id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
002168 | Luftslottet
Battle Born er Brandon Flowers & Cos endelige steg ut i den storslåtte tomheten.
«Rock for folk som egentlig ikke liker rock».
Karakteristikken min kollega Marius Asp gav av The Killers da han anmeldte deres forrige album, Day & Age, for fire år siden, virker tilsynelatende ganske streng.
Det var nok li... | 0 |
002170 | Femten nyanser av Pink
The Truth About Love veksler iherdig mellom å vise listepopen fra sine beste og sine mest grufulle sider.
En god venn av meg har et brennende hat for høykommersielle, glattpolerte artister som ikler seg en slags punka attityde – en estetikk bestående av skinnjakker, fett hår og, vel, masse «ram... | 0 |
002171 | I løvens hule
Over musikalske vidder og fjorder:
Hanne Kolstøs intrikate popmusikk fortsetter å markere territorium.
Bak den andre luken av fjorårets Alternativ Julekalender gjemte det seg én Hanne Kolstø og én dunkel, apatisk truende elektronisk godbit ved navn «Pretty Veil».
I ren og skjær adventsglede slo flere ... | 1 |
002172 | Store gutter gråter også
Kors på halsen:
Karpe Diem blir bedre for hver plate de gir ut.
Det er all grunn til å utvise skepsis overfor artister som insisterer på sin egen ektefølthet.
Og med albumtitler som Rett fra hjertet, Aldri solgt en løgn og – gulp!
– Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden, ... | 1 |
002173 | Nesten tilbake til start
Treg begynnelse på nok et ambisiøst Green Day-prosjekt.
Green Day har gått fra å fullbyrde sin relativt vellykkede rockeoperaflørt på sine to siste plater til å informere oss om at de skal gi ut tre fulle album på fire måneder.
Slikt pleier å være en dårlig plan, og selv om det er noe tidlig... | 0 |
002174 | Parfymert avfall
Med sitt debutalbum klarer ikke Kreayshawn å omsette personligheten sin til noe som minner om verdi.
Resultatet er glitterstrødd dritt.
Jeg har full forståelse for at Sony kjørte på med en million-avtale med Kreayshawn i fjor, uansett hvor latterlig dårlig investering det viser seg å være nå.
Oakla... | 0 |
002175 | Et enklere liv
Prominent mangebandsmedlem solodebuterer med et av årets mest sjarmerende popalbum.
Jeg har fulgt med nøye på det Chris Cohen har drevet med de siste månedene.
Én ting er at han har vært delaktig i noen band jeg har et bankende hjerte for:
Danielson, Cryptacize og i all særdeleshet
Deerhoof rundt de... | 1 |
002176 | Anabole asteroider
Muse er et av vår tids mest fascinerende band.
På godt og vondt.
Si hva du vil om Muse, men de har cojones.
I en verden der flere av deres stadionrivaler sliter, enten det er med kredangst (Coldplay), likegyldighet (The Killers) eller manglende inspirasjon (Green Day), er det noe høyst befriende ... | 0 |
002177 | Drømmefangeren
Miguels debutoppfølger er et smellvakkert og erotisk bevis på at kunstnerhatten ikke trengs for å lage god, mjuk urbanmusikk.
Med Kaleidoscope
Dream fortsetter Miguel nedover den lite kokette stien den mjukeste delen av urbansjangeren har begitt seg ut på.
Albumet er Los Angeles-artistens oppfølger t... | 1 |
002178 | Resignert rebell
Tre år etter debuten har John Olav Nilsen & Gjengen byttet ut mye av den tiltalende frustrasjonen med likegyldighet.
John Olav Nilsen og gjengen hans har gitt ut tre album på like mange år.
Når man hører Den eneste veien ut, er det lett å spørre seg om materialet kanskje hadde hatt bedre av en noe l... | 0 |
002179 | De store harmoniers halvtime
Norske følelser møter britiske helter på I Was A Kings beste album til nå.
I Was A Kings selvtitulerte fra 2009 brakte med seg en type fanskare som man nærmest må regne med å få når man omgås folk i det amerikanske plateselskapskollektivet Sounds Familyre:
Artister som Danielson, Sufjan ... | 1 |
002180 | Innbydende og episk
Med RIITIIR blander Enslaved omtrent alt de har foretatt seg gjennom 20 år - og spytter det ut som en enorm og eventyrlig masse.
Enslaved er det første metalbandet som har fått Norsk Artistforbunds Ærespris.
De har vunnet fire strake Spellemannspriser, og bandets forrige album, Axioma Ethica Odin... | 1 |
002182 | På hugget
Blood Command låter tryggere på sitt eget uttrykk enn noensinne, og leverer et solid andrealbum.
At trioen Blood Command består av ekstremt dyktige folk har det aldri vært tvil om.
De spilte seg fort og hardt til plass i Urørtfinalen for et par år siden, og debutalbumet Ghostclocks fra 2010 bød på fengende... | 1 |
002184 | Ensomt på toppen
Lonerism er lyden av et geni som ikke fornekter seg noe - på et album som savner kreativt sidestykke i 2012.
Det tok en god stund før jeg innså at Tame Impala var studioprosjektet til én fyr, både fordi svært lite på den strålende debuten Innerspeaker tilsa det og fordi Kevin Parker og hans kumpaner ... | 1 |
002185 | På tokt i drømmeriket
Den sampleglade vestlendingen Pandreas snuser inspirasjonskildene i nakken med en av høstens lekreste elektronikautgivelser.
Han sier selv at det ikke ligger noe mer enn et utslitt kallenavn bak aliaset, denne Andreas Rasmussen.
Men jeg er likevel overbevist om at prosjektet Pandreas er oppkalt... | 1 |
002186 | Klar, ferdig, ligg
Brandy er tilbake med et hav av knulle-deg-langsomt-kutt, der den ene produsenten prøver å overgå den andre.
Brandys raspete, tidlig-på-morgen-heite-stemme er en av R&B-sjangerens mest distinkte og sterkeste.
Det har den alltid vært, selv på sitt mest malplasserte - som Human-albumet fra 2008, et ... | 0 |
002189 | Kontroll i Compton
Kendrick Lamar fremstår tidvis som en moralens vokter.
Men han leverer like fullt årets beste rapalbum så langt.
Ekte realness.
Et rapteknisk monster.
En rapper som tør å lage et konseptuelt album.
Slikt settes pris på.
Den påtrengende konsensusen om å elske og føle 25 år gamle Kendrick Lamar... | 1 |
002190 | Futuristiske mjau
At den internasjonale klubbscenens øyne rettes mot norske Cashmere Cat er vel fortjent:
Mirror Maru EP er leken, utfordrende og basstung klubbsoul fra fremtiden.
Noe har åpenbart hendt med verden når både R&B-fløtepusen, elektronikanørden og wobblebassentusiasten kan begrave stridsøksen og møtes i ... | 1 |
002192 | I euforiens skygge
Loreens debutalbum byr på anonyme kopier av ESC-vinnende "Euphoria".
Da Loreen suverent vant Eurovision Song Contest i mai, utmerket hun seg i større grad enn den jevne ESC-vinner.
Ikke bare holdt den kraftfulle popperlen "Euphoria" uvanlig høyt nivå i sin sammenheng
- Loreen hadde både en bemerk... | 0 |
002195 | En blå valentinsdag
Nils Bech trer hjertet på en påle med et album skapt både for de klissvåte dansegulvene og melankolien dagen derpå.
Jeg husker fortsatt ganske klart da jeg hørte musikken til Nils Bech for første gang.
Det var for nærmere tre år siden, da Bech deltok i Lydverket radios Elsk eller hat-spalte.
Dis... | 1 |
002196 | Riffbankens helter
The Sword må ha inngått en god avtale med djevelen.
Makan til riffsamling har du ikke hørt siden Black Sabbaths storhetstid - eller det forrige The Sword-albumet.
Musikere, og da helst gitarister, forteller meg ofte at de alltid tar vare på ideer til riff.
Ideene legges til side, kanskje via en d... | 1 |
002197 | En ny begynnelse
Det er åtte år siden Chton ga lyd fra seg sist.
Nå er de tilbake - og det med stil.
Åtte år har passert siden Chton debuterte med Chtonian Lifecode.
Bortsett fra en demo og spliten de ga ut med Cleaver, Screaming for Death, har det vært stille rundt bandet.
Nå er de endelig tilbake med en fullengd... | 1 |
002198 | Lunsj i det ytre rom
På årets andre Lindstrøm-album vender han snuten tilbake til hjemlige space disco-trakter - og høster friskere frukter enn på lenge.
Han kan nesten fremstå som revnende gal musikkprofessor, space disco-profeten ved navn Hans-Peter Lindstrøm.
Foruten meritter som en tre kvarter lang coverversjon ... | 1 |
002199 | Nøtteallergi
En sterk låtskriver viker vekk fra råheten til fordel for velment, men overprodusert flinkis-soul.
ChesnuTT var 34 år da han ga ut The Headphone Masterpiece (2002), en lo-fi sjangerhybrid av soul, rock, kontemporær R&B og hiphop der Atlanta-sangeren brukte dobbeltdisken som en offentlig dagbok.
Med seks... | 0 |
002201 | Nydelige drømmerier
Deftones er fremdeles de beste i rockeklassen når det gjelder veksling mellom det rolige og det harde.
Deftones ble for mange år siden urettferdig fanget i nu-metal-båsen.
Men med Koi No Yokan viser de nok en gang at de lager orginal, karakteristisk og svevende rock som kun de behersker.
Rock so... | 1 |
002205 | Fargesterk blekhet
Pale Fires nærmest perfekte produksjon gjør Sarah Assbrings femte album til et høydepunkt både for henne og musikkåret 2012.
Jeg har alltid hatt sansen for El Perro Del Mars småarrogante, kjølige melankoli, men har samtidig kunnet finne det vanskelig å bevare entusiasmen over lengre tid.
Denne gan... | 1 |
002206 | Trommehinneyoga
Eksentrikeren Vinyl Williams' albumdebut fusjonerer umiddelbare popmelodier med hinsides psykedeliske landskaper på mesterlig vis.
Man kunne tenke seg at Tame Impala hadde tøyet den psykedeliske rockestrikken langt nok for i år.
Lemniscate er riktignok ikke like eksemplarisk som Lonerism, men Lionel ... | 1 |
002207 | Med gjenglemt reiseforsikring
Elektroeksperimentalistene Tim Hecker og Daniel Lopatin henter frem de beste i hverandre på improsamarbeidet Instrumental Tourist.
For ikke så altfor lenge siden spurte en god venn av meg følgende:
"Finnes det egentlig dårlig ambientmusikk?".
Svaret er jo - og burde være - et selvskrev... | 1 |
002208 | Hjelp til selvhjelp
Alicia Keys er en gallionsfigur for knuste hjerter og uoppfylte drømmer, men på sitt femte album snubler hun.
Selvhjelpskurs forkledd som ballader er ofte feil.
Men R&B-artisten Alicia Keys’ vanvittige talent for å skrive klassikere kan ikke betviles, selv når det føles en smule anmassende.
31-å... | 0 |
002209 | Skinnende Solange
Med Devonté Hynes-samarbeidet True EP tar Solange Knowles for alvor skrittet ut av storesøsterens enorme skygge.
Å være lillesøsteren til Beyoncé samtidig som man skal bygge sin egen musikalske karriere er kanskje ikke den letteste kombinasjonen.
Der storesøster Knowles har vært superstjerne i mang... | 1 |
002211 | Imitatoren
Bruno Mars kanaliserer 80-tallet på et album som byr på for få høydepunkter og for lite motstand.
Peter Gene Hernández er en dyktig fyr.
Han skriver tekst og melodi, synger og produserer, og med produksjonsteamet The Smeezingtons har han laget låter for blant andre Sugababes, Cee-Lo Green, Lil Wayne og Fl... | 0 |
002212 | Hvite løgner
En rådvill rapper ringer inn tjenester og mister seg selv i mylderet.
I 2010 beviste Big Boi at han kunne lage selvstendig magi i de vakre ruinene etter Outkast, tidenes rapduo.
Sammen med den begavede kunstnerskrulla André 3000 er Big Boi stadig et naturlig referansepunkt i amerikansk raphistorie.
Me... | 0 |
002214 | Aldri for gammel for punk
Keltpunkens kronprinser går inn i alderdommen med nok en øldunstende godbit.
Dropkick Murphys har sakte og sikkert turnert til seg horder av fans de siste ti årene.
Samtidig har bandet blitt mer tradisjonelle i sin tilnærming til blandingen av punk og irsk folkemusikk.
I starten handlet de... | 1 |
002215 | Dorsk på norsk
Det står for lite på spill når Kurt Nilsen albumdebuterer på morsmålet.
Med
Hver gang vi møtes, Idol og en omfattende turné plottet inn i almanakken går Kurt Nilsen og hans mange fans en begivenhetsrik vår i møte.
Inni en god periode, hans første plate på norsk, er med andre ord ikke noe vinn-eller-f... | 0 |
002217 | Blomsterbarn i vekst
Girls-frontmann bryter ut fra bandkonstellasjonen og lar låtskrivertalentet få blomstre fritt i et semikonseptuelt soloalbum som gir mersmak.
Jeg var ikke blant dem som la kranser ved graven til San Francisco-bandet Girls da de brøt opp i fjor.
Tvert i mot har det vært et av de bandene som har v... | 1 |
002218 | Trendy tvangstrøye
Rapperen A$AP Rocky har glemt oppdraget og repeterer seg selv på debuten.
Harlem-rapperen A$AP Rocky har en appetitt på å være fresh over vridde og desorienterte beats.
Men med ferskvaren som konsept høres debutalbumet Long.
Live.
A$AP merkelig nok utdatert ut.
Høsten 2011 slapp han teipen Liv... | 0 |
002219 | I sin beste alder
Snart 30 år som band til tross:
Indieheltene Yo La Tengo fortsetter uanstrengt med det de kan best.
Hvis en liten fugl hadde hvisket meg i øret og fortalt at Ira Kaplan, vokalist og låtskriver i Yo La Tengo, for kun et par ukers tid siden fylte 56 år, ville jeg sannsynligvis ikke trodd på den lille... | 1 |
002220 | Intergalaktisk alvor
Dawn Richard gir seg hen til rollen som åndssvak kjærlighetsentusiast - med stort hell.
Dawn Richard ga i fjor ut EP-en Armour On; en sfærisk sak på grensen til romfartsmusikk.
Utgivelsens klare elektroniske fibre og egenskaper tøtsjet innom afro-futurismen, en estetisk tradisjon som holdes i he... | 1 |
002223 | Holder seg på stien
Skotske favoritter prøver seg med dobbeltalbum - og vinner.
Biffy Clyro høres veldig ut som Biffy Clyro på sitt nye album.
Noen vil kanskje mene at det er skuffende, men der et lignende band som Muse forvirrer mer enn de gleder med sin nye lydlek, pøser Biffy Clyro på med det de kan aller best.
... | 1 |
002224 | Ingenting forandres
Tuba Tuba albumdebuterer med svulstige oppvekstskildringer på norsk - det siste norsk indiepop trenger akkurat nå.
For to fredager siden figurerte Tuba Tuba-frontmann Anders Løland i Morgenbladet med bandets tekster som tema.
Oslobandet han fronter har nemlig gjort et poeng ut av at de er et av f... | 0 |
002225 | Snyltere på sjarmoffensiv
New York-hippiene i Foxygen boltrer seg i referanser på et - i all sin uoriginalitet - overrumplende karismatisk popalbum.
Egentlig synes jeg det både poengløst og uinteressant når band går såpass opp i sine egne idoler at det ikke er spor av å ville bringe musikken videre.
Epokekopister fi... | 1 |
002226 | Enden er nær
Nok en gang reiser Zeromancer spørsmålet:
Hvorfor er det ingen som forsøker å stanse denne dritten?
Man kan jo klø seg litt i hodet over at Zeromancer aldri har klart å få på langt nær så mye oppmerksomhet som nittitallsheltene Seigmen.
For man skulle nesten tro at flere fans ville slått følge videre e... | 0 |
002228 | Blomsterbarnsdagene
Real Estate-gitarist Matt Mondaniles tredje soloalbum nærmest strutter av psykedelisk popglede.
Det finnes vel egentlig kun én måte å vite om et album er ordentlig bra eller ikke:
Om man stadig tar seg selv i å finne det frem på ny, fordi man rett og slett føler at man aldri kan få ordentlig nok ... | 1 |
002229 | Klyp meg i armen
My Bloody Valentine følger opp klassikeren Loveless (1991) med en nærmest uforsvarlig sterk dose drømmepop.
Jøye meg.
2013 er knapt i gang, men året har allerede pumpet nytt liv i helter som tilsynelatende hadde gått seg bort i den kreative tåkeheimen.
Først tok David Bowie en svipptur tilbake fra... | 1 |
002230 | Fra gaten til stratosfæren
Punkbajas går stort og mykt med nytt band.
Så var punkeren helt ute av sekken.
Frank Carter frontet det ville engelske bandet Gallows gjennom to sterke album som ga mange troen tilbake på punk som sjanger, men sluttet fordi han var lei av å synge om hat og opprør.
Dermed laget Carter sitt... | 0 |
002235 | Musikalsk oase
Atlanter leverer by:
Larms første strålende konsert - og skaper store forventinger til det kommende albumet.
De er ikke blant de yngste by:Larm-artistene, Atlanter - men bandet med Arild Hammerø og Jens Carelius som kreativ kjerne minner oss om hvor viktig det er at festivalprogrammet også gir rom for... | 1 |
002236 | Rock 'n' LOL
På beste uanstrengte vis sørger by:Larms eneste "headliner" for en kjærkommen halvtime med riff- og latteryoga.
Fjorårets mest bisarre by:Larm-oppsyn - da blackmetalveteranene Mayhem stod på Sentrum Scene - var en slags indikator på det, men:
At Turbonegro er trykket på årets program er det tydeligste t... | 1 |
002238 | Euforisk ro
Intertwine stabler sin elektropopen sin lag for lag, med tidvis hjerteskjærende vakkert resultat.
Det begynner etter hvert å bli en del om beinet man for enkelhets skyld kunne kalle soveromselektronika – denne fragmenterte, klangfiltrerte og spøkelsesaktige dansemusikken som ikke egentlig er dansemusikk, ... | 1 |
002239 | Neivel, Neneh
Neneh Cherry & co. utnytter sin tilmålte tid på by:Larm dårlig.
Hun har ikke akkurat boltret seg hemningsløst i offentligheten de siste par tiårene, Neneh Cherry.
Svenskens mest profilerte innhopp som vokalist i årene siden gjennombruddet med ”Buffalo Stance” i 1989 har utvilsomt vært Youssou N’Dour-du... | 0 |
002240 | Æ vil ikke dans
"Død over DJ-en," skal man tro et apatisk by:Larm-klientell.
Trøndersk klubbmusikk har nemlig ingenting å gjøre til kristelige tider.
Forestill deg at du er Autolaser.
Du har nettopp tatt på deg Phantom of the Opera-maska som du pleier, strammer beltespenna ett ørlite hakk og ser på armbåndsuret enn... | 0 |
002241 | Vanedannende vakkert
Alt ligger til rette for at 2013 blir Billie Vans år.
Med unntak av et par tidlige låter som inntil for en stund siden lå ute på Urørt-profilen hennes, har Billie Van først og fremst vært en av hjørnesteinene i bandene til Jonas Alaska og Mikhael Paskalev - en artist som lenge har hatt eget mater... | 1 |
002243 | Ska vi øve?
Razika stiller uforberedt når de livedebuterer med nye låter.
De fire bergenserne i Razika har kvittet seg med mye av demopreget som kjennetegnet deres første album, Program 91, på det ferske albumet
På vei hjem.
Jentene, som såvidt har bikket tjue, låter tryggere og bedre på sitt nye album, og har utvi... | 0 |
002244 | Fortiden er nå
Forfriskende utrendy fra svensk raptalent.
Som femtenåring beviste svenske Adam Kanyama (17) via et Youtube-klipp at han er like god på engelsk som han er på morsmålet.
Med singelen “The Golden Child” og sporet “A till K”, ble det bekreftet at den feite, nonchalante flyten også er en vanntett kommunik... | 1 |
002246 | Hvor ble du av, Karin?
Upåklagelig tilstedeværelse betyr lite når konsertstedet bestemmer seg for å usynliggjøre artisten.
Hvem sin elendige idé det var å skru på det flommende taklyset og pumpe scenen full med liksomsmog akkurat idet sceneteppet på Jaeger gikk ned?
Det kan umulig ha vært Karin Park selv, som etter ... | 0 |
002248 | Stort sett steking
Tross gode hensikter sliter Alina Devercerski med å senke skuldrene og stole på seg selv på scenen.
Hun banker nesten maskinelt gjennom den relativt anstendige låtmenyen hun tilbyr de oppmøtte nede på kjelleren på Jaeger.
Joda - Alina Devercerski har teft for å skrive gode poplåter - “Flytta på de... | 0 |
002249 | Urban oppstigning
Ned fra trærne og ut i gata:
Truls fikser overgangen til r&b-popformatet med bravur.
Skomaker, ikke bli ved din lest.
Vær så snill.
Det finnes nemlig ikke noe kjedeligere enn artister som utmerker seg innenfor en nisje, for så å stivne i uttrykket og etter hvert gi opp forsøket på å krangle seg v... | 1 |
002250 | En tristvakker verden
Brødrene Andrew og Daniel Aged har snekret sammen tolv lidenskapelige og subtile r&b-melodier.
Du finner knapt mer behersket og samtidig emosjonelt rik r&b enn dette.
Fra lyden av et gruslagt forhold ("Black Wings") til antidepressiva-slørete øyne på ("Seventeen") - produsentduoen fra Los Angel... | 1 |
002251 | Blåøyd godlyd
Walisiske kraftsalver vekker de gode følelsene for indiegitaren.
Joy Formidable har sakte krøpet inn i livet mitt med sitt alternative gitarøs.
Debutplaten The Big Roar sjarmerte bra med god gammeldags britisk indie, men det var først da vokalist Ritzy Bryans blå øyne stirret rett på meg i videoen til ... | 1 |
002253 | Sjelsikker Alaska
Jonas Alaskas andrealbum stråler av musikalsk selvsikkerhet og tekstforfatteri av høy klasse.
Jonas Aslaksens debutalbum var svært sterkt, men det er en artist med enda mer selvtillit og med minst like gode låter som møter en på If Only As A Ghost.
Dette er ingen selvfølgelig utvikling, spesielt nå... | 1 |
002254 | Tvinger tiden til å fly
Honningbarna ser seg ikke bakover - på tross av braksukssesen med det Spellemannvinnende debutalbumet La Alarmane Gå.
Av og til lengter jeg merkelig nok tilbake til 1998, da jeg var tolv år og kjedet meg masse.
Jeg kjedet meg på skolen, ble rastløs av å være på fotballtrening, og visste ikke ... | 1 |
002255 | Gylne debutanter
Trøndelagsbandet Angelica's Elegy debuterer med et glimrende album det lukter falmet tapet og hverdagsmelankoli av.
Omtrent fra og med da jeg snublet over Trøndertun-barnet Angelica's Elegy i Urørtuniverset - og falt pladask for deres rustikke, modne og elegante pop - har en god venn av meg stadig ut... | 1 |
002257 | Skal vi kunstrocke?
David Bowies tilbakekomst gir få svar, men stiller tidvis svimlende interessante spørsmål.
Forrige livstegn fra plateartisten David Bowie var Reality i 2003.
Albumet fremstod, i likhet med forgjengerne Hours…
(1999) og Heathen (2002), som en sedvanlig solid, men noe resignert tilstandsrapport fr... | 1 |
002258 | Fremover mot storheten
Debutalbumet til Chicagobandet ON AN ON er fullt av små øyeblikk innkapslet i store melodier, og er 2013s vakreste popalbum til nå.
Kan hende skjer det sjeldnere enn før, men fortsatt kommer det band opp fra det relative intet med et debutalbum som slår pusten ut av en.
For meg var dette tilfe... | 1 |
002259 | Reserveløsningen
Soulhelt imiterer helter for å beholde heltestatus.
Bilal fremsto som en glad-misantrop da han slapp debuten 1st Born Second i 2001.
En kattemjuk thug med nasal stemme.
En artist som uavhengig neosoul-bølgen, - en sjanger som befinner seg i krysningpunktet soul og kontemporær r&b - sto støtt på egn... | 0 |
002262 | Intimgrenseland
Platedebutantene Rhye disker opp med en skamlekker samling soulpoplåter om nærhet, lengsel og kjærlighet.
En av musikkvideoene som grep meg aller mest iløpet av fjoråret var Rhyes "The Fall".
Her forviller en middelaldrende, festkledd mann seg bort i sine minner om gnisten som en gang oppstod mellom ... | 1 |
002263 | Lavmælt høytid
Få band låter like vitale 20 år ut i karrieren som det vondvakre vidunderet Low.
Jeg kjenner folk som ikke greier å høre på Low.
Det blir for nært, for dypt innpå det eksistensielle ubehaget enkelte av oss dypper tærne i fra tid til annen, for overveldende trist.
Sjangeren Minnesota-trioen befinner ... | 1 |
002264 | Fjellfett!
Atlanter pangdebuterer med like deler disiplin og lekelyst.
Begynner det så smått å gå inflasjon i norske artisters evinnelige lefling med naturen og elementene?
Gruppen Heyerdahl, som tidligere i år ga ut debutplaten Øen, kunne i likhet med Thea & The Wild, Ekkolodd og Atlanter – for å nevne de jeg komme... | 1 |
002265 | Et overflødig album
Tromsøbandet Cazadores' debutalbum byr på store mengder daukjøtt.
I april i fjor ble Cazadores utnevnt til Ukas Urørt med låten “Islands”, en rocker med et riktig så fengende anslag som samtidig gikk rett inn på P3s spillelister.
Senere fulgte den insisterende singelen “American Lights” samt P1-g... | 0 |
002266 | Skamløshetens pris
“Vi tar balletak på natta”, synges det på Erik & Kriss’ femte album.
Joa.
De gjør nok akkurat dét.
Bærumskarene Erik Mortvedt og Kristoffer Tømmerbakke er en av landets mest populære hip pop-duoer.
Skamløst har de erobret hitlistene samt afterski- og russefester.
Perfekt til sitt bruk.
Og det ... | 0 |
002267 | Ørkenhyl
Matthew Houck har hatt godt av to sorgtunge år i Mexico – dei siste tårene er gylne, og dei kallast Muchacho.
Då Phosphorescent starta i 2001, var det berre Matthew Houck med eit artistnamn.
Etter kvart som den litt særeigne, skitne og slepne countryen tok form, gjorde og resten av gruppa det.
Han er framl... | 1 |
002269 | Halvveis til regnbuen
Synne Sanden ville tjent stort på å lære seg kunsten å holde igjen.
Det er ingen tvil om at sølvvinneren i årets Urørtfinale, Synne Sanden, har et og annet gående for seg både som låtskriver og artist.
Under årets by:
Larm så jeg henne på den vesle scenen i kjelleren på Oslo-klubben Revolver, ... | 0 |
002270 | Perfekte partysvensker
Etter tre års trening leverer Swedish House Mafia den ultimate festen i Miami.
De svenske houseprodusentene Axwell, Sebastian Ingrosso og Steve Angello i Swedish House Mafia erklærte i fjor at de skulle ut på sin siste turné - og så skulle de gi seg som trio.
One Last Tour startet i Dubai i no... | 1 |
002272 | Mirakelkuren
Jamey Jasta og Hatebreed hadde full kontroll på Trondheim Metal Fest.
Amerikanske Hatebreed satte erfarne punkere og metalhoder i bevegelse under sin tildelte tid på Svartlamoen samtidig som de garantert høstet noen ny fans lørdag.
En malplassert, men effektiv Game Of Thrones-aktig intro setter fyr på ... | 1 |
002274 | Edelt gjenhør
Justin Timberlake er tilbake.
Comebacket er verken poprevolusjonært eller grenseoverskridende, men like fullt eksklusivt.
Han har forhåpentligvis fått tilfredsstilt eksponeringsbehovet som humorist og skuespiller.
For nå er mannen bak et av pophistoriens aller viktigste bidrag (Justified) tilbake.
De... | 1 |
002275 | Fin i formen
Engelske gentlemen gleder med sitt første album på 11 år.
Det er nesten nøyaktig 20 år siden Suede etter noen svært lovende singler brettet ut sitt debutalbum for en hel verden.
Suede ble der og da en av de virkelig store platene i brit-popen, og holder seg fremdeles svært godt.
Der kumpaner som Oasis ... | 1 |
002276 | Inderlig helgeslutt
The Weeknd avslutter søndagen på Ultra Music Festival med en magisk time.
Abel Tesfaye var som The Weeknd en av de som bidro til å revitalisere R&B i 2011, og ble med sine tre gratis miksteiper, House of Balloons, Thursday og Echoes of Silence, raskt allemannseie - også for R&B-skeptikere.
Den ti... | 1 |
002277 | Apatisk Azealia
Øya-aktuelle Azealia Banks har upåklagelig flyt, men byr på en uinspirert og uengasjerende versjon av seg selv.
Azealia Banks har nesten blitt like kjent for sine utblåsninger og krangler på Twitter som hun har for rapferdighetene sine.
Men den 21 år gamle Harlem-jenta som slo gjennom med et brak da ... | 0 |
002278 | Ung melankoli
Unge urørt-finalistar undrar over dei store tinga i livet.
Diverre finn dei ikkje svaret på debutalbumet.
Det er lett å tenkja at Ekkolodd, med merkelappen "undervannspop", føyer seg inn i rekka av luftig, norsk pop med djup tilknyting til naturen og elementa rundt.
Ein trend har forma seg, og musikar... | 0 |
002279 | Kloke ugler
Kvelertak gjentar sin egen formel og sin egen suksess.
Kvelertak har alltid hatt uglen som en del av bandet.
Først som coverkunst på debuten, så på diverse t-skjorter, og nå som maske på konsertene.
Uglen kan også være et godt utgangspunkt for Meir, i hvert fall om en er med på at uglen er klok.
For Kv... | 1 |
002280 | Gitarrock på oppdagelsesferd
Hedvig Mollestad Trio tøffer seg med avansert gitarrock på sitt nye album.
I 2009 ble Ålesund-jenta Hedvig Mollestad Thomassen kåret til årets unge jazztalent under Moldejazz.
Siden da har hun spilt med blant andre Hilde Marie Kjersem, El Doom & the Born Electric og ikke minst Jarle Bern... | 1 |
002281 | Gyllen snø
Eit heilt uimotståeleg riff og varme trommerytmer er starten på comebacket til King Midas.
Så blir det betre.
King Midas har vore stille, nesten skjult, i seks år.
Ifølgje pressemeldinga har dei brukt desse åra på tusenvis av timar i studio, og perfeksjonert sin moderne blues.
Resultatet er "Snow".
Hø... | 1 |
002282 | Uanstrengt genistrek
The Strokes har mykje å forsvara med Comedown Machine.
Forsvarstalen er nær plettfri.
Er ein gjennomsnittleg interessert i musikk, er namnet "The Strokes" godt kjend.
Debutalbumet
Is This It har for lengst blitt genierklært, og gjennom store delar av 2000-talet var det The Strokes alt handla o... | 1 |
002283 | Slapp synth
Depeche Mode kunne med fordel gitt ut ei kortare plate enn Delta Machine.
Eller latt heile idéen ligga.
Dystopisk, industriell synth-pop har, trass enkelte stilendringar gjennom åra, vore varemerket til Depeche Mode.
Med den tyngste synthen på denne sida av Kraftwerk er det framleis mørk og rytmetung mu... | 0 |
002284 | Lil likegyldig
Det virker som Lil Wayne har tankene helt andre steder enn på sitt tiende studioalbum.
Weezy, som han også kalles, nådde et bunnpunkt med skiva Rebirth fra 2010 og klarte aldri å gjøre seg så relevant som han var med Tha Carter-triologien.
De påfølgende platene I Am Not a Human Being og The Carter IV ... | 0 |
002286 | Fokusert rovdyr
Raspestemmen Tyler, The Creator, rapkollektivet Odd Futures spydspiss, har fininnstilt siktet med albumet Wolf.
Alfaulven Tyler er mer konsentrert enn noensinne.
Man holder tritt med tankegangen til 22-åringen, nå som han har skrudd de morbide bildene han ofte maler ned et hakk.
Rapperens tredje sol... | 1 |
002288 | Med sopp i ermet
På sitt fjerde og mest bestemte album styrker The Besnard Lakes sin posisjon som et av Canadas beste rockekollektiv.
2010 står fortsatt friskt i minnet som et av de beste musikkårene i min mentalt oppegående levetid.
Jeg kunne sikkert listet opp 50 gode grunner til det, men for å gjøre det enkelt:
... | 1 |
002289 | Faller av knivseggen
The Knife eksperimenterer mer enn før på sin nye plate - men drar tidvis særheten litt for langt.
The Knife annonserte rundt juletider at de hadde et nytt album på gang - deres første siden 2006 og Silent Shout.
Første singel kom tidligere i år, og viste oss den svenske elektronikaduoen i kjent ... | 0 |
002290 | Tyngre, klarere, bedre
Det ble komplett suksess da Kvelertak startet norgesturneen sin i Bergen i går kveld.
Det aller meste talte for at Kvelertak skulle starte den hjemlige delen av turneen sin med et tordenbrak på den nye utgaven av USF Verftet i går.
Med nok en solid plate i sine svarte dongeribaklommer har band... | 1 |
002291 | Her er så intenst
Shining fjerner det meste av eksperimenteringen, kakofonien og jazzen fra gjennombruddet Blackjazz.
Igjen står et forglemmelig forsøk på å rekke ut en hånd til massene.
De to siste sesongene av Anne Lindmos sårt savnede Store Studio hadde musikkinnslag av en helt annen verden.
For å nevne noen:
M... | 0 |
002294 | På ville veier
Americana-fetisjisten Kurt Vile seiler med sitt beste og mest ambisiøse album opp som en av sin generasjons største låtskrivere.
"Valiumsvalsen" var den første - om ikke beste - tittelideen jeg fikk til denne anmeldelsen.
For Pennsylvania-gutten Kurt Viles tilnærming til americana á la udødelige trave... | 1 |
002295 | Lucifer lesser på
Sveriges satanpophåp overbeviser i alle ledd på storstilt andrealbum.
Etter konserten deres på Øya i 2011 har omtrent hvert vorspiel i det hegstadske hjem vært innom Opus Eponymous, debutalbumet til disse svenske underfundighetene.
Den konserten var en øyeåpner, ikke bare fordi det er det mest spek... | 1 |
002296 | Lana for liten
Lana Del Rey er avhengig av å ha publikum i ryggen for å gi noe tilbake - og scenen i Oslo Spektrum blir for stor for den ferske stjernen.
Selv om hun ikke var så fersk som apparatet rundt henne skulle ha det til da hun dukket opp med sine vakre, mørke poplåter i 2011, har ting gått fort for amerikansk... | 0 |
002297 | Andakt med banjo
Sjølv om dei berre har to album under beltet, fyller Mumford & Sons Oslo Spektrum første gong dei er i Norge.
Og salen vart fylt med gåsehud.
Då "Little Lion Man" rulla i gang, og hundrevis av lyspærer i taket tenner opp på likt, eksploderer publikum.
Om gåsehud kan flytta fjell, trur eg me kollekt... | 1 |
002298 | Livlig restemat
Still Life With Eggplant er angivelig rester fra Motorpsychos siste utgivelse.
Men med ufeilbarlige kokker blir selv dét mer enn godt nok.
"Er den nye Motorpsycho-skiva bra?" er et spørsmål med like selvsagt svar som "er jogging godt for helsa?" (ja), "vil Bob Dylan noen gang slutte å gi ut skiver?" ... | 1 |
002299 | Resignasjon og råte
Yeah Yeah Yeahs' fjerde album er en fordummende smørje av floskler og flate melodier.
På listen "Helt greie band fra New York på totusentallet" befinner Yeah Yeah Yeahs seg sånn ca. midt på, takket være et godt debutalbum (Fever To Tell), og en fantastisk singel noen år senere ("Gold Lion").
Det ... | 0 |
002301 | California, Oslo
Mona & Marias debutalbum byr på like deler solskinn og mørke, og stikker seg ut i den tett befolkede folkpop-sjangeren.
Det er mange artister som prøver å videreføre magien musikken fra Laurel Canyon, California bød på på 70-tallet.
Hvert år forsvinner en mengde debutanter i singer/songwriter- og fo... | 1 |
002302 | Dråpe i havet
Norske Dråpes albumdebut mangler egenarten som kreves for å stikke seg ut blant sjangerens spydspisser.
Listen over band med en mer eller mindre uttalt gjeld til bråkete drømmepop-pionerer som Ride, Cocteau Twins og My Bloody Valentine begynner å bli nærmest parodisk omfattende, også her til lands.
Fr... | 0 |
002303 | O, lykke!
Hvor deilig det er med popband som bare blir bedre og bedre ettersom de modnes.
Phoenix er ett av dem.
Man kan stusse litt over at Phoenix ikke fikk et ordentlig internasjonalt gjennombrudd før i 2009 - da med fjerdealbumet Wolfgang Amadeus Phoenix.
De hengslete franskmennene har nemlig aldri hatt nevneve... | 1 |
002304 | Er Black Sabbath i live?
Med Ozzy Osbourne tilbake bak mikrofonen spør Black Sabbath om Gud er død, men det egentlige spørsmålet er vel om Black Sabbath lever i beste velgående?
I september i år er det 35 år siden forrige gang Black Sabbath ga ut en plate med Ozzy Osbourne.
Den gang var det Never Say Die, en delvis ... | 1 |
002305 | Maratonlengsel
Håkan Hellström synger om gamle forhold med en kjærlighet - og en låtskriving - som aldri falmer.
Det er snedig at Håkan øyensynlig aldri går tom for historier om anger, nostalgi og rotløs småbyungdom på nittitallet.
Enda rarere er det at det fortsatt, syv album ut i karrieren, har den samme appellen ... | 1 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.