id
stringlengths 6
6
| review
stringlengths 13
22.9k
| sentiment
int64 0
1
|
|---|---|---|
108330
|
Tekster på terskelen
Dikt 49 sider Kr.
199,- Gyldendal
Thor Sørheims nye dikt bryner nærmiljø mot evighet, kjellerrekvisitter mot lyslengsler, steinalder mot modernitet, barndom mot voksenliv, runeskrift mot nåtidspoesi, himmelhvelving mot jordprofil, forgjengelighet mot øyeblikket.
Tråder fra forfatterens poetiske prosjekt gjennom åtte samlinger på drøyt tredve år løper gjennom denne niende.
I sine beste dikt meisler han ut hvordan grunnleggende eksistensielle spørsmål kan skrives inn i hverdagen.
Det er en nytelse å lese de mest presise, fokuserte og konsentrerte diktene, der han med enkle og virkningsfulle skrivemåter viser hvilken vis, følsom og kraftfull poet han kan være.
Desto dypere blir fallet til de svake diktene preget av kronglete syntaks, innskutte bisetninger, omstendelige åpninger, og i noen tilfeller en vridning av stående ord og uttrykk som virker mer fikst enn godt («på stedet liv», «falle til uro», «graset som falt ifjor» osv).
Dette er å gi sine egne dikt dårligere klær enn de fortjener.
ARNE HUGO STØLAN
| 0
|
108333
|
Ensom livsaften
Oversatt av Bente Klinge, Gyldendal, 190s.,kr.229,-
Kirsten Thorups nyeste roman er en stillferdig skildring av alderdommens landskap.
Kirsten Thorups nyeste roman er en stillferdig skildring av alderdommens landskap.
Den evner også å gå dypt inn i den smertefulle vissheten mennesker erfarer når de vet en forelder snart skal dø.
Hovedpersonen Carl bor på pleiehjem, der det meste av hans verdighet blir forsøkt ivaretatt.
Likevel er han en fange.
Han får ikke besøke konas grav.
Han har også indre stengsler, en farlig hemmelighet som stadig presser på.
Hans etterkommere strides om hva som er hans beste.
Han blir ikke lenger hørt, han teller ikke lenger i sitt eget liv.
Han vet at det haster med å gjøre opp sitt mentale bo, men ikke om han fremdeles har krefter til jobben.
Thorups evne til å dykke ned i et sinn preget av alderdommens oppløsning er sjelden.
Det er både troverdig, skremmende og på underlig vis vakkert å lese hennes portrett av den gamle mannens limbus: bevissthetens flyktighet, samtidig som hverdagsdetaljer og gamle minner får nytt kjøtt, blod og også ny relevans.
Som i 2002-romanen «Bonsai» viser denne danske forfatteren en intens innsikt i relasjoner og vet å velge et språk som både griper og frigjør tematikken.
Selv om dette er en ganske lavmælt roman, mangler den ikke drama og nerve.
Denne anmelder synes det er slitsomt å lese lange tekster satt i kursiv, det forstyrrer både språkets tone og fremdriften i romanen.
| 1
|
108334
|
Tilværelsens katalog
Kr.
339,-.
Gyldendal
Særlig familieforhold.
Mødre eller fedre som forsvinner, søsken som dør, livspartnere som kjenner seg fanget.
Men novellene handler også om å velge sitt liv.
Som hjelpearbeider, øyekirurg eller fjellklatrer.
De åpner for refleksjoner over ulike livsprosjekters begrensninger og et mentalt arbeid med å romme motstridende erfaringer og flere verdener på en gang.
Slik gutten i sluttnovellen står mellom de tilsynelatende uforenlige anskuelsene til sine indiske immigrantforeldre i Iowa i 1968 og anser deres forhold som basert på vilkårlige lover:
«Kortvarige forståelser like ubetydelige som stripen nedover midten av motorveien som hindrer bilene i å kjøre inn i hverandre.»
Fortellerne har gjerne et naturvitenskapelig yrke, og novellene griper selv verdens fysiske side med detaljert presisjon.
Omgivelser i Bombay, Nord-Amerika og Afrika.
Planter, dyr, materialer og kropper.
I et par noveller hvor den indre konflikten ikke sitter helt, kan stilen få et litt stivt kulissepreg.
Samtidig bidrar den sindige katalogiseringen, som flere av forskerne i denne boken også bedriver, til at de beste novellene her er helt i særklasse.
Som om personene prøver å holde verden sammen ved å atskille dens små bestanddeler - når det er mye i tilværelsen som ikke henger på greip.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH
| 1
|
108336
|
Gull mellom to permer
Roman, oversetter:
Agnete Øye, 374s., kr. 368,-, Pax
Intet er nytt under solen.
Historien gjentar seg, men aldri helt på samme måte.
Intet er nytt under solen.
Historien gjentar seg, men aldri helt på samme måte.
Rose Tremains elegante, symboltunge, spennende historiske roman «Fargen» har mange pekere til vår tid.
Den handler om alminnelige fattige menneskers lengsel og streben etter å unnslippe fattigdommens åk via emigrasjon, nybyggerslit og lykkejakt, akkurat som nå.
I Tremains bok er det engelske mennesker som gjør denne reisen til New Zealand på midten av 1800-tallet, som hjelper på vår empati med dem som i dag reiser motsatt vei til oss for å søke lykken.
Ekteparet Joseph og Harriet Blackstone og svigermor Lilian emigrerer.
Strevet med å bygge en farm mislykkes, ekteskapet faller fra hverandre, og Joseph bryter opp for å søke lykken som gullgraver på den sørligste øya på New Zealand.
Harriet og Lilian overlates til sin skjebne.
Så går det sånn som det ofte gjør.
Den som systematisk søker lykken, mislykkes, fordi alle kan ikke ha flaks, mens andre bokstavelig talt ramler over gullåren.
En spesiell leseglede er det å nyte sterke, historisk troverdige kvinneskikkelser.
Forfatteren har også fargesterke skildringer av det fantastiske, eventyraktige landskapet vi har kunnet beundre i filmene om «Ringenes herre».
Ekstra pluss for beskrivelsene av jordbruks-og gullgraverstrev og en vakker uventet kjærlighetshistorie.
Alle trykkfeilene på slutten av boken er et irritasjonsmoment.
Utmerket oversettelse er levert av Agnete Øye.
| 1
|
108338
|
Paris - fremdeles en messe verdt
Oversatt av Jorunn og Arne-Carsten Carlsen,503 s., kr. 399,-, N.W. Damm og sønn
Å skrive Paris' historie fra frigjøringen i 1944 til 1950, er halsløs gjerning.
Men det er nettopp dette Antony Beevor har gjort, med god hjelp av kona, Artemis Cooper.
Utrolig mye foregikk den gang i lysenes by på alle plan, plent umulig å skrive om alt.
Likevel er boken deres om Paris et nærmest fullkomment verk - vitenskapelig og grundig, samtidig som det er underholdende og totalt uforutsigbart.
Den gir et nærmest fantastisk mangesidig bilde av tiden fordi den er en blanding av historie, øyenvitneskildringer, intervjuer og rene sladderhistorier.
Men så er den omfangsrik og!
Man skal være glad i Paris og ha et vidt interessefelt om man vil ha fullt utbytte av den.
Mye dreier seg om politikk - om de Gaulle og motstandsbevegelsen kontra Vichy og Petain.
Kommunistenes enorme styrke, borgerskapets dype materielle og økonomiske nød, amerikanernes storstilte hjelp med Marshall-planen og mye annet.
Men forfatterne skriver best om det kulturliv som så plutselig blomstret opp i en nærmest død by.
Maleriets (gjen)fødsel med Picasso som lederfigur.
Musikk- og teaterlivets myldrende rikdom.
Den litterære høykonjunktur i St. Germaine-des-Pres med Sartre, Beauvoir, Malraux, Camus i spissen, den som fikk forfattere som Orwell, Hemingway, Koestler til å bosette seg i byen.
Beevor og Cooper beundrer dette miljøet - men holder ikke opp med å undre seg over den forblindede stalinisme som intelligentsiaen lå under for.
Det er tre hovedtemaer de vil belyse: den bitre striden mellom motstandsbevegelsen og kollaboratørene; byens oppkomst som verdens intellektuelle hovedstad; hat-kjærlighetsforholdet mellom franskmenn og amerikanere.
Det skjer da også.
Men underveis gis det detaljer, episoder så dramatiske og fargerike at man blir rent målløs: general de Gaulles makeløse marsj nedover Champs-Élysées 24. august 1944 tiljublet av millioner av franskmenn, helt uaffisert av tyske kuler.
Eller rettssaken og den grufulle avlivingen av Pierre Laval i Fresnes-fengselet sommeren 1945.
Eller de Gaulles plutselig avgang i januar 1946.
Det er helt klart at forfatterne har hatt adgang til mengder av private arkiv, utrykte dagbøker, hemmelige opptegnelser (Artemis Cooper er barnebarn av diplomaten Duff Cooper).
Det er det som gjør boken så spennende.
Nesten like spennende som bøkene om Stalingrad og Berlin.
| 1
|
108339
|
Tilværelsens katalog
Kr.
339,-.
Gyldendal
Legen John Murray, født i Australia og bosatt i USA, debuterer med sterke noveller med store spenn.
De beveger over flere kontinenter og behandler avgjørende øyeblikk i nære forhold.
Legen John Murray, født i Australia og bosatt i USA, debuterer med sterke noveller med store spenn.
De beveger over flere kontinenter og behandler avgjørende øyeblikk i nære forhold.
Særlig familieforhold.
Mødre eller fedre som forsvinner, søsken som dør, livspartnere som kjenner seg fanget.
Men novellene handler også om å velge sitt liv.
Som hjelpearbeider, øyekirurg eller fjellklatrer.
De åpner for refleksjoner over ulike livsprosjekters begrensninger og et mentalt arbeid med å romme motstridende erfaringer og flere verdener på en gang.
Slik gutten i sluttnovellen står mellom de tilsynelatende uforenlige anskuelsene til sine indiske immigrantforeldre i Iowa i 1968 og anser deres forhold som basert på vilkårlige lover:
«Kortvarige forståelser like ubetydelige som stripen nedover midten av motorveien som hindrer bilene i å kjøre inn i hverandre.»
Fortellerne har gjerne et naturvitenskapelig yrke, og novellene griper selv verdens fysiske side med detaljert presisjon.
Omgivelser i Bombay, Nord-Amerika og Afrika.
Planter, dyr, materialer og kropper.
I et par noveller hvor den indre konflikten ikke sitter helt, kan stilen få et litt stivt kulissepreg.
Samtidig bidrar den sindige katalogiseringen, som flere av forskerne i denne boken også bedriver, til at de beste novellene her er helt i særklasse.
Som om personene prøver å holde verden sammen ved å atskille dens små bestanddeler - når det er mye i tilværelsen som ikke henger på greip.
| 1
|
108341
|
Stemningsfullt om forsoning
Billedbok, 42 sider Kr.
228,-, Cappelen
Nesten hemingwaysk skildres den slitne sjøulkens ensomme liv med katt, rabarbra, fisketurer og årstidenes trofaste gang.
Like ved bor broren Halvor, men de har ingen kontakt.
Tiden renner langsomt ut.
Men så en dag skjer noe dramatisk:
En diger hval strander ved Cornelius' strand.
Han klarer ikke å hjelpe den alene, hvor mye han enn sliter.
Teksten er bygget rundt illustrasjonene, som en lavmælt følgesvenn til de detaljrike collagene.
Kunstneren blander fotografier med ulike andre billedteknikker, inklusive digitale.
Resultatet er spennende.
Sterke farger, tydelig grafisk kontrast og fargevalg med smell i kunne skapt et rotete og slitsomt uttrykk.
Dette unngår Hole på mesterlig vis.
Illustrasjonene har nerve, de er på samme tid rørende og utagerende.
Også mindre barn vil kunne glede seg over å bruke boken som en ren pekebok, full av små detaljer og spennende gjenstander.
| 1
|
108342
|
Oppskrytt dameroman
Cecelia Ahern:
«PS!
Jeg elsker deg»
Hun forteller om en kvinne som brått mister sin elskede.
Dødsfallet setter henne selvsagt helt ut av spill, sorgen virker uoverkommelig.
Og selvsagt omgis Holly av kjærlige venner og familie.
Men hennes kjære Gerry er ikke helt borte.
Han legger igjen ti brev som hun skal åpne den første i hver måned.
Bit for bit fører han henne tilbake til livet, ved å få henne til å gå ut i verden igjen.
Og selvsagt får hun ved disse brevenes hjelp drømmejobben.
Selvsagt finnes kjærligheten der ute.
På sitt beste er romanen en enkel, nesten naiv skildring av en vennegjengs liv, og menneskers evne til å komme over store tap.
Den kan kanskje være til trøst og oppmuntring for enkelte, slik en såpeserie på TV kan være det.
På det verste er den et nesten pinlig melodrama, med et språk som mest minner om en skolestil fra ungdomstrinnet.
Fremdriften er grei, men her finnes ingen overraskelser eller dybde.
Forfatterens neste to planlagte bøker er alt innkjøpt, samt filmrettighetene.
Det er fristende å tro at hennes status som den irske statsministerens datter kan ha en sammenheng med denne kommersielle begeistring.
MAY GRETHE LERUM
| 0
|
108343
|
Litt for diplomatisk
Christian Borch:
«Ramis vei:
Stemmer fra en krig»
Cappelen
Med utgangspunkt i livshistorien til den norsk-jødiske legen Rami Aronzon, henter han frem moderate røster i begge leirer.
Israelerne og palestinerne som «ikke har gjort seg selv til partner i en kamp», som det heter på bokens omslag.
Det skal godt gjøres å finne en ny nisje i all litteraturen om denne konflikten, og heller ikke denne forfatteren unnlater å trekke inn de mange viktige historiske og religiøse komponentene.
Dermed blir det raskt flere piler som peker inn mot konflikten enn ut av den, sekundert av det velkjente spørsmålet om hvem som begynte.
Bokens styrke er beskrivelsene av det interne mangfoldet blant jøder og palestinere, spesielt når det gjelder den israelske nasjonens indre motsetninger.
Det kommer også klart frem at den europeiske kritikken mot Israel oppleves som urettferdig, selv blant moderate krefter.
Samtidig er det et fremtredende trekk ved fremstillingen at Borch streber etter en slags balanse når han skal forstå partenes brutale fremferd.
Ofte er det rent emosjonelle eller psykologiske forhold som gis forklaringskraft.
Denne anmelder savner flere juridiske og menneskerettighetsbaserte betraktninger, og synes det blir for ullent når Israels militære angrep på en palestinsk flyktningleir beskrives slik:
«I min begrepsverden er Sharon-regjeringens virkemidler uforholdsmessig bombastiske.
Apache-helikoptre og stridsvogner sender et uhyggelig signal til omverdenen når de settes inn mot palestinske flyktningeleire.»
Uforholdsmessig bombastisk?
Det får være måte på diplomati.
| 0
|
108344
|
Genial studie
245 sider Kr. 328,- Oktober
Teksten har ingen klassisk oppbygning, men leker og slamrer frem sin fortelling med manisk metaforbruk.
Hovedpersonene Becca og Vanja er elskere.
De trives dårlig i livet, og gjør seriøse forsøk på å sove seg psykotiske for å slippe.
De drømmer om å drømme.
De lengter etter å lengte.
De skilles, men samtidig er kjærligheten en sentrifugalkraft som stadig drar dem tettere, spinnende i sitt eget følelsesmessige vakuum.
En seksualisert uro farger teksten, som samtidig oppleves som både heseblesende og poetisk.
Mellom bisarre scener som involverer hamstere og limpistoler, finnes også passasjer der Vanja våger å minnes, lete etter seg selv på innsiden.
Likevel er det drama på høyt nivå som preger hennes forhold, både til Becca, naboer og vilt fremmede.
Man kan lese romanen som et stykke tekst om lengsel etter tilhørighet, eller rett og slett se den som en ganske så genial studie i galskap, kjærlighet og rett ut ubesudlet dødsdrift.
MAY GRETHE LERUM
| 1
|
108345
|
Galskap og reinkarnasjon
Oversatt fra serbisk av Brit Bakker Hauger 391 sider, kr. 398,- Solum
Romanen mangler de fleste triks og fiksfakserier som ofte brukes for å drive leseren fremover - likevel lykkes forfatteren i å skape en intens, medrivende og berørende tekst.
Hans hovedpersons liv blir for alltid forandret etter et møte med en hypnotisør.
Kjæresten forlater ham.
Han begynner å oppføre seg underlig.
Hans voldelige og hevntørste sider kommer til overflaten, idet han plages over å ikke vite hva han selv sa under seansen.
Når denne følelsemessige knuten av en mann så mener seg dødssyk, rakner nettet mellom virkelighet og fantasi.
Eller gjør det kanskje ikke det?
Kan det virkelig være at han ikke er psykotisk, men faktisk bærer på en annen sjels historie?
Siden språket er så ujålete og samtidig utfordrende, antar denne anmelder at oversettelsen har vært god.
Både dialoger og beskrivelser er tette og elegante.
De fleste overganger mellom fortellerformene fungerer godt.
Personene rundt den unge frustrerte skaper engasjement, fra hans syke far til slyngelen Max som selger pistoler.
Romanen skildres nær en dagbokform, idet et kladdehefte får stor plass.
Likevel blir den aldri klam eller opprevet.
Og spørsmålene den stiller rører ved leseren, om man så tror på reinkarnasjon eller ikke.
MAY GRETHE LERUM
| 1
|
108347
|
Naken livsvilje
234 sider.
Kr. 299,- Kagge
Kan livet være bare ren viljestyrke?
Man er fristet til å svare ja etter å ha lest Ruben Gallegos enestående sterke skildring av en oppvekst på sovjetiske barnehjem.
Han var sterkt handikappet, født med cerebral parese.
Sønn av en spansk kvinne og med en far han ikke har noen minner om.
Han kom til verden i det kommunistiske Sovjetunionen, og bare ett år gammel ble han tatt fra sin mor og erklært død av myndighetene.
Ute av verden.
Han hørte ikke hjemme i et samfunn av sovjetiske idealmennesker.
Dessuten var han dattersønn av en ledende spansk kommunist, og passet derfor enda dårligere inn med all sin annerledeshet.
Han ble plassert på barnehjem sammen med andre, til dels ekstremt funksjonshemmede, og meningen var at han ganske enkelt skulle forsvinne.
Visne langsomt hen og dø før han ble voksen, som så mange av sine romkamerater.
Og gikk naturens gang for sakte, var løsningen å omplassere barna til gamlehjem.
Der døde de nemlig ganske sikkert etter bare noen få uker.
Det er denne virkeligheten som er bakteppet for Ruben Gallegos selvbiografiske bok «Hvitt på svart», som nå lanseres på norsk.
Ikledd en både sikker og elegant språkdrakt av oversetteren Peter Normann Waage.
Man skulle kanskje tro at resultatet ville bli en hjerteskjærende oppmarsj av groteske scener, tablåer fra et medisinsk Gulag-eksperiment der ingen fornedrelse er for ussel og intet overgrep for stort.
En skildring av menneskeverdets håpløse vilkår som maktens og politikkens ofre.
Jo da, den historien ligger der selvfølgelig også, for alle som kan lese bokstaver.
Men det er ikke først og fremst den historien Gallego vil fortelle oss.
«Jeg skriver om det gode, om seier, glede og kjærlighet,» sier han selv.
Han vil skrive om styrken som ligger i den enkelte, om å se seg selv som helten i sitt eget liv.
Med et nøkternt og nesten helt usentimentalt språk skildrer han virkeligheten akkurat slik den var.
Men han overlater til leseren selv å trekke konklusjonene.
Hans ærend er å tydeliggjøre bruddenes betydning i utviklingen av et individs personlighet og dermed vilje.
Bare den som kan se seg selv som noe annet og mer enn det omgivelsene har definert ham som, kan mobilisere en egen viljestyrke sterk nok til å overleve det mest håpløse utgangspunkt.
Selv ble Ruben Gallego en overlever, takket være både sin egen styrke, sin intellektuelle kapasitet og omgivelsene som trådte overraskende til på et avgjørende tidspunkt.
Men den historien kan du lese selv.
Det bør du gjøre.
Dette er nemlig noe så sjeldent som en viktig bok.
Livsviktig.
| 1
|
108348
|
I Syses speil
186 sider, Kr.
299,- Aschehoug
Leseren skal være godt over gjennomsnittlig interessert i etikk som tema, for å henge med filosofen Henrik Syses siste bok.
Filosofen Henrik Syse får daglig flere henvendelser om å holde foredrag om etikk.
Den voksende interessen for temaet har nå ledet ham til å skrive en innføringsbok i «hverdagslivets etikk» - en slags hjelp til selvhjelp for folk som vil bli bedre mennesker.
Spørsmålet er imidlertid om det ikke først og fremst er de kondisjonerte syndere Syse skriver for.
Hans gjennomgang av ulike moralske og etiske tradisjoner krever såpass velvilje og disiplin av leseren at man skal være godt over gjennomsnittlig interessert i temaet for å henge med.
Når forfatteren i tillegg ser etikken ut fra en kulturkonservativ-kristen tradisjon, er det også ganske forutsigbart at han konkluderer med oppfordringer til selvransakelse og skjerpings i tråd med et klassisk borgerlig dannelsesideal.
Som et regnestykke av godhet og sannhet som går opp hvis man gjør ting på den riktige måten.
Henrik Ibsen ville ha tordnet mot noen av Syses formuleringer om han hadde levd i dag.
Når det er sagt, skal Syse ha ros for å fylle denne nisjen godt.
Han har både overblikk og pedagogiske evner, og gjør flere interessante drøftinger av etiske dilemmaer.
Mange vil nok finne dette veikartet svært hjelpsomt.
Vi får håpe forfatteren sikter bredere ved en senere anledning.
Politiske og sosiologiske aspekter, ikke minst når det gjelder interessekonflikter mellom individ og samfunn, hører med i større grad enn det her gis plass til.
STEN INGE JØRGENSEN
| 0
|
108349
|
Grums
Oversatt av Ola Lars Andresen Thriller 303 sider Kr. 329,- Damm
En liten jente blir overkjørt og drept på selveste Halloween-kvelden.
Sporene fører etterforsker Lawrence i retning av småbyens fotballhelt, unge Kyle, som nettopp skal redde laget sitt - og byens ære - opp i delstatsfinalen.
Hverken borgermesteren eller politimesteren virker derfor særlig ivrige på at Lawrence skal følge akkurat dette sporet i den videre etterforskningen.
Men desillusjonerte og temmelig nedkjørte Lawrence tumler nærmest uforvarende videre nedover den mørke sjakten som uvegerlig fører til oppklaring, oppvask og tragedie.
Dette er småby-Amerika i 1980-årene, hyklersk, korrupt og klaustrofobisk, løgn og bedrag hvor en snur seg.
«Det tapte livet» er Michael Collins' første roman på norsk.
Han er en av dem som vil skrive seriøs krim, à la Dennis Lehane, og ære være ham for det.
Men det blir nesten så han går seg litt vill i alle sine nattsvarte aspekter på småbytilværelsen.
Den nedkjølte stilen virker påtatt «litterær», og ofte repeterende, hvilket ikke akkurat gagner fremdriften i handlingen.
I dette får han heller ikke stor hjelp av oversetter Ola Lars Andresen, som er kompetent nok, men nøyer seg med å hakke videre i samme sporet, hvilket gjør teksten grumset og svært lite smidig til tider.
| 0
|
108350
|
Frisk kanadier
Spennende møte med ny kanadisk forfatterstemme.
Og det attpåtil på et nytt norsk forlag.
Så får det ikke hjelpe at originaliteten nok kunne vært en smule større.
Historien i korte trekk:
Jack sliter med å komme over bruddet med sin mangeårige samboer Monica.
Han legger fotografiapparatet på hylla og setter flyet sitt på bakken.
Dermed har han også vinket farvel til sine to inntektskilder, og til alle seirer og ikke minst nederlag de representerer i livet hans.
Så legger han ut på den klassiske bilturen vekk fra alt og på vei til ingenting.
Nærmere bestemt over grensen til USA.
Med seg i baksetet har han sin ikke helt tilregnelige eks-svoger Tristan og spanske Nuña med det inntrengende blikket.
Det er duket for et klassisk trekantdrama, noe vi da også får.
Men bokens brudd kommer da Jack forlater de to andre og setter kursen for de aller dypeste sørstatene.
Her får en voldsom orkan, og møtet med et gammelt Hasselblad-kamera, betydning for Jacks evne til igjen å komme på sporet av sitt eget liv.
«Mot medvind» er en roman som er spekket med sjakkspill, fiske og selvfølgelig flyging.
Takknemlige aktiviteter for en forfatter som gjerne tyr til tung metaforbruk.
Slik skal man nok også lese den ganske pussige tittelen.
Men boken er snedig nok den.
På alle måter oppløftende.
Dette lover godt for det nye enmannsforlaget Lille Måne.
| 1
|
108351
|
Rystende om norske skjebner
I året 1950 fant Gunnar Hårstad ved overvåkingspolitiet i Oslo en liste i et lager ute på Hovedøya.
Den besto av 500 navn på personer fra Øst-Finnmark og viste seg å være en avskrift av en liste som den norske stornazisten politimester Jonas Lie hadde satt opp i Kirkenes i 1940, som omfattet samtlige kommunister, radikale og sovjetvennlige personer i Øst-Finnmark.
Den ble så i 1950- og 60-årene brukt av det norske politiet som utgangspunkt for den mest omfattende overvåking av et enkelt område i landet noen gang.
Om dem skriver Morten Jentoft i sin nye bok.
Den er rystende.
Den ruller opp skjebner som ligner dem Osvald Harjo og Otto Larsen fikk, på et vis like ille som dem, i og med at de ble forfulgt også i det demokratiske Norge.
En vederheftig og uhyre solid bok om folk og skjebner der nord, bygd på til dels helt nye og oppsiktsvekkende dokumenter fra KGB-arkivene og fra det norske overvåkingspolitiet.
Dessverre har fremstillingen en tendens til å drukne i navn - det finnes vel knapt en radikaler fra området som ikke er nevnt sammen med sin familie og deres skjebner.
Gjentagelser og pliktløp.
Spennende er boken likevel.
Og sjokkerende med tanke på hva mange har lidd der oppe.
Man minnes med takk kong Haralds ord i Kiberg i 1992, der han beklaget de belastningene som urettmessig var blitt påført mange finnmarkinger i etterkrigstiden.
Medrivende bok takket være forfatterens underliggende varme for de mennesker forfølgelsene gikk ut over.
| 1
|
108352
|
I Moskvas jungel
Oversatt av Isak Rogde 343 sider - kr. 299,-
Påsken er reddet!
Snedig, originalt, vittig, intelligent og spennende fra Boris Akunin.
Påsken er reddet!
Snedig, originalt, vittig, intelligent og spennende fra Boris Akunin.
Brødtekst:
Legg inn Etter 6 år i Japan vender Erast Petrovitsj Fandorin tilbake til Moskva og en stilling i sikkerhetspolitiet.
På hans første arbeidsdag blir folkehelten general Sobolev, russernes høyt elskede og usårlige «Akilles», funnet død under pikante omstendigheter, nemlig i armene på en prostituert.
Generalens stab forsøker å skjule skandalen, men Fandorin, som settes på saken, aner ugler i mosen.
For døde generalen en naturlig død, eller var det et politisk mord?
Akk, det skal vise seg at vår elegante adelsmann har stukket hånden inn i et vepsebol av intriger og renkespill med tråder helt til topps i keiserriket... og dessuten ned i Moskvas mørke jungel av brutal kriminalitet.
Godt da at han har sin trofaste tjener og lakoniker Masa med seg fra Japan.
Masa er intet mindre enn en samurai og forstår ikke et bær russisk, men nevenyttig til gagns er han, og høyst underholdende som romanfigur!
Vel, Fandorin har jo også lært seg ett og annet snedig under sitt opphold i samurai-land!
Boris Akunin fornekter seg ikke i «Akilles' død.
Fandorins fjerde sak»:
Her er slapstick, elegante vittigheter og syrlig satire blandet med en intelligent, kompleks og spennende historie.
Riktig original og inspirert krimvare, er det.
Påsken er reddet.
JON H. RYDNE
| 1
|
108354
|
Tanta til Ally McBeal
Oversatt av Gry Sønsteng 245 sider - kr. 289,- Damm
En håpløs hovedperson, et kaos av en intrige og en dårlig oversettelse ...
Uken begynner dårlig for advokat Benedetta Rosato.
Hun blir beskyldt for bar-krangling i fylla, frastjålet lommeboken, mottar lassevis av ubestilte varer, hunden hennes blir forsøkt drept, og endelig blir hun arrestert for butikktyveri.
Alt mens hun prøver å kave seg ut av en økonomisk kollaps.
Dette kaoset fyller de første hundre sidene av Lisa Scottolines bok uten at leseren skjønner hva som egentlig hører til intrigen her.
Og hva som bare er dekor på en heseblesende story om mektige advokaters kamp om fete oppdrag, iblandet mye kjedelig jus-teknologi, søkte tvillingforvekslinger, med en usedvanlig dustete kvinnelig hovedperson i sentrum.
Og en umusikalsk oversettelse hjelper ikke.
| 0
|
108356
|
Knoklene forteller
Oversatt av Sølvi Jacobsen 336 sider - kr. 289,- Damm
Forfatteren Reichs er selv rettsantropolog og fører leseresn troverdig inn i letingen etter levninger av massakrerte indianere.
I Guatemala graves det opp lik, gamle og nye.
20 år tilbake ble indianere massakrert i den lille landsbyen Chupan Ya.
Nå letes det etter levninger for å identifisere de drepte.
Den dyktige og samvittighetsfulle Tempe Brennan er kanadisk rettsantropolog, hun bistår lokale krefter med sin ekspertise.
De graver opp eldre og yngre kvinner og spedbarn.
Samtidig er fire unge jenter forsvunnet i hovedstaden, og Brennan må bistå også der.
I en velskrevet og besettende beretning med detaljerte skildringer du knapt har lest før, av anatomien til spedbarn og voksne og av den grufulle og møkkete jobben det er å identifisere døde og lete etter spor.
Det er forbindelse mellom fortid og nåtid som vi ikke kan røpe.
Men forfatteren Kathy Reichs er selv rettsantropolog og fører troverdig leseren inn i en særegen verden med grøss, politikk og korrupsjon.
| 1
|
108359
|
Moderne noir
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen 388 sider - kr. 329,- Cappelen
Leseren vil sluke denne krimmen som bare kan foregå i USA.
Dette er Pelecanos andre bok med Derek Strange og Terry Quinn i hovedrollene.
De holder til i de virkelig dårlige områdene av Washington D.C., og er privatetterforskere.
Det er grimme forhold der små guttunger havner i skuddlinjen og ingen fordriver et ærlig dagsarbeid.
Boken er en heftig sidevender og balanserer flere parallelle handlinger uten at det blir rot.
Pelecanos skriver krim som bare kan foregå i USA og gir den klassiske noir'en en vellykket ansiktsløftning.
| 1
|
108360
|
Stinkende storbysørpe
Oversatt av Henning Kolstad 365 sider - kr. 339,- Cappelen
Englandsbesøk er ikke det man får lyst på etter å ha lest Val McDermids «Andres nød».
Forfatteren har skapt en grøssende, autentisk, fuktig, kald, grå stinkende storbysørpe.
Vi fryser i ren solidaritet med ynkelige narkohorer som hutrer med sine gåsehudprydede blåfrosne miniskjørtlår.
Midt i møkka står byens politistasjon som forsøker å sortere i elendigheten, to seksualdrepte smågutter og tortur og drap av gateprostituerte.
Bakom synger et klassedelt grått England, med mye trøstesløs arbeidsløshet, fattigdom, forsømte og skadede barn og puber, puber, puber.
Så rotekte virker fremstillingen at vi ser fettperlene på egg og bacon tallerkenen.
Grei oversettelse av Henning Kolstad, selv om bokens norske tittel virker merkelig tam sett mot vanviddet innenfor bokpermene.
| 1
|
108362
|
Rebus på rehab
Oversatt av Knut Ofstad 415 sider - kr. 329,- Aschehoug
«Botsgang» er Rankin på sitt beste.
I Ian Rankins siste krim blir urokråka John Rebus sendt på «rehabiliteringskurs» for politifolk med disiplinærproblemer.
Han kastet nemlig en kopp te etter sjefen...
Gjengen på kurset er ikke tilfeldig utvalgt - mistanker om korrupsjon og det som verre er svirrer, og Rebus får den lite misunnelsesverdige oppgaven å spionere på sine kolleger.
Samtidig driver kollega Siobhan Clarke etterforskningen av et drap videre i Rebus' fravær.
et viser seg at hennes sak er forbundet med Rebus' verstingkolleger.
«Botsgang» er Rankin på sitt beste: særs sterk story med fremdrift, finslepen persontegning, dyptpløyende skildring av politietatens indre liv - og moralske spørsmål behandlet med upåtrengende alvor.
Heldigvis litt mindre doser whisky- og rockromantikk enn vanlig denne gang.
Men Rankin leverer stadig gode punchlines, og Rebus' skjøre og søte romantiske eventyr vakler videre.
JON H. RYDNE
| 1
|
108363
|
Kritisk til svensk politi
Oversatt av Henning Kolstad 404 sider - kr. 349,- Cappelen
Leif G.W. Persson, professor i kriminologi, legger ikke skjul på at de fleste svenske politimenn er stupide.
Noen mer oppvakte finnes dog, heldigvis.
Det handler om et tilsynelatende ukomplisert mord i Stockholm i 1989.
Om det har forfatteren spunnet en intrikat vev av thrilleraktige episoder.
Det begynner med okkupasjon av den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, og ender med tilsettingen av en kvinnelig forsvarsminister i år 2000.
Et nettverk av ytterst ulike hendelser ligger imellom.
Forfatteren er partisk.
De daværende svenske myndigheter har han ikke noe til overs for.
Men det var den gang.
| 0
|
108365
|
Religiøst vanvidd
Oversatt av Kari Bolstadcv 348 sider - kr. 329,- Gyldendal Religiøst vanvidd herjer verden, også i Skandinavia.
Camilla Läckbergs «Predikanten« er en religiøs grøsser fra Bohuslän, Sveriges største bibelbelte.
Forfatteren har fått med seg mange fine skildringer av mennesker, deres relasjoner og atmosfæren i lokalsamfunnet og ikke minst på den lokale politistasjonen.
Boken damper av hetebølge og store og små spenninger mellom folk.
En seksåring finner det nakne liket av en ung kvinne i en fjellkløft i Fjällbacka.
U
nder liket finner politiet skjelettene av to unge kvinner som forsvant i 1979.
Alle trådene i dramaet løper sammen i den karismatiske predikantfamilien Hult.
En smule irriterende er oversetter Kari Bolstads gammelmodige norske uttrykk «skreppe», når «berte» eller «babe» hadde passet bedre.
| 1
|
108366
|
Menneskehandel
Kr. 69,- Schibsted
En makeløs beretning om menn fra Oslos beste vestkant og deres involverting i trafficking.
En turgåer oppdager en vintermorgen at et nakent kvinnelik ligger innefrosset i stålisen på Maridalsvannet ved Oslo.
Hvem er hun?
Hva har skjedd?
Det handler om smugling av russiske og estlandske jenter for prostitusjon i Norge, om grufull kvinnefornedring, tortur og drap - og pengebegjær.
For mennene bak den avskyelige trafikken - alle fra Oslos beste vestkant - skyr intet om de kan tjene penger på det.
De senere delene av boken står ikke på høyden med den første.
Bakmanns-intrigene blir for langtrukne, for vilt usannsynlig.
Lik dynges på lik i en grad som gjør at leseren mister interessen.
Men beretningen om kvinnetransporten er makeløs.
| 0
|
108367
|
Talentjakt i LA
Oversatt av Tor Dag Halvorsen 416 sider - kr. 289,- Damm
Historien er grei, men når Kellerman vil beskrive erotikk ramler prosaen hans ned på nivå med kiosklitteratur.
En blues-artist blir stukket ned i en bakgate.
Etterforskeren Petra Connor får ikke stort ut av det eneste fordrukne vitnet.
Psykolog og rettssakkyndig Alex Delaware blir budsendt.
Alex oppdager snart en hel liten håndfull uoppklarte drap som han med snedig logikk greier å knytte til mordet på musikeren:
Alle ofrene er skapende mennesker som står foran et gjennombrudd.
De som følger Jonathan Kellermans produksjon vil være kjent med Alex Delaware, hans halvmondene liv i Los Angeles og hans luftige psykologiske stillaser omkring resonnementene som til slutt fører til gåtens løsning.
Her finnes det alt sammen.
Litt glatt og rutinepreget, men kompetent nok for så vidt.
Men når Kellerman vil beskrive lidenskap og erotikk ramler prosaen hans helt ned på kiosknivå.
| 0
|
108369
|
Stivbeint spenning
Oversatt av Roar Sørensen 443 sider - kr. 289,- Damm
«Altmankoden» er en thriller av den gamle skolen.
Det er noe stivbeint og omstendelig ved Robert Ludlums bøker.
Thrillere av den gammeldagse sorten, der leseren blir tatt med til en verden av hemmelige agenter, modige presidenter og lunefulle offiserer.
Så også i «Altmankoden», der stikkordene denne gangen er smugling av livsfarlige kjemikalier, stormaktspolitikk og en vidløftig intrige som strekker seg helt til toppen av Det hvite hus.
Med regelmessige innslag av uttværede shoot-outs.
Motstandsløs «spenning» for den tradisjonsbundne.
| 0
|
108371
|
Redsler i kø
357 sider - kr. 199,- Gyldendal
Tore Oksholens debutbok er ambisiøs, men langt fra vellykket.
Der foregår de forferdeligste ting - alt under dekke av forskning.
Oksholen sparer ikke på kruttet, noe han nok skulle ha gjort.
Rekken av redsler overgår Mengeles bravader under krigen...
Skildringene av unevnelige grusomheter nærmer seg splatter-genren.
I tillegg har Oksholen stablet opp en haug av personer som virrer rundt - mange av dem med tunge traumer, som forfatteren gjør høylitterære forsøk på å skildre sånn en passant.
Dessuten plages leseren med laaange, tunge innføringer i moderne genforskning.
Resultatet blir en rotete, overlesset og ufokusert krim, der leseren til overmål har forstått hvem som er the bad guys allerede i første del av boken.
Greit nok skrevet, interessant og skremmende emne, men som thrillerhåndverk langt fra vellykket.
JON H. RYDNE
| 0
|
108372
|
Seriemorder med motiv
Oversatt av Aud Nordberg Kr.
298,- Schibsted
Årets krimroman ble den kalt for et par år siden, Mari Jungstedts debutbok fra Gotland.
Og underholdende er den, av og til meget spennende.
En del unge mennesker samles i et sommerhus til fest, det blir slåssing - og mord.
Det ene drapet følger så på det andre.
Flere unge kvinner blir slaktet ned på grufullt vis.
Og politiet forhører de mange mistenkte.
Den skyldige blir til slutt avslørt.
Hans historie er det vel verdt å lytte til.
Romanen er fiffig konstruert, lagt opp på en slik måte at interessen ikke kjølner - og med de mest praktfulle naturbeskrivelser.
| 1
|
108373
|
Seriedrap på martyr-vis
Oversatt av Henrik Eriksen Kr.
298,- Schibsted
Nic Costra er en ung etterforsker i Roma, og får en serie grufulle drap i hendene når noen etterligner kristne martyrers død.
Det druknes, flås og grilles i ufyselig detaljrikdom.
Samtidig utspilles et skjult drama i Vatikanstaten, der prominente personer prøver å rømme fra sine lumre pengetransaksjoner, hvitvasking og svindel.
Og selvsagt møter han en uimotståelig kvinne, som selvsagt sitter med nøkkelen til mysteriene.
Alt i alt kunne denne boken lett skli ganske så ubemerket inn i elven av italienske mat-og-vin-og-kultur-kriminalromaner vi nå overflømmes av.
Likevel skiller den seg positivt ut, ved at Hewson så dyktig evner å skape troverdige personer som gjør lesningen spennende.
MAY GRETHE LERUM
| 1
|
108374
|
Vidløftig fransk
Oversatt av Heidi Grinde 447 sider - kr. 349,
Politidirektørens kone gjenkjenner ikke lenger sin manns ansikt.
Hun har med all rett følelsen av at noe er grunnleggende galt, og igangsetter sin egen «etterforskning».
Deretter går det slag i slag i en vidløftig historie, der ferden går fra den forrykte legekunst og totale personlighetsforandring og dypt ned i en underverden av tyrkiske høyreekstremister, narkotikasmuglere, ekstrem tortur og generell sadisme.
Grangé er uten tvil en original krimforfatter som gjerne vil problematisere blant annet forholdet mellom vitenskap og moral.
Men underveis går han så langt i sine groteskerier at leseren ganske enkelt går lei.
Et nokså melodramatisk språk er også med på å ødelegge det som i og for seg kunne vært en spennende intrige.
| 0
|
108376
|
Et krevende overflødighetshorn
Oversetter:
Inger Gjelsvik Aschehoug 452 s., kr. 368,
Joseph O'Connors omfangsrike bok «Havets stjerne» fremstår som mange romaner.
Joseph O'Connors omfangsrike bok «Havets stjerne» fremstår som mange romaner.
En slags litteraturens rigabalsam, historisk-kjærlighetseventyr-kriminalroman, allegori og politisk pamflett i ett.
I medrivende, malerisk, ordrik, sentimental Dickens-stil, forteller han om noen arme irske båtpassasjerer, undertrykte og undertrykkere på vei fra sultherjede Irland mot det lovede land USA i 1847.
Charles Dickens går selv rundt i boken og gjør research til «Oliver Twist».
Romanen er stilriktig bred og episk, rikelig utstyrt med fotnoter, kobberstikk, historiske tekstutdrag og omstendelige kapitteloverskrifter.
Overfarten varer i 26 dager og dødsfallene herjer, mest blant de lutfattige hungerflyktningene.
Skikkelsene vi husker best, er en tjenestepike med en dyster hemmelighet, den konkursrammede Lord Merridith og hans familie, en mann som drømmer å skrive romaner og en forfatter av revolusjonære ballader.
Midt oppe i dette går en morder løs.
Mest minneverdig er utlegningene om folkemusikkens rolle som en analfabet befolknings historie og hukommelse, om skrivesperrens forbannelse og forløsning i ord og sangstrofer.
Her er også en desillusjonert og frekk versjon av Fadervår og følgende karakteristikk av et ansiktsuttrykk, «Et smil så mildt som en pedofil onkels...»
Boken kan leses som en parallell og hilsen til vår tids store skjevfordeling av jordens rikdommer og påfølgende flyktningstrømmer.
Et krevende overflødighetshorn av en bok, fint oversatt av Inger Gjelsvik.
| 1
|
108377
|
Vemmelig aktuelt
Oversatt av Kari Bolstad 332 sider Kr. 329,- Aschehoug
To svenske skribenter med mye erfaring fra kriminalomsorg og jus debuterer med en roman om seksualmord og para-justis.
To svenske skribenter med mye erfaring fra kriminalomsorg og jus debuterer med en roman om seksualmord og para-justis.
Resultatet er en rå og til tider ekkelt spekulativ bok, som denne anmelder velger å se mer som et debattinnlegg enn et forsøk på litterær bragd.
Hovedpersonene er mange, og litt for effektivt skissert som symboler:
Den håpløse forfatteren som mister sitt eneste barn til en uforbederlig seksualmorder, og finner seg selv med en pistol i hånden.
Den slitne fengselsvakten, som ikke vet om han greier å se «fittetjuvene» som mennesker.
Den unge juristen, som ser hele sin karriere stå på spill når opinionen reiser seg mot det som faktisk er lov og sivilisert rett:
Mennesker kan ikke bare springe rundt og drepe alle som har krenket dem.
Her finnes få skildringer av kvinner, de som spiller med, fremstår mest som kulisser/rekvisitter i handlingen.
Skildringene fra et liv i fengsel er blant de beste.
På bunnen av denne verdenen står seksualforbrytere, nærmest fritt vilt for andre voldsforbrytere.
Fangene fremstår som mye mer levende og komplekse figurer enn resten av bokens store persongalleri.
Også glimt innom et nabolag der en tidligere blotter har slått seg til, er en satt på spissen og spennende studie i lynsjestemningens ulike stadier.
Det er til en viss grad interessant å følge etterforskningen av bokens stygge seksualdrap, men fortellingen nærmer seg aldri den klassiske kriminalromanens kvaliteter.
Språket er for glatt, for effektivt og rent ut sagt kjedelig.
Men i driv, grøss og drama er det lite å klage på.
Og som debattinnlegg er boken spennende:
Hva skal vi gjøre med sadistiske barnemordere når rehabiliteringsforsøk ikke lykkes?
Kan vi frikjenne en far som skyter sitt barns morder, og sannsynligvis har reddet flere unge liv?
Er det samfunnets plikt å stanse opinionens lynsjelyst - med alle midler?
Eller finnes det rett og slett udyr i menneskeham, folk som uten moralske eller etiske kvaler bør kunne fjernes fra jordens overflate?
MAY GRETHE LERUM
| 0
|
108378
|
Traurig krim
Oversatt av Andreas E. Østby 336 sider, kr. 329,-
«Spilt blod» er svenske Åsa Larssons andre krimbok, og i likhet med den første, «Solstorm», er handlingen lagt til Kiruna.
Som i debuten finner man også her en død person i en kirke.
«Spilt blod» er svenske Åsa Larssons andre krimbok, og i likhet med den første, «Solstorm», er handlingen lagt til Kiruna.
Som i debuten finner man også her en død person i en kirke.
Gyldendal Larssons heltinne, advokaten Rebecka Martinsson, har siden forrige bok vært sykemeldt på grunn av ettervirkningene fra det hun måtte igjennom, men blir motvillig med opp til Kiruna igjen for å rydde opp i noen juridiske ting i det lokale kirkesamfunnet.
Som krim er den overraskende fri for action, det tar faktisk godt over to hundre sider før det skjer noe særlig dramatisk, inntil da jobber boken med å fortelle om alle de små og store konfliktene den drepte kvinnelige presten var i.
Den spretter mellom en håndfull karakterer, der leseren stadig vekk opplever at forfatteren ikke helt klarer å få til denne formen.
Ikke sjeldent sklir det ut, fra en karakter til en annen, uten at det gir noe mening, og det blir rent ut tåpelig når boken også gir en ulv egne kapitler og menneskelige trekk.
En rekke setninger begynner med bindeordene «men» eller «og» etter punktum, og språket er generelt flatt.
Et annet problem er at heltinnen Rebecka er pottesur og direkte usympatisk i så å si hele boken, da er det lett å miste interessen for hvordan det kommer til å gå med henne.
Boken renner ut i en avslutning som hverken er overraskende eller særlig fikst løst.
Det virker helt absurd at denne boken ble kåret til «Beste svenske kriminalroman 2004».
| 0
|
108380
|
Litt for kvikt Litt for kvikt
Kim Fupz Aakeson:
«X» Oversatt av Jørn Roeim Damm Pris kr. 299
Mannens erfaringer som filmmanusforfatter skinner trolig gjennom i hans siste romaner.
Den filmatiske fortellerteknikken i «X» baserer seg på kjappe og smidige vekslinger.
Her kalkuleres det nøye med hvor sent man kan gå inn i en scene, og hvor tidlig man kan trekke seg ut.
Det er også underholdende nok å følge hovedpersonen Martin (som lukter filmkarakter, en hjertespesialist med kjærlighetsproblemer), hans kone, interiørdesigner Hannah, og elskerinnen, psykologen Jenny (som drar med mange episoder fra terapirommet inn i romanen).
Likevel er det nettopp den gode historien som svikter litt her.
Når spenningen skal trappes opp med en tvist, blir ikke resultatet at det tar av med noen skikkelig, troverdig dynamikk.
Påfunnet med å skrive ett kapittel for hvert av De ti bud og vise hvordan de moderne menneskene surrer det til i forhold til de gamle levereglene, fremstår mest som et påklistret konsept.
Like fullt kommer Fupz Aakeson opp med en del fikse scener.
Den luntende fremstillingen av tilsynelatende vellykkede storbymennesker som ikke har det helt topp, og lurer på hva de skal fylle relasjonene med, har et visst glimt i øyet.
Men det er også alt, denne gangen.
| 0
|
108381
|
Sommerfugl på klassereisen
Ronny Ambjörnsson:
«Fornavnet mitt er Ronny»
Oversatt av Arne Ruste 108 s, kr. 238,-
Pax forlag Sommerfugler var en hobby Ronny fikk fra en engelsk brevvenn, og gjennom denne fritidssyslen som ingen i hans miljø drev med, lærte Ronny både utforskning og systematikk.
Ronny Ambjörnsson utga det året han fylte 60, i 1996, en nydelig erindringsbok, om den klassereise han opplevde fra oppveksten på 40 kvadratmeter i et arbeiderstrøk i Göteborg til en professorstol i Umeå.
Nå utgis boken på norsk og er behørig forhåndslansert.
Begrepet klassereise har de siste ukene blitt brukt nesten synonymt med enhver transportetappe mellom bygd og by som et ungt menneske i Norge har foretatt.
I Sverige har begrepet «klassresa» blant sosiologer og antropologer vært utviklet og utdypet i flere tiår, men Ronny Ambjörnssons varme bok ble en umiddelbar publikumssuksess og nådde allmennheten som ingen annen.
For alle som i sin tid studerte sosiologi med svenske Joachim Israels lærebok, er denne lille boken en åpenbaring.
Den kan med hell brukes i enhver samfunnsvitenskapelig undervisning, den er meget pedagogisk, selv om den først og fremst er en litterær, velskrevet og vakker fremstilling av Ronny Ambjörnssons familie, skolekamerater, normer, krav og de sosiale, språklige og kulturelle kollisjoner, ettersom han forlot sin egen klasse og møtte ungdom fra middel- og overklasse, fra en for ham fremmed verden.
Med gymnas på eksamenspapiret, hadde Ronny avansert mange trinn på klassestigen.
Han hadde innfridd sine foreldres forventninger og ambisjoner.
Foreldrene, og jerndreierfaren især, hadde sett for seg at sønnen skulle bli ingeniør eller lærer, noe håndfast.
Men Ronny vandret videre på universitetets vidløftige veier og tok en doktorgrad i idéhistorie.
Ronnys foreldres satte opp en «sportsstuga» som faren bygde opp for hånd, gravde kjeller og brønn med spade, murte, tømret, reiste vegger, takstoler og tak.
Arven fra foreldrenes arbeidsomhet tok Ronny med seg på universitetet.
Han syntes studentenes arbeidsdager var for korte, han doblet den faglige innsatsen og gjorde rask akademisk karriere.
Ja, han ble inkarnasjonen på sosialdemokratiets suksess.
Les, lær og gled deg over denne bevegende boken.
| 1
|
108385
|
På det jevne
og «Kasper tar straffe», Illustrert av Jan Ranheimsæter, Oversatt av Carina Westberg, Barnebok - Leseløveserien 35 sider, Kr 89.-, Damm
Disse to bøkene tilhører en lang serie med historier om Kasper.
Han spiller fotball, og innholdet er nærmest rene instruksjonsbøker rundt forskjellige fotballtekniske elementer.
Denne gangen er det henholdsvis offside og straffespark som er tema.
Jørn Jensen limer på en liten fortelling som en ramme for opplæringen, uten at det blir særlig spennende.
Kasper vinner uansett, i tillegg er illustrasjonene dvaske og karakterløse.
Samtidig skal man ikke se bort ifra at en fotballgal pjokk vil finne dette rimelig underholdende, og kanskje litt lærerikt i tillegg.
| 0
|
108387
|
Krypende uhygge bak svenske fasader
Oversetter:
Bjørn Roeim Thriller, 336 sider Kr. 329,- Damm
Hun forteller ikke historien lineært i thrilleren «God natt min elskede», men slipper den ut i brokker som gradvis sys sammen.
Hemmeligheten, om det er noen, er at alle involverte skikkelser får god plass slik at de lever.
I begivenhetenes sentrum står Justine Dalvik, datter av en godterifabrikant og hans franske kone.
Justine blir tidlig morløs og overlates til en forhatt stemor.
Hennes barndom og ungdom er et helvete med mishandling hjemme og grov mobbing på skolen.
Faren er kjærlig og fjern og skjønner aldri hvordan Justine egentlig har det.
Som voksen fortsetter hun å bo alene i det gamle foreldrehjemmet ved Mälaren sammen med en tam fugl.
Justine klarer aldri å legge barndommen bak seg.
Når hun forsøker å rive seg løs fra hjemmet, skjer det forferdelige ulykker med mennesker rundt henne.
Kjæresten hennes bare blir borte i jungelen under en feriereise, en annen i reisefølget myrdes brutalt og en gammel skolevenninne forsvinner fra jordens overflate.
Politiet mistenker henne for å ha noe med det inntrufne å gjøre.
Hun var i nærheten og hun kjenner alle ofrene.
Står Justine bak alt dette og har hun tatt hevn over sine plageånder eller er det andre som vil ødelegge henne?
Slutten er ren uhygge.
Skal du lese en thriller i vår, bør denne være førstevalget.
| 1
|
108388
|
Gode forsetter
Dikt Speil forlag.
100 sider
Samlingen «Mellom linjene» består av et knippe dikt med både personlig og politisk innhold.
Mange følelser og opplevelser knytter seg til Groruddalen, til møter mellom innvandrere og nordmenn, eller til vår norske virkelighet kontra den globale.
Shukla har mye på hjertet, så mye at meningsuttrykket og «moralen» ofte gjør diktene endimensjonale og plakatmessige.
Dette er synd, fordi problemstillingene han berører, er viktige.
Språkvask og stram konsulentbehandling kunne ha rettet opp mye.
Slik samlingen nå foreligger, spenner diktene fra det ubehjelpelige til det brukbare:
//«Å kjenne sin hodepine/er å kjenne noe ut og inn/i hodet //Offentlig/eller privat hodepine.
//Er vi mer/ avhengig av hodepine/enn medisin?//»
ARNE HUGO STØLAN
| 0
|
108389
|
Onanistens mareritt
Noveller Cappelen 124 s., kr. 269,-
I novellene oppnår de også dette i raskt tempo, men i forfatterens fantasi utvikler hvert eneste møte seg til et grotesk tablå hvor kvinnens underliv forandrer seg til et dødelig uhyre som i ulike former tyner all livsgnist og verdighet ut av sitt offer, som etter seansen likevel straks begynner å fantasere om mer.
Det er neppe noe nytt i at menn fremstiller kvinnelig seksualitet som noe skremmende, ja, livstruende, men jeg har aldri før møtt den selvmotsigende angst-lengselen uttrykt så sterkt, ja, så destruktivt som her.
Til tross for vemmelsen alle overdrivelsene vekker hos en noenlunde normalt innstilt leser, er ikke tekstene uten kvalitet.
Språkbruken er energisk og sikker, en klang av distansert ironi får spille med under de utrolige orgiene samtidig som den utrettelige oppfinnsomheten bak alle uappetittelighetene etter hvert inngir en viss fascinasjon.
Hvorfor han gjør dette?
Svaret kan ikke være annet enn at Gunnar Blå har satt seg fore å trenge inn i den hengivne onanistens hode og vise oss hva som foregår der.
Problemet er at han selv ser ut til å befinne seg vel der inne, mens leseren etter hvert ønsker seg langt av sted.
Oversetterne Elin Brodin og Henning Hagerup må i hvert fall ha hatt noen minneverdige stunder med denne teksten!
| 0
|
108390
|
Ingen bombe
Det er ikke lenger noen nyhet at USA og Storbritannia ikke klarer å finne noen masseødeleggelsesvåpen i Irak.
Men etter å ha vært vitner til Bush og Blairs lange og innbitte kamp for å overbevise verdensopinionen om eksistensen av disse våpnene, svirrer det fortsatt mange ubesvarte spørsmål i luften.
I denne boken forteller den tidligere lederen for Iraks atomvåpenprogram sin versjon av historien.
Jafar Dhia Jafar hevder at han fikk oppdraget med å utvikle atomvåpen etter at Israel bombet Iraks lovlige atomanlegg i 1980.
Dette arbeidet pågikk helt til Golfkrigen, da anleggene ble påført ødeleggelser som gjorde det umulig å fortsette.
Jafars hovedpoeng er at Irak snakket sant da de etter 1991 nektet for å ha våpnene, men han innrømmer åpent at de innledningsvis ikke spilte med åpne kort om sin egen fortid.
Det tok tid før de ble samarbeidsvillige overfor det internasjonale samfunnet.
Jafar finner like fullt grunn til å kritisere Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) for ikke å ha anstrengt seg for å renvaske Irak, og fremfører argumenter som virker berettiget.
Boken gir et spennende og interessant innblikk i den lange perioden da Irak var et lukket samfunn, og kaster et etterlengtet lys over et av de mest omstridte internasjonale spørsmålene det siste tiåret.
STEIN INGE JØRGENSEN
| 1
|
108391
|
Sterkt om 1905
Roy Andersens bok om det minnerike år er noe av en begivenhet.
Kapitlene om den hemmelige, men intense opprustningen som fant sted på begge sider utover sommeren, for ikke å snakke om under selve Karlstad-forhandlingene i september, er bortimot mesterlig fortalt.
Man fryser på ryggen og får en sterk følelse av hvor nær krigen mellom broderfolkene var.
Bedre og mer spennende kan historie neppe skrives.
Det blir rene thrilleren.
Vi skjønner helt hvordan et enkelt skudd i de store skogene ved grensen den gang kunne ha utløst et blodbad av dimensjoner.
Det kom jo heldigvis ikke.
Og Andersen redegjør innsiktsfullt for årsakene til det.
De var mange og kompliserte.
På samme måte som hele forholdet mellom norsk og svensk den gang var det.
Det er forfatterens fortjeneste at han greier å fremstille dette så klart og konsist som han gjør.
Når det er sagt, må det også betones at første del av boken var noe av en skuffelse.
Den fikk en til å tenke:
Herregud, atter en gang dette med 1905.
Allerede i de to-tre første setningene serverer Andersen en bemerkning om det som skulle være rosinen i pølsa: fortellingen om brødrefolkenes langvarige vandring på randen av krig.
De innledende kapitler om opphavet til konsulatsaken, det politiske spill i Stortinget, de hemmelige forhandlinger med utlandet, skulle vært innarbeidet i selve hovedfortellingen retrospektivt.
Forfatteren skulle ikke ha ventet så lenge med all dramatikken, han skulle ha begynt med noe som viste hvor spennende denne historien er.
Han skulle ha startet in medias res, midt i tingene, slik det skjer på bokomslaget.
Men solid og vederheftig er fremstillingen overalt.
Roy Andersen bygger på et vell av kilder, kjente og ukjente.
Han har nytt å fortelle både om den smarte Michelsen og den troskyldige kong Haakon, om pratmakeren Wedel Jarlsberg og den narraktige keiser Wilhelm 2.
Forfatteren følger sine hovedpersoner tett i sporene og kan fortelle om slike ting som hudfargen til Oscar 2 når han var rasende (det var han ofte) og om hvor forsiktig kong Haakon var når han satte fra seg sykkelen sin i gårdsrommet utenfor grev Wedels leilighet i København.
Det er mye slikt snadder i boken.
Men selvfølgelig dreier den seg for det meste om det politiske spill både foran og bak kulissene.
Et spennende om enn innviklet spill.
Det fremstilles på en slik måte at man virkelig forstår mer av det som foregikk i 1905.
Og også hvor dyktige og effektive de (nord)menn var som deltok i det.
Anbefales!
| 1
|
108392
|
Sørgelig saga
Jeg hadde sett frem til møtet med den tiljublede og tungt prisbehengte islendingen Einar M. Gudmundsson med forventning, men jeg ble skuffet.
Det kan ha noe å gjøre med at årets utgivelse på norsk, «Navnløse veier», er roman nummer tre i en kvartett, og at jeg ikke har lest de to første, men jeg tror ikke det.
Det er mer forfatterens fortellerstil som for meg ikke yter stoffet hans rettferdighet.
I en vrimmel av hoved- og bipersoner peker Ragnar seg ut som selve romanhelten, stor og sterk, deltager i spanskekrigen mot fascistene, senere kommunistaktivist på Island, en folkets mann, gift to ganger med sterke, markante kvinner som også får sine korte kapitler sammen med et lite dusin andre, eksentriske slektninger, loslitte venner og tvilsomme motspillere, i denne myldrende beretningen fra etterkrigstidens Island.
Det er åpenbart at formen er lagt opp til den legendariske sagastilen: korthugd, konkret med minimale utbroderinger.
Miljø og scenografi må leseren tenke seg til, her er det lite av sinnsstemninger og malende adjektiver.
Dette er i og for seg et plausibelt valg.
Men da må språket inneholde nødvendig spenning, og begivenhetene som presenteres, ha vekt i seg selv til å fylle den springende fremstillingen.
Det synes jeg ikke de har i denne romanen som på omslaget lover «et særegent univers ... poetisk, humoristisk og fullt av utrolige innslag».
Tvert imot virker både personer og hendelser (kanskje bortsett fra et par spåkoner) på denne leseren temmelig alminnelige.
Og det skyldes ikke oversetteren, Gunhild Eide, som virker både lojal og stødig.
Det skyldes at den moderne «sagastilen» trasker omkring på handlingens overflate og plukker poenger som ikke virker så overvettes merkverdige, i stedet for å gå i dybden.
For det er det jo ikke tradisjon for i denne skrivemåten.
| 0
|
108393
|
Aparte debut
Lise Gundersen er slett ingen uerfaren skribent, men hennes romandebut er likevel imponerende.
Fortellingen om Lisa Marie (Mie) og hennes familie er et aparte verk, der forfatteren sjonglerer flere mildt sagt utrolige elementer med røft hverdagsdrama.
Lisa Maries fordrukne far er født på samme dag som Elvis, kanskje er han kongens reinkarnerte tvillingbror?
Når hans datter da fødes samtidig med rockekongens datter, er både navnevalg og kanskje skjebne stukket ut:
Lille Mie får et tøft liv, i skyggen av sin fars knuste drømmer.
Der storesøster stikker av, moren totalt svikter barna, står Mie midt i sin egen oppvekst og famler etter noe stabilt.
Når så den seksuelt misbrukte venninnen får barn med Mies suicidale punkerbror, burde romanen kunne avfeies som konstruert affekteri.
Det blir den aldri.
En av årsakene er det modne, tette språket, som uten å virke påtatt svinger mellom sin poetiske og sin tilknappede tone.
Visst er dette en oppvekstroman, men også en fortelling om menneskers kamp for identitet, selvfølelse og integritet.
Tema som skyld og følelsesmessig gjeld behandles med innsikt.
Skildringen av den dysfunksjonelle, men akk så hverdagslige familien gjøres såpass elegant at man aldri stusser ved den smule opphopning av drama Mies liv må romme.
Midt i all elendigheten lokker forfatteren smilet frem, her er massevis av humoristiske skildringer og flere ironiske spark til for eksempel moderne kunstnere.
MAY GRETHE LERUM
| 1
|
108394
|
Smuglerruten mot EU
Asylsøkere og flyktninger har de siste tiårene blitt en betydelig befolkningsgruppe i Norge, som i resten av Europa.
Cappelen Mange frykter at disse gruppene vil oversvømme landet vårt om vi ikke håndterer denne menneskestrømmen med hard hånd.
Men vi vet fortsatt lite om hvem disse flyktningene er, og i den anledning er det kjærkomment at Frida Nome nå har skrevet en bok for å gi noen av dem et ansikt.
Hun tar utgangspunkt i flyktninger fra Midtøsten, og følger smuglerruten gjennom Tyrkia på vei mot det forjettede EU.
Leseren får møte både flyktningene selv og deres familier, men også menneskesmuglerne som lever av denne lyssky virksomheten.
Gjennom innsiktsfulle og observante beskrivelser av de faktorene som bestemmer flyktningstrømmen i denne regionen, kaster Nome et oppklarende lys over temaet.
Det legges ikke skjul på at mange av asylsøkerne som kommer hit, opererer med fabrikkerte historier.
Samtidig kommer det klart frem at dette ikke nødvendigvis betyr at de ikke fortjener å få opphold her.
Nome lanserer ingen løsninger på hvordan asylinstituttet kan bli bedre i stand til å hjelpe «dem som virkelig trenger det».
Hennes anliggende er å åpne og nyansere en problematikk som vi vet altfor lite om, og det lykkes hun godt med.
| 1
|
108395
|
Dommedagssekt og språkblemmer
Hovedpersonen i Evan oppdager tidlig i «De gjenværende» at hennes svigerinne er blitt med i en dommedagssekt.
Først virker det mest ubehagelig, men det utvikler seg kjapt til en svært dramatisk historie.
Gardiner har skrevet en intens bok, med gode karakterer, og boken kunne så absolutt vært en fin spenningsbok, hadde det ikke vært for en nesten latterlig dårlig oversettelse.
Det virker som det kun har vært brukt et oversetterprogram, ordstillingen er ofte helt feil og ordvalgene mildt sagt pussige.
«Den eldre advokaten sendte meg et fort blikk med den sylspisse, forte nysgjerrigheten [...]» «Brian fulgte etter bak han».
«Jeg la hodet på nakken og drakk.»
«[...] han som hadde vært en svømmer i verdensklassen.»
Bare for å nevne noen.
Dette overskygger dessverre handlingen mens man leser.
Dermed går man glipp av en bok som etter en relativt rolig start tar kraftig av.
Denne dommedagssekten har nemlig planer om å ta i bruk temmelig kraftige virkemidler, og lite er vel mer skremmende enn fanatiske mennesker som uansett venter på at jorda skal gå under.
Litt søkt blir et par av triksene
Gardiner bruker for å løse det hele, men boken er samtidig god på å plante ting i teksten som senere kan få stor betydning.
I så måte er det en bok for de observante, men på det tekstlige plan er den så definitivt ikke det.
| 0
|
108396
|
Oppskriftsmessig rømling-roman
For kjennere av forfatteren John Grisham vil denne romanen kanskje skille seg litt ut.
Her er ingen større innslag av rettslige affærer, skjønt flere advokater.
Hovedpersonen Joel havner frivillig i fengsel etter å ha fått hånd om så verdifulle hemmeligheter at samtlige supermakter er etter ham.
Men CIA har en plan:
De vil sette ham fri, gi ham ny identitet, for så å overvåke «lokkeduen» mens haukene av snikmordere flokker seg.
Kanskje finner de dermed spor av hemmeligheten?
Et presidentskifte gjør dette mulig.
Joel havner i Italia, der han lærer seg språket og kulturen som best han kan for å gli inn i mengden.
Han møter selvsagt også en spesiell kvinne.
Men han kan selvsagt aldri føle seg trygg, og snart begynner flukten videre, med de ypperste attentatmenn i hælene.
Romanen er ikke blant Grishams beste.
Historien er litt forutsigbar, og noen ganger løs i trådene.
I hovedpersonens paranoide tilstand er det påfallende at akkurat de to han våger betro seg til, faktisk er der for å hjelpe ham.
Likevel er det en sjarmerende historie, ikke minst for lesere som deler hovedpersonens sans for alt italiensk.
Bipersonene fremstår levende, trolig fordi Grisham har kuttet ned på actionskildringene og brukt mer tid på menneskene og relasjonene i fortellingen.
Selve plottet skal ikke avsløres her, men virker noe konstruert og slitent.
Og selvsagt er slutten happy happy.
| 0
|
108397
|
Flukten fra seg selv
242 sider, kr. 349, Cappelen
Sterk debutroman om en manns flukt fra seg selv.
Det er lettere å få mannen ut av gettoen enn å få gettoen ut av mannen.
Arv, miljø og kollektivt press vil alltid være knugende trusler mot ethvert individs forsøk på fritt og uavhengig å skape sin egen identitet, velge sitt eget liv.
Denne evige spenningen mellom kollektiv og individ kan sies å ligge som en dirrende undertone gjennom den svært vellykkede debutboken til Lars Ove Seljestad.
Ved romanens begynnelse møter vi 40 år gamle Geir Kinsarvik, juniorprofessor ved Universitetet i Bremen og med en tilsynelatende strålende akademisk karriere foran seg.
Nå har han mistet det hele, han er blitt grundig skandalisert og ønsker egentlig ikke annet enn at noen setter ham en kule for pannen (eller kanskje helst i nakken) og gjør en slutt på alt.
Hele livet hans har vært preget av nederlag, av løgner, svik og fornektelse.
Av blindhet.
Denne nokså radikale førtiårskrisen er utgangspunket for et tilbakeblikk på oppveksten i industrisamfunnet Odda, der det klassedefinerte kollektivet legger mer enn tydelige føringer på hvilke valg man kan tillate seg - og hvilke som er umulige.
Likevel har Geir tatt omkostingene ved å bryte ut av kollektivet, han har valgt sin egen identitet - bare for å finne at han til syvende og sist alltid vil bli innhentet av det han trodde han hadde lagt bak seg.
Han er blitt innhentet av seg selv.
Lars Ove Seljestad har mange ærend med sin debutroman, den kan leses som en ubarmhjertig oppvekstskildring like gjerne som et maskulint selvoppgjør eller et aggressivt stykke samfunnskritikk.
Mest oppsiktsvekkende er likevel Seljestads språklige kvaliteter.
Han skriver et moderne, manende og smidig nynorsk, som på sitt beste flyter like glødende og tungt som massen fra smelteverksovnene i hjembygden Odda.
Avtrykkene etter forfattere som Frode Grytten, Kjartan Fløgstad og Ragnar Hovland er tydelig men aldri sjenerende til stede.
Her sjongleres det elegant mellom det realistiske og det fantastiske.
Lars Ove Seljestad innleder debutantåret 2005 med et brak.
| 1
|
108398
|
Bedre enn «Da Vinci-koden»
Oversatt av Peter A. Lorentzen 553 sider Kr. 349,- Bazar forlag
Hovedpersonen er den samme.
Tematikken er mye lik, det handler om gamle dokumenter og verdenskjent kunst som innehar viktige koder.
Åstedene sammenfaller også til dels.
Men her er dramaturgien bedre, personskildringene mer nyanserte og troverdige, og ikke minst er selve spenningsgåten mer effektivt konstruert.
Det er en svir å lese denne fantastiske historien om krigen mellom pavekirken og et gammelt brorskap som skal være opprinnelsen til selveste satanismen.
Brorskapet har gjennom sin støtte til vitenskap og forskning fått smake pavekirkens straff i hundrevis av år.
De har alltid sverget hevn, men først nå i morderne tid har imidlertid vitenskapen frembrakt et våpen så effektivt at selveste Vatikanstaten skjelver:
Frembringelsen av antimaterie!
Hvis mennesker i et laboratorium kan bevise at materie faktisk kan skapes av ingenting - har man da bevist at Gud finnes?
Det er artig å se hvordan Brown lar fantasi og faktisk moderne kvantefysikk smelte sammen.
Det er også imponerende hvordan forfatteren makter å fyre opp stadig nye spenningsmomenter gjennom hele den lange fortellingen.
Visst er det en røverhistorie av en roman.
«Engler & demoner» er nok ingen stor litterær bragd, men en herlig underholdende thriller kokt sammen av konspirasjoner, litt sci-fi, litt politikk, noen never grøss og gru, en ikke ubetydelig dash psykologisk drama.
I motsetning til «Da Vinci-koden» fremstår denne spenningsromanen mer renhårig, den gir seg ikke ut for å være noe annet enn nettopp det.
MAY GRETHE LERUM
| 1
|
108400
|
Små-guffent
Pris kr. 298,- Oktober forlag
Ero Karlsen debuterer med en sprikende, men slett ikke talentløs roman som gjør deg litt uggen.
«Bodø» heter den, og det er der det skjer - selv om det ikke skjer så mye.
Ståle har vært ute av byen de siste årene, og blir tilfeldigvis med på en utflytende nyttårsfest med gamle venner.
Parallelt flettes et annet tidsplan fra den tidligere skoletiden inn.
Dette dreier seg blant annet om en som heter Linn, som både Ståle og en gammel kamerat må ha vært opptatt av.
Ero Karlsen behersker et visst stilistisk nivå, men sidene fylles av for mange observasjoner og uttalelser som tilsynelatende ikke gjør inntrykk på noen.
Den lettere apatiske hovedpersonen utviser riktignok et visst engasjement når det gjelder å ta avstand fra sin egen påtatthet.
Romanen står tidvis i fare for å vippe over i en ren saus av klisjémessig hasjrøyking og lysbrytninger i melkeglasset.
Samtidig er mange scener, situasjoner og landskaper godt fanget opp.
Romanen klarer å formidle et voksende ubehag som topper seg i småguffen angst.
Det er et eller annet med Ståle også.
Etter hvert antydes det at han prøver å holde en form for mental forstyrrelse eller aggresjon i sjakk.
Men det skjer for lite med relasjonene og romanstoffet, og tomgangsprosjektet blir ikke slående nok.
Like fullt kan Ero Karlsens observasjonsevne godt komme til sin rett om han skriver noe som det kjennes mer nødvendig å lese.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH
| 0
|
108402
|
Kvinneliv som linedans
Oversatt av Heidi Grinde Roman 352 sider Pris kr. 265,-
Hva har linedans med kvinneliv å gjøre?
Om du leser Joanne Harris' tankevekkende og underholdende roman fra 1600-tallets Frankrike, «Kjærlighetens klovner», kan du få en pekepinn om trange livsrom for datidens kvinner.
Under slike urolige samfunnsforhold med religiøs terror, fattigdom og uvitenhet, måtte kvinner bokstavelig talt være overlevelseskunstnere, linedansere eller magikere for å mestre tilværelsen.
Vi får en nyttig påminnelse om hvilket åk medsøstre i andre verdensdeler må tåle.
Gjemmer seg
1600-tallets utgave av kristendommen er totalt forskjellig fra dagens.
Politiske og folkelige organisasjoner tvang kristne kirkesamfunn over hele Europa til å utvikle seg fra tyranniske styringsverktøy til å framstå med menneskelig ansikt.
Hekseprosesser, omreisende gjøglere, fete forspiste prester, demonutdrivelser og giftige urteblandinger var smertelige livsrealiteter, i dag er det underholdningsingredienser.
Omstendighetene har tvunget den unge linedanseren og skuespilleren Juliette til å gjemme seg i et avsidesliggende kloster sammen med datteren Fleur.
Som søster Auguste lever hun tålelig bra under en mild og menneskelig abbedisse.
Men abbedissen og kongen av Frankrike dør, med store konsekvenser for alle i klosteret, særlig for Juliette og datteren.
For å redde sitt og datterens liv tvinges hun til å videreutvikle sine overlevelseskunster og bokstavelig talt danse på slakk line.
Her er mye mat for en tenkende, nytelsessyk og historisk interessert leser.
Grei oversettelse av Heidi Grinde.
BERIT KOBRO
| 1
|
108403
|
Kjærlighet til Kairo
378 sider Pris kr. 368,- Pax
Det slår varme opp fra sidene i Unni Wikans siste bok.
En kjærlighet til menneskene i Kairos bakgater.
Gjennom 35 år har den norske sosialantropologen Unni Wikan reist til Egypt og hatt lange opphold i Kairos fattigkvarter.
Mye har forandret seg underveis.
Unni Wikan har fulgt flere familier gjennom tre ulike regimer, under presidentene Gamal Abdul Nasser, Anwar Sadat og Hosni Mubarak.
Regimene har vært «en alen av samme stykke - maktglade, egenmektige, svikefulle», skriver Wikan i «Medmennesker».
Rå og skarp
Det er perspektivet til de alminnelige, fattige menneskene og især kvinnene som kommer fram i denne boken - som kan sies å være et punktum for denne selvstendige og frittalende professorens lange forskning i Kairo.
Kvinnenes liv har ikke gått fremover disse tiårene.
Her er krasse formuleringer, rå beskrivelser og skarpe observasjoner av fundamentalismen.
Wikan kom til Kairo som student i 1969 og fikk innpass hos Umm Ali - en mor som fikk åtte barn og formidlet kontakten til sitt eget nettverk.
Wikan fikk direkte kontakt, hun snakket arabisk med alle fra starten av og har aldri brukt tolk.
Antallet familier og mennesker har økt ettersom nye generasjoner har kommet til i Wikans nettverk.
Hennes første 17 familier utgjør i dag 33 familier i seks ulike strøk i Kairo.
Men især er det Umm Ali og hennes familie som tett beskrives, samt andre menneskeskjebner.
Det er en bevegende historie som Wikan fremstiller i rolig tempo og i stor detalj.
Unni Wikan spør seg til slutt:
«Hva har jeg så gitt Umm Ali for alt hun har gitt meg?»
Stort sett bare «mitt vennskap», svarer Wikan beskjedent.
Til studenter og alminnelige lesere har Wikan gitt et enestående forskningsarbeid - formidlet velskrevet med bred penn.
GURI HJELTNES
| 1
|
108406
|
Tøvete svenskeimport
Oversatt av Henning J. Gundersen Krim 293 sider Pris kr. 329,- Damm
Kriminelle handlinger skjer jo overalt, så hvorfor ikke i Helsingborg, sør i Sverige?
Bodil Mårtensson er et nytt bekjentskap for norske krimlesere, og i «Bekmørke» skildrer hun Helsingborg-politiets problemer med drap og spøkelser.
De største problemene volder imidlertid været:
Det regner, sludder, snør og blåser surt boken igjennom, uten at det har relevans for handling og story.
Men det er nok symptomatisk for Mårtenssons stil:
Dette er en småhumoristisk, ja nesten naivistisk feelgood-politikrim, på grensen til det komiske i skildring av trivialiteter i politietterforskernes hverdag.
Et stygt giftmord på en ung, gravid kvinne til tross:
Mårtensson er vel så opptatt av spøkerier på det gamle slottet i byen, samt romantiske innslag i etterforskernes privatsfære.
Noen vil muligens finne Mårtenssons humor lun og småpussig.
Andre vil finne det hele plagsomt lunt og påtatt småpussig, for ikke å si tøvete.
Kan hende er Mårtenssons bakgrunn som barnebokforfatter noe av forklaringen på at hun har valgt å skildre politifolk som sitcom-tullebukker eller de rene karikaturer?
Særlig troverdig er det i hvert fall ikke.
I tillegg kommer at kjerneplottet i boken er syltynt og at leseren vet hvem som er morderen farlig tidlig.
Nei - denne typen litterær svenskeimport trenger krimmarkedet ikke mer av.
JON H. RYDNE
| 0
|
108407
|
Kvinne-bedåreren
149 sider Pris kr. 349,- Schibsted
Han var smellvakker og visste det.
En atletisk skikkelse, slank og veltrent.
Han kunne få de fleste kvinner, og tok da også for seg, i fjerne utland og i sine nærmeste kretser.
«Fridtjof Nansen og hans kvinner» heter boken som er forfattet av historikeren og direktøren ved Skimuseet i Holmenkollen, Karin Berg.
En vakker bok med et fascinerende innhold.
Berg skriver om Fridtjof Nansens hustruer og noen av hans andre kvinnelige bekjentskaper.
Brev og dagbøker
Mye av materialet som presenteres, er hentet fra private brevsamlinger og dagbøker i inn- og utland.
Nansen ble først gift med Eva Sars (som døde 1907), deretter med Sigrun Munthe.
I begge ekteskap opprettholdt Nansen forbindelser med andre kvinner.
Det var smertefullt for kvinnene.
I et telegram til Nansen i Boston skrev Eva i 1897:
«Elsker du mig eller klenodiet, livet avhenger av svaret.»
«Klenodiet» var Dagmar Engelhart.
Nansen sendte et telegram til Evas 39-årsdag som sa at han elsket henne.
Han ble tilgitt.
Mest fokus i boken setter Karin Berg på Sigrun Munthe, som Nansen hadde et forhold til i mange år - mens Eva levde og før Sigrun endelig brøt med Gerhard Munthe i 1918.
Nansen hadde blant andre en affære med Kathleen Scott.
Mens ektemannen Robert Falcon Scott slet seg til døde i Antarktis, flanerte Nansen og fru Scott på kunstutstillinger i Berlin.
Han fridde til henne i 1919 og fikk nei, hun visste om Sigrun som hadde forlatt sin mann.
Nansen giftet seg med Sigrun senere samme år.
Nasjonalhelten Fridtjof Nansen var en notorisk rundbrenner.
Karin Berg fører intet fordømmende språk, tonen er lavmælt og saklig, boken gjør inntrykk.
Berg har en rekke fine observasjoner og ikke minst spennende tekster til de mange flotte illustrasjonene, som omfatter kunst, en rekke malerier, Gerhard Munthes og mange malere i Nansens nettverk.
Mange fotografier presenteres for første gang sammen med nye opplysninger.
GURI HJELTNES
| 1
|
108408
|
Redigert opptak
203 sider, Pris kr. 299,- Gyldendal
Det kunne ha blitt riktig så bra, rett og slett fordi han i løpet av sine år i sporten har gjort unike ting sett med norske øyne.
Han har vunnet serien som trener i to av våre naboland, han var den nest første norske proffen i England, bare for å nevne noe.
Dessverre er boken blitt en slags sprint, der man får noen små drypp fra de forskjellige fasene i hans liv, blandet med tanker om hvordan man kan få det beste ut av andre.
Det siste skiller seg ikke stort fra det som står i andre bøker av eller om ledere, være seg i sport eller næringsliv, oppsummert i setningen:
«Vi må ikke vinne, men vi bør prestere.»
Boken er lettlest, men man føler seg litt snytt for informasjon og opplevelser.
Det blir veldig generelt.
Man kan forstå at en mann med en slik posisjon er forsiktig med hva han sier, men da blir ei heller boken spesielt interessant.
Den fungerer best som en hurtiginnføring i Hareides strategi, med et par godbiter til fotballnerdene, mens vi venter på boken om hans liv etter endt økt med det norske landslaget.
| 0
|
108410
|
Presise observasjoner
96 sider kr. 198,- Akilles forlag
Hans nye diktsamling «Premierommet» rommer prosapoetiske, ofte aforistiske og alltid poengterte dikt som avslører en skarp iakttager med en klar tanke.
Kristiansen avlegger visitter til både konkurranseidrett og melkespannkasting, han forteller historien om hvordan hekkeløpet ble oppfunnet (!) og gjør kjappe miniatyrer som denne:
«I Sahara/der rir de kamel/og spiser dadler//På Grønland/der fanger de sel/og padler.//»
Formelt sett er dette en upretensiøs samling, skrevet på en direkte og folkelig måte.
Som sådan har den nok mye å gi.
Ikke minst til dem som kanskje ikke leser så mye samtidspoesi, eller som synes den er vanskelig.
Dette er så definitivt en tilgjengelig diktsamling.
Men her er også flere dikt som kunne vært strammet inn og renskrevet.
Og noe som kunne vært helt utelatt.
ARNE HUGO STØLAN
| 0
|
108411
|
Boken som vi alltid savnet
324 sider.
Pris Kr. 448,- Akilles Forlag
Faktisk var han også den eneste nordmann som deltok i dette OL.
Reisen på 11 døgn i båt og 40 timer på tog ble for vanskelig og dyr.
Norge som nasjon deltok ikke.
Men råsterke Bernhoff fra Saltdal i Nordland, hadde krysset Atlanteren året før, meldte seg inn i Den norske Turnforening i Brooklyn, ordnet pass, kvalifiserte seg for OL og stilte med amerikansk flagg på brystet.
Historien er bare en av mange mer eller mindre ukjente deler av norsk idrettshistorie som endelig er lagt inn mellom to permer.
Praktverket om olympiske sommerleker fra 1896 til 2004, er ganske enkelt boken idrettsinteresserte alltid har savnet.
Spesielt etter at OL-komiteen sluttet å gi ut sine egne «årbøker» etter 1994, ble norsk idrett fattig på sentral informasjon.
Nå har vi fått det titalls igjen med profesjonalitet, journalistisk oppfinnsomhet, statistisk nøyaktighet og gjennom elegant design.
Altså ikke bare for de sportsgale.
Rett nok nager det Per Jorsett at tre norske OL-utøvere har avgått ved døden etter at boken ble trykt.
Slike «feil» gir uopprettelige ergrelser i et innbarka statistikersinn, men er til å leve med for oss andre.
For enhver person med antydning til faktainteresse, er bokens statistikker en gullgruve.
Den er unik i sitt slag.
Fakta er likevel bare en underbygging av alle interessante historier som forfatteren har gravd fram fra samtlige sommer-OL.
Åge Dalby er blitt direktør for OL-museet på Lillehammer.
Men han har tatt med seg sansen for de pirrende detaljer og gode historier fra tiden både i trykte og elektroniske medier.
Boken omhandler suksesser, nederlag og skandaler, tegner historiske perspektiver og gir leseren grunnlag for et mer helhetlig og historisk syn både på norsk og internasjonal idrett.
Alt fra antikkens leker år 776 før Kristus, til Andreas Thorkildsen leverte sin sjokkseier med årets beste olympiske spydkast.
Et vell av til dels ukjent billedmateriale gir boken en ytterligere dimensjon.
Likevel et lite sukk:
Hvorfor er en av våre to gullbehengte seilerprinsesser avspist med noe som ligner en tur på fjorden mens hun venter på vind?
Bokens oppfølger er allerede på beddingen:
Om to år kommer den fullstendige historien om olympiske vinterleker.
Og da er den tidligere skøyteløper Åge Dalby virkelig på hjemmebane.
ROLF ARNE ODIIN
| 1
|
108412
|
Bare nesten ærlig nok
256 sider Pris kr. 299,- Kagge Forlag
Til tider morsomt også.
Likevel blir dette bare enda en smått selvhøytidelig fotballbiografi uten nødvendig substans.
Henning
Berg ville bidra til en ærlig bok da han inviterte forfatteren inn på tampen av karrieren.
Men ærlighet er ingen enkel sak, her kreves både selvinnsikt og selvransakelse i tilnærmingen til stoffet, og Berg kommer til kort.
Han overmannes av sitt behov for å ha rett til slutt, akkurat som på banen, og dermed stopper ærligheten opp før vi er kommet ordentlig i gang.
Samtidig gripes Førsund litt for mye av omgivelsene, av personene rundt, og slik blir det hele litt for viktig for ham, litt for uviktig og utenpå for meg som leser, og derfor får jeg nå og da lyst til å gjøre som Myggen gjør i boken når det private blir i overkant pludrete og selvsentrert: å snakke om noe annet.
Skihopping, for eksempel.
Fotballspillere blir sure når de settes ut av laget.
Fotballmanagere blir sinte når spillere ikke gjør jobben sin.
Fotballkoner shopper og trener og ser godt ut.
Og alle sammen tjener penger.
Mye penger.
Vi vet dette nå.
Men hva med livet i seg selv?
Hva med samfunnene de lever i?
Hva med sammenhengene og forskjellene?
Det er mye slikt jeg savner når det først handler om bok.
Kan hende er jeg ingen god leser.
Kan hende forventer jeg for mye.
Men kan hende er det bare slik at en god fotballkarriere ikke nødvendigvis blir en god bok.
Likevel er Førsunds møte med Berg den beste av norske bøker i denne genren.
Uten at det sier noe som helst.
TRULS DÆHLI
| 0
|
108414
|
Rett i krysset
Pris kr. 99,- Holm og Tangen forlag
I ni år har sportsjournalist Arne Hole (49) - også kjent som petitjournalisten «olé» - scoret flittig hos Aftenpostens lesere med sin ukentlige humørfylte sitatspalte fra idrettens medieverden.
Nå scorer den gamle bandyspiller igjen, ved å samle kremen av latterlighetene mellom to permer.
Hole sparer ikke kolleger i skrivende presse og etermedier når det begås feil - enten det dreier seg om slurv, tankeløshet eller rett og slett en «trykkleif».
Og han er romslig nok til å sette egne tabber på trykk også.
«Skriveimpulsene kom direkte fra ryggmargen, hjernen ble koblet ut,» mente Tor Guttu i Riksmålsforbundet om norsk presses vurderinger foran fotball-VM i 1998.
Slik kan det nok iblant virke på den vanlige leser eller lytter også, når man i seriøs form - og uten at journalisten har oppdaget sin tabbe - blir fortalt at to pluss to slett ikke er fire.
Som da NRK TV kunne berette at «Norge har ni seire denne sesongen og har vært seks ganger på pallen».
Mange av sitatene er i seg selv festlige.
Men prikken over i'en er Holes underfundige og ofte rasende morsomme kommentarer til det som har vært skrevet eller sagt.
Med nådeløs snert mobber Hole sine ofre på en måte som gjerne får fram selvironien hos dem, i stedet for sinne (og ofte håpløse forsvarstaler).
Boken inneholder drøyt 700 utvalgte morsomheter fra de cirka 4000 sitatene som har stått på trykk i den ukentlige spalten «Bak mål».
Mange husker du kanskje å ha lest.
Og noen klassikere er etter hvert blitt slitte morsomheter i selskapslivet.
Likevel:
«Bak mål» holder mål!
| 1
|
108415
|
Billedskjønt med slurvetekst
Bildebok 32 sider Pris kr. 199,- Aschehoug
Den enkle hovedmoralen er at visshetens makt er grenseløs, at man alltid må tro på at ting skjer av en bestemt grunn.
Den korte, fabellignende fortellingen om gutten som drar til kongen for å levere et vakkert smykke, er sammensatt av velkjente ingredienser fra arabiske og indiske eventyr:
Han blir ranet av røvere i ørkenen, de erstatter smykket med en slange, og Abdis havner i fengsel sammen med slangen.
Bablete og platt
Så dukker Eli opp, og da skjer bokens dramatiske høydepunkt:
Eli insisterer på å legge dyret rundt dronningens hals.
Det blir stor ståhei, men dronningen er modig og lar det skje.
Og se - slangen forvandler seg til det bortkomne smykket!
Det er her den norske versjonen totalt svikter.
I oversettelsen har man kommet i skade for å tulle med begrepene smykke og slange, dermed ødelegges hele det dramatiske poenget.
En slik blunder burde lett kunne oppdages ved korrektur og etterbehandling i forlaget, så oversetteren kan slett ikke lastes alene.
Ikke misunner man henne jobben for øvrig heller.
Madonnas språk er bablete og ganske platt, med dårlig setningsbygging.
Den lett småpludrende tonen kan godt fungere, men bare dersom den skaper en intim muntlighet til leseren.
Dette lykkes Madonna ikke i.
Man kunne kanskje vurdert å sette noen flere punktum, unngå for mange ordgjentagelser, eller løsne opp noen av de verste setningene som:
«Da de kom inn i den store salen, merket Abdi en blanding av sinne og redsel i luften, men det lot ikke til å bekymre Eli, så Abdi bestemte seg for ikke å bry seg om det.»
Når boken som helhet likevel fortjener en bra karakter, er dette på grunn av de fantastiske illustrasjonene.
Madonna velger blant de beste, og i dette tilfellet blir hennes tekst stående i en pur stråleglans fra de reneste kunstverk.
Illustrasjonene er på samme tid naturalistiske og mytiske, fargebruken er sober, man kommer i tanke på pre-raphaëlittene.
Detaljene pirrer fantasien, og hver enkelt illustrasjon er vakkert komponert og utført med stor håndverksmessig dyktighet.
Også designen er utsøkt, likeså trykk og papirkvalitet.
Det er likevel fristende å nevne at en lort er en lort, om den så er pakket i sølvpapir og cellofan.
May Grete Lerum
| 0
|
108417
|
Fulltreffer
401 sider Pris kr. 328,- Oktober forlag
Han utvider repertoaret i årets roman «Uglybugly», samtidig som en utforskning av kropp og outsiderperspektiv tas et langt skritt videre.
Ramslies tette språk kommer til sin rett med stort driv i Earls fortelling om tvillingenes opplevelser i Storeby og Vesleby.
Her er foreldreløse Earl og Betty en «medisinsk sensasjon»; sammenvokst i skulderen og med en ustyrlig tredje hånd imellom seg som stadig skaper problemer.
De har forsøkt seg som sirkusartister og omreisende attraksjon, men er dømt til å flakke rundt på oppdragsgivernes nåde.
Så hyres de inn av Storebys lumske bordelleier Mr. King, på et sted fullt av kneiper, havneområder, loppesirkus og kuriøse brytekamper.
En interessant sansning oppstår fordi fortellerens kropp henger sammen med en annen, men også på grunn av et overbevisende litterært uttrykk.
«Uglybugly» fremstår som langt mer enn et påfunn - det er en fullblods roman hvor alt stemmer.
Og den skaper sin egen verden.
Uten å gjøre Earl og Betty til et overtydelig bilde på noe, berører denne teksten også andre universer - som kulturhistorien, filmen og kanskje til og med «det norske samfunnet».
Men dette anes bare, fordi Earls historie om livet med Betty insisterer på sin egen gyldighet.
Samtidig er det noe veldig treffende ved romanens fortelling om å være prisgitt andres godvilje for å bare kunne håpe på å gjennomføre noe «eget».
Susanne Hedemann Hiorth
| 1
|
108420
|
Nerve om nazist
Terje Emberland og Bernt «Det ariske idol.
Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund» 525 s., kr. 399,-, Aschehoug
Få ting kan være så spennende som et menneskeliv.
En utrolig skjebne brettes ut i boken «Det ariske idol».
Per Imerslunds liv (1912-1943) har drag som en gammeldags guttebok - reiser i fjerne land og eksotiske miljøer, spenning, dumskap, mot, livsfare, aksjoner av mange slag.
Oppveksten fant sted både i 1920-årenes Tyskland, der farens forretninger gikk både til himmels og til helvete, og i Mexico.
Sønnen lærte mer i livets skole enn i en amputert skolegang.
En homofil far smittet moren med syfilis, og sønnen debuterte seksuelt med sin lærer, som samtidig sto i med foreldrene.
Imerslund opplevde den militære opprustningen i Tyskland på skolen han gikk og et Mexico i revolusjonens epoke.
Religionshistorikerne Terje Emberland og Bernt Roughtvedt har gjort et imponerende dypdykk i individualisten, vagabonden og nazisten Per Imerslunds liv gjennom et stort, tidligere ubrukt kildemateriale.
I en velskrevet bok gis et innblikk i mellomkrigstid og okkupasjonsår.
Imerslund deltok i flere fascistgrupper, kretsen omkring tidsskriftet Ragnarok, var med i aksjonen mot Leo Trotskij på Ringerike i 1936, kjempet på Francos side i den spanske borgerkrigen.
Under 2. verdenskrig var Imerslund først på Østfronten, hvor han ble alvorlig skadet, ble så motstandsmann og etablerte ifølge forfatterne kontakt med Hjemmefronten.
Imerslund plan var å likvidere Quisling.
Kildene til dette er kanskje ikke så mange og kan diskuteres.
Men hele fremstillingen er drivende godt skrevet, god å lese, og de to leverer viktige utfordringer til historikerne etter dem.
| 1
|
108421
|
Penisens kulturhistorie
Oversatt av Kjell Olaf Jensen 330 sider Kr 298,- Schibsted
Noen få ganger dukker det opp en bok som klarer å åpne et helt univers med utgangspunkt i et tilsynelatende marginalt tema.
David M. Friedmans bok om penisens kulturhistorie er nettopp slik.
Han begynner med å se på de ulike historiske fasene, fra faraoenes, grekernes og romernes tid, via kristendommen og renessansen, til moderne tider.
Deretter dykker han ned i kulturkamper, hvor både rasekonflikter og feminisme behandles utførlig.
Til sist går han inn i dagens «penis-diskurs», hvor legevitenskapens rolle og spesielt debatten rundt ereksjonsfremmende medikamenter settes under lupen.
Friedman behersker kunsten å kombinere kunnskap med fortellerglede, uten at det føles hverken lettvint eller spekulativt.
Til overmål klarer han å overbevise leseren om at temaet faktisk angår vedkommende.
Hvem har styringen?
Er det penisen som styrer mannen, eller mannen som styrer penisen?
Kan man skille de psykologiske og de biologiske faktorene som påvirker holdningen til og bruken av penisen?
Drøftingen av disse og mange andre spørsmål gjør dette til en meget spennende studie.
Forfatterens idéhistoriske tilnærming medfører at det først og fremst er den «herskende» eller «offisielle» kulturen som trer frem.
Nordmenn som har frydet seg over Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr, vil nok savne en vurdering av den folkelige, motkulturelle faktoren.
Men denne innvendingen rokker ikke ved at Friedman har skrevet en svært interessant bok.
STEN INGE JØRGENSEN
| 1
|
108422
|
Oppslagsverk:«Jorden»
Oppslagsverk 520 sider Pris kr. 699,- Damm
For de absolutt viderekomne vil oppslagsverket «Jorden» være årets store varp.
En tungvekter av britisk opprinnelse, men tilrettelagt for norske lesere av seks av våre ledende forskere innen geofag, økologi, dyreatferd og meteorologi.
Illustrasjonene gir rask innsikt, og systematikken er veloverveid.
Men tro ikke at dette er håndboken som kan få fast plass i ryggsekken.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108423
|
Gulliksen/Svensen.:«Svalbard og dyreliv i polarere hav»
160 sider Pris kr. 348,- Kom forlag
For den som vil til bunns i den minst utforskede naturen, har Svalbard-boken en makeløs parade av vakre undervannsbilder av inntil nylig ukjente skapninger.
Dette er banebrytende populærvitenskap.
Men det skjer på bekostning av livet over vannflaten, og det kan skuffe noen lesere.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108424
|
Ove A. Olderkjær:«Norske fyr»
168 sider Pris kr. 348,- Samlaget
En lang og viktig del av norsk historie skildres imponerende grundig, og hvis stadig flere fyr åpnes for servering og overnatting, kan boken bli aktuell for flere enn de spesielt interesserte.
Men foreløpig må dette betegnes som en smal bok.
Og hva er meningen med kart over hele fylket innenfor hvert fyr, istedenfor kart med detaljer fra kyststrekningen der fyret ligger?
JAN CHRISTENSEN
| 0
|
108426
|
Vera H. Sæther:«Keiko - det kom en hval til Skålvikfjorden»
160 sider Pris kr. 299,- Aschehoug
Vera Henriksen Sæther gir filmstjernen Keiko enda en hovedrolle, men også hennes bok forteller meget om spekkhoggere generelt - bl.a. om rystende metoder da 127 av dem ble fanget for salg til dyreparker.
På denne bakgrunn tar hun opp forholdet mellom mennesket og dyrene i det store perspektiv.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108427
|
John Stenersen/ Tiu Similä:«Spekkhoggere»
96 sider Pris kr. 250,- Tringa
John Stenersens intime fotodekning av spekkhoggerne i og rundt Lofoten gir oss følelsen av selv å delta i den norske bestandkartleggingen, som nå omfatter over 550 individer.
Og Tiu Similä forteller det viktigste av alt verden vet om dette flotte villdyret - medregnet tragedien for Keiko da han skulle bli vill igjen.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108428
|
Oddgeir Bruaset:«Folket langs Storfjorden II»
192 sider Pris kr. 448,- Genesis
Den utrolig produktive Oddgeir Bruaset har tatt seg tid til å utvide en av sine største salgssuksesser - ikke minst med ekstra sugende fjordutsikter fanget inn av Per Eide.
Bruaset forklarer også at han nå har tatt med en Tafjord-bygd, som strengt tatt ikke kan sies å ha direkte tilknytning til Storfjorden.
Det er neppe mange blant hans lesere som vil beklage det, uansett hvor langt han måtte tøye en og annen geografisk grense.
Også han har dessuten forstått hvordan lokaldialekten gir skildringen et ekstra løft.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108429
|
Nils Viker:«Med kamera i norsk natur»
135 sider Pris kr. 348,- Orion
Orion93-åringen Nils Viker viser atter en gang sin evne til å fange inn det storslagne også i det små.
Og også han tillater seg noen tilbakeblikk, blant annet om sin omsider vellykte kamerajakt på den hvite elgen.
Han kunne gjerne ha kostet på seg tilbakeblikk også på sine krigsopplevelser, da han vandret mellom basene for «gutta på skauen» med pedaldrevet tannlegebor.
Etter å ha bekjempet tannverk tok han bilder både under fallskjermslipp og våpentrening.
Men dette kommer kanskje i en av hans neste bøker.
JAN CHRISTENSEN
| 1
|
108430
|
Terje Kleiven:«Draumen om Gongga Shan»
178 sider Pris kr. 298,- Samlaget
Like sjokkerende som revyvisens «katt blant hermelinerna» må den 52-årige debutanten Terje Kleiven virke blant våre stilsikre veteraner i den klassiske naturboksjangeren.
Katt er for øvrig et alt for svakt uttrykk for denne fjellgaupen fra Vågå.
Listen over hans klatreturer er like svimlende som bokens bilder.
Den forklarer også hvorfor han ikke har rukket å skrive før nå.
Når det gjelder bildene, har Kleiven også fått bidrag fra klatrerkollegaen Ulf Ryen.
Også han er egentlig bygningssnekker.
Men det som aller mest gir boken løft opp fra nivået for vanlige skildringer av livsfarlige og fremfor alt ubehagelige klatreturer, er forfatterens fyndige Vågå-mål.
Det gir tidvis kjekkas-tone et forsonende snev av sagastil, og vi bærer over med rikdommen av praktiske detaljer, fra gnagsår til diaré.
Forslaget om å bestige Gongga Shan, en lite kjent nut på 7500 meter i Kina, ble fremkastet av Eiliv Sulheim.
Men bare noen uker senere omkom han i et snøras under isklatring i Leirdalen, sammen med Amund Helland.
Siden kameratene dro til Kina for å hedre disse to, har boken bilder ikke bare av mektige Gongga Shan, men også noen tilbakeblikk med ekstra sug - ikke bare av nostalgi.
En sen, men løfterik bokdebut.
| 1
|
108431
|
Livet som karusell
Kr.
338,- Pax
Finlandssvenske Monika Fagerholms bok «Diva» vakte oppsikt etter at den kom i 1998, og det er prisverdig at den nå presenteres på upåklagelig norsk, for nye lesere som ikke har snublet over den.
«Diva» er fortellingen til Diva (ja da, det heter hun), som er «tretten, nesten fjorten».
Skjønt «fortelle» er ikke dekkende for hva Diva driver på med, det handler om å sanse, reflektere, fantasere uhemmet og bevege seg frimodig rundt i verden.
Verden er forstaden Värtbyhamn og omegn, som befolkes av hockeymødre, humanister og usedvanlige unge mennesker - pluss en forfattermor og brødrene Storebjørn og Mellombjørn i en blokkleilighet.
Her betraktes alt med et særegent blikk.
For Diva etablerer sin egen sjargong og tidsregning.
Romanen nærmest snurrer rundt og rundt, der den sirkler inn sine øyeblikk igjen og igjen - og tviholder på en tilstand på terskelen til voksenverdenen.
Dette resulterer i utallige gjentagelser og masse fiksfakserier, i en fantasifull miks som aldri virker påtatt.
Her får den noe upålitelige tenåringsjenta styre sitt eget boblende univers, mens den rystende følelseskarusellen går i full fart.
Glimtvis rommer romanen såpass sprenglærde referanser at den også kan leses som et forsøk på å gjenopplive - og gjenoppleve - stunden da alt var mulig og det etterlengtede voksenlivet virket uendelig fjernt.
Jeg klarer ikke å beskrive denne fantastiske boken utførlig.
Du må lese den selv.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH
| 1
|
108432
|
Englejakt i ordflom
214 sider Pris kr. 298,- Aschehoug
Ambisiøs debutant som nær drukner i sine egne ord.
Førti år gamle Petter kommer hjem etter lang tid i utlandet for å rydde i sine foreldres dødsbo.
Hjemkomsten fører ham også sammen med en flokk gamle kamerater, som han tilbringer noen dager med i den norske fjellheimen.
På en turisthytte kommer Petter over et bitte lite fotografi av en kvinne, og blir besatt av tanken på å finne henne.
Slik starter en reise på både det indre og det ytre plan for den lett middelaldrende hovedpersonen.
En reise som inkluderer de arketypiske elementene tap, lengsel, erobring og gradvis erkjennelse.
Det meste skulle med andre ord ligge til rette for en spennende roman, men dessverre:
Forfatteren blir sin egen verste fiende.
Han pøser på med en ordflom der leseren i et eneste kjør blir nedrent av akademiske refleksjoner, litterære referanser og ytre beskrivelser som til stadighet kommer i veien for den egentlige fortellingen.
Altfor mye skal med, og det gjør det ikke stort bedre at både forfatteren og hans skikkelser i lange partier snakker i gåter og stive setninger som dette:
«Biter av tid og rom ligger igjen når historien løftes opp fra den virkeligheten som skapte den.
Små biter, store biter, hele personer:
Borte vekk eller i hvert fall ute av syne.»
Interessant nok, for så vidt, men litteratur kan det vel neppe kalles.
Denne debutboken er nok et eksempel på at det er forskjell på å kunne skrive og å være en god historieforteller.
| 0
|
108433
|
Storverk fra Indonesia
Kr. 398,- Pax
Med «Glasshus» setter indonesiske Pramoedya Ananta Toer et verdig punktum for Buru-kvartetten - et firebinds romanverk som ble til da forfatteren satt internert på øya Buru på 1970-tallet.
Historiene ble fortalt til medfangene og utgitt i bokform etter løslatelsen, for straks å bli forbudt i hjemlandet.
Nå er en fullstendig, storslått tetralogi fra verdens fjerde mest folkerike land tilgjengelig også på norsk.
De tre første bindene følger den innfødte intellektuelle Minke gjennom livet på Java, fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, fram til han står som ledende opprører mot kolonimakten, som avisredaktør og politisk organisator.
Så blir han arrestert.
I siste bind føres ordet av politiinspektør Pangemanann, som har overvåket Minke og bevegelsen hans i mange år, i det nederlandske koloniregimets tjeneste.
Dette bindet er veldig historisk orientert, mot utviklingen som etter hvert førte til et selvstendig Indonesia.
Det er interessant lesning, selv om ikke alle prosessene er like godt omsatt til litterær form og menneskelige relasjoner som i forløperne.
I «Glasshus» er også de foregående bøkene, «Menneskenes jord», «Et barn av alle nasjoner» og «Fotspor», skrevet inn i romanen - som Minkes etterlatte skrifter.
Pangemanann besitter et interessant perspektiv, med en tidvis sympati med frigjøringsbevegelsene, samtidig som han tviholder på sin karrieristiske overvåking og sine kalde beregninger.
Til sammen er Toers firebindsverk en heftig fortelling om Indonesias historie.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH
| 1
|
108434
|
Litt for kompakt
Julie Arkell (kr. 349)
Denne boken kan kanskje best omtales som et vinatlas, men har sparsomt med kart.
100 av bokens 160 sider tar for seg vinland og vinregioner.
Det blir kompakt tekst, der bedre grafikk ville gitt leseren større forståelse.
Og det blir litt for formalistisk.
Under Bordeaux får du mer fakta om klassifikasjoner enn hva som skiller en Médoc fra en St. Emilion.
Positivt er det at hun foran hvert vinland presenterer de viktigste druene, og hvilke aromaer og smaker disse gir.
Druekunnskap er nyttig.
Men vi skulle ønske mer stoff om f.eks. både vinsmaking og vin til mat.
Bare delvis vellykket.
| 0
|
108437
|
For den kresne
Av Robert Joseph (kr. 299)
Robert Joseph er medredaktører i engelske Wine Magazine.
Han vet «alt» om Bordeaux.
Her kan du dukke ned i regionens historie - og bli kjent med menneskene bak vinene.
Store personligheter har vært knyttet til Bordeaux, som familien Rotschild.
Statsledere har stått på kundelisten.
Nixon bestilte Château Haut Brion, Kennedy Château Petrus.
Forfatteren imponerer med sin kunnskap om Bordeauxs like imponerende historie.
Allerede i 1600-tallets London var eksempelvis Haut Brion rangert som en toppvin - under navnet «Ho brian».
Først og fremst for venner av Bordeaux.
| 1
|
108438
|
Enkle gleder
Av Reinhardt Hess (kr. 249)
Boken gir det tittelen lover, grunnleggende kunnskap om en rekke sider ved vin.
Den innholdsrike boken er pedagogisk presentert og rikt illustrert.
Den dekker alt, fra sentrale vinland til innkjøp, servering og lagring av vin.
Hvordan kan vi dissekere en vin, avdekke dens rike aroma, få tak i smakens mange nyanser?
Vi får metodikken, vi får vineksemplene.
Vi leser med begeistring.
Vingleden vil øke!
| 1
|
108439
|
Liten, men stor
Av Hugh Johnson (kr. 149)
19. utgave av «Vin» er organisert som et leksikon.
Land for land starter Hugh Johnson med A, og gir oss produsenter, viner, regioner etc.
Utrolig mye fakta er presset inn i denne pocketguiden - med kløktig bruk av symboler og sterkt komprimert tekst.
Edel Bordeaux er ikke på moten nå, men det må det være tillatt å fremheve hans kvalitetsrangering av Bordeaux-châteaux'er.
Svært nyttig!
Dette er Hugs Johnsons store «Vinens verden» i lommeformat.
| 1
|
108440
|
Med champagne i ryggsekken
Redaktør:
Styreleder i Turistforeningen Oslo, Lene Løken.
Noras Ark forlag Kr. 350,- (176 s.)
I «Damenes tur» forteller 16 kjente norske kvinner om sine turopplevelser i fjellet.
Meningen er blant annet å komme med en motvekt til alle historiene om gutta på tur; der alt er tøft, barskt og utrivelig, og mannsmot kreves.
Noen av historiene er morsomme.
Som Kirsten Santelmanns strabaser for å lure med seg champagne og kandelabere i ryggsekken når mannen har fødselsdag.
Noen er imponerende, som Liv Arnesens ensomme tur til Sydpolen.
Noen er vittige, som Mari Maurstads første elgjakt og Tora Aslands elskovssertifikat.
Men alle de 16 bidragsyterne skriver ikke like engasjerende.
Boken ville ha blitt bedre om en del historier var bare halvparten så lange, og om det var bilder fra stedene som beskrives, i stedet for mange portretter av bidragsyterne.
Bidragsyterne i boken kommer med mange tips til turer som flere damer (og menn!) kan legge ut på.
Noen kart ville ha gitt boken større informasjons- verdi.
| 0
|
108445
|
Varmt møte med italienerne
Av Cesilie Tanderø Salsa Forlag Kr.
198,- paperback (250 s.)
Boken er ikke bare et møte med Italia.
Den er like mye et varmt møte med italienerne.
Med mye godhet lar Cecilie Tanderø leseren bli kjent med landet gjennom menneskene hun møter der.
Hun lar også leseren langt på vei bli kjent med seg selv.
Hun deler tanker og følelser rundt det å miste sin kjære i kreft og det å svært nølende tore å slippe inn kjærligheten på nytt.
Selv om utgangspunktet for Tanderøs ett år lange Italia-opphold var at hun måtte komme seg på bena igjen etter tapet av samboeren, er ikke dette en trist bok.
Tanderø fikk tilbake livslysten i Italia.
Og boken Casa Lauro strutter av livsglede og livsmot.
Dette er en bok helt uten fotografier.
Men fotografier er heller ikke nødvendige for å se laurbærhuset i Spedalicchio, stjernehimmelen over Roma, vinslottet i Toscana eller fiskerlandsbyen i Procida.
Forfatteren skriver slik at leseren ser flere levende detaljer på bildene inni sitt eget hode, enn et fotografi noen gang kunne vist.
| 1
|
108446
|
En kunnskapsreise
Av Pål Bang-Hansen Damm Forlag Kr. 399,- (180 s.)
Bokens litt usexy tittel signaliserer at dette mer er en kunnskapsreise blant kjente og forlokkende toscanske «magnetnavn» som Siena, Pisa, Chianti, Puccini, Leonardo m.fl. snarere enn en levende og personlig skildring av folkelig, italiensk landsbyliv blant drueranker og pastabord.
Gjennom historiefortellerens skjeve briller penser Pål Bang-Hansen innom masse av det Toscana har å by på, detaljrikt og overbevisende.
Han betrakter historien fra kafébordet, gjerne med litt rødt i glasset.
Likevel skulle vi ønsket oss enda mer selvopplevd tilstedeværelse fra den røynde historieforteller og dramaturg - halvt italiener dessuten.
Litt mer Bang-Hansen ville krydret den noe monotone faktabokstilen, for som bokomslaget selv antyder:
I Toscana er veien kort fra historiens sus til solfylte vinmarker.
For all del:
Toscana-boken gir garantert en god leseopplevelse i godstolen når det hviner snøkrystaller rundt hushjørnene.
Snart er det vår i Italia!
| 1
|
108447
|
For de som vil ut og reise
Av Johnny Haglund Orion Forlag Kr. 398,- (192 s.)
Dette er boken for de av oss som virkelig vil ut og reise, ut av turistsporet, ut i det ukjente, på oppdagelsesferd.
Fotojournalist Johnny Haglund har fulgt Nikes oppfordring «just do it», og drar alene på 17 timers torturaktig busstur gjennom ukjente Tsjad og jakter djevelutdrivere i Ecuador m.m.
Bildene hans er råbra, nærgående journalistisk dokumentasjoner av det Haglund skriver om; alle menneskene som usminket forteller sin historie - som den blodige gullgraveren i Namibia som er blitt banket opp og robbet av naboen!
Denne rikt illustrerte, annerledes reiseboken har stoppunkter nær sagt på hver eneste side.
Oppfølgeren til «Forunderlige steder», som kom ut i 2003, er minst like god.
For på tross av sine etter hvert mange og lange reiser, har Haglund beholdt sin journalistiske nysgjerrighet.
Det er så vi umiddelbart får lyst til å dra etter ham.
Nyttige reisefakta-ark bak i hvert kapittel gjør det faktisk mulig.
| 1
|
108448
|
Fornøyelig i Harald Hardrådes spor
Av Eskil Engdal Kagge Forlag Kr.
349,- (367 s.)
Dette er en fornøyelig bok om forfatterens reise i Harald Hardrådes spor.
Det er vel så mye en historiebok, eller en roman «based on a true story», som det heter på filmspråket.
Forfatteren bruker humor i sin jeg-beskrivelse av reisen han foretar, samtidig som han hopper fra nåtid til historiske hendelser fra stedene han besøker.
Noen har sammenheng med Harald Hardråde, andre ikke.
Samtidig som boken underholder, forteller den også en historie.
Jeg leste den som jeg gjør med skjønnlitterære bøker, jeg var spent på hva som ville skje på neste side.
Selv uten bruk av et eneste bilde kjenner jeg meg igjen på steder jeg har vært selv, og ser for meg andre steder Engdal har besøkt, som eksempelvis øya Papa Stronsay:
«Hadde det ikke vært for at øya utelukkende var bebodd av munker, ville man sagt at stedet var gudsforlatt.»
| 1
|
108449
|
Leksjoner om litteratur og liv
Oversatt av Mona Lange Roman.
217 sider Kr 339,- Cappelen
Hans hovedperson, Elizabeth Costello, er en eldre australsk forfatter, berømt og tiljublet, selv om hennes beste bøker ligger en god del år tilbake i tiden.
Romanen har fått form av åtte «leksjoner» hvor Elizabeth i ulike sammenhenger blir invitert til å utdype temaer omkring sitt forfatterskap.
Mens hennes voksne sønn John, som fungerer som hennes hjelper og ledsager, sitter på sidelinjen og betrakter morens ulike rollespill vis-à-vis medier, interesserte tilhørere eller det store publikum, og filosoferer over forskjellene mellom hennes forfatterfigur og den kvinnen han kjenner.
Selv om den ikke ligner på noen vanlig roman, viser «Elizabeth Costello/åtte leksjoner» igjen hvilken eminent forteller Coetzee er.
Han beskrivelser av stemningen omkring prisutdelinger, forfatterbesøk, intetsigende møter med de såkalte litteraturinteresserte, og den aldrende forfatterens ofte provoserende verbale reaksjoner, er fengslende lesning.
I sum blir de åtte situasjonene, samt de tilhørende «leksjoner», selv om innholdet av og til kan virke både illusjonsløst, hvis ikke brutalt, en demonstrasjon av både forfatterens og skjønnlitteraturens ubekvemme plass i den postmodernistiske tankeverden.
Samtidig som den blir en hyllest til dikterens livslange strev for å finne et ståsted det går an å forsvare, og dermed også til selve diktningens under.
Og Mona Lange har levert en glimrende oversettelse.
| 1
|
108451
|
God opplesning - dårlig kjøp
Lydbok 45 minutter Kr.
199.- Cappelen
Parallelt med at prinsesse Märtha Louise er ute med sin debutbok «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», kommer den også som lydbok, selvsagt lest av prinsessen selv.
Hun er en etter hvert en dreven eventyroppleser, og teksten i boken egner seg utmerket for opplesning.
Repetisjoner og oldeforeldrenes noe manierte dansk gjør seg muntlig.
Fortellingen om hvorfor kongefamiliens kroner havnet på Erkebispegården på Nidaros, er vel verdt det kvarteret det tar å høre den.
Det man mister i forholdt til bokversjonen, er Svein Nyhus' flotte illustrasjoner, hvilket ikke er et ubetydelig minus, og de to hundre kronene platen koster, er stive saker.
Riktignok leser prinsessen et eventyr til, «Det blå båndet», hentet fra Asbjørnsen og Moe, men det kan vanskelig betraktes som noe annet enn fyllstoff for at platen skal bli tre kvarter lang.
Selv om opplesningen av hennes egen tekst er levende og fin, og at det er en forståelig logikk i at hun vil gi ut sin egen dramatisering av teksten, får man for lite igjen på platen.
Kjøp heller boken.
Det kommer neppe til å mangle på situasjoner der man kan se eller høre prinsessen lese opp «Hvorfor de kongelige ikke har krone» i tiden som kommer.
| 0
|
108454
|
Det uferdiges triumf
Poesi og prosa i utvalg.
Ved Espen Stueland, 280 sider Kr 329,- Tiden
Det merkes umiddelbart når teksten mener alvor og skaper seg rom på egen hånd.
Stig Larssons mosaiske språkføringer nekter å være litterær underholdning.
Her flyter sansningsfelt, fantasi, språklek og jeg-identitet sammen og danner uforutsigbare linjer og landskap i en søkende, skiftende, aldri ferdigskapt tekstvirkelighet.
I syv samlinger fra debuten i 1981 og til 1992 skjer utforskningen i en prosapoetisk stil.
Diktene er nedslagsfelt for et mangfold av refleksjoner, sansninger og beskrivelser, utformingen rytmisk utvungen og selvfølgelig leken.
Tankevekkende og fantastiske på samme tid utfordrer de våre standardiserte forestillingsvaner, problematiserer jeg'et og personbegrepet, undersøker kreativiteten og fantasiens forutsetninger og reflekterer over skrivingen og fortolkningens områder.
Og de fullføres med en sjelden intuitiv sikkerhet.
Fra og med -93 utvider Larsson til en viss gradformat og stil med lengre, mer komplekse tekster som erkjennelsesmessige møtesteder for essayistiske anslag, tydeligere biografiske føringer, personlige digresjoner, parentetiske metakommentarer osv.
Dette virker som en naturlig genrefrigjort videreføring av forfatterskapet.
Lesbarheten reduseres kanskje, men tekstene blir ikke nødvendigvis mindre betydelige.
Espen Stuelands gjendiktning av denne for Sverige og Norden sentrale forfatteren er en gledelig begivenhet.
Det er et grundig arbeid.
Svært få steder leter man etter bedre norske ord.
Stuelands fyldige etterord, og Horace Engdahls forord, er ekstrabonuser.
ARNE HUGO STØLAN
| 1
|
108458
|
Sterke tekster fra Bragepris-vinneren
Noveller 204 sider Pris kr. 298,- Aschehoug
Det er lett å merke på Arne Lygres prosa at han tidligere har skrevet dramatikk.
Det er lett å merke på Arne Lygres prosa at han tidligere har skrevet dramatikk.
Det er i de korthugne, på overflaten trivielle, men uhyre uttrykksfulle dialogene han på suverent vis makter å dra ut essensen i en situasjon, og så gjerne vippe den over i en helt annen toneart enn leseren forventer, ofte også i kontrast til den stemningen han selv anslår i den sammenbindende teksten.
Teksten i novellesamlingen «Tid inne», som nylig ble innstilt til Brageprisen, virker «moderne» på den måten flere av våre yngre forfattere liker å utforske virkeligheten, i Trude Marsteins formulering:
«Å få vite mest mulig om minst mulig».
Det er altså begrensede tablåer Lygre tegner opp, alt fra en halvsides stemningsskisse til mer utførlige beskrivelser av episoder, for eksempel på en reise.
Men med dramatikerens finstilte øre fanger han selv de små situasjoners konfliktfylte følelseskaos, og poesi.
Det dreier seg om menneskets famling i retning av sine medmennesker, for å oppnå kontakt, en refleksjon av seg selv, kanskje til og med kjærlighet.
Noen av situasjonene befolkes av samme personer og antyder en utvikling.
Men dette er ikke gjennomført.
Isolasjons-/kontaktbehovstemaet er det som binder disse lavmælte, men sterke og fint gjennomarbeidede tekstene sammen.
KNUT FALDBAKKEN
| 1
|
108459
|
Penger er ikke alt, eller?
Oversatt av Bjarte Bjørkum 192 sider Pris kr. 249,- Damm
Damian og Anthony snubler en dag over en diger bag full av penger, de to brødrene går på barneskolen, og bestemmer seg for å ikke si noe til sin far.
Den noe svevende Damian og hans lett kapitalistiske storebror må bruke dem opp på noen dager, dette er nemlig rett før pundet skal erstattes med euro, så her er det bare å stå på for det er snakk om millioner.
Problemet er bare at det er noen som savner bagen, og det er ikke staten for å si det slik.
«Millioner» er en meget fiks ungdomsbok, hvor ikke minst den livsfjerne Damian står for mye rart, og det er temmelig gøy å se hvordan hele barneskolen til gutta på kort tid opplever en vill inflasjon i økonomisk kompensasjon for de minste tjenester.
Uten alvorlige undertoner er dog boken ikke.
Gutta har mistet sin mor, og særlig yngstemann sliter litt med virkeligheten, og det er ting som tyder på at penger ikke er alt her i verden.
Det som virkelig løfter denne boken, er en herlig mangel på belærende moral, for selvsagt er det fett med mye penger, bare så synd at det hefter en del negative ting med det, ikke minst når du på ingen måte har ervervet deg formuen på en normal måte.
Dette er boken å gi noen til jul når du har shoppet deg fartsblind, og du har kappet av den nederste meteren med grener for å få plass til gavene under treet.
MORTEN ABRAHAMSEN
| 1
|
108462
|
Glimrende om Valgerd
Det Norske Samlaget
Olav Kobbeltveit har fått metervis med spalteplass for sin bok om kulturminister og tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland.
Det er fortjent.
Boken er glimrende skrevet og har allerede utløst mange nye stormkast rundt en omstridt politiker.
Den tidligere politiske redaktøren i Bergens Tidende var sannsynligvis det beste valget forlaget kunne gjøre da det ville ha en bok om den fargerike og omstridte KrF-politikeren.
Samspillet mellom Kobbeltveit og Svarstad Haugland har tydeligvis vært det beste.
Forfatteren har fått nærmest ubegrenset adgang til Valgerds innerste gjemmer og foredlet stoffet til oss lesere på en forbilledlig måte.
Kobbeltveits blanding av fakta og gode politiske analyser gjør boken svært leseverdig, selv om mange av begivenhetene som omtales, er godt kjent fra før.
På denne måten får han også frem et godt og nyansert bilde av Valgerd og et interessant innblikk bak kulissene i et parti som i hele sin 70-årige historie har levd med store indre spenninger.
Kobbeltveit mener Valgerd Svarstad Haugland er den største suksessen KrF noen gang har hatt.
Hun maktet å lede partiet til rekordoppslutning ved stortingsvalget i 1997, da KrF fikk stemmene fra hele 350.000 velgere.
I motsetning til Kjell Magne Bondevik nådde hun frem til nye velgergrupper som aldri tidligere.
Resultatet gjorde at Bondevik tok i bruk de store ordene, og så KrF som et nytt stort kristeligdemokratisk parti, på størrelse med Ap.
Det ble med drømmen.
Etter 97-valget begynte det å butte, og ved valget i 2003 opplevde partiet det rene takraset.
Valgvinden var borte, og på «resultattavlen» sto det katastrofale 6,4 prosent.
Underveis sank Valgerds popularitet som en stein.
Hun ble gjort til «hakkekylling» for det meste som var galt.
Den såkalte «havarikommisjonen» som ble nedsatt etter valget i fjor, kom med knusende kritikk av partilederen.
Det hele endte med at hun måtte trekke seg, enormt skuffet over manglende støtte i partiet og fra sine nærmeste partivenner da det røynet på som verst.
Bak kulissene hadde Valgerd lenge hatt problemer.
Hun ble aldri mer enn den evige toer bak Bondevik i partiet, selv som partileder.
Bondevik var stjernen.
Hun led i det stille, gråt etter partilandsmøter og var frustrert over ikke å få større anerkjennelse.
Så kom Medhaug-saken i fjor vår, som på mange måter ble spikeren i kisten for henne som partileder.
Dramaet rundt Valgerd både i Medhaug-saken og gjennom «hekseprosessen» i partiet som førte til hennes avgang, har Kobbeltveit skildret på en måte som gjør boken så leseverdig.
Tidspunktet for denne bokutgivelsen er jeg redd ikke faller ut til Valgerds fordel.
Å rippe opp i indre partiproblemer mens man står midt oppe i en opprivende nominasjonsprosess, og partiet har problemer på alle kanter, får hun neppe roser for.
Men det er ikke Kobbeltveits problem.
Han har fått en veldig god bok ut av det.
| 1
|
108463
|
Tidenes ABC
66 sider.
Kr. 199,-.
Cappelen
Kristin Roskifte kom i fjor med «Alt vi ikke vet», som er en svært fiks barnebok hvor illustrasjonene for hver side zoomer seg ut og blir til noe annet.
Med «28 rom og kjøkken - historien om Alf og Beate» presenterer hun den snedigste ABC'en noensinne.
Her får vi en rundtur i Alf og Beates hus, fra «altan» til «åsted», hvert av rommene er formet som en bokstav og full av små detaljer.
Det som er helt vidunderlig med denne boken, er hvordan alt fremstår som så gjennomtenkt.
Fra det som sies mellom Alf og Beate til registeret bak i boken.
Den fungerer fra ungene er langt unna å beherske alfabetet med sine rom fulle av spennende småting, og når de begynner å få dreisen på det, så byr boken og på en rekke ord som de kan bryne seg på.
Det er utfordringer på mange plan, og man kan bla seg gjennom boken gang på gang og finne nye ting.
Det blir ikke morsommere og lettere å lære bokstaver enn dette.
Roskifte har med sine to bøker virkelig skapt noe helt spesielt, sjelden har illustrasjoner i barnebøker vært brukt på en måte som er så velfundert og utfordrende, samtidig som de er lærerike og artige for både store og små.
| 1
|
108464
|
Eventyrlig helbredelse
Roman, 208 sider Kr.
299,- Tiden
Margaret Skjelbred har begått en utrolig vakker bok om et jenteliv med en nesten dødelig destruktiv start.
Etterfulgt av en nydelig, klok, kjærlig og nennsom helbredelsesprosess, regissert av hennes morfar.
Han vier sin livshøst til sin datterdatters tilfriskning, i soning av et uopprettelig svik han har begått.
I presise poetiske, men likevel lett tilgjengelige bilder gir Skjelbred ord til et lite barns grufulle opplevelser.
Brobyggeren mellom jenta og traumene hennes er eventyrene, der fattigfolks klokskap, kreativitet, drømmer og erfaringer er lagret.
Gjennom dem kan livets gåtefulle grusomheter filtreres «som en myk vegg mellom meg og verden jeg ikke har noen forestillinger om».
Voksne Signhild sitter ved sin morfars dødsleie og oppsummerer livet da hun var syv og Nattbildet viste seg midt på dagen.
Livet hennes roterte rundt morfaren og historiene hans som han forsøkte å lokke henne ut av Berget det Blå med.
Forspillet til Signhilds historie begynner med morfarens ekteskap med Signe og hans svik mot datteren deres.
Hun vokste opp som en foreldreløs, utlevert til andre, mens morfaren flakket rundt i verden.
Et nydelig portrett av forholdet mellom en gammel mann og hans barnebarn.
| 1
|
108465
|
Slutt på idyllen
Roman 300 sider Kr 339,- Cappelen
Matti bor med kone og liten datter i en blokk i Helsingfors, og er ikke særlig fornøyd med det.
Han ser seg selv som et offer for kvinnenes frigjøringskamp, en «hjemmefrontkjemper», enda han ikke anser at han er skapt for det.
Kona er utearbeidende, selv har han bare strøjobber.
Forholdet skranter.
En dag går det så langt at han knytter neven og slår henne etter en krangel.
Da tar hun jentungen og flytter til en venninne, og han må plutselig innse at de to utgjør selve grunnstrukturen i hans eksistens.
Han må vinne dem tilbake.
Det kan bare skje på én måte:
Han må bli huseier.
Kona har ymtet frempå om at hun ville like å bo i villa.
Villa skal bli.
Problemet er bare at det ikke er gjort i en håndvending for en ubemidlet person å veksle inn en beskjeden blokkleilighet i en enebolig med plenflekk, sauna og utegrill.
Her må det legges omhyggelige planer.
Kari Hotakainens strålende morsomme og samtidig tankevekkende roman handler om hvordan en selvopptatt einstøing av en mann plutselig blir helt besatt av det nordiske velstandssamfunnets symboler og riter.
Med outsiderens ironiske skarpsyn legger Matti seg på sinne absolutt alt som kan tenkes å lokke familien tilbake til ham.
Samtidig som hans prosjekt gjør ham enda mer innadvendt og usosial, fordi han gjennomskuer tomheten i det han higer etter.
Når han så omsider står foran virkeliggjørelsen av sin drøm, står han også ved galskapens dør.
Da fryser latteren i halsen, og leseren tvinges til å se seg om i sin egen stue:
Hva mon hadde Matti fått ut av slike omgivelser?
Kari Hotakainen ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for denne romanen.
Det virker meget velplassert.
Romanen er et stilsikkert byggverk av klokskap, vidd, ironi over en avgrunn av desperasjon.
Et syrebad for vår nordiske selvtilfredshet.
Den er også glimrende oversatt av Tor Tveite.
| 1
|
108466
|
På sporet av historien
Roman Pris kr. 329,- Gyldendal
En god historie som flettes sammen med historisk dramatikk gjør Bror Hagemanns nye roman til fengende lesning - med potensial som filmversjon.
Det handler om Torgeir Flaa, en fattiggutt fra Gjøvik-traktene som gjør seg bemerket både som skihopper og sjømann, før han får heltestatus gjennom sin innsats i den spanske borgerkrigen på slutten av 1930-tallet.
Det hele nøstes opp av barnebarnet Torgeir, som julen 1988 er en virrete student i Bergen og får besøk av den unge, meksikanske Martina, som vil intervjue ham om bestefaren.
Denne rammefortellingen blir tidvis litt sprø, men nysgjerrigheten som preger den intense intervjusituasjonen, smitter over på leseren.
Det er Torgeir Flaa seniors rå livshistorie som holder det hele oppe.
Den tillater riktignok romanen å fråtse i kulturhistoriske fortidstablåer med dertil hørende effekter, som legendariske Kollen-renn og landgang i New York - men mytologiserer ikke den spanske borgerkrigens kamper, som det er verdt å få beskrevet nok en gang.
Fortellingen trer levende frem i et klart språk, som av og til balanserer farlig nær klisjeene, men holder koken på grunn av sitt driv.
En heftig historie er det.
Som vekker interesse for fortiden og våre versjoner av den.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH
| 1
|
108467
|
Den mørke fortiden
Roman 262 sider Pris kr. 345.
- Kolon
Denne gangen handler det om Johannes, som vender hjem etter seks år.
En tid han blant annet har brukt til å være i de fredsbevarende styrkene i Bosnia.
Boken er full av fortid som tærer på de impliserte.
Johannes' familie er som klippet ut av en gresk tragedie, og årene på Balkan har heller ikke gjort ham godt.
Småsamfunnet han dro fra, er ikke til å kjenne igjen; her har alle blitt rike, det drikkes drinker, og ingen slåss i fylla.
Beskrivelsen av det moderne småsamfunnet er presis og levende, men også litt skummel.
For det er nødt til å være for godt til å være sant, i beste «Twin Peaks»-stil.
Midt oppe i dette returnerer Johannes, fordi han mest av alt ønsker «å leve et anstendig liv.»
Halberg drar virkelig til med fortidens synder her.
Alle har et eller annet innestengt og undertrykt, og det føles på ingen måte som en bok der en lykkelig slutt er en opsjon.
Flere av karakterene ønsker nå rydde opp i alt det gamle rotet, men gjør det egentlig bare enda verre.
Ingen lystig bok, med andre ord, men det er besettende lesning.
En lumsk opplevelse, i en lavmælt stil, om et dalføre hvor finværet ikke varmer, med en hovedperson som både fysisk og psykisk blir hjemsøkt av episoder fra Bosnia og bygda.
Helt knirkefritt er det dog ikke.
For selv om flere av karakterene har seriøse problemer med å prate med hverandre, så kan ikke det forklare at en del dialog er hakkende.
I tillegg virker avslutningen litt overflødig i en bok som virkelig stuper inn i handlingen fra første side.
Heldigvis blir dette bare som små arr i en ellers intens og verdifull leseropplevelse.
| 1
|
108468
|
Usedvanlig sterk
Oversatt av Kirsti Øvergaard 239 sider, kr. 229.
Damm
For hovedpersonen, den trettenårige Jenna, bor sammen med sin kreftsyke mor.
Moren blir gradvis svakere, og Jennas hjem invaderes av en velmenende, men temmelig masete bestemor.
Tenåringsproblemene er på en måte små og patetiske i forhold til det som skjer hjemme hos henne, men det er tross alt livet på skolen med venner og fiender hun må forholde seg til hver eneste dag.
Hvordan hun hater skolens peneste jente, som uheldigvis bor i etasjen over henne, og den klassiske forelskelsen i en gutt som hun aldri tør å gå bort til.
Man skal ha sterkt svekkede sjelsevner for ikke å bli rørt av denne boken.
Og man føler så inderlig med Jenna, som er flau for at moren er så syk og svak, samtidig som hun ikke klarer å forstå at det går an å leve uten henne.
«I taket lyser stjernene» handler om svært alvorlige ting, men den har mye humor.
Gjenkjennelseseffekten bør være stor hos de fleste i beskrivelsene av tenåringsfyll og metoder for å vise hvor kul man er.
Boken er en såkalt ungdomsroman, men som med all god litteratur er det ingen aldersgrense på «I taket lyser stjernene».
| 1
|
108469
|
Årets selvbiografi
Oversatt av Kjell Risvik 550 sider Pris kr. 398,- Pax
Enestående følsomme og dyptloddende barndomserindringer.
Fulle av sanselighet, humor og sorg.
Israelske Amos
Oz har gjennom et langt dikterliv etablert seg som en av vår samtids vesentligste forfattere.
Like mye på grunn av sin høye moralske standard som samfunnsengasjert debattant, som på grunn av sine udiskutable kvaliteter som skjønnlitterær forfatter.
Amos
Oz er en mann som virkelig tar forfatterens rolle som premissleverandør i offentligheten på alvor.
Ikke minst har dette gitt seg utslag gjennom hans deltagelse i den israelske Fred Nå-bevegelsen.
I «En fortelling om kjærlighet og mørke», Oz' egen selvbiografi, kan man trygt si at hans samfunnsengasjement og dikteriske evne har gått opp i en høyere enhet.
Dette er historien om det veslevoksne og overstimulerte enebarnet Amos som vokser opp i et Etterkrigs-Jerusalem preget av pionerånd og optimisme, men også av store kulturelle konflikter og en dyptgripende sosial og politisk usikkerhet.
Ikke bare står det jødiske samfunnet i et mildest talt problematisk forhold til den arabiske verden det bokstavelig talt er omringet av.
Også innad slites det nye Israel mellom den gamle, boklig orienterte europeiske jødedommen på den ene siden, og den nye, handlingsorienterte kibbutzmentaliteten på den andre.
Slik blir dette også en historie om staten Israels tilblivelse og identitet.
Gjennom hele boken løper et underliggende motiv:
Forfatterens strev med å forstå, akseptere og legge bak seg at moren valgte å ta sitt eget liv da han selv bare var en guttunge.
Å skulle frigjøre seg fra og samtidig forsone seg med sine foreldre blir ikke noe enklere når den ene av dem har valgt å forlate deg på en så dramatisk måte.
Det er i portrettene av menneskene og karakterene han som barn var omgitt av, at forfatteren
Oz virkelig briljerer.
De innfølte og stemningsmettede portrettene av foreldre og besteforeldre er noe av det fineste jeg kan huske å ha lest på svært lenge.
Amos Oz' språk har en så var litterær stofflighet ved seg at det stiger stemning fra hver side - ja fra hver setning i denne boken.
Det gjør også at leseren underveis fullstendig glemmer at det er en selvbiografi og ikke en roman han leser.
Dette er stor litteratur.
Uansett genre.
Et interessant apropos denne Hamsun-høsten:
Flere steder nevner
Oz hvordan både «de gamle» og «de nye» jødene gjennom hele 1940- og 50-tallet hadde Knut Hamsun som en av sine absolutte favorittforfattere.
Tilsynelatende uten å la seg sjenere av det nazistempelet han ble tildelt her til lands.
| 1
|
108470
|
Sterkt fra Marklund
Dokumentarroman oversatt av Elisabeth Sætvedt 419 sider Pris kr. 329,- Damm
Verdens mest langvarige terrorkampanje pågår nå.
Burka, utdannings- og jobbnekt, lemlesting, slaveri, tvangsekteskap og mishandling.
Verdens mest langvarige terrorkampanje pågår nå.
Burka, utdannings- og jobbnekt, lemlesting, slaveri, tvangsekteskap og mishandling.
Liza Marklunds annen dokumentarroman om Maria, «Aldri mer fri», forteller effektivt en så grusom historie om forfølgelse, drapsforsøk, mishandling og trakassering at virkeligheten overgår vår skandinaviske fantasi.
I forrige bok, «På flukt», måtte Maria gå under jorden.
Svenske myndigheter klarte ikke å beskytte henne og familien.
Utryggheten og fangenskapet får barna nesten til å gå til grunne, særlig eldstedatteren.
Skolegang, barnehage og jobb blir en umulighet under disse forholdene.
Her har Marklund laget en solid ukledelig ripe i den skandinaviske likeverdighetslakken.
I et intervju i Aftonbladet sier forfatteren at om Maria ikke hadde vært slik en overlevelseskunstner, men hadde falt som offer for sin forfølger, hadde hun blitt en fem linjers notis i lokalavisen under rubrikken «Familietragedie».
Det spesielle er at hun har klart å overleve.
Sterkt medvirkende i denne kampen er at hun har klart å få svenske og amerikanske myndigheters støtte.
Hun er den første som har fått innvilget asyl på grunn av kvinnemishandling.
Det beste er at Marklund gjør det vante uvanlig.
Hun sier at hver tiende dag dør en svensk kvinne på grunn av partnervold.
Verdens viktigste voldsproblem er partnervolden mot kvinnene.
Amnesty har innsett dette og har en kampanje i gang mot denne volden.
Har vi skjønt det?
Grei oversettelse av Elisabeth Sætvedt.
| 1
|
108471
|
Et mangfoldig hundeliv
196 sider Pris kr. 299,- Dinamo
En hunds vandring gjennom Italia utgjør den røde tråden i denne mangefasetterte beretningen om melankoli, drømmer og tilhørighet.
Den lettere resignerte tosomheten mellom en noe dekadent og svært forhenværende engelsk populærkomponist og hans trofaste hund blir satt i ubalanse da en ung og mystisk inntrenger slår seg ned i deres tilbaketrukne italienske eksiltilværelse.
For komponisten Cockroft (!) vekker den unge mannens tilstedeværelse hans ellers henslumrende homofile begjær og forfengelighet.
For bikkja med det originale navnet Timoleon Vieta vekker inntrengeren, som går under tilnavnet «bosnieren», til live velbegrunnet skepsis og aggresjon.
Det ender med at bikkja blir satt på dør, nærmere bestemt kjørt til Roma og dumpet utenfor Colosseum.
Herfra legger han ut på den lange ferden hjem igjen, og herfra begynner også romanens opprulling av en rekke mer eller mindre eksentriske skjebner som hunden streifer innom på sin vei.
Timoleon Vietas umælende og flyktige tilstedeværelse i menneskenes liv fungerer som en igangsetter av små og store skjebnedramaer.
Hundens rolle er jo ofte å være en kanal for vår uendelige selvmedlidenhet og sentimentalitet.
Så også i denne romanen, der Timoleon Vieta gang på gang setter våre drømmer om tilknytning og tilhørighet i relieff.
Det ender sjelden slik man håper, og så definitivt heller ikke i denne boken.
Men undervis har vi tatt del i en stripe historier om menneskenes vilkår som vil leve lenge i leseren.
| 1
|
108472
|
Cyberpunkpoesi
Dikt 74 sider Pris kr. 249,- Gyldendal
«ER wi so?
VEXTAR bolgjande/i ord som var?»
Et betimelig spørsmål, stilt i året 2480, på høyteknologilandskapet organic 14.6, av en poetisk anlagt «arbeidsformann» med nanofingre, en mild sjef for åtte funksjonskropper forgrenet til 123 robotarbeidere.
Øyvind Rimbereid går nye veier i utforskningen av viktige konfliktområder mellom mennesker og samfunn.
Over halve samlingen føres på et slags post-oljealder «Newspeak», et konstruert fremtidsspråk med brokker av nynorsk, gammelnorsk, kvasi-engelsk, tekno, storskriftsord og sms-språk.
Settingen er like ens orwelsk: autoritær/totalitær/storkapitalistisk statsdannelse, arbeiderkastesystem, samfunnsliv der høyteknologien har seiret og egenfantasi er straffbart.
Og en Big Sister, Mrs. Chan, som beordrer en skjebnesvanger omstrukturering av hovedpersonens arbeidsliv, fra gode trygge 14.6 til pipelines i dypet av SEIFA BOTTEN, omdøpt Solaris.
En liten, men talende navnekorrigering.
Det ligger en svart parodisk tone under dette dikter-jeg'ets i våre ører bablende fremføring av arbeidsglede og fremmedgjøring, hans hverdagsfilosoferinger og sykebesøk.
(Diagnosen viser «defect i venstr phantomic breynbark, ein noko for staerk production af eigne picts».
Og når Rimbereid i fortsettelsen lar dikt på kav stavangersk sette fremtidsperspektivene inn i nåtid, viser han igjen hvilken allsidig, musikalsk og stilistisk kresen lyriker han er.
| 1
|
108473
|
Thriller med triks
351 sider Pris kr. 329,- Damm
Det går så det kviner svingene i Knut Arnljot Braas annen thriller.
Han kan fart og spenning og atskillig med fakta fra feltet han opererer på.
Men denne gang er det for mange svake ledd.
Rammen er ypperlig:
Hendelsene finner sted i skyggen av folkemordet i Rwanda.
Og det som langsomt virvles opp av den smarte helten Tom Falck, er bortføring og overgrep mot barn.
Det finner sted noen dødsfall hjemme i Norge blant FN-soldater som har deltatt i en spesiell operasjon på et tidspunkt bistandsministeren befant seg i Somalia.
Spesialenheten skal ha vært med på en evakuering av barn.
De dør én etter én - er det naturlig eller mord?
Tom Falck, med FN-fortid i Midt-Østen, fanger opp saken og nøster inn trådene.
Men måten Falck, i et bittelite reklamefirma i Trondheim, linkes opp til de mange hendingene på, er for tynn.
Svupp, så er Falck i Røde Kors i Oslo, og svusj sitter han på flyet til Kigali, blir kjent med gutten Azis i flyktningleiren, hører om søsteren som forsvant og bestemmer seg for å finne henne.
Falck havner i jungelen med en luguber skurk, og en storstilt forbrytelse rulles opp.
En sindig politimann i Trondheim spiller på laget, og saken nøstes opp etter en rekke velskrevne, men mindre troverdige forløp.
Braa skriver med driv og nerve, han har en erfaringsbakgrunn som sikkert vil gi flere bøker.
Men han må luke i plottet for å få oss til å tro på storyene hans.
| 0
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.