id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
501232 | Jul på kjøpesenteret
Kylies første juleplate ender opp som glatt kjøpesenterpop.
I et forsøk på å kategorisere julemusikk identifiserte jeg tre båser jeg føler de fleste plater kan deles inn.
1) Den hjemmekoselige, tradisjonelle
sorten, gjerne av typen Frank Sinatra.
2) Originale låter og nytolkninger av den mer ... | 0 |
501233 | Funky motgift i en søtladen tid
Sharon Jones & The Dap-Kings greier kunststykket å klemme noe nytt ut av så ihjelspilte låter som «Silent Night» og «White Christmas».
For ni år siden slapp Sufjan Stevens en egen juleutgivelse, en EP-boks kalt «Songs for Christmas».
I omslaget skrev han om særlig to lærdommer
han h... | 1 |
501234 | Juleskygger
Det er mer ved julen enn barnlig glede.
Svensk duo dyrker desembermelankolien til gagns.
Når julelysene skinner som sterkest, kan skyggene bli ekstra mørke.
Midt i desemberkjøret kan selv den lykkeligste iblant oss kjenne et stikk av vemod.
Da kan det være greit å ha «
Stjärnenätter» klar.
Folkemusi... | 1 |
501235 | Sosialisme og familieliv
Uje Brandelius’ fengende soloplate om familieliv og tidsklemmer er en god inngangsport til Doktor Kosmos’ særegne diskografi.
Det å se gjennom fingrene med dumme og intetsigende sangtekster er en så sentral del av å høre på popmusikk at man sjelden reflekterer over det.
Tekstene til Uje Bra... | 1 |
501237 | Frekk fremmarsj
Siste kapittel i André Brattens karriere er forfriskende kompromissløst.
På sin debutplate tolket André Bratten den norske «spacedisco»-sjangeren, som med pionererene Lindstrøm og Prins Thomas er blitt en aldri så liten norsk musikkeksport, på sin helt egen måte.
Siden da er det blitt mer og mer åpen... | 1 |
501242 | Atter en kongeplate
Debutplate som er lagret lenge, men definitivt verdt å vente på.
Noen band blomstrer allerede på den første demoen, andre trenger betraktelig lengre tid på å finne seg selv.
Kiss Kiss King Kong (KKKK) er et bergensband av sistnevnte sort.
De tre medlemmene startet sine musikerkarrierer i indeba... | 1 |
501243 | Den store publikumskvelden
Med slike hengivne fans kan det ikke gå galt
Bergenske Kakkmaddafakka er et merkelig fenomen.
Ikke har de spesielt høy status blant forståsegpåerne her hjemme, men i det meste av Europa og i Latinamerika spiller de for fulle hus.
Og da snakker vi ikke om rockeklubber, men store konsertsal... | 1 |
501244 | Poppens problem
Ellie Goulding har dessverre solgt sjelen sin til poppen på sin nye plate.
For å sitere musikkskribent for britiske NME, Matthew Horton:
«Pop music.
It all sounds the same these days, doesn't it?
«
I foruroligende lang tid har populærmusikken, og da snakker vi den som virkelig topper listene, vær... | 0 |
501247 | Ambisiøs Andsnes
Ingrid Andsnes bestiger klaverkonsertenes Mount Everest på sin siste plate.
Det er litt av et statement Ingrid Andsnes kommer med her.
På sin første soloplate har hun valgt å spille Beethovens fryktinngytende «33 variasjoner over en vals av Anton Diabelli» (op. 120).
Intet mindre.
Diabelli-varias... | 1 |
501250 | Fjorden holder koken
Fjorden Baby! har aldri vært så fargerike som de er på sitt fjerde album.
Er alt bare helt tilfeldig?
26. januar 2009 ble loddefisket gjenåpnet, etter å ha vært stengt i flere lange perioder.
Syv dager senere slapp Fjorden Baby! sitt første album, som innledet en ny musikalsk bergensbølge.
Ove... | 1 |
501252 | Svimlende innspillinger fra Levit
Mesterpianisten Igor Levits nye utgivelse består av overdådig og svimlende klavermusikk, til tider på grensen til det uspillelige.
Unge, tysk-russiske Igor Levit er plateaktuell igjen.
Denne gang med tre ekstremt krevende variasjonsverk — Bachs Goldberg-variasjoner, Beethovens Diabe... | 1 |
501253 | En feilet sjangerlek
Annies forsøk på å bruke sjangerklisjéene til sin fordel feiler på hennes nye EP.
Man får følelsen av at tiden har stått helt stille når man setter seg ned for å lytte til Annies nye EP.
Jeg vil heller kanskje si at artisten har tatt noen steg bakover.
På hennes nye EP er det kanskje låten «Dad... | 0 |
501254 | Vamp strekker seg heldigvis litt for langt på nytt album
Med albumet «Liten Fuggel» (2012) fikk Vamp en velfortjent, ny vår, selv om albumet nok var i tryggeste laget.
I 2014 var det likevel bare primus motor Øyvind Stangeland og sønnen Odin tilbake, men inn kom Kjetil Dalland (Vidar Johnsen, Mari Boine), gitarfantome... | 1 |
501255 | Pompøs tragikomikk
Sarkasme og personlig tragedie er drivstoffet i John Grants musikalske maskineri.
Å lage musikk som balanserer mellom blodig alvor og skjødesløs humor, seriøs samfunnskritikk og simpel fandenskap er på mange måter blitt John Grants spesialitet.
Han er i eskalerende grad ærlig og åpen om alt fra al... | 1 |
501256 | Smart og hjertelig fra Nordstoga
Odd Nordstoga slentrer gjennom et musikalsk portrett av meg og deg.
Noe har skjedd med norskspråklig musikk.
Etter at tekstforfatterne endelig fikk troen på sitt eget språk, har de blitt stadig mer navlebeskuende.
Foruten enkelte rappere, reggaeartister og noen gamle travere, er det... | 1 |
501258 | Nesten helt perfekt
Kompromissløs og overbevisende sjangerlek.
Amerikanske Deafhaven blåser fremdeles i sjangerkonvensjoner og øser på med solvarm svartmetall, svevende postrock, knusende death metal-elementer og de sarteste, mest saktmodige melodilinjene du kan tenke deg.
«New Bermuda» plukker opp tråden fra den m... | 1 |
501276 | Noe å tro på
Hjerteslags debutplate består av ti sterke outsider-fortellinger.
Bandet har akkurat nok skavanker til at vi tror på dem.
Beskrivelsen Hjerteslag gir av seg selv på Twitter går som følger:
«Punkere spiller pop, poppere spiller punk».
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
For dette er den klassiske fort... | 1 |
501283 | Den absolutte musikken
Flott debutplate som vitner om store kunstneriske ambisjoner.
Han virker som det absolutt motsatte av en konkurransepianist, og likevel vinner han hele tiden konkurranser, skriver det sveitsiske plateselskapet Claves om Joachim Carr.
De har et poeng.
Den unge, stillfarende bergenspianisten he... | 1 |
501284 | Sofistikert og melodiøst
Lavmælt og lyrisk hyllest til «det norske Amerika» fra trompeter med norsk stjernelag.
Mathias Eick (35) har i flere år vært en av de fremste ambassadører for den unge norske jazzen.
Den lyriske melodibaserte musikken, gjerne med en tydelig inspirasjon fra den norske folkemusikkarven, er vel... | 1 |
501287 | Høyt nivå
Flott tolkning av klassisk storverk
Prokofievs «Romeo og Julie» hører til den flotteste orkestermusikken som er skrevet, med store doser drama og lidenskap.
Verket er arrangert for brassband av Svein Henrik Giske, Frode Rydland og Reid Gilje som selv spiller i Eikanger/Bjørsvik.
Resultatet er teknisk gan... | 1 |
501288 | Hypnotisk
Vakker kormusikk fra Kiev
For de av oss som ikke helt har sansen for dirrende klangmasser i langsom bevegelse mot fjerne horisonter, er «Sacred Works» nok en bedre vei inn i ukrainske Valentin Silvestrovs musikalske univers enn hans uendelig lange symfonier.
På den nye platen er det snakk om kirkemusikk f... | 1 |
501291 | Vakkert fra Veirs
Laura Veirs inn for landing igjen
Den amerikanske singer/songwriteren Laura Veirs driver med en type neo-folk, det er sånn passe småskeivt, men ikke verre enn at det kan spilles på «Grey's Anatomy».
På «Carbon Glacier» og «Year of the meteors» hadde Laura Veirs et høyst eksistensielt tilsnitt med l... | 1 |
501292 | Camping feelbad
En høyst uEn høyst underfundig idé tonesatt på formløst vis
Rød Stær skal dokumentere livsformen i et fiktivt samfunn i gresetraktene mellom Norge og Sverige.
Leifson Persbråten og Bård Torgersen presenterer en form for støyete, grumsete camping-feelbad som utover det er vanskelig å definere.
Dette... | 0 |
501293 | Bassistens blues
Bunnsolid fra veteranbassist
Bassisten William Troiani (Billy T.) har kompet karer som Lightnin' Hopkins og Tom Russell.
Men det var i eldre dager.
Nå bor amerikaneren på Østlandet og har satt sammen et ganske så ungt band.
Her er Billy T. ute med sin andre plate i eget navn.
Mye av materialet er... | 1 |
501295 | Skjerpet i natten
Lavmælt støyjazz skaper enorm energi
«Insomnia»?
Vel, musikken på Ballroggs andre album er dominert av lavmælt instrumentbruk og flytende improvisasjoner.
Tittelen betegner likevel platen best om den tolkes som tilstanden av ekstrem våkenhet en befinner seg i når ønsket om å sove legges til side o... | 1 |
501296 | Sangeren og hans band
Ved inngangen til en ny Tindersticksæra
Sangeren er den viktigste i et band.
Byttes sangeren ut, blir bandet et annet.
Forsvinner trommeslageren, bassisten og multiinstrumentalisten, er bandet likevel det samme, så lenge sangeren er med.
Stuart Staples’ stemme har alltid vært Tindersticks’ ty... | 1 |
501297 | Anonyme melankolikere
Storslått og forglemmelig
Etter to album, «In Search of Fame» (2005) og «Lost from Love» (2008), lanserer det ti år gamle bergensbandet nå et nytt format – en mellomting mellom EP og CD som de kaller MCP (Menu de Cinq Plats) bestående av fem låter.
Samtidig lanseres fem videoer, en til hver låt... | 0 |
501299 | Ensporet
Vakre klanger som skaper lite motstand
Kieran Hebden er tilbake i sin Four Tet-habitt etter sine utgranskinger i jazzland sammen med Steve Reid.
Som Four
Tet lager han en klangfull elektronika, med lyder som minner mer om lyder fra vår fysiske hverdag enn sitt elektroniske opphav.
Det er myke, behagelige... | 0 |
501300 | Storslagent
Jazzet mørke
Emperors Ihsahn er tilbake med tredje del av sin progressive trilogi.
«After» er en overveldende opplevelse, og vitner om en skapervilje og kreativitet i det øverste sjiktet.
Ihsahn veksler mellom det drømmende og det overveldende storslåtte, og på veien legger han turen innom progressiv, s... | 1 |
501303 | Uten definisjon
En pen og anonym debut
Dina Misunds debut er en svært renslig pop-affære, uten definisjon.
Her er det kassegitarer med hyggelige, gjenkjennelige akkorder, koringer, tamburiner og tekster om de samme gamle ting.
Misunds stemme er pen og klar, farget av country og folk, med en påtatt uttrykksløshet vi... | 0 |
501305 | Uten særpreg
Uoriginal og gjennomsnittlig
Julie Willumsen er fra Bø i Vester-ålen, men bosatt i Oslo.
«Waltz for Valentines» er debutplaten hennes og inneholder tolv popsanger Willumsen har skrevet selv.
Platen glir rett inn i «så nakent, nært og ærlig»-kategorien.
Og dessverre så kjedelig gjennomsnittlig.
Gitar... | 0 |
501306 | Talent
USA-inspirert norsk debutant
Therese Ulvan fra Hitra har mange kreative år bak seg i utlandet, særlig i USA.
Den amerikanske påvirkningen fra Los Angeles-miljøet ligger opp i dagen på hennes debutalbum, som er jazzifisert, funky pop med mange selvskrevne låter.
Therese fremstilles som en «jazzy Carole King ... | 0 |
501308 | Sterk stemme
Særpreget artist på sine egne veier
Med sin tredje plate har Haddy N'jie levert nok et særpreget og inderlig stykke musikk som unndrar seg enhver båssetting.
Sammen med bandet A few good men har 31-åringen fra Kolbotn med «World of the Free» gitt oss en av de sterkeste stemmene her i landet.
Intens, næ... | 1 |
501309 | Håndverk
Musikk fra den romantiske glemmeboken
Plateselskapet
Sterling har spesialisert seg i glemte verk fra romantikken.
I den norske avdelingen fikk vi siste år to symfonier av Eyvind Alnæs spilt av Latvias nasjonalorkester under ledelse av Terje Mikkelsen.
Nå kommer samme lag med musikk av Ole Olsen – en av d... | 0 |
501310 | Minimalisme
Interessant prosjekt, middels resultat
Pat Methenys motto må være at forandring fryder.
Litt improvisasjon her, litt klassisk låtskriving der og aldri langt unna sin indre nerd, er Metheny flink til å unngå å gjenta seg selv hele tiden.
«Orchestrion» er intet unntak og er noe av det mest ambisiøse han ... | 0 |
501311 | Salmer om livet
Stillferdig og ekte
Sangerinnen Tone Pedersen fra Grimstad har med utgivelsen «En stille bønn» gjort noen gode grep:
De beste salmene fra den norske og svenske salmetradisjonen fremføres med en blanding av glede og ydmykhet.
Denne tilnærmingen er helt avgjørende når salmer skal formidles, fordi tek... | 1 |
501314 | Strålende vokal
Søstertrio gjør Bach til bossanova
Bachs «Air» sunget av en vokaltrio og med tekst på portugisisk kan umiddelbart virke litt underlig.
Men Trio Esperanza fra Brasil nekter seg lite når de går løs på europeiske klassikere med samme strålende stemmeføring som de synger sitt hjemlands smektende bossanov... | 1 |
501317 | En nyorientering
Mannen som falt til jorden
Den kan virke bitter, pressemeldingen som følger Jori Hulkkonens nye album.
Ni album, et nasjonalt radioprogram i ti år og tusenvis av dj-sett:
Resultatet er likevel at ingen vet hvem Jori Hulkkonen er.
Men her er ikke bare bitterhet, det er en viss fandeivoldskhet å spo... | 0 |
501319 | Glad galopp
Energisk tromming og blås slår muntre gnister
Førsteplaten var strålende energisk postpunk og en oppfinnsom vandring i sporene av The Fall.
Denne oppfølgeren marsjerer og galopperer i helt andre og ganske egne retninger.
Energien og oppfinnsomheten opprettholdes, men nå ytrer de seg gjennom horn og xyl... | 1 |
501321 | Triste greier
Offentlig skittenøysvask fra E.
Bandet Eels hadde en viss suksess på slutten av nittitallet med «Beautiful Freak».
Siden den gang virker det som om Eels, som i praksis er Mark Oliver Everett (også kjent som E), har beveget seg lenger og lenger ut i den amerikanske rockens periferi.
Eels anno 2010 er ... | 0 |
501322 | Furet popfantasi
Gitarene ringer for deg
Duoen Beach House er blitt sammenliknet med Galaxie 500 og Mazzy Star.
Ikke helt rettferdig fordi dette tredje albumet antyder et potensial som disse referansene aldri var i nærheten av.
Ta de ringende gitarene til Alex Scally, som bringer tankene tilbake til Cocteau Twins ... | 1 |
501323 | Stjernens arv
Blander coverlåter og eget stoff
Angelique Kidjo fra Benin er en av de største stjernene fra det afrikanske kontinentet.
På denne platen leverer hun sine egene musikalske inspirasjoner.
Det er blitt en blanding av afrikanske sanger og eget materiale, men føst og fremt er det coverlåter som i og for se... | 0 |
501324 | Sjarmløs pop
Tilbake på sitt mest radiovennlige
Ordet «unorsk» var et av de mest brukte adjektivene da D´Sound slo gjennom på nittitallet.
Deres blanding av r&b, acidjazz og andre «urbane» sjangre passet godt inn i denne perioden.
Når D´Sound nå er ute med sin sjette plate «Stars and Ends», er det på tide å bytte u... | 0 |
501325 | Rotekte svartmetall
Mørkt, svart, dystert og faktisk riktig trivelig
MENS TRØNDERNE i Keep
Of Kalessin har solgt sin sjel til Grand Prix-sirkuset, holder bergenske Immortal både svartebok og sagaen om Blashyrkh i hevd.
Utsolgt hus i Røkeriet på USF lørdag kveld vitner om at tiden for langhårede menn med liksminke l... | 1 |
501327 | Trivelig Tull
Nøyaktig som forventet — på godt og vondt
Det var bare halvfullt hus i Grieghallen denne kvelden.
Med tre konserter i Bergen de siste årene, hvorav de to foregående for fullt hus, er det kanskje ikke rart at publikumsinteressen har dalt en tanke.
Ian Anderson er blitt et år eldre siden han svar i Ber... | 1 |
501328 | Ikke god pop
Særpreget som forsvant i jakten på en popdronning
Pophatere begrunner sin misnøye med popsangenes enkle og forutsigbare strukturer samt det faktum at musikken dyttes på oss overalt.
Popelskere forsvarer musikken med at det er nettopp gjenkjennbarheten og eksponeringen som skaper hiter.
Forskjellen på g... | 0 |
501329 | Tungt, rått og litt vått
Ingen store overraskelser, men det gjorde ingenting, skriver Engelen.
Se folkets dom
Mens publikum svikter gamle helter som Simple Minds og Stevie Wonder, er heavytilhengerne fremdeles trofaste mot sine gamle guder.
Og de 20.000 som hadde innfunnet seg på Koengen i går kveld, fikk så visst... | 1 |
501330 | En wonderful kveld
Perfekt band, perfekt vær, perfekte låter og Stevie selv i storslag.
En festkveld uten like.
En artist som formelig utstråler varme på scenen og en gjeng musikere som er noe av det mest samspilte som har spilt på en storkonsert i Bergen.
Perfekt vær og en fantastisk stemning.
Strengt tatt alt en... | 1 |
501336 | Villrosen blomstrer fremdeles
Rå maktoppvisning — 40 år etter.
Det er bare vokalist Anisette som er tilbake av bandet Savage Rose som sto på scenen i Bergenshallen våren 69.
Til gjengjeld var det nok en god del av publikumet på et nesten fullsatt Rick’s som husket de sagnomsuste konsertene bandet hadde her i byen fo... | 1 |
501447 | En helaften på bølgelengde
Gjensidig kjærlighet mellom artist og publikum.
En vellykket konsert handler om kommunikasjon.
Om det gjensidige forholdet mellom artist og publikum.
I så måte må lørdagens lille fest på Madam Felle med vår egen William
Hut og den tidligere frontfiguren i de walisiske 80-tallsheltene The... | 1 |
501448 | Godt voksen
Tiltrekkende femteplate fra Magnet.
Nesten fem år er gått siden vi sist hørte fra Even «Magnet» Johansen, da med lommesymfoniske «The Simple Life».
En lavmælt og gyngende plate som ikke bør stues vekk i pappesker når store deler av folks cd-samlinger sendes opp på loftet i disse dager.
Siden sist har M... | 1 |
501451 | Charlie og snopebutikken
En, to tre – og sånn er det med det.
Good Time Charlie og frontrunner Arle Hjelmeland har løpt noen runder og slitt ut halvdusinet med ekvipasjer i sin lange karriere – de i dødens posisjon hovedfeltet medregnet.
Nå er den gamle traveren tilbake til start.
Og har sågar voltet noen runder b... | 1 |
501452 | Migrasjonsmusikk
Musikalsk budbringer med tydelige refleksjoner
Trombonisten Øvyind Brække, kjent fra blant annet The Source, står for musikken på Trondheim Jazzorkesters siste utgivelse.
”Migrations” ble påbegynt i 2008.
Blant annet påvirket eskaleringen av Gaza-konflikten komponisten til å fokusere komponeringen ... | 1 |
501454 | Bindingsverk
Klinger typisk Gubaidulina
Verket som Sofia Gubaidulina har tilegnet Geir Draugsvoll, er skrevet for bayan, det klassiske akkordeons russiske fetter.
Tittelen "Fachwerk", "bindingsverk", henspiller på at hun ikke har forsøkt å skjule musikkens skjelett; den bærende konstruksjonen er at så å si synlig fr... | 1 |
501457 | Hår-house
Radio Radio TV Sleep
Helt siden de debuterte med «Cross» i 2007, har Justice måttet tåle sammenligninger med Daft Punk for sine brutale synther, oppkuttet funk og bustete basslinjer.
På årets oppfølger er det likevel lov å si at gruppene for alvor skiller lag.
Mens Daft Punk på sin andreplate fant inspira... | 0 |
501458 | Ekte helnorsk banjometal
Svartmetall av den helt spesielle sorten.
DER ANDRE BAND innen svartmetallsjangeren topper hitlistene, søker bergenske Taake til det mer ekstreme.
Siden starten i 1993 har primus motor Hoest gjort sitt beste for å bevare selve sjelen i den norske svartmetallen.
Jo visst har det vært en utvi... | 1 |
501459 | Vinner i beskjedent format
En intim og nedstrippet kveld med svenskenes nye nasjonalpoet
I SVERIGE har Lars Winnerbäck snart samme status som ikonene Ulf Lundell og Cornelis Vreeswijk, og her til lands har fanskaren stadig økt.
Tirsdag kveld samlet han utsolgt hus på Ole Bull Teater og i skrivende stund er det bare ... | 1 |
501461 | Luksuspsycho
To og en halv times intim himmelfart.
— Velkommen til gards, hilser bassist Bent Sæther.
Sammen med gitarist Hans Magnus “Snah” Ryan og trommis Kenneth Kapstad er han klar for det som er Motorpsychos minste konsert her i byen på mange år.
Med knapt 200 dedikerte og forventningsfulle tilhørere foran sce... | 1 |
501462 | Keiserlig underholdning
Full kontroll fra første tone til siste ekstranummer.
Det spørs vel etter hvert om ikke de tradisjonelt fire store norske — DeLillos, Raga Rockers, DumDum Boys og Jokke - snart må utvides til fem, og inkludere Kaizers Orchestra.
For fredagens konsert etterlot ingen tvil.
Ti år etter sitt gje... | 1 |
501464 | Overskuddshorn
Perfekt balanse
BORTSKJEMTE BERGENSERE har mange band å holde styr på.
I hypens umiddelbare terrorvelde kan band som Real Ones derfor tidvis forsvinne fra radaren, men maskineriet putrer og går.
Fra tid til annen stikker de heldigvis hodet opp og minner oss om hvilket fantastisk band de faktisk er.
... | 1 |
501465 | Fabelaktig flyt
Tidløse kvaliteter med gammelt preg
Det går så mange år mellom hvert album sørlandsrapperen Salvador gir ut, at en hver gang får den samme aha— opplevelsen:
Finnes det egentlig bedre hiphop på norsk?
For selv om Salvador kanskje skorter litt på hitpotensiale og kommersiell sprengkraft, er det ingen ... | 1 |
501466 | Elektrojoik
Elektroorgansiske lydeksperimenter
Med «Transmission» tar Johan Sara jr på seg oppgaven å overføre vokale uttrykk og lyder til et elektronisk lydbilde — en sammensmelting mellom det organiske og det elektroniske.
Ikke uvanlig, men her handler det om nordlige, «kalde» naturlyder, sammen med sang og til ti... | 1 |
501467 | Rytmeditasjon
Et album som krever like mye som det gir
Dan Weiss.
På tysk ville dette bety «Dan vet» — og det vil nok de fleste være enige i.
Noen vil også tilføye - «for mye».
Med inngående kunnskaper om indisk rytmikk og atomisk presis trommeteknikk har han nok skremt mang en musikalsk pilegrim i jazzens Mekka, ... | 1 |
501468 | Monstermølje
Et psykedelisk blendverk som tar pusten fra deg
Er du klar for en sonisk utblåsning av episke dimensjoner?
Jason Buehler og Mark Shirazi fra Portland debuterer på Warp med albumet «Extra Wow», og de har tatt med seg masse ekstra wow til denne timelange monstermøljen.
Ett lag av Nice Nice kan høres ut s... | 1 |
501470 | Jazzmani
Mellom postrock og jazz i cowboyland
«Tonbruket», Dan Berglunds første album etter Esbjörn Svensson Trio, er lydsporet til en utflippet westernfilm som trygler om å bli laget.
En film som latterliggjør Tarantino med flerrende syttitalsfunk som tar av i utflytende jazzstøy; der barpianisten drømmer seg vekk ... | 1 |
501471 | Dystopia
California sett på vrangen
Liars debuterte i 2001 og ga fra seg et ekko av postpunkartister som Pop Group, Gang of Four og Suicide.
Passende nok bidrar Alan Vega fra sistnevnte med en remix i forbindelse med «Sisterworld», som er den australsk-amerikanske trioens femte album.
Helt fra starten har Liars vær... | 1 |
501473 | Stille tekstmagi
Veteran med sanger fra kjeksfabrikken
Tomas Andersson Wij (37) hadde allerede åtte album bak seg da han ble lei av seg selv.
I tillegg døde to gamle venner, samtidig med at han selv fikk barn.
Hvilket bedre tidspunkt for å gjenoppfinne sitt eget uttrykk?
For første gang samarbeider Wij med produs... | 1 |
501476 | Redde gutter og nådeløse menn
Norsk bygdeliv møter storkjeltringer i en tradisjonell, men veldreid og velspilt spenningsserie.
I en brakke i skogen utenfor Mysen blir to 15— 16 år gamle gutter vitner til drap.
De har sine grunner til å holde kjeft om det de så.
Eller snarere: lyve.
Men angsten biter seg fast.
Bl... | 1 |
501477 | Best før
Høyre er glad i ordene «solid» og «robust».
Platen til påtroppende byrådsleder Martin Smith-Sivertsen «Og mysteriet med den glemte sangen» er nok ingen av delene.
To ting du ikke visste om Bergens påtroppende byrådsleder Martin Smith-Sivertsen.
For det første at han på nittitallet tjente til livets opphold... | 0 |
501482 | En rå og skinnende bergensdebut
Silja Sol er den nye bergensklikkens siste stjerne.
Hun er helt unik.
Bergen har fått en ny klikk.
De gjenger seg sammen; lager musikk sammen, drikker sammen, reiser sammen, spiller i hverandres band, produserer hverandre, backer hverandre opp.
Er det rart at de da liksom har en eim... | 1 |
501483 | Original Nilsen
Stemmen er flott, sangene er vakre, men først og fremst er Siri Nilsen en stor formidler.
Siri Nilsen fyller rommet, insisterer på å bli lyttet til.
Stemmen er glassklar og kraftig klingende selv i de stilleste strofene.
Hun svøper ordene inn i en mild musikalitet og slynger dem mot lytteren med en ... | 1 |
501484 | Når nok er nok
Beskyldninger og unnskyldninger fra Weezer.
Weezer er bandet som muligens har en av de mest ukritisk hengivne fanbasene.
De fleste av oss er enige om at de første platene til bandet var deres definitive høydare, men det er enkelte som hevder at Weezer var og fortsatt er noe av det beste som har skjedd... | 0 |
501485 | Berømmelsens pris
Norges nye suksessduo sitter rolig i båten på sin debutplate.
Antall norske artister som har fått et reelt gjennombrudd i utlandet — det vil si USA - kan telles på én hånd.
Og det kan være vanskelig å ta inn over seg det Nico & Vinz faktisk har fått til, men følgende setter det hele litt mer i pers... | 1 |
501486 | Seks gitarer, hornbriller og hatt
Trivelig kveld med gammelt punkeikon.
Det er ikke stort mer enn litt over et år siden ElvisCostello nesten fylte Røkeriet på USF sammen med sitt band The Imposters.
Onsdagkveld var han tilbake i Bergen – denne gang helt alene for utsolgt hus påLogens scene med bare gitar.
Eller hel... | 1 |
501487 | Fremdeles forbannet
Hardcorelegendenes bestenotering siden debuten.
NOEN BAND ELDES med verdighet, andre nekter å innfinne seg med nye tider.
28 år etter debuten gjør amerikanske Sick Of It All (SOIA) begge deler:
«Last Act
Of Defiance» er en bakstreversk utgivelse som likevel gjør det aller meste riktig.
Det SOI... | 1 |
501489 | Rasende og storslått
Amerikanske Perfume Genius legger ikke bånd på seg på platen som kan bli hans gjennombrudd.
Makabert og ekstravagant teater med Perfume Genius i manesjen
Å få et definitivt gjennombrudd med plate nummer tre er vanskelig, på grensen til umulig, men det har skjedd før.
Dog er det å holde ut en a... | 1 |
501490 | Hybrid på flere plan
Albumet er en USB-pinne, med en konsertfilm.
Den danske sangeren Trinelise Væring har fått med seg den svensk-finske pianisten Jonas Berg og ensemblet Barokksolistene, som ledes av nordmannen Bjarte Eike.
Dessuten inviterte hun publikum til filmopptak av en konsert i studio.
Resultatet er «OH P... | 1 |
501491 | Kong Klang
Kim Hiorthøys nedstrippede pianoøvelser fengsler.
«Fargeløs».
Slik kan multikunstner Kim Hiorthøys siste utgivelse beskrives, men det betyr ikke at den ikke er rik på nyanser.
«Dogs» er et enklere og mer direkte album enn tidligere utgivelser, men denne gangen er Hiorthøy langt mer ambisiøs med sine subt... | 1 |
501492 | Mesterlig verdensjazz
«Som spor» er nok en søyle i Karl Seglems omfattende plateproduksjon.
Selv kaller Karl Seglem musikken på sin siste plate «world jazz».
Og på mange måte fanger de to ordene essensen i mye av det Seglem skaper.
Materialet på «Som spor» ble først fremført som tingingsverk til Vossa Jazz i 2012,... | 1 |
501493 | Møsters kompromissløse vulkanutbrudd
Intenst dypdykk i den musikalske underverdenen
«The Inner Earth» har saksofonisten Kjetil Møster satt som tittel på sitt nye album som kom ut for en uke siden.
En musikalsk reise til jordens indre med alt det som forefinnes av lava og merkelige skapninger under overflaten.
Og so... | 1 |
501495 | Fin årgang
Leonard Cohen markerer sin 80-årsdag med en intens, leken og giftig gavepakke.
Låtskrivere flest misunner Leonard Cohens sangtekster:
Cohen går rett til kjernen av det han vil formidle, og maler ærlige, enkle bilder med en rytme som ikke lar seg kopiere.
Samtidig er dette også litt av problemet med mange... | 1 |
501496 | Forfriskende familiært
Wilco-sjefen fyller sitt første soloalbum med 20 låter og sønnen Spencers tromming.
Etter nærmere 20 album som leder eller medlem av diverse band, har Jeff Tweedy laget sin første virkelige soloplate.
Bakgrunnen er en blanding av kreativt overskudd og behov for distraksjon:
Mens Tweedy jobbet... | 1 |
501497 | Uten mål og mening
Blonde Redhead lager fin, døsig og retningsløs pop.
Blonde Redhead er at navn som har betydd mye for mange.
Enten de har drevet med jazzinfluert noise, rock eller de siste årenes mer ordnede, rolige tilstander.
De har definitivt blitt mykere i kantene, men etter min oppfatning også noen hakk kjed... | 0 |
501498 | Sjarmløs sirenesang
In Flames klarer ikke å holde liv i glørne.
Hvor mye har et band egentlig lov til å endre seg?
Svaret er selvfølgelig at ethvert band står fritt til å gjøre akkurat det de ønsker med musikken sin, og skylder ikke fansen noen form for forklaring.
Men da bør de også være forberedte på misnøye.
S... | 0 |
501499 | Adams' prakt
For første gang på lenge er det deilig å høre en ny Ryan Adams-plate igjen.
Tre år er gått siden Ryan Adams ga ut noe nytt.
Er det noen som har savnet ham?
Ikke for å være frekk, men altcountryens store helt har undergravd sitt gode navn i årevis.
Etter å ha gått solo i 2000, ga han ut 13 album på el... | 1 |
501500 | Et godt slag i magen
Thea Hjelmelands andreplate er sorgarbeid i musikkform.
Det er en oppløftende opplevelse.
«Skin and bones are all that is left», synger Thea Hjelmeland på Cold Hands, avslutningslåten på Solar Plexus.
Sorg og tap er tema som gjennomsyrer Førde-jentens andreplate.
Kanskje ikke så rart da hun op... | 1 |
501501 | Slakk superpop
Team Mes indiepop er storslått og velprodusert, men den mangler nerve.
2010-tallet er tiåret der det så langt har vært langt mellom de norske superbandene.
Ingen Big Bang, ingen Madrugada, ingen Kings of Convenience.
Det er vel ikke helt sant, men disse gjør strengt talt lite ut av seg, forutenom en ... | 0 |
501502 | En sterk stemme
Thea & The Wild overbeviser med en eksepsjonell meloditeft og nydelig vokal.
Thea Gleston Raknes aka Thea & The Wild har klart å bygge opp noen spinnville forventninger til sitt debutplate, etter å ha gitt ut tre singler som alle har vært i tung rotasjon på radio og mang en Spotify-liste.
Godt er det... | 1 |
501503 | Ingen jenterock, nei
Frøken Fryds fornemmelse for rock preges av for lave ambisjoner.
Kalenderen viser 2014 og jentene i det småpunkete bandet Frøken Fryd føler de må understreke følgende på sin hjemmeside:
«These girls don’t play any girly rock”.»
Slik bidrar de til å holde liv i den fastgrodde løgnen om at rock e... | 0 |
501505 | Rockens piffikrydder
Ty Segall gjør det mulig å tro på rocken.
Ty Segall er fyren som forener de som digger syttitallsrock, glam rock, garage rock, punk rock, psych, og støy — han er en rockeyndling.
Og det betyr ikke at lydbildet hans spriker i alle retninger - tvert imot
- Segall er tight og bestemt som bare det.... | 1 |
501506 | Kvinnen i grått
Ariana Grande inntar stjernehimmelen med gråtoner og kvalitetspop.
En av de fascinerende tingene med dagens kommersielle popmusikk er at den kan høres ut som alt og ingenting, et eksempel er Ariana Grandes monsterhit «Problem».
Den starter med en saksofon-loop og går over til å bli et stykke organisk... | 1 |
501507 | Gøy uten støy
J.
Mascis er vant med å skjule seg bak en vegg av skurring, men trives også på en seng av kassegitarer.
Få band låter like umiddelbart gjenkjennelig som Dinosaur Jr.
Det trengs sjelden mer enn noen sekunder av den mettede, skurrende gitarlyden før man skjønner at det er J. Mascis som har skrudd volum... | 1 |
501510 | Bedre enn man kunne frykte
ANMELDELSE:
Filmatiseringen av Beatles slår ikke helt an.
Nå skal man være forsiktig med å sammenligne bok og film.
Alle vet at mange av romanens nyanser forsvinner på ferden til filmduken.
«Beatles» er intet unntak
Overfladisk
Boken, som er lest av svært mange nordmenn siden Lars Sa... | 0 |
501513 | Et hypnotiserende stjerneskudd
FKA Twigs tar britisk R&B til nye høyder på sin sjangerdefinerende debutplate.
FKA Twigs er R&B-scenens nye stjerneskudd.
Litt av en måte å starte karrieren på; en karriere som inntil nylig bare har bestått av en fire låter kort EP, og som nå beveger seg ut i albumterreng.
Hvordan har... | 1 |
501514 | Ingen musiker for gamlehjemmet
Virilt, og i høyeste grad potent rock fra en aldrende gentleman, mener Engelen om Tom Jones anno 2014.
Tom Jones, alias Sir Thomas Jones Woodward, imponerte stort på Koengen torsdag kveld.
Han har etter hvert rukket å bli 74 år, men dette var ingen mann for gamlehjemmet.
Det låt storv... | 1 |
501515 | På stedet hvil
MGP-Carl Espens nye singel kommer ikke i gang før den er over.
**For litt over
** **et halvt å** r siden var det ikke mye som tydet på at ostringen Carl Espen Thorbjørnsen skulle bli en av Norges mest populære vokalister.
Frem til Melodi Grand Prix hadde han bare en talentiade på Osterøy og en ørlite... | 0 |
501517 | Tungt og mastodontisk
Leverte som de skulle.
De kom sent, (nærmere ett om natten), men de kom godt.
Og de gjorde virkelig jobben sin.
Til stor begeistring for dem som holdt ut til siste slutt.
Men det skal innrømmes at de par tusen som hadde innfunnet seg foran da Mastodon gikk på scenen, ble betraktelig færre ut... | 1 |
501518 | Powerballader for hipsteren
How To Dress Well bygger ned konvensjonene rundt hva R&B skal og bør være.
Tom Krell, også kjent som How To Dress Well, er en kuriositet i R&B-verden.
Denne spinkle, høye figuren som lenge har brukt teknikk til å vri stemmen sin til det resultatet han ønsker, har alltid flørtet tungt med ... | 1 |
501519 | Stockholm - ikke et værende sted
Hyndes stemme er god musikk i seg selv, men i her dør den i støyen av tam powerpop.
Chrissie Hynde proklamerer at hennes første album under eget navn skal høres ut som en blanding av Abba og John Lennon.
Det høres ut som et realistisk mål, og som et uttalt ønske om å spille på egne s... | 0 |
501520 | Lyden av storhet
Amerikanske Mastodon gjorde uventet kommersiell suksess med sin progressive metal.
På sitt nye album er de enda mer tilgjengelige – og på mange måter bedre – enn før.
Å kalle Mastodon for en folkefavoritt er kanskje å ta litt for hardt i, men hvor mange band innen progressiv sludge metal-sjangeren k... | 1 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.