id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
002306 | Midtlivskrisa
Det er hyggelig å stifte nye reggae-bekjentskaper, men Snoop Lion-prosjektet tåkelegges og blir stående som en kuriøs fotnote i rapperens karriere.
I år er det tjue år siden den lange stilken slapp Doggystyle, et av tidenes rapalbum, med Snoops ekstremt distinkte stemme over sløye vestkystrap-klassikere... | 0 |
002307 | Evne foran smak
will.i.am er en produsent med bøttevis av kvaliteter, men han har for lengst valgt å være forutsigbar og kalkulerende.
Først og fremst ofte smakløs hitliste-generator, dernest høyst habil hiphop-produsent:
I 2013 kan det være lett å glemme at will.i.am leverte melodiøse og solide bidrag til sistnevnt... | 0 |
002309 | Søvndyssende klagesang
Lana Del Rey leverer nok en halvgod låt - denne gangen som en del av soundtracket til storfilmen The Great Gatsby.
Når The Great Gatsby har premiere om ganske nøyaktig en måned, er det med et stjernelag av både skuespillere og musikere involvert.
Jay-Z, Beyoncé og Florence Welch er, i tillegg ... | 0 |
002311 | Gruppeterapeuten
Indie-r&b-sangeren Arthur Ashin forsikrer oss om at det er lov til å føle på sorgen og kjærligheten samtidig.
I kjølvannet av Drake fulgte en flokk med artister med hel- og halvhjertede forsøk på å lage emosjonell, elektro-basert r&b med mye klang.
Autre Ne Veut, eller Arthur Ashin, som han egentlig... | 1 |
002312 | Muggen årgangsvin
Hvil nå, Iggy, og ta med deg resten av The Stooges inn i pensjonisttilværelsen.
Gleden over gjenoppstandelsen av The Stooges fikk seg en solid trøkk av comeback-albumet The Weirdness i 2007.
Totalt blottet for inspirasjon forsøkte det høyst legendariske bandet seg på en ny generasjon.
Nå prøver d... | 0 |
002313 | Nonchalant nonsens
Lars Vaular sjarmerer og imponerer med årets beste refreng.
Og alle bare “namamamananaschamanananana”.
Lars Vaular, landets mest interessante rapper de siste årene, pløyer stien til lekenhet og lystbetonte toner i samarbeid med kumpanen og produsenten Thomas Eriksen.
“Nonsens” viser en langt mer... | 1 |
002315 | Massiv mandag
Bruce & co. skapte en fullverdig festaften for flere enn fanatikerne i Telenor Arena.
Da Queens Of The Stone Age var på sitt mest hardtfestende, måtte de visstnok innføre en todagers uke for å kunne holde det gående.
Annenhver dag i QOTSA-kalenderen var lørdag (fullt party!) og annenhver dag var mandag... | 1 |
002316 | Kutt av meg ørene
Hvorfor har ingen fortalt Departure at det skal mye mer til enn bare lyst for å lage musikk?
Har du noensinne drømt om å være en vaskekte rockestjerne?
Å kunne vifte majestetisk med mikrofonen foran 20.000 rabiate fans, og holde dem klamt i din hule hånd idet de raller med på refrenget?
Det er jo ... | 0 |
002317 | Først som andremann
Mikal Cronin har brukt mykje tid bak fuzz-torpedoen Ty Segall.
Når han no gir ut sitt andre album på eigenhand, er det han som fortener å stå i front.
Debutalbumet, Mikal Cronin, er ein av platene som har fått mest speletid i mi samling det siste halvåret, etter at eg oppdaga han og makker/bestev... | 1 |
002320 | Freidighetens time
Deerhunters glimrende sjettealbum er også deres mest rufsete, rå og nakne.
Bradford Cox, denne intense og pinnedyrliknende karakteren som utgjør Deerhunters primus motor, gjør akkurat som han vil.
Og takk og lov for det.
Slik har han siden albumdebuten Turn It Up Faggot i 2005 bestandig peilet Ge... | 1 |
002321 | Riktig retning
One Direction gir låtene nytt liv fra scenen.
På grunn av rigide fotoavtaler som bryter med - og undergraver - NRKs redaksjonelle integritet ble vi forhindret fra å bruke fotografer med profesjonelt utstyr på konserten med One Direction.
Vi dekker derfor konserten med mobilkamerabilder tatt av NRKs ut... | 1 |
002324 | Store ord, himmelsk innpakning
På sitt beste album så langt tar Vampire Weekend det gigantiske steget fra tidsriktig til tidløst.
Det er ikke nybrottsarbeid å avfeie Vampire Weekend som trendfølsomme fyrer som digger seilermoten og liker andre, mer småvokste artister som også liker afrikansk musikk.
Dette er ellers ... | 1 |
002325 | Aldri lei seg
Sangeren August Alsina representerer en motreaksjon til overemosjonell r&b.
I den gjenoppblussende r&b-sjangeren har vi blitt tildelt en rekke sørgmodige artister.
De låter ofte tristvakkert og bestandig alvorstungt.
Sånn sett gir New Orleans-alfahannen August Alsina en sårt tiltrengt dose.
Her er de... | 1 |
002327 | Synthere i sommersol
Menneske trumfer maskin på årets hittil mest imøtesette album.
I så måte berører det underlig lite.
Man skal jo være takknemlig for at det fortsatt kommer plater som genererer interessen, entusiasmen og det generelle ståket Random Access Memories har skylt innover oss med de siste månedene.
De... | 0 |
002328 | Sørgmod i brøstet
Fjorten år ut i karrieren har ikke livet akkurat blitt enklere for The National.
Men det blir bra musikk ut av det.
Enkelte band eldes med stil.
Særlig amerikanske undergrunnsbautaer som Low og Wilco - som fortsatt har vitale ting å melde idet de bikker tjue - slår meg som umiddelbare eksempler på... | 1 |
002329 | Frydefull forandring
Gode Kylesa gir mer plass til sin kvinne og blir enda bedre.
Det amerikanske bandet Kylesa har de siste årene seilt opp som en av de mest interessante avsenderne av tung kvalitetsrock.
Sammen med band som Mastodon (som var de første Kylesa spilte med live) og Baroness blander Kylesa så mange sja... | 1 |
002331 | Høyst levende dinosaurer
Alice In Chains fortsetter oppturen etter det gode comebacket.
Alice In Chains har virkelig en av de mest tragiske og samtidig oppløftende historiene i rocken.
Etter å ha vært et av de mest toneangivende og tyngste bandene i grungebølgen falt gruppen fra hverandre på grunn av vokalist Layne ... | 1 |
002333 | Den perfekte plan
One Of Us Is The Killer er essensen av The Dillinger Escape Plan - en kjærlighetserklæring til deres trofaste følgere, en fullkommen introduksjon for nye lyttere og et perfekt album.
Helt siden deres sjangerdefinerende og kaotiske debutalbum Calculating Infinity (1999) har mathcore-pionerene i The D... | 1 |
002334 | Gammel oppskrift, nytt blod
Disclosure revitaliserer den britiske klubbmusikken med en sterk popsensibilitet på et album som er like mye for radio som for dansegulvet.
Brødrene Guy og Howard Lawrence er unge, britiske og på alles lepper.
For selv om det bare er tre år siden eldstemann Guy ble gammel nok til å gå ut ... | 1 |
002335 | Verdensdamedømme
Pop-maestroen Beyoncé leverer et glitrende show i Telenor Arena og befester posisjonen som en av klodens aller råeste artister.
I dokumentaren Life Is But a Dream, som strengt tatt er en polert videodagbok, får vi vite at Houston-artisten kjemper for å balansere det å fri til kommersielle krefter med... | 1 |
002336 | Den store nedturen
Jared Leto & co. følger opp kioskvelteren This Is War med venstrehåndsarbeid som vaker mellom komikk og tristesse.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tok feil da jeg etter noen gjennomlyttinger avfeide 30 Seconds To Mars sitt forrige album, This Is War, som en dårlig plate.
For bak den... | 0 |
002338 | Solbad ved elven Styx
Deafheavens andrealbum er et blendende bevis på hvor vakkert metal kan låte når den dras ut av komfortsonen.
Å kalle det dette San Fransisco-bandet driver med outsider art er muligens å dra begrepet noe langt, men det er noe ekstra fascinerende med band som angriper musikalske sjangre og konvens... | 1 |
002343 | Smidig pop fra kranglevoren førstekvinne
Eleanor Friedberger går fra alternativpopens mest krevende duo til befriende letthet i soloformatet.
Rundt midten av 2000-tallet var jeg på sittekonsert med New York-bandet The Fiery Furnaces i en relativt tilknappet og polstret konsertsal.
Duoen hadde akkurat gitt ut sitt ma... | 1 |
002344 | Et stort øde landskap
Åtte år etter den familievennlige forgjengeren fremstår elektronikaduoen Boards of Canada mørkere til sinns enn noen gang.
I april, under årets Record Store Day - en slags internasjonal kampdag for uavhengige platesjapper - snublet en usedvanlig heldig amerikaner over en utgivelse av temmelig se... | 1 |
002345 | Bekjennelseskunst
En John Grant i storform møtte menigheten med humor og alvor i sømløs og strålende sammenføyning.
Hvorfor i alle helvetes dager er ikke John Grant større?
Jeg spør for en venn jeg traff utenfor Parkteatret etter kveldens konsert, himmelfallen etter å ha ramlet innom konserten nærmest i vanvare.
Et... | 1 |
002347 | Vestkantsjarmører
Karpe Diem byr, som vanlig, på sofistikert poprap under gråværet i Frognerbadet.
De sporadiske hylene ved scenekanten starter rett etter at et middelmådig rockeband takker for seg.
Straks går hele landets kjæledeggeduo på scenen under Norwegian Woods åpningsdag.
Til tross for en noe doven setting... | 1 |
002350 | I mørkets makt
Nick Cave & The Bad Seeds risper opp sommerkvelden med autoritet og eleganse.
La det være nevnt:
16-åringen i meg er langt mer begistret for Nick Cave enn hans noe eldre stedfortreder er.
Dels skyldes det nok at jeg spilte platene hans ihjel i mine formative år, dels kan hans opphøyde, apokalyptiske ... | 1 |
002351 | Halvnaken eleganse
Biffy Clyro har blitt hakket bedre enn da de var enormt gode.
Total seier på alle fronter på Bergenfest.
Forrige gang Biffy Clyro gjestet Bergen strålte de i klubbformat på Ole Bull Scene, men under fredagens festivalkonsert på Bergenfest klarte skottene å toppe seg selv.
Visuelt er mye det samme... | 1 |
002354 | Overvurderingsfellen
Lissie overvurderte seg selv og sitt publikum i Bergen i kveld.
Lissies poprock har funnet et stort publikum i Norge, og det manglet heller ikke på interesse da hun dro meg seg bandet sitt over havet for å gjøre konsert på Bergenfest.
Området foran Bastion-scenen var full av festglade mennesker ... | 0 |
002355 | Rett band, feil sted
My Bloody Valentines støyende drømmerier har elendige kår foran et slunkent og halvinteressert Norwegian Wood-publikum.
Sist My Bloody Valentine spilte konsert i Norge - på Øya i 2008 - sto opplevelsen til en soleklar sekser.
På Norwegian Wood er irene festivalens åpenbare feilbooking.
Det har... | 0 |
002356 | Rystende englesang
Sigur Rós høres råere, hardere og bedre ut enn noen gang på Kveikur.
14 år er gått siden Sigur Rós slapp gjennombruddsalbumet Ágætis Byrjun.
Det skaffet kvartetten velfortjent oppmerksomhet langt utover hjemlandet, og slo mang en lytter i bakken med sine atmosfæriske og vakre låter.
Siden den ga... | 1 |
002357 | Dyster Yessias
På Kanye Wests sjette album får lytteren et ettertrykkelig innsyn i rapperens evige estetiske egotripp.
Det er ikke mange artister som kan bruke seg selv som referanseramme uten å bli klassifisert som navlebeskuende og egoist.
Kanye West er for så vidt begge deler.
Men når produktet han legger frem v... | 1 |
002358 | Uforløst hjertesmerte
LidoLido er født til å være popartist.
Men Battle Poetry er ikke maktdemonstrasjonen debutplaten hintet om at den unge mannen har inne.
Battle Poetry har knapt kommet i gang før LidoLido lener seg tilbake i studiostolen og inviterer oss inn med ”It was all a dream, I used to read King Size Maga... | 0 |
002359 | Forglemmelige slag
Ambisiøs ekstremmetall uten den store eksplosiviteten.
Bak de mest profilerte skandinaviske ekstremmetal-bandene - Opeth, Meshuggah og Enslaved - finner du Extol, et band jeg har brukt mye mindre tid på enn de nevnte bandene.
Litt rart, siden deres spellemannnominerte The Blueprint Dives (2005) va... | 0 |
002360 | Kattemjuk landing
Elektrosoul-danskene i Quadron gir oss en polert, men lekker sommerplate.
På omslaget til Avalanche ser vi vokalist Coco Maja Hastrup Karshøj, den ene halvdelen av den danske duoen Quadron, posere med armene over hodet og blikket rettet ned.
Ved første øyekast trodde jeg at det var Jessie Ware på c... | 1 |
002361 | Osean av samspill
Atlanter og deres fingernemme viddeblues gjør seg minst like godt på gressletta som på fjellet.
Hadde noen spurt meg om hva som er den mest spennende norske albumutgivelsen her vi står, halvveis ut i 2013, hadde jeg antageligvis trukket frem Atlanter og deres debutalbum Vidde.
Frontet av Jens Carel... | 1 |
002362 | Solformørkelse
God musikk trenger ikke å være for alle.
Det beviste Okkultokrati i løpet en liten halvtime på årets første konsert i Hovefestivalens telt.
Undergunnsbandet Okkultokrati leverte i følge P3s musikkredaksjon fjorårets niende beste norske album, Snakereigns.
Osloguttas andrealbum tok nemlig den oppsikts... | 1 |
002363 | Den vonde samtalen
For mye tomprat kan ødelegge enhver fest.
Dét beviste Macklemore & Ryan Lewis på Hoves første dag.
Det har gått kjapt og bratt oppover for Macklemore & Ryan Lewis i kjølvannet av albumet The Heist fra i fjor høst.
Duoen har gått fra å være relativt ukjente til å erobre fester, hitlister og radios... | 0 |
002365 | Konger av snork
Hvordan er det mulig å ha det så kjedelig på konsert?
Det tar meg kun fire låter inn i Kings of Leons (etterlengtede) konsert på Hovefestivalen for å innse følgende:
Det er sjelden jeg har følt så lite om noe.
Kanskje er det bare en universell lov at der mange band stinker og mange andre band brilje... | 0 |
002366 | Aluna alene
Mye svikter når AlunaGeorge skal overføre låtene til scenen, bortsett fra Aluna.
Den britiske duoen AlunaGeorge har det siste året vært i sterk medvind for sin R&B-infuserte elektropop.
En liten måned før de slipper debutalbumet Body Music ga de Hovepublikummet en sniklytt på materialet og viste samtidig... | 0 |
002367 | Vorspiel ved låvedøra
En grå nedtur av en festivaldag kunne ikke starte bedre.
Takk Tønes for dét.
Han er en skrue, denne 41-årige familiefaren, elektrikeren og visesangeren fra Sokndal, Rogaland.
Alltid mildt nevrotisk, deltidsmisantropisk og undrende over dagliglivet og lokalsamfunnet, har han klart å skape seg e... | 1 |
002368 | Opplysningstid
The Lumineers lyste opp Hovefestivalen på en ellers regntung dag.
Noen minutter forsinket rusler medlemmene i folkrock-fenomenet The Lumineers ut på Hovefestivalens hovedscene.
Like tilbakelent rasler Denver, Colorado-bandet i gang den pianodrevne "Submarines" - det beste sporet fra bandets selvtitule... | 1 |
002369 | Sukkersjokk
Totalt blottet for skam leverer Cee-Lo Green en kaloribombe av en konsert.
Da Skrillex headlinet Hovefestivalen i fjor oppfant kollega Marius Asp verbet "å skrilleriste".
Grunnen:
25-åringen klarte å, vel, filleriste sletten foran Hovescenen med sitt infernalske klubbuttrykk.
Og det føles nesten på sin... | 1 |
002370 | Vital tristesse
Programmets best skjulte skatt skriver Hove-historie ved å formidle følelsesmessig kaos og bunnløs sorg på uhøytidelig og gripende vis.
Tom Krell har i fire år utgitt musikk som How To Dress Well, og har vært en pionér i landskapet hvor lidenskapelig r&b møter svale, minimalistiske og basstunge produk... | 1 |
002371 | Harrytur til helvete
Dette er historien om hvordan Volbeat stod bak en av de mest ubehagelige timene i mitt liv.
"Det er en blanding av Elvis Presley og heavy metal, og de er jævlig bra live," forklarer en type bak meg til kompisen sin, kun sekunder før konsertstart.
Han ene er åpenbart kjempefan av Volbeat, han and... | 0 |
002372 | Vekkelsesmøte
The Script klarer å knuser alle fordommer, treffe deg midt i hjerterota og gjøre halve Hovefestivalen åndelig.
Sånt blir det minneverdige konserter av.
La meg bare få det ut av verden:
Jeg synes den hjelp-til-selvhjelps-greia til The Script er ekstremt keitete.
Klamme tekstlinjer som "You can move a ... | 1 |
002375 | Rått og flott
Silence Yourself har satt fart på ryktebørsen om Savages storhet.
Roskilde-konserten torsdag får nok ropene til å gjalle enda høyere.
London-kvartetten kom nærmest fra intet da de i vinter albumdebuterte med Silence Yourself, en plate som naturlig fører tankene hen til post-punk, Siouxie & The Banshees... | 1 |
002376 | Raff rølp
Trash Talk tok oppgaven som partyfiksere for OFWGKTA på alvor og fikk seg noen nye festkamerater.
Klokken er 16.00 og det er bare en time til det krakilske hiphop-kollektivet OFWGKTA går på scenen på Hovefestivalens teltscene.
Sist de besøkte Tromøya var det så festlig at vår anmelder klinte til med en sol... | 1 |
002378 | Kom, ble, vant
Frank Ocean innfrir på alle punkter når han endelig gjennomfører en hel konsert på norsk jord.
Frank Ocean er artisten som for alvor har revitalisert r&b-sjangeren og i fjor havnet på de aller fleste av årets topplister med albumet Channel Orange, et album som huser intet mindre enn fire radiohits.
Ha... | 1 |
002379 | Bassmisjonen
Chvrches overbeviste et halvfullt telt og fylte det med bass, synth og sjarm.
I september i fjor ga Chvrches ut sin første single.
Ti måneder etter avslutter den skotske elektropoptrioen torsdagskvelden i Teltscenen.
Det er ikke lett å forutse hva man skal få servert av et band med så kort felles farts... | 1 |
002380 | Seier for ereksjonen
Det var en erigert utgave av Turboneger som gikk av scenen etter halvannen time i sola på Roskilde.
Å kjempe mot sola er blitt Turbonegers tilbakevendende bane på Roskilde.
Denne gangen hadde sola passert sitt høyeste punkt med tre timer da bandet gikk på, og varmen var på sitt høyeste så langt ... | 1 |
002381 | Begrensningens kunst
De har det i hvert fall moro sjæl, ungfolene i Oslo Faenskap.
Oslo Faenskap.
Tygg litt på det bandnavnet, mens du lar alle smakene bre seg utover tunga.
Det høres jo ut som noe man døper bandet sitt hvis det eneste målet er å ha en problemfylt tid i gode venners lag, gjør det ikke?
For sånn er... | 0 |
002382 | Muggel
Miguel tyr til tabloide grep i mangel på selvtillit og tiltro til sitt enestående talent.
Nesten et år etter at Frank Ocean forlot Øyafestivalens Engascene etter kun fire låter, overbeviste den nye neo-soulkongen på alle tenkelige måter under gårsdagens Hovekonsert.
Frank er dog ikke den eneste r&b-ridderen p... | 0 |
002383 | Etterlengtet avbrekk
Bullet For My Valentines karismatiske frontmann Matthew Tuck ga alt og skapte metallfest på Hovesfestivalens Amfiscene.
Til lyden av at trommis Michael "Moose" Thomas' intense virveloppvarming fra bak sceneteppet tramper jeg nedover et nokså glissent Amfiområde.
Sist Waliserne besøkte Hovefestiv... | 1 |
002386 | Mørk hygge
Melankoli kler The National godt, men aller best funker bandet når desperasjonen melder seg.
Brooklyn-bandet har gjennom seks album på dusinet år klatret stadig høyere på stjernehimmelen.
Med Boxer (2007) som det store gjennombruddet og årets Trouble Will Find Me som inngangsbillett til Roskildefestivalen... | 1 |
002387 | Glad visevert
Deilig popleksjon i landets vakreste bygd.
Håkan Hellström satte standarden for konserten sin på årets Bygdalarm med en eneste gang.
Iført flosshatt, grønt skjerf og svart Rolling Stones t-skjorte danset han seg elegant inn på en scene pyntet med en benk, en skjev lyktestolpe og figurer av Elvis til ve... | 1 |
002388 | Stolt over å være norsk
Kvelertak er et gourmetmåltid av metal som på Roskilde ble servert på en måte vi kan være stolte over.
Kvelertak begynner etter hvert å bli et svært erfarent mannskap når det gjelder å spille live.
Både hjemme og ute.
I sommer er de ute på en omfattende europeisk festivalturné som lørdag kve... | 1 |
002390 | Onkel Carter
Tolv album og ett pikebarn ut i karierren sliter Jay-Z for alvor med å henge med i tiden han lever i.
Er det bare meg, eller holder stormannsgalskapen innen hiphopsegmentet på å bikke over i det parodiske?
Altså:
Magna Carta er tross alt et dokument datert helt tilbake til 1215 som har vært essensielt ... | 0 |
002391 | Tristesse under solen
De skjøre låtene til det britiske drømmepopbandet får en strevsom oppgave med å nå ordentlig ut på Slottsfjell.
I vår slapp drømmepopbandet Daughter det kritikerroste albumet If You Leave.
Slippet på ti spor skildret noe av det vanskeligste livet har å by på: kjærlighetssorg.
Det er ikke en le... | 0 |
002392 | Valiumsvalsen
Kunstpopperne i Alt-J mangler like deler låter og humør til å kunne spre særlig annet enn søvnighet på Slottsfjellet.
Man kan bli ør i hodet av indieband med åpenbart artsy ambisjoner - kun en sjelden gang har kunsten noe for seg utover å være nettopp et transparent slør av kunst.
Personlig stiller jeg... | 0 |
002393 | Klassens tapere
Et av klodens mest sjarmerende klubband gjør alt de kan for å mane frem festivaldansen.
Men Hot Chip klaffer eksepsjonelt dårlig med sitt publikum.
...
Og helt ute av det dypeste blå står Hot Chip på scenen.
Jeg har kun sett meg rundt noen små øyeblikk, men altså ikke hørt en eneste reaksjon fra pu... | 0 |
002394 | Stormfulle høyder
Kvelertak pløyer ned både stive skuldre og vindskeiv lyd under en sedvanlig livsbejaende konserttime.
Begynner det ikke å gå et tragikomisk knusktørke i norsk rockesfære?
Det virker jo tross alt som det ikke eksisterer ambisjoner om å ikke gjenta noe som er gjort bedre hundretalls ganger tidligere.... | 1 |
002397 | Skumringstime
Jazzmetallhodene i Shining kaster et forfriskende mørke over den lune festivalkosen.
Shining er sannsynligvis det lengste man kommer fra et musikalsk publikumsfrieri av alt som står trykket på årets Slottsfjellsfestivalplakat.
Selv om Jørgen Munkeby & Co. har beveget seg over mot låtformatet på deres f... | 1 |
002398 | Kongen av fjellet
Den dyktige 26-åringen bekrefter posisjonen som en av de aller viktigste vi har i rapspillet.
Mye har skjedd på et år for Compton-rapper Kendrick Lamar.
Den svorne fanskaren, som møtte opp på Hove-konserten og lagde liv i fjor, har vokst seg mektig.
Fra et par, tre hundre publikummere på sørlandsf... | 1 |
002399 | Hver gang vi lolles
Bonde do Role er rare greier.
Veldig rare greier.
Og gøyere enn det meste annet.
"Are you ready for some crazy South American fun?!"
Det er lengstemann i Bonde do Role som spør.
Han er kledd i en Pikachu-onepiece.
Sammen med ham på den knøttlille Tårnlunden-scenen har han to av sine beste ven... | 1 |
002400 | Iskald idyll
Immortal svøpte inn Slottsfjellet med sin iskalde black metal og ga noen hundre festivalgjengere et sommerminne for livet.
Slottsfjellfestivalens Kastellscene bader i kveldssol og mengder av scenerøyk i det Immortal-trommis Horgh denger i gang den iskalde "Sons Of Nothern Darkness".
Kontrasten mellom de... | 1 |
002402 | En følsom slugger
Britiske Chad Valley forfører oss med meget stødig falsett og teft for synthmelodier.
Det første som slår meg et par minutter uti synthpopmaestroen Chad Valleys konsert på Tårnåsen er at faktene hans minner forstyrrende mye om bryllupssangeren i komifilmen Old School.
Iført en knall rosa t-skjorte ... | 1 |
002404 | Siste kveld med gutta
Punkheltene i Bad Religion er sprekere og har det mer moro sammen enn de aller fleste pappaband.
Sånt smitter, naturligvis.
Jeg må innrømme at jeg - i motsetning til den trofaste fansen som har flokket til Kastellscenen - ikke har noe særlig forhold til Bad Religion.
Utover å, selvsagt, kjenne... | 1 |
002405 | Midtsommernattsdrøm
Vi skal være takknemlige for at vi har Susanne Sundfør.
Få er nemlig i stand til å gjøre det utilgjengelige så fordømt likandes.
Les anmeldelsen fra Slottsfjell her.
Siste og første gang jeg så Susanne Sundfør stå på en scene var under hennes ekstremt lekre konsert i Operahuset tidligere i år.
... | 1 |
002409 | Fremtiden i sine hender
Ikke alt stemmer med albumdebuten til AlunaGeorge.
Men det stanser ikke Body Music fra å være en av årets beste popplater.
Å ikke nevne Disclosure i samme åndedrag som AlunaGeorge kan bli vanskelig.
For å få det mest åpenbare ut av verden:
Begge er duoer (her: Aluna Francis og George Reid),... | 1 |
002410 | Komplisert og moshvennlig
Fra Lamb of God og Mastodon til banjo og teknisk thrash metal.
Revocation fortsetter veien mot metaltoppen.
På overflaten er Revocation kanskje nok et teknisk thrash-band som surfer på bølgen sammen med andre amerikanske flinkiser og arbeidsledige metalmusikere.
Men neida: her snakker vi o... | 1 |
002412 | Det store intet
Efterklang er mest av alt retningsløse på Øyafestivalen.
Da Efterklang dukket opp for ti års tid siden, ble de gjerne omtalt som Det Store Danske Postrockbandet.
De føyde seg etter periodens hunger etter dvelende, svære og stadig voksende lydlandskap - og har også gitt sjangeren noen fine bidrag, sel... | 0 |
002413 | Steve, kuling
En tilbakelent Steve Mason strålte om kapp med ettermiddagssolen på en av årets første Øya-konserter.
Langt fra alle er klar over dette - trolig heller ikke majoriteten av de oppmøtte foran Sjøsiden på Øyafestivalens første dag - men skotske Steve Mason (44) står for et av årets hittil aller sterkeste a... | 1 |
002415 | Dommedagen derpå
De tjalla doom metal-hodene i Electric Wizard står bak et av årets første Øya-høydepunkter.
Man kan peke på mange fakter som beviser at Øyafestivalens bookingriddere har suveren smak.
I år er en av de klareste forsvarsargumentene til dét at festivalen har maktet å huke inn Electric Wizard - undergru... | 1 |
002418 | Stødig strandfest
Cashmere Cats fløyelsmyke klubbmusikk gjør seg også glimrende som en festivalopptreden.
Da Cashmere Cat, aka Magnus Høiberg, kom med EP-utgivelsen Mirror Maru i fjor høst fikk han mye skryt fra mange hold - inkludert fra undertegnede.
Og det er positiv oppmerksomhet som i stor grad er fortjent, tak... | 1 |
002419 | Parkliv!
Damon Albarn & co. mer enn snuser på gammel storhet idet de avslutter Øya-onsdagen.
Nøyaktig hvor bra en britisk popgruppe som hadde sin storhetstid på nittitallet kan låte 15-20 år etter, demonstrerte et uforskammet vitalt Pulp på nettopp Engascenen i 2011.
Blurs forutsetninger for en lignende bragd er im... | 1 |
002420 | Young for alltid
Neil Young & Crazy Horse er fremdeles høyst vitale, selv om de med alderen har pådratt seg et merkelig sceneshow.
Å si noe om Neil Young & Crazy Horse sine karrierer, sammen og hver for seg, krever mange ord.
Førstnevnte har 35 studioalbum bak seg som soloartist, og en rekke sammen med Crosby, Still... | 1 |
002421 | Tok det lugnt
Svenskenes psykedeliske spydspiss surrer bort sine sjanser på Sjøsiden.
La det være nevnt:
Dungen er et av mine favorittband, uavhengig av tid, sted og sjanger.
På sitt beste besitter frontmann Gustav Ejstes og übergitarist Reine Fiske en såpass unik forståelse av prog, jazz, folkemusikk og psykedeli... | 0 |
002422 | På stedet hvil
Poprapperen prøver hardt på Øya.
Til tross merkbare kvaliteter:
Vi må nok vente til høstens debutalbum for å bli overbevist.
Han virker veldig takknemlig for å kunne spille på Øya, poprapperen Dreamon.
På en snau halvtime får vi flere ambisjonsmonologer forkledd som takketaler a la "følg drømmene di... | 0 |
002423 | Katt uten kraft
Cat Power mangler fokus og nærhet på Øya.
"I planned to put on my clown make-up, because I'm so happy to be here, but instead I out on my Marilyn Monroe-dead playdoll make up", proklamerte Chan Marshall, kjent som Cat Power, fra scenen halvveis ute i Øya-settet.
Omtrent dét nivået av fjernhet holdt h... | 0 |
002424 | Syltynne visjoner
Var det alt, Grimes?
Det er på ingen måte vanskelig å forstå hvorfor kanadiske Grimes trekker en anseelig publikumsmasse til sin konsert på Sjøsiden.
På sitt tredje og hittil beste album, Visions, fremstår hun - referansealarm! - som en tenkende kvinnes Lady Gaga, eller kanskje snarere en mer aggr... | 0 |
002425 | Søkes:Tvangspensjonering
Selv det å spille musikk har en øvre aldersgrense.
Det illustrerer den eldresentermodne legenden Rodriguez med brask og bram.
For få dager siden møtte jeg noen som hadde sett dokumentarfilmen Searching For Sugar Man minst fire ganger - og måtte kjempe for å holde tårene tilbake.
Selv har ... | 0 |
002426 | Sikkel, svette og tårer
Kanadiske
Metz sørger for en sensasjonelt velplassert knyttneve i kjakene.
Er Metz det beste rockebandet i verden akkurat nå?
Tanken slår meg mens Toronto-trioen river i som om det står om universets siste talte sekunder under sistelåta "Wet Blanket" - der låtens støykjerne vokser seg til no... | 1 |
002427 | Midt i brunøyet
Gud, så fett det er med gjøglerrappere som kan levere et bra show.
Klart forventningene er relativt høye til Danny Brown-konserten.
Det surrealistiske surrehodet er mannen som får oralsex ved scenekanten under konsert:
En myteomspunnet og begavet kar fra Detroit som elsker å røyke seg skakk og drikk... | 1 |
002429 | Vildt dejlig
Fjærlett stålkontroll fra ny-soul-gjengen i Quadron er akkurat det vi trenger etter halvferdig løp på årets Øyafestival.
Vokalist Coco Maja Hastrup
Karshøj vimser rundt i den lille sorte i solskinnet:
Den bedårende stemmen til Coco gir drift under luftige og døsige ballade- og uptempo-låter, hun svaier... | 1 |
002430 | Cool Britannia
Strålende og sofistikert klubbmusikk fra Disclosure varmer både kropp og sjel på Sjøsiden.
Det er få, om ingen, som ivaretar omdømmet til sløy, britisk klubbtradisjon som duoen Disclosure.
Brødrene Howard og Guy Lawrences oppstykkede, men rammelagte beatdriv nikker anerkjennende til UK Garage og 2-ste... | 1 |
002431 | Mer enn geit nok
Goats hypnotiske heksebrygg tar et allerede svettedryppende klubbtelt til kokepunktet.
Køen inn til Klubben er faretruende lang noen minutter før Goat går på scenen.
Den starter omtrent ved Aftenposten-teltet på andre siden av broen, og later ikke til å ha noen hastverk med å bevege på seg.
Ikke ve... | 1 |
002433 | Bleke kommandanter
Selv fem år inn i karierren sliter bergenske Blood Command med å finne formelen som liveband.
Jeg fatter ikke helt hvorfor enkelte skal finne det så provoserende når noen velgere å bringe stadionambisjoner inn i helliggrøde som hardcore-sjangeren.
Riktignok:
Hele dette maset rundt bergensbandet B... | 0 |
002434 | Sjøstjerner i sikte
Beach House skriver seg inn i Sjøsidens tradisjon for minneverdige kveldskonserter.
Hvert år blir noen av kveldskonsertene på Øyas Sjøsiden stående igjen som monumentale, minneverdige opplevelser.
The XX, Fever Ray, Susanne Sundfør og Lykke
Li er bare noen av artistene som har bidratt til tradis... | 1 |
002436 | Sløvt i sola
Mona & Maria sliter med å omsette vakkert og sakralt materiale til liveformatet.
De har med seg 13 musikere på scenen lørdag formiddag, Oslo-duoen Mona & Maria.
Når musikere som Ådne Meisfjord, Martin Horntveth, Marcus Forsgren og Knut Schreiner står til deres disposisjon burde de to jentene ha fått lan... | 0 |
002437 | Haimeseier!
Det lille Haim mangler på å overføre låtene til scenen, tar søstertrioen igjen på selvsikker sjarm og sprudlende tilstedeværelse.
Da jeg først hørte om Haim lot jeg meg styre blindt av fordommene mine.
Tre piker fra den amerikanske vestkysten som spiller i band?
"Hørt det før!" tenkte jeg.
Men fremfor ... | 1 |
002439 | Nesten så han smiler
John Olav Nilsen & Gjengen har blitt et betraktelig mer interessant band de siste årene, og på Øya gjør de det aller meste riktig.
Jeg har en kompis som er en kløpper på å parodiere John Olav Nilsen.
Det er ikke spesielt vanskelig, hevder han - rist sammen et knippe ord med urbane, gloomy konnot... | 1 |
002440 | Tåkens helter
Den narkomane kassettfunken til Unknown Mortal Orchestra fungerer langt bedre på en scene enn man skulle tro.
Lo-fi-sjangeren har rukket å bli temmelig utskjelt med årene.
Det er heller kanskje ikke så rart.
For band og artister virker ofte som de svøper låtene sine i skurrende voksplatelyd mer for å ... | 1 |
002441 | Fortreffelig forbindelse
Begavelse møter en sterk kommunikasjonsevne.
Vel blåst, Nosizwe.
Med fullt band og tre korister trer Nosizwe ut på scenen.
Et inkluderende hyl fra hovedpersonen - faktisk - er startsskuddet på Øya-konserten.
Oppmerksomheten er dermed, om man vil eller ei, rettet mot scenen.
Afrofunk-insp... | 1 |
002442 | Fortsatt frådende
Slayer avslutter Øyafestivalen 2013 med en sårt tiltrengt utblåsning.
De har hatt sitt å stri med det siste året, Slayer.
Gitarist Jeff Hannemann, som står bak flere av bandets sterkeste øyeblikk, døde av leversvikt i mai – etter lang tids sykeleie i kjølvannet av et edderkoppbitt, trist og absurd ... | 1 |
002443 | Rave i vannmannens tegn
Mye skurrer ved Shaking The Habitual Show.
Det stopper imidlertid ikke The Knife fra å løfte klubbmusikken sin til forfriskende høyder.
Det kan umulig finnes mange som med hånda på hjertet kan påstå å elske den svenske søskenduoen The Knifes fjerde og foreløpig siste album, Shaking The Habitu... | 1 |
002444 | Ser seg selv i speilet - og jubler
Asking Alexandria prøver å være verdens største rockestjerner.
De lykkes av og til.
De engelske karene i Asking Alexandria har på underlig vis slått seg opp mot toppen av metalverden siden Ben Bruce startet bandet i Dubai for fem år siden.
Bandet satset umiddelbart på å erobre USA... | 0 |
002445 | Luksusgjøgleri
Madcon har en veldig klar agenda på albumet Icon og det er ikke nødvendigvis bra musikk.
“Yolo! You only live once.”
Rapbroileren Rick Ross sier sannheten på sporet “Bottles” fra norske Madcons ferske Icon.
En håndfull gjestende stjerner er å høre på fullengderen, som er duoens sjette.
En ting som e... | 0 |
002446 | Blodig karrierehøydepunkt
Det er like greit å gi Årabrot Spelemannprisen allerede nå for sin nye samling tung rock av høy internasjonal klasse.
Årabrot har helt fra starten i 2001 vært et band som gjør akkurat det de føler for.
Ofte har det resultert i glitrende utgivelser, men like ofte har det ført til oppfølgere ... | 1 |
002448 | Troløse hymner
Zola Jesus er verken noen stor låtskriver eller sanger.
Sånt blir pinlig åpenbart når låtene hennes ikles nedstrippede, klassiske versjoner.
"Kraftfull", "dramatisk" og "hjemsøkende" er enkelte av de rosende adjektivene du kjapt vil se bli brukt om stemmen til Nika Roza Danilova, primært kjent under a... | 0 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.