id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
002606 | Kjernekraft
Lykke
Li jobber seg inn til kjernen av sorgen på I Never Learn.
Låttitlene på svenske Lykke Lis tredje album overlater lite til fantasien.
Titler som "Sleeping Alone", "I Never Learn" og "Never Gonna Love Again" setter premisset for et kompakt album der hovedpersonen viser seg som et barn brent av kjærl... | 1 |
002609 | Traurig på tronen
Tafatt samtidskritikk fører Nordens største band stadig dypere ned i pregløsheten.
Et øyeblikk så fremtiden lys ut for Kent.
Med svært solide Jag är inte rädd for mörkret (2012) behøvde man ikke - for første gang på minst seks år - å grave dypt gjennom famlende synthforsøk eller bombastisk arenaroc... | 0 |
002610 | Middelmådig magi
Sørstatsguttene i Black Stone Cherry sliter med N-ordet.
Kan Magic Mountain redde dem?
Det kan være vanskelig å få øye på det i mainstreamskyggen av dansemusikken og indierocken som dominerer festivaler fra Coachella til Øya-festivalen, men det ruller en sørstats- og 70-tallsinspirert bølge over roc... | 0 |
002612 | En ekte entertainer
Stoisk ro og stor selvtillit.
Justin Timberlake spilte opp til fest i Telenor Arena.
Tonene til Pusher Love Girl finner veien ut av høyttalerne.
En silhuett av altmuligmannen innenfor underholdningsbransjen, og bandet, synes på backdropen.
Han suger til seg oppmerksomheten etter åpningssporet. ... | 1 |
002613 | La de døde hvile
Det er kanskje en grunn til at dette Jackson-materialet ikke har blitt utgitt tidligere, sier vår anmelder.
Etter sin død sommeren 2009 ble Michael Jackson med ett den bestselgende artisten det året.
I de påfølgende ukene kom salgsrekordene på løpende bånd.
Popkongens bortgang ble et pengemaskineri... | 0 |
002614 | Sirkus Williams
Swingartisten Robbie Williams vil både være Frank Sinatra og klassens klovn, og glemmer fansen på veien.
Robbie Williams har vel alltid hevdet at han er en større underholder enn musiker.
Hvilket er en forholdsvis beskjeden påstand; mannen har tross alt talløse bestselgersingler på samvittigheten, se... | 0 |
002615 | Drepende drømmelag
Tre av metalens sterkeste vokalister slår seg sammen, og danner et beinhardt boyband.
Suksess eller skandale?
Akkurat som det er en drøm som går i oppfyllelse å se Coen-brødrenes Fargo-univers gjort om til en 10-episoders TV-serie, er det nesten uvirkelig å høre Troy Sanders (Mastodon), Greg Pucia... | 1 |
002616 | Snyltermetal
Hove-aktuelle Memphis May Fire sier selv at de er poeter uten ord.
Hadde det bare vært så vel.
Når en musikksjanger vokser ut av undergrunnen og skaper seg et visst marked, dukker det alltid opp finslepne, anonyme versjoner av bandene som skapte sjangeren.
Alt grunnarbeidet Lamb of God, Killswitch Enga... | 0 |
002617 | Allsang uten genser
Var virkelig det alt, Bernhoft?
Den første og største skuffelsen kommer allerede før konsertstart.
Idet jeg får karret meg frem til den blaserte manns utsiktspost - til høyre for miksen, med andre ord - ser jeg det jeg har fryktet i forkant: scenen er rystende lettkledd.
Et Rhodes-piano og tilh... | 0 |
002618 | Kaldt, sårt og passe vellykket
Avicii, Gwyneth Paltrow og sanger om skilsmisse.
Chris Martin er bare halvveis tilbake på Ghost Stories.
I 1978 slapp Marvin Gaye albumet Here, My Dear, en bitter, personlig og briljant plate om soulsangerens skilsmisse fra Anna Gordy.
Før innspillingen hadde Marvin Gayes advokater bl... | 0 |
002619 | Dopamininnsprøyting
Papparockerne i The War on Drugs har langt fra noe hastverk med å forlate scenen.
Heldigvis er dødpunktene svært få.
Elsk det eller hat det, men begrepet dad rock er kommet for å bli.
Riktignok favner det ikke i så stor grad musikken faren din faktisk hører på, men heller bandene som lar seg ins... | 1 |
002620 | Vellykket utvikling
Når Godzilla trenger et soundtrack til å tråkke ned Oslo, da bør han ringe Insense.
På 1800-tallet oppsto ideen om devolusjon.
At arter snudde og ble mer primitive, i motsetning til evolusjon, som man mente hadde et felles, endelig mål.
Men heldigvis, som med metal, har man blitt noenlunde enige... | 1 |
002621 | Replay-alarm!
Trekløveren Robyn og Röyksopp er i fyr og flamme på den snaue samarbeidsskiva Do It Again.
Det som får «Do It Again» til å skille seg ut blant massene med volum elleve-klubbpop som i stadig større grad fyller radio- og festivallandskapet - bedre kjent som EDM - er at den vet at den burde holde seg i ski... | 1 |
002623 | De gamle er eldst
Mick Jagger og resten av The Rolling Stones spretter elegant over fallgruvene ved å være rockeband i pensjonsalderen.
Det er skummelt å forvente for mye når et av rockens viktigste, om ikke dét viktigste, band inviterer til fest drøyt femti år etter at det ble dannet.
Det er lett å se for seg fire ... | 1 |
002627 | Sønner av historien
Kickass rock ’n roll, silkemyke ballader, frekk soulflørting.
Rival Sons’ fjerde album på fem år er en underholdende leksjon i musikkhistorie.
De er signert på plateselskapet Earache, som slo seg opp på progressiv og ekstrem musikk som Napalm Death, men i 2014 er det ikke mye fremoverskuende å fi... | 1 |
002628 | Besk blåmandag
Tung til sinns fortsetter Jack White som best han kan å pumpe nytt liv inn i bluesrocken.
Jack White har vært usedvanlig kranglevoren i forkant av Lazaretto - hans andre studioalbum på egne bein - og særlig jeanssjapperockerne i The Black Keys har måttet få gjennomgå.
Riktignok har White siden beklage... | 1 |
002630 | Ulmende forsommerfest
Både publikum og Indierockens Største viser masse menneskelighet i møte med hverandre.
Heldigvis på langt mer godt enn vondt.
Siden jeg så Arcade Fire stå bak en av mitt livs største konsertopplevelser under den sørlandske sommerhimmelen i 2010, har mitt forhold til de kanadiske indierockgigant... | 1 |
002631 | Gjennomsiktige svensker
Få band låter så overfladiske som Kent anno 2014.
Brorparten av følelsene som vekkes av å se dem på en scene er likeså.
På samme vis som Kings of Leon, The Killers, og Coldplay har sett sine bedre dager, kan det også være vanskelig å grave opp det store engasjementet for Nordens største band ... | 0 |
002632 | Gitarknulling for kidsa
Med den skjønneste uanstrengthet og fingernemhet fanges et usedvanlig ungt Norwegian Wood-publikum i John Mayers hule hånd.
John Mayer er det eneste navnet på årets Norwegian Wood-plakat som har klart å fylle Frognerbadet til randen, og også den eneste som hilses velkommen - henslengt og iført... | 1 |
002634 | - Hey ho, let’s fucking go!
Fire karer fra Atlanta fortsetter å levere mesterverk.
Mastodon dundrer videre med perfekt blanding av rocka metal og prog.
Mastodon, altså!
Makan til band.
Etter å ha satt 2000-standarden for progressiv og utfordrende metal, har Atlanta-kvartetten på sine to seneste plater laget den næ... | 1 |
002635 | Ensformige gråtoner
Lana Del Rey dyrker det mystiske - men Ultraviolence er mer ensformig enn sofistikert.
Gjennom sine nostalgiske låter, særegne vokal og "plaget skjønnhet"-image har Lana Del Rey de siste årene posisjonert seg som en favoritt hos publikum som ikke liker den stereotype listepopen, men som heller ikk... | 0 |
002637 | Shining jazzet ned Tons of Rock
Sjangerblanderne i Shining hadde en dårlig dag på jobben, og rotet det til på Tons of Rock.
På sine gode dager er det få som gjør norsk metal mer interessant og attraktivt enn Jørgen Munkeby og hans disipler i Shining.
Bandets industrielle, Nine Inch Nails-inspirerte miks av kantete m... | 0 |
002638 | Bloddryppende fløyel
Year of the Goat brakte Lucifer, fløyelssang og episk retrorock til Halden.
Det ble en sterk seanse.
Yes!
Dag to på Tons of Rock, etter at gårsdagen bød på retroriff fra Uncle Acid & The Deadbeats, litt skuff fra Shining og folkelig partymetal fra Volbeat.
Etter en sterk halvtime fra Fusa-thra... | 1 |
002642 | Hvordan avkle seg fullstendig
Særpreget blomstrer idet en av neosoulens mest banebrytende figurer beveger seg ut av klangtåken med sin tredje plate.
Et albumomslag sier mer enn tusen ord.
Et kjapt søk etter denne konkrete vrien på en av reklamebransjens eldste myter gir ingen relevante resultater - og det er kanskje... | 1 |
002645 | Prozac til folket
Foster The People byr opp til frikerdans.
Men hvor blir hjernen av i alt bajaseriet?
Det kan være vanskelig å vite hva man skal forvente av livebandet Foster The People.
Frontfigur Mark Foster arbeidet eksempelvis som vignettmaker for reklamebransjen før suksessen med "Pumped Up Kicks" - en lystig... | 0 |
002646 | Blod, Sweatshirt og tårer
Moshpits og fete låter.
Rapper og myten Earl Sweatshirt leverer varene på Amfiet.
En kjølig bris brer seg i lufta, men publikum blir varmet opp av rapklassikere som kveldens DJ og Odd Future-medlemmet Taco, spiller opp før hovedattraksjonen trer ut på Amfi-scenen.
Og selvfølgelig er det me... | 1 |
002647 | Middels Interessant Artist
Å jobbe som konferansier for DJen, som for all del fyrer av gårde fete beats, er en enkel løsning når man egentlig ikke gidder helt å jobbe for pengene.
M.I.A på Hove anmeldt.
Med seg har M.I.A tre jævla gira dansere hvor den ene jobber som korist på Hovescenen.
Det er hastig og leken klu... | 0 |
002648 | Brannfare!
Brødreparet Disclosure putter de suverene slagerne i forsetet da Tromøyas amfiscene skal antennes.
Disclosure er kanskje ikke dødsens innovative.
Den britiske klubbscenen peker tross alt konstant fremover - opp, opp og forbi - mot alskens fusjoner og nye ideer (videre lytting:
Hyperdub 10.1); muligens me... | 1 |
002650 | En stille storm
En moderne femme fatale med sans for å lage lydkulisser for sengemoro.
Banks’ konsert på Hove er forførende greier.
California-artisten Banks er førstemann ut på Amfiet på Hovefestivalens andre dag, og i bagasjen har hun med seg musikk å vugge til, musikk å lage barn til.
Og dyre designerklær.
Hun ... | 1 |
002651 | En vanvittig stemme
... men London Grammar blir en introvert seanse når albumet skal overføres fra album til scene.
Hun har en gudbenådet stemme, Hannah Reid, en tredel av popelektronika-trioen London Grammar fra Nottingham, som for øvrig består av Dominic "Dot" Major og Dan Rothman.
Mye takket henne får det hyllede... | 0 |
002654 | Siste kveld med gutta
30 år som poppunkere til tross: The Offspring har det fortsatt i seg.
"It's time to relax, you know what that means..." går introduksjonssporet til The Offspring-klassikeren Smash, idet det pumpes ut mot sletta foran Hovescenen.
Albumet er fra 1994 og regnes fortsatt, seks plater senere, som de... | 1 |
002655 | Trollmannen fra Amsterdam
Med kun to store hits på kappen forvandlet Martin Garrix
Hoves nest største scene til en gedigen elektronikafest av internasjonal klasse.
Det manet til stinn brakke allerede en time før en av årets åtte headlinere (en halvtime forsinket vel og merke) skulle trykke sin første play under Hove... | 1 |
002656 | Friminutt!
Levemannen Schoolboy Q vet hvordan man herjer med hæla i taket - og deler rikelig fra seg med spisskompetansen.
Selv om rapkollektivet har sklidd noe fra hverandre over de siste par årene - primært takket være braksuksessen til ett enkelt medlem - er det mest forlokkende med L.A.-baserte Black Hippy hvor u... | 1 |
002657 | Vinnersjanse
Rapperen og det samstemte bandet er så sukkersøte at man nesten får diabetes.
Men trøkk blir det på Kasino-scenen.
Chance The Rapper har jo en ubestridelig corny swagger når rapperen står på den nyetablerte Kasino-scenen i ettermiddag.
Fjorårets überrosede miksteip, Acid Rap, står på menyen.
Karen hvi... | 1 |
002658 | Silikoncore
Når band blir så formulariske som Memphis May Fire klippes også alle brodder fra musikken.
Nå har jaggu også den nakkebrekkende metalcore-sjangeren gått tyggegummipop.
Killswitch Engage har alltid flørtet med de store melodiene - kanskje best materialisert i uimotståelige "Starting Over" - men få har gåt... | 0 |
002660 | Varsko her
Konkret.
Null staffasje.
Jonas V er en av landets aller viktigste rappere.
Jonas V har én viktig egenskap:
Til tross for at han er relativt lite produktiv, er rapperen en stødig leverandør av hiphopschlägere når han først leverer materiale.
To prima miksteiper, 21 gram og 21 dager senere, er produsert ... | 1 |
002661 | Pusher med problemer
Bookingen av rapper Pusha T var et utropstegn, men konserten forblir en parantes grunnet elendig lyd.
En av verdens råeste rappere og en halvdel av nesten-kasserte kokainrapduoen Clipse (broren Malice har funnet Gud og går nå under navnet No Malice), får elendinge forutsetninger for kunne å lage ... | 0 |
002662 | Likandes håndgemeng
Skambankt anno 2014 er både langt mer underholdende på scene enn på plate.
Det føles som evigheter siden jeg mistet interessen for Skambankt - det tregrepsorienterte rockealibiet til Kaizers Orchestras største rampegutt, Terje Røthing - ikke så altfor lenge etter brynebandet la deres sovjetinspire... | 1 |
002663 | Nerdenes hevn
Highasakite demonstrerer på mektig vis at det fortsatt finnes rom for introverte artister på Hovefestivalen.
Livebandet Highasakite står stadig i fare for å bli for introverte.
I særlig grad i situasjoner som denne:
På Hoves største scene, en tidlig ettermiddag på festivalens siste dag.
Da hjelper d... | 1 |
002664 | En regnbueodyssé
Laleh insisterer å bringe publikum til stjernene og tilbake.
Ellers takk.
Nå begynner det for alvor å bli tynt i rekkene på hovekonsertene.
P3s Marius Asp skrev om fenomenet mens festivalens fremtid plutselig føltes uviss, og nå, to år senere, kjennes det som om det ikke er noen vei tilbake.
Sven... | 0 |
002665 | Bola stadionpoprock, noen?
Imagine Dragons vil så inderlig være med å leke.
Men det finnes allerede band som er flinkere i dette segmentet enn Las Vegas-bandet.
Grammyprisvinnerne fra Las Vegas er siste hovedact på Hovescenen, og den sinnsvakt kakafoniske starten på "Fallen" av stadionpoprockerne smeller i gang show... | 0 |
002666 | Wonder-full kveld
Det var til Patti Boyd Eric Clapton skrev "Wonderful Tonight", men i kveld tilegner vi låten til Stevie Wonder.
Lørdag sjarmerte Stevie Wonder publikum på Kongsberg Jazz Festival.
Søndag kveld var det Roskilde som fikk gleden av å oppleve 64-åringen i full vigør.
For konserten på Roskilde-festival... | 1 |
002668 | Surmuler med sløv kniv
Morrissey er sedvanlig lunefull på World Peace is None of Your Business.
Denne gangen er imidlertid avkastningen lav.
"Er dette den beste Moz-plata siden Vauxhall and I?"
Spørsmålet virker å ha dukket opp rundt samtlige Morrissey-utgivelser siden 1994, da han etter tre utforskende soloplater ... | 0 |
002669 | Helstøpt
Monica Heldals konsert på Slottsfjells største scene er aldri spektakulær - men svært bra.
Med albumet Boy from the north og dets stillferdige, men store, låter har Monica Heldal i en alder av 23 gått fra å være lovende til å innfri store forventninger.
Country- og bluesrøttene hun dyrker gir et voksent ut... | 1 |
002672 | Eier allting
Autoritær og sprudlende på samme tid:
Gabrielle åpenbarer seg som en av landets råeste popartister.
Det har lenge ost stjernmateriale av Gabrielle.
På sitt beste har hun gitt oss låter der party og kvalitet går hånd i hånd.
Hun har også vist at hun er rå live, blant annet på samme scene på Slottsfjell... | 1 |
002673 | Plate bra, scene best
Søstrene i Haim startet noe famlende når de besøkte Norge for fjerde gang, men beviste nok engang at de er et liveband en kan stole på.
Til lyden av øredøvende jentehyl kommer Haimsøstrene spaserende fram på Kongescenen med hendene i været og introen til “Falling” som bakteppe.
Det er så å si f... | 1 |
002674 | Trist som faen
Det eneste Lykke
Li har lyst til å drikke er gravøl.
Kjip hu er, ‘a.
Iblant kan man føle seg som man er mutters alene i verden.
Sånn føler jeg meg i hvert fall litt i sammenheng med Lykke Lis årsferske deppeplate I Never Learn.
Der både venner og kolleger synes svenskens tredje fullengder er hennes... | 1 |
002675 | Djevelsk dugnad
Satyricon og publikum skapte metalfest på Slottsfjellfestivalens første dag hvor begge parter bidro i en djevelsk dugnad.
Etter å ha følt meg som et barn av livsglade hippieforeldre med god hjelp av Haim løp jeg fra Kongescenen til Kastellscenen på toppen av Tønsberg for å ta inn Satyricons maskinelle... | 1 |
002679 | Glir forbi
First Aid Kit er stødig - men aldri spennende.
Det der er lett å like, er det også lett å bli lei.
Dét er følelsen First Aid Kit gir når de spiller på Slottsfjells største scene fredag kveld.
Den svenske søskenduoen har vokst seg svære siden de spilte på en langt mindre scene på Slottsfjell fem år tidli... | 0 |
002680 | Masochistmassasje
Progmetallhodene i Opeth romsterer primært i arkivet på Slottsfjell.
Med det forener de også sine beste sider.
Mikael Åkerfeldt er minst like mye, om ikke mer, en nørdete prognisse som et notorisk metallhode.
Det til tross for at det svenske femspannet per definisjon er et melodisk death metal-ban... | 1 |
002681 | Ufor$kammet drittunge
A$AP
Fergs slottsfjellvisitt er manifestasjonen av alt som kan gå galt på rapkonserter.
"I didn't come here to look cute, I came here to murder something," utbasunerer A$AP
Ferg - den nest mest kjente rapperen i det Harlem-baserte kollektivet A$AP Mob - omtrent midtveis i sitt fullstendig verd... | 0 |
002682 | Fransk sommerflørt
Franske Phoenix rakk å sjarmere Slottsfjellfestivalen i senk på en knapp time og selv om besøket kunne vart fram til skolestart oppstod det søt musikk mellom band og publikum.
Mye bra kan sies om årets Slottsfjellfestival så langt, men lyden på Kongescenen har vært spinkel og tidvis nitrist.
Lite ... | 1 |
002685 | Traurig Trausti
Mystikken svinner da Ásgeir Trausti skal stille musikken frem i solskinnet.
Store deler av appellen til 22 år gamle Ásgeir Trausti ligger etter alt å dømme i at han synger på morsmålet: islandsk.
Få språk – i hvert fall i en nordmanns ører – låter mer overjordiske og eventyrlige enn det våre fjerne s... | 0 |
002687 | Ja, vi elsker
Veronica Maggio viser på Slottsfjellfestivalens nest siste konsert at hun har tatt store steg mot å bli en fullverdig entertainer selv om hun fortsatt har en litt å gå på.
I det solen er i ferd med å gå ned bak Kongescenen entrer Maggio og bandet hennes til kjærlig jubel fra en folkemengde som er noe mi... | 1 |
002689 | Mettede farger
Elly Jackson returnerer med et elegant elektrodiscoalbum som tværes ut og dummes ned til det ubrukelige.
La Rouxs debutalbum fra 2009 var en introduksjon til Elly Jacksons spennende univers og relativt friske vinkling på den elektroniske poppen.
Elementer fra chiptune-scenen kombinert med hissig produ... | 0 |
002690 | Hildringstimen
Fallujah gjør som sine San Francisco-brødre i Deafheaven; løfter en stigmatisert sjanger opp til nye, himmelske høyder med sitt andrealbum.
For et drøyt år siden overrasket San Francisco-bandet Deafheaven (mange) med sitt blendende og ikke minst dur-klingende black metal-album, Sunbather.
P3s anmelder... | 1 |
002691 | Diabolsk disiplin
Oslopunkerne i Okkultokrati beveger seg desto dypere inn i den mørke materien med album nummer tre.
Skjødesløse som Okkultokrati enn måtte låte, har humoren hatt for vane å henge tungt over estetikken deres.
Det er en av hovedårsakene til at albumdebuten No Light for Mass er blant de mest underhold... | 1 |
002692 | Brusende bekjennelser
Rilo Kiley-frontkvinnens popteft og direkte, personlige tekster gjør hennes tredje soloalbum til høydepunktet i karrieren så langt.
I serien "oppskrytte band fra totusentallet", skal du ikke se bort fra at Los Angeles-bandet Rilo Kiley blir rangert relativt høyt.
Gjennom fire album ble de hauss... | 1 |
002694 | Har funnet sin plass
Et modent Kråkesølv viser seg fra sin beste side på Øyas første dag.
Kråkesølv har vært et særegent og spennende band siden oppstarten i 2009, og med årets album Kråkesølv, deres fjerde i rekken, tok de det fortjente steget opp i eliten av norske band.
Albumet er proppet med låter som er like st... | 1 |
002695 | Ildsjeler
Elegant og ofte blodfett av Long Beach-rockerne på Øya.
Stilig bluesrock, noen?
Ja, takk.
Rival Sons fra solrike California smeller i gang moroa på tidenes aller første Øyafestival på Tøyen.
Karene kan det med lekre, rifftunge låter, og de spiller et fett sett.
Vokalist Jay Buchanan og gjengen får retro... | 1 |
002696 | Pregløst og parodisk
70-tallsfetisjisten Jonathan Wilson mister verdi i overgangen fra album- til liveformatet.
Joda, det låter forsåvidt fint, men amerikanske Jonathan Wilson kaller i stor grad fram "hørt det før"-følelsen når han inntar scenen med Øyas fjongeste navn onsdag.
Én ting er at det Pink Floyd- og Laure... | 0 |
002697 | Regn med Fay
Fay Wildhagen lever opp til store Øya-forventninger.
21-årige Fay Wildhagen fra Bærum spilte seg denne uka inn på P3s A-liste med "We Are".
Den inderlige folkpopperlen har høstet varme lovord fra flere kanter, også utenfor landets grenser - og debutanten har vært et av undergrunnsnavnene det har vært kn... | 1 |
002699 | Folkelige røvere
Clean Bandits folkelige klubb-uttrykk er ukomplisert.
Om det ble fest?
Joa.
Interessant?
Tja.
Nittitallet landet nettopp på Oslo øst.
Urbritiske Clean Bandits to første spor i Sirkus-teltet har en Ace of Base-aktighet, uten positivt fortegn.
Kveldens act er mer mot UK funky-grenen av det britis... | 0 |
002700 | I ensom majestet
Queens of the Stone Age befester seg som sin generasjons muligens beste riffbaserte rockeband.
Hvis det fortsatt fantes tvil.
Blant konserter i hovedstaden de siste par årene, er det særlig én jeg skulle ønske jeg ikke hadde gått glipp av:
Da Queens of the Stone Age fremførte sin selvtitulerte debu... | 1 |
002701 | Dette stillfarne kompani
The National overvinner skeptikerne ved å skrike om hjelp.
Hvis du skulle finne på å hevde at The National er et kjedelig band, så kommer jeg ikke til å gå til sak mot deg.
Dette er tross alt typen band som sverger til fattet ulming fremfor rastløs eksplosjon.
Dermed krever gjerne låtene de... | 1 |
002702 | Kolossen Kolstø
Hanne Kolstø mestrer liveformatet til fulle, og kaller frem sterke følelser med sin skjøre og basstunge elektropop.
Hanne Kolstø bermerket seg først med Urørtbandet Thelma & Clyde i 2009 - og har vært på en stigende formkurve siden.
Hvert av de tre studioalbumene har vært bedre enn det forrige, og og... | 1 |
002703 | Sjarmerende showmann
Tung tungeskyts fra en ekte entertainer.
Han er i ekstremt god form, kjekkasen fra Grünerløkka.
Og før du spør - ja, det ble barisaction denne gangen også.
Kondisjonen til rapperen, som lenge har hatt et favorittstempel på seg siden han vaket opp fra undergrunnen som en purung, og ikke minst am... | 1 |
002704 | En stor entertainer
Som liveartist har Janelle Monáe det som trengs for å jobbe seg opp i arena-eliten.
Da Janelle Monáe slapp sin første EP, Metropolis, i 2007 representerte hun noe nytt og unikt.
Blandingen av funk, jazz, pop og r&b rommet både futurisme og storband.
Det låt forfriskende - og den gode starten ble... | 1 |
002705 | Dvask fruktkurv
Blood Orange fumler i sin formidling av funken.
Ariel Rechtshaid og Devonté Hynes er kanskje ikke navn som umiddelbart får bjellene til å ringe, men likevel er de særs interessante krefter utenfor popmaskineriets episenter.
Rechtshaid har, blant mye annet, vært primus motor i skyggene av Haims og Vam... | 0 |
002707 | Utklassing
Vi snakker om to veldig forskjellige rappere.
Og et veldig kult show.
Så sto de der.
Rapduoen som mangler sidestykke.
Et naturlig referansepunkt i amerikansk raphistorie.
André 3000 i sølvfarget parykk og kjeledress, Big Boi i meget misunnelsesverdig bekledning.
Foruten DJen, har sørstatsrapeksellense... | 1 |
002708 | Fremtiden satt på vent
Det er ikke låtmaterialet det skorter på.
Det er Futures uinspirerte opptreden.
Vi vet at Future, mannen som høres ut som han gråter når han rapcrooner, har en stabel av fete låter.
Men å komme helt til Norge, for å loke rundt på scenen og være relativt uinteressert i å være artist, men helle... | 0 |
002710 | Engasjerende eksentriker
Neneh Cherry fengsler og fillerister i samarbeid med RocketNumberNine.
Det er vanskelig å fatte at Neneh Cherry fylte femti år i mars.
Med sine to siste album, som har rommet samarbeid med henholdsvis jazztrioen The Thing og Four Tets Kieran Hebden, har den modne artisten utforsket og flytte... | 1 |
002712 | Øredøvende koloss
Pøh, litt av en lettelse:
Deafheaven klarer å overføre sin smellvakre sortmetall til scenen.
Skal man overvære sitt nye yndlingsband fremføre deres enestående andreplate i sin helhet, må man ta høyde for at skuffelsen kan bli stor.
Sunbather var vår musikkredaksjons soleklare favorittplate av fjor... | 1 |
002715 | Kosmisk klimaks
Röyksopp og Robyn med venner inviterer til fest i det ytre rom.
På sitt beste sprenger de terningskalaen.
Låtene "The Girl And The Robot" (2009) og "None Of Dem" (2010) var de første tegnene på hvor bra det kan låte når norske Röyksopp og svenske Robyn forener krefter.
Tidligere i år ble låtene fulg... | 1 |
002718 | Musikalsk stilskifte søkes
Mapei må begynne å rappe igjen.
Det er der talentet hennes ligger.
Det starter bra for svensk-amerikaneren, som har vært et relativt hett navn etter hun slapp singelen "Don't Wait" på fjorårets oppløpsside, på Amfiet med kuttet "Second To None".
Sfærisk og beatbasert, 30-åringen har med s... | 0 |
002719 | Den store klassefesten
Bryan Ferry bringer elegansen til Øya.
"Jeg viste lineupen til pappa, og Bryan Ferry var den eneste han hadde hørt om".
Min kollegas ord er beskrivende: det er ett navn på Øyafestivalen som er veldig lite Øya.
Men så ble jo Bryan Ferry også booket først og fremst for å synge med kompisen Todd... | 1 |
002721 | Todd Terjes forunderlige reise
Mjøndølingens øyaavslutning er klubbmusikkens svar på et gigantisk hoppeslott.
Vanvittig moro, med andre ord.
Smak på ordene:
Todd Terje er større enn Röyksopp.
Jeg er enig at det ikke er helt faktuelt, men det ligger noe i det, gjør det ikke?
Ta i hvert fall betraktning at det er h... | 1 |
002722 | Konger av Tøyen
På særdeles uanstrengt vis trosser - og beseirer - King Midas værgudene.
Det klissvåte skydekket som henger over hovedstaden er dømt til å kun bli tyngre da King Midas åpner en av sine sjeldne liveopptredener med "A Ship Glides Through the Night", det foruroligende instrumentalssporet fra Rosso - som ... | 1 |
002727 | Presisjonskunst
På Pstereo viser St. Vincent hvilken storhet som kan ligge i detaljene.
Da St. Vincent i siste øyeblikk tok London Grammars plass på Pstereo-plakaten føltes det litt som å plutselig få bytte ut nok en tomatsuppe-middag med en tur på Maaemo.
Det kurante, men dog så smakt/hørt det før-aktige meldte avb... | 1 |
002728 | Bromstad meh
Shitrich tar seg unødvendige friheter da han vikarierer på hjemmebane.
Visstnok har Action Bronson fått et ordentlig illebefinnende, i den grad at han fant det mest fornuftig å avlyse sin Pstereo-konsert.
Likevel er det påfallende at festivalsjef Nils Heldal føler for å presisere at gourmetkokk-blitt-ra... | 0 |
002730 | Landkjenning
The Fjords cinematiske elektronika blir en vakker og basstung opplevelse på hjemmebane i Trondheim.
Petter Vågan skjuler seg bak et av de mest interessante, lokale navna på årets Pstereo-plakat.
Som The Fjords har han gitt ut EPen All In og den helt ferske låta "Almost Real"; utforskende, elektroniske p... | 1 |
002731 | Tre bortkastede kvarter
Mø krasjlander på Pstereo - milevis unna festen hun potensielt kunne skapt.
Med Sporty Spice, Mel C, fra Spice Girls som forbilde og bakgrunn i punkband var det ikke åpenbart at danske Karen Marie Ørsted skulle bestemme seg for å vie sin fulle oppmerksomhet til dansbar, nonchalant elektropop. ... | 0 |
002732 | Fillerfranser
Lite ante jeg at danserock kunne være så fordømt kjedelig.
Det kan umulig være bare-bare å ende opp som et singelorientert band.
Tross hvor fengende og forfriskende kioskvelteren "Take Me Out" - hentet fra den meget inspirerte debuten Franz Ferdinand - kan ha vært i 2005, virker det som om skottene har... | 0 |
002734 | Retur til refrengene
Kanadiernes bekymringsløse feiring av tilværelsen er deres beste album på over ti år.
Forventningene skrus opp når hovedlåtskriver AC Newman før slippet av Brill Bruisers sier at dette skal være deres "celebration record", for er det noe man har savnet i den kanadiske supergruppens diskografi de ... | 1 |
002736 | Veni, vidi, Avicii
Bass, fistpumping og allsangvennlig.
Avicii gjorde jobben på Findings.
Superstjerne-produsenten slash DJen Avicii fra Sverige er en av verdens best betalte plateryttere.
At en nyetablert festival som Findings får huket inn mannen, som har henrykt EDM-kåte lyttere verden over med dansbare schläger... | 1 |
002737 | Tapets gevinst
Cymbals Eat Guitars' konseptalbum om tap er et svulstig, komplekst og overraskende lettfordøyd stykke rock med formidable kvaliteter.
Mange av de aller beste alternative rockalbumene de siste årene har hatt sterke bånd tilbake til nittitallet.
Cloud Nothings' Attack On Memory, The Hoteliers Home, Like... | 1 |
002739 | Helstøpt og heftig
Blind as Night er en mørkere og mer dramatisk plate enn debuten.
Team
Me har fått Radioresepsjonen til å koke over på grunn av en eviglang låttittel, høstet internasjonal oppmerksomhet, og for debuten vant de Spellemannpris for beste pop.
Bandet, som opprinnelig var Marius Drogsås Hagens solopros... | 1 |
002740 | Halvfull hyre
Matt Sharps The Rentals sliter med å holde seg flytende, selv hjulpet av gode venner og gamle bedrifter.
Return Of The Rentals, Matt Sharps første soloslipp, kom ut da Weezer var på høyden.
Midt mellom The Blue Album og Pinkerton, og jo mer jeg hører på det albumet, jo mer slår det meg hvor viktig drah... | 0 |
002742 | Dommedagen derpå
Norgesaktuelle Yob slår et blytungt og tidvis blendende vakkert slag for femtenminuttersmelodien.
Det som gjør karikaturen “The Anatomy of Metal” - signert det parodiske power metal-bandet Outlaws of Ravenhurst - spesielt morsom, er ikke at den beskriver tematikk og vokalteknikk som “cookie monst... | 1 |
002743 | Et annerledes eventyr
På sitt niende album er Blonde Redhead mer eksperimentelle og lekne enn tidligere.
21 år etter oppstarten, ni album inn i karrieren, tar Blonde Redhead deg med på en lydreise gjennom tid og rom.
Det er ikke lett å vite hvor Kazu Makino og de to tvillingbrødrene Amedeo og Simone Pace ønsker å væ... | 1 |
002744 | Malkmus-effekten
Hverdagen blir litt mindre dritt når Stephen Malkmus & The Jicks er i byen.
Enkelte eldes med mer stil enn andre.
Det sa kanskje seg selv at frontmannen i den underfundige indierockhjørnesteinen Pavement skulle bli kulere enn gjennomsnittspappaen, men det utelukker likevel ikke at det motsatte kunne... | 1 |
002747 | Uskyldens tid er forbi
Falmede superstjerner skjeler til ungdomsårene for å koble seg på nåtiden – uten å lykkes helt.
Tro det eller ei, kjære leser under 25 år:
Det fantes en tid da man som musikkelsker enten måtte elske eller hate U2.
Det er ikke så forferdelig lenge siden, heller.
Men det siste tiåret har kvar... | 0 |
002751 | Tre nyanser brunt
Angrende konebanker, hissigpropp og flink artist.
Sannheten er at r&b-skurken Chris Brown har levert sin aller sterkeste plate med X, den sjette i rekken siden den selvtitulerte debuten i 2005.
Chris Brown har uttalt at han ønsker å utkrystallisere essensen av klassisk r&b og soul, ispedd dagens ur... | 1 |
002752 | Ctrl-C/Ctrl-V
Den ukledelige gjenbruken av egne virkemidler gjør at den vanskelige oppfølgeren også blir usjarmerende.
Jeg var, og er, svært glad i Alt-Js debutalbum
An Awesome Wave, som på mange måter ble formtoppen av en hel bevegelse av britiske ungdommer som omfavnet en type utdannet svulstighet man ikke hadde s... | 0 |
002753 | Med familieæren i behold
Wilco-frontmann Jeff Tweedy og sønnen Spencer (18) debuterer med et overflødighetshorn som spriker formmessig, men likevel – eller nettopp derfor – holder på interessen gjennom 20 låter.
Det viktigste og mest interessante bandet de siste 15 årene?
For meg er det Wilco – med god margin.
Fra... | 1 |
002754 | Her er så underlig
Etter tretten års platepause markerer Syro fortsettelsen på Aphex Twins forbløffende prosjekt.
Ikke la deg skremme av den nærmest ugjennomtrengelige tittelen til "minipops 67 [120.2][source field mix]", åpningskuttet på Aphex Twins første albumutgivelse siden 2001 - og hans mest fengende og vokalba... | 1 |
002755 | Avvæpningsmanøver
Emilie Nicolas røsker bladet fra munnen med sin albumdebut.
“Haha!
Hva er det der?”.
Følelsen av å høre musikk som virkelig rører ved noe elementært i en, fremprovoserer gjerne slike tåpelige utbrudd - øyeblikk der ord opphører å ha noen særlig verdi, og latter eller gråt er mer naturlige reaksjon... | 1 |
002757 | I fritt fall
Lady Gagas krampeaktige forsøk på å holde liv i karrieren feiler brutalt.
Å skulle se Lady Gaga live i 2014 sammenliknet med da hun gjestet Oslo Spektrum samme årstid for fire år siden, da karrieren virkelig hadde begynt å skyte fart, kan ikke sammenliknes.
Den gang føltes hun betydningsfull og uforutsi... | 0 |
002758 | Elefant med vinger
Vår nye nasjonalduo lander fjellstøtt mellom savannen, dansegulvet og leirbålet.
Hvor skal det ende for Nico & Vinz?
Allerede for tre år siden, da mange av oss ble introdusert for de to ambisiøse Oslo-jyplingene under navnet Envy, var de klare på at den endelige destinasjonen var en egen flik av p... | 1 |
002759 | Nok nå
Christopher Owens' karriere som sympatisk plagiatør stopper her.
Christopher Owens har surfet gjennom karrieren med en stadig fornyet velvilje.
Overraskende nok, med tanke på at han er en låtskriver med svært begrensede kvaliteter.
Mange falt for hans tidligere band Girls, mens noen, som jeg, likte ham overr... | 0 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.