netonnet.no for utlånet av boks og PC.
Netgear Push2TV PTV1000
| 0
|
202237
|
TEST:Peugeot 208 – mindre og bedre
Peugeot har tatt et skritt i motsatt retning av det vanlige med nye 208.
Men det er likevel et skritt i riktig retning.
Mens de fleste biler vokser i et generasjonsskifte, har 208 blitt mindre enn forgjengeren 207.
Syv centimeter kortere er den og bare én centimeter lavere.
Vekten er også redusert betydelig, med rundt 110 kilo for sammenlignbare varianter.
På mange måter har 208 dermed blitt en mer typisk småbil enn forgjengeren, som spesielt i kjøreopplevelse kunne minne mistenkelig om en kompaktklassebil, altså et hakk over i størrelse.
Dette reflekteres også i motorutvalget, for 208 er tilgjengelig med to tresylindrede bensinmotorer på bare 1,0 og 1,2 liter.
Men det finnes også større motorer.
Vi har testet en 1,6-liters dieselmotor med 93 hestekrefter.
I vår første prøvekjøring kan du lese mer om de ulike motorvariantene.
God plass
Selv om 208 er mindre, har den faktisk blitt romsligere innvendig.
Det er godt gjort, men da skal det også sies at 207 faktisk var blant de trangere småbilene.
208 oppleves i alle fall som romslig for klassen, og baksetet er brukbart selv for voksne.
Er du rundt 175 centimeter, sitter du absolutt komfortabelt bak en omtrent like stor sjåfør.
Den begrensende faktoren i baksetet er nok først og fremst takhøyden, i alle fall om du velger glasstak som i vår testbil.
Da vil de som nærmer seg 180 centimeter eller mer kunne skalle litt i taket.
Bagasjerommet er for øvrig brukbart, men 285 liter er ikke egnet til å imponere spesielt i småbilklassen i dag.
Spennende interiør
Peugeot har valgt en interiørdesign som er ganske annerledes i forhold til mange andre småbiler.
Den store trykkfølsomme skjermen på toppen av midtkonsollen (standard fra og med nest laveste utstyrsnivå) og det høyt plasserte instrumenthuset, preger inntrykket.
Og vi syns det er vellykket og pent, og designen er langt mer spenstig enn vi er vant med i denne klassen.
Materialkvaliteten er også stort sett bra, i alle fall i de mest synlige delene av kupeen.
Komfort
Komfortnivået ute på veien er jevnt over bra.
Vi nevnte i vår første prøvekjøring at vektreduksjonen nok hadde gått noe utover støydempingen.
208 er nok ikke blant de mest lydløse bilene i klassen, men med dekk i dimensjonen 195/55-16, som på vår testbil, er dette til å leve med.
Vindstøy og motorstøy er ellers greit dempet.
Gode kjøreegenskaper
Fjæringskomforten er ellers god, og vi syns fortsatt at Peugeots småbil oppleves som en relativt voksen bil på veien.
Fjæringsoppsettet er passe mykt og tillater litt karosseribevegelse i dumper og i svinger.
Det er for så vidt greit nok, og det er ikke verre enn at 208 oppleves som over snittet kvikk i svingene for klassen.
Det skyldes også balansen i bilen, som er et lite hakk mindre understyrt enn i mange av konkurrentene.
Dermed holder 208 linjen ganske fint i hardere svinger, uten å skli ut for mye verken den ene eller andre veien.
Styringen skal også ha sin del av æren, for den er rask nok til at bilen reagerer bra på rattutslag inn i svingene.
Styrefølelsen også er godkjent, og det lille rattet ligger godt i hendene.
Vi tror Peugeot har et godt utgangspunkt for en sportsligere GTi-variant her siden.
Girkasse skuffer
Den største skuffelsen kjøremessig er girkassa.
Vår testbil var utstyrt med Peugeots femtrinnskasse som gjennom mange år har plaget oss med lange og upresise sjaltebevegelser.
Riktignok har den blitt strammet litt opp etter hvert, men fortsatt er denne klart dårligere enn de girkassene du finner hos konkurrentene.
Ekstra irriterende blir det når vi vet at de største motorene har en sekstrinnskasse som er i en annen liga.
Lavt forbruk
Når det er sagt, så passer utvekslingene godt til motoren og norske fartsgrenser.
1,6-literen har bra med krefter i store deler av registeret, takket være 230 newtonmeter.
0-100 kilometer i timen går på 10,9 sekunder, og det er absolutt godkjent.
Vi savner derfor mer en bedre girkasse enn en sterkere motor.
Forbruket ligger for øvrig på beskjedne 0,38 liter per mil og CO2-utslippet er 98 gram.
I praksis opplevde vi at man skal finne på ganske mye sprell for å komme over 0,5 liter på kjørecomputeren i snitt over en viss distanse, i alle fall så lenge en del av dette er utenbys.
Også de andre motorvariantene er jevnt over gode på forbruk og utslipp.
Priser
208 starter med fem dører på 166.000 kroner med en bensinmotor på 68 hestekrefter.
Med 1,6-literen under panseret, starter prisen på 207.000 kroner, og utstyrsnivået er i tillegg da høyere.
De litt rimeligere bensinmotorene kan også være gode alternativer, så vel som den minste dieselmotoren på 68 hester.
Dette ikke minst fordi bilen er såpass lett at de gir akseptable ytelser tross lave effekttall.
I de fleste tilfeller bør du regne pluss/minus 200.000 kroner for en greit motorisert og utstyrt 208.
Det er helt greit priset i forhold til konkurrentene.
Løser oppgaven
Alt i alt syns vi 208 gjør en solid figur.
Det er ingen revolusjonerende bil, slik vi påpekte i vår første prøvekjøring, men den løser oppgavene den skal på en god måte.
De sterkeste sidene er kvalitetsfølelsen og kjøreopplevelsen, samt at man har klart å krympe og slanke bilen samtidig som plassforholdene har blitt bedre.
Derfor syns vi også det er rimelig å kalle 208 en av de sterkere bilene i klassen.
| 1
|
202238
|
Sony Ericsson W715
Som musikk i våre ører.
W715.
Smak litt på de fire tegnene.
Kjenner du eimen av knusktørr bark, ispedd litt sagmugg på toppen?
Det er i så fall en ganske forståelig reaksjon, men selv om Sony Ericssons navnepolitikk er dørgende kjedelig, leverer de stadig vekk mobiltelefoner som duger.
Og W715 duger i massevis.
Solid
Greit, du skal ikke forvente å finne mirakler på innsiden av den elegante, innbydende innpakningen, og skyvetelefonen overrasker for så vidt heller ikke de av oss som har hatt hendene borti et par-tre Sony Ericsson-telefoner de siste årene.
Helhetsinntrykket er derimot stort sett veldig solid, selv om vi av og til merket ørlite slark i skyvemekanismen.
Trøsten er at telefonen har alt.
Ettersom telefonen er medlem av Walkman-serien, er det kanskje mest naturlig å begynne med mediespilleren.
Sony Ericsson har funnet et design som fungerer utmerket, både visuelt og praktisk, og blandingen av vertikal navigering for hovedkategoriene (bilde, video, musikk og så videre), og horisontal navigering for underkategoriene er rask, pen og intuitiv.
Hvor blir den av?
Lydkvaliteten er det ingenting å si på, ikke minst med egne hodetelefoner av en viss kvalitet, men kjære Sony Ericsson:
Minijack-utgang for hodetelefoner finnes nå på en rekke mobiltelefoner, men i deres musikkmobilserie finnes den ironisk nok fortsatt ikke.
Det er og blir en uting.
Selv om det ikke finnes noen gode grunner til å bruke walkmandelen i horisontalt format mens du hører på musikk, kan det være nyttig når du ser på bilder eller video.
Den 2.4 tommer store skjermen orienteres automatisk i henhold til hvordan du holder telefonen, en etter hvert ganske vanlig funksjon på mer avanserte mobiler, men det er ikke vits å legge over DVD-samlinga.
Å se video i mer enn fem minutter på en såpass beskjeden flate er mer ekstremsport enn estetisk nytelse.
Overføring av lyd- og videofiler går derimot som en lek, og i motsetning til for eksempel Samsungs Armani-telefon som vi nylig testet, og for så vidt også flere andre mobiler med USB-tilkobling, så går overføringen raskt.
Kamera
Vi er vant med Sony Ericssons strenge skille mellom walkmanmobilene i W-serien og kameramobilene i C-serien, og derfor forventer vi heller ikke spesielt mye fra W715 sitt kamera på 3.15 megapiksler.
Slik er det også.
Kameraet, som ikke har autofokus, tar helt greie bilder, men vil ikke gjøre inntrykk på de som er bortskjemt med Nokias N-serie eller Sony Ericssons allerede nevnte C-serien.
Utendørsbildene ser ok ut, mens du i selv godt opplyste lokaler innendørs virkelig må holde mobilen stødig for ikke å ende opp med uskarpe bilder.
Det finnes heller ikke noe autofokus som kan hjelpe på skarpheten, så her er du til en viss grad overlatt tilfeldighetene - slik tilfellet ofte er med mobilkamera av den litt mer primitive typen.
Du kan se eksempelbilder i full oppløsning her, her, her og her.
Navigasjon
Såkalte GSM-assisterte GPSer, eller A-GPS om du vil, begynner å bli vanlig på godt utstyrte mobiltelefoner.
W715 skiller seg ikke ut fra den trenden, og med en blanding av mobiltårn og satelitter er presisjonsnivået like høyt som på ordinære, bilvennlige GPSer.
Her får du faktisk med to navigeringstjenester, hvorav den som er gratis er minst nyttig, mens den som koster penger er den nyttigste.
Gratisalternativet kommer i form av Google Maps.
Det gir tilgang til enkle tjenester som adressesøk, grunnleggende rutesøk og Min posisjon, nyttig de gangene du er i en fremmed by og ikke aner hvor du er, eller, enda verre, de gangene du er i hjembyen og ikke vet hvor du er.
Hører stemmer
Wayfinder Navigator er du nødt til å betale ekstra for hvis du ønsker full pakke med blant annet stemmebasert navigering, men ut av eska er det fullt mulig med en enklere, grafisk steg-for-steg-basert løsning hvis du kan nøye deg med det.
Navigator fungerer uansett fint som et rimelig alternativ hvis du beveger deg til fots, eller til og med som en litt grovkornet bil-GPS.
Som alle andre GPSer er W715 følsom for bygninger og andre sperringer som kan forhindre at signalet fra navigasjonssatelittene kommer fram til mottakeren, og mobilen bruker en del tid på å - bokstavelig talt - orientere seg hvis slike hindringer er til stede.
Du må likevel ikke vente irriterende lenge, men ikke bli overrasket hvis du blir stående på stedet hvil en liten stund mens du venter på satelittkontakt.
Litt ekstra
Sony Ericsson har vært ganske generøse med programvarepakken som følger med W715.
Du får som alltid med en standard nettleser, som gjør en grei jobb med mobiltilpassede sider, men som ikke helt uventet blir altfor langsom ved innlasting og behandling av vanlige, større nettsider.
Det er ikke på grunn av hastigheten på datatilkoblingen, for her har du både super-3G og vanlig, trådløst nett i form av Wlan, men simpelthen fordi nettleseren er for langsom til å tolke nettsidene.
Også YouTube er bakt inn i en egen applikasjon, og den er overraskende elegant.
Avspillingskvaliteten er derimot ikke så mye å skryte av, for av en eller annen grunn ser videoene i mange tilfeller overkomprimerte og grumsete ut.
Heller ikke fargeoppløsningen er bra.
Treningshungrige kan kose seg med et pedometer, eller de kan bruke den GPS-vennlige treningsapplikasjonen som lar deg holde orden på joggeruter, kaloriforbrenning, avlagt distanse, gjennomsnittshastighet og andre ting som denne anmelder er like fortrolig med som hekling og rørlegging.
Konklusjon
W715 vil på ingen måte forandre verden, men den samla pakken føles solid, omfattende og elegant.
Telefonen er særdeles vellykket designmessig, og har også nok funksjoner og finesser til at over middels engasjerte mobilkjøpere bør ta seg en kikk hvis du vurderer ny mobil.
Kameraet er riktignok ikke perfekt, men som musikkmobil, og som sporadisk navigeringsverktøy, er dette absolutt en mobil å legge merke til.
3000 kroner er i på den annen side en relativt stiv pris for en musikkmobil, ikke minst i en tid hvor finanskrisen ser ut til å påvirke alt fra tidevannet til fotballresultater, så hvis spindelvevet allerede har dekke til lommeboka er det mulig du bør oppsøke rimeligere alternativ.
| 1
|
202241
|
TEST:Nye Mercedes B-klasse
B-klasse er ingen klassisk Mercedes, men den er likevel en bra bil som absolutt bør vurderes også av tradisjonelle Mercedes-kunder.
A- og B-klasse er annerledes-Mercedesene i den forstand at de har litt andre tekniske løsninger enn storesøsknene.
Med forhjulsdrift, kompakte yttermål og relativt gunstige priser kjemper de i et annet segment enn eksempelvis C- og E-klasse.
Både
A- og B-klasse er inne i et generasjonsskifte.
For A-klasse dreier det seg om tredje generasjon, for B-klasse andre.
Nye B-klasse ligger et stykke foran i løypa og har vært på plass i Norge en liten stund.
Vi har kjørt B180 CDI, en bil som burde ha alle muligheter til å lykkes i Norge.
Drøyt 300.000 som basis
Startprisen er 307.000 kroner og utover det kan du plusse på med utstyr.
Vår testbil kostet 465.000 kroner, men hadde da mye ekstrautstyr.
Basispakken er i utgangspunktet grei, men litt ekstra må du som alltid regne med.
Blant annet er ikke aluminiumsfelger standard.
Motoren i nye B180 CDI yter 109 hester og 250 newtonmeter.
Dette er en svært god motor i denne ytelsesklassen og den passer B-klasse ypperlig.
Det finnes etter hvert mange gode motorer i klassen pluss/minus 110 hester, men vi lurer på om denne ikke er den aller beste av dem.
Imponerende register
Mye av hemmeligheten ligger i det usedvanlig brede registeret.
Maks moment ligger parat hele veien mellom 1.400 og 2.800 omdreininger, mens toppeffekten ligger flat mellom 3.200 og 4.600 omdreininger.
Det betyr at maks moment kommer svært tidlig, og maks effekt blir værende med uvanlig langt opp.
I praksis merkes dette ved at motoren er smidig og dugelig helt fra litt over tomgang og opp på turtall man sjelden bruker i en dieselmotor.
Spesielt anvendeligheten på lave turtall er nyttig i hverdagen, noe dieselmotorer generelt fortsatt har en tendens til å slite litt med.
Voldsomt sprek er bilen ikke, men absolutt sterk nok for de fleste.
Vi følte ikke noe behov for mer krefter under normal kjøring.
0-100 går på 10,9 sekunder.
Lavt forbruk
Godkjent er også forbruket.
0,44 liter per mil og 114 gram CO2 er helt klart på rett nivå for en bil som dette i dag.
I praksis opplevde vi det usedvanlig enkelt å reprodusere slike tall på kjørecomputeren.
På langkjøring gikk det forholdsvis lett å komme seg godt ned på 0,3-tallet, uten at vi kan verifisere dette med en manuell kontrollmåling.
Testbilen var godt innkjørt og det hadde nok en viss effekt.
To girkasser
Vår testbil var utstyrt med en sekstrinns manuell girkasse som er standard.
En syvsteget dobbelkløtsjkasse er også tilgjengelig for de som vil slippe å gire selv.
Det koster om lag 26.000 kroner ekstra.
Det er sikkert en fin girkasse, men noe direkte savn etter den følte vi ikke.
Den manuelle girkassen er lettjobbet og bra tilpasset norske kjøreforhold med passe utvekslinger.
Komfortunderstell
Kjøremessig er B-klasse mer innrettet mot komfort enn sport, i alle fall hvis du velger komfortunderstellet som satt i vår testbil.
I kombinasjon med de rette utstyrspakkene kan du også velge et sportsunderstell, men vi tipper de fleste blir mer fornøyd med komfort-varianten.
Med dette har B-klasse god fjæringskomfort og voksen oppførsel på veien.
OK kjøreegenskaper
I harde svinger beveger karosseriet litt på seg, men ikke mer enn det er å forvente i en bil som dette.
Den holder også linjen gjennom svingene greit uten for mye understyring.
Hvis du virkelig provoserer, kan hekken slippe en smule, men det skjer gradvis og på en forutsigbar måte som gjør at du som regel vil klare å rette opp uten at stabiliseringsprogrammet trenger å gripe inn med mer enn noen forsiktige korrigeringer for å få deg på rett kjøl.
Det skal sies at vi kjørte på myke vinterdekk i til dels høye lufttemperaturer.
Styringen er også helt OK.
Den er ganske lett, men har likevel grei følelse, uten å oppleves sportslig.
Også på dette området finnes det imidlertid en sportsligere variant om du skulle være interessert i det.
Litt blandet på støy
Totalkomforten er god, men i enkelte tilfeller opplevde vi at det slapp gjennom litt for mye vind- og veistøy.
Førstnevnte opplevde vi i høyere hastigheter og/eller ved mye motvind.
Da slapp det i blant inn litt hvining fra sidespeilene.
Veistøy er stort sett ikke noe problem, men på enkelte underlag "skar" det litt gjennom her også.
Totalt sett vil vi likevel si at støydempingen er godkjent.
Ikke minst er motoren svært stillegående.
God plass
Plassforholdene er gode i B-klasse på de fleste områder.
Foran sitter man godt og litt høyere enn i lavbygde biler.
Baksetet er svært romslig med mye beinplass, men sitteputen er en smule kort etter vår smak slik at lengre passasjerer kan savne litt lårstøtte.
Skyvbare bakseter er tilgjengelig som ekstrautstyr.
Da kan også høyre forsete legges flatt.
Bagasjerommet måler 488 liter som er nok til at dette kan fungerer som en fullverdig familiebil, selv om forgjengeren faktisk var større her.
God kvalitetsfølelse
Kvalitetsfølelsen er jevnt over høy, selv om vi ikke har så gode forutsetninger for å bedømme rimeligere varianter ut i fra den velutstyrte bilen vi kjørte.
Interiørdesignen vil nok falle i smak hos de fleste og materialkvaliteten er god.
Mange og få konkurrenter
Det er litt vrient å plassere B-klasse i en bestemt bilklasse med bestemte konkurrenter.
Teknisk sett er den en fleksibil som ligger nærmest biler som Volkswagen Golf Plus, Peugeot 3008 og Ford C-Max.
I prinsippet kan den også gjøre mye av samme nytten som storebror C-klasse stasjonsvogn og dens konkurrenter.
Ser vi på salgsstatistikken finner vi at tilsvarende store biler i SUV-klassen også selger bra, som Mitsubishi ASX og Nissan Qashqai.
Også vanlige kompaktbiler i premiumsegmentet kan nok være et alternativ for mange av interessentene.
Da snakker vi i praksis om BMW 1-serie og kommende Audi A3 og Volvo V40.
Vellykket miks
Uansett hvilke du velger å sammenligne med, syns vi B-klasse er en vellykket bil.
Den koster litt mer enn eksempelvis Golf Plus, men er samtidig større og virker litt mer eksklusiv.
Dermed er den også et godt alternativ til større biler.
B-klasse blir dermed en god miks av plass, kvalitetsfølelse og komfort sett i forhold til prisen.
| 1
|
202242
|
OCZ Vertex 460 240GB SSD
OCZ har hatt litt å slite med, men er nå i full gang med nye produkter.
I slutten av 2013 kom OCZ i alvorlige finansielle problemer, men ble reddet av Toshiba som kjøpte opp selskapet.
Etter dette har det vært full fart med videreutvikling av produkter, hvor Toshiba sine egne komponenter og kunnskap er en viktig del av bildet.
Det første produktet som har nådd markedet er en videreutviklet modell i Vertex-serien.
Vi har testet 240 GB-utgaven.
Vertex 460
Vertex 460 bruker den samme kontrolleren som forgjengeren Vertex 450 som vi har testet tidligere, en Barefoot 3 M10.
Den største forskjellen er nytt flashminne, naturlig nok fra Toshiba, som er 19 nanometers MLC.
Men det har også skjedd noen endringer i arkitekturen som gir bedre ytelse, spesielt i bruk over tid.
Nå er også marginene økt for håndtering av minneforbruket under skriving (overprovisioning), den er økt til 12 prosent fra 9 prosent.
Samtidig har også kapasiteten gått litt ned, fra 256 GB til 240 GB oppgitt kapasitet.
SSD-en skal tåle 20 GB skriving hver dag i tre år, dette er litt lavere enn toppmodellen Vector 150 som skal tåle 50 GB skriving daglig i fem år.
Men til forbrukermarkedet er 20GB/dag absolutt tilstrekkelig, og prisen er rimeligere.
I esken
Vertex 460 leveres med festebrakett og skruer, samt registreringskode for nedlastet versjon av Acronis True Image for kloning av eksisterende systemdisk til SSD.
Hylsteret er av aluminium og har en tykkelse på 7 millimeter.
Det passer dermed også i de tynnere bærbare.
Ytelse
Vi kjørte våre standard ytelsestester og fikk disse resultatene:
Konklusjon
De viktigste endringene i denne modellen er ikke direkte målbare i ytelse.
Det viktigste er at ytelsen skal vedvare over tid og opprettholdes under normal bruk.
Det finnes enkelte SSD-enheter som har raskere skrive/leseytelse rett ut av esken, men OCZ påstår at deres kontroller gir bedre ytelse på lang sikt.
Om dette stemmer vil vi ikke finne ut av på testbenken, bare via brukernes egne rapporter etter en tids bruk.
Generelt har denne utviklingen kommet langt siden de første generasjonene SSD, som ganske raskt ble langt tregere og fikk høyst varierende ytelse med svært merkbare pauser under egen opprydding.
OCZ Vertex 460 SATA III 2.5" SSD 240GB
| 1
|
202243
|
Google Nexus 7
Her har Asus og Google puttet mye krutt i en billig pakke.
Google Nexus 7 er det første «offisielle» Android-nettbrettet, og det er laget av Asus for Google.
Alle de offisielle Google-produktene har Nexus i modellnavnet, som betyr at de også kjører en ren Android-utgave uten modifikasjoner fra produsenten.
Dermed kan du også regne med å stå først i køen når Android oppdateres til ny versjon.
Bare mens vi har hatt produktet til test, har vi fått den splitter nye Android-versjonen – versjon 4.2.
Som modellnavnet tilsier er dette et nettbrett som måler sju tommer over diagonalen, og som derfor har mindre skjermflate enn iPad Mini (7,9").
Den har til gjengjeld noe høyere oppløsning.
Prislappen er også svært aggressiv – 32GB-versjonen av Nexus 7 (kun WiFi) koster tett oppunder 2.000 kroner i de rimeligste nettbutikkene.
Til sammenligning koster iPad Mini 3.290 kroner, altså over 60 prosent mer.
Verdt å merke seg er at 3G-versjonen foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge.
Vi har ikke lykkes å få noen dato fra Asus på 3G-versjonen (som er tilgjengelig i USA), men den ville neppe komme i noe stort volum før over nyttår.
Tekniske spesifikasjoner, Google Nexus 7
Skjermstørrelse: 7"Skjermoppløsning:
1280x800 pikslerProsessor: NVIDIA Tegra 3, fire kjerner, 1,2GHzInterminne: 16/32GBArbeidsminne:1GBOperativsystem:
Android v4.2 Jelly Bean (nylig oppdatert)Mål: 120x199x10,5mmVekt:
340gKamera:
Kun front, 1,2MpBatteri:
4325 mAh
Konstruksjon
Hvis ikke du har holdt i et 7"-nettbrett før, er det verdt å merke seg at denne type nettbrett er vesentlig lettere enn 10"-utgavene som iPad og Galaxy Note 10.1.
Vektnåla stopper på 340 gram på Nexus 7, og det er ganske nøyaktig halvparten av hva en iPad veier.
Allikevel er det ikke imponerende lavt i forhold til størrelsen – iPad Mini (7,9" skjerm) veier 308 gram, og fjorårets Samung Galaxy Tab 7.7 sniker seg også inn noen få gram under Nexus 7-vekta.
Til tross for en konstruksjon som i hovedsak består av plast, føles Nexus 7 solid.
Vi hører ingen knirking når vi klemmer rundt på baksiden, som for øvrig er belagt av mange små hull som gir en ru overflate og godt håndgrep.
Vårt testeksemplar hadde vært ute på vift før vi fikk det i hende og hadde fått noen ganske tydelige riper på baksiden, så ved røff bruk vil du sannsynligvis få et nettbrett som ikke er så veldig pent.
Vi klarte imidlertid ikke å fremprovosere lignende merker med en nøkkel og relativt fast trykk, selv om vi ikke tok i alt vi kunne.
Nexus 7 virker også godt balansert.
Det er uproblematisk å holde i én hånd, men selvsagt litt for stort til at du når over hele skjermen med den samme hånda uten å risikere å miste det i bakken.
Det er også akkurat smalt nok til å gå ned i en litt romslig bukselomme, selv om vi neppe ville ha satt oss ned med den i lomma.
I forhold til iPad Mini er ikke fremsiden utnyttet like effektivt med tanke på skjermplass og kanten rundt skjermen.
Der iPad Mini har et svært tynt område rundt skjermen, er det slett ikke beskjedent på Nexus 7. Uten at det gjør noe, for så vidt - for vår del er det like greit å ha et sted å hvile tommelen på på utsiden av skjermen.
Både hodetelefon og micro-USB-inngang er plassert i bunnen av enheten, men der iPad Mini har sin karakteristiske hjem-knapp under skjermen, er det ingen fysiske knapper på forsiden av Nexus 7.
Vi må innrømme å ha opplevd mer enn én gang å lete etter av og på-knappen på feil side av nettbrettet – det eneste som avslører om du holder det riktig vei eller ikke på forsiden er plasseringen av kameraet, som er nokså diskré mot den helsorte bakgrunnen.
Av og på-knappen sitter øverst til høyre når du ser riktig vei på skjermen, og rett ved siden av er volumknappene.
Begge er lett tilgjengelige, og greie å føle seg frem til i mørket.
Vi har også et positivt inntrykk av den såkalte digitizeren, det vil si den delen av skjermen som konverterer fingerberøringen til digitale signaler.
Responsen er kjapp når man sveiper fingeren langs skjermen, og den oppfører seg også presist når vi spiller spill som Funky Smugglers.
Android v4.2
Nexus 7 er altså den første enheten som kjører den splitter nye Android-versjonen (4.2), en oppdatering vi fikk i løpet av testperioden.
Vi drar ikke igjennom alle nyhetene en gang til, vi presenterte de viktigste punktvis da vi så på den nye Nexus 4-telefonen i forrige uke.
Flere brukere
En av tingene vi gledet oss mest til på nettbrettutgaven, var muligheten for flere brukere.
På papiret så det nemlig ganske fiffig ut:
Hver bruker har eget sett med apps og innstillinger, slik at det går an å låne bort nettbrettet til venner og familie uten samtidig å gi tilgang til for eksempel epostkontoen, og flere kan spille samme spill uten å påvirke progresjonen til hverandre og så videre.
Endelig har noen skjønt at et nettbrett er en familie-greie, var min første tanke.
Jeg synes imidlertid Google har implementert dette helt feil.
Som administrator har du mulighet til å opprette flere brukere.
Disse kan få sitt eget bilde på låsskjermen, og hver bruker kan ha sin egen opplåsingskode.
So far, so good, som de sier i land der de snakker engelsk.
Hver bruker har så sine sett med bilder, epostkonti og så videre.
Det er imidlertid en stor hake:
Første gang en ny bruker logger på, har vedkommende kun standardappene.
For å få tilgang til flere apps, må man ha en Google-konto og kjøpe dem eller laste dem ned fra Google Play-butikken.
Du slipper riktignok å laste ned (og bruke ekstra plass på) appen om den finnes på nettbrettet fra før, men det er en mager trøst.
Det er altså ikke bare å lage konti til alle familiemedlemmene.
Da må hver og én kjøpe sine apps i stedet for at den som er administrator kan stå for app-shoppingen, og så velge hvem som skal få tilgang til hva.
Og barna må altså ha hver sin Google-konto.
Det gjør at de voksne heller ikke kan ha kontroll på hva barna laster ned til sin brukerkonto.
(Vil du begrense barnas muligheter på nettbrettet ditt, kan du eventuelt sjekke ut Famigo Sandbox.)
Dobbel nedtrekksmeny
En annen nyhet i versjon 4.2 er muligheten for å trekke ned varselmenyen på to måter.
Avhengig av om du drar fingeren ned på høyre eller venstre siden av midten, vises ulike menyer.
Til venstre (der varselikonene ligger) er den "vanlige" varselemenyen, der elementene nå også kan inneholde mer informasjon enn før (utvides ved å trekke ned to fingre), og der enkelte også har muligheten for direkte handlinger fra varselmenyen.
For eksempel kan du sende en epost til alle som skal delta på et møte ved å trykke på en knapp på direkten.
Drar du fingeren ned på høyre side av midten vises den nye «quick settings»-menyen.
Derfra kan du endre bruker, gå direkte til innstillinger, endre lysstyrke, slå på Bluetooth og så videre.
Widgets på låseskjermen
Dette blir nok en kjekk mulighet, men foreløpig er det et veldig tynt utvalg med widgets som kan puttes der.
Det skal imidlertid være lettvint for tredjeparter å gjøre sine widgets låsskjerm-kompatible, og foreløpig er det kun kalender, epost og klokke som er tilgjengelige valg fra Google.
Du kan da for eksempel se dagens avtaler, men for å komme inn i kalenderen, kreves det opplåsingskode dersom du har aktivert en.
Nytt tastatur
Det nye tastaturet er en gledelig nyhet.
Det støtter nå sveipeskriving, der du bare drar fingeren over alle knappene uten å slippe den mellom hver knapp, og så gjør de smarte algoritmene resten av jobben når det gjelder å finne ut av hvilke ord du ville skrive.
Mens du drar fingeren rundt ser du hele tiden ordet som vil bli skrevet rett over fingeren din, og løsningen virker vel så solid som Swype, og faktisk hakket mer elegant.
Siden Nexus 7 ikke har noe kamera på baksiden, har enheten heller ingen fotoapp, så Photosphere-nyheten i Android 4.2 får vi ikke testet ut.
Det er fortsatt noe usikkert om Nexus 7 har støtte for Miracast eller ikke, men foreløpig er den ikke på den offisielle listen.
Miracast er en teknologi som lar deg sende bilder, video og liknende direkte til en Miracast-kompatibel mottaker (i praksis en TV eller liten tilkoblingsboks); litt a la Airplay fra Apple.
Nevnt er også Google Nå-funksjonen, som i våre øyne er helt fabelaktig, og som søker opp informasjon for deg uten at du trenger å løfte en finger.
Kjapp og responsiv
Med Jelly Bean-oppdateringen (versjon 4.1) kom også "project butter", hvis mål var at operativsystemet konsekvent skulle kjøre på 60 bilder i sekundet, og Nexus 7 føler som et veldig raskt Android-nettbrett når det gjelder basisfunksjonene.
Sveiping av hjemskjermene går glatt som bare det, og dette brettet er det første Android-brettet som gir oss "iPad-følelsen" når man håndterer det, der alle trykk resulterer i ganske umiddelbar respons.
Skrolling i nettleseren og den slags flyter også bra, men helt iPad-esque er det ikke.
Nexus 7 henger også litt bak i ytelsesmålinger i nettleseren, på tross av en på papiret ganske kraftig maskinvare.
SunSpider-testen fullføres på 1674ms (1481 på iPad Mini, der lavere er bedre), og i Browsermark 2.0-testen scorer Nexus 7 1651 poeng mot 2086 poeng hos rivalen fra Apple.
Men altså - sammenligningen er ikke helt fair, gitt en relativt markant prisforskjell.
Nexus 7 føles dog litt utilstrekkelig på de tyngre spillene.
Bilderaten er langt fra imponerende på spill som Six Guns (3D-western-action), så er spill noe du vet du vil bruke mye tid på er det ikke nødvendigvis Nexus 7 du skal gå for.
Men hvor blir det av innholdet?
Er det ett punkt der Android-brettene har hatt en vesentlig ulempe kontra iPad, så er det utvalget i apps og annet innhold.
Fortsatt er ikke Google Play-butikken spesielt tilpasset nettbrett annet enn en seksjon med «redaksjonens utvalgte».
Man vet derfor sjelden om en app ser pen ut på nettbrettet (utover å se på brukertilbakemeldinger fra samme enhet), eller om den kun er laget for mobiltelefon – enten ved at appen bare dekker en liten del av skjermen eller skaleres opp til fullskjerm der det blir masse tomrom.
Det ser slett ikke pent ut.
I tillegg har Google fortsatt ikke lansert innholdstjenestene sine i Norge, som filmleie, musikktjeneste og bøker.
Det er et skår i gleden for norske brukere, selv om Netflix og Spotify selvsagt veier opp noe.
Batteri
Batterikapasiteten på Nexus 7 er 4325 mAh, og skal i følge Google/Asus holde til ni timers avspilling av HD-videomateriale, eller 10 timers surfing.
Det er sikkert riktig, men det er verdt å nevne at Android bruker mer batteri enn iOS når enheten ikke er i bruk.
Derfor klarte vi for eksempel bare å holde liv i den i cirka tre døgn selv om skjermen bare hadde vært i bruk to timer totalt over de tre døgnene (opptil 300 timer oppgis som standbytid).
Dette avhenger selvsagt en del av hva du har aktivert av push-meldinger, epostsynkronisering og lignende.
Tilgjengelige versjoner
Nexus 7 ble lansert i to utgaver – 8GB og 16GB (kun WiFi).
Senere ble dette endret til at begge versjonene fikk doblet kapasitet, og 32GB-versjonen koster nå snaue 2.000 kroner i de billigste nettbutikkene.
Det kommer også en 3G-versjon, men som Asus ikke kan love kommer før jul, og spør du oss er 3G-oppgraderingen vel verdt å vurdere på nettbrett i denne størrelsen.
De er mer portable enn titommerne, og langt mer appellerende å ta med seg på innerlomma.
Konklusjon
Vi liker Nexus 7. I de siste Android-oppdateringene (4.1 og 4.2) har Google begynt å få på plass mye bra saker, anført av Google Nå, et operativsystem som flyter langt bedre, et svært godt stemmesøk og mange små nyvinninger.
Nexus 7 er lett å ha med seg på tur, komfortabelt å holde og jevnt over raskt i bruk, selv om det ikke er helt tilstrekkelig til å gi en god spillopplevelse på de mest ressurskrevende spillene.
Som nordmenn savner vi tilgang til hele Google Play-butikken, der man i utvalgte land har mulighet til å bruke musikktjenesten, leie filmer og kjøpe magasiner og aviser.
Google har fortsatt en jobb å gjøre med å tilpasse app-butikken bedre, for ofte blir man noe skuffet etter å ha lastet ned en app og få den i et merksnodig oppblåst format på nettbrettet.
Uansett - til snaue 2.000 kroner for 32GB-versjonen er dette god valuta for pengene.
Vi vil imidlertid råde deg til å tenke deg godt om – på en sjutommer kan det være at du heller vil vente på 3G-versjonen.
Google Nexus 7 32GB
| 1
|
202246
|
Vi har kjørt Renault Captur
BIARRITZ (DinSide Motor):
Crossoveren fra Renault viser seg å være en trivelig og dugelig Golf-konkurrent.
Hva er Renault Captur?
En SUV?
En høy småbil?
En kompakt familiebil?
Svaret er:
Spiller det egentlig noen rolle?
Er ikke spørsmålet heller hvem denne bilen passer for?
Det er dette vi har forsøkt å finne svaret på gjennom denne testen.
Før vi prøvekjørte bilen var vi nysgjerrige, men forventet ikke så mye mer enn en tøffere redesignet Renault Clio.
Spesiell miks
Captur er altså basert på nyeste generasjon Clio, en bil vi hadde mye pent å si om da vi hadde prøvekjørt den.
Men her har vi med en større bil å gjøre, og fasongen er mer høyreist.
Bilen kan minne om en SUV sett fra siden.
For dem som har Renault-referansene inne, presiserer vi at produsenten presenterer Captur som en konseptmessig blanding av Koleos, Scénic og Clio IV.
Sagt på en enklere måte:
Det dreier seg om en finurlig miks av flere biltyper.
Det innebærer:
•
Designmessige detaljer og høy sittestilling som i en SUV •
En romslig kupe og modulære interiørdetaljer som i en flerbruksbil •
Kjøreglede og komfort som i en kompaktbil
Renault Captur - interiør:
Høyt over veien
Den typiske kunde vil altså være ute etter en friskt designet bil av moderat størrelse, men med forholdsvis god plass.
Den skal ha en høy sittestilling, ha god fremkommelighet og være praktisk i bruk.
Designen har i dette tilfellet imidlertid en klar ulempe, nemlig utsynet bakover.
Dette har Captur felles med mange andre moderne biler, men problemet gjøres mindre gjennom et nyttig ryggekamera.
Kompakt - men romslig
Bilen har dimensjonene 412 centimeter (lengde), 177 centimeter (bredde) og 157 centimeter (høyde).
Interiøret er fleksibelt, med et baksete som kan flyttes 16 centimeter framover og bakover, etter som man vil prioritere passasjerer eller bagasje.
Med setene i fremste posisjon blir bagasjeromsvolumet hele 455 liter, og med maksimal benplass i annen seterad er lastevolumet fortsatt 377 liter, altså omtrent som i VW Golf.
Vi opplevde for øvrig bilen innvendig som omtrent like romslig som en Golf.
En original og praktisk vri er at det tradisjonelle hanskerommet her har måttet vike for en smart skuff, som rommer en god del mer enn et vanlig hanskerom.
Interessant utstyrt
Den norske prislisten og oversikten over utstyrsnivåer er ikke klare i skrivende stund.
Det antas at prisen vil ligge på fra cirka 200.000 kroner.
I Norge vil Captur tilbys i utførelsene Expression og Dynamique - grunnivået Authentique vurderes.
Vi kjørte bilen i høyeste utstyrsnivå, som heter Dynamique.
Det betyr blant annet at den er lakkert i to farger, som på bildene.
Allerede standardutgaven kommer med utstyr som nøkkelfri adgang, bakkestartassistent og ryggevarsler.
I tillegg kommer Captur her med Renault R-link berøringsfølsomt multimediasystem med seks høyttalere, radio med bluetooth, lydstrømming og Arkamys hi-fi lyd og et integrert, spesialtilpasset nettbrett.
Av interessante funksjoner er for eksempel registrering og analyse av kjørestilen, og en annen morsom funksjon er at innkommende epost kan leses høyt av systemet.
Noe mange barnefamilier - og sikkert også andre - vil sette pris på, er at setetrekkene er avtagbare.
Takket være glidelås kan de med et enkelt håndgrep fjernes og deretter vaskes, eller de kan erstattes med flunkende nye.
Det kan være nyttig ved for eksempel videresalg.
Overbevisende motor
Dessverre viser det seg at den fine 1,5-liters dieselmotoren ikke tas inn til Norge.
På den annen side er bilen nå utstyrt med siste skrik innen turboladede, små bensinmotorer, og vi prøvde dem begge.
Første testdag kjørte vi Captur med den såkalte TCe 90-motoren, en 3-sylindret liten sak med bare 0,9 liter slagvolum, men en helt brukbar ytelse på 90 hestekrefter.
Denne motoren overbeviser i Clio og gjør likeledes en god jobb i Captur, selv om den har noe mer vekt å dra på.
Likevel er under 13 sekunder fra 0 til 100 greit nok til innstegsmotorisering å være, men det beste ved motoren er at den har maksimalt dreiemoment tilgjengelig tidlig, og dermed viser seg å være elastisk og oppleves som ganske sprek gjennom det meste av turtallsregisteret.
Den er koblet til en 5-trinns manuell girkasse som gjør en grei jobb uten å utmerke seg på noe vis.
Enda bedre med bensin og automat
Dag nummer to var det versjonen med 120 hestekrefter som sto for tur.
I tråd med tiden er også dette en liten, men effektiv maskin på 1,2 liter.
Med de 120 hestekreftene og et dreiemoment på 190 newtonmeter allerede ved 2.000 omdreininger er dette også en kultivert motor som gir effektiv, og om ønskelig rask, fremdrift.
Denne versjonen var kombinert med automat i form av en sekstrinns dobbelkløtsjkasse som Renault har døpt EDC.
Sistnevnte har myke girskift og en god utveksling, men fullt så rask som DSG-kassen til Volkswagen er den ikke.
0 til 100 tar 10,9 sekunder, men også med denne drivlinjen er det særlig følelsen av å ha tilstrekkelig med krefter tilgjengelig til enhver tid som gjør bruken såpass behagelig.
Renault Captur - eksteriør:
Kjøreopplevelse fra klassen over
I forhold til Renault Clio er det ikke veldig stor forskjell på verken kjøreegenskaper eller komfortnivå.
Sistnevnte er fullt godkjent, om enn på den faste siden.
Tiden da franske biler kunne oppleves som uslåelige på komfort, på bekostning av mange andre egenskaper, er over.
Men om fjæringen er strammet noe for å oppveie for lengre fjæringsvei, oppleves bilen verken som stump eller hard.
Den er effektivt avdempet, og krenger dessuten bare en anelse mer enn lillebror Clio.
Komfort er mer enn fjæring, og også støynivået er holdt på det komfortable.
Bensinmotorene karakteriseres etter vår mening av en hyggelig motorlyd, som gjør lite av seg, og heller ikke er plagsomt påtrengende ved pådrag - selvsagt med mindre man gir vedvarende full gass.
Ganske så sporty
Kjøreegenskapene er noe mindre skarpe enn på Clio, men også her gir de en aha-opplevelse i forhold til hva Renault var kjent for tidligere.
Selv om de ikke legger listen så høyt som Ford, er det tydelig at den er blitt lagt høyere.
Den elektriske servostyringen er uendelig mye bedre avstemt enn på tidligere Renault-modeller, og svingvillighet og dynamisk oppførsel er upåklagelig når man presser bilen, hvilket vi fikk anledning til å gjøre på noen fin-fine og lite trafikkerte veier i Baskerland mellom Biarritz og San Sebastian.
Med denne bilen kan man faktisk ha det moro bak rattet.
Sporty på den betryggende siden, kan man si.
Konkurrenter
Hva slags konkurranse vil Captur møte ute i markedet?
Det vi vet er at det vil dukke opp en god del flere biler av denne typen, og vi har blant annet nylig omtalt Peugeot 2008, som vil være en direkte konkurrent til nye Renault Captur.
Også Mini Countryman kan under tvil regnes inn i denne klassen.
Dette er biler som, til tross for beskjedne ytre dimensjoner, byr på bedre plass enn de utpregede småbilene.
Andre biler som vil dukke opp i segmentet er Volkswagen Taigun og Ford EcoSport - begge en anelse mindre enn mini-SUV-ene fra Peugeot og Renault.
Renault Captur blir som nevnt 412 centimeter lang, altså seks centimeter mer enn bilen den er basert på, nye Renault Clio.
Peugeot-en måler for sin del 416 centimeter, og er basert på 397 centimeter lange 208.
Produsenten selv nevner som konkurrenter de noe større søsknene Opel Mokka og Chevrolet Traxx.
Glem 4x4
Vi spurte selvsagt hvorfor ikke Captur kan leveres med firehjulsdrift, som jo er så populært i Norge.
Svaret var ærlig nok at dette ville fjernet det flyttbare baksetet, og redusert størrelsen på bagasjerommet.
Med andre ord er det et bevisst valg fra Renaults side, og er med på å holde kostnadene ned.
Ifølge Renault finnes det dessuten et betydelig marked for de som ønsker SUV-ens høye sittestilling og designstil, samtidig som de ikke er villige til å betale ekstra for firehjulsdrift.
Og da er vi ikke langt fra å svare på spørsmålet vi stilte innledningsvis:
Dette er en bil man godt kan vurdere hvis man tenker på noe à la Golf, men vil sitte høyere og ha noe som ser annerledes ut.
Slik vi opplever bilens kjøreegenskaper, praktiske løsninger og komfortnivå, ser vi det ikke som noe problem å anbefale å ta en titt også på Renault Captur når alternativene skal vurderes.
| 1
|
202248
|
Redd de gamle videokassettene
Kassetter og bånd varer ikke evig, få digitalisert materialet!
Vi har testet Dazzle Video Creator.
Det finnes fremdeles tusenvis av gamle VHS og Video8 kassetter i de tusen hjem.
De blir ikke spilt ofte, både kameraet og VHS-maskinen er ryddet bort.
Men innholdet kan være verdifult, i hvertfall når vi snakker om egne opptak av forskjellige hendelser i livet.
Hvorfor ikke ta seg tid til å rigge til og overføre de gamle opptakene?
Det kan selvsagt gjøres i en del foto/videobutikker, men det koster penger og utstyret til å gjøre det selv koster faktisk ikke stort.
Arkivering eller redigering?
Det finnes mange slike løsninger, på testbenken i dag har vi tatt for oss Dazzle Video Creator.
Her finner vi en liten boks med maskinvare for konvertering, pluss programvare til PCen.
Videospiller eller Hi8-kamera må du altså selv grave fram.
Boksen har en spesiell fasong, med en ledning med USB-kontakt i den smale enden.
På den brede enden sitter inngangene for kablene fra videomaskinen din eller kameraet ditt.
Ledningene følger ikke med, og du trenger kanskje en overgang fra SCART på videomaskinen over til separate kabler/plugger for lyd og video.
Dazzle har vært på banen i mange år, men ble kjøpt opp av Pinnacle for en stund siden.
Dermed ligger det programvare fra Pinnacle i pakken.
Det følger med to separate programmer som innstalleres i samme omgang.
Det ene heter Instant DVD Recorder og det andre er Pinnacle Studio 11 - det er altså den forrige versjonen (den nyeste versjonen heter Studio 12).
Skal du både overføre opptakene og redigere materialet bruker du Studio-programmet.
Det er en komplett redigeringspakke som vi har testet tidligere, artikkelen finner du her.
Men for de fleste er det en mer takknemlig oppgave bare å få over materialet på DVD.
Da kan man ha platen i hylla og spille den av når det passer, både i stua og på PCen.
Da bruker du Instant Video Recorder som er et svært brukervennlig program.
Her får du veiledning trinn for trinn, og svarer bare på noen enkle spørsmål:
Det eneste du må passe på er å sette opptakstiden lengre enn det du skal overføre.
Du kan stoppe når som helst, men ikke fortsette hvis du har satt for kort opptakstid.
Hva med kvaliteten?
Kvaliteten er helt avhengig av råmaterialet, og uansett hvor bra VHS-opptaket er (eller var...) så kan det aldri bli så bra som DVD for ikke å snakke om AVCHD.
Dette er ikke boksen eller programvaren sin skyld, det er bare ikke mulig å gjøre gull av gråstein.
Men det er ikke bildekvaliteten som er viktigst i denne sammenhengen, det er å ta vare på minnene!
Og det synes vi denne løsningen klarte på en utmerket måte.
Artikkelen ble første gang publisert 3. november 2008.
| 1
|
202251
|
Klenz Nanobox
Aldri mer tåfislukt i gangen?
Vi har testet.
"Klenz fjerner bakterier og tåfislukt i skoene".
En maskin som skal fjerne lukt fra fottøyet?
En slik påstand kunne vi ikke unngå å teste.
Vi i DinSide får stadig vekk henvendelser om nye produkter som skal fikse små og store problemer i hverdagen.
Noen mer interessante enn andre.
Produsenten skriver at Klenz er et "unikt produkt som benytter nanoteknologi i en prosess hvor sølv, et av verdens eldste og mest antibakterielle grunnstoff, tar knekken på bakteriene i skoene og vond lukt forsvinner dermed.
Skoene får en mye lengre levetid og føttene et bedre miljø".
I tillegg skal Klenz kunne benyttes til å fjerne bakterier og lukt på en rekke andre ting: klokker og smykker, treningstøy og andre klesplagg som lukter, luer,mobiltelefoner et cetera.
En innertier for dem som er glad i vintage-klær?
Ikke helsefarlig å bruke skitne klær:
Josh Le gikk med samme olabukse i 15 måneder uten å vaske den
Slik testet vi:
Vi hadde ikke tenkt å la Klenz slippe billig unna.
Ingen søte babysko som kun har blitt brukt et par uker før de ble vokst ut av.
Ingen skyhøye hæler som kun har trippet fra utgangsdør til taxi til barkrakk og hjem igjen.
Og slettes ingen sko som akkurat har fått seg en runde i vaskemaskinen fikk være med på testen.
Nei.
Vi lånte tenåringssvette sneakers og converse; fant frem gamle fjellstøvler, joggesko; og et par eksemplarer av sko som har vært pakket inn og ligget på lager i fem år.
Samt et tilfeldig, men variert utvalg skotøy.
I tillegg lot vi, i testingens navn, svett treningstøy ligge i en lukket bag i en ukes tid.
Ikke akkurat en velduftende dag på jobben.
Siden vi ikke er bakterieeksperter lot vi den delen av testen ligge, og konsentrerte oss om lukt.
Når det er sagt:
Lukt er jo en indikasjon på bakterier; så det er ikke en dum indikator på om maskinen gjør jobben den lover.
I bruk
Klenz er overraskende enkel i bruk.
Dette er bokstavelig talt plug and play, du trenger ingen bruksanvisning.
Sett i ledningen, plugg i kontakten, åpne opp døren, sett i skoene, lukk døren, trykk på knappen og vent.
Et display foran på maskinen med åtte lyspunkter teller ned.
Rensingen tar åtte minutter og når alle lysene er slukket, er maskinen ferdig.
Selve maskinen er kanskje ikke et smykke for interiøret, men så er det heller ikke oppgaven.
(En litt penere og større variant beregnet på bedriftsmarkedet har vært i salg, men denne er nå på vei ut av markedet.
Denne var også langt dyrere.)
Når det er sagt:
Lys-effekten som er lagt på mens maskinen er i bruk, et blinkende lys som skifter fra lyseblått til mørkeblått til turkis til blågrønt, hadde vi ønsket de hadde spart seg, men dette vil være individuelt.
For dem som liker blinkende dingser gir dette Klenz en ekstra wow-faktor.
I tillegg til den "putter du skoene i mikrobølgeovnen??"-reaksjonen den nok vil fremkalle første gang folk ser den, som gir alle som ønsker å være først ute med det siste i dingser små gleder i hverdagen.
Slik gikk det
Hvordan klarte maskinen jobben?
Overraskende bra.
Vi sniffet oss igjennom både før og etter; og gang på gang kunne vi konstatere at maskinen hadde kvittet seg med ikke-fullt-så-god-lukten.
Og det uten at det luktet vondt av maskinen etterpå, eller kom ut vond lukt fra luftehullene som sitter bak på maskinen.
Alle skoene (og de klærene) vi testet fikk imidlertid en ny lukt.
Litt vanskelig å beskrive, men hvis du klarer å forestille deg hvordan det lukter dersom noen har vasket et rom helt rent, lukket døren, og så har solen stått på en varm sommerdag, så er du omtrent der.
Lukten får oss til å få lyst til å lufte skoene litt etterpå.
Når det er sagt, etter et par minutter forsvinner den lett innestengte duften, så vi trengte ikke lufte etterpå.
Ikke alle skoene vi prøvde klarte seg like godt gjennom testen.
Felles for de som ikke gikk helt til topps er gummi:
Store og tykke gummisåler som går opp over foten, som for eksempel på de populære vinterskoen fra Sorel/LaCrosse; eller hele støvler i gummi som gummistøvler eller cherrox.
Forhandleren gjør oppmerksom på dette på nettsidene, dersom du går inn og leser mer "om produktet".
Det trekker imidlertid ned, fordi det gjerne er i slike tette sko man får problemer med vond lukt.
Vi stoppet selvfølgelig ikke testen der.
For hvordan oppfører skoene seg når de tas i bruk?
Har du problemer med fotsvette vil jo odøren før eller siden oppstå igjen.
Men hva med nyrensete sko; vil de lukte vondt bare de blir varme igjen?
Hvordan lukter skoene et par dager - og et par uker etter testen?
Et par dager senere er de så godt som nyrenset, men etter et par uker sier sniff-testen vår at skoene igjen er modne for et møte med maskinen.
Det kan vi imidlertid ikke laste Klenz for ...
Verdt å nevne er det også at Klenz ikke sliter på fottøyet, slik at de med store problemer kan rense skoene jevnlig, uten å være redd for å herpe skoene.
Den kan og bør heller ikke benyttes bare for å fikse problemet når det har oppstått.
Maskinen kan også med fordel forebygge at bakteriene bygger seg opp og får feste.
Klenz fås kjøpt gjennom distributør i Norge, Klenz.no.
| 1
|
202254
|
Project Gotham Racing 3
SPILLTEST:
PGR3 dundrer inn på Xbox 360 med brask og bram, og krystallklar grafikk.
Men er det nok nytt i forhold til forgjengeren?
Bilspill er gjerne det sterkeste kortet nye spillkonsoller har å by på.
Hva annet egner seg bedre til å imponere tilfeldig forbipasserende enn fete biler og nydelige omgivelser?
LES OGSÅ:
Project Gotham Racing 3 er imidlertid mye mer enn som så.
Serien som består av en lang rekke spill (PGR og PGR2 på Xbox, og Metropolis Street Racer på Dreamcast), oppnådde i våre øyne perfeksjon med PGR2, med den ideelle kombinasjonen av spillbarhet, kjørefølelse, banekonstruksjon og underholdningsverdi.
Samme utgangspunkt
PGR3 fortsetter i samme bane.
Det mest grunnleggende spørsmålet du må ta stilling til når du begynner er hvorvidt du vil jobbe deg oppover i en online- eller solokarriere, da disse to er tydelig separert.
Når vi begynte å spille var det naturlig å satse på solokarrieren, da spillet ikke var offentlig tilgjengelig, og følgelig var det ingen som spilte på Xbox Live.
Progresjonen er ukomplisert.
Du deltar i en rekke konkurranser, hver av dem er fordelt på alt fra tre til syv-åtte løp.
For hver konkurranse du vinner får du en trofé, og disse låser videre opp flere konkurranser.
Foran hvert løp velger du vanskelighetsgrad (som avgjør hvilken medalje du får på slutten) og bilen du ønsker å bruke.
Det er ikke vanskeligere enn det.
Løpene er varierte:
Alt fra alminnelig kappkjøring mot et antall motstandere, til mer eksotiske prøver som krever at du holder en viss fart, navigerer mellom porter som består av gule markører eller samler sammen stilpoeng for å stoppe klokken som tikker nedover.
Mange av de samme variasjonene så vi i PGR2, og vi er for så vidt for at de vanlige løpene krydres med litt spesielle varianter.
Men samtidig føler vi at det ofte blir litt påtvunget, vi blir litt lei av å kjøre rundt disse markørene om og om igjen, når vi egentlig har lyst å gi skikkelig gass.
Men når vi får muligheten til å gasse på, da briljerer spillet virkelig.
Utviklerne har kuttet ned antallet tilgjengelige biler, og fokusert på en ting: kraft.
I stedet for å leke med diverse merkelige doninger, får vi rett og slett velge mellom det ypperste i bilverdenen.
Her snakker vi nesten utelukkende Ferrarier, Lamborghinier, Jaguarer, Mercedeser og mange andre herlige maskiner som får enhver entusiast til å sikle.
Samtlige bilene i spillet er mektige skjønnheter, og det beste av alt du trenger ikke å vente lenge før du får fingrene i de feteste av dem.
Spillet er nemlig skikkelig sjenerøst med penger som du vinner etter vellykkede løp, og det tar ikke lang tid før du kan ta deg råd til de råeste maskinene og de aller fleste er tilgjengelige fra begynnelsen, det er bare noen konseptbiler som forblir låst til du har gjort deg fortjent til å kjøpe dem.
Sladd med stil
I tillegg til penger tjener vi Kudos, altså stilpoeng.
Du får dem ved å sladde, hoppe og utføre andre imponerende triks.
Ikke misforstå
PGR3 er ikke Burnout, og en høy grad av realisme er ivaretatt selv om du kan leke Tony Hawk og dra kombinasjoner av stilige triks.
Kudos er uansett essensielt, da det er de som lar deg stige i rankene i enkelspillerdelen av PGR3 og låser opp de hemmelige konseptbilene.
Som i PGR2 er Xbox Live fremdeles integrert i solokarrieren, ved at dine prestasjoner blir automatisk lastet opp til nettverket, og du kan raskt sammenligne hvor flink du er i forhold til resten av verden.
Og når vi snakker om Xbox Live, er onlinedelen av PGR3 ekstremt godt bygd opp.
Alle spillere får en såkalt
trueskill rating, basert på deres prestasjoner på nett, og ved fremtidige forsøk blir du alltid satt opp mot motstandere av tilsvarende nivå.
Du kan selv velge hvilke bilklasser du vil konkurrere med, og du samler opp Kudos-poeng og penger akkurat som når du spiller alene.
Det er mye potensial i Live-delen av PGR3, spesielt fordi løpene blir faktisk vist på noe som heter Gotham TV, som lar potensielt tusenvis av spillere se på løp på en slags TV-kanal.
Det som PGR3 virkelig gjør riktig er den utrolig gjennomførte kjørefølelsen.
Alle bilene kjennes forskjellige, men samtidig kraftige, krevende og tilfredsstillende å mestre.
PGR3 er ikke en simulator i samme forstand som Gran Turismo eller Forza Motorsport
og prøver ikke å være det heller.
Spillet forsøket i stedet å gi oss en følelse av hvordan det er å sitte bak rattet i en Diablo, samtidig som det skal være lett tilgjengelig og ikke avskrekke mindre erfarne spillere.
Flott oppbygning
Banedesignen er en annen ting som imponerer oss, men ikke uten forbehold.
Som før baserer spillet seg på ekte byer, i denne omgang New York, London, Tokyo, Las Vegas og Nurburgring.
Banene går i forskjellige ruter innenfor disse byene, og har selvsagt stor variasjon når det gjelder vanskelighetsgrad.
Vi er imidlertid litt skuffet over at litt flere eksotiske byer ikke fant plass i spillet (PGR2 kunne skilte med Moskva, Edinburgh og Stockholm, for eksempel)
hvor mange ganger har vi ikke kjørt i Londons gater nå?
Til gjengjeld er disse byene så detaljerte at vi kan forstå at utviklerne konsentrerte seg om noen få lokasjoner.
Med et medfølgende verktøy kan du også leke med å planlegge egne baner, selv om denne funksjonen er begrenset til forhåndsdefinerte sjekkpunkter.
Himmelsk utseende
Man kan naturligvis ikke snakke om PGR3 uten å nevne grafikken.
Den er selvfølgelig intet mindre enn spektakulær.
Banedetaljen, først og fremst, må sees med egne øyne.
Enhver bygning, skilt, butikkvindu og sidegate er nøyaktig modellert, og det mest tragiske med det hele er det går så fort at du ikke får sjansen til å nyte herligheten.
Det lureste er å ta en titt på replay-funksjonen etter endt løp, og nyte den grafiske kvaliteten i fred og ro.
Selve bilene er så flotte at det grenser til pornografi.
Du har aldri sett noe lignende før, metall og lakk har aldri vært så sexy.
Når du bytter til kameravinkelen fra innsiden av bilen, legg merke til skitflekker på utsiden av frontruta, refleksjonene i speilene og de detaljerte dashbordene.
Helt herlig - og fartsfølelsen er vanvittig.
Når du i tillegg kan velge klassisk musikk som soundtrack, er følelsen komplett.
Dette spillet får selv den mest bilignorante til å elske motorsport.
PGR3 plasserer seg i toppsjiktet av bilspill, uansett plattform og generasjon.
Men vi må trekke et terningkastpoeng rett og slett fordi det er i essensen PGR2, med noen justeringer og penere innpakning.
Følelsen er rett og slett ikke så annerledes.
Og vi skulle ha gjerne konkurrert mer mot andre biler enn mot kjegler i mange av løpene.
Men spillet er uansett en fantastisk opplevelse som du bare må prøve ut.
Verdens vakreste bilspill!
| 1
|
202255
|
Hva gjør bikkja når du er på jobb?
Svaret er antagelig:
Fint lite.
Hva får du når du bytter bilde- og tekst på en babycall-pakke?
Jo, du får D-Links hundevakt, eller «EyeOn Pet Monitor» som det så fint heter.
For her har D-Link ganske enkelt tatt en av sine vanlige babycaller, og gitt den et nytt navn.
Og hvorfor ikke?
For tanken bak, altså at du som forelder eller eier skal se hva de små krapylene driver med, er det lite å si på.
Men så var det selve gjennomføringen da, for der har det tydeligvis gått litt fort i svingene.
Nesten helt trådløst
Det lille trådløse webkameraet er hvitt og leveres med en fot som står relativt stødig.
Det er selvsagt også mulig å skru foten fast i veggen, dersom du ønsker det.
Som alltid gjelder det imidlertid å velge plasseringen med omhu.
For selv om selve kameraet ikke trenger nettverkskabel, så trenger det selvsagt strøm.
Du må altså finne en plassering hvor stikkontaktene ikke er langt unna.
Neste trinn for å få tilgang til innholdet på mobilen eller nettbrettet ditt, er å laste ned gratis-appen myDlink Lite.
Merk deg at appen er tilgjengelig for deg med iOS og Android, men at den ikke støtter Windows Phone-enheter.
Det er via appen du kobler webkameraet til nettverket ditt, og så lenge du kan passordet, er det ganske enkelt bare å følge appens instruksjoner.
Litt irriterende er det riktignok at du må opprette en brukerkonto hos D-link, men heller ikke det er noen stor utfordring.
Dette liker vi
Kameraet har ikke akkurat noen superoppløsning å skryte av, men siden du ikke skal se på spillefilm gjør de 640x480 pikslene nytten sin.
Kameraet har forøvrig innebygget nattlys, så mens du får fargebilder om dagen, så blir det automatisk relativt tydelige sort-hvitt-bilder når det er mørkt.
Det er forøvrig også svært enkelt å ta bilder av hunden via appen.
Det beste med webkameraet og appen, er selvsagt at du kan dra opp mobilen eller nettbrettet, og både se og høre hva dyret driver med til enhver tid.
I vårt tilfelle var riktignok ikke det noen stor overraskelse:
For bortsett fra når han gnager på tyggebeinet, gjør han ganske enkelt det nesten alle hunder gjør når de har muligheten til det:
Han sover, og han sover godt.
Men dette liker vi ikke
D-Link skryter nemlig av at husdyrsvakten har toveiskommunikasjon, altså at du kan prate til bikkja via mobilappen.
Det de derimot ikke sier så mye om er at høyttaleren i selve webkameraet er så spinkel at den gjengir stemmen din i et toneleie som selv profesjonelle døvehunder ikke vil kjenne igjen.
Skal du ha noen utbytte av dette bør du altså trene litt med bikkja på forhånd.
Det mest irriterende er imidlertid at D-Link har gjort en så dårlig jobb med å kamuflere at dette egentlig bare er en vanlig Baby-call.
Appen lar deg nemlig spille av musikkk, men siden du ikke kan bruke den musikken du har lagret på mobilen eller nettbrettet ditt, må du nøye deg med D-Links topp 5 liste.
Problemet er selvsagt at den i dette tilfellet bare består av god-natta-sanger...
Vel, det var i hvert fall ikke hva vår håpefulle ønsket seg, og her skulle selvsagt klassikere som Who let the dogs out og Hound Dog vært tilgjengelig.
Appen er også utstyrt med bevegelses- og lydsensor, og poenget er at du skal varsles dersom bikkja bjeffer eller løper rundt i rommet.
Problemet er dessverre at dette svært sjelden skjedde i praksis, så etter vår erfaring er det bedre å sjekke appen manuelt.
Konklusjon
Babycall-monitoren fungerer helt greit for hundeeiere også, men noen revolusjon er det definitivt ikke.
Dette er produkt du kjøper hvis du er nysgjerrig, men som du også klarer deg helt godt uten.
D-Link EyeOn DCS-800L
| 0
|
202257
|
Reebok Allure DMX 6
Stor og romslig, tung og ruvende, design som skiller seg ut.
Denne skoen er en Mitsubishi Spacewagon.
Her handler det om lange turer på lavt gir og sparsommelig turtall.
LES OGSÅ:
For la det være klart:
Reebok Allure er ingen sko for rask løping.
Her snakker vi om mengdetrening.
Dette er samtidig en sko som skiller seg ut.
Den ser annerledes ut, og føles annerledes enn andre sko når vi løper med den.
Skoens hoveddeler:
Mellomsåle av blandingsmaterialet 3D Ultralite.
Støtdemping foran og bak:
DMX-luftputer i hele sålens lengde.
Overdel av syntetisk mesh.
Støtdemping bak/foran:
Dempingen er nemlig bunnsolid.
Skoen har Reeboks DMX-teknologi i sålen.
Det innebærer seks sammenhengende luftkammer under foten.
Liker du ordentlig demping og/eller veier mye, er dette skoen for deg.
Dempingen foran virker samtidig å være i minste laget i forhold til dempingen bak.
Vi fikk en viss "høye hæler-følelse".
Effektivitet/fartsfølelse:
Dempingen foran er moderat.
Det gir forfoten et visst tak i underlaget, og frasparket blir noe bedre enn man skulle tro.
Likevel - skoene har for tykk demping til at de kan brukes til fartstrening.
Den største innvendingen dreier seg mer om fotbevegelsen når du løper.
Fotens rullebevegelse blir ikke naturlig med skoene.
Det virker som lufta i luftkamrene ikke beveger seg optimalt.
Kombinert med en tildels stiv såle er resultatet gitt.
Skoene føles tyngre enn de 364 grammene vekta viser.
De dunker i bakken for hvert steg, og vi må jobbe litt med dem for å få løpe avslappet.
Stabilitet/passform:
Dette vil antagelig være mindre problematisk for tyngre løpere over 80 kilo.
Denne gruppa er nok de skoen passer best til.
Hælen på Allure er noe bred.
Løpere med smale føtter vil muligens synes at skoen sitter for dårlig på.
Har du brede føtter, sitter skoene som støpt.
Dette på grunn av den tettsittende, sokkeliknende overdelen i syntetisk mesh.
Lite kunstlær på disse skoene.
Noe uvant er det dog, særlig å få på seg skoene.
Stabiliteten er ellers god, og tåboksen er normalt stor.
Sålegrep asfalt/grus Godt grep på asfalt, og faktisk også grep på skogsvei og sti.
Skoenes røffe overdel gjør seg også i terrenget.
Vekt:
Et godt eksempel på at det er forskjell på veid og følt vekt.
Disse skoene føles tyngre enn de er.
Utseende:
Annerledes design gir en sko som skiller seg ut.
Skoene er ikke standard hvite.
De ser heftige ut.
Konklusjon/løpsfølelse:
Godt helhetsinntrykk skjemmes av at skoene ikke helt følger føttenes naturlige bevegelse.
| 0
|
202258
|
Half Life 2
Det er nesten litt vanskelig å tro at vi sitter og spiller Half Life 2, etter en ventetid og forventningspress andre selskaper ikke hadde taklet.
Og ja visst var det verdt det!
For en historie dette har vært.
Valve revolusjonerte en hel sjanger, og PC-spilling generelt, med sitt første spill som kom for hele seks år siden.
De har jobbet med oppfølgeren siden, uten å si et pip om det frem til fjorårets E3, og stjal alles oppmerksomhet med en fantastisk demo.
Etter dette har vi vært gjennom utsettelse på utsettelse, tyverier og lange debatter om hvorvidt spillet virkelig kom til å komme ut.
LES OGSÅ:
Men nå er det sluppet, et kapittel i spillhistorien er over, men er Half Life 2 den revolusjonen vi har ventet på, eller er det bare et gjennomsnittlig førstepersonsskyter?
Half Life 2 er jo egentlig bare et spill som handler om å skyte monstre med et utvalg av store våpen, kan man egentlig ta denne sjangeren noe særlig lenger?
Valve viser at de klarer det, at de har full kontroll på hva de driver med.
Valve er kunstnere, artister, de koder ikke et spill, de skaper.
Det har de gjort med Half Life 2, de har skapt noe flott, vakkert, noe vi aldri har sett maken til.
Følelser i sving
Fra første sekund, fra øyeblikket Gordon Freeman blir vekt at den mystiske G-Man, skjønner vi at vi er med på noe spesielt.
Vi ankommer City 17, en by der innbyggerne tilsynelatende er fullstendig under kontroll av en tidligere Black Mesa-forsker, hvis ansikt vises på enorme skjermer over hele byen, og hvis fotsoldater trakasserer og torturerer befolkningen.
Vi kommer ut av et tog, og tar oss en titt rundt.
Innbyggerne i City 17 vandrer hvileløst omkring, og vi ser noe i ansiktene deres vi ser frykt.
Vi ser underkastelse.
Vi ser følelser som aldri tidligere er blitt uttrykt i et dataspill tidligere.
Vi vandrer ut av stasjonsbygningen, og får et sjokk tilsvarende den gangen vi kom oss ut av romskipet i det første Unreal-spillet for mange år siden.
Et vakkert torg åpenbarer seg, med en arkitektur inspirert av østblokkbyer, med nydelige bygårder og grå betongblokker som synes i bakgrunnen.
Vi merker fort at ting ikke er som de skal:
Det er en del merkelige elementer i byen, gater er sperret av med kraftfelt og langt unna ser vi et ekstremt høyt, sort tårn som definitivt ikke passer inn i byens øvrige byggestil.
Spørsmålene kommer på løpende bånd hva har skjedd her, hvorfor undertrykkes beboerne av City 17, og finnes det flere lignende byer?
Vi kommer fort i kontakt med en motstandsbevegelse, og treffer på en del kjente ansikter fra det første Half Life-spillet.
Det viser seg at doktor Eli Vance og hans datter leder bevegelsen, og trenger din hjelpende hånd.
Og ting utvikler seg dramatisk, vi får soldater på nakken og må flykte fra byen gjennom kanalsystemet.
Half Life 2 fortsetter i halsbrekkende tempo, det er konstant action og adrenalinet pumper.
Spillet tar oss gjennom en lang rekke ubeskrivelig flotte lokasjoner, vi er innom småbyer, kirkegårder, strender og varehus, og alt er så ekte at vi konstant må stoppe opp og nyte utsikten.
Det er kanskje det som imponerer oss mest med Half Life 2, hvor ekte lokasjonene virker.
For en gangs skyld ingen romskip eller andre uvirkelige settinger, vi oppsøker hverdagslige steder, men det er klart at noe forferdelig har skjedd her.
Det er utbrente vrak overalt, motorveiene er utbombet og elvene er forurenset.
Himmelsk design
Spillflyten er helt perfekt.
Valve benytter seg nok en gang av et stort antall skriptede scener, med passende musikk som spilles av og til for å forsterke dramatikken.
Dette gir spillet en skikkelig filmatisk følelse og stemning, du lever deg til de grader inn i Gordon Freemans verden og menneskene du møter underveis har en genuin personlighet og en historie å fortelle.
Det er sjelden vi blir så sugd inn i et spill, og sjelden vi har sett en verden så levende og så trist som her.
I tillegg til vanlige oppdrag der du går til fots, får du et par ganger mulighet til å bruke kjøretøy.
Uten å avsløre for mye, det andre kjøretøyet i spillet er en fryktelig opplevelse, som setter seg fast i omgivelsene og er svært vanskelig å kontrollere.
Den første skuffelsen i Half Life 2.
Fysikkens lover
Det er én spesiell ting som skiller Half Life 2 fra alle konkurrenter.
Fysikkmotoren.
Vi har sett fysikk og ragdoll-effekter i mange spill allerede, og skytespill som Far Cry og Doom III har brukt det på en god måte.
Men fysikkmotoren i Half Life 2 er noe helt annet.
Det er nemlig ikke bare at alle løse objekter i spillet har en vekt, at de kan dyttes på og velter på en realistisk måte, men at de kan løftes, manipuleres og brukes.
På begynnelsen av spillet kan du plukke opp det aller meste som er lett nok, og kaste det fra deg.
Du kan stable kasser oppå hverandre og kaste murstein på soldater, uten at det hjelper noe særlig.
Kult nok.
Men når du får tak i et våpen som lar deg løfte tunge gjenstander, og skyte de ut med vanvittig kraft, da skjer det ting.
Du kan rive en ovn ut av veggen og bruke den som skjold.
Du kan flyte på tønner og knuse headcrabs med dem, eller plukke opp sagblad og hive de på kommende monstre, som blir elegant kuttet i to.
Fysikkmulighetene er fullstendig integrert i spillet, og gir deg stor frihet uten å forvirre.
Vi fryktet at det kunne være overveldende å ha så stor kontroll over omverdenen, men slik er det ikke, det fungerer perfekt.
Vi ble mest imponert over noen gåter som utnytter fysikkmotoren på en utrolig kul måte, det er ved sånne øyeblikk at vi skjønner at Half Life 2 er et stort steg videre for spillverdenen.
I tillegg til gravitasjonsvåpenet er våpenutvalget i Half Life 2 relativt standard, med pistoler, hagler, automatvåpen og litt til.
Det som er stilig er måten de nye våpnene introduseres på, de aller fleste finner du ikke liggende på gulvet, de blir gitt til deg av diverse karakterer i passende øyeblikk.
Mye er blitt sagt om den kunstige intelligensen i det første spillet, og oppfølgeren er ikke noe dårligere.
Både de menneskelige og utenomjordiske motstanderne oppfører seg svært realistisk, og kan være skikkelig utfordrende til tider.
Bra!
Rett fra kilden
Half Life 2 er årets mest gjennomførte og fascinerende spillopplevelse.
Det er svært lite feil med spillet, det eneste som irriterte oss var det ene plagsomme kjøretøyet
og kanskje mangelen på forklaring på mange av spørsmålene vi satt med når det gjaldt bakgrunnshistorien.
Det er nemlig mye vi fremdeles lurer på, det skal ha gått mange år mellom de to Half Life-spillene og vi får ingen forklaring på hva som har skjedd i mellomtiden og hvorfor ting er som de er.
Litt irriterende er det.
Dessuten hadde det ikke gjort noe med en skikkelig flerspillermodus.
Som kjent følger det med en oppgradert versjon av Counter-Strike, og det er jo bra.
Men noe helt nytt hadde heller ikke gjort noe!
Men med unntak av de få minusene er Half Life 2 et spill som tar tak i deg og slipper ikke.
Det er den mest finpussede, gjennomført og solide tittelen du vil spille i år, og som tar sjangeren et langt steg videre.
Mye takket være den fantastiske Source-motoren.
Selv om Doom III hadde den flotteste lys- og skyggesettingen vi har sett, og kanskje en del skarpere teksturer, vinner Half Life 2 på alle andre områder.
Ansiktsanimasjonene er helt uvirkelig bra.
Spillet åpner med et nærbilde av ansiktet til G-Man, og vi ser hver rynke, skjeggstubb og arr.
Men lokasjonene er enda bedre.
Source-motoren er i sitt rette element både utendørs og innendørs, og vi besøker noen steder som er flottere enn noe vi har sett i et dataspill noensinne.
Pluss at det virkelig føles som om det har levd mennesker her, små detaljer får de stedene til å føles ekte og bebodd.
Half Life 2 er en visuell nytelse, både fra et teknisk og et kunstnerisk standpunkt.
Half Life 2 støtter 5.1 surround lyd, og gjør svært god bruk av mulighetene.
Musikksporet er ikke spesielt dominerende, vi hører musikk kun ved spredte hendelser, og vi kunne egentlig godt tenkt oss litt oftere bruk av det.
Stemmeskuespillerne gjør en veldig god jobb, det er også et par relativt kjente filmansikter med.
Spillet krever aktivering via Valves egne tjeneste, Steam, og det førte til mange problemer for de brukerne som installerte spillet tidlig, men disse ser ut til å være løst nå.
Uansett ser det ut til at piratene har hatt vanskeligheter med å cracke tittelen, og sånn sett har jo Steam gjort sin jobb.
Half Life 2 er selvsagt et must for alle PC-spillere.
Det lever så definitivt opp til forventninger stemningen, brettdesignen, spillflyten, kreativiteten, alt er på plass og sitter som det skal.
Det er nesten ingen svake punkter her, plutselig har vi glemt alt om Far Cry og Doom 3 fordi Half Life 2 er så altoppslukende.
Jo da, det er bare et spill som handler om å skyte monstre, men det samme kan sies om alle andre store verk innen film eller litteratur.
Dette spillet er det beste som finnes på PC, det er det ingen tvil om.
| 1
|
202260
|
PRØVEKJØRT:Nye VW Sharan
Denne har vi ventet lenge på!
Nå har vi endelig kjørt annen generasjon Volkswagen Sharan.
MÜNCHEN (DinSide Motor):
Den er blitt en god del større og romsligere.
Den har ytterligere forbedret forgjengerens praktiske aspekter og fleksibilitet.
Samtidig har tallene for forbruk og utslipp av CO2 blitt en god del lavere.
Men overrasker?
Nei, det gjør annen generasjon av VWs store flerbruksbil ikke.
Heldigvis for kundene for så vidt, for at bilen leverer på de punktene en slik familiefrakter skal, er det ingen tvil om.
Tourans nye storebror
Det er ikke lenge siden vi kjørte en grundig fornyet VW Touran, Sharans "lillebror", (les om det her!)
Den overrasket oss stort på motorsiden ved å være ytterst kjørbar med bare en liten 1,2-liters bensinmotor.
I det øvrige er det en forbedring av det velkjente og forutsigbare fleksikonseptet i Volkswagen-tolkning.
Velkjente takter
Etter femten år kunne vi ha forventet noe mer radikalt forandret enn den nye Sharan.
I det minste noen nye veier på designsiden.
Men nei, dette er traust, forutsigbart - men bevares, effektivt og umiskjennelig Volkswagen på alle plan.
På en måte forteller det noe om hvor moderne forrige Sharan var da den kom i 1995.
Ja, for dette er faktisk bare annen generasjon.
Sharan ble lansert i 1995 som -96-modell, fikk en kraftig oppgradering fem år senere med blant annet ørlite grand forstørret hjulavtrykk, samt en (adskillig lettere) ansiktsløftning nummer to høsten 2003.
Galaxy-konkurrent
Men nå er det altså generasjon to som gjelder og vi fikk kjøre forskjellige versjoner i Tyskland både i by, på landevei og på Autobahn.
Mens forrige generasjon ble bygget sammen med og delte plattform med Ford Galaxy frem til 2005, er sistnevnte blitt bygget som generasjon to helt siden 2006 og er i dag nye Sharans utvilsomt mest direkte konkurrent.
Sett fra siden er silhuettene besnærende like, men nå dreier det seg altså om to biler som både er utviklet og blir produsert helt uavhengig av hverandre.
Den umiddelbart iøynefallende forskjellen er at nye Sharan har skyvedører bak - elektriske som ekstrautstyr, noe vi for vår del gir pluss i margen for.
Nye Sharan føyer seg inn i en nå nesten komplett familie fleksi- og flerbruksbiler, med unntak av fraværet av en utpreget mini-fleksibil som Opel Meriva eller Nissan Note.
Flankert av de varebilbaserte bilene beregnet på famile og mye last – Caddy og Caravelle/Multivan – finner vi nå altså Touran og den moderniserte Sharan.
Lang og bred
Designen overrasker altså ikke, men har fått den nye VW-designen med skarpskåren front som Golf, Polo og den fornyede Touran.
Vi nevnte at nykommeren har vokst betraktelig og det har den - i likhet med den prosessen Galaxy gikk gjennom for fem år siden.
Nye Sharan er 22 centimeter lengre enn forgjengeren og måler nå 485,4 centimeter.
Bredden har økt med ni centimeter og Sharan er nå 190 centimeter bred.
Det er i meste laget i trange bygater, men nå går det i det minste an å bestille automatisk parkeringsassistent som på egen hånd måler opp tilgjengelige parkeringslommer og styrer bilen inn i dem uten at føreren behøver å betjene annet enn pedalene.
Et hav av plass
Når det gjelder interiøret er det sobert, men gir et godt kvalitetsinntrykk.
Som vi er vant til fra den kanten er alt svært funksjonelt, ergonomisk og oversiktlig.
Setene i testbilene var faste og gode å sitte i.
På annen rad kan man velge mellom to-seters og tre-seters konfigurasjon hvor førstnevnte blir komfort-valget fremfor alle med armlener på begge sider og godt med armslag.
For øvrig er alle konfigurasjoner mulige fra 1 til 7 sitteplasser og i motsetning til fleksibiler som Touran eller Peugeot 5008, kan selv voksne mennesker benytte bakre seterad i denne bilen, som altså er en fullverdig syvseter.
Når det gjelder bagasjeplass, begrenser den seg til 267 liter som syvseter i følge produsenten (altså ikke plass for feriebagasjen til en familie på seks eller syv), hvilket øker til solide 809 liter som femseter.
Det er faktisk 43 liter mindre enn i forgjengeren - men passasjerene får desto mer plass.
Legger man ned seteryggene på annen og tredje rad, får man et flatt lastegulv og hele 2,4 kubikkmeter lasteplass...
Gode dieselmotorer
Vi kjørte Sharan med 2.0 TDI-motoren på 140 hestekrefter, som vi kjenner fra en rekke andre VW-produkter og som vi har lært å kjenne som en utmerket, kultivert og trekkvillig motor.
Så også i Sharan, men her når vi faktisk opp i en bilklasse som gjør at vi aner motorens begrensninger.
Vi kjørte bilen flat out på Autobahn, uten at det vokste horn i pannen av den grunn.
Når det er sagt:
Det er helt tilstrekkelig, men særlig mindre motorisering skal man ikke ha på vei til fjellet med fullastet bil.
Forutsigbar på veien
Med denne motoren greier Sharan 0 til 100 på 10,9 sekunder mens topphastigheten er oppgitt til 194 km/t.
Vi følte ikke det var særlig mer å hente over 180 km/t men dette er uansett ikke relevant for den jevne kunde.
Derimot muliggjorde det for oss å kjenne på retningsstabilitet og følsomhet på styringen.
Denne er litt ufølsom rundt midtpunktet som de fleste konkurrentene.
Sharan føles ellers godmodig og stabil i alle hastigheter.
På veier med mer krappe svinger føles begren,sningene men Sharan krenger ikke overdrevent og har også her godmodige kjøreegenskaper.
Konkurrenten Galaxy er hakket mer underholdende å kjøre for den som vektlegger det.
(Føles kvikkere og mer spontan ved aktiv kjøring.
Komfortnivået i Sharan er bra, på den litt faste siden og støynivået noe høyere enn det man finner i en mer kompakt stasjonsvogn, for eksempel.
Dette gjelder også konkurrentene i denne klassen.
Vi kjørte også bilen med 170-hestersversjonen av 2.0 TDI og dennes høyere effektuttak gjorde merkbar forskjell på Autobahn.
Den har også 350 newtonmeter dreiemoment mot 140-hesterens 320 og det vil gjøre bilen sprekere også under belastning og typisk norsk feriekjøring - blant annet med ytterlig sikkerhetsmargin ved forbikjøring.
Toppfarten med 170 hesters TDI er 207 km/t
Velutstyrt
Nye Sharan kommer med de velkjente utstyrsnivåene Trendline, Comfortline og Highline.
Bilen er syvseter som standard og har greit med utstyr fra start.
Av dette kan nevnes:
Lydanlegg med MP3, DAB og 8 høyttalere, fartsholder, klimaanlegg, omfattende kjørecomputer med stor skjerm, takreling og bakkestartassistent.
På ekstrautstyrslisten vil man kunne krysse av for navigasjonssystemer med fargeskjerm, sikkerhetssystemer som Lane- Assist (vimsevarsler), Bluetooth, parkeringsassistent og ryggekamera, automatisk fjernlysnedblending, panoramatak, adaptivt understell, adaptive bi-xenonlykter og diodekjørelys, skinninteriør, integrerte barneseter og - hvilket er svært bra å ha om vinteren i Norge:
Parkeringsvarmer med fjernkontroll.
Varebil og 4Motion 4x4 kommer
Nye Volkswagen Sharan lanseres i Norge i september.
Som varebil kommer den i november.
De som ønsker firehjulsdrift må vente til 4Motion-versjonene kommer i juni neste år.
Da vil også en 115-hesters, rimeligere dieselversjon bli tilgjengelig.
Importøren beregner at prisene i denne omgang vil starte på cirka 430.000 kroner for en Trendline 2.0 TDI-versjon med 140-hesters motor.
Forventet salgsvolum i et helt salgsår er 400 som personbil og 250 som varebil.
| 1
|
202262
|
Google Nexus 7 (2013)
7-tommersbrettet som gir mest valuta for pengene.
Den første utgaven av Nexus 7 ble lansert av Google og Asus i fjor, og ble raskt et av de aller beste mindre nettbrettene i 2012.
«Mye krutt i en billig pakke» lød vår konklusjon, og vi var ikke alene om å mene det.
Nå er oppfølgeren her, og den skuffer ikke.
Originalprisen på 2.000 kroner har økt med noen hundrelapper, men det er en prisøkning som er lett å forsvare, for hvis du skal ha et lite Android-nettbrett akkurat nå, ser vi ingen grunn til å velge noe annet enn denne.
Tekniske spesifikasjoner, Google Nexus 7
Først la oss ta en titt på de tekniske spesifikasjonene – fjorårets modell er i parantes.
Skjermstørrelse: 7" (samme)Skjermoppløsning: 1920x1080, 323 ppi (1280x800, 216ppi)Prosessor: 1,5 GHz, fire kjerner, (1,2GHz, fire kjerner)Internminne: 16/32GB (samme)Arbeidsminne: 2GB (1GB)Mål: 114x200x8,7mm (120x199x10,5mm)Vekt:
290g (340g)Kamera bak: 5MP (ikke tilgjengelig)Kamera foran:
1,2Mp (samme)Batteri: 3950 mAh (4325 mAh)
Dette liker vi
Nexus 7 er et Android-nettbrett det er utrolig lett å like, og av mange grunner.
Aller viktigst:
Skjermen er en fryd å se på.
Den er sylskarp, viser gode, nøyaktige farger og er dessuten svært lyssterk.
Full HD-oppløsning i et 16:9-format er ypperlig når man skal se film og tv-serier på farten.
Nettbrettet er dessuten lite, lett og behagelig å holde i, både med en og to hender.
7-tommere går definitivt under kategorien hendig.
Designen er nøytral, men pen – nesten litt som nettbrett-versjonen av "den lille sorte".
Stereo-høyttalerne gir overraskende bra lyd til nettbrett å være, lyden er klar og høy, selv om vi selvsagt foretrekker å bruke hodetelefoner når vi skal høre på musikk, se på film eller videochatte.
Ytelsen er så å si upåklagelig.
Den takler de fleste apper du måtte finne på å laste ned.
Det lugger riktignok litt når vi blar nedover nettsider i nettleseren Chrome, og når vi svinger litt for brått i bilspillet Asphalt 8, men det er til å leve med.
Flere medier, deriblant Huffington Post, har tidligere påpekt at forgjengeren hadde et problem med at den ble som sirup etter flere måneders bruk, men Google skal ha fikset det i Android 4.3-oppdateringen som nettbrettet kommer med, ifølge Anandtech.
Batteritiden er god, til tross for at batterikapasiteten er mindre enn hos forgjengeren.
Ifølge Google/Asus skal den holde til 9 timers aktiv bruk.
Vi kunne fint holde den i live i minst 1,5 dag på en lading hvor vi brukte den med jevne mellomrom til å surfe på nettet, lese litt i en ebok, sjekke Facebook og Twitter, høre på litt radio, se en tv-serie-episode og ta noen runder golf i Super Stickman.
Batteritiden vil som alltid variere etter hvordan du bruker enheten, hva slags lysstyrke du har på skjermen og hva slags apper du bruker.
Når den ikke er i bruk, vil den naturligvis holde ut lengre.
I løpet av en natt gikk den fra 87% til 74%.
Vi liker den "rene" Android-opplevelsen som man får når det er Google selv som står bak produktet.
Nexus 7 er fri for alt mulig bloatware og dobbelt opp med apper.
Du har det grunnleggende på plass til å begynne med, som nettleser, epostklient, kalender, kart, musikkspiller og så videre, alt fra Google riktignok, men du står med full frihet til å laste ned hva du vil fra Google Play.
Nettbrettet kjører nyeste tilgjengelig versjon av Android, 4.3.
Den beste nyheten her er begrensede brukerprofiler, som klar deg velge hvilke innstillinger og apper en bruker får tilgang til – en "barne-modus" om du vil.
Det var fra før av mulig å opprette forskjellige profiler for ulike Google-kontoer, så her er det gode muligheter for å ha et nettbrett som kan bli allemannseie for hele familien, både store og små.
Til slutt er prisen på Nexus 7 lav, om enn noe høyere enn forgjengeren, så er ikke 2.500 kroner mye penger med tanke på hva man får.
Den fantastiske skjermen er nesten verdt pengene i seg selv.
Forresten så kommer årets Nexus 7 med et 5 megapiksel kamera på baksiden (originalen hadde kun kamera på fremsiden), som tar helt ålreite bilder i godt lys, uskarpe og kornete bilder i dårlig lys.
Det er for øvrig ingen blits.
Her er noen bilder vi har tatt:
Dette liker vi ikke
Nye Nexus 7 en sjarmerende sak som vi nesten får lyst til å ha med oss i senga som en kosebamse, men vi har likevel noen ankepunkter som kan være verdt å ta med i vurderinga om du lurer på å kjøpe Nexus 7.
Den 7-tommer store skjermen er i 16:9-format, og som vi nevnte er det supert når man skal se det meste av film og tv-serier, men det er ikke nødvendigvis optimalt når man skal lese bøker og surfe på nettet.
Her synes vi fortsatt at 4:3 egner seg bedre, fordi ting blir litt større og mer lesbart, spesielt i portrettvisning.
Vi synes heller ikke Nexus 7 er godt egnet til å skrive lengre tekster på.
Det skyldes at nettbrett i 7-tommersklassen er i minste laget til det, men også her trekker 16:9-formatet ned.
I horisontal posisjon tar tastaturet opp så mye plass på skjermen at man nesten ikke ser hva man skriver.
Det er mer et underholdnings-nettbrett enn det er arbeidsverktøy.
Ikke at det er negativt, men det er viktig å være klar over.
Android havner fortsatt i skyggen av iOS når det kommer til brukeropplevelsen på nettbrett.
Googles operativsystem har begynt å bli svært bra, pent og kjapt, og på noen områder faktisk bedre enn Apples operativsystem, som f.eks med brukerprofiler, men app-utvalget er fremdeles skralt.
Det er kommet en egen seksjon på Google Play spesifikt for nettbrett-tilpassede apper, men den er en trist skue sammenlignet med App Store.
Man kan sikkert argumentere for at oppskalerte telefon-apper også fungerer helt fint på nettbrett, men bare se hvor dårlig plassen er utnyttet i Facebook-appen, som strengt tatt er en app som burde vært bedre tilpasset med tanke på hvor mange som bruker den.
Nå har dette med apper forsåvidt lite å gjøre med Nexus 7, men det er likevel en irritasjon som trekker ned opplevelsen av å bruke et Android-nettbrett.
32 GB er også maks lagringskapasitet Nexus 7.
Vi skulle gjerne tatt med oss Nexus 7 på tur fylt opp med timesvis av filmer, tv-serier og annet snacks, og da hadde det vært kjekt med minst 64 GB.
Og her kan vi ikke stappe i et ekstra minnekort heller.
Konklusjon
Google har skapt en vinnerformel med Nexus 7, ferdig snakka.
Første utgave var et godt produkt, men oppfølgeren har x-faktor.
Vi nevnte hvor fin skjermen var å se på, ikke sant?
Android har etter hvert blitt et fint nettbrett-operativsystem på mange områder, og selv om vi nordmenn ikke får tilgang på hele Google Play-butikken, med musikk og filmer, så finnes det andre måter å skaffe seg dette på, enten ved å laste inn sitt eget innhold eller bruke apper som Spotify og Netflix.
Mangelen på apper har vi nevnt allerede.
Når alt kommer til alt er det imidlertid ingen bedre alternativer på markedet nå hvis du er ute etter et 7-tommers nettbrett.
Hvis du allerede er Android-bruker, er det nesten ikke noe å lure på engang – hvis du tror at skjermstørrelsen er noe for deg, da.
Nexus 7 vil koste 2.099 kroner for 16 GB-versjonen med Wi-Fi, mens 32 GB-utgaven med Wi-Fi vil koste 2.499 kroner når den kommer offisielt til salg i Norge den 4. oktober.
Det kommer også en 32 GB-versjon av Nexus 7 med LTE senere i år, men prisen på denne er ikke kjent.
Til sammenligning koster iPad mini fra 2.590 for 16 GB-versjonen med kun Wi-Fi, og fra 3.290 kroner for 32 GB-versjonen med kun Wi-Fi.
Apple er ventet å slippe nye modeller i neste måned, så vi har nok en skikkelig 7-tommerskrig i vente innen julehandelen settes i gang.
Takk til Multicom for lån av testenhet.
Google Nexus 7 32GB (2nd Generation)
| 1
|
202264
|
Adobe Premiere Elements 4.0
Lettversjonen av Premiere Pro har kommet i ny utgave, vi har testet.
For drøyt et år siden testet vi versjon 3 av Adobe Premiere Elements, og var svært fornøyd med endringene og de nye egenskapene.
Du kan leste testen her.
LES OGSÅ:
Men konkurransen om denne delen av markedet for programmer til videoredigering er tøff, og Adobe har funnet det for godt å lansere en ny versjon, ikke bare en oppgradering.
Video er ikke lenger forbeholdt de som bruker et tradisjonelt videokamera og filmer barna, bikkja og de store høytider og viser det fram på TV til et mer eller mindre begeistret publikum.
Mobilen og lommekameraet tar utmerket video så lenge du skal sende det over nettet eller legge det ut på YouTube eller tilsvarende.
Samtidig har de mer tradisjonelle filmerne blitt mer krevende etter at store flatskjermer har fått plass i stua, og anskaffet seg et videokamera som håndterer HD.
Det blir dermed et stort spenn i repertoaret for et rimelig videoredigeringsprogram hvis det skal favne alle målgrupper.
Nytt i versjon 4
Det er ingen grensesprengende nyheter i versjon 4, verken når det gjelder funksjonalitet eller brukervennlighet.
Det som er nytt er følgende:
Organizer - som er søkbar organisering av video, bilder og annet som finnes på maskinen din (tilsvarende Photoshop Elements).
Har du mye video på maskinen din bruker den lang tid på å gå gjennom mappene dine.
Støter den på filer i formater som programmet ikke kan håndtere, får du en lang liste over disse filene, og er du heldig så kommer programmet opp igjen med en liste over alt brukbart materiale.
Det vi opplevde var at programmet stoppet opp etter at det hadde presentert listen over ikke-kompatible filer, og at det deretter kræsjet så snart vi klikket på Organizer-feltet.
Selv etter avinstallering og reinstallering av programmet var Organizeren i stand til annet enn å kræsje programmet.
Vi skal prøve om en System Restore fungerer, men det får vente.
En Organizer klarer vi oss utmerket godt uten, siden vi lagrer alle mediefiler i mapper med beskrivende navn og finner fram til det vi ønsker uten problemer.
Themes - dette er Adobes vri på "automagisk" klipping og redigering av materialet til underlagsmusikk.
Vi prøvde de fleste av variantene, og hanske raslt lages det intro, klippene får gjennomgå av et eller flere effektfiltre, overganger legges inn - alt i henhold til en valgt "stilart" som kan være Bryllup, Racing, Road Trip, New Baby osv.
Her er man avhengig av litt flaks for at resultatet skal bli bra, men det er også mulig å begrense inngrepene slik at f.eks. eksisterende overganger ikke blir erstattet av nye osv.
>Et nytt verktøy som virker langt mer interessant for de som lager musikalske videoer, er Beat Detector.
Her kan du la programmet analysere musikken du legger til, og sette unummererte markører i tidslinjen etter taktslagene.
Så kan bruke disse som referansepunkter og skifte klipp på musikalske taktslag.
Det hørtes fint ut i teorien, men i praksis fungerte det dårlig.
For det første er ikke analysemetoden eller algoritmen bra nok, den finner taktslag i hytt og pine.
For det andre så snap'er ikke video eller stillbilder til disse markørene, du får bare opp en hjelpe-pil når du has zoomet tett innpå.
Da blir det hele mer fiklete og upresist enn det burde ha vært.
Det var for oss en skuffende "feature".
Bildestabilisator kan være praktisk, det er jo bygget inn i de fleste kameraer.
Likevel er det ikke alltid nok, derfor finnes det i Elements 4 et Stabilizer-filter som fungerer som bildestabilisator.
Denne fungerer ikke så verst selv om mirakler ikke er det vi erfarte.
Du kan justere flere parametre og kan i mange tilfeller gjøre håpløse klipp til brukbare.
Det er jo bra.
Elements 4 tilbyr også brenning til Blu-ray plater og direkte opplasting til YouTube.
Vi har ingen Blu-ray brenner for hånden, så det fikk vi ikke testet.
Det vi savner mest i denne versjonen - og i andre videoredigeringsprogrammer fra Adobe - er støtte for AVCHD-formatet.
Siden Blu-ray brenning er støttet ville det vært naturlig å ha støtte for Sony's nye inn-format i siste generasjons kameraer også, men den gang ei.
Konklusjon
Vi var svært begistret for versjon 3 av Premiere Elements, og hadde sett fram til en videreutvikling med støtte for nye formater og flere smarte triks i ermet.
Vi får heller satse på versjon 5 til neste år...
| 0
|
202265
|
Logitech Speaker Lapdesk N700
En fryd for maskin, fang og øre?
De er bærbare og i følge de som snakker engelsk er de også til å sitte med på fanget.
Men det er ikke alltid helt greit å finne en god sittestilling med den bærbare på fanget.
De fleste bærbare blir også varme, og når du har den på fanget kan du risikere å blokkere for luftstrømmen inn til kjøleviftene.
Da blir det ubehagelig etter hvert.
Det samme gjelder hvis du bruker en pute under maskinen, det bør være muligheter for luftgjennomstrømming.
Behagelig?
`
Vi har sett noen løsninger som består av en plate med mange åpninger og egne vifter som sørger for god lufting for PC-en.
Men om de har vært gunstige for PC-en, har de ikke vært spesielt behagelig for brukeren.
Nå har Logitech laget en løsning som de kaller Lapdesk, som sørger for å gi både brukeren og maskinen komfort.
I tillegg er det innebygde høyttalere.
Dermed skal du kunne innta den stillingen som passer deg best og få den optimale bærbare opplevelsen både av lyd og bilde.
Hva inneholder den?
Lapdesken består av en plate som på undersiden gjør en bue ned mot knærne.
Den er fast, men godt polstret på undersiden og trekket har åpen veving og gir god glidemotstand.
På midten under er det åpning for luft, på oversiden er det et større område med åpninger som dekker det meste av undersiden av den bærbare.
Ytterst mot sidene finner vi høyttalere, som har litt ekstra rom å jobbe i på grunn av profilen på undersiden.
Alt er drevet av én USB-tilkobling, den sørger både for strøm til vifter og signal og strøm til høyttalerne.
I bruk
Platen er naturlig nok ikke vanskelig å bruke.
Du legger den på fanget og plasserer den bærbare oppå.
Det eneste du må passe på er at du plugger i USB-kabelen før du starter et avspillingsprogram.
Høyttalerne fungerer som en ekstern lydenhet, og bruker Windows' interne lyd-driver.
På vår testmaskin med Windows 7 var det ikke nødvendig med noen form for inngrep i det hele tatt for å få lyden ut av lapdesken.
OPPDATERT:
Den fungerer også utmerket på MacBook /MacBook Pro.
Du må bare velge Logitech-enheten for Lyd ut i kontrollpanelet.
USB-kabelen er festet på midten og rekker fram til maskiner med USB-kontakter på høyre eller venstre side.
Til høyre er det av/på knapp for viftene (kjekt både på varme sommerdager og kalde vinterdager), der finner vi også mute-knapp og volumkontroll for høyttalerne.
USB-kabelen sitter fast, og kan klemmes ned langs kanten og på siden for å ikke være i veien under bruk eller henge og slenge når lapdesken settes bort.
Det er også to støtter som kan vippes opp slik at PC-en ikke sklir ned av fanget når platen står opp på skrå - hvis du f.eks. sitte-ligger i sofaen.
Hvordan fungerte det?
Vi var i utgangspunktet litt skeptiske, men fant fort ut at det var langt mer behagelig med en lapdesk enn uten, enten man sitter i en lenestol eller ligger i sofaen.
De innebygde høyttalerne låt også forbausende bra, vesentlig bedre enn alt vi har hørt av innebygd lyd i bærbare.
Volumet er også tilstrekkelig til å oppleve at du er omgitt av lyd, det er spesielt gunstig hvis du vil se film.
Den er 53 cm bred, 29 cm dyp og veier 2 kilo.
Den koster rundt 450 kroner i diverse nettbutikker.
Det finnes også en variant uten vifte og høyttalere.
(Artikkelen er oppdatert i forbindelse med vår gjesteopptreden i God Morgen Norge på TV2 28.09.2010)
| 1
|
202267
|
Hissig og rød
Alfa Romeos minste modell byr på temperament og mye kjøreglede.
Alfa Romeo MiTo er en bil i småbilklassens premiumsegment som inntil nylig har vært dominert av Mini.
I det siste har også Audi A1 kommet til og en ikke-premium produsent som Citroën utfordrer de nevnte bilene med DS3.
MiTo har med andre ord sterke konkurrenter.
Men førsteinntrykket er godt.
Alfa Romeo har et særegent formspråk og MiTo er forholdsvis oppsiktsvekkende, spesielt i knall rød.
Interiør
Innvendig er det tydelig at man forsøker å gi et sportslig inntrykk.
Spesielt påfallende er sportsstolene og materialet som er brukt i dashbord og dørpaneler med karbonlignende utseende.
Det er greit med justeringsmuligheter og det burde gå fint for de fleste å finne en god kjørestilling her.
Men kvalitetsfølelsen er litt svakere enn i de nevnte konkurrentene.
Sprek
Vi fyrer opp motoren som i vårt testeksemplar er en 1,4-liters bensinturbo med 135 hestekrefter og 206 newtonmeter.
0-100 skal gå på 8,4 sekunder så vi forventer en forholdsvis sprek småbil.
Litt gassing avslører fort at den er over gjennomsnittelig rask i alle fall.
DNA
Ganske fort oppdager man også en bryter som sitter ved siden av girspaken.
Denne styrer DNA-systemet som Alfa kaller det.
I praksis betyr det tre ulike kjøremodi som styrer gassrespons, styring, ESP-system og visningen i instrumentpanelet.
De tre innstillingene er sport, normal og allvær.
De to sistnevnte er det ikke så lett å kjenne forskjell på, men med sportsinnstillingen aktivert, blir MiTo vesentlig mer temperamentsfull.
Hissig
Først og fremst merkes det at responsen fra gasspedalen blir mye mer direkte.
Hvis du med pedalen inne skifter til sportsmodus, begynner bilen å akselerere av seg selv og du må lette på høyrefoten.
Ved litt aktiv kjøring betyr det i praksis at motoren svarer mye kjappere på innputt fra føreren og bilen virker rett og slett hissigere og sprekere enn med den litt seige følelsen i normalmodus.
I tillegg skjerpes styringen betydelig opp og blir mye tyngre og mer følsom i sportsmodus.
Til sammen gjør dette at MiTo plutselig føles vesentlig sportsligere og mer aggressiv.
Villig motor
Turbomotoren fryder seg når du gir skikkelig med gass og selv om maksimalt dreiemoment skal være tilstede allerede ved 1.750 omdreininger, virker det som om den trives enda bedre på høyere turtall.
Like plettfri og effektiv som Volkswagens turbomotorer fremstår den kanskje ikke, men på den andre siden virker det som den har litt mer karakter og personlighet.
Dette er ingen kjedelig motor og ytelsene er faktisk ganske imponerende.
Kreftene passer egentlig ganske perfekt for norske fartsgrenser.
Man kan more seg ganske mye i de tre nederste girene uten å havne på kant med loven, samtidig som draget i femtegir på lavere turtall er godt nok til at du ikke trenger å gire ned så ofte under mer normal kjøring.
Grei komfort
Fjæringsoppsettet er ganske stramt i MiTo, men komforten er ikke håpløs likevel.
Men her finnes det ikke uventet bedre biler i klassen.
Støynivået også er helt akseptabelt, men MiTo gir mer et sportslig og ungdommelig inntrykk enn et luksuriøst og behagelig sådant.
Gode kjøreegenskaper
Balansen i bilen er god.
Litt understyring er det, men slettes ikke mye og bakhjulene blir gjerne med på leken i harde svinger.
En elektronisk differensialbrems bidrar til at grepet ut av svingene blir godt.
I det hele tatt skal det mye til for å vippe denne bilen av pinnen.
Den manuelle femtrinnskassen imponerer ikke veldig og er litt for lang i slagene for biltypen.
Et sjette gir hadde også vært en fordel.
129 gram CO2
Forbruket er i grunn ganske imponerende.
0,56 liter og 129 gram CO2 er bra med tanke på ytelsene.
Start-stopp-teknikk er på plass og bidrar til tallene.
Plass
Plassmessig er dette naturligvis ikke noe kupp, men baksetene er faktisk forholdsvis greie når du først kommer deg på plass.
Takhøyden er vel så bra som i de fleste mer ordinære småbiler og personer på opptil 180 centimeter burde kunne sitte OK bak hverandre.
Den testede utgaven med 135 hestekrefter koster fra 280.000 kroner.
Det høres kanskje noe drøyt ut, men utstyrsnivået er til gjengjeld høyt.
Sportsinteriør, 17-tommers aluminiumsfelger, parkeringssensor bak og tosoners automatisk klimaanlegg er eksempelvis standard.
Innstegsprisen på 250.000 kroner for en 95-hesters dieselmotor er imidlertid en god del høyere enn konkurrentene ligger på.
Denne bensinutgaven kommer slik sett gunstigere ut.
Konkurrentene
Sett mot konkurrentene er MiTo nok ikke noe opplagt valg.
Audi A1 er som en ganske typisk Audi med høy kvalitetsfølelse, gode motorer og kjøreegenskaper hakket mer komplett.
Mini på sin side er fortsatt den morsomste bilen med et lite overtak på MiTo hva gjelder kjøreopplevelse og kvalitetsinntrykk.
Citroën DS3 er også er attraktiv bil med gode kjøreegenskaper, fin komfort og kvalitetsfølelse og en klart gunstigere innstegspris enn MiTo.
Men MiTo gjør seg heller ikke bort.
Spesielt med denne motoren tilbyr den morsomme kjøreegenskaper, fine ytelser, mye utstyr og en særegen italiensk stil til en forholdsvis grei pris.
Derfor klarer MiTo akkurat en svak 5'er hos oss.
| 1
|
202268
|
Eee PC Touch
Du kan taste på den og ta på den, men er det bra nok?
En av suksessene på PC-fronten den siste tiden er Asus' Eee PC, den første lille mini-PC-en som var billig og lett og bra nok for mange.
Etter denne har det kommet mange varianter, i varierende størrelser og design.
Felles for de aller fleste er at de er drevet av en ikke spesielt rask Intel Atom prosessor, med en tilhørende slapp grafikkprosessor.
Noen unntak finnes, basert på ION-platform med egen grafikkprosessor og langt bedre ytelse på mange punkter.
Disse har imdlertid vesentlig kortere batterilevetid.
En annen trend som er i ferd med å trenge seg på i flere sammenhenger, er berøringsfølsomme skjermer.
Denne teknikken kjenner vi i mange varianter, fra billettautomater til iPhone.
At brukeropplevelsen er svært anderledes er ingen overdrivelse.
Også på PC-er har det gjennom tidene vært gjort mange framstøt for å finne bedre måter å manøvrere i og mellom programmer på.
Microsoft utviklet allerede i 2002 en penn-basert støtte for berøringsstyrt Windows Tablet PC.
Det ble ikke noe særlig greie på dét.
På noen spesialområder har dette fungert, men da snakker vi i hovedsak om løsninger hvor man krysser av på virtuelle skjemaer.
Men for vanlig PC-bruk er det ingen ting som har utfordret bruk av tastatur og mus i stor skala.
Men de gir seg ikke.
Teknikken bak berøringsfølsomhet har utviklet seg mye i de senere år, og det som har skapt et gjennombrudd i mange sammenhenger er "multi-touch" - at man kan berøre flere steder på skjermen og styre flere parametre i én bevegelse.
Med dette har det blitt mulig å få skjermflaten til å oppføre seg som noe "fysisk", noe alle som har prøvd en iPhone eller HTC Hero skjønner etter få sekunder.
Nå jobber "alle" med å få til denne brukeropplevelsen på andre maskintyper og formater.
Asus er altså en av dem, med Touch-utgaven av Eee.
På benken
Maskinen er en klassisk Eee, med noen vrier.
Den har Atom Z520 prosessor på 1,33 GHz, 1 GB minne, skjerm på 1034 x 600, 32 GB SSD systemdisk, 802.11 b/g/n trådløst nett, Bluetooth og webkamera.
I tillegg får du 500GB lagringsplas på nett av ASUS.
På venstre side finner vi tilkobling for strøm, USB og kortplass til SDHC for utvidelse av intern lagring på flashminne.
På høyre side finner vi tilkobkling for lyd, USB og nettverk.
Tilobling for VGA sitter på baksiden, og vanlig kortleser sitter under fronten.
Utførelsen er i sort, blank plast, skjermen er halvblank, målene er 163 x 225 x 30 mm og vekten er på 973 gram.
Skjermen kan vris rundt og brettes ned slik at den dekker tastaturet, da blir den en flat enhet som kalles "Tablet-PC", eller notatblokk-PC på norsk.
Betjeningen skjer med fingertuppene, som ikke styrer noen muspeker, men etterlater seg en liten prikk eller annet pekesymbol når du løfter fingeren.
Du velger ved å trykke på et skjermobjekt, dobbelt-tapping fungerer som dobbeltklikk.
Setter du to fingre på skjermen kan du skrolle innholdet i vinduet ved å bevege fingrene opp eller ned, spriker du zoomer du inn og omvendt.
Det er ikke vanskelig å lære seg, det minner om iPhone, HTC og andre berøringsstyrte enheter.
Et pekevennlig rammeprogram med et lite knippe programmer er spesielt tilrettelagt for denne bruksmåten, men vanlig Windows 7 lar seg også styre med fingertuppene.
Altfor treg
Men det er en påtagelig forskjell:
Eee PC Touch er alt for treg til at berøring oppleves som en naturlig måte å bruke den på.
Det skyldes alt for svak maskinvare i PC-en, og ingen grafikkprosessor med futt.
Skal brukeropplevelsen være god må det føles som om man har direkte kontakt med bildet på skjermen, at det nesten er fysisk og at man flytter bildet som om det flyter under skjermoverflaten.
På Eee PC Touch går det dessverre i rykk og napp.
Følelsen av å ha kontakt med skjermbildet er knapt tilstede.
Da ryker hele konseptet.
Grei som mini-PC
Som mini-PCer den på linje med alle sine slektninger, helt grei til enkel bruk.
Windows 7 Home Premium kjører like greit som gamle XP - men noen racer har Atom-prosessorene aldri vært.
Det blir svært tydelig når vi sjekker Windows-opplevelsesindeks, som ligger på beskjedne 1,9.
Her er det prosessoren som er det svakeste ledd, deretter kommer grafikken på 2,3.
Minne og grafikk ligger på 4-tallet, mens diskytelsen gir hele 5,9 - ikke så rart siden vi snakker om flash og ingen roterende disk.
Konklusjon
Asus Eee Touch PC er liten og lett, og fullt brukbar som vanlig mini-PC.
Lagringskapasiteten er ikke stor, og nettlagringen kan ikke erstatte en intern harddisk.
At du kan bruke SDHC-minnekort er en fordel, og med 2 plasser får du likevel brukbar lagringsplass for endel bruksområder.
Touch-opplevelsen er sterkt hemmet av for svak maskinvare.
(Noen vil si at ytelsesproblemer heller skyldes for kompleks og tungdrevet programvare ...)
Prisen på maskinen ligger på i overkant 4 500 kroner i nettbutikkene.
For denne summen kan du kjøpe deg to Asus mini-PCer med større skjerm og mer lagringsplass på intern harddisk ...
| 0
|
202269
|
Krator hodetelefoner testet
Design betyr mye, men det betyr ikke alt.
Det er disse hodetelefonene dessverre et godt bevis på.
Interiørblader er ett av de reneste uttrykkene for at design skal overgå funksjonalitet.
Hvorvidt stolen eller bordet er komfortabelt eller praktisk er fullstendig underordnet stolen eller bordets utseende, det er det som dikterer gjenstandens verdi.
At eieren ødelegger ryggen er et nødvendig onde, det som skal tilfredsstilles er blikket.
Så går vi over til disse hodetelefonene.
Hadde vi brukte de samme prinsippene på Krators lekre, lekre øreklokker hadde dette vært en innertier.
Retrodesign er ikke noe nytt, men det har inntatt stadig nye områder, nå også hodetelefonene.
Her er inspirasjonen hentet fra femti- og sekstitallets mikrofonestetikk, og Kraton-settet har nesten like mye karakter som Jon Hamm fra «Mad Men».
Komfort på skråplanet
De sitter likevel ikke spesielt godt på mitt hode.
En litt pussig skråstilling gjør at de klemmer hardere øverst på øret enn nederst, og dermed føles det hele tiden som de ikke sitter skikkelig.
Strammebøylen er heller ikke kjempefleksibel, men det er strengt tatt ikke den som er problemet.
Krator-hodetelefonene er i utgangspunktet ikke støydempende, men fordi de er heldekkende stenger de ute deler av støyen som måtte være rundt deg.
De lekker heller ikke spesielt mye, til glede for medpassasjerer på buss, t-bane, trikk og båt.
Men det låter ikke bra
Det er på lydkvaliteten at disse hodetelefonene svikter, og det ganske kraftig.
Bassen er ikke problemet, den er stram og behagelig nok, selv om vi skulle ønsket den gikk enda litt dypere.
Mellomtonen og diskanten er en helt annen historie.
Førstnevnte er mer eller mindre ikke-eksisterende, og det er som om noen har lagt et teppe over alt som finnes av vokal, strykere, gitarer og det meste annet som arbeider i dette frekvensområdet.
For høy pris
Dette gjenspeiler seg i de fleste musikksjangre vi prøvde, inkludert tyggegummipop fra Lily Allen og rawk og roll fra Motorpsycho.
Sistnevnte låter sjokkerende dårlig, og både diskant og mellomtone fratar musikken alle former for åpenhet.
Det er nesten som å høre musikken gjennom veggen til naboen.
En overdrivelse, javel, men likevel ikke så veldig langt unna sannheten.
Diskanten og stereoperspektivet lider også av at mellomtonen svikter, noe som summa summarum gir en skuffende opplevelse over nesten hele fjøla.
Tatt i betraktning det råtøffe designet er det livløse lydbildet desto mer irriterende.
Til en pris på 995 kroner skal det ikke låte så dårlig som dette.
| 0
|
202271
|
19"Samsung 920N
Nå får du også 19-tommere til under 2000 kroner, til og med fra de store produsentene.
Vi har sjekket ut Samsungs billigste variant.
Prisfallet på LCD-skjermer har vært ganske bratt det siste året.
De minste skjermene har vært mest utsatt, og 17-tommerne nærmer seg nå tusenlappen.
Regn med å se flere passere grensen i forbindelse med julesalget.
LES OGSÅ:
Selv om 19-tommerne ligger et godt stykke over dette prisnivået, finnes det modeller som koster under 2 000.
Vi har sett disse prisene i forbindelse med kampanjer og fra ukjente leverandører/merker som er ute etter noen raske salg.
Nå ser vi at også de store produsentene med kjente merkenavn kommer etter.
Pakkeløsning
Samsung 920N er en del av 10 000 kroners pakken som leveres av Komplett i vår sammenligning.
I disse pakkene har 19-tommere blitt levert med i en god stund, med de siste prisfallene på LCD gir dette større rom for bedre komponenter i resten av pakken.
De beste skjermene får du ikke i slike pakketilbud, det kommer neppe som et sjokk for noen.
Men man skal ikke la det beste være det godes fiende, som det heter.
Mange vil nok likevel være fornøyd med en rimelig og enkel skjerm når prisen er lav.
Enkel løsning
Skjermen har en enkel fot uten justeringsmuligheter, men skjermen kan vippes.
Selve panelet er plassert ganske lavt over foten, dette gir en behagelig posisjon på normale skrivebord.
Tilkoblingen er på analog VGA og det er intern strømforsyning.
Det er smale rammer rundt skjermen bortsett fra den nedre delen hvor knappene sitter.
Betjening
Knappene har pregete symboler, som ikke er lette å lese, snarere tvert i mot.
Menysystemet er derimot helt greit, med hurtigskifte mellom instillinger beregnet på forskjellig typer bruk.
Dette kaller Samsung MagicBright og er også støttet i programpakken som følger med alle Samsung-skjermer.
Vi har skrevet om dette i denne testen.
Siden dette er en analog skjerm er det en del kontrollparametre som må styres fra skjermen hvis automatikken ikke klarer å håndtere signalet.
Det var ikke nødvendig her, automatikken leverte et strøkent bilde uten inteferensmønstre (moire).
Bildekvalitet
Ut fra spesifikasjonene forventer vi oss et greit bilde, uten de store fargeopplevelsene.
Det slo til, for så vidt.
Det klassiske LCD-problemet er påtagelig til stede, at fargene endrer seg med betraktningsvinkelen.
Den er oppgitt til 160 grader i begge akser, og det er overdrevet når det gjelder de problematiske rødfargene.
De endrer seg allerede ved langt mindre bevegelse fra ideell posisjon.
I tillegg hadde skjermen problemer med rødfarger generelt.
Spesielt kommer dette tydelig fram på ansikter, hvor naturlig friske rødfarger heller mer over mot hudlidelser eller lett feber.
Sammenlignet med Samsung 970P som vi hadde tilkoblet i klone- modus var dette helt tydelig.
Der den dyre skjermen viste naturlige hudtoner viste den billige en versjon som ikke var spesielt flatterende.
Konklusjon
Bortsett fra avansert bilderedigering fungerer skjermen utmerket.
Den har lite etterslep og fungerer også greit til spill, her er jo ikke realistiske hudfarger så aktuelt.
Til generelt bruk på hjemmekontor og til skolebruk er skjermen ok.
Er du fotoentusiast må du belage deg på å punge ut med en del mer.
| 0
|
202272
|
21"Samsung Syncmaster 215TW
21-tommers bredskjerm er noe nytt, tidligere har det bare vært 20-tommere.
Har Samsung mer å fare med enn en ekstra tomme?
Vi har testet.
En bredskjerm med oppløsning på 1650x1080 punkter gir deg en arbeidsflate som er svært komfortabel, samtidig som den ikke er alt for dyr.
Dessuten er det ikke bare bredden de byr på, skjermene i denne klassen har bedre spesifikasjoner og gir et bedre bilde enn de mindre og rimeligere skjermene.
LES OGSÅ:
Standardstørrelsen for oppløsningen 1650x1080 har vært 20 tommer, men nå har Samsung strukket seg litt ekstra og tilbyr formatet i et panel på 21 tommer.
Dette er målt diagonalt, den egentlige bredden er knappe 2 cm mer enn hos en 20-tommer.
Forskjellen er ikke stor, den blir ørlite mer lesbar, du kan ha hodet i omtrent 5 cm lenger avstand fra skjermen for at den skal dekke like mye av synsfeltet som en 20-tommer.
Design og egenskaper
Skjermen har et svært rent design uten unødvendig krimskrams.
Rammen er smal, foten kan både dreies rundt på dreieskiven og justeres i høyden.
I tillegg kan skjermen vris til høydeformat.
Dette gjøres med et enkelt håndgrep, og skjermen sender i tillegg informasjon til PCen slik at en programstyrt tilpassing av bildevisningen skjer automatisk.
Det er innebygde høyttalere under skjermen, de tar opp liten plass og låter heller ikke spesielt stort.
Det forventer vi heller ikke av innebygde skjermhøyttalere.
Det er et godt utvalg av tilkoblinger både til PC og annet utstyr.
Det er både VGA og DVI, og i tillegg er det både komponent-innganger til video pluss composite og S-Video.
Inngangen for lyd er på minijack og phono, og det er intern stømforsyning.
Forsiden har også utgang til hodetelefon på minijack.
Inngangene for composite og S-video sitter på siden av skjermen, der finner vi også et et sett phonokontakter til lyden.
Inngangsvelgeren for videosignaler skifter også lydkilde, naturlig nok.
Betjening
Knappene er plassert på høyre del av nedre ramme, og har tydelig merking av funksjonene.
Menysystemet er oversiktlig og greit, men fargeinnstillingene oppgis ikke i temperatur, men i prosatermer som Warn, Normal, Cool og Custom.
Smart Programvare
Skjermen leveres med en CD som inneholder et knippe "magiske" programmer.
Disse gir deg muligheten til å styre og velge en del funksjoner i Windows, i stedet for å måtte bruke betjeningsknappene på selve skjermen.
Ved hjelp av disse programmene kan du sette opp skjermen slik at den passer deg og dein arbeidssituasjon.
Skjermen er dessuten svært riktig satt opp fra produsenten, det var ikke mer enn ørsmå justeringer som skulle til.
Vi kontrollerte med vårt kalibreringsverktøy og forskjellen var marginal.
Bildekvalitet
Vi hadde store forventninger til denne skjermen ut fra spesifikasjonene.
Den har et PVA-panel med lysstyrke på 300 cd/m2. kontrast på 1000:1 og betraktningsvinkel på hele 178 grader i begge akser.
Vi ble ikke skuffet.
Skjermen har ikke blankt kontrastbnelegg , men leverer likevel et bilde som er helt i toppklasse og uten sjenerende reflekser.
Fargebalanse og dynamikk er klart og umiddelbart synlig bedre enn hos ordinære LCD-skjermer.
Detaljer i de helt lyse områdene tegnes tydelig, det samme gjelder i de dunkle nyansene.
Teksturene kommer fram der andre skjermer viser en diffus "grøt".
Den store betraktningsvinkelen gir deg fullt fargespekter nesten uansett posisjon i forhold til skjermen.
Dette er svært nyttig når du skal vise bilder til kolleger eller venner eller se på film sammen med andre.
Responstiden på 8 ms gjør at skjermen håndterer spill og video uten antydning til problemer.
I praksis er etterslepet ikke mer synlig enn på skjermer med oppgitte verdier på 4 eller 2 millisekunder.
Konklusjon
Samsung har laget en skjerm som matcher eller overgår konkurrentene i klassen på bildekvalitet, praktiske egenskaper og fleksibilitet.
Programvaren gjør den enda enklere å betjene når du vil endre lysintensitet eller gjøre andre justeringer.
Prismessig ligger den midt på treet blant alternative 20-tommere, men godt under 21-tommere med samme oppløsning.
Er du ute etter en bredskjerm i mellomklasse-format bør du ta en kikk på denne.
| 1
|
202273
|
Test:Canon P-150 skanner
Når man først skal skanne, så bør det være enkelt og praktisk
Å skanne det som er på papir har mange fordeler.
Det er lettere å lagre, distribuere og forandre.
Men de fleste skannere er flate og større enn det de skal skanne, og er laget for å plasseres på et fast sted.
Har du liten plass, eller trenger en kompakt skanner for å ta med på reiser, møter eller konferanser er en flatskanner ikke spesielt praktisk.
Det er derimot Canon P-150.
Svært kompakt
Scanneren er mindre enn en kartong sigaretter og veier under en kilo.
Lokket er i blank plast, mens sidene er matte og mønstret, den er derfor god å holde og flytte på, men lagrer alle fingermerker på toppen.
Du åpner lokket, bretter opp den øverste klaffen og drar ut støttevingene.
Så vipper du ut styreflapsene til arkmateren og den er klar til bruk.
Arkmatermekanismen krever at du setter på plass en liten del innunder det nederste lokket.
Uten denne kan du bare skanne enkeltark.
Dette står i bruksanvisningen, så en liten kikk på denne og litt graving i esken måtte til før vi fikk noe greie på arkmatingen.
Nettopp arkmatingen er en av egenskapene det er verdt å merke seg hos denne skanneren.
Du kan sette i en liten bunke på opptil 20 ark, og den skanner alle, en etter en.
Ikke nok med det - den skanner begge sidene på en gang!
Hastigheten er det heller ikke mye å si på, opptil 15 sider A4 per minutt, eller 30 bilder.
Den bruker strøm fra 2 USB-kontakter (fra USB-signalkabelen og en ekstra USB kabel med strømplugg i andre enden), eller du kan klare deg med bare en kabel og redusert hastighet.
Programvare
En smart vri er at skanneren også har innebygd flashminne hvor styreprogramvaren CaptureOn Touch er lagret.
Dermed behøver du ikke installere noe som helst, programmet starter fra flashminnet og ingen ting på vertsmaskinen blir endret.
Skanneren kommer i to utgaver, hvor forskjellen er hva som er en for Mac og en for PC, men man kan også bruke Mac-utgaven på PC.
Da må man imidlertid installere programvare fra CD'en som følger med på PC'en.
Da kan man bruke den på begge platformer, og funksjonaliteten er den samme.
Programvaren er satt opp til å lagre det du skanner som PDF-filer, noe som er utmerket når du skal kombinere tekst og bilder.
Men du kan lagre flere samleinnstillinger ("Jobs") hvor du velger innstillinger og lagringsformat.
Skal du skanne en bunke med ark hvor noen har innhold på begge sider, legger du bunken i arkmateren med toppen ned (viktig), så trykker du på knappen på skanneren.
Skanneprogrammet starter og setter i gang jobben, du må klikke for å avslutte og lagre - det er det hele.
Programvaren er smart, så de arkene med informasjon bare på en av sidene blir ikke skannet på baksiden.
Du kan også velge hvilken funksjon knappen på skanneren skal ha i de forskjellige stadiene i prosessen, slik at du slipper å klikke i skjermbildet.
Det følger også med TWAIN-driver slik at du kan bruke skanneren i andre programmer.
Dessuten følger det med buntede programmer som Presto!
BizCard Reader 5 SE for skanning og lagring av visittkort, Evernote for administrasjon av notater, PaperPort for administrasjon av dokumenter.
På Mac-utgaven følger også Presto!
PageManager 9 med.
Kvalitet?
Kvaliteten har vi ingen ting å utsette på.
Standardsettingen på 200 dpi gir rask og god skanning av mange dokumenter.
Skal du ha topp kvalitet kan du velge opp til 600 dpi og få svært høy kvalitet, på bekostning av tidsbruk og filstørrelse.
Konklusjon
For skanning av dokumenter og bilder er skanneren ypperlig.
Den er praktisk, svært enkel i bruk og rask.
Kvaliteten er også helt utmerket til denne type bruk.
Prisene i nettbutikkene er svært varierende, vi har sett priser fra 2 .239 kroner til 3.579 kroner.
| 1
|
202277
|
Nokia N95 8GB
En glitrende mobil har blitt bedre, men vi holder fortsatt en knapp på lillebror N82.
Dingz.no har sjekket ut den oppgraderte N95:
Konklusjon:
N95 8GB er kort og godt en veldig god mobil.
Den har fått et mye bedre batteri, bedre skjerm og ikke minst langt større lagringskapasitet enn forgjengeren.
Har du uendelig mange videofiler eller MP3-låter du vil drasse rundt på, bør altså valget være enkelt.
Men vær klar over at prisen er høy, regn med rundt 6.000 kroner uten abonnement.
Selv foretrekker vi derfor N82, og grunnen er at den gjør alt det N95 8GB gjør.
Den tar også langt bedre innendørsbilder og er billigere, ingen dum kombinasjon det.
Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom nettstedene DinSide Data, ITavisen og Dingz.no
| 1
|
202278
|
Mizuno Wave Creation 4
Stor og solid mengdesko med spesielle løsninger fra Mizuno.
Denne skoen er en Alfa Romeo 166.
LES OGSÅ:
Få av Mizunos modeller er svære og tunge sko.
Selskapet er mest kjent for raske fartssko som Mizuno Wave Rider.
Wave Creation er blant de største i sortimentet.
Likevel er de lette og medgjørlige til mengdesko å være, og har mange av de særegne Mizuno-kvalitetene.
Spesielt gjelder det wave-plata, som gir en helt annen demping enn andre sko.
DinSide liker teknologien, men er en smule bekymret for holdbarheten.
Skoens hoveddeler:
Mellomsåle av varmekomprimert EVA.
Støtdempingen er Mizunos wave-plate både i hælen og forfoten.
Overdel av mesh/kunststoff.
Støtdemping bak/foran:
Mizunos fartssko har en enkel wave-plate, mens denne skoen har en dobbelt utgave av den bølgeformede plata.
Wave Creation har derfor solid demping i forhold til vekta på drøyt 340 gram.
Skoene gir en relativt myk løpsopplevelse for sko som ikke veier mer enn dette.
Mellomsålen har likevel ikke den samme mykheten som Nikes Air-modeller.
Konsekvensen av dette?
Skoene gir brukbar kontakt med underlag og akseptabelt fraspark.
Du kan i prinsippet løpe raskt med skoene.
Det er vanskelig med enkelte av tungvekterne, for eksempel Nike Air Pegasus og Reebok Premier Road.
Testerne bemerket enkelte unoter, spesielt det at skoene lager en liten klonkelyd hver gang de treffer asfalten.
- De høres tunge ut, sa testløper A.
Foten ruller ikke helt naturlig med Wave Creation.
Lest og mellomsåle er altså ikke fullt så fleksible og medgjørlige som på andre sko, noe som ikke taler for rask løping.
I praktisk bruk føles ikke skoene så tunge som lyden tilsier.
Et alvorligere ankepunkt er holdbarheten til wave-dempingen.
Allerede etter to timers løping meldte testløper C at noe hadde skjedd med en av skoene.
Den føltes ikke som den andre.
En nærmere kikk på den avslørte at wave-plata var blitt betydelig mykere enn plata på den andre skoen.
- Den har mistet noe av spensten, sa testløperen.
Dette kan selvsagt være en tilfeldighet, men det har likevel skjedd.
Vi forventer bedre holdbarhet enn dette.
Effektivitet/fartsfølelse:
Som sagt gir skoene brukbart fraspark.
Det skyldes i første rekke moderat demping, spesielt under forfoten.
De er likevel langt fra fartssko.
Og det er da heller ikke meningen.
Tungvektere vil få mer fartseffekt av skoene enn lettvektere, som kun bør bruke dem til rolige langturer.
Til ulikt bruk kan alle typer løpere, unntatt bulldoserne over 100 kilo, løpe med disse skoene.
Stabilitet/passform:
Skoene er ikke like smale som Mizuno Wave Rider.
De er middels brede, og har relativt god plass til tærne.
Hælgrepet er godt.
Lesten er ikke fullt så myk som på andre sko, noe som går utover løpsfølelsen.
Ikke alle testløperne mente dette var et problem.
- Jeg får bedre fraspark med disse enn med mange andre støtdempingssko, sa testløper B.
Dette er rendyrkede støtdempingssko uten stabiliserende elementer.
Overpronerere vil derfor ikke trives ikke disse skoene.
Testløperen med lav fotbue merket dette godt.
- De presser mot undersiden av foten, sa han.
Sålegrep asfalt/grus:
De satt svært godt på asfalt, og litt under middels på grus.
Sålegrepet er derfor ganske godt.
Vekt:
Skoene er lettere enn andre mengdesko, når man hiver dem på vekta.
De føltes likevel ikke så lette som man kanskje skulle tro.
Utseende:
Mizuno tør å bruke litt farger på skoene, og unngår dermed Blenda-effekten.
Konklusjon/løpsfølelse:
Som mengdetreningssko er skoene lette og effektive, men fotens rullebevegelse lider litt.
Støtdempingen fikk seg raskt en knekk, noe som ikke lover godt for holdbarheten.
| 0
|
202279
|
TEST: LG 55LA970W
Rett og slett en stor positiv overraskelse.
Vi testet 55-tommeren som i skrivende stund koster 30.000 kroner.
Den fås også i 65-tommer til 48.000 kroner.
Merk deg at prisene her endres svært raskt:
55-tommeren har for eksempel vært nede i 25.000 kroner, så også her bør du følge nøye med før du drar kortet.
Design og førsteinntrykk
LG kjører videre på sitt klassiske rammeløse design, og hvorfor ikke:
Det ser lekkert ut, og spesielt ved siden av Sonys modell med store høyttalere på siden blir den som en fotomodell å regne.
Lyden på så flate TV-er er sjelden noe å skryte av, og vi stusset over at det virket umulig å se front-høyttalerne på LGs modell.
Forklaringen er imidlertid verdt å få med seg:
På LGs modell kommer nemlig høyttaleren glidende fram under selve panelet når du skrur på TV-en.
Når du i tillegg kan låse høyttalerne i skjult posisjon gir vi tommelen opp.
For deg som uansett bruker surroundanlegget i stua til å gi lyd, får du altså kun et rent TV-panel å se på når TV-en er i bruk.
Det gir pluss i vår bok.
Noen lydmessig revolusjon klarer likevel ikke LG å gi, men du får i hvert fall hakket bedre lyd enn hos Samsung.
Basshøyttaleren plassert på baksiden av panelet gir altså litt mer dybde til stemmer og dialog enn hos Samsung, selv om også den må se seg slått av Philips, og ikke minst Sony på dette punkt.
Som du kanskje har fått med deg har LG fra og med i år gått over til å kun levere TV-ene med sin Magic Remote-kontroll, du får altså ingen tradisjonell fjernkontroll i esken.
Akkurat det er vi ikke helt overbevist om er like vellykket:
Pek og klikk-funksjonen, samt det innebygde scrollehjulet fungerer riktignok glimrende når alt er på stell, og når det gjelder styring av SmartTV-funksjonene er den i sitt ess.
Til vanlig bruk er det imidlertid annerledes:
Vi opplevde flere ganger at fjernkontrollen automatisk dro oss mot høyre, og dermed blir det vanskeligere å treffe der du vil.
Vi mener også at det er langt mer effektivt å ha en vanlig fjernkontroll med hurtigtaster, i stedet for å aktivere skjulte skjermmenyer.
At TV-en, i likhet med Samsung, har stemmestyring via kontrollen er greit nok, men etter vår oppfatning er det mer en gimmick du viser fram når du har besøk, enn noe som blir brukt i praksis.
Med andre ord:
Bruken av Magic-remoten krever tilvenning, og vi skulle derfor ønske at LG fortsatt la med en tradisjonell kontroll i esken.
Bildekvalitet TV, Blu-ray og Netflix
Igjen konstaterer vi at både Samsung og LG leveres med alt for kraftige innstillinger.
Kontrast og baklys står for eksempel på maksimalnivå.
Heldigvis er det enkelt å justere ned via bildemenyen, så snart du har blitt vant til fjernkontrollen.
Som nevnt brukte vi standardmodus på TV-sendinger, og film/cinema-modusen på film.
Merk deg at aktivering av filmmodusen fjerner en del bildebehandling, så hvis du syns TV-en hakker litt på store panoreringer i actionsekvensene må du inn og slå på dem igjen.
Og her gjør LGen en god jobb.
I motsetning til Samsung har den nemlig prosessorkraft nok til å fjerne hakkingen uten å kludre til resten av TV-bildet når den skalerer TV-bildet opp til den høye oppløsningen på panelet.
(Hos LG fjerner du hakkingen ved å sette «TruMotion»-funksjonen på Slett.)
Også når det gjelder Netflix gjør LG en fin jobb:
På TV-serier av god kvalitet blir bildet glatt og fint.
LGs TV skiller seg imidlertid ut fra konkurrentene ved å bruke sin egenutviklede Nano baklysbelysning, som vil si at lysdiodene (fordelt på 144 separate soner) dimmes mer rett på panelet.
Vår erfaring er at dette gir litt bedre kontrast og sortnivå enn konkurrentenes kant-LED modeller klarer, selv om det her er snakk om små nyanser:
Fordelene med det aktive baklyset kommer spesielt til sin rett i scener hvor bildet både har mørke og helt lyse objekter.
Her glimter altså LG-en til med en bedre dynamikk i bildet enn de øvrige konkurrentene i testen.
Det gir naturlig nok pluss i margen.
Bildekvaliteten på 4K-innhold
Det å se så mange detaljer i et fullt fargespekter må rett og slett oppleves, og 4K-bildet til LG er som forventet helt glimrende.
Vi gir også ekstra fjær i margen for bakgrunnsbelysningen, som for dedikerte filmfans gir det lille ekstra i mørke scener.
Konklusjon
Bildemessig er LGs alternativ så god at den burde havnet på en solid andreplass i denne runden.
Et prishopp har likevel gjort at vi plasserer den på nivå med Sonyen, men som du bør ha fått med deg nå:
Prisene endres så hyppig at her er det bare å følge nøye med.
Hvis du ikke trenger lydkvaliteten du får på Sonys alternativ er dette uansett et svært godt TV-kjøp.
LG 55LA970W
| 1
|
202280
|
VW Touareg Hybrid:Luksus-SUV med bedre samvittighet
FIRENZE (DinSide Motor):
Kraftig og luksuriøs SUV? ikke særlig politisk korrekt.
Med mindre...
To tonn luksus-SUV, 380 hestekrefter, girkasse med åtte trinn, 0-100 på 6,5 sekunder.
Høres ut som et bensinslukende, V8-motorisert monster.
Høres dette ut som tidsriktig i år 2010?
Ikke helt.
0,82 liter per mil og CO2-utslipp på 193 gram per kilometer er heller ikke i absolutte verdier spesielt imponerende, men tilsvarer såvidt mer enn det en Ford Mondeo med firesylindret bensinmotor bruker og slipper ut.
Mye kraft, moderate utslipp
Når man kombinerer de to blir det faktisk ganske imponerende og det er da også hensikten med Volkswagen Touareg hybrid.
Produsenten hevder selv at den forener V8-kraftfullhet med en firesylindret bils forbruk.
I praksis stemmer det ikke helt - drivstofføkonomien blir stadig bedre og når det gjelder CO2-utslipp greier moderne dieselmotorer å forene mye krefter med relativt moderat utslipp.
En fordel med bensin-hybrid er selvsagt at man unngår dieselpartikler og reduserer NoX-utslipp i lokalmiljøet.
Ikke desto mindre, med assistanse fra en elmotor får Touareg med V6-bensinmotor ytelser som en V8-drevet bil uten at forbruket blir tilsvarende høyt, og det på langt nær.
I motsetning til Lexus med sin "power split" hybridløsning, sverger Volkswagen til en parallellhybrid motorisering.
Dette skal ifølge
VW sørge for at bilens terrengegenskaper fortsatt er utmerkede og Touareg kan også i hybridversjon dra 3,5 tonn hengervekt.
To motorer og separatorkløtsj
Forbrenningsmotoren er Volkswagens V6-bensinmotor som med hjelp av en kompressor produserer litt over 333 hestekrefter.
Mellom denne motoren og girkassen sitter hybridmodulen med en elmotor som produserer litt over 46 hestekrefter.
Avrundet havner vi på så å si 380 hestekrefter.
Kombinert dreiemoment er hele 580 newtonmeter og mye av det er tilgjengelig fra start.
Modulen inkluderer en separatorkløtsj som gjør det mulig å kjøre i ren el-modus og som gjør at når bilen ruller - det vil si når føreren slipper opp gassen, så kobles forbrenningsmotoren fra.
Åttetrinnskasse
Systemets "hjerne", hybrid manager, sørger for et optimalt samspill mellom de forskjellige komponentene.
Fordeling av kreftene går uansett via den nye åttetrinns automatgirkassen som ble innviet i Audi A8 av siste generasjon og som hever . begrepet transmisjon til et nytt nivå hos Volkswagen.
Dette er for øvrig første SUV med en slik girkasse.
Kan kjøres som elbil
Energilagring håndteres av et nikkel-metallhydridbatteri som er plassert bak i Touaregen og spiser noe bagasjeplass.
Batteriet har en nominell spenning på 288 volt og en kapasitet på 1,7 kWh.
Det kan lagre nok energi til at Touareg hybrid kan kjøre opp til to kilometer i ren el-modus i hastigheter opp til 50 km/t.
Altså kan den hjelpe til å redusere lokale utslipp ved bykjøring.
God å kjøre
Som de andre Touareg-versjonene er hybriden velkjørende.
Vi gleder oss for øvrig til å stifte bekjentskap med nye Porsche Cayenne, som deler plattform med denne VW-SUVen.
Hybridens overvekt i forhold til en standard-Touareg med bare V6 bensinmotor (tross alt nær 180 kg), merkes ikke i spesielt stor grad.
Komforten er like god og støynivået jevnt over lavere og mer behagelig enn i dieselversjonene.
Det går fort unna om man ønsker det.
Akselerasjonen fra 0-100 er 6,5 sekunder mens toppfarten etablerer seg på 240 km/t.
Dessverre opplevde vi ikke til- og frakoblingen av bensinmotoren via separatorkløtsjen som helt sømløs - der forekom noen små rykk innimellom.
I praksis blir det svært lite av kjøring i ren el-modus; forbrenningsmotoren kobler seg raskt på etter oppstart og ved inntrykking av gasspedalen.
Det koster...
VW Touareg hybrid koster 1.309.000 kroner.
Det er mye penger til tross for en del spart med lavere CO2-triggede avgifter.
Med et slikt budsjett ville vi heller spyttet i de få tusenlappene ekstra for å få den totalt sett mer tilfredsstillende kjøreopplevelsen vi fikk med V8 TDI-versjonen og dens 800 newtonmeter.
| 1
|
202282
|
Asono Sound Hub
Hittil har iRiver-jukeboxer vært blant våre absolutte favoritter i denne klassen, men nå gir Asono oss de samme mulighetene til en lavere pris.
Men holder norske Sound Hub samme kvalitet??
Grunnen til at vi skryter av iRiver-jukeboxene er at de byr på absolutt mest funksjonalitet
ikke bare får du 20 GB med MP3-filer og flott lydkvalitet, men også radio, opptak, MP3-enkoding, støtte for Ogg Vorbis, og ikke minst trenger den ingen drivere.
Asonos Sound Hub er faktisk nesten helt identisk med iRiver HP-120 når det gjelder det tekniske.
Vi snakker altså om en jukebox med 20 GB lagringskapasitet, som kan spille MP3-, WMA-, WAV- og OGG-filer, samt fungere som mobil harddisk for alle andre typer filer.
Ukomplisert bruk
Sound Hub har et stilig utseende som faktisk minner litt om en walkman.
Spilleren er sølvfarget, med en speilaktig overflate og knapper som lyser blått.
På frontsiden er det plass til display og en fireveis knapp som brukes til å starte og stoppe avspillingen, samt hoppe over låter.
På siden finner vi fire funksjonsknapper og et scrollehjul.
Hodetelefonene kobler vi til øverst, og der er det også plass til optisk/line-inngang.
Betjeningen er svært enkel.
Du skrur på spilleren ved å holde inne play-knappen.
Ved å trykke på menyknappen bytter du modus
enten du vil høre på MP3-filer, radio eller ta opp lyd.
Du navigerer deg rundt i menyene og spillelistene ved å bruke scrollehjulet, og det hele er faktisk mer intuitivt enn iRiver-spilleren.
Det er ikke mye å utsette på brukervennligheten, det eneste som plager oss litt er at scrollehjulet er plassert ganske dypt inne i spilleren, slik at det til tider er vanskelig å trykke inn.
Som nevnt trenger ikke Sound Hub noen drivere eller programvare, noe som alltid er et pluss.
Det eneste du trenger å gjøre er å koble sammen spilleren og PCen (USB 2.0 støttes), og Sound Hub dukker opp som en egen stasjonsbokstav i Utforsker.
Nok bass
Lydkvaliteten er meget bra, og du får gode muligheter til å justere detaljene i lydbildet.
Det er flere EQ-innstillinger som er forhåndsdefinert, og du kan også stille inn bass og diskant selv.
Og øreproppene som følger med er overraskende gode.
Også mottakeren for FM-radioen er bra, og det er mulig å lagre opptil 20 stasjoner.
Vi kan ikke la være å fortsette å sammenligne iRiver-spilleren og Sound Hub direkte, og det eneste Asonos spiller mangler i forhold til HP-120, er linjeutgang og fjernkontroll på hodetelefonene.
Fjernkontroll er det imidlertid støtte for, den er bare ikke tilgjengelig enda.
Utenom dette byr Asono på omtrent lik funksjonalitet, og det er ikke akkurat en fornærmelse, da iRivers spiller er blant de aller beste på markedet.
Asono Sound Hub er i tillegg litt enklere å bruke, selv om den mangler noen få funksjoner.
Men det viktigste er imidlertid prisen
Du må betale omtrent 4.100 kroner for iRiver-spilleren, mens Sound Hub koster kun 3.495.
Det er skikkelig valuta for pengene, og derfor nøler vi ikke med å anbefale den.
Du får flott lyd, radio, opptaksmuligheter og enkel og praktisk betjening i en stilig innpakning.
Mer nyttig fra DinSide Data:
| 1
|
202287
|
Utfordrer 1: Illy
Maskinen fra Illy har et lekkert design tilnærmet lik klassiske espressomaskiner, og vekket stor fryd og beundring på avstand.
På nært hold er den ikke like imponerende, for skroget er ikke malt stål, men plastikk.
Maskinen er likevel tung og god, og gir inntrykk av kvalitet.
Også denne maskinen er enkel i bruk, og selv om den bruker kapsler, bruker man den som klassiske espressomaskiner, der man putter kapselen i et bajonetthode, i stedet for å putte den inn i maskinen.
Et display foran på maskinen viser når den er varm nok til å lage kaffe, det tok under et minutt med 0,5 liter vann, eventuelt varm nok til å steame melk.
Og med et enkelt trykk kan du justere om du vil ha stor eller liten kopp kaffe.
Det at man ikke putter kaffen inn i maskinen gjør at den er lettere å holde ren, det er kun pendelen som må vaskes etter bruk.
Pluss også for plass til å sette koppene oppå maskinen, slik at de kan varmes opp.
Kaffen får fin crema, men den forsvant fort.
Maskinen varmes opp til 80 grader før den kan lage espresso, men høyeste temperatur vi målte på ferdig espresso var 68 grader.
Pris: 2.999 kroner.
Pris per kapsel:
Cirka tre kroner, kjøpes i bokser.
| 0
|
202288
|
Nykommeren:Martello fra OBH Nordica
I november i år kom også OBH Nordica med en kapselbasert espressomaskin.
Utseendet er det ikke stort å utsette på.
Det røde skroget kan kanskje bli litt for metallic for noen, men det er ikke en maskin man bør skjemmes av å ha stående på kjøkkenbenken.
Maskinen virket til å begynne med intuitiv i bruk.
Det var ingen tvil om hvor kapselen skulle inn, eller hvordan man skrur på selve maskinen, og også denne var tilsynelatende klar til bruk på under et minutt.
Men når kaffen skulle traktes begynte det å stokke seg.
På forsøk en, to, tre, fire og fem endte vi opp med vann utover hele benken.
Vi sjekket og prøvde å regulere vanntankens plassering, men det tok seks forsøk før vi fikk til å lage en kopp espresso uten at hele benken ble våt.
Det kan også være litt skummelt at man selv regulerer kaffemengden.
Man må altså skru på og skru av kaffen, i motsetning til de andre der man kan velge stor eller liten størrelse på koppen.
Etter at vannet er varmet opp skrur man på kaffen - og må selv stoppe når man synes man har fått nok kaffe.
Dersom du skulle gå tom for vann, stopper ikke maskinen bryggingen, men blir stående på tomgang.
Dette var også den kaffen med minst crema.
Også denne kaffen ble oppfattet som lunken av testpersonene, høyeste temperatur målt i ferdigtraktet kaffe var 62 grader.
Pris: 1.995 kroner.
Kapsler: 99 kroner for 30 stk.
| 0
|
202289
|
Splinter Cell: Pandora Tomorrow
Vi elsket den forrige Splinter Cell, og Sam Fischer ble vår nye helt.
Nå har UbiSoft sluppet oppfølgeren, og vi lurer på om den er like gripende som originalen?
Og hva med flerspillermulighetene?
Les videre for svaret!
Det oiginale Splinter Cell (les vår anmeldelse) ble en kjempesuksess på tvers av plattformer, og det var absolutt velfortjent.
Spillet redefinerte tross alt snikesjangeren som Metal Gear Solid skapte, og skapte en drøss med etterlignere.
UbiSofts Shanghai studio har vært opptatt med oppfølgeren en god stund nå, og resultatet er rett og slett sjokkerende bra.
LES OGSÅ:
Det har vært debatt om hvorvidt Pandora Tomorrow er en ekte oppfølger eller bare en slags utvidelse.
Det er klart at enkeltspillerdelen er ikke dramatisk forskjellig fra det første spillet, men flerspillermodusen er så bra gjennomført at man kunne nesten gitt det ut som et eget spill.
I skyggene igjen
Men la oss begynne med singleplayer.
I det første spillet stiftet vi altså bekjentskap med Sam Fisher, den hemmeligste av alle hemmelige spesialagenter.
Utstyrt med den nyeste teknologien og akrobatiske bevegelser brukte han skyggene til sin fordel for å ta terrorister og andre uhyggelige personligheter i en politisk ustabil periode i nær fremtid.
I Pandora Tomorrow er premissen svært lik.
Nok en gang er Sam Fischer alene mot overveldende odds, og skyggene er din beste venn.
Du blir transportert til diverse lokajoner verden rundt (Paris, Indonesia, Los Angeles...) og bedt om å infiltrere, eliminere og forbli usett.
Akkurat som i originalen kan du fjerne lyskilder for bedre beskyttelse, og en "stealth meter" viser til enhver tid hvor synlig du er for patruljerende vakter.
Det lønner seg, som før, å fjerne kroppene til fiendene du har drept eller slått ut, og denne gangen blinker stealth-måleren når liket er garantert usynlig for forbipasserene og ikke vil bli oppdaget.
Moro med leketøy
Utstyret du har med deg spiller en viktig rolle, og gadgets som nattsyn og temperaturfølsomme briller dukker opp igjen.
Du kan også sette opp fjernstyrte kameraer, bruke optisk kabel til å titte under dørene og en ekstremt følsom mikrofon for å avlytte samtaler.
Noen nyheter er det også plass til:
Sam har til enhver tid med seg en kikkert som lar ham undersøke farlige områder på forhånd, og du kan også skru på lasersikte på pistolen din, noe som gir bedre treffsikkerhet - men kan bli sett av vaktene.
Best av alt, grensesnittet for bruk av alt dette utstyret er mye mer intuitivt og praktisk gjennomført enn i originalen.
Sam har også tatt noen runder på treningsstudio, og kan nå for eksempel bruke det berømte splitthoppet sitt til å klatre videre til høyere nivåer, samt en ny bevegelse som lar deg snike deg usett forbi åpne dører.
Du får også mer bruk for hans akrobatiske evner enn i det forrige spillet, spesielt splitthoppet er ikke lenger bare til pynt.
Spillbarheten er også blitt oppjustert.
Splinter Cell er ikke lenger så lineært som tidligere - ofte får du flere valgmuligheter og større frihet til å velge forskjeruter gjennom brettene.
Ikke misforstå - det er fremdeles et ganske lineært spill for det meste, men friheten er større.
I det originale spillet var det gjerne over og ut bare du ble oppdaget av en vakt.
Nå får du faktisk tre sjanser til å bli sett - første gangen du blir oppdaget tar vaktene på seg skuddsikre vester, andre gangen ikler de seg hjelmer.
Blir du sett for tredje gang, er det tilbake til siste lagringspunkt.
Det betyr imidlertid ikke at spillet er blitt lettere - Pandora Tomorrow krever igjen ytterst tålmodighet, forsiktighet og taktisk tenkning.
Og igjen er spillet et ekstremt involverende, intenst og spennende eventyr.
Enkeltspillerdelen er med andre ord mer av det samme, bare enda bedre.
Flyten i brettene er helt fantastisk, og dette er virkelig spillbarhet fra øverste hylle.
Multiplayer
Den aller største nyheten er likevel flerspillermodusen.
Bare denne gjør spillet verdt pengene, vi har nemlig knapt sett et så velfungerende onlinemodus i denne typen spill.
Det handler om spioner versus leiesoldater, og kampene spilles to mot to eller tre mot en.
Velger du spionrollen, får du tilgang til mange av de samme mulighetene og taktikkene som Sam Fischer bruker.
Med nattsyn og avlyttingsutstyr kan du snike deg rundt og utøre de oppgavene brettet krever.
Leiesoldatene deimot tar i bruk mindre diskrete teknikker - de kan lyse opp området rundt seg for å finne eventuelle spioner, benytte seg av bevegelsesdetektorer og skanne områder for elektromagnetisk utstyr, og sette opp miner.
Leiesoldatene styres fra førstepersonsperspektivet, og det fungerer eksepsjonelt bra.
Alle mulighetene i flerspillermodusen kan virke noe overveldende til å begynne med, men tro oss - hvis du fremdeles ikke har fått deg Live-abbonement, er Pandora Tomorrow kanskje den beste unnskyldningen.
Multiplayerdelen av spillet er rett og slett helt fantastisk og genuint nyskapende.
Nok en gang er Splinter Cell også en fryd for øyene og ørene.
Riktignok bruker spillet den samme grafikkmotoren som sist, men med en del justeringer og forbedringer.
Det er fortsatt utrolig vakkert, med flotte, dynamiske lys og skygger, skarpe teksturer og bedre animasjoner.
Og det er lenge siden vi har hørt et spill som bruker ekte 5.1 lyd så bra - faktisk støtter spillet også 7.1-oppsett, noe vi dessverre ikke hadde muligheten å teste.
Obligatorisk kjøp
For å oppsummere kort og konsist:
Kjøp dette spillet i dag.
UbiSoft har forbedret nesen ethvert aspekt av Splinter Cell, fikset på spillbarheten, grafikken og den kunstige intelligensen, og i tillegg lagt til en flerspillermodus som er sjokkerende bra.
Vi anbefaler det helt uten forbehold, det er tross alt nesten ingenting negativt å si om spillet.
Et mesterverk, rett og slett.
Mer nyttig fra DinSide Data:
| 1
|
202291
|
TEST:Toyota Auris HSD
Nå har du to alternativer dersom du vil ha hybridbil fra Toyota.
Vi har testet Auris HSD.
Hybridbil har for mange vært synonymt med Prius, i alle fall så lenge vi har snakket om Toyota.
Men for noen få måneder siden ble også Auris tilgjengelig med den samme hybridteknologien vi kjenner fra Prius.
Forskjellen er at Auris hybrid, eller HSD (Hybrid Synergi Drive) som den egentlig heter, er langt mer anonym enn Prius.
Det er nemlig bare noen små detaljer som skiller Auris hybrid fra de andre variantene.
Og den typiske hybridfasongen som Prius har, kjennes ikke igjen her.
136 hestekrefter
Drivlinjen er den samme som i Prius, altså en 1,8-liters bensinmotor med 98 hestekrefter, kombinert med to elmotorer med opptil 82 hester.
Mest interessant er det nok likevel at den maksimale ytelsen totalt sett er 136 hestekrefter.
Det holder til 0-100 på 11,4 sekunder, kanskje litt tregere enn det kjennes som.
Forbruket er også det samme som i Prius, nemlig 0,38 liter per mil, med et CO2-utslipp på lave 89 gram.
Trinnløs girkasse
I praksis opplever vi den avanserte teknologien som både velfungerende og ukomplisert for føreren.
Det er nok krefter når man skulle trenge det, mye takket være det myke og kraftige skyvet fra elmotorene.
Samtidig gjør den trinnløse girkassen at bilen blir lettkjørt og smidig.
Det krever litt tilvenning at motorens turtall varierer etter belastning og ikke etter fart.
Det gir en viss slurefølelse, men i realiteten fungerer det stort sett bra.
Man kan velge mellom tre kjøreinnstillinger som gir ulike forhold mellom forbruk og ytelser.
Power-modusen gir kjapp respons og høyt turtall, mens eco-innstillingen fungerer fint som et standardprogram.
Da styres alt automatisk etter situasjonen.
Et rent elektrisk program er også tilgjengelig, men kan bare brukes i lavere hastigheter og med nok strøm på batteriet.
Fungerer i virkeligheten
Når det gjelder forbruk, opplevde vi at det på kortere turer i lavere hastigheter er mulig å oppnå svært lave forbrukstall.
På lengre turer i høyere hastigheter, er nok en dieselbil vel så egnet.
Men på blandet hverdagskjøring i sentrale strøk, er det ingen tvil om at dette har mye for seg.
De oppgitte forbrukstallene virker nok likevel ganske lave i forhold til man vanligvis opplever.
Det morsomste med Auris hybrid er i grunn å forsøke å utnytte de elektriske kreftene best mulig og jakte de lave forbrukstallene.
Faktisk er slik kjøring morsommere enn mer sportslig kjøring.
Der er ikke Auris blant de beste i klassen uansett.
Kjøreegenskapene er helt greie, men biler som Volkswagen Golf, Opel Astra og Ford Focus er morsommere.
Det går på ting som styring og balanse i bilen, hvor Auris gjør det den skal, men uten å begeistre.
Uvant bremsefølelse
En liten detalj man kan legge merke til på glatta er at bremsefølelsen føles litt kunstig.
Det er ikke lett å kjenne når hjulene blokkerer og ABS-systemet tar over.
Vi antar det skyldes hybridsystemet som bruker nedbremsningen til å lade batteriet også, slik at bremsene ikke gjør hele jobben alene.
OK komfort og kvalitetsfølelse
Komfortmessig er hybridutgaven av Auris helt ok.
Den myke og stille kjøreopplevelsen bidrar positivt, men dersom du virkelig gir på, kan bensinmotoren mase litt på grunn av den trinnløse girkassen.
Fjæringskomforten er helt grei, men du finner mer komfortable biler i klassen.
Skjerming mot vind- og dekkstøy er imidlertid tilfredsstillende.
Kvalitetsfølelsen innvendig ble løftet betydelig i forbindelse med oppdateringen tidligere i år, men det gjenstår litt her også i forhold til de beste.
Den lille elektroniske girspaken er for øvrig lett å betjene og matcher det moderne inntrykket drivlinjen for øvrig gir.
Bedre enn Prius?
Auris hybrid er en del kortere en Prius, og det merkes først og fremst i bagasjerommet.
Her har batteriene kostet litt plass også sammenlignet med ordinære varianter av Auris.
Lastevolumet er redusert fra 354 til 279 liter.
Det merkes og skyver bilen en klasse ned hva det gjelder lastekapasitet.
I baksetet er Auris vel så god som Prius, ettersom taklinjen ikke er like fallende som i Prius, til fordel for takhøyden innvendig.
Prismessig har også Auris et lite overtak på Prius.
Startprisen på 250.000 kroner er 16.000 kroner lavere, og utstyrsnivået er da sammenlignbart.
Når begge heter Advance, er prisforskjellen 33.000 kroner, men Prius har da mer utstyr.
Det er altså litt å spare på å velge Auris fremfor Prius.
Og med unntak av den noe dårligere lastekapasiteten, syns vi på mange måter Auris er en hakket bedre bil.
Først og fremst er kvalitetsfølelsen i interiøret bedre.
Mer aktuell som hybrid
Sammenlignet med vanlige kompaktklassebiler, ligger Auris litt bak de beste totalt sett.
Men med hybridteknologi på plass, har den noe som ingen andre i klassen har.
Og det gjør at den likevel er aktuell for de som er opptatt av miljø og ny teknologi.
| 1
|
202295
|
Huawei Ascend Mate 7
Stor skjerm, stort batteri og et elegant ytre.
For fire år siden debuterte Huawei med mobiltelefoner i Norge.
Selskapets første modell her til lands, U8230, imponerte oss på ingen måte.
Terningkastet endte på en toer, og på Dinsides forside var overskriften «Huffamei, Huawei».
Den billige Kina-telefonen var nettopp det – en billig Kina-telefon.
Og den gangen betød det noe helt annet.
For i dag er kvaliteten en helt annen, og Huawei er kjent for å lage telefoner som gir mye for pengene.
Forleden dag testet vi selskapets Honor 6, som ble berømmet med en sekser på terningen – en telefon som presterer på linje med toppmodellene, men som koster halvparten:
Ingen liten krabat
Ascend Mate 7 er ikke en fullt så billig Kina-telefon og koster i dag ca 4.500 kroner i de billigste nettbutikkene.
Selv om det er et syvtall i modellnavnet er det heldigvis ikke snakk om en syvtommers skjerm, men Ascend Mate 7 sine seks tommer merkes allikevel godt i bukselomma og passer dermed fint inn i «phablet»-kategorien (phone/tablet); en stor telefon eller et lite nettbrett, alt ettersom hvordan man ser det.
Til sammenligning måler skjermen på iPhone 6 Plus 5,5 tommer over diagonalen, og Samsung Galaxy Note 4-skjermen er på 5,7 tommer.
Men, til tross for at Huawei-skjermen er større enn de to nevnte telefonene, er ikke telefonen i seg selv vesentlig større.
Under ser du forskjellene:
Og de fysiske målene: iPhone 6 Plus: 158x78x7,1mm, 172g Samsung Galaxy Note 4: 154x79x8,5mm, 176g Huawei Ascend Mate 7: 157x81x7,9mm, 185g
Med andre ord har Huawei-telefonen en svært god utnyttelse av plassen, der skjermen utgjør en større andel av den totale størrelsen enn hos de to andre.
Faktisk er det telefonen med mest skjerm per overflate av de vi har testet i år.
Elegant
Til tross for en relativt hyggelig pris på denne telefonen, virker den solid bygget.
Baksiden er i metall og gir oss raskt assosiasjoner til HTC One Max hva gjelder utseende.
Du kan imidlertid ikke åpne bakdekselet, så minne- og SIM-kort settes inn via en luke på siden som må trykkes ut med en nål.
Inngang til laderen finner du i bunnen og til hodetelefoner i toppen av telefonen.
Ascend Mate 7 har, i likhet med mange andre Android-telefoner, ingen fysisk hjem-knapp, så denne opptar noe av skjermplassen i det daglige, selv om apper som kjører i såkalt «immersive mode» bruker hele skjermen.
Fingeravtrykkleser på baksiden
Verdt å merke seg med baksiden av telefonen er også at Huawei nå har en fingeravtrykkleser på Ascend Mate 7. Funksjonsmessig minner den i stor grad om den vi finner på iPhone, der man bare legger fingeren inntil for å låse opp telefonen, fremfor å dra den over knappen, slik Samsung har valgt å gjøre det i sine telefoner.
Og den funker knallbra, der vi kan telle på én hånd antall ganger vi har vært nødt til å prøve to ganger i løpet av den uka vi har hatt telefonen til test.
Og vi har heller ikke klart å låse opp med feil finger, bare for å understreke det.
God skjerm
Skjermen på Ascend Mate 7 er altså seks tommer over diagonalen, og oppløsningen er full HD, altså 1920x1080 piksler.
Det er skarpt nok i våre øyne (pikseltetthet på 367 punkter per tomme), selv om noen av konkurrentene (som LG G3, Samsung Galaxy Note 4 og Oppo Find 7) byr på enda høyere oppløsning (2560x1440).
IPS-skjermen er relativt nøytralt fargekalibrert uten de store utskeielsene hva gjelder farger (hvitbalansen kan justeres i menyene), og innsynsvinkelen er OK, selv om det finnes skjermer som er bedre på å bevare lysstyrken akkurat det punktet.
Med en såpass tynn ramme kan du, som med Galaxy Note 4, oppleve at tommelfingerballen berører skjermen når du strekker tommelen til motsatt side, slik at du ikke får trykket på et ikon.
For vår del har vi imidlertid hatt færre problemer med det enn på Note 4, sannynligvis fordi Mate 7 er noe bredere der vi ikke får det samme grepet på telefonen som vi får på Note 4.
Eget Android-skall
Som med Honor 6, har også denne Huawei-telefonen selskapets eget Android-skall kalt Emotion UI.
Det skiller seg en del fra Android-opplevelsen fra Google, og den kanskje største forskjellen i forhold til øvrige Android-telefoner, er at det ikke finnes noen app-skuff, slik at alle apper må ha en plass på hjemskjermen.
Altså slik det fungerer på iPhone.
Det er ikke noe stort problem, siden det går lett å flytte ikoner, legge dem i mapper og så videre, og vil du ha en app-skuff, kan du alltids laste ned en annen launcher og heller bruke den.
Gjør du en klypebevegelse, kan du også velge overgangseffekter når du hopper fra skjerm til skjerm, endre rekkefølgende på hjemskjermene og velge hvilken som skal være standard.
Dessuten går det an å merke flere ikoner og flytte dem i samme vending.
Varslingsmenyen er todelt; én med de vanlige varslene og én med hurtigsnarveier.
Avhengig av hvilken halvdel av skjermen du trekker ned gardina fra, får du det tilhørende varselpanelet:
Uvant, men egentlig ganske kjekt, er også at du for hver app som sender deg varsler får opp to knapper for å godta eller ikke at appen sender deg varsler (inntil du gjør et valg).
Utseendemessig finnes det utallige tilpasningsmuligheter, der du kan hente ned temaer fra nettet som inneholder både bakgrunner, ikoner og låseskjermer.
Her ser du noen av dem:
Ellers finnes det noen ekstra kjekke ting, både i menyer og i egne apper.
Du kan for eksempel velge hvilke apper som skal få lov til å kjøre i bakgrunnen når skjermen er slukket, samt hvilke som skal få bruke 4G- og WiFi-trafikk.
Litt slitsomt er det dog at man til stadighet blir varslet om at en eller annen app bruker mye strøm i bakgrunnen med mulighet for å stenge den.
Stort sett har det for vår del dreid seg om bildebackup og den slags.
Låseskjermen kunne med fordel ha hatt en snarvei til kameraet, men med en såpass god fingeravtrykksensor er det ikke noe stort problem, siden telefonen låses opp fra sort skjerm direkte når du legger fingeren på den.
Flyter pent
Vi opplever til stadighet fortsatt å teste Android-toppmodeller der vi ikke er helt tilfreds med flyten når man surfer på nettet eller navigerer på hjemskjermen.
Her leverer Huawei-telefonen varene til det fulle, og spesielt nettsurfing går silkemykt.
Maskinvaren scorer også godt i ytelsestestene.
Blant annet får vi en bestenotering i flerkjerne-målingen på Geekbench (3235, måler prosessorhastighet) og en av de raskeste SunSpider-ytelsene (675ms, måler javascript-ytelse i nettleseren).
Dog gjør ikke Huawei-telefonen det like godt i testene som også inkluderer grafikk, som 3DMark (13632) og Basemark OS II (721).
Det ser vi også når vi spiller spill, der vi av og til får noen smårykk i spill som Sky Force 2014.
Mate 7 er nok med andre ord ikke førstevalget om du spiller mye grafikktunge spill.
Batteriet er gigantisk, med kapasitet på hele 4100mAh.
Til sammenligning er Note 4-batteriet på 3220mAh, og med relativt normal bruk (halvannen time skjermtid i løpet av en dag og varslinger aktivert for diverse sosiale medier og epost) hadde vi hele 60 prosent batteri igjen da det var tid for å hoppe til køys.
Dermed bør mange klare to dager på én ladning, som vi i 2014 fortsatt anser som ganske bra, og som vi muligens ler av om fem år.
Ellers har telefonen 2GB arbeidsminne, 16GB internminne og støtte for minnekort inntil 64GB.
Den finnes også i en 3GB/32GB-utgave, men den varianten er ikke tilgjengelig her til lands.
Kamera
Kameraet på Ascend Mate 7 er laget av Sony.
Oppløsningen er på 13 megapiksler, lysstyrken f/2.0 (meget bra) og vidvinkelen tilsvarende 28mm.
Frontkameraet byr på 5Mp-oppløsning, f/2,4 (ikke fullt så bra) og vidvinkel tilsvarende 22mm, som da gir et bredt kamerautsnitt.
Kameraappen fremstår veldig ren og pen – igjen noe inspirert av iPhone der man sveiper sidelengs for å bytte kameramodus.
En av dem, «All fokus», lar deg ta bilde der du i etterkant kan velge fokuspunkt i bildet:
Vi liker godt muligheten til å bruke fingeravtrykkleseren på baksiden som utløserknapp, som nok er ekstra hendig for den som er glad i å ta selvportretter med frontkameraet.
En liten hake er at man ikke har noe snarvei til kameraet fra låseskjermen.
Det er for så vidt uproblematisk om man velger å bruke fingeravtrykksensoren (og det ser vi som nevnt liten grunn til ikke å gjøre) siden man da kommer «rett inn» uansett, men for de som bruker en vanlig låsekode må telefonen altså låses opp først for å få tilgang til kameraet.
Når det gjelder bildekvalitet er det imidlertid langt fra imponerende bilder Huawei-telefonen leverer.
Detaljnivå, støyreduksjon og dynamikk er ikke like god som hos de beste, og duellerer vi telefonen mot Samsung Galaxy Note 4 er det rått parti i favør Samsung, noe du kan se eksempler på her (100 prosent-utsnitt):
Og det obligatoriske frontkamera-selfie-bildet:
Kameraet er altså telefonens akilleshæl, som rett og slett er langt under par i 2014.
Noe har altså Huawei måtte ofre for å gjøre telefonen såpass billig som den er.
Lyd og samtaler
Lydkvaliteten under samtaler er god på denne telefonen, og hverken vi eller motparten har opplevd problemer selv i vårt betongisolerte stillerom på kontoret, som ikke alle telefoner presterer like bra i.
Den eksterne høyttaleren, som er plassert på baksiden, låter også ganske godt til mobiltelefon å være, med mindre diskant og mer mellomtone enn de fleste andre telefoner, som gir et mer behagelig lydbilde om du lytter til musikk på den måten.
Hodetelefonutgangen gir imidlertid ganske lav lydeffekt ut.
Selv kobler jeg telefonen ofte til stereoanlegget i bilen via en slik kabel, og med volumet på den vanlige innstillingen, er lyden vesentlig lavere enn hva jeg er vant med fra andre telefoner.
Konklusjon
Med 6 tommers skjerm er Huawei Ascend Mate 7 en stor telefon som ikke passer for alle, men er du i markedet for en stor telefon og synes de dyreste modellene har for høy pris, byr Huawei her på mye telefon til en relativt hyggelig pris.
Spesielt vil vi trekke frem fingeravtrykksensoren og den generelle mykheten i daglig bruk som positive egenskaper, der nettsurfing glir silkemykt og telefonen responderer raskt på trykkene.
Batteritiden er også svært god, der mange vil kunne få to dager på én ladning, noe som fortsatt bare gjelder et fåtall telefoner i dagens marked.
Til de tyngste spillene kommer den imidlertid litt bak de beste.
Dessverre for Huawei er også kameraet under pari, og det vet vi er betydningsfullt for mange som skal kjøpe telefon.
Vi lander til slutt på en femmer på terningen på grunn av den gode prisen, men velger å holde tilbake vårt anbefalt produkt-stempel denne gangen på grunn av kameraet, som vi tror flere vil bli noe skuffet over.
Huawei Ascend Mate7 16GB
| 1
|
202297
|
20"Nec MultiSync 2090UXi
De som ikke er fornøyd med de billige 17 og 19-tommerne, som krever topp kvalitet på bildet og en rekke avanserte finesser, de må regne med å bruke en del penger.
For eksempel på den nye MultiSync 2090UXi fra Nec.
Vi har testet.
Det kryr av rimelige LCD-skjermer som er tilfredsstillende for de aller fleste brukere og oppgaver.
For alle typer kontorarbeide er LCD-skjermen en velsignelse, med et skarpt og rolig bilde, mindre varmeutvikling, ingen stråling og langt mindre statisk elektrisitet.
LES OGSÅ:
Også gamerne har fått sitt, etterslep er ikke lenger noe problem, og det koster ikke skjorta å skaffe seg en skjerm som henger med i de heftigste slag og kamper.
Men alle de rimelige skjermen har et felles problem: de har ikke den fargedynamikken som kreves av seriøse brukere.
Skal du jobbe med bilder og video kreves det utstyr som leverer.
Også rent praktiske egenskaper utover det vanlige er viktig i en del miljøer.
Det er ikke alltid at det er tilstrekkelig å plassere en skjerm på et bord og koble den til.
Presentasjoner, utstillinger, demonstrasjoner og installasjoner krever i blant spesielle løsninger som de rimelige skjermene ikke håndterer.
Det er disse krevende brukerne Nec's nye 20-tommer 2090UXi med 1600x1200 oppløsning er beregnet på.
Robust konstruksjon
Skjermen og foten er svært solide og ikke akkurat av den lette sorten.
Stammen er dessuten spesielt høy.
Den kan hves og senkes opptil 15 cm.
Den kommer ikke helt ned på bordet slik som tidligere Nec-modeller, men det er ikke langt unna.
Foten kan i tillegg dreies rundt og skjermen kan dreies til høydeformat.
Selve skjermen kan også løsnes fra foten med et enkelt håndgrep.
Det er 3 festehull i skjermen og i festeplaten på foten er det 2 faste tunger og og en bevegelig arm som holder skjermen fast.
Beveger du det lille fjærbelastede håndtaket til siden løsner skjermen fra foten og du kan enkelt løfte den av.
Bak på selve skjermen er det selvsagt festehull etter VESA-standard.
For å gjøre håndtering av skjermen enklere er det støpt inn et håndtak øverst i bakkant av skjermen.
En smart detalj, og du behøver ikke løfte den så mange ganger for å sette pris på løsningen.
Tilkoblingene er for 2 DVI (DVI-D (bare digital) og DVI-I (integrert, støtter både analog og digital tilkobling) og en VGA, pluss uttak til en høyttalermodul.
Det er intern strømforsyning.
Omfattende meny
Vi har tidligere gitt betjeningsoppsettet til Nec svært god omtale, men denne skjermen byr på noe helt annet.
Knappene er plassert i høyre hjørne, og sitter både i nedre ramme og fortsetter oppover høyre ramme.
Høyre/venstre pluss opp/ned sitter dessuten på vippeknapper.
En artig detalj i seg selv, men første gang du trykker på betjeningsknappene blir du enda mer overrasket:
I stedet for pregete eller trykte bokstaver på eller ved knappene, så dukker de opp direkte på skjermen!
At ingen har tenkt på det før...
Det er i tillegg to menyer.
Den ordinære menyen dukker opp - selvsagt - når man trykker menyknappen.
Her finner man alle de vanlige innstillingene.
Men holder man menyknappen inne mens man slår på skjermen, dukker det opp en langt mer avansert meny.
Det er her skjermens praktiske fleksibilitet virkelig kommer til syne.
Her finner du alt fra oppsett for kobling av flere skjermer i en matrise, f.eks. 3x3 skjermer som skal vise hver sin del av totalbildet - instant gigantskjerm - til fargevalg og intensitet på lysdioden i front.
Det siste er ikke noen bagatell.
Å se på film eller spille et mørkt og dystert spill med en kraftig blå lysdiode midt i fleisen i et mørkt rom - det er ikke behagelig.
Her kan du velge blå eller grønn farge samt lysstyrke helt ned til 0 (av).
Av andre avanserte finesser kan ellers nevnes justering av signalet for lange kabler, overdrive for raskere respons/mindre etterslep, automatisk justering av lysstyrke etter varierende lys i omgivelsene (det sitter en sensor i skjermen), Vi finner også Colorcomp, som kan sammenlignes med en "aktiv equalizer" av skjermen, som gir enda høyere linearitet over hele panelet.
Du kan velge i hvilken grad dette skal gjøres, det eneste du må ofre er litt av lysstyrken.
Skjermen har med andre ord et helt annet repertoar når det gjelder tilpassing til spesielle bruksområder enn ordinære skjermer.
Bildekvalitet
Mange fikse praktiske detaljer og den solide og smarte konstruksjon setter listen høyt når de visuelle egenskapene skal vurderes.
De tidligere modellene fra Nec var også helt i toppklasse.
På skjermer i denne klassen er det ikke vanskelig å se forskjellen i bildekvalitet.
Den er åpenbar allerede ved første bilde.
Testmønstre eller digitalfoto, DVD og spill - alt blir mer levende og mer intenst, detaljer kommer fram og det blir et helt annet liv i fargespillet.
Spesielt er dette tydlige i ytterdelen av spekteret, i de svært lyse og mørke partiene.
Der hvor billige skjermer brenner ut lyse detaljer til en hvit flate, der kommer nye mønstre og sjatteringer fram.
I stedet for en gråsvart tåke dukker det opp teksturer og linjer.
Dessuten er alle disse kvalitetene til stede ikke bare rett foran skjermen i den ideelle betraktningsposisjon.
Du kan reise deg opp og gå omkring og se på skjermen fra alle forskjellige vinkler - og bildet med alle nyanser er på plass uansett.
Etterslep er heller ikke noe problem, med overdrive aktiv er det bare så vidt antydning til et lite etterslep på ekstremt vanskelig materiale.
2090UXi plasserer seg enkelt og greit helt i toppsjiktet.
Dessuten har den ikke noe kontrastbelegg som skaper problemer med lysreflekser i mange omgivelser.
Konklusjon
Med MultiSync 2090UXi vipper Nec det meste av banen når det gjelder fleksibilitet og bildekvalitet.
Det eneste som ikke vekker like stor begeistring er prisen.
Den er dobbelt så dyr som de rimeligste 20-tommerne
Men kvalitet koster, og den er heller ikke dyrere enn konkurrentene som operer i samme kvalitetssjikt.
Den koster heller ikke mer enn en normalt kraftig PC og overlever gjerne 3 utskiftninger av PCen din...
| 1
|
202300
|
Kingston HyperXPredator 512 GB
En voksen minneplugg på 512 GB med USB 3.0
Allerede i desember 2012 fikk vi nyss om en minneplugg som ville ha fire ganger så stor kapasitet som dagens varianter.
Og på CES i januar 2013 ble den lansert.
Det var Kingston som lanserte den, og har gitt den navnet Predator.
Nå har vi fått inn et eksemplar til test, men det er en lillebror på "bare" 512 GB.
HyperX
Predator
Minneplugger finner man overalt, til og med i dagligvarehandelen.
Og hos Clas Ohlson ligger de i "fristelseskurvene" rett før kassa, sammen med barberskum, batterier, superlim og LED-lykter.
Prisene er lave og kapasiteten er gjerne på 16 eller 32GB, noe som holder til å ta med seg de viktigste dataene når man skal hit eller dit.
Men skal du frakte mye data må du gjerne over på en portabel disk, og da blir det både mer å dra på og tregere i bruk.
Men med raskt flashminne og USB 3.0 får du både høy hastighet og kompakt format.
Hvis du dropper metallesken vel å merke.
I boks
Predator kommer i en metallboks som er nesten like stor som en 3,5-tommers harddisk.
Den inneholder selve minnepluggen, en forlengelseskabel (som ofte er nødvendig fordi pluggen er så stor) og en nøkkelring.
Minnepluggen har en hylse som kan skyves inn og trekkes ut for å skjule og beskytte selve USB-kontakten.
Ytelse
Stor kapasitet krever rask overføring av data til og fra enheten.
Og ut fra spesifikasjonene er denne i en helt annen liga enn vanlige minneplugger.
Vi testet med flere forskjellige testprogrammer og fikk disse målingene.
Konklusjon
Oppsummert ser vi at skriving av store filer går svært raskt og lesing enda raskere.
Men rask veksling mellom skriving og lesing av små filer fungerer derimot dårlig.
Det betyr at Predator er glimrende til overføring av store filer som video og store bildefiler, lyddata og annet som tar stor plass.
Men det er ikke spesielt lurt å jobbe med redigeringsarbeide med data liggende på denne.
Det er mer effektivt å kopiere dataene over på en SSD og jobbe på denne, og så ta en kjapp sikkerhetskopi over på Predator.
Prisen er høy, du slipper billigere med en 512 GB SSD i et USB 3.0 kabinett.
Det er minst like raskt, men det tar større plass.
Kingston USB 3.0 DataTraveler HyperX
Predator 512GB
| 1
|
202303
|
Asus Transformer Book Trio
Nettbrett, bærbar og stasjonær PC - i ett?
Jovisst det er mulig.
Asus hevder at deres nye Transformer Book Trio er den første "3 i 1-PC" på markedet.
Men hva mener de egentlig med det?
I utgangspunktet ser den ut som en vanlig, men litt tykk Windows-basert Ultrabook med 11,6" skjerm.
Men det er før du trykker på knappen over tastaturet og løfter av skjermen.
Da sitter du med to deler.
Skjermen forvandles til et Android-basert nettbrett, mens delen med tastaturet kan kobles til en skjerm på skrivebordet, og dermed fungere som en Windows-basert, stasjonær PC.
Dermed har du både nettbrett, bærbar PC og stasjonær PC - i ett.
Det er lite å utsette på kreativiteten hos Asus, i hvert fall.
Slik er eksteriøret
Til sammen er maskinen 23 mm tykk og veier 1,7 kg.
Det er temmelig mye sammenlignet med ultrabooks med samme skjermstørrelse, de ligger normalt på 1,1 kg eller deromkring.
Brettet alene veier 710 gram.
Det er litt mer enn de vanlige 10-tommerne, men her får du riktig nok litt større skjermplass å boltre deg på.
Skjermen er klar og lyssterk fra nær sagt død vinkel, og responderer fint og kontant på berøring, både i PC- og nettbrettmodus.
Den høye oppløsningen kommer virkelig til sin rett i miljøer som er optimalisert for det, som Android og "Metro" i Windows 8/8.1.
På det klassiske skrivebordet i Windows kan det være nødvendig å skru opp størrelsen på tekst og ikoner for å bevare lesevennligheten, noe som er gjort ved leveransen av denne maskinen.
Når brettet er dokket til tastaturdelen kan du enkelt svitsje mellom Android og Windows ved hjelp av en tast på tastaturet:
Det er altså ikke noe problem å bruke tastaturet og pekeplaten også når du jobber i Android-modus, om du skulle ønske det.
På innsiden - og forventet ytelse
Brettet og tastaturdelen har altså separat maskinvare som fungerer hver for seg.
Hvis vi ser nærmere på "tastaturdelen" først, er vårt testeksemplar utstyrt med en Core i5-4200U-prosessor, 4 GB RAM og 320 GB harddisk.
Operativsystemet er Windows 8.
Av andre egenskaper som er verdt å bemerke er støtte for Bluetooth 4.0 og den trådløse AC-standarden, som i teorien kan gi netthastigheter som kan måle seg med hva som tidligere kun var mulig via kabel.
Du får også to USB 3.0-porter samt mini DisplayPort og Micro-HDMI for tilkobling til ekstern skjerm.
Ytelsesmessig ligger PC-delen midt på treet i Ultrabook-segmentet.
Til alle "vanlige" PC-oppgaver er dette mer enn kraftig nok for de fleste av oss.
Grafikkytelsen er god nok for videoer i alle formater og oppløsninger, men kommer til kort i krevende 3D-spill og applikasjoner.
Harddisken er vesentlig tregere enn typiske SSD-er, og ligger også i nedre halvdel av andre harddisker vi har testet den siste tiden med rundt 70-75 MB pr sekund lesehastighet på det raskeste.
Den kan nok oppleves som en flaskehals ved lasting og skriving av store datamengder.
Litt vifteaktivitet må du påregne, PC-en er langt fra lydløs.
Nettbrettet er imidlertid tyst som en østers når det brukes isolert.
Nettbrettet er basert på en dobbelkjernet Intel Atom Z2560-prosessor på 1,6 GHz.
Dette er ikke av den aller siste Atom-generasjonen, men byr på grei ytelse til de fleste oppgaver, med unntak av de aller mest krevende spillene, da kan det nok hakke litt.
For øvrig kjører brettet Android 4.2 "Jelly Bean", altså ikke helt fersk Android-versjon (siste er 4.4).
Videre har brettet 2 GB RAM og 16 GB flashminne for lagring.
Trådløst må du her nøye deg med 802.11n og Bluetooth 3.0.
Nettbrettet har en del tilkoblinger direkte, som 1 micro-USB-port og microSD-kortleser og en minijack for lyd inn/ut.
Batteritiden på nettbrettet ligger på rundt seks timer ved variert bruk, noe som er godt bak de beste.
Men brukt som bærbar PC med Windows kan du forvente rundt 7-8 timer, som er temmelig bra.
Dette kan bli bedre
Det er mulig å få tilgang til harddisken fra Android-brettet, men ikke direkte.
Du må sette opp en trådløs forbindelse og mappedeling, og dette er forklart ved hjelp av animasjoner første gangen du klikker på Windows-disken i filbehandleren i Android.
Ikke noen optimal integrasjon, med andre ord.
Vi har også funnet noen flere ankepunkter.
Den første er at pekeplaten noen ganger "lugger", det vil si at man må gjenta en bevegelse fra tid til annen for at platen skal reagere.
Den andre er at vi har opplevd at brettet plutselig har aktivert Android-modus mens vi har jobbet i Windows.
Det har som regel vært knyttet til at vi har endret vinkelen på skjermen.
Det kan tyde på kontakttrøbbel mellom brettet og tastaturdelen, og kan selvfølgelig være en feil ved vårt eksemplar.
Men pekeplate-problemet har vi opplevd på to enheter, forhåpentligvis kan det rettes med oppdateringer av drivere.
Legg også til at vi har hatt problemer med å vekke skjermen fra dvale ved et par anledningen når den har stått dokket, et problem vi ikke har opplevd på rene Windows-PC-er på mange år.
Konklusjon
Asus Transformer Book Trio er nok et forsøk på å kombinere det beste fra nettbrett- og PC-verdenen i ett produkt.
Per i dag tilbyr Android et mye mer utbygd univers enn Windows på nettbrettsiden, ikke minst når det gjelder ekstrautstyr og apper, så kombinasjonen er ikke så dum.
Det er også enkelt å svitsje mellom Windows og Android, men totalt sett er løsningen langt fra kompromissløs.
Ankepunktene våre gjør oss usikre, og vi er derfor temmelig skeptiske til konseptet slik det står i dag.
Se våre plusser og minuser i boksen under før du eventuelt bestemmer deg for en Transformer Book Trio.
Asus Transformer Book Trio TX201LA-CQ002H
| 0
|
202304
|
Sandberg Mini Bluetooth Keyboard
Dette minitastaturet er utstyrt med holder for iPad-en i bakkant.
Praktisk!
Det er også det letteste av de tre tastaturene, med sine 270 gram.
Det er også det minste, og det har sine åpenbare ulemper.
Tastene er små, og vi har faktisk store problemer med å skrive raskere på dette tastaturet enn på skjermen.
Og da er litt av vitsen borte, kanskje?
I tillegg gir det ikke akkurat noe godt inntrykk at Å og Æ er plassert på vilkårlige plasser som tilfeldigvis var ledige.
Øverste rad inneholder dedikerte taster for mye brukte iPad-funksjoner, og det er bra.
AV/PÅ-bryter sitter på undersiden.
Der er også tilkoblingsknappen, men denne må du bruke en penn eller annen spiss gjenstand for å trykke inn.
Det har man ikke alltid for hånden.
Den generelle kvalitetsfølelsen er dessuten lav, og derfor blir det ikke mer enn en toer på terningen til minitastaturet fra Targus.
| 0
|
202306
|
Logitech Tablet Keyboard for iPad
Det dyreste tastaturet er også det smarteste og beste.
Det kommer i et futteral, som kan brettes ut og benyttes som støtte til iPad-en.
Genialt!
Selve tastaturet er dessuten eksemplarisk utformet.
Tastene er like store som på en bærbar PC, enter-tasten er bred og umulig å bomme på, dessuten er utformingen helnorsk med dedikerte Æ, Ø og Å-taster.
Noen egen rad for iPad-funksjoner har det imidlertid ikke.
Disse deler plass med talltastene, og aktiveres ved å holde inn FN-tasten nede til venstre.
Det fungerer greit, men dedikerte knapper hadde vært enda bedre, mener vi.
AV/PÅ-bryter sitter øverst til høyre, vi ser på det som en stor fordel at du slipper å snu det på hodet hver gang det skal brukes eller pakkes bort.
Tilkoblingsknappen er på undersiden, og trykkes enkelt inn med pekefingeren.
Det er imidlertid litt tyngre enn de andre (400 gram) og vi synes det er litt dyrt, bare femtilappen billigere enn Apples offisielle tastatur.
Du kan lese en mer utfyllende test av dette tastaturet her.
| 1
|
202307
|
Asus U36J RX044V
Liten, tynn og solid PC med noen meget gode egenskaper.
Asus har i løpet av få år blitt en av verdens største bærbar PC-produsenter.
DinSide Data har testet en rekke modeller siden den gang, og har sjelden opplevd å bli skuffet.
Produsenten har blant annet spesialisert seg på ultraportable PC-er, og har blant annet hatt stor suksess med modellserien UL30, som kom i fjor.
Dette har i lang tid vært blant de mest populære modellene i markedet, blant annet på grunn av det hendige formatet og svært gode batterilevetid.
Svært tynn
Nå er Asus på banen igjen med serien U36, som de selv hevder er verdens tynneste PC med kraftig Core i-prosessor, den måler kun 1,9 cm på det tykkeste.
For å sørge for godt oppstiving og stabilitet har Asus brukt en aluminium/magnesium-legering i chassiset, og en glassfiberblanding i bunnplaten.
Dette gjør at det er minimal svikt selv når du holder maskinen horisontalt i ene siden.
Overflaten er matt, og det skal mye til for at fingermerker vises.
Det er etter vår mening et eksempel til etterfølgelse!
Vekten passerer akkurat 1,5 kg, ifølge våre egne målinger, noe som bør være godt innenfor smerteterskelen for deg som tar med PC-en overalt.
Her er de viktigste tekniske egenskapene:
Utover det som står i tabellen kan U36J skilte med webkamera, tre USB-porter, Bluetooth-støtte, minnekortleser, kombinert stereo/optisk lydutgang (3,5mm), gigabit nettverk og VGA/HDMI-utganger for tilkobling til ekstern skjerm.
Fornuftige løsninger
Tastaturet er i fullstørrelse, og har den samme, matte overflaten som resten av chassiset.
Det er av typen der hver tast er isolert fra de andre, og det er enkelt å rengjøre mellom dem.
Det er ikke plass til numerisk tastatur.
Tastaturplaten har ingen bevegelse, alt virker fast og fint.
Responsen er meget god, og tastene avgir svært lite støy under bruk.
Over tastaturet til høyre sitter av/på-bryteren, til venstre er en bryter for Asus Express Gate Cloud, et Linux-basert minioperativsystem som starter på få sekunder.
Dette er en nettsky-løsning som gir deg tilgang til nettleser, Facebook, Youtube, noen spill, etc.
Brukeropplevelsen er imidlertid så som så, mener vi, blant annet blir bilder og tekst strukket i bredden, og vi fant ikke noen mulighet for å endre på dette.
Den samme bryteren brukes også til å svitsje mellom forskjellige bruksmodi i Windows, som blant annet påvirker ytelse og batterilevetid.
Mer om dette senere.
Alle tilkoblingene sitter på sidene, lengst bort fra brukeren, noe vi synes er en ryddig løsning.
Skjermen er som nevnt blank, den har god kontrast, hvitt er hvitt og svart er svart.
Ulempen med denne typen skjermer er naturligvis gjenskinnet som er uunngåelig i mange lysforhold, men det skal snart godt gjøres å finne PC-er med matte skjermer, dessverre for mange.
Det sitter et par høyttalere i fronten, og de gir akkurat så spinkel lyd fra seg som "normalen" i klassen.
For musikk velger du enten eksterne høyttalere eller hodetelefoner.
I bruk
Asus har nesten bestandig støysvake modeller, og U36J er ikke noe unntak.
Kun i de mest krevende ytelsestestene opplevde vi at viften ble hørbar, men aldri sjenerende.
Asus benytter sin egen strømstyringsløsning Power4Gear til å håndtere diverse innstillinger basert på hvordan du bruker PC-en.
Dette skal sørge for at det ikke brukes mer energi enn nødvendig, og fungerer stort sett greit.
For eksempel går maskinen i Battery save-modus når du drar ut strømkontakten, lyset dempes, og grafikkmotoren skifter fra Nvidia Geforce 310M til Intel GMA HD, som er mer strømgjerrig.
Forskjellen i ytelse er imidlertid ikke veldig stor; 310M er langt fra noen high-end-løsning, og slett ikke myntet på seriøs gaming.
Intel-grafikken i Core i-familien er dessuten sterkt forbedret i forhold til tidligere generasjoner, og byr for eksempel på mer enn nok "futt" til å spille av full HD-video og moderat spilling.
Pass på at du ikke kjører video i Windows Media Player når du drar ut kontakten.
Da vil Windows Media Player krasje.
Det samme har vi opplevd også tidligere med Power4Gear-strømstyringen.
Høy ytelse
Maskinens generelle ytelse er helt super til det meste av bruksområder, først tallene fra Windows 7 sin egen opplevelsesindeks, hvor skalaen går fra 1 til 7,9:
For å sammenligne forventet ytelse mot andre systemer i klassen, har vi brukt Passmark Performance Test 7.0.
Det gav oss følgende resultater:
Ser vi på prosessorytelsen isolert, sammenlignet med andre populære prosessorer som sitter i PC-er i samme klasse, får vi følgende indikasjon:
Prosessorytelsen er med andre ord helt i toppen sammenlignet med andre ultraportable i samme prisklasse.
Spesielt interessant er det å se at det er minimale forskjeller mellom i3 og i5 her.
Ytelsen er imidlertid 2,5 ganger bedre enn på den omtalte UL30-serien.
Grafikkytelsen er imidlertid helt på linje av hva du kan forvente deg i klassen:
Legg merke til de små forskjellene sammenlignet med for eksempel siste generasjon Intel HD-brikke.
Noe førstevalg for gamere er dette imidlertid ikke, og maskinene i klassen som har GT-grafikkort yter en god del mer.
Batterilevetid
Denne maskinen er ikke utstyrt med det kraftigste batteriet, ifølge Asus skal det vare i inntil 5 timer mellom to ladinger.
Det er uansett ikke til å kimse av, dette er tross alt en maskin med ganske høy ytelse.
DinSide bruker egenutviklet programvare for å måle batterilevetiden.
Først kjører vi en runde der vi måler levetiden ved kontinuerlig HD-videoavspilling (720P, Windows Media Player), og her holdt maskinen ut i 2 timer og 40 minutter før den slo seg av (Battery Save-modus).
I neste omgang kjører vi batterilevetiden ved minimal belastning, og da holdt den ut i ganske nøyaktig 5 timer.
Derfor:
Under normal, variert bruk vil du kunne forvente en batterilevetid på mellom 4 og 5 timer.
Det er absolutt godkjent, men et stykke bak de beste.
Konklusjon
Dette er en svært god PC.
Den er godt skrudd sammen, det er brukt sterke materialer, og den er både tynn og lett, og støyer ikke.
Tastaturet er av de bedre vi har testet på denne typen maskiner.
Den mangler DVD-leser, noe vi ser oftere og oftere i denne klassen.
Det kan du imidlertid koble til eksternt via USB.
For øvrig er det lite å trekke, maskinen er like god eller bedre på de fleste punkter, sett i forhold til snittet i klassen.
Slikt blir det en klar femmer på terningen av.
Vi skulle imidlertid likt å se denne med siste generasjon Intel Core-prosessor (Sandy Bridge).
Det ville gitt enda bedre ytelse, og sannsynligvis bedre levetid på batteriet med 4 celler.
Men den som venter på noe godt...
Asus U36JC-RX044V
| 1
|
202310
|
Klipsch KMC 1
Hvis du trenger en liten tryllekunstner til stua eller festen behøver du ikke se lenger enn dette minianlegget.
Det er nesten så en tror Klipsch leker med oss, at de gjør dette for å vise seg fram.
Kanskje satt teknikerne i kantina i lunsjen og snakket hverandre varme, og så er det noen som skal være ekstra breiale og så sier de «hva hvis vi gjorde den enda mindre?»
«Den» i dette tilfellet er KMC 1s storebror - KMC 3 som vi testet for rundt tre måneder siden, og som gjorde oss mektig imponert.
Det skyldtes først og fremst at den leverte så utrolig mye og tung lyd til å være såpass liten, så når Klipsch nå har krympet den ned med noen titalls prosent og gitt oss KMC 1, skulle en tro at det meste gikk tapt i krympeprosessen.
Slik er det ikke.
Jada, naturligvis har du ikke like mye volum å spille med, og selvfølgelig har du ikke like mye bass.
Likevel har du fortsatt så utrolig mye av begge deler, spesielt når en tar størrelsen i betraktning.
KMC 1 er rundt 29 centimeter bred.
Det er lite.
KMC 3 er rundt 43 centimeter bred, som vil si at lillebror er rundt 30 prosent mindre.
På et eller annet vis har altså Klipsch fått dette til å låte langt over okei.
Men la oss ta noen praktiske detaljer først før vi snakker mer om lyden.
Bluetooth og USB
Som med KMC 3 er det også her tre tilkoblingstyper som gjelder.
Du kan koble til smartmobilen, nettbrettet eller PCen/Macen via Bluetooth, en analog minijack (3.5 millimeterplugg) for å spille av musikken.
Lydkvaliteten hemmes ikke ved Bluetooth-tilkobling, og du kan sende ukomprimerte lydfiler til enheten uten at lydkvaliten forringes.
Lydpuristene vil vri og vrenge på seg hvis du bruker en analog minijack-kabel.
Det er ikke så farlig, vi snakker et minianlegg her, ikke et hifi-anlegg til 49.000 kroner.
Som med storebror KMC 3, er også KMC 1 både batteri- og nettstrømdreven.
Batteridelen er imidlertid kraftig forbedret, i den forstand at det nå er et oppladbart batteri på innsiden som gjelder, og ikke åtte kjempestore batterier som på KMC 3.
En lading skal holde i rundt åtte timer med volumet satt til maks, noe som er mer enn nok til en lang strandtur eller en relativt lang hyttefest.
Demper du deg skal den klare så mye som 26 timer på én lading.
Du kan for øvrig lade mobiler eller nettbrett via KMC 1s USB-port.
Denne kan ikke brukes til musikkavspilling.
Et par negative ting
Som vi var inne på i KMC 3-testen er vi ikke like glad i Bluetooth som vi er i for eksempel AirPlay.
Fordelen er riktignok at alle mobil- og nettbrettbrukere kan bruke en Bluetooh-tilkobling, men ulempen er at rekkevidden er merkbart dårligere enn på Airplay.
Du skal ikke bevege deg så veldig langt bort fra KMC 1 med mobilen før du merker at lyden begynner å falle ut, og vi synes heller ikke at vekslingen mellom for eksempel mobil, nettbrett og Mac er like smertefri som hos Apples trådløse streamingalternativ.
Vi har også hatt noen småproblemer med at filer med høy bitrate i korte, fåtallige øyeblikk enten gjør at lyden faller ut et kvart sekund, eller at det kommer små ulyder med like lang varighet.
Det skyldes garantert problemer med overføringen, men ettersom vi har hatt ørlite problemer med Bluetooth-overføring tidligere, og dessuten har endel andre trådløssignaler i huset, er vi usikre på om det vår forbindelse det er noe galt med, eller KMC 1 som sliter.
Lydnivået er på visse typer musikk litt beskjedent, og av en eller annen grunn klarer vi ikke få like høy lyd i boksen når vi spiller av musikk via iPhone som vi gjør via Macen.
Vi liker fortsatt heller ikke knappebetjeningen på toppen av boksen, de gir rett og slett ikke god nok tilbakemelding til fingrene når en trykker på dem.
Mer om lyden
De som har lest innledningen har forlengst forstått at vi er ganske fornøyd med lyden.
Nei, vi er veldig fornøyd med lyden.
Det er nok en gang utrolig at det går an å presse så mye lyd ut av en så liten boks (og denne boksen er virkelig liten), og, ikke minst, at det finnes så mye bass å hente ut av den.
Vi har nok en gang utsatt den forskremte lille fyren for noe av den mest basstunge musikken vi vet om, og selv om en av naturlige årsaker ikke når like langt ned i frekvensene som i en KMC 3, er det fortsatt særdeles imponerende.
Plasseringen kan ha betydning for hvordan du opplever lyden.
Vi var ikke like fornøyd med boksen på kjøkkenet som vi var da den sto i stua, så KMC 1 har godt av litt luft under vingene for å virkelig yte godt - noe som for så vidt gjelder de fleste lydprodukter.
Beskjeden stereo-effekt
Stereoperspektivet lider også av at boksen ikke er bredere enn snaue 30 centimeter, men, igjen, setter du den i stua eller et annet stort rom vil du faktisk kunne skille venstre og høyre kanal fra hverandre for en slags stereo-i-miniatyr-effekt.
Enkelte frekvenser egner seg bedre for stereospredning enn andre, og spesielt øvre mellomtone og diskanten gjør seg bra i liksom-stereo på KMC 1.
Vi har prøvekjørt en rekke ulike sjangere, og KMC 1 trives med det meste.
KMC 3 ble av enkelte anmeldere framstilt som en slags moroboks, som liker seg best med partymusikk og charterfeber-dance, men det er vi ikke enig i.
Det samme gjelder KMC 1. Til og med en av våre guilty pleasures - pling plong-musikk - gjør seg mer enn bra nok på denne minihøyttaleren, og gamliser som Pink Floyd klarer seg utmerket.
Også på lavere volum er lydkvaliteten svært god, gitt arbeidstbetingelsene til boksen.
Enkelte lydprodukter klarer ikke beholde frekvensbalansen når volumet senkes, for eksempel ved at bassen oppleves som lavere enn resten av lydbildet, men her er altså ikke det noe problem.
Konklusjon
Prisen på KMC 1 er i våre øyne litt for høy.
Veiledende ligger den på 2.395 kroner, som er usle 600 kroner mindre enn KMC 3. Står valget mellom disse to, er valget enkelt:
Da går du for den største og dyreste.
Den har best lyd, og den er verdt de 600 kronene ekstra.
Er derimot plass, bærbarhet og oppladbare batterier et must gjør du på ingen måte noe dårlig kjøp med KMC 1 - du gjør bare et mindre kjøp.
Med denne størrelsen og den lyden klistrer vi nok en gang opp et anbefalt-stempel på et bærbart Klipsch-produkt.
| 1
|
202311
|
Sony Ericsson Xperia X1
Trenger vi egentlig denne mobilen?
Sony Ericsson sliter.
Da de første bildene av Xperia X1 nådde ryktebørsen ble mobilen en periode framstilt som en av redningsskøytene som skulle holde selskapet på stø kurs, men etter å ha fomlet med mobilen en stund er vi ikke så sikker på at den utgjør løsningen på så veldig mye.
Det finnes det flere grunner til.
Lag på lag
De nevnte bildene som nådde oss tidligere i år fristet med flere små såkalte paneler strødd symmetrisk utover den tre tommer store og trykkfølsomme skjermen.
Lite visste vi da at det ville bli operativsystemet Windows Mobile 6.1 som lå i bunn, noe som for mange i beste fall vil være en utfordring, i verste fall en ganske alvorlig turn-off.
Før vi forklarer nærmere hva vi mener om innsiden, tar vi en kikk på utsiden.
Retro?
I kompakt tilstand er X1 bemerkelsesverdig lite oppsiktsvekkende.
Knapperaden nederst truer med å velte skyvetelefonen inn under ordbokdefinisjonen på grell, mens sølvraden rundt tilfører X1 et aldri så lite element av retro.
Det er ikke direkte stygt, men det er heller ikke pent.
Pregløst er nok den mest presise betegnelsen.
Skyver en derimot ut qwerty-tastaturet ser ting straks bedre ut.
Dette er en av få skyvetelefoner som ser bedre ut i utslått tilstand enn mens den er kompakt.
Tastaturet som sådan gjør heller ikke skam på noen.
Det er ikke det beste vi har skrevet på - den tittelen tilhører akkurat nå Nokia E71 -, men aluminiumstastene gjør en god jobb med å få fingrene dine til å føle seg velkomne.
Merk:
Ettersom vårt testeksemplar bare har engelsk tastatur må vi gå ad ad omveier for å finne fram til kjente og kjære, særnorske tegn.
Dette vil det bli slutt på når den norske utgaven av X1 kommer på markedet "en gang rundt årsskiftet", ifølge Sony Ericsson.
Operativsystemet er også engelsk når telefonen slippes i Norge i disse dager, men også det vil bli oversatt til norsk i samme åndedrag som justeringen av tastaturet.
Mer om knapper
Den allerede nevnte knapperaden kan brukes til å navigere gjennom de fleste menyer og funksjoner, og vi er spesielt glad for "OK"-knappen.
Den brukes ikke bare til å bekrefte valg og lignende, den kan også avslutte aktive programmer.
Windows Mobile er notorisk kjent for å la programmer fortsette å kjøre i bakgrunnen uten det er behov for det, noe som blant annet spiser opp hukommelse og ørlite batteritid.
En av de andre knappene du skal bruke mye er Panel.
Den aktiverer de mye omtalte panelene, og det var først og fremst her Xperia X1 skulle sett inn et av sine nådestøt.
Slik er det ikke.
De føles mer som litt kløe i huden etter et myggstikk enn et dødelig slag mot konkurrentene.
Den store firkanten midt på knapperaden er ikke helt som resten av tastene:
Den fungerer som en slags styreflate i miniatyr, hvor du kan flytte markøren rundt på skjermen ved hjelp av små, glidende bevegelser.
Det er ingen grensesprengende opplevelse - løsningen virker av og til noe knotete -, og er blant annet tidligere prøvd ut av Samsung.
I små doser fungerer den uansett tilfredsstillende.
Miniatyr
Panelene er ikke noe annet enn mini-programmer som har fått sitt eget vindu på hovedskjermen.
Som standard får du med sju slike paneler på X1, som gir deg alt fra en oversiktsskjerm med kalender, mottatte sms-er, epost og så videre, til blant annet et Google-panel (snarvei til Google-funksjoner), multimedia-panel (tilgang til egne video- og musikkfiler) og fotopanel (bla deg gjennom bildebiblioteket).
Det er også mulig for hvem som helst å utvikle nye paneler, som så kan lastes ned gratis av brukeren.
Vi prøvde blant annet et panel for nettsidene til coolhunting.com, men det er ikke stort mer enn en liten portalside for - nettopp - Cool Huntings nettsider.
Den tar i tillegg lang tid å få opp, og trykker du på en av sakene sendes du simpelthen videre til Xperias nettleser, hvor artikkelen lastes ned.
Det er alt.
Løsningen med slike overbygg er ikke ukjent for de som allerede har vært borti Windows Mobile-telefoner fra for eksempel HTC, som også har laget overflatiske skall-løsninger for å forenkle navigeringen.
Kjør paneldebatt!
Det paradoksale med disse overflatene er at de kan tolkes som en slags innrømmelse av at det underliggende operativsystemet
- Windows Mobile - er for komplisert til at det kan brukes som det er.
Derfor må det dekkes over for å tilfredsstille brukere som ikke nødvendigvis har behov for den utrolige mengden valgmuligheter WM tross alt tilbyr, men da gjenstår fortsatt spørsmålet om hvorfor ikke brukeren simpelthen bare bør kjøpe en enklere - og rimeligere - telefon?
Et annet problem med panelene og tilsvarende løsninger er at så snart du klikker deg videre til for eksempel kalenderen eller epost-leseren, befinner du deg midt i kjernen av Windows Mobile 6.1.
Da ser plutselig operativsystemet ut som noe helt annet enn stedet du kom fra, og det gjør denne todelingen ekstra problematisk.
For hvor er helhetstanken?
Hakker og stotrer
Bedre blir det ikke når de elegante panel-animasjonene fra Xperia-reklamevideoene er erstattet med hakkete og alt annet enn elegante bevegelser i virkeligheten.
Å orientere telefonen fra vertikal til horisontal posisjon skulle og burde vært en liten oppvisning, men isteden hoster og harker ikonene seg fra et sted til et annet som en influensasyk pensjonist når du skyver ut (og skyver tilbake igjen) tastaturet.
På toppen av det hele tar det i snitt fire-fem sekunder fra orienteringen begynner til den er ferdig, noe som føles som en liten evighet.
Den samme tregheten går igjen når flere av panelene aktiveres, og ved andre, generelle operasjoner som ikke har med panelene å gjøre, men med Windows Mobile.
Her kan du se en liten videosnutt som demonstrerer hva vi mener:
Har alt
Når det er sagt, så står ikke Xperia X1 tilbake for andre, tilsvarende Windows-modeller når det kommer til spesifikasjonene - med unntak av kameraet.
Det hjelper ikke med 3.2 megapiksler når bildene ofte blir ufokuserte eller ser ut som om noen har vært altfor hardhendte med komprimerings-innstillingene i Photoshop.
Selv utendørsbilder i fullt dagslys ender opp med å se middelmådige ut, og er ikke i nærheten av for eksempel Nokias toppmodeller fra N-serien.
Grepet er dessverre heller ikke spesielt solid, ettersom du stort sett ender opp med å presse mot den delen av telefonen som skyves ut, og dermed får følelsen av at grepet så vidt glipper hver gang du trykker ned utløseren.
Sony Ericsson har dog gjort et smart grep i forbindelse med den manuelle fokuseringen.
Du kan simpelthen velge tingen(e) eller personen(e) som skal være i fokus ved å trykke på skjermen før du knipser, noe som forenkler fokuseringsjobben betraktelig.
(Du kan se bilder tatt med telefonen i full oppløsning her, her, her og her.)
Multimedia
Musikk- og filmavspillerpanelet er identisk med multimediedelen på Sony Ericssons nyere Walkman-mobiler, og det er bra.
Det er en effektiv og pen måte å navigere seg gjennom samlingen på, inspirert (antar vi) av det lekre grensesnittet til Sonys minispillkonsoll, PSP.
Xperia har heldigvis også standard hodetelefonutgang som passer alle hodetelefoner (3.5mm jackplugg), noe allerede nevnte HTC fortsatt ikke har funnet plass til på sine Windows Mobile-mobiler.
Lydkvaliteten er utmerket, og nivået like så.
Vi hadde for eksempel ikke problemer med å drive et par større Beyerdynamic-hodetelefoner.
Det slippes få proffmobiler i disse dager som ikke har GPS, eller A-GPS for å få være helt nøyaktig, og Xperia er ikke noe unntak.
Den er like enkel som den som befinner seg på for eksempel Apples iPhone, som vil si at grafisk punktnavigering via Google Maps.
Den som vil ha lyd-navigering med ruteinstruks må med andre ord betale for tjenesten.
Knivskarp
Den tre tommer store skjermen er et kapittel for seg.
Den har en oppløsning på hele 800 x 480, og er noe av det skarpeste og mest behagelige vi har sett på en mobil noensinne.
Bredformatet gjør den dessuten gunstig til å se film, selv om den beskjedne betrakningsvinkelen kombinert med blank skjermoverflate har en tendens til å gjøre blant annet mørke scener en smule anstrengende for øynene.
Når det kommer til nettlesere gir Xperia deg to valg:
Internet Explorer i sedvanlig Windows Mobile-innpakning, eller Opera Mobile.
Det er ikke tvil om hva som fungerer best, og det er det norske alternativet.
Explorer er i det store og det hele tung og treg, og tegner dessuten opp en rekke vanlige nettsider med til dels alvorlige feil.
Opera er atskillig mer elegant og langt kjappere, og sammenliknet med Explorer en fryd å bruke.
Konklusjon
Hvis du har fulgt oss helt ned til konklusjonen er du nok ikke overrasket over at vi ikke har blitt forelsket i Xperia.
Vi sliter rett og slett med å se poenget.
Er du Windows Mobile-tilhenger finnes det en rekke alternativ til Xperia, for eksempel fra Samsung og HTC, og noen av modellene er priset godt under de nesten 6000 kronene (uten abonnement) du må ut med for Sony Ericssons WM-alternativ.
Xperia føles tidvis mer som et slit enn som den relativt sømløse brukeropplevelsen enn mobiltelefon helst skal tilby, og sammenliknet med gleden som akkompagnerer bruken av - vi må si det - en iPhone, er dette milevis unna.
Det blir for så vidt en ganske urettferdig sammenlikning, all den tid mange hardbarka forretningsmennesker vil finne skrikende mangler ved Apple-telefonen.
Problemet er bare at Sony Ericsson har laget panelene sine for å forenkle Windows Mobile-opplevelsen, men hvorfor skal en betale en skyhøy pris for en forenklet opplevelse når en kan kjøpe en billigmobil som har både kalender, mp3 og videospiller, bildeviser, kamera og GPS?
Og hvis en tilhører det avanserte segmentet, hvorfor skal en velge Xperias paneler når det finnes andre som gjør paneljobben langt bedre?
Tilhører du bedriftsmarkedet er Nokia E71 i våre øyne et langt bedre, langt kjappere og langt morsommere produkt enn Xperia X1, og det for nesten 2500 kroner mindre.
Det sier jo litt.
| 0
|
202312
|
Dell Inspiron 8600
Bærbare PCer med bredskjerm er blitt populære, først og fremst fordi mange ønsker å benytte PCen til å spille multimedia og film i bredformat.
Denne Centrino-PCen kan i tillegg skilte med særdeles høy skjermoppløsning.
Like før jul testet vi en annen, meget vellykket PC med bredskjerm - HP Pavilion ZT3000.
I likhet med denne er også Dell Inspiorn 8600 av den velutstyrte typen, men utstyrsnivået kan skreddersys i langt større grad.
LES OGSÅ:
PCen vi har testet har blant annet følgende å slå i bordet med:
15,4" WUXGA-skjerm, oppløsning 1920 x 1200 punkter Nvidia GeForce FX Go5650 grafikkbrikke, 128 MB Intel Pentium M 1,7 GHz prosessor 60 GB harddisk, 5400 rpm DVD+RW-brenner 512 MB minne VGA og TV-utgang (s-video) infrarød port 2 stk USB 2.0-porter Firewire-port modem 10/100 Mbit nettverk Trådløst nettverk (802.11b) 1 stk PCMCIA-plass Dokking-kontakt Pekeplate og styrepinne Størrelse: 35,6 x 27,1 x 3,5 cm Vekt: 3,24 kg
Det mest oppsiktsvekkende her er naturligvis bredskjermen og den høye oppløsningen.
Har du godt syn vil du helt sikkert sette pris på at du kan få plass til svært mye informasjon på skjermen, spesielt hvis du jobber med flere vinduer åpne samtidig.
Hvis du ikke tilhører denne kategorien brukere, har den ekstreme oppløsningen mindre for seg.
Da kan det være greit å vite at du kan bestille PCen med lavere oppløsning også (1680 x 1050 - fortsatt høy oppløsning altså), og samtidig spare noen hundrelapper.
For DVD-avspilling har dette ingenting å si uansett - der er oppløsningen "bare" 720 x 576 punkter.
Vi merker oss for øvrig at PCen kan kobles til dokkingstasjon/portreplikator via en kontakt på undersiden, og at PCen har to "museløsninger", pekeplate og en styrepinne lokalisert mellom G, H og B på tastaturet.
OPPDATERT:
Her er ingen tilleggsknapper for skrollfunksjonalitet, men fra Dell får vi opplyst at dette skal være mulig i selve pekeplaten ved å installere riktige drivere.
For øvrig er det ikke alt for mye å ringe hjem om; DVD-brenner er blitt vanlig nå, og totalvekten er ikke imponerende lav.
Mer utilgivelig er det at PCen kun har to USB-porter.
Det holder ikke når du kobler til en ekstern mus, og samtidig har både skanner og skriver.
Da må du investere i USB-hub.
Smålig, synes vi.
Her er nemlig mer enn god nok plass til flere porter.
PCen leveres med en del programmer, men i hovedsak er dette prøveversjoner med begrenset brukstid.
Operativsystemet er Windows XP Home Edition.
Design og utforming
Selve PCen har et funksjonelt og enkelt design i grått.
Lokket er heldigvis i metall, og tåler temmelig hard belastning før det blir forstyrrelser i skjermbildet.
Lokket er for øvrig litt lysere grått enn resten av PCen, og det er en blå ramme rundt tastatur og pekeplate.
Tastaturet er fast og fint, og tastene har logisk plassering.
Litt større linjeskift-tast hadde gjort seg, for øvrig har vi lite å påpeke.
Til høyre for tastaturet sitter knapper for styring av medieavspilling, og over tastaturet sitter knapper for justering av volum.
Praktisk nok.
For øvrig er det ingen hurtigtaster her.
I fronten sitter et par stereohøyttalere, og de gir faktisk ganske bra lyd, sammenlignet med mange andre løsninger vi har testet.
Her er det tross alt noe som minner om bass, og det kommer godt med når du skal nyte din enmannskino.
Og så var det skjermen, da...
Skjermen er skarp og fin, med middels god kontrast.
Oppløsningen høres voldsom ut, men for vår egen del fungerte det greit å jobbe i den, selv om også vi hadde foretrukket 1680 x 1050.
Å gå ned på oppløsningen fører som kjent til "grøtete" bilde på LCD-skjermer.
Spesielt nettsider, som ofte er tilpasset 800 x 600 punkter, ser corny ut i fullskjerm-modus.
En zoom-funksjon i Internet Explorer hadde vært tingen (joda, vi vet at Opera alt har dette).
Ytelse
Siden forrige gang har vi oppgradert testprogrammene våre, og kjører nå blant annet anerkjente PCMark04 og 3DMark03 fra Futuremark.
Størst interesse knyttet det seg egentlig til hvordan Nvidia GeForce FX Go5650-grafikken ville klare seg mot de raskeste brikkene fra ATI.
Vi fant ut at den ligger et godt stykke bak Mobility Radeon 9600PRO-brikken, rundt 20% på de fleste testene, ikke langt unna Mobility Radeon 9000.
Vi fikk ikke noe totalpoeng i 3DMark03, rett og slett fordi programmet krasjet under kjøring av den fjerde testen, "Mother Nature".
Den ekstremt krevende testen ble tydeligvis for tung for brikken, og det er kanskje en av grunnene til at Dell nå har gått bort fra å bruke denne brikken i det hele tatt på Inspiron 8600.
Når du leser dette vil nemlig ATI Mobility 9600PRO være standard på denne PCen, uten prisendring.
Så vidt vi kan bedømme, medfører det ikke annet enn fordeler.
NB!
Karakteren for grafikkytelse er gitt ut fra våre erfaringer med ATI-løsningen.
Den generelle ytelsen er jevnt over meget god.
Prosessoren er den kraftigste Pentium M-modellen for øyeblikket, og den yter omtrent som en Pentium 4-prosessor på 2,4 GHz under de fleste forhold.
Høy ytelse betyr ofte kort batterilvetid, men som regel er Centrino-baserte PCer unntaket her.
Vi er rimelig fornøyd med 3 timer og 12 minutters levetid på denne PCen, men det er slett ikke noe å juble for.
Det er faktisk noe bak de fleste Centrinoene vi har testet så langt, og omtrent gjennomsnittlig sammenlignet med PCer med mobilutgaven av Pentium 4 og AMD Athlon XP.
Stillegående
Men en annen god egeskap ved Centrino har heldigvis Inspiron 8600 bevart, det svake støynivået.
Under normal belastning vil du ikke oppleve viftestøy i det hele tatt.
Under tunge operasjoner, for eksempel DVD-kopiering, MP3-kompresjon og spilling, kan du oppleve at viftene kjører i ny og ne, men det blir aldri plagsomt.
Du finner detaljer fra PCMark og 3DMark-testene her.
For øvrig finner du detaljert oversikt over egenskapapene til denne PCen ved å klikke på Tekniske data i oppsummeringsboksen.
Konklusjon
Dell Inspiron 8600 yter generelt meget bra, støyer lite, og totalt sett får du mye bra PC for pengene.
Den har litt færre tilkoblinger enn vi hadde håpet på, men det er stort sett det eneste vi har å trekke denne gangen.
Vær for øvrig klar over at den høye oppløsningen ikke passer alle.
Vi har valgt å oppsummere egenskapene på denne måten:
Anbefalte bruksområder:
Spill: meget velegnet Video: meget velegnet Musikk:meget velegnet Internett- og kontoroppgaver:velegnet Bildebehandling: velegnet Grafisk design: meget velegnet Stille omgivelser: meget velegnet Mobilitet: middels egnet
| 1
|
202313
|
Møllerens franske makroner
Er de virkelig ferdig på 1 - 2 - 3?
Helt siden vi testet makronsettet fra Lekué tidligere i år har det blitt laget mye makroner hjemme hos oss.
Og selv om vi får god hjelp fra makronmatten, har fått lært oss noen smarte knep underveis, og liker å late som om det er gjort i en håndvending - så må vi innrømme at det er hakket mer komplisert enn å smelle en sjokoladekake i ovnen.
Vi ble derfor positivt nysgjerrige da vi så nyheten fra Møllerens:
Franske Makroner - små fristelser med vaniljesmak.
Pakken lover at de skal være ferdig på 1 - 2 - 3, og at alt vi trenger å gjøre er å tilsette smør, melk og vann.
Her var det bare én ting å gjøre:
Sette på ovnen og finne frem bakeboller og miksmaster.
Bare fyll?
Instruksjonene bakpå pakken er delt opp i tre punkter.
(Skal vi være strenge, ville vi nok spredd det ut over fem-seks.
Men vi lar det ligge.)
Bland 50-graders vann med den hvite makronmiksen, visp i to minutter, og så er fremgangsmåten som for vanlige makroner.
I pakken er det tre poser med pulver.
To hvite og en rosa.
To av dem er makroner, og den siste til fyll.
For enkelhets skyld er alle merket.
Problemet er at de er merket med "fyll".
Alle sammen.
Heldigvis på litt ulik måte, så vi satser på at dem som er lik og sier "hvit" og "rosa" er til makronen.
Det stemmer.
(Dessverre gikk det litt fort i svingene, og den hvite makronmiksen fikk ti ganger mer vann enn den skulle.)
Den rosa makronmiksen fikk imidlertid riktig angitt dose med vann, og det gikk mye bedre.
Selve makronmassen oppførte seg stort sett slik vi er vant til.
Vi opplevde imidlertid at endel av makronene sprakk, til tross for at vi lot dem hvile på benken i en hel halvtime, for at de skulle sette seg ordentlig.
(På pakken sto det minst 15 minutter.)
Heldigvis kom mange nok hele ut til at vi kunne bruke de sprukne under, slik at det ikke synes så godt.
Vi stusset også noe over antallet makroner.
Ifølge pakken skal en pose holde til 16 topper, altså 8 makroner.
Vi får 29.
De kunne ikke vært større, da hadde de flytt utover.
Ei heller særlig mye mindre.
Men vi klager ikke på at vi fikk langt flere makroner enn vi hadde trodd.
Det eneste som da ble litt rart var mengde fyll - men det fikset vi lett med å lage vår egen sjokoladesmørkrem til noen av makronene.
NB!
Der de sier at du godt kan bruke margarin i stedet for smør til makronfyllet.
Ikke gjør det.
Smørkrem blir ikke det samme med margarin.
Spis heller en god makron enn tre halvgode!
Les også vår test av makronmatten vi bruker her
Slik gikk det
Så, virket det?
Vi skal ikke stikke under en stol at dette er langt enklere enn å lage dem fra bunnen, men det er den aller største forskjellen.
Du slipper å sikte melis og mandelmel flere ganger.
Og du har langt færre ingredienser å forholde deg til.
Vi bruker nesten like mange bakeboller, men det går utvilsomt noe fortere.
Det er imidlertid en relativt tidkrevende prosess uansett, fordi det er flere ledd.
Lage røren, lage makronene, vente en halvtime, steke makronene, ta ut brettet, vente litt til, lage fyllet, sjekke at makronene er ordentlig kalde, sette dem på rist, sette sammen makronene med fyll, og sette dem til kjøling i kjøleskapet.
Den aller viktigste testen makronene måtte igjennom er imidlertid smakstesten.
Hvordan smakte det?
Når det kommer til smak og konsistens er vi ikke i tvil om at vi foretrekker våre egne som er laget fra bunnen.
Men disse er fortsatt søte og gode, med krisp utside og mykt fyll.
Og dersom du ikke serverer dem til noen som er foret på Ladurée, vil de nok ikke kjenne forskjellen.
De ser søte ut.
De smaker enda søtere.
Det vil utvilsomt bli en stor hit uansett.
Og makronene fikk bein å gå på.
Det forsvant for eksempel noen fra kjøleskapet i nattens mulm og mørke.
Vi klarte også å lure ganske mange.
Et velvillig og uvitende smakspanel var storfornøyde og såå imponert over form og farge.
Makroneksperten i markedsavdelingen vår savnet litt mer crunch fra mandlene (han har laget noen hundre etter at vi introduserte ham for makronmatten).
Og vi var begge enige om at det var en liten ettersmak av mandelessens.
Det er også verdt å merke seg at det er en rimelig løsning, spesielt om du heller ville kjøpt mandelmel som er relativt dyrt, og stort sett kun selges i store kvanta.
Du slipper også å kjøpe en hel boks med rosa konditorfarge, pakken koster omtrent like mye som en boks med rosa fargepulver eller en liten flaske konditorfarge.
Når det er sagt, både mandelmelet og konditorfargen vil vare lenge.
Konklusjon
Møllerens franske makroner er et fint alternativ til deg som ikke er så glad i å bake, og synes det er pesete å måtte veie eggehviter og male mandler.
Det er også en kjappere og enklere løsning om du ikke har foodprocessor eller blender tilgjengelig for å male mandler.
Vi har valgt å gi den terningkast fem, til tross for at det er forbedringspotensiale.
Rett og slett fordi vi ikke forventer det samme av en ferdigmiks som vi gjør om vi kjøper fra en konditor.
Det er ikke like godt, men det skal godt gjøres å komme nærmere.
Vi er rett og slett imponert!
Den rosa fargen sier litt om forventet målgruppe, og vi tipper de vil bli servert i en rekke prinsessebursdager, teselskaper eller babyshowers fremover.
Smarte tips når du skal bake makroner
Det finnes en rekke ulike oppskrifter og metoder.
Her er et par knep vi har plukket med oss på veien:
Lager du makroner på "gamlemåten" - ikke vær redd for å slå ut luften av eggehvitene.
Det skal du.
Slå alt du kan.
Noen sier 50 slag.
Noen hundre.
Vi sier slå til deigen er passe myk.Tilpass det tørre etter hvitene.
Det er stor forskjell på egg.
Noen oppskrifter bruker vekt og forholdstall, mens andre har antall hviter.
Blir røren litt for fast, tilsett litt mer eggehvite til du får ønsket konsistens.Har du pisket nok?
Bruk en sleiv og la noe av røren renne ned i et sløyfemønster.
Det skal skli utover.
Blir det sittende, rør litt til, eller tilsett noe mer eggehvite.Rull ned sprøyteposen.
Sprøyteposer er praktisk, men det blir lett litt klin.
For å unngå at du får makronmasse eller -fyll over hele deg, rull eller brett ned sidene på posen.
Da er det lett å få massen helt ut i tuppen, og du får en klissefri pose å arbeide med.Slå dem!
Makronene skal renne utover og ha en glatt overflate, og heve fra undersiden.
Det er det som gir dem den klassiske formen.
Det er derfor vi lar dem hvile (vi anbefaler cirka en halvtime).
Dette er imidlertid ikke alltid nok.
Et triks er å banke stekeplaten i kjøkkenbenken et par ganger - alternativt kan du slå i bunnen av platen et par ganger.Bruk sirkelbevegelser når du sprøyter ut makronmassen.
Slik unngår du stort sett at det danner seg en liten tupp på toppen av makronen, om massen er litt for fast og ikke siger nok utoverBlir du ikke kvitt toppen på makronene til tross for alt dette?
Litt vann på fingeren er trikset, dypp fingeren i vann, og dytt toppen ned.
Du bør ikke vente for mange minutter med dette.Sett døren på gløtt Møllerensoppskriften anga 150 grader og makronene på nederste rille.
Vi pleier å sette ovnen på 180 grader, og stikke en sleiv i døren, slik at den står på nytt.
Vi varmer opp ovnen til 180 grader før hvert brett.Dobbelt brett
Har du ikke makronmatte?
Sett to brett oppå hverandre, eventuelt bruk flere ark med bakepapir.
Har du et flergangsbakepapir i silikon kan du også bruke det under det vanlige bakepapiret.
Dette skal forhindre at makronene sprekker.
| 1
|
202314
|
26" Asus VW266H
Gedigen bredskjerm fra Asus
Det klassiske bredformatet med bredde og høyde i forholdet 16:10 er fremdeles foretrukket blant den harde kjerne av PC-brukere.
Grunnen til dette er ganske enkelt at det er lettere å fokusere på et begrenset utsnitt av synsfeltet, blir det for bredt blir det mange ekstra hode- og øyebevegelser.
Dette er også en av grunnene til at mange foretrekker flere skjermer i stedet for én stor, da fokuserer man innenfor gitte rammer og slipper å måtte konstruere imaginære rammer i sitt eget hode.
LES OGSÅ:
En skjermoppløsning på 1920 x 1200 gir god plass til alle typer programvinduer, enten det er bildebehandling, video eller regneark.
Du får også fint plass til to nettleservinduer ved siden av hverandre, med tilstrekkelig høyde til at du også får med deg selve innholdet på tungt reklamebaserte nettsider.
24-tommere har vært dominerende i utvalget av skjermer med 1920 x 1200 oppløsning, men 26-tommerne (streng tatt bare 25,5) er nå på kraftig frammars.
Plassbehovet er ikke så mye større, men du får en mer lettlest skjerm.
Du kan også legge deg lenger tilbake i stolen og fremdeles se hva som står der, selv om du ikke er skarpskytter av yrke.
Asus VW266H er en typisk representant for denne kategorien, det er en skjerm som har en ypperlig balanse mellom egenskaper og pris.
Prisen ligger stort sett under tre tusen, avhengig av hvor du handler.
Gode egenskaper
Det finnes skjermer med påkostede løsninger for optimal ergonomi i alle situasjoner.
De kan justeres alle veier og tilpasses de særeste behov.
På et normalt skrivebord trenger du som regel ikke dette.
Skjermpaneler med brede betraktningsvinkler som gjør at fargebalansen blir den samme uansett om du står, ligger eller henger når du ser på skjermen - det koster.
For skjermer som kan kalibreres til nøyaktige og korrekte parameterverdier for grafisk produksjon må du betale mange ganger så mye som en skjerm til normal bruk.
På jobb, gutte/jenteværelse eller "gjemmekontor" har de rimelige paneltypene slått gjennom, og bildekvaliteten har blitt svært bra etter hvert.
Asus VW266H kommer med blank front, men selve skjermpanelet har en ypperlig matt overflate.
Dermed spares du både for sjenerende reflekser fra lamper og lys, og stadig tørking med spesialklut for å rense skjermen.
Foten er rund, og akkurat passe stødig, du kan dulte ganske krafrig borti skjermen uten å risikere at den velter.
Høyden fra skrivebordet til undersiden av panelet er 95 mm, det oppleves som behagelig.
Bildekvalitet
Skjermen har en utmerket bildekvalitet, med justeringsmuligheter for tilpasning til mange forskjellige bruksområder.
Det er flere ferdige forhåndsinnstillinger for bildevisning, film, spill og normal bruk, og du kan også velge sRGB som standard fargerom.
Både kontrast og lysstyrke er utmerket, det finnes skjermer med kraftigere lysstyrke, men under normale lysforhold holder det lenge.
Etterslep er marginalt, du kan dessuten stille Overdrive for å finjustere etter behov.
Det var en anelse lyslekkasje i underkant på vårt testeksemplar, men det legger man ikke merke til i normal bruk.
Tilkoblinger
Skjermen har alle aktuelle tilkoblinger, enten du velger analogt eller digitalt.
VGA og komponent eller DVI og HDMI - med SPDIF lyd ut på egen plugg, glimrende!
Det er også både phono og stereo minijack for linje inn til de innebygde høyttalerne og utgang til hodetelefoner.
Konklusjon
Asus VW266H er en stor og velutstyrt skjerm med god bildekvalitet og rimelig pris.
Driver du med kreative sysler eller annet som krever stor skjermflate og god oversikt er den midt i blinken.
Krever du mer er det bare å kjøpe to...
| 1
|
202315
|
AOC e2343Fi - skjerm med i-dokk
En skjerm med dokk til iPhone og iPod - kan det være noe?
AOC lager noen elegante skjermer som er imponerende tynne.
Dagens testeksemplar er intet unntak, og med LED-belysning og en konstruksjon i helt sort, blank plast blir den også svært lett å håndtere.
Og den har noe ekstra.
e2343Fi
Som betegnelsen mer enn antyder er det snakk om en 23-tommers skjerm, og den har ikke uventet HD-oppløsning i 1920 x 1080 - folkestandarden.
Foten er fast og kan ikke dreies eller heves/senkes, men du kan vippe skjermen bakover opptil 18 grader og forover opptil fem grader.
Overflaten på foten er trukket med et elastisk stoff, en original detalj, og tar seg bra ut.
Skjermen har matt overflate, og de blanke rammene rundt er beskjedne 17 mm brede.
Tykkelsen er bare 12,6 mm og vekten er 2,8 kilo.
Dette gir et slankt og lett inntrykk.
I fronten er det en dokk til iPhone og iPod.
Du bare trer iPhone/iPod over, det er ingen støtter eller tilpasningsadaptere for forskjellige typer og varianter.
Foran i dokken finner vi de fire menyknappene og av/på-bryteren.
Tilkoblingene er for strømadapter, analog lydinngang, VGA, HDMI og USB for lading av iPhone/iPod.
AOC oppgir 250 cd/m2 lysstyrke og 1000:1 i kontrast.
Betraktningsvinkelen er 170/160 grader og responstiden 2 ms.
I bruk
Skjermen er en helt kurant TN-skjerm, men heller ikke noe mer.
Den fungerer utmerket når du sitter slik at hele fargespekteret kommer helskinnet ut av matrisen.
Men flytter du deg eller skjermen oppover eller til sidene forsvinner både farger og kontrast.
Dette gjelder absolutt alle skjermer av denne typen, så det er ikke noen spesiell svakhet med akkurat dette produktet.
Responsen er god, det er bare en aning etterslep.
Det finnes ferdige innstillinger som kan velges med menyknappene, som veksler mellom optimaliserte innstillinger for forskjellige bruksområder: Standard, tekst, internett, game, film og sport.
Videre innstillinger slår av/på dynamisk kontrast, tre gamma-innstillinger og tre overdrive-innstillinger som påvirker responstiden.
Skjermen støtter også sRGB fargerommet som gir et nøytralt og "riktig" bilde uten spesielle betoninger.
Alt i alt gir skjermen et godt inntrykk for en TN-skjerm, med klare, sterke farger og god kontrast.
iPhone/iPod dokk
Man skal altså kunne ta en iPhone og sette den i dokken, og dermed kunne spille av filmer, musikk og annet innhold rett på skjermen.
Dette er det spesielle med denne skjermen, det som skiller den fra andre skjermer og det som skal gjøre den spesielt attraktiv for brukere i iPhone/iPod.
Men vi kan dessverre ikke påstå at det er spesielt vellykket.
Vi testet med iPhone 4 og kontakten er rett og slett alt for dårlig.
Du må lirke til du får kontakt, men det er ingen garanti for at den fortsetter å være stabil.
Vi opplevde den snarere som det motsatte.
Bildekvaliteten var heller ikke spesielt imponerende og den innebygde lyden ga heller ikke noen skjellsettende opplevelse, selv om den er bedre enn andre skjermer.
Skjermer har egentlig aldri hatt god lyd...
Skal du se iPhone-innhold på stor skjerm er den lille Apple TV-boksen på en vanlig TV et langt bedre alternativ.
Konklusjon
Skjermen er helt ok, med slankt og elegant design, lett vekt og ok bildekvalitet paneltypen tatt i betraktning.
Men den egenskapen som skulle skille den positivt fra andre skjermer, støtten for iPhone/iPod imponerte oss slett ikke.
AOC E2343FI
| 0
|
202316
|
OCZ RevoDrive 120 GB PCIe RAID 0
Dette er en nesten latterlig rask diskløsning.
Vi har skrevet det før, men det tåler å gjentas:
Skal du ha en raskere PC er det harddisken som må byttes ut med SSD for at du virkelig skal merke forskjell.
Mer minne eller raskere prosessor gir deg ikke på langt nær samme gevinst, da må du i realiteten bytte ut hele innmaten i PC-en og legge en god del mer penger på bordet.
Men det finnes mange varianter av SSD.
Alle bruker flashminne i stedet for roterende plater, men både minnekretsene og kretsene som styrer bruken av flashminnet kan være forskjellige og gi forskjellig ytelse og egenskaper.
Vanligvis er en SSD laget for å passe inn i stedet for en 2,5-tommers harddisk, det finnes også tilsvarende som erstatter 3,5-tommers eller 1,85-tommers disker.
Men det finnes andre løsninger.
Revo - alt på ett kort
Mange hovedkort har mulighet for å koble to disker i RAID, som jobber parallelt og gir bortimot dobbel leseytelse.
Det finnes også egne diskkontrollere for RAID-løsninger, hvor man kan koble til mange disker i forskjellige kombinasjoner.
OCZ har satt alt på ett PCI express kort, her er både RAID-kontroller, minnekontroller og selve flashminnet samlet og ferdig til bruk.
Det jobber i RAID 0 som altså gir bortimot dobbel leseytelse.
Når vi snakker om SSD blir det helt ville lesehastigheter når vi sammen ligner med harddisker.
Installasjon
Kortet passer inn i en PCI ekspress x4 kortplass, som du finner på alle moderne hovedkort.
For de som ikke er vant med å mekke PC betyr dette at Revo bare passer i en stasjonær PC.
Du må skru den opp og sette kortet ned i en kontakt, og så feste det med en skrue eller klemme, avhengig av maskintype.
Når kortet er på plass må du slå på maskinen og laste inn en driver.
Denne følger ikke med på noe lagringsmedium, men du laster den ned fra OCZ sitt nettsted.
Da er du sikret at du får nyeste versjon ved installasjonen.
Etter omstart er disken klar til bruk.
Hvis du vil bruke Revo som oppstart/systemdisk må du gjøre noe tilsvarende.
Da må driverfilene du har lastet ned legges på en minneplugg.
Når du så installerer Windows dukker ikke RAID-løsningen opp (dette gjelder ikke bare Revo, men alle andre RAID-løsninger også).
Da må du velge alternativet "laste inn driver" og manøvrere deg fram blant diskene til minnepluggen der driverfilene er lagret.
Da dukker Revo opp blant diskene, og du kan fortsette installasjonen av Windows.
I bruk
Bytter man fra en vanlig rask SSD til en Revo-løsning går man fra utrolig rask til vanvittig rask.
På små operasjoner merker man ikke så mye fordi forskjellen mellom 0,1 og 0,2 sekunders respons er så liten i seg selv.
Men når du jobber f.eks. med store bilder i Photoshop, eller kopierer over mange filer er det høyst påtagelig.
Oppstart av Windows og programmer er også langt raskere.
Det du merker det mest på er den totale opplevelsen, at alle de små ventetidene blir borte, at maskinen bare reagerer lynraskt hele tiden.
At de irriterende pausene forsvinner, som oppstår når Windows må rydde opp og flytte om på ting mellom minne og vekslefil.
Målinger
Vi har målt med testprogrammet Atto, vårt eget testprogram, PCMarks Vantage og AS SSD:
Konklusjon
Dette er den raskeste lagringsløsningen vi har testet.
For de som trenger eller ønsker superrask disk er det dette konseptet som gjelder.
Revo finnes i flere størrelser, på 50, 120 og 240 GB.
Prisen på 120 GB utgaven ligger på 2475 kroner, litt dyrere enn den vanlige utgaven i 2,5-tommers format.
Men er du ute etter ytelse er det vel verdt pengene!
Takk til Netshop for utlån av testeksemplar.
| 1
|
202320
|
Asus Zenbook UX301LA
Rålekker, rask og overbevisende batteritid, men til denne prisen burde det blott bare mangle.
Asus sin Zenbook-serie består av premium bærbare PC-er i ultrabook-segmentet, altså særs tynne og lette maskiner.
Flere av dem har fått terningkast 5 og 6 i våre tester.
Meget kraftig og lett
UX301LA er siste tilskudd i premium-segmentet, og er en meget fin sak.
Ikke bare er den lekker, den er også blant de aller kraftigste ultrabookene på markedet, og er toppspesifisert på de fleste punkter.
Hør bare her:
Skjerm: 13,3" 10-punkts blank berøringsskjerm (IPS), 2.560 x 1.440 piksler Prosessor:
Intel Core i7-4558U (to kjerner, fire tråder) RAM:
8 GB (som også er maks) Grafikkort:
Intel HD 5100 (Iris)
Lagring:
2 x 256 GB SSD (eSATA)
Optisk drev:
Nei Skjermutganger:
Micro-HDMI (1,4a) og DisplayPort USB-porter: 2 x USB 3.0 Webkamera:
Ja Kortleser:
SD/MMC Trådløst nett:
Intel 802.11a/b/g/n/ac Kablet nett:
Via medfølgende adapter Annet:
Bluetooth 4.0, skaifutteral OS:
Windows 8 norsk 64 bit Størrelse: 325 x 223 x 15 mm Vekt:
1,2 kg Pris: ca 17.990 kroner (jf Prisjakt 26.11.2013
Svært høyoppløst skjerm
Fjorårsutgaven av dette flaggskipet hadde full HD-skjerm, nå er oppløsningen økt til hele 2.560 x 1.440 piksler.
Hvis våre antakelser er riktige er det samme skjermpanel som sitter i nye Acer Aspire S7 som vi testet i forrige uke.
Skjermen kan registrere inntil ti fingerberøringer samtidig, IPS-panelet kommer fra LG/Philips og har en innsynsvinkel på maks 170 grader.
Betrakter du skjermen fra skråere hold, enten fra toppen eller siden, kan du oppleve at fargene blir inverterte.
Det er imidlertid et svært lite problem på denne fine skjermen.
Refleksjoner i skjermflaten fra lyskilder i rommet vil nok mange oppleve som vel så sjenerende.
Klassisk Windows-skrivebord er en utfordring
Om en slik oppløsningen er nødvendig på en 13,3" skjerm er naturligvis diskutabelt, men det gir i hvertfall svært skarpe bilder og tekst helt uten synlige raster.
Det nye, vektorbaserte Modern UI-grensesnittet og tilhørende apper skalerer alt helt uproblematisk, men det klassiske Windows-skrivebordet er langt fra optimalt for små, høyoppløste skjermer.
Derfor er det nærmest påkrevd å manuelt skalere opp tekst, ikoner og grafiske elementer i klassisk skrivebordsmodus til minst 150 prosent.
Men merk følgende:
Denne skaleringen er ikke uproblematisk i Windows 8.
Ikke alle programmer er kompatible, menytekster kan for eksempel forsvinne og vinduer kan bli uskarpe.
Mye av dette er løst i Windows 8.1, og derfor prøvde vi oppgradere i løpet av testperioden.
Smårusk
Dessverre stoppet PC-en gang etter gang under prosessen, og vi måtte til slutt gi opp.
Vi håper og tror dette skyldes konfigurasjonsfeil ved vårt testeksemplar, for dette skal man ikke behøve å oppleve på et nytt produkt til 18.000 kroner, mener vi.
En annen ting man ikke burde behøve å oppleve i denne prisklassen, er tremåneders prøveversjon av et sikkerhetsprogram som serverer skremselspropaganda i tide og utide.
Her forventer vi at Asus og de andre PC-produsentene sørger for en premium-opplevelse på alle plan!
Griselekkert
På den annen side er utformingen av PC-en meget bra.
Maskinen er slank, materialvalget er aluminium og glass.
Konstruksjonen virker solid bygget, men merk at den blanke glassoverflaten viser fingeravtrykk svært lett.
Høyttalerne på undersiden er levert av Bang & Olufsen, og byr på bra lyd til bakgrunnsmusikk og lignende, med både et snev av bass og bra diskant.
Alle tilkoblingene sitter på sidene.
Litt synd at det ikke er fullstørrelses HDMI-utgang og til kablet nett, men overganger følger med.
For de fleste bør det være til å leve med.
Keitete plassering
Tastaturet er helt supert - med ett lite unntak.
Av/på-knappen har fått plass rett over backspace-tasten, i form av en tast.
Uforståelig plassering, mener vi.
Undertegnede har trykket på knappen i vanvare ved to anledninger, noe som har ført til at maskinen har gått i dvale.
Uansett:
Vi liker tastaturutformingen langt bedre enn den som sitter på Acer Aspire S7
Den flerberøringsfølsomme store pekeplaten fungerer uten store lyter.
Raskeste ultrabooken så langt?
Den høye prisen må ses i forhold til at dette er en meget potent maskin på alle plan, ytelse og batteritid er intet unntak.
I Passmark PerformanceTest 8.0 fikk vi følgende tall:
CPU Mark:
4929.2 2D Graphics Mark:
579.6 Memory Mark:
2125.7 Disk Mark:
5897.5 3D Graphics Mark:
859.3 PassMark Rating:
2653.1
Det som er spesielt verdt å merke seg her er 3D- og diskytelsen.
Iris 5100 byr på rundt dobbel så høy 3D-ytelse som standard Intel HD 4400-grafikk som sitter i mange Haswell-baserte ultrabooks nå om dagen.
3D-ytelse på over 800 betyr for eksempel at du kan spille nyere spill, i hvert fall om du går litt ned på oppløsning og detaljrikdom.
Men noen superytelser er det uansett ikke snakk om, ekte gamere bør altså velge en PC med dedikert grafikk fra AMD eller Nvidia.
Også Iris 5200 byr på høyere ytelse.
SSD-ene byr på en lese/skrive-hastighet på hele 784 og 477 MB i sekundet, rett og slett strålende resultater sett i forhold til det aller meste vi har testet i år.
Lagring og lesing av data innebærer ikke lenger noen flaskehalser i systemet med slike tall.
Stillegående, men...
PC-en er i stor grad svært stillegående.
Men, og det er et ganske stort men her:
På vårt testeksemplar ble plutselig viften godt hørbar, i form av en metallisk skrapelyd, som om den tok borti chassis.
Da vi løftet PC-en forsvant lyden, og avhengig av vinkelen vi holdt den i kom den tilbake.
Dette er skuffende å oppleve på en av de dyreste PC-ene vi har testet i 2013.
Det forteller oss samtidig at det er minimalt med "tomrom" rundt viften.
Om du skulle velge denne PC-en og slik "skraping" skulle oppstå på ditt eksemplar, bør det være en klar reklamasjonsgrunn, mener vi.
Og så var det batteritiden da.
Asus selv hevder rundt 9,5 timer under variert bruk.
Vi målte batteritiden under to forskjellige situasjoner:
Først uten belastning, bare knyttet til trådløst nett.
Da holdt batteriet ut i 12 timer og 13 minutter.
Ved kontinuerlig videoavspilling var det slutt etter 6 timer og 50 minutter.
Asus sin påstand om rundt 9,5 timer bør derfor ikke være langt unna sannheten.
Merk samtidig følgnede:
Windows Media Player tærer vesentlig mer på batteriet enn Modern UI videospiller-appen.
Våre tester viser at gevinsten ofte kan være på mer enn én time.
Vi benytter nå kun sistnevnte i våre tester.
Konklusjon
Asus Zenbook UX301LA avslutter årets meget fyldige testrunde (rundt 45 modeller er testet), nå gjenstår bare kåring av årets beste PC-er.
Dette er blant de kraftigste og lekreste Ultrabookene på markedet, men vi har også noen bemerkninger og spørsmålstegn som gjør at vi ikke havner på en sekser, men en relativt trygg femmer.
Det er for eksempel verdt å bemerke følgende:
Vi mener PC-en burde vært levert med Windows 8.1 nå, og ikke 8.0.
Denne oppfatningen forsterkes av problemene vi støtte på da vi prøvde å oppgradere den.
Windows 8.1 skalerer nemlig mye bedre tekst og programvinduer, noe som er svært viktig når oppløsningen er så høy som på denne skjermen.
Vifteproblematikken og fingeravtrykk er også blant ankepunktene som trekker noe ned.
Og nesten 18.000 kroner er svært dyrt for en PC.
Skjermen og dobbel SSD er en stor del av forklaringen.
Klarer du deg med mindre SSD får du etter vår mening minst like god eller bedre kvalitet ved å velge Samsung Ativ Book 9 eller "lillebror" Asus Zenbook Touch UX31LA.
Sistnevnte har riktignok lavere skjermoppløsning, men for de fleste av oss bør full HD på en 13,3" mer enn godt nok til dagens apper og programmer.
Asus ZenBook UX301LA-DE002H
| 1
|
202321
|
TEST: iPhoto '09
Faces, places og andre godbiter.
Apple har nettopp lansert en ny iLife-pakke, som består av programmene iPhoto (bildeorganisering/redigering), iMovie (videoredigering), GarageBand (musikkprogram), iDVD (for å lage DVDer med spenstig innhold) og iWeb (for å lage websider).
De største oppgraderingene finnes i iMovie, Garageband og, dagens produkt, iPhoto.
Årets største nyheter er det Apple har kalt Faces og Places.
Du trenger ikke veldig god karakter i engelsk fra ungdomsskolen for å skjønne at dette dreier seg om ansikter og steder.
Hvem er hvem?
For å begynne med ansiktene, har iPhoto '09 nå fått funksjonalitet for å gjenkjenne ansikter i bilder.
Dette innebærer at du trener opp programmet til å skille personer fra hverandre, og første gang du starter iPhoto '09, analyserer programmet alle bildene du måtte ha lagt inn i din gamle iPhoto-versjon.
Prosessen tar en god stund, selvsagt litt avhengig av prosessorhastighet og antall bilder, men har du et par tusen bilder i arkivet, snakker vi en prosess som brått kan ta noen timer; i hvert fall hvis du bruker maskinen samtidig.
Når alle ansiktene så er funnet, må du fortelle hvem som er hvem.
Dette er løst veldig elegant - du går inn på et bilde, trykker på "navn"-knappen og får da se firkanter over ansiktene iPhoto har oppdaget.
Deretter klikker du på etiketten og skriver navnet på personen, og når du har gjort det, kan du se andre bilder iPhoto også mener at vedkommende er med på.
Siden det er lettest å illustrere med et eksempel, valgte jeg først et bilde av min datter, Elise, og angav på det første bildet at dette var Elise.
Når jeg så klikker på Elise under Ansikter-menyen, vises følgende:
Som du ser fungerte dette svært godt, og med få unntak hadde iPhoto helt rett i sine gjetninger (bortsett fra at det var et par bilder i listen som var av Alexander).
Enda bedre blir det når du trykker på "bekreft navn"-knappen.
Da vises en tettere beskjært versjon av alle ansiktene, og så er det bare å bekrefte ett og ett bilde:
Algoritmen for å gjenkjenne ansikter virker for oss å være blant de ypperste på markedet i dag - i eksempelet under er det mange forskjellige ansiktsuttrykk, en hånd som er litt i veien etc., men iPhoto har ingen probemer med å gruppere bildene:
Når du så har gått igjennom alle bildene, blir algoritmen forbedret, og så blir du presentert med flere bilder iPhoto tror kan være av riktig person.
Det skal sies at man etter hvert får stadig flere forslag som er feil, men siden ett trykk bekrefter personen og to trykk sier i fra om at det er feil person, er det lett å hjelpe algoritmen til å fungere bedre.
Du kan selvsagt også finne personer selv, noe som også er nødvendig, siden iPhoto ikke klarer å oppdage alle ansiktene.
Et lite problem melder seg da siden alle ansiktene iPhoto ikke har funnet må tagges manuelt, og vi savner da muligheten til å se alle bilder som ikke har blitt tagget med navn, slik at man kan gjøre "ferdig" jobben enklere.
Hvor tok du bildet?
Vi er imponerte over hvordan Apple har implementert places.
Enkelte produsenter av lommekameraer har nå begynt å lage kameraer med innebygd GPS-støtte, og det er selvsagt fordelaktig siden dette da bakes inn i EXIF-informasjonen i bildefilene.
Dermed kan du bare importere dem rett inn i iPhoto og se dem på et kart.
Jobben kan du også gjøre manuelt, og det gjør du enkelt ved å velge et bilde eller en hendelse og trykke på den lille informasjonsknappen.
Derfra kan du søke etter et sted ved hjelp av Google maps, finjustere og lagre det som f.eks. "hytta" eller "hjemme".
Tagging deretter skjer enda raskere.
En fordel med å tagge bildene med hvor de er tatt, er at Apple har utvidet de såkalte "smarte" fotoalbumene, slik at du kan lage deg virtuelle fotoalbum, som for eksempel kan inneholde alle bildene av mormor som er tatt på hytta.
Denne type fotoalbum vil så oppdatere seg automatisk, på samme måte som de smarte spillelistene i iTunes.
Mer elegant er det hvordan denne kartinformasjonen er integrert i andre deler av iPhoto.
Foruten at du selvsagt kan vise et verdenskart der bildene dine er merket med knappenåler, kommer også stedsinformasjonen til nytte dersom du for eksempel vil lage en fotobok.
Da kan du lager sider a la denne:
Del på Facebook og Flickr
En ting skal Apple ha - i stedet for å finne opp kruttet på nytt når det gjelder webdeling, lar de deg heller dele innholdet ditt på allerede populære nettsteder.
Nå har iPhoto blitt integrert mot Facebook og Flickr, der du kan dele bildene dine med et par musklikk, på samme måte som iMovie støtter opplasting til YouTube på en enkel måte.
Kjekt er det også at at dersom du eller noen andre tagger bildet på Facebook med flere navn, så oppdateres bildene deretter i din iPhoto slik at navnene vises.
I tillegg har iPhoto fått nyheter med tanke på bilderedigering.
Blant annet støtter iPhoto nå oppjustering av mørke partier (på samme måte som shadow-funksjonen i Photoshop), og en fiffig funksjon er muligheten for å endre fargemetningen i bildet, men uten at det går ut over hudtonene.
Også lysbildevisningen har blitt jazzet opp et par hakk.
Nå kan du velge blant flere måter å presentere bildene på, som for eksempel en scrapbook, der bildene tilsynelatende er klistret inn i en fotobok og animeres på skjermen.
Resultatet er svært delikat, og du kan også eksportere bildene til iPhone eller iPod touch.
Konklusjon, iPhoto '09
Så - er iPhoto verdt pengene?
Ja, definitivt, mener vi.
Apples iLife-pakke består av fem programmer (de andre er iMovie, GarageBand, iWeb og iDVD), som gjør at prisen på 790 kroner gir deg langt mer enn iPhoto '09.
Det skal dog nevnes at iPhotos kanskje største konkurrent, Picasa, helt gratis.
Her kan du lese vår test av Picasa for Mac.
Om det er verdt en oppgradering fra forrige versjon?
Der må du selv ta stilling til hvorvidt ansiktsgjenkjenning og geografisk tagging av bildene dine er noe du vil sette pris på, og om det vil gi deg bedre muligheter til å organisere bildene dine.
Det krever litt jobb å få på plass riktig informasjon på alle bildene, men Apple har laget det nesten så lettvint som det kan få blitt.
Husk også at flere programmer er oppdatert.
Vi kommer tilbake med en test av den nye Garageband-versjonen, samt den nye iMovie-versjonen, som blant annet også nå har fått geotagging, en svært imponerende stabiliseringsfunksjon, videoeffekter og mer til.
| 1
|
202325
|
Sony Alpha A33
Med halvgjennomsiktig speil oppnår Sony hurtig autofokus også på HD-video.
Sony har et spennende kamerautvalg i høst, og for ikke mange ukene siden testet vi Sony NEX-5, som imponerte oss med en svært god bildekvalitet på tross av et kompakt ytre.
Blant nyhetene i høst er også A33 og A55 - dette er begge kameraer som opptrer som et speilreflekskamera, men der speilet ikke reflekterer lyset opp i en optisk søker, men (delvis) til en sekundær autofokussensor.
Forkortelsen blir derfor ikke DSLR (R=reflex), men DSLT (T=translucent, halvgjennomsiktig).
Fordelen med denne designen er at A33 og A55 oppnår hurtig autofokus også ved HD-filming; vesentlig raskere enn noe annet systemkamera vi har testet.
Bieffekten er for det første at du får en elektronisk søker i stedet for optisk (men den er heldigvis ganske god), og at speildesignet, som kan sammenlignes med en solbrille, også stjeler noe lys (ca 1/3EV).
Vi ser først på de tekniske spesifikasjonene:
Forskjellen opp til storebror A55 er for øvrig at A55 har 16Mp i stedet for 14Mp, kan ta 10 bilder pr sekund (vs 7) og har innebygd GPS-modul, mot et pristillegg på en tusenlapp.
Konstruksjon
Etter hvert som vi har lært A33 å kjenne, har vi også satt mer og mer pris på konstruksjonen av kamerahuset.
Grepet er nok litt i det minste laget for de med store hender, men utformingen og friksjonsbelegget (både på selve grepet og til tommelen) gjør allikevel at kameraet oppleves godt å holde i.
Den elektroniske søkeren er også relativt stor og skarp (vesentlig bedre enn på de tre ultrazoomkameraene vi testet tidligere denne måneden), selv om vi fortsatt foretrekker optiske søkere på systemkameraer.
I dårlig lys blir den kornete, og ved hurtige panoreringer "lekker" det farger.
En fordel med A33, dog, er at kameraet har innebygd vater slik at du ser i søkeren om du holder kameraet rett eller ikke – kjekt når du tar landskapsbilder, for eksempel, for å unngå skjeve horisonter.
Sony har også lenge hatt en sensor rett under søkeren som registrerer når du holder øyet inntil søkeren slik at søkerbildet byttes automatisk mellom LCD-skjermen og den elektroniske søkeren.
Skjermen er tre tommer stor, har høy oppløsning på 920.000 punkter og kan i tillegg vris i alle retninger.
Denne kombinasjonen (høy oppløsning og vridbar skjerm) er det svært få kameraer som byr på i dagens marked (kun Canon EOS 60D og Olympus E-5, i tillegg til enkelte andre Sony-modeller).
Ellers er brukskomforten meget god på A33 - knappene gir myk, men presis feedback når du trykker på dem, og selv om vi foretrekker at piltastene er separerte, er de ulike sonene såpass godt definerte at feiltrykk ikke er noe problem.
Som seg hør og bør er også sletteknappen mer innfelt i kamerahuset enn de andre for å hindre uheldige trykk.
Utvalget av knapper er også godt - du kan endre ting som ISO og hvitbalanse direkte fra piltastene, og en egen Fn-knapp viser deg en meny med de mest aktuelle parameterne å stille på.
Funksjonshjulet er plassert til venstre for søkeren og lar deg bytte mellom ulike modi.
I manuell modus (der du stiller både blender og lukker) må du holde en knapp inne for å styre blenderen, noe som kunne ha vært mer elegant løst med et sekundært innstillingshjul på baksiden av kameraet.
Stativfestet i metall er plassert midt under objektivet som seg hør og bør.
På venstre side av kameraet finner du også luker til HDMI- og USB-utganger (A33 bruker en helt vanlig USB-port), inngang for fjernkontroll og for ekstern mikrofon, som gjør at kameraet stiger fra "egnet" til "godt egnet" til video.
Brukervennlighet
Da vi testet NEX-5 var det først og fremst på brukervennligheten kameraet ikke nådde opp, fordi det aller meste av innstillinger krevde mange trykk i menysystemet, og kameraet ble derfor ble ineffektivt i bruk.
A33 følger en mer tradisjonell tankegang, men er finpolert i forhold til tidligere Sony-kameraer vi har testet.
Spesielt er funksjonsmenyen (på Fn-knappen) veldig godt implementert, der du både kan bruke piltaster og OK-knappen for å endre innstillinger, men også innstillingshjulet på høyre pekefinger dersom du vil endre noen parametre kjapt.
Hovedmenyen er også fornuftig strukturert, med flere faner som skiller de ulike innstillingene, og den høye oppløsningen på skjermen gjør at teksten er lett å lese.
En ting vi liker ekstra godt, er at dersom du velger en av innstillingene i menyen og venter i to sekunder, spretter det opp en hjelpetekst som forklarer nærmere.
Menyene er også tilgjengelige på norsk.
Når det gjelder hovedmenyen er A33 veldig likt Canon EOS 550D.
En egen Auto+-funksjon tar autofunksjonen et hakk videre (auto og auto+ er to forskjellige valg) ved å aktivere ulike funksjoner dersom det passer seg.
Eksempelvis kan kameraet finne på å ta fem kjappe bilder etter hverandre dersom det er mørkt og du ikke bruker stativ, for så å sy bildene sammen til ett bilde med mindre støy.
Er det bevegelse i bildet blir seriefoto automatisk aktivert etc.
En bitteliten ting å sette fingeren på er at det vises et stillbilde på skjermen hver gang du endrer på funksjonshjulet, som du må trykke vekk enten med OK-knappen eller ved å trykke utløserknappen halvveis ned.
Akkurat det skulle vi gjerne hatt mulighet til å slå av.
Funksjoner
A33 et rikt utvalg av funksjoner og scorer høyt på denne delkarakteren - her er noen av høydepunktene:
Panoramamodus
- Sett kameraet i panoramamodus, trykk ned utløseren en gang og panorer fra en side til den andre mens kameraet fanger bilder i høy hastighet, så sys alle bildene sammen til ett bredt bilde (se panoramabildet av Eiffeltårnet lenger ned i artikkelen).
Dette fungerer best med en viss avstand til det du tar bilde av.
A33 støtter også 3D-panorama, som gjør at panoramabildet blir tredimensjonalt om du kobler kameraet til en 3D-TV.Full HD-video - A33 kan filme i full HD-oppløsning, og opptak kan startes og stoppes via en dedikert videoknapp.
Merk at fokushastigheten fortsatt er meget rask mens man filmer.7 bilder i sekundet
- Dette er markedets billigste kamera som kan skuffe unna så mange bilder i sekundet i seriefotomodus.
Du kan også justere ned hastigheten om du klarer deg med tre bilder i sekundet.Innebygd HDR-funksjon
- Denne fungerer ganske bra (se bildeeksempel lenger ned) og tar tre bilder på rappen med ulik eksponering før det settes sammen til ett (opp til ±3EV, bracketing-funksjonen, derimot, støtter bare ±0,7EV.).
Bør dog ikke brukes dersom det er bevegelse i bildet, siden du da får skyggeeffekter rundt objektene som beveger seg.
Se eksempel på bilder med og uten denne funksjonen i bildegalleriet lenger ned i omtalen.
Ytelse
Til tross for at A33 er et kamera som utelukkende benytter seg av levende bilder på skjerm for å komponere bildet, er oppstartstiden meget rask, og kameraet er klart til bruk i løpet av et halvt sekund, som i praksis er en ubetydelig forsinkelse.
Vi opplever også at fokushastigheten på Sony-kameraet er meget rask og presis, og som nevnt fungerer den fint også på videoopptak, noe de aller fleste systemkameraer med videofunksjon ikke er i nærheten av.
På seriefoto gjør kameraet det svært godt og holder lenge hastigheten på de oppgitte 7 bildene pr sekund.
Etter 16 bilder dabber imidlertid hastigheten av, og vi klarte akkurat å presse inn 26 bilder på 10 sekunder:
Utløserforsinkelse er i praksis lik null når du ikke bruker blits, og med blits klokket vi den inn til ca 27 hundredeler.
Batterilevetiden er oppgitt til 270 bilder ved bruk av LCD-skjermen og 340 bilder ved bruk av den elektroniske søkeren.
Dette er ikke spesielt gode tall sammenlignet med tradisjonelle speilreflekskameraer, men forståelig siden A33 ikke har noe optisk søker.
Video
Angående videofunksjonen savner vi først og fremst én ting; muligheten for å utføre autofokus selv, for du kan kun velge mellom manuell fokus eller kontinuerlig fokus, som ikke alltid fokuserer slik vi ønsker (men den er meget kjapp).
Selv om bildekvaliteten er god, scorer ikke Sony like høyt på lydfronten.
Dersom du har aktivert bildestabilisatoren høres suset fra den kontinuerlig, og vi anbefaler derfor å slå av denne funksjonen når du filmer.
I tillegg høres lydene fra fokuseringen godt på opptaket.
A33 har som nevnt muligheten til å montere på en ekstern mikrofon, noe som anbefales dersom du vil bruke kameraet til mer profesjonell videoproduksjon.
Bildekvalitet
Sony imponerer oss på samtlige punkter denne gangen.
For det første har A33 svært godt dynamisk omfang, og kombinert med meget god lysmåling gjør det at selv de vanskeligste bildesituasjonene håndteres svært godt.
Bildet under viser et motiv der de fleste kameraer enten brenner ut høylysene eller mister detaljer i skyggepartiet, men kameraet fra Sony eksponerer svært godt og mister bare bittelitt detaljer i høylysene:
Med tanke på signalbehandlingen synes vi også Sony kommer godt ut av det.
Ikke klasseledende, men "godt nok", med noe detaljtap på ISO 800 og oppover.
Under ser du et 50%-utsnitt fra et bilde tatt med ISO 1600:
Ellers er i meget godt fornøyde med automatikken i dette Sony-kameraet - både eksponering, hvitbalanse, auto ISO etc. virker å være svært godt implementert.
Det medfølgende kit-objektivet leverer også en god prestasjon.
Skarpheten er relativt god og uten spesielle optiske svakheter - moderat fortegning, praktisk talt ingen kromatisk feilbrytning og ikke like påfallende uskarphet i hjørnene som mange andre kit-objektiver i denne klassen.
Du kan se eksempelbilder tatt med kameraet under:
Sjekk også panoramabildet tatt med A33:
Konklusjon
Vi liker Sony A33 svært godt.
Kameraet er godt konstruert, med god brukskomfort, en skarp og fin skjerm (som også kan roteres) og en god elektronisk søker med vater, som gjør at du kjapt kan se om du holder kameraet rett.
I bruk liker vi også hvordan Sony har tenkt denne gangen.
De aller fleste funksjoner er tilgjengelig fra en egen knapp, menyene er på norsk og har innebygd hjelpefunksjon.
I tillegg har A33 flere fascinerende funksjoner, som en flott panoramafunksjon (som også kan ta 3D-bilder) og innebygd HDR (som faktisk fungerer ganske bra).
Videre yter kameraet godt - det er klart til dyst på et halvt sekund, fokuserer relativt kjapt (også på video) og kan spytte ut 7 bilder i sekundet, noe som er høyst uvanlig for et systemkamera i denne prisklassen.
Bildekvaliteten er også meget god, og spesielt vil vi fremheve hvordan automatikken i kameraet gjør at nært sagt alle bilder vi har tatt på full auto har vært godt eksponerte.
A33 scorer også høyt på dyanamisk omfang, og klarer seg meget godt selv på de mest utfordrende motiver.
Videofunksjonen har fortsatt litt å gå på - spesielt savnes muligheten for å kontrollere autofokusen selv (kun kontinuerlig fokus er tilgjengelig i tillegg til manuell fokus, men den er i hvert fall veldig kjapp), og interne lyder i kameraet bidrar til en del støy på opptakene (det er mulig å koble på ekstern mikrofon).
Alt i alt sitter vi uansett igjen med et svært godt inntrykk av Sony Alpha A33 – dette er etter vår mening ett av de beste kamerakjøpene i sin klasse og bør virkelig vurderes om du er i markedet for et systemkamera denne jula.
PS!
Som nevnt har A33 også en storebror i A55 som byr på 10 bilder pr sekund, 16 megapiksler og innebygd GPS mot en tusing ekstra.
Ellers skal kameraene være like.
Sony Alpha SLT-A33 + 18-55/3,5-5,6
| 1
|
202326
|
Test:Samsung Navibot SR8855
En helautomatisk støvsuger som elsker å gjøre jobben du hater.
Støvsugerroboter har vært i salg i årevis, og vi har selv testet iRobot SE og ikke minst den gode iRobot Roomba 570.
Det er imidlertid først nå at en av de store produsentene kaster seg inn i kampen, og ubeskjedent nok hevder Samsung at de også har den smarteste modellen i markedet.
Det måtte selvsagt prøves.
Innebygget kamera er det siste
For det er ikke til legge skjul på at Naviboten har mye til felles med 570-modellen til Roomba:
Begge kan kjøres 100% automatisk, men leveres også med fjernkontroll som lar deg styre støvsugeren manuelt.
Begge har timer-funksjon, slik at du kan sette den til å støvsuge når du er på jobb.
Begge har automatisk ladefunksjon, slik at støvsugeren selv kjører tilbake til dokkingstasjonen og setter seg på lading når den trenger mer strøm.
Begge er poseløse og har lange koster som gjør at de klarer å hente støv selv i rommets hjørner.
Begge skal klare å kjøre over dørlister.
Begge har innebygde sensorer slik at de ikke kjører utfor trappen eller kræsjer hardt inn i dyrebare møbler.
Begge leveres med såkalte fyrtårn som settes på gulvet, slik at støvsugeren styrer unna.
Dette er praktisk hvis du har et område i etasjen hvor du ikke vil at støvsugeren skal være, eller du vil "låse den inne" på et bestemt område.
Samsungs gullkorn?
På toppen av Naviboten ser du et lite kamera, og dette skal altså være veien til økt effektivitet.
Ved oppstart tar kameraet automatisk bilder av taket, og danner seg ut fra disse bildene et kart over hvor i rommet den skal støvsuge.
Den vet altså hvor den bør starte, hvor den skal gå, og hvor den har vært.
I teorien i hvert fall, vi var naturlig nok spente på hvordan dette ville fungere i praksis.
Slik virker den
Naviboten leveres med en kombinert lade og dokkingstasjon, en fjernkontroll og to batteridrevne fyrtårn som nevnt ovenfor.
Etter å ha latt Naviboten stå på lading over natten stilte vi enkelt klokken via displayet, og satte den på i automatisk modus ved et enkelt trykk på Auto.
Og vi må bare si det:
Det er en fornøyelse å se hvordan den lille tassen kaster seg over oppgavene du selv pleier å utsette i det lengste.
Se Navibot i aksjon her:
Totalt har du fire moduser å velge mellom:
Auto:
Som lar Naviboten selv bestemme alt.
Det er forøvrig denne modusen vi tipper vi vil bli mest brukt.
Spot:
Her konsentrerer støvsugeren seg om et dedikert område på 1,5 X
1,5 meter, noe som kan være greit hvis du har mistet pakken med hvetemel på kjøkkengulvet...
Max:
Her støvsuger også Naviboten automatisk, men den går over gulvet to ganger.
Manuell:
Lar deg selv styre Naviboten via fjernkontrollen.
Naviboten i bruk
Naviboten er i sitt ess når den støvsuger på harde overflater som parkett eller fliser.
Som på alle andre automatiske støvsugere må du imidlertid fjerne barneleker og skjøteledningsstumper fra gulvet sånn at den ikke setter seg fast.
Dette er en vanesak.
Vi gir også pluss i margen for at den ikke hadde noen problemer med å forsere de høye dørkarmene vi har i gangen.
Når vi ser hvordan Naviboten dekker gulvet er det også tydelig at kameraet kommer til sin rett:
Den jobber nemlig mer logisk enn de modellene vi har testet fra Roomba, som til sammenligning går langt mer på kryss og tvers i håp om å rekke over alt.
Siden Naviboten er poseløs vil alt den støvsuger samles i et eget kammer.
Som du ser i videoen er det to måter å tømme dette kammeret på:
Enten ved å løsne det helt og ta det ut, eller ved å åpne en liten luke på toppen, koble til sentralstøvsugeren din og suge det ut.
Dette er helt selvforklarende.
Litt avhengig av hvor mange hybelkaniner du har på gulvet tømmer du den hver andre eller tredje dag ved daglig bruk, og det bør selv de slappeste av de slappe klare.
Som støvsugere flest er det imidlertid en god del (u)lyd fra Naviboten, men akkurat dette opplevde ikke vi som noe problem.
Timeren ble nemlig stilt inn slik at den støvsugde når vi var på jobb, eller etter at vi hadde lagt oss.
Men ikke alt er gull
Langhårede tepper bør du imidlertid styre unna, for selv om den ikke setter seg fast; så er ikke motoren kraftig nok til å gjøre en god jobb her.
I tillegg vil det også sette seg fast en god del tepperester i Navibotens hovedbørste, og de må du fjerne manuelt.
Langhårede tepper bør altså fortsatt støvsuges på gamlemåten.
Under vår test satte vi derfor opp et av de to medfølgende fyrtårnene for å holde Naviboten unna stueteppet, og det fungerte helt fint.
De to kostene foran skal hjelpe Naviboten å få tak i støv som ligger i hjørner, men på dette punktet synes vi faktisk at Roombas "fangarmer" gjør en noe bedre jobb.
Vi synes også at Roombaen gjorde det bedre når det gjaldt å plukke opp skrot under kjøkkenskapene våre, og dette gjaldt spesielt i Auto-modus.
Dette skyldes antagelig Navibotens kamera, for når den skanner taket for å se hvor den skal støvsuge, får den rett og slett ikke med seg at sokkellistene på kjøkkenbenen er nærmere veggen enn skapdørene.
Merk deg at du via fjernkontrollen også kan velge en såkalt (Edge-) kant-modus, som gjør at Naviboten går nærmere.
Spør du oss burde denne innstillingen vært standard, men siden det bare er å trykke på en knapp kan vi leve med det.
Konklusjon
Med en veiledende pris på hel 5.800 kroner er Naviboten en dyr hjelper, og som nevnt ovenfor er den ikke perfekt heller.
Strengt tatt er dette en firer på terningen, men likevel kan jeg altså ikke la være å like den:
Den kommer seg fint fram, støvsuger mer logisk enn de Roomba-modellene jeg har prøvd, suger opp det aller meste den kommer over, og ikke minst:
Den gjør grunnarbeidet når jeg ikke er hjemme.
Dermed ender vi altså opp på en femmer likevel...
Da får det heller være at du fortsatt må ha en vanlig støvsuger i tillegg for de tyngste oppgavene.
Jeg må bare innrømme at jeg vil ha en.
Nå er det bare å overbevise min bedre halvdel, og spare...
| 1
|
202327
|
Toshiba Satellite R630
Nok en meget potent 13-tommer har vært på testbenken, og den imponerer kraftig på batterilevetid.
Flere og flere får øynene opp for kompakte PC-er med 13,3-tommer skjermer, etter vår mening perfekt størrelse for folk som er mye på farten.
For det første er de ikke så små at det går på bekostning av tastatur, ergonomi med tilhørende produktivitet, for det andre veier de ofte knapt mer enn en bok i ranselen.
Beveger du deg litt opp i prisklasse finner du modeller med høy ytelse og god batterilevetid, og i en byggekvalitet som tåler litt tøff behandlig fra tid til annen.
Vi så nylig på en høyaktuell modell i prisklassen rundt 7.500 kroner, U36J fra Asus.
Denne gang har turen kommet til R630 fra Toshiba.
Tabellen under viser noen av de viktigste tekniske dataene.
Vi har tatt med Asusen for sammenligningens skyld, både her og senere i denne testen:
For flere tekniske data for Toshiba, se her.
(Ekstern lenke)
Eksteriør og tilkoblinger
Begge maskiner har mørkegrått chassis, med mange likhetstrekk - i hvertfall ved første øyekast.
Asus U36J har imidlertid valgt et metallmateriale i lokket, mot en stiv plastblanding i Toshibaen (med metallisk preg i lakken).
Begge har valgt overflater som ikke så lett skjemmes av fingeravtrykk.
Det synes vi er positivt!
Begge har VGA- og HDMI-utganger for tilkoblinger til ekstern skjerm, og begge har tre USB-porter.
Én av kontaktene på Toshiba er en delt USB/eSATA-kontakt.
Forøvrig har begge minnekortleser for de fleste aktuelle kort, men vi liker løsningen på Toshibaen best, den er nemlig lett å finne siden den synes ovenfra.
På Asus U36J er alle tilkoblingene på sidene trukket lengst bort fra brukeren, mens på Toshiba er de plassert bakerst på høyre side, og fremst på venstre side.
Fremst til høyre sitter nemlig en DVD-brenner, noe Asus ikke har i det hele tatt.
Skjerm, tastatur og pekeplate
Begge skjermene måler 13,3" diagonalt, og oppløsningen er den samme med 1366 x 768 piksler, altså 16:9 høyde:breddeforhold.
Asus har muligens noe bedre kontrast - uten at vi har gjort nøyaktige målinger, men forskjellene er så marginale at de ikke vil være mulig å oppdage med mindre maskinene plasseres side om side.
Begge har dessuten blankt kontrastbelegg.
Fint for film og bilder, men det kan gi ganske mye uønsket refleksjon i vanskelige lysforhold.
Toshiba R630 har imidlertid en søstermodell kalt Portégé R700, med matt skjerm, dockingport og Windows 7 Professional.
Forøvrig er den like R630.
Toshibaen er som nevnt litt mindre enn Asusen, og selv om tastaturplaten er omtrent like bred, er hver tast litt mindre.
De er også glatte, mens Asus' taster er litt ru.
Begge plater er av høy kvalitet med minimal svikt, lav støy og god respons, men Asus er i våre fingre litt bedre å skrive raskt på - med sine litt større og ru taster.
Pekeplatene på begge er matt og også litt ru, Toshiba har to knapper for høyre og venstreklikk, mens Asus har én todelt knapp.
Hva man foretrekker blir en smakssak.
Høyttalere og lyd
Toshiba har et par høyttalere som sitter over tastaturet, mens på Asus sitter de i front.
Begge løsningene låter meget spinkelt, nesten uten bass overhodet.
Det er imidlertid mer regelen enn unntaket i denne prisklassen.
Heldigvis har begge lydutganger (minijack) for tilkobling til eksterne høyttalere eller hodetelefoner ved behov.
Ytelsestestene
Windows opplevelsesindeks gir oss følgende indikasjoner på styrkeforholdet mellom de to maskinene:
Oppsiktsvekkende for mange er det kanskje at forskjellene i ren ytelse er minimale mellom i3 og i5.
Dette ser vi også i testene fra Passmark.
Her har vi sammenlignet med prosessorer som sitter i mange andre 13,3-tommere i samme prisklasse:
Toshiba R630-13U har integrert Intel HD-grafikkbrikke.
For få år siden var det et skjellsord, og fortsatt sitter mange med den oppfatningen at det betyr elendig grafikkytelse.
Det er imidlertid en sannhet med store modifikasjoner i 2011.
Ytelsen er mer enn bra nok til å vise full HD-video selv med begrenset prosessorytelse, og hvis du begrenser deg til spill av typen Football Manager, Simms og lignende, behøver du ikke mer kraft enn denne grafikkløsningen kan by på.
Sammenlignet med hva du kan forvente fra andre 13,3-tommere i samme prisklasse, byr denne PC-en på middels grafikkytelse:
Litt om støy Toshiba Satellite R630-13U har en vifte som går mer eller mindre konstant.
Den varierer også i hastighet avhengig av belastning, og dette kan være forstyrrende - spesielt på steder der det er svært stille.
Dette er med andre ord ikke PC-en du vil ta med deg på soverommet mens partneren prøver å sove.
Vi legger også til at maskinen har plassert luftinntaket på undersiden av PC-en.
Det ikke ideelt for deg som synes det er en god idé å ha PC-en i fanget når du jobber.
Er du en av dem, bør du lese denne artikkelen.
Batterilevetid
Kombinasjonen 6-cellers li-ion-batteri, strømgjerrig prosessor, integrert grafikk og Toshibas meget effektive strømstyringsprofiler bidrar til å gi denne maskinen en eventyrlig lang batterilevetid.
Med minimal belastning holdt den ut i 8 timer og 10 minutter i vår levetidstest.
Og selv når vi kjørte i gang vår HD-video (720P) i Windows Media Player, holdt det ut i hele 242 minutter.
Det er 4 timer og 2 minutter, nok til et par spillefilmer, altså.
Det er imponerende, og faktisk ny DinSide-rekord.
I praksis kan du forvente 6-7 timer batterilevetid med variert bruk.
Konklusjon
Toshiba Satellite R630-13U er svært kompakt og lett, faktisk en av de letteste PC-ene du kan finne på markedet som har innebygd DVD-stasjon.
Den har også god generell ytelse, og en fantastisk god batterilevetid.
Det største ankepunktet er at viften dessverre støyer en del, spesielt under belastning.
Her taper den i forhold til Asus U36J.
Hvis du ikke lar deg affisere av det, er dette definitivt en god PC - i kompakt og lett innpakning.
R630 finnes i flere konfigurasjoner.
Fra Toshiba får vi opplyst at modellen vi testet, R630-13U, blant annet fås kjøpt hos Elkjøp og Lefdal.
Les også disse testene av andre aktuelle 13,3-tommere:
Asus U36J Sony Vaio Z
| 1
|
202328
|
Sony Xperia Tipo
For under tusenlappen får du svært mye mobiltelefon.
Sony Xperia Tipo var med i DinSides trippeltest av billige mobiler til under 1.000 kroner julen 2012.
Der vant den hele testen, og endte til og med opp med anbefalt produkt-stempel.
Sony Xperia Tipo
| 1
|
202329
|
TEST:Varmesåler
ThermaCell er behagelig for kalde dager, men byr på en del styr.
Vi har alle vært der:
Dårlige bomullssokker i litt for tynne sko når det er bikkjekaldt.
Så overkompenserer vi neste gang med å dra på doble ullsokker i en diger støvel, bare for å begynne å svette på føttene – og så bli kald.
Les:
Alltid kald på hendene?
Prøv en håndvarmer
Det er her ThermaCell-varmesålen skal fungere som en slags gyllen mellomvei.
Den holder foten akkurat passe varm takket være en innebygd termostat som holder temperaturen på ett av to nivåer du kan velge mellom: medium på 37,8 grader eller høy på 43,9 grader.
Altså ikke så varm at du begynner å svette, men akkurat passe varm til at det føles behagelig.
Og går den innebygde termostaten over en av de to gradene, vil den slå seg midlertidig av for å kunne holde en jevn temperatur inni skoen.
Sannsynligvis kommer du kun til å bruke den varmeste innstillingen.
Se flere bilder her:
Misforstått produkt
Men blir du heit på føttene?
Nei, flere har forventet at det skal føles varmt inni skoene, men det skal det altså ikke.
Vi snakket også med en bekjent som returnerte sålene da han ikke merket at føttene ble noe varmere.
For det gjør de altså ikke, du merker bare at føttene ikke blir kalde.
La oss kalle det for «nøytral» varme.
Og husk at varmeelementet kun ligger i fremre del av sålen.
Komme i gang
Bak på sålene har du en «on/off»-bryter som skal settes til «off» ved første lading.
Det tar rundt fire timer å lade sålene, og det er bare noe du må venne deg til.
Skal du bruke disse daglig, og ikke bare til lange skiturer, blir det mye lading.
Etter at de er ladet ferdige, vil det blinkende, grønne lyset på laderen slå seg av.
Nå kan du sette sålene i «on»-posisjon, så bruker du den røde fjernkontrollen til å sette sålene på medium eller høy varme.
Sålene vil blinke rødt to ganger for den første, og tre ganger for den siste.
Dette er viktig å følge med på, for blinker det ikke, er det noe galt.
Medium skal vare i rundt fem timer, høy i rundt tre timer.
Såle enkelt?
Vi har brukt X-large-størrelsen som skal passe sko mellom 43 og 45.
Problemet er at selv om du fjerner sålene som allerede er inni skoene, vil ThermaCell-sålene gjøre skoene atskillig trangere.
Altså passer de nok bedre for litt romsligere vinterstøvler enn for fotballsko.
Vi prøvde å få sålene ned i sistnevnte, men det ble altfor trangt.
Vi brukte derimot varmesålene i både joggesko og skistøvler med hell, og under en fotballturnering i minus ti holdt de føttene våre varme i et par joggesko.
Vi har også brukt de sammen med vanlige bomullssokker i skoene du ser bilde av øverst i denne saken – uten at vi frøs på beina.
Sånt sett fungerer de godt.
Problemer
Frustrasjonen oppstår hvis du skal bruke dette daglig, for det betyr at du må lade hele tiden.
Og det betyr at du enten må lade hjemme om kvelden eller på jobb på dagtid.
Det betyr igjen at du alltid må huske å ha med deg laderen og fjernkontrollen på jobb, siden det er lett å glemme å lade skoene på kveldstid.
Trykker du på «no heat» på fjernkontrollen belastes batteriet med rundt to prosent per time når sålene står på «on», sier produsenten.
Men vi opplevde stadig vekk at sålene var døde når vi prøvde å slå de på, og et par ganger fungerte kun den ene sålen selv om de var ladet og brukt like mye.
Det er i det hele tatt svært vanskelig å vite hvor mye varmekapasitet du har igjen.
Slik funker de best
Løsningen på det, er å alltid sette selve sålene i en «off»-posisjon når du ikke bruker dem.
Også det er svært lett å glemme.
Resultatet blir uansett mye frustrasjon i forhold til batterilevetid.
Det er deilig på de dagene du har ladet de og alt fungerer som det skal, men bare frustrerende på kalde dager når du gambler på om det er noe varme igjen.
Det endte med at vi måtte ha med et par ullsokker som back-up i jobbvesken i tilfelle batteriet skulle vise seg å ha gått tomt.
Pris og varighet på batteriene
ThermaCell-varmesåler koster rundt 1.500 kroner, og det oppladbare batteriet i fjernkontrollen skal holde til 500 gangers bruk før du må bytte det.
1.500 er mye penger, så alternativet kan heller være å kjøpe seg et par ullsåler til en femtilapp, og bruke disse i kombinasjon med ullsokker.
| 0
|
202330
|
Preus Foto (www.preus.no)
Store forbedringer på pris og leveringstid denne gangen, men hva med den variable bildekvaliteten vi opplevde forrige gang?
Med historikk som peker helt tilbake til 1956 har Preus foto vært i bransjen i femti år og burde være godt posisjonert i forhold til å ta deler av markedet også på nettfremkallingsfronten.
Sidene til Preus er ryddige og greie, og overføringen av bilder skjer enten via en ActiveX-kontroll (dersom du har Internet Explorer), eller en Java-applet dersom du ikke har det.
Det hele er ryddig og enkelt nok.
Vi opplevde imidlertid litt treg respons fra serveren innimellom, noe vi også opplevde forrige gang.
Preus-bildene lå i postkassen vår etter fire dager, og var dermed like rask som de raskeste denne gangen.
Forrige gang var de tregest, så dette lovet bra.
Vi bemerker imidlertid at Preus er den eneste fotobutikken i denne testen som ikke leverer bildene i stiv konvolutt.
Ingen av våre bilder hadde tatt skade av dette under postgangen, men den beste forsikring er å bruke stiv konvolutt, mener vi.
Bildekvaliteten varierer nok en gang for mye.
Enkelte bilder er blitt alt for mørke, slik at detaljer er blitt borte.
Andre bilder har fått et kraftig fargestikk, et par badende barn har fått gulaktig hud, blå himmel er blitt bassenggrønn.
Selv om variasjonene er mindre enn forrige gang, er vi slett ikke imponerte.
Se for øvrig bildeeksemplene.
Preus var blant de rimeligste butikkene da vi gjennomførte testen, men variasjonene på bildene trekker dessverre ned totalinntrykket.
Tilbake til testoversikten
| 0
|
202332
|
Konklusjon & karakter
Xentiaen er nok et godt alternativ i LCD-klassen.
Det vi liker best er at Xentiaen er enkel i bruk, og at den ser ut til å oppfylle de nye "HD-ready" kravene.
Med en veiledende pris på 22.998 kroner synes vi også at Grundig har satt en fornuftig startpris.
På minussiden savner vi spesielt split-screen muligheten og en raskere tekst-TV.
Konkurrenter
Konkurransen i denne klassen er imidlertid knallhard, og etter vår oppfatning når heller ikke Xentiaen opp til modellen med ambilight.
Philips er dermed fortsatt best i klassen, men er da også drøye 10.000 kroner dyrere i innkjøp.
Billedmessig mener vi at Xentiaen er i samme klasse som ViewSonic og Sharps nye modeller.
Står valget mellom disse tre bør du la pris og utseende være avgjørende.
Også LGs 30 kan tas i betraktning, mens Fujitsus Myrica-modell ikke når helt opp til de andre her.
Oppgitte minispesifikasjoner:
Grundig XENTIA 32", oppløsning på 1366 x 768
Lysstyrke = 550cd/m2, kontrast = 800:1.
16 ms responstid
Innganger:
2 * scart, 1 * komponent, 1 * S-Video, 1 * DVI, 1 * VGA, 1 * PC-audio, og 2 * audio, 1 * hodetelefon
Mål: B x H x D= 93 x 66 x 10 cm. Vekt ca 18 kg.
| 1
|
202334
|
Rio Carbon
Nok en iPod mini-utfordrer, denne gangen fra den noe mindre kjente Rio som likevel alltid har levert gode produkter.
Vi lurer på om den nye Carbon er noe særlig.
iPod mini får stadig mer konkurranse i markedet for de små harddiskbaserte-spillerne.
Creative Zen Micro er et sterkt produkt, med 5 GB lagringsplass, FM-radio og stemmeopptak, og nå kommer altså denne lille saken fra Rio.
En lettvekter
Og liten er den vi er imponert over hvor slank designerne har klart å få den til (den veier kun 87 gram!), selv om den er noe bredere enn Zen Micro.
Den er plass til en 5 GB harddisk på innsiden, og foran på spilleren er det selvsagt et display og knapper som kontrollerer avspillingen.
På øvre høyre hjørne finner vi et skrollehjul som navigerer deg gjennom menyene, eller justerer volumnivået mens du hører på musikk.
Vi merker at spilleren har ingen dedikert tastelås, noe som ville vært praktisk.
Rio Carbon støtter USB 2.0-overføring, og USB-porten brukes også til å lade opp batteriet.
Spilleren lades opp når den er koblet til en PC, men det følger også med en adapter som lar deg plugge den rett inn i strømnettet.
Carbon krever ingen drivere, og dukker opp som en diskstasjon i Windows Explorer.
Det er en praksis vi alltid stiller oss positive til, det er deilig å slippe å installere ekstra programvare.
Om du vil, kan du imidlertid installere et medfølgende program som lar deg blant annet redigere spillelister.
Tar tiden
Når det gjelder ekstrafunksjoner i tillegg til avspilling av musikk, kan du bruke Carbon til å ta opp stemmenotater, og overraskende nok, som stopperklokke.
Dessverre er det ingen innebygd FM-radio her, noe som hadde vært en hyggelig tilleggsfunksjon.
Brukervennligheten er det ingenting å utsette på.
Rio holder seg unna fancy, trykkfølsomme løsninger, og bruker et helt vanlig skrollehjul til menystyring.
Og det fungerer helt perfekt.
Menyen aktiveres ved å trykke på en egen knapp, og valgene aksepterer du ved å trykke inn selve hjulet.
Menyene har logisk layout, og du kan som forventet stille inn alt som har med avspilling og lyd å gjøre.
Rio stiller sterkt når det gjelder kvaliteten på lyden.
Lydbildet er meget solid, med klare bass- og diskant-toner, og det er mulig å velge mellom forhåndsdefinerte equalizer-varianter, samt stille inn nivåene selv.
Dessuten spiller den skikkelig høyt, og de medfølgende hodetelefonene er av overraskende god kvalitet selv om vi som vanlig anbefaler å kjøpe et bedre sett.
Carbon støtter for øvrig avspilling av MP3 og WMA-filer, men dessverre ikke Ogg Vorbis, som støttes av Rios øvrige spillere.
Langvarig
Et moment som gjør Carbon til en sterk konkurrent er batterilevetiden.
I følge Rio skal spilleren klare helt opptil 20 timers avspilling, noe som er temmelig imponerende i forhold til iPod minis stusselige 8 timer.
Selv om Rio Carbon kanskje ikke umiddelbart gjør et like flott inntrykk som den gjennomført stilige iPod mini, er det en meget bra MP3-spiller.
Enkel installasjon, god lyd og flott batterilevetid gjør at den er verdt pengene, og det er en spiller vi absolutt kan anbefale for alle som ikke nødvendigvis trenger et fashion statement i lommen.
Et godt kjøp, denne her.
Rio Carbon kan kjøpes hos Battery Store.
| 1
|
202336
|
Slik blir du garantert gift
En kakespade er ikke lenger bare en kakespade.
Til nå er det vel bare konditorier som har klart det utrolige: å forme det perfekte kakestykket.
I flere generasjoner har folk flest måtte ta til takke med en vanlig kakespade, og selv avgjøre hvor spiss eller tykk kakestykket skal være.
Resultatet av dette har vært både suksessfullt, middels og katastrofalt.
I verste fall ender du med at kakestykket velter idét du planter det på fatet ditt, noe som også indikerer at du ikke blir gift.
Skjebne verre enn døden, altså.
Men nå har det faktisk kommet en løsning på det forferdelige kakeproblemet.
Den nye kakeservereren sørger nemlig for at du ikke trenger å sette fremtiden på spill neste gang du skal unne deg et kakestykke eller to.
En «revolusjon»
Kakeservereren får følgende omtale på nettbutikken Enklereliv.no:
«Det er ikke ofte man ser en helt ny tilnærming til et gammelt produkt.
Denne kakespaden og servereren tror vi vil imponere deg selv, gjestene og ditt bakverk.
Kakeservereren fungerer på alt fra bløtkaker til kringler, alt etter hva du ønsker å benytte den til.
Den finske innovasjonen har allerede blitt en bestselger i sitt hjemland Finland og i USA.
Nå har den kommet til Norge og er klar til å revolusjonere ditt bakverk!»
Kakerevolusjonen heter «Cake Server» og kommer fra produsenten Magisso.
Den har et pent design, men ved første øyekast er det kanskje vanskelig å se hva det egentlig er.
I omtalen står det at kakeservereren har vunnet den anerkjente Red Dot Desing Award for sitt vakre, innovative og funksjonelle design.
Den skal også ha oppnådd stor status i USA, og er utstilt ved Museum of Modern Arts i San Francisco.
En imponerende cv med andre ord.
DinSide har tidligere skrevet om Velux dagslyslampe og dusjen «Unum Rain Shower and Hand Shower», som også har vunnet Red Dot Design Awards
Enkel å bruke
Kakeservereren finnes i ulike farger i plast, blant annet svart, limegrønn, lilla og hvit.
Plastmodellen koster 149 kroner, mens modellen i rustfritt stål koster 349.
DinSide testet plastversjonen på tre ulike kaker; ostekake, sjokoladekake og marsipankake.
Kakeservereren passet best til sjokoladekake, mens ostekaken var den største utfordringen.
Av erfaring pleier det første kakestykket å være en utfordring, noe som gjør at folk ofte gruer seg til dette.
Men med kakeservereren er det faktisk ganske gøy å skjære det første stykket.
Alt du trenger å huske på er å legge kakeserveren ned med den skarpe siden.
Dette finner du ut ved å kjenne litt på formen.
Det blir på en måte som en pepperkakefigur, og er ikke noe særlig komplisert.
Etter du har lagt formen ned i kaken, løfter du opp kakestykket ved å klemme formen forsiktig rundt kakestykket.
Så kan du enkelit transportere den fra kakefatet til fatet, og slipper taket idét kaken er trygt plassert.
| 1
|
202337
|
Def Jam Vendetta
Hulk Hogan er ikke med, men Ghostface Killah og Redman er.
Def Jam Vendetta er det perfekte spillet for deg som liker både wrestling og hip-hop, men hva hvis du bare liker en av delene?
Når vi først hørte om Def Jam Vendetta, var vi ganske skeptiske.
Det hørtes tvilsomt ut å bruke et såpass respektert rap-selskap i et wrestlingspill, men etter hvert viste det seg at EA satset stort på spillet.
Nå som Def Jam Vendetta er i butikkene, viser det seg at ventetiden ikke var bortkastet, selv om det ikke er verdens beste spill.
LES OGSÅ:
Konseptet med å blande hip-hop og wrestling er ganske originalt, men dessverre ikke så gjennomført som det kunne vært.
Du kan spille som flere av rapperne tilknyttet Def Jam, og lydsporet er selvsagt hentet fra Def Jams arkiver, men vi føler likevel at det kunne blitt gjort enda bedre.
Wrestling-delen byr heller ikke på den dypeste opplevelsen men alt i alt blir resultatet ganske underholdende.
Musikken
For de uinnvidde
Def Jam er et plateselskap som har vært essensielt i utviklingen av hip-hop, med artister som LL Cool J og Public Enemy.
I dag er Def Jam blant de mektigste i industrien, med blant annet Jay-Z, DMX, Ludacris, Scarface, Foxy Brown, Slick Rick, Redman og Ja Rule på lønningslista.
Mange av disse (men ikke alle) er med i spillet.
Rappernes digitale etterligninger er av ganske høy kvalitet når det gjelder utseende, og i tillegg har rapperne selvsagt gitt dem sine stemmer.
Musikken er naturligvis et svært viktig moment.
Det er et stort utvalg av låter med, fra Public Enemy-klassikere, til relativt ferske utgivelser som DMX med X Gon Give it to Ya.
Det er imidlertid et par problemer med lydsporet
det er vanskelig å ha oversikt over hvilke låter du kan høre på, og i tillegg får du ikke høre fullstendige låter mens du spiller, kun musikken uten rapping.
Så lenge du er i menyene får du høre hele låter, men ikke mens du slåss litt dumt.
Slåssingen
Wrestlingelementet er selvsagt det spillet først og fremst handler om.
Det finnes flere spillemodi, men den viktigste er såkalte Story Mode, der du velger en av fire karakterer, og følger vedkommende gjennom flere kamper med økende vanskelighetsgrad.
Du må slåss mot diverse fargerike personligheter, og en gang i blant en boss.
Bossene er kjente rappere fra Def Jam-stallen.
Alle du vinner mot blir tilgjengelige å spille med i andre modi.
Du låser også opp andre bonuser som nye baner, og viktigst av alt, bilder av kvinnelige modeller.
I mellom brettene får du muligheten til å bygge opp karakteren din ved å bruke penger du har tjent.
Story Mode inneholder faktisk også en historie som blir fortalt via filmklipp mellom brettene.
Denne er imidlertid ikke spesielt fascinerende.
Utenom Story Mode kan du selvsagt også sette opp enkle kamper, og der får du velge mellom alle karakterene du har låst opp.
Selve slåssemotoren er en blandet opplevelse.
Alle personene i spillet har de samme basiskontrollene
en knapp brukes til å utføre slag, mens en annen til grep.
Disse kan du bygge videre på ved å trykke på riktige kombinasjoner.
I beste EA Big-stil kan du avslutte runden med et supergrep som er spektakulært å se på og som knuser motstanderen umiddelbart.
Det forutsetter selvsagt at du har bygd opp din styrke på forhånd.
Alle karakterene i spillet har sine spesialbevegelser som skiller dem fra hverandre.
Men det virker likevel som om det er alt for lite forskjell fra person til person når det gjelder utvalget av grep.
Naturligvis er det variasjoner når det gjelder vekt, hastighet, styrke og så videre, men vi skulle gjerne sett enda flere taktiske forskjeller.
Andre begrensninger er fullstendig mangel på interaktive omgivelser.
Hadde det ikke vært moro å kunne kaste stoler eller bruke våpen på motstandere?
En mulighet for å bygge din egen wrestler hadde også passet bra.
Alt i alt er slåssingen i Def Jam Vendetta underholdende, men ikke spesielt dyp.
Muligheten for å bruke kjente rappere løfter spillet et par hakk over ditt vanlige wrestlingspill, men ikke forvent noe revolusjonerende spillbarhet.
Middels grafikk
Når det gjelder det tekniske er ikke Def Jam Vendetta akkurat noen toppspill.
Selv om animasjonene er bra, er noen av spillermodellene litt for enkle.
Bakgrunnene er i hvert fall ikke noe å skryte av.
Heldigvis ligner de fleste rapperne på seg selv, med unntak av noen (den digitale Scarface ligner litt mer på en klovn).
Vi har allerede snakket om lydsiden, og musikkutvalget er definitivt et av spillets høydepunkter.
Med mindre du absolutt ikke liker hip-hop, men da er ikke Def Jam Vendetta spillet for deg uansett.
Konklusjon
Def Jam Vendetta har både sterke og svake sider.
Fordelene er det store antallet karakterer, muligheten for å leke med Def Jams rappere og den generelle stemningen i spillet.
Dessverre blir det litt hindret av en slåssemotor som kunne vært bedre.
Vi håper på en oppfølger som løser disse problemene, og inntil da er Def Jam Vendetta et ypperlig vorspiel-spill som man ikke burde ta alt for seriøst.
Spillet er tilgjengelig både på PS2 og GameCube.
| 1
|
202338
|
Halo 2
Er dette en av historiens viktigste spillanseringer?
Muligens.
Men først og fremst lurer vi på hvordan denne ekstremt etterlengtede oppfølgeren til et av tidenes feteste spill faktisk føles.
Vi har spilt Halo 2 til det gjorde vondt, og her er vår dom.
Halo ble på mange måter et milepæl i spillbransjen, en tittel som egenhendig gjorde XBox-maskinen til en suksess, og bidro kraftig til at spill ble en enda mer stueren del av underholdningsbransjen.
LES OGSÅ:
Halo var et flott spill, men hadde noen feil.
En del av brettene var for repetitive, med rom etter rom som lignet på hverandre og tvang deg til de samme oppgavene.
Men samtidig ble vi til de grader fascinert av den herlige historien, de virkelig nydelige brettene, hvordan kontrollen satt som støpt og de strategiske mulighetene med å bare kunne bære med seg to våpen.
Kombinert med flott grafikk og musikk ble Halo en så komplett pakke at vi kom tilbake til spillet gang på gang.
Og vi ventet på Halo 2.
Vi var ekstatiske da vi så de første glimtene på E3 2003.
Gleden var enda større da vi faktisk fikk spilt det på årets E3.
Men vi ville ha spillet hjemme i vår egen stue, nyte enkelspillerdelen og slåss for harde livet mot levende mennesker over XBox Live.
Endelig her
Og nå er dagen kommet, Halo 2 er ute, fulgt av en markedsføringskampanje spillverden knapt har sett maken til, med 1.5 millioner forhåndsbestillinger, nattåpne butikker og køer som tilsvarer de ventende på Episode I i sin tid.
Men var det verdt ventetiden?
Ja.
Spillet er skikkelig bra.
Mye bedre enn Halo, og bedre enn svært mange førstepersonsspill både på PC og konsoll.
Først og fremst har vi historien i spillet, som er mye dypere og mye bedre fortalt enn i originalen.
Det er kanskje det aller første du vil legge merke til, allerede i løpet av åpningssekvensen skjønte vi at fortellingen er så mye mer omfattende.
Du vil få et inngående innblikk i hvordan både menneskene og den onde Covenant-rasen tenker, og du vil i løpet av spillet forstå hvordan Covenant-samfunnet fungerer og hvorfor de gjør det de gjør.
Denne rasen ble tidligere fremstilt som en ansiktløs mengde monstre, men nå skjønner vi at de er så mye mer.
Det er splittelser innad i the Covenant, det er intriger og religiøse undertoner.
Vi elsker denne siden av historien, og følger spent med.
Det begynner med at Covenant innleder et storstilt angrep på jorden, og vår helt Master Chief er nok en gang på plass for å redde dagen.
Etter et kort opplæringssekvens får du i oppdrag å beskytte skipet du befinner deg på, en begynnelse ikke helt ulik starten på det første Halo-spillet.
Men i løpet av kort tid havner vi på jorden, i en utbombet by, sammen med en gjeng Marines som følger etter deg.
Og helvete bryter løs, disse tidlige brettene er så intense, så bra designet og så heftige at vi rett og slett måtte avbryte spillet med jevne mellomrom bare for å roe nervene.
Det er eksemplarisk spilldesign, noe av det beste vi har sett på svært langt tid.
Og det fortsetter.
Halo 2 handler om kamp, om skyting og eksplosjoner, men det hele er gjort på en så fremragende og intelligent måte at vi blir aldri lei.
Vi har ikke tid til å utforske eller løse gåter, vi må skyte og sprenge og lade om.
Hemmeligheter
Vi skal holde oss langt unna å diskutere historien.
Her er det nemlig en hel del overraskelser og uventede vendinger.
Vi skjønner nå godt hvorfor Bungie har nektet å snakke om singleplayer-delen av spillet, og tro oss, du vil bli tatt på senga.
Og det er spennende til siste slutt.
I løpet av Halo 2 besøker vi en lang rekke lokasjoner, som vi heller ikke skal avsløre her, men det vi kan si er at bare en liten del av spillet foregår på jorda.
Vi slåss både innendørs og utendørs, og det er nok utendørsbrettene som fascinerer mest.
Det store spørsmålet er om de repetitive brettene fra det første spillet returnerer i denne omgang, og vi må si at en del av innendørsbrettene består av korridorer som er ganske like.
Men det blir langt fra så kjedelig som i det første spillet, og det varer heller aldri spesielt lenge.
Før du vet ordet av det står du foran et storstilt landskap med et utvalg kjøretøy og fiender som sniper deg fra lang avstand.
Spillbarheten er blitt betydelig oppjustert i forhold til Halo, og masse nye elementer gjør det til et enda mer taktisk opplevelse.
For det første
arsenalet er mye større enn i det første spillet.
Menneskevåpnene er stort sett de samme, med et par nyheter og oppjusteringer.
Men Covenant-våpnene overrasker med sitt store utvalg.
Sniperrifle, granatkaster, en slags hagle og til og med et sentinel laservåpen kan du fritt bruke, men det feteste av alt er Elite-sverdet som dreper de aller fleste med ett slag.
Alle våpnene har tydelige styrker og svakheter, og du må tenke deg om to ganger på hvilket utstyr som passer best til den gitte oppgaven.
Våpen-galskap
Du kan fremdeles kun ha to våpen med deg til enhver tid, noe som tvinger deg til å ta visse avgjørelser.
Men det korrekte tallet er egentlig tre, siden Master Chief nå kan bruke to gunnere samtidig!
Alle enhåndsvåpen kan kombineres, og du bruker de to skulderknappene til å avfyre disse.
Det er en genial ide, og gir enda en ny dimensjon til planlegging av kampene.
Hvilke våpen skal vi kombinere?
Skal vi heller satse på ett stort tohåndsvåpen eller to små maskinpistoler?
Eller kanskje ett menneskevåpen og et plasmabasert Covenant-våpen samtidig?
Eller skal vi heller velge å skyte og kaste granater fremfor å skyte med begge hendene?
Muligheten for to våpen samtidig gjør deg til en ustoppelig dødsmaskin, det er utrolig gøy å skyte med en hånd mens det andre våpenet lades om, det gir deg ustanselig ildkraft uten pauser.
Du kan også bytte våpen med dine lagkamerater, hvis det for øyeblikket ikke finnes noen falne fiender som har etterlatt heftige rakettutskytere.
Neste stopp er kjøretøyene, som også er blitt oppgradert fra forrige utgave.
Det er noen nye kjøretøy, og de gamle er blitt fikset på og er lettere å styre.
Den store nyheten er imidlertid at du kan kapre ethvert kjøretøy som er i nærheten, ved å holde inne en knapp.
Da hopper du opp på denne, og må dra ut føreren eller banke ham opp.
Fremgangsmåten for å ta over disse er forskjellig for de forskjellige typene kjøretøy, og det er moro å prøve de ulike variantene.
Halo 2 er skreddersydd for XBox, og kontrollen i spillet er så bra som det kan bli på en konsoll.
Nei, det blir aldri like nøyaktig som med mus og tastatur, men det flyter utrolig deilig, etter noen timer føles det rett og slett som om Master Chief er en utvidelse av deg selv og han lyder alle dine bevegelser helt nøyaktig.
Singleplayeropplevelsen i Halo 2 er fantastisk.
Den har alt en gripende historie, en lang rekke nye elementer som nye motstandere, våpen, kjøretøy og andre forbedringer, glimrende kunstig intelligens både på dine medsoldater som jevnlig holder deg med selskap og motstandere, og ustanselig action fra begynnelse til slutt.
Og alt er satt sammen som et puslespill, det passer perfekt med hverandre, hvert element har sin plass.
Kampanjen er ikke verdens lengste, men du kan alltids prøve å spille gjennom en gang til på Legendary-vanskelighetsgrad for en ny utfordring.
Og de mange taktiske mulighetene med kombinasjonene av flere våpen gjør at med litt eksperimentering kan hver gjennomspilling føles helt fersk.
Live-himmel
Men det er en helt ny verden som åpner seg når du har lagt bak deg enkeltspillerdelen (eller eventuelt bestemte deg til å utsette å spille denne).
Det er selvsagt online-mulighetene via XBox Live, som knuser alt som er tilgjengelig på denne konsollen per i dag og helt sikkert i lang tid fremover.
Det er rett å slett overveldende hvor mange muligheter Bungie har klart å skvise inn i pakken her.
Vi har en rekke varianter, fra vanlig Slayer (deathmatch) og Capture the Flag, til mer obskure spilltyper, til og med en slags Battlefield-variant, som dessverre ikke virket så veldig populært når vi spilte på nett.
Videre, hver av disse modiene har flere undervarianter, og en lang rekke parametre du kan stille på.
Utvalget er enormt, og har du lyst å eksperimentere, kan vi garantere at det er lenge til du blir lei.
Det som gjør flerspillerdelen så velfungerende, er de samme forbedringene enkeltspillerkampanjen har fått.
Forbedrede kjøretøy, muligheten for å bruke to våpen samtidig, og de nye våpnene, gjør at det hele blir vanvittig morsomt og intens.
Det er relativt mange brett å velge mellom, et par av disse er kjent fra det første Halo, men de aller fleste er helt nye og overlegent designet.
Det er varierende størrelser på disse, og noen egner seg best til organisert lagspill, mens andre passer perfekt til meningsløs, men så underholdende Slayer-galskap.
Videre har Halo 2 støtte for klaner, du kan også invitere venner til å spille med deg, og disse vennene følger med deg når brettet byttes.
Det som kanskje imponerer mest er ikke nye muligheter eller funksjoner.
Det er hvor glimrende kodet flerspillerdelen er.
Vi har omtrent ikke opplevd noe lag eller forsinkelser og ikke droppet ut av servere en eneste gang.
Og vi spilte Live før spillet kom i Europa, kun mot amerikanske servere.
Likevel går det like glatt som å spille enkeltspiller.
Imponerende, Bungie!
XBoxens peneste
Så var det spillets tekniske tilstand.
Grafisk står ikke Halo 2 tilbake for noen ting vi har sett på XBox, selv om et par PC-titler overgår spillet når det gjelder detaljnivå og spesialeffekter.
Spillet er betydelig penere enn forgjengeren, med langt skarpere teksturer og mapping-teknikker som gjør overflatene mer detaljerte og realistiske.
Animasjonene er på topp, lyssettingen er svært realistisk, og bare se på de eksplosjonene!
Bungie har også implementert Havoc-motoren for fysikk, selv om dette ikke brukes nevneverdig mye i spillet.
Det er imidlertid ett problem med grafikken i Halo 2.
Stadig vekk merker vi at modellene og omgivelsene faktisk blir tegnet foran øyene på oss, teksturene fylles inn og et lag med mapping legges oppå.
Det ser ikke spesielt kult ut og ødelegger inntrykket, spesielt i filmklipp.
Det er mest sannsynlig en teknologi Bungie har brukt for å holde detaljnivået høyt, men vi innrømmer at vi ble plaget av dette.
Lydsiden av spillet er like fantastisk som de andre aspektene.
Med surround-anlegg høres det svært imponerende ut, og vi må gi masse kreditt til Bungie for den stemningsfulle og majestetiske musikken som kommer akkurat når det passer best og holder adrenalinnivået høyt.
I tillegg har alle dine medsoldater og motstandere et stort antall replikker, og stemmeskuespillerne har gjort jobben sin godt.
Halo 2 er blitt en fantastisk spillopplevelse.
Vi har ventet lenge, og det var til de grader verdt det.
Du får en totalpakke her, med en av de mest involverende enkeltspillerkampanjene omtrent siden den første Halo, masse nye elementer, og en online-del som kunne vært et eget spill i seg selv.
Halo 2 er den nye kongen av XBox, det ultimate spillet på konsollen, alt vi ventet på og mer.
Løp og kjøp Halo 2 hvis du har XBox, løp og kjøp en XBox hvis du ikke har det, for Halo 2 er en spillopplevelse du bør få med deg.
Vi beklager at vi har måttet fjerne debatten knyttet til denne artikkelen, som følge av uttalelser fra enkelte deltakere.
Vi vil samtidig anmode brukere om å holde et visst saklighetsnivå, og ikke sjikanere andre i våre debatter.
| 1
|
202339
|
Samsung Gear Fit
Gear
Fit er både treningsarmbånd og klokke, men fungerer ikke spesielt bra som noen av delene.
Ha-på-dingser skal være det neste store på teknologifronten etter smartmobiler og nettbrett, men fremdeles venter vi på den store revolusjonen.
Da Samsung lanserte Gear Fit på Mobile World Congress i februar, så det imidlertid ut til at noen endelig hadde knekt koden.
Pen å se på, akkurat passe størrelse og med en god kombinasjon funksjoner.
Gear Fit kan vise både varsler fra telefonen, telle skritt, måle puls og registrere søvn.
Men det er ikke gull alt som glitrer, for i praksis finner vi dessverre store svakheter.
Skyhøy dingsefaktor
Samsung har riktignok gjort en strålende jobb med designet.
Gear Fit ser ut til å være tatt rett fra en science fiction-film, og er lekker og minimalistisk.
Den nydelige avlange og buede skjermen er et skikkelig blikkfang, og gjør den så iøynefallende at selv de minst teknofile fatter interesse.
Lett og behagelig
Selve armbåndet kan enkelt tas av og byttes ut i andre farger som rødt, grønt, blått og brunt om du blir lei det svarte.
Jeg har brukt treningsarmbånd som Jawbone Up og Fitbit Flex, og ingen av dem har vært like behagelige å ha på seg som Gear Fit.
Det er lett, klemmer ikke, og henger seg heller ikke fast i jakka når man skal ta den av seg, noe Jawbone Up har en lei tendens til å gjøre.
I tillegg er Gear Fit støv- og vanntett, så du kan ha det på deg så godt som hele tiden.
Si hallo til Facebook-varsler i dusjen!
Spesiell ladedokk
Den kompakte størrelsen har imidlertid en bakside.
Gear Fit må lades opp ved hjelp av en ladedokk, som festes på undersiden av enheten.
Ikke bare blir det en ekstra dings å fikle med, men ladedokken er også veldig liten og dermed svært lett å rote bort.
Samsung oppgir for øvrig en batteritid på mellom tre og fire dager per lading, noe som stemmer overens med våre erfaringer også.
Bruker du treningsfunksjonene daglig, vil du oppleve at den ikke holder ut så lenge, kanskje bare et par dager.
En annen begrensning er at Gear Fit er bare kompatibel med rundt 20 forskjellige Samsung-enheter, deriblant nye Galaxy S5.
Vi tipper dette vil bli ganske vanlig for ha-på-dingsene fra de store selskapene, men er likevel en litt kjip begrensning.
God skjerm, men ikke i sola
Skjermen er 1,84 tommer stor, og er stort sett fin å se på, skarp nok, med sterke farger, god kontrast og god innsynsvinkel.
Siden Gear Fit er ment for treningsbruk, er det viktig at skjermen fungerer bra utendørs.
Det gjør den for så vidt også, men bare så lenge det ikke er sol.
Da er det nesten ikke mulig å se noe som helst.
Skjermoverflaten er også blank, og er svært utsatt for refleksjoner.
Du har muligheten til å justere lysstyrken manuelt, men det blir rett og slett ikke sterkt nok, selv med utemodus på.
For å aktivere skjermen, kan du trykke på en knapp som sitter på den ene siden av Fit-enheten.
Du kan også gjøre det ved å vri på håndleddet - som du gjør når du skal se på klokka.
Eller du kan i hvert fall prøve å gjøre det, for den reagerer ikke alltid som den skal.
Ofte for sent, og av og til ikke i det hele tatt.
Det er irriterende når man er ute på løpetur, men også til vanlig bruk.
Vær forberedt på å få rare blikk på bussen.
Berøringsfølsom
Gear
Fit baserer seg på et berøringsgrensesnitt som en vanlig smarttelefon, hvor du skal sveipe og trykke på skjermen.
Det er lett å navigere, og flyter relativt godt.
Til å begynne var det imidlertid bare støtte for horisontal visning av innhold, noe som er fryktelig tungvint å lese når man har armbåndet på håndleddet.
Heldigvis har Samsung vært kjapt ute med en oppdatering som gir vertikal visning.
Det er mer brukervennlig og ikke minst mer lesbart, men fremdeles ikke optimalt, særlig ikke på på lange tekstmeldinger og epost hvor det bare blir plass til noen få tegn og ord per linje.
Oppsett via app
For å ta i bruk armbåndet, må du laste ned en Gear Fit Manager-app fra Samsung.
Med denne parer du armbåndet sammen med telefonen din over Bluetooth.
Med Gear Fit Manager kan du endre innstillinger samt tilpasse brukergrensesnittet med forskjellige bakgrunner og klokker.
Mange av disse tilpasningene kan også gjøres på selve Fit-en.
På hovedskjermen vises som standard tid og dato, men du kan også få en klokke som viser enten vær, skritt eller neste oppføring i kalenderen, eller en helt annen type klokke om du vil det.
Du sveiper fingeren over skjermen for å få opp egne menyer for de ulike funksjonene som skritteller, trening, pulsmåler, varsler, mediekontroller, innstillinger, «Finn min enhet», nedtelling, stoppeklokke og søvn.
Som smartklokke
Gear
Fit er ikke en fullblods smartklokke som for eksempel Samsung Gear 2 eller Pebble, men den har noe smartklokke-funksjonalitet likevel.
Du kan få varsler fra telefonen, både fra innebygde apper og tredjepartsapper.
Gear Fit vibrerer og skjermen lyser opp når noe nytt tikker inn, og du kan også respondere på noen av varslene eller åpne dem på telefonen.
Hvis du mottar et anrop, kan du avvise det, eller avvise og sende et forhåndsdefinert svar via tekstmelding, som for eksempel «Er opptatt, ringer tilbake snart».
Siden Fit ikke har mikrofon, kan du ikke bruke den som en handsfree, som du kan med andre smartklokker.
Får du en tekstmelding, kan du lese meldingen og sende et forhåndsdefinert svar.
Det samme gjelder epost.
Varslene er utrolig kjekke, og de gjør at vi slipper å se på telefonen hele tiden for å sjekke om det har skjedd noe nytt.
Det vil antagelig folk rundt deg sette pris på også.
På grunn av skjermformatet kan det som nevnt være tungvint å lese en del av de lengre varslene.
Det blir mye skrolling.
Vi skulle også ønske det var mulig å bestemme hva slags varsler som skal vises per app.
Nå er det enten alt eller ingenting.
Styre musikk
Gear
Fit kan også brukes til å styre musikken fra telefonen, enten det er Samsungs musikkspiller, Spotify eller hva enn du måtte bruke.
Fra «mediekontrolleren» kan du gjøre det mest elementære som å starte og stoppe musikk, gå til neste eller forrige låt og justere volum.
Dette er også veldig kjekt, men du må ha startet musikkappen på telefonen din for at det skal fungere.
Har du ikke gjort det, skjer det ingenting når du trykker på avspillingsknappene.
Ellers har du både stoppeklokke og timer til din disposisjon.
Du kan dessuten bruke en funksjon kalt «Finn min enhet» for å spore opp telefonen din om du har rotet den vekk, forutsatt at den er innenfor Bluetooth-rekkevidde.
Du bare trykker på en knapp, og så spilles ringelyden av på full guffe.
Som treningsarmbånd
Gear
Fit har som navnet antyder stort fokus på trening.
På innsiden sitter det et akselerometer og gyroskop, som skal fange opp bevegelsene dine, samt en pulsmåler.
Du trenger å koble armbåndet opp mot Samsungs treningsapp, S Health, for å dra full nytte av treningsfunksjonene.
Dessverre, må vi si, for denne er noe av det minst brukervennlige vi har vært borti.
Det blir ikke noe bedre av at treningsfunksjonene ikke fungerer så bra som vi skulle ønske.
Gear
Fit kan for eksempel telle skrittene dine.
Men den gjør det ikke automatisk.
Du må aktivere skrittelleren først.
Snodig når det er en av hovedfunksjonene.
I tillegg teller den ikke skritt når du løper.
Og det er jo tall som kunne kommet godt med.
Lyst til å følge med på skrittene dine i S Health-appen?
Da må du velge hvilken enhets skrittellerdata som skal vises først.
Hvis du finner den menyen, da.
Den er nemlig godt gjemt.
Merkelig
Vil du velge hvor ofte data skal synkroniseres?
Det må du merkelig nok gjøre fra Gear Fit Manager-appen, ikke S Health.
Når det gjelder nøyaktigheten på skrittellingen, virker det som den overteller litt, men ikke spesielt mye.
Du kan for øvrig sette opp et daglig skrittmål, og så vil Fit-enheten vibrere når det er oppnådd.
Det liker vi godt.
Måler pulsen din
Gear
Fit har en pulsmåler innebygd.
Sensoren er imidlertid svært sensitiv, og bortsett fra i treningsmodus, fikk vi den bare til å fungere når vi satt helt stille.
Og det er sjelden da vi ønsker å måle pulsen.
Så da er du nødt til å sette i gang en treningsøkt i stedet.
I treningsmodus kan du velge mellom fire ulike aktiviteter. gåing, løping, sykling og fottur.
Alle kan registrere avstand, tid og antall forbrente kalorier.
Du kan angi mål, og til og med få treningstips basert på pulsen din, for pulsen måles kontinuerlig under treningsøkter.
På papiret høres det helt supert ut, men det er ingen måte å sette en aktivitet på pause, og det hender jo at man må stoppe opp for å knyte skoen eller svare på en melding.
Å følge med på informasjon underveis er også vanskelig, siden skjermen sliter med å skru seg på når man rører mye på seg.
Må ta med mobilen
Noen aktiviteter krever dessuten at du har med deg telefonen.
Skal du sykle eller gå fottur brukes nemlig GPS-data for å måle avstand.
Greit nok, men inkonsekvent siden det ikke trengs til vanlige gåturer og løping.
Nøyaktigheten på treningsdataene var snodig nok ikke så bra som den vanlige skrittelleren.
På en løperunde jeg har målt til fem kilometer med både treningsklokke og løpeapp på mobilen, mente Gear
Fit jeg hadde løpt 5,81 kilometer.
Pulsmålingen var også ustabil, og viste ofte svært høy puls da vi tok det rolig - og omvendt.
Kan ikke deles?
Alt synkroniseres selvfølgelig til S Health-appen på telefonen, men appen viser ikke frem dataene på en spesielt elegant måte som er lett å dra nytte av for vanlige folk.
Dataene kan helles ikke deles med andre, og ikke minst bedre, tredjepartsapper.
Så hva er poenget da, lurer vi på.
Meningsløs søvnregistrering
Du skal også kunne registrere søvn med Gear Fit.
Men også det må du aktivere manuelt, både når du legger deg og når du står opp.
Akkurat det kan vi leve med, men det er verre at skjermen forstyrrer oss når vi sover, fordi den aktiveres når man vrir og vender på seg.
Søvndataene er heller ikke særlig matnyttige.
Du kan se hvor lenge du har sovet, og hvor mye av tiden du var bevegelsesløs eller ikke.
Det er ingen fancy grafer som viser søvnmønsteret ditt, som for eksempel Jawbone Up gjør.
Ikke finnes det noen smartalarm som vekker deg når du sover på ditt letteste heller.
Som om ikke det var nok, må du bruke en egen Sleep-app for å se på søvndataene.
Ett armbånd, tre apper.
Vi føler dette kunne vært gjort på en mye enklere måte.
Konklusjon
Samsung har vært tidlig på banen med såkalte wearables, og Gear Fit er utvilsomt deres beste forsøk til nå.
Men ser vi forbi det stilige designet, holder det ikke mål.
De fleste problemene skyldes for dårlig programvare.
Den virker lite gjennomført, og gjør at Gear Fit verken fungerer bra som treningsarmbånd eller smartklokke.
Med en pris på 1.700 kroner burde man kunne forvente mer.
Det er veldig synd, for potensialet er der.
Som de fleste treningsarmbånd og ha-på-dingser før seg, fremstår Gear Fit som best egnet for helt spesielt interesserte (og i dette tilfellet: som har mye tålmodighet).
Hvis du er ute etter en bra treningsklokke, sjekk heller ut TomTom Multi-Sport.
Eller er du mer interessert i en smartklokke?
Vi kommer snart tilbake med test av Samsung Gear 2, oppfølgeren til deres første smartklokke lansert i september i fjor.
Samsung Galaxy Gear Fit
| 0
|
202342
|
Audi S7 prøvekjørt
MÛNCHEN (DinSide Motor):
Med denne bilen regjerer du på Autobahn.
Audi S7 er uvanlig vellykket og en praktfull bil.
Det begynte i 2009, da Audi viste frem en flott konseptbil på bilutstillingen der.
Det var forløperen til A7 Sportback, og vi prøvekjørte den ferdige produksjonsbilen i september 2010.
Begeistret
Vi ble begeistret den gangen, og hadde høye forventninger da vi nå fikk anledning til å prøvekjøre flaggskipet
- Audi S7 Sportback, som ble vist første gang på bilutstillingen i Frankfurt i september i fjor.
Vi dro derfor til Tyskland får å teste den i sitt rette element.
Vi ble ikke skuffet.
Bilens fulle navn er for øvrig litt av en munnfull:
Audi S7 Sportback V8 4.0 TFSI quattro S tronic.
Fersk motor
Vi starter med motoren, for det er den som er hovedtema i denne bilen.
Dette er ganske fersk vare - det er den nyeste V8-motoren fra Volkswagen-konsernet og gjør også tjeneste i noe modifiserte varianter i Audi S8 og i Bentley Continental GT.
Det er en kompakt V8-motor med fire liter slagvolum.
Den har en relativt lav vekt på 220 kilo.
Motoren er også utstyrt med to turboladere.
Maksimal effekt er 420 hestekrefter og dreiemomentet er 550 newtonmeter.
Det er tilgjengelig over et usedvanlig bredt register - nemlig fra 1.400 til 5.200 omdreininger per minutt.
Kreftene fordeles til de fire hjulene via en syvtrinns S tronic-girkasse; det dreier seg om en oppgradert versjon av den etterhvert velkjente dobbeltkløtsjkassen fra VW-konsernet - hos Volkswagen kjent som DSG.
Firehjulsdriften, som hos Audi får navnet quattro, har i utgangspunktet et oppsett med 40 prosent av kreftene foran og 60 prosent bak.
I Norge er sportsdifferensial standard.
Ikke en sportsbil
Vi har hørt kolleger, blant annet fra England, kritisere bilen fordi den ikke er sportslig nok.
Etter vår mening har de misforstått denne bilens misjon, for dømte vi den etter sportsbilstandarder ville heller ikke vi gitt mer enn terningkast fire.
Poenget er at dette ikke en sportsbil, og den utgir seg heller ikke for å være det.
S7 Sportback er derimot en komfortabel og råsterk motorveikrysser, som i tillegg har meget gode dynamiske egenskaper på vanlige veier.
Motorvei-sjefen
På Autobahn er den en av mesterne.
Ytelsene er på nivå med supersportsbiler for 10-15 år siden.
Den to tonn tunge luksus-GT-en slynges fra 0 til 100 på 4,7 sekunder, og deretter er skyvet fenomenalt.
Med Audi Drive Select innstilt på "Dynamic" er styring, gassrespons og girskift optimale, og 200 kilometer i timen passeres som en ren formalitet, og deretter fortsetter skyvet opp til fartssperren slår inn ved cirka 250 km/t.
Disiplinerte tyske bilister ser på det strenge oppsynet som dukker opp bakfra at dette er en av sjefene på motorveien, og flytter seg raskt en fil til høyre.
Det hele foregår i en relativ stillhet hvor en litt fjern dur fra motoren ikke greier å konkurrere med vindbruset utenfra når det begynner å gå seriøst fort.
Relativt nøysom
Uten at vi kunne konstatere det selv under vår prøvekjøring, er motoren i S7 en god del mer økonomisk i drift enn tidligere S-motorer fra merket.
I forhold til V10- motoren som satt i forrige generasjon S6, lover Audi i hvertfall en reduksjon 25 prosent i forbruket til tross for bedre ytelser fra den nye V8.
Blant annet er start/stoppsystem standard og Audi har innført en spesiell form for sylinderstyring, som de kaller "Cylinder on demand".
Når belastningen på motoren er liten, deaktiveres fire av de åtte sylinderne.
De samme fire sylinderne tenner umiddelbart når belastningen på motoren øker, som for eksempel ved akselerasjon.
Mot-lyd
Samtidig som fire av sylinderne deaktiveres, igangsettes den aktive støyreduksjonen, «Active Noise Cancellation».
Små mikrofoner i cockpiten fanger opp bakgrunnsstøyen rundt fører og passasjerer før den når ørene.
Den innebygde elektronikken iverksetter så en form for «motprogrammering» ved å sende ut sin egen støy med motsatt lydsignatur, slik at det som når ørene tilsynelatende er lyden av stillhet.
Aktive motorfester motvirker også vibrasjoner ved å sende tilsvarende «motsignaler» når motoren går på 4 sylindre.
Utmerket komfort
Bortsett fra følelsen av overflod av krefter gir denne bilen en kjøremessig tilfredsstillelse også i kapitlet komfort.
Både lydnivå og fjæringskomfort bidrar til dette - adaptiv luftfjæring er standard.
Som vi allerede har nevnt er ikke dette bilen som oppfordrer til å kjøre villmann:
Selv i den mest dynamiske innstillingen gjør nemlig fjæringskomforten at det blir noe mer krenging i svingene, enn det en rendyrket sportsbil ville hatt.
For øvrig har S7 de fordelene de andre modellene i A6/A7-serien har med hensyn til plass, ergonomi og opplevd kvalitet av beste premium-nivå.
Bra standardutstyr
Bilen er godt utstyrt som standard (heldigvis - for bilen vil tross alt koste opp mot halvannen million).
Den har som nevnt adaptiv luftfjæring og den har også Audi drive select som gir muligheten til å velge oppsett på dempere, styring, girkasse og gassrespons.
Xenon plus-lys med LED er også standard, likeledes 19-toms aluminiumfelger, elektrisk justerbare S-sportsseter i skinn og alcantara, karbon-dekor, firesoners klimaanlegg, pre-sense sikkerhetssystem som forbereder bilen i tilfelle fare for kollisjon, MMI radio med Audis lydsystem, elektrisk innfellbare speil med minnefunksjon, parkeringssystem og tyverialarm.
Mye tilgjengelig ekstra
Av ekstrautstyr kan nevnes blant annet LED hovedlys, MMI navigasjon "plus" med MMI touch, som er en pad-type berøringsflate for å skrive inn tall og bokstaver med fingeren.
S7 Sportback kan også utstyres med HUD , adaptiv fartsholder/avstandsholder, helskinn og utvidede skinndetaljer, bluetooth biltelefon og WLAN hotspot (Internett-tilgang), parkeringsassistent, keramiske bremser og 20- og 21-tommers aluminiumsfelger.
Toppkarakter
Som leseren vil ha skjønt:
Vi liker denne bilen, og det er vanskelig å finne noe å kritisere den for.
Det meste vil i så fall gå på at bilen er så perfeksjonert at den på en måte mangler det vi kan kalle personlighet; på dette punktet har for eksempel mange italienske biler fortsatt en fordel.
S7 Sportback er derimot så sofistikert både på det designmessige, det teknologiske og det bruksmessige plan, at vi bøyer oss i støvet og triller en sekser.
Audi S7 Sportback introduseres på det norske markedet i juli, men det åpnes for bestilling allerede i mai.
Prisen er ikke endelig fastlagt, men regn med oppunder halvannen million kroner.
Dimensjoner:
| 1
|
202345
|
Sony Bravia KDL-55EX720
Når du får en 55-tommers LED til 13.500 kroner er det egentlig ikke lett å klage, men vi gjør det likevel.
EX720 er Sonys billigste TV-serie med 3D-funksjon i 2011, og når du får vårt testeksemplar på 55-tommer til 13.500 kroner er det lett å bli blendet.
På papiret får du nemlig mye for pengene:
Du får blant annet TV-tuner for RiksTV, mulighet for TV-opptak via USB-inngangen, samt videotelefoni via Skype.
Du får også tilgang til nettfunksjoner som blant annet Facebook og Twitter, og TV-en er DLNA-kompatibel for overføring av mediefiler som video og bilder via nettverket i hjemmet.
Ganske imponerende altså, men det store spørsmålet er selvsagt hva Sony har spart på.
Førsteinntrykk
At TV-en er slank er ingen overraskelse, dette er tross alt en LCD TV med kant-LED belysning – og i dag forventes det at disse er tynne.
Rammen er for øvrig i høyglanset pianolakk og TV-foten er dreibar.
Lang historie kort:
Vi liker utseendet.
Fjernkontrollen er derimot en gammel kjenning.
Den fungerer ok, men er stor, tykk og utstyrt med for mange knapper.
Dette gjør at den krever litt tilvenning.
Nytt av året er imidlertid at Sony også har en gratis iPhone-applikasjon som lar deg styre TV-en og dens funksjoner.
Appen fungerer faktisk ganske så bra, og har sin store styrke når det gjelder å skrive inn tekst, ettersom du da kan bruke iPhonens touch-tastatur.
Men:
At Sony har utstyrt appen sin med vilkårlige annonser er imidlertid en solid skrape i lakken.
Det gjør at den med ett ser billig ut, sammenlignet med konkurrentenes alternativer…
TV-en har for øvrig fire HDMI-innganger, men dessverre er hele tre av dem plassert rett på baksiden av selve TV-apparatet.
Det er en stor ulempe når du skal henge TV-en på veggen, her må du altså velge et veggfeste som bygger litt i dybden, hvis du skal benytte disse inngangene.
Menyer og finesser i bruk
I fjor reagerte vi på at Sonys TV-menyer var litt trege.
Den dårlige nyheten er at det fortsatt er tilfelle, og sammenlignet med både Samsung og Panasonic er det ingen tvil om at Sony har en del å gå på.
Som standard leveres også TV-en med en meningsløs pipelyd hver gang du trykke på fjernkontrollen, men heldigvis:
Ulyden kan slås av i menyen.
Som vanlig er Sony flinke når det gjelder brukervennlighet, og vi gir nok en gang pluss i margen for at hele bruksanvisningen til TV-en finnes i skjermmenyen.
Sonys nettfunksjoner
At TV-en har nettfunksjoner er en ting, men spørsmålet er selvsagt hva du får, og hvordan de fungerer.
Vår oppfatning er at Sony fortsatt har en del å gå på her.
Kablet.
TV-en kan altså kobles til nettet via nettkabel, men vil du ha den trådløs må du kjøpe et Wifi-adapter (USB-stikk) som ekstrautstyr.
Vi liker hvordan TV-en raskt får kontakt med vår Windows-PC, og at det er enkelt å spille av video, bilder og musikk.
DLNA-funksjonene begynner altså endelig å fungere etter planen.
Fortsatt skuffende formatstøtte
Vi har tidligere kritisert Sony (og Philips) for å ha vært knipne på hvilke videoformater de lar TV-ene spille av via nett eller USB-inngang.
Og dessverre, slik er det fortsatt.
På musikkformater støtter den kun MP3, WAV og WMA.
En ting er at den ikke støtter OGG og HE-AAC (AACplus), men at den heller ikke takler det høyoppløste lydformatet FLAC og M4A-filer er en nedtur.
Mangelen på M4A-støtte gjør for eksempel at du ikke får spilt av musikk du har kjøpt via iTunes.
Heller ikke når det gjelder noe så enkelt som bildefiler er vi i mål.
TV-en finner alle våre bilder, men klarer bare å vise de som er lagret i stor og medium størrelse.
De små JPEG-bildene vises altså ikke.
Det er ulogisk.
Og på video er det definitivt ikke bedre.
Av våre 18 test-videofiler viser den kun ni, og av disse igjen feiler tre.
Det som støttes er AVI Xvid 720p, og 576p, WMV 1080p, 720p, og 576p, samt MPEG2 DVD.
Den største tabben er at ingen av filene lagret i den populære MKV-konteineren eller Divx i 1080p vises.
Heller ikke avspilling av M2TS AVCHD-filer lagret i 1080p fungerte, og det gjør at du her kan risikere å ikke få spilt av filer du har tatt med ditt AVCHD-videokamera.
Selv om du kan være heldig å få spilt av dine multimediefiler, beviser våre forsøk at formatstøtten ligger milevis bak hva vi har blitt vant til fra LG og Samsung, og det er ikke bra nok i dag.
Vi synes også det er tungvint å få tilgang til innholdet via USB-inngangen.
For det første finner du den ikke via kildeknappen på fjernkontrollen, her må du altså trykke på Home-knappen, og bla deg gjennom menysystemet til Sony.
Når du så finner Media-mappen er i tillegg innholdet fordelt på Musikk, Fotoer, og Videoer.
Skal du se på bilder må du altså sørge for å velge Bilde-mappen først, og ligger det tilfeldigvis en MP3-låt i samme mappe får du ikke tilgang til den her.
Da må du gå ut igjen, og så gå inn i Musikk-mappen, osv. osv.
Dette er tungvint, og gjør at du må trykke alt for mange ganger på fjernkontrollen.
For sjefen i stua er det helt sikkert greit, men for de små eller eldste i familien blir dette raskt en kilde til irritasjon.
Vi vil ganske enkelt at Sony skal vise oss alt innholdet på USB-pennen i en operasjon, og så la oss velge innholdet fritt.
Kommer bedre formatstøtte, og dette på plass vil også funksjonene bli brukt.
Slik er det ikke i dag.
Men hvor er innholdet?
YouTube, videosamtale via Skype (må kjøpe webkamera), og Facebook samt Twitter er på plass.
De to sistnevnte kan også brukes samtidig som du ser på TV, perfekt for deg som fulgte Hurtigruten altså.
Tasting via den TV-fjernkontrollen er likevel tungvint, men her viste iPhone-appen sin styrke, og gjorde prosessen langt enklere.
Dette er bra!
Vi legger likevel merke til at verken designet eller brukeropplevelsen du får av nettmenyene er like elegante som hos for eksempel Samsung.
En ting er at det går tregere, men hos Sony må du ofte bruke lengre tid på finne det innholdet du vil ha.
Ikonene er altså mindre selvforklarende, og ikke minst; indekseringen av innholdet er verken god nok - eller så logisk som vi forventer i 2011.
Det største aberet er imidlertid at Samsung, LG og Philips har blitt flinkere til å tilby innhold med mening.
Alle disse gir deg for eksempel tilgang til video-on-demand løsninger rett i TV-en, noe du ikke får hos Sony.
Her må du i stedet nøye deg med å se filmtrailere, og i 2011 oppleves det som litt snaut.
Dette kan imidlertid skyldes rettighetsproblematikk, VOD-tjenesten Netflix er f.eks tilgjengelig via Sony i utlandet, og det er lov å håpe at de eller andre alternativer etter hvert vil bli tilgjengelig også her.
Sony gir deg nå også en nettleser som lar deg surfe fritt på nettet.
Det liker vi.
Som hos konkurrentene går det imidlertid litt tregt, og vi liker heller ikke at nettleseren ikke støtter Flash-innhold.
Enn så lenge er altså parolen klar:
Dedikert nettsurfing gjøres fortsatt desidert best fra en bærbar PC i sofakroken.
Bildekvalitet
Førsteinntrykket var ikke helt optimalt.
Som vanlig fra Sony var fargene litt for sterke, i likhet med Philips er de altså litt for opptatt av å vise seg fra sin flashy side.
Når “standard-modusen” på vår testmodell i tillegg hadde så høy lysstyrke og kontrast at det meste av sortnivået forsvant ble vi faktisk litt skuffet.
TV-en var faktisk blassere enn alle de modellene fra Samsung, LG og Panasonic som vi også hadde inne samtidig.
Heldigvis var det enkelt å løfte bildeopplevelsen, og hos oss ble det langt bedre bare ved å bytte til bildemodusen “Tilpasset”.
Når vi tillegg justerte kontrasten, og dempet R-Gain og G-Gain i den avanserte bildemenyen, viste imidlertid TV-en seg fra en langt bedre side:
Sortnivået og fargemetningen falt på plass, og vi endte opp med å bli rimelig fornøyde.
Like mørk som Panasonic VT30 (test på vei) eller Samsung D8005 kom vi imidlertid ikke, men dette er da også TV-er som er en god del dyrere enn EX720.
Etter bildejusteringen la vi likevel merke til at vi mistet en del detaljer i de mørkeste partiene på TV-en.
Det kom riktig nok ikke som noen overraskelse.
For heller ikke Sony kan trylle seg frem til mirakler på LED i denne prisklassen.
Litt mer uheldig er det imidlertid at vi kunne skimte lysgjennomtrengning fra LED-diodene (= ofte kalt clouding i hjørnene på panelet).
Er dette noe som du vet vil irritere deg er du altså advart.
Sonys Motionflow-system har vi gitt mye skryt til tidligere, og det fungerer bra her også.
Kort fortalt minimerer det hakking i bildet ved panoreringer, og sammen med scanning backlight-teknologien virker responstiden å være god nok både på SD-sendinger og HD-TV eller Blu-ray.
Når det gjelder 3D via Blu-ray er det imidlertid litt å pirke på.
Bedre 3D, men...
Den gode nyheten er at 3D-senderen nå er innebygget i selve TV-en.
I fjor måtte den kjøpes som ekstrautstyr og monteres over eller under TV-en.
Men 3D-briller må du altså fortsatt kjøpe, de følger ikke med i esken..
Vi ser også at crosstalk (skyggetegninger rundt objekter) er redusert sammenlignet med fjorårsmodellene.
Minuset er at det fortsatt ikke er helt borte, og dette vil du spesielt legge merke til hvis kontrasten er satt for høyt.
Den kan du selvsagt senke, men igjen; det vil også kunne gå ut over sortnivået, så da bør du også justere lysstyrken.
I motsetning til på LGs modeller har du imidlertid full tilgang til bildeinnstillingene også i 3D-modus.
Det er et stort pluss.
Vi synes også at det er mer hakking ved panoreringer i bildet når 3D er aktivert, her får du altså ikke fullt utbytte av Motionflow-funksjonen.
På de dyrere modellene Samsung D8005 og VT30 fra Panasonic er Crosstalkproblemet borte, men vi ser også at Panasonic GT30 (som prismessig er billigere enn EX720) løser dette bedre.
Vi ser altså at selv om Sony EX720 har blitt bedre på 3D enn Sonys rimelige modeller fra i fjor, så har konkurrentene blitt enda bedre.
(Hvorvidt dette også gjelder på årets toppmodeller fra Sony må vi imidlertid komme tilbake til, vi har den nye 920-serien inne akkurat nå.)
Konklusjon
Tross en del innvendinger er det faktisk mye fint å si om Sony EX720, og vi tror mange vil falle for fristelsen til å få en 2011-modell på 55-tommer til rundt 13.500 kroner.
3D-funksjon, USB-opptak, samt Twitter og Facebook-funksjonen gir også pluss i margen.
Ulempen for Sony er at dette ikke lenger er unike finesser og funksjoner.
Faktisk er det snarere tvert om, det er i ferd med å bli standard hos alle de store produsentene, og da blir det heller ikke lettere av at prisraset i markedet gir EX720 konkurrenter den ellers ikke ville hatt.
Går du ned til 50-tommer mener vi for eksempel at du vil få langt bedre bildekvalitet både i 2D og 3D ved å velge fjorårets toppmodell fra Panasonic, altså VT20.
Vil du ha en 2011-modell ville jeg heller gått for Panasonic GT30 som også fås til samme pris.
Begge disse er imidlertid plasma-modeller, og er ikke så slanke og elegante som EX720.
Vi har heller ikke glemt de rimelige 55-tommerne i LED-klassen, og her blir Sonyen mer aktuell.
Den har nemlig et litt mattere panel enn spesielt konkurrentene fra LG og Samsung.
Når det gjelder formatstøtte, 3D-visning og praktiske nettfunksjoner ligger den likevel langt bak.
Er du på budsjett ville jeg heller gått for LGs 47LW550W som spesielt har et bedre bilde på 3D.
Siden den bruker passiv 3D-teknologi kan du også kjøpe 3D-briller til hele fotballaget uten at det koster deg noe...
Totalt ender vi altså opp med en litt skuffende treer på terningen.
Det sier en del om hvor sterk konkurransen i TV-markedet er akkurat nå, for hadde EX720 kommet for et år siden ville den luktet på en femmer.
Sony Bravia Pro KDL-55EX720P
| 0
|
202348
|
Logitech HD Pro Webcam c920
Vi har sett på toppmodellen til Logitech.
Forløperen til dette kameraet testet vi for drøyt halvannet år siden, den modellen het HD Pro Webcam C910.
Etterfølgeren har fått seg en tier ekstra og heter altså HD Pro Webcam C920 - hva innebærer det?
Bort med CD-platen
Det første vi oppdaget var at det ikke følger med noen CD for installasjon av driver og programvare.
Dette løser seg i to trinn.
Det første er at kameraet allerede har grunnleggende støtte i Windows, det gjelder både selve kameradelen og mikrofondelen.
Kameraet vil derfor virke med grunninnstillingene uten videre.
Men skal man utnytte kameraet fullt ut må du laste ned styreprogrammet.
Dette skjer enten ved at du går til Logitechs nettsted og laster ned programvare for ditt system, eller helt automatisk.
Vi erfarte begge deler på de to PC-ene vi testet på, uvisst av hvilken grunn.
Montering
Kameraet har hengslet ledd som gjør at det sitter rimelig støtt på de fleste skjermer.
Det er også en innsats med gjenger, som gjør det mulig å sette kameraet på et kamerastativ, noe som er svært praktisk.
Programvaren
Det er ikke store endringer i programvaren, den fremstår som nærmest identisk med den som fulgte med forgjengeren.
Hovedmenyen lar deg starte forskjellige programmer som kan brukes sammen med videokameraet, som Skype, Windows Live Messenger, Logitech Vid og annet du måtte ha installert på maskinen.
I tillegg er det den vanlige dosen tull og tøys, med masker og figurer som følger dine egne munn- og øyebevegelser.
Det virker forbausende bra, men er kanskje ikke morsomst i lengden?
Forøvrig er det full automatikk i lyssettinger og andre parametre, men du kan selv overstyre disse innstillingene.
Vi mener at du ikke får det særlig bedre ved å justere selv, det eneste som kan ha mest for seg er å endre lysstyrke i bildet.
Men det er bedre å justere belysningen i rommet, og å ha en lys bakgrunn på skjermen.
Har du en blå skjermbakgrunn vil webkameraet vise et ansikt med blåtoner.
Bildekvalitet
Bildekvaliteten er svært god, du får skarpe bilder med gode farger.
Til å legge ut bilder av saker og ting på web er det høyst brukbart, og det er en stor fordel å kunne justere alt og bruke PC-skjermen som søker når du skal ta bilde.
Det samme gjelder video, du kan filme snutter og legge rett opp på YouTube, eller ta opp i Windows Live Movie Maker og redigere først.
Komprimering?
På nettsiden til Logitech og i informasjonen på emballasjen står det at kameraet støtter H.264 maskinvarekomprimering.
Samtidig står det at det kreves QuickTime og at kravet til opplastningshastighet for videostrøm i HD-format "varierer".
For full 1080p video kreves en betaversjon av Skype.
Dette virker ganske forvirrende.
Vi finner ingen innstillinger der man kan velge komprimering til H.264 i maskinvare når vi skal bruke kameraet i et chatteprogram.
Det er mulig at dette skjer i bakgrunnen, men vi tviler.
Vi fikk uansett ikke på langt nær samme kvalitet over vår dårlige nettlinje hjemmefra, som da vi brukte Creative sitt Live!
Cam Connect HD.
Men videoer vi tar opp direkte på harddisken blir lagret i MP4-format, som jo er H.264, og det er ingen ventetid for komprimering, slik det var med det forrige kameraet C910.
Konklusjon
Har du en rask linje er dette kameraet utmerket som webkamera.
I tillegg kan du ta ganske gode bilder og videosnutter som bare er å laste rett opp på YouTube eller andre nettsteder.
Men sitter du med slapp ADSL er det ikke noe sanntidskompresjon å hente for å få bedre bildekvalitet i chatteprogrammer.
Logitech HD Pro Webcam C920
| 1
|
202350
|
Apple iPod (5. generasjon) 30 GB
Den nye iPoden kalles populært iPod Video.
Omsider kom altså videostøtten til verdens mest populære håndholdte musikkmaskin.
Men er ikke Apple lovlig sent ute?
"Revolusjonen fortsetter", står det å lese på de norske nettsidene til Apple Store.
Men den nye iPod-spilleren representerer ikke noen revolusjon.
Mange konkurrenter har hatt støtte for video lenge, og har dessuten mer å by på av ekstrafunksjoner.
Da er vi mer enig i påstanden lenger nede på siden: "som musikk for øynene".
Og der er vi ved sakens kjerne.
Bedre dum og deilig..?
Det betyr nemlig ikke så mye at mer klumpete konkurrenter kan by på både opptak, radio, DivX, WLAN og andre smarte funksjoner.
For der andre har slurvet, har Apple gjort jobben grundig.
Ikke bare gjelder dette utformingen av produktet, men også innpakningen.
Apple bruker ikke brun papp, tjukke manualer og lar kabler ligge henslengt på bunnen av en stor eske.
Neida.
Du får en følelse av eksklusivitet fra første gang du berører den minimalistiske esken.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Det er bare lekkert - fra innerst til ytterst.
Se flere bilder av den nye iPoden
Slik har Apple skapt seg en menighet av trofaste fans som omtaler produktene med forelskelse i røsten.
Men en forelskelse kan som kjent både blende og gjøre blind, og det skal vi passe oss for.
Her er derfor de kalde fakta:
Suksesskonsept, nå med videostøtte
iPod er en serie håndholdte musikkspillere som er tett knyttet til Apples butikk iTunes Music Store.
Du trenger altså en iPod for å spille av musikken du kjøper og laster ned fra iTunes Music Store, som for øyeblikket er den største onlinebutikken for nedlastbar musikk.
Du kan riktig nok spille av musikken på PCen/Macen din gjennom klientprogrammet iTunes, men den kan ikke uten videre distribueres videre eller overføres til andre musikkspillere.
I tillegg til å spille av MPEG4-lydvarianten M4A/M4P kan iPoden også spille av helt vanlige MP3-filer, WAV og et par andre formater, og nå altså både digitale bilder og Quicktime MPEG4-video (MP4).
Tanken er at man skal kunne kjøpe videoer, i første omgang musikkvideoer, fra iTunes Music Store.
Det meldes om at løsningen allerede er blitt en suksess, men tjenesten er for øyeblikket ikke tilgjengelig i Norge.
Det følger heller ikke med programvare for å konvertere videofiler til et kompatibelt format, noe som er direkte svakt, synes vi.
Sistnevnte er det heldigvis flere løsninger på, vi fant gratisprogrammet Videora iPod Converter, som konverterer fra de aller fleste kilder med godt resultat.
I esken ligger for øvrig øreplugger, USB 2.0-kabel, en liten bæreveske, hurtigstartguide og CD med iTunes-programvare for både Mac og Windows.
Flere tekniske data
Utrolig tynn
Den nye spilleren kommer i utgaver med 30 og 60 GB harddisk, og i sort eller hvit utførelse med sølvblank bakside.
Dessverre er både for- og bakside overfølsom for fingeravtrykk, noe som ikke alltid er like elegant.
Overflaten er like stor som på forrige generasjon.
men spilleren er blitt vesentlig tynnere, og måler nå utrolige 1,1 cm på 30 GB-utgaven.
Også 60 GB-utgaven er tynnere enn forgjengeren, og er 3 mm tykkere enn 30 GB-utgaven.
Skjermen er imidlertid blitt større, den måler nå 2,5 tommer, og oppløsningen er upåklagelige 320 x 240 piksler.
Innsyn fra sidene er det dårlig med, men sett rett forfra oppleves skjermen som både god og skarp.
Batterilevetid fortsatt ankepunkt
Apple oppgir inntil 20 timer batterilevetid ved musikkavspilling, altså 5 timer mer enn forrige generasjon.
Merk at dette kun gjelder 60 GB-utgaven.
30 GB-utgaven har vesentlig dårligere batterilevetid, den oppgis til 14 timer, som faktisk er 1 time mindre enn forrige generasjon.
Video skal du kunne nyte i inntil 3 timer før batteriet må lades (30 GB-utgaven).
Forkludrer filnavnene
iTunes er oversiktlig og klarer å håndtere mange tusen spor uten problemer.
Du kan også rippe dine egne CDer til MP3/M4A-format.
Synkronisering av musikken på datamaskinen med iPod skjer i utgangspunktet automatisk, men kan med fordel også gjøres manuelt.
Overføringen går kjapt takket være USB 2.0-grensesnittet.
Fil- og mappenavn endres og blir uforståelige på spilleren, og derfor kan du ikke uten videre kopiere musikk/videoer tilbake til PCen fra iPoden.
Det finnes riktig nok programvare som muliggjør dette, som for eksempl MediaMonkey.
Brukervennligheten er for øvrig meget høy.
Berøringsmekanismen har flere andre prøvd å kopiere, med svært varierende resultat.
Eneste innvending vi har er at lydjustering ikke alltid er tilgjengelig - for eksempel når du blar i biblioteket.
Lydkvaliteten er ikke revolusjonerende god, men holder egentlig plenty til komprimerte lydsignaler.
Anskaffer du et par kvalitetsklokker kan vi love deg en bedre lydopplevelse, det kan være en nødvendighet på flyet eller under andre støyende omgivelser, siden maks-nivået er litt lavere enn på mange andre spillere.
Da fjerner du deg riktig nok litt fra det populære iPod-imaget, med sine karakteristiske hvite ørepropper.
Konklusjon
Apple har løftet iPod-konseptet til et nytt nivå med denne spilleren.
Men verken batterilevetid, videostøtten eller den øvrige funksjonaliteten markerer noen revolusjon i forhold til pmp-spillere fra andre produsenter.
Den er derimot særdeles velformet og gjennomtenkt.
Prisen er heller ikke avskrekkende, og derfor har vi ingen problemer med å gi den vår anbefaling.
| 1
|
202351
|
Acer K10
TEST:
Den bittelille projektoren veier en halv kilo, og lager et fint 64-tommers bilde fra 2,7 meters avstand.
Utviklingen på projektorfronten står ikke stille, selv om kategorien fikk seg en alvorlig knekk da flat-TVene ble så billige at de ble allemannseie.
Spesielt markedet for hjemmekino-projektorer har falt som en stein de siste årene.
Nå er det ikke akkurat hjemmekino-entusiastene som stod i hovedfokus hos Acer, da de utviklet miniprojektoren K10, men vår lille test avslører at den faktisk klarer seg overraskende bra i flere sammenhenger enn til Powerpoint-presentasjoner på møterommet.
Se så liten!
For det er klart at K10 er som skapt for mobile brukere som haster fra møte til møte.
Den måler nemlig bare 127 x 122 x
48.5 mm og veier en knapp halvkilo.
Det betyr at har man en litt romslig PC-veske, så får man plass til både en liten bærbar og projektoren.
Hvem hadde trodd det for bare få år siden?
Hemmeligheten ligger i at projektoren bruker LED-lys, som blant annet utvikler langt mindre varme enn tradisjonelle projektor-lamper.
Dermed kreves mindre lufting, og man kan klare seg med mindre chassis enn for tradisjonelle projektorer.
En annen fordel med LED-lampen er at den varer lenge.
Acer hevder at lampen i K10 skal vare i inntil 20 000 timer.
Det betyr i praksis at de fleste som kjøper en slik projektor, ikke kommer til å bytte lampe i projektorens levetid.
Ulempen ligger først og fremst i at LED-lyset ikke er like sterkt som fra tradisjonelle projektor-lamper.
Det betyr at kontrastene avtar raskere jo større bilde du ønsker å projisere på veggen eller lerretet.
64-tommer
I et møterom med normal belysning bør du ikke bruke K10 på større avstander enn halvannen meter, og da får du et bilde som tilsvarer en kurant, stor flatskjerm.
Men i vår lille test dempet vi belysningen, og fikk et klart 64-tommers bilde på beskjedne 2,7 meters avstand.
Kontrasten var riktig nok langt fra optimal i de mørke scenene, men i de lysere scenene var det imponerende bra bilde, til tross for at veggen vi kjørte bildet mot verken var helt hvit eller på noen som helst optimalisert for projektorer.
Hva med oppløsningen?
Mange er opptatt av oppløsningen, og her stiller ikke K10 i toppen med sine 858 x 600 piksler.
Men husk at en DVD-film har en oppløsning på 720 x 576 piksler, så her vil det uansett ikke være noe å hente ved å ha høyere oppløsning - med mindre du spiller av HD-materiale eller et oppskalert DVD-bilde.
Hvis det er en PC du kobler til, vil bildet automatisk bli "komprimert", slik at det ikke er noe problem å kjøre PowerPoint-presentasjoner og lignende som er tilpasset høyere oppløsning - helt inntil 1 440 x 900 piksler.
Det ser faktisk helt greit ut, synes vi.
Lite støy
Inni K10 sitter det et par små vifter, og de starter umiddelbart etter at projektoren er skrudd på, men oppleves kun som svak susing i bakgrunnen som overdøves lett av lyden fra musikkanlegget, ikke som plagsom støy.
Acer oppgir at støynivået ligger på 28 dB.
Bildet fra kilden (enten VGA eller kompositt analog) dukker opp etter få sekunder, og ved hjelp av en skrue i fronten jekkes K10 opp og ned.
Bildet korrigeres deretter automatisk vertikalt i forhold til veggen.
Rett over frontlinsen sitter en spak som du vrir på for å justere bildet skarpt.
Konklusjon
Dette produktet ble straks en "snakkis" i redaksjonslokalene, og etter at vi hadde kjørt en kjapp demonstrasjon for kollegene, var det flere som umiddelbart ønsket seg et eksemplar.
Kanskje K10 og lignende ideer er hva som skal til for at projektorer skal finnes i butikkhyllene også i fremtiden?
Vi er i hvert fall imponert.
Hvis du ønsker flere tekniske detaljer, finner du en grei oversikt på denne siden hos Acer.
| 1
|
202353
|
TEST:Mercedes-Benz S 500 Coupé 4Matic er en av verdens beste biler nå
Vi har tilbragt noen vinterdager med den mest luksuriøse og elegante Mercedesen.
Det var i september 2013 at Mercedes-Benz viste en konseptbil som fikk publikum til å sperre øynene opp.
Det var en kupé-versjon av den nye S-klasse, med en klart dristigere og mer elegant design enn det sedanversjonen av S-klasse kunne vise til.
Til vår store glede kom produksjonsmodellen ut på markedet med en linjeføring tett opp til det konseptet hadde begeistret oss med.
Erstatter CL
S-klasse Coupé er etterfølgeren etter CL-klassen og vi kjenner lett igjen de elementene som imponerte oss da vi testet CL 500 for åtte år siden.
Vi skrev dengang at bilen var mer enn bare en kupé-versjon av S-klasse.
Tross det nye navnet er også S 500 Coupé noe mer enn bare det navnet indikerer, men dette er et ledd i det nye modellnavn-systemet til Mercedes.
CL var etter vår mening en vakker bil og allerede en adskillig mer elegant versjon av S-klasse.
Men med S Coupé synes vi designerne har gjort en enda bedre jobb.
De har nesten klart å kamuflere de massive dimensjonene til den svære bilen med en rekke grep som gjør bilen velproporsjonert og elegant.
Svær, men elegant
En bil som tross alt er over fem meter lang og 190 centimeter bred, med en vekt på to tonn, kan vanskelig kalles «snerten», men det er nesten inntrykket den gir likevel, synes vi - og mange med oss, skal vi dømme etter kommentarene vi har fått.
Fronten er fremoverlent og har et bestemt, nesten innbitt uttrykk.
Panseret er langstrakt og det buede taket går over i en relativt kort hakk, på kupé-maner - og dette er ingen kombi-kupé, her er det separat bagasjelokk.
Stigende karakterlinje nede og fallende linje oppe gir et mer kompakt inntrykk sett fra siden og forskjermene er fortsatt fremhevet, som på CL, men virker mindre svulstige.
Hekkdesignen er et kapittel for seg - den er veldig utypisk Mercedes - ja ulik S-klasse sedan - og det tydeligste tegn på at S-klasse Coupé kan regnes som en egen modell.
Ventilerte og dynamiske seter
Interiøret oser luksus - særlig i vår overdådig utstyrte testbil med Designo skinninteriør med ventilerte komfortseter, som dessuten var av typen dynamiske multikonturseter!
Det innebærer at enhver kan finne perfekt sitteposisjon, får støtte der det trengs etter kjøreforholdene, får massasje og holdes svettefri takket være ventilasjon - eventuelt varmes akkurat passe hvis det er kaldt...
Men om design og luksus er en vesentlig del av det som gjør denne bilen så spesiell, er en minst like vesentlig del teknologien - og det er kombinasjonen av det hele som gjør S 500 Coupé til en av verdens beste biler.
Massive krefter
Det begynner med en heftig drivkilde - den nyeste utgaven av V8-biturbomotoren med 4.663 kubikkkcentimeter slagvolum.
Maksimal effekt er 456 hestekrefter og den massive trekkraften, 700 newtonmeter, er tilgjengelig hele veien fra 1.800 til 3.500 omdreininger i minuttet.
Og, bare for å understreke eksklusiviteten til S-kupéen:
Dette er innstegsmotoriseringen!
Og dermed finnes det ingen «rimelig » versjon av S-klasse Coupé - den koster fra 1,8 millioner og det blir nok ikke aktuelt for noen å signere kjøpskontrakten uten å ha huket av for en god del ekstrautstyr.
Vår testbil, for eksempel, hadde en prislapp på 2.280.000 kroner - med andre ord ikke langt fra en halv million i ekstrautstyr, eller prisen på en beskjeden C-klasse.
Toppversjonen heter S 63 AMG Coupé og den byr på 585 hestekrefter og 900 newtonmeter!
Raskere enn man tror!
For vår del fant vi vår mer beskjedne S 500 mer enn godt nok motorisert for norske forhold, og spesielt det vinterføret vi hadde under testen.
0-100 skal gå unna på 4,6 sekunder under gode forhold og at det sparker godt fra, kan vi skrive under på.
Men selv om bilen akselererer som en sportsbil, kjennes det ikke slik.
Dette har selvsagt å gjøre med det sofistikerte understellet, (Med elektronisk kontroll av enhver krengningstendens eller uønsket fjæringsreaksjon), lydisoleringen og den generelt dempede følelsen inne i luksuskokongen denne Mercedesen er.
«Rått og brutalt» er totale fremmedord i en S-klasse!
Fartsfølelsen blir for øvrig til de grader filtrert at man skal holde øye med fartsmåleren (velg Head-up Display - HUD - som vår bil var utstyrt med), for ikke å risikere lappen.
Forbikjøringer blir i samme bane en ren formalitet da også mellomakselerasjonene er meget raske takket være den fyldige momentkurven.
Et forbruk på i underkant av literen per mil og noe over 200 gram CO2 per kilometer er selvsagt langt over snittet i markedet, men likevel temmelig bra når man ser på ytelsene.
4Matic
Av det som hjalp på den effektive fremdriften vi opplevde på vinterføre, var selvsagt firehjulsdriften 4Matic.
Denne samarbeider elektronisk med antiskrens/antispinn-kontrollsystemene og er i utgangspunktet satt opp med momentfordelingen 45 prosent foran og 55 prosent bak.
En to-platekobling i forbindelse med senterdifferensialen sørger så for at momentet fra motoren blir sendt fremover eller bakover etter behov.
Mykt og nesten lydløst
Syv trinns automat ved navn 7 G-tronic håndterer kreftene bra, selv om den ikke oppleves så kjapp som 8-trinns-automaten til BMW.
Men det gires mykt og de alltid tilstedeværende kraftressursene fra motoren gjør fremdriften ubesværet og så effektiv at det virker avstressende.
V8-motorens karakteristiske lyd er fjern og akkurat passe avdempet - den er bare akkurat tilstrekkelig hørbar til at man får luksusfølelse også derfra.
Med lydanlegget fra Burmester kan man uansett høre på det man ønsker av lyd med noe av det aller beste som finnes av lydbilde i bil i dag.
Overlegen sikkerhet
S-klasse kom først med det, men nå har til og med nye C-klasse fått det delvis autonome assistentsystemet som gjør at også denne bilen nå kjører delvis selv - ved hjelp av utstyrspakken Distronic Plus.
Dette er en del av det helhetlige sikkerhetskonseptet som tilbys under betegnelsen Kjøreassistentpakke Pluss (se egen faktaboks nederst).
Den sørger for at føreren får avlastning på lengre kjøreturer og ved køkjøring.
Det varsler ved farlige situasjoner og kan iverksette en rekke hjelpetiltak som begrenser omfanget ved potensielle ulykkessituasjoner.
Slår du på Night Vision flytter de vanlige målerne seg til side og gir plass til en skjerm som hjelper til å identifisere for eksempel usynlige fotgjengere eller hindringer man ellers ikke ville sett.
Du velger duft
Av mindre nyttig utstyr, av den typen man kan legge til for å få det ekstra lille piff av luksus, er for eksempel Air Balance-pakken som gjør at man selv kan bestemme duften i kupeen (Vi har omtalt dette grundigere tidligere).
Man kan velge mellom fire eksklusive dufter avhengig av hva man liker best og hvilken stemning man ønsker i bilen.
I tillegg kan luftkvaliteten forbedres ved hjelp av oksygenionisering og filtrering av uteluften.
Det er altså en mer sofistikert utgave av det Citroën innførte for nesten ti år siden i C4.
Ellers kan man selvsagt velge farge på interiørbelysningen som inkluderer lysende striper langs dashbordet og nær gulvet.
Konkludere?
Å oppsummere S 500 Coupé i få ord er egentlig ikke så lett, men man kan jo angripe det fra den andre kanten:
Dette er ikke bilen for alminnelige lønnstakere, ikke for dem som hovedsaklig vil ha et transportmiddel for familie og bagasje, ikke for dem som plasserer miljøhensyn høyt på sin prioritetsliste og slett ikke for den som ønsker en praktisk bil.
Hvordan kan man da si at dette er en av verdens beste biler?
Jo, fordi den viser vei når det gjelder videreutviklingen av klassisk bilteknologi.
Fordi motor, kjøreegenskaper, komfort, sikkerhet og elektroniske hjelpere - alt er på et nivå som gjør den til en referanse og som vil gi impulser til generell forbedring av bilen som produkt.
Slik S-klasse har gjort det tradisjonelt.
Og med tanke på miljøet:
Elektrifisering er på vei også hos Mercedes og en ladbar S 500 finnes allerede, om ikke per idag som kupé.
Og vi har kjørt den.
Neste kapittel er på vei.
| 1
|
202354
|
Canon Digital Ixus 800 IS
TEST:
Sjelden har et kamera hatt så høye forventninger knyttet til seg.
Les hva vi synes om Canons lille toppmodell!
Canons Ixus-serie feiret 10 år i år, og helt siden år 2000 har serien bestått av digitale kameraer.
Kameraene har solgt i bøtter og spann, og denne sommeren har Canon kommet med tre nye modeller.
Vi har hatt toppmodellen til test den siste uka, og vi har aldri før fått så mye epost med spørsmål om når vi kommer med en test, som vi har fått angående dette kameraet.
Og kameraet er unektelig et lekkert skue.
Formen er nesten firkantet, men bare nesten - på høyre side vinkles kameraet på en måte som gir et litt bedre grep, og på tross av den lille størrelsen, byr kameraet både på 4x optisk zoom og bildestabilisator.
Objektivet har en brennvidde tilsvarende 35-140mm, og faktisk merkes forskjellen mellom 35mm og 38mm ganske godt; spesielt ved innendørsfotografering der motivet som regel bare er et par meter unna.
Lysstyrken på vidvinkel er upåklagelig med f/2.8, men vi rynker litt på nesa over f/5.5 på tele.
Allikevel - ved fotografering av motiver som ikke er i bevegelse, vil den optiske bildestabilisatoren sørge for at lukkertiden kan være høyere, og da er det ikke et veldig stort problem at objektivet er noe lyssvakt.
Bildestabilisatoren gjør at du kan bruke tre trinn lengre lukkertid uten at din ustøhet på hånda vil gjøre bildet mer uskarpt.
Det betyr at lukkertiden kan være åtte ganger (2 i tredje) lenger og at du kan slippe unna med 1/20s ved full innzooming dersom du holder kameraet "normalt" ustøtt.
CCD-brikken er av minste sort - 1/2.5", sannsynligvis for å holde størrelsen på kameraet (og prisen) nede.
Heldigvis har Canon valgt å hoppe av megapikselracet, og seks megapiksler er et veldig fint kompromiss - helt fint tilstrekkelig for A3-utskrifter og samtidig ikke så mye at støyproblemet er spesielt stort.
Kameraet støtter for øvrig ISO-verdier opp til 800.
Ikke myntet på de mest avanserte
Ixus-kameraene har aldri vært myntet på de mest avanserte brukerne.
De har en tradisjon for å være svært gode pek-og-klikk-kameraer med rask oppstart, rask fokusering og god bildekvalitet uten alt for mye mikkmakk.
Derfor finner vi heller ikke så mange knapper og funksjonshjul her - bare det mest nødvendige pluss litt til.
Den største forskjellen konstruksjonsmessig sammenlignet med den forrige toppmodellen, IXUS 750, er at modushjulet på høyre side er blitt mer innfelt i selve huset.
Litt av kritikken mot det forrige kameraet var at det var lett å få vridd på hjulet når en tok opp kameraet av lomma, og det har Canon hørt på - hjulet er faktisk nesten litt i hardeste laget, og de fleste vil være nødt til å støtte kameraet med venstre hånd for å vri på det.
Fordelen er naturligvis at det omtrent er umulig å få vridd på det ufrivillig.
Hjulet har seks innstillinger.
Den grønne avspillingsmodusen, som lar deg se på bilder, vise lysbildeshow, merke bilder for utskrift etc. ligger øverst, dernest fotografering med automatikk, der det er svært begrenset hva du får endret på.
Så kommer fotografering med større manuell kontroll - her kan du endre hvitbalanse, eksponeringskompensasjon, farger, lysmåling etc.
Fancy funksjoner
Dernest kommer SCN-modusen, som lar deg velge mellom 11 ulike motivprogrammer, som portrett, nattbilder, etc.
To av dem er ekstra morsomme - den ene, fargevariasjon, lar deg velge én farge som beholdes mens resten gjøres sort-hvitt.
Det foregår på den måten at du først peker ut hvilken farge du vil beholde, markerer den med venstre piltast, og deretter ser du en forhåndsvisning på skjermen hvordan bildet kommer til å bli.
Den andre, fargeskifte, fungerer på nesten samme måte, men i stedet velger du hvilken farge du ønsker å bytte og hvilken farge du vil bytte til, og deretter gjøres akkurat det.
Under ser du et eksempel der vi har beholdt kun det røde i bildet.
Filmmodusen er det siste valget på hjulet, og kameraet kan filme med 640x480 pikslers oppløsning og 30 bilder i sekundet med meget god kvalitet, noe som gjenspeiles av størrelsen med en bitrate på 2MB/s.
Du kan også bruke både 15 bilder per sekund og 320x240 for å spare litt plass, og du kan også sette på sterkere komprimering så filmsnutten blir litt mer epostvennlig.
En artig sak er imidlertid at du også her kan bruke fargevariasjon og fargeskifte, så å lage sin egen Sin City er med andre ord mulig.
Ellers finner vi den vanlige pakka på baksiden.
Skjermen er 2.5" stor og har en oppløsning på 173.000 piksler, vi finner piltaster og OK, menyknapp, displayknapp og en egen knapp for direkteutskrift.
Piltastene fungerer også som snarveier til blits, seriefotografi/selvutløser, ISO-innstillinger og makro.
Makronærgrensen er for øvrig 2cm - meget bra, med andre ord.
Veldig god LCD-skjerm
LCD-skjermen har særdeles god innsynsvinkel, og det er faktisk mulig nesten med død vinkel å se hva du har rammet inn.
Den er god både i sterkt og dårlig lys - i dårlig lys brukes det kanskje litt i overkant mye gain (økt følsomhet), men det er bedre enn at bilderaten synker eller at bildet blir for mørkt.
En annen ting vi liker godt er at bildet automatisk roteres når du roterer på kameraet - dermed kan du se bildene du tok på høykant på hele skjermen.
Som vanlig for Canon-kameraer er Func-knappen en snarvei til bildeinnstillinger som hvitbalanse, eksponeringskompensasjon etc.
Avhengig av hvilken modus kameraet står i, vil menyvalgene her endre seg.
Den vanlige menyknappen byr heller ikke på noen overraskelser for de som har hatt Canon før - en ting vi også synes er kjekt er at du selv kan sette hvor mange sekunder det skal gå før selvutløseren går av.
På toppen av kameraet finner vi bare utløserknappen, i tillegg til at zoomkontrollen er plassert foran på utløseren.
Det er selvsagt litt smak og behag, men vi liker denne plasseringen veldig godt.
Det eneste minuset er at den bare har én hastighet - PowerShot S3 IS, for eksempel, har flere hastigheter slik at du kan zoome sakte ved filming.
Det skal også sies at zooming på ingen måte er stillegående; en lyd du også får med når du filmer.
Det eneste minuset rent konstruksjonsmessig er at blitsen er plassert helt oppe i hjørnet.
Det er naturligvis fordelaktig i forhold til det at stor avstand mellom blits og objektiv reduserer faren for røde øyne, men ulempen er spesielt at venstre tommel kommer i veien når du fotograferer på høykant med to hender.
Som antydet lenger opp er det også et par ting som mangler for de mest avanserte.
For eksempel har du ikke mulighet til selv å velge blender eller lukkertid, og manuell fokus er heller ikke mulig.
Bildekvalitet
Vi satt akkurat og pratet om det - mon tro hvordan sammenhengen er mellom antall bilder tatt med et testkamera og kvaliteten på bildene?
Med dette kameraet har vi knipset over halvannen gigabyte med bilder på en knapp uke, og da sier det seg nesten selv at vi er fornøyde med kameraet.
Rett ut av boksen med automatiske innstillinger er nemlig IXUS 800 IS helt suverent, og i de aller fleste tilfeller får vi god eksponering og flotte og fargerike bilder som er lette å like.
Vi kunne riktignok godt ha sett noe skarpere bilder, men et veldig stort problem er det ikke.
Utendørs tar kameraet knallfine bilder.
Vi opplever nesten ikke noen kromatisk feilbrytning annet enn i de aller største kontrastområdene (se bildet), og heller ikke her er den spesielt høy.
En gang i blant blir bakgrunnen litt vel overeksponert, og en andel av testbildene tatt undendørs på en solskinnsdag får veldig hvit himmel som har vært litt typisk for Canon sine kameraer - det er imidlertid noe det går an å rette på ved å justere på eksponeringskompensasjonen.
Vi er også godt fornøyde med skarpheten i hjørnene, som ikke ser ut til å avta like mye som den gjør på andre kameraer.
Noe vignettering finner vi, spesielt med blits, men dette kan korrigeres i etterkant.
Innendørs er vi også godt fornøyde.
35mm vidvinkel gir deg litt mer spillerom enn 38mm som er vanlig for lommekameraer, og bildestabilisatoren sørger for at bilder uten blits av ting som ikke er i bevegelse blir skarpe.
Vi er også godt fornøyde med kameraets prestasjoner ved høy ISO.
800 er i høyeste laget, men fungerer allikevel greit i nødsituasjoner der støyen blir akseptabel til 10x15-utskrifter, og 400 er faktisk ganske brukbart.
Blitsen er bedre enn gjennomsnittet, men har fortsatt litt å gå på.
Vi nevnte vignettering i hjørnene, og den kunne også ha hatt en litt større rekkevidde enn oppgitte 3.5 meter.
Hvis du lurer på gevinsten av å ha optisk bildestabilisator, gir vi deg gjerne et eksempel.
Følgende utsnitt er skalert 50%, begge bilder er tatt på full tele (tilsvarende 140mm) med 1/13s lukkertid, håndholdt med fullt fokus på å holde kameraet stødig.
Det bør vel være unødvendig å si hvilket av dem som er tatt med bildestabilisatoren på?
Alt i alt er vi veldig godt fornøyd med kameraet når det gjelder bildekvalitet, noe du selv kan se eksempler på i bildegalleriet under:
Ytelse
Ytelsesmessig er kameraet rett og slett en fryd å bruke, og det er kanskje det verste råskinnet vi har vært borti noen gang når det gjelder lommekameraer.
Autofokusen er lynrask, og særdeles treffsikker også i dårlig lys, som gjør kameraet raskt også ved full tele, selv om objektivet er noe lyssvakt.
Blitslading, oppstart, seriefotografi - alt er raskt ved dette kameraet.
Det tar seriefotografi med 2,1 bilde pr. sekund ubegrenset lenge (vi gav oss på 70) og klarer å fyre av hele 16 bilder MED blits på 10 sekunder!
Oppstartstiden er på sekundet blank, og det på et kamera der optikken kommer ut av huset.
Det eneste minuset ytelsesmessig er batterilevetiden - ikke at den er spesielt dårlig med sine 240 bilder, men noen av konkurrentene tilbyr nesten det dobbelte, og det hadde virkelig vært krona på verket.
Her er den fullstendige ytelsestabellen:
Konklusjon
Dette kommer vel ikke som noen overraskelse - vi elsker Canon Ixus 800 IS.
Kameraet er suverent i bruk - det er helt fantastisk raskt både til å fokusere, lade blits og lagre bilder, det tar veldig gode bilder uten alt for mye mikkmakk og det er veldig brukervennlig i tillegg til å by på et par unike funksjoner.
I tillegg ser det bra ut - det er lite og lekkert, godt å holde i, har en veldig fin LCD-skjerm og til og med optisk søker.
Taster er fornuftig plassert, det er bra med snarveier til innstillinger og kameraet er intuitivt og lett å bli kjent med.
Som en bonus har det optisk bildestabilisator som sikrer skarpe bilder der lystilgangen er dårlig.
Ikke at kameraet er perfekt - småting som vignettering og begrenset blitsrekkevidde trekker litt ned, og de mest avanserte vil savne blender- og lukkerprioriterte bilder, bracketing, manuell fokus og den type avanserte funskjoner.
Det skal imidlertid sies at de mest avanserte brukerne nok heller ikke er målgruppen for Ixus-kameraene.
Prisen er riktignok noe høy, men har du budsjett til det og klarer å leve uten de mest avanserte funksjonene, får du neppe en bedre totalpakke enn dette.
Vi triller derfor en sekser på terningen til Canon Ixus 800 IS, som undertegnende definitivt har tenkt til å ha med på lomma i bryllup på lørdag.
Et strålende kamera, rett og slett.
| 1
|
202357
|
Sony Ericsson W950i
Apple iPod er den desidert mest populære MP3-spilleren, men nå har det kommet en mobil som kan ta opp kampen.
Les testen av Sony Ericsson W950i her.
Sony Ericsson er at av mobilselskapene som virkelig har tatt Apples markedsdominans på alvor.
Selskapet håper mobilen kommer til å bli MP3-spillerens domene fremover og har satset hardt på at Walkman-serien deres skal gå av med seieren.
Etter flere slike musikkmobiler det siste halvannet året har selskapet nå sluppet den desiderte toppmodellen, W950i.
Med fire gigabyte minne og trykksensitiv skjerm har faktisk denne mobilen mulighet til å utfordre iPod.
Sprek Walkman
Størrelsen på W950i kan også sammenlignes med en standard iPod.
Dimensjonene på mobilen er på 54 x 106 x 15 mm, mens vekten er på 112 gram.
En standard iPod på sin side er 62 x 104 x 11/14 mm stor og veier 136/157 gram (30 GB/80 GB).
Riktignok er de ikke eksakt like store, men i praksis er det snakk om den samme størrelsen.
Selve utseendet er både spenstig og klassisk på samme tid.
En mørk lillafarge, med den klassiske oransje Walkman-fargen preger telefonen, som sammen med metallrammen gir et ganske eksklusivt inntrykk.
Det er tydelig at W950i retter seg mot et eldre og mer pengesterkt publikum.
Dette står i sterk kontrast til flere av de andre Walkman-mobilene, som kun har appellert til de yngste.
Tastene er kanskje det merkeligste på denne mobilen.
For her står ikke tastene opp fra telefonen som på vanlige mobiler, men de går i stedet i ett med dekselet.
Hver tast er merket med en liten forhøyning, som gjør at man skal kunne finne tastene allikevel.
Selv om det tar litt tid før man får full kontroll er tastene overraskende gode og man sliter sjelden med å trykke riktig.
W950i har selvsagt alle snarveisknappene som trengs og det suverene navigasjonshjulet veier mer enn opp for at det ikke er en vanlig navigasjonsknapp på denne mobilen.
Utmerket skjerm
Kanskje mest spennende er det at Sony Ericsson har utstyrt denne mobilen med en trykksensitiv skjerm.
I tillegg til at skjermen er diger (2,6 tommer) og har en god oppløsning, kan man derfor styre mesteparten av det som skjer bare ved å bruke pekefingeren (eller en styrepenn som følger med).
Dette fungerer helt utmerket og viser hvorfor ryktene skal ha det til at Apple vurderer noe lignende i en kommende iPod-modell.
En ting denne mobilen derimot mangler er kamera.
Det er helt greit at Sony Ericsson differensierer telefonene sine, og at langt fra alle trenger et kamera på mobilen.
Vi føler allikevel at en mobiltelefon som W950i med et relativt stort underholdningsfokus kanskje burde ha kamera.
Vi har klaget en god del det siste året over at Sony Ericsson har et relativt lukket operativsystem i størstedelen av sine telefoner.
W950i har imidlertid blitt utstyrt med det åpne Symbian-operativsystemet med brukergrensesnittet UIQ 3.
Dette er en stor forbedring fra de mindre mobilene til selskapet og gir denne mobilen en ekstra side som smartmobil.
Siden sist vi testet dette systemet på lignende mobiler virker det som om det har blitt optimalisert.
Hastigheten virket i hvert fall merkbart bedre.
Systemet er uansett meget bra og åpner for langt mer avansert funksjonalitet enn på vanlige mobiler.
Men i likhet med smartmobilen Sony Ericsson M600i mangler W950i både støtte for WiFi og EDGE.
Den har imidlertid 3G-støtte, så man har i hvert fall relativt gode muligheter til å bruke denne som en kompanjong til PC-en.
Synkronisering går også smertefritt.
Hvis vi skulle regne den blant de beste smartmobilene burde den allikevel hatt enten EDGE- eller WiFi-støtte, men det er jo ikke dette som er fokuset til denne mobilen.
Rå på musikk
Musikk står derimot i høysetet i W950i.
Selv om det ikke er snakk om noen lyd for kjennere er høyttalerne i denne mobilen bedre enn de aller fleste mobilhøyttalere, og bra nok til å spille av musikk i nødsfall.
Men det er i hodetelefoner at lyden gjør seg best, spesielt når man kobler på det råeste settet man har liggende hjemme.
Vi må også berømme Sony Ericsson for hodetelefonene som følger med.
Et meget bra sett, selv om det er et stykke unna lydkvaliteten på de dyreste modellene på markedet.
Mange vil kanskje reagere på at W950i ikke er utstyrt med støtte for minnekort.
Tidligere har vi jo hevdet at musikkmobiler må ha slik støtte.
Vi går imidlertid bort fra dette kravet når mobil er utstyrt med imponerende fire gigabyte internminne.
Tidligere har vi testet mobiler som Samsung i320 og Nokia N91 som kunne tilby kapasitet på henholdsvis tre og fire gigabyte.
Denne mobilen går imidlertid disse en høy gang, fordi den bruker Flash-minne i stedet for harddisk.
Dette fører til at veksling mellom sanger er langt raskere, samt at man slipper å bry seg om støynivået og fare for støt.
Vi la raskt inn mer enn 40 album uten problemer og da har man faktisk mer enn nok til å klare seg i lang tid fremover.
Da hadde vi også en god del plass igjen.
Overføring av sanger går utmerket via de programmene som følger med, men man kan også enkelt dra over sanger siden telefonen dukker opp som en flyttbar disk på PC-en.
Mediespilleren er den desidert beste vi har sett på en mobiltelefon til nå, med funksjoner for rangering av låter og kategorisering ut fra stemning.
Brukervennligheten er helt på høyde med det vi har sett i Apples iPod og grensesnittet er langt sprekere.
Bilder av albumene dukker automatisk opp dersom dette er koblet til filene.
W950i har også innebygd FM-radio med RDS-støtte.
Kombinerer man radioen med den overlegne TrackId-funksjonen, som gjør at man enkelt kan laste ned informasjon om en sang man hører, blir det hele ende bedre.
Alt dette gjør Sony Ericsson W950i til en helt rå musikkmobil og virkelig noe som Apple kan bryne seg på.
Savner bedre batteri
Derimot har ikke W950i på langt nær den samme batterikapasiteten som en iPod.
Bruker man mobilen aktivt til å spille musikk, i tillegg til at man ringer en del og sender meldinger bør man egentlig lade den hver eneste dag.
Synd at batteriet ikke varer lenger, men dette er tross alt et helt annet verktøy enn det iPod kan skryte av å være og i så måte er det ikke så galt allikevel.
Talekvaliteten er meget bra, både med og uten høyttalerfunksjonen, og selv om det indikeres en enorm variasjon i signalstyrken har vi enda ikke hatt problemer med i samtaledelen.
Svindyr supermobil
Sony Ericsson har laget en musikkmobil som har et åpent og godt operativsystem, i tillegg til å være utstyrt med den beste mediespilleren vi har sett på noen mobiltelefon eller dedikert MP3-spiller.
Ser man bort fra prisen ville vi ikke nølt med å anbefale denne fremfor en Apple iPod.
Denne er både kulere, bedre og mer nyttig.
Problemet er bare at man må ut med mellom fem og seks tusen kroner for Sony Ericsson W950i, litt avhengig av hvor man kjøper den.
Det betyr at man faktisk kan kjøpe en iPod med 30 GB kapasitet og en mobiltelefon til rundt tre tusen kroner.
Allikevel er dette den beste musikkmobilen på markedet, som i tillegg har avanserte smartmobilfunksjoner.
Hadde prisen vært litt lavere ville dette vært en soleklar sekser, men med siden man må ut med en hissig bunke tusenlapper får Sony Ericsson heller klare seg med en sterk femmer i denne omgang.
Tekniske data for Sony Ericsson W950i
| 1
|
202358
|
Sony Ericsson W850i
I disse dager feirer Sony Ericsson femårs jubileum.
Samtidig kommer den første skyvemobilen til selskapet.
Men er Walkman-mobilen W850i verdt ventetiden.
Sony Ericssons designavdeling er det ikke lett å bli klok på.
De pumper ut mobiltelefoner, som på grunn av kule materialvalg og spreke detaljer får telefonene til å virke som de er helt i toppen av designutviklingen.
Ser man imidlertid litt bak disse elementene kan det virke som om selskapet ikke har fulgt helt med i timen.
Selskapet er totalt fraværende i den syltynne mobiltrenden som har pågått det siste året.
Foldemobilene til Sony Ericsson er mer enn dobbelt så tykke som de tynne mobilene til konkurrentene.
Skyvemobiler har selskapet også hoppet glatt over.
Helt til nå.
Flere år etter at rivalene sendte slike mobiler ut på markedet kommer Sony Ericsson slentrende etter.
Maskuline trekk
Nå skal imidlertid selskapet ha det for at de gjør det skikkelig når de først gjør det.
For W850i er en teknologisk oppegående mobil, som også har de stilige trekkene som vi kjenner fra Sony Ericsson.
Skyvemekanismen er meget god og i det store og hele virker W850i som en meget solid telefon.
Trekkene på telefonen vi testet er i stor grad maskuline, med sort/sølv/oransje som fargevalg (finnes også i hvit).
Størrelsen på telefonen er om vi skal si det nesten helt perfekt.
Den kunne kanskje vært en smule tynnere, men med dimensjoner på 47 x 98 x 21 mm og en vekt på 116 gram ligger telefonen meget behagelig, både i hånden og i lommen.
Nummertastene er meget gode.
De står et litt ut av telefonen, noe som gjør dem enkle å trykke på.
Det samme kan man si om de mange snarveisknappene på telefonen.
Navigasjonsknappen er imidlertid ikke like bra.
Den er utformet på en måte som gjør at man til å begynne med vil slite med å trykke riktig.
Etter hvert lærer man seg riktignok trykkemåten, men dette er nok ikke den beste løsningen vi har sett.
Meget bra på lyd
Sony Ericsson har som kjent hatt stor suksess med sine Walkman-mobiler, noe de håper vil fortsette med W850i, som er et av de to musikkflaggskipene selskapet kommer med i høst (W950i er ventet i slutten av måneden).
Vi kan umiddelbart slå fast at denne mobilen er den desidert beste musikkmobilen til Sony Ericsson hittil og at ingen av rivalene har sluppet MP3-mobiler som vi føler hamler opp med denne - enda.
Mediespilleren i telefonen har blitt kraftig oppgradert og kan nå skilte med både et langt mer intuitivt brukergrensesnitt og fremvisning av albumcovere.
I tillegg til de sedvanlig gode lydegenskapene på både tale og musikk, kombinert med mulighet til å koble på egne hodetelefoner, FM-radio med RDS og de riktige snarveisknappene blir musikkopplevelsen meget god.
W850i har også fått lyselementer som blinker i takt med musikk.
Småfestlig effekt selv om nyhetsverdien av denne forsvant fort.
Heller ikke det gunstigste for å få maks ut av batteriet.
Telefonen har ganske slapt med minne som standard, men det har absolutt ingenting å si når Sony Ericsson har lagt ved et minnekort (Memory Stick Pro Duo) på hele én gigabyte.
Dette betyr at man har plass til en rekke album, og selv om det ikke er like stor kapasitet som på for eksempel iPod nano er det mer enn nok til den daglige bruken for de aller fleste.
Hvilken låt?
Allikevel er vi kanskje mest imponert over TrackID-funksjonen i W850i.
Dette er en ny musikkfunksjon som lar en identifisere ukjente sanger man kommer over.
Hører du en låt på radioen som er interessant kan man veldig enkelt spille i inn noen sekunder av låten, for så å gå ut på nettet og hente informasjon om den.
De eneste kostnadene forbundet med dette er dataoverføringskostnadene.
Selve tjenesten er gratis.
Vi prøvde denne funksjonen i mange forskjellige situasjoner, deriblant via en radio i en kjørende bil.
I alle tilfeller, bortsett fra ett, kom systemet (bruker databasen til Gracenote) tilbake med riktig informasjon.
Den eneste gangen vi opplevde at systemet ikke fungerte var når vi sendte av gårde I Samma Bil med Bo Kasper Orkester.
Denne kjente ikke systemet igjen, men vi regner med at det kun er et spørsmål om tid før databasen oppdateres.
Informasjonen (låt/band/album) kan sendes til telefonen via SMS, men man kan også velge å lagre nettsiden.
Vi er litt skuffet over at det ikke er noen umiddelbar link til å kjøpe den aktuelle låten, men dette er et flott første skritt mot en fremtid der man enkelt kan finne og kjøpe låter over mobilen.
Ingen kameramobil
Av annen funksjonalitet kan nevnes kameraet på to megapiksler.
Dette virker imidlertid ikke å være av samme kvalitet som i de beste to megapikselmobilene til selskapet.
Man kan skrive ut bildene, men man vil nok aldri imponeres av kvaliteten.
På dagtid blir bildene bra, men vi sliter med å få noe særlig ut av kameraet på kvelden.
Blitzen ser av en eller annen grunn ikke ut til å holde vanlig Sony Ericsson-standard.
Vi skulle også ønske at det var et linsedeksel på kameraet.
Det er nemlig utformet på en måte som gjør at det fort samler opp støv.
W850i er selvsagt ikke utstyrt med EDGE, side Sony Ericsson stort sett har hoppet over denne teknologien.
Man har imidlertid 3G-støtte, slik at man i hvert fall har rask dataoverføring over store deler av Norge.
Synkronisering av data og oppkobling mot PC-en går smertefritt.
Bluetooth 2.0-støtte og medfølgende datakabel gjør også sitt til at dette er en fin partner til PC-en.
Systemet åpner imidlertid ikke for veldig avansert bruk.
Som på 99 prosent av telefonene til Sony Ericsson er heller ikke W850i utstyrt med noe avansert operativsystem.
De som har hatt SE-telefoner de siste årene vil kjenne igjen systemet.
Utvilsomt et meget strømlinjeformet og brabrukervennlig system, men vi kunne gjerne tenkt oss et system med større utbygningsmuligheter, på linje med Nokias Series 60.
Man har imidlertid alle de funksjonene som forventes av en mobiltelefon i 2006.
Spillene er også av langt høyere kvalitet enn hos de andre mobilprodusentene.
Man vil faktisk kunne bruke disse til å sløse bort litt tid mens man venter på bussen.
Responsen i systemet har også blitt meget bra og man blir sjelden sittende å vente på systemet i denne mobilen.
Vi må også skryte litt av skjermen, som med sine 240 x 320 punkter gir et meget skarpt skjermbilde.
Batteritiden er også ganske bra.
Batteriet varte i nesten to dager med meget aktiv bruk.
Dyr moro
Sony Ericsson W850i er dyr moro.
Man må ut med nærmere fire tusenlapper for denne telefonen og med tanke på at det ikke er snakk om noen smartmobil blir dette mye penger.
Velger man å bruke såpass med penger kan man imidlertid være sikker på at man får en meget god mobiltelefon, som har det man trenger, pluss eksepsjonelle musikkfunksjoner, mye minne og kult design.
Selv om vi måtte vente lenge og vel før Sony Ericsson kom med en skyvetelefon virker det som om det var verdt ventetiden.
Med unntak av et par små problemer er nemlig dette en skikkelig godt tegn for fremtiden.
Nå får vi bare håpe at designavdelingen også tar grep om tykkelsen, og setter mobiltelefonene til selskapet på slankekur.
Tekniske data for Sony Ericsson W850i
| 1
|
202359
|
Samsung LE40B535
Full HD, flott bilde og meget brukervennlig 40-tommer.
Og til den prisen..!
Det pleide å være enkelt å finne svakheter ved TV-ene vi testet, spesielt LCD-TV-ene.
For bare få år siden var det langt mellom stjerneskuddene, og de billigste modellene hadde svakheter som var tydelige allerede i det du skrudde på apparatet første gang:
Dårlig sortnivå, utvaskede detaljer i høylys, dårlig kontrast fra sidene, treg navigering, lyd uten bass, tekst-tv uten minne, og generelt elendige menyer.
Digitale tilkoblinger var også en luksus som glimret med sitt fravær, men folk var så sultne på flate TV-er at de likevel forsvant raskt fra butikkhyllene.
Personlig endte jeg opp med en LG-plasma for fire år siden.
Den kostet godt over 20.000 kroner, og hadde en oppløsning på 848 x 480 piksler.
Men stor var den, og jeg vil påstå at den var bedre enn mange andre TV-er på markedet - både den gang og senere, men prisene sank etter hvert som stein.
Led eller ikke led?
Det er spørsmålet
I dag er det mye snakk om LED-teknologi, og om TV-er som er et par-tre cm tykke.
Det som var flat-TV for et år siden er plutselig tykk-TV sommeren 2009.
De billigste LED-TVene på 40 tommer koster imidlertid langt mer enn tilsvarende vanlig LCD og plasma, og det er i de to sistnevnte kategoriene man virkelig kan gjøre kupp nå.
Volummodellene hos de store nettbutikkene koster alle godt under 10.000 kroner, og de fleste velger en TV som er over 40 tommer, i følge oversiktene hos nettbutikken MPX.
Og aller øverst figurerer LE40B535, en 40-tommer fra Samsung som i øyeblikket selges for 5.995 kroner en rekke steder DinSide har sjekket.
TV-en kom på markedet i vår, og etterfølger fjorårsmodellen LE40A557, som blant annet har mottatt en Eisa-pris for beste TV i budsjettklassen 2008-2009.
TV-en har relativt kompakte mål.
Mange flere bilder nederst i artikkelen.
Innebygd digitalmottaker
LE40B535 er utstyrt med både analog og digital TV-mottaker, og den digitale mottakeren er godkjent av Riks-TV.
Den støtter også DVB-C, eller digitale TV-kanaler via kabelnettet, til en rekke leverandører her hjemme på bjerget.
Designmessig er det lite å utsette på modellen, med en glanset sort, relativt tynn ramme, og tykkelsen på 7,9 cm skremmer i hvert fall ikke DinSides testpanel.
Den kommer med en dreibar fot som enkelt festes med fire skruer fra baksiden, og med denne på plass bygger TV-en totalt 25,5 cm.
Synes du det blir for dypt, kan du henge TV-en på veggen ved hjelp av et standard 40 x 40 cm VESA-feste.
Bra med tilkoblinger
LE40B535 har totalt tre HDMI-tilkoblinger, to bak og én på siden.
Det er etter vår mening minimum i 2009.
Mer og mer av det utstyret man ønsker å koble til TV-en, som TV-spill, PC-er, blu-ray-spillere og digitalkamera kommer med HDMI-tilkobling, og da er det kjedelig å måtte bytte kabler ved bruk.
Det finnes dessuten en rekke andre tilkoblingsmuligheter her, inkludert VGA-port for analoge PC-signaler (maks oppløsning 1920 x 1080 piksler), kompositt både bak og på siden, optisk lydutgang, men vær oppmerksom på at her finnes kun én scart-kontakt.
På siden sitter en såkalt CAM-slot.
Her setter du kortleser og kortet fra RiksTV eller kabelselskapet, dersom du skal motta digitale betalkanaler.
En slik kortleser koster gjerne rundt en tusenlapp ekstra, men da slipper du til gjengjeld en egen dekoderboks i tillegg til TV-en.
Enkel installasjon
Ved første oppstart får du spørsmål om du vil legge inn kanaler, og om det skal søkes digitalt, analogt eller begge deler.
I vårt kabelnett fant den kun analoge kanaler, men etter en raskt telefon til tilbyder skiftet vi lokasjon til Finland(!), og kjørte et nytt søk.
Da fant den begge deler, prosessen med å få på plass 117 kanaler tok i underkant av 5 minutter.
Samsung skal ha honnør for svært oversiktlige menyer, for ikke å glemme godt norsk språk i hjelpetekstene.
Legg merke til den gode hjelpeteksten nederst som følger hvert punkt i menylisten
Lyden får også godkjent karakter, selv om filmfrelste garantert vil rynke på nesen over bassen.
Her er det uansett bare å koble TV-en til musikkanlegget ved hjelp av en optisk kabel.
Krever justering
Vi ble imidlertid ikke veldig imponert over bildet med standard innstillinger.
Fargene var intense, og nyhetsoppleseren skinte mot oss med gulrotfarget ansikt.
Dessuten var bildet stilt så skarpt at det hele så litt kunstig ut.
Det viste seg at TV-en hadde svært mange innstillinger på bildesiden, og det kan nesten virke litt overveldende ved første øyekast.
Med litt testing fram og tilbake hadde vi etter hvert klart å få det bildet vi ønsket oss, og det så faktisk meget bra ut!
Greit å vite at det er et menyvalg for å nullstille det hele hvis du skulle rote deg helt ut på viddene.
Sånn, bildet ble flott det.
Hva kostet TV-en igjen sa du?
Utrolig...
Overraskende bra
Detaljer i høylys og mørke er godt ivaretatt, kontrasten og sortnivå er også formidabelt sett i forhold til tidligere modeller i budsjettklassen, og innsyn fra sidene er også helt på høyden.
De digitale kanalene fra vårt kabelnett var akkompagnert av tilhørende digital programguide (EPG), og vi må si at det er en befrielse å klare seg med én fjernkontroll igjen når man skal se TV.
Det er en liten forsinkelse hver gang man skifter kanal eller inn-kilde, verst er det når du går fra TV-mottaker til HDMI, for eksempel Playstation 3.
Da går det noen sekunder før bildet trenger gjennom.
Til gjengjeld får du en høydefinisjonsspill- og filmopplevelse som i hvert fall langt overgår de forventntingene vi hadde til TV-en på forhånd.
Her ser du bilder av TV-en, menyene, tilkoblinger og fjernkontroll:
Oppsummering og konklusjon
Så hvis allting er så bra, hvorfor skal man da velge en TV som er dobbelt så dyr?
Spørsmålet er ikke helt enkelt å besvare, for det er helt klart at du her får en meget god TV for en svært billig penge.
Men selvfølgelig - den har ikke 100 Hz panel, og det er derfor tendenser til litt flimring for eksempel når et kamera glir horisontalt over et landskap (dette legger du gjerne først merke til hvis du har en 100 Hz-TV ved siden av som viser samme bilde).
TV-en mangler også innebygde multimedie- og internettfunksjoner, og den er relativt "tykk" i forhold til LED-TV-ene som i skrivende stund starter på omtrent dobbel pris.
På minussiden setter vi også litt forsinkelse på valg av inn-kilde, samt et bilde som krever litt justering før det blir optimalt.
Det er imidlertid flisespikkeri i den store sammenhengen.
Så alt i alt - dette er en meget god TV, og definitivt blant de klart beste kjøpene i budsjettklassen akkurat nå.
Og glemte vi å nevne at Samsung har garanti mot pikselfeil?
NB!
TV-en finnes også i 46-tommers utgave, til et par tusenlapper ekstra.
Alle tekniske data finner du her.
| 1
|
202360
|
Esmooth ES-821
Til denne prisen har de en overraskende god lyd.
I det siste har vi testet flere hodetelefoner, som har variert fra litt skuffende til helt glimrende.
Ingen av dem har imidlertid kostet under den magiske tusenlappen, og det var derfor på tide å se seg om etter et billigere alternativ.
Og her passer Esmooth som hånd i hanske.
Veiledende pris hos forhandleren Bestsound.no er nemlig på 748 kroner.
Esmooth?
Ja, merket var i hvert fall nytt for oss, men siden det alltid er gøy med nye produkter lot vi oss ikke skremme.
Det mest spesielle med Esmooth er at de lages i tre, og tanken er altså at dette skal gi en varmere lyd enn plast - som ofte er materialet som brukes på alternativer i samme prisklasse.
Førsteinntrykket er i hvert fall godt.
Siden fargen på tresortene som brukes varierer vil ikke alle modellene være like, men vårt eksemplar var i en fin blanding av sort og glinsende ibenholt treverk.
Hodetelefonen er forøvrig sammenleggbar, noe som gjør dem enkle å putte i sekken, og det følger med en liten oppbevaringspose for formålet.
Hodetelefonen ligger her på øret, og selv om de sitter ganske stramt klarte undertegnede helt fint en totimers spasertur uten å irritere seg nevneverdig.
Hodeputene er forøvrig kledd i mykt kunststoff som fungerer helt ok med tanke på prisen.
At de ikke er like myke som fløyelsputene på Fidelio X1 er selvsagt ikke å forvente.
Med fjernkontroll
I esken lå det også en kabel med mikrofon og fjernkontroll.
Fjernkontrollen er riktignok ikke den mest brukervennlige vi har vært borti.
En ting er at det ikke er tydelig markert nøyaktig hvor du skal trykke, men du må også lære deg hvordan du skal trykke før det sitter i fingrene:
Ett trykk pauser musikken, før et nytt trykk starter musikken igjen.
To raske trykk hopper fram til neste melodi, mens tre raske trykk bringer deg til starten på den melodien du er i, også videre.
Her er det altså forbedringspotensiale.
Kabelen skal forøvrig plugges inn i begge øreklokkene, så her får du altså ledninger på begge sidene.
Det er litt uvant, men til å leve med.
Vi noterer også i margen at kabelen virker litt tynn sammenlignet med de dyrere alternativene vi har testet i det siste, men igjen er dette noe som henger sammen med prisen.
Lydkvalitet
I følge importøren skal hodetelefonene være svært lettdrevne og dermed egne seg godt til mobilbruk, og det er da også dette vi har prioritert i denne runden via vår iPhone 5 og Galaxy S3.
Og det er bare å konstatere at vi fikk en positiv overraskelse her.
Det vi blant annet savnet på Focal Spirit One var for eksempel et tydelig bassfundament på musikken, og her er altså det på plass.
Bassen ødelegger heller ikke for mellomtonen og diskanten, som henger godt med - i hvert fall om du ikke presser volumet på mobilen mot maks.
Da kan det bli litt grøtete, men da er lyden uansett så høy at det ikke er levelig i lengden.
At den ikke er like detaljert på toppen som langt dyrere modeller er helt greit, det Esmooth har er nemlig høy morofaktor der du trenger det:
Altså på lydnivå som er der du orker over tid.
Konklusjon
Esmooth ES-821 var en fin overraskelse, og er et sett hodetelefoner vi tror vil glede flere enn oss.
Til denne prisen er det rett og slett ikke mye å klage over, og tilhører du den gruppen som har klamret deg til Koss Porta Pro kommer du ganske enkelt til å lure på hvorfor i all verden du ikke har oppgradert før.
Dette er nemlig en ny verden.
| 1
|
202362
|
Logitech Cube
En av verdens minste og mest følsomme mus.
Vanligvis ønsker man at en mus skal ha god ergonomi, at den skal være god å hvile hånden på.
Den skal også være passe tung og gli lett over alle overflater.
Mange knapper og funksjoner er det også kjekt å ha.
Men denne musa er helt annerledes.
Logitech Cube
Det begynner med innpakningen.
Den er selvsagt en kube, og ser ut som noe som er handlet i et parfymeri.
Når man åpner den ser man en bitteliten dings øverst i pakken, og en liten USB-sender.
Den lille dingsen er selve musen, den er ikke på noen måte kubisk, fasongen er mer som en avlang eske.
Men den har altså det til felles med en kube at den har hjørner.
På den ene kortsiden er det en av/på bryter og en kontakt til USB-ladekabelen.
Det er et innebygget oppladbart litiumbatteri med lang levetid.
Den blinker når den trenger lading.
Graver man videre ned i esken finner man denne kabelen og til slutt finner man også et etui.
Når du parkerer musen i etuiet risikerer du ikke at av/på bryteren blir slått på når den ligger i lomma eller andre steder hvor det er bevegelse.
I bruk
Musen kobles til med den lille USB-enheten som er av Unifying-varianten.
Har du en slik kan den brukes til å styre opptil seks forskjellige enheter.
Det er bare å starte Unifying-programmet, slå dingsen på, av og på - så er den straks klar til bruk.
Musen er naturlig nok helt annerledes å bruke enn en vanlig mus, men den er like kjapp og presis som sine større slektninger.
Den er ikke kresen på underlaget og på grunn av den berøringsfølsomme overflaten fungerer både skrolling og venstre/høyre-klikk som forventet.
Du bruker pekefingeren slik som du gjør på en smartmobil og objektet på skjermen flytter seg på samme måte som når du bruker et skrollehjul.
Men det er en spesiell egenskap som gjør cuben spesielt egnet til en viss type bruk, som den først og fremst er designet for: presentasjoner.
Når du beveger den på en flate oppfører den seg som en vanlig mus.
Så snart du løfter den opp fra underlaget blir den til et presentasjonsverktøy.
Da dukker neste bilde opp når du klikker.
Setter du den tilbake på underlaget går den tilbake til musemodus.
Veldig praktisk!
Rekkevidden er opp til 25 meter.
Konklusjon
Logitech Cube er spesiell, den har et bruksområde som ikke omfavner alle, men utfører dette helt utmerket.
Den er gjort litt luksuriøs i forhold til innpakning og tilbehør, den er også litt dyrere enn mange andre mus.
Men prisen burde ikke være noe problem for målgruppen.
Logitech Cube
| 1
|
202363
|
Macbook Air 2011
Like liten, litt billigere, men mye raskere.
Det er noe spesielt med Macbook Air.
Designen får de fleste til å sikle, for en 13 tommers bærbar datamaskin i metallchassis og vekt på bare 1,35 kg er definitivt et sjeldent skue.
Nesten enda mer oppsiktsvekkende er det når man vipper opp skjermen og ser hvor uvanlig tynn Apple har klart å lage skjermen på Macbook Air.
Allikevel har den en respektabel oppløsning på 1440x900 piksler; en oppløsning som er høyere enn på de aller fleste 15-tommere.
Som med forrige generasjon er Macbook Air tilgjengelig i 11- og 13-tommers utgaver.
Foruten størrelsen på skjermen, er den største forskjellen at 13-tommeren har innebygd SD-kortleser og at den kommer litt høyere konfigurert om du går for standardmodellene (selv om begge kan oppgraderes ytterligere).
Størrelsen på tastaturet er den samme (faktisk like stort på 11" Macbook Air og 17" Macbook Pro), mens 11-tommeren naturlig nok har noe lavere oppløsning, med 1366x768 piksler.
Vi har denne gangen hatt 13-tommeren inne til test, og den drøye uken med Apples lille krabat har definitivt vært en fornøyelse.
Faktisk enda mer fornøyelig enn sist gang.
Raskere prosessor og bakbelyst tastatur
I forhold til den forrige generasjonen Macbook Air, som faktisk bare ble sluppet for ni måneder siden, har Apple oppgradert maskinvaren.
De nye maskinene har siste generasjon Core i5-prosessorer fra Intel (forrige versjon hadde Core 2 Duo) og snurrer på 1,6/1,7GHz (11"/13").
Begge de nye modellene har dessuten fått bakbelyst tastatur slik at tastene lyser når omgivelsene er mørke; noe vi savnet på forrige generasjon.
Nytt er også at Macbook Air har fått en Thunderbolt-port.
Dette er en port som kombinerer PCI Express og Displayport i én og samme kabel og byr på overføringshastighet opp til 20Gbps; fire ganger raskere enn USB3.0 (og rundt 40 ganger raskere enn USB2.0).
Ny skjerm kommer
Denne måneden lanseres også Apples CinemaDisplay, som støtter Thunderbolt, og det finnes allerede eksterne harddisker på markedet med samme grensesnitt.
Thunderbolt har også støtte for såkalt «daisy chaining», som gjør at du kan koble flere enheter i serie etter hverandre (maks sju).
Siden Macbook Air ikke har et dedikert skjermkort, kan du allikevel ikke koble på to eksterne skjermer slik du kan på de nyeste maskinene i Macbook Pro-serien.
Merk allikevel at den nye CinemaDisplay-skjermen både har 3x USB, FireWire, nettverkskort og nok en Thunderbolt-port, så selv om kablet nettverk mangler på Macbook Air, er det en mulighet – ellers finnes det også USB-overganger som kan brukes for å koble Air på et kablet nettverk.
Siden sist har Apple også sluppet OSX
Lion; deres siste versjon av operativsystemet for Mac.
Det følger med maskinen når du kjøper en, sammen med selskapets iLife-pakke, som inkluderer iPhoto (fotoarkivering), iMovie (videoredigering), Garageband (musikkskaping), samt et par andre programmer.
Du får også med Mac App Store, som gir deg svært lettvint tilgang på tusenvis av prgrammer og spill, som kan kjøpes (eller lastes ned gratis) med et par klikk.
Ingen mekanisk harddisk
I motsetning til øvrige Mac-modeller, fås Macbook Air kun med flashminne.
Den billigste 11-tommeren kommer med 64GB SSD-disk, mens vår 13-tommers utgave har en disk på 256GB.
Det høres kanskje lite ut med 64GB, men etter inntoget av Spotify og dertil mindre behov for å ha musikksamlingen på harddisken, er det kanskje ikke et så stort problem som det høres ut, for mange.
Skjønt – har du et stort bildearkiv (spesielt hvis du tar bilder i RAW-format), eller liker å samle på videofiler på flerfoldige gigabyte, blir det muligens i minste laget.
Spørsmålet er dog hvorvidt du må ha det med deg til enhver tid, eller om du kan flytte det til en ekstern disk, NAS eller hjemmeserver, som tross alt også er et tryggere sted å oppbevare den slags enn å ha det med seg rundt omkring.
Rask og behagelig i bruk
For – nye Macbook Air er en fryd i bruk.
Takket være SSD-disken og en enda raskere prosessor enn sist, føles den svært responsiv der man flikker mellom skrivebord, blar i iPhoto-arkivet, kopierer filer, redigerer bilder i Photoshop eller hva man måtte finne på.
Til tung redigering av videofiler i full HD finnes det selvsagt smartere valg til en titusenlapp, men for den jevne bruker tilbyr Macbook Air mer enn nok kraft.
Tastaturet er svært behagelig, med isolerte taster som bråker lite og gir svært god respons, og styreflaten av glass er stor og presis, i tillegg til at den støtter multitouch, der du bruker flere fingre av gangen for å utføre kommandoer på maskinen.
Apple har også en genial lademekanisme, MagSafe, som er magnetisk slik at kabelen bare faller ut om noen snubler i ledningen, som kanskje er ekstra viktig på en så lett maskin.
Batterilevetiden er også meget god.
Apple oppgir henholdsvis 5 og 7 timers «produktivt nettbruk» på 11- og 13-tommeren, og etter å ha dratt den frem titt og ofte i løpet av en dagstur til Stockholm, ser det ut til å stemme ganske greit med virkeligheten – med mindre du bruker full lysstyrke på skjermen og belaster den tungt, selvsagt.
Stort sett er maskinen også nesten lydløs, men når du kjører den tungt med videokonvertering over flere minutter, høres de mikroskopiske viftene godt.
Lysstyrken er for øvrig meget god på siste utgave av Macbook Air, og side om side med fjorårets Macbook pro (glossy) er skjermen enda litt lysere og reflekterer mindre lys.
Dobbelt så rask
I følge Apple er maskinen 2-2,5 ganger så rask i bruk (gjelder henholdsvis 13- og 11-tommeren), og ser vi på noen tradisjonelle ytelsesmålinger, er hastigheten definitivt forbedret siden forrige generasjon.
Geekbench-scoren er for eksempel denne gangen 5952 (Core i5, 1,7GHz), mens 13-tommeren i forrige generasjon scoret 2966 (Core 2 Duo, 1,86GHz).
Vi prøvde også å spille Portal - noe maskinen klarte helt fint, med et lite hikk en gang i blant.
Vi konverterte et Divx HD-klipp (1080p, 109MB) med Handbrake til iPod-format, og dette klarte Macbook Air omtrent nøyaktig like raskt som fjorårets 17" Macbook Pro (Core i5, 2.53GHz) der det skilte noen få tideler i favør sistnevnte, og der begge klokket inn på cirka 67 sekunder.
I samme type øvelse brukte forrige generasjon Macbook Air nesten 2,5x så lang tid som nevnte Macbook Pro.
Altså er det liten tvil om at denne utgaven, som kommer ni måneder etter den forrige, er vesentlig raskere enn tidligere.
Konkurrenter
Det er ikke mange som lager bærbare PC-er med såpass nett utforming, men en av de argeste konkurrentene er Samsungs 9-serie, som veier 40 gram mindre og er 0,7mm tynnere på sitt tykkeste (men ikke like tynn på sitt tynneste).
Sammenligner vi maskinene får vi følgende:
* Adapter til kablet nettverk følger med.
Koster 219 kroner ekstra for Macbook Air.
Som vi ser av tabellen har Macbook Air raskere prosessor og høyere oppløsning på skjermen, mens Samsungs skjerm er mer lyssterk.
Samsungs 9-serie har også en USB 3.0-utgang og HDMI-ut, mens Apple bruker Thunderbolt.
Ellers er det ikke store forskjeller maskinvaremessig, selv om Macbook Air koster nesten 2.000 kroner mindre.
Priser:
Macbook Air selges i utgangspunktet i fire varianter, men det er mulig å skreddersy dem med større disk (maks 256GB) og raskere prosessor (opp til 1,8GHz core i7).
11", 1,6GHz, 2GB RAM, 64GB SSD: 7890,- 11", 1,6GHz, 4GB RAM, 128GB SSD: 9490,- 13", 1,7GHz, 4GB RAM, 128GB SSD: 10290,- 13", 1,7GHz, 4GB RAM, 256GB SSD:
12590,-
Oppgraderingen til 256GB SSD koster med andre ord 2300 kroner – tilsvarende prisforskjell i løssalg er ca 1500 kroner, så akkurat den oppgraderingen er noe kostbar.
Konklusjon, Macbook Air
Det er ikke rart den tradisjonelle Macbooken nå er tatt ut av Apples sortiment, for nye Macbook Air har blitt såpass rask at den ikke lenger oppfattes som noe kompromiss til fordel for pen design.
Siste utgave av Macbook Air er et lekkert skue og oppfører seg svært eksemplarisk og rask i daglig bruk.
Maskinen har også fått såpass med krutt under panseret at den fint kan brukes til noe tyngre aktiviteter, og det går for eksempel helt fint å spille Portal 2.
Fordelen med en SSD-disk har vi omtalt flere ganger før – operativsystemet starter på få sekunder, filkopiering går så det suser og andre disksentrerte oppgaver går kjappere enn på maskiner med mekaniske harddisker.
Til tross for at det bare er ni måneder siden siste utgave, er Macbook Air blitt vesentlig oppgradert, med betydelig raskere prosessor, mer minne, bakbelyst tastatur og Thunderbolt-port – i tillegg til at den selvsagt kommer med OSX
Lion; den siste versjonen som nylig så dagens lys.
Macbook Air er også enda mer aggressivt priset enn før og tilbyr i våre øyne nå meget god valuta for pengene.
Selvsagt betaler man ekstra for å få en syltynn maskin som bare veier 1,3kg, men for deg som er mye på farten er den reduserte vekten langt fra ubetydelig.
Apple MacBook Air (Sve) - 1,7GHz DC 4GB 128GB 13"
| 1
|
202365
|
TEST:Pop DAB+/FM-radio
Importøren håper dette skal bli den nye folke-DAB-en.
Det er godt mulig han har rett.
Radioer får du nå kjøpt i alle størrelser og prisklasser, og i det landskapet er dagens testprodukt enkel å plassere:
Den koster nemlig under 400 kroner, og er dermed innen rekkevidde for alle.
Førsteinntrykk
Vårt testeksemplar var knall gul, men Pop-radioen kommer også i sort, hvitt, oransje og rosa.
Noe for enhver smak altså.
Men poenget med Pop er ikke bare å gi deg digitale radiokanaler.
Den skal også være enkel i bruk.
Og det stemmer.
Dette er ganske enkelt en radio hvor du kan glemme bruksanvisningen.
Se bilder av radioen her:
Fem knapper er nok
For der mange av dagens radioer har så mange små knapper at du må ta på deg lupe for å betjene dem, er Pop befriende enkel.
På toppen har du ganske enkelt bare fem knapper å forholde deg tli:
Av/på, reset, FM/DAB, kanalskifte og volum.
Første gang du skrur på radioen, får du beskjed om du vil søke gjennom DAB-nettet, og lagre de tilgjengelige kanalene.
Deretter hopper du fra kanal til kanel ved å vri på kanalskifte-knappen, det er altså ikke mulig å endre rekkefølgen på kanalene.
Når displayet, som for øvrig er på norsk, viser den kanalen du har lyst til å høre på, må du bare slippe knappen, og Pop skifter i løpet av et par sekunder.
Også resten av pakken følger samme stil:
På høyre side har du hodetelefoninngang og micro-USB-inngangen som brukes til strømforsyningen.
En praktisk detalj er at ladekabelen er en ren USB-ledning, slik at du også kan bruke den til å lade mobilen din.
På baksiden er batteridekselet, hvor du kan sette inn 4 x AA-batterier hvis du skal ta den med ut av huset.
Fantastisk lyd?
Nei, det har den selvfølgelig ikke.
Dette er tross alt en radio som koster 400 kroner, og sammenligner du med langt dyrere alternativer vil den selvsagt tape.
Poenget er at den låter helt greit i forhold til prisen, og er du av typen som trenger en ekstra radio på kjøkkenbenken, badet eller soverommet kan den være akkurat det du trenger.
Testeksemplar levert av importør.
| 1
|
202366
|
Sony Ericsson Z530i
Med stort sett samme innmat som i den kule Walkman-mobilen W300i håper Sony Ericsson at Z530i skal bli en vinner blant billigmobilene.
Vi har testet den.
Sony Ericsson har de siste årene tatt store markedsandeler i de nordiske markedene.
Men det har i det store og hele vært toppmodellene som har vært salgsvinnerne til selskapet.
Fokuset på billigmobiler har vært heller skuffende fra den småhippe mobilprodusenten.
Nå håper de imidlertid at dette endres.
For med Z530i har de sluppet en telefon til under 1 500 kroner, som de håper er spennende nok til å glede de som ikke er sykelig opptatt av å ha de siste teknologiske nyvinningene i sin mobil.
Hendig størrelse
Selv om designet ikke kan kalles veldig karakteristisk har denne modellen allikevel høstet mye skryt fra dem vi har vist den frem til.
Foldemobilen kommer i tre forskjellige versjoner, Elegant Red, Chromic Grey og Soft Black.
Sistnevnte var vår testmodell og de behagelige plastdekslene gjorde at vi også ble meget fornøyd med utseendet på den.
Allikevel vil nok flere kalle den telefonen for "litt plastikk".
Z530i har imidlertid en hendig størrelse, med dimensjoner på 47 x 90 x 24 mm og en vekt på behagelige 93 gram.
Men det er utvilsomt ikke snakk om noen syltynn mobil dette her.
Sony Ericsson henger litt etter på akkurat dette området, og denne mobilen er faktisk mer enn dobbelt så tykk som noen av de tynneste mobilene på markedet.
Denne mobilen ser nesten identisk ut med nevnte W300i, men har litt andre farger og andre snarveisknapper enn sin mer musikalske tvillingbror.
Tastene har vi stor sans for - de er både store nok og sensitive nok til at man aldri sliter med å få kontroll over det man skriver.
Ingen kameraerstatning
Siden dette er en såkalt foldemobil er den ustyrt med to skjermer.
Disse viser imidlertid at Z530i ikke er blant de mest avanserte mobiltelefonene på markedet.
Den eksterne skjermen kan kun skryte av to farger (monokrom) og en oppløsning på 101 x 80 punkter.
Internskjermen er hakket bedre med 128 x 160 punkter og 65 536 farger, men det hele virker litt 2005.
Men nå er da ikke Z530i noen erstatning for digitalkameraet, så kravene til skjermen er ikke de aller høyeste.
Kameraet har VGA-oppløsning (640 x 480 punkter), noe som betyr at Z530i har en langt dårligere oppløsning enn de aller fleste andre mobilene i hyllene om dagen.
VGA-kvaliteten er for så vidt bra i forhold til slike kameraer, men allikevel milevis unna det som kalles gode mobilkameraer i dag.
Vi savner også både linsedeksel og fotolys.
Videofunksjonen er stort sett ubrukelig, noe som ikke er overraskende med et såpass dårlig spekket kamera.
Lyden er derimot ganske bra, og det er kanskje ikke så rart med tanke på at den har mer eller mindre den samme innmaten som Walkman-mobilen W300i.
Men denne modellen mangler medfølgende minnekort og hodetelefoner, slik at den ikke er noen musikkmobil.
Riktignok kan man kjøpe ekstrautstyr som gjør den til dette, men da vil man ha brukt så mye penger at man heller bør kjøpe en langt bedre musikkmobil.
Mangler datamuligheter
Selv om Z530i har gode synkroniseringsmuligheter, sliter den med at det ikke følger med noen datakabel.
Igjen må man ut med mer penger, denne gang for å få tilgang til den ekstra funksjonaliteten som ligger i det å koble mobilen til PC-en.
Med mindre man har Bluetooth eller infrarød port på maskinen sin.
Nå har riktignok ikke denne modellen noe som helst støtte for høyhastighetsdata uansett, så behovet for en datakabel er ikke akkurat skrikende.
Brukervennligheten er imidlertid i høysetet i denne mobilen.
Systemet er som alltid med de mindre Sony Ericssons-mobilene meget raskt.
Ikke like raskt som det vi testet i 3G-mobilen K610i, men allikevel mer enn bra nok.
Batterilevetiden er også mektig imponerende.
Med nærmere ni timer aktiv taletid er dette faktisk en av de aller beste mobilene på akkurat dette punktet.
Back to basic
Z530i imponerer som man skjønner nesten bare når det er snakk om basisfunksjonaliteten, der tale, tekst og batteri er i fokus.
Teknologisk sett er denne mobilen temmelig utdatert, i hvert fall i forhold til det norske mobilmarkedet.
Sony Ericsson har imidlertid klart å lage en kul mobiltelefon, som ser bra ut og gjør det den er ment til på en meget god måte.
Utrolig nok har Sony Ericsson Z530i støtte for minnekort (Memory Stick Micro M2), noe slike rimelige mobiler stort sett aldri har.
Forklaringen ligger selvsagt i det at denne modellen som sagt er en ganske nær kopi av musikkmobilen W300i der minnekort er påkrevd.
Beklageligvis er behovet for minnekort nærmest borte, siden funksjonaliteten ikke krever noe særlig mer minne enn den har innebygd (28 megabyte).
Prisen høres for så vidt bra ut, på under 1 500 kroner, men det er ikke mange hundrelappene ekstra man må ut med for å få en LANGT bedre mobiltelefon.
Hvorvidt Sony Ericsson kommer til å klare å kapre markedsandeler med denne modellen er ukjent, men hvis de gjør det kommer det nok mest an på det kule utseendet.
Tekniske data for Sony Ericsson Z530i
| 0
|
202367
|
TEST:Sony Bravia KD-65X9005A
Dette er rett og slett et beist av en TV.
Heldigvis er det et svært hyggelig beist hvis du får plass, og er du plasmaentusiast er dette TV-en for deg.
Vi testet 65-tommeren som i skrivende stund koster 48.000 kroner.
Den kommer imidlertid også 55-tommers størrrelse, og ligger da på 33.000.
Som på de øvrige TV-ene i denne testrunden varierer imidlertid prisene hyppig, så sjekk nøye før du eventuelt slår til.
Design og førsteinntrykk
Det første som slår deg med Sony X9005 er den gedigne størrelsen, for selv om det 65-tommer store panelet ikke er større enn det du får på konkurrenten fra Philips, så ruver den langt mer i stua.
Det skyldes naturligvis de store sidemonterte høyttalerne som bygger ut minst 12 centimeter på hver side, altså 24 centimeter totalt.
Fordelen med dette er at Sonys modell gir best TV-lyd i 4K-klassen, men hvorvidt det gjør TV-en like spiselig for din bedre halvdel er en annen sak.
Det pianosorte designet dekker for øvrig både TV-panelet og høyttalerne, slik at det er vanskelig å se hvor panelet stopper og høyttalerne begynner.
Akkurat det er en detalj vi liker, og dette er ikke bare en TV som er dyr.
Den ser dyr ut også.
Vi kommer likevel ikke utenom at den er litt bredere enn vi skulle ønsket.
Det er også verdt å merke seg at høyttalerne ikke har noen fysisk beskyttelse, så her er det lurt å ta en alvorsprat med de minste i huset.
TV-foten er dessverre en liten ripe i lakken, for selv om den ser ut som den er laget i metall er det ren hardplast som er brukt.
Det er heller ikke mulig å dreie panelet fra side til side uten også å vri hele TV-en, det synes vi er merkelig på dette nivået.
Baksiden av TV-en oppleves som litt rotete, og vi stusser over at flere av inngangene ikke er vinklet nedover eller på sidene.
Ikke noe stort problem selvsagt, men for deg som vil ha TV-en hengende på veggen vil det si at TV-en vil bygge litt lenger ut enn nødvendig.
Høydepunkter
På hver side av TV-en har du altså diskant, mellomtone og bass-høyttaler, og høyttalerne er naturlig nok spesialtilpasset til å gi god lyd selv under de trange forholdene de befinner seg i.
For til å være en TV låter dette veldig bra:
Stemmer og dialoger høres mer korrekte ut, noe som spesielt er tydelig på dype mannestemmer.
Ellers er det verdt å merke seg at størrelsen på TV-en er med på å gi ganske bra stereoperspektiv og tilhører du de som vurderer en stor TV og en lydplanke i stua kan dette være et svært godt valg.
Det eneste vi savner er egentlig en dedikert subwoofer-utgang.
Vi er likevel todelt til valget av så store og tydelige høyttalere:
En ting er at TV-en hadde blitt mye nettere, den hadde antagelig også blitt rimeligere.Vi innbiller oss også at svært mange av de som vurderer en så stor og dyr TV allerede har et surround-anlegg i stua, og for disse vil heller ikke TV-lyden være så interessant.
Dette er uansett smak og behag, og her kjenner du deg selv og dine behov best.
Som vi forventer fra en TV i denne prisklassen har den alt det Sony klare å tilby av finesser og funksjoner.
Du får blant annet med to fjernkontroller (en vanlig og en liten zapper).
Vi nevner også at Sonys SmartTV-bit har blitt klart bedre, men siden vi i denne runden har fokusert på bildekvaliteten, henviser vi til testen av W905 og W805 for flere detaljer om dette.
Bildekvalitet
Ser vi bort fra LGs alternativ er også dette en ren kant-LED TV.
Sony påstår imidlertid at de har et ess i ermet med sitt RGB-filter (Triluminos), som skal la panelet hente ut flere fargenyanser i kildemateriale som har dette på plass.
Det høres veldig fint ut, men vi er ikke helt overbevist.
Hovedutfordringen er at det finnes få slike filmer.
Enkelte Blu-ray filmer (fra Sony Pictures selvsagt) er riktignok merket med «Mastered in 4k» og skal dermed gi et bildemessig løft.
Sammenlignet med hva spesielt LG og Philips presterer, er vi imidlertid ikke helt overbevist om at dette er noen vidunderkur.
Legg til at «Mastered in 4k»-versjonene også koster mer enn vanlige Blu-ray versjoner, så er neppe salget særlig stort.
Det vi imidlertid legger merke til er at Sony har piffet opp standardmodusen sin.
Rødt og blått er nemlig litt kraftigere enn vanlig, og selv om det kanskje ikke er helt riktig, er nok dette noe mange vil like.
Skalering og detaljer
Når det gjelder skalering er det imidlertid bare å ta av seg hatten, for Sonys bildeprosessor (4K X-Reality) gjør en svært god jobb:
NRKs HD-sendinger blir skalert godt på skjermen, og ser du for eksempel på BBC-serien Africa er det bare å lene seg tilbake og la seg imponere.
På en slik gedigen produksjon er nemlig det meste på plass:
Fargene er sterke og konsise uten å flyte ut, detaljene er på plass og sortnivået oppleves som svært godt – slik at de flotte naturscenene får den dybden de fortjener.
Noen revolusjon når det gjelder sortnivå får du likevel ikke, den er etter vår oppfatning på nivå med det du får på de vanlige LED-toppmodellene i dag.
For Sonys vedkommende vil det altså si at sortnivået her oppleves på samme måte som på lillebror W905.
Når NRK derimot viser gammelt SD-innhold fra arkivet er derimot ikke bildet like imponerende.
For selv om TV-en gjør så godt den kan bør du du her ikke sitte nærmere TV-skjermen enn fem meter.
Dette er likevel ingen overaskelse:
Spør du oss forutsetter alle 4K-modellene at du har en TV-pakke med så mange HD-kanaler som mulig.
Via Sonys SmartTV-funksjon prøvde vi også Netflix-appen, og der ble førsteinntrykket bekreftet:
Er linjen din kjapp nok gjør nemlig bildeprosessoren en overbevisende jobb på Netflix-seriene av god kvalitet (vi prøvde blant annet House of Cards, Breaking Bad og Sons of Anarchy).
På TV-serier av laber kvalitet (Ultimate Force sesong 1) er det derimot ikke like imponerende, men siden heller ikke Sony kan trylle er ikke det noen overraskelse.
Men selv om Sony skalerer godt, er ikke bildet like skarpt som hos erkekonkurrent Philips, og det gjelder uansett hvordan du stiller den inn.
Det har sine ulemper, men også noen fordeler:
Vi tror nemlig at Sony har gjort dette helt bevisst, for fordelen er at bildet virker svært naturlig, og tilhører du den gruppen som sverger til plasma-teknologien er dette definitivt TV-en for deg.
Ulempen er at Philips gir deg et bedre dybdeperspektiv fordi detaljene både i for- og bakgrunnen av bildet kommer tydeligere fram.
Bildekvalitet 4K
Som på de andre modellene i denne runden er bildekvaliteten i 4K helt rå:
Den økte detaljgraden er så imponerende at dybdefølelsen blir av en helt annen verden, og du får ganske enkelt en 3D-følelse uten at du slipper å ha på deg de slitsomme 3D-brillene.
Sonys TV har imidlertid et par punkter vi ikke liker.
Når TV-en mottar 4K-signaler fratar nemlig Sony deg flere innstillingsmuligheter i bildemenyen.
Den største nedturen for oss er at du ikke får kompensert for hakking i bildet ved raske bevegelser (smooth gradiation), noe som gjør at bildet på Sonyen hakker mer ved diagonale panoreringer i 4K enn både hos Philips, LG og Samsung.
Det synes vi er en helt unødvendig begrensning.
Selv om detaljgraden oppleves som god, konstaterer vi at Philips også her klarer å skvise ut litt mer.
En annen nedtur var at vi ikke klarte å spille av 4K-innhold via Sonys USB-innganger.
Minnepennen med demomateriale i 4K fra LG ble ikke gjenkjent, mens 4K-minnepennen fra Samsung kun ble avspilt som 1080p.
Dette er selvsagt ikke kritisk, men i en tid hvor det nesten ikke finnes 4K-innhold, hadde det vært fint å kunne se 4K-klipp fra nettet uten å måtte koble PC-en til via HDMI-inngangen.
Konklusjon
Sonys 4K-modell er en glimrende TV, og tilhører du den gruppen som ikke har TV-en tilkoblet et dedikert surroundanlegg er det definitivt denne du skal ha.
Lydmessig er den nemlig i en egen liga.
Sortnivået oppleves som bra, men noen revolusjon fra lillebror W905 er det ikke.
Fargegjengivelsen er imidlertid av ypperste klasse, og kommer du rett fra en plasmamodell blir du garantert imponert over hvor naturlig bildet virker, for plasmaentusiastene bør altså valget være lett.
Vi liker likevel ikke at Sonyen ikke er like god på sømløse panoreringer på 4K-signaler, og skjønner ikke hvorfor Sony har deaktivert denne funksjonen i bildemenyen.
Akkurat det er denne testens store gåte.
Sony Bravia KD-65X9005A
| 1
|
202368
|
Nokia N82
Nokia N82 imponerer selv bortskjemte testjournalister.
Dingz.no har N95s lillebror, og er virkelig begeistret:
Konklusjon:
Er du på jakt etter en mobil som har alt ja, da er det bare å kjøpe.
N82 er en imponerende mobil, som kort fortalt gjør alt det N95 gjør - bare litt kjappere.
Vi har heller ikke glemt batteritiden, som har blitt mye bedre.
Under vår testperiode ladet vi mobilen hver andre eller tredje dag, og selv når du bruker den som GPS (som er en strømssluker av rang) holder batteriet lysår lenger enn på N95.
Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom nettstedene DinSide Data, ITavisen og Dingz.no
| 1
|
202369
|
We Love Katamari
SPILLTEST:
Da er tiden inne for noe helt annerledes.
Kultfavoritten Katamari er endelig i Europa, og vi forteller deg hvorfor du må prøve det ut.
OK, nå er vi drittlei alt som lukter skytespill, bilspill og andre velbrukte sjangere.
Vi vil ha noe nytt og forskjellig, nyskapende og forfriskende, og Namco kommer til unnsetning halvannet år forsinket.
(Vi er egentlig ikke lei av tradisjonelle sjangere, men ville bare sette ting på spissen).
LES OGSÅ:
Det er generelt noe som skjer i Europa i disse dager unike og spesielle spill som Katamari, Shadow of the Colossus og Psychonauts, lanseres alle endelig i løpet av februar, samtlige lenge etter de japanske/amerikanske lanseringene.
Den oppskrytte spilljournalisten Kieron Gillen har for øvrig en interessant, liten artikkel om dette her.
Men tilbake til Katamari, hva i all verden er dette for et spill?
Det ser jo ikke helt normalt ut, i alle fall ut fra coveret og instruksjonsboka.
Vi blir egentlig ikke klokere når vi begynner å spille heller.
Det er viktig å sette det hele i litt perspektiv.
Det første spillet, Katamari Damacy, dukket opp i Japan i 2004, og etter hvert også i USA (men aldri her til lands).
Det ble fort et kultfenomen, også blant importentusiastene i Europa og Norge, og spesielt Spider-Man-ansatte.
We Love Katamari er altså oppfølgeren, som handler, passende nok, om hvor populært det første spillet ble.
Karakterene i spillet snakker altså om sitt eget spill, og hvor morsomt det var.
Ganske bisarre greier, dette.
Kjærlighet ved første blikk?
Katamari handler om å rulle en ball og samle på ting, slik at ballen blir større.
Et mer merkelig konsept skal man lete lenge etter, men hele sjarmen er nettopp at det er så enkelt, og samtidig så fengende og fascinerende
selv om det tar litt tid å sette seg inn i riktig sinnsstemning.
Det kan godt være at du kommer til å riste på hodet med det første men gi det litt tid!
I likhet med sommerens Killer 7, er Katamari er spill der absolutt alt er ekstremt sært.
Fra det visuelle, grafikken og menyoppbygningen, via lydsporet, musikken og samtalene, til selve spillbarheten.
Forbered deg på en overdose av farger, merkelig men vanvittig fengende musikk mye rosa hjerter og regnbuer.
Det er en historie der også.
Kongen av hele Kosmos, og hans grønnkledde sønn er på Jorda for å ta imot oppdrag fra fans av det første spillet.
Oppdragene innebærer altså at du ruller Katamari-ballen på varierte og flotte brett, og samler på en lang rekke gjenstander.
Oppdragsgiverne møter du på en hovedskjerm, som i essensen er en park der du kan vandre rundt og snakke med de forskjellige menneskene som ber deg om hjelp.
Når du godkjenner oppdraget, blir du transportert til det aktuelle brettet (men først må vi slite oss gjennom de ofte svært merkelige monologene til Kongen).
Rull opp verden
Selve brettene er naturligvis der moroa ligger.
Det fungerer slik:
Du, som prinsen, dytter på en grønn Katamari-ball som tydeligvis er penslet med superlim.
Overalt i brettene ligger det gjenstander
rett og slett alt fra bøker, tannbørster, sko, dyr, blomster, alt man kan treffe på utendørs i den virkelige verden.
Alle disse gjenstandene klistrer seg fast til ballen, og jo mer ting du samler opp, desto større blir ballen.
Og kan plukke opp større ting.
Dette betyr at du etter hvert avanserer til å plukke opp mennesker, biler, hus, videre til skyskrapere og skip, og til slutt klarer å plukke opp hele øyer, fjell og land.
Brettene er fabelaktig designet, og nye områder åpner seg etter hvert som du blir stor nok.
På de største brettene er omgivelsene inspirert av virkelige plasser, og du får sjansen til å rulle opp både Eiffeltårnet og Triumfbuen.
Ved siden av de geografiske brettene, finnes det en lang rekke varianter som lar deg rulle opp snømenn, krever at du samler opp Origami-fugler, skyer, eller beveger deg under vann og det mest spesielle er oppdraget der du må rulle en sumobryter for å feite ham opp foran en kamp.
Det er ikke mer til Katamari enn dette.
Utfordringen ligger i at mange av brettene har en tidsbegrensning, og det er massevis av skjulte skatter og hemmeligheter i brettene for Katamarielskere å finne.
Kort, men godt
Sånn sett er ikke spillet spesielt vanskelig eller langt (med mindre du altså satser på å finne alle hemmelighetene), men vanvittig underholdende så lenge det varer.
Kontrollen er like ukomplisert som spillets konsept
du bruker bare de to analoge stikkene til å dytte, svinge og dra i Katamarien.
En teknikk vi innrømmer var litt merkelig i begynnelsen, spesielt fordi du er tvunget til å bruke begge stikkene samtidig til enhver tid.
Men vi ble vant etter hvert, og løsningen er faktisk overraskende elegant hvis du gir den litt tid.
I tillegg til den vanlige historiemodusen, kan du også leke deg med en kooperativ variant, og en tospillermodus.
Én ting vi derimot savner er muligheten til å rulle gjennom brett vi allerede har vunnet, men uten noe begrensning på tid og størrelse
rett og slett for å kose oss og se hva for noe merkelig vi klarer å samle opp.
Fra tid til annen dukker det også andre, små irritasjonsmomenter opp, men de blir ubetydelige i forhold til den underholdningsopplevelsen vi får servert.
We Love Katamari er et spill ulikt alt annet som finnes på markedet i dag, men det er ikke det merkelige persongalleriet eller den rare musikken som nødvendigvis forårsaker det det er gleden av å spille noe genuint nyskapende.
Så hvorfor elsker vi Katamari?
Fordi spillet gir oss en følelse ingen andre titler har gjort hittil.
Katamari gjør oss glad, får oss til å smile mens vi nynner på den kriminelt fengende tittelmelodien, og hvis ikke det karakteriserer et bra spill så vet ikke vi.
Vær så snill, kjøp We Love Katamari, støtt uavhengig og kreativ spilldesign, og sørg for at det lages en oppfølger til.
Vi vil ha mer!
| 1
|
202370
|
TEST:Opel Mokka på alle fire
Opel er endelig på banen med en kompakt SUV.
Hvordan står den seg mot konkurrentene?
Opel har ikke vært med på SUV-leken til nå.
Store og kostbare
Antara har ikke hatt det som skal til for å lokke norske kjøpere, og vi ble heller ikke spesielt imponert da vi testet den for et drøyt år siden.
Men Mokka er noe ganske annerledes.
Med en lengde på 428 centimeter er Mokka ikke stor.
Men den er faktisk på størrelse med mange andre i klassen, som Skoda Yeti og Mitsubishi ASX, for å nevne noen.
Og slike biler har vært svært populære i Norge de siste årene.
Flere versjoner
Mokka kommer i en rekke versjoner hva gjelder drivlinjer.
Her kan du lese mer om de ulike versjonene.
Vi har tatt for oss 1.4T 4x4 – versjonen som kanskje virker å ha best sjanser på papiret.
Denne koster fra 304.000 kroner med Enjoy utstyrsnivå.
Vår testbil hadde høyeste utstyrsnivå, Cosmo, og kostet dermed fra 334.000 kroner.
Ikke den største
Mokkas begrensede ytre mål gjør at vi ikke snakker om den romsligste bilen i klassen.
Plassutnyttelsen er heller ikke mer enn middels, så du finner jevnstore biler med merkbart bedre plass.
Det gjelder både i baksetet og i bagasjerommet.
Baksetet er ikke veldig godt egnet for storvokste, og bagasjerommet er med sine drøyt 350 liter på kanten av det akseptable for de som skal bruke den primært som familiebil.
Til gjengjeld er interiøret pent og har god kvalitetsfølelse sammenlignet med konkurrentene.
En del knapper er det, og betjeningen kunne vært enklere med et sentralisert multifunksjonshjul, men slikt må du regne med i denne klassen.
Spenstig
På veien føles Mokka ganske spenstig, og klart mer alert enn mange av konkurrentene.
Dette er positivt for de som liker en litt livlig bil kombinert med svingete veier, men negativt for de som foretrekker litt mer rolig, storbilaktig oppførsel.
Fjæringen er ikke direkte hard, men oppsettet heller mer mot den stramme siden.
I tillegg reagerer Mokka ganske kjapt når du ber den gå inn i svingene, og balansen er langt fra så understyrt som det fort kan bli i en SUV som dette.
Hva man foretrekker blir litt en smakssak, men det føles som mokka er hakket mindre enn en del andre i klassen på veien.
Det bekreftes også av at akselavstanden er ganske beskjeden i Mokka – nærmere bestemt 256 centimeter.
Mitsubishi ASX måler til sammenligning 267 centimeter mellom hjulparene.
Komfortmessig er dette ikke heldig, men du lider ingen nød i Mokka uansett.
Firehjulsdrift
Firehjulsdriftsystemet fungerer helt greit, men virker noe enklere enn i en del av konkurrentene.
Med det mener vi at følelsen av forhjulsdrift er litt mer påtakelig, og at bakhjulene virker litt tregere til å henge seg med på leken når det er glatt.
Det resulterer i litt mer hjulspinn og hakket mindre underholdende oppførsel gjennom svingene.
Der mange firehjulsdrevne biler svinger ut hekken ved kraftig gasspådrag, reagerer Mokka ofte med understyring, i alle fall med en gang før bakhjulene kobles mer inn.
For fremkommeligheten har nok dette imidlertid mindre å si, selv om ujevn fordeling av kreftene aldri er noen fordel på glatta.
Vi kom oss i alle fall lett frem selv i ganske mye snø i testperioden.
Manuelt gir
Med firehjulsdrift er det manuell girkasse som gjelder, og den fungerer meget bra med sine seks trinn.
Sjaltingen går lett og utvekslingene er godt tilpasset både motoren og norske fartsgrenser.
Passende motor
Bensinmotoren gjør jobben på en god måte.
140 hester og 200 newtonmeter er nok til å sette grei fart på bilen, og takket være turboladingen er kreftene tilgjengelige fra relativt lave turtall.
0-100 kilometer i timen går på 9,9 sekunder, og det reflekterer opplevelsen av helt tilstrekkelig med krefter.
Direkte sprek føles imidlertid bilen ikke, og vi syns nok at det finnes turbomotorer med en litt rappere følelse, men som en bruksmotor i en SUV gjør motoren likevel en god jobb.
Forbruket ligger på 0,64 liter per mil og CO2-utslippet er 149 gram per kilometer.
Det er helt greie tall, og faktisk bedre enn det den svakere 1,6-literen med kun forhjulsdrift bruker.
Appellerende, men ikke mest fornuftig
Vi uttalte første gang vi kjørte Mokka at det var gledelig at Opel endelig var på plass i segmentet.
Det står vi ved etter denne testen.
Mokka byr på litt mer stil og underholdningsfaktor enn mange av konkurrentene.
Ulempen er først og fremst at de praktiske egenskapene ikke er like gode, samt at det finnes mer sofistikerte firehjulsdriftssystem.
Er du primært ute etter en familiebil som ofte skal frakte 3-5 personer med deres bagasje, finnes det nok bedre alternativer.
God pris
Prisen er det imidlertid ikke så mye å si på.
Det er ikke mange konkurrenter med sammenlignbare bensinmotorer, så det gjør det litt vanskelig å vurdere nivået.
Men skuler man til dieselutgaven er denne absolutt fornuftig priset mot de rimeligste konkurrentene.
Vi syns bensinutgaven er det beste valget, og den er i tillegg noen få tusenlapper billigere.
| 1
|
202371
|
Brother MFC-425CN
Testens rimeligste, men det skulle man ikke tro når man så listen over funksjoner.
Men hvordan er brukeropplevelsen?
Dette er outsideren i denne testen.
Den er for det første billigst, den mest kompakte, og den eneste som har innebygd faks.
LES OGSÅ:
Her er en rask oppsummering av de viktigste funksjonene:
Skanner, kopimaskin, skriver og faks Papirmater til skanner/faks (maks 10 ark) Kan settes direkte i kablet nettverk (Ethernet) Minnekortleser for de fleste aktuelle korttyper
Se flere tekniske data
Skanneren har et lokk uten ledd, og det som ligger over skanneflaten blir fort svart.
Derfor egner den seg ikke til skanning av f. eks tjukke bøker.
Brukervennlighet
Skriveren er eneste som ikke har innebygd LCD-skjerm, og vi opplevde navigeringen på tekstpanelet som noe kronglete.
Her er heller ikke norsk språk, ikke en gang bruksanvisningen som fulgte med vårt testeksemplar var på norsk.
PC-driverne var heldigvis på norsk, noe som bedret brukervennligheten når den ble styrt fra datamaskinene.
Drivere til MacOS fulgte også med.
Installasjonen av drivere og programvare gikk greit, men det fulgte ikke med noe fotoredigeringsprogram.
Kvalitet og hastighet
Skriveren er utstyrt med separate blekktanker, fire stk totalt, i likhet med de fleste andre i testen.
Vi var meget fornøyd med de kontrastrike utskriftene på vanlig kopipapir, her var faktisk Brother blant de aller beste!
Ved nærmere øyesyn kan man oppdage en del striper både på tekst, grafikk og fotoutskriftene, og kvaliteten på fotoutskriftene ligger totalt sett et godt stykke bak de beste.
Mer urovekkende er det at vi fikk problemer med det gule blekket allerede etter et par dagers bruk, og vi var nødt til å rense skrivehodet via menyen på skriveren for å få bukt med problemet.
Det kan selvsagt skyldes vårt testeksemplar, men minner mye om problematikk hos andre blekkskriverprodusenter for noen år tilbake.
Skrivehodet renses også automatisk med jevne mellomrom, og denne prosessen kan ta flere minutter.
Det kan være frustrerende.
Skriveren er for øvrig ingen racer på noen områder, sammenlignet med de andre.
Konklusjon
Til tross for at denne skriveren er utstyrt med minnekortleser, er det ingen skriver vi vil anbefale til bruk med fotografier.
Det oser kontormaskin av den, både når det gjelder utseende, lyder og det den faktisk er sterk på - kontrastrike fargeutskrifter/kopier på vanlig kopipapir.
Mye funksjonalitet for pengene, men gjennomføringen er ikke 100% denne gangen.
Tilbake til testforsiden
| 0
|
202372
|
Fiskars sakssliper
Fra slitne billigprodukter til Rolls Royce-klasse.
Den eldgamle og slitne billig-saksen fra Ikea ble superskarp etter slipingen, og klipper nå like bra som den splitter nye Fiskars-saksen.
Vi har testet saksesliper mot ny saks.
Dommen er klar:
Det lønner seg absolutt å investere i en saksesliper, fremfor å kjøpe ny saks.
Testeksemplarene
Vi har tatt to husholdningssakser av ulik opprinnelse, med permanent bosted i kjøkkenskuffen.
Saksene brukes til det meste, fra klipping av bacon til papir- plast- og annen klipping.
Den ene saksen er en Ikea-saks som er minst 14 år gammel.
Den andre saksen er umerket og av ukjent opprinnelse.
Ingen av saksene har vært slipt tidligere, men er vurdert byttet ut med noe nyere (og skarpere).
Vi tester den nye Fiskars-saksen og de gamle sakenes evne til å klippe i vanlig kopiark, og i glanspapir som er mye likt gavepapir.
Som du kan se i videoen nedenfor, er det stor forskjell på hvor lett den nye saksen glir gjennom papiret, sammenliknet med de gamle saksene.
De gamle saksene kan ikke sies å "gli" gjennom gavepapiret i det hele tatt, men de lager en rufsete skjæringskant.
Den nye saksen glir lett gjennom papiret, og lager en jevn og fint kant uten rufser.
Sjekk også vår test av Easi-Twist Multiåpner
Sjekk resultatet
Vi sliper begge saksene med Fiskars' saksesliper, ved å føre saksen frem og tilbake i sliperen med en klippende bevegelse.
Saksesliperen er enkel å bruke, og helt uten risiko.
Ifølge forpakningen skal det holde å dra saksen frem og tilbake fire-fem ganger, men vi måtte trå til med flere runder med sliping før vi oppnådde ønsket resultat.
Men for et resultat:
Selv den gamle Ikea-saksen ble skarp og fin i eggen, og glir gjennom gavepapiret som varm kniv i smør.
Vi er veldig imponerte over at det gikk an å få såpass skikk på en så gammel, velbrukt og billig saks.
Begge saksene er nå tilbake i kjøkkenskuffen, i stedet for å ende sine dager i søppekdunken.
Og den gamle Ikea-saksen glir faktisk enda lettere enn den nye Fiskars-saksen gjennom glanspapiret.
Du kan se testen her:
Kost-nytte
Fiskars sakssliper Clip Sharp koster 139 kroner i nettbutikken jernia.no.
En ny Fiskars kjøkkensaks 18 cm koster 169 kroner hos jernia.no, en Fiskars universalsaks 21 cm koster 179 kroner hos Clas Ohlson.
Det er rimeligere og absolutt å anbefale å kjøpe en saksesliper fremfor å bytte ut saksene.
Mange har flere sakser i husholdningen, og det er stort sett skarpheten det skorter på dersom du vurderer å investere i en ny saks.
Ikke bare blir det billigere i lengden, men har du en saksesliper i skuffen, kan du også opprettholde skarpheten på saksen ved å kjøre den gjennom sliperen med jevne mellomrom - og du slipper mye unødvendig irritasjon.
| 1
|
202373
|
Dremel Multi-Max
Dremel utvider utvalget av større verktøy enn de ble kjent for, nå med et multiverktøy
Multimaskiner som driver utskiftbare verktøy med vibrasjon (kalles også oscillasjon når det skal høres avansert ut) finnes det etter hvert en del av, etter at patentet til Fein gik ut i oktober 2008.
Designet er diktert av ergonomi og funksjon:
Det er avlangt og verktøyet festes parallelt med maskinen med en bolt i en vibrerende holder som sitter vinkelrett på maskinen.
Verktøyet kan være et sagblad i forskjellige fasonger og dimensjoner, knivblad, forskjellig slipeutstyr og her hos Dremel også en forsats for løvsagblad.
Om Multi-Max
Dremel sin maskin kommer i de tradisjonelle Dremel-fargene lysgrå, sort og blå, og leveres som sett i plastkoffert med lader, to batterier og forskjellige verktøy.
Det er altså batteridrevet, kraften kommer fra et 10,8 volts 1,3 Ah litium-ion batteri som har en oppladingstid på 1 time.
Det samme batteriet brukes også i 8200-serien av Dremel roterende universalverktøy.
Vekten er 825 gram og hastigheten på vibrasjonene med 3 graders utsving kan justeres fra 3 000 til 21 000 i minuttet.
Feste av verktøy gjøres med en bolt og tilhørende sekskantnøkkel, og du behøver ikke skru bolten helt ut for å skifte verktøyene, siden de ikke har et hull, men en spalte som tres inn rundt festebolten.
Unntaket er pussklossen som må festes på gamlemåten, hvor bolten må helt ut og inn gjennom senterhullet.
Verktøyene har senterhull med hullkrans som ligner på tilsvarende for eldre Fein-maskiner, men disse passer ikke.
Heller ikke verktøy for Bosch eller Cotech (Clas Ohlson) passer i festet.
Det finnes et adatpter som gjør at du kan bruke Dremel-verktøy på disse maskinene, men ikke omvendt.
I bruk
Vi testet maskinen til forskjellilge oppgaver, og vår erfaring er meget gode.
Den ligger svært godt i hånden, vekten er lav og det er en befrielse å slippe strømledning.
Separat av/på bryter og hastighetsregulering gjør at du kan stoppe maskinen og så starte igjen med samme turtall.
Hastigheten justerer du med en skyveregulator, det gjør det lettere å se hvilken hastighet maskinen er satt til, sammenlignet med et dreiehjul som hos Bosch og Cotech.
Når du slår av maskinen bråstopper den, det tar en brøkdel av et sekund.
Men oppstarten er myk og tar ca ett sekund avhengig av innstilt hastighet.
Saging fungerer fint, det er mer enn nok kraft i motor/batteri og det er ingen problemer med kontroll grunnet godt grep og presis hastighetskontroll.
Maraton
Batteridrift er ikke hva det var.
I dag klarer de fleste maskiner å gjøre det samme som de som drives direkte fra strømnettet.
Spesielt spesialverktøy som dette, som vanligvis brukes til små og spesielle oppgaver.
For å sette maskinen/batteriene (og oss selv) på en utholdenhetsprøve startet vi med to fulladede batterier og en bunke med slipepapir av forskjellige grovhetsgrader.
Prosjektet var å slipe ned lakken på en kjøkkenbenk i limtre pluss tilhørende kjøkkenøy med komfyr og avlastningsbord i samme materiale.
Jobben tok ca 3 timer med noen puste- og vibrasjons-pauser, man blir uansett ganske nummen i hendene etter hvert når man jobber med vibrerende slipemaskin.
Vi kjørte batteriet tomt, byttet med det i laderen og fortsatte.
Slik holdt vi altså på, med gjentatte batteribytter etter en viss, minskende tid, til vi var ferdig med jobben.
Da var det både mer strøm i batteriet som satt i maskinen, pluss at det andre batteriet sto i laderen, klart til å overta.
Maskinen ble varm, men ikke på noen måte ubehagelig.
Man passer selvsagt på å ikke holde over ventilasjonshullene.
Vi kunne sikkert holdt på minst en time til før lade/bruke-syklusen med to batterier hadde blitt for kort til å være praktisk.
Tilbehør
Det finnes et godt utvalg av tilbehør, fra sagblader til slipeutstyr.
Spesielt for Dremel er forsatsen med løvsagblader.
| 1
|
202374
|
TEST:Nissan NV200 Premium
Med 7 seter og svært god plass kan dette være en super bil til ferien - og ellers.
For en gangs skyld begynner jeg med prisen.
Denne flerbruksbilen koster ny 248.100 kroner, ferdig registrert.
Når en 7-seter med så overraskende lav pris kommer på markedet, så er det duket for test.
Det gjør ikke saken mindre interessant at den er fra en av de kjente produsentene, som normalt ikke slipper ut hva som helst på gata.
Nissan NV200 er nå testet, og dommen er klar.
Er den verdt pengene?
Godt utstyrt
Når du kjøper personbilutgaven, så får du faktisk en godt utstyrt bil.
Du finner lagringsrom under forstolene, flere riktig plasserte koppeholdere, stereoanlegg, klimaanlegg, ryggekamera, ESP, elektrisk justerbare speil, og intelligent nøkkelsystem.
Med sistnevnte skal du ikke trenge å bruke ordinær nøkkel bare den er i nærheten.
Deretter er det bare å starte med en knott som erstatter tenningslåsen.
Vi fikk problemer det dette, og måtte ty til nøkkelen likevel, men det anses som en bagatell.
Årets varebil
I utgangspunktet er NV200 laget som en varebil, og er god nok til å inneha tittelen Van of the Year 2010.
I praksis er den en skapbil som er kledd innvendig med litt stoff her og der.
Men hva gjør vel det?
Mange trenger nettopp dette, og nå får du muligheten til å kombinere varebilens og personbilens fortreffelighet i en og samme boks.
Lever du et aktivt liv med huset fullt av kommende fotballproffer, så kan dette være en god løsning.
Her har du virkelig en praktisk bil som du kan lempe ting inn i, om det så skulle være folk, slalåmutstyr, sykler eller gressklippere.
Se alle bildene av NV200:
4.200 liter
Den gode plassen gjør at Nissan ikke har måttet skvise inn bakerste seterad.
Selv en voksen person kan sitte der i mer enn et kvarter uten å jamre seg.
I tillegg er det plass igjen bakenfor, noe som kan være greit med tanke på sikkerheten.
Som varebil rommer NV200 hele 4.200 liter i lasterommet, og den svelger to europaller etter hverandre på gulvet.
Som syvseters personbil har du maksimalt 2.900 liters bagasjerom når alle setene er slått opp.
Som femseter har du 2.100 liter til rådighet, og med alle syv setene på plass kan du fortsatt ta med deg et par store kofferter.
Utallige setekombinasjoner
Ønsker du å bruke 7-seteren som varebil, så er det utallige setekombinasjoner.
Begge setene i tredje rad kan klappes sammen og henges opp langs siden på bilen.
Deretter kan du klappe andre rad sammen, og flippe den opp langs forsetene.
Dette kan gjøres i en 60/40-splitt.
Du trenger med andre ord ikke ta alle.
Skal du frakte lange ting, så kan du legge ned seteryggen på alle de høyre setene, og du får en lasteplass som strekker seg i hele kupeens lengde, fra dashbordet til bakdøren.
Da snakker vi godt over 3 meter.
Både sidedørene og bakluken er av det smarte slaget.
Du har skyvedører på sidene, noen du garantert kommer til å bli glad i, og du har delte sidehengslede dører i baken.
Dette er kjekt på biler som er såpass store.
Alternativet er en forholdsvis tung og upraktisk topphengslet luke.
Det er fungerer greit på en normal stasjonsvogn, men ikke her.
Liten motor, mye luft
Tross bilens store volum, så er den utstyrt med en relativt liten motor.
Det kan kanskje skremme, men ikke fortvil.
Med en 1,5 liters diesel under motorlokket har du et dreiemoment på 200
Nm å leke deg med.
Det duger fint i det daglige, og blir først lite når du fyller bilen til randen.
Husk den store boksen rommer mye luft.
Egenvekten på bilen er ikke på mer enn 1.440 kg, så den har ikke all verden å dra på.
Det gir seg utslag i et forbruk på 0,52 liter ved blandet kjøring, noe som gir et CO2-utslipp på 137 g/km.
Dessverre er disse små dieselmotorene så effektive at de avgir lite varme.
Den store kupeen er derfor seig å få skikkelig varm.
Skulle jeg kjøpt en slik bil, så hadde jeg definitivt kostet på meg en dieselvarmer i tillegg.
Ut på tur
Bilen er kun å få med 5-trinns manuell girkasse.
Dette fungerer fint, bortsett fra at den trenger turtall ved oppstart.
Førstegiret kunne med hell vært en smule lavere giret.
Deretter fungerer alt etter forventningene, og du har en girskiftindikator som hjelper deg å kjøre økonomisk.
Bilens lengde er med på å opprettholde en god akselavstand på over 2,7 meter.
Dermed blir komforten på sett og vis ivaretatt.
Likevel er det ikke til å komme fra at det store skallet har en innvirkning på bilens oppførsel, men når det er sagt så var opplevelsen langt mer positiv enn ventet.
Bilens lave høyde og bakkeklaring er en fordel for lastehøyden, men en ulempe for fjæringsveien, som blir kort.
Dette gjør også sitt i forhold til komforten og chassisoppsettet.
Kort fjæringsvei gir dårligere arbeidsvilkår for understellet, men igjen, resultatet er bedre enn ventet.
Av de virkelig positive egenskapene kan vi trekke frem svingradiusen, som til en såpass stor bil å være er svært bra.
En positiv opplevelse
Alt i alt er Nissan NV200 en svært trivelig sak.
Den innehar såpass mange elementer av positiv karakter at den er lett å like.
Ikke står det på plass, heller ikke fleksibilitet, den er godt utstyrt, og den er svært rimelig.
Jeg må tenke meg godt om for å klare å finne en bil som yter så mye for pengene, men er neimen ikke sikker på om jeg klarer det.
Legg igjen forfengeligheten hjemme, og tenk kun på det praktiske.
Da er dette et kupp.
Nissan NV200 Premium får derfor terningkast fem.
Ikke for sin fortreffelighet alene, men på grunn av totalpakka sett fra et bruksbehov.
I tillegg får den medalje med Anbefalt Produkt.
*Artikkelen er tidligere publisert 25/11-2010.
| 1
|
202375
|
TEST:Liten og kul sjarmør
Citroën mener alvor med nye DS3 som sikter mot premium-småbilene.
DS er en betegnelse som vekker minner og nostalgi hos mange Citroën-fans.
I moderne fortstand står de to bokstavene ikke for en stor luksusmodell, men skal etter hvert navngi en hel familie med biler i forskjellige klasser.
Foreløpig har bare en av disse kommet på markedet og det er DS3.
DS3 er den snobbete broren til nye C3, men DS3 koster faktisk omtrent det samme som den mer ordinære småbilen C3. DS3 kommer da imidlertid bare med 3 dører.
Vi kjørte den minste dieselmotoren, en 1,6-liter med 92 hestekrefter og denne starter på 202.000 kroner med det midterste utstyrsnivået.
Design
DS3 har en ganske så spenstig og sportslig design.
Den vekker oppsikt på veien og har flere morsomme detaljer, som de vertikale rekkene med LED-lys i fronten og taket som kan velges i en annen farge enn bilen for øvrig.
Selv om assosiasjonene for mange trekkes i retning av Mini, har DS3 definitivt særpreg og egenart.
Også innvendig virker DS3 forseggjort.
De lakkerte dashbordpanelene og den generelt gode kvalitetsfølelsen gir et påkostet inntrykk.
Morsom
Etter å ha registrert designen og tatt fatt på kjøringen, kan man heldigvis konstatere at det ikke bare er innpakning som er spesiell.
DS3 er nemlig en meget trivelig bil å ratte.
Kjøreegenskapene er overraskende spenstige, og det er ikke alt for mange småbiler som slår denne på kjøreglede.
Så morsom som Mini er den ikke, men det hadde vi heller ikke forventet.
Bra kompromiss
Først og fremst er det chassisoppsettet som imponerer.
Balansen er god og DS3 er bare litt over på den understyrte siden.
Det betyr at bilen reagerer tydelig på gassoppslipp i sving ved å velge et smalere spor og trekke innover.
Grepet er godt og kjøresikkerheten likeså.
Samtidig er komforten også god.
Selv om oppsettet er relativt stramt, er dette en fin langtursbil.
Også støynivået er forholdsvis behagelig.
DS3 gir en litt tyngre og større følelse, i positiv forstand, en nye C3 som vi kjørte for en liten stund siden, riktignok med mindre motor.
Styringen er grei, men ikke superfølsom.
Du har likevel brukbar kontakt med fremhulene.
Rattet er dessuten godt å holde i og stilig å se på.
Sterk nok motor
Dieselmotoren gjør en helt OK jobb.
92 hester er naturligvis ikke all verdens, og det merkes dersom du pisker motoren for å ta ut maksimalt.
Da går det litt trått.
Men på mer normale turtall under mer ordinær kjøring, bidrar de 230 newtonmeterne til at motoren faktisk oppleves ganske sterk.
I de fleste situasjoner vil du dermed få en overskuddsfølelse.
0-100 går på 11,3 sekunder.
Citroëns gamle femtrinnskasse er fortsatt ikke veldig imponerende.
Den er lang og litt upresis i sjaltingene, men utvekslingene er godt satt for norske forhold.
99 gram
Forbruk og utslipp er for øvrig ganske bra.
99 gram CO2 og 0,38 liter per mil er på høyde med de beste i dette segmentet med tilsvarende motorisering og ytelser.
Ingen fleksibil
DS3 er ikke noen veldig romslig bil og baksetene er naturligvis ikke de mest anvendelig med tanke på at bakdørene mangler.
Vel på plass sitter imidlertid to personer på opp i mot 180 centimeter brukbart bak hverandre.
Bagasjerommet er helt OK for klassen.
Bra pakke
Alt i alt er det helheten ved DS3 som imponerer mest.
Vår testbil kostet altså rett over 200.000 kroner og har da et helt greit utstyrsnivå.
Da får du en bil med helt greie ytelser, gode kjøreegenskaper, ganske bra komfort, imponerende kvalitetsfølelse og mye stil og sjarm.
Konkurrenter
Dette er en ganske sjelden pakke i småbilklassen.
Blant de nærmeste konkurrentene ligger nok Mini One som koster omtrent det samme.
Mini er enda morsomme å kjøre og har et enda sterkere særpreg.
Men DS3 er større, romsligere og har hakket bedre komfort.
Audi A1 befinner seg også i samme segment.
Denne er nok på mange måter likere DS3 enn Mini er.
Vi har ikke testet denne bilen på norsk jord ennå, men vi antar at den kan by på mange av de samme egenskapene som DS3, til omtrent samme prisen.
C3 mot røkla
Så veldig mange flere direkte konkurrenter enn Mini har egentlig ikke DS3.
Kanskje kan Toyota IQ og Fiat 500 også nevnes, men de er klart mindre og ikke like komplette som DS3.
Alfa Romeo MiTo er også en kandidat, men den er en del dyrere.
De mer ordinære småbilene som Volkswagen Polo, Skoda Fabia og Toyota Yaris er det først og fremst nye C3 sin oppgave å ta seg av.
DS3 har dermed funnet sin nisje og her klarer den seg bra.
Kanskje klarer den å friste noen kunder som i utgangpunktet hadde tenkt seg en mer tradisjonell og ordinær småbil også?
| 1
|
202377
|
Ultrabooks, standard:
Dette er den klassen hvor vi har testet flest PC-er dette året.
Dette er maskiner som er spesielt tynne og lette, og ofte uten mekaniske deler som harddisk og optisk drev.
Og den aller beste av dem alle er Samsungs nye 9-serie, 13,3-tommeren.
Her er et utdrag fra vår konklusjon:
Denne Ultrabooken eliminerer behovet for et tungt beist i sekken eller vesken for de aller fleste av oss, og totalen er så bra at vi ikke kan huske å ha blitt mer overbevist av noen kompakt PC vi har testet tidligere.
| 1
|
202378
|
Ultrabooks, stor
På slutten av året dukket det opp flere ultrabooks med 15 og 15,6 tommer skjermer.
Aller best inntrykk på oss gjorde Asus Zenbook u500vz.
Her er et utdrag fra vår konklusjon:
Denne maskinen parkerer absolutt alt vi har testet av ultraportabelt tidligere.
Ytelsen er faktisk på høyde med mange av de dedikerte spill-maskinene som ofte veier dobbelt så mye og har et temmelig brutalt designuttrykk.
SSD-er i RAID er også uvanlig for klassen, og gir deg mulighet til få både god kapasitet og høy ytelse.
| 1
|
202379
|
Skrivebordserstattere
Dette er PC-er som har spesielt stor skjerm (som regel 17-19 tommer) og som tar sikte på å eliminere behovet for stasjonær PC - både med tanke på ytelse, funksjoner og muligheter.
Også her er det Samsung som har overbevist oss mest, med modellen Series 7 700Z7C-S01.
Hør bare hva vi skrev i vår konklusjon:
Nok en gang har Samsung levert en PC som overbeviser på nær sagt alle plan, vesentlig oppgradert fra første generasjon Series 7, og med samme, gode byggekvalitet.
Skjermen er blant de beste i klassen, og prosessorytelsen ligger også helt i toppen sammenlignet med det meste annet akkurat nå.
Batteritiden er også vanskelig å matche, sett i lys av hvilken kraftig maskin dette er.
| 1
|
202381
|
Samsung Q330-JS04
Liten og fin, og med flere smarte løsninger.
Denne vinteren har DinSides testpanel i stor grad hatt fokus på små, lette bærbare PC-er med 13,3-tommer skjermer, og senere denne uka vil vi publisere en sammenligning av de beste tilbudene i denne klassen.
Men først skal vi se på et ganske så spesielt tilbud på nok en spennende 13,3-tommer, denne gangen en modell fra Samsung som denne uken selges for beskjedne 4.395 kroner hos Netshop.
Normalt ligger prisen på godt over 5.000 kroner, ifølge Prisjakt.no.
En titt på spesifikasjonene avslører at dette, i hvertfall på papiret, er et meget godt tilbud:
13,3" blank LED-baklyst LCD, 1366 x 768 piksler Intel Core i3 370M dobbelkjernet prosessor (2,4 GHz) 4 GB DDR3-minne (2 x 2 GB) 320 GB harddisk, 5400 rpm Delt Nvidia GeForce 310M/Intel HD-grafikk DVD-brenner for alle aktuelle formater Minnekortleser for MMC/SD 10/100
Mb kablet nettverk Trådløst nettverk (b/g/n) Bluetooth 3.0 Webkamera HDMI/VGA-utganger 3 x
USB-porter 6 cellers batteri Windows 7 Home Premium 32,9 x 23 x 3,2 cm 2 kg
Spesifikasjonsmessig står den altså ikke langt tilbake for Asus U36J og Toshiba R630-13U, men er altså ganske mye billigere.
Så hvor har Samsung spart på kruttet?
Jo, Q330-JS04 har mindre harddisk, ikke støtte for Gigabit nettverk, og materialvalget er simplere enn i de to nevnte modellene.
Den er også tykkere og veier 500 gram mer enn de to.
Her er det utelukkende brukt plast i chassiset, uten at det behøver å bety at det er en dårlig løsning.
Men den er merkbart mindre stiv enn modeller der det er brukt aluminium og andre metaller, modeller som er beregnet på mer røff behandling.
Rent og pent
Utformingsmessig er det i hvertfall lite å utsette på Q330.
Den har alle tilkoblingene på sidene, og minnekortleser midt i fronten.
Overflaten er blank og sort med et svakt sikksakkmønster, men på innsiden er den sølvfarget.
Her er kun to små klistremerker, og heller ikke hurtigknapper de færreste bruker likevel.
Og så har maskinen et herlig tastatur, der hver tast er godt isolert fra hverandre, og med chassis tett rundt hver tast slik at smuler og smuss ikke blir noe problem.
Tastaturplaten er fast, og tastene avgir nesten ikke lyd under skriving i det hele tatt.
Det liker vi.
Det minner litt om MacBook, dette her, men til en mye lavere pris.
Vi vil også trekke fram skjermen som et positivt punkt.
Den er svært lyssterk og har god kontrast; skjermer er noe Samsung kan.
Det blanke kontrastbelegget vil imidlertid gi en del skjemmende refleksjoner når lysforholdene er vanskelige, men ikke verre enn på 9 av 10 bærbare på markedet i dag.
Første oppstart
Første gang du starter maskinen foretas konfigurasjon av harddisk, operativsystemet og en rekke tilleggsprogrammer.
Spesielt førstnevnte er verdt å merke seg.
Du får her spørsmål om du vil partisjonere harddisken i to deler.
Det gir deg mulighet å skille systeminstallasjonen fra brukerfilene, noe som kan være en stor fordel:
Det opprettes samtidig også en skjult gjenopprettingspartisjon, som inneholder systemet slik det var ved installasjon.
Dermed kan du gjenopprette stasjon C (systemet) ved behov, uten at brukerfilene på D blir overskrevet.
Etter rundt 20 minutter ble vi møtt av dette skrivebordet, og var klare til å bruke PC-en:
Som du ser får du masse vedheng, blant annet i form av prøveversjoner av sikkerhetsprogrammer og office-programmer.
Hvis du synes dette blir "too much" anbefaler vi deg å lese vår artikkel om PC Decrapifier.
Ikke bare søppel
Her er imidlertid også noen svært nyttige Samsung-programmer som du bør merke deg.
En av dem er Battery Life Extender som lar deg styre hvordan batteriet lades.
Du kan stoppe ladingen når nivået er på 80%, noe som vil føre til batteriet vil tåle langt flere ladinger enn hvis den alltid får gå til 100%, ifølge Samsung:
En annen nyttig sak er Chargeable USB
Du kan faktisk be maskinen gi strøm til USB-porten selv når maskinen er avslått.
Det betyr for eksempel at du kan lade telefoner og MP3-spillere uten at PC-en behøver å være skrudd på.
Smart!
I bruk
Maskinen er svært behagelig å bruke.
Vi har alt nevnt det gode tastaturet og den gode skjermen, og legger til at PC-en for det meste er meget stillegående.
Viften starter kun ved tyngre belastninger, og maskinen kan samtidig bli litt varm øverst til venstre på undersiden, men langt fra så varm som den åpenbare konkurrenten On LT1.1 som vi testet for kort tid siden.
Ytelsesmessig er maskinen god på det meste, og helt på høyde med andre 13,3-tommere som koster flere tusenlapper mer.
Så hvis ren grafikk- og prosessorytelse er fokus, er det ingen tvil om at du får mye for pengene:
Grafikkytelsen er uansett ikke god nok til å tilfredsstille seriøse gamere, men mer enn bra nok til alt annet, inkludert alt av HD-video.
På batterilevetid er det derimot større forskjeller på disse modellene.
Batterilevetiden på Q330 målte vi til 5 timer og 15 minutter med minimal belastning, og 2 1/2 time med kontinuerlig avspilling av HD-video.
Det betyr at du kan regne bortimot 4 timer med variert, lett bruk, noe som er ganske midt på treet i klassen nå.
Sammenligner vi med de andre 13,3-tommerne ser vi forskjellene tydelig:
Konklusjon
Det er vanskelig å ikke like Samsung Q330.
Den har smarte løsninger som valgfri partisjonering, batteriladekontroll og USB-strøm når maskinen er avskrudd, den har et glimrende tastatur og god skjerm, og minst like viktig for mange - den ser svært bra ut.
Det finnes langt kraftigere maskiner på markedet, men få i denne prisklassen.
Ytelsen matcher lett maskiner vi har testet i prisklassen over.
Får du den for 4.395 kroner, ja - så er den rett og slett et røverkjøp.
Den vipper mellom en sterk firer og en svak femmer på terningen, vi lander til slutt på sistnevnte.
Takk til Netshop for utlån av PC-en
Få også med deg disse ferske testene av konkurrerende 13,3-tommere:
Samsung Q330-JS04SE
| 1
|
202383
|
Dead or Alive:Ultimate
Tecmo tar oss tilbake til gamle dager med denne DoA-pakken som inneholder to klassiske spill.
Det ene i ny, det andre i gammel drakt.
Er det verdt pengene?
Dead or Alive-serien har enn litt annen status enn Tekken, Virtua Fighter eller Soul Calibur.
Mange synes at fokuset på lettkledde damer ødelegger for spillfølelsen, mens noen mener at spillene faktisk er mye dypere enn det virker ved første øyekast.
Og vi føler også at det er tilfellet selv om det er lett å la seg blende av den flotte grafikken og damenes fysiske atributter, er Dead or Alive-spillene faktisk meget solide slåssespill, med mye strategi involvert.
LES OGSÅ:
En historietime
Det første Dead or Alive-spillet dukket opp på Sega Saturn og PlayStation i 1997, mens oppfølgeren, Dead or Alive 2, kom i 2000 på PlayStation 2 og Dreamcast.
I 2001 flyttet serien til Xbox (Tecmo er fremdeles en av de få japanske utviklerne som er 100% dedikert til Microsofts plattform), og Dead or Alive 3 så dagens lys.
Siden kom spinoff-spillet Dead or Alive:
Xtreme Beach Volleyball, i fjor dukket Ninja Gaiden opp, som også har en viss tilknytning til serien, og nå er tiden inne for Dead or Alive:
Ultimate.
Det er imidlertid ikke et nytt spill vi snakker om her, men en nyutgivelse av DoA 1 og 2.
Det første spillet er omtrent uforandret, og er derfor først og fremst en kuriositet, med spillbarhet og grafikk rett fra 1997.
Det er klart at det føles veldig begrenset, men likevel er spillet interessant som et bevis på hvor mye som har forandret seg gjennom årene.
Det er imidlertid én stor nyhet med denne versjonen av DoA 1, og det er Xbox Live-støtte.
Du kan nemlig spille gode, gamle Dead or Alive på internett!
I ny utgave
På den andre disken finner vi en fullstendig remake av Dead or Alive 2.
Spillet er blitt totalt overhalt grafisk, og konvertert til den svært så flotte Dead or Alive 3-motoren, skrevet spesielt for Xbox.
Har du spilt DoA 3, Ninja Gaiden eller DoA:X, vet du hva teknologien har kapasitet til, og DoA 2 ser nå like flott ut.
Menysystemet og grensesnittet er også moderninsert, og det hele ser ut som et helt nytt Xbox-spill.
Men faktum er at det ikke er det.
Dead or Alive 2 er for det meste det samme gamle spillet som for fem år siden.
Derfor legger vi ikke skjul på at spillbarheten føles noe gammel.
Vi tok noen runder med DoA 3 for å sammenligne, og det er klart at ting har forandret seg.
DoA 2 føles ikke så avansert og så spektakulært som det tredje spillet, men likevel er det god, solid underholdning.
Det er mye innhold i Dead or Alive 2, det er det ingen tvil om.
Alle karakterene har en lang rekke kostymer du kan låse opp, og det er selvsagt en del skjulte karakterer i tillegg.
Likevel er utvalget av karakterene mindre enn i spill nummer tre, og kanskje noe underveldende i forhold til mange andre slåssespill.
Det er kanskje kostymene som imponerer mest, for her er det mye å låse opp.
I tillegg er det et par nye, flotte brett lagt til i denne utgaven - men vi hadde også likt noen helt nye personligheter.
Det er derimot et godt utvalg av spillmodi å velge mellom.
Du har selvsagt den klassiske Story Mode, som stiller deg opp mot diverse motstandere på forskjellige brett.
Det er ikke dramatisk utfordrende å kjempe seg gjennom historiemodusen på de enklere vanskelighetsgradene, og for å låse opp flesteparten av de skjulte kostymene må du runde Story Mode med alle karakterene.
Det er gøy, vellaget, og kampsystemet fungerer veldig bra.
Dead or Alive-spillene har en spesiell flyt over seg, med rytmiske kombinasjoner av angrep og effektive mottiltak til disse.
Noen spillere mener at DoA-serien mangler dybden og strategien andre slåssespill er kjent for, og det kan i og for seg stemme til en viss grad.
Men faktum er at DoA 2 er eksplosivt, raskt og morsomt, selv om det ikke er det mest sofistikerte slåssespillet i verden.
Når du går lei av historiemodusen, er det fremdeles Time Attack og Survival igjen, og disse fungerer som forventet.
Time Attack krever at du kommer deg gjennom spillet fortest mulig, mens Survival setter deg opp mot endeløse bølger av fiender og begrenset helse.
Videre er det diverse flerspillervarianter og en kinomodus som lar deg se på to karakterer banke hverandre helseløse.
Alt er som forventet av et godt slåssespill.
Vold i felleskap
Men rosinen i pølsa er Xbox Live-mulighetene.
Begge spillene som følger med i pakken kan nemlig spilles på nett, noe som er et svært morsomt og velfungerende tillegg.
Det aller kuleste er at opptil åtte spillere kan delta samtidig
men bare to slåss.
Resten følger med på kampen, noe som skal etterligne følelsen du fikk på gamle arkadehaller, da to stykker spilte mot hverandre og resten av kompisene fulgte med bak ryggene deres.
Team Ninja har gjenskapt det konseptet på en utrolig bra måte, du kan bytte kameravinkler og prate med de andre deltakerne mens du følger med.
Som vi allerede nevnte er grafikken i DoA 2 fullstendig overhalt, og intet mindre enn fantastisk.
Selv om - sammenlignet direkte mot Dead or Alive 3 virker det som om DoA 2 er lite grann mindre detaljert, spesielt på karakterene.
Men forskjellen er minimal, og grafikken er uansett helt nydelig.
Vi vet hvor flinke Tecmo og Team Ninja er med å utnytte Xboxens maskinkraft, og de viser muskler nok en gang.
I tillegg er lydsporet nå også i full 5.1, så det høres like flott ut som det ser ut.
Dead or Alive:
Ultimate er nok mest et spill for fansen av serien, eller de som veldig gjerne vil prøve slåssing over Xbox Live.
Det er tross alt et kjempespill, det er bare at det er litt for lite nytt untatt grafikken.
Vi skulle gjerne sett en ny karakter eller to, for eksempel.
Men for all del, elsket du DoA 3, og vil oppdage seriens røtter, og har samtidig behov for et nytt, solid slåssespill, gå for dette.
Vi synes det er absolutt verdt en sjanse!
| 1
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.